CICERONE

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

CICERONE 

Nyhetsbrev fra CICERO – Senter for internasjonal klimaog miljøforskning 

Nr. 2 april 1998 Årgang 7 

Utfordringer i kø 

for CO 2 

-binding 

Kyoto-avtalen har åpnet 

for at CO 2 

-binding i skog 

skal regnes med i klimaregnskapet. 

Men mange 

utfordringer gjenstår. 

Side 4 

CLIMEX stoppes 

av pengemangel 

Pengemangel stopper 

prosjektet CLIMEX, som 

er en forsmak på virkninger 

av klimaendringer 

på norsk natur. 

Side 8 

Var 1997 det 

varmeste året? 

Var 1997 det varmeste 

året siden midt på 1800- 

tallet?Bakkemålinger 

sier ja, satelittmålinger 

nei. Les om dette og 

andre nyheter fra klimaforskningen 

Side 11 

Samarbeid for 

havlagring av CO 2 

Havlagring av CO 2 

er 

antatt å være et klimatiltak 

med stort framtidig 

potensial. 

Side 14 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

KLIMAGASSER: Norge vil stå overfor harde reduksjonskrav dersom vi ønsker en 

stabilisering av klimagassutslippene og en lik fordeling på alle verdens innbyggere, 

skriver CICERO-direktør Knut H. Alfsen. Foto: Per Ståle Bugjerde, Dagens Næringsliv. 

Norske klimautslipp må 

ned med 30-50 prosent 

Mulige langsiktige utslippsforpliktelser 

De framskrevne norske utslippene av klimagasser i år 2020 må reduseres med 

mellom 30 og 50 prosent. Det synes å være nødvendig dersom vi ønsker en 

stabilisering av klimagassutslippene på to ganger før-industrielt nivå og en lik 

fordeling av utslippsforpliktelsene på alle verdens mennesker. 

Av Knut H. Alfsen 

Ifølge Kyoto-avtalen kan Norge øke sine utslipp 

av klimagasser med én prosent i perioden 

2008-2012 i forhold til nivået i 1990. 

Kyoto-avtalen er imidlertid bare et første 

steg på veien mot en håndtering av klimaproblemet. 

Men hva skal til for å nå målet om 

en stabilisering av den menneskeskapte 

klimapåvirkningen, og hvordan vil dette 

kunne påvirke norske utslipp på lang sikt? 

For å belyse dette er det hensiktsmessig 

å ta utgangspunkt i noen scenarier fra FNs 

klimapanel (IPCC) for framtidige CO 2 

-utslipp. 

Den siste hovedrapporten fra 1996 har 

analysert hva som skal til for å stabilisere 

konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren på 

ulike nivåer (figur 1). Vi ser her altså bort fra 

utslipp av de andre klimagassene regulert 

under Kyoto-protokollen. 

I 1996 utgjorde CO 2 

71 prosent av de 

samlete norske utslippene, metan 17 

Fortsetter neste side

1 

2 CICERONE nr. 2/98 

prosent, lystgass åtte prosent og andre 

gasser fire prosent. 

Det laveste konsentrasjonsnivået 

(450 ppmv) gir de minste klimaendringene. 

Nivået er likevel godt over 

dagens nivå (ca. 360 ppmv). Det neste 

nivået som analyseres (550 ppmv) representerer 

omtrent en fordobling i forhold 

til konsentrasjonsnivået før starten på 

den industrielle revolusjonen omkring 

1750-tallet (278 ppmv). Det høyeste nivået 

(750 ppmv) representerer nesten en 

tredobling av dette naturlige bakgrunnsnivået. 

(ppmv står for ”parts per million 

by volume” og angir konsentrasjonen av 

CO 2 

i atmosfæren.) 

Ulike utslippsbaner 

Nå er det mange ulike utslippsbaner som 

kan lede fram til en av disse stabiliseringsnivåene 

på lang sikt. IPCC har valgt 

å definere to baner for hvert av stabiliseringsnivåene: 

En bane der en begynner 

utslippsreduksjonene umiddelbart 

(A) og en annen bane der en tillater 

fortsatt ”business as usual” (BAU)-vekst 

i utslippene til litt ut i neste århundre 

(B). 

Figur 1 viser de to typene av baner for 

de valgte stabiliseringsnivåene. Kurven 

merket IS92a er en sannsynlig BAU-bane 

(et mellom-alternativ utviklet av IPCC). 

Alle stabiliseringsbanene avviker betydelig 

fra denne ”referansebanen”. 

Tabell 1 viser samlete karbonutslipp 

under de to typene av utslippsbaner i 

perioden 1991-2100, samt utslippsnivåene 

i år 2020 for de tre mulige stabiliseringsnivåene; 

450, 550 og 750 ppmv. 

År 2020 blir her brukt som en illustrasjon 

fordi det ser ut til at langtidsplanleggingen 

av den norske energibruken strekker 

seg til dette året. Det er likevel ikke 

å vente at verden er blitt enige om en lik 

fordeling per innbygger av de samlete 

utslippene innen dette tidspunktet. 

Det er verd å merke seg at i bane B 

forventes det større utslippsreduksjoner 

senere i perioden enn i bane A, som 

fordeler utslippsreduksjonene over et 

lengre tidsrom. De årlige utslipp i år 2020 

under bane B vil derfor være høyere enn 

i bane A, men de vil motvirkes av større 

utslippsrestriksjoner på lengre sikt. 

Lik kvote per innbygger 

En mulig måte å fordele disse utslippene 

mellom land på, er å dele ut en lik kvote 

FIGUR 1: Mulige 

langsiktige 

utslippsbaner som 

leder fram til gitte 

konsentrasjoner 

på lang sikt. Kilde: 

FNs klimapanel. 

per innbygger. Tabell 2 viser befolkningen 

i 1990 og 1993 i verden og i Norge. 

Vi kan nå fordele de akkumulerte 

utslippene jevnt over 100 år og dele på 

jordens befolkning, for derved å komme 

fram til et estimat for en mulig framtidig 

utslippskvote per innbygger. Ved å multiplisere 

med Norges befolkning får vi så 

Norges kvote. Alternativt kan vi ta utgangspunkt 

i utslippene i år 2020 og 

fordele disse etter innbyggertall. Vi velger 

å benytte 1990-tall for befolkningen, 

blant annet for å unngå insentiver til økt 

befolkningsvekst. 

Tabell 3 viser utslipp per innbygger 

som funksjon av ønsket konsentrasjonsnivå 

når utslippene fordeles på de ulike 

måtene. 

Utslippskvoter for Norge 

Tabell 4 viser utslippskvoter for Norge 

basert på 1990-befolkningen og kvotene 

i tabell 3. For enkelthets skyld er kvotene 

regnet om til millioner tonn CO 2 

(1 

tonn karbon = 3,67 tonn CO 2 

). Tabell 5 

viser hvordan kvotene i tabell 4 forholder 

seg til norske utslipp i 1990. 

Restriksjonene på framtidige norske 

utslipp er selvfølgelig i stor grad bestemt 

av kravet til stabiliseringsnivå. Om vi tar 

utgangspunkt i et nivå tilsvarende to 

ganger før-industrielt nivå (550 ppmv) 

og en jevn fordeling av kvotene over tid 

(bane A), må Norge redusere sine utslipp 

av CO 2 

med nesten 30 prosent i 

forhold til 1990-nivå. Om vi velger bane 

B, senkes kravet i år 2020 til knappe 20 

prosents reduksjon. 

Dette er altså under forutsetning 

om at de akkumulerte utslippene neste 

århundre fordeles likt på alle år. Mer 

realistiske utslippsbaner med variable utslipp 

over tid fører til resultatene i de to 

siste kolonnene av tabell 5. Her varierer 

kravet til Norge med mellom 34 prosent 

reduksjon og fem prosent reduksjon i 

forhold til 1990-nivå, avhengig av hvordan 

vi fordeler utslippsreduksjonene over 

tid. 

Tidsforløp påvirker krav 

Dette illustrerer at krav til norske 

utslipp i et bestemt år vil kunne påvirkes 

sterkt av hvilke tidsforløp man ser for seg 

på framtidige utslipp, selv under 

bibetingelsen om en langsiktig stabilisering 

av konsentrasjonen på et gitt nivå. 

I henhold til den andre norske rapporteringen 

til klimakonvensjonen er 

norske CO 2 

-utslipp, utenom opptak til 

skog o.l., i år 2020 forventet å bli på om lag 

46 millioner tonn CO 2 

. Dette innebærer 

at kvotene beregnet i tabell 4 tilsvarer en 

prosentvis reduksjon i forhold til de framskrevne 

utslippene som vist i tabell 6. 

For en stabilisering på to ganger førindustrielt 

nivå og en lik fordeling av 

utslippskvotene per innbygger, synes det 

nødvendig med en reduksjon av de framskrevne 

norske utslippene i år 2020 med 

mellom 30 og 50 prosent. Dette gir en 

indikasjon på hvilke reduksjonskrav 

Norge kan stå overfor på lang sikt. 

Knut H. Alfsen er direktør ved CICERO. 

Artikkelen bygger på CICERO Policy Note 

1998:1 “Framtidige krav til klimagassutslipp: 

Mulige langsiktige utslippsforpliktelser 

for Norge”.

CICERONE nr. 2/98 3 

Konsentrasjons- Akkumulerte utslipp Utslipp i 

nivå (ppmv) 1991-2100 a) år 2020 

Bane A Bane B Bane A Bane B 

450 630 650 7,5 9,0 

550 870 990 8,0 11,5 

750 1 200 1 300 10,0 12,5 

TABELL 1: Akkumulerte utslipp 1991-2100 i to utslippsbaner samt årlig 

utslipp i år 2020 under ulike forutsetninger om langsiktig konsentrasjon av CO 2 

i atmosfæren. Milliarder tonn karbon (GtC). Kilde: IPCC SAR (1996) 

a) 

Til sammenlikning utgjorde utslippene i perioden 1860 til 1994 ca. 360 GtC. Av dette kom 

ca. 240 GtC fra bruken av fossilt brensel og ca. 120 GtC fra avskogning og endringer i bruken 

av landområder. 

Konsentrasjons- På basis av På basis av 

nivåer (ppmv) akkumulerte utslipp utslipp i år 2020 


450 1,19 1,23 1,42 1,70 

550 1,65 1,87 1,51 2,18 

750 2,27 2,46 1,89 2,37 

TABELL 3: Utslipp per år og innbygger som funksjon av stabiliseringsnivå. 

Tonn karbon (tC). 




450 18,5 19,1 22,1 26,5 

550 25,6 29,1 23,5 33,8 

750 35,3 38,3 29,4 36,8 

TABELL 4: Utslippskvoter for Norge. Millioner tonn CO 2 

(Mt CO 2 

). 




450 -48 % -46 % -38 % -25 % 

550 -28 % -18 % -34 % -5 % 

750 -1 % 8 % -17 % 4 % 

TABELL 5: Krav til norske utslipp i år 2020. Prosentvis endring fra 1990-nivå. 




450 -60 % -58 % -52 % -42 % 

550 -44 % -37 % -49 % -26 % 

750 -23 % -17 % -36 % -20 % 

TABELL 6: Krav til norske utslipp. Prosentvis endring fra BAU-nivået i år 2020. 

Befolkning 1990 1993 

(millioner) 

Verden 5 285,0 5 544,0 

Norge 4,2 4,3 

TABELL 2: Verdens og Norges 

befolkning i 1990 og 1993. I millioner. 

Kilde: Statistisk årbok 1996, SSB. 

Sola og globale 

klimaendringer 

Solas rolle for endringer i det globale 

klimaet er stadig gjenstand for debatt. 

Variasjoner i solutstrålingen 

påvirker klimaet på kloden, men forskerne 

strides om hvor stor denne 

påvirkningen er. Det er flere ting 

som diskuteres. En er variasjoner i 

solintensiteten. Nye studier tyder på 

at denne effekten er beskjeden i 

forhold til en menneskeskapt økning 

i drivhuseffekten. Et annet tema 

er betydningen av variasjoner i 

solflekkaktiviteten, mørke områder på 

soloverflaten som påvirker blant annet 

styrken av solvinden. Det er hypoteser 

om at denne kan påvirke 

blant annet skydannelsen, men dette 

er fortsatt omdiskutert. 

Mer kunnskap om solvariasjoner 

vil gi verdifull innsikt i årsakene til 

naturlige klimavariasjoner, som er 

avgjørende for å forstå en eventuell 

menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. 

Det er indikasjoner på at 

solas relative betydning for observerte 

temperaturendringer har avtatt 

etter 1970, noe som kan skyldes 

at økte konsentrasjoner av klimagasser 

i atmosfæren har fått større 

betydning. 

Økt energiforbruk 

Innenlands sluttforbruk av energi utgjorde 

i 1997 776 petajoule (PJ). Det 

er en økning på 0,6 prosent fra 1996. 

Forbruket steg mest innen industri 

og transport. Innen husholdninger 

og tjenesteytende næringer ble forbruket 

redusert med nesten tre prosent 

fra året før, viser foreløpige tall 

fra Statistisk sentralbyrå (SSB).


CO 2 

-BINDING: En fjerdedel 

av landjorda består av skog. 

Skogtiltak kan være med å 

motvirke klimaendringer. 

Foto: Lars Otto Næss. 

Skogtiltak mot 


Mange utfordringer 

etter Kyoto-avtalen 

Kyoto-avtalen har åpnet for at CO 2 


skal regnes med i klimaregnskapet. Men hvilket 

potensial har skogtiltak, hvilke effekter vil slike 

tiltak få og hvordan skal det gjennomføres? Mange 

utfordringer gjenstår. 

Av Lars Otto Næss 

Verdens skoger spiller en sentral rolle for 


i atmosfæren. 

En fjerdedel av landjorda er skogkledt og 

halvparten av karbonet i økosystemer på 

landjorda finnes i skog. Grovt sett kan 

skogtiltak motvirke globale klimaendringer 

på tre måter: 

1) Forhindre CO 2 

-frigjøring. Ettersom avskoging 

i dag utgjør 20 prosent av de 

årlige menneskeskapte CO 2 

-utslippene, 

vil redusert avskoging gi umiddelbare 

CO 2 

-gevinster. 

2) Økt opptak. CO 2 

-bindingen kan økes 

ved gjenplanting av avskogete områder, 

økt skogareal eller økt produktivitet i 

eksisterende skog. 

3) Erstatte fossile brensler. En kan redusere 

bruken av fossile brensler ved å øke 

bruken av biobrensel og ved økt anvendelse 

av tømmer som erstatning for 

energiintensive råvarer som stål og betong. 

Gjennom Kyoto-avtalen har 

industrilandene forpliktet seg til å redusere 

sine samlede utslipp av klimagasser 

med 5,2 prosent i perioden 2008-2012, 

sammenlignet med 1990-utslippene. 

Avtalen sier at opptak og utslipp som 

følge av gjenplanting, skogreising og avskoging 

etter 1990 skal tas med i klimaregnskapet 

for de ulike landene. Utslipp 

fra avskoging skal regnes med for basisåret 

1990 dersom skogsektoren ga netto 

CO 2 

-utslipp i dette året. 

Når det gjelder virkemidler og tiltak 

er avtalen svært uklar, noe som gjenspeiler 

at temaet fortsatt er omfattet 

med mye usikkerhet og uenighet. 

Politisk sett er avtaleteksten et sterkt 

signal om å satse på skogens muligheter 

i klimasammenheng. Det er mange årsaker 

til at tiltak i skogsektoren er interessant: 

1) stort CO 2 

-bindingspotensial 

over de neste tiårene, som kan dempe 

veksten i CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren, 

2) billigere enn tiltak for å redusere 

forbruket av fossile brensler, 3) stort 

potensial for tilleggsnytte i form av økonomiske 

gevinster og miljøfordeler, og 4) 

politisk enklere enn tiltak for å redusere 

bruken av fossile brensler. 

Går en disse momentene nærmere 

etter i sømmene skjuler de imidlertid en 

kompleks virkelighet, og sentrale spørsmål 

står fortsatt uavklart. 

Potensial for CO 2 

-binding 

Beregninger viser at globalt potensial for 

CO 2 

-binding ved redusert avskoging, 

gjenplanting og skogreising tilsvarer 15- 

20 prosent av forventede karbonutslipp i 

perioden 1995-2050. Dette vil kreve tiltak 

over et område på 700 millioner hektar 

(ha), fordelt på 345 millioner hektar 

plantasjeskoger, 138 millioner hektar 

redusert tropisk avskoging, og 217 millioner 

hektar skogforyngelse. 

700 millioner hektar er på størrelse 

med Australia og kan synes avskrekkende 

stort. Tallene over antar imidlertid 

at bare ca. seks prosent av det som er 

teknisk mulig å plante til er tilgjengelig, på 

grunn av kulturelle, sosiale og økonomiske 

begrensinger. Videre er den forutsatte 

årlige etableringen av plantasjer 

under det som var tilfellet for årene 1980- 

90. Så mye som 80 prosent av dette potensialet 

finnes i tropiske områder (figur 

1). 

I tillegg til dette kommer potensialet 

ved bruk av biobrensel. På lang sikt regnes 

biobrensel som erstatning for fossilt


brennstoff som det mest lovende klimatiltaket 

i skogsektoren. Men det er gjort 

få beregninger av hvor stort dette potensialet 

er på global basis. 

Tiltak i denne størrelsesorden vil 

imidlertid kunne få store effekter på 

tømmermarkedene. Det finnes lite forskning 

på hvordan den totale CO 2 

-effekten 

vil kunne bli, ikke minst på litt lenger 

sikt. Det vil hjelpe lite å plante store 

skogarealer ett sted hvis det gir «lekkasjeeffekter» 

i form av økt avskoging andre 

steder. Videre mangler det fortsatt 

basiskunnskap om bindingshastighet og 

total CO 2 

-binding i ulike skogtyper og i 

ulike regioner. 

Det er for eksempel vanlig å anta at 

skog på høye breddegrader har et stort 

netto opptak av CO 2 

, mens andre forskere 

mener at CO 2 

-opptaket i tropiske 

skoger er større enn tidligere antatt. Global 

oppvarming vil over det neste hundreåret 

også kunne gi store forandringer 

i karbonbalansen i skog, blant annet på 

grunn av skogdød i tropiske strøk og økt 

CO 2 

-frigjøring fra skogsjord på høye breddegrader 

CO 2 

-nytte «opp i røyk»? 

CO 2 

-binding i skog vurderes i stor grad 

som et tiltak for å «vinne tid» i forhold til 

globale klimaendringer. Mange er kritiske 

til en slik tilnærming. Ensidig fokus 

på CO 2 

-binding på kort sikt kan få store 

negative konsekvenser på lang sikt. Hvis 

målet blir å binde så mye CO 2 

som mulig 

over de neste tiårene, vil det kunne motivere 

til å hogge gammel skog som har 

liten netto CO 2 

-binding for å etablere 

hurtigvoksende skog med høy CO 2 

-binding. 

Men det er viktig at en inkluderer 

både lagrings- og bindingsfunksjonen i 

totalregnskapet. Å hogge gammel skog 

for nyplanting vil i de fleste tilfeller gi et 

netto CO 2 

-tap, både fordi hogsten i seg 

selv fører til økt CO 2 

-frigjøring fra jordsmonnet, 

og fordi skog som hogges jevnlig 

har et mindre karbonlager enn skog som 

ikke hogges. 

Dette gjelder særlig i forholdet mellom 

plantasjeskog og urørt skog i tropene, 

hvor regnskog i stor grad brukes for å 

skaffe papirmasse til industrien. Brukes 

alt som tas ut i hogsten til å erstatte 

fossile brensler kan en få klimagevinster 

ved hogst og gjenplanting, men her må 

klimagevinsten veies opp mot tap av 

Tropisk Asia 

27 % 

Tropisk Afrika 

16 % 

USA 

5 % Asia 

3 % 

Tropisk Amerika 

37 % 

Kina 

2 % 

biologisk mangfold og andre negative 

miljøeffekter. 

Videre advares det mot å stole for 

mye på skogtiltak for å motvirke klimaendringer. 

Det er vanskelig å garantere 

at CO 2 

-mengden som bindes vil forbli 

bundet på lang sikt. I mange tropiske 

strøk er det høy etterspørsel etter land 

og et massivt press mot skogområdene. 

Dersom den etablerte skogen omgjøres 

til dyrkingsjord, bosetting eller andre 

formål vil klimanytten bokstavelig talt 

«gå opp i røyk». 

Stor satsning på tiltak i skogbruket 

kan også vri fokus vekk fra det som er 

den viktigste årsaken til klimaproblemet; 

forbruk av fossile brensler. Tilplanting i 

tropene som beslaglegger land for jordbruksformål, 

kan føre til økt avskoging i 

tilgrensende regnskogsområder. Det 

samme gjelder beskyttelse av regnskog 

som ikke samtidig reduserer årsakene 

til avskogingen, som fattigdom og mangel 

på arbeid utenfor landbruket. Er 

etterspørselen den samme, vil presset 

bare kanaliseres til andre skogsområder. 

Billigere enn andre tiltak? 

En viktig grunn til den politiske interessen 

for skogtiltak er antatt lavere kostnader 

enn klimatiltak i andre sektorer. 

Beregnete kostnader er i størrelsesorden 

1-8 US dollar per tonn bundet karbon 

(se tabell 1). Kostnadsestimatene er 

generelt lavest i tropene, blant annet på 

grunn av høy veksthastighet og billig 

Andre 

6 % 

New Zealand 

2 % 

Tidligere Sovjetunionen 

2 % 

FIGUR 1: Beregnet globalt potensial for karbonbinding (redusert avskoging i 

forhold til hva som forventes, gjenplanting og skogreising) for perioden 1995- 

2050, fordelt på land og regioner. Kilde: FNs klimapanel. 

Sør-A 

Europ 

Nord 

Cana 

Austr 

Sør-A 

Canad 

Norde 

arbeidskraft. Sammenlignet med kostbare 

tiltak i andre sektorer kan en derfor 

hente store gevinster ved å satse på skogtiltak. 

Det antydes for eksempel at en pris 

per tonn karbon i internasjonal kvotehandel 

vil kunne bli omlag 70 US dollar 

per tonn karbon (20 dollar per tonn CO 2 

- 

ekvivalenter). Den norske CO 2 

-avgiften 

(som er høy i internasjonal sammenheng) 

er på ca. 180 US dollar per tonn karbon. 

Dernest vil høy potensiell lønnsomhet 

ved uttak av tømmer og andre skogprodukter 

langt på vei kunne finansiere disse 

tiltakene, men det er som nevnt usikkert 

hvordan tiltak i stor skala vil slå ut på 

lønnsomheten. 

Kostnadsberegningene for skogtiltak 

er imidlertid ufullstendige og fokuserer i 

hovedsak på direkte kostnader ved drift 

og vedlikehold, mens kostnader til blant 

annet land, infrastruktur og opplæring 

ofte ikke er inkludert. Særlig alternativkostnader 

for landområder kan gi store 

økninger i kostnadsestimatene. 

Konsekvenser for miljø og samfunn 

har til nå vært viet liten oppmerksomhet. 

Det er grunn til å tro at kostnadene ved 

skogtiltak stiger over tid, blant annet 

fordi en må ta i bruk mer verdifullt land 

og at det blir større variasjoner i vekstrater 

og CO 2 

-binding. Nyere arbeider viser 

generelt en raskere kostnadsvekst enn 

tidligere studier. I en situasjon hvor landene 

kan velge fritt mellom ulike tiltak 

vil dessuten de billigste tiltakene fort bli 

uttømt, og en kan forvente at marginal- 



Sone Tiltak Bindingspotensial Kostnad 

(GtC) (US$/tC) * 

Boreal Gjenplanting 

og skogreising 2,4 8 (3-27) 

Temperert Gjenplanting 


Agroskogbruk 0,7 5 

Tropisk Gjenplanting 


Naturlig foryngelse 11,5-28,7 2 (1-2) 

Agroskogbruk 6,3 5 (2-12) 

Redusert avskoging 10,8-20,8 2 (0,5-15) 

Totalt 60-87 3,7-4,6 

TABELL 1: Kostnadsestimater for CO 2 

-binding i skog for perioden 1995-2050. 

GtC = milliarder tonn karbon. Kilde: FNs klimapanel. 

* 

Etableringskostnader (ikke neddiskontert). Tallene gir gjennomsnitt av estimater 

i litteraturen. Verdiene i parentes angir spennvidden i estimatene. 

kostnadene ved skogtiltak på sikt vil bli 

omtrent de samme som kostnader ved 

klimatiltak i andre sektorer. 

U-land som «karbonkolonier»? 

Mange er skeptiske til skogtiltak i u- 

land, særlig innenfor «felles gjennomføring» 

(Joint Implementation), fordi det ses 

på som en måte i-land enkelt kan «kjøpe 

seg fri» og slippe å gjøre noe med egne 

utslipp av klimagasser. I tillegg kan det 

være vanskelig for fattige u-land å motsette 

seg økonomisk støtte fra i-land til 

klimatiltak, selv om den lokale nytteeffekten 

er usikker. Det pekes derfor på 

faren for at økende fokus på prosjekter 

med global CO 2 

-effekt i bistanden kan 

gjøre u-land til «karbonkolonier». 

Samtidig er det klart at økt betalingsvillighet 

for prosjekter med globale CO 2 

- 

gevinster også gir muligheter for u-land 

til å se sine utviklingsbehov i sammenheng 

med klimatiltak, og oppnå støtte til 

prosjekter som ellers ikke ville blitt finansiert. 

Dette gjelder ikke minst for skogsektoren, 

hvor en bedre forvaltning av 

skogressursene både vil komme landene 

selv direkte til gode og gi gevinster i 

klimasammenheng. Slike samarbeidsprosjekter 

kan også øke muligheten til å 

inkludere u-land i framtidige revisjoner 

av Kyoto-avtalen, som på sikt vil være 

avgjørende for effektivt å kunne motvirke 

klimaendringer. 

Samarbeid mellom ulike grupper land 

er et uklart punkt i Kyoto-avtalen. Tre 

mekanismer er aktuelle: felles gjennomføring, 

«grønn utviklingsmekanisme» 

(Clean Development Mechanism) og 

kvotehandel. Det er ikke spesifisert 

hvordan skogtiltak eventuelt vil komme 

inn under disse. Den eneste av disse 

som i dag retter seg mot u-land er grønn 

utviklingsmekanisme. Her er det sagt at 

godskrivingen vil starte fra og med år 

2000. For felles gjennomføring åpnes det 

i første omgang bare for samarbeid innen 

industrilandene, men dette kan komme 

til å endre seg etter år 2000. 

Skogtiltak og miljø? 

Miljøeffektene av klimatiltakene i skogsektoren 

varierer mye. På den ene siden 

fryktes det at fokus på kortsiktig CO 2 

- 

binding kan gjøre hurtigvoksende 

plantasjeskoger mer attraktive, noe som 

kan gi negative effekter på biologisk 

mangfold og jordsmonn. På den andre 

siden er det klart at mange tiltak som gir 

CO 2 

-nytte også kan gi betydelige miljøgevinster. 

Eksempler er redusert avskoging, naturlig 

foryngelse i avskogete områder og 

agroskogbruk (samplanting av 

landbruksvekster og trær) som alternativ 

til ensidig jordbruksproduksjon. 

Når det gjelder plantasjer er bildet 

mer nyansert. Plantasjeskog kan være 

en fornuftig strategi for å få etablert 

skog i avskogete områder hvor lokale 

arter vokser for seint til å konkurrere ut 

gras- og buskvegetasjon. Plantasjeskoger 

kan også i noen tilfeller bidra til å redusere 

avskogingen ved å produsere tømmer 

som ellers ville bli hentet i naturskog. 

Plantasjeskog etableres imidlertid ofte 

ved rydding og brenning av regnskog, og 

gir dermed store negative miljøeffekter. 

I andre tilfeller beslaglegger de jordbruksland, 

noe som kan føre til økt avskoging. 

Kommersielle skogplantasjer slik en i dag 

kan se blant annet i Sørøst-Asia er sannsynligvis 

ikke forsvarlige verken i forhold 

til CO 2 

-binding, miljøeffekter eller sosioøkonomiske 

effekter. 

Men CO 2 

-binding kan være et hendig 

«miljøargument» for interessegrupper 

i skogsektoren. I Asia ser en at 

plantasjeindustrien bruker CO 2 

-gevinsten 

for å øke den miljømessige legitimiteten 

til plantasjevirksomhet, og i USA 

brukes klimanytte som argument for å 

øke avvirkningen av gammel skog. 

Stor internasjonal etterspørsel etter 

CO 2 

-binding kan øke industriens makt 

på bekostning av andre grupper, særlig i 

u-land, hvor lokale bønder sine (ofte uformelle) 

rettigheter til landområder allerede 

er dårlig beskyttet i lovverk og praktisk 

politikk. En vet lite om hvordan 

prioriteringene i skogsektoren kan 

komme til å påvirkes og hvilke utslag 

dette vil kunne få. 

Mange utfordringer 

Tross en rekke uløste problemer vil det 

være uklokt helt å avvise skogtiltak i 

klimasammenheng. Det er et faktum at 

mange tiltak kan gi betydelige klimagevinster 

samtidig som de gir miljøgevinster. 

Tiltak for redusert avskoging 

og økt bruk av biobrensel er antakelig de 

minst problematiske klimatiltakene i 

skogsektoren, nettop fordi de kan gi store 

gevinster uavhengig av nytten i klimasammenheng. 

Viktige erkjennelser for det videre 

arbeidet er: 1) skogtiltak må komme i 

tillegg til og ikke i steden for tiltak for 

reduksjon i forbruket av fossile brensler, 

2) karbonbinding er bare en av mange 

verdier av skog, 3) skogforvaltning krever 

et langt tidsperspektiv og 4) storskala 

tiltak kan få uventede effekter. 

Mange frykter at skogtiltak kan bli et 

smutthull i Kyoto-avtalen som undergraver 

tiltak for å redusere bruken av 

fossile brensler. Det blir derfor avgjørende 

å fokusere på hvordan tiltakene blir 

utført og hvordan nytten blir fordelt. Brukt


Varsler økt satsing på CO 2 

-tiltak i Norge 

En ny rapport fra en arbeidsgruppe 

oppnevnt av Landbruksdepartementet 

anbefaler økt 

utnyttelse av norske skogers 

potensial i klimasammenheng, 

gjennom 1) økt skogplanting 

for å opprettholde og øke 

karbonbindingen, 2) økt bruk 

av trevirke og 3) økt bruk av 

bioenergi. Rapporten vurderer 

bare norsk skogpolitikk. Det er 

ikke gjort noen vurderinger av 

hva Kyoto-avtalen vil bety. 

Selv om CO 2 

-bindingspotensialet i 

Norge er ubetydelig i global sammenheng 

(se figur 1) utgjorde det i følge 

rapporten omkring 14 millioner tonn 

eller 37 prosent av Norges totale CO 2 

- 

utslipp i 1995. I tillegg kommer karbonlagring 

i treprodukter (ca. 0,5 millioner 

tonn CO 2 

per år) og karbonopphopning 

i skogsjord. 

Norge var blant de sterkeste forkjempere 

for å inkludere CO 2 

-binding 

i skog i Kyoto-avtalen. Dette må 

også ses i lys av Norges sterke interesse 

for tiltak i samarbeid med andre 

land under felles gjennomføring. 

Norge fikk ikke gjennomslag for at 

«naturlig» CO 2 

-binding, det vil si CO 2 

- 

binding som ikke skyldes gjenplanting 

eller skogreising, skal tas med. Fra 

1925 til i dag er det stående volumet 

i norsk skog nesten fordoblet, blant 

annet som følge av nye driftsmåter i 

skogbruket. 

Skogplantning etter 1990 vil bety 

lite for Norges CO 2 

-budsjett fram til 

år 2020. Fram til da vil CO 2 

-bindingen 

i hovedsak avhenge av hogstkvantum 

og naturlig avgang i eksisterende 

skog. I forhold til Kyoto-forpliktelsene 

vil CO 2 

-bidraget fra skog 

for Norges del være det vi eventuelt 

kan bli kreditert fra skogtiltak i andre 

land. Det er fortsatt uklart om, og 

i så fall når, dette vil kunne skje. 

På lengre sikt vil imidlertid nye 

tiltak ha stor betydning for karbonbalansen. 

Arbeidsgruppa foreslår 

blant annet økt satsing på skogplanting, 

treslagsskifte og skogreising. 

Blant virkemidlene er styrking av tilskuddsordningene 

til skogkulturtiltak. 

Videre foreslås det økt utnyttelse 

av trevirkets potensial, og økt 

satsing på bioenergi for å redusere 

forbruket av fossile brensler. 

Flere av tiltakene vil være 

konfliktfylte. Treslagsskifte betyr som 

regel å plante gran som erstatning for 

bjørk og furu med lav produksjon og 

dårlig kvalitet. Særlig granplanting i 

kyststrøkene av Vestlandet møter 

sterk motstand fra miljøhold fordi de 

fører til tap av leveområder for dyreog 

plantearter knyttet til den opprinnelige 

skogen. Skogreising er blant annet 

skogplanting i lyngheier, tidligere 

jordbruksarealer og skogløse utmarksarealer 

ved kysten. Treslagsskifte og 

skogreising skal derfor bare skje «etter 

grundige avveininger mot negative 

effekter på naturmiljøet». Rapporten 

slår fast at skogreising på myr 

er uaktuelt av miljøhensyn. 

Rapporten er negativ til å la skogen 

vokse 10-20 år utover det som er 

mest lønnsomt for å øke den totale 

CO 2 

-bindingen. Ettersom mange arter 

er avhengig av gammel skog, vil et 

slikt tiltak være positivt for det biologiske 

mangfoldet. En studie av Institutt 

for skogfag ved Norges landbrukshøgskole 

fra 1991 fant at økt omløpstid 

var det mest kostnadseffektive 

klimatiltaket på kort sikt. 

Argumenter mot et slikt tiltak er 

at norsk skogindustri vil bli skadelidende, 

og at CO 2 

-effekten er usikker. 

Utenlandsk tømmer vil dekke et 

eventuelt underskudd i Norge. Videre 

vil CO 2 

-utslippet fra skoger som 

holdes utover normal omløpstid øke 

på lang sikt. 

Fra et klimasynspunkt hevdes det 

derfor å være bedre å bruke trevirket 

som erstatning for mer klimabelastende 

produkter, for eksempel 

bruk av biobrensel som erstatning for 

fossilt brennstoff. 

riktig kan CO 2 

-binding gi økt fokus på å 

redusere avskogingen i tropiske strøk, 

fremme en skogskjøtsel som tar vare på 

det biologiske mangfoldet og behandler 

skog som en fornybar ressurs, og gi betydelige 

lokale gevinster. Brukt feil kan det 

forsterke negative utviklingstrekk, som 

avskoging for etablering av hurtigvoksende 

plantasjeskog, og i verste fall øke 

den totale CO 2 

-frigjøringen fra skogsektoren. 

Hovedutfordringene er å synliggjøre 

CO 2 

-nytten av skog, å finne gode nok 

virkemidler for å gi insentiver til en bedre 

skogforvaltning, og gode systemer for 

kontroll og overvåkning av CO 2 

-bindin- 

gen. Internasjonale systemer for «CO 2 

- 

sertifikater» er under utvikling. Så lenge 

det ikke finnes noe etablert marked for 

kjøp og salg av «CO 2 

», vil CO 2 

-binding 

være en tilleggsgevinst fra skog som forvaltes 

for kommersiell tømmerdrift eller 

andre formål. Det er liten grunn til å tro 

at tiltak vil lykkes uten at interessegruppene 

har en genuin interesse i å 

bevare skogressursene over tid, og at 

disse interessene er beskyttet av et sterkt 

lovverk og et stabilt skogpolitisk regime. 

Partsmøtet til Klimakonvensjonen i 

Buenos Aires i november i år vil bli 

avgjørende for den videre satsingen på 

klimatiltak i skogbruket. Uavklarte 

spørsmål er blant annet knyttet til hvordan 

utslipp og opptak i skogsektoren utvikler 

seg uten tiltak (referansebaner), 

hvor mye av forpliktelsene som skal kunne 

oppfylles ved skogtiltak, samarbeid mellom 

i-land og u-land, hvordan en skal 

måle og overvåke CO 2 

-bindingen, hvor 

langt tidsperspektiv tiltakene skal ha, og 

hvordan en skal fordele ansvaret for CO 2 

- 

bindingen mellom investor- og vertslandene. 

Lars Otto Næss er forskningsassistent ved 

CICERO


CLIMEX: Forsmak på virkninger 

av klimaendringer på norsk natur 

Men pengemangel stopper prosjektet 

CLIMEX (Climate Change Experiment) er et storskala forsøk hvor to 

hele skogkledte nedbørsfelter er utsatt for en mulig fremtidig klimasituasjon. 

Prosjektet har som mål å følge virkningen av økte CO 2 

– 

konsentrasjoner og temperatur på planter, jord og avrenningsvann i 

naturlige skogøkosystemer. CLIMEX er verdens eneste eksperiment 

med CO 2 

og temperatur på nedbørfeltskala, men må legges ned på 

grunn av pengemangel. 

Av Richard Wright 

KIM-feltet (860 m 2 ) er bygget inn i et 

glasshus og utsatt for økt lufttemperatur 

(med 3 o C om sommeren og 5 o C om vinteren) 

og økt CO 2 

-konsentrasjon i luften 

(fra dagens 360 til 560 ppmv). I EGILfeltet 

(400 m 2 ) er jorda oppvarmet ved 

hjelp av varmekabler. 

Det eksperimentelle klima tilsvarer 

prognosen fra FNs klimapanel for 60 o N 

breddegrad 50-70 år inn i fremtiden, gitt 

et moderat scenario for fremtidig 

utslipp av klimagasser. 

Tre andre nedbørsfelter danner 

ubehandlede referanser. 

20 

Målsetningen er å måle virkninger 

av endret klima på vegetasjon, 

jord og 

10 

avrenningsvann i naturlige 

boreale økosystemer. 

CLIMEX er verdens eneste 

eksperiment med CO 2 

og 

temperatur på nedbørfeltskala. 

Forsøket foregår på Risdalsheia 

ved Grimstad i et 

landskap typisk for sørnorske 

heiområder - tynt jordsmonn, 

mye bart fjell og myr, og skrinn 

uproduktiv skog. Årtier med 

sur nedbør har ført til kronisk 

forsuring av overflatevann i 

området. 

2 

mekv/m /år 

Fem nedbørsfelter 

CLIMEX-prosjektet omfatter i alt fem 

små veldefinerte nedbørsfelter. Tre av 

disse har vært undersøkt helt siden 1983 

0 

-10 

-20 

1984 

RAIN 

1985 

som ledd i RAIN-prosjektet (Reversing 

Acidification In Norway). Ved å velge 

nedbørfelter som undersøkelsesobjekt 

oppnås flere fordeler: 

1) Avrenningsvannet kan lett samles 

opp kvantitativt, og vann og kjemiske 

stoffbudsjetter for økosystemet kan nøyaktig 

bestemmes. Innput-utput budsjetter 

kan beregnes, og disse danner 

sensitive målestokker for endringer i 

økosystemet - en liten endring internt i 

systemet kan ofte gi stor utslag i 

sluk 

1986 

Retensjon NO 3 + NH 4 

KIM (CO 2 + temperatur) 

1987 

1988 

1989 

1990 

KIMT 

KIMC 

kilde 

CLIMEX 

FIGUR 1: Retensjon av anorganisk nitrogen ved KIM-feltet. 

Retensjon er forskjellen mellom tilførsler i nedbør og 

tørravsetning minus mengden ut i avrenningsvann. 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

avrenningsvannets kvalitet. 

2) Ved at avrenningsvannet fra 

nedbørsfelter blir til bekker, innsjøer og 

vassdrag som også påvirker tilførsel av 

næringsstoffer til kystnære marine områder, 

vil informasjon om vannkjemiske 

endringer gi forbedret utsagnskraft i 

forhold til økosystemvirkninger. 

3) Nedbørfelt er den minste enhet i 

landskapet, og ved å sette sammen en 

mosaikk av nedbørsfelter kan man langt 

på vei skalere opp virkninger på større 

regioner. 

CLIMEX har som mål å følge virkningen 

av økte CO 2 

–konsentrasjoner 

og temperatur på planter, jord og 

avrenningsvann i naturlige skogøkosystemer. 

Mens både høyere CO 2 

og temperatur kan føre til økt plantevekst, 

kan mangel på næringsstoffer, i 

særlig grad nitrogen, redusere veksten. 

Men økt temperatur kan også medføre 

større nedbrytning av organisk materiale 

i jordsmonnet og dermed frigjøre 

nitrogen. Frigjort nitrogen kan så 

immobiliseres igjen av mikrobene i jorda, 

tas opp av plantene og lekke 

ut i avrennings-vannet. 

Disse mulige virkninger 

av endret CO 2 

og temperatur 

er viktig både for det 

terrestriske økosystemet, 

men også det akvatiske økosystemet 

via avrenningsvannets 

påvirkning av vann 

og vassdrag nedstrøms. Og 

fordi alle disse prosessene 

innebærer binding eller frigjøring 

av CO 2 

, kan virkninger 

på det terrestrisk økosystemet 

ha konsekvenser 

for den globale CO 2 

balansen. 

1997 

Resultater 

CLIMEX begynte i april 1994 

som et EU-prosjekt og med 

norsk støtte fra Miljøverndepartementet 

og Norges forskningsråd. 

Forskere fra ni institutter i fem 

land har deltatt. Resultatene etter tre 

år viser at: 

1) fotosyntesen går fortere, og plante-


Mulige virkninger 

av klimaendring 

Økt temperatur 

og CO 2 

Nedbrytning 

av organisk materiale 

Frigjøring 

av nitrogen 

Forsuring 

av jord og vann 

nes vannforbruk er lavere, begge som 

følge av lavere tetthet av stomata (pustehull) 

på bladene og nålene, 

2) vekst og biomasse av lyng, blåbær og 

furu har økt med opptil fem prosent, 

3) nedbrytningshastigheten av gammelt 

organisk materiale i jordsmonnet har økt 

med 15-60 prosent, men det er ingen 

endring i nedbrytningshastigheten av 

fersk strø, 

4) avrenningsvannet har høyere konsentrasjon 

av nitrogen både i form av nitrat 

og ammonium. Total N fluks ut har økt 

med 5-12 mmol m -2 år -1 . Økosystemet 

har gått over fra å være sluk til å være 

kilde for nitrogen. 

Normalt vil barskogsøkosystemer ta 

godt vare på alt nitrogen, fordi nitrogen 

er vanligvis vekstbegrensende. Men på 

Risdalsheia, som i store deler av Sør- 

Norge, har årtier med N-tilførsler i sur 

nedbør resultert i at systemet har fått 

“nok”, og feltene holder tilbake bare 60 

prosent av tilført N. Antakeligvis har økt 

nedbrytning også ført til økt N i 

avrenningsvannet fordi i disse økosystemene 

er nitrogen “mettet” fra før. 

Dermed kan en del av den frigjorte 

N-mengden gå direkte til 

Plantevekst 

Utslipp 

av klimagasser 

FIGUR 2: Mulige virkninger av klimaendringer. 

avrenningsvannet. 

At dette er en effekt 

av økt temperatur 

i jordsmonnet 

bekreftes av en 

økning av N i 

avrenningsvannet 

også fra EGIL-feltet, 

hvor bare 

jordsmonnet er 

varmet opp. 

Mer forsuring 

CLIMEX-resultatene 

har implikasjoner 

for forsuring 

og næringsbalansen 

i vann, 

vassdrag og fjorder 

på den ene siden, 

og på atmosfærens 

CO 2 

-budsjett på 

det andre siden. I 

forsurede innsjøer 

betyr økt nitrat i 

avrenningsvannet 

en forverring av 

forsuringsstatus. 

I en regional 

undersøkelse av 1500 innsjøer i Norge 

utført av NIVA i 1995, var mediankonsentrasjonen 

av antropogen sulfat 

37 µekv L -1 og nitrat 6 µekv L -1 i innsjøer 

i Sør- og Sørvest-Norge. Hvis økningen 

i nitrat-avrenningen fra CLIMEX (KIMfeltet) 

legges til grunn, vil nitratkonsentrasjonen 

i disse innsjøene øke 

med ca. 11 µekv L -1 , og føre til en forverring 

av forsuringen med 25 prosent. 

Nitrogen-budsjettet kan anvendes 

til å estimere økosystemets CO 2 

-budsjett. 

I første omgang kan man anta at 

økt nedbrytning som gir 5-12 mmol N 

m -2 år -1 i avrenningsvannet vil med C/N 

forholdet på 20 i jordsmonnet frigjøre 

100-240 mmol C m -2 år -1 . Men tallet er 

antakeligvis noe større, fordi en del av 

det frigjorte N ikke kommer ut i vannet, 

men tas opp i plantene og immobiliseres 

ved mikrobielle prosesser i jordsmonnet. 

Et maksimalt estimat kan beregnes 

ved å ta med alle ledd i N syklusen. Hvis 

man antar at alle prosessene bortsett fra 

nedbrytning går med samme styrke før 

og etter klimaendringen, vil nedbrytningen 

frigjøre totalt 20-48 mmol N m -2 

år -1 , hvorav 1-2 går til plantene, 14-34 

Gjødsling 

av marine områder 

immobiliseres igjen i jorda, og 5-12 går til 

avrenningen. Med et C/N forhold på 20 

tilsvarer dette 400-960 mmol C m -2 år -1 . 

Økt plantevekst 

Men klimaendringen gir også økt plantevekst, 

som dermed vil binde mer C i 

biomassen, ihvertfall de første år inntil 

strøfall økes tilsvarende. Så i realiteten 

ligger den sannsynlige netto frigjorte C 

fra økosystemet som følge av klimaendringen 

rundt ca. 500 mmol C m -2 år -1 

(6 g C m -2 år -1 ). 

Dette årlige tap av C utgjør bare 0,04 

prosent av karbonet lagret i økosystemet 

- jordsmonnet har 9000 g C m -2 og plantene 

har ytterlige 2300 g C m -2 i ved og 

500 g C m -2 i nåler, kvister og røtter. 

Systemet kan derfor avgi CO 2 

i dette 

tempo i godt og vel 100 år frem i tid og 

fortsatt ha mye igjen av det opprinnelige 

lager av organisk materiale. 

Ekstrapolert til hele Norge utgjør 6 g 

C m -2 år -1 ca. seks millioner tonn CO 2 

per 

år. Sammenlignet med Norges antropogen 

utslipp i dag på ca. 40 millioner tonn 

CO 2 

per år, utgjør dette 15 prosent. 

Usikre resultater 

Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter 

rundt disse foreløpige resultater 

fra CLIMEX. Økosystemet under 

glasstaket har ikke fått tilstrekkelig tid 

til å innstille seg etter bare tre år med 

endret klima. 

Det er uvisst hvor stor fraksjon av det 

organiske materialet i jordsmonnet som 

vil brytes ned over tid ved økt temperatur. 

Kanskje responsen etter tre år bare 

er begynnelsen av en økende og langvarig 

trend, eller kanskje den økte N-frigjøringen 

vil avta etter noe år. 

CLIMEX er i dag fortsatt verdens 

eneste eksperiment som studerer både 

temperatur og CO 2 

på naturlig 

skogøkosystemer på nedbørfeltstørrelse. 

Med Kyoto-avtalen og økt internasjonal 

oppmerksomhet på utslipp av klimagasser, 

vil trolig behovet for mer kunnskap 

om konsekvenser for naturen bare 

øke. Der er derfor nedslående å konstatere 

at på grunn av manglende finansiering 

må CLIMEX avsluttes 31 mars 1998. 

Richard Wright er forskningsleder ved 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)


Hvordan møte klimaendringer? 

CICERO koordinerer internasjonalt prosjekt 

Det er økende oppmerksomhet om hvordan vi kan møte globale 

klimaendringer. Et FN-prosjekt koordinert av CICERO ser på hvilke 

effekter klimaendringer kan få for fem utvalgte land. Hovedmålet er å 

finne ut hvilke tiltak som bør settes i verk for å redusere skadeeffektene 

av klimaendringer. 

I debatten om økt drivhuseffekt gis det 

mest oppmerksomhet til hvordan vi kan 

fjerne årsakene, det vil si redusere utslippene 

av klimagasser. Men det er 

økende grad av enighet om at det vil bli 

klimaendringer, nesten uansett hvor 

store utslippskutt vi foretar. 

Det rettes derfor større oppmerksomhet 

mot hvordan vi best kan møte 

disse mulige globale klimaendringene. 

Utviklingsland er særlig i fokus, siden 

disse regnes som mest sårbare overfor 

klimaendringer. Samtidig har u-land 

minst evne til å dekke de ekstrakostnadene 

som vil komme. 

Et prosjekt i regi av FNs miljøprogram 

(UNEP) kartlegger effekter og mottiltak 

i fem land: Estland, Kamerun, Pakistan, 

Antigua-Barbuda og Cuba. CICERO er 

engasjert for å koordinere teknisk rådgivning 

og opplæring til forskere fra disse 

landene for å utrede landenes sårbarhet 

Veksten i de samlete norske utslippene 

av klimagasser var på nesten sju prosent 

fra 1990 til 1996. 1997-tall for de samlete 

klimagassutslippene vil først være klare i 

mai. Som kjent sier Kyoto-protokollen at 

overfor klimaendringer. 

Nasjonale team 

Hvert av landene har et eget team bestående 

av et tyvetalls forskere med 

ansvar for gjennomføringen av nasjonale 

sektorstudier. Landene har valgt å 

studere forskjellige områder, avhengig 

av hvilke økonomiske sektorer innen 

hvert land som har vært vurdert som 

mest sårbare overfor mulige klimaendringer. 

Estland har blant annet sett på mulige 

konsekvenser av klimaendringer for 

skogbruket og for endringer i isforholdene 

langs kysten, Pakistan har sett på 

klimaendringenes betydning for vanntilgangen, 

blant annet for jordbruket, 

Kamerun har fokusert på effekter av 

havnivåstigning på kystområder og infrastruktur, 

mens øystaten Antigua- 

Barbuda i Det karibiske hav har studert 

Norge kan øke sine klimagassutslipp med 

én prosent til 2008-2012 i forhold til 

nivået i 1990. 

CO 2 

-utslippene fra oljeog gassproduksjonen 

økte med 5,5 prosent fra 

1996 til 1997, mens utslippene fra mobile 

kilder økte med to prosent. Utslippene 

fra luftfart har økt med åtte prosent, 

mens oljeboringen økte med hele 35 

prosent. Prosessutslipp av CO 2 

er samlet 

om lag uendret fra 1996 til 1997. 

Ingen reduksjon i NOx-utslipp 

Utslipp av nitrogenoksider (NOx) økte 

med rundt én prosent fra 1996 til 1997. 

Norge undertegnet i 1998 en deklarasjon 

om å redusere NOx-utslippene med 

30 prosent fra nivået i 1986 innen 1998. 

Reduksjonen så langt har vært på under 

hvilke virkninger en mulig endring i havnivå 

og hyppigheten av sykloner kan få på 

turisme og næringsliv. 

Internasjonalt nettverk 

I arbeidet med å bistå de nasjonale 

forskergruppene benytter CICERO et 

nettverk av internasjonale forskere og 

spesialister fra FNs klimapanel, andre 

FN-institusjoner, samt universiteter. Bistanden 

har bestått i å sende ut fagkonsulenter 

for å assistere teamene på 

stedet, arrangering av korte spesialkurs, 

organisering av besøk fra forskerteamene 

til anerkjente forskningsinstitutter over 

hele verden, og anskaffelse av litteratur 

og dataprogrammer. 

Første fase i dette arbeidet er nå i 

ferd med å avsluttes i de enkelte land 

(med unntak av Cuba), og CICERO bistår 

disse landene nå med å fremskaffe 

en internasjonal faglig vurdering av arbeidene. 

Arbeidet ventes å gi viktige 

innspill til neste hovedrapport fra FNs 

klimapanel (IPCC). 

Flere opplysninger hos Karen O’Brien, 

CICERO. Telefon: 22 85 87 62, e-post: 

karen.obrien@cicero.uio.no 

Fortsatt vekst i de norske CO 2 

-utslippene 

De norske utslippene av karbondioksid 

(CO 2 

) fortsatte å stige i 

1997. Dette viser foreløpige tall 

fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og 

Statens forurensningstilsyn 

(SFT). Veksten i 1997 var på 

knapt én prosent, mot nesten åtte 

prosent i 1996. Utslippene av 

klimagassene metan (CH 4 

) og lystgass 

(N 2 

O) har også økt med én 

prosent fra 1996 til 1997. 

én prosent, ifølge tall fra SSB og SFT. 

NOx-utslippene fra veitrafikk gikk 

ned med ni prosent fra 1996 til 1997, men 

økte utslipp som oljeboring, gassutvinning, 

fiske og luftfart bidro likvel til at de samlete 

utslippene økte. 

Klarer ikke NMVOC-mål 

Utslippene av NMVOC (flyktige organiske 

forbindelser utenom metan) er redusert 

med fire prosent fra 1996 til 1997. 

Norge har forpliktet seg til å redusere 

disse utslippne med 30 prosent fra 1989- 

nivået innen 1999. Likevel har det vært 

en vekst på hele 27 prosent siden 1989. 

Mesteparten av veksten skyldes økt 

bøyelasting av råolje på oljeutvinngsinstallasjonene 

og på oljeterminalene.


Nytt fra klimaforskningen 

Av Lars Otto Næss 

1997 var det varmeste året 

Flere uavhengige målinger ved bakkenivå 

viser at 1997 var det varmeste året 

siden målingene startet midt på 1800- 

tallet. Analyse fra University of East 

Anglia og Hadley Centre (England) viser 

at temperaturen i 1997 var 0,43 grader C 

over gjennomsnittet for 1961-1990, 0,03 

grader C høyere enn i 1995, som hadde 

den forrige rekorden. 

Årets sterke El Niño antas å ha bidratt 

til temperaturrekorden, mens nedbrytning 

av stratosfærisk ozon og partikler 

fra menneskeskapte aktiviteter har 

dempet temperaturstigningen over de 

siste årene. 

I målingene fra Hadley Centre har de 

fem varmeste årene vært etter 1990, og 

ni av de ti varmeste årene siden 1980. 

Uttalelser fra forskermiljøene går i retning 

av at menneskeskapte aktiviteter 

har vært en medvirkende årsak til den 

observerte temperaturøkningen. 

…eller var det ikke? 

Satelittmålinger fra de laveste åtte km 

av atmosfæren viser imidlertid at 1997 

var blant de kaldeste årene siden målingene 

startet i 1979. Målingene er utført 

av romfartsorganisasjonen NASA og viser 

en svak avkjølingstrend (-0,06 grader 

C per tiår). Det er mye diskusjon om hva 

forskjellen mellom bakke- og satelittmålinger 

skyldes og hvordan den skal 

tolkes. 

Noen tar denne forskjellen som et 

tegn på at utvekslingen mellom luftlagene 

er mindre enn de beregningene som 

ligger til grunn for FNs klimapanel sine 

konklusjoner, og at en derfor overvurderer 

en menneskeskapt klimapåvirkning. 

Andre mener forskjellen kan skyldes feil 

som oppstår ved at en bruker data fra 

ulike satellitter som dekker ulike perioder. 

Det pekes også på at det er vanskelig 

å avdekke eventuelle langsiktige 

temperaturtrender fra en så kort måleserie 

som det her er snakk om (18 år). 

Sterkere stormer 

I hovedrapporten fra 1995 konkluderte 

FNs klimapanel (IPCC) at det ikke var 

mulig å si sikkert om menneskeskapte 

klimaendringer ville gi endringer i stormaktiviteten 

(utbredelse, intensitet og 

hyppighet). En ny studie (Science, 

13.2.98) gir imidlertid indikasjoner på at 

en global oppvarming kan øke intensiteten 

i tropiske stormer. 

Ved hjelp av modeller med svært 

høy oppløsning studerte forskerne intensiteten 

i 51 stormtilfeller i den nordvestlige 

Stillehavet under dagens klimaforhold 

og sammenlignet dem med 51 

stormtilfeller under økte CO 2 

-konsentrasjoner 

i atmosfæren. For en oppvarming 

på 2,2 grader C (nær IPCCs «beste 

estimat» for år 2100) viste modellene en 

økning i vindhastigheten på 3-7 meter 

per sekund eller 5-12 prosent i forhold til 

dagens forhold. 

Nye tall for havnivåstigning 

En ny studie (Nature, 29.1.98) beregner 

at isbreavsmelting som følge av global 

oppvarming kan gi en havnivåstigning 

på 13,2 cm i perioden 1990-2100. Dette 

er noe høyere enn tidligere estimater, 

men godt innenfor intervallet som FNs 

klimapanel oppgir. 

Den nye studien gir et bedre bilde av 

framtidig havnivåstigning fordi de i tillegg 

til globale klimamodeller også bruker 

modeller for å beregne effekter av 

regionale og sesongmessige temperaturvariasjoner. 

Klimapanelets estimater, 

basert på enklere modeller, gir et «beste 

estimat» for samlet havnivåstigning på 

50 cm omkring år 2100. Smelting av 

isbreer er en av komponentene i dette. 

Over halvparten antas imidlertid å 

komme av temperaturavhengig utvidelse 

av vannmassene. 

Bedre modeller 

For første gang har en nå klart å simulere 

klimaet under siste istidsmaksimum 

(21.000 år før nåtid) og dagens mellomistid 

i én koblet hav-atmosfære modell 

(Nature, 22.1.98). Tidligere simuleringer 

for istidsklimaet har enten modellert 

hav og atmosfære separat eller basert 

seg på kunstige tilpasninger i modellene. 

Den nye simuleringen ga et bemerkelsesverdig 

realistisk bilde av observerte 

klimavariasjoner. En korrekt simulering 

av klimavariasjoner under så 

vidt forskjellige forhold er en test på hvor 

godt en forstår klimasystemets oppførsel 

ved endringer i ulike drivkrefter. Denne 

forståelsen er helt avgjørende for å kunne 

gi troverdige modelleringer av framtidige 


Trær mindre følsomme 

Studier av årringer på 300 lokaliteter 

over den nordlige halvkule viser at tettheten 

i veden viser synkende samvariasjon 

med sommertemperaturen 

(Nature, 12.2.98). Tettheten av årringer 

har blitt brukt for å rekonstruere tidligere 

tiders klima. 

Over de siste 50 årene er det et stadig 

større sprik mellom økende sommertemperaturer 

og fallende vedtetthet i 

trærne. Mulige årsaker er blant annet 

redusert jordfuktighet, tidligere snøsmelting 

om våren, økt konkurranse med 

annen vegetasjon og økte insektangrep, 

høyere UV-innstråling og sur nedbør. Hvis 

ikke disse resultatene tas hensyn til, kan 

en få en systematisk overestimering av 

fortidas temperatursvingninger. Videre 

kan CO 2 

-opptaket i skog være mindre 

temperaturavhengig enn tidligere antatt. 

Dette betyr at framtidig CO 2 

-konsentrasjon 

kan bli undervurdert og i sin tur 

at anslagene for framtidig global oppvarming 

kan bli satt for lavt. 

«Ny» klimagass skaper hodebry 

Klimagassen HFK-23 skaper hodebry i 

forhold til Kyoto-avtalen. HFK-23 er et 

biprodukt fra fremstilling av HKFK-22, 

et erstatningsstoff for de ozonnedbrytende 

KFK-gassene. En studie ved 

University of East Anglia viser at mengden 

av HFK-23 i atmosfæren har en 

klimaeffekt tilsvarende 1,6 millarder 

tonn CO 2 

, tre ganger så stort som det 

årlige CO 2 

-utslippet fra Storbritannia. 

Volumet av HFK-23 øker med fem 

prosent per år og gassen har en levetid på 

260 år. HFK-23 er blant de gassene som 

ble inkludert i Kyoto-avtalen. At drivhusvirkningen 

er såvidt stor kom imidlertid 

som en overraskelse. Landene som omfattes 

av Kyoto-avtalen må nå vurdere 

spesielle tiltak rettet mot HFK-23. (New 

Scientist, 7.2.98).


Store gevinster ved redusert 

luftforurensning i Ungarn 

CICERO-utredning om betalingsvillighet 

Land med store luftforurensingsproblemer kan tjene mye på å redusere 

utslipp gjennom å spare energi. Analyser av klimatiltak i Ungarn tyder 

på at gevinsten som følger av redusert lokal forurensning langt overstiger 

den antatte klimagevinsten. Men det er stor usikkerhet knyttet 

til verdsettingen, og resultatene er sterkt avhengige av hvilken metode 

man velger. 

Av Asbjørn Aaheim 

Regnet i forhold til dagens utslipp, kan 

Ungarn tillate seg å øke utslippet av klimagasser 

med om lag 10 prosent fram mot år 

2010, og likevel holde seg innenfor Kyotoavtalen. 

Motivasjonen for å sette i verk 

egne klimatiltak er derfor ikke høy. 

Likevel har den ungarske regjeringen 

i sin rapportering til Klimakonvensjonen 

foreslått et program for a spare energi på 

63,7 petajoule (PJ), eller om lag åtte prosent 

av landets totale energiforbruk, 

gjennom en rekke spesifiserte tiltak. Den 

antatte kostnaden for programmet svarer 

til investeringer på 422 millioner USD, 

eller 66,7 millioner USD per år. Hvis en 

beregner en rimelig pris for energi, vil 

energisparingen være klart lønnsom. 

Når det regnes for lite sannsynlig at 

programmet blir satt iverk, skyldes det 

bl.a. at kostnadsanslaget og effekten av 

tiltakene er svært usikre. For eksempel 

utgjør tiltak for å øke bevisstheten om 

energiforbruk over halvparten av programmet, 

uten at det sies noe konkret 

om hvordan en skal få dette til, eller at 

sparepotensialet er godt dokumentert. 

Virkninger av forurensning 

Det er derfor grunn til å se om eventuelle 

andre samfunnsmessige gevinster 

kan bidra til å gjøre programmet mer 

attraktivt. I CICERO rapport 1997:1 

”Health and Environmental Benefits from 

the Implementation of an Energy Saving 

Program in Hungary” er det beregnet 

mulige effekter av redusert lokal forurensning 

på helsetiltanden, på materialskader 

og avlingstap som følge av programmet. 

Mens virkningene på helse og 

materialskader var betydelige, viste det 

seg at virkningen på avlingstap var liten 

fordi disse er svært avhengige av utslipp 

i landene rundt. 

Kolonne 3 og 4 i tabell 1 viser de 

beregnede helse-virkningene av at 

energispareprogrammet gjennomføres. 

Det finnes flere måter å beregne 

hvilken samfunnsmessige verdi reduksjon 

i lokal forurensning har. En måte er 

å anslå hvilke kostnader en unngår dersom 

forurensningene blir mindre: Lavere 

materialskader betyr at det tar 

lengre tid før kapitalutstyr slites ned, og 

bedre helsestandard gjør at de som ellers 

er syke kan gå ut i arbeidsmarkedet. 

Dessuten reduseres behovet for helsetjenester. 

De to siste kolonnene i tabell 1 viser 

hvilke antatte effekter bedret helsetilstand 

som følge av energispareprogrammet 

har på arbeidsmarkedet. 

Verdien av denne bedringen ble beregnet 

til i overkant av 40 millioner USD 

per år. I tillegg er den forventede gevinsten 

av redusert materialskade bare i 

Budapest 32 millioner og redusert avlingstap 

ca. 1 million USD per år. Tilsammen 

nesten 74 millioner USD per år, altså 7 

millioner USD mer enn kostnadene for 

programmet. Anslaget er imidlertid usikkert. 

For reduksjonen i helseskader regnes 

et intervall mellom 20 millioner og 90 

millioner USD per år for sannsynlig. 

Betalingsvillighet 

Dersom en begrenser anslag for miljøgevinster 

til målbare kostnadsbesparelser, 

ser en bort fra velferdsgevinsten som 

ligger i at man for eksempel foretrekker 

å være frisk framfor å være syk. 

For å ta hensyn til dette kan en alternativt 

ta utgangpunkt i betalingsvilligheten 

for å bedre luftkvaliteten. Det er 

åpenbart viktig å inkludere denne dimensjonen 

når en skal si noe om verdien 

av bedre miljø, men det er svært vanskelig 

å skaffe pålitelig informasjon. 

Anslag for betalingsvillighet bygger 

ofte på undersøkelser av hypotetiske valg, 

og det viser seg at disse kan avvike ve- 

TABELL 1: 

Beregnet 

redusert 

dødlighet og 

sykdomshyppighet 

for 

energispareprogrammet 

i 

Ungarn. 

Symptom Forventet respons Virkning på arbeidsmarked 1 

Enhet Barn Voksne Pasienter Helsesektor 

1 Dødlighet Ant. 34 70 2 74 11 

2 Lungekreft Ant. - 25 50 4 

3 Akutt luftveisinfeksjon Dag/person 1 0,15 1 928 555 

4 Kronisk bronkitt Ant. 14 040 16 520 3 100 248 

5 Astma Dag/person - 2,4 433 48 

1) Årsverk 2) Gjelder bare voksne under 65 år


Alternativ Energi- Total nytte Marginal verdi 

sparing og kostnad (skyggepris) 

PJ Millioner Millioner Cent/ 

USD USD/PJ kWh 

Mikro-orienterte metoder 

Tiltakskostnader 63,7 66,4 7,4 2,7 

Nytte-anslag 

- Kostnadsbesparelser 63,7 73,7 1,2 0,4 

- Betalingsvillighet 63,7 648,0 10,3 3,7 

Makroøkonomisk modell 64,4 42,7 7,2 2,6 

TABELL 2: Alternative 

beregninger av kostnad og 

nytte av energispareprogrammet 

sentlig fra faktiske valg. Dessuten var 

ingen undersøkelser av betalingvillighet 

for bedre luftkvalitet tilgjengelig for Ungarn, 

og en må derfor bygge på undersøkelser 

fra andre land, noe som bidrar 

ytterligere til usikkerhet omkring anslagene. 

Helsegevinster 

Med utganspunkt i undersøkelser over 

betalingsvillighet for bedret helse i USA, 

ble helsegevinstene for energispareprogrammet 

beregnet til nesten 650 millioner 

USD per år. Anslaget bygger på en 

rekke forutsetninger, og er svært usikkert. 

Likevel er dette anslaget så mye 

høyere enn kostnaden for programmet, 

at man må kunne betrakte det som et 

viktig argument for å få programmet gjennomført. 

Det kan imidlertid reises innvendinger 

mot begge beregningsmetodene ovenfor, 

fordi de bygger på en forutsetning om 

at prisene ikke endres som følge av tiltakene. 

Dette er urimelig. Dersom energiforbruket 

går ned med åtte prosent, vil 

sannsynligvis betalingsvilligheten for å 

bedre luftkvaliteten reduseres. Videre 

vil energiprisene bli endret, noe som får 

ringvirkninger i hele økonomien. Lavere 

materielle skader innebærer at ressurser 

som tidligere er gått til å reparere skadene 

kan brukes i andre anvendelser, og 

endringene i arbeidsmarkedet vil ha innvirkning 

på lønnsnivået. 

Ikke minst viser resultatene av de to 

beregningsmetodene at verdien av de 

skadene en unngår er langt lavere en det 

folk er villige til å betale for å unngå dem. 

Derfor må det lønne seg, ikke bare å 

gjennomføre energispareprogrammet, 

men gjøre noe i tillegg også. 

Makroøkonomisk modell 

For å ta hensyn til disse resultatene må 

en ta i bruk en makroøkonomisk modell. 

Ulempen med dette er at en mister noe 

av den detaljerte informasjonen som 

ivaretas i de mer mikroorienterte metodene. 

Den modellen som er brukt her er 

svært aggregert. Det vil si at en har slått 

sammen mange forskjellige varer og sektorer 

til en vare og en sektor. 

Modellen egner seg i første rekke til 

å illustrere hvordan resultatene påvirkes 

når en ser hele økonomien i sammenheng. 

Som et eksempel på mindre 

detaljert informasjon kan nevnes at 

kostnadene ved tiltakene i modellen er 

svært generelt beskrevet. Som et resultat 

er de samlede kostnadene ved å 

spare 63,7 PJ energi langt lavere i modellen 

enn det kostnadsanslaget som er 

oppgitt for programmet. Tabell 2 sammenlikner 

resultatene fra beregningene 

med de alternative metodene. 

Som følge av den nevnte forskjellen 

mellom kostnadsfunksjonen i de mikroorienterte 

metodene og i den makroøkonomiske 

modellen, er ikke anslagene 

over totale verdier helt sammenliknbare. 

De er likevel vist fordi disse 

målene vanligvis brukes til å evaluere 

prosjekter. Det riktige er imidlertid å 

sammenlikne de marginale verdiene. 

Det må likevel bemerkes at marginalkostnaden 

i makromodellen ligger 

noe under den antatte kostnaden for 

det dyreste enkelt-tiltaket i programmet. 

Det innebærer at det dyreste tiltaket 

i energispareprogrammet strengt tatt 

ikke er lønnsomt, dersom en ser bort fra 

innsparingen i kostnader til kjøp av 

energi. Den makroøkonomiske modellberegningen 

gir noe mer energisparing 

enn det energiprogrammet gir, men altså 

til en lavere marginalkostnad. 

Lønnsomt for samfunnet? 

For beslutningsformål gir marginalverdien 

en indikasjon på hvor høy kostnad 

per kWh spart energi en kan godta 

for å si at et tiltak er samfunnsøkonomisk 

lønnsomt. De to mikroorienterte metodene 

gir en marginal verdi av energisparing 

på 0,4 cent/kWh og 3,7 cent/ 

kWh. Med andre ord vil de dyreste tiltakene 

i energispareprogrammet være 

ulønnsome når en legger verdien av 

kostnadsbesparelse til grunn, og lønnsomme 

ved betalingsvillighetsmetoden. 

Ved hjelp av en makroøkonomisk modell 

kan en utnytte informasjonen fra 

begge disse metodene, og komme fram til 

et konsistent svar, som i dette tilfelle 

ligger langt nærmere resultatet fra 

betalingvillighetsmetoden enn dersom en 

bare tar hensyn til fra innsparte kostnader. 

Asbjørn Aaheim er forsker ved CICERO. 

Artikkelen bygger på CICERO Report 

1997:1 ”Health and Environmental Benefits 

from the Implementation of an Energy Saving 

Program in Hungary” og CICERO Working 

Paper 1997:10 “Social Benefits of Energy 

Conservation in Hungary: An examination 

of alternative methods of evaluation”. 

Havbunn skjuler 

klimavariasjoner 

Detaljerte studier av iskjerner og 

havbunnssedimenter har vist at det 

over de siste 50.000-100.000 år har 

skjedd raske klimavariasjoner med 

noen få tusen års mellomrom. En ny 

studie (Science, 27.02.98) viser at slike 

sykluser for klimavariasjoner også har 

opptrådt lenger tilbake i tid, i det 

minste over de siste 500.000 år. Årsaken 

til svingningene er ukjent, men 

de synes å påvirke overflatetemperaturen 

i verdenshavene og 

sirkulasjonen i dyphavene.


Havlagring av CO 2 

kan bli 

eit effektivt klimatiltak 

Noreg med i internasjonalt eksperiment 

Havlagring av klimagassen CO 2 

frå store utsleppskjelder kan i framtida 

kome til å skje ved at innfanga gass blir transportert med skip eller i rør 

og så injisert på stort djup i havet. Gassen vil løyse seg i havvatnet og 

forbli i djupet i lang tid, isolert frå atmosfæren dit den ellers ville gått. 

Slik havlagring er antatt å vere eit klimatiltak med stort framtidig 

potensial. Norge inngjekk nylig ein avtale om å delta i eit femårig 

eksperimentelt prosjekt saman med Japan og USA for å studere 

prosessar i nærsonen til eit prøve-utslepp av CO 2 

på djupt vatn. 

Av Lars G. Golmen og 

Peter Mosby Haugan 

Dei siste 5-10 åra har forsking på tekniske 

metoder for å bremse utsleppa av 

klimagassar til atmosfæren blitt intensivert. 

Bakgrunnen for dette er forståing 

av at noko må gjerast på dette området, 

for å unngå moglege dramatiske klimaverknader 

i framtida. Jamfør semja om 

utsleppsreduksjonar på den siste Kyotokonferansen. 

CO 2 

er den viktigaste klimagassen 

når det gjeld diskusjon om tiltak. Den 

atmosfæriske CO 2 

-konsentrasjonen har 

auka frå ca 300 til 370 ppm dei siste 40-50 

åra. Der pågår debatt om kva atmosfærekonsentrasjon 

som kan aksepterast utan 

at det fører til dramatiske klimaeffekter; 

grenseverdiar på 450-550 ppm har vore 

lansert i det siste. Med dagens 

utsleppsrater er det uansett klart at sjølv 

den høgste grenseverdien raskt vil bli 

nådd om ein ikkje set inn effektive tiltak. 

Attraktivt klimatiltak 

Sett på bakgrunn av avhengigheita av 

kol og olje til energi og industriproduksjon 

i verda, vil det vere nærliggande å søke 

utsleppsalternativ som gjer det mogleg å 

fortsatt bruke fossilt brennstoff, samtidig 

som ein arbeider langsiktig med å finne 

alternative energikjelder og fremjer ei 

meir berekraftig utvikling på energisektoren. 

På grunn av havets store kapasitet 

til å ta opp CO 2 

, er havlagring av 

denne klimagassen vurdert til å kunne 

bli eit attraktivt klimatiltak framfor andre 

tilsvarande metoder, slik som injeksjon 

gjennom borehol til djupe geologiske 

porøse strukturar, injeksjon i 

uttørra olje/gass reservoar og skogplanting. 

Til liks med dei sistnemnde metodene 

vil også havlagring kunne ha negative 

miljøeffekter. Der er dermed eit 

behov for å få fastslege kva effekter det 

kan bli tale om, og korleis teknologien 

kan tilpassast for å minimalisere effekter. 

Dernest kan negative miljøeffekter 

av ulike klimatiltak vegast opp mot 

kvarande, og opp mot dei forventa effektene 

av alternativet med å ikkje 

foreta seg noko som helst med klimagassutsleppa. 

Det har lenge vore kjent at havet 

har stor kapasitet til å lagre CO 2 

, anslagsvis 

20 gonger meir enn det som finns 

oppløyst i dag. Dette gir eit perspektiv 

som sier at havet teoretisk kan absorbere 

det meste av CO 2 

frå ubrukte reservar 

av kol, olje og gass. Overflatelaget i 

havet utvekslar naturleg store mengder 

CO 2 

med atmosfæren. Denne fluksbalansen 

er komen i ulage på grunn av 

industriutsleppa, med resultat at det alt 

no blir akkumulert store mengder “ny” 

CO 2 

i havet, med påfølgjande redusert 

pH og ugunstige miljøeffekter. 

Lagring av industriell CO 2 

i havet 

inneber i så måte ikkje noko nytt. Tanken 

bak å injisere CO 2 

på store havdjup 

som eit klimatiltak er at djupvatnet sirkulerer 

sakte og at det vil ta fleire hundre 

år før dette vatnet igjen kjem til 

overflata slik at utlekking av CO 2 

til 

atmosfæren kan skje. Forutsetninga er 

at ein innan den tid har fått bukt med 

øvrige utslepp og at klimasituasjonen er 

brakt under kontroll slik at atmosfæren 

kan absorbere visse mengder ekstra CO 2 

frå havet. 

Teori må verifiserast 

Hittil har FoU-aktivitet omkring havlagring 

basert seg på teoretiske 

simuleringar av spreiinga av CO 2 

i havet 

med matematiske og numeriske modellar 

som baserer seg på kunnskapen om storstilt 

sirkulasjon i havet og gjevne 

føresetnader om korleis CO 2 

oppfører 

seg ved injeksjon på stort djup. Her har 

Nansensenteret i Bergen gjort ein pionerinnsats. 

Modellane gjev sannsynlegvis 

eit tilnærma realistisk bilete av generelle 

storskala trekk. Det er imidlertid 

erkjent at kunnskapen om kva som skjer 

med injisert CO 2 

i nærsonen til utsleppet 

er mangelfull, og at det er behov for nye, 

reelle måle-data. 

Dette er bakgrunnen for eit nyleg 

oppstarta internasjonalt ekperimentelt 

prosjekt, som skal fokusere på området 

nær eit utsleppspunkt for CO 2 

. Prosjektavtalen 

vart inngått under Kyoto-konferansen 

i desember 1997. Avtalepartane 

er Japan, USA og Norge, som skal samarbeide 

for å vurdere visse sider ved effektivitet 

og effekter av den foreslåtte metoden 

med hav-injisering av CO 2 

. Japan 

leiar prosjektet. 

Norsk statleg representant i prosjektet 

er Norges forskningsråd, med NIVA 

(Norsk institutt for vannforskning) som 

utførande part. På japansk side er NEDO 

(New Energy and Industrial Technology 

Development Organization) formell representant, 

og RITE (Research Institute 

of Innovative Technologies for the Earth) 

er utførande part. I USA er FETC 

(Federal Energy Technology Center)


statleg representant, og MIT 

(Massachusets Institute of Technology) 

utførande institusjon. 

Tidsramme på fem år 

Prosjektet har ei tidsramme på fem år, og 

ei kostnadsramme på ca. 4 millionar USD. 

Mot slutten av prosjektperioden skal det 

gjennomførast eit eksperiment med 

kontinuerleg injisering av 1 kg CO 2 

per 

sekund over nokre døgn på stort havdjup. 

Dette kan sjåast på som ein nær 

realistisk simulering av deler av eit framtidig 

utslepp som kanskje vil vere 100- 

1000 gonger større enn i eksperimentet. 

Tankegangen er at eit framidig stort utslepp 

vil bli fordelt over mange separate 

dyser, i ein diffusoranordning, for å sikre 

best mogleg primærfortynning. Eksperiment-utsleppet 

vil kunne simulere utsleppet 

frå ein dyse, slik at overføringsgraden 

for resultata sannsynlegvis vil vere 

god. 

I praksis vil framtidig storskala injeksjon 

måtte foregå på særleg gunstige stader 

i høve til djupvass-sirkulasjon og nærleik 

til kjelder. Det kan også bli aktuelt å 

laste CO 2 

over i spesialskip som så injiserer 

gassen i ope hav. I prinsippet er desse 

to metodende ganske like, og prosjektet 

vil såleis femne om begge, sjølv om det i 

denne omgang er tale om eksperimentutslepp 

frå eit fast punkt. 

Det endelige formålet med prosjektet 

er å fastslå miljøkonsekvensane i havet 

ved djupvassinjeksjon. I dei første 

fem åra vil ein fokusere på fysiske 

fenomén knytta til injeksjon av CO 2 

på 

om lag 1000 meter havdjup. Ved dette 

aktuelle trykket og ved rådande havtemperatur 

vil gassen vere flytande. Utsleppet 

vil bestå av CO 2 

i dråpeform, som 

etter ein antatt oppstigingsfase gradvis 

vil løyse seg i omgjevande havvatn. 

Utvekslingsrater og dynamikk er sentrale 

forskingselement i det nye prosjektet, 

og måledata vil bli tilrettelagt for 

simuleringsmodellar for spreiing av CO 2 

, 

slik at desse kan justerast eller forbetrast. 

Klimakonferansen i Kyoto fastslo prosentvis 

reduksjon av utsleppa av 

klimagassar, men peikte ikkje på korleis 

dette skal skje. Det er klart at “papirreduksjonar” 

i høve til 1990 situasjonen, 

slik som kvotehandel av utslepp, bør 

kunne føre til réelle kutt. Men her ligg 

det farar ved at nyleg utførte reduksjonar 

kan telle med, og dermed reelt sett ikkje 

medføre reduksjon i høve til dagens 

utsleppssituasjon. Vidare vil Kyoto-avtalen 

stimulere til ytterlegare 

utsleppsreduksjonar ved hjelp av alternativ 

med auka bruk av fornybar energi 

og energiøkonomisering. Slik sett kan 

avtalen gje oss eit pusterom, i forhold til 

å bli stilt andsynes langt meir alvorlege 

og tvingande tiltak i form av 

djuptgripande endringar i global ressursog 

energibruk. 

Internasjonalt samarbeid 

Den spesielle dimensjonen i dette prosjektet 

er det forpliktande internasjonale 

samarbeidet om forsking på konkrete 

klimatiltak. Prosjektavtalen er ein 

av tre liknande internasjonale avtalar 

som blei underteikna på minister-nivå i 

Kyoto. Dei to andre avtalane gjeld solenergi 

og geologisk lagring av CO 2 

. Slike 

prosjekt inneber langsiktig samarbeid 

mellom involverte land og institusjonar, 

og avtalane vil sikre at resultata vil bli 

formidla og brukt vidare raskt og effektivt, 

kanskje i motsetnad til eksperiment 

som blir utført av einskilde land 

eller industriselskap. 

For Norges del kan kanskje andre 

klimagasstiltak enn havlagring bli meir 

aktuelle å velge. Men dersom det viser 

seg at metoden er effektiv og miljøsikker, 

kan den også bli aktuell å ta i 

bruk, til dømes plattformer på sokkelen 

i Norskehavet eller for industri i midt- 

Norge som ligg relativt nær djupområda 

i Norskehavet. Norske industriselskap 

er også aktive utanlands der nærleik til 

djupe havområder kan vere betre enn i 

Norge, slik at norske prosjektbidrag vil 

kunne gje nyttig resultatoverføring til 

norsk-eigde foretak i utlandet også. 

Dersom konseptet med innlasting 

av CO 2 

i gasstankskip og påfølgjande 

injeksjon frå skipet på djupt vatn viser 

seg å vere realistisk, vil havlagringsmetoden 

kunne bli aktuell som klimatiltak 

også for andre deler av industri- 

Norge enn for den olje/gass baserte sektoren 

som no i startfasen av prosjektet 

framstår som den mest aktuelle. 

Lars G. Golmen er forskingsleiar ved Norsk 

institutt for vannforskning (NIVA), Peter 

Mosby Haugan er førsteamanuensis ved 

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS). 

CICERO-prosjekt 

om fornybar energi 

i Kina og India 

CICERO startet i januar i år et nytt 

forskningsprosjekt om fornybar 

energi i Kina og India. Prosjektet 

“Institutional Roles in Disseminating 

Renewable-energy technologies: A 

Comparison of China and India” vil 

pågå fram til desember 1999. 

Prosjektet er finansiert av Norges 

forskningsråd. 

Forskningsprosjektet skal prøve 

å få fram en bedre forståelse av 

effektiviteten i nasjonale og regionale 

statlige initiativ for å fremme 

utbredelsen av teknologi innen fornybar 

energi, spesielt vindturbinteknologi. 

Prosjektet vil også analysere 

strukturene, rollene og 

samarbeidsforholdene mellom 

relevante institusjoner i Kina og 

India. 

Målet med prosjektet er å identifisere 

hovedmekanismene i utbredelsen 

av fornybar energiteknologi 

og problemene forbundet 

med dette. En “prosesstilnærming” 

vil bli brukt som et 

analytisk verktøy. Regionale aspekter 

innen utviklingen og utbredelsen 

av fornybar energi vil bli studert 

ved hjelp av konkrete prosjekter 

i hvert land. I prosjektet vil en 

analysere regioner med de samme 

fysiske forholdene, men med forskjellige 

sosiale, økonomiske og 

institusjonelle forhold. 

Resultatene av prosjektet vil 

forsøkt bli brukt for å forbedre den 

statlige satsingen i utbredelsen av 

fornybar energiteknologier i utviklingsland. 

Resultatene vil også 

være relevante for flersidige og tosidige 

bistandsorganisasjoner i deres 

prosjekter for å fremme en 

kostnadseffektiv utbredelse av fornybar 

energi i utviklingsland. 

For mer informasjon. Ta kontakt 

med CICEROs prosjektleder 

Lin Gan. Telefon direkte: 22 85 87 

83, faks: 22 85 87 51, e-post: 

lin.gan@cicero.uio.no

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

C-POST 

Returadresse: 

CICERO 

Postboks 1129 Blindern 

0317 OSLO 

Senter for 

internasjonal 

klimaog 

miljøforskning 

Postadresse: 


0317 Oslo 

Besøksadresse: 

Sognsveien 68, Oslo 

Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 

admin@cicero.uio.no 

Internett: 

http://www.cicero.uio.no 

Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (red.) 

Reidar Evensen 

Lars Otto Næss 

Redaksjonen avsluttet 

25. mars 1998 

Cicerone kommer ut med 

seks nummer i året. 

Abonnement er gratis. 

Formgivning: 


Trykk: 

Strandberg & Nilsen Grafisk 

Opplag: 

1700 

Bladet er trykt på 130 gr 

Satin XO miljøvennlig papir 

ISSN 0804–0508 

Nytt om navn ved CICERO 

Odd Godal 

Odd Godal (27) er tilsatt i et engasjement 

som prosjektassistent. Han har tidligere 

studert sosialøkonomi og diverse mat.natfag 

ved universitetet i Trondheim 

(NTNU). Han har også jobbet i seksjon for 

ressursog miljøøkonomi i SSB. 

CICERO i 1997 

1997 var for CICERO preget av høy 

aktivitet og god oppdragstilgang. Informasjonsvirksomhet 

ble økt betydelig og 

var på høsten spesielt rettet mot klimaforhandlingene 

i Kyoto i desember. 

Knut H. Alfsen tiltrådte direktørstillingen i 

januar 1997. Han kom fra stilling i Statistisk 

sentralbyrå. Det ble i 1997 startet et arbeid 

for å styrke og fokusere CICEROs 

forskningsmessige profil. 

Regnskapet for 1997 er gjort opp med et 

overskudd på 763.261 kroner. Egenkapitalen 

var ved utgangen av 1997 på 6.707.833 

kroner. Overskuddet i 1997 vil bli tilført 

driftsfondet, som etter tilførsel av årsresultat 

er på 6.657.833 kroner. Basisbevilgningens 

andel av samlede inntekter utgjorde i 

1997 35 prosent. Tilsvarende tall for 1993, 

1994, 1995 og 1996 var henholdsvis 73 prosent, 

49 prosent, 49 prosent og 45 prosent. 

Inntekter fra internasjonale oppdragsgivere 

utgjorde i 1997 26 prosent av samlete 

inntekter (i 1996 21 prosent), med 22 prosent 

fra UNEP, to prosent fra Verdensbanken 

og to prosent fra Nordisk Ministerråd. 

Fra nasjonale kilder utgjorde oppdragsinntekter 

fra ulike departementer seks prosent 

(i 1996 15 prosent) og fra Norges forskningsråd 

25 prosent (i 1996 ni prosent). 

I løpet av 1997 var 33 personer knyttet 

til senteret (i 1996 31 personer). Av disse 

var 29 ansatt (i 1996 24), tilsvarende 20,9 

årsverk (i 1996 18,8). Antall forskerårsverk 

var 17 (i 1996 15). Ved utgangen av 1997 

hadde senteret 26 ansatte (i 1996 26). 

Lene Borg 

Økonomikonsulent Lene Borg (30) har sin 

siste arbeidsdag ved CICERO 31. mars. 

Lene skal begynne som kontorsjef ved PRIO 

– Institutt for fredsforskning. Marit Barosen 

(30) er tilsatt som ny økonomikonsulent 

ved CICERO. Hun starter i juni. 

Nye CICEROpublikasjoner 

Reports 

• Report 1997:8 Ringius, Lasse: 

Differentiation, Leaders and Fairness: 

Negotiating Climate Commitments in the 

European Community 

Policy Notes 

• Policy Note 1998:1 Alfsen, Knut H.: Framtidige 

krav til klimagassutslipp: Mulige langsiktige 

utslippsforpliktelser for Norge 

Working Papers 

• Working Paper 1998:2 Alfsen, Knut H., 

Bjart Holtsmark og Asbjørn Torvanger: Kjøp 

og salg av klimagasskvoter: Noen mulige konsekvenser 

av Kyoto-protokollen. 

• Working Paper 1998:3 Gan, Lin: Energy 

Development and Environmental NGO’s: 

The Asian perspective 

Bestilling av publikasjoner 

Alle publikasjonene kan fås kostnadsfritt 

fra CICERO. Publikasjonene er også 

lagt ut på CICEROs hjemmeside på 

internett: http://www.cicero.uio.no

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 



Nr. 3 juni 1998 Årgang 7 

Nok karbon til 

klimaendringer? 

Finnes det nok karbon i 

verden til at de mest pessimistiske 

anslagene for 

CO 2 

-konsentrasjoner i atmosfæren 

er realistiske? 

Side 3 

Kraftkrevende 

industriutslipp 

Metallindustrien står for 

11 prosent av Norges 


Industrien er storforbruker 

av elektrisitet, 

men er viktig for mange 

lokalsamfunn. 

Side 6 

Utslipp til værs 

Nordens samlete utslipp 

av klimagasser vil øke 

kraftig fram mot år 2010. 

Det er behov for mer 

effektive virkemidler 

dersom Kyoto-forpliktelsene 

skal nås. 

Side 12 

Utslippene fra 

fly tar av 

Flytrafikken vokser 

kraftig. De økte utslippene 

påvirker jordens 

klima. 

Side 22 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

CO 2 

: Gunnar Myhre viser i sin doktoravhandling at CO 2 

har 15 prosent lavere 

drivhuseffekt i forhold til estimatet fra FNs Klimapanel (IPCC). Foto: Reidar Evensen. 

CO 2 

har lavere drivhuseffekt 

enn antatt 

Doktoravhandling korrigerer IPCC 

Sammenlignet med andre klimagasser har karbondioksid (CO 2 

) 15 prosent 

lavere drivhuseffekt enn tidligere antatt. Det viser Gunnar Myhre (29) i 

avhandlingen for dr.scient-graden innen meterologi ved Institutt for geofysikk, 

Universitetet i Oslo. 

Av Reidar Evensen 

Gunnar Myhre har studert endringer i jordas 

strålingsbalanse fra gasser og partikler i atmosfæren 

grunnet menneskeskapte utslipp. 

Doktorgradsarbeidet behandler endringer 

i de drivhusgassene FNs klimapanel 

(IPCC) har kvantifisert oppvarmingsbidraget 

for; karbondioksid (CO 2 

), metan (CH 4 

), lystgass 

(N 2 

O), klorfluorkarboner (KFK), samt 

ozon (O 3 

) og sulfatog sotpartikler. 

Myhres avhandling viser at CO 2 

har 15 

prosent lavere drivhuseffekt i forhold til 

IPCCs estimat, mens for KFK finner Myhre 

høyere drivhuseffekt enn Klimapanelet. 

Resultatene kan ha betydning for hvordan 

reduksjoner av klimagasser etter Kyotoforhandlingene 

skal beregnes. Mens Klimapanelet 

mener CO 2 

står for rundt 65 prosent 

av drivhusgassenes oppvarming, viser Myhres 

arbeid at de andre gassene får en relativt 

sett større betydning for oppvarmingen. Avhandlingen 

får støtte i andre studier. 

- Jeg har stor tro på resultatene om at de 


1 


Halokarboner 

N 2 O 

CH 4 

CO 2 

ozon 

STRÅLINGSPÅDRIV: Figuren viser Gunnar Myhres estimater av globalt 

strålingspådriv (W/m 2 ) fra endringer i konsentrasjon av drivhusgasser og 

aerosoler siden førindustriell tid og fram til i dag. IPCCs estimater av 

strålingspådriv er vist i grå stolpediagram, mens Myhres resultater er vist i sorte 

stolpediagram. De estimerte usikkerhetene er antydet med linjer på 

stolpediagrammene. Stolpene på plussiden gir oppvarmingseffekt, mens 

stolpene på minussiden gir avkjølende effekt. 

andre klimagassene enn CO 2 

har større 

betydning for drivhuseffekten enn hva 

tidligere forskningsresultater viser. Vi har 

brukt flere typer nøyaktige modeller enn 

hva Klimapanelet har basert seg på og 

har samarbeidet med en gruppe engelske 

forskere ved University of Reading, sier 

Gunnar Myhre til Cicerone. Han har utført 

avhandlingen ved hjelp av kolleger 

ved Institutt for geofysikk og CICERO. 

I avhandlingen er det benyttet numeriske 

modeller for beregning av stråling 

i atmosfæren. Som utgangspunkt for 

disse beregningene er det brukt både 

observasjoner og resultater fra modeller 

for kjemisk omsetning av gasser i atmosfæren. 

Studiet er blant de første som har 

undersøkt effekten av endringer av de 

viktigste drivhusgassene, ozon og partikler 

ved hjelp av tilnærmet samme 

metode, for derved å lette sammenligningen 

av drivhuseffekten av de ulike 

komponentene. 

Oppvarming, ikke avkjøling 

IPCC mener at reduksjoner i stratosfæreozon 

har en avkjølende effekt, mens 

Myhres beregninger viser motsatt fortegn, 

det vil si oppvarming (se også "Nytt 

fra klimaforskningen" på side 14). Myhres 

studier av endringer av troposfæreozon 

ozon 

Sulfat 

IPCC Dette arbeidet 

Sot fra 

fossilt 

brensel 

og troposfærepartikler har begge vist 

store regionale forskjeller i effekt på 

strålingsbalansen. Det er vist at 

troposfærepartikler kan ha en mindre 

avkjølende effekt enn tidligere antatt, 

fordi det i dette arbeidet er tatt hensyn 

til absorberende partikler. 

Gunnar Myhre vil ikke være med på 

at resultatene av hans avhandling er 

med på å snevre inn usikkerheten rundt 

klimaendringer: 

- Det finnes ikke noe eksakt svar på 

dette området. På enkelte områder kan 

mitt arbeid gi noe større viten om virkningene 

av klimagassutslipp, på andre 

områder kan usikkerheten bli større. 

Det trengs fortsatt mye forskning før vi 

kan si noe sikkert på dette området, sier 

Myhre. 

Gunnar Myhres avhandling er kalt 

“Radiative forcing of climate: Effects of 

changes in well mixed greenhouse gases, 

ozone and aerosols”. Myhre forsvarte avhandlinga 

i mars i år. Han forsetter arbeidet 

ved Institutt for geofysikk med 

studier av stratosfæreozon og aerosoler 

etter å ha fått et såkalt post.dok-stipend 

fra Norges forskningsråd. 

Reidar Evensen er informasjonskonsulent 

ved CICERO 

Atmosfæren er delt inn troposfæren, 

stratosfæren, mesosfæren og 

termosfæren. I tillegg til hovedkomponentene 

nitrogen (N 2 

) og oksygen 

(O 2 

), består atmosfæren av gasser 

som bl.a. vanndamp (H 2 

O), lystgass 

(N 2 

O), karbondioksid (CO 2 

), metan 

(CH 4 

), og ozon (O 3 

). 

Troposfæren er området fra bakken og 

opp til 10-20 km. Hvor høyt den går 

avhenger av breddegrad og årstid. Her 

har ozonmengden økt siden førindustriell 

tid på grunn av økte utslipp 

av nitrogenoksider (NOx), CH 4 

, 

karbonmonoksid (CO) og hydrokarboner. 

Økningen av ozon i troposfæren 

har sannsynligvis medført oppvarming 

som globalt sett tilsvarer 25 prosent 

av effekten av økte CO 2 

-nivåer. 

Stratosfæren er fra toppen av troposfæren 

og opp til 50 km. Ozonkonsentrasjonene 

i stratosfæren er 

redusert siden slutten av 1970-tallet, 

bl.a. på grunn av utslipp av KFK- og 

HKFK-gasser. Disse gassene har til gjengjeld 

en direkte drivhuseffekt i seg selv. 

Nedbrytningen av ozonlaget i stratosfæren 

har en hittil regnet med har gitt 

en avkjølingseffekt. Myhres doktorgradsavhandling 

viser noe annet. 

Strålingsbalanse: Av innkommende 

stråling fra sola blir noe reflektert tilbake 

av luft, skyer og jordas overflate 

(30 prosent) eller absorbert i atomsfæren 

(20 prosent). Resten blir absorbert 

av jordas overflate slik at den varmes 

opp og stråler ut energi i form av 

infrarød (langbølget) stråling. Strålingen 

absorberes av skyer og drivhusgasser, 

slik at en del av strålingsenergien 

som jorda sender ut blir absorbert i 

atmosfæren. Noe av dette blir sendt 

tilbake til jordoverflaten og øker temperaturen 

der. Økte konsentrasjoner 

av drivhusgasser og partikler forandrer 

jordas og atmosfærens strålingsbalanse 

og kan påvirke klimaet. 

Strålingspådriv: Endringer i strålingsbalansen 

kalles gjerne strålingspådriv 

(radiative forcing) og oppgis i watt per 

kvadratmeter (W/m 2 ). Strålingspådriv 

brukes som et mål for potensielle klimaeffekter 

fordi det er lettere å beregne 

strålingspådriv enn de påfølgende 

temperaturendringene. Positiv strålingspådriv 

innebærer at mer energi absorberes 

av troposfæren, noe som gir oppvarming, 

mens negativ strålingspådriv 

gir avkjølende effekt.


Har verden nok 

karbon til store 

W & 

* 

 

 

 

 

 


FIGUR 

Framtidens CO 2 


 

 

1: Historiske og framtidige utslipp av 

karbon og framskrivninger i henhold til IS92ascenariet 

fra FNs klimapanel. 

Sentralt i debatten om mulige framtidige 

menneskeskapte klimaendringer 

står framskrivninger av 

CO 2 

-utslipp. Men finnes det 

egentlig nok karbon i verden til at 

de mest pessimistiske anslagene 

for CO 2 


er realistiske? 


Mange av framskrivningene av CO 2 

-utslipp 

viser en tilnærmet trendforlengelse 

inn i neste århundre av den historiske 

utviklingen de siste tiårene. FNs klimapanel 

(IPCC) har for eksempel laget et 

middelalternativ, kalt IS92a, som i et 

historisk perspektiv fortoner seg som vist 

i figur 1. 

IS92a-scenariet vil føre til stadig 

økende CO 2 

-konsentrasjoner i atmosfæren. 

For å stabilisere konsentrasjonen 

trengs drastiske reduksjoner i utslippene. 

Det er usikkert hvilket stabiliseringsnivå 

det vil være fornuftig å forsøke å nå. 

Stabiliserings- Akkumulerte Forventet CO 2 

- 

nivå for CO 2 

karbonutslipp konsentrasjon 

(ppmv)/ 1990-2100 rundt år 2100 

scenario navn GtC a ppmv b) 

450 640 +/-50 450 

550 930 +/-60 520 

650 1 110 +/-80 550 

750 1 260 +/-80 600 

IS92a 1 500 710 

a) GtC = Gigatonn karbon = Milliarder tonn karbon 

b) ppmv = parts per million by volume. Angir konsentrasjonen av 

CO 2 

i atmosfæren. Dagens nivå er på om lag 360 ppmv, mens det 

førindustrielle nivået var på rundt 280 ppmv. 

Kilde: IPCC (1996). 

Tabell 1 viser de samlete utslippene 

av karbon fra 1990 til 2100 i noen utslippsbaner 

som leder til stabilisering av CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren på noen 

ulike nivåer, samt i IPCC-banen IS92a. 

Utslippene av karbon i disse og liknende 

baner er formidable, og man kan 

med rette stille spørsmål om hvorvidt 

reservene av fossile brensler er store 

nok til å dekke slike utslipp framover. 

For å belyse dette presenteres noe informasjon 

om karbonreserver i form av 

fossile brensler. 

Men før vi presenterer disse tallene 

og sammenholder dem med utslippene i 

henhold til utslippsscenariene, kan det 

være grunn til å si litt om begrepene 

reserver og ressursmengde i forhold til fossile 

brensler. 

Ressursmengde 

Rent fysisk er det klart at det er begrensete 

mengder karbon på jorden. Mesteparten 

av dette er imidlertid enten dypt 

begravd – delvis under hav – eller tynt 

fordelt på en måte som gjør det praktisk 

TABELL 1: Akkumulerte 

karbonutslipp 

i baner som 

stabiliserer CO 2 

- 

konsentrasjonen i 

atmosfæren på ulike 

nivå, samt i IPCCs 

middelalternativ 

IS92a (i GtC). 

Forventet CO 2 

- 

konsentrasjon i 

atmosfæren rundt år 

2100 (i ppmv). 

utilgjengelig. Den delen en regner med å 

kunne utvinne betegnes ofte som ressursbasis. 

Denne vil variere ettersom teknologien 

utvikler seg og etterhvert som man 

finner nye utvinnbare forekomster. Et 

eksempel på denne dynamikken har vi 

sett i Nordsjøen opp gjennom årene hvor 

oljeog gassressursene har økt ettersom 

teknologien for utvinning på stadig større 

dyp har utviklet seg. 

Ressursbasisen endrer seg også med 

nye og uventede oppdagelser. Det er begrenset 

hva vi har oppdaget av utvinnbare 

ressurser til nå. Dette skyldes ikke 

minst at det er begrenset behov for å 

kjenne til store ressursmengder utover 

det som allerede er kjent. Man leter med 

andre ord først etter mer når det man 

kjenner blir for knapt i en eller annen 

forstand. 

Reserver 

Normalt vil bare en mindre del av ressursbasisen 

være økonomisk lønnsom å utvinne 

til enhver tid. Den økonomisk interessante 

delen av ressursforekomsten 

kalles reserven. Oljereserven utgjør derfor 

bare en del av den kjente eller forventede 

oljeressursen. I tillegg til endringer i 

kunnskap om forekomster og utvinningsteknologi, 

vil reserveanslagene variere 

med prisen på ressursen. Høy pris vil 

gjøre det lønnsomt å utvinne kull, olje og 

gass som ikke ville være en del av reserven 

ved lavere priser. 

Som vi ser er det flere forhold som 

stadig vil endre seg og som vil påvirke 

anslag over ressursbasis og reserver av 

fossile brensler. Til dette kommer den 

definisjonsmessige usikkerheten om hva 

som faktisk skal regnes som en del av 

ressursbasisen eller reserven. Det er derfor 

ikke til å undres over at anslagene 



Reserveanslag Ressursbasisanslag Varighet av reservene med 

dagens forbruk (R/P) 

a) b) c) d) a) b) c) d) 

Olje 40 42,2 

-Konvensjonell 110 66 105 121 160 172 

-Ukonvensjonell 130 - 300 515 

Gass 60 62,2 

-Konvensjonell 70 83 78 106 140 170 

-Ukonvensjonell 100 400 

Kull 640 602 876 681 3 170 3 378 390 224,0 

I alt 1 050 752 1 060 908 4 170 4 235 

Kilder: 

a) Bert Bolin (1998), som baserer seg på IPCC (1996). Gjelder forventet anslag rundt 2020-2025. 

b) Sir John Houghton (1997). Anslag for 1995. 

c) World Resource Institute: World Resources 1992-93, Table 10.2: Proven commercial energy reserves 1987. 

d) BP World Energy Statistics 1997, http://www.bp.com/ 

TABELL 2: Karbonreserver og –ressurser (GtC). Reserver i forhold til dagens forbruk (R/P), år. 

over disse størrelsene vil sprike, ikke 

minst når man prøver å anslå hva situasjonen 

vil være inn i neste århundre. 

Usikker rapportering 

I tillegg til den faktiske usikkerheten 

omkring størrelsen på ressursbasisen og 

reserven, kommer usikkerhet knyttet til 

rapportering av disse størrelsene. Land 

og selskaper har ulik praksis når det gjelder 

å anslå for eksempel reserver. 

Noen rapporterer forventet størrelse, 

andre rapporterer det man med 90 prosent 

sannsynlighet tror er riktig verdi. 

Videre er det slik at oljeutvinningskvotene 

som tildeles OPEC-landene 

delvis bestemmes på bakgrunn av 

 

 

 

cU 

 

 

 

 

reserveanslag. Dette kan gi incentiver 

til å rapportere for store størrelser. Andre 

land kan også ha interesse av å 

overdrive sine reserveanslag, fordi dette 

vil kunne påvirke lånemulighetene i det 

internasjonale finansmarkedet. Dette 

gjør det vanskelig å ha en sikker formening 

om de faktiske reservene av fossile 

brensler og ressursbasisen for disse. 

I tabell 2 ser vi på noen anslag over 

nåværende og framtidige reserver og 

ressursbasis for fossile brensler. ”Konvensjonelle” 

reserver eller ressurser er 

slike vi normalt kjenner dem i dag, mens 

”ukonvensjonelle” henspeiler på reserver 

utvunnet av for eksempel tjæresand 

og andre fossile karbonlagre som i dag 

 

 

2OMH *DVV .XOO 

FIGUR 2: Forholdet mellom dagens reserver av fossile brensler og produksjon 

(R/P). Kilde: BP Statistical review of world energy 1997. 

ikke utnyttes i særlig grad. Det må understrekes 

at tallene er svært usikre og 

muligens innbyrdes inkonsistente. 

Reserveanslag 

Reserveanslagene for fossile brensler varierer 

fra om lag 750 GtC (Gigatonn karbon 

= Milliarder tonn karbon) til vel 

1000 GtC. Kull utgjør hovedparten av 

anslagene over karbonreservene, med 

olje og gass et godt stykke bak. Med 

dagens forbruk vil reservene av olje og 

gass vare mellom 40 og 60 år, mens kullreservene 

vil kunne vare i flere hundre 

år (se figur 2). Anslag over ressursbasisen 

er mer enn fire ganger høyere enn 

reserveanslagene, vesentlig på grunn av 

de store kullressursene man tror finnes. 

Sammenholder vi reserveanslaget i 

tabell 2 med akkumulert karbonutslipp i 

de ulike utslippsscenariene i tabell 1, ser 

vi at reserveanslagene på fra 750 til vel 

1000 GtC bare er store nok til å dekke 

utslipp som vil øke CO 2 

-konsentrasjonen 

opp til om lag 500-550 ppmv (parts 

per million by volume - som angir konsentrasjonen 

av CO 2 

i atmosfæren) rundt år 

2100; altså om lag det dobbelte av hva 

konsentrasjonen var før den industrielle 

revolusjon (280 ppmv). 

Er det da slik at scenarier med høyere 

utslipp, som for eksempel IS92a med 

samlete utslipp i løpet av perioden 1990- 

2100 som er nesten 50 prosent over de 

høyeste reserveanslagene i tabell 2, er 

helt urealistiske? Nei - dessverre kan


 

 

 

 

 

 

 

 

FIGUR 3: Historisk utvikling i oljeog gassreservene. 1976 = 1,0. Kilde: BP 

Statistical review of world energy, 1997. 

man ikke si det. Dette henger sammen 

med at anslag over karbonreservene stadig 

revideres oppover, og at det er høyst 

sannsynlig at dette også vil skje framover. 

Figur 3 viser hvordan reservean 

slagene for olje og gass har utviklet seg 

i perioden 1976-1996. Veksten i reservene 

har generelt sett oversteget produksjonen 

fra disse reservene. Dette skyldes 

imidlertid delvis at reserveanslagene 

gjerne oppjusteres når et felt kommer i 

produksjon og man får bedre kunnskap 

om feltet. Hvis oppjusteringene tilbakedateres 

til det tidspunktet da feltet ble 

oppdaget, vil tidsutviklingen i reserveanslagene 

bli annerledes. De vil, for eksempel 

for olje, vise en nedadgående 

trend etter ca. 1985. 

Alternativer må velges 

Hva kan vi så slutte av dette, utover at 

framtiden er usikker? Konvensjonell olje 

og gass tar høyst sannsynlig slutt i første 

halvdel av neste århundre. Deretter står 

vi overfor valget om vi skal ta i bruk 

ukonvensjonell olje og gass og i hvor stor 

grad vi skal basere vår energibruk på de 

store kullressursene som finnes. 

Velger vi å satse på en fossilt basert 

energiforsyning er det liten tvil om at selv 

de mest pessimistiske utslipps-scenariene 

med svært høye CO 2 

-utslipp i neste århundre 

vil kunne bli oppfylt. Alternativet 

er satsing på fornybare energikilder 

som biomasse, sol-, bølge- og vindkraft, 

eller karbonfrie energikilder som kjernekraft 

eller hydrogenbaserte systemer. 

Hva som blir valgt bestemmes mye av 

utviklingen i de relative prisene på de 

2OMH 

*DVV 

ulike energisystemene. 

I dag er karbonbasert energi billigst. 

Det kreves betydelig satsing på forskning 

og teknologisk utvikling av alternative 

energisystemer dersom en ønsker å endre 

dette. Det er en enorm oppgave å 

endre dagens energisystem, og det sier 

seg selv at en omlegging fra et fossilt 

basert til et karbonfritt system ikke kan 

skje fort. Det er derfor viktig at vi starter 

med oppgaven allerede i dag om vi ønsker 

å redusere sannsynligheten for uønskede 


Referanser 

• Bolin, B. (1988): Key features of global 

climate system to be considered in 

analysis of the climate change issue. To 

be published in Environment and 

Development Economics. 

• Campell, C. J., and J. H. Laherrère 

(1998): The end of cheap oil, Scientific 

American, March 1998, s. 60-65. 

• Dahle, Ø. (1997): Towards a Sustainable 

Energy System – A Long Term Transition 

Strategy, CICERO Report 1997:6. 

• Houghton, J. (1997): Global Warming 

- the complete briefing, 2 nd edition, Cambridge: 

Cambridge University Press. 

• IPCC (1996): Climate Change 1995. 

The Science of Climate Change, Cambridge: 


• World Resources Institute (1992): 

World Resources 1992-93. A Guide to the 

Global Environment, Oxford: Oxford University 

Press. 


Norske utslipp 

øker kraftig 

Nye beregninger fra Miljøverndepartementet 

antyder at de samlete 

utslippene av klimagasser i 

Norge vil øke med 23 prosent fra 

1990 til år 2010, ikke 18 prosent 

som tidligere anslått. 

Det betyr en økning fra 55 

millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

til 68 millioner tonn i 2010. Det er 

særlig forventede CO 2 

-utslipp fra 

oljevirksomheten i Nordsjøen som 

fører til denne kraftige økningen. 

Beregningene i referansebanen 

er basert på at ingen nye 

tiltak settes i verk for å redusere 

utslippene. De to planlagtegasskraftverkene 

på Vestlandet 

er inkludert i tallene. Holdes disse 

utenfor, er utslippene beregnet å 

øke med 20 prosent i forhold til 

1990. 

CICERO har lagt ut tallene i 

den nye referansebanen på nettsidene: 

http://www.cicero.uio.no/ 

Div/referansebane.htm 

… og det gjør de 

andre steder også 

Selv om industrilandene innfrir 

målene i Kyoto-avtalen, vil utslippene 

av klimagasser stige med 32 

prosent over 1990-nivået i år 2010, 

spår det amerikanske energidepartementet. 

Utslippene av CO 2 

vil stige til 

7,6 milliarder tonn i forhold til 

1990-nivået på 5,8 milliarder. Hvis 

Kyoto-avtalen ikke oppfylles, vil 

CO 2 

-utslippene stige med 44 prosent 

over 1990-nivået i 2010, til 

hele 8,3 milliarder tonn CO 2 

. For 

å oppnå avtalens klimamål kan i- 

landene bli nødt til å redusere 

energiforbruket i 2010 med mellom 

20 og 30 millioner fat olje per 

dag, i forhold til prognosene, mener 

det amerikanske energidepartementet 

i sin nye energiprognose. 

http://www.eida.doe.gov/ 

neic/press/press94.html


Kraftkrevende utslipp 

Metallindustrien viktig for lokalsamfunn 

I produksjonen av metaller i Norge ble det i 1996 

sluppet ut klimagasser tilsvarende 6,6 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter, som er 11 prosent av Norges samlete 

utslipp. Om lag 25 prosent av landets elektrisitetsforbruk 

ble anvendt i denne produksjonen. 

Smelteverksindustrien er i dag indirekte subsidiert 

ved at de er fritatt for CO 2 

avgift og ved at de betaler 

under halvparten av det tjenesteytende sektorer 

gjør for den strømmen de bruker. Det viser en 

studie CICERO har gjort av virksomheten. 

Av Odd Godal 

Norge er en betydelig produsent av aluminium, 

silisium, magnesium og enkelte 

typer ferrolegeringer. Metallindustrien 

er karakterisert ved høy energiintensitet, 

store utslipp av klimagasser og stor 

betydning for sysselsettingen i enkelte 

mindre lokalsamfunn. 

Klimagassutslippene - der CO 2 

står 

for om lag tre fjerdedeler og industrigassene 

(PFK og 

SF 6 

) for ca. en 

fjerdedel - er i all 

hovedsak et resultat 

av produksjonsprosessen 

og 

er derfor knyttet 

nært opp mot 

produksjonsvolumet. 

Det totale 

forbruket av 

elektrisitet ved 

anleggene inkludert 

i analysen er 

ca. 25 TWh. 

Elektrisiteten 

sikres både gjennom 

langsiktige 

gunstige avtaler 

med Statkraft og ved egen produksjon. 

Noen hovedstørrelser fra denne industrien 

er presentert i tabell 1. 

Viktig for mange kommuner 

Antall sysselsatte i metallindustrien er 

redusert med ca. 50 prosent de siste 20 

årene. Smelteverkene er imidlertid på 

tettsteder utenfor de store byene og er 

derfor fortsatt viktige for den lokale sysselsettingen. 

I kommunene Bremanger, Høyanger, 

Sauda, Sunndal, Sørfold og Årdal utgjør 

antall arbeidstakere ved smelteverkene 

mer enn 10 prosent av kommunens befolkning 

i alderen 16-66 år. 

Den lokale kommunens skatteinntekter 

som følge av denne virksomheten 

er likevel begrenset fordi selskapene 

skatter til den kommunen hovedkontoret 

ligger i. Elkem og Hydro er for eksempel 

lokalisert i Oslo. 

Metallindustrien er en konkurranseutsatt 

bransje der produktene omsettes 

på verdensmarkedet. Det er store årlige 

prisvariasjoner på de råvarer og ferdige 

produkter denne industrien omsetter. 

Prisen på ferrolegeringer og aluminium 

varierte for eksempel med mellom 20 og 

30 prosent i perioden januar 1994 - januar 

1997. 

Dette gjenspeiler seg i bedriftenes 

årsregnskaper. Bedriftene har små muligheter 

til å endre sammensetningen av 

innsatsfaktorbruken og er derfor svært 

følsomme for endringer i råvareprisene. 

På grunn av den internasjonale konkurransen 

har de også små muligheter til å ta 

ut økte kostnader på innsatsfaktorer i 

økte produktpriser. 

Produkt Selskap Sysselsatte El-forbruk Klimagass-utslipp 

GWh Tonn CO 2 ekv. 

Aluminium Elkem 1 221 3 618 620 715 

Hydro 3 030 10 000 1 946 799 

SØRAL 440 1 760 234 000 

Anoder Elkem 132 11 900 

Hydro 160 60 500 

Ferrolegering Bjølvefossen 259 600 173 000 

og silisium Elkem 1 614 5 382 1 661 961 

Fesil 515 2 072 713 766 

Finnfjord 105 553 213 000 

Tinfos 421 820 341 645 

Magnesium Hydro 450 670 658 540 

Total 8 347 > 25 474 6 635 826 

TABELL 1: Noen nøkkeltall for smelteverksindustrien i Norge, 1996. 

Rammebetingelser viktig 

Tabell 2 gir et bilde av selskapenes følsomhet 

for endrede rammebetingelser. 

Tabellen er ikke fullstendig fordi det er 

vanskelig å oppdrive regnskapstall for 

enkelte divisjoner. 

Det framgår av tabellen at for året 

1996 ville bedriftene 

redusert 

sitt driftsresultat 

til null kroner 

med en 

CO 2 

-avgift i intervallet 

34-397 

kr per tonn CO 2 

. 

En avgift på generelle 

klimagassutslipp 

ville 

redusert dette 

avgiftsnivået 

noe. Alternativt 

ville en avgift på 

bruk av elektrisitet 

på mellom 

1,4 og 8,9 øre per 

kWh redusert 

driftsresultatet 

til null kroner. Kraftkrevende industri er 

fritatt for for-bruksavgift på elektrisitet 

som for private husholdninger i 1996 var 

5,3 øre per kWh. 

Lave kraftpriser 

Tabellen viser at metallindustrien måtte 

betalt 1,35 milliarder kroner mer i 1996 

om de i dette året skulle ha betalt full elavgift 

(ved uendret forbruk). 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har forsøkt 

å beregne hvor mye de lave kraftprisene 

til sektoren betyr økonomisk


Selskap 

Avgiftsnivå som gir null-overskudd Utgifter i 1000 kr 

CO 2 CO 2 ekvivalenter Elektrisitet ved en el-avgift på 

kr/tonn kr/tonn øre per kWh 5,3 øre per kWh 

Bjølvefossen 113 113 3,3 31 800 

Elkem 397 351 8,9 477 000 

Fesil 43 42 1,4 109 790 

Finnfjord - - - 29 283 

Hydro - - - 565 510 

SØRAL 299 199 2,6 93 280 

Tinfos 34 34 1,4 43 460 

Total 1 350 122 

TABELL 2: Følsomhet 

for CO 2 

- og 

elektrisitetsavgift, 

1996 

(gjennom såkalte Effective Rates of 

Assistance, ERA). For 1994 kom SSB 

frem til at den samlede effektive næringsstøtten 

til hele metallindustrien som følge 

av lave kraftpriser var 1,0 milliarder kroner. 

På grunn av integreringen av det nordiske 

kraftmarkedet, vil en reduksjon i 

forbruket av vannkraft i Norge frigjøre 

energi som kan erstatte bruk av elektrisitet 

produsert av fossile brensler i våre 

naboland. Av denne grunn er det relevant 

å anslå hvilke energimengder metallindustrien 

legger beslag på og hvor store 

CO 2 

-utslipp som kunne vært unngått 

eller overført til andre sektorer i samfunnet 

dersom denne energien hadde blitt 

frigjort. 

CO 2 

-utslipp og energibruk 

Tabell 3 viser beregninger av de totale 

CO 2 

-utslippene som er knyttet til den 

elektrisiteten smelteverkene legger beslag 

på dersom energien ble produsert 

ved hjelp av kull eller naturgass. Tallene 

forutsetter en virkningsgrad på 58 prosent 

for gasskraftverk, 45 prosent for 

moderne kullkraftverk og 38 prosent for 

gamle kullkraftverk 

Det går blant annet fram av tabellen 

at med en elektrisitetsproduksjon basert 

på gass eller kull, vil de samlete 

utslippene variere mellom 15,8 og 27,4 


avhengig av hvilket 

alternativ som legges til grunn. 

Norge er et av mange industrialiserte 

land som har forpliktelser i Kyotoprotokollen. 

Det er stor usikkerhet omkring 

hvilke endrede rammevilkår 

metallindustrien i Norge og andre industrialiserte 

land (Anneks B-land) vil 

oppleve og hvordan disse vil påvirke lokaliseringen 

av nyinvesteringer og framtidig 

produksjon. En omlokalisering av 

produksjonen mellom Anneks B-land 

vil ikke påvirke de globale CO 2 

utslippene 

selv om utslippsintensiteten skulle 

være høyere i utlandet. 

I 1990 befant ca. 78 prosent av verdens 

samlete produksjon av primæraluminium 

seg i Anneks B-land. Produksjonen 

i Norge utgjorde rundt syv 

prosent av den totale produksjonen. 

Lite effektiv ressursbruk 

I følge generell økonomisk teori er det 

samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi like 

rammebetingelser for ulike næringer. De 

lave kraftprisene og fritaket for CO 2 

- 

avgift, som blant annet metallindustrien 

opplever, fører til en lite effektiv anvendelse 

av ressursene i forhold til bruken av 

disse ressursene i andre sektorer. 

En eventuell utflytting av nye investeringer 

og produksjon, som en omlegging 

kan føre til, er i prisnsippet en realisering 

av denne samfunnsøkonomiske 

gevinsten gitt at de frigjorte ressursene 

anvendes på en best mulig måte. 

Nedlegging av eksisterende 

hjørnestensbedrifter i norske lokalsamfunn 

vil på den annen side gi store 

omstillingskostnader og kan i en overgangsperiode 

føre til dårlig utnyttelse av 

norsk spesialisert arbeidskraft. 

Odd Godal er prosjektassistent ved 

CICERO. Artikkelen bygger på CICERO 

Policy Note 1998:2 ”Metallindustrien i 

Norge: Økonomi, sysselsetting og utslipp av 

klimagasser”. 

TABELL 3: Nordiske 

CO 2 

-utslipp 

metallindustrien 

legger 

beslag på. 

Selskap 

CO 2 -utslipp ved alternativ elektrisitetsproduksjon 

Gasskraft Kullkraft, moderne Kullkraft, gammelt 

Mill. tonn Mill. tonn Mill. tonn 

Bjølvefossen 0,2 0,4 0,5 

Elkem 3,2 6,2 7,3 

Fesil 0,7 1,4 1,7 

Finnfjord 0,2 0,4 0,5 

Hydro 3,8 7,4 8,7 

SØRAL 0,6 1,2 1,4 

Tinfos 0,3 0,6 0,7 

Total utslipp knyttet til energibruk 9,2 17,6 20,8 

Totalutslipp inkl. prosessutslipp 15,8 24,2 27,4


Stor usikkerhet om effekter 

av globale klimaendringer 

Øket fokus på kortsiktige klimavariasjoner 

Det er stor usikkerhet om hvilke effekter globale klimaendringer kan 

få for samfunn og økosystemer. For å gjøre temaet mer håndgripelig 

fokusere det i økende grad på kortsiktige klimavariasjoner. 

CICERO er involvert i to prosjekter om effekter og tilpasninger til 

globale klimaendringer. 

Av Lars Otto Næss og Karen O’Brien 

Kyoto-protokollens pålegg om reduksjon 

i utslippene av klimagasser er motivert 

av at global oppvarming kan få store negative 

konsekvenser for livet på jorda. 

Men det har vært vanskelig å si noe 

sikkert om hvilke effekter en kan vente 

for ulike sektorer i ulike deler av verden, 

ikke minst når disse kan forventes. 

Mulige effekter av klimaendringer 

en gang i framtiden har derfor – naturlig 

nok – blitt overskygget av behovet for å 

hanskes med mer umiddelbare problemer. 

Tiltak for tilpasning til klimaendringer 

har også blitt sett på som en avsporing 

i forhold til det egentlige problemet; 

hvordan en skal redusere utslippene av 

klimagasser. 

Samtidig er det nå bred enighet blant 

klimaforskere om at vi vil oppleve en viss 

global oppvarming uansett hvor mye vi 

reduserer utslippene. 

En måte å løse dette dilemaet på er å 

studere effekter og tilpasning i forhold til 

dagens klimavariasjoner og kartlegge 

hvilke områder og hvilke deler av befolkningen 

som er mest sårbare. 

Effekter: Kartlegging av regional 

sårbarhet 

En nylig utgitt rapport fra FNs klimapanel 

(IPCC) gjennomgår sårbarhet overfor 

klimaendringer på regionalt nivå (The 

Regional Impacts of Climate Change: An 

Assessment of Vulnerability). Et samfunns 

eller økosystems sårbarhet er en funksjon 

av følsomhet og evne til tilpasning. 

Et sårbart system er et som reagerer 

overfor små endringer i for eksempel 

temperatur eller nedbørsforhold og hvor 

mulighetene for tilpasning er begrenset. 

Rapporten gjennomgår litteraturen 

for klimaeffekter og økosystemer, sosioøkonomiske 

sektorer (inkludert landbruk, 

fiske, vannressurser, bosetting) og 

helse i ti regioner: Afrika, polarområdene, 

Midtøsten og tørrlandsområder i 

Asia, Australia og New Zealand, Europa, 

Latin-Amerika, Nord-Amerika, 

små øystater, temperert Asia og tropisk 

Asia. 

Studien underbygger tidligere oppfatninger 

om at utviklingsland er mest 

sårbare og har færrest tilpasningsmuligheter. 

Klimaendringer ventes å 

forverre eksisterende tørkestress og problemer 

med tilgangen på drikkevann. 

Selv om klimaendringer ikke ventes å 

true matproduksjonen globalt sett, er 

det store regionale forskjeller i beregningene. 

Tendensen er en nedgang i 

jordbruksproduksjonen i tørrlandsområder 

i tropiske og sub-tropiske strøk. 

For økosystemer er bekymringen at 

endringene vil skje svært raskt. Mange 

arter vil ikke være i stand til å holde 

tritt, enten på grunn av langsom 

forflytningsevne eller fordi det er fysiske 

barrierer (menneskeskapte eller naturlige) 

som hindrer forflytning. 

Det ventes derfor store endringer i 

økosystemenes sammensetning og struktur, 

og det er begrensete muligheter for 

å ”hjelpe” økosystemer til å tilpasse seg 

klimaendringer. Det er også økende bekymring 

for at klimaendringer vil øke 

utbredelsen av vektorbårne sykdommer 

som malaria og denguefeber. 

Tilpasning: Fokus på dagens 


En hovedkonklusjon fra IPCC-rapporten 

er at det er behov for å øke tilpasningen 

til dagens klimavariasjoner. Økt 

robusthet i forhold til dagens klimavariasjoner 

vil øke evnen til å motstå 

framtidige klimaendringer. Prioriterte 

områder for videre forskning er bedre 

bakgrunnsdata, bedre klimamodeller, 

bedre forståelse av økologiske og 

fysiologiske effekter av økt CO 2 

-innhold 

i atmosfæren og bedre analyser av ulike 

typer tilpasningsstrategier. 

En nylig avholdt IPCC-konferanse i 

Costa Rica (Adaptation to Climate 

Variability and Change) la vekt på nødvendigheten 

av ”forvaltning for tilpasning”, 

ettersom ulike tilpasningsstrategier 

vil ha stor innvirkning på hvordan effektene 

av klimaendringer vil bli. 

Klimapanelet definerer evne til å tilpasse 

seg klimaendringer som “i hvilken 

grad tilpasninger er mulig i praktisk gjennomføring, 

prosesser og strukturer i forhold 

til antatte eller faktiske endringer i 

klimaet”. Tilpasninger kan være spontane 

eller planlagte, og tilpasninger kan 

skje som en respons til klimaendringer 

som har funnet sted eller i forhold til 

forventede klimaendringer. Tilpasningsstrategier 

vil nødvendigvis måtte utvikle 

seg over tid for å kunne tilpasse seg fortløpende 

til klimaendringer. 

Utforming og gjennomføring av 

tilpasningsstrategier vil gi store utfordringer 

for mange utviklingsland. Ettersom 

utviklingsland har lave utslipp av klimagasser 

er tiltak for utslippsreduksjoner 

lite aktuelle per i dag. Tilpasning vil derfor 

være hovedstrategien i forhold til 

klimaendringer. Tilpasning til en usikker 

framtidig risiko som klimaendringer vil 

imidlertid påføre landene kostnader, og


&XED 

2 

Areal: 110 861 km 

Befolkning: 10 797 000 

(VWODQG 

2 

Areal: 45 215 km 


KLIMATILPASNING: 

Landene som har deltatt 

i UNEPs landstudie av 

klimaeffekter og 

tilpasningsstrategier. 

$QWLJXD%DUEXGD 

2 

Areal: 441,7 km 

Befolkning: 68 000 

vil lett kunne trekke knappe ressurser 

bort fra prosjekter for økt sosial og økonomisk 

velferd. I lys av dette vil fokus 

være på strategier for tilpasning til dagens 

klimavariasjoner som vil gi muligheter 

for umiddelbare nytteeffekter, samtidig 

som det i et lengre tidsperspektiv 

kan bidra til å redusere sårbarheten. 

CICERO er for tiden involvert i to 

prosjekter om effekter og tilpasninger til 

klimaendringer: En UNEP-studie om 

klimaeffekter og tilpasningsstrategier og 

en studie av reaksjoner til langtidsvarsler 

for klimavariasjoner i det sørlige Afrika. 

UNEP-studie om klimaeffekter 

og tilpasningsstrategier 

Forskere fra 55 land kom sammen i mars 

i år i Costa Ricas hovedstad San Jose for 

å presentere og diskutere erfaringer fra 

landstudier om klimaeffekter og 

tilpasningsstrategier. Landstudiene er 

hovedsakelig utført i utviklingsland og 

.DPHUXQ 

2 

Areal: 470 000 km 


3DNLVWDQ 

2 

Areal: 780 000 km 


land med såkalte overgangsøkonomier. 

Studiene er finansiert fra ulike kilder, 

inklusiv FNs miljøprogram (UNEP), 

FNs utviklingsprogram (UNDP) og myndighetene 

i Nederland og USA. CI- 

CERO er involvert i en UNEP-studie 

som har omfattet Antigua-Barbuda, 

Kamerun, Estland, Pakistan og Cuba 

(se kartet). 

De fire førstnevnte har nylig avsluttet 

arbeidet med sine rapporter mens 

Cuba nettopp har startet arbeidet med 

sin landstudie. CICERO har vært ansvarlig 

for å koordinere den tekniske 

assistansen til landene og har hatt en 

viktig rolle i faglig gjennomgang av de 

endelige rapportene. 

Landstudiene i Antigua-Barbuda, 

Kamerun, Estland og Pakistan identifiserte 

de viktigste klimaeffektene og 

mulige tilpasningsstrategier. Selv om det 

ikke var de samme sektorene som ble 

studert i alle landene er det mulig å gi 

noen generelle inntrykk fra rapportene. 

Disse avslører fellestrekk og ulikheter i 

landenes tilnærmingsmåter, både for 

kartlegging av klimaeffekter og diskusjon 

av mulige tilpasningsstrategier. 

Fellestrekkene har sitt opphav i felles 

prioriteringer med hensyn til økonomisk 

utvikling, mens ulikhetene kan tilskrives 

forskjeller i landenes størrelse, geografiske 

plassering, ressurstilgang, befolkning, 

sosio-økonomiske trekk og dagens 

praksis i miljøforvaltningen. 

Landenes arbeidsgrupper tok utgangspunkt 

i metodikken gitt i UNEPs 

utkast til retningslinjer for analyse av 

klimaeffekter og tilpasningsstrategier 

(Handbook on Methods for Climate Change 

Impact Assessment and Adaptation 

Strategies). Metodikken som ble brukt i 

praksis gjenspeiler imidlertid datatilgangen 

samt tids- og ressursbegrensninger. 

Tilgangen på data varierte mye landene 

imellom; fra dårlig i Antigua/Barbuda 

til svært god i Estland. Dette påvirker 

mulighetene til å overvåke dagens 

situasjon og forutsi framtidig utvikling. 

Mange av arbeidsgruppene fant at deler 

av UNEPs retningslinjer ikke passet til 



sikrer vanntilførselen til det største sammenhengende 

irrigasjonssystemet i verden. 

Systemer for vanntilførselen til landbruksområder 

er imidlertid svært 

ineffektive og dagens problemer med å 

magasinere vann ventes å bli mer akutte 

ved klimaendringer. 

Anbefalinger for tilpasningsstrategier 

i Pakistan vektlegger behovet for å overvinne 

dagens miljøproblemer for å kunne 

stå imot endringer i framtida. 

OMVELTNING: 

Befolkningen 

i u-land er 

sårbare overfor 

globale 


Gatebilde fra 

Peshawar i 

Pakistan. 

Foto: Lars 

Otto Næss. 

deres situasjon, eller at de mangler viktig 

informasjon om ulike sektorer. Gjennomgang 

av disse retningslinjene var imidlertid 

et av målene for UNEPs landstudier. 

Meningen er at den nå skal oppdateres 

for å passe best mulig til utviklingslandenes 

behov. Studiene var basert på 

scenarier for framtidige klimaendringer 

og sosio-økonomisk utvikling. 

Estland 

I Estlands tilfelle ble det konkludert med 

at dramatiske sosio-økonomiske endringer 

vil overskygge eventuelle effekter av 

klimaendringer. De enorme endringene 

som har funnet sted over det siste tiåret 

får klimaeffekter til å virke ganske trivielle. 

Videre konkluderte rapporten med 

at forventede klimaendringer ville ha en 

positiv effekt for Estlands jord- og 

skogbrukssektor. 

Et omfattende datamateriale viser 

at klimaet i Estland har blitt varmere 

over de siste tre hundreårene, i særlig 

grad om vinteren og våren. Som en følge 

av dette ble det antatt at kontinuerlig 

overvåkning av hva som skjer og et fleksibelt 

beslutningssystem ville være tilstrekkelig 

for å tilpasse seg eventuelle 

framtidige klimaendringer. 

Pakistan 

Pakistan er, i likhet med Estland, et 

land som gjennomgår store forandringer. 

Landet opplever dramatiske omveltninger 

etterhvert som det går fra å 

være et agrarsamfunn til en moderne 

industribasert økonomi. Denne overgangen 

omfatter endringer i bosettingsmønsteret 

og økt sårbarhet innen en 

rekke sektorer. Faktorer som urbanisering, 

avskoging og generell forringelse av 

økosystemer regnes som problemer som 

vil forverres med klimaendringer. 

Forvaltningen av vannressurser ble 

identifisert som en særlig alvorlig bekymring. 

Den viktigste ferskvannskilden 

i Pakistan er Indusvassdraget, som også 

Kamerun 

Kamerun er et land med store variasjoner 

i klima og økosystemer. UNEP-studien 

fokuserte på klimaeffekter og 

tilpasningsstrategier i Sahelbeltet og i 

kystsonen – de to områdene som ventes 

å være mest sårbare overfor klimaendringer. 

I den nedbørsfattige Sahelsonen 

ble det fokusert på helseeffekter og effekter 

på det biologiske mangfoldet. Fokus 

for kystsonen var mangroveskog og 

infrastruktur. 

En mulig effekt av klimaendringer er 

at lengre og sterkere tørkeperioder vil 

påvirke utbredelsen av vektorbårne sykdommer 

og få konsekvenser for mat- og 

vanntilgangen for dyrelivet i Waza 

Logone-regionen. 

Havnivåstigning ventes å føre til forflytning 

av befolkningsgrupper, og mulige 

skader på infrastrukturen ble anslått til å 

kunne beløpe seg til 17 prosent av landets 

bruttonasjonalprodukt (BNP) i 

1994-95. En rekke tilpasningsstrategier 

ble identifisert, inklusiv økt bevisstgjøring 

av befolkningen, etablering av 

overvåkningssystemer og igangsetting av 

integrerte forvaltningsplaner. 

Viktigheten av økonomisk vekst ble 

også vektlagt, i lys av at den siste økonomiske 

krisen har ført til lavere overføringer 

til helseog utdanningssektoren i 

landet. 

Antigua-Barbuda 

Antigua-Barbuda er to øyer som tilsammen 

utgjør en stat i den østlige delen 

av det Karibiske hav. Landets økonomi 

er i stor grad basert på turisme. Naturkatastrofer 

som sykloner har en svært ødeleggende 

effekt på økonomien til slike 

øystater. Muligheten for at klimaendringer 

vil øke stormhyppigheten er derfor en 

stor bekymring for Antigua-Barbuda. 

Arbeidsgruppen for landstudien så 

på effekter på mange sektorer, inklusiv


fiske, landbruk, vannressurser, helse, turisme 

og bosetting. Mens effektene av 

klimaendringer ble vurdert som alvorlige 

synes det klart at det alt i dag er store 

mangler i miljøforvaltningen, og at mye 

kan gjøres som både vil bidra til en mer 

bærekraftig utvikling og gi bedre muligheter 

for tilpasning til eventuelle klimaendringer. 

Alle landrapportene la vekt på den 

store usikkerheten som er involvert i slike 

studier. Generelt var arbeidsgruppene forsiktige 

med bruken av matematiske klimamodeller 

for å beregne framtidige effekter. 

Få av modellene var kalibrert for 

disse landene, og de fleste krever en datatilgang 

som langt overstiger det som er 

tilgjengelig i utviklingsland. Som erstatning 

for modellberegninger fokuserte arbeidsgruppene 

på dagens sårbarhet og 

hvordan denne kan påvirkes av ulike 

scenarier for klimaendringer. 

Generelt ble det anbefalt å satse på 

strategier som bidrar til å redusere dagens 

sårbarhet, bedrer ressursovervåkningen, 

øker landenes egne kapasitet til å takle 

klimaendringer, og som støtter opp om 

sosial og økonomisk utvikling. Et sammendrag 

av UNEP-studiene vil være tilgjengelig 

fra CICERO i juni. 

SARCOF: Langtidsvarsler i 

landbrukssektoren 

SARCOF (Southern African Regional 

Climate Outlook Forum) ble opprettet i fjor 

for å gi sesongmessige klimavarsler i det 

sørlige Afrika. Forumet møttes første gang 

i Zimbabwe i september for å gi et bilde av 

værsituasjonen for de kommende tre til 

seks månedene. 

Varslene har tatt utgangspunkt i modeller 

fra USA, England og Sør-Afrika. 

Forumet har bestått av klimaforskere og 

meteorologer på den ene siden, og representanter 

fra ulike brukergrupper på den 

andre (departementer og andre statlige 

institusjoner, ikke-statlige organisasjoner 

og private bedrifter). 

Et hovedmål med forumet var å samordne 

sesongvarslene i regionen, blant 

annet for å unngå motstridende meldinger. 

Et annet viktig poeng var å få til en 

dialog mellom de som utarbeider slike 

sesongvarsler og de som bruker dem. 

Fjorårets uvanlig sterke El Niño-fenomen 

var forventet å gi betydelige effekter 

på værsituasjonen i det sørlige Afrika, 

med mindre nedbør i sørlige og vestlige 

deler og økt nedbør i østlige deler. 

En CICERO-studie ser på respons 

og reaksjoner til sesongvarsler i 

jordbrukssektoren. Målet har vært å 

kartlegge hvordan varslene har blitt 

oppfattet og hva som gjøres (hvis noe) 

for å tilpasse seg forventede klimavariasjoner. 

Arbeidet har bestått i intervjuer 

med ulike institusjoner og interesseorganisasjoner 

i landbrukssektoren 

i Namibia, Tanzania og Zimbabwe. 

Videre ble det gjennomført en 

spørreundersøkelse blant lokale bønder 

i samarbeid med Multi-Disciplinary 

Research Centre ved University of Namibia 

og Sokoine University of 

Agriculture i Tanzania. 

Verdien av slike sesongvarsler for 

landbrukssektoren bestemmes av en 

rekke faktorer. Først og fremst må varslene 

oppfattes som korrekte, og de må 

være tilgjengelige, entydige og i en form 

som er forståelig. Videre må de sendes 

ut tidlig nok til å kunne brukes i planleggingen, 

det vil si komme før bøndene 

har gjort innkjøp av såkorn, gjødsel o.l. 

Varslene må også inneholde den informasjonen 

som er nødvendig for å treffe 

beslutninger. 

Varsler om kommende tørke- eller 

flomperioder blir imidlertid meningsløse 

hvis ikke bøndene har tilgang på 

midler for å gjøre nødvendige tilpasninger. 

Mangel på kapital, såkorn og andre 

innsatsfaktorer er viktige begrensninger 

for bøndene i store deler av det 

sørlige Afrika. Omfattende omlegging 

til ensidig, markedsorientert plantedyrking, 

for eksempel av hybridsorter 

av mais, på bekostning av lokale planteslag 

(sorghum, hirse) har også gjort landbruket 

mer tørkeutsatt og mindre fleksibelt 

overfor klimavariasjoner. 

Studien utgjør en del av CICEROs 

arbeid omkring effekter og tilpasninger 

til klimaendringer i Afrika. Studier av 

hva som skjer i forhold til forventete 

klimavariasjoner kan gi nyttig lærdom 

også om klimavariasjoner på lengre sikt. 

Noen foreløpige resultater ble presentert 

på SARCOF-møtet i Sør-Afrika 

12-15. mai. En rapport fra CICERO 

forventes i løpet av 1998. 

Karen O’Brien er forsker ved CICERO. 

Lars Otto Næss er forskningsassistent ved 

CICERO. 

Skogplanting 

som klimatiltak 

CICERO Report 1998:3 ”Reforestation 

and Climate Change Mitigation: A 

Background Study for Joint 

Implementation in China and Indonesia” 

diskuterer institusjonelle hindringer 

i forhold til gjenplanting av 

skog (reforestation) som tiltak mot 

globale klimaendringer. Til grunn for 

diskusjonen ligger en antakelse om 

at det institusjonelle rammeverket 

er avgjørende for gjennomføringen 

av gjenplantings-tiltak. 

Studien er motivert av økende 

interesse for gjenplantings- prosjekter 

i utviklingsland som følge av 

Kyoto-avtalen. Spørsmål knyttet til 

eiendomsrettigheter er spesielt vektlagt. 

Rapporten diskuterer blant annet 

potensielle konflikter, stabilitet i 

eiendomsrettigheter over tid, fordeling 

av eiendomsrettigheter og utveksling 

av informasjon. Rapporten 

analyserer også forholdet mellom 

ulike interessegrupper i skogsektoren. 

Som eksempel brukes situasjonen 

i skogsektoren i Kina og 

Indonesia. 

Avslutningsvis reises spørsmål for 

videre studier. Blant disse er: 1) 

Hvilke forhold bestemmer utforming 

og gjennomføring av gjenplantingsprogrammer? 

2) Hvordan er rollene 

fordelt mellom ulike aktører, og hva 

motiverer dem til å delta? 3) I hvilken 

grad og på hvilken måte påvirker 

eiendomsforhold effektiviteten 

i gjenplantingsprogrammer? 4) 

Hvilke virkemidler kan utformes for 

å støtte opp under gjenplantingsprogrammer? 

og 5) Hva er relevante 

institusjonelle rammeverk for slike 

programmer? 

En oppfølgingsstudie er under utforming. 

Denne vil fokusere på 

institusjonelle aspekter ved gjenplantingsprogrammer 

i Kina. Arbeidet 

vil bli utført i samarbeid med 

forskere ved Chinese Research 

Academy of Environmental 

Sciences i Bejing. Ansvarlig ved 

CICERO er forsker Lin Gan.


Nordiske utslipp til værs 

Behov for mer effektive virkemidler 

Nordens samlete utslipp av klimagasser vil sannsynligvis øke kraftig 

fram mot år 2010. Offisielle beregninger fra de nordiske landene skaper 

tvil om landene vil klare å overholde forpliktelsene i Kyoto-protokollen. 

Det er behov for mer effektive virkemidler hvis de nordiske 

landene skal oppfylle sine klimamål. 

Av Lasse Ringius 

0LOOLRQHUWRQQ 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Alle de nordiske landene sendte i 1997 

inn offisielle utslippstall i forbindelse med 

den andre nasjonale 

rapporteringen 

til Klimasekretariatet 

i 

Bonn. Tilsammen 

gir de nordiske 

landenes nasjonale 

tall et totalbilde 

av Nordens 

nåværende og 

framtidige utslipp 

av klimagasser, 

tiltak som er 

iverksatt for å redusere 

utslipp, 

samt eventuelle 

miljøskader forårsaket 

av klimaendring. 

Alle landene 

som er omfattet 

av Klimakonvensjonen 

utarbeider 

jevnlig slike nasjonale 

rapporteringer. 

Kyoto-protokollen betyr at mange industriland 

må redusere sine klimagassutslipp, 

eller ihvertfall begrense veksten 

i utslippene. Norges Kyoto-forpliktelse 

er som kjent å begrense utslippsøkningen 

til én prosent innen perioden 

2008-2012 i forhold til 1990-nivået. Island, 

som fikk tildelt den største utslippsøkningen 

målt i prosent, kan slippe ut 

1990 2000 2010 

inntil 10 prosent mer i 2008-2012. 

I de EU-interne klimaforhandlingene 

før Kyoto påtok Danmark seg å redusere 

sine utslipp med 25 prosent i forhold 

til 1990-nivået, mens Finland ville stabilisere 

sine utslipp. Sverige skulle begrense 

utslippsveksten til fem prosent. 

Referanseår i Kyoto-protokollen 

I likhet med de andre landene som er omfattet av Kyoto-protokollen, kan de 

nordiske landene benytte 1990 som referanseår for alle de seks gassene som er 

regulert i protokollen. Alternativt kan de velge å bruke 1995 for de tre langlivede 

industrigassene. I Norge og Islands tilfelle er det en betydelig forskjell i utslippet 

i henholdsvis 1990 og 1995. Det er mindre forskjell for Danmark, Finland og 

Sveriges vedkommende. 

Under klimaforhandlingene i Kyoto 

fikk EU lavere utslippsforpliktelser enn 

de hadde sagt seg villig til på forhånd. 

Siden EUs interne klimaforhandlinger 

først avsluttes i juni, er Kyoto-forpliktelsene 

for de tre nordiske EU-landene ennå 

usikre. 

Andre sektorer 

Petroleums sektor 

Husholdninger 

Industri 

Transport 

Elektrisitetsproduksjon 

FIGUR 1: Norske utslipp av CO 2 

fordelt på ulike sektorer i 1990, 2000 og 

2010. 

Norge 

Det framgår av den norske rapporteringen 

til Klimasekretariatet at myndighetene 

forventer en 

betydelig vekst i 

norske utslipp, 

først og fremst i 

CO 2 

-utslippet, 

fram mot år 2010 

(se figur 1). Deretter 

vil en mindre 

reduksjon 

finne sted. 

Det er 

petroleumssektoren, 

industrien, 

transport og 

elektrisitetsproduksjonen 

(på 

grunn av utslipp 

fra de to planlagte 

gasskraftverkene 

på Vestlandet) 

som vil drive de 

norske CO 2 

-utslippene 

oppover. 

En mindre reduksjon i metan-utslippene 

forventes, men det er usikkerhet 

knyttet til dette, samt en viss reduksjon 

i de langlivede industrigassene perfluorkarboner 

(PFK) og svovelheksafluorid 

(SF 6 

). 

Myndighetenes framskrivninger bygger 

på en antakelse om få endringer i 

forhold til dagens virkemiddelbruk. De 

framskrevne virkninger av CO 2 

-skatt i 

1997 er inkludert. Den forventete totale 

utslippsøkningen i år 2010 er på 23 prosent 

i forhold til 1990. Norge står derfor 

overfor en betydelig klimautfordring hvis 

én prosent-økningen i Kyoto-protokollen 

skal oppnås.


HNYLYDOHQWHUPLOOWRQQ 

&2 

 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 2010 1990 2010 1990 2010 1990 2010 1990 2010 

Danmark Finland Sverige Norge Island 

Industrigasser 

(HFK, PFK, SF6) 

Lystgass (N20) 

Metan (CH4) 

Karbon dioksid 

(CO2) 

FIGUR 2: Nordiske 

utslipp i 1990 og 2010 

av de seks klimagassene 

som er omfattet av 

Kyoto-protokollen. 

Danske og svenske 

utslippstall er ikke 

normal årskorrigert. 

Sverige 

Svenske myndigheter forventer at CO 2 

- 

utslippet økes betydelig dersom ikke mer 

effektive tiltak tas i bruk. Det forventes 

at især industrien, el- og energisektoren 

og transportsektoren vil slippe ut mer 

CO 2 

. Det vil også bli sluppet ut mer HFK. 

De svenske framskrivningene er basert 

på virkemidler som ble benyttet i 

1996, samt at en svensk atomreaktor tas 

ut av bruk innen år 2000. En økning i 

klimagassutslippet på omkring 14 prosent 

forventes. Målet om en økning på 

høyst fem prosent er derfor en betydelig 

utfordring for Sverige. 

Finland 

Den finske 1997-rapporteringen spår at 

CO 2 

-utslippet vil ligge et sted mellom 55- 

70 millioner tonn i år 2010. Finland har 

regnet på tre forskjellige energiscenarier. 

I det første forventes ingen framtidig 

endring i virkemiddelbruken sammenlignet 

med i dag (med andre ord; business-as-usual). 

Det andre er basert på 

større bruk av biobrensel og naturgass. 

Det tredje scenariet forutsetter større 

bruk av kjernekraft. Utslipp av industrigasser 

forventes å øke relativt betydelig. 

Ut fra disse scenariene vil Finlands 

totale klimagassutslipp i 2010 være11-26 

prosent høyere enn i 1990. I likhet med 

Sverige og Norge står Finland derfor overfor 

en betydelig oppgave hvis klimagassutslippet 

skal stabiliseres på 1990-nivået 

i 2010. 

Island 

Til tross for at Island fikk tildelt den 

største prosentvise utslippsøkningen i 

Kyoto, står landet overfor en betydelig 

oppgave. Islandske myndigheter forventer 

en CO 2 

-økning på omkring 35 prosent 

i år 2010 sammenlignet med 1990- 

nivået. 

De islandske CO 2 

-utslippene vil 

komme fra energintensiv industri, samt 

fiskefartøyer og veitransport. Det forventes 

at utslippene av PFK mer enn 

halveres, at HFK-utslippet øker noe, 

mens SF 6 

–utslippet stort sett vil være 

uforandret. Island skal begrense den 

samlete utslippsveksten med minst 10 

prosent hvis Kyoto-forpliktelsen om en 

maksimal økning på 10 prosent skal overholdes. 

Danmark 

I forhold til forventningene om generelt 

stigende nordiske klimagassutslipp mot 

2010, utgjør Danmark et unntak. Danske 

myndigheter forventer en betydelig 

utslippsreduksjon i forhold til 1990. 

Man forutser en reduksjon på omkring 

åtte millioner tonn CO 2 

i 2010, og 

i tillegg en mindre reduksjon i utslippene 

av metan og lystgass. Danmark har ikke 

innrapportert framskrivninger for de tre 

industrigassene (HFK, PFK og SF 6 

). Danske 

myndigheter forventer innføring av 

en lang rekke virkemidler framover; 

større energieffektivitet, redusert energiforbruk, 

større bruk av kraftvarmeproduksjon, 

samt større bruk av naturgass 

og fornybare energiformer. Danmark 

må imidlertid redusere sine klimagassutslipp 

ytterligere hvis målet fra 1997 

om å redusere med 25 prosent står uforandret 

etter EU-forhandlingerne er avsluttet 

i juni. 

Stor nordisk utfordring 

På bakgrunn av den andre rapporterings-


Nytt fra klimaforskningen 

El Niño gir lengre dager 

New Scientist melder at årets uvanlig kraftige 

El Niño har økt daglengden med 0,4 

millisekunder. El Niño innebærer reversering 

av havstrømmene i Stillehavet 

og økt hastighet for østlig rettede vindsystemer. 

Dette ”stjeler” bevegelsesenergi 

(momentum) fra jordkloden og fører 

til lavere rotasjonshastighet. Målingene 

er utført av John Gipson og kolleger 

ved NASAs Space Flight Center ved 

hjelp av et globalt nettverk av mer enn 

100 radioteleskoper. Disse kan måle endringer 

i daglengden ned til fem milliondeler 

av et sekund (New Scientist 4.4.98). 

Debatten om sola fortsetter 

Det er bred enighet i forskermiljøene om 

at svingninger i solas utstråling kan påvirke 

temperaturen på jorda, men debatten 

om hvor stor denne er fortsetter. 

Forskere ved det europeiske partikkelfysikksenteret 

CERN planlegger et prosjekt 

for å teste ut en teori relatert til en 

oppdagelse fra Eigil Friis-Christensen og 

Knud Lassen ved det danske meteorologiske 

institutt (DMI). Friis-Christensen 

og Lassen fant i 1991 stor grad av samsvar 

mellom lengden på solflekksyklusen og 

den globale temperaturen. 

Det er imidlertid til nå ikke etablert 

noen årsak-virkningskjede for hvordan 

korrelasjonen skjer. Henrik Svensmark, 

også forsker ved DMI, har siden lagt fram 

teorier om at den kosmiske strålingen 

påvirker skydekket over jordkloden. Høy 

solflekkaktivitet, som faller sammen med 

korte solflekksykluser, gir lav kosmisk 

stråling. Lav kosmisk stråling samsvarer 

med mindre skydekke over jordkloden, 

som igjen gir en varmere klode. Det planlagte 

CERN-prosjektet skal studere effekten 

av kosmisk stråling på skydannelsen 

i et kontrollert miljø. Resultatene 

kan være klare i løpet av to år. 

Andre mener solflekkaktivitetens 

betydning er overdrevet. Michael Mann 

ved University of Massachussets i USA 

har studert global temperatur og betydningen 

av ulike faktorer over de siste 

seks århundrene (Nature 23.4.). Konklusjonen 

er at mens endringer i solutstrålingen 

og vulkansk aktivitet var 

dominerende for temperaturutviklingen 

tidligere, har klimagasser overtatt som 

den viktigste drivkraften i det tyvende 

århundret (Economist, 11.4., Reuters/ 

Eastern, 2.5., Global Environmental 

Change Report, 24.4.98). 

Omdiskutert avkjølingseffekt 

Det er enighet om at nedbrytning av 

ozonlaget i stratosfæren har en global 

avkjølende effekt, men engelske forskere 

strides om hvor stor denne er. 

Wenyi Zhong kom i 1996 til at effekten 

tilsvarte –0,025 watt per kvadratmeter 

(W/m 2 ), mindre enn en tredjedel av 

tidligere antatt effekt (–0,08 W/m 2 ). 

En ny studie fra Keith Shine og andre 

ved University of Reading har imidlertid 

kommet til en avkjølingseffekt 

tilsvarende –0,1 W/m 2 . Studien bygger 

på bruk av data fra radiosonder, som 

Shine mener gir et bedre bilde av vertikal 

temperaturfordeling enn satelittdataene 

brukt i Zhongs studie. Zhong 

har i mellomtiden revidert sine beregninger 

og kommet til en ny verdi på 

–0,05 W/m 2 , det dobbelte av forrige studie 

men bare halvparten av hva studien 

fra Keith Shine viser (Global 

Environmental Change Report, 10.4.98). 

Global oppvarming - mindre ozon? 

En studie ledet av Drew Shindell ved 

NASAs Goddard Institute for Space 

Studies antyder at global oppvarming 

kan føre til at ozonnivået i stratosfæren 

over polene fortsetter å avta i mange 

tiår, og at gjenopprettelsen av ozonlaget 

vil ta lengre tid enn tidligere antatt. Det 

er ventet at ozonnivået i stratosfæren 

vil øke mot sitt naturlige nivå som følge 

av internasjonale restriksjoner på utslipp 

av ozonnedbrytende klorforbindelser. 

Studien antyder at ozonnedbrytningen 

i Arktis vil nå toppen 

mellom år 2010 og 2019, omtrent et tiår 

etter det høyeste nivået for konsentrasjonen 

av klorforbindelser i stratosfæren. 

Økte konsentrasjoner av klimagasser 

i atmosfæren gir økt temperatur 

ved bakkenivå, men fører til avkjøling i 

stratosfæren og endringer i atmosfæriske 

sirkulasjonsmønstre, som påvirker 

ozonkonsentrasjonen (Nature, 9.4.98). 

Varmere klima kan gi malaria 

Malaria og andre sykdommer som overføres 

av ulike myggarter, kan øke pga. av 

høyere vintertemperaturer i tropiske 

strøk, melder New Scientist (18.4.98). Paul 

Epstein ved Harvard Medical School, 

USA, spår økt forekomst av malaria i 

høyereliggende strøk av Kenya. Pga. av 

økt temperatur fryktes det at malaria er 

på vei tilbake til Nairobi, 60 år etter at 

den ble utryddet her. Malaria er generelt 

avgrenset til områder med en minimumstemperatur 

om vinteren på 16ºC eller 

mer og med en luftfuktighet på minst 55 

prosent. Økt utbredelse betyr at befolkningsgrupper 

som aldri har opplevd malaria, 

og som ikke har utviklet motstandsdyktighet 

mot den, blir eksponert for 

sykdommen. Artikkelen rapporterer også 

om tegn til økt utbredelse av denguefeber 

i Brasil, Mexico og Colombia. 

Arktis bekrefter økt temperatur 

Varigheten av avsmeltingssesongen for 

sjøis i Arktis har økt betydelig de siste to 

tiårene. Dette bekrefter en oppvarmingstrend 

i disse områdene. Studien er utført 

av Douglas Smith ved UK 

Meteorological Office. Avsmelting av 

sjøis er brukt som en indirekte metode 

for å måle utviklingen i temperaturen i 

Arktis, ettersom det er dårlig tilgang på 

direkte målinger av lufttemperaturen. 

Målingene er gjort på grunnlag av 

satelittmålinger fra 1979 til 1996. I denne 

perioden har varigheten på avsmeltingssesongen 

økt med en hastighet på fem 

dager per tiår, noe Smith tar som en sterk 

indikasjon på at en storskala oppvarming 

er på vei. Han legger imidlertid til at det 

er for tidlig å si om dette skyldes naturlige 

variasjoner eller om det er del av en 

langsiktig menneskeskapt trend (Global 

Environmental Change Report, 27.3.98). 

Ny indeks viser klimaendringer 

De fleste områder i verden opplever klimaendringer 

som er konsistente med 

global oppvarming, ifølge en ny indeks 

utarbeidet av James Hansen og kolleger 

ved NASAs Goddard Institute for Space 

Studies. Endringene er i de fleste tilfeller 

mindre enn naturlige, kortsiktige klimavariasjoner. 

Unntakene er deler av


Alaska og Asia, som har observert store 

endringer i temperatur og nedbør. Forfatterne 

spår en stor økning i utbredelsen 

av slike områder over de neste årene. 

Indeksen måler årlige avvik i temperatur 

og nedbør fra 1951 til 1980, og er ment å 

skulle hjelpe til å vise forskjeller mellom 

langsiktige klimaendringer og kortsiktige 

klimavariasjoner. Indeksen viser de største 

klimaendringene i områder i Canada 

og Sibir, samt steder som befinner seg 

midt i havområder. Forfatterne mener 

dette tilbakeviser teorier om at observasjoner 

av global klimaendring over det 

siste hundreåret skyldes at ekspansjon 

av byområder har påvirket temperaturmålingene 

i målestasjoner som tidligere 

lå på landsbygda (Global Environmental 

Change Report, 24.4.98). 

Redusert CO 2 

–sluk? 

I Nature (21.5.98) diskuteres hvordan 

CO 2 

-opptaket på land og i hav vil påvirkes 

av global oppvarming. Dette har ikke 

vært diskutert i detalj i klimamodellene 

som ligger til grunn for beregningene fra 

IPCC. ”CO 2 

-sluket” i hav og på land er 

en buffer som forsinker CO 2 

-opphopning 

i atmosfæren. Endringer her kan få store 

konsekvenser for hastighet og styrke av 

globale klimaendringer. Studien var ledet 

av Jorge Sarmiento ved Princeton 

University, USA. Gruppen har brukt en 

koblet hav-atmosfæremodell for å simulere 

endringer over perioden 1765-2065. 

En av konklusjonene er at økt nedbør i 

sørlige havområder kan gi sterkere lagdeling 

av havet, som igjen fører til mindre 

transport av karbon nedover i dypet. 

Dette fører til redusert CO 2 

-opptak i 

havet i forhold til scenariet som ligger til 

grunn for IPCCs beregninger. Et 

usikkerhetsmoment er hvorvidt endringer 

i biologisk aktivitet kan motvirke 

reduksjonen, og i hvor stor grad. M. Cao 

og F. I. Woodward ved University of Sheffield 

i England har studert hvordan 

økosystemer på landjorda kan reagere på 

klimaendringer og økt CO 2 

-innhold i atmosfæren. 

Studien fokuserer på dynamiske 

variasjoner i karbonstrømmer som 

følge av simulerte endringer i klima og 

CO 2 

over perioden 1861-2070. En konklusjon 

er at global nettoproduksjon i 

økosystemene vil øke, men at responsen 

avtar etterhvert som gjødslingseffekten 

av CO 2 

når sitt metningspunkt og oppveies 

av endringer i andre klimafaktorer. 

Nytt fra klimaforhandlingene 

Norge undertegnet 

Kyoto-protokollen 

Norge undertegnet Kyoto-avtalen 29. 

april 1998. Per 22. mai er avtalen 

undertegnet av 36 parter (35 land og 

EU). Ikke overraskende var små 

øystater blant de som var tidligst ute 

etter at avtalen ble lagt ut til undertegning 

16. mars ved FNs hovedkvarter 

i New York. 

Etter undertegning må avtalen 

ratifiseres (godkjennes) internt i de 

enkelte landene. Avtalen trer i kraft 

90 dager etter at 55 parter har ratifisert 

avtalen. Disse 55 må samtidig stå 

for minst 55 prosent av det totale 

CO 2 

-utslippet i 1990 fra industriland 

(Annex I). 

Status for undertegning av Kyotoavtalen 

kan følges fra 

Klimasekretariatets hjemmeside på 

internett: http://www.unfccc.de 

Storm etter opprop mot 

Kyoto-avtalen 

Et opprop som tar avstand fra Kyotoavtalen 

har høstet storm fordi det 

ledsages av en artikkel som 

utseendemessig gir inntrykk av å være 

utgitt av det amerikanske National 

Academy of Sciences (NAS), noe den 

ikke er. 

Artikkelen konkluderer blant 

annet med at det ikke er vitenskapelig 

grunnlag for å hevde at økt konsentrasjon 

av klimagasser i atmosfæren 

gir skadelige effekter. 

Kritikere hevder artikkelen er 

”full av halvsannheter” og utformet 

for at leserne skal tro artikkelen er 

fra et prestisjetungt tidsskrift og dermed 

har passert en grundig faglig kvalitetssikring. 

Forfatterne avviser dette 

og sier de brukte malen fra NAS bare 

for å sette artikkelen i et format vitenskapsfolk 

liker å lese. 

Amerikanske forskere oppfordres 

i oppropet til å skrive under på oppropet 

for å hindre at det amerikanske 

senatet godkjenner Kyoto-avtalen. 

(Science, 10.4.98). 

CO 2 

-handel mellom Japan 

og Russland 

Japan og Russland har inngått en avtale 

hvor japanske firmaer skal hjelpe 

til med å øke energieffektiviteten i 

russiske virksomheter. Japan skal til 

gjengjeld få godskrevet reduksjoner i 

CO 2 

-utslippene som følge av dette i 

sitt klimaregnskap. 

Avtalen rapporteres å være den 

første i sitt slag siden Kyoto-avtalen 

åpnet for slikt samarbeid. Japan må 

ifølge Kyoto-avtalen redusere sine utslipp 

med seks prosent i forhold til 

1990-nivået innen perioden 2008- 

2012. 

Det vil være svært kostbart for 

Japan å redusere CO 2 

-utslippene internt 

i landet, og avtaler av denne 

typen er derfor kjærkomne. Russland 

vil derimot ikke ha noen problemer 

med å oppfylle Kyoto-avtalens krav 

om stabilisering på 1990-nivå, ettersom 

utslippsnivået i dag er ca. 30 prosent 

lavere enn 1990-nivået. (Global 

Environmental Change Report, 24.4.98) 

Møteplan for klimaforhandlingene 

Neste møte i klimaforhandlingene finner 

sted i Bonn 2.-12. juni 1998. Møtet 

omfatter arbeidsgruppene (Subsidiary 

Bodies) til Klimakonvensjonen, inkludert 

AG13 (Ad Hoc arbeidsgruppe 

for Konvensjonens artikkel 13), SBI 

(arbeidsgruppe for implementering) og 

SBSTA (den vitenskapelig-tekniske 

arbeidsgruppen). 

Etter dette er det ikke noen offisielle 

møter før fjerde partsmøte (COP- 

4) i Buenos Aires 2.-13. november 

1998. 

Møteplanen for klimaforhandlingene 

kan følges på 

Klimasekretariatets hjemmeside på 

internett: http://www.unfccc.de 

Samlet av Lars Otto Næss, forskningsassistent 

ved CICERO.


CO 2 

-avgift foran kvotesystem 

Slik vil regjeringen følge opp Kyoto-protokollen 


Miljøvernminister Guro Fjellanger 

fremmet 23. april stortingsmelding 

nr 29 (1997-98) Norges oppfølging 

av Kyotoprotokollen. Meldingen 

vil bli behandlet i Stortinget 

i juni. 

Stortingsmeldingen presenterer hvordan 

regjeringen mener Norge skal følge opp 

sine klimaforpliktelser. Som kjent sier 

Kyoto-protokollen at Norges utslipp kan 

være én prosent høyere i perioden 2008- 

2012 enn de var i 1990. Den nyeste 

prognosen fram mot år 2010 viser imidlertid 

en økning på 23 prosent. Dette 

betyr at Kyoto-forpliktelsen innebærer 

en utslippsreduksjon på 12,5 millioner 

tonn rundt 2010. 

I valg av virkemidler bygger regjeringen 

på følgende prinsipper: 

• Kyoto-avtalens forpliktelser skal 

være kostnadseffektive. 

• Forurenser skal betale. 

• Virkemidlene må være styringseffektive 

slik at man med rimelig sikkerhet 

vet at internasjonale forpliktelser 

nås. 

• Forpliktelsene skal nås gjennom en 

kostnadseffektiv virkemiddelbruk på 

tvers av sektorer, gasser og land, og hvor 

strategien omfatter tiltak både for å 

redusere utslipp og tiltak for å øke opptak 

av klimagasser. 

• Kortsiktige tiltak: Innenfor en relativt 

kortsiktig tidsperiode (2-5 år) skal 

det settes inn tiltak som gjør at en får 

utløst de billigste nasjonale tiltakene. 

• Langsiktige tiltak: Til utløpet av den 

første forpliktelsesperioden (2008-2012) 

vil det være behov for en gradvis utvidelse 

av virkemiddelbruken. Regjeringen 

sier den vil komme tilbake med vurderinger 

av ytterligere virkemidler som 

er nødvendige for å oppfylle Kyoto-forpliktelsen. 

Dette gjelder bruk av felles 

gjennomføring, kvotehandel og grønn 

utviklingsmekanisme. Vurderingen vil 

også analysere fordeler og ulemper ved et 

nasjonalt system med omsettelige 

utslippskvoter av klimagasser. 

CO 2 

-avgift: 

CO 2 

-avgiften skal være hovedvirkemiddelet 

for reduksjon av CO 2 

-utslipp. 

Her foreslår regjeringen en gradvis 

innføring av en avgift på 100 kroner per 

tonn CO 2 

for de sektorer som i dag har 

fritak for CO 2 

-avgiften. Avgiften gjelder 

kun CO 2 

-utslipp. De andre klimagassene 

som omfattes av Kyoto-avtalen er ikke 

foreslått avgiftsbelagt (et unntak er 

metan, se neste punkt). Forventet 

utslippsreduksjon fram til år 2010 er 0,5 


-ekvivalenter. 

Sluttbehandlingsavgift på avfall: 

Skal bidra til å redusere utslippene av 

Dette mener Prosessindustriens landsforening (PIL) 

Av Per Terje Vold 

administrerende direktør 

De klimapolitiske scene-skiftene 

kommer hyppig for tiden. Utviklingen 

i debatten skjer nå så raskt at det 

kan være grunn til å repetere de 

grunnleggende prinsippene som må 

ligge til grunn når vi går videre. 

Det internasjonale aspektet må aldri 

tapes av syne når vi velger ut og dimensjonerer 

nasjonale virkemidler. Klimagassene 

er fortsatt et globalt problem - 

og virkemidlene i Norge må tilpasse seg 

de virkemidlene som gror frem innenfor 

rammen av Kyoto-avtalen. Det betyr 

at kvotehandel og felles gjennomføring 

er de mest aktuelle tiltakene. 

Dernest tilsier den globale tilnærmingen 

at virkemidlene utformes 

kostnadseffektivt - slik at kutt-tiltakene 

kanaliseres dit effekten er størst, 

flere land sett under ett. Det betyr at 

nasjonale virkemidler som påfører norske 

bedrifter høyere kostnader enn 

konkurrentene, må avvises. Ethvert 

politisk tiltak som gjør det mere lønnsomt 

å flytte produksjon til land med 

lavere miljøstandard, er av åpenbare 

grunner dårlig miljøpolitikk. Derfor 

rammes forslaget om særnorske CO 2 

- 

avgifter med full tyngde, men premisset 

må følges opp nøye også ved utformingen 

av en mulig nasjonal kvotehandel. 

Vi behøver et bredt spekter av nasjonale 

miljøvirkemidler, og vi ønsker 

fra industriens side å gå videre i utformingen 

av forhandlede klimaavtaler på 

nasjonalt plan. Norsk prosessindustri 

befinner seg i verdenstoppen på miljø, 

og myndighetene bør satse på tiltak 

som gir en positiv spore til teknologiutvikling. 

De siste dagers erfaringer 

skulle borge for effekten!


metan (CH 4 

) fra fyllplasser. Avgiften er 

300 kroner per tonn avfall levert til fyllplass 

eller forbrenning. Forventet utslippsreduksjon 

fram til år 2010 er 1-1,5 millioner 

tonn CO 2 


Konsesjonsbehandling: 

Alle store punktutslipp av klimagasser 

skal konsesjonsbehandles. Reguleringen 

av metanutslipp fra søppelfyllinger 

videreføres. Tidsbegrensede avtaler for 

flere industrier vurderes. Eventuelle nye 

avtaler med industrien kommer som alternativ 

til konsesjonsbehandling. Forventet 

utslippsreduksjon fram til år 2010 

er 2-3 millioner tonn CO 2 


Nei til gasskraftverk på Vestlandet. 

Dette reduserer den forventede utslippsveksten 

med 2,1 millioner tonn CO 2 

. 

Andre virkemidler: 

Informasjon, utdanning, bruk av plan- og 

bygningsloven, tilskudd (blant annet til 

vindkraft) og FoU. Videre vil regjeringen 

vurdere endringer i nivå og utforming av 

avgiftene på fyringsolje og elektrisitet i 

forbindelse med statsbudsjettet for 1999. 

Forventet utslippsreduksjon er ikke anslått 

Til sammen gir de konkrete tiltakene en 

anslått utslippsreduksjon på 5,6-7,1 millioner 

tonn, rundt halvparten av den 

forventede utslippsøkningen. Resten av 

reduksjonsforpliktelsen må tas ved utvidelse 

av internasjonale virkemidler. 

Grønne skatter 

Finansminister Gudmund Restad 

fremmet 23. april stortingsproposisjon 

nr 54 (1997-98) 

Grønne skatter. Proposisjonen vil 

bli behandlet i Stortinget i juni. 

Stortingsproposisjonen er regjeringens 

forslag til oppfølging av NOU 1996:9 

Grønne skatter - en politikk for bedre miljø 

og høy sysselsetting. I proposisjonen foreslår 

regjeringen en sektorovergripende 

CO 2 

-avgift på 100 kroner per tonn for 

sektorer som i dag ikke har avgift. For 

prosessutslipp foreslås en kompensasjonsordning 

som gradvis vil bli bygget 

ned etter at Kyoto-protokollen trår i kraft 

og helt opphøre i år 2010. 

Utslipp av CO 2 

fra energiproduksjon 

omfattes ikke av kompensasjonsordningen. 

Dette innebærer at CO 2 

-utslipp 

fra petroleumsindustrien (oljeraffinering, 

petrokjemi) og produksjon 

av sement og leca får full avgift for energidelen 

av CO 2 

-utslippene. Sektorer som i 

dag har lavere CO 2 

-avgift vil få denne 

økt opp til 100 kroner. Dette betyr at 

gjeldende CO 2 

-sats for mineralolje i treforedlingsindustrien 

øker fra 222,50 kroner 

til 310 kroner per kubikkmeter olje. 

For de sektorer som i dag ikke er avgiftsbelagt 

foreslås en avgift på tre kroner per 

kilo svoveldioksid (SO 2 

). 

Det foreslås en sluttbehandlingsavgift 

på organisk avfall som skal omfatte både 

kommunale søppelfyllinger og bedrifters 

egne deponier. Avgiften foreslås satt til 

300 kroner per tonn avfall. Det legges 

også opp til at større punktutslipp av 

klimagasser skal konsesjonsbehandles 

etter Forurensningsloven, slik det gjøres 

for luftforurensninger. Fritaket for autodieselavgift 

på busser foreslås opphevet 

Arbeidsgiveravgiften foreslås nedsatt 

med 0,1 prosent. Det foreslås fritak for 

investeringsavgift på vindkraft, bioenergi 

og varmepumper. Til vindkraft foreslås 

det dessuten et tilskudd tilsvarende halv 

el-avgift i alminnelig forsyning. Gjeldende 

avgiftssatser på forbruk av mineralolje og 

elektrisitet holdes uendret, men det varsles 

at regjeringen vil komme tilbake til 

dette i statsbudsjettet for 1999. 

Dette mener Framtiden i våre hender (FIVH) 

Håvard Vaggen Malvik 

energirådgiver 

Framtiden i våre hender så med en viss 

forventning fram mot regjeringens stortingsmelding 

om grønn skatt og oppfølging 

av Kyoto-avtalen. Flere i regjeringspartiene 

hadde varslet en sterk 

vridning av skattesystemet i grønn retning 

- den vridningen er dessverre fortsatt 

etterlengtet. For løftene viste seg 

som så ofte før å være fagrere enn 

resultatene: Regjeringens forslag innebærer 

at knapt en prosent av samlede 

skatter og avgifter omdisponeres. 

Sentrumspartiene greier ikke å holde 

fast alvoret: I følge IPCC må verdens 

samlede klimautslipp reduseres med 60 

prosent om en global oppvarming skal 

unngås, for Norges del mer - siden vi 

slipper ut 9,3 tonn per innbygger per år 

mot et verdensgjennomsnitt på vel 4 

tonn. Regjeringen vil ikke redusere Norges 

CO 2 

-utslipp, de vil redusere veksten 

i utslippene. Kyoto-avtalen forutsetter 

- dessverre - at vi kan øke utslippene 

med en prosent. I forhold til den forventede 

økningen i utslipp fram mot 2010, 

må Norge redusere sine klimagassutslipp 

med 23 prosent, eller 12 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter. Regjeringens forslag 

innebærer tiltak som ikke en gang fører 

oss halvveis: Tiltakene vil redusere 

utslippene med mellom 3,5 og 5 millioner 

tonn. Og dette skjer selv om alle 

vet at Kyoto-målet er utilstrekkelig. 

Det er trist at vi ikke ser en mer 

offensiv sentrumsregjering. De har i alt 

for stor grad tenkt på å ikke provosere 

Stortinget. Tør vi kreve litt større mot 

av tøffe karer som Restad og Sponheim 

ved neste korsvei? Et minimum av mot 

kreves om vi skal klare å få bukt med 

det alvorlige klimaproblemet vi har 

skapt for oss selv.


Klimarapporter: En glemt 

side ved Klimakonvensjonen? 

Evaluering av tysk klimarapportering 

Tyskland er det første landet som blir evaluert etter 

sin andre nasjonale rapportering til Klimakonvensjon. 

Ekspertgruppen som ble utnevnt i 

februar i år til å gjøre dette arbeidet besto blant annet 

av undertegnede. Gjennomgangen vi utførte viser at 

Tyskland sannsynligvis vil klare de ambisiøse klimamålene 

de har satt seg. Men klimarapporteringen til 

Klimakonvensjonen er lite kjent. 


I klimasammenheng har det i den siste 

tiden, naturlig nok, vært mest oppmerksomhet 

omkring forpliktelsene til framtidige 

utslippsreduksjoner nedfelt i Kyotoprotokollen. 

Imidlertid foreskriver protokollen 

også regler og prosedyrer for 

rapportering av klimagassutslipp og 

klimapolitikk (artikkel 7) og for ekspertbedømmelser 

av denne nasjonale rapporteringen 

(artikkel 8 1 ). 

Krav om nasjonal rapportering og ekstern 

evaluering er imidlertid ikke noe 

som først dukket opp i Kyoto-protokollen. 

Innholdet i artikkel 4 og 12 i Klimakonvensjonen 

fra Rio-møtet i 1992 innebærer 

at alle parter til klimakonvensjonen 

med jevne mellomrom må rapportere 

blant annet utslippstall, klimapolitiske 

tiltak og framskrivninger av klimagassutslipp 

til sekretariatet til konvensjonen 

2 . Rapportene har vanligvis følgende 

struktur: 

1. En introduksjon og et sammendrag 

der blant annet spesielle nasjonale forhold 

omtales. 

2. Utslippsregnskaper med omtale av 

menneskeskapte kilder og sluk. Utslipp 

fra internasjonal luft- og sjøfart omtales 

separat. 

3. Omtale av spesielle politiske tiltak, 

både de som allerede er implementert og 

planlagte tiltak. Effekten av tiltakene på 

klimagassutslipp angis der dette er mulig. 

4. Framskrivninger av klimagassutslipp 

og effekter av tiltak mot slike utslipp. 

5. Forventede virkninger av klimaendringer 

og omtale av tilpasningstiltak til 

mulige klimaendringer. 

6. Omtale av finansiell støtte og overføring 

av teknologi til andre land. 

7. Omtale av erfaringer med tiltak for 

"felles gjennomføring". 

8. Omtale av forskning og systematiske 

klimarelaterte observasjoner. 

9. Omtale av utdannings- og informasjonsvirksomheten. 

Direktør Knut H. Alfsen ved CICERO 

var tidligere i år med i ekspertgruppen 

som evaluerte Tysklands andre 

nasjonale rapportering til Klimakonvensjonen. 

I denne artikkelen 

presenterer han sine private refleksjoner 

rundt evalueringsprosessen. Synspunktene 

gjenspeiler ikke ekspertgruppens 

kollektive syn på Tysklands andre 

nasjonalrapport. Den endelige rapporten 

fra evalueringsarbeidet vil sannsynligvis 

foreligge i løpet av sommeren. 

I rapporten legges det normalt størst 

vekt på avsnittene 2-4 som omtaler 

utslippsregnskapet, de politiske tiltakene, 

utslippsframskrivningene og effekter 

av politiske tiltak på framtidige 

utslipp. 

I etterkant av hver rapporteringsrunde 

gjennomgås rapportene av en internasjonal 

ekspertgruppe som besøker 

hvert av Anneks I-landene 3 i tur og 

orden. Gruppen består av fem medlemmer 

4 . 

Det har nedfelt seg en praksis der 

koordinatoren hentes fra Klimasekretariatet 

(nå lokalisert i Bonn), dernest 

skal et medlem komme fra et av 

utviklingslandene, et medlem skal komme 

fra et land med ”overgangsøkonomi”, det 

vil som regel si et østeuropeisk land, et 

medlem skal komme fra et industrialisert 

land, og et medlem skal komme fra 

en internasjonal organisasjon. 

Ekspertgruppens mandat er å gå 

igjennom informasjonen i den nasjonale 

rapporteringen og supplere denne slik at 

alle partene til Klimakonvensjonen kan 

danne seg et så godt bilde som mulig av 

hva andre parter gjør for å følge opp 

forpliktelsene i konvensjonen. 

Dette er viktig i seg selv, fordi man da 

sikrer at partene rapporterer ”troverdig”, 

men bidrar også i noen grad til økt 

kunnskap og forståelse for spesielle nasjonale 

problemer knyttet til klimaproblematikken. 

I tillegg kommer selvfølgelig 

at troverdig rapportering har blitt 

helt sentralt i og med de juridisk bindende 

forpliktelsene som er nedfelt i 


Annen rapporteringsrunde 

Annen runde i den nasjonale rapporteringen 

til Klimakonvensjonen hadde frist 

til 15. april 1997. Etter den første runden 

av nasjonale rapporteringer var ekspertgjennomgangen 

noe preget av at man 

søkte seg fram til en hensiktsmessig form 

på evalueringene. 

Dette innebar blant annet at man 

var svært forsiktige med å framføre kritikk. 

Ved oppstarten av den andre runden 

er man innstilt på å i noe større grad 

uttrykke kritikk i et klarere språk, samt 

klargjøre hva man eventuelt ser som 

svakheter i det enkelte lands rapportering. 

Tyskland har, etter eget ønske, blitt


utpekt som det landet som først blir evaluert 

etter sin andre nasjonale rapportering. 

Gruppen som ble utnevnt i februar 

i år til å gjøre dette arbeidet besto, foruten 

av koordinatoren fra klimasekretariatet, 

av en ekspert fra Cuba, en 

fra Ukraina, en fra OECD og undertegnede 

fra Norge. 

Evalueringen bygger på et omfattende 

skriftlig materiale i tillegg til den 

nasjonale rapporten. Gruppen tilbrakte 

en uke i Bonn med møter og høringer 

med mange parter i det tyske samfunnsliv. 

Det tyske miljøverndepartementet 

var vertskap for disse møtene. Av andre 

deltakere var selvfølgelig forvaltningen 

og andre departementer godt representert. 

Videre hadde vi møter med 

næringslivsorganisasjoner og miljøvernorganisasjoner, 

samt diverse forskningsinstitusjoner. 

Interessen for å møte ekspertgruppen 

var noe varierende, med særlig laber 

interesse fra økonomidepartementet. Interessegrupper 

fra miljøvern- og industrihold 

var langt mer innstilt på 

informasjonsutveksling og diskusjoner 

med ekspertgruppen, likeså direktorater 

knyttet til Miljøverndepartementet. 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

ÃÈ 

 

 

FIGUR 1: 

Energirelaterte 

CO 2 

-utslipp i 

Tyskland i 1990 

og 1995. 

Spesielle forhold ved Tyskland 

Tyskland særtegnes i klimasammenheng 

ved at det er blant de mest ambisiøse 

landene når det gjelder å redusere framtidige 

CO 2 

-utslipp. Det offisielle målet er 

å redusere disse utslippene med 25 prosent 

innen år 2005 i forhold til utslippsnivået 

i 1990. Dette er et viktig internasjonalt 

signal fordi Tyskland er et rikt, 

stort og høyt industrialisert land med noe 

over 80 millioner innbyggere og et bruttonasjonalprodukt 

(BNP) per innbygger på 

over 17 000 1990-USD. 

Én forklaring på det høye ambisjonsnivået 

er selvfølgelig de utslippsreduksjoner 

som ble muliggjort ved sammenslåingen 

av Øst- og Vest-Tyskland i 

1989, en sammenslåing som forøvrig også 

første til store statistikkfaglige utfordringer. 

Restruktureringen av industri og 

energisystemer i Øst-Tyskland førte til 

at de samlete tyske CO 2 

-utslippene ble 

redusert med 12 prosent fra 1990 til 1995 

(se figur 1). De siste årene har imidlertid 

utslippene økt igjen og nye tiltak behøves 

for å sikre at det nasjonale målet nås. 

Andre klimagassutslipp enn CO 2 

spiller 

en relativt liten rolle i Tyskland (se 

figur 2). 

Fordelingen av CO 2 

-utslippene på 

ulike sektorer framgår av figur 3. 

Tyskland har en føderal forfatning 

med tre administrative nivåer; statlig-, 

fylkes (länder)- og kommunenivå. Det er 

stor grad av selvstyre på alle nivåer, og 

dette fører til spesielle utfordringer når 

det gjelder å implementere for eksempel 

klimatiltak. 

I likhet med mange europeiske land 

står Tyskland foran en deregulering av 

kraftmarkedet. Hittil har kraftsektoren 

bestått av noen få store og svært mange 

mindre kraftverk med utstrakte 

$QGUH 

12 

&+ 

&2 

0LOOLRQHUWRQQ 

 

 

 

 

 

 

 

 

FIGUR 2: Bidrag 

til klimagassutslipp 

i Tyskland 

i 1990 og 

1995. 

 

‘VW7\VNODQG 

9HVW7\VNODQG 

monopolrettigheter i sine regioner. Lokalt 

eide kraftverk har til nå finansiert 

en del opplysnings- og energisparingsaktiviteter 

i sine respektive forsyningsområder. 

Man regner med at dereguleringen 

av kraftmarkedet vil føre til nedleggelse 

og sammenslåing av mange av 

de minste verkene. 

Hvordan dereguleringen vil påvirke 

valg av energibærere, først og fremst 

valget mellom kull og gass, er i dag usikkert, 

og representerer således et stort 

usikkerhetsmoment i den framtidige utviklingen 

av tyske klimagassutslipp. Behovet 

for store nyinvesteringer i kraftsektoren 

vil imidlertid først bli akutt 

rundt år 2005, så det kan ta tid før 

usikkerheten om valg av kull eller gass 

som energibærere blir avklart. Usikkerheten 

reduseres imidlertid noe av de 

”frivillige” avtalene industrien har inngått 

med myndighetene i Tyskland. 

Tysk kullindustri har vært sterkt subsidiert 

siden den annen verdenskrig. Det 

er imidlertid viktig å være klar over at 

subsidiene har vært nedtrappet kontinuerlig 

siden 1960-tallet, og at de bare 

omfatter utvinning og bruk av tysk steinkull. 

Brunkull omfattes således ikke av 

subsidieordningen. 

Videre er det forhandlet fram planer 

for ytterligere reduksjoner i subsidiene 

framover (fra om lag 9 millioner DM i 

dag til 5,5 millioner DM i år 2005). På 

sikt vil subsidiene opphøre, men på grunn 

av sosiale og politiske forhold vil dette 

nødvendigvis ta noe tid. 

Statistikk og utslippsoversikter 

Energibalansen danner et viktig datagrunnlaget 

for utviklingen av utslippsregnskapene. 

I Tyskland har myndighetene 

valgt å sette arbeidet med å utvikle 

energibalansen bort til private 



konsulentfirmaer. Det er uklart for meg 

hvorfor denne løsningen er valgt framfor 

å la det statistiske sentralbyrået i Tyskland 

få oppgaven. Utslippsregnskapene 

settes opp av det tyske forurensningstilsynet 

(Umweltbundesamt – UBA) med 

sedvanlig tysk grundighet. 

Prosedyrene som benyttes avviker 

imidlertid en del fra de som er gitt av 

Klimapanelet (IPCC). Som regel er de 

tyske nasjonale prosedyrene mer nøyaktige 

enn de mer generelle anbefalinger 

fra IPCC. Det tas for eksempel i noen 

grad hensyn til variasjoner i sammensetningen 

av avfallsdeponier rundt omkring 

i Tyskland når utslipp av metan 

beregnes. 

Som en kuriositet kan 

det også nevnes at det var 

tyske myndigheter som 

først ”oppdaget” at flere bilprodusenter 

fyller sine bildekk 

med drivhusgassen 

svovelheksafluorid (SF 6 

). 

Dette er faktisk den største 

kilden til utslipp av 

denne gassen i Tyskland. 

Den nest største er isolerglass, 

hvor også SF 6 

brukes 

regelmessig. 

UBA rapporterer klimagassutslippene 

til Klimasekretariatet. 

Tyskland har 

imidlertid også en 

rapporteringsforpliktelse 

innen EU-systemet. Denne 

rapporteringen utføres av 

det sentrale statistiske kontoret 

i Wiesbaden. De benytter 

et noe annet grunnlagsmateriale 

enn UBA, med det resultat at rapporteringen 

av klimagassutslipp til EU og til 

Klimasekretariatet ikke er helt konsistent. 

Avviket er imidlertid ikke stort. 

Boliger 

15 % 

Industri 

14 % 

Politiske tiltak 

Godt over 100 konkrete politiske tiltak 

er listet opp i den tyske nasjonalrapporten. 

Noen tiltak er likevel langt viktigere andre 

og omfatter: 

• ”Frivillige” avtaler: De aller fleste store 

bransjeorganisasjonene i tysk industri har 

inngått såkalte ”frivillige” avtaler med 

myndighetene om begrensninger av CO 2 

- 

utslipp framover. Disse avtalene ble i 

første omgang kritisert fra miljøvernhold 

for å være for lite ambisiøse og dessuten 

vanskelige å kontrollere. Det at avtalene 

i utgangspunktet var utformet med mål 

om å redusere spesifikke utslipp, det vil si 

utslipp målt per en eller annen volumenhet 

(ofte produksjonen), gjorde det vanskelig 

å si noe om hvordan utslippsnivået 

ville utvikle seg. I starten var det heller 

ikke lagt opp til noe system for overvåkning 

av avtalene. 

Kritikken la grunnlaget for en 

reforhandling av avtalene i 1995, som nå 

i større grad relaterer seg til regulering 

av utslippsnivåer, og spesifiserer hvordan 

et uavhengig forskningsinstitutt, 

gjennom årlige rapporter, skal overvåke 

og informere allmennheten om avtalene 

faktisk overholdes. 

Den første rapporteringen har nå 

Annet 

10 % 

Transport 

19 % 

FIGUR 3: Tyske CO 2 

-utslipp fra ulike sektorer i 1995. 

funnet sted 5 og vil antakelig gi grunnlag 

for en ytterligere reforhandling av deler 

av avtalen. Dette skyldes at det er påvist 

at deler av industrien hadde oppfylt 

sine utslippsforpliktelser allerede før 

avtalen ble inngått. Avtalene er derfor 

dynamiske i sin natur, og har kanskje sin 

største rolle i å sikre kommunikasjonen 

mellom industri og myndigheter. Det er 

rimelig å tro at den vil bli utvidet til også 

å omfatte andre klimagasser enn CO 2 

og 

det arbeides fortløpende med å få avtalen 

til å omfatte hele den tyske industrien. 

Som motytelse for utslippsreduksjoner 

fra industrien har myndighetene 

lagt en rekke planer om konkrete 

reguleringer av industriutslipp ”tilbake 

i skuffen”. Det virker som det er en 

Energisektorer 

42 % 

gjensidig forståelse for at disse reguleringene 

vil bli satt i verk om avtalen ikke 

overholdes. 

Det var for øvrig interessant å høre 

industrirepresentantenes syn på avtalene. 

De så helt klart avtalene primært 

som et første steg i retning av et system 

med nasjonalt omsettbare utslippskvoter. 

Avtalene innebar sånn sett en forhandling 

om eierskap og fordeling av de initiale 

utslippsrettighetene. 

• En rekke tiltak gikk på bruk av subsidier 

og såkalte ”soft loans”, altså lån på 

særlig gunstige betingelser, for å fremme 

energisparingstiltak i boliger, i 

husholdningsutstyr og i industrien. Det 

var lite empirisk belegg for at disse tiltakene 

er særlig effektive og i 

anslagene over reduksjonsmulighetene 

var det systematisk 

sett bort fra såkalte 

tilbakeslagseffekter 

(”rebound effects”). 

Disse henspeiler på det 

faktum at når for eksempel 

husholdninger får offentlig 

støtte til å etterisolere boliger, 

så vil en del av den 

potensielle energisparingen 

tas ut i økt varmekomfort, 

det vil si høyere innetemperatur 

og oppvarming 

av større deler av boligene. 

• Bruk av fornybar 

energi blir oppmuntret 

gjennom spesiell prising av 

elektrisitet produsert på basis 

av slike energikilder. 

Vindkraftprodusenter er 

for eksempel garantert en pris tilsvarende 

den gjennomsnittlige kjøperprisen 

på elektrisitet (altså prisen hos forbruker 

inklusive skatter og avgifter) i Tyskland. 

Dette har ført til at Tyskland på kort tid 

er blitt den største vindkraftprodusenten 

i verden med en samlet kapasitet på over 

2000 MW. 

• Det var en påfallende negativ holdning 

til bruk av økonomiske virkemidler i 

klimapolitikken, både fra myndighetene 

og fra industrihold. Dette ble begrunnet 

med at Tyskland allerede har høye avgifter 

på energi i forhold til handelspartnerne 

i EU, og bekymring for tap av konkurranseevne 

internt i EU. Økonomiske virkemidler 

som skatter og avgifter var derfor 

bare sett på som aktuelle virkemidler 

innenfor en helhetlig EU-ramme.


Framskrivninger og virkninger 

Uten å kjenne bakgrunnen i detalj, ble 

det klart under besøket at tyske myndigheter 

brant seg kraftig på å lage og publisere 

offisielle økonomi- og energiprognoser 

på 1970-tallet (i forbindelse 

med ”oljekrisene” OPEC I og OPEC II). 

Siden den gang har det vært offisiell 

politikk ikke å utarbeide eller på annet 

vis tilkjennegi synspunkter på den slags 

prognoser. 

Dette skaper et dilemma i forhold til 

den nasjonale klimarapporteringen der 

slike prognoser kreves. Problemet blir 

forsøkt løst fra tysk hold ved at en rekke 

framskrivninger utarbeidet av tyske og 

utenlandske forskningsinstitutter og firmaer 

kort blir gjengitt i den nasjonale 

rapporten. 

Dette er selvfølgelig 

svært utilfredstillende, dels 

fordi grunnlaget for de ulike 

framskrivningene ikke beskrives 

i særlig detalj, og 

dels fordi det ikke blir tilkjennegitt 

hva tyske myndigheter 

ser som rimelige 

antakelser å bygge 

framskrivninger på. 

Ekspertgruppen fikk likevel 

presentert noen 

framskrivninger fra et par 

tyske forskningsinstitusjoner 

i noe mer detalj. Felles 

for dem var likevel at de 

baserte sine energiog 

utslippsframskrivninger på 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

et ikke dokumentert økonomi-scenarie 

utarbeidet av et sveitsisk konsulentfirma. 

Det var derfor ikke mulig ut fra det 

fremlagte materialet å bedømme hvilke 

antakelser som ligger til grunn for utarbeidelsen 

av scenariene. 

Figur 4 viser en typisk framskrivning 

av klimagassutslippene fram mot år 2020. 

I forhold til det nasjonale målet i år 2005 

viser framskrivningen at CO 2 

-utslippene 

vil reduseres med ca. 15 prosent i forhold 

til 1990-nivået. For alle klimagassene 

samlet er reduksjonen på nesten 18 prosent. 

Felles for de fleste av scenariene var 

følgende: 

• Fortsatt vekst i befolkning og økonomisk 

aktivitet vil trekke i retning av 

høyere klimagassutslipp framover. 

• Dette vil bli motvirket av en underliggende 

tendens til mer energieffektiv 

teknologi. Man regner med at gevinsten 

ved omstruktureringen i gamle Øst- 

Tyskland nå er tatt ut. 

• Planlagte tiltak, og i særdeleshet 

virkningen av de frivillige avtalene, vil 

redusere utslippene ytterligere. Samlet 

vil dette antakelig ikke være nok til å nå 

det nasjonale målet om 25 prosent reduksjon 

i år 2005 i forhold til 1990. Ytterligere 

tiltak er derfor nødvendig og 

disse diskuteres nå. 

• I diskusjonene om mulige og vedtatte 

tiltak var det forbausende lite oppmerksomhet 

rundt problemer knyttet 

til kostnadseffektiviteten av tiltakene. 

Klimaproblemet ble derimot møtt med 

en ”ingeniør-holdning”, der det var de 

 

 

 

FIGUR 4: Framskrivning av tyske klimagassutslipp til år 2020. 

tekniske utfordringene som var i fokus 

og ble drøftet mer enn i hvilke sektorer 

tiltakene burde settes inn. Det var en 

generell aksept for klimamålene som 

sådan. 

• To sektorer byr på særlige problemer 

framover. Den ene er kraftsektoren hvor 

det er usikkert hvordan dereguleringen 

vil påvirke valg av energibærere. Den 

andre er transportsektoren, der det kom 

fram stor uenighet mellom ulike parter i 

synet på den sannsynlige utvikling. 

Teknologioptimistene var sterkt representert 

i samferdselsdepartementet, 

som i grove trekk mente at de frivillige 

avtalene med den tyske bilindustrien 

ville kunne redusere dagens transportutslipp 

betydelig. De fleste andre var 

mer pessimistiske og mente at den underliggende 

veksten i transportarbeidet 

i Tyskland, blant annet som en mulig 

følge av en eventuell utvidelse av EU, 

kunne mer enn kompensere for eventuelle 

tekniske endringer. 

Oppsummering 

I lys av dette synes det klart at det ambisiøse 

målet Tyskland har satt seg på klimafeltet 

byr på reelle utfordringer for det 

tyske samfunnet. Enigheten om klimamålet 

er likevel påfallende stor i Tyskland 

og danner et godt grunnlag for arbeidet 

med å utforme egnete politiske 

tiltak. 

Det var også bred enighet blant alle 

grupper vi møtte om at systemet med 

frivillige avtaler var et godt rammeverk 

for utformingen av den tyske klimapolitikken. 

Videre var det generell aksept 

for det tempoet man 

har lagt opp i arbeidet med 

å fjerne subsidier for kullproduksjon 

og -forbruk. 

På bakgrunn av denne 

brede enighet om sentrale 

politiske problemer og det 

alvoret klimaproblemet diskuteres 

med i det tyske 

samfunnet, synes det rimelig 

å anta at Tyskland vil 

klare de ambisiøse målene 

dette høyindustrialiserte og 

store landet har satt seg. 

Oppsummeringsvis vil jeg 

også si at deltakelsen i ekspertgruppen 

var en lærerik 

opplevelse. Ikke bare 

fikk man en god innføring i 

rapporteringprosedyrene under Klimakonvensjonen, 

men man lærte også mye 

av de mange presentasjoner og diskusjoner 

ekspertgruppen hadde med ulike representanter 

for det tyske samfunnet. 

Gjennomgangen av den tyske nasjonalrapporten 

og påfølgende høring etterlot 

følgende hovedinntrykk: 

• Hovedutfordringen for Tyskland er å 

kombinere det ambisiøse nasjonale målet 

med fortsatt økonomisk vekst og en 

relativt sterkt økende befolkning, deregulering 

av elektrisitetsmarkedet og 

en negativ holdning til bruk av økonomiske 

virkemidler på det nasjonale plan. 

Synkronisering av vedtak på det nasjonale 

plan og gjennomføring på det lokale 

plan er også en meget krevende oppgave. 

I hovedsak møtes utfordringen ved å 

utvikle et sett med frivillige avtaler med 

bransjeorganisasjoner, subsidier for 



energieffektivisering og diverse reguleringer 

av bygningsstandarder. Det er likevel 

problemer med å sikre at tiltak som 

for eksempel nye bygningsstandarder faktisk 

blir fulgt opp. 

• Det er en stor grad av enighet i Tyskland 

både når det gjelder det nasjonale 

målet og måten dette målet skal nås på. 

Det er liten tvil i Tyskland om at målet 

faktisk vil bli nådd. 

• Rent teknisk er den andre nasjonalrapporten 

bedre enn den første, hovedsakelig 

ved at den omtaler flere klimagasser 

og ved at man har klart å frambringe 

bedre tidsserier over utslipp og 

sluk. Den kan likevel kritiseres på grunn 

av manglende analyser av drivkreftene 

bak den historiske og framtidige utslippsutviklingen. 

Som nevnt bør det også uroe 

at det i så liten grad blir lagt vekt på å 

finne fram til kostnadseffektive virkemidler 

og tiltak. 


Fotnoter 

1 Teksten til Kyoto-protokollen 

(med norske kommentarer) og til 

Klimakonvensjonen kan lastes ned 

via CICEROs hjemmeside på internett: 

http://www.cicero.uio.no. 

2 Et sammendrag av de første 33 

nasjonale rapportene fra Annex I- 

landene finnes i dokumentene 

FCCC/CP/1996/12 and Add.1 and 2. 

Disse og andre dokumenter kan lastes 

ned over internett fra hjemmesiden 

på internett til klimasekretariatet: 

http://www.fccc.de 

3 Annex I-landene er de landene 

som i henhold til klimakonvensjonen 

har påtatt seg utslippsreduksjoner. 

De omfatter de fleste av OECD-landene 

samt de østeuropeiske landene 

med “overgangsøkonomier”. 

4 I retningslinjene for valg av medlemmer 

står det blant annet: ”To select, 

under the guidance of the Chairmen of 

the subsidiary bodies, the members of the 

in-depth review teams from among the 

names provided by the Parties and 

intergovernmental organizations, 

ensuring a balance of skills and expertise, 

of environmental and developmental 

perspectives and the necessary 

geographical balance among team 

members. It should also ensure that such 

experts do not participate in reviews of the 

national communications from their own 

country”. 

5 Hillebrand, B., H. G. Buttermann 

and A. Oberheitmann (1997): First 

monitoring report: CO 2 

-emissions in 

German industry 1995-1996, RWI- 

Papiere, Nr. 50, Rheinisch- 

Westfälisches Institut für 

Wirtschaftsforschung, Essen. 

Flytrafikken tar av 

Utslippene øker oppvarmingen 

I løpet av de siste ti årene er passasjertrafikken 

på rutefly fordoblet. 

I dag står flytrafikken for 

to-tre prosent av det totale globale 

forbruket av fossile brensler. 

Prognosene for de neste 10-15 

årene tyder på en fortsatt like sterk 

vekst i trafikken (omlag fem prosent 

per år). Hvis vi ser bort fra 

støyproblemer og lokal forurensning 

omkring flyplasser, er det to 

miljøproblemer som er knyttet til 

utslipp fra fly; endringer av ozonlaget 

i stratosfæren og påvirkning 

på jordens klima. 

Av Terje Berntsen 

Utslipp av klimagasser fra fly er foreløpig 

ikke tatt med i Kyoto-protokollen. Dette 

skyldes to forhold. For det første er det 

svært vanskelig å knytte utslipp fra internasjonal 

flytrafikk til ett bestemt land. 

I tillegg er det foreløpig en betydelig 

vitenskapelig usikkerhet knyttet til hva 

nettoeffekten av flyutslipp er på klimaet. 

Utslippene fra fly består av karbondioksid 

(CO 2 

), vanndamp (H 2 

O), svoveldioksid 

(SO 2 

), nitrogenoksider (NOx) 

og partikler (sot og sulfat). Nitrogenoksidene 

dannes på grunn av reaksjoner 

mellom nitrogen og oksygen i luften som 

tilføres motorene under høy temperatur, 

mens de andre utslippene er knyttet 

til brennstoffet. 

CICERO-forskere deltar 

Forskere fra CICERO har deltatt i internasjonalt 

arbeid med sikte på å øke 

den vitenskapelige forståelsen omkring 

miljøeffektene av flytrafikk og dermed 

gi beslutningstakere et bedre fundament 

for tiltak som påvirker hele flyindustrien. 

Endringer i ozonlaget på grunn av 

flytrafikk er hovedsakelig knyttet til utslippene 

av nitrogenoksider og partikler. 

Over en viss høyde (15-17 km, avhengig 

av breddegrad) vil utslipp av NOx gi tap 

av ozon, mens utslipp av NOx under 

denne høyden fører til produksjon av 

ozon. Dagens fly (subsoniske) flyr under 

denne høyden, mens en framtidig flåte 

av overlydsfly (500-1000 fly i år 2030 har 

vært antydet) vil gi NOx utslipp i høyder 

der ozon brytes ned. 

De siste ti årene har det vært kjent at 

reaksjoner på overflaten av faste og flytende 

partikler i stratosfæren (særlig i 

15-25 km høyde) bidrar til økte mengder 

av ozonnedbrytende klorholdige forbindelser. 

Partikkelutslippene fra fly og indirekte 

partikkeldannelse på grunn av 

NOx-utslipp kan bidra til å øke denne 

trenden. 

En ytterligere kompliserende faktor 

er at siden NO 2 

kan reagere med den


ozonnedbrytende klorkomponenten ClO 

og danne ClONO 2 

, som ikke bryter ned 

ozon, vil effekten av NOx-utslipp fra fly 

på ozon være avhengig av klormengden i 

stratosfæren. 

Utslippene av klorholdige stoffer er 

regulert av Montrealprotokollen. Observasjoner 

og prognoser tyder på at mengden 

av klor i stratosfæren vil bli betydelig 

redusert mot midten av neste århundre. 

Dette vil igjen gjøre at NOx-utslippene 

fra fly får en større negativ betydning 

etterhvert. 

Modellberegninger som har vært foretatt 

for 500 overlydsfly i år 2015 tyder på 

en endring av tykkelsen på ozonlaget på 

den nordlige halvkulen med fra +0,7 

prosent til –0,7 prosent. Det store spennet 

skyldes ulikheter mellom modellene 

som er brukt, og forskjellige antakelser 

om mengden av naturlige partikler i stratosfæren. 

I et bredere perspektiv må dette sammenliknes 

med effekten av klor og brom 

fra haloner, klorfluorkarboner (KFK) og 

erstatningsstoffer for KFKene, som er 

beregnet å gi en nedgang i ozonmengden 

på mellom fem og ti prosent, dersom 

Montreal-protokollen følges. Naturlige 

økninger i partikkelmengden på grunn 

av vulkanutslipp (for eksempel Mt. 

Pinatubo i 1991) er beregnet til å gi en 

større reduksjon i ozonmendgen (-2 prosent) 

over en periode på to til fire år. 

Klimaendringer 

Utslippene fra fly påvirker jordas energibalanse 

(drivhuseffekten) og dermed 

klima på minst tre forskjellige måter: 

1) Utslipp av drivhusgasser (CO 2 

og 

H 2 

O) gir en direkte oppvarming. 

2) NOx, vanndamp og partikkelutslipp 

påvirker dannelsen og nedbrytningen av 

drivhusgasser (ozon og metan). 

3) Partikkelutslipp påvirker strålingen 

fra sola, og de kan medvirke til at skydannelsen 

endres (for eksempel 

kondensstriper som kan gi opphav til slørskyer 

- cirrus). 

Karbondioksid og vanndamp er 

drivhusgasser, og økning i konsentrasjonene 

vil gi en oppvarming. 

Nitrogenoksider fra subsoniske fly fører 

til produksjon av drivhusgassen ozon (som 

gir oppvarming), men samtidig til raskere 

nedbrytning av en annen viktig drivhusgass; 

metan (på grunn av økte konsentrasjoner 

av OH-radikalet). Den beregnede 

nettoeffekten på klimaet er en 

oppvarming, men her er det fremdeles 

store usikkerheter i modellberegningene. 

Sulfatpartikler sprer sollys effektivt, 

og en økning på grunn av mer flytrafikk 

vil derfor gi en avkjøling. Sotpartikler 

derimot er mer effektive til å absorbere 

solstråling, og vil dermed gi en oppvarming. 

Klimaeffekten av skyer er sterkt 

avhengig av hvilken høyde de opptrer i. 

Høye skyer i den øvre delen av troposfæren 

(10-13 km) gir størst oppvarming 

på grunn av at temperaturen i denne 

delen av atmosfæren er svært lav (ca. 

-50°C). En økning av mengden 

cirrusskyer på grunn av flytrafikk vil 

derfor medføre en oppvarming. 

Flyutslipp gir oppvarming 

Modellestimater der en prøver å ta hensyn 

til disse effektene indikerer at dagens 

utslipp fra fly (1992) har bidratt 

med 2,7 prosent av økningen i drivhuseffekten 

(0,037 W/m 2 i økt strålingsføring) 

siden pre-industriell tid. For 2015 

øker bidraget til 3,5 prosent (0.079W/ 

m 2 ) i forhold til IS92a-scenariet som er 

”business as usual". For 2050 varierer 

estimatene (kun subsonisk) mellom 2,3 

og 5,0 prosent (0,09-0,19W/m 2 ) på grunn 

av usikkerheter i prognosene for trafikkvekst 

og teknologiutvikling. 

Dersom en antar en utbygging av en 

flåte på 1000 overlydsfly i perioden 2015 

til 2040, øker anslaget for strålingsføringen 

med 0,12 W/m 2 . For overlydsflyene 

er det særlig den direkte drivhuseffekten 

av vanndamputslipp i den ellers 

svært tørre stratosfæren som bidrar. 

Referanser 

• Brasseur G., I. Isaksen m.fl.: European 

scientific assessment of the atmospheric 

effects of aircarft emissions. Sendt til 

Atmospheric Environment for publisering. 

• IPCC-92 Climate Change: The 

supplementary report to the IPCC scientific 

assessment. Houghton J. m.fl., Cambridge 

University Press, 1992. 

• IPCC-98: Special report on aviation 

and the global atmosphere. In preparation. 

• Stordal F. og Ø. Hov: Luftforurensinger; 

sur nedbør, ozon og drivhuseffekt. Universitetsforlaget, 

1993. 

Terje Berntsen er forsker ved CICERO. 

Felles gjennomføring 

etter Kyoto 

CICERO Report 1998:2 "Muligheter 

og betingelser for felles gjennomføring 

etter Kyoto" vurderer konsekvensene 

av Kyoto-protokollen for prosjekter 

om såkalt felles gjennomføring (FG, 

på engelsk: Joint Implementation – 

JI). Dette er prosjekter der aktører 

fra ett land finansierer tiltak som gir 

reduserte utslipp av klimagasser i et 

annet land (vertslandet). Investoren 

kan bruke den oppnådde reduksjonen 

(den såkalte ”kreditt”) for å 

oppfylle sin klimaforpliktelse. 

I Kyoto-protokollen åpnes det for 

at disse reduksjonene kan godskrives 

klimaregnskapet til landet som finansierer 

prosjektet. CICERO-rapporten 

presenterer kort noen forskjellige 

hovedtyper av slike prosjekter, 

gir et overblikk over dagens priser 

for prosjekter om FG og de viktigste 

kategorier av vertsland. 

Rapporten bestreber seg på å gi 

et totalbilde av felles gjennomføring 

og rammeverket rundt dette. Det 

har ikke vært formålet å foreta en 

detaljert utredning av enkeltprosjekter. 

Felles gjennomføringsprosjekter 

er kort beskrevet bare i de 

tilfeller hvor tilstrekkelig informasjon 

har vært tilgjengelig og hvor prosjektene 

synes representative og interessante. 

CICERO på 

EXPO ’98 

CICEROs direktør Knut H. Alfsen 

er invitert av norske myndigheter til 

å delta på verdensutstillingen Expo 

’98 i Lisboa i Portugal 22. juli. Under 

seminaret om miljøvern, energi og 

klima skal Alfsen tale sammen med 

miljøvernminister Guro Fjellanger, 

oljeog energiminister Marit Arnstad 

og representanter fra Statoil, Kværner 

og Hydro. Alfsens innlegg vil ta 

for seg hovedpunktene i scenariene 

fra FNs klimapanel (IPCC).

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

C-POST 

Ettersendes ikke ved 

varig adresseendring 

Senter for 

internasjonal 

klimaog 

miljøforskning 

Postadresse: 


0317 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Internett: 


Redaksjon: 





29. mai 1998 




Formgivning: 


Trykk: 


Opplag: 

1700 



ISSN 0804–0508 

Nytt om navn 

ved CICERO 

Guri Bang Søfting 

Doktorgradsstipendiat Guri Bang Søfting 

(31) fødte en sønn 13. februar. Guri skal 

være hjemme med nyfødte Sigurd og hans 

to år eldre søster Frida fram til januar 

1999. 

Sjur Kasa 

Doktorgradsstipendiat Sjur Kasa (37) leverte 

sin avhandling “Tropical Forests and 

the Politics of Environmental Reform: The 

Cases of Brazil and Indonesia from 1988 to 

1992/93” i april. 

Kristin Aunan 

Doktorgradsstipendiat Kristin Aunan (36) 

har levert sin avhandling “Reduced damage 

to health and environment from energy saving 

– A methodology for integrated assessment 

applied to a case study in Hungary”. Kristin 

hadde prøveforelesing i mai over temaet 

“Klimaendringer og utbredelse av smittsomme 

vektorbårne sykdommer”. 

Karen O'Brien 

Forsker Karen O’Brien (35) har skrevet 

boka “Sacrificing the Forest - Environmental 

and Social Struggles in Chiapas”. Boka tar 

for seg hvordan avskoging og sosial kamp 

er knyttet til hverandre i denne fattige 

meksikanske regionen. 

Erlend Varhaug Pedersen 

Erlend Varhaug Pedersen (20) begynte 

som sivilarbeider ved CICERO i mai. Han 

har fjorten måneders siviltjeneste foran 

seg. Han planlegger å studere musikk etter 

endt tjeneste. Erlend er fra Lillestrøm. 

Marit Barosen 

Marit Barosen (30) begynner som 

CICEROs nye økonomikonsulent i juni. 

Marit har tatt siviløkonomutdanningen i 

Bodø. 

Reports 

Returadresse: 

CICERO 


0317 OSLO 


• Report 1998:2 Ringius, Lasse, Lars 

Otto Næss og Asbjørn Torvanger: 

Muligheter og betingelser for felles gjennomføring 

etter Kyoto 

• Report 1998:3 Gan Lin, Lars Otto 

Næss, Sjur Kasa and Karen O’Brien: 

Reforestation and Climate Change 

Mitigation: A Background Study for Joint 

Implementation in China and Indonesia 

Policy Notes 

• Policy Note 1998:2 Godal, Odd: 

Metallindustrien i Norge: Økonomi, sysselsetting 

og utslipp av klimagasser 


• Working Paper 1998:4 Gan, Lin: 

Implementing China’s Agenda 21: From National 

Strategy to local Actions 

• Working Paper 1998:5 Berntsen, 

Terje: NOx Emissions from Aircraft: Effects 

of lightning and convection on changes in 

tropospheric ozone 

Bestilling av 

publikasjoner 

Alle publikasjonene kan fås kostnadsfritt 

fra CICERO. Publikasjonene 

er også lagt ut på CICEROs 

hjemmeside på internett: 

http://www.cicero.uio.no

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 



Nr. 4 september 1998 

www.cicero.uio.no Årgang 7 

Malaria: Syk luft 

på frammarsj 

 

 

 

 

 

Side 6 

Bygger opp Karbonfondet 

Nordmann sentral i Verdensbanken 

Industrien taper, 

familiene vinner 

 

 

 

2 

 

 

 

 

Side 10 

Bånn i Bonn 

 

 

 

 

 

 

Side 12 

Kvotesystem for 

klimagassutslipp 

 

 

 

 

 

 

 

Side 14 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

FOND MOT UTSLIPP: - Norge er et av landene som har sagt seg interessert i å delta 

i Verdensbankens karbonfond, forteller Eivind Tandberg. Foto: Reidar Evensen. 

Eivind Tandberg (39) har vært med å 

bygge opp Karbonfondet for Verdensbanken. 

Fra 1999 er det meningen at 

fondet skal bidra til å redusere utslipp 

av klimagasser rundt om i verden. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verdensbanken har som mål å bli en 

ledende aktør for kjøp og salg av 

utslippskvoter. Men Tandberg flytter 

til Sofia for å gi råd til det bulgarske 

finansdepartementet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


1

1

1

1

1

1

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli 

Antall grader Celsius over 

gjennomsnittet 1880-1998 

1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

0 

0,2 

0,4 

0,6 

0,8 

1 




1988 

1995 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1998 

1997 

1997 

1991 

1990 

1997

100 

90 

80 

70 

60 

% 50 

40 

30 

20 

10 

0 

September 97- 

Oktober 97 

Demokrater 

Republikanere 

Desember 97- 

Februar 98

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

cUOLJÃDYYLN 

*OLGHQGHÃPLGGHO 

 

H 

U 

Ã& 

U 

D 

G 

 

ÃLÃJ 

Y 

LN 

$

cUOLJÃDYYLN 


 

H 

U 

Ã& 

U 

D 

G 

 

ÃLÃJ 

Y 

LN 

$

cUOLJÃDYYLN 


 

H 

U 

Ã& 

U 

D 

G 

 

ÃLÃJ 

Y 

LN 

$

cUOLJÃDYYLN 


 

H 

U 

Ã& 

U 

D 

G 

 

ÃLÃJ 

Y 

LN 

$

Atmosfæren 

750 

60 

1,6 

90 

5,5 

Global netto 

primærproduksjon 

og respirasjon 

61,3 

Vegetasjon 610 

Jordsmonn 1580 

Sum 2190 

0,7 

Endret 

arealbruk 

92 

Havoverflaten 

1020 

Fossile brensler og 

sementproduksjon

Atmosfæren 

750 

60 

1,6 

90 

5,5 

Global netto 

primærproduksjon 

og respirasjon 

61,3 

Vegetasjon 610 

Jordsmonn 1580 

Sum 2190 

0,7 

Endret 

arealbruk 

92 

Havoverflaten 

1020 

Fossile brensler og 

sementproduksjon

8ODQG 

ÃÈ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Milliarder tonn karbon (GtC) 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1990 2025 2100 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre land 

Kina og andre land 

med planøkonomier 

Land med 

overgangsøkonomier 

OECD 

 

 

 

 

 

,ODQG 

ÃÈ

8ODQG 

ÃÈ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Milliarder tonn karbon (GtC) 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1990 2025 2100 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre land 

Kina og andre land 

med planøkonomier 

Land med 

overgangsøkonomier 

OECD 

 

 

 

 

 

,ODQG 

ÃÈ

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Utviklingsland 

Japan 

Australia/New Zealand 

Øvrige EIT-land 

Russland 

Norge 

EU 

Canada 

USA 

 

EU 


Japan 


Andre EIT-land 

Russland 

Norge 

Canada 

USA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fri kvotehandel 

Ingen kvotehandel 

-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 

Prosent av BNP (1990) 

Reduksjon av CO2- 

utslipp hjemme 

Reduksjon av andre 


Netto kvotekjøp 

-500 0 500 1000 1500 

Millioner tonn CO 2-ekvivalenter


Japan 


Øvrige EIT-land 

Russland 

Norge 

EU 

Canada 

USA 

 

EU 


Japan 


Andre EIT-land 

Russland 

Norge 

Canada 

USA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fri kvotehandel 

Ingen kvotehandel 

-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 

Prosent av BNP (1990) 

Reduksjon av CO2- 


Reduksjon av andre 



-500 0 500 1000 1500 

Millioner tonn CO 2-ekvivalenter

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

U 

OH 

U 

WLN 

D 

H 

WV 

K 

\ 

OÃQ 

WD 

Q 

$ 

 

 

 

 

 

 

 

1

Solsykluslengde (år) 

8.5 

9 

9.5 

10 

10.5 

11 

11.5 

12 

T(5) 

Solsyklus 

12.5 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

-0.1 

-0.2 

-0.3 

-0.4 

-0.5 

-0.6 

Middeltemp. (grader C)

Solsykluslengde (år) 

8.5 

9 

9.5 

10 

10.5 

11 

11.5 

12 

T(5) 

Solsyklus 

12.5 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

-0.1 

-0.2 

-0.3 

-0.4 

-0.5 

-0.6 

Middeltemp. (grader C)

0,0 

0,5 

1,0 

1,5 

2,0 

2,5 

3,0 

3,5 

4,0 

4,5 

5,0 

1990 1994 1995 2000 2005 2010 2015 

Utslipp (milliarder tonn karbon) 

Industriland 

Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen 

Utviklingsland

0,0 

0,5 

1,0 

1,5 

2,0 

2,5 

3,0 

3,5 

4,0 

4,5 

5,0 

1990 1994 1995 2000 2005 2010 2015 


Industriland 


Utviklingsland

0,0 

0,5 

1,0 

1,5 

2,0 

2,5 

3,0 

3,5 

4,0 

4,5 

5,0 

1990 1994 1995 2000 2005 2010 2015 


Industriland 


Utviklingsland

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

14 

5,2 

18,2 

6,3 

21,2 

1990 1994 1998 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5,5 

Milliarder 1998- 

kroner 

Prosent av statens 

samlede skatter og 

avgifter

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

14 

5,2 

18,2 

6,3 

21,2 

1990 1994 1998 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5,5 

Milliarder 1998- 

kroner 

Prosent av statens 

samlede skatter og 

avgifter

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

400 

Gass i 

Nordsjøen 

Kr./tonn CO2 

300 

200 

100 

Olje i 

Nordsjøen 

Bensin 

Kull 

Lett 

mineralolje 

0 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Tung 

mineralolje 

Koks

IPCC 

(Fullt) Plenum 

Arbeidsgruppenes 

plenum 

Den vitenskapelige 

kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 

politikk i balanse 

Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 

Klimapolitiske organer – 

Klimakonvensjonen 

(UNFCCC) 

Det klimavitenskapelige 

forskersamfunn 

VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

IPCC 



plenum 


kjerne 

Politisk 

dominans 

Vitenskap og 


Vitenskapelig 

dominans 

POLITIKK 



(UNFCCC) 



VITENSKAP

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

-0,2 

-0,4 

*OREDOÃPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPLGGHOYHUGLÃÃLÃJUDGHUÃ& 

-0,6 

-0,6 

1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,6 

0,4 

0,2 

-0,2 

-0,4 

 

 

 

 

 

 

0

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

-0,2 

-0,4 


-0,6 

-0,6 

1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,6 

0,4 

0,2 

-0,2 

-0,4 

 

 

 

 

 

 

0

Millioner tonn CO2-ekvivalenter r 

 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2


 

 


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 

1990 1996 2000 2005 2010 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Other 

N2O 

CH4 

CO2 

Other 

N2O 

CH4 

CO2

NERSC 

D N M I 

Det norske meteorologiske institutt

NERSC 

D N M I 

Det norske meteorologiske institutt


-0,6 

-0,4 

-0,2 

0 

0,2 

0,4 

0,6 

1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 

-0,6 

-0,4 

-0,2 

0 

0,2 

0,4 

0,6

cUVPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPLGGHOYHUGLÃ 

1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 

Østlandet Finnmarksvidda 

-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

cUVQHGE¡UÃLÃÈÃDYÃÃPLGGHOYHUGL 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000


1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 


-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000


1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 


-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000


1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 


-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000


1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 


-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000


1,5 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,5 

0 

-0,5 


-1 

1875 1900 1925 1950 1975 2000 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Østlandet 

Vestlandet 

80 

1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

D N M I 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NERSC 

NERSC 

NERSC 

 

‘VWHUKXVÃ 

GRØNLAND 

ISLAND 

NORGE 

Polhavet 

Svalbard 

Barentshavet 

Jan Mayen 

Norskehavet 

Øst-Islandstrømmen 

Atlanterhavstrømmen (Golfstrømmen) 

Nordkappstrømmen 

Framstredet 

Øst-Grønlandstrømmen 

Grønlandshavet

1950 1960 1970 1980 1990 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

ÃP 

ÃP 

ÃP 

Østerhus 99/03

1950 1960 1970 1980 1990 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

ÃP 

ÃP 

ÃP 

Østerhus 99/03

1950 1960 1970 1980 1990 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

ÃP 

ÃP 

ÃP 

Østerhus 99/03

1950 1960 1970 1980 1990 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

-0.95 

-0.90 

-0.85 

-0.80 

-0.75 

-0.70 

-0.65 

ÃP 

ÃP 

ÃP 

Østerhus 99/03

5 

The North Atlantic Index 

4 

3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SLP Azores 

- SLP Iceland 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

(hPa) 

-5 

1861 1875 1889 1902 1916 1930 1943 1957 1971 1984 1998 

Time 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6 

Correlation=0.84 (95% conf =0.33) Proportional variance =77.5% RMSE=0.18 

4 

Temperature ats39100:OKSOEY FYR 

2 

0 

-2 

-4 

-6 

-8 

Jul16 Mar30 Nov43 Aug57 Apr71 Dec84 

Time

2000 

Correlation=0.73 (95% conf =0.29) Proportional variance =64.7% RMSE=76.41 lag=0 

1500 

Precipitation ats50540:BERGEN - FLORI 

1000 

500 

0 

-500 

-1000 

-1500 

1943 1949 1954 1960 1965 1971 1976 1982 1987 1993 1998 

Time 

eof-Jan-nmc-slp-mm.nc 

seasonal 

Ordinary

2000 


1500 


1000 

500 

0 

-500 

-1000 

-1500 

1943 1949 1954 1960 1965 1971 1976 1982 1987 1993 1998 

Time 


seasonal 

Ordinary

2000 


1500 


1000 

500 

0 

-500 

-1000 

-1500 

1943 1949 1954 1960 1965 1971 1976 1982 1987 1993 1998 

Time 


seasonal 

Ordinary

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning 

Nr. 3/juni 1999 


Lavere utslipp - 

høyere temperatur 

Selv om CO 2 

-utslippene 

blir lavere i framtiden enn 

tidligere antatt, kan temperaturen 

likevel stige. 

Årsaken er lavere utslipp 

av svoveldioksid. 

• Side 4 

CO 2 

-målinger 

420.000 år tilbake 

Et langvarig forskersamarbeid 

om boring og 

målinger av iskjerner har 

gitt tidsserier over temperatur 

og CO 2 

hele 

420.000 år tilbake i tiden. 

• Side 9 

Drakamp om 

kvotetildeling 

Eva Birkeland regner med 

å bli upopulær når utvalget 

som skal utrede et 

nasjonalt kvotesystem for 

klimagasser legger fram sin 

innstilling i løpet av året. 

• Side 12 

- Feil fokus i norsk 

klimaforskning 

Direktør Olav Orheim i 

Polarinstituttet mener 

norsk klimaforskning har 

feil fokus og organisering. 

Han vil ha tunge miljøer 

for klimamodellering. 

• Side 18 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

PILOTPROSJEKT: Tora Skodvin og Asbjørn Torvanger ved CICERO har deltatt i 

prosjektet med å sertifisere utslippsreduksjoner av klimagasser. (Foto: Reidar Evensen.) 

Norsk sertifisering av 

utslippsreduksjoner 

Pilotprosjekt fra Veritas og CICERO 

Det Norske Veritas og CICERO Senter for 

klimaforskning har på oppdrag fra Verdensbanken 

gitt retningslinjer for hvordan 

utslippsreduksjoner av klimagasser kan 

Klimavariasjoner 

de siste tusen år 

En ny undersøkelse av temperaturvariasjoner 

de siste tusen år for den nordlige 

halvkule viser at det siste hundreåret har 

vært det varmeste i denne perioden. I tillegg 

framstår Den lille istid (ca. 1400–1850) 

som den mest markante variasjonen. 

· Side 29 

verifiseres og sertifiseres. Pilotprosjektet 

viser hvordan en kan utforme deler av 

regelverket for de fleksible virkemidlene i 

Kyotoprotokollen. · Side 2 

Realistiske klimasimuleringer 

for hav 

Norges klima er marint og ca. 5 o C varmere 

enn middeltemperaturen på tilsvarende 

breddegrader. I RegClim er det et viktig 

mål å studere hvordan havsirkulasjonene 

i Nord-Atlanteren endrer seg under global 

oppvarming. 

· Side 32

2 

CICERONE nr. 3/99 

Internasjonal sertifisering 

av klimagassreduksjoner 

CICERO med på Verdensbankens pilotprosjekt 

I konkurranse med internasjonale kjente selskaper tildelte Verdensbanken 

Det Norske Veritas (DNV), ICF Inc. og CICERO Senter for 

klimaforskning et prosjekt for hvordan utslippsreduksjoner av klimagasser 

kan verifiseres og sertifiseres. Kontrakten gikk ut på å utvikle 

retningslinjer med utgangspunkt i et pilotprosjekt i Mexico. Konklusjonen 

er at en i hovedsak kan bruke samme metoder ved sertifisering 

av klimakvoter som ved dagens industrielle sertifisering. 


I Kyotoprotokollen er det nedfelt tre fleksible 

virkemidler, som en i fjor vedtok 

skal kalles Kyotomekanismene: Felles gjennomføring 

(FG), kvotehandel og den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM). 

Uenigheten om alle de tre mekanismene 

er stor. Landene i klimaforhandlingene 

greide ikke å bli enige om 

detaljene på det siste partsmøtet i Buenos 

Aires (COP4). I følge timeplanen skal en 

først prøve å ta endelige beslutninger på 

COP6 høsten 2000. Ett av de vanskelige 

spørsmålene er hvordan en skal verifisere 

og sertifisere utslippsreduksjonene hvis en 

tar i bruk disse virkemidlene. 

Selv om retningslinjene for Kyotomekanismene 

skal vedtas i regi av FNs 

klimaforhandlinger, ønsker Verdensbanken 

å bidra med innspill gjennom 

sine egne prosjekter. Ett av dem er det 

såkalte ILUMEX-prosjektet i Mexico 

(se faktaboks). 

Pilotprosjekt 

DNV, ICF og CICERO har brukt 

ILUMEX som en prøvestein på hvordan 

en kan verifisere og sertifisere prosjekter 

der et vestlig land (i dette tilfellet 

Norge) samarbeider med et annet land 

for å redusere utslipp av klimagasser. 

Målet er å godskrive reduksjonen på sitt 

eget klimagassregnskap. Vestlige land 

har store forhåpninger om at slike prosjekter 

vil være billigere enn å redusere 

utslippene i sitt eget land. 

- Dersom en skal få vedtatt Kyotomekanismene, 

må verdenssamfunnet 

være overbevist om at miljømålene er 

ivaretatt. Hvis landene er usikre på om 

virkemidlene virkelig gir utslippsreduksjoner 

av klimagasser, vil det by på 

store problemer å få gjennomført 

Kyotoprotokollen. Det er på dette området 

at vårt pilotprosjekt kan bidra med 

dokumenterbare metoder som viser 

hvordan retningslinjene kan utformes, 

sier prosjektleder for sertifiseringsprosjektet, 

direktør Trygve Røed Larsen 

i Det Norske Veritas. 

Når retningslinjene for Kyotomekanismene 

engang er på plass, er det anslått 

at mulig handel mellom landene på dette 

området kan nå opp i titalls milliarder 

dollar. Det betyr at det kan bli et meget 

lønnsomt marked for firmaer som kan 

verifisere og sertifisere slike prosjekter. 

DNV er naturlig nok meget interessert i 

å bli en stor aktør. 

Slik har prosjektet blitt gjennomført 

Verdensbanken gjennomførte et arbeidsseminar 

i mai 1998 for selskaper 

som er interessert i prosjekter i regi av 

Kyotomekanismene. Dette var starten 

på den internasjonale anbudsprosessen 

som foregikk i to runder. 

De tre samarbeidspartnerne DNV, 

ICF og CICERO fikk anbudet i konkurranse 

med flere store internasjonale 

selskaper. DNV har i 135 år verifisert 

og sertifisert ulike industriområder. 

ICF et av USAs største ingeniørog 

konsulentselskaper og har arbeidet 

med klimaprosessen i mange år. 

CICEROs hovedoppgave har vært å 

operasjonalisere kriteriene for Kyotomekanismene. 

Siden det er uvisst om 

hvordan de endelige retningslinjene vil 

bli, har en i prosjektet fortolket kriteriene 

som i dag framstår som de mest sannsynlige. 

DNV har benytte sine prinsipper og 

metodikk fra andre industriområder og 

har fått bekreftet at disse kan benyttes 

også på verifisering og sertifisering av 

utslippsreduksjoner av klimagasser. 

En har lagt opp tre faser i prosjektet: 

1) Prosjektkriterier: Arbeidet må planlegges 

nøye på forhånd, slik at de som skal 

gjennomføre verifiseringen har et sett av 

kriterier å forholde seg til og for at arbeidet 

blir gjort grundig og effektivt. 

2) Verifisering: Resultatene må dokumenteres. 

3) Sertifisering: En annen gruppe enn 

de som har gjennomført verifiseringen, 

ser på dokumentasjonen og tar den 

endelige beslutningen om prosjektet 

kan sertifiseres; om en kan dokumentere 

reelle utslippsreduksjoner. Resultatene 

må være etterprøvbare for andre. 

Arbeidet i sertifiseringsprosjektet startet 

i desember 1998. DNV og ICF har 

hatt to personer hver i Mexico. Forskningsleder 

Asbjørn Torvanger, forsker 

Tora Skodvin og direktør Knut H. 

Alfsen har deltatt fra CICERO. Sluttrapporten 

ble overlevert til Verdensbanken 

i juni 1999.

CICERONE nr.3/99 3 

PILOTPROSJEKT: Prosjektlederen 

for det internasjonale 

sertifiseringsprosjektet av 

klimagassreduksjoner, direktør 

Trygve Røed Larsen i Det 

Norske Veritas (DNV), er 

imponert over arbeidet og 

kreativiteten som er lagt ned 

av samarbeidspartnerne ICF 

og CICERO. (Foto: Reidar 

Evensen.) 

Læreprosess 

- Arbeidet med ILUMEX har vært en 

læreprosess og alle samarbeidspartnerne 

har hatt en åpen holdning til arbeidet. Vi 

har prøvd å finne kriterier for hvordan en 

kan operasjonalisere Kyotoprotokollens 

krav. Det kan ikke utvikles et rigid opplegg, 

det må settes ulike retningslinjer for 

hvert enkelt prosjekt. 

- Det har vært meget viktig for oss at 

alt vi har gjort tåler innsikt og at dokumentasjonen 

er på plass. Det er dessuten 

viktig at verifiseringsorganer ikke har 

noen økonomiske interesser i slike prosjekter 

eller deltar i handelen på dette 

området, sier Røed Larsen. 

I sluttrapporten til Verdensbanken 

er ILUMEX sertifisert. Gjennomgangen 

har vist at prosjektet har bidratt til reduksjon 

av 171.169 tonn CO 2 

-ekvivalenter 

i perioden mai 1995 til desember 

1998. 

Røed Larsen er forsiktig med å spå hva 

Verdensbanken vil benytte sluttrapporten 

til. Banken trår forsiktig for ikke å 

forstyrre prosessen som foregår i regi av 

FNs klimaforhandlinger. De tre samarbeidspartnerne 

i sertifiseringsprosjektet 

håper imidlertid at den metodikken de 

har benyttet vil bidra til at en har tatt et 

lite skritt for å komme i mål med retningslinjer 

for Kyotomekanismene. 

Reidar Evensen er informasjonsmedarbeider 

ved CICERO Senter for klimaforskning. 

ILUMEX-prosjektet 

”The ILUMEX High Efficiency Lighting 

project” i Mexico er et såkalt 

Activities Implemented Jointly-prosjekt 

(AIJ). Prosjektet er en del av 

Verdensbanken og Norges AIJprogram 

som startet 1995 og avsluttes 

i 1999. 

I ILUMEX, som pågikk i årene 

1993-97, har en i de to mexikanske 

byene Monterrey og Guadalajara byttet 

ut 2,5 millioner vanlige lyspærer i 

husholdningene med sparelyspærer, 

som både har lengre levetid og bruker 

mindre energi. Dermed reduseres 

elektrisitetsbehovet og utslippene av 

CO 2 

. 

Målet har også vært å redusere 

toppbelastningen i elektrisitetsforbruket. 

Toppbelastningen kommer 

når alle står opp om morgenen og når 

en lager middag på ettermiddagen. 

Dette skal igjen føre til at Mexico 

slipper å bygge ut elektrisitetsproduksjonen 

så raskt som planlagt 

og at en dermed unngår CO 2 

-utslipp. 

Det Norske Veritas har regnet på 

om prosjektets mål er nådd, det vil si 

om en kan måle reduserte utslipp av 

klimagasser. Konklusjonen er at 

ILUMEX har bidratt til utslippsreduksjoner 

i Mexico på 171.169 tonn 

CO 2 

-ekvivalenter mellom mai 1995 

og desember 1998. Veritas, CICERO 

og ICF har derfor kommet fram til at 

prosjektet kan sertifiseres og det utstedes 

dermed et sertifikat på dette. 

ILUMEX har vært et samarbeid 

mellom Verdensbanken og meksikanske 

og norske myndigheter. 

Prosjektet har kostet til sammen 23 

millioner dollar. Norge har bidratt med 

3 millioner dollar. 

AIJ-prosjekter har blitt gjennomført 

de siste årene i samarbeid mellom 

industriland og utviklingsland og i Øst- 

Europa som forløpere til felles gjennomføring 

(FG) og den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM), to av 

de tre fleksible virkemidlene i 

Kyotoprotokollen. Norge har fire prosjekter 

i samarbeid med Verdensbanken 

(Burkina Faso, Mexico, India 

og Polen) og i tillegg fire bilaterale 

prosjekter (Kina, Costa Rica, Romania 

og Slovakia.) 

Norge har vært aktive i AIJs 

pilotprosjektfase for å vise at felles 

gjennomføring er mulig og nyttig. Utenriksdepartementet 

mener erfaringene 

har økt interessen og kunnskapen, 

spesielt i u-land, for samarbeid om å 

redusere utslipp av klimagasser.

4 

Av Odd Godal, Jan S. Fuglestvedt 

og Terje Berntsen 

I forrige nummer av Cicerone presenterte 

vi de nye utslippscenariene utarbeidet 

for IPCCs tredje hovedrapport (Third 

Assessment Report, TAR). Scenariene 

er foreløpige og endringer kan 

komme før den endelige rapporten 

foreligger. I de nye 

scenariene er det fire separate 

utviklingsbaner - betegnet A1, 

A2, B1 og B2 - som er lagt til 

grunn. 

I motsetning til IS92- 

scenariene fra den andre 

hovedrapporten (Second Assessment 

Report, SAR) i 1995, 

har forfatterne av TAR valgt å 

ikke utpeke ett enkelt scenario 

som det mest sannsynlige. 

Vi har her valgt å sammenligne 

”referansebanen” i IS92- 

serien (IS92a-scenariet) med 

det nye B2-scenariet. Sammen 

med A1 gir B2 temperaturendringer 

som ligger mellom de 

to mer ekstreme scenariene A2 

(høye utslipp) og B1 (lave utslipp). For en 

nærmere beskrivelse av de faktorene som 

danner basis for B2-scenariet, se Cicerone 

nr. 2/99. 

Utslipp 

De viktigste endringene i de nye 

scenariene sammenlignet med de tidligere 

er at de forventede SO 2 

-utslippene 

i alle scenariene er betydelig nedjustert. 


Nye IPCC-scenarier gir lavere 

utslipp og høyere temperatur 

Årsaken er reduserte utslipp av svoveldioksid 

Selv om CO 2 

-utslippene i framtiden skulle vise seg å bli lavere enn 

tidligere antatt, kan den forventede reduksjonen i utslipp av svoveldioksid 

(SO 2 

) føre til sterkere global oppvarming i neste århundre. På 

lengre sikt vil likevel temperaturen stige mindre. Årsaken er at 

svoveldioksid virker så og si momentant avkjølende, mens CO 2 

har en 

langsiktig oppvarmende effekt. CICERO har brukt sin klimamodell 

(se boks) til å beregne mulige framtidige temperaturendringer basert 

på nye utslippsscenarier fra FNs klimapanel (IPCC). 

CO2 utslipp (GtC/år) 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1990 

2000 

2010 

2020 

2030 

2040 

CO 2-IS92a 

2050 

SO 2-IS92a 

CO 2-B2 

SO 2-B2 

2060 

2070 

2080 

2090 

2100 

180 

160 

140 

120 

100 

FIGUR 1: SO 2 - og CO 2 

-utslipp i IS92a- og B2-scenariet 

målt i henholdsvis milliarder tonn karbon (GtC) og 

millioner tonn svovel (MtS) per år. 

80 

60 

40 

20 

0 

Når vi sammenligner IS92a- og B2- 

scenariene (figur 1), ser vi at CO 2 

-utslippene 

i B2-scenariet følger omtrent 

den samme utviklingen som IS92a fram 

til år 2010. Senere følger B2-scenariet 

en lavere bane fram til 2100. Mens IS92a 

har et utslipp i år 2100 på ca. 20 milliarder 

tonn karbon (GtC), gir B2 på dette 

tidspunktet ca. 13,5 GtC. 

Svovelutslippene i B2-scenariet faller 

kontinuerlig fra 1990-nivået på ca. 

73 millioner tonn svovel (MtS) til ca. 47 

MtS i år 2100. I IS92a-scenariet stiger 

disse utslippene til ca. 153 MtS i år 2050 

og faller senere ned til ca. 147 MtS i år 

2100. 

Den forventede nedgangen i framtidige 

SO 2 

-utslipp i forhold til tidligere 

anslag skyldes både lavere forbruk og en 

mindre svovelintensiv sammensetning i 

bruk av fossile brensel, samt en betydelig 

økning i rensingen av disse utslippene. 

De antatte reduksjonene i SO 2 

-utslippene 

motiveres utfra de lokale og regionale 

forurensningsproblemene denne 

komponenten fører til (helseog 

materialskader, forsuringsskader etc.). 

Strålingspådriv 

Endringer i strålingsbalansen (strålingspådriv) 

beregnes for hver enkelt komponent. 

Fordi nettopp strålingspådrivet 

fører til de menneskeskapte klimaendringene, 

kan denne variabelen brukes 

som en god indikator for de 

SO2 utslipp (MtS/år) 

ulike utslippenes bidrag til 

temperaturendringer. 

Som det går fram av 

figur 2, gir den lavere CO 2 

- 

utslippsbanen i B2 i forhold til 

IS92a et lavere strålingspådriv 

fra denne komponenten. Under 

betegnelsen ”Andre” inngår 

utslippene av metan (CH 4 

), 

lystgass (N 2 

O), PFK, HFK og 

SF 6 

, som sammen med CO 2 

utgjør 

de seks gassene inkludert i 

Kyotoprotokollen, samt 19 andre 

klimagasser. Denne gruppen 

følger mye av den samme 

utviklingen i de to scenariene 

fram til midten av neste århundre, 

hvoretter B2 viser en svak 

nedgang i forhold til IS92a. 

Den største differansen 

mellom de to scenariene finner vi i 

strålingspådrivet fra SO 2 

. Her har vi inkludert 

både den direkte effekten gjennom 

sulfat-partiklenes spredning av sollys 

og den indirekte effekten disse partiklene 

har gjennom å påvirke skyenes 

utbredelse og optiske egenskaper. 

Strålingsbidraget fra begge effektene er 

negativt, slik at lavere SO 2 

-utslipp i B2 

gir en mindre avkjølingseffekt enn IS92a.


Temperaturendringer 

Summen av strålingspådrivene danner 

input til beregninger av global middeltemperatur. 

Resultatene som er vist i 

figur 3, indikerer at utviklingen i B2 gir et 

høyere estimat for den globale temperaturen 

enn i IS92a helt fram mot slutten 

av neste århundre. Selv om differansen i 

strålingspådrivet fra SO 2 

mellom de to 

scenariene fortsatt er stor på dette tidspunktet, 

har de lavere CO 2 

-utslippene 

over tid i B2 oppveiet denne effekten og 

temperaturen i IS92a passerer utviklingen 

i B2-scenariet. 

Skader som følger av menneskeskapte 

klimaendringer avhenger ikke 

bare av nivået på temperaturendringene, 

men også av hastigheten på endringene. 

Ser vi nærmere på temperaturen, ser vi 

at B2 gir en hurtigere oppvarming fram til 

omkring midten av neste århundre. Senere 

er det IS92a som gir den raskeste 

temperaturøkningen. 

Modellen forenklet 

På grunn av manglende kunnskap om de 

prosessene som styrer klimaet, og 

forenklinger gjort i modellen, er det knyttet 

usikkerhet til resultatene. Mens 

mange klimagasser blandes godt i atmosfæren 

slik at effekten er uavhengig av 

hvor utslippet finner sted, er ikke dette 

tilfelle for SO 2 

. Utslipp av svoveldioksid 

virker først og fremst avkjølende i den 

regionen det slippes ut. Mulige geografiske 

omfordelinger av disse utslippene 

er ikke tatt hensyn til i beregningene. 

Til tross for begrensningene ved beregningene, 

kan vi med stor sikkerhet si 

at lavere framtidige svovelutslipp vil bidra 

til en sterkere global oppvarming. 

Odd Godal er prosjektassistent, Jan S. 

Fuglestvedt er forskningsleder og Terje Berntsen 

forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. 

CICEROs klimamodell 

CICEROs klimamodell beregner konsentrasjoner i atmosfæren og strålingspådriv 

(radiative forcing) for 35 komponenter som følge av utslipp av 29 ulike 

klimagasser. Videre beregnes endring i global middeltemperatur og havnivå 

basert på arbeid publisert av professor Michael Schlesinger. For mer informasjon 

om CICEROs klimamodell, se Cicerone nr. 2/99 eller 

http://www.cicero.uio.no/~ftp/publications/Workingpapers/wp1999-02.pdf 

FIGUR 2: Strålingspådriv 

fra ulike 

typer utslipp i IS92aog 

B2-scenariene. 

FIGUR 3: Endringer i 

global middeltemperatur 

i IS92a- og B2 

scenariene. Grader 

Celcius i forhold til 

nivået i 1990. 

Temperaturmålinger fra borehull i isen 

Dahl-Jensen og medarbeidere har målt 

temperaturprofilen i to brehull i Grønlandsisen 

(GRIP og DYE-3) med stor nøyaktighet. 

Siden overflatetemperaturen langsomt 

forplanter seg nedover med tiden, kan man 

fra temperaturmålingene på forskjellige dyp 

i hullene regne seg tilbake til overflatetemperaturen 

i tidligere tider helt tilbake 

til for 100.000 år siden. 

Strålingspådriv, (W/m 2 ) 

Temperaturendring, (grader C) 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

2 

1,8 

1,6 

1,4 

1,2 

1 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

1990 

2000 

2010 

CO 2-IS92a 

CO 2-B2 

Andre-IS92a 

Andre-B2 

SO 2-B2 

SO 2-IS92a 

1990 

2000 

2010 

2020 

2030 

2040 

2050 

2060 

2070 

2080 

2090 

2100 

B2 

IS92a 

2020 

2030 

2040 

2050 

2060 

2070 

2080 

2090 

2100 

Tidsoppløsningen blir ikke veldig god, 

men likevel finner man klare signaler fra 

starten av siste istid. Resultatene viser at det 

på det kaldeste, for 25.000 år siden, var 

overflatetemperaturen på Grønland om lag 

23 grader C kaldere enn i dag. Rett etter siste 

istid, i perioden fra ca. 6000 til 3000 år f.kr., 

steg temperaturen til et nivå ca. 2,5 grader C 

over dagens nivå. Deretter sank temperaturen 

til noe under dagens nivå, før den i 

middelalderen rundt 1000 år e.kr. nådde et 

nytt maksimum omtrent 1 grad C over dagens 

nivå. I de siste tiårene har temperaturen 

vist en nedadgående trend på Grønland. 

Kilde: Dahl-Jensen, D., K. Mosegaard, 

N. Gundestrup, G.D. Clow, S. J. Johnsen, A. 

W. Hansen and N. Balling (1998): Past 

temperatures directly from the Greenland 

ice sheet, Science 282 (9 October), 268-271.

6 


ARBEIDSSEMINAR: 

Marte Gerhardsen, 

Utenriksdepartementet, 

(fra venstre), Preeti Soni, 

Meli Figures, Emson 

Marova, David Runnall 

og Vctoria Kellett 

utarbeida konkrete 

forslag til forskingsprosjekter 

mellom nord 

og sør. (Foto: Linda 

Sygna.) 

Klimasamarbeid nord-sør 

CICERO arrangerte internasjonalt arbeidsseminar 

I regi av CICERO møttest ei internasjonal gruppe med klimaforskarar 

på Leangkollen konferansesenter 27.– 28. mai. Dette var det tredje 

møte i South-North Knowledge Network on Climate Change. På dei to 

tidlegare møta i Ottawa og Buenos Aires, begge i 1998, la ein grunnlag 

for måla for nettverket og korleis ein skulle organisere samarbeidet. På 

møtet i Noreg var det duka for konkrete forslag til forskingsprosjekt. 

Av Linda Sygna 

Av dei 159 landa som har underteikna 

Kyotoprotokollen, er det bare dei industrialiserte 

landa (Anneks B i 

Kyotoprotokollen) som har forplikta seg 

til kutt i antropogene utslepp av 

klimagassar. Utviklingslanda har til no 

inga forplikting om utsleppskutt, men 

forhandlingsresultatet frå Kyoto og Buenos 

Aires, og andre framtidige 

forhandlingar i samband med FN si klimakonvensjon 

(UNFCCC) og Kyoto-protokollen, 

vil ha stor innverknad på utviklingslanda. 

Dette gjeld særskilt bruken 

av fleksible mekanismar i gjennomføringa 

av Kyotokravet, men òg omfanget av 

framtidige klimaskader og moglegheita 

for tilpassing til klimaendring vil være 

sentrale tema i åra framover. 

Det er eit overordna mål for Klimakonvensjonen 

å utforme ein klimapolitikk 

som er effektiv, rettferdig og 

berekraftig. Dette krev at Anneks B- 

land og utviklingsland har kapasitet til å 

delta i forhandlingane med den faglege 

kompetansen og vilje til samarbeid som 

krevst for å utforme ein slik klimapolitikk. 

Den gjennomgåande trenden i 

Måla til nettverket 

South-North Knowledge Network on 

Climate Change vil arbeide med 

følgjande tema: 

I. Forsking på kort sikt og formidling av 

kunnskap: 

a) Operasjonalisere Kyotomekanismane 

i lys av berekraftig utvikling. 

b) Analysere prioriteringa av og 

moglegheita for tilpassing. 

c) Legge forholda til rette for å kunne 

involvere privat sektor i 

Kyotomekanismane og i å formilde 

effekten av klimaendring og tilpassing. 

forhandlingane har likevel vore at kommunikasjonen 

og forståinga mellom nord 

og sør har vore dårleg, der utviklingslanda 

ofte har vore ein passiv part grunna 

mangel på ressursar, kunnskap og svak 

forhandlingsposisjon. 

Det var dei tre kanadiske organisasjonane 

International Institute for Sustainable 

Development (IISD), International 

Development Research Centre 

(IDRC) og North-South Institute (NSI) 

som i førekant av Kyoto-forhandlingane 

såg behovet for eit nord-sør-samarbeid for 

å auke kompetansen både i Anneks B- 

land og utviklingsland. Med dette vart 

South-North Knowledge Network on 

Climate Change etablert i 1998. Måla til 

nettverket er gitt i faktaboksen under. 

Konkrete prosjektforslag 

Representantar frå 16 institusjonar frå 

13 land var samla i Asker for å utforme 

konkrete prosjektforslag. Under David 

Runnalls (IISD) si leiing vart tema som er 

sentrale for nettverket diskutert. Det 

var særskilt kompleksiteten knytt til 

d) Identifisere og byggje på det ein har 

lært frå pilotfasen av felles gjennomføring 

(AIJ), nyleg arbeid gjort på 

Kyotomekanismane og erfaringar frå 

eksisterande utslepps- og varemarknad. 

Dette for å supplere arbeidet med utforminga 

av Kyotomekanismane. 

II. Forsking på lang sikt og oppbygging av 

kapasitet: 

a) Analysere makroøkonomiske og politiske 

konsekvensar av implementering 

av Klimakonvensjonen 

(UNFCCC) og Kyotoprotokollen. 

b) Analysere prioriteringar av 

moglegheita for og konsekvensar av 

teknologioverføring.


klimaprossessen som vart trekt fram. Som 

Joyeeta Gupta (IVM) poengterte, er det 

i dag eit større gap i kunnskap mellom 

nord og sør enn det ein fann tidleg på 90- 

talet. 

Dette er grunna stadige ”utviding” 

av klimapolitikken og bruk av verkemiddel 

som gjer arbeidet innan Klimakonvensjonen 

meir detaljert og komplisert. 

Dette gjeld særleg reglar utforma 

for gjennomføring av Kyoto-mekanismane, 

der den grøne utviklingsmekanismen 

(Clean Development 

Mechanism, CDM) er den viktigaste for 

utviklingslanda. 

CDM har klare føremoner for Anneks 

B-land i gjennomføringa av Kyotokravet. 

Incitamentet for at utviklingsland 

skal involvere seg er mindre klart. 

Og som mange av delegatane frå sør 

påpeika, er utbyttet av CDM for vertsland 

ikkje berre usikkert, men mest sannsynleg 

marginalt, slik ein i dag ser for seg 

reglane for denne mekanismen. 

Med utgangspunkt i måla Nettverket 

har sett seg, og med spesiell fokus på 

uløyste problem i høve til 

Kyotoprotokollen, skulle ein på møtet på 

Leangkollen komme med ein plan for 

forskingsaktiviteten dei neste tre åra. 

Prosjektforslag frå ulike institusjonar vart 

presentert og ein diskusjon fylgde kvart 

av forslaga. 

Kartleggje CDM 

Ein kom fram til at det er naudsynt å 

kartleggje reglar og kriterium for CDM. I 

denne kartlegginga vil det være sentralt 

å analysere ulike utformingar av CDM, 

særskilt i høve til fordeling. Dette vil 

omfatte både fordeling av investeringskostnader 

og kreditten som vert produsert. 

Analysen vil òg inkludere ein diskusjon 

der ein ser på tilfelle der eit CDMprosjekt 

vil fungere. Ein vil med dette få 

ein peikepinne på kva ein av eit minimum 

treng for at eit land skal kunne 

involvere seg i eit CDM prosjekt. 

For å kunne formidle effekten av 

CDM til Anneks B-land og utviklingsland, 

vil ein utvikle ein manual for å 

kunne presentere fordeler og ulemper 

under ulike forhold ved gjennomføring 

av CDM. 

Mange av landa med overgangsøkonomi 

(EIT) er inkludert i Anneks B- 

gruppa og har moglegheita til å operere 

som investorar i CDM-prosjekt i til dø- 

NETTVERK: Deltakarane på møte i South-North Knowledge Network on 

Climate Change i Oslo. 

Deltakarane i nettverket 

· Center for Sustainable Development in the Americas – CSDA (USA) 

· CICERO Senter for klimaforskning (Norge) 

· Environnement et développement du tiers-monde - ENDA (Sénégal) 

· Federal University of Rio de Janeiro (Brasil) 

· Foundation for Business and Sustainable Development (Storbritannia) 

· Global Industrial and Social Progress Research Institute - GISPRI (Japan) 

· Institute for Energy Economics (Argentina) 

· Institute for Environmental Studies - IVM (Nederland) 

· International Development Research Centre (Canada) 

· International Institute for Sustainable Development (Canada) 

· National University «Kiev-Mohyla Academy» (Ukraina) 

· North-South Institute (Canada) 

· State Deevelopment Planning Commission (Kina) 

· Southern Centre for Energy and Environment (Zimbabwe) 

· Stockholm Environment Institute (Sverige) 

· Tata Energy Research Institute - TERI (India) 

· World Resources Institute - WRI (USA) 

mes andre Austeuropeiske land (ikkje- 

Anneks B-land). Historisk har somme 

av desse landa godt utvikla samarbeid. 

Landa er dessuten like med omsyn til 

miljøreguleringar og standardar. Ein vil 

med dette søkje å kartleggje potensialet 

for land med overgangsøkonomi til å 

delta i CDM. Det vil her særskilt bli lagt 

vekt på moglegheit og omfang av 

teknologioverføring. 

Tilpassing 

Behovet for å undersøke innverknaden 

på jordbruk og skogbruk av klimaendring 

vart understreka. Klimaendringar kan ha 

store konsekvensar for eit allereie marginalt 

landbruk i utviklingsland. Det er 

derfor naudsynt å analysere moglegheita 

for tilpassing til klimaendring. I høve til 

tilpassing til klimaendring vil ein òg 

undersøkje moglegheita for karbonlagring 

i jord. Ei slik analyse vil gje svar på korleis 

bruken av land påverkar karbonsyklusen 

og kva økonomiske konsekvensar ei slik 

langring har. 

Andre forslag til prosjektsamarbeid 

inkluderte følgjande tema: Omorganisering 

av energisektoren og institusjonelle 

endringar, byrdefordeling i klimaprosessen, 

teknologioverføring og investering 

i berekraftig energikjelder. 

Med dette som grunnlag kunne ein 

etter intens diskusjon presentere 12 forslag 

til prosjektsamarbeid mellom to eller 

fleire institusjonar. Arbeidet vidare vil omfatte 

utarbeiding av detaljerte prosjektforslag, 

spesifisering av samarbeidspartnarar 

og søknad om økonomisk støtte 

frå ulike land og institusjonar. 

Linda Sygna er forskningsassistent ved CI- 

CERO Senter for klimaforskning.

8 


Effektiv dialog i Klimapanelet 

Doktorgradsavhandling 

om forholdet mellom 

vitenskap og politikk 

I en doktorgradsavhandling i statsvitenskap analyserer 

CICERO-forsker Tora Skodvin forholdet 

mellom vitenskap og politikk i FNs klimapanel 

(IPCC). En av hovedkonklusjonene er at dialogen 

mellom forskere og beslutningstakere i Klimapanelet 

har vært forholdsvis effektiv. Klimapanelets 

institusjonelle utforming er en viktig faktor for å 

forklare dette. Skodvin forsvarte sin avhandling 

«Structure and Agent in the Scientific Diplomacy of 

Climate Change» for dr.polit.-graden ved Universitetet 

i Oslo fredag 28. mai. 

IPCC: CICERO-forsker Tora Skodvin (36) har skrevet dr.- 

avhandling om FNs klimapanel. (Foto: Reidar Evensen.) 

Samhandling mellom vitenskap og politikk 

er vanskelig. Dette skyldes blant 

annet spenningen mellom det vitenskapelige 

ideal om upartiskhet og objektivitet 

og en politisk realitet karakterisert av 

interesser og strategisk atferd. Tora 

Skodvin analyserer i hvilken grad 

institusjonsutformingen av slike prosesser 

kan benyttes som et instrument for å 

håndtere denne indre spenningen. Avhandlingen 

analyserer også hvilken betydning 

utøvelse av ulike former for lederskap 

kan ha for prosessens utfall. 

Skodvins empiriske analyse av FNs 

klimapanel i perioden fra 1988 til 1995 

belyser at hvordan slike prosesser er organisert 

kan ha betydning for hvor effektivt 

forskere og beslutningstakere kommuniserer. 

Interessemotsetninger 

Politisk er klimaproblemet karakterisert 

av interessemotsetninger og konflikt. 

Vitenskapelig er klimaproblemet karakterisert 

av usikkerhet. Kombinasjonen 

av disse forholdene kan vanskeliggjøre 

en effektiv dialog mellom forskere og 

beslutningstakere. 

Et høyt konfliktnivå innebærer at informasjon 

om problemets karakter kan 

få en strategisk verdi i forhandlingsprosessen, 

og dermed gi insentiver til å 

holde tilbake og manipulere informasjon. 

Vitenskapelig usikkerhet kan videre 

innebære at kunnskapen er spesielt sårbar 

for denne type manipulasjon. 

Disse forholdene innebærer derfor 

at det blir desto viktigere at partene har 

lik tilgang på den best tilgjengelige informasjon 

om problemets karakter. I denne 

situasjonen viser Skodvins avhandling 

at det synes å være av spesiell betydning 

at man klarer å bevare forskernes vitenskapelig 

autonomi og integritet, samtidig 

som det legges til rette for nær samhandling 

og en viss integrasjon mellom 

forskere og beslutningstakere. Dette 

gjelder spesielt i fortolkningen av forskningsresultatene 

innenfor rammen av 

problemets politiske kontekst. 

Tredelt beslutningsstruktur 

I FNs klimapanel ivaretas denne balansegangen 

gjennom panelets tredelte 

beslutningsstruktur. Nederst er den ”vitenskapelige 

kjerne” der det hovedsaklig 

er forskere som deltar. Det er på 

dette nivået Klimapanelets hovedrapporter 

utarbeides. 

Etter at hovedrapportene med utkast 

til sammendrag har gjennomgått to 

runder med kommentarer, både fra forskere 

som ikke har deltatt i selve utarbeidelsen 

av rapportene og myndighetsrepresentanter, 

oversendes rapportene 

til arbeidsgruppenes plenum. 

Arena for debatt og dialog 

Deltakelsen i arbeidsgruppenes plenum 

er dominert av myndighetsrepresentanter, 

men rapportens hovedforfattere 

(forskerne) har også en sentral 

rolle i arbeidsgruppenes godkjenningsprosedyre, 

både for hovedrapportene og 

rapportsammendragene. Formuleringene 

i rapportsammendragene diskuteres og 

godkjennes linje for linje av 

arbeidsgruppenes plenum. 

Dette beslutningsnivået tjener derfor 

en viktig funksjon som arena for debatt, 

dialog og kommunikasjon mellom 

forskere og beslutningstakere. Etter den 

formelle godkjenningen av hovedrapporter 

og sammendrag i 

arbeidsgruppenes plenum, oversendes 

det hele til Klimapanelets høyeste 

beslutningsorgan; fullt plenum. 

Fullt plenum, der deltakelsen er dominert 

av myndighetsrepresentanter, har 

ikke anledning til å foreta endringer i en 

tekst som er godkjent av en arbeidsgruppe. 

Fullt plenum har imidlertid ansvaret 

for den formelle godkjenning av 

den såkalte ”Synteserapporten”, som er 

et sammendrag av hovedkonklusjonene 

fra alle de tre arbeidsgruppenes rapporter. 

Fullt plenum vedtar dessuten 

prosedyrereglene for panelets arbeid. 

Mens panelets ”vitenskapelige 

kjerne” stort sett kjennetegnes av viten-


skapelig autonomi og integritet, kjennetegnes 

de øvrige beslutningsnivåene av 

en økende grad av samhandling og integrasjon 

mellom vitenskap og politikk. 

2YHUIODWHWHPSHUDWXU 

 

Tidkrevende prosess 

Selv om denne institusjonsutformingen 

har medført en omstendelig og meget 

tidkrevende prosess, viser Skodvin i sin 

avhandling at den også har tjent en viktig 

funksjon i utarbeidelsen av det vitenskapelige 

grunnlaget for en internasjonal 

klimapolitikk. 

På den ene side har den tjent til å 

bevare forskernes uavhengighet og integritet 

i en prosess karakterisert av sterk 

politisk konflikt. På den annen side har 

den bidratt til å skape arenaer for debatt 

og dialog mellom forskere og beslutningstakere, 

uten at det har gått på bekostning 

av forskningens uavhengighet. 

Begge disse funksjonene synes å ha 

bidratt til beslutningstakernes aksept av 

klimaproblemets vitenskapelige grunnlag. 

I klimaspørsmålet er det minst to 

kilder til beslutningstakernes tiltro til 

forskningsresultatene: Forskernes vitenskapelige 

kompetanse, integritet og uavhengighet, 

men også at kunnskapsbasen 

har vært gjenstand for kritisk oppmerksomhet 

fra parter som representerer ulike 

politiske interesser. 

Kobling vitenskap og politikk 

I FNs klimapanel har man således klart å 

kombinere vitenskapelig autonomi og 

integritet med en nær kobling mellom 

vitenskap og politikk. En viktig forutsetning 

for denne kombinasjonen ligger i 

den institusjonelle utformingen av IPCC. 

En annen viktig forutsetning er imidlertid 

også at enkeltindivider har utøvd 

sentrale lederskapsfunksjoner i prosessen. 

Lederskapsutøvelse synes å ha vært 

spesielt viktig både for å opprettholde 

buffere mellom vitenskap og politikk og 

for konfliktløsning i utarbeidelsen av rapportene 

og deres sammendrag. 

Arbeidet med doktorgradsavhandlingen 

har vært utført ved 

CICERO Senter for klimaforskning, der 

Tora Skodvin nå er ansatt som forsker. 

Det finnes en utfyllende artikkel om FNs 

klimapanel i Cicerone nr. 7/98: "Hva gjør 

FNs klimapanel? Viktig med kritisk oppmerksomhet" 

(side 15). 

 

 

 

Tidsseriene dekker de fire siste istidene, 

og viser at de målte klimaindikatorene 

har variert mellom et 

stabilt nedre og et stabilt øvre nivå. 

Vår nåværende mellomistid peker seg 

ut ved å være mer langvarig og stabil 

enn tidligere mellomistider, med de 

implikasjoner dette kan ha hatt for 

framveksten av våre nåværende sivilisasjoner. 

Målingene viser at temperatur, 

CO 2 

- og CH 4 

-konsentrasjon i store 

trekk følger hverandre. Temperaturdata 

er gjengitt i figur 1, mens CO 2 

- 

 

Ã 

Q 

VMR 

 

WUD 

Q Y 

 

VH 

 

R 

Q S 

P 

 

ÃN S 

2 

& 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FIGUR 1: Overflatetemperatur de siste 400.00 år. Avvik fra dagens nivå. 

Målt i grader Celsius. 

Nye målinger fra iskjerner i Antarktis 

Et langvarig samarbeid mellom russiske, amerikanske og franske 

forskere om boring og måling av iskjerne ved Vostok stasjonen i 

Øst-Antarktis har ført tidsserier over blant annet temperatur, 

CO 2 

og CH 4 

hele 420.000 år tilbake i tiden. 

&2 NRQVHQWUDVMRQ 

*UDGHU&HOVLXV 

konsentrasjonen er vist i figur 2. Her 

er også dagens konsentrasjonsnivå 

tegnet inn som en horisontal linje, og 

framskrivninger til år 2100 føyet på 

slutten av måleserien. Dette illustrerer 

godt at dagens CO 2 

-nivå, og i enda 

større grad morgendagens nivå, er langt 

utenfor det som har vært det naturlige 

nivået de siste 420 000 år. 

Kilde: Petit, J. R., J. Jouzel, et al. 

(1999): “Climate and atmospheric 

history of the past 420,000 years from 

the Vostok ice core, Antarctica.” 

Nature 399(3 June): 429-436. 

 

cUI¡UQnWLG 

 

 

FIGUR 2:. CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren de siste 420.000 år målt i ppmv. 

Horisontal linje angir dagens konsentrasjonsnivå, mens den nær vertikale 

linjen på slutten av kurven viser forventet vekst de neste hundre år.

10 


Klimaforskningen bør endre fokus 

NASA: Vi har god kunnskap om klimafølsomheten 

Kunnskapen om hvordan en endring i strålingspådriv påvirker global 

middeltemperatur er nå så god at klimaforskere heller burde fokusere 

sitt arbeid på hvordan menneskelig aktivitet påvirker strålingsbalansen. 

Dette hevder James Hansen ved NASA i en artikkel publisert i 

Proceedings of the National Academy of Sciences. Blant de viktigste 

usikkerhetsfaktorene er hvordan små partikler påvirker klimaet gjennom 

sin innvirkning på skyer. 

Av Odd Godal og Terje Berntsen 

Sammenhengen mellom menneskeskapte 

utslipp av drivhusgasser og globale 

klimaendringer kan illustreres på 

følgende måte: En del typer menneskelig 

aktivitet, som for eksempel bruk av fossile 

brensler, fører til utslipp av en rekke 

forbindelser til luften. Disse blander seg 

i atmosfæren og fører til en endret 

strålingsbalanse (også kalt strålingspådriv). 

Denne endringen påvirker energibalansen 

mellom atmosfæren og land- og 

havmassene og vil derfor endre blant 

annet temperatur og nedbørsmønstre. 

Fordi vi ikke har den fulle forståelse 

av alle leddene i denne prosessen, er det 

knyttet betydelig usikkerhet til hvordan 

menneskelig aktivitet påvirker klimaet. 

En prioritert oppgave er å øke vår kunnskap 

om disse prosessene slik at vi kan få 

et best mulig beslutningsgrunnlag. Et 

naturlig valg er da å fokusere arbeidet 

på de områder der usikkerheten er 

størst. 

Klimafølsomheten 

De siste 20 årene har klimaforskere fokusert 

mye av sitt arbeid på hvordan en 

gitt endring i strålingsbalansen vil påvirke 

jordens klima, med hovedvekt på 

global middeltemperatur. Denne sammenhengen, 

som kalles klimafølsomheten, 

blir gjerne uttrykt ved den temperaturendringen 

som vil finne sted ved en 

dobling av CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren, 

i forhold til det før-industrielle 

nivået. 

De beste estimatene for klimafølsomheten 

er ca. 2,5°C med henholdsvis 1,5 

og 4,5°C som nedre og øvre estimat. 

Generelle sirkulasjonsmodeller 

Studier av klimaeffekten av et gitt 

strålingspådriv og prognoser for framtidens 

klima gjøres med kompliserte numeriske 

modeller, som kalles generelle 

sirkulasjonsmodeller (GCM). Skal man 

kunne ha noen tiltro til resultatene fra 

disse modellene, må resultatene 

verifiseres i forhold til observasjoner. Fram 

til nå har dette vært meget vanskelig av 

to årsaker: 

· Strålingspådrivet på grunn av økt innhold 

av drivhusgasser i atmosfæren er 

ennå forholdsvis lite. 

· Observasjoner over lengere tid av viktige 

klimaparametre har ikke vært tilgjengelige. 

Dette er nå i ferd med å endre seg slik 

at man kan bruke observasjoner og GCMresultater 

til å identifisere, eller eventuelt 

avkrefte, at menneskeskapte utslipp 

har ført til klimaendringer. For å kunne 

bruke GCM-ene slik, må man imidlertid 

kjenne det totale strålingspådrivet over 

3,0 

2,0 

Strålingpådriv, (W/m2) 

1,0 

0,0 

-1,0 

-2,0 

-3,0 

CO2, N2O, 

CH4, CFC 

Trop.O3 Strat. O3 Trop. 

aerosoler 

Divhusgasser 

Skyer 

Andre antropogene 

Jordoverflaten 

Sollys 

Naturlige 

Vulkaner 

STRÅLINGSPÅDRIV: Intervallestimater for strålingspådriv etter komponent (W/m 2 )


perioden og ikke bare konsentrasjonene 

og effekten av gassene karbondioksid 

(CO 2 


), lystgass (N 2 

O) og 

klorfluorkarboner (KFK) som er godt 

kjent. 

I et arbeid ledet av James Hansen ved 

NASA Goddard Institute for Space 

Studies i USA, hevdes det at usikkerheten 

i hvordan tilstedeværelsen av 

menneskeskapte forbindelser i atmosfæren 

påvirker strålingsbalansen, nå er viktigere 

enn usikkerhet i klimafølsomheten. 

De mener derfor at forskningen heller 

skulle intensiveres på dette området. 

Hansen mener klimafølsomheten nå 

er relativt godt kjent blant annet gjennom 

studier av tidligere tiders klima. Vi 

vil nedenfor gi en oppsummering av de 

funn Hansen og hans medarbeidere har 

gjort. Resultatene er grafisk framstilt i 

figuren. 

Drivhusgassenes betydning 

Det er relativt liten usikkerhet i beregningene 

av strålingspådrivet fra klimagassene 

CO 2 

, CH 4 

, N 2 

O og KFK. Disse gir 

et betydelig positivt strålingspådriv som 

virker oppvarmende. Strålingspådrivet 

for denne gruppen av gasser samlet anslås 

til 2,3 ± 0,25 W/m 2 siden før-industriell 

tid. Et viktig kjennetegn ved disse 

gassene er at de blander seg godt i atmosfæren 

slik at det ikke spiller noen rolle 

hvor utslippene finner sted. 

Mens strålingsbidraget fra økninger i 

troposfærisk ozon er positivt (anslått til 

0,4 ± 0,15 W/m 2 ), gir reduksjoner av 

ozon i stratosfæren et negativt bidrag (- 

0,2 ± 0,1 W/m 2 ). Mye av usikkerheten i 

bidraget fra ozon kommer av at ozonendringene 

som funksjon av høyde, ikke 

er godt kjent. Ozondannelse- og tap avhenger 

av en rekke atmosfærekjemiske 

forhold som varierer med høyde, samt 

bredde- og lengdegrad. 

Andre menneskeskapte bidrag 

I tillegg til utslipp av drivhusgasser, er det 

flere menneskelige aktiviteter som påvirker 

strålingbalansen gjennom endring 

i forekomsten av partikler (aerosoler), 

skyer eller endringer i jordoverflatens 

refleksjonsevne (albedo). Aerosoler er 

små partikler i atmosfæren, og menneskelig 

aktivitet påvirker konsentrasjonen 

av disse gjennom utslipp av svoveldioksid 

(SO 2 

), mineralpartikler, organiske forbindelser 

og sot. 

Svovelpartikler som dannes fra SO 2 

- 

utslipp fra fossile brensler, har fått størst 

oppmerksomhet. Mengden av organiske 

aerosoler som kommer fra bruk av fossile 

brensler og forbrenning av biomasse, 

er mindre kjent, men utgjør sannsynligvis 

en viktig faktor. Opphvirvling av jordstøv 

skjer først og fremst i landbruksområder 

der naturlig vegetasjon er forstyrret. 

Det direkte strålingspådrivet fra 

disse menneskeskapte aerosolene er, i 

følge Hansen, estimert til –0,4 ± 0,3 W/ 

m 2 . Den store usikkerheten skyldes 

blant annet mangelfull kartlegging av 

denne komponenten og generell uvisshet 

om naturlige bidrag. 

Aerosoler reduserer størrelsen på 

vanndråpene i skyene samtidig som skyenes 

levetid øker. Klimaeffekten av slike 

endringer er potensielt meget store, men 

også svært usikre. Mange beregninger 

ligger i området –0,5 til –2,0 W/m 2 , med 

–1,0 W/m 2 som beste estimat. Modellberegninger 

viser imidlertid at man ikke 

kan utelukke et strålingspådriv som ligger 

langt utenfor dette området. 

Endringer i jordens overflate påvirker 

strålingsbalansen fordi landområdenes 

evne til å reflektere stråling endres. 

Viktige forandringer på dette området 

de seneste århundrer skyldes avskogning, 

ørkenspreding og landbruk. Effekten 

på strålingsbalansen er meget usikker 

og er estimert til –0,2 ± 0,2 W/m 2 . 

Naturlige bidrag 

I tillegg til de menneskeskapte endringer i 

strålingsbalansen nevnt over, har vi bidrag 

som skyldes naturlige faktorer. De 

viktigste bidragene man kjenner til her 

kommer av endret solaktivitet og fra 

store vulkanutbrudd. Man har forholdsvis 

nøyaktige målinger de siste tiårene 

av disse variasjonene. 

Solaktiviteten påvirker strålingsbalansen 

direkte gjennom variasjoner i 

totalenergien og indirekte både gjennom 

ozonnivåene i stratosfæren og muligens 

gjennom innvirkning på skydekket 

på jorden. Virkningen disse effektene 

har på strålingsbalansen er estimert 

til 0,4 ± 0,2 W/m 2 . 

Vulkaner kan ha relativt store innvirkninger 

på strålingsbalansen. Men effekten 

er kortvarig og store utbrudd 

skjer relativt sjeldent. Den gjennomsnittlige 

effekten over tid er estimert til 

å ligge et sted mellom 0,2 og –0,5 W/m 2 . 

Mer fokus på stråling 

I modellering av framtidig klima er det 

vanlig å både benytte flere 

utslippsscenarier og å simulere 

temperaturendringer med forskjellige 

klimafølsomheter. Resultatene av slike 

modellkjøringer illustrerer noe av den 

usikkerheten som ligger i nettopp disse 

to variablene. 

På grunn av den usikkerheten som 

ligger i beregninger av endringer i strålingsbalansen 

fram til i dag, er det i følge 

Hansen nå viktigere å intensivere forskningen 

på dette området. Inntil bedre 

kunnskap om dette foreligger, foreslår 

han at man i klimamodellene lager ulike 

scenarier for strålingspådrivet for å beskrive 

hvilke implikasjoner denne usikkerheten 

har på modellering av framtidig 

klima. 

Odd Godal er forskningsassistent og Terje 

Berntsen er forsker ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Artikkelen til Hansen og 

medarbeidere finnes på: http:// 

www.giss.nasa.gov/gpol/papers/ 

1998.HansenSatoL.pdf 

Kampen tapt hvis 

ikke befolkningen 

engasjeres mer 

EU-kommisjonens rådgivende forum 

for bærekraftig utvikling (European 

Consultative Forum on the Environment 

and Sustainable Development) 

slår i en uttalelse fast at store 

informasjons- og utdanningsoppgaver 

må løses framover om man skal 

kunne nå Kyotoprotokollens krav. 

Disse kravene vil fordre store 

utslippsreduksjoner fra blant annet 

transport og annen sluttbruk av fossil 

energi, og dette vil kreve et positiv 

engasjement fra hele befolkningen. I 

dag er store grupper både uinformert 

og uinteressert i klimaproblematikken. 

Skal man komme noen 

vei, må det settes i gang storstilte 

kampanjer som på en balansert og 

saklig måte informerer om klimaproblemet. 

Kilde: http://europe.eu.int/comm/ 

dg11/forum/documentation.html

12 


Utreder nasjonalt kvotesystem 

Eva Birkeland tror på drakamp om regelverket 

Eva Birkeland regner med å bli 

upopulær i en del miljøer når utvalget 

som skal utrede et nasjonal 

kvotesystem for klimagasser legger 

fram sin innstilling rett før jul. 

Den regjeringsoppnevnte utvalgslederen 

tror det kan bli stor drakamp 

om hvordan tildelingen av 

kvoter skal foregå. 


Tidligere trygdedirektør Eva Birkeland 

(60), som nå er seniorrådgiver i Statistisk 

sentralbyrå (SSB), ble overrasket da hun 

ble tilbudt jobben som leder av kvoteutvalget 

i fjor høst. Hun har ikke jobbet 

med klimapolitikk tidligere. 

- Jeg har snudd det til noe positivt at 

jeg ikke har stor kunnskap på dette feltet 

og at jeg ikke har tidligere standpunkter 

å forsvare. Vi er satt til å utrede et virkemiddel 

for å nå et politisk mål. Slike 

virkemidler er mye av det samme enten 

det gjelder klimatiltak eller arbeidsmarkedstiltak 

og trygdetiltak som jeg tidligere 

har jobbet med. 

Min bakgrunn gjør også at jeg ikke er 

inne i fagsjargongen som jeg jo har merket 

at klimamiljøet bruker svært utbredt. 

Det at jeg tør spørre ”de dumme spørsmålene” 

håper jeg kan føre til at vi får 

rapporter som er leselige for allmennheten, 

sier Eva Birkeland til Cicerone. 

Kampen om kvoteutvalget 

UTVALGSLEDER: Eva Birkeland leder utvalget som skal utrede et nasjonalt 

kvotesystem for klimagasser. (Foto: Reidar Evensen) 

Mye arbeid gjenstår 

Før den endelige rapporten kan overleveres 

regjeringen rett før jul, må utvalget 

gjøre et stort stykke arbeid. Birkeland 

er enig i at utvalget har fått svært 

korte tidsfrister til å utforme et regelverk 

som det er mange usikkerhetsmomenter 

rundt, og som det ikke er så 

mange tidligere erfaringer å trekke på. 

Denne våren har utvalget brukt en del 

tid til å tolke det omfattende mandatet 

Regelverket for et internasjonalt system for kvotehandel med klimagasser skal 

landene i klimaforhandlingene prøve å få på plass høsten 2000 eller tidlig i 2001 

(COP6). Ideen om et nasjonalt kvotesystem kom opp i forbindelse med behandlingen 

av stortingsmeldingen om oppfølging av Kyotoprotokollen (nr. 29 1997/98) 

og stortingsproposisjonen om Grønne skatter (nr. 54 1997/1998) i juni i fjor. 

Sentrumsregjeringen ønsket ikke å opprette et slikt kvoteutvalg, men gikk 

inn for å utvide dagens CO 2 

-avgifter som ledd i en grønn skattereform der 

avgiftene på forurensning skulle øke og avgiftene på arbeid skulle settes ned. 

Men stortingsflertallet sa i fjor sommer nei til CO 2 

-avgift på alle utslipp, og påla 

regjeringen i stedet å utrede et kvotesystem. 

I Cicerone 7/98 er det en gjennomgang av historien om norske grønne skatter. 

de har fått av regjeringen og satt opp alle 

spørsmålene de ønsker svar på. 

Tidligere i år ble fire prosjekter utlyst 

og forskningsog utredningsmiljøene som 

fikk oppdragene skal levere sine rapporter 

innen 30. juni (se faktaboks om disse 

prosjektene). Birkeland ønsker ikke å 

svare på konkrete spørsmål før utvalget 

har sett disse rapportene og fått vurdert 

innholdet. Hun er klar over at det knytter 

seg stor interesse til utfallet av deres 

innstilling. 

- Vi vil holde oss til mandatet, og det 

er å utrede et norsk kvotesystem for 

klimagasser der Kyoto-forpliktelsene skal 

ligge til grunn. Vi er et ekspertutvalg som 

skal lage forslag til retningslinjer, og vi ble 

fort enige i utvalget om at vi ikke har 

mandat eller kapasitet til å ta opp rene 

politiske spørsmål. Vi skal i størst mulig 

grad gi kunnskapsgrunnlaget for de som 

til slutt skal bestemme hvordan kvotesystemet 

skal se ut, forteller Birkeland. 

Men hun er klar over at det kan ligge 

mange politiske diskusjoner om retningslinjene 

de skal komme fram til. Spesielt 

tildelingen av kvoter, det vi si om det for


eksempel skal deles ut gratiskvoter til 

enkelte næringer, kan bli konfliktfylt. 

Hun regner derfor med at møtet med 

referansegruppen 8. september kan bli 

interessant. En rekke av de 29 representantene 

som sitter i referansegruppen 

hadde sterke ønsker om å komme med i 

selve kvoteutvalget. 

Utvalgsleder Birkeland er likevel fast 

bestemt på at det som går på rene politiske 

spørsmål ikke vil ha noe innvirkning 

på utvalgets arbeid, selv om det vil 

være nyttig å ha en oversikt over de ulike 

interessene og konfliktene. 

Reduksjonskrav på 30 prosent 

I mandatet til utvalget står det at det er 

de industrielle virksomhetene som i dag 

er fritatt for CO 2 

-avgift som skal pålegges 

en utslippsreduksjon gjennom tildeling 

av kvoter. Og det settes tøffe krav: 

Målet for denne reduksjonen skal være i 

størrelsesorden 30 prosent i forhold til 

1990-nivå. 

- Vi har tolket dette dithen at 

reduksjonsmålet på 30 prosent er et alternativ 

vi er pålagt å utrede. Det er 

mulig å se på andre prosentalternativer. 

Hittil har vi vært tilbakeholdne med å 

sette i gang analyser av andre varianter, 

men det kan bli aktuelt. Det er mulig at 

en tiltaksanalyse for reduksjoner av utslipp 

av klimagasser som gjennomføres av 

SFT kan gi oss nyttig innsikt, dersom 

Eva Birkeland 

Utdannet som sosialøkonom 1963. Startet arbeidskarrieren i Statistisk sentralbyrå 

(SSB), var byråsjef der på 70-tallet. Ekspedisjonssjef i den såkalte Arbeidsavdelingen, 

som ble flyttet noen ganger mellom Kommunaldepartementet og 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved skiftende regjeringer fra 1983 til 

1990. Trygdedirektør 1991-1997. Seniorrådgiver i SSB fra 1998. 

bedriftene vil svare på spørsmålene, og 

datakvaliteten er god, sier Eva Birkeland. 

Hun ser fordeler ved et så bredt 

kvotesystem som mulig, det vi si å inkludere 

alle sektorer som slipper ut klimagasser, 

for å få det kostnadseffektivt. 

Oljesektoren er en varm tilhenger av 

dette forslaget, mens miljøvernminister 

Guro Fjellanger mener oljeindustrien 

ikke skal bli inkludert dersom Norge 

innfører et kvotesystem. 

I dag betaler oljeselskapene ca. 2,9 

milliarder kroner i CO 2 

-avgifter. Avgiften 

er på 380 kroner per tonn CO 2 

, 

beregninger viser at prisen i et kvotesystem 

kan bli vesentlig lavere, noe altså 

oljesektoren vil tjene på. Men som miljøvernminister 

i en regjering som gikk 

imot ideen om et kvotesystem, vil Fjellanger 

holde på dagens CO 2 

-avgifter for 

oljesektoren. Det er likevel meget sannsynlig 

at stortingsflertallet overprøver 

regjeringen i dette spørsmålet. Arbeiderpartiet, 

Høyre og Fremskrittspartiet 

er enige om at petroleumsvirksomheten 

skal inkluderes i et kvotesystem. Virksomheten 

står for nesten en firedel av de 

norske CO 2 

-utslippene. 

Beskrive konsekvensene 

Ifølge Birkeland vil utvalget, i tillegg til 

det minimumskravet som er beskrevet i 

mandatet, i sin endelig rapport beskrive 

ett kvotesystem de tror er det beste, og 

så beskrive konsekvensene dersom enkelte 

sektorer eller utslipp ikke tas inn i 

et slikt system. Enkelte utslipp/sektorer 

kan det være praktisk og teknisk umulig 

å få med i et kvotesystem (metanutslipp 

fra ku-promp kan være et eksempel). 

Hun ser også problemene forbundet med 

at regelverket for et internasjonalt kvotesystem 

først vil foreligge høsten 2000, 

dersom det i hele tatt blir noe av. 

- Siden det norske systemet skal knyttes 

opp mot det internasjonale systemet, 

så er dette et problem vi ikke kan trylle 

Dette er kvoteutvalget 

Kvoteutvalget ble satt ned av regjeringen 

23. oktober 1998 for å utrede et 

nasjonalt kvotesystem for klimagasser. 

Mandatet sier at kvotesystemet minst 

skal omfatte de industrielle virksomhetene 

som i dag ikke har CO 2 

-avgift. 

Utvalget skal også utrede hvordan andre 

sektorer eventuelt kan inngå i et 

slikt system. 

Det nasjonale kvotesystemet skal 

knyttets opp mot det planlagte internasjonale 

kvotesystemet, og mot prosjektene 

for felles gjennomføring og 

den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM). Det skal legges til grunn at 

systemet bør omfatte alle de seks klimagassene 

som inngår i Kyotoprotokollen. 

Det er opprettet et delt sekretariat 

mellom Miljøverndepartementet og Finansdepartementet, 

ledet av Miljøverndepartementet. 

Det er også opprettet 

en referansegruppe til utvalget 

bestående av representanter fra 29 bedrifter, 

departementer, organisasjoner 

og institutter. Utvalget har lagt opp til 

månedlige møter fra august og fram til 

desember, noen av dem todagersmøter. 

Eva Birkeland regner med at de skal bli 

ferdige innen tidsfristen 31.12.99. 

Mer informasjon om kvoteutvalget, 

blant annet mandatet og navnene på 

representantene i referansegruppa:på: 

http://www.cicero.uio.no/Div/ 

kvoteutvalg.html 

Medlemmen i kvoteutvalget er: 

· Leder Eva Birkeland, Oslo (Spesialrådgiver 

i Statistisk sentralbyrå) 

· Øystein Dahle, Bærum (Rådgiver 

ved CICERO Senter for klimaforskning, 

styreformann i Den Norske Turistforening 

og Worldwatch Norden) 

· Cathrine Hagem, Oslo (Forsker ved 

CICERO Senter for klimaforskning) 

· Gerd Halmø, Stavanger (Direktør 

i Statoil) 

· Anders Haugestad, Tromsø 

(Herredsrettsdommer) 

· Michael Hoel, Oslo (Professor ved 

Sosialøkonomisk institutt, Universitetet 

i Oslo) 

· Nina Bjerkedal, Oslo (Rådgiver i 

Finansdepartementet) 

· Peer Stiansen, Oslo (Rådgiver i Miljøverndepartementet) 

· Bent Fester Sunde, Oslo (Underdirektør 

i Nærings- og handelsdepartementet) 

· Ingun Hagesveen Weltzien, Oslo 

(Rådgiver i Samferdselsepartementet) 

· Lars Erik Aamot, Oslo (Rådgiver i 

Olje- og energidepartementet)

14 

bort. Vi har tolket vårt mandat dithen at 

det nasjonale systemet vi foreslår skal 

være robust i forhold til et internasjonalt 

system, uansett om det kommer eller 

hvordan det vil se ut. 

Det knytter seg også stor interesse til 

hva utvalget vil si om hvor kvoteplikten 

skal ligge. Her brukes betegnelsene 

”oppstrøms” og nedstrøms”. Er det de som 

produserer bensin som skal være ansvarlig 

eller er det de som forhandler bensin, eller 

de som kjøper den. Mange mener det er 

sterkere insentiv for reduksjon jo nærmere 

en kommer forbrukerne. 

Juridisk utredning 

Utvalget skal også si noe om sanksjonsmulighetene 

ved overtredelser, men 

dette er ikke diskutert i utvalget ennå. 

Birkeland vil heller ikke si noe om forholdet 

til EØS-avtalen ved opprettelsen av 

et nasjonalt kvotesystem. Dette utredes 

nå ved Juridisk fakultet ved Universitetet 

i Oslo. Flere har hevdet at gratiskvoter 

ikke vil harmonisere med EØSavtalen 

fordi dette vil favorisere enkelte 

næringer. 

- Hva forventer du vil skje med rapporten 

dere overleverer til regjeringen? 

- Utvalget er satt til å utforme de 

praktiske, juridiske og økonomiske rammene 

for et kvotesystem. Jeg forventer 

derfor at vårt forslag vil danne utgangspunktet 

når regjeringen legger fram sin 

innstilling for Stortinget. Fordi vi er tidlig 

ute tror jeg vårt system kan bli en mal 

for et internasjonalt system, sier Birkeland, 

som ikke har noen formening om 

hvor lang tid regjeringen vil bruke på å 

vurdere utvalgets rapport. 

Hun og andre medlemmer i utvalget 

tok tidlig opp spørsmålet om de fem 

representantene fra ulike departementer 

kan bli overstyrt av sine statsråder 

underveis i prosessen, slik andre 

regjeringsoppnevnte utvalg har opplevd. 

- Vi har bedt departementets representanter 

å ha god kontakt innad i sitt 

departement og med statsråden, slik at 

vi på slutten skal slippe flest mulig overraskelser 

om hva den enkelte egentlig 

mener. Jeg kan ikke garantere noe, men 

jeg håper det ikke inntreffer at 

departementsmedlemmene endrer 

standpunkt i innspurten. 




CICERO i svensk 

kvoteutvalg 

Også Sverige utreder hvordan 

Kyotoprotokollen kan påvirke nasjonal 

klimapolitikk i årene som kommer. 

Dette gjøres dels gjennom en 

politisk komite som skal se på mulige 

klimastrategier, og dels gjennom en 

teknisk ekspertkomite som skal utrede 

”möjligheterna att utnyttja 

Kyotoprotokollets flexibla mekanismer 

i Sverige”. 

Direktør Knut H. Alfsen ved CI- 

CERO Senter for klimaforskning sitter 

i sistnevnte komite sammen med 

ni andre eksperter fra Sverige. Mandatet 

til ekspertgruppen ligner mye 

på det mandatet til det norske kvoteutvalget, 

og også tidsmessig skal den 

svenske ekspertgruppen følge den 

norske, med endelig rapportering 

innen utgangen av året. Etter planen 

skal det foreligge en foreløpig 

rapport fra det svenske utvalget allerede 

1. september. 

Kvoteutvalgets prosjekter 

Utvalget utlyste fire prosjekter for å få 

svar på en rekke spørsmål knyttet til 

deres arbeid med en nasjonalt kvotesystem 

for klimagasser: 

1) Utforming av et auksjonssystem for 

klimagasskvoter 

2) Utforming av annenhåndsmarkedet 

PricewaterhouseCoopers DA, Fritjof 

Nansens Institutt, OM Technology 

Energy Systems og Institutt for Strategisk 

analyse (INSA). Disse la fram et 

felles bud og fikk tilsagn om disse to 

prosjektene i fellesskap 

3) Egenskaper ved tildelingsform (gratis 

kvoter – auksjon) for klimagasskvoter 

CICERO Senter for klimaforskning og 

ECON Senter for økonomisk analyse. 

Disse la fram et felles tilbud og fikk 

tilsagn om (hovedtyngden) av prosjekt 

3 i fellesskap. CICERO arbeider også 

med et par problemstillinger som er 

relevante for prosjekt 1 og 2. Stiftelsen 

Frischsenteret for samfunnsøkonomisk 

forskning arbeider også med prosjekt 

3. Utvalget ønsket å gi dette 

prosjektet til to miljøer som skal arbeide 

uavhengig av hverandre. 

4) Bransjestudier 

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk 

forskning/Statistisk 

sentralbyrå. 

Det er også inngått en avtale med Det 

juridiske fakultetet ved Universitetet 

i Oslo om å utredere rettslige spørsmål 

knyttet til et nasjonalt kvotesystem 

for klimagasser. Statens forurensningstilsyn 

har dessuten fått i oppdrag å 

bidra til utvalgets arbeid blant annet 

når det gjelder utslipp av klimagasser, 

klimagassregnskap og usikkerhet. 

Utvalget utelukker ikke at det underveis 

i arbeidet kan dukke opp andre 

problemstillinger der det vil være 

behov for annen type ekspertise. 

EU mot fastpriskontrakter 

på energi 

EU-kommisjonen ønsker å satse på 

fornybar energi for å møte kravet i 

Kyotoprotokollen. Til nå har land 

som Spania, Danmark og Tyskland 

støttet innføring av fornybar energi 

ved blant annet å tilby garanterte 

priser for kraft basert på vindkraft. I 

et forslag til et direktiv for fornybar 

energi foreslo kommisjonen at slike 

fastpriskontrakter bør fases ut. Dette 

førte til sterk motstand mot forslaget 

fra blant annet Tyskland. I et 

diskusjonsnotat holder imidlertid 

kommisjonen fast ved at fastpriskontrakter 

for kraft basert på bruk 

av spesielle teknologier (som vindkraft) 

er uheldig for konkurransen 

blant ulike fornybare energiformer, 

og at slike ordninger vil skape problemer 

i et stadig mer integrert europeisk 

kraftmarked. 

Kilde: FT Renewable Energy 

Report 2, 1999.


Utslippene fra oljesektoren vil øke 

Ny rapport om virkemidler og kostnader 

Selv om oljeog gassindustrien 

har redusert utslippene per produsert 

enhet vesentlig de siste årene, 

fører økt produksjon og mer ressurskrevende 

utvinning til at de 

totale utslippene av klimagasser 

vil øke. Norsk petroleumsvirksomhet 

er og vil være en betydelig 

kilde til utslipp av klimagasser. 

Det kommer fram i en rapport 

utgitt av Det Norske Veritas 

(DNV) og CICERO Senter for 

klimaforskning. 

CICERO Report 1999:3 Utslipp til luft fra 

oljeindustrien: Tiltak, kostnader og virkemidler 

beskriver utviklingen i forurensende 

utslipp til luft fra oljeindustrien i 

Norge sammenlignet med bidraget fra 

andre sektorer. 

Selv om rundt 75 prosent av alle utslipp 

fra oljesektoren er omfattet av en 

CO 2 

-avgift på 380 kroner per tonn, viser 

prognosene at de totale utslippene av 

karbondioksid (CO 2 

), metan (CH4), 

nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske 

forbindelser (NMVOC) vil øke 

vesentlig dersom en ikke setter iverk nye 

tiltak. CO 2 

og CH4 er klimagasser som 

ikke har lokale skadevirkninger, mens 

NOx og NMVOC kan tildels gi store 

lokale og regionale miljøproblemer. 

Kraftproduksjon er den viktigste kilden 

til utslipp av CO 2 

og NOx fra norsk 

oljeproduksjon, mens bøyelasting gir utslipp 

av NMVOC og noe metan. Norsk 

oljeog gassindustri har de siste årene 

redusert sine utslipp av CO 2 

og NOx 

vesentlig mer enn annen industri på fastlandet, 

sett i forhold til produksjonsvolumet. 

For metan og NMVOC har 

oljeindustrien redusert vesentlig mindre 

enn fastlandsindustrien. 

Rapporten fra DNV og CICERO fastslår 

at kostnadene for å sette iverk framtidige 

reduksjonstiltak innenfor oljeindustrien 

er høye og gir få effekter målt i 

redusert utslipp av blant annet CO 2 

. For 

å etablere et system for kostnadseffektive 

reduksjoner, bør fastlandsindustrien 

OLJEUTSLIPP: Norsk petroleumsvirksomhet er og vil være en betydelig kilde 

til utslipp av klimagasser, ifølge en rapport fra senior marinbiolog Egil Dragsund 

ved Det Norske Veritas (til venstre) og forsker Bjart Holtsmark ved CICERO 

Senter for klimaforskning. (Foto: Tidspress/Oljeindustriens Landsforening.) 

sterkere inn i bildet. Målet bør være en 

kostnadseffektiv fordeling av utslipp 

både totalt sett i Norge og mellom norske 

virksomheter. 

I påvente av et internasjonalt system 

for kvotehandel, kan det etableres et 

nasjonalt system. DNV og CICERO mener 

Norge får den beste løsningen dersom 

kvotene er fritt omsettelige og distribueres 

gjennom auksjoner eller annen 

form for salg, ikke gjennom gratisutdeling, 

slik både mange politikere og 

deler av næringslivet ønsker. Det er 

også viktig å få til et så bredt system som 

mulig ved å inkludere de fleste sektorer 

som slipper ut klimagasser. DNV og CI- 

CERO mener det er vanskelig å se tungtveiende 

grunner for å holde oljeindustrien 

utenfor kvotemarkedet. 

CICERO Report 1999:3 Utslipp til 

luft fra oljeindustrien: Tiltak, kostnader og 

virkemidler er laget på oppdrag for Olje- 

industriens Landsforening (OLF) og er 

lagt ut på CICEROs nettsider: http:// 

www.cicero.uio.no/Publications/Reports/ 

r1999-02_norsk.html 

Mange oppslag på 

CICEROs nettsider 

Nettsidene til CICERO Senter for 

klimaforskning hadde 35.549 oppslag 

i mai i år, mot 24.519 oppslag i 

april og 24.366 oppslag i mars. Senterets 

nettsider (www.cicero.uio.no) 

har aldri hatt så mange oppslag før i 

en måned. Det er særlig interessen 

for publikasjonene som gir kraftig 

oppsving i antall oppslag. 

I 1998 var det tilsammen 154.690 

oppslag på CICEROs nettsider.

16 


Økonomiske klimakonflikter 

EU-prosjekt om lederskap i klimaforhandlingene 

På lang sikt kan det bli vanskelig for EU å fremstå som en pådriver i 

klimapolitikken dersom de ikke greier å bli enige om et felles marked 

for elektrisitet. Dette er en av konklusjonene i en ny rapport fra 

CICERO Senter for klimaforskning. 

H. Asbjørn Aaheim 

EUs forslag før klimaforhandlingene i 

Kyoto i 1997 var at alle såkalte Annex B- 

land skulle redusere utslippene med 15 

prosent innen 2010 i forhold til 1990. 

Dette var om lag 10 prosent mer enn 

USA og Japan foreslo. EU uttrykte også 

stor skepsis til bruken av fleksible mekanismer, 

som tillater et land å betale for 

utslippsreduksjoner i andre land, for eksempel 

ved å kjøpe utslippskvoter. 

Bakgrunnen for dette var at EU så 

langt som mulig ville sikre at tiltak mot 

utslipp av klimagasser faktisk ble gjennomført 

i de enkelte land, og at ingen 

skulle få mulighet til å ”kjøpe seg ut” av 

problemene. 

Denne offensive miljøprofilen har 

vært tolket som et forsøk fra EUs side på 

å ta føringen i klimaforhandlingene. Betydningen 

av lederskap begrunnes både 

med ønsket om å vise at de er i stand til 

å stå sammen om markante standpunkt 

utad, og at lederskap vil gjøre det lettere 

å oppnå enighet om klimapolitikken 

innad. 

EU-prosjekt om lederskap 

CICERO har deltatt i et EU-finansiert 

prosjekt der blant andre Fridtjof Nansens 

Institutt også har vært med. Målet 

for prosjektet er å studere mulighetene 

og forutsetningene for at EU skal kunne 

ta lederskap i klimaforhandlingene. I 

delprosjektet til CICERO har en sett på 

hvilke økonomiske interessemotsetninger 

som kan oppstå innad ved en felles 

EU-politikk, og hva en kan gjøre for å 

dempe disse motsetningene. 

Innad i EU har det vært lagt stor vekt 

på å få gjennomført en felles karbonavgift 

for alle medlemslandene. Dette 

har imidlertid strandet som følge av til 

dels sterk opposisjon fra flere medlemsland. 

Resultater fra prosjektet viser også 

at kostnadene ved å redusere klimagassutslipp 

fortoner seg svært forskjellig, 

både mellom de ulike EU-landene og for 

ulike grupper innen hvert land. En felles 

avgiftssats vil være konfliktskapende av 

flere grunner: 

Den merkostnaden en bedrift eller 

et individ forespeiler seg som følge av en 

avgift, vil normalt være forskjellig fra 

den kostnaden en til slutt ender opp 

med. En analyse av seks land, som til 

sammen står for 85 prosent av totalt 

energiforbruk i EU, viser at mens karbonintensiv 

virksomhet innen industri og 

elektrisitet vil ha en tendens til å overestimere 

kostnadene ved en karbonavgift, 

vil servicenæringene og husholdningene 

tendere mot å tro at avgiftene 

blir mindre enn de faktisk blir. Dette er 

en av grunnene til at reaksjonene mot 

avgifter i første rekke kommer fra 

karbonintensiv virksomhet. 

Samtidig er det gjerne store bedrifter 

som bruker mye kull innen disse 

næringene. Kostnadene per tonn redusert 

utslipp trenger derfor ikke være 

høy, men de vil veie tungt i bedriftenes 

regnskaper. Dette er særlig tydelig i 

Tyskland og Storbritannia, der den antatte 

prosentvise økningen i de totale 

kostnadene innen for eksempel 

elektrisitetsproduksjon er tre ganger så 

høy som gjennomsnittet for hele landet, 

mens den antatte kostnaden per tonn 

CO 2 

er mindre enn fem prosent av gjennomsnittet. 

Kontrakter framfor avgifter 

De høye antatte totale kostnadene vil 

være et godt argument for å inngå kontrakter 

om å redusere utslippene med 

en viss prosent framfor å akseptere en 

avgift. På den måten vil bedriften redusere 

mer enn gjennomsnittet for hele 

nasjonen, men likevel mindre enn de 

hadde måttet dersom de skulle betale 

en avgift. Politisk er dette en gunstig 

løsning, men de nasjonaløkonomiske 

kostnadene kan bli betydelige. 

Den store variasjonen i kostnadene 

mellom landene kan langt på vei føres 

tilbake til forutsetningene for 

elektrisitetsproduksjon. Tyskland og 

Storbritannia baserer sin produksjon i 

høy grad på kull, og ville gjennomføre 

betydelige endringer selv uten en klimaavtale. 

Det er derfor relativt billig å innføre 

krav om reduksjon av CO 2 

-utslipp i 

disse landene. 

70 prosent av elektrisiteten i Frankrike 

stammer fra atomkraftverk. For å 

redusere utslippene må man derfor sette 

iverk mer grunnleggende strukturelle 

endringer. Det samme gjelder Italia, som 

baserer mye av elektrisitetsproduksjonen 

på olje. Her er det lite å hente på å 

erstatte eksisterende kraftverk med gasskraftverk. 

Siden elektrisitetsmarkedet 

innen EU i liten grad er deregulert, får 

disse ulike forutsetningene store konsekvenser 

for de nasjonale kostnadene ved 

å gjennomføre utslippsreduksjoner. 

Radikal byrdefordeling 

For å dempe mulige konflikter har EU 

blitt enige om en radikal byrdefordeling 

med henhold til utslippsreduksjoner seg 

imellom. Det er liten tvil om at denne 

byrdefordelingen er vellykket i et kortsiktig 

perspektiv, og var en forutsetning 

for at EU skulle enes internt om sitt 

radikale forslag til Kyoto-forhandlingene. 

På lengre sikt er gevinsten av denne 

fordelingen mer tvilsom, fordi det peker 

seg ut klare vinnere og tapere også etter 

at kvotene er fordelt. 

Blant de landene som synes å ha fått 

en gunstig avtale er Spania, som kan øke 

sine utslipp med 15 prosent fram til 2010 

til tross for at de baserer mye av sin 

elektrisitetsproduksjon på kull. Også 

Storbritannia og Nederland kommer gunstig 

ut som følge av god fleksibilitet i 

elektrisitetssystemet. 

For Nederland synes det riktignok 

som om den nåværende høye energiforbruket 

bidrar til at det fortoner seg 

mindre kostbart å gjennomføre reduk-


sjoner i utslipp enn det i virkeligheten 

kommer til å bli, men det et relativt lite 

potensial for økonomiske konflikter. 

Blant taperne av EUs indre byrdefordeling 

er Italia. Deres oljebaserte 

elektrisitetsproduksjon, sammen med en 

forholdsvis stor andel gass i husholdningene, 

legger klare begrensninger på gevinstene 

ved å skifte energibærer. Den 

lave karbonintensiteten i energisystemet 

har ikke slått ut i utslippsmålene for 

Italia, som er omtrent som for EU i gjennomsnitt. 

Selv om Tyskland har gode muligheter 

for å redusere utslipp til lave kostnader, 

virker målet om 25 prosent reduksjoner 

svært strengt, særlig når en sammenlikner 

med Storbritannias mål på 

12,5 prosent. 

Et mer langsiktig tiltak for å dempe 

interne motsetninger i EU ville være å 

harmonisere elektrisitetsmarkedet. 

Dersom EU skal ta lederskap i klimaforhandlingene, 

må de først løse interne 

motsetninger og luke vekk kilder til interessemotsetninger. 

På lengre sikt duger neppe stadige 

forhandlinger om fordeling av nasjonale 

utslippskvoter. Den form for differensiering 

av virkemidler som naturlig følger 

av en slik fordeling, bidrar til at utslippsreduksjoner 

blir dyrere å gjennomføre 

for EU som helhet enn det som hadde 

vært nødvendig. Dette er et dårlig utgangspunkt 

for tanken om å ta lederskap 

i klimaforhandlingene. Som et første steg 

i riktig retning peker harmonisering av 

elektrisitetsmarkedet seg ut. 

H. Asbjørn Aaheim er forsker ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Artikkelen bygger 

på CICERO Report 1999:3 ”Sources of 

conflicts in climate policy within the EU: An 

economic analysis”. Rapporten er lagt ut på 

CICEROs nettsider: 

http://www.cicero.uio.no/Publications/ 

Reports/r1999-03.html 

”Varm luft” kan utgjøre 45 prosent av 

utslippsreduksjonene i klimaavtalen 

Energidepartementet i USA (US 

Department of Energy) ved Energy Information 

Administration (EIA) lager 

hvert år framskrivninger av forventet 

energibruk i verden for de neste par 

tiårene. 

Årets utgave gir framskrivninger 

fram til år 2020, og viser en betydelig 

lavere forventet vekst enn tidligere år. 

Årsaken er først og fremst økonomiske 

problemer i det tidligere Sovjetunionen 

og i Asia. 

Likevel venter EIA at den globale 

energietterspørselen vil øke med 65 

prosent fra 1996 til 2020. Veksten er 

klart størst i utviklingsland, noe avtakende 

i industriland og stabil i Øst- 

Europa og tidligere Sovjetunionen (se 

figur 1). 


er også forventet å 

FIGUR 1: Energiforbruk fra 1979 og 

forventet energiforbruk fram til 2020. 

FIGUR 2: CO 2 

-utslipp i milliarder 

tom karbon fra 1990 til 2020 i ulike 

grupper land. 

øke til et nivå omtrent 70 prosent over 

1990-nivå i år 2020 (se figur 2). I 2010 

er de globale utslippene nesten 40 prosent 

over 1990-nivå i henhold til framskrivningene. 

Utslippene fra de industrialiserte 

landene må reduseres 

med 24 prosent i 2010 skal de oppfylle 

kravet i Kyotoprotokollen. 

Siden utslippene i Øst-Europa og 

tidligere Sovjetunionen er forventet å 

holde seg 33 prosent under 1990-nivå 

fram til 2010, kan hele 45 prosent av 

utslippsreduksjonene i de industrialiserte 

landene potensielt dekkes av 

såkalt ”varm luft” (hot air). 

Kilde: Rapporten kan lastes ned 

fra http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo99/ 

home.html 

Havlagring 

av CO 2 

Et forslag til å bli kvitt CO 2 

i atmosfæren 

er å lagre den i dyphavet. 

Ved bruk av en undervannsbåt har 

Brewer og medarbeidere ved to 

forskningsinstitusjoner i USA gjort 

faktiske forsøk med å deponere CO 2 

utenfor California-kysten. 

Ved høyt nok trykk og lav nok 

temperatur vil CO 2 

i sjøvann spontant 

danne såkalte hydrater, det 

vil si et stoff der vann og CO 2 

bindes 

sammen i en gitterstruktur. 

På relativt grunne dyp, ca. 350 

m, viser Brewer med flere at 

hydratene hurtig går i oppløsning 

og frigir CO 2 

. På større dyp, vel 

3600 meter, dannes hydratene langsommere, 

men løses også bare langsomt 

opp. 

Ved disse dyp er flytende CO 2 

tyngre enn sjøvann, men lettere 

enn hydrater. Imidlertid fant man 

at hydratene svulmet opp i volum 

av ukjente årsaker. Dette er med 

på å gjøre det usikkert hvor stabil 

en lagring av CO 2 

i form av hydrater 

på disse havdyp vil være. 

Kilde: Brewer, P.G., G. 

Friederich, E. T. Peltzer, F. M Orr 

Jt. (1999): Direct Experiments on 

the Ocean Disposal of Fossil Fuel 

CO 2 

, Science 284, 943-945. Se også 

http://www.mbari.org/ghgases/ 

deep/release.html

18 


- Konsentrer klimaforskningen 

Olav Orheim mener 

Norge har feil fokus 

og organisering 

FEIL FOKUS: - Hav, ikke luft, må være viktigst i norsk klimaforskning, sier direktør Olav Orheim ved Norsk 

Polarinstitutt. (Foto: Reidar Evensen.) 

Norge må slutte å spre midlene til klimamodellering til mange institusjoner 

og heller bygge opp tunge miljøer. Det mener direktør Olav 

Orheim ved Norsk Polarinstitutt. 


- Norge bør i årene framover prioritere 

beinhardt hvilke miljøer som skal få midler 

til naturvitenskapelig klimaforskning. 

En må få samlet alle stillingene på regional 

klimamodellering i ett eller maksimum 

to steder, enten i Oslo eller Bergen, 

gjennom en faglig konkurranse. I dag 

spres stillingene rundt på for mange forskjellige 

miljøer. Dette er ikke noen originale 

tanker. Det er gjort i flere andre 

vitenskapelige sammenhenger, sier Olav 

Orheim til Cicerone. 

Direktøren ved Norsk Polarinstitutt 

frykter at han erter på seg enkelte som 

driver med klimaforskning med sine uttalelser. 

Han mener satsingen på det store 

norske forskningsprosjektet RegClim har 

feil fokus og organisering fordi det er seks 

institusjoner i prosjektet og fordi det er for 

liten satsing på havforskning. 

- Jeg er ikke ute etter å ta RegClim eller 

enkeltpersoner fordi det gjøres sikkert 

mye god forskning i prosjektet. Men 

spredningen i RegClim gjør det for sårbart 

og for avhengig av enkeltforskere. 

Utprøvingen av “norsk” tilpassing til de 

globale modellene blir fort puslete. I små 

miljøer blir også arbeidsituasjonen for 

enkeltforskerne dårlig fordi støtteapparatet 

blir for svakt. Vi bør gjøre som 

andre land og bygge opp store forskningsmiljøer, 

sier Orheim. 

Han har jobbet med breer og klima 

nesten hele sitt liv. Han tok doktorgrad 

i 1972 og ble direktør ved Polarinstituttet 

i 1993. I tillegg er han professor II ved 

Universitetet i Bergen. 

Tre aktuelle miljøer 

Orheim mener det er tre steder i Oslo 

som kan kjempe om å bli det sentrale 

klimamodelleringsmiljøet: Det norske 

meteorologiske institutt (DNMI), Universitetet 

i Oslo (UiO) eller Norsk institutt 

for luftforurensning (NILU). 

- Teoretisk er DNMI kanskje best, 

men NILU har jo i mange sammenhenger 

vist seg å ha et kraftig forskningsmiljø. 

Hvis universitetet skal vinne en slik konkurranse, 

må de forplikte seg til å satse 

på en helt annen måte enn det de gjør i 

dag, sier Orheim. Han mener videre at 

hav, ikke luft, må være viktigst i norsk 


- Det er innen marin forskning vi har 

best kunnskap og kan ha størst gjennomslag 

i den internasjonale klimaforskningen. 

Dessuten er Norge meget 

avhengig av et stabilt hav. Det er mye 

viktigere for oss enn for svært mange 

andre land om klimaendringer vil gi endringer 

i Golfstrømmen. Det er havet som 

gjør at vi har et forholdsvis varmt og 

stabilt klima, derfor bør vi bruke ressursene 

på den marine forskningen for å 

kunne ligge i forkant av utviklingen, 

mener Orheim. 

Han tror dagens norske atmosfæreforskning 

i liten grad påvirker den inter-


nasjonale klimaforskningen. 

- Ikke minst innen klimamodellering 

må vi dilte etter de store miljøene. Da 

har jeg mye større tro på at vi kan påvirke 

retningen på den internasjonale havklimaforskningen, 

og ikke minst bidra til 

at det settes større fokus på nord-Atlanteren 

og koblingen til Nordishavet. 

Ikke vært på banen 

Orheim understreker at Polarinstituttet 

må ta sin del av skylden for at midlene til 

klimaforskningen ikke er blitt fordelt slik 

han ønsker seg. Han ser at instituttet 

ikke har vært på banen i dette spørsmålet 

tidligere, noe han mener skyldes at 

nesten hele staben er byttet ut fordi de 

opprinnelige medarbeiderne ikke ville 

være med på flyttelasset da instituttet 

flyttet fra Oslo til Tromsø de siste årene. 

- Jeg håper forskerne bak RegClim 

ikke går i forsvarsposisjon selv om jeg er 

skeptisk til dagens satsing og organisering. 

Jeg er ikke ute etter å kritisere 

enkeltpersoner, men ønsker en debatt 

om hva som skal skje med norsk klimaforskning 

etter år 2001 da RegClim etter 

planen skal avsluttes. Jeg er heller ikke 

ute etter å mele Polarinstituttets kake. 

Dette er Norsk Polarinstitutt 

Norsk Polarinstitutt er et direktorat 

underlagt Miljøverndepartementet 

(på linje med Statens forurensningstilsyn). 

Instituttet har røtter tilbake 

til 1906 da den første norske vitenskapelige 

ekspedisjonen til Svalbard fant 

sted. Instituttet er en videreføring av 

Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser 

som ble opprettet i 1928. 

Polarinstituttet er Norges sentralinstitusjon 

for forskning, miljøovervåking 

og kartlegging av polarområder. 

Instituttet skal være forvaltningens 

kunnskapsleverandør og rådgiver, 

og skal bidra til at norske polarområder 

blir forvaltet på en best mulig 

måte. Instituttets faglige virksomhet er 

rettet mot miljøforvaltningens behov, 

og de tre tyngste arbeidsområdene er 

klima, miljøgifters virkning på miljøet 

og biologisk mangfold. 

Vi vil uansett ikke være en av hovedinstitusjonene 

i norsk klimamodellering, 

avslutter Orheim. 

Hoveddelen av driftsmidlene kommer 

fra Miljøverndepartementet (ca. 

80 millioner kroner). I tillegg får instituttet 

prosjektmidler fra blant annet 

Norges forskningsråd, EU og næringslivet 

(ca. 25 millioner kroner). 

Polarinstituttet kan på mange måter 

beskrives som et avansert reisebyrå, 

ved at det utruster og organiserer 

ekspedisjoner til områder som mangler 

infrastruktur. Instituttet har feltaktiviteter 

i Arktis og Antarktis, eier 

forskningsskipet ”Lance” og driver den 

norske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. 

Av Polarinstituttets stab på 130 er 

over 50 forskere. Av disse er 24 heltidsansatte 

og 4 i bi-stillinger involvert 

i instituttets klimaforskning (19 med 

doktorgrad). Instituttet holder til i det 

nybygde Polarmiljøsenteret i Tromsø. 



- RegClim er en riktig satsing 

Av Trond Iversen 

prosjektleder i RegClim 

Som prosjektleder for den koordinerte 

satsing under navnet ”RegClim”, er jeg 

bare delansvarlig for det Orheim mener er 

feil ved prosjektet. Det var i utgangspunktet 

programstyret for Forskningsprogram 

om endringer i klima og ozonlag som ønsket 

en organisering som et forskerdrevet samarbeid 

mellom relevante norske institusjoner. 

Prosjektet skulle i høy grad 

viderføre aktiviteter som var igang. Jeg 

mener at organiseringsformen og det faglige 

fokus har ført til at RegClim nå produserer 

interessante resultater mindre enn to 

år etter starten. Dette viser at Norge hadde 

en høyt kvalifisert stab innen atmosfæreog 

havmodellering som umiddelbart 

kunne dedikeres til klimamodellering. Det 

er en mangel på regnekraft og en større 

nasjonal prioritering som tidligere har 

manglet, og i mindre grad kompetanse. 

Etter at aktivitetene innen klimamodellering 

er godt etablert i RegClim, bør 

prosjektet utvides mot en senterløsning. 

Orheim har et poeng i at støtteapparatet blir 

svakt i et prosjekt som RegClim. Imidlertid 

ville en stor sentersatsning umiddelbart kunne 

få sjebnesvangre følger for samfunnsmessig 

vitale aktiviteter innen meteorologi, oseanografi 

og hydrologi, fordi mange av forskerne 

da måtte gå inn i klimaforskning. Det er en 

utfordring for universitetene å utdanne flere 

klimaforskere parallelt med RegClim. Det vil 

også være naturlig å trekke utenlandsk arbeidskraft 

til et senter. 

Det kunne være en passende anledning 

å grunnlegge et senter i 2004, 100 år 

etter at Vilhelm Bjerknes grunnla faget 

termo-hydrodynamikk, som er basis for alle 

realistiske beregninger av atmosfæren og 

havene. Et slikt senter kunne derfor passende 

hete ”Vilhelm Bjerknes Senter for 

Klimasystemstudier”. 

Jeg ikke enig i at all forskning bør skje på 

senteret. En rekke dedikerte studier og nyutvikling 

bør skje som underprosjekter mot 

klimasenteret. Slik fungerer flere av de store 

klimasentrene i verden allerede, og RegClim 

inneholder kimen til en slik organisering, 

men budsjettet må være vesentlig større. 

Orheims kritikk av RegClims fokus er 

svært vanskelig å forstå faglig. Å studere 

havet uten vekselvirkning med atmosfæren 

har liten mening i klimasammenheng. 

At atmosfære-hav-is er dynamisk nært 

koplet, er nettopp det viktigste hinder for 

troverdige scenarier for ”Golfstrømmens” 

sjebne. I RegClim er derfor vekselvirkninger 

mellom disse delene av klimasystemet 

en av tre hovedsatsninger, som i 

1999 har 43 prosent av personelressursene. 

Den delen som Orheim trolig betegner 

”norsk” tilpassing til de globale modellene 

(nedskallering), tar bare 21 prosent, mens 

regionale klimapådriv tar 30 prosent. 

Jeg følger heller ikke Orheims påstand 

om at atmosfæreforskningen i liten grad påvirker 

den internasjonale klimaforskningen. Vi 

kan være enig om at det er ønskelig med 

større internasjonal påvirkning, men det jo 

kun innen atmosfæreforskning at Norge 

har hovedforfattere i den nye naturvitenskapelige 

IPCC-rapporten man nettopp har 

startet på. Begge arbeider for øvrig ved 

Institutt for Geofysikk, Universitetet i Oslo.

20 


Ingen alternativer til GWP 

Til no eneste metode for å sammanlikne utslepp 

Globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potentials, GWP) er 

utvikla av FNs klimapanel (IPCC) for å kunne samanlikne utslepp av 

ulike klimagassar med omsyn til kva klimaeffekt desse utsleppa kan 

gje. Denne indeksen har ein viktig funksjon i Kyotoprotokollen og i 

utforminga av klimatiltak. Men det er vesentlege avgrensingar og 

usikre moment knyta til GWP-konseptet og bruken av denne indeksen. 

Til no har ein likevel ikkje noko metode som kan erstatte GWPmetoden. 

Av Linda Sygna og Jan S. Fuglestvedt 

I høve til Kyotoprotokollen har 38 industrielle 

land individuelle krav til å redusere 

utsleppa av klimagassar (CO 2 

, N 2 

O, 

CH 4 

, HFK, PFK, SF 6 

). Innanfor dette 

kravet stiller kvart land fritt med omsyn 

til kva gassar ein vel å redusere. Summen 

av utsleppskutt for ulike gassar skal vere 

lik Kyoto-kravet. 

Ei slik aggregering, òg kalla ”kurv av 

gassar”, krev at ein har ein eintydig definert 

skala for samanlikning. Slik kan ein 

fordele reduksjonsansvar i klimaprosessen 

og nasjonalt gjere avvegingar 

mellom ulike klimagassar i utforminga av 

reduksjonstiltak. 

Ein indeks blir danna 

Å samanlikne klimagassar som har ulike 

eigenskapar, og med dette er forskjellige 

medomsyn til innverknad på klima, stiller 

krav til metoden brukt for samanlikning. 

IPCC gjorde tidleg det valet at indeksen 

skulle angje endring i strålingsbalanse på 

jorda og i atmosfæren, eit mål for potensi- 

TABELL 1: GWP-verdiar for nokre viktige drivhusgassar (WMO,1999). 

Gass Kjemisk Levetid GWP 

formel (år) 20 år 100 år 500 år 

Karbondioksid CO 2 

Variabel* 1 1 1 

Metan CH 4 

12.2 64 24 7.5 

Nitrogenoksid N 2 

O 120 330 360 190 

Svovelhexsafluorid SF 6 

3 200 15 100 22 200 32 400 

Perfluormetan CF 4 

50 000 3 900 5 700 8 900 

* For CO 2 

angjev ein denne som tida det tar for konsentrasjonen å nå tilbake til eit visst nivå 

etter eit utslepp av CO 2 

. Denne kallar ein gjerne justeringstid og er estimert ved bruk av Bern 

Carbon Cycle Model: http://www.climate.unibe.ch/~joos/model_description/ 

modeldescription.html 

ell klimaendring. Med utgangspunkt i 

ein allereie etablert indeks for å 

samanlikne ozonnedbrytande gassar 

(Ozone Depleting Potentials), presenterte 

IPCC i 1990 Global Warming 

Potentials (GWP). 

Eit pulsutslepp av ein gass vil føre til 

økt konsentrasjon av denne gassen i 

atmosfæren. Denne konsentrasjonsauken 

vil resultere i at atmosfæren i 

større omfang fangar opp dei langbølgja 

varmestrålane som vert sendt ut frå 

bakken. Forstyrringa i strålingsbalansen 

vert kalla strålingspådriv (radiative 

forcing), og kan vidare medføre ein 

klimarespons i form av endring i temperatur, 

nedbør, vindforhold, etc. 

GWP angjev akkumulert strålingspådriv 

av eit pulsutslepp av ein klimagass 

samanlikna med akkumulert 

strålingspådriv av eit utslepp av samme 

mengde karbondioksid (CO 2 

) over ein 

valt tidsperiode. 

Då klimagassane har ulik levetid/ 

justeringstid, vil det relative bidraget til 

drivhuseffekten i form av endra strålingspådriv 

endre seg over tid. Ein har i 

IPCC valt å få fram denne forandringa 

ved å oppgi GWP for dei tre tidshorisontane 

20, 100 og 500 år. Dette er vist i tabell 

1. I Kyotoprotokollen har ein valgt å baserer 

seg på GWP med ei tidshorisont på 

100 år. 

Bruken av GWP 

Med tabell 1 som utgangspunkt, kan ein 

vekte utslepp av ulike klimagassar i ”CO 2 

- 

ekvivalentar” etter kva innverknad utslepp 

av ein gass har på strålingspådrivet 

og med dette potensiell skade av utsleppet. 

Dette gjer ein ved at ein multipliserer 

utsleppet av den aktuelle gassen med 

tilhøyrande GWP-verdi. 

For å eksemplifisere bruken av GWP 

tar vi utgangspunkt i metan (CH 4 

). 

Metan har ein GWP lik 24 for ein tidshorisont 

på 100 år. For å få lik effekt i 

form av redusert strålingspådriv, eller 

oppvarmingspotensial, på ein 100 års tidsskala, 

må ein henholdsvis redusere karbondioksid 

med 24 einingar og CH 4 

med 

ei eining. 

Når tidshorisonten er valt, framstår 

GWP som eit enkelt og brukarvennleg 

verkty både med omsyn til kommunikasjon 

mellom ekspert og avgjerdstakar, og 

som grunnlag for avgjerder på den politiske 

arena, både nasjonalt og internasjonalt. 

GWP kan presenterast i enkle 

tabellar som ein kan nytte utan noko 

behov for utfyllande naturvitskapleg 

kunnskap for å gjere avvegingar mellom 

gassar. 

Som eit verkty i politiske avgjerder er 

ein indeks som GWP nødvendig. Men 

GWP er sett inn i ein kontekst som gjer 

konseptet større truverd og ambisjon enn 

det som var motivasjonen då dette ble 

introdusert i 1990. Det er problem knyta 

til val av tidshorisont, framtidig scenario 

for utslepp og føresetnaden om lineær 

samanheng mellom strålingspådriv og 

temperatur. 

Tidshorisonta ei verdivurdering 

Som vi ser av tabell 1, varierer GWP med 

endra tidshorisont. Val av tidshorisont


botnar i ei verdivurdering og er med dette 

til ein viss grad eit politisk spørsmål. Noko 

av kritikken av GWP botnar i dette tilfeldige 

valet av tidshorisont som indeksen 

opnar for. Valet er viktig då ulike 

drivhusgassar har ulik atmosfærisk levetid/justeringstid. 

Dette varierer frå ca. 1 

år til 50.000 år for dei aktuelle gassane. I 

eit naturvitskapleg perspektiv må valet 

av tidshorisont bli sett i forhold til responstid 

og sensitivitet i klimasystemet. 

Gitt at det òg er svært ulike utfall frå 

antropogene utslepp, vil det ikkje være 

berre ein tidshorisont som egnar seg for 

alle klimagassar. 

Som vi ser av figur 1, blir det store 

utslag i utslepp gitt som CO 2 

-ekvivalentar 

når ein endrar tidshorisonten for GWPverdiane. 

Ved ein tidshorisont på 20 år 

vil antropogene utslepp av metan være 

nesten like viktig som karbondioksid når 

det gjeld innverknad på det globale 

strålingspådrivet. 

Då metan har ei kort levetid/ 

justeringstid, vil denne få mindre 

innverknad relativt til karbondioksid 

ettersom vi aukar tidshorisonten. Ved 

ein tidshorisont på 500 år vil effekten av 

dagens utslepp av metan være svært liten 

i forhold til effekten av dagens utslepp 

av karbondioksid. Nitrogenoksid 

(N 2 

O) er mindre sensitiv overfor endra 

tidshorisont enn metan. Dette kjem av 

at levetida/justeringstida er nokså lik den 

for karbondioksid. 

Sidan gassane har ulik levetid/ 

justeringstid, vil valet av tidshorisont 

være avgjerande for kva gass som vært 

Globalt oppvarmingspotensial (Global 

Warming Potentials, GWP) angjev akkumulert 

strålingspådriv (oppvarmingseffekt) 

for ein viss periode, for eit utslepp 

av ein eining av ein drivhusgass 

ved eit gitt tidspunkt i forhold til eit 

tilsvarande utslepp av CO 2 

. Denne 

verdien blir så multiplisert med 

utsleppa av den aktuelle gassen og ein 

får utsleppa i CO 2 

–ekvivalentar for 

såleis å kunne samanlikne ulike gassar 

og effekten desse har. CO 2 

blir med 

dette nytta som ein referansegass. 

IPCC (1990 og 1994) har definert GWP 

som følgjande: 

tillagt størst vekt. Som poengtert i IPCC, 

vil det være eit val mellom effektar på 

kort og lang sikt. Ynskjer ein å motverke 

klimaendringar i nær framtid, vil ein 

tidshorisont på 20 år være relevant. Ein 

slik kort tidshorisont vil òg være relevant 

dersom ein er opptatt av kor raskt 

temperaturen forandrar seg og ikkje 

endeleg endring i temperaturnivået. 

Dersom ein ynskjer å fokusere på 

klimaforandringar langt inn i framtida, 

vil ein tidshorisont på 100 eller 500 år 

være relevant. 

New Zealand er eit land som har 

store utslepp av metan. Val av tidshorisont 

vil difor ha stor innverknad på 

totalutsleppet gitt i CO 2 

-ekvivalentar, 

og for bidraget frå dei ulike gassane (se 

Globalt oppvarmingpotensial (GWP) 

0WRQQ&2HNYLYDOHQWDU 

 

 

 

 

 

FIGUR 1: Globale antropogene utslepp av CO 2 

, CH 4 

og N 2 

O i CO 2 

-ekvivalentar 

for tidshorisont; 20, 100 og 500 år (IPCC, 1992). 

GWP = 

 

∫ 

∫ 

 

+ 

0 

H 

0 

() W 

D *& 

GW 

L L 

D *& 

()GW W 

U 

her er a i 

det strålingspådrivet ein får 

ved å auke konsentrasjonen av 

drivhusgassen i med ei eining. H er 

tidshorisonten, og er vanlegvis 20, 100 

eller 500 år. C i 

(t) er konsentrasjonen 

av gass i ved tid t. Dei korresponderande 

verdiane for referansegassen er 

gitt i nemnar. 

*: 3[JOREDOHDQWURSRJ HQHXWVOHSS 

&2 &+ 12 

U 

 

 

 

figur 2). For ein tidshorisont på 20 år er 

New Zealand sitt totalutslepp av 

klimagassar ca. 140 millionar tonn CO 2 

– 

ekvivalentar. Dette vært redusert til ca. 

40 millionar tonn CO 2 

-ekvivalentar når 

en vel ein horisont på 500 år. Ved ein 

tidshorisont på 20 år vil metan være den 

dominerande drivhusgassen med eit 

bidrag på ca. 80 prosent av totale utslepp. 

Endrar ein denne tidshorisonten til 500 

år, vil bidraget av metan være redusert 

til ca. 30 prosent. Vi ser at utsleppa (i 

CO 2 

-ekvivalentar) av drivhusgassar på 

New Zealand er svært sensitiv overfor 

valt tidshorisont. 

Biletet er noko anna for Noreg. Vi ser 

av figur 3 at utsleppa i CO 2 

-ekvivalentar 

er mindre sensitive overfor endra tidshorisont. 

For Noreg er CO 2 

den viktigaste 

gassen uavhengig av valt tidshorisont, 

men bidraget frå dei langt levde gassane 

CH 4 

, C 2 

F 6 

og SF 6 

aukar ved 500 år. 

GWP for tre ulike tidshorisontar var 

meint å være ein peikepinne for avgjerdstakarar 

med kva styrke ein gass har 

innverknad på klima og kor lenge dette 

varer. Dette kunne gje fleksibilitet i utforminga 

av tiltak retta mot 

klimaendringar. 

Når det gjeld den praktiske bruken 

av GWP, kan det sjå ut til at den moglege 

løysinga ulike tidshorisontar opnar for er 

vanskeleg å handtere i ein forhandlingssituasjon. 

Kyotoprotokollen har definert 

100 år som ein standard tidshorisont. 

Dette har redusert fleksibiliteten, men 

gjort GWP meir brukarvennleg.

22 


Då klimagassane innbyrdes har så vidt 

forskjellig levetid/justeringstid, vil scenario 

med ulik samansetjing av gassar 

truleg gje ulik utvikling av klima, trass i at 

scenaria er identiske når utsleppa vert 

gjevne i CO 2 

-ekvivalentar. 

Tom Wigley (1998) fann at bruken av 

GWP (100) for omrekning av CH 4 

til 

CO 2 

-ekvivalentar overestimerte 

naudsynt reduksjon av CH 4 

-utslepp med 

ein faktor 3 i 2010 i høve til eksakt beregning 

av utslepp som gjev det samme 

strålingspådrivet til ei kvar tid i heile 

perioden. Dette tyder på, i følge Wigley, 

at ein i Kyotoprotokollen har undervurdert 

effekten av reduserte utslepp av 

metan når GWP blir brukt. Wigley konkluderer 

med at det ikkje finst nokon 

enkel faktor som kan konvertere mellom 

CO 2 

- og CH 4 

- utslepp. 

Sjølv med GWP-korrigert utslepp - 

altså utslepp i CO 2 

-ekvivalentar - ser det 

ikkje ut til å være vilkårleg kva gassar ein 

reduserer. Oppfyller ein Kyoto-kravet, 

samt eventuelle framtidige krav, med 

reduksjon av gassar med kort levetid/ 

justeringstid, vil dette kunne gi andre 

klimaendringar enn om ein plasserte reduksjonen 

på gassar med lang levetid/ 

justeringstid. 

Naturvitskapleg fundament 

GWP-indeksen seier heller ikkje noko 

om skaden som vert påført menneske og 

natursystem som følgje av 

klimaendringar. I staden har ein nøgd seg 

med ei tilnærming via strålingspådriv. 

Skaden vil komme frå forandringar i ulike 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

125(* 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7LGVKRULVRQWnU 

1 ( : =( $ / $ 1 ' 

 

7LGVKRULVRQWnU 

FIGUR 2: Bidrag frå ulike gassar til det totale utsleppet av drivhusgassar i 1990 

(i CO 2 

-ekvivalentar) for New Zealand for tre ulike tidshorisontar (Skodvin og 

Fuglestvedt, 1997) 

FIGUR 3: Bidrag frå ulike gassar til det totale utsleppet av drivhusgassar i 1990 

(i CO 2 

-ekvivalentar) for Noreg for tre ulike tidshorisontar (Skodvin og 

Fuglestvedt, 1997). 

6) 

&) 

&) 

12 

&+ 

&2 

6) 

&) 

&) 

12 

&+ 

&2 

klimavariablar, som til dømes nedbør, 

jordfukt og vindforhold. Det er ikkje 

noko enkel og lineær samanheng mellom 

strålingspådriv – temperaturendring – 

skade; mange direkte og indirekte 

faktorar påverkar denne gangen. 

Hammitt med kollegaer (1996) 

hevdar at dersom skaden av 

drivhusgassar er ein funksjon av global 

temperaturforandring, vil effekten av 

utsleppa i dag være avhengig av framtidige 

utslepp av drivhusgassar. Framtidige 

utslepp vil avhenge av framtidig 

økonomisk vekst og klimatiltak, desse 

to variablane blir igjen bestemt av forventa 

klimaforandring (Kandlikar, 

1996). GWP- indeksen egnar seg derfor 

ikkje som grunnlag for politiske avgjerder 

med omsyn til reduksjonstiltak, 

hevdar Kandlikar, då denne metoden 

utelet komplekse, men viktige variablar. 

Alternativ til GWP 

Som vi ser, er det vesentlege avgrensingar 

og usikre moment knyta til GWP-konseptet 

og bruken av denne indeksen. Ein 

har difor søkt å finne alternativ til GWP. 

Med dette har ein utforma metodar for 

samanlikning som har eit breiare fagleg 

fundament, der kalkulert monetær skade 

dannar grunnlag for samanlikning av 

gassar. Dette har til ei viss grad resultert 

i indeksar som er mindre brukarvennlege. 

Til no har ein altså ikkje noko metode 

som kan erstatte GWP-metoden. 

Referansar 

· Hammitt, J.k., Jain, A.K., Adams, J.L. 

& Wuebbles, D.J. (1996): “A Welfarebased 

Index for Assessing Environmental 

Effects of Greenhouse-gas Emissions”. 

Nature, Vol. 381, 301-303. 

· Kandlikar, M. (1996): “Greenhouse Gas 

Indices”. Degrees of Change, Vol. 1, 1-4. 

· Skodvin, T. & Fuglestvedt, J.S. (1997): “ 

A Comprehensive Approach to Climate 

Change: Political and Scientific 

Considerations”. Ambio, Vol. 26 (6), 351-358. 

· Wigley, T.M.L. (1998): “ The Kyoto 

Protocol: CO 2 

, CH 4 

and climate 

implications. Geophysical Research Letters, 

Vol. 25, No.13, 2285-2288. 

Linda Sygna er forskingsassistent og Jan S. 

Fuglestvedt er forskingsleiar ved CICERO 

Senter for klimaforskning.


- Ynskjeleg med eit betre konsept enn GWP 

Post doc. Gunnar Myhre, ved 

Institutt for Geofysikk ved Universitetet 

i Oslo, er ein av 

hovudforfattarane av kapitlet 

som omhandlar GWP i den nye 

hovudrapporten frå FNs klimapanel 

(IPCC). I dette intervjuet 

kommenterer han GWP-konseptet. 

- Kva var motivasjonen bak GWP? 

- Ozone Depleting Potentials (ODP) 

hadde vore flittig i bruk i Montrealprotokollen 

for å samanlikne KFK 

gassar og ein fann at ein trengde ein 

liknande indeks for å samanlikne 

klimagassar. GWP vart med dette etablert 

for tre tidshorisontar for å seie 

noko om kva innverknad dei ulike gassane 

har over tid i høve til CO 2 

. Ein lang 

tidshorisont skal reflektere 

klimaendringar på lang sikt som t.d. 

havauke. Ein kort tidshorisont vil reflektere 

raske klimaendringar. 

- Korleis blir GWP brukt i praksis? 

- GWP kan både brukast og misbrukast. 

Det er heller tilfeldig at ein har komme 

opp med dei tre tidshorisontane 20, 

100 og 500 år. Ut frå dette vel ein 

gjerne det som ligg i midten, nemleg 

100 år. Dette mindre velfunderte valet 

vart gjort i prosessen i førekant av 

Kyoto. 

- Det er vel grunn til å anta at det ikkje er 

vilkårleg kva gassar ein vel å redusere 

m.o.t. klimaendring som til dømes endring 

i temperatur. Kva konsekvensar har dette? 

- Dette har vore diskutert i fagmiljøet 

og ein er klar over denne svake sida. Er 

det slik at like store utslepp av ulike 

gassar i CO 2 

-ekvivalentar ikkje gjev lik 

klimaendring, vil konseptet misse noko 

av sin primære funksjon, nemleg å seie 

noko om kvar enkelt gass sitt 

oppvarmingspotensial. Det kan til tider 

være eit bytteforhold mellom 

vitskapleg truverd og kor lett i bruk 

verktyet skal være. Slik GWP blir brukt 

i Kyotoprotokollen, er indeksen meint 

å reflektere skade i forhold til 

GWP: Gunnar Myhre er ein av forfattarane av kapitlet om GWP i den nye 

hovudrapporten frå FNs klimapanel (IPCC). (Foto: Reidar Evensen.) 

referansegassen CO 2 

. Om det skulle vise 

seg at dette ikkje held mål, vil det likevel 

resultere i små feil vi kan leve med. 

- Kva praktisk konsekvens har dette? 

- Det er viktig å få i gang avtalar. Med 

dette vil ein velje å sjå bort frå at indeksen 

faktisk ikkje reflekterer eit lineært 

forhold mellom strålingspådriv og 

temperaturendring. Det er på den politiske 

arena ein brukar GWP. I den politiske 

prosessen blir GWP brukt til å 

fastsette reduksjonstiltak på klimagassar 

i høve til Kyoto-kravet. GWP blir dermed 

eit verkty for å avklare eit politiske 

spel. Dette spelet inkluderer aktører, 

Anneks B-land med utsleppskrav, som 

ynskjer å redusere den gassen som det 

viser seg er kostnadseffektivt å redusere 

nasjonalt. GWP gjer det enkelt å 

konvertere utslepp frå til dømes metan 

over til CO 2 

- ekvivalensar. 

- Er ein kritisk til bruken av GWP konseptet 

i fagmiljøet? 

- Det eksisterer svært få skriftlege arbeid 

på GWP. Sidan innføringa i 1990 

har det ikkje vore noko ”eigenutvikling” 

av konseptet i IPCC. Då hovudrapporten 

nettopp er samansett av ny klimaforsking, 

er det lite truleg at den tredje 

hovudrapporten vil inkludere noko 

anna enn det ein såg i den andre rapporten. 

GWP blir i dag i liten grad 

brukt i større klimamodellar. Blant 

klimaforskarar er det vanleg å nytte 

andre metodar for å finne effekten av 

utslepp av ulike klimagassar. I desse vil 

ein då kunne inkludere indirekte 

effektar knytt til utsleppet som GWP 

ikkje omfattar. 

- Er det realistisk å tru at ein annan indeks 

vil kunne erstatte GWP? 

- Ein har nok i IPCC vært klar over 

svake sider ved GWP, men ein har ikkje 

noko betre alternativ. Det blir slik at det 

blir betre å bruke det, enn ikkje å bruke 

det. Når det i tillegg er brukt i 

Kyotoprotokollen, er det vanskeleg å 

erstatte indeksen. Går ein bort frå konseptet 

vil dette resultere i at ein må 

konsentrere reduksjonstiltak einsidig på 

gassen CO 2 

. Ynskjer ein å inkludere 

andre gassar, må ein nytte GWP for å 

rekne utsleppa om i CO 2 

-ekvivalensar. 

Det er likevel ikkje tvil om at det er 

ynskjeleg med eit betre konsept.

24 


Stor aktivitet ved CICERO 

Solid økonomi ved senteret i 1998 

CICERO Senter for klimaforskning 

hadde i 1998 høy aktivitet 

og oppdragstilgangen var 

meget god. Omfanget av informasjonsvirksomhet 

økte vesentlig og 

styret er av den oppfatning at 

senteret ivaretar sitt informasjonsmandat 

på en god måte. CICERO 

hadde et overskudd på 1,1 million 

kroner i 1998. Fjorårets overskudd 

vil bli tilført driftsfondet, som etter 

tilførsel av årsresultatet er på 

7,7 millioner kroner. 

 

V 

P 

 

IÃLWH 

E 

H 

UÃR 

P 

X 

1 

 

5HSRUWV 

&, &( 5 2 SXEOLNDVMRQHU 

:RUNLQJ 

3DSHUV 

3ROLF\ 

1RWHV 

3XEOLF 

ZUHIHUHH 

%RRNV 

2WKHU 

3XEOLF 

3DSHUV 

DQG 

SRVWHUV 

 

 

 

PUBLISERING: CICERO ga ut flere publikasjoner i 1998 enn i 1997 og 1996. 

Basisbevilgningens andel av samlede inntekter 

utgjorde i 1998 33,82%. Driftsresultatet 

var i 1998 på 634.190 kroner 

(tilsvarende 4,61% av omsetningen), 

mens det i 1997 var på kr. 312.618. 

Inntekter fra internasjonale oppdragsgivere 

utgjorde i 1998 15% av samlede 

inntekter (i 1997 26%). Fra nasjonale 

kilder utgjorde oppdragsinntekter fra 

ulike departementer 7% (i 1997 6%) og 

fra Norges forskningsråd 31% (i 1997 

25%). 

Årsresultat og driftsresultat i 1998 er 

det beste siden senteret kom i normal 

drift. Det har vært en jevn tilgang på 

oppdrag. Noe av dette må kunne tilskrives 

den «høykonjunktur» for klimarelatert 

forskning og utredning man 

hadde i etterkant av Kyoto-forhandlingene 

i desember 1997. 

Styret forventer at etterspørselen 

etter CICEROs tjenester i 1999 vil ligge 

noe under nivået i 1998. Den økte 

oppdragsmengden ble håndtert uten at 

man økte staben. Videre må det påpekes 

at CICERO har en relativt liten administrativ 

stab, som i tillegg bidrar med betydelige 

inntekter. 

Nøkkeltallene viser at CICERO har 

hatt en tilfredsstillende økonomisk utvikling 

i 1998 med god likviditet og soliditet. 

Likviditetsgraden er på 3,07 (i 1997 

2,14) mens egenkapitalen ved inngangen 

til 1999 utgjorde 77,51% av gjeld og egenkapital 

(i 1998 68%). 

Forskning og publisering 

CICERO utarbeidet i 1997 en strategisk 

plan for de nærmeste årene og fulgte opp 

denne med søknad til basisbevilgningsutvalget 

i Norges forskningsråd om midler 

til et strategisk instituttprogram (SIP). 

Strategien og instituttprogrammet bygger 

opp under arbeidet med å etablere 

formaliserte modellelementer med særlig 

vekt på å studere betydningen av “de 

andre” klimagassene i tillegg til CO 2 

. 

Modellrammen vil fungere som et 

felles referansesystem for aktiviteten 

ved CICERO og sikre en tilstrekkelig 

fokusering av den faglige aktiviteten slik 

at senterets begrensede ressurser utnyttes 

best mulig i forskningsog 

informasjonvirksomheten. Dette vil 

være med på å sikre den langsiktig utvikling 

av senteret. 

I 1998 ble en relativt enkel klimamodell 

etablert innenfor rammen av SIP. 

Modellen tar utgangspunkt i utslippsdata 

og beregner konsentrasjonen av i 

alt 35 ulike klimagasser i atmosfæren. 

Dette oversettes så til informasjon om 

endringer i global middeltemperatur og 

havnivåendringer som følge av termisk 

utvidelse. Det vil bli arbeidet videre 

med å regionalisere modellberegningene. 

Det ble i 1998 også etablert en modell 

for analyser av det internasjonale 

kvotemarkedet som forventes å bli etablert 

dersom/når Kyotoprotokollen trer 

i kraft. Modellen ble benyttet i en rekke 

analyser blant annet på oppdrag fra Nordisk 

Ministerråd. Utvikling av kvotehandelssystemer 

ble også studert analytisk 

for å belyse betydningen av ulike 

måter å tildele kvoter på når en tar hensyn 

til imperfeksjoner i markedet. Endelig 

ble samvirke mellom ulike nasjonale 

og internasjonale markedsmekanismer i 

klimapolitikken belyst. 

Det var en oppgang i interne publikasjoner 

i 1998 i forhold til foregående år. 

Også ekstern publisering har økt, og senteret 

nærmer seg nå målet om å ha minst 

én publikasjon i et internasjonalt tidsskrift 

med referee-ordning per vitenskapelig 

ansatt. Det har videre vært en økning 

av populærvitenskapelig formidling 

gjennom foredrag, kronikker og ikke 

minst nyhetsbladet Cicerone. 

Ved Universitetet i Oslo påtar CI- 

CERO seg så langt kapasiteten rekker 

oppgaver i forbindelse med undervisning 

og veiledning av hovedfagsstudenter i 

samarbeid med de aktuelle instituttene. 

CICEROs tre seniorforskere er fast tilknyttet 

Universitetet i Oslo. Senterets 

fire doktorgradsstipendiater deltok i den 

organiserte doktorgradsutdannelsen ved 

UiO. Én av stipendiatene disputerte i 

1998. 

Informasjon/samfunnskontakt 

Det var en markert økning i informasjonsvirksomheten 

i 1997. En fortsatt 

økning har funnet sted i 1998. Foruten at 

aktiviteter som nyhetsbrevet Cicerone og 

Klimaforum ble videreført, var senterets


medarbeidere hyppige deltakere i den 

offentlige debatten om klimaspørsmål og 

foredragsholdere i ulike fora. Antall oppslag 

på CICEROs internettsider har økt 

fra 36.609 i 1996, til 57.121 i 1997 og 

154.690 i 1998. Styret merker seg med 

glede at CICERO benyttes som 

kompetansesenter av norske medier. 

Senterets nyhetsbrev Cicerone utkom 

med syv numre i 1998, som var 

nyhetsbrevets sjuende årgang. Cicerone 

distribueres gratis til ca. 2.500 abonnenter. 

Hovedtyngden av abonnentene er å 

finne i departementer, direktorater, 

næringslivet, forskningsinstitusjoner og 

den videregående skole. 

Klimaforum hadde tre møter i 1998. 

Forumet samler deltakelse fra næringsliv, 

myndigheter og forskning og har som 

formål å videreformidle kunnskap om 

utviklingen på klimaområdet og å skape 

en dialog om sentrale klimapolitiske emner 

mellom alle aktørene. Femten bedrifter 

og statlige institusjoner er medlemmer 

av forumet. 

Foruten prosjekt- og informasjonsarbeid 

(inklusive foredragsvirksomhet, 

mediaopptredener og deltakelse i den 

allmenne debatt på annet vis) må 

samfunnskontakten til CICERO sies å 

ha vært god og økende gjennom 1998. 

Således var senteret representert i en 

 

 

 

 

 

 

2SSVODJSn&,&(52V 

QHWWVLGHU 

 

 

 

 

NETT: Antall oppslag på CICEROs 

nettsider økte kraftig i 1998. 

rekke styrer og andre organer i Norges 

forskningsråd (KLIMATEK, NORMIL- 

2000, SAMRAM, Energiforum, 

Samarbeidsutvalg for klimaforskning, 

Strategiutvalg for energiforskning). Av 

andre sentrale offentlige utvalg hvor CI- 

CERO har vært (og er) representert vil vi 

nevne det nyoppnevnte kvoteutvalget, 

MILJØSOKs samarbeidsforum, arbeidsgruppen 

som ser på nye og fleksible virkemidler 

i miljøpolitikken, også under 

MILJØSOK, samt Statoils Miljøforum. 

Internasjonalt har CICERO deltatt aktivt 

i IPCC-prosessen og vært represen- 

tert i blant annet styringsgruppen til 

European Science Foundations TERM 

II program og European Environment 

Agencys Scientific Committee. CI- 

CERO har også deltatt i internasjonale 

evalueringsgrupper (blant annet av 

Systemgruppen ved IIASA og i ekspertpanel 

under FCCC) og bidratt til 

søknadsvurderinger innen EU-systemet 

og for andre lands forskningsråd. 

Bemanning 

I løpet av 1998 var 31 personer knyttet 

til senteret (i 1997 33 personer). Antall 

forskerårsverk var 20 (i 1997 17). Ved 

utgangen av 1998 hadde senteret 26 

ansatte (i 1997 26). 

Det ble etter intern utlysning tilsatt 

to forskningsledere som leder av hvert 

sitt forskningsprogram høsten 1998. 

Opprettelsen av to programmer innebærer 

at man har gått vekk fra en 

disiplinbasert inndeling i tre grupper 

som senteret har hatt siden opprettelsen 

i 1990. 

Direktørstillingen ble i fjor omgjort 

til åremålsstilling med en funksjonsperiode 

på fem år, og med mulighet for 

forlengelse for ytterligere én femårsperiode. 

Knut H. Alfsen har vært direktør 

siden 1997 og ble ansatt i sin første 

åremålsperiode på fem år i 1998. 

EU foreslår tak på bruk av Kyotomekanismene 

Kyotoprotokollen introduserte som 

kjent flere såkalte fleksible virkemidler 

som partene kan benytte seg av for 

å oppfylle målene om reduserte utslipp 

av klimagasser i første forpliktelsesperiode 

(2008-2012). De tre mest 

kjente er felles gjennomføring (Joint 

Implementation, JI, artikkel 6 i protokollen), 

Den grønne utviklingsmekanismen 


Mechanism, CDM, artikkel 12) og internasjonal 

handel med utslippskvoter 

(artikkel17). På ulike vis tillater disse 

mekanismene at land kan dekke opp 

noen av sine utslippsforpliktelser ved å 

kjøpe reduksjoner i andre land. 

Kyotoprotokollen sier imidlertid 

også at mekanismene kun skal brukes 

som et supplement til egne nasjonale 

tiltak for å redusere utslippene. Det 

har siden protokollen ble forhandlet 

fram i desember 1997 vært en stadig 

diskusjon om hva man skal legge i dette 

såkalte supplementaritetsprinsippet. 

Mens de fleste land, deriblant Norge, 

har tolket kravet i retning av at man 

skal gjøre en rimelighetsbetraktning av 

bruken av de fleksible mekanismene i 

de enkelte land, har særlig EU stått 

hardt på kravet om at det må settes et 

kvantitativt tak på bruken av mekanismene. 

Internt i EU har det vært strid om 

dette standpunktet, og mye uklarhet 

har hersket om hvordan høyden på taket 

skulle bestemmes (se Cicerone nr. 1/ 

99). I mai kom imidlertid landene til 

enighet om et tak som vistnok bestemmes 

ved bruk av flere ulike formler. Det 

er fortsatt uklart hvordan disse ser ut og 

hva de baserer seg på, men utfallet skal 

visstnok være at maksimalt 50 prosent 

av utslippsreduksjonene skal kunne 

dekkes inn ved bruk av de fleksible 

mekanismene. Problemet er selvfølgelig 

at det ikke er gitt hva reduksjonsbehovet 

skal relateres til. Til det trengs 

en eller annen form for referansebane 

som angir hva utslippene ville blitt uten 

tiltak. Dette må nødvendigvis i stor 

grad baseres på skjønn. Ikke desto mindre 

er dette posisjonen EU vil fremme 

i klimaforhandlingene, en posisjon som 

vil møte stor motstand fra blant annet 

USA. Det må derfor sies å være lite 

sannsynlig at posisjonen vil få gjennomslag 

i det endelige regelverket for 

bruk av mekanismene. 

Den offisielle engelske teksten til 

Kyotoprotokollen (med norske kommentarer) 

finnes på: http:// 

www.cicero.uio.no/CICERONE/98/2/ 

kyotoprotokollen.pdf

26 

Av Guri Bang Søfting 

Den tyske skattereformen skal gjennomføres 

i tre trinn: Første trinn fra 1. april 

1999, andre trinn fra 1. april 2000 og tredje 

trinn fra 1. april 2001. Målet er at det 

samlede bidraget til velferdsgoder fra skatteyterne, 

som i dag ligger på 42,3 prosent av 

brutto lønn, skal være redusert til under 

40 prosent ved slutten av treårsperioden. 

For å opprettholde tilbudet av velferdsgoder, 

og samtidig oppnå en reduksjon i 

skattenivået på arbeid, økes inntektsnivået 

fra en del miljøavgifter. 

Første trinn av reformen innebærer følgende 

avgiftsøkninger: 

· 6 pfennig per liter mineralolje 

· 4 pfennig per liter fyringsolje 

· 0,32 pfennig per kWh naturgass 

· 2 pfennig per kWh elektrisitet 

(1 pfennig = 0,42 NOK, 1DM = 4,20 NOK) 

Tabell 1 viser de tyske avgiftssatsene 

før 1.april i år, hvor store tillegg reformen 

innebærer, fritak som blir gitt, og 

hvor stor inntjeningen på avgiftstilleggene 

forventes å bli for den tyske 

stat. 

Andre fritak: 

· Den tyske statsbanen får 50 prosent 

fritak for elavgiften, og betaler derfor 

1 pf./kWh. 

· Det gis 50 prosent fritak for eksiste 

rende ordninger for nattvarming av 

magasiner/lager. 

· Landbruket gis 80 prosent fritak på 

fyringsolje-, naturgass- og elavgiften. 

I tillegg til disse fritakene er det innført 

en tilbakebetalingsordning hvor bedrifter 

i deler av industrien som har energikostnader 

som overstiger et visst nivå 

(basert på sektorvise beregninger av kutt 


Grønn skattereform i Tyskland 

Energibruk dyrere – mindre arbeidsbeskatning 

Fra 1. april innførte Tyskland første trinn i en grønn skattereform. 

Innføring av grønne skatter var et av valgkampløftene til den nye 

regjeringskoalisjonen (Sosialdemokratene og De grønne) før valget i 

september i fjor. Grunnprinsippet i reformen er at energiog ressursforbruk 

skal bli dyrere, mens arbeidsbeskatningen skal bli lavere. Målet 

er å oppnå ”dobbel gevinst”, det vil si beskyttelse av miljøet gjennom 

redusert energiog ressursforbruk, samtidig som redusert beskatning 

på arbeid fører til at det skapes nye arbeidsplasser og til økologisk 

innovasjon i næringslivet. 

i lønnsutgifter), får tilbakebetalt de 

grønne avgiftene. Greenpeace hevder at 

dette vil gjelde 210 000 av 270 000 bedrifter. 

Det er også innført unntaksordninger 

hvor strøm fra kraft-varmeanlegg med 

mer enn 70 prosent utnyttingsgrad, og 

med en effekt på inntil 7 megawatt, er 

unntatt fra mineralolje- og elavgiften. Et 

annet unntak er gjort for strøm fra 

fornybare energibærere til egenprodusenter. 

Disse er også er unntatt 

elavgift. 

Slik er bruken av inntektene fra skattereformen 

planlagt: 

· Senking av renteforsikringsbidraget, 

som er et lovforpliktet bidrag til pensjonsforsikring 

for alle parter i arbeidslivet, 

fra 20,3 prosent til 19,5 prosent av 

bruttolønna, hvorav 0,4 prosent kommer 

arbeidsgivere tilgode, og de resterende 

0,4 prosent kommer arbeidstakere tilgode. 

· Ca. 200-300 millioner DM (avhengig 

av statsbudsjettforhandlingene) går til 

et satsingsprogram for fornybar energi. 

· De forventede inntektene fra grønne 

avgifter (11,3 milliarder DM første år) 

ligger ca. 1 milliard under de forventede 

utgiftene til satsningsprogrammet for fornybar 

energi og senkingen av 

renteforsikringsbidraget. 

Avgift Avgiftssatser Tillegg etter Fritak gitt for Inntjening på 

før 01.04.99 01.04.99 energiintensiv avgiftstillegg 

industri 01.04.99-31.03.00 

Mineralolje- 98 pf./liter 6 pf./liter 6 pf./liter 3,9 mrd. DM 

avgift (normal, blyfri) (fullt fritak) 

Fyringsolje- 8 pf./liter 4 pf./liter 0.08 pf./liter 1,4 mrd. DM 

avgift 

(80% fritak) 

TABELL 1: Økning i de 

grønne avgiftene i Tyskland 

fra 1. april 1999. Kilde: Natur 

& Umwelt GmbH. 

Naturgass- 0,36 pf./kWh 0,32 pf./kWh 0,064 pf./kWh 1,8 mrd. DM 

avgift 

(80% fritak) 

Elektrisitets- Ny 2 pf./kWh 0,4 pf./kWh 4,2 mrd. DM 

avgift 

(80% fritak)


Andre og tredje trinn av skattereformen 

er ikke fastlagt i detalj ennå, men 

dette forventes å komme på plass gjennom 

behandling i nasjonalforsamlingen 

(Bundestag) i løpet av høsten 1999. Til 

nå er planene at renteforsikringsbidraget 

skal senkes med 0,8 prosent for hvert 

trinn i reformen. Dette vil kreve ytterligere 

12-13 milliarder DM i inntekter fra 

grønne skatter for hvert trinn. 

Videre kan uttalelser fra politikere i 

koalisjonspartiene (SPD og Grünen/ 

Bundnis 90) tyde på en ytterligere økning 

i bensinprisene, og en svak økning i 

elavgiften. Men når avgiftsnivået skal 

fastlegges, vil det bli tatt hensyn til utviklingen 

av det felles energiavgiftsnivået i 

EU, samt konjunkturer og energiprisene 

på verdensmarkedet. 

Skattelettereform 

Samtidig som iverksettingen av første 

trinn i den økologiske skattereformen, 

blir det innført en skattelettereform 

(Steuerentlastungsgesetz 1999/2000/ 

2002) som også skal innføres trinnvis. 

Hovedpunktene i skattelettereformen 

er: 

· Økning av minstefradraget (i to trinn) 

til 14 000 DM fra dagens 13 000 DM. 

· Senking av ”inngangsskattesatsen” 

(i to trinn) fra 23,9 prosent til 19,9 prosent. 

· Senking av ”toppskattesatsen” (i to 

trinn) til 48,5 prosent. 

· Senking av toppsatsen for bedriftsbeskatningen 

(i to trinn) til 43 prosent. 

· Senking av den kollektive bedriftsbeskatningen 

til 40 prosent fra januar 

1999. 

Den nye forbundsregjeringen er svært 

fornøyd med å oppfylle valgløftet om en 

økologisk skattereform bare fem måneder 

etter at den kom til makten, og 

understreker at med denne reformen 

vil middelklassen (både arbeidstakere 

og familier) få en skattelette på ca. 5,5 

milliarder DM årlig eller 200 DM i måneden 

for hver familie. 

Helt fram til siste time før reformen 

ble vedtatt i mars i år, forgikk det en 

intens lobbyvirksomhet mot koalisjonspartiene 

om detaljene i avgiftsstørrelser 

og unntakskriterier. Unntakene for 

landbruket og den tyske statsbanen ble 

forhandlet fram i siste øyeblikk før møtet 

ble satt i Bundestag 19.03.99. 

Industrien imot reformen 

Industrisektoren har vært sterk motstander 

av reformen, og mener blant 

annet at avgiftsøkningene vil føre til 

dårligere vilkår for konkurranseutsatte 

bedrifter. Næringslivsorganisasjonene 

har også argumentert med at mellomstore 

bedrifter slett ikke får et reelt 

skattelette gjennom denne reformen, 

men at de blir merbelastet og at deres 

investeringsevne blir svekket. 

Miljøorganisasjonene mener at reformen 

ikke går langt nok, og kritiserer 

særlig at bensinprisene ikke er høye nok 

til å ha noen effekt. De foreslår derfor en 

økning på 30 pfennig per liter innen 10 år. 

Miljøvernerne er også skeptiske til de 

store unntakene for industrien, og de vil 

ha skattelette også for de som ikke betaler 

skatt, for å skape en bedre sosial profil 

på reformen. De ønsker også mer langsiktig 

fastlegging av de trinnvise 

avgiftsøkningene, slik at myndighetene 

ikke må gå nye runder med lobbyistene 

hvert år. Dessuten vil de ha større satsing 

på fornybare energibærere, og 

utfasing av bruk av kull for å produsere 

elektrisitet. 

Kilder 

Bundesministerium der Finanzen 

(http://www.bundesfinanzministerium.de) 

Bundesumweltssministerium 

(http://www.bmu.de/index1.htm) 

Greenpeace Germany 

(http://www.greenpeace.de) 

Bundesverband der Deutschen Industrie 

(http://www.bdi-online.de) 

Deutscher Bundestag 

(http://www.bundestag.de) 

Bundes für Umwelt und Naturschutz 

Deutschland (BUND) 

(http://www.bund.net 

Deutsche Naturschutzring 

(http://www.dnr.de). 

Guri Bang Søfting er doktorgradsstipendiat 


Debatt om opptak av CO 2 

i nordamerikansk skog 

Amerikanske forskere publiserte i fjor (ref: 

Fan et al., Science) resultater fra en studie 

som antydet at nordamerikanske skoger 

tar opp hele 1,7 milliarder tonn karbon 

(GtC) på årsbasis. Opptak andre steder 

var betydelig lavere i henhold til denne 

analysen. Det nordamerikanske opptaket 

utgjør en vesentlig del av hele det naturlige 

opptaket av karbon på jorden og 

motsvarer også vesentlige deler av amerikanske 

menneskeskapte utslipp. Metoden 

som ble benyttet bygger på observerte 

fordelinger og endringer i atmosfærens 

innhold av CO 2. 

I Science fra 19. mars i år (vol. 283, s. 

1815-1817) blir disse resultatene kritisert, 

delvis på bakgrunn av analyser av hvilke 

økologiske mekanismer som kan gi 

oppphav til opptak av karbon. Holland fra 

National Center for Atmospheric Research 

(Boulder, Colorado) og Brown fra Winrock 

International (Arlington, Virginia) anslår 

opptak i skoger i det østlige USA til å være 

0,17 GtC årlig, med liknende mengder i 

europeisk og russisk skog. Men også studier 

basert på den atmosfæriske fordelingen av 

karbon gir delvis andre resultater enn det 

Fan og kollegaer fant. 

Potter fra NASA og Klooster fra California 

State University at Monterey Bay benytter 

seg av samme type modell som Fan et al., 

og finner da også at årlige globale opptak av 

karbon varierer mellom 0,4 og 2,6 GtC. For 

Nord-Amerika finner de imidlertid at opptaket 

er rundt 0,22 GtC, altså vesentlig lavere 

enn resultatene fra Fan et al. 

Over perioden fra 1988 til 1992 økte 

de menneskeskapte utslippene fra 5,9 GtC 

til 6,1 GtC. Samtidig avtok imidlertid den 

årlige tilveksten til beholdningen av CO 2 

i atmosfæren fra 4,6 GtC til 1,4 GtC. Skal 

karbonbudsjettet gå opp, må derfor opptak 

av karbon ha økt fra ca. 1 GtC i 1988 

til hele 4,7 GtC i 1992. Modeller av 

opptak i hav antyder at økningen i dette 

sluket maksimalt kan ha vært 1 GtC over 

denne perioden. Resten må derved ha 

blitt tatt opp i terrestiske reservoarer. 

På nåværende stadium virker det 

sannsynlig at dette opptaket skyldes et 

stort antall enkeltsluk heller en store opptak 

fra geografisk begrensete områder. Men 

siste ord er helt sikkert ikke sagt i denne 

debatten.

28 


En fornuftig klimaindikator? 

Bør relateres til hva mennesker selv opplever 

Klimaforskeren James Hansen og medarbeidere ved NASAs Goddard 

Institute for Space Studies (GISS) har foreslått en klimaindikator 

basert på ”sunn fornuft”, det vil si en indikator som relaterer seg til hva 

vi som mennesker selv opplever av klimaendringer. 


Dette betyr for det første at indikatoren 

er lokal, det vil si bygger på målinger 

utført på enkeltsteder. Videre velger 

Hansen og medarbeidere, ikke overraskende, 

å basere indikatoren på temperatur- 

og nedbørsmålinger. Endelig relaterer 

de disse målingene til historiske 

data ved å ta utgangspunkt i observasjoner 

over trettiårsperioden 1951-1980. 

Standardavviket i en målt størrelse, 

kall den T for enkelthetsskyld, er definert 

ved 

( 7 

L 

(7 ) 

6W = ∑ − 

L 

30 

hvor T i 

er enkeltobservasjoner og ET er 

gjennomsnittet over trettiårsperioden. 

Skalaen for klimaindikatoren er definert 

slik at gjennomsnittsverdien er null 

over trettiårsperioden og at den er lik 

±1 når den er ett standardavvik fra 

gjennomsnittsverdien. 

En verdi på 1 eller høyere vil med 

stor sikkerhet kunne merkes som ”unormalt” 

høyt av mennesker. Enkeltår med 

slike høye (eller lave) verdier vil en vente 

2 

at opptrer med ulike mellomrom. Flere 

år etter hverandre vil imidlertid være et 

ganske sterkt og følbart signal om klimaendringer. 

Temperaturindeks 

Klimaindikatoren bygger, som nevnt, på 

temperatur- og nedbørsmålinger. Der 

hvor man har tilgang til daglige 

temperaturmålinger, settes disse 

sammen til en temperaturindeks ved å 

ta gjennomsnittet av tre temperaturindikatorer; 

middelverdier av sesongtemperaturer 

(fire sesonger), graddøgnstall 

og hyppigheten av ekstremtemperaturer. 

Der hvor bare månedsdata 

foreligger, beregnes temperaturindeksen 

bare ut fra sesongtemperaturene. 

Nedbørsindeksen baserer seg på også 

på tre indikatorer der nok observasjonsdata 

foreligger; sesongnedbør (fire sesonger), 

en vannmangelindikator og hyppigheten 

av ekstremnedbør. Der hvor 

bare månedsdata foreligger, er nedbørsindeksen 

et middel av de to første indikatorene. 

Vannmangelindikatoren er 

satt sammen av observert nedbør, beregnet 

fordamping (avhenger av tempe- 

raturen) og beregnet jordfuktighet. 

Klimaindikatoren er så endelig konstruert 

ved å midle temperatur- og 

nedbørsindeksene. Ikke uventet viser 

klimaindikatoren stor geografisk variasjon. 

Det er kun i områder i Sibir og 

Alaska at den har verdier i nærheten av 

1. 

Ikke likt fordelt 

Alt i alt finner en at ca. 14 prosent av den 

nordlige halvkule (hvor det er observasjoner 

nok til å beregne klimaindikatoren) 

har en klimaindikator på over 0.7, mens 

2 prosent av halvkulen har verdier under 

–0.7. Dette er en god påminnelse av 

global klimaendring på ingen måte er 

eller er forventet å være likt fordelt over 

kloden. 

Klimaindikatoren for Oslo (Blindern), 

beregnet av Hansen og medarbeider, går 

bare fram til 1991 og bygger inntil videre 

bare på temperaturdata. 

Kilde: Hansen, J., M. Sato, J. Glascoe 

and R. Ruedy (1998): A common-sense 

climate index: Is climate changing 

noticeably?, Proc. Natl. Acad. Sci, USA, 

95, 4113-4120. Også: http:// 

www.giss.nasa.gov/research/intro/ 

hansen.04 

Knut H. Alfsen er direktør ved CICERO 

Senter for klimaforskning 

Forsterkes klimaeffekten av et varmere hav? 

Det er vel kjent, og oppleves til daglig, at 

kaldt vann binder mer CO 2 

enn varmt 

vann (jamfør opplevelser med kalde og 

varme brusflasker). Den menneskeskapte 

klimaeffekten er forventet å føre til oppvarming 

framover, og spørsmålet er så hvor 

mye oppvarmingen av havet vil forsterke 

dette gjennom redusert opptak av CO 2 

i 

hav. Problemstillingen er belyst av et forskerteam 

ledet av F. Joos ved Universitetet i 

Bern, Sveits. De har modellert endringer i 

havstrømmer og temperatur, opptaksmuligheter 

av CO 2 

i hav, og biologisk 

karbonopptak under ulike forutsetninger 

om framtidige menneskeskapte CO 2 

-utslipp. 

Ved ekstremt høye CO 2 


på tre ganger dagens nivå (1000 ppmv), 

finner de at den såkalte termohaline sirkulasjonen 

i Nord-Atlanteren, som bringer 

overflatevann ned til store havdyp, opphører 

mot slutten av neste århundre. Ved mer 

realistiske anslag over framtidige CO 2 

-utslipp 

og –konsentrasjoner svekkes dypvannsdannelsen, 

men den forsvinner ikke. Isolert 

sett bidrar dette til mindre opptak av 

CO 2 

i hav. I motsatt retning trekker en 

forventet høyere marin biologisk aktivitet i 

et varmere klima. Endelig vil varmere 

overflatevann gjøre at mindre CO 2 

kan 

løses i overflatelagene i havene. 

Samlet gir disse effektene seg utslag i at 

CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren er om 

lag 4 prosent høyere rundt slutten av 

neste århundre enn det de direkte utslippene 

selv bidrar med. Forsterkningseffekten 

av varmere hav er altså på ca. 4 

prosent. På lenger sikt øker denne effekten 

til rundt 20 prosent i år 2500, i følge 

modellberegningene. 

Kilde: Joos, F., G.-K. Plattner, T. F. 

Stocker, O. Marchal and A. Schmittner 

(1999): Global warming and marine carbon 

cycle feedbacks on future atmospheric 

CO 2 

, Science 284 (16 April), 464-467.

D N M I

D N M I

D N M I

10 cm s −1 

Norge 

Gronland

Transport (Sv) 

6 

5 

4 

3 

2 

Iceland-Faroe Ridge 

6 

5 

4 

3 

2 

Transport (Sv) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1 

0 

0 

60 65 70 75 80 85 90 

Time (yr) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1

March 

1994 

March 

1969


Små klimaskritt i Bonn 

Lavt tempo i forhandlingane om Kyotoprotokollen 

SBI og SBSTA, som er spesialorgan under Klimakonvensjonen, hadde 

sin tiande sesjon i Bonn frå 31. mai til 11. juni 1999. Denne sesjonen 

var ein etappe i gjennomføringa av arbeidsplanen som vart vedteke 

under den fjerde partskonferansen til Klimakonvensjonen (COP4) i 

Buenos Aires i november i fjor. Arbeidet går framover, men tempoet 

er lavt. 

Av Asbjørn Torvanger 

Arbeidet med eit regelverk for dei såkalla 

Kyotomekanismane (kvotehandel, felles 

gjennomføring, og den grøne 

utviklingsmekanismen, CDM) går spesielt 

sakte. Når det gjeld retningslinjer for 

nasjonal kommunikasjon vart det gjort 

ein del framskritt. Forhandlingane vart 

forseinka på grunn av fleire bombetruslar. 

Kyotomekanismane 

Det var venta at forslaget om eit tak på 

bruken av Kyotomekanismane frå EU og 

omstillingsøkonomiane i Aust-Europa 

skulle føre til konflikt med paraplygruppa 

(der blant anna USA, Russland og Noreg 

er med). Forslaget frå EU er basert på eit 

sett formlar som set grenser både for 

kjøparar og seljarar av kvotar. 

Dette forslaget vart kontant avvist 

av paraplygruppa, men partane vart 

samde om å leggje det til sides inntil 

vidare for heller å fokusere på spørsmål 

der det er mindre avstand mellom 

posisjonane. Det kan godt hende at forslaget 

først blir skikkeleg diskutert i sluttforhandlingane 

under COP6. 

Sveits la fram eit forslag om godkjenning 

av felles gjennomførings-prosjekt frå 

2000. Kyotoprotokollen nemner at 

CDM-prosjekt kan starte opp i 2000, 

men ingen årstal før 2008 er nemnt for 

felles gjennomføring og kvotehandel. 

Forhandlingane om mekanismane 

stod stille langt ut i den andre veka av 

sesjonen på grunn av at G77/Kina (som 

stort sett er utviklingsland) trengte meir 

tid til interne forhandlingar. Delvis er 

det stor avstand i posisjonar mellom 

mange land i G77/Kina, og delvis ser det 

ut til at dei ikkje har sett av nok tid til 

interne drøftingar før sesjonen. 

Arbeidet i den felles kontaktgruppa 

for mekanismane starta med forslag om 

redigering og forenkling av synteserapporten 

som formannen hadde produsert 

på bakgrunn av forslag frå partane. 

Partane kan sende inn nye forslag 

fram til 31. juli, og desse vil komme med 

i ein revidert synteserapport frå formannen 

til COP5. 

Activities Implemented Jointly 

Når det gjeld pilotfasen for felles 

gjennomførings-prosjekt (Activities 

Implemented Jointly, AIJ) vart det semje 

om å ha ein grundig gjennomgang av 

erfaringar før neste sesjon til SBSTA og 

SBI, med sikte på endelege vedtak på 

COP6. Partane har frist til 31. juli med å 

sende inn materiale til denne prosessen. 

USA, med støtte av EU, ville opne 

for at AIJ-prosjekt kan bli godkjent som 

felles gjennomførings-prosjekt dersom 

krava til slike prosjekt er innfridde. 

Oppfylling av Kyotoprotokollen 

Kvart land si oppfylling av måla for utslepp 

av klimagassar, definert i 

Kyotoprotokollen (compliance), var eit 

tema som fekk stor plass. Ei felles arbeidsgruppe 

leia av Harald Dovland 

(Noreg) og Espen Rønneberg (Marshalløyane) 

vart oppretta. 

På bakgrunn av drøftingane vart ein 

samde om følgjande agenda for 

forhandlingane framover: identifikasjon 

av relevante element, utforming av system, 

konsekvensar av manglande oppfylling 

av det nasjonale målet, og andre 

element. 

Formennene vil lage ein synteserapport 

på bakgrunn av forslag frå partane 

motteke innan 1. august. Etter ein 

lang diskusjon vart ein samde om eit 

arbeidsseminar 6.-7. oktober i Bonn eller 

Wien, i tillegg til eit behov for fleire 

arbeidsseminar etter COP5. 

Arealbruk og skog 

På området arealbruk og skog er partane 

samde om ein prosess fram til COP6, der 

vedtak skal gjerast. Som ein refleksjon 

av større vektlegging på heilskapen blir 

dette området no referert til som 

LULUCF (Land Use, Land Use Change 

and Forestry) istaden for LUCF. Det blir 

sannsynlegvis eit arbeidsseminar under 

COP5, samt eit arbeidsseminar før COP6. 

Ein viktig del av prosessen er rapporten 

til FNs klimapanel (IPCC) om arealbruk 

og skog som kjem i mai 2000. Arbeidet 

framover går blant anna ut på å bli 

samde om definisjonar av viktige omgrep. 

New Zealand tok opp igjen eit forslag 

som var oppe for fleire år sidan om å 

ta med karbonbinding i treprodukt. 

Denne problemstillinga kjem opp igjen 

på COP5. 

Frivillige mål for utviklingsland 

Frivillige mål for land utanfor Anneks B- 

gruppa var ikkje oppe på sesjonen, men 

etter konsultasjonar med byrået til Partskonferansen 

vil Kasakhstan sitt ynskje 

om å slutte seg til Anneks B-gruppa stå 

på den foreløpige dagsorden til COP5. 

Forhandlingane framover 

COP5 blir arrangert i Bonn frå 25. oktober 

til 5. november i haust. Det vart ein 

del krangel om opplegget for ministerdelen 

av partskonferansen, som blant 

anna gjekk ut på om den skulle komme 

seint eller tidleg i konferansen. 

Nederland har sagt seg villig til å vere 

vertskap for COP6 i Haag. USA ville 

gjerne utsetje COP6 til våren 2001 på 

grunn av presidentvalet neste haust. Det 

var også andre land som kunne tenkje 

seg å utsetje COP6 for å få nok tid til å 

komme i mål med arbeidsplanen frå Buenos 

Aires. Tidspunktet for COP6 blir 

endeleg avklart på COP5 i haust. 

Asbjørn Torvanger er forskingsleiar ved 

CICERO Senter for klimaforskning.

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

A-BLAD 



Senter for 


Postadresse: 


0317 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Internett: 

www.cicero.uio.no 

Redaksjon: 


Camilla Bretteville 



21. juni 1999 

Abonnement: 




Formgivning: 


Trykk: 


Opplag: 

2800 



ISSN 0804–0508 

Reports 


· CICERO Report 1999:4 Torvanger, Asbjørn 

and Tora Skodvin: Implementing the Kyoto 

Protocol: The role of environmental agreements 

· CICERO Report 1999:3 Aaheim, Asbjørn 

H. and Camilla Bretteville: Sources of conflicts in 

climate policy within the EU: An economic analysis 


· CICERO Working Paper 1999:6 Holtsmark, 

Bjart: Kostnadseffektiv klimapolitikk med doble 

gevinster 

· CICERO Working Paper 1999:5 Xiliang, 

Zhang, Lin Gan, Gu Shuhua and Liu Wenqiang: 

Wind energy technology development and diffusion: 

A case study of Inner Mongolia, China 

· CICERO Working Paper 1999:4 Jagadeesh, 

Anumakonda: Institutional dynamics and barriers 

in wind energy development: A case study of Tamil 

Nadu and Andhra Pradesh, India 

· CICERO Working Paper 1999:1 Alfsen, Knut 

H. and Terje Berntsen: An efficient and accurate 

carbon cycle model for use in simple climate models 

Policy Notes 

· CICERO Policy Note 1999:1 Alfsen, Knut 

H.: Flexible instruments in climate policy 


H.: Virkemidler som virker i klimapolitikken? Om 

fleksible virkemidler og et nasjonalt kvotesystem 


H.: Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser: Koplingen 

til internasjonale mekanismer 

· CICERO Policy Note 1999:4 Holtsmark, 

Bjart: Fra kvotebørsen til petroleumsmarkedene 

Returadresse: 



0317 OSLO 

Nytt om navn 

ved CICERO 

Tora Skodvin 

Tora Skodvin (36) forsvarte sin avhandling, 

«Structure and Agent in the 

Scientific Diplomacy of Climate 

Change» for dr.polit.-graden fredag 

28. mai 1999. Selvalgt emne på prøveforelesningen: 

Making climate change 

negotiable: The development of the global 

warming potential index. Oppgitt 

emne på prøveforelesningen: 

Overcoming obstacles to science-policy 

interaction: The role of institutional design. 

Se side 8 for omtale av innholdet 

i avhandlingen. 


Stipendiat Camilla Bretteville (29) 

reiser til USA i august for å være et år 

ved University of California i Berkeley, 

USA. Hun er invitert til 

Department of Agricultural and 

Resource Economics hvor hun vil 

arbeide videre med sin doktoravhandling 

og følge relevante kurs. 

Bestilling av 

publikasjoner 

Alle publikasjonene fra CICERO 

Senter for klimaforskning kan fås tilsendt 

kostnadsfritt. Publikasjonene 

er også lagt ut i PDF-format og kan 

bestilles på CICEROs hjemmeside 

på internett: www.cicero.uio.no 

Redaksjonen i Cicerone 

ønsker alle sine lesere 

en riktig god sommer.

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 



Nr. 4 september 1999 


Gratiskvoter kan 

bli dyrt for Norge 

Dersom mange land innfører 

ordninger med gratis 

kvoter, vil det presse opp 

prisen i den planlagte 

kvotehandelen. Det kan 

bli dyrt for Norge. 

• Side 2 

Kystnære breer vokser 

Var CO 2 

-mangel 

årsak til istidene? 

I store trekk har jorden 

blitt kjøligere de siste 100 

millioner år. Man har 

trodd at dette skyldes 

mindre CO 2 


Nye studier sprer tvil 

om dette er korrekt. 

• Side 15 

Lavere CO 2 

- 

utslipp i 1998 

Nye beregninger kan tyde 

på at de globale utslippene 

av CO 2 

fra forbrenning av 

fossile brensler gikk litt 

ned i fjor. 

• Side 16 

- Klimaovervåking er 

en nasjonal oppgave 

Det er naturlig at Norge 

med sine tradisjoner innen 

meteorologi og oseanografi 

tar et ansvar når det 

gjelde forskning om Nord- 

Atlanterens innflytelse på 

klimaet, mener Sigbjørn 

Grønås og Svein Østerhus. 

• Side 18 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

BREVEKST: 

Mellom 1955 

og 1997 rykket 

fronten til 

Briksdalsbreen 

fram nesten 

600 meter. 

(Foto: Scanpix) 

Kystnære breer i Norge er i vekst. Målinger av brefrontposisjoner siden tidlig 

i dette århundret viser at noen av breene i Vest-Norge på 1990-tallet har hatt 

den største breveksten som er målt i dette århundret. Man må tilbake til første 

halvdel av 1700-tallet for å finne en tilsvarende vekst. 

· Side 6 

Prosessene ved iskanten 

må studeres 

Alle klimaprognoser viser at mye av havisen 

i Arktis vil smelte i de neste tiårene. 

For å vurdere sikkerheten i slike prognoser, 

er det nødvendig å studere alle prosesser 

som er viktige for utbredelse av havis. 

· Side 23 

Havstrømmer endres 

ved økt drivhuseffekt 

En ny studie fra Hadleysenteret viser at 

selv om den storstilte sirkulasjonen i Nord- 

Atlanteren svekkes ved økt drivhuseffekt, 

ser det ikke ut til at den varme strømmen 

opp langs Norskekysten blir påvirket. 

· Side 26

2 


Gratiskvoter kan bli dyrt 

Klimapolitikken bør endre næringsmønsteret 

Opprettelse av et marked for omsettelige klimagasskvoter innebærer 

at man lar markedsmekanismen ”den usynlige hånd” sørge for at 

utslippene av klimagasser reduseres til lavest mulig kostnader. Bruk 

av gratiskvoter for å hindre bedriftsnedleggelser er på den annen side 

å motarbeide ”den usynlige hånd”. Dersom mange land innfører 

ordninger med konkurransevridende gratiskvoter, vil det presse opp 

prisen på kvoter i det internasjonale markedet. Dette kan bli dyrt for 

Norge som en sannsynlig nettoimportør av kvoter. Det er noen av 

konklusjonene i en utredning CICERO Senter for klimaforskning har 

skrevet på oppdrag for Kvoteutvalget. 

Av Bjart Holtsmark 

Kyotoprotokollen fastsetter utslippsmål 

for industrilandenes utslipp av klimagasser 

for perioden 2008-2012 i forhold til 

utslippene i 1990. Protokollen åpner for 

at det skal etableres et system for handel 

med utslippskvoter. Det vil for eksempel 

si at den norske regjering kan kjøpe deler 

av Russlands kvoter fra den russiske regjering. 

Protokollen åpner altså for kvotehandel 

mellom land, men legger ingen 

føringer på hvorvidt det enkelte land i 

tillegg skal etablere nasjonale markeder 

for klimagasskvoter. 

Likevel har åpningen for internasjonal 

kvotehandel i Kyotoprotokollen aktualisert 

muligheten for å etablere nasjonale 

markeder for utslippskvoter innenfor 

de enkelte industrilandene. Norge 

kunne for eksempel innfri sin forpliktelse 

ved å innføre en kvoteplikt for alle norske 

utslippskilder. Kvoteplikt vil si at alle 

aktører må ha en utslippstillatelse for å 

kunne forårsake klimagassutslipp. Dersom 

staten ikke utsteder flere utslippstillatelser 

enn hva utslippsbegrensningen 

i Kyotoprotokollen tilsier, sikres på denne 

måten at en innfrir protokollen. 

Fritt omsettelige kvoter 

Dersom man er opptatt av å innfri 

Kyotoprotokollen til lavest mulig kostnader 

(kostnadseffektivitet), er det essensielt 

at utslippstillatelser er fritt 

omsettelige. Ikke minst viktig i den forbindelse 

er muligheten for å kople forskjellige 

lands nasjonale markeder 

sammen. Den internasjonale kvotehandelen 

trenger dermed ikke involvere 

nasjonale myndigheter direkte, selv om 

det må lages et rapporterings- og 

sertifiseringssystem som involverer myndighetene. 

Etter at Kyotoprotokollen var 

framforhandlet i desember 1997 foreslo 

Arbeiderpartiet våren 1998 at det skulle 

etableres et marked for omsettelige 

klimagasskvoter i Norge. Ap fikk 

stortingsflertallet med seg på dette forslaget, 

og det ble vedtatt at et utvalg 

skulle nedsettes for å utrede et norsk 

kvotesystem. Utvalget, som ledes av Eva 

Birkeland, skal levere sin utredning i 

løpet av året (se Cicerone nr. 3/99). 

CICERO og flere andre forskningsmiljøer 

fikk ulike utredningsoppdrag av 

utvalget. Utredningene ble overlevert 

utvalget i juni, men ble først offentliggjort 

12. august. CICEROs utredningsoppdrag 

knytter seg til gratiskvoters rolle, 

spesielt hvordan kriterier for tildeling av 

slike kvoter bør utformes for ikke å virke 

negativt på nedleggelse av norske 

hjørnestensbedrifter med store klimagassutslipp. 

For sterk fokus på gratiskvoter 

Det som kan virke lite gjennomtenkt i 

kvoteutvalgets mandat, er den sterke 

fokus som er rettet mot nettop gratiskvoter. 

I stedet for at staten auksjonerer 

ut de omsettelige utslippstillatelsene 

til høystbydende, legges det i mandatet 

opp til at i hvert fall prosessindustrien 

skal motta utslippstillatelser gratis. 

Bakgrunnen for ideen om gratiskvoter 

er frykten for at norske 

hjørnestensbedrifter kan bli nedlagt som 

følge av klimapolitikken. Det kan til en 

viss grad være grunnlag for en slikt frykt. 

Gratiskvotene skulle lette byrden for 

disse bedriftene. Problemet er imidlertid 

at dersom gratiskvotene tildeles betingelsesløst 

basert på bedriftenes historiske 

utslipp, vil de ikke redusere antall nedleggelser. 

Riktignok vil gratiskvotene gi 

bedriftene et større overskudd, og de 

kan også snu et underskudd til et overskudd. 

Men fordi kvotene kan selges ved 

nedleggelser, vil eiernes avkastningskrav 

til bedriftene endres tilsvarende. Flere 

aktører i debatten har vært for raske 

med å legge til grunn at gratiskvoter er et 

effektivt virkemiddel for å motvirke nedleggelser. 

Det er bare dersom gratiskvotene 

tildeles etter konkurransevridende kriterier 

at de vil kunne hindre nedleggelser. 

For eksempel kan man tildele kvotene 

for perioder på et visst antall år av 

gangen under forutsetning av at bedriftene 

opprettholder full produksjon gjennom 

foregående periode. På den måten 

vil gratiskvotene gi et ekstra incentiv til 

å opprettholde produksjonen. 

Reduserer offentlige inntekter 

Å tildele gratiskvoter på denne måten har 

to typer kostnader. For det første går det 

offentlige glipp av inntekter som kunne 

vært brukt til å redusere for eksempel 

skatt på arbeidsinntekter, som er en form 

for sand i samfunnsmaskineriet. Jo lavere 

disse skattesatsene er, dess mer effektivt 

fungerer økonomien. Gratiskvoter reduserer 

offentlige inntekter og dermed mulighetene 

for å høste effektivitetsgevinster 

av resirkulering av skatteinntekter (såkalte 

doble gevinster). 

For det andre forhindrer konkurransevridende 

gratiskvoter at utslippsreduksjonene 

skjer på en kostnadseffektiv 

og framtidsrettet måte. CO 2 

- 

utslipp lar seg foreløpig ikke rense bort 

innenfor normale økonomiske rammebetingelser. 

Utslippsreduksjonene vil 

derfor for en stor del måtte skje gjennom 

endringer i både produksjons- og 

forbruksmønstre. Forbrukerne må endre 

sitt forbruk i en retning som forårsaker 

mindre utslipp, samtidig som industrien 

og energiprodusentene må belage 

seg på å ta i bruk nye produksjonsmetoder 

og vri sammensetningen av produksjonen.


Denne typen strukturelle økonomiske 

endringer lar seg i liten grad gjennomføre 

ved hjelp av offentlige direktiver 

dersom man skal oppnå betydelige 

utslippsreduksjoner til overkommelige 

kostnader. Det er en av grunnene til at 

markedsbaserte virkemidler som avgifter 

eller omsettelige kvoter er essensielle 

i klimapolitikken. 

KVOTEUTREDNING: Gratiskvoter kan bli dyrt for Norge. Det er en av 

konklusjonene i en utredning CICERO-forskerne Bjart Holtsmark (bildet) og 

Asbjørn Torvanger har gjort for Kvoteutvalget. (Foto: Reidar Evensen) 

”Den usynlige hånd” er viktig 

Markedsmekanismen, den ”usynlige 

hånd”, er myndighetenes viktigste håndlanger 

i klimaog miljøpolitikken. En 

kvotepris som fastsettes i et fritt kvotemarked, 

vil sørge for at både produsenter 

og forbrukere må betale for de utslipp de 

forårsaker og derfor handler som om de 

tar hensyn til klimagassenes uheldige virkninger. 

Kvotemarkedet vil sørge for at 

priser på varer og tjenester inkorporerer 

kostnadene ved å forårsake klimagassutslipp. 

Dette sender signaler både 

til forbrukere og produsenter om at det 

er lønnsomt å endre adferd. 

Husholdningene vil for eksempel få 

incentiver til å redusere sin resieaktivitet 

og legge forholdene til rette for dette. 

Husholdningene vil kort sagt få grunner 

til å endre sitt forbruksmønster i en retning 

som gir mindre klimagassutslipp. Bedriftene 

vil få en rekke lignende nye 

incentivstrukturer, for eksempel at de i 

framtiden må vurdere nøyere om 

produksjonsanlegg skal lokaliseres nærmere 

markedene for å gi grunnlag for 

mindre transport, osv. Bedrifter som produserer 

produkter som lett kan erstattes 

av substitutter som forårsaker mindre 

klimagassutslipp i produksjonen, vil i liten 

grad ha mulighet for å velte kostnadene 

ved kvotekjøp over på forbrukerne 

i form av høyere priser. Slike bedrifter 

kan få problemer med å overleve. 

Endringene i produksjonsmønstre må 

i praksis ofte skje gjennom nedleggelse av 

enkeltbedrifter. Slike nedleggelser rammer 

noen grupper hardt på kort sikt. I 

Norge er det for eksempel fare for at 

enkelte hjørnestensbedrifter i utkantkommuner 

vil bli ulønnsomme og dermed 

blir nedlagt om disse må betale 

markedspris for utslippsrettigheter. Med 

et smalt nasjonalt perspektiv kan slike 

virkninger lett fortone seg som uønskede 

bivirkninger av Kyotoprotokollen. I utgangspunktet 

er dette en uheldig 

vinkling. Denne typen nedleggelser kan 

være nødvendige elementer i en 

kostnadseffektiv tilpasning til nye økonomiske 

rammebetingelser som framkommer 

som resultat av klimaproblemet 

og Kyotoprotokollen. 

Lik kvotepris i alle land 

Endringer i konkurranseforhold mellom 

land må dessuten ses i lys av 

Kyotoprotokollen og åpningen for kvotehandel 

mellom land. Denne mekanismen 

kan sørge for at alle som forårsaker 

utslipp av klimagasser i industrilandene 

etterhvert vil stå overfor den samme 

kostnaden på marginen av å forårsake 

slike utslipp. For konkurranseutsatt industri 

er dette viktig fordi det da ikke 

blir konkurransevridninger på grunn av 

skjevheter i størrelsen på de nasjonale 

kvotene. Med et velfungerende internasjonalt 

kvotemarked vil kvoteprisen 

bli den samme i alle land uansett hvordan 

kvotene ble tildelt i utgangspunktet. 

På den annen side er det et faktum 

at utviklingslandene foreløpig ikke er 

pålagt noen utslippsbegrensninger og derfor 

ikke inkluderes i det ordinære kvotemarkedet. 

Dermed vil utslippsintensiv 

industri i disse delene av verden få et 

konkurransefortrinn. Ettersom også utviklingslandene 

kan bli pålagt kvoter 

etter utløpet av perioden 2008-2012, er 

det imidlertid risikabelt for investorer å 

basere industriinvesteringer på at disse 

konkurranseskjevhetene vil være varige. 

Dette taler for at man ikke skal 

overdrive de problemer Norges innfrielse 

av Kyotoprotokollen vil forårsake for 

norsk industri. 

På den annen side skal man heller 

ikke se bort fra at parallelt med framveksten 

av et velfungerende kvotemarked, 

vil industriland sette i verk nye tiltak for 

å beskytte sin utslippsintensive industri. 

Det øker faren for at norsk industri blir 

rammet. 

Det er viktig for Norge hvordan et 

internasjonalt regelverk for kvotehandel 

utformes. Vi er et lite land som trolig vil 

importere relativt mange kvoter dersom 

en ønsker å innfri målet i Kyotoprotokollen 

kostnadseffektivt. For oss er 

det derfor av vesentlig betydning at kvoteprisen 

blir så lav som mulig. Dersom 

mange land innfører ordninger med 

konkurransevridende gratiskvoter, det 

vil si kvoter som deles ut vederlagsfritt til 

industribedrifter betinget av fortsatt produksjon 

eller lignende, reduseres tilbudet 

av kvoter eller etterspørselen etter 

dem stiger. Følgelig øker kvoteprisen. Fra 

et slikt synspunkt ville det vært en fordel 

for Norge at konkurransevridende gratiskvoter 

ble kjent ulovlig internasjonalt. 

Bjart Holtsmark (b.j.holtsmark@cicero.uio.no) 

er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning 

. Artikkelen bygger på CICERO 

Report 1999:6 ” Kyotoprotokollen som rammeverk 

for et norsk system for omsettelige 

kvoter”.

4 


Hva får temperaturen til å stige? 

Temperaturmålinger viser at jordens 

midlere overflatetemperatur 

har økt med om lag 0,6 grader i 

dette århundret. Temperaturøkningen 

har imidlertid ikke vært 

jevn, verken i tid eller rom. 


På global basis har økningen kommet 

hovedsakelig i to perioder, fra ca. 1910 til 

1940, og fra om lag 1970 og fram til i dag. 

Økningen har også skjedd noe mer i rykk 

og napp over den nordlige halvkule enn 

den sørlige (se figuren). 

Så er spørsmålet hva som har forårsaket 

denne økningen. Det er grunn til å 

tro at økt konsentrasjon av drivhusgasser 

og små svovelpartikler spiller en rolle, 

men også naturlige variasjoner i solinnstråling 

og vulkanutslipp vil opplagt påvirke 

temperaturutviklingen. 

Variasjonen i temperaturutviklingen 

over tid, kombinert med variasjoner i de 

ulike drivkreftene, gjør det mulig statistisk 

å bestemme hvilke drivkrefter som 

best forklarer hele den observerte 

temperaturutviklingen. Tett og kollegaer 

ved Hadley Centre for Climate 

Prediction and Research og Rutherford 

Appleton-laboratoriet ved universitetet 

i Oxford har i et nummer av det prestisjetunge 

tidsskriftet Nature fra juni i år, 

publisert en studie av nettopp dette problemet. 

De har ved hjelp av en koplet atmosfære-havmodell 

først beregnet hvilket 

temperaturmønster i tid og rom en vil 

forvente av hver av drivkreftene; endringer 

i konsentrasjon av drivhusgasser, 

partikler og endringer i solinnstråling. 

Deretter har de, basert på rene statistiske 

metoder og altså uavhengig av 

klimamodellen, tilpasset en lineær kombinasjon 

av disse temperaturresponsene 

til det observerte temperaturmønsteret 

på best mulig måte. Hvilke kombinasjoner 

som gir best tilpasning vil så si noe om 

hvilke drivkrefter som har vært viktige i 

de ulike periodene. 

I korte trekk finner de at tidlig i dette 

århundret, nærmere bestemt fram 

til1956, kan endringer i solinnstrålingen 

ha bidratt til temperaturutviklingen, selv 

om også en kombinasjon av naturlige og 

TEMPERATURMÅLINGER: Temperaturavvik på nordlig- og sørlig halvkule, 

samt global temperaturavvik, over perioden 1860 til mai 1999. 

Kilde: Hadley Centre for Climate Prediction and Research 

(www.meto.govt.uk/sec5/CR_div/Tempertr/pics/globnhsh_lsst_ann.gif). 

menneskeskapte faktorer kan forklare 

utviklingen. For perioden 1946-96 derimot, 

finner de at de naturlige drivkreftene 

ikke alene kan forklare temperaturutviklingen. 

Tvertimot er det nå de 

menneskeskapte drivkreftene som dominerer. 

Utslippene av drivhusgasser har 

virket oppvarmende, men er motvirket 

av svovelutslipp i perioden fram til ca. 

1970. Etter midten av 1970-tallet er det 

hovedsakelig drivhusgassene som har 

drevet temperaturøkningen. 

Kilde 

· Simon F. B. Tett, Peter A. Stott, 

Myles R. Allen, William J. Ingram and 

John F. B. Mitchell (1999): Causes of 

twentieth-century temperature change 

near the Earth’s surface, Nature 399 (10 

June 1999), 569-572. 

Knut H. Alfsen (knut.alfsen@cicero.uio.no) 

er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.


Økende utslipp fra skip 

Men sjøtransport ikke med i klimaavtalen 

I likhet med internasjonal lufttransport, er utslipp av 

klimagasser fra internasjonal sjøtransport ikke omfattet 

av Kyotoprotokollen. FNs maritime organisasjon (IMO) 

har ansvaret for å få i stand en avtale om utslippsreduksjoner, 

men det har skjedd lite konkret til nå. I 

vente på internasjonale krav har man i Oslo inngått 

frivillige avtaler med rederiene for å redusere utslipp av 

klimagasser. Men nå foreligger det en internasjonal 

avtale klar til ratifisering. 

CO 2 

N 2 

O CH 4 

VOC NO X 

CO 

1990 1,5 0,0 0,1 1,1 30,3 1,4 

1993 1,7 0,0 0,1 1,3 34,3 1,6 

1996 2,5 0,1 0,2 1,9 50,5 2,4 

CO 2 

-UTSLIPP: Utslipp til luft fra skip i internasjonal 

trafikk med bunkersolje fra Norge. CO 2 

i millioner 

tonn, de andre gassene i tusen tonn. Kilde: Greenhouse 

Gas Emissions in Norway, 1990-1996. SFT Report 98:02. 

Av Hans H. Kolshus 

Verdensflåten av skip er en stor bidragsyter 

til utslipp av svoveldioksid (SO 2 

), 


), nitrogenoksid 

(NO X 

), hydrokarboner og flyktige organiske 

forbindelser (VOC). Estimatene 

av utslippenes omfang varierer, men de 

fleste viser at skipsfarten står for omtrent 

to prosent av de globale utslippene 

av CO 2 

. Dette kommer fram i tall fra 

World Resource Institute, og en studie basert 

både på tall fra Lloyd’s Shipping og fra 

salg av bunkersolje. 

I en artikkel i Teknisk Ukeblad (nr. 

43/98) går det fram at verdensflåten i 

tillegg står for fire prosent av de globale 

SO 2 

-utslippene, mens de tilsvarende tallene 

for NO X 

og NMVOC er omtrent syv 

og 0,4 prosent. 

At sjøtransport ble utelatt fra 

Kyotoprotokollen kan blant annet forklares 

ut i fra problemet med å allokere 

utslipp til bestemte land. Dette skyldes 

at skip ofte trafikkerer internasjonale 

farvann, og kan være registrert i helt 

andre land enn de land det blir trafikkert 

mellom. Det ble også hevdet at det ville 

Tiltak mot skipsutslipp 

Det er i hovedsak fem muligheter for å 

redusere utslipp til luft fra skipsfart: 

1) Motortekniske tiltak som omfatter justering 

og/eller tilpassing av motorer. Reduserer 

utslipp av NO x 

, VOC og partikler. 

2) Katalystisk avgassrensning for fjerning 

av NO X 

og partikler med opptil 90-95 

prosent renseeffekt. 

3) Drivstofftekniske tiltak vil virke på alle 

typer utslipp, men mest på svovel. 

bli stor fare for utflagging til land som 

ikke omfattes av protokollen hvis skipsfarten 

hadde blitt inkludert. 

Kyotoprotokollens artikkel 2.2 henviser 

i stedet partene til å redusere skipsutslippene 

gjennom i FNs maritime organisasjon 

(IMO). Medlemslandene har 

i en årrekke diskutert begrensninger på 

utslipp til luft uten å komme til enighet. 

4) Driftsmessige tilpasninger omfatter 

energiøkonomisering, optimalisering av 

driftsruter, seilingshastighet, og seilingsrute, 

og vil virke inn på alle typer utslipp. 

5) Skrogutforming, propelldesign, effekttap 

i systemer og en del andre parametre 

som verft og utstyrsleverandører kan påvirke, 

har betydning for drivstoffbruk og 

dermed utslipp. 

Egen avtale i Oslo 

I mangel av handling fra IMO, har Oslo 

Havnevesen på eget initiativ inngått en 

miljøavtale med ni rederier som jevnlig 

trafikkerer Oslo havn. I løpet av et drøyt 

år ble svovelutslippene halvert ved at 

rederiene brukte svovelfattig bunkersolje 

til skipene innen hovedstadens grenser. 

Men skipstrafikken bidrar fortsatt 

til forurensning, spesielt ved utslipp av 

nitrogenoksider (NOx) og sot. Det kreves 

investeringer i ny teknologi og tekniske 

inngrep i motorene for å redusere 

disse utslippene, noe selskapene er mer 

tilbakeholdne med å gjennomføre (se 

faktaboks om tiltak mot utslipp). 

Ettersom det ikke finnes overordnede 

regler, verken nasjonalt eller internasjonalt, 

kan ikke Oslo Havnevesen 

pålegge rederiene kostbare tiltak. Norges 

Rederiforbund foretrekker internasjonale 

felles krav framfor nasjonale eller 

lokale særregler fordi de mener at skipsfart 

er en såpass spesiell næring at nasjonale 

løsninger ikke egner seg. De hevder 

at særkrav kan føre til at rederiene flagger 

ut til "useriøse" flaggstater. Norges 

Rederiforbund har derfor jobbet aktivt 

sammen med Sjøfartsdirektoratet for å 

få IMO på banen. 

Arbeidet med å skape internasjonale 

utslippskrav innen skipsfart gjennom IMO 

har gått tregt, men i september 1997 ble 

krav til utslipp fra nye skip vedtatt gjennom 

et anneks til ”International Convention 

for the Prevention of Pollution from Ships” 

fra 1978. Det såkalte MARPOL-anneks 

VI inneholder utslippskrav til gassene 

NO X 

, SO 2 

og hydrokarboner, samt for 

ozonødeleggende stoffer, og til avfallsforbenning 

og bunkerskvalitet. 

Mange mener at IMO ikke har lykkes 

å enes om tiltak som monner. Tidligere 

hadde Norge blant annet foreslått 

en maksimalgrense for svovelinnhold i 

bunkersolje på 1–1,5 prosent, men motstanden 

ble for stor. Resultatet var at 

IMO havnet på 4,5 prosent, det vil si 

omtrent samme eller større mengde svovel 

enn i dag. 

Det nye regelverket skisserer videre 

en global overvåkingsmekanisme, og 

prøveovervåkingen startet i 1998. Målet 

er at den nye avtalen, som det tok ti år å 

utvikle, skal tre i kraft 1. januar 2004. 

Kravet er at minst 15 land med mer enn 

halvparten av verdens handelsflåte (målt 

i tonnasje) må ratifisere avtalen. 

Hans H. Kolshus (hako@cicero.uio.no) er 

forskningsassistent ved CICERO.

6 


Kystnære breer i Norge vokser 

Årsaken er økt vinternedbør på 90-tallet 

De fleste breene rundt om i verden er for tiden i tilbakegang som et 

resultat av høyere sommertemperatur og/eller redusert vinternedbør. 

I Alpene er for eksempel brearealet omtrent halvert siden 1850. Noen 

breer på New Zealand og i Alaska, samt kystnære breer i Norge, er 

imidlertid i vekst. Målinger av brefrontposisjoner siden tidlig på 1900- 

tallet viser at noen av breene i Vest-Norge på 1990-tallet har hatt den 

største breveksten som er målt i dette århundre. Man må tilbake til 

første halvdel av 1700-tallet for å finne en tilsvarende brevekst. 

Av Atle Nesje 

Massebalansen på breer er et resultat av 

endringer i akkumulasjon og ablasjon som 

igjen fører til volumendringer på breene. 

Massebalansen på en bre gjøres opp som 

et regnskap for hvert år, der akkumulasjonen 

er “inntekten” og ablasjonen representerer 

“utgiften” til breen. Hvis 

ablasjonen er større enn akkumulasjonen, 

er nettobalansen negativ og vise 

versa. 

Balanseåret eller budsjettåret regnes 

fra slutten av smeltesesongen det ene 

året til slutten av smeltesesongen det 

påfølgende år. Akkumulasjonssesongen 

på norske breer regnes vanligvis fra 1. 

oktober til 30. april (7 måneder), mens 

ablasjonssesongen varer fra 1. mai til 30. 

september (5 måneder). 

Variasjoner i brefrontens posisjon er 

en tilpasning til endringer i akkumulasjon 

og ablasjon for å oppnå en dynamisk 

og klimatisk likevekt. Brefronten er den 

delen av breen som viser størst reaksjon 

på endringer i massebalansen. Frontvariasjoner 

er imidlertid et resultat av 

sammensatte kortog langvarige klimafluktuasjoner. 

Lange dalbreutløpere, 

større platåbreer eller botnbreer reagerer 

på de mer langvarige klimavariasjonene, 

mens korte og bratte 

breutløpere og mindre botnbreer også 

reagerer på mer høyfrekvente klimaendringer. 

Fordi det tar en viss tid å transportere 

et eventuelt isoverskudd eller 

-underskudd nedover breen, er det en 

forsinket reaksjonstid i brefronten i forhold 

til endringer i klima. 

mellom 1990 og 1997 rykket fronten 

fram 367 meter. Bare mellom 1992 og 

1997 rykket breen fram 322 meter, som 

gir et gjennomsnitt på 18 cm/døgn! Det 

største årlige framrykket var i 1993/94 

med 80 meter (figur 1a og b). 

Det er imidlertid Kjenndalsbreen i 

Loen som de senere årene har rykket 

mest fram av utløperne rundt Jostedalsbreen. 

Flybilder viser at fra midten av 

1960-tallet til 1997 rykket denne breen 

fram hele 920 meter, mot Briksdalsbreens 

560 meter. Melkevollbreen i Oldedalen 

rykket fram 770 meter i samme 

periode. De lange og slake østlige breutløperne 

fra Jostedalsbreen har imidlertid 

smeltet tilbake i samme periode 

(Lodalsbreen 1050 meter, Fåbergstølsbreen 

750 meter, Tunsbergdalsbreen 350 

meter og Nigardsbreen 310 meter). Flybilder 

fra Folgefonna viser at mellom 1959 

og 1997 rykket Bondhusbreen og Nedre 

Buerbreen fram henholdsvis ca. 180 og 

110 meter. 

Vi må tilbake til første halvdel av 

1700-tallet for å finne en så stor brevekst 

som på 1990-tallet. Skriftlige nedtegnelser 

fra avtak i landskyld (skatt) på grunn av 

skade på eiendom er samlet i Riksarkivet, 

Statsarkivet og bygdebøker. Disse 

viser at det gjennom “den lille istid” ble 

påført en rekke skader på gård og grunn 

på Vestlandet ved ulike typer skredaktivitet. 

Mange skader av brevekst 

En rekke skader ble påført i de hundre 

årene mellom 1650 og 1750. De ti årene 

18 cm i døgnet 

Mellom 1955 og 1997 rykket fronten til 

Briksdalsbreen, en vestlig utløper fra Jostedalsbreen, 

fram nesten 600 meter, og 

FIGUR 1: Årlige (a) og kumulative (b) frontvarisjoner til Briksdalsbreen 

mellom 1901 og 1999.


FIGUR 2: Kumulativ nettobalanse på noen breer i Skandinavia (inklusiv 

Svalbard): 1) Ålfotbreen, 2) Hardangerjøkulen, 3) Nigardsbreen, 4) Engabreen, 

5) Storglaciären, 6) Storbreen, 7) Hellstugubreen, 8) Gråsubreen, 9) Midtre 

Lovénbreen, 10) Austre Brøggerbreen. 

fra 1740 til 1750 var de verste. I det 

historiske materialet peker året 1743 seg 

ut. Den 12. desember utløste kraftig regnvær 

en rekke flomskred som førte til 

omfattende skader på i alt ca. 130 gårder 

fra Boknafjorden i sør til Sunnmøre i 

nord. Denne dagen skjedde det dramatiske 

ting på gården Tungøyane i Oldedalen 

i Nordfjord. Det står å lese: 

“Aar 1743 den 12te decbr. atter stor 

skade paa Tungøen ved udrasning af bræen, 

som bortrev husene med indbo, folk, kreaturer, 

stort og smaat. Kun en tjeneste-dreng og 

en 12 aars gammel gut samt to kyr reddedes. 

Aar 1744 var der skifte etter Gullak Tungøen 

og kone, og der fandtes kun de to reddede 

kyr, en fjærpude, to veste og en gammel sæk”. 

Mellom 1710 og 1735 rykket fronten 

til Nigardsbreen, en østlig utløper fra 

Jostedalsbreen, fram ca. 2800 meter (et 

snitt på ca. 110 meter i året) og ødela mye 

av gårdene. Mathias Foss, som var prest 

i Jostedalen på den tid, skriver om utviklingen 

etter 1742: 

“...men fra bemeldte Tid til Aarsdagen 

derefter 1743 havde Iisbæen ei allene skudt 

seg fram de 100 Alne i Længden, foruden 

umaadelig i Breden, men endog borttaget 

Husene, omkastet dem, væltet dem for sig 

med en umaadelig Mængde af Jord, Gruus 

og store Stene fra Afgrunden og knuset dem 

i ganske smaa Stykker som endnu er tilsyne...”. 

seg utslag i forandringer i frontposisjonen. 

For Briksdalsbreen er denne reaksjonstiden 

for tiden fire år. 

Det er de korte og bratte kystnære 

breene med kort reaksjonstid som har 

rykket mest fram på 1990-tallet. De 

lengre og slakere breutløperne har ennå 

ikke begynt å rykke fram fordi de har 

lengre reaksjonstid. Nigardsbreen i 

Jostedalen har imidlertid de siste årene 

begynt å vokse igjen, men det er på 

grunn av noen år med positiv massebalanse 

på midten av 1970-tallet. De 

lange og slake utløperne vil trolig begynne 

å gå fram som et resultat av den 

økte vinternedbøren på slutten av 1980- 

tallet og begynnelsen av 1990-tallet først 

om 10-20 år. 

Massebalansemålinger utført av Norges 

vassdragsog energidirektorat 

(NVE) og Norsk Polarinstitutt viser at 

de kystnære breene i Vest- og Nord- 

Norge har økt i volum, mens innlandsbreene 

og breene på Svalbard har minket 

i volum (figur 2). 

Siden begynnelsen av 1960-tallet har 

Engabreen (utløper fra Svartisen), 

Nigardsbreen, Ålfotbreen og Hardangerjøkulen 

økt i volum. Storbreen, 

Gråsubreen, Hellstugubreen (alle tre i Jotunheimen), 

Midtre Lovénbreen og Austre 

Brøggerbreen (på Svalbard) har i samme 

periode minket i volum. Analyser av hvilke 

faktorer som har størst betydning for massebalansen, 

viser at de kystnære breene hovedsakelig 

er styrt av vinternedbør, mens 

massebalanse-variasjonene på innlandsbreene 

vesentlig skyldes endringer i 

sommertemperatur (figur 3). 

Nedbørrike vintre 

Mens hovedårsaken til breveksten under 

“den lille istid” på slutten av 1600- 

tallet og første halvdel av 1700-tallet 

hovedsakelig var lavere temperatur, skyldes 

den kraftige breveksten vi har opplevd 

på 1990-tallet økt vinternedbør på 

slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 

1990-tallet. Den økte vinternedbøren i 

dette tidsrommet skyldtes at milde vinder 

og nedbør fra vest og sørvest holdt 

den sibirske vinterkulden vekk fra Nord- 

Europa. En slik værsituasjon blir opprettholdt 

av lavtrykk utenfor Island og høytrykk 

ved Azorene. Gjennom store deler 

av 1960-tallet var lufttrykkforskjellen 

mellom Azorene og Island svært liten. 

Vestavinden forsvant nesten helt og vintrene 

var forholdsvis kalde og nedbørfattige. 

Rundt 1990 var imidlertid trykkforskjellen 

stor, noe som førte til milde, 

nedbørrike vintre. 

Disse lufttrykksendringene mellom 

Azorene og Island kalles den nordatlan- 

Fortsetter neste side 

Kystnære breer vokser 

Temperatur- og nedbørsdata fra meteorologiske 

stasjoner på Vestlandet viser at 

den økte breveksten på 1990-tallet i all 

hovedsak skyldes økt vinternedbør fra 

slutten av 1980-tallet og på begynnelsen 

av 1990-tallet. Det er som tidligere nevnt 

en tidsforsinkelse fra en endring i vinternedbør 

og/eller sommertemperatur gir 

FIGUR 3: Korrelasjon mellom nettobalanse (Bn) og vinterbalanse (Bw) og 

mellom nettobalanse og sommerbalanse (Bs) på breer i Skandinavia (inklusiv 

Svalbard): 1) Ålfotbreen, 2) Hardangerjøkulen, 3) Nigardsbreen, 4) Engabreen, 

5) Storglaciären, 6) Storbreen, 7) Hellstugubreen, 8) Gråsubreen, 9) Midtre 

Lovénbreen, 10) Austre Brøggerbreen.

8 


FIGUR 4: Årlig vinterbalanse (Bw) på Ålfotbreen mellom 1963 og 1998 og årlig 

NAO-indeks mellom 1963 og 1995. 

tiske oscillasjon (NAO) og lufttrykksforskjellen 

mellom Portugal og Island er 

gitt en indeks; NAO-indeksen. En sammenlikning 

mellom NAO-indeksen og 

årlig vinterbalanse på Ålfotbreen i Vest- 

Norge viser en nær sammenheng mellom 

år med stor vinterakkumulasjon og positiv 

NAO-indeks (figur 4). En sammenligning 

mellom NAO-indeksen og vinterbalansen 

på breer i Sør-Norge viser at 

korrelasjonen avtar med økende 

kontinentalitet (figur 5). 

Variasjonene til de kystnære breene 

i Vest-Norge bakover i tid gjenspeiler 

derfor hovedsakelig variasjoner i vinterklima 

(uttrykt gjennom NAO-indeksen), 

mens innlandsbreenes variasjoner vesentlig 

gjenspeiler endringer i sommertemperatur. 

Referanser 

• Hurrell, J.W. (1995): Decadal trends 

in the North Atlantic Oscillation: Regional 

temperatures and precipitation. 

Science 269, 676-679. 

• Hurrell, J.W. og van Loon, H. (1997): 

Decadal variations in climate associated 

with the North Atlantic Oscillation. 

Climate Change 36, 301-326. 

• Kjøllmoen, B. (1998): Glasiologiske 

undersøkelser i Norge 1996 og 1997. 

Rapport 20, Norges vassdragsog energidirektorat. 

134 s. 

• Holmlund, P., Karlén, W. og Grudd, 

H. (1996): Fifty years of mass balance 

and glacier front observations at the 

Tarfala Research Station. Geografiska 

Annaler 78A, 105-114. 

• Jania, J. og Hagen, J.O. (1996): Mass 

balance of Arctic glaciers. IASC Report 

No. 5, 62 s. 

Atle Nesje (atle.nesje@geol.uib.no) er professor 

i kvartærgeologi ved Geologisk institutt, 

Universitetet i Bergen. Han arbeider 

spesielt med rekonstruksjon av klimaog 

brevariasjoner gjennom de siste 10.000 år. 

Nesje er medlem av styringsgruppen til det 

NFR-finansierte prosjektet NORPAST 

(Past Climates of the Norwegian Region). 

FIGUR 5: Korrelasjon mellom 

vinterbalanse og NAOindeksen 

plottet mot 

korrelasjonen mellom 

nettobalanse og NAOindeksen 

på seks breer i Sør- 

Norge. 

Bekymringsfulle 

ozonresultater 

Nye resultater fra forskning på ozonnivåer 

og UV- stråling fra National 

Institute of Water & Atmospheric 

Research på New Zealand viser en 

økning i skadelig UV-stråling over 

de siste 20 årene på opptil 35 prosent. 

Forskningssjef Geir Ole Braathen 

ved Norsk Institutt for luftforskning 

(NILU) sier de nye resultatene, 

som ble offentliggjort i tidsskriftet 

Science (Vol. 285, 10.09.99), 

er bekymringsfulle. På bakgrunn av 

de nye resultatene tror han situasjonen 

i Norge kan bli verre enn 

tidligere antatt. Ett av de alvorlige 

problemene som ofte knyttes til økt 

eksponering for UV-stråling er den 

til dels kraftige økningen i hudkreft 

som finner sted i en rekke 

land, også i Norge, i følge NILU. 

Forskere verden over har tidligere 

varslet at ozonlaget vil fortsette 

å tynnes i 10-20 år, og derigjennom 

gi økt UV stråling mot 

jordoverflaten, før utviklingen vil 

snu. Dette grunnet den lange levetiden 

til de stoffene som bryter ned 

ozonlaget. Det har vært utarbeidet 

en rekke forskjellige scenarier for 

denne utviklingen. Basert på 

scenariene har det blitt debattert 

hvor kraftige tiltak en skal gjennomføre 

for å fjerne alle ozonskadelige 

stoffer. I den senere tid er 

det også blitt klart at en kobling med 

drivhuseffekten kan gi opphav til 

betydelig ozonnedbrytning, også etter 

at konsentrasjonen av klorfluorkarboner 

og andre ozonødeleggende 

stoffer har begynt å avta en gang i 

løpet av de neste 5-10 år. Det er 

derfor fare for at ozonlaget i nord 

kan bli utsatt for betydelig uttynning 

i flere tiår fremover. 

- De nye resultatene fra New 

Zealand er urovekkende fordi de 

kan indikere at nedbrytningen av 

ozonlaget blir større og derigjennom 

strålingen kraftigere i de kommende 

10-30 år enn man hittil har 

antatt. Resultatene fra New Zealand 

aktualiserer behovet for varsling 

av UV-stråling i Norge, sier 

forskningssjef Braathen ved NILU.


Store kostnadsvariasjoner 

Rapport om Kyotoprotokollens virkninger 

I en spesialutgave av The Energy 

Journal presenteres en omfattende 

rapport om Kyotoprotokollens 

innvirkninger på økonomien. 

Kostnadsanslagene varierer som 

følge av ulike antakelser og modellene 

som benyttes. Ved å sammenligne 

resultatene fra alternative 

modelleringssystem gis det 

likevel nyttig informasjon om hvilken 

betydning sentrale forutsetninger 

har for resultatene. På denne 

måten fremskaffes informasjon 

som ikke ville vært tilgjengelig ved 

bruk av en enkelt modell. 


Kostnadsanslagene for å redusere utslippene 

av drivhusgasser er usikre. Med 

modellering ønsker man å oppnå større 

kunnskap om kostnadene ved å oppfylle 

kravene i Kyotoprotokollen og samtidig 

fjerne noe av usikkerheten forbundet 

med kostnadsanslagene. 

Scenarier 

Studiene i The Energy Journal ble organisert 

av Standford Energy Modeling Forum 

(EMF) og hadde som mål å oppsummere 

gjennomførte analyser, forklare 

modellenes forskjellige resultater og identifisere 

prioriterte områder for framtidig 

forskning. 

13 modelleringsteam ble bedt om å 

studere ulike scenarier der en skulle variere 

graden av implementeringsmekanismer 

i Kyotoprotokollen. 

Totalt femten scenarier ble spesifisert, 

hvorav fire er kjennetegnet som 

”kjernescenarier”. Det første kjernescenariet 

er et referansescenario hvor 

blant annet brutto nasjonalprodukt, befolkning, 

og energipriser ble bestemt av 

hvert enkelt team, og hvor ingen avtaler 

utover Kyotoprotokollen er inkludert. 

De tre andre kjernescenariene omfatter 

Kyoto-scenarier med fokus på hvor 

utstrakt man ser for seg at internasjonal 

kvotehandel blir. 

FIGUR 1: Referanseutslipp av karbon (millioner tonn) i Anneks B-land for 

perioden 1990 til 2100. Modellene er nærmere beskrevet i faktaboksen på neste 

side (Weyant (ed.), 1999). 

Modellene 

Selv om hver enkelt modell har sine 

unike kjennetegn, kan modellene inndeles 

i fem generelle kategorier basert 

på deres struktur (se boks om modeller 

og modelleringsteam på neste side). En 

kategori modeller (1) fokuserer på karbon 

som en nøkkelressurs i økonomien. 

Modellene beregner kostnaden av å redusere 

utslipp av karbon fra en ubegrenset 

referansebane via en aggregert 

kostnadsfunksjon i hvert land/region. 

En liknende kategori modeller (2) fokuserer 

på energisektoren i økonomien. 

Modellene omfatter konsum og tilbud 

av fossile brensler, fornybare energikilder, 

teknologier innen elektrisitetsforsyning, 

energipriser samt framtidige 

energiteknologier. 

En tredje kategori modeller (3) omfatter 

mange økonomiske sektorer innen 

en generell likevektsramme. Tilpasninger 

i energibruk kommer i disse modellene 

som følge av prisendringer for energi. 

Den fjerde kategorien (4) kombinerer 

elementer av de to førstnevnte kategoriene. 

Det betyr at de omfatter mange 

sektorer og regioner, og har eksplisitte 

detaljer på energisektoren som kapitalbeholdningens 

omløpstid, energieffektivitet, 

og muligheter for 

substitusjon mellom energibærere. Den 

siste kategorien (5) er fundamentalt 

makroøkonomisk orientert ved å inkludere 

arbeidsledighet, finansmarkeder, internasjonal 

kapitalflyt og pengepolitikk. 

Referanseutslipp 

Kyotoprotokollen begrenser som kjent utslipp 

i industriland (Anneks B-land) til 

spesifiserte mengder i perioden 2008-2012 

i forhold til utslippene i 1990. En av de 

viktigste faktorene som vil bestemme kostnaden 

av å oppfylle kravene vil være nivået 

på utslipp i denne perioden. Modellenes 

estimering av disse utslippene blir 

kalt referanseutslipp. Gitt at andre faktorer 

forblir konstante, vil høyere referanseutslipp 

medføre høyere kostnader. 

Resultatene av modellenes estimerte 

referanseutslipp for Anneks B-land er 

vist i figur 1. Den viser at det spesielt i 

den siste halvparten av neste århundre 

er stor spredning i estimatene. Men selv 

for perioden 2008-2012 er forskjellene 

signifikante. Ulikhetene stammer fra de 

ulike antakelsene om økonomisk vekst, 

brenselkostnader, kapitalbeholdningens 

omløpstid, og annet som modellene er 

basert på. 

Kvotehandel 

Selv om Kyotoprotokollen åpner for bruk 

av fleksible mekanismer som kvotehandel, 

har landene foreløpig ikke blitt 


10 


enige om omfanget av en slik handel. Det 

er fremdeles uklart hvorvidt det vil bli 

satt begrensninger på det antall utslippstillatelser 

et land kan selge eller kjøpe. 

For å få en forståelse av mulige utfall for 

kvotehandel er det derfor viktig å modellere 

ulike scenarier. I tillegg til ingen 

og full global handel, har man modellert 

full handel mellom Anneks B-land og 

muligheten for ”dobbel boble”, det vil si 

to separate handelsblokker bestående 

av EU og resten av Anneks B-landene. 

Ingen av modelleringsteamene fant 

full global handel som et sannsynlig scenario 

ettersom det ikke er tilstrekkelig 

tid fram til 2008-2012 for å enes om og 

designe et handelssystem for alle land. 

Derfor ble scenariet kjørt som referanse 

for hva som eventuelt kan være tilfelle 

på lengre sikt. 

Når scenariet med ingen handel ble 

kjørt, fant mange av modellene at nødvendige 

karbonskatter økte til ekstremt 

høye nivåer. Dette fikk teamene til å 

vurdere hvorvidt makroøkonomiske 

skranker utelatt fra de aller fleste modellene 

burde ha satt begrensinger på 

skattenivået. For å eksemplifisere dette 

kan sysselsetting brukes. De fleste modeller 

antar full sysselsetting, noe som 

ikke vil vedvare hvis karbonskattene når 

et høyt nok nivå. Det vil derfor være en 

grense for hvor mye slike skatter kan øke 

før det vil bli betydelig arbeidsledighet. 

Nytten av mest mulig fri handel kommer 

klart fram av modellenes resultater. 

Modeller og modelleringsteam 

Modeller i kategori 1 er FUND 

(Climate Framework for Uncertainty, 

Negotiation, and Distribution) hos 

Vrije Universiteit Amsterdam, og 

RICE (Regional Integrated Climate 

and Economy Model) hos Yale University. 

I kategori 2 av modeller finnes 

CETA (Carbon Emissions Trajectory 

Assessment) hos Electric Power 

Research Institute og Teisberg 

Associates, MERGE3 (Model for Evaluating 

Regional and Global Effects of 

GHG Reduction Policies) hos Stanford 

University og Electric Power Research 

Institute, samt GRAPE (Global 

Relationship Assessment to Protect 

the Environment) hos Institute for 

Applied Science (Japan), Research 

Institute of Innovative Technology for 

Earth (Japan), og University of Tokyo. 

Kategori 3 omfatter MIT-EPPA 

(Emissions Projection and Policy 

Analysis Model) hos Massachusetts 

Institute of Technology, Worldscan 

Dette er illustrert i figur 2 som viser 

karbonskattene i år 2010 som er nødvendig 

for å oppnå EUs reduksjonskrav. 

Ved å gå fra ingen handel til handel 

mellom Anneks B-land, blir karbonskatten 

redusert med vel 50 prosent 

hos Central Planning Bureau og National 

Insititute of Public Health and the 

Environment (RIVM) i Nederland, 

samt G-Cubed (Global General 

Equilibrium Growth Model) hos 

Australian National University, University 

of Texas og U.S. Environmental 

Protection Agency. 

Modellene i kategori 4 inkluderer 

ABARE-GTEM (Global Trade and 

Environment Model) hos Australian 

Bureau of Agriculture and Resource 

Economics, AIM (Asian-Pacific 

Integrated Model) hos National Institute 

for Environmental Studies (Japan) 

og Kyoto University, MS-MRT 

(Multi-Sector – Multi-Region Trade 

Model) hos Charles River Associates 

and University of Colorado, og SGM 

(Second Generation Model) hos 

Batelle Pacific Northwest National 

Laboratory. 

Kategori 5 omfatter modellen 

Oxford hos Oxford Economic 

Forecasting. 

som følge av at marginalkostnadene blir 

jevnet ut. Fordelene av full global handel 

er signifikante, også i sammenligning med 

kun Anneks B-handel. Dette er fordi 

land utenom Anneks B har langt billigere 

alternativer for å redusere sine utslipp, 

gitt at de i utgangspunktet ikke har forpliktet 

seg til reduksjoner. 

Den ”doble boblen” øker kostnaden 

av å oppfylle Kyotoprotokollen for EUland, 

mens kostnaden blir redusert for 

land utenfor EU. Grunnen til dette er at 

Russland og USA har muligheter for lavere 

kostnader for å oppnå målsetningen 

enn hos EU-land. 

FIGUR 2: Nødvendige karbonskatter (US$/tonn) i år 2010 for å oppnå EUs 

reduksjonskrav ved ingen kvotehandel, kun Anneks B-handel, ”dobbel boble” 

og full global handel (Weyant (ed.), 1999). 

Store forskjeller 

Selv om alle modellene viser et sammenfallende 

mønster av resultater for kostnadene 

av å oppfylle Kyotoprotokollen, 

er det signifikante forskjeller i modellenes 

estimering av størrelsesordenen på 

kostnadene. Deler av forklaringen for 

dette er ulike referansebaner for utslipp 

av karbon. En annen grunn er vanskeligheter 

i å tilpasse etterspørselen etter 

energi innfelt i antakelsene om innsatsfaktorer 

og modellenes struktur. Viktige 

faktorer i tilpasningsdynamikken er blant 

annet hvordan etterspørselen etter


energi, og energi som innsatsfaktorer i 

produksjonen tilpasses prisendringer, raten 

av teknologisk endring og antakelser 

om vekstraten i produksjon av naturgass. 

Omtrentlige kurver for marginalkostnader 

ble konstruert ved å plotte estimerte 

karbonskatter mot prosentvise reduksjoner 

i karbonutslipp for de ulike 

handelsregimene. Dess brattere kurvene 

er, dess mer vil det koste å redusere 

utslippene med en gitt mengde. Helningen 

på kurven blir bestemt av referansebanene 

for utslipp, størrelsen på 

substitusjon – og etterspørselselastisiteter 

i modellen, og hvordan kapitalbeholdningens 

omløpstid og tilpasningen 

i etterspørsel etter energi er representert. 

Resultatene viser et tydelig spenn i 

modellenes estimerte marginalkostnader. 

Det viser seg at det er ikke bare 

størrelsen på marginalkostnaden som er 

ulik. Noen modeller framstiller marginalkostnaden 

som en lineær sammenheng 

mellom karbonskatt og utslippsreduksjon, 

mens andre har en kvadratisk 

eller enda brattere sammenheng. 

De reelle kostnadene av å oppfylle 

kravene i Kyotoprotokollen kan avvike 

fra det modellene har estimert. Med 

unntak av en modell, har makroøkonomiske 

tilpasningskostnader ved 

arbeidsledighet og finansmarkedet blitt 

utelatt. Disse kostnadene kan være signifikante, 

spesielt i stramme scenarier 

med liten fleksibilitet. Politikerne kan 

endre kostnadene ved å implementere 

mindre effektive og mer kostbare virkemidler 

enn karbonskattene som blir 

brukt i modellene. En siste faktor som 

kan bidra til andre kostnader er mindre 

eller mer effektiv resirkulering av 

karbonskattenes inntjening enn den direkte 

overføringen som de fleste modellene 

antar. 

Til tross for at resultatene er forbundet 

med stor grad av usikkerhet, kan 

flere konklusjoner gis på grunnlag av 

modellstudiene. Å oppfylle reduksjonskravene 

i Kyotoprotokollen vil utvilsomt 

koste, men det vil ikke være et signifikant 

hinder for den økonomiske veksten i 

verden. Det er mulig at land som vil selge 

utslippstillatelser kan utøve markedsmakt. 

Hvis en ikke forhindrer dette, vil 

kostnadene øke. 

Man finner også at land om ikke er 

del av Anneks B må ha begrensinger på 

sine utslipp hvis global handel med 

utslippstillatelser skal ha mening. Handel 

kan vanskelig gjennomføres hvis disse 

landene ikke måler og overvåker sine 

utslipp, noe som i utgangspunktet er vanskelig 

nok for Anneks B-land. 

Hans H. Kolshus (hako@cicero.uio.no) er 

forskningsassistent ved CICERO. Artikkelen 

er basert på rapporten: Weyant, J.P. 

(ed.), 1999. ”The Costs of the Kyoto Protocol 

– a Multi-model Evaluation”. A Special 

Issue of The Energy Journal. 

NHO: Kvotehandel er et sentralt virkemiddel 

Handel med utslippskvoter må bli det sentrale virkemiddelet for at 

Norge skal klare å nå målene i Kyotoprotokollen. Alle deler av 

samfunnet skal være med på å kutte utslipp av klimagasser. Til 

gjengjeld skal myndighetene dele ut gratiskvoter. Dessuten skal ikke 

et slikt system settes i verk før i 2008. Det er hovedpoengene i et 

notat fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Kvoteutvalget. 

.NHO mener kvotehandel bør omfatte 

flest mulige samfunnssektorer, alle 

klimagasser og karbonopptak (sluk). 

På denne måten mener organisasjonen 

at sikkerheten øker for at Norge 

oppfyller sine Kyoto-forpliktelser ved 

at bedriftene vil avveie tiltak på tvers 

av gasser og sektorer i Norge og andre 

land for å oppnå lavest mulig kostnader. 

NHO mener mellom 80 og 90 prosent 

av Norges totale utslipp bør omfattes 

av et kvotesystem. De foreslår 

at industriell virksomhet som i dag ikke 

er pålagt CO 2 

-avgift, samt treforedling 

og sildemelindustrien, får tildelt gratiskvoter. 

I Stortingets mandatet til kvoteutvalget 

står det at det er de industrielle 

virksomhetene som i dag er fritatt 

for CO 2 

-avgift som skal pålegges en 

utslippsreduksjon gjennom tildeling av 

kvoter. Målet for denne reduksjonen 

skal være i størrelsesorden 30 prosent i 

forhold til 1990-nivået. 

NHO og Prosessindustriens landsforening 

(PIL) mener bedriftene skal 

kunne velge mellom 1990 eller 1998 som 

basis for beregning av tildelt kvote. Systemet 

innebærer at alle bedrifter får om 

lag 84 prosent tildelte kvoter i forhold til 

sine utslipp i det valgte basisåret, noe 

som betyr en gjennomsnittlig reduksjon 

på 16 prosent. NHO og PIL mener likevel 

at det må gis åpning for justering av 

tildelingsprosenten ut i fra hvilke prinsipper 

eller tiltak som blir besluttet i 

bedriftenes konkurrentland. 

- Vårt system vil med stor sikkerhet 

gjøre at Norge klarer å nå klimaforpliktelsene 

i Kyoto-avtalen samtidig 

som vi langt på vei ivaretar konkurranseevnen, 

sier NHOs fagsjef Geir Høibye 

til Aftenposten. 

NHO mener det er viktig at 

offshorevirksomheten inkluderes i et 

norsk kvotesystem. På grunn av at virksomheten 

har vært pålagt CO 2 

-avgift i 

mange år, som har ført til reduserte 

utslipp, samtidig som de har opplevd 

svekket konkurranseevne i det siste, 

mener organisasjonen at isolert sett 

skulle hensynet til norsk sokkels framtid 

tilsi at også oljeindustrien bør tildeles 

gratiskvoter. 

Men i forståelse med Oljeindustriens 

landsforening (OLF), går NHO inn 

at for å utvikle et rasjonelt norsk system 

for kvotehandel ved at offshoreindustrien 

erverver kvoter for sine utslipp 

på markedsvilkår. 

En nødvendig forutsetning er likevel 

at det blir fri adgang til å utnytte 

Kyotomekanismene (felles gjennomføring, 


og kvotehandel) for å 

holde kvoteprisen nede på et nivå som 

ligger lavere enn dagens CO 2 

-avgift. 

NHO forutsetter også at dagens CO 2 

- 

avgift for andre bedrifter og bransjer 

erstattes med kvoteplikt.

12 


Byrdefordeling viktig i 

klimaforhandlingane 

Ny CICERO-rapport om ulike metodar 

Ein internasjonal avtale for å redusere 

utsleppa av klimagassar må 

fordele oppgåvene eller byrdane 

mellom dei landa som deltek. For 

å førebu framtidige forhandlingar 

om byrdefordeling i klimaavtalen 

er det nyttig å få ein oversikt over 

dei byrdefordelingsmetodane som 

så langt er foreslått. Dei mest interessante 

forslaga kjem frå Japan, 

Frankrike, Noreg, Brasil og EU. Ei 

ny rapport frå CICERO Senter for 

klimaforskning viser at det vil 

krevjast omfattande innsats for å 

utvikle metodar som kan forenkle 

framtidige forhandlingar om klimapolitikk. 


å 

v 

i 

n 

- 

0 

9 

9 

1 

å 

r 

f 

g 

n 

i 

r 

d 

n 

e 

t 

n 

e 

s 

o 

r 

P 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

-2 

-4 

-6 

-8 

A ustralia B ulgaria C anada K roatia T sjekkia E stland 

E U U ngarn I sland J apan L atvia 

L iechtenstein L itauen M onaco 

N ew Z ealand N orge P olen 

TABELL 1: Byrdefordelinga i Kyotoprotokollen. 

Fordeling av reduksjonsmål 

prosentvis auke/reduksjon 

i forhold til utsleppa i 1990 

R omania R ussland S lovakia S lovenia S veits U kraina 

U SA 

Kyotoprotokollen fordelar utsleppsreduksjonar 

mellom industriland for 

målperioden 2008-2012. Avtalen opnar 

for prinsippet om differensiering av klimamål 

ettersom partane har teke på seg 

ulike prosentvise reduksjonsmål (sjå tabell 

1). Utviklingslanda fekk ingen krav 

om utsleppsreduksjonar. Protokollen vil 

fyrst tre i kraft når tilstrekkeleg mange 

land har ratifisert den. 

Det var ingen veldefinert metode, men 

forhandlingar, som avgjorde byrdefordelinga 

i Kyotoprotokollen. Når forhandlingar 

om klimamål etter 2012 kjem opp, vil ei 

meir systematisk tilnærming til byrdefordeling 

vere nødvendig, ikkje minst for å 

kunne involvere og få utviklingsland til å 

ta på seg bindande utsleppsmål. 

Dette er bakgrunnen for studien 

CICERO har gjennomført for Nordisk Ministerråd 

(CICERO Report 1999:5 ”A 

survey of differentiation methods for national 

greenhouse gas reduction targets”). 

Byrdefordelingsmetodane 

Rapporten gjev ein oversikt over metodar 

for byrdefordeling som er foreslått i 

forhandlingane som leidde fram til 

Kyotoprotokollen og den såkalla 

Triptique-tilnærminga for å differensiere 

mål mellom medlemsstatane i EU, i 

tillegg til idear frå den akademiske litteraturen. 

Rapporten presenterer 

illustrasjonar av nokre av metodane for 

landa i Austersjø-området, samt Noreg 

og Island, og peikar ut dei forslaga og 

metodane som er mest lovande å byggje 

på for framtidige forhandlingar. 

Fire kriterium er brukt for å vurdere 

kor nyttige forslaga eller metodane er 

for framtidige klimaforhandlingar. Desse 

kriteria er: 

· Politisk aksept 

· I kva grad metoden kan brukast i ein 

forhandlingssituasjon 

· Regional eller global relevans 

· Potensialet for å utvikle metoden 

vidare. 

Dei fem mest interessante metodane 

er vist i tabell 2. 

Austersjø-området 

For å samanlikne differensieringskonsekvensane 

av dei mest interessante 

forslaga har vi laga nokre numeriske 

illustrasjonar for landa i Austersjø-området 

(Danmark, Finland, Sverige, Estland, 

Latvia, Litauen, Tyskland, Polen og 

Russland), samt Noreg og Island. Med 

utgangspunkt i reduksjonsmåla frå 

Kyotoprotokollen for disse landa har vi 

samanlikna byrdefordelingskonsekvensane 

for kvart land og kvart forslag. 

Samanlikninga er basert på fordelinga av 

prosentvise reduksjonsmål mellom landa 

i regionen. 

I illustrasjonane blir rettferdsprinsippa 

i tabell 3 brukt for å differensiere 

utsleppsmåla mellom landa. Vidare 

har vi teke med illustrasjonar for det 

andre japanske forslaget, det franske forslaget, 

og det norske forslaget. Vi har 

ingen illustrasjonar for dei meir kompliserte 

forslaga frå Brasil og EU. 

Når vi samanliknar byrdefordelingskonsekvensane 

i tabell 3, finn vi at spennet 

mellom dei største og minste 

reduksjonsmåla er mykje større for dei 

enkle rettferdsprinsippa ”egalitaritet” og 

”betalingsevne” enn for dei tre forslaga 

frå klimaforhandlingane i tabell 2. I dei


tre forslaga frå klimaforhandlingane må 

Estland og Russland redusere sine utslepp 

mykje meir enn gjennomsnittet for 

alle landa i Austersjø-regionen pluss 

Noreg og Island, som er på seks prosent. 

I det norske forslaget fell den største 

byrden på Polen. Ut frå det franske forslaget 

vil Sverige og Island kunne auke 

sine utslepp fordi dei per i dag har lave 

utslepp per capita. 

Dei nordiske landa og Tyskland kan 

auke sine utslepp monaleg ut frå 

egalitaritetsprinsippet. Skulle betalingsevneprinsippet 

bli lagt til grunn, vil dei 

nordiske landa og Tyskland få ei større 

byrde enn dei andre landa. Byrdefordelingskonsekvensane 

av forslaga frå 

klimaforhandlingsprosessen ligg alle mellom 

ytterverdiane for rettferdsprinsippa; 

nærare bestemt mellom +9 prosent (det 

franske forslaget for Sverige) og –12 prosent 

(det franske forslaget for Estland). 

Kan metodane brukast? 

For å vurdere i kva grad differensieringsmetodane 

kan gjennomførast politisk 

sett, samanliknar vi resultata for landa i 

Austersjø-området og grupperer dei i 

OECD- og EIT-land (omstillingsøkonomiar). 

Vidare ser vi på dei nasjonale 

måla i Kyotoprotokollen (og den 

interne byrdefordelinga i EU) som eit 

døme på eit politisk akseptabelt 

differensieringsutfall. 

Dei nasjonale måla frå 

Kyotoprotokollen kan såleis brukast som 

ein målestokk på i kva grad metodane 

politisk sett kan gjennomførast når vi 

samanliknar med resultata frå dei 

differensieringsmetodane vi drøftar her. 

Det andre japanske forslaget er det 

forslaget som gjev mål som ligg nærast 

Suverenitetsprinsippet 

Tolka som ein proporsjonal reduksjon 

i utsleppa over alle land slik at 

det relative utsleppsnivået ligg fast. 

Egalitaritetsprinsippet 

Tolka som ein proporsjonal utsleppsreduksjon 

etter folketalet (det vil 

seie like per capita-utslepp). 

Betalingsevneprinsippet 

Tolka som differensiering av 

reduksjonsmål slik at netto kostnad 

ved klimatiltaka er proporsjonal med 

BNP per capita. 

TABELL 3: Rettferdsprinsipp. 

Det andre japanske forslaget 

Kvart land skal redusere med 5% samanlikna med nivået i 1990. Dersom 

utsleppa per eining BNP eller per capita er lavare enn gjennomsnittet blir målet 

redusert frå 5% i same proporsjon. Målet blir likeins redusert dersom veksten i 

folketalet er høgare enn gjennomsnittet. 

Det franske forslaget 

Måla blir differensiert slik at utsleppsbanane konvergerer mot same per capita 

nivå eller mot same utsleppsnivå per eining BNP mot slutten av neste hundreår, 

der siktemålet er å halde konsentrasjonen i atmosfæren under 550 ppmv. 

Det norske forslaget 

Kvart land sin prosentvise reduksjon blir fordelt etter den vekta summen av dei 

tre indikatorane CO 2 

-ekvivalente utslepp per eining BNP, BNP per capita, og 

CO 2 

-ekvivalente utslepp per capita, slik at dei landa som har høgare verdiar enn 

gjennomsnittet får eit høgare mål, og vice versa. 

Det brasilianske forslaget 

Måla blir differensierte etter kvart land sitt historiske ansvar for global oppvarming, 

målt etter akkumulerte utslepp av klimagassar i atmosfæren og gjennom 

det påverknad på strålingspådrivet. 

EU si Triptique-tilnærming 

Tek utgangspunkt i forskjellane i utsleppsgenererande aktivitetar mellom landa 

når økonomien er delt inn i tre hovudsektorar: produksjon av straum, energiintensive 

sektorar, og andre innanlandske sektorar. I elektrisitetssektoren blir 

utsleppa fordelt etter eit minimumsnivå for vedvarande energikjelder, skrankar 

på fossile energivarer, og kjernekraft. Dei energi-intensive industriane får lov å 

auke sin produksjon etter ein konstant rate basert på same rate for forbetringar 

i energieffektiviteten. Utsleppa frå andre innanlandske sektorar blir fordelt på 

per capita basis, slik at dei konvergerer mot same nivå i framtida. 

TABELL 2: Dei mest interessante metodane for byrdefordeling frå 

klimaforhandlingane. 

Kyotoprotokollen, følgd av det franske 

forslaget og det norske forslaget. Dei tre 

metodane som byggjer på rettferdsprinsipp 

medfører alle relativt større avvik 

frå Kyotoprotokollen. 

På denne bakgrunn kan vi setje opp 

følgjande liste med metodar, der 

metodane som politisk sett sannsynlegvis 

lettast kan bli gjennomført står først: 

1) Det andre japanske forslaget, 2) Det 

franske forslaget, 3) Det norske forslaget, 

4) Betalingsevne, 5) Suverenitet og 

6) Egalitaritet. 

Framtidige klimaforhandlingar 

Mellom landa i Austersjø-området kan 

Polen brukast som eit ”tilnærma utviklingsland” 

på grunn av relativt lavt 

brutto nasjonalprodukt per capita og 

gjennomsnittlege utslepp av klimagassar 

per capita. I eit slikt perspektiv kan dei 

mest lovande metodane for å involvere 

utviklingsland vere betalingsevne og det 

franske forslaget, sidan desse metodane 

sannsynlegvis vil medføre relativt mjukare 

mål for utviklingsland enn dei andre 

metodane. 

Den største utfordringa i framtidige 

forhandlingar om klimapolitikk blir å få 

utviklingsland med på bindande utsleppsmål. 

Utviklingslanda sitt syn er at industrilanda 

fyrst må rydde opp i klimaproblema 

dei har hovudansvaret for. Dessutan er 

det rettferdig at dei rikaste landa må bere 

den største byrden. 

Den ujamne fordelinga av forventa 

skadar ved klimaendring mellom landa 

gjer også slike forhandlingar kompliserte. 

Studiar tyder på at utviklingslanda vil bli 

ein god del hardare ramma enn industriland. 

Asbjørn Torvanger (asbjorn.torvanger@ 

cicero.uio.no) er forskingsleiar ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Artikkelen byggar 

på CICERO Report 1999:5 ”A survey of 

differentiation methods for national 

greenhouse gas reduction targets”.

14 


Hva er en rimelig byrdefordeling? 

Felles innsats om globale samarbeidstiltak 

Tiltak for å forebygge eller begrense miljøskader som forårsakes av 

menneskelig virksomhet koster som regel noe, iallfall for noen av 

deltakerne. Ett viktig spørsmål blir derfor hvordan disse kostnadene 

skal fordeles. Felles innsats forutsetter at partene kan finne frem til en 

rimelig bredt akseptert nøkkel for fordeling. Det kan – som de fleste av 

oss har erfart – være vanskelig nok i små og homogene grupper. 

Problemet antar imidlertid helt andre dimensjoner når vi snakker om 

globale samarbeidstiltak. 

Av Arild Underdal 

I globale forhandlinger står vi ofte overfor 

ganske ulike virkelighetsoppfatninger, 

interesser og verdier. Det kan derfor 

være god grunn til å spørre om det overhodet 

finnes noen felles plattform av 

normer eller prinsipper for byrdefordeling 

som partene kan ta utgangspunkt i når 

de skal forhandle frem internasjonale 

avtaler om begrensninger i utslipp av for 

eksempel drivhusgasser. Svaret ser ut til 

å være et forsiktig og betinget ja. 

Selv om staters atferd i internasjonale 

miljøforhandlinger normalt ser ut til 

å ha egeninteresse som den viktigste ledestjerne 

og makt som sitt primære fundament, 

finner vi noen allmenne forestillinger 

om rettferdighet og rimelighet 

som ofte påberopes og sjelden bestrides. 

I argumentasjonen fremtrer disse ofte i 

ulike varianter, og sjelden i presis form. 

Ikke desto mindre aner vi en kjerne av 

grunnforestillinger, med implikasjoner 

som er tydelige nok til at de kunne tjene 

som beslutningspremisser. 

I internasjonale forhandlinger brukes 

de nok primært som argumenter som 

skal gi interessebaserte standpunkter en 

etisk anerkjent begrunnelse. Saken har 

imidlertid også en annen side: Et argument 

er verdiløst også som taktisk forkledning 

hvis ingen anerkjenner det hensyn 

som påberopes. Forestillinger om rettferdighet 

og rimelighet tjener også som 

elastiske begrensninger på hevding av 

egne interesser og som hjelpemidler for 

orientering der egeninteresse ikke gir 

klar veiledning. 

En felles kjerne 

Sterkt forenklet kan vi si at denne kjernen 

består av en kombinasjon av tre grunnforestillinger, 

som vi kan gi merkelappene 

likebehandling, forholdsmessighet og fritak. 

Disse grunnforestillingene kombineres ved 

at de tildeles ulike gyldighetsområder. 

Diskusjonen i internasjonale forhandlinger 

dreier seg da vanligvis om to hovedspørsmål: 

(1) Hvor skal man trekke grensen 

mellom tilstøtende gyldighetsområder? 

(2) Hva skal man mer presist legge 

i normen om forholdsmessighet? For å 

forstå rekkevidden av disse spørsmålene, 

må vi imidlertid først se nærmere på de 

tre grunnelementene. 

Likebehandling 

I internasjonalt samarbeid er likebehandling 

”the default option”, det vil si den 

løsning man samler seg om i fravær av 

tungtveiende og allment aksepterte argumenter 

for å velge en annen fordelingsnøkkel. 

Nå må det understrekes at 

iallfall når det er tale om globalt samarbeid 

knyttes denne normen som regel til 

relative størrelser. 

En vanlig presisering i internasjonalt 

miljøsamarbeid har således omtrent følgende 

form: partene er enige om å redusere 

sine utslipp av stoff S med X prosent 

innen år Y. Ut over det som følger av 

denne tolkningen, gjelder at bevisbyrden 

i utgangspunktet ligger på den som vil 

differensiere partenes forpliktelser. 

I globale forhandlinger er det som 

regel bred forståelse for at partene er så 

forskjellige i viktige henseende at det 

ville være urimelig å kreve at de skal 

bidra like mye – selv i relative termer. 

Spørsmålet blir da ikke om, men hvordan 

forpliktelsene skal differensieres. 

Forholdsmessighet 

Et første svar er: I forhold til de forskjeller 

som tilsa differensiering. I internasjonalt 

miljøsamarbeid konsentreres det 

meste av oppmerksomheten om forskjeller 

langs to dimensjoner. Den ene er den 

rolle den enkelte part har spilt i å forårsake 

problemet, eller i tidligere forsøk på 

å løse det. Den andre dreier seg om de 

konsekvenser en bestemt forpliktelse 

vil ha for de ulike parter. Dette gir oss 

fire hovedprinsipper som er vist i tabellen 

nederst på denne siden. 

Skyld-prinsippet sier at kostnadene 

ved å løse et problem skal stå i forhold til 

den enkelte parts ansvar for å ha forårsaket 

problemet. Evne-kriteriet sier at 

kostnadene skal fordeles i forhold til 

partenes evne til å bidra. Evne måles 

som regel ut fra størrelse og velstandsnivå. 

Også normene for fordeling av goder 

er interessante i en diskusjon om 

byrdefordeling. Således tilsier behovs-kriteriet 

at rett til fremtidige utslipp skal 

fordeles i forhold til den enkelte parts 

avhengighet av virksomhet som forårsaker 

utslipp. Tanken om at tidligere bidrag 

skal godskrives ved fordelingen av fremtidige 

forpliktelser leder gjerne inn i vanskelige 

diskusjoner om hva som skal regnes 

som bidrag, men selve kriteriet blir 

sjelden eksplisitt utfordret. 


Fordelingsnøkkelen Hva skal fordeles? 

søkes i 

Kostnader (forpliktelser) Gevinster (goder) 

Årsaker til den Skyld/ansvar Tidligere bidrag 

foreliggende tilstand (for å ha (til å løse 

forårsaket problemet) problemet) 

Konsekvenser for den Evne Behov 

enkelte part 

(til å bidra til tiltak)


Grunnideen om forholdsmessighet gis 

normalt en romslig tolkning; det er sjelden 

tale om streng proporsjonalitet. Til 

flere av de spesifikke prinsippene knytter 

det seg dessuten viktige bi-betingelser. 

For eksempel kan skyld-prinsippet 

ikke uten videre anvendes dersom de 

”skyldige” ikke – på grunnlag av tilgjengelig 

kunnskap på ”gjerningstidspunktet” 

– kunne vite, eller hadde grunn til å tro, 

at de forårsaket skade. 

Endelig må det legges til at de fire 

kriteriene ikke alltid trekker i samme 

retning. Når de gjør det – slik tilfelle 

langt på vei er i klimaforhandlingene – 

må imidlertid byrdefordelingen i hovedtrekk 

være forenlig med deres felles implikasjoner. 

Fritak 

I globale forhandlinger er ofte forskjellene 

mellom noen av partene så store at 

selv grunnideen om forholdsmessighet 

vil påføre de svakeste partene byrder 

som ansees for å være urimelige. Når 

denne situasjonen oppstår, blir det ganske 

enkelt spørsmål om å gi fritak – mer 

presist: fritak fra forpliktelser som det 

ikke gis kompensasjon for. 

Én helhetlig fordelingsnøkkel? 

Disse tre grunnforestillingene – likebehandling, 

forholdsmessighet og fritak – 

gjelder innenfor ulike intervaller. Likebehandling 

er utgangspunktet. Når viktige 

forskjeller blir ”betydelige”, blir 

grunnormen i stedet forholdsmessighet. 

Når forskjellene blir svært store, blir det 

aktuelt å gi de svakeste fritak (eller kompensasjon 

for medvirkning). 

En formel for rettferdig fordeling av 

kostnadene ved klimatiltak må kombinere 

disse forestillingene, på denne måten. 

Hovedutfordringene består så i å 

arbeide seg frem til en omforent forståelse 

av hvor grensene mellom disse 

gyldighetsområdene skal trekkes, og av 

hvordan de viktigste enkeltkriteriene – 

spesielt normene om fordeling etter 

”skyld”, ”evne” og ”behov” – skal presiseres. 

Arild Underdal (arild.underdal@shs.uio.no) 

er professor ved Institutt for statsvitenskap, 

Universitetet i Oslo, og ved CICERO Senter 

for klimaforskning. Han har permisjon fram 

til august 2000 for å lede en internasjonal 

forskergruppe over emnet ”Explaining Regime 

Effectiveness” ved Senter for høyere 

studier. 

Skyldes istidene mangel på CO 2 

? 

I store trekk har jorden blitt 

kjøligere de siste 100 millioner 

år (se figuren). Dette kuliminerte 

med introduksjonen av 

den siste istidsperioden for ca. 

2 millioner år siden. Etter et 

førtitalls korte og lengre istider 

kom vi så ut av siste istid for ca. 

10 000 år siden, og har deretter 

stort sett hatt et relativt varmt 

mellomistidsklima. 


Et spørsmål som ennå ikke er besvart, 

er hvorfor temperaturen begynte 

å synke for 100 millioner år 

siden. Vanligvis har man antatt at 

dette skyldes avtakende CO 2 

-innhold 

i atmosfæren. To nyere studier 

sprer imidlertid tvil om dette er den 

korrekte forklaringen. 

Fem grader varmere 

Paul Pearson ved Universitetet i Bristol 

i England og Martin Palmer ved 

Imperial College i London rapporterer 

i en ny studie at for 43 millioner år 

siden, mens jorden var kanskje så 

mye som fem grader varmere enn i 

dag, var sannsynligvis ikke CO 2 


i atmosfæren vesentlig 

høyere enn i dag. 

I en annen og uavhengig studie 

finner Mark Pagano og kolleger ved 

Universitetet i California, Santa Cruz, 

samme konklusjon for en varm periode 

for ca. 15 millioner år siden. 

Mens havvannet da var ca. 6 grader 

over dagens gjennomsnittlige nivå, 

var antakelig CO 2 


under 270 ppmv (parts per million by 

volume, eller en tusendels promille), 

det vil si lavere enn konsentrasjonen 

var rett før den industrielle revolusjon. 

KJØLIGERE: Jordens temperaturutvikling. 

Andre drivkrefter? 

Til sammen skaper disse studiene tvil 

om CO 2 

har vært hoveddrivkraften 

bak den langvarige, men ujevne nedkjølingen 

jorden har opplevet de siste 

100 millioner årene. Det kan derfor 

være at andre drivkrefter som 

kontinentalforskyvninger, og dermed 

endrete strømforhold i havene, har 

betydd mer. Det gjenstår imidlertid 

mye forskningsarbeid før vi nærmer 

oss en god forklaring på dette overordnede 

trekket ved klimautviklingen 

til jordens historie. 

Kilder 

· Pearson, P.N. and M. R. Palmer 

(1999): Middle Eocene seawater pH 

and atmospheric carbon dioxide 

concentrations, Science 284 (11 June 

1999), 1824-1826. 

· Kerr, R. A. (1999): Slide into ice 

age not carbon dioxide’s fault?, Science 

284 (11 June 1999), 1743-1746. 


er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.

16 


Lavere CO 2 

-utslipp i 1998 

Nye beregninger utført av 

Worldwatch Institute på basis av 

energidata fra BP Amoco kan tyde 

på at de globale utslippene av CO 2 

fra forbrenning av fossile brensler 

gikk litt ned siste år. 


Dette er i såfall første gang siden begynnelsen 

av 1990-tallet. Den gang skyldes 

nedgangen den økonomiske krisen i Øst- 

Europa, nå synes årsakene å være flere 

og mer sammensatte. 

Økonomiske problemer har spilt en 

rolle i Sørøst-Asia og også medvirket til 

at utslippene fra Japan er blitt sterkt 

redusert. Økonomiske problemer ligger 

også bak den fortsatte nedgangen i utslipp 

fra Russland. Reduksjonen i utslipp 

fra Kina derimot kommer på tross av en 

sterk vekst i økonomien på hele 7,2 prosent 

i 1998, og skyldes vesentlig lavere 

subsidier til kullforbruket i industrien. 

Utslippene fra EU ble litt redusert 

siste år, mens utslippene fra USA økte 

svakt med 0,4 prosent til tross for en 

økonomisk vekst på 3,9 prosent i fjor 

(tabell 1). 

Gjennom de siste to årene har den 

globale økonomiske veksten vært på omtrent 

6,8 prosent, mens karbonutslippene 

har holdt seg mer eller mindre konstante. 

Dette har ført til en nedgang i karbonintensiteten 

(utslipp per BNP) på 6,4 

prosent. 

Figur 2 viser hvordan karbon- 

FIGUR 1: Globale utslipp av CO 2 

fra 

fossile brensler. Milliarder tonn 

karbon. 

intensiteten har utviklet seg siden 1950. 

Mye av den økonomiske veksten de 

siste årene har kommet i tjenesteytende 

næringer av ulike slag, blant annet 

telekommunikasjon, og dette har bidratt 

til å redusere utslippsintensiteten i den 

globale økonomien. Nedgangen kan derfor 

ikke sies å skyldes en vellykket klimapolitikk. 

FIGUR 2: Utvikling i karbonintensitet 

siden 1950. Tonn utslipp 

per million $ bruttoprodukt. 

Kilde 

Christopher Flavin, Worldwatch Institute 

(www.worldwatch.org/alerts/ 

990727.html) 


er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Land Karbonutslipp Karbonintensitet Endring i Endring i 

i 1998 i 1998 (tonn/ utslipp siden utslipp siden 

(millioner tonn) (millioner/$ BNP) 1997 (prosent) 1990 (prosent) 

U.S. 1460 181 +0,4 +10,3 

Kina 803 194 -3,7 +28,0 

EU 548 106 -0,9 +0,7* 

Russland 400 652 -1,3 -23,9** 

Japan 297 101 -2,5 +5,6 

India 276 162 +1,8 +55,2 

Verden 6318 153 -0,5 +6,3 

TABELL 1: Karbonutslipp og karbonintensiteter i noen store land. 

* Endring fra 1991. ** Endring fra 1992. 

Verdens befolkning passerer 6 milliarder 

Befolkningseksperter regner 

med at verdens samlede befolkning 

passerer seks milliarder en 

eller annen gang i løpet av siste 

halvdel av 1999. I den forbindelse 

kan det være verdt å reflektere 

over følgende forhold 

som rapportert av engelske 

BBC: 

Hvis verdens befolkning skulle bli representert 

av 100 mennesker: 

- 1 ville være nær ved å dø, mens en 

annen ville være nær fødselen 

- Det ville være 57 asiatere, 21 europeere 

og 8 afrikanere 

- 52 ville være kvinner 

- Seks personer ville besitte nesten 

60 prosent av jordens rikdom 

- 70 ville ikke kunne lese 

- 50 ville være underernært 

- Bare en ville ha utdanning fra videregående 

skole 

- og bare en ville eiet en PC. 

Kilde 

GECR vol XI, nr. 15, 13. september 

1999.


... men høyere 

CO 2 


Selv om de menneskeskapte utslippene av CO 2 

sannsynligvis gikk litt 

ned i 1998, viser data fra CDIAC at CO 2 

-konsentrasjonen steg med 

2,88 ppmv 1 fra 1997 til 1998. Dette er den sterkeste årlige stigningen 

siden målingene startet på Mauna Loa på Hawaii i 1958. Nivået er nå 

oppe i 366,7 ppmv – 30 prosent over det en anser som den naturlige 

bakgrunnskonsentrasjonen på om lag 280 ppmv. 

En økning i CO 2 

-konsentrasjonen på 1 

ppmv svarer til om lag 2000 millioner 

tonn karbon. De reduserte utslippene i 

1998 var bare på ca. 32 millioner tonn 

karbon, så det ville ikke under noen 

omstendighet være å vente at endringen 

i utslipp skulle slå ut merkbart i CO 2 

- 

konsentrasjonen. 

Over måleperioden har gjennomsnittlig 

årlig stigning vært 1,6 ppmv/år. 

Imidlertid var økningen i 1997 på 1,13 

ppmv, altså under gjennomsnittet, noe 

som er med på å gjøre at hoppet i 1998 ser 

stort ut. 

Den sterke økningen i 1998 regner en 

henger sammen med den sterke El Niñoepisoden 

en opplevde i 1997-1998. Også 

tidligere El Niño-episoder har ført til økt 

vekst i CO 2 

-konsentrasjonen. Dette kan 

skyldes redusert nedbør i viktige områder 

under El Niño-episoder, noe som 

fører til redusert plantevekst og dermed 

redusert opptak av CO 2 

fra atmosfæren. 

Skogbranner vil også ha større omfang 

under slike forhold og også gi et bidrag til 

økt CO 2 

-konsentrasjon. 

Disse bidragene bli imidlertid motvirket 

av redusert oppstrømning av kaldt 

havvann i det østlige Stillehavet. Dypvannet 

her inneholder relativt mye CO 2 

, 

og denne fluksen til atmosfæren blir 

altså redusert under en El Niño-episode. 

Kilder 

· Keeling, C.D. and T.P. Whorf. 1999. 

Atmospheric CO 2 

records from sites in 

the SIO air sampling network. In Trends: 

A Compendium of Data on Global 

Change. Carbon Dioxide Information 

Analysis Center, Oak Ridge National 

Laboratory, Oak Ridge, Tenn., U.S.A. 

· Grafikk: http://cdiac.esd.ornl.gov/ 

trends/co2/graphics/sio-mlgr.gif 

· Data: http://cdiac.esd.ornl.gov/ftp/ 

maunaloa-co2/maunaloa.co2 

1) 1 ppmv = parts per million by volume, eller 

en tusendels promille, er et vanlig 

konsentrasjonsmål for CO 2 


Svovelutslipp fra 

skip viktigere enn 

tidligere antatt 

Atmosfæren over hav er svært følsom, 

fysisk, kjemisk og klimatisk for 

forurensninger. Gitt at sulfatpartikler 

ser ut til å spille en stor rolle i skydannelse 

over havområder, er det kanskje 

ikke overraskende at utslipp fra 

skip, som gjerne har stort svovelinnhold, 

kan vise seg å være en viktig 

faktor i menneskeskapte klimaendringer. 

Først i det siste har imidlertid 

omfanget og den geografiske fordelingen 

av disse utslippene blitt godt 

kartlagt. Det viser seg at svovelutslippene 

fra skip omtrent svarer til 

den naturlige fluksen av svovel mellom 

hav og atmosfære i mange havområder. 

I en artikkel i Nature nylig har 

Capaldo og kollegaer fra Carnegie 

Mellon Universitetet i Pittsburgh og 

Duke University i North Carolina, 

USA, beregnet at utslippene fra skip 

reduserer strålingspådrivet med omtrent 

0,11 W/m 2 . 

Dette er et bidrag som svarer til 

nesten 15 prosent av den samlede 

nedkjølingen fra menneskeskapte 

svovelutslipp. Skipsutslipp kan derfor 

spille en større rolle for klimaendringer 

enn tidligere antatt. 

Kilde 

Capaldo, K., J. J. Corbett, et al. (1999). 

“Effects of ship emissions on sulphur 

cycling and radiative climate forcing 

over the oceans.” Nature 400 (19 

August): 743-745. 

ØKER: CO 2 

-konsentrasjon fra 1958 til 1998 over Mauna Loa i Hawaii. 

CO 2 

-handel 

Nordiske energiministre vil handle 

CO 2 

-kvoter med de andre landene 

rundt Østersjøen. Forslaget skal nå 

konkretiseres og legges fram på 

ministerkonferansen for Østersjø-landene 

i Helsingfors 25. oktober. Her 

deltar, i tillegg til de nordiske landene, 

også de tre baltiske republikkene, 

Russland, Polen og Tyskland.

18 


I et intervju i Cicerone nr. 3/99 uttalte direktør Olav Orheim ved Norsk Polarinstitutt at Norge må slutte å 

spre midlene til klimamodellering og heller bygge opp noen tunge miljøer. Sigbjørn Grønås, styrer av 

Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og Svein Østerhus, som er forsker i oseanografi på samme sted, 

svarer her på en del av momentene i intervjuet med Orheim. 

Klimaovervåking av havet 

er en nasjonal oppgave 

Det er naturlig at Norge med sine tradisjoner 

innen meteorologi og oseanografi 

tar et ansvar når det gjelder forskning om 

Nord-Atlanterens innflytelse på klimaet. 

Siktemålet må være å gi sikrere prediksjoner 

av klimaendringer for de neste 

hundreårene. Mye forskning er i gang, 

men det er behov for bedre fokusering og 

koordinering for den del av forskningen 

som omfatter målinger i havet. Det bør 

derfor opprettes et nytt prosjekt for 

prosesstudier og overvåking av klimaet 

i havet. 

Den naturvitenskapelige del av 

klimaforskningen i Norge styres for 

en stor del gjennom et forskningsprogram 

i Norges forskningsråd 

(NFR) som kalles Forskningsprogram 

for klima og ozon (KO). Budsjettet 

er på 13,5 millioner kroner 

(1998), og NFR samarbeider med 

Miljøverndepartementet om finansieringen. 

NFR har dessuten 

etter oppdrag av Kirke, 

utdannings- og forskningsdepartementet 

(KUF) også opprettet 

Samarbeidsutvalg for 

klimaforskning (SfK), som skal 

arbeide med strategi for norsk 

klimaforskning. Vårt innlegg er 

ment som et innspill til deres 

utredninger. 

For fem år siden oppsummerte 

KO sin innsats med 

mange foredrag på et 

todagers seminar på Solstrand 

i Os. Mye god forskning ble presentert, 

men flere var kritiske til satsingen. 

KO støttet med sine små midler for 

mange forskningsfelt: ozonforskning, 

klimaføringer fra antropogene klimagasser, 

aerosoler og ozon i stratosfære og 

troposfære, ulike former for 

paleoklimatologi, UV-stråling, ulike former 

for virkninger av klimaendringer og 

økt CO 2 

, oseanografiske målinger og 

oseanografiske prosesser. 

Spesielt ansvar for havet 

Det var overraskende at nesten ingen 

den gang hadde tatt fatt i det vanskeligste 

spørsmålet for norsk klimaforskning: 

Hvilke klimaendringer får vi i framtiden 

i våre områder? Mangelen på slik forskning 

ble kritisert i diskusjonene på Solstrand, 

og det ble tatt til orde for at 

Norge burde ta et spesielt ansvar for 

studier av vekselvirkningen mellom atmosfære, 

hav og havis i 

Nord-Atlanteren 

og Arktis. Dette ble nevnt fordi vårt 

klima er under sterk innflytelse av to 

fenomen i våre områder som er sensitive 

for ytre klimaføringer: havsirkulasjonene 

med blant annet en varm strøm opp 

langs kysten vår og sjøisen i Arktis. 

Nå i vår holdt KO et nytt slikt møte 

på Klækken på Ringerike. KO har endret 

sin strategi. Vi har fått en helt ny 

satsing på framtidige klimaendringer i 

prosjektet RegClim, som er koordinert 

mellom tre institusjoner i Oslo og tre i 

Bergen. Prosjektet har som mål å estimere 

klimaendringer de nærmeste 100 

år for våre områder. Videre skal usikkerheten 

i slike estimat vurderes ved å studere 

havets og sjøisens innflytelse og ved 

å studere effekter av regionale klimaføringer 

fra aerosoler og ozon. Prosjektet 

er basert på numerisk modellering av 

atmosfære, hav og sjøis og representerer 

til dels en oppbygging av ny forskning 

i Norge, en forskning som 

krever en god infrastruktur for 

tungregning og nært samarbeid 

mellom forskerne. 

At forskningen til dels er ny, 

betyr ikke at erfaring med slik modellering 

mangler. Men tidligere 

har numerisk modellering og simulering 

i Norge i stor grad vært knyttet 

til værvarsling og havovervåking. 

RegClim har i år et budsjett på 5,5 

millioner kroner. Det har også kommet 

til et annet koordinert prosjekt 

på paleoklimatologi. Forskning på 

virkninger av klimaendringer er nå 

flyttet ut av KO. 

Den nye strategien representerer en 

gledelig utvikling. Men er satsingen 

stor nok, og fins det områder som fremdeles 

er skadelidende innen den naturvitenskapelige 

del av klimaforskningen? 

For å diskutere dette kan det være passende 

å ta utgangspunkt i de siste globale 

klimasimuleringene, som er mer realistiske 

enn tidligere. Som tidligere viser 

de at isen i Arktis vil smelte i de neste 

tiårene. Samtidig vil havsirkulasjonene 

avta med 25 prosent (se artikkel av 

Grønås i Cicerone nr. 1/99 og av Furevik 

og Grønås i dette nummer under RegClim 

på side 26). 

Dette er mer enn i tidligere estimat 

og bygger på mer realistiske havmodeller 

enn tidligere. Resultatene fordrer kon-


sentrasjon om tre områder for norsk 

klimaforskning knyttet til havet. 

Overvåke klimasituasjonen 

For det første må vi overvåke klimasituasjonen. 

Dette gjøres kontinuerlig i 

atmosfæren i form av rutinemessige meteorologiske 

målinger og analyser av atmosfærens 

tilstand. I havet blir det også 

foretatt mange målinger, blant annet av 

strøm, temperatur og saltholdighet. I 

Norge blir slike målinger gjort i en rekke 

prosjekter av flere institusjoner, hvorav 

Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, 

Nansensenteret, trondheimsmiljøene 

og Geofysisk institutt ved Universitetet 

i Bergen er de viktigste. 

Til sammen gjør Norge en imponerende 

innsats som koster store summer i 

form av dyre tokt med forskningsfartøy. 

Men virksomheten er ikke godt koordinert 

nasjonalt, og heller ikke internasjonalt. 

I for stor grad arbeider institusjonene, 

som er involvert i prosjektene som 

er i gang, uavhengig av hverandre. Eventuell 

rapportering til myndighetene kan 

gå til ulike departement og koordineres 

ikke. 

SfK har nylig gitt interessante synspunkter 

på norsk klimaforskning i sin 

rapport ”Klimaforskningen i Norge, samordning, 

målrettethet og langsiktighet. 

Rapport 1998/99”, men dessverre blir 

ikke havovervåkingen nevnt eksplisitt. 

Vi mener Norge bør få et koordinert 

prosjekt for klimaovervåking av havet og 

havisen. I mest mulig grad må prosjektet 

også koordineres med utenlandsk virksomhet, 

for eksempel gjennom det internasjonale 

programmet CLIVAR. 

Spesielt er det viktig å fortsette de 

langsiktige målingene. For eksempel gjelder 

dette målinger på store dyp fra værskipet 

Polarfront (Det norske meteorologiske 

institutt og Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen). Disse målingene 

er blitt tatt regelmessig siden 1948 og 

representerer den lengste måleserie i 

verden til store dyp. Det bør også satses 

på utvikling av nye målemetoder og metoder 

for å analysere de ulike typer data 

(dataassimilasjon). 

Studere prosessene 

For det andre må vi studere prosessene som 

er viktige for de klimaendringer som synes 

å være forestående. Siden mye av 

denne forskningen vil bygge på observasjoner, 

bør den skje i nært tilknytning til 

overvåkingen nevnt over. Men forskningen 

må også bygge på numeriske 

simuleringer med mye bedre oppløsing 

enn klimamodellene. Den store oppløsningen 

er nødvendig fordi forskningen 

for en stor del gjelder prosesser på mindre 

skala enn den som globale 

klimasimuleringer omfatter. 

La oss som eksempel se på prosesser 

knyttet til vekselvirkning mellom atmosfære, 

hav og sjøis ved kanten for 

havisen i Arktis (se artikkel av Grønås 

med flere under RegClim på side 23). 

Ved iskanten er det sterkere vind enn 

over det åpne hav og langt sterkere vind 

enn over isen. Vinden har en god komponent 

ut over havet det meste av året. 

Den kalde lufta varmes opp over havet, 

og varmefluksene kan noen ganger trolig 

komme opp i mer enn 1000 Wm -2 . 

Slike effekter kommer ikke godt nok 

med i de globale klimamodellene. Trolig 

vil disse effektene på mindre skala motvirke 

smeltingen som klimamodellene 

gir. For å svare sikrere på dette, må en 

studere prosessene som er relevante, 

både i havet, i isen og i atmosfæren. For 

dette trengs både målinger og numeriske 

simuleringer i modeller som kopler 

prosessene. Noe slik simulering er aktuell 

i RegClim, men RegClim omfatter 

ikke feltforskning. 

Klimasimuleringer 

Det tredje som må gjøres er direkte 

klimasimuleringer på global skala i numeriske 

modeller som kopler atmosfære, hav 

og havis. Dette skal gjøres i prosjektet 

RegClim. Ved Geofysisk institutt og 

Nansensenteret i Bergen har en nylig, 

for første gang i Norden, koplet en modell 

for atmosfære, hav og sjøis. Modellen 

egner seg spesielt godt for å studere 

vekselvirkning mellom atmosfære og hav 

i våre områder. Veien er nå åpen for ny 

forskning på dette området. Det som 

kan hindre videre arbeid er mangel på 

tungregning og infrastruktur for tungregning, 

noe som også SfK peker på som 

en svakhet med prosjekter med mange 

aktører (se også uttalelser av direktør 

Olav Orheim ved Polarinstituttet i Cicerone 

nr. 3/99). 

Hvordan bør så forskningen organiseres? 

Både i Sverige og i Danmark er 

det opprettet klimasentra knyttet til 

deres nasjonale meteorologiske institutt 

og med linker til universitetene. Deres 

forskning er ikke i samme grad som i 

Norge knyttet til prosesser i Nord-Atlanteren. 

Hovedvekten legges på nedskalering 

av globale klimaprognoser (se 

artikler under RegClim i Cicerone nr. 2/ 

99), en aktivitet som også har stor plass i 

RegClim og som utføres av Det norske 

meteorologiske institutt (DNMI). 

Forskning og formidling 

Senterene i våre naboland har en forsknings- 

og en formidlingsoppgave. Ikke 

minst holdes myndighetene orientert. 

Opprettelsen av et eller flere sentra i 

Norge bør vurderes, slik som blant annet 

Orheim har pekt på. Men vår mening er 

at tanken om et klimasenter bør starte 

med å gjennomføre et langsiktig og koordinert 

prosjekt av samme type som 

RegClim. 

I tillegg til aktiviteten ved DNMI, er 

forskningen i Oslo knyttet til Institutt for 

Geofysikk ved Universitetet i Oslo og 

Norsk institutt for luftforskning (NILU) 

og mye konsentrert om klimagasser og 

forurensninger på global og regional skala. 

På dette området står Norge sterkt internasjonalt. 

Gjennom RegClim utvides 

nå virksomheten til å gjelde globale 

simuleringer av atmosfæren for å teste 

effekten av disse klimaføringene. 

Når det gjelder forskning knyttet til 

havet, er det mange institusjoner i flere 

byer som er involvert. Mest aktivitet er 

det i Bergen både for klimaovervåking, 

prosesstudier og modellering. I tillegg bygger 

Polarinstituttet opp noe lignende virksomhet 

i Tromsø, og dessuten har DNMI 

en forskningsgruppe på operasjonell overvåking 

av havet med numeriske modeller 

og klimasimulering. Havaktiviteten i 

RegClim er knyttet til tre institusjoner i 

Bergen og DNMI (Oslo). 

Vårt forslag er at det opprettes et 

nytt koordinert prosjekt for overvåking 

av klimaet i havet og prosesstudier. Alle 

interesserte parter inviteres til å være 

med. Dette var framgangsmåten da 

RegClim ble initiert. Det er kanskje naturlig 

at prosjektet ledes fra Bergen på 

samme måten som RegClim er ledet fra 

Oslo. En viktig side av prosjektet blir en 

regelmessig rapportering til myndighetene 

om klimasituasjonen i havet, og formidling 

til allmennheten. Siden flere prosjekter 

som alt er i gang kan inkluderes i 

virksomheten, trenger ikke utgiftene for 

prosjektet nødvendigvis bli så store. 

Vi anbefaler altså at en starter med 

et prosjekt etter mønster fra RegClim. 

Når institusjonene har vist at de kan 

samarbeide, kan tanken om et klimasenter 

for klima og hav vurderes.

20 


Effektive og fornybare 

energiteknologier i NYTEK 

Fokuserer på lønnsom produktutvikling 

Forskningsprogrammet Effektive og fornybare energiteknologier 

(NYTEK) dekker brukerstyrt forskning og utvikling (FoU) innen 

energieffektivisering og nye fornybare energiteknologier. Programmet 

skal fokusere på utvikling av produkter som kan gi grunnlag for 

lønnsom norsk næringsvirksomhet. NYTEK skal dessuten bidra til å 

sikre tilfredsstillende kompetanse i sentrale FoU-miljøer. Bevilgningsrammen 

for 1999 utgjør i overkant av 27 millioner kroner, og det gis 

prosjektstøtte med inntil 50 prosent av utviklingskostnader. 

Av Fritjof Salvesen 

programkoordinator 

NYTEK ble etablert av Norges forskningsråd 

i 1995 og skal avsluttes i 2000. Siden 

etableringen har både statlige bevilgninger 

og eksterne midler fra norsk industri 

vært betydelig større enn planlagt. Opprinnelig 

ble det lagt opp til ca.17 millioner 

kroner per år fra Forskningsrådet og noe 

tilsvarende fra industrien. 

Som det fremgår av figur 1, er de 

faktiske tall betydelig høyere, med et 

totalt budsjett på 320 millioner kroner, 

derav omlag 140 millioner i statlige midler. 

Det er spesielt gledelig at bidraget fra 

industrien har vært betydelig større enn 

forutsatt, hvilket indikerer økende interesse 

for dette området. 

Med utgangspunkt i 1998 viser figur 2 

fordelingen av programmets midler mellom 

de ulike fagområdene. Under området 

”diverse” inngår blant annet prosjekter 

knyttet til hydrogen, mens tidevannskraft 

er inkludert under bølger. Det er 

verdt å merke seg at på tross av stor 

oppmerksomhet knyttet til vindkraft i 

Norge de siste årene, er det liten interesse 

for FoU-prosjekter på dette området. 

Totalt var omlag 75 bedrifter aktive i 

NYTEK-prosjekter i 1998, og mer enn 60 

prosent av disse kan kategoriseres som 

små og mellomstore bedrifter (SMB). Det 

store antall bedrifter viser den betydelige 

økte interessen i norsk næringsliv for 

energieffektivisering og ny fornybar 

energi. 

Gode resultater 

Aitos as ble etablert våren 1995 for å 

kommersialisere et forbrenningskonsept 

for avfall (FAB) som var utviklet i et 

samarbeid mellom SINTEF og Saxlund. 

Det første fullskala anlegget ble ferdigstilt 

på Ranheim høsten 1997 med en 

kapasitet på 6 MW. Anlegget kom i 

løpet av 1998 i stabil drift og permanent 

konsesjon er nå gitt av Statens forurensningstilsyn 

(SFT). Utslippene ligger betydelig 

under kravene som EU innfører 

fra år 2000. 

Det er etablert et eget selskap, 

Energos AS, der Aitos inngår som et 

datterselskap. Energos undertegnet i 

juni 1998 en kontrakt med det tyske 

energiselskapet KSE som innebærer at 

bedriften de neste to årene skal bygge, 

drive og eie syv anlegg i Tyskland. Anleggene 

har en verdi på 750 millioner 

mill.kr. 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

NYTEK økonomi 

kroner. I følge Dagens Næringsliv er ”en 

håpløs idé nå verdsatt til 200 mill.kr. Etter 

flere års arbeid tidlig på 90-tallet mistet de 

fleste troen på prosjektet. Unntaket var Norges 

forskningsråd som fortsatte bevilgningene 

frem til det som nå er blitt en kommersiell 

suksess.” (februar 1998). 

Energos har inngått kontrakt på å 

starte bygging av tre nye anlegg i 1999, 

det første skal kjøres igang høsten 1999. 

SolarNor as, som også er et direkte 

resultat av NYTEK-støtte, ble etablert i 

1995. I samarbeid med GE Plastic i Nederland 

ble det utviklet en plastbasert 

solfanger som var grunnlaget for etableringen 

av bedriften. Kommersiell produksjon 

startet i 1996 fra produksjonslokaler 

i Holmestrand. I tillegg til GE i 

Nederland, er det etablert markedsrelasjoner 

til Fortum (tidligere NAPS) i 

Finland og Mitsubishi Chemical i Japan. 

En av de siste større leveransene var til 

Ranten høyfjellshotell på Nesbyen. 200 

m 2 solfangere leverer varme til varmtvann, 

golvvarme og hotellets svømmebasseng. 

ConWEC AS ble etablert høsten 1998 

for å kommersialisere et fasestyrt bølgekraftverk. 

I et samarbeid med Norges 

teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU) i Trondheim er det bygget en 

1:6 skala testmodell som er satt ut i 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

NFR 

Eksternt 

FIGUR 1: Fordelingen av midler fra Norges forskninsgråd (NFR) og eksternt 

til NYTEK i programperioden 1995-2000.


mill.kr. 

20 

15 

10 

5 

0 

NYTEK-fordeling til fagområder i 1998 

sol bio vind bølge div. enøk 

NFR 

EKSTERNT 

FIGUR 2: Fordelingen av NYTEKs midler fra Norges forskningsråd (NFR) og 

eksternt mellom de ulike fagområdene i 1998. 

NYTEK 

Effektive og fornybare 

energiteknologier 

v/Fritjof Salvesen 

KanEnergi AS, 

Bærumsveien 473 

1351 Rud 

Telefon: 67 15 38 53 

Faks: 67 15 02 50 

E-post: 

fritjof.salvesen@kanenergi.no 

Nettsider: 

www.forskningsradet.no/ 

program/nytek 

Trondheimsfjorden på Lade. Det er gjennomført 

nødvendige testserier som har 

gitt tilfredsstillende driftserfaringer. Teknologien 

anses nå ferdig utviklet til et 

beta-nivå og fungerer som forutsatt. Bedriften 

har også kommet godt igang med 

markedsarbeidet og internasjonalisering. 

Pyrox AS har utviklet en VAV-ventil 

(Variable Air Volume) for behovsstyrt 

ventilasjon til kontorer, hotellrom, klasserom 

etc. Via signal fra for eksempel 

lysbryter eller tilstedeværelsesføler styres 

luftmengden i to trinn avhengig av 

behovet for ventilasjon. Energiforbruket 

til ventilasjon oppgis å kunne bli redusert 

med opp til 50 prosent. Produktet blir nå 

introdusert i markedet. 

Stort behov for informasjon 

Etterspørselen etter informasjon innen 

dette feltet er fortsatt betydelig, og heftet 

”Nye fornybare energikilder” som ble 

utgitt i 1996, er nå trykket opp i mer enn 

20.000 eksemplarer. Heftet sendes stadig 

ut i stort antall til skoler, regionale 

enøksentre og enkeltpersoner, og det 

inngår også i undervisningen på norske 

og svenske universitet. En ny versjon av 

heftet planlegges utgitt i år 2000. En 

engelskspråklig versjon av heftet ble ferdig 

i juli 1998. Begge heftene kan fås 

gratis tilsendt. 

NYTEK har etablert sin egen 

hjemmeside på nettet: 

www.forskningsradet.no/program/nytek 

Sidene inngår som en del av et felles 

opplegg der alle de energirelaterte programmene 

i Forskningsrådet presenteres. 

I tillegg til NYTEK omfatter dette: 

Naturgass, EFFEKT, SAMRAM og 

Grunnleggende energiforskning. 

NYTEK utgir forøvrig også et enkelt 

informasjonsblad fire ganger i året som 

kan fås gratis tilsendt. Den tradisjonelle 

Bransjedagen arrangeres i år 15. og 16. 

november i samarbeid med Norges vassdrags- 

og energidirektorat (NVE) og Statens 

nærings- og distriktsutviklingsfond 

(SND). 

Fritjof Salvesen er programkoordinator for 

NYTEK. Han jobber til daglig i KanEnergi. 

Nytt styre ved CICERO 

Miljøverndepartementet har oppnevnt nytt styre for CICERO Senter for klimaforskning 

for perioden til og med 30. juni 2001. Det nye styret består av: 

· Direktør Knut N. Kjær, Norges Bank (leder) 

· Fakultetsdirektør Tove Kristin Karlsen, Universitetet i Oslo (nestleder) 

· Konsernsjef Øyvind Lund, ABB (styremedlem) 

· Professor Trond Iversen, Universitetet i Oslo (styremedlem) 

· Professor Jon Vislie (Universitetet i Oslo (styremedlem) 

· Forsker Inger Hanssen-Bauer, Det norske meteorologisk institutt 

(styremedlem) 

· Forsker Tora Skodvin, CICERO (styremedlem) 

· Rådgiver Eli Marie Åsen, Miljøverndepartementet (styremedlem) 

· Professor Raino Malnes, Universitetet i Oslo (varamedlem) 

· Førstekonsulent Bente Lise Dagenborg, Landbruksdepartementet 

(varamedlem) 

De store syndere 

Natural Resource Defence Council 

(NRDC) i USA har gitt ut en 

rapport der de går gjennom hvilke 

selskaper som står for de største 

CO 2 

-utslippene i verden. Kanskje 

ikke overraskende kommer Saudi 

Arabias oljeselskap på førsteplass. 

Statoil havner på 54. plass, mens 

Norsk Hydro legger beslag på 84- 

plassen, i følge NRDC-rapporten 

”Kingpins of carbon: How fossil fuel 

producers contribute to global 

warming”. 

Rapporten kan lastes ned fra 

NRDCs nettside: 

http://www.nrdc.org/

22 


Tak på Kyotomekanismene 

EU-forslag får konsekvenser for Norge 

EU har fremmet et forslag om begrensninger på bruk av de såkalte 

Kyotomekanismene under Kyotoprotokollen. Begrensninger på anskaffelse 

av kvoter via felles gjennomføring, den grønne utviklingsmekanismen 

eller internasjonal kvotehandel er uttrykt ved hjelp av to 

likninger der den enkelte part selv kan velge hvilke den vil la være 

bindende. 


De to likningene ser slik ut: 

5 

1. [ 

max 

= 0 ,05 ([ 

0 

+ [ 

1) 

2 

( ) 

med samlete utslipp i første forpliktelsesperiode 

som er på fem år (2008-2012). 

Likningene kan illustreres for Norges 

del som i tabellen. For enkelhets 

skyld er utslippene konvertert til gjennomsnittlige 

årlige utslipp. 2010 er brukt 

som representativt år for første 

forpliktelsesperiode og utslippstallet for 

år 2010 refererer til Norges utslippsforpliktelse 

dette året. Vi har også valgt 

1996 som det fritt valgbare året mellom 

1994 og 2002, siden dette er siste år 

Norge har rapportert utslipp for til nå. 

Vi ser at for Norge lønner det seg 

klart å bruke likning 1. Denne gir en 

begrensning på kvotekjøp på nesten tre 


-ekvivalenter. Dette 

kan sammenliknes med det forventede 

reduksjonsbehovet som er på rundt 12 


-ekvivalenter. Nesten 

en fjerdedel av Norges reduksjonsbehov 

kan derfor dekkes opp ved kvotekjøp 

hvis EUs forslag får gjennomslag 

(hvilket ikke er sannsynlig). 

Når det gjelder salg av kvoter foreslår 

EU at dette skal begrenses av likning 1. 

Det gjenstår å utrede konsekvenser 

av disse begrensningen på et eventuelt 

framtidig kvotemarked (deriblant konsekvenser 

på forventet kvotepris). 

2. [ max 

0 ,5 5 [ [ 

L 1 , i=1994-2002 

Den første likningen sier at maksimalt 

tillatt anskaffelse av kvoter i den første 

forpliktelsesperioden 2008-2012 skal 


være fem prosent av fem ganger middelverdien 

av tillatte utslipp i forpliktelseforskning. 

er direktør ved CICERO Senter for klimasperioden 

under Kyotoprotokollen og 

utslippet i basisåret 1990. 

Den andre likningen sier at anskaffelse 

av kvoter gjennom Kyotomekanis- 

i 1990, 1996 og utslipps- 

UTSLIPP: Årlige utslipp 

1990 1996 2010 

mene skal være lavere enn 50 prosent av krav i 2010, samt grense 

Utslipp av klimagasser 54,1 57,2 54,6 

differansen mellom fem ganger utslippet for anskaffelse av kvoter 

i et fritt valgt år mellom 1994 og 2002 og ved hjelp av Kyotomekanismene 

i henhold 

Likning 1 2,7 

tillatte utslipp i første forpliktelsesperiode. 

Utslippene i et basisår multipliseres til EUs forslag. Millioner 

Likning 2 0,6 

med fem er for å gjøre dem kompatible tonn CO 2 


Planter som klimaindikator 

Livsvilkårene på jorden har gjennom tidene 

vært gjennom ekstreme klimatiske 

forandringer. Fem ganger har jorden opplevd 

at store artsmasser har gått tapt. Utryddelsen 

av dinosauren for 65 millioner 

år siden, i slutten av Kritt, er kanskje den 

mest kjente. Det er likevel utryddelsen i 

Perm for 248 millioner år siden som til nå 

er den mest omfattende, der over 90 prosent 

av alle arter forsvant. 

Jennifer McElwain og kollegaer ved 

Universitetet i Sheffield, England, har studert 

den tredje største utryddelsen som fant 

sted for 206 millioner år siden, i slutten av 

Trias. Utgangspunktet for studiet var å undersøke 

hvorvidt det var global oppvarming 

som resulterte i masseutryddelsen av 

plantearter og dyrearter i Trias. 

Fra havsedimenter er det ofte mulig å 

beregne tidligere CO 2 


og temperaturnivå, . Dette har vist 

seg vanskelig for perioden Trias. Jennifer 

McElwain og kollegaer har derfor valgt en 

metode som tar utgangspunkt i hvordan 

CO 2 

-konsentrasjonene har innvirket på 

planters fysiologiske oppbygning. Forsøk har 

vist at tettheten av spalteåpninger på planters 

blad avtar med økt CO 2 


Med utgangspunkt i 18 forskjellige fossile 

planter, fant Dr. McElwain at antall spalteåpninger 

hadde avtatt betraktelig i overgangen 

fra Trias til Jura, for så å øke i Jura. 

På bakgrunn av dette antar McElwain 

at det i siste del av Trias fant sted en 

firedobling av CO 2 

-konsentrasjonene i atmosfæren 

på noen få hundre tusen år. Hvorvidt 

denne konsentrasjonsøkningen var et 

resultat av 1) tiltagende vulkanaktivitet 

eller 2) jordens kollisjon med legemer fra 

rommet, som astroider eller kometer, er 

uklart og gjenstand for diskusjon. Selv om 

det er uenighet omkring opphavet til 

konsentrasjonsøkningen, er effekten mindre 

diskutabel, noe studiet til Dr. 

McElwain indikerer. 

Som følge av den økte konsentrasjon 

av CO 2 

, antar en at temperaturen steg med 

3-4 grader Celsius i slutten av Trias. Plantefossilene 

i Dr. McElwains studie viser at 

planter som overlevde overgangen mellom 

de to periodene hadde en bladform som var 

tilpasset det varme klimaet; de hadde små 

blader eller sterkt oppdelte blader. På tross 

av en viss tilpasningsevne til det varme 

klimaet gikk altså mye av plantelivet tapt i 

Trias, med påfølgende artstap i dyrelivet. I 

periodene som fulgte, Jura og Kritt, ble 

dinosauren den dominerende arten. 

Kilde: Science, 27.08.90.

D N M I

D N M I

D N M I

D N M I

D N M I

D N M I

D N M I

D N M I


Alle faglige publikasjoner fra CICERO Senter for klimaforskning er gratis. 

Med et abonnement kan du få tilsendt alle nye CICERO Reports, Policy 

Notes og Working Papers i posten. Ønsker du å abonnere, send oss 

kupongen under ferdigutfylt, eller bruk vårt faksnummer eller e-post. 

CICEROs publikasjoner er også tilgjengelig i PDF-format på våre nettsider: 

www.cicero.uio.no/cgi-bin/order/publications.cgi 

Her kan du også bestille tidligere CICERO-publikasjoner. 

Navn: 

Abonner på nye 

CICERO-publikasjoner 

Ja, jeg ønsker å abonnere gratis på nye CICERO-publikasjoner: 

Adresse: 


Postboks 1129 Blindern, 0317 Oslo 

Telefon: 22 85 87 50 - Faks: 22 85 87 51 - E-post: admin@cicero.uio.no

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

A-BLAD 



Senter for 


Postadresse: 


0317 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Internett: 


Redaksjon: 



Jan S. Fuglestvedt 


15. september 1999 

Abonnement: 




Formgivning: 


Trykk: 


Opplag: 

3000 



ISSN 0804–0508 

Nytt om navn 

ved CICERO 

Jon Hovi 

Professor Jon Hovi (43) ved Institutt for 

statsvitenskap ved Universitetet i Oslo er 

tilknyttet CICERO i 20 prosent stilling fra 

1. september. Hovi har tidligere samarbeidet 

med flere CICERO-ansatte. 

Bård Romstad 

Bård Romstad (25) er tilsatt som 

prosjektassistent i 20 prosent stilling ved 

CICERO fram til 31.08.00. Han studerer 

hovedfag i geometrikk ved Geografisk 

institutt, Universitetet Oslo. Bård har 

tidligere vært sivilarbeider ved CICERO. 

Jane Elin Bratland 

Jane Elin Brattland (20) begynte som kontorassistent 

ved CICERO i juli. Hun gikk 

på Toneheim folkehøgskole i 1997/98 og 

tok grunnfag i musikk ved NTNU i Trondheim 

det siste skoleåret. 

Lasse Ringius 

Lasse Ringius (41) sluttet ved CICERO 1. 

september for å begynne i ny jobb ved 

UNEP Collaborating Centre on Energy 

and Environment ved Forskningssentret 

Risø, som ligger ca. 20 km utenfor København 

i Danmark. Her skal han fortsatt 

jobbe med klimafeltet. 

Bestilling av 

publikasjoner 

Alle publikasjonene fra CICERO Senter 

for klimaforskning kan fås tilsendt kostnadsfritt. 

Publikasjonene er også lagt ut og 

kan bestilles på CICEROs hjemmeside på 

internett: www.cicero.uio.no 

Returadresse: 



0317 OSLO 


Policy Notes 

• CICERO Policy Note 1999:5 Kasa, 

Sjur: Social and political barriers to green tax 

reform: The case of CO 2 

-taxes in Norway 

Reports 

• CICERO Report 1999:6 Holtsmark, 

Bjart og Asbjørn Torvanger: 

Kyotoprotokollen som rammeverk for et norsk 

system for omsettelige kvoter 

• CICERO Report 1999:5 Torvanger, 

Asbjørn and Odd Godal: A survey of 

differentiation methods for national 

greenhouse gas reduction targets 


• CICERO Working Paper 1999:10 

Bretteville, Camilla: Decision criteria under 

uncertainty and the climate problem 


Skodvin, Tora: Making climate change 

negotiable: The development of the Global 

Warming Potential index 


Holtsmark, Bjart J.: A comparison of taxes 

and tradable permits in national climate policy 

• CICERPO Working Paper 1999:7 

Amin, Amal-Lee: Institutional barriers to 

commercialisation of wind power in India: 

The case of Gujarat

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 



Nr. 5 november 1999 


Få forventninger til 

klimaforhandlinger 

Det er små forventinger til 

den femte partskonferansen 

(COP5) i Bonn fra 25 

oktober til 5. november. 

• Side 2 

Norge avhengig av 

Kyotomekanismene 

Oljeprodusenter kan få store tap 

Mindre havis 

i Arktis 

Flere observasjoner indikerer 

mindre havis i Arktis. 

Fortsetter trenden 

kan det føre til betydelige 

endringer av havissystemet 

i området. 

• Side 10 

Miljøavgifter ikke 

særnorskt fenomen 

Stadig flere europeiske 

land bruker miljøavgifter 

som et virkemiddel i klimapolitikken, 

også overfor 

næringslivet. 

• Side 14 

Ozontrender kan 

gi bedre modeller 

Ved å inkludere endringer 

i troposfærisk ozon kan 

beregningene fra klimamodellene 

forbedres. 

• Side 16 

Mer langsiktighet 

Langsiktighet må prege 

energiforskningen, konkluderer 

en ny strategirapport. 

• Side 21 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

REDUKSJONER: Oljeproduserende land som Norge, kan få store tap som følge av Kyotoprotokollen 

hvis det legges sterke begrensninger på bruken av Kyotomekanismene. (Foto: Erik Johansen, Scanpix) 

Kyotoprotokollen kan gi store virkninger på oljeog gassmarkedene, fordi 

CO 2 

-utslippene fra fossilt brensel må reduseres kraftig. Kostnadene for Norge 

kan bli store, viser en ny studie CICERO Senter for klimaforskning har bidratt 

til. For oss kan det være helt avgjørende at en åpner for utstrakt bruk av 

Kyotomekanismene; kvotehandel, felles gjennomføring og den grønne 

utviklingsmekanismen. 

Side 4 

Nye beregninger av 

indirekte klimaeffekt 

Menneskelig aktivitet fører til mer utslipp 

av klimagasser i atmosfæren, men også til 

flere partikler. Disse partiklene kan føre til 

både avkjøling og oppvarming. Usikkerheten 

er stor, spesielt i forbindelse med den 

indirekte effekten. · Side 23 

Menneskelig aktivitet 

påvirker skyene 

Skyene har en avkjølende effekt som er 

mye større enn oppvarmingen som forventes 

av økte CO 2 

-konsentrasjoner. Avkjøling 

er resultat av et samspill mellom mange 

prosesser. Noen av disse kan påvirkes av 

menneskelig aktivitet. · Side 28

2 


Vanskelege klimaforhandlingar 

Små forventningar til COP5 i Bonn 

Den femte partskonferansen til Klimakonvensjonen (COP5) blir 

arrangert i Bonn i Tyskland frå 25. oktober til 5. november. Den 

viktigaste oppgåva for forhandlarane er å gjere tilstrekkeleg framskritt 

på arbeidsplanen frå COP4 i Buenos Aires i fjor, spesielt når det gjeld 

regelverk for Kyotomekanismane (kvotehandel, felles gjennomføring 

og den grøne utviklingsmekanismen). 


I følgje arbeidsplanen skal det gjerast 

vedtak om detaljutforminga av Kyotoprotokollen 

på COP6 i Haag i Nederland 

hausten 2000 eller våren 2001. Dei største 

utfordringane i forhandlingane på 

dette stadiet er deltaking av utviklingsland 

og tak på bruken av mekanismane. 

Amerikansk ratifikasjon? 

Per 27. august 1999 hadde 84 partar 

underteikna og 14 partar ratifisert 

Kyotoprotokollen. Dei fleste statane som 

har ratifisert Kyotoprotokollen er små 

øystatar. For å tre i kraft må minst 55 

statar som står for minst 55 prosent av 

utsleppa av karbondioksid (CO 2 

) blant 

industrialiserte land (såkalla Anneks 1- 

land) i 1990, underteikne og ratifisere 

protokollen. Når USA åleine står for 36 

prosent av CO 2 

-utsleppa, og med landet 

sin politiske tyngde, er det vanskeleg å 

tenkje seg at Kyotoprotokollen kan tre i 

kraft før USA har ratifisert den. 

Samstundes krev det amerikanske 

Senatet at viktige utviklingsland må ta 

på seg bindande klimamål før USA kan 

ratifisere. Republikanarane, som har 

fleirtal i Kongressen, er redd for at amerikansk 

industri vil tape konkurranseevne 

og arbeidsplassar til land som Kina 

og Taiwan. Samstundes slo mandatet frå 

COP1 i Berlin våren 1995 fast at utviklingslanda 

ikkje skulle bli pålagt klimamål 

i denne omgang. 

Utviklingslanda hevdar med stor 

styrke at industrilanda må gå fyrst og 

vise at de meinar alvor før dei er villige til 

å ta på seg bindande klimamål. Dette er 

den alvorlegaste hindringa for klimaforhandlingane 

framover, og kan i verste 

fall føre til at Kyotoprotokollen havarerer. 

Tak på bruken av mekanismane 

EU har foreslått å innføre ein tak på 

bruken av Kyotomekanismane, både på 

kjøpar- og seljarsida. EU vil tvinge alle 

partar til å gjennomføre mesteparten av 

klimatiltaka på heimebane, og meinar 

at eit slikt tak kan redusere problemet 

med såkalt russisk ”varmluft” (hot air). 

"Paraplygruppa", der blant anna 

Noreg, Russland og USA er med, er 

sterkt imot eit slikt tak på mekanismane. 

Dei viser til at eit tak vil auke 

gjennomføringskostnaden kraftig i 

mange land, og at det i realiteten er eit 

framlegg om å reforhandle dei nasjonale 

klimamåla frå Kyoto. I USA vil det bli 

endå vanskelegare å få ratifisert 

Kyotoprotokollen ved slike inngrep i 

marknadsmekanismen. 

G77/Kina har i utgangspunktet hatt 

sympati for EU sitt framlegg, men fleire 

utviklingsland har etter kvart sett at 

det ligg eit stort potensial for deltaking i 

mekanismane og er difor blitt meir skeptiske 

til eit tak. Andre utviklingsland 

(OPEC-land) kan spele på denne konflikten 

for å bremse forhandlingsprosessen. 

I dette spørsmålet bør det vere 

mogeleg å komme fram til ei løysning der 

EU gjev opp framlegget om eit tak, i alle 

fall i si noverande utforming, mot visse 

innrømmingar frå USA. 

Framsteg etter Buenos Aires 

Sjølv om forhandlingane står overfor 

mange og vanskelege spørsmål, har det 

skjedd framskritt på nokre område. Alle 

partar er samde om at ein må ha strenge 

reglar for overvaking og kontroll av mekanismane 

slik at utsleppsreduksjonane 

er reelle. Det er også oppslutning om å 

prioritere regelutvikling og operasjonalisering 

av den grøne utviklingsmekanismen. 

I mange land har ein starta planlegginga 

og arbeidet med å gjennomføre 

Kyotoprotokollen. Det er starta opp program 

for å auke energieffektiviteten i 

industri og hushald, og nasjonale kvotehandelsystem 

er under utgreiing mellom 

anna i Noreg, Sverige og Storbritannia. 

Storindustrien rører også på seg. Oljeselskapa 

Shell og BP-Amoco har gått 

langt i å satse på ein grøn forretningsstrategi, 

og er i det siste blitt etterfølgd av 

kjemigiganten DuPont. Nye marknader 

for verifisering og forsikringar opnar seg 

opp. Det Norske Veritas er langt framme 

i arbeidet med sertifisering av prosjektbaserte 

utsleppsreduksjonar. 

Forventningar til COP5 

Ut i frå avstanden i posisjonar på viktige 

forhandlingstema bør ein ikkje ha for 

store forventningar til COP5 i Bonn. Det 

CICERO-presentasjoner på COP5 

CICERO vil ha to presentasjoner av 

forskningsprosjekter under det femte 

partsmøtet i Bonn. Presentasjonene 

holdes på Hotell Maritim 3. og 4. november, 

der klimaforhandlingene pågår. 

Møterommene var ikke kjent da 

Cicerone gikk i trykken. 

· 03.11.99 kl. 18.00-19.30 ”Who is 

afraid of climate change? The effects of 

Kyoto on global oil markets”. Ved forsker 

Asbjørn Aaheim, CICERO, og forskere 

fra Oxford Institute for Energy Studies 

(OIES). Prosjektet er presentert på side 4. 

· 04.11.99 kl. 18.00-19.30 ”Modelling 

international negotiations: The case of 

global climate change”. Ved professor 

Arild Underdal, CICERO, forsker 

Lasse Ringius, tidligere ved CICERO, 

og forsker Steinar Andresen og assisterende 

direktør Arild Moe, Fridtjof 

Nansens institutt. 

Forskningsleder Asbjørn Torvanger 

ved CICERO vil være tilstede i Bonn 

fra 28. oktober til 5. november.


kan likevel skje avklaringar på tema som 

er mindre kontroversielle. Det største 

spørsmålet er om ein kjem særleg lenger 

med dei vanskelege punkta, eller må 

overlate dei til den siste partskonferansen 

neste haust eller våren 2001. I så fall stig 

risikoen for at ein ikkje kjem i mål med 

arbeidsplanen frå Buenos Aires. 

Finst det nokre handgrep som kan 

auke sjansen for at forhandlingane blir 

ein suksess? Den nederlandske sjefsforhandlaren 

Yvo de Boer meinar at 

industrilanda uansett må vise at dei har 

vilje til å gjennomføre innanlandske 

klimatiltak som er effektive for å redusere 

eigne utslepp. Vidare er det viktig å 

styrke utviklingslanda sin kapasitet til å 

delta i prosessen og rapportere om utslepp 

og frivillige tiltak. Det vil også hjelpe 

å fokusere sterkare på kvalitative tiltak 

enn kvantitative mål. 

På grunn av dei få forhandlingsdagane 

som er igjen til COP6, er det viktig 

å ta med internasjonale konferansar og 

arbeidsseminar i framdriftsplanen. For å 

få med utviklingslanda kan dei stegvis bli 

med på ein prosess som endar opp i 

bindande klimamål, gjerne basert på tersklar 

i form av brutto nasjonalprodukt per 

capita. 


cicero.uio.no) er forskingsleiar ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Artikkelen blei 

skrive før COP5 starta. 

Følg COP5 på nettet 

Du kan være oppdatert om siste nytt fra klimaforhandlingene 

i Bonn blant annet på følgende nettsider: 

Offisielt fra klimaforhandlingene: 

cop5.unfccc.de 

CICERO Senter for klimaforskning: 

www.cicero.uio.no/Climate/Bonn/index.html 

ECO - The Climate Action Network Newsletter: 

www.igc.org/climate/Eco.html 

IISD/Earth Negotiations Bulletin: 

www.iisd.ca/linkages/climate/cop5/

4 


Klimaavtalen kan gi store 

tap for oljeprodusentene 

Kyotomekanismene meget viktig for Norge 

Klimapolitikk handler i første rekke om å redusere utslippene av CO 2 

fra fossilt brensel. Kyotoprotokollen kan derfor gi store virkninger på 

oljeog gassmarkedene. En ny studie CICERO Senter for klimaforskning 

har bidratt til, viser at kostnadene for Norge kan bli meget 

store. For oss kan det være helt avgjørende at en åpner for utstrakt bruk 

av Kyotomekanismene; kvotehandel, felles gjennomføring og den 

grønne utviklingsmekanismen. 

Av Asbjørn Aaheim og 

Hans H. Kolshus 

Til tross for at Kyotoprotokollen i all 

hovedsak har fått positiv mottakelse i 

Norge, hersker det bekymring for hva 

den kan koste. Dette kommer av at Norge 

allerede før avtalen ble inngått hadde 

det “reneste” elektrisitetssystemet i verden. 

Dessuten er Norge uten sammenlikning 

det land som er mest sårbare for 

endringer i petroleumsmarkedene blant 

land som har forpliktelser gjennom klimaavtalen 

(Anneks B-land). 

Støtter internasjonale avtaler 

Den positive mottakelsen av Kyotoprotokollen 

er paradoksal, men skyldes sannsynligvis 

at det vurderes som viktigere å 

støtte opp om de internasjonale bestrebelsene 

på å få bukt med klimaproblemet 

enn å sikre oljeinntektene for Norge. 

Videre viser det seg at CO 2 

-utlippene 

kan reduseres betydelig uten at markedene 

for olje og gass berøres i stor grad, 

fordi mange land kan redusere sine utslipp 

til lave kostnader ved å erstatte 

kullforbruk med olje eller gass. 

Virkningene på norske oljeog gassinntekter 

vil derfor avhenge sterkt av 

hvordan protokollen settes ut i livet. Hvor 

viktig er det for eksempel at man tillater 

handel med kvoter? Hva betyr EUs krav 

om at det skal være et minstemål for 

tiltak i eget land, osv. 

På denne bakgrunnen ga blant annet 

det norske Olje- og energidepartementet 

Oxford Institute for Energy Studies 

(OIES) og CICERO Senter for klimaforskning 

i oppdrag å sammen studere 

virkningene dersom Kyotoprotokollens 

mål blir gjennomført i perioden 1995- 

2020. 

Bakgrunn for scenariene 

Kyotoavtalen innebærer at de samlede 

utslippene av seks klimagasser - karbondioksid 

(CO 2 


), lystgass 

(N 2 

O), perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner 

(HFK) og 

svovelheksafluorid (SF 6 

) - skal reduseres 

med 5,2 prosent fra 1990 til perioden 

2008-2012 innen Anneks B-landene. 

Modellen som er brukt i studien, egner 

seg imidlertid ikke til å analysere annet 

enn energirelaterte utslipp. En har derfor 

konsentrert seg om CO 2 

-utslipp og 

metan som skyldes energiforbruk, og lagt 

de samme målene for prosentvise reduksjoner 

på disse to utslippskomponentene 

som for alle de seks gassene 

nevnt i Kyotoprotokollen. 

Med noen få unntak forpliktes landene 

å redusere sine utslipp med 6-8 

prosent i forhold til 1990. Det viktigste 

unntaket er Russland og Ukraina, som 

skal stabilisere utslippene i 2010 på 1990- 

nivå. Selv uten noen klimaavtale forventes 

imidlertid utslippene i disse to 

landene å ligge betydelig lavere enn utslippene 

i 1990. Følgelig vil de kunne 

selge kvoter uten å gjennomføre tiltak i 

2010. Denne situasjonen har fått betegnelsen 

“hot air”. 

Ikke dramatiske virkninger 

Studien fra OIES og CICERO gir få 

holdepunkter for å hevde at virkningene 

på markedene for fossilt brensel vil 

bli dramatiske dersom klimaavtalen 

gjennomføres og forlenges til 2020. Konklusjonen 

hviler imidlertid på at det 

ikke legges vesentlige restriksjoner på 

bruken av de fleksible mekanismene 

(Kyotomekanismene), i første rekke handel 

med kvoter og felles gjennomføring. 

Slike restriksjoner vil føre til at land 

som har muligheter for å redusere utslippene 

til forholdsvis lave kostnader ikke 

gjennomfører alle disse, mens andre land 

tvinges til å gjennomføre tiltak hjemme 

til svært høye kostnader. Normalt vil 

dette føre til at det blir gjort for lite for å 

redusere forbruket av kull, og for mye for 

å redusere energiforbruk med relativt 

sett mindre utslipp av drivhusgasser. 

Kostnadseffektive tiltak 

En annen viktig forutsetning er at de 

enkelte landene selv velger tiltak som er 

kostnadseffektive. Dersom Kyotoprotokollen 

søkes nådd for eksempel ved hjelp 

av energiavgifter i stedet for karbonavgifter, 

vil kostnadene ved å få ned 

utslippene øke med 6 til 10 ganger for 

Anneks B-landene. Igjen vil resultatet 

bli et “for høyt” forbruk av kull og “for 

lavt” forbruk av olje og gass. Tilsvarende 

vil kunne skje dersom det gjøres unntak 

for særlig energiavhengig virksomhet i 

mange land. 

Derfor er det ikke hovedsakelig 

Kyotoprotokollen som medfører fare for 

stor reduksjon i norske petroleumsinntekter, 

men måten landene velger å gjennomføre 

den på. Vi vet hvordan avtalen 

skal gjennomføres uten store problemer, 

men kan nok frykte for at hensynet til 

særinteresser i mange land gjør veien 

vanskeligere enn nødvendig. 

Asbjørn Aaheim (asbjorn.aaheim@ 

cicero.uio.no) er forsker og Hans H. Kolshus 

(hako@cicero.uio.no) forskningsassistent 


Artikkelen bygger på rapporten “The Kyoto 

Protocol and its impact on the global oil 

markets up to 2020”, som er laget av Oxford 

Institute for Energy Studies (OIES) og 

CICERO på oppdrag av Olje- og energidepartementet.


Referansescenariet 

Studien baserer seg på en modell 

for verdens oljeog energimarkeder 

utviklet ved OIES. 

Modellen er en økonomisk 

likevektsmodell, der verden deles 

inn i 12 regioner 1 og hver 

region beskrives ved fire grupper 

av produksjonssektorer; energiintensiv 

industri, energiproduksjon, 

transport og andre 

sektorer. 

Modellen har mange likhetstrekk med 

OECDs GREEN-modell. De viktigste forskjellene 

ligger i inndelingen av regioner, 

og at produksjonen av olje, gass og kull i 

modellen til OIES er bestemt på grunnlag 

av antakelser om framtidig produksjonskapasitet, 

ikke implisitt gjennom antakelser 

om utvikling av prisene på petroleum, 

slik de har gjort i GREEN. Dette gjør at 

modellen til OIES egner seg bedre til å 

studere petroleumsmarkedene, fordi en 

har mer kontroll over hvilke forutsetninger 

som legges til grunn for framtidig produksjon. 

Studien sammenlikner to scenarier 

(scenario A og scenario B) der Kyotoprotokollen 

gjennomføres, med et 

referansescenario der ingen land ratifiserer 

den. Scenario A og B skiller seg i 

hovedsak fra hverandre ved at land som 

ikke er forpliktet gjennom protokollen 

fortsetter som før etter 2010 i scenario A, 

mens de i scenario B aksepterer utslippsmål 

i perioden 2010 – 2020. Denne boksen 

gir noen resultater fra referansescenariet, 

mens boksene på de to neste 

sidene gir resultater fra A- og B-scenariene. 

Befolkningsveksten svarer til FNs 

middelalternativ, som betyr at verdens befolkning 

vil utgjøre mellom 7,5 og 8 milliarder 

mennesker i 2020. Økonomisk vekst 

for verden samlet er om lag 2,5 prosent per 

år. Økonomisk vekst i Anneks B-landene 

regnes å ligge på mellom 1,5 og 2 prosent, 

med unntak av land med overgangsøkonomi, 

som antas å ha en årlig nedgang 

på 1,4 prosent i BNP i perioden 1995-2000. 

Etter 2000 ventes veksten i disse regionene 

å bli 4-5 prosent per år. For de raskt 

voksende økonomiene i Asia, samt i Sør- 

Amerika, regnes en vekst på 3,5-5 prosent 

årlig, mens veksten i de fattigste landene er 

antatt å bli 2,5 prosent. 

En har også gjort antakelser om effektivisering 

av energiforbruket. Kina, India og 

nyindustrialiserte land i Asia, samt land 

med overgangsøkonomi, forventer høyest 

energieffektivisering fram mot 2020. Disse 

forutsetningene avviker i liten grad fra andre 

studier av kostnaden ved å implementere 

Kyotoprotokollen. Ett mulig unntak er 

den økonomiske veksten i Kina, som i 

noen tilfelle antas å bli større enn her. 

Forutsetningene om produksjon av fossilt 

brensel fram mot 2020 bygger på at oljeog 

gassproduksjonen langt på vei er bestemt 

av de forekomstene en har kjennskap 

til i dag. 

Tilbudet av olje på verdensmarkedet 

forutsettes å flate ut omkring 2015. OPEClandene 

i Midt-Østen, samt Sør-Amerika, 

øker sin markedsandel fra 48 til 58 prosent 

fra 1995 til 2020. Videre antas en økende 

del av oljeproduksjonen å komme fra ikkekonvensjonelle 

kilder som tjæresand og 

oljeskifer. Utnyttelsen av ikke-konvensjonelle 

kilder regnes imidlertid som relativt 

følsom for oljeprisen, mens fleksibiliteten i 

oljetilbudet fra konvensjonelle kilder er 

liten. Også gasstilbudet regnes for å være 

lite fleksibelt med hensyn til endringer i 

pris, mens kullproduksjon varierer betydelig 

med prisen på kull. 

Vekstrater for energiforbruket i 

referansescenariet er vist i figur 1. Veksten 

er størst for gass, men samtidig er nivået for 

gassforbruket det klart laveste i utgangspunktet. 

De store bidragsyterne til utslipp 

av CO 2 

er derfor olje og kull. For de landene 

som ikke er forpliktet gjennom 

Kyotoprotokollen er kull den viktigste, siden 

nivået på kullforbruket også er høyt i 

utgangspunktet. En legger videre merke til 

den store nivåforskjellen i vekstforutsetningene 

for Anneks B-land og de 

andre regionene. 

Særlig i Asia ventes det høy vekst i 

energiforbruket, med et årlig gjennomsnitt 

på over 2 prosent. For de regionene som 

FIGUR 1: Årlig 

vekst i forbruket 

av olje, 

gass og kull 

1995-2020 

etter region i 

referansescenariet. 

Se fotnote 

1 for definisjon av 

regioner. 

Prosent 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

-1,0 

USA 

JPN 

EUM 

ROE 

ROO 

omfattes av Kyotoavtalen varierer veksten 

mellom –0,4 og 2,5 prosent for ulike 

fossile brensler. Høy vekst i forbruket av 

en energibærer kompenseres imidlertid 

av lav vekst i en annen for disse regionene. 


og metan fra energiforbruk 

er ventet å øke med 1,8 prosent 

per år på verdensbasis fra 1995 til 2020. I 

Anneks B-landene varierer veksten fra 

0,5 til 1 prosent per år mellom regioner, 

med unntak av land med overgangsøkonomi, 

der veksten er ventet å bli nesten 

2 prosent per år. For de andre regionene 

ligger den årlige veksten i utslippene 

på 2,6 prosent, og disse regionene vil stå 

for mer enn 60 prosent av veksten i utslippene 

over denne perioden. USA vil stå 

for 12 prosent, mens land med 

overgangsøkonomier vil stå for 18 prosent. 

Betydelig reduksjon i utslippene i 

land med overgangsøkonomier fra 1990 

til 1995 medfører imidlertid at denne regionen 

ikke behøver å gjennomføre reelle 

reduksjoner i sine utslipp før omkring 2017 

for å nå målsettingene i Kyotoprotokollen. 

I referansescenariet øker oljeprisen 

med 11 prosent til 2010, og med 33 prosent 

til 2020 sammenliknet med nivået i 

1995. (Prisen på Brent Blend i 1995 var i 

underkant av 110 kroner per fat olje.) 

Gassprisen øker noe mindre, henholdsvis 

10 og 26 prosent, til tross for større økning 

i etterspørselen. For kull er både veksten i 

etterspørselen mindre, og tilbudet mer 

fleksibelt. Prisen på kull øker med 2,5 

prosent i 2010 og 7 prosent i 2020, sammenliknet 

med nivået i 1995. 

Fotnote 

1) Regionene er: USA, JPN (Japan), EUM 

(EU-medlemmer), ROE (andre OECDland 

i Europa), ROO (andre OECD-land), 

EIT (land med overgangsøkonomi), CHN 

(Kina), IND (India), ANI 

(nyindustrialiserte land i Asia), AOE 

(OPEC i Midt-Østen), LAM (Sør-Amerika) 

og ROW (Resten av verden). 

EIT 

CHN 

IND 

ANI 

AOE 

LAM 

ROW 

Olje 

Kull 

Gass

6 


Scenario A: Kyotoprotokollen forlenges til 2020 

For perioden 2010-2020 forutsetter 

scenario A at Anneks B- 

landene opprettholder Kyoto-målet, 

mens andre regioner slipper 

forpliktelser. Scenariet medfører 

reduksjoner i forhold til referansescenariet 

også for Ukraina og Russland. 

Hvordan en gjennomføring av klimaavtalen 

vil virke inn på økonomien i de enkelte 

regioner og på markedene for fossilt brensel 

avhenger i stor grad av hvilken politikk som 

blir ført for å nå avtalens mål. Dette bestemmes 

til dels av hvilke internasjonale mekanismer 

som blir tillatt, og dels av hva de 

enkelte landene selv gjør. 

Det hersker stor usikkerhet med hensyn 

til hvordan Kyotomekanismene skal fungere, 

men i scenario A er det ikke lagt 

begrensninger på de mekanismene som nevnes 

i protokollen, det vil i første rekke si 

handel med kvoter og felles gjennomføring. 

Vi antar imidlertid at Russland og Ukraina 

begrenser salget av kvoter betraktelig. På 

den måten heves prisen på kvoter. Dessuten 

ønsker de å trekke til seg investeringer til 

prosjekter knyttet til felles gjennomføring. 

Hva andre land vil gjøre kan i noen grad 

leses av allerede tilgjengelige offentlige dokumenter. 

På dette grunnlag baserer studien 

seg på kombinasjoner av karbon- og energiavgifter. 

I tillegg antas noen regioner å iverksette 

strukturelle endringer, eller ekstra innsats 

på forskning og utvikling, som forserer 

effektiviseringen av energiforbruket. For eksempel 

antas energiforbruket i Japan å bli 

gradvis mindre dominert av energiintensiv 

virksomhet. 

Kvotepris på 12 dollar 

I dette scenariet vil alle regionene kjøpe 

kvoter fra land med overgangsøkonomier i 

2010. I følge beregningene vil kvoteprisen i 

2010 bli 12 USD per tonn CO 2 

, og øke til 17 

USD per tonn i 2020. Dette medfører at for 

FIGUR 3: 

Prisutvikling på 

fossilt brensel i 

referansescenariet 

og scenario A. 

135 

130 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

Prosent 

35,00 

30,00 

25,00 

20,00 

15,00 

10,00 

5,00 

0,00 

1995 2000 2005 2010 2015 2020 

USA, EU og andre OECD-land utenfor 

Europa blir mellom 50 og 70 prosent av 

tiltakene iverksatt gjennom tiltak i egen 

region, mens resten gjøres enten ved å 

kjøpe kvoter, eller ved prosjekter med felles 

gjennomføring i land med overgangsøkonomi. 

I Japan tas om lag 40 prosent av 

utslippsreduksjonene hjemme i 2010. Andelen 

stiger noe til 2020, da 50 prosent tas 

hjemme. Europeiske OECD-land utenfor 

EU gjennomfører bare 18 prosent av sine 

reduksjoner innen regionen i 2010 og 12 

prosent i 2020. 

Endringene i forbruket av fossilt brensel 

som følge av Kyotoavtalen er vist i figur 2. 

Reduksjonen i forbruket av gass i 2010 er på 

omlag 5 prosent i forhold til referansescenariet 

både i 2010 og 2020. For olje 

reduseres forbruket gradvis med 2,5 prosent 

i 2010 og 5 prosent i 2020. 

De store forandringene i forbruket finner 

vi for kull. Dette skyldes delvis at klimatiltak 

i større grad rammer kull enn olje og 

gass, fordi utslippet per energienhet er større. 

Dessuten er kullproduksjonen mer fleksibel 

i forhold til prisendringer. 

Størst nedgang for gass 

Figur 3 viser endringer i prisene på fossilt 

brensel. Den prosentvise nedgangen er 

størst for gass. Dette henger sammen med at 

tilbudet er relativt lite fleksibelt, samtidig 

som etterspørselen etter gass reduseres i 

betydelig grad når prisen økes. Disse faktorene 

veier med andre ord tyngre enn den 

vekstimpulsen gass får som følge av at det 

1995 2000 2005 2010 2015 2020 

Oil-BAU 

Oil-Kyoto 

Gas-BAU 

Gas-Kyoto 

Coal-BAU 

Coal-Kyoto 

Olje 

Gass 

Kull 

FIGUR 2: 

Prosentvis 

reduksjon i 

forbruket av 

fossilt brensel 

for hele verden 

i et scenario der 

Kyotoprotokollen 

forlenges 

til 2020 

(scenario A). 

kan lønne seg å erstatte kull og oljeforbruk 

med gass for å redusere utslippene. For olje er 

priseffekten relativt liten, ca. 5 prosent både 

i 2010 og 2020. Årsaken er delvis at tilbudet 

av ikke-konvensjonell olje er elastisk, men 

skyldes også at etterspørselen etter olje normalt 

er uelastisk, fordi det brukes i anvendelser 

med få alternativer, som for eksempel til 

transport. 

Selv om prisene på olje og gass er lavere 

i scenario A enn i referansescenariet, stiger 

prisene i forhold til 1995 nivået også i scenario 

A. Vi snakker altså ikke om noe tap som 

følge av lavere oljepris i forhold til utgangspunktet, 

men en lavere oljerente. For Norge 

reduseres oljeinntektene med mellom 10 og 

15 prosent i 2010 og 2020 i forhold til 

referansscenariet. Prisen på kull reduseres 

med mindre enn 5 prosent. Scenario A gir 

imidlertid en litt lavere kullpris i 2010 enn i 

1995. 

Stor effekt av kvotehandel 

For å illustrere betydningen av å handle 

kvoter internasjonalt, ble det også gjennomført 

en beregning der en antok at 

utslippsreduksjonene skulle gjennomføres 

uten bruk av fleksible mekanismer. Hvis vi 

ser bort fra land med overgangsøkonomier 

der kostnaden ved å innfri klimaavtalen i 

første periode er null, ville da USA få de 

laveste kostnadene med klimaavtalen. For 

USA er da kostnadene 20 USD per tonn 

CO 2 

i 2010 og 32 USD i 2020, altså høyere 

enn den internasjonale kvoteprisen. Med 

unntak av europeiske OECD-land utenfor 

EU (Island, Sveits og Norge), er kostnadene 

for de andre Anneks B-regionene mellom 

23 og 32 USD per tonn CO 2 

i 2010, og 36 

og 46 USD i 2020. 

For Island, Sveits og Norge (europeiske 

OECD-land utenfor EU) blir kostnadene 

170 USD per tonn CO 2 

i 2010. I 2020 øker 

den til 280 USD per tonn CO 2 

. For denne 

gruppen er det med andre ord helt avgjørende 

at en åpner for utstrakt bruk av internasjonale 

mekanismer.


Scenario B: Alle land slutter seg til en klimaavtale 

I scenario B gjennomføres 

Kyotoprotokollen i hovedsak på 

samme måte som i scenario A i 

den første perioden fram til 2010. 

Det er gjort et lite unntak for land 

i Sør-Amerika og nyindustrialiserte 

land i Asia, som frivillig påtar 

seg milde forpliktelser allerede i 

denne perioden. Hensikten er å 

motivere andre land til å inngå 

forpliktelser etter 2010, noe vi 

antar de lykkes med. 

Avtalen for perioden 2010 til 2020 bygger 

på to hovedprinsipper. Det første prinsippet 

knytter seg til det samlete målet for globale 

utslipp i 2020. Under visse forutsetninger 

kan det vises at Kyotoavtalens mål representerer 

de utslippene verden må ha i 2010 for 

å stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser 

i atmosfæren på 550 ppmv (parts per 

million by volume) på billigst mulig måte på 

lengre sikt (Grubb og medarbeidere, 1998 1 ). 

Hvis vi antar at dette er et mål som også skal 

gjelde i perioden 2010-2020, vil utslippene 

av CO 2 

og energirelatert metan utgjøre 31,5 

milliarder tonn CO 2 

-ekvivalenter i 2020. 

Dette er i overkant av 3 milliarder tonn 

lavere enn i referansescenariet, det vil si en 

reduksjon på nesten 10 prosent. 

Det andre prinsippet knytter seg til fordelingen 

av kvoter mellom regioner. Dette 

spørsmålet representerer sannsynligvis den 

største barrieren mot å nå en avtale etter 

2010. Likevel har det kommet signaler både 

fra Anneks B-land og fra andre land om 

hvilket fordelingsprinsipp de selv ville foretrekke. 

Anneks B-landenes aksept av 

Kyotoavtalen innebærer i hovedsak en aksept 

av prinsippet om like prosentvise kutt 

for alle, til tross for at avtalen differensierer 

noe mellom regioner. 

De andre landene har ikke gitt noe samlet 

uttrykk for sitt syn, men noen store land, som 

for eksempel India, har argumentert for at alle 

mennesker bør ha like rettigheter til en viss 

Indeks (1995 = 100) 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

1995 2000 2005 2010 2015 2020 

FIGUR 4: 

Prosentvise 

endringer i 

utslipp etter 

region i 2020 i 

forhold til referansescenariet. 

Se fotnote 1 på 

side 5 for definisjon 

av regioner. 

Prosent 

175,0 

125,0 

75,0 

25,0 

-25,0 

-75,0 

mengde utslipp. Det betyr at utslipp bør 

fordeles mellom regioner etter folketall. 

Med dette utgangspunktet er det antatt 

at målene for hver region bestemmes etter 

en veiing av den fordelingen som følger av 

like prosentvise kutt og den som følger av 

utslipp etter folketall. Vektene er bestemt 

etter befolkningen i Anneks B-landene, 

som antas å gå inn for like prosentvise kutt, 

og befolkningen i andre land, som antas å 

gå inn for like utslipp for alle mennesker. 

Figur 4 viser prosentvis endring i utslipp 

etter region sammenliknet med referansescenariet 

i 2020. Anneks B-landene vil 

måtte gjennomføre reduksjoner på mellom 

25 og 60 prosent. Også OPEC landene i 

Midt-Østen får store prosentvise reduksjoner. 

På den annen side får India og gruppen 

av fattige land utslippstillatelser som overgår 

utslippene i referansescenariet nesten 

to ganger. Dette gir dem mulighet til å selge 

et betydelig kvantum utslippskvoter, og gir 

dem dermed en viss markedsmakt. Ved 

omsetning i kvotemarkedet antas de dermed 

å utøve en mild form for regulering. 

Med unntak av disse to regionene, vil 

de andre regionene som ikke er forpliktet 

gjennom Kyotoavtalen måtte redusere sine 

utslipp. Dette skyldes langt på vei at en 

regner med en sterk vekst i utslippene i 

referansescenariet. Dessuten er det grunn 

til å understreke at også disse regionene kan 

tjene på en avtale dersom de går inn i 

prosjekter med felles gjennomføring. Dette 

gjelder i særlig grad for Kina, der felles 

gjennomføring bidrar til dobbelt så store 

Olje 

Gass 

Kull 

FIGUR 5: 

Prisindekser 

for olje, kull 

og gass i scenario 

B. 

USA 

JPN 

EUM 

ROE 

ROO 

EIT 

CHN 

IND* 

ANI 

AOE 

LAM 

ROW* 

World 

reduksjoner i utslippene som det Kina selv 

må redusere for å nå sine mål. Dette scenariet 

medfører derfor en betydelig omsetting 

av utslippskvoter på tvers av regionene. 

Med unntak av land med overgangsøkonomi, 

betyr kvotehandel mer for alle Anneks B- 

regionene enn tiltak hjemme. Siden det 

ikke er forbundet med kostnader for selger å 

tilby kvoter, blir imidlertid kvoteprisen om 

lag 10 prosent høyere enn i scenario A. 

I motsetning til scenario A, der 

Kyotoavtalen forlenges, innebærer scenario 

B en reduksjon i utslippene på verdensbasis. 

Dette trekker i retning av større virkninger på 

markedene for fossilt brensel. På den annen 

side vil alle land nå tjene på å redusere sine 

utslipp. Følgelig vil alle de billigste tiltakene i 

verden blir gjennomført, noe som bidrar til å 

dempe virkningene. Resultatet vil bli et nesten 

uendret kullforbruk i forhold til scenario 

A, mens gassog oljeforbruket går noe ned. 

Årsaken er at til tross for store kvotekjøp 

gjennomfører Anneks B-landene også mange 

flere tiltak hjemme, hvor det hovedsakelig er 

forbruket av olje og gass som kuttes. 

Virkningene på prisene på fossilt brensel 

er vist i figur 5. Prisen på kull er omtrent 

uendret i forhold til scenario A, mens virkningen 

for olje og gass blir større. Dette 

gjelder særlig for gass, der prisen i 2020 er 

mer enn 15 prosent lavere enn referansescenariet. 

Oljeprisen ligger omtrent 10 prosent 

lavere. I forhold til nivået i 1995 er 

oljeprisen mer enn 20 prosent høyere i 2020. 

Prisøkningen på olje kommer imidlertid ikke 

i gang før etter 2010, da veksten i oljeproduksjonen 

forventes å gå ned. Prisen på gass vil 

også holde seg stabil fram mot 2010, men øke 

om lag 10 prosent i perioden 2010 til 2020. 

For kull vil scenario A medføre en liten prisnedgang 

i forhold til 1995 fram til 2015. 

Fotnote 

1) Ha-Duong, M., M.S. Grubb and J-C. 

Hourcade: Influence of socioeconomic intertia 

and uncertainty on optimal CO 2 

emission 

abatement. Nature vol. 390 (20 Nov.), 1997.

8 


Kva rolle har sesongvarsel? 

Kan bidra til forbetra matvaresikkerheit i Afrika 

Sidan midten av 1980-åra har ein utvikla og nytta sesongbaserte varsel 

for å kunne forutsei framtidige værforhold som følgje av El Niño og 

Southern Oscillation (ENSO). Framsteg i forståinga av ENSO har 

resultert i forbetra prognosar som kan varsle om forventa værforhold 

eit år fram i tid. Ved å ta i bruk temperaturmåling gjort i havoverflata 

og andre indikatorar kan forskarar presentere sannsynlege varsel for 

forventa nedbørsmengde for store regionar. CICERO Senter for 

klimaforskning er involvert i arbeidet med å analysere bruken av 

sesongvarsel i Afrika. 

Av Karen O’Brien 

Sesongvarsel kan være nyttige i mange 

samanhengar, spesielt innanfor næringar 

som landbruk og fiske. Utarbeiding og 

formidling av sesongvarsel viser korleis 

værforhold varierer gjennom ein sesong. 

Det er særleg i forbinding med El Niño og 

La Niña at slike varsel kan brukast til å 

avgrense både økonomisk og sosial skade 

(sjå boks 1). På same tid kan kartlegging 

av bruken av varslingane gje verdifull 

informasjon om tilpassing til klimaendringar 


Langsiktige klimaendringar kan resultere 

i fleire tilfelle eller økt intensitet 

av ekstreme værfenomen på kort sikt. 

Av denne grunn er det interessant å 

studere langsiktige og kortsiktige effektar 

av menneskeskapte utslepp av 

klimagassar i samanheng. Varsel om forventa 

værforhold i komande sesong og 

klimavarsel av meir langsiktig karakter 

er begge usikre. Dette har konsekvensar 

for korleis og ikkje minst i kva grad ein 

skal fokusere på strategiar for tilpassing. 

Det er difor viktig å identifisere tiltak 

tatt i bruk i respons til kortsiktig klimavariasjon, 

samt analysere faktorar som 

enten hemma eller letta tilpassinga. 

Denne lærdomen kan så bli nytta i utforminga 

av langsiktige klimastrategiar. 

Basert på dette er det interessant å 

undersøkje korleis ulike sektorar nyttar 

sesongvarslinga. Det er fyrst og fremst 

viktig å undersøkje i kva grad slike varsel 

i det heile når fram til brukargruppene 

som til dømes bøndene. Dersom informasjonen 

er tilgjengeleg, reflekterer valet 

av dyrkingsstrategi og arbeidsmetodar 

informasjonen gitt i sesongvarsla? Dersom 

sesongvarsel ikkje påverkar driftsstrategien, 

kva er det då som forhindrar 

tilpassing? 

Blir sesongvarsel brukt? 

Dei halvtørre områda i det sørlege Afrika 

er kjent for periodar med tørke som 

kan vare frå eit til tre år. Då over 70 

prosent av befolkninga på ein eller ein 

annan måte er knytt til landbrukssektoren, 

vil variasjon i værforhold ha 

store konsekvensar for tilgangen på mat 

i regionen. Sjølv om dagens sesongvarsel 

ikkje kan forutsei framtidig værforhold 

sikkert, kan varslinga gje ein indikasjon 

om kva ein kan forvente seg av værforhold 

i sesongane som kjem. Varsla vil i 

alle fall være eit betre alternativ enn å 

tru at nedbørsmengda og temperaturen 

vil bli som ”normalt”. 

I over tre år har CICERO vore involvert 

i arbeidet med å analysere bruken av 

sesongvarsel i Afrika. Interessa for dette 

feltet kom i etterkant av arbeidsmøtet 

”Workshop on Reducing Climate- 

Related Vulnerability in Southern Africa” 

som vart helden i Zimbabwe i 1996. Arbeidsmøtet 

samla eit brett spekter av 

forskarar, folk med teknisk bagrunn og 

avgjerdstakarar for å utforme ein agenda 

på korleis ein, i det sørlege Afrika, kan 

utnytte den økonomiske og sosiale gevinsten 

ved bruk av sesongvarsel. 

Arbeidsmøtet i Zimbabwe resulterte 

i etableringa av eit regionalt forum for 

klimavarsling, der forskarar kan møtast 

for å utvikle analysar for forventa værforhold 

i kommande sesong. Brukargruppene 

vært òg oppfordra til å delta i 

desse fora (Southern African Climate 

Outlook Forum, SARCOF). Med støtte 

frå EU sitt ENRICH-program har CI- 

CERO delteke på SARCOF-møta for å 

bidra i arbeidet med å analysere bruken 

av sesongvarsel av klima. 

Seks SARCOF-møter har funne stad 

i det sørlege Afrika sidan 1997. Sesongvarsel 

vart for fyrste gong teke i bruk 

sesongen 1997-98. Dette initiativet, som 

simultant vart utført òg i andre 

verdsregionar, fall i tid saman med den 

sterkaste El Niño-hendinga som nokon 

gong er registrert. 

Effektane vart mindre alvorlege i det 

sørlege Afrika enn det media og enkelte 

andre som frykta ein tørkeperiode, slik 

ein hadde i 1991-92, hadde førespegla. 

Likevel kunne ein i etterkant analysere 

sosiale og økonomiske effektar som 

klimavarslinga resulterte i. Nye prognosar 

for sesongane 1998-99 og 1999-2000 gjer 

til at ein kan analyserer bruken av sesongvarsel 

òg i såkalla ”normalår”. 

El Niño og økonomiske konsekvensar 

Fenomenet kjent som El Niño- 

Southern Oscillation (ENSO) er et 

resultat av samanhengar mellom hav 

og atmosfære i dei tropiske områda 

av Stillehavet. ENSO-hendingar inntreff 

normalt kvart 4,5 år, med ein 

variasjon som spenner frå 2 til 10 år. 

I eit El Niño-år vil vindaktiviteten 

avta og temperaturen ved havoverflata 

utanfor Vestkysten av Sør- 

Amerika vil auke med 1 grader C til 

4 grader C. Som fylgje av variasjon i 

atmosfæriske sirkulasjonsmønster 

som kan påverke klimatiske tilstandar 

andre stader (teleconnections), blir 

konsekvensane av El Niño erfart over 

heile verda. 

El Niño i 1997-98, som er en av de 

sterkaste som er registrert, resulterte 

i enorme økonomiske tap som følgje 

av tørke, flaum og storm.


Arbeidsmøte om bruk av sesongvarsel 

i det sørlege Afrika 

CICERO arrangerte eit arbeidsmøte i 

Dar es Salaam i Tanzania 10.-11. 

september 1999. Arbeidsmøtet, som 

ble finansiert av Verdsbanken, samla 

forskarar som er involvert i arbeidet 

med å kartleggje bruken av sesongvarsling. 

Målsetjinga med møtet var å 

presentere, diskutere og samanlikne 

forsking utført om bruken av sesongvarsling 

i landbrukssektoren i det sørlege 

Afrika. To viktige problemstillingar 

kom fram under dette arbeidsmøtet: 

1) Kommunikasjon og utvikling av 

informasjonskanalar; 

2) Faktorar som hindrar bruk av varslingssystemet. 

Diskusjonen indikerte at kanalane for 

spreiing av informasjon frå meteorologiske 

tenester til andre ledd eller til 

den som bruker informasjonen direkte 

Få mottek sesongvarsel 

CICERO har initiert feltarbeid i Namibia 

og Tanzania for å evaluere korleis 

bønder nyttar sesongvarsel dersom slik 

informasjon er tilgjengeleg. Dette arbeidet 

omfattar spørjeundersøkingar blant 

småbønder, samt intervju i landbruksinstitusjonar 

og departement. Prosjektet, 

som vart finansiert av Verdsbanken, 

vart gjennomført i samarbeid med Universitetet 

i Namibia og Sokoine 

landbruksuniversitetet i Morogoro, Tanzania. 

Fyrste runde i spørjeundersøkinga 

vart gjennomført i april 1998, med ei 

oppfølgingsrunde i oktober 1998. Resultata 

frå spørjeundersøkingane vart presentert 

på eit arbeidsmøte om bruk av 

sesongvarsling som blei arrangert av 

CICERO (sjå faktaboks). Den endelege 

rapporten vart publisert av CICERO i 

januar 1999. 

Resultata frå spørjeundersøkingane 

viste at det var svært få av brukarane 

som hadde motteke SARCOF-varsla, 

særleg i Tanzania. Av dei som mottok 

sesongvarslinga, var det mange som ikkje 

føretok naudsynte tiltak i respons til varslinga. 

Det viste seg faktisk at svært mange 

av bøndene fann at varslinga kom så 

seint at det var uråd å føreta endringar. 

Men òg andre avgrensande faktorar 

er framleis nokså svak i regionen. I 

nokre land kan landbruksetaten formidle 

sesongvarsel, medan slike etatar 

er mindre effektive i andre land. 

Sjølv om radioen er det medium som 

er mest brukt i spreiing av sesongvarsel 

i det sørlege Afrika, skal ein 

ikkje undervurdere det uformelle 

nettverket. 

Trass svært gode sesongvarsel, 

med høg grad av sannsyn og veletablerte 

kanalar for spreiing, er det 

andre faktorar som vil avgrense bruken 

av varslinga. Dette er faktorar 

som er relatert til avgrensa handlingsrom, 

som alternative frø, trekkraft, 

irrigasjon eller tilgang på land. Å identifisere 

desse faktorane er viktig for å 

forstå korleis strategiar for tilpassing 

kan bli påverka av sesongvarsel og 

korleis ein kan fremme tilpassinga til 

klimaendring på lang sikt. 

gjorde seg gjeldande, som til dømes mangel 

på alternative såfrø og mangel på 

trekkraft. For at ein skal kunne få fullt 

utbytte av sesongvarsel, er det difor viktig 

at ikkje berre værinformasjonen er 

tilgjengeleg, men òg at ein tek omsyn til 

faktisk avgrensing i valet av mogeleg 

strategi. 

I respons til desse resultata har 

CICERO sett igang eit oppfølgingsprosjekt 

som nettopp tar for seg økonomisk 

omstilling og variasjon i værforhold på 

kort sikt i det sørlege Afrika. Måla med 

prosjektet er å identifisere korleis økonomiske 

endringar, som til dømes 

handelsliberalisering og strukturprogram 

(SAP), har gjort landbruket meir sårbare 

overfor klimavariasjon på kort sikt. 

For å få fram samanhengen mellom 

sesongvarsel, økonomisk utvikling og val 

av strategiar for tilpassing søkjer prosjektet 

å utvikle ein profil som viser kor 

sårbar regionen er overfor sesongvariasjon 

i værforhold og langsiktig 

klimaendring, samt gje ein indikasjon 

om kva faktorar som hindrar tilpassinga 

blant bønder. 

Karen O’Brien (karen.obrien@cicero.uio.no) 

er forskar ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Artikkelen er omsett frå engelsk 

av forskingsassistent Linda Sygna. 

Sommerskole 

om miljøeffekter 

av flyutslipp 

EU finansierer hvert år sommerskoler 

(EC Advanced Study 

Cource) for studenter på 

dr.gradsnivå og andre interesserte 

innenfor ulike fagområder. Under 

ledelse av professor Ivar Isaksen 

ved Institutt for geofysikk, Universitetet 

i Oslo, og CICERO Senter 

for klimaforskning ble det i august 

i år arrangert en slik sommerskole 

under navnet ASTAIRE 

(Atmospheric effects of aircraft 

emissions in the upper troposphere 

and lower stratosphere). 

Bakgrunnen for at EU valgte å 

arrangere et slikt kurs nå, er knyttet 

opp mot den oppmerksomheten 

flyutslipp har fått i det siste 

gjennom spesialrapporter fra EU 

(Brasseur og medarbeidere, 1998) 

og fra FNs klimapanel (IPCC), som 

er den første der man ser på effekten 

av utslipp fra en enkelt sektor 

spesielt (IPCC, 1999). Se Cicerone 

nr. 2/99 for en omtale av rapporten. 

I tillegg har EU gjennom flere år 

finansiert forskningsprosjekter 

knyttet til effektene av flyutslipp 

(blant annet AEROCHEM I og II, 

1996-2000, med Ivar Isaksen som 

koordinator). 

Kurset som ble avholdt i Bergen, 

samlet 45 deltakere fra 14 land. 

Internasjonale kapasiteter innenfor 

forskning omkring prosesser i 

atmosfæren generelt og effekter av 

flyutslipp spesielt, ble hentet inn 

som foredragsholdere, blant annet 

de to nobelprisvinnerene Paul 

Crutzen (Max Planck Institutt i 

Mainz) og Sherwood Rowland (University 

of California, Irvine). I tillegg 

ble det gitt presentasjoner fra 

representanter for flyselskapene 

(SAS) og fra luftfartsmyndighetene.

10 


Mindre havis i Arktis 

Havisdekket reflekterer og påvirker klimaendringer 

Flere observasjoner indikerer avtakende istykkelse i Arktis. Fortsetter 

denne trenden vil den føre til betydelig endring av havissystemet i 

området, som videre vil endre varmetransporten og utveksling av 

vannmasser, samt havets tetthet og lagdeling. Det viser studier Nansen 

senter for miljø og fjernmåling (NERSC) i Bergen har levert til den 

tredje hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC). 

Area (million square km) 

Area (million square km) 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 

0.5 

1.0 

1.5 

Arctic sea ice area 

1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 

Year 

Arctic sea ice area anomalies 

1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 

FIGUR 1: Månedsverdier (øverst) og anomalier (nederst) i arktisk havisareal, 

1978-95, beregnet fra SMMR og SSM/I passive mikrobølge satelittdata. Linær 

regresjon indikerer ~31,000 km 2 yr -1 reduksjon, som tilsvarer ~3 prosent per 

tiår. Fra Bjørgo med flere. (1997). 

Year 

Av Ola M. Johannessen 

og Martin W. Miles 

Utbredelsen av havis både reflekterer og 

påvirker klimaendringer gjennom en 

rekke tilbakekoblinger mellom is, hav og 

atmosfære. Havis reagerer relativt raskt 

på klimavariasjoner gjennom flere romlige 

skalaer og tidsskalaer. På den globale 

skala betraktes det arktiske og antarktiske 

isdekket som integrerte signalindekser 

av global klimaendring. 

Dette underbygges av at prediksjoner 

basert på store, generelle sirkulasjonsmodeller 

(GSM, klimamodeller) indikerer 

forsterket oppvarming i Arktis og i 

mindre grad i Antarktis. Derfor bør arktiske 

og antarktiske havisparametre sammenlignes 

kvantitativt med GSM-modellerte 

isdekke på samme måte som 

globale atmosfæriske temperaturobservasjoner. 

Satellittobservasjoner med passive 

mikrobølgesensorer er den meste kvantitative 

måten å studere havisutbreddelse 

på i et globalt perspektiv. Tidssrekker av 

havisutbreddelse fra flerbånds passive 

mikrobølge satelittdata er blant de lengste 

kontinuerlige satellittbaserte geofysiske 

måleserier, og strekker seg nå 

over 20 år. 

Nimbus-7 satellitens sensor Scanning 

Multichannel Microwave Radiometer 

(SMMR) innsamlet strålingstemperaturdata 

i perioden 1978-87, og den etterfølgende 

Special Sensor Microwave Imager 

(SSM/I) under US Defense 

Meteorological Satellite Program 

(DMSP) har vært operativ siden 1987. 

Strålingstemperaturdata fra SMMR- og 

SSM/I-sensorene leveres kontinuerlig fra 

US National Snow and Ice Data Center. 

Strålingstemperaturen brukes til å beregne 

total istetthet/konsentrasjon (prosent 

isdekke innen et bildelement). Fra 

denne parameteren kan totalt areal av 

isdekket hav og total isutbreddelse (areal 

innenfor iskanten) beregnes. 

Nedgang i arktisk havisareal 

Analyse av SMMR- og SSM/I-tidserier 

viser nedgang i arktisk havisareal; størst 

i den siste del av perioden. Nedgangen i


FIGUR 2: Arktisk flerårsisareal for vintersesongen (november-mars), 1978-98, beregnet fra SMMR og SSM/I 

passive mikrobølge satelittdata. Linær regresjon indikerer ~30,000 km 2 yr -1 reduksjon, som tilsvarer ~7 prosent 

per tiår. Fra Johannessen med flere (1999). 

1987-94 var ~4 prosent per tiår, 

sammenliget med ~2,5 prosent per tiår i 

den tidligere perioden 1978-87 (Johannessen 

m.fl., 1995). Ingen signifikante 

trender ble funnet for Antarktis. Siden 

da har interkalibrerte SMMR-SSM/I 

tidsserier blitt laget ved Nansensentret 

(NERSC) og analysert for å beregne trender 

i havis. 

Bjørgo m.fl. (1997) etablerte trenden 

i havisareal og utbreddelse som ca. - 0.3 

x 10 6 km 2 per tiår i Arktisk fra 1978-95 

(se figur 1), som tilsvarer ~3 prosent per 

tiår, med ingen signifikante endringer i 

Antarktis. En tilsvarende nedgangsrate 

for Arktis ble senere publisert fra en 

NASA-analyse av SMMR-SSM/I data 

for perioden 1978-97 (Cavalieri m.fl., 

1997) som også bekreftet den signifikante 

forskjellen mellom Arktis og Antarktis 

som er observert tidligere (Johannessen 

m.fl., 1995; Bjørgo m.fl., 1997). Cavalieri 

m.fl. (1997) fant en svak økning av 

havisutbreddelse i Antarktis i perioden 

(~1.5 prosent per tiår), som vurderes 

som statistisk signifikant. Havisdekket 

ved de to polområdene varierer kvasiperiodisk, 

med dominerende perioder 

mellom 3-5 år, skjønt variabiliteten mellom 

polområdene er tilsynelatende ikke 

korrelert (Cavalieri m.fl., 1997). 

Maslanik m.fl. (1996) studerte sesongvariabilitet 

og prosesser som forårsaket 

nedgangen av arktisk havisutbreddelse i 

90-årene, ved bruk av SMMR-SSM/I og 

meteorologiske observasjoner (1979-95). 

De oppdaget at reduksjonene var sterkeste 

i den siberske sektoren om sommeren, 

med rekordminimum for arktisk havis 

under sommerne 1990, 1993 og 1995, som 

tilsynelatende er koblet til avik i det atmosfæriske 

sirkulasjonsmønsteret. 

Flerårsis og førsteårsis 

Reduksjonene om sommeren forårsaker 

endringer i andre egenskaper i isdekket. 

Flerårsis (det vil si det som har 

overlevd en sommersmelting) er tilnærmet 

tre ganger tykkere enn førsteårs 

eller sesongis (< 1-2 m), slik at endringer 

i fordeling mellom flerårsis og 

førsteårsis både kan reflektere og forårsake 

hav-klimaendring. 

Kartlegging av den mellomårlige variasjon 

av flerårsis fra SMMR og SSM/I 

data har nylig blitt studert for vintersesongen, 

når førstårs- og flerårsissignatur 

kan skjelnes i strålingstemperaturen. 

NERSCs studie avdekker en betydelig 

(~7 prosent per tiår) reduksjon i 

areal av flerårsis i perioden 1978-98 (se 

figur 2), sammenlignet med bare ~2 

prosent per tiår nedgang i det totale 

isarealet om vinteren (Johannessen m.fl., 

1999). Dette oppsiktsvekkende funnet 

støttes av en annen SMMR-SSM/I dataanalyse 

hvor varigheten av avsmeltsesongen 

i Arktis økte med 8 prosent (5,3 

dager) mellom 1978 og 1996 (Smith, 

1998). 

Det støttes også av fragmentariske 

observasjoner fra u-båtsonar som indikerer 

en avtakende istykkelse, samt 

oseanografiske målinger som har avdekket 

endringer i arktiske vannmasser siden 

70-tallet som antas være forårsaket 

av en betydelig (ca 1-2 m) avsmelting av 

flerårsis. 

Fortsetter denne trenden vil den 

føre til en betydelig endring av 

havissystemet i Arktis, som videre vil 

endre varmetransporten og utveksling 

av vannmasser, samt havets tetthet og 

lagdeling. 

Referanser 

· Bjørgo, E., O.M. Johannessen og M.W. 

Miles, 1997: Analysis of merged 

SMMR/SSMI time series of Arctic 

and Antarctic sea ice parameters. 

Geophys. Res. Lett., 24, 413-416. 

· Cavalieri, D.J., P. Gloersen, C.E. 

Parkinson, H.J. Zwally og J.C. Comiso, 

1997: Observed hemispheric 

asymmetry in global sea ice changes. 

Science, 278, 1104-1106. 

· Johannessen, O.M., M. Miles og E. 

Bjørgo, 1995: The Arctic’s shrinking 

sea ice. Nature, 376, 126-127. 

· Johannessen, O.M., E.S. Shalina og 

M.W. Miles, 1999: Satellite evidence 

for an Arctic sea ice cover in trans 

formation. (Accepted in Science). 

· Maslanik, J., M.C. Serreze og R.G. 

Barry, 1996: Recent decreases in 

Arctic summer ice cover and linkages 

to atmospheric circulation anomalies. 


· McPhee, M.G., T.P. Stanton, J.H. 

Morison og D.G. Martinson, 1998: 

Freshening of the upper ocean in the 

Arctic: Is perennial sea ice 

disappearing? Geophys. Res. Lett. 25, 

1729-1732. 

· Smith, D.M., 1998: Recent increase 

in the length of the melt season of 

perennial Arctic sea ice. Geophys. Res. 

Lett., 25, 655-658. 

Ola M. Johannessen (Ola.Johannessen@nrsc.no) 

er direktør ved Nansen senter for miljø og fjernmåling 

(NERSC) i Bergen og professor ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen. Martin W. 

Miles (Martin.Miles@nrsc.no) er forsker ved 

NERSC og førsteamanuensis II ved Institutt for 

geografi, Universitetet i Bergen.

12 


Forretningsmessig symbiose 

mellom u-land og i-land 

Karbonlagring i jord kan gi utslippsreduksjoner 

Hvis karbonlagring i jord innlemmes i den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) i Kyotoprotokollen, vil det øke fleksibiliteten i 

gjennomføringen av netto utslippsreduksjoner for industrialiserte 

land. Utviklingsland vil kunne oppleve både økonomisk vekst og 

sosiale og miljørelaterte forbedringer som følge av samarbeidet. 

Av Knut H. Alfsen og Linda Sygna 

Menneskeskapte utslipp av karbondioksid 

(CO 2 

) må reduseres betydelig dersom 

atmosfærens CO 2 

-konsentrasjon skal 

begrenses til et nivå som ikke gir klimaendringer 

(jamfør Klimakonvensjonen 

som ble undertegnet i Rio de Janeiro i 

1992). Til nå har de industrialiserte landene 

antydet en villighet til å redusere 

sine utslipp med rundt fem prosent under 

utslippsnivået i 1990 innen perioden 

2008-2012. Dette er forpliktelsen som 

ligger i den såkalte Kyotoprotokollen. 

I Kyotoprotokollen er u-landene ikke 

pålagt utslippsbegrensninger. Blant annet 

av denne grunn er det stor usikkerhet 

knyttet til om protokollen noen gang 

vil tre i kraft, først og fremst som følge av 

stor politisk motstand mot avtalen i USA. 

Uansett er det slik at skal atmosfærens 

konsentrasjon av CO 2 

begrenses til et 

nivå som ikke overstiger to ganger nivået 

i førindustriell tid, må også utslippene i u- 

landene begrenses. Mange u-land får stadig 

større utslipp. Av den grunn vil utslippene 

fra u-land antakelig overstige i- 

landenes utslipp en gang i første halvdel 

av neste århundre. 

Siden u-landene samtidig er mest sårbare 

for klimaendringer, skulle man kanskje 

tro at de ville ha en egeninteresse av 

å begrense sine utslipp. Imidlertid må vi 

erkjenne at mange av disse landene har 

store og mer akutte problemer knyttet til 

fattigdom og økonomisk utvikling. Dette 

er problemer som får langt høyere prioritet 

i den politiske hverdagen enn det mer 

langsiktige klimaproblemet. I en slik situasjon 

vil det være svært verdifullt med 

tiltak som både kan adressere noen av de 

akutte utviklingsproblemene og virke 

gunstig i klimasammenheng. 

Det er under slike omstendigheter at 

lagring av karbon i jord kan være et 

interessant tiltak. Landbruket står for 

en stor del av verdiskapningen i de fattigste 

landene, og alle tiltak som kan 

bedre produktiviteten i landbruket vil 

også komme den økonomiske utviklingen 

i disse landene til gode. 

I Kyotoprotokollen åpnes det for bruk 

av den grønne utviklingsmekanismen 

(Clean Development Mechanism, 

CDM) der parter med forpliktelser under 

protokollen kan få godskrevet 

utslippsreduksjoner så sant dette også 

bidrar til en bærekraftig utvikling i u- 

landene. Kyotoprotokollen åpner også 

eksplisitt for godskrivelse av opptak av 

karbon dersom dette skyldes endringer 

i bruk av land eller skogaktiviteter etter 

1990. 

Etablering av såkalte skogplantasjer 

vil i følge protokollen kunne gi karbonkreditter 

til tross for at bærekraften i 

slik virksomhet noen ganger er tvilsom. 

Opptak av karbon i jord nevnes ikke 

eksplisitt, og dette er en av de mange 

forholdene som må avklares i det videre 

arbeidet med Kyotoprotokollen. Det er 

likevel ikke utenkelig at lagring av karbon 

i jord i framtiden vil får samme 

status som skogplanting. 

I de fleste u-land er det nettopp 

Total mengde 

karbon i de 

øverste 20 cm 

(tonn C per ha) 

Strøm av 

karbon til 

jordsmonn 

(tonn C/ha/år) 

landbruket som har størst betydning for 

husholdningene og lokalsamfunnet både 

med hensyn til produksjonsinntekter og 

eget konsum. Framtidsutsiktene i for eksempel 

Afrika er dystre med hensyn til 

matvaresikkerhet. Over 30 prosent av 

befolkningen sør for Sahara vil være uten 

tilstrekkelig mengder med mat innen år 

2100 (FAO, 1996). 

Usikker tilgang på mat er ikke bare 

styrt av lav produksjon, men også av mangel 

på kjøpekraft blant befolkningen. Økt 

produktivitet i landbruket og forbedret 

kjøpekraft blant befolkningen vil derfor 

være et overordnet regionalt mål. Det vil 

i denne sammenheng være i u-landenes 

interesse å inngå i prosjekter som nettopp 

gir økt produksjon, avkastning og økonomisk 

utvikling. Forbedret jordfertilitet 

gjennom økt karboninnhold i jorda vil 

kunne generere en slik utvikling. 

Bedre jordkvalitet 

Karbon kan lagres i jord først og fremst som 

organisk materiale, som døde planteog 

dyrerester. Menneskers bearbeiding av 

jordsmonnet påvirker imidlertid lagringsevnen 

og faktisk opptak av karbon. I hvilken 

grad evnen blir påvirket er avhengig 

av rydding av nytt land, hvordan og hvor 

mye man pløyer, hvilke planter man dyrker, 

samt mengde og type gjødsel man 

bruker. Videre vil klima og lokale miljøforhold 

sette klare grenser for hvor mye karbon 

man klarer å lagre over tid. 

Ved rydding av nytt land for landbruksformål 

vil karboninnholdet i jorda 

TABELL 1: Karbonlager og strøm av karbon til jordsmonn i landbruksjord i 

Kenya. Negativt tegn indikerer strøm fra jordsmonn til atmosfæren. ”Tonn C/ 

ha/år” står for tonn karbon per hektar per år. Kilde: Woomer og medarbeidere 

(1997), gjengitt i Ringius (1999). 

Strøm av karbon til jordsmonn som 

følge av anvendelse av: (tonn C/ha/år) 

Nitrogen Fosfor Nitrogen Natur- 

+ fosfor gjødsel 

39,5 -0,69 0,07 -0,14 0,11 0,80


Bindingsstrategi Rangering Rangering 

bindings- økonomiskgevinst 

gevinst 

A. Kunstgjødsel og planterester 2 2 

B. Planterester 4 1 

C. Natur gjødsel 5 6 

D. Kunstgjødsel + naturlig gjødsel 6 4 

E. Plantrester og naturlig gjødsel 2 5 

F. Kunstgjødsel, naturlig gjødsel 

og planterester 3 3 

normalt reduseres. Kontrollerte forsøk i 

Nigeria viser for eksempel at det organiske 

karboninnholdet i jorda kan reduseres 

fra 17 gram per kilo jord til 9 gram 

over syv år når skog kuttes og jorda brukes 

til å dyrke nyttevekster. Imidlertid 

kan karboninnholdet økes igjen opp i 

mot det naturlige nivået om jorda legges 

brakk i en lengre periode (13-14 år i det 

kontrollerte eksemplet). 

Det vil imidlertid spille en rolle hva 

som tillates av vekster i brakkleggingsperioden. 

Et mulig tiltak for å binde mer 

karbon i jord er derfor å ta de minst 

produktive arealene ut av bruk. Det er 

likevel verdt å merke seg at et landbruk 

i ekspansjon til stadig mer marginale og 

sårbare områder er en følge av nettopp 

lav produktivitet eller mangel på land. 

Det kan derfor få store økonomiske og 

sosiale konsekvenser dersom disse områdene 

blir tatt ut av produksjon. 

Forhindre erosjon 

Som følge av at landbruket ekspanderer 

til stadig mer sårbare og marginale områder, 

er erosjon et økende problem i mange 

områder. Jorderosjon reduserer jordsmonnets 

evne til karbonbinding. Det er 

utviklet en rekke tiltak som forhindrer 

at jorda blir liggende bar i lengre perioder. 

Tid og metode for pløying, planting 

av skjermingsvekster som skåner og dekker 

jorda for direkte nedbør, samt bruk 

av flerårige vekster, er tiltak som kan 

bidra til å opprettholde karboninnholdet 

i jorda, samtidig som jordproduktiviteten 

blir forbedret. 

Valg av planter i monokultur, samkultivering 

eller rotasjonskultivering, 

samt bruk av naturlig og kunstig gjødsling, 

har vist seg svært bestemmende for 

TABELL 2: 

Bindingseffektivitet 

og økonomisk 

effektivitet 

av noen 

ulike strategier 

for karbonbinding. 

jordsmonnets karboninnhold. Lar en 

dessuten planterestene ligge igjen etter 

innhøsting, og eventuelt pløyer det ned 

i jorda, vil dette også bidra til å øke 

karboninnholdet i jorda. 

Økt karboninnhold i jordsmonnet 

vil i mange områder føre til økt jordproduktivitet 

og med det vil avlingene 

på allerede kultivert land øke. Behovet 

for å rydde nytt land for kultivering blir 

dermed mindre og store mengder karbon 

blir forhindret i å bli frigjort til atmosfæren. 

Mange av tiltakene vil nettopp 

resultere i en slik produktivitetsøkning. 

Potensialet for å gjenopprette jordens 

evne til karbonlagring er stort utfra 

en teknisk vurdering. Det er imidlertid 

ofte lokale økologiske, klimatiske, økonomiske 

og sosiale forhold som bestemmer 

hvor effektive tiltakene viser seg å 

være. 

FIGUR 1: 

Bindingsgevinst 

versus økonomisk 

gevinst for seks 

bindingsstrategier. 

Økonomisk effektivitet 

Dersom et i-land inngår et samarbeid med et 

u-land gjennom et CDM-prosjekt, har dette 

samarbeidet to mål: i) godskrivelse av opptak 

av karbon for det industrialiserte landet; 

ii) generere lokal og nasjonal bærekraftig 

utvikling i u-landet. 

Effekten av tiltak er imidlertid vanskelig 

å kvantifisere da det ikke finnes 

mange eksempler på slike prosjekter. Noe 

finnes dog, og tabell 1 gjengir noen resultater 

fra et forsøk med kontinuerlig dyrking 

i Kenya med og uten forskjellige 

typer gjødsel (Woomer med flere, 1997). 

Fra tabellen ser vi at ulike typer av kunstgjødsel 

alene ikke er i stand til å reversere 

det naturlige tapet av karbon fra 

jordsmonnet i vesentlig grad. Med naturgjødsel 

er dette imidlertid mulig. 

I en annen studie av de samme forfatterne 

(Woomer med flere, 1997) har 

de sett på gevinsten forbundet med 

karbonbinding og økonomisk gevinst for 

seks ulike bindingsstrategier tilpasset 

småbruk i Kenya. Tabell 2 viser rangeringen 

av strategier med henhold til hvor 

effektivt jorden tar opp tilført karbon og 

i hvilken grad inntektene av økt avling 

overstiger kostnadene forbundet med 

innsatsfaktorene. I dette eksemplet er 1 

lav bindingsgevinst og lav økonomisk gevinst, 

og 6 reflekterer høy grad av 

bindingsgevinst og høy økonomisk gevinst. 

Figur 1 viser grafisk under hvilke strategier 

investoren og bonden har incitament 

til å inngå i prosjekter for karbonlagring 

i jord. 

Avveining mellom interesser 

Vi ser av figur 1 at det naturlig nok er 

spredning både i økonomisk gevinst og i 

bindingsgevinst. I grove trekk kan vi si at 

tiltak som har høy økonomisk gevinst er 

av interesse for bonden, mens tiltak med 

høy bindingsgevinst vil være mest interessant 

for den utenlandske investoren 

som søker å ta del i den grønne utviklingsmekanismen. 

Med de tiltak som er illustrert i figur 

1 ser vi at valg av tiltak blir en avveining 

mellom bonden og investorens interesser. 

Bonden vil preferere strategi C, som 

er bruk av naturlig gjødsel, mens investoren 

vil foretrekke bruk av kunstgjødsel i 

kombinasjon med naturgjødsel, som er 

Høy 

· E 

· C 

· F 

· D 

· A 

Lav 

· B 

Lav Bindingsgevinst Høy 

Økonomisk 

gevinst 

Fortsetter på neste side

14 


strategi D. En vil anta at partene vil være 

interessert i å inngå i prosjekter som i rangeringen 

havner innenfor strategiene i hjørnet 

øverst til høyre der økonomisk gevinst for 

bonden er høy og der investoren får høy 

karbonkreditering. 

Et av de største problemene med lagring 

av karbon i jord og eventuell godskrivelse av 

dette under Kyoto-protokollen er knyttet til 

måling og verifisering av karbonlagringen. 

På grunn av relativt høye faste kostnader 

knyttet til slike målinger, vil det sannsynligvis 

bare være større prosjekter som vil være 

attraktive. Det gjenstår imidlertid å kartlegge 

bedre hva den faktiske kostnaden ved 

slik overvåking vil være. Et annet problem 

er knyttet til varigheten av karbonlagring. 

For å sikre dette er det antakelig nødvendig 

med tiltak over lang tid. På den annen side 

kan det anføres at lagring av karbon i jord er 

mer beskyttet mot tilfeldige hendelser enn 

for eksempel lagring av karbon i trevirke 

som kan utsettes for skogbranner, tørke, osv. 

Forretningsmessig symbiose 

Til syvende og sist er det likevel avgjørende 

at de to aktørene i et CDM-prosjekt har de 

rette incitamentene til å samarbeide. Begge 

parter har et ønske om et klart og veldefinert 

regelverk i Kyotoprotokollen. Det industrialiserte 

landet vil som investor være opptatt 

av at prosjektet forløper som avtalt, og at 

investeringene i karbonlagringen blir kreditert 

i forhold til nasjonale reduksjonsforpliktelser. 

Utviklingslandene vil som 

vertsland være opptatt av at prosjektet genererer 

lokal bærekraftig økonomisk og sosial 

gevinst. 

Karbonlagring i jord kan derfor vise seg 

å bli en forretningsmessig symbiose, i Klimakonvensjonenes 

regi, mellom i-land og u- 

land. 

Referanser 

· Ringius, Lasse (1999): Soil carbon 

sequestration and the CDM., 

CICERO Report 1999:7 

· Woomer, P. L., C. A. Palm, J. N. 

Qureshi and J. Kotto-Same (1997): 

"Carbon sequestration and organic 

resource management in African 

smallholder agriculture", in Lal, R., J. 

M. Kimble, R. F. Follett and B. A. 

Stewart (eds.): Management of carbon 

sequestration in soil, Boca Raton: CRC 

Press, 153-173 


er direktør og Linda Sygna (linda.sygna@ 

cicero.uio.no) forskningsassistent ved CICERO 

Senter for klimaforskning. 

Miljøavgifter ikke 

særnorskt fenomen 

Viktig virkemiddel overfor 

næringslivet i mange land 

I den norske debatten om miljøavgifter har enkelte politikere og 

representanter for næringslivet argumentert med at planene om 

øket brukt av miljøavgifter overfor næringslivet er ”særnorske”. I 

virkeligheten bruker stadig flere europeiske land miljøavgifter som 

et virkemiddel i klimapolitikken, også overfor næringslivet. 

Av Sjur Kasa 

Nedenfor gis en kort omtale av miljøavgiftene 

i noen viktige europeiske land, 

med særlig fokus på utslipp av klimagasser 

(i praksis CO 2 

) og bruk av energi. 

Siden mange land allerede har eldre 

avgifter på mobile kilder som er motivert 

ut fra såvel fiskale som miljømessige 

hensyn, fokuseres det på den 

økende avgiftsbruken overfor stasjonære 

utslippskilder i næringslivet. Dette 

er også det anvendelsesområdet for 

miljøavgifter som har vært mest kontroversielt 

i norsk klimaog miljøpolitikk. 

Danmark 

Danmark er på mange måter et europeisk 

foregangsland i bruken av avgifter 

som virkemiddel for å redusere 

utslipp av klimagasser fra industrien. 

Starten i 1993 var riktignok nokså 

nølende da det ble introdusert svært 

lave avgifter for næringslivet. To år 

senere økte danskene avgiftene. Nå 

betaler selv energiintensiv industri 

(mineralull, sement, framstilling av 

kondensert melk og sukker) CO 2 

-avgift 

på sine energirelaterte utslipp. Satsen 

blir 25 danske kroner (DKK) per 

tonn CO 2 

fra år 2000. 

Firmaer som enten er på regjeringens 

liste over ”tunge prosesser”, eller 

hvor energiskattene overstiger 3 prosent 

av omsetningen, kan søke om 

inngåelse av en energiøkonomiseringsavtale. 

I slike tilfelle reduseres skattesatsen 

til 3 kroner per tonn CO 2 

. Lettindustrien 

har en høyere rate med 

DKK 90 per tonn CO 2 

, som kan reduseres 

til DKK 68 ved inngåelse av avtaler 

om energieffektivisering. 

Disse danske avtalene har en mer 

bindende karakter enn i Norge. 

Nøkkelelementer er vurderinger av 

resultater, sanksjoner og sterkere involvering 

av myndighetene i fastsettingen 

av mål for energieffektivitet 

og verifisering. Skattereformen er 

provenynøytral. Av de ca. 1 milliard 

Euro som staten vil ta inn på CO 2 

- 

avgifter i perioden 1996-2000, vil ca. 60 

prosent bli anvendt for å redusere arbeidsgiveravgiften. 

Ca. 24 prosent 

resirkuleres som subsidier til enøk for 

industrien. Ca. 16 prosent gis til spesielle 

fond for små bedrifter som i mindre 

grad kan nyttiggjøre seg investeringssubsidier 

og reduserte arbeidsgiveravgifter. 

I tillegg til CO 2 

-avgiftene innfører 

man i Danmark en svovelavgift på DKK 

10 per kilo svoveldioksid (SO 2 

) i perioden 

1996-2000. SO 2 

-avgiften betraktes 

både som et tiltak for reduksjon av 

svovelutslipp og reduksjon av CO 2 

-utslipp. 

Dette kommer av at avgiften ble 

innført for å oppmuntre overgang til 

energibærere som både er mindre svovel- 

og karbonintensive i næringsliv og 

husholdninger. 

En klar begrensning ved det danske 

systemet er at de i hovedsak kullfyrte 

elverkene ikke omfattes av skattene. 

Elverkene omfattes derimot av 

en CO 2 

-kvote som reduseres suksessivt 

fra 23 millioner tonn i år 2000 til 20 

millioner tonn (litt under 1990-nivå) i 

2003. Overskridelser av kvoten er belagt 

med en avgift på 40 kr per tonn


CO 2 

(Miljø- og Energiministeriet 

1999:4-5). 

Nederland 

Nederlandske myndigheter anvender i 

stigende grad avgifter i sin klimapolitikk. 

Her ble energiskatten, som er en miljøog 

CO 2 

-motivert skatt, pålagt stasjonær 

energibruk fra 1996, utvidet til også å 

gjelde større og mer energikrevende bedrifter 

(opptil 10 millioner KWh eller 1 

million m 3 naturgass per år) gjennom 

reformer i 1997 og 1999. Skattleggingen 

av forbruk mellom 50.000 KWh og 10 

millioner KWh og mellom 170.000 m 3 og 

1 million m 3 naturgass er imidlertid lav. 

Den store drivhusnæringen er også unntatt 

for beskatning av sitt høye forbruk 

av naturgass. 

Nederland har omfattende skattefritak 

for investeringer i energieffektivisering; 

et system som har avløst 

tidligere direkte subsidier. Bruken 

av avgifter generelt, og spesielt avgiftsbruken 

overfor industrien, har skapt 

politiske konflikter. Utslippsintensive 

industrigrener som metallindustrien og 

den store petrokjemiske industrien er 

fremdeles stort sett fritatt for avgifter 

i tillegg til drivhusnæringen. 

Overfor disse bransjene bruker nederlenderne 

avtaler som forhandles fram 

mellom myndighetene og bransjeorganisasjonene. 

Myndighetene forbereder 

nye avtaler for perioden 2000- 

2020 med ambisjoner om en bedring av 

industriens energieffektivitet på 33 

prosent. 

Til tross for økende ambisjoner, har 

de nederlandske avtalene likevel vært 

kritisert. Flere mener de nederlandske 

avtalene - i likhet med de danske 

- ikke direkte fokuserer på utslipp, 

men i stedet setter mål for energieffektivisering, 

som bare er et middel 

for å få til utslippsreduksjoner. Siden 

nederlandsk tungindustri er i sterk 

ekspansjon, kan dette føre til at 

nederlendernes utslippsmål kan bli 

vanskelige å oppfylle selv om industrien 

oppfyller enøk-målene. 

Storbritannia 

Storbritannia er et tredje land der det er 

et sterkt driv i retning av øket bruk av 

skatter i klimapolitikken. I samferdselssektoren 

planlegges det en seks prosent 

økning i avgifter på drivstoff. Det britiske 

regjeringen har også ambisiøse planer 

om å skattlegge industrien fra 2001 

gjennom en avgift som vil øke prisen på 

elektrisitet med 17 prosent og gass med 

nesten 40 prosent. 

Selv om utslippsintensiv industri kan 

nyte godt av reduksjoner i avgiften på 50 

prosent, og muligens større reduksjoner 

ved inngåelse av forpliktende avtaler, 

har regjeringen signalisert at man er motstandere 

av å frita denne industrien fullstendig 

for avgifter, selv ved inngåelse av 

avtaler. Provenyet fra skatteomleggingen 

skal finansiere en reduksjon på 0,5 prosent 

i arbeidsgiveravgiften. 

Disse tiltakene, som er foreslått av 

en komité ledet av styreformannen i British 

Airways, har møtt negative reaksjoner 

fra britiske arbeidsgivere. Særlig misnøye 

er det med at regjeringen ikke gir 

fulle unntak for energiintensiv industri. I 

likhet med Norge, vil regjeringen utrede 

et nasjonalt kvotesystem, men dette betraktes 

som en opsjon i en litt fjernere 

framtid. 

Tyskland 

I Tyskland er grønne skatter et nøkkelelement 

i den nye regjeringens satsing på 

å møte Kyotoprotokollens forpliktelser. 

Elektrisitetsprisene er planlagt øket med 

rundt 10 prosent over en treårsperiode 

fra 1. april i år, mens arbeidsgiveravgiften 

planlegges redusert fra 42,4 prosent til 40 

prosent. Skatteletter for middelklassen 

er også inkludert i denne pakken. 

Første del av reformen, fra 1. april 

1999 til 1. april 2000, innebærer avgiftsøkninger 

på bensin og diesel med 6 pfennig/liter 

(1 pfenning er lik ca. 0,04 norske 

kroner), fyringsolje 4 pfennig/liter, naturgass 

med 0,32 pfennig/KWh og elavgift 

med 2 pfennig/KWh. Elavgiften er ny, 

mens de andre avgiftene er økninger av 

allerede eksisterende avgifter. 

Industrien slipper med å betale en 

femdel av disse avgiftene. For elektrisitet 

betales dog fulle avgifter for forbruksnivå 

inntil 50 MWh per år. Bedrifter som 

har utgifter til den nye elavgiften som 

overstiger inntektene fra den reduserte 

arbeidsgiveravgiften med 20 prosent, får 

tilbakebetalt disse utgiftene. Liknende 

tilbakebetalingsordninger gjelder også for 

avgiftene på drivstoff, fyringsolje og gass. 

Landbruket slipper med en femtedel av 

de samme avgiftene, og har unntaksordninger 

som likner på ordningene for 

industrien. De tyske statsbanene får 50 

prosent unntak for elavgiften. 

I skattereformens første del reduseres 

skattene på arbeidskraft som 

følgende: ”Renteforsikringsbidraget” 

fra 20,3 til 19,5 prosent, og ”Sosialforsikringsbidraget” 

fra 42,3 til 41,5 

prosent av bruttolønnen. Mens industrien 

protesterer skarpt mot disse avgiftene, 

klager miljøbevegelsen på at 

unntakene for industrien er for store, 

at bensinprisene ikke økes nok og på 

det faktum at skatteletten ikke tilgodeser 

lavinntektsgrupper som ikke 

betaler skatt. 

I sine nyeste planer har den tyske 

regjeringen varslet at bensinavgiftene 

vil økes med 6 pfennig hvert år de 

neste fire årene, mens elavgiften økes 

årlig med en halv pfennig per KWh i 

samme periode. Tyskland er også som 

kjent involvert i et program for nedbygging 

av subsidier til sin kullindustri. 

Dette har man valgt å gjøre til tross for 

de relativt omfattende distriktspolitiske 

konsekvensene. 

Ikke kostnadseffektive 

Ingen av de skatteregimene som etableres 

i Europa oppfyller i særlig grad 

krav om kostnadseffektivitet. Det er 

mange unntaksbestemmelser, og forskjellige 

innsatsfaktorer beskattes 

ikke konsistent i forhold til innhold av 

karbon eller andre forurensende stoffer. 

For den utslippsintensive industrien 

er konkurranseforhold sterke 

argumenter som fører til unntaksbestemmelser 

i mange land, om enn i 

varierende grad. Fordelingsmessige 

hensyn fører også ofte til unntak rettet 

mot lavinntektsgrupper når grønne 

skatter brukes for å endre atferden 

hos forbrukerne. 

I tillegg består reguleringspolitikken 

i mange europeiske land av 

forskjellige blandinger av virkemidler, 

der forskjellige typer avtaler, direkte 

reguleringer, avgifter og kvoter er viktige 

bestanddeler. Det er også store 

forskjeller i anvendelsen av provenyet 

fra de grønne skattene. I mange land 

øremerkes skatteinntektene som 

miljøorienterte investeringsssubsidier, 

mens andre land foretrekker generelle 

lettelser i beskatningen på inntektene 

til lønnstakere og næringsliv. 

Sjur Kasa (sjur.kasa@cicero.uio.no) er 

forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

16 


Hvordan kan beregningene 

fra klimamodellene forbedres? 

Ozontrender i troposfæren kan bidra 

Observasjoner viser at mengden drivhusgasser 

som karbondioksid (CO 2 

) og metan 

(CH 4 

), har økt betydelig i atmosfæren 

siden førindustriell tid. Teoretiske beregninger 

med klimamodeller indikerer at dette 

vil gi økt global middeltemperatur, samt 

endringer i andre og kanskje viktigere 

klimavariable som nedbør, jordfuktighet 

etc. Ved å inkludere endringer i 

troposfærisk ozon i modellene, kan tilliten 

til beregningene fra klimamodellene økes. 

Av Terje Berntsen 

År 

FIGUR 1: Estimert utvikling av regionale utslipp av NOx fra bruk 

av fossile brensler. 

Skal vi sette i gang tiltak for å redusere 

faren for skadelige effekter av klimaendringer, 

er det viktig at vi kan stole på 

beregningene fra klimamodellene. Det 

betyr at resultatene må verifiseres mot 

observerte endringer i klima. En nødvendig 

forutsetning for at man skal kunne 

stole på en slik verifisering er at man 

kjenner utviklingen i konsentrasjonene 

og den geografiske fordelingen av alle 

relevante gasser og partikler som påvirker 

energibudsjettet i atmosfæren. Tidligere 

sammenlikninger har bare tatt med 

klimaeffekten av endringer av CO 2 

, 

metan, lystgass, klorfluorkarboner, sulfatpartikler 

og stratosfærisk ozon, men ikke 

troposfærisk ozon. 

Endringer i ozon i troposfæren (fra 

bakken til 10-15 km høyde) er estimert 

til å ha stått for 15-20 prosent av økningen 

i drivhuseffekten på grunn av menneskelig 

aktivitet siden førindustriell tid. 

Utviklingen i tid og rom er imidlertid 

dårlig kjent, noe som gir et betydelig 

bidrag til usikkerheten i resultatene fra 

klimamodellene. 

I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, 

har CICERO Senter for klimaforskning 

i samarbeid med Norsk institutt 

for luftforskning (NILU) og Institutt 

for geofysikk ved Universitetet i Oslo 

beregnet utviklingen i troposfærisk ozon 

og den tilhørende strålingsføringen. 

Utslipp fører til mer ozon 

Utslipp av nitrogenoksider (NO x 

), 

karbonmonoksid (CO) og hydrokarboner 

(HC) under påvirkning av sollys fører 

til dannelse av ozon (O 3 

) i de nedre 

delene av atmosfæren. Basert på estimater 

av utslipp av CO 2 

fra fossile 

brensler, utviklingen i biomassebrenning 

og bruk av kunstgjødsel har vi estimert 

utslippene av NO x 

, CO og HC fra menneskelig 

aktivitet. Figur 1 viser utviklingen 

i NO x 

-utslipp for ulike deler av verden 

siden 1850. 

I de fleste OECD-land har innføring 

av miljøkrav og forbedret teknologi (for 

eksempel katalysatorer i biler) ført til at 

utslippene av NO x 

, CO og HC er redusert 

i forhold til utslippene av CO 2 

. I 

resten av verden, og særlig i Sørøst- 

Asia, har det vært en sterk vekst i bruken 

av fossile brensler i slutten av perioden 

og liten grad av forurensingskontroll. 

Dette har gitt en sterk vekst i utslipp av 

gasser som kan danne ozon. Utslippene 

er brukt som inngangsdata i en global 

tredimensjonal atmosfærekjemimodell. 

Beregninger av mengden og fordelingen 

av troposfærisk ozon er blitt gjort for 

årene 1850, 1900, 1950, 1960, 1970, 1980 

og 1990. 

Beregningene med atmosfærekjemimodellen 

viser en betydelig økning i 

ozonkonsentrasjonene ved bakken over 

de mest forurensede områdene i Nord- 

Amerika, Europa og Sørøst-Asia. De største 

økningene finner sted om sommeren, 

når mulighetene for avlingsskader er 

størst. For Europa finner vi de høyeste 

konsentrasjonene for 1990 over det østlige 

middelhavsområdet der månedsmiddelkonsentrasjonene 

når opp i 70 

ppbv (parts per billion by volume), i god 

overensstemmelse med observerte konsentrasjoner. 

Størst effekt i nord 

Klimaeffekten av ozonendringer i troposfæren 

øker imidlertid med høyden og er 

størst for endringer nær toppen av troposfæren 

(~10 km midlere breddegrader, 

~15 km i tropene). Figur 2 viser endringer 

i ozonkolonnen (konsentrasjonen 

summert fra bakken til toppen av troposfæren) 

for ulike perioder fra 1850 til 

1990. 

I første del av perioden var økningen 

klart størst nord for 40ºN og om sommeren, 

men dette endrer seg mot slutten av 

perioden ved at økningen da er størst 

ved ca. 30ºN, og med et mye bredere 

maksimum i tid. I tropene ser vi også et 

tydelig signal fra økning i utslipp fra 

biomassebrenning som er størst i perioden 

juli-oktober. På den sydlige halvkulen 

er utslippene betydelig mindre. 

Siden levetiden for ozon i troposfæren


(1-3 måneder) ikke er lang nok til at 

ozon kan transporteres fra nord til sør 

i vesentlig grad, er endringene der 

bare 20-40 prosent av endringene i 

nord. 

Dette er en vesentlig forskjell mellom 

ozon og drivhusgasser med lengere 

levetid (for eksempel CO 2 

, 

metan og lystgass). Disse vil blandes 

godt mellom halvkulene og dermed gi 

en strålingsføring og sannsynligvis også 

en klimaeffekt som er mer homogen 

enn for eksempel troposfærisk ozon. 

Figur 3 viser regional trender i 

strålingsføringen basert på de beregnede 

ozonendringene. Beregningene 

er utført av Gunnar Myhre og Frode 

Stordal ved NILU og inkluderer endringer 

på grunn av endret absorbsjon 

og emisjon av langbølget stråling, 

absorbsjon av kortbølget stråling fra 

sola og temperaturendringer i stratosfæren. 

½¼ ÚÖ×Ù× ½¼ 

½¼ ÚÖ×Ù× ½¼ 

½¼ ÚÖ×Ù× ½¼ 

½¼ ÚÖ×Ù× ½¼ 

Utslippsvekst gir endringer 

Figur 3 viser tydelig hvordan den raske 

utslippsveksten i Asia har ført til en 

raskere økning i regional strålingsføring 

(0,135 W/m 2 i 1950 mot 0,45 

W/m 2 i 1990) i forhold til Europa og 

Nord-Amerika. 

Sirkulasjonen i atmosfæren skyldes 

enkelt forklart behovet for utjevning 

av ulikheter i oppvarmingsrater, 

modifisert av at det foregår på en 

roterende klode med betydelig topografi 

og ujevn fordeling av land og 

hav. Siden mønsteret i strålingsføringen 

har endret seg, kan man 

tenke seg at dette vil gi opphav til en 

endring av sirkulasjonsmønsteret og 

dermed en mer inhomogen klimaendring 

enn for klimagasser som er 

godt blandet (for eksempel CO 2 

). 

De beregnede ozonfeltene for alle 

periodene vil derfor bli gjort tilgjengelige 

via CICEROs nettsider senere 

i år for bruk i såkalte transiente (tidsavhengige) 

beregninger i klimamodellene 

med henblikk på en forbedret 

verifikasjon av modellerte endringer 

i tid og rom for viktige klimavariable 

i forhold til observasjoner. 

Terje Berntsen (terje.berntsen@ 

geofysikk.uio.no) er forsker ved 

CICERO Senter for klimaforskning og 

Institutt for geofysikk ved Universitetet i 

Oslo. 

FIGUR 2: Beregnet årstids- og breddegradsvariasjon i økningen av ozon (i Dobsonenheter) 

i troposfæren for periodene 1850-1950, 1950-1970, 1970-1990 og for hele 

perioden 1950-1990. 

FIGUR 3: Tidsutviklingen av de regionale og den globale strålingsføringen på 

grunn av økning i ozon i troposfæren. Verdier i Wm -2 .

18 


Mindre metanutslipp enn antatt 

Feil tiltak kan gi store økonomiske konsekvenser 

Nyere undersøkelser viser vesentlig lavere utslipp av metan fra avfallsfyllinger 

enn offisiell norsk statistikk over utslipp av klimagasser. Det 

utvikles nå alternative kostnadseffektive kontrollmuligheter i forhold 

til hva som til i dag har vært foreskrevet. Pålegg om tiltak basert på 

feilaktig faglig grunnlag for beregning av miljøgevinst kan gi alvorlige 

økonomiske konsekvenser både for deponieiere og landets innbyggere. 

Geir Goffeng 

Oksidasjon av deponigass er et bruker- og 

forskningsfinansiert prosjekt under 

KLIMATEK-programmet til Norges forskningsråd. 

Ti deponieiere fra Reno-Vest 

DA i Sortland i nord til Halden kommune 

i sør er med i prosjektet. Til sammen 

er de ansvarlig for renovasjon i et femtitalls 

kommuner i syv fylker. Undersøkelsene 

utføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner 

i Norge og Sverige under 

ledelse av K9-gruppen og Midtre Namdal 

Avfallsselskap AS. 

Naturbasert teknologi 

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle 

naturbasert teknologi med vekt på oksidasjon 

av deponigassen metan (CH 4 

). 

Slik teknologi kan føre til betydelig reduksjon 

av nasjonale utslipp av denne 

klimagassen på en kostnadseffektiv måte. 

Restproduktet ved oksidasjon av metan 

er karbondioksid (CO 2 

), som er mindre 

klimaskadelig enn metan. 

Deponigassutslipp er til angitt å stå 

for rundt 12 prosent av de menneskeskapte 

klimagassutslippene i Norge. 

Deponigassprosjektet omfatter aktivitetene: 

· Kartlegging av faktisk metanutslipp. 

· Forståelse av utslippsmønstere i forhold 

til deponiutforming. 

· Vurdering av måle- og beregningsmetoder 

for deponigassutslipp. 

· Utvikling av naturbaserte konsept 

for kontroll med metanutslipp. 

· Full skala utprøving av forskjellige 

avslutningsløsninger 

· Studier av prosesser og forhold som 

kan redusere metanutslipp. 

Forsvarlig tildekking 

Prosjektet tok utgangspunkt i alminnelig 

kunnskap om at metan kan oksideres 

biologisk til karbondioksid, og at dette 

bør kunne tilrettelegges i toppdekket 

over avfallsfyllinger som i alle tilfelle må 

avsluttes med forsvarlig tildekking. 

Laboratorieforsøk har vist at metan kan 

oksideres i langt større omfang enn det 

som tilsvarer midlere utslipp beregnet 

ut fra potensiell metanproduksjon i 

avfallsfyllinger. Flere deponieiere så her 

muligheter for å utvikle kostnadseffektive 

løsninger for tilfredsstillende 

kontroll med klimagassutslipp som alternativ 

til pålegg om oppsamling og avbrenning. 

Det ble også reagert på at man kunne 

risikere pålegg om en bestemt løsning 

framfor krav til overholdelse av akseptable 

grenseverdier for utslipp. Det bør 

være deponieiers frihet å velge løsning, 

samt hans ansvar at valget er kostnadseffektivt 

og at grensekrav for utslipp overholdes. 

Dessuten vil det være naturlig å 

dokumentere utslippssituasjon før man 

vurderer om det er behov for pålegg, og at 

man foretar resultatkontroll av de tiltak 

som måtte bli gjennomført. 

Tilgang på representative fyllinger og 

fyllingsomgivelser er viktig for vellykket 

fullskala praktisk utprøving av forskjellige 

aktuelle avslutningsløsninger. I hovedtrekk 

bør utprøving falle sammen i 

tid med at hele eller deler av fyllingene 

likevel skal avsluttes. De utvalgte deponieierene 

har vist stor velvillighet og improvisasjon 

i tilrettelegging for undersøkelsene. 

Det har blitt lagt vekt på å velge 

samarbeidspartnere med sterk praktisk 

kompetanse og faglig engasjement i utviklingsarbeidet. 

Geir Goffeng er leder av K9-gruppen. 

FIGUR 1: Utprøving 

av skjellsand og annet 

mineralmateriale 

som toppdekke i 

deponigasskontroll 

på en avsluttet 

fyllingsetappe. Tildekkingskonseptet 

er tilpasset konkurransesituasjon 

for 

metanoksiderende 

bakterier. (Foto: Geir 

Goffeng)


Kartlegging av 

klimaskadelig 

deponigassutslipp 

Faktiske utslipp fra deponier 

Under prosjektet Oksidasjon av deponigass 

og i andre sammenheng er det de 

siste årene gjennomført måling av faktiske 

metanutslipp eller metanstrøm fra 

mer enn 15 fyllinger med kommunalt 

avfall fordelt på fuktige kyststrøk og 

tørrere innlandsstrøk. Fyllingene varierer 

i størrelse, og de har vært i forskjellig 

tildekkingssituasjon. Enkelte har oppsamlings- 

og avfaklingsanlegg. 

Avfallets sammensetning er bestemmende 

for de potensielle 

produksjonsmulighetene. Forskjellige 

indre og ytre forhold er i tillegg avgjørende 

for omfanget av den aktuelle 

produksjonen. Og forskjellige indre og 

ytre forhold er igjen bestemmende for 

de faktiske utslipp. Oksiderbar 

deponigass, hvor metan dominerer, 

kan omsettes i fyllingen eller et toppdekke 

av jord. “Falsk” luft kan også 

begrense metanproduksjonen. 

I praksis vil man aldri oppnå potensiell 

metanproduksjon i en fylling, selv 

om offisiell statistikk har tatt utgangspunkt 

i en slik situasjon. Aktuell produksjon 

reduseres i forhold til den potensielle 

fordi en rekke prosessfaktorer 

er varierende “underoptimale”. 

Høythengende sigevannslommer og 

tørre avfallslag under synes for eksempel 

å være ganske alminnelige ved en 

rekke fyllinger, også i innlandsstrøk. 

Uttørket avfallsfase vil dempe 

metanproduksjonen sterkt. I vannmettet 

fase kan metanutslippet fra en 

fylling midlertidig reduseres på grunn 

av akkumulering i gassblærer. Temperatur 

er en av flere faktorer som påvirker 

både produksjon og omdannelse av 

FIGUR 2: Målt 

metanstrøm og 

beregnet aktuell 

produksjon relativt 

i forhold til potensiell 

produksjon 

(=1,0) i seks 

utvalgte fyllinger. 

metan. 

Generelt vil effektiviteten i oksidasjon 

av metan i et jorddekke synke 

ved økende tilstrømning per utslippsflate 

og tidsenhet, slik at samlet 

metanutslipp øker med økende produksjon 

per tidsenhet. En forlenget 

samlet omsetningstid i en fylling vil 

under slike forhold derfor være 

miljømessig fordelaktig. 

I praksis faller mange deler av en 

fylling utenfor hva som fanges opp av 

uttaksanlegg. Noen få målinger av 

metanutslipp fra fyllinger med særskilt 

gassoppsamling i og ute av drift 

har gitt noe sprikende resultat. Oppsamling 

synes i ett tilfelle ikke å ha 

redusert utslipp fra fyllingsoverflaten. 

Dette kan blant annet ha sammenheng 

med at det tekniske uttaket 

har påvirket den aktuelle produksjonen. 

Det er det faktiske gassutslipp 

til atmosfæren over deponioverflaten, 

og ikke produksjonsmulighetene eller 

produksjonen inne i fyllingen, som 

kan være miljø- og klimaskadelig: 

Metanutslipp = Aktuelle produksjon 

÷ forbruk av metan 

Et forenklet eksempel på forholdstall 

mellom de tre situasjonene - potensiell 

produksjon : aktuell produksjon : 

utslipp fra fyllingsoverflate - for 

metantilgang og med basis i foretatte 

målinger kan være 1,0 : 0,7 : 0,5 eller 

at metanutslippet i dette eksemplet 

er halvparten av den potensielle produksjonen. 

I flere tilfelle er registrerte 

utslipp vesentlig lavere. 

Kartlegging og beregning av deponigassproduksjon 

og deponigassutslipp innebærer 

en del usikkerhet. Riktig utført kartlegging 

av fordeling av faktiske deponigassutslipp 

gir likevel verdifull informasjon for; (a) 

grunnlag for vurdering av behov for kontrolltiltak, 

(b) grunnlag for planlegging av 

kontrolltiltak uansett valg av metode og (c) 

referanse for resultatkontroll.Måling av faktisk 

deponigassutslipp fra fyllingsoverflater 

viser meget skjev fordeling med mange 

målesteder med lave eller ingen utslipp og få 

målesteder med høye utslipp. Skjev utslippsfordeling 

finner man både i mikro- og makroskala 

relativt uavhengig av midlere nivå på 

utslippene fra en fylling. I figur 3 (på neste 

side) er det vist et typisk eksempel på dette 

for målt metanstrøm i fire utvalgte måleruter 

og samlet for en hel fylling. 

Tilsvarende har man erfart at det er 

store forskjeller i uttak mellom brønner for 

oppsamling av gass til avfaklingsanlegg eller 

energiutnyttelse i samme fylling. Dessuten 

er samlet metanuttak i flere tilfelle vesentlig 

lavere enn beregnet produksjon. 

I oksidasjonsprosjektet gjøres det forskjellige 

grep for å redusere den usikkerhet 

som følger av bestemmelse av meget skjevt 

fordelte utslipp og utslippsvariasjoner. Følgende 

prinsippielle undersøkelsesmønster 

benyttes og betraktes som stadig mer tilfredsstillende 

i denne sammenheng: 

· Fyllingene inndeles i “enhetlige “ 

utslippssoner etter kunnskap om fyllingens 

form og sammensetning og på grunnlag av 

måling av oksiderbar gass ved fyllingsoverflaten. 

Metan vil her normalt være dominerende. 

· Dernest måles faktiske gassutslipp nøyaktig 

innen måleflater i tilfeldig utvalgte 

målesteder innen sonene. Flere varianter 

av det tekniske måleutstyret med hensyn 

på effektivitet er under vurdering og utprøving. 

· Eventuelle “ekstreme” eller høye 

utslippssituasjoner oppsøkes og studeres 

særskilt blant annet for å begrense faren for 

underestimering av totalutslippet. 

· Måledata bearbeides etter metoder tilpasset 

skjev fordeling. Utslipp per sone og 

samlet for deponiet beregnes. 

· I tillegg vurderes måletidspunkt i forhold 

til variasjoner i vær og andre ytre forhold.

20 


FIGUR 3: Eksempel på typisk skjev fordelt metanstrøm 

fra fire måleruter og samlet for en fylling. NB! Alle 

delfigurer har forskjellig fluksskala. 

FIGUR 4: Prinsippskisse som viser noen typiske områder 

for høye metanutslipp i en avfallsfylling. 

Tiltak mot deponigassutslipp 

Naturbaserte kontrollmetoder for omdannelse 

og begrensning av utslipp av 

klimaskadelig deponigass kan utformes 

på flere måter tilpasset forskjellige 

norske forhold. Flere kontrollmetoder 

kan i en del tilfelle kombineres eller 

dekke flere miljøforhold på en optimal 

måte. 

Et viktig element for naturbasert 

kontroll av klimaskadelig deponigassutslipp 

er toppdekket. Det bør 

inneholde en tilpasset lagdeling for regulering 

av produksjon, lagring, transport 

og omdannelse/oksidasjon av 

deponigass (se figur 1). 

Et fullstendig kontrollkonsept inneholder 

også andre viktige element som 

(a) tilpasset fyllingsform for kontroll av 

gasstransport i fyllingen, (b) særskilte 

løsninger for begrensing av kantlekkasjer, 

(c) særskilte løsninger for 

begrensing av utslipp i andre kritiske 

områder og (d) særskilte tiltak i omgivelsene 

av betydning for regulering av 

gassdannelse og utslipp fra fyllingene. 

Det er også viktig med tilpasning til 

lokale muligheter, blant annet med 

hensyn til tilgang på materiale til toppdekket, 

på en miljø- og kostnadseffektiv 

måte. 

Undersøkelsene til nå gir grunnlag 

for å skille mellom følgende hovedløsninger 

for naturbasert kontroll med 

klimaskadelig deponigassutslipp, først og 

fremst med hensyn på utforming av toppdekke: 

A) Porøst jorddekke egnet for biologisk 

oksidasjon av metan. 

B) Porøst jorddekke i kombinasjon med 

semitett tildekking for samtidig kontroll 

med deponigassutslipp og sigevannsdannelse. 

C) Avgrenset og tilrettelagt oksidasjonsfilter 

sammen med tett tildekking og 

tilpasset teknisk arealanvendelse. 

D) Semitett tildekking tilpasset 

jordbruksanvendelse. 

Løsning A, dels med likheter til B og 

D, inngår i de praktiske prosjektstudiene. 

I tillegg vurderes løsning A i 

sammenheng med teknisk uttak av 

deponigass ved et par av fyllingene. Løsning 

D lå i utgangspunktet utenfor hva 

som ble vurdert som interessant for 

deponigasskontroll. Utførte undersøkelser 

indikere imidlertid at denne løsningen 

kan gi meget effektiv deponigasskontroll. 

Foreløpig arbeides det ikke med 

løsning C. 

Figur 4 viser en prinsippskisse av 

tverrsnitt i kanten av en avfallsfylling 

med avmerking av noen typiske områder 

hvor høye eller “kritiske” 

metanutslipp ofte forekommer. Sigevannshorisonter 

kan være et annet eksempel. 

Utslippskartlegging kan her gi 

grunnlag for planlegging av effektive 

tiltak med samtidig kontroll med 

deponigass og sigevann. 

Kombinasjon av flere 

kontrolløsninger for en og samme fylling 

kan i flere tilfelle være miljømessig 

optimalt. Eksempelvis kan utforming 

og tildekking for oksidasjon av metan 

og uttak av gass til lønnsom energiutnyttelse 

være en interessant kombinasjon. 

Gassuttak til avfakling kan tenkes 

utformet på rimeligere måter enn 

med tradisjonelle brønner og tilpasset 

kombinert kontroll med naturlig oksidasjon 

i jorddekke. 

En viktig side ved de naturbaserte 

kontrolløsningene er å begrense faren 

for kritiske gasslekkasjer ved ujevnt 

fordelte setninger. Et toppdekke bør 

være selvreparerende for å unngå at 

ujevne setningsforløp kan føre til “kortslutning” 

mellom fyllingen og atmosfæren 

over med ukontrollert klimaskadelig 

deponigassutslipp til følge. 

Dempet omsetning og tilsvarende 

sakte setningsforløp vil kunne utnytte 

den selvreparerende effekten i et jorddekke 

overfor ukontrollerte deponigassutslipp 

bedre enn ved raske 

setningsforløp. Dempet setningsforløp 

vil også være praktisk fordelaktig ved 

landbruksutnyttelse av et avsluttet 

fyllingsareal. I slike tilfelle vil behovet 

for kostnadskrevende etterdrift av 

naturbaserte kontrollmetoder være minimalt.


Mer langsiktig energiforskning 

Ny strategi overlevert Norges forskningsråd 

Den samlede forskningsinnsatsen må økes og langsiktige perspektiver 

må i større grad prege innsatsen. Det er hovedkonklusjonen fra Norges 

forskningsråds strategiutvalg for energiforskningen. Utvalget leverte 

sin rapport i oktober. 


Utvalget ble oppnevnt på slutten av 1998 

for å utarbeide forslag til en samlet strategi 

for den offentlig finansierte energiforskningen 

i Forskningsrådet. Oppdraget 

ble gitt av styrene for de tre områdene 

som i dag har ansvaret for energiforskningen 

i Forskningsrådet: Naturvitenskap 

og teknologi (NT), Industri og 

energi (IE) og Miljø og utvikling (MU). 

Utvalgets medlemmer har vært: Knut 

Erik Madsen, Oslo Energi AS (leder); 

Knut H. Alfsen, CICERO Senter for 

klimaforskning; Kjell Bendiksen, Institutt 

for energiteknikk; Anne Grete Hestnes, 

NTNU; Bjørn Sund, Norsk Hydro; 

Sverre Aam, SINTEF Energiforskning. 

Olav Isachsen fra KanEnergi har vært 

sekretær for utvalget. 

Miljøhensyn må få større vekt 

I rapporten "Forskning for fremtidens energisystemer" 

(september 1999) peker utvalget 

på tre utviklingstrekk som særlig vil legge 

føringer på energisektoren fremover. 

1. Miljøhensyn tillegges økende vekt, 

og nye miljøkrav vil få betydning for 

energisektoren. I særlig grad vil klimatrusselen 

kunne føre til endringer i 

rammevilkårene. 

2. Økt liberalisering og deregulering preger 

energimarkedene og vil føre til større 

konkurranse, kundeorientering og vekt 

på brukersiden. Liberaliseringen vil også 

føre til en ny situasjon for leverandører 

av produkter og tjenester til energisektoren. 

3. Teknologisk utvikling endrer 

konkurranseforhold mellom ulike løsninger. 

Hver av disse forholdene medfører 

økt usikkerhet for energinasjonen Norge. 

Stilt overfor raske endringer og stor usikkerhet 

er det en fornuftig strategi å legge 

til rette for størst mulig valgfrihet og 

fleksibilitet. Utvalget framhever derfor 

langsiktig kompetanseoppbygging og forskning 

som et viktig virkemiddel i denne 

sammenheng. Dette forutsetter økt 

vektlegging av kompetanseoppbygging 

framfor forskning for - og utvikling av - 

konkrete løsninger. 

Energisektoren har alltid vært viktig 

for samfunnsutviklingen i Norge, og vil 

også i framtiden spille en stor rolle for å 

videreutvikle samfunnet. Energisektoren 

forvalter en nasjonal formue 

av ressurser og skaper verdier på grunnlag 

av disse. Utvalgets viktigste anliggende 

er at dagens nivå og innretning i 

forskningen ikke er tilstrekkelig til å 

møte utfordringene knyttet til energi. 

Med de midler som i dag er tilgjengelig, 

legges det ikke grunnlag for å utvikle det 

verdipotensial som ligger i å videreforedle 

våre energiressurser. Det anbefales derfor 

at den samlede forskningsinnsatsen 

må økes og at langsiktige perspektiver i 

større grad må prege innsatsen. 

Likeledes peker utvalget på at dagens 

energiforskning er fragmentert og 

bør samordnes bedre på programnivå. 

Langsiktighet viktig 

På denne bakgrunn foreslår utvalget at: 

Forskningsrådets arbeid på energiområdet 

bør preges av følgende strategiske 

elementer: 

· Langsiktighet på alle nivåer. 

· Kvalitet i FoU-miljøene må være både 

et krav og et mål. 

· Samarbeid mellom FoU-miljøer, og 

bedrifter, myndigheter og andre brukere 

av forskning. 

· Formidling av FoU-resultater. 

· Volumet av forskningen må økes for å 

stå i forhold til utfordringene. 

Følgende temaer er framhevet som 

særlig viktige for langsiktig kompetanseoppbygging: 

· Dekarbonisering av hydrokarboner for 

å redusere utslippene av klimagasser 

ved bruk av fossile brensler. 

· Økt videreforedling av naturgass for å 

bidra til verdiskapning i Norge. 

· Forurensningsfri energiproduksjon, -distribusjon 

og –bruk for å utvikle mer miljøvennlige 

og lønnsomme teknologier og et 

større mangfold av løsninger. 

· Energisystemutforming basert på 

samfunnsfaglig, naturvitenskapelig og 

teknologisk kunnskap. 

· Vilkår og virkemidler for en effektiv 

politikk på energiog miljøområdet. 

Følgende programmer foreslås for å 

møte konkrete behov i markedet i dag: 

· Virkemidler for økonomisk, miljøvennlig 

og rasjonelt energisystem 

· Reduserte utslipp av klimagasser 

· Foredling av naturgass 

· Miljøvennlige produkter og tjenester 

til energisektoren 

Til forskningens organisering foreslår 

utvalget: 

· Sterk koordinering mellom Forskningsrådets 

områder. Enkelte programmer 

bør organiseres av to eller flere områder 

i fellesskap. 

· Programmene bør ha et tiårs tidsperspektiv. 

· Bedre balanse mellom bruker- og 

forskerstyring både på program- og 

prosjektnivå. 

· Ressurser avsettes til å støtte gode 

prosjekter utenom programmene (frie 

midler). 

· Samarbeid med offentlige virkemidler 

(NVE og SND) knyttet til markedsintroduksjon 

av nye teknologier. 

Det kan i noen sammenhenger være 

hensiktsmessig å dele forskningsaktiviteter 

inn i tre typer. En type er den 

anvendte forskning som gjerne er sterkt 

brukerstyrt og har et relativt kort perspektiv 

med fokus på utvikling av konkrete 

anvendbare løsninger. Den andre 

typen forskningsaktivitet kan betegnes 

grunnleggende strategisk forskning, der det 

legges vekt på å utvikle basiskompetanse 

innen definerte nøkkelområder. Styringen 

vil her være et samspill mellom oppdragsgivere 

og forskere. Endelig vil en ha 

såkalt fri grunnforskning, som hovedsakelig 

vil være forskningsstyrt. Utvalgets 

forslag går ut på å vri mer av ressursinnsatsen 

mot de to sistnevnte typer. 


er direktør ved CICERO.

22 


Temperaturer på kryss og tvers 

Vi er vant med å se observerte 

temperaturendringer de siste 150 år som 

en noe ujevnt voksende kurve, jamfør 

øverste del i figur 1. Her er målepunktene 

forbundet med en linje fra et år til det 

neste. Variasjonene fra år til år er store, 

men det er likevel mulig å se særlig to 

perioder der den globale middeltemperaturen 

har økt; først fra om lag 1910 og 

fram til rundt 1940, deretter fra om lag 

1970 og fram til i dag. 

Datapunktene i denne figuren kan 

imidlertid forbindes på en annen måte 

ved først å ordne temperaturdataene i 

stigende rekkefølge og deretter forbinde 

målepunktene fra den laveste temperaturen 

til den nest laveste osv., helt opp til 

den høyeste målte temperaturen. Resultatet 

blir som i figur 2. 

Det er nå lett å se at de målte temperaturene 

før ca. 1910 var vesentlig lavere 

enn temperaturen mellom 1940 og 1970. 

Temperaturhoppet mellom disse intervallene 

fant sted mellom 1910 og 1940. 

Det er også verdt å merke seg at 

temperaturøkningen etter 1990 ser ut til 

å ha en noe annen karakter enn tidligere 

temperaturøkninger i det variasjonen fra 

år til år synes vesentlig redusert i dette 

intervallet. Figur 2 illustrerer godt den 

relativt dramatiske økningen vi har observert 

i den globale middeltemperaturen 

det siste tiåret. 

Dataene er hentet fra nettsiden til 

Climate Research Unit ved University 

og East Anglia: http://www.cru.uea.ac.uk 

/cru/climon/data/themi/g17.htm 

Grader Celsius relativt til 1961-1990 

Grader Celsius relativt til 1961-1990 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

-0,2 

-0,4 

-0,6 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 

FIGUR 1: Observerte temperaturendringer de siste 150 år der målepunktene 

er forbundet med en linje fra et år til det neste, slik en vanligvis viser de fram. 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

-0,2 

-0,4 

-0,6 

1850 1900 1950 2000 

FIGUR 2: Observerte temperaturendringer de siste 150 år der temperaturdataene 

er ordnet i stigende rekkefølge og deretter forbundet fra den laveste temperaturen 

til den nest laveste osv., helt opp den høyeste temperaturen. 

Gjenplante trær i ørkenen? 

Planter omdanner vann og CO 2 

til en rekke mer eller mindre 

komplekse kjemikalier. Effektiviteten 

til denne prosessen 

avhenger først og fremst av det 

lokale klimaet, men blir også 

påvirket av konsentrasjonen av 


) i atmosfæren. 

Xiahong Feng fra Dartmouth College 

i Hanover, New Hampshire, USA, har 

gjennom studier av isotopsammensetningen 

i årringer fra amerikanske 

trær vist at den økte CO 2 

- 

konsentrasjonen de siste 200 år kan 

ha vært med på å gjøre trær mer effektive 

i sin bruk av vann. Særlig i tørre 

strøk er det først og fremst vannmangel 

som begrenser veksten av planter. 

Med et høyere CO 2 

-innhold i atmosfæren 

fremover kan det derfor 

være forsøket verdt å gjenplante tørre 

områder med trær. Selv om veksten i 

disse områdene vil være langt lavere 

enn for eksempel i tropiske regnskoger, 

er det store tørre arealer tilgjengelig 

og få konflikter knyttet til bruken 

av slike arealer. 

Kilde 

New Scientist, 02.10.99, og Geochimica 

et Cosmochimica Acta, nr. 63, s. 1891.

Cicerone nr. 5 1999 

Regionale klimaendringer under global oppvarming 

www.nilu.no/regclim 

Nye beregninger av indirekte 

klimaeffekt av partikler 

Samtidig som menneskelig aktivitet fører til en 

stadig økende konsentrasjon av drivhusgasser 

i atmosfæren, fører den også til økt mengde 

partikler i lufta. Drivhusgassene har en 

oppvarmingseffekt på klimaet ved at de absorberer 

utgående varmestråling, mens partiklene 

kan føre til både avkjøling og oppvarming ved 

refleksjon og absorbsjon av solstråling. I tillegg 

har partiklene en såkalt ”indirekte” effekt ved 

at de stimulerer dannelse av skydråper, og 

bidrar til å øke skyenes avkjølingseffekt. 

Av Jón Egill Kristjánsson 

Partiklenes avkjølingseffekt anses å være betydelig mindre enn 

drivhusgassenes oppvarmingseffekt, men usikkerheten er stor, 

spesielt i forbindelse med indirekte effekt. Vi beskriver her en 

undersøkelse av denne indirekte effekten innenfor RegClimprosjektet, 

hvor man benytter en global klimamodell for å foreta 

detaljerte beregninger. 

Så langt indikerer våre beregninger en indirekte effekt som 

globalt midlet er ca. 44 prosent av den menneskeskapte drivhuseffekten. 

En viktig forskjell mellom de to er at partiklenes 

avkjølingseffekt har store geografiske variasjoner, som kan føre 

til endringer i for eksempel lavtrykksbaner på våre bredder. 

Hva er den indirekte effekten av aerosoler? 

Det er etter hvert velkjent at menneskelig aktivitetet, som 

brenning av fossile brensler og industriell aktivitet, har ført til utslipp 

av drivhusgasser, som har en oppvarmingseffekt på jordas klima. 

Således har konsentrasjonene av karbondioksid (CO 2 

) i atmosfæren 

økt med 30 prosent fra førindustriell tid til i dag. 

En annen viktig konsekvens av den menneskelige aktiviteten 

FIGUR 1: Beregnet årsmidlet indirekte effekt som skyldes endringer 

i dråperadius og endringer i skyenes levetid. Enheter: W/m 2 . 

er en økt mengde partikler i lufta, som både kan ha en avkjølende 

effekt gjennom refleksjon av solstråling og en oppvarmingseffekt 

gjennom absorbsjon av solstråling. Man refererer ofte til disse 

partiklene som ”aerosoler”, men ordet aerosol betyr ”luftvolum 

som inneholder partikler som svever i lufta”. 

Partikler i lufta kan ha naturlige årsaker, for eksempel skogbranner, 

vulkanutbrudd, Sahara-støv og sjøsalt. Andre partikler 

skyldes menneskelige utslipp både i form av partikler og i form av 

gasser som omdannes til partikler i atmosfæren. Et godt eksempel 

er svovelforbindelser. Utslippene av svovel skjer typisk i form av 

gassen SO 2 

, som i atmosfæren omdannes til sulfat (SO 4 

), som 

fører til sur nedbør. 

Sulfatpartikler er viktige i klimasammenheng på to måter: 1) 

De reflekterer solstråling, og har dermed en direkte avkjølingseffekt 

på klimaet. (Se artikkel i Cicerone nr. 4/99 av Frode Stordal og 

Gunnar Myhre), 2) De stimulerer danning av skydråper, dermed 

får skyene flere, mindre dråper. At dråpene blir mindre skyldes at 

Fortsetter på neste side 

D N M I 

Det norske 

meteorologiske 

institutt 

Havforskningsinstituttet 

Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 

Nansen senter for 

miljø og fjernmåling 

Norsk 

institutt for 

luftforskning

24 

30 

kondensert vanndamp må fordeles på flere kondensasjonskjerner. 

Flere og mindre dråper i skyene har to mulige effekter: a) 

Skydråpene får et større overflateareal; dermed reflekterer de mer 

solstråling. b) Skyene får lengre levetid på grunn av at nedbørmekanismene 

blir mindre effektive. Dermed reflekterer de igjen 

mer solstråling. Sammen utgjør a) og b) en indirekte avkjølingseffekt 

på klimaet. Avkjølingseffekten er størst for lave skyer, blant 

annet fordi disse er mest påvirket av svovelpartiklene. Vi skal nå 

se litt nærmere på denne indirekte effekten, og samtidig vise noen 

nye forskningsresultater fra RegClim, hvor man søker å simulere 

denne effekten i en klimamodell. 

I tillegg til sulfat-aerosoler har vi tatt hensyn til sotpartikler 

(”black carbon” på engelsk) i våre beregninger. Disse partiklene 

dannes både ved fossile brensler, diverse industriutslipp, og ved 

brenning av biomasse. Sotpartiklene absorberer en betydelig del 

av solstrålingen, og reflekterer en mindre andel enn hva sulfatpartiklene 

gjør. Dermed har de en annen direkte effekt enn sulfat. 

Når det gjelder indirekte effekt, så er den også annerledes fordi 

sotpartiklene ikke uten videre fungerer som gode 

kondensasjonskjerner for skydråper. Men, når de opererer sammen 

med andre partikler, kan de bidra til å forsterke de sistnevntes 

indirekte effekt. 

Beregninger i klimamodell for atmosfæren 

Dette er de to typene antropogene (det vil si menneskeskapte) 

aerosoler, som vi foreløpig tar med i våre beregninger. I tillegg tar 

vi hensyn til en rekke naturlig forekommende aerosol-partikler, for 

eksempel naturlige sulfatpartikler fra alger i sjøen, sjøsalt-partikler, 

mineralpartikler fra (tørre) landmasser [1]. For de antropogene 

aerosolene benyttes månedsmidlete verdier basert på tidligere 

simuleringer foretatt med klimamodellen, koplet til en livssyklusmodell 

for sulfat og sot [2] (Dette arbeidet er utført av Stipendiat 

Øyvind Seland, i samarbeid med Professor Trond Iversen, Institutt 

for Geofysikk, UiO). 

For våre beregninger benytter vi kun atmosfæredelen (CCM3) 

av klimamodellen CSM fra amerikanske National Center for 

Atmospheric Research (NCAR). Det er tilstrekkelig, ettersom vi i 

denne omgang kun vil bestemme strålingspådrivet som skyldes 

den indirekte effekten, ikke klimasystemets respons på dette 

pådrivet, det vil si selve klimaendringen. (For å studere klimaendringer 

på 100-års tidsskala trengs betydelig større tungregneressurser 

enn hva vi har i Norge i dag.) 

Nye resultater 

For å beregne den indirekte effekten har vi måttet gjøre en del 

”inngrep” i modellens ligningssett. Skybehandlingen [3] er modifisert 

på en slik måte at skydråpekonsentrasjoner nå blir beregnet 

ut fra antallet naturlige og antropogene aerosoler i hvert gitterpunkt. 

Dette påvirker både dråpestørrelsen som benyttes i 

strålingsberegningene (punkt a), ovenfor) og nedbørutløsningen 

(punkt b), ovenfor). For å kvantifisere disse to mekanismene har 

vi utført to eksperimenter hvor vi tar hensyn til både del a) og del 

b) av den indirekte effekten. 

I begge tilfeller kjøres klimamodellen et år framover i tiden, og 

strålings- og skyberegninger gjøres for en atmosfære som 

inneholder henholdsvis naturlige aerosoler og naturlige + antropogene 

aerosoler. Figur 1 viser resultater fra disse beregningene, midlet 

over ett 1 år. Som figuren viser, er det store regionale forskjeller 

i det indirekte strålingspådrivet fra antropogene aerosoler. Pådrivet 

er aller størst over forurensete områder på nordlige halvkule 

(østlige Nord-Amerika, Europa, Kina), men i tillegg til aerosolmengden 

har også skyfordeling og solhøyde stor betydning for 

resultatet. 

Områder med lite skyer vil nødvendigvis ha en liten indirekte 

effekt, jamfør Sahara-ørkenen. Solhøyden påvirker resultatet ved 

at det blir en viss forskyvning mot lavere bredder. Dette skyldes 

RegClim 


FIGUR 2: Sonalmidlet endring i dråperadius på grunn av antropogene 

aerosolers innvirkning på skyer. Enheter: µm. 

at områder med lav solhøyde (for eksempel høye bredder om 

høsten og vinteren) mottar relativt liten strålingsfluks fra sola, og 

en økning i skyenes albedo vil derfor ikke fjerne mye energi. På 

lavere bredder er strålingsfluksen større, og det absolutte energitapet 

blir derfor større. Den globalmidlete indirekte effekten er – 

1.01 W/m 2 . 

Separate beregninger av den indirekte effekten fra de to 

delene, a) og b), viser at de er omtrent like store i globalt middel. 

For å illustrere del a) viser vi i figur 2 beregnete endringer i 

dråpestørrelse. Her bør det nevnes at typiske skydråper har en 

radius på ca. 10 µm, og dråpene er typisk 2-3 µm større over hav 

enn over land på grunn av færre kondensasjonskjerner [4]. De 

største endringene, på mer enn 1 µm, finnes i 2-4 kilometers høyde 

over de områder på lave og midlere bredder som pekte seg ut på 

figur 1. Antallet dråper øker faktisk mer nærmere bakken, men den 

relative endringen i dråpekonsentrasjoner er størst høyere oppe. 

For å illustrere del b) av den indirekte effekten viser vi i figur 

3 endringen i skyenes vanninnhold. Skyene er gjennomgående blitt 

litt tykkere, og har større utbredelse. Det geografiske mønsteret 

ligner på det vi så i figur 1. Global midlet er økningen i vanninnhold 

litt over 2 prosent. 

Våre resultater så langt tyder på at den indirekte effekten av 

aerosoler er en viktig avkjølingseffekt for jorda, som bidrar til å 

svekke oppvarmingseffekten av drivhusgassene. Denne utgjør 

ca. +2.3 W/m 2 i globalt middel, så summen av de to er fortsatt 

en klar oppvarming. De store geografiske variasjonene i figur 1 kan 

ha stor betydning for klimasystemet. Mens for eksempel deler av 

Sentral-Europa har et strålingspådriv fra antropogene aerosoler på 

ca. –4W/m 2 , er pådrivet over Barentshavet kun rundt –0.5 W/m 2 . 

Klimasystemet vil reagere på dette nye pådrivet, og i den 

prosessen vil for eksempel lavtrykksbanene kunne endre seg, 

siden de styres av forskjeller i oppvarming mellom høye og lave 

bredder. Vi snakker nå om klimasystemets respons på de nevnte 

pådriv. 

Videre arbeid 

En potensielt viktig effekt som vi foreløpig ikke har tatt hensyn til, 

er mulig indirekte effekt fra ”organisk karbon”. Dette er partikler 

som oppstår ved diverse industriutslipp, samt brenning av fossilt 

brensel. Deres virkning på klima er dårlig kjent. De ble lenge ansett 

å ha minimal betydning, men det spekuleres nå om de kan være 

vel så viktige som sulfat og sot [5]. Vi planlegger å studere 

virkningen av organisk karbon etterhvert. 

I de eksperimenter som til nå er utført i RegClim har vi kun 

fokusert på strålingspådrivene, men responsen vil bli studert i 

nærmeste fremtid. Dette vil bli gjort ved at vi vil foreta to parallelle 

simuleringer av ca. 15 års varighet, en med og en uten aerosolers 

indirekte effekt. I hver av de to simuleringene vil vi i tillegg til å 

beregne strålingspådrivet fra aerosolene, også la dette pådrivet


RegClim 

25 

31 

klimaforskningen. Men for å studere egentlige klimaendringer, ville 

vi måtte foreta mye lengre simuleringer (størrelsesorden 100 år) 

hvor også havet ble simulert. I våre beregninger er havet 

selvfølgelig tatt med som en kilde av fuktighet og varme, men dets 

temperatur holdes konstant, hvilket i realiteten innebærer at vi later 

som om havet hadde uendelig stor varmekapasitet. 

FIGUR 3: Endring i skyenes vanninnhold på grunn av antropogene 

aerosolers innvirkning på skyer. Enheter: g m -2 . 

virke tilbake på atmosfærens tilstand. 

Grunnen til at vi nå må foreta ca. 15 års simuleringer, mens 

vi tidligere kunne nøye oss med 1 år, er at klimasystemet er et 

kaotisk, ikke-lineært system. Det innebærer at to forskjellige 

simuleringer vil kunne avvike betydelig fra hverandre, selv om alle 

pådriv er de samme. Sagt på en annen måte vil selv betydelige 

differanser mellom to simuleringer kunne skyldes ”støy” alene. 

En måte å komme rundt dette problemet, og få et større signal/ 

støyforhold, er å øke simuleringsperioden. Dette gjøres her ved 

at man simulerer 15 år med praktisk talt samme randbetingelser 

(havtemperatur, solarkonstant, drivhusgasskonsentrasjoner, osv.). 

Dermed fås et ensemble av mulige responser som er stort nok til 

at signal/støyforholdet blir stort. Denne metoden er mye brukt i 

Referanser 

[1] Kirkevåg, A., Iversen, T., and Dahlback, A., 1999: On 

radiative effects of black carbon and sulphate aerosols. 

Atmos. Environ., 33, 2621-2635. 

[2] Seland, Ø., and Iversen, T., 1999: A scheme for black 

carbon and sulphate aerosols tested in a hemispheric scale, 

Eulerian dispersion model. Atmos. Environ., 33, 2853- 

2879. 

[3] Rasch, P. J., and Kristjánsson, J. E., 1998: A comparison 

of the CCM3 model climate using diagnosed and predicted 

condensate parameterizations. J. Climate, 11, 1587-1614. 

[4] Han, Q., Rossow, W. B., and Lacis, A. A., 1994. Near-global 

survey of effective droplet radii in liquid water clouds using 

ISCCP data. J. Climate, 7, 465—497. 

[5] Facchini, M. C., Mircea, M., Fuzzi, S., and Charlson, R. J., 

1999: Cloud albedo enhancement by surface-active organic 

solutes in growing droplets. Nature, 401, 257-259. 

Jón Egill Kristjánsson er førsteamanuensis ved Institutt for 

Geofysikk, Universitetet i Oslo, og leder for den delen av RegClim 

som omfatter formulering av skyer i klimamodeller og aerosolers 

indirekte klimaeffekt.e klimasentrene. 

Blir det sterkere stormer? 

Et viktig spørsmål ved klimaendringer i våre områder er hvordan 

det går med lavtrykksaktiviteten over Atlanterhavet, og spesielt 

om vi får flere sterke stormer. Disse spørsmålene kommer nok 

til å bli tatt grundigere opp innen RegClim ved senere anledninger. 

Hyppighet og intensitet på lavtrykk er nært knyttet til den 

generelle sirkulasjon. I store deler av året må det transporteres 

store mengder varme til områdene i nord for å kompensere for 

det varmetapet ved stråling som nordområdene har. Rundt 

halvparten av varmen transporteres med havstrømmene og 

halvparten ved lavtrykksaktiviteten på midlere bredder. Stort sett 

er det slik at når det er stor lavtrykksaktivitet, transporteres det 

mye varme mot nord, og når aktiviteten er liten, er transporten 

også liten. 

En antar at et varmere klima vil gi mer fuktighet i lufta. Dette 

vil bety at transport av latent varme mot nord i et lavtrykk vil bli 

mer effektiv. Dette kan igjen bety at det trengs mindre lavtrykksaktivitet 

for å transportere den varmen som trengs. Altså er det 

mulig at global oppvarming vil gi mindre lavtrykksaktivitet på 

midlere bredder. På den annen side vil frigjøring av latent varme 

ved kondensasjon kunne bli større i lavtrykkene. I sterke lavtrykk 

kan denne varmemengden stå for halvparten av intensiteten. 

Dette kan igjen bety at intensiteten av lavtrykkene kan bli sterkere 

enn i dag. 

I en artikkel i RegClims rapport fra sitt siste arbeidsmøte skriver 

Ruth McDonand, Denise Cresswell and Cathrine Senior om endringer 

i lavtrykksaktiviteten i de siste klimakjøringene fra Hadleysenteret. 

De konkluderer nettopp med at etter som konsentrasjonene av 

drivhusgassene økes, blir det færre stormer over den nordlige 

halvkule, men intensiteten på lavtrykkene økes. Når det gjelder våre 

områder, gir deres kjøringer flere stormer inn over Vest-Europa, 

men mindre stormer over Nord-Europa og Sør-Europa. 

Hva var årsaken til de 

varme trettiårene? 

Inger Hanssen-Bauer ved Det norske meteorologiske 

institutt (DNMI) har nylig publisert en artikkel 

(Klima 21/99, DNMI) hvor hun blant annet diskuterer 

temperatur- og nedbørstrender i Norge i dette århundret. 

Hun har laget en statistisk modell som beregner 

månedsmidler av temperatur og nedbør på norske 

stasjoner ut fra månedsmidler av trykkfordelingen i 

våre områder (Nordvest-Europa og Norskehavet). 

Arbeidet er blitt utført som et ledd i arbeidet med 

statistisk nedskalering innen RegClim (Se Cicerone nr. 

2/99). 

Den statistiske modellen er utarbeidet på grunnlag 

av data for perioden 1925-1969. Når det gjelder 

temperaturen, finner hun at modellen på en god måte 

forklarer trender og variasjoner på tiårsskala fra 1930 

og opp til i dag. Derimot gir ikke modellen den oppvarming 

som fant sted i hele landet i perioden 1900- 

1940 (se Cicerone nr. 1/99). Hun diskuterer hva 

årsaken kan være og nevner flere muligheter. For 

eksempel kan noe av oppvarmingen skyldes variasjoner 

i solstrålingen. 

Betydningen av variasjoner i solstrålingen er gjenstand 

for mye forskning og i sommer publiserte Tett og 

medarbeidere en interessant artikkel i Nature om dette 

(se artikkel av Knut H. Alfsen i Cicerone nr. 4/99). De 

mener at endringer i solinnstrålingen kan ha bidratt noe 

til oppvarmingen i første del av hundreåret. For siste del 

finner de derimot at økt drivhuseffekt har dominert 

temperaturendringene.

26 

Den nordatlantiske oscillasjon (NAO) har stor 

innflytelse på været i Norge. Nordmannen Jacob 

Bjerknes var den første som knyttet NAO til 

avvik i sjøtemperaturen i havoverflaten. På 

begynnelsen av 1960-tallet satte han opp en 

hypotese om at variasjonene i NAO er knyttet til 

svingninger i Golfstrømmens intensitet. Det har 

vært forsket mye på dette de siste tiårene, men 

fortsatt er det mye vi ikke vet om NAO. 

RegClim 


NAO: En vekselvirkning mellom 

atmosfære og hav? 

Av Sigbjørn Grønås 

Vi vet at atmosfæren kan gjennomgå tilfeldige klimavariasjoner på 

ulike tidskalaer uten at det fins føringer (pådriv) i form av økt 

drivhuseffekt fra luftforurensninger, føringer ved jordoverflaten 

eller ved atmosfærens yttergrense. Dette er vist gjennom lange 

simuleringer med klimamodeller for atmosfæren der slike ytre 

føringer ikke endres med tiden. Eksisterer det i tillegg naturlige, 

noenlunde regelmessige variasjoner i været fra år til år og fra tiår 

til tiår? 

Dersom vi ser bort fra effekter av forurensninger og variasjoner 

i solstrålingen, må slike klimavariasjoner etter alt å dømme ha 

sin årsak i føringer fra jordoverflaten. På grunn av havets store 

utstrekning og varmekapasitet, er det nærliggende å først tenke 

på føringer fra havet. Slike føringer kan uttrykkes ved variasjoner 

i sjøtemperaturen i havoverflaten (sea surface temperature, 

SST). 

ENSO i Stillehavet er et eksempel på en slik variasjon. Dette 

fenomenet er kjent som en vekselvirkning mellom atmosfære og 

hav (El Nino og Den sørlige oscillasjon, til sammen ENSO) med 

markante svingninger i været på en tidsskala mellom fire og åtte 

år. Svingningene er karakterisert med enkelte varme eller kalde 

episoder over ett år eller to, slik som den varme episoden i 1997/ 

98. ENSO betyr svært mye for været i tropene og for nære 

områder utenfor tropene, slik som Nord-Amerika. 

Over Nord-Atlanteren har vi også en svingning i atmosfærens 

trykkmønster med en viss regelmessighet som vi da kaller NAO 

(Den nordatlantiske oscillasjon eller The North Atlantic Oscillation 

på engelsk). I motsetning til ENSO, har NAO stor innflytelse på 

været hos oss. Nordmannen Jacob Bjerknes, som oppdaget 

ENSO, var den første som knyttet NAO til avvik (anomalier) i SST. 

På begynnelsen av 1960-tallet satte han opp en hypotese om at 

variasjonene i NAO er knyttet til svingninger i Golfstrømmens 

intensitet. Mye forskning har skjedd siden den tid, men likevel er 

årsakene til NAO ennå ikke forstått i samme grad som for ENSO. 

Variasjoner i NAO og været hos oss 

Trykkvariasjoner ved jordoverflaten er ganske godt kjent fra dag 

til dag i våre områder for mer enn hundre år. Når en studerer 

trykkvariasjonene over Nord-Atlanteren fra år til år over årstider 

eller måneder, kan en dele variasjonene opp i ulike komponenter, 

for eksempel ved EOF-analyse (Empirisk Ortogonale Funksjoner). 

NAO kan da uttrykkes ved den viktigste komponenten (moden) 

i en slik oppdeling, den som forklarer mest av variasjonene, og ved 

variasjonene i amplituden av denne moden fra år til år. 

Variasjonene beskriver en veksling av atmosfærens masse – 

FIGUR 1: Øverst: Normalisert tidsserie av NAO-indeksen for 

perioden 1955-98. Søyler: årlige midler for månedene desember 

til ut mars. Vist er også et glidende middel som får fram 

dekadevariasjonene. Midten: temperaturanomalier ( o C) og nederst: 

nedbøranomalier for Bergen for samme periode. (Etter Tore 

Furevik, Geofysisk institutt, UiB). 

det vil si trykket ved bakken redusert til havets overflate – på stor 

horisontal skala og med aksjonssentre knyttet til Islandslavtrykket 

og Azorerhøytrykket. På denne måten er NAO knyttet til en midlere 

styrke på det vestavindsbeltet som vi har mellom disse trykksystemene. 

Dette vestavindsbeltet er igjen nært knyttet til 

stormbanene i området og styrken på lavtrykkene. 

Det viser seg at variasjonene i NAO kan uttrykkes enkelt ved 

NAO-indeksen, det vil si ut fra en trykkdifferanse mellom en stasjon


RegClim 

27 

på Island (Stykkisholmur) og en stasjon enten på Azorene eller i 

Portugal. Siden vi har den lengste rekke med målinger fra Portugal, 

er Lisboa og Stykkisholmur de stasjonene som oftest blir brukt. 

Figurer som viser NAO-indeksen fra 1864 til våre dager, er alt vist 

i to artikler på RegClims sider i Cicerone (Iversen, nr. 1/99 og 

Benestad nr. 2/99). 

Benestad viste også figurer med sammenhenger mellom NAOindeksen 

og variasjoner av temperatur og nedbør på norske 

stasjoner om vinteren. I stor grad kan denne ene indeksen forklare 

de mest markante variasjonene i norsk klima, spesielt for Sør- 

Norge. I figur 1 viser vi NAO-indeksen om vinteren for de siste 

tiårene sammen med temperatur og nedbør for Bergen. Sammenhengen 

mellom indeksen og temperatur og nedbør om sommeren 

er ikke på langt nær så klar, men likevel synes NAO å ”huske” noe 

av sin forhistorie fra vinter til vinter. Figuren viser indeksen som en 

midlere normalisert trykkdifferanse over vintermånedene. Indeksen 

er slik at i år med indeks lik +1 er det i middel 8 ms -1 sterkere 

vestavind enn i år med indeks lik –1. 

Indeksen synes å variere på flere tidskalaer. NAO-indeksen 

viser en betydelig pendling fra et år til det neste. Dette betyr at 

dersom NAO-indeksen er unormal ett år, vil det være en viss 

sannsynlighet for at den er mindre unormal det neste året. I tillegg 

opptrer det lange unormale perioder over flere dekader. Fra 

århundreskiftet til omkring 1930 var indeksen for det meste høyere 

enn normalt. Fra tidlig i 1940-årene til ca. 1970 viste NAO-indeksen 

en fallende trend. 

Gjennom de siste 25 år har det vært en markant økning i NAOindeksen 

med mildere vintervær her hos oss. Vintrene 1983, 1989 

og 1990 hadde de høyeste indeksene som er målt siden 1864. I 

tillegg til disse variasjonene viser NAO-indeksen interessante 

variasjoner med svingetid rundt 10 år. 

Årsakene til NAO 

Det fins en teori som går ut på at NAO ikke er knyttet til havet, 

men kan forklares ved en indre vekselvirkning i atmosfæren mellom 

sirkulasjonen i øvre lag (stratosfæren) og nedre lag (troposfæren, 

nederste ca. 10 km). Men en studie av Rodwell med flere, som 

nylig ble publisert i Nature, gir gode argumenter for at NAO styres 

av variasjoner i SST i Nord-Atlanteren. 

Rodwell med flere har gjort flere simuleringer med en klimamodell 

for atmosfæren med føringer fra havet representert ved 

observert SST fra 1870 og til 1997. Modellen har ikke med andre 

klimaføringer slik som økt drivhuseffekt eller variasjoner i solstrålingen. 

NAO-indeksen for hver av simuleringene gir til sammen 

en midlere NAO-indeks som er rimelig bra korrelert med den 

indeksen som er observert (se figur 2). Videre gir modellen 

beskrivelser av nedbør og temperatur over Nord-Europa i samsvar 

med dette. Resultatene gir en sterk indikasjon på at tendensen til 

svingninger i NAO-indeksen er forårsaket av SST-anomalier. Selv 

om det er lenge siden Bjerknes hevdet dette, er denne sammenhengen 

ikke vist så klart tidligere. 

En ting er at simuleringene stemmer rimelig bra med observasjoner, 

en annen ting er hvordan avvik i sjøtemperaturen påvirker 

NAO rent fysisk. Dersom en korrelerer målinger av NAO-indeksen 

med den geografiske fordelingen av SST, finner en et bestemt 

mønster som er slik at en positiv NAO-indeks er knyttet til et positivt 

SST-avvik øst for USA, et negativt avvik sør for Grønland og et 

positivt avvik i Norskehavet. En negativ NAO er knyttet til avvik på 

de samme stedene med motsatt fortegn. (Dette mønsteret ligner 

mye på det mønster Benestad viser for SSTs virkning på 

temperaturforholdene i Norge. Grunnen til at mønsteret blir likt 

skyldes den nære sammenhengen mellom NAO og lokal temperatur 

for deler av Norge). 

Rodwell med flere har gjort eksperimenter med modellen - 

simuleringer over 20 år - for å finne responsen på dette mønsteret 

ved positiv og negativ NAO. De finner at SST-anomaliene påvirker 

FIGUR 2: Øverst: Tidsserier 

av NAO-indeksen 

etter Rodwell med flere. 

Tykk linje: observert, 

desember til februar fra 

1947-97. Prikket linje: 

middel av et utvalg av 

seks modellkjøringer fra 

Hadleysenteret. 

Skyggeområdet er +/- 

et standardavvik i de 

seks modellkjøringene. 

Nederst: De samme 

kurvene, etter at de er 

jevnet ut for å få fram 

perioder over 6.5 år. 

Skyggeområdet viser 

normalisert observert 

temperatur over Nord- 

Europa som er jevnet ut 

på samme måte. 

NAO gjennom fordampning, nedbør og prosesser for oppvarming 

av atmosfæren. De konkluderer med at SST-avvikene fører til 

lokale endringer i fordampning, nedbør og oppvarming som har en 

forsterkende effekt på temperaturmønsteret (SST). 

Hvilken virkning har så NAO på havet? En teori for NAO går ut 

på at tilfeldige fluktuasjoner i atmosfæren setter i gang langsiktige 

svingninger i havsirkulasjonen. NAO kan så forklares som en passiv 

respons i atmosfæren på langsiktige svingninger i havet. Bjerknes’ 

teori og andre lignende teorier har en mer direkte vekselvirkning 

mellom atmosfære og hav, det vil si havet svarer på føringene fra 

atmosfæren og omvendt finnes det tilbakekopling fra havet til 

atmosfæren slik Rodwell et al. mener å påvise. Dette betyr at et 

sentralt spørsmål i NAO-forskningen er om de observerte endringene 

i SST gir en virkning tilbake på havet som styrker den 

svingende tendens som NAO har. 

Rodwell med flere finner at fordamping vil bidra til å dempe 

avvikene i SST slik at dette gir en negativ tilbakekopling. De finner 

videre at draget som vinden gir på havet ved en positiv NAO må 

kompenseres ved en transport av kaldt vann i overflaten fra nord. 

Denne transporten (Ekmantransport) gir en positiv tilbakekopling 

på temperaturmønsteret for NAO i områdene sør for Grønland, 

slik at i dette området overveier denne effekten den negative 

tilbakekoplingen av fordampningen. 

Det er selvsagt begrenset hvor mye denne studien, som ikke 

anvender modell som er koplet til havet, kan si om tilbakekoplingen 

fra havet. En mengde studier av temperaturobservasjoner i 

havets øvre blandingslag har vist dekadevariasjoner i Nord- 

Atlanteren som kan knyttes til NAO. Sammenhengene passer best 

med en tiårsskala. I studier av dypere sirkulasjoner (Den termohaline 

sirkulasjon) antydes det variasjoner som er knyttet til den lengste 

tidsskala for NAO (rundt 35 år). 

Dypvannsdannelse i Grønlandshavet og Labradorhavet er 

viktig i denne sammenheng. Tiårsvariasjonene antyder en forutsigbarhet 

over noen få år for å varsle variasjoner i det temperaturmønsteret 

(SST) som er knyttet til NAO. Dette indikerer at det kan 

være en viss, men beskjeden forutsigbarhet for å varsle f eks neste 

vinters NAO-indeks. Dette er spennende og vil kreve bruk av en 

koplet modell med tilstrekkelig oppløsning for både atmosfære og 

hav, for å varsle NAO som en vekselvirkning mellom atmosfære 

og hav. Realistiske simuleringer vil gi data som kan gi bedre 

forståelse for hvordan vekselvirkningen knyttet til NAO finner sted. 

Slike simuleringer planlegges i RegClim. 


28 

NAO under global oppvarming 

Som vi ser av figur 2, gir simuleringene en brukbar beskrivelse 

av økningen i NAO siden 1960-årene. Temperaturendringene 

som er knyttet til dette, gir stor oppvarming om vinteren over 

kontinentene, med maksima over Sibir og Canada. Disse 

endringene er også beskrevet i klimasimuleringer med koplede 

modeller og blir ofte tatt som et signal på global oppvarming. Men 

siden simuleringene til Rodwell med flere ikke har med føring av 

økt drivhuseffekt, kan det være nærliggende å tenke at 

klimaendringene de siste dekadene kan være naturlige variasjoner. 

Til det er det å svare at en eventuell effekt av en global 

oppvarming ligger indirekte i de målte sjøtemperaturene. De 

relativt kortsiktige føringene fra havet er mye kraftigere enn 

føringene fra økt drivhuseffekt. Derfor gir simuleringene også 

effekter av global oppvarming. Klimasimuleringer sier ikke noe 

om hva som er naturlige variasjoner og hva som er global 

oppvarming. Noen undersøkelser om dette antyder under visse 

antakelser at begge effekter kan være representert i den 

økningen av NAO som er observert de siste tiårene. 

Det foreligger nå undersøkelser av NAO under global 

oppvarming fram til år 2100. Slike resultater ble presentert på 

RegClims siste arbeidsmøte av McDonald med flere fra Handleysenteret. 

Resultatene viser ingen klare trender, men gir likevel 

klare dekadevariasjoner, mye slik som tidligere. 

I senere forskning har begrepet Arktisk Oscillasjon (AO) blitt 

innført som et alternativ til NAO. I AO er også trykkvariasjoner 

i Stillehavet og hele Arktis tatt med. På den måten er variasjonene 

i noen grad knyttet til sirkulasjonen i stratosfæren. Likevel, 

de store utslagene får vi i Nord-Atlanteren, som har helt spesielle 

havsirkulasjoner som en ikke finner i Stillehavet. 

Ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har Paul 

Skeie funnet en ny oscillasjon som han kaller Baretshavoscillasjonen 

(BO) som kommer i tillegg til AO. Denne oscillasjonen styrer 

kaldluftsutbruddene fra Arktis og synes å forklare istransport i 

Framstredet og utbredelsen av havis. Dette vil vi komme tilbake 

til i en artikkel i et senere nummer. 

Referanser: 

· Bjerknes, J. 1962. Synoptic survey of the ineraction of the 

sea and atmosphere in the North Atlantic. Geofys. Publ., 24, 

115-146. 

· Coti, S., F. Molteni & T.N. Palmer 1999. Signature of recent 

climate change in frequencies of natural atmospheric circulation 

regimes. Nature, 398, 29 April. 

· Furevik, T. 1998. Klimavariasjoner i verdenshava og koplinga 

mellom dei. Meteor. Rep. No 7, Geofysisk institutt, 


· Grønås, S. 1999. Den Nord-Atlantiske oscillasjon (NAO) og 

påvirkning av været. Naturen, Nr. 1. 

· Hurrel, J.W. & Van Loon 1997. Decadal variation in climate 

ossociated with the North Atlantic Oscillation. Climate Change, 

36, 301-326. 

· McDonald, R.E, D. Cresswell & C.A Senior 1999. Changes in 

storm tracks and the NAO in a warmer climate. RegClim 

technical report No 2, red. av Trond Iversen og Torunn 

Berg. 

· Rodwell, M.J., D.P. Rowell & C.K. Folland 1999. Oceanic 

forcing of the wintertime North Atlantic Oscillation and 

European Climate. Nature, 398, 25 March. 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no ) er professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og deltar i 

styringsgruppa for RegClim. 

RegClim 


En innføring i 

I dagens klima har skyene en avkjølende effekt 

på kloden vår. Denne avkjølingen er om lag fem 

ganger større enn den oppvarmingen som forventes 

av en dobling av CO 2 

-konsentrasjonen. 

Skyenes avkjøling er resultat av et samspill 

mellom mange prosesser. Noen av disse kan 

påvirkes av menneskelig aktivitet. 

Av Nils Gunnar Kvamstø og Arvid Skartveit 

Fra satellittmålinger vet vi i dag at skyene globalt avkjøler planeten 

vår med ca. 20 W/m 2 (se for eksempel Kiehl og Trenberth 1997). 

Avkjølingen er en differanse mellom to effekter forbundet med 

skyer. Den ene er avkjøling som oppstår fordi skyene reflekterer 

solstråling (kortbølget stråling) tilbake til verdensrommet. Den 

andre er skyenes drivhuseffekt som gir en oppvarming. 

Siden atmosfæren har lavere temperatur enn bakken, fører 

absorpsjon og emisjon av langbølget stråling til at oppoverrettet 

langbølget stråling globalt faller fra 390 W/m 2 ved bakken til 240 

W/m 2 ved atmosfærens yttergrense. Denne reduksjonen (150 

W/m 2 ) av langbølget strålingstap mot verdensrommet defineres 

som atmosfærens drivhuseffekt, og er i hovedsak forårsaket av 

vanndamp (H 2 

O), skyer, karbondioksid (CO 2 

) og andre drivhusgasser. 

Skyer absorberer langbølget varmestråling fra underlaget, 

og emitterer en redusert strålingsmengde videre mot verdensrommet 

på gunn av lavere temperatur enn bakken. Dessuten 

emitterer de en del nedover mot underlaget. Skyenes kortbølgede 

effekt er i dag større enn deres drivhuseffekt, slik at de gir en netto 

avkjøling av kloden (jord/atmosfære) på ca. 20 W/m 2 . 

Hvis en doblet CO 2 

mengden i atmosfæren, og samtidig holdt 

de øvrige forhold uendret, ville den globale drivhuseffekten øke 

med ca. 4 W/m 2 . Det vil si at den langbølgede utstrålingen til 

verdensrommet ville avta med 4 W/m 2 . Imidlertid vil en økt 

drivhuseffekt sette i gang andre prosesser som kan forsterke eller 

dempe den opprinnelige responsen (positive eller negative 

tilbakekoplingseffekter). 

Tilbakekoplingseffekter som har med skyer å gjøre, er spesielt 

kompliserte. Økt drivhuseffekt kan føre til at skyenes utstrekning, 

fordeling med høyde/breddegrad og fordeling på ulike skytyper kan 

endres. Likeledes kan endrete utslipp av partikler (aerosolutslipp) 

forandre skyenes mikrofysiske egenskaper. Dette kan føre til at 

refleksjons- og absorpsjonsegenskapene forandrer seg. 

Tallene over viser at en endring i skyforholdene ikke trenger å 

være dramatisk for å gi en nettoeffekt på strålingsbalansen som 

er av samme størrelsesorden som endringen i drivhuseffekten på 

grunn av doblet CO 2 

-konsentrasjon. Skyenes respons på endrete 

drivhus- og aerosolforhold har en inntil nylig ikke hatt så store 

kunnskaper om. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å øke 

sikkerheten i klimavarslene, og dette har vært hovedmotivasjonen 

for nyere forskning på dette feltet. En vesentlig del av RegClims 

aktivitet dreier seg om skyenes betydning og vi skal her presentere 

litt bakgrunnstoff om temaet. 

Skyer og kortbølget stråling 

Ca. 98 prosent av den kortbølgede strålingen fra solen ligger i 

bølgelengdeintervallet 0.3 til 4.0 µm, ca. 38 prosent ligger i det 

synlige intervallet (0.4 – 0.7 µm) og maksimum utstråling per 

bølgelengdeintervall er ved 0.48 µm. Skyer reflekterer mye av 

solstrålingen til verdensrommet. Refleksjonen foregår ved at det 

innkomne sollyset blir spredt mange ganger av skydråper og 

ispartikler i skyene. Hvor mye som blir spredt tilbake (reflektert) eller

CICERONE nr. 5/99 RegClim 29 

skyer og klima 

går gjennom skyen avhenger av skytypen. 

For tykke skyer kan mer enn 80 prosent bli reflektert, mens 

mindre enn 20 prosent slipper gjennom eller blir absorbert. Hvite 

skytopper indikerer at alt synlig lys blir spredt like mye, og at det 

er svært liten absorpsjon av synlig lys i skyene. Spredning og 

absorpsjon i skyer behandles blant annet med såkalt Mieteori. En 

forutsetning i Mieteori er imidlertid at det er kuleformete legemer 

som sprer og absorberer strålingen. Dette er en god forutsetning 

i vannskyer, men mange skyer inneholder ispartikler, og disse har 

flere former som avviker mye fra kuler. For å oppnå mer nøyaktige 

beregninger av spredning og absorbsjon i iskrystaller har en begynt 

å utforske andre måter for å beregne denne ekstinksjonen. 

Skyer dekker ca. 60 prosent av jordkloden og på grunn av den 

effektive spredningen, reflekterer skyene om lag 15 prosent 

(Hartmann 1989, s. 75) av den innkomne solstrålingen på global 

basis. Sammen med refleksjon fra underlaget og spredning i den 

skyfrie atmosfæren oppnås en global refleksjon mot verdensrommet 

på ca. 30 prosent. Det vil si at jord- atmosfæresystemet har 

en albedo (forholdet mellom reflektert og innkommende stråling) 

på 0,3. 

Cloud Forcing (W/m**2) 

200 

0 

-200 

-400 

-600 

-800 

Skyer og langbølget stråling 

Langbølget stråling fra jorden/atmosfære skjer i bølgelengdeintervallet 

3–100 µm, og maksimum utstråling opptrer ved ca. 10 

mm. Atmosfærens og skyenes absorbjsonsevne for langbølget 

stråling er vesentlig større enn for solstråling. Atmosfæren mottar 

i gjennomsnitt 390 W/m 2 som langbølget stråling fra det varmere 

underlaget, men emitterer 335 W/m 2 nedover mot bakken. 

Bakken har da et netto langbølget strålingstap på 55 W/m 2 . 

Overflaten taper også varme til atmosfæren som følbar varme og 

latent varme ved fordampning. Sammen med det langbølgede 

strålingstapet utgjør dette et samlet varmetap på 164 W/m 2 (som 

balanseres av absorbert kortbølget stråling). 

Atmosfæren er en blanding av gasser, aerosolpartikler og skyer 

som har høyst forskjellige absorpsjonsegenskaper. Skyer, vanndamp 

og CO 2 

er de komponentene som absorberer mest. 

Blandingsforholdene til de ulike komponentene varierer med 

høyden og absorbsjonsegenskapene varierer med bølgelengde, 

trykk og temperatur. Dette fører til at atmosfærens absorbsjon 

av underlagets utstråling (390 W/m 2 ) fordeler seg langs vertikalen 

på et vis som varierer med bølgelengde. 

Absorbsjon i skyer av langbølget stråling er lite bølgelengdeavhengig. 

Det vil si at all langbølget stråling som treffer skyen blir 

absorbert (dette gjelder ikke optisk tynne skyer). Videre vil skyen 

emittere langbølget stråling i alle retninger og styrken er avhengig 

av skyens temperatur og emissivitet (den aktuelle emisjon fra 

skylaget, angitt som en fraksjon av emisjonen fra en ideell 

varmestråler (svart legeme) ved skylagets temperatur). 

Styrken på skyenes drivhuseffekt er avhengig av skyens 

emissivitet og forskjellen mellom skyens temperatur og temperatur 

på bakken. Hvis bakken er dekket av et lavt skylag, vil dette 

absorbere strålingen fra underlaget, men skylaget vil emittere 

nesten like mye oppover siden skytoppens temperatur ikke er så 

forskjellig fra bakkens temperatur. Atmosfæren og verdensrommet 

over skyen vil da motta nesten like mye stråling nedenfra som 

ved skyfrie forhold. Høye skyer vil også absorbere det meste av 

utsendt stråling fra underlaget og atmosfæren under, men 

mengden de emitterer videre oppover vil være mindre fordi høye 

skyer er vesentlig kaldere enn underlaget. Således vil høye, kalde 

skyer redusere det langbølgede strålingstapet til høyere deler av 

atmosfæren og verdensrommet og slik bidra til en oppvarming av 

bakken og den lavere atmosfære. 

0 50 100 150 200 

LWP (g/m**2) 

FIGUR 1: Kurvene viser hvordan en vannsky forandrer klodens 

langbølgede og kortbølgede strålingsbalanse (Cloud Forcing) ved 

atmosfærens topp. Beregningene er gjort med ”NCAR radiation 

code” (http://arm.mrcsb.com/sbdart) for solen i zenith over en 

atmosfære med overflatetemperatur 288K, bakkealbedo 0,15, 

lapse rate 6,2 K/km opp til 16 km og isotermi over dette nivå, med 

skyvannsmengder (LWP) mellom 0 og 240 gm -2 , og dråpestørrelser 

4 og 10 µm. De firkantete symbolene representerer skyer i 1 km 

nivå mens de trekantete representerer skyer i 10 km nivå. De 

beregnede punkter er forbundet med heltrukne linjer for dråperadius 

4 µm og med stiplede linjer for 10 µm. Kurvene med positive verdier 

viser den langbølgede effekten, hvor det ikke er råd å skille mellom 

de stiplede og heltrukne linjene, mens de negative kurvene viser 

den kortbølgede effekten. 

Skyer og total stråling 

Mens lave skyer ikke reduserer klodens langbølgede strålingstap 

vesentlig, vil de på grunn av sin tykkelse og høye refleksjonsevne 

for solstråling kunne redusere soloppvarmingen av kloden kraftig. 

Høye, tynne skyer vil derimot redusere klodens langbølgede tap 

markert, mens de gir kun en ubetydelig reduksjon i den globale 

soloppvarming. Lave skyer har derfor som regel en avkjølende 

effekt på kloden, mens høye tynne skyer forårsaker en oppvarming. 

Den globale middelverdien av nettoeffekten på jord/atmosfæresystemet 

er en som nevnt en avkjøling på 20 W/m 2 . Denne globale 

middelverdien er imidlertid sammensatt av regionale bidrag som på 

månedsbasis spenner fra en avkjølingseffekt på 100 W/m 2 til en 

oppvarmingseffekt på opptil 25W/m 2 (Coley og Jonas 1999). 

Beregningene plottet som et eksempel i figur 1 illustrerer at 

vannskyens langbølgede oppvarmingseffekt på jord/atmosfæresystemet 

er uavhengig av dråpestørrelse, men øker betydelig 

med økende skyhøyde. Økningen med økende skyvannmengde 

skjer først raskt, men går ”i metning” allerede ved små skyvannmengder. 

Den kortbølgede avkjølingseffekten (refleksjon av 

solstråling) øker moderat med økende skyhøyde, øker markert 

med minkende dråpestørrelse, og øker med økende skyvannsmengde 

selv for betydelige skyvannmengder. 


30 

34 

Variasjoner i skydekke, skyvannmengde, dråpestørrelse, 

iskrystallformer og skyhøyde er vanskelig å modellere/predikere 

med rimelig nøyaktighet, og vi ser av figuren at effekten av slike 

variasjoner på den planetare strålingsbalansen kan være store i 

forhold til for eksempel effekten av doblet CO 2 

. Dette er hovedgrunnen 

til at forbedret behandling av skyer i klimamodellene er 

nødvendig for å øke nøyaktigheten i klimaprognosene. 

Hvis konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren øker, vil 

en umiddelbar respons ved bakken være økt temperatur. Økt 

bakketemperatur bidrar til økt fordamping og økt vanndampinnhold 

i atmosfæren. Vanndamp er den dominerende drivhusgassen 

i atmosfæren og økte konsentrasjoner vil derfor forsterke 

den opprinnelige oppvarmingen ved bakken. Vanndampens tilbakekopling 

er altså positiv. Skyenes tilbakekobling er derimot et høyst 

usikkert spørsmål. 

I følge Hartmann (1990, s. 249) hersker det usikkerhet om 

størrelsesorden så vel som fortegn på skyenes tilbakekoplingseffekt. 

I følge Coley og Jonas (1999) er det sannsynlig at økt 

vanndampinnhold vil føre til økt skyedekke. Hvis skyenes horisontale 

og vertikale fordeling ikke endres, vil et større skyareal bidra 

til en avkjøling av underlaget på grunn av den effektive refleksjonen 

og følgelig bidra til en negativ tilbakekopling. Skyene vil på denne 

måten virke som en termostatisk kontroll på bakketemperaturen 

ved slike klimaendringer. Blir derimot skydekket mindre i et varmere 

klima, noe som ikke kan utelukkes, vil en redusert refleksjon av 

sollys forsterke oppvarmingen og således utgjøre en positiv 

tilbakekopling. 

En viktig forutsetning for disse resonnementene er at effektiviteten 

i skyenes nedbørsutløsning er uforandret ved en klimaendring. 

Nedbørsutløsningen er med på å bestemme mengden 

av skyvann, skyvannets oppholdstid i atmosfæren og den romlige 

fordelingen av skyer. En rekke prosesser bidrar til nedbørsutløsning 

i skyer og disse prosessene bestemmer blant annet dråpestørrelse 

og dråpeantall i skyer, som i sin tur påvirker skyenes refleksjon av 

sollys (skyenes langbølgede strålingsegenskaper er lite følsomme 

for dråpestørrelse). 

Skydråper dannes ved kondensasjon av vanndamp på partikler 

(aerosoler) som er av størrelsesorden 0,1 µm. Stor tilgang på 

aerosoler betyr flere, men mindre skydråper, mens renere luft 

fører til færre og større skydråper. I et skyvolum har en gjerne 

tilgang på en bestemt mengde vann og dråpenes størrelse er 

derfor avhengig av hvor mange aerosoler vannet skal fordeles på. 

Man observerer derfor at over rene havområder kan skyene ha 

dråpeantall på noen titalls dråper per cm 3 , mens skyene over 

forurensete landområder kan ha flere tusen dråper per cm 3 . Selv 

om skyer med ulik dråpestørrelsesfordeling har like stor samlet 

RegClim 


vannmengde, vil den skyen som har flest dråper ha den mest 

effektive spredning av solstrålingen. 

Selv om skylagene er like tykke, vil laget med høyest 

dråpeantall ha den største optiske tykkelsen. Optisk tykkelse av 

et atmosfærelag er knyttet til sannsynligheten for at et foton vil 

gå uberørt gjennom laget. Denne sannsynligheten er 1,0 for optisk 

tykkelse lik null og avtar eksponensielt mot null med økende optisk 

tykkelse. Skyenes reflektivitet (albedo) endres altså med dråpeantallet, 

N. Jo høyere N, jo høyere albedo. 

I følge Coley og Jonas (1999) vil en endring i albedo med 

dråpekonsentrasjonen være proporsjonal med 1/N. Dette betyr at 

en får en størst økning i albedo for optisk tynne skyer. En økning i 

aerosolkonsentrasjon på grunn av menneskeskapte forurensninger 

vil på denne måten kunne øke skyenes reflektivitet. I følge FNs 

klimapanel (IPCC) har økningen i aerosolkonsentrasjonen bidratt til 

å motvirke oppvarmingseffekten fra økt konsentrasjon av drivhusgasser. 

Denne maskeringen skjer dels gjennom den indirekte 

effekten som er beskrevet her, men også gjennom direkte refleksjon 

av kortbølget stråling fra aerosoler i den skyfrie atmosfæren. 

Det er viktig å være klar over at de tall og egenskaper som her 

har beskrevet skyenes egenskaper enten er globale middelverdier 

beregnet ut fra satellittmålinger, eller er kommet fram ved hjelp 

av in-situ målinger eller modellering av skyer som dekker store, 

relativt uniforme områder. Et delvis skydekke er et vanlig fenomen 

(gjerne med blanding av skytyper) som er vanskelig å modellere. 

Også dette bidrar til usikkerheter i dagens klimaprognoser, særlig 

på regional skala. I RegClim er det betydelig aktivitet på disse 

problemområdene. 

Referanser 

· Coley, P., F., and Jonas, P., R. 1999: Back to basics: Clouds 

and the earths radiation budget. Weather, 54, pp. 66-70. 

· Harrison, E. F., Minnis, P., Barkstrom, B. R., Ramanathan, V., 

Cess, R. D., and Gibson, G., G. 1990: Seasonal variation of 

cloud radiative forcing derived from the Earth Radiation Budget. 

J. Geophys. Res., 95, pp. 18687-18703. 

· Hartmann, D.,L. 1994: Global physical climatology. Academic 

Press. 

· Kiehl, J.T, og Trenberth, K.E., 1997: Earth’s Annual Global 

Mean Energy Budget. Bull. Am. Met. Soc., 78, 2, 197-208. 

Nils Gunnar Kvamstø (Nils.Kvamsto@gfi.uib.no) er førsteamanuensis 

og Arvid Skarveit (Arvid.Skartveit@gfi.uib.no) er professor i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Kvamstø 

leder den delen av RegClim som tar seg av vekselvirkningen 

mellom atmosfære og hav. 

RegClim (Regionale klimaendringer under global oppvarming) 

RegClim er et nasjonalt koordinert forskningsprosjekt for beregning 

av klimautvikling i Norges region. Prosjektet er finansiert av 

Norges forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i 

klima og ozon". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske 

institutt (prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, 

Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt 

ved Universitetet i Bergen, Nansen senter for miljø og fjernmåling 

og Norsk institutt for luftforurensning. 

Prosjektledelse: Trond Iversen (hovedansvarlig), Sigbjørn 

Grønås, Eivind A. Martinsen og Torunn Berg (faglig sekretær) 

Postadresse: RegClim, NILU, Postboks 100, 2027 Kjeller 

Telefon: 63 89 80 00 - E-post: torunn.berg@nilu.no 

Telefaks: 63 89 80 50 - Internett: www.nilu.no/regclim 

RegClim har sin egen redaksjon for å informere om 

prosjektet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. 

RegClim har jevnlig egne sider i nyhetsbrevet 

Cicerone. 

Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Torunn Berg 

Abonnement: Abonnement på Cicerone er gratis ved 

henvendelse til CICERO Senter for klimaforskning. 

Formgivning: Reidar Evensen 

Redaksjonen avsluttet: 21. oktober 1999


Kvotene bør auksjoneres ut 

Svensk utredning om fleksible mekanismer 

Det bør innføres et bredest mulig 

kvotesystem både hva gjelder 

klimagasser og kilder til utslipp, og 

kvotetildelingen bør skje ved å 

auksjonere ut kvotene. Det er i 

korte trekk anbefalingene så langt 

fra det svenske kvoteutvalget. Det 

kan ligge til rette for at det kan 

opprettes et felles nordisk kvotemarked. 


Akkurat som vi her i Norge i kjølvannet 

av Kyotoprotokollen fikk et kvoteutvalg 

som skal utrede bruk av omsettbare kvoter 

i klimapolitikken, har svenskene satt 

i gang et tilsvarende arbeid (se faktaboks 

om utvalget). 

En foreløpig rapport fra ekspertgruppen 

(se faktaboks om medlemmene) 

gjennomgår utfordringene for Sverige sett 

i lys av Kyotoprotokollen og EUs interne 

byrdefordeling, erfaringer med kvotehandelssystemer 

særlig i USA og lufter 

noen preliminære tanker om bruk av 

kvotehandel, felles gjennomføring og den 

grønne utviklingsmekanismen i Sverige. 

Svensk kvoteutvalg 

Norge opprettet sitt kvoteutvalg høsten 

1998. Utvalget, under ledelse av 

Eva Birkeland, skal levere sin innstilling 

før nyttår. Sverige har valgt å opprette 

en parlamentarikerkommisjon 

som skal se på det samlete settet av 

miljømål i Sverige. I tillegg har svenskene 

opprettet en ekspertgruppe under 

ledelse av Kjell Jansson, som til 

daglig er Generaltulldirektør, som skal 

se nærmere på bruk av såkalte fleksible 

mekanismer i svensk klimapolitikk. 

”Utredningen om möjligheterna att 

utnyttja Kyotoprotokollets flexible 

Medlemmer i det svenske kvoteutvalget 

· Generaltulldirektör Kjell Jansson, Generaltullstyrelsen (leder) 

· Direktør Knut H. Alfsen, CICERO Senter for klimaforskning 

· Professor Lars Bergmann, Handelshögskolan 

· Dep. sekreterare Olle Björk, Näringsdepartementet 

· Prosjektledare Anders Carlson 

· Programområdeansvarig Bo Diezfalusy, Sveriges Industriförbund 

· Vice VD Björn Hagman, Nord Pool 

· Dep. sekreterare Åsa Johannesson, Finansdepartementet 

· Koncernchef Lars Nelson, Preem Petroleum 

· Enhetschef Becky Petsala, Energimyndigheten 

· Ulf Silvander, Naturvårdsverket 

· Dep. sekreterare Charlotta Sörqvist, Miljödepartementet 

· Dep. sekreterare Lena Unemo, Finansdepartementet 

· Direktör Peter Åsell, Kraftverkföreningen 

Vil unngå gratiskvoter 

Ønsket om å unngå såkalt gratistildeling 

av kvoter, noe som diskuteres heftig her 

i Norge, bunner i ønsket om ikke å svekke 

statens inntekter som nå kommer fra 

CO 2 

-avgifter, samt at nye og gamle bedrifter 

skal få likeverdige rammevilkår. 

Man ønsker videre å komme i gang med 

et slik system allerede før Kyotoprotokollen 

eventuelt trer i kraft. 

Videre ser man for seg muligheten 

av å ha en nasjonal godkjenningsordning 

for felles gjennomføringstiltak i andre 

land med utslippsforpliktelser under 

Kyotoprotokollen (Anneks I-land) og 

bruk av den grønne utviklingsmekanismen 

i land uten slike forpliktelser 

(u-land). Dette vil kunne være med 

på å motvirke høye kvotepriser i et ellers 

regionalt begrenset handelssystem. En 

ønsker også å opprette et kvotemarked i 

det minste for Norden der handelen kan 

skje på tvers av landegrensene i tillegg til 

nasjonale markeder innenlands. 

mekanismer i Sverige” – eller bare 

”Flex-mex-utredningen” - har representanter 

for næringsliv, forvaltning 

og forskningsinstitusjoner (deriblant 

CICERO Senter for klimaforskning). 

Ekspertgruppen ble først oppnevnt 

i sommer og skal levere sin sluttrapport 

innen utgangen av første kvartal neste 

år. Allerede nå har den imidlertid kommet 

med en foreløpig rapport: Att söka 

kostnadseffektiva lösningar inom klimatområdet 

(SOU 1999:11). Rapporten er 

lagt ut i PDF-format på nettsidene: 

http://naring.regeringen.se/ 

propositioner_mm/sou/pdf/ 

sou99_111.pdf 

Nordisk kvotemarked? 

Det er ikke ofte de store trekk i klimapolitikken 

endres i et land, og enda sjeldnere 

at det skjer i flere land samtidig. I 

Norden har vi hatt CO 2 

-avgifter som et 

sentralt virkemiddel i snart ti år, med 

kun mindre endringer underveis. Når vi 

i disse dager opplever at både Norge og 

Sverige vurderer å gå over til et system 

med omsettbare utslippskvoter, og at man 

i Danmark allerede har bestemt seg for å 

innføre et slikt system for kraftsektoren i 

landet, burde det ligge godt til rette for en 

nordisk samordning av virkemiddelbruken 

med sikte på å utvide nasjonale kvotemarkeder 

til større deler av Norden. 

Dette ville være et sterkt bidrag til å 

effektivisere markedet og dermed redusere 

kostnadene knyttet til klimagassreduksjoner. 

Det forutsetter imidlertid 

at hver av partene bestemmer seg for et 

tak på egne utslipp, og her ligger det 

selvfølgelig mulige interessekonflikter. 

Imidlertid har man nedfelt utslippstak i 

Kyotoprotokollen for perioden 2008-2012. 

Med disse begrensingene og dagens 

utslippsnivå som utgangspunkt, burde det 

la seg gjøre å bli enige om en fordeling av 

kvoter landene i mellom før en slik internordisk 

handel kan tre i kraft. Hvis man 

ikke får til en slik nordisk omlegging av 

klimapolitikken nå, kan det fort gå ti nye 

år før muligheten byr seg neste gang. 


er direktør ved CICERO.

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

A-BLAD 



Senter for 


Postadresse: 


0317 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Internett: 


Redaksjon: 





21. oktober 1999 

Abonnement: 




Formgivning: 


Trykk: 

Falch AS 

Opplag: 

3000 

Cicerone er trykket på 

miljøvennlig papir 

ISSN 0804–0508 

Nytt om navn 

ved CICERO 

Henrik Malvik 

Henrik Malvik (28) begynte som forskningsassistent 

ved CICERO 18. oktober. 

Malvik har hovedfag i statsvitenskap fra 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU) i Trondheim. Han studerte 

der utviklingen av klimaregimet fra 

forløpet til Klimakonvensjonen og fram til 

Kyotoprotokollen. Hans faglige tyngdepunkt 

er på internasjonale forhandlinger 

og regimedanning. Malvik vil bli knytta til 

CICEROs forskningsprogram 2. 


Informasjonsmedarbeider Reidar Evensen 

(32) slutter ved CICERO ved nyttår. 

Evensen har fått ny jobb som nettredaktør 

hos Statens forurensningstilsyn (SFT). Der 

vil han ha ansvaret for innholdet på SFT 

eksterne og interne nettsider. 

May Alver 

Administrasjonskonsulent May Alver (46) 

har sagt opp sin stilling ved CICERO for å 

begynne i ny jobb 15. november som sekretær 

hos vinimportørene Moestue 

Grape Selections. 

Bestilling av 

publikasjoner 






Returadresse: 



0317 OSLO 


Policy Notes 

• CICERO Policy Note 1999:6 Holtsmark, 

Bjart: Gratiskvoter til industrien – 

ikke så enkelt 

Reports 

• CICERO Report 1999:7 Ringius, 

Lasse: Soil carbon sequestration and the 

CDM: Opportunities and challenges for 

Africa 

• CICERO Report 1999:8 Ringius, 

Lasse: The European Community and 

climate protection: What’s behind the ‘empty 

rhetoric’? 



Sygna, Linda, Jan S. Fuglestvedt og Asbjørn 

Aaheim: Metodar for å samanlikne 

utslepp av klimagassar: GWP-konseptet og 

alternative metodar 

Avisartikler 

• Holtsmark, Bjart: Gratis utslippskvoter 

- ulogisk klimapolitikk. Aftenposten 

08.10.99 

• Holtsmark, Bjart: NHO, omsettelige 

kvoter og Ole Brumm. Dagens Næringsliv 

29.09.99 

• Aunan, Kristin og Jan S. Fuglestvedt: 

"Tverrfarlige" forbindelser. Forskningspolitikk 

nr. 3/99

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 



Nr. 6 desember 1999 


Optimisme etter 

COP5 i Bonn 

Både miljøvernminister 

Guro Fjellanger og flere 

andre mener partene har 

lagt inn et nytt gir etter 

klimaforhandlingene i 

Bonn (COP5). 

• Side 4 

Øker skog egentlig 

karbonbindingen? 

Nye studier reiser spørsmålet 

om skogen egentlig 

er et sluk for CO 2 

. 

• Side 9 

Hvordan overholde 

Kyotoprotokollen? 

Å få på plass mekanismer 

for overholdelse er meget 

viktig for at landene skal 

ratifisere klimaavtalen. 

• Side 10 

Kan tjene mye 

på kvotehandel 

Storbritannias reduksjonsmål 

kan nåes enkelt. Reduksjoner 

utover målene 

kan gi britene store økonomiske 

gevinster. 

• Side 14 

Bakkenært ozon 

kan gi avlingstap 

Kina kan få store avlingstap 

som følge av forventet 

økning i bakkenært ozon, 

viser en CICERO-studie. 

• Side 17 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

UVÆR: Alberto Natividad (11) bærer søsteren Neli (5) i sitt oversvømte nabolag i El 

Progreso etter at orkanen Mitch gjorde store skader i Honduras. (Foto: AP/Scanpix.) 

Ekstremt vær gir 

enorme skader 

Viser hva klimaendringer kan føre til 

42.000 mennesker døde som følge av 

"dårlig vær" i 1998. De økonomiske 

tapene er dessuten enorme, spesielt i 

en del fattige land. Orkanen Mitch 

satte Honduras tilbake flere tiår i løpet 

Klimaet i framtiden 

Et av målene i RegClim er å gi detaljerte 

scenarier for klimaendringer i Norge 

under en global oppvarming. Resultatene 

viser at både nedbøren og temperaturen 

vil øke de fleste stedene i landet. 

Det vil imidlertid bli en del forskjeller fra 

region til region. · Side 21 

av en stormfull uke. Selv om vi i dag 

ikke kan si at dette skyldes menneskeskapte 

utslipp av klimagasser, viser 

det hva klimaendringer kan føre til. 

· Side 12 

Solens innflytelse 

Endringer i solen kan forklare visse 

klimavariasjoner på jorden. Men hypotesen 

om solflekkers klimainnflytelse er 

på ingen måte noe alternativ til teorien 

om en menneskeskapt drivhuseffekt, 

selv med en endring i påvirkningen fra 

solen. · Side 27

2 


Indirekte avkjøling fra 

ozonnedbrytende stoffer 

Men den direkte oppvarmingen dominerer 

Viktige ozonnedbrytende stoffer som KFK-11 og KFK-12 er sterke 

drivhusgasser med direkte oppvarmingseffekt. Men fordi disse gassene 

bryter ned ozonlaget, har de også flere indirekte effekter som sannsynligvis 

virker avkjølende. Det er derfor vanskelig å bestemme nettoeffekten 

av disse gassene. Beregninger tyder imidlertid på at oppvarmingseffekten 

er dominerende for de fleste av dem. 

Av Hans Martin Seip 

og Jan Fuglestvedt 

Siden før-industriell tid har konsentrasjonene 

av en rekke gasser i atmosfæren endret 

seg som følge av menneskeskapte utslipp. 

Mange av disse gassene er med på å kontrollere 

jordens og atmosfærens strålingsbalanse 

og dermed klimaet på jorden. Klimapåvirkningen 

oppgis ofte som endring i 

strålingsbalanse med måleenhet W/m 2 

(“radiative forcing” eller “strålingspådriv”). 

Her skal vi se på virkningene av noen 

halokarboner, blant annet KFK-11, KFK- 

12 og HKFK-22. Disse stoffene blir brukt 

som kjølemiddel i kjøleskap og fryseskap og 

til ekspandering av skumplast. Andre stoffer 

som KFK-113 og CCl 4 

, brukes til rensing av 

elektronikk og tøy. 

Endringer i tallene 

Andre hovedrapport fra FNs klimapanel 

(IPCC, 1995) gir en oversikt over de ulike 

gassenes bidrag til menneskapte klimaendringer, 

men etter den tid har nyere studier 

ført til enkelte endringer i tallene. Figur 1 fra 

IPCC i 1995 viser ulike stoffers bidrag til 

endring i strålingsbalanse i forhold til 1850. 

Stolpen helt til venstre viser at den direkte, 

oppvarmende virkning av halokarboner 

(som inkluderer KFK og HKFK) er betydelig, 

men mindre enn oppvarmingen som 

skyldes CO 2 

og CH 4 

(metan). 

Denne oppvarmende effekten skyldes 

at halokarbonene absorberer langbølget stråling 

fra jorda (og underliggende lag av atmosfæren) 

på samme måte som andre klimagasser. 

For å komme fram til nettooppvarming 

fra halokarbonene, må en imidlertid også ta 

hensyn til de indirekte virkninger disse stoffene 

har ved at ozonlaget i stratosfæren 

påvirkes. Annen stolpe i figuren viser at 

endringene i ozonlaget i stratosfæren, som i 

all hovedsak skyldes halokarboner, sannsynligvis 

bidrar til en avkjøling. Siden 

halokarbonene ved siden av den betydelige 

oppvarmende direkte virkningen, har 

indirekte virkninger via ozonreduksjoner 

med sannsynligvis motsatt fortegn, er det 

komplisert å beregne netto klimaeffekt av 

disse gassene. 

KFK-12 har fram til i dag bidratt mest (50 

prosent) til den samlede (direkte) 

oppvarmingseffekt fra halokarboner. KFK- 

11 har bidratt med ca. 20 prosent, mens 

resten av oppvarmingseffekten skyldes hovedsakelig 

CCl 4 

, HKFK-22 og KFK-113. 

Nye studier viser imidlertid at den direkte 

oppvarmingseffekten av KFK-11 og KFK-12 

sannsynligvis er nesten 15 prosent høyere 

enn verdiene brukt av IPCC 1995. 

Figur 2 viser forventet utvikling i strålingspådriv 

frem til år 2100 når det antas at 

Montrealprotokollen om ozonnedbrytende 

stoffer og dens tilleggsprotokoller blir oppfylt. 

Oppvarmingseffekten av ozonnedbrytende 

stoffer (“Cl/Br direct”) forventes 

å nå sitt maksimum rundt år 2000, 

og avkjølingseffekten av ozonlagsreduksjoner 

omtrent samtidig (“Strat. O 3 

”). 

Figuren viser også et økende bidrag fra 

erstatningsstoffene (HFC) etter hvert som 

ozonnedbrytende stoffer fases ut. 

Figur 1 og 2 er hentet fra IPCC 1995. 

Senere beregninger viser at strålingspådrivet 

fra stratosfærisk ozon kan være dobbelt så 

stort som angitt i figur 1. Dette skyldes delvis 

at man har tatt hensyn til de sterke ozonreduksjonene 

som inntraff i løpet av 1990- 

årene. Strålingspådrivet fra redusert ozonlag 

kan ha motvirket hele 30 prosent av oppvarmingen 

fra CO 2 

, CH 4 

, N 2 

O og 

halokarboner i samme periode (siden slutten 

av 1970-tallet). Det er da ikke tatt 

hensyn til de indirekte effektene økt UVinnstråling 

har på kjemien i den underliggende 

troposfæren (se nedenfor). 

Nye GWP-verdier 

Sammelikning av ulike stoffers virkning på 

klimaet er komplisert blant annet fordi stoffene 

har ulik oppholdstid i atmosfæren (fra 

ca. 10 år for metan til mange tusen år for 

noen perfluorkarboner). Et utbredt verktøy 

for sammenlikning av ulike gassers 

oppvarmingseffekt er globale oppvarmingspotensialer 

(Global Warming Potentials, 

GWP). Disse benyttes blant annet i forbindelse 

med rapportering til FNs klima- 

FIGUR 1: Klimaeffekter av endring i konsentrasjonene av klimagasser og partikler 

siden 1850 gitt som strålingspådriv (radiative forcing) i W/m 2 . Høyden på stolpene viser 

beste estimat og linjene markerer usikkerhetsområdet. Pålitelighetsnivået er oppgitt 

nederst i figuren (IPCC, 1995).


Dette indikerer at indirekte effekter kan 

være sterke, men at de er svært dårlig 

kvantifisert. 

konvensjon og ved implementering av 

Kyotoprotokollen. GWP-verdiene er imidlertid 

usikre, og denne metoden for sammenlikning 

av utslipp har betydelige svakheter 

og begrensninger (se Cicerone nr. 3/ 

99). 

GWP angir den akkumulerte virkningen 

over en valgt tidshorisont av 1 kg av et 

stoff sammenliknet med 1 kg av CO 2 

. Dette 

betyr blant annet at hvis en kommer fram til 

en mer nøyaktig verdi for oppvarmingseffekten 

av CO 2 

, endres alle GWP-verdier. 

GWP-verdiene varierer med tidshorisonten 

en velger siden CO 2 

og gassene 

som sammenliknes har svært ulike justeringstider 

i atmosfæren. Dermed blir valg av 

tidshorisont viktig for beregning av de forskjellige 

utslippenes bidrag til den totale 

oppvarmingseffekten og for et lands totale 

utslipp av drivhusgasser gitt som CO 2 

ekvivalenter. 

Ofte benyttes en tidshorisont på 

100 år uten at det foreligger noen god faglig 

begrunnelse for dette valget. 

Kompliserte beregninger 

Endringer i det stratosfæriske ozonlaget påvirker 

temperaturen på jorda på flere måter. 

Absorbsjonen både av innkommende (kortbølget) 

stråling og utgående (langbølget) 

stråling, påvirkes. Videre påvirkes temperaturen 

i stratosfæren som igjen har virkninger 

på fysiske og kjemiske prosesser som finner 

sted der. 

Beregningene blir derfor meget kompliserte, 

og resultatene er følsomme overfor 

antatt fordeling av ozonendringene i atmosfæren. 

Beregnete verdier for indirekte virkninger 

isolert sett varierer følgelig mye, men 

de fleste studier konkluderer med en negativ 

verdi for strålingspådrivet fra redusert ozonlag, 

det vil si en avkjølende virkning. Enkelte 

studier har kommet til en svak 

oppvarmingseffekt av redusert ozonlag. 

Nyere beregninger av GWP-verdier publisert 

i WMO/UNEP Ozone Assessment 

1999, tyder på at de direkte GWP-verdiene 

er vesentlig større for KFK-11 og KFK-12, 

og at usikkerhetsintervallet for KFK-11 er 

større enn angitt av IPCC 1995. Endringene 

i GWP-verdiene skyldes de nevnte 

endringene i direkte oppvarmingseffekt, 

men også endringer i beregnet oppvarmingseffekt 

fra CO 2 

, siden GWP-ene angir effekten 

i forhold til CO 2 

. Tabell 1, hentet fra 

WMO/UNEP Scientific Assessment of 

Ozone Depletion:1998, viser verdier for 

GWP (med 100 års tidshorisont) for noen 

ozonnedbrytende stoffer. 

Redusert ozonlag fører også til økt innstråling 

av UV til den underliggende troposfæren 

og endringer i konsentrasjonene av 

klimagasser der, først og fremst metan (CH 4 

) 

og troposfærisk ozon. Dette gir ytterligere 

forsterkning av de indirekte avkjølingseffektene 

av KFK. Beregninger antyder at 

denne mekanismen vil øke det negative 

strålinspådrivet fra ozonlagsnedbrytning 

med 30-50 prosent. 

I tillegg til at drivhusgasser som CH 4 

og 

troposfærisk ozon påvirkes, kan økt innstråling 

av UV også ha effekter på konsentrasjonene 

av sulfatpartikler. Som vist i 

figur 1, har disse en betydelig avkjølende 

effekt, både direkte og indirekte via effekter 

på skyene. GWP-verdiene i tabell 1 har 

ikke tatt hensyn til disse indirekte effektene 

av ozonlagsreduksjoner, bare strålingspådrivet 

fra redusert ozonlag. 

Ifølge IPCC (1994) kan effekten av 

stratosfærisk nedbrytning på troposfærisk 

ozon og metan, samt på partikler og skyer, 

overskride strålinspådrivet fra stratosfærisk 

ozon alene med så mye som en faktor 2. 

TABELL 1: GWPverdier 

(med tidshorisont 

på 100 år) 

for utvalgte ozonnedbrytende 

stoffer. 

Verdiene er oppdatert 

i forhold til 

IPCC 1995. Kilde: 

WMO 1999. 

FIGUR 2: Beregnet 

utvikling i 

strålingspådriv for 

noen viktige 

drivhusgasser 

(IPCC, 1995). 

(CO 2 

er ikke 

inkludert i denne 

figuren.) 

Konklusjoner 

KFK-11 og KFK-12 bidrar sterkt til reduksjon 

av ozonlaget. Redusert ozonlag har en 

rekke uheldige virkninger, først og fremst 

økt UV-stråling ned til jordoverflaten, noe 

som blant annet kan medføre økt forekomst 

av hudkreft hos mennesker og ha uheldige 

effekter også på andre biologiske systemer. 

Både KFK-11 og KFK-12 har stor direkte 

oppvarmingseffekt, på grunn av absorpsjon 

av langbølget stråling fra jorda. 

Den indirekte virkningen på strålingspådrivet 

på grunn av redusert ozonlag, er vanskelig 

å beregne, men er sannsynligvis negativ, 

det vil si avkjølende. Usikkerhetene 

knyttet til beregning av de indirekte effektene 

på klima er mye større enn for de 

direkte effektene. 

Tas både direkte og indirekte virkning 

med, er GWP for KFK-12 fortsatt stor og 

positiv. For KFK-11 er usikkerheten meget 

stor og intervallet for netto GWP går fra 

negativ til betydelig positiv. For HKFK-22 

er den indirekte effekten via ozonlagsreduksjoner 

liten, og GWP-verdiene er positive 

i alle tilfeller. 

Fra et klimasynspunkt må ozonnedbrytende 

stoffer anses som uheldige. Ved 

vurdering av tiltak er det viktig å merke seg 

at GWP kan være stor også for KFK-11 selv 

om usikkerheten er stor. Videre må det tas i 

betraktning at effekter som motvirker hverandre 

i en GWP-beregning, er fysisk/kjemisk 

forskjellige og inntreffer i ulike deler av 

atmosfæren. Beregning av netto GWP-verdier 

ved å summere direkte og indirekte 

effekter er vanskelig fordi oppvarming og 

avkjøling inntreffer på ulike steder i atmosfæren, 

og siden de indirekte effektene er 

langt mer usikre enn de direkte. 

Hans Martin Seip (h.m.seip@kjemi.uio.no) er 

professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet 

i Oslo og CICERO Senter for klimaforskning. 

Jan S. Fuglestvedt (j.s.fuglestvedt@ 

cicero.uio.no) er forskningsleder ved CICERO. 

Direkte Direkte+indirekte 

Min Maks 

KFK-11 4600 -1680 3610 

KFK-12 10 600 6900 10 020 

KFK-113 6000 1740 5330 

CH 3 

CCl 3 

(Metyllkloroform) 140 -750 0 

CCl 4 

(Karbontetraklorid) 1400 -5850 260 

HKFK-22 1900 1500 1840

4 


COP5: Girskifte i Bonn 

Klimaforhandlingane kom eit godt stykke vidare 

Gjennomføringa av arbeidsplanen 

frå Buenos Aires i fjor tok eit godt 

skritt framover under det femte 

partsmøtet til Klimakonvensjonen 

(COP5), som vart arrangert i 

Bonn, Tyskland, i månadsskiftet 

oktober/november. Partane la inn 

eit nytt gir i forhandlingane gjennom 

å vedta ein intensivert 

arbeidsplan for det kommande 

året. Målet med arbeidsplanen er å 

vedta utfyllande reglar for 

Kyotoprotokollen på COP6 hausten 

2000. 


Atmosfæren under forhandlingane var 

denne gongen meir prega av sakleg diskusjon 

enn av politiske markeringar. 

Utsiktene for at partane kjem i mål med 

arbeidsplanen frå Buenos Aires er difor 

lysare enn før. Viljen til å arbeide mot å få 

gjort dei nødvendige vedtaka på COP6 

ser ut til å vere til stades hos dei fleste 

partane. 

Mange partar meinte at målet må 

vere å få Kyotoprotokollen til å tre i kraft 

innan tiårsmarkeringa av Klimakonvensjonen 

(UNFCCC) i Rio 

(Rio+10), det vil seie i juni 2002. Men 

det er svært mange spørsmål som står 

igjen og som vil krevje stor forhandlingsinnsats 

det neste året. 

Det viktigaste resultatet frå COP5 er 

den viljen som vart signalisert til å komme 

i mål med arbeidsplanen frå Buenos Aires. 

Den nyvalde presidenten for COP5, 

den polske miljøvernministeren Jan 

Szyzsko, har fått vide fullmakter til å føre 

forhandlingsprosessen vidare framover 

mot COP6. 

Elles kan vi merke oss at Noreg har 

fått ein framståande posisjon ved at den 

norske delegasjonsleiaren Harald Dovland 

vart valt til formann i Subsidiary 

Body on Scientific and Technological 

Advice (SBSTA). 

COP5: Det viktigaste resultatet frå klimaforhandlingene i Bonn er den viljen 

som vart signalisert til å komme i mål med arbeidsplanen frå Buenos Aires. 

(Foto: Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv.) 

Kyotomekanismane 

Fristen for å komme med fleire forslag for 

utforming av regelverket for Kyotomekanismane; 

kvotehandel, felles gjennomføring 

(Joint Implementation, JI) og 

den grøne utviklingsmekanismen (Clean 

Development Mechanism, CDM) vart 

sett til 31.1.00. Vidare var ein samde om 

å gje høgast prioritet til CDM. 

Det finst ein svært førebels forhandlingstekst 

som er laga av formannen 

i kontaktgruppa for mekanismane. 

EU sitt framlegg om tak på mekanismane 

ligg inne, men vart i lag med mange 

andre vanskelege saker ikkje forhandla 

under COP5. 

Etter at utviklingslanda har lært meir 

om CDM og fordelar dei kan få av å selje 

CDM-prosjekt og få tilgang til ny teknologi, 

ser det ut til at mange av dei har fått 

ei meir positiv haldning til denne mekanismen. 

Eit nytt tema som kom opp var om 

kjernekraft-prosjekt skal kunne 

aksepterast under CDM. Canada og 

nokre andre land med kjernekraft ser 

eit potensial i å eksportere kjernekraftteknologi 

som kunne gje eksportørane 

tilgang til klimagasskvotar gjennom 

CDM. Mange andre land var i mot å ta 

med kjernekraft-prosjekt under CDM 

og felles gjennomføring. 

Activities Implemented Jointly 

På den fyrste partskonferansen til Klimakonvensjonen 

i Berlin i 1995 vart partane 

samde om å opprette ein pilotfase for 

felles gjennomføringsprosjekt som skulle 

vare ut 1999. Alle land kan delta i slike 

prosjekt, men dei vil ikkje gje grunnlag 

for kreditering. 

Prosjekta i pilotfasen fekk namnet 

Activities Implemented Jointly (AIJ). 

COP5 vedtok å forlenge AIJ-fasen ut 

over slutten av det inneverande tiåret. 

Ein skal prøve å få til geografisk balanse 

i prosjekta, noko som medfører at prosjekt 

i Afrika og på små øystatar bør 

prioriterast framover. 

Nasjonal rapportering 

Det vart gjort store framskritt på rapportering 

frå partane under COP5. Eit sett 

med retningslinjer for nasjonal rapportering 

vart vedtekne. Rapporteringa frå 

industrilanda (som er lista under Anneks 

I i Klimakonvensjonen) skal 

innehalde ein årleg oversikt over utslepp 

av klimagassar, samt ei større nasjonal 

rapportering om forventa utslepp og tiltak 

for å redusere utsleppa med nokre 

års mellomrom.


Tidsfristen for den tredje nasjonale 

rapporteringa er i november 2001. Partane 

vart også samde om retningslinjer for 

teknisk verifikasjon av rapportar om nasjonale 

utslepp av klimagassar. Når det 

gjeld rapportering frå utviklingsland, vedtok 

ein å opprette ei rådgjevande gruppe 

av ekspertar, der dei fleste medlemmane 

skal vere frå utviklingsland. 

Kontroll og sanksjonar 

Under forhandlingane går dette temaet 

under stikkordet ”etterleving” 

(Compliance), og gjeld kontroll av at partane 

når sine nasjonale Kyoto-mål, samt 

eventuelle sanksjonar dersom måla ikkje 

vert nådd. COP5 gjorde framskritt på 

området, men det gjenstår mange uavklarte 

spørsmål. 

Det er stor oppslutning om å innføre 

eit strengt og effektivt kontrollsystem. Ei 

kontaktgruppa skal halde fram med sine 

konsultasjonar fram til COP6, med sikte 

på vedtak på den same partskonferansen. 

Det er også planlagt eit seminar i mars 

neste år. Tidsfristen for nye framlegg er 

31. januar 2000. (Sjå også artikkel om 

dette emnet på side 10.) 

Arealbruk og skog 

Endringar av arealbruken eller skogarealet 

kan føre til større eller mindre 

binding av karbondioksid i biomasse eller 

jord, eller netto utslepp av karbondioksid. 

Utslepp av metan frå biokjemiske 

prosessar i naturen kan også bli påverka. 

COP5 vedtok ein arbeidsplan der 

COP6 skal tilrå eit regelverk om korleis 

arealbruk og skog skal handterast for 

vedtak på det fyrste partsmøtet til 

Kyotoprotokollen (Meeting of the Parties 

1, MOP1). Forhandlingsprosessen vil 

leggje stor vekt på spesialrapporten frå 

FN sitt klimapanel (IPCC) om arealbruk 

og skog som kjem neste vår. I juli/ 

august 2000 blir det arrangert eit arbeidsseminar. 

Kapasitetsbygging 

Det vart gjort to vedtak om kapasitetsbygging, 

eit for utviklingsland og eit for 

land i omstilling til marknadsøkonomi 

(EIT-land). Av vedtaka går det blant 

anna fram at utviklingslanda og EITlanda 

skal spesifisere sine behov og 

prioriteringar for kapasitetsbygging innan 

1. mars 2000. OECD-landa (det vil seie 

dei såkalla Anneks II-landa under Klimakonvensjonen) 

skal i den nasjonale 

rapporteringa si supplere informasjonen 

om aktivitetar og program som fremmar 

kapasitetsbygging i utviklingsland. 

Frivillig mål for Argentina 

Under COP4 i Buenos Aires i november 

i fjor annonserte president Carlos 

Menem at Argentina ville ta på seg eit 

frivillig mål for klimagassutslepp. Argentina 

kunngjorde sitt sjølvpålagde mål 

under COP5. Argentina tek ikkje sikte 

på å komme med blant gruppa av industriland 

under Klimakonvensjonen (Anneks 

I). Målet er ”mjukt” ved at utsleppsintensiteten 

(utsleppa av klimagassar i 

forhold til BNP) skal liggje 2-10 prosent 

under forventa utsleppsintensitet i 2012 

(”Business as usual”). 

Sjølv om USA gratulerte Argentina 

med utvist leiarskap og arbeidet bak det 

sjølvpålagde målet, vil Argentina sitt 

utspel ikkje åleine snu den negative stemninga 

til amerikansk ratifikasjon i Kongressen 

så lenge ein ikkje har meir 

meiningsfylt deltaking frå viktige utviklingsland. 

Men Argentina kan inspirere 

andre utviklingsland til å ta liknande 

skritt. I så fall kan stemninga i den amerikanske 

Kongressen bli påverka. 

Klimamål som byggjer på utsleppsintensiteten 

kan fungere som ein tredje 

veg for å kople utviklingslanda sterkare 

til klimaprosessen ettersom slike mål ikkje 

legg strenge skrankar på økonomisk 

vekst. Så lengje veksten i utsleppa er 

lavare enn den økonomiske veksten, kan 

desse landa halde seg innanfor klimamålet. 

Ein vanske knytt til denne typen 

mål er koplinga mot Kyotoprotokollen, 

og spesielt kvotehandelmekanismen, som 

byggjer på at partane har absolutte 

skrankar på utslepp av klimagassar. 

Kasakhstan og Tyrkia si tilknyting 

Kasakhstan søkjer om å bli med i Anneks 

I-gruppa av land og må i så fall ta på seg eit 

bindande klimamål. Situasjonen for Tyrkia 

er heilt motsett ettersom landet 

ynskjer å gå ut av Anneks I og II til 

Klimakonvensjonen. 

Fordi det ikkje var mogeleg å oppnå 

konsensus under COP5 om Kasakhstan 

og Tyrkia sin status i klimaavtalane, vart 

vidare forhandlingar utsett til COP6. 


cicero.uio.no) er forskingsleiar ved 


COP6 i Haag 

Partane vart samde om å arrangere COP6 

i Haag i Nederland frå 13. til 24. november 

2000. Det blir to tekniske sesjonar i 

SBSTA (Subsidiary Body on Scientific 

and Technological Advice) og SBI 

(Subsidiary Body on Implementation) i 

Bonn i juni og september. I tillegg ser det 

ut til å bli eit ekstra møte på ministerplan 

(knytt til ein av sesjonane). 

COP6: Miljøvernminister Guro 

Fjellanger er godt nøgd med at den 

polske miljøvernministeren Jan Szyzsko 

har fått vide fullmakter til å føre 

forhandlingsprosessen vidare. (Foto: 

Borghild Krokan, Liberalt Forum)

6 


Fra pådriver til sinke? 

Norsk klimapolitikk har endret seg 

Nylig møttes praktisk talt alle verdens stater i Bonn til det femte 

partsmøtet (COP5) under klimaforhandlingene. Mange mente at 

Kyotoprotokollen fra 1997 var et skritt i riktig retning, men framgangen 

har vært meget begrenset etter dette. Forhandlingsklimaet 

på COP5 var bedre enn på lenge, men så var det da heller ingen 

milepæler man måtte komme til enighet om. Hvilken rolle har Norge 

spilt i denne prosessen? Har Norge skiftet posisjon fra å være 

pådriver til å fremstå som en av de minst villige til å påta seg 

forpliktelser? Hva er mulighetene for at Konvensjonen vil tre i kraft 

og hvordan vil den eventuelt påvirke framtidig norsk klimapolitikk? 

Av Steinar Andresen 

og Siri Hals Butenschøn 

Det er ingen tvil om at Norge innledningsvis 

var en markant pådriver i 

klimaforhandlingene. I siste halvdel av 

1980-årene ble Gro Harlem Brundtland 

oppfattet som ”verdens miljøvernminister” 

og en svært ”grønn” norsk 

opinion bidro til at Norge var det land 

i verden som først gikk inn for stabilisering 

av nasjonale CO 2 

-utslipp. På 

denne tiden ble klimaproblemet utelukkende 

sett som et internasjonalt 

miljøproblem hvor Norge måtte vise 

veien. 

Det var imidlertid de som mente at 

en nasjonal tilnærming til dette globale 

problemet var fundamentalt galt. På 

sentralt industrihold ble det allerede 

tidlig i 1990 hevdet at Norge kunne 

bidra langt mer til å få ned de totale 

utslipp av klimagasser dersom man 

eksporterte gass til land med stor avhengighet 

av kull. 

Tankegangen var at den relativt 

rene gassen skulle erstatte kull. Dermed 

var gass-argumentet skapt i norsk 

klimapolitikk. Syse-regjeringen aksepterte 

raskt resonnementet, men like 

etter overtok Gro Harlem Brundland 

som statsminister igjen. Muligens ville 

man – av politiske grunner – ikke umiddelbart 

godta dette resonnementet 

fordi det kom fra industrien. 

Til tross for at Norge i 1990 og dels 

i 1991 fortsatt hadde en meget høy 

profil internasjonalt, og skatt på CO 2 

- 

utslipp også ble vedtatt, varte det ikke 

lenge før sentrale personer i regjeringen 

innså at en nasjonal tilnærming var 

utilstrekkelig. Forskningsrapporter fastslo 

entydig at en slik tilnærming ville bli 

svært dyr for Norge. Dette hadde selvsagt 

sammenheng med den norske 

energistrukturen med stort innslag av 

vannkraft og ditto forholdsvis lite bruk 

av fossile brensler. 

Det ble derfor maktpåliggende å få 

til et internasjonalt regime som kunne 

redusere kostnadene for Norge. Tidlig i 

1991 annonserte derfor den norske statsministeren 

at differensierte forpliktelser 

og felles gjennomføring (sammen med land 

hvor kostnadene ved utslippsreduksjoner 

ville bli mindre) var veien å 

gå. Kostnadseffektivitet ble den nye ledestjernen. 

Det var politisk umulig å forlate det 

nasjonale utslippsmålet like etter at det 

var innført, men under klimaforhandlingene 

var det nå denne mer 

internasjonale tilnærming som ble understreket 

fra norsk hold. Klimaproblemet 

kunne kun løses om landene 

i fellesskap ut fra ulike interesser og 

komparative fortrinn håndterte problemet. 

Norge var meget aktiv under forhandlingene 

og spilte blant annet en 

aktiv rolle for at prinsippet om felles 

gjennomføring ble nedfelt i klimakonvensjonen. 

Offisielt klaget nok Norge over at 

”bakstreveren” USA sørget for at 1992- 

konvensjonen ikke fikk noen bindende 

nasjonale utslippsforpliktelser, men på 

bakrommet var man nok ganske fornøyd 

med utfallet. I ettertid bør man 

være svært glad, når man ser på de sterkt 

voksende norske CO 2 

-utslippene. En internasjonal 

forpliktelse om nasjonal 

stabilisering av CO 2 

-utslipp hadde vært 

umulig for Norge å overholde. 

Til å begynne med gikk endringen i 

norsk klimapolitikk i mer internasjonal 

retning ganske upåaktet hen. Så 

lenge stabiliseringsmålet lå fast, ble det 

internasjonale mer sett som en supplerende 

tilnærming. Etter 1991 har 

hovedelementene i norsk klimapolitikk 

vært stabile, men den pragmatiske økonomiske 

dimensjonen har fått gradvis 

sterkere gjennomslag. Det er nå lenge 

siden klimaproblemet ble oppfattet 

bare som et globalt miljøproblem. Nå er 

det håndfaste nasjonale økonomiske 

størrelser som står i forgrunnen. Dette 

har nok også ført til at industrien gjennomgående 

har fått større gjennomslag. 

Mens miljøorganisjonene hadde 

ganske stor innflytelse på utformingen 

av klimapolitikken, har de vært mer 

perifere i gjennomføringen. Dette har 

blant annet sammenheng med en generell 

svekkelse av miljøbevegelsen 

fordi befolkningen ikke lenger har like 

sterkt miljøengasjement. Miljøorganisasjonene 

viste imidlertid i kampen 

mot bygging av gasskraftverk at de 

stadig kan ha innflytelse i synlige enkeltsaker 

med stort potensial for mobilisering 

og mediaeksponering. 

Utover i 1990-årene ble også gassargumentet 

stuerent i regjeringen 

Brundtland, med energiminister Stoltenberg 

som fremste drivkraft. Dette 

ble et kronargument som ble forsøkt 

solgt nasjonalt så vel som internasjonalt. 

Kvintessensen var at økte utslipp 

fra Norge i praksis kunne være i samsvar 

med kravet om en bærekraftig 

utvikling fordi det i prinsippet kunne 

innebære reduserte utslipp globalt om 

de erstattet mer forurensende energikilder. 

Argumentet er for så vidt rasjonelt, 

men den politiske virkelighet er 

mye mer innfløkt. Konseptet har derfor 

ikke vært lett salgbart. 

Det var ikke overraskende at man 

offisielt ga opp det nasjonale stabiliseringsmålet 

på midten av 1990-tallet. 

Bondevik-regjeringen har lagt noe


større vekt på behovet for nasjonale 

virkemidler, men det har ikke fått noen 

konsekvenser for Norges atferd på den 

internasjonale arena. Norge har grunn 

til å være rimelig fornøyd med gjennomslaget 

internasjonalt. Det er et høyt 

prioritert saksområde i Norge og i Kyoto 

fikk man gjennom både differensierte 

utslipp og fleksibilitet i gjennomføringen 

av forpliktelsene. 

Selv om norske forhandlere har 

vært dyktige, har det faktum at man 

nå er en av USAs nærmeste lagspillere 

gjort gjennomslag for norske synspunkter 

langt lettere, ikke minst ønsket om 

fleksibilitet og markedsorientering ved 

gjennomføringen av forpliktelsene i 

Kyoto-protokollen. Det er blant annet 

dette som har fått miljøorganisasjonene 

til å kritisere den norske politikken så 

sterkt. 

Det er heller ikke tvil om at det har 

skjedd store endringer i norsk klimapolitikk 

siden den grønne begeistringens 

rus på slutten av 1980-tallet. Norge 

har de senere år vært blant de mer 

nølende til å påta seg nasjonale utslippsreduksjoner. 

På den måten kan det se 

ut som Norge har gått fra pådriver til 

sinke. Virkeligheten er imidlertid mer 

sammensatt. 

Det er ingen tvil om at det koster 

langt mer for Norge enn de aller fleste 

OECD-land å redusere utslippene. 

Norge har da også innført tiltak som 

koster, som CO 2 

-avgiften, i motsetning 

til hva for eksempel EU har gjort. 

Ikke desto mindre framstiller EU seg 

som en pådriver på området. EUs 

pådriver-image skyldes primært at forpliktelsene 

kan innfris uten store kostnader. 

I dag ser det ut til å være små 

muligheter for at Kyotoprotokollen trer 

i kraft. Hvis den gjør det, kan Norge få 

store problemer med å gjennomføre 

forpliktelsene sine med mindre det 

åpnes for utstrakt kvotehandel. Hvis 

en slik mekanisme ikke kommer på 

plass, tyder lite på at det norske folk, 

like lite som i andre land, vil være 

villige til å betale prisen for reduserte 

utslipp. 

Steinar Andresen (steinar.andresen@ 

fni.no) er seniorforsker ved Fridtjof Nansens 

Institutt (FNI). Siri Hals Butenschøn 

(siri-hals.butenschon@riksrevisjonen.no) 

er hovedrevisor ved Riksrevisjonen. 

- Vi kan bli enige 

allerede neste år 

Fjellanger tror på gjennombrudd 

Klimaforhandlingene i Bonn økte sannsynligheten for at en blir 

enige neste år. Slik oppsummerer miljøvernminister Guro Fjellanger 

muligheten for at landene greier å løse de uavklarte spørsmålene i 

Kyotoprotokollen på det sjette partsmøtet (COP6) i nederlandske 

Haag neste høst. 


- Vi fikk til mange framskritt i Bonn, 

blant annet på en rekke tekniske spørsmål 

som kan synes ubetydelige, men 

som vil ha stor betydning for det endelige 

resultatet. Det gjør at det er lagt et 

løp fram til COP6 som vil gi stort press 

på forhandlingsdelegasjonene om å bli 

enige. I tillegg til de to tekniske arbeidsmøtene 

i juni og september neste 

år, er det dessuten planlagt et møte på 

ministernivå i tilknytning til en av 

disse samlingene for å holde prosessen 

på skinnene fram til møtet i Haag, sier 

Guro Fjellanger. 

Kyotoprotokollen innholder flere 

uavklarte spørsmål. De viktigste er regelverket 

for Kyotomekanismene 

(kvotehandel, felles gjennomføring og 

den grønne utviklingsmekanismen) og 

hvordan partene skal overholde avtalen 

(“compliance”). På COP4 i Buenos 

Aires i fjor ble det bestemt at målet var 

å få til endelige vedtak på COP6. 

- Hva er de største hindringene for 

at en skal bli enige om de mange uavklarte 

spørsmålene i Kyotoprotokollen 

på COP6 neste år? 

- Det er å få til en balansert pakke 

som gjør at utviklingslandene ser at vi 

industrialiserte land gjør noe med våre 

egne utslipp på hjemmebane. Regelverket 

må også utformes slik at det 

ikke bare er de rikeste u-landene som 

vil nyte godt av den grønne utviklingsmekanismen, 

mener Fjellanger. Hun 

tror det er avgjørende at regelverket 

for Kyotomekanismene kommer på 

plass før vestlige land vil ratifisere 

Kyotoprotokollen. 

Åpenhet avgjørende 

- Det er helt avgjørende for prosessen 

at det er åpenhet og gode muligheter for 

innsyn i regelverket for alle de tre 

Kyotomekanismene. Dessuten er det 

viktig at vi har gode rapporteringsrutiner 

som gjør at det ikke blir mulig å jukse. 

- Når kommer Norge til å ratifisere 


- Så snart de uløste spørsmålene er 

avklart, vil vi sette i gang ratifiseringsprosessen. 

Det er nok bare FrP av 

stortingspartiene som kan tenkes å gå 

imot en slik ratifiseringsprosess, som nok 

vil ta et års tid. 

- Hvorfor ikke sette i gang denne 

prosessen nå? 

- Så lenge vi ikke vet innholdet i en 

forpliktende avtale, er det umulig å 

vedta den. Vi sjeler selvsagt til hva andre 

land gjør, men ønsker samtidig at de 

fleste landene ratifiserer protokollen så 

fort som mulig hvis vi oppnår enighet på 

COP6. Jeg ble forøvrig positivt overrasket 

over USAs holdning på COP5. Jeg 

tror de er innstilt på å få til en løsning. 

- Kan Kyotoprotokollen fungere uten 

USAs deltakelse? 

- Det er et hypotetisk spørsmål som 

jeg håper at vi aldri får svaret på. USA 

står jo for en stor andel av de menneskeskapte 

utslippene av klimagasser, derfor 

vil det være vanskelig å få til en god 

avtale uten dem. Likevel er det viktig at 

vi ikke lar ett land blokkere hele avtalen, 

sier Fjellanger. 

Meningsløst med tak 

Den norske miljøvernministeren synes 

det er meningsløst å sette et tak på hvor 

mye en skal kunne bruke for eksempel 

kvotehandel for å oppnå forpliktelsene i 

klimaavtalen, slik EU ivrer for. Men hun 

benekter at regjeringen går imot et slikt 

tak fordi Norge vil være meget avhengig 


8 


REDUKSJON: Miljøvernminister Guro 

Fjellanger tror Norge skal klare forpliktelsen i 

Kyotoprotokollen, selv om Norges utslipp stiger 

raskt. (Foto: Jon Petter Evensen, Scanpix.) 

av disse virkemidlene for å klare våre 

forpliktelser i Kyotoprotokollen. 

- EU har jo laget sin egen boble i 

klimaforhandlingene der det varierer 

sterkt hvor mye de ulike landene skal 

redusere sine utslipp. Da er det meningsløst 

av dem å prøve å sette et tak for alle 

andre land på hvor mye en kan benytte 

seg av disse virkemidlene. EUs egne formler 

for hvordan et slikt tak skal settes er 

jo dessuten uhyre komplisert. Dette vil 

bare forkludre mulighetene for at vi blir 

enige på COP6. 

Guro Fjellanger har stor tro på at 

Norge skal greie å oppfylle sine forpliktelser 

i Kyotoprotokollen om 1 prosent økning 

i klimagassutslippene i perioden 

2008-2012 i forhold til nivået i 1990. Det 

mener hun selv om utslippene fra 1990 til 

1997 økte med sju prosent, og 

framskrivninger av de norske utslippene 

i den offisielle referansebanen viser en 

økning på hele 23 prosent til 2010 uten 

nye tiltak. 

- Vi må innføre en avgift eller et 

kvotesystem for alle utslipp av klimagasser 

der det er praktisk mulig slik at 

det blir en kostnad ved å forurense og 

som gjør at det lønner seg å 

velge et alternativ. Vi må 

dessuten bruke den energien 

vi har mer effektivt. Det blir 

også viktig å stimulere til andre 

typer transport enn i dag, 

blant annet ved hjelp av 

avgiftssystemet. Det samme 

gjelder på avfallssiden. 

Grønne skatter viktig 

- I stortingsmeldingen 

sentrumsregjeringen la fram i 

fjor om Norges oppfølging av 

Kyotoprotokollen har dere bare 

redegjort for under 50 prosent 

av tiltakene Norge må sette 

iverk. I denne meldingen står 

det dessuten svært lite om hvordan 

Norge skal redusere utslippene 

fra transportsektoren, som 

jo står for en stor del av CO 2 

- 

utslippene. 

- Stortingsmeldingen var 

bare en start. Vi vil legge fram 

ytterligere forslag etter hvert, 

blant annet gjennom 

statsbudsjettene. Det er helt 

klart at vi ikke skal ta 50 prosent 

av våre forpliktelser ved 

bruk av Kyotomekanismene, vi 

må gjøre mer på hjemmebane. 

Grønne skatter blir viktig for å få til dette, 

men flertallet på Stortinget har dessverre 

sagt nei til gjennomgånede bruk av slike 

skatter. 

- Dette har vel heller ikke vært noen 

vinnersak for Venstre? Både behandlingen 

av revidert statsbudsjett i 1998 og 

statsbudsjettet for 2000 viser vel at 

sentrumsregjeringen ser på CO 2 

-avgiften 

som en ren inntekt for staten, og 

ikke som et virkemiddel for å få ned 

utslipp av klimagasser? 

- Norge har fortsatt høy CO 2 

-avgift, 

selv om vi foreslår en reduksjon på sokkelen 

neste år. Mange andre hensyn 

spiller inn her. Men på en rekke andre 

områder har vi vridd avgiftsøkningen i 

grønn retning. 

- Hvem bestemmer klimapolitikken 

i Norge? 

- Det er klart at Stortinget bestemmer 

en god del, siden vi er en mindretallsregjering. 

Det er ikke uenighet i regjeringen, 

men situasjonen på Stortinget 

som gjør at for eksempel den gjennomgående 

CO 2 

-avgiften vi foreslo ble stemt 

ned. Miljøverndepartementet har en 

sterk hånd i utformingen av norsk klimapolitikk, 

men vi legger den fram som en 

del av regjeringens politikk. 

Usikkerhet ikke vanskelig 

Guro Fjellanger synes ikke det er vanskelig 

å forholde seg til at det fortsatt er 

usikkerhet om hvilken betydning 

menneskeskapte utslipp av klimagasser 

vil ha i framtiden. 

- Her er føre var-prinsippet meget 

viktig. Konsekvensene kan bli så dramatiske 

for oss dersom vi ikke gjør noe med 

de menneskeskapte utslippene av klimagasser, 

at vi er nødt til å ta affære. 

- Det har blitt en merkbar endring i 

store deler av næringslivet, spesielt internasjonalt, 

etter at Kyotoprotokollen 

ble vedtatt i 1997. Næringslivet er nå 

klar over at de vil få en avgift hvis de 

slipper ut klimagasser. Holdningsendringen 

går på at de nå utvikler teknologi 

som vil minske utslippene, istedet for 

å kjempe imot med alle midler for å få 

stoppet klimaavtalene. Det ser en jo blant 

annet for de som tidligere kalte seg oljeselskap. 

Nå ønsker de å bli kalt energiselskap, 

og mange satser jo stort på å 

utvikle fornybar teknologi. De gjør ikke 

dette for å være snille, men for å beholde 

sin posisjon i markedet, mener Fjellanger. 

Ikke imponert over miljøvernerne 

Hun er derimot lite imponert over de 

norske miljøvernernes opptreden i klimadebatten. 

- Mange miljøorganisasjoner har en 

meget unyansert holdning. De omfavner 

blant annet ukritisk EUs holdninger i 

klimaforhandlingene. De kan gjerne 

kjefte på meg hvis det får dem til å føle 

seg bedre, men da må de samtidig være 

konstruktive nok til å legge fram tiltak 

som er politisk gjennomførbare. Dessuten 

må de gjøre enn jobb overfor de 

andre partiene på Stortinget. Det virker 

som om mange miljøvernere av gammel 

vane kjefter på regjeringen, mens de ikke 

får med seg at våre forslag til hvordan vi 

kan få ned utslipp av klimagasser blir 

svekket i Stortinget. 

- Også miljøvernere må kunne ha to 

tanker i hodet samtidig. De bør skjønne 

at de kan ha en strategisk interesse av å 

spille på lag i klimasaken, slik de gjør i 

andre miljøsaker, mener miljøvernminister 

Guro Fjellanger. 

Reidar Evensen (reidar.evensen@cicero.uio.no) 

er informasjonsmedarbeider ved CICERO 

Senter for klimaforskning.


Intet tre vokser inn i himmelen 

Netto frigjøring av karbon i framtiden? 

Landlige økosystemer inngår i den globale karbonsyklusen og har 

sannsynligvis et netto karbonopptak. Skogens evne til å ta opp 


) har blitt betegnet som et sluk (”sink”), og man 

har normalt antatt at denne egenskapen vil vedvare ved økte CO 2 

- 

konsentrasjoner. I en artikkel i New Scientist og i en foreløpig spesialrapport 

fra IPCC om blant annet skog, blir det imidlertid reist spørsmål 

om denne konvensjonelle tankegangen bør revurderes. 


Regnskapet over ulike lands klimagasser 

blir dominert av utslipp fra bruk av olje, 

kull og gass. Strategien for å redusere 

slike utslipp fokuserer blant annet på 

energieffektivitet og utskiftning 

(substitusjon) mellom energibærere. Men 

Kyotoprotokollen tilsier at landenes regnskap 

også skal omfatte netto endringer i 

utslipp og opptak som følge av direkte 

menneskeskapte arealbruksendringer og 

skogtiltak. Dette omfatter nyplanting, 

gjenplanting og avskoging utført etter 

1990. Kyotoprotokollen åpner derfor for 

at deler av industrilandenes utslippsforpliktelser 

kan oppfylles ved tiltak for 

binding av CO 2 

i skog og jordsmonn. 

Enkelte utviklingsland og miljøvernorganisasjoner 

har reist spørsmål om dette 

vil medføre at utslippsreduksjoner fra 

fossile brensler i industrilandene blir for 

små. Andre ser skogtiltak som en mulighet 

til å bevare tropiske skoger. Enkelte 

forskere viser til usikkerheten i det å 

måle og beregne skogens utslipp og opptak, 

mens andre viser til problemet med 

å sikre at karbongevinsten er reell og at 

karbonbindingen er langsiktig. 

Fotosyntese og CO 2 

-metning 

Skogens netto karbonopptak skyldes at 

karbonassimilasjonen (fotosyntese) er 

større enn karbontapet (respirasjon). Temperatur, 

vanntilgang og CO 2 


i atmosfæren er blant faktorene som 

påvirker fotosyntesen. Det er kjent at fotosyntesen 

tiltar ved høyere CO 2 


i atmosfæren, og denne såkalte 

”gjødslingseffekten” akselererer både 

skogvekst og akkumulering av karbon i 

jorda. En har tidligere antatt at så lenge 

CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren øker, 

så vil skogen absorbere mer CO 2 

. Konvensjonell 

modellering av globale karbonsykluser 

har derfor beregnet at skogens 

karbonsluk vil vokse i omfang så lenge 

CO 2 

-konsentrasjonen øker. 

Det viser seg at den direkte 

fysiologiske effekten av CO 2 

på fotosyntese 

når et metningspunkt ved høye 

CO 2 

-konsentrasjonsnivåer. Utover 

dette metningspunktet vil ikke planter 

og trær kunne ta opp mer karbon. I 

tillegg finnes det en øvre grense for skogen 

for lagring av karbon i form av 

biomasse, og en fysisk-kjemisk begrensing 

på karboninnholdet i jord. 

Karbonet som blir tapt fra skogen 

gjennom respirasjon har ikke samme direkte 

respons på økt CO 2 


som fotosyntesen. Respirasjon følger 

økt CO 2 

-konsentrasjon indirekte ved 

at den øker ved økte temperaturer. Oppvarmingen 

av havet med dets enorme 

varmekapasitet forsinker oppvarmingen 

av atmosfæren. Denne termiske tregheten 

i systemet fører til at respirasjonen 

først vil øke etter en viss periode, 

men da øker den også eksponensielt. 

Ettersom endringer i respirasjonen 

først inntrer når temperaturen øker, vil 

man kunne oppleve først en midlertidig 

periode hvor fotosyntesen er større enn 

respirasjonen. Men etterhvert som CO 2 

–konsentrasjonen og temperaturen 

øker, vil skogens evne til å ta opp CO 2 

reduseres. 

Avtakende karbonopptak 

For å øke forståelsen av framtidig 

karbonopptak i skog, har en brukt flere 

detaljerte modeller for landbasert biosfære. 

De benytter IPCCs IS92 scenario 

og tar hensyn til de fysiologiske effektene 

av klimaendringer og CO 2 

på 

plantevekst og bestandsdynamikk. Alle 

modellene bekrefter tilstedeværelsen av 

et netto karbonopptak i skog, og at dette 

opptaket vil øke i omfang med økte 

CO 2 

-konsentrasjoner. 

Men modellberegningene viser også 

at når konsentrasjonen overskriver 500 

ppmv CO 2 

(rundt år 2030-2050), vil veksten 

i karbonopptak gå mot null. Dette 

forklares ut i fra metningspunktet i CO 2 

- 

assimilasjon og at respirasjon tiltar som 

følge av økt temperatur. 

Slike modelleksperiment og andre 

analyser antyder derfor at dagens vekst i 

karbonopptak kan reduseres og eventuelt 

opphøre. Usikkerheten forbundet med 

slik modellering og analyse er alltid til 

stede, men konsekvensene av et slikt 

utfall er likevel viktig for klimautviklingen. 

Forventet nytte av tiltak for å binde 

CO 2 

vil naturlig nok reduseres, og skogtiltakenes 

kapasitet til å redusere globale 

CO 2 

-utslipp kan ha blitt overvurdert. Likeledes 

kan dette ha konsekvenser for 

skogtiltakenes eventuelle rolle i den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) ettersom 

skogprosjekter med blant annet gjenplanting 

eller nyplanting kan få mindre 

betydning enn tidligere antatt. 

Kilder 

· Pearce, F.: That sinking feeling, New 

Scientist, 23. oktober 1999. 

· Scholes, B., 1999. Will the terrestrial 

carbon sink saturate soon? Global 

Change Newsletter, March 1999. 

· IPCC: Special Report on Land Use, 

Land-Use Change, and Forestry, 

kommer i mai 2000. 

· Næss, L.O.: Skogtiltak mot klimaendringer, 

CICERO Report 1999:1. 

Hans H. Kolshus (h.h.kolshus@ 

cicero.uio.no) er forskningsassistent ved 


Tak på energistøtte 

EU-kommisjonen arbeider med en 

plan som kun vil tillate EU-land å 

subsidiere elproduksjon basert på 

fornybar energi så lenge dette ikke 

utgjør med enn 5 prosent av samlet 

elforbruk. Slik støtte må under alle 

omstendigheter avvikles før 2010 

hvis den foreslåtte planen settes i 

verk. Planen skal drøftes av kommisjonen 

i inneværende år, og deretter 

oversendes energiministrene i EU.

10 


Hvordan få landene til å 

overholde Kyotoprotokollen? 

”Compliance”-mekanismer viktig for ratifisering 

Å få på plass mekanismer for ”overholdelse” (compliance) er sentralt 

for at Kyotoprotokollen skal ratifiseres og tre i kraft. Klimakonvensjonen 

inneholder allerede noen mekanismer for overholdelse, men disse bør 

utvides og videreutvikles på grunn av eksisterende mangler og i lys av 

de nye forskriftene i Kyotoprotokollen. 

Av Henrik Malvik 

Overholdelse innebærer kort fortalt at 

parter til en internasjonal avtale faktisk 

gjennomfører de forpliktelser de har fått 

gjennom avtalen. I følge Morlot (1998:11) 

bør et system for overholdelse av en 

internasjonal avtale bestå av tre elementer: 

1. Overvåkning og rapportering 

2. Evaluering og verifisering 

3. Sanksjonering 

Dette er tre atskilte, men beslektede 

elementer, der utfallet i ett ledd blir 

brukt til å utføre oppgaven i ett annet. 

Gjennom overvåkning og rapportering 

søker en å samle informasjon for å vurdere 

overholdelse. Gjennom evaluering 

og verifisering blir den rapporterte informasjonen 

brukt til å stadfeste grad av 

overholdelse. Verifiseringsprosessen utløser 

sanksjonering for å behandle tilfeller 

av ikke-overholdelse. 

Ansvaret for utøvelse i de ulike delene 

i systemet vil tilfalle organer på ulike 

nivåer. Overvåkning og rapportering er 

først og fremst ansvaret til statene som 

deltar i avtalen. Evaluering og verifisering 

er best utført av et uavhengig organ, 

som oftest sekretariatet etablert i avtalen. 

Behandling av ikke-overholdelse bør 

bemyndiges av avtalens øverste organ, 

for eksempel Partskonferansen (OECD 

1998:21). 

Utviklingen av effektive 

overvåknings-, evaluerings- og sanksjonsmekanismer 

bør være en prioritert oppgave 

for det internasjonale samfunn nå 

som det beveger seg mot implementering 

av Kyotoprotokollen. Slike mekanismer 

vil gjøre iverksettingen lettere. De vil gi 

partene tiltro til at avtalen vil være effektiv 

og rettferdig. Deling av informasjon 

og vurdering av enkeltlands innsats 

vil spore til gjensidig læring, som igjen 

kan bidra til å forbedre implementeringen 

av avtalen. 

Et gjennomarbeidet system for overholdelse 

vil også tilføre en internasjonal 

avtale vekt ved å demonstrere partenes 

intensjon om å innfri dens betingelser. 

Etableringen av et slikt system kan også 

være avgjørende for om enkelte land 

velger å ratifisere avtalen, gjennom at 

de seriøst får vurdert muligheten for 

egen overholdelse før de aksepterer de 

bindende forpliktelsene (OECD 1998:7). 

Overvåkning og rapportering 

Den viktigste mekanismen for overholdelse 

som finnes i klimaregimet per i dag 

er de nasjonale tilstandsrapportene som 

landene må presentere i henhold til artikkel 

4.1(a), 4.2 (a og b) og 12 i Klimakonvensjonen 

(UNFCCC). Disse skal 

inneholde en oversikt over kilder og 

sluk for drivhusgasser, framskriving av 

utslipp og en beskrivelse av hvilke virkemidler 

landene iverksetter for å redusere 

framtidige utslipp. 

Rapportene skal være tilgjengelige 

for alle parter og kan, gjennom regelmessig 

ettersyn, fungere som et middel 

for å overvåke hvorvidt de forskjellige 

parter overholder sine forpliktelser i Konvensjonen. 

Slik rapportering muliggjør 

effektiv overvåkning og gjennomsiktighet 

og er i dag den viktigste mekanismen 

brukt i internasjonale avtaler for å 

samle informasjon til vurdering av partenes 

overholdelse. 

For å oppnå et best mulig resultat har 

det vært nødvendig å utvikle en felles 

metode for å rettlede partene i arbeidet 

med å samle inn data til sine nasjonale 

rapporter. Etter at Klimakonvensjonen 

trådte i kraft i 1994, tok FNs klimapanel 

(IPCC) på seg dette oppdraget og videreutviklet 

et samarbeid det allerede hadde 

gående med OECD. Metoden er pragmatisk 

idet innsamlingen av data i stor 

grad kan baseres på data som allerede er 

samlet inn av andre grunner – først og 

fremst energirelatert statistikk. 

Under COP1 ble metoden akseptert 

som standard. Siden har den vært under 

stadig utvikling og metodiske forbedringer 

og tiltak for å sikre sammenligning av 

rapporter har blitt inkludert. Sammenlignet 

med andre miljøregimer er 

rapporteringsfrekvensen i klimaregimet 

høy, men det knytter seg fremdeles stor 

usikkerhet til data fra enkelte områder 

og noen land har problemer med å skaffe 

til veie de nødvendige data. 

Gjennom Kyotoprotokollen ble 

rapporteringsprosedyrene videreutviklet 

i artiklene 5 og 7. Artikkel 5 omtaler 

metoder for innsamling av data for nasjonale 

utslipp og sluk. Anneks I-landene 

forplikter seg til å ha på plass et nasjonalt 

system for datainnsamling senest ett år 

før starten av første forpliktelsesperiode. 

Det nasjonale systemet skal i størst 

mulig grad baseres på den ovennevnte 

metode utviklet av IPCC. Artikkel 7 sier 

at hvert Anneks I-land i sine nasjonalrapporter 

skal inkorporere den nødvendige 

tilleggsinformasjon for å demonstrere 

overholdelse av forpliktelsene i artikkel 

3. Til forskjell fra artikkel 12 i Klimakonvensjonen 

refereres det her for første 

gang eksplisitt til overholdelse. 

Evaluering og verifisering 

Evaluering og verifisering er en prosess 

som innebærer å etterprøve innsamlet 

data og påvise hvorvidt partene i en internasjonal 

avtale overholder sine forpliktelser. 

Verifisering kan bidra til at 

tiltroen til avtalen økes gjennom at ikkeoverholdelse 

vil oppdages og bli offentlig 

avdekket. 

Under COP1 ble det bestemt at de 

nasjonale tilstandsrapportene skulle legges 

fram for ettersyn av ekspertgrupper 

innen ett år. Gruppene skulle bestå av


eksperter nominert av partene, samt 

eksperter foreslått av relevante internasjonale 

statlige organisasjoner. I gruppenes 

mandat ligger muligheten til å besøke 

de respektive land for å klargjøre og 

etterprøve innholdet i rapportene. 

Artikkel 8 i Kyotoprotokollen gir retningslinjer 

for bruken av ekspertgrupper. 

Instruksen er å utføre en omfattende 

teknisk vurdering av alle aspekter ved 

implementeringen til enkeltland og rapportere 

om potensielle problemer som 

kan påvirke oppnåelsen av reduksjonsmålene. 

Arbeidet blir koordinert av 

klimasekretariatet som er opprettet under 

Klimakonvensjonen, som også samler 

inn og syntetiserer innholdet i rapportene 

for partskonferansene. (Se artikkel 

i Cicerone nr. 3/98 om evaluering av den 

tyske klimarapporteringen.) 

Artikkel 8 er viktig som det første 

skritt mot et fullstendigt overholdelsessystem 

som identifiserer og behandler 

problemer med overholdelse. Juridiske 

og politiske vurderinger av overholdelse 

bør være det neste skrittet i en 

evalueringsprosess under en internasjonal 

avtale, der partskonferansen eller et 

utnevnt subsidiært organ vurderer resultatene 

fra den tekniske evalueringen 

og formelt uttaler seg om de ulike parters 

overholdelse (Werksman 1998:20). 

I dag er det ingen prosess under Klimakonvensjonen 

som utfører en slik juridisk 

eller politisk vurderingen av overholdelse. 

Både Konvensjonen (artikkel 

13) og Protokollen (artikkel 16) inneholder 

imidlertid forskrifter for utviklingen 

av en multilateral rådgivende prosess for 

løsning av spørsmål vedrørende implementeringen 

av Konvensjonen. Denne 

mekanismen gjenstår imidlertid ennå å 

bli utviklet. 

Sanksjonsmekanismer 

Tilfeller av graverende og vedvarende 

ikke-overholdelse vil underminere tiltroen 

til en internasjonal avtale og kan 

ha betydelige politiske og økonomiske 

konsekvenser. Både Konvensjonen og 

Protokollen mangler eksplisitte retningslinjer 

for sanksjonering av ikke-overholdelse. 

Per i dag er sanksjonssystemet kun 

basert på trusselen om uheldig publisitet. 

Dette i seg selv gir ikke store beveggrunner 

for overholdelse og er for eksempel 

ikke tilstrekkelig for å sikre tiltro til et 

kvotehandelssystem. En part vil ha lite 

incentiv til å kjøpe kvoter hvis kostnadene 

ved å ikke overholde er mindre enn 

kostnadene ved å kjøpe kvoter, eller 

hvis sannsynligheten for å bli straffet er 

liten. 

Artikkel 18 i Kyotoprotokollen reflekterer 

en bred konsensus blant partene 

om at effektive prosedyrer og mekanismer 

for å identifisere og behandle 

tilfeller av ikke-overholdelse er essensielle 

for at Protokollen skal fungere. Artikkel 

18 sier at partskonferansen på sin 

første sesjon skal godkjenne effektive 

prosedyrer og mekanismer for å behandle 

situasjoner der parter ikke overholder 

sine forpliktelser under protokollen. 

Dette skal blant annet skje gjennom 

utvikling av en indikativ konsekvensliste, 

hvor det tas hensyn til årsak, type, 

omfang og hyppighet av ikke-overholdelse. 

Utformingen av et sanksjonssystem 

til klimaregimet vil trolig kreve prosedyrer 

og mekanismer som balanserer forsiktig 

mellom skjønn og automatiske tilnærmingsmåter. 

Et sanksjonssystem der 

skjønn i stor grad brukes for å identifisere 

og behandle ikke-overholdelse kan 

oppfattes som rettferdig, men kan forårsake 

usikkerhet og trenering. 

Automatiske reaksjoner har en mer 

avskrekkende karakter og sørger for sikkerhet 

i markedet. På den annen side 

kan sterk vekt på automatiske sanksjoner 

drive parter som føler at de har 

blitt behandlet urettferdig, bort fra regimet 

og gjøre andre redde for å delta 

(Werksman 1998:28). 

Nødvendig videreutvikling 

Kyotoprotokollen vil tidligst tre i kraft i 

år 2001. Det er derfor ennå tid til å 

videreutvikle de eksisterende elementene 

i overholdelsesregimet og tilføre de 

nødvendige nye. En videre utvidelse av 

systemet synes nødvendig for å muliggjøre 

full implementering av Protokollen. 

Strenge reduksjonsforpliktelser og 

utviklingen av sofistikerte mekanismer 

for å oppnå forpliktelsene fordrer utvikling 

av et mer gjennomarbeidet system 

for rapportering enn det som eksisterer 

i dag. Videre vil det være nødvendig å 

inkorporere forskrifter som gjør det mulig 

å synliggjøre tilfeller av ikke-overholdelse. 

Det ble forhandlet omkring nødvendige 

elementer både under COP4 i Buenos 

Aires og COP5 i Bonn, men det er 

fremdels uenighet om utformingen av 

de elementer som bør inkluderes. En 

arbeidsgruppe er satt ned for å utrede 

spørsmålet og den skal sluttføre sitt arbeid 

innen COP6 i Haag høsten 2000. 

Referanser 

· Kyotoprotokollen, 1997: Kyoto 

Protocol to the UNFCCC, FCCC/ 

C1997/L.7/add.1. (http://www.cicero. 

uio.no/CICERONE/98/2 

kyotoprotokollen.pdf) 

· Morlot, Jan Corfee, 1998: Monitoring, 

Reporting and Review of National 

Performance under the Kyoto Protocol, 

OECD Information Paper, OECD, 

Paris. 

· OECD, 1998: Ensuring Compliance 

With a Global Climate Change 

Agreement, OECD Information Paper, 

ENV/EPOC(98)5/REV1, OECD, 

Paris. 

· UNFCCC, 1992: United Nations 

Framework Convention on Climate 

Change, UNEP Information Unit for 

Conventions (IUC), Geneve. 

· Werksmann, Jacob, 1998: Responding 

to Non-Compliance under the Climate 

Change Regime, OECD Information 

Paper, OECD, Paris. 

Henrik Malvik (henrik.malvik@ 



Fjern subsidiene 

IEA, OECDs energibyrå, har undersøkt 

betydningen av energisubsidier 

i åtte store land: Kina, India, Indonesia, 

Iran, Kasakhstan, Russland, 

Sør-Afrika og Venezuela. Befolkningen 

i disse landene utgjør mer enn 75 

prosent av den samlete befolkning i 

utviklingsland og står for ca. 60 prosent 

av energibruken. Energiprisene 

er i gjennomsnitt 20 prosent under 

verdensmarkedsprisene, i Iran hele 

80 prosent lavere. Ved å fjerne subsidiene 

viser beregningene at en kan 

redusere energibruken i de åtte landene 

med 14 prosent, CO 2 

-utslippene 

med 17 prosent og samtidig øke 

bruttonasjonalproduktet i landene 

med om lag 1 prosent. 

Ved å fjerne disse subsidiene beregner 

IEA at verdens CO 2 

-utslipp 

vil bli redusert med hele 4,6 prosent. 

Kilde: IEA: World Energy 

Outlook: 1999 Insights.

12 


Store tap som følge av 

dårlig vær i 1998 

Viser hva økte klimagassutslipp kan føre til 

Oversvømmelser, storm og generelt dårlig vær har herjet Sør-Asia i det 

siste. Dette er eksempler på hvilke ødeleggelser dårlig vær kan føre 

med seg og viser hva menneskeskapte utslipp av klimagasser kan gi 

av klimaendringer, selv om vi i dag ikke kan si at dette er årsaken. 

tapene var på mellom 4000 og 8000 liv. 

Man må tilbake til 1991, da hele 139.000 

mennesker døde i Bangladesh som følge 

av sykloner og oversvømmelse, for å finne 

høyere tapstall enn i 1998. 


Over fem hundre mennesker druknet i 

flom i Vietnam i oktober i år, nesten en 

halv million hjem ble ødelagt og over 

5000 skoler er gjort ubrukbare. Antakelig 

mistet enda flere mennesker livet i 

provinsen Orissa i India omtrent samtidig 

da storm, høyvann og oversvømmelse 

ødela mesteparten av veier, jernbane og 

andre kommunikasjonsmidler i provinsen. 

Viktige jordbruksarealer ble satt 

under vann og mye ble lagt brakk for lang 

tid på grunn av saltinnholdet i vannet. 

Statistikk for ekstremt vær 

Verdens meteorologiske organisasjon 

(WMO) utarbeider hvert år statistikk 

over tap som følge av ekstremt vær. Statistikken 

baserer seg på rapporter fra 

WMO-representanter verden rundt, 

skadeanslag fra Verdens matvareorganisasjon 

(FAO) og skader rapportert 

i aviser. Rapporteringen er ikke heldekkende, 

og vil også i mange tilfelle 

måtte basere seg på omtrentlige anslag 

over skader. 

I siste nummer av WMOs Bulletin er 

Døde 

Døde per 

million 

innbygger 

Honduras 6600 1100 

Nicaragua 3400 680 

Sudan 5000 179 

Fransk Polynesia 13 57 

El Salvador 240 40 

I alt 41 780 

TABELL 1: Antall døde og døde per 

million innbyggere som følge av ekstremt 

vær i 1998. 

året 1998 oppsummert. Dette var et år 

sterkt preget av El Niño i Stillehavet, og 

skadene var da også langt større en ”normalt”. 

Særlig peker flomepisodene langs 

Yangtze-elven i Kina og orkanen Mitch 

i Mellom-Amerika seg ut som særlig 

”dårlig vær” i 1998. 

Tabell 1 viser anslag over tap av liv i 

de fem verst rammede landene i følge 

WMO-statistikken. 

Tapstallene fra Honduras og Nicaragua 

skyldes orkanen Mitch i slutten 

av oktober siste år. For Sudan er årsakssammenhengen 

mellom vær og skader 

mer komplisert. Borgerkrig kombinert 

med både ekstrem tørke og flom gjorde 

matmangelen i landet akutt i 1998. Dette 

er en illustrasjon på at det i mange sammenhenger 

kan være vanskelig skille 

skader som følge av vær fra andre årsaker. 

Fransk Polynesia, en liten nasjon med 

bare 227.000 innbyggere, ble utsatt for 

fem tropiske sykloner i løpet av 1998, 

mens El Salvador var nok et offer for 

orkanen Mitch. 

Samlet registrerte tap av liv som følge 

av ”dårlig vær” i 1998 var på i underkant 

av 42.000. Dette er vesentlig høyere enn 

tilsvarende tall for de foregående år da 

Økonomiske tap 

(millioner US$) 

Kina 32 000 

USA 15 663 

Bangladesh 5000 

Storbritannia 5000 

Japan 2873 

TABELL 2: Økonomiske tap som 

følge av ekstremt vær i 1998. Millioner 

US$. 

Store økonomiske tap 

De største økonomiske tapene som følge 

av ekstremt vær er listet i tabell 2. 

Tapene i Kina kom vesentlig som følge 

av oversvømmelse, mens i USA var det 

sterk sommervarme og –tørke sammen 

med skogbranner som sto for de største 

skadene, i tillegg til orkan- og tornadoskader. 

I Bangladesh ledet sterk nedbør 

mellom juli og september til flom, mens 

det i Storbritannia var kraftige vinterstormer 

tidlig på året som forårsaket den 

største skaden. I Japan førte ekstremt 

med nedbør til flom- og rasskader, i tillegg 

til skader fra tropiske stormer og 

tyfoner. 

Om vi istedenfor å se på de totale 

økonomiske skadene, ser på skadeomfanget 

i forhold til de enkelte lands 

økonomiske størrelse, blir ”fem på topp”- 

listen som vist i tabell 3. 

Honduras, hovedofferet for orkanen 

Mitch, topper listen med god margin, 

med et tap på hele 36 prosent av BNP. 

Tonga, en liten øy-nasjon med bare 9000 

innbyggere, ble rammet av syklonen Cora 

i desember 1998, og mistet store deler av 

sin avling som følge av dette. Guyana 

hadde ekstrem tørke som følge av El 

Økonomiske tap 

(prosent av BNP målt i PPP) 

Honduras 36 

Tonga 12 

Guyana 8 

Fiji 4,8 

Bangladesh 3,9 

TABELL 3: Økonomiske tap som følge 

av ekstremt vær i 1998 som andel av 

BNP målt i kjøpekraftpriser (PPP = 

purchasing power prices).


Niño i 1998, likeledes Fiji, der sukkeravlingen 

ble ødelagt. I Bangladesh derimot 

var det flom og oversvømmelse som 

påførte landet et tap på nesten 4 prosent 

av BNP. 

Mange tap av liv 

Å sammenstille tap av liv med økonomiske 

tap er ikke lett, men et grovt anslag 

kan gjøres ved å anslå at 40 ganger 

den gjennomsnittlige årsinntekten tilsvarer 

hva en ekstra innbygger kan bidra 

med. Ved denne omregningen kan de 

økonomiske tapene oversettes til tap av 

”økonomiske liv”. Legger man dette til 

tapene av menneskeliv og rangerer får 

man tabell 4. 

I denne tabellen veier de økonomiske 

tapene tyngst ved nevnte omregning av 

kostnaden ved tap av menneskeliv. De 

samlete tapene er enorme. Videre er det 

slående at alle de berørte land er blant de 

TABELL 4: 

Samlet tap per 

million innbygger 

som følge av 

ekstremt vær i 

1998. 

fattigste i verden. Dette er delvis med 

på å forklare hvorfor tapene blir så store, 

fordi disse landene har lite med ressurser 

å sette inn for å beskytte seg. På den 

annen side gjør denne sårbarheten også 

at de har store vansker med å utvikle 

seg. I et land som Honduras satte orkanen 

Mitch landet tilbake utviklingsmessig 

med flere tiår i løpet av en knapp 

stormfull uke i 1998. 

Tap av Tap av Samlet tap 

økonomiske liv menneskeliv per million 

per million per million 

Honduras 9500 1100 10 600 

Tonga 3000 0 3000 

Guyana 2000 1,25 2000 

Fiji 1200 0 1200 

Bangladesh 960 36 996 

Kilde 

· Cornford, S. G. (1999): Human and 

economic impacts of weather events 

in 1998, WMO Bulletin, 48 (4), 

Oktober 1999, 384-404. 


er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Lettfattelig grafikk om klimautslipp 

Til klimaforhandlingene i Bonn i november (COP5) presenterte 

GRID Arendal aktuell og lettfattelig klimagrafikk. Anneks I- 

landenes rapporterte beregninger over dagens og framtidige utslipp 

ble sammenlignet med de forpliktelser landene har i henhold til 

Kyotoprotokollen. CICERO Senter for klimaforskning bisto i 

arbeidet med å skaffe det nødvendige datagrunnlaget. 


Artikkel 7 i Kyotoprotokollen foreskriver 

regler og prosedyrer for rapportering 

av utslipp av klimagasser og klimapolitikk. 

Med jevne mellomrom må alle 

parter til Klimakonvensjonen 

(UNFCCC) presentere nasjonale kommunikasjoner 

med blant annet utslippstall, 

klimapolitiske tiltak og 

framskrivinger av klimagassutslipp. 

Disse rapporteringene er utgangspunktet 

i arbeidet med å presentere hvor de 

enkelte Anneks I-land står i forhold til 

sine forpliktelser. 

Kyotoprotokollen omfatter som 

kjent seks klimagasser (egentlig fire 

klimagasser og to grupper av slike gasser): 


), metan 

(CH 4 


O), svovelheksafluorid 

(SF 6 

), hydrofluorkarboner 

(HFK) og perfluorkarboner (PFK). De 

ulike landene har i varierende grad rapportert 

disse gassene. Enkelte har rapportert 

alle seks gassene, men mange 

har kun inkludert CO 2 

, CH 4 

og N 2 

O. 

For å ha et felles sammenligningsgrunnlag 

for grafikken, ble kun 

utslippsdata for disse tre gassene vurdert. 

Det globale oppvarmingspotensialet 

(GWP 100 

) ble brukt for å 

omregne utslippene av de enkelte 

gassene til CO 2 


I følge Norges andre nasjonale 

kommunikasjon fra 1997, ble det i 

1990 sluppet ut 49,2 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter når kun CO 2 

, CH 4 

, 

og N 2 

O inkluderes. I henhold til 

Kyotoprotokollen kan Norge øke sine 

utslipp med 1 prosent fram til perioden 

2008-2012 i forhold til 1990-nivå. 

Med de rapporterte utslippene i 1990 

medfører dette at utslippene i 2010 

kan være på 49,7 millioner tonn CO 2 

- 

ekvivalenter. 

Men Norges utslipp er forventet å 

overskride denne grensen betraktelig. 

I følge Norges rapportering er det 

utsikter for at utslippene av CO 2 

, 

CH 4 

, og N 2 

O vil være 60,2 millioner 

tonn CO 2 

-ekvivalenter i 2010. Overskridelsen 

vil derfor være på hele 

KLIMAGRAFIKK: www.grida.no/db/ 

maps/collection/climate5/index.htm 

17,4 prosent i 2010. 

Norge er ikke alene om å ha utsikter 

for langt høyere utslipp enn det som er 

tillatt. Land som Tyskland, USA, og Storbritannia 

ligger an til å ha utslipp som 

ligger henholdsvis ca. 20, 19 og 7 prosent 

høyere enn forpliktelsene i Kyotoprotokollen. 

Det er uten tvil mye som gjenstår 

før disse og andre land er i stand til å innfri 

sine forpliktelser. 




14 


Kan tjene mye på kvotehandel 

Storbritannia har store reduksjonsmuligheter 

I Storbritannia blir kvotehandel 

med klimagasser sett på som viktig 

for å nå målene i Kyotoprotokollen. 

Men Storbritannia er 

det EU-landet som har størst potensial 

til å delta som aktiv selger 

i et internasjonalt system for kvotehandel. 

I en ny studie kommer det 

fram at Storbritannias mål kan 

nåes ved enkle håndgrep, samt at 

reduksjoner utover målene kan 

gjøres billig og resultere i et overskudd 

av kvoter for salg. Dette 

kan gi britene betydelige økonomiske 

gevinster. 

Av Henrik Malvik 

Grunnlaget for kvotehandel er at land og 

bedrifter har ulike kostnader relatert til 

reduksjon av utslipp. Den mest avgjørende 

faktor for hvorvidt et land bør 

være selger eller kjøper av kvoter er landets 

marginale reduksjonskostnader i 

forhold til å overholde sitt reduksjonsmål. 

Enkelt forklart bør et land som kan 

redusere sine utslipp billigere enn et annet, 

redusere mer enn det er forpliktet til 

og selge overskuddskvoter til det landet 

som finner det billigere å kjøpe kvoter 

enn å redusere sine egne utslipp. 

I følge en ny studie fra det britiske 

konsulentfirmaet ILEX, er Storbritannia 

% forandring i forhold til 1990 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

-30 

Portugal 

Hellas 

Spania 

Irland 

Sverige 

Finland 

FIGUR 1: Reduksjonsforpliktelser i Kyotoprotokollen sammenlignet med 

forventede utslipp i et BAU-scenario (business as usual). 

et av de få land innen EU som billig kan 

redusere utover sine forpliktelser og selge 

utslippskvoter. 

EU-boblen 

Gjennom Kyotoprotokollen tok EU på 

seg en samlet reduksjon på 8 prosent av 

utslipp av klimagasser. Reduksjonen skal 

foregå innefor den såkalte EU-boblen, 

der de forskjellige medlemslandene har 

differensierte forpliktelser. Figur 1 sammenligner 

reduksjonsmålene EU landene 

har tatt på seg under EU-boblen 

med utslippstallene for et ”business-asusual”-scenario 

i 2010. Figur 1 viser gapet 

mellom forpliktelse og forventede 

utslipp i 2010. 

Frankrike 

Italia 

Forventede utslipp i 2010 - BAU 

Nederland 

Belgia 

Storbritannia 

Østerrike 

Danmark 

Kyoto-forpliktelse 

Tyskland 

Luxemburg 

Reduksjonsmålene varierer fra +25 

prosent for Portugal til –30 prosent for 

Luxemburg. Storbritannias reduksjonsmål 

er 12,5 prosent. Figur 1 viser ikke 

hvor lett eller vanskelig det er å nå målet, 

men den viser tydelig hvor stort gapet er 

mellom forpliktelse og forventet utslipp. 

I følge ILEX kan dette brukes som en 

indikator på hvorvidt det vil være lett for 

de ulike landene å nå sine forpliktelser. 

Det forsvares gjennom å vise til land som 

Finland og Nederland, hvor variasjonen 

mellom forpliktelse og forventet utslipp 

er svært stor. Disse landene har også gått 

ut og sagt at de vil ha store problemer 

med nå sine mål hvis de ikke kan delta i 

et system for kvotehandel. 

40 

35 

30 

25 

20 

% 

15 

10 

5 

0 

Danmark 

Nederland 

Finland 

Østerrike 

Portugal 

Spania 

Italia 

EU 

Tyskland 

Sverige 

Storbritannia 

Irland 

Belgia 

Hellas 

Frankrike 

FIGUR 2: Prosentvis utnyttelse av spillvarme i elektrisitetsproduksjon i EU. 

Store reduksjonsmuligheter 

I Storbritannia har utslippene av CO 2 

falt 

med hele 7 prosent siden 1990. Det vil 

imidlertid være en overdrivelse å hevde 

at dette kun er et resultat av miljømessige 

tiltak. Snarere har reduksjonen 

skjedd som en følge av at strømprodusentene 

i landet har gått bort fra å 

bruke kull og heller tatt i bruk gass, som 

inneholder mindre karbon. Videre har 

ytelsen til atomkraftverkene økt. 

Mulighetene for å oppnå ytterligere 

reduksjoner på disse områdene er imidlertid 

begrenset. Et midlertidig forbud 

mot elektrisitetsproduksjon gjennom forbrenning 

av gass betyr at mulighetene for 

bytte av brensel er liten. Videre er det


18 

16 

14 

12 

10 

% 8 

6 

4 

2 

0 

Finland 

Portugal 

Østerrike 

Sverige 

Frankrike 

Hellas 

Spania 

EU 

FIGUR 3: Bruk av fornybar energi innen EU. Andel av samlet etterspørsel etter 

energi i 1996. 

foreslått stans i utviklingen av kjernekraft. 

Det er derfor naivt å tro at reduksjonen 

av CO 2 

vil fortsette på samme 

måte som den har gjort det siste tiåret. 

Det betyr likevel ikke at ytterligere billig 

reduksjon er umulig. 

Danmark 

Italia 

Tre områder for reduksjon 

Tre områder skiller seg ut som spesielt 

gunstige i Storbritannias bestrebelse med 

å redusere sine utslipp. Disse er bruk av 

spillvarme, fornybare energikilder, og forbedring 

av energiintensitet og transportintensitet. 

Figur 2 viser i hvilken grad 

spillvarme brukes i elektrisitetsmarkedene 

innen EU. Spennvidden er 

betydelig, fra 40 prosent i Danmark til 

mindre enn 5 prosent i Frankrike. Storbritannia 

er et av de landene som dårligst 

utnytter spillvarmen fra kraftgenerering 

og ligger litt over 5 prosent. 

Når det gjelder bruk av fornybar 

energi, kommer Storbritannia også dårlig 

ut. Mens 18 prosent av det totale energibehovet 

i Finland blir dekket av 

fornybare kilder, er det i Storbritannia 

mindre enn 1 prosent (se figur 3). 

Figur 4 viser energiforbruk per enhet 

BNP, som er et mål på energiintensiteten 

i økonomien. Gitt at Storbritannia har en 

i hovedsak servicebasert økonomi, skulle 

en tro at landet hadde en relativt lav 

energiintensitet. Men, som man ser av 

figuren, ligger Storbritannia godt over 

gjennomsnittet i EU. Det samme gjelder 

transportintensiteten. Til tross for at 

Storbritannia har mindre areal enn en 

rekke av sine kolleger i EU, ser en ut fra 

figur 5 at landet har et høyt forbruk av 

brennstoff per enhet BNP innen 

transportsektoren. 

Figurene forteller oss at Storbritannia 

kommer relativt dårlig ut på områder 

som er bestemmende for utslipp av 

karbon. 

Høy energiintensitet indikerer ineffektiv 

bruk av energi, mens lav bruk av 

spillvarme og fornybare energikilder indikerer 

manglende vilje til å utnytte teknologi 

som begrenser utslipp av karbon. I alle 

eksemplene ligger Storbritannia under 

gjennomsnittet for EU. De fleste EUland, 

spesielt de Nord-europeiske (som 

Storbritannia helst bør sammenlignes 

med), har hatt en større utvikling i å 

begrense sine utslipp og i å modernisere 

sine energiøkonomier. Dette har de tydeligvis 

klart med moderate kostnader, siden 

deres økonomiske resultater er vel så 

god som Storbritannias. 

Konkurransemessige fortrinn 

Ut fra tallene i figurene konkluderer 

studien med at Storbritannia har et 

større potensial enn andre EU-land til å 

redusere utslippene av karbon til en lav 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Irland 

Italia 

Tyskland 

Østerrike 

Belgia 

Danmark 

Nederland 

Irland 

Luxemburg 

Spania 

Storbritannia 

Tyskland 

EU 

og konkurransedyktig pris. Storbritannia 

er i en posisjon der det vil lønne seg å 

redusere utslipp utover den forpliktelsen 

de har påtatt seg gjennom EUs indre 

differensiering. Dette til tross for de forbedringer 

som er gjort i kraftsektoren 

gjennom å bytte fra kull til gass. 

I følge ILEX kan reduksjon utover 

forpliktelsene gi store inntekter. Forskjellen 

mellom Storbritannias forpliktelse på 

12,5 prosent, som i følge ILEX vil gi et 

total utslipp på 189 millioner tonn karbon 

(MtC), og en 20 prosent reduksjon der 

de totale utslippene vil bli 172,8 MtC, 

utgjør 16,2 MtC. En ikke usannsynlig 

markedsverdi på $10 per tonn CO 2 

, tilsier 

en pris på $36 per tonn karbon (£23 

tonn/C). Et salg av disse overskuddskvotene 

vil gi en årlig inntekt på mer enn 

£350 millioner for Storbritannia. Kostnadene 

ved å oppnå disse inntektene er 

forventet å være minimale på kort sikt og 

negative på lang sikt. 

Det er imidlertid ikke bare økonomisk 

vinning som er effekten av å ta på 

seg økte forpliktelser. Grafene viser at 

Storbritannia ligger langt etter sine konkurrenter 

når det gjelder bruk av moderne 

energisystemer. Hvis Storbritannia 

skulle velge å bare overholde sine 

forpliktelser, vil det gi lite incentiv til å 

modernisere disse systemene. 

De fleste av konkurrentene, med sine 

strenge reduksjonskrav, vil ha betydelig 

større incentiver til å ta i bruk enda mer 

ren energi og moderne transport teknologi. 

Hvis Storbritannia ikke skaper et 

incitament til å skape ny teknologi og 

forbedre energiøkonomien, vil landet 

sakke lenger akterut og dette kan på sikt 

ødelegge landets generelle konkurransedyktighet 

internasjonalt. 


Frankrike 

FIGUR 4: Energiintensitet innen EU: Brutto innenlandsk forbruk/BNP (toe/ 

1990 MECU) 

Sverige 

Storbritannia 

Finland 

Nederland 

Belgia 

Portugal 

Hellas

16 

Potensielle kjøpere 

Blant medlemslandene i EU vil spesielt 

Østerrike, Finland, Italia og Nederland 

ha store vanskeligheter med å nå sine 

forpliktelser innenfor en akseptabel kostnadsramme. 

Deres utvei synes derfor å 

være kjøp av kvoter på det internasjonale 

marked eller gjennom å investere i 

felles gjennomføringsprosjekter. 

I tillegg pekes det på land utenfor EU 

(deriblant Norge og USA) som vil være 

avhengig av å kjøpe kvoter for å overholde 

sine forpliktelser. Ved å utvide 

perspektivet utenfor EU, vil Storbritannias 

allerede gunstige posisjon som netto 

leverandør av utslippstillatelser i et framtidig 

marked bli enda bedre. 

En faktor blir imidlertid trukket inn 

som negativ i forhold til britisk salg av 

kvoter. Det er russisk og ukrainsk salg av 

såkalt ”hot air”. Avhengig av hvordan 

dette spørsmålet blir behandlet i framtidige 

forhandlinger, kan disse landene bli 

leverandører av enorme mengder 

utslippstillatelser som høyst sannsynlig 

vil senke verdien på britiske utslipps- 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Finland 

Sverige 

Italia 

Danmark 

Tyskland 

Østerrike 

Frankrike 

tillatelser, samt at det vil begrense klimaeffekten 

av Kyotoprotokollen. 

ILEX sier derfor ikke overraskende 

at britisk myndigheter bør arbeide for å 

begrense mulighetene for salg av ”hot 

air”, for derved å øke den økonomiske 

verdien av et potensielt britisk kvoteoverskudd. 


FIGUR 5: Energiintensitet for transportsektoren i EU (toe/1990 MECU). 

EU 

Nederland 

Irland 

Belgia 

Storritannia 

Spania 

Portugal 

Hellas 

Henrik Malvik (henrik.malvik@ 


CICERO Senter for klimaforskning. Artikkelen 

er basert på en ILEX-rapport som ble 

gitt ut i år: Carbon Trading – Putting Britain 

Back in the Black. Rapporten er lagt ut 

på: www.ilex.co.uk/britaininblack.pdf. 

Den britiske kvotehandelsgruppen (ETG) 

Den britiske industriforeningen (CBI) 

har sammen med representanter fra 

industri og styresmakter dannet en 

gruppe for å utrede retningslinjene for 

et innenlandsk kvotehandelssystem 

åpent for alle selskaper etablert i Storbritannia. 

Systemet er foreslått som et 

virkemiddel for å sikre at industriens 

bidrag til de innenlandske britiske 

reduksjonsmålene blir kostnadseffektive 

og at britisk industri ikke skal 

miste konkurransemessige fortrinn internasjonalt. 

Kvotehandel foreslås som 

et alternativ og supplement til to allerede 

eksisterende regulerende forskrifter 

på miljøområdet. 

I Storbritannia er det foreslått en 

klimaskatt (Climate Change Levy) som 

skal gjelde for alle energibrukende bedrifter 

innen handel, industri og jordbruk. 

Skatten skal implementeres fra 

1. april 2001. Inntektene fra skatten er 

ment gjenvunnet gjennom at arbeidsgiverne 

får redusert deres obligatoriske 

bidrag til det nasjonale forsikringsbidraget 

(NIC) og ved at det investeres 

i alternative energikilder og energibesparende 

teknologi. Per dags dato er 

de britiske myndighetene i gang med å 

forhandle med den energiintensive industrien 

der fritak fra klimaskatten er 

tilgjengelig mot at de forplikter seg til 

energieffektiviserende tiltak under ”the 

Integrated Pollution Prevention and 

Control Directive” (IPPC). Direktivet 

er utarbeidet på EU-nivå og ble iverksatt 

i alle medlemsland i oktober i år. 

Direktivet har som mål å forbedre standarden 

på miljøbeskyttelse. 

ETG mener at Storbritannia gjennom 

å supplere med et kvotehandelssystem 

vil kunne nå sine reduksjonsforpliktelser 

mer kostnadseffektivt og 

med større sikkerhet. Et slikt system vil 

også ha potensial til å engasjere en større 

krets av deltakere enn de som allerede 

er engasjert i avtalen forhandlet frem 

under den britiske klimaskatten og 

IPPC-direktivet. Videre har det potensial 

til å være et incitament til å øke 

industriens investeringer i prosjekter i 

andre sektorer (hushold/transport). Det 

vil også gi britiske myndigheter og industri 

erfaring i karbonhandel, hvilket igjen 

kan øke britisk innflytelse i internasjonale 

forhandlinger. 

Gjennom rapporten har deltakerne 

blitt enige om et detaljert rammeverk 

for kvotehandel. Systemet som presenteres 

er meget detaljert. ETG setter 

opp retningsgivende prinsipper for 

hvordan det skal fungere, der miljømessige 

og økonomiske begrunnelser 

står sentralt. Det pekes også på at det 

skal være enkelt, rettferdig, transparent, 

troverdig og inkluderende. Det 

foreslås videre hvordan kvoter skal 

allokeres til ulike kategorier av deltakere 

og det skisseres hvordan et autoritativt 

organ skal inneha det fulle og 

hele ansvaret for handelen. Det settes 

også opp et forslag til retningslinjer for 

overvåkning, verifisering og overholdelse. 

ETG har blitt enige om å samarbeide 

med myndighetene for å utarbeide 

de gjenværende detaljer, med 

det mål at systemet skal være operativt 

innen 1. april 2001. For øvrig den 

samme dato som klimaskatten trer i 

kraft. 

Kilde 

Emission Trading Group (1999), Outline 

Proposal for a UK Emissions Trading 

Scheme, The Emission Trading group 

Secretariat, London.


Bakkenært ozon kan gi 

store avlingstap i Kina 

Vårhvete og soyabønner mest utsatt 

Utslipp av nitrogenoksider (NO x 

) og andre komponenter som bidrar 

til dannelse av bakkenært ozon, er forventet å øke kraftig i Kina og i 

landene omkring i de kommende tiårene. En ny studie fra CICERO 

Senter for klimaforskning bruker en global modell for transport og 

kjemisk omdanning av forurensninger i atmosfæren for å beregne 

ozonnivåer i Kina. Det er benyttet utslippstall for 1990 og et scenarioår 

(2020) for å belyse hvorvidt bakkenært ozon reduserer, eller kan 

komme til å redusere, jordbruksavlinger i de ulike provinsene i Kina. 

Resultatene viser muligheter for relativt kraftige reduksjoner for 

enkelte typer avlinger. 

Av Linda Sygna og Kristin Aunan 

Den økonomiske utviklingen i Kina er 

nært knyttet til bruk av fossilt brensel. I 

1998 dekket kull 73 prosent av energietterspørselen. 

Energiproduksjonen og 

flere biler er de viktigste årsakene til de 

enorme forurensningsproblemene i 

mange kinesiske storbyer. 

Økt ozondannelse 

Forurensningsproblemene knytter seg til 

ulike typer av luftforurensningskomponenter, 

for eksempel SO 2 

(svoveldioksid), 

partikler og NO x 

(nitrogenoksider). NO x 

på sin side er en 

sentral komponent som bidrar til ozondannelse 

nær bakken. I Kina er NO x 

- 

utslippene forventet å firedobles innen 2020 

sammenlignet med 1990-nivå. Ozon er en 

såkalt sekundær forurensningskomponent. 

Det er veldokumentert at ozon, som 

for øvrig også kan gi helseeffekter, i vesentlig 

grad skader plantevev og kan redusere 

avlingene av en rekke jordbruksvekster. 

Kina er en stor aktør på det internasjonale 

markedet for jordbruksvarer. Siden 

slutten av 1990 har Kina stått for 36 

prosent av den globale risproduksjonen 

og vært nettoeksportør av ris. Kina er i 

dag et av de utviklingslandene hvor veksten 

i matvareproduksjonen er høyest i 

forhold til befolkningsveksten. Jordbruksavlingene 

(avkastning per hektar) har 

vist en jevn stigning siden 60-tallet, og i 

forhold til mange andre utviklingsland er 

fødselsraten lav. 

Når det gjelder etterspørsel etter 

jordbruksprodukter, er det imidlertid 

mye som tyder på at den økonomiske 

veksten vil ha vel så mye å si for framtidig 

etterspørsel etter disse varene, som 

befolkningsøkningen. Økt kjøpekraft vil 

øke etterspørselen etter jordbruksprodukter. 

Mulig framtidige reduksjoner i 

jordbruksavlinger blir dermed bekymringsfulle 

med hensyn til Kinas mulighet 

for forsatt å være selvforsynt med en del 

kornprodukter. 

Hvordan estimere avlingstap? 

Det er mulig å estimere avlingsskader og 

med det avlingstap for en del jordbruksvekster 

ved bruk av såkalte dose-respons 

funksjoner. Dette er funksjoner som viser 

sammenhengen mellom ozonkonsentrasjonen 

og avlingstapet (se eksempler 

i figur 1). Grunnlaget for funksjonene 

er gjerne kontrollerte forsøk der 

FIGUR 1: 

Dose-respons 

funksjonene 

for sesongmiddel 

av 

ozon versus 

avlingstap 

som prosent 

av forventet 

avling for 

ulike vekster. 

Avlingstap (%) 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

planter blir utsatt for ulike konsentrasjoner 

av ozon. Forsøk som er basert på 

felteksperiment med åpne kamre, såkalte 

”Open-top field fumigation 

chambers (OTC)” er regnet for å være 

den metoden som er mest troverdig og 

relevant for å finne slike sammenhenger. 

Det er likevel stor usikkerhet knyttet til 

bruk av dose-respons funksjoner i skadeberegninger. 

En rekke studier, basert på OTC, ble 

gjennomført i løpet av 1980-årene som 

en del av National Crop Loss Assessment 

Network (NCLAN) i USA. Denne 

metoden er også brukt i en rekke studier 

i Europa. Erfaringer fra slike forsøk viser 

at følsomheten for ozon i høy grad varierer 

mellom ulike typer vekster og dessuten 

kan variere betraktelig mellom ulike 

kultivarer. 

Andre miljøfaktorer, spesielt luft- og 

jordfuktighet, har også stor innvirkning 

på denne følsomheten. Dette introduserer 

problemer når en overfører resultatene 

fra et sted til et annet der kultivarene 

som dyrkes kan være forskjellige, og 

miljøforholdene kan være annerledes. 

Dose-respons funksjoner 

Med utgangspunkt i dose-respons funksjoner 

som foreligger i litteraturen, har vi 

valgt å bruke tre ulike sett av disse til å 

estimere avlingstapet for ulike provinser 


Sesongmiddel av O 3 - dagtid (ppbv) 

Soyabønne 

Hvete 

Mais 

Ris 

0 10 20 30 40 50 60 70

18 





25 

20 

15 

10 

5 

0 

35,00 

30,00 

25,00 

20,00 

15,00 

10,00 

5,00 

0,00 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

FIGUR 2: Estimerte avlingstap i prosent av forventet avling i 1990 og 2020. 

i Kina. De tre settene av funksjoner er 

basert på studier i USA og Europa, og har 

ulike eksponeringsindekser. 

Den ene typen indeks tar utgangspunkt 

i sesonggjennomsnittet (dagtid 7 

timer) for ozonkonsentrasjonen og betegnes 

M7. Den andre tar utgangspunkt 

i summen av ozonkonsentrasjonen i de 

timer der ozonkonsentrasjonen ligger 

over terskelverdien 60 ppbv (per parts by 

billion by volume - antall ozonmolekyler 

per milliard luftmolekyler) og kalles 

SUM06. 

Dersom ozonkonsentrasjonen er 70 

ppbv, altså over terskelverdien, i 100 ti- 

Sesongmiddel-funksjoner 

1990 

2020 

Ris Vårhvete Vinterhvete Soyabønner Mais 

SUM06-funksjoner 

Vårhvete Vinterhvete Soyabønner Mais 

Vårhvete 

AOT40-funksjonen 

Vinterhvete 

1990 

2020 

1990 

2020 

mer vil indeksen være 7000 ppbv-h, altså 

7 ppmv-h. I Europa har en utviklet en 

lignende tilnærming kalt AOT40, men 

der terskelverdien er noe lavere, nemlig 

40 ppbv. Her summeres differansen mellom 

observert ozonkonsentrasjon og 

terskelverdien i de dagtimer terskelverdien 

har vært oversteget. Funksjon 

for ris er spesielt usikker fordi den bygger 

på få studier, og nye studier i Asia 

tyder på en høyere ozonfølsomhet enn 

det en har funnet i USA. 

Framtidige ozonnivåer 

For å gi en indikasjon på hvilke ozonkonsentrasjoner 

en kan forvente i framtiden, 

benyttet vi et basisscenario der 

det er antatt at utslippene av NO 2 

i Kina 

øker fra 8 Tg(NO 2 

)/år til 32 Tg(NO 2 

)/år 

fra 1990 til 2020. Totalt for Asia øker 

utslippene fra 19 Tg(NO 2 

)/år til 86 

Tg(NO 2 

)/år. Vi gjorde også beregninger 

for et alternativt scenario som tar hensyn 

til mulig framtidig teknologiutvikling, 

hvor veksten i NO 2 

-utslippene er redusert 

med 50 prosent. 

For å kunne si noe om effekten av 

langtransportert luftforurensning ble det 

også utført beregninger der det er forutsatt 

at utslippene forblir på 1990-nivå 

utenfor Kina, men at de innad i landet 

øker i henhold til basisscenariet. Disse 

beregningene viste at forurensningen 

utenfor Kina har stor innvirkning på 

ozonnivået innenfor landets grenser. 

Økt ozon gir reduserte avlinger 

NCLAN-studiene har rapportert om 

ozonskader ved konsentrasjoner på 40-70 

ppbv. Våre estimater indikerte at konsentrasjonen 

av ozon var nær eller over 40 

ppbv i de fleste provinsene i 1990. Det er 

derfor nærliggende å tro at avlingstap på 

grunn av ozon allerede forekommer i Kina, 

spesielt tatt i betraktning at ozonmodellen 

har en relativt grov oppløsning slik at 

lokale maksima ikke blir så godt fanget 

opp i modellen. 

Estimerte avlingstap varierte ved 

bruk av de ulike dose-respons funksjonene 

fordi metodene er basert på ulike 

forutsetninger og ulike terskelverdier 

for ozonkonsentrasjonen. Med basis i 

beregningene kan en likevel få en indikasjon 

på hvilke jordbruksvekster som 

er mest utsatt for avlingstap. Blant annet 

fant vi at sammenfall i tid av 

maksimumsnivåer av ozon og vekstsesong 

for vårhvete, soyabønne og mais 

gjør disse avlingstypene utsatt. 

Estimerte avlingstap som prosent av 

forventet avling er gjengitt i figur 2 for de 

ulike dose-respons funksjonene. Ved bruk 

av sesongmiddel-funksjonen ble det estimert 

høyest avlingstap for soyabønner, 

vårhvete og mais både i 1990 og i år 2020. 

For soyabønner er avlingstapene estimert 

til 12 prosent i 1990 og til hele 21 

prosent i 2020. For mais og vårhvete er 

avlingstapene mer moderate i 1990. Tapene 

blir først betydelige i 2020 med en 

prosentvis reduksjon av mais-avlingene 

på 7 prosent og vårhvete-avlingene på 8 

prosent. Estimerte avlingstap for ris ble 

relativt lave selv for scenarioåret 2020.


For hvete kunne vi beregne effekten 

ved hjelp av tre typer funksjoner, og som 

det framgår av figur 2, gir funksjonene 

noe ulike estimater. Når det gjelder 

SUM06 for 1990 ble det ikke estimert 

eksponeringsnivåer over 5 ppmv-h i perioden 

juni-august, som er vekstsesongen 

for vårhvete, for noen av de aktuelle 

provinsene. Dette ga lave estimerte 

avlingstap. 

40 ppbv ble derimot overskredet hyppig 

i disse provinsene i 1990, og større 

avlingstap ble beregnet når AOT40 ble 

lagt til grunn. I følge vår modell ble ikke 

60 ppbv overskredet i vekstperioden til 

vinterhvete, som er fra mars til mai. De 

estimerte avlingstapene ble derfor relativt 

lave. 

Beregningene for 2020 ga adskillig 

høyere estimater av skade for de fleste 

avlingstypene. Ozonkonsentrasjonen 

overstiger 60 ppbv hyppig på sensommeren. 

Dette kan resultere i høye avlingstap 

(opp mot 30 prosent) for vårhvete i 

følge beregningen ved hjelp av SUM06- 

og AOT40-funksjonene. 

I vekstsesongen for vinterhvete vil 

grensen på 40 ppbv bli overskredet langt 

flere ganger enn i 1990. Av figuren ser vi 

at avlingstapene vil ligge mellom 3- 13% 

av forventet avling. På tross av en relativt 

moderat følsomhet overfor ozon vil 

avlingstapene være betydelige da produksjonen 

av vinterhvete er stor i Kina. 

Terskelverdien på 60 ppbv vil sjelden 

overskrides. Dermed er estimerte 

avlingstap lave når en legger SUM06- 

funksjonen til grunn. 

Forutsetter en at den teknologiske 

utviklingen reduserer veksten i utslippene 

med 50 prosent i forhold til basisscenariet, 

beregnes til dels betraktelig 

lavere avlingstap, men hvor mye lavere 

estimatene blir, varierer mellom de ulike 

typer dose-respons funksjoner, nettopp 

på grunn av de ulike terskelverdier som 

antas. 

Tradisjonelle plantesorter robuste 

Ikke alle planter er like sårbare overfor 

ozon, noe som blant annet har sammenheng 

med planteforedling. I Hellas har 

forsøk vist at de tradisjonelle hvetesortene 

er mindre sårbare enn de nye 

kultivarene. Økt avling hos de nye hvetesortene 

er et resultat blant annet av 

høyere CO 2 

-assimilasjon via spalteåpningene, 

men denne egenskapen gjør 

også at plantene tar opp mer ozon. 

Vi kjenner ikke til at det er gjort 

studier av ozonfølsomhet hos kinesiske 

ris-kultivarer, men vi vet at andelen av 

moderne kultivarer her er blant de høyeste 

i Asia. Som en hovedkilde til kalorier 

for en stor del av verdens befolkning, 

er det viktig å få mer kunnskap om 

ulike ris-kultivarers følsomhet for ozon. 

Mulige effekter av klimaforandringer 

på matproduksjon er et sentralt, men 

vanskelig spørsmål. For Kina er det estimert 

at en global oppvarming vil resultere 

i en liten økning i kornavlingen de 

neste femti årene. Slike estimater tar 

imidlertid ikke hensyn til andre direkte 

skadeeffekter relatert til utslipp av luftforurensninger. 

Inkluderer en også effekten av økte 

ozonkonsentrasjoner, vil dette kunne 

mer enn oppveie den positive effekten 

av en global oppvarming og produksjonene 

vil dermed kunne gå ned. Men den 

kombinerte effekten av klimaendringer, 

økt CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren 

og økte nivåer av bakkenær ozon er 

vanskelig å forutsi. For eksempel er det 

studier som tyder på at økt CO 2 

-nivå vil 

gjøre planter mindre følsomme for ozon, 

fordi opptaket blir lavere. 

Store økonomiske konsekvenser 

Studien fra CICERO indikerer at økte 

ozonkonsentrasjoner kan få store konsekvenser 

for landbrukssektoren i Kina. 

På tross av usikkerhet når det gjelder 

planters respons på økte ozonkonsentrasjoner, 

og med påfølgende 

usikkerhet knyttet til beregnet avlingstap, 

gir studien en sterk indikasjon på at 

ozon kan få store økonomiske konsekvenser 

i Kina. Skal en i Kina kunne 

redusere veksten i nivået av bakkenært 

ozon, må utslippene fra fossilt brensel 

reduseres betraktelig. 

Langtransportert forurensning har 

stor innvirkning på ozonnivået i Kina og 

det er derfor ikke tilstrekkelig at Kina 

alene gjennomfører tiltak. Skal en kunne 

begrense skadeomfanget i Kina, er det 

nødvendig med effektive reduksjonstiltak 

i store deler av det østlige Asia. 

Linda Sygna (linda.sygna@cicero.uio.no) 

er forskningsassistent og Kristin Aunan 

(kristin.aunan@cicero.uio.no) er forsker 


Artikkelen er basert på Aunan, K., T.K. 

Berntsen og H.M. Seip, 1999: Surface ozone 

in China and its possible impact on 

agricultural crop yields, som er sendt til 

Ambio. 

Leserbrev: 

Karbonlagring i jord 

Av bergingeniør A.M. Heltzen, Hosle 

«Karbonlagring i jord kan gi utslippsreduksjoner» 

er undertittelen på en artikkel 

i Cicerone nr. 5/99 av Knut H. 

Alfsen og Linda Sygna. Det er på høy 

tid at en alvorlig setter søkelyset på 

denne viktige prosessen. Vi er nemlig 

inne på et område der det virkelig kan 

gjøres noe uten kvelende restriksjoner. 

Vekster på land og i hav produserer det 

oksygenet vi trenger for å eksistere, 

samtidig som de binder karbon i store 

trekk som humusstoffer i jordsmonnet 

og som CaCO 3 

og andre karbonater i 

havet. 

Avskoging har vært drevet i stor stil 

gjennom århundrer, men kan hende 

ikke i så stort monn som i dag. Uheldige 

sider ved dette har vært påpekt ikke 

bare i nyere tid. En kjent kinesisk skribent 

viste allerede i 30-årene til de 

uheldige følgene som fulgte den storstilte 

avskogingen som allerede da var 

på gang i Kina. Dessverre er avskogingen 

vanskelig å hindre om den markerte 

befolkningsveksten fortsetter. Den 

er også umulig å hindre om det nåværende 

mønster med geiter som et viktig 

husdyr skal opprettholdes. Spesielt er 

dette geiteholdet uheldig i områder utsatte 

for ørkenspredning. Avgnaging 

og vedsanking er årsakene til at humusinnholdet 

i jorden forsvinner. 

Det slår en hvor skog- og vekstfattig 

landskapet virker når en ser bilder for 

eksempel fra mange asiatiske innlandsområder. 

Det er et paradoks at det på tross av 

den enorme befolkningsøkningen, regnes 

med en nedgang i CO 2 

-utslippene i 

årene som kommer. Hvert menneskes 

aktivitet er i en eller annen sammenheng 

en del av en øket produksjon av 

CO 2 

og andre klimagasser. Jo flere mennesker, 

desto flere drøvtyggere er nødvendige 

og dermed øket metanutslipp 

til atmosfæren. 

Dersom en skal oppnå målsetningen 

om reduksjon av klimagassene, synes 

det å være en nødvendighet at en 

får til: 

1. En grønnere klode, som må innbefatte 

skogreisning og endret levemønster 

for store befolkningsgrupper. 

2. Reduksjon av befolkningsveksten, 

gjennom opplysning og økonomiske 

tiltak.

20 

Mye penger i GEF 

Men liten bruk av miljøfondet 

GEF (Global Environmental Facility) blir ofte sett på som 

en komplisert og uoversiktlig finansieringskilde som norske 

interesser i liten grad benytter seg av. Forum for 

Utvikling og Miljø arrangerte i oktober et seminar på 

Sundvolden for å gi norske myndigheter, bedrifter, bistandsog 

miljøorganisasjoner og forskningsinstitusjoner bedre 

innsikt i GEF, som over en treårsperiode disponerer 23 

milliarder kroner. 


www.gefweb.com 


FN-konferansen i Rio i 1992 om utvikling 

og miljø fokuserte på å balansere økonomisk 

vekst med ansvarlig forvaltning av 

miljøet. GEF ble i denne sammenheng 

sett på som en viktig finansieringsmekanisme 

for FNs biokonvensjon og 

FNs klimakonvensjon for å hjelpe land 

som har ratifisert disse avtalene, med å 

oppfylle sine forpliktelser. Hovedinnsatsen 

blir rettet mot biodiversitet og 

klimaendringer, men også mot internasjonale 

vannressurser og nedbryting av 

ozonlaget. 

GEF ble etablert i 1991 og har nå 166 

medlemsland. Støtte blir gitt til prosjekter 

og aktiviteter i utviklingsland og land 

med overgangsøkonomier som bidrar til 

å beskytte det globale miljøet. For at et 

prosjekt skal kunne ha en innvirkning på 

det globale miljøet trenges ofte tiltak 

som går utover de tiltak prosjektet ville 

hatt uten å ta hensyn til det globale 

miljøet. GEF gir derfor støtte til å dekke 

ekstrakostnadene (”incremental costs”) 

forbundet med slike tiltak. 

Prosjekt ”filter” 

Alle GEF-prosjekter må oppfylle visse generelle 

kriterier for å oppnå støtte. En av 

de viktigste er at prosjektet må ha ”global 

signifikans”, det vil si miljøeffekter som 

andre land kan ha nytte av. Videre må alle 

prosjekter gå gjennom implementeringsorganene 

Verdensbanken, FNs utviklingsprogram 

(UNDP) eller FNs miljøprogram 

(UNEP), og være i tråd med nasjonale 

planer og prioriteringer. 

Alle medlemslandene har et GEFkontaktpunkt 

som må godkjenne 

prosjektplanene før implementeringsorganene 

kan videresende planene til 

GEF. Dette sikrer at vertslandet får nødvendig 

innflytelse tidlig i prosessen. 

I tillegg må prosjektet passe inn i et 

eller flere av GEFs ti operasjonelle program. 

Mye midler til klima 

GEF støtter energieffektivitet og bærekraftige 

energiteknologier i utviklingsland 

og land med overgangsøkonomier. 

Det operasjonelle programmet med hensyn 

til klimaendringer er i tråd med 

Klimakonvensjonens prioriteringer og 

det har blitt tildelt omtrent 753 millioner 

dollar til dette formålet. Disse millionene 

har blitt supplert med mer enn 

4,3 milliarder dollar i samfinansiering fra 

andre kilder. 

GEFs operasjonelle program nummer 

fem fokuserer på å fjerne barrierer mot 

energieffektivitet og energibevarelse ettersom 

institusjonelle, økonomiske og sosiale 

barrierer forsinker eller hemmer store 

energibesparelser i mange sektorer og regioner. 

Eksempler på slike barrierer er 

mangel på informasjon, mangel på teknisk 

ekspertise, høye transaksjonskostnader 

og høye investeringskostnader. 

Slike barrierer kan bearbeides ved hjelp 

av anvendt forskning, kapasitetsbygging, 

institusjonsoppbygging, investeringer og 

opplæring. 

Målet for det sjette operasjonelle 

programmet er å fremme innføring av 

fornybare energikilder ved å fjerne barrierer 

og redusere implementeringskostnader. 

For å kunne redusere utslipp 

av drivhusgasser vil man kunne kreve 

større utnyttelse av fornybare energiteknologier. 

Utbredt bruk av slik teknologi 

vil gi reduserte utslipp samtidig som 

etterspørselen etter energi blir møtt. 

Slike teknologier er mindre utbredt enn 

det man forventet ut i fra teknologisk 

utvikling og evalueringer av de relative 

kostnadene. 

Forsinkelsen 

i innføring av ny teknologi er ofte 

forbundet med ulike barrierer som kan 

forhindre tilsynelatende lønnsomme 

transaksjoner. 

Det syvende operasjonelle programmet 

har som mål å redusere de langsiktige 

kostnadene forbundet med 

teknologier som slipper ut lite drivhusgasser. 

Såkalte ”backstop”-teknologier 

vil være en viktig strategi for å få redusert 

utslipp av drivhusgasser, og GEF tar 

sikte på å framskynde kostnadsreduksjoner 

og markedsandel. Dette skal 

skje gjennom opplæring og stordriftsfordeler 

slik at energikostnaden blir konkurransedyktig 

med nåværende kommersielt 

nivå. 

Vindmøller og eukalyptustrær 

Det er flere eksempler på prosjekter som 

har hatt innvirking på klimaet. GEF ga 

støtte til et vindprosjekt i India for delvis å 

finansiere utbygging av 41 megawatt elektrisitet. 

Fra Indonesia til Zimbabwe og til 

Argentina har solenergi-systemer til husholdninger, 

skoler og annet mottatt støtte. 

I Mexico ble støtte gitt til et prosjekt 

som fikk husholdninger og industri til å 

benytte seg av mer effektive lyspærer (se 

artikkel i Cicerone nr. 3/99 om dette prosjektet). 

I et annet prosjekt med blant 

annet Rockefeller Foundation og Shell, 

ble støtte gitt til forskning og utvikling av 

en gassturbin som omdanner eukalyptusfliser 

til elektrisitet. 







Framtidig klimautvikling i Norge 

Et av målene i RegClim er å gi detaljerte 

scenarier for klimaendringer i Norge under 

den globale oppvarmingen. RegClim har valgt 

å bruke to metoder for dette, som begge 

bygger på resultater fra de store globale 

klimamodellene: dynamisk og empirisk nedskalering. 

Her gis de første resultatene. 

Av Eirik J. Førland og Thor Erik Nordeng 

Scenarier for framtidig klimautvikling baseres på kompliserte 

globale klimamodeller. Slike såkalte generelle sirkulasjonsmodeller 

(GCM) har en typisk romlig oppløsning på noen få hundre 

kilometer, og gir stort sett en realistisk beskrivelse av storskala 

klimaforhold. Men resultat fra slike modeller kan ikke brukes direkte 

for å beskrive for eksempel klimautvikling i ulike landsdeler i Norge. 

I RegClim-prosjektet brukes en GCM hvor Europa ser ut som 

vist på figur 1. Det framgår av figur 1 (venstre del) at modellen gir 

et temmelig fortegnet bilde av den norske kystlinjen! De lokale 

klimaforskjellene i Norge blir i høy grad influert av fjell, fjorder og 

daler. Topografien i Norge er meget utjevnet i modellen (figur 1, 

høyre del), det norske fjellmassivet har en maksimal høyde på 500 

meter over havet. Med en så grov topografisk oppløsning, er det 

er klart at storskala klimamodeller ikke kan gi en realistisk beskrivelse 

av klimaforholdene i ulike deler av Norge. 

Klimamodellering i RegClim 

I RegClim benyttes to forskjellige teknikker for å bruke resultat fra de 

globale modellene til å beskrive lokale klimaforhold i Norge (se Cicerone 

2/99); dynamisk og empirisk nedskalering. Disse teknikkene er 

benyttet på resultat fra kjøringer med en global klimamodell fra 

Max-Planck Instituttet (MPI) i Tyskland. Denne modellen 


ECHAM4/OPYC3 land−sea mask 

ECHAM4/OPYC3 topography (m.a.s.l) 

1200 

60 

30 

1000 

Latitude ( o N) 

50 

40 


40 

50 

800 

600 

400 

30 

60 

200 

0 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 

Longitude ( o E) 

Longitude ( o E) 

FIGUR 1: Til venstre land-hav-fordeling og til høyre topografi over deler av Europa i den globale klimamodellen fra Max-Planck Instituttet. 

D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

22 

30 

FIGUR 2: Eksempel på tidsutvikling av lufttemperatur for CTL og 

GHG simuleringer i MPIs klimamodell. Område: 90W-90E, 20N- 

90N. Modell: ECHAM4/OPYC3. 

(ECHAM4/OPYC3) kopler utvikling i hav, havis og atmosfære, og gir 

resultat som beskriver den storstilte klimautvikling. Modellen er kjørt 

med forskjellige forutsetninger for menneskeskapte påvirkninger på 

atmosfæren. En kjøring (GHG) simulerer klimautvikling utelukkende 

med direkte påvirkninger av øket konsentrasjon av drivhusgasser, 

mens en annen (GSDIO) også har med innflytelse av 

aerosoler og deres direkte og indirekte effekter. 

Forskjellene mellom dagens klima og framtidig klima 

kan analyseres på flere måter. I MPI-modellen (se 

artikkel av Grønås på side 25) er det foretatt en 

kontrollkjøring (CTL) som simulerer naturlige klimavariasjoner 

i en 400 årsperiode med konstant konsentrasjon 

av klimagasser (på 1990-nivå), og en kjøring 

som simulerer klimautvikling i perioden 1860-2100 ved 

en gradvis økning av klimagasser (transient kjøring, 

GHG). Denne benytter historiske konsentrasjoner av 

drivhusgasser fram til 1990, og deretter økning som 

angitt i IPCCs scenario IS92a. Figur 2 viser eksempel 

på temperaturutvikling over våre områder for slike 

kontroll- og drivhusgass-simuleringer. 

For GSDIO-kjøringen er historiske variasjoner i 

drivhusgasser og aerosoler benyttet som grensebetingelser 

i MPI-modellen for perioden 1860-1990, og 

deretter er kjøringen basert på økning i klimagasser og 

aerosoler som angitt i IPCCs scenario IS92a. 

En viktig forutsetning for å bruke GCM-resultat for 

våre områder, er at modellene gir realistiske beskrivelser 

av observert klima. I RegClim er resultater fra 

kontrollkjøringen for dagens klima med MPI-modellen 

sammenlignet med observert klima (Benestad et 

al.,1999). Til tross for at de historiske observasjonene 

ikke helt er sammenlignbare med disse kontrollsimuleringene, 

ble det i hovedsak funnet godt samsvar mellom simulert klima 

i MPI-modellen og observert klima i norske områder. 

Empirisk nedskalering 

Empirisk nedskalering består av to steg: 

a) Utvikle statistiske sammenhenger mellom observerte lokale 

klimaelementer (for eksmepel temperatur og nedbør) og observerte 

storskala atmosfæriske felt (for eksempel lufttrykk-mønster 

i havsnivå). 

b) Anvende disse sammenhengene på storskala felt simulert ved 

globale klimamodeller. 

RegClim 


Ved anvendelse av empirisk nedskalering for å beregne 

framtidige klimascenarier, er det en forutsetning at de sammenhenger 

en finner mellom storskala klimamønstre og lokalklima ut 

fra historiske data også holder i framtiden. En annen avgjørende 

forutsetning er at de statistiske sammenhengene kan forklare en 

vesentlig del av de historiske klimavariasjonene. Dette er bekreftet 

av analysene som er gjort i RegClim: Både temperatur og 

nedbørutvikling i ulike regioner i Norge i det siste hundreåret kan 

til en stor grad forklares ved variasjoner i lufttrykksmønster over 

Nord-Europa (Hanssen-Bauer, 1999). For nedbør gir de empiriske 

modeller gode resultat i de fleste regionene i hele perioden, mens 

de for temperatur gir god beskrivelse av utviklingen etter 1940. 

I den empiriske nedskalering er det hittil gjort forsøk på å 

modellere temperatur og nedbør både for ulike regioner, samt for 

enkeltstasjoner. Som storskala felt er det benyttet lufttrykk i 

havsnivå, bakketemperatur, sjøtemperatur, havisutbredelse, samt 

data fra ulike nivå oppover i atmosfæren. For å beskrive framtidig 

utvikling er det viktig å ta utgangpunkt i storskala felt som inneholder 

et ”klimasignal”. Selv om vi har vist at temperaturutviklingen i Norge 

i det siste hundreåret kan beskrives bra ved hjelp av endring i 

sirkulasjonsmønstre, er det ikke gitt at dette vil være tilfelle ved en 

fortsatt global oppvarming. Det kan for eksempel tenkes en storstilt 

temperaturøkning som er slik at det blir varmere i våre områder 

uten at det skjer noen endringer av det storstilte sirkulasjonsmønsteret. 

For å simulere framtidig klimautvikling må det derfor 

tas hensyn til at det kan skje endringer både i storstilt atmosfærisk 

sirkulasjon og i luftmassenes egenskaper. 

Ved å kombinere globale klimamodeller og empirisk nedskalering 

kan for eksempel temperaturutviklingen for 

Sted Endring 

( O C) 

Vardø 0,3 

Karasjok 0,7 

Tromsø 0,4 

Bodø 0,4 

Værnes 0,5 

Dombås 0,6 

Røros 0,6 

Nesbyen 0,4 

Ona 0,3 

Bergen 0,5 

Oksøy 0,3 

Færder 0,3 

Oslo 0,4 

TABELL 1: Endring i 

årsmiddeltemperatur 

2000-2060 (°C/ 

dekade) etter GHG. 

Årsmiddel er beregnet 

som middel av estimat 

for januar, april, juli 

og oktober. 

ulike steder i Norge beregnes på samme måte som 

vist i figur 2. For å sette tall på temperaturendringen 

kan man ta utgangspunkt i et tidsrom (for eksempel 

2045-2055), og beregne differansen mellom verdiene 

fra ”drivhusgass” (GHG) og ”kontroll” (CTL) for 

denne perioden. Denne strategien (såkalt time sliceanalyse) 

er imidlertid følsom for dekadevariasjoner 

i GHG og CTL. 

En alternativ teknikk er å beregne gjennomsnittlig 

temperaturendring per dekade. I figur 2 utgjør 

temperaturøkningen fra år 2000-2100 ca. 4 °C, det 

vil si ca. 0,4 °C per dekade. Teknikken er benyttet til 

å lage scenarier for framtidig temperaturutvikling ulike 

steder i Norge. Tabell 1 viser eksempel på scenarier 

beregnet ved empirisk nedskalering av MPIs GHGmodell. 

Ut fra disse beregningene vil årsmiddeltemperaturen 

i ulike deler av Norge øke med mellom 

0,3-0,7 °C per dekade, det vil si med mellom 1,5 og 

3,5 °C i løpet av de neste 50 år. Økningen ventes å 

bli størst i innlandet, minst langs kysten. Temperaturen 

vil øke til alle årstider. I de fleste områder ventes 

det at temperaturøkningen vil bli størst om vinteren og 

minst om våren. For nedbør tyder de foreløpige 

beregninger på at årsnedbøren vil øke de fleste steder. 

Økningen vil være størst om høsten. 

De foreliggende scenariene er foreløpige. Hovedhensikten 

hittil har vært å teste ut og undersøke usikkerhet ved 

å anvende ulike nedskaleringsmetoder og ulike typer storskala felt. 

Simuleringene er gjort på GHG-resultatene fra MPI-modellen. Siden 

disse resultatene ikke tar hensyn til den avkjølende virkning av 

sulfataerosoler, vil den simulerte temperaturøkning sannsynligvis 

være et overestimat. Vi vil få mer realistiske resultat om framtidig 

klimautvikling i ulike regioner i Norge fra de pågående analyser med 

empirisk nedskalering av MPIs GSDIO-modell. I denne klimamodellen 

tas det i tillegg til økning i drivhusgasser også hensyn både 

til direkte og indirekte effekter av aerosoler. GSDIO-modellen er 

brukt ved dynamisk nedskalering (se nedenfor).


Område Sesong Økning 

( O C) 

Norge Hele året 1,2 

Vår 1,1 

Sommer 0,9 

Høst 1,4 

Vinter 1,6 

Nord-Norge Hele året 1,6 

Vår 1,4 

Sommer 1,2 

Høst 1,7 

Vinter 2,9 

Vestlandet Hele året 1,0 

Vår 0,9 

Sommer 0,7 

Høst 1,1 

Vinter 1,2 

Østlandet Hele året 1,1 

Vår 1,0 

Sommer 0,6 

Høst 1,3 

Vinter 1,3 

RegClim 

TABELL 2: Gjennomsnittlig 

temperaturendring fra 

perioden 1980-2000 til 2030 

-2050 etter GSDIO. 

TABELL 3: Gjennomsnittlig 

nedbørendring fra perioden 

1980-2000 til 2030-2050 

etter GSDIO. 

23 

31 

Område Sesong Økning Økning 

(mm/døgn) (prosent) 

Norge Hele året 0,4 9,6 

Vår 0,0 0,1 

Sommer 0,4 9,5 

Høst 0,9 17,1 

Vinter 0,4 9,4 

Nord-Norge Hele året 0,3 7,8 

Vår 0,2 5,0 


Høst 0,8 18,2 


Vestlandet Hele året 0,8 13,5 

Vår 0,1 1,2 

Sommer 1,0 18,2 

Høst 1,5 23,5 


Østlandet Hele året 0,2 4,3 

Vår -0,1 -4,1 


Høst 0,3 6,9 

Vinter 0,4 13,1 

Dynamisk nedskalering 

Dynamisk nedskalering går ut på å forbedre de dynamiske 

modellenes beskrivelse av topografi, kystlinjer o.l. På grunn av 

manglende regnekraft må de globale modellene ha en relativ grov 

oppløsning slik at lokale detaljer forsvinner. Ved dynamisk nedskalering 

brukes en modell som i prinsippet er ganske lik den globale, 

men som begrenser beregningene til et bestemt geografisk 

område hvor den har høyere oppløsning. På de ytre geografiske 

rendene får den informasjon fra den drivende globale modellen. 

Innenfor RegClim har vi blant annet simulert dagens og 

framtidens klima med en slik regional klimamodell. Vi har basert 

beregningene på MPIs GSDIO-kjøringer hvor vi har data for nesten 

200 år tilsvarende årene 1860 til 2050. Kvantifiseringen av 

klimaendringene er foretatt ved time-slice-analyse, der kontrollkjøringen 

tilsvarer atmosfærens sammensetning (drivhusgasser, 

aerosoler og troposfærisk ozon) for årene 1980 til 2000, mens 

scenarioberegningene tilsvarer forventet sammensetning for årene 

2030 til 2050 (IPCCs scenario IS92a). 

Det er viktig å være klar over at vi verken forventer eller ønsker 

å se store forskjeller mellom våre beregninger og beregningene 

med den globale drivende modellen. Prosesser på stor skala, for 

eksempel storstilte strømningsmønstre, vil ikke kunne beskrives 

i den regionale modellen. Vi vil imidlertid vente å finne lokale 

forskjeller på grunn av bedre beskrivelse mellom land og hav og 

bedre beskrivelse av topografien. (Se forøvrig Cicerone 2/99 der 

dynamisk nedskalering er forklart og demonstrert i en artikkel av 

Jan Erik Haugen og Dag Bjørge.) 

Figur 3 viser samlet økning i årsmiddeltemperatur. Økningen 

i Norge varierer mellom 1 og 2 grader med mest økning i nord. 

Den sterkeste økningen finner vi imidlertid i Barentshavet og 

skyldes redusert isutbredelse. Hvis vi antar lineær vekst (dividerer 

med 5), ser vi at disse tallene i stor grad passer med 

dekadeendringene fra den empiriske nedskaleringen (tabell 1). 

Den dynamiske nedskaleringen gir litt lavere økning i temperaturen 

enn den empiriske, men en skal være klar over at til og med 

den regionale modellen, med sin relativ høye oppløsning, ikke kan 

beskrive lokale temperaturminima og maksima. GSDIO-beregningene 

har dessuten med effekten av aerosoler, og dette skal også 

gi litt lavere temperaturøkning enn GHG-beregningene. Vi har 

forsøkt å fordele temperaturøkningen på årstid og landsdel. I alle 

landsdeler er økningen størst om vinteren og minst om sommeren 

(tabell 2). 

Figur 4 viser den tilsvarende nedbørendringen. I store deler av 

området er det ingen signifikant forskjell mellom scenario og 

kontroll. Forskjeller finner vi vest for Langfjellene i Sør-Norge, i 

Skottland og ved Grønland. Vestlandet og Skottland har noenlunde 

samme klima og værsystemer, og økningene her er relatert til det 

storstilte strømningsbildet. Økningen på Vestlandet går opp til 1,5 

mm/døgn på årsmiddelbasis. 

Tabell 3 viser hvordan den beregnede nedbøren vil endre seg 

fordelt på årstid og landsdel. For Norge under ett vil nedbøren øke 

mesteparten av året, mest om høsten (17 prosent), men ikke om 

våren. Vestlandet vil få sterkest økning (23 prosent om høsten), 

mens vårnedbøren på Østlandet vil avta (-4 prosent). Østlandet 

skiller seg forøvrig ut fra resten av landet i og med at det er 

vinternedbøren som øker mest, mens det er høstnedbøren som 

vil øke mest i resten av landet. Det bemerkes at prosentsatsene 

er et gjennomsnitt for regionen som en helhet. Lokalt kan det være 

store forskjeller. 

Foreløpige resultater 

Resultatene presentert ovenfor vil sannsynligvis bli justert etter 

hvert som metodikk og datatilfang i RegClim videreutvikles. Det må 

også presiseres at resultatene kun er basert på globale klimamodeller 

fra MPI; bruk av simuleringer fra klimamodeller fra andre 

klimasentre kan gi andre resultat. Resultatene er basert kun på én 

realisasjon av framtidens klima og inneholder ikke usikkerhetsestimater. 

Det arbeides for å frambringe disse og også å 

sammenligne de resultatene som er vist her med den naturlige 

variabiliteten i de enkelte områdene. Men hovedtrekkene i analysearbeidet 

hittil antyder følgende klimautvikling i Norge for perioden 

2000-2050: 

Temperatur 

· Årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge vil øke med 0,2 

0,7 °C per dekade 


24 

RegClim 


FIGUR 3: Gjennomsnittlig temperaturendring 

( O C) mellom periodene 1980-2000 og 2030- 

2050 beregnet ved HIRHAM-modellen og data 

fra MPIs klimamodell. 

· Økningen vil være størst om vinteren; minst om våren og 

sommeren 

· Økningen vil være større i innlandet enn langs kysten 

· Spesielt stor temperaturøkning ventes i Svalbard 

Barentshavregionen 

Nedbør 

· Årsnedbøren vil øke de fleste steder i Norge 

· Økningen vil være størst på Vestlandet 

· Økningen vil være størst om høsten 

· Det ventes å bli mindre nedbør om våren på Østlandet 

Referanser 

· Benestad, R.E., 1999: Pilot Studies on Enhanced Greenhouse 

Gas Scenarios for Norwegian Temperature and Precipitation 

from Empirical Downscaling. KLIMA 16/99, Det norske 

meteorologiske institutt, 86pp. 

· Benestad, R.E., I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland, K. Iden & 

O.E. Tveito, 1999: Evaluation of monthly mean data fields from 

the ECHAM4/OPYC3 control integration. KLIMA 14/99, Det 

norske meteorologiske institutt, 77pp. 

· Hanssen-Bauer, I, 1999: Downscaling of temperature and 

precipitation in Norway based upon multiple regression analysis 

of the principal components of the SLP field. KLIMA 21/99, Det 

norske meteorologiske institutt, 40pp. 

Thor Erik Nordeng (thor.erik.nordeng@dnmi.no) leder RegClims 

arbeid med dynamisk nedskalering og Eirik J. Førland 

(eirik.forland@dnmi.no) leder arbeidet med empirisk nedskalering. 

Begge arbeider ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI). 

FIGUR 4: Gjennomsnittlig nedbørendring (mm/ 

døgn) mellom periodene 1980-2000 og 2030- 

2050 beregnet ved HIRHAM-modellen og data fra 

MPIs klimamodell på de ytre rendene.


RegClim 

Nye klimascenarier 

25 

På RegClims arbeidsmøte i sommer ga forskeren 

J. Feichter en oversikt over de siste resultatene 

fra klimascenariene for de neste hundre 

år fra Max Planck Insituttet (MPI) i Hamburg. 

De nye kjøringene gir bedre samsvar 

med observasjoner fram til i dag enn tidligere 

kjøringer. Den globale oppvarmingen framover 

er noe dempet i forhold til resultatene fra 

det britiske Hadleysenteret, men noe av forskjellen 

henger sammen med et ulikt scenario 

for aerosoler i eksperimentene ved de to 

sentrene. 

Av Sigbjørn Grønås 

Det finnes to store klimasentra i Europa som konsentrerer sin 

forskning om realistiske klimascenarier for de neste hundre år: 

Hadleysenteret (HC) i England og Max Planck Instituttet (MPI) i 

Hamburg. Vi har tidligere skrevet om nyere resultater fra HC 

(Grønås, Cicerone 1/99; Furevik og Grønås, Cicerone 4/99). Her 

gjengir vi for første gang resultater fra MPI, et klimasenter som 

RegClim samarbeider nært med. 

MPI sine klimamodeller er i prinsippet lik modellene fra 

Hadleysenteret. Klimasystemet i modellene består av atmosfære, 

jordoverflate, hav og is, og modellene beregner klimasystemets 

tilstand - ”været” i luft og hav - time for time, dag for dag og år 

for år fra en utgangstilstand. Klimaet forandres ved pådriv på 

klimasystemet (strålingspådriv Wm -2 ) , hvorav de viktigste er 

pådriv fra antropogene drivhusgasser og partikler i lufta (aerosoler). 

Begge sentra har foretatt eksperimenter hvor variasjoner i 

solinnstrålingen er tatt med, men dette pådrivet er ennå ikke med 

i deres hovedkjøringer. 

De viktigste antropogene drivhusgassene er CO 2 

, CH 4 

, N 2 

O og 

KFK-er. De er godt blandet i atmosfæren, og en kjenner rimelig 

godt til økningen i konsentrasjonene siden den industrielle revolusjon 

satte inn for alvor for ca. 150 år siden. Økningen i gassene 

gir et strålingspådriv på klimasystemet som per i dag er beregnet 

til ca. 2,3 Wm -2 i middel over jordkloden. Når det gjelder utviklingen 

videre framover, bruker MPI IPCCs scenario IS92a. Pådragene 

fram til nå og pådragene framover i følge IS92a er vist som et 

middel over jordkloden i figur 1 ved kurven som er merket GHG 

(greenhouse gases). Scenariet er basert på en videre økning av 

drivhusgassene omtrent slik som observert i de siste dekadene 

(nesten 1 prosent økning per år omregnet til CO 2 

-ekvivalenter). 

Scenarier for endring i klimagasser 

MPI har arbeidet mye med å modellere effektene av antropogene 

aerosoler, både den direkte og den indirekte effekt (se artikler av 

Stordal og Myhre i Cicerone 4/99, og Kristjánsson i Cicerone 5/99), 

som begge gir negative strålingspådriv som motvirker effekten av 

drivhusgassene. Det er vel kjent at antropogene aerosoler har en 

regional fordeling med maksimumsområder over Nord-Amerika, 

Europa og Kina. Når scenario IS92a for aerosoler brukes for 

framtiden, gir de føringer som vist i figur 1 (SO 4 

(dir.) og SO 4 

(ind.)), 

igjen midlet over hele jorden. 

I MPI-modellen beregnes konsentrasjonene av aerosoler i 

atmosfæren ut fra informasjon om utslippenes størrelse og geografiske 

fordeling. I tillegg til godt blandede drivhusgasser og aerosoler, 

har MPI også utviklet klimamodeller som kan ta med effekten av 

antropogene endringer i ozon, som gir et positivt pådriv i troposfæren 

(blandingslagene nær jordoverflaten) og et negativt i stratosfæren 

(lagene med liten vertikalblanding over troposfæren). Begge disse 

siste pådriv har markante geografiske fordelinger. 

Klimasimuleringer 

MPI starter sine klimakjøringer i 1860, samme år som 

Hadleysenteret. Den nyeste koplede versjonen av modellen for 

atmosfære, is og hav er kalt ECHAM4/OPYC3. Foruten en 

kontrollkjøring kalt CTL, hvor det ikke er endringer i pådrivene, er 

det blitt kjørt tre hovedkjøringer: 1) etter scenariet GHG, 2) etter 

GSD, som er GHG sammen med den direkte effekten av aerosoler, 

og 3) etter GSDIO, som er GHG, sammen med direkte og indirekte 

effekt av aerosoler og effekt av ozon i troposfæren (se figur 1). 

Vi merker oss at ingen av eksperimentene har med effekten av 

ozonendringer i stratosfæren. GHG-eksperimentet er kjørt til år 

2100, mens GSD og GSDIO er kjørt til 2050. 

Figur 2 viser endringer i global middeltemperatur ved jordoverflaten 

for de ulike eksperimentene. For CTL er det ingen trend, 

men bare små variasjoner fra dekade til dekade. Trendene i de 

andre eksperimentene følger trendene i strålingspådrivene vist i 

figur 1. For tidsrommet 2000 til 2050 reduseres trendene fra 0,28 

K per dekade i GHG til 0,24 K og 0,20 K i henholdsvis GSD og GSDIO. 

I forhold til målinger fram til nå gir GHG og GSD for stor 

temperaturøkning. Det samme gjelder for GSDIO, men samsvaret 

med observasjonene er bedre. Selv om det synes å være et 

godt samsvar mellom strålingspådriv og global temperaturøkning, 

så er det viktig at slike enkle relasjoner på ingen måte kan brukes 

for å beregne klimaet lokalt. 

Temperaturendring siden 1979 

Påliteligheten av resultatene fra klimamodeller må vurderes etter 


FIGUR 1: Utvikling av klimapådrivene (Wm -2 som et globalt middel) 

av antropogene drivhusgasser og aerosoler fra 1870 og fram til 

2050. Utviklingen fram til i dag er basert på målinger og beregninger 

på grunnlag av utslipp. Videre utvikling er i følge IPCCs scenario 

IS92a. GHG er pådriv av drivhusgasser som er godt blandet i 

atmosfæren. GSD er pådriv av drivhusgasser justert med den 

direkte effekten av aerosoler, og GSDIO er pådriv av drivhusgasser 

justert med både den direkte og indirekte effekten av aerosoler, 

samt effekten av ozon i troposfæren. Figuren har også kurver som 

viser pådrivene av aerosoler (direkte og indirekte effekt; SO 4 

(dir.) 

og SO 4 

(ind.)) og troposfærisk ozon hver for seg.

26 

RegClim 


HC har gjort lignende undersøkelser for NAO som gir mye de 

samme resultatene. HCs scenarier gir kanskje generelt noe mindre 

stormaktivitet i Nord-Atlanteren, men også de har større stormaktivitet 

inn over Vest-Europa enn i dag. Men HC har ingen økning 

lengst i nord i Europa, det vil si nord for Nordsjøen. Både MPI og 

HC rapporterer at enkelte stormer vil bli sterkere i våre områder. 

Det er vel kjent at frigjøring av latent varme betyr mye for 

intensiteten av lavtrykkene. Et høyere temperaturnivå gir mer 

fuktighet over hav og muligheter for større frigjøring av varme ved 

kondensasjon i lavtrykkene. 

FIGUR 2: Endringer i global middeltemperatur nær jordoverflaten 

i forhold til middelet i en kontrollkjøring som ikke har variasjon i 

pådrivene. De observerte endringene er beregnet i forhold til 

observert middeltemperatur for perioden 1860 til 1900. Kurvene 

er utjevnet med 5-års glidende midler. Scenariene GHG, GSD, 

DSDIO er de samme som i figur 1. 

hvor godt de gjengir det klimaet som er observert, og mye 

forskning er konsentrert om sammenligninger mellom modellklima 

og observert klima. 

Alle eksperimentene nevnt over gir for store temperaturøkninger 

for perioden 1979 til i dag. MPI har gjort spesielle studier 

for å studere årsakene til dette. I noen eksperimenter tas det 

hensyn til reduksjoner i stratosfærisk ozon og aerosolutslipp fra 

vulkanutbruddet fra Mt. Pinatubo i 1991, effekter som ikke var med 

i eksperimentene over. Når det gjelder endringer i stratosfærisk 

ozon, er effekten beregnet fra ozonmålinger. For vulkanutbruddet 

er det blitt brukt data om sulfataerosoler i to år etter hendelsen. 

Resultatene viser et bedre samsvar for temperatur når disse 

effektene er med. Spesielt gjelder dette temperaturer i øvre lag 

av troposfæren, som er relativt mye influert av avkjølingseffekten 

av redusert stratosfærisk ozon. 

Den observerte stødige trend mot lavere temperatur som er 

observert for stratosfæren, er godt simulert i eksperimentene. I 

tillegg til denne trenden kommer oppvarming fra aerosolene fra Mt. 

Pinatubo i en periode etter utbruddet. Temperaturvariasjonene i 

nedre troposfære er mye større enn i stratosfæren, men også 

disse variasjonene er rimelig godt simulerte når de nye pådrivene 

tas med i tillegg til de som er med i GSDIO. 

ENSO og NAO under global oppvarming 

Forskerne fra MPI har spesielt studert hvordan den globale 

oppvarming vil påvirke klimasvingninger som ENSO (El Nino og Den 

sørlige oscillasjon) og NAO (Den nordatlantiske oscillasjon; se 

artikkel av Grønås, Cicerone 5/99). Disse studiene er gjort for 

eksperimentet GHG. For ENSO viser resultatene at under en global 

oppvarming opptrer den varme fasen mye som i dag. Derimot 

opptrer den kalde fasen oftere i deres scenarier enn i dag. 

NAO henger sammen med vestavindsbeltet i Nord-Atlanteren 

og har stor betydning for klimaet i Norge. Økt drivhuseffekt gir økt 

stormaktivitet i Nord-Atlanteren og innover Nord-Europa, men 

økningen gir ikke fullt utslag i form av økt NAO-indeks (se artikkel 

av Grønås i Cicerone 5/99). Grunnen til dette er at simuleringene 

viser en liten forflytning av Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket 

mot nordøst. På den måten blir ikke målinger av NAO-indeksen, 

slik den som regel er beregnet på grunnlag av trykkmålinger mellom 

Island og Portugal, lenger helt dekkende for styrken på vestavindsbeltet. 

Ulike scenarier for global oppvarming 

Global oppvarming i HCs scenarier (basert på IS92a) gir en global 

oppvarming på 3°C for de neste hundre år. Dersom vi ekstrapolerer 

MPI sin GSDIO-kjøring - som anses å være den mest 

realistiske av MPIs scenarier - med en fortsatt økning fram til år 

2100, gir MPIs resultater ca. 2°C økning for de neste hundre år. 

Når disse resultatene skal vurderes, er det viktig å ha klart for 

seg det scenario som er brukt for økning av klimagassene og 

aerosoler. Scenariene er like for de to sentrene når det gjelder 

drivhusgasser. Men HC har et annet scenario enn MPI for 

aerosolutslipp, et scenario som har mindre utslipp enn IS92a for 

de neste hundre år. HCs scenario stemmer bedre med nye 

scenarier fra IPCC om aerosolutslipp i framtiden. I noen grad kan 

de ulike aerosolscenariene forklare forskjellene mellom de to 

scenariene for global oppvarming. 

Referanser 

· J. Feichter, 1999: Transient Climate Change Simulations with 

a Coupled Atmospheric-Ocean GCM – Including the Tropospheric 

Sulphur Cycle. RegClim General Tech. Rep. No. 2. 

· R.E. McDonald, D. Cresswell og C.A. Senior, 1999: Changes in 

Storm Tracks and the NAO in a Warmer Climate. RegClim 

General Tech. Rep. No. 2. 

· H. Banks, C. Cooper, C. Gordon og R. Wood, 1999: Ocean 

Heat Transport and Circulation in HadCM3. RegClim General 

Tech. Rep. No. 2. 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi 

ved Geofysisk insituttt, Universitetet i Bergen, og er med i 

styringsgruppen for RegClim. 

Ny rapport fra RegClim 

RegClim har to ganger i året arbeidsmøter hvor alle medarbeiderne 

er med, og hvor det som regel er invitert representanter 

for samarbeidspartnere i Norden, Max Planck-instituttet (MPI) 

i Hamburg og Hadleysenteret ved UK Meteorological Office 

(den nasjonale værtjeneste i Storbritannia). Det er gjerne en 

seksjon med bare faglige foredrag og diskusjoner og en 

seksjon om framdriften i prosjektet. RegClim har utgitt en 

teknisk rapport på 163 sider med fyldig skriftlig dokumentasjon 

av foredragene fra møtet på Jevnaker 31. mai – 1. juni. 

Rapporten finnes på RegClims hjemmesider (www.nilu.no/ 

regclim). 

Rapporten inneholder ti inviterte foredrag, hvorav to 

norske, og ni foredrag fra forskere i RegClim. To bidrag fra 

Hadleysenteret og et fra MPI-Hamburg har trolig spesiell 

interesse. Titlene er: ”Changes in storm tracks and the NAO 

in a warmer climate” og ”Ocean heat transport and circulation 

in HADCM3” begge fra Hadleysenteret, samt ”Transient 

climate change simulations with a coupled Atmospheric-Ocean 

GCM” fra MPI. Alle tre foredragene gir oversikter av viktige nye 

resultater ved disse store klimasentrene.


RegClim 

Jordens klima og endringer 

i solens utstråling 

27 

Endringer i solen kan forklare visse klimavariasjoner 

på jorda. Men hypotesen om 

solflekkers klimainnflytelse er på ingen måte 

noe alternativ til teorien om en menneskeskapt 

drivhuseffekt. Det er ingen grunn til å 

anta at den forsterkede drivhuseffekten spiller 

en mindre rolle selv med en endring i 

påvirkningen fra solen. 

Av Rasmus Benestad 

Solen er årsaken til alt liv på jorden, og er den drivende kraften bak 

jordens klima. Vindene og havstrømmene får sin energi fra solen, 

og man vet at disse også er ansvarlige for varmetransporten fra 

ekvator til polene. Hadde det ikke vært for sirkulasjonen i 

atmosfæren og havene, ville polene vært kaldere og ekvator 

varmere, og Norge ville ikke hatt et slikt mildt klima som vi har i dag. 

Jordens klima er preget av såkalte kaotiske variasjoner, som 

er forholdsvis uforutsigbare og uregelmessige svingninger. Det er 

likevel mulig å si noe om hvordan klimaet påvirkes av ytre føringer. 

Et godt eksempel på dette er at endringer i energitilførselen fra 

solen, forbundet med jordens rotasjon (døgnet) og bane rundt 

solen (året), setter sine spor i jordens klima, med størst variasjoner 

i sesongene og døgnet på høyere breddegrader. Man mener også 

at endringer i solens strålingsstyrke og i jordbanens form kan 

påvirke jordens klima på lignende måte. 

For å lære mer om fortidens klima har man lagd rekonstruksjoner 

av temperaturer fra blant annet målinger av oksygen-18 og 

geologiske studier. Fra disse rekonstruksjonene har man funnet ut 

at istidene og de varmere periodene mellom disse kan bli forklart 

ut fra Milankovitchs teori om endringer i jordbanens eksentrisitet 

(graden av jordbanens ellipseform), jordaksens vinkel i forhold til 

jordbanen, og jordaksens rotasjon. 

En hypotese er også at endringer i solintensiteten eller 

solaktiviteten kan medføre endringer i jordens klima. Man har med 

satellittmålinger siden 1979 observert variasjoner i solens totale 

utstråling på ca. 0,1 prosent (tilsvarer ca. 0,2 W/m 2 ved bakkenivå), 

men slike beskjedne variasjoner anses for å være for svake 

til å gi noe videre utslag i jordens middeltemperatur. 

Modellberegninger viser at det ikke nødvendigvis er variasjoner 

i solstrålingen som skaper de observerte svingningene i temperaturene 

på jorden. Det har vist seg at kaotiske prosesser på jorden, 

som for eksempel virkning mellom hav, atmosfære og land, også 

kan gi slike svingninger. 

Med andre ord forventer man på den ene siden at variasjoner 

i solstrålingen skal medføre endringer på jorden, mens man på den 

annen side anser variasjonene i solens totale utstråling for å være 

for små til å ha noen særlig innvirkning på jordtemperaturene. I 

tillegg kan de naturlige klimavariasjonene forklares ut fra klimaets 

dynamikk. 

Solaktivitet og temperatur høyt korrelert 

Setter man punktum her, vil man sitte igjen med feil forestilling om 

årsakene til jordens klimasvingninger. Det viser seg nemlig at de 

historiske observasjonene av solaktiviteten og temperaturmålinger 

er høyt korrelerte med hverandre. Noen danske forskere (Friis- 

FIGUR 1: Sammenligning mellom solsykluslengde og global 

middeltemperatur på jorden. Kilde: Friis-Christensen og Lassen 

(1991, Science), Danmarks Meteorologiske Instituts hjemmeside. 

Christensen og Lassen, ved Danmarks meteorologiske institutt) 

publiserte i 1991 forskningsresultater som tyder på at det er en høy 

korrelasjon mellom lengden av intervallene mellom hver solflekksyklus 

(solsykluslengde) og de globale temperaturene (figur 1). 

Deres resultater er siden blitt kritisert for å angi for høye 

korrelasjonsverdier på en misvisende måte, blant annet fordi de 

har benyttet en spesiell filtreringsmetode og fordi analysen er blitt 

utført på to korte tidsserier som begge har en vesentlig trend (se 

faktaboks). Det ser likevel ut til at det er en reell, men svakere 

korrelasjon mellom solflekker og jordens temperaturer når disse 

feilene er korrigert for. 

Denne oppdagelsen er riktignok ikke ny. Allerede i 1956 fortalte 

meteorologiprofessor Godske i sin bok Hvordan blir været hvordan 

en amerikansk meteorolog som het H.C. Willett, forsøkte å relatere 

solsykluslengden til langtidsvariasjoner i jordens temperaturer. Sir 

Norman Lockyer, Natures første redaktør, skal angivelig også på 

slutten av 1800-tallet ha forsøkt å bruke solflekkdata til å forutsi 

monsunregnet, men uten hell. 

Hvordan kan så solflekksyklusen påvirke jorden? Vi vet at 

solaktiviteten og solflekkene er forbundet med nordlyshyppigheten 

(størst like etter maksimum solflekkaktivitet), og at for eksempel 

satellittkommunikasjon, (amatør)radiokommunikasjon og kraftledninger 

på hver sin måte er påvirket av solaktiviteten. Solflekkene 

er forbundet med magnetiske felter som er sterke (2000–3000 

gauss) sammenlignet med solens (10–100 gauss) og jordens 

(0,3–0,6 gauss) dipolære magnetiske felter. 

Solflekksyklusen er ofte regnet for å være rundt 11 år, men 

fordi solens magnetiske felt skifter retning mellom hver solflekksyklus, 

kan man egentlig si at solaktiviteten har en syklus på ca. 

22 år (Hale-syklus). Lengden på solflekksyklusen varierer litt, og 

tidsintervallet mellom hvert solflekkmaksimum er ofte brukt som 

et surrogat for den totale solaktiviteten i samme periode. 

Foreløpig finnes det ingen god fysisk forklaring på sammenhengen 

mellom solaktivitetsnivå og solsykluslengde. Studier av solflekkenes 

bevegelser viser at solen roterer en gang ca. hver 27. dag 

(med hensyn til vårt ståsted på jorden). Nordlyset forekommer 

også hyppig i intervaller på 27 dager.

28 

RegClim 


FIGUR 2: Skalerte verdier for solflekknummeret (grå) og 

solsykluslengden (fet svart). Også vist er filtrert solsykluslengde. 

Riktige verdier for solflekknummeret kan man beregne ved å 

multiplisere med 20. 

Hypoteser om solflekksyklusen 

Vitenskapens styrke, ifølge den anerkjente vitenskapsfilosofen 

Karl Popper, ligger i at man tester de vitenskapelige hypoteser med 

både skepsis og objektivitet. Vi vil derfor forsøke å sette de 

forskjellige solflekkhypotesene i et kritisk lys, for å se om de i det 

hele tatt holder vann. Vi vil også forsøke å luke bort faktorer som 

kan påvirke testresultatene og lede til misvisende konklusjoner. 

Når det gjelder hypotesene om at solflekker påvirker klimaet, 

bør man se på hvordan observasjonene, som er grunnlaget for 

vurderingen, er anskaffet. Fordi de historiske solflekkobservasjonene 

er tatt fra jordoverflaten og dermed er avhengig av atmosfæriske 

forhold som kan påvirke synligheten av disse, er det viktig å 

eliminere muligheten for at vårt klima har påvirket solobservasjonene. 

Hvis dette er tilfelle, vil nemlig vurderingen kun bestå i å teste om 

atmosfærens gjennomsiktighet er påvirket av klimaet. 

Det er ikke helt trivielt å måle solflekkaktiviteten, og det finnes 

flere metoder for å gjøre dette. Disse gir ofte noenlunde samme 

resultat. Hvis man skal kalle en av dem en standardmetode, mener 

man vanligvis J.R. Wolfs metode fra 1848 for å estimere det såkalte 

solflekknummeret (figur 2). Denne metoden innebærer en del 

subjektivitet i for eksempel tolkningen av solflekkgrupper, og 

metoden er dessuten følsom for antall små solflekker. 

En usikkerhetsfaktor forbundet med denne metoden er at de 

mindre solflekkene ikke alltid er synlige, på grunn av atmosfæriske 

forhold. På den annen side forventer man at estimater av 

solsykluslengden ikke skal være så følsomme overfor atmosfæriske 

forhold, dersom man antar at solflekkstørrelsen ikke varierer 

systematisk med solflekksyklusen. Men det er også flere måter å 

estimere solsykluslengde på, og de fleste av disse medfører store 

usikkerheter forbundet med eksakt tidsbestemmelse av maksimum 

og minimum solflekkaktivitet. 

De fleste hypotesene som sier at endringer i jordens klima er 

et resultat av større eller mindre solaktivitet, er basert på studier 

av historiske data. Temperaturen på den nordlige halvkule har vist 

høy korrelasjon med den antatte solaktiviteten, men temperaturen 

på den sørlige halvkule ser ut til å ha lavere korrelasjon. 

Det gjenstår å forklare denne forskjellen mellom den nordlige og 

sørlige halvkule, og foreløpig antar man at den skyldes at det er 

mindre landområder og større havutstrekning på den sørlige 

halvkule. 

Svensmark-hypotesen 

En hypotese, den såkalte Svensmark-hypotesen, sier at solaktiviteten 

er forbundet med styrken på solens magnetiske felt, 

som igjen skjermer jorden mot en del galaktisk kosmisk stråling. 

Denne strålingen, mener enkelte forskere, påvirker skydannelsen, 

slik at mer stråling gir større skydekke, på samme måte som 

kosmisk stråling danner dråper i skykamre. Den fysiske forklaringen 

bak denne hypotesen anses fremdeles for spekulativ, selv om 

Svensmarks egne resultater støtter opp under denne. 

Det er ikke klart om skydannelsen over enkelte hav, som vist 

av Svensmark, er representativ for hele kloden. Skytykkelse og 

skytopphøyde, som også spiller en rolle for klimapådriv, er ikke blitt 

vurdert i denne sammenheng, og det er ikke klart om et større 

skydekke ville ha en nedkjølende eller oppvarmende nettoeffekt. 

Det er heller ikke sikkert at kosmisk måling fra kun to målesteder 

på jorden (Cheltenham/Fredericksburg og Yakutsk) gir et nøyaktig 

bilde for de globale forhold. (Er de påvirket av værforhold eller 

geografiske variasjoner i disse målingene?) 

Det finnes også ulike usikkerhetsfaktorer forbundet med de 

forskjellige målinger av solens totale utstråling, som startet på 

slutten av 1970-tallet. Det er nemlig store systematiske avvik 

mellom målinger fra de forskjellige satellittene. Svensmarks kalkulering 

av temperaturøkningen mellom 1975 og 1989 var basert på 

antagelsene om at hele den observerte forandringen i det 

«globale» skydekket skyldtes forandringer i den kosmiske strålingen 

i tidsperioden 1987–1990 (en kort tidsperiode da begge seriene 

hadde en trend), at klimaets følsomhet er 0,7–1,0 o C/Wm 2 , og at 

den observerte oppvarmingen kun skyldes forandringer i skydekket. 

Solaktivitet og ozon 

En amerikansk forskningsgruppe (Shindell et al, Science, 1999) 

foreslo at stratosfærisk ozon reagerer i takt med variasjoner i 

solens UV-utstråling, og at det dermed forårsaker forandringer i 

temperatur og tetthet i stratosfæren. Slike endringer har ringvirkninger 

på sirkulasjonsmønsteret og varmetransporten, slik at mer 

varme fanges opp ved lavere breddegrader istedenfor å forsvinne 

ut i stratosfæren nærmere polområdene. Denne varmefordelingen 

påvirker også jordens middeltemperaturer ved bakkenivå, og 

Figur 3.Lockwell og Stampers rekonstruksjon av global 

middeltemperatur ved hjelp av solens magnetisme. Den empiriske 

modellen de brukte var tatt fra Lean et al (1995, Geophysical 

Research Letters). Kilde: Lockwood & Stamper, 1999, Geophysical 

Research Letter.


RegClim 

29 

Korrelasjonsanalyse og lineær regresjon 

I vanlig korrelasjonsanalyse og lineær regresjon går man ut fra 

at forholdet mellom to variabler, som for eksempel jordens 

temperaturer (y) og solflekkperioden (x), er y = mx + k [1]. 

Analysen plukker ut de variasjonene som varierer i takt med 

hverandre, og kutter ut resten. I ligning [1] gir m en indikasjon 

på hvor sterkt x influerer y. Begge tidsrekkene kan ha en trend 

som kan være «tilfeldig», dersom flere enn én faktor spiller en 

rolle for y (for eksempel drivhuseffekten og solaktivitet), og slike 

tilfeldige trender gir ofte høyere korrelasjonsverdier enn hva en 

sann korrelasjon mellom disse i virkeligheten ville tilsi. 

Analysemetoden klarer ikke å skille tilfeldige trender fra en 

reell sammenheng, og slike tilfeller kan føre til feilaktige konklusjoner 

om forholdet, m, mellom x og y. Dersom vi betrakter 

hver serie som en sum av en lineær trend (y t 

) og «av-trendete» 

anomalier (y’), slik at y = y t 

+ y’ og x = x t 

+ x’, kan vi skrive 

om ligning [1] slik at vi får: y’ = mx’ + (mx t 

- y t 

+ k) [2]. 

Hvis trenden i y er en følge av en trend i x, vil uttrykket i 

parentesen i ligning [2] være null, og vi sitter igjen med y’ = mx’ 

[3]. Da vil m gi et sant estimat av forholdet mellom x og y. Hvis 

de to seriene har tilfeldige trender som ikke har noen sammenheng, 

derimot, vil m være forskjellig i ligning [2] og ligning [3], 

og vil gi et feilaktig forhold mellom x og y. 

Figur i demonstrerer hvordan man får en feilaktig bias og 

dermed gal konklusjon om solens langtidsvirkning på globaltemperaturen, 

dersom man ikke fjerner trenden i tidsseriene før 

analysen. Dersom man ønsker å rekonstruere langtidsvariasjoner, 

må denne trenden legges tilbake etter at m er blitt beregnet. Et 

annet klassisk eksempel på slike kunstig høye korrelasjonsresultater 

er ofte gitt som sammenhengen mellom antall storker 

og barnefødsler i Tyskland, hvor begge viser en synkende trend. 

Figur i. Viser hvordan regresjonsanalyse kan gi feilaktige 

svar dersom trenden ikke er fjernet først. Grå linje stiplet viser 

opprinnelige middeltemperaturer (y), og svart stiplet linje viser 

avtrendete anomalier (y’). De fete kurvene viser regresjonsresultatene 

for avtrendet (svart) og ubehandlet (grå) tidsserie. 

Det er viktig å merke seg at man må fjerne trenden i seriene 

før man estimerer m. Man kan siden legge trenden tilbake, 

x=x’+x t 

, for å gjengi langtidsvariasjonene (y = mx), som her. 

De lyse kurvene viser de lineære trendene, m. 

kan derfor forklare noe av svingningene i de globale middeltemperaturene. 

Hypotesen til den amerikanske forskningsgruppen 

baserte seg på resultater fra modellstudier av klimaet. 

Solens magnetiske felt fordoblet 

Det har i det siste kommet frem at styrken på solens magnetiske 

felt sannsynligvis er mer enn doblet over de siste 100 år. Disse 

konklusjonene er basert på målinger av den såkalte geomagnetiske 

indeksen aa, som synes å være påvirket av solens magnetiske felt. 

Gjennom kompliserte beregninger og en rekke antagelser er aaindeksen 

blitt brukt til å rekonstruere styrken på solens magnetiske 

felt. I denne sammenheng er det viktig å kartlegge i hvilken grad 

de magnetiske målingene som danner grunnlaget for aa-indeksen, 

er påvirket av jordens eget magnetiske felt (som også varierer 

med tiden) og strømforhold i ionosfæren. Et viktig utgangspunkt 

for konklusjoner angående solens magnetiske felt er derfor å 

utelukke muligheten for at den målte langtidsendringen i aaindeksen 

kan ha en slik forklaring. 

Lockwood og Stamper (1999, Geophysical Research Letters) 

hevder at man ved hjelp av aa-indeksen kan rekonstruere noen 

av endringene i jordens middeltemperatur (figur 3), og foreslår at 

omtrent halvparten av den observerte temperaturøkningen er et 

resultat av en endring i solen. Det er uklart om disse resultatene 

er basert på en statistisk analyse hvor langtidstrenden først er 

fjernet (en korttidsperiode da begge seriene hadde trend - se 

faktaboks). 

Hvis solens magnetiske felt endrer retning hvert 22. år, betyr 

det at dersom dette feltet virkelig påvirker jordens klima, vil vi vente 

at det også finnes 22-årsvariasjoner i klimaparametere. Dersom 

solflekkene betyr noe for vårt klima, burde vi også finne igjen 

svingninger i klimaparametere med en periodisitet på ca. 27 dager 

og ca. 11 år, og disse 27-dagersfluktuasjonene burde være 

sterkest når det er flest solflekker. Hvis Svensmarks hypotese om 

solflekkene og skydekket var sann, kunne man for eksempel tenke 

seg at det ville være slike tegn på solflekkaktivitet i nedbørobservasjonene. 

Man kan benytte en spektralanalysemetode 

(waveletanalyse) til å lete etter slike svingninger. 

Her demonstrerer vi hvordan dette kan gjøres, ved å analysere 

nedbørverdier fra Oslo (lengste tidsrekken med døgnverdier som 

vi har for Norge), som forøvrig ikke kan brukes som et surrogat 

for jordens skydekke. Disse resultatene kan dermed ikke brukes 

til å avkrefte eller bekrefte Svensmark-hypotesen. 

Figur 4 viser resultater fra en slik spektralanalyse for døgnlig 

nedbør over Oslo mellom 1882 og 1964. Vi ser at nedbørsverdiene 

varierer med den årlige syklus, men at det også er vage variasjoner 

med en tidsskala på mellom 10 og 25 år. Figur 5 viser aktivitetsnivået 

for 27-dagersfluktuasjoner sammenlignet med solflekksyklusen. 

Vi ser variasjoner i 27-dagersaktiviteten, men det er 

ingen tegn på svakere 27-dagerssvingninger når det er få 

solflekker, noe som antyder at disse 27-dagersvariasjonene har 

en annen forklaring enn solflekker. 

Langtidsendringer i solaktiviteten 

Hypotesen om solens langtidsvariasjon er basert på observasjoner 

av 13 «sol-lignende» stjerner, som man antar er på forskjellige 

stadier i en typisk solar langtidssyklus. Kriteriet for at en stjerne er 

«sol-lignende» i denne sammenheng, er at den har samme alder 

og masse som solen. Man går ut fra at den også har samme 

magnetiske egenskaper (som for eksempel elleveårig solflekk- 


30 

RegClim 


FIGUR 4: Wavelet-spektrum for 

nedbør over St. Hanshaugen i 

Oslo for perioden 1882–1964. 

Tidsskalaen forbundet med 

variasjonene er angitt langs Y- 

aksen, og tidsrommet for disse 

svingningene leses av på X-aksen. 

Mørke felt med hvit kant markerer 

kraftige variasjone, og vi ser bl.a. 

den årlige syklus (tidsskala på 365 

dager) som et mørkt bånd 

gjennom hele perioden. Derimot 

er svingninger med 27-dagers og 

11-årig tidsskala forholdsvis svake. 

Perioden 1965–1998 fra Oslo- 

Blindern viser lignende resultater. 

Analysen vist her er gjort for 

transformerte nedbørsverdier, 

fordi nedbørverdiene ikke er 

normalfordelt. 

syklus som solen), selv om noen av de «sol-lignende» stjernene 

ikke har noen solflekksyklus i det hele tatt. 

Disse ikke-sykliske stjernene sender ut mindre lys med samme 

frekvens som det grunnstoffet kalsium oppfanger og sender ut 

(Ca-emisjonen), enn de sykliske stjernene gjør. Ca-emisjonen er 

forbundet med den totale energiutstråling, og hypotesen er derfor 

at de stjernene som ikke har solflekksyklus, er svakere enn de som 

er mer magnetisk aktive. Solens Ca-emisjon er på samme nivå som 

de sterkeste av de 13 utvalgte stjernene, og man regner dermed 

at den er på et forholdsvis intenst stadium i en langtidssyklus. 

Man går ut fra at beryllium-10 ( 10 Be) i iskjerner og karbon-14 

( 14 C) i treringer er skapt via galaktisk kosmisk stråling av atmosfæriske 

gasser, og siden fanget opp i vann og trær. Disse er da 

korrelert med det interplanetariske magnetiske felt, hvilket vil si 

solaktiviteten, og blir brukt som indikasjoner på solens historiske 

langtidsvariasjoner. Både 10 Be- og 14 C-målinger indikerer at det har 

vært økt solaktivitet siden 1600-tallet. Det er likevel viktig å ha i 

mente at disse proksydataene generelt regnes som usikre 

sammenlignet med instrumentelle målinger. 

Edward Maunder hevdet at solens magnetiske aktivitetsnivå 

(antall solflekker) var usedvanlig lavt mellom 1645 og 1715. (Det 

er dessverre ingen direkte solflekkobservasjoner tilgjengelig for 

denne tidsperioden.) I denne perioden var også klimaet på den 

nordlige halvkule, ifølge proksydata, uvanlig kaldt. Følsomheten 

overfor de usikre antagelsene om solens tilstand under det såkalte 

Maunder-minimum medfører en usikkerhet i estimatene av solens 

totale utstråling på mellom 1 og 15 W/m 2 . Man antar også ut fra 

14 

C-målingene at det har vært rundt ti slike kalde perioder de siste 

7000 årene. 

Enkelte mener at solen opprinnelig var 30 prosent svakere enn 

den er nå, og at solintensiteten sakte og gradvis økte mens 

hydrogenet ble forbrent, slik at solens kjerne ble presset sammen. 

Denne sammenpressingen økte solens tetthet og temperatur. 30 

prosent endring i solstrålingen burde ha enorme konsekvenser for 

jordens klima. Enkelte klimamodeller angir istidforhold ved selv 5 

prosent reduksjon i solintensiteten. Geologiske data viser, til tross 

for dette, at jordens temperatur har vært forholdsvis stabil over 

dette tidsrommet. 

Dette paradokset er vanskelig å forklare, og hypoteser om at en 

redusert drivhuseffekt har gått i takt med denne intensitetsøkningen 

har blitt foreslått. Man kan i så fall lure på om en slik endring i 

drivhuseffekten var tilfeldig. På den annen side kan man ikke utelukke 

at solmodellene er feilaktige, og at solen slett ikke har vært så mye 

som 30 prosent svakere enn nå. Derfor er mye rundt solens variasjon 

og langtidssendringer i jordens klima fremdeles et mysterium. 

Drivhuseffekten og klimadebatten 

I de siste årene har det foregått en debatt om hva som kan forklare 

den observerte oppvarmingen på jorden. Noen har til og med 

påstått at man ikke kan si noe sikkert om det har vært en 

oppvarming i det hele tatt, en påstand som er i strid med både 

solflekkhypoteser og teorien om forsterket drivhuseffekt. 

På lik linje med solflekkhypotesene bør man selvsagt også være 

kritisk overfor drivhuseffektteorien, selv om denne representerer 

et mer etablert syn i forskningsmiljøet. Teorien om drivhuseffekten 

er forholdsvis uproblematisk sett ut i fra de fysiske lovene, og den 

stemmer godt overens med målinger fra både geologiske studier 

og solsystemet. 

Det er likevel vanskelig å forklare den kraftige temperaturøkningen 

mellom 1910 og 1940 kun ut fra en menneskeskapt 

drivhuseffekt. Modellstudier utført av engelske forskere (Tett et 

al, 1999, Nature) viser at man ikke klarer å forklare temperaturobservasjonene 

med bare én type pådriv, men at det er flere 

faktorer som spiller en rolle. Deres resultater viser at temperaturøkningen 

tidlig i dette århundret forklares best med solpådriv, mens 

oppvarmingen etter 1946 passer best med drivhusgassteorien. 

En rekke forskere (blant annet Hansen og medarbeidere, 

1998, National Academy of Sciences) har argumentert for at også 

andre faktorer som aerosoler, landskapsendring og endring i 

skydekket er viktige og skaper store usikkerhetsmomenter forbundet 

med modellbeskrivelser av klimaet. 

Solflekkhypotesene er derfor ikke noe alternativ til teorien om 

en menneskeskapt drivhuseffekt; de representer bare én av en 

rekke faktorer som påvirker klimaets langtidsutvikling. Det er ingen 

grunn til å anta at den forsterkede drivhuseffekten spiller mindre 

rolle, selv med en endring i påvirkningen fra solen. Fordi langtids-

XX CICERONE nr. 6/99 

34 

RegClim 

31 

FIGUR 5: Viser hvordan styrken på 27- 

dagersvariasjoner i Oslo-nedbøren 

(svart) varierer med solflekksyklusen 

(grå). Vi ser ingen korrelasjon mellom 

solflekkene og 27-dagers variasjonene. 

Det er blant annet forholdsvis sterke 27- 

dagers variasjoner rundt 1904 da det 

var få solflekker. 

endringer i solen og andre pådrivfaktorer virker sammen på en slik 

måte at det er vanskelig å skille dem fra hverandre, er det vanskelig 

å si noe sikkert om hvor stor rolle de spiller enkeltvis. 

Enkelte forsøk på å analysere historiske data anslår, til tross 

for dette, at langtidsvirkningen fra solaktiviteten står for ca. 20– 

50 prosent av den totale oppvarming siden den industrielle 

revulosjonen, men det hersker mye usikkerhet rundt disse 

verdiene. Andre har anslått en størelsesorden rundt 0,5W/m 2 for 

føringene av solaktivitet og 2.5 W/m 2 for drivhusgasser. 

Dersom det viser seg at solaktiviteten virkelig gir vesentlige 

utslag for jordens klima, vil det bety at vi vil kunne bruke solaktivitet 

til sesongvarsling. Men, dette er allerede blitt forsøkt, og til nå uten 

nevneverdige resultater. 

Videre lesning 

· Lean og Rind, 1998, «Climate Forcing by Changing Solar 

Radiation», Journal of Climate, 11, s. 3069–3094. 

· Bertrand og Ypersele (1999), «Potential Role of Solar Variability 

as an Agent for Climate Change», Climatic change, 43,387- 

411. 

· Brekke og A. Egeland, Nordlyset, 1994, Grøndahl og Dreyers 

Forlag. 

· E. Parker, 1997, «Mysteries of the Sun», Physics World, 

Oktober, s. 35–40. 

· R.E. Benestad, 1999, «Solar activity and global sea-surface 

temperatures», Astronomy&Geophysics, 40, 3.14–3.17. 

· http://hiraiso.crl.go.jp/ 

· http://umbra.nascom.nasa.gov/ 

· http://www.dmi.dk/f+u/ 

Rasmus Benestad (rasmus.benestad@dnmi.no) er forsker på 

prosjektet RegClim. Han er knyttet til Det norske meteorologiske 

institutt og arbeider med statistisk nedskalering av klimascenarier. 

Benestad har doktorgrad i fysikk fra Oxford Universitetet, England. 



av klimautvikling i Norges region. Prosjektet er finansiert av 

Norges forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i 

klima og ozon". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske 

institutt (prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, 

Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt 

ved Universitetet i Bergen, Nansen senter for miljø og fjernmåling 

og Norsk institutt for luftforurensning. 

Prosjektledelse: Trond Iversen (leder), Sigbjørn Grønås, 

Eivind A. Martinsen og Britt Ann K. Høiskar (faglig sekretær) 


Telefon: 63 89 80 00 - E-post: britt@nilu.no 


RegClim har sin egen redaksjon for å informere om 

prosjektet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. 

RegClim har jevnlig egne sider i nyhetsbrevet 

Cicerone. 

Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Britt Ann K. Høiskar 

Abonnement: Abonnement på Cicerone er gratis ved 

henvendelse til CICERO Senter for klimaforskning. 

Formgivning: Reidar Evensen 

Redaksjonen avsluttet: 10. desember 1999

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

A-BLAD 



Senter for 


Postadresse: 


0317 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Internett: 


Redaksjon: 





10. desember 1999 

Abonnement: 




Formgivning: 


Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 

3000 

Cicerone er trykket på 


ISSN 0804–0508 

Nytt om navn 

ved CICERO 

Karen O’Brien 

Karen O’Brien (36) er ansatt i fast stilling 

som forsker II ved CICERO fra 1. januar 

2000. Hun har vikariert for Arne Dalfelt 

siden 1997. Dalfelt hadde to års permisjon 

for å jobbe i Verdensbanken, men 

han gjeninntrer ikke i stillingen. 

Borghild Krokan 

Borghild Krokan (29) er tilsatt som informasjonsleder 

ved CICERO fra 17. januar 

2000. Hun kommer fra stillingen som journalist 

i Liberalt Forum, Venstres avis. 

Tone Veiby 

Tone Veiby (33) er ansatt som ny 

administrasjonskonsulent ved CICERO. 

Hun begynner 3. januar 2000 og kommer 

fra stilling som konsulent i Statistisk sentralbyrå 

(Forskningsavdelingen, Seksjon 

for ressursog miljøøkonomi). 

Frode Rørvik 

Frode Rørvik er tilsatt i 100 prosent stilling 

som IT-konsulent ved CICERO. Han 

har vært senterets IT-konsulent på deltid 

siden 1995. 

To nye forsker 1 

Asbjørn Aaheim (48) og Terje Berntsen 

(36) vil fra 1. januar 2000 rykke opp fra å 

være forsker II til å bli forsker I. 

Bestilling av 

publikasjoner 






Returadresse: 



0317 OSLO 

Amerikanske utslipp 

har økt med 10% 

Fra 1997 til 1998 økte de samlede utslippene 

av klimagasser fra USA med 0,2 

prosent til et nivå som ligger 10 prosent 

over nivået i 1990 (som forpliktelsen i 

Kyotoprotokollen regnes i forhold til). Det 

viser nye rapporter fra Energy Information 

Administration (EIA). CO 2 

sto i 1998 

for 83 prosent av de samlede utslippene 

av klimagasser, som var på 1803 millioner 

tonn karbon-ekvivalenter (MtCe). Den 

relativt lave veksten i USA fra 1997 til 

1998 tilskrives en usedvanlig mild vinter. 

Utslipp av metan ble redusert med 1,4 

prosent fra 1997 til 1998 og er nå 5 prosent 

lavere enn i 1990. Dette skyldes først og 

fremst større uttak av metan fra avfallsfyllinger. 

Utslipp av HFK, PFK og SF 6 

, som 

til sammen utgjør litt mer enn 2 prosent 

av de samlede utslippene, økte med 5 

prosent fra 1997 til 1998 og er nå 82 prosent 

over 1990-nivået. 

Framover ventes de amerikanske 

karbonutslippene fra energibruk å vokse 

med 1,3 prosent årlig og nå et nivå på 33 

prosent over 1990-nivå innen 2010. 

Kilder 

· EIA: Emission of greenhouse gases in 

the USA 1998: www.eia.doe.gov/oiaf/ 

1605/ggrpt/index.html 

· EIA: Annual energy outlook: 

www.eia.doe.gov/oiaf/earlyrelease/ 

index.html 

Redaksjonen i 

Cicerone ønsker 

alle sine lesere god 

jul og godt nytt år

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 1 februar 2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

FNs Klimapanel: 

Forvirrende 

gasskraftdebatt 

Jordens 

klimatilstand 

CO 2 

-ekvivalenter 

ikke ekvivalente 

EU-forslag 

kompliserer 

kvoteforhandlingene 

Kvoteutvalget vil 

ha bredest mulig 

kvotesystem 

Tyskland ikke 

lengre i teten? 

Side 5 

Side 4 

Side 15 

Side 7 

Side 13 

Side 10 

Enda sikrere på menneskeskapte 


VÅTT OG VARMT: Temperaturen og nedbørsmengden stiger. På Sri-Lanka ble minst fem 

mennesker drept og tusenvis hjemløse som følge av flommen i april i fjor. Foto: Scanpix 

Nye data styrker 

antakelsen om at 

klimaendringene er 

menneskeskapte. 

Professor Ivar Isaksen i 

FNs Klimapanel sier at 

naturlige variasjoner 

har betydd lite for den 

eksepsjonelle 

temperaturstigningen 

vi har vært vitne til de 

siste tiårene. 

Her hjemme må vi 

venne oss til korte og 

våte vintre. 

Side 2 

Husker du? 

Side 22 

Vi endrer vinden 

Den vanskelige sjøisen 

Klimagassutslipp påvirker vindsystemene, 

viser nyere undersøkelser. Dette gir klimaendringer 

i Norge. 

Mange års innsats til tross: 

Havismodellene ser ikke ut til å være 

gode nok. 

Universitetet i Oslo 

University of Oslo 

Side 26 

Side 29

Stadig mer tyder på at 

været er unormalt 

FNs Klimapanel hevder at klimaendringene er menneskeskapte 

Det er svært lite som tilsier at den markerte temperaturøkningen 

skyldes naturlige variasjoner alene. Avanserte 

klimamålinger styrker antagelsen om at klimaendringene 

de siste 20 årene er menneskeskapte, ifølge FNs Klimapanel. 


FNs Klimapanel (IPCC) var i forrige uke 

samlet til møte på New Zealand. 

CICEROs Ivar Isaksen, som er professor 

ved Institutt for geofysikk i Oslo og sitter i 

Klimapanelet, sa at de klare tegnene på 

oppvarming har blitt forsterket de senere 

år. 

Ikke naturlige variasjoner 

Klimapanelet ble møtt med stor skepsis da 

de la fram sin forrige rapport i 1995. Kritikere 

har ment at konklusjonene var for 

bombastiske. Mange har derfor vært spent 

på hva Klimapanelets neste rapport ville 

bringe. Denne gang har Klimapanelet sett 

mer på naturlige variasjoner, blant annet 

som følge av vulkanutbrudd og at solenergien 

varierer. I den kommende rapporten 

vil den tidligere konklusjonen om at 

klimaendringene er menneskeskapte bli 

styrket: 

- Naturlige variasjoner har betydd lite 

for klimaendringene de siste 20 årene. 

Man kan ikke forklare temperaturøkningen 

de siste 20 årene med naturlige 

variasjoner, sier Ivar Isaksen. 

Bedre datagrunnlag 

Isaksen forteller at Klimapanelet nå har et 

bedre datagrunnlag enn tidligere. En har i 

større grad lagt vekt på såkalt paleodata 

(data fra før-historisk tid) og historiske 

målinger. 

- Det er flere analyser og lengre tidsserier 

som ligger til grunn enn tidligere. Vi 

har gått igjennom temperaturer og data tusen 

år bakover, forteller Isaksen. 

2 • Cicerone 1/2000 

Målingene viser at 1990-tallet var eksepsjonelt 

varmt. Faktisk det varmeste tiåret 

på tusen år 

- Man har dessuten sett mer på koblinger 

mot bruk av landområde, - avskoging, 

vekst, og så videre. I det hele tatt har man i 

større grad tatt med i betraktningen 

vekselvirkningen mellom CO 2 

, vegetasjon 

og gasser i atmosfæren, sier Isaksen. 

Man har nå bedre modeller enn før som 

mer nøyaktig kan simulere hva som har 

skjedd med temperaturen, nedbøren og 

delvis vindsystemene det siste århundret. 

- Disse modellene begynner å gi et noenlunde 

sammenfallende bilde av hva som 

skjer i ulike regioner. Modellene kan for 

eksempel simulere prosessene som bestemmer 

hvordan vinden blåser i våre områder, 

forklarer han. 

Korte vintre 

På møtet ble det slått fast at periodene 

med snødekke er kortere i nord enn før. 

Man har ikke så ofte kalde perioder lengre. 

Vi får altså kortere vintre? 

- Ja, det får vi. Vi må regne med mere 

regn og is. Mens de fleste innlandsisene 

rundt om i verden har blitt betydelig mindre, 

er det motsatte tilfelle for Norge. Den 

eneste isen som reduseres her oppe er havisen, 

opplyser Isaksen. 

Temperaturen har økt mer i innlandsområdene 

enn i kystområdene. Minimumstemperaturene 

har økt mer enn 

maksimumstemperaturene. Det går altså 

mot milde vintre med glatte veier for 

innlands-Norge. 

IVAR ISAKSEN: - Naturlige variasjoner har hatt lite å si for den 

globale oppvarmingen. 

Foto: Reidar Evensen 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


○ 

er informasjonsleder ved CICERO Senter 

for klimaforskning 

(borghild.krokan@cicero.uio.no)

Vær til 

besvær 

Dårlige nyheter for slitne snømåkere: Vi kan 

trolig forvente mer ekstremt vintervær i nord og 

vest som følge av menneskeskapte klimaendringer. 

Foto: Scanpix 

Terje Berntsen 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


○ 

er forsker ved CICERO Senter 


(terje.berntsen@geofysikk.uio.no) 

Vinteren 1999-2000 har vært 

preget av hyppige og dype lavtrykk 

som har fulgt en nordlig 

bane inn mot Nord- og Vest- 

Norge. Dette har gitt seg utslag i 

store snømengder, ras og storm 

langs kysten, mens Østlandet har 

ligget i nedbørskyggen og skientusiastene 

blant oss fortviler. 

Siden slutten av 1980-tallet har 

dette vært et hyppig trekk ved 

vinterværet i våre områder. 

Mange spør seg om denne utviklingen 

er et tegn på menneskapte 

klimaendringer gjennom en økt 

drivhuseffekt, eller om det bare 

skyldes naturlige fluktuasjoner i 

klimasystemet. 

Klimaet i våre områder er kjent 

for å variere i betydelig grad uten 

ytre påvirkninger på mange tidsskalaer. 

Dette er trolig nært knyttet 

til fluktasjoner i overflatetemperaturen 

i havet (se bl.a. 

Grønås, Cicerone nr 5/99). På 

teoretisk grunnlag er det imidlertid 

mye som tyder på at vi kan 

regne med våtere og mildere vintre 

med hyppigere tilfeller av 

kraftig vind i kyst og fjellområdene 

på Vestlandet og i Nord- 

Norge ved en menneskeskapt 

klimaendring. (Dette er et sentralt 

resultat fra RegClim prosjektet, 

se bl.a. Førland og Nordeng 

(Cicerone, nr. 6/99) som beskriver 

metoder og foreløpige resultater 

fra analysene av den framtidig 

klimautviklingen i Norge.) 

Færre, men kraftigere stormer? 

Det er stor usikkerhet knyttet til 

utviklingen i hyppigheten og intensiteten 

av virkelig kraftige 

stormer med store skader i våre 

nærområder (Nord-Atlanteren 

først og fremst) som følge av klimaendringer. 

Per definisjon er et 

ekstremt vær noe som opptrer 

svært sjeldent, slik at oberverte 

endringer blir statistisk sett meget 

usikre. Prognoser gitt på grunnlag 

av beregninger i klimamodeller 

er også usikre. Modellberegninger 

tyder på at det generelt 

blir mindre temperaturforskjeller 

mellom polområdene 

og lavere breddegrader og dermed 

mindre tilgjengelig energi 

for lavtrykksdannelse. Grunnen 

er at betydningen av drivhuseffekten 

er sterkest i polområdene. 

Redusert snødekke på høye bredder 

gjør dessuten at mer av solstrålingen 

blir absorbert på bakken. 

Dette skulle gi færre og relativt 

sett svakere stormer. 

Det er imidlertid en annen 

faktor med i bildet: Et varmere 

klima gir mer vanndamp i lufta. 

Dette betyr at ved 

kondensasjonsprosesser i et lavtrykk 

vil mer energi i form av 

latent varme kunne frigjøres 

med mulighet for sterkere stormer. 

Enkelte studier tyder derfor 

på færre, men kraftigere 

stormer (Carnell og Senior, 

Climate Dynamics, 14, 369- 

383). Skadene ved stormer er 

knyttet til maksimal vind i vindkastene, 

og øker sterkt med 

økende vindstyrke. Basert på meteorologiske 

data og forsikringsskader 

fra 5 alvorlige stormer i 

perioden 1987-1992 har Dorland 

et al. (Climatic Change, 43, 513- 

535) beregnet at for Nederland 

og nordvest Europa gir en økning 

i vindstyken i sterke stormer med 

bare 2% en økning i de økonomiske 

skadene med hele 50%. 

Beregninger med klimamodellen 

ved Max Planck-instituttet 

i Hamburg (Ulbrich og 

Christoph, Climate Dynamics, 

15, 551-559) tyder på at ved en 

økning i drivhuseffekten vil 

lavtrykksbanene flytte seg mot 

nordøst. Dette innbærer at værsituasjoner 

lik den vi har hatt i løpet 

av årets vinter, med sterke 

stormer på Vestlandet og i Nord- 

Norge, vil bli vanligere ved en 

økning i drivhuseffekten, selv om 

det totale antall lavtrykk over 

Nord-Atlanteren ikke endres vesentlig. 

Slik sett kan man si at 

selv om vinterværet den siste 

tiårsperioden muligens er resultatet 

av en naturlig fluktuasjon, er 

det kanskje representativt for hva 

vi kan forvente oss rundt midten 

av neste århundre som følge av 

en menneskeskapt klimaendring. 

Mer ekstremt vær forventes 

De observerte og predikterte 

klimaendringene tyder på økt 

hyppighet av et naturlig forekommende 

sirkulasjonsregime (lavtrykk 

langt mot nord og høy såkalt 

NAO indeks (se Grønås, Cicerone 

nr 5/99)). Endringen i 

sirkulasjonsmønsteret har en ulik 

geografisk fordeling enn 

strålingsføringen fra klimagasser. 

Man kunne derfor lett ledes til å 

konkludere med at de observerte 

endringene ikke skyldes en endring 

i drivhuseffekten p.g.a. menneskelig 

aktivitet. I et arbeid av 

Corti, Molteni og Palmer publisert 

i Nature (29. april, 1999, side 

799-802) blir det imidlertid vist 

at ikke-lineære kaotiske systemer 

med flere foretrukne tilstander 

(eller moder) (som klimasystemet 

er et eksempel på) under innflytelse 

av en ytre påvirkning (her 

økt drivhuseffekt) vil respondere 

ved at frekvensfordelingen av 

modene endres. For klimasystemet 

betyr det at en økning 

av hyppigheten av sirkulasjonsregimer 

med høy NAO indeks 

(dvs. 90-tallsvintre) meget vel 

kan være en respons på en påvirkning 

med en helt annen geografisk 

fordeling (dvs. strålingsføring). 

Så selv om vi ikke kan 

bevise at vinterværet på Vestlandet 

og i Nord-Norge skyldes 

menneskeskapte klimaendringer, 

så representerer det en type vær 

vi forventer at blir hyppigere under 

en menneskeskapt global 

oppvarming. 

Cicerone 1/2000 • 3

Svartmaling og 

Henrik Malvik 

I ”Jordens Tilstand 2000” blir klimaendring 

viet betydelig oppmerksomhet. 

Worldwatch hevder at fjoråret brakte med 

seg flere ”bevis” på at jordens klima er i 

endring. Et av ”bevisene” skal være at 

rundt 3000 kvadratkilometer av iskappen i 

det vestlige Antarktis ble brutt i stykker i 

løpet av 1999. Til sammenligning har 

”bare” 7000 kvadratkilometer forsvunnet i 

løpet av de siste 50 årene. Videre vises det 

til at et isfjell på ca. 65-kilometers lengde, 

har brutt løs og flyter rundt i Sørhavet. Et 

annet tilsynelatende bevis på klimaendring 

var fjorårets tilsynekomst av en av våre 

forfedre, da en isbre i Yukon, vest i Canada, 

som hadde omgitt ham i over 2000 

år, begynte å smelte. 

Kritikkverdig 

Worldwatch hevder også at stigende temperaturer 

allerede har gitt smittsomme sykdommer 

som kolera og malaria anledning 

til å spre seg langt utover deres normale 

utbredelse i tropene. De sier videre at den 

økte intensiteten, varigheten og hyppigheten 

til værfenomenet El Niño blir betraktet 

som en sannsynlig effekt av klimaendringer. 

Et annet mulig tegn på klimaendring i 

løpet av det siste året, er at så mye som to 

tredjedeler av verdens korallrev viser tegn 

til bleking på grunn av stigende temperaturer 

– en tilstand som til slutt fører til ødeleggelse 

av mange av disse revene. 

Ingen av de ovennevnte hendelsene kan 

beviselig knyttes til klimaendring. Slike 

endringer blir riktignok av vitenskapsmenn 

betraktet som potensielle virkninger 

optimisme 

I dette århundret vil vi oppleve en direkte fysisk manifestering 

av menneskeskapte klimaendringer, hevdes det i den 17. 

rapporten fra Worldwatch Institute om jordens tilstand. Også i 

år blir de forventede klimaendringene framhevet som den 

største miljøtrusselen. 

av klimaendringer, men direkte årsak-virkning 

forhold er ennå ikke etablert. Disse 

spørsmålene er fremdeles heftig debattert i 

naturvitenskapelige kretser, og det er stor 

usikkerhet knyttet til dem. Det er kritikkverdig 

at Worldwatch fastslår at det er en 

sammenheng, når de ennå ikke har et etablert 

vitenskapelig fundament. 

Paradigmeskifte 

Boken er imidlertid ikke bare en svartmaling 

av jordens tilstand som en følge av 

global oppvarming og andre miljøproblemer. 

Boken tar politikernes gjentatte 

vektlegging av økonomisk vekst på alvor, 

men peker på at tiden nå er inne for det 

som vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn 

kaller et paradigmeskifte. I hans klassiske 

arbeid The Structure of Scientific 

Revolution, påpeker Kuhn at etter hvert 

som den vitenskapelige forståelse av virkeligheten 

på et område skrider frem og når 

et punkt der eksisterende teori ikke lenger 

kan forklare virkeligheten på en tilstrekkelig 

måte, må teorien endres. Utfordringen 

er å legge om det økonomiske systemet slik 

at det ikke ødelegger de økologiske støttesystemene. 

På den måten kan den økonomiske 

fremgangen fortsette. I dag ser økologene 

på de stadig mer ødelagte 

økosystemene og erkjenner behovet for å 

restrukturere økonomien – og derfor nødvendigheten 

av et paradigmeskifte. Stabilisering 

av jordens klima nå er avhengig av 

en reduksjon av utslippene av karbondioksid, 

gjennom en overgang fra fossilt brensel 

til en økonomi basert på sol- eller hydrogen. 

En slik omstrukturering av energiøkonomien 

kan, i følge Worldwatch, også 

generere en mengde nye arbeidsplasser. 

Fornybar energi 

Selv om klimaendringene akselerer, øker 

også investeringene i teknologiene som må 

til for å bekjempe dem. Økt utnyttelse av 

solenergi er et alternativ. Solenergi er her 

temmelig bredt definert, og omfatter ikke 

bare direkte sollys, men også indirekte former 

for solenergi – vindkraft, vannkraft og 

biologiske kilder, som trevirke. Vindkraft 

er allerede en milliardindustri som begynner 

å vise sitt potensiale som hjørnesteinen 

i en ny solenergiøkonomi, og som på sikt 

kan erstatte fossilt brensel. I USA har 

vindkraft fått en spredning langt utover det 

tidligere kjerneområdet (California), med 

flere store vindkraftanlegg i drift på de 

store slettene. Kina har åpnet sitt første 

vindkraftanlegg i Indre Mongolia. Videre 

er bruken av solceller, særlig som taktekkingsmateriale, 

i ferd med å erobre 

markeder i Japan og Europa. Viktig i 

denne sammenhengen er også at bruken 

av kull ikke økte i det hele tatt på 90-tallet, 

noe som antyder at kullets rolle som energikilde 

snart kan avta etter hvert som investorene 

satser på mer miljøvennlige 

energikilder, for eksempel vindkraft og solceller. 

Mikrokraft 

Worldwatch vier også oppmerksomhet til 

det som kalles den ”nye mikrokraften”. 

Det snakkes her om små generatorsystemer 

– Stirling-motorer, mikroturbiner, 

brenselceller - og andre innretninger, som 

er av en slik størrelse at de er egnet til å levere 

strøm til hoteller, skoler, sykehus, 

småbedrifter og boliger. Den nye teknologien 

har potensiale til å redusere 

luftforurensinger, inkludert karbondioksid, 

med 70-100% sammenlignet med de konvensjonelle 

anleggene. Det skyldes dels at 

generatorene fyres med naturgass eller for- 

Henrik Malvik 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

er forskningsassistent ved CICERO 


(henrik.malvik@cicero.uio.no). 

4 • Cicerone 1/2000

nybar energi, og dels at den nye 

teknologien er mer effektiv enn 

den gamle. Og siden anleggene 

plasseres der strømmen skal 

brukes, kan varmetapet fanges 

opp og utnyttes. Det kan gi en 

total termisk nyttevirkning på 

80-90%. Til sammenligning er 

30% det vanlige i dagens sentraliserte 

kraftforsyning. Det 

erkjennes imidlertid at mikrokraften 

fortsatt er forholdsvis 

dyr sammenlignet med konvensjonelle 

generatorer, men prisen 

vil trolig falle raskt etter 

hvert som den nye teknologien 

modnes og masseproduksjon 

kan redusere kostnadene ytterligere. 

Økt sysselsetting 

Produksjon av alternativ energi 

kan, i følge Worldwatch, også 

skape sårt tiltrengte arbeidsplasser 

i en verden der strukturell 

arbeidsledighet dominerer. 

Produsentene av fossil brensel 

har i lang tid redusert sin arbeidsstyrke. 

Økt satsing på alternativ 

energi, som for eksempel 

vindkraft, kan derimot generere 

en mengde nye arbeidsplasser. 

EU har som en grov 

tommelfinger regel at én 

megawatt installert vindkraftproduksjonskapasitet 

skaper 

15-19 arbeidsplasser under 

de nåværende europeiske 

markedsforholdene og kanskje 

det dobbelte i land med høyere 

arbeidskraftintensitet. Ettersom 

det her er snakk om produksjon, 

salg, installasjon, drift og 

vedlikehold, vil det favne både 

permanente og midlertidige arbeidsplasser. 

Grønne skatter 

Worldwatch snakker også 

varmt om grønne skatter og om 

muligheten for økt sysselsetting 

ved reduksjoner av andre skatter 

og av arbeidsgiveravgiften. 

En økologisk basert skattereform 

blir betraktet som nøkkelen 

til både å ta hånd om utfordringen 

med å skape tilstrekkelig 

antall arbeidsplasser og å 

beskytte miljøet. Litt avhengig 

av hvordan de virker og omfanget 

av dem, virker 

økoavgifter lovende med flere 

fordeler. En økologisk skattereform 

kan bidra til å overføre de 

økonomiske prioriteringene fra 

økt arbeidskraftproduktivitet til 

å øke energiog materialproduktiviteten, 

og er således 

en viktig komponent i enhver 

politikk som tar sikte på å sikre 

seg mot nedleggelser av arbeidsplasser 

og alvorlige miljøskader. 

Viktig bidrag 

Jordens Tilstand 2000 tar opp 

en rekke miljøproblemer, med 

forslag til hvordan de best kan 

løses. Rapportene fra Worldwatch 

Institute er fremdeles 

viktige bidrag for å synliggjøre 

miljøproblemer og plassere 

dem på den politiske agenda. 

En viss kritikk kan imidlertid 

rettes mot mangelen på et etablert 

vitenskapelig fundament 

for en rekke av påstandene 

som legges fram i boken. Det 

viktigste poenget i denne utgaven 

er imidlertid at tiden nå er 

inne for et paradigmeskifte, der 

sol- og hydrogenbaserte 

økonomier erstatter en, i dobbelt 

forstand, fossil energiøkonomi. 

Det erkjennes at et 

slikt skifte ikke vil foregå uten 

problemer og må skje over tid. 

På sikt vil et skifte imidlertid 

være fordelaktig for økonomi 

og sysselsetting, et faktum som 

bør falle i god jord hos økonomer 

og politikere. 

Kilde: 

Brown, Lester R. (red.) (2000), 

Jordens Tilstand 2000, Aschehoug, 

Oslo. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

GASSKRAFT 

I EIT DRIVHUS 

Asbjørn Torvanger 

Det er ikkje så rart om debatten 

om gasskraft verkar 

forvirrande. Den er ei blanding 

av klimapolitikk, energipolitikk 

og industripolitikk der 

premissane er uklåre. Før ein 

seier ja eller nei til å byggje 

gasskraftverk, bør ein klare 

opp i tre viktige spørsmål: Kva 

rammevilkår bør styresmaktene 

stille potensielle 

investorar overfor for å sikre ei 

god samfunnsøkonomisk løysing? 

Er det lønsamt for private 

investorar å byggje ut 

gasskraft på kort sikt? Og kva 

er effekten av gasskraft på 

utsleppa av klimagassen karbondioksid? 

Kva slags klimapolitikk? 

Naturkraft (som er eigd av Statoil, 

Norsk Hydro og Statkraft) 

vart etablert i 1994 og la etter 

kvart fram planar om å byggje 

Det er neppe lønsamt å investere i gasskraft i dag. Kraftprisane er 

forventa å vere lave i fleire år framover. Det er dessutan uklårt kva 

rammevilkår kraftverka vil få før norsk klimapolitikk er på plass. 

ut tre gasskraftverk på Vestlandet. 

I 1999 søkte Industrikraft 

Midt-Norge (som er eigd av 

Elkem, Norske Skog, Statoil, 

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 

og Trondheim Energiverk) 

om konsesjon for eit 

gassbasert kraftvarmeverk i 

Nord-Trøndelag. I utsleppsløyvet 

til Naturkraft pålegg Statens 

Forurensingstilsyn (SFT) 

selskapet å redusere utsleppa 

av karbondioksid med 90%. 

Dette medfører at dei må ta i 

bruk ny forureiningsfri 

gasskraftteknologi når den blir 

tilgjengeleg og konkurransedyktig 

i pris, eller kjøpe kvotar 

som svarar til 90% av utsleppa 

etter at eit norsk og/eller internasjonalt 

kvotesystem er oppretta 

som eit ledd i gjennomføringa 


Arbeidarpartiet og Høgre 

ynskjer å endre konsesjonsvilkåra 

SFT har pålagt utbyggjarane, 

slik at dei kan byggje ut 

gasskraftverk med tradisjonell 

teknologi dersom dei finn det 

lønsamt. Utbyggjarane skal få 

sleppe ut karbondioksid gratis 

fram til eit kvotesystem blir 

innført, på linje med rammevilkåra 

for kraftprodusentar i 

andre land som ikkje er blitt 

pålagt ein kvoteplikt. Etter at 

eit kvotesystem er innført, 

venteleg i samband med gjennomføringa 

av Kyotoprotokollen 

frå 2008, må dei kjøpe 

kvotar som svarar til 90% av 

utsleppa av karbondioksid. 

Det er uklårt kva klimapolitikk 

Noreg vil føre og kva slag 

rammevilkår gasskraftverka vil 

få dersom Kyoto-protokollen 

ikkje trer i kraft. 

Rammevilkår avgjerande 

Eit utgangspunkt for ein debatt 

om gasskraft er at Noreg har 

store ressursar av gass på kontinentalsokkelen 

som vi 

ynskjer å utvinne. Denne gassen 

kan eksporterast til andre 

land, brukast innanlands til 

gasskraft, vere råvare for kje- 


miske prosessar i industrien, eller dekkje 

varmebehovet i bustader, andre bygg og 

industriprosessar. Styresmaktene (Storting 

og regjering) si oppgåve er å definere 

klimapolitiske og andre rammevilkår for 

bedrifter som ynskjer å investere i gasskraft 

eller anna bruk av norsk gass. Forventa 

prisutvikling i den globale oljemarknaden 

og i gassmarknadane vil også 

vere viktige rammevilkår som potensielle 

investorar må leggje til grunn. Dermed blir 

ein viktig føresetnad utforminga av norsk 

klimapolitikk framover, både fram til 2008 

og gjennom fyrste Kyoto-periode 2008- 

2012. I tråd med det samfunnsøkonomiske 

prinsippet om at forureinaren skal 

betale bør gasskraftverk betale for 

utsleppa av klimagassen karbondioksid og 

såleis bli pålagt kvoteplikt. Har vi innført 

eit kvotesystem der gasskraftverka har 

kvoteplikt, må dei kjøpe kvotar som svarar 

til utsleppa av karbondioksid. Dermed 

vil ein utbyggjar av gasskraftverk bli stilt 

overfor ei korrekt samfunnsøkonomisk 

avveging. Dersom kraftprisen marknaden 

er villig til å betale er høgare enn kostnaden 

ved å produsere gasskraft pluss kvoteprisen 

vil det vere samfunnsøkonomisk 

korrekt å byggje ut gasskraft. I så fall vil 

det også vere lønsamt for utbyggjarane å 

realisere planane sine. Er den forventa 

kraftprisen for lav er alternativet å vente 

med utbygging til kraftprisen eventuelt stig 

i framtida, eller vente til ny gasskraftteknologi 

med lave utslepp av karbondioksid 

er utvikla så langt at prisen på 

denne krafta blir konkurransedyktig. For 

potensielle investorar i gasskraft blir det 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

er forskningsleder ved CICERO Senter 


(asbjorn.torvanger@cicero.uio.no). 

avgjerande å få fastlagt norske klimapolitiske 

rammevilkår framover så langt 

råd er. I dag er det usikkert om Noreg vil 

innføre eit kvotesystem før 2008, eventuelt 

i lag med andre nordiske land, og kva 

som vil skje dersom Kyotoprotokollen 

ikkje tek til å gjelde fordi for få land har 

ratifisert den. Det er også uavklart om 

Noreg og norske bedrifter kan kjøpe så 

mange kvotar dei ynskjer i andre land når 

vi eventuelt er inne i eit Kyoto-regime. 

Støyter Noreg på eit tak på kvotekjøp i 

andre land, vil utbygging av gasskraft auke 

kvoteprisen i Noreg. 

Neppe lønsamt 

Sannsynlegvis er situasjonen i dag at 

investorane ikkje finn det lønsamt å 

byggje ut gasskraft. Ein grunn er utsleppsløyvet 

med krav om 90% reduksjon av 

utsleppa av karbondioksid. Det er uvisst 

når ny gasskraftteknologi med lave 

karbondioksidutslepp kan bli kommersielt 

interessant. Men sjølv om vilkåra blir endra 

slik at utbyggjarane får bruke tradisjonell 

gasskraftteknologi, 

er 

kraftprisane i 

den nordeuropeiske 

marknaden lave 

og er forventa å 

bli lave i fleire 

år framover. Dermed blir det vanskeleg 

for nye norske gasskraftverk å konkurrere 

med nedbetalte danske kolkraftverk dei 

næraste åra. På den andre sida vil det ta 

nokre år å byggje ut gasskraftverk så når 

dei står ferdige kan kraftprisen vere høgare. 

Norske gasskraftverk sin konkurranseevne 

i framtida vil avhenge av utviklinga 

av etterspørselen etter kraft og andre 

kraftprodusentar sine kostnader, som 

igjen vil avhenge av klimapolitiske og andre 

rammevilkår kraftprodusentar i andre 

land står overfor. Elles er det usikkert om 

eit norsk eller nordisk kvotesystem kan bli 

innført før 2008, kva kvoteprisen vil bli, 

og ikkje minst kva som blir norsk klimapolitikk 

dersom Kyotoprotokollen ikkje 

tek til å gjelde. I eit Kyoto-regime med 

kvoteplikt både for danske og norske 

kraftverk vil dei norske gasskraftverka få 

ein relativ fordel på grunn av lavare 

karbondioksidutslepp frå gass enn frå kol. 

«Det er ikkje sikkert at eit 

kolkraftverk slepp ut meir CO 2 

enn eit gasskraftverk.» 

Lavare utslepp med gasskraft? 

Er vi i eit Kyoto-regime der alle land gjennomfører 

sine nasjonale klimamål har 

gasskraft ingen effekt på dei samla 

utsleppa frå industrialiserte landa, når vi 

ser bort frå eventuell lekkasje til utviklingsland. 

Under ein slik avtale er spørsmålet 

berre korleis ein fordelar utsleppskutta 

på kol, olje og gass. Er vi ikkje inne i 

eit Kyoto-regime, altså før 2008 eller i tilfelle 

Kyotoprotokollen ikkje tek til å 

gjelde, er effekten på samla utslepp usikker. 

I utgangspunktet er forbrenning av 

gass meir klimavennleg enn forbrenning 

av kol eller olje. Dersom alternativet er utvikling 

av bioenergi, ulike former for solenergi 

og energieffektivisering er situasjonen 

motsett. Så er det eit spørsmål om 

Noreg aukar gassutvinninga si for å byggje 

gasskraftverk, noko som er sannsynleg. 

Når gasskrafta kjem i tillegg til vanleg 

gasseksport trekkjer det i retning av større 

samla utslepp av karbondioksid. Det er 

uvisst i kva grad norsk gasskraft kjem i tillegg 

til eller erstattar til dømes dansk kolkraft. 

Svaret vil avhenge av kostnadsforhold 

hos alle kraftprodusentar i marknaden 

og av utviklinga på etterspørselsida, 

det vil seie veksten i etterspørselen og i 

kva grad etterspørjarane vil akseptere 

høgare kraftprisar. I alle høve ser det ut til 

at danskane held på å avvikle dei mest 

forureinande kraftverka sine. Danskane 

kan venteleg halde fram med å produsere 

frå dei kolfyrte kraftverka sine lenge ettersom 

kapitalkostnaden er dekt (og/eller 

fordi kapitalen ikkje 

har nokon alternativ 

verdi) og produksjonskostnaden 

er 

lav. Kan ein utnytte 

varmen frå eit kolkraftverk 

i eit fjernvarmeanlegg 

eller til 

prosessvarme i ein bedrift, er det ikkje sikkert 

at eit slikt kolfyrt kraftvarmeverk 

slepp ut meir karbondioksid enn eit gasskraftverk 

(der varmen går til spille) per 

produsert eining energi. På dette området 

har dei norske gasskraftverka på Vestlandet 

ein ulempe samanlikna med danske 

kolfyrte kraftvarmeverk i eit område med 

tett folkesetnad. Her er det også eit spørsmål 

kor stor verdien av varmeproduksjonen 

er om sommaren, og om 

det er ein skilnad mellom norske og danske 

kraftverk i så måte. 

Klimapolitikk fyrst 

Den viktigaste oppgåva til styresmaktene 

er å bestemme rammevilkår for bedrifter 

som ynskjer å investere i gasskraft som 

sikrar at vi oppnår den beste samfunnsøkonomiske 

løysinga. I dag er desse 

rammevilkåra usikre fordi det gjenstår å 

bestemme viktige delar av norsk klimapolitikk 

framover På grunn av usikre 

rammevilkår og kraftprisar som er forventa 

å vere lave i fleire år framover er det 

neppe lønsamt å investere i gasskraft i 

dag. Utbygging av gasskraft har ingen effekt 

på samla utslepp frå industrialiserte 

land i eit Kyoto-regime, medan effekten er 

usikker i andre tilfelle. Det er ikkje 

mogeleg å seie om det er samfunnsøkonomisk 

fornuftig å byggje gasskraft ”i eit 

drivhus” før dei klimapolitiske rammevilkåra 

er på plass. 


EU-forslag vil komplisere 

kvotehandelen 

Høyere priser hvis kvotehandelen begrenses 

EU har foreslått begrenset rett til å kjøpe og selge kvoter i et 

kvotemarked under Kyotoprotokollen. Beregninger tyder på at 

forslaget først og fremst vil redusere de tidligere kommunistlandenes 

eksport av kvoter, herunder såkalt "hot air". Dette 

presser opp kvoteprisen så mye at begrensningene på import i 

liten grad blir aktuelle. 

Bjart Holtsmark 

Artikkel 17 i Kyotoprotokollen fastslår at 

partslandene kan delta i kvotehandel, men 

at slik handel skal komme i tillegg til tiltak 

på hjemmebane. I mai 1999 ble EUs ministerråd 

enig om et forslag til nærmere spesifisering 

av denne tilleggsforutsetningen i 

artikkel 17. 

EUs forslag gjør det vesentlig vanskeligere 

å finne ut om et land overholder 

protokollens bestemmelser eller ikke. EUs 

forslag vil innebære at man må bli enige 

om hvor store et lands utslipp ville vært i 

første forpliktelsesperiode dersom ingen 

tiltak hadde blitt gjennomført. Med andre 

ord forutsetter EUs forslag at man 

ihvertfall for selgerlandenes vedkommende 

må kjenne deres ”Business as usual”-utslipp 

(BAU) i perioden 2008-2012 for å 

kunne avgjøre om de innfrir sine forpliktelser. 

BAU-utslipp vil selvsagt ikke være 

observerbare og er i det hele tatt et meget 

uklart begrep. Uten EUs forslag til å begrense 

kvotehandelen slipper man derimot 

å bry seg med hvor store utslippene ville 

vært i BAU. 

Den sannsynlige motivasjonen bak EUs 

forslag til begrensninger er trolig et ønske 

om å begrense tilgangen på hot air, det vil 

si eksporterte utslippskvoter som ikke blir 

motsvart av utslippsreduksjoner i selgerlandet. 

Fordi Russland, Ukraina, Polen og 

andre tidligere kommunistland har kvoter 

som trolig er større enn deres BAU-utslipp, 

vil disse landene nettopp kunne selge kvoter 

som har sitt utspring i hot air. Beregningene 

som presenteres her viser at EUs 

forslag riktig implementert i stor grad vil 

begrense tilgangen på hot air. 

Det tredje resultatet i artikkelen er at 

EUs forslag til begrensninger i lands rett til 

å importere kvoter trolig ikke blir bindende. 

Årsaken er at begrensningene på 

salg av hot air øker kvoteprisen såpass 

mye at etterspørselen av den grunn i de 

fleste land holder seg innenfor de begrensningene 

EU har foreslått. 

Vanskelig å beregne tak 

EU foreslår både begrensninger på retten 

til å importere kvoter og begrenset rett til å 

eksportere. Når det gjelder import er forslaget 

som følger: 

Et lands nettoimport av kvoter må ikke 

overstige det høyeste av følgende tre tak: 

a) 5 prosent av gjennomsnittet av landets 

1990-utslipp og landets kvote, 

b) 50 prosent av forskjellen mellom 

utslippene i et valgfritt år i perioden 

1994 – 2002 og landets kvote, 

c) 50 prosent av forskjellen mellom BAUutslippene 

i forpliktelsesperioden og 

landets kvote. 

I praksis blir det taket i c) som blir bindende 

for de fleste land. Allerede her ser vi 

altså at man må kjenne BAU-utslippene 

for å kunne beregne taket. BAU-utslipp er 

imidlertid selvsagt ikke observerbar i det 

tilfellet at reglene skal implementeres. 

Hvordan skal man så beregne BAU-utslippene? 

Hvordan ville verden sett ut uten 

Kyoto-protokollen? Dette er vanskelige 

spørsmål med få klare svar. 

Når det gjelder forslaget til å begrense 

eksport av kvoter er det bare ett tak: Antall 

eksporterte kvoter må ikke overstige 

fem prosent av gjennomsnittet av landets 

1990-utslipp og kvoten. EU åpner imidlertid 

for at landene kan eksportere kvoter ut 

over dette taket i den grad gjennomførte 

utslippsreduksjoner på hjemmebane er 

større enn det nevnte taket. Dette tilleggskravet 

er meget viktig fordi det betyr at begrensningene 

på kvotesalg kun er bindende 

for land med hot air: For land uten 

hot air er det meget enkelt å vise at de 

selvsagt alltid vil måtte gjennomføre minst 

like mye tiltak hjemme som de eksporterer 

kvoter. 

Figur 1 kan illustrere tilpasningsmulighetene 

for et land med hot air. Punktet 

Q på den horisontale aksen (abscissen) 

representerer utslippskvoten. BAU-utslippene 

finner vi lenger til venstre. Det skraverte 

rektanglet representerer landets inntekter 

av kvotesalg om landet selger tilsvarende 

eksporttaket, men ikke mer. 

For at landet skal kunne selge ytterligere 

kvoter må det i henhold til EU-forslaget 

først gjennomføre utslippsreduksjoner 

som er like store som eksporttaket. Det vil 

si at landet kan selge kvoter i den grad det 

tilpasser seg til venstre for E 0 

. Den fallende 

linjen som treffer abcissen i BAU-punktet, 

representerer landets marginale 

reduksjonskostnader. Dersom landet skal 

tilpasse seg til venstre for E 0 

, må E 1 

være 

det beste tilpasningspunktet. Arealet A+D 

representerer inntektene landet får fra 

kvotesalg ved å bevege seg fra BAU til E 1 

. 

D+B representerer kostnadene ved en slik 

tilpasning. Med EUs forslag til å begrense 

kvotesalg må altså A være større enn B for 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


○ 

er forsker ved CICERO 


(b.j.holtsmark@cicero.uio.no) 

Figur 1: Illustrasjon av EUs forslag til å begrense salg av hot air. 

tiltak hvis A > B 

at det skal svare seg for et land 

med hot air å gjennomføre 

utslippsreduserende tiltak. 

Figuren og drøftingen forutsetter 

at landets mengde hot air 

er større enn eksporttaket. 

Man kan også ha det tilfellet at 

eksporttaket er større enn 

mengden hot air. Da blir problemet 

noe mer komplisert, se 

Holtsmark og Mæstad (2000). 

Få land bindes av tak 

For å beregne konsekvensene 

av EUs begrensninger for 

kvotemarkedet har jeg benyttet 

et ny disagregert versjon av 

modellen ACT. Resultatene er 

følsomme for de forutsetningene 

som er gjort, ikke minst 

angående utslippsveksten i de 

ulike landenes BAU-scenarier. 

Tabell 1 viser de forutsatte 

BAU-utslippene. Disse bygger 

på ”Conventional Wisdom”- 

scenariet (CW-scenariet) utviklet 

av EU-kommisjonen 

(1996), jfr. Holtsmark og 

Mæstad (2000) for nærmere 

detaljer. Kyoto-kvotenes størrelse 

er beregnet ut ifra landenes 

rapporterte 1990-utslipp og 

prosentsatsene angitt i Annex 

B i Kyotoprotokollen. Den 

tredje tallkolonnen i tabell 1 

angir de beregnede strømmene 

i kvotemarkedet dersom det 

ikke legges noen begrensninger 

på kvotehandelen. Dette blir 

ikke nærmere omtalt her, men 

er mer detaljert beskrevet i 

Holtsmark og Mæstad (2000). 

Neste kolonne i tabell 2 angir 

takene på kjøp av kvoter ifølge 

EU-forslaget. I den påfølgende 

kolonnen er det satt en pil ved 

de landene der taket på kvotekjøp 

er lavere enn antall importerte 

kvoter i frihandels tilfellet. 

Dette betyr ikke nødvendigvis 

at EU-taket på kvotekjøp 

i praksis blir begrensende ettersom 

begrensningene på kvotesalg 

kan drive opp kvoteprisen 

slik at import av kvoter faller 

under taket uten spesielle 

begrensningstiltak. 

Vi kan likevel legge merke 

til at USA ikke under noen 

omstendighet ligger an til å bli 

kvotepris 

D 

A 

B 

E1 E0 

BAU 

utslipp 

Q 

eksporttak 

eksporttak 

Tabell 1. Utslipp, kvoter og kvotehandel med og uten EU-begrensninger på kjøp og salg. Hot air og EUs forslag til tak på kjøp og salg. 

Pil ved bindende tak. Tonn CO 2 

-ekv. 

Scenario BAU Kyoto- Fri EU-tak Hot EU-tak Begrenset 

kvote kvote- på air på kvotehandel 

import eksport handel 

USA 7481 5437 949 1022 - - 312 

Canada 697 527 105 85 ➼ - - 67 

Danmark 76 57 36597 36625 ➼ - - 8 

Finland 92 65 36662 36751 ➼ - - 10 

Frankrike 531 494 0 36731 - - -24 

Tyskland 1149 959 36603 121 - - -85.2 

Hellas 102 121 -35 36621 36544 36621 ➼ -5 

Italia 589 496 53 46 ➼ - - 28 

Nederland 248 206 36791 36789 ➼ - - 10 

Spania 349 386 -72 18 3 7 1 8 ➼ -18 

Sverige 108 76 36703 36601 ➼ - - 16 ➼ 

Storbritannia 744 640 34 52 - - -12 

Norge 66 56 36590 36742 ➼ - - 3 

Tsjekkia 149 181 -60 36625 36769 36625 ➼ -9 ➼ 

Ukraina 803 906 -199 45 103 4 5 ➼ -45 ➼ 

Poland 359 472 -198 36640 113 36640 ➼ -24 ➼ 

Russland 2645 3057 -736 153 412 153 ➼ -153 ➼ 

Japan 1582 1257 -159 162 - - 62 

Australia 518 460 -31 36674 - - -82 

begrenset av taket på kvotekjøp. 

Årsaken er at den sterke 

utslippsveksten i USAs BAUscenario, 

som riktignok fører til 

stort importbehov, også gir et 

høyt importtak. Samtidig gir 

modellen relativt lave estimater 

på kostnadene med å redusere 

utslipp i USA. 

Vi ser også at sentrale EUland 

som Tyskland og Frankrike 

heller ikke blir bundet av 

importbegrensningene dersom 

de skulle bli implementert. 

Dette henger sammen med 

disse landenes relativt lave 

utslippsvekst i BAU og ditto 

lave importbehov. 

Vi ser at det i det hele tatt er 

relativt få land som ligger an til 

å bli bundet av tak på import. 

Neste kolonne angir mengdene 

av hot air. Blant vestlige land 

er det Spania og Hellas som 

kan ligge an til å få hot air og 

dermed får begrenset rett til å 

selge kvoter. EU-takene på salg 

fremgår av kolonne nr. 2 fra 

høyre. Sammenligner man 

denne kolonnen med kolonnen 


Tabell 2. Endrede produsentpriser på olje, gass og 

kull. Prosentvis endring fra BAU. Kvoteprisen målt i 

USD/tonn CO 2 

. 

Scenario Fri kvote- Ingen kvote- Med EUs forslag 

handel handel til begrenset 

handel 

Olje -2.1 -2.8 -2.5 

Kull -69 -9.0 -8.3 

Gass i Nord Amerika -2.7 -4.8 -4.0 

Gass i Europa -5.2 -3.0 -3.1 

Gass in Asia -0.4 -0.5 -0.6 

Kvotepris 15.0 - 23.3 

med hot air, ser vi at forslagene til tak på 

kvotesalg er små relativt til landenes tilgang 

på hot air. 

Som en generell kommentar til BAUtallene 

i tabell 1 bør det pekes på at 

utslippsveksten som fremkommer i BAUscenariene 

selvsagt er usikker. Andre forutsetninger 

vil gi andre resultater. Blant 

annet er det en del som tyder på at EUkommisjonens 

Conventional Wisdom scenario, 

som ligger til grunn for de beregningene 

som presenteres her, gir for lav 

utslippsvekst i EU-landene. EU-landene vil 

i såfall ha større importbehov enn hva som 

her er lagt til grunn. Dermed kan importbegrensningene 

slå sterkere inn. Når det 

gjelder Sverige er imidlertid forholdet at 

EU-scenariet viser betydelig høyere 

utslippsvekst enn nye offisielle utslippstall 

fra Sverige. Mens Sverige i EUs CW-scenario 

har stort importbehov, opererer nå for 

eksempel det svenske kvoteutvalget med 

scenarier hvor Sverige har hot air. 

Når det gjelder Norges BAU-utslipp ser 

vi at disse er noe lavere enn det som offisielle 

dokumenter legger til grunn. Dette 

skyldes at vi har forutsatt at de to planlagte 

gasskraftverkene til Naturkraft ikke 

blir bygget. 

Kvotehandel med begrensninger 

Kolonnen lengst til høyre i tabell 1 angir 

strømmene i kvotemarkedet dersom EU 

får aksept for sitt forslag om begrensninger. 

Pilene til høyre for kolonnen markerer 

hvilke land som i praksis blir bundet av 

begrensningene. Vi ser at av importlandene 

er det nå bare Sverige som må begrense 

sitt kvotekjøp. Begrensningene på 

kvotekjøp for landene Canada, Danmark, 

Finland, Italia, Nederland og Norge blir 

derimot ikke effektive på tross av at disse 

landene har større kvoteimport i 

frihandelstilfellet enn EU-taket tillater. 

Grunnen til at begrensningene likevel ikke 

kommer til anvendelse for disse landene er 

at kvoteprisen stiger. 

Kvoteprisen stiger fordi de store selgerlandene 

har betydelige mengder med hot 

air. Dette får de nå bare i begrenset grad 

eksportere. Mens samlet eksport av kvoter 

fra Tsjekkia, Ukraina, Polen og Russland 

med fri kvotehandel er på 1192 mill. tonn 

CO 2 

-ekvivalenter, faller dette tallet til 232 

mill. tonn når EUs begrensningsforslag implementeres. 

Samlet fører EUs begrensningsforslag 

til at kvoteprisen øker fra 15 til 23 USD/ 

tonn CO 2 

-ekvivalent. Denne prisøkningen 

gir redusert etterspørsel etter kvoter. En 

storimportør som USA reduserer kvoteimporten 

til omkring en tredel av hva den 

var i frihandelstilfellet. Andre land, som 

Australia, Tyskland og Frankrike, går over 

fra å være importører av kvoter til å selge 

kvoter i stort omfang. 

Olje- og gassprisene 

For Norge er det av stor betydning hvordan 

Kyotoprotokollen innvirker på oljeog 

gassprisene. Som det fremgår av tabell 2 

tyder beregningene på at oljeprisen kan 

komme til å falle 2-3 prosent sammenlignet 

med BAU. Gassprisen i Europa faller 

mer. Den faller mest i tilfellet med fri 

kvotehandel. Dette skyldes at fri kvotehandel 

innebærer at USA kan redusere 

omfanget av reduksjonstiltak, mens de 

økes betydelig i Øst-Europa og Russland. 

De sistnevnte områdene bruker mye gass. 

Reduksjonstiltakene her gir derfor lavere 

gasspris i Europa. 

Uten kvotehandel, eller med EUs forslag 

til begrenset kvotehandel, dempes 

prisfallet på gass. Selv om restriksjonene 

på kvotehandel gir høyere kvotepris, noe 

som er til ulempe for et importland som 

Norge, vil Norge kunne vinne på slike begrensninger 

fordi prisfallet på gass reduseres. 

Kompliserende forslag 

EUs forslag til å begrense kvotehandelen 

vil komplisere kvotehandelen vesentlig. 

Først og fremst skaper det problemer at 

man i praksis må estimere BAU-utslipp for 

å fastslå hvor mange kvoter et land har lov 

til å importere og eksportere. BAU-utslipp 

lar seg ikke presist definere eller beregne, 

så her skapes det grobunn for mange problemer 

og forviklinger. 

Om EUs forslag likevel skulle bli implementert, 

vil trolig den viktigste virkningen 

være at de tidligere kommunistlandenes 

tilbud av kvoter i markedet reduseres markert. 

Dette vil øke prisen på kvotene så 

mye at få kjøperland blir bundet av forslagene 

til begrensning av kvoteimporten. I 

praksis tyder altså de presenterte beregningene 

på at EU-forslaget begrenser hot airlandenes 

rett til å selge kvoter, men at det 

ikke vil bety store begrensninger på 

importlandenes rett til å importere kvoter. 

Referanser: 

• European Commission (1996) European 

Energy to 2020 – a Scenario 

Approach. Directorate General for 

Energy (DG XVII), Brussels. 

• Holtsmark, B. og O. Mæstad (2000): 

An analysis of links between the 

market for GHG emissions permits 

and the fossil fuel markets. Notat presentert 

på Nasjonalt forskermøte for 

økonomer, Bergen januar 2000. Kommer 

som CICERO Working Paper. 

Rekordtemperaturer 

ved århundrets slutt 

Alle de ti varmeste årene i forrige århundre var 

på 80- og 90-tallet. 

Knut H. Alfsen 

Det ligger an til at alle de ti varmeste årene i forrige århundre var på 

1980- og 1990-tallet, med syv av de varmeste på 1990-tallet. Temperaturen 

i 1999 var klart lavere enn i rekordåret 1998, men ser likevel 

ut til å komme blant de syv varmeste årene i forrige århundre. 

De fleste områdene på jorda var varmere enn ”normalt” i 1999, dvs. 

gjennomsnittet over 30-års perioden 1951-1980. Det var særlig varmt 

over deler av Nord-Amerika og sentrale deler av Eurasia. 

Kilde: 

http://www.giss.nasa.gov/research/observe/surftemp/ 


Tysklands ledende klimarolle på hell? 

Sliter med å oppfylle 

ambisiøse utslippsmål 

Tyskland har hatt en ledende rolle i EUs 

klimapolitikk og i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Nå står landet i fare for 

å miste denne rollen: Økonomiske 

nedgangstider gjør det vanskelig å nå de 

svært krevende målene for CO 2 

-utslipp. 

STREVER: Helmut Kohl drev klimaprosessen fremover med sitt personlige engasjement. 

Nå strever Tyskland med å oppfylle egne utslippsmål. 

Foto: Scanpix 



○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

er doktorgradsstipendiat 

ved CICERO Senter for 


(g.b.softing@cicero.uio.no). 

10 • Cicerone 1/2000 

Tysklands mål om å redusere 

CO 2 

-utslippene med 25 prosent 

innen 2005 kom som et resultat 

av stor miljøbevissthet i den 

tyske befolkningen på slutten 

av 1980-tallet. Død skog forårsaket 

av store svovelutslipp fra 

industrien, og oppdagelsen av 

”ozonhullet” i 1985 vekket den 

tyske opinionen. Mot slutten 

av 80-tallet ble ozonog klimaspørsmålene 

ofte blandet 

sammen i pressen og av politikerne, 

slik at følelsen av at det 

hastet med tiltak ble gyldig for 

begge områdene. 

Press fra opinionen 

En interessert og alarmert opinion 

skapte press på de politiske 

partiene om å foreta seg 

noe. I 1987 ble det etablert en 

parlamentarisk kommisjon som 

skulle lage en oversikt og vurdering 

av forskningsstatusen 

om klimaendringer. Den såkalte 

Enquete-kommisjonen 

var bredt sammensatt med representanter 

fra ulike samfunnsinteresser. 

Kommisjonen 

la fram sin rapport i 1990, og 

anbefalingen til parlamentet 

var at Tyskland kunne klare å 

redusere sine CO 2 

-utslipp med 

25-30 prosent innen 2005 fra 

1987-nivå. 

Kommisjonens anbefalinger 

var i tråd med vedtaket fra Toronto-konferansen 

om jordens 

atmosfære i 1988, hvor mer 

enn 300 forskere og politikere 

fra 48 land og en rekke organisasjoner 

ble enige om å anbefale 

alle land om å redusere 

sine CO 2 

-utslipp med 20 prosent 

innen 2005 (fra 1988- 

nivå). Det tyske parlamentet og 

forbundsregjeringen var enige 

om at trusselen om klimaendringer 

måtte håndteres, og vedtok 

i 1991 det ambisiøse 

reduksjonsmålet. Den brede 

deltakelsen og generelle enigheten 

i kommisjonen ser ut til 

å ha vært viktig for utviklingen 

av den tyske klimapolitikken. 

Et annet viktig moment var 

de politiske prosessene og den 

internasjonale oppmerksomheten 

som var rettet mot FNs 

konferanse om miljø og utvikling 

i Rio i 1992, hvor Tyskland 

som en av 154 stater signerte 


(UNFCCC). Tyskerne hadde i 

denne perioden et erklært mål 

om å innta en internasjonal 

lederrolle i miljøspørsmål, og 

dermed framstå som et eksempel 

til etterfølgelse. Det var derfor 

naturlig at daværende forbundskansler 

Helmut Kohl tilbød 

seg å være vertskap for 

den første partskonferansen 

(Conference of the Parties - 

COP) under Klimakonvensjonen. 

Kraftig skjerpelse 

Under COP1 i Berlin i 1995 erklærte 

Kohl at Tyskland ville 

forsterke sitt nasjonale mål, 

slik at reduksjonen på utslipp 

av CO 2 

skulle være på 25 prosent 

målt fra 1990-nivå heller 

enn 1987-nivå. Dette innebar 

en kraftig skjerpelse. Kohl 

kunne også annonsere at regjeringen 

hadde inngått en omfattende 

frivillig avtale med deler 

av industrisektoren, som dekket 

ca. 2/3 av industrielt energiforbruk, 

hvor industriforetakene 

påtok seg å redusere 

sine CO 2 

-utslipp med 20 

prosent innen år 2005. 

Tyskland hadde gjort en god 

figur på COP1 ved å annonsere 

både et skjerpet nasjonalt 

reduksjonsmål og den mest 

omfattende frivillige avtalen 

mellom industri-interesser og 

regjeringen i verden. Som vertskap 

for dette viktige første 

partsmøtet, ville Tyskland at 

møtet skulle bli en suksess. 

Kohls personlige engasjement 

og initiativ i klimaspørsmålet 

ser ut til å ha vært en viktig 

faktor for å ha drevet den politiske 

prosessen framover på 

denne tiden. 

CO 2 

-utslippene øker 

Mellom 1990 og 1996 falt 

energirelaterte CO 2 

-utslipp 

med 10,3 prosent. Sett i sammenheng 

med BNP falt utslippene 

med 19 prosent i den 

samme perioden. Utslippreduksjonen 

per innbygger var 

på 13,3 prosent. Etter det har 

utslippene økt svakt.

Det er flere årsaker til dette. På den ene 

siden har den økonomiske gjenoppbyggingen 

og redusert bruk av CO 2 

-intensivt 

brunkull i de østlige forbundsstatene spilt 

en avgjørende rolle for forbedringen av 

utslippsbalansen for hele Tyskland. På den 

andre siden har forholdet mellom økonomisk 

vekst og økte CO 2 

-utslipp ikke blitt 

brutt i de vestlige forbundsstatene. 

Trenden må imidlertid ses i sammenheng 

med faktorer som befolkningsmigrasjon 

innenfor landegrensene, immigrasjon 

og økt utnyttelse av produksjonskapasiteten 

i de gamle forbundsstatene. Når en 

sammenlikner, ser en at utslippene per 

innbygger i de gamle og de nye 

forbundsstatene i dag ligger på samme 

nivå, det vil si ca. 11 tonn CO 2 

per år. 

Myndighetene mener Tyskland må basere 

seg på en balansert blanding av energikilder 

for å ha en pålitelig energiforsyning 

og ivareta sin energisikkerhet. 

Både brunkull og steinkull, olje, gass, 

atomenergi og fornybar energi må tas med 

for å skape en slik balanse. Utviklingen for 

de ulike energikildene viser at bruken av 

brunkull og steinkull har blitt redusert siden 

1996, mens bruken av olje, gass og 

kjernekraft har økt. Men fremdeles er det 

slik at omlag 50 prosent av elektrisitetsproduksjonen 

er basert på kullkraft. Omlag 

30 prosent er basert på kjernekraft (se 

figur 1). 

Gjenforeningen koster 

Problemet for Tyskland de senere årene 

har vært å iverksette tilstrekkelige tiltak 

for å oppfylle reduksjonsmålet. Myndighetene 

har utarbeidet en lang liste over det 

som karakteriseres som klimapolitiske tiltak, 

deriblant forordninger om energieffektivisering, 

bedre isolasjon i den offentlige 

bygningsmassen og satsing på 

opplysningstiltak. 

Det viktigste tiltaket er den tidligere 

nevnte frivillige avtalen som er inngått 

mellom 19 store industrisammenslutninger 

og staten, hvor industrien påtar seg å redusere 

sine CO 2 

-utslipp med 20 prosent 

innen 2005 fra 1990-nivå, og hvor 

utslippsreduksjonene fordeles internt i 

bransjeorganisasjonene. 

Til tross for disse tiltakene viser det seg 

å bli vanskelig for Tyskland å oppnå sitt 

reduksjonsmål. Det er flere årsaker til 

dette. En av dem er at utviklingen av 

klimapolitikken har foregått parallelt med 

gjenforeningen mellom Øst- og Vest-Tyskland. 

Gjenforeningen har vært preget av 

spenninger, fordommer og et behov for å 

tilpasse seg hverandre. Den sosiale 

markedsøkonomien i vest, som ble utviklet 

etter andre verdenskrig, har representert 

en balansert blanding av markedskapitalisme, 

sterk beskyttelse av arbeiderne 

og en generøs velferdsstat. Suksessen 

til dette systemet har vært karakteristisk 

for den konstante økonomiske veksten 

Figur 1. Samlet elektrisitetsproduksjon i 1996. 

Kjernekraft 

33% 

Olje 

1% 

Naturgass 

6 % 

Fornybare 

energikilder 

5% 

Brun kull 

28% 

Kilde: Bundesumweltministerium, 1998: 1998 

Report of the Environment. 

Steinkull 28% 

Vest-Tyskland har opplevd i etterkrigstiden. 

Det å inkludere de østlige statene i 

dette systemet siden oktober 1990, har 

medført en årlig subsidie på rundt 150 milliarder 

tyske mark (DM) som har gått til å 

gjenoppbygge den nedkjørte østlige delen 

av Tyskland. Den økonomiske byrden har 

ligget på de gamle forbundsstatene. Sammenfallende 

med en generell økonomisk 

nedgang i Europa på begynnelsen av 90- 

tallet, forårsaket dette at Tyskland gikk fra 

å være lokomotivet i europeisk økonomi 

til å oppleve økonomisk nedgang. 

Miljødepartementet svakt 

Et blikk på statistikken forteller oss at veksten 

i BNP har vært mindre på 90-tallet 

enn tidligere, og den var faktisk negativ i 

1993. Veksten var på 2,3 prosent fra 1995- 

96, og er i år forventet å bli på 1,1 prosent. 

Arbeidsledigheten har vokst jevnt siden 

1991, og ligger nå på 10,9 prosent av arbeidsstokken. 

Dette er en ny situasjon for 

tyskerne, som i etterkrigsårene har vært 

vant til en jevn vekst i velferd og lønn 

kombinert med trygghet og forbedring i arbeidsforholdene. 

Det er først i de siste årene at tyskerne 

har blitt nødt til å forholde seg til endringer 

i de industrielle relasjonene, hvor 

servicesektoren blir stadig viktigere og fagbevegelsen 

mister både medlemmer og 

makt. I denne situasjonen har det vist seg 

vanskelig for myndighetene å iverksette en 

sterk klimapolitikk som ville medføre ytterligere 

omstillinger og krav til tradisjonelt 

viktige industri-interesser, som bilindustrien, 

kjemisk industri og kullindustrien. 

Etter 1992 har en interdepartemental 

gruppe bestående av fem sentrale departementer 

jobbet med å utforme kursen på 

klimapolitikken. Gruppen rapporterer 

hvert andre år til regjeringen om den 

klimapolitiske tilstanden, samt foreslår nye 

tiltak som skal gjøre det mulig å nå målet 

om 25 prosent reduksjon i CO 2 

-utslipp. 

Det tyske miljøverndepartementet (BMU) 

har hatt rollen som koordinator i arbeidet 

for å utforme både Tysklands 

forhandlingsposisjon i de internasjonale 

forhandlingene, og de nasjonale klimapolitiske 

tiltakene. Men Miljøverndepartementet 

har en svakere stilling enn andre 

departementer, som Økonomidepartementet, 

som har ansvaret for 

energisektoren, og Transportdepartementet. 

Det tyske Miljøverndepartementet 

har et forholdsvis lite budsjett, og 

antall ansatte som jobber med klimaspørsmål 

er faktisk mindre enn tilsvarende 

i Økonomidepartementet. Sett i lys av 

dette, er det grunn til å anta at de økonomiske 

nedgangstidene har virket negativt 

for Miljøverndepartementets gjennomslagskraft 

i klimapolitikken, og i den interdepartementale 

gruppa. 

Ulike interesser 

Den tyske opinionens miljøengasjement 

kjølnet utover i 90-årene. Mens spørreundersøkelser 

rundt 1990 viste at folk 

satte ”miljø” på topp når det gjaldt hvilke 

saker som ble ansett som viktigst, har dette 

endret seg i dag. Dårligere økonomi spiller 

en viktig rolle for denne endringen, men 

også de umiddelbare og synlige miljøforbedringene 

som kom som et resultat av 

blant annet reduserte svovelutslipp utover 

på 80- og 90-tallet. 

Det politiske partiet De grønne har 

sammen med miljøvernorganisasjonene i 

Tyskland hatt en sterk posisjon og påvirkningskraft 

i den offentlige debatten om 

klimapolitikken. Motkreftene har vært den 

utslippsintensive industrien og fagbevegelsen. 

I 90-årene har utviklingen gått mot en 

større profesjonalisering av miljøbevegelsen, 

blant annet ved at organisasjonene 

i høyere grad baserer seg på forskningsresultater 

og forskningsekspertise i 

sin argumentasjon. Det har vært en dreining 

bort fra konfrontasjoner mot mer deltakelse 

og samarbeidsstrategier mellom 

myndighetene og miljøorganisasjonene. 

De grønne har skiftet side av bordet siden 

høsten 1998, da de sammen med Sosialdemokratene 

(SPD) overtok regjeringsmakten. 

Den nye regjeringen har bare i liten 

grad justert kursen som Kohls konservative 

regjering la opp. I det hele tatt er et 

av de mest bemerkelsesverdige trekkene 

ved tysk klimapolitikk at den hele veien 

har vært preget av stor grad av enighet på 

tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom 

de politiske partiene. 

Den største endringen fra den nye regjeringen 

er likevel den grønne skattereformen 

som ble innført i april i år, selv om 

den anses som bare et lite skritt i riktig retning 

av miljøbevegelsen. Industriorganisasjonene 

mener på sin side at 

denne reformen svekker deres konkurranseevne, 

mens den vanlige tysker er svært 

negativt innstilt til de nye avgiftene. Reformen 

har ført til en svekkelse i populariteten 

til den rød-grønne koalisjonsregjeringen. 

Koalisjonspartiene selv er inn- 


forstått med dette, men anser 

det som nødvendig å fortsette 

og utvide reformen. De håper 

at den vil ha en positiv effekt 

på økonomien i løpet av de 

nærmeste årene, og dermed 

snu stemningen og vinne tilbake 

velgerne i tide før neste 

valg. 

Fortsatt en pådriver? 

Kyotoprotokollen ble signert i 

desember 1997, etter flere runder 

med vanskelige og omfattende 

forhandlinger i årene etter 

COP1. Protokollen var et 

gjennombrudd for internasjonalt 

samarbeid, ettersom den 

fastsetter juridisk bindende 

reduksjonsforpliktelser for partene. 

Imidlertid går det svært 

sakte med ratifikasjonsprosessen 

for protokollen. Det har 

oppstått alvorlig tvil om den vil 

bli ratifisert av de sentrale landene 

(USA, Japan, Russland, 

EU). 

I løpet av forhandlingsprosessen 

ble Tysklands strategi 

endret mot et sterkere fokus 

på samarbeidet mellom 

EU-landene. EUs felles 

forhandlingsposisjon ble sterkere 

og mer koordinert. Avtalen 

en kom fram til i Kyoto 

innebærer at EU-landene skal 

redusere sine utslipp med til 

sammen 8 prosent innen første 

budsjettperiode (2008-2012), 

men at EU-landene skal ha rett 

til å distribuere de interne 

utslippsreduksjonene seg i mellom, 

og dermed oppnå en fleksibel 

og kostnadseffektiv måte 

å redusere utslippene på. Tyskland 

er alene ansvarlig for 

bortimot 80 prosent av de totale 

EU-reduksjonene, etter at 

fordelingen mellom EU-landene 

ble bestemt gjennom interne 

forhandlinger. Dette understreker 

at Tyskland har tatt 

på seg en lederrolle i EU når 

det gjelder klimapolitiske initiativ. 

Men fungerer Tyskland og 

EU som en pådriver i de internasjonale 

forhandlingene? Miljøvernminister 

Jürgen Trittin sa 

i forkant av det femte partsmøtet 

i Bonn i november i fjor 

(COP5) at Tyskland fortsatt vil 

fungere som en leder i internasjonal 

klimasammenheng. Etter 

COP5 kan det imidlertid se ut 

som om strategien for EU er å 

ratifisere klimaavtalen bare 

hvis USA gjør det. 

EU argumenterte på partsmøtet 

for at Kyotoprotokollen 

burde tre i kraft innen 2002, 10 

år etter Rio-konferansen. Men 

de lovet ikke å ratifisere innen 

2002. For Tyskland er det nasjonale 

målet om 25 prosent 

reduksjon av CO 2 

-utslipp mer 

krevende enn målet om 21 prosent 

reduksjon av CO 2 

-ekvivalenter 

som Kyotoprotokollen 

innebærer. Hvis Tyskland klarer 

å redusere CO 2 

-utslippene 

med 25 prosent, vil landet faktisk 

sitte igjen med et overskudd 

av utslippsrettigheter. 

Referanser 

• Bauermann, C. og J. Jäger, 

(1996): “Climate Change 

Politics in Germany” in 

Politics of climate change – 

a European perspective, 

Routledge, London. 

• Bundesumweltministerium 

(1997): Environmental Policy 

– Climate Protection in 

Germany. Second Report of 

the Government of the 

Federal Republic og Germany 

Pursuant to the United 

nations Framework 

Convention on Climate 

Change. 

• Bundesumweltministerium 

(1998): 1998 Report of the 

Environment 

(http://www.bmm.de) 

• Intervju med Bundestag-representant 

for SPD, Bonn, 

31.05.99. 

• Intervju med byråkrat i 

Bundeskanzleramt, Bonn, 

02.06.99 

• Intervju med representant 

for ”The Association of German 

Electricity Supply 

Companies” (VDEW), 

Bonn, 01.06.99 


for kullindustriselskapet 

Rheinbraun AG, Køln, 

03.11.99 


for miljøvernorganisasjonen 

”Forum Umwelt und 

Entwicklung”, 

Bonn, 

03.11.99. 

• Ringius, Lasse (1999): The 

European Community and 

climate protection: What’s 

behind the “empty 

rhetoric”?, CICERO Report 

8/99. 

• Seminar med Klaus Müller, 

finanspolitisk talsmann for 

De Grønne i det tyske parlamentet. 

• Statistisches Bundesamt 

D e u t s c h l a n d : 

http://www.statistikbund.de/ 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

Hvordan vil global oppvarming 

påvirke havstrømmene? 

Forskere finner mulige koblinger mellom El Niño og styrken på den 

nordatlantiske havstrømmen som varmer våre regioner. 

virke stabiliserende på 

dypvannsdannelsen i Nord-Atlanteren. 

Forskerne påpeker 

imidlertid at denne tilbakekoplingsmekanismen 

til nå er 

dårlig forstått. Mye arbeid gjenstår 

før man kan si noe sikkert 

om virkningen av en global 

oppvarming på den 

nordatlanstiske havstrømmen 

og dermed på klimaet i våre 

områder. 


Det er forskere ved Max 

Planck Institute für 

Meteorologie (MPI) i Hamburg 

som i en ny studie trekker fram 

denne mulige sammenhengen. 

Tidligere har det vært hevdet at 

en global oppvarming vil 

kunne føre til hyppigere og muligens 

sterkere El Niño-episoder. 

Samtidig regner man med 

at dypvannsdannelsen i Nord- 

Atlanteren vil bli svekket ved 

global oppvarming. Denne 

dypvannsdannelsen skjer ved 

at overflatevann i den nordatlantiske 

havstrømmen blir saltere 

og kaldere ettersom den 

beveger seg nordover. Dermed 

blir vannmassene tyngre og 

synker mot havbunnen i områder 

i Nord-Atlanteren. Denne 

dypvannsdannelsen resulterer i 

en returstrøm tilbake til den 

meksikanske Gulf og driver således 

hele den nordatlantiske 

strømmen. Under en global 

oppvarming regner en med at 

nedbøren i nordområdene vil 

øke, samtidig som avkjølingen 

vil bli redusert og ferskvann fra 

ismassene vil øke. Til sammen 

vil dette føre til at vannmas- 

sene blir mindre salte og mindre 

kalde. Dette vil bidra til å 

redusere dypvannsdannelsen i 

nordområdene. 

Forskere ved MPI påpeker 

nå at hyppigere forekomst av 

El Niño-hendelser vil føre til at 

vannet i den tropiske delen av 

Atlanterhavet vil bli saltere på 

grunn av sterkere fordampning. 

Denne økningen i saltholdigheten 

vil bli ført nordover og 

motvirke de mekanismene man 

tidligere har antatt at vil redusere 

saltholdigheten under en 

global oppvarming. Denne 

mekanismen vil derfor kunne 

Kilde: 

• Dr. Erich Roeckner, MPI, 

e-mail: roeckner@dkrz.de. 

Studien er under publisering 

i tidsskriftet Journal of 

Climate. Se også Global 

Environemental Change, 

vol. XI, No. 24 fra 24 desember 

1999. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

er direktør ved CICERO 


(knut.alfsen@cicero.uio.no) 


Anbefaler et bredest mulig 

kvotesystem 

Cathrine Hagem, utvalgsmedlem 

Det er enighet i utvalget om alle de praktiske 

sidene ved utforming av kvotesystemet 

for å oppfylle Kyoto-forpliktelsene, 

bortsett fra i spørsmålet om gratis tildeling 

av kvoter til konkurranseutsatt industri. 

Det var imidlertid enighet om at ny 

virksomhet, herunder gasskraftverk, ikke 

bør få gratiskvoter. 

Kvoteplikt 

Utvalget anbefaler at det innføres et bredt 

nasjonalt system med kvoteplikt fra 2008 

dersom Kyotoprotokollen trer i kraft. Det 

påpekes at det er fullt mulig å benytte både 

avgifter for noen utslippskilder og et kvotesystem 

for andre utslippskilder. For å gjøre 

det enklere å administrere bør imidlertid 

enten et kvotesystem eller et avgiftssystem 

velges. Et kvotesystem vil lettere kunne 

innpasses i et internasjonalt kvotemarked 

enn et avgiftssystem. 

Alle utslipp som er egnet til å reguleres 

med kvoteplikt, bør inngå i systemet. Med 

den sammensetningen av utslipp Norge 

hadde i 1997 vil systemet kunne omfatte 

nærmere 90 prosent av de samlede klimagassutslippene. 

Ved vurderingen av hvilke 

kilder som er egnede for inkludering i et 

kvotesystem, har man avveiet hensynet til 

lavest mulig systemkostnader i forhold til 

hensynet til å få realisert de kostnadseffektive 

tiltakene. 

Utvalget foreslår at kvoteplikten blir lagt 

delvis på produsentnivå, dels på salg-eller 

importørleddet og dels på sluttbrukernivå. 

En avveining mellom prinsipielle og praktiske 

forhold avgjør hvor kvoteplikten bør 

ilegges. Den kvotepliktige skal på en fastsatt 

dato levere inn kvoter for forrige års 

utslipp. Med unntak av eventuelle gratiskvoter 

er kvotene fritt omsettlige og knyttes 

ikke til et bestemt år. Kvotene kan derfor 

benyttes når som helst etter at kvoteplikten 

er inntrådt. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Cathrine Hagem 

○ 

er forsker ved CICERO Senter for 


(cathrine.hagem@cicero.uio.no) 

Det bør etableres et bredest mulig kvotesystem som omfatter 

så mange utslippskilder som mulig. Det konkluderer 

Kvoteutvalget, som la frem sin innstilling i desember. 

Ikke strengere tak 

Kyotoprotokollen åpner for at landene delvis 

kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 

bruk av fleksible mekanismer, som internasjonal 

kvotehandel, deltagelse i prosjektbasert 

samarbeid industrilandene imellom 

(JI), eller mellom industriland og utviklingsland 

(CDM). Disse mekanismene går 

under navnet Kyotomekanismene. Endelig 

regelverk for benyttelse av disse er enda 

ikke fastsatt i de internasjonale forhandlingene. 

Utvalget anbefaler at dersom utfallet av 

de internasjonale forhandlingene innebærer 

at det ikke legges begrensninger på 

avtalelandenes mulighet for å benytte disse 

mekanismene, bør alle innenlandske aktører 

kunne benytte seg av mekanismene direkte. 

Ved en eventuell internasjonalt fastsatt 

begrensing kan staten auksjonere ut 

retten til å benytte de ovenfornevnte 

Kyotomekanismene. Utvalget anbefaler 

ikke at norske myndigheter setter strengere 

tak for Norges benyttelse av 

Kyotomekanismene enn det som fastsettes 

i de internasjonale forhandlingene. 

Regelverk for kvotesystemet 

Utvalget anbefaler at regelverket for hovedtrekkene 

i kvotesystemet, inkludert 

tildelingskriterier for eventuelle gratiskvoter, 

bør fastlegges så tidlig som mulig. 

Markedsverdien av den total kvoten 

Norge er tildelt for Kyoto-perioden vil 

være om lag 33 milliarder kroner (ved en 

internasjonal kvotepris på 125 kr. per tonn 

CO 2 

). Utvalget anbefaler at det vurderes 

om det vil være hensiktsmessig å opprette 

en egen organisasjon for forvaltning av den 

formuen som kvotene representerer, 

innenfor retningslinjer trukket opp av politiske 

myndigheter. 

Uenig om tildeling av gratiskvoter 

Utvalget er delt når det gjelder hvorvidt det 

bør tildeles gratiskvoter og hvilken 

tildelingsform som eventuelt bør benyttes. 

Et flertall bestående av 6 medlemmer 

anbefaler ”at alle betaler full markedspris 

for utslippskvoter i tråd med prinsippet om 

at forurenseren betaler. Det bør ikke tildeles 

gratiskvoter til noen del av industrien. 

Fordelene en kan oppnå ved gratiskvoter 

står ikke i forhold til de kostnadene det vil 

medføre for resten av økonomien. Det vil 

også bli vanskeligere å oppnå mere ambisiøse 

klimamål i fremtiden dersom det tildeles 

gratiskvoter. Tildeling av gratiskvoter 

vil være et lite treffsikkert virkemiddel i 

forhold til å dempe de uheldige virkningene 

av nødvendige næringsomstillinger.” 

Et mindretall på 2 medlemmer anbefaler 

”at gratistildeling av kvoter blir et tilbud 

som blir en del av systemets praktiske implementering 

for den del av industristrukturen 

som i utgangspunktet er fritatt 

for CO 2 

-avgifter. Disse medlemmene legger 

vekt på å ivareta en nasjonal industriell infrastruktur 

i multi-milliard klassen, i mange 

tilfeller meget effektiv og miljøtilpasset, og i 

mange tilfeller av avgjørende betydning i 

regioner med en lite robust industristruktur 

for øvrig. Bortfall av produksjonskapasitet i 

Norge vil i mange tilfeller ikke redusere behovet 

for produktene. …overføring av produksjon 

til ikke-Annex B-land representere 

klare karbonlekkasjer”. 

Et mindretall på 3 medlemmer anså det 

ikke som en del av mandatet å ta stilling til 

om det skal tildeles gratiskvoter. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Utvalget foreslår at dersom 

det tildeles gratiskvoter bør antallet 

gratiskvoter den enkelte 

bedrift får tildelt settes 

proposjonalt med bedriftens utslipp 

i en bestemt historisk 

basisperiode eller valgfritt historisk 

år, f.eks at hver bedrift 

fritt kan velge mellom 1990 og 

1998. Ny virksomhet som ikke 

hadde utslipp i løpet av basisperioden 

tildeles ikke gratiskvoter. 

Dette innebærer at utvalget 

anbefaler at gasskraftverk 

ikke får tildelt gratiskvoter. 

Utvalget er delt med hensyn 

til hvilken tildelingsform for 

gratiskvoter som bør benyttes. 

Kvoteutvalget fikk gjennomført 

utredninger bl.a om konsekvenser 

av ulike tildelingsformer for 

gratiskvoter fra ECON, 

Frischsentret og CICERO. I 

kvoteutvalgets innstilling påpekes 

det at det går et viktig skille 

mellom kvoter tildelt uten betingelser 

og kvoter tildelt med 

betingelser. Kvoter med betingelser 

kan enten ha begrenset 

omsettelighet, eller gis avhengig 

av et bestemt produskjonsnivå, 

eller av utviklingen i aktivitetsnivået. 

Gratiskvoter uten betingelser 

innebærer at bedriften 

får tildelt kvoter i hele den perioden 

det skal tildeles kvoter 

for uavhengig av om bedriften 

faktisk produserer i denne perioden. 

Dersom bedriften ikke 

har bruk for kvotene kan de 

selges til markedspris. Utvalget 

mener derfor at gratiskvoter 

uten betingelser ikke gir 

incentiver til opprettholdelse av 

produksjon. 

Utvalget er enig om at dersom 

noen kvoter skal deles ut 

gratis, skal i hvert fall noen av 

kvotene tildeles som ikkeomsettelige 

kvoter, d.v.s kvotene 

kan bare benyttes i den 

virksomheten som får tildelt 

kvotene. 

Ikke-omsettelige kvoter 

Utvalgets flertall (6 medlemmer) 

la vekt på at gratis tildelte 

kvoter bør bidra til å dempe eller 

utsette innskrenkninger og 

nedleggelser. Alle kvotene som 

tildeles gratis bør derfor være 

ikke-omsettelige kvoter. En 

svakhet ved ikke-omsettbare 

kvoter er at bedrifter som dekker 

sin kvoteplikt fullt ut med 

gratiskvoter ikke får frigjort 

kvoter for salg dersom de legger 

om til mindre klimagass-intensiv 

produksjon. Dette reduserer 

motivet til å gjennomføre 

slike omlegginger. Utvalgets 

flertall anbefaler at dette problemet 

kan løses gjennom et eller 

flere av følgende tre tiltak: 

Det kan settes et tak på hvor 

mange gratiskvoter en bedrift 

kan få i forhold til utslipp i det 

siste året basisperioden (f.eks. 

90 %). Eventuelt kan gratiskvotene 

tillates spart til neste 

forpliktelsesperiode. En tredje 

løsning er at bedriftene kan 

søke om å konvertere noen 

ikke-omsettbare kvoter til 

omsettbare kvoter dersom de 

gjennomfører tiltak som reduserer 

utslippsintensiteten. 

Mindretallet 

(5 medlemmer) 

mener 

at en rendyrket 

variant 

av ikkeomsettbare 

kvoter vil gi 

«Dersom målet med 

gratiskvoter er å videreføre 

arbeidsplasser, synes 

det å være et uforholdsmessig 

dyrt virkemiddel» 

bedrifter for 

s v a k e 

incentiver til å gjennomføre 

utslippsreduserende tiltak i 

egen virksomhet. Mindretallet 

anbefaler derfor at en andel av 

kvotene skal være kvoter uten 

betingelser, d.v.s fritt omsettlige 

kvoter. Dette vil bidra til at bedrifter 

på marginen vil gjennomføre 

tiltak i egen bedrift 

fordi dette frigjør kvoter for 

salg. En slik tildelingsform vil i 

mindre grad enn å bare tildele 

ikke-omsettbare kvoter bidra til 

å dempe innskrenkninger i produksjonen, 

men er administrativt 

enkel og åpner ikke for 

lobbyvirksomhet. 

Tildeling ved salg 

Utvalget anbefaler at de kvotene 

som staten skal selge, selges 

direkte i markedet når det 

eksisterer et velfungerende 

marked. Så lenge det ikke eksisterer 

et velfungerende marked, 

anbefales det at kvotene 

auksjoneres ut. 

Store forskjeller mellom klimagassintensive 

næringer 

I St.meld.nr. 29 (1997-98) 

(Kyoto-meldingen) ble det presentert 

beregninger av kostnadene 

for Norge ved gjennomføring 

av Kyoto-protokollen. De 

samfunnsøkonomiske kostnadene 

for 

Norge ble beregnet 

til 

rundt 2 milliarder 

kroner 

per år ved fri 

benyttelse av 

K y o t o - 

mekansimene. 

Kostnadene 

vil øke til omlag 6 milliarder 

kroner årlig dersom Kyoto-mekanismene 

ikke benyttes. (Sidene 

Kyotomeldingen ble fremlagt 

er anslagene på veksten i 

utslipp fra 1990 til 2010 oppjustert 

fra 12 millioner tonn til 

14,8 millioner tonn.) 

I kvoteutvalgets innstilling er 

det presentert beregninger av 

kostnader ved ulike alternative 

utforminger av et kvotesystem, 

både når det gjelder omfang av 

kvotesystemet og når det gjelder 

tildeling av gratiskvoter. 

Beregningene viser at valg av 

kvotesystemets omfang og 

hvorvidt det deles ut gratiskvoter 

har liten betydning vurdert 

utfra et makroøkonomisk 

synspunkt. 

Innstillingen presenterer 

også beregninger over konsekvenser 

av et kvotesystem for 

enkeltnæringer. En sentral konklusjon 

er at det er store forskjeller 

i hvordan et kvotesystem 

med salg av kvoter vil 

slå ut for de ulike klimagassintensive 

næringene. Kvotekostnadene 

kan bli særlig store 

i forhold til inntjeningen for 

bransjene ferrolegering, karbider, 

raffinering og sement. 

Disse bransjene sysselsetter i 

dag omlag 5 200 ved 

produksjonsbedriftene, noe 

som tilsvarer 0,23 prosent av 

den samlete sysselsettingen i 

Norge. Mange bedrifter som 

rammes av økt prising på utslipp, 

vil få lønnsomhetsproblemer 

på lang sikt uavhengig 

av de økte kostnadene knyttet 

til kvotekjøp. I en beregning 

fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 

utført for kvoteutvalget, anslås 

det at gratiskvoter tilsvarende 

70 prosent av utslipp i 1990 reduserer 

nedgangen i sysselsetting 

på landsbasis med omlag 

1000 årsverk på lang sikt. Dersom 

en legger til grunn utvalgets 

forutsetning om en kvotepris 

på 125 kr. per tonn CO 2 

er 

den årlige verdien av disse 

gratiskvotene 1,2 milliarder 

kroner. Studien fra SSB påpeker 

at dersom målet med gratiskvoter 

er å videreføre arbeidsplasser 

synes det å være uforholdsmessig 

dyrt virkemiddel. 

Kvoteutvalgets bakgrunn og mandat 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

Kvoteutvalget ble oppnevnt i oktober 1998 som følge av vedtak fattet i Stortinget ved behandling 

av St. prp. om Grønne skatter (nr. 54 (1997-98)) og St. meldingen om Norges oppfølgning 

av Kyotoprotokollen (nr.29 (1997-98)). Kvoteutvalget la fram sin innstilling i desember 1999 

(NOU:1 2000). 

Ifølge mandatet fra regjeringen, bestående av 

retningslinjer fra Stortinget med noen presiseringer, 

skulle utvalget utrede et nasjonalt 

kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt 

i Kyotoprotokollen. Her følger noen 

hovedpunkter fra mandatet: 

• "Kvotesystemet skal i hvert fall omfatte 

de industrielle virksomheter som i dag ikke 

er ilagt CO 2 

-avgift". "Utredningen bør også 

omfatte en vurdering av hvorledes andre 

sektorer kan inkluderes". 

• "Systemet bør omfatte alle klimagasser 

som omfattes av Kyotoprotokollen" 

• "Tildelingskriterier for utslippskvoter vil 

være et sentralt punkt i utredningen. Det bør 

vurderes flere alternative tildelingskriterier, 

herunder auksjon og gratistildeling". 

• "De industrielle virksomheter som i dag 

er fritatt for CO 2 

-avgift pålegges en utslippsreduksjon 

gjennom tildeling av kvoter i størrelsesorden 

30 pst av 1990 utslipp." Utvalget 

la til grunn at denne formuleringen kan henspeile 

på et kvotesystem hvor de nevnte virksomhetene 

samlet får tildelt gratis 70 prosent 

av det de slapp ut i 1990. Utvalget utredet 

derfor en slik ordning. 


GWP og misforstått ekvivalens: 

Kan klimagasser veies sammen? 

I Kyotoprotokollen ble partene enige om at utslipp av ulike klimagasser skal regnes om til en 

felles enhet ved bruk av Global Warming Potentials (GWP). Det er en allment utbredt 

oppfatning at denne indeksen kan brukes til å regne om utslipp av ulike klimagasser til en slik 

felles enhet – CO 2 

-ekvivalenter – og at dette gir lik klimaeffekt. Analyser som CICERO har 

foretatt viser imidlertid at GWP ikke er i stand til å oppfylle en slik rolle. 

Odd Godal og Jan Fuglestvedt 

En studie gjennomført av 

CICERO viser at utslippsscenarier som er 

identiske målt i CO 2 

-ekvivalenter, men 

med ulik sammensetning av gasser, kan gi 

svært ulike klimaeffekter. Fordi GWP-konseptet 

er med på å definere hvilke tiltak 

som faktisk vil bli gjennomført, vil bruken 

av denne indeksen kunne ha implikasjoner 

for den framtidige klimautviklingen. 

Kurv av gasser 

Ved utformingen av Kyotoprotokollen ble 

det uttrykt ønske fra flere land om å inkludere 

flest mulig klimagasser. Tanken har 

vært at landene selv skal kunne velge 

hvordan de vil gjennomføre utslippsreduksjoner 

for å oppnå sine forpliktelser. 

Denne fleksibiliteten kan bidra til at framtidige 

klimaendringer motvirkes på en 

Boks 1 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

i 

GWP H 

= 

∫ 

∫ 

+ 

0 

H 

0 

[& 

() W ] GW 

L 

& () W 

5) 

L 

5) [ ]GW 

&2 2 

&22 

Her er RF i 

strålingspådrivet gass i bidrar 

med som funksjon av konsentrasjonen 

av denne drivhusgassen. 

C i 

(t) er konsentrasjonen av gass i ved 

tid t som følge av et pulsutslipp av 

gassen i. H er tidshorisonten, og er 

vanligvis 20, 100 eller 500 år. I 

Kyotoprotokollen er 100 år valgt. De 

korresponderende verdiene for 

referansegassen, CO 2 

, er gitt i nevneren. 

kostnadseffektiv måte. For at en slik fremgangsmåte 

skal kunne realiseres er det 

imidlertid nødvendig å etablere en metode 

for å sammenligne utslipp av de ulike gassene. 

Globalt oppvarmingspotensiale (GWP) 

Metoden som er valgt i Kyotoprotokollen 

er basert på gassenes strålingspådriv. For 

et pulsutslipp av en gass beregnes det akkumulerte 

strålingspådrivet over en hundreårs 

tidshorisont. Dette tallet blir så 

sammenlignet med det akkumulerte 

strålingspådrivet for et like stort CO 2 

-utslipp. 

Forholdstallet mellom akkumulert 

strålinsgpådriv for disse to gassene er da 

ment å fungere som en indikator for hvor 

stort globalt oppvarmingspotensial et utslipp 

av en gass har sammenlignet med 

CO 2 

. Dette er definisjonen av GWP i henhold 

til FNs klimapanel, IPCC. Utslipp av 

andre klimagasser regnes på denne måten 

om til den mengden CO 2 

som gir samme 

akkumulert strålingspådriv over en hundre 

års periode. For en presis definisjon av 

GWP, se boks 1. 

Selv om GWP-indeksen per definisjon 

ikke regner om utslipp av ulike gasser til 

en enhet som gir lik klimaeffekt, men likt 

akkumulert strålingspådriv over en valgt 

periode, er det først i senere tid at forskere 

Jan Fuglestvedt 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ ○ ○ 

er forskningsleder ved CICERO 


(j.s.fuglestvedt@cicero.uio.no) 

Odd Godal 

er student ved Universitetet i 

Bergen og arbeider på deltidsbasis 

ved CICERO 

(odd.godal@student.uib.no) 

har studert mulige implikasjoner bruken 

av denne metoden kan ha for klimautviklingen. 

Fordi GWP'enes rolle er så 

sentral, er det overraskende at IPCC har 

lansert dette konseptet før det foreligger 

studier av mulige praktiske implikasjoner 

som anvendelsen av dette verktøyet kan gi. 

Et av flere ankepunkt mot GWP-indeksen 

er dens manglende evne til å beskrive 

hvordan gassenes klimapåvirkning varierer 

over tid. Mens utslipp av for eksempel 

metan vil påvirke klimaet i 10 til 20 år, vil 

et CO 2 

-utslipp kunne bidra til klimaendringer 

i flere århundrer. Levetiden til en 

gass i atmosfæren angir den tiden gassen 

vil befinne seg i atmosfæren og på denne 

måten bidra til global oppvarming. Av de 

klimagassene vi i dag kjenner varierer levetiden 

til gassene i atmosfæren fra ca ½ 

år til 50 000 år (se figur 1 for illustrasjon 

av levetider for ulike gasser). 

CICEROs modell 

For å studere nærmere hvilke implikasjoner 

bruken av GWP-indeksen kan ha for 

klimautviklingen har vi brukt CICERO's 

enkle klimamodell som er godt egnet til 

slike studier (se boks 2). Modellen er av 

samme type som blir brukt av IPCC i 

scenariostudier og inkluderer utslipp av 29 

ulike klimagasser. Modellen og valgte verdier 

for levetider, justeringstider, strålingsparametre 

etc. er konsistente i forhold til 

IPCCs beregninger av GWP-verdier for de 

ulike gassene. 

”Ekvivalente” utslippsscenarier 

Som utgangspunkt for studien har vi brukt 

IPCCs utslippsscenario IS92a. Dette 

referaransescenarie som går fram til år 

2100, antar ingen klimatiltak. Fordi flere 

klimagasser har en levetid som gjør at utslipp 

av disse vil påvirke klimaet lenge etter 

år 2100, er det nødvendig å ha et lengere 

tidsperspektiv når problemstillinger 


Figur 1. Restandel av et lite utslipp av noen klimagasser som funksjon av tiden. Figur 2. Kumulative utslipp målt i CO 2 

-ekvivalenter i de ulike scenariene, S0, S1 og S2. 

Restandel (%) 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 

Tid (År) 

av denne typen analyseres. På 

denne bakgrunn har vi forlenget 

IS92a scenariet ved å blant 

annet anta at fossile CO 2 

-utslipp 

gradvis forsvinner fram 

mot år 2200. Videre har vi forutsatt 

at andre CO 2 

-utslipp og 

utslipp av andre klimagasser, 

unntatt SO 2 

, holder seg konstant 

fra 2100 til 2500. Vi benevner 

scenariet S0 i det følgende. 

Med utgangspunkt i 

dette scenariet har vi så antatt 

at utslippskutt vil bli gjennomført. 

Vi antar at Kyotoavtalen 

blir oppfylt og at en ytterligere 

5% utslippsreduksjon i forhold 

til 1990 blir gjennomført av 

industrilandene fram mot år 

2030. På dette tidspunktet 

stabiliseres i-landenes utslipp 

fram mot år 2100. Land som 

ikke er tilknyttet Kyotoavtalen 

antas å ikke gjennomføre noen 

tiltak før år 2030. På dette tidspunkt 

stabiliseres utslippene i 

denne gruppen av land fram 

mot år 2100. I perioden 2100 

til 2200 reduseres de globale 

utslippene lineært mot ca 60% 

av det vi har i referansescenariet 

på dette tidspunktet. 

Utslippene antas å være konstante 

på dette nivået fram til 

år 2500. 

CF4 

SF6 

CO2 

N2O 

HFC-134a 

CH4 

Karbondioksid eller metan? 

For å belyse den aktuelle problemstillingen 

har vi sett på tre 

ulike måter å oppfylle 

reduksjonsscenariet på. I det 

ene, S1, har vi kun innført tiltak 

mot utslipp av CO 2 

. I S2, 

derimot har vi gjennomført tiltak 

mot gasser med kortere levetid 

enn 50 år, først og fremst 

metan. Mindre reduksjoner i 

CO 2 

-utslipp var nødvendig i 

dette scenariet for å oppfylle 

reduksjonskravet. I scenariet 

S3, ble det gjennomført tiltak 

mot de mest langlivede gassene 

som PFK (CF 4 

og C 2 

F 6 

) og SF 6 

. 

Det viste seg imidlertid at effekten 

av disse gassene på global 

skala var så marginal at 

dette scenariet ble nesten identisk 

med S1 der utslippsreduksjoner 

settes inn mot 

CO 2 

. Den videre analysen ble 

derfor i hovedsak en sammenligning 

av tiltak mot metan 

(S2) i forhold til CO 2 

(S1). 

Reduksjonsscenariene er identiske 

målt i CO 2 

-ekvivalenter 

definert ved GWP-indeksen 

med en tidshorisont på 100 år. 

Figur 2 gir en grafisk framstilling 

av utslippsscenariene. 

CICEROs klimamodell 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

CICEROs klimamodell beregner konsentrasjoner i atmosfæren 

og strålingspådriv (radiative forcing) for 35 komponenter 

som følge av utslipp av 29 ulike klimagasser. Videre beregnes 

endring i global middeltemperatur og havnivå basert på arbeid 

publisert av professor Michael Schlesinger. For mer informasjon 

om CICEROs klimamodell, se Cicerone nr. 2/99 

eller WP 1999:02 (www.cicero.uio.no/publications). 

Mrd tonn CO2-ekvivalenter 

100 

60 

40 

20 

80 

60 

40 

20 

0 

60 

40 

20 

0 

0 

1990 2090 2190 2290 2390 2490 

CO2 Kortlivede gasser Andre gasser 

Utslipp av SO 2 

, som har en 

avkjølende effekt på klimaet, 

ble modifisert i forhold til 

IS92a. Vi antar lavere svovelutslipp 

sammenlignet med 

IS92a, fordi nye vurderinger 

indikerer at disse utslippene er 

betydelig overestimert i dette 

scenariet. 

Det er selvfølgelig knyttet 

stor usikkerhet til hvordan utviklingen 

i utslipp av klimagasser 

vil arte seg de neste 500 

årene. Formålet med studien 

var ikke å predikere en sannsynlig 

klimautvikling, men å illustrere 

mulige implikasjoner 

ved bruk av GWP. 

”Ekvivalente” scenarier gir ulik 

temperaturutvikling 

Beregninger av endring i global 

middeltemperatur i de ulike 

scenariene er gjengitt i figur 3. 

Figuren viser at temperaturen i 

referansescenariet (S0), stiger 

med ca 5,5°C til år 2500 sammenlignet 

med nivået i 1990. 

Temperaturutviklingen i S1, 

S0 

S1 

S2 

der bare CO 2 

reduseres, stiger 

forholdsvis raskt de neste to 

hundre årene for så å flate ut 

på et nivå som ligger ca 2,5°C 

over nivået i 1990. Vi ser at 

virkningen av CO 2 

-kutt er forholdsvis 

treg. Utviklingen i S2, 

der reduksjoner i metanutslipp 

utgjør det viktigste tiltaket, viser 

at vi oppnår en større effekt 

i forhold til S1 i begynnelsen 

av perioden. Men, fordi det her 

gjennomføres mindre reduksjoner 

i CO 2 

-utslipp, vil disse 

akkumuleres i atmosfæren og 

vi får en høyere temperatur senere 

i perioden og nivået i år 

2500 er beregnet til å være ca 

4°C over nivået i 1990. 

Hastighet eller nivå? 

Skader som følge av 

menneskeskapt klimaendring 

kan tenkes å være vel så mye 

knyttet til hastighten som størrelsen 

på oppvarmingen. Figur 

4 viser beregnet temperaturendring 

per tiår. Vi ser at med 

tiltak mot metan får vi en bety- 


O 

Temperaturendring (grader C ) 

Figur 3. Endring i global middeltemperatur i forhold til 1990-nivå. 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

SO 

S2 

S1 

med meget treg respons på utslippsendringer 

(50-200 år), virker SO 2 

avkjølende 

og reagerer i løpet av uker på endringer 

i utslipp. 

Resultatene viser at hvis en gjør den 

realistiske antagelsen at fossile SO 2 

-utslipp 

følger forbruket av kull og olje, blir 

forskjellen i både temperaturnivå- og hastighet 

mellom de i utgangspunktet 

ekvivalente scenariene større. 

I tillegg har vi utført simuleringer med 

varierende klimafølsomhet. Denne uttrykker 

sammenhengen mellom endringer i 

konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren 

og temperaturstigning og gjenspeiler 

styrken på de ulike tilbakekoblingseffektene 

i klimasystemet. Beregningene 

viste at jo mer følsomt systemet er, jo 

større utslag gjør forskjeller i klimagassenes 

levetider når GWP brukes for omregning 

til CO 2 


O 

Temperaturendringsrate ( C pr 10 år) 

0 

1990 2040 2090 2140 2190 2240 2290 2340 2390 2440 2490 

Figur 4. Endringer i global middeltemperatur per tiår. 

0,300 

0,250 

0,200 

0,150 

0,100 

0,050 

- 

-0,050 

1990 2040 2090 2140 2190 2240 2290 2340 2390 2440 2490 

delig lavere hastighet i temperaturøkningen 

de nærmeste tiårene. Deretter er 

imidlertid veksten i temperatur lavere i S1- 

scenariet enn i S2. 

Det er ikke opplagt hvilket av de to 

scenariene, S1 og S2, som gir lavest skade. 

Det avhenger blant annet av om det er nivået 

eller hastigheten på 

temperatuendringene som er mest avgjørende 

for skadeomfanget. Vi vet at 

økosystemenes mulighet til å tilpasse seg 

nye klimaforhold er kritisk avhengig av 

hastigheten på klimaendringene. Reduserte 

metanutslipp vil gi en mere umiddelbar reduksjon 

i oppvarmingen enn tiltak rettet 

mot CO 2 

. En slik strategi vil imidlertid 

kunne forverre situasjonen på lengre sikt 

fordi utslipp av CO 2 

i dag vil virke i flere 

S1 

S0 

S2 

århundrer fram i tid. En klimaavtale som 

blir oppfylt gjennom betydelige reduksjoner 

i metanutslipp vil derfor ha en relativt 

sterk, men kortsiktig effekt, mens den 

langsiktige effekten vil bli svak. Det motsatte 

kan synes å være tilfelle dersom tiltakene 

først og fremst rettes mot reduksjoner 

i CO 2 

-utslipp. 

Kildekobling SO 2 

-CO 2 

Vi har også utført følsomhetsanalyser der 

vi har sett på hvordan resultatene ville endres 

dersom en i modellstudien lar utslippene 

av SO 2 

følge CO 2 

-utslippene. En slik 

kildekopling er realistisk fordi svovelutslippene 

først og fremst kommer fra viktige 

CO 2 

-kilder som forbrenning av olje og 

kull. Mens CO 2 

virker oppvarmende og 

Gir GWP 100 

likhet etter 100 år? 

Fordi GWP-indeksen ikke har sitt utspring 

i temperaturendringer, kan det 

være mere nærliggende å sammenligne 

det akkumulerte strålingspådrivet i de to 

scenariene for å verifisere bruken av 

denne indeksen i praksis. Figur 5 viser at 

det akkumulerte strålingspådrivet vil være 

likt om ca 300 år, og ikke 100 år, selvom 

en har brukt GWP verdier for 100 års 

tidshorisont. Den viktigste årsaken til 

dette er at vi ser på kontinuerlige utslipp 

og ikke et enkelt pulsutslipp slik GWP-indeksen 

forutsetter. 

Vi har i denne studien vist at to 

utslippsscenarier som er identiske målt i 

CO 2 

-ekvivalenter kan gi til dels svært forskjellige 

klimautviklinger. Det er på ingen 

måte overraskende fordi GWP-indeksen 

ikke er definert slik at dette skal holde. 

Allikevel er det en oppfatning blant 

mange av de som bruker GWP, at utslipp 

av forskjellige klimagasser på denne måten 

kan omregnes til en felles størrelse 

som gir en lik klimaeffekt. GWP-indeksen 

oppfyller ikke en slik funksjon. På denne 

bakgrunn kan vi ikke forutsi hvilken 

klimaeffekt Kyotoavtalen vil gi, fordi det 

avhenger av hvilke gasser som det faktisk 

gjennomføres utslippsbegrensninger før. 

GWP gir ikke ekvivalens 

Våre konklusjoner er i tråd med andre studier 

som på ulike vis har testet GWP-anvendelse. 

Blant annet konkluderer Wigley 

(1998) med at ingen faktor kan brukes til å 

omregne effekten av et utslipp av en 

klimagass til et ekvivalent CO 2 

-utslipp. 

Hovedproblemet med omregning til CO 2 

- 

ekvivalenter ligger ikke i at gassene har 

forskjellig påvirkning på klimaet på et bestemt 

tidspunkt, men at dette varierer på 

forskjellig vis over tid for de ulike gassene. 

Denne dynamikken blir ikke ivaretatt ved 

bruk av GWP. Vi har også at virkningen 

av ulike utslipp avhenger av den kjemiske 

og fysiske tilstanden atmosfæren til en 


Wm år 

-2 

Figur 5. Endringer i strålingsbalansen i S1 og S2 (høyre akse) og akkumulert differanse i strålingsbidrag mellom 

S1 og S2 (venstre akse). 

600 

400 

200 

- 

-200 

0 

1990 2040 2090 2140 2190 2240 2290 2340 2390 2440 2490 

hver tid befinner seg i. Denne varierer 

kontinuerlig ettersom nye utslipp finner 

sted og som respons på klimaendringer. 

En klar fordel med GWP-indeksen er at 

den er enkel og veldefinert. Den kan benyttes 

uten naturvitenskapelig kompetanse. 

Hvilke implikasjoner bruken av 

GWP kan ha for hvilke tiltak som faktisk 

blir gjennomført er vanskelig å forutsi. 

Denne studien viser at dette kan være av 

vesentlig betydning. Utslaget av manglende 

ekvivalens i form av klimautvikling kan bli 

større dersom mere ambisiøse klimaavtaler 

blir fremforhandlet i framtiden. 

Mere nøyaktige metoder for sammenligning 

av ulike klimagasser er mulig, men vil 

generelt være mere kompliserte og vanskeligere 

å håndtere i praksis. Slike metoder 

kan bidra til å redusere mulighetene for at 

S1 

S2 

Akk. S2-S1 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

Wm -2 

partene enes om bindene utslippsreduksjoner. 

Beslutningstakerne må da 

veie naturvitenskapelig presisjon mot anvendbarhet 

for brukerne. En alternativ tilnærmingsmåte 

til dette problemet er å lage 

en klimaavtale der utslippsmålene ikke er 

definert som CO 2 

-ekvivalenter, men der 

hver enkelt gass har en individuell 

beskrankning målt i tonn (eventuelt en 

middelvei der gassene grupperes etter levetid). 

På denne måten kan utslippsmålene 

rettes mer spesifikt mot hastighet på oppvarmingen 

og klimaendringer på kort sikt, 

og langsiktige endringer på en tidsskala på 

flere århundrer. Et åpenbart problem vil 

da være å definere utslippsmål for hver enkelt 

gass. Før man har bedre kunnskap om 

hvordan skader avhenger av ulike typer 

klimaendringer og eventuelle terskelverdier, 

vil en slik framgangsmåte ikke gi 

vesentlige forbedringer i forhold til dagens 

bruk av GWP. Ved bruk av GWP, vil kostnaden 

av å gjennomføre et tiltak rettet mot 

en bestemt gass bli påvirket gjennom 

denne gassens akkumulerte strålingspådriv 

over en gitt tidshorisont. I en avtale med 

spesifiserte mål for hver enkelt gass kan 

målene for disse baseres på andre vurderinger. 

Slike vurderingene kan blant annet 

bygge på kunnskap om responser i klimasystemet, 

hensyn til framtidige generasjoner 

og teori for optimale beslutninger under 

usikkerhet. 

Artikkelen bygger på: 

• Fuglestvedt, J.S., T.K. Berntsen, O. 

Godal and T. Skodvin. Climate 

implications of GWP-based reductions 

in greenhouse gas emissions. 

Geophysical Research Letters, vol. 27, 

no. 3, Feb. 1, 2000, 409-412. 

Annen relevant litteratur 

• Wigley, T.M.L., The Kyoto protocol: 

CO 2 

, CH 4 

and climate implications. 

Geophysical Research Letters, 25, 

2585-2288, 1998. 

• Lashof, Daniel A., The Use of Global 

Warming Potentials in the Kyoto 

Protocol, Climatic Change, 44/4, 423– 

425. 

• O’Neill, Brian C., The Jury is Still Out 

on Global Warming Potentials, 

Climatic Change, 44/4, 427–443. 

• Smith, S.J. and T.M.L. Wigley, 1999a: 

Global Warming Potentials: 1. Climatic 

implications of emissions reductions. 

Climatic Change, 44/4, 445–457. 

• Smith, S. J. and T.M.L. Wigley, 1999b: 

Global Warming Potentials: 2. 

Accuracy. Climatic Change, 44/4, 459– 

469. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

NOx-utslipp fra skip påvirker atmosfærekjemien 


18 • Cicerone 1/2000 

Skipsfarten er, i likhet med flytrafikken, en 

raskt voksende næring. De siste årene har 

veksten vært på ca. 3 prosent per år. Utslippene 

av CO 2 

fra skipsfarten (120-150 

TgC per år) representerer likevel ikke mer 

enn 2-2,5 prosent av de globale CO 2 

-utslippene 

fra fossile brensler. Dette er av 

samme størrelsesorden som fra flytrafikken. 

Skipsfarten regnes å stå for ca. 5 prosent 

av utslippene av de globale menneskeskapte 

SO 2 

-utslippene. Dette bildet forsterkes 

ytterligere når man ser på NOx-utslippene, 

der skipsfarten regnes å ha ansvaret 

for hele 10-15 prosent av de globale 

menneskeskapte utslippene. Disse store utslippene 

endrer den kjemiske sammensetningen 

av atmosfæren rundt skipsledene 

betydelig ved at store mengder bakkenært 

ozon genereres og forekomsten av 

hydroksylradikalet (OH) også øker. 

Det siste fenomenet bidrar til videre 

endringer i atmosfærens sammensetning. 

OH, som er en meget reaktiv gass, inngår i 

en lang rekke kjemiske reaksjoner. Blant 

annet er reaksjon med OH det viktigste 

sluket for drivhusgassen metan (CH 4 

) i atmosfæren. 

Store NOx-utslipp fra skip bidrar 

dermed indirekte til å redusere 

metankonsentrasjonen og til å dempe 

oppvarmingseffekten av denne gassen. 

Hydroksylradikalet spiller også en rolle for 

konsentrasjonen av aerosoler (partikler) 

over hav. 

Økt OH-konsentrasjon vil medvirke til 

høyere partikkeltetthet dannet fra blant 

annet havsalt, og ”tettere” skyer over 

skipsleden. Dette bidrar til avkjøling. Direkte 

utslipp av SO 2 

vil ha mange av de 

samme effektene på partikkeltetthet og 

skydannelse. Redusert forurensende utslipp 

fra skipsfart vil redusere den avkjølende 

effekten disse utslippene har i dag. 

Kilde 

• Lawrence, M. G. and P. J. Crutzen 

(1999): Influence of NOx emissions 

from ships on tropospheric 

photochemistry and climate, Nature, 

402, 167-170.

Vil finne bedre måleskala 

for klimagassutslipp 

CICERO i nytt EU-prosjekt som skal forbedre GWP og strålingspådriv 

For å omregne utslipp av ulike klimagasser til en felles 

måleenhet baserer Kyotoprotokollen seg på konseptene 

'strålingspådriv' og 'GWP'. Disse konseptene har dog klare 

begrensninger. Et nytt EU-prosjekt skal nå søke å forbedre 

disse, samt utvikle bedre alternativer. Dette vil kunne få store 

konsekvenser for den fremtidige utformingen av 

klimapolitikken. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


○ 




IPCC har innført to størrelser for å sammenligne 

potensielle effekter av ulike faktorer 

som gir klimaforstyrrelser. Det ene er 

radiative forcing - eller strålingspådriv – 

som det ofte kalles på norsk. Det angir 

endring i strålingsbalansen for atmosfærejordoverflate 

systemet etter en forstyrrelse, 

f.eks. økt konsentrasjon av en klimagass 

eller endret refleksjonsevne ved jordoverflaten. 

Måleenheten er effekt pr. arealenhet 

(W/m 2 ). 

Det andre målet, Global Warming 

Potentials (GWP), bygger videre på 

strålingspådriv. Det akkumulerte strålingspådrivet 

over en valgt tidsperiode fra et 

pulsutslipp av en gass sammenlignes med 

det akkumulerte pådrivet fra et tilsvarende 

utslipp av referansegassen CO 2 

(se boks 1 

side 15). Forholdstallet mellom akkumulert 

strålingspådriv for disse to gassene skal 

da være et mål for hvor stort globalt 

oppvarmingspotensial et utslipp av en gass 

har sammenlignet med CO 2 

. 

Strålingspådriv har blitt en viktig størrelse 

innen klimaforskning for å sammenligne 

potensielle klimaeffekter av ulike typer 

ytre klimaforstyrrelser. 

Kyotoprotokollen baserer seg på GWP 

(beregnet med en tidshorisont på 100 år) 

som et redskap for omregning av utslipp 

av svært forskjellige gasser til en felles måleenhet, 

nemlig ”CO 2 

-ekvivalenter”. GWP 

har gjort det mulig med en såkalt ”basket 

approach” der de ulike landene selv kan 

velge hvilke gasser de vil redusere utslippene 

av for å oppfylle et reduksjonsmål 

gitt i CO 2 

-ekvivalenter. Gjennom det EUstøttede 

prosjektet METRIC - Metrics of 

climate change skal disse konseptene nå 

evalueres og raffineres. 

Hvorfor ikke temperatur? 

Det kanskje mest nærliggende mål for 

størrelsen på en klimavirkning er endring i 

global middeltemperatur ved jordens overflate 

(DT s 

). Dette brukes naturlig nok i studier 

av hvordan ulike utslippscenarier vil 

påvirke klimaet. Men for å sammenligne 

effektene av enkeltgasser er ikke global 

middeltemperatur så godt egnet. En grunn 

er at de ulike tilbakekoblings-mekanismene 

i klimasystemet og styrken på disse 

er dårlig kjent. Bruk av temperatur som 

mål på gassens bidrag gir derfor usikkerhet 

samt modellavhengighet, siden mye av 

dette skyldes de ulike modellenes håndtering 

av tilbakekoblingseffektene. En annen 

grunn er at hver gass for seg gir et lite utslag 

på global middeltemperatur. Signalet 

blir dermed vanskelig å skille fra ”naturlig 

støy”. Strålingspådriv ble derfor introdusert 

som et mål for potensiell klimaeffekt 

siden dette er langt enklere å beregne. 

Monetært mål ? 

Ideelt sett trenger man et mål som relaterer 

utslipp av en gass til den skaden den 

forårsaker gjennom sin klimaeffekt. Omfanget 

av skaden kunne da oppgis i monetære 

enheter. Men med den begrensede 

kunnskap man i dag har om klimaendringer 

på regional skala, og spesielt om virkningene 

som følger av disse, er det ikke 

realistisk at et slikt skadebasert mål utvikles 

i nærmeste fremtid. Siden en rekke 

verdivurderinger også vi ligge til grunn for 

en slik måte å måle effekter av utslipp, vil 

det være vanskelig å samles om en felles 

metode. 

Hvorfor strålingspådriv? 

Det er flere grunner til at strålingspådriv er 

introdusert som en målestørrelse i klimaforskning. 

Mens det er meget dyrt og tidkrevende 

å utføre beregninger av fremtidig 

klima ved hjelp av de store klimamodellene 

(General Circulation Model, 

GCM), er beregninger av strålingspådriv 

vesentlig enklere og billigere å utføre. 

Strålingspådriv utgjør en første-ordens indikator 

for klimaendring. Endringen i globalt 

overflatetemperatur ved likevekt 

(DT s 

(equil) 

) som følge av en endring i globalt 

gjennomsnittlig strålingspådriv (RF) kan 

estimeres ved hjelp av følgende enkle uttrykk: 

DT s 

(equil) 

= l×RF 

Dette er basert på den antagelse at 

følsomhetsparameteren lamda (l) er uavhengig 

av hva slags forstyrrelse i atmosfæren 

som gir strålingspådriv (eller med andre 

ord at tilbakekoblingsmekanismene er 

uavhengige av type forstyrrelse). Det har 

imidlertid vist seg at l varierer betydelig 

mellom de ulike klimamodellene. Strålingspådrivet 

ser ut til å være additiv som en 

første ordens tilnærmelse. Dette innebærer 

at effektene av ulike typer forstyrrelser kan 

sammenlignes og at totaleffekten kan beregnes 

ved å addere enkeltbidragene. 

På samme måte som strålingspådriv, er 

GWP et ”hendig” og praktisk mål som en- 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Figur 1. Globalt midlet strålingspådriv fra ulike mekanismer fra pre-industriell tid og frem til i dag. Fra: Keith P. Shine, Piers M. de F. 

Forster, 1999. Elsevier Science, NY, USA.) 

 

 

P 

Ã: 

J 

LQ 

F 

U 

R 

Ã) 

H 

WLY 

LD 

G 

D 

3 

2 

1 

0 

Ã5 

Q 

D 

H -1 

OP 

D 

E 

OR 

* 

-2 

-3 

Well-mixed 

greenhouse 

gases 

CFCs etc 

N2O 

CH4 

CO2 

kelt muliggjør omregning av en 

rekke ulike gasser til 

ekvivalente CO 2 

-utslipp. Ekvivalent 

mengde CO 2 

-utslipp gir 

samme integrerte strålingspådriv 

over en gitt tidshorisont 

for et enkelt pulsutslipp. 

Anvendelse av strålingspådriv og 

GWP 

Figur 1 viser et eksempel på 

anvendelse av strålingspådriv. 

Her ser vi i hvilken grad ulike 

klimaforstyrrende faktorer har 

påvirket klimaet i forhold til 

før-industrielt nivå. 

Mens strålingspådriv sammenligner 

tilstanden ved to 

ulike tidspunkt; før og etter 

endring av en faktor, brukes 

GWP til å sammenligne akkumulert 

effekt av et enkelt utslipp 

over en valgt periode inn 

i fremtiden (tidshorisont). Utslippene 

av drivhusgasser 

omregnes til “CO 2 

ekvivalenter” 

ved å multiplisere utslippet 

av en gass med gassens GWP 

for den valgte tidshorisonten: 

GWP i 

H 

· Utslipp(i) = CO 2 

ekvivalent 

Figur 2 viser et eksempel på 

anvendelse av GWP med 100 

års tidshorisont og omregning 

til CO 2 

-ekvivalenter for å illustrere 

utslipp av drivhusgasser 

fra ulike sektorer i Norge og de 

enkelte gassenes bidrag. 

20 • Cicerone 1/2000 

strat ozone trop ozone sulphate 

aerosol 

fossil fuel 

soot 

biomass 

burning 

aerosol 

&RQILGHQFHÃ/HYHO 

mineral dust 

indirect 

aerosol 

surface 

albedo 

solar 

volcanic 

aerosol 

(maximum 

interdecadal) 

stemte geografiske områder 

(Johnson and Derwent, 1996; 

Fuglestvedt et al., 1996). 

Videre tar ikke GWP hensyn 

til at atmosfæren er i endring. 

Dette gir utslag på størrelsen 

på strålingspådrivet, siden 

dette vil være avhengig av utviklingen 

i bakgrunnskonsentrasjonen. 

Men selv for gasser som har 

så lange levetider at de er godt 

blandet i atmosfæren, f.eks. 

CO 2 

og CH 4 

, har GWP-konseptet 

vesentlige begrensninger 

(Wigley, 1998; Reilly et al., 

1999, Smith and Wigley, 

1999a, 1999b; Fuglestvedt et 

al., 2000). I disse studiene er 

GWP testet på ulike måter, og 

en fant betydelige begrensninger 

ved bruken av GWP. Blant 

annet viste det seg at utslipp 

som var ekvivalente, dvs. like 

målt i CO 2 

-ekvivalenter, ikke 

medførte samme klimaeffekt. 

Det er altså ikke slik at 

“ekvivalente utslipp” gir “ekvivalent 

klimaeffekt”. Det er viktig 

at brukerne av GWP er klar 

over dette. 

GWP-verdier oppgis gjerne 

for tidshorisontene 20, 100 og 

500 år. Valg av horisont er et 

viktig spørsmål knyttet til an- 

Vesentlige begrensninger 

Mens strålingspådriv er en nyttig 

størrelse som gir et førsteordens 

estimat av potensiell 

klimaeffekt, må en være oppmerksom 

på begrensninger i 

anvendbarhet. Sammenhengen 

mellom strålingspådriv og endring 

i overflatetemperatur gjelder 

kun for globalt midlede 

størrelser. Flere studier viser at 

mekanismer med samme globale 

strålingspådriv, men som 

har ulike geografiske fordelinger, 

kan gi temmelig forskjellige 

utslag i klima på regional skala. 

Nyere arbeider viser også at 

klimafølsomhetsparameteren 

lamda (l) kan variere betydelig 

for noen typer klimaforstyrrelse. 

Dette gjelder spesielt 

for ulike fordelinger av økning 

i ozon eller partikler. 

Definisjonen av GWP har 

også svakheter som begrenser 

anvendelsen. Flere viktige 

klimaforstyrrende mekanismer 

kan ikke behandles tilfredsstillende 

av GWP. Som figur 1 viser 

utgjør troposfærisk O 3 

en 

viktig del av det menneskeskapte 

strålingspådrivet. Slik 

GWP er utformet, kan det ikke 

håndtere dette pådrivet, eller 

gassene (NOx, CO, HC) som 

forårsaker pådrivet, på en tilfredsstillende 

måte. Dette skyldes 

gassenes korte levetider og 

regionale variasjoner i effekter 

på kjemi og strålingsbalanse. 

Anvendelsen av GWP begrenses 

derfor. Noen forsøk er likevel 

gjort, bl.a. for NOx fra fly 

eller NOx som slippes ut i bevendelse 

av GWP. Valget vil 

påvirke vektleggingen av ulike 

klimagasser og formulering av 

reduksjonsstrategier. Dette vil 

videre bestemme hvordan tiltakene 

påvirker størrelsen og 

hastighet på oppvarmingen. 

Valg av en 100-års tidshorisont 

i Kyotoprotokollen er ikke basert 

på grundige vitenskapelige 

vurderinger, til tross for de implikasjoner 

dette kan ha for 

sammensetningen av utslippsreduksjonene 

og videre for 

klimaeffektene. Slike vurderinger 

blir ofte ansett å være av 

politisk karakter, siden det her 

dreier seg om vektlegging av 

kortsiktige versus langsiktige 

skader og gevinster. Men naturvitenskapelig 

kunnskap om 

effekter av oppvarming - hvordan 

disse avhenger av hastigheten 

på oppvarmingen og 

terskelverdier - kan være relevant 

i denne sammenheng. Diskontering 

er blitt foreslått for å 

unngå problemet med valg av 

tidshorisont. Hva slags diskonteringsrate 

som da skal velges 

blir et vanskelig spørsmål. 

En diskonteringsrate som forandrer 

seg over tid som følge 

av endrede betingelser kan 

imidlertid også være et alternativ. 

Målsetninger for METRIC 

METRIC er et tverrfaglig prosjekt 

som tar utgangspunkt i 

grunnforskning og viderefører 

dette mot anvendelse ved utforming 

av internasjonale avtaler 

og regimer. De viktigste 

målsettingene for prosjektet er: 

• Å evaluere eksisterende 

målestørrelser for klimaeffekter 

med spesiell vekt på strålingspådriv 

og GWP slik disse blir 

brukt i forbindelse med implementering 


• Å utvikle bedre målekonsepter 

som kan ta hensyn 

Fra enkle til kompliserte modeller 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

I prosjektet vil en rekke ulike modellverktøy 

bli benyttet. Innenfor modellering 

av kjemiske prosesser i atmosfæren vil avanserte 

3-dimensjonale globale modeller 

med høy oppløsning og omfattende kjemiskjema 

bli benyttet. Her vil CICERO bidra 

med en modell utviklet av Berntsen, 

Isaksen, Prather og Sundet. Beregninger av 

strålingspådriv vil bli utført med strålingsmodeller 

ved University of Reading og 

Deutschen Zentrum für Luft- und 

Raumfahrt (DLR). Når det gjelder modellering 

av klimaresponser dekkes et større 

spekter; fra en enkel klimamodell (CI- 

CERO), via en ”mellomliggende” GCM 

(dvs. en stor klimamodell med forenklet 

beskrivelse av prosesser og med relativt 

grov oppløsning) til de største klimamodellene 

(GCM).

til klimagasser som fordeler seg ujevnt i atmosfæren 

(f.eks. troposfærisk ozon) og 

gasser som har ulike strålingsegenskaper 

og atmosfæriske levetider. 

• Å vurdere forbedrede målestørrelser i lys 

av hvor anvendelige de er for beslutningstakere 

og i forbindelse med utvikling av 

klimaavtaler. 

En vil tilstrebe at nye målekonsepter skal 

gi bedre informasjon om sammenhengene 

mellom utslipp av klimagasser og endring i 

global middeltemperatur og andre viktige 

klimaparametre enn hva dagens målekonsepter 

er i stand til. De skal inneholde 

mål for kortlivede og kjemisk aktive gasser, 

og skal ta hensyn til at klimafølsomheten 

for ulike ytre klimaforstyrrelser varierer. 

Det tas ikke sikte på å utvikle et 

skadebasert målekonsept, da dette krever 

vesentlige fremskritt i forståelsen av virkningene 


METRIC skal frembringe kunnskap 

som er av interesse for klimaforskningen 

generelt og for utvikling av mer effektive 

klimaavtaler. Når det gjelder utvikling av 

alternativer til GWP vil dette være relevant 

for oppfølgningsavtaler til 

Kyotoprotokollen, siden bruk av de eksisterende 

GWP’ene allerede er nedfelt i protokollen. 

Prosjektet involverer forskere fra et 

bredt spekter av fagfelt: atmosfærekjemi, 

stråling i atmosfæren, dynamiske prosesser 

i atmosfæren, økonomi og statsvitenskap. 

CICERO vil delta med kompetanse innen 

atmosfærekjemi, økonomi og statsvitenskap. 

Prosjektet, som strekker seg over tre 

år, er delt opp som følger: 

• Atmofærekjemisk modellering av hvordan 

kjemisk aktive drivhusgasser som 

ozon og metan påvirkes av utslipp, og 

hvordan dette avhenger av hvor utslippene 

finner sted (geografisk region og høyde). 

Endringer i atmosfærekonsentrasjoner 

danner videre grunnlaget for beregning av 

strålingspådriv. ”State of the art”-modeller 

for kjemi/transport og stråling i atmosfæren 

vil bli benyttet (se boks). 

• Endringer i klima som følge av idealiserte 

og realistiske klimaforstyrrelser. De 

realistiske klimaforstyrrelsene bygger på 

Institusjoner som deltar i 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ ○ ○ ○ ○ 

METRIC-prosjektet 

• Deutschen Zentrum für Luft- und 

Raumfahrt (DLR), Institut für Physik 

der Atmosphäre (koordinator) 

• Department of Meteorology, University 

of Reading, 

• CICERO - Senter for klimaforskning 

• Wuppertal Institut für Klima, Umwelt 

und Energie 

• CNRS Service Aeronomie, Université 

Pierre et Marie Curie 

Millioner tonn CO2-ekvivalenter 

Figur 2. Utslipp av drivhusgasser fra ulike sektorer gitt som CO 2 

-ekvivalenter beregnet ved hjelp av GWP 100 

. 

20 

15 

10 

5 

0 

Energi 

Industri 

Norske utslipp av drivhusgasser, 1997 

Husholdninger 

Landbruk 

Andre klimagasser 

N2O 

CH4 

CO2 

Transport 

Andre 

endringer i ozon og metan beregnet i første 

del av prosjektet. Klimaresponser ved 

likevekt vil bli beregnet ved hjelp av ulike 

typer klimamodeller (se boks). Resultatene 

vil bli sammenlignet og analysert for å 

finne årsaker til forskjeller og for å vurdere 

resultatenes modellavhengighet. En vil 

også studere i hvilken grad responsen på 

flere samtidige forstyrrelser kan betraktes 

som en sum av disse forstyrrelsene hver for 

seg. Dagens anvendelse av strålingsføring 

og GWP antar at slike responser kan summeres. 

• En gjennomgang og evaluering av eksisterende 

målestørrelser med fokus på 

strålingspådriv og GWP. Målestørrelsene 

vil bli beregnet, anvendt og evaluert med 

hensyn til naturvitenskapelig verdi og 

nytteverdi for beslutningstakere. En vil 

vurdere i hvilke tilfeller de eksisterende 

målebegrepene gir gode mål for grad av 

klimaendring og grad av ekvivalens mellom 

ulike forstyrrelser som er like målt ved 

hjelp av strålingsføring og GWP. 

• Utvikling av forbedrede målestørrelser 

som alternativ til strålingspådriv og GWP. 

Basert på kunnskap om begrensninger ved 

eksisterende målestørrelser vil vi søke å utvikle 

alternativer eller forbedringer. Grad 

av ekvivalens vil bli testet og anvendeligheten 

i eventuelle oppfølgingsavtaler eller 

tillegg til Kyotoprotokollen vil bli diskutert. 

• Målestørrelsenes anvendbarhet i beslutningsprosessen 

vil bli diskutert og kriterier 

for anvendelighet formulert. Eksisterende 

og forbedrede målebegrep vi bli evaluert 

med henhold til nytteverdi i utforming av 

klimapolitikk og tiltak. En totalvurdering 

basert på naturvitenskap, økonomi og 

statsvitenskap vil bli foretatt for eksisterende 

og forbedrede målestørrelser. 

Ansvaret for de ulike delprosjektene er 

fordelt på de deltagende institusjoner. 

CICERO har hovedansvaret for gjennomgang 

og evaluering av eksisterende målestørrelser, 

men vil også delta aktivt i 

atmosfærekjemimodellering, utvikling av 

forbedrede mål og vurdering av anvendbarhet 

for beslutningstakere. 

Det vil bli opprettet en egen hjemmeside 

for prosjektet, noe som vil bli gjort 

kjent bl.a. på CICEROs egne hjemmesider 

(http://www.cicero.uio.no) og i Cicerone. 

Referanser 

• Fuglestvedt, J.S., T.K. Berntsen, O. Godal 

and T. Skodvin. Climate implications of 

GWP-based reductions in greenhouse 

gas emissions. Geophysical Research 

Letters, vol. 27, no. 3, Feb. 1, 2000, 409- 

412. 

• Reilly, J. et al. Multi-Gas Assessment of 

the Kyoto Protocol. Nature 401, 549- 

555, 7. oktober, 1999 

• Smith, S.J. and T.M.L. Wigley, 1999a: 

Global Warming Potentials: 1. Climatic 

implications of emissions reductions. 

Climatic Change, 44/4, 445 – 457. 

• Smith, S. J. and T.M.L. Wigley, 1999b: 

Global Warming Potentials: 2. 

Accuracy. Climatic Change, 44/4, 459 – 

469. 

• Wigley, T.M.L., The Kyoto protocol: 

CO 2 

, CH 4 

and climate implications. 

Geophysical Research Letters, 25, 

2585-2288, 1998. 

• Fuglestvedt, J.S., Isaksen, I.S.A. and 

Wang, W.-C. 1996. Estimates of 

Indirect Global Warming Potentials for 

CH 4 

, CO and NO X 

. Climatic Change 

34, 405-437. 

• Johnson, C.E. and R.G., Derwent, 1996: 

Relative radiative forcing consequences 

of global emissions of hydro-carbons, 

carbon monoxide and NOx from human 

activities estimated with a zonallyaveraged 

two-dimensional model, 

Climatic Change 34, 439-462. 


Husker du? 

Klimamål for nostalgikere 

Det var en gang at klimaproblemet kom høyt opp på politikernes dagsorden. 


På begynnelsen av 90-tallet ville ”alle” begrense 

CO 2 

-utslippene radikalt. Det skyldtes 

delvis Brundtlandkommisjonens rapport 

”Vår felles framtid” som kom i 1987, 

og delvis FNs klimapanels første rapport 

om klimaproblemet (IPCC, 1990). Etterhvert 

førte dette til Klimakonvensjonen 

(United Nations Framework Convention 

on Climate Change - UNFCCC) som ble 

undertegnet i Rio de Janeiro i 1992 og deretter 

til Kyotoprotokollen som ble fremforhandlet 

sent i 1997. 

Men allerede før disse prosessene var 

kommet ordentlig i gang erklærte mange 

av den industrialiserte verdens regjeringer 

at de ville begrense utslippene, særlig av 

CO 2 

. Sverige var svært tidlig ute med å annonsere 

en målsetning om å stabilisere 

sine CO 2 

-utslipp på 1988-nivå. Dette ble 

noe senere justert til 1990-nivå. Norge 

valgte en tilsvarende målsetning; utslippene 

skulle stabiliseres på 1989-nivå innen 

år 2000, ble det sagt. I juni 1990 økte 

Tyskland innsatsen i spillet ved å annonsere 

at CO 2 

-utslippene skulle reduseres 

med 25 prosent fra 1987 nivå innen 2005. 

Mindre enn en måned senere kom Nederland 

med en målsetting om å stabilisere 

CO 2 

-utslippene på 1989/1990-nivå innen 

1995, for deretter å redusere dem med fra 

3 til 5 prosent innen 2000. New Zealand 

fulgte på i august 1990 med å erklære at 

CO 2 

-utslippene skulle reduseres med 20 

prosent fra 1990-nivå innen 2005. Dette 

smittet over på Østerrike som raskt valgte 

samme målsetting. 

Danmark ville 

imidlertid redusere 

CO 2 

-utslippene 

med 20 prosent 

”Det vil være en større overraskelse 

om noen av utslippsmålene blir 

innfridd enn om det motsatte skjer.” 

under 1990-nivå 

allerede i år 2000. 

Andre land som ’hev seg på vogna’ var 

Canada (stabilisering av 1990-utslipp av 

CO 2 

før 2000). Det engelske målet om å 

stabilisere utslippene på 1990-nivå innen 

2005 ble karakterisert som feigt. Mållinjen 

ble senere endret til 2000. Japan på sin 

side begrenset seg først til å si at utslippene 

av klimagasser skulle være ”lavest mulige” 

BÆREKRAFTIG: Begrepet «bærekraftig utvikling» var på alles lepper etter at Brundtlandkommisjonens rapport ble fremlagt 

i 1987. 

Foto: Scanpix 

i år 2000. Senere ble dette endret til at utslipp 

av CO 2 

per innbygger skulle stabiliseres 

på 1990-nivå innen 2000. Australia var 

også av de land som snakket om ”samlede 

klimagassutslipp” og ikke bare CO 2 

. Målet 

var at disse samlede klimagassutslipp 

skulle stabiliseres på 1988-nivå innen 

2000, for så å reduseres 


fram mot 2005. 

Så mot slutten av 

1990 erklærte EU at 

de samlede CO 2 

-utslippene 

fra medlemslandene 

skulle stabiliseres på 1990- 

nivå innen 2000. 

Det er interessant å merke seg at denne 

anselige buketten av ambisiøse miljømål 

kom to år før klimakonvensjonen ble undertegnet. 

Utover på 1990-tallet ble det 

imidlertid klart for myndighetene at målene 

muligens hadde større kostnader enn 

forventet. Likevel var det få som offisielt 

trakk målene tilbake. Norge er her et unntak 

– den norske målsetningen ble trukket 

i 1996. 

Nå i år 2000 nærmer vi oss tidspunktet 

hvor mange land kan evaluere 

måloppnåelsen. Det vil være en større 

overraskelse om noen av utslippsmålene 

blir innfridd enn om det motsatte skjer. 

Kilde: 

• Global Environmental Change Report, 

14. januar 2000. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

er direktør ved CICERO Senter for 




Cicerone-artikler 

1992-1999 

1/92 

• EFs energipolitikk mot større over 

nasjonalitet 

• Klimaspørsmålet: Dagens kunnskapsnivå 

• Ozonlagsproblemet: Ny kunnskap 

• UNCED - Hva ble oppnådd? 

• Utfordringer for forskningen - etter UNCED 

2/92 

• De juridiske og politiske forpliktelser: 

Viktige fremskritt er gjort 

• Samfunnsøkonomisk optimal reduksjon 

i utsleppa av karbondioksid 

• Klimakonvensjonen og nasjonale klimagassrekneskapar 

• Institusjonell utforming 

• Temperaturendring, klimagasser og 

usikkerhet 

• Overføring av teknologi og finansielle 

ressurser til utviklingslandene 

• IPCCs 8. plenumsmøte 

• 6. sesjon av Klimaforhandlingene 

1/93 

• Helga Hernes ny direktør for CICERO 

• CICERO er i god gjenge - avskjeds 

intervju med Ted Hanisch 

• Uenighet og usikkerhet knyttet til klima 

spørsmål 

• Biologiske effekter av klimaendringer 

• Måling av tilleggskostnader ved klimatiltak 

• Global skogkonferanse 

• Miljøreformer i Brazils Amazonasregion 

2/93 

• Klimakonvensjonen ett år etter Rio 

• Vitenskapens bidrag til bygging av et 

globalt klimaregime 

• Statusrapport over landstudiar 

• Mellomstatlige investeringer i klimatiltak 

• Klimaprosjekt i Polen 

• Møte i IPCCs arbeidsgruppe III 

• Kjemien i drivhuset 

• Konsekvenser av begrenset deltagelse i 

internasjonale klimaavtaler 

3/93 

• Vitenskap og politikk i FNs klimapanel 

• Klimapolitikken i EF: Hvor står den, hvor 

går den? 

• Økonomiske modellar for å analysere 

klimapolitikk 

• Uenighet og usikkerhet knyttet til 

klimaspørsmål 

• Klima for uenighet? 

4/93 

• Miljøproblemenes historiske røtter 

• EF som energipolitisk aktør i Øst-Europa 

og SUS 

• Er Norges klimapolitikk kostnads 

effektiv? 

1/94 

• Felles gjennomføring av tiltak under Klimakonvensjonen 

• Diskusjonen om felles gjennomføring 

• Føresetnader for felles gjennomføring 

• Hvilke gasser bør inkluderes? 

• Mulige prosjekttyper 

• Indirekte kostnader 

• Oppdatering av verdier for GWP 

2/94 

• EUs energipolitikk: Hvorfor integrasjon? 

• Klimaeffekter av ulike typer utslipp 

• USA: Miljøorganisasjonenes syn på Joint 

Implementation 

• Vitenskap og politikk i internasjonale 

miljø- og ressursspørsmål 

• Miljøreformer og skogpolitikk i Indonesia 

• Nye publikasjoner 

3/94 

• Klimaforhandlingene 

• Ozonlagets tilstand 

• Klima og energibruk i Afrika 

• Luftforurensninger - fra by og tettsteds 

problem til globale klimaendringer 

• Fjerde plenumssesjon i IPCCs arbeids 

gruppe I 

• CICERONE-artikler i 1992 og 1993 

4/94 

• IPCC-94 

• Klimapanelets 1994-rapport klar for 

publisering 

• Økonomisk vekst i Asia: Konsekvenser 

for ozon 

1/95 

• Miljø- og energisituasjonen i Ungarn 

• Bert Bolin om arbeidet med IPCCs andre 

hovedrapport 

• En samtale med formannen i FNs 

klimapanel, professor Bert Bolin 

• Skadeeffekter av luftforurensninger i 

Ungarn i dag 

• Internasjonale føringer på utviklingen 

av ungarsk klimapolitikk 

• Økonomiske betingelser og miljøpolitikk 

i Ungarn 

• Oljeselskapenes miljøpolitikk 

• Udviklingslandene og fælles 

gennemførelse - nyeste udvikling 

• Biobrensel i Amazonas 

• Afrika og klimastrategi 

• Cicerone-artikler i 1994 

2/95 

• Klimakonferansen i Berlin 

• Klimaendringer og naturgrunnlaget i 

Afrika 

• Afrika og klimaendringer: et sårbart 

kontinent 

• Klimapolitikken i EU: Hva skjer, hvis noe? 

• CICEROs råd og styre 

3/95 

• Klimameldingen - et første skritt bort fra 

fokus på utslippsmålsettinger? 

• Klimameldingen: Naturfaglige premisser 

og konsekvenser 


• Klimaendring og forsikring 

• Bærekraftig energiproduksjon og 

energiforbruk i et globalt perspektiv 

• Første session indenfor ad-hoc-gruppen 

for Berlin mandatet 

• Klimagasser og kjemiske prosesser i 

atmosfæren 

• USA som miljøpådriver - hvor lenge? 

• MILJØSOK 

• Janne Haaland Matlàry til ARENA 

4/95 

• Klimapanelets rapport om sosiale og 

økonomiske virkninger godkjent 

• Klarere tegn på menneskeskapte klimaforstyrrelser 

• En «smertefri» løsning? 

• Nobelprisen til atmosfærekjemikere 

• Ozonhullet - hva skjer? 

• Endring av malariahyppighet som følge 


1/96 

• Klimapolitikkens organisatoriske landskap 

• Hva er FNs klimapanel og hvordan fungerer 

det? 

• Nytt fra IPCCs arbeidsgruppe I 

• Nytt fra IPCCs arbeidsgruppe II 

• Nytt fra IPCCs arbeidsgruppe III 

• Mulige endringer i Golfstrømmen 

• 1995 - det varmeste år? 

2/96 

• Protokollforhandlinger tilspidses ved 

AGBM 3 

• Skogreising som klimatiltak 

• Felles gjennomføring av klimatiltak 

• Beregning av helseeffekter av luftforurensning 

• Lave ozonverdier 

• Demokratisering ga miljøreformer i 

Brasil i perioden 1988-1993 

• Samarbeid mellom UNEP og CICERO 

• Cicerone-artikler i 1995 

• Klimaeffekter av jordsmonnpartikler 

3/96 

• Byrdefordeling under Klimakonvensjonen 

• Klimaforhandlingene - ny dynamikk 

• Rettferdig byrdefordeling er viktig 

• Klimaavtale med flere gasser 

• Direktørbytte: Exit Helga Hernes 

4/96 

• Debatt på avveier 

• Ny CICERO-direktør 

• Søkelys på klimaendringer i Afrika 

• Mot «grønnere» politikk i Afrika? 

• Klimaforhandlingane er framleis opne 

• Omsettbare utslippskvoter 

1/97 

• Klimaforhandlingene: Stille før stormen? 

• Økende miljøproblemer i Kina 

• Afrika: Klimatilpasning av landbruk og 

vannressurser 

• Barrierer mot miljøreformer 

• Klimaforhandlingene - hva er politisk 

mulig? 

2/97 

• Mot et bærekraftig energisystem 

• Kronikk: Klima og rettferdighet 

• Kronikk: Klimagassforhandlinger 

• Kinas miljøvei 

• Klimaeffekter av NOx -utslipp 

3/97 

• Klimaforhandlingene: Lite framskritt, 

kort tid 

• Klimaforhandlinger og klima 

konvensjon: bakgrunn 

• Kronikk: Klimaforhandlingene - en lang 

prosess 

• Norske posisjoner i klimaforhandlingene 

• Klimanytt på nett 

• Er norsk klimapolitikk for dominert av 

økonomer? 

4/97 

• Kvotehandel kan gi negative miljøeffekter? 

• Klimadebatten: Uenigheten er overdrevet 

• EUs klimaforhandlinger før Kyoto 

• Kyoto-vedlegg: Kyoto-avtalen i havn, 

men mye uvær i vente 

• Kronikk: Alt som før med ny klimaavtale? 

• Makt og miljø: Norsk klimapolitikk i fokus 

• Nyttig oversiktsbok 

• El Niño og globale klimaendringer 

• Klimaforum 

1/98 

TiIlegg: Kyoto-protokollen: Offisiell tekst med 

norske kommentarer 

• -Nei til gasskraftverk og like CO 2 

-avgifter 

• -Kyoto gir store omstillingskostnader 

• Billig å innfri klimaavtalen 

• Klimaavtalen er historisk 

• Tango i Buenos Aires (Etter Kyoto; 

Norges Naturvernforbund) 

• Kraft til industriutvikling en viktig 

utfordring fra Kyoto (Etter Kyoto; 

Næringslivets Hovedorganisasjon) 

• Militæret slipper unna 

• Vil fjerne CO 2 

-fritak 

2/98 

• Norske klimautslipp må ned med 30-50 

prosent 

• Skogtiltak mot klimaendringer 

• CLIMEX: Forsmak på virkninger av klimaendringer 

på norsk natur 

• Hvordan møte klimaendringer? 

• Fortsatt vekst i de norske CO 2 

-utslippene 

• Nytt fra klimaforskningen 

• Store gevinster ved redusert luftforurensning 

i Ungarn 

• Havlagring av CO 2 

kan bli eit effektivt klimatiltak 

• CICERO i 1997 

3/98 

• CO 2 

har lavere drivhuseffekt enn antatt 

• Har verden nok karbon til store klimaendringer? 

• Kraftkrevende utslipp 

• Stor usikkerhet om effekter av globale 


• Nordiske utslipp til værs 


• Nytt fra klimaforhandlingene 

• CO 2 

-avgift foran kvotesystem 

• Klimarapporter: En glemt side ved Klima 

konvensjonen? 

• Flytrafikken tar av 

4/98 

• Bygger opp Karbonfondet 

• Stor interesse for felles gjennomføring 

• Malaria: Syk luft på frammarsj 


• Prosessindustrien taper, husholdningene 

vinner 

• Liten framgang i Bonn 

• Norsk kvotesystem for utslipp av klimagasser 

• Samarbeidsutvalg for klimaforskning 


5/98 

• Buenos Aires et skritt i riktig retning 

• Skal få på plass best mulige klimaløsninger 

for Norge 

• Klimaproblemet 

• Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen 

• Fleksible virkemidler 

• CO 2 



• Forpliktelser for utviklingsland 

• Liten effekt av Kyoto-protokollen 

6/98 

• Store besparelser med kvotehandel 

• ACT: CICERO-modell for analyse av 


• Fra bremsekloss til pådriver? 

• SARCOF: Nytte av klimavarsler for 

landbrukssektoren 

• Kinesisk vindkraft i framgang 

• Klimatiltak gir bedre luft 

• Overdrives betydningen av drivhusgassene? 

• Klimapolitisk spill for galleriet? 

• Gratiskvoter mot bedriftsnedleggelser 

• CICERO-medarbeidere utnevnt til kvote 

utvalget 

• Nye forskningsledere ved CICERO 


7/98 

• Beretningen om et varslet avgiftskutt 

• Små skritt i Buenos Aires 

• Prosessen går videre (Etter Buenos Aires; 

Miljøvernministeren) 

• Norge fortsatt en bremsekloss 

• Hvor stort er spillerommet for effektive 

klimatiltak? 

• Energi for fremtiden 

• Hva gjør FNs klimapanel? 

• Klimaoppdrag for Verdensbanken 

• Klimadebatt ute av kurs? 

• KLIMATEK for mindre utslipp 



1/99 

• 1998: Rekordvarmt 

• Usikkerhet om klimautslipp 

• Status og framtidsperspektiver for 

klimaforhandlingene 

• Solskinnshistorie om ozonlaget 

• Ikke bare solskinn… 

• På kurs mot en mer nyansert klimadebatt? 

• Miljøvernere kan ha innflytelse 

• PETROPOL-midler til CICERO 

• Konsekvenser av klimaendring 

• Utsleppskutt ikkje nok 

• Fokus på norske klimaendringer 

• Forandringer i landskapet kan gi lokale 


• Økt havtemperatur gir mer vanndamp 

i luften 

RegClim 

• RegClim er et unikt norsk forskningssamarbeid 

• Året 1998: Rekordvarmt globalt, normalt i 

Norge 

• Bedre klimaprognoser viser global opp– 

varming 

• Klimamodeller som redskap for klimaprognoser 

• Fakta om RegClim 

2/99 

• Nye IPCC-rapporter 

• Noreg greier ikkje å redusere CO 2 

-utsleppa 

• Er solaktivitet eller drivhusgasser viktigst? 

• Urbanisering påvirker ikke målingene 

• Sentral i IPCC-arbeidet 

• Fire nye IPCC-scenarier 

• Partikler og klima: En større rolle for 

havsalt? 

• Nye prosedyreregler i IPCC 

• Ti vitenskapelige spørsmål til Synteserapporten 

• Flyutslipp øker oppvarmingen 

• Frå grøn til grå transport i Kina 

• Ny klimamodell fra CICERO 

• EU på glid om kvotehandel? 

• Nytt oljeprosjekt for CICERO 

• 1998 varmest av de siste 100 årene? 

• Pengar å tene på naturen 

RegClim 

• Hva skjer med «Golfstrømmen»? 

• Framtidsscenarier for det norske klimaet (I) 

• Framtidsscenarier for det norske klimaet (II) 

3/99 

• Norsk sertifisering av utslippsreduksjoner 

• Internasjonal sertifisering av klimagassreduksjoner 

• ILUMEX-prosjektet 

• Nye IPCC-scenarier gir lavere utslipp og 

høyere temperatur 

• Klimasamarbeid nord-sør 

• Effektiv dialog i Klimapanelet 

• Nye målinger fra iskjerner i Antarktis 

• Klimaforskningen bør endre fokus 

• Utreder nasjonalt kvotesystem 

• Utslippene fra oljesektoren vil øke 

• Mange oppslag på CICEROs nettsider 

• Økonomiske klimakonflikter 

• Konsentrer klimaforskningen 

• -RegClim er en riktig satsing 

• Ingen alternativer til GWP 

• Ynskjeleg med eit betre konsept ennGWP 

• Stor aktivitet ved CICERO 

• Grønn skattereform i Tyskland 

• En fornuftig klimaindikator? 

• Små klimaskritt i Bonn 

RegClim 

• Klimavariasjoner de siste tusen år 

• Havmodelleringen i RegClim 

4/99 

• Kystnære breer vokser 

• Gratiskvoter kan bli dyrt 

• Hva får temperaturen til å stige? 

• Økende utslipp fra skip 

• Kystnære breer i Norge vokser 

• Bekymringsfulle ozonresultater 

• Store kostnadsvariasjoner 

• NHO: Kvotehandel er et sentralt virkemiddel 

• Byrdefordeling viktig i klima 

forhandlingane 

• Hva er en rimelig byrdefordeling? 

• Skyldes istidene mangel på CO 2 

? 

• Lavere CO 2 

-utslipp i 1998… 

• …men høyere CO 2 


• Klimaovervåking av havet er en nasjonal 

oppgave 

• Effektive og fornybare energiteknologier 

i NYTEK 

• Nytt styre ved CICERO 

• Tak på Kyotomekanismene 

RegClim 

• Alle prosessene ved iskanten må studeres 

• Havstrømmer i Nord-Atlanteren endres 

ved økt drivhuseffekt 

• Markerte endringer i atmosfærens 

strålingsbalanse? 

5/99 

• Norge avhengig av Kyotomekanismene 

• Vanskelege klimaforhandlinger 

• Klimaavtalen kan gi store tap for 

oljeprodusentene 

• Kva rolle har sesongvarsel? 

• Sommerskole om miljøeffekter av flyutslipp 

• Mindre havis i Arktis 

• Forretningsmessig symbiose mellom 

u-land og i-land 

• Miljøavgifter ikke særnorskt fenomen 

• Hvordan kan beregningene fra klima 

modellene forbedres? 

• Mindre metanutslipp enn antatt 

• Mer langsiktig energiforskning 

• Temperaturer på kryss og tvers 

• Gjenplante trær i ørkenen? 

• Kvotene bør auksjoneres ut 

RegClim 

• Nye beregninger av indirekte klimaeffekt av 

partikler 

• Blir det sterkere stormer? 

• Hva var årsaken til de varme trettiårene? 

• NAO: En vekselvirkning mellom 

atmosfære og hav 

• En innføring i skyer og klima 

6/99 

• Store tap som følge av dårlig vær i 1998 

• Indirekte skader fra ozonnedbrytende 

stoffer 

• COP5: Girskifte i Bonn 

• Fra pådriver til sinke? 

• Vi kan bli enige alt neste år 

• Intet tre vokser inn i himmelen 

• Hvordan få landene til å overholde 


• Kan tjene mye på kvotehandel 

• Bakkenært ozon kan gi store avlingstap 

i Kina 

• Mye penger I GEF 

RegClim 

• Framtidig klimautvikling i Norge 

• Jordens klima og endringer i solen 

• Nye klimascenarier 

Cicerone 

kan bestilles gratis på: 


Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Temperatur- og nedbørvariasjoner i 

Norge de siste 100 år: 

SKYLDES DE VARIASJONER I ATMOSFÆRISK SIRKULASJON? 

Gjennom 1900-tallet økte temperaturen i Norge, og det ble litt mer nedbør de fleste steder. 

Endringene i nedbør synes å skyldes endringer i sirkulasjonsmønstrene. Temperaturøkningen 

siden 1950 synes også å skyldes en endring i sirkulasjonsmønstrene. Derimot har temperaturøkningen 

fram til ca 1940 andre årsaker. 

Av Inger Hanssen-Bauer 

Den globale middeltemperatur nær jordoverflaten har økt 

med omtrent 0.7 o C i det 20. århundret (Parker & Horton 

1999), og deler av denne oppvarmingen er høyst sannsynlig 

forårsaket av økt strålingspådriv på grunn av øket konsentrasjon 

av ”drivhusgasser” (Tett et al. 1999). Gjennom den 

samme perioden har vi i Norge opplevd en lignende temperaturøkning 

(Hanssen-Bauer & Nordli 1998), mens nedbøren har 

økt med 5-15% i mesteparten av landet (Hanssen-Bauer & 

Førland 1998). Ytre klimapådriv kan endre sirkulasjonsforholdene 

slik at f eks enkelte sirkulasjonsmønstre vil opptre 

hyppigere på bekostning av andre. Luftmassene for de ulike 

sirkulasjonsforholdene kan også endres, enten som et direkte 

resultat av ytre klimapådriv, eller som et resultat av andre 

endringer internt i systemet, f eks gjennom en endring i 

sjøtemperaturen. I Norge er den naturlige klimavariasjon fra år 

til år stor, og en rekke studier har vist sammenheng mellom 

lokale temperatur- og nedbørforhold og enkle sirkulasjonskriterier. 

Kunnskap om slike sammenhenger er en forutsetning 

for empirisk nedskalering av klimascenarier. I RegClim er det 

derfor nå gjennomført mer systematiske studier av hvorvidt 

observerte trender og dekadevariasjoner i temperatur og 

nedbør i Norge skyldes variasjon i atmosfærisk sirkulasjon 

(Hanssen-Bauer, 1999). 

Data 

Som sirkulasjonsindikator har vi benyttet månedlige felt med 

bakketrykk (SLP) i et gitter for området 50-90 o N, 20 o W-40 o E. 

Romlig oppløsning har vært 5 o bredde og 10 o lengde. Som 

indikatorer på lokal klimavariasjon har vi benyttet standardiserte 

serier av temperatur og nedbør fra forskjellige regioner i Norge 

(Hanssen-Bauer & Nordli, 1998; Hanssen-Bauer & Førland 

1998). De regionale temperaturseriene er gitt som avvik 

(anomalier) fra månedsmidler for perioden 1961-1990, mens 

de regionale nedbørseriene er gitt i prosent av tilsvarende 

middelverdier. 

Empiriske Modeller 

Dimensjonen av SLP-feltet ble redusert ved analyse av såkalte 

prinsipale komponenter (PCA). De 16 første komponentene 

ble brukt som informasjon (prediktorer) i regresjonsanalyser for 

å beregne temperatur og nedbør regionalt (prediktander). 

Analysene ble utført for hver kalendermåned, slik at det for 

hver region og prediktand ble utviklet 12 empiriske sammenhenger 

(modeller). Modellene ble utviklet ved hjelp av data fra 

perioden 1925-1969 (trenings perioden), mens resten av 

dataene (1900-1924 og 1970-1994) ble brukt til å teste 

modellene (valideringsperioden). Tester viste i de fleste tilfeller 

at den statistiske sammenhengen var omtrent like høy for 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

27 

RegClim 

Cicerone nr. 1/2000 

30 

A) b) 

TRENDS IN TEMPERATURE RESIDUALS, 1900-1994 

TRENDS IN PRECIPITATION RESIDUALS, 1900-1994 

deg C 

% 

1,5 

35 

30 

* 

TROMSØ 

TROMSØ 

25 

1,0 

* 

BERGEN 20 

BERGEN 

0,5 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

OSLO 

15 

10 

5 

* 

OSLO 

0 

-5 

0 

ANNUAL 

WINTER 

SPRING 

SUMMER 

AUTUMN 

-10 

ANNUAL 

WINTER 

SPRING 

SUMMER 

AUTUMN 

Figur 1. Trender i avvik i temperatur (observert minus modellert) (a) og nedbør (b). Trender er gitt for Oslo, Bergen og Tromsø, 

og på årsbasis og sesongbasis. Trender som er statistisk signifikante på 5% nivå er markert med *. 

minst en av valideringsperiodene som for treningsperioden. Et 

unntak er temperaturen for høstmånedene, som modelleres 

relativt dårlig i begge valideringsperiodene. 

Resultater 

Vi presenterer her resultater fra 3 steder: Oslo, Bergen og 

Tromsø. Merk at de ”observerte” seriene som presenteres i 

det følgende ikke egentlig er observasjoner fra de respektive 

byer, men snarere regionale serier som er tilpasset til disse 

byene. Resultater presenteres på års- og sesongbasis, der 

sesongene er 3-måneders perioder (vinter er des-jan-feb 

etc.). Vi skal dels se på langtidstrender, og dels på filtrerte 

serier som viser dekadevariasjoner. 

Sammenligning av observerte og modellerte langtidstrender 

i temperatur viser at modellene ikke er i stand til å reprodusere 

den observerte økningen vi har hatt i årsmiddeltemperaturen 

i Norge i det 20. århundret. Av denne grunn blir det en positiv 

trend i temperaturavvikene gjennom perioden 1900-1994 

(figur 1a). Trenden er statistisk signifikant på 5% nivå både i 

Oslo og Tromsø. I Oslo er det stort sett trender i avvikene om 

vinteren og våren som bidrar til årstrenden, mens det i Tromsø 

er signifikante bidrag fra vår, sommer og høst. For nedbør er 

det stort sett godt samsvar mellom observerte og modellerte 

trender. Det er bare i Oslo om vinteren vi finner en statistisk 

signifikant positiv trend i avvikene (figur 1b). Denne er så sterk 

at den også gjør utslag på årsbasis. 

Figur 2 viser sammenligninger av observerte og modellerte 

tidsserier på årsbasis. Det er benyttet 2 filtre som får frem 

tidsvariasjon på henholdsvis 10-årsskala og 30-årsskala. 

Temperaturseriene viser tydelig at det er den dårlige modellering 

av temperaturøkningen før 1940 som fører til at modellen 

ikke gir den observerte positive langtidstrend gjennom det 

siste århundret. Temperaturøkningen etter 1960-årene er 

derimot ganske godt modellert. Likeledes er dekadevariasjonene 

etter 1940 ganske godt modellert. Serier fra de fire sesongene 

(ikke vist her) viser at dette gjelder både vinter, vår og 

sommer, mens avvikene er større om høsten. 

Når det gjelder nedbør, fungerer modellene stort sett bra, 

bortsett fra i Oslo, der vi ikke klarer å modellere den observerte 

nedbørøkningen før 1940. Serier på sesongbasis (ikke vist her) 

avslører at det er vinternedbøren i Oslo som ikke modelleres 

tilfredstillende i perioden før 1940. 

Resultatene kan oppsummeres som følger: 

Temperatur 

• Langtidstrender og dekadevariasjoner i temperatur etter 

1940 modelleres ganske godt med en sirkulasjonsbasert modell, 

i det minste gjennom vinter, vår og sommer. 

• Hovedforskjellen mellom modell og observasjoner er at 

modellen ikke gir oppvarming i perioden 1900-1940, mens 

observasjoner fra hele Norge viser en statistisk signifikant 

oppvarming gjennom denne perioden. 

Nedbør 

• Langtidstrender og dekadevariasjoner i års- og sesongnedbør 

modelleres ganske godt med en sirkulasjonsbasert 

modell, bortsett fra på Østlandet om vinteren. 

• Den største forskjellen mellom modellresultater og observert 

nedbør er at vinternedbøren på Østlandet økte i perioden 

1900-1940, mens modellen ikke ga noen slik økning. 

Diskusjon og konklusjoner 

I arbeidet denne artikkelen bygger på (Hanssen-Bauer, 1999) 

diskuteres to aspekter: 

Hvorfor kan ikke de sirkulasjonsbaserte modellene forklare 

oppvarmingen før 1940? 

Hvorfor kan de sirkulasjonsbaserte modellene stort sett forklare 

oppvarmingen gjennom de siste 3 dekader? 

Når oppvarmingen fram til 1940 ikke modelleres, tyder 

dette på at den ikke skyldes endringer i sirkulasjonsmønsteret 

i denne perioden. Det kan se ut som om temperaturforholdene 

kan ha endret seg innen de ulike sirkulasjonsmønstre. Hvordan 

dette har skjedd er ikke godt å si. Det kan pekes på en rekke 

mulige forklaringer, men undersøkelsen gir ikke grunnlag for å 

foretrekke en spesiell forklaring. Undersøkelser av global middeltemperatur 

gir heller ingen entydige forklaringer på oppvarmingen 

fram til 1940, men endringer i solstrålingen synes å være 

medvirkende (Tell et al., 1999). 

Endringer i temperatur og nedbør i Norge i de siste tiår kan 

forklares ut fra endringer i sirkulasjonsmønsteret. Siden klimamodellene 

viser mye de samme endringene i sirkulasjons-

mm 

mm 

mm 

Cicerone nr. 1/2000 RegClim 28 

31 

1,0 

ANNUAL TEMPERATURE ANOMALY, OSLO 

900 

ANNUAL PRECIPITATION, OSLO 

Deg. C from 1961-1990 average 

0,5 

850 

800 

0,0 

750 

-0,5 

OBS-F1 OBS-F2 MOD-F1 MOD-F2 

-1,0 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

700 

650 

OBS-F1 OBS-F2 MOD-F1 MOD-F2 

600 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

1,0 

ANNUAL TEMPERATURE ANOMALY, BERGEN 

2600 

ANNUAL PRECIPITATION, BERGEN 

2500 


0,5 

2400 

2300 

0,0 

2200 

2100 

-0,5 

2000 

1900 

-1,0 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

1800 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

1,0 

ANNUAL TEMPERATURE ANOMALY, TROMSØ 

1150 

ANNUAL PRECIPITATION, TROMSØ 


0,5 

1100 

1050 

0,0 

1000 

950 

-0,5 

900 

-1,0 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

850 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 

Figur 2. Observerte og modellerte serier av årsmiddeltemperatur (venstre) og nedbør (høyre). Seriene er filtrert slik at de viser 

variasjon på dekade- og 30-års skala. 

mønstrene som observert, tyder dette på at den økte 

drivhuseffekten har påvirket det globale atmosfæriske 

sirkulasjonssystemet i våre områder. 

Resultatene illustrerer viktigheten av å benytte lange 

tidsserier til å ”trene” og teste empiriske modeller for nedskalering. 

Dessverre er de fleste empiriske nedskaleringsstudier 

basert på data kun fra siste fem dekader, delvis fordi 

data over bakken ikke er tilgjengelig, og delvis fordi det er en 

generell mangel på digitaliserte og kvalitetskontrollerte serier 

fra perioden før 1950. 

Referanser 

• Hanssen-Bauer, I., 1999: Downscaling of temperature and 

precipitation in Norway based upon multiple regression of 

the principal components of the SLP field. KLIMA-report 

21/99, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, 40 pp. 

• Hanssen-Bauer, I. & E.J. Førland 1998: Annual and seasonal 

precipitation variations in Norway 1896-1997. KLIMA-report 

27/98, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, 37 

pp. 

• Hanssen-Bauer, I. & P.Ø. Nordli 1998: Annual and seasonal 

temperature variations in Norway 1876-1997. KLIMA-report 

25/98, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, 29 

pp. 

• Parker, D.E. & E.B. Horton, 1999: Global and regional 

climate in 1998. Weather, 54, No. 6, 173-184. 

• Tett, S.F.B., P.A. Stott, M.R. Allen, W. Ingram & J.F.B. 

Mitchell, 1999: Causes of twentieth- century temperature 

change near the earths surface. Nature, 339, 569-572. 

Inger Hanssen-Bauer har doktorgrad fra Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen, er forsker på DNMI og arbeider med 

empirisk nedskalering. E-post: inger.hanssen-bauer@dnmi.no.

29 

RegClim 

Sjøisen - et svakt punkt i 

klimamodellene 


Sjøisen spiller en viktig rolle i klimasystemet. Blant annet isolerer den havet mot den kalde 

atmosfæren om vinteren, slik at varmefluksen til atmosfæren blir betydelig svekket. Videre 

endres albedoen drastisk om sommeren slik at mindre av den innkomne kortbølgestrålingen 

absorberes. Til tross for innsats gjennom mange år er det fremdeles grunn til å spørre om de 

modellene for havis som eksisterer er gode nok i klimamodeller. I denne artikkelen gjøres det 

greie for RegClims arbeid for å forbedre modelleringen av havis. 

Av Lars Petter Røed 

Det har lenge vært kjent at sjøisen spiller en viktig rolle i 

klimasammenheng. Sjøisen er et tynt variabelt lag av is som er 

formet ved frysing av sjøvann og akkumulert snøfall og er først 

og fremst fremtredene i polare områder. Om vinteren isolerer 

den havet fra den kalde atmosfæren som derved forhindrer at 

havet mister for mye varme til atmosfæren. Om sommeren 

sørger sjøisens høye albedo for at mesteparten av den 

kortbølgete innstrålingen fra solen blir reflektert. Sjøisen har 

også en betydelig effekt på havets termohaline egenskaper. 

Når havvann fryser til sjøis er det stort sett ferskvannet som 

fryser, noe som fører til et saltoverskudd i de øvre lag. Isolert 

sett fører dette til en økt tetthet i de øvre vannmassene, som 

i sin tur destabiliserer vannmassene. På den annen side når 

sjøisen smelter, gir det et ferskvannsoverskudd som fører til at 

tettheten minsker og dermed at vannmassene stabiliseres. 

Blant flere mekanismer er det sjøisens positive tilbakekobling til 

klimasystemet gjennom albedoen som gjør at polarområdene 

er spesielt følsomme overfor klimavariasjoner. Det skal derfor 

bare forholdsvis små variasjoner i isutbredelsen til før det kan 

få en dramatisk virkning på klimaet i landene nær polområdene, 

slik som f. eks. Norge. Det er bl. a. derfor at den største 

lufttemperaturøkningen under global oppvarming grunnet 

drivhuseffekten er forventet i polarområdene (IPCC, 1996). 

Sjøisen dekker ca. 7% av verdenshavenes overflate. På 

den nordlige halvkule når isutbredelsen vanligvis maksimum i 

mars måned og dekker da et område på nær 15 mill. km 2 . 

Minimum utbredelse er i september måned, og da dekker 

sjøisen noe over halvparten av sitt maksimumsområde. Som 

observert, og som indikert i modellresultatene i Figur 1, blir sjøis 

primært dannet på sokkelen nord for Sibir. Herfra følger isen 

stort sett den Transpolare driftstrøm tvers over Polhavet. 

Mens isen har en midlere tykkelse på ca. 1 - 2 m på Sibirsokkelen 

har den nær nordpolen en midlere istykkelsen på ca. 3 - 4 m. 

Innen isen når området nord for Grønland og Kanada-arkipelet 

er tykkelsen økt til oppimot 6 m. Når den Transpolare driftstrøm 

når disse områdene opptas noe i den såkalte Beaufort 

virvelen vest i Polhavet, mens det resterende transporteres 

sydover langs Øst-Grønland til Nordatlanteren (Figur 1). Under 

avsmeltningen på vei sørover representerer den derfor en 

betydelig ferskvannstransport. Som vist i Figur 1 skjer den 

største avsmeltningen, oppimot 4 m/år, i Danmarkstredet 

mellom Island og Grønland, noe som er av samme størrelsesorden 

som den årlige nedbøren i dette området. 

Sjøismodeller 

En skal derfor ikke undres over at utviklingen av modeller for 

isdrift og isutbredelse startet så tidlig som på 1960 tallet, og at 

den siden har pågått mer eller mindre kontinuerlig. Som 

medium skiller isen seg ganske mye fra luft og hav. Den er 

enklere fordi den er tilnærmet todimensjonal, men mer komplisert 

fordi den har en reologi (sammenheng mellom forrykninger 

og spenninger) som skiller seg fra den rent viskøse 

Newtonske reologien som brukes for luft og hav. I sjøisen gir 

spenningene opphav til forrykninger som er mer plastisk av 

natur. Dette siste er lett å forstå for de som har observert isen 

på nært hold. Sjøisen består av flak av varierende tykkelse og 

størrelse. Når flakene presses sammen kan de enten plutselig 

gli over hverandre («rafting»), eller brekkes opp og danne 

skrugarder. I begge tilfelle deformeres sjøisen uten at de ytre 

pådrag endres eller økes, altså en plastisk deformasjon. Videre 

vil flakene når de presses mot hverandre yte en betydelig 

motstand, men dersom de dras fra hverandre ytes ingen 

motstand. Dette gir opphav til en trykkraft som er høyst ikkelineær. 

I tillegg kan flakene skli sideveis mot hverandre, noe 

som gir opphav til vanlige viskøse krefter. Sjøisen betegnes 

derfor ofte som et viskøst-plastisk medium. 

Det var på slutten av ’70 tallet og begynnelsen av ’80 tallet 

at utviklingen av ismodeller med tanke på klimasimuleringer 

virkelig skjøt fart. I denne tiden ble den kjente viskøseplastiske 

ismodellen til Bill Hibler, USA utviklet (Hibler, 1979). 

Hans modell er opp gjennom ’80 og ’90 årene blitt stadig 

forbedret, samtidig som også andre ismodeller ble utviklet, som


Figur 1: Ti års midlere (1979-1988) netto fryserate i m/år (se 

gråskala), istykkelse i m (heltrukne linjer) og isdrift i cm/s (piler), 

simulert med en 0.5° x 0.5° modell. Merk at konturlinjen for 

iskanten (stiplet linje) representerer isolinjen for 15 % 

iskonsentrasjon (etter Harder et al., 1998). 

Figur 2: Midlere istykkelse for mars måned for perioden 1986- 

1992 for fire ulike modeller. Forskjellen mellom modellen ligger 

kun i reologien løselig karakterisert i stikkordsform over hver 

enkelt delfigur. (fra SIMIP prosjektet http://www.ifm.unikiel.de/me/research/Projekte/SIMIP/simip.html) 

for eksempel den av Sirpa Häkkinen, NASA, USA (Häkkinen og 

Mellor, 1992) og Harder et al. (1998) i Tyskland. I all vesentlighet 

atskiller de ulike modellene seg fra hverandre ved at 

detaljene i den anvendte reologien og termodynamikken er 

forskjellig. 

Det siste skudd på stammen av ismodeller er en som er 

utviklet av Elizabeth Hunke, Los Alamos Lab., USA (Hunke og 

Dukowicz, 1997, Hunke og Zhang, 1999). Den atskiller seg 

først og fremst fra de andre ved at reologien er en elastiskplastisk-viskøs 

reologi. Denne type reologi har numeriske 

fordeler ved at likningen kan løses eksplisitt, dvs. man behøver 

ikke å benytte seg av implisitte metoder. I praksis betyr dette 

at modellen er raskere å kjøre ved at en betydelig mengde av 

iterasjoner i bevegelseslikningen, som er nødvendig for å gi et 

godt resultat i Hiblers modell, er unødvendig. 

Siden ismodellene nevnt over og andre stort sett bare atskiller 

seg fra hverandre gjennom forskjeller i reologien, kan ulike 

ismodeller best testes mot hverandre ved å sammenlikne 

hvordan spenningen fordeler seg i forhold til en teoretisk, 

elliptisk «yield»-kurve. En slik sammenlikning blir f. eks. benyttet 

i ACSYS (Arctic System Climate Study) prosjektet SIMIP 

(The Sea Ice Model Intercomparison Project) hvor fire modeller 

for sjøis blir testet mot hverandre. I Figur 2 er vist istykkelsen 

i de fire modellene, mens Figur 3 viser hvordan spenningen 

fordeler seg i forhold til den teoretiske yield-kurven i fire ulike 

modeller. 

Til tross for at det over tid har vært forsket på og fremdeles 

forskes på ismodeller kan en av SIMIP prosjektet, og liknende 

prosjekter, slutte at det er all grunn til å stille spørsmålstegn 

ved om sjøisen som en viktig komponent i klimasystemet er 

godt nok parameterisert i dagens klimamodeller. Betegnende 

for dette er at det er en økt fokus på sjøismodeller som 

klimamodellkomponent verden over. Dette er noe av bakgrunnen 

for at mye tid og ressurser også er avsatt i RegClim for 

utvikling og uttesting av sjøismodeller. 

Sjøismodeller i RegClim 

I RegClim har man blant annet satt seg som mål å beskrive 

detaljer i endringer av temperatur, nedbør, vind og ekstremvær 

i Norge og de nære havområdene basert på de globale 

simuleringsresultatene produsert ved de store klimamodelleringsentrene. 

Dette oppnås gjennom metoden dynamisk nedskalering 

slik som bekrevet i en tidligere artikkel i Cicerone av Jan 

Erik Haugen og Dag Bjørge (Cicerone nr. 2/99). Kort fortalt går 

dynamisk nedskalering ut på å simulere detaljer i klimaet ved å 

nøste en atmosfærisk modell med en rimelig høy oppløsning 

inn i de globale modellene som brukes ved klimamodelleringsentrene 

(som har en mye grovere skala). Med dette ønsker 

en å oppnå en mer detaljert beskrivelse av klimaet. Spesielt er 

dette viktig i Norge med mye topografi som gir store klimaendringer 

over relativt små avstander. I denne sammenheng er det 

viktig å merke seg at havområdene dekker en betydelig del av 

det regionale beregningsområdet, og at klimaet på den 

Skandinaviske halvøya er sterkt influert av havtemperaturen 

og sjøisens utbredelsesområde. Det er derfor viktig at den 

regionale modellen får utvikle sin egen overflatetemperatur og 

sjøisdekke over havområdene på samme måte som den får 

utvikle sin egen bakketemperatur og snødekke over landom- 


31 

RegClim 


1,5 

a) Viscous-plastic, N=100 

1,5 

b) Viscous-plastic, N=30 

1,0 

1,0 

σ ΙΙ 

/P 

0,5 

σ ΙΙ 

/P 

0,5 

0,0 

0,0 

-0,5 

-2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 

-0,5 

-2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 

σ Ι 

/P 

σ Ι 

/P 

1,5 

c) Viscous-plastic, N=2 

1,5 

d) Elastic-viscous-plastic 

1,0 

1,0 

σ ΙΙ 

/P 

0,5 

σ ΙΙ 

/P 

0,5 

0,0 

0,0 

-0,5 

-2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 

-0,5 

-2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 

σ Ι 

/P 

σ Ι 

/P 

Figur 3: Simulert spenning for alle gridceller for fire sjøismodeller sammenliknet med den teoretiske, elliptiske yield-kurven. I a) 

er vist en forbedret implementering av den viskøse-plastiske reologien til Hibler (1979) med 100 iterasjoner i bevegelseslikningen, 

b) som vist i a) men med 30 iterasjoner, c) Hibler (1979) med kun 2 iterasjoner, og d) en tidlig versjon av den elastisk-viskøseplastiske 

reologien til Hunke og Dukowicz (1997). Den siste er senere forbedret og viser mer et resultat som likner det i a). 

rådene. Ett av formålene med å utvikle ismodeller i RegClim er 

nettopp å koble den til en (forenklet) havmodell og atmosfæremodell 

for bruk i dynamisk nedskalering. 

Videre benyttes sjøismodeller koblet til fulle havsirkulasjonsmodeller 

i RegClim i forbindelse med undersøkelser knyttet til 

sirkulasjonen av vannmasser og sjøis i de Nordiske hav både ved 

DNMI (Det norske meteorologiske institutt) og NERSC (Nansen 

Senter for Miljø og Fjernmåling). Formålet med disse simuleringene, 

hvor det atmosfæriske pådraget er gitt, er 1) å kartlegge 

dekadiske variasjoner i havsirkulasjonen knyttet til f. eks. NAO 

indeksen (se Sigbjørn Grønås artikkel i Cicerone nr. 5/99), 2) 

å undersøke følsomheten av sirkulasjonen overfor gitte endringer 

i det atmosfæriske pådraget (såsom økt nedbør, endring 

i lavtrykksbaner o.l.), og endelig, 3) å kunne gi svar på 

spørsmålet om hvilken drivkraft som står bak sirkulasjonen i de 

Nordiske hav (vind og trykk eller termodynamikk). Får vi en 

forståelse av disse mekanismene kan vi også med større 

sikkerhet kunne si noe om for eksempel muligheten for en rask 

klimaendring grunnet endringer i havstrømmene (Røed et al., 

1998). 

Under RegClim samarbeidet har man ved NERSC mest 

konsentrert seg om dekadiske variasjoner, og i samarbeid med 

Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen også globale koblede 

hav-is-atmosfære modeller. Ved DNMI har man konsentrert 

seg mer om å følsomhet av havsirkulasjonen overfor ulike 

atmosfæriske pådrag, og dynamisk nedskalering. 

Noen resultater og planer 

I 1999 har noe av ressursene ved DNMI under RegClim 

prosjektet vært avsatt til å utvikle en ny ismodell, kalt TIM (The 

Ice Model), basert på den elastiske-viskøse-plastiske reologien 

anbefalt av Hunke og Dukowicz (1997). Dette ble besluttet 

etter at Häkkinens ismodell ble funnet å være for stiv. Figur 4 

viser et idealisert eksperiment med is i en sonal kanal med en 

utstikkende odde som sammenlikner de to. Figur 4 viser 

hvordan Häkkinens stive reologi hoper opp is godt oppstrøms 

for odden, mens TIM flyter rundt odden. Figur 5 viser fordelingen 

av spenningen i to punkter for TIM i forhold til den 

teoretiske yield-kurven. Figuren viser at spenningene aldri 

befinner seg utenfor yield-kurven. Dette arbeidet har vært så 

vellykket at man nå er igang med en langtidssimulering av 

sirkulasjonen i de Nordiske hav og Polhavet hvor den nye 

ismodellen er koblet til DNMIs operasjonelle havmodell (TOM). 

Planen videre er nå å fullføre og å analysere resultatene fra 

denne kjøringen. Videre er man igang med å utvikle en egen 

kobler, basert på den internasjonalt anerkjente kobleren 

OASIS. Dette er en programvare som styrer utvekslingen av 

informasjon mellom de tre modellene hav, is og atmosfære, 

dvs. hva som skal utveksles, hvor ofte det skal utveksles, og 

gjør også interpolasjoner av feltene dersom dette er nødvendig. 

Dette arbeidet er bare såvidt igang, men er en helt 

nødvendig programvare for at kjøringer med koblede modeller 

hav-is-atmosfære skal være overkommelig.


a) 

b) 

Figur 4: Idealiserte 

eksperimenter i en sonal 

kanal med en utstikkende 

odde. I A) vises responsen 

til Häkkinens ismodell, mens 

B) viser responsen til DNMIs 

ismodell TIM. I begge tilfelle 

var iskanten til å begynne 

med til venstre for odden. 

En uniform sonal vind driver 

så isen mot høyre i figuren 

og mot odden. Heltrukne 

kurver viser istykkelse i 

meter, mens pilene angir 

isdriften etter 720 timers 

simulering (en måned). 

Figur 5: Simulert spenning i DNMIs ismodell. Punktskyen øverst 

til høyre viser et spenningen i et punkt til venstre for odden i 

Figur 4 som en tidsserie over de 720 timene. De resterende 

punktene skriver seg fra et punkt til høyre for odden (opprinnelig 

isfritt). Ettersom tiden går legger vi merke til at når istykkelse 

og iskonsentrasjonen øker til høyre for odden beveger 

spenningen seg mot den teoretiske yield-kurven for den 

viskøse-plastiske reologien. Figuren kan sammenliknes med 

den vist i Figur 3. 

Referanser 

• Häkkinen, S., and G. L. Mellor, 1992: Modeling the seasonal 

variability of a coupled Arctic ice-ocean system. J. Geophys. 

Res., 97(C12), 20,285-20,304. 

• Harder, M., P. Lemke, and M. Hilmer, 1998: Simulation of 

sea ice transport through Fram Strait: Natural variability and 

sensitivity to forcing. J. Geophys. Res., 103(C3), 5595- 

5606. 

• Hibler, W.D. III, 1979: A dynamic thermodynamic sea ice 

model. J. Phys. Oceanogr., 9, 817-846. 

• Hunke, E. C., and Y. Zhang, 1999: A Comparison of Sea Ice 

Dynamics Models at High Resolution. Mon. Weather Rev., 

127, 396-408. 

• Hunke, E. C., and J. K. Dukowicz, 1997: An Elastic-Viscous- 

Plastic Model for Sea Ice Dynamics. J. Phys. Oceanogr., 27, 

1849-1867. 

• Røed, L. P., Ø. Sætra, and A. Melsom, 1998: Hvilken risiko 

foreligger det for en rask klimaforandring som følge av 

endrede mønstre for havstrømmene i Nordatlanteren. K. 

Skogs-o. Lantbr.akad. Tidskr. 137:8, 31-36. 

Lars Petter Røed (larspetter.roed@dnmi.no) leder RegClims 

arbeid med prosesser på skilleflaten mellom luft, is og hav. Han 

er leder for Seksjon for oseanografi ved Det norske meteorologiske 

institutts (DNMI) forskningsdivisjon. Han er også Professor 

II i oseanografi ved Institutt for Geofysikk, Universitetet i 

Oslo.

33 

RegClim 


En rask klimaendring 

for ca 8200 år siden 

Ved slutten av siste istid – på overgangen 

mellom yngre dryas og preboreal for omtrent 

11500 kalenderår siden, fant det sted store 

klimavariasjoner over korte tidsperioder. 

Deretter stabiliserte klimaet seg, og klimaendringer 

har siden vært små i forhold til de 

som fant sted i overgangen mellom yngre dryas 

og preboreal. Det ser likevel ut å være ett 

Av Sigbjørn Grønås og Atle Nesje 

En brå klimaendring fant sted en gang mellom 8400 og 8000 

år siden, en hendelse som gjerne internasjonalt blir kalt «the 

8200 event» av paleoklimatologer. Klimaendringen kommer f 

eks klart til syne i variasjoner av d 18 O isotopen i iskjernene fra 

Grønland (figur 1 og 2). Lufttemperaturen svinger i takt med 

variasjoner i denne isotopen, og utslaget er estimert til å 

utgjøre mellom 4 og 8°C kaldere klima over Grønland. Denne 

klimaendringen er også registrert i treringer, 

havbunnssedimenter og i innsjøsedimenter. Studier av 

innsjøsedimenter i Sør-Norge viser at under denne klimaendringen 

ble det organiske innholdet («loss-on-ignition») i 

sedimentene betydelig lavere enn før og etter denne hendelsen 

(figur 3). I Sør-Norge er denne klimaendringen kalt «Finsehendelsen» 

fordi den førte til at breene vokste. Dette ble 

første gang påvist i en undersøkelse i Finse-området på 

nordsiden av Hardangerjøkulen. 

Smelting av Laurentide-isen 

I tiden før dette skjedde fylte svære ismasser Hudson Bay, 

Canada og områdene omkring. Disse ismassene blir kalt 

Laurentide-isen, og dekket under siste istid en betydelig del av 

Nord-Amerika. Ismassene demmet opp to store innsjøer sør 

for ismassene, kalt Agassiz og Ojibway. Det er beregnet at 

sjøene lå ca 175 m over havnivå. Volumet av disse massene av 

is og vann er beregnet til 5x10 14 m 3 , hvorav isen utgjorde mer 

enn 50 %. Innsjøene ga overskuddsvann til St. 

Lawrencevassdraget i sør og øst. Tilbakesmelting av isen 

gjorde at vannet senere ble drenert nordog østover gjennom 

Hudsonstredet til Labradorhavet. Dette synes å ha skjedd 

plutselig som en katastrofetapping. Tilnærmet volum av vannmengdene 

i Ojibway før utbruddet er beregnet til 10 14 m 3 . Det 

antas at det var omtrent like store vannmasser i Agassiz, men 

dette er ikke så godt dokumentert. Så godt som alt vannet i 

sjøene rant ut, og derfor antas det at den totale fluksen av 

ferskvann til Labradorhavet var på minst 2x10 14 m 3 . 

Et av sporene etter denne tappingen er et 5-80 cm tykt, 

unntak: for vel 8000 år siden skjedde en plutselig 

klimaendring som ga 4 til 8°C kaldere 

klima over Grønland i en kort periode (over et 

par hundre år). Det er nylig publisert en artikkel 

i «Nature» om mulige årsaker til denne 

hendelsen, og vi gjengir her de viktigste resultatene. 

og barnefødsler i Tyskland, hvor begge viser en synkende 

trend. 

Figur i. Viser hvordan regresjonsanalyse kan gi feilaktige 

svar dersom trenden ikke er fjernet først. Grå linje stiplet viser 

opprinnelige middeltemperaturer (y), og svart stiplet linje viser 

avtrendete 

rødbrunfarget 

anomalier 

sedimentlag 

(y’). De 

med 

fete 

mineralet 

kurvene 

hematitt, 

viser regresjonsresultatene 

et lag som 

kan spores 

for 

over 

avtrendet 

en avstand 

(svart) 

på 

og 

700 

ubehandlet 

km østover 

(grå) 

mot 

tidsserie. 

Hudsonstredet. 

Det er viktig 

Fra numeriske 

å merke seg 

hydrologiske 

at man må fjerne 

modeller 

trenden 

har en 

i seriene 

forsøkt å 

før 

beregne 

man estimerer 

vannstrømmene 

m. Man kan 

og avsetningen 

siden legge trenden 

av sedimenter 

tilbake, 

i 

x=x’+x 

Hudsonstredet. 

t 

, for å gjengi 

En sedimenttykkelse 

langtidsvariasjonene 

på 50 

(y = 

cm 

mx), 

er 

som 

blitt 

her. 

beregnet 

De lyse 

for 

kurvene 

den vestre 

viser 

delen 

de lineære 

og 30 

trendene, 

cm for den 

m. 

østre delen, noe 

som stemmer bra med observasjoner. Samsvaret mellom 

beregninger og målinger styrker teorien om en katastrofetapping. 

En har også funnet beviser for den svære tilførselen 

av ferskvann i sedimentundersøkelser ute i Labradorhavet. 

Tidfesting av katastrofetappingen 

Det er blitt gjort mye for å tidfeste når denne smeltevannsdreneringen 

fant sted. Det er spesielt interessant å vite 

tidspunktet i forhold til tiden da den plutselige klimaendringen 

satte inn. Dateringer ved hjelp av radiokarbon-metoden ( 14 C- 

metoden) fra lagene under og over de rødbrune sedimentene 

nevnt over tyder på at denne hendelsen fant sted for omtrent 

8470 kalenderår før nåtid, altså i forkant av klimaendringen som 

er registrert i iskjernene på Grønland. 

Tidfestingen er ikke så nøyaktig at en kan si hvor lang tid 

det tok å drenere innsjøene. En tilførsel av ferskvann på 2x10 14 

m 3 på 1, 10 eller 100 år gir en fluks på henholdsvis 6, 0.6 eller 

0.06 Sv (Sverdrup, 1 Sv = 10 6 m 3 ). Numerisk modellering av 

tappingen og avsetningen av det rød-brune sedimentlaget 

antyder at innsjøene ble nedtappet i løpet av omtrent ett år. 

Klimarespons av ferskvannstappingen 

Det er ikke gjort numeriske simuleringer av det globale klimasystemet 

som viser direkte hva slags respons havet og atmosfæren 

ga på hendelsen. Imidlertid er det gjort simuleringer 

med ferskvannsflukser på 0.06-0.12 Sv over perioder på mer 

enn 500 år. Disse simuleringene viser at ferskvannsfluksene kan 

redusere nedsynkningen av vannmasser (dypvann og 

intermediært vann) i Labradorhavet. Disse prosessene er svært 

viktige for havsirkulasjonene i Nord-Atlanteren som styrer 

varmetransportene mot nord i overflatelagene. Når denne 

nedsynkningen reduseres eller stopper opp, avtar varmetran-


-33 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000 

GRIP GRIP ice core, ice core, O-18 δ 0-18 

-34 

-35 

-36 

-37 

-38 

Cal. BP 

Figur 1: 18 O-variasjoner i GRIP-iskjernen på Grønland som viser den markerte klimaendringen for 8200 kalender år siden (etter 

Johnsen m fl 1992). 

sporten mot nord og klimaet blir kaldere i våre områder. Dette 

kommer klart fram i disse numeriske simuleringene. 

I den kalde perioden yngre dryas, da det kom store 

ferskvannsmengder til Labradorhavet fra Laurentide-isen, regner 

en med at all produksjon av dypvann og intermediært vann 

stoppet opp. Grove estimat av reduksjonen av varme mot 

nord, som følge av ferskvannstilførselen til Hudsonstredet for 

8400 år siden, viser en tredel av reduksjonen i yngre dryas. 

Disse beregningene bygger på havsirkulasjoner og mekanismer 

for vekselvirkning mellom atmosfære og hav som er alt for 

enkle. Likevel, proksydata f eks fra iskjernene på Grønland, 

viser også at avkjølingen knyttet til 8200-hendelsen hadde et 

utslag på omtrent en tredel av utslagene i yngre dryas. 

Forskerne konkluderer med at deres undersøkelser støtter 

hypotesen om at en økning i ferskvannsflukser til havet, som 

følge av tilførsel av ferskvann ut Hudsonstredet, modifiserte 

havsirkulasjonen slik at klimaet ble kaldere for ca 8200 år siden. 

7000 7500 8000 8500 9000 

-34 

GISP2 

-35 

δ 0-18 O-18 

-36 

~20 yr running mean 

Figur 2: 18 O-variasjoner i GISP2-iskjernen på Grønland mellom 

7000 og 9000 kalenderår siden (etter Stuiver m fl, 1995). De 

vertikale strekene markerer tidsrommet for 8200-hendelsen. 

Økning i ferskvann til havet under global 

oppvarming 

Noen forskere tegner for tiden et skrekkscenario om at den 

globale oppvarmingen vil gi store flukser av ferskvann til havet, 

som kan gi kaldere klima på sikt i våre områder. En er altså redd 

for at noe lignende kan skje som etter ferskvannstappingen ut 

Hudsonstredet. Hvor store mengder ferskvann er tilgjengelig 

i form av is over Grønland og havis i Arktis? Grovt regnet utgjør 

havisen i Arktis maksimalt 4x10 13 m 3 , altså en størrelsesorden 

mindre enn ferskvannstappingen ut Hudsonstredet. Isen på 

Grønland rommer mye mer, 2.6x10 15 m 3 . Scenariene som 

klimamodellene gir for de neste hundre år viser bare liten 

regional oppvarming på Grønland, og i de siste tiårene er 

klimaet heller blitt kaldere enn varmere i dette området. Det 

er derfor liten grunn til å tro at mye av Grønlandsisen vil smelte 

mye med det første. 

I tillegg til ferskvann i havis og breer vil en varmere 

atmosfære inneholde mer fuktighet over hav, og nedbørsmengdene 

vil øke mange steder. Det er mulig at nedbør minus 

fordampning vil øke over havet. Dette kan spesielt være tilfelle 

i Arktis dersom isen smelter. Fordampningen blir trolig mindre, 

fordi det ikke i samme grad vil strømme kald luft over varmt hav, 

noe som gir svært stor fordampning. 

De globale klimamodellene gir reduksjoner av den maksimale 

nedsynkningen i Nord-Atlanteren over de neste hundre 

år. Men beregningene antyder at klimavirkningen av dette er 

for liten til å oppveie den globale oppvarmingen (se artikkel av 

Furevik og Grønås i Cicerone 4/99). Med andre ord forventes 

det ikke et kaldere klima over Nord-Europa, men tvert i mot 

ventes det spor av en global oppvarming. 

Litteratur 

• Alley, R.B., Mayewski, P.A., Sowers, T., Stuiver, M., Taylor, 

K.C. og Clark, P.U. (1997): Holocene climatic instability: A 

prominent, widespread event 8200 yr ago. Geology 25, 

483-486. 

• Barber, D.C., Dyke, A., Hillaire- Marcel, C., Jennings, A.E., 

Andrews, J.A., Kerwin, M.W., Bilodeau, G., McNeely, R., 

Southon, J., Morehead, M.D. og Gagnon, J.-M. (1999): 

Forcing of the cold event of 8,200 years ago by catastrophic 

drainage of Laurentide lakes. Nature 400, 344-348.

35 

34 

40 

RegClim 


35 

Weight loss-on-ignition (%) 

30 

25 

Lake Lisa 

20 

15 

7000 7500 8000 8500 9000 

20 

Weight loss-on-ignition (%) 

15 

10 

5 

Jarbuvatnet 

0 

7000 7500 8000 8500 9000 

Figur 3: Glødetapsanalyser («weight loss-on-ignition»; gjenspeiler forholdet mellom organisk/minerogent materiale i sedimentene) 

fra fem innsjøer i Sør-Norge viser at det organiske innholdet ble redusert og at tilførselen av minerogent materiale økte under 

klimaforverringen for rundt 8200 kalenderår siden (Fra Nesje m.fl., upubliserte data). Legg merke til at det todelte signalet i 

isotopdataene i iskjenene på Grønland (se figur 2) også gjenspeiles i glødetapsdataene fra innsjøene i Sør-Norge. 

'• Dahl, S.O. og Nesje, A. (1994): Holocene glacier fluctuations 

at Hardangerjøkulen, central southern Norway; a highresolution 

composite chronology from lacustrine and 

terrestrial deposits. The Holocene 4, 269-277. 

• Dahl, S.O. og Nesje, A. (1996): A new approach to 

calculating Holocene winter precipitation by combining 

glacier equilibrium-line altitudes and pine-tree limits: a case 

study from Hardangerjøkulen, central southern Norway. 

The Holocene 6, 381-398. 

• Johnsen, S.J., Clausen, H.B., Dansgaard, W., Fuhrer, K., 

Gundestrup, N., Hammer, C.U., Iversen, P., Jouzel, J., 

Stauffer, B., og Steffensen, J.P. (1992): Irregular glacial 

interstadials recorded in a new Greenland ice core. Nature 

359, 311-313. 

• Klitgaard-Kristensen, D., Sejrup, H.P., Haflidason, H., Johnsen, 

S., og Spurk, M. (1998): A regional 8200 cal. BP 

RegClim har sin egen redaksjon for å informere om prosjektet 

cooling event in northwest Europe, induced by final stages 

i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. RegClim har 

of the Laurentide ice-sheet deglaciation? Journal of 

jevnlig egne sider i nyhetsbrevet Cicerone. 

Quaternary Science 13, 165-169. 

Redaksjon: • Stuiver, M., Sigbjørn Grootes, Grønås P.M. og (red.), Brazunias, Britt Ann T.F. K. (1995): HøiskarThe 

GISP2 ? 18O record of the past 16,500 years and the role 

Abonnement: of the Sun, ocean Abonnement and volcanoes. på Cicerone Quaternary gratis Research ved henvendelse 

341-354. til CICERO Senter for 

44, 


Formgivning: Sigbjørn Grønås Reidar (sigbjorn@gfi.uib.no) Evensen er professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og med i 

Redaksjonen styringsgruppen avsluttet: for 10. RegClim. desember 1999Atle Nesje 

(atle.nesje@geol.uib.no) er professor i kvartærgeologi ved 

Geologisk institutt, Universitetet i Bergen og med i styringsgruppen 

for NORPAST; et prosjekt under NFR om klimaet i 

tidligere tider.

C-POST 



Returadresse: 

CICERO 


0317 OSLO 

Nytt om navn 

Rosalba Valverde Ortiz, økonom fra Costa Rica, skal være 

gjesteforsker ved CICERO i et år fremover. Hun studerer økonomiske 

instrumenter og kontrollmekanismer i det internasjonale 

karbonmarkedet. 

Postadresse: 

Postboka 1129 Blindern 

0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 





25. februar 2000 

Cicerone kommer ut med seks 

nummer i året. Abonnement er 

gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 3000 

Bladet er trykt på 130 gr Satin XO 

miljøvennling papir 

Knut H. Alfsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, 

er bedt om å lede en internasjonal evalueringskomite 

som skal evaluere IIASAs aktiviteter på området Miljø 

og naturressurser. For mer informasjon om IIASA se 

http://www.iiasa.ac.at. 

Nye publikasjoner 

Report 2000-01 Alfsen, Knut H., Jan Fuglestvedt, Hans M. 

Seip and Tora Skodvin Climate change: Scientific background 

and process 

Working Paper 1999-12 Ybema, J.R., J.C. Jansen and F.T. 

Ormel Project definition and introduction to some key 

concepts and issues 

Working Paper 1999-13 Ringius, Lasse , Asbjørn Torvanger 

and Arild Underdal Burden differentiation of greenhouse gas 

abatement: fairness principles and proposals 

Working Paper 1999-14 Ybema, J. R. , J. J. Battjes, J. C. Jansen 

and F. T. Ormel Burden differentiation: GHG emissions, 

undercurrents and mitigation costs 

Working Paper 2000-01 Torvanger, A. and L. Ringius 

Burden differentiation of greenhouse gas abatement: criteria 

for evaluation and development of burden sharing rules 

Working Paper 2000-02 Jansen, J. C. , J. J. Battjes, J. Sijm, C. 

Volkers and J. R. Ybema A flexible sector-based framework 

for negotiating global rules for national greenhouse gas 

emission mitigation targets 

Working Paper 2000-03 Gan, Lin, Gu Shuhua, Liu 

Wenqiang, and Zhang Xiliang "From Non-market Support to 

Cost-Competitive Incentives: Wind Energy Commercialization 

in China". 

Bøker 

Tora Skodvin, forsker ved CICERO, har sammen med Steinar 

Andresen, Arild Underdal og Jørgen Wettestad skrevet boken 

«Science and politics in international environmental regimes» 

som ble utgitt av Manchester University Press i januar i år. 


Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 2 april 2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

Kina kjemper for frisk luft 

CICERO 10 år 

Cuba trues 

Side 2 

Side 3 

Luftforurensningen i den kinesiske 

handelsbyen Guangzhou er nå så høy at 

det går på helsa løs for byens innbyggere. 

Det er særlig konsentrasjonen av 

partikler som gir grunn til bekymring. 

CICERO Senter for klimaforskning har 

sammen med andre fagmiljøer bistått 

byens myndigheter i kampen for å 

redusere forurensningen. Målsetningene 

er svært ambisiøse. Men veien er lang og 

biltrafikken raskt voksende. 

Side 14 

Is som brenner 

Vestlandsvær 

Side 6 

Side 7 

Arktis uten is? 

SFTs metoder 

Side 9 

Usikkerhet 

Side 10 

Frivillige avtaler 

Side 12 

IPCC om fremtiden 

Side 16 

PÅ KANTEN: Isbjørner vil kunne få et hardt liv i et isfritt Arktis. 

Foto: Scanpix 



Smeltingen av isen i Arktis er raskere og mer dramatisk enn forventet. 

Allerede i løpet av dette århundret vil Arktis kunne være isfritt i sommerhalvåret. 

Dette vil få store konsekvenser for dyrelivet i området. 

Side 19

CICERO Senter for klimaforskning 10 år 

- Et lite senter 

for store saker 

Den 27. april 1990 vedtok regjeringen 

en Kongelig resolusjon om “Oppnevning 

av rådsforsamling og styre for Stiftelsen 

senter for internasjonal klimapolitikk 

ved Universitetet i Oslo”. 

Dette markerte starten for det senteret 

som nå er kjent som CICERO Senter 

for klimaforskning. Navnet CICERO 

ble pønsket ut på grunnlag av det heller 

lange engelske navnet Center for 

International Climate and Energy 

Research – Oslo. Etterhvert ble også 

Energy byttet ut med Environment i 

det engelske navnet. 

Bakgrunn 

Bakgrunnen for opprettelsen er å finne 

i statsbudsjettet for 1990 der Regjeringen 

fremmet forslag om å etablere et 

Senter for internasjonal klimapolitikk 

ved Universitetet i Oslo. Det heter i 

St.prp. nr. 1 (1989-90) under Kulturog 

vitenskapsdepartementet: 

«For å styrke det internasjonale 

klimasamarbeidet skal det skipast 

eit senter i Noreg for forsking og 

utgreiing om internasjonal klimapolitikk. 

Det skal femne om rettsvitskapleg 

og samfunnsvitskapleg 

kompetanse og må knytte kontakt 

med naturvitskaplege forskingsmiljø. 

Målet er eit kompetansesenter 

av høg internasjonal klasse 

som både nasjonale og internasjonale 

organ kan støtte seg til.” 

Stortinget ga under budsjettbehandlingen 

høsten 1989 sin tilslutning 

til dette forslaget og på denne 

bakgrunn oppnevnte Miljøverndepartementet 

høsten 1989 et interimstyre 

som fikk i oppgave å lage det faglige, 

organisatoriske og finansielle rammeverket 

for det nye senteret. Interimstyrets 

leder var konsernsjef i Det norske 

Veritas, Sven Ullring, og styrets 

medlemmer ellers var representanter 

for Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, 

en frivillig organisasjon 

og Universitetet i Oslo. Interimsstyrets 

innstilling ble avgitt til Statsministeren 

og Miljøvernministeren 14. mars 1990. 

I den Kongelige resolusjonen ble det 

nedfelt en del generelle føringer på 

senteret. Videre ble det i, i tråd med de 

anbefalinger som interimsstyret kom 

med, slått fast i resolusjonen at senterets 

hovedfunksjoner skulle være å: 

• utvikle kunnskapsgrunnlaget for innspill 

og initiativ i nasjonal og internasjonal 

klimapolitikk 

• holde landets politikere, myndigheter, 

næringsliv, utdanningsinstitusjoner, 

media og opinion, samt det internasjonale 

samfunn orientert om utviklingslinjer 

i internasjonal klimapolitikk. 

Det spesielle her er at senteret foruten 

å drive forskning på klimaproblemet 

også ble pålagt en bred informasjonsoppgave. 

Litt historikk 

Senteret ble ledet av Ted Hanisch i 

oppbyggingsperioden 1990-1993. Etter 

en interimsperiode med Ivar Isaksen 

som konstituert direktør tok Helga 

Hernes over og var direktør til 1996. 

Etter nok en interimsperiode med Kjell 

Arne Hagen som konstituert direktør 

overtok Knut H. Alfsen ledelsen fra og 

med 1997. De tre ”faste” direktørene 

markerer på ulike vis faser i utviklingen 

av CICERO. 

I starten var holdningen naturlig nok 

søkende, og de nyansatte fikk spillerom 

til å gjøre ferdig egne arbeider og 

fortsette på egne spesialfelt. Det ble i 

denne tidlige fasen klart at det ikke var 

mulig å etablere den juridisk kompetansen 

man hadde sett for seg som et 

element i senteret faglige profil ved 

oppstart. Til gjengjeld satset man på og 

Knut H. Alfsen dirigerer tiåringen. 

lyktes med å få høy naturfaglig kompetanse 

inn i staben. Forskningsprofilen 

ble derfor noe annerledes enn planlagt 

i oppstartingsfasen. I neste fase, under 

Helga Hernes, ekspanderte CICERO 

fort, og økonomi og prosjektstyring ved 

senteret kom i fokus. Det ble i denne 

perioden lagt ned betydelige ressurser 

på å utvikle gode administrative rutiner 

ved senteret. Med Knut H. Alfsen 

kunne ønsket om faglig fokusering settes 

i forgrunnen og mye arbeid har 

vært nedlagt i å skjerpe den faglige 

profilen til CICERO. 

Etter ti år framstår nå CICERO Senter 

for klimaforskning som et lite, men 

høy-produktivt senter, som i tillegg til 

bred tverrfaglig klimaforskning også 

bedriver en etterhvert omfattende 

informasjonsaktivitet. Det følger også 

naturlig fra den tverrfaglige vinklingen 

av forskningsarbeidet og informasjonsmandatet 

at CICERO har en bred samfunnskontakt 

der kunnskap ervervet 

gjennom (egen og andres) forskning og 

informasjonsvirksomhet kommer samfunnet 

som helhet til gode gjennom 

deltakelse i offentlige utredninger og 

høringer, debatter i media, ulike styrer 

og styringskomiteer. 

Til sammen spenner forskningsaktiviteten, 

informasjonsarbeidet og 

den generelle samfunnskontakten ut et 

vidt sett med oppgaver og arenaer for 

CICERO. Ambisjonen er selvfølgelig å 

bli enda bedre på alle disse områdene, 

og vi ser fortrøstningsfullt fram til ti 

nye år med spennende oppgaver som 

et (kanskje ikke fullt så) lite senter for 

store saker. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Havnivåstigning 

truer Cuba 

Salt i drikkevannet. Tørke. Destruktive stormer. De fremtidige 

utfordringene er mange for Cuba. Øysamfunnet trues av 

havstigning som følge av klimaendringer. 

Karen O’Brien og Linda Sygna 

”På Cuba er klimaendringer et miljøproblem 

som man i fremtiden hverken bør 

overdrive betydningen av eller overse”. 

Dette er en av konklusjonene fra debatten 

på den tredje og siste konferansen i ”National 

Workshop on Climate Change 

Impact and Adaptations”, som ble holdt i 

Havanna i slutten av november i 1999. 

Den nøkterne konklusjonen til tross: Cuba 

har den siste tiden intensivert 

klimasatsningen, og president Fidel Castro 

refererer stadig til klimaendringene som en 

av de mest alvorlige truslene mot menneskeheten. 

Nylig ble studien om klimaeffekter og 

tilpasning på Cuba avsluttet. Dette er den 

femte rapporten i en rekke av landstudier 

initiert og finansiert av FN’s miljøprogram 

(UNEP). CICERO har her vært teknisk 

koordinator, og bl. a. supplert de ulike 

prosjektene med ekspertise og annen assistanse. 

Gjennom aktiv deltagelse i arbeid 

med klimastudier for flere utviklingsland 

og land med overgangsøkonomier har 

CICERO kunnet analysere klimaendringer 

i ulike perspektiver. 

Effektene av klimaendringer i Norge 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

Prosjektet ”UNEP Country Studies on 

Climate Change Impacts and Adaptation 

Assessment” har hjulpet fem land til å analysere 

effektene av klimaendringer i forskjellige 

sektorer, og til å utforske muligheten 

for tilpasning. Erfaringen fra disse 

landsstudiene kan også være verdifull for 

utviklede land som Norge. Som et rikt 

land på nordlige breddegrader blir det ofte 

antatt at en global oppvarming vil være 

gunstig for Norge. Muligheten for en mildere 

vinter og en varmere sommer underbygger 

misforståelsen om at klimaendringen 

vil være uproblematisk for 

Norge, dersom da ikke de varme havstrømmene 

i Nord Atlanteren endres. Det 

er viktig å få frem at noen regioner og 

noen sektorer innad i Norge vil være mer 

sårbare overfor klimatiske endringer enn 

andre. Siden denne sårbarheten blir sterkt 

påvirket av de lokale, regionale og nasjonale 

sosio-økonomiske forholdene er det 

viktig å studere effektene av klimaendringer 

både for dagens situasjon og mulige 

fremtidige endringer i de sosio-økonomiske 

forholdene. 

FNs landstudier viser at det å se effektene 

av klimaendringer i et integrert perspektiv 

er verdt innsatsen. En integrert studie 

inkluderer analyse av forskjellige sektorer 

og hvilke koblinger det er mellom effektene. 

Det å utforske effektene innenfor 

sosio-økonomiske trender gjør det klart at 

klimasårbarhet er et dynamisk fenomen og 

at det ikke er tilstrekkelig å fokusere utelukkende 

på biofysiske aspekter. 

Hyppig tørke 

For å kunne utvikle scenarier for fremtidige 

klimaendringer på Cuba har en benyttet 

globale klimamodeller. De siste 50 

årene har temperaturen i snitt økt med 0.5 

°C. Klimamodeller anslår at temperaturøkningen 

på Cuba vil være mellom 1,6 °C 

og 2,5°C innen 2100. Nedbørsmengden 

har økt om vinteren. Dette skyldes muligens 

økt hyppighet og styrke på El Niñohendelser. 

Det er større usikkerhet forbundet 

med estimatene for nedbør da noen 

studier indikerer økte nedbørsmengder, og 

andre reduserte nedbørsmengder. Det er 

likevel slik at temperaturøkningen vil være 

omfattende nok til å skape mangel på 

vann og hyppige tilfeller av tørke. Modellene 

har også estimert havnivåstigningen 

på Cuba ved ulike utslippsscenarier. Den 

er forventet å være mellom 20 og 90 cm 

innen 2100. 

Effekter av klimaendringer 

I landstudien har en sett på effekter og tilpasning 

i seks sektorer: Vannressurser, 

kyststrøk, jordbruk og skogbruk, bosetning, 

helse og biodiversitet. 

• Vannressursene: Når det gjelder denne 

sektoren forsøkte en å analysere hvordan 

vannføringen ville endre seg over tid ved 

ulike scenarier for klimaendring. Videre så 

en på hvorvidt vannkvaliteten ville bli påvirket 

av disse klimatiske endringene. Det 

at saltvann trenger inn til grunnvannet ble 

identifisert som en av de viktigste effektene 

av klimaendringer på Cuba. Det meste av 

aquiferene (vannførende lag i berggrunnen) 

på Cuba er eksponert for åpen sjø og 

er derfor svært sårbart overfor havnivåstigning. 

• Kyststrøk og fiskerinæringen: Fiskeriressursene 

og andre marine ressurser representerer 

svært viktige næringer for 

Cuba. Elvemunninger langs kysten, korallrev 

og det åpne havområdet i Karibien er 

habitat for mange fiskearter. Disse 

fiskeressursene bidrar både til Cubas 

biodiversitet og økonomi. Ekspertene i studien 

analyserte effektene av stigende havnivå 

og økte temperaturer på de marine 

biotopene og strendene. En fant at den 

mest alvorlige effekten trolig ville være 

endringer i syklusen for reproduksjon og i 

forekomsten av sykdommer. Bleking av 

koraller, som følger av økt temperatur, vil 


STIGER: Havet stiger som følge av 

klimagassutslipp. Bildet er fra 

Malecon i Havana. 

Foto: Borghild Krokan 

Karen O´Brien 


(karen.obrien@cicero.uio.no) 

Linda Sygna 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

er forskningsassistent ved CICERO Senter for klimaforskning 

(linda.sygna@cicero.uio.no) 


er informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning 

(borghild.krokan@cicero.uio.no) 

resultere i tap av korallrev og 

organismer som lever i disse. 

• Jordbruk og skogbruk: Mulige 

effekter av klimaendringer 

på landbruksavlinger, plantesykdommer 

og skogvegetasjonen 

(både naturlig og 

plantet) ble også analysert. 

Endringer i avlingsmengde er 

bla. avhengig av hvor sensitive 

planter er overfor klimaendringer 

og hvorvidt gjødslingseffekten 

av CO 2 

-nivået i atmosfæren 

er inkludert. Inkluderer 

en ikke denne gjødslingseffekten 

blir potensiell avling 

og avling fra irrigerte områder 

gradvis redusert, med mellom 

10-15% fra dagens nivå, for 

alle typer avlinger som inngikk 

i studien. For potetavlingene 

fant en at reduksjonen vil bli 

signifikant (40-45%), mens 

avlingstapene for sukkerrørproduksjonen 

er mindre (5- 

10%). Inkluderer en gjødslingseffekten 

endres resultatene 

dramatisk: C 3 

planter som 

bønner, soya og ris får økte avlinger, 

i motsetning til potetavlingene 

som fortsetter å avta. 

• Klimaendringer kan få konsekvenser 

for utbredelsen av 

skadeinsekter og plantesykdommer, 

og hvordan disse 

utvikler seg. Noen sopparter 

som f.eks. tizòn tardio på poteter 

og moho azul på tobakk, 

som har vært svært ødeleggende 

for produksjonen i den 

vestlige delen av Cuba, kan 

vise seg å bli mindre utbredt. 

Det er likevel nærliggende å 

anta at nye plantesykdommer 

vil bli mer vanlig slik som 

tizòn temprano som angriper 

potetplanten. 

• Biomasse: På Cuba kan klimaendringer 

resultere i potensiell 

reduksjon i 

biomassetetthet og primærproduksjon 

i skog. Mangroveskogen 

og løvtreskogen kan bli 

påvirket av mangel på nedbør 

og stigende havnivå. En har 

funnet at havnivåstigningen 

kan få konsekvenser for ca 374 

000 ha med beitemark og skog, 

og 3200 ha med dyrket mark. 

• Bosetning: Klimaendringer 

kan føre til endringer i 

bosetningsmønsteret og folkeforflytninger. 

Endringene kan 

også få konsekvenser for type 

bosetning, urbanisering, og 

økonomisk utvikling innad på 

Cuba. Estimater viser at 185 

bosetninger på Cuba vil bli berørt 

av klimaendringene, der de 

fleste av disse er lokalisert 

langs kysten og i tørre områder. 

Endringene vil også berøre 

bosetninger i byene. Langs kysten 

er det havnivåstigningen 

som utgjør den største trusselen. 

Blant de i alt 245 bosetningene 

langs kysten er de fleste 

sårbare overfor havnivåstigning. 

Regionalt sett er den 

østlige provinsen på Cuba mest 

sårbar overfor klimavariabilitet 

og klimaendringer. Denne regionen 

er dekket av tørre fjellområder, 

og de sosio-økonomiske 

forholdene holder ikke 

samme nivå som i resten av 

landet. Klimaendringer kan utløse 

større forflytninger. 

• Biodiversitet: Når det gjelder 

biodiversitet og viltforvaltningen 

undersøkte en effektene av 

klimaendringer i områder med 

høy biodiversitet. Gjennom 

klimamodellberegninger identifiserte 

studien økologiske soner 

i den østlige provinsen som det 

området som ville bli mest berørt 

av klimaendringene, da 

disse sonene er økologisk sårbare. 

Disse sonene har imidlertid 

en begrenset utstrekning. 

Med de scenariene som studien 

er basert på vil det bare bli 

mindre endringer i andre områder. 

Analysen viser at effekter 

relatert til havnivåstigning 

er viktigst i forhold til 

biodiversitet, særlig i 

økosystemene langs kysten. 

Strategier for tilpasning 

Potensielle tilpasningsstrategier 

som respons til den identifiserte 

effekten av klimaendringer 

ble identifisert fra hver sektor. 

Teknologisk utvikling og 

forbedret forvaltning var blant 

de anbefalte tilpasningsstrategiene 

i de fleste sektorene. 

De fleste av tilpasningsmulighetene 

som ble identifisert 

i studien er til en viss grad 

avhengig av nasjonale strategier 

for bevaring og vern av naturressurser, 

og av nasjonal 

lovgivning. 

• Sikre vanntilgang: Fordi 

vanninfrastrukturen på Cuba 

er velutviklet og under sentral 

administrasjon av Nasjonalinstituttet 

for Vannressurser 

(INRH), blir tilpasningen til 


endrede klimatiske forhold mindre problematisk. 

En liste med statlige prosjekter ble 

utarbeidet for å garantere sikker vanntilgang 

i perioder med lite nedbør, og for å 

håndtere potensiell økt flomaktivitet. Disse 

prosjektene omfattet bl.a. konstruksjon og 

installasjon av brønner som kunne holde 

saltholdig vann ute, og utbygging av flomvern. 

Økt effektivitet i forvaltningen av 

vannressursene og forbedret vern mot 

vannforurensning ble også identifisert som 

potensielle tilpasningsstrategier. 

• Integrert kystforvaltning: Tre tilpasningsstrategier 

ble karakterisert som svært 

viktige for kystområdene: En strategi for 

tilbaketrekking av bosetningen langs kysten 

vil være nødvendig. Dette vil innebære 

at de mest sårbare kystområdene får ligge 

urørt og at en flytter befolkningsgrupper 

for å redusere befolkningstettheten i de 

lavtliggende områdene. Tilpasningsstrategier 

vil omfatte bevaring av 

økosystemer, integrerte program for kystforvaltning, 

utvikling av robuste flomkonstruksjoner 

og satsing på utvikling av 

aquakultur. Dette er strategier som vil redusere 

presset på kystområdet og ressursene 

langs kysten. Sist men ikke minst vil 

verneplaner gjøre det mulig å gi sårbare 

områder vernestatus og å reetablere strender. 

• Tilpassede vekster: I landbrukssektoren 

vil ulike strategier for tilpasning være tilgjengelige. 

Det er særlig satsning på 

agroklimatisk kunnskap som basis for 

valg/introduksjon av vekster som er best 

mulig tilpasset regionale forhold. Regionale 

vekster vil være bedre egnet under de 

endrede klimatiske forhold. Dette vil også 

omfatte endring i dato for planting og 

større skift i agrokalenderen. En så også 

behovet for å fremme rollen klimakunnskap 

har i utviklingen av 

overvåknings- og varslingssystemer i landbruket. 

Bruken av teknologi vil dessuten 

være avgjørende for at en kan utnytte 

vannressursene effektivt i landbruket såvel 

som i andre sammenhenger. 

• Mer skog: Når det gjelder skadedyr er 

det viktig at en fortsetter forbedringene av 

overvåkningssystemer for skadedyr og naturlige 

sykdommer i landbruket. I forhold 

til skog vil tilpasningsstrategiene inkludere 

utvikling av et gjenplantingsprogram, og 

planting av skog i kystområdene og i områdene 

rundt vannmagasinene. Tilpasning 

kan også omfatte utvinning av skogressurser 

i områder som er sårbare overfor 

klimaeffekter som f.eks. havnivåstigning. 

• Flytte folk: For å være i stand til å gjennomføre 

tilpasningsstrategier relatert til 

bosetning vil dette kreve deltagelse blant 

de som bor i det aktuelle området. Av 

denne grunn er det viktig at en har utarbeidet 

løsninger for hvert enkelt område 

som blir berørt. Nasjonal planlegging er en 

av de beste strategiene for å kontrollere 

bruk av land og garantere tilpasning. 

Tilpasningsprosessen involverer også tiltak 

innen utdanning, organisasjon, og endringer 

i lovverk og reguleringer. 

• Vern: Vern og bevaring er det sterkeste 

våpenet for ethvert program som verner 

om biodiversitet og viltlivet under forhold 

med klimatiske endringer. Tilpasning til 

klimaendringer handler først og fremst om 

å prioritere forvaltningen av vernede områder 

som er lokalisert i sårbare områder. 

Dette kan lettes via en nasjonal politikk 

for forvaltning av biodiversitet. 

Dyrt å være fattig 

Da Cuba er et øysamfunn vil effektene forbundet 

med en havnivåstigning være de alvorligste. 

Havnivåstigningen vil resultere i 

press på Cubas naturressurser. Dette innebærer 

at naturressurser som er svært viktige, 

både økonomisk og sosialt, i større 

grad vil være sårbare overfor ekstreme 

værfenomen. Saltvann vil hyppigere trenge 

inn i bassenger og brønner med ferskvann, 

og redusere ferskvannstilgangen på Cuba. 

De biologiske ressursene langs kysten vil 

bli redusert, noe som kan få katastrofale 

følger særlig dersom en også i landbruket 

opplever redusert produktivitet. 

Klimascenarier tyder på at Cuba vil 

kunne oppleve hyppige nedbørfattige perioder, 

og at stadig flere områder vil stå 

overfor tørke. Dette vil få store konsekvenser, 

ikke bare for sektorer innenfor landbruk 

og skogbruk, men også for 

biodiversiteten på Cuba. Vannressursene 

på Cuba vil bli merkbart berørt av klimaendinger, 

noe som vil resultere i mindre 

tilgang til vann både for landbruket og 

husholdningene. Bosetningen i øst på øya 

er spesielt sårbare overfor klimaendringer. 

I dette området er de økonomiske og sosiale 

forholdene under det nivået en finner 

ellers på øya. Det er derfor nærliggende å 

tro at ved en forsterkning av disse ulikhetene 

vil fraflyttingen fra de østlige områdene 

tilta i årene som kommer. 

Landstudien fra Cuba viser at de direkte 

effektene av klimaendringer vil være svært 

negative for de sektorene som ble undersøkt. 

De indirekte effektene, som i stor 

grad avhenger av sosiale, økonomiske og 

politiske forhold i fremtiden, er vanskeligere 

å analysere. Den økonomiske utviklingen 

blir i all hovedsak bestemt av 

satsningen i turistindustrien, strømmen av 

internasjonal investeringer og ikke minst 

av hvorvidt USAs økonomiske embargo 

blir opprettholdt. Det gjenstår å se hvorvidt 

endringer i disse faktorene vil øke eller 

redusere sårbarheten for klimaendringer 

på Cuba. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Fakta om Cuba 

Innbyggertall: 11 millioner 

Størrelse: 110 860 km² 

Øyhavet Cuba: Øya Cuba, Isla de la Juventud samt 1600 mindre koralløyer og 

holmer 

Topografi: Variert. Fjell dekker kun 18% av landområdet. Høyeste topp: 1974 m.o.h. 

Klima: Tropisk og fuktig. 

Nedbør: 1200 mm. Nesten 80% om sommeren (mai til 

oktober). 

Temperaturer: Gj.snitt på 24 til 26 °C. 

Vannsituasjon: Lite ferskvann. Liten tilgang til vannkraftressurser p.g.a små vannmagasin. 

Vannbehovet blir primært dekket av grunnvann. Vanskelig å holde vannkildene rene 

for saltvann som trenger inn. 

Biodiversitet: Meget rik. Rundt 21% av øya dekkes av skog (mangrove dominerer). 

Faunaen består av mer enn 16 500 arter, mange av dem endemiske (dvs. finnes kun 

på Cuba). Planer om system for vern av 300 sårbare områder, som utgjør 22% av det 

totale landarealet. 

Fødselsrate: Lav, 14 per 1000 innbygger. 

Dødelighet: Lav, 7 per 1000 fødsler. 

Levealder: Høy, 74,5 år. 

Legedekning: Høy, 1 per 183 innbygger. 

Analfabetisme: Lav, 3%. 

Industri: Sukker dominerer. Tobakk. Nikkel- og oljeproduksjon øker. Turistsektoren 

har i snitt økt med 20 prosent de siste årene, og medfører økt byggeaktivitet samt 

forbedringer i infrastruktur. 


En stormfull tid for cubanerne 

LY: Mange cubanere har søkt ly i Capitolio. 

Foto: Erling Krokan 


Med sin beliggenhet utenfor 

kysten av Florida er Cuba 

svært utsatt for tropiske stormer. 

Mens orkanen Lily i 1996 

kun medførte begrensede skader, 

omkom 6 personer i forbindelse 

med orkanen Georges 

herjinger i den sørøstlige delen 

av Cuba i september 1998. 

Få uker senere eksploderte 

brått en ny storm i størrelse og 

villskap. Orkanen Mitch nærmet 

seg Cuba med vindstyrker 

opp mot 150 km/t. Folk på 

Cuba begynte å forberede seg 

på at uværet skulle nå land. 

Men plutselig dreiet orkanen 

vestover mot den meksikanske 

Yucatan-halvøya. Faren var 

over for denne gang. 

Imidlertid gikk det mindre 

enn et år før en ny orkan raste. 

Denne gang var det orkanen 

Irene. Da den angrep Havanna 

og Sancti Spiritus i oktober i 

fjor tok den livet av seks personer. 

Avlinger ble ødelagt. En 

rekke hus raste sammen, særlig 

på landsbygda der husene ofte 

er eldre og mer skrøpelige. 

Folk ble evakuert fra de mest 

utsatte områdene. 

- Noen av turistene nektet 

faktisk å flytte på seg, forteller 

Tomas Gutierrez, direktør for 

Meteorologisk Institutt i Havanna. 

–De syntes det var så 

eksotisk med en tropisk storm, 

legger han til og rister på hodet. 

Cubanerne, som ikke syntes 

uværet var det minste eksotisk 

og som dessuten er vant til kollektive 

aksjoner, var ikke sene 

om å finne tryggere tilholdssteder. 

Mange flyttet inn i 

regjeringsbygninger og i staselige 

Capitolio, som er en tro 

kopi av Capitol i Washington 

D.C. 

– Capitolio er et av de tryggeste 

stedene man kan oppholde 

seg, forklarer han. 

- Etterpå var det vanskelig å 

få dem ut derfra, ler Gutierrez. 

– Ikke så rart, kanskje: Folk 

fikk bo i et praktfullt bygg der 

de fikk mat og medisiner, de 

fikk se filmer – det var vel nesten 

som å være på ferie, avslutter 

han. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Brennbar is 

Hvor lang tid det vil ta å gjenopprette en ”naturlig” CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren? 

Svarene kan finnes på bunnen av havet. 


I vann nær frysepunktet, og 

ved høyt nok trykk, kan metan 

(CH 4 

) danne såkalte klatrater; 

metan innelukket i is-lignende 

strukturer. Dette finnes det 

store mengder av utenfor 

kontinentalsoklene. Blant annet 

finnes det en stor ansamling 

utenfor kysten av Norge på 

høyde med Trondheim. Samlet 

regner man med at klatrat-ansamlinger 

på jorden kan inneholde 

hele 10.000 milliarder 

tonn karbon. Til sammenligning 

regner man med at fossile 

brensler til sammen lagrer 

5.000 milliarder tonn organisk 

karbon. 

Disse klatrat-ansamlingene 

er ustabile. Det skal relativt 

små temperaturendringer til i 

havvannet før de går over i 

gassform og metanet frigjøres i 

havet og til atmosfæren. En 

slik destabilisering av hydrater 

antas å være årsaken til et gigantisk 

undersjøisk jordskred 

som fant sted på Storrega utenfor 

norskekysten for ca. 8.000 

år siden. Da skled 5.600 km³ 

med sedimenter ned en strekning 

på 800 km fra kontinentalsokkelen 

og ut i dypvannsbassenget 

i Norskehavet. 

Det spekuleres i hvorvidt 

enda større hendelser forbundet 

med destabilisering av 

klatrater fant sted for ca. 55 

millioner år siden. Bakgrunnen 

for dette er at man finner spor 

etter en kraftig oppvarming av 

havet (5-7 grader Celsius) på 

denne tiden. Dette kan ha utløst 

en massiv frigjøring av 

metan til hav og atmosfære, og 

resultert i et karbonutslipp til 

atmosfæren som var større og 

raskere enn dagens industrielle 

utslipp av karbon. Man finner 

spor etter et slikt utslipp i analyser 

av havbunns-sedimenter. 

Metan i klatratform er relativt 

fattig på karbonisotopen 13 C. 

Og det er nettopp isotopforholdet 

13 C/ 12 C som falt kraftig 

for 55 millioner år siden. 

Fallet, som er en indikator på 

frigjøring av metan fra klatrater, 

varte ca. 10.000 år, mens 

opprettelsen av det naturlige 

isotopforholdet tok ca. 140.000 

år. Dette er en indikasjon på 

hvor lang tid det kan ta å gjenopprette 

en ”naturlig” CO 2 

- 

konsentrasjon i atmosfæren etter 

at de menneskeskapte utslippene 

fra fossile brensler vil 

avta mot slutten av neste århundre. 

Kilder 

• Dickens, G. R. (1999): The 

blast in the past, Nature, 

401, 752-753. 

• Norris, R. D. and U. Rõhl 

(1999): Carbon cycling and 

chronology of the climate 

warming during the 

Palaeocene/Eocene transition, 

Nature, 401, 775-778. 

• Suess, E., G. Bohrmann, J. 

Greinert and E. Lausch 

(1999): Flammable ice, 

Scientific American, Nov. 

1999, 52-59. 

Knut H. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Alfsen 





Vestlandsværet etter siste istid: 

Mer ustabilt enn antatt 

Svein Olaf Dahl, Atle 

Nesje og Gaute Velle 

Inntil nylig har man trodd at 

det kun har vært små klimavaraiasjoner 

etter siste istid. Nå 

kan det derimot se ut som om 

det har vært mer ustabilt enn 

tidligere antatt. 

Undersøkelser basert på 

hvordan sommertemperaturen 

i Sør-Norge og breer i Vest- 

Norge har variert gjennom de 

siste 10.500 årene etter siste istid, 

viser at på det meste (for 

vel 10.000 år siden) var vinternedbøren 

hele 250 prosent av 

dagens (=100 prosent). Den 

lengste, sammenhengende perioden 

med større vinternedbør 

enn i dag var imidlertid mellom 

omtrent 8000 og 6300 år siden, 

med de høyeste nedbørsverdiene 

(rundt 220 prosent) 

mellom 7300 og 6500 år siden. 

Perioder med en overvekt av 

tørre (ned mot rundt 50 prosent 

av 1961-90 normalen) og 

trolig kalde vintre fant sted for 

rundt 10.000, 8100, 6000, 

4800, 4100, 2700, 1700 og 600 

år siden. 

Ekstremvær 

De mange stormene langs norskekysten 

de siste vintrene, 

med kortvarige perioder med 

vind av orkan styrke, store 

nedbørsmengder, stengte veier 

og skredulykker har satt fart i 

diskusjonen om vi er inne i en 

klimaforandring. 

Flommer og perioder med 

sterk vind i NV-Europa de siste 

årene har ført til at flere hundre 

tusen mennesker har blitt 

skadelidende. Vinteren 1999/ 

2000 omkom over 100 personer 

i Nordvest- Europa som 

følge av været. Noen forskere 

mener det er normalt at klimaet 

varierer, og at vi har hatt 

milde vintre og uvær også tidligere. 

Andre mener imidlertid at 

en klimaendring er igang og at 

På 1990-tallet opplevde vi på Vestlandet noen svært nedbørrike 

vintre med verdier rundt 150-200 prosent av normalen for 

perioden 1961-90. Vi kan imidlertid trøste oss med at det har 

vært verre før. Men det er mer enn tusen år siden. 

Data fra Jostedalsbreen (bildet) tyder på at det var tre nedbørsmaksimum for rundt 2000, 1400 og 1100 år siden. 

det vi har opplevd de senere 

årene bare er begynnelsen. I 

følge FNs klimapanel (IPCC) 

vil været i det neste hundreåret 

bli varmere, fuktigere og mer 

ekstremt. Internasjonale klimaforskere 

hevder at en global 

klimaendring som kan få store 

økologiske og økonomiske 

konsekvenser allerede er i 

gang. IPCC-rapporten hevder 

at middeltemperaturen på 

jorda vil øke med 1 til 4 grader 

i neste århundre, med størst 

økning på de nordlige breddegrader. 

Oppvarmingen vil samtidig 

øke fordampning og nedbør, 

og perioder med ekstreme 

værsituasjoner vil bli hyppigere. 

I vårt land begynte Det norske 

meteorologiske institutt 

med systematiske instrumentelle 

værmålinger rundt 1860, 

mens historiske kilder går tilbake 

til 1300-tallet. For å rekonstruere 

klimautviklingen 

lenger tilbake i tid, benyttes 

historiske, botaniske, arkeologiske 

og geologiske data. 

Forandringer i værlaget 

(temperatur, nedbør og vind) 

fra måned til måned eller over 

noen få år kan ikke benyttes til 

Foto: Scanpix 

å si noe om klimaet endrer seg. 

Først når en har observasjoner 

over en 30-års periode, en såkalt 

klimatisk normalperiode, 

kan man se om det er langtidstrender 

i værutviklingen. Den 

nåværende normalperioden 

baserer seg på målinger fra 

årene 1961-90. 

Isen brer seg 

Massebalansen på breer er et 

resultat av endringer i nedbør i 

form av snø (akkumulasjon) 

og smelting (ablasjon) som 

igjen fører til volumendringer 

på breene. Breens masse- 


alanse gjøres opp som et 

regnskap for hvert år, der akkumulasjonen 

er “inntekten” 

og ablasjonen representerer 

“utgiften” til breen. Hvis 

ablasjonen er større enn akkumulasjonen 

er nettobalansen 

negativ og vise versa. Balanseåret 

eller budsjettåret regnes 

fra slutten av smeltesesongen 

det ene året til slutten av 

smeltesesongen det påfølgende 

år. Akkumulasjonssesongen på 

norske breer regnes vanligvis 

fra 1. oktober til 30. april (7 

måneder), mens ablasjons-sesongen 

varer fra 1. mai til 30. 

september (5 måneder). 

Likevektslinjen på en bre er 

det området på breen der akkumulasjonen 

er lik ablasjonen 

på slutten av balanseåret og 

kan vanligvis observeres som 

grensen mellom snø og blåis. 

Likevektslinjens høyde kan variere 

mye fra år til år. Har det 

vært mye vinternedbør og en 

påfølgende kjølig sommer, ligger 

likevektslinjen langt nede 

på breen. Hvis det derimot har 

vært en nedbørfattig vinter etterfulgt 

av en varm sommer, 

ligger likevektslinjen langt 

oppe på breen. 

Mange breer på Vestlandet 

gikk kraftig fram på 1990-tallet. 

Mellom 1992 og 1997 gikk 

Briksdalsbreen fram hele 322 

m. Den kraftige veksten skyldtes 

stor vinternedbør på Vestlandet 

på slutten av 1980-tallet 

og begynnelsen av 1990-tallet. 

Årsaken til den økte vinternedbøren 

i dette tidsrommet 

skyldtes at milde vinder og 

nedbør fra vest holdt den sibirske 

vinterkulden vekk fra 

Nord-Europa. Denne værsituasjonen 

blir opprettholdt av 

lavtrykk utenfor Island og et 

høytrykk ved Azorene. Gjennom 

store deler av 1960-tallet 

var lufttrykksforskjellen mellom 

Azorene og Island svært liten. 

Vestavindene forsvant nesten 

helt og vintrene var kalde. 

Rundt 1990 var imidlertid 

trykkforskjellen stor, noe som 

førte til milde, nedbørrike vintre. 

Disse lufttrykksendringene 

mellom Azorene og Island kalles 

den nordatlantiske 

oscillasjonen (NAO). Målinger 

viser at vinterakkumulasjonen 

på de kystnære breene i Norge 

(f.eks. Ålfotbreen) følger Den 

nordatlantiske oscillasjons 

(NAO)-indeksen. 

Figur 1. Vinternedbørskurver fra Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen for de siste 10.500 årene. Kurvene er i prosent av vinternedbøren 

i den siste normalperioden 1961-90 (=100 prosent). 

Prosent 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

Jostedalsbreen 

Hardangerjøkulen 

0 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000 

År 

Hvordan rekonstruere vinternedbøren 

bakover i tid? 

Glasiologen Olav Liestøl påviste 

på grunnlag av massebalansedata 

fra 10 norske breer 

at det er en nær sammenheng 

mellom vinternedbør og 

sommertemperatur ved likevektslinjen 

på breene. Dette 

betyr at hvis vi greier å rekonstruere 

hvordan likevektslinjen 

på en bre har variert bakover i 

tid og samtidig har en uavhengig 

sommertemperaturkurve 

over det samme tidsrommet, 

kan man konstruere en vinternedbørskurve. 

Rekonstruksjoner 

av hvordan Hardangerjøkulen 

(Nesje og Dahl, 1991, 

Dahl og Nesje, 1994, 1996) og 

Jostedalsbreen (Nesje m.fl., 

1991 og under publisering) har 

variert i perioden etter siste istid 

(de siste 10.000 årene) ble 

omsatt til likevektslinjekurver 

for de respektive breene. Fremgangsmåten 

for hvordan man 

kan rekonstruere vinternedbørskurver 

basert på breog 

temperaturdata ble publisert 

første gang av Dahl og Nesje 

(1996). I artikkelen ble det presentert 

en rekonstruksjon av 

hvordan vinternedbøren i Hardangerjøkulen-området 

hadde 

variert i perioden etter siste istid. 

I artikkelen ble data fra 

hvordan furuskogsgrensen 

hadde variert i sørlige Skandinavia 

omsatt til en sommertemperaturkurve. 

Senere er det 

imidlertid utarbeidet en kurve 

for julitemperatur som dekker 

perioden etter siste istid basert 

på hodekapsler av fjærmygg 

(chironomider) i en sedimentkjerne 

fra et lite vann på Finse 

(Velle m.fl., in prep.). Denne 

temp-eraturkurven ble så kombinert 

med de holosene (holosen 

= de siste 10.000 år) 

likevektslinjekurvene fra Hardangerjøkulen 

og Jostedalsbreen 

og satt inn i en formel 

som beskriver forholdet mellom 

vinternedbør og sommertemperatur 

ved like-vektslinjen. 

Vinternedbørskurvene (i 

prosent av 1961-1990 normalen) 

(Figur 1) viser at det har 

vært betydelige variasjoner i 

Atle Nesje 

vinternedbør i perioden etter 

siste istid. Resultatene fra både 

Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen 

viser at perioden like før 

10.000 kalenderår før nåtid 

[kalenderårskalaen avviker noe 

fra tidsskalaen basert på radiokarbon 

( 14 C)-år] trolig var den 

mest nedbørsrike i hele perioden 

etter siste istid, med 

nedbørsverdier opp i rundt 250 

prosent! Deretter falt plutselig 

nedbørsverdiene til noen under 

dagen for omtrent 10.000 år siden. 

Siden økte vinternedbøren 

gradvis før den 

nådde et nytt maksimum 

(rundt 160 prosent) for rundt 

8400 år siden. På slutten av en 

kuldeperiode som inntraff for 

rundt 8200 år siden, som er på- 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Svein Olaf Dahl 

Institutt for geografi, Universitetet i Bergen 

(e-post: svein.dahl@geog.uib.no) 

Geologisk institutt, Universitetet i Bergen 

(e-post: atle.nesje@geol.uib.no) 

Gaute Velle 

Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen 

(e-post: gaute.velle@zoo.uib.no) 


vist både i iskjerner på Grønland, i marine 

sedimenter og i innsjøsedimenter, ble 

vinternedbøren redusert. Perioden fra 

8000 til omtrent 6300 år siden var den 

lengste, sammenhengende perioden med 

stor vinternedbør. Det hele toppet seg for 

7300-6500 år siden, med nedbørsverdier 

opp i hele 220 prosent. I den påfølgende 

perioden avtok vinternedbøren gradvis, 

med et minimum på Jostedalsbreen på 60 

prosent for 6200 år siden. Det neste 

nedbørsmaksimumet inntraff for 5500 år 

siden, da vinternedbøren var rundt 170 

prosent av dagens. Et nytt nedbørsminimum 

(70 prosent) skjedde for 4800 år 

siden, før et mindre nedbørsmaksimum 

(130 prosent) fant sted for 4300 år siden. I 

begge områdene var det lite vinternedbør 

for rundt 4100 år siden før nedbøren igjen 

økte, med et maksimum for rundt 3600 år 

siden. Et markert nedbørsminimum (50 

prosent) fant sted for 2700 år siden. Dataene 

fra Jostedalsbreen tyder på at det var 

tre nedbørsmaksima rundt 2000, 1400 og 

1100 år siden. Resultatene fra både Jostedalsbreen 

og Hardangerjøkulen viser at 

vinternedbøren gjennom de siste tusen 

årene (inkludert “den lille istid” på 1700- 

tallet) ikke varierte noe særlig. 

Man trodde til inntil for noen få år siden 

at perioden etter siste istid (kalles holosen) 

hadde vært relativt stabil klimatisk 

sett, uten noen særlig store variasjoner i 

verken temperatur eller nedbør. Resultatene 

presentert her tyder imidlertid på at 

klimaet i holosen har vært mye mer ustabilt 

enn tidligere antatt. Det er dessuten 

viktig når man diskuterer fremtidige klimaendringer 

som et resultat av økte utslipp 

av drivhusgasser, å ha kjennskap til 

de naturlige klimasvingningene. Både 

temperatur- og nedbørsvariasjonene vi har 

opplevd så lenge det har vært instrumentelle 

målinger (fra rundt 1860), ligger godt 

innenfor de naturlige variasjonene vi har 

rekonstruert for de siste 10.500 årene. De 

høye temperaturene og de nedbørsrike 

vintrene de siste årene forsterker imidlertid 

mistanken om at det kan ligge 

menneskeskapte klimaendringer oppå de 

naturlige klimavariasjonene, noe også FNs 

klimapanel har konkludert med i sin siste 

rapport. For å avgjøre hva som er 

menneskeskapte klimaendringer er det 

derfor svært viktig å kartlegge årsaker og 

prosesser bak de naturlige klimavariasjonene. 

Første ledd i dette er å få detaljert 

kjennskap til når og hvilke endringer 

som har foregått gjennom holosen, noe 

vi arbeider med gjennom de NFR-finansierte 

prosjektene NORPAST, et nasjonalt 

paleoklimaprosjekt, og NORPEC, et Strategisk 

Universitets Program (SUP) ved 


Referanser 

• Dahl, S.O. og Nesje, A. 1994: Holocene 

glacier fluctuations at Hardangerjøkulen, 

central southern Norway: a high 

resolution composite chronology from 

lacustrine and terrestrial deposits. The 

Holocene 4, 269-277. 

• Dahl, S.O. og Nesje, A. 1996: A new 

approach to calculating Holocene 

winter precipitation by combining 

glacier equilibrium-line altitudes and 

pine-tree limits: a case study from 

Hardangerjøkulen, central southern 

Norway. The Holocene 6, 381-398. 

• Nesje, A. og Dahl, S.O. 1991: Holocene 

glacier variations of Blåisen, Hardangerjøkulen, 

central southern Norway. 

Quaternary Research 35, 25-40. 

• Nesje, A., Kvamme, M., Rye, N. og Løvlie, 

R. 1991: Holocene glacial and 

climate history of the Jostedalsbreen 

region, western Norway; evidence from 

lake sediments and terrestrial deposits. 

Quaternary Science Reviews 10, 87- 

114. 

• Nesje, A., Matthews, J.A., Dahl, S.O., 

Berrisford, M.S. og Andersson, C. (under 

publisering): Holocene glacier 

fluctuations and winter precipitation 

changes in the Jostedalsbreen region, 

western Norway: evidence from proglacial 

lacustrine sediment records. The 

Holocene. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Ny rapport 

Metoder i SFTs tiltaksanalyser 

CICERO Senter for klimaforskning har på 

oppdrag fra Statens forurensningstilsyn 

(SFT) utarbeidet rapporten Metoder anvendt 

i SFTs tiltaksanalyser. Rapporten 

dokumenterer og drøfter metoden som 

SFTs benytter i sine tiltaksanalyser. I en 

årrekke har SFT basert sine analyser på såkalt 

bottom-up metodikk for å kartlegge 

hvilke potensiale ulike tiltak har med hensyn 

til å redusere utslipp til luft. Dette er 

en metode som har vist seg hensiktsmessig 

når en ønsker å belyse konkrete tekniske/ 

teknologiske tiltak som vil kunne redusere 

utslipp fra ulike kilder. Analysene angir 

hvilke utslippsreduksjoner som følger av 

hvert enkelt tiltak og forskjellige kombinasjoner 

av tiltak (tiltakspakker). Tiltaksanalysene 

representerer mest mulig oppda- 

tert kunnskapsstatus innen teknologisk 

forskning (mht. tiltak) og naturvitenskap 

(mht. miljøeffekter). Delutredninger for 

enkelttiltakene innhentes vanligvis eksternt. 

SFT benytter kriteriet kostnadseffektivitet, 

dvs. lavest mulig kostnad per 

redusert kilo utslipp, for å rangere ulike tiltak. 

Dette betyr at analysen presenterer 

tiltakspakker som oppfyller et på forhånd 

definert miljømål til lavest mulig kostnad. I 

enkelte tilfeller ønsker SFT i tillegg å belyse 

nytteeffekten av utslippsreduksjonen, 

dvs. den samfunnsøkonomiske verdien av 

reduserte skader på helse og miljø. I sin utredning 

har CICERO derfor også drøftet 

bruken av nytteberegninger i rangeringen 

av tiltak. 

Rapporten som er under utarbeidelse av 

Linda Sygna og Kristin Aunan, vil bli brukt 

både internt i SFT og for interesserte eksternt. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Kristin Aunan 



(kristin.aunan@cicero.uio.no) 

Linda Sygna 

er forskningsassistent ved 



CICERONE 1/1999 • 9

Hvordan kan klimapolitikk tilpasses 

den store usikkerheten? 

Vi er fremdeles usikre på hvilken betydning utslipp av 

klimagasser har for klimaet. Om dette tilsier drastiske tiltak 

eller ikke, er mer et spørsmål om tro enn om vitenskap. Mye 

tyder imidlertid på at man bør åpne for en mer fleksibel 

sammenveiing av klimagasser for å tilpasse seg usikkerheten. 


Kyotoavtalen er et uttrykk for at ulike 

land kan bli enige om påta seg betydelige 

og kostnadskrevende forpliktelser dersom 

de står ovenfor et problem som ingen kan 

hanskes med på egenhånd. Det bemerkelsesverdige 

ved avtalen er kanskje ikke 

først og fremst at landene ble enige om å 

gå til felles innsats mot trusselen om global 

oppvarming, men at en ble enige uten 

at noen kan gi klart svar på hvor stor 

denne trusselen er. Til tross for betydelig 

innsats for å bedre forståelsen av klimaendringer 

over mange år, nøler eksperter 

fortsatt med å si sikkert om klimaendringene 

vi kan registrere i dag kan føres 

tilbake til menneskeskapte utslipp av 

klimagasser, eller om det i hovedsak ligger 

andre faktorer bak. 

Bedre føre-var? 

På grunn av den store usikkerheten om 

hvilken betydning utslipp av klimagasser 

har for klimaet, gis det også vidt forskjellige 

anbefalinger om hvordan en best skal 

innrette seg slik at skadene som følge av 

eventuelle klimaendringer i framtiden 

ikke blir større enn nødvendig. Noen 

hevder at en bør være 'føre var', og redusere 

utslippene så mye som mulig nå slik 

at vi ikke påfører våre etterkommere 

uopprettelige skader. 

Et slikt 'føre var'-prinsipp begrunnes 

gjerne med at hvis vi fortsetter med utslipp 

av klimagasser som før, vil vi måtte 

leve med skaden dersom det viser seg at 

effektene er mer alvorlige enn antatt. 

Dette skyldes at vi bare i begrenset grad 

kan tappe atmosfæren for klimagasser. 

Hvis vi derimot reduserer utslippene og 

finner ut at skadene er mindre alvorlige 

enn vi først antok, så kan utslippene uten 

vanskeligheter økes på et senere tidspunkt. 

Slik kan en finne en 'riktigere' balanse 

mellom klimaskader og utslippsreduksjoner. 

På bakgrunn av dette kan det 

hevdes at konsekvensene av å redusere utslipp 

er mindre enn å fortsette å øke dem. 

Derfor tilsier usikkerheten at vi skal gjennomføre 

sterke tiltak nå. 

Andre hevder imidlertid at det samme 

argumentet kan benyttes for tiltakene som 

skal gjennomføres. Tiltakene innebærer 

normalt betydelige investeringer, for eksempel 

i utstyr som bruker mindre fossil 

energi, eller mindre karbonintensiv energi. 

I den grad slike investeringer gjennomføres 

utelukkende for å redusere utslipp, vil 

utstyret bli 'verdiløst' dersom det viser seg 

at skadene blir mindre en antatt. Kostnaden 

sitter en imidlertid igjen med så lenge 

utstyret ikke har nevneverdige alternative 

anvendelser, dvs. at investeringene er 

irreversible. Ut fra dette perspektivet er det 

derfor verre å redusere utslippene for mye 

enn å øke dem for mye, og usikkerhet tilsier 

da at vi skal gjennomføre få tiltak. 

Hvilke av disse effektene er sterkest? 

Dette er blant de spørsmålene som er reist 

i et samarbeidsprosjekt mellom Statistisk 

sentralbyrå (SSB) og CICERO Senter for 

klimaforskning for forskningsprogrammet 

SAMRAM i Norges Forskningsråd (NFR). 

Hvordan usikkerhet virker inn på beslutningen 

om å redusere utslipp, avhenger av 

særlig to forhold: Hvor mye er det i det 

hele tatt verdt å betale for å redusere utslippene? 

Og når bør utslippsreduksjonene 

finne sted? 

H. Asbjørn 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Aaheim 

Tvil og tro 

For å besvare det første spørsmålet må en 

strengt tatt vite hva en får igjen i form av 

redusert skade for den siste investeringen 

en gjør i klimatiltak for alle mulige utfall 

av global oppvarming. Selv om en kan 

slakke litt på kravet ved å la det handle 

om hva en tror en får igjen, er det åpenbart 

at dette er et svært strengt informasjonskrav. 

Problemet er at virkningene av 

global oppvarming er så uviss at en ikke 

har oversikt over alle mulige utfall. Dessuten 

vet en svært lite om hva marginal 

skade er, dvs. hvor mye skadenivået reduseres 

dersom en reduserer utslippene fra 

ett nivå til et annet. 

Ofte kan en trekke konklusjoner om 

hvordan usikkerhet virker med bakgrunn i 

forholdsvis generelle forutsetninger. Dette 

gjelder imidlertid ikke for den usikkerheten 

klimapolitikken er gjenstand for. Beregninger 

viser at økt usikkerhet i noen tiler 

forsker ved CICERO Senter for 


(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no) 


feller kan medføre en betydelig 

økning i tiltakene, og i 

andre en betydelig reduksjon. 

Det hele avhenger av om økt 

usikkerhet trekker forventet 

marginalgevinst av tiltak opp 

eller ned. Hvis den trekkes opp 

vil det være lønnsomt å øke nivået 

på tiltak, fordi en kan tillate 

marginalkostnaden for tiltak 

å være større uten at de 

innebærer et forventet tap. 

Med enkle, men ikke urimelige, 

antakelser om sammenheng 

mellom skade og tiltak, kan en 

finne eksempler på at økt usikkerhet 

impliserer mer tiltak 

dersom nivået på tiltak i utgangspunktet 

er lavt, men mindre 

tiltak dersom nivået i utgangspunktet 

er høyt. 

Med andre ord kan både de 

som hevder at en bør gjøre 

mindre, og de som hevder det 

motsatte, finne støtte for sine 

synspunkter i teorien. Mye avhenger 

av hvordan en mener 

sammenhengen mellom klimaendringer 

og utslipp er. På 

dette området er vitenskapen 

fortsatt kommet for kort til å 

kunne veilede beslutningstakere. 

Om en mener den store 

usikkerheten tilsier mer eller 

mindre drastiske klimatiltak er 

derfor mer et spørsmål om tvil 

og tro enn om vitenskapelig 

begrunnede argumenter. 

Irreversibilitet liten betydning 

Det andre forholdet, som 

dreier seg om når klimatiltak 

bør iverksettes, kan en si noe 

mer om. Økonomer har i 

mange år understreket betydningen 

av å vente med å gjennomføre 

tiltak til skadene blir 

større enn de er nå. Årsaken 

er at en bør unngå å fortrenge 

andre investeringer der gevinsten 

materialiserer seg tidligere 

enn gevinsten av tiltak mot 

klimaendringer. Spørsmålet er 

om usikkerhet, isolert sett, 

trekker i retning av tidligere 

eller senere tiltak. 

Som nevnt ovenfor har mye 

av debatten dreid seg om betydningen 

av irreversibilitet 

av klimaendringer på den ene 

siden, og av kapitalen som er 

bundet til tiltak på den andre. 

Hvor mye vekt en skal legge 

på eventuelle kostnader ved å 

sitte igjen i fremtiden med for 

store klimaendringer eller for 

stor kapitalbeholdning, avhenger 

av hvor reelt valget om 

ikke å gjøre noe er. Med andre 

ord - er det aktuelt å ikke 

redusere utslippene det hele 

tatt, eller er det aktuelt ikke å 

slippe ut noen klimagasser? 

Det viser seg da at 

irreversibilitet har forholdsvis 

liten betydning for når en skal 

redusere utslipp. Dette henger 

sammen med, for skadenes 

vedkommende, at det koster 

svært mye å redusere utslippene 

så mye at konsentrasjonene 

av klimagasser ikke øker. 

Derfor vil en nesten uansett 

løpe en risiko ved å undervurdere 

fremtidig skade. Når det 

gjelder kapital som bindes i tiltak 

er det viktig å understreke 

at denne kapitalen ikke er helt 

irreversibel. I alle tilfelle slites 

det på kapitalen over tid. Beregninger 

viser at selv små 

rater for kapitalslit bidrar til å 

redusere betydningen av 

irreversibilitet betraktelig. 

Dette henger til dels sammen 

med at skaden i fremtiden nesten 

uansett vil bli så mye 

større enn de er nå 

Bør kunne endre vektene 

Det kanskje viktigste generelle 

rådet for hvordan klima- 

politikken kan tilpasses usikkerhet 

er å være fleksibel, dvs. 

å forsøke å legge til rette for 

lettere å kunne innrette seg etter 

ny kunnskap i fremtiden. 

Alle former for bindinger er 

uheldige i denne sammenheng. 

Et eksempel på en slik binding 

er måten en beregner utslipp 

av ulike klimagasser på i 

Kyotoprotokollen. Her svarer 

ett tonn utslipp av en gass til 

et bestemt antall tonn utslipp 

av en annen gass, gitt ved 

oppvarmingspotensialet 

(GWP). Virkningen på klimasystemet 

av ulike gasser forandrer 

seg imidlertid over tid. 

For eksempel svarer konsentrasjonen 

av ett tonn 

metanutslipp til om lag 17 

tonn karbondioksidutslipp 

umiddelbart etter utslippet, 

mens det svarer til mellom 30 

og 40 tonn karbondioksid 10 

år etter at utslippet har funnet 

sted. Når en skal velge tidspunkt 

for når reduksjonene 

skal finne sted, vil det derfor 

lønne seg å legge ulik vekt på 

de ulike gassene over tid. 

Dersom det åpnes for å endre 

på vektene for utslipp av 

ulike gasser, oppnår en økt 

fleksibilitet sammenliknet med 

bruk av faste vekter. Dette kan 

redusere de fremtidige kostnadene 

ved klimatiltak betydelig. 

I prosjektet har en beregnet 

endringer i forholdet mellom 

utslipp av karbondioksid og 

metan når en får ny informasjon 

og usikkerheten reduseres 

gradvis over tid. Fordi disse 

gassene har ulik levetid i atmosfæren, 

vil oppdatert kunnskap 

om klimaskaden endre 

forholdet i samsvar med den 

nye informasjonen. Igjen er 

det vanskelig å si i hvilken retning. 

Dette er blant annet avhengig 

av hvordan forholdet 

mellom utslipp og skade er. I 

en modellbasert beregning 

øker imidlertid utslippsreduksjoner 

for metan dobbelt 

så mye som for karbondioksid 

når en oppjusterer skadeanslagene. 

Nivået på denne 

endringen kan tildels forklares 

med at marginalkostnaden for 

å redusere utslipp av karbondioksid 

er forholdsvis høy. 

Men det henger også sammen 

med at verdien av å redusere 

utslippene med ett tonn har 

endret seg for de to gassene 

som følge av det oppjustere 

skadeanslaget. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Bør vi satse på 

frivillige avtaler? 


Frå ein samfunnsøkonomisk ståstad er det 

lett å vere skeptisk til frivillige avtaler når 

vi i staden kan bruke avgifter eller kvotar. 

Det er til dømes vanskeleg å måle effekten 

av frivillige avtaler, og dei kan lett føre til 

at nokre bedrifter reinser for mykje 

medan andre reinsar for lite. 

Men det fins også fordelar med frivillige 

avtaler. Dei er lette å få politisk aksept 

for, dei skapar ein fruktbar dialog 

mellom bedrift og styresmaktene, og dei 

kan stimulere bedriftene til å satse på ein 

grøn (miljøvennleg) strategi. I ein studie 

frå 1997 oppsummerer EU sitt miljøbyrå 

viktige faktorar som vil gjere frivillige avtaler 

meir effektive: 

- klåre mål 

- klår definisjon av referansesituasjonen 

- pålitelege og klåre mekanismar for 

overvaking og rapportering 

- meir miljøvennlege teknologiar 

tilgjengelege 

- reinsekostnaden må ikkje vere for stor 

eller variere mykje frå bedrift til bedrift 

- ein tredje part bør vere involvert i utforming 

og gjennomføring av frivillige 

avtaler 

Lite erfaring 

Frivillige avtaler er eit populært verkemiddel 

i mange europeiske land, i USA og 

i Japan. Dei fyrste avtalene kom på slutten 

av 70-talet, og bruken akselererte på 80- 

talet. I EU-området finst det over 300 frivillige 

avtaler. Flest avtaler er det i Nederland 

og Tyskland, der desse er spesielt populære 

innan kjemisk industri. I Noreg 

finst det berre nokre få frivillige avtaler: 

For gjenbruk av innpakkingsmateriale frå 

midten av 90-talet, og ein avtale for aluminiumsindustrien 

frå 1997 om reduserte 

utslepp av klimagassar. I land som USA, 

Tyskland og Noreg er avtalene svake i den 

forstand at bransjen har mykje å seie ved 

utforming av miljømålet. Det er dessutan 

ingen eller svake sanksjonar, og avtalene 

Bruk av frivillige avtaler er populært i mange OECD-land, men 

ikkje i Noreg. Det kan synast som at slike avtaler i klimasamanheng 

passar best som supplement til avgifter og kvotar 

som kan omsetjast på ein marknad. Dersom bedriftene får lov 

å selje «kvotar» som er definert gjennom frivillige avtaler, kan 

dette bli ein etappe mot nasjonal kvotehandel og i neste 

omgang full internasjonal kvotehandel under 


manglar ei klår kopling til den nasjonale 

miljøpolitikken. I Nederland, derimot, er 

avtalene sterkare, med klårare miljømål 

som ein integrert del av den nasjonale 

miljøpolitikken. 

Det er vanskeleg å trekkje klåre 

erfaringar frå bruken av frivillige avtaler 

så langt. Dei fleste avtalene er av nyare 

dato, og det er store variasjonar i måten 

måla blir definert på. I tillegg er referansedata 

og rapporteringsdata unøyaktige og 

manglar ein felles standard. Mangelfulle 

erfaringar med frivillige avtaler og ulempene 

i forhold til marknadsbaserte verke- 

FAKTA: Frivillige avtaler 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

Ein frivillig avtale er ein avtale inngått 

mellom industrien og styresmaktene 

for å realisere visse miljømessige mål 

innanfor eit visst tidsrom. Industrien 

bestemmer sjølv korleis desse måla skal 

bli nådd. Dermed er ikkje frivillige avtaler 

marknadsbaserte, slik som avgifter 

og kvotar som kan omsetjast på ein 

marknad, men meir i slekt med direkte 

regulering. Likevel er frivillige avtaler 

meir fleksible for bedriftene enn det direkte 

regulering er. Styresmaktene kan 

inngå ein frivillig avtale med ein bedrift, 

men det er vanlegast at avtalepartneren 

er ein bransje. I grunnen er 

namnet frivillig avtale lite treffande: 

Bransjen vil kunne bli møtt med ein 

sanksjon, til dømes ei avgift, dersom 

den ikkje skulle klare å nå det fastsette 

målet. 

Frivillige avtaler er ikkje eit einsarta 

verkemiddel, men varierer mykje med 

omsyn på fastsetjing av mål, kva bransje 

som er part i avtalen, og med omsyn på 

om eventuelle sanksjonar er spesifiserte. 

Målet kan vere fastsett av styresmaktene 

eller vere eit forhandlingstema mellom 

styresmaktene og bransjen. Ein bransje 

kan også setje opp eit miljømål for seg 

sjølv gjennom ein einsidig deklarasjon. 

Variasjonen i typen avtaler er reflektert i 

mange ulike namn, som forhandla avtaler, 

miljøavtaler, og på engelsk 

'agreements','environmental agreements', 

'negotiated agreements', 'codes of 

conduct', 'industry covenants', 'ecocontracts', 

og 'self-regulation'. 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

er forskningsleder ved 


(asbjorn.torvanger@cicero.uio.no) 

middel er eit argument for berre å bruke 

frivillige avtaler som eit supplement til andre 

verkemiddel. 

Akademiske studiar 

Det finst få akademiske studiar av frivillige 

avtaler som miljøpolitisk verkemiddel. 

I CICERO sin studie brukte vi ein såkalla 

prinsipal-agent modell til å studere korleis 

ein kan utforme frivillige avtaler på ein 

måte som gjer verkemiddelet meir effektivt 

i eit tilfelle der ei bedrift (agenten) veit 

meir om reinsekostnaden sin enn styresmaktene 

(prinsipalen) gjer. I ein slik situasjon 

kan den frivillige avtalen lett bli for 

svak, slik at miljøinnsatsen blir for liten. 

Eller den kan bli for sterk, slik at bedrifta 

flytter til andre land eller går konkurs. Eit 

godt alternativ for styresmaktene kan då 

vere å la bedrifta eller bransjen velje mellom 

ulike frivillige avtaler, der kvart alternativ 

er ein kombinasjon av eit miljømål 

og ei finansiell overføring til bedrifta. Når 

bedrifta vel den avtalen som er best for 

seg, kan ein samstundes oppnå eit miljømål 

som i samfunnsøkonomisk forstand 

er betre enn det som er mogeleg å oppnå 

gjennom ein vanleg frivillig avtale eller 

gjennom andre verkemiddel. 

Frivillige avtaler kan oppfattast som ein 

ufullstendig kontrakt mellom ein bransje 

og styresmaktene. Vi analyserte difor frivillige 

avtaler i lys av den økonomisk 

teoriretninga ufullstendige kontrakter. Eit 

par idéar frå denne studien er at slike avtaler 

blir samfunnsøkonomisk sett meir effektive 

dersom bransjen får ein subsidie 

om målet blir overoppfylt, og eit gebyr 

dersom målet ikkje blir nådd. Kjell Sunnevåg 

kom fram til eit liknande resultat i 

SNF sitt delprosjekt om frivillige avtaler 

og incitament for innovasjonar. Ut frå teorien 

om ufullstendige kontrakter er ein 

anna metode å utforme ein frivillig avtale 

slik at både bransjen og styresmaktene får 

fordelar av investeringar i reduserte utslepp 

av miljøskadeleg stoff, til dømes 

gjennom investeringar i energisparing som 

sparer både utslepp og energikostnader. 

I eit anna delprosjekt studerte Rolf 

Golombek og Espen Moen frå 

Frischsenteret gjennomføringa av ein frivillige 

avtale i ein bransje. Dei finn at forholda 

i bransjen kan påverke den interne 

fordelinga av miljømål i bransjen. Fordelinga 

kan bli samfunnsøkonomisk 

uoptimal ved at store bedrifter reinser for 

mykje medan små bedrifter reinser for lite. 

Mellom land 

Frivillige avtaler kan strekkje seg over 

landegrenser. I ein bilateral avtale inngår 

styresmaktene ein avtale med ein bransje i 

eit naboland for å kontrollere eit miljøproblem 

som rammar det fyrste landet. Ein 

slik avtale frå 1991 regulerer utslepp til 

Rhinen, og vart inngått mellom byen Rotterdam 

ved utløpet av Rhinen og kjemisk 

industri i Tyskland. Bilaterale frivillige avtaler 

må byggje på ei generell forståing eller 

avtale mellom dei to landa. Slike avtaler 

kan vere interessante ved svak miljøregulering 

i nabolandet eller dersom nabolandet 

eksporterer mesteparten av ureininga 

og den ikkje blir fanga opp av internasjonale 

avtaler, eller dersom nabolandet 

prioriterer miljøspørsmål lavt. 

Ein regional frivillig avtale er oppretta 

mellom ei regional styresmakt og ein bransje 

i ei gruppe land, til dømes mellom EUkommisjonen 

og bilindustrien i EU-land. 

Fram til no finst det tre slike avtaler i EU. 

Desse omfattar utfasing av KFK, merking 

av reinsemiddel, og reduserte karbondioksid-utslepp 

(CO 2 

) frå nye bilar. Slike avtaler 

passer dårleg inn i EU sitt reguleringsregime 

fordi dette er lovbasert. Ein ulempe 

med vanleg frivillige avtaler er at bransjane 

(og bedriftene) kan få ulike rammevilkår 

på miljøområdet, slik at ein endar opp 

langt unna like konkurransevilkår. Ein regional 

frivillig avtale kan derimot auke 

graden av harmonisering i rammevilkåra 

for bedriftene, og såleis ha samfunnsøkonomiske 

fordelar i form av meir effektive 

marknader og lavare reguleringskostnad 

for samfunnet enn ved vanlege frivillige 

avtaler eller direkte regulering. 

Frivillige avtaler i klimapolitikken? 

For dei landa som har lagt vekt på frivillige 

avtaler i klimapolitikken sin kan avtalene 

”Institusjonelle vilkår for frivillige avtaler” 

Artikkelen er basert på CICERO-prosjektet 

”Institusjonelle vilkår for frivillige 

avtaler” som vart finansiert gjennom 

NFR-programmet SAMRAM 

(”Samfunnsmessige rammebetingelser 

og virkemidler for norsk energiog 

miljøpolitikk”) i 1997-99. Dette prosjektet 

var ein del av samarbeidsprosjektet 

”Frivillige avtaler i miljøpolitikken” 

mellom CICERO, 

Frischsenteret (”Frivillige avtaler og 

strategisk adferd”) og SNF (”Frivillige 

fungere som eit skritt mot full gjennomføring 

av mekanismane i Kyotoprotokollen, 

nemleg internasjonal kvotehandel, felles 

gjennomføring og den grøne utviklingsmekanismen 

(CDM). Eit fellestrekk ved 

frivillige avtaler, felles gjennomføring og 

CDM er at dei er prosjektbaserte. Det vil 

seie at dei er knytt til eit bestemt prosjekt 

og ein bestemt teknologi og bedrift, i 

motsetnad til kvotehandel. Det som skil 

desse verkemidla er at det finst ein marknad 

for desse såkalla Kyotomekanismane, 

men ikkje for "kvotar" definert gjennom 

ein frivillig avtale. 

Utgangspunktet er at ein frivillig avtale 

definerer ein utsleppskvote for til dømes 

klimagassen karbondioksid. Ved å gje 

løyve til at denne kvoten kan omsetjast på 

ein marknad, kan styresmaktene la kvoten 

inngå i ein nasjonal kvotemarknad. I neste 

etappe kan den nasjonale kvotemarknaden 

koplast opp mot ein internasjonal 

kvotemarknad. Bilaterale frivillige 

avtaler kan eventuelt utviklast vidare og 

koplast mot felles gjennomførings-prosjekt 

eller CDM-prosjekt. Dermed kan frivillige 

avtaler bli ein etappe mot ein fullt utvikla 

internasjonal marknad for Kyotomekanismane. 

Ved å kombinere ein frivillig 

avtale med eit felles gjennomføringsprosjekt 

kan ein få med både klimagassar 

og lokalt miljøskadeleg utslepp. 

Ettersom det finst så få frivillige avtaler i 

Noreg er det enklare for oss å utvikle eit 

nasjonalt system for handel med 

klimagasskvotar utan å byggje på frivillige 

avtaler. Deretter kan dette kvotesystemet 

koplast opp mot ein internasjonal marknad 

for alle Kyotomekanismane. For land 

med mange frivillige avtaler kan det beste 

alternativet vere å bruke avtalene som eit 

steg mot nasjonal og seinare internasjonal 

kvotehandel. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

avtaler, innovasjon og økonomisk 

vekst”). CICERO sin 

hovudpublikasjon er «Torvanger and 

Skodvin, Implementing the Kyoto 

Protocol – The role of environmental 

agreements, CICERO Report No. 4, 

1999, Oslo». Dei tre samarbeidande 

institutta arrangerte to seminar om frivillige 

avtaler for forskarar og 

brukarar i Oslo 15.12.97 og 16.9.99. 

Frå kvart av seminara er det trykt ei 

samling av presentasjonane. 


Blå himmel over 

Guangzhou? 

Guangzhou er et blomstrende handelssentrum 

i Sør-Kina. Byens myndigheter har 

ambisjoner om å tiltrekke enda flere 

investorer gjennom å få den prestisjefylte 

betegnelsen “environmental model city”. 

Foto: Kristin Aunan 

Men det er langt igjen: Luftforurensningen 

er nå faretruende høy. CICERO Senter for 

klimaforskning var med på et nylig avsluttet 

prosjekt som tok for seg helseog 

miljøproblemene i byen. 

Kristin Aunan 

Guangzhou er en storby med et 

innbyggertall på størrelse med 

Norge. Byen ligger ved Pearl 

River, ikke langt fra dens utløp 

ved kysten inn for Hong Kong. 

Tradisjonelt har Guangzhou, 

eller Kanton som mange kjenner 

den som, vært et blomstrende 

handelssenter og sentral 

for kontakt og handel med 

andre deler av verden. Siden 

de økonomiske reformene startet 

i 1978, har den økonomiske 

veksten skutt fart. Utenlandske 

investeringer, mye fra Hong 

Kong, har vært en viktig drivkraft 

i denne utviklingen. Dette 

14 • Cicerone 2/2000 

preger byen. Trafikken øker, 

veibyggingen intensiveres, nyekontorbygg 

spretter stadig opp. 

Og luftforurensningen har 

nådd et helseskadelig nivå. 

Bakkenært ozon et framtidig 

problem? 

Nivået av ulike luftforurensninger 

er i dag foruroligende 

høyt, spesielt når det 

gjelder partikler. Verdens Helseorganisasjon 

setter ikke en 

nedre grenseverdi for hva de 

anser som helseskadelig nivå 

av partikler, fordi selv svært 

lave nivåer kan gi effekter hos 

utsatte grupper. Når det gjelder 

SO 2 

ble det i prosjektet bereg- 

gerer nå WHOs grenseverdi, og 

på enkelte stasjoner er det betydelige 

overskridelser av korttids-grenseverdien. 

I enkelte 

distrikter har nivået av nitrogenoksider 

(NOx= NO+NO 2 

) 

økt med 50-100% i perioden 

1991 til 1995. Med dens 

subtropiske klima kan det 

dessuten forventes at bakkenet 

at ca. 3 mill. mennesker lever 

i områder hvor den årlig 

gjennomsnittsverdien overskrider 

Verdens Helseorganisasjons 

(WHO) grenseverdi. 

Det har imidlertid på de 

fleste målestasjoner vært tendenser 

til en nedgang i SO 2 

-nivået 

de senere årene. Gjennomsnittsverdien 

for NO 2 

tan- 

Kristin Aunan 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


(kristin.aunan@cicero.uio.no)

nært ozon kan komme til å bli et problem 

for byen i fremtiden, sett i lys av økende 

utslipp av NOx og andre ozondannende 

komponenter. 

Vil være foregangsby 

Det NORAD-finansierte prosjektet 

”Guangzhou Air Quality Management and 

Planning System” har vært ledet av Norsk 

Institutt for Luftforskning (NILU) og har 

vært gjennomført i samarbeid med 

forskningsmiljøer i Guangzhou. Det har 

dessuten vært nær kontakt med miljøvernmyndighetene 

på kinesisk side. Prosjektet 

var bredt anlagt og omfattet bl.a. alle ledd 

som er viktige i forbindelse med tiltaksplanlegging: 

Oversikt over kilder og 

utslippsmengder; spredning og 

konsentrasjonsnivåer av ulike komponenter; 

befolkningseksponering; skader på 

helse og materialer; og reduksjonspotensial, 

kostnader og gjennomførbarhet 

av ulike typer tiltak. NILU hadde bl.a. hovedansvaret 

for å implementere en modell 

for beregninger av spredning og belastning 

av luftforurensninger - AirQuis, en modell 

som for øvrig også benyttes i Oslo. ECON 

Senterfor økonomisk analyse, Institutt for 

energiteknikk (IFE) og CICERO deltok på 

ulike andre deler av prosjektet. Hovedformålet 

med prosjektet var å bistå myndighetene 

i byen med metodikk og verktøy for å 

bli i stand til å forbedre luftkvaliteten på 

en kostnadseffektiv måte. En viktig drivkraft 

bak myndighetenes ønske om å redusere 

forurensningen er ambisjoner om at 

Guangzhou skal oppfylle kriteriene for å 

bli en såkalt ”environmental model city”, 

en foregangsby på miljøfronten. Prestisjen 

som ligger i dette forventes blant annet å 

tiltrekke ytterligere utenlandske investeringer. 

Det er dessuten viktig å bedre luftkvaliteten 

for å beholde de store internasjonale 

varemessene som byen er kjent for. 

For å nå de målsetningene for luftkvalitet 

som er lagt til grunn, må konsentrasjonene 

av de ulike komponentene imidlertid reduseres 

relativt mye. Spesielt vil det bli vanskelig 

å nå målsetningen for 

nitrogenoksider (NO x 

= NO + NO 2 

). Ikke 

så mye fordi nivået er spesielt høyt i dag, 

men fordi målsettingen er svært ambisiøs 

og utslippene raskt voksende pga. økende 

biltrafikk. 

Overraskende lite astma 

I prosjektet som CICERO var med på ble 

det gjennomført to typer epidemiologiske 

studier for å kartlegge mulige helsekonsekvenser 

av luftforurensninger i befolkningen. 

En stor spørreundersøkelse, 

med 4000 voksne og 2000 barn, hadde 

som formål å kartlegge bl.a. forekomsten 

av ulike typer luftveissymptomer i ulike 

områder i Guangzhou (såkalt tverrsnittsstudie). 

Den observerte frekvensen av 

symptomer ble sammenhold med modellerte 

verdier for hvilke nivåer av forurensning 

intervjuobjektene var blitt utsatt for. 

Analyser av dette materialet gjør det mulig 

å si noe om hvorvidt forurensningsbelastning 

bidrar til helseeffekter i befolkningen 

og eventuelt finne dose-responsfunksjoner 

for sammenhengen mellom 

forurensningsnivå og helseeffekter. Spørreundersøkelsen 

gav i tillegg informasjon om 

andre faktorer, som f.eks. sykefravær, bruk 

av ulike typer medisiner, forekomst av allergi 

og eksem og røykevaner. Det ble 

dessuten spurt om betalingsvillighet for å 

få redusert forurensningsbelastningen i de 

ulike boligområdene. De endelige analysene 

av dataene er imidlertid ikke ferdigstilte, 

så det gjenstår å se i hvilken grad det 

finnes en klar sammenheng mellom helseeffekter 

og luftforurensninger i 

Guangszhou. Av foreløpige funn er det 

imidlertid interessant å merke seg at forekomsten 

av astma synes svært lav sammenliknet 

med hva som rapporteres i vestlige 

land. 

Unik studie 

Det ble også samlet inn data for daglig antall 

sykehusinnleggelser fra en del sykehus 

for to år. Dataene inneholder informasjon 

om årsak til innleggelse, alder, kjønn, hvor 

lenge pasienten var innlagt m.m. Også her 

hadde vi beregnet verdier for daglige nivåer 

av luftforurensninger, som ble sammenholdt 

med det daglige antall innleggelser 

for de sykdommer som en antar fra tidligere 

studier er assosiert med luftforurensninger 

(såkalt tidsserie-studie). På 

samme måte som for intervju-studien var 

målsetningen også her å kartlegge hvorvidt 

det var en overhyppighet av sykhusinnleggelser 

i forbindelse med 

forurensningsepisoder. Heller ikke for 

denne delen av studien er de endelige resultatene 

klare. Foreløpige analyser synes 

dog å indikere at en slik sammenheng finnes. 

Studien av luftveissymptomer knyttet til 

luftforurensninger er ganske unik i kinesisk 

sammenheng. I tillegg til å kunne benyttes 

i beregningene av nytteeffekter av 

utslippsreduksjoner i Guangzhou, gir studien 

også verdifull generell informasjon 

om helsestatus i befolkningen i dag. I 

eventuelle senere studier utgjør slike data 

en ”målestokk” for vurderinger av hvordan 

tiltak for å redusere forurensningsbelastningen 

har virket. To tiltaksplaner, 

med henholdsvis et kortere og et lengre 

tidsperspektiv, ble utarbeidet innenfor prosjektet 

og i samarbeid med miljømyndighetene 

i byen. Sammen med de tiltakene 

som allerede er igangsatt, vil disse 

planene forhåpentligvis kunne bidra til at 

folk i Guangzhou igjen kan se blå himmel. 

FORURENSNING: Bruk av kull er en 

viktig kilde til forurensning i 

Guangzhou. 



Nye IPCC-scenarier gir 

nye framtidsutsikter 

I dette hundreåret kan temperaturen komme til å auke med mellom 1,7 og 2,8 °C, i følgje 

modellberegninger. I samme periode kan havnivået stige med opptil 1/2 meter. 

CO2 utslepp (GtC/år) 

SO2 utslepp (MtS/år) 

Figur 1. Globale CO 2 

-utslepp frå 1990 til 2100 målt i milliardar tonn karbon (GtC) per år. 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

A2 

B2 

A1 

B1 

0 

1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

Figur 2. Globale SO 2 

-utslepp frå 1990 til 2100 målt i millionar tonn svovel (MtS) per år. 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

A2 

B2 

B1 

A1 

0 

1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

Linda Sygna 

I 1992 presenterte FNs klimapanel 

(IPCC) seks scenarier for framtidige utslepp 

av klimagassar. Desse scenaria, 

kjent som IS92 scenaria, har i ettertid 

vore mykje brukt av IPCC og andre som 

arbeider med å kvantifisere framtidige 

klimaendringar. Etter ein gjennomgang 

av IS92 scenaria i 1994 fann ein at 

scenaria ikkje lenger gav noko godt bilete 

av det ein kunne forvente seg av 

framtidige utsleppstrendar. Arbeidsgruppe 

III i IPCC fikk derfor i oppdrag å 

utarbeide ein spesialrapport (Special Report 

on Emission Scenarios, SRES) om 

framtidige utslepp av klimagassar. Sidan 

desember 1998 har nye utsleppsscenarier 

vore ferdigstilt til formell godkjenning 

i IPCC. Dei fire SRES scenaria 

blir kalla A1, A2, B1 og B2 og ble presentert 

i Cicerone 2/99. 

Utsleppa aukar 

I SRES scenaria held trenden frå 1990- 

åra fram, med stadig høgare CO 2 

-utslepp 

(sjå Figur 1). Utsleppa aukar likevel 

ikkje så mykje som i IS92 scenaria. Frå 

midten av dette hundreåret viser to av 

SRES scenaria (A1 og B1) fallande 

utsleppsprofilar. I 2100 vil dei årlege globale 

utsleppa av CO 2 

være mellom 8 og 

29 milliardar tonn karbon. I A1 og B2 

scenaria stabiliserer CO 2 

-utsleppa seg 

rundt 13 milliardar tonn karbon per år. 

Utsleppa av metan (CH 4 

) og lystgass 

(N 2 

O) følgjer liknande framtidige 

utviklingsbaner for dei fire SRES 

scenaria. 

16 • CICERONE 1/1999

Figur 3. Endring i global middeltemperatur målt i °C i forhold til nivået i 1990. 

Figur 4. Modellert rate for temperaturendring målt i °C per år. 

Temperaturendring (grader C) 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,5 

A2 

A1 

B2 

B1 

0 

1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

Temperaturendringsrate (grader C/år) 

0,04 

0,03 

0,02 

0,01 

A2 

B2 

A1 

B1 

0 

1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

Svovelutsleppa går ned 

Utsleppa av svoveldioksid 

(SO 2 

) viser ei noko anna utvikling 

(sjå Figur 2) enn det vi ser 

for drivhusgassar. I A2 og A1 

scenaria aukar årlege globale 

SO 2 

-utslepp kraftig tidleg i 

dette hundreåret. Deretter 

følgjer utsleppa ein fallande 

trend. Ein relativt stabil nedgang 

i SO 2 

-utsleppa for heile 

perioden er vist i B1og B2. Den 

markante reduksjonen i SO 2 

- 

utsleppa i siste halvdel av dette 

hundreåret utgjer den største 

skilnaden mellom dei gamle 

IS92 scenaria og SRES 

scenaria (sjå Cicerone nr. 3/ 

99). 

Det blir varmare 

For å beregne mogelege framtidige 

klimaendringar har vi 

nytta ein enkel klimamodell 

(SCM) utvikla ved CICERO. 

Dette er en modell som reknar 

konsentrasjonen i atmosfæren 

og strålingspådriv for 35 

komponentar som følgje av utslepp 

av 29 ulike klimagassar. 

Vidare beregnest endring i global 

middeltemperatur og havnivå 

bassert på arbeid publisert 

av professor Michael 

Schlesinger. 

Modellberegningar viser at 

den globale gjennomsnittstemperaturen 

kan auke med 

mellom 1,7°C og 2,8°C (i forhold 

til nivået i 1990) innan 

2100 (sjå Figur 3). Fram til 

2020 følgjer 

dei fire 

S R E S 

scenaria ein 

tilnærma lik 

temperaturtrend. 

På 

lenger sikt 

vil reduserte 

SO 2 

-utslepp resultere i lågare 

avkjølingseffekt og følgjeleg vil 

temperaturauken tilta. Over tid 

vil denne effekten bli mindre 

gjeldande då reduserte CO 2 

-utslepp 

bremsar oppvarminga. 

Årsaka er at SO 2 

verkar så å 

seie momentant avkjølande, 

medan CO 2 

har ein langsiktig 

oppvarmande effekt. 

Kor raskt temperaturen endrar 

seg kan i mange tilfelle 

være like avgjerande for skadene 

som sjølve nivået for 

«Kor raskt temperaturen endrar 

seg kan være like avgjerande for 

skadene som sjølve nivået for 

temperaturendringa.» 

temperaturendringa. Skjer 

temperaturendringa så raskt at 

natursystemet eller samfunnet 

ikkje har moglegheit til å tilpasse 

seg desse endringane kan 

kostnadene forbunde med global 

oppvarming bli høge. 

Utslepp av gassar med kort 

justeringstid og momentan effekt 

vil ha særleg stor 

innverknad 

på kor raskt 

temperaturen 

endrar seg. 

Den lave 

vekstraten i 

A1 og A2 

scenaria dei 

første tiåra 

kan forklarast med høge SO 2 

- 

utslepp i denne perioden. Ved 

utgangen av dette hundreåret 

er det berre A2 scenariet som 

har ein vedvarande rask 

temperaturauke (ca 0,035°C 

per år), medan dei andre 

scenaria viser ein vekstrate 

rundt 0,01°C per år. 

Treg havnivåstigning 

CICEROs klimamodell kan 

også nyttast til å beregne forventa 

havnivåstigning. Tregleiken 

i systemet gjer til at markante 

endringar i havnivåstigningen 

uteblir i dette hundreåret. 

Scenaria viser 

utelukkande økt havnivåstigning 

dette hundreåret. 

SRES scenaria viser at havnivået 

vil stige med mellom 1/3 

meter og 1/2 meter i perioden 

frå 1990 til 2100. Grunna den 

sakte oppvarming av havet vil 

havnivået fortsette å stige også 

i periodar utover det vi ser i 

modellkjøringa. 

Stor usikkerhet 

Korleis utsleppa av klimagassar 

vil endre seg over tid er høgst 

usikkert. Mange faktorar spelar 

inn. Scenaria skal derfor berre 

gje ein indikasjon på mogelege 

framtidige utsleppsbaner. Bak 

kvart enkelt SRES scenario er 

det mange mogelege utviklingsbaner 

for framtidige utslepp. 

IPCC har av denne grunn valt 

ikkje å peike ut noko scenario 

som meir sannsynleg enn noko 

anna. 

Samtidig er det usikkert kor 

sensitivt klimasystemet er overfor 

endringar i atmosfæren si 

samansetning, altså styrken på 

dei positive og negative 

tilbakekoplingsmekanismane. 

Dette vert ofte uttrykt som 

temperaturendring som følgje 

av ei dobling av CO 2 


i atmosfæren. Vi har 

nytta 2,5°C som klimasensitivitet. 

Dette ligg innanfor 

intervallet på 1,5°C – 4,5°C 

som IPCC oppgjev. 

Working Paper 2000:4 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Artikkelen bygger på resultater fra Working Paper 2000:4, 

Odd Godal, Linda Sygna, Jan S. Fuglestvedt og Terje 

Berntsen: Estimates of future climate based on SRES 

emission scenarios. 

Linda 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Sygna 

er forskningsassistent ved CICERO Senter for klimaforskning 


CICERONE 1/1999 • 17

Rettelse til side 16, Cicerone 1/2000 

Vi beklager at det skjedde en feil i trykkingen av figur 1 og figur 2, i forrige nummer av Cicerone hvor fargene hadde falt ut. Her er de riktige figurene. 

Figur 1. Restandel av et lite utslipp av noen klimagasser som funksjon av tiden. 

Figur 2. Kumulative utslipp målt i CO 2 

-ekvivalenter i de ulike scenariene, 

S0, S1 og S2. 

Restandel (%) 

Prosent 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

CF4 

SF6 

CO2 

N2O 

HFC-134a 

CH4 

100 

80 

60 

40 

20 

S0 

10 

0 

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 

Tid (År) 

Cicerone 

kan bestilles gratis på: 


Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Mrd tonn CO2-ekvivalenter 

0 

60 

S1 

40 

20 

0 

60 

S2 

40 

20 

0 

1990 2090 2190 2290 2390 2490 

CO2 Kortlivede gasser Andre gasser 

Rettelse til side 20, Cicerone 1/2000 

Figur 1. Globalt midlet strålingspådriv fra ulike mekanismer fra pre-industriell tid og frem til i dag. Fra: Keith P. Shine, Piers M. de F. Forster, 1999. Elsevier Science, NY, USA.) 

3 

Global-mean Radiative Forcing (Wm-2) 

2 

1 

0 

-1 

-2 

CFCs etc 

N 2 O 

CH 4 

CO 2 

Well-mixed 

greenhouse 

gases 

strat ozone trop ozone sulphate 

aerosol 

fossil fuel 

soot 

biomass 

burning 

aerosol 

mineral dust 

indirect 

aerosol 

surface 

albedo 

solar 

volcanic 

aerosol 

(maximum 

interdecadal) 

-3 

High Low Low Low Very Low Very Low Very Low Very Low Very Low Very Low Low 

Confidence Level 


Cicerone nr 2 2000 


wwwniluno/regclim 

Mot et isfritt Arktis? 

Dersom den raske issmeltingen i Arktis fortsetter, vil flerårsisen forsvinne i løpet av dette 

århundret. Konsekvensene av et isfritt Arktis vil være spesielt dramatiske for det biologiske 

mangfoldet. 

Lars H. Smedsrud og Tore Furevik 

Tykkelsen og utbredelsen til sjøisen i Arktis er avhengig av 

en fin balanse mellom store energikilder og sluk i hav og atmosfære. 

Det har derfor lenge vært hevdet at effekten av en 

global oppvarming først vil bli synlig i de polare regionene 

på jorda. Målinger av sjøisen har i en årrekke vært utført fra 

satellitter, isbrytere og undervannsbåter. Gjennom mer enn 

ti år har forskerne rapportert om en gradvis minking i isdekket, 

og i løpet av det siste året er det kommet rapporter som 

viser at endringene er langt raskere og mer dramatiske enn 

de fleste har forestilt seg. Spørsmålet reiser seg om endringene 

i isen er en konsekvens av en global, menneskeskapt 

oppvarming, eller om endringene er knyttet til naturlig variabilitet. 

Observasjoner av istykkelse og areal 

De første målingene som gav en indikasjon på at istykkelsen 

minket, ble gjort av engelskmenn. De brukte sonar fra ubå- 

ter (ekkolodd rettet oppover) og patruljerte under isen nord 

for Grønland og i det Eurasiske basseng (figur 1). Observasjonene 

ble publisert i Nature i 1990 (1), antydet 15% reduksjon 

fra 1976 til 1987. 

Arealet av sjøisen måles fra satellitter, siden de kan dekke 

hele jordas overflate i løpet av et par dager. Satellittene måler 

langbølget stråling som jorda sender ut, og kan skille 

mellom is og vann siden energien som stråler ut fra 

isoverflaten er langt mindre enn den som vannet stråler ut. I 

en artikkel fra 1997 (2), viste forskere ved Nansensenteret i 

Bergen at det siden 1978 hadde vært en reduksjon i isarealet 

som tilsvarte 3% per tiår, noe som hovedsakelig skrev seg 

fra mindre is i det Eurasiske basseng i sommerhalvåret. 

To arbeid har nylig satt fart i spekulasjonene om at isen i 

Arktis kan være i ferd med å forsvinne. Ved å sammenlikne 

sonarmålinger fra perioden 1958 - 1976 med målinger fra 

1990 årene, viser amerikanske forskere nå at tykkelsen av 

sjøis har avtatt med mellom 0.9 og 1.2 meter i alle de sen- 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

20 

Cicerone nr 2/2000 

RegClim 

Figur 1: Kart over Arktis med de dype bassengene og omkringliggende hav. Havdypene er 

indikert med 500 m ekvidistanse. 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

90 o W 

a) 

60 o W 

120 o W 

Chukchi 

Cap 

1958 - 1976 

1993 - 1997 

150 o W 

30 o W 

Beaufort 

Sea 

Beauforthavet 

Kanadiske 

Basseng 

180 o W 

Chuckchihavet 

Canada 

Basin 

Figur 2: Gjennomsnittlig sjøistykkelse fra ubåtmålinger fra 1990 årene sammenliknet med 

målinger fra en tidligere periode. Tykkelsen er justert til minimum i løpet av året (15. 

september) ved bruk av en numerisk modell. Fra Rothrock et al. (1999). 

0 o 

Østsibirhavet 

Eurasiske 

Basseng 

Laptevhavet 

Karahavet 

Barentshavet 

North 

Pole 

150 o E 

30 o E 

Nansen 

Basin 

120 o E 

60 o E 

90 o E 

Eastern 

Arctic 

trale områder av Polhavet (3). Dette 

innebærer en reduksjon på 42% fra den 

gjennomsnittlige tykkelsen på 3.1 m i 

den første perioden (figur 2), og tilsvarer 

15% reduksjon i istykkelse pr tiår 

(3). 

Siden isoverflaten for førsteårsis 

(sesongis) er forskjellig fra overflaten 

til flerårsis (is som har overlevd en eller 

flere somre), har det lykkes forskerne 

ved Nansensenteret å skille mellom 

de to istypene i satellittobservasjonene 

(4). Resultatene viser at 

arealet som er dekket av den tykke 

flerårsisen har minket mer enn dobbelt 

så hurtig som arealet av det totale isdekket, 

og at isvolumet derfor minker 

langt raskere enn isarealet (figur 3). 

Resultater fra klimamodeller som inkluderer 

observerte endringer i atmosfærens 

drivhusgasser og aerosoler (partikler 

i atmosfæren), har blitt sammenlignet 

med identiske kjøringer der det 

antropogene bidraget til drivhusgassene 

og aerosolene er utelatt. Nylig publiserte 

resultat viser at de menneskeskapte 

endringene samsvarer med de 

som er observert i isarealet (5). I figur 

4 er isarealet vist i to ulike modeller. 

Statistisk analyse av endringene i sjøisen 

de siste 40 årene, sammenlignet 

med endringer i en kontrollkjøring over 

5000 år, ga at de observerte endringene 

med 99.9% sannsynlighet var 

menneskeskapte. 

Modellering av sjøis er vanskelig (se 

artikkel av Røed, Cicerone 1/2000), og 

det er langt igjen til modellene beskriver 

naturen helt realistisk. Likevel synes 

det nå klart at sjøisen er i store forandringer, 

og at de store globale modellene 

klarer å simulere dette. 

Observasjoner av atmosfærens og 

havets klima 

Endringene i sjøisen faller sammen med 

observerte endringer i atmosfæren og 

havet. Studier her kan derfor gi indikasjoner 

om årsakene til de observerte forandringene. 

Sammenlignet med den midlere temperatur 

de siste hundre år, har den globale 

oppvarmingen av atmosfæren de 

siste tiårene økt med 0.2°C pr tiår (se 

artikkel av Grønås i dette nr av Cicerone). 

Denne temperatur- økningen er 

representativ for de områder av Arktis

RegClim Cicerone nr 2/2000 

21 

det finnes målinger fra. Oppvarmingen 

av luften har vært størst over sentrale 

områder av Alaska og Sibir. 

På 1990-tallet faller denne oppvarmingen 

sammen med et sterkere 

vestavindsbelte i Nord Atlanteren (se 

artikkel i Cicerone 5/99 av Grønås, om 

Den nordatlantiske oscillasjon, NAO). 

Dette bringer mer marine luftmasser 

inn over Europa, men også inn over 

Barentshavet, Karahavet og 

Laptevhavet (figur 1). Mellom Karahavet 

og Nordpolen har det i tillegg 

vært en markant økning i antall sykloner 

fra 1970 og fram til i dag (6). 

Dette fører til sterkere og varmere vinder 

fra sør, som både smelter is på 

grunn av ekstra tilførsel av varme, og 

forflytter den ut fra kystene og inn i 

den jevne driften av is kjent som den 

transpolare isdriften. Denne isen driver 

ut mellom Spitsbergen og Grønland, og 

sørover langs Grønlands østkyst der 

den gradvis smelter. 

I takt med den økende vestavinden 

har et relativt permanent høytrykk over 

det Kanadiske basseng blitt svekket. 

Dette har ført til en reduksjon i det 

fremherskende vindfeltet over det Kanadiske 

basseng, som til nå har drevet 

Beaufortvirvelen, en gigantisk sirkulær 

strøm som har gjort at oppholdstiden til 

isen i denne delen av Arktis har vært 

mange år. I de senere år har denne virvelen 

blitt svakere, og sjøisen har hatt 

kortere tid på seg til å vokse. 

Det er også blitt observert store endringer 

i havet i løpet av 1990 årene. I 

det Europeiske basseng har den delen 

av vannkolonnen som består av vann 

fra Atlanterhavet (fra ca 200 til 1000 m 

dyp), blitt både varmere og grunnere. 

Sammenlignet med eldre russiske data, 

har temperaturen i dette atlantiske laget 

steget med mellom 0.1 og 1.2 °C langs 

sokkelskråningen fra Svalbard og østover 

(7). Denne økningen i temperatur 

kan synes liten, men den representerer 

en varmemengde som langt overstiger 

det som skal til for å smelte all isen i 

Arktis. 

Over laget av atlantisk vann ligger 

det et vannlag som hovedsakelig er en 

blanding av elvevann og vann som fryser 

på de grunne sibirske sokkelområdene. 

Dette vannlaget ligger som 

et isolerende teppe mellom sjøisen og 

Figur 3: Samlet areal av sjøis i Arktis fra vintrene 1978 til 1998. For hver vinter er månedene 

november til mars vist. Den heltrukne linjen viser trenden, som representerer en minke på 

610,000km 2 (14% paa de 20 årene). Fra Johannessen et al. (1999). 

Figur 4: Observert 

og modellert 

variasjon av årlig 

midlet sjøisareal fra 

1901 til 1998, og 

modellert isareal 

fram til 2050. De to 

modellene bruker 

realistisk pådrag fra 

drivhusgasser og 

aerosoler. Fra 

Vinnikov et al. 

(1999). 

det varme atlanterhavsvannet under, og 

hindrer at varmen kommer til overflaten 

og smelter isen. Målinger som er 

gjort av amerikanske forskere de siste 

årene (8), viser at denne vanntypen 

mange steder er blitt borte, noe som 

kan ha bidratt til en mer effektiv smelting 

enn normalt i det Eurasiske basseng. 

Endringene skyldes sannsynligvis 

at vann fra de store russiske elvene Ob, 

Yenisey og Lena nå strømmer langs 

kysten lenger østover enn tidligere, og 

først blandes ut i Polhavet i det Kanadiske 

basseng. Dette henger sammen 

med endringer i den atmosfæriske sirkulasjon. 

Sentralt i det Kanadiske bassenget 

har saltinnholdet i overflatelaget blitt 

kraftig redusert fra 1975 til 1997 

(9,10). Omdannet til ferskvann tilsvarer 

dette 1.2 meter. Noe av reduksjonen i 

salt ser ut til å være relatert til en netto 

smelting av sjøis i området, men det 

meste ser ut til å være ferskere vann 

som har strømmet inn i det Kanadiske 

basseng som følge av endringene i atmosfæren. 

I de siste 10 åra har forskere ved

22 


RegClim 

Norsk Polarinstitutt gjort målinger av 

istransporten ut Framstredet, og ved 

sammenligning med lufttrykket, har 

måleserien blitt beregnet tilbake til 

1950 (11). Denne istransporten er en 

viktig del av puslespillet om 

isendringene i Arktis, siden målingene 

kan gi svar på om endringene er et resultat 

av smelting i Polhavet, eller om 

de er et resultat av større transport ut av 

området. Foreløpige resultat viser store 

variasjoner fra år til år, men det har 

ikke vært noen generell økning i transporten. 

Derimot ser det ut til at det har 

vært en økning i transporten av ferskt 

vann ut av Arktis. Begge deler indikerer 

at issmeltingen foregår internt i Polhavet. 

Det foreligger nå planer om 

grundigere overvåking av is og vanntransporten 

ut Framstredet. 

Mulige årsaker til forandringene 

De observerte forandringene i sjøisen i 

Polhavet ser ut til å være et resultat av to 

prosesser: 

a) Forskning utført ved Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen viser at strømmen 

av Atlanterhavsvann langs Norskekysten 

og inn i Polhavet fører mer varme 

enn tidligere (12). Mens mengden av 

vann ser ut til å ha vært relativt konstant, 

har temperaturen på 1990-tallet vært mer 

enn 1°C over det som er normalt. Dette 

har ført til mer issmelting, hovedsakelig 

i det Eurasiske basseng. 

b) Endringene i den atmosfæriske sirkulasjonen 

i Polhavet har flyttet den flerårige 

isen ut fra kystene, særlig i det Eurasiske 

basseng. På den måten har store områder 

blitt isfrie om somrene. 

Selv om mange av de omtalte forandringene 

i isen og havet kan spores 

tilbake til atmosfæren i første omgang, 

finnes det flere selvforsterkende mekanismer 

som kan gjøre årsakssammenhenger 

mer kompliserte enn 

det som i første omgang blir antatt. Eksempelvis 

vil sjøis begrense utvekslingen 

av varme, fuktighet, og bevegelsesmengde 

mellom atmosfæren og havet. 

Minker isdekket, vil refleksjonen av 

solinnstrålingen bli redusert, og havet 

vil motta mer varme. Samtidig vil havet 

trolig gi fra seg mer varme og fuktighet 

til atmosfæren. Den økte fluksen 

til atmosfæren vil påvirke lavtrykkene, 

vindfelt vil bli endret, og dette kan 

igjen endre isdekket. Med andre ord vil 

en endring i en av de tre komponentene 

atmosfære, is eller hav, medføre endringer 

i de andre to. 

Vårmøte i RegClim , 8. - 9. mai 2000 

RegClim skal arrangere et seminar 

på Thorbjørnrud, Jevnaker 8. 

-9. mai 2000. På seminaret vil 

nyere resultater fra prosjektet bli 

presentert. Flere internasjonalt, 

fremtredende klimaforskere vil 

delta på seminaret. Prof. Guy 

Brasseur, direktør for Max-Planck- 

Institut (MPI) i Hamburg vil delta 

og gi en oversikt over instituttets 

aktiviteter innen klimaforskning. 

Et tilsvarende foredrag vil bli 

holdt av direktøren av the Hadley 

Centre i Storbritannia, Prof. Alan 

Thorpe. MPI og Hadley Centre er 

de to ledende institutter innen 

klimaforskning i Europa. I tillegg 

vil to internasjonalt kjente klimaforskere, 

Prof. Hans von Storch 

(GKSS) og Dr. Ullrich Cubasch 

(MPI), delta på møtet. For å styrke 

det nordiske samarbeidet innen 

klimaforskning vil flere forskere 

fra de nordiske landene delta. 

Vil issmeltingen i Arktis påvirke 

klimaet i Norge? 

Strømmen av varmt vann fra Atlanterhavet 

og inn i Norskehavet (Den nordatlantiske 

strømmen) fører med seg en varmemengde 

som tilsvarer 75 tusen kilowatt 

per innbygger i Norge. Golfstrømmen er 

den direkte årsaken til det enestående 

gunstige klimaet vi har, sammenlignet 

med andre områder på tilsvarende bredde. 

I de senere år har det vært spekulert mye 

i om denne strømmen vil kunne stoppe 

opp eller til og med snu (se artikkel av 

Furevik og Grønås i Cicerone 4/99), og 

dermed bidra til et langt kaldere klima 

enn det som vi opplever i dag. 

Den nordatlantiske strømmen drives 

hovedsakelig av tre komponenter; A) 

Nedsynkningen av vann i nordområdene, 

B) medrivning fra vann som 

strømmer ut fra Polhavet (det som vi 

Nye simuleringer 

(Se figur 2, side 26, Trond Iversen) 

I Science sitt nummer som kom 

ut 24. mars i år, finner vi en 

interessant artikkel av 

Delworth og Knutson. De 

foretar fem ulike simuleringer, 

såkalte klimakjøringer, fra 1865 

og fram til i dag. De fem 

kjøringene starter fra ulike 

tilstander for klimasystemet. 

Men ellers er kjøringene like, 

dvs samme modell og samme 

data for økning i klimagasser 

og partikler i atmosfæren. De 

fem kjøringene viser alle 

trender for global temperatur 

ved overflaten som stort sett 

stemmer med observasjoner, 

men variasjoner over kortere 

perioder som tiår er ulike fra 

kjøring til kjøring. Det merkelige 

er at en av kjøringene 

stemmer forbausende godt 

med observasjonene for hele 

perioden. Den får med variasjoner 

slik som det sekundære 

maksimum rundt 1940. Se 

artikkel av Trond Iversen.


23 

kaller for den Estuarine sirkulasjonen), 

og C) vindpådraget i Nord Atlanteren 

og Arktis. 

Smeltingen av sjøis i Arktis vil sannsynligvis 

redusere nedsynkningen siden 

overflatelaget vil kunne bli 

ferskere og lettere, og dermed ha større 

vansker med å synke ned. Men samtidig 

vil mindre is i Polhavet kunne føre 

til en helt annen vertikal blanding her 

enn det som har vært observert til nå, 

med det resultat at strømmen av vann 

ut fra Polhavet blir sterkere. For å kompensere 

for dette må også transporten 

av varmt vann mot nord øke. Det er 

også usikkert hvordan atmosfæren vil 

svare på endringene i sjøisen og havet. 

Vintrene og vanntemperaturene vi har 

observert de siste 10-årene viser i alle 

fall ingen tegn til en svekket varmetransport 

mot nord, snarere tvert imot. 

Det er derfor ikke noen selvfølgelig 

sammenheng mellom mindre is i Arktis 

og en svakere nordatlantisk strøm. Det 

trengs gode numeriske modeller av 

prosessene i Arktis for å sannsynliggjøre 

hvilke av effektene som vil være 

sterkest. Slike studier er en del av 

modelleringsaktiviteten i programmet 

RegClim, der utviklingen i Nord Atlanteren 

og Arktis vil bli studert ved hjelp 

av globale modeller som kopler is, hav, 

og atmosfære. Oppløsningen i modellene 

kan variere geografisk, slik at det 

vil være mulig å gjennomføre relativt 

lange kjøringer, og samtidig ha et høyoppløselig 

fokus på Nord Atlanteren og 

Arktis. 

Går vi mot et isfritt Arktis? 

Det er fortsatt for tidlig å si med sikkerhet 

at endringene som er observert i Arktis 

skyldes en menneskeskapt oppvarming, 

men alt peker på at dette er tilfelle. Det 

som er helt sikkert, er at dersom trenden 

i isareal og istykkelse ikke snart flater ut, 

vil flerårsisen i Arktis være borte i løpet 

av inneværende århundre. Det vil si at 

hele Arktis vil være isfritt i sommerhalvåret. 

Et isfritt Arktis vil ha dramatiske 

konsekvenser for alt vi kjenner av Arktisk 

dyreliv. Tenk bare på det rike biologiske 

mangfoldet vi nå har nær iskanten, 

der isbjørn, sel og hvalross troner 

øverst i næringskjeden. De vil alle 

sannsynligvis få et vanskeligere liv i et 

isfritt Arktis. 

Samtidig vil et isfritt Arktis kunne 

reise en rekke økonomiske spørsmål. 

Den eldgamle drømmen om direkte 

skipsruter mellom Europa og Asia via 

Polhavet, vil kunne bli realisert. Nye 

oljefelt som nå er dekket av is kan 

komme til å bli avdekket på sokkelområdene. 

Nye rike fiskeområder kan 

komme til å oppstå, mens andre kan 

miste sin rikdom. 

Referanser: 

(1) Wadhams, P.,Evidence for thinning 

of the ice cover north of Greenland (1990), 

Nature, 345, 795 - 797. 

(2) Bjørgo, E. Johannessen, O. M. og 

Miles, M. (1997), Analysis of merged 

SMMR-SSMI time series of Arctic and 

Antarctic sea ice parameters 1978-1995, 

Geophysical Research Letters 24, 4, 413- 

416. 

(3) Rothrock, D. A. Yu, Y. og Maykut, G. 

A. (1999), Thinning of the Arctic Sea-Ice 

Cover, Geophysical Research Letters 26, 

23, 3469-3472. 

(4) Johannessen, O. M. Shalina, E. V. og 

Miles, M. (1999), Satellite Evidence for 

an Arctic Sea Ice Cover in Transformation, 

Science, 286, 1937-1939. 

(5) Vinnikov, K.Y., Robock, A., Stouffer, 

R.J., Walsh, J.E., Parkinson, C.L., 

Cavalieri, D.J., Mitchell, J.F.B, Garrett, 

D. og Zakharov, V.F. (1999), Global 

warming and Northern Hemisphere Sea 

Ice Extent, Science 286, 1934-1937. 

(6) Maslanik, J. A. Serreze, M. C. og 

Barry, R. G. (1996), Recent decrease in 

Arctic summer ice cover and linkages to 

atmospheric circulation anomalies, 

Geophysical Research Letters 23, 1677 - 

1680. 

(7) Grotefendt, K. Logemann, K. 

Quadfasel, D. og Ronski, S. (1998), Is the 

Arctic warming ?, Journal of Geophysical 

Research 103, C 12, 27,679-27,687. 

(8) Steele, M. & Boyd, T. (1998), Retreat 

of the cold halocline layer in the Arctic 

Ocean, Journal of Geophysical Research 

103, C5 , 10419-10435. 

(9) McPhee, M. G. Stanton, T. P. Morison, 

J. H. & Martinson, D. G. (1998), 

Freshening of the upper ocean in the 

Arctic: Is perennial sea ice disappearing?, 

Geophysical Research Letters 25, 10, 

1729-1732. 

(10) MacDonald, R.W., Carmack, E.C. 

& McLaughlin, F.A. (1999), Connections 

among ice, runoff and atmospheric 

forcing in the Beaufort Gyre, Geophysical 

Research Letters 26 ,15, 2223-2226. 

(11) Vinje, T. Nordlund, N. & Kvambekk, 

Å. (1998), Monitoring ice thickness 

in Fram Strait, Journal of Geophysical 

Research 103, 10.437 - 10.449. 

(12) Furevik, T. (2000), Annual and 

interannual variability of Atlantic Water 

temperatures in the Norwegian and 

Barents Seas: 1980-1996. Deep Sea Res., 

submitted. 

Lars Henrik Smedsrud (larsh@gfi.uib.no) disputerte for doktorgraden i mars ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen. Temaet var for arbeidet var innfrysning av sedimenter i sjøis i Arktis. 

Tore Furevik (tore.furevik@gfi.uib.no) er forsker i RegClim og arbeider med å koble en global 

atmosfæremodell med en global havmodell. Han har 50% stilling ved Geofysisk Institutt, Universitetet i 

Bergen, og 50% stilling ved Nansen Senter for miljø og fjernmåling.

24 


RegClim 

Hvorfor er det så vanskelig 

å forutsi klimaet ? 

Forskjellen mellom værvarsling og klimascenarier 

Alle vet at det ikke er lett å varsle været for noen få døgn i land som Norge, selv om kvaliteten er 

betraktelig bedret siden “superdatamaskinenes” inntog på slutten av 1970-tallet. Når det er klare 

grenser for hvor langt en kan varsle været, hvordan kan det da være mulig å forutsi utviklingen av 

jordens klima? 

Trond Iversen 

Dette spørsmålet skal jeg forsøke å besvare 

i noen artikler hvorav denne er 

den første. Artiklene vil berøre flere 

sentrale problemstillinger i RegClimprosjektet. 

Værvarsling er et startverdiproblem 

Den vitenskap som ligger bak de daglige 

værvarsler og vår forståelse av jordens 

klima er knapt 100 år gammel, og nordmannen 

Vilhelm Bjerknes var den viktigste 

bidragsyteren i starten. Han gjorde 

oppdagelser på slutten av 1890-tallet som 

gjorde ham i stand til å formulere forutsigelser 

av luftens og havets bevegelser og 

tilstand som et problem som i prinsippet 

kan løses ved rene beregninger (se egen 

faktaboks). Dette prinsippet formulerte 

han i en artikkel i 1904. Ved å formulere 

kjente fysiske lover som gjelder uavhengig 

av om man befinner seg på jorden 

eller andre steder i verdensrommet, kunne 

han uttrykke luftens og havets bevegelser 

med matematiske likninger. Dette er 

ikke vanlige likninger, men differensiallikninger 

som inneholder ledd som beskriver 

hvordan tilstanden (temperatur, 

trykk, vind osv.) varierer med sted og tid. 

Likningene er slik at hvis man vet nøyaktig 

hvordan tilstanden er overalt på et 

eller annet tidspunkt, vil tidsutviklingen 

kunne beregnes så langt fram i tiden man 

måtte ønske (eller bakover for den saks 

skyld). Problemet med å varsle været er 

altså det man kaller et begynnelsesverdiproblem; 

vet man tilstanden ved begyn- 

nelsen, er fortsettelsen bestemt til enhver 

tid. 

Bjerknes oppdagelse var revolusjonerende. 

Og revolusjonerende må den 

sies å være ennå om man overveier de 

filosofiske konsekvenser av at alt er 

forutbestemt. På 1800-tallet var deter- 

Figur 1. Lorenz’ grafiske framstilling av to tidsutviklinger for en variabel i sin overforenklede 

regnemaskinmodell for atmosfæren. Ved utgangstilstanden til venstre på figuren er verdiene 

ikke til å skille fra hverandre. Ettersom tiden går øker forskjellen og utviklingene går i helt 

forskjellig retning.


25 

minismen framtredende innen de såkalte 

eksakte naturvitenskaper. Særlig 

innenfor astronomi hadde man anvendt 

Newtons mekanikk kombinert med 

Laplaces matematikk til å forutsi 

planetenes bevegelser med meget stor 

nøyaktighet for uoverskuelig framtid. 

Spektakulære hendelser som solformørkelser 

kunne forutsies så langt 

fram i tid man kunne tenke seg, og med 

fulltreff hver gang. Med en tilsvarende 

matematisk formulering av 

værvarslingsproblemet, kunne det skapes 

store forhåpninger om å unngå 

værmessige overraskelser som kan ha 

svært tragiske følger. 

Kan været forutsies uten grenser? 

Altså er værets utvikling deterministisk. 

Men er det virkelig slik at værvarslingen 

er redusert til et rent regnestykke? Da 

kunne verdens nasjoner blir enige om å 

bruke kostnadene de har med å observere 

og kartlegge været over en tiårsperiode 

på å kartlegge tilstanden i atmosfæren 

ved et tidspunkt man blir enig om. Etter 

dette skulle man ikke trenge å observere 

mer, bare bruke alle ressursene på å beregne 

værets utvikling så langt fram i tida 

regneressursene tillater? Etterhvert ville 

alle lands værtjenester være unødvendig, 

fordi beregningene for neste års vær for 

eksempel kunne publiseres i almanakker. 

Man ville på forhånd vite hvilke 

årganger av vin som ville være eksepsjonelt 

gode, og det ville sikkert bli kamp 

om å få ta sommerferie når godværet 

kommer, osv. osv. ad absurdum. Slik er 

det nok ikke. En ting er at likningene som 

skal løses ikke er løsbare i tradisjonell 

forstand matematisk. De må derfor forenkles 

for å komme fram til løsninger 

som forhåpentlig er nesten riktige. Vilhelm 

Bjerknes forsøkte å utvikle grafiske 

løsningsmetoder ved hjelp av sine mange 

assistenter, men ga til slutt opp. Lewis 

Fry Richardson forsøkte i 1920-årene å 

finne andre typer tilnærmede løsninger 

ved å engasjere en stor stab med folk som 

opererte mekaniske regnemaskiner. Av 

grunner som idag er helt åpenbare ga 

dette et fullstendig urealistisk værvarsel, 

og ble ikke forsøkt igjen før de første 

elektroniske regnemaskiner så dagens lys 

mot slutten av 1940-årene. Den første 

numeriske beregning som ga et 24 timers 


Vilhelm Bjerknes’ program for værvarsling fra 1904 

Verdenshavene og atmosfæren består av vann 

og luft som begge kan kalles ”væske”. Siden 

ulike deler av en væske kan bevege seg i forhold 

til hverandre og påvirke hverandre gjennom 

trykk, friksjon (seighet), varme og blanding, er 

bare beskrivelsen av væskens tilstand en enorm 

oppgave. 

Bjerknes fant at det må (minst) 7 fysiske 

variabler til for å gi en tilstandsbeskrivelse av 

havet eller atmosfæren. Variablenes verdier 

avhenger av sted og tid, og er: 

• Væskens strøm- eller vindhastighet i tre 

retninger (nord-syd, øst-vest og vertikalt) 

er 3 variabler; 

• Væskens trykk; 

• Væskens tetthet av masse; 

• Væskens temperatur; 

• Væskens sammensetning; (for luft: 

vanndampinnholdet; for hav: saltholdigheten). 

(Dersom den kjemiske sammensetning kan 

endres på andre måter, må ytterligere variabler 

inkluderes; en for hver kjemisk komponent.) 

Bjerknes værvarslingsprogram besto av to faser: 

1. Analysefasen: Kartlegging av de 7 

variablene for hele atmosfæren (eller havet) ved 

ett tidspunkt: begynnelsestilstanden. 

2. Prognosefasen: Utfra begynnelsestilstanden 

kan naturlover brukes til å beregne 

hvordan all 7 variabler utvikler seg med tiden 

overalt i atmosfæren (eller havet). 

Følgende 4 kjente naturlover kom til anvendelse: 

• Newtons 2 lov: et legemes 

akselereres med summen av kreftene som 

påvirker det dividert med dets masse. Dette 

gir opphav til 3 likninger for endringen pr. 

time av de 3 variablene som beskriver 

væskebevegelsen overalt; 

• Massens bevarelse: Det antas at 

det går an å dele opp væsken i homogene 

Vilhelm Bjerknes 

partikler med uforanderlig masse som er 

store nok til at man ikke må ta hensyn til 

enkelte molekyler. Gir oss en likning for 

hvordan væskens tetthet endres pr. time 

overalt. 

• Energiens bevarelse: 

Termodynamikkens 1. hovedsetning kan 

brukes for hver partikkel. Gir oss en likning for 

hvordan væskens temperatur endres pr, time 

overalt. 

• Entropiloven: Termodynamikkens 2. 

hovedsetning foreskriver hvordan blanding 

skjer. Gir oss en likning (eller evt flere) for 

endringen av væskens sammensetning pr. 

time. Bjerknes nevnte vanndamp for 

atmosfæren og saltholdigheten for havet. 

Den siste likningen, tilstandslikningen, 

er ingen naturlov, men en 

sammenheng mellom trykk, temperatur, 

tetthet og sammensetning, uten beskrivelse 

av tidsutvikling.

26 


RegClim 

varsel som gjenskapte kjente trekk ved 

værobservasjoner, kom i 1950. Maskinene 

var imidlertid altfor langsomme til 

at beregningene kunne gi direkte informasjon 

om været. Selv utover på 1950- 

tallet var det nok derfor ennå mange som 

trodde at bare maskinene ble kraftige nok 

ville værvarslingsproblemet være løst for 

alltid. 

At dette var en uoppnåelig utopi ble 

oppdaget ved en tilfeldighet av amerikaneren 

Edward N. Lorenz ved MIT i 

1961. Han arbeidet teoretisk med å forstå 

observerte trekk ved atmosfærens 

storstilte luftsirkulasjoner. Han utviklet 

veldig forenklede versjoner av likningene 

for atmosfæren for at de kunne simulere 

bevegelsene over flere måneder 

uten værvarsling som formål. Ved et 

tilfelle ønsket han å se nærmere på en 

spesiell utvikling som han bestemte seg 

for å gjenta. Siden data ikke ble lagret 

slik som idag, måtte han skrive inn dataene 

for hånd med så mange sifre han 

antok var nødvendig. Han startet kjøringen 

på nytt og gikk for å drikke 

kaffe. Etter kaffepausen kikket han på 

resultatene men fant til sin store overraskelse 

at de var ikke til å kjenne igjen 

fra da han gjorde simuleringen første 

gang. Først tenkte han at det var noe 

galt med maskinen, men ved nærmere 

ettersyn oppdaget han at avvikene fra 

de originale beregningene var meget 

små i starten men gradvis ble større 

helt til all likhet var borte. Grunnen var 

at mens Lorenz skrev inn dataene med 

tre desimalers nøyaktighet opererte 

maskinen med seks desimaler. Selv om 

det var umulig å skjelne forskjellen 

mellom utgangsverdiene på en grafisk 

framstilling, ble forskjellen raskt meget 

stor. En kopi av Lorenz egen framstilling 

kan sees i Figur 1. 

Lorenz oppdaget med sin enkle modell 

at tidsutviklingen av atmosfærens 

tilstand er kritisk følsom for 

begynnelsestilstanden. Denne egenskapen 

er bekreftet til fulle av eksperimenter 

med de mest avanserte modellene 

som fins for atmosfærens og havets 

bevegelser etter dette, og er ikke 

noe særtrekk ved Lorenz’ enkle modell. 

Det er praktisk umulig å bestemme 

begynnelsestilstanden så nøyaktig 

at ikke feilene blir betydelige etter 

bare få dager. Det ovenfor nevnte 

Figur 2: Eksempel på klimascenarier for klimaet fra 1865 til idag. 

eksperimentet vil derfor være dødfødt. 

Man regner at grensen for tradisjonelle 

varsler er mellom 7 og 14 døgn. Forutsigbarheten 

er avhengig av utgangstilstanden 

også. 

Hvordan er klimascenarier mulige når 

været bare kan varsles noen få døgn? 

Å beregne utviklingen av jordens klima 

er en helt annen problemstilling enn å 

varsle været. I beskrivelsen av Bjerknes 

program for værvarsling ble et meget 

viktig forhold underslått. Det må også 

angis grensebetingelser ved atmosfærens 

yttergrense og ved bakken, evt. ved havbunnen 

om havet er med i beregningene. 

Disse betingelsene må antas a priori og 

representerer også en kilde til feil som vil 

begrense værvarselets lengde. Ved atmosfærens 

yttergrense bestemmes 

grensebetingelsen av hvordan solstråling 

(og evt. kosmisk stråling) mottas i atmosfæren 

og hvordan jorda stråler varme 

tilbake til verdensrommet. Ved bakken 

og havbunnen er betingelsene mer kompliserte 

og omfatter bl.a. biologiske prosesser. 

Men før vi kan si hva som gjør 

klimascenarier mulige i prinsippet, bør 

vi definere hva vi mener med klima. 

Vanligvis knyttes klima til en slags 

normaltilstand for atmosfæren på bakken 

og evt. i de øverste delene av havet 

der nesten alt kjent liv befinner seg. 

Ofte knyttes klimabegrepet til de forhold 

som bestemmer utbredelsen av 

ulike typer vegetasjon, gjerne bestemt 

av den statistiske fordeling av temperatur 

og nedbør. 

I en videre forstand er jordens klima 

beskrevet ved hyppigheten av verdier 

for alle viktige variabler i hele klimasystemet, 

deriblant de 7 som Bjerknes


27 

pekte ut. Med klimasystemet forstås da 

atmosfæren, havene med havis, landjordens 

øverste lag med vegetasjon, 

samt innlandsis. De verdier disse variablene 

kan variere mellom og måten 

verdiene fordeler seg er jordens klima. 

Ved et klimascenario ønsker vi å forutsi 

hvordan disse fordelingene vil 

kunne endre seg når de ytre grensebetingelsene, 

også kalt eksterne føringer 

eller pådriv, endrer seg. 

Mens et værvarsel så langt som mulig 

ønsker å angi eksakte verdier av de variablene 

i framtida ut fra en så nøyaktig 

begynnelsestilstand som mulig, vil et 

klimascenario sette seg fore å si noe om 

endringer i den statistiske fordeling av 

variablene når de eksterne føringer endrer 

seg. I det siste tilfellet er begynnelsestilstanden 

i prinsippet uten betydning. Værvarsling 

er et forutsigelsesproblem av 

første art, mens klimascenarier er av andre 

art. 

Eksempel på klimascenarier for 

klimaet fra 1865 til idag 

I en artikkel som nylig kom ut i Science, 

har T. L. Delworth og T.R. Knutson ved 

Geophysical Fluid Dynamics Laboratory 

(GFDL) ved Princeton, USA, anvendt en 

koplet hav-atmosfære-modell for å beregne 

klimaet de siste 135 år. Over denne 

perioden fins det en rekke tradisjonelle 

observasjoner som klimaforskere har 

bearbeidet. Modellen er først kjørt i 1000 

år med førindustriell konsentrasjon av 

drivhusgasser. Dette må gjøres på grunn 

av den store tregheten i havsirkulasjonene. 

Deretter er fem scenarier for klimautviklingen 

de siste 135 år beregnet, der 

utviklingen av drivhusgasser og svovelpartikler 

er foreskrevet etter de beste 

anslag man har. Forskjellen mellom de 

fem scenarioberegningene er ulik valg av 

begynnelsestilstand fra 1000-års kontrollberegningen. 

Siden de eksterne føringene 

er de samme i de fem kjøringene er 

utviklingene likeverdige scenarier for klimaet 

de siste 135 år. Figur 2 viser resultater 

fra beregningene av global 

temperaturutvikling. Samtlige 5 beregninger 

har en statistisk temperaturutvikling 

som passer godt overens med 

den observerte, selv om variasjonsbredden 

naturlig nok er noe større i beregningene 

siden observasjonene bare 

representerer en realisert utvikling, mens 

modellen gir 5 likeverdige men forskjellige. 

Vi ser også at alle gir en oppvarming 

de siste 20 år som er større enn den 

naturlige variabilitet (”støy”). Som værvarsel 

vil imidlertid detter være helt ubrukelig. 

Som en kuriositet viser en av de fem 

utviklingene en oppsiktsvekkende likhet 

med den observerte temperatur- 

utviklingen, også den ”vanskelige” 

oppvarmingen i begynnelsen av århundret 

(se Cicerone-artikkel av Hanssen- 

Bauer, nr.1, 2000). Denne er skilt ut 

som egen figur. Liknende eksperimenter 

ved Hadleysenteret (Tett m.fl.) har 

tidligere antydet at variasjoner i solstrålingen 

hadde en avgjørende betydning 

for oppvarmingen før 1940, 

sammen med naturlige svigninger og 

en økende menneskeskapt oppvarming. 

Disse nye beregningene viser, sammen 

med en analyse av den naturlige variabilitet 

fra den 1000 år lange beregningen, 

at kombinasjonen av et økende 

innhold av menneskeskapte drivhusgasser 

og naturlige uforutsigbare variasjoner 

kan være en forklaring alene. 

Referanser: 

• Delworth, T.L. og Knutson, T.R., 

(2000). Science, (24. Mars, 2000). 

• Tett, S.F.N, Stott, P.A., Allen, M.R., 

Ingram, W.J., Mitchell, J.F.B, (1999) 

Nature, 399, s. 569. 

Trond Iversen (neu@ecmwf.int) er 

professor i meteorologi ved Institutt for 

geofysikk, Universitetet i Oslo og prosjektleder 

for RegClim. 

Kosmisk stråling og global oppvarming 

Norsk klimadebatt har vært 

opptatt av en hypotese satt fram 

av de to danske forskerne Svensmark 

og Friis-Christensen, om at 

den globale oppvarmingen kan 

forklares fra variasjoner i kosmisk 

stråling fra verdensrommet 

gjennom vekselvirkning med 

skyer (se f eks artikler i Norsk 

Oljerevy nr 9 1998). To norske 

forskere ved Institutt for feofysikk, 

Universitetet i Oslo, Jón Egill 

Kristjánsson og Jørn Kristiansen, 

har sett nærmere på denne 

hypotesen. De har anvendt data 

som er kommet til siden, og som 

har bedre kvalitet enn de data 

danskene brukte. Deres arbeid 

blir nå publisert i Journal of 

Geophysical Research. I motsetning 

til danskene finner de ikke 

overbevisende statistiske sam- 

menhenger mellom skyer og 

kosmisk stråling. De viser også at 

dersom det mot formodning er 

en slik sammenheng som danskene 

peker på, så er klimaeffekten 

av dette en størrelsesorden 

mindre enn effekten av 

menneskeskapte drivhusgasser. I 

neste nummer av Cicerone vil de 

to norske forskerne skrive om sine 

resultater.

28 


RegClim 

Avviket mellom satelitt- og 

bakkemålinger oppklart 

Forskjellen i temperaturtrender mellom målinger ved overflaten og målinger i den frie atmosfære er 

blitt brukt som et argument mot global oppvarming pga økt drivhuseffekt. Ny forskning viser at de 

ulike trendene i noen grad kan forklares fra klimaføringer som vanligvis ennå ikke er med i 

klimamodellene, slik som vulkanutbrudd og stratosfærisk ozon. 

Sigbjørn Grønås 

Temperaturen måles på flere tusen steder 

ved jordas overflate, og måleseriene er 

gjerne lengre enn hundre år. Det fins 

fremdeles noen regioner med få målinger, 

slik som det indre av Afrika og ved 

polene (særlig i sør). Dette bidrar til en 

liten usikkerhet i estimater av global 

middeltemperatur ved overflaten. I 1940 

og 50-årene ble det bygd ut et globalt nett 

med radiosondestasjoner, som foretar målinger 

for værvarsling i den frie atmosfæren 

over jordoverflaten. Radiosondene 

består av instrumenter som henger i ballonger, 

som slippes fra bakken. Sammen 

med andre parametre måles temperaturen 

etter som ballongene stiger gjennom 

atmosfæren til de sprekker når de kommer 

tilstrekkelig høyt opp (20-30 km). På 

denne måten måles temperaturen som 

funksjon av høyden over bakken. Det er 

langt færre målestasjoner for radiosonder 

enn for overflaten, og slik er usikkerheten 

større i estimater basert på radiosondedata 

alene. 

Siden 1979 er temperaturen i den 

frie atmosfære blitt beregnet fra 

strålingsmålinger fra satellitter i polare 

baner rundt jorda. Slike satellitter gir 

en god dekning av hele jordoverflaten. 

Fra målingene kan en estimere temperaturer 

(invertere fra strålingsdata til 

temperatur) som representerer visse 

skikt av atmosfæren. I værvarsling gir 

slike data betraktelig større usikkerhet 

enn radiosondedata når de brukes som 

en vertikal temperatursondering på en 

gitt lokalitet, men regnet over passende 

skikt av atmosfæren er satellittdataene 

mer nøyaktige. De første beregningene 

av global temperatur fra disse dataene, 

for et lag som representerer lavere del 

av troposfæren (se faktaboks), viste en 

negativ trend siden 1979. Senere er beregningene 

blitt justert for endringer i 

satellittenes baner gjennom denne perioden. 

Nyere beregningene viser nå en 

liten positiv trend på 0.051 K pr tiår 

globalt (K = Kelvin og står for absolutt 

temperatur. Et intervall på 1 K er lik et 

intervall på 1 o Celsius). Målingene ved 

bakken for samme periode viser en klar 

positiv trend på grovt regnet 0.2 K pr 

tiår (se figur 1). 

Forskjeller i trender mellom 

overflaten og den frie atmosfære 

I en artikkel av Gaffen m fl i Science 

(2000) presenteres nye estimat fra radiosondedata, 

og disse resultatene sammenlignes 

med bakkedata og satellittdata. 

Undersøkelsen gjelder for tropene (fra 

30 o S, til 30 o N), der forskjellene mellom 

de ulike estimatene er størst. Sondedataene 

gjelder målinger tatt kl 00 og 12 

GMT, og i alt er 58 stasjoner blitt brukt 

for å beregne temperaturtrender for perioden 

1979-97 og perioden 1960-97. 

Resultatene er vist i figur 2. Siden 1960 er 

trenden ved bakken basert på sonder 0.005 

– 0.21 K pr tiår (intervall for 95 % 

konfidens). I den frie troposfære er trendene 

mye de samme eller litt større: 0.11 

– 0.26 K i ca 3000 m (flate for trykk lik 

700 hPa) og 0.12 – 0.26 K i ca 5600 m 

(500 hPa). For perioden 1979-97 er derimot 

trendene 0.05 – 0.28 K for bakken, - 

0.22 til + 0.08 i 3000 m og - 0.26 til + 0.08 

K i 5600 m. Dette betyr at for de siste to 

tiår viser radiosondedataene mye de 

samme trender som uavhengige bakkeobservasjoner 

og satellittdata. 

Forskjellige temperaturtrender ved 

bakken og i den frie atmosfære forandrer 

temperaturgradienten og dermed 

atmosfærens statiske stabilitet (se 

faktaboks). Dette betyr at den vertikale 

temperaturgradienten har økt (mindre 

stabil) siden 1979 for det tropiske beltet 

(figur 2 c). Derimot gir trender siden 

1960 en liten stabilisering (minking i 

temperaturgradienten). 

Skyldes trendene ulik geografisk 

fordeling av observasjonene? 

I en annen artikkel av Santer m. fl. i 

samme nummer av Science undersøkes 

det først om den observerte differansen 

mellom målinger ved overflaten og i den 

frie atmosfære kan skyldes ulik geografisk 

fordeling av målestasjonene i de 

ulike datasettene. De studerer global 

middeltemperatur og finner at ulik geografisk 

fordeling av observasjonene har 

en betydning for forskjellen mellom

O 

Anomaly ( C) 


29 

datasettene. Mens trender siden 1979 er 

0.196 K pr dekade for observasjonene 

ved bakken og 0.051 K for satellittdataene 

(se figur 1), reduseres forskjellen (0.139 

K pr tiår) mellom disse to trender med 25- 

30 prosent om en korrigerer for ulik geografisk 

fordeling. Altså betyr dette noe, 

men det er fortsatt en forskjell på ca 0.10 

K pr tiår som ikke er forklart. 

0,5 

0,0 

A 

r = 0.83 

0,5 

0,0 

Skyldes trendene naturlige 

variasjoner? 

Det er nærliggende å spørre om de observerte 

trendene ligger innenfor naturlige 

variasjoner. Naturlige variasjoner kan 

studeres ut fra lange måleserier, men det 

foreligger ingen andre data med tilstrekkelig 

nøyaktighet enn de som er brukt. 

Santer m fl studerer naturlige variasjoner 

i lange klimasimuleringer (300 år) med 

klimamodeller der de ytre føringene på 

klimasystemet ikke endres over tid. De 

finner ingen naturlige temperaturvariasjoner 

ved bakken som er så store som de 

observerte trendene ved bakken. De finner 

heller ingen variasjoner i den vertikale 

temperaturgradienten som er så store 

som de observerte trendene i denne perioden. 

Skyldes trendene menneskeskapte 

klimaføringer eller andre føringer? 

Dersom forskjellen mellom datasettene 

ikke skyldes datadekningen og 

ikke naturlige variasjoner, kan de skyldes 

menneskeskapte klimaføringer eller 

andre føringer, som f eks utslipp av 

aerosoler fra vulkanutbrudd. Santer m 

fl har simulert klimaendringer fra 1979 

i en klimamodell (MPI, Hamburg) for 

atmosfæren som føres med observerte 

sjøtemperaturer og estimat for endringer 

i klimagasser, aerosoler (direkte og 

indirekte effekt) og ozon i stratosfære 

og troposfære. Det er gjort to kjøringer 

(GSO1 og GSO2) med litt ulik starttilstand 

i 1979. I tillegg er det gjort en 

kjøring som er lik den ene av disse 

fram til juni 1991, men deretter tas det 

hensyn til utbruddet av aerosoler fra 

vulkanen Pinatubo (GSOP). Trendene 

er vist i figur 3 sammen med trender 

over samme tidsrom fra en klimakjøring 

med en global koplet modell 

(atmosfære/hav/havis) som starter i 

1860 med klimaføringer fra menneskeskapte 

drivhusgasser og aerosoler og 

-0,5 

0,5 

0,0 

-0,5 

B 

1980 

1985 

MSUd 2LT 

IPCC Surface 

Figur 1. a) Tidsserier for observert årlig middeltemperatur ved jordoverflaten og i lavere 

troposfære. Data ved overflaten er tatt fra IPCC og data i lavere troposfære er basert på 

satellittmålinger. b) Observert differanse overflate – lavere troposfære sammen med trend 

basert på minste kvadraders metode. Etter Santer m fl. 

troposfærisk ozon, men ikke stratosfærisk 

ozon (GSDIO, se artikkel av 

Grønås i Cicerone 6/99). 

Ved jordoverflaten er de simulerte 

trendene mye som observert eller litt 

mindre. For troposfæren (dvs estimater 

som kan sammenlignes med estimater 

fra satellittmålingene) er trendene jevnt 

over noe større enn observert, men stort 

sett innenfor feilgrensene for observasjonene. 

Trendene i forskjellen mellom 

overflaten og troposfæren er klart mindre 

enn observert og ligger utenfor feilgrensene 

for observasjonene (se figur 

3). 

Effekten av Pinatuboutbruddet og 

mindre Ozon i stratosfæren 

Kjøringen GSOP stemmer best med observasjonene 

for den frie atmosfære og 

Time (years) 

1990 

Surface - MSUd 2LT 

1995 

-0,5 

0,0 

-0,5 

for differansen mellom den frie atmosfære 

og overflaten. Ved å sammenligne 

GSOP med GSO1 finner en effekten av 

Pinatubo. Dette gir som resultat at 

Pinatubo avkjøler den lavere troposfære 

mer enn overflaten. Det har ikke vært 

vanlig å ha med effekten av vulkanutbrudd 

og endring av ozon i stratosfæren 

i de lange klimakjøringene som starter i 

1860 og som blir kjørt for å estimere 

effekten av drivhusgassene. Ved å sammenligne 

resultatene fra GSOP med 

GSDIO finner Santer m fl den kombinerte 

effekten av vulkanutbrudd fra 

Pinatubo og stratosfærisk ozon. Dette gir 

en avkjøling av lavere troposfære i forhold 

overflaten på 0.067 +/- 0.030 K pr 

tiår siden 1979. Dette indikerer at disse 

effektene kan forklare en god del av de 


30 


RegClim 

Figur 2. Trender (K pr tiår) i tropene (30 o S til 30 o N) for temperatur ved a) overflaten og lavere troposfære, b) nivået for frysing (m over overflaten) 

og c) vertikal temperaturgradient (K pr km pr tiår). Obser-vasjonene bygger på radiosondedata og trendene er beregnet for to 

perioder: 1960-97 som er markert med sirkler og 1979-97 som er markert med trekanter, og for to tidspunkter: 00 og 12 UTC. Etter Gaffen m fl. 

forskjellene som er observert mellom 

overflaten og den frie atmosfære. 

FAKTA: Atmosfæren 

Atmosfæren deles i forskjellige lag. Laget nærmest 

jordoverflaten kalles troposfæren (blandingslaget), 

og laget over troposfæren kalles stratosfæren. 

Skilleflaten mellom disse to lagene kalles 

tropopausen. Høyden av tropopausen varierer fra 

dag til dag. Men den er høyest ved ekvator, hvor 

den når opp i ca 15 km, og lavest ved polene, hvor 

den gjerne er under 10 km. Trykket ved havoverflaten 

er rundt 1000 hPa (millibar), og ved 

tropopausen er trykket redusert til mellom 150 og 

300 hPa. Stratosfæren når ca 50 km opp i 

atmosfæren hvor trykket gjerne bare er 1 hPa. 

Konklusjoner og vurderinger 

Uavhengige målinger fra radiosonder 

(Gaffen m. fl.) bekrefter den globale oppvarming 

av atmosfæren ved jordoverflaten 

som har funnet sted gjennom de siste 

tiårene. Santer m fl finner liten sannsynlighet 

for at endringene er naturlige endringer. 

Numeriske simuleringer som tar 

hensyn til klimaføringer fra menneskeskapte 

drivhusgasser, aerosol og ozon gir 

trender ved bakken som stemmer svært 

Temperaturen avtar vanligvis med høyden, og 

hvor mye den avtar er et godt uttrykk for 

atmosfærens statiske stabilitet. Meteorologene 

måler således statisk stabilitet ved den vertikale 

temperaturgradienten (endring i temperatur pr 

lengdeenhet vertikalt med motsatt fortegn). Når 

temperaturgradienten er tilstrekkelig stor, vil 

vertikale forstyrrelser vokse og resultere i 

bygeskyer med stor vertikal utstrekning. Når 

gradienten er liten, er stabiliteten stor, og vertikale 

forstyrrelser dempes fort. Den statiske stabiliteten 

er mye større i stratosfæren enn i stratosfæren. 

godt overens med observasjonene. 

Sondedataene bekrefter den forskjell 

mellom trender ved overflaten og i den 

frie atmosfære som er funnet i satellittdata 

siden 1979. Det synes derfor å 

være slik at i denne perioden varmes 

atmosfæren hurtigere ved overflaten 

enn i den frie atmosfære (lavere lag av 

troposfæren). Denne trenden finnes 

ikke om trendene beregnes fra 1960. 

Santer m fl viser at når en tar hensyn til 

klimaføringer fra endring i stratosfærisk 

ozon og aerosoler fra Pinatubo i 

1991, så kan en forklare noe av forskjellene. 

De kommer likevel ikke helt 

til bunns når det gjelder å forklare 

denne forskjellen. Grunnene til dette 

kan være mange, men ligger trolig i 

usikkerhet i estimering av klimaføringene 

og i formuleringene av klimasystemet 

i klimamodeller. Jeg vil tro at 

forskjellen kan være knyttet til systematiske 

feil i modellenes simulering av 

de statisk stabile områdene (inversjoner) 

som er knyttet til de subtropiske 

høytrykkene. 

En tror at usikkerheten er spesielt 

stor når det gjelder de direkte og indi-


31 

rekte klimaføringene fra aerosoler og ozon i stratosfære 

og troposfære. Slike estimeringer er et felt som står 

sentralt i forskningen innen RegClim (se artikler av 

Stordal og Myhre, Cicerone 4/99 og Kristjansson Cicerone 

5/99). 

Vi merker oss også at det er forskjeller mellom de to 

GSO-eksperimentene. Dette gir oss en antydning av 

usikkerheten i simuleringene. Denne usikkerhet kan 

henge sammen med usikkerhet i formuleringene av 

modellene, men skyldes også at forutsigbarheten av 

klimaendringer over så korte tidsrom er begrenset. For 

å gi bedre estimat er det trolig nødvendig med flere 

kjøringer fra samme tidspunkt for å få et passende utvalg 

(ensemble) av kjøringer (se artikkel av Trond 

Iversen i dette nummer av Cicerone). 

Referanser 

• Gaffen, D.J., B.D. Santer, J.S. Boyle, J.R. Christy, 

N.E. Graham, R.J. Ross, 2000. Multidecadal changes 

in the vertical temperature structure of the tropical 

troposphere. Science, 287, 1242-1245. 

• Santer, B.B., T.M.L. Wigley, D.J. Gaffen, L. Bengtsson, 

C. Doutriaux, J.S. Doyle, M. Esch, J. Hnilo, P.D. 

Jones, G.A. Meehl, E. Röckner, K.E. Taylor, M.F. 

Wehner, 2000. Interpreting differential temperature 

trends at the surface and in the lower troposphere. 

Science, 287, 1227-1232. 

Trend ( C/decade) 

O 

0.25 

0.00 

-0.25 

0.25 

0.00 

-0.25 

0.25 

0.00 

-0.25 

A 

Surface 

B 

C 

Surface - 2LT 

OBS GSDIO GSO1 GSO2 GSOP 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og 

med i styringsgruppen for RegClim. 

Figur 3. Observerte og modellerte globale temperaturtrender basert 

på minste kvadraters metode presentert sammen med et 95 % 

konfidens-intervall. Trendene gjelder perioden 1979-1998 og er uttrykt 

i K pr tiår ved a) jordoverflaten, b) lavere troposfære, c) differansen 

jordoverflate – lavere stratosfære. GSDIO, GSO1, GSO2 og GSOP er 

modelleksperimenter foretatt ved MPI, Hamburg og er nærmere 

definert i teksten. Etter Santer m fl. 


RegClim er et nasjonalt koordinert forskningsprosjekt for beregning av 

klimautvikling i Norges region. Prosjektet er finansiert av Norges 

forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i klima og 

ozon". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske institutt 

(prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk 

ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 

Nansen senter for miljø og fjernmåling og Norsk institutt for luftforurensning. 

Prosjektledelse: Trond Iversen (leder), Sigbjørn Grønås, Eivind A. 

Martinsen og Britt Ann K. Høiskar (faglig sekretær) 




RegClim har sin egen redaksjon for å informere om prosjektet i 

samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. RegClim har 



Abonnement: Abonnement på Cicerone er gratis ved henvendelse 

til CICERO Senter for klimaforskning. 

Formgivning: Tone Veiby 

Redaksjonen avsluttet: 6. april 2000

A-Blad 



Returadresse: 

CICERO 


0318 OSLO 

Nytt om navn 

Slutter 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 





6. april 2000 



gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Forsker Bjart Holtsmark sluttet ved 

CICERO 10. mars 2000. Han har 

arbeidet ved CICERO siden 1. januar 

1995. Holtsmark har gått over til stilling 

som underdirektør i skatteøkonomisk 

avdeling, Finans- og tolldepartementet. 

Forsker Sjur Kasa slutter ved CICERO 

1. mai 2000. Kasa har arbeidet ved 

CICERO siden 1. oktober 1991. Han går 

over til stilling som forsker ved NIBR 

(Norsk institutt for by- og regionsforskning). 


Working paper 2000:4 Odd Godal, Linda Sygna, Jan S. 

Fuglestvedt og Terje Berntsen: Estimates of future climate 

based on SRES emission scenarios 

Publikasjoner fra CICERO 

Bestill Reports, Working Papers og 

Policy Notes GRATIS på: 


Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Se også: www.cicero.uio.no 

Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 3000 

ISSN 0804–0508 

Bladet er trykt på G-Print 115 gram 


Cicerone ønsker alle sine lesere 

en riktig god påske!

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 3 juni 2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

En kvote til hver? 

Det tapte 

paradis? 

Virkninger 

av arktiske 


Side 2 

Side5 

Om noen år kan alle få tildelt like store 

CO 2 

-utslippskvoter allerede før navlestrengen 

kuttes. Dette kan bli en realitet 

dersom en rekke u-land får det som de 

vil. 

Global Commons Institute har 

foreslått at hver innbygger skal ha 

krav på like store utslipp. Forslaget 

får støtte fra stadig flere regjeringer 

og organisasjoner. 

Side 10 

«Hot air» 

ikke så hot? 

Side 7 

Skitne og rene 

gasskraftverk 

Side 12 

Norske vinnere 

og tapere 

Side 15 

Betydningen av kosmisk 

stråling overvurdert 

Kvotesystemer i 

Europa 



Side 17 

Hypotesen om at klimaendringer 

kan forklares med variasjoner i 

kosmisk stråling har mange 

tilhengere i Norge. Det er nå vist 

av norske forskere at hypotesen 

ikke holder. 

Side 19

Farvel til paradiset? 

Klimaendringer på Fiji-øyene og Kiribati 

I vesten spekulerer man på om det er bryet verd å 

ofre noen prosent økonomisk vekst på å redusere 

trusselen om klimaendringer. Mange mener det er 

bedre bare å tilpasse seg det som måtte skje. På 

de små øystatene i Stillehavet er det få som spør 

seg om tilpasning blir smertefullt. Spørsmålet er 

snarere om ikke det truer hele deres eksistens. 

Foto: Borgild Krokan og Tone Veiby 

Asbjørn Aaheim 

Landene i organisasjonen av små øystater 

(AOSIS) var de første til å ratifisere Kyotoprotokollen. 

Den raske reaksjonen skyldes 

den åpenbare trusselen klimaendringer utgjør 

for disse statene. Siden 1970-tallet er 

det observert omfattende klimaendringer 

med alvorlige konsekvenser for flere land. 

Tørke har blitt et tilbakevendende problem, 

korallrevene dør som følge av endringer 

i havstrømmer, og kyststripen kryper 

stadig innover. På Maldivene har det 

gått så langt at myndighetene planlegger 

evakuering av tre øyer som står i fare for å 

bli oversvømmet. 

Til tross for disse observasjonene er det 

selvsagt vanskelig å si noe sikkert om årsaken. 

Endringer i klimaet i Stillehavet, for 

eksempel, kan knyttes til periodevise 

svingninger i havstrømmer, såkalt El Niño, 

som medfører omfattende endringer i værforhold. 

Disse endringene har en naturlig 

forklaring, men har de senere år opptrådt 

hyppigere og sterkere enn tidligere. Drivhuseffekten 

kan være en forklaring på 

dette. Beregninger tyder i alle fall på at en 

økning i den globale middeltemperaturen 

fører til at El Niño opptrer hyppigere, og 

at sterke El Niños blir mer vanlig. 


Nye fiskesorter 

Dette vil kunne få følger også for næringsgrunnlaget 

for mange av øyene. Fiske utgjør 

av naturlige årsaker en viktig del av 

økonomien. For mange av landene er fisk 

den viktigste eksportartikkelen, og i tillegg 

lever en stor del av naturalhusholdningene 

av fiske. Også for fiskebestandene har en 

registrert endringer i senere år. På Kiribati 

er det blitt vanlig å oppdage nye fiskesorter 

i garnet, mens arter som tidligere utgjorde 

en stor del av fangsten er blitt borte. Slike 

endringer trenger ikke være noe problem. 

På den annen side er noen arter mer verdifulle 

enn andre. Det kan derfor være 

spørsmål om hvilke nye arter som kommer 

til, og hvilke som forsvinner. 

Tunfisk viktig 

Det kommersielle fisket i Stillehavet består 

for en stor del av tunfiske. Kiribati er blant 

de landene som er mest avhengige av tunfisket. 

Om lag 30 prosent av eksportinntektene 

kommer fra tunfisk, og fisket 

utgjør om lag 15 prosent av BNP. Landet 

dekker et område større enn Vest-Europa, 

men mer enn 99.9 prosent av dette er hav. 

Landarealet består for det meste av små, 

flate øyer. Befolkningen utgjør ikke mer 

enn ca. 85 000, og mellom 60 og 70 prosent 

av dem lever med naturalhusholdning. 

Endringer i tunfisket som følge av 

klimaendringer vil kunne få store konsekvenser 

for næringsgrunnlaget. Dessuten 

vil eventuelle endringer i andre fiskerier ha 

betydning for de mange naturalhusholdningene 

som lever av fisk. 

Fiji-øyene er mindre avhengige av tunfisket. 

Dette skyldes delvis at tunfisk bare 

utgjør en liten del av det samlede fisket. 

Dessuten betyr andre økonomiske aktiviteter 

mer for økonomien. Selv om Fijis samlede 

areal bare er 1/3 av Kiribatis, er landarealet 

det dobbelte, og befolkningen er på 

om lag 0.8 mill. En betydelig andel av fiskeeksporten, 

som utgjør nesten 15 prosent 

av total eksport, består av tunfisk. Også på 

Fiji lever mange i naturalhusholdninger, og 

bare ¼ av arbeidsstyrken regnes som 

lønnstakere. Naturalhusholdningene baserer 

seg delvis på jordbruk, og delvis på 

fiske. Til tross for en noe større variasjon i 

næringsgrunnlaget er derfor også Fiji-øyene 

sårbare for endringer i fiskeriforekomstene. 

Tunfisk betyr i første rekke 

eksportinntekter, men det er tegn som ty- 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 




(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no)

der på at endringer i tunfisket 

er en god indikator for andre 

fiskerier. Derfor er kunnskap 

om endringer i tunfisket under 

klimaendringer viktig også for 

Fiji. 

Prosentvis endring i økonomiske indikatorer ved partielle endringer fiskeriene på Fiji 

(i) Økt pris (ii) Økte kostnader (iii) Høyere fangst i 

naturalhusholdningene 

Bto. nasjonalprodukt (BNP) -0,1 -2,5 -0,6 

Eksport 33,5 15,2 -3,4 

Vareproduksjon -2,6 -3,2 -0,7 

Eierinntekter -188,2 -44,6 -5,6 

Lønninger 12,5 1,4 0,4 

Husholdningsinntekter -1,3 -2,5 -0,6 

Lønnstakere i arbeid 2,2 -1,3 -0,6 

Arbeidsledige 2,3 -1,4 0,3 

El Niño 

Tunfisk tilpasser seg lett endringer 

i omgivelsene, for eksempel 

under en El Niño. De 

flytter dit der temperaturen er 

ideell, men totalbestanden synes 

ikke å bli påvirket i særlig 

grad. På grunnlag av tidligere 

observasjoner er det derfor 

grunn til å vente at fisken flytter 

til nye områder, med tap for 

noen land og gevinst for andre, 

dersom klimaendringer medfører 

hyppigere El Niño hendelser. 

I tillegg må en imidlertid 

spørre seg om en stadig tilbakevendende 

El Niño kan få konsekvenser 

som ikke observeres 

med dagens mønster. Man 

frykter at mer permanente El 

Niños vil kunne redusere biologiske 

produksjon generelt i 

Stillehavet, noe som vil virke 

negativt på fiskens matkammer, 

og derfor medføre en nedgang 

i totalbestanden. En regner 

med andre ord med to 

hovedeffekter. For det første en 

endret spredning av tunfisk, og 

kanskje av fiskearter generelt. 

For det andre en generell nedgang 

i bestanden. 

Hvilke effekter dette vil 

kunne få for Kiribati og Fiji avhenger 

i stor grad av om de blir 

’vinnere’ eller ’tapere’ etter at 

spredningen er endret. Med 

bakgrunn i tidligere erfaringer 

med El Niño bør en i prinsippet 

kunne få noen indikasjoner 

på dette. Det er imidlertid vanskelig 

å trekke sikre konklusjoner. 

For Kiribati 

tyder dataene 

på at El Niño 

overveiende 

har gitt positive 

resultater 

for tunfisket. 

Dette gjelder 

særlig for 

fangsten av 

’skipjack’ og 

’yellowfin’ artene, som utgjør 

de største mengdene på Kiribati. 

På Fiji synes tendensen å 

være den motsatte. El Niño fører 

til en reduksjon i fangsten. 

Det må likevel understrekes at 

disse effektene kan skyldes tilfeldigheter. 

Skal en anslå virkninger 

av varige klimaendringer 

må en i tillegg regne med 

en generell reduksjon i bestanden 

i de to landene. Samlet sett 

kan derfor klimaendringer føre 

til en reduksjon i fiskebestanden 

på Fiji-øyene, mens 

en kan vente små endringer, eller 

kanskje en liten økning i 

Kiribati. 

Direkte tap 

De økonomiske virkningene av 

eventuelle endringer i fiskeriene 

finnes på to plan. For det 

første vil en eventuell reduksjon 

i fiskeriene medføre direkte 

tap siden de har mindre å 

selge. Hvor store disse tapene 

blir avhenger av en rekke faktorer. 

Hvis lavere fangst fører 

til at mange trekker seg fra fisket, 

er det ikke sikkert tapet for 

den enkelte blir så stort. En generell 

reduksjon i fiskebestanden 

kan øke prisen, og 

dermed nøytralisere tapet noe. 

Videre kan endringer i lønnsomheten 

i fiskeriene påvirke 

arbeidsmarkedet, og dermed få 

vidtrekkende 

konsekvenser i 

hele økonomien. 

De indirekte 

ø konomiske 

virkningene vil 

derfor avhenge 

av forhold på arbeidsmarkedet, 

og av hvor lett 

en forholdsvis 

fattig økonomi greier å omstille 

seg. 

For bedre å kunne kartlegge 

disse virkningene har CICERO 

utviklet et enkel makroøkonomisk 

modell for Fiji. Modellen 

er en tradisjonell økonomisk 

likevektsmodell med bare 

to produksjons-sektorer, fiskerier 

og annen vare- og serviceproduksjon. 

Siden det bare er 

endringer innen fiskeriene vi 

ønsker å se på, er det bare fisk 

som eksporteres, og såvel pris 

som eksportert kvantum er bestemt 

ved gitte forutsetninger. 

Husholdningene er inndelt i 

naturalhusholdninger og husholdninger 

basert på lønnsinntekt. 

Naturalhusholdningene 

livnærer seg til dels av fisk. 

Også deres fangst er forutsatt. 

Naturalhusholdningenes 

innvirkning på økonomien 

skyldes at de kan komme til å 

tilby sin arbeidskraft 

i 

produksjonssektorene 

dersom 

den forventede 

lønnen 

er høy 

nok. Denne 

terskelen avhenger 

av 

både lønnsnivået, og av den 

’inntekten’ de har fordi de fritt 

kan fange fisk dersom de velger 

ikke å søke arbeid. I tillegg må 

de vurdere faren for å bli arbeidsledig 

dersom de velger å 

bli lønnsarbeidere. På dette 

grunnlaget bestemmer modellen 

antall naturalhusholdninger, 

antall lønnstakere og 

arbeidsledige. 

Naturalhusholdningene representerer 

et særtrekk ved 

økonomien i fattige land. Et 

annet særtrekk er at produksjonen 

normalt er forholdsvis 

rigid. Det vil si at mulighetene 

for å innrette produksjonsteknologien 

til endringer markedet, 

såkalte substitusjonsmuligheter, 

er begrenset. Det 

innebærer at endring i prisene, 

for eksempel på eksportvarer, 

medfører mindre endringer i 

produsert og etterspurt kvantum 

enn i mer utviklede 

økonomier. Følgelig blir fattige 

land ofte påført større tap som 

følge av endrede markedsforhold 

enn rike land. 

Dyr fisk 

Siden det er få holdepunkter 

for å tallfeste de direkte økonomiske 

virkningene for fiskeriene, 

har vi valgt å se partielt på 

makroøkonomiske virkninger 

av fem mulige endringer for fiskeriene 

etter en klimaendring. 

En generell reduksjon 

i fangsten 

i hele Stillehavet 

vil kunne 

øke prisen på fisk, 

og er vist som alternativ 

(i). Dette 

alternativet forutsetter 

at Fijiøyene 

blir upåvirket av 

den generelle nedgangen. En 

mulig innvirkning er imidlertid 

at det blir større konkurranse 

om ressursene, og dermed økte 

kostnader innen fiskeriene, representert 

ved økt arbeidsinnsats 

per tonn fangst. Dette er 

vist som alternativ (ii). I alternativ 

(iii) har vi sett på tilfellet 

med høyere fangst i naturalhushold-ningene. 

er gitt i tabellen. 

Resultatene 

Høyere arbeidsledighet 

I utgangspunktet vil en tro at 

økt pris på fisk i eksportmarkedet 

vil være positivt for økonomien. 

Disse beregningene tyder 

på at forholdet er mer 

komplekst. BNP går noe ned, 

og husholdningenes arbeidsinntekter 

reduseres også. For- 


klaringen på dette er først og fremst antakelsen 

om at økonomien på Fiji ikke greier 

å tilpasse seg lett til endrede markedsforhold. 

Når prisen på fisk stiger vil vare- og 

servicenæringene etterspørre mindre fisk 

og i stedet sette i gang med mer arbeidsintensive 

aktiviteter. For å få dette til må 

de by lønningene opp, men det er blitt 

vanskeligere å tiltrekke seg arbeidskraft, 

fordi verdien av å fiske i naturalhusholdningene 

også har økt. Derfor har terskelen 

for å søke arbeid blitt høyere. Som en 

følge av dette reduseres eierinntektene betraktelig. 

Et generelt høyere kostnadsnivå 

bidrar til å redusere produksjon i varesektoren. 

Husholdningene inntekter går 

ned, og arbeidsledigheten opp. 

I alternativet med økte kostnader økes 

arbeidsinnsatsen i fiskeriene. Dette får direkte 

virkning for lønnsnivået også i 

produksjonssektoren. Følgelig reduseres 

både produsert kvantum og eierinntekter. 

Til tross for en økning i lønnsnivået bidrar 

reduksjonen i eierinntektene til at 

husholdningenes samlede inntekter går 

ned. Dette fører til at etterspørselen etter 

fisk på Fiji reduseres, og det blir derfor mer 

fisk til eksport. Den økte arbeidsinnsatsen 

i fiskeriene bidrar isolert sett til å redusere 

arbeidsledigheten. Men flere fra 

naturalhusholdningene melder seg på arbeidsmarkedet 

og aktiviteten i vare- og 

tjenesteproduksjon går ned. Dette gjør at 

arbeidsledigheten stiger. 

For å gi en illustrasjon på betydningen 

av naturalhusholdningene isolert sett, har 

vi også tatt med et alternativ der fangsten i 

naturalhusholdningene øker. Dermed blir 

det mindre attraktivt å melde seg på arbeidsmarkedet, 

og det fører til at lønningene 

går noe opp. I produksjonssektorene 

reduseres derfor etterspørselen etter arbeid. 

Samlet sett går derfor både eierinntektene 

og hus-holdningenes inntekter 

ned. Den påfølgende generelle reduksjonen 

i innenlands etterspørsel fører til en 

reduksjon i nasjonalproduktet. Til tross for 

at tilbudet av arbeidskraft går ned, virker 

den generelle reduksjonen i etterspørselen 

sterkere, slik at arbeidsledigheten stiger. 

Det skal imidlertid legges til at virkningene 

i dette alternativet alt i alt er små. 

Smertefull omstilling 

De økonomiske virkningene av klimaendringer 

i øystatene i Stillehavet vil sannsynligvis 

bære sterkt preg av at det her dreier 

seg om forholdsvis fattige land. Dette gjør 

at omstillinger som er nødvendige for å 

dempe virkningene blir smertefulle, nesten 

uansett hvilke endringer vi snakker om. I 

beregningene her ville til og med en økning 

i fangsten for Fiji-øyene kunne medføre 

kostnader fordi de andre sektorene i 

økonomien ikke lett lar seg omstille. En 

kan selvsagt innvende at dette i noen grad 

er et overgangsfenomen, og at landet ville 

komme bedre ut på lang sikt. Likevel viser 

disse illustrasjonene at fattige land, og spesielt 

de mest utsatte, står ovenfor mange 

alvorlige utfordringer for å møte klimaendringer. 

Kilder: 

Asbjørn Aaheim and Linda Sygna: 

Economic Impacts of Climate Change on 

Tuna Fisheries in Fiji Islands and Kiribati, 

kommer som CICERO Report, juli 

2000. 

TUNG: Det kommersielle fisket i Stillehavet består i stor grad av tunfiske. Dersom tunfiskbestanden reduseres som følge av global oppvarming vil 

tusenvis av mennesker kunne gå en tung tid i møte. 

Foto: Scanpix. 


Arktisk offensiv 

mot klimaendringer 

Klimaendringene kan få uante følger for 

fiskerier, reindrift og infrastruktur i nord. 

Landene i Arktis har derfor gått sammen om 

det såkalte Arctic Climate Impact Assessmentprosjektet. 

Birgit Njåstad 

Etter nok en vinter med mye 

snø, ras og stormer i nord og 

vest har overskriftene slått i 

mot oss fra alle kanter: ’Snøvintrene 

er kommet for å bli’ 

(Nordlys 24.03.00), ’Mer snø 

og regn i hundre år’ (Dagbladet 

27.04.00), ’Våt høst, varmere 

vinter’ (Aftenposten 19.12.99), 

’Vær til besvær’ (Berntsen, Cicerone 

1/00). Om det nå fremdeles 

hersker usikkerhet og uenighet 

om årsaken, så er det 

mange indikasjoner på at klimaet 

er i endring. 

Uansett hva årsaken til 

klimaendringene er, så er det 

nå av vesentlig betydning at 

man tar tak i problemstillingen 

omkring konsekvensene av 

slike klimaendringer på samfunnet 

og miljøet rundt oss. 

Hvilke konsekvenser kan vi 

forvente, og hvor godt rustet er 

vi til å takle dem? Kun ved å 

være i forkant med slike vurderinger 

vil man ha mulighet til å 

iverksette de tiltak som vil 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

○ 

Birgit Njåstad er miljøforvalter 

ved Norsk Polarinstitutt 

(njaastad@lby.npolar.no) 

være nødvendig for å møte de 

utfordringer som nødvendigvis 

vil komme. 

FNs klimapanel (The 

Intergovernmental Panel on 

Climate Change, IPCC) ble etablert 

i 1988 for å utrede mulighetene 

for menneskeskapte klimaendringer. 

Panelet har en 

egen arbeidsgruppe som tar for 

seg samfunnets og miljøets sårbarhet 

for klimaendringer. 

IPCCs vurdering bærer foreløpig 

preg av å være på et overordnet 

nivå, hvor regionale variasjoner 

ikke kommer til uttrykk. 

IPCC uttrykker nå et 

ønske om regionale 

konsekvensvurderinger, og i 

dag er det stadig flere land og 

regioner som gjennomfører 

analyser på nasjonalt nivå. 

ACIA – et regionalt initiativ 

under Arktisk Råd 

I de arktiske strøk (for Norges 

del i denne sammenheng definert 

som området nord for polarsirkelen) 

er det også gjort 

stadig flere observasjoner som 

kan tyde på at klimaet er i rask 

endring. Det er for eksempel 

registrert relativt store 

temperaturøkninger i deler av 

Arktis (Chapman and Walsh, 

KUNNSKAP: En global oppvarming har uante konsekvenser for våre 

nordlige områder - for eksempel for de isfylte farvannene. Det pågår 

utstrakt forskning for å styrke vår kunnskap om de potensielle 

konsekvensene. 

1993), vesentlig reduksjon av 

sjøisutbredelsen (Johannessen 

et al. 1999), rask endring i 

sjøistykkelsen (Rothrock et al., 

1999), en øking i AO (Arctic 

Oscillation) indeksen i takt 

med temperaturøkningen 

(Thompson and Wallace, 

Foto: Stig Falk-Pettersen, 

Norsk Polarinstitutt 

1998), osv. Alt i dag ser vi tegn 

til direkte konsekvenser av klimaendringer 

som i fremtiden 

kan bli normale hverdagsutfordringer, 

blant annet økt 

rasfare og konstruksjonssvikt. 

De åtte arktiske statene (Island, 

Danmark, Canada, USA, 

1 ) Arktisk Råd er et mellomstatlig forum for de arktiske stater. Arktisk Råd legger grunnlaget for politisk dialog og samarbeid om utviklingsspørsmål som er av felles interesse. 

Rådet befatter seg med forhold i hele det arktiske området. 


Russland, Finland, Sverige og Norge) tar 

trusselen på alvor, og har tatt et initiativ til 

å iverksette en omfattende vurdering og 

analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer 

vil kunne ha for miljø og samfunn i 

Arktis. Initiativet er tatt gjennom to av arbeidsgruppene 

under Arktisk Råd 1 , Arctic 

Monitoring and Assessment Program 

(AMAP) og Conservation of Arctic Flora 

and Fauna (CAFF). I tillegg har den internasjonale 

organisasjonen for arktisk forskning 

(IASC) vært aktiv deltager i initiativet. 

Sammen har disse organisasjonene nå 

utarbeidet en plan (ASC, 2000) for å utrede 

konsekvensene av klimaendringer i 

Arktis, en såkalt ACIA (Arctic Climate 

Impact Assessment). Forslaget er forelagt 

embedsmannsmøtet under Arktisk Råd 1) 

(Senior Arctic Officials) som har gitt sin 

støtte til forslaget, og det er også forventet 

at initiativet vil få bred støtte på ministermøtet 

i Arktisk Råd høsten 2000. 

ACIA-prosessen vil ikke i seg selv iverksette 

ny forskning, men vil basere vurderingen 

primært på kunnskap som har blitt 

og blir produsert gjennom nasjonale og regionale 

forskningsprosjekter og forskningsprogram. 

Gjennom ACIA-prosessen er det 

likevel ønskelig å støtte og legge til rette 

for iverksetting av nye forskningsog 

overvåkings-programmer. 

Resultatene fra ACIA-prosessen skal 

presenteres gjennom tre rapporter/dokumenter. 

Det vil bli utarbeidet: 

i) en omfattende vitenskapelig sammenstilling 

først og fremst rettet mot forskningsmiljøet, 

ii) et syntesedokument rettet mot beslutningstakere 

og allmennheten generelt, og 

iii) et dokument rettet mot beslutningstakerne 

hvor det vil bli lagt frem forslag til 

oppfølgingstiltak. 

foreslå tiltak som kan bidra til å minske 

konsekvensene. Strategien skal innholde 

relevante forslag til nasjonal og internasjonal 

oppfølging, så vel som forslag til tiltak 

rettet mot befolkningen i de arktiske områdene. 

De første ACIA-rapportene planlegges 

ferdigstilt i 2004. Det er følgelig forventet 

at resultatene fra ACIA-prosessen vil være 

et viktig innspill til IPCCs fjerde hovedrapport. 

Norsk oppfølging av ACIA-prosessen 

ACIA er et viktig initativ også sett fra 

Norge. Det er ikke usannsynlig at våre 

nordlige områder også vil være svært sårbare 

for klimatiske endringer. De konsekvenser 

klimaendringene måtte ha for 

f.eks. fiskerier, reindrift og infrastruktur vil 

ha uante følger for samfunnsstrukturen i 

nord. I Norge vil prosessen derfor følges 

opp nøye både innen forskningsog 

forvaltningsmiljøet. 

«Alt i dag ser vi tegn til direkte konsekvenser av klimaendringer 

som i fremtiden kan bli normale hverdagsutfordringer, 

blant annet økt rasfare og konstruksjonssvikt.» 

Hva ønsker man å oppnå med ACIA? 

Gjennom ACIA ønsker de arktiske stater å 

kunne si noe konkret om konsekvensene 

av klimaendringer i Arktis samt konsekvensene 

av økt UV-stråling grunnet reduksjon 

av ozonlaget. ACIA-prosessen 

har to fokuserte målsetninger (ASC, 2000): 

i) å evaluere og integrere eksisterende 

kunnskap om klimavariasjoner, klimaendringer 

og økt UV-stråling i Arktis, og å 

vurdere konsekvensene av disse, og 

ii) å skaffe til veie nyttig og pålitelig informasjon 

til politikere, myndigheter, organisasjoner 

og befolkningen i nordområdene 

for å gi et bredere grunnlag for å fatte beslutninger 

på. 

Gjennom ACIA vil man fokusere på følgende 

tre problemstillinger: 

• Hva vet vi om klimavariasjon og klimaendringer 

i Arktis? 

• Hvilken klimasituasjon kan vi forvente i 

fremtiden i Arktis? 

• Hvilke konsekvenser kan vi forvente på 

bakgrunn av ovenstående, spesielt med 

tanke på konsekvenser for økosystemer, 

areal- og viltforvaltning, fiskerier, reindrift, 

jord- og skogbruk, helse, urbefolkningskultur 

og infrastruktur (heri innbefattet 

forhold som samferdsel på land og til havs, 

energiutvikling, by- og bygdeutvikling, 

etc.). 

• Cicerone 3/2000 


Hvordan skal ACIA gjennomføres? 

Partene anser det som svært viktig at 

konsekvensvurderingsprosessen er vitenskapelig 

basert og nøytral i forhold til beslutningstakerne. 

Det er derfor nedsatt en 

egen Assessment Steering Committeee 

(ASC) som skal overse arbeidet med 

konsekvesvurderingen. ASC består av representanter 

fra AMAP, CAFF og IASC 

samt representanter fra urbefolkningsgruppene 

i Arktis. I tillegg skal de valgte 

ACIA hovedforfattere sitte i ASC. Robert 

Corell (IASC) er valgt til formann i ASC, 

og Pål Prestrud, direktør for forskningsavdelingen 

ved Norsk Polarinstitutt og representant 

for CAFF, er valgt til viseformann. 

ACIA får sitt eget sekretariat plassert 

i Fairbanks, Alaska. 

Når resultatene fra den vitenskapelige 

konsekvensvurderingen foreligger vil 

AMAP og CAFF utarbeide et forslag til 

oppfølgingsstrategi. I dette vil man fokusere 

på å fremlegge strategier som kan bidra 

til at man i de arktiske stater vil være i 

stand til å møte og takle de økte 

stressfaktorene som vil følge klimaendringene. 

Der det er mulig vi man også 

Referanser 

• ASC (Assessment Steering Committee), 

April 2000. Working draft of Arctic 

Climate Impact Assessment (ACIA) Plan, 

Version 3.4. (http://www.acia.uaf.edu/) 

• Chapman, W.L. og J.E. Walsh, 1993. 

Recent variations of sea ice and air 

temperature in high latitudes. Bulletin of 

the Meteorological Society of Amercia 73: 

34-47. 

• Johannessen, O.M., E.V. Shalina og 

M.W. Miles, 1999. Satellite evidence for 

an arctic sea ice cover in transformation. 

Science 286: 1937-1939. 

• Rothrock, D, Y. Yu og G. Maykut, 1999. 

The thinning of the Arctic ice cover. 

Geophysical Research Letters, Dec 1999 

issue. 

• Thompson, D.W.J. and J.M. Wallace, 

1998. The Arctic Oscillation signature in 

the wintertime geopotential height and 

temperature fields. Geophys. Res. Lett. 25: 

1297-1300.

Russisk kvotesalg: 

Fritt salg av ”hot air” lite sannsynlig 

Russland selger neppe all sin såkalte ”hot 

air”, slik noen frykter. Motkreftene er mange 

både nasjonalt og internasjonalt. 

Arild Moe 

Russland vil kunne bli en dominerende aktør 

i markedet for klimagasskvoter dersom 

Kyotoprotokollen trer i kraft. ”Hot air” vil 

bare utgjøre en del av Russlands kvotetilbud. 

Energi som smøremiddel 

Russland er en gigant i energiproduksjon 

og -forbruk og dermed også hva gjelder 

CO 2 

-utslipp. I 1990 inntok landet en delt 

annenplass blant verdens største utslippere 

av CO 2 

(sammen med Kina), etter USA. 

Russland har verdens største reserver av 

fossilt brensel. Landet er verdens tredje 

største oljeprodusent, og verdens desidert 

største gassprodusent- og eksportør. Videre 

spiller energisektoren en helt avgjørende 

rolle i den russiske økonomien. 55- 

60% av det offentliges inntekter stammer 

fra energisektoren. Olje og gass står for 45- 

50% av landets valutainntekter. 

Russland har et meget høyt energiforbruk. 

Tilsammen konsumeres nærmere 

600 mill tonn oljeekvivalenter organisk 

brensel årlig. Energiforbruket pr. enhet 

BNP er tre ganger så høyt som i USA. 

Energisektorens enorme betydning skyldes 

selvfølgelig i første rekke de rike naturressursene, 

men det store forbruket av energi, 

i forhold til nasjonalprodukt, er et resultat 

av det sovjetiske økonomiske system som 

brukte lavt priset energi som et smøremiddel 

for hele økonomien, bokstavelig 

talt. 

Før: På sidelinjen 

Energisektorens betydning for økonomien, 

såvel som den høye energi-intensiteten, 

POTENSIALE: 

I Russland er det et 

stort potensiale for 

felles 

gjennomføringsprosjekter 

som både 

vil redusere utslipp 

og bidra til 

modernisering av 

industrianlegg og 

infrastruktur. Bildet 

viser forfatteren ved 

en varmesentral i 

Vest- Sibir. 

tilsa at Russland ville bli sterkt berørt 

av et omfattende internasjonalt regime 

for reduksjon av klimagassutslipp. 

I de innledende runder av 

de internasjonale forhandlingene 

stilte sovjetiske forhandlere seg litt på 

siden. En ganske utbredt holdning 

blant landets spesialister var at klimaendringer 

– hvis de inntraff – ville ha 

positive konsekvenser for Russland i 

form av bedre betingelser for jordbruk 

i store områder. I et land med 

sans for gigantiske naturinngrep i 

form av elvesnuing og kunstig 

irrigasjon av ørkenområder var ikke 

slike synpunkter på klimautviklingen så 

veldig oppsiktsvekkende. Allikevel anerkjente 

de offisielle posisjonene som etterhvert 

ble utviklet at man sto overfor et internasjonalt 

problem, og Russland under- 

Arild Moe 

er assisterende direktør ved Fridtjof 

Nansens Institutt (arild.moe@fni.no) 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 


tegnet klima-konvensjonen av 1992. Russland 

var imidlertid meget tilbakeholdende 

med hensyn til forpliktelser ved partskonferansene 

i 1995 og 1996. På COP 2 i 

1996 lå Russland nær OPEC-landenes posisjoner. 

Utvikling i russisk GDP og brenselskonsum 1990-98 

100 

Betydelig skifte 

Dette bildet endret seg imidlertid med 

Kyoto-konferansen i 1997 hvor Russland 

støttet etableringen av de fleksible mekanismene 

for å nå utslippsmålene. Etter 

Kyoto sluttet Russland seg til den 

konsultative ’paraply-gruppen’ hvor også 

Norge inngår sammen med Australia, Canada, 

Ukraina, Island, Japan, New Zealand 

og USA. Denne gruppen har bl.a. 

tjent som et forum for videreutvikling av 

de fleksible mekanismene. 

Russlands posisjoner i klimaforhandlingene 

har dermed skiftet betydelig 

over tid. Fra å være avvisende til begrensninger 

i energi-forbruket har landet 

trådt inn i gruppen av land som støtter 

Kyoto-målene og bruken av fleksible mekanismer 

for å nå målene. En viktig grunn 

til linjeskiftet var at russiske forhandlere så 

at Russland ville kunne få betydelige finansielle 

overføringer ved hjelp av de fleksible 

mekanismene. 

1990 = 1000 

80 

60 

40 

20 

0 

1990 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

Brenselskonsum 

GDP 

1996 1997 1998 

Kontroversiell varmluft 

Etterhvert har mye internasjonal oppmerksomhet 

blitt rettet mot Russland i klimasammenheng 

fordi landet har potensiale 

for å spille en sentral rolle i internasjonal 

handel med utslippskvoter for klimagasser 

og prosjekter for felles gjennomføring av 

klimatiltak, som er to av de fleksible mekanismene 

i Kyoto-protokollen. Etableringen 

av et internasjonalt klima-regime vil kunne 

by på spesielle muligheter for Russland 

fordi landet idag har klimagassutslipp som 

ligger langt under referanseåret 1990. Fallet 

i utslipp som var på hele 712 mill. tonn 

CO 2 

ekvivalenter, eller 30%, bare fra 1990 

til 1994, er på ingen måte forårsaket av en 

aktiv klima- eller energipolitikk, men skyldes 

den voldsomme reduksjonen i økonomiske 

aktivitet etter sammenbruddet i det 

sovjetiske politiske og økonomiske system. 

Differansen mellom 1990-nivået og forventet 

utslipp når Kyoto-perioden begynner 

i 2008 utgjør ’ubrukte utslippsrettigheter’, 

som oftest betegnet ’hot air’. 

Betydningen av - såvel som størrelsen på - 

russisk ’hot air’ er imidlertid blitt et meget 

kontroversielle spørsmål. 

Ubrukte utslippsrettigheter 

Det internasjonale klimaregimet er fortsatt 

lite spesifisert. Det er uenighet om Russland 

bør få selge alle sine ’hot-air’ kvoter 

internasjonalt. USA er for en mest mulig 

fri handel av alle slags kvoter, mens bl.a. 

EU er for begrensninger. 

Men ’hot air’ problematikken er heller 

ikke ukontroversiell innad i Russland. Offisielle 

russiske estimater viser at utslippene 

vil stige sterkt som følge av raskere 


økonomisk vekst. På dette grunnlag argumenteres 

det for at Russland trenger kvotene 

selv, når den økonomiske veksten 

snart tar av. De fleste uavhengige estimater 

indikerer imidlertid at Russland vil ha betydelige 

ubrukte ’utslippsrettigheter’ i 

2008, selv om den økonomiske utvikling i 

den senere tid har vært mer positiv enn i 

foregående år. Selv i et scenario som er 

meget optimistisk med hensyn til økonomisk 

vekst blir utslippene i 2010 liggende 

15% under 1990-nivå. På denne bakgrunn 

hevder tilhengerne at man trygt kan sette 

igang med å selge hot air og bruke inntektene 

til allehånde viktige formål. Jo raskere 

man kan få inntektene, jo større virkninger 

vil de få i den russiske økonomien. Jo mindre 

bundet kvotene er, jo mer effektivt kan 

man bruke inntektene. 

Intern kritikk 

Men kritikken mot mulig salg av ’hot air’ 

kommer også fra kretser som er pessimistiske 

med hensyn til den økonomiske veksten 

fremover. Mange økonomer som er 

opptatt av effektivisering av den russiske 

økonomien frykter at lettjente ’hot air’ inntekter 

vil bli skuslet bort på samme måte 

som de store oljeinntektene i sin tid ble, og 

at interessen for investeringer i energiøkonomisering 

vil forsvinne for lang tid 

fremover. Når all ’hot air’ er solgt, vil 

Russland stå igjen med mer eller mindre 

den samme ineffektive økonomiske struktur 

med tilhørende dystre perspektiver for 

videre økonomisk utvikling. For denne 

gruppen utgjør implementering av Kyotoprotokollens 

fleksible mekanismer en unik 

mulighet til å få betydelige målrettede investeringer 

til energieffektivisering, noe 

som de betrakter som helt avgjørende for 

en positiv økonomisk utvikling i Russland. 

Deres entusiasme for klimapolitikken trenger 

derfor ikke ha noen sammenheng med 

deres syn på selve klimaproblemet. Salg av 

’hot air’ kan kullkaste deres visjoner for en 

positiv økonomisk utvikling i Russland. 

Stort potensiale 

Russland har imidlertid et stort potensiale 

som deltager i internasjonal kvotehandel 

også uten ’hot air’. For selv om energiforbruket 

og dermed utslippene har falt 

drastisk siden 1990, har reduksjonen i den 

økonomiske aktiviteten vært enda større. 

Faktisk ble BNP halvert fra 1990 til 1998, 

mens forbruket av fossilt brensel ’bare’ falt 

med 35% (se figur 1). Energi-intensiteten i 

den russiske økonomien er dermed høyere 

enn noensinne og innsparingsmulighetene 

tilsvarende. 

Både kvotehandel og felles gjennomføring 

kan brukes for å realisere dette potensialet. 

Mange i vest vil argumentere for at 

kvotehandel vil maksimere Russlands inntekter 

av klimaregimet fordi denne mekanismen 

er mest fleksibel og transaksjonskostnadene 

tilsynelatende lavest. Forutsetningene 

for dette resonnementet er imidlertid 

at det eksisterer en høyt utviklet 

markedsøkonomi som gjør at investeringer 

i utslippsreduksjoner kan kanaliseres dit

de gir størst avkastning. Transparens 

i statens finanser, som 

innebærer at man faktisk kan 

se hvordan pengene brukes, må 

også betraktes som en forutsetning 

for at internasjonal kvotehandel 

skal gi økonomisk optimale 

resultater. Ingen av disse 

forutsetningene er oppfylt i 

Russland idag, og det virker 

svært optimistisk å anta at bildet 

vil endres drastisk i den 

nærmeste fremtid. 

Felles gjennomføring mer 

oversiktlig 

Disse svakhetene i det 

institusjonelle mønster og det 

økonomiske systemet i Russland 

peker imidlertid i retning 

av felles gjennomføring som på 

mange måter en foretrukken 

mekanisme. Felles gjennomføring 

er tilsynelatende mer tungvint 

enn kvotehandel, 

men det er 

en mer oversiktlig 

mekanisme. De 

økonomiske overføringene 

blir 

knyttet helt klart 

til utslippsreduserende 

tiltak, tiltak 

som i nesten alle 

tilfeller vil ha effektivisering og 

modernisering som bi-effekt. 

For de fleste russiske aktører er 

det nok disse positive sekundær-effektene 

som er viktigst. 

Selv om kvotehandel teoretisk 

kan gi samme resultat som felles 

gjennomføring, er det en 

klar tendens til at aktører som 

ser seg selv som direkte deltagere 

i utslippsreduserende tiltak 

foretrekker felles gjennomføring, 

mens myndighetsorganer 

som har et overordnet 

ansvar for økonomisk politikk 

finner kvotehandel mest tiltrekkende. 

På denne bakgrunn 

tror vi at man fra russisk side 

vil velge en kombinasjon av felles 

gjennomføring og kvotehandel. 

Klimatiltak kan bli styringsmiddel 

Det neste spørsmål blir da 

hvilke aktører som vil bli direkte 

involvert i gjennomføringen 

av mekanismene. Dels vil 

svaret være betinget av den 

mer detaljerte utformingen av 

reglene internasjonalt, slik som 

krav til spesifikasjon av prosjekter 

såvel som anvarsregler. 

Men også ulike aktørerers forutsetninger 

internt i Russland 

vil spille en stor rolle. I havet 

av mulige utslippsreduserende 

tiltak som finnes i Russland er 

det mange som vil ha problemer 

med å omgjøres til troverdige 

prosjekter i forhold til felles 

gjennomføring såvel som 

kvotehandel. 

Gitt Russlands posisjon som 

en potensiell netto-mottager av 

økonomiske overføringer ved 

gjennomføring av Kyoto-mekanismene, 

skiller det interne 

spillet seg fra andre Annex I- 

lands interne prosess. I Russland 

dreier det seg i alt overveiende 

grad om fordeling av gevinster, 

og positive bi-effekter 

av mekanismene. I utgangspunktet 

er det grunn til å anta 

at svært mange aktører vil 

melde sin interesse for å delta i 

felles gjennomføringsprosjekter, 

såvel som kvotehandel 

basert på utslippsreduksjoner. 

« Mange økonomer som er opptatt av 

effektivisering av den russiske økonomien 

frykter at lettjente ’hot air’ inntekter vil bli 

skuslet bort på samme måte som de store 

oljeinntektene i sin tid ble» 

Man kan se for seg en slags intern 

konkurranse hvor myndighetene 

vil måtte foreta en utvalg 

for at ikke det totale ’markedet’ 

for felles gjennomføringsprosjekter 

skal bli skadelidende. 

I denne prosessen vil 

noen aktører ha spesielle fortrinn: 

Informasjon om mulighetene, 

kapasitet til å håndtere 

store internasjonale prosjekter 

med utenlandske investorer, 

nært forhold til myndighetene. 

Gitt manglene ved det økonomiske 

systemet som ble nevnt 

ovenfor vil det bli umulig å etablere 

objektive kriterier for 

godkjennelse av prosjekter. Det 

virker rimelig å anta at godkjennelse 

av prosjekter vil 

inngå i et komplekst forhandlingsspill 

mellom føderale 

myndigheter, industrielle aktører 

og regioner. Fra før er 

skatteunntak og eksporttillatelser 

viktige brikker i dette 

spillet. Klimaprosjekter kan bli 

en ny brikke og dermed et 

styringsmiddel. 

Interessekonflikt 

Gitt Russlands spesielle situasjon 

kan kontroll over utslipp 

også betraktes som en viktig 

ressurs i dette spillet. Aktører 

som har mange og store muligheter 

for billige utslippsreduksjoner 

kan konvertere 

disse til interessante felles 

gjennomføringsprosjekter. Man 

kan se for seg prosjekter som 

kan gi en utenlandsk partner 

utslippsreduksjonsenheter til 

en fornuftig pris som dekker 

både investeringen i bedriftene 

med sine positive bi-effekter 

og en kompensasjon til staten. 

Russland er så stor i 

utslippskvotesammenheng at 

landet må betraktes som en 

’price-maker’. Det vil kunne bli 

strid internt om hvor mange 

prosjekter som kan tillates. Jo 

flere prosjekter som tillates, 

dess lavere vil prisen hver enkelt 

utenlandsk partner er villig 

til å betale bli. Russiske aktører 

som mener seg å få en spesielt 

begunstiget posisjon ved 

godkjenning av klimaprosjekter 

vil ønske å 

begrense antallet for å få 

en så høy pris som mulig. 

Det kan også tenkes 

en diskusjon om hva 

som maksimerer Russlands 

inntekter fra 

klimaregimet samlet sett 

(selv om det er meget 

tvilsomt å betrakte landet som 

en enhetlig aktør), mange prosjekter 

med lave enhetspriser, 

eller få med høye priser. Her 

ser vi også konturene av en interessekonflikt 

mellom russiske 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Felles gjennomføring 

Et land med utslippsforpliktelse, dvs. et i-land, kan under Kyoto-protokollen 

investere i et tiltak som reduserer netto-utslippene i et annet land med 

utslippsforpliktelse og selv få kreditt for reduksjonen. Begge land må godkjenne 

transaksjonen. 

Hot air 

aktører som ønsker å 

maksimere bi-effektene av de 

fleksible mekanismene, og dem 

som ønsker å maksimere 

utslippsreduksjon-ene. De sistnevnte 

vil formodentlig ønske 

seg så mange klimagassreduserende 

prosjekter i Russland som 

mulig. 

Ikke fritt salg 

Mye er fortsatt uklart om russisk 

implementering av Kyotoprotokollen. 

Som gjennomgangen 

over viser dreier det seg 

om langt mer enn ’hot air’. 

Men ’hot air’ er fortsatt et uløst 

spørsmål på den internasjonale 

klima-dagsordenen. Et fullstendig 

fritt salg av ’hot air’ kvoter 

virker vanskelig, men forbud 

mot alt ’hot air’ salg er uakseptabelt 

for såvel USA som Russland. 

Spørsmålet er om det kan 

lages mekanismer som sikrer at 

i hvertfall en betydelig del av 

inntektene fra salg av slike 

kvoter kan gå til klimareduserende 

tiltak. Uansett fremgansmåte 

vil de positive bi-effektene 

for Russland av Kyotomekanismene 

kunne bli formidable. 

Artikkelen er basert på prosjektet 

”Kyoto-avtalen og 

kvotehandel: Konsekvenser for 

energimarkedene”, finansiert 

av Norges forskningsråd 

(Petropol). 

Begrepet ”hot air”, eller varmluft, har oppstått fordi en del land, spesielt østeuropeiske, 

har redusert sine klimagassutslipp mye på grunn av store omlegginger 

i økonomien og nedleggelse av forurensende fabrikker på nititallet. 

Siden land som Russland og Ukraina får lov til å slippe ut like mye i 2008- 

20012 som i 1990, er det mulig at disse landene vil ha store kvoter å selge, 

uten at spesielle klimatiltak iverksettes. EU og andre ønsker regler som gjør at 

en ikke får lov til å handle med kvoter større enn det en har greid å redusere 

ved innenlandske tiltak. 


Langsiktige klimamål: 

Hver mann sin kvote 

Kyotoavtalen er langtfra tilstrekkelig for å stabilisere eller redusere 

konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, blant annet fordi 

u-landene ikke har noen forpliktelser til å redusere sine utslipp i 

denne omgang. Framtidige klimaforhandlinger må derfor 

inneholde mer ambisiøse mål og deltakelse av u-land. I et forsøk 

på å få til dette har Global Commons Institute presentert et forslag 

om at hver innbygger har krav på like store utslipp. 


Kyotoprotokollen er et viktig politisk 

skritt, men et lite skritt for å bremse en 

framtidig klimaendring. 

Global Commons Institute (GCI) presenterte 

i 1990 forslaget om “likhet for 

overlevelse”. Forslaget var basert på ideen 

om at gapet mellom fattig og rik måtte reduseres 

for at klimaproblemet skulle 

kunne løses. En rettferdig byrdefordeling 

av å redusere utslippene ville legge mye av 

Hans H. 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Kolshus 



(h.h.kolshus@cicero.uio.no) 

ansvaret på de industrialiserte landene ettersom 

de historisk står for størsteparten 

av utslippene. En voksende politisk erkjennelse 

av dette gjorde at GCI utviklet en 

metode for å redusere utslipp av karbondioksid 

(CO 2 

) basert på ”likhet for overlevelse”. 

Metoden, kalt ”reduksjon og konvergens” 

(Contraction and Convergence, 

C&C), ble først utviklet av Tony Cooper 

og Aubrey Meyer våren 1996. Et team fra 

GCI presenterte så ideen på det andre 

partsmøtet i Genève juli 1996. Ideen har 

fått støtte fra stadig flere regjeringer og 

NGO’er i senere tid. 

Den grunnleggende ideen er at man 

trenger langsiktig, global enighet om å 

kontrollere det totale utslippsbudsjettet av 

CO 2 

og hvordan dette budsjettet skal fordeles 

rettferdig mellom alle land. Utslippsbudsjettet 

vil være konsistent med et gitt 

utfall for konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren 

innen år 2100. C&C definerer et 

formelbasert rammeverk for å allokere 

framtidige omsettbare utslippskvoter for 

CO 2 

for alle land basert på en gradvis 

overgang til like per capita andeler. 

Reduksjon 

Metoden antar at det på grunnlag av førevar 

prinsippet blir en kollektiv enighet om 

å redusere utslippene av CO 2 

. Prinsippet er 

reflektert i Riokonvensjonens artikkel 3.3 

som sier at mangel på full vitenskapelig 

sikkerhet ikke skal bli brukes som begrunnelse 

for å utsette tiltak når det er fare for 

alvorlige eller irreversible skader. 

C&C metoden antar at de totale 

menneskeskapte utslippene av CO 2 

i perioden 

1990-2100 ikke skal føre til at konsentrasjonen 

i atmosfæren overskrider gitte 

nivåer, f.eks. 450, 550 og 650 ppmv (antall 

Boks 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

1: 

C&C modellen omfatter bare CO 2 

, men den 

illustrerer godt poenget med stadig mindre 

utslippsbudsjett og konvergerende per 

capita utslipp. The Australia Institute publiserte 

i 1999 et studie med data for per capita 

utslipp av klimagasser (CO 2 

, CH 4 

og N 2 

O). 

Nedenfor følger per capita utslipp i enkelte 

Annex B land (tonn CO 2 

-ekvivalenter) 

Australia 26,7 

Canada 20,6 

Danmark 14,9 

England 11,3 

Frankrike 7,8 

Japan 9,48 

Nederland 14,4 

Norge 8,7 

Polen 10,3 

Russland 10,3 

Sverige 4,2 

Tyskland 12,6 

USA 21,2 


molekyler av en gass per 1 million 

luftmolekyler). Det er ønskelig 

å holde konsentrasjonen 

i atmosfæren så nært dagens 

nivå som mulig. Utslippene fra 

1860 og til i dag medfører 

sannsynligvis allerede skader 

og konsentrasjonen av klimagasser 

stabiliseres først lenge 

etter at selve utslippene har 

blitt stabilisert/redusert. Størrelsen 

på utslippsbudsjettet til 

GCI fører i utgangspunktet til 

en konsentrasjon på 450 ppmv, 

men man legger vekt på at budsjettet 

må være fleksibelt. Dette 

er fordi det kan vise seg at en 

konsentrasjon på 450 ppmv 

kan medføre for store skader 

og at strengere mål kan bli 

nødvendig. Til sammenligning 

kan det nevnes at konsentrasjonen 

av CO 2 

i atmosfæren i 

dag ligger på litt under 370 

ppmv. 

Konvergens 

Vel så viktig som å bestemme 

utslippsbudsjettet er det å bestemme 

hvordan dette budsjettet 

skal fordeles. Byrdefordelingen 

presentert i Annex 

B i Kyotoprotokollen er ikke 

basert på noen spesiell fordelingsnøkkel, 

men fremstår som 

resultatet av forhandlingene 

mellom de 

individuelle 

delegasjonene 

og formann 

Raúl 

Estrada. En 

langsiktig 

klimaavtale vil måtte følge en 

mer systematisk byrdefordeling, 

og må inkludere u-land. Dette 

er spesielt viktig for at USA 

skal 

ratifisere 

Kyotoprotokollen og framtidige 

protokoller. For å få oppslutning 

om en langsiktig klimaavtale 

må den også anses som 

rettferdig og oppnåelig. 

Konvergeringsaspektet er 

basert på at ethvert menneske 

har krav på å slippe ut like 

store mengder CO 2 

. Dette betyr 

at det årlige utslippsbudsjettet 

blir delt mellom verdens land 

slik at alle land konvergerer 

mot samme per capita utslipp 

innen et bestemt tidspunkt. 

Land som ikke klarer å holde 

seg innen de tildelte utslippene 

kan kjøpe ubrukte utslipp fra 

land som slipper ut mindre enn 

den tildelte kvoten. Tidspunktet 

for konvergering må bestemmes 

på forhånd, men i det 

året vil tildelte utslippskvoter 

være basert på like, globale per 

capita utslipp. GCI har valgt 

symbolske 2045 som 

konvergeringsår ettersom FN 

da vil ha eksistert i 100 år. 

Antagelser om befolkning vil 

naturlig nok ha stor betydning 

for det enkelte lands tildeling 

av kvoter. FNs middeltall blir 

brukt for å predikere 

befolkningsveksten, men man 

har valgt å ”fryse” befolkningsstørrelsen 

etter et gitt år. Befolkningen 

antas etter dette 

gitte året å være konstant, slik 

at det ikke skal gi incentiver 

for land å fremme økt befolkningsvekst 

for å få større tildelte 

utslippskvoter. Det kan 

argumenteres for at dette skal 

skje i det avtalen trer i kraft, 

men det synes å være enighet 

om å tillate en tilpasningsperiode 

før befolkningen ”fryses”. 

«Norge ville fått betydelig lavere 

utslippskvote per capita.» 

Resultater 

På GCIs hjemmeside (http:// 

www.gci.org.uk/contconv/ 

cc.html) finnes det en nedlastbar, 

regnearkbasert C&C modell 

hvor parametre kan endres 

og hvor man enkelt kan illustrere 

resultatene grafisk. Resultatene 

vist i figur 1 og 2 er basert 

på 

et glob 

a l t 

utslippsbudsjett 

s o m 

gir en 

CO 2 

-konsentrasjon som ikke 

overskrider 450 ppmv grensen, 

se figur 3. Konvergeringsåret er 

satt til 2050 mens befolkningen 

”fryses” i år 2030. Man kan fra 

figur 1 se at utslippet av CO 2 

i 

1990 var på vel 6 gigatonn karbon 

(GtC) mens toppen på omtrent 

9 GtC nås rundt 2015. De 

industrialiserte landene må redusere 

sine utslipp betraktelig 

for at utslippene ikke skal medføre 

en konsentrasjon i atmosfæren 

som overskrider 450 

ppmv (se figur 2). Det er også 

klart at utviklingslandene vil 

øke sine utslipp og stå for en 

mye høyere andel av de globale 

utslipp i for eksempel 2070 enn 

i 2000. 

Effekten dette har for Annex 

B landene er også tydelig i figur 

3. USAs tildelte utslippskvote 

går fra 6 tonn til 1 tonn per 

capita fra 2000 til 2050, noe 

som vil måtte kreve merkbare 

Historisk/tildelte CO 2 utslipp (millioner tonn) 

Figur 1. Historiske/tildelte CO 2 

utslipp fra 1860 til 2200. 

10000 

9000 

8000 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

Annex 1 (uten OECD) 

Avskoging 

1000 

USA 

0 

1860 1900 1940 1980 2020 2060 2100 2140 2180 

Resten 

av verden 

Kina 

OECD 

(uten USA) 

Figur 2. CO 2 

konsentrasjon (ppmv) fra 1990 til 2200 

CO 2 -konsentrasjon (ppmv) 

460 

440 

420 

400 

380 

360 

340 

320 

India 

endringer i et samfunn som 

USA. Norge ville også fått betydelig 

lavere utslippskvote per 

capita. C&C metoden vil gi 

Norge like store CO 2 

utslipp i 

2010 som i 1990, mens 

Kyotoprotokollen som kjent gir 

Norge 1% økning for alle 

klimagassene i samme periode. 

På lengre sikt vil det imidlertid 

bli ytterligere kutt i Norges tildelte 

utslippsbudsjett. I 2020 

vil den tildelte CO 2 

kvoten 

være 20% lavere enn 1990 nivået 

mens de tilsvarende kvoter 

for 2030 og 2040 er henholdsvis 

40% og 60% lavere 

enn 1990-nivået. U-land som 

Kina og India har i utgangspunktet 

mye lavere utslipp per 

capita og disse kan til en viss 

grad øke den første perioden. I 

2050 konvergerer utslippene og 

vil i resten av perioden gradvis 

reduseres. 

Kompromiss? 

C&C metodens utgangspunkt 

om at hver innbygger har krav 

på like store utslipp er utvilsomt 

populær hos u-landene. 

Hvis deres utslipp er lavere enn 

300 

1990 2010 2030 2050 2070 2090 2110 2130 2150 2170 2190 


den tildelte kvoten kan de selge 

det overskytende til land som 

ikke klarer å innfri kravene ved 

hjelp av hjemlige reduksjoner. 

De industrialiserte landene, 

derimot, er tilhengere av tildeling 

basert på historiske utslipp. 

Ståstedene er såpass 

langt fra hverandre at et kompromiss 

mellom disse kan være 

nødvendig for at man i det hele 

tatt skal bli enige om en byrdefordeling. 

Et alternativ er derfor 

en byrdefordeling brukt i et 

studie som CICERO har bidratt 

til, hvor det er antatt at 

utslippskvotene blir bestemt av 

en veiing av den fordelingen 

som følger per capita utslipp og 

den som følger historiske utslipp. 

Veiingen lar hvert menneske 

ha en stemme som teller 

likt. Derfor vil den endelige 

fordelingen være nærmest 

per capita fordelingen 

(se forøvrig Cicerone nr. 5/99 

for nærmere beskrivelse av 

denne byrdefordelingen). 

Kilde: 

• Turton, H., and C. 

Hamilton, 1999. Greenhouse 

gas emissions per capita of 

Annex B Parties to the Kyoto 

Protocol. The Australia Institute 

(http://www.tai.org.au/ 

p u b l i c a t i o n s / 

percapita2.shtm) 

Figur 3. Per capita tildelte utslippskvoter i perioden 2000-2100 

Utslipp per capita (tonn) 

6,00 

5,00 

4,00 

3,00 

2,00 

1,00 

USA 

Kina 

India 

Norge 

0,00 

2000 2012 2024 2036 2048 2060 2072 2084 2096 

Klimavennlig gasskraft i Norge 

tek 

eknisk 

mulig 

NY TEKNOLOGI: Ved dette pilotanlegget på Kårstø for testing av CO 2 

-membraner 

har flere norske selskaper samarbeidet om å utvikle en ny teknologi for CO 2 

- 

fjerning fra eksos. 

Vi har i dag teknologi som effektivt reduserer 

utslipp fra gasskraftverk. Det er lønnsomheten 

det står på. 

Eivind Aarebrot 

Spørsmålet om å bygge gasskraftverk 

i Norge er av stor 

prinsipiell betydning, ikke bare 

for enkelte industribedrifter, 

men for en hel nasjon. Norge 

eksporterer idag mesteparten 

av sin produksjon av naturgass 

til europeiske land, og foredler 

bare 1.5% av dette råstoffet 

selv. 

Foredling av naturgass idag 

er i all hovedsak elektrisk 

kraftproduksjon. I europeisk 

sammenheng benyttes 47% av 

naturgassen til produksjon av 

elektrisk kraft. 

I gasskraftdebatten reises 

flere sentrale spørsmål: Er det 

fornuftig å øke norske CO 2 

-utslipp 

når man over tid likevel 

må redusere disse i henhold til 

Kyotoprotokollen? Kan det 

utvikles foredlingsteknologi 

«uten CO 2 

-utslipp» med 

akseptaptabel økonomi, og er 

Eivind 

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

Aarebrot 

Eivind Aarebrot er prosjektsjef 

ved Statoils CO 2 

- 

program. 


denne teknologien «like om hjørnet»? Er 

gasskraft «sterkt forurensende», og vil det 

føre til større utslipp å produsere kraften 

selv enn å importere kraft? 

Det er gjort betydelig forskningsog 

utviklingsinnsats og utredninger på området, 

og man vet idag nok til å besvare 

spørsmålene. Det politiske miljø får imidlertid 

sterkt sprikende råd ut fra de forskjelligste 

motiver og begrunnelser, noe 

som gjør den politiske behandlingen vanskelig. 

Resultatet kan bli at Norge i framtiden 

fortsatt vil måtte fortsette å eksportere 

sine uforedlede gassressurser, fordi det settes 

ensidige norske krav til utslipp til luft. 

Teknologien på plass 

Flere norske selskaper har samarbeidet om 

å utvikle ny teknologi for CO 2 

-fjerning fra 

eksosgass. Det best dokumenterte alternativet 

er utvikling av ny membranteknologi 

basert på patenter fra Kværner og det 

tyske firmaet Gore. Teknologien er testet 

ut i et pilotanlegg ved gassanlegget på Kårstø, 

og gir en besparelse i utstyrskostnad 

på 35% sammenlignet med konvensjonell 

teknologi. 

Teknologien er basert på at eksosgass 

fra en gassturbin bringes i kontakt med 

amin, som absorberer CO 2 

. I konvensjonelle 

anlegg gjøres denne kontakten mellom 

amin og gass i et tårn fylt med 

pakningsmateriale. Membranløsningen 

innebærer at utstyrsstørrelsen for absorpsjon 

og regenerering av amin reduseres 

med inntil 75%. 

Statoil har i samarbeid med Naturkraft 

utviklet konseptløsninger for separasjon av 

CO 2 

fra et 350 MW gasskraftverk på Kårstø, 

og med rørtransport og deponering av 

CO 2 

i Utsira-formasjonen under Sleipner. 

Kostnad for separasjon og deponering tilsvarer 

480 NOK/tonn CO 2 

beregnet med 

7% avkastning før skatt. Deponeringskostnad 

utgjør av dette 156 NOK/tonn 

CO 2 

. Kostnaden reduseres når kapasiteten 

øker. Et kraftverk på 1200 MW med separasjon 

av CO 2 

med aminer har en beregnet 

tiltakskostnad på 180 NOK/tonn CO 2 

inkludert 

deponering. Disse beregningene er 

basert på kjent teknologi med aminanlegg 

som leveres av Fluor Daniel. 

Konseptløsninger basert på aminteknologi 

benyttes idag til produksjon av 

CO 2 

til matvareindustrien, fra kraftverkseksos. 

Det finnes anlegg i drift med en 

kapasitet på 800 t/dag, eller 30% av den 

kapasitet som behøves for Naturkrafts 

gasskraftverk. Det er primært av økonomiske 

årsaker at man ikke kan bygge ut 

denne type anlegg idag. 

Deponering problemfritt 

Både Norsk Hydro og Statoil har utviklet 

gasskraftløsninger basert på at naturgass 

omdannes til hydrogen. Naturgassen bringes 

i kontakt med luft og vanndamp under 

høy temperatur, hvorved en gassblanding 

bestående av CO 2 

, hydrogen, litt nitrogen 

og vann dannes. CO 2 

og hydrogen skilles 

med et aminbasert separasjonsanlegg. I 

sammenligninger utført av Statoil og 

Norsk Hydro, kommer løsninger med separasjon 

av CO 2 

og hydrogenkraft tilnærmet 

likt ut kostnadsmessig. Det er også 

mulig å utnytte ren CO 2 

til økt oljeutvinning 

på en rekke norske oljefelt. 

Det er utført testarbeider hos 

gasskraftverkleverandøren General Electric 

som bekrefter at forbrenning av hydrogen 

i et gasskraftverk vil kunne gjennomføres. 

Man har imidlertid ennå ikke avgjort 

om det medfører for stor risiko å basere 

bygging av et 1200 MW kraftverk på tester 

i mindre enn full skala. 

En tredje løsning som er lansert bygger 

på å foreta forbrenning med rent oksygen, 

hvorved eksosen vil bestå av vann og CO 2 

som lett kan skilles. Løsningen er utprøvd 

i forsøk med dampkjeler, hvilket gir lav utnyttelse 

av energien med kjent teknologi. 

Aker Maritime har også foreslått oksygenfyring 

av gassturbiner. Løsningen er avhengig 

av at leverandører er villige til å utvikle 

en gassturbin som egner seg til formålet. 

Det er ikke publisert kostnadstall på 

samme nivå som de to andre løsningene, 

men estimater indikerer at det kan oppnås 

marginalt lavere investering. 

Deponering av CO 2 

utføres idag problemfritt 

på Sleipner. Forskningsresultater 

viser at man er i stand til å observere om 

CO 2 

lagres på en sikker måte med de metoder 

som finnes til rådighet. Grove beregninger 

viser at det er tilstrekkelig lagringskapasitet 

i Utsira-formasjonen deponering 

av Europas CO 2 

-utslipp i flere hundre år. 

Ikke sterkt forurensende 

I naturgass er 50% av energien knyttet til 

hydrogen, slik at forbrenning bare gir 50% 

av CO 2 

-mengden sammenlignet med kull. 

Naturgass kan brukes direkte til energiproduksjon 

i gassturbiner, med virkningsgrad 

i kombinerte gassturbin og dampanlegg 

på 60% mot 43-48% for kull. Et 

moderne gasskraftverk har i praksis bare 

40% av CO 2 

-utslippet sammenlignet med 

kullkraft. I den grad norsk gasskraft øker 

sin andel av et voksende nordisk energimarked 

vil dette være en fordel for miljøet. 

Naturgass er i praksis fri for svovel, og 

gir neglisjerbare mengder sotutslipp sammenlignet 

med andre energiformer. Det 

konstrueres nå gassturbiner som gir ned 

mot 9 parts per million (ppm) NOx-utslipp. 

Et gasskraftverk på Kårstø av planlagt 

størrelse vil bidra med 2% til det lokale 

NOx-nedfall 90% av NOx-belastningen 

blir transportert fra andre land, heriblant 

fra Danmark og dansk kullkraft. Skipstrafikken 

bidrar med en vesentlig andel av 

de lokale utslipp av NOx. 

Den norske fiskeflåten slipper for eksempel 

ut omtrent samme CO 2 

-mengde 

TWh, 1000 

Figur 1: El-produksjon fordelt på energikilde. OECDland 

i Europa 

5 

4 

3 

2 

1 

Gass 

Olje 

Fast brensel 

Kjernekraft 

Vannkraft 

Vindkraft 

0 

1971 1995 2010 2020 

«Gasskraft vil 

i framtiden 

erstatte kullkraft, 

enten den 

bygges ut i Norge 

eller i andre 

land.» 


som et gasskraftverk, men 60 ganger mere 

NOx. Kysttraffikken slipper ut 80 ganger 

mer NOx enn et gasskraftverk. 

Økt bruk av naturgass er hovedløsning i 

de offentlige analyser både i Europa og 

USA for å møte Kyoto-målsettingen. 

Gasskraft vil i framtiden erstatte kullkraft, 

enten den bygges ut i Norge eller i andre 

land. Lokalisering vil i liten grad bety noe 

for utslippet. Plassering av gasskraft i 

Norge vil totalt medføre minst samlet belastning 

på befolkning og vegetasjon, sammenlignet 

med plassering i tett befolkede 

og miljøbelastede områder i Europa. 

I dette perspektiv er det misvisende å 

omtale gasskraft som «sterkt forurensende», 

slik det har skjedd fra fremtredende 

politisk hold i den pågående debatt. 

Kraftbehov i Europa 

Årlig vekst av kraftforbruket i Norden er 

på 1%, og i EU forventes en årlig vekst i elforbruket 

på 1.7% i henhold 

til data i European 

Energy Outlook. Det er 

idag et overskudd av produksjonskapasitet 

for 

kraft. Den lave kraftprisen 

som man nå opplever 

skyldes at det ble bygget 

ut mer produksjonskapasitet 

enn nødvendig 

på 80-tallet. 

I figur 1 er det gitt en 

fremstilling av el-kraftproduksjonen 

i Europa. 

Det fremgår at mesteparten 

av økningen i 

kraftforbruket forventes å 

bli dekket av gasskraft 

mens kjernekraft og i 

noen grad kullkraft forventes 

å starte på en 

utfasing mot 2020. Innføring 

av kvotehandel forventes 

spesielt å påvirke 

økonomi for kullkraft, 

hvilket ytterligere kan 

øke behovet for gasskraft. 

Overskuddet av el-kraft i 

Europa vil derfor forsvinne 

om noen år, en utvikling 

som blir hjulpet av kraftverkenes 

aldersstruktur.¨ 

Foredling i Norge 

Norge eksporterer idag 45 milliarder kubikkmeter 

naturgass årlig. Med unntak av 

produksjon av mindre kvanta metanol og 

LPG, skjer det ikke foredling av naturgass 

i Norge. Man har i stor grad lykkes å 

ilandføre hydrokarboner i Norge i tråd 

med ønskede målsettinger, men man har 

ikke i samme grad lyktes i å foreta en videre 

foredling på ilandføringsstedene. 

Dagens teknologiutvikling er i ferd med 

å fjerne noen av årsakene. Med moderne 

likestrømsteknologi (HVDC-light/ABB) 

kan man nå overføre elektrisk strøm fra 

Norge til Europa med effekttap som ikke 

er vesentlig større enn gasseksport (3.8% 

versus 2.5%). Utviklingen har ført til at 

Norge kan være ett av de mest egnede stedene 

i Europa for produksjon av gasskraft. 

Dersom foredlingsanleggene plasseres 

på ilandføringsstedene i Norge, sparer man 

store utgifter for å behandle naturgassen, 

slik at den oppfyller de krav som stilles for 

transport og distribusjon av salgsgass. 

Samtidig vil man ha mulighet for å utnytte 

CO 2 

til økt oljeutvinning i framtiden, 

på det tidspunkt det blir stilt krav om 

denne type løsninger internasjonalt. 

Statoil og Norsk Hydro har utført vurdering 

av denne type løsninger, basert på 

foredling av 6 milliarder kubikkmeter naturgass 

årlig til metanol og til kraft. Man 

finner blant annet at foredling av naturgass 

til metanol og kraft, uten CO 2 

-tiltak, 

vil tredoble verdiskapning pr. kubikkmeter 

gass sammenlignet med gasseksport. Dersom 

utskilling av CO 2 

og deponering foretas, 

reduseres nåverdi til nær null. 

Det er sannsynlig av foredling av naturgass 

i Norge kan bli et konkurransedyktig 

alternativ i Europa. Man forutsetter da at 

dagens overskudd av kraft i markedet utnyttes, 

og at det oppstår en kraftig økning 

av metanolforbruket i transportsektoren. 

Dersom CO 2 

-utskilling og injeksjon skal 

bli regningssvarende, må man oppnå en 

verdi for CO 2 

gjennom anvendelse til økt 

oljeutvinning. Ved innføring av kvoter i år 

2008, vil også kraftprisene stige og derved 

bidra til at injeksjon av CO 2 

blir mer lønnsomt. 

Man forventer ikke at denne utviklingen 

i seg selv vil medføre at foredling med 

CO 2 

-injeksjon blir lønnsomt. Det vil være 

behov for internasjonalt samarbeide for å 

oppnå felles regler og holdninger tilknyttet 

fremtidige utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon. 

Fremtidig satsing 

Dersom man internasjonalt oppnår felles 

forståelse om å redusere utslipp av klimagasser 

fra kraftproduksjon, er Norge begunstiget 

lokaliseringsmessig for slik produksjon. 

Gjennom Sleipner-prosjektet og 

utvikling av teknologi for utskilling av CO 2 

har norske selskaper demonstrert at CO 2 

- 

injeksjon kan gjennomføres i stor skala. 

Det er behov for fortsatt satsing dersom 

Norge skal beholde sitt initiativ 

på området. 

Veien videre: 

- Som et første ledd i utviklingen 

kan Norge trinnvis 

ta sikte på å foredle 10% av 

produsert naturgass innenfor 

landets grenser i form 

av kraft, metanol, ammoniakk, 

bioprotein 

og andre produkter. 

Dette forutsetter at markedet 

utvikler seg som beskrevet. 

- Anleggene forberedes for 

fremtidig utskilling og deponering 

av CO 2 

med hensyn 

til størrelse, lokalisering og 

teknologi. 

- Det kan parallelt utvikles 

løsninger for bruk av CO 2 

til 

økt oljeutvinning på flere 

norske oljefelt. 

- Utviklingen av 

teknologier for utskilling av 

CO 2 

videreføres, på nasjonalt 

plan og i samarbeide internasjonalt. 

Det er startet et internasjonalt 

samarbeidsprosjekt 

(CO 2 

Capture Project; CCP) hvor 7 oljeselskaper 

deltar: Norsk Hydro, BP Amoco, 

Shell, Texaco, Chevron, Suncor og Statoil. 

Det tillegges stor betydning at løsningene 

som er utviklet i hvert selskap videreføres 

og kvalifiseres i internasjonal sammenheng. 

For å lykkes med å finne kommersielt 

forsvarlige løsninger, er det nødvendig at 

myndigheter i blant annet USA, EU, Canada 

og Norge støtter aktivt opp om en 

felles utvikling av teknologi. 


Virkninger av klimaendringer i Norge: 

Vinnere og tapere 

Mildere vintre, mer nedbør, og muligens flere stormer. Dette høres 

kanskje ikke så alvorlig ut for et rikt land langt mot nord. Lengre 

vekstsesong, mindre sprengkulde og kanskje varmere somrer kan 

høres ganske behagelig ut. Men så enkelt er det dessverre ikke. 

Karen L. O’Brien, 

Jan S. Fuglestvedt og 


Global oppvarming kan arte 

seg på mange ulike måter, spesielt 

når vi snakker om hvordan 

dette påvirker samfunnet. 

Slike effekter vil ikke bli jevnt 

fordelt over landet og mellom 

sektorer. Klimaendringer vi ha 

både direkte og indirekte økonomiske 

og sosiale effekter. 

Det dreier seg om 

konkurranseforhold, effekter 

på arbeidsmarkedet, båt-, bil og 

fly-trafikk, migrasjon og ulike 

sosiale forhold. 

Konsentrasjonene av viktige 

drivhusgasser har økt sterkt 

Karen O´Brien 






CICERO Senter for 







○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 

som følge av menneskeskapte 

utslipp. Dette har forsterket 

drivhuseffekten utover det naturlige 

nivået. Globalt har temperaturen 

økt med ca 0,6°- 

0,7°C siste 100-150 år, og alle 

de varmeste årene i det tyvende 

århundret inntraff i nitti-årene. 

Dette århundret ser også ut til 

å ha vært det varmeste de siste 

1000 årene. En rekke omfattende 

studier konkluderer med 

at mye av oppvarmingen skyldes 

menneskenes utslipp og at 

naturlige faktorer ikke kan forklare 

hele oppvarmingen etter 

1940. En forventer at på global 

skala vil den menneskeskapte 

oppvarmingen bli ytterligere 

mellom 1 og 3,5°C i løpet av 

dette århundret. 

Slår ulikt ut 

Hvordan vil så dette arte seg i 

Norge? Landet vårt er langstrakt 

med en lang kystlinje og 

mye fjell, og noen områder kan 

komme til å oppleve endringene 

helt annerledes enn andre 

deler av landet. Noen av resultatene 

så langt fra forskningsprogrammet 

RegClim som studerer 

klimaendringer i Norge 

under en global oppvarming, 

viser at en kan forvente betydelige 

regionale forskjeller i 

temperatur- og nedbørendringer. 

De sterkeste 

temperaturendringene forventes 

vinterstid i Nord-Norge. 

For alle landsdelene forventes 

sommertemperaturen å øke 

minst. Generelt vil temperaturene 

øke mer i innlandet enn 

langs kysten. Spesielt stor 

temperaturøkning forventes i 

Svalbard-Barentsregionen. 

Nedbøren forventes å øke sterkest 

på høsten på Vestlandet, 

mens det forventes mindre vårnedbør 

på Østlandet. Eventuelle 

endringer i hyppighet og 

styrke på ekstremvær vil også 

variere mellom regioner, og 

igjen er det Vestlandet og 

Nord-Norge som sannsynligvis 

vil få flere og sterkere stormer. 

Det er altså grunn til å forvente 

variasjoner mellom regioner 

mht hvordan og når på 

året klimaendringene vil gjøre 

seg gjeldende. Men det er ikke 

bare klimaendringene som er 

ujevnt fordelt geografisk og 

mellom sesonger. Sårbarheten 

for klimaendringer varierer 

også. Noen områder, sektorer, 

økosystemer og sosiale grupper 

er mer utsatt for potensielle negative 

effekter av klimaendringer 

enn andre. Denne sårbarheten 

er påvirket av økonomiske 

og sosiale forhold. Mens 

Norge ofte blir oppfattet som et 

land med stor likhet, finnes det 

likevel vedvarende og muligens 

økende sosiale og geografiske 

ulikheter. I denne situasjon er 

det grunn til å spørre seg om 

klimaendringer ikke kan 

komme til å slå temmelig ulikt 

ut. 

Fiskerisektoren utsatt 

Men hvor mye, eller rettere 

sagt, hvor lite vet vi i dag om 

disse spørsmålene? Frem til i 

dag har forskning omkring 

klimaeffekter dreid seg mest 

om direkte biologiske og fysiske 

effekter på avgrensede deler 

av naturen og samfunnet. 

For eksempel, flere detaljerte 

enkeltstudier er utført for å forstå 

mer av hvordan global oppvarming 

kan påvirke el-produksjon, 

skogdrift, fiske, 

biodiversitet og helse. Dette 

har frembrakt kunnskap om 

endringer i produktivitet, vekst, 

utbredelse og andre forhold 

som gir viktig informasjon om 

systemenes respons på klimaendringer, 

men disse studiene 

bygger på mindre detaljert 

kunnskap om regionale klimaendringer 

enn hva man har i 

dag. Generelt finner man at 

global oppvarming kan være 

både positivt og negativt for en 

gitt aktivitet/sektor. For kystfiske 

f.eks., kan temperaturøkning 

øke forekomsten av fiskearter 

slik at større områder 

blir "bebodd" av arter som 

torsk, kolje og sild. Men på den 

annen side kan noen av de artene 

som nå lever i Nordsjøen 

tape i konkurransen mot arter 

som tolererer mer varme eller 

mot økt forekomst av sykdommer 

og algeforgiftning. Fiskerisektoren 

med sin store sosiale 

og økonomiske betydning for 

Norge er blant de mange sektorer 

som er utsatt for effekter av 


Helhetsperspektiv mangler 

Foreløpig vet vi likevel lite om 

hvordan samfunnet som helhet 

vil påvirkes av klimaendringer. 


VINNER? Temperaturen vil øke mest på innlandet. Dette kan gi gode vekstvilkår 

for frukt og grønnsaker. 



TAPER? Slitne snømåkere i Nord-Norge må nok belage seg på å dra enda 

tyngre lass: Landsdelen vil trolig få mer ekstremvær fremover, med hyppigere 

og sterkere stormer. 

Vi har ikke fått et helhetsperspektiv med 

forståelse for hvordan effekter og endringer 

i én region eller økonomisk sektor påvirker 

andre deler av landet og økonomien 

og da sett i forhold til regionale ulikheter. 

Endringer i etterspørselen etter elektrisitet 

som følge av klimaendringer er bare studert 

i forhold til direkte effekter av økte 

temperaturer. Men det er også mulig at 

endringer i økonomisk aktivitet kan påvirke 

dette i betydelig grad. 

Vinnere og tapere 

Utviklingen i sosiale og økonomiske forhold 

bestemmer under hvilke betingelser 

de ulike sektorene, regionene og sosiale 

grupper vil måtte respondere på klimaendringer. 

Derfor er det viktig å knytte effektforskningen 

til samfunnsmessige forhold 

og utviklingstrekkene for disse. Innenfor 

dette bildet vil det også kunne bli snakk 

om vinnere og tapere. Hvilke grupper som 

kan komme til å vinne på klimaendringer 

og hvilke som kan tape er et spørsmål for 

samfunnsplanlegningen. Likeså hvilke regioner 

og hvilke sektorer som er mest sårbare 

for klimaendringer. Den kunnskap en 

har i dag om mulige klimaendringer i 

Norge fra RegClim og hvordan dette kan 

slå ut på ulike avgrensede deler av naturen 

og økonomien, legger grunnlaget for å studere 

dette videre innefor en samfunnsmessig 

ramme med vekt på regioner, sektorer 

og sosiale grupper og fordelingsspørsmål. 

Dette vil kunne avdekke områder der vi 

trenger mer kunnskap. Samtidig som det 

vil være en første forberedelse til 

tilpasningsprosessen som kan komme. 

Mye kan læres ved å studere sosio-økonomiske 

effekter av variasjoner frem til i 

dag. Det er nettopp gjennom dag-til-dag, 

sesong-til-sesong, år-til-år variasjon at effekter 

av klimaendringer vil manifestere 

16 • Cicerone 3/2000 

seg, og ikke gjennom en gradvis økning i 

gjennomsnittstemperaturer eller årsmiddelnedbør. 

Ved å studere sosiale og 

økonomiske virkninger av tidligere ekstreme 

værforhold eller klimarelaterte 

ulykker kan vi få bedre forståelse av det 

nære forholdet mellom klima og samfunn. 

Hvem ble mest rammet av oversvømmelsene 

i Mjøsa i 1995? Hvor mye arbeidstid 

er tapt pga bruddskader som følge av glatte 

forhold som oppstår når temperaturen varierer 

rundt frysepunktet ? Hvordan ble 

turistinntektene omfordelt mellom landsdelene 

pga mønsteret i årets snøforhold? 

Ved å studere de sosio-økonomiske virkningene 

av klimavariabilitet frem til i dag 

kan vi få et grunnlag for å forstå langtidseffektene 

av endrede klimaforhold. 

Usikkerhet 

Et av de viktigste aspektene ved klimaproblemet 

er den usikkerheten vi er stilt 

ovenfor. Den menneskeskapte økning i 

drivhusgasser representerer en forstyrrelse 

som vi langt i fra forstår følgende av. Mens 

man på global skala kan får en oppvarming 

er det mulig at denne blir dempet i 

våre områder pga redusert styrke på den 

Nordatlantiske strøm (Golfstrømmen). Det 

har også blitt hevdet at denne effekten kan 

være såpass sterk at en faktisk kan få en 

avkjøling i våre områder. Dette blir imidlertid 

ansett som mindre sannsynlig, men 

kan ikke utelukkes. Usikkerhet blir i noen 

sammenhenger brukt som en begrunnelse 

for å ikke iverksette utslippsreduksjoner 

for å unngå å bruke penger på noe som 

kan vise seg å være et mindre problem enn 

først antatt. Men selv om endringer i seg 

selv kan være positive for en sektor eller 

en region, vil omstilling være nødvendig, 

noe som vil ha ringvirkninger sosialt og 

økonomisk. Forandringer kan i seg selv 

være en utfordring. For et land som Norge 

med klimaforhold som en så viktig del av 

landets natur og kultur er det spesielt viktig 

å være klar over at usikkerheten kan 

slå begge veier. 

Påfallende lite oppmerksomhet 

Når klimaproblemet står på dagsorden i 

den offentlige debatt, nå sist i gasskraftsaken, 

dreier det seg nesten alltid om 

utslippsreduksjoner og oppfyllelse av målene 

i Kyotoprotokollen. Selv om denne 

protokollen, om den skulle bli gjennomført, 

er et stort skritt rent politisk, gir tiltakene 

en svært liten reduksjon i oppvarmingen; 

bare noen ganske få ti-dels grader. 

Dette skyldes veksten i utslipp i andre land 

enn de avtalen innbefatter, samt drivhusgassenes 

lange levetider i atmosfæren. Hovedtyngden 

av klimaforskningen tyder at 

en menneskeskapt oppvarming allerede er 

i gang og at dette vil øke ennå i lang tid 

nesten uansett hva slags utslippsreduksjoner 

vi klarer å sette i gang. Omstilling 

og tilpasning ser derfor ut til å 

måtte komme i løpet noen få ti-år. Det er 

derfor påfallende at så lite oppmerksomhet 

har vært rettet mot hvordan dette vil slå ut 

for Norge og hvordan vi skal forholde oss 

til dette. I avisene har det riktignok vært 

en rekke reportasjer om økonomiske konsekvenser 

av lite snø på Østlandet og effektene 

av mye snø i Nord-Norge, og om 

alle skadene pga sterke stormer langs kysten 

av Vestlandet. Så mens konsentrasjonene 

av drivhusgasser øker i atmosfæren 

og temperaturen stiger er det på tide å 

stille spørsmålet: Hva vil klimaendringer 

bety for det norske samfunn? 

En redigert utgave av denne artikkelen sto 

på trykk i Dagens Næringsliv 24.04.00.

Kvoter her og kvoter der 

At EU har kommet på banen i diskusjonen om utforming og innfasing 

av et regionalt kvotesystem har allerede betydd mye for debatten om 

nasjonal klimapolitikk i våre områder. Men systemet slik det er 

skissert i EUs diskusjonsnotat er snevert. 


Etter undertegnelsen av Kyotoprotokollen 

i desember 1997 

har en lang rekke industrialiserte 

land tatt initiativ til å gå 

gjennom sin egen klimapolitikk 

med sikte på å forberede seg på 

Kyoto-forpliktelsene i det som 

kalles første forpliktelsesperiode, 

dvs. 2008-2012. 

Kvoter i Norge 

Norge var tidlig ute i denne 

prosessen og la fram en Stortingsmelding 

om Norges oppfølging 

av Kyotoprotokollen allerede 

våren 1998 (St meld nr 

29 (1997-98)). Sammen med 

en proposisjon om utvidet bruk 


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ 




av Grønne skatter (St prp nr. 

54 (1997-98)) gjorde Stortingsmeldingen 

det klart at daværende 

regjering Bondevik så utvidet 

bruk CO 2 

-avgifter som en 

hjørnesten i Norges framtidige 

klimapolitikk. Forslaget ble 

imidlertid nedstemt av 

Stortingsflertallet som i stedet 

foreslo at man skulle få utredet 

bruk av et nasjonalt system for 

bruk av omsettbare kvoter. Et 

utvalg ble nedsatt i oktober 

1998 for å gjøre denne jobben 

og resultatet ble NOU 2000:1 

Et kvotesystem for klimagasser. 

Virkemiddel for å møte 

Norges utslippsforpliktelse under 


H o v e d - 

konklusjonene i 

utvalgets forslag er 

tidligere kommentert 

i 

Cicerone nr. 1/00. 

Her påpeker vi 

bare at utvalget 

går inn for et bredt system som 

skal dekke alle de seks (gruppene 

av) klimagasser som reguleres 

i Kyoto-protokollen (CO 2 

, 

CH 4 

, N 2 

O, PFK, HFK og SF 6 

), 

og de fleste utslippskilder og – 

sektorer. Flertallet i Kvoteutvalget 

gikk inn for å auksjonere 

ut kvotene, mens et mindretall 

foretrakk gratis tildeling 

til den konkurranseutsatte delen 

av industrien. Det kanskje 

mest overraskende ved kvoteutvalgets 

anbefalinger var likevel 

at de ikke hadde vurdert å 

innføre et nasjonalt kvotehandelssystem 

før første 

forpliktelsesperiode under 

Kyotoprotokollen (2008- 

2012). Dette står i sterk motsetning 

til en rekke forslag fra 

andre land og organisasjoner, 

som på ulikt grunnlag har foreslått 

en tidlig innføring av 

kvotehandelssystemer (f.eks. 

Sverige, Danmark, Storbritannia 

og EU). 

Kvoter i Sverige 

I Sverige kom utredningsarbeidet 

senere i gang (sommeren 

1999) og har hatt en litt 

annen struktur. Det ble nedsatt 

et politisk sammensatt utvalg 

under ledelse av tidligere miljøvernminister 

Olof Johansson 

som skulle se på mulige målsettinger 

i klimapolitikken, mens 

«Det kanskje mest overraskende ved kvoteutvalgets 

anbefalinger var at de ikke hadde vurdert å innføre 

et nasjonalt kvotehandelssystem før første 

forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen.» 

et ekspertutvalg ble opprettet 

for å hjelpe utreder og tolldirektør 

Kjell Jansson med en 

ekspertutredning om bruk av 

de såkalte fleksible mekanismene 

eller Kyotomekanismene 

i svensk klimapolitikk (se Cicerone 

nr. 5/99). Utredningen 

om de fleksible mekanismene 

ble overlevert 18. april i år. 

Arbeidet i ekspertutvalget 

ble klart todelt. I en første fase 

utarbeidet man et forslag om 

en nasjonalt kvotehandelssystem 

ganske likt det norske 

forslaget. Den største forskjellen 

var at man så for seg en tidlig 

innføring av systemet (dvs. 

før 2008) og at man åpnet for 

kvotehandel med andre land 

og bruk av felles gjennomføring 

i forkant av første 

Kyotoperiode. Arbeidet ble dokumentert 

i en foreløpig rapport 

som kom ut høsten 1999; 

Att söka kostnadseffektiva 

lösningar inom klimatområdet, 

SOU 1999:11. 

Annen fase av arbeidet i det 

svenske ekspertutvalget tok til 

da EUs kommisjon i mars i år 

ga ut sitt Green paper on 

greenhouse gas emissions 

trading within the European 

Union. Dokumentet er ment 

som et diskusjongrunnlag og 

har således ikke karakter av 

formelle forslag til utformingen 

av et internt 

kvotehandelssystem 

i EU. Vi 

kommer tilbake til 

innholdet i dokumentet 

i neste avsnitt, 

men nevner 

her de viktigste 

hovedtrekkene i 

diskusjonsnotatet: 

- Det skal bare omfatte CO 2 

-utslipp 

og bare fra store punktkilder. 

- Systemet skal implementeres 

fra 2005. 

- Det åpnes ikke for bruk av 

felles gjennomføring og den 

grønne utviklingsmekanismen 

før første forpliktelsesperiode 

(2008-2012). 

En rekke spørsmål er presentert 

i dokumentet og EUkommisjonen 

inviterer til synspunkter 

på disse. Vi skal 

komme tilbake til enkelte av 

dem nedenfor. 

Utrederen Kjell Jansson 

valgte etter fremleggelsen av 

EUs diskusjonsnotat å legge sitt 

endelige forslag til et svensk 


kvotehandelssystem nært opp til elementene 

skissert i dette, men foreslår også 

noen utvidelser av systemet skissert av EU. 

Således foreslår han at: 

• Kvotehandelssystemet skal også omfatte 

CO 2 

fra bruk av fossile brensler i transport, 

husholdninger og skjermet industri. Industri 

som i dag ikke betaler full CO 2 

-skatt i 

Sverige foreslås unntatt fra systemet før 

første forpliktelsesperiode. 

• Kvotene auksjoneres ut og erstatter dagens 

CO 2 

-avgift. 

• Urettmessige utslipp skal straffes hardt. 

• Det åpnes for bruk av de prosjektbaserte 

mekanismene (felles gjennomføring og den 

grønne utviklingsmekanismen). 

• Karbonsluk (CO 2- 

opptak i skog) holdes 

utenom i første omgang. 

• Det åpnes for at EØS- landene (deriblant 

Norge) kan delta i EUs kvotehandelssystem. 

I et tilleggsdirektiv ble også utrederen 

bedt å svare på de ti spørsmål EU stiller i 

sitt Green paper. Nedenfor skal jeg kort gå 

igjennom de viktigste elementene i EUs 

diskusjonsgrunnlag og de svarene den 

svenske utrederen gir på spørsmålene i 

diskusjonsnotatet. 

Kvoter i EU 

EU foreslår i sitt diskusjonsnotat et 

handelssystem som bare dekker CO 2 

-utslipp 

(både forbrennings- og prosessutslipp) 

fra store punktkilder. Dette er definert 

som kilder som dekkes av The Large 

Combustion Plant direktivet (LCP) og 

Integrated Pollution Prevention and 

Control (IPPC) direktivet. Sektorbidragene 

til disse utslippene framgår av tabell 1. 

Motivet for å velge ut et fåtall store 

punktkilder er å få til et så enkelt system 

som mulig fra starten av. Dette er etter 

kommisjonens synspunkt nødvendig da 

ikke alle medlemslandene har kommet like 

langt med den nasjonale klimapolitikken. 

Dette er også bakgrunnen for at kommisjonen 

drøfter ulike måter å gjøre oppstarten 

mer fleksibel på, ved enten å la deltakelsen 

i handelssystemet være frivillig (opt in), eller 

å åpne for at enkeltland eller -sektorer i 

medlemsland kan få melde seg ut av 

handelssystemet for en kortere eller lengre 

periode (opt out). Det er imidlertid et 

hovedanliggende for EU å sikre like 

konkurransevilkår på tvers av landegrensene, 

og i den grad landene velger ulike 

løsninger for sin nasjonale klimapolitikk er 

det opp til EU å sikre bruk av andre virkemidler 

i et omfang som ikke gir skjeve 

konkurransevilkår. 

Den svenske utrederen anfører at han 

foretrekker et system der alle land som 

deltar gjør dette med de samme sektorer. 

Det bør altså, etter svensk oppfatning, ikke 

være anledning for enkeltland til å frita 

enkeltsektorer fra kvoteplikt. Derimot innser 

han at det kan være urealistisk å få 

med alle 15 EU-land i et kvotehandelssystem 

før 2005. 

Tildeling av utslippsrettigheter 

Når det gjelder tildeling av kvoter til 

enkeltsektorer og –bedrifter, tar ikke EUkommisjonen 

stilling, men reiser spørsmålet 

om formen for tildeling (gratistildeling 

eller auksjonering) bør reguleres på EUnivå 

eller om det skal være opp til medlemslandene 

å bestemme dette innenfor 

gjeldene regelverk i unionen. Kjell Jansson 

anfører i tilknytning til dette at forhandlinger 

om tildelinger til medlemsland - og 

sektorer og bedrifter i disse - kan bli en 

meget komplisert prosess. Han foreslår 

derfor at hvert land selv bestemmer hvor 

mange utslippsrettigheter (kvoter) det vil 

dele ut i årene før første forpliktelsesperiode 

(2008-2012), men at kvoter som 

ikke benyttes skal kunne veksles inn mot 

kvoter som gjelder i den første forpliktelsesperioden 

der landenes forpliktelser er 

nedfelt i Kyotoprotokollen. Dette vil sikre 

at hvert land ikke vil dele ut for mange 

kvoter før 2008. 

Videre anser Jansson at man må sikre 

ens tildelingsform blant alle land som deltar 

i kvotehandelssystemet, og han anfører 

argumenter for at dette bør skje ved auksjon 

i hvert land. I Sverige kan imidlertid 

dette medføre at staten blir erstatningsansvarlig 

for de bedrifter som tidligere har 

fått driftstillatelse fra staten. 

En sentral premiss i EUs diskusjon av et 

internt kvotehandelssystem er at 

konkurranseforholdet mellom land og sektorer 

ikke skal forrykkes. Skal dette sikres 

med et så begrenset kvotehandelssystem 

som skissert i EUs diskusjonsnotat, må andre 

virkemidler som konsesjonsbehandling 

og tekniske standarder, avgifter, avtaler eller 

annet anvendes for de kilder, sektorer 

og land som ikke inngår i et eventuelt 

kvotehandelssystem. EU reiser derfor naturlig 

nok spørsmål om hvordan dette skal 

gjøres; ved sentral kontroll av politikktiltak 

på hvert området eller ved utvikling 

av et egnet regelverk. Den svenske reaksjonen 

på dette er å foreslå et så bredt kvotesystem 

som mulig. 

Snevert 

At EU har kommet på banen i diskusjonen 

om utforming og innfasing av et regionalt 

kvotesystem har allerede betydd mye for 

debatten om nasjonal klimapolitikk framover, 

særlig i våre nordiske naboland som 

er medlemmer av EU, men også i Norge. 

Det virker umiddelbart attraktivt for 

Norge å kunne delta i et system som tillater 

tidlig kvotehandel mellom land. Men 

systemet slik det er skissert i EUs 

diskusjonsnotat er snevert og det gjenstår 

å hvordan regelverket vil bli utformet og 

hvordan dette vil påvirke norske næringsinteresser. 

Det er også interessant at Norge 

i de internasjonale klimaforhandlingene 

ikke alltid er like begeistret for de forslag 

som kommer fra EU og som begrenser 

fleksibiliteten i Kyotoprotokollen. 

Kilder: 

• Alfsen, K. H. (1999): Kvotene bør auksjoneres 

ut, Cicerone 5/99, 31. 

• Att söka kostnadseffektiva lösningar 

inom klimatområdet, SOU 1999:11. (http:/ 

/www.regeringen.se/propositioner/sou/ 

index.htm) 

• Et kvotesystem for klimagasser, NOU 

2000:1 (http://odin.dep.no/nou/2000-01/) 

• EU Commission: ”Green paper on 

greenhouse gas emissions trading within 

the European Union” (http:// 

europa.eu.int/comm/environment/docum/ 

0087_en.htm) 

• Handla för att uppnå klimatmål! SOU 

2000:45 (http://www.regeringen.se/ 

propositioner/sou/index.htm) 

• Hagem, C. (2000): Anbefaler bredest mulig 

kvotesystem, Cicerone 1/00, 13. 

Tabell 1. Industrisektorer som tenkes inngå i et handelssystem for EU. Andel av samlede CO 2 

-utslipp i prosent. 

Sektorer Andel av EUs Andel av Sveriges Andel av Norges 

CO 2 

-utslipp i 1997 CO 2 

-utslipp i 1998 CO 2 


El- og varmeproduksjon 29,9 9,5-13,0 1 

Jern- og stålindustri 5,4 8 7 (inkl. ferrolegering) 

Raffinerier 3,6 3 5 

Kjemisk industri 2,5 0,8 7 (kjemiske råvarer) 

Glass-, keramikk og byggematerialer 2,7 2,8 5 (Mineralsk produksjon inkl. bergverk) 

Treforedling 1 4,5 1 

I alt 45,1 28,6-32,1 26 

Merknad til tabellen: Sektorinndelingen og utslippstallene i tabellen er usikre og må bare tas som en indikasjon på hvilke utslipp som kan tenkes 

å inngå i et kvotehandelssystem som diskutert av EU. Ikke alle kilder og aktiviteter innen hver av sektorene er tenkt dekket av kvotehandelssystemet. 

Dette er det ikke tatt hensyn til ved utarbeidelsen av tallene for Norge. De norske andelene er derfor for høye. 





Betydningen av kosmisk 

stråling overvurdert 

Hypotesen om at den globale oppvarmingen kan forklares med variasjoner i kosmisk stråling har 

hatt mange tilhengere i Norge. Mye tyder imidlertid på at hypotesen ikke holder. 

Jón Egill Kristjánsson og Jørn Kristiansen 

To danske forskere, Svensmark og Friis-Christensen, presenterte 

nylig en hypotese om at variasjoner i kosmisk stråling fra 

verdensrommet skulle forklare den globale oppvarmingen på 

jorda gjennom vekselvirkning med skyer. Vi har foretatt en 

grundig analyse av det underliggende datamaterialet. I tillegg 

har vi tatt med nyere og mer pålitelige data for skyers strålingseffekt. 

Det finnes ingen fysiske mekanismer som skulle forklare 

den påståtte sammenhengen mellom kosmisk stråling og 

skydekke. Vi finner heller ikke overbevisende statistiske sammenhenger 

mellom kosmisk stråling og skyer. Våre resultater 

tyder på at sammenhengen mellom skydekke og klima er 

betydelig mer komplisert enn hva de danske forskerne forutsatte 

i sin hypotese. Våre beregninger viser videre at om det 

mot formodning var en sammenheng slik de danske forskerne 

foreslår, så ville klimaeffekten av kosmisk stråling være en 

størrelsesorden mindre enn effekten av menneskeskapte 

drivhusgasser. 

En ny hypotese 

Temperaturmålinger nær jordoverflaten de siste 140 år viser en 

oppvarming på ca. 0.6 grader [1]. Detaljerte modellberegninger 

som kombinerer endringer i utstråling fra solen med det vi vet 

om endringer i atmosfærens sammensetning har begynt å gi et 

relativt samstemt bilde: Endringer i solaktiviteten kan være 

årsaken til så mye som halvparten av oppvarmingen fram til ca. 

1950, men oppvarmingen de siste 25-30 år ser ut til å skyldes, 

i all hovedsak, menneskelige utslipp av ”drivhusgasser”, og da 

spesielt CO 2 

[2,3]. Nylig satte to danske forskere, Svensmark 

& Friis-Christensen (heretter kalt SFC), fram en alternativ 

hypotese [4, 5] hvor de mente å kunne forklare mye av 

oppvarmingen ved endringer i kosmisk stråling fra verdensrommet. 

Deres hypotese var at det eksisterer en sammenheng 

mellom kosmisk stråling, skyer og klima. Vi skal her gjøre rede 

for denne hypotesen, samt presentere en evaluering av hypotesen 

ved hjelp av detaljerte beregninger [6]. 

Sola er p.g.a. sin varmestråling selve drivkraften i klima- 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

20 


RegClim 

Cloud cover (%) Cloud cover (%) 

Neutrons per hour / 10. 000 Neutrons per hour / 10. 000 

(a) 

(b) 

Figur 1: a) Variasjoner i globalt skydekke fra måleprogrammet ISCCP (heltrukket) og fluks av 

galaktisk kosmisk stråling i Climax, Colorado, U.S.A (kryss). b) Som a), men for midlere bredder 

over hav. 

systemet og forutsetningen for livet på 

jorda. I tillegg sender den ut en strøm 

av ladete partikler; den såkalte ”solvinden”. 

Magnetisk aktivitet på sola fører 

til tidsvariasjoner i utstråling på forskjellige 

tidsskalaer. De viktigste er 11- 

års syklusen og Gleissberg-syklusen 

med en periode på 80-90 år. Mulige variasjoner 

på lengre tidsskala er ikke 

godt kjent. Når solaktiviteten er på 

topp, slik som siste gang i i 1990/91, er 

solvinden sterkere enn normalt, og vi 

får mer nordlys samt mer forstyrrelser 

av satellitt-kommunikasjon. Samtidig 

svekkes strømmen av kosmisk stråling 

fra verdensrommet mot jorda, siden det 

da blir en økt skjerming mot denne [4]. 

Og omvendt, når solaktiviteten er lav, 

slik den f.eks. var i 1996, blir den 

galaktiske kosmiske strålingen sterkere. 

SFC [4, 5] hevdet at denne variasjonen 

i galaktisk kosmisk stråling styrer endringer 

i jordas skydekke, og videre 

endringer i jordas klima. Skyene har 

nemlig en betydelig strålingseffekt ved 

at de reflekterer solstråling (avkjølingseffekt) 

og absorberer varmestråling fra 

jordoverflaten (oppvarmingseffekt). I 

netto, midlet over jorda, blir dette en 

avkjølingseffekt på ca. –20 W m -2 . Solaktiviteten 

er høyere nå enn den var for 

150 år siden. Dersom hypotesen var 

riktig, skulle dette ha ført til mindre 

kosmisk stråling, mindre skydekke, og 

dermed varmere klima i denne perioden. 

For å vurdere sannhetsgehalten i 

denne hypotesen har vi [6] sett nærmere 

på følgende spørsmål: (1) Hva er 

sammenhengen mellom kosmisk stråling 

og skydekke? (2) Hva er sammenhengen 

mellom skydekke og klima? (3) 

Hvis det er en sammenheng mellom 

kosmisk stråling og klima, hvor stor 

kan effekten være? 

Fysiske mekanismer 

Skydannelse er en komplisert mekanisme 

hvor partikler i lufta er av avgjørende 

betydning ved at noen partikler fungerer 

som kondensasjonskjerner [7]. Elektrisk 

ladning kan gjøre partiklene mer effektive 

som kondensasjonskjerner. For 25 år 

siden [8] ble det første gang foreslått at 

kosmisk stråling kunne virke stimulerende 

på skydannelse gjennom en ionisering 

av atmosfæren. Denne hypotesen 

har en rekke begrensninger, ikke minst 

det faktum at ioniseringen som skyldes 

kosmisk stråling, er sterkest mellom 10 

og 20 km høyde og avtar meget raskt 

under 10 km. Det betyr at en eventuell 

effekt skulle være lettest å finne for høye 

skyer. Dette ble omsider undersøkt ved at 

det ble gjennomført en grundig sammenligning 

av mulige ioniseringsmekanismer 

og de vanlige, kjente mekanismer for 

skydannelse for høye isskyer [9]. Konklusjonen 

var at ioniseringsmekanismene 

var mye mindre effektive enn de andre 

mekanismene og at det derfor er svært 

usannsynlig at de har nevneverdig betydning 

i naturen. Altså må svaret på spørsmål 

(1) være at det ikke finnes noen kjent 

fysisk sammenheng. Men ifølge SFC 

skulle det likevel være en sterk statistisk 

sammenheng. Vi skal nå se nærmere på 

dette.


21 

Statistiske sammenhenger 

For å studere variasjoner i jordas skydekke 

trengs det observasjoner med 

global dekning. Slik dekning oppnås 

ikke i tilstrekkelig grad fra konvensjonelle 

værobservasjoner ved jordoverflaten, 

siden disse har dårlig dekning 

over havområdene, som jo utgjør 70% 

av jordas overflate. Satellittobservasjoner 

kan derimot gi global 

dekning. Det mest omfattende og mest 

avanserte datasettet for jordas skydekke 

som finnes er data fra ”International 

Satellite Cloud Climatology 

Project”, heretter ISCCP [10]. Dette 

datasettet kombinerer målinger fra geostasjonære 

satellitter over ekvator, som 

gir dekning mellom 60°N og 60°S med 

høy tidsoppløsning, og satellitter i polare 

baner, som dekker godt områdene 

mellom 60° og 90° nord og sør. I første 

fase av eksperimentet ble det prosessert 

data for tidsrommet 1983-1990. Dette 

inkluderer både daglige data (C1-data) 

og månedsmidler med ca. 2.5° oppløsning 

(C2-data). Senere ble det foretatt 

en rekke forbedringer i algoritmene 

som regner om målte radianser til skydekke; 

dette resulterte i de såkalte D1- 

og D2-datasettene, som består av data 

for 1986, samt 1989-1993. Det meste 

av forskjellen mellom C- og D- 

datasettene skyldes forbedret deteksjon 

av høye skyer generelt, såvel som lave 

skyer over land. 

Vi skal nå se på korrelasjoner mellom 

skydekke fra ISCCP og kosmisk 

stråling. For kosmisk stråling benytter 

vi de samme data som SFC brukte, 

d.v.s. data fra Climax, Colorado, 

U.S.A., som ligger ca. 3000 m over havet, 

og har hatt sammenhengende målinger 

av kosmisk stråling siden 1953. 

For hele perioden 1983-1993 fås en 

korrelasjon mellom kosmisk stråling og 

globalt skydekke fra ISCCP på 0.44. Vi 

har også gjort beregninger hvor kun 

data over hav på midlere bredder er benyttet, 

slik SFC gjorde. Dette området 

utgjør kun 36% av jordas areal, hvilket 

er viktig å ta hensyn til når kvantitative 

beregninger skal foretas. I dette tilfellet 

er korrelasjonen 0.69. Denne korrelasjonen 

er høy, men likevel mye lavere 

enn hva SFC fant (0.97) når de kun benyttet 

ISCCP C2-data. For kun ISCCP 

D2-data er korrelasjonen –0.02. Figur 1 

Cloud cover (%) 

Neutrons per hour / 10. 000 

CLIMAX 

Synop. 

1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 

Figur 2: Anomalier i globalt skydekke målt ved synoptiske værstasjoner (heltrukket), og fluks 

av galaktisk kosmisk stråling i Climax, Colorado, U.S.A. (stiplet), for perioden 1953-1995. 

Cloud cover (%) 

59.5 

59.0 

58.5 

58.0 

57.5 

57.0 

56.5 

56.0 

55.5 

55.0 

54.5 

54.0 

53.5 

53.0 

52.5 

ISCCP - 23% 

1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Figur 3: Skydekke på midlere bredder over hav fra måleprogrammet ISCCP (heltrukket), og 

skyfrekvens over samme område fra måleprogrammet DMSP (kryss). 

viser tydelig hvordan de to størrelsene 

er godt korrelert mellom 1983 og 1989, 

men ikke i tidsrommet 1989-1993. Ser 

man på høye, midlere og lave skyer for 

seg [6] finner man at det kun er lave 

skyer over hav som har en signifikant 

positiv korrelasjon med kosmisk stråling. 

Denne sammenhengen har en 

korrelasjonskoeffisient på 0.45 (D2- 

DMSP 

data). Dette er interessant, siden lave 

skyer over hav er de skyer på jorda 

som har størst netto-avkjølingseffekt, i 

tråd med SFC sin hypotese om at redusert 

skydekke skulle føre til varmere 

klima. På den annen side er satellittdataene 

mer usikre for lave skyer enn 

for høye [11]. Dessuten er det, som 

nevnt tidligere, ingen kjent fysisk me-

22 


RegClim 

NCF (Wm -2 ) 

-18.0 

-18.3 

-18.6 

-18.9 

-19.2 

-19.5 

-19.8 

-20.1 

-20.4 

JUL 

1985 

JAN 

1986 

Figur 4: Globalmidlet netto strålingspådriv fra skyer, basert på måleprogrammet ERBE. 

JUL JAN JUL JAN 

1987 

1988 

JUL 

JAN 

1989 

kanisme som kan forbinde lave skyer 

og kosmisk stråling. Ioniseringseffekten 

av kosmisk stråling varierer 

ikke bare med høyden, men også med 

breddegrad; den er sterkest på høye 

bredder. Likevel finner vi at korrelasjonen 

mellom skydekke og kosmisk stråling 

synker når høye breddegrader tas 

med i beregningene. Dette er også vist 

av andre forskere [11]. Basert på det vi 

nå har presentert er det nærliggende å 

tro at den statistiske sammenhengen 

mellom skydekke og kosmisk stråling 

er tilfeldig. Kun lengre tidsserier for 

skydekke kan svare på det spørsmålet. 

Selv om satellittobservasjoner gir 

den beste globale dekning av skydekke, 

kan det være av en viss interesse å se 

på lengre tidsserier fra konvensjonelle 

observasjoner. Det fins da sammenfallende 

globale data for skydekke og 

kosmisk stråling over 4 solsykluser. Figur 

2 viser sammenhengen mellom nylig 

publiserte konvensjonelle observasjoner 

av skydekke [12] og kosmisk 

stråling. Som vi ser, viser de manuelle 

observasjonene en oppgående trend 

gjennom hele perioden mens kosmisk 

stråling svinger opp og ned i takt med 

11-års syklusen i solaktivitet. Korrelasjonen 

mellom de to størrelsene er liten 

og negativ. Det er grunn til å tvile på 

riktigheten av den oppgående trenden i 

disse observasjonene [12], men selv 

om den fjernes, er det fortsatt ingen statistisk 

sammenheng med kosmisk stråling, 

heller ikke for lave skyer. 

SFC forsøkte å få en lengre tidsserie 

for globalt skydekke ved å ta med målinger 

av ”skyhyppighet” fra ”Defense 

Satellite Measurement Program”, heretter 

DMSP. Dette er satellittmålinger 

med et mikrobølgeinstrument, som har 

en mye grovere romlig oppløsning enn 

AVHRR-instrumentet som er benyttet 

for ISCCP-dataene (37 km mot 5 km 

horisontal oppløsning). Tidsoppløsningen 

er også vesentlig dårligere 

ved at DMSP kun måler en gang i 

døgnet, mens ISCCP har måleverdier 

hver tredje time. Mikrobølgeinstrumentet 

måler kun vannskyer, 

mens både vannog isskyer er med i 

ISCCP. Skal DMSP-dataene kunne 

brukes til å forlenge ISCCP-dataenes 

tidsrekke, må det først demonstreres at 

de to datasettene er noenlunde like i de 

tidsrom der de overlapper. Vi har foretatt 

en slik sammenligning for periodene 

1988-1990 og 1992-1993 (Figur 

3). Som vi ser av figuren, er absoluttverdiene 

av de to tidsrekkene svært forskjellige 

ved at DMSP har ca. 20% lavere 

globalt skydekke enn ISCCP. I tillegg 

finner vi at de to er negativt korrelert; 

globalt er det en korrelasjon mellom 

de to på –0.91, mens det over hav 

på midlere bredder er en korrelasjon på 

–0.98. Dersom vi kun holder oss til 

vannskyer og korrelerer DMSP-dataene 

med ISCCP D2-data, får vi korrelasjoner 

på –0.14 og –0.22 for de to områdene. 

Ut fra dette er det klart at det 

ikke er noe vitenskapelig grunnlag for 

å benytte DMSP-dataene som en forlengelse 

av tidsrekken fra ISCCP-dataene. 

Vi står derfor igjen med kun perioden 

1983-1993 med angivelig pålitelige 

data for jordas skydekke. 

Korrelasjonskoeffisisenter, slik vi 

har benyttet her, er et mål på lineær 

sammenheng mellom to variable. Kvadratet 

av korrelasjonskoeffisienten angir 

hvor stor del av variansen i målingene 

som er forklart av en lineær 

regresjonsmodell. Vi har funnet at kun 

en liten del av variasjonen i skydekke 

er forklart med en slik modell. Andre 

regresjonsmodeller kan tenkes å være 

mer passende. Det viser seg at kvadratet 

av kosmisk stråling relatert til skydekke, 

gir det beste resultatet, men 

fortsatt er en stor del av variasjonen 

ikke forklart. 

Skyenes strålingseffekt 

Hvilken effekt har skyene på jordas klima? 

Dette var et av de spørsmål man søkte 

svar på gjennom det såkalte ”Earth 

Radiation Budget Experiment”, heretter 

ERBE, som foregikk i tidsrommet 1985- 

1989. Ved å kombinere satellittmålinger 

av kortbølgete og langbølgete strålingsflukser 

i tilfeller med og uten skyer, fikk 

man en global oversikt både over skyenes 

avkjølingseffekt og skyenes 

oppvarmingseffekt. Nettostrålingspådriv 

av skyene, midlet globalt over året, er ca. 

-20 W/m² [13]. Usikkerheten her anses å 

være ca. ±5 W/m². SFC brukte eldre 

estimater i sitt regnestykke, dvs. –17 til – 

35 W/m², hvilket innebærer et betydelig 

overestimat av skyenes avkjølingseffekt. 

Skyenes strålingseffekt varierer med 

en rekke parametre, f.eks. skyhøyde, 

skytykkelse og skydekning. Det er derfor 

en grov overforenkling å anta at


23 

skydekket alene avgjør hvor stor skyenes 

netto avkjølingseffekt til en hver 

tid er. F.eks. viste en undersøkelse [14] 

at selv om det globale skydekke avtok 

med 1-2% i tidsrommet 1985 til 1989, 

så endret skyenes avkjølingseffekt seg 

lite, ettersom skyenes optiske tykkelse 

økte i samme tidsrom. En annen undersøkelse 

[15] relaterte år-til-år variasjoner 

i skyenes strålingspådriv fra ERBEdata 

til skydekke fra ISCCP-data. Man 

fant en betydelig sammenheng mellom 

skydekke og kortbølget strålingseffekt i 

mange områder, og tilsvarende mellom 

skydekke og langbølget strålingseffekt 

i andre områder. I globalt middel fant 

man en følsomhet på –0.165 W/m² pr. 

%-poeng endring i skydekke. Det er 

viktig å legge merke til at dette tallet er 

ca. en faktor 2 mindre enn hva man 

ville fått om man simpelthen dividerte 

det globalmidlete strålingspådrivet med 

det globalmidlete skydekke, dvs. –20 

W/m² / 67 % = –0.3 W/m² pr. %-poeng. 

Det siste regnestykket er en overforenkling 

som ble benyttet av bl.a. 

SFC. Figur 4 viser nettostrålingspådriv 

fra ERBE-data i tidsrommet 1985- 

1989. Vi legger merke til at skyenes 

avkjølingseffekt økte i denne perioden 

til tross for at skydekket avtok (Figur 

1). Dette tyder på at andre faktorer enn 

skydekke har endret seg i denne perioden, 

og at disse faktorene har hatt 

større betydning for jordas strålingsbudsjett 

enn skydekket. Her må det påpekes 

at ERBE-dataene er usikre. Dette 

gjelder spesielt etter januar 1987, siden 

en av satellittene (NOAA-9) som datasettet 

bygger på, var ute av drift fra 

denne måneden av. Dette forklarer trolig 

det store fallet i nettostrålingspådriv 

i januar 1987 i Figur 4. Men, selv om 

man korrigerer for dette [16], finner 

man fortsatt et økt netto strålingspådriv 

fra skyene i en periode med avtagende 

skydekke. 

Til tross for at vi ikke har funnet 

støtte for SFC sin hypotese, hverken ut 

fra fysiske eller statistiske betraktninger, 

kan det ha en viss interesse å 

gjenta deres regnestykke med det nye 

tallmaterialet vi benytter. Vi antar da 

en globalmidlet følsomhet på –0.165 

W/m² pr. %-poeng og ganger dette med 

den observerte endringen i globalt skydekke 

mellom en bunn og en topp i 

RegClim med ny brosjyre 

Forskningsprosjektet RegClim arrangerte 

pressekonferanse 11. mai 2000 på 

Håndverkeren i Oslo hvor utvalgte resultater fra 

prosjektet ble vist. RegClim presenterte et 

scenario for Norges klima om 50 år som er 

varmere, våtere og med mer vind. Pressemeldingen 

ligger på RegClims hjemmesider: 


I forbindelse med pressekonferansen ble det 

laget en brosjyre som gir en populær 

solflekksyklusen på –1.76 prosentpoeng 

(Figur 1); dermed fås et strålingspådriv 

på +0.29 W/m². Vi har her utnyttet 

det faktum at kosmisk stråling er 

relatert til en såkalt ”aa-indeks”, som 

har en tidsvariasjon over en solflekksyklus 

som er av samme amplitude som 

tidsvariasjonen de siste 150 år [17]. 

Skulle kosmisk stråling styre jordas 

skydekke, ville det være naturlig å anta 

at endringen i skydekke over de siste 

150 år er den samme som over en 11- 

års syklus. SFC fant et strålingspådriv 

på 0.8-1.7 W/m² p.g.a. at de benyttet 

eldre og mindre pålitelige tall for både 

følsomhet og endring i skydekke. Dette 

er en vesentlig forskjell siden 

oppvarmingseffekten p.g.a. menneskeskapte 

drivhusgasser utgjør et strålingspådriv 

på +2.3 W/m² [2]. Det er viktig 

å legge merke til at vårt regnestykke er 

basert på den samme antagelsen som 

SFC gjorde om en entydig sammenheng 

mellom kosmisk stråling og skydekke. 

Som allerede diskutert, er dette 

en meget tvilsom antagelse. 

Korrelasjonen mellom ISCCP-dataene 

og kosmisk stråling var størst for 

lave skyer over hav på midlere bredder. 

Vi kan gjenta regnestykket ovenfor for 

kun disse skyene. Vi har da en følsomhet 

på ca. –0.8 W/m² pr. %-poeng [15] 

og en endring i skydekke på –1.8 prosentpoeng. 

Dette må så ganges med 

arealfaktoren 0.36, og i tillegg en faktor 

på 0.5, som skyldes at ca. 50% av 

framstilling av naturvitenskapelig klimaforskning og 

av forskningsprosjektet RegClim med utvalgte 

resultater. Brosjyren kan fås ved henvendelse til: 

Faglig sekretær Dr. Britt Ann K. Høiskar 

Norsk Institutt for Luftforskning 

Postboks 100, N-2027 Kjeller, Norway 

Telefon: +47 63 89 80 00 

e-mail: britt@nilu.no 

Figurene som er vist i brosjyren ligger på RegClims 

hjemmesider. 

midlere bredder over hav er dekket av 

kun lave skyer [18]. Dette gir et 

strålingspådriv på +0.24 W/m², hvilket 

er konsistent med vårt estimat ovenfor 

hvor vi tok hensyn til alle skyer. 

Denne artikkelen er et sammendrag av en 

tidsskriftartikkel som nylig er publisert i 

Journal of Geophysical Research [6] 

Referanser 

[1] Jones, P. D., New, M., Parker, D. E., 

Martin, S., & Rigor, I. G., 1999: Surface 

air temperature and its changes over the 

past 150 years. Rev. Geophys., 37, 173- 

199. 

[2] Lean, J., & Rind, D., 1998: Climate 

forcing by changing solar radiation. J. 

Climate, 11, 3069-3094. 

[3] Cubasch, U., Voss, R., Hegerl, G. C., 

Waszkewitz, J., & Crowley, T. J., 1997: 

Simulation of the influence of solar 

radiation variations on the global climate 

with an ocean-atmospheric general 

circulation model. Climate Dyn. 13, 757- 

767. 

[4] Svensmark, H., & Friis-Christensen, 

E., 1997: Variation of cosmic ray flux 

and global cloud coverage – A missing 

link in solar climate relationships. J. 

Atmos. Sol. Terr. Phys., 59, 1225-1232. 

[5] Svensmark, H., 1998: Influence of 

cosmic rays on earth’s climate. Phys.

24 


RegClim 

Rev. Lett., 22, 5027-5030. 

[6] Kristjánsson, J. E., & Kristiansen, J., 

2000: Is there a cosmic ray signal in 

recent variations in global cloudiness and 

cloud radiative forcing? J. Geophys. Res. 

105, 11851-11864. 

[7] Kristjánsson, J. E., 1999: Nye beregninger 

av indirekte klimaeffekt av partikler. 

Cicerone, 8, nr.5, 23-25. 

[8] Dickinson, R. E., 1975: Solar 

variability and the lower atmosphere. Bull. 

Am. Meteorol. Soc., 56, 1240-1248. 

[9] Mohnen, V. A., 1990: Stratospheric 

ion and aerosol chemistry and possible 

links with cirrus cloud microphysics – a 

critical assessment. J. Atmos. Sci., 47, 

1933-1948. 

[11] Kernthaler, S. C., Toumi, R., & 

Haigh, D., 1999: Some doubts concerning 

a link between cosmic ray fluxes and 

global cloudiness. Geophys. Res. Lett., 

26, 863-865. 

[12] Norris, J. R., 1999: On trends and 

possible artifacts in global ocean cloud 

cover between 1952 and 1995. J. Climate, 

12, 1864-1870. 

[13] Kvamstø, N. G., & Skartveit, A., 

1999: En innføring i skyer og klima. 

Cicerone, 8, nr.5, 28-30. 

[14] Kuang, Z., Jiang, Y., & Yung, Y. L., 

1998: Cloud optical thickness variations 

during 1983-1991: Solar cycle or ENSO? 


[15] Ringer, M. A., & Shine, K. P., 1997: 

Sensitivity of the earth’s radiation budget 

to interannual variations in cloud amount. 

Climate Dyn., 13, 213-222. 

[16] Trenberth, K. E, 1997: Using 

atmospheric budgets as a constraint on 

surface fluxes. J. Climate, 10, 2796-2809. 

[17] Cliver, E. W., Boriakoff, V., & 

Feynman, J., 1998: Solar variability and 

climate change: Geomagnetic aa index 

and global surface temperature. Geophys. 

Res. Lett., 25, 1035-1038. 

[18] Klein, S., & Hartmann, D. L., 1993: 

The seasonal cycle of low stratiform 

clouds. J. Climate, 6, 1587-1606. 

[10] Rossow, W. B., & Schiffer, R. A., 

1999: Advances in understanding clouds 

from ISCCP. Bull. Am. Meteorol. Soc., 

80, 2261-2287. 

Jón Egill Kristjánsson (j.e.kristjansson@geofysikk.uio.no) er førsteamanuensis ved Institutt 

for Geofysikk, Universitetet i Oslo og leder for arbeidet i RegClim med skyer og indirekte klimaeffekter av 

aerosoler. 

Jørn Kristiansen (jorn.kristiansen@geofysikk.uio.no) er stipendiat ved samme institutt. 

Støy, kaos og 

sirkulasjonsregimer 

Meteorologi og oseanografi ble "eksakte vitenskaper" med Vilhelm Bjerknes' publikasjon fra 1904. 

Med Lorenz' oppdagelse av atmosfærens iboende ustabilitet rundt 1960, svant håpet om å beregne 

været vilkårlig langt fram i tid. Også havet er ustabilt. Kombinasjonen av ulineære og ustabile 

prosesser i klimasystemet gir opphav til kaos og sirkulasjonsmønstre. Dette er den andre artikkelen 

om hvorfor det er så vanskelig å forutsi klimaet. 

Trond Iversen 

Klimascenarier er ikke "værvarsler". Et 

værvarsel sier noe om været innenfor 

bestemte framtidige tidsrom ut fra dagens 

vær. Et klimascenario har som intensjon 

å gi en hyppighet av værtyper 

forutsatt en mulig tidsutvikling av de ytre 

påvirkninger på klimasystemet. Når påvirkningene 

forandrer seg langsomt over 

noen få tiår, kan slik værtypestatistikk 

(dvs. klimaet) anslås over perioder på 20- 

30 år. 

Værtypene fra klimascenariet sammenliknes 

med en tilsvarende beregning 

med konstante ytre føringer. Dersom 

det er store nok ulikheter mellom 

de to værtypestatistikkene og klimamodellen 

er god nok, angir klimascenariet 

en mulighet for klimaendringer 

som følge av endrede påvirkningene. 

Uansett hvor gode modellene og 

observasjonen blir, er det imidlertid alltid 

en ørliten mulighet for at forskjellen 

mellom de to værtypestatistikker kan


25 

Om signifikante klimaendringer, signaler og støy 

Klimamodeller brukes til å beregne værtypestatistikk ved ulike 

antakelser om de ytre betingelsene. Formålet med slike beregninger 

er å anslå om de ytre betingelsene kan føre til endret klima. Forskjellen 

mellom værtypestatistikkene kan imidlertid skyldes tilfeldigheter som 

skriver seg fra at værtypene varierer fra år til år selv uten endringer i 

ytre betingelsene. Å skille forskjellene som skyldes andre ytre 

betingelser, signalet, fra de tilfeldige variasjonene, støyen, er en av de 

viktigste utfordringene i klimaforskningen. 

RegClim har gjort beregninger for Norge over 20 år for dagens klima 

og for et klimascenario med endret innhold av menneskeskapte 

drivhusgasser og andre forurensninger, som anslås være mulig i år 

2050 (se Førland og Nordeng, Cicerone 6/99; RegClim-brosjyren, mai 

2000). Dette gir opphav til to sett av hyppighetsfordelinger for års- og 

sesong-middeltemperaturen i Norge ved to ulike ytre betingelser. Når 

kan vi konkludere at forskjellen mellom 20-årsmidlete års- og sesongmiddeltemperaturer 

skyldes ”drivhuseffekten”? 

Første krav er at beregningene av temperaturforholdene i Norge er 

gode nok. Slik modellvalidering gjøres før klimascenarier beregnes og 

er også gjort i RegClim. Det antas at temperaturfordelingene er 

bestemt ved gjennomsnittsverdien over 20 år (T) og standardavviket 

(S). Standardavviket forteller hvor mye årsmiddeltemperaturene 

varierer omkring gjennomsnittsverdien; ca. 14 av de 20 årsmiddeltemperaturene 

er mellom T-S og T+S. Vi antar at S er den samme i 

klimascenariet som for dagens klima. Signalet D anslås som forskjellen 

i T mellom de to beregningene, mens S angir støyen. 

Det er mindre enn 5 % sannsynlig at det er rent tilfeldig at de to 20-års 

gjennomsnittstemperaturene er forskjellige når D er større enn 0.67 . S. 

Forskjellen sies da å være signifikant på 5%-nivå. Større D bedrer 

signifikansen. Er D større enn 0.91 . S, er det mindre enn 1% sannsynlig 

at forskjellen skyldes tilfeldigheter. For beregninger over lengre 

perioder gir mindre verdier av D/S-forholdet signifikans. 

RegClim’s klimascenarier gir sesongvis temperaturøkning fra dagens 

klima på mellom 0.9 og 1.6°C i hele Norge. Økningene er signifikante 

på langt under 1% nivå for de ulike sesongene unntatt sommeren. 

Om sommeren er det litt mer enn 10% sannsynlig at økningen på 

0.9°C er tilfeldig. 

Når man beregner signifikansen av klimaendringer ved hjelp av 

globale klimamodeller, brukes enda mer robuste metoder. Basis er 

alltid signal-støy-forholdet, men signalet D kan være en temperaturtrend 

over f.eks. 50 år, og støyen S et mål på naturlig forkomne verdier 

av slike trender når de ytre føringene er konstante. For å beregne S må 

modellen kjøres over en svært lang periode, f.eks. 1000 år, for å få nok 

uavhengig informasjon. Dersom en beregnet trend i et klimascenario 

(D) er stor nok i forhold til S, vil det være lite sannsynlig at trenden 

skyldes rene tilfeldigheter. Stadig oftere beregnes ”ensembler” av 

klimascenarier, ved å starte beregningene fra ulike, likeverdige 

starttilstander. Slik bestemmes D sikrere. Et eksempel på en slik 

analyse ble presentert i Cicerone 2/00 (Delworth og Knutson, Science, 

24 mars 2000). 

Å beregne støyen S fra observasjoner alene er vanskelig. 

Observasjonsdekningen er mangelfull, og variasjonene påvirkes av til 

dels ukjente variasjoner i de ytre føringene. For å finne den rene 

støyen brukes ulike typer modellverktøy, og på denne bakgrunn 

konkluderer FNs klimapanel (IPCC) at det er lite sannsynlig at den 

observerte globale temperaturøkningen ved bakken i det 20. 

århundre ville ha kommet uten menneskets påvirkning (IPCCs 2. 

hovedrapport, 1995). 

være rent tilfeldig, se egen faktaboks. 

Våre beslutningstakere må derfor bestemme 

seg for hvor liten muligheten 

for feil konklusjon må være før de 

iverksetter tiltak. Jo lavere denne 

grense-sannsynligheten settes, desto 

sikrere er man på ikke å iverksetter 

dyre unødvendige tiltak (fordel), men 

desto lengre vil en uønsket klimautvikling 

ha kommet når man innser at 

trolig enda dyrere tiltak må settes inn 

(kostnad). Siden effektene av klimagasser 

ikke avhenger av hvilke land 

som produserer dem, er det en verdensomspennende 

utfordring å finne enighet 

om hvor sterke "bevisene" for klimaendringer 

må være. 

Ulineære prosesser: tilbakekopling og 

intern avhengighet 

Prosessene i atmosfæren og havet er 

ulineære. Dette ser man direkte fra de 

matematiske likningene der ulike 

tilstandsstørrelser multipliseres med hverandre. 

Fysisk er dette en viktig bestemmende 

faktor for hvordan hav og atmosfære 

reagerer på endringer i ytre føringer. 

Ulinearitetene gir opphav til utallige interne 

vekselvirkninger og tilbakekoplinger 

("feedback"). Slike kan virke 

dempende (negative tilbakekoplinger) 

eller forsterkende (positive tilbakekoplinger) 

på en endring utenfra. 

Et eksempel på en negativ tilbakekopling 

er at økt fordamping fra havet 

som følge av økt temperatur ved havoverflaten, 

kan gi flere lave skyer som 

reflekterer solstråling mer effektivt. Da 

får vi et bidrag i avkjølende retning. Et 

eksempel på positiv tilbakekopling fås 

om det økede vanndampinnholdet 

transporteres høyt opp i atmosfæren. 

Da kan den minskede solinnstrålingen 

overstyres av en økt drivhuseffekt av 

vanndampen og av flere høye skyer, og 

vi får forsterket oppvarmingen. En av 

de største usikkerhetene med klimamodeller 

er om de gir den korrekte tilbakekopling 

via skyer og vanndamp. 

Grunnlaget for nesten alle bevegelser 

i hav og atmosfære er at jorda år om annet 

varmes opp på lave bredder (mellom

26 


RegClim 

Figur 1: Til venstre vises et gjennomsnitlig strømlinjemønster gjeldende midt i atmosfæren (ca. 5 km) for januar. Vinden blåser østover 

parallelt med linjene og sterkere jo mindre avstanden er mellom dem. Merk hvordan strømmen svinger som følge av de store fjellkjedene og 

land-havfordelingen. Til høyre vises et tilsvarende gjennomsnitt av bakketrykket. Islandslavtrykket og et tilsvarende lavtrykk over det nordlige 

Stillehavet er lett å se i tillegg til et høytrykk over Russland. (Kilde: Wallace, 1981, kap. 2 i ” Large-scale dynamical processes in the atmosphere” 

av Hoskins & Pearce, Acad. Press, 1981) 

1870-1970 siste 1000 år siste 20000 år siste 150000 år siste mill. år 

Figur 2: Vi ser her anslått hvordan klimaforholdene har vært på ulike deler av kloden gjennom ulike tidsrom basert på ulike direkte og 

indirekte målinger. Pilene med tall viser til ulike hendelser som har vært studert nærmere. (Kilde: Hartmann: Global Physical Climatology, 

Acad. Press, 1994) 

30 grader sør og nord), mens den avkjøles 

på høye breddegrader. Sammen med 

jordas rotasjon om sin egen akse gir dette 

opphav til vestavindsbeltene på midlere 

breddegrader og passatvindene i 

subtropene. Overflatestrømmene i havet 

skyldes blant annet vinden, men styres i 

høy grad av havbassengenes form. At luft 

og vann bringer med seg temperatur, 

saltholdighet, fuktighet og andre egenskaper 

når de forflyttes med strømmene er 

ulineære prosesser. Ulineariteten hindrer 

at enkelte bevegelser og prosesser kan 

studeres isolert. 

Hvor kompliserende unilinearieten er, 

kan forstås når vi skal forklare atmosfærens 

storskala bevegelser. Det er en jevn 

og gradvis variasjon mellom oppvarming 

i tropene og avkjølingen over polområdene. 

Den ulineære transporten forvandler 

de gradvise variasjonene til


27 

Strømningsregimer: eksempler 

Vi skal her nevne strømningsregimer som kommer til syne på 

månedlige tidsskalaer og lenger. De første strømningsregimene ble 

kartlagt på bakgrunn av værkart og observasjoner av bakketrykk 

allerede i 1932 av Walker og Bliss. De fant tre regimer, hvorav to er 

sterkt bekreftet siden. "Southern Oscillation" eller "Walker-sirkulasjonen" 

er sterkt knyttet til El Niño - fenomenet i det tropiske Stillehavet 

(sammenhengen ble påvist av J. Bjerknes), og betegnes nå gjerne 

som ENSO. Den er kopling mellom prosesser i havet og atmosfæren. 

På tidskala fra sesong til år varierer tilstandene mellom varm El Niño 

og kald La Niña, eller som oftest noe i mellom. ENSO er knyttet til 

temperatur- og nedbørforhold også langt vekk fra det tropiske 

Stillehavet. 

Den Nordatlantiske Oscillasjon (NAO). kan også ha to faser: en der 

Islandslavtrykket er sterkere enn normaltog lavtrykksvirvlene går inn i 

Norskehavet (høy NAO-indeks); og en der Islandslavtrykket er svakere 

enn normalt og lavtrykksvirvlene går sørover i Europa (lav NAOindeks). 

NAO er en viktig del av klimaet i Nord-Europa og i vår del av 

Arktis, ogknyttes til havet ved at Norskehavet og Barentshavet er 

varmere og Labradorhavet kaldere når NAO-indeksen er høy (og 

motsatt når-indeksen er høy ). Vekslingen mellom fasene skjer på 

tidsskala opptil flere tiår. I 60-årene var indeksen svært lav mens den 

siden har vokst, og i 90-årene var den rekordhøy. 

I ny hypoteseer at NAO er et regionalt uttrykk (det sterkeste) for et 

mer fundamentalt strømningsregime over Arktis, og som det finnes 

en analog til over Antarktis. Dette er de nordlige og sørlige annulære 

(ringformede) moder (NAM og SAM). NAM kalles også for den Arktiske 

Oscillasjon (AO). Disseinkluderer stratosfæren, og NAO-indeksen er 

høy når den stratosfæriske virvel er sterkere enn normalt og omvendt. 

Det ser ut til at regimet starter i 50 km høyde og forplantes nedover til 

bakken, mens NAO gjerne betraktes som enten styrt eller nært knyttet 

til temperaturen i det Nordlige Atlanterhav (se Kerr, Science, Vol. 284, 

241-242, 1999). Figur 3 viser karakteristikkene til NAM og SAM, og det 

er tydelig at NAO-mønsteret er en del av NAM. 

I tillegg til NAM, SAM og ENSO er et regime over Stillehavet og Nord- 

Amerika godt bestemt av dataene. Dette regimet kalles PNA etter det 

engelske navnet, og har også to faser. PNA er ofte knyttet til ENSO 

med tørke og flom i ulike regioner av Nord-Amerika avhengig av om 

det er i El Niño eller La Niña. I havet er det særlig regimer knyttet til den 

termohaline sirkulasjon (THC) som diskuteres. Basert på 

paleoklimatiske data fra sedimenter på bunnen av Nord-Atlanteren er 

det sterke indikasjoner på at THC har stoppet opp under istidene. 

Noen hevder at THC har to mulige likevektstilstander. Dagens forhold 

med dypvannsdannelse er et regime med rask omveltning i havet og 

effektiv transport nordover i Atlanterhavet. Regimet under istiden 

innebar en meget langsom (om noen) omveltning med liten 

varmetransport i Atlanterhavet. Det hevdes at vi kan risikere samme 

forhold som følge av økt drivhuseffekt. Foreløpig er det lite som tyder 

på det siste (se artikkel av Smedsrud of Furevik i Cicerone 2/00). På den 

annen side viser målinger av temperatur i dypet i Norskehavet at 

bunnvannsdannelsen i europeisk del av Arktis kan ha stoppet opp. 

Dette er bare en liten sidegren av THC som neppe påvirkes betydelig 

av dette. Om dette kan ha alvorlige konsekvenser for vår regions klima 

på lengre sikt er imidlertid usikkert, og er derfor et viktig tema for 

forskning i RegClim. 

sterke temperaturkontraster (fronter), og 

vestavindene blir til sterke jetstrømmer i 

7-12 km høyde nær frontene. I dette 

front- og jetstrøm-systemet dannes hele 

tiden virvler som er de vandrende lavtrykk 

og høytrykk vi kjenner så godt i 

Norge. Transportprosessene i virvlene bidrar 

til at jetstrømmene bremses og 

frontalsonene utviskes, men samtidig er 

det jetstrømmens styrke og frontenes 

skarphet som er deres årsak. Resultatet 

er en balanse mellom den storskala 

transporten som skaper kontraster, og 

transporten i de mye mindre virvlene som 

stort sett glatter ut kontrastene. 

På den nordlige halvkule påvirkes 

vestlige jetstrømmene betydelig når de 

passerer over Rocky Mountains og 

Himalaya og over kontinenter og hav 

med svært ulik temperatur. På den sørlige 

halvkule er forholdene mye mer 

rotasjonssymmetriske. Særlig om vinteren 

observeres derfor et stående bølgemønster 

på jetstrømmene og et et lavtrykk 

i nærheten av Island (se figur 1). 

Islandslavtrykket kan teoretisk forklares 

ved at Atlanterhavet om vinteren er mye 

varmere enn kontinentene. Samtidig bevirker 

vindene omkring lavtrykket at 

varmt overflatevann presses nordover i 

Atlanterhavet og inn i Norskehavet (den 

Norske Atlanterhavsstrøm). Jo sterkere 

Islandslavtrykket er, desto mer varmt 

overflatevann drives nordover med vindene. 

Dette forsterker lavtrykket ytterligere; 

vi har en positiv tilbakekopling. 

Det har liten mening å spørre om det 

er havstrømmene som er årsaken til 

Islandslavtrykket eller omvendt. Trolig 

ligger årsaken i kontinentenes form og 

forskjellen mellom varmekapasiteten til 

havog landoverflaten. Den termohaline 

sirkulasjon kan allikevel være en nøkkel. 

Dette er havstrømmer som skyldes at 

kaldt og saltholdig havvann som er relativt 

tungt, kan synke til store havdyp. 

Overflatevannet erstattes ved horisontale 

overflatestrømmer, og strømmer i dypet 

fordeler vannoverskuddet som dannes 

der. Dette strømsystemet kan imidlertid 

også vekselvirke med atmosfæren, blant 

annet ved at mye nedbør bremser nedsynking 

av overflatevann. 

Uforutsigbare og ustabile naturlige 

variasjoner 

Prosessene i atmosfæren har i sin natur 

begrenset forutsigbarhet fordi to nesten 

like tilstander bare etter få dager utvikler 

seg helt forskjellig. Dette gjelder også i 

havet, men prosessene der er langsommere. 

Bevegelsene i hav og atmosfære

28 


RegClim 

Figur 3: De annulære (ringformede) moder på 

den sørlige (SAM, øverst) og den nordlige 

(NAM, nederst) halvkule slik de framkommer 

som hovedkomponenter fra en statistisk analyse 

av alle månedsmidlede globale analyser 

av bakketrykket fra 1949 til 1994. Kartene viser 

mønstre for de mest fremtredende samvariasjoner 

(korrelasjoner). Legg merke til det 

kraftige signalet fra NAO som er inneholdt i 

NAM. (Kilde: Wallace, Q. J. Roy. Met. Soc., april 

2000.) 

kalles ustabile fordi det bare skal små 

forstyrrelser til for å endre tidsforløpet 

fundamentalt. 

Ved klimascenarier beregnes hvordan 

klimasystemet reagerer på en antatt endring 

i ytre påvirkninger, og den eksakte 

starttilstanden er uten betydning. Er utviklingen 

i havet og atmosfæren kritisk 

følsom for endringer i de ytre føringene? 

Svaret er ja, fordi en liten endring i 

føringene raskt gir opphav til små 

tilstandsendringer som på grunn av 

ustabiliteten vil vokse til store endringer. 

Derfor er det statistikk for værtyper 

(klima) og andre geofysiske forhold som 

er produktet av klimascenariene. 

Fra lange måleserier som anslår jordas 

temperaturutvikling kan man se store variasjoner. 

Dette gjelder målinger med instrumenter 

i moderne tid, eller indirekte 

data fra eldre tider i jordas utvikling 

(paleoklima), se figur 2. Mange av disse 

variasjonene er påvirket av endringer i 

ytre påvirkninger som bare delvis er 

kjent. Selv om man kjente alle ytre påvirkninger 

og modellene var perfekte, 

kunne man ikke forvente å gjenskape 

slike kurver i beregningene. Dette skyldes 

ustabiliteten. Man kan ha flaks (se figur 

2 fra den første artikkelen i Cicerone 

2/00), men normalt er det kun statistikken 

som kan reproduseres. 

Populært kalles de uforutsigbare tidsutviklingene 

i hav og atmosfære for kaos. 

Hvis man ser en film satt sammen av 

satellittbilder av jorda eller av beregninger 

fra klimamodeller, ser man at dette er 

en god betegnelse. Når man prøver å 

detektere signaler av klimaendringer i 

måleserier eller modellberegninger, kaller 

man gjerne disse tidsfluktuasjonene for 

støy (se faktaboks). Det beste navnet er 

kanskje intern naturlig variabilitet. Eksterne 

naturlige variasjoner skyldes naturlige 

forandringer i de ytre føringene, som 

f.eks. variasjoner i solstrålingen, vulkanutbrudd 

og andre geologiske forhold. 

Ulineær ustabilitet gir strømningsregimer 

At klimasystemet er ulineært medfører 

at graden av den naturlige ustabiliteten 

varierer med hvilken tilstand systemet 

befinner seg i. Når ustabiliteten er stor, 

vil systemet raskt bringes vekk fra tilstanden, 

mens når ustabiliteten er liten forandres 

tilstanden langsommere. Tilstander 

med svak ustabilitet forekommer derfor 

oftere enn dem som er sterkt ustabile. 

Klasser av tilstander i atmosfæren og havet 

som forekommer særlig hyppig kalles 

ofte strømningsregimer (se faktaboks), 

moder, oscillasjoner eller mønstre. Siden 

atmosfæren kun er kartlagt over ca. 50 år 

med regelmessige tredimensjonale data 

(100-120 år med bakkedata), er grunnlaget 

for å kartlegge alle strømningsregimene 

usikkert. For havet er datagrunnlaget 

enda mer spinkelt. 

Det er viktig at klimamodellene evner 

å gjenskape iallfall de dominerende 

strømningsregimene og deres relative betydning. 

Er modellenes regimer urealistiske 

betyr dette at grunnleggende statistiske 

klimaparametere (årsmiddeltemperatur 

og nedbørfordeling) sannsynligvis 

blir gale. Det samme gjelder om regimene 

i seg selv er korrekte, men opptrer 

med innbyrdes gal hyppighet. 

I den neste artikkelen skal vi se på 

hvordan vår oppfatning av klimasystemet 

som et ulineært system med strømningsregimer 

kan (og bør) påvirke vår tenkning 

omkring menneskeskapte klimaendringer 

og vår analyse av klimamodellresultater. 




for RegClim.


29 

Resultater fra borehull i fjell 

bekrefter klimaendringer 

Temperaturer målt fra mer enn 600 hull boret i jordens overflate rundt om i verden bekrefter 

klimaendringer. Resultatene, som ble presentert i tidsskriftet Nature nylig, viser at en 500-års 

oppvarmingstrend aksellererte i siste halvdel av 1900-tallet. 


Temperaturmålinger fra borehull i fjell 

gir informasjon om temperaturvariasjoner 

som har forplantet seg nedover fra 

jordoverflaten. Slike målinger kan brukes 

til å estimere temperaturvariasjoner 

ved bakken flere hundre år tilbake i tiden. 

I en artikkel i Nature presenteres trender 

i temperaturen ved jordoverflaten de siste 

500 år. Disse resultatene viser mye av de 

samme trender som direkte målinger for 

de siste 150 år. Men beregningene viser 

lavere temperaturer for Den lille istid enn 

andre proksydata (treringer, isotoper i 

borekjerner i isbreer etc). 

Beregner temperaturvariasjoner 

Temperaturer nede i jordskorpen bestemmes 

dels av en strøm av varme (varmefluks) 

fra jordas indre mot jordas overflate, 

og dels av variasjoner i temperaturen 

ved jordoverflaten som forplanter 

seg nedover. Dersom temperaturen i overflaten 

ikke endrer seg, og dersom jordskorpen 

består av homogent fjell, vil temperaturen 

i fjellet øke lineært med dypet. 

Hvor stor denne temperaturøkningen er 

bestemmes av hvor store varmefluksene 

er fra jordas indre, og av hvor godt fjellet 

leder varme. Fluktuasjoner i temperaturen 

ved overflaten forplanter seg nedover 

i fjellet som temperaturbølger overlagret 

det temperaturprofilet som skyldes varme 

nedenfra. Hvor dypt ned slike forstyrrelser 

kan observeres, bestemmes av 

temperaturforstyrrelsenes karakter ved 

overflaten. Siden fjell er en dårlig varmeleder, 

forplanter klimasignaler ved bakken 

seg langsomt nedover. Det er vanlig 

at det tar ca 100 år for en klimaforstyrrelse 

å nå 100 meter ned i fjell og 1000 år for 

å nå 500 meter. 

Fra slike temperaturmålinger i borehull 

er det mulig å beregne seg tilbake 

til temperaturvariasjonene ved bakken. 

Figur 1. Midler av 

bakketemperatur (GST), 

beregnet fra temperaturprofiler 

i borehull i fjell, 

globalt og for nordlige og 

sørlige halvkule over de siste 

fem hundreårene. Resultatet 

er presentert som trender 

over perioder på 100 år. 

Skyggeområdene representerer 

+/- 1 standardavvik. 

Figuren viser også tilsvarende 

serier av 

lufttemperaturen (ikke 

trender, men for hvert år) 

ved bakken målt med 

instrumenter (SAT). Fordi 

GST er gitt som en trend 

over hundre år og kurvene 

for SAT refererer seg til avvik 

fra perioden 1961-90, så er 

SAT forskjøvet langs 

temperaturaksen for gjøre 

lettere enkle sammenligninger 

av de respektive 

trender. SAT er forflyttet – 

0.20 o C for de globale 

seriene, -0.28 o C for den 

nordlige halvkule og –0.13 o C 

for den sørlige halvkule.

30 


RegClim 

Dette kaller vi å invertere dataene 

(invertering til ”ground surface 

temperature”, GST). Beregningene baserer 

seg på fysisk teori om varmediffusjon. 

Teorien er slik at jo lengre 

bakover en går i tid, jo færre detaljer 

kan en beregne i temperaturforløpet 

ved overflaten. Som for andre 

proksydata kan også data fra borehull 

ha betydelige feilkilder. 

Ikke borehull i Norge 

Gjennom de siste få år har det vært i gang 

en stor aktivitet i mange land for å skaffe 

Figur 2. Sammenligning av 

temperaturtrender fra 

nordlige halvkule fra 

borehulldata (GST) med 

rekonstruksjoner av 

temperatur fra proksydata. 

Rekonstruksjon fra Mann et al. 

(ref 4 øverst) og fra Jones et al. 

(ref 3 midten) er blitt forskjøvet 

langs temperaturaksen 

med henholdsvis –0.25 o C og – 

0.20 o C av samme grunn som i 

figur 1. Dataene fra Arktis 

(Overpeck et al., ref 1 nederst) 

er ikke forskjøvet. 

målinger fra borehull. Men så vidt vi vet 

er det ikke foretatt slike målinger i Norge. 

En database inneholder nå 453 boringer 

på nordlige halvkule og 163 målinger på 

sydlige halvkule. Målingene er gjort på 

alle kontinenter utenom Antarktis. Målingene 

er typisk gjort for hver tiende 

meter ned til noen få hundre meter, med 

600 meter som maksimumsdyp. I artikkelen 

i Nature (Huang et al.) har man 

valgt å vise trender over hundre år for de 

siste 500 år. Figur 1 viser resultatene 

globalt og for nordlige og sørlige halvkule. 

For de siste 150 år viser figuren 

også temperaturvariasjoner basert på direkte 

målinger av lufttemperaturen ved 

bakken. 

Størst oppvarming i Sør-Amerika 

Av de 616 målehullene viser 479 en 

økning av temperaturen over de siste 500 

år. I middel er økningen 1.0 o C. Mesteparten 

av denne oppvarmingen kom i det 

nittende og tjuende århundret. Det tjuende 

århundret er varmest, med en 

temperaturøkning på 0.5 o C. Selv om de 

fysiske mekanismene som kopler GST 

og den målte temperaturen i lufta ved 

bakken (surface air temperature, SAT) er 

kompliserte, og varierer fra en lokalitet 

til en annen, er det bra overensstemmelse 

mellom trendene i GST og SAT. Begge 

typer estimater viser en betraktelig oppvarming 

i det tjuende århundret. 

Oppvarmingen er litt større på den 

sørlige halvkule enn på den nordlige. 

Dette stemmer bra med det en finner 

fra målinger av SAT. For de ulike kontinentene 

finner vi størst total oppvarming 

i Sør-Amerika, Nord-Amerika og 

Asia (1.4, 1,2 og 1.2 o C) og minst i Europa, 

Afrika og Australia (0.8, 0.8, og 

0.5 o C). For alle kontinentene er oppvarmingen 

størst i det siste hundreåret. 

Forskjellig fra andre data 

I det siste er det gjort mye for å kombinere 

resultatene fra ulike andre metoder som 

fins for å bestemme historisk temperatur 

(proksydata). I figur 2 vises resultatene 

fra borehullene for den nordlige halvkule 

sammen med tre ulike rekonstruksjoner 

av temperatur fra andre typer proksydata 

(se artikkel av Grønås og Koc, Cicerone 

3/99). Alle datasett gir sterk oppvarming 

i det siste århundret, men borehulldataene 

har tydelige forskjeller til de andre dataene 

for århundrene fra år 1500 til 1800. 

Således viser GST signifikant lavere nivå 

enn de andre proksydataene for denne 

perioden. Det er flere datapunkter for 

borehulldataene enn for de andre 

proksydatane, og slik ulik geografisk fordeling 

kan være en årsak til forskjeller. 

Før: For stor vekt på treringer 

Men hvorfor er forskjellene så markante 

i tiden før meteorologiske målinger ble 

vanlige for ca 150 år siden? Artikkelskriverne 

tror at dette skyldes at de andre 

proksydatene legger for stor vekt på data


31 

fra treringer. På midlere bredder og i mer 

polare strøk, gir treringer først og fremst 

data for vekstsesongen og egner seg ikke 

alltid som data for årsmiddel. Videre er 

treringsdata ofte korrigert for langsiktige 

veksttrender, beregninger som er usikre. 

Sedimentprøver mer interessante? 

For meg ser det ut som om dataene viser 

en temperaturtrend som dels er knyttet til 

utgangen av Den lille istid, og dels til en 

oppvarming gjennom det siste århundret, 

som i betydelig grad skyldes en økt 

drivhuseffekt. På den måten representerer 

dataene et supplement til tradisjonelle 

proksydata for temperatur før den industrielle 

revolusjon. Hvor viktig denne 

metoden er i forhold til de metoder det 

satses på i Norge (f. eks. i prosjektet 

NORPAST under Programmet for Klima 

og Ozon, Norges forskningsråd) er vanskelig 

å si. Personlig vil jeg tro at andre 

metoder kan være vel så interessante. I 

Norge har man for eksempel gjennom 

prosjektet NORPAST arbeidet mye med 

å studere sedimentprøver i innsjøer. I 

disse prøvene finner man blant annet 

organisk materiale som sier noe om klimaet 

i vekstsesongen. I motsetning til 

borehullmetoden gir sedimentprøver stor 

tidsoppløsning. Det innebærer at man 

kan få mer nøyaktig og detaljert informasjon 

om hvordan temperaturen har forandret 

seg over tid. 

Referanser 

• Huang, S., H.N. Pollack & P.-U. 

Shen, 2000. Temperature trends over 

the past five centuries reconstructed 

from borehole temperatures. Nature, 

403, 17 February | www.nature.com 

• Mann, M.E., R.S. Bradely & M.K. 

Hughes, 1998. Global-scale 

temperature patterns and climate 

forcing over the past six centuries. 

Nature, 392, 779-787. 

• Jones, P.D., K.R. Briffa, T.P. Barnett 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitetet 

i Bergen. Han er med i styringsgruppen for RegClim og redaktør for RegClimsidene i Cicerone. 

& S.F.T. Tett, 1998. High-resolution 

paleoclimatic records for the last 

millennium: interpolation, integration 

and comparison with general 

circulation model control-run 

temperatures. Holocene, 8, 455-471. 

• Overpeck, J. et al., 1997. Arctic 

environmental change of the last four 

centuries. Science, 278, 1251-1256. 

Nordisk samarbeid 

om klimascenarier 

Sverige og Danmark har lignende klimaprosjekter 

som RegClim, hvor et av målene er 

å lage scenarier for framtidig klima. Det 

gjennomføres nå et samarbeid for å 

samordne resultatene av de ulike scenarier 

som er laget for Norden (Norge, Sverige, 

Danmark, Finland). Noen av disse resultatene 

ble kort vist på RegClims pressekonferanse i 

mai. I neste nr av Cicerone vil Trond Iversen og 

Dag Bjørge skrive om dette samarbeidet og 

de resultater det har gitt. 





ozon". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske institutt 

(prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk 

ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 












til CICERO Senter for klimaforskning. E-post: admin@cicero.uio.no 


Redaksjonen avsluttet: 20. juni 2000

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 





20. juni 2000 



gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 3000 

ISSN 0804–0508 



Nytt om navn 

Jonas Vevatne (26) er ansatt 

som forskningsassistent ved 

CICERO. Han har hovedfag 

statsvitenskap fra Universitetet 

i Oslo og har også en MA i 

internasjonal politisk økonomi, 

University of Warwick. 

Vevatne har vært vitenskaplig 

assistent ved Senter for Utvikling 

og Miljø (SUM) hvor han 

har jobbet med internasjonal handel og miljø. 


Working Paper 2000-05: Aaheim, H. Asbjørn Adjustment Costs for 

Investments in the Abatement of Climate Change Under Uncertainty 

Working Paper 2000-06: Søfting, Guri B. Climate change policymaking 

– three explanatory models 

Working Paper 2000-07: Aunan, Kristin, Jinghua Fang, Guanghai 

Li, Hans Martin Seip and Haakon Vennemo, Co-benefits from CO 2 

- 

emission reduction measures in Shanxi, China - a first assessment. 

Report 2000-03: O’Brien, Karen, Linda Sygna, Lars Otto Næss, 

Robert Kingamkono and Ben Hochobeb, Is Information Enough? 

User Responses to Seasonal Climate Forecasts in Southern Africa 

Cicerone-redaksjonen 

ønsker alle sine lesere 

en riktig 

god sommer! 

Rettelse til Cicerone 2/00 

Ved en feil ble rekkefølgen på artikkelforfatterne i forrige 

nummer av Cicerone (side 7-9) dessverre byttet om. Riktig 

rekkefølge er: Svein Olaf Dahl, Atle Nesje og Gaute Velle. 


Bestill Reports, Working Papers og 

Policy Notes GRATIS på: 


Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Se også: www.cicero.uio.no 

Neste nummer av Cicerone kommer i september.

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 4 september 2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

Fra kull til gass i Kina 

Nye klimaforhandlinger 

Omstridte 

skogtiltak 

Utsatt 

skinæring 

Svalbards 

hemmeligheter 

Klimaflukt 

i Etiopia 

Side 8 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 20 

I løpet av få år vil gass kunne 

erstatte kull i en rekke 

kinesiske storbyer. En ny 

gassrørledning som er under 

konstruksjon vil forsyne 

millioner av mennesker, 

ifølge Zhou Shuguang, som 

ledet en kinesisk delegasjon 

som nylig besøkte Norge. 

CICERO var teknisk arrangør 

under besøket. Besøket kan 

resultere i et utvidet norskkinesisk 

samarbeid, der 

spørsmål omkring den 


i Kyotoprotokollen 

vil stå sentralt. 

Side 2-7 

'Hot' debatt 

Side 23 

Kaos og usikkerhet 

Millioner oversvømmes? 



Er det mulig å skille menneskeskapte 

klimaendringer fra naturlige? Les siste 

del i serien om problemene med 

klimaforutsigelser. 

Havet stiger, og antall tilfeller med 

stormflo likeså. Men som vanlig er 

det sør-asiaterne som rammes hardest: 

Flere titalls millioner mennesker 

vil kunne oversvømmes hvert år 

mot slutten av århundret. 

Side 26 Side 35

Fleksibilitet og 


En kinesisk delegasjon besøkte Oslo i august 

for å utveksle informasjon om klimaspørsmålet. 

Utenriksdepartementet var 

vertskap, og CICERO var teknisk arrangør. 

CICERO-forsker Kristin Aunan og 

artikkelforfatteren spiste kinesisk middag 

med delegasjonsleder Zhou Shuguang, 

som er direktør ved Kinas meteorologiske 

administrasjon, samt delegasjonsmedlem 

Yi Xianliang, avdelingsleder i det kinesiske 

Utenriksdepartementet. 

Zhou og Yi forteller at de er i Norge for 

å orientere seg om klimaspørsmålet, og 

sier at kinesiske myndigheter tar klimautfordringen 

på alvor. Men er kinesere 

flest opptatt av dette? spurte vi Shuguang. 

Zhou: I byene finner man endel klimabevisste 

kinesere, selv om de uavhengige 

organisasjonene ikke er så sterke 

som her i Norge. På landsbygda er det 

færre som er opptatt av klimaendringer. 

De har ofte mer presserende 

problemer å tenke på, som for eksempel 

tørken nord i landet som har vart i 

fire år. 

Krokan: Er dere flinke til å takle katastrofer? 

Kina ble jo rammet av en voldsom 

flom for to år siden. Vi så bilder på TV 

av hvordan soldater og sivile lempet 

sandsekker sammen, side om side. Er 

det noe i det politiske systemet deres 

som gjør det lettere å mobilisere folk 

til dugnad? 

Zhou: Ja, det tror jeg absolutt. I Kina er det 

relativt lett å sette i gang kollektive 

aksjoner og prosjekter som innbefatter 

mange mennesker. Alle bidro under 

flommen i 1998. Offiserer og tjenestemenn 

ga gjerne månedslønna si. 


er informasjonsleder ved CICERO 



Årelang tørke, flom og akselererende 

luftforurensning. Kina sliter med alvorlige miljøproblemer, 

og den forventede befolknings- og 

Vil ha omstridt demning 

Flommen i 1998 var en sann katastrofe. I 

Jiangxi-provinsen druknet flere hundre 

mennesker, og hundretusener ble hjemløse. 

Nå skal Yangtse-elven temmes. Det 

skal gjøres gjennom utbygging av en omdiskutert 

gigant-demning kalt Tre Kløfter. 

Tre Kløfter, som skal bygges i Hubeiprovinsen, 

blir et av verdens største elektrisitetsverk 

og verdens største demning: 

Drøye 1,9 km lang og 185 meter høy. 

Ifølge Bergens Tidende strides miljøforkjempere 

om hvilken innvirkning demningen 

får på miljøet. Om ni år skal den 

stå helt ferdig. 

Rundt 1,5 millioner mennesker skal flyttes 

til andre deler av Kina. Den 600 km 

lange kunstige sjøen som blir oppdemmet 

bak demningen oversvømmer nemlig 13 

større byer, 140 mindre byer, 1600 landsbyer 

og 300 fabrikker. 

Våre gjester er tilhengere av prosjektet, 

og understreker at de som må flytte vil bli 

kompensert. 

Zhou sier han tror mange som har opplevd 

flom mener man bør bygge demningen. 

Selv har han vært opptatt av demninger 

helt fra han som guttunge opplevde 

flommen i 1954. 

Zhou: Den gang var jeg ti år gammel. Jeg var 

på besøk hos min bestefar, som bodde 

på en liten øy på Yangtse-elven. Midt 

på natten ble vi vekket av ulende 

sirener. Jeg husker vi løp opp på taket. 

Der så jeg masse andre folk som sto 

rundt på hustakene, som meg selv, og 

andre som satt i trærne. Neste dag var 

det vann absolutt overalt. Jeg glemmer 

aldri det synet som møtte meg. Og jeg 

husker jeg tenkte at det skulle vært en 

demning som kunne fanget opp 

vannet. 

Treplanting og karbonsluk 

Aunan: I forbindelse med flom fylles elvene 

av sedimenter... 

Zhou: Nettopp. Avskoging fører til erosjon 

og flom. Men myndighetene har satt i 

verk tiltak hvor bønder i de øvre 

delene av de store elvene planter skog 


Yi: Nå bør vi følge Kyotoprotokollen. I-land 

bør overholde forpliktelsene sine her. 

Husk at for de fattige landene er 

utvikling av økonomien førsteprioritet. 

Men vi ønsker at denne utviklingen 

skal være bærekraftig. For oss er 

livskvalitet og forbedring av levestanforpliktelser 

om teknologioverføring knyttes til CDM. 

Han er ikke imponert over fremdriften på 

dette området, sier han. 

Zhou: Det er lite fremgang i spørsmålet om 

teknologioverføring. Det går for sakte. 

Det er for lite fokus på overføring av 

teknologi. To bein er bedre enn ett 

bein. Spørsmålet om regelverk for 

CDM er i det hele tatt veldig vanskelig. 

Det har vært for dårlige forberedelser 

på dette området, synes jeg. 

istedenfor å hogge den og drive 

jordbruk. Myndighetene sørger for at 

de får mat. Treplantingen løser mange 

problemer. Blant annet forhindrer det 

tørke, gir noe matproduksjon samt kan 

redusere CO 2 

-konsentrasjonene. 

Trærne sluker jo karbon. 

De såkalte fleksible mekanismene vil 

være et sentralt forhandlingspunkt når 

verdens klimatopper møtes i Haag i november. 

Ved hjelp av kvotehandel, felles 

gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) skal i-landene hjelpes 

til å oppfylle sine utslippsforpliktelser. U- 

landene er ikke pålagt utslippsforpliktelser. 

Gjennom CDM skal i-landene gis ”kreditt” 

for å finansiere prosjekter som tar sikte på 

å redusere klimagassutslipp i u-landene. 

Slik ønsker man å hjelpe u-landene til en 

mer klimavennlig omlegging. Men å lage et 

regelverk for dette er svært vanskelig. Et 

omdiskutert spørsmål er hvorvidt man skal 

kunne få kreditter for å plante skog i u- 

land. Skog tar opp karbon, men det er 

mange problemer knyttet til dette. Zhou 


forbrukseksplosjonen gir varsel om en enda 

mørkere fremtid. CICERO hadde nylig besøk fra 

Kina. Hva er planen? ville vi vite. 

mener man ikke bør inkludere skogtiltak 

under CDM ennå. 

Zhou: Nei, ikke i denne omgang. Spørsmålet 

om karbonopptak i skog er for vanskelig. 

Kanskje vi kan gjøre dette senere, 

for eksempel om fem eller ti år, når vi 

har mer kunnskap. Først må vi bli 

enige om hva skog er. Husk at jeg er 

vitenskapsmann, ikke politiker. 

Politikerne må finne seg i å vente på 

vitenskapen. Alle har sine behov, men 

hvis alles behov og ønsker skal oppfylles 

blir vi aldri ferdige med forhandlingene. 

Vi kan ratifisere Kyotoprotokollen 

uten å ha kommet til enighet på 

dette punktet. 

Treg teknologioverføring 

Zhou sier Kina er opptatt av CDM, men 

han er ikke fornøyd med måten emnet har 

blitt behandlet i forhandlingsprosessen. 

Det er i tilknytning til spørsmålet om overføring 

av kunnskap og teknologi fra i-landene 

at hunden ligger begravet. Han understreker 

betydningen av at spørsmålet 

Ikke et substitutt 

Aunan: Dersom man lykkes med å bli enige 

om et regelverk, tror du da det kan bli 

stor konkurranse om de gode CDMprosjektene? 

Zhou: Ja, det tror jeg. 

Krokan: EU ønsker jo at man skal sette et 

tallfestet tak, en øvre grense, på bruk 

av fleksible mekanismer. De argumenterer 

med at man ikke skal kunne 

kjøpe seg fri fra å redusere utslipp 

hjemme. Er dere enige? 

Zhou: Ja, jeg er enig med EU. Jeg støtter 

deres posisjon. 

Yi: Husk at fleksible mekanismer jo skal 

være et supplement til innenlandske 

reduksjoner, ikke erstatte dem. 

Zhou: Ja. I-landene burde kutte egne utslipp 

først. Deretter kan man vurdere å 

benytte fleksible mekanismer. Dette er 

i samsvar med Kyotoprotokollen. 

Forpliktelser 

Krokan: USA vil jo at u-land skal pålegges 

utslippsforpliktelser. Hva tenker dere 

om dette? 



Fortsetter fra foregående side 

dard direkte knyttet til frisk luft, rent 

vann og et sunt miljø. Miljøvern er 

ikke bare et teknisk spørsmål. Kina har 

vedtatt en rekke lover og reguleringer 

mot luftforurensning, inkludert 

reduksjoner av CO 2 

-utslipp som følge 

av energieffektivisering. Som sådan 

har u-landene moralske - såvel som 

rettslige – forpliktelser under nasjonal 

lovgivning. 

Zhou: Dette bør ikke brukes som unnskyldning 

til ikke å gjøre noe. Hverken av 

USA eller andre. 

Yi: Ja, og uten USA blir det neppe noen 

avtale. 

Zhou: Ja. Men vi har altså ikke råd til 

utslippsforpliktelser nå. Dersom Kina 

blir et i-land, kanskje om 50 år, vil vi 

imidlertid påta oss konkrete forpliktelser. 

Disse skal vi innfri. Vi holder alltid 

det vi lover. 

Norsk-kinesisk 

samarbeid 

Besøket fra den kinesiske delegasjonen 

kan bli opptakten til et nærmere 

klima-samarbeid mellom Norge og 

Kina. I løpet av høsten vil idéer til 

framtidige prosjekter vurderes. Bruk 

av Kyoto-mekanismene, teknologioverføring 

og opprettelse av et informasjonssenter 

for klimaforskning var 

noen av temaene kineserne viste interesse 

for. Fra norsk side skal CICERO 

være med i planleggingen av en 

workshop i Beijing i oktober der nærmere 

samarbeid vil bli drøftet videre. 

Kina navngir 

forurensere 

Kinesiske myndigheter har offentliggjort 

en liste over 40 forurensende kullkraftanlegg 

i et forsøk på å presse lokal 

industri til å ta mer hensyn til miljøet. 

Kullkraftverkene som er eksponert av Kinas 

statlige miljøvernadministrasjon slipper 

årlig ut mer enn 5000 tonn SO 2 

hver. 

Fram til i sommer har lokale miljømyndigheter 

lagt ned 4732 høysvovelkullgruver, 

778 små sement- og glassproduksjonsbedrifter, 

404 små jern- og 

stålverk, samt 1422 storforurensere 

innenfor andre industrier. Dette har redusert 

SO 2 

-utslipp med 600 000 tonn. 

Kilde: The Carbon Trader, 4. September 

2000 

Nye, strenge 

miljøregler 

Kinesiske selskaper som forårsaker luftforurensning 

kan nå straffes med opptil 

en halv million kroner. Den nye 

maksimumstraffen er del av en endret 

luftforurensningslov som trer i kraft i 

september. Rask økonomisk vekst har 

ført til økt forbruk av energi, særlig kull. 

I lovendringen innlemmes også et helt 

avsnitt om reduksjon av utslipp fra kjøretøy. 

Kilde: The Carbon Trader, 4. September 

2000 

Gir gass til kinesiske storbyer 

Gass vil snart kunne erstatte kull i rundt 10 kinesiske storbyer. 

En ny gassørledning kan være klar om få år. 


Om relativt kort tid vil gass 

kunne overta etter kull som 

hovedenergikilde for millioner 

av kinesere, ifølge direktør 

Zhou Shuguang ved Kinas meteorologiske 

institutt. Han ledet 

klima-delegasjonen som 

nylig besøkte Norge. 

Delegasjonslederen fortalte 

at det nå bygges en gassrørledning 

som skal gå helt fra den 

autonome Xinjiang-regionen i 

vest til Shanghai i øst. Gassrørledningen 

skal gå gjennom 

en rekke provinser. Den vil stå 

ferdig om bare 5-7 år, ifølge 

ham. Det forventes at miljøgevinsten 

er stor. 

- Dette vil kunne redusere 

Kinas klimagassutslipp samt 

luftforurensningen betraktelig, 

sa Zhou. 

Kinesiske energieksperter og 

økonomer vurderer dessuten å 

fremme forslag om bygging av 

en gassrørledning fra Sentral- 

Asia, for eksempel Kasakhstan, 

til Kina. 

- Det ville være å foretrekke 

at Kina kunne bli selvforsynt 

med energi, sa delegasjonsmedlem 

Yi Xinliang fra Utenriksdepartementet 

i Kina. Han la til 

at det er for tidlig å fastslå fordeler 

og ulemper med et slikt 

prosjekt. 

Kina er i dag verdens største 

kullforbruker og har nærmere 

12 prosent av verdens kullreserver. 

BP Amoco har anslått 

at landet har kull nok for 111 

år fremover, mens det på offisielt 

kinesisk hold har vært tale 

om 500 år. 

I tillegg til å benyttes i kraftproduksjon 

brukes også kull i 

husholdninger mange steder i 

Kina. Rundt 72 prosent av landets 

energi kommer fra kull. 

Kull gir store utslipp av partikler 

og SO 2 

, og er den viktigste 

kilden til luftforurensning i 

byer. Per produsert energienhet 

er CO 2 

-utslippene større fra 

kull enn fra olje og gass. 

Ifølge Kyotoprotokollen er 

Kina, i likhet med resten av 

den tredje verden, ikke pålagt 

forpliktelser om reduksjon av 

klimagassutslipp. 



kan øke interessen for 

klimatiltak i Kina 

I Shanxi i Kina kan tiltak som reduserer den alvorlige luftforurensningen 

også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Dette illustrerer med all 

tydelighet at miljøproblemer bør ses i sammenheng. 

Hans Martin Seip 

«For den høyeste visdom er det 

bare en vitenskap – vitenskapen 

om helheten». Sitatet 

stammer fra Lev Tolstoj. Perspektivet 

er fremdeles aktuelt. 

Ved CICERO Senter for klimaforskning 

har det i mange år 

vært arbeidet med å utrede 

hvilke fordeler en kan oppnå 

ved å se flere miljøproblemer i 

sammenheng. Dette er viktig 

for å få et realistisk overslag 

over kostnadene ved klimatiltak. 

Mange tiltak vil ikke 

bare redusere utslippene av 

klimagasser, men også av forurensninger 

som har lokale og 

regionale virkninger. Dette 

gjelder særlig svoveldioksid 

(SO 2 

), nitrogenoksider (NOx) 

og partikler. Svoveldioksid kan 

skade helse, vegetasjon og materialer 

og gi sur nedbør, 

nitrogenoksider kan føre til 

dannelse av troposfærisk ozon 

og gir sur nedbør, mens partikler 

særlig gir helseskader. Et 

eksempelstudium knyttet til 

energisparetiltak i Ungarn ble 

gjennomført sammen med ungarske 

forskere. Det viste at 

tiltak som i utgangspunktet var 

rettet mot å redusere utslipp av 

CO 2 

, også ville gi betydelige gevinster 

ved reduserte skader på 

helse og materialer (se Cicerone 

nr. 6/98). 

Enkle kullbriketter er fortsatt i daglig bruk i kinesiske husholdninger. En kullbærer med kjerre lever briketter på døra. 

Betydning for Kyotoavtalens 

fremtid 

I utviklingsland som har 

store lokale luftforurensningsproblemer, 

er en slik problemstilling 

kanskje spesielt viktig. 

Tiltak som bidrar til å redusere 

utslipp av drivhusgasser og 

samtidig bedrer luftkvaliteten 

lokalt, vil være spesielt interessante 

i forbindelse med Den 


som Kyotoprotokollen åpner 

for (se boks 1). Det er utvilsomt 

viktig for det fremtidige 

arbeid med å begrense utslipp 

av klimagasser at utviklingsland 

kommer med. Prosjekter 

som ikke bare bidrar til å redusere 

klimagassutslipp, men som 

også bidrar til å løse lokale 

helse og miljøproblemer, vil 

være klart mer interessante for 

disse landene enn prosjekter 

som bare har klimaeffekter. 

Internasjonalt, tverrfaglig 

prosjekt i Kina 

CICERO startet derfor 

sammen med ECON og 

forskningsmiljøer i USA og 

Kina (se boks 2) et arbeid for 

Hans Martin 

Seip 

Foto:Thorjørn Larssen 

er seniorforsker ved 


klimaforskning og professor 

ved kjemisk institutt, 


(h.m.seip@kjemi.uio.no) 


BOKS 1: 


Den grønne utviklingsmekanismen, på engelsk 

kalt Clean Development Mechanism (CDM), har 

som formål å hjelpe land som ikke er med i 

Annex I å oppnå bærekraftig utvikling og å bidra 

til konvensjonens mål, samt å gjøre det 

lettere for Annex I land (i-land) å oppfylle sine 

utslippsforpliktelser. Land utenfor Annex I vil 

dra nytte av prosjektaktiviteter som gir 

utslippsreduksjoner, og Annex I land kan anvende 

sertifiserte reduksjoner til å overholde 

deler av deres utslippsforpliktelser. CDM skal 

kunne bidra til å fremskaffe finansiell støtte til 

sertifiserte prosjekter. 

BOKS 2: 

Medarbeidere 

Prosjektet er et samarbeid mellom CICERO Senter 

for klimaforskning, ECON Senter for økonomisk 

analyse, Center for International Studies, 

Massachusetts Institute of Technology, Boston, 

USA (CIS) og Taiyuan University of Technology, 

Shanxi, China (TUT). Etablering av dette internasjonale 

og tverrfaglige samarbeidet har vært 

et viktig mål i seg selv. Finansieringen kommer 

fra Norges forskningsråd og Utenriksdepartementet. 

De viktigste medarbeiderne er: 

• Kristin Aunan, CICERO 

• Jinghua Fang, TUT 

• Guanghai Li, CIS 

• Kenneth Oye, CIS 

• Hans M. Seip, CICERO & Kjemisk Institutt, UiO 

• Haakon Vennemo, ECON 

• Asbjørn Aaheim, CICERO 

”Prosjekter som ikke bare 

bidrar til å redusere klimagassutslipp, 

men som også 

bidrar til å løse lokale 

helseog miljøproblemer, 

vil være mest interessante 

for u-landene.” 

å benytte metoden utprøvd i Ungarn i utviklingsland. 

Kina er spesielt interessant i 

denne sammenheng. Landet har de største 

utslippene av CO 2 

etter USA, og dets holdning 

til videre arbeid med å begrense utslippene 

er svært viktig. Det er også store 

helseog miljøproblemer i mange områder. 

Videre har CICERO og institusjonene vi 

samarbeider med, gode kontakter med 

forskningsmiljøer og myndigheter i Kina. 

Provinsen Shanxi med ca 32 millioner 

innbyggere, ble valgt for å utføre et 

eksempelstudium. Provinsen har store 

kull-leier; 26% av Kinas kullproduksjon er 

i Shanxi og nesten halvparten av verdens 

koksproduksjon foregår her. Blant annet 

pga. det store kullforbruket er luftforurensningene 

meget alvorlige (se figur 

1). 

Det er mange mulige tiltak som kan benyttes 

for å redusere utslippene. En enkel, 

men meget effektiv måte til å bedre 

virkningsgraden for kullfyrte industrikjeler 

er vist i figur 2. 

Tiltakene vi har sett på hittil, er vist i tabell 

1. Anslått reduksjonspotensial for 

Tabell 1. Mulige tiltak for å redusere utslipp til luft i Shanxi-provinsen i Kina. Alle kostnadstall er foreløpige. 

Usikkerheten i verdiene for lokal nytte og netto kostnader er spesielt store. 

Kostnader Lokal nytte Netto kostnader CO 2 

-Reduksjons- 

(uten helse og pga bedret helse av CO 2 

reduksjoner, Potential 

miljøgevinster) US$/tonn CO 2 

US$/tonn CO 2 

* (mill. tonn/år) 

US$/tonn CO 2 

Co-generering ** -30 19 -49 0,3 

Forbedring av industrikjeler -6 18 -24 12,8 

Erstatning av gamle kjeler -3 18 -21 12,3 

Bedret vedlikehold av kjeler 9 18 -9 3,7 

Kullvasking 24 27 -3 11,8 

Bruk av kullbriketter 27 81 -55 6,8 

* Tallene framkommer ved å trekke tallene i kolonne 2 fra tallene i kolonne 1 

** Generering av både varme og elektrisitet er antatt å være lønnsomt bare i papir- og tekstilindustrien 

CO 2 

-utslipp er vist i siste kolonne. De er 

beregnet som om tiltakene var uavhengige 

av hverandre; dersom en type tiltak er 

gjennomført, vil normalt potensialet for de 

andre være mindre. Bedring i helsetilstanden 

fra redusert partikkelutslipp ble 

anslått ut fra sammenhenger mellom eksponering 

og helseskader (eksponering-respons-funksjoner) 

funnet i andre undersøkelser. 

Verd-settingen er også basert på 

undersøkelser fra andre områder (bl.a. 

Guangzhou, se Cicerone nr. 2/00). Verdiene 

er svært usikre og gir bare en ide om 

størrelsesordenen. Reduserte kostnader på 

grunn av mindre korrosjon av materialer 

er ikke med; det er heller ikke reduserte 

skader på vegetasjon. Tidligere arbeid ved 

CICERO (se Cicerone nr. 6/99) har vist at 

bakkenært ozon kan gi avlingskader i Kina 

og at skadene i fremtiden kan bli betydelige. 

Tiltak bare i Shanxi vil imidlertid ha 

liten virkning på ozonnivået. Redusert utslipp 

av partikler og SO 2 

kan også ha gunstig 

virkning på vegetasjonen selv om jorden 

i provinsen er lite følsom for sur nedbør. 

Tabellen viser at av de seks typer tiltak, 

ser tre ut til å være privatøkonomisk lønnsomme 

på grunn av reduserte utgifter til 

brensel (såkalte vinn-vinn tiltak). De foreløpige 

beregningene tyder på at de tre andre 

blir samfunnsøkonomisk lønnsomme 

dersom en tar med den beregnede gevinsten 

av reduserte helseskader. 

Som nevnt er de foreløpige resultatene 

svært usikre, og det er et stort behov for 

forbedringer. Dette omfatter bl.a. bedre 

utslippsfaktorer for ulike kilder, bedre esti- 


Figur 1. Luftkvalitet i byer i Shanxi (årlig middel for 1997 

og 1998). TSP (totalsuspended particulates) er 

totalkonsentrasjon av svevestøv. 

Figur 2. Sortering av kull som benyttes i industrikjeler kan øke virkningsgraden med rundt 10 % poeng. 

TSP 

SO2 

NOx 

Changzhi Shi 

Datong Shi 

Gujiao 

Houma 

Huairen 

Hunyuan 

Jincheng Shi 

Linfen 

Lishi 

Pingding 

Shuozhou Shi 

Taiyuan Shi 

Xiaoyi 

Xinzhou 

Yangquan Shi 

Yongji 

Yuci 

Yuncheng 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

µg/m 3 

Verdiene kan sammenliknes med luftkvalitetskriterier. Verdens 

helseoganisajon (WHO) anbefaler 50 µg/m 3 for årsmiddel av SO 2 

, 

mens Statens Foruensingstilsyn anbefaler 40 µg/m 3 for et 6 måneders 

middel. WHO har ikke villet sette noen grense for partikkelkonsentrasjoner 

fordi det ikke er noen klar terskel for virkninger. EU 

har i et direktiv anbefalt at årlig middel for PM 10 

(partikler med 

diameter < 10 µm) ikke skal overskride 40 µg/m 3 . Forholdet 

mellom PM 10 

og TSP varierer betydelig, men ligger ofte omkring 

0,55. Siden konsentrasjonene i vintermånedene er mye høyere enn 

i resten av året, er nok situasjonen i disse byene i Shanxi enda verre 

enn de årlige middelverdier gir intrykk av. WHO angir en grenseverdi 

for NO 2 

på 40 µg/m 3 (årlig middel). Tar vi i betraktning at 

NO 2 

bare er en del av NOx, ser vi at det sannsynligvis ikke er overskridelser 

av denne grenseverdien i de fleste byene. 

mater av endringer i eksponering i ulike 

geografiske områder, bedre vurdering av 

luftforurensningsnivåene innendørs, flere 

detaljer om helsestatus og helsevesen i 

Shanxi, mer informasjon om verdsetting av 

ulike skadetyper i Kina og vurderinger av 

mulige faktorer som kan begrense 

gjennomførbarheten av prosjektene. Et 

viktig eksempel på det siste er at vannmangel 

og økt vannforurensning sannsynligvis 

gjør kullvasking mindre attraktivt 

enn våre beregninger tyder på. 

CDM-regelverk viktig 

Trass i de store usikkerhetene illustrerer de 

foreløpige resultatene betydningen av en 

samlet vurdering av virkningene av tiltak. I 

det videre arbeidet vil vi ta for oss de områdene 

der det er størst behov for forbedringer. 

Det vil bli lagt vekt på å få realistiske 

anslag for usikkerhetene. For tiden er 

det uklart hvordan den grønne utviklingsmekanismen 

vil bli praktisert. Mye tyder 

på at bare tiltak som ellers ikke vil bli gjennomført, 

skal kunne regnes som et prosjekt 

under denne mekanismen. Dette vil 

kunne medføre problemer med å få “de 

beste” tiltak med under denne betegnelsen. 

Vi vil derfor også arbeide med forslag til 

hvordan regelverket bør være. 

Oppvarming truer inuittene 

For Inuitt-befolkningen utenfor 

Vest-Canada er global 

oppvarming mer enn en teori. 

Innbyggerne i det det lille 

samfunnet i Sachs Harbour 

begynner nå å dokumentere 

endringer som ifølge dem selv 

allerede innvirker fundamentalt 

på livene deres, skriver 

National Geographic. 

Forskere har lenge hevdet 

at jordas polare regioner vil få 

større temperaturendringer 

enn andre regioner, og at 

konsekvensene av dette er 

merkbare 640 km nord for 

polarsirkelen. Havet stiger, 

sjøisen blir tynnere, dyrene 

flytter lengre nordover og 

smeltende permafrost løsner 

bakken slik at hus raser 

sammen. 

I 1998 lanserte innbyggere 

i Sachs Harbour et prosjekt 

kalt Inuittiske Observasjoner 

av Klimaendringer, i samarbeid 

med International Institute 

for Sustainable 

Development (IISD), ledet av 

Rosemarie Kupatana. Samfunnet 

skal produsere en 42- 

minutters video basert på intervjuer 

som tar opp endringene 

som truer deres hjem. 

Noen av konsekvensene som 

tas opp er tidlig tøvær, ulike 

rådende vinder og et tiltagende 

antall elektriske stormer. 

Indirekte konsekvenser, 

som fremvekst av ny flora og 

fauna samt endring i adferden 

til fugler og pattedyr, har også 

blitt observert. Videoen samt 

en prosjektrapport skal offentliggjøres 

i november. 

Kilder: 

• Global Environmental 

Change Report. 

• IISDs websider: 

http://iisd.ca/casl/projects/ 

inuitobs.htm 


COP6 

Besværlig 

takhøyde 

I november møtes verdens klimaforhandlere 

igjen i Haag. 

Forhandlingsleder Harald 

Dovland regner med at flere 

vanskelige spørsmål vil avgjøres 

siste natt. Men at de blir løst er 

han temmelig sikker på. 

SISTE NATT: I likhet med USA ønsker Norge at kvoter skal kunne omsettes så fritt som mulig. EU vil ikke gå 

med på det. Kanskje blir spørsmålet løst siste natt? 


"De fleste er enige om at vi skal bli enige 

neste år". Slik oppsummerte daværende 

miljøvernminister Guro Fjellanger resultatene 

fra klimakonferansen i Bonn i fjor 

høst. Fjorårets forhandlinger avstedkom 

lite med tanke på konkrete, synlige resultater. 

EU ville ha «tak», altså en øvre grense, 

på kvotekjøp, og ertet på seg Norge. USA 

ville at u-landene skulle påta seg forpliktelser, 

og ertet på seg de fleste. Saudi-Arabia 

ga inntrykk av å ville sabotere forhandlingene, 

og ertet på seg alle. 

I november i år avholdes FNs neste 

klimakonferanse, denne gang med Nederland 

som vertskap. Avdelingsdirektør Harald 

Dovland i Miljøverndepartementet er 

Norges sjefsforhandler i Haag og leder 

Klimakonvensjonens spesialorgan SBSTA. 

Han er forberedt på nattarbeid: 

- Det er en veldig intens møtevirksomhet 

nå i forkant. Men vi må nok regne med 


NATTARBEIDER: 

Norges sjefsforhandler 

Harald Dovland 

forbereder seg 

på nattarbeid i 

Haag. 

at endel vanskelige spørsmål ikke vil bli 

behandlet før siste natt, sier han. 

Grenser for mekanismer 

En av sakene han tror kan bli utsatt til siste 

natt er spørsmålet om hvorvidt man skal 

ha et tak på bruk av de fleksible mekanismene. 

Norge tilhører den såkalte paraplygruppen, 

sammen med blant andre USA. 

Paraplygruppen ønsker at kvoter skal 

kunne omsettes så fritt som mulig. EU derimot 

ønsker i likhet med en rekke miljøorganisasjoner 

at man skal fastsette en øvre 

grense på bruken av de fleksible mekanismene. 

EU er imot at man skal kunne 

"kjøpe seg fri" fra hjemlige utslippsforpliktelser, 

som de uttrykker det. Spørsmålet 

om tak har spøkt i forhandlingene de 

siste tre årene. Uenigheten er stor, men på 

de siste møtene har det ikke vært et veldig 

sentralt tema, forteller Dovland. 

- Vi prøver heller å bli enige om noe av det 

vi kan bli enige om, og har lagt dette litt til 

side. Det betyr ikke at EU har gitt opp 

dette spørsmålet. Langt ifra. De står fast på 

det. Men det er så mange andre ting vi må 

bli ferdige med i forhold til mekanismene. 

Å begynne med krangelen om tak fører ingen 

steds hen, argumenterer forhandlingslederen. 

Vil bli løst 

Det sa du i fjor også, men kan det ikkevære 

litt risikabelt å satse på å behandle 

så vanskelige spørsmål i siste liten? 

- Diskusjonen om tak er utmerket å ta 

siste natta i Haag. Det er en politisk avgjørelse 

hvor man må ha politikerne inne. 

Det ville vært mye vanskeligere for minis- 

trene å bli enige siste natta om for eksempel 

hvordan nasjonale registre for omsetting 

av kvoter skal se ut. Hvis 

embedsverket hadde sittet hele tiden og 

kranglet om takformler og spart alt det andre 

hadde vi vært ille ute, sier Dovland. 

Dovland er ikke redd for at spørsmålet 

om tak skal forbli uløst i år. 

- Det blir løst. Det kan jeg garantere. 

Alle de landene som har sterke meninger 

om dette vil at Kyotoavtalen skal tre i 

kraft. De kan ikke komme ut av Haag uten 

at det har skjedd noe. Dersom det eneste 

spørsmålet som gjenstår er taket, blir det 

løst, fastslår han. 

Ikke tid til utsettelser 

Det finnes en rekke andre vanskelige saker 

i forhandlingene. Fra u-landenes side blir 

det trolig lagt vekt på teknologioverføring, 

kapasitetsbygging, finansiering samt spørsmål 

om kompensasjon for klimatiltak. Vel 

så vanskelige blir trolig spørsmål omkring 

overholdelsessystemene, omkring regelverk 

for Kyotomekanismene og ikke minst 

om regler for opptak av karbon og andre 

gasser i skog og mark. Ifølge Dovland er 

det på det sistnevnte området forhandlerne 

har kommet kortest. 

I midten av september møtes klimaforhandlerne 

i Lyon. Dovland har hastverk: 

- Nå er det bare sju år igjen til første 

året av forpliktelsesperioden. Vi har ikke 

tid til flere utsettelser. Dersom vi kommer 

ut av septembermøtet i Lyon uten noen 

klare forhandlingstekster, da ligger vi dårlig 

an, konkluderer han.

COP6 

Eit steg vidare mot Haag 

Spesialorgana SBI og SBSTA til Klimakonvensjonen hadde sin tolvte sesjon i Bonn juni. Dette 

var eit viktig steg for å kunne vedta utfyllande reglar for Kyotoprotokollen på det sjette 

partsmøtet i Haag i november. Møta klargjorde posisjonane til partane og kva som blir dei 

vanskelegaste forhandlingstema framover. 


Før juni-møta i SBI og SBSTA 

12. - 16. juni i Bonn var det ei 

veke med seminar og uformelle 

møte. Det vart gjort mest framskritt 

når det gjeld retningslinjer 

for estimering av utslepp av 

klimagassar og eit regelverk for 

handheving av Kyotoprotokollen. 

Handheving av Kyotoprotokollen 

Ein stat som har ratifisert 

Kyotoprotokollen har teke på 

seg fleire plikter, blant anna 

oppfylling av det nasjonale 

reduksjonsmålet, oppfylling av 

regelverket for Kyotomekanismane, 

samt rapportering 

av utslepp av klimagassar. 

Protokollen slår fast at det skal 

opprettast prosedyrar og 

mekanismar for å handheve 

COP6 

Klimakonferansen i Haag er den 

sjette partskonferansen (COP6) til 

FNs klimakonvensjon (UNFCCC). 

Haag-konferansen avholdes 13-24 

november i år, og er den viktigste 

samlingen siden Kyotoprotokollen 

ble fremforhandlet i desember 1997. 

Under COP6 forventes det at det ambisiøse 

arbeidsprogrammet Buenos 

Aires Plan of Action, som partene ble 

enige om under COP4 i 1998, fullføres, 

og at det dermed tilrettelegges 

for ratifisering av Kyotoprotokollen. 

Kyotoprotokollen trer i kraft 90 dager 

etter at den har blitt ratifisert av 

minst 55 av landene som samtidig 

må stå for minst 55 prosent av i-landenes 

utslipp. 

den (’compliance’). På bakgrunn 

av diskusjonar i ei 

kontaktgruppe er det laga ein 

tekst på 17 sider, pluss tre appendiks 

som gjeld prosedyrar. 

Ingen spørsmål er endeleg avklart. 

Eit viktig forslag er å 

opprette eit ”handhevingsorgan” 

(’compliance body’) 

som er samansett av to 

avdelingar. Den fyrste avdelinga 

skal hjelpe partane med å 

gjennomføre Kyotoprotokollen. 

Den andre avdelinga skal 

vurdere om ein part har oppfylt 

Kyotoprotokollen, og 

eventuelt gjere vedtak om 

reaksjonar på ikkje-oppfylling. 

Dersom det ikkje er mogeleg å 

oppnå konsensus kan handhevingsorganet 

gjere vedtak 

med ¾ fleirtal. Ein representant 

i handhevingsorganet frå 

eit land som er under evaluering 

kan ikkje ta del i evalueringa. 

Medlemmane i handhevingsorganet 

skal nominerast 

av partane og veljast av 

partsmøtet, der ein tek omsyn 

til fordelinga mellom dei fem 

FN-regionane. Det blir lagt 

opp til ein rask prosess på åtte 

veker for å avklare om regelverket 

for Kyoto-mekanismane 

er oppfylt. Desse reaksjonane 

ved ikkje-oppfylling er foreslått: 

hjelp til å sikre oppfylling 

av Kyotoprotokollen, offentleggjering 

av at ein part ikkje 

har oppfylt pliktene sine, åtvaring, 

utestenging frå bruk av 

Kyoto-mekanismane, pålegg 

om å kjøpe kvotar for å oppfylle 

målet med eit visst prosentvis 

straffetillegg, og innbetaling 

til eit handhevingsfond. 

Kyoto-mekanismane 

Eit anna viktig spørsmål var 

dei tre Kyoto-mekanismane. 

Desse vart diskutert i ei 

kontaktgruppe. Diskusjonen 

vart likevel forhandlingsprega 

fordi partane kom med detaljerte 

forslag til tekst. Sluttproduktet 

vart ein tekst på 126 sider 

som skal vere grunnlaget 

for forhandlingane vidare. Dermed 

gjenstår mykje arbeid for å 

kunne vedta eit endeleg regelverk 

for mekanismane i november. 

Partane var samde om å 

gje ein viss prioritet til den 

grøne utviklingsmekanismen 

framfor dei to andre mekanismane. 

Eit konfliktfylte tema er 

om binding av karbondioksid i 

skog kan godkjennast under 

den grøne utviklingsmekanismen. 

Dei fleste latinamerikanske 

land, USA og 

Noreg er for medan EU, Sveits 

og nokre utviklingsland er 

imot. Eit anna vanskeleg tema 

er om utbygging av kjernekraft 

kan godkjennast som klimatiltak 

under mekanismane. 

Nokre EU-land er for å akseptere 

kjernekraftprosjekt medan 

andre er imot. Andre 

diskusjonstema var om regelverket 

for dei tre mekanismane 

skal vere mest mogeleg likt, 

mellom anna med omsyn på at 

det berre er den grøne 

utviklingsmekanismen som er 

tillagt eit gebyr som skal dekkje 

tilpassingskostnader for utviklingsland. 

Skogbruk og arealbruksendringar 

Partane ser stort sett ut å vere 

nøgde med spesialrapporten frå 

FN sitt klimapanel om det 

vitskaplege grunnlaget for binding 

av karbondioksid gjennom 

skogbruk og arealbruksendringar. 

Rapporten gjev ein god 

oversikt men få svar på dei 

mange utfordringane som ligg i 

å ta med skog og arealbruksendringar. 

Tre hovudtypar 

skogendringar blir definert: 

nyplanting (’afforestation’), 

gjenplanting (’reforestation’) og 

avskoging (’deforestation’). Ein 

har komme langt i å bli samde 

om eit rapporteringsformat for 

endringar i bunde karbon og 

konsekvensar for utslepp av andre 

klimagassar som er relatert 

til skogbruk og arealbruk. 

Kompensasjon til utviklingsland 

Det er svært ulike interesser 

innan G77/Kina gruppa når det 

gjeld kompensasjon. Dei små 

øystatane og dei fleste afrikanske 

land er opptekne av kompensasjon 

for framtidige skader 

knytt til klimaendring, medan 

OPEC-landa er svært fokuserte 

på kompensasjon for reduserte 

oljeinntekter når industrilanda 

gjennomfører Kyotoprotokollen. 

I diskusjonane dominerte 

den siste typen kompensasjon. 

OPEC-landa med 

Saudi-Arabia i spissen har 

overraskande mykje å seie i utviklingsland-gruppa 

G77/Kina. 

Dei krev like stor framgang på 

alle område, og har trua med å 

stoppe forhandlingane om 

mekanismane dersom forhandlingane 

om kompensasjon 

ikkje går raskt nok framover. 

Eit av dei diskuterte tiltaka var 

forsikringsordningar. Alle partar 

var samde i at ein treng 

meir informasjon og forsking 

om konsekvensane av klimaendringar 

og klimatiltak. Derimot 

er kompensasjon til 

OPEC-land for redusert oljepris 

eit svært kontroversielt tema. 





(asbjorn.torvanger@ 

cicero.uio.no) 


COP6 

Kyotoprotokollen og karbonbinding 

Gull og grønne skoger? 

Kyotoprotokollen åpner for at skogtiltak skal kunne brukes for å innfri i-landenes forpliktelser 

til å redusere sine utslipp av klimagasser. Tiltak innen skog og arealbruk har vært omdiskutert, 

spesielt fordi man har forpliktet seg til utslippsreduksjoner før man ble enige om hvordan 

regelverket skulle være. Usikkerheten forbundet med tiltak innen disse sektorene er stor, men 

det er forventet at regelverket skal kunne bestemmes denne høsten. 


Verdens skoger inneholder omkring halvparten 

av karbonet som er bundet i jordens 

økosystemer. Utslipp fra skogsektoren 

har bidratt med vel 30 prosent av 

økningen i CO 2 

-innholdet i atmosfæren. 

CO 2 

-frigjøring i skogsektoren skyldes hovedsakelig 

avskoging og arealbruksendringer 

i den tropiske regionen. Men skogen 

har også en viktig rolle i karbonsyklusen 

ved at den binder CO 2 


Skogens karbonopptak skyldes fotosyntesen 

som tiltar ved høyere CO 2 


i atmosfæren, og denne ”gjødslingseffekten” 

akselererer både skogvekst og 

akkumulering av karbon i jorda. 

Bindingen av karbon i jordens 

økosystemer var et omdiskutert tema under 

forhandlingene av Kyotoprotokollen, 

og er også i dag et omdiskutert tema under 

arbeidet med å iverksette Kyotoprotokollen 

(se forøvrig boks om henvisninger til 

skog). Noen ser muligheten for økt støtte 

og ekspertise til bevaring av spesielt de tropiske 

skoger. Behovet for dette er stort 

(noe boksen om status for verdens skoger 

illustrerer). Andre ser potensialet for rimelige 

klimatiltak ved at karbon bindes svært 

billig gjennom ulike skogtiltak. Skeptikere 

peker på usikkerheten ved slike tiltak, og 

frykter at tiltakene kan undergrave målet 

om å redusere utslipp fra fossile brensler i 

industrilandene. 

Hva er egentlig skog? 

Et problem med å inkludere skog og arealbruk 

i implementeringen av Kyotoprotokollen 

er at den mangler sentrale definisjoner 

på hva som er skog, avskoging, 

nyplanting og gjenplanting. Konsekvensene 

av definisjonene kan være store for 

de ulike landene, avhengig av tilstanden til 

skogen, hvorvidt skog og arealbruk er en 

netto kilde eller sluk og hvordan denne 

balansen er forventet å endres de neste 10- 

årene. En spesialrapport om arealbruk og 

skog som blant annet omfatter definisjonsproblemet, 

ble ferdigstilt i år for å gi beslutningstakere 

et bedre grunnlag for å forhandle 

om reglene for arealbruk og skog. 

Spesialrapporten presenterer fire ulike 

scenarier for definisjoner som de enkelte 

land skal bruke i sine beregninger av utslipp 

og opptak. For Norges del viser beregninger 

at alternativene gir vidt forskjellig 

resultat. Norge støtter et alternativ som 

er lansert av FNs klimapanel (IPCC) og 

som for Norge gir et netto opptak på 0,09 

millioner tonn karbon i perioden 2008- 

2012. Et annet alternativ gir et netto opptak 

på 0,4 millioner tonn karbon, mens to 

andre alternativ gir netto utslipp på henholdsvis 

8,8 og 3,4 millioner tonn karbon. 

De to sistnevnte alternativene blir fra 

norsk hold ikke ansett som realistiske. 

Hva som ville funnet sted… 

De prosjektbaserte Kyoto-mekanismene 

felles gjennomføring (JI) og den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) åpner for 

utslippsreduksjoner som må komme i tillegg 

til de som ville funnet sted uten prosjektet 

eller aktiviteten. Dette er kjent som 

kravet om ”addisjonalitet”, som skal medføre 

reelle og målbare utslippsreduksjoner. 

Men dette krever at forbedringene sammenlignes 

til en referansesituasjon, en 

”baseline”. Dette gjør at en ikke bare må 

måle de reelle endringer i karbonlager, 

men også de endringene som ville ha funnet 

sted uten prosjektet eller aktiviteten. 

Det finnes ingen standard metode eller retningslinjer 

for å utvikle en baseline og definere 

hva som kommer i tillegg. Man kan 

velge prosjektspesifikke metoder eller generisk 

”ovenfra og ned”-metoder. Den 

førstnevnte har fordelen av at den fokuserer 

på spesifikke områder og aktiviteter relatert 

til prosjektet, men det er en fare for 

at prosjektansvarlige kan velge baselines 

som maksimerer deres eget utbytte. 

Hvordan måle karbonbinding? 

Selv om man skulle kunne bli enige om 

definisjonene av skog, avskoging, 

nyplanting og gjenplanting så er det flere 

uavklarte hindringer. En av disse er hvordan 

man skal måle og verifisere karbonbindingen. 

Hvis utslipp av CO 2 

skal 

balanseres med karbonbinding, er det mulig 

å måle nøyaktig om dette har skjedd? 

Estimering av endringer i karbonlagre i 

biosfæren er ingen enkel oppgave, og i alle 

tilfeller ikke så enkelt og rett frem som i å 

estimere utslipp fra forbrenning av fossile 

brensler. For binding av karbon i 

biosfæren så finnes det avveininger mellom 

økonomiske insentiv til å måle endringer, 

kostnaden av disse målingene og usikkerheten 

i målingene. Beregninger viser at 

man kan måle endringer i karbonlager i 

trestammer over en ti-årsperiode innen 

+/- 10% for et spesifikt prosjekt. Usikkerheten 

med å estimere karboninnhold i røt- 






COP6 

OPP I RØYK? Mange ønsker å inkludere skogtiltak i Kyoto-protokollen, men dette 

kan gå opp i røyk. Skog sluker karbon, men når skogen brenner frigjøres derimot 

CO 2 

. Bildet er fra en av de mange hundre skogbrannene som raste ukontrollert i 

USAs vestlige stater i sommer. 

Foto: Scanpix 

ter og jord er vanligvis større. 

Ulike prosjekter vil ha ulike 

målekostnader og usikkerhet. 

Eksempelvis vil estimering av 

endring i karbonlager i nye 

plantasjer ha mindre usikkerhet 

enn et prosjekt hvor 

karbonendringene kommer fra 

å redusere avskoging. Usikkerheten 

kan bli redusert ved å 

bruke mer intens måling og 

analyse, men dette må vurderes 

opp mot kostnaden. Hvis kostnaden 

og/eller vanskeligheten 

med å måle endringer øker, så 

vil det også bli dyrere og/eller 

vanskeligere for en uavhengig 

part å verifisere beregningene. 

Verifisering er strengt nødvendig, 

noe som også Kyotoprotokollen 

viser ved at artiklene 

3.3, 3.4, 6 og 12 alle 

inneholder en form av ordet 

”verifisering”. 

Permanente reduksjoner? 

Utslippsreduksjoner i energisektoren 

anses ofte som permanente 

hvis lavere utslipp et år 

ikke medfører høyere utslipp i 

de påfølgende år. Dersom utslippene 

over en tidsperiode 

har blitt redusert som følge av 

et tiltak (f. eks. investering i 

teknologi), er det lite sannsyn- 

lig at utslippene vil øke ved en 

senere anledning. Dette er ikke 

like sikkert for aktiviteter 

innen skog og arealbruk. Dette 

skyldes at det er en mulighet 

for at karbonet som er akkumulert 

eller beskyttet i 

biosfæren kan frigjøres på et 

senere tidspunkt. Endringer i 

eierskapet til jord, offentlig politikk, 

jordeieres engasjement, 

klima, eller naturlige forstyrrelser 

kan medføre at det akkumulerte 

karbonet frigjøres tilbake 

til atmosfæren. For eksempel 

frigjøres karbon 

under skogbrann. Den 

senere tids skogbranner 

i Indonesia og USA aktualiserer 

spørsmålet 

om hvilken rolle branner 

og eventuelle bekjempelse 

av disse skal 

ha i regnskapet for utslipp 


Det er usikkert hvordan 

frigjøring av karbon 

som følge av disse faktorene 

vil bli behandlet, 

men menneskeskapt frigjøring 

må få konsekvenser. 

I skogbaserte 

prosjekter må en eventuell 

frigjøring før prosjektets 

levetid er over, 

få konsekvenser for sertifiseringen 

av karbonbindingen. 

Men hvis frigjøringen 

skjer etter 

prosjektets levetid, så 

burde det være en reaksjonsform 

som gjør at dette også får 

konsekvenser for sertifiseringen. 

Forskjellen i spart akkumulert 

karbon ved å unngå 

bruk av fossile brensler og ved 

å binde karbon i biosfæren er 

illustrert i figur 1. 

Det første alternativet er en 

kraftstasjon drevet av kull i 40 

år. Alternativ to er en kraftstasjon 

drevet av en karbonfri 

energikilde for de første 20 år 

og deretter av kull. Det tredje 

alternativet er nyplanting av 

Henvisninger i Kyotoprotokollen 

Blant de artiklene i Kyotoprotokollen som omfatter skog 

og arealbruk er artikkel 3.3 som sier at direkte 

menneskeskapte arealbruksendringer og skogtiltak skal 

tas med i de nasjonale klimaregnskapene. Dette er begrenset 

til nyplantning, gjenplanting eller avskoging utført 

etter 1990. Artikkel 3.4 sier at partsmøtet skal treffe 

avgjørelser om regler og retningslinjer for hva som skal 

telle med i endringer av karbonstrømmene for skogbruk 

og arealbruksendringer, også om det skal tillates andre 

skog hvor det akkumulerte karbonet 

frigjøres etter 20 år. I det 

fjerde alternativet (som kan 

sees som en kombinasjon av alternativ 

en og tre) er det en 

kraftstasjon hvor utslippet de 

første 20 årene blir balansert 

av nyplanting av skog, men 

hvor det akkumulerte karbonet 

frigjøres etter 20 år. Figur 1 viser 

at å gå fra kullbasert kraftproduksjon 

til karbonfri kraftproduksjon 

de første 20 årene 

fører til permanent sparing av 

karbon. Men når karbon bindes 

som en motvekt til utslipp 

fra kullbasert kraftproduksjon, 

og frigjøres etter 20 år, blir de 

samlede karbonutslipp lik kullbasert 

kraftproduksjon i 40 år 

uten noen nyplanting av skog. 

Billig, men usikkert 

En studie som omfattet en global 

karbonbinding tilsvarende 

60-87 milliarder tonn karbon, 

kom frem til enhetskostnader 

som varierte mellom 4 og 18 

kroner per tonn CO 2 

. Dette er 

veldig konkurransedyktig i forhold 

til andre klimatiltak, men 

inkluderer ikke landkostnader 

og transaksjonskostnader. Boksen 

om treplantasjer i Tanzania 

illustrerer et eksempel på potensialet 

for å binde karbon i 

tropiske skoger til en rimelig 

kostnad. Avskogingen som 

skjer i tropiske land kan reduseres 

hvis skogtiltak inngår i 

aktiviteter enn spesifisert i artikkel 3.3. Felles gjennomføring 

(JI) er dekket av artikkel 6.1 hvor det åpnes for 

overføring av ”enheter for utslippsreduksjoner” som 

følge av prosjekter i alle sektorer. Det er ikke spesifisert 

hvilke skogtiltak som kan komme inn. Artikkel 12 omhandler 

den grønne utviklingsmekanismen (CDM), men 

den har ingen eksplisitt henvisning til sluk eller skogprosjekter. 

Der er derfor fremdeles uklart om det vil bli 

inkludert. 


COP6 

Figur 1. Akkumulert endring i karbonlager (millioner tonn) for fire ulike alternativ. 

(Kilde: Pew Center on Global Climate Change, 2000. Land use & Global climate 

change. Forests, Land Management, and the Kyoto Protocol) 

Status for verdens skoger 

Akkumulert endring i karbonlager 

(millioner tonn) 

20 

15 

10 

5 

0 

-5 

-10 

Kull (1) 

Karbonnøytralt (2) 

Nyplanting(3) 

Kull og nyplanting(4) 

År 

Verdens skoger, inkludert naturskog og skogplantasjer, utgjorde 3454 

millioner hektar i 1995. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av jordens 

landareal og 55 prosent av skogen fantes i u-land. Trenden fra 1980 

til 1995 viser at arealet av verdens skoger ble redusert med 180 millioner 

hektar. Økningen på 20 millioner hektar i i-landene ble lite i 

forhold til reduksjonen på 200 millioner hektar i u-landene. Den regionale 

fordelingen viser at nedgangen i skogareal i u-landene i Asia 

og Oceania var på vel 6 prosent, mens de tilsvarende figurene for Afrika 

og Latin Amerika var på omtrent 10 prosent. En oversikt over utviklingen 

i skogareal fra 1990 til 1995 viser store forskjeller. Mens USA 

og Norge har en årlig økning i skogareal på 0,3 prosent har for eksempel 

Filippinene en reduksjon på 3,5 prosent, Costa Rica 3 prosent, 

Thailand 2,6 prosent, mens Brasil har 0,5 prosent. (Kilde: FAO, 1999. 

State of the World’s Forests) 

implementeringen av Kyotoprotokollen og 

vil i de fleste tilfeller være forenlig med bevaring 

av det biologiske mangfoldet i skog. 

Det er også sannsynlig at man ved å inkludere 

skogtiltak vil oppleve økt støtte til 

utviklingsprosjekter i den tredje verden, og 

på sikt få disse landene til å påta seg 

utslippsreduksjoner. 

Selv om det er gode argumenter for å 

inkludere skog i Kyotoprotokollen, finnes 

det flere problemer og utfordringer som 

må overkommes. I tillegg til de allerede 

nevnte problemer og utfordringer vil skogtiltak 

kunne medføre flere arealkonflikter. 

Dette er fordi arealer vil bli bundet for 

lang tid og alternative bruksmuligheter vil 

kunne bli sterkt begrenset. Treplantingsaktøren 

Tree Farms (se boks) har f. eks. 

inngått en leieavtale med tanzaniske myndigheter 

som gjelder for hele 99 år. Et annet 

mulig problem som kan oppstå er ”lekkasje” 

hvor beskyttelse av et skogområde 

kan medføre press på et annet skogområde. 

Hvis dette andre skogområdet blir 

hugget ned vil netto klimaeffekt være null. 

Hensynet til miljø må stå sterkt og spørsmålet 

er om treplantasjer kan være i strid 

med f.eks. biodiversitetskonvensjonen ettersom 

den lokale biodiversiteten kan fortrenges. 

Problemene og utfordringene er mange, 

og det gjenstår mye arbeid før regelverket 

for skog og arealbruk er klart. Kjøreplanen 

for de tre fleksible mekanismene (kvotehandel, 

JI og CDM) tilsier at man skal 

enes om regelverket på COP6 i Haag i november 

dette året. Etter at regelverket er 

satt vil det være mye klarere hva som vil 

bli tillatt og hvilke hensyn det er tatt til 

forskjellige usikkerheter. Det er en mulighet 

for at tiltak innen skog og arealbruk vil 

kunne få en begrenset rolle i den første 

forpliktelsesperioden. Når man har bedre 

kunnskap om utfordringene forbundet 

med disse sektorene, kan rollen utvides for 

senere forpliktelsesperioder. 

Omstridte norske treplantasjer i Tanzania 

Norske Tree Farms er den største treplantingsaktøren 

i Øst-Afrika og er i ferd med å skaffe seg store 

landområder i Tanzania. Områdene skal plantes 

med hurtigvoksende trær som skal binde CO 2 

fra 

atmosfæren for så å kompensere for konvensjonelle 

utslipp av klimagasser. Selskapet skal ha inngått en 

opsjonsavtale med det norske kraftselskapet 

Industrikraft Midt-Norge DA om salg av utslippskvoter 

40 kroner per tonn CO 2 

, en pris som vil ligge 

godt under det man antar markedsprisen vil bli. Til 

nå har bare omkring 1700 hektar blitt beplantet, 

men det forhandles om et område som totalt vil utgjøre 

nærmere 90.000 hektar. Tree Farms har inngått 

en leiekontrakt med tanzanianske myndigheter 

som gjelder for 99 år og hvor den årlige leie- 

avgiften er satt til 16 kroner per hektar. Tall som 

NorWatch har blitt forelagt tyder på at et hektar vil 

kunne lagre 998 tonn CO 2 

. En buffer på 50% trekkes fra 

for usikkerhetsfaktorer som brann og innsektsangrep, 

slik at man regner med 500 tonn CO 2 

per hektar. Hvis 

prisen fra opsjonsavtalen legges til grunn, vil dette 

bety en inntekt på 20 000 kroner per hektar. Dette er 

riktignok først etter at trærne er hogstmodne, dvs. ca. 

25 år. De tanzanianske myndighetene vil etter 25 år ha 

mottatt 400 kroner per hektar i leieinntekter, noe som 

står i sterk kontrast til de inntektene Tree Farms vil 

kunne få fra karbonbinding. (Kilde: NorWatch Rapport 

Nr. 7, juni 2000: “Trær til besvær - om norske ‘karbonplantasjer’ 

i Tanzania”). 

FÅR KJEFT: Tree Farms satser på å selge CO 2 

-kvoter 

fra treplantasjer i Uganda og Tanzania, men får 

kjeft av NorWatch. Kjell Inge Røkke eier 9,37 

prosent i selskapet. 

Foto: Scanpix 


COP6 

Om grønne skoger og 

norsk industri 


Neste forhandlingsrunde i 

klimaforhandlingene står for 

døren, og utviklingen av regelverket 

for bruk av den grønne 

utviklingsmekanismen (Clean 

Development Mechanism - 

CDM) er en av mange vanskelige 

saker på dagsorden. CDM 

er en mekanisme som åpner 





for at i-land med utslippsforpliktelser 

under Kyotoprotokollen 

under visse betingelser 

kan gjennomføre 

reduksjonstiltak i u-land (som 

ikke har utslippsforpliktelser) 

og få kreditert utslippsreduksjonen 

på egne utslippsregnskap. 


er viktig i klimasammenheng 

av 

flere grunner. For 

det første er det 

gjennom bruk av 

denne mekanismen 

av at u-landene 

trekkes med 

i arbeidet med å 

redusere klimagassutslipp. På 

sikt er dette helt nødvendig om 

man skal ha noen forhåpninger 

om å få til globale reduksjoner 

av utslippene. For det andre ser 

mange industrialiserte land tiltak 

i u-land som en kostnadseffektiv 

måte å redusere utslipp 

på, og dermed redusere kostnadene 

ved klimatiltak globalt. 

Særlig tiltak som går på å 

binde opp CO 2 

i skog framtrer 

som attraktive i så måte. 

Som drøftet i Kolshus’ artikkel 

i dette nummeret av Cicerone 

er imidlertid ikke skogtiltak 

uproblematiske. Dels er 

det problemer med å definere 

hva en skal forstå med skog, 

avskoging, nyplanting og gjenplanting, 

og dels er det stor 

usikkerhet knyttet til hvor mye 

karbon (om noe) som kan bindes 

opp for hvor lang tid. I en 

situasjon 

«Man kan komme til å sitte 

igjen med kreditter som 

viser seg lite verdt, samt et 

dårlig klimarykte.» 

med så 

stor usikkerhet 

omkring 

mange 

sentrale 

spørsmål, 

bør man utvise stor forsiktighet 

med å satse tungt på bruk av 

skogtiltak som kilde til 

utslippskreditter. Man kan 

komme til å sitte igjen med 

kreditter som viser seg lite 

verdt, samt et dårlig klimarykte. 

Et godt råd til norsk industri 

er derfor å tenke seg om 

minst to ganger før man kjøper 

utslippsreduksjoner gjennom 

investeringer i skogprosjekter. 

Dette desto mer ettersom det 

finnes mange gode alternativer 

i form av prosjekter med fokus 

på energieffektivisering, brenselsbytte 

og tilsvarende. 

Noen CICERO rapporter om CDM 

og skogtiltak: 

• Gan, Lin, Lars Otto Næss, 

Sjur Kasa and Karen L. 

O’Brien: Reforestation and 

Climate Change Mitigation: A 

Background Study for Joint 

Implementation in China and 

Indonesia, CICERO Report 

1998-03. 

• Næss, Lars Otto: Skogtiltak 

mot klimaendringer: Oversikt 

og status etter fjerde partskonferanse 

til Klimakonvensjonen, 

CICERO Report 1999- 

01. 

• Ringius, Lasse, Lars Otto 

Næss og Asbjørn Torvanger: 

Muligheter og betingelser for 

felles gjennomføring etter 

Kyoto, CICERO Report 1998- 

02. 

• Ringius, Lasse: Soil carbon 

sequestration and the CDM: 

Opportunities and the CDM, 

CICERO Report 1999-07. 

Ny rapport om klimaforskning i Norge 

Norge har hatt et forskningsprogram innen klimaog ozonforskning 

siden 1989 finansiert av Norges forskningsråd, Området 

for miljø og utvikling. Det er nå lagt frem en rapport som 

oppsummerer resultater fra de ti første årene i programmet. 

Rapporten, som er skrevet i et populærvitenskapelig format, gir 

også verdifull bakgrunnsinformasjon om klimaog ozonproblemet 

som sådan og kan fungere som et oppslagsverk i forvaltning 

og undervisning. Rapporten kan bestilles fra Norsk institutt 

for luftforskning (NILU) via e-post (bibl@nilu.no) med 

referanse til rapport OR 29/2000, eller lastes ned fra internett 

(http://www.forskningsradet.no/klimaozon/). 


Skiturisme 

– en næring som går ut på dato? 

Skituristnæringen frykter at den går en tung, varm tid i møte. Hvordan ski-milliardene blir 

investert fremover avhenger blant annet av hva klimaforskerne finner. 

Arvid Flagestad 

Globale klimaendringer er den mest presserende 

utfordringen næringslivet står 

ovenfor. Ordene falt under World 

Economic Forum i Davos sist vinter (Neill 

Packard and Reinhardt, 2000). Selv om de 

høye herrer møttes i et av de eldste, mest 

fremgangsrike og kjente vintersportsstedene 

på kloden, var det neppe vintersportstedenes 

skjebne de hadde i tankene. 

Men nettopp vintersportssteder står foran 

en dramatisk fremtid. Denne artikkelen 

peker på et par sentrale forhold for snøturistnæringen 

i den sammenheng; snøkvalitet 

og sesonglengde, samtidig som forfatteren 

spekulerer litt over konkurransesituasjonen 

for næringen. 

Snøturistnæringen arbeider i et 

stagnerende marked både i Europa og 

Nord Amerika. Men overalt foretas det betydelige 

investeringer i vintersportsstedene 

for å oppgradere kvaliteten. Kjente 

investeringsplaner i Norge går opp i 

milliardbeløp. Klimaforskningen kan 

komme til å ha betydning for hvor og 

hvordan disse milliardene blir investert. 

Dårligere snø og kortere sesong? 

Klimaendringer i form av varmere vintre 

vil ha en nokså innlysende effekt på to av 

næringens grunnpilarer: Snøkvaliteten og 

sesonglengden. Snøkvaliteten og snøforholdene 

er i de fleste undersøkelser de faktorer 

som influerer mest på valg av reisemål 

for vinterferie (Charmichael, 1993; 

Klenosky et al., 1993; Richards, 1996). 

Arvid Flagestad 

er siviløkonom og forsker ved Handelshøyskolen 

BI, European Tourism 

Research Institute (ETOUR) og University 

of Bradford Management Centre 

(UK). (arvid.flagestad@bi.no) 

14 • Cicerone 4/2000 

Tidlig snøfall om høsten har stor innflytelse 

på beslutningen om hvorvidt vinterferien 

skal tilbringes på ski. Sent snøfall gjør 

at mange potensielle skiturister velger andre 

ferieplaner (Spring, 1996). Hittil er 

det imidlertid ikke sikkert påvist at snøforholdene 

har hatt noen større effekt på den 

stagnasjon som er skjedd i etterspørselen 

etter snøferie. Kostnader, tidsfaktoren, tilgjengelighet 

og et stort tilbud av andre 

feriemuligheter har virket sterkere enn 

snøforholdene (Spring, 1996). 

Kvaliteten på snødekket har betydning i 

en konkurransesituasjon mellom vintersportssteder. 

Selv om mekanisk bearbeiding 

og preparering av snøen spiller en 

viktig rolle er klimatiske faktorer fundamentale 

for kvaliteten. “Come to Utah – 

”Ordføreren på Røros kan 

kanskje gni seg i hendene, 

mens Voss må konsentrere 

seg om sommerturismen?” 

the best snow in the world” er et kjent 

slagord i bransjen. Utah har en klimatisk 

betinget ekstremt tørr snø - “deep powder” 

- som gir helt spesielle skiopplevelser. På 

sydsiden av Alpene sliter mange italienske 

vintersportsteder med å ha god nok snøkvalitet 

etter midten av februar på grunn 

av solen og sydvendte skiområder. Andre 

steder vil sannsynligvis klimaendringer gi 

mer regn og våt snø, noe som slett ikke 

henger sammen med positive vinteropplevelser. 

For næringsutøvere innen skiturismen 

er tidsperioden for snødekke og 

pålitligheten for nye snøfall (Pearce 1995) 

sentrale spørsmål. Her kommer både geografisk 

lokalisering, høyde over havet og 

graden av løypeeksponering mot sol inn. 

Europas største operatør av vintersportssteder 

– Compagnie des Alpes (CDA) – 

har lagt disse to faktorer i bunnen for sine 

investeringskriterier når det gjelder nye anlegg. 

Et fransk snøforskningsinstitutt, 

Centre Études de la Neige, har anslått at 

ved en temperaturstigning på 1.8 grader C 

på 1500 moh i Alpene vil sesonglengden 

frem mot 2030/2050 bli redusert fra 170 

dager til 135 dager på nordsiden og fra 120 

dager til 90 dager på sydsiden. I Pyreneene 

antas sesongen å bli nesten halvert, fra 130 

dager til 70 dager. På høyde over 2100 m 

antas effekten å bli liten. 

Summarisk kan man antagelig si at parametre 

som bestemmer snøkvalitet for turister 

vil være tetthet, struktur, hardhet og 

vanninnhold (Perla og Glenne, 1981). 

Disse parametre er lett påvirkelige av 

høyde over havet, soleksponering og temperatur 

gjennom klimaendring. 

Skeptiske sveitsiske banker 

Koenig og Abegg publiserte i 1997 en studie 

av virkningen av klimaendring på 

vinterturismen i de sveitsiske alper. De baserte 

seg på et senario med en temperaturøkning 

på 0,3 grader pr tiår (IPCC – 

Intergovernmental Panel of Climate 

Figur 1. Skjematisk illustrasjon av snødybde og 

sesonglengde i alpene ved 1500 moh over de siste tiår 

og i fremtiden (Foehn (1991) i Koenig og Abegg (1997)).

Forfatteren antar at han om 50 år vil ha et isfritt 

skjegg. 

Change) eller en økning på 2,0 

grader frem til midten av dette 

århundret. Dette ville resultere 

i at snølinjen vil bli hevet med 

mellom 300 og 500 meter. Videre 

at snødekket vil bli redusert 

med en måned og snødybden 

vil sannsynligvis også 

reduseres. Den såkalte 100- 

dagersregelen (Witmer 1986) 

sier at for å drive et vintersportssted 

lønnsomt 

i Alpene 

trengs minimum 

100 dagers snødekke 

på 30 cm. 

En høyde over 

havet på 1200 

m matcher stort 

sett denne 100-dagersregelen. 

Idag ligger 85% av de 230 

vintersportsstedene i Sveits rimelig 

innenfor denne grensen. 

Med temperaturøkningen vil 

bare 63% eller 144 av de sveitsiske 

vintersportsteder være 

snøsikre. 

En strategi vil være å satse 

på utvikling av vintersportssteder 

som ligger 1500 til 1800 

moh. Faktisk er det idag vanskelig 

å få sveitsiske banker 

med på å finansiere investeringer 

i vinterrelatert turistnæring 

på steder under 1200-1500 

moh. En annen strategi er å utvikle 

teknologi for kunstig snøproduksjon. 

Allerede i dag finnes 

utstyr for å produsere snø i 

varmegrader. Imidlertid har 

kunstig snøproduksjon 

sine 

miljømessig sett negative 

sider ved eksempelvis 

stort 

vannforbruk og effekter 

på flora og 

fauna. Fra et 

kundesynspunkt 

kan det være problematisk 

for vintersportssteder 

at 

hvite striper av løyper 

i en sort/grå/ 

grønn natur ikke er 

hva betydelige 

markedssegmenter 

forbinder med snøferie. 

Både vinnere og 

tapere? 

Man kan kanskje 

tillate seg å spekulere 

litt over hva 

klimaendringene 

kan bety for 

konkurranseforholdene 

i skiturismen. 

Klimaendringen i 

de nærmeste 50 

årene er åpenbart en av de 

tunge trendene som alle investorer 

i skiturisme må ta hensyn 

til. I Norge har skiturismen 

idag sitt tyngdepunkt i det indre 

østlandsområdet. Etter det 

som hittil er publisert om 

klimaendring synes det mønsteret 

å ville kunne vedvare. 

Men det skal bli særdeles interessant 

å se prognosene for 

l o k a l - 

”Skibakken med kunstig 

snø blir mer som en 

fornøyelsespark i 

fremtiden.” 

klimaet i 

vintersportsomr 

å dene 

våre. Om 

ett års tid 

er forskningen 

etter sigende kommet 

så langt at vi kan vite noe om 

dette – og det vil kunne påvirke 

investeringsbildet i 

Norge. 

Enkel logikk skulle tilsi at 

steder som idag er marginale 

når det gjelder snøsikkerhet 

antagelig vil få det vanskeligere 

mens steder som har et image 

av å være kalde kan blomstre 

opp. Ordføreren på Røros kan 

kanskje gni seg i hendene, 

mens Voss må konsentrere seg 

om sommerturismen? Canada 

har noen av de mest spektakulære 

skiområder i verden og 

satser stort på vinterturisme. 

Men reklamebrosjyrene sier 

ikke noe om at det er minus 30 

grader C i perioder og at man 

må bruke ansiktsmaske i skibakken 

for å unngå forfrysninger. 

Den globale oppvarming 

ønskes antagelig velkommen 

av turistnæringen i Canada. 

Kanskje kan vi også få nye 

konkurrenter i Sibir og Kina - 

for ikke å snakke om at Sverige 

og Finland sine ulemper med 

tildels lave temperaturer etterhvert 

kan bli deres 

konkurransefortrinn! 

Til gjengjeld kan vi bli kvitt 

en lei konkurrent i Pyreneene 

og i deler av Alpene. I Alpene 

påkaller klimaendringen dramatiske, 

men sikkert også 

spennende, strategiske tiltak. 

Blant disse er nye transportsystemer 

mellom der turistene 

bor og snøen, vanntilførsel for 

å produsere kunstig sne i stor 

høyde, spørsmål om å ta i bruk 

miljømessig mer sensitive områder, 

sikkerhetsforanstaltninger 

samt ny lokalisering av 

senger i større høyder og i 

færre, men mer konsentrerte 

destinasjoner. 

Klimaendringen vil kanskje 

gi oss andre skiformer som 

ikke trenger store snødekkede 

fjellsider. Skibakken med kunstig 

snø blir mer som en fornøyelsespark 

og arena for andre 

aktiviteter. Snowboard kan bli 

en mye sterkere aktivitet enn 

idag fordi den kan utøves i begrensede 

og konstruerte områder 

og har utøvere som mer er 

fokusert på den akrobatiske utfordring 

enn snø på trærne. 

Uansett vil strategiene innebære 

en betydelig 

diversifisering av aktivtetene 

ved vintersportssteder. 

Utgår på dato? 

Vår snøturistnæring vil sannsynligvis 

ikke forsvinne i løpet 

av de nærmeste 50 årene utfra 

den klimaforskningen som hittil 

er kjent. Men at vi får lokale 

variasjoner som innebærer at 

noen vintersportssteder mister 

sin konkurranseevne mens nye 

geografiske områder får sin besøkelsestid, 

er nokså sannsynlig. 

Klimaforskningen vil gi oss 

noen svar etterhvert. Vi står 

iallefall overfor et grunnleggende 

strategisk perspektiv for 

næringen. Våre viktigste konkurrenter 

i Alpene, Pyreneene, 

Øst-Europa og Nord Amerika 

blir også berørt – noen mere 

enn oss. La oss se klimaendringen 

som en utfordring. 

Vi trenger forskning som meget 

spesifikt kan gå inn i lokalklimaet 

og som kan gi perspektiv 

for fremtidige investeringer. 

Kanskje kan vi tillate oss å 

være optimistiske? 

Referanser 

• Carmichael, B. (1993). 

“Using Conjoint Modelling 

to Measure Tourist Image 

and to Analyse Ski Resort 

Choice.” In Choice and 

Demand in Tourism, edited 

by I. Johnsen and B. Thomas. 

London: Mansell Publishing 

Ltd, pp. 93-106 

• Foehn, P. (1991). “Was ist 

in Zukunft die Regel: 

Schneereiche oder 

schneearme Winter?” 

Argumente der Forschung 

3:3-10. 

• Klenosky, D. B., C. E. Gengler, 

and M. S. Mulvey 

(1993). «Understanding the 

Factors Influencing Ski 

Destination Choice: A 

Means-End 

Analytic 

Approach.» Journal of Leisure 

Research 25 (4):362- 

379. 

• Koenig, U., and B. Abegg 

(1997). “Impacts of Climate 

Change on Winter Tourism 

in the Swiss Alps.” Journal 

of Sustainable Tourism 5 

(1):46-58. 

• O’Neill Packard, K., and F. 

Reinhardt (2000). “What 

Every Executive Needs to 

Know About Global 

Warming.” Harvard Business 

Review 78 (4):131-135. 

• Pearce, D. G. (1995). 

Tourism Development. 

Harlow: Longman. 

• Perla, R., and B. Glenn 

(1981). “Skiing.” In Handbook 

of Snow: Principles, 

Processes, Management and 

Use, edited by D. M. Gray 

and D. H. Male. Toronto: 

Pergamon 

• Richards, G. (1996). 

“Skilled consumption and 

UK ski holidays.” Tourism 

Management 17 (1):25-34. 

• Spring, J. (1996). “European 

skiers: not so different.” Ski 

Area Management 35 

(5):61-80. 

• Witmer, U. (1984). “Eine 

Metode zur flaechendeckenden 

Kartierung von 

Schneehoehen unter 

Beruecksichtigung von 

reliefbedingten Einfluessen.” 

Geographica Bernensia 

G21. 


Frosne klimaarkiv 

ved porten til Polhavet 

Svalbardregionen antas å være særlig følsom for klimaendringer. 

Således ligger Svalbards isbreer strategisk til for 

norske klimaforskere. 

Carl Fredrik Forsberg, Jane 

O’Dwyer, Lars Karlöf og 

Jan-Gunnar Winther 

Carl Fredrik Forsberg 

er maringeolog og arbeider med 

sedimentkjerner og lettseismikk ved 

Norsk Polarinstitutt (NP) 

(cff@npolar.no) 

Jane O’Dwyer 

arbeider som forsker innen fysisk 

oseanografi ved NP (jane@npolar.no) 

Lars Karlöf 

er doktorgradsstudent ved UiO, men 

utfører sitt studium som omhandler 

iskjerneforskning ved NP 

(lars.karlof@npolar.no) 

Jan-Gunnar Winther 

er hydrolog og leder av polarklimagruppen 

ved NP (winther@npolar.no) 

16 • Cicerone 4/2000 

Svalbard er det nordligste landområdet 

som påvirkes av varme vannmasser fra Atlanterhavet 

før de renner inn i Polhavet 

(Fig. 1). På grunn av dette er Svalbards 

klima 5-10 grader varmere enn det på 

samme breddegrader andre steder på den 

nordlige halvkule, og skiller seg f. eks. 

sterkt fra det på Grønland. Rundt 70% av 

landområdene på Svalbard er likevel dekket 

av breer som inneholder verdifull informasjon 

om klimautviklingen i området. 

Dette betyr at Svalbard er meget gunstig 

plassert i forhold til både å overvåke endringer 

av klima og i forhold til å kartlegge 

førhistoriske forandringer gjennom analyser 

av naturlige klimaarkiv som finnes i 

sjøbunnsedimenter og breis. Det er nettopp 

i dette området at FNs klimapanel 

(IPCC) antyder at de største endringer i 

temperatur i forbindelse med global oppvarming 

vil skje. Det mest dramatiske scenario 

er at vi kan oppleve en regional avkjøling 

i den Nord-Atlantiske regionen på 

grunn av svekkelse eller bortfall av Golfstrømmen 

under en global oppvarming. På 

kort sikt er det dog mer sannsynlig at dette 

området fortsatt blir utsatt for oppvarming 

slik vi idag registrerer, bl. a. ved at breene 

trekker seg tilbake. 

Overvåkning 

Overvåkning av fysiske klimaparametre 

foregår på land og i havområdene rundt 

Svalbard. Slike langtidsserier er av stor betydning 

når man skal forsøke å 

kvantifisere den menneskeskapte klimaendring 

som er overlagret naturlige klimavariasjoner. 

Å skille det antropogene 

(menneskeskapte) bidraget på klimasystemet 

fra de naturlige variasjonene er 

en hovedutfordring for klimaforskningen. 

I Ny Ålesund har Norsk Polarinstitutt, 

Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) 

og Meteorologiska Institutionen, Stockholms 

Universitet (MISU) en målestasjon 

på Zeppelinfjellet. Sammen med det tyske 

Alfred Wegener Instituttets (AWI) stasjon 

står disse for overvåkning av en rekke gasser 

i atmosfæren, bl.a. klimagassene karbondioksid 

og metan, troposfærisk og stratosfærisk 

ozon og forskjellige 

forurensningskomponenter. Idag spiller 

luftmålestasjonen en viktig rolle blant annet 

innen WMO GAW (Global 

Atmosphere Watch). En rekke EU-finansierte 

prosjekt blir nå lokalisert i Ny-Ålesund 

etter at stedet i 1996 fikk status som 

Large Scale Facility (LSF) under EUs forskningsprogram. 

I nærområdene til Ny- 

Ålesund har det vært utført massebalansemålinger 

på Austre Brøggerbreen og Midre 

Lovènbreen siden 1966/67. Dette er blant 

de lengste dataseriene som eksisterer fra 

arktiske isbreer. Siden isbreene reagerer på 

endringer i klima (lufttemperatur og nedbør) 

på en tidsskala på 5-10 år er de særlig 

egnet for raskt å vise klimaendringer. I 

havområdene rundt Svalbard har det vært 

regelmessige oseanografiske tokt med temperatur- 

og salinitetsmålinger (CTD) siden 

1930-årene. Nå gjennomføres årlige tokt 

med CTD-målinger hvor det også settes ut 

bøyer med måleinstrumenter som registrerer 

data gjennom hele året. En av hensiktene 

med disse toktene er å overvåke 

strømmen av varmt Atlanterhavsvann inn 

i Polhavet gjennom Framstredet, mellom 

Svalbard og Grønland, og inn i Barentshavet, 

mellom Svalbard og Finnmarkskysten. 

Naturlige variasjoner? 

Sammenstilling av data fra amerikanske, 

russiske og norske kilder viser at sjøtemperaturen 

i Framstredet har fulgt 

NAO-indeksen (North Atlantic Oscillation 

- lufttrykksendringer mellom Azorene og 

Island), men at det i 90-årene har vært en 

reorganisering av sirkulasjonsmønsteret ut 

og inn av Polhavet (Figur 3). Det er for 

tidlig å si om dette er en del av en naturlig 

syklus eller ikke. 

For å undersøke naturlige variasjoner 

brukes de klimaarkivene som finnes i isbreer 

og sedimenter. Norsk iskjerneforskning 

på Svalbard er konsentrert i to

Figur 2: Iskjernen analyseres hovedsakelig i 

et laboratorium som bygges på boreplassen. 

Laboratoriet graves ned under snøen for å 

sikre jevne temperaturforhold. Iskjernen til 

venstre analyseres av Gaute Lappegård (til 

venstre), Jan-Gunnar Winther og Lars Karlöf 

(til høyre). 

Foto: R. S. W. van de Wal. 

områder, på Lomonosovfonna 

på Spitsbergen (ca 100 km 

nordøst for Longyearbyen) og 

på Austfonna på Nordaustlandet. 

Prosjektene drives i 

samarbeid med flere andre nasjoner. 

Hensikten med iskjernestudiene 

er å forstå 

klimatutviklingen i Svalbardområdet 

over en tidsperiode 

som dekker perioder som den 

varme middelalderen, den lille 

Figur1. Svalbard og omkringliggende områder. Iskjernen på Lomonosovfonna er 

merket med *, Austfonna med +. Pilene viser strømmen av Atlanterhavsvann inn i 

Nordishavet og Barentshavet. Stiplet linje viser maksimum isutbredelse i 1980 (mørk 

grå) og i 1995 (lys grå). 

Breddegrad (˚N) 

80 

75 

Grønland 

POLHAVET 

Svalbard 

+ 

1995 

BARENTS- 

HAVET 

istid, den industrielle revolusjon, 

og de seneste dekader 

hvor temperaturøkningen har 

akselerert på den nordlige 

halvkule. En iskjerne er ett 

snitt gjennom årlige snølag som 

har vært avsatt på undersøkelsesplassen 

over lang tid. 

Den klimainformasjonen vi 

kan få fra iskjerner kan ha en 

årlig oppløsning. Dette bestemmes 

i stor grad av om isen 

har vært utsatt for smelting eller 

ikke. Dersom isen har 

smeltet kan årslag være tapt, 

eller skillet mellom forskjellige 

lag være utvisket. Temperaturen 

bør derfor være under frysepunktet 

nesten til enhver tid 

på prøvelokaliteten. Det er 

vanskelig å finne slike steder 

på Svalbard, og prøvene tas 

derfor fra områder som ligger 

lengst mulig over havnivå. 

Prøvene tas fra isskillet på breene, 

hvor det nesten ikke er 

horisontal bevegelse i isen, og 

hvor de dypere islagene dermed 

også er opprinnelig avsatt 

på stedet. 

elektriske egenskapene, analyse 

av isotop- og ionesammensetningen 

samt analyse 

av partikkelinnhold. Felles for 

alle analysene er at de skal gi et 

så komplett bilde som mulig av 

klimautviklingen i den perioden 

som kjernen representerer. 

Hver analysemetode gir sitt bidrag 

til helhetsbildet. Eksempelvis 

kan det nevnes at økte 

gasskonsentrasjoner ved inngangen 

til den industrielle revolusjonen 

enkelt kan påvises i 

iskjernene fra Svalbard. Likeledes 

finner vi klare spor fra 

Tjernobyl-ulykken i 1986. Dateringen 

av kjernen er meget 

viktig for å tidfeste den klimahistorien 

man finner gjennom 

andre analyser og utføres ved å 

telle årslag. Numeriske beregninger 

av isens plastiske eller 

dynamiske oppførsel gir en 

kontroll på alderen. De elektriske 

målingene brukes for å 

kalibrere aldersmodellen i kjernen 

gjennom utslag som skyldes 

sulfater o.l. fra kjente vulkanutbrudd. 

70 

1980 

-20 0 20 40 60 

Lengdegrad (˚E) 

Isens alder 

En rekke analyser av iskjernen 

gjennomføres under feltarbeidet 

(Figur 2) og består av 

stratigrafiske beskrivelser, 

tetthetsmålinger, måling av de 

Representativt for Skandinavia 

Oksygen- og hydrogenisotopsammensetningen 

i breisen avhenger 

av temperaturen på 

snøen da den ble dannet. Jo 

kaldere det er når det snør, 


Figur 3. Temperaturutviklingen i Framstredet i 50-, 60-, 70- 80- og 90-årene. Overflatevannet vest for Svalbard var høyere i 90-årene enn i noen av de andre periodene. 

desto større er konsentrasjonen av lettere 

isotoper. På grunn av dette kan variasjoner 

i isotopsammensetningen i iskjernen 

reprodusere temperaturvariasjoner over 

tid. Resultatene av studier av partikkelinnhold 

indikerer bl.a. vind og nedbørsforhold. 

Svalbards geografiske beliggenhet 

gir oss en unik mulighet til studere 

klimautviklingen i et område som både har 

egnete breer og som også er representativt 

for Skandinavia. Et eksempel med resultater 

fra arbeidene som pågår er analysene 

av MSA («methane sulphonic acid», 

CH 3 

SO 3 

H) i iskjernen fra 

Lomonosovfonna, blant Svalbards høyeste 

isbreer (1230 moh; Fig 1) . 

Til nå er de øverste 36 m av en 124 m 

lang kjerne boret i 1997 (fra 

Lomonosovfonna) analysert m.h.t. konsentrasjoner 

av MSA (Isaksson et al., 1998). 

Denne øverste delen av kjernen representerer 

tiden fra 1920 og fram til idag 

(Isaksson et al., 1998). MSA er et atmosfærisk 

oksydasjonsprodukt av dimetylsulfid 

(DMS), som dannes av marin- biologisk 

aktivitet. Andre kilder for DMS enn 

marint liv er ikke kjent ( Saltzman et al., 

1986). MSA kan således brukes som en 

indikator for styrken på den marine 

biogene DMS-kilden (Saigne and Legrand, 

1987), som igjen er et resultat av de til enhver 

tid rådende klimatiske forhold. 

For å undersøke sammenhengen med 

klimaforandringer ble MSA-resultatene fra 

Lomonosovfonna-iskjernen (Fig 4a) sammenlignet 

med observerte sjøvannstemperaturer 

(SST - «sea surface 

temperature») og utbredelsen av sjøis (SIE 

- «sea ice extent») i områdene rundt Svalbard 

(O’Dwyer et al., 2000). SST og SIE 

er viktige klimaparametere som vil endre 

seg under en klimaendring. 

Isutbredelsen varierer 

SST (Fig 4b) er påvirket av strømmen av 

Atlanterhavsvann inn i Barentshavet og 

Polhavet, et sirkulasjonsmønster som danner 

en viktig del av den globale 

termohaline sirkulasjonen, som er foreslått 

å bestemme klimavariasjonene i Arktis 

(Mysak, 1998). Utbredelsen av sjøis om 

vinteren begrenser vekselvirkninger mellom 

atmosfæren og sjøvann, mens dannelsen 

av sjøis gir opphav til kalde, tette 

vannmasser som bidrar til å opprettholde 

returstrømmen i den globale termohaline 

sirkulasjonen. Denne returstrømmen kan 

være viktig for styrken av Golfstrømmen 

langs Norskekysten, og det er denne mekanismen 

som gjør at forskere i dag påpeker 

at tilbaketrekning av havis i Nord-Atlanteren 

pga oppvarming i neste omgang kan gi 

en avkjøling regionalt. Det er store årlige 

og tiårige variasjoner i utbredelsen av sjøis 

(Fig 4c). Etter en streng vinter kan isen 

strekke seg langt syd for Svalbard, mens 

det i løpet av andre vintre nesten ikke er is 

rundt Svalbard i det hele tatt (Fig. 1). 

Resultatene viser at MSA varierer sterkt 

i løpet av tiårsperioder og at variasjonene 

kan korreleres med forandringer i SST og 

SIE (Fig 4). For SST-dataene fra vest for 

Spitsbergen blir korrelasjonen best dersom 

SST-signalet forsinkes med 3 år (Fig. 4b). 

MSA-konsentrasjonen i isbreer på Svalbard 

ser ut til å være sterkest påvirket av 

forholdene i Barentshavet, noe som trolig 

skyldes framherskende østlige vinder. 

Høye MSA-konsentrasjoner opptrer samtidig 

med varmt sjøvann (SST) og liten 

sjøisutbredelse (SIE) (O’Dwyer et al., 

2000). Selv om mekanismene er komplekse 

og kan bero på faktorer som 

primærproduksjon, fytoplankton-arter, 

DMS-oksydasjonsmekanismer i atmosfæren, 

forhold i kildeområdet, og eventuelle 

forhold ved isbreen, gjenspeiler MSA-resultatene 

lokale klimavariasjoner. 


Tusen års historie 

I motsetning til instrumentelle 

observasjoner som kun dekker 

de siste 50 til 100 årene, vil 

hele iskjernen fra 

Lomonosovfonna trolig gi en 

klimahistorie som går tilbake 

1000 år. Analysene pågår fortsatt, 

og vil kunne danne grunnlaget 

for en sammenligning av 

MSA-resultater med Vinjes 

(2000) rekonstruksjon av 

isutbredelsen for de siste 400 

år. Iskjerner fra Austfonna på 

Nordaustlandet forventes å nå 

flere tusen år tilbake i tid. I 

Svalbardområdet må sedimentkjerner 

brukes for å få eldre 

paleoklimatisk informasjon. 

Foreløpig er det ikke publisert 

resultater fra sedimentkjerner 

med en tidsoppløsning som 

kan sammenlignes med tidsoppløsningen 

i iskjerner. 

Sedimentkjernedata og datering 

av blåskjell fra 

sjøbunnssedimenter som er hevet 

over havnivå viser at den 

varmeste tiden på Svalbard etter 

siste istid var mellom 8000 

og 5000 år siden, og at de to 

kaldeste periodene var for omkring 

2500 år siden og under 

den «lille istid» som sluttet i 

forrige århundre (Svendsen og 

Mangerud, 1997; Hjort et al., 

1995). 

Det er utviklet metoder som 

gjør det mulig å beregne SSTutviklingen 

fra endringer i 

mikrofossilsammensetningen i 

sedimenter. Slike metoder kan 

brukes på lange sedimentkjerner 

med en høy tidsoppløsning. 

Prøver av denne 

typen ble tatt både i 

fjordsedimenter fra Svalbard og 

på kontinentalskråningen under 

fjorårets IMAGES tokt. 

Fjordprøven forventes å gi en 

god klimahistorie for Holosen 

(siste 10 000 år), mens den på 

skråningen trolig vil gi detaljer 

fra istiden. Disse prøvene er 

fortsatt under bearbeiding, og 

vil kunne gi resultater som kan 

sammenliknes med de fra 

iskjerner. 

For framtiden vil utfordringene 

ligge i å koble data fra 

iskjerner og sedimentkjerner 

mot resultatene fra 

overvåkningsprogrammene, 

både for å forstå de signalene 

man ser i kjernene og for å 

kunne vite hva som er spennvidden 

og mekanismene bak 

naturlige variasjoner, og hvordan 

disse inngår i den globale 

utviklingen. 

Figur 4. Tidssserier som viser MSA-konsentrasjoner, sjøtemperatur (SST) og isutbredelsen (SIE). Korrelasjonskoeffisienten (R) med 

MSA-resultatene er vist. 

(a) 

Kons. 

(ng.g 1 ) 

Areal (10 3 km 2 ) 

(b) 

(c) 

Temperatur ( o C) 

40 

20 

0 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

1200 

800 

400 

MSA 

SST 

Sommer 

Vinter 

Sjøis areal - SIE 

Høst 

Øst, 

august 

0 

1920 1940 1960 1980 

Year 

Kildehenvisninger 

• Hjort, C., Mangerud, J., 

Adrielsson, L., Bondevik, 

S., Landvik, J.Y., og 

Salvigsen, O. 1995: Radiocarbon 

dated common 

mussels Mytilus edulis from 

eastern Svalbard and the 

Holocene marine climatic 

optimum. Polar Research, 

14, 239 – 243. 

• Isaksson, E., R. van de Wal, 

M. Thomassen, V. Pohjola, 

J. Moore, T. Jauhiainen, R. 

Vaikmae, J. Ivask, T. 

Martma, J.F. Pinglot, H. 

Meijer, og R. Mulvaney 

1998: An ice core record 

from Svalbard with 

seasonal signals preserved. 

Eos Vol. 79 (45), supplement; 

American 

Geophysical Union Fall 

Meeting, December 1998, 

p. 278. 

Øst, april 

Vest, april 

Vest, august 

• Matishov, G., A. Zyev, V. 

Golubev, N. Adrov, V. Slobodin, 

S. Levitus og I. 

Smolyar 1998: Climatic Atlas 

of the Barents Sea 1998: 

Temperature, 

(a) MSA-konsentrasjoner: Årlig gjennomsnitt (grå) og 

femårig løpende gjennomsnitt (sort). 

(b) Femårige løpende gjennomsnitt av SST. SST i 

Barentshavet er beregnet på grunnlag av data fra Matishov 

et al. (1998). For vinter (x) er korrelasjonskoeffisienten med 

MSA-målingene R=0.55, og sommer (+), R=0.58. Data fra 

Norsk Polarinstitutt er brukt for beregne verdien vest for 

Svalbard. For høst (o) er R=0.23, men øker til 0.69 dersom en 

3-årig forsinkelse brukes på SST-verdiene. 

(c) Femårig løpende gjennomsnitt av sjøisubredelsen (Vinje 

2000). Øst for Svalbard (heltrukken linje) i april, R= -0.51, 

og i august R= -0.66. Vest for Svalbard (stiplet linje) i april, 

R= -0.56, og i august R= -0.37. 

salinity, 

oxygen. NOAA Atlas NES- 

DIS 26, CDROM. 

• Mysak, L. A. and S. A. Venegas 

1998: Decadal climate 

oscillations in the Arctic: A 

new feedback loop for 

atmosphere-ice-ocean 

interactions. Geophys. Res. 

Lett., 25, 3607-3610. 

• O’Dwyer, J., E. Isaksson, T. 

Vinje, T. Jauhiainen, J. 

Moore, V. Pohjola, R. 

Vaikmae, R. S. W. van de 

Wal 2000: Methanesulfonic 

acid in a Svalbard ice core 

as an indicator of ocean 

climate. Geophys Res. Lett., 

27, 1159-1162. 

• Saigne, C., og M. Legrand 

1987: Methanesulfonic 

acid in Antarctic ice. 

Nature, 330, 240-242. 

• Saltzman, E. S., D. L. Savoie, 

J. M. Prospero, og R. G. 

Zika 1986: 

Methanesulfonic acid and 

non-sea salt sulfate in 

Pacific air: regional and 

seasonal variations. J. Atm. 

Chem., 4, 227-240. 

• Svendsen, J.I. og Mangerud, 

J. 1997: Holocene glacial 

and climatic variations on 

Spitsbergen Svalbard. 

Holocene 7, 45-57. 

• Vinje, T. 2000: Anomalies 

and trends of sea ice extent 

and 

atmospheric 

circulation in the Nordic 

Seas during the period 

1864-1998. Kommer i J. 

Clim. 


Etiopere på klimaflukt: 

- Jordbruk er gambling 

Flere millioner mennesker er drevet på flukt som følge av økende havnivå og tørke. Det fryktes 

at mange av dem vil migrere til de rike landene i nord og dermed kunne forårsake konflikter og 

ustabilitet. I Etiopia, der jordbruk er et sjansespill med ugjestmild natur og skruppelløse 

krigsherrer som motstandere, studerer forskere hvordan folk unngår sult og hva som skjer før 

de pakker sakene. 

Elisabeth Meze-Hausken 

At klima kan forårsake folkevandringer er 

ikke nytt. Gjennom hele historien har 

klimarelaterte migrasjoner satt sine spor. 

Blant annet var klima en viktig drivkraft i 

folkevandringstiden, spredningen av islam 

rundt Middelhavet og vikingenes tokter 

rundt Nordatlanteren. 

Imidlertid viser forskning på klimavariabilitet 

og migrasjon at det ikke er noe 

enkelt årsak-virkning forhold, men en interaktiv 

prosess som ligger bak folkeforflytninger. 

Migrasjon, som er siste utvei, har mange 

årsaker. Vekselvirkningen mellom forskjellige 

faktorer og deres samlede påvirkningskraft 

er vanskelig å tallfeste empirisk. Det 

pågår nå et forskningsprosjekt i Tigray i 

det nordlige Etiopia som har som mål å 

finne ut hvor sårbare folk er for negative 

klimaendringer, hvilke strategier folk har 

for å unngå sult, og på hvilket tidspunkt de 

beslutter å migrere. Prosjektet er finansiert 

av Norges Forskningsråd 

Klimaendringer større trussel enn krig 

Området har en flere tusen års historie bak 


er stipendiat ved institutt for geografi, 


(Eliasabeth.Meze@nhh.no) 

seg, og flere tørkekatastrofer er dokumentert. 

Den første registrerte tørkekatastrofen 

inntraff allerede 253 år før Kristus. Her 

møtes de nordøstlige og sørøstlige passat- 

Foto:Elisabeth Meze-Hausken 


vinder, den såkalte intertropiske konvergens-sonen. 

Denne kjennetegnes ved 

sterke stigende luftstrømmer og nedbør. 

Området har to regntider: En kort i mars/ 

april og en lang fra juni til september i forbindelse 

med monsunen. Årlig variasjon i 

nedbør er stor (inntil 60% avvik fra gjennomsnittet 

for perioden 1961-90 på 600 

mm). Regionale og langsiktige variasjoner i 

nedbør gjør jordbruksaktiviteter til ”gambling”, 

som en lokal bonde i denne marginale 

regionen uttrykte det. Nedbøren fra 

dag til dag i regntiden er imidlertid mye 

viktigere for avlingsstørrelsen enn den årlige 

totale nedbørsmengden. Store 

nedbørsmengder over kort tid blir ikke absorbert 

av jordsmonnet og fører til økt erosjon. 

Prosjektet fokuserte på bønder som 

anså klima som hovedårsak - og ofte 

eneste årsak - til at de hadde flyttet på seg, 

selv i årene med borgerkrigen mot 

kommuniststyret i Addis Abeba. Hele 

handlingsforløpet, fra starten av tørkeperioden 

til man flyttet, ble registrert på 

husholdningsnivå. Samtidig ble personlige 

oppfatninger om klima og miljøforandringer 

undersøkt. 

De svakeste rammes hardest 

Det er oftest de mest sårbare delene av befolkningen 

som blir hardest rammet av 

klimaforandringer. Men det å være sårbar 

betyr ikke automatisk at en er en potensiell 

klimamigrant. Sårbarhet er en sum av 

mange faktorer, og avhenger av forholdene 

på stedet. Viktige faktorer er tilgang til ressurser, 

sosial struktur, oppfatningen av situasjonen, 

inntekt og økonomisk 

diversifisering, tilgang til vann og ved, i tillegg 

til mange andre faktorer. 

Når regntiden blir kort og sulten setter inn 

Dette er et typisk hendelsesforløp som 

kan føre til migrasjon: Sommeren starter for 

sent, eller slutter for tidlig. Håpet om en vellykket 

avling svinner. Medlemmene av husholdningen 

er allerede litt underernærte etter at lagrene fra 

forrige avling ble tomme 6-8 måneder etter siste 

innhøsting. De har redusert sin daglige mengde 

med teff (et etiopisk kornslag) og gått over til 

korn med mindre næringsverdi. Ville frukter og 

bær blir samlet, et familiemedlem blir sendt ut 

for å søke arbeide. Brønnen, som ligger en time 

unna og som gir vann i tørketiden, tørker inn. Nå 

er nærmeste vannkilde flere timer borte, og den 

gir dessuten for lite vann til både mennesker og 

husdyr. 

I løpet av høsten er de siste kornreservene uttømt 

og man bestemmer seg for å selge husdyr, til 

slutt oksen. I desember har man hverken mat eller 

husdyr og inventar samt jordbruksredskaper 

selges på det lokale markedet. Dette gir lite, men 

salget gjør dem kanskje istand til å kjøpe korn i 

ytterligere 1-2 måneder. 

I februar er alle mulighetene for å få mat oppbrukt. 

Familien bestemmer seg for å flytte til 

nærmeste by i håp om å finne matvarehjelp og 

arbeid. Når de siste husgeråd er solgt er sjansen 

for å returnere like etter tørken minimal. De har 

nemlig ikke midler til å investere i nye redskaper. 

Derfor vil de oftest være borte fra sitt hjem i minst 

1-2 år. De vil kanskje også skjemmes over å returnere 

uten okse og plog. Mangel på dette representerer 

redusert sosial status. 

Foto: Elisabeth Meze-Hausken 

Denne jenta er fra Tigray. Når det er tørke i dette 

området kan det ta 10 timer å gå til nærmeste brønn. 

Kunnskap om ressursutnyttelse går tapt 

Klimaforandringer vil i seg selv ikke være 

noen direkte trussel for folk i tørre områder. 

Det er snarere virkningene av redusert 

avling på grunn av for lite nedbør som vil 

sette grenser for områdets egnethet for å 

opprettholde befolkningsnivået. Begrenset 

tilgang på drikkevann er ganske enkelt å 

kvantifisere. En måte er å angi avstanden 

til nærmeste brønn med drikkevannskvalitet. 

Ved ekstrem tørke ble avstander 

som 10 timers gangavstand til nærmeste 

brønn registrert. Dette var i et område med 

én ren drikkevannskilde på en befolkning 

på omtrent 5000 personer. 

Siden det er mennesker som setter kriteriene 

for hva en tørkekatastrofe er, kan 

vi forsøke å gjøre det samme for å prøve å 

finne en tålegrense som må overskrides for 

at migrasjon skal finne sted. På den ene 

side har befolkningen i tørre områder vist 

stor evne til å klare klimavariasjoner gjennom 

et bredt repertoar av strategier. Selv 

om de er sårbare, kan perioden de klarer å 


motstå mangel på mat og vann forlenges. 

På den annen side har imidlertid tørke og 

migrasjon ført til en pessimistisk holdning i 

forhold til den fremtidig miljøsituasjonen. 

Dette har igjen endret deres oppfatning 

om hva som er egnet levestandard. Hele 

85% av de intervjuede bøndene ville ikke 

at deres barn skulle bli bønder på grunn av 

usikkerhet når det gjelder vær og avling. 

Istedenfor vil de at deres etterkommere 

skal flytte til byen, ta utdanning og begynne 

med andre aktiviteter. Kunnskaper 

om optimal ressursutnyttelse og muligheten 

til å ha en maksimal jordbruksproduksjon 

i området går dermed også 

tapt. 

Fred en forutsetning 

Kunnskap om tilpasningsstrategier til 

tørke, men også om tålegrenser er nyttig 

ved planlegging og fungerer som 

grunnlagsinformasjon for tiltak for tørkerammede. 

Når man skal planlegge for 

tørkekatastrofer eller annen utarming av 

miljøet er det viktig å ha en forståelse for 

hendelsesforløp og utfra tidligere erfaringer 

få et inntrykk av hvor mange som vil 

bli rammet av tørken. Siden vannog 

matvarekriser ikke utvikler seg over natten, 

er det viktig å forstå overlevelsesstrategiene 

på husholdningsnivå. Den første 

som migrerer er ikke noe problem. Det 

er bare når mange bestemmer seg for å 

flytte, spesielt innenfor en kort periode, at 

det er grunn til bekymring. 

Langsiktige strategier i vannressursforvaltning, 

kombinert med økonomisk 

diversifisering, vil øke motstanden mot 

Fakta om Etiopia 

Innbyggertall: 60 millioner 

Størrelse: 1 127 127 km 2 

Topografi: Høyfjellsplatåer gjennomskåret av Riftdalen og mindre canyoner 

Klima: Tropisk, påvirket av monsunen, store topografiske variasjoner 

Tørke: Mellom 1892 og 1992 erfarte landet 18 tørker hvorav 8 var landsomfattende og 10 lokale og 

regionale. Tilsammen 40 år med tørke over en 100 årsperiode. Den nåværende tørken i sør og øst 

Etiopia har vart siden 1997, men har bare nylig fått oppmerksomhet i media. 

Politisk situasjon: Etter tiår med borgerkrig ble Eritrea en uavhengig stat i 1992. Eritreas viktigste 

allierte i borgerkrigen TPLF, Tigray Peoples’ Liberation Front har hatt regjeringsmakten i Addis Abeba 

siden. Siden 1998 har det vært væpnet konflikt mellom Etiopia og Eritrea og mer enn 50.000 soldater er 

blitt drept og hundretusener er drevet på flukt. 

Miljøproblemer: Avskogning, overbeiting, jorderosjon og forørkning. 

Fødselsrate: Høy, 44 per 1000 innbygger. 

Levealder: 40 år. 

Sysselsetting: Jordbruk og fedrift, offentlig sektor og service 12% og industri 8%. 

migrasjon ved fremtidige tørkekatastrofer 

betraktelig. Fred er en forutsetning for at 

matvarehjelp skal kunne bli distribuert under 

ekstreme tilfeller der andre tiltak mislykkes. 

Forskning har vist at dommedagsscenarier 

om massemigrasjon ved klimaforandringer 

i tørre områder må avvises: 

Tilpasning er viktig. Det er resignasjon 

som gir migrasjon. 

Nyoppdaget klimagass knyttes til menneskelig aktivitet 

Klimagassen SF 5 

CF 3 

som ble gjort kjent i april i år må knyttes 

til menneskelig aktivitet, ifølge Tim Wallington, en av forskerne 

som var med på oppdagelsen. 

Målinger av luft fanget i snø og is viser at konsentrasjonsutviklingen 

av den “nye” gassen i store trekk har fulgt veksten 

i konsentrasjonen av SF 6 

- en av klimagassene regulert i 

Kyotoprotokollen. Konsentrasjonsnivået til begge disse gassene 

var nær null på slutten av 1960-tallet, men har for 

SF 5 

CF 3 

nå økt til om lag 0,12 pptv. Konsentrasjonen i atmosfæren 

øker med 6% pr. år. SF 6 

benyttes mye som isolasjonsgass 

i elektriske brytere o.l., og det spekuleres på om SF 5 

CF 3 

dannes fra SF 6 

ved elektriske utladninger. The New York Times 

på sin side skrev at gassen muligens ble brukt i hemmelig 

militært utstyr. 

Den nye klimagassen har svært uheldige egenskaper. Den 

synes å ha en atmosfærisk levetid på opp til 3200 år. Den er 

altså svært stabil i atmosfæren, og med andre ord vanskelig å 

bryte ned. Gassen har den største oppvarmingseffekten, regnet 

pr. molekyl, av alle gasser som er funnet i atmosfæren 

fram til nå. Det globale oppvarmingspotensialet (regnet over 

en 100 års tidshorisont) er ca. 18 000 ganger større enn for 

CO 2 

, regnet per kilo utslipp. Det er bare SF 6 

som kan oppvise 

tilsvarende oppvarmingseffekt (GWP). 

Det nye molekylet forekommer ikke naturlig, i motsetning 

til andre klimagasser som karbondioksid (CO 2 

), lystgass 

(N 2 

O) og metan (CH 4 

). Se for øvrig artikkel av Sturges et al. i 

Science 28. juli i år. 


DEBATT 

All russisk ’hot air’ 

vil bli eksportert 

I forrige nummer av Cicerone skrev Arild Moe ved FNI at Russland neppe vil 

selge all sin ’hot air’. I denne artikkelen sier Bjart Holtsmark seg uenig og 

konkluderer med at Russlands store mengder ’hot air’ etter alt å dømme i sin 

helhet vil bli eksportert. 


I sin artikkel i Cicerone 3/2000 argumenterer 

Arild Moe – hvis jeg forstår ham riktig 

- for at ikke all russisk ’hot air’ vil gi 

grunnlag for kvoteeksport. Har Moe rett i 

dette, er det gledelig. Det er nemlig et 

miljøproblem at russisk eksport av kvoter 

på grunnlag av ’hot air’ ikke vil bli motsvart 

av utslippsreduksjoner i Russland. 

Dessverre tror jeg Moe tar feil. 

Symboler: 

N AAU 

Q 

E 

X 

H 

A 

J 

A 0 

E BAU 

’Hot air’ gir kvoteeksport 

Et eventuelt internasjonalt kvotemarked 

vil dreie seg om handel med utslippstillatelser. 

Paraplygruppen, som bla Norge 

og USA er en del av, har foreslått å betegne 

disse utslippstillatelsene som AAUs 

(Assigned Amount Units). Denne gruppen 

av land ser for seg at hvert Annex B-land 

(land med utslippsforpliktelser i henhold 

til Kyotoprotokollen) mottar et sett med 

AAUs i samsvar med utslippsbegrensningene 

som er spesifisert i 


I henhold til etablert språkbruk har et 

land ’hot air’ dersom BAU-utslippene er 

mindre enn den tildelte kvoten. Mengden 

’hot air’ er da (gitt at Q > E BAU 

): 

H = Q - E BAU 

. (1) 

Moe gir formelt sett en gal definisjon av 

’hot air’ (under avsnittet ’Kontroversiell 

varmluft’ på side 8) ved å snakke om ”forventede 

utslipp” som referansepunktet. 

Kyotoprotokollen forplikter Annex B- 

landene til å være i besittelse av et antall 

AAUs ved utløpet av første forpliktelsesperiode, 

som minst tilsvarer deres utslipp 

av klimagasser gjennom forpliktelsesperioden. 

Russland er med andre ord forpliktet 

til å sørge for at N AAU 

≥ E. Vi vet at beholdningen 

av AAUs i 2013 vil være lik initialtildelingen 

minus det som er eksportert, 

det vil si at N AAU 

= Q – X. Av definisjonene 

Landets beholdning av AAUs ved utløpet av første forpliktelsesperiode 

Kvote i henhold til Kyotoprotokollen 

Utslipp i løpet av første forpliktelsesperiode 

Eksport av AAUs 

Mengde hot air 

Utslippsreduksjoner 

Utslippsreduksjoner etter felles gjennomføringsprosjekter (FG) 

Utslippsreduksjoner gjennomført på nasjonal basis (ikke FG-tiltak) 

Landets utslipp i første forpliktelsesperiode dersom ingen utslippsreduserende tiltak 

gjennomføres verken før eller i løpet av forpliktelsesperioden. Dette kalles gjerne for landets 

bussiness-as-usual (BAU) utslipp. 

følger det dessuten at E = E BAU 

– A, altså 

at de faktiske utslippene er lik BAU-utslippene 

fratrukket gjennomførte utslippsreduksjoner. 

Ved innsetting av disse to likningene 

får vi da lett at Kyotoprotokollens 

krav kan formuleres som følger: 

X ≤ H+A (2) 

Kyotoprotokollen sier altså at et land 

kan eksportere all sin hot air pluss kvoter 

som er motsvart av utslippsreduserende tiltak. 

Russlands valgmuligheter 

La oss se for oss oppstarten av kvotemarkedet: 

Fordi Russland har ’hot air’, vil 

de en stund kunne selge AAUs uten å bekymre 

seg for at de samtidig må foreta 

utslippsbegrensninger. På et gitt tidspunkt 

vil de imidlertid komme så langt ned i 

”bunken” av AAUs at myndighetene i 

Russland må sørge for at salg av AAUs 

blir motsvart av utslippsreduserende tiltak 

i Russland. Hvis myndighetene fortsetter 

salget av AAUs uten å sørge for slike 

utslippsreduksjoner, vil de bryte sin forpliktelse 

i Kyotoprotokollen. Utslippsreduksjonene 

kan russiske myndigheter 

selv gjennomføre. Men russiske myndigheter 

kan også som del av en AAU-salgspakke 

forplikte utenlandske institusjoner 

til å gjennomføre utslippsreduksjonene. 

Det siste tilfellet kalles felles gjennomføring. 

Hvordan Russland faktisk vil forholde 

seg til Kyotoprotokollens bestemmelser er 

usikkert. Tabell 1 kan klargjøre alternativene: 

Gjennomgangen over og oversikten 

over Russlands valgmuligheter viser etter 

min mening at det er uklart hva Arild Moe 

mener med at Russland ikke vil selge all 

sin ’hot air’. Det kan ikke være tilfelle 3 

Moe sikter til. Men det er uklart om det er 


DEBATT 

Tabell 1. 

Tilfelle 

1 X < H+A Overholder protokollen, men unnlater å selge så 

mange AAUs som er lovlig. 

2 X = H+A Overholder protokollen. 

3 X > H+A Overholder ikke protokollen. 

tilfelle 1 eller 2 Moe finner 

sannsynlig. La meg i første omgang 

gå ut ifra at det er sannsynligheten 

av tilfelle 1 Moe argumenterer 

for. I dette tilfellet 

velger russerne av en eller annen 

grunn å bli sittende på 

flere AAUs enn protokollen 

krever av dem og gir således 

avkall på inntekter. Moe ser tre 

grunner for et slikt utfall: 

a) EU har foreslått begrensninger 

på eksport av kvoter fra 

land med ’hot air’. 

b) Krefter innad i Russland er 

skeptiske til at landet faktisk 

har ’hot air’ og at man derfor 

ikke bør selge unna. 

c) En del russiske økonomer 

er redd for at ”lettjente ’hot air’ 

inntekter blir skuslet bort” og 

at salg av ’hot air’ vil medføre 

at ”interessen for investeringer 

i energiøkonomisering vil forsvinne 

for lang tid fremover. … 

Salg av ’hot air’ kan kullkaste 

deres visjoner for en positiv 

økonomisk utvikling i Russland.” 

Når det gjelder punkt a), er 

det riktig at EU har fremmet et 

forslag som kan tvinge land 

som Russland til å tilpasse seg i 

tilfelle 1, jfr. min artikkel i Cicerone 

nr. 1/2000. Det er imidlertid 

liten grunn til å tro at 

EUs meget kompliserende forslag 

til å begrense kvotesalget 

fra land med ’hot air’ noen 

gang vil bli en del av 

Kyotoprotokollen. Dersom EU 

står hardt på dette kravet vil 

ganske sikkert aldri Kyotoprotokollen 

tre i kraft. Jeg mener 

derfor man i hovedsak kan 

se bort i fra EUs forslag når 

virkeligheten skal diskuteres. 


er underdirektør i Finansdepartementet. 

(bjart.holtsmark@fin.dep.no) 

24 • Cicerone 4/2000 

Punkt b) er ikke et argument 

for at Russland vil brenne inne 

med et vesentlig antall AAUs. 

Dette er derimot et argument 

for at Russland vil vente til 

godt inn i forpliktelsesperioden 

før et storstilt salg av AAUs begynner. 

En slik ’vent og se’- 

holdning kan være avgjørende 

for hvilken pris Russland får 

for sin ’hot air’, men solgt blir 

den uansett. En mulighet er at 

Russland sparer noen kvoter til 

neste mulige forpliktelsesperiode, 

men det vil eventuelt 

bare innebære en utsettelse av 

salget. 

Moe utbroderer argumentene 

i punkt c) mer enn jeg har 

gjort her. Men resonnementene 

er etter min mening uten rot i 

virkeligheten. Dersom Russland 

ikke selger de AAUs det er 

snakk om, ser de i hvert fall 

ikke noe til inntektene. Er det 

verre enn at eventuelle inntekter 

blir skuslet bort? Tror Moe 

at russiske myndigheter vil 

velge å avstå fra inntekter, som 

ikke motsvares av noen kostnader, 

fordi de er redde for at 

de selv skal skusle bort inntektene? 

At interessen for energiøkonomisering 

skal forsvinne 

ved slikt salg høres også tvilsomt 

ut. Tvert imot - dersom 

Russland selger mange kvoter, 

vil Kyotoprotokollens bestemmelser 

kreve tiltak i Russland. 

Energiøkonomisering er én 

mulighet. Hvorfor inntekter fra 

salg av AAUs skulle kullkaste 

mulighetene for en positiv utvikling 

i Russland fremstår som 

helt ubegrunnet. 

Alt i alt tror jeg egentlig ikke 

Moe sikter til tilfelle 1. Moe 

kan umulig finne det sannsynlig 

at russiske myndigheter frivillig 

gir avkall på inntekter. 

Jeg tror derfor Moe legger tilfelle 

2 til grunn, men at hans 

konklusjon bygger på en sammenblanding 

av begrepene ordinær 

kvotehandel, ’hot air’ og 

felles gjennomføring (FG). Det 

virker som om Moe legger til 

grunn at FG er et alternativ til 

salg av ’hot air’. Det er det 

ikke. Ettersom vi definisjonsmessig 

har at A = A 0 

+ J, kan 

vi reformulere Kyotokravet ytterligere 

til følgende (når vi 

samtidig legger til grunn at det 

er tilfelle 2 som gjelder): 

X = H + A 0 

+ J. (3) 

Russlands kvoteeksport vil 

altså være lik mengden ’hot air’ 

pluss AAUs frigjort ved egne 

utslippsreduserende tiltak samt 

AAUs frigjort gjennom FG-prosjekter. 

Dersom russerne av en 

eller annen grunn skulle satse 

på FG, slik Moe argumenterer 

for, legger ikke det noen begrensninger 

på deres eksport 

av ’hot air’-baserte AAUs. Jeg 

har en mistanke om at Moe 

stokker kortene her. 

Økt satsing på FG betyr at J 

øker. For at (3) fortsatt skal 

gjelde må da enten X øke eller 

H gå ned. H følger imidlertid 

av (1) og kan ikke reduseres. 

Følgelig vil økt FG gir større X, 

altså mer kvoteeksport. Eksporten 

av ’hot air’-baserte 

AAUs forblir altså upåvirket av 

økt J. Det virker likevel som 

om Moe legger til grunn at økt 

J gir redusert H. Jeg ser ingen 

grunn til at det skal være en 

slik sammenheng. 

Kjærkomne inntekter 

Dersom Kyotoprotokollen 

noen gang trer i kraft, skjer det 

trolig uten at det legges begrensninger 

på Russlands 

kvoteeksport. Russland vil etter 

alt å dømme ha betydelige 

mengder ’hot air’. Realistisk 

sett er det all grunn til å tro at 

Russland vil benytte seg av de 

mulighetene dette gir til å få 

statlige inntekter fra utlandet. 

Det vil kort sagt bli en betydelig 

strøm av AAUs ut av Russland. 

At en del av denne strømmen 

har sitt opphav i ’hot air’, 

vil neppe føre til noen russiske 

forsøk på oppdemming. Tvert 

imot. Russland er et fattig land 

og vil se disse inntektene som 

kjærkomne. 

Avslutningsvis vil jeg si at 

jeg synes Arild Moe setter problemet 

på hodet. Den virkelige 

faren er at Russland selger flere 

AAUs enn Kyotoprotokollen 

gir dem rett til, ikke færre. Kort 

sagt: Det er grunn til å være 

bekymret for at den politiske 

og økonomiske situasjonen i 

Land med 

utslippsforpliktelser 

Anneks 1-land er land som i FNs 

Klimakonvensjon av 1992 er utpekt 

til å ta et spesielt ansvar for klimaproblemet. 

Dette er utelukkende 

i-land. Anneks B-land, derimot, er 

land som har utslippsforpliktelser i 

henhold til Kyotoprotokollen. Dette 

er Annex 1-landene samt endel 

i-land som har oppstått etter 1992, 

som f.eks. Tsjekkia, Slovakia, Slovenia 

og Kroatia. Tyrkia er det eneste 

landet som er oppført i Klimakonvensjonens 

Anneks 1, men som 

ikke er Annex B-land. 

Tre hovedgrupper 

av land 

1) Paraplygruppen består av Norge, 

Australia, Canada, Island, Japan, 

New Zealand, Ukraina og USA. 

Disse landene ønsker ikke 

begrensninger på bruk av Kyotomekanismene 

(Kvotehandel, 

felles gjennomføring og den 

grønne utviklingsmekanismen). 

2) EU og venner består i tillegg til 

EU-landene av Sveits og åtte 

sentral- og østeuropeiske land. 

Disse ønsker et tak på bruk av 

Kyoto-mekanismene. 

3) G77/Kina består stort sett av alle 

de øvrige landene. Dette er 

hovedsakelig u-land, som ikke er 

forpliktet til å redusere sine utslipp. 

Russland presser myndighetene 

til å velge tilfelle 3 i tabellen 

over. Kanskje er tilfelle 1 politisk 

og økonomisk mulig i et 

rikt land som Norge, men 

neppe i Russland.

DEBATT 

Kommentar til Holtsmarks artikkel: 

Kvotepriser og fordelingsaspekter viktige 

Arild Moe 

Russlands hot air kvoter vil 

kunne møte en stor del av den 

totale etterspørselen etter kvoter 

og ved å holde tilbake en 

del av kvotene vil Russland 

presse kvoteprisene opp. For å 

maksimere sine inntekter kan 

det derfor være rasjonelt for 

Russland å ikke selge alle hot 

air kvotene. Samtidig åpner 

Kyoto-protokollen for sparing 

av kvoter til neste forpliktelsesperiode. 

Hvis man forventer tilstramming 

av utslippsmålene 

vil kvoteprisene stige, noe som 

igjen vil øke Russlands 

insentiver til å ikke selge alle 

hot air kvotene. 

Holtsmark har naturligvis 

rett i at salg av hot air ikke reduserer 

mengden kvoter som 

kan eksporteres på basis av 

utslippsreduserende tiltak. Men 

prisen på kvotene vil kunne 

påvirkes.Ved å holde tilbake 

kvoter og dermed presse opp 

kvoteprisene øker man dessuten 

insentivene for vestlige bedrifter 

til å delta i felles gjennomføring 

(FG) prosjekter i 

Russland. Antall FG-prosjekter 

som realiseres og prisen på 

ERUs (emission reduction 

units) som oppstår som følge 

av slike prosjekter vil dermed 

bli påvirket av hvor mange hot 

air kvoter Russland selger. Man 

vil ikke få i pose og sekk. 

Det er imidlertid ingen tvil 

om at argumentene for salg av 

hot air kvoter også har sine 

sterke tilhengere i Russland. 

De hevder bl.a. at staten står 

fritt til å anvende inntekter fra 

salg av hot air kvoter til energiøkonomisering 

og modernisering 

på samme måte som FG 

prosjekter. Men det er for enkelt 

å gå ut fra at staten er en 

enhetlig, rasjonell aktør. Kvotehandel 

(med hot air) og FG vil 

håndteres av forskjellige aktører. 

Aktørene som vil håndtere 

FG vil argumentere for å spare 

hot air for å øke de internasjonale 

kvoteprisene og dermed 

insentivene for I-land til å investere 

i FG. Synspunktene 

som fremføres av russiske økonomer 

både innenfor og utenfor 

myndighetsorganene og 

som jeg kort gjengir, vektlegger 

fordelingsaspekter, og bi-effekter 

av de fleksible mekanismene. 

FG sikrer at inntektene 

overføres til produktive formål 

samtidig som de gir en ekstragevinst 

i form av overføring av 

teknologi. Det underliggende 

resonnementet er at verdien av 

disse prosjektene for den russiske 

økonomien vil være 

større enn rene pengeoverføringer. 

Dermed gir ikke 

salg av hot air kvoter en gratis 

inntekt fordi det går på bekostning 

av andre muligheter. Det 

er politisk interessant at de 

som argumenterer langs disse 

linjene trekker samme negative 

konklusjoner mht hot air salg 

som konservative økonomer og 

politikere som mener Russland 

må beholde disse kvotene av 

hensyn til egne vekstmuligheter. 

Jeg kan være enig med 

Holtsmark i at i et litt lengre 

perspektiv vil problemet med 

hot air bli borte slik at Russland 

i alle fall vil måtte rette 

oppmerksomheten mot reelle 

utslippsreduserende tiltak. 

Men i et kortere perspektiv vil 

Russlands håndtering av hot 

air kunne få betydning for legitimiteten 

i det fremvoksende 

klimaregimet. Det er ennå tidlig 

å trekke bastante slutninger 

om hvordan Russland vil opptre. 

Spesifiseringen av mekanismene 

og Russlands egen 

tilretteleggelse for felles gjennomføring 

vil være avgjørende 

for hvor attraktive slike prosjekter 

fortoner seg, og dermed 

for styrken i argumentene over. 

Arild Moe 

er assisterende direktør ved 

Fridtjof Nansens Institutt 

(arild.moe@fni.no) 

Syklisk effekt bidrar til klimaendringer 

Atmosfæreforskere fra University of Illinois at Urbana- 

Champaign er på sporet av et uforklarlig bidrag til global 

oppvarming. Ekte- og forskerparet Michael Schlesinger og 

Natalia Andronova mener at den menneskeskapte innflytelsen 

på klimaet er reell, men påpeker at en annen syklisk 

faktor er viktig for observerte klimaendringer. Resultatene 

deres ble publisert i Geophysical Research Letters (Vol. 

27, s. 2137) som kom ut 15. juli i år. 

Gjennom å bruke en enkel klima-hav-modell beregnet 

forskerparet bidragene til de observerte endringene i global 

gjennomsnittlig overflatetemperatur forårsaket av menneskelig 

og vulkansk aktivitet, variasjon i kosmisk stråling 

samt rest-temperaturendringen i perioden 1856-1997. 

Hverken kosmisk stråling eller vulkansk aktivitet spilte noen 

betydelig rolle. Derimot fant forskerne i tillegg til menneskeskapte 

endringer en syklisk faktor i form av temperatursvingninger 

som varer i 65 til 70 år og som vekselvis varmer 

opp og kjøler ned atmosfæren. Forskerne mener det er en mulighet 

for at den relativt sterke oppvarmingen vi har observert 

se siste par tiårene vil bli redusert og kanskje til og med erstattet 

av en periode med global avkjøling. Schlesinger understreker 

likevel at det menneskeskapte bidraget er betydelig, og han 

advarer politikerne mot å avbryte Kyoto-arbeidet. 

Kilde: 

Global Environmental Change Report 





Kan menneskeskapte og 

naturlige klimaendringer 

skilles? 

I klimasystemet er det ”kaos” og ”støy”, og været kan i høyden varsles for noen få dager. Er verden 

så komplisert at klimaforutsigelser bare er bløff? Svaret er nei. Som vist i denne tredje og siste 

artikkelen om problemene ved klimaforutsigelser, kan erkjennelsen av klimasystemet som ulineært 

og kaotisk utnyttes når observasjoner og modeller tolkes. Bildet er mindre forvirrende med dette 

rammeverket for tolkning, som kan kalles det ulineære paradigme. 

Trond Iversen 

En tilstand av klimasystemet er et øyeblikksbilde med 

verdier for alle ”tilstandsvariabler” (temperatur, vind, strøm, 

osv.) overalt i atmosfæren, havet og på jordoverflaten. Tilstandene 

er fordelt på en særdeles komplisert måte, og det er 

vanskelig å forutsi utviklingen av hver enkelt av dem 

(”strange attractor”). Det er imidlertid mønstre i kaoset. Enkelte 

grupperinger av tilstander forekommer mye oftere enn 

andre fordi de er mindre ustabile. Strømningsregimer er 

slike opphopninger av nesten like tilstander med karakteristiske 

geografiske mønstre, og som i gjennomsnitt er lite følsomme 

overfor små endringer i ytre påvirkninger. Når 

klimasystemet er i kortvarige overgangstilstander mellom 

strømningsregimer, er ofte (men ikke alltid) følsomheten 

mye større og forutsigbarheten tilsvarende mindre. (Se egen 

tekstboks.) 

Hvilke av alle mulige tilstander som faktisk kan opptre i 

klimasystemet (attraktoren), bestemmes ved det totale sett 

av ytre påvirkninger. Menneskeskapte endringer av drivhuseffekten 

og de fleste kortsiktige naturlige variasjoner av ytre 

påvirkninger er små i forhold til dette. I geologisk perspektiv 

har strålingsføringene variert nok til at det ganske sikkert 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning


27 

Det ulineære paradigme: Klimasystemet som ”eggekartong” 

Man kan forestille seg en analogi til klimasystemet som en ”eggekartong” 

med en kule oppå. En tilstand av dette ”klimasystemet” er kulas 

posisjon. Eggekartongens topper, kanter og groper er ikke like, og 

ytterst er det uoverstigelige vegger som holder kula innenfor et avgrenset 

område. Uten ytre krefter vil kula falle til ro nedi en grop. Den holdes 

i bevegelse ved en motordrevet, roterende vippebevegelse av eggekartongen. 

Kula er imidlertid oftere nedi en grop (”strømningsregime”) 

enn oppå en kant imellom (”overgangstilstand”). 

Kulas posisjon (”været”) har begrenset forutsigbarhet, og forutsigbarheten 

er mindre når kula er på kantene enn i gropene. Hyppigheten 

av alle mulige kuleposisjoner (”klimaet”) er sannsynligheten for å 

finne kula på et vilkårlig sted. Den gjennomsnittlige kuleposisjon over 

lang tid (”normalen”) trenger ikke være noen sannsynlig øyeblikksposisjon 

for kula, siden det er flere groper å velge mellom. 

Når kula befinner seg i en grop vil en svak endring av den motordrevne 

vippebevegelsen ha liten betydning. Men om den er oppå en 

kant, kan kula havne i en annen grop enn den ville gjort uten denne 

endringen. Følsomheten for små endringer er stor på kantene, mens 

virkningene av dem skyldes forskjellene mellom de gropene som får 

hyppigere besøk av kula og dem som får sjeldnere. Kan vippebevegelsen 

endres både ”naturlig” (f.eks. ved motorslitasje) og ”antropogent” 

(ved å gi gass), kan det ikke fra virkningene alene avgjøres 

hva som er hovedårsaken. Virkningene er en konsekvens av gropenes 

størrelse og posisjon mer enn detaljene i endringene av vippebevegelsen. 

Klimasystemet er mye mer mangfoldig enn denne tankemodellen. 

Kulas posisjon på eggekartongen er gitt av to tall, mens 

klimasystemets tilstand er bestemt av et meget stort antall 

parameterverdier. Men som beskrevet i teksten, kan essensiell informasjon 

trekkes ut av månedsmidler og utnytte at parameterverdiene 

er delvis gjensidig samvarierende. 

har vært helt andre strømningsregimer 

enn nå, men med bare små endringer 

vil ikke regimenes egenskaper endres 

nevneverdig siden følsomheten er liten. 

Hvor ofte klimasystemet befinner seg i 

de ulike strømningsregimene kan 

imidlertid påvirkes, og resultatet kan 

f.eks. være en betydelig endret 

langtidsmidlet temperatur (”normal”). 

Strømningsregimene bestemmer 

klimaet 

Klimasystemet har flere strømningsregimer 

som opptrer mer eller mindre 

vanlig. Til hvert strømningsregime knyttes 

typiske værtyper (”vær” i denne sammenheng 

omfatter også forholdene i havet). 

Klimaet over en tidsperiode er en 

konsekvens av strømningsregimene som 

har opptrådt oftest. Hvilke regimer som 

dominerer avgjøres imidlertid når klimasystemet 

er i en overgangstilstand med 

stor følsomhet for små påvirkninger. I det 

ulineære paradigme er derfor klimasystemets 

følsomhet for små strålingsføringer 

bestemt av overgangstilstandene, 

mens virkningen av dem 

(klimaendringene) er bestemt av hvilke 

strømningsregimer som blir mer eller 

mindre vanlige. Siden overgangstilstandene 

ikke ligner strømningsregimene, 

kan vi ikke forvente at klimaendringene 

ligner på endringene i strålingspådriv, 

men på strømningsregimenes karakteristiske 

værtyper. Derfor gir menneskeskapte 

klimaendringer neppe helt nye 

værtyper, men noen værtyper kan bli 

vanligere og andre sjeldnere. Hvorvidt vi 

får oppvarming eller avkjøling av lufta 

nær bakken globalt eller regionalt avhenger 

mer av værtypene enn av selve 

strålingspådrivet. 

Siden klimasystemet inneholder 

komponenter (hav og is) som er vesentlig 

tregere enn atmosfæren, må dette 

bildet nyanseres. For atmosfæren alene 

vil de endelige virkningene oppnås etter 

få år, men for havet vil dette ta flere 

tiår og kanskje hundreår. En endret 

hyppighet av regimer som kopler hav 

og atmosfære kan derfor gi værtyper 

som ikke har vært vanlige i de ca. 150 

årene vi har hatt et nett av målinger av 

klimaparametre. 

Klimaendringer de siste 50 år i et 

ulineært perspektiv 

I tidsskriftet Nature fra 29 april 1999 

publiserte Corti, Molteni og Palmer 

(CMP) en analyse av klimatrender over 

45 vinterhalvår (november-april) fra 1949 

til 1994, ut fra en forståelse av atmosfæren 

som ulineær og kaotisk. Fra National 

Center for Environmental Prediction 

Figur 1. Fordeling av månedstilstander i 

vinterhalvåret på den nordlige halvkule 

1949-94. Et månedsmidlet strømlinjebilde 

i ca. 5 km høyde blir et punkt (X,Y) i diagrammet, 

der X og Y h.h.v. er komponentene 

langs første og andre eof. Den viste 

fordelingen er en tilpasning til 330 punkter, 

et for hver måned. A, B, C og D er lokale 

maksima som kalles moder. 

(NCEP) i USA brukte de månedsmidlede 

strømlinjedata for midten av atmosfæren 

(høyden Z av isobarflaten 500 hPa) i 

punkter med 2.5 lengdeog breddegraders

28 


RegClim 

avstand for den nordlige halvkule. Hovedinformasjonen 

i dataene er posisjonen og 

styrken til jetstrømmene, som igjen er 

knyttet til lavtrykk og høytrykk. 

Siden intensjonen var å finne trender 

over flere tiår, ble årstidsvariasjonen 

fjernet ved å beregne hver enkelt 

kalendermåneds avvik fra hver 45-års 

gjennomsnittsmåned. For å finne 

strømningsregimer som er representative 

for hele tidsperioden, ble langtidstrendene 

fjernet ved å beregne avvik 

fra løpende 5-års gjennomsnitt. Datagrunnlaget 

ble da en rekke av 330 

månedskart over variabiliteten midt i 

atmosfæren representativt for år-til-år 

variasjon. CMP beregnet i hvilken grad 

alle punktpar samvarierer. Mer presist 

gjøres dette ved å beregne empirisk 

ortogonale funksjoner (eof), som er et 

hierarki av mønstre ordnet etter grad av 

geografisk samvariasjon. Det er i prinsippet 

like mange eof-er som det er 

datapunkter (over 5000), men bare et 

fåtall er signifikante. I analysen til 

CMP er hele 27% av månedsmidlenes 

varians inneholdt i de to første eof, 

men viktigere er det at de inneholder de 

storskala strømningsregimene som tidligere 

er robust bestemt: PNA 

(”Pacific-North-American pattern”) og 

NAM (den Nordlige Annulære Mode) 

hvori inneholdt NAO (den Nord-Atlantiske 

Oscillasjon). Se forrige artikkel i 

Cicerone (nr. 3, 2000). 

Figur 2. De geografiske mønsterene for modene A, B, C og D som avvik fra gjennomsnittet 

1949-94. 

Multimodal tilstandsfordeling 

CMP brukte kun de to første eof-ene 

som grunnlag for den videre analyse, 

ved å beregne forenklede månedlige 

strømlinjekart Z=X.eof1+Y.eof2. Tallene 

X og Y er entydig bestemt av de 

opprinnelige kartene (Z) og de to eofene. 

Til hvert månedsmiddelkart svarer 

ett punkt i et X-Y-diagram. Dette bildet 

er da like enkelt som kulas posisjon på 

”eggekartongen”. Når 330 månedsverdier 

plottes på diagrammet, fås et 

forenklet bilde av atmosfærens 

attraktor over de 45 vinterhalvårene fra 

1949 til 94. 

Sannsynligheten for å finne en 

månedsverdi i et vilkårlig punkt i diagrammet 

vises på Figur 1. Alle tilstander 

finnes innenfor et vel avgrenset 

område i diagrammet, og med statistisk 

signifikans fant CMP fire maksimalpunkter 

for sannsynligheten som de tolket 

som foretrukne moder A, B, C og 

D. Denne ”multimodaliteten” bekrefter 

et ulinært og kaotisk klimasystem. 

De fire modenes geografiske mønstre 

vises i Figur 2. For mode A er 

PNA og NAM i positive faser. Tidligere 

analyser har vist at dette mønsteret 

er høyt korrelert med den midlere 

bakketemperaturen over den nordlige 

halvkule, og er den midtre troposfæres 

uttrykk for at luftas temperaturtillegg 

på bakken er større over kontinenter 

enn over hav (Walace, Zhang og 

Bajuk, J. Climate, 1996). Dette er kjent 

som ”kaldt-hav-varmt-land”-mønsteret 

(forkortet COWL fra engelsk). Mode B 

og C har begge PNA i negativ fase, 

men for B er også NAM i positiv fase. 

Endelig domineres mode D sterkt av 

NAM i negativ fase. 

Trender 

Strømningsregimet ENSO (El Niño – 

Southern Oscillation) i det tropiske stillehav 

er kjent for å ha betydelig innvirkning 

på vær og temperatur over store 

deler av den nordlige halvkule. Ved å 

fjerne alle år som dominert av ekstreme 

faser av ENSO, viste imidlertid CMP at 

de 4 modene eksisterer uavhengig av 

ENSO. 

For å finne trendene over flere 

dekader, delte CMP 45-årsperioden i 

to: 1949-71 og 1971-94. Figur 3 viser 

sannsynlighetsfordelingen av tilstander 

for de to periodene. De 4 modene forekommer 

på nesten samme sted i de to


29 

Sjeldnere D og hyppigere A gir økt hemisfærisk bakketemperatur, større 

oppvarming over land enn hav, og sterkest oppvarming ved bakken 

Den nye mode-fordelingen funnet av Corti, Molteni og Palmer gir økt 

positiv NAM-hyppighet (sterkere NAO-indeks), slik at det blåser raskere 

enn ellers rundt hemisfæren i de øvre luftlag. Om vinteren er kontinentene 

kalde og oseanene varme, slik at kald luft transporteres hyppigere 

ut over Stillehavet og Atlanterhavet fra vest-nordvest. Varme og fuktighet 

tilføres fra havet som blir avkjølt relativt lite av dette siden vannlaget 

som influeres har høy varmekapasitet. Varmetilførselen til atmosfæren 

blir fordelt høyt fordi varmen nedenfra skaper luftomveltning, og 

temperaturutslaget på bakken blir relativt lite. Varmemengden transporteres 

derfor effektivt innover kontinentene med det ekstra sterke 

vestavindsbeltet. Over kontinentene er jetstrømmene lenger nord i 

mode A enn ellers, og varm, subtropisk luft transporteres lenger nord i 

de lavere lag. Landoverflatens varmekapasitet er mye mindre enn 

havoverflatens slik at temperaturøkningen blir større for luft nær bakken 

over land. Dessuten undertrykkes luftomveltningen av en relativt 

kald landoverflate, slik at det særlig er lufta ved bakken som påvirkes. 

Siden kontinentene utgjør størstedelen av arealet, følger at middeltemperaturen 

på halvkula øker. 

periodene, men sannsynligheten er betydelig 

forskjøvet. I forhold til hele perioden 

(Figur 1) er A sjeldnere og C og 

D hyppigere i første del, mens A er betraktelig 

hyppigere og de andre (særlig 

D) sjeldnere i siste del. 

Disse betydelige endringene i modehyppighet 

gir også endrede verdier for 

vanlig kjente klimaparametre. Slike klimaendringer 

følger av egenskapene til 

de modene som har fått en annen hyppighet. 

En reduksjon av mode D og en 

økning av mode A betyr en økning av 

NAO-indeksen siden NAM opptrer oftere 

i positiv og sjeldnere i negativ 

fase. Mode A er representasjonen midt 

i atmosfæren av COWL-mønsteret ved 

bakken, og korrelerer positivt med 

bakkens hemisfæriske middeltemperatur. 

Tidligere analyser 

(Molteni, Tibaldi og Palmer, Q. J. Roy. 

Met. Soc., 1990) viser bare liten 

temperaturkontrast mellom land og hav 

i den fri troposfære (over bakkesjiktet) 

for mode A, og dessuten bare svak 

temperaturøkning opp til ca. 8-9 km, 

og en svak avkjøling i den nedre stratosfære. 

Temperaturkontrasten mellom 

land og hav og den positive hemisfæretrenden 

gjelder derfor hovedsakelig 

nær bakken. 

Både positive temperaturtrender og 

COWL er observert direkte fra 

temperaturobservasjoner, og den mindre 

temperaturstigningen høyere opp er 

kjent fra radiosonde- og satellittdata. 

Riktignok er ikke de vertikale kontrastene 

så kraftige som først antatt, etter at 

Figur 3. Som for Fig 1, men for periodene 1949-71 (venstre) og for 1971-94 (høyre). 

det korrigeres for systematiske målefeil 

(se artikkel av Grønås i Cicerone 2/200 

og innlegget i dette nummer.) Spesielt 

det siste har gitt næring til mye (kanskje 

unødvendig) diskusjon om riktigheten 

av de globale temperaturtrender. 

CMPs analyse innenfor det ulineære 

paradigme viser at alle disse hovedtrekkene 

ved temperaturtrendene er 

konsistente. (I den andre tekstboksen 

gis et fysisk resonnement for det 

samme.) 

Hvordan skille mellom menneskeskapte 

og naturlige klimaendringer? 

Intet i CMPs analyse kan gi svar på om 

trendene er menneskeskapte eller naturlige. 

Både statistiske signifikanstester for 

signal/støyforholdet og modellsimuleringer 

peker riktignok ut det 

antropogene bidraget som det klart viktigste. 

Men svakheten ved ren statistikk 

er manglende fysisk årsakssammenheng: 

man kan aldri vite sikkert om en hittil 

ukjent naturlig faktor kan være viktigere 

selv om signal/støyforholdet er stort (jfr. 

diskusjonene om solflekksyklus-hypotesen). 

Tilliten til modellsimuleringene 

svekkes av at de vertikale kontrastene i 

oppvarmingene er for svake, selv om noe 

av dette må forventes av at avkjølende 

effekter fra vulkanutbrudd og tynnere 

ozonlag som regel ikke er med (Grønås, 

Cicerone 2/2000).

30 


RegClim 

Et sterkt ”bevis” for betydningen av 

antropogent strålingspådriv ville være å 

vise at disse optimalt bevirker en endret 

hyppighet av moder i tråd med den 

observerte. Det fins matematiske metoder 

(adjungering) for å beregne hvordan 

små ytre pådriv mest effektivt gir 

overgang fra en mode til en annen. 

Disse optimale pådrivene er geografisk 

karakteristiske følsomhetsmønstre for 

hver mode. 

Det er ikke gjort mange beregninger 

av klimasystemets følsomhet knyttet til 

valgte strømningsregimer. Corti og Palmer 

(Q. J. Roy. Met. Soc., 1997) publiserte 

eksempler på optimale påvirkninger 

av atmosfæren 5 dager før opptreden 

av ulike faser av NAO- og PNAregimene. 

Disse følsomhetsmønstrene 

likner ikke på regimene selv; de har 

mindre romlig utstrekning, har 

maksimalverdier geografisk langt unna 

strømningsregimenes posisjon og 

følsomhetens styrke varierer raskere i 

tid enn strømningsmønstrene selv (jfr. 

eggekartongen: kula ligger ikke lenge 

oppå en kant). For den nordatlantiske 

Oscillasjon (NAO) er 5-døgns følsomheten 

størst i Mellom-Amerika og det 

østlige, tropiske Stillehav. 

Studier av moder og deres følsomheter 

trengs det mange flere av både for 

atmosfæren og for havet. Dette er viktig 

for å anslå begrensningene til dynamisk 

nedskalering av globale modellresultater 

regionalt, og vil være til hjelp 

for å skille ut årsakene til observerte og 

beregnede klimaendringer. Å sammenlikne 

strålingspådriv med følsomhetsmønstre 

for modeoverganger som er 

dokumentert, er en ”fingeravtrykksmetode” 

for å skille menneskeskapte 

klimaendringer fra naturlige. Dette krever 

gode globale beregninger av regional-skala 

strålingspådriv, slik det arbeides 

med i bl.a. i RegClim. RegClim vil 

også tolke sine modellberegninger 

innenfor det ulineære paradigme så 

langt det teknisk lar seg gjøre, men 

denne forskningen er i sin spede begynnelse. 




for RegClim. 

Nordisk samarbeid om 

regionaliserte klimascenarier 

NordEnsClim - Nordic Ensemble of Climate Scenarios – er et samarbeid mellom RegClim, Sweclim 

(Sverige) og Dansk Klimacenter (DCC) om dynamisk nedskalering av globale klimascenarier i 

Norden. Resultatene så langt lover meget godt. 

Trond Iversen 

Et av hovedmålene for RegClim er å gi 

regionale detaljer av klimascenarier som 

er beregnet med globale klimamodeller. 

På grunn av begrenset regnekapasitet kan 

ikke de globale beregningene gjøres så 

finkornet som mange virkningsstudier 

krever. Bedre oppløsning både geografisk 

og i tid for utvalgte regioner kan 

oppnås ved dynamisk nedskalering eller 

emprisk nedskalering. RegClim har 

produsert resultater med begge metoder, 

se artikkel av Førland og Nordeng i 

Cicerone 6/1999. Resultater kan også 

finnes under pressemeldingen på 

www.nilu.no/regclim. 

I de svenske og danske prosjektene 

nedskaleres også globale scenarier. Siden 

de dynamiske nedskaleringene har 

overlappende beregningsområder i 

Norden, er det i felles interesse å sammenlikne 

og om mulig samstille resultatene. 

Delvis kan man øke tiltroen til 

resultatene i den grad ulike modeller 

gir liknende resultater, og delvis kan 

man lære mer om modellenes begrensninger 

og hvordan de bør forbedres. 

Involverte i NordEnsClim har hovedsaklig 

vært Jens. H. Christensen og 

Ole. B. Christensen fra Dansk Klimacenter 

(DCC), Markku Rummukainen 

og Jouni Räisänen fra Sweclim 

(Rossby-centeret), samt Dag Bjørge og 

Trond Iversen fra RegClim. Alle prosjektene 

hadde allerede gjort sine 

nedskaleringer ferdige da vi planla 

samarbeidet. Sweclim tilbød seg å 

samle et stort utvalg av resultater ved 

Rossby-centeret, slik at visuell og statistisk 

behandling av dem kunne samordnes. 

De første resultatene ble presentert 

av Jouni Räisänen på 

RegClim’s vårmøte i mai og kan finnes 

i den ferske General Technical Report 

No.4, May 2000. Et kort manuskript 

med en analyse av et lite utvalg av dataene 

er sent til publisering i 

Geophysical Research Letters. Under 

vises det til disse resultatene. 

De ulike eksperimentene 

I første omgang ønsket vi å bruke resultater 

som allerede var produsert, 



31 

Tabell 1. Oppsummering av de fire regionale nedskaleringseksperimentene i NordEnsClim 

sammen med temperaturendingene fra de globale beregningene. MPI=Max-Planck-Instutut 

fur Meteorologi, Hamburg; UKMO=United Kingdom’s Meteorological Office=Hadleysenteret. 

selv om dette medførte en usystematisk 

variasjon av bestemmende parametre. 

Tabell 1 oppsummerer de ulike eksperimentene 

som er gjort, og vi ser at det 

er store variasjoner mellom dem (oppløsning, 

beregningsområde, periodelengde 

og valg av kontroll- og 

scenario-perioder), men også mye som 

er likt (tre bruker data fra samme globale 

modell, tre bruker samme strålingspådriv). 

Forskjellen mellom de to beregningene 

fra Sweclim er hovedsaklig 

valg av data fra to ulike globale modeller. 

Selv om det minst er to ting som 

skiller de andre eksperimentene fra 

hverandre, er denne forskjellen også 

meget betydelig. De eksperimentene 

som er mest forskjellige er Sweclim-H 

og RegClim. 

Eksperimentene er i utgangspunktet 

satt opp for ulike perioder både for 

kontroll- og scenario-klimaet. Denne 

forskjellen er lite hensiktsmessig om vi 

vil samstille scenariene for klimaendringene. 

Som en første tilnærming 

er endringene i alle klimaparametre 

multiplisert med den globale 

temperaturtrenden fra 1990 til 2050, og 

dividert med den globale temperaturtrenden 

som gjelder mellom de periodene 

eksperimentene er gjort for. 

Denne skaleringskoeffisienten er gitt i 

DCC Sweclim-E Sweclim-H RegClim 

Regional modell HIRHAM RCA1 RCA2 HIRHAM 

(Gitteravst. Område) (18 km, lite) (44 km, middels) (44 km, middels) (44 km, middels) 

Global modell MPI-ECHAM4 MPI-ECHAM4 UKMO-HadCM2 MPI-ECHAM4 

Strålingspådriv Drivhusgasser Drivhusgasser Drivhusgasser Drivhusgasser, 

sulfat og 

troposfære-O 3 

Kontrollperiode Pre-industriell 1980-89 1980-89 1980-1999 

(9 år) (10 år) (10 år) (20 år) 

Scenarioperiode 2070-årene 2070-79 2070-79 2030-2049 

(8 år) (10 år) (10 år) (20 år) 

Global temp.økning 3.4ºC 2.7ºC 2.6ºC 0.9ºC 

Global temp.økning 

1990-2050 1.7ºC 1.7ºC 1.7ºC 1.1ºC 

Skaleringskoeffisient 0.5 0.6 0.7 1.2 

nederste rad i Tabell 1. 

Skaleringen retter ikke opp 

for bruk av forskjellige typer 

strålingspådriv. Siden 

bare RegClim har nedskalert 

beregninger der 

avkjølende pådriv av 

sulfatpartikler er 

parameterisert, kan det forventes 

mindre oppvarming 

fra RegClim enn fra de andre 

eksperimentene. 

Resultater for scenarier 

1990-2050 

Det er veldig store datamengder 

som er samlet og er 

under analyse. Her vises bare 

til et svært lite utvalg. Økt 

middeltemperatur tenkes det 

ofte på i forbindelse med klimaendringer, 

men regionalt 

er f.eks. endrede nedbørmengder, 

endringer i vindog 

nedbør-ekstremer, endret 

lengde av snø- og vekst-sesong 

ofte viktigere med tanke 

på effekter av klimaendringer. 

Slike data kan imidlertid 

ikke tas direkte ut fra globale 

klimamodeller uten betydelige 

regionale feil. 

Foreløpig kan det oppsummeres følgende 

hovedresultater for scenarier for 

endringer fra 1990 til 2050 over landområdene 

i Norge, Sverige, Danmark 

og Finland. Spredningsangivelsene 

omfatter variabilitet som skyldes forskjeller 

mellom eksperimentene. 

• Månedsmiddeltemperaturen øker 

gjennomsnittlig med 1.5 (+/-0.5) o C om 

sommeren og 2.5 (+/-0.6) o C om vinteren; 

• Månedsmidlet døgnlig temperaturvariasjon 

avtar med 0.6 (+/-0.1) o C om 

vinteren, mens endringene er 

insignifikante (små) om våren og sommeren; 

endringen om vinteren skyldes 

trolig mindre is og snø slik at ekstreme 

bakkeinversjoner blir mindre vanlig; 

• Akkumulert månedsnedbør øker med 

ca. 10 % i forhold til 1990-klimaet, unntatt 

om høsten, da økningen kommer opp 

i 15%; spredningen mellom eksperimentene 

er ca. 1/3 av den prosentvise økningen, 

unntatt om våren, da spredningen er 

betydelig større; 

• Gjennomsnittlig økning i antall dager 

pr. måned med sterk nedbørintensitet (mer 

enn 10 mm/døgn) er året gjennom ca. 

Figur 1: Prosentvis økning fra 1990 til 2050 i antall tilfeller 

pr. år med døgnnedbør over 10 mm. (Enhet %). Scenario 

basert på gjennomsnittet over de fire NordEnsClimeksperimentene. 

Spredningen mellom eksperimentene er 

ca. 1/3 av verdiene på kartet, unntatt i nordøstre Finland 

der tallene er usikre som følge av få tilfeller.

32 


RegClim 

0.25, unntatt om høsten, da økningen er 

0.6 dager pr. måned. Spredningen mellom 

eksperimentene er mindre enn 0.1 

dager pr. måned, unntatt om våren, da 

den er betydelig større. For vinter og vår 

er det samtidig et økt antall nedbørfrie 

dager (mer nedbør fordelt på færre nedbørdager), 

mens det sommer og høst er en 

generell økning av alle nedørintensiteter 

og færre nedbørfrie dager. 

Figur 1 viser den gjennomsnittlige 

geografiske fordelingen av den prosentvise 

økningen av antall dager med 

mer døgnnedbør enn 10 mm. Over 

store deler av området er standardavviket 

omkring 1/3 av endringene på 

kartet. Hovedunntaket er i nordøstre 

deler av Finland, der tallene er bestemt 

av svært få tilfeller og signifikansen 

derfor er liten. 

Videre arbeid i NordEnsClim 

Deltakerne i NordEnsClim ser optimistisk 

på videre samarbeid, både om 

ytterligere tolkning av de resultatene som 

foreligger, og om nye og mer systematiske 

ensembler av dynamisk nedskalering 

for Norden. På tross av betydelige kilder 

for støy og variasjon mellom de eksperimentene 

som er gjort hittil, er klima- 

endringssignalene robuste i de fleste tilfeller. 

Selv om vi må ta forbehold om 

innsigelser i forbindelse med publikasjon 

av resultatene, ser det ut til å være 

betydelig signifikante endringer selv for 

en så “vanskelig” parameter som fordeling 

av nedbørintensitet. 




for RegClim. 

Skeptisk til 

skeptikerne 

O 

Temperature change( C) 

-1.0 

-0.5 

0 

-0.5 

Temperaturendring 

ved overflaten 

Temperaturendring 

i fri atmosfære 

Hadley Centre 

-1.0 

1965 

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 

Klimaforskere er ikke så uenige som mediene skal ha det 

til, skriver professor Sigbjørn Grønås ved Universitetet i 

Bergen. 

Endring i månedsmidler fra 1965 til 1999 for 

temperaturen ved overflaten (heltrukket) og i den 

frie atmosfæren ved høyder fra 3-5 km (stiplet) 

målt ved radiosonder. 

Den tredje rapporten fra FNs Klimapanel 

(IPCC) er like om hjørnet. Selv om den 

ikke har kommet enda har den vært oppe 

til debatt i norske media flere ganger 

allerede, senest i Dagsnytt Atten på NRK 

P2 den 20. juli. Media vil gjerne gi inntrykk 

av at forskerne ikke er enige i 

viktige spørsmål omkring global oppvarming, 

og prøver å få med folk i debattene 

som er skeptiske til IPCC. 

Det er selvsagt ikke enighet i alle 

spørsmål mellom aktive klimaforskere i 

vårt land, men knapt noen av disse er 

uenige i at global oppvarming finner 

sted. Skeptikerne som ikke tror på global 

oppvarming finnes gjerne i andre 

miljøer, f. eks. blant økonomene. Et eksempel 

er Per Anker Nilsen fra BI, som 

ofte blir brukt som en representant. Nå 

sist i Dagsnytt Atten gjentok han påstanden 

om at klimaendringer kan forklares 

med variasjoner i kosmisk stråling, 

en hypotese som er blitt tilbakevist 

av Kristjánsson og Kristiansen i 

Cicerone 3/00. 

Et annet moment han trakk frem er 

forskjellen mellom temperaturendringer 

fra satellittmålinger i den frie 

atmosfære og målinger ved jordoverflaten. 

Nyere forskning viser at denne 

forskjellen ikke er så mystisk (se artikkel 

av Grønås, Cicerone 2/00 og av 

Iversen i dette nummer av Cicerone). 

Også Hadleysenteret i England har 

sett på temperaturendringer ved overflaten 

og i den frie atmosfære og presenterer 

figuren under på sine hjemmesider 

[http://www.met-office.gov.uk/ 

sec5/CR_div/CoP5/contents.html]. Deres 

analyser viser (ennå ikke publiserte) 

at også den frie atmosfæren (3-5 

km over bakken), målt med rutinemessige 

radiosonderinger, er blitt betydelig 

varmere gjennom de siste 35 år. Således 

viser figuren en trend med oppvarming 

både ved overflaten og i den frie 

atmosfære. 

Men variasjonene går likevel ikke 

alltid helt i takt med temperaturen ved 

jordoverflaten. Det finnes forskjeller 

som må forklares fysisk, slik som for 

satellittmålingene, som gir omtrent 

samme resultat (se artikkel av Grønås, 

Cicerone 2/00). Som vist til i Iversens 

artikkel i dette nummer, kan imidlertid 

forskjellene nå forklares på fysisk 

grunnlag.


33 

Beregninger fra Hadleysenteret: 

Havet stiger, selv med stabilt CO 2 

Havnivået vil øke i flere hundre år framover, selv om konsentrasjonene av CO 2 

i atmosfæren skulle 

bli stabilisert i neste århundre. Årsaken er havets langsomme respons på en global oppvarming. 


De fleste større klimasentra har beregnet 

klimaendringer fram til år 2100 etter 

scenarier for utslipp av drivhusgasser 

som øker jevnt hele tiden. Hadleysenteret 

i England har også kjørt en klimamodell 

lengre fram etter scenarier som demper 

konsentrasjonene av CO 2 

i atmosfæren til 

konstante nivåer etter år 2100. Resultatene 

demonstrerer hva global klimapolitikk 

kan føre til. 

Hadleysenteret i Storbritannia er 

sammen med Max Planckinsituttet 

(MPI) i Tyskland de største og mest aktive 

forskningssentra i Europa når det 

gjelder klimaendringer. Vi har nylig 

presentert resultater fra MPI (Grønås, 

Cicerone 1/00), og tidligere presentert 

resultater fra Hadleysenteret (Grønås, 

Cicerone 1/99). Sentrene utfører stadig 

ny forskning, og mange av de siste resultatene 

vil bli presentert i IPCCs 

tredje rapport som vil komme i bokform 

til neste år. 

En del av Hadleysenterets virksomhet 

konsentreres om de politiske konferansene 

for reduksjoner av klimagasser 

(årlige konferanser siden 1997). Spesielle 

rapporter blir presentert på slike 

møter som bakgrunnsmateriale for forhandlerne. 

Rapportene er enkle å lese 

og legges ut på deres hjemmesider 

[http://www.met-office.gov.uk/sec5/ 

Menneskeskapte CO 2 utslipp (GtC/år) 

20 

15 

10 

5 

0 

2000 

Stabilisering 

til 550 ppmv 

Stadig økning 

av utslippene 

Stabilisering 

til 750 ppmv 

IPCC 

2050 2100 2150 2200 2250 2300 2350 

Figur 1. Tre scenarier for utslipp av CO 2 

. Et scenario av typen 

”business as usual” hvor utslippene økes hele tiden 

(sammenhengende kurve), og to scenarier som vil lede til en 

stabilisering av konsentrasjonene av CO 2 

i atmosfæren ved 

henholdsvis 750 ppmv (streket kurve, ca dobling av dagens nivå) 

og 550 ppmv (prikket kurve, ca. dobling av førindustrielt nivå). 

CO2 konsentrasjon (ppmv) 

1000 

950 

900 

850 

800 

750 

700 

650 

600 

550 

500 

450 

400 

350 

2000 


av utslippene 

IPCC 

Stabilisering 

til 750 ppmv 

Stabilisering 

til 550 ppmv 

2050 2100 2150 2200 2250 2300 2350 

Figur 2. Scenarier for konsentrasjonene av CO 2 

i atmosfæren som 

følge av de tre scenariene for utslipp i figur 1. Sammenhengende 

kurve: kontinuerlig økning, streket kurve: stabilisering til 750 ppmv, 

prikket kurve: stabilisering til 550 ppmv.

34 


RegClim 

O 

Globale temperaturendringer (C ) 

4 

3 

2 

1 

0 


av utslippene 

Stabilisering 

til 750 ppmv 

Stabilisering 

til 550 ppmv 

Hadley Centre 

Havets sirkulasjonsstyrke (Sverdrup) 

-24 

-22 

-20 

-18 

-16 


av utslippene 

Stabilisering 

til 550 ppmv 

Hadley Centre 

Stabilisering 

til 750 ppmv 

1900 

2000 2100 2200 

-14 

1900 2000 2100 2200 

Figur 3. Økning i midlere global temperatur etter de tre scenariene 

for CO 2 

i atmosfæren gitt i figur 2. Sammenhengende kurve: 

”business as usual” fram til år 2100, streket kurve: stabilisering til 750 

ppmv, prikket kurve: stabilisering til 550 ppmv. 

Figur 4. Endringer i styrken av sirkulasjonene i Nord- 

Atlanteren (storstilt nedsynking for alle bredder) som følge av 

”business as usual” (heltrukket kurve) og scenarier som 

stabiliserer CO 2 

ved 750 ppmv (streket kurve) og 550 ppmv 

(prikket kurve). 

CR_div/CoP5/contents.html]. I denne 

korte artikkelen gjør jeg greie for noen 

av resultatene som ble lagt fram på 

møtet i Bonn i fjor. 

I 1997 foreslo IPCC to scenarier for 

reduksjon i utslipp av CO 2 

som stabiliserer 


i atmosfæren 

til konstante konsentrasjoner på 

henholdsvis 750 og 550 ppmv (parts 

per million by volume). De konstante 

nivåene representerer omtrent en dobling 

av dagens nivå og det førindustrielle 

nivå. Figur 1 viser hvordan 

utslippene i disse scenariene dempes i 

forhold til et scenario der utslippene 

økes hele tiden (”business as usual”, 

nær scenariet som blir kalt IPCC 

IS92a). Figur 2 viser hvordan konsentrasjonene 

av CO 2 

utvikles i atmosfæren 

som følge av endringene i utslippene. 

Begge de nye scenariene starter 

med en demping i veksten av utslippene 

slik at de får en topp noen tiår ut i 

dette århundret. Deretter reduseres utslippene 

til nivåer som er langt lavere 

enn dagens utslipp. For å nå det mest 

ambisiøse målet med et konsentrasjonsnivå 

på 550 ppmv, økes utslippene bare 

litt i tiden som kommer. Fra ca midten 

av århundret reduseres utslippene, og 

utover det neste århundret avtar de til 

ca en tredel av dagens utslipp. 

Scenariene kan betraktes som mulige, 

men IPCC sier ikke noe om hvordan de 

kan oppnås. 

Hadleysenteret har kjørt sin klimamodell 

for de tre scenariene. Modellen 

starter i 1860. Fram til 1990, da observert 

økning i CO 2 

i atmosfæren blir påført, 

er kjøringene like. Deretter påføres 

konsentrasjonene i de tre scenariene 

i figur 2 i tre ulike kjøringer. Kjøringen 

med ”business as usual” går fram til år 

2100, mens for de to andre scenariene 

kjøres modellen fram til år 2300. Effekten 

av aerosoler, som vi vet demper 

den oppvarmingen CO 2 

gir, er ikke tatt 

med. Endringene i global middeltemperatur 

ved overflaten for de tre 

scenariene er gitt i figur 3. Med ”business 

as usual” øker temperaturen med 

ca 2 o C fram til 2050 i forhold til et 

middel for perioden 1961-90. I de to 

andre scenariene utsettes denne økningen 

med ca 50 år for stabilisering til 

750 ppmv og med over 100 år for 

stabilisering til 550 ppmv. Ved 2230 

vil global temperatur ha økt med vel 

2 o C ved scenariet med 550 ppmv og vel 

3 o C ved scenariet med 750 ppmv. 

Den geografiske fordelingen av 

temperaturøkningene er stort sett lik i 

de tre scenariene når en bruker en 

multipliserende faktor i samsvar med 

den globale temperaturen. Noe lignende 

gjelder også for andre parametre 

som f.eks. nedbør. Etter 2100 utvikler 

begge dempingsscenariene et område 

med lite temperaturendring i Arktis 

nord for Europa. Årsaken til dette er 

per i dag ikke kjent. Man tror det skyldes 

økning av ferskvann i havoverflaten, 

noe som vil stabilisere 

konveksjonen i havet slik at strømmen 

av varmt atlanterhavsvann opp langs 

vår kyst dempes. 

Det er ofte blitt påpekt at global oppvarming 

kan føre til at sirkulasjonene i 

Nord-Atlanteren svekkes (Furevik og 

Grønås, Cicerone 4/99). Hadleysenterets 

kjøringer for scenariet ”business 

as usual” gir betydelig redusert 

styrke på Den termohaline sirkulasjon i 

Nord-Atlanteren, men likevel ikke så 

mye at dette hindrer høyere temperaturer 

over Europa. Figur 4 viser styrken 

på den maksimale nedsynkningen i 

Nord-Atlanteren i det samme scenariet 

og for de to dempningsscenariene. 

”Business as usual” gir den reduksjo-


35 

nen vi har skrevet om tidligere. Begge 

de to dempningsscenariene gir en lignende 

reduksjon i dette århundret som i 

”business as usual”, men deretter øker 

styrken på havsirkulasjonene tilbake til 

normalt nivå. 

Samtidig som dempningsscenariene 

øker styrken på Den termohaline sirkulasjon, 

er som nevnt temperaturendringene 

små i Arktis nord for Europa. 

Dette kan virke merkelig i første 

omgang. Vi skal ikke komme nærmere 

inn på dette nå, men bare påpeke at vi 

ikke forstår godt nok vekselvirkningen 

mellom atmosfære og hav i våre områder. 

For eksempel er det uklart om 

strømmen av varmt atlanterhavsvann 

opp langs vår kyst er knyttet til Den 

termohaline sirkulasjon eller om den i 

sterkere grad er kontrollert av vindsystemene. 

Havstrømmenes betydning 

for klimaendringer i våre områder er nå 

blitt gjenstand for et nytt koordinert 

forskningsprosjekt under Norges forskningsråd, 

kalt NOCLIM. 

Hadleysenterets resultater demonstrerer 

at atmosfæren reagerer raskt på 

endringer i konsentrasjonene av CO 2 

. 

Derimot tar det lang tid før økninger i 

havtemperaturen i overflaten brer seg 

til store dyp. Havet utvider seg ved en 

termisk ekspansjon som fører til en økning 

av havnivået. Selv om CO 2 

stabiliseres, 

vil havnivået øke i flere hundre 

år framover pga havets langsomme respons 

på en global oppvarming (se artikkel 

under). 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) 

er professor i meteorologi ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen. Han er med i 

styringsgruppen for RegClim og redaktør for 

RegClimsidene i Cicerone. 

Mer stormflo og flere 

oversvømmelser 

Antall tilfeller med sterk stormflo vil trolig øke i Norge som følge av økning i vannstanden. Men som 

så ofte før er det innbyggerne i det sørlige Asia som rammes hardest: Om ca. 80 år vil sannsynligvis 

flere titalls millioner mennesker i området kunne oversvømmes hvert år. 


Isbreer vokser og minker i takt med klimaendringer. 

Siden store mengder vann 

er lagret i isbreer, varierer havnivået i takt 

med hvordan isbreene endrer seg. Utslagene 

har vært enormt store sett på en 

tidsskala gjennom flere tusen år. I forrige 

mellomistid (Eem), for 130 000 til 110 

000 år siden, var klimaet varmere enn i 

dag. Mye is smeltet og havnivået var 

kanskje så mye som 6 m høyere enn nå 

[Stirling et al., 1998, Vezina et al., 1999]. 

Gjennom siste istid vokste ismassene 

svært mye, særlig på nordlige halvkule. 

Da isen nådde sitt maksimum for ca. 

20 000 år siden, var havnivået omtrent 

120 m lavere enn i dag. 

Glasiologene mener at vannmengden 

knyttet til dagens utbredelse av is og 

snø på landjorden tilsvarer en økning i 

havnivået på ca 70 m. Isen over Antarktis 

og Grønland utgjør det meste, 

andre isbreer bidrar bare med ca en 

halvmeter. Mesteparten av isen i Antarktis 

smeltet ikke i forrige mellomistid 

og vil heller ikke smelte under 

realistiske klimascenarier for framtiden. 

Mesteparten av den isen som bidro 

til smeltingen i Eem var lagret over 

Vest-Antarktis og Grønland. Begge 

disse iskappene inneholder i dag nok 

vann, hver for seg, til å heve havnivået 

med ca 6 m. 

Global middeltemperatur ved jordoverflaten 

under siste mellomistid var 

trolig to grader høyere enn nå. Det er 

mulig at den globale oppvarmingen vil 

gi en endring av samme størrelsesorden 

i dette århundret [IPCC, 1995]. Vil 

dette føre til at mye is igjen vil smelte, 

slik at havets nivå heves betydelig? I så 

fall vil dette kunne få katastrofale følger 

for menneskenes liv på jorden. Ny 

forskning om smelting av Grønlandsisen 

gjennom Eem endrer noe på tidli-

36 


RegClim 

Figur 1. Beregninger av høyden over havet for isen over Grønland da klimaet var varmest under Eem. (a-c) er kartberegninger med tre 

forskjellige verdier av α: (a) α =0.2; (b) α= 0.4; (c) α= 0.67, Kart (b) er mest realistisk. Kart (c) er i overensstemmelse med tidligere beregninger. 

(d) viser temperaturavvik for en konstant høyde (relativt til dagens klima) generert for disse tre ulike modellberegningene. Firkantene viser 

temperaturavvik ved tiden for minimum isutbredelse (tiden for kartene). Tykk kurve hører til kart (b), tynn kurve til kart (c) og stiplet kurve til 

kart (a). Etter Cuffey & Marshall. 

gere oppfatninger om Grønlandsisens 

betydning. Vi vil gjøre greie for dette 

og deretter vurdere mulighetene for 

smelting av is og heving av vannstand i 

tiden som kommer. 

Smelting av Grønlandsisen i Eem 

Til nå har en trodd at isen over Grønland 

var lite påvirket av det varme klimaet 

i forrige mellomistid, og at hevingen 

av havnivået den gang for det 

meste skyldtes smelting av isen over 

Vest-Antarktis. Generelt avtar temperaturen 

markant med høyden over havet, 

og vanlig oppfatning har vært at mye 

av isen over Grønland lå så høyt over 

havet at økningen i temperaturen var 

for liten til at smelting kunne finne 

sted. En har tidligere estimert at smelting 

på Grønland i forrige mellomistid 

bare bidro med mellom 1 og 1.5 m til 

hevingen på ca 6 m [Ritz et al., 1997]. 

Ny forskning viser at smeltingen på 

Grønland bidrog med mye mer [Cuffey 

et al., 2000]. 

For å beregne hvor mye is som smelter 

under en endring mot varmere 

klima, er det selvsagt nødvendig å 

kjenne selve klimaendringene, spesifisert 

i meteorologiske parametre som 

temperatur, nedbør og vind. For siste 

istid og deler av Eem er slike endringer 

i noen grad kjent for Grønland fra variasjoner 

i oksygenisotoper fra 

iskjerneboringer, som representerer 

disse tidsrommene [Cuffey et al., 1997, 

Grootes et al., 1993]. Temperaturhistorien 

bakover i tiden bestemmes således 

fra analyser av isotopen δ 18 Ο i 

iskjernene. Det antas at avvik i årlig 

temperatur (∆T) er proporsjonal med 

tilsvarende avvik i denne isotopen 

(∆ δ 18 Ο som måles i promille endring). 

Det gjelder da å finne en riktig 

proporsjonalitetsfaktor (dvs finne α i 

likningen ∆Τ = α ∆δ 18 O). Denne faktoren 

har til nå vært bestemt ved analyser 

av isotoper og temperatur målt i overflaten, 

noe som gir α=0.67 promille/ 

o 

C. 

Nye iskjerneboringer på Grønland 

har gitt nye data som er brukt til å kalibrere 

tidligere beregninger [Dahl-Jensen 

et al., 1998, Boyle et al., 1997, 

Cuffey et al., 1994]. Dette har ført til at 

paleoklimatologer har revidert sine 

temperaturestimat betraktelig for siste 

istid og siste mellomistid (a endret til 

0.4 promille/ o C). Dette skyldes en 

rekke forhold, så som korreksjoner for 

endringer i havvannets sammensetning. 

Estimater for differansen mellom temperaturene 

ved siste istid og dagens 

klima på Grønlandsisen er blitt endret 

fra ca 10 o C til 20-25 o C. Videre finner 

de at forrige mellomistid var 5-10 o C 

varmere over Grønland enn i dag, i 

motsetning til 4-5 o C som har vært antatt 

til nå. Dette er svært store utslag 

som illustrerer vanskene med å lage 

proksydata langt tilbake i tiden. 

Ved å anta at de nye kalibreringene 

kan benyttes for hele Eem, er det nå 

gjort en undersøkelse, nylig publisert i 

Nature, som indikerer at mye av 

Grønlandsisen smeltet under den siste 

mellomistid [Cuffey et al, 2000]. Ved å 

bruke realistiske modeller for smeltingen 

og nye antakelser om klimaet, finner 

en at issmelting på Grønland bidrog 

med hele 4-5.5 m av total heving av 

vannstanden i Eem. De konkluderer 

også med at smeltingen av isen over 

Vest-Antarktis var tilsvarende mindre. 

Målingene på Grønland går ikke så 

langt tilbake at en får dekket hele forrige 

mellomistid. Derfor har forskerne 

brukt målinger fra Antarktis for deler 

av den tidligste perioden. Dette kan 

være usikkert, men sensivitetstester


37 

Figur 2. Tidsserier av observert vannstand siden 1700-tallet for en del vesteuropeiske havner. En tilfeldig konstant er blitt lagt til hver tidsserie 

for å lette presentasjonen. Etter Woodworth. 

med forskjellige scenarier for temperaturen 

gjør det sannsynlig at mye av 

Grønlandsisen smeltet over noen få tusen 

år i den varmeste perioden. 

Økning i havnivået under global 

oppvarming 

Tilbake til spørsmålet om noe lignende 

kan skje som følge av den globale oppvarmingen. 

På lang tidsskala har havnivået 

steget med ca 0.5 m pr tusen år de 

siste 6000 år og vel 0.1 m pr tusen år de 

siste 3000 tusen årene [Fleming et al., 

1998, Lambeck et al., 2000]. Målinger av 

tidevannet har vist en økning på ca 0.15 

m gjennom det tjuende århundret. Lengre 

måleserier viser at denne økningen 

var større enn i århundret før [Woodworth 

et al., Ekman et al., 1999] (se figur 2). 

Antropogene (menneskeskapte) bidrag 

er beregnet å utgjøre en stor del av økningen 

gjennom det forrige hundreåret. Det 

er ikke påvist noen akselererende økning 

gjennom de siste tiårene. 

Havets utvidelse pga høyere havtemperaturer 

(termisk ekspansjon) er 

beregnet å gi det største bidraget til de 

endringer som er i gang. Dette er beregnet 

til å utgjøre ca 0,1 m for forrige 

århundre. Smelting av isbreer bidrar 

også med litt og er den nest største kilden. 

Iskappene over Grønland og Vest- 

Antarktis bidro ingenting eller svært 

lite gjennom denne perioden. 

Endringer i havnivået i tiden som 

kommer beregnes fra resultater av de 

scenarier som klimamodellene gir 

[Jackett et al., 2000, Gregory and 

Lowe, 2000]. Vi vil gjengi resultater 

fra Hadleysenteret [Gregory and Lowe, 

2000 og www.meto.uk/sec5/CR_div/ 

CoP5], som ofte har vist seg å være i 

nærheten av det IPCC har kalt sine 

beste estimat. De har beregnet tre 

scenarier for midlere økning i havnivået 

(figur 3) etter tre ulike scenarier 

for utslipp av CO 2 

som er forklart i 

figurteksten. Scenariet hvor CO 2 

øker 

jevnt hele tiden går fram til år 2100, 

mens de to andre scenariene, hvor konsentrasjonene 

av CO 2 

dempes til et konstant 

nivå, går helt fram til år 2250. 

Stabiliseringen skjer gradvis til henholdsvis 

750 ppmv fram til år 2225 og 

550 ppmv fram til 2125. Effekten av 

aerosoler er ikke tatt med i beregningene, 

heller ikke eventuell smelting av 

ismassene på Grønland og Vest-Antarktis. 

Figur 3 viser således bidraget 

fra termisk ekspansjon og smelting av 

isbreer utenom Grønland og Vest-Antarktis. 

På grunn av havets langsomme 

respons på den globale oppvarmingen, 

gir scenariene med demping bare kortere 

utsettelser av økningen i havnivået. 

Uten demping i utslippene gir beregningene 

22 cm økning ved år 2050 i 

forhold til perioden 1961-90. Med 

demping til 550 og 750 ppmv blir 

denne økningen forsinket med henholdsvis 

15 og 20 år. En økning på 50 

cm ved år 2100 for ”business as usual” 

reduseres på samme måte med 35 og 

55 år med dempningsscenariene. 

Mens klimaendringer i atmosfæren 

stabiliserer seg fort dersom CO 2 

-nivået 

stabiliserer seg, vil havnivået fortsette å 

øke i flere hundre år etter en slik stabil-

38 


RegClim 

Figur 3. Tre scenarier for midlere økning i havnivået etter beregninger 

ved Hadleysenteret, UK. Det første scenariet (prikket kurve) er 

beregnet ved en stadig økning i CO 2 

(etter scenariet kalt IPCC IS92a) 

fram til år 2100. De to andre har en gradvis demping til faste nivåer for 

CO 2 

: heltrukket kurve til et nivå på 550 ppm fram til 2125 og stiplet 

kurve til et nivå på 750 ppm ved år 2225. 

Figur 4. Bidrag til langsiktig økning av havnivået som resultat av 

en økning på 1% per år i CO 2 

fram til en dobling etter 70 år, og 

en stabilisering på dette nivået i tiden etter (heltrukket kurve). 

Stiplet kurve viser bidraget fra termisk ekspansjon, og prikket 

kurve bidraget fra smelting av isbreer utenom ismasser over 

Grønland og Vest-Antarktis. Resultatene er fra Hadleysenteret. 

isering. For å illustrere dette har 

Hadleysenteret kjørt et eksperiment 

hvor CO 2 

økte med 1% per år i 70 år 

(som gir en dobling) og deretter holdt 

konstant i 700 år. Figur 4 viser resultatet. 

Vi ser en økning i havnivået med et 

stort bidrag fra termisk ekspansjon, 

som bare viser liten demping med tiden. 

Denne økningen skjer etter som 

oppvarmingen trenger ned til stadig dypere 

lag i havet. Bidraget fra isbreer 

(utenom Grønland og Vest-Antarktis) 

blir borte etter ca 400 år da de alle er 

smeltet. Dersom den globale oppvarmingen 

blir stor nok til at ismassene på 

Grønland og Vest-Antarktis begynner å 

smelte, vil økningen kunne blir vesentlig 

større. 

Det ser ikke ut som om smelting 

over Grønland og Vest-Antarktis vil bidra 

med mye i de første hundre årene 

[Van de Wal and Oeremans, 1997]. Vi 

vet noenlunde hvor store temperaturendringer 

som skal til for å smelte disse 

iskappene på lengre sikt. Numeriske 

modeller for smelting av is på Grønland 

viser at en temperaturøkning på 

tre grader trolig er nok til å smelte isen 

i løpet av noen tusen år [Heybrechts 

and De Volde, 1999]. Ved en økning 

på 10 grader vil isen kunne smelte i løpet 

av bare tusen år. Foreløpig vet vi 

for lite om forestående regionale klimaendringer 

på Grønland og Vest-Antarktis 

og om eventuell smelting. 

Oppsummering 

Scenarier for klimaendringer på Grønland 

de neste 100 år viser relativt små 

temperaturøkninger, noe som tilsier lite 

smelting (f. eks. scenarier fra 

Hadleysenteret). Dette samsvarer med 

målinger for de siste tiårene, som ikke 

viser tegn til oppvarming. Tvert om, det 

er observert en negativ trend over de siste 

50 årene [Førland et al., 1998]. Det er 

ingen holdepunkter for at Grønlandsisen 

vil smelte med det første. Havet vil stige 

litt i tiden som kommer, men dette vil 

hovedsakelig skyldes termisk ekspansjon 

ved at havet blir varmere. Isbreer utenom 

Grønland og Vest-Antarktis vil smelte og 

kanskje bli borte etter noen hundre år. 

Om Grønlandsisen og/eller isen over 

Vest-Antarktis vil starte å smelte om hundre 

år eller senere vet vi ennå ikke, men 

det kan på ingen måte utelukkes. Spørsmålet 

vil avhenge av framtidige scenarier 

for utslipp av klimagasser og de regionale 

utslag disse klimaføringene gir. 

Scenarier for økning av vannstanden 

langs vår kyst foreligger ikke ennå. 

Med tanke på at vi har få flate områder 

ved kysten, vil endringene trolig ikke 

oppleves som dramatiske. Likevel, er 

det sannsynlig at antall tilfeller med 

sterk stormflo vil øke. Betydningen av 

en økning i havnivået vil være svært alvorlig 

for mange andre land. Det er således 

beregnet at en økning i havnivået 

på 40 cm fram til år 2080 vil øke antall 

personer i verden som blir oversvømt 

fra 13 til 94 millioner i året. Av dette 

vil 60% skje i sørlige Asia. Ved scenariet 

som har en reduksjon til 550 ppm, 

reduseres tallet til 19 mill (i 2080) 

[http://www.met-office.gov.uk/sec5/ 

CR_div/CoP5/contents.html]. 

Bedre oversikt over observerte 

vannstandsendringer og scenarier for 

framtiden vil komme i IPCCs tredje 

rapport Denne rapporten er nesten ferdig 

og kommer ut i bokform til neste 

år. Rapporten vil bl a inneholde estimat 

for regionale endringer. RegClim vil 

komme tilbake med disse resultatene 

når rapporten blir offentliggjort.


39 

Referanser 

• Boyle, E.A. 1997. Cool tropical 

temperature shift the global d 18 O-T 

relationship: An explanation for the ice 

core borehole thermometry conflict? 


• Cuffey, K.M. & Clow, G.D. 1997. 

Temperature, accumulation and ice sheet 

elevation in central Greenland through 

the last deglacial transition. J. Geophys. 

Res., 102, 26386-26396. 

• Cuffey, K.M. & S.J. Marshall 2000: 

Substantial contribution to sea-level rise 

during the last interglacial from Greenland 

ice sheet. Nature, 404, 591-594. 

• Cuffey, K.M., Alley, R.B., Grootes, 

P.M., Bolzan, J.M., & Anandakrishnan, 

S., 1994. Calibration of the d 18 O isotopic 

paleothermometer for central Greenland, 

using borehole temperatures. J. Glaciol., 

40, 341-349. 

• Dahl-Jensen, D. et al. 1998. Past 

temperature directly from the Greenland 

ice sheet. Science, 282, 268-271. 

• Ekman, M. 1999. Climate changes 

detected through the world’s longest sea 

level series. Global and Planetary 

Change, 21, 215-224. 

• Fleming K., et al. 1998. Refining the 

eustatic sea-level curve since the Last 

Glacial Maximum using far- and 

intermediate-field sites, Earth Planetary 

Science Letters, 163,327-342. 

• Førland, E. et al. 1998. DNMI-rapport 

17/98. 

• Gregory , J.M and Lowe, J.A. 2000. 

Predictions of global and regional sealevel 

rise using the HadCM2 and HadCM3 

AOGCMs. Kommer i Geophys. Res. Lett. 

• Grootes, P.M., Stuiver, M., White, 

J.W.C. Johnsen, S. & Jouzel, J. 1993. 

Comparison of oxygen isotope record 

from the GISP2 and GRIP Greenland ice 

cores. Nature, 366, 552-554. 

• Heybrechts, P & De Volde, J. 1999. 

Dynamic response of the Greenland and 

Antarctic ice sheets to multiple-century 

climate warming. J. of Climate, 12 (8), 

2169-2188. 

• Jackett, D.R. et al 2000. Thermal 

expansion in ocean and coupled general 

circulation models. J. of Climate, 13, 

1384-1405. 

• Lambeck, K. & Bard, E. 2000. Sealevel 

change along the French 

Mediterranean coast since the time of the 

Last Glacial Maximum. Earth Planetary 

Science Letters, 175, 203-333. 

• Ritz, C., Fabre, A. & Letreguilly, 1997. 

A sensitivity of a Greenland ice sheet 

model to ice flow and ablation parameters: 

Consequences for evolution through 

the last climatic cycle. Clim. Dyn., 13, 

11-24. 

• Stirling, C.H., Lambeck, K, & 

McCulloch, T.M. 1998. Timing and 

duration of the last interglacial: evidence 

for a restricted interval of widespread 

coral reef growth. Earth Planet. Sci. Lett., 

160, 745-762. 

• Van de Wal, R.S.W. and Oeremans, J. 

1997. Modelling the short term response 

of the Greenland ice sheet to global 

warming. Climate Dynamics, 13, 733- 

744. 

• Vezina, J., Jones, B. & Ford, D. 1999. 

Sea-level highstands over the last 500 

000 years from ironshore formation on 

Grand Cayman, British West Indies. J. 

Sedim. Res., 69, 317-327. 

• Woodworth, L.P. 1999. High waters 

at Liverpool since 1768: the UK’s longest 

sea level record. Geoph. Res. Lett., 

26, 1589-1592. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, Universi-tetet i Bergen. 

Han er med i styringsgruppen for RegClim og 

redaktør for RegClim-sidene i Cicerone. 





ozonlag". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske 

institutt (prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, Institutt for 

geofysikk ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i 

Bergen, Nansen senter for miljø og fjernmåling og Norsk institutt for 

luftforurensning. 













Redaksjonen avsluttet: 7. september 2000

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Nytt om navn 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 








gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 

2700 

Hege Westskog (37) er ansatt i 60 prosents stilling 

som forsker ved CICERO fra og med 1 september. 

Hege har embedseksamen i sosialøkonomi fra 

Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet med sin 

doktorgradsavhandling ved Senter for Utvikling og 

Miljø (SUM). Temaet for avhandlingen er design av 

et omsettbart kvotesystem for klimagasser, med 

fokus på mulige imperfeksjoner i dette markedet. 

Santiago Olmos (27) er ansatt som gjesteforsker ved CICERO for perioden 

24.08.00 - 15.02.01. Han er tilknyttet et program ved International Institute 

for Sustainable Development (IISD), og har Master-grad fra University of 

Guelph i Canada. 

Vi takker... 

Jan S. Fuglestvedt som går ut av Ciceroneredaksjonen, 

etter å ha vært med siden januar 1995. 

Kristin Aunan tar over i redaksjonen for Fuglestvedt 

fra og med Cicerone 5/00. 

Illustratør i Cicerone 

Nils Axle Kanten har tegnet illustrasjonen på side 8. Han tegnet også 

forsideillustrasjonen i forrige nummer av Cicerone. 

Nye publikasjoner fra CICERO 

Working Paper 2000-08: Cathrine Hagem and Hege Westskog National 

Climate Policy, Firm Survival, and Investments, August 

Report 2000:02: Editor: Karen O´Brien Developing Strategies for Climate 

Change:The UNEP Country Studies on Climate Change, Impacts and 

Adaptations Assessment, August 

Report 2000-04: Aaheim, H. Asbjørn and Linda Sygna Economic Impacts of 

Climate Change on Tuna Fisheries in Fiji Islands and Kiribati , Juni 

Policy Note 2000-01: Sjur Kasa Avgifter som virkemiddel i klimapolitikken i 

noen europeiske land, Juni 

Neste nummer av Cicerone kommer i slutten av oktober

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 5 oktober 2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

Kyoto: Ryker 

oljeformuen? 

Side 7 

Norge imot atomkraft 

som klimatiltak 

Bjerke om klimapolitikken 

Valget i USA 

Amerikanernes 

bildilla 

Etikk og klima 

Politisering av 

forskning? 

Side 10 

Side 12 

Side 19 

Side 19 

Side 22 

PROBLEMER: Selv om atomkraften er forholdsvis ren, er det store problemer med lagring og sikkerhet. 

Bildet viser en TV-overføring fra kjernekraftverket Wolsung-3 i Sør-Korea i fjor, der en lekkasje gjorde at et 

tjuetalls personer ble utsatt for radioaktivitet. Sør-Korea trapper opp utbyggingen. 

Foto: Scanpix 

Miljøvernminister 

Siri Bjerke vil ikke at 

atomkraft skal 

regnes som klimatiltak 

(CDM). 

Miljøbevegelsen 

er lettet. 

Kjernekraftindustrien 

presser på for å få 

kreditter for å selge 

atomkraft som CDM 

til u-land. EU er 

splittet. Det går mot 

atomstrid under 

klimakonferansen i 

Haag i november. 

Side 2-6 

Positiv evaluering 

av CICERO 

Side 23 

Bekrefter menneskeskapte 

endringer 

Mer realistiske 

beregninger 



Den globale oppvarming de siste år 

skyldes først og fremst økt drivhuseffekt 

som følge av menneskeskapte 

utslipp av klimagasser, viser nye data. 

En ny global klimamodell som kopler 

atmosfære, hav og havis er utviklet av 

RegClim. Modellen gir mulighet for 

mer realistisk simulering av klimaendringer. 

Side 24 Side 28

KJERNEKRAFT 

Norge tar avstand fra 

atomkraft som CDM 

Miljøvernminister Siri Bjerke sier 

at Norge tar klart avstand fra atomkraft 

som klimatiltak i u-land. 

Spørsmålet blir sentralt i forbindelse 

med forhandlingene om regelverket for 


(CDM) i Haag i november. 


Under Klimakonferansen i Haag i november 

vil regelverket for de såkalte 

Kyotomekanismene (kvotehandel, felles 

gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen) 

være et av de viktigste 

forhandlingspunktene. Et omstridt spørsmål 

er hvorvidt kjernekraft skal kunne defineres 

som bærekraftig energi og dermed 

inkluderes i den grønne utviklingsmekanismen. 

Dette betyr eksport av kjernekraft 

som klimatiltak til u-land. 

Kjernekraftindustrien har drevet en intens 

lobbyvirksomhet for å få til dette. 

Ikke bærekraftig 

Norges holdning til dette har under miljøvernminister 

Siri Bjerke vært ansett som 

vag. Hun har måttet tåle sterk kritikk fra 

miljøbevegelsen, som har protestert skarpt 

mot at atomprosjekter skal gi kreditt, det 

vil si ekstra utslippstillatelser til de som finansierer 

prosjektene, gjennom den 

grønne utviklingsmekanismen. Nå sier 

altså miljøvernministeren klart nei til 

atomkraft som CDM: 

- Vi ønsker ikke at atomkraft skal være 

en del av CDM. Det har vi i vårt mandat, 

sier hun. 






ADVARER: Frederic Hauge advarer 

mot eksport av kjernekraft til 

u-land. Han er glad for at Siri 

Bjerke nå tar avstand fra 

atomkraft som CDM. 


Men så tilføyer hun: 

- Men vi vet jo ikke hva som blir flertallets 

syn på dette. Det vi vet er at noen land 

deler vårt syn, mens andre land er uklare. 

Fremfor alt er det ulike syn på hvordan et 

eventuelt regelverk for CDM bør videreføres 

for å sikre eller åpne for dette. Men 

som sagt, den norske holdningen er veldig 

klar: Vi ønsker ikke atomkraft som CDM, 

fordi vi ikke ser på dette som bærekraftig 

energi. 

Inn i forhandlingsmandatet 

Bjerke vil ikke gå med på at denne henvisningen 

til flertallet rommer en åpning fra 

norsk side for å akseptere atomkraft. Hun 

bekrefter tvert imot at Norge tar klart av- 

stand fra atomkraft som CDM. At hennes 

forgjenger Guro Fjellanger viste en tydeligere 

holdning på dette feltet avviser hun 

på det ”mest bestemte”, som hun sier. Hun 

stiller seg også uforstående til kritikken fra 

miljøbevegelsen om uklarhet fra Norges 

side: 

- Det kan jeg ikke forstå. Det kan være 

noe med tidsperspektivet der. Det forhandlingsmandatet 

som vi nå følger lagde 

vi veldig klart i sommer. Det kan ha vært 

at det i en periode ikke var gjort tydelig 

hvordan vi ville jobbe med dette. Men det 

er første gang at det så klart har vært inne 

i et forhandlingsmandat, understreker 

Bjerke.

KJERNEKRAFT 

Miljøorganisasjonene: 

Bellona: 

- Norge må være frampå 

NU: 

- Et absolutt 

minstekrav 

Daglig leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen 

Bellona er glad for at miljøstatsråden 

nå sier Norge tar klart avstand fra atomkraft 

som CDM. 

- Du verden! er Hauges første reaksjon. 

- Det er bra at Norge nå har tatt et standpunkt. 

Han sier han likevel ønsker seg en enda 

mer offensiv holdning fra norsk hold ovenfor 

andre lands myndigheter. 

- Her må Norge være frampå i argumentasjonen, 

og vise hva som skjer med 

atominstallasjoner i urolige områder, sier 

Hauge. 

Mange frykter at atomkraftverk og 

atomavfall kan gi terrorister et grusomt våpen 

mot sivilbefolkningen, spesielt i ustabile 

politiske situasjoner. Hauge mener 

atomkraft som CDM er noe av det verste 

man kan tenke seg: 

- Man får overført atomkraftteknologi 

til land som har en lav politisk og sosial 

stabilitet. Vi har nylig sett hva som skjer 

med atomkraftinstallasjoner på Kola, minner 

han om, og påpeker: - Atomindustrien 

bruker klimaforhandlingene desperat som 

en siste sjanse til å overleve. 

Bellona-lederen tror atomkraften er for 

dyr til å kunne konkurrere med mange andre 

kraftløsninger. 

– Men mange land i tredje verden ønsker 

atomkraft blant annet fordi det gir 

prestisje, sier Hauge, og legger til: - Atomsikkerheten 

kommer til å bli redusert når 

man skal ha atomkraft i de fattige landene. 

At mange u-land i dag utvinner kull, en 

svært forurensende energikilde, anser han 

ikke for å være et argument for å erstatte 

det med atomkraft: 

- Det er lettere å rense kullkraftverk enn 

å ta vare på radioaktivt avfall, fastslår han. 

Elin Lerum Boasson, nestleder i Natur 

og Ungdom (NU), sier hun synes det er 

pinlig at Norge ikke har vært klar på at 

atomkraft skal holdes utenfor CDM tidligere. 

- At Norge vil holde atomkraft utenfor 

CDM er et absolutt minstekrav til 

Norges posisjon på CDM under de internasjonale 

klimaforhandlingene, tilføyer 

hun. 

Hun understreker at det fremdeles er 

mange skjær i sjøen i forhandlingene om 

CDM. 

- Det er fint at Bjerke nå snur i saken, 

men det er også mange andre problematiske 

spørsmål i forhold til CDM. Både 

skogplanting og hjelp til små forbedringer 

på forurensende kullkraftverk er 

problematisk å inkludere i CDM, påpeker 

hun. 

Kjernekraftverk 

Det er vel 40 år siden atomkraft først ble brukt for 

elektrisitetsproduksjon. Etter en rask vekst på 60- og 

70-tallet, godt hjulpet av oljekrisen i 1973-74, ble utbyggingen 

betraktelig redusert. Dette skyldtes til en 

viss grad bekymringer over radioaktivt avfall og faren 

for ulykker. Hvert år skjer det flere hundre mindre 

uhell ved kjernekraftverk rundt omkring i verden. De 

mest alvorlige skjedde på amerikanske Three Mile Island 

i 1979 og i ukrainske Tsjernobyl i 1986. Flere 

hundretusen mennesker risikerer å få kreft som følge 

av Tsjernobyl-ulykken. I 1998 var det på verdensbasis 

installert 353 GW atomkraft og produksjonen i 

1997 var på vel 2400 TWh. I september 1997 var det 

434 atomkraftverk, fordelt på 32 land, i verden. USA 

topper med 106 kjernekraftverk. De største produsentene 

USA, Frankrike, Japan og Tyskland stod for nesten 

65 prosent av produksjonen, og OECD stod for vel 86 

prosent. På verdensbasis utgjorde atomkraft 7% av den 

totale primærtilgangen på energi i 1995 og 18 prosent 

av den totale elektrisitetsproduksjonen i 1997. Et land 

som Frankrike dekket 79 prosent av sin 

elektrisitetsproduksjon i 1997 ved atomkraft. India og 

Sør-Korea er de landene som satser sterkest på bygging 

av nye anlegg. I 1997 hadde hver av dem seks nye 

atomkraftverk under bygging. I Norge har vi en reaktor 

i Halden, og en på Kjeller ved Lillestrøm. Begge er 

forskningsreaktorer som drives av Institutt for Energiteknikk 

(IFE). 

De største problemene med kjernekraft er lagring av 

radioaktivt avfall, mulighet for spredning av kjernevåpen 

og ulykkesrisikoen. Disse problemene er forsterket 

de siste årene som følge av at kjernekraftverk i mange 

land har fått store økonomiske problemer. 

Kjernekraftverk kan gi store mengder elektrisitet og 

varme, men er økonomisk kostbare å bygge. 

Avfallet fra kjernekraftverk avgir ikke CO 2 

, sot, svovel 

eller nitrogenforbindelser, men avfallet er derimot 

svært skadelig for miljøet. Fram til i dag har ingen klart 

å finne en fullgod løsning på avfallsproblemet. 


KJERNEKRAFT 

Atomkraft versus 

bærekraft 

Det brygger opp til atomstrid i Haag. Uenigheten er stor i 

spørsmålet om hvorvidt kjernekraft er bærekraftig energi. 

Kristin Aunan 

Regelverket for den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM - Clean Development 

Mechanism) er et av de viktigste temaene 

som skal behandles på den sjette partskonferansen 

under Klimakonvensjonen 

(COP6) i november. I Artikkel 12 i 

Kyotoprotokollen, som definerer CDM, 

står det at mekanismens formål er å hjelpe 

u-land (land utenfor Annex 1) med å 

oppnå bærekraftig utvikling (i tillegg til at 

den skal hjelpe Annex 1-parter å oppfylle 

sine utslippsforpliktelser). Sentralt i denne 

sammenheng er hvilke typer teknologier 

og prosjekter som skal kunne godkjennes 

under CDM. Det er mulig at partene på 

COP6 vil forsøke å forhandle fram en liste 

over valgbare prosjekter (’positiv liste’). 

Dette vil i så fall bety at de typer prosjekter 

som ikke ender opp på denne lista, ikke 

kan regne med å få godskrevet kreditter 

(”certified emission reductions” – CER), og 

dermed er ute av dansen i første omgang. 

Et alternativ til en slik ’positiv liste’ er at 

det skal være opp til de enkelte u-landene 

å definere hva de anser å bidra til bærekraftig 

utvikling. Mange u-land støtter 

denne tankegangen. 

SIER NEI: Sverige og Danmark er blant landene som er mest imot kjernekraft som CDM. Bildet viser det svenske 

kjernekraftverket Barsebäck, som skal stenges innen 2003. Reaktor 2 ved anlegget ble nylig midlertidig stoppet på grunn av 

en mindre lekkasje. I København har det vært utbredt frykt for en ulykke ved Barsebäck, som ligger bare noen kilometer unna 

på den andre siden av Øresund. Danmark har aldri hatt egne kjernekraftverk. 

Foto: Scanpix 

Å definere bærekraft 

Spesielt sensitivt er spørsmålet om hvorvidt 

kjernekraftprosjekter skal kunne godkjennes 

under CDM. Tolkningen av uttrykket 

bærekraftig utvikling er her avgjørende. 

Fra u-landenes side kan en tenke 

seg en rekke argumenter for at en utvidet 

el-produksjon gjennom i-lands investerin- 

Kristin Aunan 





ger i kjernekraft kan bidra til bærekraftig 

utvikling. I mange u-land er dagens 

elektrisitetsproduksjon hovedsakelig basert 

på kull. Kullkraft medfører en rekke helseog 

miljøkostnader som ruller og går for 

hver eneste kilowatt. Arbeidsmiljø i gruver, 

luftforurensning i byer og tettsteder, store 

transportavstander fra kullgruver til kraftverk 

er noen stikkord her. Videre er 

direktefyring med kull i husholdninger en 

viktig årsak til sykdommer og helseplager i 

mange rurale områder, og rammer særlig 

kvinner og barn. Manglende tilgang på 

elektrisitet på landsbygda begrenser i 

mange områder utvikling av utdanningssystemer 

og hindrer etablering av økonomiske 

aktiviteter. Det synes derfor klart at 

økt tilgjengelighet av energi vil bidra til å 

løse en rekke problemer i mange områder, 

og definitivt bidra til utvikling. Hvem skal 

definere om en slik utvikling, om den er 

basert på kjernekraft, er bærekraftig? 

Risiko 

Den viktigste årsaken til at mange land er i 

mot eller stiller seg avventende til å akseptere 

kjernekraft under CDM, knytter seg 

naturlig nok til spørsmålene rundt atomsikkerhet. 

Risikoen for at større ulykker 

skal inntreffe er svært liten ved moderne 

anlegg drevet av kompetent personale. 

Konsekvensene av en ulykke er imidlertid 

desto mer alvorlige. Avfallsdeponering er 

delvis et spørsmål om teknologi og

KJERNEKRAFT 

lagringssteder, men også om 

sikkerhet i et langtidsperspektiv, 

f.eks. i forhold til 

endringer i politiske regimer. 

Økt bruk av kjernekraft medfører 

også økt risiko for at plutonium 

skal komme på avveie - 

til atomvåpenproduksjon. Det 

legges også av mange vekt på 

at fremtidens energiforsyning 

bør baseres på desentraliserte 

systemer. Dette er spesielt relevant 

med hensyn til elektrifisering 

av landsbygda i u-land. 

Med dagens teknologi vil kjernekraft 

ikke bidra i denne retning. 

Avlegs i vesten 

En kan videre hevde at det 

ville være et paradoks om en 

legger til rette for økt overføring 

til u-land av en teknologi 

som synes å være på vei ut i 

den vestlige verden. Det er ikke 

bygget nye kjernekraftverk i 

USA på tiår, og i de fleste europeiske 

land er eventuelle tidligere 

planer om utvikling av 

kjernekraft lagt på is. Eller, 

som bl.a. i Sverige, kjernekraftproduksjonen 

avvikles. Grunnen 

til dette er først og fremst 

manglende støtte i befolkningen 

for anvendelse av kjernekraft. 

En del vil hevde at lekfolks 

oppfatninger av risiko ved 

bruk av kjernekraft ikke gjenspeiler 

virkeligheten, men er 

basert på gale oppfatninger om 

hva radioaktiv stråling i ulike 

doser kan medfører av skader, 

og dessuten av den faktiske risikoen 

for ulykker. Faktum er 

ikke desto mindre at beslutningstakere 

i den vestlige verden 

i økende grad tar hensyn 

til skepsis i befolkningen, og 

det er få tegn til at den politiske 

aksepten av kjernekraft 

generelt er for oppadgående. 

I-landene splittet 

De vestlige landene er splittet i 

synet på hvorvidt kjernekraft 

skal tillates under CDM. Canada, 

Frankrike og Japan er 

blant de land som ivrer mest 

for dette. Videre forsøkte Storbritannia 

sammen med Frankrike 

å blokkere et felles forslag 

fra EU om at kjernekraft skal 

være ekskludert fra CDM. USA 

ønsker heller ikke at kjernekraft 

eksplisitt skal utelukkes. 

Mange av landene med en positiv 

holdning har en 

kjernekraftindustri som sliter i 

motbakke, bl.a. nettopp som 

følge av få nye oppdrag i vestlige 

land. Det er betegnende at 

kjernekraftindustrien, som tidligere 

ikke har sjenert seg for å 

drive åpen lobbyvirksomhet, i 

forbindelse med de siste COPmøtene 

har lagt seg på en mer 

diskré profil, hvor de ber land 

som støtter innlemmelse av 

kjernekraft under CDM om å 

la være å uttrykke dette eksplisitt. 

Strategien synes å være at 

en ønsker et regelverket for 

CDM utformet slik at det ikke 

gjøres eksplisitt hvilke 

teknologier som ikke er aktuelle. 

Da har i såfall kjernekraftprosjektene 

overlevd 1. runde. 

Så blir neste spørsmål hvorvidt 

de vi overleve regelverket 

rundt registrering, validering og 

sertifisering av CDM-prosjekter. 

Eksempler på land som klarest 

har gått mot å åpne for 

kjernekraftprosjekter under 

CDM er Danmark, Sverige, Irland 

og Østerrike. Dersom det 

på COP6 skulle bli aktuelt å 

forhandle fram en liste over 

CDM-valgbare prosjekter, har 

Norge i sitt forhandlingsmandat 

at de ikke støtter at 

kjernekraftprosjekter skal med. 

En strålende 

fremtid? 

Atomkraft har i dag en relativt beskjeden rolle i energi-sammenheng. 

Nye scenarier fra IPCC indikerer imidlertid at atomkraft kan bli 

viktigere på lengre sikt. 


I arbeidet med å få redusert 

menneskeskapte utslipp har fokus 

i stor grad vært på utslipp 

fra bruken av kull, olje og gass. 

Målet har ofte vært å få redusert 

energiintensiteten (energibruk 

per produsert enhet) og 

karbonintensiteten (ved f.eks. å 

skifte fra kull til olje og fra olje 

til gass). Stor spenning knyttes 

til hvordan alternative energikilder 

som vannkraft og solenergi 

kan bidra til å løse klimaproblemet. 

Et annet og meget 

omstridt alternativ er bruken 

av atomkraft. Denne artikkelen 

vil kort beskrive to 

scenarieanalyser hvor blant annet 

fremtidig bruk av atomkraft 

kan bli sammenlignet med andre 

energikilder. Den kortsiktig 

analysen stammer fra det Internasjonale 

Energibyrået (IEA), 

mens en mer langsiktig analyse 

baseres på de nye scenariene 

fra FNs klimapanel (IPCC). 

Stagnasjon 

Utgangspunktet for IEAs studie 

er at de ønsker å illustrere 

hvordan den sannsynlige utviklingen 

i tilbudet av og etterspørselen 

etter energi og 

energipriser vil bli. Dette er gitt 

at nåværende trender og politikk 

fortsetter. Studien strekker 

seg til 2020 og omfatter 10 regioner. 

Den totale primærtilgangen 

til energi forespeiles å 

utvikle seg som vist i figur 1. 

Samlet sett øker primærtilgangen 

med 2% årlig mellom 

1995 og 2020, og økningen er 

størst for gass som er forespeilet 

en årlig økning på 2,6%. 

Men kull og olje vil også bidra 

vesentlig til energitilgangen. 

Energitilgangen fra atomkraft 

stabiliserer seg og reduseres 

noe, og utgjør dermed en stadig 

mindre andel av den totale 

energitilgangen. Prosentandelen 

forventes å gå ned fra 7% i 

1995 til 4% i 2020. Det er 

regionvise forskjeller i hvordan 

atomkraft er forespeilet å utvi- 






KJERNEKRAFT 

Figur 1. Primærtilgangen av energi i EEA studier fra 1995 til 2020. 

Figur 2. Gjennomsnittlig tilgang på primærenergi i SRES 

scenariene fra 1990 til 2100. 

Primærtilgang av energi 

(millioner tonn oljeekvivalenter) 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

Fornybare 

Atomkraft 

Gass 

1995 

Olje 

Kull 

2000 

År 

2020 

Primærtilgang (EJ) 

500 Fornybare 

Atomkraft 

400 

Gass 

300 

200 

100 

Olje 

Kull 

0 

1990 2010 2030 2050 2070 2090 2100 

År 

kle seg. OECD-regionen vil 

som helhet ha en nedgang i 

atomkraftproduksjonen på vel 

15% mellom 1995 og 2020. 

Men det er forventet en 76% 

økning i produksjonen i Japan 

som har et eget atomkraftprogram. 

Det er også forespeilet 

stor vekst i atomkraftproduksjon 

i Kina og regionen 

Øst-Asia (Indonesia, Vietnam, 

Thailand m. fl.), men produksjonen 

i 1995 var liten. 

Mer utbredt på lang sikt 

De seks nye scenariene fra FNs 

klimapanel strekker seg frem til 

år 2100 og har en mindre detaljert 

regional oppdeling enn 

analysen fra IEA. Scenariene 

er bygget rundt fire fremtidsutsikter 

(A1, A2, B1, og B2) 

som representerer utfallet av 

ulike økonomiske, sosiale og 

miljømessige utviklingsbaner. 

Det er utarbeidet tre 

markørscenarier knyttet til A1 

som representerer alternative 

utviklinger innen energiteknologi. 

Det er etablert et 

scenarie for hver av henholdsvis 

A2, B1 og B2. Figur 2 viser 

den gjennomsnittlige tilgangen 

på primærenergi midlet over 

fem av scenariene (et av 

scenariene har annen inndeling 

av energikilder). 

Det synes klart at gass og 

kull på sikt vil være de viktigste 

energikildene på verdensbasis, 

mens olje etterhvert får en 

mindre viktig rolle. Fornybare 

energikilder og atomkraft vil på 

sikt kunne være viktigere enn 

olje. Situasjonen vist i figur 2 er 

et gjennomsnitt av scenariene. 

Eksempelvis så varierer prosentandelen 

til gass av primærtilgangen 

på energi i år 2100 

mellom 10 og 28% i de ulike 

scenariene. De tilsvarende tallene 

for olje og kull er henholdsvis 

0-12% og 1-53%. Den 

prosentvise andelen til atomkraft 

vil kunne variere i 

scenariene fra 4 til 14%. Størst 

Figur 3: Global primærtilgang av energi i 1995 (Kilde. IEA, 1998) 

Olje 

Kull 

Gass 

Atmomkraft 

Vannkraft 

Andre fornybare 

Energikilde 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 

Prosent av primærtilgang 

variasjon finnes imidlertid når 

man vurderer potensialet til 

fornybare ressurser. I 

scenariene varier den prosentvise 

andelen mellom 14 og 

80%. 

Kilder: 

IEA, 1998: World Energy 

Outlook SRES, 2000. http:// 

sres.ciesin.org/final_data.html 

Slik lages kjernekraft: 

I kjernekraftverk blir uran, thorium eller plutonium brukt som brensel. Gjennom deling 

av disse stoffenes atomkjerner, eller det vi kaller fisjon, utvikles varme. Varmen 

blir tatt opp av et kjølemiddel. I visse tilfeller drives turbinene av selve kjølemiddelet, i 

andre tilfeller brukes en varmeveksler for å føre varmen over til et separat damp/ 

vannsystem. 

Uranrike bergarter utvinnes i gruver og sendes til brenselsfabrikker der de omdannes 

til uranoxid. Uranoxiden plasseres i brenselsstaver som er buntet sammen til 

grupper eller det vi kaller brenselselement. Dette brenselselementet sendes til kraftverket. 

I kraftverket blir elementene plassert i reaktoren. Etter utbrenningen tas elementene 

ut og blir erstattet med nye elementer. Det brukte brenselet, eller elementet, som består 

av radioaktive stoffer, får kjølne i et basseng med vann. Brenselet bringes deretter 

i spesialbygde transportbeholdere til et opparbeidingsanlegg der man skiller ut uran 

og plutonium kjemisk. Uranet føres tilbake for å lage ny brensel, mens plutoniumet 

lagres. 

Det som blir igjen er et høyaktivt avfall som lagres i tanker av rustfritt stål. Dette avfallet 

er farlig og deler av det er radioaktivt i mange tusen år. 

Kilde: 

http://www.naturvern.no//spare/kjernekraft.html 


Ryker oljeformuen med Kyoto? 

Virkninger på energibruk og utslipp av å 

stabilisere CO 2 


Utformingen av et internasjonalt avgiftsscenario for å stabilisere CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren avhenger ikke bare av hvilket 

konsentrasjonsnivå man ønsker, men også av hvilket framtidsbilde 

man ser for seg uten klimatiltak. Både valget av framtidsbilde eller 

referansebane og målet for CO 2 

-konsentrasjonen er avgjørende for 

hvor høye avgifter som må til, og for hvordan tidsprofilen for CO 2 

- 

utslippsbanene ser ut 1 . 

Lars Lindholt og 

Knut Einar Rosendahl 

FNs klimakonvensjon fra 1992 

satte som mål å stabilisere konsentrasjonen 

av drivhusgasser 

på et nivå som ville forhindre 

farlige, menneskeskapte forstyrrelser 

av klimaet. 

Kyotoprotokollen var et første 

steg i retning av forpliktende 

reduksjoner av utslipp av slike 

gasser. Verken konvensjonen 

eller protokollen gir imidlertid 

noen konkret indikasjon på 

hvilke konsentrasjoner som er 

akseptable. Det ligger heller ingen 

langsiktige strategier bak 

forpliktelsene i Kyotoprotokollen. 

En viktig årsak til dette 

er at usikkerheten er stor, både 

når det gjelder de klimatiske 

konsekvensene av ulike 

konsentrasjonsnivåer, og når 

det gjelder utviklingen i de globale 

utslippene av drivhusgasser. 

For å gjøre det lettere å 

legge langsiktige strategier, har 

FNs klimapanel (IPCC) utarbeidet 

en rapport som diskuterer 

alternative framtidsscenarier 

fram mot år 2100, 

dvs. alternative, konsistente beskrivelser 

av framtida uten tiltak 

mot klimagasser (IPCC, 

2000). Det legges vekt på hvordan 

viktige drivkrefter bak utslippene 

kan utvikle seg, så 

som befolkningsvekst, økonomisk 

utvikling og teknologisk 

framgang, spesielt innen 

energisystemer. Scenariene er 

inndelt i fire «familier», og for 

hver av disse er det plukket ut 

et representativt scenario kalt 

markørscenario. 

Vi presenterer her beregninger 

av hvordan internasjonale 

CO 2 

-avgifter kan brukes til å 

stabilisere den atmosfæriske 


på bestemte 

nivåer, med utgangspunkt 

i to av de fire 

markørscenariene fra IPCC 

(heretter kalt referansescenarier). 

1 

Denne artikkelen er basert på Kverndokk mfl. (2000) og Lindholt og Rosendahl (2000). Nærmere informasjon 

om modell og analyser er gitt der. 

Framtidsscenarier for utslipp av 

klimagasser - uten tiltak 

Grunnlaget for scenariene som 

er presentert i IPCC (2000), er 

en formulering av fire ulike 

framtidsbilder (kalt «storylines»). 

Framtidsbildene har 

fått betegnelsene A1, A2, B1 og 

B2. Som en første tilnærming 

kan de beskrives langs to dimensjoner. 

Den første dimensjonen 

skiller mellom en «materiell» 

utvikling («A») og en 

«bærekraftig» utvikling («B»), 

men uten klimatiltak. Den andre 

dimensjonen skiller mellom 

en homogen verden med utstrakt 

globalt samarbeid («1») 

og en heterogen verden kjennetegnet 

av lokale løsninger 

(«2»). I vår studie har vi fokusert 

på framtidsbildene A1 og 

A2 (se nedenfor). 

IPCC’s framtidsbilder A1 og A2 

Petro-modellen 

Vi bruker modellen Petro som 

beskriver de internasjonale 

markedene for olje, gass og 

kull. Produsentene tar hensyn 

til at fossile brensler er endelige 

og ikke-fornybare ressurser og 

søker å utvinne disse i et slikt 

tempo at det gir størst mulig 

samlet inntekt. Modellen tar 

hensyn til markedsmakt i olje- 

A1: Dette framtidsbildet beskriver en verden med lav befolkningsvekst, rask 

økonomisk vekst og hurtig innføring av nye og mer effektive teknologier. 

Inntektsforskjeller mellom regionene blir mindre som følge av overføring av 

teknologier fra rike til fattige land. Den teknologiske framgangen gjør at tilgangen 

på billig energi er stor. For dette framtidsbildet er det konstruert fire 

scenarier, der den teknologiske endringen i energisystemer går i ulike retninger. 

I denne artikkelen tas det utgangspunkt i scenariet med balansert utvikling 

for alle energikilder. 

A2: Dette framtidsbildet beskriver en heterogen verden der flere regioner er 

preget av høy befolkningsvekst, lav økonomisk vekst pr. innbygger og liten 

teknologisk utvikling. Andre regioner opplever økonomisk framgang. 

Teknologioverføring skjer imidlertid i et sakte tempo, slik at avhengigheten 

av fossile brensler fortsatt er stor mot slutten av dette århundret. 


Figur 1. Bruk av fossile brensler i referansescenariene A1 og A2 

Figur 2. Globale karbonutslipp i A1-550, A2-550 og de to referansescenariene 

Millioner tonn oljeekvivalenter 

30000 

Olje - A1-REF 

25000 

Kull - A1-REF 

Gass - A2-REF 

20000 

15000 

10000 

5000 

Gass - A1-REF 

Olje - A2-REF 

Kull - A2-REF 

Mrd. tonn karbon 

30 

25 

A1-REF A2-REF 

A1-550 A2-550 

20 

15 

10 

5 

0 

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

År 

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

0 

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 

År 


markedet, ved at OPEC opptrer som en 

samlet aktør. Gassmarkedet er delt inn i 

tre regioner som er modellert som frikonkurransemarkeder, 

mens kullmarkedet 

er modellert som et globalt frikonkurransemarked. 

På ethvert tidspunkt 

eksisterer det en karbonfri, alternativ energikilde 

til en bestemt kostnad. Som følge 

av teknologisk framgang reduseres denne 

kostnaden over tid. Modellen Petro er tilpasset 

slik at den beskriver to ulike 

referansescenarier som samsvarer med 

markørscenariene A1 og A2 fra IPCC. 

Lars Lindholt 

er konsulent ved Seksjon for ressursog 

miljøøkonomi, Forskningsavdelingen, 

Statistisk sentralbyrå 

(lars.lindholt@ssb.no) 


er forsker ved Seksjon for ressursog 

miljøøkonomi, Forskningsavdelingen, 


(knut.einar.rosendahl@ssb.no) 

Referanse-scenariene A1 og A2 

Framtidsbildet A1 er preget av høy økonomisk 

vekst, noe som medfører at bruken 

av energi vokser raskt. I starten betyr det 

at bruken av fossile brensler og dermed utslippene 

av CO 2 

øker sterkt, se figur 1 og 

2. Etter hvert fører imidlertid den raske 

teknologiske framgangen i A1 til at 

karbonfrie energikilder blir billigere og 

mer konkurransedyktige i forhold til fossile 

brensler. Bruken av olje, gass og kull 

vil derfor falle eller vokse saktere fra rundt 

midten av århundret i dette referansescenariet. 

CO 2 

-utslippene holder seg forholdsvis 

uendret etter 2040. 

I framtidsbildet A2 er den økonomiske 

veksten svakere, slik at bruken av fossile 

brensler og utslipp av CO 2 

vokser i noe 

mindre tempo enn i A1. Den teknologiske 

framgangen er også mindre, slik at karbonfrie 

energikilder fortsatt er relativt dyre 

rundt midten av dette århundre. Tilgangen 

på oljeog gassressurser er imidlertid begrenset, 

slik at disse ressursene blir mer eller 

mindre uttømt i løpet av århundret 

(særlig olje). Det vil si at bruken av kull får 

et stadig større omfang, og CO 2 

-utslippene 

fortsetter å vokse. I 2100 er de globale utslippene 

av CO 2 

mer enn dobbelt så høye i 

A2 som i A1. 

Konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren 

vokser jevnt i begge de to 

referansescenariene A1 og A2, og når henholdsvis 

685 og 760 ppmv i år 2100. Til 

sammenligning var konsentrasjonen før 

den industrielle revolusjonen rundt 270 

ppmv og er i dag rundt 365 ppmv. Konsentrasjonen 

av CO 2 

stiger raskere i referansescenariet 

A2 enn i A1 rundt neste århundreskiftet 

som følge av langt høyere 

utslippsnivå, slik at forskjellen mellom de 

to framtidsbildene ligger an til å forsterke 

seg etter år 2100. 

Virkninger av å stabilisere CO 2 


De ulike avgiftsscenariene 

Vi vil nå beskrive avgiftsscenarier som er i 

stand til å stabilisere CO 2 


på 450, 550, 650, og 750 ppmv under de to 

framtidsbildene. CO 2 

-avgiften, som antas å 

være konstant over tid, innføres først i 

Annex B-området, og i resten av verden i 

2025 (A1) eller 2035 (A2). 

For å nå et konsentrasjonsnivå på 550 

ppmv er det nødvendig med en CO 2 

-avgift 

på knapt 100 Nkr i A1 og knapt 400 Nkr i 

A2. Det viser seg at hver gang det ønskede 

konsentrasjonsnivået reduseres med 100 

ppmv, så dobles om lag den nødvendige 

avgiften. I tillegg er den nødvendige avgiften 

4-6 ganger større i de ulike 

avgiftsscenariene i A2 enn i de tilsvarende 

scenariene i A1. En del av forklaringen er 

at de akkumulerte utslippene over det 

kommende århundret er større i A2 enn i 

A1. Hovedårsaken er likevel at den alternative, 

karbonfrie energikilden er dyrere i 

A2 enn i A1. Dermed er det vanskeligere å 

redusere utslippene fra et gitt nivå i A2, og 

en høyere avgift er nødvendig for å gjøre 

den alternative energikilden mer konkurransedyktig. 

Når bør CO 2 

-utslippene reduseres? 

Et viktig spørsmål som de siste årene har 

vært mye diskutert i internasjonal litteratur, 

er når man bør redusere utslippene av 

klimagasser. Selv om man skulle bli enige 

om å stabilisere konsentrasjonen av CO 2 

i 

atmosfæren på et bestemt nivå, er det langt 

fra gitt hvor høye utslippene bør være på 

hvert enkelt tidspunkt. Flere forskere har 

uttrykt ønske om fleksibilitet i forhold til 

dette, slik at de nødvendige utslippsreduksjonene 

kan skje på en billigst mulig 

måte (gjerne kalt «when flexibility»). I 

noen studier har man konkludert med at 

det vil være kostnadsbesparende å utsette 

mesteparten av utslippsreduksjonene i et 

par tiår, med mindre man sikter mot svært 

lave konsen-trasjonsnivåer. 

De fleste studier bruker imidlertid kun 

ett enkelt referansescenario for å trekke 

konklusjoner. I vårt arbeid ser vi på to 

svært ulike framtidsbilder fram mot år 

2100. Vi vil nå diskutere utslippsprofiler 

for disse framtidsbildene, dersom vi ønsker 

å stabilisere CO 2 

-konsentrasjonen på 550 

ppmv. Disse er illustrert i figur 2, sammen 

med CO 2 

-utslippene i referansescenariene. 

Vi ser av figur 2 at selv om det langsiktige 

stabiliseringsmålet er gitt, ligger 


utslippsbanen til A1 godt over 

banen til A2 nesten hele århundret. 

Totale utslipp over århundret 

er hele 23 prosent 

høyere i A1 enn i A2. Når man 

legger til at de totale utslippene 

i referansescenariene er 14 

prosent lavere i A1 enn i A2, 

ser man at utslippsendringen er 

langt større i A2 enn i A1. Hva 

er årsaken til dette? 

Forklaringen ligger i utviklingen 

på energimarkedet, der 

karbonfri energi har blitt konkurransedyktig 

mye tidligere i 

A1 enn i A2. Dermed er det lettere 

å redusere utslippene av 

CO 2 

i A1 enn i A2. Som vi ser i 

figuren er de globale CO 2 

-utslippene 

i A2-550 på vei opp 

rundt 2100, mens de er på vei 

ned i A1-550. En rimelig videreføring 

av utslippsbanene etter 

århundreskiftet vil derfor medføre 

klart høyere utslipp i A2 

enn i A1 også etter 2100. For å 

klare å stabilisere konsentrasjonen 

av CO 2 

på 550 ppmv 

kreves det som følge av dette 

mindre utslipp i A2 enn i A1 

fram til år 2100. 

Utslippsbanene innebærer at 

konsentrasjonsbanen for CO 2 

i 

atmosfæren ligger klart høyere 

for A1 enn for A2 helt fram til 

2100. Et annet interessant poeng 

er at konsentrasjonsbanen 

for A1-550 faktisk ligger over 

banen for A2-750 helt fram til 

2075. 

Dette betyr at ønsket 

utslippsnivå på mellomlang sikt 

i like stor grad er avhengig av 

hvordan drivkreftene bak utslipp 

av CO 2 

utvikler seg i 

framtida som av hvilket nivå 

man ønsker å stabilisere CO 2 

- 

konsentrasjonen på. Siden den 

framtidige utviklingen i drivkreftene 

er uviss, kan man ikke 

trekke generelle konklusjoner 

om utslippsbaner med utgangspunkt 

i et enkelt referansescenario. 

Virkninger i energimarkedene 

Et viktig forhold er at konvensjonelle 

oljeog gassressurser 

forventes å bli mer eller mindre 

uttømt i løpet av århundret (se 

figur 1). Når avgifter innføres 

er fortsatt størstedelen av ressursene 

lønnsomme å utvinne 

selv om prisene faller noe. Så 

lenge CO 2 

-avgiften ikke er for 

høy, reduseres den totale ekstraheringen 

av olje og gass 

bare til en viss grad over dette 

århundret. Dette impliserer at 

tiltak for å redusere CO 2 

-utslippene 

på lang sikt må inkludere 

tiltak mot kull. Det viser seg at 

i både A1-550 og A2-550 er det 

slik at nesten all reduksjon av 

utslipp skyldes redusert kullbruk. 

Årsaken er selvfølgelig at 

CO 2 

-avgiften er høyere for kull 

enn for olje og gass (målt per 

energi-enhet). I tillegg er 

konsumentprisen per energienhet 

lavere for kull enn for gass 

og spesielt olje, slik at den relative 

prisøkningen blir høyere. 

Virkninger i oljemarkedet og 

konsekvenser for oljeprodusentene 

OPEC tar hensyn til at deres 

egen produksjon påvirker prisen. 

Produsentene utenfor 

OPEC (kalt «Ikke-OPEC») tilpasser 

sin produksjon til den 

gitte prisen. Når avgifter innføres 

reduserer OPEC produksjonen 

i de første periodene for å 

holde oljeprisen oppe på noenlunde 

samme nivå. Dermed vil 

konsumentene bære nesten 

hele avgiftsbyrden i begynnelsen. 

Figur 3 viser hvordan oljeformuen 

til OPEC og Ikke- 

OPEC påvirkes i de ulike 

avgiftsscenariene. Vi ser at i 

avgiftsscenariene i A1 har de to 

produsentgruppene mer eller 

mindre det samme relative tapet 

i oljeformue, og at tapet 

øker med strengere krav til 

CO 2 

-konsentrasjonen. OPEC 

taper mest i starten når det er 

optimalt å redusere produksjonen, 

mens Ikke-OPEC taper 

mest på reduserte priser i senere 

perioder. 

I avgiftsbanene i A2 blir produsentene 

påvirket på svært 

forskjellig måte. I A2-750 og 

A2-650 får OPEC noe høyere 

oljeformue enn i referansebanen, 

i A2-550 er den omtrent 

uendret, mens i A2-450 opplever 

kartellet en sterk reduksjon 

i formuen. Ikke-OPEC opplever 

en klar økning i formue i 

alle avgiftsscenarier, bortsett 

fra A2-450 der den er mer eller 

mindre uendret. Dette betyr at 

det faktisk er lønnsomt for 

oljeprodusentene å innføre avgifter 

for å begrense CO 2 

-utslippene 

så lenge ønsket nivå 

på CO 2 

-konsentrasjonen ikke 

Figur 3. Reduksjon i oljeformue for OPEC og Ikke-OPEC i ulike avgiftsscenarier. 

Prosentvis reduksjon fra referansebanene uten tiltak. 

Prosent 

25 

20 

15 

OPEC 

Ikke-OPEC 

10 

5 

0 

-5 

-10 

-15 

-20 

-25 A1-750 A1-650 A1-550 A1-450 A2-750 A2-650 A2-550 A2-450 


«Det er faktisk lønnsomt for oljeprodusentene å innføre 

avgifter for å begrense CO 2 

-utslippene, så lenge ønsket 

nivå på CO 2 

-konsentrasjonen ikke er for ambisiøst. » 

er for ambisiøst. Dette står i 

klar motsetning til hva oljeprodusentene 

synes å forvente. 

Årsaken er at konsumentene i 

større grad endrer forbruket av 

de ulike brenslene i A2 enn i 

A1 når prisene endrer seg. Som 

tidligere nevnt har CO 2 

-avgiften 

en relativt sterkere effekt 

på konsumentprisen på kull 

enn på olje. I A2 har den økte 

kullprisen i enda større grad 

enn i A1 en positiv effekt på 

oljeetter-spørselen og dette fører 

til et strammere oljemarked 

med høyere oljepriser enn i 

referansebanen. Dette gjør at 

avgiften fører til en periode 

med økt oljekonsum i forhold 

til referansebanen. Siden prisøkningen 

til dels også skyldes 

redusert OPEC-produksjon, 

kommer Ikke-OPEC gunstigst 

ut. 

Vi har også konstruert et 

scenario hvor ønsket 

konsentrasjonsnivå kun nås 

gjennom teknologisk framgang 

for den alternative energikilden 

og et scenario der målet kun 

nås ved bruk av CO 2 

-avgifter. 

Hvorledes blir oljeformuen til 

de ulike produsentene påvirket 

av de to ulike måtene å redusere 

utslippene på? Det viser 

seg at i både A1 og A2 får 

Ikke-OPEC klart høyere oljeformue 

når målet nås ved hjelp 

av avgifter enn ved karbonfri 

energi. En forklaring på at formuen 

reduseres minst med en 

avgift er at denne har mindre 

effekt på olje enn på de andre 

fossile brenslene, mens en alternativ 

energikilde i større 

grad får konsekvenser for oljeprodusentene 

(i hvert fall i første 

halvdel av århundret). Total 

oljeproduksjon over hele perioden 

blir i større grad redusert 

med en ny energikilde enn med 

avgifter. For OPEC er resultatene 

mer tvetydige. Kartellet 

forsøker i de første periodene å 

holde oljeprisen oppe på et 

høyt nivå ved å redusere produksjonen. 

Dette er i større 

grad nødvendig med avgifter 

enn med en alternativ energikilde. 

Årsaken er at avgifter påvirker 

dagens konsum, mens 

økt teknologisk framgang bare 

påvirker framtidig konsum. 

Referanser 

• IPCC (2000): IPCC Special 

Report on Emission Scenarios, 

Cambridge, London (to be 

published). 

• Kverndokk, S., L. Lindholt 

og K.E. Rosendahl (2000): 

Stabilization of CO 2 

concentrations: Mitigation 

scenarios using the Petro 

model, Discussion Papers No. 

267, Statistisk sentralbyrå. 

• Lindholt, L. og K.E. Rosendahl 

(2000): Virk-ninger på 

energibruk og utslipp av å stabilisere 

CO 2 

-konsentrasjonen, 

Økonomiske analyser 4/00, 

Statistisk sentralbyrå. 


Siri Bjerke: 

- Viktig klimasatsing 

i budsjettet 

Alle har kjeftet på miljøvernminister Siri Bjerke den siste måneden 

på grunn av klimapolitikken. Til og med Carl I. Hagen. 

Siri Bjerke selv er fornøyd med regjeringens klimapolitikk. 


Vi har sett det alle sammen: 

Hvordan Siri Bjerke de siste 

ukene har smilt tappert mens 

hun har blitt lyst fredløs som 

”klimabanditt” og gjort ansvarlig 

for det som har blitt kalt 

”den verste miljøuka i manns 

minne”. Jeg fikk et par minutter 

med den hardkjørte miljøvernministeren. 

Billigere bensin, dyrere 

kollektivtransport og skitten 

gasskraft. Hvordan harmonerer 

dette med Norges klimamål, 

Siri Bjerke? 

- Vi skal følge opp forpliktelsene 

vi har på klimaområdet 

i Kyotoavtalen. Det blir tøffe 

beslutninger for Norge, uansett 

disse utfordringer du nevner. 

Men det er jo ikke løst gjennom 

ett statsbudsjett å se på 

forholdet mellom privatbilisme 

og kollektivtrafikk. Når det 

gjelder kollektivtrafikken, så 

var det et mål denne gangen å 

få en moms-reform som var 

bredere når det gjelder tjenester, 

og derfor også omhandler 

dette området. Så er det gitt 

noe kompensasjon. Akkurat 

hvordan det vil slå ut, vet vi 

ikke. 

Tøffe tak 

Så det er ikke slik at klimapolitikken 

har blitt ofret på 

grunn av sinte lastebileiere og 

Frp-frykt? 

- Nei, det vil jeg på det mest 

bestemte avvise. Der har også 

Stortinget vært tydelig: Det 

skal ikke gjøres noen 

lempinger i kravene som stilles 

til Norge når det gjelder 

Kyotoforpliktelsene fremover. 

Det blir tøffe tak nasjonalt, og 

det blir tøffe tak gjennom de 

fleksible mekanismene som vi 

jobber med å få på plass. 

Er du fornøyd med statsbudsjettet 

fra et klima-synspunkt? 

- Jeg synes det er mye bra 

miljøpolitikk i budsjettet. Vi 

har mange utfordringer fortsatt. 

Det som er bra er knyttet 

til el-avgiftene. Det er mange 

viktige satsinger på miljøbudsjettet, 

knyttet til friluftspolitikken, 

vernepolitikken... 

Ikke hjertesak 

Ja, men jeg tenkte på 


- I klimapolitikken er det 

viktigste at vi får en satsing på 

miljøvennlig gasskraft-teknologi. 

Dette er viktig siden gasskraft 

blir viktig i mange år 

fremover, en viktig klimasatsing. 

En sentral del av mulighetene 

for klimapolitikken 

fremover vil være å ha oppslutning 

om avgifter og de tiltakene 

man skal ha, fra industri 

og fra befolkningen fremover, 

for dette blir tøffe tak. Da kan 

ingen se bort fra den betydelige 

styrken av å få en liten reduksjon 

i bensinavgiftene, selv om 

ikke dette er tiltak som jeg 

betrakter som min hjertesak. 

Du trakk frem satsingen på 

forurensningsfrie gasskraftverk. 

Men dette går vel på bekostning 

av satsing på fornybar 

energi som sol- og vindkraft? 

- Vi får fortsatt en satsing på 

fornybar energi... 

Men den svekkes. 

- Vi må se litt konkret på 

hva endring i beløpene betyr. 

Her er det veldig mange 

tilsagnsfullmaker, slik at aktiviteten 

knyttet til de prosjektene 

som er i gang videreføres. Men 

uansett er det jo viktig å få til 

en styrking framover, så det er 

jo ikke alle disse tingene som 

hver for seg betyr en styrking, 

men tilsammen har dette vært 

en god profil som ikke ødelegger 

for de utfordringene vi har 

og for de tøffe valgene vi skal 

gjøre fremover, men som er et 

bidrag til å få det til. 

Men det er en reduksjon i 

satsingen på fornybar energi. 

Hva slags signaler gir det til de 

forestående klimaforhandlingene, 

COP6? 

- Vi må øke satsingen på fornybar 

energi i tiden fremover, 

og det skal Norge gjøre. Her 

PRESSET: Miljøvernminister Siri Bjerke 

har vi hatt en liten endring og 

justering i budsjettet siden vi 

har hatt mange satsinger på andre 

områder denne gangen. 

Her vil det være de fremtidige 

budsjettene som vil avgjøre 

hvordan Norge følger opp forpliktelsene. 

Men ikke årets budsjett, 

altså? 

Årets budsjett er et bidrag 

ved helheten. Fremover må vi 

se på hvordan vi kan videreføre 

de enkelte postene som vil 

være viktige tilsammen. Men 

helheten denne gangen, som er 

økning i el-avgiftene, satsing på 

mange andre viktige miljøområder 

– ikke minst avfallspolitikken 

- det er et godt utgangspunkt. 

Og så er det viktig 

å få gjennomslag i de internasjonale 

forhandlingene og 

komme videre med de nasjonale 

forpliktelsene i Norge. 


er informasjonsleder ved 




Bellona: - Norge undergraver 

Kyotoforhandlingene 

- Norge undergraver Kyotoforhandlingene 

ved ikke å si klart ifra at felles gjennomføring 

og kvoter er et supplement. 

Et supplement er maks. 49,9 prosent, 

sier miljøstiftelsens daglige leder 

Frederic Hauge. 

Ble du beroliget av miljøvernministerens 

redegjørelse på pressekonferansen 

i dag mht. gasskraftverk? 

- For oss er de klimabanditter som er 

lyst fredløse og som skal bekjempes. Nå 

er vi tilbake til holdninger i Arbeiderpartiet 

som vi fant under kraftsosialismens 

tid på 70-tallet i Arbeiderpartiet. 

Det eneste er at det nå har gått 

over til å bli kraft-idioti, da. 

Hvordan vil du karakterisere statsbudsjettet? 

- Det er veldig miljøfiendtlig. Vi er rimelig 

fornøyde med overføringene til 

Russland, det er det eneste positive. Jeg 

er litt trist over at den yngste regjeringen 

noensinne kan legge fram et så dårlig 

miljøstatsbudsjett. Jeg er veldig spent på 

hvordan man skal oppnå klimaforpliktelsene 

og vise at man er på rett 

vei innen 2005. Det tror jeg ikke Norge 

klarer lenger. Vi er i ferd med å bli en 

klimaversting. 

EUs miljøsjef refser gass-Norge 

- Norske gasskraftverk vil ikke føre 

til lavere utslipp av klimagasser totalt 

i Europa. Det sier lederen for 

Det europeiske miljøbyrå, Domingo 

Jiménez-Beltran. 

Jiménez-Beltran har 27 års erfaring 

fra arbeid i europeisk miljøpolitikk. I 

dag leder han det europeiske miljøbyrået 

(EEA), der også Norge er medlem. 

Byrået er EU’s svar på vårt nasjonale 

Statens forurensningstilsyn. 

- Unnskyldninger 

Jiménez-Beltran sier rett ut at Norge 

har store vansker med sine utslipp av 

klimagasser allerede. 

- Dersom Norge bygger de to vedtatte 

gasskraftverkene på Vestlandet, 

vil Norge få en meget vanskelig oppgave 

med å nå forpliktelsene i Kyotoavtalen. 

Med gasskraftverkene vil 

Norge øke sine utslipp kraftig. Jeg 

kan ikke se at det er mulig å hevde at 

norske gasskraftverk vil føre til lavere 

utslipp av klimagasser totalt i Europa, 

sier han. 

Jiménez-Beltran mener at de som 

argumenterer slik ikke tar hensyn til 

realitetene innen det europeiske 

energimarkedet. 

- Et hovedproblem er kostnadene 

knyttet til energiproduksjonen. Så 

lenge europeisk kullkraft er rimelig, 

og gasskraft langt dyrere å produsere, vil 

kullkraft fremdeles være mest attraktiv. 

To norske gasskraftverk - dersom de blir 

bygget - kommer i tillegg til annen kraftproduksjon. 

På spørsmål fra Dagbladet om hva 

som er logikken i Ap-regjeringens 

udokumenterte påstand, svarer Jiménez- 

Beltran dette: 

- Norge, som de fleste andre land, forsøker 

å finne unnskyldninger for å øke 

sine klimautslipp. Norge er en stor oljeog 

gassnasjon, og en stor energiforbruker 

og -produsent. 

Ikke behov 

Jiménez-Beltran framhever at det ikke er 

behov for de norske krafttilskuddene i 

overskuelig framtid, fordi det europeiske 

markedet opererer med et betydelig 

kraftoverskudd. Han mener Norge som 

et så rikt land, burde tatt seg råd til å utvikle 

forurensningsfrie, fornybare energikilder. 

- Hva stopper Norge fra å investere 

stort innen ny teknologi innen fornybare 

energikilder, spør han. 

Norge har økt sine samlede utslipp av 

klimagasser med 13 prosent på 90-tallet, 

mot EUs samlede reduksjon på en prosent. 

Kilde: Dagbladet 

Mindre til 

ny energi 

I forslaget til statsbudsjett reduserer 

regjeringen tiltak til omlegging av 

energibruk og energiproduksjon (post 

72) med 57 millioner kroner, fra 340 

millioner i år til 287 millioner for 

2001. 

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene 

til utvikling av renseteknologi 

for gasskraftverk med vel 20 

millioner kroner over budsjettene til 

Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet 

og Nærings- og 

handelsdepartementet. 

Offentlig støtte til forskning på 

renseteknologi for gasskraftverk har til 

nå ligget under Forskningsrådets 

KLIMATEK-program. I budsjettet for 

2001 legger Regjeringen opp til en betydelig 

økning av bevilgningen til 

KLIMATEK, fra knappe 30 millioner 

til 40 millioner. Imidlertid skal dette 

programmet legges ned fra årsskiftet 

som organisatorisk enhet i Norges 

Forskningsråd. Pengene må imidlertid 

gå til ‘samme formål’, dvs. i vesentlig 

grad utvikling av CO 2 

-fri gasskraft. 

Det er begrenset interesse fra industrien 

for dette om de må betale vesentlige 

deler selv. KLIMATEK har således 

hatt vanskeligheter med å få brukt opp 

pengene tidligere år. 

Statskraft: 

- Gasskraft 

ulønnsomt 

I Europa er overskuddet på elektirsk 

kraft i dag stort. Viseadministrerende 

direktør Christian Rynning-Tønnesen 

i Statskraft mener dette betyr at prisen 

på elkraft vil holde seg lav i 

mange år. 

- Det er ulønnsomt å bygge nye gasskraftverk 

nå. Dersom tyskerne ønsker 

å bygge nye gasskraftverk, vil vi heller 

tilby en langsiktig kraftkontrakt på tifemten 

år – via kabel til Tyskland. 

Det er langt rimeligere enn å bygge 

nye gasskraftverk, sier han til Teknisk 

Ukeblad. 

Analysene til Rynning-Tønnesen 

viser at radikale endringer i CO 2 

-avgiften 

må til for at nye gasskraftverk 

skal bli lønnsomme. 


USA og klimaendringer: 

Valget ikke så viktig 

for klimapolitikken 

Ratifiseringen av Kyotoprotokollen ligger i Senatets hender. 

Derfor har ikke valgutfallet i USA så mye å si for Kyotoforhandlingene. 

Santiago Olmos, Karen 

O’Brien og Lynn P. 

Nygaard 

Den 7. november velger amerikanerne 

sin president. Kandidatenes 

miljøprofil er markant 

forskjellige: Demokratenes representant 

Al Gore er forfatter 

av Earth in the Balance, en 

bok som understreker farene 

ved klimaendringer. Miljø-merittene 

til republikanernes representant 

George W. Bush 

står i skarp kontrast til dette. 

Bush er guvernør i Texas, som 

er USAs viktigste oljeproduserende 

delstat. Mange 

har spådd at valgutfallet vil ha 

meget stor betydning for amerikansk 


USA har verdens største 

klimagassutslipp målt per innbygger. 

Landet står for en fjerdedel 

av verdens samlede utslipp 

av klimagasser. Bare Canada 

og Australia har utslipp 

per innbygger som er sammenlignbare. 

Mer enn 80 prosent 

av utslippene skyldes utslipp av 

fossile brensler til elforbruk og 

bilisme. Resten kommer fra 

søppelfyllinger, buskap, naturgassrørledninger, 

kull, kjemikalier 

fra industrien og annet. 

12 • Cicerone 5/2000 

Kjøpefesten ikke over 

USA er et bilsamfunn. Klimagassutslipp 

fra biler og lettere 

lastebiler bidrar med 20 prosent 

av CO 2 -utslippene. Halvparten 

av amerikanerne eier en 

bil, sammenlignet med 40 prosent 

i Norge og 4 prosent i 

Kina. Bensinprisene er lave i 

forhold til Europa. Det har 

vært en dramatisk vekst i tallet 

på store, energisløsende biler. 

Det siste tiåret har amerikansk 

økonomi hatt en gjennomsnittlig 

vekst på fire prosent. 

Denne veksten har bidratt 

til en makeløs velstand og et 

tilsvarende energiforbruk. Det 

totale energiforbruket er anslått 

til 96.1 tusen billioner 

Btu, eller en fjerdedel av verdens 

totale energiforbruk. I 

1999 var det daglige oljeforbruket 

19.5 millioner fat, og 

det forventes å øke med 0.6 

prosent i år 2000. Forbruket av 

alternativ energi har imidlertid 

blitt redusert med 3 prosent siden 

1996. Selv om USA har 

forpliktet seg til å redusere 

klimagassutslippene til 7 prosent 

under 1990-nivået innen 

2008-2012 dersom 

Kyotoprotokollen blir ratifisert, 

er det ingenting som tyder på 

at den store kjøpefesten er 

over. 

USAs klimapolitikk 

Amerikanske myndigheters offisielle 

klimaposisjon er at landet 

støtter en moderat streng 

og bindende reduksjonsforpliktelse. 

Samtidig må den 

FARVEL, KYOTO? Republikanernes kandidat George W. Bush har større 

innflytelse i det konservative Senatet enn sin konkurrent Al Gore. Imidlertid er 

det lite som tyder på at Bush vil fremme ratifisering av Kyotoprotokollen. 

være ”realistisk”, det vil si ikke 

skade landets blomstrende 

økonomi og den amerikanske 

livsstilen. Innenlands støtter regjeringen 

”no-regrets”- løsninger. 

Dette er løsninger som i tillegg 

til å være billige også gir 

sekundære gevinster, andre 

gevinster enn ”bare” klimagassreduksjoner. 

Foto: Scanpix 

Dersom man ser på landets 

internasjonale klimapolitikk 

blir bildet enda mer komplisert. 

Selv om USA var en av hovedaktørene 

bak etableringen av 

FNs Klimapanel (IPCC) og utviklingen 

av Kyotoprotokollen, 

ser USA ut til å være det landet 

som mest sannsynlig vil stå i 

veien for en faktisk ratifikasjon

LIVSSTIL: USA står for rundt en fjerdedel av verdens samlede 

klimagassutslipp. Mange, særlig republikanerne, er negative 

til Kyoto-avtalen. De frykter den vil ramme deres livsstil. 

AUTH © The Philadelphia Inquirer. 

Reprinted with permission of UNIVERSAL 

PRESS SYNDICATE. All rights reserved. 

av protokollen. Det er paradoksalt, men 

forklaringen er enkel: De to aktørene som 

utformet protokollen og som sto mest på 

for å få dannet IPCC er ikke de samme 

som nå sitter med makten til å ratifisere eller 

ikke ratifisere. 

USAs vitenskapelige miljøer kan skilte 

med mange av verdens fremste klimaforskere, 

forskere som sto bak opprettelsen 

av IPCC. Men mens bidragene fra det vitenskapelige 

miljø kan ha vært starten på 

Kyotoprotokollen, var sluttresultatet et politisk 

kompromiss. Nå ligger ratifiseringen i 

politikernes hender, og politikerne har 

flere hensyn å ta enn rent vitenskapelige. 

De som sitter med ansvaret for å ratifisere 

tar ikke bare hensyn til velgernes forventninger, 

men også forventningene fra sterke 

interessegrupper, inkludert oljeindustrien. 

Mange skeptikere frykter at en ratifikasjon 

vil være kostbar. Politikerne ivrer 

ikke akkurat etter å støtte en politikk som 

kan gå utover amerikanernes livsstil og 

deres egne utsikter til å bli gjenvalgt. Ratifisering 

ligger i hendene på Senatet, som 

for tiden domineres av det konservative republikanske 

partiet. 

”Relevant deltakelse” fra u-land 

Senatet har tre hovedinnvendinger mot 

protokollen. Den første og kanskje viktigste 

innvendingen er at Senatet ikke vil ratifisere 

før man ser ”relevant deltakelse” fra 

nøkkelland i den tredje verden mht. å redusere 

klimagassutslipp. I 1997 vedtok Senatet 

resolusjon 98 (Byrd-Hagel resolusjonen) 

som erklærer at USA ikke bør undertegne 

en klima-avtale ”dersom ikke u-landene 

blir pålagt forpliktende utslippsreduksjoner”. 

(Imidlertid presser ikke Senatet 

på for reduksjonsforpliktelser for u- 

landene, men snarere for en slags stabiliseringspolitikk, 

eller i det minste at de setter 

ned farten.) Andre land anser dette for 

å være i strid med prinsippet om ”felles 

men differensierte forpliktelser” skissert av 

FNs Rammekonvensjon for klimaendringer 

(UNFCCC). USAs posisjon har således 

møtt motstand. U-landene (G77/Kina) har 

gjentatte ganger stått imot USAs forsøk på 

å få u-land til å påta seg utslippsforpliktelser 

- ”frivillige” eller ikke – under 

Kyoto/UNFCCC. Under COP4 i Buenos 

Aires fikk USA imidlertid støtte for sitt syn 

da vertslandet Argentina påtok seg frivillige 

utslippsforpliktelser. USAs insistering 

på ”relevant deltakelse” kan bli en avgjørende 

faktor i de nært forestående COP6- 

forhandlingene i Haag. Det er lite sannsynlig 

at Kyoto vil lykkes dersom hverken 

USA eller u-landene endrer posisjon i 

denne saken. Det er viktig å merke seg at 

dette er et spørsmål mange i USA ser ut til 

å enes om, inkludert offentligheten, demokratiske 

og republikanske politikere. 

Motstand mot ”tak” 

Den andre innvendingen fra Senatet gjelder 

EUs forslag om å innføre et ”tak” eller 

en øvre grense på mengden utslippsreduksjoner 

som kan foretas i utlandet. 

Med andre ord: Fordi utslippsreduksjoner 

i USA trolig vil koste mer enn reduksjoner 

i for eksempel Øst-Europa, ønsker USA å 

kunne møte sine forpliktelser i så stor grad 

som mulig gjennom fleksible mekanismer 

som felles gjennomføring (FG) og den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM). 

Disse Kyoto-mekanismene er ifølge amerikanerne 

spesielt viktige fordi Senatet har 

liten tro på at det er mulig å etablere et 

velfungerende internasjonalt kvotemarked. 

USA hevder at det nærmest blir umulig for 

dem å oppfylle utslippsforpliktelsene kun 

gjennom nasjonale reduksjoner, uten slike 

fleksible mekanismer. Dette ville kreve nasjonale 

tiltak som for øyeblikket er politisk 

uakseptable. Det at klimagassutslippene 

har økt siden 1990 (med i gjennomsnitt 

1.2 prosent årlig i 1990-1997 og 0.4 prosent 

i 1997-1998, ifølge EPAs Inventory of 

U.S. Greenhouse Gas Emissions and 

Sinks: 1990-1998) gjør det enda mindre 

sannsynlig at det er mulig å nå disse målene. 

Vil ha karbonbinding 

Den tredje og siste innvendingen går på at 

Senatet ønsker mer fleksibilitet i protokollen 

i den forstand at de vil bruke karbon- 

Santiago Olmos 


er gjesteforsker ved CICERO Senter for 


(santiago.olmos@cicero.uio.no) 

Karen OBrien 




Lynn P. Nyggard 

er informasjonskonsulent ved 


(l.a.p.nygaard@cicero.uio.no) 






sluk for å redusere globale 

utslipp (se Cicerone 4/00 side 

10-13). Skog tar opp karbon, 

men det er bl.a. svært vanskelig 

å måle mengden. Karbonbeslag 

i skog og land anslås å tilsvare 

12 prosent av klimagassutslipp 

i USA. Da disse ”slukene” antas 

å utligne klimagassutslipp, 

ønsker land som USA og Canada 

å inkludere slike karbonsluk 

i Kyotoprotokollen som 

tiltak for å nå utslippsmålene. 

Dette har skapt stor ståhei og 

anses som et forsøk fra USA på 

å unnslippe utslippsreduksjoner. 

Amerikanere frykter klimaendringer 

Flertallet av amerikanerne anser 

klimaendringer for å være 

en realitet. Undersøkelser foretatt 

de to siste årene viser at 61 

prosent anser klimaendringer 

for å være noe negativt, og 55 

prosent er helt (35 prosent) eller 

delvis (20 prosent) enige i at 

vi vet nok om klimaendringer 

til at det nå trengs tiltak for å 

redusere virkningene 

(målinger 

fra 

ANG og 

RFF). Det er 

imidlertid 

sterke ideologiske 

skillelinjer her, med republikanere 

og konservative mot 

demokrater og liberale (se 

ANG-resultater). De fleste republikanerne 

(54 prosent) tror 

ikke værendringer skyldes klimaendringer, 

mens de fleste 

demokratiske velgerne (57 prosent) 

mener klimaet har endret 

seg. 

Miljø har ligget lavt på 

prioriteringslista under høstens 

valgkamp. I en opinionsmåling 

foretatt av CNN/USA Today i 

juli kom miljø på niendeplass 

blant fjorten 

temaer, bak 

«Det virker uunngåelig at kun 

en utvannet versjon av Kyoto 

vil kunne bli godkjent.» 

utdannelse-, 

helseog 

lønnsspørsmål. 

Global 

oppvarming 

var rangert som det nest viktigste 

miljøtemaet, mens sur nedbør 

havnet på topp. 

Næringslivet har tradisjonelt 

vært imot tiltak mot global 

oppvarming. Ettersom klimaendringer 

etterhvert har blitt 

akseptert som en realitet ser vi 

nå en todeling her. En rekke 

selskaper, deriblant DuPont, 

har erklært at de godtar vitenskapelig 

dokumentasjon på klimaendringer, 

og har satt egne 

utslippsmål. Bortsett fra disse 

synlige unntakene hevder imidlertid 

mesteparten av industrien 

– inkludert det meste av 

oljeog gassindustrien - at det 

er urealistisk eller snarere politiske 

uakseptabelt for USA å 

påta seg utslippsforpliktelser 

som vil sette landets økonomi i 

fare og skape arbeidsledighet. 

Arbeidstakerorganisasjoner, 

som tradisjonelt støtter demokratene, 

har uttrykt bekymring 

over at overholdelse av 

Kyotomålene kan gi økt arbeidsledighet. 

Bortsett fra den 

Konsekvenser av klimaendringer i USA 

Rasende skogbranner i vest. Tørke i sør. Uvanlig kald og våt sommer i nordøst. 

Dette er noe av det amerikanerne fikk erfare i sommer. Selv om ingen av disse 

tilfellene kan knyttes direkte til klimaendringer er det stadig flere som spør om 

det ikke er en sammenheng mellom klimavariabilitet og langvarige klimaendringer. 

I sommer ble en rapport fra US Global Change Program offentliggjort. 

Dette dokumentet identifiserte klimautsatte regioner og sektorer i landet. Dette 

er noen av funnene som ble offentliggjort i denne rapporten samt i FNs 

Klimapanels studie av regionale konsekvenser: 

• Naturlige økosystemer: Ser ut til å være mest sårbar ovenfor 

klimaendringers negative virkninger. Noen økosystemer vil trolig forsvinne helt, 

mens andre kan endre seg eller bli forstyrret. 

• Jordbrukssektoren: Vil trolig kunne tilpasse seg klimaendringene. 

Faktisk vil mange områder få større avlinger. Med et varmere klima vil vilkårene 

for jordbruk trolig bli bedre i nord og verre i sør. 

• Skog: Blir trolig mer produktiv, men skogbranner, insekter, tørke og sykdommer 

kan komme til å motvirke dette. Man vil trolig få hyppigere og lengre 

skogbranner som følge av bl.a. høyere temperaturer. 

• Tørke: Blir et alvorlig problem i alle regioner, mens flom og vannkvalitet 

vil skape bekymringer mange steder. I Alaska og i vest vil klimaendringer virke 

inn på snømengden. Med hensyn til ferskvannsressurser kan lavere vannstand 

og økt hydrologisk variabilitet resultere i lavere produktivitet blant en rekke 

ferskvanns-arter i enkelte regioner. Ser man på fiskeressursene vil endringene 

trolig føre til at fiskesorters migrasjonsmønster endres. Dette vil bl.a. gi mindre 

tilgjengelighet og forverre fangstforholdene. Matforsyninger og økonomi vil 

trolig ikke rammes nevneverdig på nasjonalt nivå, men det vil kunne få alvorlige 

utslag enkelte steder. 

• Havnivåstigning: Havnivåstigningen er mer merkbar i USA enn 

mange andre steder. Særlig ser man dette på Atlanterhavskysten og ved 

Mexicogulfen. Man forventer å miste store våtmarksområder, særlig ved 

Mississippideltaet og i midt- og sørstatene. Dersom havet stiger med en halv 

meter vil man kunne miste mellom 17 og 61 prosent av våtmarksområdene, avhengig 

av hvor godt kystområder og utviklede områder er beskyttet. Havnivåstigning 

vil trolig gi mere flom og ødeleggende stormer. Videre vil saltvann 

kunne trenge inn i drikkevannet. Fra et økonomisk synspunkt vil jordbruk og turisme 

(badestrender etc.) ved kysten trolig rammes. 

• Bosetning og infrastruktur: Vil rammes. Liv og eiendom blir 

mer risikoutsatt. Menneskelige lidelser og økonomiske kostnader vil kunne bli 

store. 

• Helse: Antall personer som rammes av heteslag (spesielt som følge av 

hjertesykdommer) vil trolig øke, og nye sykdommer vil spres. 

En nettoøkning i energitilførselen på nasjonalt nivå og forbedrede jordbruksklimatiske 

forhold noen steder ser ut til noen av de få fordelene ved et endret 

klima i USA. En av hovedutfordringene nå er å overbevise allmennheten og 

myndighetene om at de skadelige konsekvensene av klimaendringer er betydelige, 

selv sammenlignet med de høyen kostnadene næringslivet og andre refererer 

til mht. å iverksette tiltak mot klimaendringer. Selv om det er mye vi ikke 

vet om klimaet, er det liten tvil om at klimatilpasningstiltak vil bli stadig viktigere 

i USA, uansett fremtidig klimapolitikk. 

Referanser: 

• Adams, R., Hurd, B., and Reilly, J. 1999. Agriculture and Global Climate Change: 

A Review of Impacts to U.S. Agricultural Resources. Prepared for the Pew Center 

on Global Climate Change. 

• Watson, R.T., Zinyoera, M.C., and Moss, R.H. 1998. The Regional Impacts of 

Climate Change: An Assessment of Vulnerability. A Special Report of IPCC 

Working Group II. Cambridge: Cambridge University Press. 


forutsigbare støtten fra miljøvernere vil 

dette kunne levne amerikanske myndigheter 

uten tilstrekkelig politisk støtte til ratifisering 

av Kyotoprotokollen. Utfordringen 

ligger derfor i å overbevise næringslivsinteresser 

og arbeidere om at mottiltak 

ikke nødvendigvis er så kostbare som antatt, 

og at det kan skapes nye arbeidsplasser 

og handelsmuligheter med renere teknologi. 

”Klimaskeptikere” har en sentral rolle i 

den politiske debatten i USA. Disse representerer 

hovedsaklig næringslivet som – i 

tillegg til å sette spørsmålstegn ved klimavitenskap 

- konstant påpeker den negative 

innvirkningen Kyotoprotokollen vil ha på 

næringslivet, og spår at utslippsforpliktelser 

vil ha katastrofale følger for 

en rekke økonomiske sektorer i landet. 

Innflytelsesrike organisasjoner som Global 

Climate Coalition, Heartland Institute og 

Science and Environmental Policy Project 

setter amerikansk ratifisering av 

Kyotoprotokollen i fare. 

Presidentvalget 

De to presidentkandidatene har svært 

ulike holdninger til klimaendringer. Al 

Gore har gitt sin støtte til en rekke miljøinitiativ, 

spesielt UNFCCC/Kyoto og andre 

klima-initiativ. Han får også æren for å ha 

skjøvet klimaspørsmålet høyere opp på 

den politiske dagsorden med sin bok Earth 

in the Balance. Det republikansk-dominerte 

Senatet har derimot motarbeidet visepresident 

Gore og president Clinton i 

klimaspørsmålet. Til tross for at presidentkandidat 

George W. Bush tror på global 

oppvarming er han imot Kyotoprotokollen 

og har ikke fremlagt noen plan for hvordan 

han vil håndtere spørsmålet. Mens klimaendringer 

nærmest er en ikkesak i valgkampen 

er energispørsmålet fremtredende, 

spesielt etter at bensinprisen økte til 

uhørte $1.52 per gallon (nærmere 4 kroner 

literen) i mars i år. Bush vil øke innenlandsk 

drivstoffproduksjon og bore i det 

sårbare arktiske nasjonale viltreservatet. 

Planen inkluderer også insentiver for utvikling 

av alternativ energi og renere fossile 

brensler. Gore har foreslått å bruke oljereserver 

for å stabilisere oljeprisene og 

unngå inflasjon. Han ønsker også å bruke 

mere penger på kollektivtransport samt utvikle 

mer miljøvennlige biler og alternativ 

energi. Selv om presidentvalget trolig vil 

være av avgjørende betydning for USAs 

energipolitikk er det mer usikkert hvordan 

det vil slå ut i forhold til klimaendringspolitikken. 

Regjeringen kan ikke ratifisere 

Kyotoprotokollen uten godkjennelse fra 

Senatet. Tatt i betraktning USAs betydning 

for en klima-avtale (pga. landets gigantiske 

utslipp) og kravene fra Senatet, virker det 

uunngåelig at kun en utvannet versjon av 

Kyoto vil kunne bli godkjent. Ifølge Eileen 

Claussen, som er direktør ved Pew Center 

on Global Climate Change, er det for tiden 

lav stemning for ratifisering av 

Kyotoprotokollen: ”Det er lite sannsynlig 

at administrasjonen vil legge den frem for 

Senatet for råd og samtykke i nærmeste 

fremtid. Selv om den mot formodning 

skulle bli fremlagt, er sjansene for ratifisering 

små.” Dette ser ut til å være tilfellet 

uavhengig av hvem som blir valgt i november. 

Selv om det er mer sannsynlig at Gore 

vil fremme ratifisering har han mindre tak 

på Senatet. Bush har nok større innflytelse 

i Senatet, men vil neppe fremme ratifisering 


Valgene har derimot større betydning 

for utfallet av COP6, som finner sted tre 

dager etter de amerikanske valgene. I motsetning 

til valg i parlamentariske system, 

som er vanlig i Europa, medfører de amerikanske 

valgene en stor utskifting av byråkratiet. 

Med andre ord, dersom demokratene 

taper valget vil trolig de amerikanske 

COP6-representantene erstattes av Bush 

sine utsendinger. Selv om det ikke skulle 

være tid nok til en slik utskifting ville representantene 

likevel ha mindre 

handlingsrom. 

Utsiktene for amerikansk ratifisering av 

Kyotoprotokollen er altså mørke, uavhengig 

av valgutfallet. Som enkelte har påpekt: 

Selv om protokollen skulle ratifiseres, i 

morgen ville det amerikanske rettsvesenets 

særpreg gjøre at det trolig ville ta åtte år – i 

beste fall – før den vil kunne tre i kraft. 

Referanser: 

• America Green Network. 1998. America 

Speaks Out on Energy: Climate Change – 

The Heat is On”. http:// 

www.americangreen.org/ 

poll_findings_climte.htm. 

• Carroll, Joseph. 2000. Environment Not 

Highest-Priority Issue This Election Year. 

Poll Releases, Sept. 25, 2000. http:// 

www.gallup.com/Poll/releases/ 

pr000925.asp. 

• Claussen, Eileen. 1999. Climate Change 

and Kyoto: Where We Are and Where we 

are Going (transcript of speech presented 

at MIT, October 6, 1999). http:// 

www.pewclimate.org/media/ 

transcript_kyoto2.html. 

• Krosnick, J.A., Visser, P.S. and A.L. 

Holbrook. 1998. “American Opinion on 

Global Warming: The Impact of the Fall 

1997 Debate.” Resources (Issue 133). 

Published by Resources for the Future 

(http://…) 

• Skodvin, Tora and Jon Birger Skjærseth, 

“Er Kyoto-avtalen død?” Kronikk, Dagens 

Næringsliv, 07.04.2000. 

Disse har 

ratifisert 

Pr 7. september har 84 land undertegnet 

og 29 land ratifisert 

Kyotoprotokollen. Som kjent kreves 

det at minst 55 land ratifiserer avtalen 

og at det blant disse landene er 

i-land som i 1990 sto for minst 55 

prosent av CO 2 

-utslippene før den 

trår i kraft. Det er et stykke igjen! I 

mellomtiden kan vi jo ta frem atlaset 

og finne ut hvor de land som har 

ratifisert ligger. 

Nations 

Ratification 

date 

Antigua and Barbuda 03.11.1998 

Bahamas 09.04.1999 

Antigua and Barbuda 03.11.1998 

Bahamas 09.04.1999 

Barbados 07.08.2000 

Bolivia 30.11.1999 

Cyprus 16.07.1999 

Equador 13.01.2000 

El Salvador 30.11.1998 

Equatorial Guinea 16.08.2000 

Fiji 17.09.1998 

Georgia 16.06.1999 

Guinea 07.09.2000 

Guatemala 05.10.1999 

Honduras 19.07.2000 

Jamaica 28.06.1999 

Kiribati 07.09.2000 

Lesotho 06.09.2000 

Maldives 30.12.1998 

Mexico 07.09.2000 

Micronesia 21.06.1999 

Mongolia 15.12.1999 

Nicaragua 18.11.1999 

Niue 06.05.1999 

Palau 10.12.1999 

Panama 05.03.1999 

Paraguay 27.08.1999 

Trinidad and Tobago 28.01.1999 

Turkmenistan 11.01.1999 

Tuvalu 16.11.1998 

Uzbekistan 12.10.1999 


America’s love affair with the automobile 

- a matter of dollars and (lack of) sense 

Foto: Scanpix 

What Scandinavians don’t get when they see Americans frothing at the mouth over a miniscule 

(in European terms) hike in oil prices is that, for Americans, cars are not merely a way to 

transport oneself from A to B. Cars represent that quintessential quality of what makes America 

American: freedom and individuality. 

Lynn P. Nygaard 

The American sense of identity is founded 

on notions of freedom of mobility and the 

individual’s ability to make it on his own. 

That the United States is no longer a vast, 

untamed wilderness does not seem to have 

made a lick of difference in this mentality. 

The idea of “a man and his horse” and 

been shifted out with “a man and his car.” 

One mark of women’s progress over the 

last 20 years has been that instead of the 

predominance of one-car families, two-car 

families have become the norm. 

Indeed, getting your first car is one of 

the most important rites of passage young 

people go through. I, like many other 

American teenagers, got my first car on my 

16 th birthday, and it quickly became a 

defining aspect of my personality. I 

16 • Cicerone 5/2000 

inherited my parents’ old 1968 Ford Country 

Squire station wagon — the size of 

which would be unthinkable in 

Scandinavia today. Global warming wasn’t 

an issue then — but packing as many 

teenagers into the car to go to the drive-in 

was. Having a big car — affectionately 

nicknamed “the barge” — made me by default 

the driver for most of our outings, 

and I became the “grown up” of the group. 

In other words, my car helped make me 

what I was. When I got old enough to buy 

my own car (two years later), I chose a car 

to express a different aspect of my 

personality. I got a hot rod — an old Buick 

Skylark with a Camaro interior and 

straight pipes. Not surprisingly, I was no 

longer the group mom. When I went to 

college I got practical — and got a little 

Subaru station wagon. When I went 

through the inevitable rebellion, I got a 

motorcycle (in addition to my car, mind 

you) and aged my parents before their 

time. 

What is important to realize here is that 

at no point in time — with the possible 

exception of my Subaru when I went to 

college — was my decision to get a 

particular car (or motorcycle) governed by 

a rational cost-benefit analysis. No, it was 

an issue of personal expression. Taking the 

bus? A complete non-issue. Sure, I suppose 

there were busses, but nobody took 

them — unless their cars were broken 

down and they couldn’t borrow another 

one. It is also important to emphasize here 

that I was by no means special in this 

respect — I didn’t even particularly like 

cars — but that this was normal behavior. 

In California you may well be what you

TIL PYNT: San Francisco er verdensberømt for 

sine trikker, men de fungerer snarere som 

pynt enn som ledd i en bred 

kollektivsatsning. Her korresponderer ikke 

bussene − de konkurrerer. 

Foto: Scanpix 

eat when it comes to your 

health, but when it comes to 

your personality you are what 

you drive. You only have to 

look at the personalized license 

plates (or “vanity plates”) to 

see the lengths to which people 

will go to express themselves 

through their vehicle. And that 

this is a cultural phenomenon 

rather than a personal quirk 

can be illustrated by the fact 

that after I moved to Norway, I 

didn’t drive a car for about ten 

years. Not only did I not need 

to, but also nobody I knew had 

one. After I got married and 

had a couple of kids, I finally 

realized it would be practical to 

have other options than public 

transportation. For the first 

time in my life, I got a car for 

practi cal reasons only. I 

really didn’t care what kind it 

was, what kind of image it 

projected. If you ask me what 

kind of car I have now, I’m 

likely to say “a gray one.” 

But it’s not just the 

individuality a car gives you 

that’s important to Americans 

— it’s the freedom as well. The 

road movie (Thelma and 

Louise, My Own Private 

Idaho, Wild at Heart, to name 

just a few), the road songs 

(“Get your kicks on Route 

66”), all romanticize the 

freedom of hitting the open 

road, of running away from 

something or running to 

something in a car — preferably 

with the top down and your 

hair whipping around your 

face in the wind. (Don’t get me 

started on how difficult it was 

to pass a law in California 

requiring 

motorcyclists 

«Putting a tax on gas is like 

putting a tax on air.» 

to wear 

helmets.) 

The idea of 

having to 

factor in 

gas prices is an affront to this 

notion of freedom. It’s bad 

enough that there might be 

some natural fluctuations in 

prices due to supply and demand, 

but heaven forbid there 

might be an unnatural increase 

due to the introduction of a 

tax. In Norway, people may 

not love having a tax on 

gasoline, but at least it is 

accepted as legitimate. The 

only thing that is questioned is 

the size of the tax. For 

Americans, putting a tax on 

gasoline is like putting a tax on 

the air you breathe or the water 

you drink. It’s unthinkable; 

it’s as a restriction of our 

natural freedom, a communist 

conspiracy to hinder our mobility. 

It’s no accident that climate 

change is a non-issue in 

American politics. Most people 

don’t know much about it — 

and what they do know about 

it is peppered 

w i t h 

skepticism 

born from a 

suspicion that 

the threat of 

g l o b a l 

warming is really a plot to 

undermine the American 

economy. My brother, a very 

well educated and highly intelligent 

man (and proud owner 

of three cars — including an 

SUV and a race car), is 

convinced that technology has 

reduced the emissions of 

modern cars so much that a 

bigger contributor to the total 

emissions of the United States 

is in fact the lawn mower. 

Thus for Americans, a shift 

towards acknowledging climate 

change as a problem means 

addressing, and changing, 

many of our traditional values. 

Europeans have lived on top of 

each other for hundreds of 

years. Collective solutions, 

such as public transportation 

systems, come more naturally. 

The United States is only a 

couple of hundred years old. It 

has only been in the last half 

century that space hasn’t 

seemed infinite. We still have a 

tendency to build out instead 

of up — just look at the urban 

sprawl that is Los Angeles. And 

despite our self-image as being 

unselfish and generous, when it 

comes right down to it, 

Americans really don’t like to 

share. We seem to think that 


Lynn P. Nygaard 

er informasjonskonsulent 



(l.a.p.nygaard@cicero.uio.no) 


collective solutions and individual 

freedom are 

mutually exclusive. In the 

few places we have public 

transportation systems, the 

companies compete with 

each other. In Norway I 

regularly take a bus, train, 

and subway to work every 

day — on the same ticket. In 

California, not only would 

this require separate tickets, 

but stops would probably be 

on the opposite sides of 

town and it would be impossible 

to, say, ask a bus driver 

which train you should take 

to get downtown. (Why 

should they make it easier 

for you to go to a 

competitor?) When I went 

back to visit California a 

couple of years ago, I 

remember that a local 

initiative to improve the public 

transportation system 

was voted down in favor of 

adding an extra lane to the 

freeway system. The 

thinking? Well, we had to 

get the basic problems fixed 

before we could start 

working on the peripheral 

ones. That an improvement 

in the public transportation 

system might have made an 

extra freeway lane unnecessary 

does not seem to have 

been an argument — and 

until it becomes one, the 

climate issue will continue 

to be invisible. 

Gir over 80.000 kroner til alle som 

kjøper elektrisk bil 


Myndighetene i California viderefører 

arbeidet med å belønne 

alle som velger å kjøpe 

elektriske biler. Det er satt av 

18 millioner dollar til formålet, 

noe som igjen vil føre til 

at alle som kjøper en utslippsfri 

bil mottar totalt 9.000 dollar, 

eller over 80.000 kroner, i 

løpet av en treårsperiode. 

Ordningen blir satt i verk for 

å oppmuntre til kjøp av nullutslippskjøretøy 

og for å redusere 

differansen mellom hva 

det koster å kjøpe en vanlig 

bil kontra en bil som ikke 

forurenser. Beslutningen om 

å innføre den økonomiske 

kompensasjonen er et ledd i 

staten Californias strategi for 

å redusere utslipp fra biltrafikken. 

De amerikanske delstatene 

California, New York 

og Massachusetts har pålagt 

bilforhandlerne å selge en bestemt 

andel nullutslippsbiler 

fra 2003. 

Den norske elbil-produsenten 

Think Nordic AS sender 

nå 60 biler til USA. I løpet 

av de nærmeste par årene 

kan det bli sendt flere hundre 

biler fra Think Nordics fabrikk 

på Aurskog til USA. 20 

av bilene er levert til bilutleiefirmaet 

Hertz – som eies av 

Ford – i San Francisco. mens 

de øvrige selges til Fords hovedkvarter 

i Detroit, heter det 

i en pressemelding fra selskapet. 

Norske myndigheter svikter 

Norske myndigheter er derimot 

langt mindre entusiastiske 

når det gjelder å kjøpe 

miljøbiler. Thinks prognose 

på rundt 1000 biler er nedjustert 

til nærmere 600 biler. 

Think trodde at rundt 50 prosent 

av salget ville gå til offentlige 

kunder. Nå viser det 

seg at de bare har stått for ti 

prosent av salget. 

- Vi fikk i fjor klare signaler 

om at både statlige etater 

og kommuner ville legge vekt 

på miljøvennlige innkjøp. 

Retningslinjene om en grønn 

statlig innkjøpspolitikk tydet 

også på det. Oslo Bystyre fattet 

for eksempel et vedtak om 

at 30 prosent av bilparken 

skulle bestå av «miljøbiler» i 

2002. Bortsett fra Posten, 

Telenor og noen få mindre 

kommuner har ikke staten og 

kommune fulgt opp disse signalene. 

Beslutningsprosessen 

i stat og kommune tar lenger 

tid enn forventet, sier marketingdirektør 

Kristi Hegna 

Eggen i Think Nordic AS. 

Derimot har selskapet solgt 

flere biler til private bedrifter 

enn de hadde regnet med. 

- Mange av disse ser at de får 

en meget god profileringseffekt 

med å kjøre Think, forklarer 

Eggen. 

Batteriene til elbilene vi 

har i Norge kan lades ved 

hjelp av vanlige 10A og 16A 

stikkontakter, så man kan 

lade bilen hjemme. Det bygges 

dessuten ladestasjoner 

sentralt i flere byer og tettsted. 

De norske elbilene drives 

i hovedsak av elektrisitet 

fra vannkraftverk, og miljøgevinsten 

er derfor stor. 

Forretningsgiganter i klimafellesskap 

Syv store internasjonale selskaper 

har gått sammen om 

å opprette et nytt felleskap 

med sikte på å redusere 

klimagassutslipp ved hjelp av 

markedsmetoder. Dette skjer 

altså før Kyotoforhandlingene 

tar til i Haag 13. november. 

Den nye gruppen, kalt 

Partnership for Climate Action, 

består av tungvektere 

fra energisektoren, kjemisk 

industri og varehandelindustrien. 

Blant fellesskapets 

medlemmer er verdens nest 

største og tredje største oljeselskap 

Royal Dutch/Shell og BP 

Amoco, verdens nest største 

og tredje største aluminiumsprodusent 

Alcan (Canada) og 

Pechiney (Frankrike), USAs 

største kjemiske selskap 

DuPont, Canadas nest største 

oljesandprodusent Suncor 

Energy Inc., samt den canadiske 

kraft-giganten Ontario 

Power Generation. Gruppen 

vil fremme bruken av 

markedsbaserte mekanismer, 

blant annet kvotehandel, for å 

redusere utslipp på et tidlig 

tidspunkt. 

Selskapene har allerede 

fastsatt reduksjonsforpliktelser 

for klimagassutslipp. Dette 

innebærer en årlig reduksjon 

på minst 90 millioner metriske 

tonn CO 2 

-ekvivalenter innen 

2010. Selskapene har også 

blitt enige om å måle og rapportere 

utslipp, samt bruke eksterne, 

uavhengige eksperter 

til å måle og verifisere 

utslippsreduksjonsprogrammene 

deres. 

Fellesskapets 1990-utslipp 

ligger på 360 millioner 

metriske tonn. Dette plasserer 

dem på linje med verdens 15 

største utslippsland. 

Kilde: 

• Reuters 


Etikk og klimapolitikk: 

Forebygging best 

...men ikke nok? 

Dersom vi er opptatt av de svake, de ufødte 

og naturen selv, peker forebygging seg ut 

som den klart beste klimastrategien. 

Spørsmålet er om forebygging er 

tilstrekkelig. Kan vi i fremtiden bli tvunget til 

å manipulere miljøet for å redde det? 

GJØDSLE HAVET: I fremtiden kan vi bli nødt til å avkjøle klimaet aktivt gjennom 

moderne teknologi. For eksempel kan man gjødsle havområdene med substanser som 

stimulerer veksten av plankton og dermed øker opptaket av CO 2 


Foto: Erling Krokan 

Jon Hovi 

Det er vanlig å si at det finnes to hovedmåter 

å møte klimaeffekten på. 

Den ene består i forebygging, dvs. at vi 

fjerner årsakene til den menneskeskapte 

oppvarmingen, slik at denne avtar eller 

fortrinnsvis stopper helt opp. I hovedsak 

vil dette si begrensning eller reduksjon av 


Den andre er tilpasning, dvs. at en i hovedsak 

lar årsakene til klimaendringen i 

fred, og i stedet iverksetter tiltak som best 

mulig gjør oss i stand til å leve med konsekvensene 

av et varmere klima. I praksis 

kan dette bety flytting av mennesker som 

lever i skred- eller flomutsatte områder, 

bygging av diker mot stigende havnivå eller 

bedre irrigasjonssystemer for å økonomisere 

med knappere vannressurser. Det 

er heller ikke utenkelig at mer dramatiske 

tiltak kan bli påkrevet. For eksempel har 

det vært antydet at oppvarmingen kan 

komme til å svekke Golfstrømmen, noe 

som i verste fall kan skape en ny istid i Europa. 

Det er unødvendig å si at dette vil få 

enorme konsekvenser, og skape tilsvarende 

store behov for tilpasningstiltak. 

Geoingeniørvirksomhet 

Det finnes imidlertid også – i hvert fall i 

prinsippet – en tredje mulig strategi, som 

består i aktivt å avkjøle klimaet ved hjelp 

av moderne teknologi. I denne forbindelse 

har det blant annet vært foreslått å gjødsle 

havområdene med substanser som stimulerer 

veksten av plankton og dermed øker 

opptaket av CO 2 

fra atmosfæren. Andre 

forslag er installering av gigantiske reflektorer 

i det ytre rom for å begrense den 

innkommende solstrålingen samt storstilt 

skogplanting. Ideen er at slike tiltak kan 

bidra til å motvirke den menneskeskapte 

oppvarmingen, slik at denne bremses, 

stanses eller eventuelt reverseres. Det er 

også mulig å tenke seg forsøk på å bringe 

klimaet tilbake til sitt ”opprinnelige” leie 

eller til og med et annet leie, om dette 

skulle bli ansett som mer fordelaktig. Dette 

tredje alternativet omtales ofte som geoingeniørvirksomhet. 

Denne artikkelen diskuterer etiske aspekter 

ved valget mellom disse tre hovedmåtene 

å nærme seg klimaproblemet på. 

Først diskuteres valget mellom forebygging 

og tilpasning. Deretter drøftes noen 

mulige betingelser for at geoingeniørvirksomhet 

skal være etisk akseptabelt. 

Forebygging eller tilpasning? 

Valget mellom forebygging og tilpasning 

avhenger av hvilke etiske prinsipper som 

legges til grunn for vurderingen. Et hovedskille 

går her mellom konsekvensorientert 

og rettighetsorientert etikk. Jeg skal her 

konsentrere meg om den førstnevnte kategorien, 

der det videre er et avgjørende 

spørsmål hvilke typer konsekvenser som 

skal inkluderes. Vi kan skille mellom fire 

hovedalternativer: 

• Konsekvenser for mennesker her og nå 

• Konsekvenser for mennesker her til alle 

tider 

• Konsekvenser for mennesker alle steder 

til alle tider 

• Konsekvenser for miljøet verdsatt for sin 

egen del 

Hva sier disse ulike retningene om valget 

mellom forebygging og tilpasning? I 

korthet er svaret at jo snevrere vi avgrenser 

settet av subjekter som tillegges etisk 

betydning, desto sterkere står tilpasning 

som alternativ. Hvis en mener at ens etiske 

forpliktelser først og fremst gjelder nålevende 

mennesker i eget land, vil tiltak for 

å begrense klimaeffekten trolig stå forholdsvis 

svakt. Særlig gjelder dette med utgangspunkt 

i vår del av verden. Det er en 

utbredt oppfatning at det neppe vil være 

industrilandene som i sterkest grad vil 

rammes av globale klimaendringer. Hvis 

dette er riktig, vil de eventuelle gevinstene 

av slike tiltak primært tilkomme fremtidige 

generasjoner i andre land. Kostnadene påløper 

derimot her og nå. 

Men også for en beslutningstaker i den 

fattige del av verden er det nærliggende å 

tro at konklusjonen blir den samme. Riktig 

nok tilkommer det her enkelte nye argu- 

Jon Hovi 

er professor ved Institutt for statsvitenskap, 

UiO, og seniorforsker II 

ved CICERO ( jon.hovi@stv.uio.no) 


menter til fordel for forebygging, 

siden mange fattige land 

trolig vil bli særlig hardt rammet 

av drivhuseffekten. Men 

disse argumentene blir oppveid 

av det faktum at fattige land 

har begrenset økonomisk evne 

til å iverksette en slik strategi. 

Omfattende forebyggende tiltak 

kan her gjøre det nødvendig 

å avstå fra hardt tiltrengt 

økonomisk vekst, som kunne 

ha sikret befolkningen et bedre 

liv. Kort sagt må vi regne med 

at omfattende satsing på forebygging 

i den fattige del av verden 

er tilnærmet umulig hvis 

disse landene i overskuelig 

fremtid skal kunne makte å 

etablere et anstendig nivå når 

det gjelder ernæring, helse og 

utdanning for sine innbyggere. 

Det er derfor nærliggende å 

hevde at forebygging står minst 

like svakt i et fattig land som i 

et rikt, dersom bare nålevende 

mennesker i eget land tillegges 

vekt. 

Det bør riktig nok nevnes at 

det finnes argumenter som taler 

for forebygging selv i et slikt 

begrenset perspektiv. I den 

grad nålevende personer i eget 

land er opptatt av fremtidige 

generasjoner eller av mennesker 

i andre land, vil konsekvensene 

for de to sistnevnte 

kategoriene representere indirekte 

argumenter for forebyggende 

tiltak. Et annet argument 

er at det finnes forebyggende 

tiltak som har positive 

klimamessige konsekvenser 

selv på kort sikt. F.eks. kan 

visse energiøkonomiserende tiltak 

bidra til å redusere drivhuseffekten, 

samtidig som de også 

gir økonomisk gevinst på relativt 

kort sikt. Det er likevel 

ikke urimelig å tro at bare begrensede 


av klimagasser kan forsvares 

på et slikt grunnlag. 

Jo sterkere vekt som legges 

på mennesker i andre land, 

desto mer er det som taler for 

at forebygging er det etisk foretrukne 

alternativet. Ett argument 

for dette har å gjøre med 

at konsekvensene av global 

oppvarming vil bli ujevnt fordelt. 

Noen land vil ganske enkelt 

bli rammet hardere enn 

andre. Øystater, land med 

befolkningsrike, lavtliggende 

områder og land med særlig 

sårbare økosystemer er sannsynlige 

kandidater. Mer generelt 

er det grunn til å tro at den 

fattige del av verden vil komme 

til å merke konsekvensene særlig 

sterkt. Innad i disse landene 

må vi dessuten regne med at 

det er de aller fattigste som vil 

bli rammet aller hardest. For 

eksempel vil en konsekvens av 

klimaendringene trolig være 

flere og mer intense stormer, 

kombinert med mer konsentrert 

nedbør. Dette kan blant 

annet medføre mer flom og økt 

skredfare. Det er god grunn til 

å tro at områder som er særlig 

utsatt for flom eller skred ofte 

vil være befolket av mennesker 

som ganske enkelt ikke har råd 

til å skaffe seg et tryggere sted å 

bo. Særlig gjelder dette i land 

med høy befolkningstetthet. Jo 

større betydning som tillegges 

særlig utsatte land og grupper, 

desto mer er det følgelig som 

taler for at forebygging bør 

foretrekkes fremfor tilpasning. 

Denne konklusjonen styrkes 

selvsagt ytterligere dersom en 

også tar i betraktning konsekvenser 

for kommende generasjoner. 

En slik utvidelse av perspektivet 

tilfører utvilsomt nye 

argumenter som taler til fordel 

for forebygging, siden antall 

mennesker som vil nyte godt av 

forebyggende tiltak øker dramatisk. 

Selv om antatte gevinster 

for fremtidige mennesker 

neddiskonteres, vil de uansett 

tale til fordel for forebygging. I 

den grad kostnadene primært 

påløper her og nå, tilkommer 

det derimot få eller ingen nye 

argumenter på minussiden. 

Velger vi i tillegg å legge 

etisk vekt også på konsekvensene 

for andre arter enn mennesket, 

vil forebygging stå enda 

sterkere i forhold til tilpasning. 

Heller ikke denne utvidelsen 

tilfører nye vesentlige argumenter 

mot forebygging, siden kostnadene 

ved denne strategien 

faller nærmest utelukkende på 

mennesker. Derimot tilkommer 

Foto: Scanpix 

HISSIGE: Mange snakker om klimaet, men få er hissige på å gjøre noe med det. Slik kan 

ihvertfall det unisone kravet om reduserte bensinpriser tolkes. Klimaspørsmålet var nærmest 

fraværende i denne debatten. Bildet er fra en demonstrasjon i Frankrike i september. 

det ytterligere pro-argumenter. 

For eksempel vil oppvarmingen 

raskt kunne true en rekke arter 

i de sårbare polområdene. Andre 

vil kunne forsvinne som 

følge av at klimaendringene i 

dag går hurtigere enn tidligere, 

noe som kan tenkes å skape 

problemer selv for arter som i 

utgangspunktet er relativt 

tilpasningsdyktige. 

En konklusjon er derfor at 

forebygging står forholdsvis 

svakt dersom en utelukkende 

vektlegger nålevende mennesker 

i eget land. Tar en derimot 

hensyn til fremtidige generasjoner, 

mennesker i andre land og 

eventuelt også konsekvenser 

for andre arter, blir konklusjonen 

derimot lett annerledes. 

Det finnes imidlertid gode 

grunner for å være skeptisk til 

om vi virkelig vil være i stand 

til å gjennomføre tiltak som 

kan stoppe den menneskeskapte 

oppvarmingen helt. En 

enkel illustrasjon på noen av 

de problemene en slik strategi 

kan støte på er opprøret mot 

de høye drivstoffprisene som 

spredte seg over store deler av 

Europa høsten 2000. 

Tilpasning eller geoingeniørvirksomhet? 

Hvis det er urealistisk å satse 

helt og holdent på forebygging, 

kan ett alternativ være å forsøke 

å tilpasse seg de klimaendringene 

en ikke greier å 

forebygge. En annen mulighet 

er å benytte geoingeniørvirksomhet 

som supplement til 

forebygging. Jamieson (1996) 

har foreslått fire betingelser 

som må være oppfylt for at det 

skal være etisk forsvarlig å 

gjennomføre slike prosjekter. 

For det første må prosjektet 

være gjennomførbart. Dette er 

et rent teknisk spørsmål, der 

svaret godt kan tenkes å endre 

seg over tid. Uansett vil det 

ikke bli diskutert nærmere her. 

For det andre må konsekvensene 

av prosjektet kunne 

forutsies med rimelig grad av 

sikkerhet. Dette kan være noenlunde 

greit for prosjekter i 

moderat skala som bygger på 

velprøvde teknikker, eksempelvis 

skogplanting i begrenset 

omfang. Verre er det med storstilte 

prosjekter der det er lite 

eller ingen erfaring å bygge på, 

f.eks. utplassering av gigantiske 

solskjermer i det ytre rom. 

Dette problemet forverres av 

resultater fra sosialpsykologisk 

forskning som tyder på at eksperter 

har en tendens til å 

overvurdere egne evner til å 

forutsi usikre effekter. Det kan 

derfor hevdes at ikke bare er 

konsekvensene av slike prosjekter 

usikre, men det er også 

god grunn til å mistro de som 

måtte hevde noe annet! 

For det tredje må prosjektet 

medføre konsekvenser som 

sosio-økonomisk er å foretrekke 

fremfor alternativene. 


En mulig presisering av denne betingelsen 

er å si at prosjektet må innebære en 

Pareto-forbedring. Dette betyr i så fall at 

noen må komme bedre ut som følge av 

prosjektet, samtidig som ingen må tape på 

det. Et alternativ er å nøye seg med å kreve 

at prosjektet må innebære en potensiell 

Pareto-forbedring. Det siste betyr at noen 

tillates å tape på prosjektet, forutsatt at 

disses tap mer enn oppveies av gevinster 

for andre. Hvis denne betingelsen er oppfylt, 

vil en nemlig – i hvert fall i prinsippet 

– gjennom omfordeling kunne sørge for at 

ingen alt i alt kommer dårligere ut enn om 

prosjektet ikke hadde blitt gjennomført. 

Det er imidlertid flere problemer forbundet 

med begge disse kriteriene i praksis. 

Ett problem er hva eller hvem (f.eks. 

stater, grupper, individer, fremtidige generasjoner) 

som skal inkluderes i en slik vurdering. 

Et annet er hvilket sammenlikningsgrunnlag 

en skal ta utgangspunkt i 

(f.eks. situasjonen før prosjektet eller en 

tenkt situasjon der prosjektet ikke gjennomføres). 

Et tredje spørsmål er om det er 

nok at eventuelle tapere kan kompenseres, 

dersom dette ikke skjer i praksis. Listen 

kunne lett vært forlenget. 

Den fjerde og siste av Jamiesons betingelser 

er at gjennomføring av prosjektet 

ikke må bryte på noen alvorlig og systematisk 

måte med sentrale og velfunderte 

etiske prinsipper. Aktuelle prinsipper i 

denne forbindelse er blant annet at beslutningsprosessen 

bør være demokratisk, at 

irreversible miljøendringer bør unngås, at 

vi bør lære å leve med naturen og at gjeldende 

folkerett bør respekteres. 

Ikke stenge døren 

Det er ikke lett å se at storstilte prosjekter 

basert på geoingeniørvirksomhet lar seg 

forene med de etiske kravene. I den grad 

en aksepterer Jamiesons betingelser, er 

slike prosjekter således ikke lett å forsvare 

etisk. Dette er imidlertid en konklusjon 

som kan bli annerledes en gang i fremtiden. 

Det kan tenkes at konsekvensene av 

den menneskeskapte oppvarmingen før eller 

siden blir så alvorlige at vi ikke lenger 

har noe reelt alternativ til geoingeniørvirksomhet. 

Vi bør derfor ikke helt stenge 

døren for denne typen ideer og forskning. 

Litteratur 

• Hovi, J. 2000. ”Etikk og klimapolitiske 

strategier”, Upublisert manuskript. 

• Hurka, T. 1993. ”Ethical Principles”, i H. 

Coward & T. Hurka (red.), Ethics and 

Climate Change: The Greenhouse Effect. 

Waterloo, Ontario: Wilfried Laurier University 

Press. 

• Jamieson, D. 1996. ”Ethics and 

Intentional Climate Change”, Climatic 

Change 33:323-336. 

• Paterson, M. 1996. ”International Justice 

and Global Warming”, i B. Holden, The 

Ethical Dimensions of Global Change. 

London: Mac 

Liten grunn til å frykte 

hjernemalaria i nord 

Kristin Aunan 

En rekke tidligere studier har forsøkt å 

modellere hvordan framtidige klimaendringer 

kan påvirke utbredelsen av malaria. 

Disse studiene indikerer en netto økning i 

risikoområdet for malaria. Den største 

endringen i risikoområdet er forventet for 

vivax malaria (den mildere formen for malaria). 

Mens enkelte av disse studiene har 

konkludert med at nye potensielle områder 

for falciparum malaria (dødelig hjernemalaria) 

er begrenset til tropiske strøk (se 

Cicerone 4, 1998), har andre studier advart 

mot faren for at også denne formen 

for malaria kan spre deg til nordlige breddegrader, 

inkludert Europa og store deler 

av USA. En ny studie, publisert i Science, 

konkluderer nå med at det er liten grunn 

til å frykte en slik økning i utbredelsen av 

falciparum malaria. 

De tidligere studiene var basert på ulike 

typer av biologiske modeller, hvor 

Kristin Aunan 




temperaturavhengigheten hos viktige faktorer 

i forbindelse med overføring av malaria 

var avgjørende for resultatene. Slike 

temperaturavhengige faktorer er f.eks. 

malariamyggens levetid og hvor hyppig 

den suger blod, samt hvor lang tid det tar 

for malariaparasitten å utvikle seg inne i 

myggen. Forfatterne av den nye studien 

mener at disse biologiske modellene ikke 

gir pålitelige resultater, bl.a. fordi de på 

grunn av manglende kvantitative data for 

viktige parametre er basert på 

tilnærminger som ikke er tilfredsstillende. 

Som alternativ til de biologiske modellene 

har de utviklet en ren statistisk metode, 

der temperatur, nedbør og en indikator for 

luftfuktighet inngår som uavhengige parametre 

i beregning av malariautbredelse. 

Ifølge studien gir denne modellen en bedre 

overensstemmelse med dagens faktiske utbredelse 

enn de biologiske baserte, og er 

dermed mer pålitelig som modell for beregninger 

av framtidig forekomst. Ved å kjøre 

modellen for et utvalg av klimascenarier 

fra klimamodellen ved Hadleysenteret i 

Storbritannia, konkluderer forfatterne med 

at selv under mer ekstreme klimaendringer, 

vil endringen i utbredelsen av 

falciparum malaria være beskjeden. 

Kilde: 

•Rogers, D.J., and Randolph, S.E., 2000. 

The global spread of malaria in a future, 

warmer world. Science 289, 1763-1766. 

Flyutslipp til himmels 

Flybruken tar av, viser europeiske 

prognoser. Innen 2015 vil passasjertallene 

være doblet. 

Bak rapporten «European Air 

Traffic Forecast 1985-2015» står Air 

Traffic Action Group (ATAG), en 

sammenslutning av flyselskaper og 

luftfartsorganisasjoner. Rapporten 

varsler en kraftig vekst i flytrafikken i 

Europa de neste 15 årene. Antallet 

flypassasjerer vil trolig være 1,1 milliarder 

i 2015, mot 541 millioner i 

1998. 

Professor Ivar Isaksen ved 


sier til bladet Folkevett at han er 

overrasket over tallene fra ATAG. 

Isaksen er en av hovedforfatterne bak 

en spesialrapport om flyutslipp som 

FNs klimapanel (IPCC) publiserte i 

1998. - IPCC legger også til grunn at 

flytrafikken vil øke i framtiden. Men 

prognosene fra ATAG varsler en raskere 

vekst enn det vi la til grunn for 

IPCC-rapporten, konstaterer Isaksen. 

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen 

legge moms på kollektivreiser, 

men ikke på flyreiser. 

Flyene slipper ut vanndamp, karbondioksid 

(CO 2 

), svoveldioksid 

(SO 2 ) nitrogenoksider (NOx) og partikler. 

Drivhusgassene fører til direkte 

oppvarming av atmosfæren. Partiklene 

påvirker strålingen fra sola, og 

kan endre skydannelsen. Og i stor 

høyde kan kondensstriper fra 

flymotorene utvikle seg til slørskyer. 


DEBATT 

Den grunnleggende 

skepsisen 

Når Sigbjørn Grønås i 

Cicerone 4/00 hevder at 

klimaforskere ikke er så 

uenige som mediene skal ha 

det til, må det skyldes hans 

definisjon av faget. 

Per Anker-Nilssen 

Atmosfærefysikere har lenge hatt nærmest 

monopol på klimaforskning, noe som nok 

skyldes samfunnets behov for værvarsler. 

Imidlertid er det en rekke andre naturvitenskapelige 

fagdisipliner som vil hevde at 

det ikke bare er atmosfæren som styrer klimaet. 

Ethvert hegemoni overdriver egen 

rolle og andre disipliner vil også insistere 

på sitt, f.eks. at havet eller solen er viktigst 

for klima. Derfor er en tverrfaglig forståelse 

og et mottakelig 

sinn viktig for bedre å 

gi et helhetlig bilde av 

klimaproblematikken. 

I artikkelen ”Skeptisk 

til skeptikerne” i 

Cicerone 4/00 argumenterer 

Professor 

Sigbjørn Grønås mot mine uttalelser gitt i 

radioprogrammet Dagsnytt Atten (NRK 

P2) under en debatt med Ivar Isaksen den 

20. juli. Ved å referere til Kristjánsson og 

Kristiansen hevder han at kosmisk 

strålings innvirkning på skydekket er blitt 

tilbakevist. De hevder at det ikke finnes 

noen slik mekanisme og at det heller ikke 

er funnet noen sammenheng mellom variasjoner 

i globalt skydekke og kosmisk stråling. 

Henrik Svensmark og Nigel Marsh 

har nettopp publisert to arbeider med motsatt 

konklusjon, de finner en klar sammenheng 

mellom global utbredelse av lave 

skyer og kosmisk stråling. Svensmark presenterte 

nylig en mulig sammenheng med 

dannelsen av kondensasjonskjerner på 

konferansen The Solar Cycle and 

Terrestrial Climate på Tenerife. Et tverrfaglig 

samarbeid håper å få testet denne 

mekanismen ved simulering i CERNs proton 

synkrotron. Dermed kan det finnes en 

slik mekanisme. 

Det er heller ikke slik som Grønås m.fl. 

hevder, at man kan forklare forskjellene 

mellom temperaturmålinger ved overflaten 

og satellittmålinger av nedre troposfære. 

John Christy, ubestridt ekspert på disse 

satellittmålingene, tilbakeviste på Tenerife 

alle forsøk som har vært gjort på å diskreditere 

målingene. Dessuten blir målingene 

verifisert av værballonger som også er i 

utakt med overflatemålingene. 

Jeg tør minne om at jeg aldri har sagt at 

norske klimaforskere tar feil. Derimot har 

jeg fokusert på usikkerheten, 

kompleksiteten og ikke minst mangel på 

tverrfaglighet. Ensidigheten i norsk klimaforskning 

og -debatt 

har uhemmet 

gitt konklusjoner 

og uttalelser 

om negative 

fremtidsutsikter 

som ikke hører 

hjemme i noen 

naturvitenskapelig tradisjon, og slett ikke 

på førstesiden av løssalgspressen. Klimaendringer 

kan forklares ved variasjoner i 

solaktivitet og kosmisk stråling, akkurat 

som de kan forklares ved en rekke andre 

mekanismer som f.eks. økte konsentrasjoner 

av CO 2 . Problemet med klimamodellene 

er fokus og vekting av enkelte 

mekanismer og utelatelse av andre. Det er 

dessverre blitt slik at politiseringen av 

klimaforskningen hindrer objektivitet og 

den klassiske diskusjon, selve essensen i 

naturvitenskapelig forskningsmetode. 

”Det er dessverre blitt slik at 

politiseringen av klimaforskningen 

hindrer objektivitet og den 

klassiske diskusjon.” 


er forsker ved Senter for energi og 

miljøstudier, Handelshøyskolen BI 

(per.anker-nilssen@bi.no) 

Svar til 

Anker-Nilssen: 

Hvem 

politiserer? 


Det er fint at Per Anker-Nilssen er våken 

og reagerer på ting vi skriver på RegClimsidene 

i Cicerone. Dessverre oppfatter jeg 

det meste av det han skriver som 

udokumenterte påstander. Et par av disse 

er av faglig art, men noe gjelder klimaforskningen 

generelt og norsk forskning 

spesielt. 

Skyer 

Svensmark og Friis-Christensen har en 

hypotese om at solaraktivitet påvirker 

skydannelse og således klimaet. Denne 

hypotesen er motsagt av flere, bl a Kristjansson 

og Kristiansen (se Cicerone 3/ 

2000). Anker-Nilssen refererer til to nyere 

arbeider av Svensmark og Marsh. 

Disse arbeidene kan jeg ikke finne i den 

internasjonale litteratur, noe som trolig 

betyr at de ikke ennå er publiserte. Jeg 

kan derfor ikke kommentere dette, men 

kommer gjerne tilbake til emnet når arbeidene 

kommer ut. Jeg finner heller ikke 

noe om kosmisk forskning og skyer på 

CERNs hjemmesider, noe som antyder at 

de ennå ikke er kommet i gang med 

denne type klimaforskning. 

Diskrediterer ikke satellittmålinger 

Anker-Nilssen skriver at forskere diskrediterer 

satellittmålingene som viser at 

temperaturen i den frie atmosfære over 

bakken ikke oppvarmes i samme takt 

som lufta like over bakken. Jeg vet ikke 

om noen som lenger diskrediterer disse 

målingene. Selv har jeg nettopp skrevet 

at målingene er verifisert med målinger 

fra værballonger (Cicerone 2/2000). Men 

vi har også presentert fysiske argument 

for at det må være slik (Trond Iversen, 

Cicerone 4/2000). Satellittmålingene representerer 

således ikke noe motargument 

mot global oppvarming. 

Tverrfaglighet 

Anker-Nilssen skriver om mangel på 

tverrfaglighet i klimaforskningen, f eks: 

”Atmosfærefysikere har monopol på 

klimaforskning”, og gir inntrykk av at 

dette spesielt er tilfelle i Norge. En stor 

del av den naturvitenskapelige klimaforskningen 

i Norge er samlet i tre koor- 



DEBATT 

dinerte prosjekt under Norges 

forskningsråd: RegClim 

(scenarier for framtiden, inkludert 

usikkerhet), som drives av 

meteorologer og oseanografer; 

NorPast (paleoklimatologi), 

som stort sett drives av geologer, 

og NoClim (havets betydning, 

nytt i sommer), som stort 

sett drives av oseanografer. Til 

sammen er det langt færre 

atmosfærefysiskere (meteorologer) 

enn forskere fra andre 

disipliner i disse prosjektene. 

Det er heller stor tverrfaglighet 

i norsk naturvitenskaplig 

klimaforskning og trolig også 

internasjonalt. 

Formidling 

Han skriver at norsk klimaforskning 

”… har uhemmet gitt 

konklusjoner og uttalelser om 

negative fremtidsutsikter som 

ikke hører hjemme i noen naturvitenskapelig 

tradisjon, og 

slett ikke på førstesiden av 

løssalgspressen.” I RegClim informerer 

vi om vårt arbeid ved 

internasjonal publisering. Prosjektet 

styres av et program i 

Norges forskningsråd (Klima 

og Ozon), og vi informerer 

norsk offentlighet gjennom 

dette programmet. Allmennheten 

blir informert gjennom våre 

sider i Cicerone, både eget arbeid 

og nye resultater i internasjonal 

naturvitenskapelig 

klimaforskning. Vi har også laget 

en omfattende brosjyre som 

bl.a. er distribuert til alle videregående 

skoler i landet. 

Vi mener vår formidling blir 

gjort i beste naturvitenskapelige 

tradisjon. Vi skriver ingen 

ting i ”løssalgspressen”, men 

det hender våre forskere skriver 

kronikker for egen regning. 

Aviser, radio og TV viser interesse 

for klimaforskning, og det 

hender ofte at våre forskere 

blir intervjuet om scenarier for 

framtidig klima. Vi gir da 

scenarier som vi synes er rimelige, 

men stort sett uttaler vi oss 

ikke om hvorvidt framtidsutsiktene 

er negative eller positive. 

Politisering 

Anker-Nilssen antyder at vi 

politiserer klimaforskningen, 

dvs at vi forfekter klimapolitikk 

i stedet for vitenskap. Klimapolitikk 

er viktig, men ikke en 

oppgave for naturvitenskapelig 

klimaforskning. Det er vår plikt 

å forske fritt og å informere om 

resultatene. Jeg mener klimaforskere 

stort sett gjør dette så 

seriøst de kan. Således er det et 

imponerende arbeid som ligger 

til grunn for IPCCs rapporter. 

Forut for den nye rapporten 

som kommer på nyåret har alle 

klimaforskere fått tilbud om å 

sende inn sine arbeider, all relevant 

litteratur blir gjennomgått. 

Svært mange er involvert i 

skrivingen, og enda flere er 

med og vurderer utkastene. 

Personlig er jeg mer redd for 

politisering fra dem som forfekter 

”business as usual” og som 

useriøst mistenkeliggjør 

forskernes hensikter uten å 

selv bidra til forskningen. Disse 

er vel større politiske aktører 

og har et større moralsk ansvar. 

Etter min mening er det nå 

viktig å trappe opp forskningen 

som gjelder virkningen av den 

globale oppvarmingen. For eksempel 

skulle jeg gjerne sett at 

norske økonomer og 

samfunnsvitere kommer sterkere 

på banen for å foreta samfunnsøkonomiske 

vurderinger 

knyttet til det å ikke ta klimaproblemet 

alvorlig kontra kostnadene 

ved å redusere utslipp. 

F or stort fokus på forurensningenes 

klimapådriv 

Anker-Nilssen skriver videre at 

klimaforskningen har fokus og 

vekting på enkelte mekanismer 

og utelater andre. Dette kan 

ikke være riktig. Klimaforskere 

studerer alle ulike pådriv på 

klimaet, det er slett ikke slik at 

vi bare holder oss til pådriv fra 

økte drivhusgasser og aerosoler 

(se f. eks. artikkel av Grønås i 

dette nr av Cicerone). De ulike 

typer pådriv virker selvsagt 

samtidig, men internasjonal 

klimaforskning er overbevist 

om at økte drivhusgasser representerer 

det største pådrivet, og 

at dette gir den globale oppvarmingen 

vi nå er inne i. Selv om 

Svensmark og Friis-Christensen 

mot formodning skulle ha 

rett i sin hypotese, vil ifølge 

Kristjansson og Kristiansen 

(Cicerone 3/00) pådrivet fra 

drivhusgasser fremdeles dominere. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor 

i meteorologi ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i 

Bergen. Han er med i 

styringsgruppen for RegClim 

og redaktør for RegClimsidene 

i Cicerone. 

Positiv evaluering av 



Gjennom en prosess som 

startet ved juletider i fjor 

har CICERO Senter for 

klimaforskning vært gjenstand 

for evaluering av en 

komité bestående av 

• Peringe Grennfelt 

(leder), IVL, Gøteborg 

• Peter Bohm, Stockholms 

Universitet 

• Eva Selin Lindgren, 

Gøteborgs Universitet og 

Chalmers Tekniska Høgskola 

AB 

• Per Kristen Mydske, 


• Anne Beate Tangen, 

Miljøverndepartementet, 

Oslo 

Komitéen, som har arbeidet 

på oppdrag av Norges 

forskningsråd, har i 

sitt arbeid bygget på en 

egenevaluering utført av 

CICERO, en spørreundersøkelse 

blant kunder 

og andre brukere, 

samtaler med styreleder, 

ledelse, representant for 

ansatte ved CICERO, og 

enkelte sentrale kunder og 

samarbeidspartnere samt 

gjennomgang av en del 

publikasjoner. 

Konklusjonene 

komitéen trekker må sies 

å være svært positive. Således 

slås det fast at 

Forskningen ved CICERO 

er av høy kvalitet, og virksomheten 

er høyt anerkjent 

internasjonalt”. Videre 

at ”Kunder og brukere 

synes godt fornøyde med 

både kvalitet og relevans 

av forsknings-, oppdragsog 

informasjonsaktiviteten.” 

I sine anbefalinger til 

CICERO legger komitéen 

vekt på senteret bør utvikle 

sin nettverksaktivitet 

ytterligere og søke mer 

samarbeid med institusjoner 

utenfor Universitetet i 

Oslo. Videre at ”Den 

generelle informasjonsaktiviteten 

må opprettholdes 

på et minst like høyt 

nivå som i dag” og at ”CI- 

CERO bør prioritere forskning 

som ligger sentralt 

innenfor mandatet, og som 

ikke helt eller delvis allerede 

utføres ved andre institutter/institusjoner”. 

I sine anbefalinger til 

bevilgende myndigheter 

anbefaler komitéen at ”Det 

vurderes hvordan CICERO 

kan styrkes både 

ressursmessig og organisatorisk.” 

CICERO vil i sitt videre 

arbeid legge stor vekt på å 

bruke anbefalingene i 

evalueringsrapporten konstruktivt 

og håper myndighetene 

vil gjøre det samme. 

Lenker til sammendraget 

i rapporten og til hele 

rapporten er lagt ut på 

CICEROs hjemmeside: 






Nye data bekrefter menneskeskapte 


Nye data om klimapådriv synes å forklare klimavariasjoner som Den lille istid og Den varme 

middelalderperioden ut fra variasjoner i solaktiviteten og aerosoler fra store vulkanutbrudd. De 

samme data viser med stor sannsynlighet at den globale oppvarmingen de siste 150 år først og 

fremst skyldes økt drivhuseffekt på grunn av menneskeskapte utslipp av klimagasser. 


Klimaet endrer seg som følge av ytre føringer på klimasystemet 

– klimapådriv. Vi deler gjerne pådrivene i tre typer: menneskeskapte 

pådriv (stort sett drivhusgasser og aerosoler), aerosoler 

pga vulkanutbrudd og variasjoner i solstrålingen pga variasjoner 

i jordas baneparametre (langsiktige endringer) og i solaktiviteten 

(solflekker). I tillegg har klimasystemet interne, naturlige variasjoner 

som opptrer uten at systemet utsettes for ytre pådriv. Skal 

vi kunne forklare kjente klimavariasjoner, må vi ha kjennskap til 

hvordan klimapådrivene har variert og dessuten vite noe om de 

naturlige variasjonene. 

Inntil nylig har vi bare hatt hypoteser om årsakene til kjente 

klimavariasjoner gjennom de siste 1000 år, slik som Den lille 

istid fra ca det 15. til det 19. århundret og Den varme 

middelalderperioden gjennom de første tre hundreårene (se artikkel 

i Cicerone 3/99 av Grønås og Koch). Dette har bidratt til 

usikkerhet om årsakene til den globale oppvarmingen vi nå er 

inne i. Det har således blitt hevdet at den har lignende årsaksforhold 

som de tidligere variasjonene, eller at alle klimavariasjonene 

til nå er naturlige variasjoner. 

I det siste har en stor internasjonal forskningsinnsats fått 

fram data fra de siste 1000 år, både for temperaturvariasjoner 

og for ulike klimapådriv. I denne artikkelen gis status for 

denne forskningen, dvs vi diskuterer årsakene til klimavariasjoner 

som har funnet sted de siste tusen år på den nordlige 

halvkule. Informasjonen bygger på flere vitenskapelige artikler 

det siste året, men først og fremst en artikkel i Science 

fra i sommer av Crowley (Crowley 2000). 

Temperaturvariasjoner de siste 1000 år 

I løpet av de siste tre årene er det blitt laget flere datasett med 

temperaturvariasjoner for nordlige halvkule for de siste 1000 

år. Noen av disse gjelder sommertemperatur. Rekonstruksjonen 

til Mann m fl (1999), som omfatter midlere årlig tempera- 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning


25 

tur, har vi presentert og diskutert tidligere 

(Grønås og Koch, Cicerone 3/99). 

Et annet slikt datasett (CL) er utarbeidet 

av Crowley og Lowrey (2000). Begge 

datasett bruker proxydata før 1850 og 

instrumentdata etter 1850. En forskjell 

mellom datasettene er at CL har en jevnere 

fordeling av antall observasjoner 

gjennom hele perioden. Når bare nordlige 

halvkule er tatt med, henger dette 

sammen med mangelen på data fra den 

sørlige halvkule. 

Til tross for ulike metoder for å få 

fram estimatene, er det bra samsvar mellom 

datasettene når en sammenligner 

midler over noen dekader (figur 1). 

Begge datasett får fram Den varme 

middelalderperioden (ca 1000-1300), en 

overgangsperiode i ca 100 år og deretter 

Den lille istid fram til ca 1850. Innen 

Den lille istid viser begge sett en spesiell 

kald periode på 1600-tallet, en viss oppgang 

på 1700-tallet og den kalde perioden 

i første halvdel av 1800-tallet. 

Datasettene indikerer at de varmeste 

dekadene under Den varme middelalderperioden 

i høyden var så varm som den 

varme perioden i midten på 1900-tallet 

(1935-1965). De to seriene gir begge ca 

0,4 o C temperaturøkning fra 1600-tallet 

og fram til midten av 1900-tallet. 

Klimapådriv fra store vulkanutbrudd 

Store vulkanutbrudd gir store mengder 

aerosoler (sulfat) til stratosfæren, partikler 

som blir spredd med vinden over hele 

kloden. Aerosolene reflekterer noe av solstrålingen 

og svekker således strålingen 

ned i troposfæren. Et utbrudd gir på den 

måten et negativt 

klimapådriv med en 

avkjølende effekt på temperaturen 

nær jordoverflaten. 

Etter hvert gjennomgår 

svovelpartiklene kjemiske 

reaksjoner og 

svovelforbindelser avsettes på jordoverflaten. 

Klima-pådrivet varer derfor gjerne 

bare et år eller to. 

Kjerner fra boringer i isbreer, f eks 

over Grønland og Antarktis, gir informasjon 

om slike vulkanutbrudd gjennom 

sulfatinnhold og elektrisk konduktivitet i 

de ulike lagene. Studier av slike data fra 

ulike steder på kloden gir opplysninger 

om styrken på utbruddene og om 

aerosolene har blitt spredd globalt i stratosfæren. 

Noen av utbruddene kjenner en 

Figur 1. Avvik i midlere 

årlig temperatur for den 

nordlige halvkule i to 

datasett, jevnet ut over 

en dekade, for perioden 

1000 til 1993. Fullt 

opptrukket kurve er 

basert på data etter 

Mann m fl (1999), stiplet 

kurve (CL) er etter 

Crowley and Lowrey 

(2000). For dataene 

etter Mann m fl er 

usikkerheten angitt 

med to standardavvik i 

variasjonene. Etter 

Crowley (2000). 

til fra historien, andre er ukjente. I 

Crowley (2000) er utbruddenes styrke 

blitt relatert til utbruddet fra Krakatau i 

1883. Det største utbruddet i 1259 var etter 

dette åtte ganger kraftigere enn utbruddet 

i Krakatau og tre ganger sterkere 

enn det kjente utbruddet fra Tambora i 

1815, som bl a ga ”året uten sommer” i 

1816 over Europa. 

Ut fra styrkene på utbruddene blir det 

beregnet et midlere globalt klimapådriv i 

Wm -2 (regnes å være likt for nordlige og 

sørlige halvkule). Bak slike beregninger 

ligger en del antakelser om størrelsen på 

partiklene, deres optiske tykkelse og 

endringer i kortbølget stråling fra stratosfæren 

til troposfæren. Crowley har gjort 

nye beregninger for siste 1000 år. Disse 

er vist i figur 2 a sammen med tidligere 

beregninger fra år 1400 av Robock og 

Free (1996) og 

beregninger av 

Sato m fl (1993) 

for de siste 150 

årene. Hver strek 

i diagrammet representerer 

enkeltutbrudd eller utbrudd over et år. 

Vi ser at de største utbruddene gir pulser 

med svært store pådriv (5 W/m 2 ). De 

ulike estimatene gir lignende resultater 

for de periodene som de overlapper (figur 

2 a). Det er f. eks. interessant at alle 

seriene gir en aktiv vulkanperiode mellom 

1920 og 1960. 

”Økningen i pådrivet fra 

drivhusgasser er ca fire 

ganger større enn i pådrivet 

fra solaktivitet.” 

Klimapådriv knyttet til solaktivitet 

Intensiteten på solas stråling ved atmosfærens 

yttergrense varierer litt fra år til år som 

følge av endringer i solaktivitet (se artikkel 

i Cicerone 6/99 av Benestad). Nøyaktige 

målinger av denne strålingen har vi bare 

siden 1979 fra satellitt. Målingene gir bare 

variasjoner på ca 0.1 % av intensiteten, som 

tilsvarer et globalt pådriv på 0.2 Wm -2 . Men 

vi vet at solaktiviteten (solflekkene) har 

variert mye gjennom historien. Nye, ganske 

innviklede metoder basert på 

kosmologiske isotoper er utviklet for å estimere 

disse variasjonene (se artikkel av 

Benestad, Cicerone 6/99). De baserer seg 

på beryllium-10 ( 10 Be) i iskjerner og gjenværende 

karbon-14 ( 14 C) i treringer, isotoper 

produsert ved galaktisk kosmisk bestråling 

av atmosfæriske gasser. Konsentrasjonen 

av disse stoffene er korrelert med 

det interplanetariske magnetiske felt, dvs 

solaktiviteten. Målingene er så omregnet 

til klimapådriv. Lean m fl (1995) lagde data 

for perioden 1610-1998 (Lean, 2000 i figur 

2 b). Et annet datasett er laget av Hoyt og 

Scatten (1993). Bard m. fl. (2000) har utvidet 

dataene til Lean m fl basert på 10 Be 

tilbake til år 1000 (Bard Be10 i figur 2 b). 

Videre har Bard m fl gitt et alternativt 

estimat fra 14 C basert på fluktuasjoner i 

10 

Be (C14 Bard/Lean splice i figur 2 c). Et 

tredje estimat har tidligere vært gitt av 

Stuvier og Braziunas (1993) basert på 14 C i 

treringer (C14 resid/Lean splice i figur 2 

c). 

De ulike estimatene er noe forskjellige 

for de første hundreårene, men er mye 

mer like for de siste hundreårene. Således 

er det enighet om en økning i pådrivet 

gjennom de siste 150 årene (ca 0.4 Wm -2 

over 150 år).

26 


RegClim 

Menneskeskapte pådriv 

Variasjonene i pådriv fra menneskeskapte 

drivhusgasser (CO 2 

, metan, nitratoksyd og 

klorfluorkarboner) er gitt i figur 2 d. Figuren 

viser standardata fra IPCC etter 1850 

og data fra Etheridge m fl (1996) før den 

tid. Pådrivene fra disse forurensningene er 

regnet ut etter en oppdatert metode der 

RegClim-forskere har stått sentralt i utviklingen 

(Myhre m. fl., 1998). Vi merker oss 

at pådriv fra solaktivitet og drivhuseffekt i 

noen grad har økt i takt i denne perioden, 

men at økningen i pådrivet fra drivhusgasser 

er ca fire ganger større enn i pådrivet 

fra solaktivitet. 

Figur 2 d gir også estimat for 

klimapådriv fra menneskers utslipp av 

aerosoler. Her er bare den direkte effekten 

tatt med (dvs det er ingen tilbakekopling 

til skyer, se artikkel av Kristjansson, 

Cicerone 8/99). Dataene er blitt justert 

til å gjelde for den nordlige halvkule, 

som har høyere utslipp av aerosoler enn 

den sørlige halvkule. 

Modellering av klimaendringer som 

følge av pådrivene 

Vi har ofte skrevet i Cicerone om numeriske 

klimamodeller som simulerer været 

overalt på jorden fra time til time, fra år til 

år. I slike klimamodeller spesifiseres 

pådrivene i følge estimater basert på målinger, 

eventuelt etter scenarier for framtiden. 

Det er nærliggende å anvende slike 

modeller på de siste tusen år for å studere 

hvilke klimavariasjoner de ulike pådrivene 

gir. På den måten kan vi både teste klimamodellene 

over lange tidsrom og studere 

årsakene til endringer. Denne forskningen 

er ennå ikke gjort, grunnet mangel på regnekapasitet. 

Til nå er de store klimamodellene, 

de med best geografisk oppløsning, bare 

kjørt i tusen år uten endringer i pådrivene, 

for å studere interne klimaendringer som 

oppstår uten ytre pådriv. 

Klimamodellene har til nå stort sett 

bare blitt testet og kjørt fra ca 1860 og til 

i dag (og for secenarier for framtiden), 

og vi har mye forskning knyttet til klimaendringer 

og klimapådriv i denne perioden. 

Om en studerer global eller hemisfærisk 

temperatur, har oppvarmingen 

siden 1850 foregått i to faser; en første 

oppvarming fram til ca 1940 og en andre 

oppvarming gjennom de siste tre 

dekadene (se figur 1). Tett m. fl. (1999) 

indikerte fra simuleringer med global 

klimamodell at økt drivhuseffekt med 

Figur 2. Estimat for ulike klimapådriv gjennom siste tusen år. a) pådriv fra vulkanutbrudd 

beregnet fra spor i iskjerneboringer etter Crowley (2000). Serien fra 1400 er etter Robock og 

Free (1996), og serien for siste 150 år (nederste linje) er etter Sato m fl (1993). Alle pådrivene 

skal være negative, men for å skille kurvene, er to av dem ganget med –1. b) Netto pådriv fra 

solaktivitet etter to metoder: 10 Be rekonstruksjon etter Bard m fl (2000) og etter Lean m fl 

(1995) siden 1610. c) Tre ulike rekonstruksjoner av pådriv fra solaraktivitet: 14 C målinger i 

treringer etter Stuiver og Braziunas (1993), 10 Be målinger som over, og 14 C basert på 10 Be 

variasjoner etter Bard m fl (2000). d) pådriv fra menneskeskapte drivhusgasser og aerosoler (se 

tekst). Etter Crowley (2000). 

stor sannsynlighet har gjort seg gjeldende 

i hele perioden, men spesielt i den 

siste fasen. Aerosoler ble funnet å ha 

størst effekt i noen tiår etter 2. Verdenskrig. 

Tett m fl fant videre at økt pådriv i 

solstrålingen trolig har hatt en 

signifikant innflytelse på oppvarmingen i 

den første fasen. 

Delworth og Knutson (2000) undersøkte 

bare effekten av økt drivhuseffekt 

og aerosoler. De gjorde flere kjøringer 

som alle var like (modelloppløsning, 

pådriv etc), bortsett fra at starttilstanden 

var forskjellig for hver kjøring. En av 

kjøringene ga endringer i global temperatur 

omtrent som observert, mens de andre 

bare hadde riktig middeltrend og 

trend de siste dekadene. Delworth og 

Knutson sitt arbeid indikerer på denne 

måten at klimaendringer på dekadeskala 

har liten forutsigbarhet (se artikkel av 

Iversen 2/2000) og gjør det mer usikkert 

om solaktiviteten har spilt noen 

signifikant rolle i den første fasen, slik 

bl. a. Tett m. fl. indikerte. IPCC vil i sin 

nye rapport vurdere arbeidene sammen 

med andre arbeider og diskutere dette 

nærmere. 

Crowley (2000) brukte en sterkt forenklet 

modell for å vurdere effekten av de 

klimapådriv vi har diskutert for siste 

1000 år. Modellen er en endimensjonal


27 

Figur 3. Modellert respons fra alle pådriv gjennom 1000 år sammen 

med estimerte temperaturendringer. Pådriv fra solaktivitet er etter 14 C 

estimat etter Bard m fl (2000). a) Temperaturestimat CL. b) 

Temperaturestimat etter Mann m fl (1999). Temperaturdata basert på 

instrumenter siden 1850 etter Jones m fl er tatt med i begge panelene. 

Figur 4. Temperaturrespons fra pådriv av menneskeskapte 

drivhusgasser. Kurven viser også seks ulike avvik som er 

framkommet ved å trekke fra responsen fra de andre 

pådrivene fra temperaturdataene fra CL og Mann m fl. Tre 

ulike pådriv for solaraktivitet er benyttet (se figur 2 c). 

Avvikene kan tolkes som interne klimavariasjoner. De 

horisontale linjene indikerer to standardavvik i avvikene fram 

til 1850. 

vertikal modell for atmosfære og hav 

som gir prediksjon av global temperatur 

ved bakken som følge av klimapådriv. 

Crowley har tilpasset modellen til pådriv 

på den nordlige halvkule og innstilt den 

slik at den gir en oppvarming på 2 o C om 


dobles i forhold 

til førindustrielt nivå. Modellen er brukt 

for ulike pådriv i figur 2 og for kombinasjoner 

av disse. 

Før 1850 er det stort sett bare solaktivitet 

og vulkanutbrudd som gir utslag. 

Når pådrivet fra vulkanutbrudd anvendes 

sammen med tre ulike estimat for 

pådrivet fra solaktiviteten (se figur 2), 

forklarer disse pådrivene til sammen fra 

41 til 64 % av variansen i temperaturestimatene. 

Vulkanutbrudd sammen med 

14 

C metoden etter Bard m fl gir det beste 

resultatet. Til sammen indikerer arbeidet 

at Den varme middelalderperioden og 

Den lille istid ble forårsaket av pådriv fra 

solaktivitet og aerosoler. 

Når alle pådriv kombineres, får vi resultatet 

i figur 3, som viser modellert 

temperaturvariasjon for hele perioden 

sammen med de to temperaturestimatene. 

Det synes å være en rimelig 

god sammenheng mellom modellerte 

temperaturendringer og estimater basert 

på proksydata og målinger. De største 

forskjellene finnes i den første 

oppvarmingsfasen etter 1850, hvor modellen 

gir for stor oppvarming. Særlig 

gjelder dette perioden 1900-1920. (Se artikkel 

av Hanssen-Bauer, Cicerone 1/ 

2000, som diskuterer vansker med å forklare 

temperaturendringer lokalt i Norge 

i samme periode). 

Crowley tolker avvik mellom modell 

og temperaturdata som interne klimavariasjoner. 

Avvikene varierer på mindre 

”Vi vet nå med stor sikkerhet 

at den globale oppvarmingen 

i hovedsak skyldes økt 

drivhuseffekt pga 

menneskeskapte utslipp.” 

tidsskala enn de modellerte variasjonene. 

Når han sammenligner variasjonene i 

slike avvik før 1850 med interne variasjoner 

i lange kjøringer i globale klimamodeller 

uten pådriv, finner han at de 

statistisk sett har lignende variasjoner. 

For å isolere effekten av økt drivhuseffekt, 

trekker Crowley den modellerte 

effekten av de andre pådrivene (solaktivitet, 

vulkanutbrudd og menneskeskapte 

aerosoler) fra temperaturestimatene. 

På den måten står han igjen 

med kurver som han tolker som naturlige, 

interne klimavariasjoner og variasjoner 

som skyldes endring i drivhuseffekten. 

Resultatet er gitt i figur 4, hvor 

+/- to standardavvik i de naturlige svingningene 

fram til 1850 er tegnet inn. Vi 

ser at den globale oppvarmingen ligger 

langt over denne variasjonsbredden, noe 

som styrker hypotesen om at økningen i 

menneskeskapte drivhusgasser er årsaken 

til den globale oppvarmingen. 

Diskusjon 

I den første oppvarmingsfasen etter 1850 

synes forskjellen mellom modellert og estimert 

temperatur å være større enn de 

naturlige variasjonene. Det er derfor vansker 

med å forklare denne oppvarmingsfasen. 

Det er nærliggende å tro at enten er 

temperaturestimatene usikre eller så kjenner 

vi ikke pådrivene godt nok. Vi får trolig 

ikke gode svar på dette før vi har bedre 

data. En annen hypotese er at et annet 

pådriv enn dem vi har regnet med har gjort 

seg gjeldende: endringer i jordens albedo 

pga nydyrking. En mener at slik virksomhet 

kan ha økt albedoen, dvs ført til økt 

refleksjon av solstrålingen og dermed lavere 

temperatur. Det er grunn til å tro at 

denne hypotesen vil bli undersøkt nærmere.

28 


RegClim 

Modellen brukt av Crowley er svært 

enkel og omfatter bare effekten av 

pådrivene og ikke effekten av tilbakekopling, 

dvs forsterkninger eller 

dempninger av den klimaendring som 

pådrivene initierer (eksempler på positive 

tilbakekoplinger er at økt temperatur 

i havet vil gi økt fuktighet i atmosfæren, 

som vil styrke drivhuseffekten, som gir 

økt temperatur; at høyere temperatur i 

polare strøk vil smelte snø og is, som vil 

gi mindre albedo, som igjen vil føre til 

økt temperatur). Det kan synes noe underlig 

at resultatene ble så gode uten 

slike effekter. Modellen tar heller ikke 

hensyn til endringer i havsirkulasjoner, 

slik som Den termohaline sirkulasjon 

(THC). Derfor kan resultatene antyde at 

THC i denne perioden ikke har hatt stor 

betydning for variasjoner på hemisfærisk 

og global skala. 

Klimaendringer er vanskelige å forstå 

og forutsi. Dette har Trond Iversen gjort 

greie for i flere artikler i Cicerone (Cicerone 

2,3,4/00). Når det gjelder klimavariasjoner 

gjennom siste 1000 år, vil resultatene 

bli sikrere etter hvert som sikrere 

data og forskning med mer kompliserte 

3-dimensjonale klimamodeller 

foreligger. Likevel, vår kunnskap om 

klimavariasjoner de siste tusen år er blitt 

styrket betraktelig de siste få år. Kunnskapen 

om den globale oppvarmingen de 

siste 150 årene er langt større enn for perioden 

før. Vi vet nå med stor sikkerhet 

at den globale oppvarmingen i hovedsak 

skyldes økt drivhuseffekt pga menneskeskapte 

utslipp. 

Referanser: 

• Bard E. et al. 2000. Tellus B 52, 985. 

• Crowley, T.J. 2000. Science 289, 270. 

• Crowley, T.J. og T.S. Lowrey 2000. Ambio 

29, 51 

• Delworth, T.L. og T.R. Knutson 2000. 

Science 287, 2246. 

• Etheridge, D.M. 1996. J. Geophys. Res. 

101, 4115. 

• Hoyt, H.V. og K.H. Scatten 1993. J. 

Geophys Res. 98, 18895. 

• Lean J., J. Beer og R. Bradley 1995. 

Geophys. Res. Lett. 22, 3195. 

• Mann, M.E., R.S. Bradley, og M.K. Hughes 

1999. Geophys. Res. Lett. 26, 759. 

• Myhre, G., E.J. Highwood, K.P. Shine og 

F. Stordal 1998. Geophys. Res. Lett. 25, 

2715. 

• Robock, A. og M.P. Free 1996. In Climatic 

variations and forcing mechanisms of the 

last 2000 years, Springer-Verlag, Berlin. 

• Sato, M., J.E. Hansen, M.P. McCormick 

og J.P. Pollack 1993. J. Geophys. Res. 98, 

22987. 

• Stuvier, M og T.F. Braziunas 1993. Radiocarbon 

35, 137. 

• Tett, S.F.B., P.A. Stott, M.R. Allen, W.J. 

Ingram og J.F.B. Mitchell 1999. Nature 

299, 569. 


er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen. Han er med i styringsgruppen 

for RegClim og redaktør for RegClimsidene 

i Cicerone (sigbjorn@gfi.uib.no). 

Ny modell gir mer realistiske 

klimaberegninger 

RegClim har utviklet en global klimamodell som kopler atmosfære, hav og havis. Det spesielle med 

modellen er at den romlige oppløsningen kan varieres både for havet og atmosfæren. Dette gir 

mulighet for mer realistisk simulering av fremtidige klimaendringer. 

Nils Gunnar Kvamstø og Tore 

Furevik 

Den nye modellen er utviklet ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen og 

Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling 

(NERSC). I RegClim skal modellen brukes 

til å studere hvilken rolle De nordiske 

hav spiller for vårt regionale klima. Resultatene 

fra de første testene blir nå validert. 

Erfaringene vil bli brukt til å finjustere 

modellen før mer avanserte modellforsøk 

settes igang. 

Kopling av atmosfære, hav og is 

For realistisk langtidssimulering av global 

klimavariabilitet eller framtidige klimaendringer 

trenger vi en realistisk beskrivelse 

av alle komponentene i klimasystemet. 

I koblede modeller blir de ulike 

komponentene modellert separat, men for 

gitte tidspunkt utveksler de data med hverandre 

på samme viset som atmosfæren og 

havet utveksler energi og vann. Typisk vil 

vi ha en generell sirkulasjonsmodell for 

atmosfæren koblet til en tilsvarende modell 

for verdenshavene, der også en beskrivelse 

av havisen og prosessene som her


29 

Variabel Levert av Mottatt av Utveksling 

Overflatetemperatur Havmodellen Atmosfæremodellen Eksakt 

Havisutbredelse Havmodellen Atmosfæremodellen Eksakt 

Albedo (refleksjon) Havmodellen Atmosfæremodellen Eksakt 

Solstråling Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt og vektet 

Annen stråling Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt og vektet 

Regn Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt 

Snø Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt 

Fordampning Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt 

Avrenning Atmosfæremodellen Havmodellen Eksakt 

Østlig vindstress Atmosfæremodellen Havmodellen Gaussisk 

Nordlig vindstress Atmosfæremodellen Havmodellen Gaussisk 

Albedo Atmosfæremodellen Brukt til vekting 

Overflatetemperatur Atmosfæremodellen Brukt til vekting 

DQ/DT Atmosfæremodellen Brukt til vekting 

Tabell 1. Globale felt for 

variable som utveksles mellom 

hav og atmosfærekomponentene 

via OASIS. 

Utvekslingen mellom de ulike 

gitterne skjer enten ved 

”eksakt” avbildning (beregnet 

ved en Monte Carlo metode), 

eller ved Gaussisk interpolasjon. 

Strålingsfeltene blir også vektet 

så de blir avhengige av underlagets 

(havmodellens) albedo 

eller temperatur. DQ/DT 

uttrykker varmefluksens 

avhengighet av temperaturen, 

og blir beregnet i atmosfæremodellen. 

inngår, er inkludert. Begge modellene må 

være tredimensjonale, det vil si at de beregner 

tidsutviklingen for de fysiske variablene 

som for eksempel temperatur og 

vind/strøm både horisontalt og vertikalt. I 

noen koblede modeller vil også sjøisen 

være en separat modul. Videre må landprosesser 

som for eksempel vegetasjon og 

urbanisering også være med. Tradisjonelt 

har dette vært integrert i atmosfærekomponenten, 

men i nyere og mer avanserte 

modeller kan også dette bli modellert 

som separate moduler. Særlig ser det ut til 

at endringer i vegetasjonen kan spille en 

betydelig rolle i klimasystemet. For svært 

lange simuleringer er ofte prosesser i terrestriske 

og marine biosystemer, samt endringer 

i isbresystemer på kontinentene, 

inkludert. 

Koblede klimamodeller blir først og 

fremst brukt for å øke vår forståelse av 

naturlige klimavariasjoner, dvs. variasjoner 

med typisk tidslengde fra et par år til 

10 eller kanskje 100 år. Men slike modeller 

er også nyttige verktøy til å beregne 

scenarier for framtidig klima, 

varsle sannsynlighet for ulike værtyper 

for årstider og opp til kanskje et år eller 

to (sesongvarsler) og til å rekonstruere 

tidligere tiders klima. 

Klimamodeller blir stadig mer komplekse 

Fra de første enkle numeriske 

værvarslingsmodellene ble utprøvd på 

1950-tallet og fram til vår tids modeller 

har det vært en enorm utvikling i 

kompleksiteten til modellene. Den viktigste 

grunnen til dette er de teknologiske 

framskrittene som har gitt en formidabel 

økning i tilgjengelig regnekraft 

og lagringsevne i datamaskinene. Videre 

har vi fått etablert storstilte måleprogram, 

både på bakken og fra satellitter, 

som har gitt forskerne data og kunnskap 

til å forbedre mange av de prosessene 

som inngår i modellene. Det er 

først og fremst forskning og utvikling 

rundt værvarslingsmodeller gjennom de 

siste 20-30 årene som har gjort det mulig 

å etablere realistiske modeller for det 

globale klimaet. 

Som kjent er det koblede simuleringer 

av scenarier for endringer i vårt klima 

som ligger til grunn for FNs klimapanel 

(IPCC) sine uttalelser om klimautviklingen 

framover. Bak hver eneste 

koblet simulering ligger det et omfattende 

test- og valideringsstudie av modellene. 

I en artikkel i tidsskriftet 

Science (16. juni 2000) påpeker Hartmut 

Grassl at modellene ideelt sett bør kunne 

gi et realistisk bilde av dagens klima og 

klimavariabilitet, kunne simulere en tidligere 

periode med et ulikt klima, samt 

kunne få fram et sprang mellom to ulike 

klimaregimer. Mens mange modeller 

klarer dagens klima ganske bra, er det 

større problemer med å simulere tidligere 

tiders klima. En av grunnene til 

dette er at vi har mye mindre informasjon 

om atmosfærens og havets tilstand i 

tidligere perioder, og at det derfor er 

svært vanskelig, for ikke å si umulig, å 

sette opp et modelleksperiment med korrekte 

startbetingelser. 

Evaluering av klimamodeller 

Fra omfattende evalueringsprogrammer, 

som for eksempel ”The Coupled Model 

Intercomparison Programme (CMIP)” 

(http://www-pcmdi.llnl.gov/cmip/ 

cmiphome.html), har IPCC større grunnlag 

for å uttale seg om kvaliteten av modellene 

nå enn tidligere. På bakgrunn av CMIPresultatene 

mener Grassl at det bør knyttes 

større troverdighet til modellene nå enn 

tidligere. Dette fordi den siste generasjonen 

av koblede modeller bl.a. har høyere 

oppløsning enn før, og derfor har en nokså 

realistisk representasjon av den naturlige 

variabiliteten i klimasystemet. Et eksempel 

er El Niño-fenomenet i Stillehavet, 

som for bare få år siden ikke ble tilfredsstillende 

modellert. Men selv med mer 

realistiske modeller, tror ikke Grassl at 

usikkerhetsestimatene for framtidig klimautvikling 

blir vesentlig mindre i den kommende 

IPCC-rapporten enn i den forrige. 

Riktignok er det flere fellestrekk i de ulike 

modellene, som for eksempel at det globale 

klimaet blir varmere, fuktigere og har 

økt nedbør. Men det er store sprik mellom 

dem når det gjelder økningens størrelse og 

fordeling. Grassl hevder at usikkerhets-

1017.5 

30 


RegClim 

80 o N 

40 o N 

990 

1005 

1005 

0 o 

1005 

40 o S 

80 o S 

1010 

1012.5 

995 

992.5 

987.5985 

1005 

1007.5 

1007.5 

1002.5 

1002.5 

990 

1000 

1000 

1002.5 

1012.5 

1000 

997.5 

997.5 

1005 

992.5 

995 

997.5 

1007.5 

1002.5 

995 

1005 

1005 

1010 

1012.5 

1010 

1005 

1002.5 

1007.5 

1002.5 

1000 

1000 

10 

1000 

997.5 

1005 

1005 

997.5 

BCM run 4: Sea level pressure (JJA mean) 

997.5 

1007.5 

995 

1002.5 

990 

1005 

995 

1000 

1002.5 

1010 

1012.5 

987.5 

1002.5 

1007.5 

997.5 

992.5 

995 

992.5 

1000 

1000 

1007.5 

1002.5 

1007.5 

995 

1005 

1002.5 

1000 

997.5 

997.5 

1005 

997.5 

1005 

1005 

1005 

1002.5 

1000 

1007.5 

180 o W 120 o W 60 o W 0 o 60 o E 120 o E 180 o W 

1015 

1010 

1012.5 

1010 

1010 

1012.5 

992.5 

1007.5 

1005 

1015 

1010 

995 

990 

80 o N 

40 o N 

0 o 

40 o S 

1020 

1010 

1012.5 

1015 

1007.5 

992.5 

987.5 

995 

1010 

1022.5 

1015 

990 

1012.5 

1012.5 

1015 

1015 

1017.5 

1017.5 

1005 

1012.5 

1012.5 

990 

995 

992.5 

992.5 

1005 

992.5 

1005 

1002.5 1000 

1002.5 

997.5 1000 995 

995 

990 

987.5 

997.5 

985 

990 

995 

992.5 

985 

987.5 

1002.5 

997.5 

1030 1027.5 

80 o S 997.5 

997.5 

1000 1000 

1010 1005 

1037.5 


1012.5 

1007.5 

1010 

1012.5 

1012.5 

1015 

1020 

1 

1010 

1015 

1017.5 

1012.5 

1010 

1002.5 

1015 

1007.5 

1005 

1010 

1015 

1010 

1017.5 

1020 

1017.5 

1022.5 

1015 

1012.5 

1020 

1017.5 

1012.5 

1007.5 

1012.5 

NCEP reanalysis data: Sea level pressure (JJA mean) 

1015 

1010 

1022.5 

1010 

1027.5 

1030 

1012.5 

1017.5 

1032.5 

037.5 

1020 

1002.5 

1012.5 

1015 

1000 

997.5 

1000 

1017.51002.5 

1035 

1022.5 

1007.5 

1005 

1007.5 

1010 

1010 1015 

1005 

1020 

1010 

1010 

1022.5 

1025 

1035 

1010 

1005 

1020 

1017.5 

1015 

1007.5 

1032.5 

1007.5 

1012.5 

1007.5 

1012.5 

1037.5 

990 

1007.5 

1017.5 

1020 

1010 

032.5 

1017.5 

1035 

1015 

1012.5 

1000 

995 

992.5 

1002.5 

1010 

1015 

992.5 

997.5 

995 

1000 

1010 

102 

990 

1005 

1015 

1010 

80 o N 

40 o N 

0 o 

40 o S 

1007.5 

1012.5 

1015 

1017.5 

1005 

1000 

1020 

1017.5 

1010 

1010 

997.5 

990 

992.5 

985 

987.5 

982.5 

1012.5 

1007.5 

1000 

1015 

1012.5 

1002.5 

995 

1010 

997.5 

1007.5 

1012.5 

1005 

1000 

1015 

1010 

1010 

990 

1017.5 

1000 

992.5 

987.5 

985 

982.5 

80 o S 

982.5 


985 

1005 

1007.5 

997.5 

BCM run 4: Sea level pressure (DJF mean) 

1002.5 

995 

1000 

1010 

1007.5 

1020 

1012.5 

1007.5 

1015 

1012.5 

1005 

1015 

1017.5 

1010 

1010 

1017.5 

1022.5 

1020 

1000 

992.5 

990 

987.5 

985 

985 

985 

1020 

1007.5 

1012.5 

1002.5 

997.5 

997.5 

982.5 

1012.5 

995 

1010 

1015 

80 o N 

40 o N 

0 o 

40 o S 

80 o S 

995 

1002.5 

1015 

992.5 

987.5 

1005 

1010 

1012.5 

1010 

1007.5 

1012.5 

1012.5 

1012.5 

997.5 

1015 

1017.5 

1017.5 

1015 

1017.5 

1015 

1010 

1000 

990 

1020 

1017.5 

1002.5 

990 

1020 

1015 

987.5 

1020 

997.5 

1010 

1012.5 

1007.5 

1005 

992.5 

995 

1010 

1007.5 

1012.5 

1015 

1017.5 

1010 

995 

1012.5 

1002.5 

1015 

1012.5 

1000 

1007.5 

1020 

1012.5 

1015 

992.5 

1015 

1017.5 

1005 

1010 

997.5 

1015 

NCEP reanalysis data: Sea level pressure (DJF mean) 

1000 

1005 

1002.5 

990 

990 

997.5 

1002.5 

1010 

1017.5 

1010 

1005 

1012.5 

1010 

1012.5 

1007.5 

987.5 

1007.5 

1012.5 

1005 

992.5 

1000 

1012.5 

1015 

1017.5 

1015 

1012.5 

995 

995 

1022.5 

1017.5 

1017.5 

992.5 

987.5 

1020 

1030 

1015 

1010 

997.5 

1005 

1020 

1025 

1015 

1027.5 

1025 

1000 

1007.5 

1012.5 

1002.5 

1022.5 

1002.5 

1010 

1007.5 

1002.5 

990 

1017.5 

990 

997.5 

1020 

1007.5 

1010 

1005 

1012.5 

1015 

1015 

992.5 

1015 

1017.5 

1002.5 

1010 

1012.5 


1005 

995 

995 

Figur 1. Lufttrykk ved havnivå i sommermånedene juni til august (øverst) , og for vintermånedene desember til februar (nederst). Til venstre er 

resultatene fra BCM, til høyre tilsvarende felt fra NCEP. 

estimatene ikke kan reduseres ytterligere 

før en vet mer om vanndampens og skyenes 

tilbakekoblingseffekter. Framskritt her 

krever nye, flere og bedre observasjoner 

og mer realistiske parametriseringer av 

den hydrologiske syklusen. Like fullt er 

det klart at modellene i dag har en realistisk 

representasjon av det globale klimaet, 

og at de i økende grad gir grunnlag for (og 

innspill til) beslutningstakerne – dvs. politikerne 

- når de gjelder tiltak for å begrense 

den globale oppvarmingen. 

Høyere oppløsning, det vil si kortere 

avstand mellom beregningspunktene i 

modellene, er en av hovedårsakene til at 

modellene har blitt mer realistiske. Høyere 

oppløsning gir muligheter for å beskrive 

klimaet mer detaljert. Men selv 

med den høyeste oppløsning de store 

klimasentrene kjører koblede modeller 

med i dag, får en ikke en detaljert nok 

beskrivelse av klimaet i et så lite område 

som Skandinavia og de tilstøtende havområdene. 

Samtidig er prosessene i disse 

havområdene av avgjørende betydning 

for mengden av vann som synker ned 

her, og dermed transporten av varme til 

våre områder (Se Furevik og Grønås, Cicerone 

4/99). For å beskrive detaljer i det 

regionale klimaet må en nedskalere øke 

detaljrikdommen i de globale simuleringene. 

Som nevnt i tidligere artikler i 

Cicerone, nedskalerer en i RegClim globale 

klimamodeller dynamisk (Haugen 

og Bjørge, 2/99) eller statistisk (Benestad 

2/99). Den første artikkelen viste resultater 

fra dynamisk nedskalering, der 

en regional atmos-færemodell med høy 

oppløsning brukte resultater fra en global 

modell (Max Planck i Hamburg) som 

grensebetingelser for ytre rand og for 

temperaturen i havoverflaten. Dette arbeidet 

har gitt en mye mer detaljert beskrivelse 

av klimavariablene i det området 

som modellen dekker. En ulempe 

med metoden er at det kun er enveiskommunikasjon 

mellom modellene. Det 

vil si at informasjon går fra den globale 

modellen til den regionale, men ikke andre 

veien. Dermed vil den høye regionale 

oppløsningen ikke kunne forbedre 

den globale modellen. 

BCM, en modell med variabel oppløsning 

En alternativ metode til den dynamisk 

nedskaleringen er å bruke variabel oppløsning 

i en global klimamodell. Da kan 

en anvende en global modell og samtidig 

velge ut et fokuseringsområde med en 

relativ høy oppløsning. De tilgrensende 

områdene vil da få gradvis lavere oppløsning. 

På Geofysisk Institutt, Universitetet 

i Bergen og ved NERSC har vi koblet 

en global atmosfæremodell og en 

global havmodell som begge kan benytte 

variabel horisontaloppløsning. En fordel 

med et slikt system er en toveis kommunikasjon 

(vekselvirkning) mellom fokusområdet 

og resten av det globale modelldomenet. 

Samtidig kan en studere effekten 

et interaktivt hav med detaljerte 

strukturer har på det regionale klimaet. 

Modellkonfigurasjonen vår har vi kalt 

Bergen Climate Model (BCM). Denne 

består av atmosfæremodellen ARPEGE/ 

IFS, som er utviklet i samarbeid mellom 

Meteo France og European Centre for 

Medium Range Forecasts (ECMWF),

30 


31 

90 o N 

80 o N 

40 o N 

0 o 

40 o S 

0 

6 

28 

20 

14 

12 

10 

8 

4 

6 

4 

2 

2 

10 

28 

18 

16 

14 

26 

8 

12 

24 

0 

16 

18 

22 

24 

20 

26 

26 

22 

6 

28 28 

24 

20 

8 

4 

2 

10 

22 

18 

28 

16 

14 

12 

10 

6 

0 

8 

4 

0 

14 

2 

12 

16 

18 

24 

BCM run 4: Annual mean sea surface temperature in 1997 

26 

20 

26 

22 

28 

24 

20 

6 

22 

4 

8 

18 

2 

10 

24 

18 

0 

0 

12 

14 

16 

14 

20 

12 

108 

6 

16 

18 

22 

26 

4 

2 

20 

6 

4 

24 

2 

8 

22 

10 

12 

14 

18 

16 

20 

24 

80 o S 

90 o S 

o o o o o o o 

28 

28 

26 

28 

28 

18 

26 

22 

26 

0 

16 

14 

0 

20 

12 

10 

6 

8 

4 

4 

2 

90 o N 

80 o N 

40 o N 

0 o 

40 o S 

0 

0 

24 

26 

22 

20 

18 

12 

10 

6 

8 

4 

2 

10 

12 

22 

14 

24 

16 

8 

18 

6 

20 

26 

2 

28 

28 

4 

0 

2 

12 

4 

10 

16 14 16 

14 

26 

24 

30 

28 

14 

22 

22 

6 

24 

20 

18 

12 

10 

8 

6 

8 

16 

0 

18 

20 

26 

BCM run 4: Annual mean sea surface temperature in 2016 

2 

26 

28 

80 o S 

90 o S 


30 

4 

24 

2 

22 

28 

0 

10 14 8 

6 

12 

0 

4 

16 

20 

22 

16 14 12 

108 

6 

24 

28 

20 

18 

18 

26 

26 

0 

28 

4 

0 

2 

2 

24 

22 

28 

6 

10 

8 

12 

28 

14 

20 

26 

16 

24 

0 

22 

4 

2 

0 

4 

18 

26 

6 

24 

2 

8 

Figur 2. De gjennomsnittlige overflatetemperaturene i havmodellen første året i koblingen (1997) og det siste året (2016). 

samt havmodellen MICOM, som er utviklet 

ved Florida State University, Miami. 

Havmodellen er videreutviklet og forbedret 

ved NERSC, og en modul for sjøis 

er bygd inn i modellsystemet. For å koble 

sammen modellene for atmosfære og 

hav/is har vi brukt et programvare for 

kopling som heter OASIS. Dette er utviklet 

ved CERFACS, Toulouse, og er et 

verktøy som blir benyttet i mange andre 

koblede modeller. Hovedfunksjonene til 

OASIS er å : 1) Synkronisere simuleringen 

slik at den hurtigste modellkomponenten 

venter på den mer langsomme 

komponenten ved angitte tidspunkt 

når modellene skal utveksle data, 

2) Lese felt for variable som skal utveksles 

mellom modellene og interpolere/tilpasse 

feltene til mottakerens gridstruktur. 

3) Behandle eventuelle flukskorreksjoner 

eller anvende kjent 

klimatologi i valgte områder. Flukskorreksjoner 

er en kunstig justering for å 

sikre at klimaet ikke driver av mot et 

urealistisk klima. Variablene som blir utvekslet 

i BCM er angitt i tabell 1. 

Evaluering av BCM 

For å evaluere BCM har vi gjort to testkjøringer 

av dagens klima på henholdsvis 

20 og 50 års lengde. Her har vi testet 

modelloppsettet med en relativt grov og 

tilnærmet uniform oppløsning i begge komponentene 

(5,6° i atmosfæren og 3° i havet). 

Starttilstander for atmosfæren er aktuelle 

analyser basert på observasjoner fra 

(ECMWF), og lange kjøringer med havmodellen 

kjørt tidligere med reelle analyser 

som føringer fra atmosfæren fra National 

Center for Enviromental Prediction 

(NCEP). Vi arbeider nå med å validere 

den andre kjøringen. Resultater fra den 

første kjøringen er gitt i en teknisk rapport 

fra RegClim (Furevik med flere, RegClim 

General Technical Report No. 4/2000). 

Fra denne kjøringen vil vi først vise det 

simulerte midlere lufttrykket (ved bakken) 

om sommeren og vinteren, sammenlignet 

med tilsvarende felt fra NCEP, dvs. 

analyser basert på målte data (figur 1). 

Vi ser at vi får gjenskapt det storstilte 

globale klimasystemet, med lavt trykk i 

tropene, høytrykk i subtropene (ca 30°N 

og 30°S) og lavtrykk i de subpolare 

strøk (ca 60°N og 60°S). Men generelt 

er lavtrykkene og høytrykkene for 

svake. Dermed får vi ikke kraftige nok 

vindsystem. En følge av dette er at havstrømmene 

blir for svake, slik at det 

ikke blir transportert nok varme mot 

nord. Til sammen gir dette en liten drift 

i klimaet bort fra et realistisk klima, noe 

som er vanlig i klimamodeller med dårlig 

oppløsning. 

Utviklingen i havtemperaturene er 

vist i figur 2. Vi ser at vi får ingen dramatiske 

endringer, men på grunn av for 

lave vindhastigheter blir tropene varmet 

noe opp. For lite varme blir transportert 

med havstrømmene mot nord, og mindre 

varme blir avgitt til atmosfæren. 

De to testkjøringene har vist oss at 

modellkonseptet fungerer, og at modellmodulene 

ser ut til å kommunisere som 

forventet. Kjøringene har vist oss at det 

er viktig å få den hydrologiske syklusen 

(vannbudsjettet) korrekt lukket, siden 

”tap” av ferskvann raskt vil gi seg store 

utslag i overflatesaltholdigheten i havet, 

noe som kan få dramatiske følger for 

isfrysing og nedsynking av vannmasser. 

På grunn av ulikt modellgitter i atmosfære 

og hav, og dermed litt ulik plassering 

av kystene i de to modellkomponentene, 

har vi hatt en del problem 

med å få fram korrekt beskrivelse 

av vannbudsjettet. 

Planlagte kjøringer 

Forsøkene har vist oss at 5,6° oppløsning i 

atmosfæren er utilstrekkelig til å få lavtrykkene 

godt nok oppløst, og dermed sterke 

nok vindfelter. Som nevnt får havet da 

tilført for lite energi slik at havstrømmene 

bremses opp. I de neste kjøringene vil vi 

derfor doble oppløsningen i atmosfæren, 

og også forbedre oppløsningen i havet. 

Videre kan det nevnes at flere simuleringer 

med variabel gridoppløsning er under planlegging. 

Da det ikke er blitt gjort 

simuleringer av denne typen før, er det 

knyttet stor spenning til resultatene fra 

simuleringene med variabel gitteroppløsning. 

Nils Gunnar Kvamstø 

er 1. amanuensis i meteorologi ved Geofysisk 

institutt, Universtitetet i Bergen. Han leder 

arbeidet med koplet modellering i RegClim 

(nilsg@gfi.uib.no). 

Tore Furevik 

er forsker i Regclim og arbeider med å koble en 

global atmosfæremodell med en global 

havmodell. Han har 50% stilling ved Geofysisk 

Institutt, og 50% stilling ved Nansen Senter for 

miljø og fjernmåling (tore.furevik@gfi.uib.no) .

32 


RegClim 

Ny metode for beregning av 

aerosolers direkte klimaeffekt 

Svevende partikler i atmosfæren, aerosoler, gir et strålingspådriv på klimaet. I RegClim er det utviklet 

en ny og forbedret metode til å beregne pådrivet fra menneskeskapte aerosoler. Metoden vil med 

tiden bidra til mer detaljerte beregninger av framtidige klimaendringer, for eksempel sikrere 

regionalt klima. 

Alf Kirkevåg 

En nyutviklet metode for beregning av 

aerosolenes direkte innvirkning på atmosfærens 

strålingsbudsjett har gjort det 

mulig å foreta mer detaljerte beregninger 

av endringer i jordas klima. Det nye ved 

metoden er at den tar hensyn til at viktige 

forurensninger som sulfat og sot etter 

utslipp blandes med allerede eksisterende 

aerosoler. Måten blandingen skjer 

på er bestemt ut fra beregninger av fysiske 

prosesser. Tidligere har det ikke 

blitt tatt hensyn til effekten av en slik 

blanding med bakgrunnsaerosoler i 

klimamodellene. I RegClim er det gjort 

beregninger av strålingspådriv fra antropogent 

(menneskeskapt) sulfat og sot etter 

den nye metoden i en klimamodell, 

og i denne artikkelen blir de viktigste resultatene 

presentert. 

Strålingspådriv og klima 

Årlig og globalt midlet overflatetemperatur 

kontrolleres av energitilførselen fra 

sola og jordas refleksjonsevne (albedo). 

Temperaturen tilpasser seg slik at emittert 

langbølget varmeenergi til verdensrommet 

balanserer den innkommende energifluksen 

fra sola ved atmosfærens 

yttergrense (se artikkel av Kvamstø og 

Skartveit i Cicerone 5/1999). Den innkommende 

solfluksen er i middel ca 342 

Wm -2 , hvorav 31% reflekteres tilbake til 

verdensrommet fra jordoverflata og skyer, 

molekyler og partikler i atmosfæren. Skyer, 

partikler, og absorberende gasser som f.eks. 

H 2 

O og CO 2 

, gjør at atmosfæren heller 

ikke er transparent for utgående varmefluks: 

var den det, ville den midlere 

overflatetemperaturen ligge på omlag –18 

°C i stedet for den observerte 15 °C. 

Aerosoler har først og fremst evnen til å 

endre den planetære albedo. Sulfatpartikler 

med typiske radier rundt 0.1 µm er meget 

effektive spredere av sollys og bidrar til å 

øke albedoen, mens sotpartikler (black 

carbon) absorberer mer enn de sprer og 

Figur 1. Bidrag fra 

sulfat og sot til 

strålingspådriv fra 

total aerosol for et 

bredt utvalg av 

konsentrasjoner og 

luftfuktigheter 

parameterisert 

10 

20 

30 

40 

30 

20 

10 

0 

Kontinental aerosol 

Marin aerosol 

Polar aerosol 

fungerer mye på samme måte som en 

drivhusgass. 

Pålitelige beregninger for hvordan 

endringer i aerosoler påvirker klimaet 

krever lange og kostbare modellkjøringer, 

ettersom atmosfære og spesielt 

hav trenger lang tid på å reagere og etablere 

ny strålingsbalanse. Et nyttig verktøy 

i utviklingsfasen er derfor begrepet 

strålingspådriv, som defineres som en 

forandring i midlere netto strålingsfluks 

Strålingspådriv (Wm -2 ) 

bidrag fra sulfat og sot 

2 

2 1 0 1 2 

40 30 20 10 0 10 20 30 

"eksakt" 

1 

2 

1 

0


33 

Figur 2. Strålingspådriv (Wm -2 ) fra antropogent sulfat og sot for IPCC-scenarier for år 2000 og 2100. Her er 90% av sot fra biomassebrenning 

antatt å være antropogent. 

inn i tropopausehøyde (skillet mellom 

troposfære og stratosfære; IPCC, 1995). 

Beregninger av pådriv benyttes for raskt 

å få overblikk over og for å sammenligne 

ulike komponenters potensiale til å påvirke 

klima. Pådrivene kan derimot ikke 

brukes direkte til å fortelle hvordan responsen 

vil bli over et bestemt område 

på jorda. For relativt homogene pådriv, 

som fra godt blandede drivhusgasser, 

finnes en tilnærmet lineær sammenheng 

mellom strålingspådriv og endring i globalt 

midlet overflatetemperatur. Responsen 

regionalt er mye vanskeligere å anslå. 

Aerosoler har i tillegg en relativt 

kort levetid i atmosfæren, noe som fører 

til at de blir mye mindre homogent fordelt 

enn drivhusgassene. 

Aerosoler 

Disse partiklene, som har radier fra noen få 

nanometer (10 -9 m) opp til noen hundredels 

millimeter (de som er større greier ikke å 

holde seg svevende i lufta over lengre tid), 

er en blanding av ulike naturlige og 

antropogene komponenter. Naturlige 

aerosoler kan vi for enkelthets skyld anta 

består av mineralpartikler og ”støv’’ over 

land, hovedsakelig sjøsalt over hav og en 

blanding av de to typene i polare strøk. I 

tillegg kommer en varierende andel naturlig 

sulfat. I en kontinental aerosolprøve er 

det typisk flere tusen partikler per cm 3 luft, 

mens det vanligvis bare er noen få hundre 

partikler per cm 3 i en marin aerosolprøve 

og noen titalls partikler per cm 3 i en polar 

aerosolprøve. Under forhold med transport 

fra industriområder på midlere bredder 

kan imidlertid partiklenes sammensetning 

og antall endres drastisk. Selv den 

arktiske lufta kan slik bli så skitten at 

sikten reduseres merkbart. En betydelig 

andel av partiklene består da av sot og 

sulfat, blandet med de naturlige bakgrunnspartiklene. 

Vi skiller mellom to typer blandinger. 

I en ekstern blanding befinner de ulike 

komponentene seg i samme luftpakke, 

på samme måte som boller og kringler 

som ligger på samme fat. Komponenter 

som er internt blandet er tilstede i 

samme partikkel, som rosiner og mel i 

samme bolledeig. For å forenkle beregningene 

antar vi at den interne blandingen 

er homogen (jevn), som når rosinene 

er blitt finmalte og rørt jevnt utover i resten 

av deigen. Graden av intern kontra 

ekstern blanding av sot og sulfat med 

bakgrunnspartiklene er større i en eldre 

aerosol, f.eks. i Arktis, enn i en aerosol 

nær utslippskilden, f.eks. i Europa. 

Parameterisering av aerosolers 

optiske egenskaper 

Kjernen i den nyutviklede metoden er en 

algoritme for beregning (parameterisering) 

av aerosolers optiske egenskaper, på 

grunnlag av partiklenes størrelsesfordeling 

og kjemiske sammensetning (Kirkevåg et 

al., 1999; Kirkevåg & Iversen, 1999). Algoritmen, 

eller regneskjemaet, tar utgangspunkt 

i gitte konsentrasjoner av sulfat (SO 4 

) 

og sot, samt informasjon om den naturlige 

bakgrunnen og luftfuktighet. 

Det nye skjemaet tar altså hensyn til 

at sulfat og sot kan blandes internt såvel 

som eksternt med bakgrunnspartiklene. 

Prosesser som er tatt med i betraktning 

er våtfaseproduksjon av sulfat i skydråper, 

som etterlater seg en aerosol etter 

fordampning, kondensasjon av sulfat i 

gassform (H 2 

SO 4 

) og koagulasjon av små 

sotpartikler med bakgrunns-aerosoler. I 

tillegg kommer svært små (~0.01 µm) 

nydannede eksternt blandede sulfat og 

sotpartikler, og endelig kondensasjon av 

vanndamp på alle vannløselige partikler. 

Hver av disse prosessene forandrer den 

opprinnelige aerosolens størrelsesfordeling 

og optiske egenskaper. 

Å beregne størrelsesfordelinger og optiske 

egenskaper for mange størrelsesklasser 

og bølgelengder er svært ressurskrevende. 

Utført i en klimamodell vil det 

rett og slett gi uakseptabelt lang regnetid. 

Dette problemet er her løst ved å 

gjøre beregningene en gang for alle for 

en stor mengde mulige kombinasjoner av 

luftfuktighet og bidrag fra de nevnte fysiske 

prosessene. Dermed kan resultatet 

lagres i store tabeller. Selve parameteriseringen 

i klimamodellen av de optiske 

egenskapene består da i tabelloppslag og 

interpolasjonsberegninger, i stedet for 

fullstendige beregninger i hvert gitter-

34 


RegClim 

punkt i klimamodellen. På denne måten 

unngår vi de to mest regnekrevende operasjonene 

i denne delen av modellen, og 

bare selve strålingstransportberegningene 

gjenstår. Prisen vi betaler 

for denne besparelsen er at nøyaktigheten 

i beregningene blir noe redusert. Som 

vi ser av figur 1, er det imidlertid ikke 

snakk om store feil. For et stort utvalg 

tenkte tilfeller er det bare de med mest 

ekstrem luftfuktighet eller sot- og sulfatkonsentrasjoner 

som gir et strålingspådriv 

som avviker betydelig fra de ”eksakte”, 

representert ved den heltrukne 

diagonalen. Med ”eksakte” menes det 

her beregninger som er gjort på grunnlag 

av de fullstendige beregningene av optiske 

egenskaper, uten å gå snarveien om 

tabelloppslag og interpoleringer. 

Anvendelse av metoden i en klimamodell 

Vi har implementert og prøvd ut skjemaet 

i en versjon av klimamodellen CCM3 fra 

NCAR (National Center for Atmospheric 

Research) i USA. Konsentrasjoner av sulfat 

og sot er beregnet ved hjelp av en 

kombinert aerosol og kjemimodul innen 

samme modell (Seland & Iversen, 2000). 

Antropogene kilder er biomassebrenning 

(som også har et naturlig bidrag fra skog og 

gressbranner etter lynnedslag), industriutslipp 

og forbrenning av fossilt brensel, 

f.eks. olje. Naturlig sulfat er også inkludert, 

hovedsakelig med opphav i svovelholdige 

gasser frigjort av alger i havet, 

samt fra vulkansk aktivitet. Bakgrunnsaerosolene 

er innledningsvis antatt homogent 

fordelt i horisontalretningen, men 

antallet avtar med høyden. 

Resultater fra kjøringer med utslipp 

fra slutten av 80-tallet (Kirkevåg et al., 

2000) viser at antropogene sulfat og 

sotaerosoler kan ha bidratt til en reduksjon 

på omtrent 0.3 Wm -2 i absorbert 

energifluks i jord-atmosfære-systemet, 

globalt og midlet over et år (en netto 

avkjølingseffekt). Resultater fra andre 

arbeider gir pådriv av omlag samme størrelse 

globalt midlet, se tabell 1, men 

bygger på forenklede antagelser om intern/ekstern 

blanding, og avviker mer fra 

våre resultater på regional skala. 

Sammenlignet med et positivt pådriv 

på ca. 2.5 Wm -2 p.g.a. antropogene 

klimagasser (en oppvarmingseffekt), kan 

-0.3 Wm -2 virke lite. Siden endringer i 

strålingsbalansen regionalt er adskillig 

Tabell 1. Sammenligning av globalt og årlig midlet direkte strålingspådriv (Wm -2 ) fra 

antropogent sulfat og sot. Merk at våre resultater er for en delvis ekstern, delvis intern 

blanding. 

Arbeide ekstern blanding Intern blanding 

Haywood et al. (1997) -0.18 -0.02 

Haywood & Ramaswamy (1998) -0.42 

Myhre et al. (1998) -0.16 0.10 

Kirkevåg et al. (2000) -0.31 

større, og veksler mellom positive og negative 

verdier, spesielt i nord-sør-retningen, 

kan effekten imidlertid vise seg å ha 

større betydning for atmosfærens generelle 

sirkulasjon og for regionalt klima 

enn det globale midlet skulle tilsi. 

Figur 2 viser strålingspådriv fra antropogent 

sulfat og sot, basert på 

utslippsscenarier (A2) fra IPCC for år 

2000 og 2100. Disse beregningene gir 

noe mindre verdier globalt midlet enn de 

foregående resultatene, henholdsvis - 

0.11 og +0.11Wm -2 . Mens sotutslipp 

fortsetter å øke i stort sett alle verdensdeler 

utover i det inneværende århundret, 

er utslippstallene for sulfat og ”sulfatforløpere” 

antatt å avta i industrialiserte 

land og øke i utviklingsland. Som en 

følge av dette ventes en dreining fra den 

avkjølende effekten sulfatpartiklene gir i 

dag, mot en oppvarming p.g.a. stadig 

mer absorberende sot i atmosfæren. Områder 

som utmerker seg med spesielt stor 

økning i pådrivet fra aerosoler er deler 

av Afrika, Sør-Amerika, Øst-Europa og 

Kina, se figur 2. I stedet for en 

utligningseffekt fra aerosoler i forhold til 

drivhusgassene, kan vi altså oppleve at 

aerosolers direkte effekt faktisk forsterker 

drivhuseffekten et stykke ut i dette 

århundre. 

Vi har ikke tatt med aerosolers indirekte 

effekt. Partikler spiller nemlig også 

en viktig rolle i dannelse og vekst av 

skydråper, som igjen har stor betydning 

for strålingsbudsjettet. Deler av den 

nyutviklede metoden kan også brukes 

ved beregning av skyers strålingsegenskaper 

og levetid, og dermed til å 

estimere partiklenes indirekte effekt på 

klima (se artikkel i Cicerone nr. 5/1999 

av Jón Egill Kristjánsson). Den indirekte 

effekten gir stort sett negative strålingspådriv, 

og er noe større i absoluttverdi 

enn den direkte effekten. Men begge effekter 

har tydelige horisontale gradienter 

i pådrivet, og dermed et potensiale for å 

endre atmosfærens sirkulasjon. Klimasystemet 

er ulineært og kaotisk, og er karakterisert 

av strømningsregimer med typiske 

værtyper (se artikkel s. 26-30 i Cicerone 

nr. 4/2000 av Trond Iversen). 

Endringer i strålingspådriv kan påvirke 

hyppigheten av visse værtyper i forhold 

til andre. I RegClim arbeides det nå for å 

beregne den effekt aerosoler har på atmosfærens 

sirkulasjoner og på regionalt 

klima. 

Referanser 

• Haywood J.M. & Ramaswamy, V. 

(1998) Global sensitivity studies of the 

direct radiative forcing due to 

anthropogenic sulfate and black carbon 

aerosols. J. Geophys. Res. 103, 6043- 

6058. 

• Haywood J.M., Roberts, D.L., Slingo, 

A., Edwards, J.M. & Shine, K.P. (1997) 

General circulation model calculations of 

the direct radiative forcing by 

anthropogenic sulphate and fossil-fuel soot 

aerosol. J. Climate 10, 1562-1577. 

• IPCC (Intergovernmental Panel on 

Climate Change) (1995) Climate Change 

1994: Radiative forcing of climate change 

and an evaluation of IPCC IS92 emission 

scenarios. Ed. By Houghton, J.T., Meira 

Filho, L.G., Bruce, J., Hoesung Lee, 

Callander, B.A., Haites, E., Harris, N. & 

Maskell, K. Cambridge University Press, 

Cambridge, UK. 

• Kirkevåg, A., Iversen, T., & Dahlback, 

A. 1999) On radiative effects of black 

carbon and sulphate aerosols. Atmos.


35 

Environ. 33, 2621-2635. 

• Kirkevåg, A. & Iversen, T. (1999) 

Parameterization of optical properties 

of composite tropospheric aerosols. Institute 

report series, Rep. No. 106, 

Department of Geophysics, University 

of Oslo, Norway. 

• Kirkevåg, A., Iversen, T. & Seland, 

Ø. (2000) Global direct radiative 

forcing of aerosols calculated using 

process-parameterized optical 

properties. Institute Report Series. No. 

109, Department of Geophysics, Oslo, 

Norway. 

• Myhre, G., Stordal, F., Restad, K. & 

Isaksen, I.S.A. (1998) Estimation of the 

direct radiative forcing due to sulfate 

and soot aerosols. Tellus, 50B, 463-477. 

• Seland, Ø. & Iversen, T. (2000, in 

preparation) Modelling sulphate and 

black carbon aerosols in the NCAR 

CCM3 general cirulation model. 

Alf Kirkevåg 

tok nylig doktorgrad i meteorologi ved 

Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo og 

arbeider som forsker i RegClim 

(alf.kirkevag@geofysikk.uio.no) 

Mindre is på innsjøer og elver 


Is om vinteren på innsjøer og elver er 

det vanlige i polare områder. For mange 

vassdrag på nordlige halvkule fins det 

data langt tilbake om dato for tilfrysing 

og dato for når isen gikk opp om våren. 

I Science er det nylig publisert et arbeide 

av 14 forfattere fra mange land 

om statistikk om isforhold for 39 vassdrag 

(nordlige halvkule). For de fleste 

vassdrag går dataene ca 150 år tilbake, 

og for tre steder (Russland, Finland og 

Japan) fins det data enda lengre tilbake. 

Gjennom siste 150 år finner en at 

dato for tilfrysing i middel er blitt utsatt 

med 5.8 dager pr 100 år, og dato 

for når isen går opp framskyndes 

med 6.5 dager pr 100 år. Dette betyr 

at perioden for islagte vassdrag i 

gjennomsnitt forkortes med 12.3 dager 

pr 100 år. Et interessant resultat 

er at siden 1950 har variasjonen fra 

år til år i disse datoene vært større 

enn tidligere. Dataene som går lengre 

tilbake viser en trend mot en redusert 

isperiode om vinteren siden 1500-tallet. 

Denne trenden øker etter ca 1850. 

Noen finske elver og innsjøer er 

med i undersøkelsen. To av innsjøene 

har data tilbake til 1830-tallet. 

For disse utsettes frysedato med 5.3 

og 5.7 dager pr 100 år og dato for 

oppgang av isen framskyndes med 

9.2 og 8.8 dager pr 100 år. Elva 

Tornionjoki har data for oppgang av 

isen tilbake til 1692. Fram til 1850 

viser disse dataene en trend på 3.7 

dager pr 100 år, mens det siden har 

vært en større trend på 6.6 dager pr 

100 år. 

Kilde: 

• Magnuson, J.J. m fl 2000. 

Historical trends in lake and river ice 

cover in the northern hemisphere. 

Science 289, 1743. 









luftforurensning. 













Redaksjonen avsluttet: 25. oktober 2000

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Nytt om navn 

Lin Gan er tilbake ved CICERO 16. oktober. Han har vært i Beijing siden mai i fjor, der han har ledet Verdens Naturfonds (WWF) kontor. 

Lin er ansatt som forsker ved CICERO, og leder et prosjekt om institusjonell dynamikk knyttet til bilindustrien og transportsektoren 

i Kina. 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 



Kristin Aunan 





gratis. 

Kortnytt 

Tryggere å kjøpe varmepumpe 

- Folk som investerer i varmepumpe skal nå sikres større trygghet for at energisparing og økonomi 

blir som forutsatt. Dette forteller Dr.ing. Hans T. Haukås, som er teknisk rådgiver for den nye 

“Varmepumpeordningen”. Personell som står for markedsføring, salg og installasjon av varmepumpesystemer 

gjennomgår en sertifiseringsprøve. Dessuten skal det etter hvert bli enklere for 

kunden ved at en hovedleverandør blir ansvarlig for hele leveransen, heter det i en pressemelding 

fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). 

Næringslivet får registrere klimaprosjekter i utlandet 

Regjeringen oppretter en midlertidig registreringsordning for klimagassreduserende prosjekter. 

Denne etableres for å synliggjøre og holde oversikt over utslippsreduksjoner som Norge oppnår i 

utlandet ved felles gjennomføringsprosjekter. Statens forurensningstilsyn (SFT) får ansvaret for 

ordningen. 

Registreringsordningen betyr ikke at Regjeringen godkjenner prosjektene. Regjeringen vil komme 

tilbake til spørsmålet om såkalt «tidlig kreditering» av prosjekter og tiltak i forbindelse med stortingsmeldingen 

om etablering av et norsk kvotesystem, heter det i en pressemelding fra Miljøverndepartementet. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

Gan Grafisk 

Opplag: 

2700 


Kolshus, Hans H., Asbjørn Torvanger and Henrik Malvik, 2000. Climate policy 

futures, energy markets, and technology: Implications for 

Norway. Working Paper 2000-09. 

Holtsmark, Bjart and Ottar Mæstad, 2000. The Kyoto Protocol and the fossil 

fuel markets under different emission trading regimes. Working Paper 

2000-10. 

Alfsen, Knut H., Hans H. Kolshus and Asbjørn Torvanger, 2000. Klimaedringer 

og klimapolitikk. Report 2000-05. 

Bretteville, Camilla and Guri Bang Søfting, 2000. From taxes to permits? The 

Norwegian climate policy debate. Report 2000-06. 

Neste nummer av Cicerone kommer i desember

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 6 desember2000 • Årgang 9 • www.cicero.uio.no 

Sank sinks 

klimaavtalen? 

IISD-president: 

Isoler USA! 

Skuffet Bjerke 

vil betale mer 

Norges 

dilemma 

Kyoto ikke 

så dyr for oss 

Canada får 

kjeft 

Side 2 

Side 4 

Side 5 

Side 8 

Side 10 

Side 13 

Kvotehandel for 

(nesten) alle penga 

Med avtale i vasken, ett bein plantet i 

oljeog energisektoren og det andre i 

en miljøpådriver-tradisjon risikerer 

Norge å forskreve seg i klimapolitikken. 

For å unngå dette satser 

miljøvernminister Siri Bjerke på å få på 

plass et nasjonalt kvotesystem så fort 

som råd. Bjerke vil nå betale mer for å 

sikre vår fremtid (side 5-12). 

Det haster: Norges 

klimagassutslipp skyter 

i været. Samtidig kan 

temperaturen stige 

raskere enn forventet, 

ifølge britiske forskere 

(side 16). 

Raskere oppvarming 

enn 

forventet 

Klimakonsekvenser 

i Norge 

Side 17 

Side 18 


University 

Debatt 

of Oslo Side 20 

Sikrere usikkerhet 

For første gang har vi resultater som objektivt 

angir usikkerhet i estimater for fremtidig global 

oppvarming. Det er 90% sannsynlig at 

den globale oppvarmingen blir mellom 1 og 

2,5 grader C over en førtiårsperiode. 

Ikke globale? 

Nye data viser at den raske klimaendringen 

for mellom 11.000 og 13.000 år siden neppe 

var global, slik forskere tidligere har trodd. 

Side 21 Side 25

Grøn avtale 

i det blå 

Partskonferansen i Haag måtte avbrytast 

utan at nokon vedtak vart fatta. Det var i 

viktige spørsmål som regelverk for sluk for 

karbondioksid i skog og landbruk, og for 

kvotehandel, at avstanden mellom partane 

var størst. Samanbrotet har skapt ny uvisse 

om Kyotoprotokollen sin framtid, sjølv om 

klimaforhandlingane venteleg vil halde fram 

i mai neste år. 

GAV OPP: EU ønska ein strengare klimaavtale enn USA.Forhandlingspartane godtok ikkje 

kompromissforslaget COP6-president Jan Pronk la fram, og gav opp forsøket på å finne ein 

avtale i Haag. 

Photo courtesy of Leila Mead/IISD 


Forhandlarar frå 182 land var samla i den 

nederlandske byen for å bli samde om korleis 

vi skal redusere utsleppa av karbondioksid 

og andre klimagassar. Dei skulle bli 

samde om reglane for gjennomføringa av 

Kyotoprotokollen frå 1997. I følgje denne 

avtalen skal industrilanda i perioden 2008- 

12 redusere sine klimagassutslepp med vel 

5% samanlikna med 1990. Til dømes skal 

EU samla redusere sine utslepp med 8%, 

medan Noreg kan auke utsleppa med 1%. 

Landa kan nå måla gjennom innanlandske 

tiltak eller gjennom samarbeid med andre 

land. 

Pessimistane som trudde at det på denne 

sjette partskonferansen til Klimakonvensjonen 

ikkje ville vere mogeleg å komme 

fram til ein avtale fekk rett. Klimaforhandlingane 

stranda hovudsakleg på to 

punkt, der USA og EU sto steilt mot kvarandre: 

reglar for Kyotomekanismane (kvotehandel, 

felles gjennomføring, og den grøne 

utviklingsmekanismen), som opnar for 

samarbeid om klimatiltak mellom land, og 

spørsmålet om i kva grad eit land kan 

krevje "frådrag" for vekst i skogen sin 

(sidan tre bind karbondioksid). 

I tillegg hadde forhandlarane komme 

for kort i å bli samde om talrike detaljar og 

meir tekniske spørsmål før ministrane kom 

for å skjere igjennom viktige uløyste spørsmål 

og gjere endelege vedtak. Forhandlingsprosessen 

tek lang tid når regionale 

grupper som u-landsgruppa G77/Kina og 


EU brukar lang tid på intern avklaring før 

dei kan møtast til forhandlingar mellom 

gruppene. Presidenten for partskonferansen, 

den nederlandske miljøvernministeren 

Jan Pronk, prøvde å få partane til å forhandle 

ut frå eit kompromiss han la på 

bordet torsdag kveld, mindre enn to døgn 

før møtet skulle avsluttast. Notatet delte 

forhandlingstema inn i fire hovudgrupper: 

a) Kapasitetsbygging, overføring av teknologi, 

tiltak for å verne utviklingsland mot 

klimaendringar og negative utslag av klimapolitikk, 

samt finansiering av desse tiltaka; 

b) Kyotomekanismene (som gjev industriland 

rett til å innfri sine reduksjonsmål ved 

å kjøpe kvotar frå andre land eller ved å 

investere i tiltak i andre land som gjev utslepps-kredittar); 

og 

c) Arealbruk, endringar i arealbruk og 

skogbruk; og 

d) Klimatiltak (”Policies and measures”), 

handheving av Kyotoprotokollen, og rapportering 

og verifisering. 

Nær norske posisjonar 

Inntrykket er at Pronk strekte seg langt i 

kompromissforslaget for at USA skulle 

kunne godta det. Forslaget låg også nær 

opp til norske posisjonar på mange område. 

Noreg spelte ein aktiv rolle i forsøket 

på å finne eit kompromiss. Miljøvernminister 

Siri Bjerke leia ei gruppe som det 

siste døgnet prøvde å få til eit kompromiss 

mellom EU og USA om karbondioksidsluk 

i skog og reglar for Kyoto-mekanismane. 

Men den rørsla ein kunne observere i nokre 

posisjonar var likevel for liten. President 

Pronk skal sondere med partane med 

sikte på å halde fram partskonferansen 

som måtte avbrytast i Haag. Sannsynlegvis 

vil del to av partskonferansen bli lagt til 

Bonn i mai/juni neste vår i samband med 

møta i spesialorgana til Klimakonvensjonen, 

SBSTA og SBI. 

Skog og andre sluk for karbondioksid 

Spørsmålet om karbonsluk viste seg å bli 

det vanskelegaste punktet i forhandlingane. 

USA, Canada og Japan ville ha eit 

mildt regelverk knytt til artiklane 3.3 (nyplanting, 

gjenplanting og hogst av skog) og 

3.4 (binding og utslepp av karbondioksid 

frå andre aktivitetar, slik som jordbruk) i 

Kyotoprotokollen. Dette ville medføre at 

ein stor del av Kyoto-målet i mange land 

kan oppfyllast gjennom binding av karbondioksid, 

blant anna gjennom naturleg 

tilvekst i skogen som ikkje følgjer av spesielle 

tiltak. Dette ynsket vart sterkt imøtegått 

av EU, Noreg og dei fleste utviklings- 


er forskningsleiar ved CICERO Senter 


(asbjorn.torvanger@cicero.uio.no)

land, som argumenterte med at 

dette ville vatne ut Kyotoprotokollen 

slik at mange land i realiteten 

ikkje treng å redusere så 

mykje av sine energirelaterte 

utslepp av karbondioksid. Noreg 

sa at ein kan vurdere å ta 

med fleire skog- og arealbrukstiltak 

i neste Kyoto-periode, 

blant anna under den grøne utviklingsmekanismen, 

når kunnskapsgrunnlaget 

er blitt betre. 

Figur 1 gjev ei skjematisk framstilling 

av partane sine posisjonar 

når det gjeld milde eller 

strenge reglar for karbondioksid-sluk 

langs den horisontale 

aksen, og kravet til at Kyotomekanismane 

skal vere eit 

supplement til innanlands tiltak 

langs den vertikale aksen. 

USA, Canada, Japan og Australia 

ville opne for skog-tiltak i 

den grøne utviklingsmekanismen. 

Store volum med billege 

skog-kredittar gjennom den 

grøne utviklingsmekanismen 

kan medføre svakare insentiv 

for å utvikle grøn og klimavennleg 

teknologi i industrilanda. 

EU og mange utviklingsland 

gjekk på ein slik bakgrunn 

imot skog-tiltak under den 

grøne utviklingsmekanismen. 

Pronk foreslo i sitt kompromiss 

å redusere volumet under artikkel 

3.4 med ein bestemt faktor 

(30% for landbruks-tiltak 

og 85% for skogforvaltningstiltak), 

samt at eit land fram til 

2012 maksimalt kan føre opp 

eit volum som utgjer 3% av nasjonale 

utslepp i 1990. 

Strengt 

Figur 1. Forhandlingspartane sitt syn på bruken av CO 2 

- 

sluk og krav til supplementaritet i bruken av Kyotomekanismane. 

Supplementaritet 

USA/Canada/ 

Japan 

EU med venner 

G77/Kina 

Noreg 

Mildt CO2-sluk Strengt 

Supplementaritet og regelverk 

for Kyoto-mekanismane 

Regelverket for Kyotomekanismane 

var det andre store 

stridsspørsmålet i Haag. EU 

har foreslått at industrilanda 

må ta minst halvparten av utsleppsreduksjonen 

innan-lands. 

Paraplygruppa, der blant anna 

USA og Noreg er med, gjekk 

klårt imot forslaget til EU om 

eit slikt kvantitativt tak på kjøp 

og sal av kvotar og kredittar 

under dei tre Kyotomekanismane. 

Dei fleste utviklingsland 

støtta EU sitt syn, men nokre 

var på linje med paraplygruppa, 

jamfør figur 1. I Pronk sitt 

kompromiss står det at landa i 

hovudsak skal nå sine Kyotomål 

gjennom innanlandske tiltak, 

og at oppfyllinga av dette 

supplementaritetskravet skal 

vurderast ut frå kvalitativ og 

kvantitativ informasjon skaffa 

fram gjennom nasjonal rapportering. 

Dette forslaget ligg nær 

posisjonen til paraplygruppa. I 

tillegg skal 70% av den nasjonale 

kvoten i Kyoto-perioden 

2008-12 haldast unna kvotehandel. 

G77/Kina ville gjerne 

ha ein avgift på bruken av alle 

dei tre Kyoto-mekanismane, 

medan Kyotoprotokollen berre 

nemner ein avgift på den grøne 

utviklingsmekanismen for å 

dekkje administrative kostnader 

og tilpassingstiltak til klimaendring 

i utviklingsland. Industrilanda 

er imot avgifter på 

kvotehandel og felles gjennomføring. 

Pronk foreslår at det 

blir lagt ein avgift på felles 

gjennomføring og kvotehandel 

etter 2005 dersom industrilanda 

betalar inn for lite til fond 

som skal finansiere støttetiltak 

for utviklingslanda (fonda skal 

svare til minst 1 milliard USD 

per år etter 2005). 

Handheving av Kyotoprotokollen 

Avstanden mellom partane 

sine posisjonar var mindre i 

forhandlingane om eit system 

for handheving av Kyotoprotokollen 

enn i forhandlingane 

om skog-tiltak og 

supplementaritet. EU 

og dei små øystatane 

ville ha dei strengaste 

reaksjonane dersom 


ikkje blir oppfylt, og 

gjekk inn for å bøteleggje 

syndarane. Andre 

land som USA og 

Canada ville ha mildare 

reaksjonsformer i 

slike tilfelle. Pronk 

foreslo å innføre 

strafferater for dei 

landa som ikkje når 

Kyoto-målet sitt. Det 

ville medføre at eit 

slikt land måtte redusere 

sine utslepp med 150% av 

det volumet som mangla på 

oppfylling av Kyoto-målet, og 

at dette blir auka til 175% av 

volumet i neste periode dersom 

landet framleis ikkje har nådd 

målet sitt. Pronk foreslo at dei 

to handhevingskomitéane skal 

ha to representantar frå kvar 

av dei fem FN-regionane pluss 

eit medlem frå gruppa av små 

øystatar. 

Støtte til utviklingsland 

Det vart gjort framskritt i å 

komme fram til mekanismar 

for overføring av middel og klimavennleg 

teknologi til utviklingsland 

for å hjelpe denne 

gruppa med klimatiltak og tilpassingstiltak. 

I kompromissforslaget 

til Pronk foreslo han å 

opprette to fond under Global 

Environment Facility, eit for 

tilpassing og eit knytt til Klimakonvensjonen. 

Fonda skal finansiere 

støttetiltak til utviklingsland. 

Tilpassingsfondet 

skal finansierast gjennom ein 

avgift på 2% på kreditt generert 

gjennom prosjekt i den grøne 

utviklingsmekanismen. Klimakonvensjonsfondet 

skal blant 

anna finansierast gjennom 

overføring av ein viss prosent 

av den nasjonale Kyoto-kvoten 

i OECD-land (Anneks II land) 

til fondet, som så kan kjøpast 

av land med Kyoto-mål. Mange 

utviklingsland er skeptiske til 

at fonda blir plassert under 

Global Environment Facility 

på grunn av koplinga til Verdsbanken. 

Framskritt under forhandlingane 

Sjølv om det ikkje var mogleg å 

komme fram til ein avtale i 

denne omgang vart det gjort 

store framskritt på fleire område. 

Partane har komme fram til 

ein tekst om rapportering og 

handsaming av informasjon 

der berre små detaljar gjenstår. 

USA gjekk tilbake på kravet 

sitt om tidleg og full deltaking 

av (viktige) utviklingsland i klimaregimet. 

Vidare reduserte 

USA ein del på krava sine om 

kva eit land kan ta med av 

skog- og arealbruksrelatert binding 

av karbondioksid. Dei siste 

forhandlingsrundane tyder 

på at EU er villig til å redusere 

på kravet om eit kvantifisert 

tak på bruken av Kyoto-mekanismane. 

Det vart også gjort 

framskritt når det gjeld overføring 

og støtteordningar frå industriland 

til utviklingsland. 

Utsikter og prosessen vidare 

Det kan godt vere at det var 

betre å ta eit brot i Haag enn å 

risikere ein sterkt utvatna Kyotoprotokoll 

som i neste omgang 

kunne undergrave klimaregimet 

og gjere det vanskelegare 

å nå det langsiktige målet i 

Klimakonvensjonen om stabilisering 

av konsentrasjonen av 

klimagassar i atmosfæren. 

Uansett blir det avgjerande at 

partane har kontakt gjennom 

formelle og uformelle kanalar 

fram til den neste partskonferansen 

for å løyse dei mange 

problema som gjenstår. Eit forhandlingsmøte 

mellom land i 

paraplygruppa og EU blei halde 

i Ottawa i byrjinga av desember, 

og det er også planar 

om eit klimamøte på ministernivå 

i Oslo før jul. Det er blitt 

vanskelegare å nå målet om at 

Kyotoprotokollen skal tre i 

kraft i 2002, men ikkje umogeleg. 

USA sin forhandlingsvilje 

og prosessen framover i dette 

landet blir avgjerande, og den 

vil blant anna avhenge av den 

framtidige presidenten og kor 

opptekne amerikanarane blir 

av klimaspørsmål framover. 

Kva er Noregs klimapolitikk? 

Medan Noreg sine posisjonar 

låg nær opp til kompromissforslaget 

på partskonferansen i 

Haag og Noreg spelte ein slags 

meglarrolle der, har det skjedd 

lite med norsk klimapolitikk på 

heimebane. Fleire politiske 

vedtak som er gjort kan medføre 

ein kraftig auke i norske klimagassutslepp 

framover. I fyrste 

rekkje gjeld det konsesjonar 

til norsk gasskraftverk. Noreg 

kjem også til å få ein stor vekst 

i utsleppa frå oljeog gassverksemda 

og transportsektoren 

fram til 2012. Ut frå desse observasjonane 

ser det ut til at 

Noreg må kjøpe store volum 

med kvotar frå andre land, 

men kan vi vere sikre på at vi 

får lov til det? Alternativet er å 

måtte gjennomføre mange dyre 

innanlandske tiltak. Det hastar 

difor med å få norsk klimapolitikk 

skikkeleg på plass. Den må 

slå fast kva som er norsk politikk 

før 2008 og ta for seg alternativ 

til Kyotoprotokollen 

dersom det tek tid før den vil 

tre i kraft. Vi må i alle høve demonstrere 

framgang i nå klimamålet 

vårt innan 2005, slik 

Kyotoprotokollen krev. 


- Norge bør forlate 

paraplygruppen 

IISDs president David Runnalls oppfordrer Norge til å trekke 

seg ut av paraplygruppen. - Europa bør bygge videre på 

tidligere enighet og avtaler og heller isolere Canada og USA, 

sier han. 

Jonas Vevatne 

David Runnalls er president i velrenommerte 

International Institute of Sustainable 

Development (IISD), som har hovedsete 

i Canada, og har arbeidet med klimaspørsmål 

i en årrekke. Nå tror han tiden er 

inne for å lage en klimaavtale uten USA og 

Canada. 

- Kan fremskynde opinionsskifte 

- Jeg ville gjerne sett at europeerne nå faktisk 

gjør det de sier de vil gjøre: Ratifisere 

protokollen og komme i gang med de nødvendige 

tiltak for å redusere utslippene. 

For selv om USA og Canada i første omgang 

velger å avstå, så kan det tenkes at 

også Japan og New Zealand blir med allerede 

fra starten. Resten av verden må ikke 

lenger la seg holdes som gisler av USA, Canada 

og Japan. Dere bør implementere Kyotoprotokollen 

og sette i verk nasjonale tiltak. 

Etterhvert vil det bli et skifte i opinionen 

her. Å bli isolert fra klimaforhandlingene 

kan faktisk fremskynde det, for det 

vil bli pinlig dersom det kommer fram 

hvordan Canada opptrer, sier han. 

IISD-presidenten oppfordrer nå Norge 

til å fjerne seg fra USA og Canada i klimaforhandlingene: 

- Norge bør heller forlate paraplygruppen 

enn å støtte opp om Canadas og USAs 

posisjoner. Noen må ta det første steget og 

forlate paraplygruppen. Det blir helt sikker 

hverken USA, Canada eller Australia, men 

det kan bli New Zealand. Kanskje det bør 

bli Norge? Dersom paraplygruppen falt 

sammen og Canada og USA ble isolert, ville 

opinionen i Canada skifte raskt. Canadierne 

vil føle seg skamfulle og miljøsamfunnet 

ville få virkelige pressmidler overfor 

de canadiske posisjonene. Det ville blitt 

IISDs president David Runnalls vil lage 

klimaavtale uten nordamerikanerne. 

svært interessant å se hvordan USA ville 

reagere på en slik isolasjon i klimaspørsmål, 

sier han. 

Dårlig timing 

Runnalls sier han er svært skuffet over 

Kyoto-protokollen fra 1997, og er bekymret 

over at klimaavtalen blir stadig mer utvannet: 

- Den var et klart tilbakesteg fra avtalen 

i Toronto 1988 som krevde 20% reduksjoner. 

Vi kritiserte Kyoto-avtalen for å 

være et tredjerangs kompromiss. Nå ser 

det ut som om det i Haag blir et kompromiss 

på hva som ble oppnådd i Kyoto. Vi 

gjør ikke mye framgang! sier Runnalls. 

Han mener et av problemene er måten forhandlingene 

føres på. Ingenting skjer før 

fem minutter før midnatt. I så måte ligner 

det på forhandlingene om internasjonal 

handel, tordner han. 

Han mener Haag-konferansen dessuten 

kom på feil tidspunkt, midt i den amerikanske 

valgkampen: 

- Ideen om at en kan avholde store forhandlinger 

bare tre uker etter det amerikanske 

presidentvalget var en idiotisk antagelse. 

Særlig når USA er det største problemet 

ved forhandlingsbordet, konkluderer 

han. 

FÅR SVI: Miljøforkjempere verden over var skuffet etter at i-landene ikke klarte å bli enige om en avtale om reduksjon av 

klimagassutslipp. Disse aktivistene mener verdens miljøledere har latt seg presse av blant annet bil- og energiindustrien, og 

markerer at våre etterkommere får svi for dette. 

Jonas Vevatne 



(jonas.vevatne@cicero.uio.no) 


Siri Bjerke etter Haag-havariet: 

- Vi må betale mer 

Miljøvernminister Siri Bjerke mener at i-landene er på ville veier i 

klimapolitikken. – Vi må være villige til å betale mer for å sikre oss, 

våre barn og barnebarn fremover, sa Bjerke etter sammenbruddet i 

Haag. At verdens rikeste land leter etter smutthull er hun imidlertid 

sterkt uenig i. 


Miljøvernminister Siri Bjerke, 

verdens miljøledere dro fra 

Haag i november uten å ha 

klart å få på plass en klimaavtale. 

Hva synes du om dette? 

- Det er trist at forhandlingene 

brøt sammen. Lyspunktet 

er jo at det ikke er helt en avslutning, 

at vi har en mulighet 

for å ta dette arbeidet opp 

igjen. Utfordringen er å se hva 

som skal til for å få dette på 

sporet igjen. Personlig ser jeg 

noen muligheter i det som stadig 

tydeligere kommer fram i 

forskningen: At klimaendringene 

er dramatiske, og at mer tyder 

på at det skyldes menneskeskapte 

utslipp. Kanskje denne 

kunnskapen kan gi ny kraft 

til arbeidet med å sette igang 

tiltak, at flere gir arbeidet et 

press. 

Er Norge på riktig spor i så 

måte? 

- I Norge har vi den samme 

utfordringen som i mange andre 

land, nemlig at miljø ikke 

har stått høyt nok på dagsorden 

de siste årene. Miljøbevegelsen 

har kanskje ikke vært 

tilstrekkelig i forhold til å mobilisere 

til denne endringen, 

men det kan jo forandre seg. 

Mitt ansvar er først og fremst å 

bidra i den politiske prosessen. 

Der har vi store, uløste oppgaver. 

Vi må gripe tak i mulighetene 

vi har for å videreføre møtet 

som ble avbrutt i Haag, og 

bygge videre på det som tross 

alt ble oppnådd. Blant annet 


opplevde jeg en økt forståelse 

mellom partene i forholdet 

mellom nasjonale og internasjonale 

tiltak, der sentrale motparter 

i forhandlingene har 

vært USA og EU. For eksempel 

kom definisjonen av supplementaritet 

et godt stykke videre. 

Det gjelder også i arbeidet 

om å få et forpliktende håndhevelsessystem. 

Det var også et 

veldig seriøst arbeid i retning 

av å møte noen av de kravene 

og utfordringene u-landene har 

om økt støtte til finansiering, 

teknologioverføring og kapasitetsbygging 

slik at de skal kunne 

gjennomføre klimatiltak. 

- Mer å bygge på 

Så dette er områder hvor det 

var konkret fremgang – teknologioverføring, 

håndhevelse og 

supplementaritet? 

- Konkret fremgang er kanskje 

litt drøyt å si, i og med at 

det ikke ble noen avtale. Men 

”To uker var for lite til 

å redde alt som hadde 

stått i stampe, med 

posisjonering ovenfor 

hverandre.” 

jeg tror at vi på disse områdene 

har mer å bygge på nå enn det 

vi hadde før Haag-forhandlingene. 

Jeg var veldig bekymret 

for at det hadde gått veldig 

tregt i forhandlingsprosessen 

fram til dette møtet. Det viste 

seg jo også at det hadde gått så 

tregt at to uker – en med politisk 

driv – ikke var tilstrekkelig 

for å få nok fremgang og forståelse 

for hva som kunne bli 

en avtale som kunne samle 

partene, og samtidig hadde miljøintegritet. 

I realiteten har jo prosessen 

siden Kyoto-møtet vart i tre år, 

ikke bare noen uker. Den begynte 

jo ikke i Haag. 

- Ja, det hadde altså gått så 

tregt fram til ukene i Haag at to 

uker var for lite til å redde alt 

som hadde stått i stampe, med 

posisjonering ovenfor hverandre 

og så videre. Som nokså ny 

miljøvernminister har jeg ikke 

direkte erfaring med den lange 

prosessen fra Kyotomøtet i 

1997. Men det er helt opplagt 

at man ikke har tatt på alvor 

kravet til reelle forhandlinger 

på de uløste spørsmålene. 

Hvorfor tror du at man ikke 

klarer å ta dette på alvor? Man 

har jo stadig mer dokumentasjon 

omkring menneskeskapte 

klimaendringer. En vet mer nå 

rent vitenskapelig, men vil forplikte 

seg mindre rent politisk. 

- Jeg tror en utfordring er at 

dette dreier seg om tiltak som 

er økonomisk kostbare, spesielt 

hvis man ikke klarer å enes om 

en felles politikk mellom landene. 

Derfor var jo Kyotoavtalen 

så avgjørende: Man så konturene 

av felles tiltak som skulle gi 

relativt like rammebetingelser 

slik at ikke for eksempel næringslivet 

i ett land skulle rammes 

eller endres helt uavhengig 

av det som skjer i andre land. 

Selv det er vanskelig å få på 

plass. Jeg tror det skyldes at 

dette er svært store endringer 

som krever mye av landene. 

Men det virker som om det 

ikke har vært så mye fokus på 

drivhuseffekten de siste årene, 

bortsett fra kanskje de siste 

månedene. 

Jeg tror også at det i de internasjonale 

forhandlingene er 


er informasjonssleder ved CI- 

CERO Senter for klimaforskning 



store kulturelle forskjeller i hvordan 

man vil gjennomføre miljøpolitiske 

tiltak. Det har stor betydning. 

Men jeg vil likevel velge å se de lyspunktene 

som finnes i forhold til å 

få til en avtale som både kan være 

realistisk og holdbar for miljøet. 

Man må bruke tiden fram til videreføringen 

av et slikt møte til å sikre 

et slikt resultat. Det ville være 

svært galt om man venter fem-seks 

måneder og så gjør et nytt framstøt. 

Da er jeg redd man kan få den samme 

prosessen igjen. 

Naturlig med kvotesystem før 2005 

Nå som de internasjonale forhandlingene 

har brutt sammen, hva har 

Norge tenkt til å gjøre nasjonalt? 

- Vi har jo satt i gang et arbeid 

med nasjonal oppfølging av våre reduksjonsforpliktelser 

i forhold til 

Kyotoavtalen. Det arbeidet fortsetter 

nå, uavhengig av resultatene fra 

Haag. Men vi må se det i lys av de 

internasjonale forpliktelsene, for vi 

har jo lagt vekt på at en vesentlig del av 

norsk arbeid skal være rettet inn mot de 

fleksible Kyotomekanismene. Det er koblingen 

mellom disse og nasjonale tiltak 

som tilsammen skal gi denne nasjonale 

oppfølgingen. Vi vil legge fram en plan for 

hvordan vi kan få til en langsiktig oppfølging 

av klimapolitikken i Norge, med utgangspunkt 

i sentrale samfunnssektorer 

som energi, prosessindustri, transport, avfall 

og så videre. 

Vil du ta initiativ til å etablere et nasjonalt 

kvotesystem? 

- Jeg ser på arbeidet med et mulig tidlig 

kvotesystem i flere mulige rammer. Det 

kan være et nasjonalt system, det kan være 

et nordisk system, og det kan være at vi 

kobler oss på et europeisk system som senere 

kan inngå i et globalt system som får 

virkning under Kyotoprotokollen. Det er 

disse vurderingene regjeringen nå gjør, og 

som vi vil legge fram forslag til Stortinget 

om. 

Innen 2005 skal i-landene ha vist demonstrerbar 

fremgang. Ville det ikke være 

naturlig å ha et slikt system på plass i god 

tid før 2005? 

-Det vil være svært naturlig, det har jeg 

sagt i Stortinget flere ganger. 

Ikke smutthull 

- Jeg så i dag en oversikt, human development 

index, over de fem rikeste landene i 

verden. Alle fem - Canada, Norge, USA, 

Australia, Island - er med i paraplygruppen. 

Disse rikeste landene blir jo gjerne 

ansett for å være på jakt etter smutthull i 

Kyotoavtalen, at de vil ha en mer utvannet 

avtale som da vil koste dem mindre. 

Mange mener de har stukket kjepper i 

hjulene i Kyotoprosessen. 

-Jeg er ikke enig i at Norge er et land 

som har stukket kjepper i hjulene, snarere 

PARAPLY: Mange mener USAs paraply er hullete og ikke gir god 

beskyttelse mot fremtidige regnværsdager. Siri Bjerke vil ikke helt ut av 

paraplyen, selv om hun ofte går sammen med EU og venner. 


”I Norge har vi den samme 

utfordringen som i mange andre 

land, nemlig at miljø ikke har stått 

høyt på dagsorden de siste årene.” 

tvert imot. Jeg er ikke på noen måte enig i 

at Norge har vært på jakt etter smutthull. 

Norge er jo på veldig mange måter for den 

politikken EU har laget for sine egne land, 

for det gir en veldig god mulighet til å forplikte 

seg. Det gir også en veldig god mulighet 

for å få kostnadseffektivitet inn i arbeidet. 

Vi har jo en forpliktelse til å gjennomføre 

de tiltak vi har påtatt oss. Fra 

EU-hold ble det under forhandlingene sagt 

at forskjellene i faktisk ønske om å forplikte 

seg ikke ikke var så store som forskjellen 

i retorikken rundt tak på mekanismene 

kunne tilsi. Det synes jeg er litt interessant. 

Da er man kanskje nærmere en diskusjon 

om hvilke relle tiltak man er interessert 

i å gjennomføre. Jeg kan ikke se at 

Norge er mindre interessert i å gjennomføre 

virkemidler enn andre land i Europa. 

Hvis du går noen år tilbake kan du se på 

CO 2 

-avgiften som man har gjennomført i 

noen andre europeiske land, men slett 

ikke alle. 

Når det gjelder u-landene ser jeg behov 

for en veldig tydelig forpliktelse på to plan: 

For det første at i-landene gjennomfører 

de utslippsforpliktelsene de har tatt på seg 

gjennom Kyotoprotokollen. For det andre 

at vi kommer med forpliktende, konkrete 

forslag til teknologioverføring samt penger 

til u-landene slik at de kan delta i klimaarbeidet. 

På dette området har Norge en mulighet 

til å gjøre en jobb, og vi gjør også 

det. Også der vil det være større land som 

pengemessig kan bidra med mer, men jeg 

tror vi kan spille en rolle på det 

området. Jeg tror dette blir et veldig 

viktig område som vil avgjøre om vi 

klarer å få en forpliktende avtale. 

Det ser jeg på som en veldig stor utfordring. 

Her har vi en enormt stor 

jobb å gjøre fram mot neste runde. 

Et eksempel hvor Norge ikke 

har en bakstreversk rolle er i spørsmålet 

om CO 2 

-opptak i skog. Her 

ligger vi nær EUs posisjon. Norge 

har hatt en rolle utover de klare 

blokkene. I denne runden hadde vi 

faktisk flere posisjoner som går i 

retning av EU enn i retning av paraplygruppen. 

Vi har jo ikke hatt 

noen felles posisjoner med paraplygruppen 

i disse forhandlingene. Vi 

har hatt egne posisjoner. 

Norge en klima-pådriver. 

Er Norge en klimapådriver? 

- Ja, det vi jeg si. Vi er en klimapådriver 

fordi vi så tydelig ser behovet 

for en internasjonal avtale, 

og fordi vi er villige til å ta konsekvensene 

av de forpliktelsene. Vi er en pådriver 

både nasjonalt og internasjonalt. 

Synes du Norge et godt eksempel internasjonalt, 

klimapolitisk sett? 

- Ja, i forhold til omtrent alle land man 

kan sammenligne med. Norge er et land 

med lave utslipp per innbygger i Europa. 

Vi har en veldig ren energisektor siden vi 

har vært så heldige å ha vannkraft. Men 

det skjer heldigvis endringer i andre land 

med mer forurensende energi. Tyskland 

kan jo rapportere om noe nedgang i utslipp. 

Landet har hatt en industri- og energisektor 

som er ekstremt forurensende, 

med mye kullkraft. De har nå gjennomført 

endringer. Heldigvis har dette gitt resultater. 

Storbritannia har også gjennomført en 

reform i energisektoren. 

- På ville veier 

Men når utslippene bare stiger, hvordan 

kan du da hevde at det går i riktig 

retning? 

- Det går ikke i riktig retning for noen 

land... 

Men for Norge? 

- Utslippene går helt i gal retning. Det 

må gjøres noe med klimaproblemet, det er 

det ingen tvil om. Norge er i en god posisjon 

fordi at vi har en plan for hvordan vi 

skal angripe dette, med en kobling mellom 

nasjonale og internasjonale virkemidler i 

form av et kvotesystem. I den sammenhengen 

har vi kommet langt i forhold til mange 

land. Noen land er omtrent like langt 

som Norge der. Sverige har blant annet 

nettopp utredet et kvotesystem. Danmark 

har gjennomført et begrenset kvotesystem 

innenfor sin el-sektor med gratiskvoter i 

det systemet. EU har jo denne grønnboka 

si som ikke er en så detaljert gjennomgang 

av et kvotesystem som den norske utredningen 

er. Vi har også gjennomført virke- 


middelbruk i form av avgifter, 

på linje med noen andre land i 

Europa. Norge har ingen grunn 

til å rose seg av at utslippene 

går opp, og det er enorme utfordringer, 

men jeg oppfattet 

mer ditt spørsmål i forhold til 

om vi var verre enn andre land. 

I den sammenheng mener jeg 

at vi er en pådriver. Vi bør videreføre 

det vi nå er i gang 

med og vise at det kan gi resultater. 

Men politisk sett mener du 

at det går i riktig retning her i 

Norge. Likevel viser utslipps- 

scenarier at Norges klimagassutslipp 

bare stiger og vil stige. 

Dersom vi bygger gasskraftverk 

vil utslippene bli enda høyere 

– rundt 30 prosent over 1990- 

nivå, mens vi skal ligge på èn 

prosent ifølge Kyotoavtalen. 

Her ligger Norge usedvanlig 

dårlig an. Dere har valgt en 

slik strategi, og i tillegg blant 

annet gjort kollektivtilbudet 

dårligere, men du sier at vi likevel 

er et foregangsland. 

Hvordan forklarer du det? 

- Vi er nå i gang med en virkemiddelbruk 

for å snu denne 

utviklingen, med en kombinasjon 

av det vi gjør nasjonalt og 

det landene må gjøre internasjonalt. 

Jeg er ikke fornøyd 

med det som nå er status. Virkemiddelbruken 

jeg snakker 

om vil kreve tøffe valg i årene 

framover innenfor de sektorene 

det er snakk om. Det vil 

gjelde i Norge som i andre 

land. Det er disse valgene som 

gjør at vi forhåpentligvis kan 

snu denne utviklingen som vi 

nå er på ville veier i forhold til, 

Norge som de fleste andre 

land. 

Det at vi er på ville veier, 

skyldes det at vi er for grådige? 

Er vi så opptatt av å sikre vår 

høye materielle velstand at vi 

ikke tar vare på miljøet? 

- Jeg tror at vi må være villige 

til å betale mer for å sikre 

oss, våre barn og barnebarn 

fremover. Jeg tror vi må legge 

det inn som en rammebetingelse 

i tydeligere grad fremover. 

Det må vi som land, som befolkning, 

være villige til hvis vi 

skal få dette til. 

KOMMENTAR 

Veien videre – et spørsmål om verdier 


Bruddet i de internasjonale klimaforhandlingene 

som foregikk 

i forrige måned i Haag er 

dramatisk og nedslående. Prosessen 

med å forhandle ferdig 

Kyotoprotokollen ble først 

skjøvet fra Kyoto-møtet i desember 

1997 til møtet i Buenos 

Aires i 1998. Der ble det bestemt 

at protokollforhandlingene 

skulle samkjøres med forhandlinger 

om en del temaer 

fra klimakonvensjonen fra 

1992, blant annet om kompensasjon 

til u-land som rammes 

av klimaendringer og tiltak mot 

klimaendringer, og at alt dette 

skulle gjøres ferdig på den sjette 

partskonferansen (COP6) 

som altså fant sted i Haag i november. 

Som kjent kom man 

ikke fram til enighet her heller. 

Utenfra kan det se ut som 

om forhandlingene strandet på 

uenighet mellom industrilandene, 

først og fremst EU og 

USA/Canada/Japan, om regler 

for godkjennelse av opptak av 

karbon i skog- og jordbruksrelaterte 

aktiviteter. Men at bruddet 

kom akkurat her er ikke et 

tegn på at dette var det eneste 

som gjensto før enighet ble 

oppnådd. Tvert i mot så er det 

en lang rekke andre spørsmål 

og konfliksområder i-landene 

fremdeles ikke er enige om, og, 

ikke minst, u-landene repre- 

sentert ved gruppen G77/Kina 

hadde ikke anledning til å 

kommentere de kompromissene 

man forsøkte å få i stand 

mellom i-landene i Haag. Det 

kan derfor trygt slås fast at 

man var langt fra å nå enighet i 

Haag, og at forhandlingene 

ikke strandet på uenighet mellom 

i-landene på et enkelt 

punkt. 

Hva kan så bruddet føre til? 

La det med en gang være sagt 

at for klimautviklingen betyr 

det lite fra eller til. Det henger 

dels sammen med at Kyotoprotokollen, 

om og når den måtte 

tre i kraft, betyr minimalt for 

klimaendringene. 

Dette kan 

illustreres 

”Få politikere vil eksplisitt støtte 

et slikt verdivalg som ble 

tydeliggjort ved bruddet i Haag.” 

på ulike 

vis. En 

stabilisering av CO 2 


i atmosfæren på to ganger 

før-industrielt nivå (som er 

et høyt nivå sett i et perspektiv 

på millioner av år) vil kreve en 

reduksjon av dagens globale utslipp 

med om lag 70 prosent. 

Kyotoprotokollen vil, om den 

trer i kraft, redusere utslippene 

fra i-landene med om lag 5 

prosent fra 1990 nivå og regulerer 

ikke utslipp fra u-landene. 

Videre er det anslått at protokollen 

i seg selv maksimalt vi 

føre til 0,1 grader Celsius lavere 

global middeltemperatur i 

2100 enn hva tilfelle vil bli 

uten protokoll. Og om man nå 

innen et års tid skulle nå frem 

til enighet, vil forsinkelsen neppe 

bli merkbar klimamessig. 

Imidlertid har bruddet stor 

symbolverdi, nettopp sett i lys 

av hvor utilstrekkelig Kyotoprotokollen 

er med sikte på å 

begrense menneskeskapte klimaendringer. 

At man har store 

vanskeligheter med å enes om 

selv et så lite første skritt som 

Kyotoprotokollen representerer, 

er et kraftig signal om hvor 

lavt klimaproblemet fremdeles 

prioriteres på dagens politiske 

agenda i 

mange land. 

De fleste 

mennesker i 

den industrialiserte 

og 

rike delen av 

verden synes ennå ikke beredt 

til å betale de begrensete kostnader 

som vil følge av å oppfylle 

kravene i protokollen. Det 

ser ut til at vi foretrekker kortsiktig 

forbruk framfor en klima-messig 

sett tryggere framtid. 

Dette verdivalget gjør vi på 

tross av at vi i dag vet mer om 

mulige konsekvenser av menneskeskapte 


enn noensinne. Det synes å 

være en utbredt oppfatning at 

konsekvensene i den rike del 

av verden vil være til å leve 

med, og at konsekvensene i fattige 

land ikke bør bekymre oss 

mye. Om slike holdninger vil 

endres på kort tid er vel heller 

tvilsomt, og sånn sett er det 

kanskje liten grunn til å håpe 

at prosessen som startet i Haag 

vil finne noe snarlig løsning. På 

den annen side: Få politikere 

vil eksplisitt støtte et slikt verdivalg 

som ble tydeliggjort ved 

bruddet i Haag. Således kan 

bruddet legge grunnlag for etiske 

refleksjoner rundt klimaproblematikken. 






Oljeinntekter og klimaforpliktelser: 

Norge i klemma 

Med Kyotoprotokollen vil Norge få reduserte oljeog gassinntekter. Det er åpenbart en 

utfordring å skulle være en klimapådriver og samtidig eksportere store mengder olje og gass. 

En økonomisk modellstudie gjort ved CICERO tilsier at Norge bør fremme fri bruk av 

Kyotomekanismene og andre virkemidler hvis vi vil redusere nasjonale kostnader. Samtidig 

bør Norge forplikte seg til å fremme miljøvennlig energi. 

Hans H. Kolshus og Asbjørn 

Torvanger 

CICERO Senter for klimaforskning har i 

samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt 

fokusert på de mest sannsynlige utviklingene 

for energimarkeder og teknologisk utvikling 

de neste 20 år, og hvordan dette 

påvirker Norges evne til å iverksette en effektiv 

klimapolitikk. I den sammenheng 

har vi sett på hvordan markedene for fossilt 

brensel blir påvirket av implementering 

av Kyotoprotokollen og utviklingen av 

energiteknologier. Vi vil i denne artikkelen 

fokusere på virkningen av førstnevnte faktor 

på markedene for fossilt brensel og 

dermed Norge. 

Stagnasjon eller suksess? 

Analysen baseres på en såkalt partiell likevektsmodell 

utviklet ved CICERO som 

modellerer markedene for gass, olje og 

kull. Modellen bestemmer likvektspriser 

for fossilt brensel, samt pris og handelsmønster 

av utslippskvoter. Olje- og kullmarkedene 

er globale, mens det er tre regionale 

gassmarkeder (Nord Amerika, Asia 

og Europa). Verden er delt i 32 land og 

grupper av land, og det antas at det opprettes 

nasjonale kvotemarkeder i hver av 

disse. Analysen dekker perioden frem til år 

2020 og består av to hovedscenarier for 

klimaregimet. Det første er Kyotostagnasjon 

hvor Kyotoprotokollen ikke iverksettes 

og utviklingen fortsetter som vanlig. 

Det andre scenariet er Kyotosuksess som 

består av to forpliktelsesperioder, 2008- 

2012 og 2018-2022. Vi antar at den andre 

forpliktelsesperioden også representerer 

den tredje 5-års Kyotoprotokoll-perioden 

med midtpunkt i år 2020. I den første perioden 

trer Kyotoprotokollen i kraft mens 

det i den andre følger en ny og mer ambisiøs 

klimaavtale som inkluderer u-land. Byrdefordelingen 

i den mer ambisiøse klimaavtalen 

reflekterer en antagelse om at det 

neppe vil bli enighet om en fordeling som 

baseres enten på historiske utslipp (bestefarprinsippet) 

eller like utslipp per innbygger. 

Bestefarprinsippet innebærer at land 

som har hatt eller har store utslipp skal ha 

rett til større utslipp enn andre land. Vi 

antar i stedet at hver enkelt innbygger 

stemmer for den av disse fordelingene som 

synes å være mest gunstig for sitt land. 

Landene i Annex I (i-land) antas derfor å 

stemme for bestefarprinsippet mens u-landene 

vil stemme for like utslipp per innbygger. 

Byrdefordelingen bestemmes ved 

at de to prinsippene gis en vekt etter fordelingen 

av stemmer, for så å oppsummeres 

for hvert land. Byrdefordelingen gir u-landene 

større utslippskvoter enn det de er 

forespeilet å slippe ut i 2020, mens Annex 

I landene må gjøre store kutt i sine utslipp. 

Regelverket for de fleksible mekanismene 

i Kyotoprotokollen er ennå ikke bestemt. 

Det var forventet at dette ville komme 

på plass under klimaforhandlingene i 

Haag i november i år, men som kjent kollapset 

disse forhandlingene. USA og Norge 

har argumentert for fri bruk av mekanismer, 

mens blant annet EUs ståsted er at 

Annex I landene i hovedsak må gjennomføre 

utslippsreduksjoner hjemme. I Kyotosuksess 

har vi derfor inkludert ulike utfall 

av hvor utstrakt internasjonal kvotehandel 

kan bli. Et utfall er at det antas at 

frykten for at USA ikke ratifiserer gjør at 

frihandel tillates. Et annet utfall er at EUs 

forslag om begrensing blir gjeldende, mens 

det siste utfallet er ingen internasjonal 

(men nasjonal) kvotehandel. I den påfølgende 

klimaavtalen antas det også at ingen 

og fri handel er mulige utfall, mens et tredje 

utfall reflekterer markedsmakten til u- 

landene hvor de begrenser tilbudet av kvoter 

på det internasjonale markedet for å 

holde kvoteprisen oppe. 

Følsomme kvotepriser 

Den internasjonale kvoteprisen i den første 

forpliktelsesperioden ble under fri handel 

beregnet til 15,1 USD/tonn CO 2 

-ekvi- 










valent. De store eksportørene 

vil være Russland, Ukraina og 

Polen, mens de store importørene 

er USA, Japan og Canada. 

Modellsimuleringer antyder at 

EUs forslag om begrensing vil 

bli effektivt på tilbudssiden og 

drive kvoteprisen opp til 23,4 

USD/tonn CO 2 

-ekvivalent. 

Den høyere kvoteprisen vil 

føre til at land gjennomfører 

flere hjemlige tiltak, noe som er 

i tråd med EUs forslag. Hvis 

det ikke skulle bli handel, så vil 

bruken av hjemlige tiltak og de 

marginale tiltakskostnadene 

øke ytterligere. Markedene for 

fossilt brensel vil bli påvirket 

av Kyotoprotokollen. Sammenlignet 

med Kyotostagnasjon vil 

konsumentprisene øke betraktelig, 

og dermed vil produsentprisene 

gå ned som følge av redusert 

etterspørsel. Oljeprisen 

vil kunne gå ned med vel 2-3 

prosent, kull med 10-18 prosent 

mens gassprisen i Europa 

vil kunne reduseres med 3-5 

prosent i 2010. 

I den andre forpliktelsesperioden 

vil det være u-landene 

som tilbyr kvoter. De store importørene 

er USA, Russland, 

Canada og Japan. Under fri 

handel er kvoteprisen beregnet 

til 15,0 USD/tonn CO 2 

-ekvivalent, 

mens den under utøvelse 

av markedsmakt fra u-landene 

øker til 21,6 USD/tonn CO 2 

- 

ekvivalent. Konsumentprisene 

vil øke markant som følge av 

utslippsforpliktelsene og føre til 

redusert etterspørsel og nedgang 

i produsentprisene. Produsentprisen 

på olje vil kunne 

reduseres med 5–6 prosent, 

gassprisen i Europa reduseres 

med 6–8 prosent, mens kullprisen 

faller med 11-18 prosent i 

2020. 

Store konsekvenser for Norge 

Klimaavtalene vil sannsynligvis 

påvirke Norge på to hovedområder. 

For det første vil det å 

oppfylle forpliktelsene under 

begge forpliktelsesperioder ha 

kostnader ved å gjennomføre 

tiltak hjemme og gjennom å 

kjøpe kvoter. For det andre viser 

analysen at klimaavtalene 

vil føre til økte forbrukerpriser, 

redusert etterspørsel og dermed 

«Vår deltakelse i et 

klimaregime vil koste mer 

enn for de fleste andre 

industrialiserte land på 

grunn av de store tapene i 

olje– og gassinntekter.» 

VANSKELIG: Norges 

forhandlingsleder Harald 

Dovland (bildet) hadde en 

vanskelig oppgave under 

klimaforhandlingene i Haag. 

Som formann i spesialorganet 

SBSTA skulle han prøve å 

forhandle frem en avtale med 

“miljøintegritet”. Samtidig 

ønsker Norge å ivareta sine 

interesser som storeksportør 

av fossile brensler. Norges 

løsning er å fremme fri bruk 

av fleksible mekanismer. 


reduserte produsentpriser på 

fossile brensler. Dette vil kunne 

få store konsekvenser for Norge 

som i 1998 var verdens syvende 

største oljeprodusent og 

bare etter Saudi Arabia når det 

gjelder oljeeksport. Tall fra 

Olje– og energidepartementet 

viser at verdien av norsk oljeeksport 

i 1998 var på hele 123 

milliarder kroner, og utgjorde 

vel 30 prosent av Norges eksportinntekter. 

En hovedkonklusjon som 

kan trekkes fra analysen er at 

Norges kostnader ved å delta i 

klimaavtalen er dominert av 

reduserte olje– og gassinntekter. 

Disse kostnadene er fra 15 

til 18 ganger større enn kostnadene 

av å kjøpe utslippskvoter 

og hjemlige tiltak i 2010, og 2 

til 7 ganger større i 2020. Kostnadsforskjellen 

er størst under 

fri handel og minst når handel 

ikke er mulig. Så lenge Kyotoprotokollen 

gjennomføres vil 

Norge tape olje– og gassinntekter 

selv om vi skulle velge å stå 

utenfor avtalen, noe som neppe 

er sannsynlig. 

Mulige strategier for Norge 

Gitt at Norge ønsker å ratifisere 

og implementere Kyotoprotokollen 

til lavest mulig kostnad, 

har man tre hovedstrategier: 

(i) redusere tiltakskostnadene 

i Norge, (ii) prøve å redusere 

den internasjonale kvoteprisen, 

og (iii) redusere tapet av 

olje– og gassinntekter. I forsøket 

på å redusere tiltakskostnadene 

i Norge bør det satses på 

å utvikle nye energiteknologier 

som innebærer lave eller ingen 

karbonutslipp. Videre bør alle 

aktiviteter og økonomiske sektorer 

involveres i tiltak, og insentivbaserte 

virkemidler som 

kvoter og avgifter bør benyttes. 

Når det gjelder å holde den 

internasjonale kvoteprisen så 

lav som mulig har Norge flere 

muligheter. Det er i en slik 

sammenheng essensielt å støtte 

fri handel med Kyotomekanismene 

ettersom analysen klart 

viser at dette fører til de laveste 

kostnadene for Norge. Videre 

bør Norge støtte regler og institusjoner 

for Kyotomekanismene 

som reduserer transaksjonskostnadene, 

og bidra til å 

gjøre CDM (den grønne utviklingsmekanismen) 

mest mulig 

attraktiv. Norge bør også under 

klimaforhandlingene arbeide 

med å få u-landene til å påta 

seg utslippsforpliktelser etter 

2012. 

Bortfallet av olje– og gassinntekter 

kan reduseres på to 

måter. Norge bør utvikle teknologi 

som kan deponere CO 2 

i 

oljebrønner og nedlagte gruver 

o.l. slik at olje og gass kan konkurrere 

med energikilder med 

lave eller ingen karbonutslipp. 

Norge kan videre til en viss 

grad påvirke det europeiske 

gassmarkedet, til tross for at 

både Russland og Algerie også 

er store eksportører. Prisen på 

gass kan til en viss grad økes 

ved at norsk produksjon justeres 

ned. 

Det er ingen fasitsvar på 

hvordan Norge best mulig bør 

håndtere konflikten mellom å 

være en storeksportør av fossilt 

brensel på den ene siden og på 

samme tid ha ambisjoner om å 

fremstå som en pådriver for et 

effektivt klimaregime. Vår deltakelse 

i et klimaregime vil koste 

mer enn for de fleste andre 

industrialiserte land på grunn 

av de store tapene i olje– og 

gassinntekter. Norge kan prøve 

å påvirke klimaregimet gjennom 

fri bruk av Kyotomekanismene 

og andre virkemidler for 

å redusere nasjonale kostnader. 

Samtidig bør Norge forplikte 

seg til en teknologisk og industriell 

strategi for fremtiden hvor 

grønne og karbonfrie teknologier 

har en viktig rolle. 

Kilde: 

• Hans H. Kolshus, Asbjørn 

Torvanger og Henrik Malvik: 

Climate Policy Futures, Energy 

Markets, and Technology: Implications 

for Norway. CICE- 

RO Working Paper 2000:9. 


Kyotoavtalen 

ikke så dyr for Norge 

Det er ikke så dyrt for Norge å redusere klimagassutslipp 

hjemme og kjøpe kvoter ute. Hva som skjer på oljeog 

gassmarkedene internasjonalt vil bety mer for norsk 

økonomi enn det Kyotoavtalen vil gjøre. 


Nylig brøt forhandlingene om Kyotoprotokollen 

sammen i Haag. Kyotoprotokollen 

pålegger Norge å begrense sine utslipp av 

seks (grupper av) klimagasser slik at de i 

gjennomsnitt over årene 2008-2012 ikke 

overstiger 1% av hva tilsvarende nivå var i 

1990. Gassene som omfattes er foruten 

CO 2 

, metan (CH 4 


O), PFKgasser, 

HFK-gasser samt svovelheksafluorid 

(SF 6 

). De internasjonale klimaforhandlingene 

har som mål å klargjøre regelverket 

i protokollen. Protokollen vil først tre i 

kraft når den er ratifisert av minst 55 parter 

til protokollen og det blant disse er 

land med minst 55% av CO 2 

-utslippene fra 

industrilandene i basisåret 1990. Hvor mye 

vil dette koste Norge? 

Like etter forhandlingene som førte 

fram til Kyotoprotokollen i desember 1997 

presenterte vi her i Cicerone (01/98) et anslag 

over hva det kunne koste Norge å 

oppfylle Kyotomålsettingen for vår del. 

Disse kostnadene kommer dels i form av 

tapte petroleumsinntekter og dels i form av 

tiltakskostnader. Av disse dominerer helt 

klart tapet av petroleumsinntektene, men 

det er likevel av interesse å prøve å analysere 

hva tiltak innenlands kombinert med 

kvotekjøp eller prosjekter som reduserer 

utslipp i utlandet vil kunne koste Norge. 

Siden vår forrige artikkel om kostnader for 

Norge sto i Cicerone tidlig i 1998 har Statens 

forurensingstilsyn (SFT) gjennomført 

en større studie av mulige innenlandske 

tiltak, og det er mulig å sjekke de tidligere 

anslagene mot den nye kunnskapen som 

er frembragt. 

Utslipp av klimagasser før, nå og framover 

Utslippene av klimagassene som reguleres 

i Kyotoprotokollen har utviklet seg som 

vist i figur 1 siden 1990. 

Vi ser at utslippene av CO 2 

, CH 4 

og 

N 2 

O er helt dominerende og at de samlede 

utslipp av klimagasser har variert en del 

60 

50 

40 

30 

SF6 

PFK 

HFK 

N2O 

gjennom 1990-tallet. Etter en nedgang, 

først og fremst som følge av økonomisk 

sett svak vekst tidlig på 1990-tallet, har utslippene 

steget jevnt og trutt de siste årene. 

I 1999 var således utslippene kommet om 

lag 9 prosent høyere enn i 1990, og altså 8 

prosent over Kyotomålsettingen. 

Figur 2 viser endringen i utslipp over 

perioden 1990 til 1998. Samlet har utslippene 

som nevnt økt med ca. 9 prosent. 

Men utslipp fra petroleumsvirksomheten 

har økt med nesten 35 prosent, og også utslipp 

fra vegtrafikk og fyring har økt med 

godt over 10 prosent i perioden siden 

1990. 

Utslippene framover er selvfølgelig usikre, 

men på offisielt hold regner man med 

Industriprosesser 

Endring i norske utslipp av klimagasser (1990-98) 

Andre kilder 

Petroleums-virksomhet 

Mobile kilder 

20 

CH4 

Fyring 




(knut.alfsen@cicero.uio.no) Figur 1. Utslipp av klimagasser i Norge siden 1990 målt i CO 2 

- Figur 2. Endring i utslipp av klimagasser fra 1990 til 1998. 

ekvivalenter. Tallene for 1998 og 1999 er foreløpige. 

Kilde: Utslippsregnskapet fra SSB/SFT. 

Kilde: SSB/SFT. http://www.mistin.dep.no/ 

10 • Cicerone 6/2000 

10 

0 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 

CO2 

TOTALE UTSLIPP 

-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 30 35 

Prosent

Prosent i forhold til 1990 

35 % 

30 % 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

-5 % 

Nye søknader og meldinger 

Kårstø og Kollnes 

-10 % 

1990 1995 2000 2005 2010 

Figur 3. Utslipp av klimagasser i Norge mot 2010 i prosent 

av utslippene i 1990. 

Kilde: SFT. http://www.mistin.dep.no/ 

Norges forpliktelser 

Kr/tonn CO2-ekv. 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Marginalkostnader 

Årlige gjennomsnittskostnader 

0 

2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 

1000 t. CO2- ekv. 

5000 

4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

Figur 4. Marginalkostnader og årlige gjennomsnittlige kostnader som følge av tiltak i 

Norge. kr per tonn CO 2 

-ekvivalent redusert. 

Kilde: SFT 

Mill. kr. 

fortsatt vekst slik at om man 

ikke setter inn utslippsreduserende 

tiltak så vil utslippene ligge 

nesten 25 prosent over 

1990-nivå i år 2010, se figur 3. 

Utslipp fra eventuelle gasskraftverk 

er da ikke inkludert. I forhold 

til Kyotokravet tilsier dette 

at Norge må redusere sine 

utslipp med noe i overkant av 


-ekvivalenter 

(MtCO 2 

-ekv.). Dersom 

en inkluderer de planagte gasskraftverkene 

på Kårstø og 

Kollnes uten CO 2 

-rensning, vil 

utslippene kunne øke med ytterligere 

2,2 millioner tonn årlig. 

Nylig ga som kjent SFT 

også Industrikraft Midt-Norge 

tillatelse til å slippe ut 2,2 millioner 

tonn CO 2 

per år fra det 

planlagte gasskraftverket på 

Skogn. Dette skjedde etter at 

SFT ble instruert av miljøvernministeren. 

Naturvernforbundet 

har anket denne utslippstillatelsen. 

Fra de tre gasskraftverkene 

blir altså de samlede 


rundt 4,4 

millioner tonn årlig. 

Tiltaksanalysen og tiltakskostnader 

SFTs tiltaksanalyse (SFT Rapport 

1708/2000: Reduksjon av 

klimagassutslipp i Norge: En 

tiltaksanalyse for 2010, se 

http://www.sft.no/publikasjon 

e r / l u f t / 1 7 0 8 / 

dbafile2544.html) går i detalj 

inn på en lang rekke tiltak i ulike 

sektorer. Mulig utslippsreduksjoner 

og kostnader ved 

dette blir vurdert for hver sektor. 

Tiltaksinformasjonen er 

basert på en rekke tidligere utredninger 

fra SFT, utredninger 

gjennomført i samarbeid med 

andre direktorater og utredninger 

fra ulike forskningsmiljøer, 

industribransjer og enkeltbedrifter. 

Settes tiltakene sammen 

i stigende kostnadsrekkefølge 

får man en 

marginalkostnadskurve 

for tiltak i 

Norge, se figur 

4. Figuren 

viser 

også årlige 

akkumulerte 

kostnader (høyre skala) knyttet 

til ulike reduksjonsnivåer. 

Utfordringen for Norge om 

å redusere sine utslipp med anslagsvis 

12 MtCO 2 

-ekvivalenter 

rundt år 2010 vil bli meget dyr 

om alle reduksjoner skal skje 

Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

Kjøp 

Tiltak 

«Om man ikke setter inn 

utslippsreduserende tiltak så 

vil utslippene ligge nesten 

25 prosent over 1990-nivå i 

år 2010.» 

Utslippsreduskjoner: Tiltak og kjøp 

0 

0 50 100 150 200 250 300 

Kvotepris i kr./tonn CO 2 -ekvivalenter 

Figur 6. Fordelingen mellom innenlandske tiltak og bruk av 

de fleksible mekanismene ved ulike kvotepriser. 

innenlands; tiltak med kostnader 

over 1000 kr/tonn CO 2 

- 

ekv. vil måtte gjennomføres. Til 

sammenlikning kan vi nevne at 

dagens CO 2 

-avgift på bensin 

tilsvarer om 

lag 400 kr/ 

tonn CO 2 

-ekv. 

Det er selvfølgelig 

knyttet 

usikkerhet til 

analysen, bl.a. 

når det gjelder 

framskrivninger 

av utslipp. Videre er det flere 

tiltak som ikke er inkludert i 

analysen, slik som utslipp av 

metan og lystgass fra jordbruket, 

lystgass fra biler og CO 2 

- 

opptak i skog. Det er heller 

ikke tatt hensyn til at enkelte 

Millioner kroner 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

tiltak kan være samfunnsøkonomisk 

lønnsomme hvis eksterne 

virkninger inkluderes i 

kostnadsanalysen, som f.eks. 

reduserte lokal luftforurensning, 

redusert trafikkulykker og 

reduserte tidskostnader. Eventuelle 

administrasjonskostnader 

knyttet til implementering 

og bruk av virkemidler er ikke 

inkludert i analysen. En samlet 

vurdering tilsier imidlertid at 

potensialet for utslippsreduksjoner 

trolig er underestimert 

og tiltakskostnadene som helhet 

noe høyt estimert. 

Redusere hjemme eller kjøpe 

kvoter? 

Hvor mye Norge bør redusere 

utslippene ved egne tiltak 

Kostnader ved tiltak og kjøp 

0 50 100 150 200 250 300 

Kvotepris i kr./tonn CO 2 -ekvivalenter 

Figur 7. Kostnader ved kvotekjøp og tiltak ved ulike 

kvotepriser. 

I alt 

Kjøp 

Tiltak 


hjemme og hvor mye som bør søkes dekket 

opp ved kjøp av kvoter fra utlandet eller 

ved direkte reduksjonstiltak i utlandet 

avhenger først og fremst av to forhold. 

Viktigst er kostnadene ved tiltak i utlandet. 

Dette vil reflekteres i den internasjonale 

kvoteprisen. Nivået på denne er selvfølgelig 

usikkert og anslagene fra ulike hold varierer 

da også mye. Kvoteutvalget la til 

grunn en pris på rundt kr. 125 per tonn 

CO 2 

-ekvivalent i sine beregninger, men 

både langt lavere og høyere priser har vært 

ansett som sannsynlig. Det andre forholdet 

er knyttet til hvorvidt det vil bli satt et tak 

på bruken av de fleksible mekanismene 

(kvotehandel, felles gjennomføring og bruk 

av den grønne utviklingsmekanismen). EU 

har foreslått et slikt tak som det imidlertid 

for Norges vedkommende ikke er sikkert 

at vil bli bindende (se B. Holtsmark i Cicerone 

1/2000). Årsaken til dette er at kvoteprisen 

vil stige med et slikt tak på bruk av 

de fleksible mekanismene, og at det derfor 

ikke blir så attraktivt å benytte seg av 

dem. 

I det følgende skal vi se litt på effekten 

av variasjoner i kvoteprisen på størrelse og 

«De politiske kostnadene ved 

Kyotokravet kan bli høyere enn 

kostnadene målt i kroner og 

øre.» 

kostnad av hjemlige tiltak og kvotekjøp 

gitt at kostnadene ved tiltak er som i studien 

fra SFT og at Norge trenger å dekke 

opp 12 millioner tonn CO 2 


Vi lar kvoteprisen variere fra kr. 40 per 

tonn CO 2 

-ekv. til kr. 240 per tonn CO 2 

- 

ekv. Målt i US$ svarer dette til priser fra 

5$ til 30$ per tonn CO 2 

-ekvivalent. Vi antar 

at alle tiltak som er billigere enn kvoteprisen 

blir gjennomført. Fordelingen mellom 

innenlandske tiltak og kvotekjøp/bruk 

av de fleksible mekanismene blir da som 

følger vist i figur 5. Kostnadene ved tiltak 

og kjøp fordeler seg som vist i figur 6. 

Ikke uventet stiger kostnadene med 

økende kvotepris. Samlet kostnad varierer 

fra 500 mill. kr. til nesten 2 milliarder kroner 

og mesteparten av dette går til kjøp av 

kvoter. Dette er store tall, men representerer 

likevel ikke mer enn mellom 90 og 430 

kr. per innbygger eller fra 0,03% til 0,16% 

av forventet BNP i 2010, dvs. under en tiendedel 

av den forventede årlige økonomiske 

veksten. Når vi ser bort fra tap av 

petroleumsinntekter, som kan bli 10-20 

ganger høyere enn tiltakskostnadene og 

kvotekjøpskostnadene til sammen, representerer 

derfor ikke Kyotokravet noen stor 

byrde for Norge. Dette er i tråd med hva vi 

skrev i Cicerone i 1998. Fordelingen av 

kostnadene kan imidlertid føre til store 

byrder på enkeltsektorer. 

1000 tonn CO 2 


7 000 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

0 

40 80 160 240 

Kvotepris (kr./tonn CO 2 


Figur 7. Fordeling av utslippsreduksjoner mellom sektorer ved ulike kvotepriser 

Årlig kostnad (millioner kroner) 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

Kvotepris (kr./tonn CO 2 -ekvivalenter) 

0 40 80 160 240 

Kvotepris (kr./tonn CO 2 -ekvivalenter) 

Figur 8. Fordeling av årlige kostnader som følge av utslippsreduksjoner. 

Hvem må redusere? 

La oss først se på hvor utslippsreduksjonene 

vil finne sted. Figur 7 viser fordelingen 

over noen sektorer. 

Sektorer som bidrar med store utslippsreduksjoner 

er metallindustrien, kjemisk 

industri, veitrafikken, og - ved høyere kvotepriser 

- tjenesteytende industri og husholdninger 

samt petroleumssektoren. 

Kostnadsbildet knyttet til disse utslippsreduksjonene 

er som vist i figur 8. 

Ved lave kvotepriser er det metallindustrien, 

småindustri og vegtrafikken som bærer 

kostnadene. Ved høye kvotepriser faller 

hovedtyngden på tjenesteytende næringer 

og husholdninger, avfallsdeponier, raffinerier 

og petroleumssektoren i tillegg. 

Avfallsdeponier 

Annen samferdsel 

Vegtrafikk 

Tj. yt., husholdninger, annen industri 

Petroleumsvirksomheten 

Kjemisk, sement, treforedling 

Metallproduksjon 


Annen samferdsel 

Vegtrafikk 

Tj. yt., husholdninger, annen industri 

Petroleumsvirksomheten 

Kjemisk, sement, treforedling 

Metallproduksjon 

Konklusjon 

De samlede kostnadene for Norge ved å 

redusere klimagassutslipp hjemme og kjøpe 

tilstrekkelig med kvoter ute er ikke 

skremmende høye. Hva som skjer på oljeog 

gassmarkedene internasjonalt vil bety 

mer for norsk økonomi enn de kravene 

som settes til norske utslipp i Kyotoprotokollen. 

Men selv om de samlede kostnadene 

ikke synes skremmende kan fordelingen 

av kostnadene på sektorer skape tildels 

alvorlige problemer for deler av norsk 

økonomi og enkelte lokalsamfunn i Norge. 

De politiske kostnadene ved Kyotokravet 

kan derfor bli høyere enn kostnadene målt 

i kroner og øre. 


Canada på hell 

– fra pådriver til etternøler? 

Canada ble av miljøvernbevegelsen kåret til Haag-møtets 

klimaversting og beskyldes for å ville utvanne Kyoto-protokollen. 

På samme tid foregikk valgkampinnspurten i Canada hvor 

klimaspørsmål knapt ble diskutert. Hva har skjedd med en av 

1980-tallets miljøpolitiske pådrivere når miljøvernministeren ikke 

en gang dukker opp til klimaforhandlingene i Haag? 

Jonas Vevatne og 


Selv om canadierne ifølge opinionsundersøkelser 

er miljøinteresserte, 

så gir det seg lite utslag 

i den politiske debatt. Før 

parlamentsvalget den 27. november 

var det ifølge David 

Runnalls, president ved International 

Institute of Sustainable 

Development (IISD), ingen 

diskusjon omkring hverken 

miljøvern eller klimaendringer. 

De fem nasjonale partiene våget 

ikke å sette miljøvernspørsmål 

på dagsorden, og kun det 

sosialdemokratiske NDP (New 

Democratic Party) fremmet en 

gjennomarbeidet miljøvernplattform 

(Sierra Club of Canada 

2000). Advokat Chris Rolfe 

fra West Coast Environmental 

Law mener fraværet av miljødebatt 

har sammenheng med at 

det tidligere sentrum-høyre 

partiet, The Progressive Conservatives, 

har kollapset: – De 

hadde en forholdsvis god 

miljøvernplattform og ga De 

Liberale konkurranse om miljøvelgerne. 

Nå dominerer det 

liberale partiet, og valgkampen 

ble i stedet preget av en sterk 

polarisering mellom regjeringen 

og det nyopprettede høyrepopulistiske 

Canadian Alliance, 

sier Rolfe. Denne oppfatningen 

deles av Runnalls: 

- Hovedopposisjonspartiet, 

Canadian Alliance, spanderer 

kun en setning på miljøvern i 

sitt 23-siders program, og har 


ikke utformet noen klimapolitikk 

eller posisjon på Kyotoprotokollen. 

Det liberale regjeringspartiet 

betoner sterkt de 

mulige økonomiske gevinstene 

ved klimatiltak, men har likevel 

unngått å bringe miljøvern 

inn i valgkampen. Trolig fordi 

deres opinionsundersøkelser 

viser at det er velgere å hente 

på helse og skattelette, men 

ikke på miljøvern. Derfor vil 

ikke utfallet av valget ha nevneverdig 

innvirkning på de canadiske 

posisjonene i klimaforhandlingene, 

tror han. 

Polarisert valgkamp uten 

klimadebatt 

Valgkampens sterke polarisering 

har dempet partienes vilje 

til miljødebatt, og lite tyder på 

at det vil endre seg på kort sikt. 

Både NDP og det konservative 

PC, som kom best ut av miljøbevegelsens 

vurdering av valgprogrammene, 

fikk begge nesten 

halvert antallet seter i parlamentet. 

De Grønne fikk under 

1% og klarte på langt nær å 

sette preg på valget slik søsterpartiet 

og Ralph Nader nylig 

gjorde i USA. Miljø- og energipolitikken 

vil ikke påvirkes av 

valgresultatet, for noe initiativ 

om å bringe inn klimapolitiske 

perspektiv vil ikke komme fra 

den offisielle opposisjonen. Det 

måtte i tilfelle komme fra NDP 

eller de konservative som begge 

såvidt maktet å beholde sin 

offisielle partistatus. 

Selv om Canada ble sterkt 

kritisert i Haag og klimapolitikk 

knapt ble diskutert i valgkampen, 

er forskjellene mellom 

det liberale regjeringspartiet og 

hovedopponenten tydelige. Resultatet 

fra parla-mentsvalget 

illustrerer også et markert politisk 

skille mellom øst og vest. 

Men på tross av Canadian Alliance 

sin sterke fremgang i de 

vestlige præriestatene, styrket 

de Liberale sitt flertall i parlamentet 

til hele 173 av 301 seter. 

Det høyre-populistiske Ca- 

Jonas Vevatne 





er gjesteforsker ved CICERO 


(santiago.olmos@cicero.uio.no) 


nadian Alliance angriper ikke bare velferdsordninger, 

innvandrere og urinnvånere, 

men setter også spørsmålstegn ved om 

klimaendringer kan være påvirket av mennesket. 

Motstanden mot klimatiltak er 

sterk i de natur- og ressursrike vestlige 

provinsene, og særlig i “oljeog gassprovinsen” 

Alberta hvor Canadian Alli-ance 

oppnådde hele 59% av stemmene. Et paradoks 

er at disse prærie-provinsenes store 

landbruksområder er blant Canadas mest 

sårbare for klimaendringer. 

Canada klimafossil 

Canada ble utropt til «ukens fossil», av 

miljøbevegelsen i Haag, bl.a. for sitt arbeid 

for at karbonsluk (opptak av CO 2 

i skog og 

land) også skal omfatte eksisterende skog 

og landbruk. Canada ble særlig sterkt kritisert 

for sitt krav om at eksport av atomenergiteknologi 

skal omfattes av den grønne 

utviklingsmekanismen, slik at landet skal 

kunne eksportere kjernekraftverk til u- 

land som klimatiltak. Runnalls mener kritikken 

var velfortjent: 

- Canadas posisjoner er enda mer konservative 

og reaksjonære enn USAs, sier 

Runnalls til Cicerone. Hovedårsaken er at 

landet ikke vil ha noen begrensninger på 

bruken av karbonsluk for å nå sine forpliktelser 

fra Kyoto, og at det nasjonalt 

ikke er tatt noen skritt for å tøyle klimagassutslippene, 

sier Runnalls. 

Rolfe ved West Coast Environmental 

Law viser til en studie de gjorde av OECDlandenes 

posisjoner i Haag hvor Japan og 

Canada kommer dårligst ut. 

– Canadas posisjon på fleksibilitetsmekanismene 

er drevet av et syn om at nasjonal 

interesse er synonymt med å redusere 

etterlevelseskostnadene for Canadas oljeog 

gassindustri – uavhengig av hva det betyr 

for miljøeffektiviteten, hevder han, og 

tilføyer: 

– Vår regjering er villig til å avskrive folket 

og økosystemene i det nordlige Canada, 

og synes å ignorere potensialet for en 

mer energieffektiv, konkurransedyktig industri. 

Canada fikk betegnelsen «ukens fossil» av miljøbevegelsen under klimakonferansen i Haag. Bildet viser canadiske 

miljøjournalister som brenner passene sine i protest mot det de oppfatter som en reaksjonær miljøpolitikk fra Canadas side. 


«Medlemmer av paraplygruppen 

skaper en falsk dikotomi når de 

hevder at valget står mellom 

fleksibilitet eller ikke.» Chris Rolfe, 

West Coast Environmental Law 

Lik Norge 

Runnalls fra IISD mener at Canada er i en 

tilsvarende situasjon som Norge. Oljeindustrien 

har både stor politisk innvirkning 

på canadiske posisjoner og er delvis ansvarlig 

for den sterke veksten i utslippene 

(15% siden 1990). De høye oljeprisene har 

økt både leteaktiviteten og utvinningstakten 

av olje. Provinsene som kontrollerer 

utvinningen av naturressurser, motsetter 

seg enhver innblanding fra føderalt nivå 

som kan påvirke utvinningstakten eller 

prisen på fossile brensler. 

- Ethvert forsøk på å påvirke oljeprisen 

vil forårsake en nasjonal krise, og det er 

hovedårsaken til at canadiske politikere 

ikke tør ta tak i klimaspørsmålet, forklarer 

IISD-presidenten. Han forteller at dette er 

et særlig brennbart spørsmål i de vestlige 

provinsene som har de største oljeog 

gassreservene. Her motsetter opinionen 

seg ethvert forsøk på å påvirke olje og 

energiprisene, sier han. 

I likhet med Norge besitter Canada ikke 

bare store gassog oljeressurser, men er 

også en stor produsent av elektrisitet. Av 

en årsproduksjon på 554 TWh i 1994, ble 

44 TWh eksportert. Selv om det canadiske 

CANADA 

NORGE 

Totale CO2-utslipp i millioner tonn CO2-ekvivalenter 

750 

700 

650 

600 

550 

500 

Reduksjon fra forventet utslippsnivå 

for å overholde forpliktelsene -20,4 % 

Faktiske utslipp 


Projeserte/Forventede/Beregnede utslipp 


Projeksjon 

Mål 

Totale CO 2 -utslipp i millioner tonn CO 2 -ekvivalenter 

70 

65 

60 

55 

50 

45 

Reduksjon fra forventet utslippsnivå 

for å overholde forpliktelsene -21,1 % 



Projeserte/Forventede/Beregnede utslipp 


Projeksjon 

Mål 

450 

1990 

1995 

2000 

2005 

2010 

40 

1990 

1995 

2000 

2005 

2010 

Historiske utslipp for 6 drivhusgasser i millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, 1990-98. Kilde: UNFCCC/SBI/2000/11 

tabell B.1: Aggregerte utslipp av CO 2 , N 2 O, HFC, PFC og SF 6 1990-1998, unntatt CO 2 utslipp/opptak fra endret 

arealbruk og avskogning. 

Historiske utslipp for 6 drivhusgasser i millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, 1990-98. Kilde: UNFCCC/SBI/2000/11 

tabell B.1: Aggregerte utslipp av CO 2 , N 2 O, HFC, PFC og SF 6 1990-1998, unntatt CO 2 utslipp/opptak fra endret 

arealbruk og avskogning. 


elektrisitetsforbruket er i den 

absolutte verdenstoppen, så er 

forbruket per innbygger betraktelig 

lavere enn i Norge (Encyclopædia 

Britannica 2000). 

Tidligere har Canada også 

krevd at de må krediteres når 

gass som eksporteres til USA 

reduserer bruk av olje og kull 

der. Canada og Norge har også 

en rekke andre likhetstrekk. 

Fra å være miljøpolitiske pådrivere 

i 80-årene har de gjennom 

samarbeidet senest i paraplygruppen, 

blitt blant de mest ivrige 

i arbeidet med å fremme 

fleksibilitetsmekanismer i klimaavtalen. 

Rolfe understreker at en må 

skille skarpt mellom smutthull 

og fleksibilitet: 

- Medlemmer av paraplygruppen 

skaper en falsk dikotomi 

når de hevder at valget 

står mellom fleksibilitet eller 

ikke. Paraplygruppen prøver å 

fremstille miljøbevegelsens 

motstand mot smutthull som 

en protest mot fleksibilitet. Det 

er ikke sant: 

Miljøbevegelsens 

bekymring 

er at de fleksible 

mekanismene 

vil ofre miljøintegriteten 

og tillate en 

netto økning i 

de globale utslippene. 

For 

Canada er i 

stand til å oppfylle 

sine forpliktelser 

uten bruk av smutthull. 

Over halvparten av forpliktelsene 

kan faktisk gjøres 

nasjonalt uten store nettokostnader, 

hevder Rolfe. 

Fra pådriver til etternøler 

Hvordan vil du forklare Canadas 

skifte fra en miljøpolitisk 

pådriver til etternøler? 

- For det første ble særlig 

miljøverntiltak rammet av de 

sterke kuttene i offentlige utgifter 

tidlig på 1990-tallet. For det 

andre har sterkt press fra industrien 

resultert i få, meget 

svake miljøreguleringer. Sist, 

men ikke minst har suksessen 

fra 1980-tallets problem med 

sur nedbør skapt en oppfatning 

blant folk om at da vi løste det 

miljøproblemet, så løste vi også 

de andre miljøproblemene, 

hevder Runnalls fra IISD. 

En annen årsak kan være at 

Canada, i likhet med Norge, 

har gått fra å være ofre for sine 

nabolands forurensning og sur 

nedbør, til nå delvis å sitte på 

den andre siden av bordet. For 

da Canada innså hvilke kostnader 

reduksjoner av klimagasser 

ville bety, skiftet de til en 

mer nølende reaktiv strategi. 

Hovedprinsippet for Canadas 

klimapolitikk skulle være kostnadseffektivitet, 

og Canada har 

vært sentrale i arbeidet med utforming 

av fleksibilitetsmekanismene. 

Miljøbevegelsen hevder 

at de også har vært kreative 

i sin søking etter «smutthull». 

Like fullt forsikrer Canada 

at de, i likhet med Norge, 

skal oppfylle sine Kyoto-forpliktelser 

hovedsakelig gjennom 

nasjonale reduksjoner. Likevel 

motsetter de seg å fastsette 

noe tak for hvor stor andel 

av utslippsreduksjonene som 

kan oppnås ved hjelp av fleksibilitetsmekanismene. 

Grunnen 

er trolig at Canada ellers ikke 

vil være i stand til å oppfylle 

sine Kyoto-forpliktelser om 

6%-reduksjon 

ifra 1990- 

”Det er et paradoks at 

oppslutningen om 

miljøvern og klimatiltak 

synes å synke i stater som 

nyter verdens høyeste 

levestandard og samtidig 

opplever solid økonomisk 

vekst.” 

nivå. Ifølge 

prognosene 

vil det i 2010 

være et gap 

på over 20% 

(se figur). 

Drevet av USA 

Det er nærmest 

utenkelig 

at Canada 

Resultatet fra Parlamentsvalget i Canada den 27. november 2000 (endring fra 1997) 

Parti Seter i Parlamentet Antall stemmer % oppslutning 

Liberal 173 (+ 18) 5 221 203 40.8 (+ 1,3) 

Canadian Alliance 66 (+ 6) 3 259 440 25.5 (+ 5,9) 

B.Q. 37 (- 7) 1 371 160 10.7 (–) 

N.D.P. 13 (- 8) 1 089 795 8.5 (- 2,6) 

P.C. 12 (- 8) 1 562 607 12.2 (- 6,6) 

vil ratifisere 

en klimaavtale uten at USA 

også gjør det. Før Kyoto-konferansen 

i 1997 engasjerte ikke 

statsminister Jean Chrétien seg 

i klimaforhandlingene før etter 

at Clinton hadde offentliggjort 

USAs posisjoner. Kort tid etterpå 

presenterte Canada sine ørlite 

mer progressive posisjoner 

– med henblikk nettopp på å 

slå amerikanerne (Russel & 

Toner 1999). 

Runnalls fra IISD hevder at 

de canadiske forhandlingsposisjonene 

hovedsakelig er drevet 

av de amerikanske: 

- Dersom Al Gore vinner 

valget og han bestemmer seg 

for å ta tak i klimaproblemet, 

så kan vi også vente raske endringer 

i de canadiske posisjonene. 

Men inntil det skjer vil du 

bare se minimale endringer, 

spår han. 

Runnalls forklarer at den 

nordamerikanske frihandelsavtalen 

(NAFTA) i praksis har 

gjort USA og Canada til én 

økonomi. Det gir lite spillerom 

for å føre en annerledes ressurs-, 

energiog miljøpolitikk. 

For på tross av svært lave canadiske 

bensinpriser, så er de 

ca. 1/3 høyere enn i USA. Han 

mener det ville være politisk 

selvmord for en canadisk regjering 

å innføre karbonavgifter: 

- Det vil bli sett på som en 

krigserklæring i de vestlige provinsene 

og selv sentrale liberale 

politikere har uttalt at det aldri 

kommer noen karbonskatt i 

vår levetid. Men hvis USA innfører 

det, så kommer vi ikke 

lenge etter, tror han. 

Runnalls legger til at det 

dessuten er et dypere problem 

som relaterer seg til industrien, 

provinsenes selvstyre og de føderale 

departementene. Alberta 

Canadisk politikk 

Siden 1993 har Canada hatt en stabil, 

liberal flertallsregjering. Hovedmotstanderen 

har derimot skiftet fra 

Bloc Québécois til det høyre-populistiske 

Canadian Alliance, som i vår ble 

stiftet på ruinene av Reformpartiet 

og utbrytere fra de konservative. De 

liberale fikk ved valget over 40% av 

stemmene og styrket sin posisjon i 

de østlige provinsene og de nordlige 

territoriene. Det ga de Liberale hele 

173 av de 301 plassene i parlamentet, 

og Jean Chrétien får nå sin tredje 

periode som statsminister. Canadian 

Alliance oppnådde drøye 25%, men 

klarte på tross av klar framgang i 

har lenge kjempet imot alle reguleringer 

og økonomiske virkemidler 

i klimapolitikken, 

som kunne redusere etterspørselen 

etter dets kull, olje og 

gassressurser. Ifølge Russel og 

Toner (1999) har særlig fossilenergisektoren, 

provinsregjeringen 

i Alberta og naturressursdepartementet 

vært urokkelige 

barrierer i forsøkene på 

å oppnå utslippsreduksjoner 

gjennom økonomiske virkemidler. 

Det er også sterk konflikt 

mellom miljøverndepartementet 

og naturressursdepartementet. 

Det er derimot vanskelig 

for den føderale regjeringen 

å oppfylle sine klimaforpliktelser 

når det i provinsene er så 

sterk motvilje mot å bli overstyrt 

i naturressurs- og klimapolitikken. 

Selv det tradisjonelt 

konservative Ontario har mot- 

samtlige provinser, ikke å utfordre de 

Liberale i de østlige provinsene. Canada 

har flertallsvalg i enmannskretser, 

noe som tilgodeser de største 

partiene. Derimot festet Canadian Alliance 

grepet om de vestlige prærieprovinsene 

og særlig den konservative, 

oljerike provinsen Alberta. Canadian 

Alliance har ellers en rekke likheter 

med høyre-populistiske partier 

i Europa som vil kutte i velferdsstaten 

og angriper støtteordningene til svakere 

stilte grupper, som bl.a. urinnvånere, 

alenemødre, innvandrere og 

arbeidsløse. 


Canada et utsatt land 

Canada er et av verdens mest utsatte land med 

hensyn til konsekvenser av klimaendringer. Det er 

i Canada og Russland at de største temperaturendringene 

på jorda ventes å komme. Særlig i det 

nordlige Canada kan man forvente store temperaturøkninger. 

I tillegg til generelle temperaturendringer kan Canada 

forvente mer ekstremvær i tiden fremover. 

Sterke stormer, tornadoer og store nedbørsmengder 

har vært vanlig i noen områder, spesielt på 

prærien. Man har spurt seg hvordan ulike sosioøkonomiske 

systemer i landet vil klare å tilpasse 

seg enda mer ekstreme forhold. 

Konsekvensene av temperaturøkningen i nord forventes 

å være stor i forhold til områdets sårbare 

økosystem. Migrasjonsruten til reinsdyr og ulike 

satt seg føderal innblanding i klimaspørsmål 

og mener de selv skal være i stand til å 

oppfylle provinsens klimaforpliktelser. 

Mye vil ha mer? 

På tross av at Canadas og Norges økonomier 

er svært avhengige av god tilgang på 

energiog naturressurser, synes den politiske 

viljen og det folkelige trykket for å redusere 

risikoen for klimaendringer å være 

overraskende liten. Derfor er det et paradoks 

at oppslutningen om miljøvern og 

klimatiltak synes å synke i stater som nyter 

verdens høyeste levestandard og samtidig 

opplever solid økonomisk vekst. Canada 

og Norge er henholdsvis rangert som 1 og 

2 på UNDPs Human Development Index, 

men deres posisjoner i Haag synes ikke å 

gjenspeile Ljipharts hypotese om at økonomisk 

velstand vil øke oppslutningen om 

post-materialistiske verdier. For er det ikke 

i de økonomisk mest velstående land en 

kan forvente miljøengasjement? Eller er 

sommerens bensinavgiftsaksjoner i Europa 

heller et varsel om at «mye vil ha mer»? 

For selv om velstanden er større og indikasjonene 

på klimaendringer er sterkere enn 

noen gang, synes det å være liten vilje til å 

gi avkall på materielle goder for å redusere 

kostnadene og risikoen for framtidige generasjoner. 

Referanser 

• Encyclopædia Britannica (2000): "Canada". 

(http://www.britannica.com) 

16 • Cicerone 6/2000 

fisketyper vil trolig påvirkes. Isen vil smelte for tidlig 

i enkelte områder, noe som sannsynligvis vil 

ramme isbjørner. Også urbefolkningen er sårbar 

for klimandringer, inkludert inuittene i vest (se 

Cicerone 4/00:7). 

Global oppvarming vil ifølge beregninger forlenge 

vekstsesongen enkelte steder i landet, men avlingene 

vil kunne rammes av sykdommer og skadedyr. 

Man vil også kunne oppleve vannknapphet. 

Det er derfor usikkert om klimaendringene totalt 

sett vil gagne jordbrukssektoren. 

Et varmere og våtere klima kan også ramme turistsektoren. 

I tillegg vil man kunne oppleve flere 

varmerelaterte dødsfall, som for eksempel heteslag. 

• Jaimet, Kate (2000): "'Green report' gives 

parties poor grades", The Ottawa Citizen, 

(http://www.ottawacitizen.com) 

• Russel, Douglas J. & Glen Toner (1999): 

"Science and Policy When the Heat is 

• Rising: Global Climate Change N Negotiations 

and the Canadian Response: The 

• Evolving Relationship of Science to Policy". 

(http://www.gcsi.ca/risingheat.html) 

• Sierra Club of Canada (2000): The 2000 

federal election platforms environment report 

card. (http://www.sierraclub.ca/nati- 

onal/green-election/env-report-card- 

2000.pdf) 

• UNEP-Grid Arendal (2000): "Emissions 

of GHG in Annex I countries and globally". 

(http://www.grida.no/db/maps/collection/climate6/index.htm) 

• UNDP (2000): Human Development Report. 

Genève. 

• Rolfe, Chris (2000) Negotiating the Climate 

Away : Report Card on Environmental 

Integrity of OECD Nations' Climate 

Summit Negotiation Position. (http:// 

www.wcel.org/wcelpub/2000/13244.pdf) 

• Telefonintervju med David Runnalls, 

president i International Institute of Sustainable 

Development. 24. november. 

• Intervju/epost-korrespondanse med 

Chris Rolfe, Staff Lawyer i West Coast Environmental 

Law. 6. desember. 

Ozonhullet 

kan lukke 

seg om 50 år 

En gruppe internasjonale forskere 

forutsier at hullet i ozonlaget 

over Antarktis vil krympe 

og lukke seg innen 50 år. 

Ozonlaget beskytter jorda 

mot skadelig ultrafiolett stråling. 

Forbudet mot kjemikalier 

(KFK-gasser) som tynner ut 

ozonlaget har gitt resultater. 

Ozonlaget vil snart begynne å 

reparere seg selv, så lenge landene 

i verden opprettholder 

forbudet mot disse kjemikaliene. 

Disse prediksjonene ble presentert 

i forbindelse med en 

konferanse i Buenos Aires, Argentina, 

hvor 300 forskere 

gjennomgikk ny data. Alan 

O’Neill, som ledet konferansen, 

understreket imidlertid i 

et intervju med BBC at fortsatt 

fremgang er betinget av at at 

myndighetene fortsetter arbeidet 

med å redusere klimagassutslippene. 

Forskernes prediksjoner er 

basert på dokumentasjon om 

at KFK-nivåene (klorfluorkarbonnivåene) 

i lavere lag av atmosfæren 

faller. Siden 1987 

har det eksistert et forbud mot 

KFK-gasser, da Montreal-protokollen 

ble innført. 

Brian Gardiner, som er en 

av forskerne som oppdaget 

ozonhullet I 1985, sa nylig i en 

kommentar til BBC at politisk 

vilje er nødvendig for å håndtere 

de enorme miljøproblemene 

vi står ovenfor. 

- Montreal-protokollen er 

den første internasjonale avtalen 

som har klart å løse et globalt 

miljøproblem før det har 

blitt til en katastrofe. Det burde 

vi lære av, og angripe de 

større klimaproblemene gjennom 

internasjonale avtaler om 

utslippsreduksjoner før vi får 

en katastrofe, advarte han. 

I oktober 2000 ble det største 

ozonhullet noensinne observert 

over Antarktis.

Global oppvarming 

raskere enn forventet 

Global oppvarming kan skje 50 prosent raskere og forårsake mer 

skade enn man tidligere har trodd, advarer britiske forskere. 


Forskere fra Hadley-senteret i 

England har funnet at landtemperaturer 

kan komme til å stige 

med opptil 8 grader C dette århundret. 

Dette er 2,5 grader 

mer enn tidligere anslått. Resultatene 

kommer fra en datamodellsimulering 

som predikerer 

at global oppvarming vil 

skyte fart når varmen reduserer 

mengden CO 2 

som absorberes 

av jord og vegetasjon, og er 

omtalt i en artikkel i Nature 9. 

november. 

Ond sirkel 

Havet, jorda og vegetasjonen 

fanger opp mer enn halvparten 

av CO 2 

-mengden som slippes 

ut i atmosfæren. Men når temperaturen 

stiger over et visst 

punkt, forrykkes balansen. Jord 

og vegetasjon vil ikke lenger 

klare å absorbere CO 2 

i samme 

tempo som tidligere. Rundt år 

2050 vil klimagassen slippes ut 

i steden for å bli fanget opp. 

Istedenfor å fungere som karbonsluk 

vil altså skog og jord 

frigjøre CO 2 

og dermed bidra 

til drivhuseffekten, istedenfor å 

bremse den. Dette skaper en 

ond sirkel. 

Kan koste 10.000 milliarder 

kroner 

Jorge Sarminento er forsker 

ved det amerikanske Princeton-universitetet, 

og kommenterte 

Hadley-forskernes artikkel 

i samme utgave av Nature. 

Han har beregnet at merkostnaden 

for å kompensere for 

dette reduserte opptaket vil 

kunne koste så mye som 

10.000 milliarder kroner. Disse 

beregningene mer enn antyder 

STIGER: Når temperaturen stiger over et visst punkt, klarer ikke skogen lengre å fange opp CO 2 

. Klimagassen blir sluppet ut isteden. 

Det gjør at skogtiltak USA har foreslått kan virke mot sin hensikt i enkelte områder. 

hva som står på spill. 

Destabiliserer 

Tidligere ble karbonsyklusen 

(de geobiokjemiske prosessene 

med opptak og utslipp av CO 2 

) 

ansett for å være uforanderlig 

og forutsigbar. 

- Folk trodde biosfæren var 

passiv, men nå vet vi at karbonsyklusen 

er følsom for klimaet, 

sa Dr. Cox ved Hadleysenteret. 

Stiger temperaturen 

som forventet, vil dette trolig 

virke svært destabiliserende og 

endre jordas fysiske overflate. 

Forskerne tror for eksempel at 

mesteparten av havisen i Arktis 

vil ha forsvunnet innen 2080. 

Tvilsomt sluk 

I en annen artikkel i den samme 

utgaven av Nature skriver 

Hadley-forskere at de er skeptiske 

til forslaget fra USA om å 

plante skog som ”karbonsluk” 

istedenfor å redusere klimagassutslippene 

fra bilkjøring og 

industri hjemme. Nye skoger 

vil gjøre jordoverflaten mørkere. 

Dermed vil jorda absorbere 

mer av solens varme. Resultatet 

kan bli enda mer oppvarming, 

ifølge de britiske forskerne. 

Dette gjelder særlig for noen 

områder av Canada samt i Sibir. 

Storbritannias miljøvernminister 

Michael Meacher sa ifølge 

avisa Financial Times før 

FN-konferansen i Haag i november 

at disse funnene gjør 

det enda viktigere å få på plass 

Kyoto-avtalen. Som kjent var 

det i spørsmålet om CO 2 

-opptak 

i skog at uenigheten var 

størst under klimaforhandlingene 

som brøt sammen i Haag, 

der EU sto mot USA. 

Dobbelt så varmt i sentral-Asia 

Samtidig som artiklene i Nature 

kom ut, rapporterte New 

Scientist om andre, alvorlige 

klimafunn fra Tyndall-senteret 

ved University of East Anglia. 

Forskere fra dette britiske klimasenteret 

har beregnet at 


er informasjonssleder ved 




noen land vil varmes opp dobbelt 

så raskt som andre dette 

århundret. Dette gjelder en 

rekke asiatiske land, inkludert 

Uzbekistan, Tadjikistan, Afghanistan 

og Iran. Noen av landene 

er allerede blant verdens 

varmeste og tørreste, med temperaturer 

over 40 O C. 

- Det er første gang man viser 

hvilken temperaturstigning 

enkeltland har i vente som følge 

av global oppvarming, og 

hvordan klimaproblemet fordeles 

blant verdens land, sier 

Mike Hulme, som er direktør 

ved Tyndall-senteret. 

I tråd med tidligere antagelser 

vil de største temperaturøkningene 

trolig komme i Russland 

og Canada. De landene 

som sannsynligvis vil oppleve 

minst oppvarming er Irland, 

Storbritannia, New Zealand, 

Chile, Uruguay og Argentina. 

Klimaendringer vil kreve 

omstillinger, som igjen koster 

penger. Hulme delte nasjonal 

velstand på antatt temperaturendring, 

og kom frem til at de 

mest sårbare landene trolig er 

Afghanistan, Etiopia, Sierra Leone 

og Tanzania. Luxemburg 

er det minst sårbare landet, 

ifølge disse beregningene. De 

rike ligger altså an til å forbli 

rike, mens de fattige blir varmere. 

En mer utførlig gjennomgang 

av disse resultatene kommer i 

neste nummer av Cicerone. 

Referanser: 

• Peter M. Cox, Richard A. 

Betts, Chris D. Jones, Steven A. 

Spall & Ian J. Totterdell: Acceleration 

of global warming due 

to carbon cycle feedbacks in a 

coupled climate model. I Nature 

9. november 2000. 

• Richard A. Betts: Offset of 

the potential carbon sink from 

boreal forestation by decreases 

in surface albedo. I Nature 9. 

november 2000. 

• Jorge Sarmiento: That sinking 

feeling. I Nature 9. november 

2000. 

• Vanessa Houlder: Faster global 

warming predicted. I Financial 

Times 9. november 

2000. 

• Fred Pearce: A Searing Future. 

I New Scientist 11 november 

2000. 

• http:/www.tyndall.uea.ac.uk 

Skal studere 

klimaeffekter 

Linda Sygna 

Tidlig på nittitallet var mange 

norske forskere opptatt av 

hvilke konsekvenser klimaendringer 

vil ha. I regi av Miljøverndepartementet 

ble det 

dengang utarbeidet en rapport 

om mulige virkninger av drivhuseffekten 

og hvilke tiltak 

som bør settes iverk på ulike 

områder (Miljøverndepartementet 

(1991), ”Drivhuseffekten, 

virkninger og tiltak”). 

Dette til tross: Et tiår har passert 

uten at man har hatt helhetlige 

effektstudier for Norge. 

Det er riktignok noen eksempler 

på smalere studier som tar 

for seg effekter på enkeltarter. 

Det foreligger også eksempler 

på sektorstudier innenfor 

landbruk, havbruk, energiproduksjon 

og turisme. 

i Norge 

Fremtidige klimaendringer kan gi betydelige økologiske og 

samfunnsmessige konsekvenser i Norge. CICERO samlet forskere fra 

hele landet for å diskutere hva vi kan forvente. 

TOK INITIATIV: Forsker 

Karen O’Brien (t.v.) og 

forskningsassistent 

Linda Sygna (t.h.) ved 

CICERO tok initiativ til 

seminar om effekter av 

klimaendringer i Norge. 

På tide 

Mye tyder likevel på at interessen 

for effektforskning har 

vært nedadgående den siste 

halvdelen av 1990-tallet. 

Hvordan det norske samfunn 

som helhet vil påvirkes av klimaendringer, 

dvs. hvilke ringvirkninger 

som kan forventes, 

vet man altså lite om. Likeledes 

vet vi lite om hvilke områder 

av landet som er mest sårbare 

overfor endringene. CI- 

CERO Senter for klimaforskning 

ønsket å samle norske 

forskere for å diskutere disse 

emnene. Det var på tide å bringe 

effektforskningen inn på banen 

igjen og stille seg spørsmålet: 

Hva vet vi om mulige virkninger 

i Norge av klimaendringer? 

Den 30. –31. oktober arrangerte 

derfor CICERO seminaret 

”Virkninger av klimaendringer” 

på Håndverkeren i 

Oslo. Mange av institusjonene 

som var med på å utarbeide departementsrapporten 

i 1991 

var representert. 

Bedre klimamodeller 

Initiativet fra CICERO er motivert 

fra flere forhold. For det 

første er de globale klimamodellene 

nå langt bedre enn de 

var tidlig på 90-tallet. Samtidig 

gir forskningsprosjektet Reg- 

Clim nå relativt detaljerte kli- 

Linda Sygna 





mascenarier for våre områder. I følge Reg- 

Clims scenarier 50 år frem i tid vil vi i 

Norge generelt oppleve temperaturøkning 

(spesielt på vinterstid), mer nedbør og mer 

vind. Med basis i RegClims scenarier kan 

en studere mulige konsekvenser for ulike 

årstider og regioner. Scenariene kan gi informasjon 

om snødekke, sesonglengde, 

nedbørsintensitet, minimum- og maksimumtemperaturer, 

første og siste døgn 

med frost osv. for ulike områder i Norge. 

Det er denne typen informasjon (klimaindikatorer) 

en trenger for å analysere biofysiske 

og sosio-økonomiske konsekvenser 


Stor aktivitet 

For det andre er det internasjonalt stor aktivitet 

når det gjelder effektforskning. Helhetlige 

effektstudier er gjennomført i USA, 

en rekke europeiske land, og i over 60 utviklingsland 

og land med overgangsøkonomier. 

Studiene understreker viktigheten av 

å forstå hvordan klimaendringer og klimavariasjon 

påvirker natur og samfunn. 

Høstværet en påminnelse 

Sist men ikke minst har høstens værsituasjon 

vært en påminnelse om at natur og 

samfunn er sårbare overfor klimavariasjoner 

og ekstremt vær. Store nedbørsmengder 

og perioder med sterk vind har preget 

områdene øst for Langfjella, mens områder 

nordover og mot vest har mottatt 

uvanlig lite nedbør. Mange spør seg om 

nettopp høstens vær er et resultat av menneskeskapte 

klimaendringer. En kan imidlertid 

ikke relatere værforhold enkelte år 

til menneskeskapte utslipp av klimagasser. 

Det vi kan lære av høstens væropplevelser 

er derimot at naturen og samfunnet er sårbare 

overfor endringer i klima uavhengig 

av hvorvidt disse er menneskeskapt eller 

ikke. På tross av store regionale forskjeller 

indikerer imidlertid RegClims scenarier at 

vi kan forvente mer ekstremt vær også i 

fremtiden. 

Deltagende institusjoner: 

• Climate Research Unit (UK) 

• CICERO Senter for klimaforskning 

• ECON Senter for økonomisk analyse 

• Direktoratet for naturforvaltning 

• Det norske meteorologiske institutt 

• Havforskningsinstituttet 

• Norges forskningsråd 

• Norsk institutt for by- og regionalforskning 

• Norsk institutt for luftforskning 

• Norsk institutt for naturforskning 

PÅMINNELSE: Det kraftige regnværet på Østlandet i høst ble en påminnelse om hvor viktig det er å studere konsekvenser av 

klimaendringer i Norge. Bildet viser Akerselva i Oslo i november. Flommen i høst skylte vekk vei og jernbane for 100 

millioner kroner, ifølge NTB. Vedlikeholdet av norske veier vil lide i flere år fremover. 

Foto: Morten Tønnesen 

• Norsk institutt for planteforskning 

• Norsk institutt for skogforskning 

• Norsk institutt for vannforskning 

• Norges landbrukshøgskole 

• Norsk polarinstitutt 

• Norges vassdragsog energidirektorat 

• Terestrisk miljøforskning 

• Universitetet i Oslo 

• Vestlandsforskning 

Over førti forskere samlet 

I overkant av førti forskere fra en rekke institusjoner 

(se boks) var samlet på CICE- 

RO-seminaret for å kartlegge hva vi vet om 

virkninger av klimaendringer, samt diskutere 

hva som kan gjøres for å øke vår 

kunnskap på dette området. Seminarets 

første dag var satt av til presentasjoner fra 

deltagende institusjoner. Avdelingssjef 

Jesper W. Simonsen fra Norges forskningsråd 

var invitert for å snakke om Forskningsrådets 

prioritering av effektforskning. 

Tross manglende finansieringsprogram 

for effektforskning per dags dato påpekte 

Simonsen at Forskningsrådet arbeider 

for en betydelig satsing fra 2002. Han 

viste bl.a. til anbefalingene fra Samarbeidsutvalget 

for klimaforskning om økt satsning 

på forskning knyttet til effekter av endret 

klima. CICERO gjennomgikk motivene 

for en helhetstudie av effekter, samt 

den metodemessige tilnærming til denne 

type studier. Jan Erik Haugen og Eirik Førland 

fra Meteorologisk Institutt presenterte 

RegClims klimascenarier for Norge og 

metodene bak disse scenariene. 

Mange effekter 

Med de innledende presentasjonene var 

scenen satt for de mange ekspertene som 

arbeider med virkninger av klima og klimavariasjon. 

Presentasjonene favnet om 

effekter på bl.a. naturlige terrestre økosystemer, 

marine økosystem, skogbruk og 

skogsjord, jordbruk, vassdrag, flom, avrenning, 

el-produksjon og fenologi. På seminarets 

andre dag ble deltagerene inndelt i 

grupper for å diskutere biofysiske og sosioøkonomiske 

virkninger av framtidig klimaendring 

for ulike økosystem og sektorer. 

Seminaret ble avsluttet med presentasjoner 

av gruppearbeidene samt en lengre diskusjon. 

En oppsummeringsrapport vil om 

kort tid være tilgjengelig ved henvendelse 

til CICERO Senter for klimaforskning 

(følg med på http:/www.cicero.uio.no). 

Tilpasning for fremtiden 

Med seminar og nettverksbygging tar CI- 

CERO nå initiativet til samfunnsfaglig effektforskning. 

En viktig forutsetning for å 

få et helhetlig bilde av konsekvensene av 

klimaendringer er at en rekke institusjoner 

samarbeider på tvers av faglige disipliner. 

Bare med en helhetsforståelse av virkninger 

av klimaendringer kan samfunnet utforme 

potensielle tilpasningsstrategier for 

fremtidige klimaendringer. 


DEBATT 

Svar til Grønås: 

Mer grunnforskning, 

mindre virkningsfokus 

Skal verdenssamfunnet nøye seg med anbefalinger fra 

overbeviste klimaforskere, eller bør man stille krav til bevis? 

Grønås må påregne å ha bevisbyrden, samt å få kritikk 

underveis, skriver BI-forsker Per Anker-Nilssen. 


At hypoteser er motsagt av flere er ikke 

ensbetydende med at de er feil. Det er tradisjon 

i naturvitenskapelig forskningsmetode 

med grundig diskusjon og hypotesetesting 

før man aksepterer eller forkaster. 

Etter min mening er man fremdeles i en 

startfase når det gjelder slike diskusjoner 

omkring viktige klimavariable, en rekke 

mekanismer er dessuten nærmest for 

ukjente å regne. 

Skyer og satellittmålinger 

Det er riktig at de nyere arbeid om kosmisk 

stråling’ innvirkning på klima, som 

jeg refererte til i Cicerone 5/00, ikke var så 

lett tilgjengelig. Jeg beklager dette. Ar-tiklene 

som er akseptert og «in press», kan 

imidlertid finnes på Henrik Svensmarks 

hjemmeside http://www.dsri.dk/~hsv/. 

Forsøket som forhåpentligvis skal utføres 

på CERN kan også studeres nærmere her. 

Både CERN prosjektet og Svensmarks siste 

resultater om skyer er imidlertid blitt 

presentert på en rekke internasjonale møter 

det siste året. 

Det er en klar forskjell mellom satellittmålingene, 

som ikke viser noen trend, og 

bakkemålingene. Grønås referer til egen 

artikkel i Cicerone 2/2000 når han hevder 

at satellittmålingene ikke lenger er noe 

problem. Han unngår imidlertid å nevne at 

det pågår en diskusjon, og at de som utfører 

målingene ikke er enige. John Christy 

har ved flere anledninger uttalt at korreksjonene 

foretatt på hans data er feil. Det er 

derfor ikke slik som Grønås påstår at målingene 

ikke er noe argument mot global 

oppvarming. (Michaels og Knappenberger, 

GRL, v.27, nr.18, og Christy et.al. In press. 

MSU Tropospheric temperatures: Data set 

construction and radiosonde comparisons. 

J. Atmos. Oceanic Tech. v.17). 

Politisering og tverrfaglighet 

Det er typisk for ensidigheten i norsk klimaforskning 

at skeptikere til en menneskeskapt 

global oppvarming blir tillagt en 

”business as usual” holdning. Her er vi ved 

kjernepunktet i forskjellen mellom min og 

Grønås argumentasjon. Grønås mener at 

vi har mer enn nok kunnskap om klimaet 

fremover til at vi skal trappe opp forskningen 

som gjelder virkningen av en eventuell 

global oppvarming, på linje med politikerne 

og føre-vàr prinsippet. Jeg mener imidlertid 

at så lenge man ikke kan kvantifisere 

noen som helst risiko må føre-vàr prinsippet 

også gjelde motsatt vei, nemlig at risikoen 

for å foreta gale prioriteringer er like 

stor. Derfor bør prinsippet i denne sammenheng 

knyttes til en økning av kunnskapen 

ikke om virkningene, men om basis 

antagelsene for å avdekke det menneskelige 

bidraget i forhold til den naturlige 

variasjon. Det er et paradoks at størsteparten 

av klimaforskningsmidlene går til forskning 

omkring virkningene og virkemidler 

gitt teorien om drivhusgassutslippenes rolle, 

og ikke til å styrke forståelsen av de 

fundamentale drivkreftene i klimasystemet 

inklusive alle naturlige bidrag. 

Det er ikke slik Grønås hevder at IPCC 

tilbyr alle klimaforskere å sende inn sine 

arbeider. Det er opp til myndighetene i 

hvert enkelt land og invitere til bidrag. Slik 

blir det en politisk vurdering om hvilke 

forskningsmiljø som får invitasjon og dermed 

betegnelsen klimaforskere. 

Grønås kritiserer meg for manglende seriøsitet 

og for ikke å bidra. Han etterlyser 

samtidig samfunnsøkonomiske vurderinger 

omkring klimaproblemet. Jeg vil påstå at 

jeg nettopp har bidratt på denne måte 

både i artikler/debatter i dagspressen og 

ved boken ”Klima for alle pengene” som 

utkom i 1998. Skal man ha noe håp om å 

bidra konstruktivt må man sette seg inn i 

problemstillingene, noe jeg har forsøkt etter 

beste evne. Med bakgrunn både innen 

naturvitenskap og økonomi har jeg tatt generalistens 

rolle. Slik prøver jeg å ivareta 

det moralske ansvar Grønås etterlyser ved 

å bruke mye tid på et sakskompleks hvor 

jeg ikke mottar noen form for ytelser. Hvis 

man ikke kan debattere et så omfattende 

og viktig spørsmål som klimaendringer, 

uten å ha spisskompetanse innen en spesialisert 

forskningsgren, så er samfunnet helt 

prisgitt ”ekspertenes” tyranni. I så fall burde 

våre folkevalgte straks settes under administrasjon 

(av ekspertene). 

Formidling og fokus 

Grønås skriver at Internasjonal klimaforskning 

er overbevist om at økte drivhusgasser 

representerer det største pådrivet, og at 

dette gir den globale oppvarmingen vi nå 

er inne i. Dette bildet underbygger han videre 

i påfølgende RegClim-sider. Her uttaler 

Grønås seg generelt om endringer i en 

nær tidsperiode, samtidig som han anklager 

undertegnede for å komme med udokumenterte 

påstander. Som underlag presenterer 

bl.a. Grønås temperaturkurven til 

Mann et.al. (1999), en total omskrivning 

av det siste 1000 års klima, uten å nevne at 

dette arbeidet er meget omdiskutert. Med 

treringer som basis forsvant både den varme 

perioden i middelalderen og den lille 

istiden, for figurens siste 100 år er det fantastisk 

nok ikke trering data men instrumentmålingene 

som er tegnet inn. Denne 

koblingen er mildt sagt besnærende og 

Grønås krav om formidling i beste naturvitenskapelige 

tradisjon synes derfor noe 

underlig. 

For å kunne gi et scenario må man nødvendigvis 

forfekte et bestemt syn. Dette gir 

ensidighet og dermed motsier Grønås’ seg 

selv. Ved å gi prognoser bekjenner man 

seg til teori. Teorien hviler særlig på antagelsen 

om, og utregningene av, drivhusgassenes 

strålingspådriv samt positive tilbakekoplinger 

(f.eks. med havet som står for 5- 

10 ganger initialt CO 2 

pådriv). Det er her 

FNs klimapanel hevder vi har best kunnskap. 

Likevel kom det nettopp en artikkel 

som mener at den positive tilbakekoblingen 

med havet er sterkt overdrevet (GRL, 

v.27, nr. 21). Dette er kun et eksempel på 

at vi fremdeles er langt fra sikker kunnskap 

for velfunderte råd om hvorledes vi 

bør reagere på trusselen om egenskapt global 

oppvarming. 

Vil du følge debatten? 

Se våre hjemmesider: 


Har du selv noe på hjertet? 

Send en e-post til: 

klimadebatt@cicero.uio.no 





Mer sikkerhet om 

usikkerhet 

For første gang er det publisert resultater som objektivt angir usikkerhet i estimater for framtidig 

global oppvarming. Ved å sammenligne historisk klimautvikling med modellberegningene har man 

anslått usikkerheten i modellenes framskrivninger. Resultatet gir 90% sannsynlighet for at den 

globale oppvarmingen blir mellom 1,0 og 2,5 o C ved 2040 i forhold til et middel for 1896-1996. 


Vi har til nå bare hatt eksperttips om usikkerheten i estimater for 

framtidig global oppvarming, tips som ofte er basert på hvor 

mye resultatene fra de ulike klimamodellene spriker. Som kjent 

gir modellene ganske forskjellige resultater (se artikkel av 

Benestad i dette nummer av Cicerone), selv om modellene 

bruker noenlunde det samme scenariet for framtidig økning av 

drivhusgasser og partikler i atmosfæren (aerosoler). Således 

viste forrige IPCC-rapport (IPCC 1996, side 39-40) en midlere 

global oppvarming mellom 1,5 og 3,5 o C etter scenariet IS92a 

(noen ganger kalt ”business as usual”) fra 1990 til 2100. Siden 

den gang er det utført mange nye kjøringer med bedre modeller, 

og IPCC kommer med nye og sikrere resultater neste år. 

Likevel, det er grunn til å tro at også IPCCs nye estimater vil 

sprike en del fra modell til modell. 

Det er flere årsaker til at resultatene i modellene ikke er 

like. For en stor del skyldes det svakheter i modellene og feil 

i anslag av klimapådrivene. I tillegg kommer interne klimavariasjoner 

som ikke er knyttet til ytre klimapådriv (se artikkel 

av Grønås i Cicerone 5/2000), som f. eks. kan gi variasjoner 

over tiårsperioder (dekader) med liten forutsigbarhet. 

Nedenfor skriver vi om nye beregninger som korrigerer 

modellresultatene for framtidig global oppvarming ut fra deteksjon 

av global oppvarming i temperaturmålinger gjennom 

de siste tiårene. Korreksjonene fører til mindre spredning i 

estimatene mellom de ulike modellene. I tillegg gir metoden 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

22 


RegClim 

Figur 1. Illustrasjon av metoden brukt av Allen m. fl. for å estimere global oppvarming ved 2040 og usikkerhet 

i estimatet. Først finner de avvik i dekadetemperatur fra et middel over siste hundre år. Beregningene starter 

med dekaden 1946-1956 (øverst til venstre). En klimamodell beregner respons på observert utvikling av 

menneskeskapt drivhuseffekt og aerosoler, og resultatene uttrykkes på samme måte (øverst til høyre). Kartene 

filtreres og reduseres til en form som beholder den essensielle observerte informasjon (X) og den essensielle 

simulerte informasjon (Y) når det gjelder klimaendringer for perioden 1946-1996. Så brukes regresjonsanalyse 

til å estimere en skaleringsfaktor a som gir det beste samsvar mellom observasjoner og det simulerte 

klimasignalet. Forskjellen mellom observert og simulert temperaturavvik ε skyldes naturlige klimavariasjoner i 

klimasystemet og modellfeil. Lange kontrollkjøringer der klimapådriv holdes konstant, blir brukt til å vurdere 

usikkerheten i skaleringsfaktoren. Til sist skaleres framtidig temperaturendring ved dekaden 2036-2046 ved å 

bruke den estimerte faktor (â), og usikkerheten i denne faktor blir brukt til å bestemme usikkerheten i 

estimatet. 

usikkerheten i estimatene, dvs. sannsynligheten 

for at den globale oppvarmingen 

ligger innenfor visse rammer 

når den beregnes for en dekade rundt år 

2040. Denne usikkerheten dekker 

modellfeil og usikkerhet i deteksjon av 

den globale oppvarmingen fram til nå. 

Det beste estimatet for global 

oppvarming 

Studien jeg referer til er publisert i Nature 

5. oktober av Allen m. fl. Estimeringsmetoden 

de bruker er beskrevet i figur 1. 

Den er blitt anvendt på ulike modellkjøringer 

fra tre anerkjente klimasentra: 

Hadleysenteret, UK; Max Planckinstituttet, 

Tyskland; GFDL, USA. Metoden 

som brukes utnytter målinger og 

modellresultater gjennom de siste 50 år til 

å detektere den globale oppvarmingen 

som skyldes økt drivhuseffekt. Metoden 

gir således den optimale skaleringsfaktor 

som må til for å oppnå best samsvar 

mellom observerte og simulerte endringer 

for perioden 1946-1996. Deteksjon 

av klimaendringer gjennom de siste 

dekadene pga økt drivhuseffekt og økte 

mengder partikler i atmosfæren 

(aerosoler) gir så muligheter for en justering 

av resultatene klimamodellene gir 

for framtiden. I første rekke gir metoden 

det forfatterne kaller det beste estimat for 

hver modellkjøring for temperaturøkningen 

fram til 2040 (dekaden 2036- 

2046). 

I en enkel klimamodell viser forskerne 

at det er en enkel lineær sammenheng 

mellom 

menneskeskapte klimaendringer 

gjennom 

de siste tiårene og 

endringer for framtiden. 

De antar at det 

også er en lignende 

sammenheng i mer 

kompliserte modeller 

(se figur 1). Et holdepunkt 

for dette er at 

det som regel fins en 

lineær sammenheng 

mellom globale 

klimapådriv og endringer 

i global temperatur 

(se artikkel av 

Grønås i Cicerone 5/ 

2000). 

Korreksjonene er 

først kalkulert for fem 

kjøringer som beregner 

respons på økt 

drivhuseffekt og direkte 

effekt av økte 

aerosoler (GS, hvor G 

står for drivhuseffekt 

og S for aerosoler, se 

figur 2). En av kjøringene 

beregner også indirekte 

effekt av 

aerosoler (GSI, hvor I 

betegner den indirekte 

effekt) (se artikler i 

Cicerone av Stordal 

og Myhre 4/99 og 

Kristjansson 5/99). 

Som forventet fører 

korreksjonene til mindre variasjon i estimatene 

for de ulike modellene. Mens 

direkte modellresultater varierer mellom 

1,1 og 2,3 o C i forhold til et middel 

for perioden 1896-1996, varierer det 

beste estimatet mellom 1,3 og 1,9 (fem 

første kjøringer i figur 2). 

Av de beste estimatene – ruter i figur 

2 – ligger fortsatt estimatet fra GFDL 

(kolonne 5) høyere enn for de fire andre 

modellene (fire første kolonner). Dette 

betyr at metoden ikke retter opp for alle 

typer feil i modellene. Om vi hadde 

brukt metoden lengre fram i tid, er det 

sannsynlig at estimatene ville sprike 

mer. Allen m. fl. fører argumenter for at 

metoden bare er gyldig for tidskalaer 

som er sammenlignbare med 

observasjonsperioden som er brukt.

RegClim Cicerone nr. 6/2000 

23 

Usikkerhet i estimatene 

Deteksjonsmetoden som inngår i 

denne studien estimerer den faktor 

modellresultatene må justeres med for å 

samsvare best mulig med det observerte 

signalet på økt oppvarming (Hasselmann, 

1997; Allen & Tett, 1999, se figur 

1). Lange modellkjøringer uten ytre 

klimapådriv blir brukt til å estimere 

usikkerheten i denne skaleringsfaktoren. 

Denne usikkerheten blir så 

brukt til å gi et statistisk mål på usikkerheten 

i estimatene for framtiden. 

Usikkerheten presenteres som en 

variasjonsbredde som dekker endringer 

som har fra 5 til 95 % sannsynlighet for 

å inntreffe. For de fem første kjøringene 

i figur 2 estimerer Allen m. fl. 

denne bredden fra 1,0 til 2,5 o C. Denne 

usikkerheten er selvsagt langt større 

enn variasjonsbredden for de beste estimatene. 

Diskusjon 

Deteksjonsmetoden forutsetter at karakteren 

i modellfeil som inngår ikke endrer 

seg under kjøringene, dvs. at det ikke 

skjer nye bråe endringer som det ennå 

ikke er tegn til i målinger til nå. Dersom 

f. eks. sirkulasjonene i Nord-Atlanteren 

plutselig skulle endre seg ved at Den 

termohaline sirkulasjon ble borte (se artikkel 

av Furevik og Grønås, Cicerone 4/ 

99), vil metoden ikke kunne brukes. 

Resultatene antas å være robuste for 

modellfeil, så som feil i opptaket av 

varme til havet og respons fra usikre 

pådriv fra f. eks. aerosoler. Dette illustreres 

med den sjette kolonne i figur 2, 

som viser resultatene i en modellkjøring 

som bare inneholder pådriv fra drivhusgasser. 

Denne modellkjøringen (G) gir 

en halv grad høyere temperatur enn når 

pådriv fra aerosoler også er med (GS, 

kolonne 1). Etter korreksjonen blir det 

beste estimatet i samsvar med GS-kjøringen 

med omtrent samme usikkerhet. 

En annen antakelse som er brukt for 

de fem første kjøringene er at forholdet 

mellom responsen av økte drivhusgasser 

og aerosoler ikke forandrer seg i 

framtiden, dvs. at den samlede effekt 

kan representeres ved bare ett mønster i 

dekteksjonsprodsedyren. Siden det kan 

være store feil i beregningene av 

aerosolenes pådriv og respons, er dette 

en antakelse som kan være tvilsom. 

Figur 2. Varsler for menneskeskapt global oppvarming – temperatur ved overflaten - for 

dekaden 2036-2046 ved scenariet IS92a for drivhusgasser og aerosoler etter justering av 

modellsimuleringer med observasjoner for perioden 1946-1996. Firkanter viser 

temperaturendringer i modellsimuleringen uten justeringer relativt til perioden 1896-1996. 

Ruter viser det beste estimat (se teksten). De vertikale strekene viser usikkerheten i 

estimatene. De tre første kolonnene er betegnet GS, som står for kjøringer med drivhusgasser 

(G) og aerosoler (S, direkte effekt). Den fjerde betegnes GSI, som betyr at også indirekte 

aerosoleffekt er inkludert. Den femte betegnes bare G, dvs.. bare drivhusgasser er med. I den 

sjuende kolonne beregnes responsen av G og S uavhengig. N står for naturlige klimapådriv 

(solaktivitet og vulkanutbrudd) og i den siste kolonne beregnes G, S og N uavhengig. 

Betegnelsen Had står for en modell ved Hadleysenteret, ECHAM Max Planckinstituttet og 

GFDL et amerikansk klimasenter. 

Allen m. fl. har undersøkt dette nærmere 

i kjøringer med pådriv fra bare G 

og fra GS. På den måten bestemmes 

uavhengige deteksjonsmønstre for disse 

pådrivene (G&S). Den sjuende søyle i 

figur 2 viser resultatet, og figur 3 viser 

hvordan resultatet utvikler seg i tid. I figur 

3 viser helt opptrukket linje det 

opprinnelige resultatet av GS, stiplet 

linje viser det korrigerte resultatet hvor 

mønstrene for G og S er uavhengige, 

mens det skraverte området viser usikkerheten 

innenfor et intervall mellom 5 

og 95 %. Figuren viser også observert 

tiårstemperatur, som viser spor av interne 

klimavariasjoner og respons fra 

andre klimapådriv enn dem vi har nevnt 

til nå. 

Estimatene i søyle en og sju er nesten 

identiske, noe som indikerer at forholdet 

mellom G og S ikke endrer estimatet 

av usikkerheten. Grunnen til dette er 

at begge effektene kommer godt fram i 

de observerte signalene til nå. Allen m. 

fl. finner imidlertid argumenter for at en 

reduksjon i utslipp av aerosoler i framtiden 

(i forhold til IS92a) ikke bare vil 

øke det beste estimatet for global oppvarming, 

men også øke usikkerheten i 

estimatet. 

Forfatterne antar at naturlige pådriv – 

solaktivitet og vulkanutbrudd - også har 

gjort seg gjeldende i globale endringer 

fram til nå. Når de inkluderer den kombinerte 

effekten av disse to pådrivene 

(N) i en treveis analyse (G&S&N), endrer 

ikke dette estimatene nevneverdig 

(se kolonne 8 i figur 2). Dette skyldes 

trolig at effekten av de naturlige pådragene 

ikke har stor innflytelse på signalet 

fra økte drivhusgasser og aerosoler. 

Klimascenarier for framtidig global 

oppvarming må selvsagt vurderes etter 

hvor realistiske utslippsscenariene er

24 


RegClim 

Figur 3. Endring i global 

temperatur etter 

utslippsscenariet IS92a, beregnet 

i HadCM2 modellen med økte 

drivhusgasser og aerosoler (GS) 

og konsistent med observert 

klima siste 50 år. Figuren viser 

utvikling i dekadetemperatur i 

forhold til middeltemperatur 

1896-1996. Heltrukket kurve 

viser direkte modellresultater 

som et middel av et ensemble på 

fire simuleringer. Stiplet linje 

viser det skalerte resultatet - det 

beste estimatet. Skravert område 

viser et 5-95 % konfidensintervall 

for den skalerte respons. Ruter 

viser observert 

dekadetemperatur og vertikale 

streker ± 2 standardavvik i 

dekademidler fra en 

kontrollkjøring uten klimapådriv. 

for drivhusgasser og aerosoler. Studiene 

til Allen m. fl. baserer seg på IS92a 

hvor konsentrasjonene av CO 2 

i atmosfæren 

økes med 1 % om året og hvor 

aerosoler økes betraktelig til midten av 

vårt århundre. Nå har IPCC publisert 

40 ulike scenarier for utslipp (IPCC, 

2000) som er basert på ulike scenarier 

for sosioøkonomi, energibruk, befolkningsvekst 

og teknologisk utvikling. 

Det vil være umulig med dagens regneteknologi 

å beregne det nødvendige ensemble 

av klimasimuleringer for alle 

disse scenariene. I årene som kommer 

kan vi fortsatt bare vente oss kjøringer 

for utvalgte scenarier. Men vi kan nå 

håpe på estimater for global oppvarming 

som inkluderer usikkerheten. En 

alternativ metode for å bestemme usikkerhet 

er å kjøre et stort ensemble av 

klimakjøringer som til sammen gir et 

mål på spredningen i resultatene. Dersom 

det er usikkerhet i starttilstanden 

(vanligvis i 1860) som teller, kan dette 

la seg gjøre (Delworth & Knutson, 

2000; se artikkel av Iversen, Cicerone 

2/2000). Men etter alt å dømme må en 

også finne metoder som uttrykker variasjoner 

i resultatene pga usikre 

modellformuleringer, f. eks. for beskrivelse 

av skyer. Dette blir en langt vanskeligere 

oppgave. 

Hva med usikkerhet i RegClims 

scenarier for regionale klimaendringer? 

Alle modellkjøringene, unntatt den som 

er angitt som ECHAM4 GSI (fjerde kolonne 

i figur 2), korrigeres betraktelig for 

å samsvare med klimaendringer til nå. 

Det er interessant at nettopp ECAM4 

GSI fra Max Planckinstituttet i Hamburg 

ligger til grunn for RegClims dynamiske 

nedskalering (Førland og Nordeng, Cicerone 

6/99). Altså har RegClim valgt 

den globale modellkjøringen som passer 

best med observasjonene gjennom de 

siste dekadene for beregninger av regionale 

klimaendringer i våre områder. 

I RegClim vil vi vurdere 

usikkerhet på grunnlag av beregninger 

av klimarespons fra regionale 

klimapådriv, dvs. pådriv som skyldes 

endringer i havstrømmene i Nord-Atlanteren 

og regional fordeling av 

aerosoler. Dette er pådriv som ikke 

ennå er godt nok representerte i globale 

modeller. Vår vurdering av disse effektene 

vil ha subjektive element. 

Imidlertid kan det være grunn til å 

vurdere om metoden til Allen 

m. fl. egner seg for å beregne usikkerhet 

i RegClims resultater om regionale 

klimaendringer. Jeg vil tro det kan bli 

vanskelig, fordi det ikke nødvendigvis 

er noen god sammenheng mellom lokale 

pådriv og regionale klimaendringer 

(se artikkel av Iversen, Cicerone 4/ 

2000). Antakelig vil det være lettest å 

vurdere usikkerhet i RegClims 

scenarier i den aktiviteten vi kaller empirisk 

nedskalering, siden statistiske 

metoder inngår (se artikkel av Benestad, 

Cicerone 2/99). 

Referanser 

• Allen, M.R., P.A. Stott, J.F.B. 

Mitchell, R. Schnur og T.L. Delworth 

2000. Quantifying the uncertainty in 

forecasts of anthropogenic climate 

change, Nature 407, 5. Oct., 617- 

620. 

• Allen, M.R. & F.B. Tett 1999. 

Checking internal consistency in optimal 

fingerprinting. Clim Dyn. 15, 

419. 

• Delworth, T.L. & T.S. Knutson 2000. 

Science 287, 2246. 

• IPCC 2000. Special report on 

emission scenarios. Cambridge Univ. 

Press. 

• Hasselman. K 1999. On 

multifingerprint detection attribution 

of anthropogenic climate change. 

Clim Dyn. 13, 601. 





i Cicerone (sigbjorn@gfi.uib.no).


25 

Klimaforverringen i 

yngre dryas neppe global 

I overgangen mellom siste istid og den mellomistiden vi nå er inne i (yngre dryas) opplevde våre 

områder en periode med raske klimaendringer. Var dette globale klimaendringer? 

- Neppe, ifølge nye data fra Chile. 

Sigbjørn Grønås og Atle Nesje 

Overgangen fra siste istid til et mer stabilt 

klima i den mellomistiden vi nå er inne i 

(kalt holosen), fant sted over noen få 

tusen år. Overgangen skjedde ikke jevnt 

og gradvis, men ble avbrutt av en del 

kortvarige klimasvingninger. Således 

hadde vi midt i overgangen en kald periode 

kalt yngre dryas (YD), da iskappene 

i nordområdene kom tilbake med full 

styrke (figur 1). Denne perioden, fra 

11.000-13.000 år siden, har opptatt mange 

klimaforskere, mest fordi den demonstrerer 

en ustabilitet i klimaet over en relativt 

kort periode. Mange har lurt på om denne 

ustabiliteten var global i omfang. 

Yngre dryas 

Det var skandinaviske forskere som først 

fant tegn til denne klimaforverringen og 

ga fenomenet betegnelsen YD (blant andre 

Mangerud m. fl., 1974). Den kalde 

perioden ble funnet ved studier av pollen, 

i sedimenter i innsjøer og myrer knyttet til 

isbreer. Senere er YD blitt påvist i sediment 

på havbunnen i Nord-Atlanteren og 

ved studier av iskjerner fra Grønland. 

Temperaturendringen var størst i nordvestlige 

deler av Europa og minket noe 

østover innover kontinentet. Avkjølingen 

er også blitt påvist for østlige deler av 

Nord-Amerika, og en har antatt at fenomenet 

var av global karakter. 

Senere er det blitt kjent at YD var en 

av flere lignende hendelser i overgangsperioden 

mellom siste istid og holosen 

(Dansgaard m. fl., 1993; Bond m. fl., 

1993; Bond og Lotti, 1995) og kanskje 

så langt som 50 000 år tilbake. Når det 

gjelder årsakene til klimasvingningene, 

vet vi imidlertid mindre. 

Fins det spor av YD på sørlige halvkule? 

I Science har Bennet m. fl. (2000) nylig 

publisert resultater fra sørlige Chile som 

viser at det her ikke fant sted noen avkjøling 

i klimaet i YD (figur 2). Undersøkelsen 

bygger på studier av fossile pollenkorn 

i sediment i fire små innsjøer, som er 

valgt så like som mulig de innsjøene der 

YD ble oppdaget. Bennett m. fl. viser at 

YD var en periode da skogen utviklet seg 

kontinuerlig og økte i mangfold. Således 

finner de gode indikasjoner på at 

temperaturklimaet gjennom YD var stabilt 

eller at det kanskje ble litt varmere. 

Klimaet i regionen er dominert av luft- 


Figur 1. Spor av yngre dryas i en 

iskjerne fra toppen av Grønland 

(GISP2). Det er en lineær 

sammenheng mellom ∂ O-18 og 

temperatur.

26 


RegClim 

masser fra Stillehavet og den nordgående 

Humboldtstrømmen, som har sin opprinnelse 

som en østgående strøm over sørlige 

Stillehavet. Dersom det ikke var noen 

avkjøling gjennom YD i sørlige Chile, er 

det usannsynlig at det fant sted noen 

avkjøling i overflaten av havet i det sørlige 

Stillehavet. 

Bennet m. fl. viser også at deres data 

samsvarer med andre undersøkelser på 

sørlige halvkule, bl a på New Zealand. 

Hva så med Antarktis? Fins det spor etter 

YD i iskjerner fra dette kontinentet? 

Målinger av deuterium i iskjerner fra 

Taylor Dome og Vostok (Steig m. fl., 

1998; Petit m. fl., 1999) antyder en stødig 

oppvarming fra 16 til 15 tusen år siden 

til mer stabile holosenverdier for 

omtrent 11 tusen år siden. Imidlertid 

fant det også her sted en kald periode, 

kalt «Antarctic Cold Reversal» (ACR) 

fra 13,5 til 11,5 tusen år siden. Således 

dekker denne epoken store deler av YD 

og en varmere periode i nord før YD 

kalt allerød. Dataene fra Antarktis antyder 

altså at nåværende mellomistid startet 

litt tidligere på den sørlige enn på 

den nordlige halvkule. 

Pollenundersøkelsen fra søndre Chile 

viste ingen avkjøling verken under YD 

eller ACR. Men en må her ta hensyn til 

at et avvik (anomali) i pollendata fra 

skog kan være forskjøvet flere hundre 

år etter en anomali i klimaet. Dersom 

ACR var et fenomen over hele sørlige 

halvkule, var det tydeligvis ikke sterkt 

nok til å stoppe den skogutviklingen 

som allerede var i gang. I alle fall 

kunne ACR ikke reversere skogutviklingen 

slik som det skjedde på 

våre bredder under YD. 

Om årsaken til YD 

Siden de fleste spor av YD er funnet i 

Nord-Atlanteren og områdene omkring, 

er det satt fram hypoteser om at klimaforverringen 

er knyttet til Den termohaline 

sirkulasjon (THC) i Nord-Atlanteren 

(Broecker m. fl. 1989; se også artikkel av 

Furevik og Grønås i Cicerone 4/99). En 

ledende hypotese er at fenomenet ble 

utløst av en plutselig hendelse som førte 

enorme mengder ferskvann – smeltevann 

fra istiden - ut i havet fra Nord-Amerika. 

Vi har tidligere rapportert om en lignende, 

men mindre, hendelse som fant 

sted for 8200 år siden, da store mengder 

smeltevann rant ut i Labradorhavet 

(Grønås og Nesje, Cicerone 1/2000) og 

ga kaldere klima, bl a i våre områder, i 

noen få hundre år. For YD går hypotesen 

ut på at store mengder smeltevann, demmet 

opp i store innsjøer av rester av innlandsisen 

over Nord-Amerika, rant ut i 

Nord-Atlanteren gjennom St. Lawrence, 

som følge av at isdemningene brast. De 

ferske vannmassene førte til at nedsynkingen 

av vannmasser knyttet til THC stanset 

opp, og at Golfstrømmen av den grunn 

tok et sørligere leie enn det den har i dag. 

På den måten ble det kaldere, i alle fall i 

polare strøk rundt Nord-Atlanteren, og 

spesielt i Nord-Europa. 

Kan det skje en tilsvarende endring i 

Golfstrømmen under global oppvarming? 

Klimavariasjoner som YD er interessante 

og demonstrerer trolig at THC, og dermed 

Golfstrømmen, kan være i to helt 

ulike tilstander som begge er stabile. Dette 

er i samsvar med teoretiske undersøkelser 

(Ramstorf, 1995). Det er blitt satt fram 

et skrekkscenario om at THC kan bli 

Figur 2. 

Tidsvariasjon i 

pollendata fra 

sediment i fire 

innsjøer i sørlige 

Chile. Svart: pollen 

fra trær; mørkegrå: 

pollen fra planter; 

lysegrå: sporer fra 

pteridophytes. 

Kolonnene til høyre 

viser klimaperioder 

fra nordlige 

halvkule, fra 

Grønland (GRIP) og 

fra Antarktis. 

borte og at Golfstrømmen kan forandre 

leie under den globale oppvarmingen vi 

er inne i. Dette virker usannsynlig, fordi 

den globale oppvarmingen trolig ikke 

kan bringe fram de ferskvanns-massene 

som må til. Vannmengdene som ble lagret 

i iskapper over polene under siste 

istid gjorde havnivået hele 120-130 m 

lavere enn i dag. I overgangen til holosen 

måtte det meste av disse ismassene smelte 

og renne ut i havet. Dette synes ikke bare 

å ha skjedd med en jevn avrenning. Klimavariasjoner 

som YD hadde trolig sin årsak 

i hendelser som over kort tid førte 

enorme vannmengder til havet. For YD 

var trolig disse mengdene flere ganger 

den vannmengde som i dag er lagret i 

Grønlandsisen (tilsvarer ca 5-6 m i havnivå). 

Selv ved den mindre klimahendelsen 

for 8200 år siden, som varte i et 

par hundre år, rant det trolig i løpet av ett 

eneste år ut vannmengder som tilsvarer 

det som nå er lagret i Grønlandsisen. 

Den globale oppvarmingen vi er inne i 

skyldes økt drivhuseffekt, dvs. en helt 

annen årsak enn den som forårsaket klimavariasjoner 

som YD. Det fins muligheter


27 

for at den globale oppvarmingen i løpet 

av et par tusen år kan smelte store deler av 

Grønlandsisen, men det blir en annen 

type hendelse enn den som forårsaket YD 

(se artikkel av Grønås i Cicerone 4/2000). 

Referanser 

• Bennet, K.D., S.G. Harberle, S.H. 

Lumley, 2000. Science 290, 325. 

• Bond, G. et al., 1993. Nature 365, 143 

• Bond, G. & R. Lotti, 1995. Science, 

267, 1005. 

• Broecker W.S. et al. 1989. Nature 

341, 318 

• Dansgaard W. et al., 1993. Nature 

364, 218. 

• Mangerud, J. et al. 1974. Boreas 3, 

109. 

• Petit, R.J et al., 1999. Nature 399, 429 

• Ramstorf, S, 1995. Nature 278,145. 

• Steig, E.J. et al., 1998. Science 282, 

92. 





i Cicerone (sigbjorn@gfi.uib.no). 

Atle Nesje 

er professor i geologi ved Universitetet i Bergen. 

Han er med i styringsgruppen for prosjektet 

NORPAST, som bl.a. studerer klimavariasjoner i 

historisk tid basert på proksydata 

(atle.nesje@geol.uib.no). 

Sprikende modeller 

Klimamodellene gir noe sprikende resultater for global oppvarming og regionale følger av dette. I 

våre områder viser modellene en viss oppvarming de neste 50 år, men sprikene er store. Det er ikke 

klart i hvilken grad sprik er uttrykk for usikkerhet i resultatene. Noen av modellene er trolig bedre 

enn andre og bør tillegges mest vekt. 

Rasmus Benestad 

I de siste 150 årene har vi i større grad enn 

tidligere påvirket våre omgivelser og vårt 

miljø. Vi har hogget skog, dyrket opp 

jorda, bygget byer og lagt veier. Det har 

også vært en kraftig vekst i industriell 

produksjon med materielle goder for 

mange. All denne utviklingen har krevd 

et stort energiforbruk, og fordi den i hovedsak 

har vært basert på fossile energikilder, 

har dette forbruket resultert i økte 

konsentrasjoner av CO 2 

i atmosfæren. Det 

er nå en generell enighet blant klimaforskere 

om at disse økte konsentrasjonene 

av drivhusgasser er med på å forstyrre 

jordas varmebalanse, og dermed 

forårsake en langsiktig klimaendring. 

Historiske målinger av temperaturen 

nær bakken gjennom de siste 150 år tyder 

på en langsiktig global oppvarming, 

et stigende havnivå og avsmelting av isbreer. 

Det finnes enkelte observasjoner 

for den frie atmosfære som ikke viser 

like stor oppvarming (se artikkel av 

Grønås Cicerone 2/2000), men dette 

trenger ikke stå i motsetning til målingene 

ved overflaten (se artikkel av Iversen 

i Cicerone 4/2000). 

Naturlige klimavariasjoner har stor 

betydning for samfunn og økonomi, og 

det er mye å vinne på gode klimaprognoser: 

Gode kortsiktige klimaprognoser 

(sesongvarsler) kan f. eks. gi 

samfunnet signaler om å forberede seg 

på flom eller tørke. Når det gjelder 

langsiktige klimaendringer, vil økt 

kunnskap om hva som kan skje hjelpe 

oss å takle problematiske endringer eller 

å utnytte fordeler forbundet med 

disse. 

Modeller viser klimaendringer 

For å kunne si noe om hvordan klimaet vil 

endre seg i fremtiden må man bruke klimamodeller. 

Disse kan variere fra veldig 

enkle energibalansemodeller til kompliserte 

modeller som prøver å inkludere 

alle kjente prosesser som antas å spille en 

viktig rolle for klimaet. Vi vil diskutere 

den sistnevnte typen, de såkalte GCMmodeller 

(general circulation model) for 

atmosfære og hav, som også inkluderer 

en ismodell og en modell for prosesser 

ved landoverflaten. For atmosfærens del 

er en GCM en modifisert utgave av 

værvarslingsmodellene. 

Det finnes flere forskjellige klimamodeller 

som beregner klimascenarier 

for fremtiden. Modellene kan ha noe 

ulike formuleringer av de matematiske 

ligningene som beskriver klimaet, f. 

eks. ulike måter å beskrive skydannelse 

og konveksjon (se f. eks Meehl et al, 

2000). En del av disse forskjellene gjelder 

prosesser som vi fremdeles ikke 

kan nok om, og reflekterer derfor en del 

av usikkerheten knyttet til vår klimakunnskap. 

Andre forskjeller mellom 

modellene er av mer praktisk art, som 

for eksempel datamaskinens kapasitet. 

Fordi de globale klimamodellene er så

28 


RegClim 

a) 

∆ T2 ( o C 10year Gaussian smoothed) 

b) 

∆ T2 ( o C 10year Gaussian smoothed) 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

The simulated global mean T(2m) using 16 CGCMs 

1 

1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 

Model dates 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

The simulated mean T(2m) over 58 o -70 o N 

5-30 o E using 17 CGCMs 

1 

1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 

Model dates 

Figur 1. Spredningskurve for globale middelstemperaturer fra 16 forskjellige scenarier og 

midler av disse resultatene (tykk svart). Scenariene som er blitt brukt er 3 kjøringer med den 

kanadiske CCCma, 2 scenarier fra den tyske ECHAM4 som kun tar aerosolenes direkte effekt 

med (GSA), en som også inkluderer aerosolenes indirekte effekt (GSDIO) og en fra ECHAM3, 4 

scenarier med britiske HadCM2 og HadCM3, japanske CCSR/NIES, og de amerikanske GFDL- 

R19, NCAR-DOE, og NCAR-CSM modellene. Kurven for ECHAM4 GSDIO (brukt i RegClim 

prosjektet) er vist i blått og HadCM3 resultatene i grått. Datagrunnlaget er blitt hentet fra 

IPCCs nettside, bortsett fra NCAR-CSM og ECHAM4 GSDIO. Kurvene er glattet ut med et 10-års 

Gaussisk filter. a) global temperatur, b) regional temperatur. 

. 

kompliserte og ”alle prosesser påvirker 

alt”, kan små forskjeller i modellformuleringene 

ha konsekvenser for tilsynelatende 

urelaterte sider ved klimautviklingen 

(”sommefugleffekten”). 

Regionale sprik 

Et vesentlig spørsmål er da: Hvor samstemte 

er klimamodellene når det gjelder 

klimaendringer fremover? Figur 1a viser 

den årlige globale middeltemperaturen fra 

en rekke modeller. Midlere temperatur for 

alle scenariene er vist som tykk svart linje, 

mens HadCM3resultatene er representert 

med en grå kurve og ECHAM4 GSDIO 

med blå kurve. Den siste modellkjøringen 

inkluderer både aerosolenes direkte effekt 

på sol- og varmeutstrålingen (se artikkel av 

Stordal og Myhre, Cicerone 4/99), og den 

indirekte effekt de har på skydannelse (se 

artikkel av Kristjánsson, Cicerone 5/99). 

Den blå kurven ligger nær de laveste verdiene 

i spredningen, noe som trolig kan forklares 

ved at bare denne kjøringen har med 

aerosolenes indirekte effekt. Kurvene er 

blitt justert slik at alle starter fra 0 grader 

ved 1990. 

Vi ser at modellene beskriver de 

samme store trekkene: Global oppvarming 

er av størrelsesorden 1-2 grader 

Celsius i år 2050. Spredningen mellom 

modellene sier noe om usikkerheten i resultatene, 

men gir likevel ikke et absolutt 

mål for hvor stor denne usikkerheten er 

(se artikkel av Grønås i dette nummeret 

av Cicerone). Spredningen blir større 

dersom man ser på regionale middeltemperaturer, 

som årlige middeltemperaturer 

over et mindre område som 

Skandinavia (Figur 1b). Ved modellår 

”2050” er det rundt en grads forskjell 

mellom ECHAM4 og HadCM3 på grunn 

av en regional nedkjøling i ECHAM4 etter 

2035. 

Store regionale sprik henger bl.a. 

sammen med at den nordatlantiske 

svingningen (NAO, se f.eks. Grønås artikkel 

i Cicerone 5/99) ikke blir gjengitt 

på samme måte i alle modellene. NAO 

har stor betydning for klimaet i våre områder, 

spesielt om vinteren, men det er 

ennå ikke helt klart hva som egentlig driver 

denne svingningen. Vi ser at enkelte 

av modellresultatene, som f. eks 

ECHAM4 GSDIO, antyder en klar forsterkning 

av NAO (Figur 2a viser den årlige 

standardiserte trykkdifferansen mel-


29 

a) 

NAOI (10year Gaussian smoothed) 

b) 

SOI (10year Gaussian smoothed) 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0.1 

0.2 

0.3 

0.4 

0.5 

0 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.2 

0.4 

0.6 

0.8 

0 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

CCCma 

The simulated North Atlantic Oscillation index using 16 CGCMs 

1975 2000 2025 2050 

Model dates 

The simulated Southern Oscillation index using 16 CGCMs 

1975 2000 2025 2050 

Model dates 

Figur 2. Kurver som viser tidsutviklingen av den nordatlantiske svingningen (NAO) (a) og 

den sørlige svingningen (El Niño) (b) for de samme modellresultatene som i Figur 1, 

bortsett fra at kun ett scenario fra ECHAM4 (GSA) var tilgjenglig. Kurven for ECHAM4 GSDIO 

(brukt i RegClim prosjektet) er vist i blått, og HadCM3 resultatene i grått. Datagrunnlaget er 

blitt hentet fra IPCCs nettside, bortsett fra NCAR-CSM og ECHAM4 GSDIO. Kurvene er 

glattet ut med et 10-års Gaussisk filter. 

lom Azorene og Island, eller den såkalte 

nordatlantiske oscillasjonsindeksen), 

mens andre modeller ikke endrer NAO i 

vesentlig grad. Beregningene med en tidligere 

versjon av Hadleysenterets klimamodell 

(HadCM2) antyder en systematisk 

svekking av NAO (Benestad, 2000), 

mens deres seneste modell HadCM3 gir 

antydninger om en mulig forsterkning. 

Forskjellen i den regionale temperaturkurven 

for ECHAM4 GSDIO og 

HadCM3 kan forøvrig ikke forklares ut 

fra endringene i NAO, siden de synkende 

temperaturene etter 2035 ikke kan forbindes 

med en svekking av NAO. 

Et annet eksempel er fenomenet El 

Niño Southern Oscillation (ENSO): flere 

beregninger med en kanadisk klimamodell 

(CCCam) antyder en langsiktig 

styrking av differansen mellom trykket 

over Darwin i Australia og over Tahiti 

(vist i Figur 2b). Dette gir en tendens mot 

en styrket fase av La Niña (motsatt fase 

av El Niño). Andre modeller, som f. eks 

Hadleysenterets siste modell (HadCM3), 

antyder en systematisk trend mot tilstanden 

for El Niño. 

Fordi flere beregninger med en og 

samme klimamodell har en tendens til å 

gi den samme langsiktige trenden i både 

NAO eller ENSO, er utviklingen bestemt 

av hvordan de fysiske prosessene er formulert 

i modellene. Slike modellavhengige 

forskjeller kan være bra: Via 

detaljert analyse av resultatene kan man 

lære mer om disse klimasystemene og deres 

årsaker. 

Noen modeller skiller seg ut 

Det er viktig å ha i mente at ikke alle 

klimamodeller gir et like representativt bilde 

av virkeligheten. F.eks. gir modeller med 

veldig lav romlig oppløsning en grovere 

virkelighetsbeskrivelse. Man kan spørre seg: 

Er noen klimamodeller bedre enn andre, og 

i så fall, hvilke modeller er best? Bidrar 

modellene som gir minst realistiske beskrivelser 

til større sprik i modellresultatene? 

Disse spørsmålene vil vi komme tilbake til 

senere. 

Modellen som går under betegnelsen 

NCAR-DOE skiller seg ut fra de andre, 

fordi den angir betydelig høyere temperaturer. 

Denne modellen er en av de få som 

kjøres uten det som kalles flukskorreksjon 

(HadCM3 og NCAR-CSM har heller ikke 

flukskorreksjon). Flukskorreksjon er en

0.08 0.04 

1.00 0.50 

0.25 

0.16 0.24 

0.05 

0.25 

0.10 

0.10 

0.05 

0.30 

0.25 

0.10 

30 


RegClim 

a) 

b) 

c) 




80 

60 

40 

20 

0 

20 

1.50 

1.25 

0.50 

0.50 

0.50 

0.25 

0.50 

0.50 

40 

0.50 

60 

0.50 

1.00 

0.75 

0.75 

80 

0.75 

80 

60 

40 

20 

0 

20 

40 

60 

80 

0.04 

0.12 

0.36 

0.56 

0.28 

0.20 

80 

60 

40 

20 

0 

20 

40 

60 

80 

0.48 

0.10 

0.08 

0.16 

0.32 

14 IPPC scenarios ∆ T air 

(1961-90 to 2010-39) 

0.75 

1.00 

0.75 

1.00 

0.50 

0.75 

0.50 

0.75 

1.00 

0.50 

0.75 

0.50 

0.25 

1.00 

1.25 

1.25 

0.75 

1.25 

1.50 

1.00 

0.50 

0.25 

0.50 

0.75 

150 100 50 0 50 100 150 

Longitude ( o N) 

13 IPPC scenarios ∆ rr (1961-90 to 2010-39) 

0.04 0.08 

0.32 0.20 0.24 0.28 0.12 0.16 0.32 

0.08 0.20 0.24 0.28 0.12 0.16 0.08 

0.32 0.20 0.24 0.28 0.12 0.16 

0.04 

0.44 

0.52 

0.40 

0.60 

0.80 

0.84 

0.64 

0.72 

0.60 

0.05 

0.36 

0.56 

0.68 

0.12 

0.08 

0.20 

0.24 

0.16 

0.08 

0.08 

0.12 

0.24 

0.16 

0.20 

0.16 

0.20 

0.12 

0.12 

0.24 

0.20 

0.16 

0.32 

0.08 

0.04 

0.08 

0.08 

0.24 

0.16 

0.08 

0.20 

0.24 

0.12 

0.16 

0.12 

0.04 

0.12 

0.20 

0.08 

0.20 

0.20 

0.04 

0.12 

0.16 

0.08 

0.12 

0.20 

0.16 

0.08 

0.16 

0.08 

0.08 

0.12 

0.20 

0.12 

0.04 

0.04 

0.04 

0.04 

0.04 

0.04 

150 100 50 0 50 100 150 


0.05 

0.10 

0.28 

0.32 

0.48 

0.05 

0.10 

0.15 

0.40 

0.10 

0.15 

0.15 

0.05 

0.52 

0.10 

0.15 

0.15 

0.36 

0.64 

0.05 

0.05 

0.28 

0.10 

0.40 

0.36 

0.44 

0.32 

0.44 

0.05 

0.05 

0.20 

0.28 

0.15 

0.24 

0.32 

0.28 

0.32 

0.28 

0.40 

0.28 

0.24 

0.48 

0.44 

0.32 

0.24 

0.36 

0.28 

0.04 

1.25 

0.08 

0.04 

0.20 

0.24 

0.16 

0.08 

0.28 

1.00 

0.50 

1.00 

0.04 

0.12 

0.32 

0.44 

0.40 

0.36 

0.24 

0.08 

0.12 

0.04 

0.08 

0.50 

0.08 

0.12 

0.16 

0.20 

0.44 

0.75 

0.08 

0.08 

0.12 

0.16 

0.12 

0.08 

0.20 

0.20 

0.24 

0.24 

0.24 

0.28 

0.28 

0.32 

0.36 

0.60 

0.52 

0.56 

0.48 

0.28 

0.36 

0.40 

0.50 

1.25 

0.40 

0.32 

0.12 

0.08 

0.16 

0.20 

0.08 

0.40 

0.36 

0.08 

9 IPPC scenarios ∆ wind speed (1961-90 to 2010-39) 

0.10 

0.10 

0.25 

0.05 

0.05 

0.25 

0.20 

0.05 

0.05 

0.05 

0.15 

0.05 

0.10 

0.05 

0.05 

0.05 

0.20 

0.10 

0.15 

0.05 

0.15 

0.05 

0.10 

0.10 

0.10 

0.05 

0.05 

0.60 

0.500.45 

0.10 

0.20 

0.15 

150 100 50 0 50 100 150 


0.05 

0.10 

0.10 

0.20 

0.10 

0.05 

0.05 

0.15 

0.10 

0.05 

0.15 

0.10 

0.05 

0.05 

0.05 

0.20 

0.05 

0.10 

0.20 

0.25 

0.25 

0.05 

0.05 

1.25 

0.75 

0.25 

0.50 

0.50 

0.50 

0.08 

0.20 

0.32 

0.10 

0.08 

0.12 

0.08 

0.04 

0.05 

0.15 

0.75 

1.00 

0.25 

0.50 

1.00 

0.04 

0.16 

0.16 

0.10 

0.32 

0.72 

0.68 

0.15 

0.76 

0.24 

0.12 

0.36 

0.88 

0.12 

0.15 

0.05 

0.08 

1.25 

0.04 

0.44 

0.36 

0.12 

0.40 

0.24 

0.32 0.28 

0.20 

0.12 

0.50 

0.08 

0.28 

0.40 

0.56 

0.84 

0.48 

0.44 

0.52 

0.48 

0.64 0.68 

0.80 

0.92 

1.00 

0.10 

0.10 

0.10 

0.15 

0.10 

0.60 

0.10 

0.05 

0.10 

0.52 

0.08 

0.05 

0.05 

0.15 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

1 

2 

3 

4 

5 

0.2 

0.15 

0.1 

0.05 

0 

0.05 

0.1 

0.15 

0.2 

0.25 

0.2 

0.15 

0.1 

0.05 

0 

0.05 

0.1 

0.15 

0.2 

0.25 

Figur 3. a) Midlere årlig temperaturendring for 14 globale 

IPCC-scenarier. Beregningene tar utgangspunkt i 2 

scenarier fra den australske modellen CSIRO (1 GGa + 1 

GSa), 4 integrasjoner med den kanadiske CCma (3 GSa + 1 

GGa), tyske ECHAM4 (1 GSa), 4 scenarier med britiske 

HadCM2 (4 GSa), japanske CCSR/NIES (1 GSa), og de 

amerikanske modellene GFDL-R19 og NCAR-DOE (2 GSa). b) 

viser midlere nedbørsendringer for alle modellene i a), 

bortsett fra den australske kjøringen GSa. Endringer i 

vindhastighet ved overflaten som følge av en forsterket 

drivhuseffekt er vist i c). Vinddata var kun tilgjengelig for 

kjøringene med HadCM2, CCCma og ECHAM4. Konturene 

angir standardavik mellom de forskjellige scenariene, slik at 

høye verdier indikerer dårlig samsvar mellom modellene. 

Datagrunnlaget er blitt hentet ned fra IPCCs nettside. 

teknikk som reduserer effekten av utilstrekkelig 

vekselvirkning mellom hav-, is-, og atmosfære. Uten 

denne korreksjonen vil flere av modellene drive av 

mot et urealistisk klima, selv uten ytre klimapådriv 

(f.eks. ingen økning i CO 2 

eller strålingspådrivet). 

De høye temperaturene i NCAR-DOE skyldes trolig 

delvis en slik klimadrift. HadCM3 og NCAR-CSM 

er de eneste modellene som ikke benytter flukskorreksjon, 

og hvor klimadriften likevel er liten. 

Bruk av flukskorreksjon er uheldig dersom man 

prøver å forutsi hva som kommer å skje med den såkalte 

termohaline sirkulasjonen i Nord-Atlanteren 

(se Gammelsrød og Østerhus, Cicerone, 2/99 og 

Furevik og Grønås, Cicerone, 4/99). Modellene som 

ikke er flukskorrigerte er bedre egnet for studier av 

hva som kan skje med Golfstrømmen (Tziperman, 

2000). Det er imidlertid viktig å påpeke at det er veldig 

liten sannsynlighet for at selve Golfstrømmen 

stopper opp (drevet av stabile Passatvinder nord for 

ekvator og vestavind ved midlere breddegrader). 

Det er varmetilførselen fra Golfsrømmen og videre 

nordover inn i våre farvann som gir Norge det milde 

klimaet vi har. I RegClim studerer vi variasjoner i 

denne varmestrømmen. Det er spesielt viktig å finne 

ut hva som vil skje under den globale oppvarmingen 

vi er inne i. Undersøkelser ved Hadleysenteret med 

modellen HadCM3 tyder på små endringer i havstrømmene 

i våre områder i tiden som kommer (se 

artikkel av Furevik og Grønås i Cicerone 5/99). 

Er det mulig å si noe om klimautviklingen for de 

50 neste år når vi ikke kan lage værvarsler som 

strekker seg over mer enn 10 dager? Det er en vesentlig 

forskjell på forutsigbarhet for varsling av været 

og varsling av klimaendringer (fra initialverdier 

og grenseverdier), noe som Trond Iversen påpeker i 

Cicerone 2/2000 (s. 24-27). Globale langsiktige klimaendringer 

er ansett for å være forutsigbare, selv


31 

om klimaets kortsiktige endringer (f. 

eks. over ti år) ikke nødvendigvis er 

det. Spriket mellom de forskjellige 

modellresultatene kan indikere at det 

fremdeles hersker en del usikkerhet i 

scenarier for fremtidig global oppvarming 

(se artikkel av Grønås i dette nr 

av Cicerone). 

For RegClimprosjektet er det avgjørende 

at det fins forutsigbarhet for regionale 

klimaendringer for våre områder. 

Som nevnt har de lokale 

temperaturtrendene i Figur 1b større 

sprik enn den globale middeltemperatur. 

Figur 2 viser videre at det 

er stor forskjell mellom de ulike modellene 

om hva som vil skje med 

sirkulasjonsmønstrene i våre områder. 

Det er ennå ikke klart hvor forutsigbare 

regionale klimaendringer er, men enkelte 

sider ved klimaet kan være mer 

forutsigbare enn andre. Alle modellanslagene 

i Figur 1 viser en fremtidig 

temperaturøkning til tross for at vi foreløpig 

ikke kan si noe om hva som kommer 

til å skje med sirkulasjon (NAO, 

Figur 2). 

Endringer i nord 

Figur 3 viser kart over endringer i midlere 

årlig temperatur-, nedbør, og vind mellom 

1961-90 og 2010-39, beregnet fra et 

ensemble av flere forskjellige klimamodeller. 

Konturene i figuren angir den 

geografiske fordelingen av spredningen i 

de forskjellige scenariene. Størst oppvarming 

er forventet over Arktis (Figur 3a). 

Landområder varmes opp i større grad 

enn havområder. De forskjellige beregningene 

for norske områder angir en 

midlere temperaturøkning på 1-2 grader 

Celsius. På årsbasis gir 13 av disse modellene 

en økning i nedbøren over Norge 

med ca 35-55 mm/år i dette tidsrommet 

(Figur 3b). Størst nedbørsendringer forventes 

i tropene, men det er store sprik i 

mellom modellene (høye standardavvik). 

De største endringene i vind får vi over 

havområdene (Figur 3c). I enkelte områder 

gir noen av modellene klart sterkere 

vind (f. eks over Arktis og Labradorhavet), 

men også her er det store sprik 

mellom modellene. Middelverdier for de 

9 forskjellige IPCC-scenariene som er 

brukt tilsier en svekkelse av midlere vindstyrke 

over året over Nord-Atlanteren og 

Norskehavet. 

Det er vanskelig å skjelne mellom effekter 

av de forskjellige prosessene som 

gir oppvarming (f.eks. sirkulasjonendring 

og strålingspådriv) og kompliserte 

tilbakevirkende mekanismer. Atmosfærens 

sirkulasjon påvirker f. eks. 

skydannelse og dermed strålingsbalansen, 

og havstrømmene påvirker isdekket, 

som reflekterer mye av sollyset 

tilbake til verdensrommet. Men resultatene 

i Figur 1 og 3 indikerer tross alt en 

viss samstemmighet om at man kan 

vente en fremtidig oppvarming over 

Norge. Det samme viser forskjellige 

nedskaleringsstudier (se artikkel av 

Førland og Nordeng i Cicerone 6/99). 

Referanser 

• Benestad (2000). Fifteen Global 

Climate Scenarios: conversion to 

netCDF and intercomparison. DNMI 

Klima 16/00, 35 pp, P.O. Box 43 

Blindern, 0313 Oslo, Norway 

• Meehl et al (2000). Response of the 

NCAR Climate System Model to 

Increased CO2 and the Role of 

Physical Processes, Journal of 

Climate, 13, 1879-1898 

• Tziperman (2000). Uncertainties in 

thermohaline circulation response to 

greenhouse warming, Geophysical 

Research Letters, 27, no. 19, 3077- 

3080. 


er forsker på prosjektet RegClim. Han er knyttet 

til DNMI og arbeider bl.a. med statistisk 

nedskalering av klimascenarier. Benestad har 

doktograd i fysikk fra Oxford universitetet, 

England (rasmus.benestad@dnmi.no). 









luftforskning. 














A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 



Kristin Aunan 





gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 

2700 

Nytt om navn 

Ivar Areklett (28) er ansatt som forskningsassistent ved CICERO. Han er statsviter 

fra Universitetet i Oslo, med fokus på spillteori og internasjonal kontroll. 

Areklett startet ved CICERO 5. juli 2000. 

Siri Eriksen (28) er ansatt som forsker ved CICERO. Hun er 

dr.philos fra Climatic Research Unit, University of East 

Anglia, Norwich, UK, med fokus på globale miljøforandringer 

og lokal sårbarhet i Øst-Afrika. Eriksen starter ved CI- 

CERO 2. januar 2001. 


Kolshus, Hans H., 2000. SRES utslippsscenarier 

- En gjennomgang av bakgrunn, 

drivkrefter og resultater. 

Policy Note 200-02 . 

Kasa, Sjur, 2000. Explaining emission 

tax exemptions for heavy industries: A 

comparison of Norway, Denmark and 

the Netherlands. Policy Note 2000-03. 


ønsker alle sine 

lesere en riktig 

god jul og et 

godt nytt år! 

Klimakalender 

11-15 desember: 

Tolvte partsmøte til Montreal-protokollen. 

Sted: Ouagadougou, Burkina Faso. 

Kontakt: http://www.unep.org/ozone/ 

meet2000.htm 

12-14 desember: 

National Communications support programme 

workshops for non-Annex 1 

parties to the UNFCCC. Arrangeres av 

UNDP og UNEP i samarbeid med 

UNFCCC-sekretariatet. 

Sted: Asunción, Paraguay 

Kontakt: http://www.undp.org/cc/ 

14 og 19 desember: 

Konferanse om kapasitetsbygging på 

felles gjennomføring. 

Sted: Bucuresti, Romania 14. desember 

og Sofia, Bulgaria 19. desember. 

Kontakt: paunescu@mappm.ro, 

JI-Unit.Katsarska@seea.government.bg 

17-20 januar: 

Åttende sesjon for FNs klimapanels arbeidsgruppe 

1. 

Sted: Shanghai, Kina. 

Kontakt: http://www.ipcc.ch 

29-30 januar: 

Miljø- og energikonferanse – Bærekraftige 

forretningsstrategier. 

Sted: Toronto, Canada. 

Kontakt: http://www.eeco2000.com 

Neste nummer av Cicerone kommer i februar.

Nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 1 mars 2001 • Årgang 10 • www.cicero.uio.no 

Et varmere, våtere 

og villere år 

Hver mann 

sitt kraftverk 

-Skog ingen 

unnskyldning! 

Karbon mellom 

jord, himmel og 

hav 

Miljøvennlige 

nyttårstaler 

Temp’en på 

verden 

På klimatokt i 

Antarktis 

Debatt 



Side 5 

Side 7 

Side 8 

Side 9 

Side 12 

Side 13 

Side 14 

Side 16 

De fattige rammes hardest 


Fire år gamle Nipi svømmer mot nærmeste ferskvannskran under flommen i Nepal høsten 

1998. Det er vanskelig å finne rent drikkevann. 

Varmere vintre 

Nye beregninger i RegClim bekrefter at 

det er om vinteren vi kan vente størst 

temperaturøkning i de kommende 50 år. De 

antyder samtidig at temperaturøkningen på 

vinterstid kan bli større enn tidligere beregnet 

en del steder i Norge. 

Det er u-landene som vil 

oppleve de mest alvorlige 

konsekvensene av klimaendringer. 

Dette til tross for 

at det er i-landene som 

slipper ut mest klimagasser. 

Det viser en ny rapport fra 

FNs klimapanel som tar for 

seg sårbarhet og tilpasning 

til klimaendringer. 

Høyere temperaturer og 

kraftigere regn antas å gi 

større spredning av malaria. 

Millioner av mennesker vil 

kunne jages på flukt som 

følge av at havnivået 

beregnes å stige med opptil 

88 cm dette århundret. 

Ikke solas skyld 

Side 2-4 

Hypotesen om en sammenheng mellom solflekksyklusens 

lengde og klima gir nå resultater 

som tyder på menneskeskapt oppvarming. En 

påstått statistisk sammenheng mellom kosmisk 

stråling og skydekke er usikker, og er fortsatt 

ikke begrunnet med noen troverdig fysisk 

mekanisme, skriver Jón Egill Kristjansson. 

Side 27 Side 23

Ny IPCC-rapport 

Klimaendringer verst for 

de fattige 

Det er de fattigste landene som rammes hardest av 

klimaendringer, til tross for at det er de rike som slipper 

ut mest klimagasser. Det viser en ny rapport fra FNs 

klimapanel (IPCC) som tar for seg konsekvenser av - og 

tilpasning til - klimaendringer. 


Den tredje hovedrapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC) bekrefter at mennesket 

er i ferd med å endre klimaet. Rapporten 

viser at temperaturen forventes å stige med 

1,4-5,8 ºC innen 2100, noe som er raskere 

enn tidligere antatt. Konsekvensene kan 

være alvorlige for mange. Havnivået er 

beregnet å stige med 9-88 cm i løpet av 

de neste 100 årene, avhengig av hvor stor 

temperaturøkningen blir. Rundt 200 millioner 

mennesker vil kunne bli jaget på 

flukt når havet stiger. Uværsfenomener 

som El Niño og monsunstormer vil også 

øke. Ørkenspredningen vil fortsette i noen 

områder, mener forskerne, og sykdommer 

som malaria vil bli mer utbredt. Dette 

er dyster lesning, spesielt for de fattigste 

landene. 

Kløften øker 

Selv om klimaendringene vil få negative 

konsekvenser for de aller fleste land, vil fattige 

utviklingsland rammes såpass hardt at 

kløften mellom rike og fattige land trolig 

vil øke. Utviklingslandene har langt mindre 

muligheter til å tilpasse seg et endret klima, 

og det skal små endringer til før jordbruket 

svekkes dramatisk, skriver FNs klimapanel. 

Professor Ivar Isaksen, som er tilknyttet 





“Klimaendringene rammer 

veldig sosialt urettferdig.” 

Professor Ivar Isaksen 

CICERO og Institutt for geofysikk ved Universitetet 

i Oslo, har vært med i Klimapanelets 

arbeidsgruppe 1. Han påpeker det 

urettferdige i situasjonen: 

- Klimaendringene rammer veldig sosialt 

urettferdig. For eksempel har det 

lavtliggende Nederland råd til å bygge 

demninger og tilpasse seg havnivåstigning. 

Dette er adskillig vanskeligere for fattige 

Bangladesh, som er svært utsatt for flom, 

sier Isaksen. 

Klimakonferanse i Oslo 

Tar de rikes oppvask 

Det er i-landene som står for mesteparten 

av klimagassutslippene, som særlig kommer 

fra trafikk og kraftproduksjon. USA alene 

står for rundt en fjerdedel av utslippene, 

men er likevel å betrakte som en bremsekloss 

i de internasjonale forhandlingene 

knyttet til Kyotoavtalen om reduksjon av 

klimagasser. En rekke u-land har allerede 

ratifisert avtalen, deriblant Stillehavsøyer 

som trues av økende vannstand. U-landene 

slipper ut minst klimagasser, men rammes 

likevel hardest av klimaendringer. De fattige 

tar de rikes oppvask, med andre ord. 

Få u-land i panelet 

Et annet problem er at forskere fra 

u-land er underrepresentert i Klimapanelet. 

Årsaken er at det er få klimaeksperter 

i u-landene. Representanter fra u-landene 

synes det blir for lite fokus på deres del 

av verden. Isaksen sier han ser poenget, og 

mener det er uheldig: 

- Dette er et stort problem. Forskningen 

pågår jo i de landene som har finansiering, 

altså i de rike landene, påpeker Isaksen. 

Den 30 mars inviterer Samarbeidsutvalget for klimaforskning til klimakonferanse i Oslo. IPCCs tredje 

hovedrapport og virkninger av klimaendringer er hovedtema for konferansen. Miljøvernminister Siri Bjerke 

innleder om den politiske betydningen av klima-forskning og klimaendringer. 

Konferansen avholdes på Radisson SAS Plaza Hotel. 

For mer informasjon, se klimakalender på baksiden av Cicerone. 



Sikrere på 


Vi har mer dokumentasjon enn noensinne på at de 

klimaendringene vi nå er vitne til skyldes menneskelig 

aktivitet. 


FNs klimapanel (IPCC) 

FNs klimapanel ble etablert av den meteorologiske 

verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram 

(UNEP) i 1988. Klimapanelet er et vitenskapelig organ 

som jevnlig gir faglige vurderinger og sammenfatninger 

av den nyeste kunnskapen som foreligger om 

klimasystemet. IPCC gjør sine vurderinger på bakgrunn 

av hovedsakelig publisert litteratur og fokuserer spesielt 

på mulige menneskeskapte klimaforstyrrelser. Dets 

arbeide utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget 

for klimaforhandlingene og politiske beslutninger i 

Klimakonvensjonen. 

IPCCs tredje 

hovedrapport 

IPCC utgir om lag hvert 5. år en hovedrapport. Den 

første hovedrapporten kom i 1990, mens den andre 

kom i 1995. Tredje hovedrapport sluttføres i 2001. 

Flere hundre av verdens fremste klimaforskere 

har i flere år arbeidet med den 

tredje hovedrapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC). Forrige hovedrapport kom for seks 

år siden, og viste sterke tegn på menneskeskapte 

klimaendringer. Årets rapport 

har mer dokumentasjon som underbygger 

dette. 

- Nå har man bedre datagrunnlag og 

lengre tidsserier, bedre metoder for å gå 

bakover i tid. Man ser et nokså klart bilde av 

at det har blitt varmere. Stadig mer tyder på 

at menneskelig aktivitet gir klimaendringer, 

sier Ivar Isaksen ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Isaksen er professor i geofysikk 

ved Universitetet i Oslo og har 

arbeidet med klimaspørsmål i mer en 15 år. 

Han sitter i Klimapanelets arbeidsgruppe 

1 som vurderer det naturvitenskapelige ved 

klimaproblemet. 

Ikke sola 

Ved jevne mellomrom har det dukket opp 

medieoppslag der sola har fått skylda for 

klimaendringene. I den tredje hovedrapporten 

fra FNs klimapanel blir dette tilbakevist. 

- Noe av kritikken som har kommet 

tidligere gjelder effekten fra solaktivitet. 

Denne har nå blitt behandlet grundig. 





SIKRERE: Professor Ivar S.A. Isaksen og FNs klimapanel er 

sikrere på at klimaendringene er vår egen skyld. 


Konklusjonen er at sola har noen effekt, 

men at den ikke er så stor, sier Isaksen. 

Den direkte effekten fra sola påvirker 

strålingsføringen i visse perioder. I perioden 

fra rundt 1880 og til ca. 1950 skyldes en 

god del av oppvarmingen endringer i solfluksen. 

Men i perioden etter 1970 og frem 

til i dag kan ikke endringene forklares 

IPCC er inndelt i tre arbeidsgrupper som fokuserer på 

hvert sitt fagområde. De rent naturvitenskapelige vurderingene 

rundt klimaproblemet og dets årsaker blir 

foretatt i arbeidsgruppe I. De la fram sin rapport i 

Shanghai i januar. Arbeidsgruppe II vurderer virkningene 

av klimaendringer og utarbeider mulige strategier 

for tilpasninger til slike endringer. De la frem sin rapport 

i Geneve i februar. Tiltak mot klimaforstyrrelser og 

virkninger av dette på sosiale og økonomiske forhold 

blir vurdert i arbeidsgruppe III, som legger fram rapport 

i begynnelsen av mars. De tre delene blir godkjent 

under møte i Nairobi 4-6. april. I september samles IPCC 

i London for å vedta en synteserapport som sammenfatter 

bidragene fra de tre arbeidsgruppene 

Omfattende arbeid. 

Det er et meget omfattende arbeid som ligger bak den 

tredje hovedrapporten fra IPCC. For eksempel er rapporten 

fra arbeidsgruppen som ser på det naturvitenskapelige 

grunnlaget for klimaendringer (arbeidsgruppe 

I) lang (ca. 1000 sider), har blitt til over en periode på 

tre år, har hatt 123 hovedforfattere og fått bidrag fra 

flere enn 500 andre forskere. Utkast til rapporten har 

blitt sendt på omfattende høringsrunder i to omganger; 

først til ‘eksperter’, så til alle verdens regjeringer. Hver 

eneste kommentar som er kommet inn har blitt vurdert 

av forfatterene som videre har måttet reagere på 

en måte som tilfredsstiller en uavhengig ‘review editor’. 

Alt i alt representerer denne prosessen sannsynligvis 

den grundigste vurderingen av noen vitenskapelig rapport 

som noen gang finner sted. 



Nord-Amerika klarer seg relativt 

bra, men Florida og 

Atlanterhavskysten risikerer å 

rammes hardt av høyere 

vannstand og stormer. 

Rundt polene får klimaforandringene store konsekvenser som kommer til å 

holde seg i flere hundre år selv om drivhuseffekten minker. Når innlandsisene 

smelter påvirker det havnivået over hele verden. 

Tropiske stormer og 

høyere havnivå kommer 

til å drive millioner av 

mennesker på flukt i 

lavtliggende og kystnære 

områder i Asia. I de nordre 

delene av verdensdelen, 

for eksempel i store deler 

av Russland, blir det mer 

nedbør ettersom temperaturen 

stiger. 

Tørke og flom i Sør- 

Amerika kommer til å gi 

dårligere avlinger og økt 

risiko for malaria- og 

kolera-epidemier. 

I Afrika kommer ørkenspredningen til å 

fortsette og regnet til å minske. Kysten i Nigeria, 

Senegal, Gambia og Egypt kommer til 

å rammes hardest av økende vannstand og 

erosjon. Fattigdom gjør at det er vanskelig å 

tilpasse seg endringene. 

Noen sannsynlige konsekvenser av klimaendringene i neste århundre ulike steder i verden, ifølge IPCCs arbeidsgruppe II. 

med naturlige variasjoner. Der er det menneskelig 

aktivitet som slår inn, ifølge Klimapanelets 

forskere. 

- I rapporten har man forsøkt å oppsummere 

solaktivitet og vulkansk aktivitet. 

Dersom det var disse aktivitetene som styrte 

skulle vi sett en nedgang i temperaturen i 

steden for en økning, forklarer Isaksen. 

- Kan bli verre 

Dokumentasjonen peker altså i sterkere 

grad enn før i retning av at menneskelig 

aktivitet endrer klimaet. Fortsatt er det 

likevel vitenskapelig usikkerhet på noen 

områder, særlig når det gjelder partiklers 

virkning på skydannelsen. Vitenskap er 

imidlertid alltid forbundet med usikkerhet. 

Denne usikkerheten kan ikke brukes som 

unnskyldning for ikke å gjøre noe, sier Isaksen. 

- Mange ser usikkerheten bare den ene 

veien, at det ikke er sikkert det blir så ille. 

Men det at det er mye vi ikke vet, kan 

jo gå andre veien: At klimaet blir verre 

enn forventet. Det er fint å være optimist, 

men usikkerheten går jo i begge retninger, 

påpeker han. 

Usikkerhet brukes som unnskyldning 

Isaksen tror usikkerhets-argumentet ofte 

brukes bevisst for ikke å iverksette klimatiltak 

og skyve problemene foran seg. Det 

kan være farlig, mener han: 

- Saudi-Arabia, som har sterke oljeinteresser, 

ville putte inn usikkerhet overalt i 

arbeidet med rapporten. Mange regner også 

med at vitenskapelig usikkerhet om klimaendringene 

vil bli brukt av USAs nye 

regjering for alt det er verdt for å dempe 

tiltak. Da kan de utsette hele prosessen og 

gi signaler til andre land som sitter på gjerdet, 

frykter Isaksen. 

Det er mange som har fordel av at det 

ikke iverksettes klimatiltak. Deler av industrien 

driver lobbyvirksomhet for å slippe 

å redusere utslipp av klimagasser. Isaksen 

sier at enkelte forskere også har signalisert 

at det kan være en fordel for dem at politikerne 

har en vente-og-se-holdning, og at 

de utsetter utslippsreduksjonstiltak. 

- Jeg har hørt flere forskere si at det er 

bra det ikke iverksettes tiltak fordi de da 

får mere forskningspenger, sier han. 

Mener du at usikkerheten brukes bevisst? 

- Jeg snakket blant annet med noen 

NASA-forskere som sa at de generelt 

får mer penger under republikansk styre. 

Demokratene vil gjøre mer enn republikanerne 

for å redusere klimagassutslippene. 

Republikanerne vil utsette tiltak. 

De bruker den vitenskapelige usikkerheten 

som unnskyldning for ikke å gjøre noe 

politisk og må derfor gi mer til forskning 

i mellomtiden. Det sparer de penger på: 

Det republikanerne gir til forskning er peanuts 

i forhold til det industrien sparer ved 

å utsette tiltak, sier Isaksen. 


Været i år 2000: 

Varmt, vått og vilt 

Trenden med rekordhøye temperaturer fortsatte inn i år 2000, til tross for at den 

kjølende påvirkningen av La Niña vedvarte. Det viser ferske tall fra den meteorologiske 

verdensorganisasjonen (WMO). 


Det globale været i år 2000 lignet meget 

på været i 1990-årene. Enkelte områder 

har opplevd ekstreme værforhold når det 

gjelder varme, kulde, nedbør og tørke, mens 

andre områder har hatt vanlige værforhold. 

Men selv om værforholdene har vært forskjellige 

på deler av kloden, så har den 

globale middeltemperaturen fortsatt å være 

høy i forhold til 1961-1990 normalen. 

Det samme gjelder været i Norge i år 

2000. Vi har hatt det tredje varmeste året 

på 130 år. Østlandet og Sørlandet har hatt 

ekstremt mye nedbør, mens andre deler har 

hatt det meget tørt i deler av året. 

Verdens femte varmeste år siden 1860 

Den gjennomsnittlige globale årstemperaturen 

for 2000 er 0,32°C over klimanormalen 

for 1961-1990. Det er like varmt 

som i 1999, som var det femte varmeste 

Figur 1. Årlig middeltemperatur relativt til langtidsmiddelet 

1880-1999. Langtidsmiddelet er 13,9°C når sjø- og 

landtemperaturer kombineres. Over land er årlig 

langtidsmiddel 8,5°C, mens det over sjø er 16,1°C. 

året i de siste 140 årene i følge observasjoner 

tatt av medlemmene av World Meteorological 

Organization (WMO), inkludert 

Norge ved Det norske meteorologiske institutt 

(DNMI). Figur 1 viser global middeltemperatur 

over land og sjø fra National 

Oceanic and Atmospheric Administration 

(NOAA). 

De varmeste årene var 1998, 1997, 1995 

og 1990. De ti varmeste årene har alle vært 

siden 1983, og åtte av dem har vært fra og 

med 1990. Året 2000 har fortsatt rekken 

av varme år til tross for den vedvarende 

kjølende påvirkningen av La Niña i den 

tropiske delen av Stillehavet. 

Når et nytt århundre er begynt, er den 

globale middeltemperaturen 0,6°C høyere 

enn ved starten av det tjuende århundret, 

og året 2000 vil bli det tjueandre påfølgende 

året med globale årstemperaturer over 

1961-1990 normalen. 

Det meste av den ikke tropiske delen 

Figur 2. Årlig global middelnedbør målt som prosent avvik fra 

gjennomsnittet over perioden 1961-1990. 

Tabell 1. De 11 varmeste årene i Norge de siste 130 årene 

År °C over normal 1961-1990 

1990 1,7 

1934 1,6 

1938, 1989, 2000 1,5 

1953 1,3 

1930, 1974 1,2 

1949, 1959, 1992 1,1 

“Både Oslo og Bergen vil mest 

sannsynlig få høyeste årstemperatur 

siden observasjonene startet i 1816.” 

av nordlige halvkule var varmere enn normalen 

i alle sesonger. Men den østlige delen 

av det tropiske Stillehavet var kaldere enn 

vanlig gjennom det meste av året på grunn 

av at La Niña var sterk i begynnelsen av 

året, avtok i juli og august og viste tegn til 

styrking igjen ved slutten av året. Resten 

av tropene og den ikke-tropiske delen av 

sørlige halvkule hadde forskjellige temperaturavvik, 

men de fleste av dem var varme. 

Det var sterk kulde i store deler av 

Kina og Mongolia i januar og februar. Over 

en million mennesker var påvirket, og det 

ble økonomiske tap på over 30 millioner 

amerikanske dollar. Sterk kulde i India 

Kilde:http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/research/ 

2000/preann2000/triad_jan-dec_proj_pg.gif 

http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/research/2000/preann2000/ 

ts_prcp_annual_DecEst_82.6mm_pg.gif 






førte til mer enn 300 dødsfall. 

I mai fikk mye av vestlige 

Russland en kuldeperiode med 

temperaturer 4-5°C under normalen. 

I Sør-Amerika fikk Paraguay 

de laveste minimumstemperaturene 

som er blitt observert 

i juni og juli, på neste alle 

stasjonene i landet. Etter seks 

måneder med generelt kaldere 

enn normale temperaturer, ble 

det uvanlig varmt i deler av Australia 

i juli og varmen fortsatte 

inn i den australske våren. Men 

likevel ble årstemperaturen i 

Australia under normal temperatur 

for første gang siden 

1984. New Zealand fikk en kald 

sommer i motsetning til den 

nest varmeste vinteren på 140 

år. 

Norges tredje varmeste år på 

130 år 

Når et nytt hundreår er begynt, 

er middeltemperaturen for 

Norge ca 1,7°C høyere enn 

ved starten av det tjuende 

århundret. Av de tjueto siste 

årene har femten av dem hatt 

årstemperatur over 1961-1990 

normalen og syv har hatt 

under. 

Den midlere årstemperaturen 

i Norge som helhet ble i 2000 

1,5°C over klimanormalen for 

1961-1990. Det er like varmt 

som i 1938 og 1989 og er det 

tredje varmeste året i de siste 

130 årene. Det varmeste året 

var 1990 som var 0,2°C varmere 

enn 1938, 1989 og 2000. De 11 

varmeste årene i Norge fordeler 

seg over en lengre periode enn 

hva den globale middeltemperaturen 

gjør, se tabell 1. 

Sesongene vinter, vår og spesielt 

høsten var alle varmere 

enn normalen for 1961-1990, 

mens sommeren var litt kaldere. 

Månedstemperaturene i oktober 

og november var uvanlig 

høye over hele landet og flere 

stasjoner med lange observasjonsrekker 

fikk de høyeste 

observerte eller tangerte eldre 

rekorder. 

Finnmark både varmest og 

kaldest 

Årstemperaturene i Sør-Norge 

og Trøndelag vil de fleste steder 

bli de nest høyeste som er observerte, 

og enkelte steder vil 

de bli de høyeste. Både Oslo 

(Blindern) og Bergen (Florida) 

vil mest sannsynlig få høyeste 

årstemperatur, med respektive 

7,7°C og 8,8°C, siden observasjonene 

startet i 1816. I Bergen 

var det imidlertid like varmt 

også i 1934 og 1990. Nord for 

Trøndelag vil årstemperaturene 

bli forholdsvis lavere, Bodø 

får sannsynligvis sjette varmeste 

med 5,6°C, Tromsø niende 

varmeste år med 3,2°C, Karasjok 

femte varmeste med 0,0°C 

og Vardø fjerde varmeste med 

2,7°C. 

Lindesnes fyr i Vest-Agder 

ble varmeste værstasjon med 

årstemperatur 9,2°C og Sihcajavri 

i Finnmark kaldeste med 

-1,2°C. Kirkenes lufthavn målte 

høyeste temperatur i 2000 med 

30,2°C den 19. juli, mens Kongsberg 

målte nest høyeste med 

30,0°C allerede den 14. mai. 

Laveste temperatur i 2000 ble 

målt i Karasjok med -36,9°C den 

22. januar. Troms/Finnmark har 

hatt både høyeste og laveste 

temperatur i Norge i hvert av 

de tre siste årene. 

Global nedbør i året 2000 

Foreløpige anslag tyder på at 

2000 vil bli en av de ti våteste 

årene man har målinger for, se 

figur 1. 

Nedbøren i tropene ble 

dominert av typiske La Niña 

forhold gjennom første halvår 

og også helt på slutten av året. 

Indonesia, den tropiske delen 

av det Indiske hav og vestlige 

tropiske Stillehav fikk alle mye 

mer enn normal nedbør i de to 

delene av året, mens resten av 

tropiske Stillehavet så å si ikke 

fikk nedbør. Andre regioner som 

“En kraftig hetebølge i 

sørlige Europa i juni og 

juli slo mange hundreår 

gamle rekorder.” 

var influert av La Niña, inkluderte 

Australia, nordøstlige Sør- 

Amerika og Sørlige Afrika. som 

fikk også mye mer enn normal 

nedbør da La Niña var aktiv. 

Økt monsunregn dominerte i 

sørlige Asia, mens ekvatoriale 

Øst-Afrika og Gulfkysten av 

USA fikk lite nedbør. 

April 2000 var den våteste 

april i den 235 år lange 

nedbørserien som finnes for 

England og Wales. Mye nedbør 

fra september til slutten av 

november ga stor flom i mange 

områder. Det var den våteste 

høsten og også våteste tre 

måneders perioden uansett 

årstid i den 235 år lange serien. 

Tabell 2. Årstemperatur og årsnedbør 20000 

Stasjon: Årstemperatur °C Årsnedbør mm 

Rena - Haugedalen 4,6 1005 

Lillehammer - Sætherengen 5,1 979 

Oslo - Blindern 7,7 1171 

Kongsberg IV 6,6 1220 

Rygge 7,9 1310 

Kjevik 8,3 1901 

Sola 8,6 1379 

Bergen - Florida 8,8 2397 

Førde - Tefre 6,8 2110 

Vigra 7,9 1367 

Trondheim - Voll 6,2 696 

Bodø VI 5,6 1012 

Tromsø 3,2 1155 

Karasjok 0,0 379 

Vardø 2,7 531 

Kirkenes lufthavn 0,9 483 

Vått år i Sør-Norge 

Østlandet sør for Mjøsa og på 

Sørlandet unntatt i de nordvestlige 

områdene, fikk det 

våteste året siden nedbørmålingene 

begynte i 1895. 

Enkelte observasjonsstasjoner 

passerte den gamle årsrekorden 

allerede ved utgangen av 

november. I det meste av resten 

av landet kom det også mer 

nedbør enn normalen. Unntaket 

er et område i Nordfjord, Møre, 

Trøndelag og mindre områder 

i Nord-Norge som fikk mindre 

årsnedbør enn normalen. Men 

det er likevel områdene på Vestlandet 

som har fått mest nedbør 

i millimeter i år 2000. Her er det 

små avvik fra normal nedbør. 

Årsnedbøren på Østlandet 

og Sørlandet ble dominert av 

den uvanlig kraftige nedbøren i 

oktober og november. Det ble 

satt en rekke nedbørrekorder 

i de to månedene og da vesentlig 

i november hvor enkelte 

stasjoner fikk over fem ganger 

normal månedsnedbør. Høsten 

2000 er den våteste i de to 

landsdelene siden DNMI startet 

med nedbørmålinger. Stasjonen 

Konsmo - Høyland i Vest-Agder 

fikk mest nedbør i november 

med 711 millimeter og det er ny 

månedsrekord på stasjonen. 

Helt nord på Vestlandet og i 

deler av Møre og Trøndelag ble 

derimot oktober og november 

uvanlig tørr og enkelte steder 

ble høsten 2000 den tørreste 

siden målingene startet. 

Største årsnedbør blant 

værstasjonene har Kvamskogen 

i Hordaland med 3538 millimeter 

og minst har Saltdal i Nordland 

med 342 millimeter. Det 

tar noe tid før vi får årsnedbøren 

på nedbørstasjonene, men noen 

få vil komme høyere enn Kvamskogen. 

Størst døgnnedbør i 

år 2000 målte nedbørstasjonen 

Jordalen - Nåsen i Voss kommune 

med 124.3 millimeter den 

6. mars. 

En del målinger av 

årstemperatur og årsnedbør er 

gitt i tabell 2. 

Orkaner, tyfoner og flommer 

Atlanterhavet fikk mer enn normalt 

antall orkaner og tropiske 

stormer i året 2000. Antallet ble 

15, normalen er 10. Stillehavet 

fikk imidlertid bare 22 stykker, 

normalen her er 28. Flere av 

disse stormene førte til store 

nedbørmengder, flom og 

ødeleggelser. Mest merkbare var 

orkanene med navnene Keith 

og Gordon som gjorde alvorlige 

skader i Sentral Amerika, 

og den tropiske stormen Leslie 

som ga meget kraftig nedbør 

over Florida. I Stillehavet ga 

tyfonen Saomai rekordnedbør 

over deler av Japan. Tyfonen 

Prapiroon ga over 30 timer 

kontinuerlig kraftig nedbør på 

kysten av Korea. To sterke 

tyfoner gikk inn over Vietnam 

og ga sterk nedbør over områder 

i Sørøst Asia. En kraftig storm 

ble dannet over Bengalbukta 

i november. Den traff den 

sydlige delen av India, og regn 

og vind ga store materielle 

ødeleggelser. 

De kanskje mest ødeleggende 

stormene i 2000 var Eline, 

Gloria og Hudah som traff 

Madagaskar, Mozambique og 

andre deler av sørlige Afrika, og 

forårsaket stor flom og mange 

dødsfall. Stormen Steve gjorde 

stor skade og ga rekordflom i 


Australia i februar. I sommer fikk Canada 

sitt første tornadodødsfall på 14 år, og helt 

uvanlig gikk en orkan inn over land på 

Newfoundland. 

Kraftig nedbør førte til flom også i flere 

andre deler av verden. Mest merkbar var 

den kraftige flommen i sørlige Sveits og 

nordlige Italia i oktober, i Colombia fra 

juni til august, og på grunn av monsunen 

i India, Bangladesh, Kampuchea, Thailand, 

Laos og Vietnam. Alle forårsaket dødsfall 

og store materielle skader. Mer enn 10 millioner 

mennesker ble berørt bare i India og 

over 650 omkom der. Flom og gjørmeskred 

ga materielle skader og dødsfall i Mellomog 

Sør-Amerika i mai og juni. Uvanlig 

kraftig regn ga gjørmeskred som drepte 13 

personer i Guatemala. I Nicaragua steg elva 

Rama 4-5 meter den 21. juni og flommet 

inn over byen Rama City som har over 

10 000 innbyggere. I Australia fikk store 

områder den våteste januar-april i historien, 

med rekordnedbør og flommer. Kraftig 

regn i november førte også til omfattende 

flommer. 

Varmebølger, tørke og brann 

Kraftig tørke forekom i store deler av 

sørøstlige Europa, Midtøsten og Sentral- 

Asia inn i nordlige Kina. Spesielt ble Bulgaria, 

Iran, Irak, Afghanistan og deler av 

Kina sterkt påvirket. Det var den værste 

tørken på over 30 år i Iran, avling ble 

ødelagt og buskap omkom. Nord i Mexico 

og sør og vest i USA kom meget varme og 

meget tørre måneder samtidig, og førte til 

en av de værste skog- og gressbrann sesongene 

i de siste 50 årene. Ved utgangen av 

august hadde 36% av USA alvorlig til ekstrem 

tørke. 

En kraftig hetebølge i mye av sørlige 

Europa i juni og juli slo mange hundreår 

gamle rekorder. Hetebølgen krevde mange 

menneskeliv når lufttemperaturen gikk over 

43°C flere steder i Tyrkia, Hellas, Romania, 

Bulgaria og Italia. Hetebølgen med 

tilhørende tørke førte til omkring 1 400 

skog- og gressbranner som ødela mer enn 

58 000 mål og 73 boliger. Hellas fikk også 

store skader. I skogbrannen på øya Samos 

brant en femtedel av øya. 

I Etiopia og deler av Sudan, Kenya, 

Somalia, Eritrea og Djibouti var det mindre 

nedbør enn normalt for tredje år på rad, og 

det førte til stor mangel på mat. Et titalls 

millioner mennesker ble berørt av denne 

tørken. 

Kilder 

• Denne oversikten er basert på observasjoner 

foretatt av DNMI gjennom året 2000 

og på WMOs pressemelding (WMO-No657) 

av 19. desember som er basert på meldinger 

fra mange medlemsland, deriblant 

Norge. Videre er det benyttet foreløpige data 

fra http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/ 

research/2000/preann2000/ 

preann2000.html. 

Ny Worldwatch-leder: 

- Hjemmekraftverk 

er fremtiden 

I fremtiden vil du kunne bestille ditt eget kraftverk og få 

det levert samme uke. Det er effektivt, miljøvennlig og ikke 

nødvendigvis dyrt, ifølge Worldwatch-instituttets nye leder. 


Det amerikanske Worldwatch-instituttets 

nye leder Chris Flavin beskriver en energiomlegging 

lik omleggingen fra digre datamaskiner 

til små PC’er. 





- Man trenger ikke store, sentraliserte 

kraftverk. Med dagens teknologi kan man 

heller ha mange, små generatorer spredt 

rundt, f.eks. hjemme og i små forretninger, 

forteller Flavin. 

Vi kan få våre egne kraftverk hjemme 

om få år, for snart vil vi oppleve et gjennombrudd 

for brenselscelle-teknologien. I 

løpet av de neste 5-10 årene vil prisene 

synke raskt, tror Flavin. Hjemmekraftverket 

har flere fordeler i tillegg til at det 

bra for miljøet: Det er effektivt, mindre 

sårbart for sammenbrudd, og du får det på 

kort tid. 

- Et mikrokraftverk kan du bare ringe 

butikken og bestille, omtrent som med et 

kjøleskap eller en bil. Du får det levert i 

Jordens tilstand blir bedre med hjemmekraftverk, ifølge 

Worldwatch-instituttets nye leder Chris Flavin. 

løpet av uka, forklarer han. 

Til sammenligning tar det i dag minst 

3-4 år å bygge et gasskraftverk. Han mener 

energikrisen som nylig rystet California 

kunne blitt løst nesten omgående dersom 

de bestemte seg for å bruke mikrosystemer. 

Flavin tar over etter den kjente Lester 

Brown med tversoversløyfa. Flavin var i 

Oslo i februar i forbindelse med lanseringen 

av årsrapporten om jordens tilstand, 

og traff en rekke sentrale politikere for å 

snakke om ny energi. Fornybare løsninger 

er et av hovedsspørsmålene FNs klimapanels 

arbeidsgruppe 3 (se s. 3) tar for seg 

i den tredje hovedrapporten i år. 


-Skogen gir ingen unnskyldning 

for å slippe ut CO2! 

Tidligere IPCC-sjef Bert Bolin advarer mot å satse på at man kan veie opp utslippene av 


) ved å binde mer karbon i skog og jord. 

Andreas Tjernshaugen 

I et foredrag ved Universitetet i Oslo i 

januar trakk veteranen Bert Bolin linjene 

fra klimaforskningen og inn i den aktuelle 

politiske drakampen mellom USA og europeiske 

land. Bolin ledet FNs klimapanel 

(IPCC) fra starten i 1988 og fram til 1996. I 

foredraget advarte han mot å sette sin lit til 

prosjekter for å binde mer karbon i skogen 

og jordbunnen. 

- La oss gjerne gjøre det. Men ikke la det 

komme i stedet for å redusere utslippene 

fra fossile brensler, sa den svenske professoren. 

Før jul strandet forhandlingene om 

gjennomføring av Kyoto-protokollen på 

spørsmålet om økning i skogens og jordas 

opptak av karbondioksid (CO 2 

) skulle 

regnes som jevngodt med kutt i utslippene 

av klimagasser. EU-landene ville ikke gå 

med på at amerikanerne skulle få store fratrekk 

i sitt utslippsregnskap på grunn av 


i amerikanske skoger. 




(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 

Kretsløp 

Tema for Bolins foredrag ved Institutt for 

geofysikk var hva forskerne i dag vet om 

karbonsyklusen – kretsløpet av grunnstoffet 

karbon mellom havet, jordoverflaten og 

atmosfæren. 

De siste årenes forskning tyder på at 

landoverflaten på den nordlige halvkule 

tar opp en betydelig mengde CO 2 

, og at 

dette opptaket bremser økningen i CO 2 

- 

konsentrasjon i atmosfæren. Antakelig er 

det skogen i de kalde og tempererte klimasonene 

som står for det meste av opptaket. 

Spørsmålet i de internasjonale forhandlingene 

er i hvilken grad landene hvor bindingen 

av karbon skjer skal belønnes med 

rett til å slippe ut mer – og om skogplanting 

og andre tiltak for å binde enda mer 

karbon i skogen og jorda er noen farbar vei 

i kampen mot globale klimaendringer. 

- Det er en fundamental forskjell mellom 

å redusere utslippene av CO 2 

fra fossile 

brensler, og å fjerne karbon 

fra atmosfæren ved å lagre 

den i skogen eller i bakken, 

understreket Bolin. 

Forskjellen består i at 

karbonet i levende organismer 

og i de øvre jordlagene 

er del av det globale 

karbonkretsløpet. Bare en 

svært liten del av karbonet 

som tas opp i plantenes fotosyntese 

bindes varig nede 

i bakken. Det aller meste 

frigjøres til atmosfæren 

gjennom utånding, råtning 

eller brenning i løpet av 

noen tiår. Når de fossile 

karbonreservene først er 

hentet opp fra olje- gassog 

kullfelt, og frigjort til 

atmosfæren gjennom forbrenning, 

er det vanskelig 

å fjerne karbonet varig og 

sikkert fra kretsløpet igjen. 

Usikkert 

- Skogekspertene sier det 

nå er rundt 75 prosent 

mer karbon i Sveriges 

skoger enn for 80 år siden. 

Men ingen vet om denne 

økningen fortsetter eller 

snur i framtiden, sa Bolin. 

Hvor lenge karbonet blir 

i skogen eller i jordbunnen 

er vanskelig å forutsi. Både 

endringer i temperatur og 

nedbør, og tilgangen av stoffer som CO 2 

og nitrogenoksider (NO x 

) fra atmosfæren 

kan virke inn på plantenes tilvekst. Også 

jordbunnens evne til å holde på karbonet 

påvirkes av klimaendringer. Den samlede 

virkningen av disse faktorene i framtiden 

er høyst usikker. 

- Vi skal ikke tillate oss å la være å 

redusere utslippene på et så usikkert grunnlag, 

konkluderte Bolin. 

Trærne tar opp CO 2 når de vokser. Men er karbonet dermed 

trygt lagret? 

Foto: Scanpix 


Vi vet for lite om 

karbonkretsløpet 

Fortsatt vet vi alt for lite om samspillet mellom endringer i klima og endringer i biosfæren - 

de levende organismene og deres nærmeste omgivelser. Bedre forståelse av dette samspillet er 

viktig både for å kunne gi mer pålitelige klimaprognoser og for å vurdere om skogplanting og 

lignende tiltak virkelig er effektive mot global klimaendring. 

Hans M. Seip 

For å kunne forutsi klimaendringer 

og å utforme effektive 

tiltak er det viktig å vite 

hvordan biologiske prosesser 

påvirker utvekslingen av karbon 

mellom atmosfæren, havet og 

landjorda. I forrige nummer av 

Cicerone (nr. 6, 2000) ble det gitt 

en kort omtale av noen nyere 

studier av hvordan endringer i 

biosfæren kan påvirke fremtidig 

klima. Blant annet ble modellresultater 

med en koplet klimabiosfære 

modell gjengitt (Cox 

et al., 2000). Modellen forutsa 

betydelig større oppvarming i de 

neste hundre år enn en modell 

uten endringer i biosfæren. Vi 

lovte å komme tilbake til noen 

av de nevnte studiene. I mellomtiden 

er det kommet en kommentar 

fra Onar Åm (se innlegg 

på debattsiden). Han hevder at 

Hans M. Seip 

er professor ved Kjemisk 

Institutt, UiO og seniorforsker 

(20%) ved CICERO 


(h.m.seip@cicero.uio.no) 

nyere forskning viser at resultatene 

til Cox og kollegene 

ved det britiske Hadley-senteret 

bygger på feil antakelse 

om hvordan temperaturen 

påvirker nedbrytning av 

organisk materiale. Åm har 

utvilsomt et poeng, selv om 

vi mener han er for kategorisk. 

En gjennomgang av 

hva vi vet om det globale 

karbonkretsløpet viser at usikkerheten 

er stor, særlig når 

det gjelder utvekslingen av 

karbon mellom atmosfæren 

og landområder. 

Metoder 

For å studere kilder og sluk for karbon og deres variasjon i 

tid og rom anvendes ulike metoder. En metode (top-down) 

går ut på at en tilpasser styrken på antatte kilder og sluk 

slik at en får best mulig overensstemmelse med observerte 

CO 2 

konsentrasjoner. Dette kalles også “invers modellering”. 

En kan også se på endringer i forholdet mellom oksygen 

og nitrogen (O 2 

/N 2 

) i atmosfæren. Bruk av fossilt brensel 

og endringer i terrestriske systemer påvirker forholdet, mens 

CO 2 

-opptak i havet ikke gjør det. Endringer i forholdet 

mellom de to isotopene karbon 12 og karbon 13 ( 13 C/ 12 C) 

gir også et mål på terrestrisk karbonopptak siden det 

Karbonstrømmer (flukser) til og 

fra atmosfæren 

Mengden karbon i atmos-færen 

øker gjennomsnittlig med 

omkring 3,3 milliarder tonn 

karbon per år (GtC/år). Det tilsvarer 

nesten halvparten av det 

menneskeskapte utslipp fra fossilt 

brensel og sementproduksjon. 

Økningen er resultat av 

en differanse mellom store 

strømmer (flukser) til og fra 

atmosfæren. Ser vi bort fra 

direkte menneskeskapte utslipp, 

er strømmene i begge retninger 

mellom atmosfære og hav ca 90 

GtC/år og mellom atmosfære og 

land (terrestriske økosystemer) 

ca 60 GtC/år. Som differanser 

mellom store tall, blir disse nettofluksene 

svært usikre. 

En gruppe forskere (Battle 

et al. 2000) angir at for perioden 

1991 til 1997 var nettofluksen 

fra atmosfære til hav 

2,0 GtC/år, med en usikkerhet 

på ± 0,6 GtC/år. De fant at 

landområder mottok netto 1,4 

± 0,8 GtC/år. For årene 1977 

til 1990 fant de derimot at 

landområdene hverken var 

netto kilder eller netto sluk for 

atmosfærisk karbon. FNs klimapanel 

angir i en rapport 

påvirkes av plantenes fotosyntese, mens netto opptak i havet 

har liten påvirkning på forholdet. “Bottom-up” metoder 

innebærer direkte målinger av CO 2 

-flukser eller endringer 

i karbonlageret for ulike økosystemer. Alle metodene har 

selvsagt sine begrensninger som medfører betydelige usikkerheter. 

Ved invers modellering gjøres det for eksempel 

antakelser om typer og lokalisering av kilder og sluk, og ved 

“bottom-up” metoder trengs det et stort antall forsøksfelter 

for å dekke et tilstrekkelig antall systemer under ulike 

forhold. 


Figur 1. (fra Bousquet et al.) 

Variasjoner (avvik fra gjennomsnittet 1980-1998) i netto karbonstrømmer, A: 

landområder, B: hav. Linjene er gjennomsnitt av 8 beregninger. Det skyggelagte 

området viser området som omfatter alle 8 beregningene. Lavere verdi betyr 

større netto opptak. Ifølge disse beregningene var det terrestriske opptak altså 

spesielt stort i 1981-83, 1991-93 og i 1997. 

fra ifjor (IPCC 2000) et netto opptak for 

landområder på 0,2 ± 1,0 GtC/år i perioden 

1980-89 og 0,7 ± 1,0 GtC/år for 1989-98. 

Vi ser at selv i den siste perioden kan ikke 

negative verdier, altså at det faktisk gikk 

en netto strøm til atmosfæren, utelukkes. 

Ved ulike metoder (se ramme) er det vist 

at disse nettofluksene varierer betydelig fra 

år til år (Battle et al., 2000; Bousquet et 

al., 2000). Variasjonene fra år til år er klart 

størst for det terrestriske system. For perioden 

1980 - 1998 fant Bousquet og kollegene 

en variasjon i årlig netto fluks på 

hele 5 GtC/år, mens variasjonen var bare 

halvparten for hav-fluksen (figur 1). 

Hva bestemmer nettostrømmen til eller fra 

landjorda? 

Netto karbonendring i terrestriske 

økosystemer, altså økosystemer på land, er 

en fin balanse mellom opptak i plantene 

(fotosyntese) og tap til atmosfæren (respirasjon). 

Tapet omfatter både plantenes 

respirasjon og CO 2 -utvikling ved nedbryting 

av organisk materiale (figur 2). Sammenhengen 

mellom klimaendringer og endring 

i terrestriske økosystemer er komplisert, 

blant annet fordi både temperatur, nedbør 

og CO 2 -konsentrasjon i lufta virker inn på 

økosystemenes opptak og tap av karbon.I 

en artikkel i tidsskriftet Science diskuterer 

Falkowski og en gruppe kolleger (Falkowski 

et al. 2000) vår kunnskap om 

karbonkretsløpet. Det er vanlig å anta at 

plantenes tilvekst på landjorda 

vil øke med økt 

CO 2 -konsentrasjonen 

(“CO 2 -gjødsling”), i alle fall 

for konsentrasjoner opp til 

550 ppmv (liter per millioner 

liter luft). Men Sarmiento 

(2000) refererer til en 

undersøkelse av skoger i fem 

stater i USA der en ikke 

fant betydelig vekstøkning 

på grunn av CO 2 -gjødsling. 

Tidligere har man, vesentlig 

på bakgrunn av kortsiktige 

laboratoriestudier, antatt at 

nedbrytningen av organisk 

materiale vil øke med 

temperaturen. Som Åm 

påpeker, fant Giardina og 

Ryan (2000) at nedbrytingshastigheten 

for 82 felter på 5 

kontinenter ikke viste noen 

statistisk sammenheng med 

gjennomsnittlig temperatur i 

området. Forfatterne understreker 

at det ikke er sikkert 

at det samme vil gjelde for en 

gradvis temperaturendring i 

et gitt område. Deres resultater 

støttes imidlertid til en 

viss grad av et jordoppvarmingseksperiment 

i Sverige. 

Jarvis og Linder (2000) 

konkluderte at eksperimentet 

ikke stemte med oppfatningen 

at boreale skoger (altså hovedsakelig 

barskog i nordlige områder) som nå tar opp 

karbon, vil bli karbonkilder i overskuelig 

fremtid. På den annen side skriver Valentini 

et al. (2000) i et arbeid der de har studert 15 

europeiske skogsområder: For de enkelte 

felt viser dataene en 

signifikant sammenheng 

mellom temperatur 

og økosystem-respirasjon 

både på kortog 

årlig tidsskala. 

……..Varme vintre har 

tendens til å føre til at 

gamle, boreale skoger 

går fra å være et sluk til 

å bli en kilde for karbon 

på grunn av økt årlig 

respirasjon. Også resultater 

fra det norske 

Climex-prosjektet (se 

artikkel av R. Wright i 

Cicerone 2/1998) tyder 

på at økt temperatur 

kan øke nedbrytingen, 

i alle fall over en treårsperiode. 

En analyse 

som sammenstiller funn 

fra 32 eksperimenter 

der temperaturen ble 

hevet med fra 0,3 til 

6,0 °C, viser at respirasjonen 

i jord gjennomsnittlig 

økte med 

CO 2 

CO 2 

omkring 20 prosent. (Rustad et al., 2001). 

Falkowski og kollegene (2000) legger 

stor vekt på at karbonsyklusen er koplet til 

andre biogeokjemiske kretsløp (utvekslingen 

av grunnstoffer som nitrogen, fosfor, 

svovel mellom vann, land og atmosfære). 

Disse kretsløpene er alle sterkt påvirket 

av menneskers aktiviteter, og samspillet 

mellom de forskjellige kretsløp er dårlig 

kjent. Økt avsetning av oksidert- (NOx) og 

redusert- (NH 3 , NH 4 + ) nitrogen kan øke 

karbonopptaket i økosystemer hvor det er 

tilgangen til nitrogen som begrenser planteveksten. 

Falkowski og medarbeidere hevder 

imidlertid at økt nitrogenavsetning mest 

sannsynlig vil skje i allerede nitrogen-mettede 

systemer og i andre områder der økt 

tilførsel er av mindre betydning. Endringer i 

vannets kretsløp vil også spille en betydelig 

rolle for karbonfluksene. 

Forskningsinstituttet IIASA i Østerrike 

har gjennomført et stort forskningsprosjekt 

om virkninger av skogsdrift der blant annet 

karbonkretsløpet ble studert (IIASA 2000). 

En viktig konklusjon var at alle karbonrelaterte 

komponenter i det terrestriske 

økosystem må tas med i regnskapet. I 

dette ligger det at en må se på alle viktige 

opptak og utslipp. Budsjettet må blant annet 

omfatte jord, vegetasjon, jord- og skogbruksprodukter 

og husdyrhold. I prosjektet ble 

det satt opp et karbonbudsjett for Russland 

for 1990 og endringer fram til 2010 ble 

beregnet for 2%, 5% og 7% årlig økonomisk 

vekst. Utslippet i 1990 grunnet forbruk av 

fossilt brensel ble anslått til 676 millioner 

tonn karbon (MtC) og til 428-668 MtC i 

2010. Opptak i økosystemet svarte for 149 

MtC i 1990, slik at netto utslipp blir 527 

MtC. Opptaket ble anslått å øke til ca 280 

MtC ved år 2010. Det mest interessante 

Strøfall 

Organisk materiale 

Eldre organisk materiale 

CO 2 

CO 2 

CO 2 

Figur 2. Trær (og bunnvegetasjon) tar opp CO 2 ved fotosyntese. Plantenes respirasjon 

og nedbrytning av organisk materiale fører CO 2 tilbake til atmosfæren. Hvordan 

endret klima vil påvirke disse prosessene er bare delvis klarlagt. 


ved resultatene er imidlertid overslag over 

usikkerheter. For økosystem-opptak fant 

de at usikkerheten var ±728 MtC, det vil 

si omkring fem ganger verdien i 1990 og 

større enn utslippet pga fossilt brensel i 

dette år. 

To helt nye artikler i Nature illustrerer 

ytterligere hvor komplisert det er å forutsi 

endringer i netto karbonstrøm til eller fra 

det terrestriske system ved endret klima. 

Freeman og medarbeidere (2001) har sett 

på nedbrytning i myrområder. De hevder 

at økt lufttilførsel, for eksempel på grunn 

av mer tørke, kan føre til betydelig økning 

i nedbrytningshastigheten og dermed av 

CO 2 -utslippene til atmosfæren. På den 

annen side har Hu og medarbeidere (2001) 

kommet til at økt CO 2 -konsentrasjon kan 

senke mikroorganismenes nedbrytning i 

gressmark og dermed øke akkumuleringen 

av karbon. 

På bakgrunn av diskusjonen over, synes 

konklusjonen i Falkowski og medarbeidere 

(2000) å være rimelig: Vi må anta at den 

negative tilbakekoplingen som terrestriske 

økosystemer står for ved å fjerne menneskeskapt 

CO 2 fra amosfæren, vil fortsette, 

men nesten sikkert bli svakere. Med andre 

ord vil økosystemene på land fortsette å 

ta opp noe av våre CO 2 -utslipp, men en 

mindre andel. Mulige endringer i fluksene 

til og fra hav diskuteres i samme artikkel. Vi 

skal ikke gå inn på prosessene her, men bare 

gjengi konklusjonen: Hvis vår nåværende 

forståelse av havets karbonkretsløp er riktig, 

vil havets evne til opptak avta, slik at 

en større del av det menneskeskapte CO 2 

-utslipp vil forbli i atmosfæren hvis det ikke 

tas opp av det terrestriske system. 

Den vitenskapelige usikkerheten rundt tiltak som skal øke 

karbonopptaket i skog er stor. Men det virker politisk umulig 

å komme videre i klimaforhandlingene uten å godta at noen 

slike tiltak godkjennes, skriver Hans Martin Seip. 

Betydning for klimaprognoser 

Resultatene av modellberegningen til Cox 

og kollegene ved Hadley-senteret må anses 

som svært usikre blant annet på grunn 

av antakelsen om hvordan respirasjonen 

(CO 2 -tapet til atmosfæren) øker med temperaturen. 

Forfatterne nevner denne usikkerheten, 

men beregninger under ulike 

antakelser burde vært utført. Dessuten gir 

modellberegningene spesielt stort vegetasjonstap 

for regnskogen i Sør-Amerika; dette 

resultatet bygger også på et spinkelt grunnlag. 

Arbeidet illustrerer imidlertid at bedre 

kjennskap til koplinger mellom biosfæren 

og klimaendringer er av stor betydning for 

å oppnå bedre klimaprognoser. De store 

svingningene i nettofluksen fra år til år, 

særlig i terrestriske systemer, viser at vi må 

forvente betydelige endringer i opptak og 

utslipp fra biosfæriske økosystemer. Det er 

svært lite sannsynlig at endringene vil føre 

til at en større del av de menneskeskapte 

utslippene fjernes fra atmosfæren, i alle 

fall uten at spesielle tiltak settes i verk (se 

nedenfor). Biosfæriske endringer vil også 

kunne påvirke klima på andre måter, spesielt 

ved endring av albedo (hvor stor andel 

av strålingen fra sola som reflekteres i stedet 

for å tas opp som varme). Som nevnt i forrige 

nummer av Cicerone, har Betts (2000) 

nylig sett på betydningen av skogplanting i 

denne sammeheng. Spesielt når det er snø 

vil albedo for en skog være mindre enn 

for landbruksområder. Han kommer til at 

i mange boreale områder kan skogplanting 

gi en økningen i strålingspådriv på grunn 

av endret albedo like stor som reduksjonen 

i strålingspådriv grunnet økt karbonopptak 

i skogen. Selv om en må anse resultatene 

som usikre, illustrerer de tydelig at det ikke 

er tilstrekkelig bare å se på endringer i karbonopptak 

ved vurdering av slike tiltak. For 

en del mulige tiltak, spesielt innen landbruk, 

må en i tillegg forvente at ikke bare 

CO 2 -fluksen endres, men også fluksene av 

metan (CH 4 

) og lystgass (N 2 

O), to andre 

viktige klimagasser. 

Betydning for klimapolitikken. 

Det fremgår av diskusjonen over at det 

fortsatt er mye ukjent i forbindelse med 

karbonkretsløpet, biosfæriske endringer og 

klimapåvirkning. Problemer og fordeler ved 

å ha med skogtiltak i klimaavtalen ble diskutert 

i Kolshus’ artikkel i Cicerone 4/2000. 

De store usikkerhetene i beregningene ble 

påpekt. Enda større blir vanskelighetene 

for en del andre tiltak innen landbruket 

beregnet på å øke karbonsluket. (I IPCC 

rapporter benyttes betegnelsen “Land Use, 

Land-Use Change and Forestry” forkortet 

LULUCF). Dette har, som påpekt i en 

leder i Nature (30 nov., 2000), ført til at 

miljøvernorganisasjoner vil ha mer vitenskapelig 

dokumentasjon før tiltak som skal 

øke karbonopptaket, godkjennes innen klimavtalen. 

Etter min mening har de objektivt 

sett rett i dette. Imidlertid synes det 

umulig å komme videre med forhandlingene 

uten at noen slike tiltak godkjennes. 

I notatet 23 november fra Presidenten for 

COP6, Jan Pronk, ble det foreslått å sette 

en øvre grense for krediteringen basert på 

tiltak innen jord- og skogbruk og at bare 

en viss prosent av tiltakenes beregnete karbonopptak 

kan godskrives dersom ikke 

total skogmengde øker. Dette kan være 

en foreløpig løsning. En stor innsats for 

å få bedre forståelse av samspillet mellom 

biosfæren og klimaendringer er imidlertid 

nødvendig. 

Referanser 

· Battle, M. et al., Global carbon 

sinks and their variability inferred from 

atmospheric O2 and d13C. Science, 287 

(2000), 2467-2470. 

· Betts, R.A., Offset of the potential carbon 

sink from boreal forestation by decreases 

in surface albedo. Nature, 408 (2000), 

187-190. 

· Bousquet, P. et al., Regional changes 

in carbon dioxide fluxes of land and 

oceans since 1980. Science, 290 (2000), 

1342-1346. 

· Cox, P.M. et al., Acceleration of global 

warming due to carbon-cycle feedbacks in a 

coupled climate model. Nature, 408 (2000), 

184-187. 

· Falkowski, P., et al., The global carbon 

cycle: a test of our knowledge of Earth as a 

system. Science, 290 (2000), 291-296. 

· Freeman, C. et al., An enzymic ‘latch’ on 

a global carbon store. Nature 409 (2001), 

149. 

· Giardina, C.P. og Ryan, M.G., Evidence 

that decomposition rates of organic carbon 

in mineral soil do not vary with temperature. 

Nature, 404 (2000), 858-861. 

· Hu, S. et al., Nitrogen limitation of microbial 

decomposition in a grassland under elevated 

CO 2 

. Nature, 409 (2001), 188-191. 

· IIASA, Carbon accounting and the Kyoto 

Protocol, Options, Autumn 2000. International 

Institute for Applied System analysis. 

· IPCC (2000) Special Report: Land use, 

land-use change and forestry. 

http://www.ipcc.ch/pub/srlulucf-e-pdf 

· Jarvis, P. og Linder, S., Constraints to 

growth of boreal forests. Nature, 405 (2000), 

904-905. 

· Rustad, L.E. et al., A meta-analysis of the 

response of soil respiration, net N mineralization, 

and aboveground plant growth to 

experimental ecosystem warming. Oecologia 

(under trykning). 

· Sarmiento, J., That sinking feeling. Nature, 

408 (2000), 155-156. 

· Valentini, R. et al., Respiration as the main 

determinant of carbon balances in European 

forests. Nature, 404 (2000), 861-865. 


H.M. Kongen 

Nyttårstaler 2000/2001 

“En felles oppgave for alle er å ta vare på naturen 

og atmosfæren som omgir oss. Vi har allerede sett illevarslende 

eksempler på hvordan naturen ødelegges. 

Kanskje er vi også i ferd med å se at atmosfæren 

skades på grunn av menneskers produksjon og forbruk. 

Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, 

noe som truer med å endre klimaet på hele kloden. 

Det er få som i dag tviler på at en slik klimaendring 

er i ferd med å skje. Konsekvensene er det større usikkerhet 

om. Internasjonal solidaritet er en forutsetning 

for å gjennomføre de omfattende 

samfunnsomlegginger 

som må til for å møte 

disse utfordringene. 

Atmosfæren er et globalt 

felleseie som krever 

en felles løsning. 

Representanter fra 

over 180 land har nettopp 

vært sammen på den 

store klimakonferansen i 

Haag. I to uker satt de 

Statsminister Jens 

Stoltenberg 

“Det viktigste vi deler er vår 

felles natur. Miljøproblemene 

kan bare løses hvis vi som 

lever i dag, deler vår rikdom 

med dem som skal leve her i 

morgen. 

Vi har hatt et underlig vær 

den siste tiden. På Sør- og 

Østlandet har vi knapt sett sola, 

regnet har øst ned og vi har 

hatt flom og nedbørsrekorder. 

Lenger vest og nordpå har man 

hatt tørke. På Sunndalsøra var det 18 varmegrader 

i desember og folk kunne plukke inn roser midt i 

adventstiden. Én annerledes vinter er ikke et bevis på 


Men endringer over tid forteller at vi må ta dette alvorlig. 

Det var et nederlag at klimaforhandlingene i Haag 

samlet - uten å oppnå” det resultat en hel verden håpet 

på. Man må kunne spørre hvorfor det ikke var mulig å 

komme til enighet om å beskytte den planeten som er 

vårt felles oppholdssted. Ett av de største paradokser i 

vår tid er at interessemotsetninger kan spenne ben for 

en prosess som alle ønsker skal lykkes. Vi kan ikke tillate 

oss den luksus å være overfladiske. Det er viktig å 

ha langsiktige mål. Med jevne mellomrom må vi derfor 

stanse opp og se hvor vi står, slik en trener ber om 

“time-out“ for å samle sine tropper til en kort strategisk 

orientering før spillet går videre.” 

brøt sammen. Men det forteller også hvor vanskelig det 

er når verdens land skal bli enige om å dele byrdene. 

Jeg er overbevist om at det er mulig å komme til 

enighet og vi gjør alt vi kan for å bidra. Å møte klimautfordringen 

vil kreve innsats av oss alle - som samfunn, 

bedrifter og som enkeltmennesker. Men det er 

her veien til framtiden går.” 

Nye forhandlinger til sommeren 

Forhandlingene om iverksetting av Kyotoprotokollen 

fortsetter i Bonn fra 16 til 27 juli. Det erklærte 

sjefsforhandler Jan Pronk 28 februar. Pronk ledet det 

sjette partsmøtet (COP6) til Klimakonvensjonen i 

Haag i fjor. Før jul brøt forhandlingsmøter i Ottawa 

og Haag sammen uten resultat, fremfor alt på grunn 

av uenighet mellom USA og EU. Samtidig ble det 

vedtatt å fortsette samtalene etter en tenkepause. 

Planer om å gjenoppta forhandlingene allerede i 

mai ble nylig lagt på hylla etter krav fra USA. Den 

nye Bush-administrasjonen, ledet av en president 

som hittil har markert seg som motstander av Kyotoprotokollen, 

trenger betenkningstid. Dette har EUlandene 

motvillig gått med på. Sverige, som har formannskapet 

i EU, varsler at klimaforhandlingene vil 

bli et viktig spørsmål på EUs statsministermøte i 

juni. 


Temperaturtrender 


Over de siste 100 år har den globale 

årlige overflatetemperaturen steget 

med omtrent 0,6°C per hundreår. 

Som det framgår av figur 1 er stigningen 

stor sett i et tusenårsperspektiv, 

men den har ikke vært jevn. Det har 

særlig vært to perioder med sterk 

temperaturstigning. Den første startet 

rundt 1910 og varte til rundt 

1945, den andre startet rundt 1976 

og pågår fremdeles. I den siste tiden 

svarer temperaturstigningen til en 

rate på om lag 2,0°C per hundreår. 

For en diskusjon av drivkreftene 

bak disse oppvarmingsperiodene, 

se CICEROs temahefte om klimaendringer, 

kapittel 8 (http:// 

www.cicero.uio.no/background/ 

klimaendringer/chap08.pdf). 

Det har vært hevedet at 

satelittmålinger avviker fra bakkemålinger 

av temperatur. Det er viktig 

å merke seg at satelittmålingene 

ikke viser temperaturen ved jordoverflaten, 

men en gjennomsnittlig 

troposfæretempera-tur med hovedvekt 

på den nederste delen. Instrumentene 

man bruker var opprinnelig 

ikke beregnet på denne type 

målinger, og det har vært en del diskusjon 

om påliteligheten i trenden. 

Flere ganger er det blitt påpekt at 

temperaturmålingene fra satellitter 

må korrigeres pga. ulike problemer, 

bl.a. knyttet til kalibrering av serier 

fra ulike satellitter og pga. avtakende 

høyde på satelittene. Forskjellen 

mellom bakke- og satelittmålinger 

har avtatt etter-hvert som det er korrigert 

for feil ved satelittmålingene. 

Det virker imidlertid ikke sannsynlig 

at forskjellen kan forklares bare 

ved feil i måleseriene. 

Santer et al. (2000) diskuterer 

mulige forklaringer på forskjellen på 

de to temperaturseriene. De finner at 

25-30% av differansen kan forklares 

ved at målingene ved jordoverflaten 

har dårlig dekning i noen 

områder, særlig i det indre Afrika 

og i polområdene. Tar en hensyn til 

dette, er det fortsatt en forskjell i de 

to seriene på ca 0,1°C per tiår for 


En annen kilde til temperaturdata 

fra den nedre del av atmosfæren er 

målinger utført fra ballonger. Som 

vist i figur 3 faller disse godt sammen 

med bakkemålingene fra 1958 og 

frem til i dag. Over denne perioden 

er veksttakten for ballongmålinger 

(radiosonder) 0,09°C per dekade, 

mens bakkemålingene gir 0,10°C per 

dekade. 

Kilder: 

·http://www.cicero.uio.no/ 

background/klimaendringer/ 

·http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/ 

research/2000/preann2000/ 

preann2000.html 

· Mann, M. E., R. S. Bradley and M. K. 

Hughes. 1999. Northern hemisphere 

temperatures during the past millennium: 

Inferences, uncertainties, and 

limitations. Geophys. Res. Letters 26: 

759-762. 

· Santer, B. D. et al. 2000. Interpreting 

differential temperature trends at 

the surface and in the lower troposphere. 

Science 287: 1227-1232. 





Figur 1. Temperaturvariasjoner over den nordlige halvkule de siste 1000 år. Kilde: Mann 

1.0 

MSU Lower Troposphere & Surface Temperature Anomalies 

Annual Average* (1979-2000) 

Grey line= Surface Temp Anomalies, Trend=0.14C/Decado 

Black line= MSU Lower Troposphere Anomalies, Trend=0.04C/Decado 

1.0 

Radiosonde (850-300mb) &Surface Temperature Anomalies 

Annual Average* (1958-1999) 

Grey line = Surface Temp Anomalies, Trend = 0.10C/Decado 

Black line = Angell 850-900mb Radiosonde Anomalies, 

Trend = 0.09C/Decado 

Anomalies (Degrees Celsius) 

0.5 

-0.0 

-0.5 

Anomalies (Degrees Celsius) 

0.5 

0.0 

-0.5 

*2000 value based on 11 months of data 

-1.0 

1980 1985 1990 

1995 * 2000 

Year 

Figur 2. Satellittmålinger av temperaturen i den nedre del av troposfæren sammenholdt 

med bakkemålinger. Kilde: http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/ 

research/2000/preann2000/msu_surface_annual_DecEst_pg.gif 

-1.0 

* Metheorological Year (December thru November) 

Base period = 1958-1977 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 

Year 

Figur 3. Temperaturmålinger i den nedre del av troposfæren (850-300 mbar) fra 

instrumenterte ballonger sammenholdt med bakkemålinger fra 1958 og fram til i dag. 

Kilde: http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/research/2000/preann2000/ 

angell_surface.annual_pg.gif 


Graver etter 

land Ice Core Project) og et parallelt amerikansk 

prosjekt har siden 80-tallet gitt ny 

innsikt i klimavariasjoner på den nordlige 

halvkule så langt som 150 000 år tilbake 

og helt fram til i dag. Datamaterialet fra 

Grønland har blant annet avdekket kraftige 

klimavariasjoner under siste mellomisfortidens 

klima i Antarktis 

En norskledet ekspedisjon har hentet tonnevis med is fra den 

antarktiske iskappen. Forskerne vil vite om klimahistorien som 

ligger lagret ved sørenden av Atlanterhavet samsvarer med 

funn fra iskjerner på Grønland. 


- Nå har vi gjennomført alt vi hadde planlagt, 

sier en stolt Jan Gunnar Winther ved 

Norsk Polarinstitutt i Tromsø. 

Winther leder instituttets forskning om 

polarklima, og Cicerone snakket med ham 

tidlig i februar, samme dag som deltakerne 

i årets ekspedisjon avla sin siste rapport 

og deretter lettet fra det antarktiske kontinentet. 

Flyet gikk til Cape Town, første 

etappe på turen hjem til Norge, Nederland 

og Sverige. De ni deltakerne har arbeidet 

to måneder i strekk i 30-40 minusgrader 

oppe på polplatået. Denne gruppen er en 

del av den norske Antarktisekspedisjonen 

2000/01 som omfattet flere andre forskergrupper 

som undersøker det Antarktiske 

fastlandet, ved siden av et marint tokt. 

Drøyt 11 kubikkmeter is er sendt den 

lange sjøveien til Tromsø fra Dronning 

Maud Land, den norske sektoren av Antarktis. 

Når ekspedisjonsfartøyet Lance har 

forsert Atlanterhavet på langs en gang i 

midten av april, har forskerne materiale for 

flere års arbeid. 

Sammenligner med Grønland 

Et av spørsmålene de søker svar på er om 

nedbøren som kommer inn fra Sør-Atlanteren 

og legger seg som stadig nye lag i fastlandsisen 

på Dronning Maud Land, viser 

de samme historiske variasjonene som er 

påvist gjennom analyse av iskjerner fra 

Grønland. Svaret kan ha stor betydning for 

forståelsen av globale klimaendringer i fortiden 

og bedre muligheter for å forutsi framtidige 


Det europeiske GRIP-prosjektet (Green- 





Deltakerne i årets ekspedisjon på Dronning Maud Land lille julaften. Bak fra venstre: Jan Tore Johansen og Jan-Gunnar Winther 

(Norsk Polarinstitutt), Karsten Kaspers (Universitetet i Utrect, Nederland), Gaute Lappegaard (Universitetet i Oslo), Rickard 

Petterson (Universitetet i Stockholm) og feltleder Lars Karlöf (Norsk Polarinstitutt). Foran fra venstre: Einar Johansen (Norsk 

Polarinstitutt), Erik de Jong og Coen Hofstede (Universitetet i Utrecht), Stein Tronstad (Norsk Polarisntitutt) I bakgrunnen en 

fullastet slede som trekkes av en bandvogn, Hägglund 206, av samme type som brukes av Forsvaret. EPICA-gruppen benyttet 

to beltevogner på sin ekspedisjon. 


Atlanterhavet 

Stillehavet 

NORSK SEKTOR 

Dronning Maud Land 

Sydpolen 

2800 m. 

Stillehavet 

EPICA-prosjektet borer iskjerner i fransk og norsk sektor av Antarktis. 

Det Indiske Hav 

FRANSK SEKTOR 

Radar 

Isprøver og observasjoner fra 

årets ekspedisjon vil bidra til 

detaljert kunnskap om klimaforholdene 

på Antarktis noen 

århundrer tilbake. Islagenes tykkelse 

og kjemiske sammensetning 

gir opplysninger om temperaturen. 

Nedbøren er nemlig 

større jo varmere klimaet er, 

ettersom fordampningen og 

luftens evne til å holde på og 

transportere vanndamp øker. I 

den øverste delen av isen kan 

man ganske enkelt skille ut 

lagene for hvert år, ettersom 

nedbøren som faller om sommeren 

pakker seg hardere enn 

vintersnøen. Ved siden av isboringene 

sikret forskerne fra Polarinstituttet 

seg observasjoner av 

isens lagdelingen ved hjelp av 

radar. Målingene med et radarapparat 

slept med snøscooter 

omkring borestedene skal gi 

opplysninger om hvordan tykkelsen 

på lagene varierer. Slik 

kan man vite om funnene i en 

iskjerne er typiske for området 

omkring. 

Kjemiske analyser avslører 

isens alder også lengre ned, 

der lagene ikke lar seg skille 

fra hverandre. Sammensetningen 

av oksygenog karbonisotoper 

er en indikator, forekomsten 

av rester fra kjente vulkanutbrudd 

en annen. For de 

øverste lagene er dessuten radioaktivitet 

fra prøvesprengningene 

på 50- og 60-tallet en viktig 

referanse for å datere de ulike 

lagene i iskjernen. Foreløpige 

analyser av isens elektriske ledningsevne 

utført i felten skal 

suppleres med ulike laboratoriestudier 

i Norge, Nederland og 

Frankrike. 

Ved hjelp av gummislanger 

har man også sugd ut luft fra 

isen nede i borehullene, luft som 

er like gammel som isen selv. 

Teknikken ble tatt i bruk først 

for noen få år siden, og det 

er første gang norske forskere 

prøver den. Mengden av klimagasser 

som CO 2 

og metan i 

de historiske luftprøvene gir 

godt innblikk i hvordan sammensetningen 

av atmosfæren 

har utviklet seg. 

Iskaldt 

Selv sommeren er bitende kald 

inne på den antarktiske iskappen, 

forteller Winther over telefonen 

fra sitt lune kontor i 

Tromsø. Selv forlot han selskapet 

lille julaften, samme dag som 

de brøt opp fra den forholdsvis 

bekvemme Troll-basen og satte 

kursen innover i isødet. Det tok 

ekspedisjonen en uke å komme 

til stedet hvor boringen fant 

sted. 

- Arbeidsforholdene er relativt 

kummerlige, fastslår Winther 

som har erfaring fra 

tidligere polarekspedisjoner. 

Tre av deltakerne jobbet med 

selve isboringen i et uoppvarmet 

telt som var satt opp rundt boreriggen. 

Analysearbeidet foregikk 

i ett provisorisk laboratorium 

gravd ut i snøen. 

En oppvarmet Moelven-brakke 

tjente som kjøkken. Etter ukene 

i sprengkulda er de fem norske 

deltakerne slitne og medtatte, 

men ingen er skadet. 

tid, siste istid og i overgangen 

til den varmere perioden vi nå 

er inne i (se artikler av Grønås 

og Nesje i Cicerone 6/2000 og 

i neste nummer av Cicerone). 

Enten forskerne finner ut at 

klimaet i Antarktis har variert 

i takt med endringene i den 

andre enden av verdenshavet, 

eller om det tvert imot viser seg 

at klimaet i nord og i sør har 

variert uavhengig av hverandre, 

vil funnene kaste nytt lys på 

sammenhengene i det globale 


Årets forskningsferd er den 

andre større ekspedisjonen 

Polarinstituttet gjennomfører i 

tilknytning til det europeiske 

forskningsprogrammet EPICA 

(se ramme). Den antarktiske 

sommeren 1996/1997 gjorde 

norske forskere grundige 

undersøkelser av været og isen 

på den aktuelle delen av Dronning 

Maud Land for å legge til 

rette for boring. I år gjentok 

man flere av målingene, og begynte 

for alvor å ta prøver av 

isen. Den dypeste iskjernen fra 

årets norsk/nederlandske ekspedisjon 

er 160 meter lang. Den 

nederste isen er mer enn 2000 

år gammel. Neste år begynner 

boringen av en hele 2,7 kilometer 

dyp iskjerne på Dronning 

Maud Land, som etter flere års 

boring vil nå ned til is som stammer 

fra snø som falt for 150 000 

år siden. Dette arbeidet ledes 

fra det tyske Alfred Wegenerinstituttet. 

Norske forskere vil 

ta del i analysen av materialet. 

EPICA-programmet 

The European Project for Ice Coring 

in Antarctica (EPICA) har som 

hovedformål å bore to dype iskjerner 

fra isdekket på det antarktiske kontinentet. 

Den dypeste vil nå 3,3 kilometer 

ned i isen i den franske sektoren 

av Antarktis sør for Det indiske 

hav, og gi en ubrutt klimahistorie som 

strekker seg 500 000 år tilbake i tid. 

Den franskledete gruppen som driver 

boringen i Øst-Antarktis nådde 1459 

meter og 84 cm ned før avslutningen 

av årets sesong. De regner med 

å nå fjellbunnen etter ytterligere to 

sesonger. 

Samtidig med virksomheten på Dronning Maud Land pågikk 

boringen av den lange iskjernen i fransk sektor av Antarktis. 

Den 15. februar feiret EPICA-mannskapet at 1000 meters dyp 

var nådd. 

Den andre iskjernen skal bores i Dronning 

Maud Land sør for Atlanterhavet. 

Her er isen 2,7 kilometer tykk og 

strekker seg 150 000 år tilbake i tid. 

Hensikten med boringen i Dronning 

Maud land er for det første å få data 

fra Atlanterhavssiden av Antarktis, 

hvor man kan vente mer sammenheng 

med klimaendringene observert 

på Grønland som ligger nord i 

Atlanterhavet. For det andre vil isen 

fra Atlanterhavssiden av kontinentet, 

hvor det snør mye mer, gi et mer 

detaljert bilde av variasjonene i fortidens 

klima – det blir lettere å 

skille ut variasjoner 

over korte 

tidsrom fordi 

oversikten over 

fortidens klima 

her har større 

måle-stokk. 

EPICA er et 

samarbeid 

mellom EU, 

nasjonale 

forskningsråd 

og forskningsinstitutter 

i 

europeiske 

land . 


“Oppvarming skjer raskere enn forventet”, ifølge britiske forskere 

(Cicerone 06/00). Disse resultatene har blitt tilbakevist. 

Onar Åm 

I Cicerone 6/2000 finner vi artikkelen 

“Raskere oppvarming enn forventet” med 

henvisning til artikkelen “Acceleration of 

global warming due to carbon-cycle feedbacks 

in a coupled climate model” i Nature. 

Denne artikkelen har blitt tilbakevist i 

samme tidsskrift (se referanser). 

Cox et al. ved Hadley-senteret gjorde 

følgende antakelse i deres klimamodeller: 

CO 2 produksjonen fra bakterier øker eksponensielt 

med temperaturen. Dermed får 

Hadley-senteret planter til å se ut som den 

største klimatrusselen menneskeheten har 

stått ovenfor. Men heldigvis er det slik at 

når man mater søppel inn i en datamaskin 

så får man søppel ut. “Garbage in, garbage 

out.” De to ovennevnte artiklene viser med 

all mulig tydelighet at CO2-produksjon fra 

bakterier ikke varierer med temperatur, og 

dermed faller hele premisset for Hadleysenterets 

modeller sammen. Med ett går 

planter over fra å være en klimatrussel til 

å bli en faktor som sterkt motvirker global 

oppvarming, i tråd med den konvensjonelle 

kunnskapen om planter og CO2-gjødsling. 

(se figur) 

Grunnen til at CO2-produksjon fra bakterier 

ikke øker eksponensielt er, i likhet 

med så mange andre biologiske systemer, 

at det finnes andre begrensende faktorer 

(næringsstoffer). Tradisjonelle laboratorieeksperimenter 

har blitt utført over korte 

perioder, og da får ikke bakteriene anledning 

til å støte på disse andre begrensende 

faktorer. I perioder som går over måneder, 

år eller tiår vil dog disse begrensingene 

inntreffe og CO2-produksjonen forblir den 

samme. 

Forøvrig er ikke dette første gangen — og 

neppe siste gangen — at 

tvilsomme modellresultater 

blir slått stort opp i media. 

Det er symptomatisk for 

klimamodellørene at de 

skyter fra hoften. I dette spesielle 

tilfellet hadde saken 

egentlig vært ganske opplagt 

dersom de hadde sett på 

de paleoklimatiske dataene. 

For 6000 år siden var det 

betydelig varmere på jorden 

enn i dag. Det var da denne 

mellomistiden var på sitt 

aller varmeste, og dette er en 

ypperlig anledning til å teste 

hypotesen om eksponensiell 

CO2-produksjon. Dersom 

antakelsen er riktig burde 

CO2-nivået for 6000 år siden ha vært på sitt 

høyeste i hele mellomistiden, med unntak av 

de siste 200 årene etter den industrielle revolusjonen. 

Men er dette tilfelle? Nei! Tvert 

i mot var CO2-nivået på sitt LAVESTE i 

denne perioden. Siden den gang har temperaturen 

gradvis gått ned og CO2-nivået 

har gått opp. Saken blir ikke bedre av at for 

en god del millioner år siden var temperaturen 

på jorden 5-8 grader varmere enn 

i dag, analogt med resultatene fra Hadleysenterets 

modell, og da var CO2-nivået i 

verden eksepsjonelt lavt, rundt 200 ppm! 

Dette burde ha fått alarmklokkene til å 

ringe hos Hadley-forskerne. Deres resultat 

er rett og slett ikke i samsvar med virkeligheten. 

Referanser: 

· Giardina, C.P., og M.G. Ryan, 2000. Evidence 

that decomposition rates of organic 

carbon in the mineral soil do not vary with 

temperature. Nature, 404, 858-861. 

· Grace, J., og M. Rayment, 2000. Respiration 

in the balance. Nature, 404, 819-820. 

Onar Åm 

DEBATT 

Mindre oppvarming enn forventet? 

er 28 år gammel, teknolog og gründer. 

Han har i ca 5 år jobbet med klimaproblematikken 

og brukt mye tid på 

å diskutere med forskere i klimapanelet. 

Hans spesialfelt er teknologi, spesielt 

fremtidige energiteknologier. 

Klimadebatten 

på nye spor? 

Klimadebatten blir ganske 

absurd dersom man kun 

fokuserer på usikkerheten 

forbundet med klimakunnskapen, 

og samtidig 

kommer med bastante 

påstander om hvordan 

økonomien vil rammes av 

føre-var tiltak, skriver Rasmus 

E. Benestad i dette debattinnlegget 

mot Per 

Anker-Nilsen . 

Rasmus E. Benestad 

BI-forsker Per Anker-Nilssen (PAN) og 

meteorolog Sigbjørn Grønås har hatt 

gående en debatt om klimaendringer i 

numrene 04/00, 05/00 og 06/00 av Cicerone. 

PAN har argumentert for at norsk 

klimaforskning er ensformig. Jeg tror han 

mener klimadebatten, fordi han muligens 

ikke kjenner så godt til klimaforskningen. 

Jeg skal driste meg til 

bryte ut av ”den typiske norske klimaforsknings 

ensidighet” ved å rette 

søkelyset mot de økonomiske argumentene 

i klimadebatten. Jeg håper at PAN vil 

sette pris på mitt forsøk på å øke klimaforskningens 

”tverrfaglighet” ved at jeg, 

som naturvitenskaplig forsker, plumper 

inn med noen økonomiske betraktninger. 

Til nå har nok de økonomiske sidene i 

klimadebatten vært ”prisgitt økonomenes 

tyranni”. Derfor vil jeg gjøre som PAN, 

nemlig å ta på meg ”generalistens” rolle, 

men skal likevel forsøke etter beste evne 

å unngå feilaktige påstander. 

PAN og noen andre har kommet med 

bastante dommedagslignende profetier 

(f.eks. Bergens Tidende 14/12 ”...unødig 

ødeleggelse av verdensøkonomien”, 

19/12 ”...økonomiske og sosiale kostnader 

bli enorme”) for samfunnsøkonomien, 

dersom CO 2 

-utslippene 

reduseres. Jeg skulle gjerne vite: Hvordan 

kan de si noe så sikkert om fremtiden, 

når ingen andre kan? Hvor blir de 

modellene som disse økonomiske scenariene 

bygger på diskutert og evaluert 

på samme måte som klimamodellene? 

Jeg vil gjøre PAN oppmerksom på at 

de globale klimamodellene er basert 

på dagens værmodeller (som ”testes” 

og evalueres flere ganger daglig), og 

er nesten identiske med sesongvarsling- 


DEBATT 

modellene som brukes til å lage 

prognoser for El Niño Southern 

Oscillation (som også evalueres 

jevnlig). Det er ikke bare innen 

naturfaglig miljø hvor en grundig 

diskusjon og hypotesetesting 

hører hjemme, før man aksepterer 

eller forkaster en oppfatning. 

Jeg har stusset litt over forestillingen 

om at alle ”klimatiltak” 

er forbundet med en 

kostnad (f.eks. K. Roland ved 

Polyteknisk plenumsdebatt, 14. 

nov. 2000). Derfor lurer jeg på 

hvordan enkelte økonomer kan 

argumentere for at det koster 

mer å putte 4 matpakkekjørere 

i en bil (et potensielt ”klimatiltak”) 

enn at hver mann og 

kvinne skal drasse rundt på et 

tonn metall hver, frem og tilbake 

fra jobben. Og, hva galt 

gjør man når ENØK-tiltak ikke 

viser seg å være ”lønnsomme”? 

Man får ikke inntrykk av at 

beregningene skiller mellom 

”produktiv forbruk” og sløsing. 

Eller er det gale eller urealistiske 

forutsetninger som blir 

brukt i de økonomiske beregningene? 

Ser man på tidligere 

økonomiske prognoser for telefoni-aksjekurser, 

dot.com-hysteriet, 

eller ”utsiktene” for de 

”asiatiske tigre”, får man 

inntrykk av at ikke alle 

økonomiske prognoser er like 

sikre. Til og med nobelprisvinnere 

i økonomi kan bomme 

med sine teorier, for 1997-vinnerne 

Robert Merton and 

Myron Scholes ble sittende med 

skjegget i postkassen da de 

måtte reddes fra en konkurs 

forbundet med en langsiktig 

kapitalforvaltning. 

Det er flott at økonomer blir 

mer tverrfaglige ved å interessere 

seg for klimarelaterte 

problemstillinger, men debatten 

blir ganske absurd dersom 

de bare fokuserer på usikkerheten 

forbundet med klimakunnskapen, 

samtidig som 

de kommer med bastante 

påstander om hva som kommer 

til å skje med økonomien. 

Lignende eksempler på dommedagsprofetier 

for økonomien 

kan hentes fra tidligere tider, 

da det ble hevdet at økonomien 

ville grunnstøte dersom slaveholdet 

ble avskaffet. Derfor, bør 

det også dokumenteres at disse 

prognoser har en viss treffsikkerhet 

og at de beskriver virkeligheten 

på en god måte. Selv 

undres jeg på hvordan i all 

verden man kan regne seg frem 

til kostnader, når man ikke vet 

virkningen av klimaendringene. 

Dersom beregningene går ut i 

fra at fremtidens klima blir likt 

dagens klima, er svaret allerede 

gitt. Slike analyser tar dermed 

bare én side av den komplekse 

problemstillingen med i regnestykket, 

og et slikt scenario 

forfekter kun et bestemt syn, 

nemlig det at en global oppvarming 

ikke forekommer. Men, klimaendringene 

kan få alvorlige 

innvirkninger for store deler av 

samfunnet, og det er ikke vanskelig 

å tenke seg hvordan de vil 

kunne påvirke jordbruket, energisektoren, 

økosystem, sjøfarten, 

fisket, skogbruket, forsvaret 

( http://www.worldwater.org/ 

conflictIntro.htm), idrett, infrastrukturen, 

reiselivet, og 

forsikringsnæringen. Vi kan 

lære av erfaringer fra relativt 

beskjedne klimavariasjoner, som 

de forbundet med El Niño 

(http://enso.unl.edu/ndmc/ 

enigma/tab1enso.htm) eller 

høstens værsituasjon, men vi 

kan også dra lærdom fra fortiden, 

hvor det økonomiske 

grunnlaget har forvitret (delvis 

pga. av klima og delvis pga. av 

vanskjøtsel): se bare på Nord 

Korea. 

Klimadebatten har kanskje 

hatt et lite hakk i platen, slik 

som PAN antyder. Jeg er litt 

forundret over at PAN fremdeles 

forfekter Svensmarks hypotese, 

samtidig som at han refererer 

til John Christys satelittmålinger 

for å så tvil om den observerte 

globale oppvarmingen. Ser ikke 

PAN at det er et lite paradoks 

her? Er det slik at han tviler på 

at det har vært noen oppvarming, 

eller mener han at det har 

vært en oppvarming? Dette er et 

svar som jeg brenner etter å vite. 

For Svensmark prøver nemlig å 

forklare nettopp en slik global 

oppvarming som et resultat av 

endringer i galaktisk kosmisk 

stråling styrt av solaktiviteten. 

Han hevder at denne strålingen 

påvirker dannelsen av lave 

skyer, og mener at skydekket 

forbundet med de lave skyene er 

blitt redusert. Dette skal forklare 

den observerte oppvarmingen 

ved at mindre sollys er blitt 

reflektert tilbake til verdensrommet 

og at mer solenergi er blitt 

fanget opp av klimasystemet. 

Som vanlig går fanden i 

detaljene. Svensmarks hypotese 

forklarer nemlig ikke hvorfor 

nattetemperaturene har økt mer 

enn dagtemperaturene. Man 

ville forvente at dagtemperaturene 

(der sola skinner) 

påvirkes mest dersom Svensmarks 

hypotese var sann. Men, 

kanskje PANs ”ukjente” 

mekanismer kan forklare dette 

paradokset? Også her spør jeg 

etter en forklaring fra PAN, og 

dersom han ikke kan gi noen 

god forklaring bør han vise 

mer kritisk sans overfor sine 

kilder. Det er også en del andre 

påstander i PANs innlegg, som 

jeg mener er feil, men disse er 

blitt kritisert før. ”Antagelsene” 

om drivhusgassenes pådriv er 

forøvrig basert på empiri. PAN 

skaper også forvirring rundt 

havets rolle, men det er antageligvis 

fordi han ikke kjenner 

til hvordan havet påvirker klimaet. 

Det er flott at PAN ønsker å 

være forkjemperen for objektiv 

forskning, men da kan man ikke 

tolerere slurv, misforståelser 

eller friske tolkninger. Dersom 

PAN ønsker å ta på seg denne 

Sol og klima 

hatten, bør han heller ikke 

oppføre seg som advokatene. De 

har en tendens til å bestemme 

seg først for hva ”sannheten” 

er, for siden å grave fram publikasjoner 

som bare støtter sin 

side av saken. Det hjelper ikke 

å være flink til å debattere, 

dersom argumentene ikke er 

sanne eller logikken sprekker 

ved nærmere ettersyn. Jeg har 

prøvd å stille direkte spørsmål 

der jeg mener at slike sprekker 

har oppstått, og håper på klare 

svar fra PAN på disse punktene. 

Rasmus E. 

Benestad 

Raserer Amazonas 

er klimaforsker ved Det 

Norske Meteorologiske 

Institutt 

Den danske TV-produksjonen “Kampen om klimaet” (Dokument 

22, NRK1, 12. februar) tok opp hypotesen om at 

klimaendringer kan forklares med endringer i kosmisk 

stråling, knyttet til variasjon i solens aktivitet. Hypotesen er 

ikke ny, slik det kunne virke i NRKs presentasjon av programmet. 

Det er fire år siden den ble lagt fram, og den har siden 

vært grundig diskutert både i fagmiljøene og i pressen. På side 

20-22 i denne utgaven av Cicerone går Jón Egill Kristjansson 

gjennom noen av argumentene, og viser at solaktivitet kun 

kan forklare en begrenset del av klimaendringene i nyere tid. 

Mer om saken finner du på: 

http://www.cicero.uio.no/div/dok22-kommentar/ 

Brasiliansk utviklingsprosjekt berører 95 

prosent av regnskogen, ifølge forskere. 

Om 20 år kan så lite som fem prosent av Amazonasregnskogen 

være uberørt, viser dystre beregninger fra forskere. 

Bygging av veier, jernbanelinjer og damanlegg kan føre 

til at hele 95 prosent av den enorme regnskogen blir berørt. 

Det er avisa The Independent som refererer de mørke tallene 

fra amerikanske og brasilianske forskere. Forskerne har blant 

annet brukt satellittbilder for å analysere hvordan regnskogen 

vil påvirkes av et omfattende utviklingsprosjekt i Brasil 

til 40 milliarder dollar. Brasils egen regjering står bak 

prosjektet. Både det brasilianske miljøverndepartementet og 

miljøbevegelser er holdt utenfor planleggingen. 





Kommentar til IPCC-rapporten 

Folk har gjennom mediene fått et misvisende inntrykk av at den nye rapporten avslører en større 

global oppvarming enn tidligere antatt og at Golfstrømmen vil stanse opp. Budskapet er heller at 

den nye rapporten bekrefter tidligere resultater og gjør dem sikrere. 


Resultatene i den nye IPCC-rapporten, den tredje i rekken 

(Third Assessment Report, TAR), er blitt presentert til det 

norske folk gjennom aviser, radio og fjernsyn. Det kan se ut 

som om en melding fra NTB er blitt lagt til grunn for mye av 

informasjonen. Mitt inntrykk er at denne meldingen ga et noe 

mangelfullt og et litt skjevt bilde av hva TAR sier. Jeg tror folk 

sitter igjen med et inntrykk av at den globale oppvarmingen blir 

verre enn tidligere antatt, og at Golfstrømmen etter hvert stopper 

opp. Det er ikke først og fremst dette jeg får ut av rapporten 

når jeg leser den. Slik jeg ser det, er det ikke stor forskjell 

på hovedkonklusjonene i forhold til konklusjonene i rapporten 

for fem år siden (Second Assessment Report, SAR). Forskjellen 

består primært i at kunnskapen om økt menneskeskapt 

drivhuseffekt nå er enda bedre vitenskapelig fundert, og at det 

nå er sikkert at vi allerede er inne i en global oppvarming. 

Jeg har tatt meg den frihet å lage en forkortet norsk versjon 

av den delen som kalles ”Summary for Policymakers”, en versjon 

på fire sider (http://www.gfi.uib.no/~sigbjorn/ipcc_nor.pdf). 

Nedenfor kommenterer jeg noen spørsmål knyttet til rapporten. 

Mer alvorlig global oppvarming enn tidligere antatt? 

Bakgrunnen for at Klimapanelet har økt anslagene for hvor 

mye temperaturen kan tenkes å øke, ligger i hvilke forutsetninger 

som gjøres om samfunnsutviklingen, ikke i ny viten om 

klimasystemet. IPCC innførte for et par år siden en mengde nye 

scenarier (SRES) for framtidige utslipp av klimagasser. De skal 

representere mulige utviklinger av økonomi og befolkningstilvekst 

i årene som kommer. Scenariene for utslipp varierer mer 

enn i de enkle scenariene som ble brukt i 1995, fordi de representerer 

et større spekter av politiske løsninger, fra en idealistisk 

grønn politikk til en politikk som gir maksimal økonomisk 

vekst uten restriksjoner i utslipp av klimagasser. Innføringen 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning


19 

av disse 35 scenariene gir derfor en større 

spredning i anslagene for den globale 

oppvarming enn tidligere. IPCC sier ikke 

hva for scenarier som er mest sannsynlige, 

men gir inntrykk av at alle representerer 

en mulig utvikling. Når anslagene 

for global oppvarming spriker mer enn 

før, må ikke dette oppfattes som større 

usikkerhet i klimamodellene enn tidligere, 

men mer som et uttrykk for usikkerhet i 

hvordan samfunnet vil utvikle seg. Rapporten 

sier at temperaturøkningen i årets 

rapport er større enn for fem år siden på 

grunn av lavere utslipp av svovel i SRES 

enn i de tidligere scenariene. Dette er blitt 

skrevet på en litt uheldig måte slik at 

mange oppfatter det som et hovedpunkt i 

den nye rapporten. 

Skal IPCCs resultater nå inn hos politikerne 

og folk flest må budskapet være 

klart og noenlunde enkelt. Derfor ville 

jeg heller, mye slik som i SAR, sett at 

man presenterte et scenario for utviklingen 

uten tiltak for å redusere utslippene 

(”business as usual”) sammen med scenarier 

som viser hva ulike tiltak for 

reduksjon i utlippene av klimagasser kan 

føre til. Jeg ville ha begynt med å presentere 

hva Kyotoavtalen ville bety om 

den ble gjennomført (liten effekt), og 

så videre hva som ville skje om denne 

avtalen ble fulgt opp med ytterligere 

reduksjoner i de kommende tiårene. 

Alle disse scenariene i SRES er nok 

nødvendige for samfunnsvitere og 

økonomer. Vi trenger dem, men de kan 

forvirre i en naturvitenskapelig rapport. 

Det store spriket mellom de ulike scenariene 

kan altfor lett gi inntrykk av stor 

usikkerhet knyttet til fenomenet global 

oppvarming. På den måten er mulighetene 

store for at TAR ikke overbeviser de 

mange likegyldige blant norske politikere. 

Golfstrømmen 

Rapporten har seks linjer om Den termohaline 

sirkulasjonen (THC) som er blitt 

slått opp i norsk media. Noen ganger blir 

styrken på denne vertikale sirkulasjonen 

tolket som styrken på havstrømmene i 

Nord-Atlanteren, og enda mer populært, 

som styrken på den varme strøm mot nord 

oppover langs vår kyst. På folkemunne 

sier vi gjerne Golfstrømmen. Klimamodellene 

viser at THC vil avta i styrke, 

men at det likevel blir varmere over Nord- 

Europa på grunn av økt drivhuseffekt. 

THC reduseres fra 10 til kanskje 40 % 

i klimamodellene i dette århundret, men 

TAR sier at etter 2100 er det en mulighet 

for at THC kan stoppe opp (som en irreversibel 

endring) dersom de menneskeskapte 

klimapådrivene blir store og varer 

tilstrekkelig lenge. Av folk flest blir dette 

gjerne oppfattet som at Golfstrømmen blir 

borte. Vi har tidligere kommentert resultater 

om THC fra Hadleysenteret (Furevik 

& Grønås, Cicerone 4/99), som ikke viser 

noe samsvar mellom endringer i THC 

og endringer i strømmen opp langs vår 

kyst. I et scenario hvor THC avtar med 

omkring 25 % i de nærmeste tiårene, var 

det ingen eller små endringer i strømmen 

av varmt vann opp langs vår kyst. Grunnen 

til dette kan være at strømmen kontrolleres 

mer av vinden enn av THC. Det 

står lite i TAR – om en leser resten av 

de 1000 sidene – som indikerer noe mer 

viten enn dette. Jeg tror det ennå er mye 

å gjøre før vi kan si noe mer sikkert om 

THC og variasjoner i havstrømmene i 

Nord-Atlanteren. 

Flom og tørke i tropene 

Menneskeskapte klimaendringer kan 

selvsagt ramme folk som er uten ansvar 

for utslippene av klimagasser. Det er 

nærliggende å tenke på tropene innen 

30 grader nord og sør for ekvator, et 

område som dekker halvparten av jordas 

areal. Etter min mening har folk i disse 

områdene krav på en grundigere analyse 

enn den IPCC gir. For det står ikke mye 

om klimaendringer i tropene i rapporten. 

De skriver det er sannsynlig at det blir 

mer nedbør i noen områder og tørrere i 

andre. I samsvar med dette sier de også 

at det sannsynligvis blir mer tørke noen 

steder og flere tilfeller med sterk nedbør 

og flom andre steder. Når det gjelder 

tropiske sykloner, kan noen av disse bli 

sterkere. 

I tropene er gjerne ekstremt vær 

knyttet til fenomener der frigjøring av 

latent varme ved kondensasjon spiller en 

dominerende rolle. Høyere temperatur i 

havoverflaten vil gi mer fuktighet, det vil 

si mer latent varme til atmosfæren. 

Fuktigheten ved metning øker eksponensielt 

med temperaturen. Det betyr at en 

viss økning av havtemperaturen gir størst 

økning i fuktigheten i tropene, der temperaturen 

er høyest. Jeg hadde ventet meg 

flere tanker omkring dette. Men IPCC har 

vært forsiktig med uttalelser om tropene. 

De klimamodellene jeg stoler mest på gir, 

som en skulle vente, de største økningene 

i nedbør for store områder i tropene. Når 

en imidlertid tar hensyn til alle klimamodellene, 

er det store forskjeller når det 

gjelder geografisk fordeling av endringene 

(se artikkel av Benestad i Cicerone 

6/00). Dette kan være en grunn til at IPCC 

uttaler seg forholdsvis forsiktig om tropene. 

Kommentar i mediene 

Til nå har det vært få kommentarer i 

norske medier. Men jeg antar at norske 

motstandere av IPCC snart kommer på 

banen. Argumentene vil trolig ligne på 

dem vi finner i britisk debatt. På BCCs 

hjemmesider finner en to artikler om 

den nye rapporten. I den ene intervjues 

britiske ledere i IPCC og i den andre 

får motstanderne komme til orde. John 

Houghton, en svært respektert vitenskapsmann 

som står sentralt i IPCC, mener at 

det ikke lengre kan være noen tvil om 

menneskenes effekt på klimaet. Han er 

ikke i tvil om at bevismaterialet er mer 

enn tilstrekkelig for at myndigheter må 

handle i samsvar med IPCCs resultater. 

Han mener som også vi har skrevet, at 

det er svært få klimaforskere som er i mot 

IPCCs hovedresultater. De som er i mot 

publiserer lite. 

En skeptiker er professor Philip Stott, 

University of London. Han mener at det 

er mye som underminerer IPCCs grunnlag 

og nevner et nyere arbeid som viser 

at endringer i havtemperaturene er 40 % 

for høye. Skepsis mot observasjonene er 

viktig, og den har vært der hele tiden. 

Måling av temperatur i havoverflaten har 

således lenge vært gjenstand for forskning, 

det samme gjelder tanker om at 

IPCC bruker målinger som er påvirket 

av varmeøyer som har dannet seg over 

storbyene gjennom siste hundre år. Mitt 

inntrykk er at de forskningsgrupper som 

arbeider med disse observasjonene har 

testet de fleste slike hypoteser. Stott 

stiller også spørsmål med selve relasjonen 

mellom CO 2 

og temperatur. Han tenker 

kanskje på en nylig artikkel som indikerer 

at vi for 100 millioner år siden trolig 

hadde en istid samtidig som konsentrasjonen 

av CO 2 

var høy. Men det er svært 

mye vi ikke vet om klimapådriv og klimaendringer 

i denne istiden, derfor kan en 

foreløpig bare betrakte dette som et interessant 

problem. Stott beskylder IPCCs

20 


RegClim 

konklusjoner å være en politisk respons 

på at Haagkonferansen ble uten resultater, 

men da kan han ikke ha mye kjennskap 

til IPCCs prosedyrer for å skrive sine 

rapporter. Både Stott og andre får fram 

sin mistro til klimamodeller rent generelt. 

Personlig er jeg imponert over hvordan 

klimamodellene kan reprodusere klimaendringer 

gjennom de siste 100 år 

ved helt frie simuleringer. Nettopp denne 

forskningen styrker TAR. 

Flere argumenter mot IPCC er knyttet 

til solaktivitet og klima. Hovedargumentet 

er at IPCC neglisjerer en hypotese om 

at kosmisk stråling fra verdensrommet, 

regulert av solaktiviteten, kontrollerer jordens 

klima gjennom påvirkning av skyene 

(Svensmarkshypotesen). Disse prosessene, 

som ennå er dårlig forstått rent 

fysisk, skal så kunne forklare den globale 

oppvarmingen som har funnet sted. Piers 

Corbyn, som lager langtidsvarsler ut fra 

solaktivitet, går så langt som å hevde at 

IPCC er knyttet til en lobby som tjener 

penger på å støtte IPCC. Slike uttalelser 

gagner ikke forskere som studerer solaktivitet 

og klima. Svensmarkhypotesen 

står sterkt blant norske motstandere av 

IPCC, og motstanden er ikke blitt mindre 

etter det tendensiøse og ensidige program 

som NRK nylig sendte på TV. Men 

hypotesen er blitt tilbakevist flere ganger, 

senest i dette nummer av Cicerone (se 

artikkel av Jon Egill Kristjansson). 

Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) 


Universitetet i Bergen og med i styringsgruppen 

for RegClim. 

Siste nytt om kosmisk 

stråling og skyer 

Det er kommet nye spekulasjoner om koplinger mellom kosmisk stråling, skyer og klima. Men fortsatt 

har ingen lagt fram noen troverdig fysisk mekanisme for sammenheng mellom kosmisk stråling og 

skydekke, og den statistiske sammenhengen er usikker. I dag finnes det heller ikke noen holdepunkter 

for å kople kosmisk stråling til klimaendringer. 

Jón Egill Kristjánsson 

I en tidligere artikkel (Kristjánsson og 

Kristiansen i Cicerone 3-00) analyserte 

vi en hypotese fremsatt av to danske forskere 

(Svensmark og Friis-Christensen 

1997) om en mulig kopling mellom kosmisk 

stråling fra verdensrommet (Galactic 

Cosmic Rays), skyer og klima. Basert 

på studier av satellittdata for jordas skydekke 

hevdet Svensmark og Friis-Christensen 

å ha funnet svært høye korrelasjoner 


De foreslo videre (Svensmark 

1998) at denne sammenhengen kunne ha 

stor betydning for den globale oppvarmingen 

som nå observeres. 

Vår analyse var en forkortet gjenfortelling 

av en lengre fagartikkel (Kristjánsson 

og Kristiansen 2000). Her ble det 

benyttet mer oppdaterte data for jordas 

skydekke og skyenes strålingspådriv enn 

hva Svensmark og Friis-Christensen 

hadde. Hovedkonklusjonene våre var: 1) 

Det finnes ingen kjente fysiske mekanismer 

som skulle kunne forklare en kopling 

mellom kosmisk stråling, skyer og klima. 

2) Globalt midlet totalt skydekke varierer 

ikke i takt med kosmisk stråling. 3) 

Over hav på midlere bredder har lavt skydekke 

en positiv korrelasjon med kosmisk 

stråling. 4) Globalt varierer ikke skyenes 

strålingseffekt i takt med variasjoner i 

skydekke. 

Etter at dette ble skrevet har det kommet 

en rekke nye vitenskapelige artikler som 

omhandler danskenes hypotese. Noen av 

dem er kritiske (Gierens og Ponater 1999, 

Jørgensen og Hansen 2000, Farrar 2000, 

Norris 2000), andre argumenterer for 

hypotesen (Svensmark 2000, Kirkby og 

Laaksonen 2000, Marsh og Svensmark 

2000a, Marsh og Svensmark 2000b). 

Her vil vi presentere noen utvalgte 

høydepunkter. 

Kosmisk stråling og lave skyer 

Det nye i de to artiklene til Marsh og 

Svensmark er at man nå fokuserer på 

lavt skydekke. Forfatterne har benyttet 

en annen utgave av det såkalte ISCCP 

(International Satellite Cloud Climatology 

Project) datasettet for skydekket enn 

hva vi gjorde. Fordelen med dette er at 

man da får 11 år med data, mens vi 

kun hadde 6 år. Ulempen er at datasettet 

som Marsh og Svensmark benytter kun 

er basert på infrarøde sensorer (IR), mens 

vi brukte et datasett for skydekke basert 

på en kombinasjon av synlige (VIS), nær-


21 

infrarøde (NIR) og infrarøde sensorer. 

Det er mange fordeler med å inkludere 

VIS og NIR informasjon (Rossow, personlig 

meddelelse), blant annet er det 

lettere å detektere lave skyer som har 

samme temperatur som underlaget. Dette 

betyr at estimatene til Kristjánsson og 

Kristiansen (2000) må anses som mer 

nøyaktige enn de Marsh og Svensmark 

har foretatt. I Figur 1 sammenligner vi 

disse to estimatene av lavt skydekke, 

og viser sammenhengen med kosmisk 

stråling. Som påpekt av Marsh og 

Svensmark er det høy positiv korrelasjon 

mellom IR-dataene og kosmisk stråling. 

Men, vi ser også at dette ikke er tilfelle 

når datasettet som kombinerer VIS, NIR 

og IR benyttes (merket med stjerner i 

figuren). Forskjellen er spesielt markert 

fra midten av 1990 og utover. Marsh 

og Svensmark viser også den globale 

fordelingen av korrelasjonen mellom IRdata 

for skydekke og kosmisk stråling. 

Interessant nok har nå bare 15.8% av 

jordas areal en korrelasjon som er større 

enn 60%, og figuren viser en blanding 

av positive og negative korrelasjoner. En 

mulig forklaring kan være at den høye 

positive korrelasjonen i Figur 1 domineres 

av bidrag fra noen lokale områder, 

og altså ikke er et globalt signal. 

Det andre hovedpoenget i artiklene til 

Marsh og Svensmark er at man finner en 

høy positiv korrelasjon på lave bredder 

mellom kosmisk stråling og skytopptemperatur 

for lave skyer. På midlere til høye 

Figur 1. Variasjoner 

i globalt midlet lavt 

skydekke fra ISCCP 

D2 IR-data 

(heltrukket), ISCCP D2 

VIS+NIR+IR-data 

(stjerner; normalisert) 

og kosmisk stråling 

fra stasjonen Climax, 

U.S.A. (stiplet; 

normalisert). 

bredder er korrelasjonen til dels betydelig 

negativ, særlig på nordlige halvkule. I 

dette tilfelle har 34.6% av jordas areal 

en korrelasjon som er større enn 0.6 

ifølge Marsh og Svensmark (2000a), mens 

Marsh og Svensmark (2000b) oppgir 

29.6%. Dette tas i sistnevnte artikkel til 

inntekt for økt absorbsjon av solstråling i 

skyene når det er mye kosmisk stråling, 

gjennom at dette angivelig skulle føre 

til flere kondensasjonskjerner og dermed 

flere og mindre skydråper i skyene (jfr. 

Kristjánsson i Cicerone 5-99). Dette kan 

høres plausibelt ut, men i realiteten stiller 

også denne figuren like mange spørsmål 

som svar. For eksempel: Hvorfor er korrelasjonen 

høy på lave bredder og til 

dels negativ på høye bredder? Kosmisk 

stråling skal angivelig virke gjennom ionisering, 

som igjen kan føre til dannelsen 

av nye partikler (Turco et al. 1998). Men, 

ioniseringen er desidert størst på høye 

bredder og i 10-15 km høyde. Derfor 

virker det underlig om den utelukkende 

skulle ha betydning for lave skyer på lave 

bredder. Riktignok påpeker Yu og Turco 

(2000) at følsomheten for ionisering kan 

være stor i områder hvor ioniseringen er 

relativt svak. Men, det er viktig å ha klart 

for seg at selv om ionisering kan føre til 

dannelse av partikler er det ikke påvist 

at den kan føre til dannelse av kondensasjonskjerner. 

Dette ble nylig undersøkt 

grundig av Harrison (2000), ved å kombinere 

målinger og teoretiske betraktninger. 

Han konkluderte med at det, basert på 

dagens kunnskap, ikke er mulig å peke 

ut en mekanisme for å kople kosmisk 

stråling til skyer. 

ISCCP D2 dataene blir vanligvis antatt 

å være det beste datasettet som er tilgjengelig 

for jordas skydekke, i hvert fall for 

totalt skydekke. Norris (2000) har stilt en 

del spørsmål ved bruken av disse dataene. 

Han påpeker bl.a. at lave skyer detekteres 

bedre ved hjelp av bakkemålinger enn 

satellittmålinger p.g.a. at de lave skyene 

ofte er overskygget av høye eller midlere 

skyer. Ved å sammenligne tidsutviklingen 

mellom et omfattende datasett for lave 

skyer fra bakkemålinger og lave skyer 

fra ISCCP D2 data finner man store forskjeller 

(Figur 2; se også Kristjánsson og 

Kristiansen 2000). Norris argumenterer 

for at den nedgående trenden i skydekket 

fra ISCCP mellom 1986 og 1990, som 

er en forutsetning for den høye korrelasjonen 

med kosmisk stråling i Figur 1, 

ikke er reell. 

Farrar (2000) studerte romlige 

korrelasjonsmønstre fra ISCCP C2 datasettet 

for en 5-års periode, 1986-1991. Han 

fant at korrelasjonene var dominert av El 

Niño-signalet. Men, iflg. Norris (personlig 

meddelelse) gjelder ikke dette når alle 

11 årene i ISCCP D2 datasettet benyttes. 

Klimaeffekter 

De nye artiklene av Marsh og Svensmark 

argumenterer for at den påståtte koplingen 

mellom kosmisk stråling og skyer har 

en betydelig klimaeffekt. Man regner seg 

frem til et strålingspådriv på 1.4 W/m 2 i 

tidsrommet 1901-1995. Dette regnestykket 

er basert på en antagelse om at den 

magnetiske fluksen fra sola, som skjermer 

mot kosmisk stråling, skal ha mer enn 

fordoblet seg i løpet av det 20. århundre 

(Lockwood et al. 1999). Videre antas 

det at kosmisk stråling styrer mengden 

lave skyer på jorda, og at skyenes 

strålingspådriv har en følsomheten på 

–27.7 W/m 2 /63.3% = -0.43 W/m 2 pr. % 

skydekke. Hvis vi erstatter det siste 

tallet med verdien -0.165 W/m 2 pr. % som 

Kristjánsson og Kristiansen brukte, basert 

på Ringer og Shine (1997), fåes et 

strålingspådriv fra kosmisk stråling via 

skyer på 0.53 W/m 2 , hvilket er dobbelt 

så stort som KK sitt estimat. Årsaken til 

denne forskjellen er at Marsh og Svensmark 

antar en større nedgang i kosmisk 

stråling i løpet av siste århundre enn hva 

vi gjorde. Her er det utvilsomt stor usikkerhet, 

på samme måte som det er stor

22 


RegClim 

usikkerhet om variasjoner i skydekke i 

siste århundre. Men, uten en fysisk sammenheng 

mellom kosmisk stråling og 

skyer er tallet 0.53 W/m 2 kun av teoretisk 

interesse. 

Marsh og Svensmark går videre og 

antyder at variasjoner i mengden kosmisk 

stråling skulle bidra til å forklare 

globale temperaturvariasjoner i middelalderen. 

Men her er de i vanskelig farvann, 

fordi det foreslåtte pådrivet fra kosmisk 

stråling via skyer er helt i fase med solaktiviteten. 

Dermed blir det umulig å skille 

de to effektene fra hverandre. Det er nettopp 

variasjoner i solas utstråling som 

antas å være hovedforklaringen på disse 

temperaturvariasjonene. 

Vi konkluderer med følgende, basert 

på de nye artiklene om kosmisk stråling 

og skyer: 

1) Mulige fysiske mekanismer som 

skulle kople sammen kosmisk stråling 

og skyer mangler. 

2) IR-data fra ISCCP D2 datasettet 

viser en statistisk sammenheng mellom 

kosmisk stråling og globalmidlet lavt 

skydekke over én solflekksyklus. Regionalt 

varierer korrelasjonene mye. Den 

positive korrelasjonen er ikke til stede 

i 6 år med ISCCP D2-data som inkluderer 

VIS- og NIR-målinger. 

3) ISCCP D2-dataene viser en klar 

positiv korrelasjon mellom kosmisk 

stråling og skytopptemperatur for lave 

skyer på lave bredder, mens det er 

til dels negative korrelasjoner på høye 

bredder. Betydningen av dette resultatet 

er ikke klarlagt. 

4) Det er nødvendig med videre 

undersøkelser av ISCCP D2 datasettet 

for å finne ut om tidsvariasjonene som 

kommer fram der er reelle eller ikke. 

Dette gjelder ikke minst lave skyer. 

5) Eventuelle klimaeffekter av en eventuell 

kopling mellom kosmisk stråling 

og skyer er ikke påvist. Men, hvis vi 

antar en slik kopling og videre antar 

at solas magnetfelt har mer enn doblet 

seg i det siste århundre, finner vi et 

strålingspådriv på 0.53 W/m 2 . 

Referanser: 

• Farrar, P. D., 2000: Are cosmic rays 

influencing oceanic cloud coverage - or 

is it only El Niño? Climatic Change, 47, 

7-15. 

• Gierens, K., og Ponater, M., 1999: Comment 

on “Variation of cosmic ray flux and 

global cloud coverage - a missing link in 

solar-climate relationships” by H. Svensmark 

and E. Friis-Christensen (1997). J. 

Atmos. Solar-Terr. Phys., 61, 795-797. 

• Harrison, G., 2000: Cloud formation 

and the possible significance of charge for 

atmospheric condensation and ice nuclei. 

Space Sci. Rev., 94, 381-396. 

• Jørgensen, T. S., og Hansen, A. W., 

2000: Comments on “Variation of cosmic 

ray flux and global cloud coverage - 

a missing link in solar-climate relationships” 

by Henrik Svensmark and Eigil 

Friis-Christensen [Journal of Atmospheric 

and Solar-Terrestrial Physics 59 (1997) 

1225-1232]. J. Atmos. Solar-Terr. Phys., 

62, 73-77. 

• Kirkby, J., og Laaksonen, A., 2000: 

Solar variability and clouds. Space Sci. 

Rev., 94, 397-409. 

• Kristjánsson, J. E., og Kristiansen, J., 

2000: Is there a cosmic ray signal in 

recent variations in global cloud cover 

and cloud radiative forcing? J. Geophys. 

Res., 105, 11851-11863. 

• Lockwood, M., Stamper, R., and Wild, 

M. N., 1999: A doubling of the Sun’s coronal 

magnetic field during the past 100 

years. Nature, 399, 437-439. 

• Marsh, N., og Svensmark, H., 2000a: 

Low cloud properties influenced by 

cosmic rays. Phys. Rev. Lett., 85, 

5004-5007. 

• Marsh, N., og Svensmark, H., 2000b: 

Figur 2. Skydekke 

over hav mellom 

40°S og 60°N fra 

manuelle 

observasjoner 

(heltrukket) og fra 

ISCCP D2 data 

(prikket) (Figur fra 

Norris, 2000). 

Cosmic rays, clouds, and climate. Space 

Sci. Rev., 94, 215-230. 

• Norris, J. R., 2000: What can cloud 

observations tell us about climate variability? 

Space Sci. Rev., 94, 375-380. 

Ringer, M. A., og Shine, K. P., 1997: Sensitivity 

of the earth’s radiation budget to 

interannual variations in cloud amount. 

Clim. Dyn., 13, 213-222. 

• Svensmark, H., 1998: Influence of 

cosmic rays on climate. Phys. Rev. Lett., 

81, 5027-5030. 

• Svensmark, H., 2000: Cosmic rays 

and earth’s climate. Space Sci. Rev., 93, 

175-185. 

• Svensmark, H., og Friis-Christensen, 

1997: Variation of cosmic ray flux and 

global cloud coverage - a missing link 

in solar-climate relationships. J. Atmos. 

Solar-Terr. Phys., 59, 1225-1232. 

• Turco, R. P., Zhao, J.-X., og Yu, F., 

1998: A new source of tropospheric aerosols: 

Ion-ion recombination. Geophys. 

Res. Lett., 25, 635-638. 

• Yu, F., og Turco, R. P., 2000: Ultrafine 

aerosol formation via ion-mediated nucleation. 



(j.e.kristjansson@geosysikk.uio.no) er 

førsteamanuensis ved Institutt for Geofysikk, Universitetet 

i Oslo og leder for arbeidet i RegClim 

med skyer og indirekte klimaeffekter av aerosoler.


23 

Om lengden av solflekksyklusen 

og jordas klima 

Også hypotesen om en sammenheng mellom solflekksyklusens lengde og klima gir nå resultater 

som tyder på menneskeskapt oppvarming. 


Solas bidrag til den oppvarming som 

vi opplever på jorda er omstridt. De 

fleste klimaforskere mener at variasjoner 

i solas utstråling kan forklare en del 

av oppvarmingen siden 1850, særlig før 

1950 (f.eks. Lean og Rind, 1998). Betydningen 

av andre sol-relaterte parametre er 

mer usikker og kontroversiell, for eksempel 

kosmisk stråling (Kristjánsson i Cicerone 

1-01). Én slik kontroversiell hypotese 

ble presentert for noen år siden av 

to danske forskere (Friis-Christensen og 

Lassen 1991, Lassen og Friis-Christensen 

1995). Friis-Christensen og Lassen 

presenterte i 1991 resultater som viste 

høy korrelasjon mellom lengden av solflekksyklusen 

og globalmidlet temperatur 

på jorda i tidsrommet 1861-1989. Fire 

år senere utvidet Lassen og Friis-Christensen 

dette til også å gjelde tilbake 

til 1500-tallet ved å benytte proxy-data 

for temperatur (Groveman og Landsberg, 

1979). Disse resultatene vakte stor 

oppsikt, og det ble spekulert i om man 

hadde funnet en kopling mellom solaktivitet 

og jordas klima som gjorde drivhusgassene 

overflødige som forklaring for 

global oppvarming. Som Seip og Fuglestvedt 

(Cicerone 6-1998) påpekte forelå 

det ingen fysisk mekanisme som skulle 

forklare den påståtte sammenhengen. Det 

er nå kommet nye artikler som stiller 

denne hypotesen i et annet lys. 

Laut og Gundermann (1998a) stilte 

spørsmålstegn ved metoden som Lassen 

og Friis-Christensen (1995) benyttet, og 

viste at om man la på fiktive temperaturtrender 

til den riktige temperaturserien, 

så ble korrelasjonene fra Lassen og Friis- 

Christensen sin metode like gode som 

før. Dermed kan metoden, ifølge Laut og 

Gundermann (1998a), ikke benyttes til 

entydig å estimere solas bidrag til temperaturvariasjonene. 

De samme forskerne 

(Laut og Gundermann, 1998b) påpekte 

også inkonsistenser i Lassen og Friis- 

Christensen sin måte å behandle temperaturdataene 

på. Etter å ha fjernet 

disse inkonsistensene viste Laut og Gundermann 

(1998b) at korrelasjonen ble 

betydelig bedre om man fjernet effekten 

av menneskeskapte drivhusgasser og aerosoler. 

Denne effekten ble beregnet med 

en enkel klimamodell. Dette tyder på 

at solsyklushypotesen snarere støtter enn 

avviser et menneskeskapt bidrag til 

temperaturutviklingen. 

Allerede i Cicerone 6-1998 påpekte 

Seip og Fuglestvedt at oppdaterte temperatur- 

og solsyklusdata viste at samvariasjonen 

ikke fortsatte utover den perioden 

Friis-Christensen og Lassen benyttet. 

Nylig kom det ut en artikkel av Thejll og 

Lassen (2000), hvor man har oppdatert 

temperatur- og solsyklusdataene til langt 

inn på 1990-tallet. De finner etter 1975 

et stadig økende sprik mellom temperaturprediksjoner 

basert på solsykluslengden 

(prikket kurve i Figur 1) og observert 

temperatur (heltrukket kurve i Figur 

1). Dette resultatet ser ut til å være i 

tråd med konklusjonene til blant andre 

Lean og Rind (1998), som mener at det 

meste av oppvarmingen siden rundt 1975 

er menneskeskapt. 

Referanser: 

• Friis-Christensen, E., og Lassen, K., 

1991: Length of the solar cycle: an indicator 

of solar activity closely associated 

with climate. Science, 254, 698-700. 

• Groveman, B. S., og Landsberg, H. 

E., 1979: Simulated northern hemisphere 

temperature departures 1579-1880. Geophys. 

Res. Lett., 6, 767-769. 

• Lassen, K., og Friis-Christensen, E., 

Figur 1. Observert 

temperatur (heltrukket) 

og temperatur beregnet 

ut fra regresjon mellom 

solsykluslengde og 

temperatur (prikket). 

Skala til venstre gir 

temperaturavvik, skala til 

høyre gir lengden av 

solsyklusen i antall år (fra 

Thejll og Lassen, 2000).

24 


RegClim 

1995: Variability of the solar cycle length 

during the past five centuries and the 

apparent association with terrestrial climate. 

J. Atmos. Terr. Phys., 57, 835-845. 

• Laut, P., og Gundermann, J., 1998a: 

Does the correlation between solar cycle 

lengths and Northern Hemisphere land 

temperatures rule out any significant 

global warming from greenhouse gases? 

J. Atmos. Solar-Terr. Phys., 60, 1-3. 

• Laut, P., og Gundermann, J., 1998b: 

Solar cycle length hypothesis appears to 

support the IPCC on global warming. J. 

Atmos. Solar-Terr. Phys., 60, 1719-1728. 

• Lean, J., og Rind, D., 1998: Climate 

forcing by changing solar radiation. J. 

Climate, 11, 3069-3094. 

• Thejll, P., og Lassen, K., 2000: Solar 

forcing of the Northern hemisphere land 

air temperature: New data. J. Atmos. 

Solar-Terr. Phys., 62, 1207-1213. 


(j.e.kristjansson@geosysikk.uio.no) er 

førsteamanuensis ved Institutt for Geofysikk, 

Universitetet i Oslo og leder for arbeidet i RegClim 

med skyer og indirekte klimaeffekter av aerosoler. 

Fjernvirkninger i havet: 

Datamaskinen som laboratorium 

Hendelser ved ekvator er av stor betydning for den lokale havsirkulasjonen så langt nord som 

Alaskagulfen. Det viser modelleksperimenter i datamaskinen. 

Arne Melsom 

I løpet av de seneste ti årene har det blitt 

dokumentert hvordan havsirkulasjonen 

lokalt blir påvirket av fenomener som 

inntreffer langt borte (fjernvirkninger). 

Den største delen av denne forskningsgrenen 

er beskjeftiget med sirkulasjonen i 

Stillehavet. Det er også overveiende sannsynlig 

at fjernvirkningene er sterkest i 

dette området, og dette har sin årsak i 

”El Niño”-fenomenet. Her vil vi beskrive 

fjernvirkninger av ”El Niño” i Alaskagulfen. 

Dette er et område som strekker 

seg fra rundt 50 °N til 60 °N. 

Grunnlaget for studien har vært observasjoner 

av vannstand fra kyststasjoner, 

satellittmålinger av variasjoner i havnivå 

i åpne havområder, samt resultater fra to 

modellkjøringer for havsirkulasjon. 

Fjernvirkninger i havet 

Noe forenklet kan vi dele fjernvirkninger 

i havet inn i to kategorier: [1] fjernvirkninger 

som skyldes endringer i de 

lokale drivkreftene til havet (vind, lufttrykk) 

som har oppstått på grunn av 

endringer i havet og atmosfæren langt 

borte, og [2] fjernvirkninger som skyldes 

forplantning i havet av ulike bølgetyper 

og forflyttning av vannmasser over store 

avstander (flere tusen kilometer). Det relevante 

bidraget i Alaskagulfen fra kategori 

[1] i “El Niño”-vintere er en forsterkning 

av det Aleutiske lavtrykket. (Det 

Aleutiske lavtrykket svarer til Islandslavtrykket 

i Nord-Atlanteren og ligger 

ved øygruppen Aleutene vest-sørvest for 

det kontinentale Alaska). Det tilsvarende 

bidraget fra kategori [2] er en dypere kile 

av lett vann i overflatelaget langs kysten 

av Alaskagulfen som følge av kystfangede 

bølger som genereres ved ekvator under 

“El Niño”, og forplanter seg langs det 

amerikanske kontinentets stillehavskyst 

mot polene. Disse bidragene er skissert 

i figur 1 sammen med omleggingen av 

sirkulasjonen i det ekvatoriale Stillehavet. 

Noen tidligere studier har konkludert 

med at fjernvirkninger av ”El Niño” i 

Alaskagulfen var sannsynlig, men uten at 

det ble gjort noen detaljert undersøkelse 

for å skille mellom betydningen av de to 

kategoriene av fjernvirkninger. Den viktigste 

årsaken til vanskelighetene med å 

skille mellom betydning av de to kategoriene 

i Alaskagulfen, er at de kvalitativt 

gir den samme typen av endringer i 

den lokale havsirkulasjonen. 

Det er derfor svært vanskelig å skille 

den relative betydningen av de to kategoriene 

fra hverandre bare på grunnlag 

av observasjoner. Når vi beregner havsirkulasjonen 

med modellkjøringer i datamaskinen, 

kan vi gi bedre svar på spørsmål 

av typen ”hva hvis?”, og dermed tallfeste 

betydningen av ulike samvirkende bidrag. 

Slike eksperimenter er fundamentet i det 

som kan kalles det ”numeriske laboratorium”. 

Det må imidlertid påpekes at 

konklusjoner aldri kan trekkes på grunnlag 

av modellberegninger alene. Dette 

skyldes naturligvis at ingen modell er i 

stand til å beskrive alle detaljer ved havsirkulasjonen. 

Videre er begynnelsestilstanden 

i havet i stor grad ukjent i disse 

eksperimentene. Til slutt må man være 

oppmerksom på at dersom modelleksperimenter 

utføres slik at en eller flere 

av de faktisk forekommende prosesser


25 

blir eliminert, vil (ikke-lineære) vekselvirkninger 

mellom de eliminerte og 

de inkluderte prosesser ikke kunne 

forekomme. Av disse grunnene er det helt 

nødvendig å sammenholde resultater fra 

”det numeriske laboratorium” med observasjoner. 

Vårt ”laboratorium” 

I undersøkelsen ble havsirkulasjonen 

beregnet med vinder som ble spesifisert 

i henhold til det europeiske værsenterets 

beste analyser for perioden 1979-1999. 

Med den foreliggende problemstillingen 

valgte vi å utforme et eksperiment i ”det 

numeriske laboratorium” som i størst 

mulig grad eliminerte fjernvirkninger av 

”El Niño” i form av bølger i havet (kategori 

[2] over). Dette ble gjort ved å begrense 

beregningsområdet for havsirkulasjonen 

til et område nord for 14°N, slik 

at ekvatorbeltet ikke var inkludert. Samtidig 

ble vindene og den initielle sjiktningen 

i havet (lagdelingen ved beregningenes 

starttidspunkt) justert slik at 

den kunstige sørlige randen skulle ha 

minst mulig betydning for eksperimentet. 

Resultatene fra dette eksperimentet ble 

sammenliknet med et kontrolleksperiment 

der ekvatorbeltet var med i 

beregningsområdet. Dermed var fjernvirkninger 

i Alaskagulfen av begge kategorier 

mulige i kontrolleksperimentet. 

Årsaken til at vi har valgt å fokusere 

på vannstand og havnivå er, for det første, 

at dette er en variabel som representerer 

et integrert mål på havets sjiktning (et 

samlet mål på den lokale fordelingen 

av ulike vannmasser) og, for det andre, 

at dette er en variabel som det finnes 

lange tidsserier for langs kysten. I åpne 

Tabell. Tidskorrelasjon (samvariasjon) av overflateformens modellerte og observerte romlige 

avvik fra klimatologi. Se hovedteksten for en nærmere forklaring. 

Sektor begrenset område/ kontrolleksp./ 

(avstand fra kysten) observasjoner observasjoner 

0-100 km 0.391 0.457 

100-200 km 0.669 0.625 

200-300 km 0.201 0.471 

300-400 km 0.618 0.734 

400-500 km 0.535 0.725 

havområder kan dessuten satellittobservasjoner 

av havnivå benyttes for å identifisere 

virvler (havets lavtrykk og høytrykk). 

Analyse og resultater 

Resultatene fra kontrolleksperimentet bekrefter 

tidligere studier som har vist at 

fjernvirkningene i Alaskagulfen er av 

stor betydning for mellomårlige variasjoner 

i vannstand langs kysten. (Den 

mellomårlige variasjonen, slik begrepet 

blir brukt her, framkommer ved at man 

beregner gjennomsnittlig vannstand for 

en periode på ett år, og så sammenlikner 

med ettårsmidler fra andre perioder.) Forskjellene 

i den mellomårlige vannstandsvariasjonen 

fra et år til et annet kan 

være opptil 10 cm langs kysten av 

Alaskagulfen. I studien er det påvist at når 

den mellomårlige 

vannstanden 

varierer 

(relativt) 

hurtig kan 

omtrent 

halvparten tilskrives 

hver av kategoriene som står 

beskrevet over. Dette er et nytt resultat, og 

det bør her legges til at hypoteser om at 

fjernvirkninger i havet (kategori [2]) kan 

ha såvidt stor betydning i dette området, 

tidligere er blitt møtt med noe skepsis. 

Resultatet kommer tydelig fram i figurene 

2 og 3 ved at kontrolleksperimentet (grå 

kurve i figur 3) er betydelig nærmere 

observasjonene (sorte kurver) enn resultatene 

fra simuleringen for det begrensede 

området (grå kurve i figur 2). 

Videre ble det foretatt en analyse av 

havnivået i hele Alaskagulfen (altså ikke 

bare langs kysten). Variasjoner i havnivået 

i et slikt område vil våre preget av virvler, 

meandere i strømsystemer og liknende. 

Havnivået i modellsimuleringene ble sammenliknet 

med satellittobservasjoner av 

Figur 1. Grå piler markerer vind (stiplet tilsvarer normale forhold, 

heltrukne refererer seg til “El Niño”-forhold), mens sorte piler viser 

forplantningsveiene for bølger på skilleflaten mellom varmt 

overflatevann og underliggende vannmasser under og etter “El Niño”. 

Ved ekvator i Stillehavet er det varme overflatevannet dypest nær 

Indonesia som en følge av at de vestgående passatvindene stuer 

overflatevannet opp i vest. En “El Niño”-episode karakteriseres ved at 

passatvindene svekkes. Havet søker å tilpasse seg denne situasjonen ved 

at skilleflaten langs ekvator mellom det varme overflatevannet og det 

kalde vannet under vipper fra en skråstilling med et tykt overflatelag 

i vest til en mer flat fordeling. Denne prosessen foregår ved at bølger 

på skilleflaten forplanter seg fra vest mot øst. Når bølgene treffer det 

amerikanske kontinentet, vil de ha karakter av en fordypning av det 

varme overflatevannet i øst, og denne fordypningen vil bre seg videre 

langs kysten mot nord og sør som en følge av jordrotasjonen. (Samtidig 

vil det dannes bølger som forplanter seg inn i det indre av Stillehavet, 

mot vest og nordvest, men det skal vi ikke diskutere her. Se evt. Jacobs 

m.fl., 1994) I kraftige og moderate “El Niño”-episoder vil den kystfangede 

fordypningen etter ca. to måneder merkes i Alaskagulfen (innsatt figur 

øverst til høyre). Samtidig kan slike episoder i det ekvatoriale Stillehavet 

endre atmosfæresirkulasjonen i fjerne strøk. I Alaskagulfen skjer dette ved 

at det Aleutiske lavtrykket forsterkes og forskyves noe. Endringen i lokale 

vinder vil være en lokal drivkraft som også gjør overflatelaget dypere 

langs kysten.

26 


RegClim 

havnivå for perioden 1993-1999. Slik 

beregningene i eksperimentene ble gjort, 

kunne man ikke forvente at virvlene 

ville bli posisjonert på riktig sted. En 

variabilitet som var mer egnet å studere, 

var intensiteten av virvler i sektorer med 

en viss romlig utstrekning i Alaskagulfen. 

Vi valgte derfor å dele inn dette området 

i sektorer som ble bestemt av avstanden 

til kystlinjen. 

Undersøkelsen ble gjennomført ved å 

beregne havnivåets standardavvik fra et 

klimatologisk middel i hver sektor. (Det 

klimatologiske middelet er en flate som 

framkommer ved å beregne det midlere 

havnivået for hvert beregningspunkt for 

hver av årets dager. Årstidsvariasjoner 

av disse flatene er blant annet knyttet 

til årstidsvariasjoner i de storstilte 

strømsystemene). Disse beregningene ble 

gjort hvert tredje døgn for modellresultatene, 

og en gang i døgnet for 

satellittobservasjonene. Slik fikk vi én 

tidsserie for hver sektor fra hvert av eksperimentene, 

og tilsvarende tidsserier fra 

observasjonene. Deretter ble tidsseriene 

filtrert slik at vi stod igjen med den 

mellomårlige variasjonen, og vi kunne 

beregne korrelasjonen (samvariasjonen) 

mellom tidsseriene fra eksperimentene 

og observasjonsseriene. Resultatene av 

denne analysen er gjengitt i tabellen. Disse 

resultatene uttrykker graden av samsvar 

mellom modellresultater og observasjoner 

når det gjelder tidsvariasjoner 

i virvelintensiteten (antallet virvler og 

deres styrke). 

Fra tabellen ser vi at modellresultatene 

gjennomgående er bedre i samsvar med 

observasjonene i kontrolleksperimentet 

(med unntak for sektoren fra 100 til 200 

km fra kysten). I likhet med tidligere 

studier har vi funnet at fjernvirkninger 

er av betydning for hvor intens virvelaktiviteten 

er i Alaskagulfen. Videre fant 

vi fjernvirkninger av kategori [2] er 

av mindre betydning for virvelaktivitet 

(opptil 30%) enn for vannstand langs 

kysten (opptil 50%). Det må for øvrig 

legges til at satellittmålingene trolig 

er beheftet med større relative feil en 

vannstandsmålingene langs kysten. Dette 

har sin årsak i at variasjoner i havnivået 

er mye mindre i det åpne havet enn ved 

kontinentenes kyster. 

Virvelaktiviteten i havet er blant annet 

av stor betydning for hvor mye 

næringssalter som er tilgjengelig for 

havets biosystem. Avslutningsvis presen- 

SSH (cm) 

SSH (cm) 

15 

10 

5 

0 

-5 

Reduced domain 

Observations 

-10 

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 

15 

10 

5 

0 

-5 

-10 

year 

Full domain 

Observations 

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 

year 

Figur 2. Her er den 

mellomårlige variasjonen i 

observasjoner angitt med 

den sorte kurven, mens 

modellberegninger som 

ekskluderer fjernvirkninger i 

havet er angitt med den grå 

kurven. Vi legger merke til 

at det er betydelig større 

variasjoner i observasjonene 

enn i disse modellresultatene. 

Gode eksempler 

på dette finner vi i 

forbindelse med de to svært 

kraftige El Niño-episodene i 

1982-83 og 1997-98. 

Figur 3. Her er den 

mellomårlige variasjonen i 

observasjoner angitt med 

den sorte kurven, mens 

modellberegninger som 

innbefatter fjernvirkninger i 

havet er angitt med den grå 

kurven. Vi legger merke til 

at det er en stor grad av 

sammenfall av de to kurvene. 

Vi ser også at det har funnet 

sted betydelige 

vannstandsøkninger i 

forbindelse med de to svært 

kraftige El Niño-episodene i 

1982-83 og 1997-98. Vi ser 

at det samme er tilfellet 

for 1986-87 og 1991-92, 

riktignok med noe mindre 

utslag. Også i disse to 

periodene inntreffer El Niñoepisoder 

i det ekvatoriale 

Stillehavet. 

Figur 4. Intens virvelaktivitet 

i Alaskagulfen etter den 

seneste meget kraftige “El 

Niño”-episoden i 1997-98. 

Figuren viser 

overflatehevning basert på 

satellitt-observasjoner i mars 

1998. Lyse gråtoner viser 

områder hvor havnivået er 

høyere enn normalt, mens 

mørke toner indikerer lavt 

havnivå. Vi har også markert 

posisjonen til stasjonen Sitka 

i Alaska, som vannstandsberegningene 

i figur 2 og 3 

ble gjort for.


27 

terer vi derfor en figur som viser den 

intense virvelaktiviteten som ble observert 

i Alaskagulfen etter den seneste kraftige 

”El Niño”-episoden, se figur 4. Bildet 

domineres av antisykloner (”høytrykk”, 

lyse gråtoner) med en horisontal skala 

på om lag 200 km. De største virvlene 

påvirker havsirkulasjonen ned til om lag 

1000 m dyp, og de kan følges i over et år. 

Dette er virveldimensjoner i tid og rom 

som er langt større enn det vi har langs 

Norges kyst. Liknende situasjoner er også 

registrert i etterkant av andre ”El Niño”- 

episoder (f.eks. Melsom m.fl., 1999). 

Samtlige resultater viser for øvrig 

at fjernvirkningene i kategori [2] er 

betydelige kun i forbindelse med ”El 

Niño”, som er en ekstrem situasjon i det 

ekvatoriale Stillehavet. Denne påstanden 

har blitt presentert før, men den har 

ikke tidligere blitt dokumentert med 

de metodene som er benyttet i denne 

undersøkelsen. Det foreligger enkelte 

studier av fjernvirkninger i Atlanterhavet 

(f.eks. Kushnir, 1994; Sutton & Allen, 

1997) og et beslektet arbeide for Norskehavet 

foreligger også (Furevik, 1999). 

En fyldigere gjennomgang av metoder, 

resultater, bibliografi og annen informasjon 

fra studiet er å lese på nettstedet 

projects.dnmi.no/~telecon 

Referanser: 

• Furevik, T., 1999. J. Climate 13, 

1044-1053. 

• Jacobs, G.A. m. fl., 1994. Nature 370, 

360-363. 

• Kushnir, Y., 1994. J. Climate 7, 

142-157. 

• Melsom, A. m fl., 1999. Earth Interactions 

3 [tilgjengelig som projects.dnmi.no/ 

~telecon/EI/ ] 

• Sutton, R.T. & M.R. Allen, 1997. Nature 

388, 563-567. 

Arne Melsom 

er forsker ved Seksjon for oseanografi, DNMI-FOU. 

Han har doktorgrad i oseanografi fra Universitetet 

i Oslo, og er oppgaveleder i det nystartede havklimaprosjektet 

NOClim (arne.melsom@dnmi.no). 

Temperaturscenarier for 

vinter-Norge 

Tidligere publiserte temperatur-scenarier for Norge tyder på at det er om vinteren vi kan vente 

størst temperaturøkning i de kommende 50 år. Nye beregninger i RegClim bekrefter dette, og 

antyder samtidig at temperaturøkningen på vinterstid kan bli større enn tidligere beregnet en del 

steder i Norge. 

I. Hanssen-Bauer, E.J.Førland og 

O.E. Tveito 

Et av hovedmålene med RegClim prosjektet 

er å lage mest mulig detaljerte 

klima-scenarier for Norge. For å lage 

slike scenarier er det nødvendig å nedskalere 

resultater fra de globale klimamodellene. 

Dette har vi i RegClim gjort 

på to forskjellige måter: Ved dynamisk 

nedskalering og ved empirisk nedskalering 

(se artikkel av Førland og Nordeng i 

Cicerone nr. 6/99). Resultater fra dynamisk 

nedskalering er publisert av Bjørge 

et al. (2000). Det er nå også publisert 

temperaturscenarier fra empirisk nedskalering 

(Hanssen-Bauer et al. 2000). For 

sommer og høst ligger disse scenariene 

ganske nær de som tidligere er laget ved 

dynamisk nedskalering. Om våren og 

vinteren er det imidlertid visse systematiske 

forskjeller mellom resultatene. Vi 

skal i denne artikkelen presentere scenarier 

for norske vintertemperaturer for 

de kommende 50 år basert på empirisk 

nedskalering. Vi vil dessuten sammenligne 

resultatene med scenariene fra dynamisk 

nedskalering, og diskutere årsakene 

til de forskjellene vi finner. 

Utgangspunktet for beregningene 

Både de dynamiske og de empiriske 

nedskaleringene tar utgangspunkt i det 

såkalte GSDIO-scenariet fra klimamodellen 

ECHAM4/OPYC3 utviklet ved Max- 

Planck instituttet i Hamburg. I dette scenariet 

er både effekten av ”drivhusgasser” 

(oppvarmende) og ”direkte” så vel 

som ”indirekte” effekter av sulfatpartikler 

(avkjølende) tatt med. Det at effekter av 

partikler er tatt med gjør at GSDIO-scenariet 

gir mindre global temperaturøkning 

enn mange andre scenarier (se artikkel av 

Benestad i Cicerone 6/2000). 

I den dynamiske nedskaleringen er 

verdier fra den globale klimamodellen 

benyttet som ”randverdier” i en dynamisk 

modell med finere oppløsning enn den 

globale modellen. I den empiriske nedskaleringen 

er verdier fra den globale klimamodellen 

brukt til å beskrive klimaforholdene 

på stor skala. Erfaringsmessige 

(”empiriske”) sammenhenger mellom klimaforholdene 

på stor skala og lokalt

28 


RegClim 

Figur 1. Projisert oppvarming 

om vinteren (des-jan-feb) frem 

til 2050. Enhet: o C per dekade. 

Isolinjer for 0.1 o C per dekade. 

Figur 2. Forskjell i projisert 

oppvarming ( o C per dekade) 

om vinteren mellom scenarier 

basert på empirisk og 

dynamisk nedskalering. 

0.2 - 0.4 

0.4 - 0.6 

0.6 - 0.8 

< 0.1 

0.1 - 0.2 

> 0.2 

klima har så blitt brukt til å konstruere 

lokale klimascenarier. For å lage det temperaturscenariet 

som presenteres i denne 

artikkelen, er storskala temperaturfelt 

benyttet som utgangspunkt. 

Empirisk nedskalert scenario for 

norske vinter-temperaturer 

Kartet i Figur 1 viser forventet økning i 

vintertemperaturene (des-jan-feb) i Norge 

fra perioden 1961-90 til perioden 2020-49, 

ifølge empirisk nedskalering. Beregningene 

er foreløpig utført for 50 lokaliteter, 

men i Figur 1 er det også vist 

isolinjer for å illustrere de storstilte trekk. 

Temperaturøkningen er for utvalgte steder 

også oppgitt i tabell 1, med ”usikkerhet” 

som angir 95% konfidensintervall. Denne 

usikkerheten knytter seg altså ikke til 

selve klimamodellen eller utslippsscenariene 

(vi har jo kun brukt en modell og et 

utslippsscenario), men skyldes naturlige 

variasjoner i klimasystemet både i modellene 

og i virkeligheten. Disse variasjonene 

gjør at vi ikke får en klart definert, 

monoton positiv trend, men et klima som 

varierer omkring en mer eller mindre 

veldefinert trend. Størrelsen på en beregnet 

lineær trend blir derfor svært avhengig 

av nøyaktig hvordan, og mellom hvilke 

tidspunkter den beregnes. Tidsseriene i 

Figur 3 gir et visuelt inntrykk av dette. 

Figur 1 viser stor lokal variasjon innen 

en og samme landsdel når det gjelder forventet 

temperaturøkning. Generelt ventes 

større temperaturøkning i innlandet enn 

ved kysten. Det er også store forskjeller 

mellom innlandsstasjoner: Mens dalstasjoner 

som Nesbyen, Flisa og Voss ifølge 

modellen må forvente en økning i vintertemperaturene 

på 0.5 til 0.6 o C per 

dekade, ser økningen ut til å bli atskillig 

mer beskjeden på høyereliggende steder 

som Fokstua og Gaustatoppen (0.3 o C 

per dekade). Detaljrikdommen i Figur 1 er 

begrenset av hvilke temperaturstasjoner 

som er med. For eksempel viser nok kartet 

for sterk oppvarming i fjellområdene 

mellom Nesbyen og Voss fordi vi ikke 

har tilstrekkelig med høytliggende stasjoner 

med i dette området. En bør 

derfor ikke tolke kartet helt direkte, 

men snarere betrakte oppvarmingen ved 

fjellstasjoner som representativ for 

nærliggende fjellområder, dalstasjoner 

som representative for dalene i regionen, 

etc. 

Figur 1 viser også at modellen gir 

større temperaturøkning i Nord-Norge 

enn i Sør-Norge: Mens typisk oppvarming 

ved kysten av Sør-Norge er 0.2-0.3 

o 

C per dekade og innlandsverdiene ligger 

mellom 0.3 og 0.6, er typiske kystverdier i 

Nord-Norge 0.3-0.6 o C per dekade og innlandsverdiene 

typisk 0.5-0.8. Den største 

oppvarmingen – når vi ser bort fra våre 

arktiske stasjoner - ventes på Finnmarksvidda. 

På Svalbard gir empirisk nedskalering 

en oppvarming vinterstid på ca. 1 

o 

C per dekade gjennom den samme perioden. 

Dette skyldes i stor grad at den 

globale klimamodellen vi har nedskalert


29 

Tabell 1. Beregnet temperaturøkning om vinteren (des-feb) frem til 2050. Resultater fra 

empirisk og dynamisk nedskalering. 

EMPIRISK NEDSKALERING 

DYNAMISK NEDSKALERING 

STED Oppvarming, o C per tiår LANDSDEL Oppvarming, o C per tiår 

Oslo 0.37 ± 0.17 ØSTLANDET 0.26 

Nesbyen 0.57 ± 0.18 

Gaustatoppen 0.31 ± 0.14 

Utsira 0.23 ± 0.10 VESTLANDET 0.24 

Bergen 0.28 ± 0.12 

Voss 0.47 ± 0.20 

Røst 0.30 ± 0.09 NORD-NORGE 0.40 

Tromsø 0.48 ± 0.14 

Karasjok 0.79 ± 0.23 

fra gir dramatiske endringer i sjøisdekket 

i området. 

Sammenligninger med resultater fra 

dynamisk nedskalering 

Før vi ser nærmere på scenariene på utvalgte 

steder, vil vi sammenligne resultatene 

våre med de som tidligere er presentert fra 

dynamisk nedskalering. For kun å få frem 

de forskjellene som skyldes metodene for 

nedskalering må vi først sørge for at trendene 

er direkte sammenlignbare. Trendene 

som er publisert fra dynamisk nedskalering 

ble beregnet mellom periodene 

1980-99 og 2030-49. I denne sammenligningen 

har derfor vi benyttet de samme 

periodene i de empirisk nedskalerte scenariene. 

Det viser seg at forskjellene 

mellom de trendene som ble beregnet fra 

dynamisk og empirisk nedskalerte generelt 

er små om sommeren og høsten. Om 

våren og spesielt om vinteren er det derimot 

stedvis betydelige forskjeller. 

Kartet i Figur 2 viser forskjellene om 

vinteren. (Et visst inntrykk av forskjellene 

får vi også fra Tabell 1, skjønt de verdiene 

som der er gitt fra dynamisk nedskalering 

er middelverdier for ganske store 

områder.) Med unntak av noen områder 

helt ytterst på kysten av Vest- og Nord- 

Norge gir empirisk nedskalering noe 

raskere oppvarming enn dynamisk nedskalering. 

Vi ser imidlertid at forskjellene 

stort sett er små langs kysten. 

Også i høytliggende områder i innlandet 

er det små forskjeller. I lavtliggende 

innlandsområder gir derimot empirisk 

nedskalering omtrent dobbelt så rask 

oppvarming som dynamisk nedskalering 

i den aktuelle perioden. 

Hvorfor får vi disse forskjellene? 

Forklaringen er at de to nedskaleringsmetodene 

er svært forskjellige, med hver 

sine styrker og svakheter. Dynamisk nedskalering 

har sin styrke i at ”fysikken” i 

klimautviklingen ivaretas på samme måte 

som i værvarslingsmodellene. En svakhet 

er at den romlige oppløsningen er begrenset 

(selv om den naturligvis er langt 

bedre enn i de globale klimamodellene), 

slik at fjell og daler er ganske utjevnet i 

modellen. Lokale effekter som utvikles 

eller forsterkes på grunn av topografien, 

modelleres derfor dårlig. Dette gjelder 

for eksempel utviklingen av kaldluftslag i 

daler og fordypninger om vinteren: Fordi 

bakken om vinteren ofte mottar mindre 

energi i form av solstråling enn den sender 

fra seg i form av varmestråling, vil luften 

nær bakken avkjøles. Da kald luft er 

tyngre enn varm luft, vil den avkjølte 

lufta, dersom den ikke blåser bort og blandes 

med andre luftmasser, sige nedover 

i terrenget og magasineres i daler og 

fordypninger. Spesielt i klart og stille 

vintervær dannes det derfor tykke kaldluftslag, 

eller temperaturinversjoner, det 

vil si lag der temperaturen øker med 

høyden. Disse inversjonene reproduseres 

ikke tilfredstillende av den dynamiske 

nedskaleringsmodellen. Det innebærer 

ikke nødvendigvis at den temperaturendringen 

som modellen gir er feilaktig. 

Men dersom det blir en endring i styrken 

eller hyppigheten av inversjoner, må modellresultatene 

bli uriktige. 

Empirisk nedskalering har nettopp sin 

styrke i at helt lokale fenomener ofte kan 

modelleres. Dersom erfaring tilsier at en 

dalstasjon har 10 grader lavere temperatur 

enn en fjellstasjon under gitte storstilte 

værforhold, vil dette bli reprodusert av 

modellen. Den empiriske modellen repro- 

A B C 

Temperatur, grader C 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

VINTERTEMPERATUR I OSLO 

Scenarie - langtidsvariasjon 

Scenarie - variasjon på dekadeskala 

Observert - langtidsvariasjon 

Observert - variasjon på dekadeskala 


5 

4 

3 

2 

VINTERTEMPERATUR I BERGEN 




Observert - variasjon på dekadeskala 


-5 

-10 

-15 

VINTERTEMPERATUR PÅ SVALBARD LUFTHAVN 




Observert - variasjon på 

dekadeskala 

-5 

1900 

1925 

1950 

1975 

2000 

2025 

2050 

1 

1900 

1925 

1950 

1975 

2000 

2025 

2050 

-20 

1900 

1925 

1950 

1975 

2000 

2025 

2050 

Figur 3. Observert og modellert tidsutvikling av vintertemperatur (des-jan-feb) på utvalgte steder. Tidsseriene er glattet slik at variasjoner på 

henholdsvis 10-års og 30-års skala kommer frem.

30 


RegClim 

Frekvens, % 

C. 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Kumulativ frekvensfordeling, Oslo 

1900-49,obs 

1950-99,obs 

1900-49,mod 

1950-99,mod 

2000-49,mod 

-10 -9 -8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 

Middeltemperatur des-jan-feb, grader C 

A. B. 

Frekvens, % 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Kumulativ frekvensfordeling, Svalbard Lufthavn 

obs1912-49 

obs1950-99 

mod1900-49 

mob1950-99 

mod2000-49 

-26 -24 -22 -20 -18 -16 -14 -12 -10 -8 -6 -4 


duserer derfor inversjonene. Men det 

betyr ikke nødvendigvis at endringer i 

inversjonene modelleres riktig. Empiriske 

modeller har nemlig den begrensning at 

de tar for gitt at de erfaringsmessige sammenhenger 

mellom storstilte og lokale 

værforhold vil forbli uendret selv om klimaet 

endrer seg. I denne sammenheng 

betyr det som følger: Målinger fra de 

siste 100 år viser at i ”varme vintre” 

er avvikene fra normalverdiene større i 

dalførene enn på fjellet. Det vil si at temperaturinversjonene 

i gjennomsnitt har 

vært svakere/sjeldnere i varme vintre enn 

i kalde. Derfor gir den empiriske modellen, 

i en periode med oppvarming, større 

oppvarming i dalene enn på fjellet. Men 

for å bedømme om dette er realistisk må 

vi se på årsakene til den empiriske sammenhengen. 

Grunnen til at varme vintre 

har vært mindre preget av inversjoner 

enn kalde vintre, er at varme vintre 

i Norge erfaringsmessig betyr færre 

høytrykkssituasjoner og mer lavtrykksvirksomhet 

enn normalt. Lavtrykksvirksomhet 

bringer med seg skyer og vind, 

som bidrar til å svekke og bryte ned 

inversjoner. I tillegg vil det i varme vintre 

Frekvens, % 

D. 

Frekvens, % 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Kumulativ frekvensfordeling, Bergen 

1900-49,obs 

1950-99,obs 

1900-49,mod 

1950-99,mod 

2000-49,mod 

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 


Kumulativ frekvensfordeling, Svalbard Lufthavn 

obs1912-49 

obs1950-99 

mod1900-49 

mob1950-99 

mod2000-49 

-26 -24 -22 -20 -18 -16 -14 -12 -10 -8 -6 -4 


Figur 4. Kumulativ fordeling av gjennomsnittlig vintertemperatur i forskjellige 50-års perioder basert på 

observasjoner og modellsimuleringer. 

oftest være lite snø i lavlandet. Og snøfri 

mark gir dårligere forhold for utvikling 

av inversjoner enn snødekket mark. 

For å avgjøre hvilket av de over nevnte 

temperaturscenarier som er mest realistisk, 

må vi vurdere om det er grunn til å tro 

at den projiserte fremtidige oppvarmingen 

også vil innebære en svekking/minking i 

antall av inversjoner. Hvis så er tilfelle, 

vil resultatene fra empirisk nedskalering 

kvalitativt ha et poeng som ikke fanges 

opp av den dynamiske modellen, nemlig 

at oppvarmingen om vinteren blir større 

i dalbunner enn på fjelltopper og ute ved 

kysten. I motsatt fall vil resultatene fra 

den dynamiske nedskaleringen kvalitativt 

være riktigere, i og med at fjell og daler 

vil oppleve omtrent samme oppvarming. 

Undersøkelser viser at ECHAM4/OPYC3 

over Nord-Europa gir en øket forekomst 

av dype sykloner (Knippertz et al. 2000), 

en styrking av vestavindfeltet (Hanssen-Bauer 

og Førland, 2001), og øket 

midlere vindhastighet om vinteren. Dette 

gir grunn til å tro at den forventede 

temperaturøkning om vinteren faktisk vil 

være assosiert med en svekking og/eller 

minking i antall inversjoner. I så fall 

er det kvalitativt riktig at 

oppvarmingen vil bli større i 

daler enn på fjelltopper. 

Eksempler på lokale scenarier 

Når en benytter empirisk nedskalering 

til å lage temperaturscenarier, 

genererer en 

tidsserier av temperatur 

spesielt tilpasset de enkelte 

værstasjoner. Disse temperaturseriene 

er det fristende å 

sammenligne med observerte 

serier. Man må imidlertid 

ikke forvente at scenariene 

skal samsvare med virkeligheten 

fra år til år eller fra 

tiår til tiår. Lokale variasjoner 

på disse skalaer vil i stor grad 

bestemmes av naturlige variasjoner 

i klimasystemet, og 

det vil være rent tilfeldig 

om de samsvarer i modell 

og virkelighet. Dette ser vi 

tydelig i Figur 3 når vi betrakter 

de tidsseriene som viser 

variasjon på dekade skala. 

Når vi ser på de mer langsiktige 

variasjoner venter vi 

derimot bedre overensstemmelse. 

Spesielt venter vi å se en tendens 

til positiv trend i siste del av observasjonsserien. 

Og det ser vi jo faktisk! Men 

vi vil fortsatt understreke at de lineære 

langtidstrendene som er gjengitt i Figur 

1 gir et mer robust uttrykk for hva slags 

endring vi venter i det lange løp, enn 

tidsseriene i Figur 3. For eksempel er 

det tilfeldigheter som gjør at vi finner 

de høyeste temperaturene på 2030-tallet i 

Oslo og Bergen og enda tidligere på Svalbard, 

og derved finner sterkere trend enn 

den lineære før dette, og en liten negativ 

trend på slutten av scenarieperioden. Hvis 

vi nedskalerte fra mange globale scenarier 

med samme modell og midlet resultatene 

ville vi forvente å finne en mer jevn positiv 

trend fra rundt 1980 til 2050. 

Men selv om vi ikke kan vente å modellere 

”riktige” temperaturer fra år til år, 

kan det finnes mer brukbar informasjon 

i scenariene enn trenden alene: For eksempel 

kan gjerne fordelingen av temperaturer 

gjennom en periode på flere 

tiår være realistisk. Slike fordelinger 

kan fremstilles ved kumulative frekvensfordelinger. 

Figur 4 viser noen slike for 

vintersesongen på utvalgte stasjoner. Vi


31 

har her valgt å se på 50-årsperiodene 

1900-49, 1950-99 og 2000-2049. Vi ser 

her at frekvensfordelingen i de to periodene 

vi har observasjoner stort sett er 

ganske realistisk modellert. Forskjellene 

mellom disse to periodene er stort sett 

ganske små, og i alle tilfelle mindre enn 

forskjellen mellom disse og den frekvensfordelingen 

som er modellert for perioden 

2000-2049. 

På Svalbard Lufthavn var f. eks. 

40-50% av vintrene i de foregående periodene 

kaldere enn -15 o C i gjennomsnitt. 

Dette kommer frem både av modell og 

observasjoner. I den 50-årsperioden vi 

nå har startet på vil denne andelen ifølge 

modellen krype under 10%! I Oslo har 

det bare unntaksvis vært vintre med middeltemperatur 

over 0 °C, mens scenariet 

tyder på at i de neste 50 år vil så milde 

vintre forekomme i nesten 10% av årene. 

Og i Bergen vil vintertemperaturen være 

under 0 °C i færre enn 5% av tilfellene de 

neste 50 årene, mot ca. 20% i perioden 

1950-99. 

Eksempler på klimastatistikk som vist i 

Figur 4 er nyttige i forbindelse med studier 

av konsekvenser av klimaendringer. 

Denne type klimastatistikk kan nå estimeres 

på månedsbasis for alle norske 

stasjoner som har en rimelig lang observasjonsserie. 

En skal naturligvis passe seg 

for å tro at fordelingen av temperaturer 

vil bli nøyaktig slik scenariene viser. For 

det første er det prinsipielle forskjeller 

mellom et klimascenario og et værvarsel 

(se artikkel av Iversen i Cicerone 2/2000), 

og for det andre er det til dels store 

avvik mellom resultat fra ulike klimamodeller 

(se artikkel av Benestad i Cicerone 

6/2000). Som påpekt av Benestad 

viser alle undersøkte klimamodeller en 

temperaturøkning over norske områder, 

og GSDIO-scenariet er blant de som gir 

minst oppvarming. Ettersom dette scenariet 

tar hensyn til de avkjølende effekter 

av partikkelutslipp, er trolig eksemplene 

ovenfor ganske realistiske. Dersom denne 

type klimastatistikk benyttes på riktig 

måte, vil den danne et brukbart grunnlag 

for studier av virkninger av klimaendringer. 

Referanser 

• Bjørge, D., J.E. Haugen and T.E. 

Nordeng, 2000: Future Climate in 

Norway. Dynamical downscaling 

experiments within the RegClim project. 

Research Report 103, Det norske meteorologiske 

institutt. 

• Hanssen-Bauer, I. and E.J. Førland 

2001: Verification and analysis of a climate 

simulation of temperature and pressure 

fields over Norway and Svalbard. 

Climate Research (in press). 

• Hanssen-Bauer, I., E.J. Førland and O.E. 

Tveito, 2000: Temperature scenarios for 

Norway: Empirical downscaling from the 

ECHAM4/ OPYC3 GSDIO integration. 

Report 24/00 KLIMA, Det norske meteorologiske 

institutt. 

• Knippertz, P., U. Ulbrich and P. Speth, 

2000: Changing cyclones and surface 

wind speeds over the North Atlantic and 

Europe in a transient GHG experiment. 

Climatic Research Vol.15, 109-122 

Inger Hanssen-Bauer 

(Inger.Hanssen-Bauer@dnmi.no) er seniorforsker 

ved DNMI. Hun leder arbeidet med avanserte 

statistiske analyser i RegClim. 

Eirik Førland 

(Eirik.Forland@dnmi.no) er seniorforsker ved DNMI. 

Han leder arbeidet med empirisk nedskalering 

i RegClim. 

Ole Einar Tveito 

(Ole.Einar.Tveito@dnmi.no) er seniorforsker ved 

DNMI. I RegClim arbeider han blant annet med 

hydrologiske virkningsstudier. 



av klimautvikling i Norges region. Prosjektet er finansiert av Norges 

forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i klima og ozon". 

Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske institutt (prosjektkoordinator), 

Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk ved 

Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 







RegClim har sin egen redaksjon for å informere om prosjektet i samarbeid 

med CICERO Senter for klimaforskning. RegClim har jevnlig 

egne sider i nyhetsbrevet Cicerone. 





Redaksjonen avsluttet: 23. februar 2001

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 



Kristin Aunan 



1. mars 2001 



gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Nytt om navn 

Begynt 

Guro Aandahl (27) er ansatt 

som forskningsassistent i 50 

% stilling i 6 mnd på et 

prosjekt om klimasårbarhet 

i India. Guro ble ferdig med 

hovedfag i samfunnsgeografi i august 2000 (UiO), 

med hovedoppgave om slumbeboere i Ahmedabad, 

India. I høst jobbet hun i midlertidig stilling som universitetslektor 

på samfunnsgeografi. 

Begynt 

Andreas Tjernshaugen (28) 

er ansatt som 70% 

informasjonskonsulent og 

30% forskningsassistent. 

Andreas har skrevet 

hovedoppgave i sosiologi 

(UiO) om sur nedbør, der han sammenlignet miljøog 

forskningspolitiske kontroverser i Norge og USA. 

Som journalist har han bl.a. dekket klimastoff og 

forhandlingsmøtene COP4 og COP5 for Natur & miljø 

Bulletin. 

Sluttet 

Arild Underdal sluttet i sin 20% stilling som professor 

ved CICERO 31/12-00. Underdal har vært delvis tilknyttet 

CICERO siden 01/01-91, og gjennom denne 

perioden vært en bærebjelke i det stasvitenskapelige 

miljøet ved CICERO. 

10-år ved CICERO 

Vi gratulerer Tora 

Skodvin som hadde sitt 

10-års jubileum ved CICERO 

1. februar 2001. 

Klimakalender 

12-19 mars i Whitehorse, 

Yukon, Canada 

Sirkumpolært toppmøte om klimaendringer. 

Arrangør: Northern 

Climate Exchange. Kontakt: Wanda 

Leaf, tlf: +1-867-633-5269; e-mail: 

leaf@yknet.yk.ca; http:// 

www.taiga.net/nce 

19. mars: Oslo, Norge: 

Workshop om ny energi. Norsk Hydro 

og PricewaterhouseCooper inviterer 

til workshop om handel med sertifisert 

elektrisitet fra fornybare energikilder. 

Kontakt: Kari Grøvlen, tlf 22 

53 93 92, e-mail 

kari.grovlen@hydro.com 

30. mars, Oslo, Norge: 

Nasjonal klimakonferanse. 

Arrangør: Samarbeidsutvalget for 


http://www.forskningsradet.no/ 

fag/andre/suk/ Påmelding: Congress 

Conference, tlf. 22 56 19 30. 

Faglige spørsmål: Direktør Knut 

H. Alfsen, CICERO, tlf. 22 85 87 53. 

3-8 april i Kairo, Egypt 

Sjette internasjonale konferanse om 

solenergi og anvendt fotokjemi. 

Kontakt: Sabry Ab-del-Mottaleb, 

Faculty of Science, Ain Shams 

University, Cairo, Egypt; e-mail: 

solar@photoenergy.org; http:// 

www.photoenergy.org/solar2001.html 

Opplag: 3200 


Rapport 

Rapport 2001-01: 

Sygna, Linda and 

Karen O’Brien: 

Virkninger av 

klimaendringer i 

Norge. 

4 - 6 april i Nairobi/Kenya: 

IPCC-møte for å godkjenne arbeidsgruppenes 

bidrag til IPCCs tredje 

hovedrapport. 

8-11 april i Cambridge, England: 

Tolvte internasjonale konferanse om 

global oppvarming og Kyoto. 

Kontakt: Sinyan Shen, The Global 

Warming International Center Headquarters, 

tlf: +1-630-910-1551 

http://www2.msstate.edu/~krreddy/ 

glowar/gw12c.html

Populærvitenskapelig tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 2 april 2001 • Årgang 10 • www.cicero.uio.no 

Krise for Kyoto 

Fossil makt 

over amerikansk 

klimapolitikk 

Globale miljøproblemer 

og 

lokal fattigdom 

Klimatiltak 

offshore 

Side 6 

Side 8 

Side 12 

Prislapp på 

klimabeskyttelse 

Side 16 

Foto: SCANPIX 

USAs president George W. Bush 

har sagt at USA ikke vil gjennomføre 

Kyotoprotokollen, og i tillegg 

trukket et valgløfte om å regulere 

CO 2 

-utslippene fra kraftverk. Nå 

er Kyotoavtalens framtid mer 

usikker enn noensinne. EU, Japan, 

Russland, Kina og Norge er blant 

landene som protesterer mot 

amerikanernes tilbaketog. 

For resten av verden står 

spørsmålene nå i kø: Skal man 

forsøke å berge Kyotoprotokollen 

uten den viktigste av 

partene? Hvilke alternativer 

finnes? Hva skal til for å få 

amerikanerne med i et 

internasjonalt, forpliktende 

klimasamarbeid? 

Side 3, 4 og 5 



Golfstrømmen 

stopper neppe 

Det er mulig Golfstrømmen vil svekkes ettersom 

drivhuseffekten forsterkes. At den vil 

stanse i løpet av de neste par hundre år er 

derimot lite sannsynlig. 

Raske klimavariasjoner 

under istiden 

Under siste istid forekom raske klimaendringer. 

Det antas at hendelsene hang nært sammen 

med endringer i havstrømmene. 

Side 22 Side 25

Satellittmålinger bekrefter 

menneskeskapt drivhuseffekt 

Nye satellittmålinger bekrefter at vi har fått en forsterket drivhuseffekt 

de siste tiårene. Det er mennesker som har skapt 

denne økte drivhuseffekten, gjennom utslipp av klimagasser 

fra blant annet transport, kraftproduksjon og avskoging. 

Forskere fra Imperial College har sammenlignet satellittmålinger 

av varmestråling fra jorda i 1970 og 1997. De har funnet 

endringer som de ikke kan forklare på annen måte enn økte 

konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Undersøkelsen 

ble publisert i tidsskriftet Nature 15 mars. 

Forskningsleder Jan S. Fuglestvedt ved CICERO Senter for 

klimaforskning sier dette gir det første eksperimentelle belegget 

på noe som tidligere var basert på modellberegninger: At økt 

konsentrasjon av klimagasser som CO 2 

og metan endrer jordas 

energibalanse. 

Satelittmålingene sier ikke noe om hvilken virkning den økte 

drivhuseffekten har hatt på jordas klima. 

Isen rundt Nordpolen ble ikke tynnere 

på 90-tallet 

Nordpolen smelter ikke, hevder en svensk forsker. Rapporter 

om stadig tynnere isdekke ved polen har vært trukket fram som 

et slående tegn på global oppvarming. Nå har Peter Windsor ved 

Göteborgs Universitet undersøkt en stor mengde sonarmålinger 

av istykkelsen utført med undervannsbåter i perioden fra 1986 

til 1997. Konklusjonen er at isen ikke har blitt tynnere. Resultatene 

ble rapportert i tidsskriftet Geophysical Research Letters 

15. mars. 

Ifølge bladet New Scientist sier Winsor at hans undersøkelse 

ikke betyr at planeten ikke varmes opp. Derimot mener han den 

viser svakheter ved klimamodellene som forutsier at den arktiske 

isen vil påvirkes kraftig av global oppvarming. Forskjellen 

mellom hans egne resultater og tidligere studier forklarer 

han med at han har sett på et mer omfattende materiale for den 

perioden han har studert. 

Innhold 

Synspunkt ......................................................................................3 

Kyotoavtalen i hardt vær ...........................................................4 

Stortingsmelding om klimapolitikken på trappene..........5 

Fossil makt over USAs klimapolitikk.......................................6 

Globale miljøproblemer og lokal fattigdom ........................8 

Klimatiltak i Norge: Et hav av muligheter?........................ 13 

Vindkraft i vinden..................................................................... 14 

Klimatiltak på tvers - både nyttig og nødvendig............. 15 

Hva koster det verden å kutte utslippene? ....................... 16 

Debatt 

Solen kan bidra vesentlig til klimaendringer ................... 19 

Kunnskapen om drivhuseffekten står sterkt .................... 20 

Klima, økonomi og risiko ........................................................ 21 

RegClim 

Golfstrømmen stopper neppe............................................... 22 

Raske klimavarisjoner under siste istid.............................. 25 

Endret vindmønster i et fremtidig norsk klima?.............. 28 

Varm planet i januar 

Etter forholdsvis kalde måneder i november og desember, ble 

planeten en hel del varmere i januar. Ifølge de månedlige temperaturrapportene 

fra Goddard Institute for Space Studies kom 

januar i år på en delt tredjeplass blant de varmeste januarmånedene 

som er registrert. 

Den amerikanske havog atmosfæreadministrasjonen NOAA 

opplyser at måneden var mer enn en halv grad varmere enn 

det langsiktige globale gjennomsnittet, og den tredje varmeste 

januar i løpet av de siste 122 årene. 

(Grist Magazine) 

Cicerone 2/01 

Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (Ansv. red.) 


Kristin Aunan 


Ønsker du å abonnere 

gratis på Cicerone? 

e-post: admin@cicero.uio.no 

Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Samtlige utgaver av Cicerone siden 1995 finnes på: 

www.cicero.uio.no/cicerone 

Layout: Tone Veiby Trykk: GAN Grafisk Opplag: 3200 


Klimaavtale uten USA? 

Synspunkt 

Så er det blitt klart: USA ønsker ikke å ratifisere Kyotoprotokollen. Etter bare to måneder i presidentstolen brøt George 

Bush jr. valgløftet om å begrense klimagassutslippene, og erklærte deretter Kyotoavtalen som død. 

Kyotoavtalen - meislet ut gjennom årevis med forhandlinger – innebar ytterst beskjedne reduksjoner av klimagasser, 

kun noen få prosent. USAs sedvanlige motvilje mot å inngå forpliktende internasjonale avtaler vil nok en gang kunne 

få alvorlige følger. USA har 4% av verdens befolkning, men står for en fjerdedel av verdens samlede utslipp av gasser 

som har en drivhuseffekt. Økt drivhuseffekt forventes å gi mer ekstremvær. De fattigste rammes hardest, selv om det 

er de som slipper ut minst klimagasser. ”The American way of life”, med store biler, billig fossil energi og bruk-og-kastmentalitet, 

har konsekvenser utenfor USAs grenser. Det burde derfor være åpenbart at USAs klimagassutslipp ikke kun 

er deres egen sak, men dette nekter USAs president å ta innover seg. Det eneste som skal telle er USAs interesser 

alene, og da særlig interessene til landets kull-, oljeog bilindustri. Ikke nok med det – Bush ignorerer forskernes 

anbefalinger, skyver ansvaret over på u-landene og intensiverer satsingen på skitten, fossil energi hjemme. 

Denne nærmest ubegripelige egenrådigheten har sjokkert verden. EU mener dialog er veien å gå. Deres miljøkommissær 

Margot Wallstrøm har varslet at en europeisk delegasjon vil reise til Washington for å få amerikanerne til å 

holde fast ved klimaløftene sine. Vår miljøvernminister Siri Bjerke har også sendt sterke signaler til USA. Det bør hun 

fortsette med. Under klimaforhandlingene i Haag fikk Norge en rolle som brobygger. Denne rollen er vanskeligere 

– og kanskje viktigere – enn noensinne. Kløften mellom USA og mesteparten av verden er dyp. Dersom den er 

uoverkommelig mener mange at vi bør gå videre uten USA og likevel ratifisere Kyotoavtalen. Men hva om avtalen 

faller sammen? Det er viktig å forsøke å redde Kyotoavtalen, men verdenssamfunnet bør også samtidig være forberedt 

på dens kollaps og vurdere andre veier videre. 

For det første er det uhyre viktig at vi da tar vare på kanskje det mest positive som har kommet ut av Kyoto-prosessen, 

nemlig viljen til å gjøre noe med klimaproblemet. Det er skapt et politisk potensial for fornuftig og langsiktig 

klimapolitikk i mange land, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom de reaksjonene vi nå hører på president 

Bushs erklæring. Dette har allerede manifestert seg i Europa ved at det er satt i gang en lang rekke initiativer for å 

utvikle og iverksette nasjonale kvotehandelssystemer av ulike slag. EU har også luftet tanken om å sette i gang et 

regionalt kvotehandelssystem allerede fra 2005. Ved Kyotoavtalens kollaps er det viktigere enn noensinne at disse 

initiativene blir videreført og samordnet slik at man sikrer framveksten av et samarbeid - en form for mini-Kyoto - i 

våre områder. Det man ikke klarte å få til gjennom en toppstyrt prosess med internasjonale forhandlinger, kan man 

kanskje klare ved å la politikken vokse opp nedenfra. 

For det andre må man selvfølgelig forfølge tanken om en global klimaavtale. Skal man ha noe håp om å endre takten 

i klimaendringene på lang sikt, må alle land delta, inkludert USA. På sikt må også u-land med, siden det er i disse 

landene utslippene vokser raskest. Om noen tiår må vi ha klart å utvikle og ta i bruk alternative energiteknologier 

som gjør det mulig å fase ut det vesentligste av oljeog gassforbruket uten å øke forbruket av kull. Dette er ikke 

minst viktig for Norge, som har raskt voksende klimagassutslipp. Forskning viser at en slik energiomlegging lar seg 

gjøre, også rent økonomisk. 

Vi kan altså bremse klimaendringene. Men det er ikke mulig uten at USA tar sin del av ansvaret for klodens utvikling. 

Knut H. Alfsen, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning 


Kyotoavtalen 

i hardt vær 

Kyotoprotokollens skjebne er mer uviss en 

noensinne etter at George W. Bush erklærte 

at USA ikke vil sette avtalen ut i livet. Den 

amerikanske presidenten har ertet på seg en 

hel verden med sin klimapolitikk. 


– President Bush skal jo betale tilbake for 

valgkampstøtten fra industrien, sier EUs 

miljøkommisjonær Margot Wallström. 

Kommentaren er typisk for de europeiske 

reaksjonene på den siste tidens signaler fra 

Det hvite hus. Før jul brøt de internasjonale 

klimaforhandlingene sammen, hovedsakelig 

på grunn av uenighet mellom EU og 

USA (se Cicerone 6-2000). I mellomtiden 

har en erklært motstander av Kyotoprotokollen 

tatt over som amerikansk president. 

Den nye Bush-administrasjonen har insistert 

på å vente helt til i sommer med å gjenoppta 

forhandlingene. Nye ledere trengte 

tid til å sette seg inn i sakene og revurdere 

forhandlingsposisjonene. En stund tydet 

mye på at Bush var i ferd med å endre syn 

på avtalen fra Kyoto, og gå inn for å sette 

den ut i livet. Flere regjeringsmedlemmer 

og sentrale rådgivere gikk inn for en slik 

linje. 


er informasjonskonsulent ved CICERO 



EU-kommisjonær Margot 

Wallström vil ikke godta at 

amerikanerne dropper 

Kyotoptotokollen. 

Foto: Andreas Tjernshaugen 

Helomvending 

Miljøsjefen til Bush, Christine Todd Whitman, 

besøkte Europa i begynnelsen av februar 

og ga overraskende klare signaler om 

at presidenten ønsket å begrense utslippene. 

Spesielt trakk hun fram et valgløfte 

fra Bush om å regulere utslippene av CO 2 

fra kraftverk på linje med svoveldioksid 

“Jeg er mot Kyotoprotokollen fordi 

den unntar 80 prosent av verden “ 


og andre forurensende gasser. Signalene 

økte optimismen i Europa foran sommerens 

forhandlinger. Skuffelsen var tilsvarende 

stor da Bush ga en brå og utvetydig 

kontrabeskjed. Tirsdag 13. februar sendte 

han brev til fire republikanske senatorer 

og gjentok sin at han var mot Kyotoprotokollen 

fordi den unntar utviklingsland som 

India og Kina, og fordi han mener den vil 

skade USAs økonomi. Samtidig erklærte 

presidenten at energimangel og faren for 

økte kraftpriser gjorde at CO 2 

-utslipp fra 

kraftverkene likevel ikke skulle reguleres. 

Her trosset Bush klare råd fra Whitman. 

Brevet fra Bush kom etter kraftig lobbyvirksomhet 

fra den amerikanske kullindustrien, 

som i følge avisen The Guardian ga 1,4 

millioner dollar i valgkampstøtte til republikanerne 

foran valget i fjor. Helomvendingen 

utløste en storm av protester fra amerikanske 

miljøvernere – og ikke minst fra 

europeiske statsledere. Klimaspørsmålet er 

en ”integrert og viktig del av forholdet 

mellom USA og Europa” advarte EU-kommisjonens 

president Romano Prodi, og 

Sveriges statsminister Göran Persson i et 

brev på vegne av EU. Norge, som ofte har 

stått sammen med USA i klimaforhandlingene, 

slutter seg til protestene sammen med 

Japan, Russland og Kina. 

– Norge er svært bekymret for signalene 

fra Bush-administrasjonen, sier miljøvernminister 

Siri Bjerke. 

Norge har gjort denne holdningen kjent 

for amerikanske forhandlere, og forhørt 

seg om deres forhandlingsposisjoner. Ifølge 

Bjerke var meldingen i andre halvdel av 

mars at amerikanernes syn enda ikke er 

avklart. 


“For EU har det høyeste 

viktighet å oppnå enighet 

bygget på Kyotoprotokollen.” 

EU-president Romano Prodi 

og Sveriges statsminister 

Göran Persson 

Stortingsmelding om 

klimapolitikken 

på trappene 

Kyoto uten USA? 

I slutten av mars skrev Washington Post at det 

amerikanske Utenriksdepartementet har undersøkt 

mulighetene for å trekke tilbake Clintonadministrasjonens 

undertegning av Kyotoprotokollen. 

Samtidig sa Christine Todd Whitman til 

avisen at amerikanerne ”ikke har noen interesse 

av å sette avtalen ut i livet”, en holdning som siden 

har blitt bekreftet av Bush selv. 

Når amerikanerne ikke ønsker å følge opp Kyotoprotokollen, 

blir spørsmålet hva EU og andre 

industriland gjør i den nye situasjonen. Formelt 

er det fullt mulig at protokollen trer i kraft – det 

skjer så snart den er endelig godkjent av minst 

55 land, og av land som sto for 55 prosent av 

industrilandenes CO 2 

-utslipp i 1990. Danmarks 

miljøvernminister Svend Auken er blant dem som 

har tatt til orde for at EU og de øvrige industrilandene 

bør gå sammen om å gjennomføre avtalen 

i alle fall. Men ingen er fornøyd med en klimaavtale 

uten USA, som står for nær en fjerdedel 

av verdens CO 2 

-utslipp. 

-- Vi må ikke slippe amerikanerne av kroken. 

Der synes jeg Svend tar litt feil, det var litt dårlig 

timing å si alt nå at vi går videre uten dem, sier 

Wallström som nylig besøkte Oslo. 

Lederen for Stortingets Miljø- og energikomite, 

Tore Nordtun (Ap) mener ifølge Natur & miljø 

Bulletin at Norge bør ratifisere Kyotoprotokollen 

sammen med andre land selv om amerikanerne 

trekker seg. 

Nye forhandlinger i juli 

16.-27. juli møtes utsendinger fra hele verden i 

den tyske byen Bonn for å ta opp igjen forhandlingene 

om gjennomføring av Kyotprotokollen. De skal 

fortsette Det sjette partsmøtet under Klimakonvensjonen 

(COP6) som i november ble avbrutt uten resultat 

i Haag, Nederland. 


Miljøverndepartementet tar sikte 

på å legge fram en stortingsmelding 

om nasjonale virkemidler 

mot utslipp av klimagasser før 

sommerferien. I et foredrag for 

Polyteknisk Forening 27. mars 

la miljøvernminister Siri Bjerke 

fram noen av spørsmålene regjeringen 

nå arbeider med. 

— Usikkerheten rundt Kyotoprotokollen 

gjør at vi må vurdere 

aktuelle virkemidler i flere ulike 

situasjoner, sier Bjerke. 

Regjeringen vil for det første 

vurdere hvordan Norge skal følge 

opp forpliktelsene i Kyotoprotokollen 

om å begrense utslippene 

i perioden 2008-2012, dersom 

avtalen virkelig trer i kraft. I 

denne situasjonen vil Norge etter 

alt å dømme etablere et nasjonalt 

system for utslippskvoter som 

kan kjøpes og selges, og knytte 

dette til et internasjonalt system 

for kvotehandel. Regjeringen vil 

i meldingen beskrive et nasjonalt 

kvotesystem som ligner forslaget 

fra det offentlig oppnevnte 

kvoteutvalget som la fram sin 

innstilling i desember 1999 (se 

Cicerone 1-2000). 

Fram til 2008 gjelder uansett 

ingen bindende internasjonale 

forpliktelser om å begrense utslippene 

av klimagasser. I denne 

situasjonen må virkemidlene tilpasses 

hva som skjer i andre land, 

sier ministeren, som fremhever 

at den norske CO 2 

-avgiften allerede 

er høyere enn i andre land. 

Bjerke frykter at Norge kan gå 

glipp av investeringer hvis vi på 

egen hånd gjennomfører tiltak 

som øker utgiftene for næringslivet. 

— En mulighet er å innføre 

kvoteplikt for eksempel fra 2005. 

Slike forslag er aktuelle i flere 

europeiske land, og EU er i gang 

med å forberede et system for 

kvotehandel. Her foreligger det 

forslag om å åpne ordningen for 

søkerland og EØS-medlemmer. 

Dette er eksempler på systemer vi 

følger med stor interesse, understreker 

Bjerke. 

Et annet virkemiddel som kan 

komme på tale før Kyotoprotokollens 

forpliktelsesperiode, eller 

dersom avtalen ikke trer i kraft, 

er frivillige avtaler med industrien. 

Videre satser regjeringer 

sterkt på forskning omkring gasskraft 

med lave CO 2 

-utslipp. 

Miljøvernminister Siri Bjerke 



Fossil makt 

over USAs klimapolitikk 

Olje- og kullindustriens makt ble demonstrert da president 

Bush nylig trakk tilbake USAs støtte til Kyotoavtalen. Men 

samtidig er det tegn til at motstanden mot klimatiltak i 

industrisektoren svekkes. 


Amerikanerne er uenige med seg selv når 

det gjelder hvordan de skal reagere på 

varslene om klimaendringer. På den ene 

siden viser meningsmålinger at et flertall 

av amerikanerne ser på global oppvarming 

som et alvorlig problem. På den andre siden 

vil de fleste være lite villige til å betale 

en høyere elektrisitetsregning, eller å bytte 

inn sin bensinslukende, firehjulstrekkende 

Sports Utility Vehicle (SUV) med en mer 

energiøkonomisk bil. En svak og vinglende 

opinion representerer en lite potent politisk 

maktfaktor. Fossilindustriens lobbyister, 

derimot, har formulert et klart standpunkt 

basert på sterk motstand mot Kyotoprotokollen, 

men for frivillig deltakelse 

fra industrien. Dette er ord som faller i god 

jord hos politikere som ikke vil risikere å 

stikke nakken for langt fram, særlig ettersom 

det ikke finnes en klart motivert opinion 

som krever politisk handling for å 

redusere utslippene. President George Bush 


er doktorgradsstipendiat ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Artikkelen 

bygger på forskningsintervjuer utført 

under et opphold i USA i fjor. 

(g.b.softing@cicero.uio.no) 

sin snuoperasjon nylig, hvor han både har 

gått bort fra sitt valgløfte om å innføre tak 

på utslipp av CO 2 

fra kraftverk og også har 

sagt at USA ikke kommer til å gjennomføre 

Kyoto-avtalen, viser at hensynet til fossilindustriens 

interesser står sterkt i USAs klimapolitkk. 

Mektig lobby 

Den mest omtalte lobbygruppen for amerikansk 

industri har vært Global Climate 

Coalition (GCC). Siden 1989 har GCC 

talt interessene til store deler av industrien 

”Det er påfallende hvor 

innflytelsesrike kull- og 

oljeindustriens talsmenn er. ” 

overfor kongressmedlemmene på Capitol 

Hill. De har hatt stor suksess med sin 

strategi. I det republikanske lederskapet i 

senatet bekreftes det at det eksisterer et 

aktivt og energisk nettverk av lobbyister 

og representanter for store selskaper som 

konsulterer med senatorer, særlig på den 

republikanske høyrefløyen, og deres medarbeidere 

om viktige temaer som vitenskapelig 

usikkerhet og negative økonomiske 

effekter av klimapolitikk. Det sies til og 

med at det er påfallende i hvor stor grad 

kull- og olje-industriens talsmenn, representert 

blant annet ved GCC, er aktive, 

innflytelsesrike og involvert i den i utgangspunktet 

så pluralistiske amerikanske politiske 

prosessen. Her er det snakk om både 

utveksling av informasjon og aktivt samarbeid 

om ordlyden i lovforslag. Demokratene, 

som er i mindretall i Kongressen, 

kan vente seg lite gjennomslagskraft overfor 

republikanerne i den atmosfæren av 

sterk splittelse som råder mellom de to store 

partiene i amerikansk politikk. Selv om 

miljøvernorganisasjonene er godt organiserte 

og oppnår en viss oppmerksomhet, 

er de på langt nær like aktive eller effektive 

i sin påvirkning som fossilindustriens lobbyister. 

Det er ikke bare i senatet at fossilindustrien 

har hatt stor innflytelse. Som opinionspåvirker 

hadde de stor suksess med en 

medieoffensiv like før Kyoto konferansen 

høsten 1997, hvor det ble brukt titalls millioner 

av dollar på avis- og tv-reklame som 

fokuserte på at det vitenskapelige grunnlaget 

for å gå igang med klimapolitiske tiltak 

var for svakt. Tilgangen på pressedekning 

for klimaskeptikere har generelt sett vært 

stor i USA. Selv om slik påvirkning kan 

forklare noe av hvorfor det har vært en 

større fokusering på vitenskapelig usikkerhet 

i USA enn i Europa, kan vi nå se at 

dette har begynt å endre seg. Fokuset for 

politikere og lobbyister er ikke lenger så 

mye på vitenskapelig usikkerhet – selv om 

Bush overraskende nok brukte dette som 

en av grunnene for sitt oppsiktsvekkende 

brudd på sitt valgløfte i mars - som på at 

Kyotoprotokollen ikke er det riktige svaret 

på de utfordringene som global oppvarm- 


ing representerer. Ett eksempel 

er Edison Electric Institute, 

som representerer brorparten av 

elektrisitetsprodusentene i USA 

og som er medlem av GCC. 

Deres vurdering av hvilken klimapolitikk 

USA bør ha er preget 

av sterk motstand mot Kyotoprotokollen 

med sine reduksjonsmål 

og korte tidsfrister. 

Samtidig sier selskapet nå at 

selv om det fortsatt er behov 

for mer forskning om årsakene 

til stigende temperaturer, er det 

behov for å tenke langsiktig 

i forhold til teknologiutvikling, 

teknologispreding for å få med 

u-landene i en global klimapolitikk, 

og ikke minst å satse på 

frivillige reduksjonsforpliktelser 

for industrien heller enn direkte 

regulering i klimapolitikken. 

Ny trend 

Clinton-administrasjonen 

fokuserte på innføring av frivillige 

tiltak for industrien, gjennom 

programmer som Energy 

Star og Climate Change Technology 

Initiative. I tillegg signerte 

USA Kyotoprotokollen i 

1998. Under slike rammebetingelser 

ble det nødvendig for 

store deler av amerikansk industri 

å posisjonere seg for framtidas 

mulige markeder med 

kvotehandel og CDM-prosjekter. 

Flere enn før ble overbevist 

om at politiske tiltak kom til 

å bli innført i en eller annen 

form, og at det i en slik situasjon 

var viktig å påvirke prosessen. 

Dette ga seg utslag på 

flere måter. Flere store selskaper 

som før var medlemmer 

av GCC – for eksempel Texaco 

og Ford - trakk seg ut av 

organisasjonen, samtidig som 

mer proaktive industriorganisasjoner 

som International Climate 

Change Partnership og 

Pew Center on Global Climate 

Change fikk nye medlemmer. 

GCC mener selv at flere selskaper 

trakk sitt medlemsskap 

i organisasjonen fordi de fikk 

dårlig PR ved å være forbundet 

med GCC, men at de fortsatt 

er grunnleggende enig i GCCs 

standpunkter. I Pew Center, 

derimot, mener man at det har 

skjedd en reell holdningsendring 

av tre hovedgrunner. For 

det første fordi det er større 

aksept nå enn før for at klimaendring 

er et reelt problem 

og at det derfor er gode grunner 

til å redusere utslippene av 

klimagasser. For det andre fordi 

flere og flere selskaper ser seg 

bedre tjent med å innta en konstruktiv 

holdning for å være 

med på å forme prosessen. Og 

for det tredje fordi de vil maksimere 

de mulighetene som er tilgjengelige 

for dem ved å posisjonere 

seg for konkurransesituasjonen 

i framtidas markeder. 

Også i kongressen har det 

foregått en endring i debatten 

bort fra diskusjonene om usikkerhet 

i klimavitenskapen. For 

eksempel, i en høring i senatet 

initiert av senator McCain i mai 

i 2000, delte fem av seks inviterte 

forskere på vitnelista IPCCs 

vurderinger mens bare en var 

skeptiker. Det ville neppe ha 

skjedd i en senatshøring to eller 

tre år tidligere. Et annet eksempel 

er at en hardnakket skeptiker 

som senator Murkowski 

(R-Alaska) i 1999 la fram et 

forslag til energiog klimalovgivning 

(S. 882) hvor behovet 

for langsiktige tiltak som forskning, 

frivillige reduksjoner av 

utslipp og energieffektivisering 

ble vektlagt fordi ”human activities 

may contribute to increasing 

global concentrations of greenhouse 

gases in the atmosphere, 

which in turn may ultimately 

contribute to global climate 

change beyond that resulting 

from natural variability.” De 

siste par år har det altså vært 

en vridning bort fra den intense 

fokuseringen på vitenskapelig 

usikkerhet og over mot at det 

er Kyotoprotokollen som er gal 

medisin. 

Det er interessant å merke 

seg at de posisjonene som har 

vært vektlagt sterkest fra USAs 

side i de internasjonale klimaforhandlingene 

– karbonsluk, 

kvotehandel og utslippsforpliktelser 

for utviklingslandene – 

har i seg de fleste elementene av 

standpunktene til USAs industriinteresser. 

Selvsagt er ikke 

”industrien” en samlet blokk. 

Enkelte selskaper ser for seg 

muligheter for økte andeler i 

elektrisitetsmarkedet hvis et bindende 

internasjonalt avtaleverk 

blir etablert, og store selskaper 

som DuPont har allerede tatt på 

seg omfattende, frivillige reduksjonsmål. 

På den andre siden 

står hoveddelen av oljeog kullindustrien. 

Deres lobbyvirksomhet 

har åpenbart hatt stor betydning 

for USAs u-sving i klimapolitikken. 

Signalene fra George 

Bush har stort sett avlivet forventningene 

til at Kyoto-protokollen 

vil ratifiseres og iverksettes 

av USA. Kanskje som 

forventet? Amerikanske industriselskaper 

må uansett forholde 

seg til utviklingen i resten av 

verden – derfor må vi anta at 

de ikke skrinlegger alle sine 

grønne planer og strategier selv 

om utviklingen i USAs klimapolitikk 

kan være et solid tilbakeskritt 

for den spirende proaktive 

holdningen i deler av 

USAs industri. 

Kilder 

Intervjuer med 

representanter for: 

• Global Climate Coalition, 

Washington DC, 26 oktober 

2000 

• Pew Center on Global Climate 

Change, Arlington VA, 22 mai, 

2000 

• Edison Electric Institute, 

Washington DC, 23 mai, 2000 

• Du Pont, Washington DC, 30 

mai, 2000 

Intervjuer med 

medarbeidere for: 

• Senator Frank Murkowski, 

Washington DC, 12 september, 

2000 

• Senator Jesse Helms, Washington 

DC, 27 oktober, 2000 

• Energy and Climate Policy Act 

of 1999 (S.882: Introdusert i 

senatet 27 april 1999. 


Globale miljøproblemer 

og lokal fattigdom 

Trær og ville nytteplanter gir fattige bønder i Kenya og 

Tanzania et alternativt livsgrunnlag når tørke ødelegger 

avlingene. Slike lokale sammenhenger forsvinner lett av syne 

når klimaendringer diskuteres på et globalt plan. 

Siri Eriksen 

FNs klimapanel (IPCC) la nylig fram en 

rapport som hevdet at det er de fattigste som 

vil bli hardest rammet av klimaendringer 

(IPCC 2001). Sammenhengen mellom fattigdom 

og klimaeffekter har vært kjent en 

stund – og fattigdom er ofte blitt koblet 

til manglende evnet til å tilpasse seg klimaendringer 

(Adger & Kelly 2000). Videre 

bor fattige mennesker ofte i risikofylte 

miljøer og livnærer seg av naturressurser 

som blir negativt påvirket ved klimaendringer 

(Kates & Haarman 1992, Blaikie 

m.fl. 1994). Når FNs klimapanel nå 

framhever betydningen av fattigdomsproblemer 

betyr det en fundamental dreining 

av fokuset i forskningen om virkninger av 

klimaendring, fra klima som et rent naturvitenskapelig 

fenomen til klimaeffekter som 

et utviklingsspørsmål. Denne dreiningen 

har viktige konsekvenser for hvordan klimatiltak 

utformes og settes iverk. 

Siri Eriksen 


(siri.eriksen@cicero.uio.no) 

FNs klimapanel hevder at det er de fattigste som vil bli hardest rammet av eventuell klimaendringer. 

Foto: Siri Eriksen 

Klimaeffekter og utviklingsproblemer 

Tradisjonelt er klima blitt sett på som et 

globalt miljøproblem, mens fattigdom er 

blitt sett på som et lokalt utviklingsproblem. 

Derfor er det i utgangspunktet også et 

mulig motsetningsforhold mellom at rammeverket 

for klimatiltak fastsettes av internasjonale 

miljøavtaler, slik som Klimakonvensjonen 

(UNFCCC), og å ta hensyn til 

fattigdomsproblemer i klimatiltak. Forpliktelser, 

finanansielle mekanismer og tiltak i 

klimaavtalene er kommet i stand som en 

konsekvens av grunnsynet på klima som 

et globalt miljøproblem. Vi kan dermed si 

at man søker løsninger ovenfra (engelsk: 

“top-down”), ikke nedenfra (”bottom-up”). 

Enkelte kritikere mener at når man at man 

velger å forstå miljøproblemene som globale 

og velger globale rammer for arbeidet 

med å løse dem, representerer denne globaliseringen 

en ny type imperialisme der 

landene i nord får kontroll over naturressursene 

og styrer utviklingen i sør, under 

påskudd av globale miljøhensyn (Mater 

1999). 

Mye av utviklingsforskningen representerer 

det andre grunnsynet, nemlig at fattigdom 

er et lokalt utviklingsproblem, der 

de beste løsningene utformes med lokal 

deltakelse og lokalt tilpassede tiltak. Man 

velger altså en tilnærming til problemet 

nedenfra, selv om noen av de grunnleggende 

årsakene til fattigdom kan være 

globale (Chambers 1983). Miljøforskning 

har i økende grad fokusert på at miljø og 

utvikling er nært knyttet opp mot hveran- 


”Forskningen om virkninger 

av klimaendring dreies nå 

fra klima som et rent 

naturvitenskapelig fenomen 

og over mot utviklingsspørsmål.” 

Bevaring av baobab-treet (Adansonia digitata) på dyrket mark representerer en klimatilpasning i tørre områder i Øst-Afrika. 

Frukten er en nyttig næringskilde i tørkeår. 


dre, og at natur og samfunn 

virker på hverandre i en komplisert 

vekselvirkning (Goudie 

1993, Leach & Mearns 1996, 

Smith & O’Keefe 1996). Dette 

betyr at globale miljøforandringer 

kan gi svært forskjellige 

utslag i de ulike lokalsamfunn. 

Når så FNs klimapanel peker 

på at fattigdom er en viktig 

faktor for å bestemme effekter 

av mulige klimaendringer får 

det to viktige konsekvenser for 

prinsippene i utformingen av 

tiltak. Det første er at skal 

miljøproblemet bekjempes, må 

negative klimaeffekter reduseres 

nettopp for de som rammes 

hardest. Fattigdomsproblemer 

bør tas inn som et sentralt element 

i klimatiltak. Det andre er 

at virkninger av klimaendringer 

og hva som vil kunne være 

effektive tiltak for å redusere 

sårbarheten varierer både fra 

sted til sted og fra et tidspunkt 

til et annet fordi de sosiale forholdene 

endrer seg. Det blir like 

viktig å identifisere hvordan tilpasningsevnen 

kan styrkes blant 

ulike sosiale grupper som å 

identifisere naturvitenskapelige 

klimaeffekter. Tiltak bør derfor 

utarbeides i samarbeid med 

lokalbefolkningen og deres prioriteringer 

og oppfatning av 

problemer må vektlegges. 

Lokale sammenher mellom ulike 

miljøproblemer 

En viktig side ved lokal tilpasningsevne 

til miljøendringer 

er den nære sammenhengen 

mellom ulike miljøproblemer 

på lokalt nivå. En fattig bonde 

opplever gjerne forringelse av 

de naturressurser han eller hun 

livnærer seg av som ett og 

samme problem, selv om årsakene 

til forringelsen anses som 

som separate fenomener på globalt 

nivå. Miljøproblemer som er 

gjenstand for separate internasjonale 

konvensjoner, slik som 

klima, biologisk mangfold og 

forørkning, må på lokalt plan 

takles på en helhetlig måte. 

Det finnes flere praktiske 

eksempler på sammenhengen 

mellom flere ”forskjellige” 

miljøspørsmål i lokalt tilpassede 

tiltak. En studie i to tørre jordbruksområder, 

det ene i Kituidistriktet 

i Kenya og det andre i 

Same-distriktet i Tanzania, viser 

at biologisk mangfold i form 

av lokale tre –og plantearter 

spredt rundt gårdene er alternative 

inntektskilder for fattige 

bønder når avlingen slår feil. 

For eksempel benyttes lokalt 

trevirke til å lage krakker, kjøkkenutstyr, 

kyllingbur med mer. 

Disse produktene selges på de 

lokale markedene. Videre 

brukes tømmer til å brenne 

trekull som selges til tettsteder 

og byer. Blader og frø fra spesielle 

trær brukes som fôr til 

geiter og kuer. Tørkebestandige 

lokale fruktarter er en viktig 

næringskilde både for barn og 

voksne når det er lite mat. 

Derfor bidrar bevaring av lokal 

kunnskap og biologisk mangfold 

på dyrket mark til å styrke tilpasningsevnen 

og redusere sårbarheten 

overfor ekstreme klimatiske 

forhold som tørke og 

flom (Eriksen 2000). Bevaring 

av naturlig vegetasjon er samtidig 

nyttig for å bekjempe 

forørkning. 

Videre har spesielt åsrygger 

og småfjell med naturlig vegetasjon 

i tørre områder stor verdi 

i forhold til biologisk mangfold. 

Disse har gjerne flere forskjellige 

naturtyper med forskjellig 

sammensetning av planteog 

dyrearter som ellers ikke er å 

finne i lavlandet rundt (Gachathi 

1995). Åsene er viktige nedslagsfelt 

for nedbør og har også 

høyere nedbør enn lavlandet. 

I tillegg er det et bedre mikroklima 

(lokal temperatur og 

fuktighet) rundt disse skogsområdene 

og spesielt i tørkeår 

er bosetningen i de tørre 

områdene avhengig av skogene 

som vannkilder. Der åsvegetasjonen 

er godt bevart vil en 

skogsbekk ofte være aktiv også 

i den tørre sesongen (Eriksen 

m.fl.). 

Et liknende tilfelle der tiltak 

i forhold til klima og bevaring 

av biologisk mangfold sammenfaller 

er beskrevet for nordkysten 

av Vietnam av Nguyen 

Hoang Tri og to kolleger (1998). 

Bevaring av den naturlige mangroveskogen 

med sitt artsmangfold 

er viktig for lokale 

inntektskilder, for eksempel fra 

trevirke og produksjon av honning. 

Samtidig er mangroveskogen 

viktig for bekyttelse mot sykloner 

og tyfoner. Kysten rammes 

av mellom en og tolv tyfoner i 

året og det er stor usikkerhet om 

hvordan frekvensen og styrken 

av disse vil forandres i forbindelse 

med global oppvarming. 

Mangroveskogen beskytter 

landbruket mot flomskader ved 

sykloner og reduserer vedlikeholdskostnader 

ved sjødikene. 

Bevaring av denne skogen representerer 

en form for klimatilpasning. 

Disse eksemplene illustrerer 

at sammenhengen mellom ulike 

“globale” miljøproblemer kan 

gi seg ulike utslag forskjellige 

steder. For å redusere sårbarheten 

til de fattigste bør det 

legges til rette for tiltak som 

er tilpasset lokale forhold og 

som bekjemper flere forskjellige 

miljøproblemer samtidig. 

Tiltak under Klimakonvensjonen 

Under Klimakonvensjonen er 

utviklingsland forpliktet til å tilpasse 

offentlig politikk, forvaltning 

og regelverk for å legge til 

rette for klimatiltak, både for å 

redusere utslipp av klimagasser 

og for å tilpasse seg eventuelle 

klimaendringer. Klimakonvensjonen 

fra 1992 og Kyotoprotokollen 

fra 1997 har to mekanismer 

som er spesielt relevante i 

forhold til å gjennomføre tiltak 

rettet mot u-land. Global Environment 

Facility (GEF) er 

Klimakonvensjonens finansielle 

ordning som skal gi støtte til 

u-landenes utarbeidelse av klimastrategier 

og integrering av 


klimahensyn i offentlig politikk, 

forvaltning og utviklingsplaner. 

GEF skal også kunne gi støtte til 

forberedelse og gjennomføring 

av praktiske tiltak men til nå har 

ingen slike faktiske GEF-støttede 

prosjekter blitt satt iverk. 

Det meste av GEFs midler har 

også vært rettet mot klimagassutslipp 

snarere enn styrking av 

lokal tilpasning til klimaeffekter. 

Ettersom de fattigste er ansvarlige 

for meget lave klimagassutslipp, 

men likevel kan bli 

rammet hardt av eventuelle klimaendringer, 

er det en utfordring 

å tilpasse GEF til å kunne 

støtte tiltak myntet på de fattige. 

Å virkelig integrere fattigdomshensyn, 

som for eksempel 

kan ha med lokale eiendomsrettigheter 

å gjøre, i miljøtiltak 

er videre utfordrende fordi GEF 

i utgangspunktet ikke er et 

utviklingsfond men et miljøfond. 

GEF ble opprettet for å ta 

seg av finansiering av tiltak spesielt 

rettet mot biologisk mangfold 

og klima og utviklingsrelaterte 

tiltak er blitt definert som 

utenfor deres arbeidsområde. 

Kyotoprotokollens Clean 

Skogsbekker fra åsrygger med godt bevart naturvegetasjon er en viktig vannkilde i 

tørkeår. 


Development Mechanism 

(CDM) er en annen viktig 

mekanisme for finansiering av 

tiltak i u-land. Denne skal legge 

til rette for at i-land kan oppfylle 

deler av sine forpliktelser i 

Kyotoprotokollen ved å finansiere 

utviklingsprosjekter som 

reduserer utslipp av klimagasser 

i et utviklingsland. Det forhandles 

fortsatt om utformingen av 

CDM, men pilotprosjekter er 

allerede satt i verk. Det er viktig 

at CDM gir brukbare løsninger 

som kommer fattige utviklingsland 

til gode og at CDM-prosjekter ikke 

utformes på industrilandenes premisser 

etter ovenfra og ned-prinsippet . 

En annen viktig finansieringskilde for 

miljøtiltak i utviklingsland er u-hjelp gjennom 

bistandsorganisasjoner som NORAD 

eller Verdensbanken. Ettersom klimaspørsmål 

tidligere i liten grad er blitt sett på 

som et utviklingsspørsmål er de færreste 

bistandsorganisasjoner opptatt av klimaeffekter. 

Det vil derfor være en utfordring 

både å øke forståelsen av klimaproblemet 

blant disse organisasjonene og å styrke 

samarbeidet mellom disse organisasjonene 

og FN-systemet i utformingen av tiltak. 

Dette er spesielt viktig fordi utviklingsorganisasjoner 

har verdifull erfaring med 

hvordan lokalt tilpassede tiltak kan settes i 

verk for å nå de fattigste. 

Vektlegging av fattigdom og lokal 

utvikling er et viktig skritt framover i 

bekjemping av negative virkninger av klimaendring, 

men byr samtidig på store praktiske 

utfordringer. Spørsmålet er hvordan 

globale problemer skal kunne få meningsfylte 

løsninger på lokalt nivå. 

Referanser: 

• Adger, W.N. and Kelly, P.M. 2000. Social 

vulnerability to climate change and the 

architecture of entitlements. Mitigation and 

Adaptation Strategies, 4, 253-266. 

• Blaikie, P., Cannon, T., Davis, I., and 

Wisner, B. 1994. At Risk: Natural Hazards, 

People’s Vulnerability, and Disasters, 

London and New York: Routledge. 

• Chambers, R. 1983. Rural Development: 

Putting the last first Longman Scientific 

and Technical, London. 

• Eriksen, S.H., Gachathi, F.N.M., Muok, B., 

Ochieng, B., Owour, B. (forthcoming). Synergies 

in biodiversity and climate change: 

the case of hilltop forests in 

Kitui, Kenya. 

• Eriksen, S.H.. 2000. 

Responding to Global 

Change: Vulnerability and 

Management of Local Agroecosystems 

in Kenya and 

Tanzania, PhD thesis, University 

of East Anglia, Norwich, 

UK. 

• Gachathi, F.N.M. 1996. 

Conservation priorities in the 

arid and semi-arid lands: the 

case of the hilltop forests of 

Kenya, in van der Maesen,, 

L.J.G. (ed.) The Biodiversity 

of African Plants, 313-316, 

Kluwer Academic Publishers, 

Dordrecht. 

• Goudie, A. 1993. Environmental 

uncertainty. Geography 

78, 137-141. 

• IPCC 2001. Draft (19 February 

2001) Summary for Policymakers. 

Climate Change 

2001: Impacts, Adaptation, 

and Vulnerability. Approved 

by IPCC Working Group II 

in Geneva, 13-16 February 

2001. 

• Kates, R.W. and Haarmann, 

V. 1992. Where the poor live: 

are the assumptions correct? 

Environment 34, 4-11,25-28. 

• Leach, M., and Mearns, 

R. 1996. Environmental 

Change & Policy: Challenging 

Received Wisdom in 

Africa. In: Leach, M. and 

Mearns, R. (Eds.) The Lie 

of the Land: Challenging 

Received Wisdom on the African 

Environment, pp. 1-33. 

Portsmouth and Oxford: 

Heinemann and James Currey. 

• Mater, M. 1999. Global Environmental- 

Change Discourse: The Southern Critique. 

In: Brah, A., Hickman, M.J. and Mac an 

Ghaill, M. (Eds.) Global Futures: Migration, 

Environment and Globalization, pp. 

70-82. Houndsmills, Basingstoke: Macmillan 

Press. 

• Nguyen Hoang Tri, Adger, W.N. and Kelly, 

P.M. 1998. Natural resource management 

in mitigating climate impacts: the example 

of mangrove restoration in Vietnam. Global 

Environmental Change, 8(1), 49-61. 

• Smith, N. and O’Keefe,P. 1996. Geography, 

Marx and the Concept of Nature. In: 

Agnew, J., Livingstone, D.N. and Rogers, 

A. (Eds.) Human Geography: An Essential 

Anthology, pp. 282-315. Blackwell Publishers: 

Oxford and Cambridge (USA). 


Noe lavere 

klimagassutslipp i 2000 


Utslippene av klimagasser i 

Norge ble redusert med 1 

prosent fra 1999 til 2000, viser 

nye tall fra Statistisk sentralbyrå 

(SSB). Dette er første gang 

siden 1995 at disse utslippene 

går ned. Mye av nedgangen skyldes 

en mild vinter i år 2000, 

noe som reduserte forbruket 

av fyringsolje. Dessuten har 

mer bensingjerrige biler gjort 

at drivstofforbruket og dermed 

utslippene gikk ned selv om 

trafikken økte. 

Ifølge SSB er det tvilsomt om 

nedgangen er starten på en ny 

trend og at nedgangen fortsetter 

inn i 2001. Fra 1990 til 2000 

har utslippene økt med over 6 




(borghild.krokan@ 


prosent. Dette viser foreløpige 

tall fra SSB og SFT. Norge 

har undertegnet Kyotoavtalen 

der vi forplikter oss til å ikke 

øke utslippene med mer enn 1 

prosent i perioden mellom 1990 

og 2008-2012. 

Nedgangen i utslipp er ikke 

entydig for alle sektorer. CO 2 

- 

utslippet fra oljeog gassvirksomheten 

i Nordsjøen er fortsatt 

økende, og veksten var på 

10 prosent i 2000. Prosessutslippene 

i industrien øker også, 

men i mindre grad. Mye tyder 

dessuten på at utslippene i 

år 2000 i virkeligheten var 

noe høyere enn tallene viser. 

Utslippsberegningene for 

veitrafikk er basert på salgstall 

og ikke forbruk, og det kan se ut 

som om forbruket av autodiesel 

og bilbensin i 2000 ikke ble 

redusert like mye som salget. 

CO 2 

sto i 2000 for tre firedeler 

av de samlede klimagassutslippene 

i Norge. Av CO 2 

- 

utslippene bidro oljeog gassvirksomheten 


i 2000, mens veitrafikk bidro 

med 22 prosent. Fyringsutslippet 

på land sto for 18 prosent 

av utslippene. Metallproduksjon 

sto for 13 prosent. 

Utslipp av klimagasser og Norges forpliktelse i 

Kyotoprotokollen. 1990-2000. Mill. CO 2 

-ekvivalenter 

Mill. CO 2 -ekvivalenter 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1990 

1992 

1994 

1996 

1998 

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 

2000 

Kyoto 

Finlands utslipp minsker mer 

Finlands utslipp av karbondioksid (CO 2 

) fra fossile brensler 

og torv falt med hele 5,3 prosent i fjor. Det samlede utslippet 

var dermed på 54 millioner tonn. De foreløpige tallene fra 

det finske motstykket til Statistisk sentralbyrå viser at landets 

utslipp nå er nede på nivået fra 1990. Dette svarer til kravet i 


Finlands energiforbruk sank samtidig med 1,6 prosent selv 

om brutto nasjonalproduktet (BNP) vokste med 5,7 prosent. 

SF 6 

PFK 

N 2 O 

CH 4 

CO 2 

Storbritannia setter nedbørsrekord 

Perioden fra april 2000 til mars 2001 

er de våteste 12 månedene i England 

og Wales siden 1776, da målingene tok 

til. Gjennomsnittlig nedbør i hele perioden 

er godt over 129 centimeter. Den 

forrige rekorden fra 1872 var på rundt 

127 centimeter. 

Årsaken til det våte været er en 

lang rekke lavtrykksystemer som har 

kommet inn fra Atlanteren, med knapt 

noen høytrykksområder imellom. Lavtrykkene 

har enten beveget seg svært 

sakte eller kommet på rekke og rad, 

opplyser det britiske Meteorological 

Office. 

Det våte været kan ikke kan ikke 

knyttes direkte til global oppvarming, 

men det stemmer overens med forutsigelsene 

om klimaendringer, sier en 

talsmann til avisen The Independent. 


Klimatiltak i Norge: 

Et hav av muligheter? 

Potensialet for å redusere utslipp av klimagasser fra 

offshorevirksomheten er stort, viser en tiltaksanalyse 

fra SFT. 

Kristin Aunan 

I henhold til Kyotoprotokollen skal Norges 

utslipp i perioden 2008-2012 ikke være 

mer enn 1% høyere enn det var i 1990, 

da utslippene var ca. 52 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter. Uten nye tiltak og uten 

å inkludere eventuelle gasskraftverk er de 

norske utslippene forventet å øke med 

rundt 25% fram mot år 2010 i forhold til 

utslippet i 1990. Gitt denne framskrivningen 

av utslipp må Norge redusere de årlige 

utslippene av klimagasser med rundt 12 


-ekvivalenter. Statens 

forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet en 

tiltaksanalyse for å kartlegge hvilket potensiale 

det er for utslippsreduksjoner i de 

ulike sektorene, som basis blant annet for 

beregninger av hva det vil koste Norge 

å oppfylle målsettingen som ligger i Kyotoavtalen. 

Analysen er basert på en rekke 

enkeltutredninger fra sektormyndigheter, 

forskningsmiljøer, bransjeorganisasjoner og 

enkeltbedrifter (se http://www.sft.no/ 

publikasjoner/luft/1708/dbafile2544.html, 

se også artikkel i Cicerone 06/00). 

Mer enn 70 tiltak er beskrevet i tiltaksanalysen, 

og de beregnete kostnadene 

spenner fra å være negative – det betyr 

at tiltakene er lønnsomme - til flere tusen 

NOK per tonn CO 2 

-ekvivalent redusert. 

SFT understreker at analysen ikke er uttømmende, 

og at det er grunn til å tro at andre 

tiltak enn de som er beskrevet også vil 

kunne utløses dersom egnete virkemidler 

iverksettes. Ifølge SFT undervurderer sannsynligvis 

analysen det totale potensialet for 

utslippsreduksjoner i Norge. 

Analysen har identifisert tiltak som til 

sammen vil kunne føre til at Norge oppfyller 

hele Kyotoforpliktelsen, +1% av 1990-nivå, 

innenfor landets grenser. Da må tiltak med 

en marginalkostnad over 1000 kroner per 

tonn CO 2 

-ekvivalenter tas med, og den 

årlige kostnaden blir på rundt 3 milliarder 

kroner. Dersom en inkluderer kun tiltak 

som koster opp mot 406 kroner per tonn 

CO 2 

-ekvivalenter (høyeste nåværende nivå 

på CO 2 

-avgiften), kan en oppnå en utslippsreduksjon 

på omkring 11 millioner tonn 

i avtaleperioden, og den samlete årlige 

kostnaden vil ligge på rundt 2 milliarder 

kroner. Utslippene vil da være rundt 4% 

over 1990-nivå (se forøvrig Tabell 1 ). 

Prosessindustri og offshorevirksomhet på 

utslippstoppen 

Rundt 32% av utslippene av klimagasser er 

knyttet til industri på land, hvorav omlag 

90% er knyttet til rundt 60 bedrifter. Den 

største andelen av de landbaserte industriutslippene 

skyldes utslipp fra industriprosesser, 

til forskjell fra forbrenningsutslippene. 

Som det framgår av figur 1 er 

kildegruppen prosessutslipp den største kildegruppen, 

med omlag 21% av totalutslippene 

i Norge. På annenplass kommer oljeog 

gassvirksomheten (alle utslipp knyttet til 

produksjon av olje og gass) med 19%, tett 

etterfulgt av vegtrafikken, med ca. 17% av 

utslippene. Når det gjelder utslipp fra landbruk 

og avfallsdeponier, som står for henholdsvis 

9% og 7% av utslippene, dreier 

dette seg nesten utelukkende om metanutslipp. 

Innefor kildegruppen prosessutslipp er 

det også vi finner det største potensialet 

for billigere tiltak; nærmere 60% av reduk- 

Tiltak mot norske utslipp: 

Cicerone starter i dette nummeret en serie som gjennomgår hvilke 

konkrete tiltak som er aktuelle når det gjelder å redusere utslipp av 

CO 2 

og andre klimagasser i Norge. Artiklene vil i all hovedsak være 

basert på rapporten ”Reduksjon av klimagassutslipp i Norge” som 

ble utgitt av Statens forurensningstilsyn i fjor. Denne første artikkelen 

gir en generell oversikt over noen resultater fra tiltaksanalysen 

fra SFT, samt beskrivelse av sentrale tiltak innen offshorevirksomheten. 

Foto: STATOIL 

Stasjonær forbrenning 

(landbasert virksomhet) 

15% 

Olje- og gassvirksomhet 

19% 

Prosessutslipp 

(landbasert industri) 

21% 


7% 

Landbruk 

9% 

Vegtrafikk 

17% 

Andre 

mobile kilder 

12% 

Figur 1. Prosentvis fordeling av utslipp av klimagasser i Norge 

i 1997 (regnet som CO 2 

-ekvivalenter). Kilde: SFT. 


sjonspotensialet med en kostnad 

under 125 NOK/tonn CO 2 

- 

ekvivalenter er beregnet for 

denne kildegruppen. Tabell 2 

angir i grove trekk i hvilke 

sektorer hovedtyngden av ’billige’, 

’middels dyre’ og ’dyre’ tiltak 

er å finne. Det er imidlertid i 

en del tilfeller stor spredning i 

kostnadsnivået for ulike tiltak 

innen samme kildegruppe. 

NOK/tonn CO 2 -ekv. 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Reduksjon av energibehov, bedre 

utnyttelse av energien i prosessen 

Stort reduksjonspotensial i 

Nordsjøen 

I det følgende skal vi se på 

hvilke konkrete tiltak SFT-analysen 

beskriver for CO 2 

-utslipp 

fra oljeog gassvirksomheten i 

Nordsjøen. Som det framgår av 

Figur 2 er det utredet fire tiltaksgrupper 

for denne type utslipp. 

Det totale tiltakspotensialet er 

relativt stort, i overkant av 1,8 



SFT understreker i analysen 

at det er betydelig usikkerhet 

knyttet til de angitte tallene. 

Med hensyn til mer detaljerte 

beskrivelser av hva tiltakene 

innebærer, samt metodikk 

og forutsetninger som ligger til 

grunn for beregningene, henviser 

vi for øvrig til rapporten selv. 

Det bør imidlertid nevnes her 

at kostnaden per redusert CO 2 

- 

ekvivalent som er angitt for en 

tiltaksgruppe ikke er gjennomsnittskostnad 

for de enkelte tiltakene 

som er utredet. Enkelttiltakene 

har derimot enten 

en lavere kostnad eller samme 

kostnad som den som er angitt 

for tiltaksgruppen. 

Lavest marginalkostnad 

innen denne kildegruppen ligger 

på rundt 200 kroner/tonn 

CO 2 

-ekvivalenter, som er beregnet 

for tiltaksgruppen som 

består i innføring av kaldfakkelteknologi 

og optimalisering 

av produksjonsprosessen. Fakkelen 

er en sikkerhetsforanstaltning 

og tradisjonell fakling 

innebærer at en på plattformen 

har en kontinuerlig brennende 

fakkel som gjør det mulig å 

raskt brenne av eventuell overskuddsgass 

fra prosessen. Tiltaket 

går ut på å benytte en 

fakkel som tennes automatisk 

idet behov for fakling oppstår, 

kombinert med endringer i 

produksjonsprosessen slik at 

behovet for fakling generelt 

reduseres. Et annet tiltak i 

samme gruppe innebærer at 

en erstatter hydrokarbongass 

med for eksempel nitrogen som 

strippegass i såkalte avluftingsanlegg. 

Et avluftingsanlegg 

fjerner oksygen fra sjøvann som 

injiseres i reservoaret som 

trykkstøtte. Fakling av brukt 

hydrokarbongass, med oksygen 

opptatt fra sjøvannet, avgir CO 2 

og NO x 

. Dette utslippet unngås 

ved bruk av f.eks. nitrogen. 

Tiltak innen denne tiltaksgruppen 

er allerede innført eller 

besluttet installert på flere eksisterende 

felt, og kaldfakkel er 

generelt sett standard på nye 

installasjoner. (Der beslutninger 

om tiltak er tatt, er dette inkludert 

i framskrivningen av utslipp 

som ligger til grunn for beregnet 

reduksjonspotensial). 

Den neste tiltaksgruppen 

består av ulike måter å redusere 

energibehovet i produksjons- og 

prosesstyringen. Ved å forbedre 

styrings- og kontrollsystemer for 

turbiner og kompressorer kan 

en oppnå at kjøringen av disse 

blir bedre tilpasset det aktuelle 

kraft- og trykkbehov på et 

gitt tidspunkt. En annen måte 

å redusere energiforbruket til 

Effektiv kraftgenerering og 

distribusjon; kombikraftverk 

Redusert fakling og optimalisering 

av prosess 

Rensing og deponering 

av CO 2 

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6 1.8 2 

Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter redusert 

Figur 2. Reduksjonspotensial for tiltak med marginalkostand

såkalte akviferer (figur 3). Fraseparering fra 

produsert gass er vesentlig enklere enn hva 

som er tilfelle for eksosgass, og gjøres i dag 

offshore på én installasjon. Teknologi for å 

fjerne CO 2 

fra eksosgass er under utvikling 

i ulike miljøer og et landbasert testanlegg er 

i drift på Kårstø. Kostnadsutredninger som 

ligger til grunn for SFTs beregninger viser 

at rørtransport av CO 2 

til deponisted trolig 

vil utgjøre omlag 90% av total deponeringskostnad. 

I tillegg til disse CO 2 

-reduserende 

tiltakene er det store muligheter for 

utslippsreduksjoner med hensyn til VOC i 

Nordsjøen. I klimasammenheng betraktes 

VOC-utslipp som CO 2 

fordi karbonet 

i VOC-forbindelsene etter 

noe tid i atmosfæren går over til 

CO/CO 2 

. SFT-analysen peker på 

en rekke tiltak for utslippsreduksjoner 

i forbindelse med fordampingsutslipp 

fra offshorevirksomheten. 

VOC-tiltakene er 

beregnet å ha langt lavere kostnader 

enn de ovennevnte tiltak. 

Disse tiltakene, samt andre tiltak 

rettet mot prosessutslipp fra landbasert 

industri vil bli behandlet i 

neste artikkel. 

Figur 3. På Sleipner-feltet skilles CO 2 

fra naturgass og deponeres i en akvifer 

800 meter under havbunnen. 

Vindkraft 

i vinden 

Vindkraft er verdens raskest voksende energikilde. Bedre 

teknologi og lavere priser gjør at man i økende grad vil ta i 

bruk denne gaven fra naturen. 


Energikrisen som har rammet deler av 

USA de siste månedene har gjort at amerikanerne 

har sett på fornybar energi med 

ny interesse. Skyhøye gasspriser og bedre 

vindkraft-teknologi har bidratt til oppsvinget. 

Det er ikke lenger spesielt dyrt å 

sette opp og drive vindmøller. Takket være 

framskritt innen turbinteknologi er prisen 

tilsvarende som for gassturbiner, selv uten 

subsidier. Vindmølleparker er dessuten relativt 

raske å sette opp. 

- Det kan ta mindre enn et år å sette 

opp vindmøller. Til sammenligning tar det 





gjerne fem år å bygge gasskraftverk, forteller 

Worldwatch-instituttets nye sjef, Chris 

Flavin. 

USA satser 

USA har verdens desidert største utslipp 

av klimagasser. I dette landet, som hittil 

har investert tungt i kull-, oljeog gassektoren, 

ligger vindkraftindustrien an til å få et 

meget aktivt år. Den amerikanske kraftgiganten 

Bonneville, som tidligere har satset 

stort på vannkraft, uttalte i januar at den 

ville kjøpe opptil 1000 megawatt vindkraft 

innen 2003. Dette alene utgjør nesten 

halvparten av USAs nåværende vindkraftkapasitet, 

skriver The Economist. Kort tid 

før dette annonserte kraftselskapet FPL 

Energy planer om å bygge verdens største 

vindmøllepark på et område mellom Washington 

og Oregon. Energiselskapet Enron 

reiste nylig 200 turbiner i California og 

Texas samt 500 i Minnesota og Iowa. USA 

ligger likevel langt etter land som Danmark 

og Tyskland, som i dag produserer 

fire ganger så mye vindkraft. 

ØKER MEST: Vindkraft vil øke med 39 prosent i år ifølge et 

dansk konsulentselskap.Ingen energikilder vokser raskere. 

Foto: SCANPiX 

Norge krangler 

Her hjemme er det stor interesse for bygging 

av vindkraft, selv om også vi henger 

etter. Den politiske målsettingen om minst 

3 milliarder kilowattimer (3 TWh) fra vindkraft 

i Norge innen 2010 ser ut til å bli 

nådd med god margin. Teknologiutvikling 

skal innen 10-15 år få vindkraftprisene ned 

til markedsnivå. Statkraft har fått konsesjon 

til å sette opp et av verdens største vindkraftanlegg, 

med 72 vindmøller på Smøla. 

Det kan virke ironisk at det er miljøorganisasjoner 

som har anket denne konsesjonen. 

Et av argumentene er at vindmøllene 

truer fuglene. Bellona-leder Frederic 

Hauge er en blant dem som støtter 

utbygging av den fornybare vindkraften. 

– Skulle vindmøllene vise seg å gi negative 

miljøkonsekvenser, så er det bare å rive 

dem ned igjen, sa Hauge til APOR i forbindelse 

med en vindkraftkonferanse i Oslo i 

mars. 


KOMMENTAR 

Klimatiltak på tvers – 

både nyttig og nødvendig 

En åpen kvotehandel med andre land vil sikre felles 

kvotepriser og like konkurranseforhold for alle. Uten dette vil 

både norsk økonomi og det globale miljøet rammes. 

Geir Høibye 

Sammenbruddet i klimaforhandlingene i 

den Haag i november i fjor skuffet både 

opinionen, næringsliv og miljøorganisasjoner. 

Formelt sett ble dette sjette partsmøtet 

under FNs klimakonvensjon (COP6) ikke 

hevet. Forslag fra den nederlandske 

miljøvern-ministeren Pronk følger prosessen 

videre til nye møter i mai i Bonn eller 

i løpet av sommeren. Norge var ett av få 

land som støttet opp om forslagene. Møtet 

skulle bl.a. gi regelverk for samarbeidet om 

klimatiltak på tvers av land og støtte til 

u-land som blir særlig hardt rammet. 

Forventer klimaforpliktelser 

Bruddet i den Haag har gitt usikkerhet om 

EU og USA er i stand til å inngå nødvendige 

kompromisser, slik at Kyoto-avtalen 

kan bli ratifisert og tre i kraft. Et åpent 

spørsmål i 2001 er hvordan den nye, republikanske 

administrasjonen i USA vil stille 

seg. President Bush har vært skeptisk til 

USAs utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen, 

men har ikke avvist klimatiltak. Hva dette 

vil bety for det mandat USAs forhandlere 

vil få i videre forhandlinger vil vise seg. En 

global avtale uten USA er ikke mye verdt. 

Også i USA forventer mange bedrifter 

klimaforpliktelser i fremtiden. Initiativ er 

tatt for å få etablert et kvotehandelssystem 

med oppstart i delstater rundt Chicagobørsen, 

deretter vil bedrifter fra hele USA, 

Canada, Mexico og Brasil inviteres med. 

Bedriftene vil få forpliktelser mhp reduserte 

utslipp og mulighet til å selge og kjøpe 

kvoter i markedet. Bush har i valgkampen 

uttrykt interesse for å la klimagasser bli del 

Geir Høibye 

Geir Høibye er fagsjef i NHO 

(geir.hoibye@nho.no) 

av fremtidige kvoteforpliktelser i kraftsektoren. 

Det omfatter 40% av CO 2 

-utslippene 

i USA. 

Frikvoter sikrer konkurranseevnen 

I Europa er presset for aktiv klimapolitikk 

vesentlig større enn i USA. Norge har hatt 

CO 2 

-avgift i 10 år. Likevel er det moderniseringen 

av Øst-Tyskland og dereguleringen 

av kraftmarkedet i Storbritannia som 

har redusert CO 2 

-utslippene. Dette har vært 

gjennomført av helt andre grunner enn klimapolitikk. 

Overgangen fra kull og olje til gass i 

Europa gir kraftig økt salg av norsk gass. 

Det utgjør 2/3 av veksten i norske utslipp 

”Klimasamarbeid på tvers av 

sektorer, gasser og land vil stimulere 

teknologiutvikling og skape 

betydelige internasjonale markeder.” 

på 30% fra 1990 til 2010. Utslippene fra 

prosessindustrien av andre klimagasser enn 

CO 2 

er redusert, og utslipp pr. produsert 

enhet offshore er redusert med 25%, men 

volumveksten har vært sterkere. For å oppfylle 

Norges Kyotoforpliktelser må utslipp 

hjemme og andre land derfor reduseres 

med omlag 15 mill tonn CO 2 

-ekvivalenter 

årlig mellom 2008 og 2012. 

Klimakonvensjonen og Kyoto-avtalen 

forutsetter at reduksjon av utslipp skjer 

kostnadseffektivt. Utslippene fra Norge, 

Polen, England eller Kina har samme effekt. 

Samarbeid på tvers av gasser, sektorer og 

land er derfor nødvendig. Milliardbeløp kan 

spares. 

Avgifter gir høye kostnader for de som 

betaler og ingen kostnader for de som ikke 

kan delta. Det samlede resultat for miljøet 

er usikkert. Et kvotesystem gir stor sikkerhet 

om å nå miljømålene effektivt på 

tvers av sektorer, gasser og land. Konkurranseevnen 

kan sikres gjennom tildeling av 

frikvoter. 

Kvotemarked gradvis 

Klimasamarbeid lettes av at flere land 

utvikler kvotesystemer. Danmark innførte 

kvoteplikt for kraftsektoren fra 1. januar 

i år. Storbritannia starter opp 1. april. 

Britiske myndigheter vil kjøpe reduksjoner 

av industriutslipp for 30 mill. £ i året gjennom 

5 år. Interessen for kvotesystemer er 

dessuten økende i Nederland, Frankrike og 

i nye søkerland til EU. 

Søkerlandene kan enklest delta gjennom 

konkrete prosjekter for reduksjon av 

utslipp. Solgte kvoter godskrives bedrifter i 

Norge og andre land. For søkerlandene vil 

klimatiltak også gi betydelige reduksjoner i 

andre helseog miljøskadelige utslipp (partikler, 

tungmetaller, sur nedbør osv). Over 

100 milliarder Euro må investeres for å leve 

opp til EUs miljøregelverk. Kvotesalg kan 

finansiere utslippsreduksjoner. 

Norge inngikk i fjor en avtale med 

Kvotepriser ved åpent og begrenset kvotemarked i Norge 

Tonn CO2-ekvivalenter. Norske kroner 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

300 kr/t ved krav om at 

50% skal gjøres i Norge 

125 kr/t i åpent 

internasjonalt marked 

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 

Reduksjon CO 2-ekvivalenter. Millioner tonn 

Kilder: For kostnadskurven, SFT. Internasjonal kvotepris på 125 kr/t, 

Finansdepartmentet.(benyttet av kvoteutvalget (NOU 2000:1) som anslag for 

internasjonal kvotepris). 


”Bedriftene må få 

sikkerhet for at de 

ikke vil straffes for 

tidlige tiltak.” 

Geir Høibye, NHO 

Polens ECOFUND som finansierer 

miljøprosjekter. Nederland 

har nylig inngått avtale 

med Romania om gjennomføring 

av prosjekter med 25 mill. 

tonn i utslippsreduksjoner over 

fem år fra 2008. Et europeisk 

kvotemarked kan derfor vokse 

frem gradvis. Det vil underbygge 

realisering av Kyoto-avtalen og 

de prinsipper som er nedfelt 

både der og i klimakonvensjonen. 

Forutsigbarhet viktig 

Utviklingen av et kvotesystem i 

Norge vil ha stor betydning for 

muligheten til å redusere utslipp 

på tvers av sektorer og land. 

Skal tiltak utløses her hjemme er 

det en helt avgjørende forutsetning 

at kvotesystemet gir forutsigbarhet 

bl.a. med hensyn til 

fremtidig tildeling av frikvoter, 

slik at både fremtidige forpliktelser 

og rettigheter i systemet 

blir klarlagt. Avklaring av kvoteforpliktelser 

tidlig vil i seg selv 

bidra til tidlige tilpasninger. Bedriftene 

må ikke minst få sikkerhet 

for at de ikke vil straffes 

for tidlige tiltak. Premissene for 

et fungerende kvotesystem må 

bl.a. rydde opp i forhold til 

bruk av andre virkemidler som 

for eksempel pålegg etter forurensningsloven 

eller bruk av 

avgifter. 

Samlet fremrykning 

NHO mener etablering av et 

åpent, nasjonalt kvotesystem i 

samspill med et åpent internasjonalt 

klimaregime gjør det 

mulig å nå miljømål, samtidig 

som konkurranseevnen sikres 

gjennom tildeling av frikvoter. 

Å innføre kvoteplikt i Norge 

på bred basis forutsetter imidlertid 

internasjonale avtaler som 

kan gi et bredt, kostnadseffektiv 

kvotemarked på tvers av land. 

Innføring av et system med 

kvoteplikt tidlig er derfor krevende. 

Det skyldes at markedet 

i startfasen vil være tynt med 

fare for høye og særnorske kostnader. 

Det vil ramme prosessindustri, 

vei, sjø og lufttransport, 

fiskerier osv. om de skulle bli 

påført kvoteplikt før et internasjonalt 

marked fungerer og andre 

lands aktører også har likeverdige 

forpliktelser. I en tidlig fase 

kan imidlertid norske utslipp 

reduseres gjennom prosjektbaserte 

tiltak. Kjøpere vil være 

f.eks. offshorenæringen hvor 

kostnadene for ytterligere tiltak 

er svært høye. Der vil tidlig 

kvoteplikt i et nasjonalt og 

internasjonalt marked under 

utvikling ha mening om kostnadene 

ved gjennomføring av 

tiltak i andre sektorer kan bli 

lavere enn dagens CO 2 

-avgift. 

Samtidig må mulighetene for 

klimasamarbeid med andre land 

utvikles. 

Krav om at en bestemt andel 

av utslippene skal reduseres i 

Norge vil på varig basis bety 

at norske bedrifter vil påføres 

en merkostnad som lett kan 

bli flere ganger høyere enn 

konkurrentene. Mens forventet 

kvotepris internasjonalt er 125 

kr/tonn i ett bredt internasjonalt 

marked, vil kostnadene i 

Norge kunne komme opp i 300 

til 400 kroner. Det vil ikke være 

til å bære (se figur) for næringer 

som konkurrerer på verdensmarkedet. 

Det vil presse aktiviteter 

ut av Norge som naturlig 

burde være lokalisert her også 

av miljømessige grunner, da 

produksjon i Norge gir lave 

utslipp. Norge vil tape og det 

globale miljø rammes negativt 

- det er jo ikke meningen 

med klimatiltak. En åpen kvotehandel 

med andre land vil 

sikre felles kvotepriser og like 

konkurranseforhold for alle. 

Klimasamarbeid på tvers av 

sektorer, gasser og land vil 

stimulere teknologiutvikling og 

skape betydelige internasjonale 

markeder både for dagens beste 

og fremtidens teknologi. Samlet 

fremrykning hindrer at konkurransen 

vris unødig mellom land. 

Derfor er enighet om Kyotoavtalen 

så viktig. 

Hva koster 

Foto: SCANPIX 

Snorre Kverndokk og Lorents Lorentsen 

FNs Klimapanel (IPCC) legger denne våren fram sin tredje 

hovedrapport. Ikke uventet er det de naturvitenskapelige 

konklusjonene som får størst medieoppslag. Vi vil derfor se 

nærmere på noen av de samfunnsøkonomiske bidragene til 

den nye hovedrapporten, nemlig de som gjelder kostnadene 

ved klimatiltak. Disse er i rapporten til IPCCs arbeidsgruppe 

III, se IPCC (2001). 

Et viktig utgangspunkt er at utslippene av CO 2 

ikke vil bli 

begrenset av tilgangen på fossile brensler i dette århundret. 

Først og fremst skyldes dette enorme ressurser av kull. Dette 

betyr at det kreves en endring i energibruken og at nye energikilder 

må tas i bruk, for å oppnå langsiktige klimamål. 

Rapporten slår fast at det har vært betydelige teknologiske 

endringer som gjør det lettere å redusere utslipp av drivhusgasser 

bare siden 1995 da IPCCs andre hovedrapport kom 

Snorre Kverndokk 

(snorre.kverndokk@frisch.uio.no) er forsker ved Stiftelsen 

Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning og Lead 

Author i Klimapanelets arbeidsgruppe III. 

Lorents Lorentsen 

(lorents.lorentsen@finans.dep.no) er ekspedisjonssjef i 

Finansdepartementet, Review-editor og en av visepresidentene 

i Byrået i Klimapanelets arbeidsgruppe III. 


det verden 

å kutte utslippene? 

FNs klimapanel har lagt fram sin rapport om mulige tiltak mot globale klimaendringer. De siste 

årene har den teknologiske utviklingen gått fortere enn ventet, noe som kan gjøre det billigere 

å kutte utslippene. 

ut, og endringene har vært raskere enn antatt. 

Noen eksempler er salg av nye og effektive 

vindturbiner, at utslippene av klimagassen SF 6 

fra aluminiumsproduksjon kan fjernes, og at 

vi har fått effektive hydridbiler og brenselcelleteknologi. 

Likevel vil energibruken være 

dominert av fossile brensler i hvert fall 

fram til 2020. ”Bottom-up”-studier, det vil si 

ingeniørstudier basert på vurderinger av ulike 

teknologier og sektorer, har beregnet et stort 

globalt teknisk potensial for utslippsreduksjoner 

innenfor ulike sektorer for 2010 og 

2020. Halvparten av disse reduksjonene kan 

oppnås ved at de direkte fordelene (spart 

energi) overskrider de direkte kostnadene. 

Resten av potensialet kan oppnås til netto 

direkte kostnader på opp til 100 US dollar per 

tonn karbonekvivalenter målt i 1998-priser (et 

tonn karbonekvivalenter betyr en mengde av 

en av klimagassene med en drivhuseffekt som 

svarer til drivhuseffekten av et tonn karbon 

i form av CO 2 

). Totalt kan dette potensialet 

redusere utslippene i forhold til 2000-nivå i 

perioden 2010-2020. Å realisere dette potensialet 

kan imidlertid gi store investeringskostnader, 

og medfører behov for politikkendringer 

og teknologioverføringer i stor skala. 

Det er også beregnet et stort potensial 

for utslippsreduksjoner for eksempel gjennom 

endret arealbruk eller ved bruk av biomasse 

istedenfor fossile brensler. Potensialet for slike 

reduksjoner utgjør opp til 100 milliarder tonn 

karbon innen 2050, noe som utgjør 10-20% 

av potensielle utslipp fra forbrenning av fossile 

brensler i denne perioden. Kostnadene 

ved dette varierer mye mellom regioner, 

men er lavest i u-land. 

Det er mange mulige måter å oppnå 

lave framtidige utslipp på, og med dagens 

teknologier kan man stabilisere atmosfærisk 


på for eksempel 

450 ppmv (liter per million liter) 

eller lavere i løpet av de neste 100 årene. 

Men dette vil kreve store økonomiske 

og institusjonelle endringer. Teknologiske 

gjennombrudd, f.eks. i form av rimelige 

karbonfrie energibærere vil selvsagt langt 

på vei kunne løse klimaproblemet. Ikke 

overraskende er litteraturen nokså entydig 

i favør av at økonomiske virkemidler er 

mest effektive både for å redusere klimaproblemene 

gitt dagens teknologi, og 

for å bidra til å utvikle ny teknologi. 

Beregninger av kostnader og gevinster 

ved utslippsreduksjoner varier sterkt 

mellom ulike studier som følge av blant 

annet ulike velferdsmål, metoder, og forutsetninger. 

Det er likevel funnet et potensiale 

for negative kostnader, det vil si økonomiske 

gevinster ved utslippsreduksjoner, 

også i andre studier enn dem som er utført 

av ingeniører. Dette skyldes blant annet 

at noen klimatiltak kan bidra til å fjerne 

hindre for fri konkurranse. Videre kan klimatiltak 

gi tilleggsfordeler for eksempel 

ved at reduksjoner i bruken av fossile 

brensler også kan gi mindre slitasje på 

bygninger og konstruksjoner fra lokal luft- 

FNs klimapanel 

FNs klimapanel (IPCC) gir i år ut sin tredje 

hovedrapport. Panelet er organisert i tre arbeidsgrupper: 

• Arbeidsgruppe I kartlegger og sammenfatter 

naturvitenskapelig kunnskap om klimasystemet 

og klimaendringer. 

• Arbeidsgruppe II behandler sårbarhet for klimaendringer, 

samt negative og positive konsekvenser 

for økologiske systemer, økonomiske 

sektorer og menneskers helse av å tilpasse seg klimaendringer. 

• Arbeidsgruppe III utarbeider en tilsvarende gjennomgang 

av kunnskap om tiltak for å motvirke 

menneskeskapte klimaendringer. 

Gruppene utarbeider hver sin del av IPCCs tredje 

hovedrapport. Bidragene fra arbeidsgruppe I og II 

ble omtalt i forrige utgave av Cicerone (1-2001). 

Denne artikkelen bygger på rapporten fra arbeidsgruppe 

III. For en oversikt over norske og andre 

nordeuropeiske makroøkonomiske studier som 

er vurdert i denne rapporten, se Kverndokk og 

Rosendahl (2000). 


forurensning, bedre helse, også videre. Dessuten 

kan man få såkalte doble gevinster, 

det vil si at de økte skatteinntektene fra 

for eksempel CO 2 

-avgifter kan tilbakeføres 

til samfunnet ved reduksjoner i andre skatter 

som har uheldige virkninger på økonomien. 

Gevinsten av det siste avhenger blant 

annet av eksisterende skattesystem og vil 

variere fra land til land. I motsetning til 

i IPCCs andre hovedrapport fra 1995 har 

Klimapanelet denne gang ikke spesifisert 

potensialet nærmere. 

I tillegg til ”bottom-up”-metoden, beregnes 

også kostnadene ved hjelp av makroøkonomiske 

modeller (”top-down”-studier). 

Disse studiene viser generelt høyere 

kostnader ved klimatiltak, noe som skyldes 

at man forutsetter at alle teknologiske 

omlegginger som er lønnsomme blir gjennomført 

også uten nye klimatiltak. Mange 

studier har beregnet kostnadene ved å oppfylle 

Kyotopotokollen. Kostnadene fra disse 

studiene varierer mye fra land til land, og 

avhenger som tidligere nevnt av ulike antagelser 

blant annet om bruken av Kyotomekanismene 

(kvotehandel, felles gjennomføring 

og den grønne utviklingsmekanismen 

CDM). For OECD-landene, viser 

majoriteten av globale studier reduksjoner 

i brutto nasjonalprodukt (BNP) på mellom 

0,2 og 2 prosent i 2010 ved fravær av 

kvotehandel. Ved full kvotehandel mellom 

Annex B land (industrilandene som har fått 

tildelt en utslippskvote i Kyotoprotokollen), 

reduseres disse kostnadene til 0,1-1,1%. 

Disse studiene ser ikke på tilbakeføring av 

avgiftsinntekter (doble gevinster), tilleggsfordeler 

ved klimatiltakene, mulighet for 

å redusere andre drivhusgasser enn CO 2 

, 

bruk av de andre Kyotomekanismene ved 

siden av kvotehandel, eller opptak av CO 2 

i skog eller andre sluk. Alle disse faktorene 

trekker generelt i retning av lavere kostnader. 

Marginalkostnadene ved å oppfylle 

Kyotokravene uten kvotehandel varier fra 

20- 600 US dollar per tonn karbon, mens 

de faller til 15-150 dollar med fri kvotehandel. 

Kyotomekanismene vil derfor være 

viktige instrumenter for å redusere kostnadene. 

For tidligere sentralstyrte økonomier, 

som også inkluderes av protokollen, 

vil BNP-effektene variere fra neglisjerbare 

til flere prosents økning. Dette reflekterer 

blant annet store muligheter for energieffektivisering. 

Sammen med økonomiske 

stagnasjon og nedgang siden 1990, antar 

man ofte at dette fører til at flere av disse 

landene vil oppfylle målsettingene selv i 

et referansescenario, altså uten tiltak for 

å redusere utslippene. Dette vil kunne gi 

store gevinster ved kvotesalg (såkalt ”hot 

air”). 

Artikkelen er et bearbeidet utdrag av en lengre 

presentasjon av IPCCs Tredje hovedrapport i 

Økonomisk forum nr. 3-2001. 

18 • Cicerone 2/2001 

Snorre Kverndokk, her under Klimakonferansen på 

Oslo Plaza 30. mars 2001. 

Sektorvirkningene som følge av 

utslippsreduksjoner varier mye. Sektorer 

som vil tape er kull, muligens olje og gass, 

i tillegg til energiintensive sektorer som 

for eksempel stålproduksjon. Sektorer som 

produserer fornybare energikilder vil ikke 

uventet være blant vinnerne. De fleste 

studiene viser også at fordelingsvirkningene 

av CO 2 

-avgifter kan være negative for 

lavinntektsgrupper, gitt at de økte skatteinntektene 

ikke blir brukt til å motvirke 

dette. Det drøftes ikke at fordelingsvirkningene 

for industrialiserte land er størst av 

utgiftssidene i offentlige budsjetter (skole, 

helse osv.), og i liten grad at lavinntektsfamiliene 

er de som oftest tjener på miljøtiltak i 

form av mindre luftforurensning, støy, også 

videre. 

Utslippsreduksjoner i i-land kan gi 

såkalte spillover-effekter på u-land. For 

oljeeksporterende land som ikke har forpliktelser 

under Kyotoprotokollen, vil BNP 

og framtidige oljeinntekter påvirkes negativt. 

Kostnadsanslagene varierer stort, men 

vil bli mindre ved fri kvotehandel. Virkningene 

på disse landene kan bli ytterligere 

redusert ved å fjerne subsidier på fossile 

brensler, omlegging av energiskattesystemet 

og diversifisering av økonomien. Andre 

u-land vil tape på redusert eksport til 

OECD-land, og på prisøkninger på blant 

annet karbonintensive produkter som de 

importerer. Derimot vil de tjene på reduksjoner 

i brenselpriser, økt eksport av karbonintensive 

produkter, og på overføringer 

av miljøvennlige teknologier. Nettovirkningene 

varierer fra land til land. Såkalt karbonlekkasje, 

altså at klimatiltak i ett land 

fører til økte utslipp i andre land gjennom 

endrede priser på fossile brensler og karbonintensive 

varer, og ved flytting av industriproduksjon 

fra land i Kyotoavtalens 

Anneks B til land utenfor Anneks B, er 

anslått til å ligge mellom 5 og 20 %. 

Kyotoprotokollen er et første steg på 

veien til å løse klimaproblemet. Ved langsiktige 

målsettinger om stabilisering av 

atmosfæriske CO 2 

konsentrasjoner, viser 

studier av kostnadseffektivitet at ulike referansebaner 

– altså ulike scenarier for hvordan 

utslippene vil utvikle seg uten nye 

klimatiltak - har stor innvirkning på kostnadene 

(se Morita m.fl., 2000). En norsk 

studie av denne problemstillingen, som 

ble utført etter ønske fra Klimapanelet, er 

Kverndokk m.fl. (2000). Kostnadene øker 

også, ikke uventet, når målene blir mer 

ambisiøse. 

Av andre nokså selvsagte konklusjoner 

i rapporten fra arbeidsgruppe III, kan 

det nevnes at vellykket gjennomføring av 

tiltak mot drivhuseffekten avhenger av at 

man kan fjerne hindringer av blant annet 

teknisk, økonomisk, politisk og kulturell 

art. Nasjonale tiltak mot drivhuseffekten 

kan også bli mer effektive hvis man bruker 

en portefølje av virkemidler framfor å konsentrere 

seg om noen få. Dette gjelder også 

hvis man integrerer klimamål med andre 

mål i samfunnet, det vil si at man tilpasser 

virkemidlene for å oppnå kombinerte målsettinger 

slik som renere luft. Koordinering 

av tiltak mellom land og sektorer vil også 

være kostnadsbesparende, samtidig som 

det kan løse konflikter om konkurranseforhold, 

internasjonal handel og karbonlekkasje. 

Usikkerheten omkring drivhuseffekten 

er fortsatt stor, noe som bekrefter 

konklusjonen fra IPCCs andre hovedrapport 

om at verdien av informasjon om prosessene 

rundt klimaendringer, virkningene 

og samfunnets respons på dem, sannsynligvis 

er høy. Tidlige tiltak mot drivhuseffekten 

vil gjøre det lettere å nå ulike framtidige 

stabiliseringsmål for atmosfærisk konsentrasjon 

av drivhusgasser. En avsluttede 

konklusjon er at det ikke trenger å være 

noen motsetning mellom rettferdighet og 

effektivitet i klimapolitikken. For eksempel 

kan en internasjonal avtale tiltrekke seg 

flere land hvis den både oppfattes som rettferdig 

og kostnadseffektiv. 

Referanser 

• IPCC (2001): Climate Change 2001 – Mitigation. 

Contribution of Working Group III 

to the Third Assessment Report of the Intergovernmental 

Panel on Climate Change. 

Cambridge University Press. Kommer i 

mai. 

• Kverndokk, S., L. Lindholt og K. E. Rosendahl 

(2000): Stabilisation of CO 2 

concentrations: 

Mitigation scenarios using the Petro 

Model. Publisert i Morita m.fl. (2000) 

• Kverndokk, S., og K. E. Rosendahl 

(2000):CO 2 

mitigation costs and ancillary 

benefits in the Nordic countries, the UK and 

Ireland: A survey. Memorandum 34/2000, 

Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 

• Morita, T., N Nakienovi og J. Robinson 

(red.) (2000): Long-term scenarios on socioeconomic 

development and climatic policies. 

Spesialnummer av Environmental 

Economics and Policy Studies, 3(2).

DEBATT 

Solen kan bidra vesentlig til klimaendringer 

Pål Brekke 

I for- og etterkant av den danske dokumentaren 

“Kampen om klimaet” (Dokument 

22, NRK1, 12. februar) har enkelte 

norske klimaforskere og CICERO gått relativt 

hardt ut ved å konstatere at “Solen kun 

gir et begrenset bidrag til klimaendringer” 

og at ”solsyklushypotesen snarere støtter 

enn avviser et menneskapt bidrag til temperaturutviklingen”. 

Professor Sigbjørn Grønås 

mener at programmet var tendensiøst og 

ensidig (Cicerone 1/2001). Videre skrives 

det at FN’s klimapanel (IPCC) nylig drøftet 

hypotesene og konkluderer at det til nå 

ikke er fremmet troverdige fysiske mekanismer 

og at bevisene peker på mennesket 

som den skyldige. Dette understrekes av 

professor Ivar Isaksen (Cicerone 1/2001) 

som sier at ”konklusjonen er at sola har 

noen effekt, men at denne ikke er stor”. Jeg 

ønsker her å komme med kommentarer til 

noen av disse utsagnene. 

Det å være faglig uenig kan være et 

sunt tegn og typisk for grunnforskningen. 

Men overskriftene, ingressene og enkelte 

påstander i artikler fra CICERO og klimaforskere 

fra Universitetet i Oslo skaper 

inntrykk av at saken allerede er avgjort og 

at svaret er gitt (se Cicerone nr 1/2001). Jon 

Egill Kristjansson karakteriserer de seneste 

resultatene omkring kosmisk stråling og 

skyer utført av ulike internasjonale forskningsgrupper 

som ”spekulasjoner”. Nylig 

uttalte han under en offentlig debatt at 

disse forskningsresultatene var ”spekulative”. 

Slike utsagn og karakteristikker av 

andre forskere er beklagelige og hindrer en 

konstruktiv debatt. 

CICERO-direktør Knut Alfsen skriver 

på senterets nettsider at ”solen kun kan 

forklare en begrenset del av klimaendringer 

de siste 150 år”. Spørsmålet er da hva en 

definerer som ”en begrenset del”. De fleste, 

inkludert IPCC, er mer eller mindre enige 

om at solen kan forklare 50% eller mer av 

oppvarmingen frem til 1950, men bare en 

mindre andel (20%) de siste 30 år. Anslaget 

er basert på solens direkte effekt (endringer 

i solens utstråling) og er et konservativt estimat 

av solens variasjon. Indirekte effekter 

som variasjoner i UV- og kosmisk stråling 

er ikke med i estimatene. Variasjoner i UV 

stråling fra Solen vil føre til forandring 

av temperatur, dynamikk og kjemisk sammensetning 

i atmosfæren og vil blant annet 

føre til forandringer i mengden ozon. Variasjoner 

i solens magnetfelt kontrollerer 

mengden kosmiske partikler som kommer 

inn i jordatmosfæren og, i følge danske og 

britiske forskere, kan styre mengden lave 

skyer. Klimapådrivet fra de indirekte effektene 

vil komme i tillegg til den direkte 

effekten. Dermed kan solens betydning for 

klimaendringer være langt større. 

Selv om det skulle vise seg at de indirekte 

bidragene er ubetydelige så vil jeg 

påstå at solens bidrag til klimaendringene 

de siste 100 år er betydelige. Dr. Richard S. 

Lindzen hevdet nylig i et intervju at etter 

hans personlige oppfatning vil ikke menneskelige 

aktiviteter føre til mer enn en 

grads oppvarming og sannynligvis mindre 

frem til år 2100. Dr. Lindzen er en av hovedforfattere 

til IPCCs klimarapport (kapittel 

7) som snart kommer ut. Dette er også 

konklusjonen til James E. Hansen (2000) 

som påpeker at dagens pådriv fra klimagasser 

ligger under selv de laveste scenarier 

publisert av IPCC og antyder 0.2 W/m 2 per 

tiår (”business-as-usual” er estimert til 0.5 

W/m 2 ) eller 1 W/m 2 frem til år 2050. Hans 

konklusjon er at solens bidrag, som kan 

enten bli positivt eller negativt, vil bli meget 

utslagsgivende for fremtidens klima. 

I Dagbladet 20. februar skriver Hans 

Martin Seip at FNs klimapanel nøye har 

drøftet hypotesen om variasjoner i den kosmiske 

strålingen påvirker lave skyer. I sin 

siste rapport henviser IPCC til et arbeide 

av Kuang et al (1998) og nevner kort at de 

ikke fant noe solart signal i skydata. Forfatterene 

av kapittel 6 i klimarapporten unnlater 

imidlertid å nevne at Kuang et al. så 

på flere typer skydata (f.eks. fra HIRES) og 

at de faktisk fant et solart signal i et datasett. 

I den andre henvisningen (Kristjansson 

og Kristensen, 1999) konkluderes det med 

at det er dårlig korrelasjon mellom skymengde 

og kosmisk stråling ”med unntak 

for lave skyer”. Det argumenteres med at 

en skulle forvente best korrelasjon for høye 

skyer da kosmisk stråling har størst ionisasjonsgrad 

i 10-15 km, og dermed antas 

korrelasjonen med lave skyer som ikke 

reell. Denne konklusjonen er ikke basert 

på forsøk eller observasjoner og neglisjerer 

atmosfærens egenskaper. En rekke nye 

artikler ble publisert etter at fristen for 

bidrag til klimarapporten gikk ut i september 

i fjor og er ikke med i konklusjonene 

fra klimapanelet. De nye resultatene peker 

nettopp på det faktum at det bare er lave 

skyer som varierer med mengden kosmisk 

stråling [Palle and Butler (2000), Svensmark 

(2000), Marsh og Svensmark (2000a, 

2000b)]. Wu og Turco (2000, 2001) har 

dessuten nylig presentert en mulig fysisk 

mekanisme som kan forklare variasjonen 

av lave skyer. Det pekes på at produksjonen 

av areosoler fra ionisering av kosmiske 

partikler er begrenset til den nedre 

del av atmosfæren der lave skyer dannes. 

I Cicerone1/2001 gjentar Kristjansson 

sin kritikk av korrelasjonen mellom kosmisk 

stråling og skyer og hevder ut fra sine 

egne analyser at sammenhengen Marsh og 

Svensmark (heretter MS) finner er tilfeldig. 

En skal da være klar over at Kristjansson 

inkluderer satellittobservasjoner som 

har mye større usikkerhet (ca. 10%) enn 

det signalet han prøver å måle. Den store 

usikkerheten er årsaken til at MS ikke 

inkluderte disse. Kristjansson ser dessuten 

på observasjoner fra bakken uten å diskutere 

at disse observasjonene er usikre, 

at de ikke er globale, og at det ikke er 

de samme skyer som sett ovenfra av satellitter. 

Videre sammenligner Kristjansson 

skymengden med måleserier for kosmisk 

stråling som representrer andre energier 

enn de som MS bruker. En kan derfor ikke 

sammenligne resultatene direkte og enda 

mindre hevde at sammenhengen andre forskere 

har funnet er tilfeldig. På den andre 

siden kan en heller ikke se bort i fra at 

Kristjansson har rett. Her trenger vi bedre 

observasjoner og mer kunnskap. 

Kristjansson (Cicerone11/2001) og Seip 

(Dagbladet 20. februar) diskuterer også 

sammenhengen mellom global overflatetemperatur 

og solflekksykluslengde. Det er 

riktig at denne sammenhengen ikke er klar 

for de siste 20 år. Dette er av en del forskere 

ved UiO og CICERO tatt som ”bevis” 

for at ”solhypotesen” ikke virker, og at 

”solen bare har begrenset betydning for klimaendringer”. 

Det faktum at solflekksyklysene 

ikke lenger følger global temperatur 

er ikke noe nytt og ble faktisk publisert 

av Svensmark (1998). Han påpekte at det 

bare var mengden av høyenergeiske kosmiske 

partikler som fremdeles fulgte temperaturkurven 

frem til 1995, mens solflekktall 

og utstråling fra solen avvek. 

Dette viser at det er mye ved solen og 

de mekanismene den har til å påvirke klimaet 

vi ikke forstår og at det er for tidlig 

å avskrive solen som en viktig klimapådriver. 

Den siste klimarapporten fra IPCC 

(arbeidsgruppe I) er, som Alfsen nevner, 

skrevet av over 123 hovedforfattere med 

bidrag fra flere hundre andre forskere. Tatt 

i betrakting at solen er en vesentlig bidragsyter 

til klimaendringer så er det betenkelig 

at man bare har funnet plass til 1 (én) solforsker. 

Alfsen viser til at rapporten er sendt 

på en rekke høringsrunder til eksperter for 

kommentarer. Det høres i første omgang 

betryggende ut, men spørsmålet er imidlertid 

hvilke eksperter som fikk se utkastet til 

rapporten i fjor høst, og hvem som avgjør 

hvilke eksperter som skal få lov til å kommentere. 

Så langt jeg vet har ikke en eneste 

solforsker i Norge fått delta i denne prosessen. 

Mitt inntrykk er at dette også er tilfellet 

i andre land. 

Kritikk av klimapanelet ser ut til å 


DEBATT 

være spesielt vanskelig å fremsette 

i Norge. Involverte forskere 

ser også ut til å reagere 

langt sterkere på kritikk her 

hjemme enn i utlandet der klimadebatten 

synes mer nyansert. 

Dette kan skyldes måten vi 

organiserer vår klimaforskning, 

sentralisert og institusjonalisert, 

og dermed utenom det vanlige i 

grunnforskningen. Det er ingen 

tidligere tradisjon i naturvitenskapene 

å kontant avvise alle 

interessante, men alternative, 

hypoteser uten en gjennomgripende 

vitenskapelig diskusjon og 

nøye undersøkelse. 

Det bør imidlertid bemerkes 

at Alfsen er mer forsiktig enn 

enkelte andre klimaforskere i 

sin artikkel og utelukker ikke at 

ny kunnskap kan gjøre at vi må 

revurdere Solens rolle i fremtiden. 

Dette er en positiv holdning 

som tilsier at det er meget 

viktig å forbedre vår kunnskap 

om Solen og hvordan den varierer 

i tid. Solen har vært, er, 

og vil bli en viktig årsak til klimaendringer 

på Jorden og bør 

derfor være en naturlig del av 

klimaforskningen. Vi må ikke 

la det bli slik at om en ikke 

forstår en mekanisme så eksisterer 

den ikke. 

Mens flere norske klimaforskere 

hevder at koblingen 

mellom kosmisk stråling og 

klima bare er spekulasjoner 

er mange av verdens ledende 

eksperter på skyer og areosoler 

av en helt annen oppfatning. 

Den 18-20 april i år arrangeres 

det en konferanse ved CERN 

der disse ekpertene skal 

diskutere dette temaet. 

Konferansen er sponset av the 

European Geophysical Society, 

the European Physical Society 

og European Science 

Foundation. En skal på møtet 

diskuterer hva vi i dag vet om 

koblingen mellom ioner, aerosoler 

og skyer samt solens innvirkning 

på disse prosessene. 

Her står også det foreslåtte 

CLOUD-prosjektet sentralt der 

en ønsker å eksperimentelt teste 

denne koblingen. 

Når en ser en slående god 

korrelasjon mellom solaktivitet 

og f.eks. mengden lave skyer 

uten at vi helt forstår de fysiske 

mekanismene, så er dette en 

inspirasjon til å løse mysteriet. 

Skulle det vise seg at hypotesen 

holder, er det fantastisk å tenke 

på at partikler som er dannet 

for millioner av år siden og som 

kommer fra fjerne deler av universet 

er med på å styre klimaet 

på jorden. 

Referanser: 

• Hansen J. E., 2000: The 

Sun’s role in long-term climate 

change. Space Sci. Rev., 94, 

349-356. 

• Marsh, N., og Svensmark, H., 

2000a: Low cloud properties 

influenced by cosmic rays. Phys. 

Rev. Lett., 85, 5004-5007. 


2000b: Cosmic rays, clouds, and 

climate. Space Sci. Rev., 94, 

215-230. 

• Palle, E., Butler, C.J., 2000. 

Astronomy and Geophysics, 41, 

18-22. 

• Svensmark, H., 1998, Physical 

Review Letters, Volume 81, 

Issue 22, 5027 

• Svensmark, H., 2000: Cosmic 

rays and earth’s climate. Space 

Sci. Rev., 93, 175-185. 

• Yu, F., og Turco, R. P., 2000: 

Ultrafine aerosol formation via 

ion-mediated nucleation. Geophys. 

Res. Lett., 27, 883-886 

• Yu, F., og Turco, R. P., 2001: 

J. Geophys. Res. Vol.106, No. 5, 

4797 

Pål Brekke 

er forsker ved European 

Space Agency 

(pbrekke@esa.nascom. 

nasa.gov). 

Kunnskapen om drivhuseffekten står sterkt 

Det underlige er at det bare er den forskningen som støtter global 

oppvarming BI-forsker Per Anker-Nilssen er skeptisk til. 


I sitt siste innlegg skriver 

Anker-Nilssen at kjernepunktet 

i vår uenighet gjelder synet 

på økt drivhuseffekt og global 

oppvarming. Jeg mener vi vet tilstrekkelig 

for å sette i gang med 

reduksjon i utslipp av klimagasser 

og for å intensivere studiet 

av virkninger av framtidige 

klimaendringer (se min artikkel 

om usikkerhet i Cicerone 6/00). 

Anker-Nilssen mener derimot 

at vi ikke kan kvantifisere noen 

som helst risiko for global 

oppvarming. Derfor mener han 

at prinsippet om ”føre var” må 

kunne brukes i motsatt retning. 

Således hevder han det er viktig 

å ikke la verdens klimaforskere 

lede politikere til å foreta gale 

prioriteringer om utslipp av 

klimagasser. Jeg er takknemlig 

for at Anker-Nilssen skrev dette 

såpass klart, og jeg slutter meg 

til hans beskrivelse av vår 

uenighet. 

Anker-Nilssen gir inntrykk 

av å være en skeptisk vitenskapsmann 

som mener det er 

svært usikkert om vi har en 

menneskeskapt drivhuseffekt og 

om den i så fall har noen betydning 

for vårt klima. Det underlige 

er at det bare er forskning 

som støtter global oppvarming 

han er skeptisk til. Svenmarkshypotesen, 

som bare foreligger 

som en hypotese om et mulig 

klimapådrag i tillegg til de mer 

klassiske pådragene, er han villig 

til å satse alt på. 

Vi vet at konsentrasjonene 

av menneskeskapte drivhusgasser 

øker fra år til år. Forskere 

som studerer kretsløpet for slike 

gasser er overbevist om at økningen 

for en stor del skyldes brenning 

av fossilt brensel. Dette 

kan hevdes selv om man ikke 

ennå kjenner alle sider ved karbonets 

kretsløp like godt. Vi vet 

med sikkerhet at klimagassene 

har en drivhuseffekt, og vi vet 

med stor sikkerhet hvor stort 

strålingspådriv drivhuseffekten 

gir. Vi har også brukbare estimat 

for hvor stor oppvarming en økt 

drivhuseffekt vil gi. Disse fakta 

danner en allment anerkjent del 

av basiskunnskapen i klimaforskningen. 

Ingen har til nå 

påvist feil i de målinger og 

fysiske beregningene som ligger 

til grunn for denne kunnskapen. 

Det er derfor direkte galt når 

Anker-Nilssen proklamerer at 

usikkerheten i disse spørsmål er 

stor. Før han kan gjøre dette, må 

han falsifisere denne etablerte 

kunnskapen. 

Usikkerheten er større når 

det gjelder kvantifisering av 

andre klimapådriv (for eksempel 

fra aerosoler og solaktivitet) 

og noen tilbakekoplinger 

på de ulike klimapådriv (for 

det meste skyenes betydning). 

Likevel, forskningen gjør fremskritt. 

Således gir noen klimamodeller 

- som beregner tilbakekoplinger 

fra klimasystemet 

på ulike strålingspådriv - 

forbausende realistiske simuleringer 

av klimasystemets variasjoner 

for de siste 100 år. Når 

det gjelder strålingspådriv, er det 

knyttet størst usikkerhet til skyenes 

indirekte effekt på aerosoler, 

en effekt som virker mot 

global oppvarming. Slik usikkerhet 

medfører at mer forskning 

er nødvendig, men gir 

ingen grunn til å hive over bord 

det vi vet om økt drivhuseffekt. 

Etter de opplysninger Anker- 

Nilssen gir, synes også Svensmarkshypotesen 

å være levende 

som en mulig ny type klimapådriv 

(se artikkel av Kristjansson 

i forrige utgave av Cicerone). 

Mer forskning er avgjort 

nødvendig for å vite om denne 

muligheten foreligger. Men 

mangel på kunnskap om dette 

rokker heller ikke ved vår 

grunnviten om drivhusgassene. 

Anker-Nilssen skriver at 

norske forskningsmidler ikke 

går med til å styrke forståelsen 

av de fundamentale drivkreftene 

i klimasystemet, men at 

pengene brukes til virkning og 

det han kaller virkemidler. Dette 

kan ikke være riktig. Norges forskningsråds 

program om klima 

og ozon (som nå går inn i en ny 

fase med nytt navn og nye folk) 

har de siste årene ikke bevilget 

ei krone til det vi kaller effektforskning. 

En del av forskningen 

i RegClim konsentrer seg om 

nedskalering av globale prognoser 

for å beregne klimascenarier 

for våre områder. Det er 

mulig at slik forskning omfattes 

av det han kaller virkemidler, i 


så fall utgjør dette en liten del av den forskning 

som dette programmet omfatter. Jeg 

vil hevde at nesten alle midler forskningsrådet 

bevilger til norsk klimaforskning går til 

grunnforskning om de fundamentale kreftene 

i klimasystemet. 

Han mener jeg tar feil når IPCC innbyr 

alle til å sende inn sine arbeider, og sier 

det er opp til myndighetene i hvert land 

å invitere til bidrag. IPCC bygger først 

og fremst sitt arbeid på publiserte vitenskapelige 

arbeider, f eks alle arbeider om 

solaktivitet og klima. De norske forskere 

jeg kjenner har fått invitasjon til å sende 

Klima, økonomi 

og risiko 

I Cicerone 1/2001 ”brenner” 

Rasmus E. Benestad etter å få 

svar på noen kritiske spørsmål 

han har om økonomi og skyfysikk. 


Benestad vet utmerket godt at jeg har bakgrunn 

fra biologi, men unnlater ikke antydninger 

om at jeg ikke kjenner naturvitenskapene. 

Jeg velger å se bort fra beskyldningene 

om usannheter, feilaktige påstander, 

bristende logikk og slurv, og vil likevel 

saklig svare på hans debattinnlegg. Som 

Benestad ganske riktig påpeker er økonomiske 

prognoser meget usikre, derfor tar 

også Nobelprisvinnere feil når de prøver å 

forutsi fremtiden. Økonomi bør ikke sammenlignes 

med naturvitenskapene, men i 

likhet med klimascenarier bygger økonomiske 

utsikter på historiske data. Vi har 

f.eks. kunnskap om oljekrisenes innvirkning 

på verdensøkonomien. Derfor kan man 

hevde med en betydelig grad av sikkerhet, 

at innsats av energi er en forutsetning for 

økonomisk aktivitet, og at tilgang på energi 

er en forutsetning for vårt moderne samfunn. 

I dag er energi på verdensbasis stort 

sett ensbetydende med fossilt brensel. Det 

er derfor ingen drøy påstand og hevde at en 

begrensning av våre CO 2 

utslipp med inntil 

60% (antatt nødvendig for å stabilisere temperaturen) 

utgjør en betydelig økonomisk 

risiko. Høye energipriser gir et velferdstap, 

hemmer samfunnsutviklingen og vanskeliggjør 

preserende samfunnsoppgaver. Når det 

gjelder ENØK har det vist seg at energisparing 

ikke er uten kostnader og heller ikke 

nødvendigvis gir ønskede resultater. Besparelsen 

gir ofte investeringer i nytt energikrevende 

utstyr. Som klimasystemet er også 

økonomien kompleks og uforutsette eller 

DEBATT 

inn arbeider som ennå ikke er publiserte 

i vanlig forstand. Det er mulig at disse 

mulighetene ikke har vært gjort godt nok 

kjent for alle. 

Jeg får ikke mening i alt Anker-Nilssen 

skriver. For eksempel er det uklart for meg 

hva han mener når han skriver at for å 

kunne gi et scenario må man nødvendigvis 

forfekte et bestemt syn. Dette gir ensidighet 

og dermed motsier Grønås seg selv. 

Scenarier i klimamodeller for framtiden 

lages etter scenarier for utslipp. Strålingspådrivene 

av utslippene og tilbakekoplinger 

beregnes i klimamodeller som bygger på 

ukjente faktorer kan gi et helt annet resultat. 

Jeg har ingen problemer med å være 

enig med Benestad i at klimaendringer også 

utgjør en økonomisk risiko og kan være 

alvorlig for samfunnet, se for eksempel 

hvordan det gikk med vikingenes bosetning 

på Grønland. Derfor er det nødvendig 

å klargjøre hvorvidt, og i så fall i hvilken 

grad, klimaendringene skyldes menneskelige 

aktiviteter eller naturlige svingninger vi 

må tilpasse oss. Benestad mener at vi vet 

nok til å igangsette mottiltak mot CO 2 

, jeg 

hevder at vi er langt fra en slik konklusjon. 

Når uvær og flom gjør store skader har det 

nærmest blitt obligatorisk å skylde på et 

menneskeskapt tillegg til drivhuseffekten. 

At slike hendelser i et historisk perspektiv 

ikke er uvanlige, og at areal(mis-)bruk og 

befolkningspress er viktige årsaker blir ikke 

vurdert. Problemet er ikke først og fremst at 

media knytter det til menneskets utslipp til 

atmosfæren, men at vitenskapen selv benytter 

slike hendelser til støtte for en teori i 

den grad at man til og med hevder empiri 

som Benestad i sitt innlegg. Det finnes ikke 

noe empirisk støtte for at en endring av 

CO 2 

innholdet i atmosfæren fra 280 til 560 

ppm vil gi en temperaturøkning. Vi kan 

ikke ut fra paleoklimatiske data se hvorvidt 

temperaturen steg p.g.a. økt CO 2 

, det kan 

like gjerne ha vært omvendt. 

Benestad anklager meg for å ta side i 

klimadebatten. Grunnen til at jeg viser til 

teorier som kosmisk strålings påvirkning 

på skydekket, eller til satellittmålinger av 

global temperatur er ganske enkelt at det er 

eksempler på naturvitenskapelig forskning 

uten innflytelse i IPCC. Om jeg viser til 

teorier som i følge Benestad motsier hverandre, 

er det mindre viktig. Hovedpoenget 

er mangfoldet av mer eller mindre kjente 

mekanismer som påvirker klima og dermed 

usikkerheten. Når det gjelder observasjonene 

om at temperaturøkningen har skjedd 

om natten fremfor om dagen, kan det skyldes 

en nedgang fra 6,000 målestasjoner i 

1970 til 2,600 i 1996, slik at urbaniseringseffekten 

virker inn på observasjonsmaterialet. 

Bakketemperaturene er i det hele 

tatt problematiske, ved at de ikke er konsistente 

med ballongsonde- eller satellittmålinger. 

Det er derfor ikke, som Benestad 

fysikkens lover. Resultatene sammenlignes 

med resultater i kjøringer uten klimapådriv. 

Jeg kan ikke forstå at en trenger å ”forfekte 

et syn” for å gjøre dette. 



institutt, Universitetet i Bergen 

og med i styringsgruppen for RegClim 

(sigbjorn@gfi.uib.no). 

Tidligere innlegg i diskusjonen 

mellom Per Anker-Nilssen, Sigbjørn 

Grønås og Rasmus Benestad har 

stått i Cicerone 5/00, 6/00 og 1/01. 

Med innleggene fra Anker-Nilssen og 

Grønås i dette nummeret betrakter vi 

debatten som avsluttet. Red. 

hevder, et paradoks at Svensmark forsøker 

å forklare en solpåvirket temperaturøkning 

når satelittmålingene ikke viser noen økning 

i troposfæren. Dette er nemlig konsistent 

med solens aktivitetsnivå, som steg kraftig 

frem til 1980 (da satellittmålingene startet) 

men så flatet ut. Observasjonene av bakketemperatur 

har derimot vist en fortsatt 

stigning, og det er derfor IPCC som har 

et forklaringsproblem, ikke Svensmark (jfr. 

Alfsen, Cicerone 1/2001, s.13, figur 2 og 

høyre halvdel av figur 3). Det viktigste i 

denne forbindelse er at dette understreker 

at usikkerheten er for stor til å hevde en 

menneskeskapt global oppvarming, og at 

20 år er en meget kort periode i klimasammenheng. 

Jeg opprettholder mitt standpunkt 

om at vi ikke kjenner klimasystemet 

godt nok til å kvantifisere hverken risiko 

eller fremtidsutsikter. Det er nødvendig 

med økt tverrfaglig forskningsinnsats og en 

avpolitisering av FN’s klimapanel før dets 

anbefalinger bør følges. Økonomi dreier 

seg om prioriteringer. I en rekke viktige 

samfunnsoppgaver, som biodiversitet og 

forurensingsproblem, har vi god kunnskap. 

Hypotesen om en menneskeskapt global 

oppvarming ser desverre ut til å ha blitt en 

sovepute for våre politikeres evne og vilje 

til å løse slike nære problemer. 


er forsker ved Senter for energi 

og miljøstudier, Handelshøyskolen BI 

(per.anker-nilssen@bi.no) 





Golfstrømmen stopper neppe 

Det er mulig Golfstrømmen vil svekkes ettersom drivhuseffekten forsterkes. At den vil stanse i løpet 

av de neste par hundre år er derimot lite sannsynlig. 

Helge Drange 

Med overflatetemperaturer i luft og hav som ligger 5-10 

°C over middeltemperatur for tilsvarende breddegrader, er 

Norges og de norske havområders klima spesielt. Hovedgrunnen 

til vårt milde klima er en betydelig tilførsel av varm 

og fuktig luft fra det nordlige Atlanterhav sammen med tilførsel 

av varme vannmasser inn i Norskehavet. I tillegg til 

høye havog lufttemperaturer er vårt klima karakterisert 

ved store endringer fra sør til nord og fra vest til øst, og 

sterk variasjon i tid, både fra dag til dag og fra år til år. 

Således er Norge og de tilstøtende havog landområdene 

blant de områder på den nordlige halvkule som har sterkest 

naturlig klimavariabilitet. Norge har derfor en spesiell interesse 

av mulige klimaendringer i våre områder, endringer 

som kan få store konsekvenser for viktige næringer som 

fiske, akvakultur, skog- og landbruk og energisektoren. 

Mekanismene bak den naturlige variabiliteten er ennå 

langt fra forstått, og det er stort behov for å bedre vår kunnskap 

om disse dersom den framtidige klimautviklingen skal 

kunne forutsies med tilstrekkelig nøyaktighet. I kjølvannet 

av lanseringen av den nye rapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC) i Shanghai 21. januar i år (se http://www.ipcc.ch), 

har det i massemedia blitt referert til ulike framtidsscenarier 

for Norges klima. Et av framtidsscenariene går ut på at 

transporten av varmt Atlanterhavsvann til De nordiske 

hav svekkes eller stopper opp, og at temperaturøkningen i 

våre områder vil henge noe igjen sammenlignet med andre 

områder på tilsvarende breddegrad. Men hvor sannsynlig 

er det at transporten av varmt Atlanterhavsvann mot våre 

områder vil svekkes eller endatil stoppe opp? 

Det er ikke mulig å gi et fullverdig og entydig svar på 

spørsmålet. Men for å belyse problemet kan en ta utgangspunkt 

i rekonstruert og modellert temperaturutvikling tilbake 

til siste istids maksimum (for 22 000-19 000 år siden), 

i observasjoner og modellering av dagens klima (det vil si 

over de siste 50 til 150 år), og i modellkjøringer som blir 

benyttet for å forutsi klimasystemet over de neste par 100 

år. Som med klimaforskning generelt er det knyttet usikkerheter 

til hver av disse metodene, og kunnskap fra tidligere 

tiders klima (eller dagens klimasituasjon) kan ikke uten 

videre overføres til mulig klimautvikling over de neste 100 

år. I det følgende vil det bli gitt en kort gjennomgang av den 

kunnskap vi har når det gjelder variasjoner i det storstilte 

strømningssystemet i Atlanterhavet. Men først et par ord 

om Atlanterhavsstrømmens drivkrefter. 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning


23 

40 S v 

Den nordatlantis 

ke drift 

Figur 1. Skjematisk oversikt over Golfstrømmen og Den 

nordatlantiske drift 

Generelt er havstrømmene 

drevet av overflatevind og forskjeller 

i vannets tetthet. Sirkulasjonen 

satt opp av sistnevnte 

drivkraft er avhengig av temperatur 

og saltholdighet, og blir derfor 

gjerne kalt termohalin sirkulasjon 

(termo for varme, halin for salt). 

Sirkulasjonen drevet av vind som 

blåser over havet, eller av forskjeller 

i tetthet mellom to eller 

flere vannmasser, blir så modifisert 

av jordens rotasjon slik at 

vannmassene har en tendens til å 

bøye av mot høyre på den nordlige 

halvkule og mot venstre på den 

sørlige halvkule. I tillegg vil kontinentenes 

utforming og havbassengenes 

topografi være med på å 

styre sirkulasjonen. 

For Atlanterhavets del strømmer 

vann nordover og blir presset 

opp mot kysten av det amerikanske 

kontinent, fra Brasil i sør til 

like nord for Florida i nord (figur 

1). Denne havstrømmen, som kan 

ha en styrke på mer enn 40 Sv (1 

Sv = 1 million kubikkmeter i sekundet, 

enheten kalles Sverdrup) er kjent 

som Golfstrømmen når den forlater det 

amerikanske kontinent ved Cape Hatteras 

ved 35°N. Golfstrømmen fortsetter 

så i nordøstlig retning mot området 

sør for Island og Færøyene. Denne 

forlengelsen kalles Den nordatlantiske 

drift og er mer et storstilt strømsystem 

enn den intense jet som utgjør Golfstrømmen 

lengre sør. Den nordatlantiske 

drift deler seg i flere mindre 

greiner i nord. En av disse greinene går 

inn i De nordiske hav mellom Island og 

Færøyene, og fortsetter så langs kysten 

av Norge før den ender i Barentshavet 

og i Arktis. 

Ettersom det atlantiske vannet strømmer 

nordover, frigjøres det varme og 

fuktighet til atmosfæren. Det er dette 

som gjør at det nordlige Europa har 

så mildt (og i de kystnære områdene 

fuktig) klima. Varmetapet gjør at overflatevannet 

blir gradvis tyngre ettersom 

det strømmer mot nord. I tillegg 

skjer det endringer i overflatevannets 

saltinnhold. Sistnevnte endring antas å 

være en av jokerne når det gjelder stabiliteten 

av og styrken til Den nordatlantiske 

drift. Ved fordampning forsvinner 

ferskvann fra havet til atmosfæren, 

noe som fører til at overflatevannets 

saltholdighet og tetthet øker. 1 Vannets 

saltholdighet øker også når sjøis fryser, 

fordi mesteparten av saltet blir skilt 

ut fra isen. Samtidig vil ferskvann fra 

nedbør som faller over havet, fra avrenning 

fra land, og fra issmelting fra havis 

og landis gjøre at saltholdigheten - og 

følgelig vannets tetthet - blir redusert. 

Alt i alt fører dette til at overflatevannet 

i De nordiske hav er 4-6 kg per kubikkmeter 

tyngre enn tilsvarende vann i 

tropene/subtropene. I Grønlandshavet 

og i Labradorhavet kan det om vinteren 

bli dannet så tungt vann at det 

synker og blandes fra overflaten og ned 

til 1000-3000 m dyp. Denne prosessen 

er kjent som dypvannsdannelse, og 

sammen med tilsvarende (men svakere) 

blandingsprosesser sør for ryggen 

mellom Island og Færøyene, og kanskje 

i Norskehavet, er den med på å 

opprettholde Den nordatlantiske drift. 

Forskjellen i tetthet mellom overflatevann 

i nord og i tropene/subtropene i 

sør er altså en viktig drivkraft for sirkulasjonen 

i Atlanterhavet. En kan tenke 

seg dette illustrert ved at en deler et 

badekar i to med en plate, med 

ferskvann til venstre og sjøvann 

til høyre. Dersom en lager en 

åpning oppe og en åpning nede 

på platen, vil det lette vannet til 

venstre strømme til høyre gjennom 

det øverste hullet og det 

tunge vannet til høyre strømme 

til venstre gjennom det nederste 

hullet. Denne sirkulasjonen er 

kun drevet av at vannet i de to 

delene av karet har forskjellig 

tetthet. For Atlanterhavets del 

representerer vannet til venstre 

varmt (og lett) Golfstrømvann, 

mens vannet til høyre representerer 

det kalde dypvannet som 

blir dannet i f.eks. Grønlandshavet 

vinterstid. Blir vannet til 

høyre gjort lettere (ved å blande 

inn ferskvann, f.eks.), vil tetthetsdifferansen 

mellom vannmassene 

bli redusert, og med det styrken 

på sirkulasjonen. 

Hva kan vi så lære av rekonstruert 

og observert temperaturutvikling, 

og resultater fra avanserte, 

numeriske klimamodeller, når det 

gjelder mulige endringer i Atlanterhavsstrømmen 

over de neste par 100 

år? 

Temperaturutviklingen utledet fra isog 

sedimentkjerner tilbake til siste 

istids maksimum tyder på at vårt klimasystem 

har undergått mange raske 

og store temperaturvariasjoner, og da 

særlig over den Atlantiske sektor. Det 

finnes flere eksempler på temperaturendringer 

på 5-10°C over noen tiår, og 

hendelsene kan vanskelig forklares 

om de ikke innebærer en betydelig 

endring i havsirkulasjonen i det nordlige 

Atlanterhav. Disse endringene 

kan ha forekommet som en følge av 

endringer i tilførselen av ferskvann til 

våre nærområder, for eksempel ved 

endring i forholdet mellom nedbør og 

fordampning, eller ved endringer i tilførselen 

av vann fra land (som for eksempel 

smeltevann). Temperaturrekonstruksjoner 

indikerer derfor at Atlanterhavssystemet 

er ustabilt, og at en 

betydelig svekkelse av sirkulasjonen 

ikke kan utelukkes. 

Det er vanskelig å si hvorvidt klimavariasjoner 

tilbake i tid kan overføres 

1 

Sjøvannet som strømmer inn i de nordiske hav har tetthet på omlag 1027 kg per kubikkmeter, det vil si at det er rundt 27 kg oppløste salter 

(i hovedsak natrium og klor) per kubikkmeter vann. Høyest tetthet opptrer ved sjøvannets frysepunkt på ca. –1.8°C. De tyngste (og kaldeste) 

vannmassene i De nordiske hav har en tetthet like over 1028 kg per kubikkmeter.

24 


RegClim 

til dagens eller kommende klimasystemer. 

Her kan kun simuleringer med 

relativt realistiske klimamodeller gi en 

pekepinn på hvor stabil varmetransporten 

i Atlanterhavet er. I et nylig publisert 

arbeid av Ganopolski og Rahmstorf 

(Nature, 409, 153-158, 2001) 

framkommer det at en klimatisk varm 

periode med et aktivt Atlanterhav (som 

tilfellet er i dag) er mer stabil enn 

en klimatisk kald periode. Dette indikerer 

at det må store endringer til i ferskvannstilførselen 

til de nordiske hav 

dersom Den nordatlantiske drift skal bli 

betydelig svekket over de kommende 

100 år. 

De instrumentelle observasjonene av 

Atlanterhavets havklima er – desverre 

– svært så mangelfulle. Det er et gledelig 

unntak her, og det er en måleserie 

fra Norskehavet utført fra værskipet 

Polarfront. Denne måleserien strekker 

seg tilbake til 1948, og er den 

lengste sammenhengende måleserien 

fra verdens dyphav. Måleserien viser at 

dypvannsdannelsen i Grønlandshavet 

har vært svekket eller fraværende over 

de siste 20 år. I tillegg er det en indikasjon 

på at utstrømningen av tungt 

og kaldt vann gjennom Færøybankkanalen 

har blitt redusert med ca. 25% 

over de siste 50 år (Hansen og Østerhus, 

Nature, i trykk, 2001). Dette kan 

indikere at styrken av den termohaline 

sirkulasjonen i Atlanterhavet er i ferd 

med å bli svekket (i samsvar med badekareksemplet 

over). Sistnevnte resultat 

er ikke vist direkte med strømmålinger, 

men er utledet fra temperatur- og saltmålinger 

fra Polarfront siden 1948, og 

fra strømmålinger i Færøybankkanalen 

over de siste 5 år. Det er derfor knyttet 

noen antagelser, og følgelig usikkerhet, 

til resultatet. Skulle resultatet være 

reelt, er det fremdeles vanskelig å si 

om redusert utstrømming i Færøybankkanalen 

skyldes menneskeskapt klimaendring 

eller naturlig variabilitet i 

klimasystemet. Men det er altså indikasjoner 

på at den atlantiske termohaline 

sirkulasjonen er svekket. 

Hva sier så siste generasjon av klimamodeller 

når det gjelder stabiliteten 

til den nordatlantiske strøm? Selv 

om de nyeste klimamodellene viser et 

forbløffende samsvar mellom sentrale 

observerte og simulerte klimaparametre 

(f.eks. Delworth & Knutson, Science, 

287, 2246-2250, 2000, og Boer 

m.fl., Clim. Dyn., 16, 405-426, 2000), 

er det fremdeles forskjeller modellene 

imellom. En av forskjellene er knyttet 

til styrken av den termohaline sirkulasjonen 

i Atlanterhavet for dagens og 

de neste 100 års klima. Her viser de 

fleste modellene en gradvis reduksjon 

i styrken av den termohaline sirkulasjonen 

i Atlanterhavet. Typiske verdier 

er 30% reduksjon over de neste 100 

år, med startende reduksjon omkring 

nåtid. Grunnen til denne reduksjonen 

er dels økt nedbør og dels oppvarming 

av overflatevannet over høye nordlige 

breddegrader, inkludert i De nordiske 

hav, som følge av den globale temperaturøkningen. 

Dette fører til en redusert 

termohalin drivkraft, som nevnt ovenfor. 

Modellen fra Max-Planck-Institut für 

Meteorologie i Hamburg (Latif m.fl., J. 

Climate, 13, 1809-1813, 2000) er interessant 

da den ikke viser noen særlig 

endring av styrken i Atlanterhavssirkulasjonen. 

Grunnen til dette er at økende 

fordampning ved lavere breddegrader 

fører til gradvis saltere overflatevann 

der. Deler av dette salte overflatevannet 

blir så transportert mot nord med Golfstrømmen 

og Den nordatlantiske drift, 

og kompenserer dermed for reduksjonen 

i tetthet som skyldes økt nedbør 

og oppvarming i nord. Den termohaline 

drivkraften opprettholdes altså i 

Hamburg-modellen grunnet transport 

av salt fra sør mot nord. I arbeidet til 

Latif m.fl. blir det argumentert med at 

en mulig grunn til forskjellene mellom 

klimamodellene ligger i at Hamburgmodellen 

har høyere romlig oppløsning 

i tropene, og følgelig bedre dynamikk 

og fysikk der enn de fleste av de andre 

modellene. 

Som oppsummering kan det sies at 

det er fremdeles flere spørsmål enn svar 

når det gjelder hvordan den termohaline 

sirkulasjonen i Atlanterhavet vil 

svare på den globale, menneskeskapte 

klimaendringen: 

• Rekonstruksjoner av temperaturutviklingen 

over de siste 

par 10-tusen år viser at Den 

nordatlantiske drift kan endre 

karakter, og endatil mer eller 

mindre stoppe opp. Den 

termohaline sirkulasjonen i 

Atlanterhavet er derfor 

ustabil, selv om dagens aktive 

Atlanterhav synes å være mer 

robust og stabilt enn systemet 

er når jorden er inne i en kald 

klimaperiode. 

• Det er mulig at en gren 

av den termohaline sirkulasjonen, 

den som har sin kilde 

i Færøybankkanalen, har blitt 

svekket over de siste 50 år. 

Om dette skyldes naturlig variasjon 

i klimasystemet eller 

global klimaendring er usikkert. 

• Når det gjelder framtidige 

klimasimuleringer, viser de 

fleste modellene en reduksjon 

av sirkulasjonen i Atlanterhavet. 

Et unntak er Hamburg-modellen 

som viser uforandret 

sirkulasjon over de 

neste 100 år. Grunnen til dette 

er økt nordgående transport 

av salt overflatevann i Atlanterhavet 

i denne modellen. 

Som konklusjon kan en derfor si at, 

ja – det er mulig at den termohaline 

sirkulasjonen i Atlanterhavet vil 

svekkes ettersom drivhuseffekten forsterkes. 

Dette samsvarer med hva Reg- 

Clim har hevdet tidligere (se artikkel av 

Furevik og Grønås, Cicerone 4/99). Det 

synes ikke særlig sannsynlig at sirkulasjonen 

vil stoppe opp over de neste 

par hundre år; skal dette skje må det 

sannsynligvis en betydelig endring til 

i ferskvannstilførselen i det nordlige 

Atlanterhav og De nordiske hav. De 

fleste, men ikke alle modellkjøringer 

viser en svekket sirkulasjon i Atlanterhavet 

over de neste 100 år. Det er 

derfor for tidlig å si noe sikkert når 

det gjelder den framtidige sirkulasjonen 

i Atlanterhavet. Bare rekonstruksjoner 

av høy kvalitet og observasjoner av 

klimasystemet, analyse av rekonstruerte 

og observerte klimaparametre og 

utstrakt bruk av numeriske klimamodeller 

kan avdekke Atlanterhavets gåte. 

Det er hyggelig å notere at den norske 

klimaforskningen er på banen i dette 

problemfeltet, blant annet gjennom 

Forskningsrådets prosjekter RegClim, 

NOClim og NORPast. 

Dr. Helge Drange er forskningsdirektør 

ved G. C. Rieber 

Klimainstitutt ved Nansensenteret, 

gruppeleder i Bjerknessamarbeidet 

for klimaforskning i Bergen og 

leder for havmodellering i Reg- 

Clim. (helge.drange@nrsc.no)


25 

Raske klimavariasjoner 

under siste istid 

Under siste istid fant det sted markerte endringer i klimaet over perioder rundt 1000 år - såkalte 

Dansgaard-Oeschger-hendelser. Årsaken til hendelsene er knyttet til en ustabil havsirkulasjon i 

Nord-Atlanteren og ikke til ytre strålingspådriv. Nye data fra tropene tyder på at klimavariasjonene 

nærmere ekvator gikk i takt med variasjonene i nordområdene. 

Sigbjørn Grønås og Atle Nesje 

Paleoklimatologer – de som studerer 

fortidens klima - trodde lenge at siste 

istid var en kald periode uten særlig 

markerte klimavariasjoner. Mot slutten 

av istiden har det imidlertid vært kjent 

at klimaet varierte betydelig. Vi har 

tidligere skrevet om en slik variasjon: 

perioden yngre dryas ved utgangen av 

siste istid, da breene i vestlige deler 

av Skandinavia rykket fram (Grønås 

og Nesje, Cicerone 6/00). Denne gang 

skriver vi om klimavariasjoner som fant 

sted under selve istiden. Det dreier seg 

om det som kalles Dansgaard-Oeschger-hendelser, 

eller forkortet D-O-hendelser. 

De har navn etter Willy Dansgaard 

og Hans Oeschger som tidlig på 

nittitallet beskrev disse hurtige klimavariasjonene 

under siste istid på grunnlag 

av iskjernedata fra Grønland. De 

hyppige klimavariasjonene er karakterisert 

ved plutselige oppvarminger på 

trolig mer enn 10 o C over noen få 

tiår på høye breddegrader i nord, etterfulgt 

av en periode på rundt 1000 

år med langsomt synkende temperatur. 

Paleoklimatologene mener det fant sted 

hele 21 slike hendelser i tiden mellom 

75 000 og 15 000 år før nåtid. Det er 

mulig å betrakte yngre dryas som den 

siste av disse hendelsene. Men da må vi 

ta med perioden like før, kalt bølling/ 

allerød, som innledes med en rask 

oppvarming for ca 14700 år siden. 

Tiden for avkjøling går da gjennom 

både bølling/allerød og yngre dryas, 

men mest i yngre dryas. En siste 

rask oppvarming fant sted ved utgangen 

av yngre dryas, men temperaturen 

har holdt seg høy siden den gang (i 

holosen). 

D-O-hendelser og havsirkulasjonene i 

Nord-Atlanteren 

D-O-hendelsene er først og fremst identifisert 

i iskjerner fra toppen av Grønlandsisen 

(Bond m fl, 1993) og i studier 

av encellede dyr med skall (foraminiferer) 

i prøver av bunnavleiringer langt 

nord i Atlanterhavet (Marchitto m 

fl, 1998). Det er framsatt en hypotese 

om at episodene skyldes vekselvirkning 

mellom atmosfære og hav gjennom 

variasjoner i Den termohaline sirkulasjon 

(THC) (Rahmstorf, 1994; Broecker 

1998), som er en vertikal sirkulasjon 

som bare finner sted i Atlanterhavet 

og som i dag gir høye temperaturer i 

havoverflaten og mildt klima på våre 

bredder inn over Nord-Europa. 

Varmt klima i nord er således knyttet 

til en aktiv termohalin sirkulasjon som 

fører mye varme i havet fra sør mot 

nord. Sirkulasjonen drives primært av 

tetthetsvariasjoner mellom vannet sør 

og nord i Atlanterhavet på grunn av 

ulikt saltinnhold og temperatur, men er 

også knyttet til framherskende vinder. 

I nord avkjøles vannmassene og blir 

saltere når havet fryser og når det 

taper varme og fuktighet til atmosfæren. 

Høye sjøtemperaturer og relativt 

lite sjøis langt mot nord gir et nordlig 

leie av vestavindsbeltet og polarfronten 

med relativt varmt klima i våre 

områder. 

Men tilstanden med varmt klima i 

nord er under istider ikke stabil over 

tid. Varmen fører til en gradvis smelting 

av isen, og slik blir overflatevannet 

i havet etter hvert ferskere. Dette svekker 

THC, og mindre varme blir transportert 

mot nord. Polarfronten tar et 

sørligere leie. Etter hvert blir det kaldere 

i polare strøk og smeltingen av 

isen stopper opp. Overflatevannet blir 

igjen saltere. Til sist blir THC igjen 

aktiv. Dette betyr at mer varme igjen 

blir transportert mot nord, og at temperaturen 

stiger raskt i nordområdene. 

Det hersker usikkerhet om hvordan 

klimaet i tropene har variert under disse 

hendelsene og hvordan klimaprosessene 

i sør har tatt del i disse variasjonene. 

Det er nærliggende å knytte 

tropenes betydning til transporten av 

fuktighet i atmosfæren mot polene. En 

antar at i perioder da innlandsisene 

i Nord-Europa, Nord-Amerika og på 

Grønland vokste, var det stor transport 

av fuktighet fra tropene mot høyere 

breddegrader, der den ble avsatt som 

snø. Så lenge fuktigheten ble avsatt i 

iskappene, antar en at THC var aktiv. 

Men etter som ismassene vokste, ble 

de ustabile slik at det oppsto hendelser 

med mye kalving av ismasser (Heinrichhendelser). 

Store mengder ferskvann 

ble på den måten tilført havet, noe 

som svekket THC. Dette kan ha ført til 

mer varme ved lave bredder og igjen 

en økning i transport av fuktighet mot 

nord og voksende breer.

26 


RegClim 

Figur 1. Observerte paleoklimatologiske varisjoner i ∆ 14 C i 

Cariacobassenget, etter at trend er tatt bort, sammenlignet med 

paleoklimatologiske og kosmogene isotoper fra iskjerner fra GISP2 

(Grønland). Datasettene fra Cariacobassenget og Grønland er 

plottet etter egne uavhengige tidsskalaer (kronologi). (A) Den 

øverste kurva viser akkumulering av is etter Alley m fl (1993). 

Nederste kurve med svarte sirkler er konsentrasjon av 10 Be i 

atmosfæren målt i iskjerner fra Grønland (Finkel & Nishizumi, 1997; 

Alley m fl, 1995). Grå søyler viser perioder med raske endringer 

da det var store endringer i akkumulasjonsraten. (B) Grå kurve 

(øverst) er variasjon i atmosfærisk ∆ 14 C fra tysk gran (Kromer & 

Spurk, 1998; trend tatt bort) sammen med svart kurve med svarte 

sirkler som viser ∆ 14 C fra sedimentdata fra Cariacobassenget. 

Nederste kurve viser gråskala i de samme sedimentene. Grå søyler 

viser perioder med raske endringer da det var store endringer i 

gråskalaen. Tidsforskjellen mellom de grå søylene er mindre enn 

typisk feil i dateringen på de to stedene. Derfor indikerer kurvene 

at de raske endringene kommer samtidig begge steder. Stiplede 

linjer til venstre på figuren viser klimaanomalier på hundreårsskala 

som er like for 10 Be og 14 C. Disse variasjonene tolkes som 

klimavariasjoner forårsaket av solaraktivitet (Finkel & Nishizumi, 

1997). Figuren er tatt fra Hughen m fl (2000). 

Yngre dryas, den siste D-O-hendelsen 

For å kunne si noe om tropenes innflytelse 

på D-O-hendelser, er det nødvendig 

med data som gir god tidsoppløsning 

også i sør, slik at det kan 

bestemmes om variasjoner ved tropene 

kommer før eller etter variasjoner ved 

høye breddegrader. Nye data fra Cariacobassenget, 

i den sørlige del av det 

Karibiske hav utenfor kysten av Venezuela, 

kaster nytt lys over dette. Her er 

det blitt tatt sedimentprøver fra havbunnen 

i et område med en sedimentasjonsrate 

på rundt 40 cm per 1000 år. 

Målingene er tatt slik at de bare reflekterer 

variasjoner i øvre vannlag. Sedimentene 

viser årlige avleiringer for flere 

perioder, spesielt for de siste 15 000 

år. Bassenget er direkte influert av nordøstlige 

passatvinder og svingninger 

i den intertropiske konveksjonssonen 

(ITCZ, et område med mye nedbør som 

varierer i retning nord-sør over året), 

meteorologiske prosesser som kan ha 

betydning for D-O-hendelser. 

Tidsbestemmelse er en viktig del av 

paleoklimatologiske rekonstruksjoner. 

Radiokarbonet 14 C i organisk materiale 

gir indikasjoner om tiden ut fra isotopens 

halveringstid. Sikrere tidsbestemmelse 

får en imidlertid ved å studere 

årringer i tre og sedimenter på havbunnen 

med tydelig årlig variasjon. Når 

tiden kan bestemmes uavhengig med 

slike metoder, har 14 C en verdi som 

klimaindikator, som blant annet er 

knyttet til endringer i innhold av CO 2 

i 

luft eller hav. Endringer i radiokarbon 

bestemmes i promille av verdi før den 

industrielle revolusjon (∆ 14 C). Treringer 

er det ideelle for tidsbestemmelse, fra 

dem får vi nøyaktig bestemmelse av 

∆ 14 C for hvert år. Men slike data har vi 

bare 11 900 år bakover. 

Hughen m fl (2000) benyttet 14 C 

akseleratordateringer sammen med 

årlige variasjoner i sedimentene til en 

ganske nøyaktig fastsetting av tiden for 

de ulike lag i sedimentene fra Cariacobassenget 

for noen tusen år ved utgangen 

av siste istid. Tidsoppløsningen har 

noen få tiårs nøyaktighet, omtrent like 

god som for iskjerneboringene på Grønland. 

Desverre fins det ingen organismer 

i sedimentene som kan omsettes 

direkte til meteorologiske parametre, 

som for eksempel temperatur. Hughen 

m fl prøver å utnytte den informasjon 

som fins, blant annet bruker de fargen 

på sedimentene som klimaindikator. 

Studier fra moderne tid viser at lysere 

sedimenter, slik det blir funnet gjennom 

yngre dryas, samsvarer med høy 

intensitet på passatvindene i området 

og vertikal oppvelling (‘upwelling’) av 

vannmassene. Hughen m fl antar at en 

slik tilstand er forbundet med høyere 

sjøtemperatur, men dette er noe usikkert. 

Figur 1 viser klimaindikatorer fra 

dette bassenget og data for akkumuleringsraten 

av is/snø på Grønland (meter 

per år; proporsjonal med lufttemperatur). 

Når den langsiktige trend er trukket 

fra, ser vi at ∆ 14 C varierer i takt


27 

med de andre parametrene. Starten av 

yngre dryas ved 13 000 år før nåtid kan 

identifiseres innen en samplingsfeil på 

±10 år med en økning i ∆ 14 C. Like 

etter starten av yngre dryas avtar ∆ 14 C 

og fortsetter å avta gjennom hele perioden. 

Ved slutten avtar ∆ 14 C 25 til 30 

promille med en større gradient enn 

gjennom yngre dryas. Også når det 

gjelder variasjoner på mindre tidsskalaer 

(~100 år), varierer 

14 

C i takt 

med andre klimavariabler. Eksempler 

er ved 14100, 13700 og 13300 år før 

nåtid innenfor perioden som blir kaldt 

bølling/allerød (B/A i figuren). 

Samvariasjonen mellom ∆ 14 C og 

andre klimaindikatorer i sør med klimavariasjoner 

i nord tyder på at de 

påvirkes av de samme klimapådrivene. 

Som nevnt er det vanlig å søke 

forklaring på endringene i variasjoner 

i THC. Endringer i havsirkulasjonen, 

med redusert eller fraværende THC 

gjennom yngre dryas, er blitt påvist ved 

undersøkelser av stabile isotoper (δ 13 C 

og δ 18 C) i foraminiferer i sediment på 

høyere breddegrader (Marchitto m fl, 

1998). Enkle geokjemiske beregninger 

viser at en slik endring i havsirkulasjonen 

vil kunne gi en økning i ∆ 14 C på 

mellom 60 og 80 promille, omtrent slik 

figur 1 viser. 

Et alternativt pådriv er variasjon i 

innstrålingen fra sola pga variasjoner 

i solaktivitet. Solaktiviteten påvirker 

produksjonen av kosmogene isotoper 

(f. eks 10 Be og 14 C, se artikkel av Benestad 

i Cicerone 6/99). Derfor indikerer 

data som viser endringer i slike isotoper 

endringer i innstrålingen fra sola. 

Studier av klimavariasjoner gjennom 

de siste 1000 år antyder at mye av temperaturvariasjonene 

før den industrielle 

revolusjon har vært forårsaket av sola 

(se artikkel i Cicerone av Grønås 5/00). 

Det er således dokumentert en innflytelse 

av solaktivitet på ∆ 14 C, slik at den 

øker i perioder med redusert solaktivitet 

(Lean m fl, 1995; Stuiver m fl, 1991). 

Et godt eksempel er redusert solaktivitet 

og høyere ∆ 14 C under Maunderminimumet 

ved sluttet av 1600-tallet, 

som trolig var en spesiell kald periode 

i våre områder. Men varisjonen var 

i høyden på 24 til 30 promille og 

betydelig mindre enn variasjonene gjennom 

yngre dryas. I klimasimuleringer 

gir en endring i solaktiviteten, slik den 

er estimert for Maunderminimumet, 

bare en temperaturreduksjon på 0,5 til 

1,0 o C i våre områder. Til sammenligning 

er endringene i yngre dryas estimert 

Figur 2. Detaljert sammenligning av gråskala (% Reflectance i figuren), jern (Fe) og titan (Ti) 

(tellinger/sekund) fra sedimentprøver fra Cariacobassenget (ODP Hole 1002C) og målt δ 18 O 

(promille) i iskjerner fra GISP2 Grønland (Stuiver & Grootes, 2000). Fordelingen av intervaller 

med laminerte sedimenter er vist på toppen av figuren. Varme episoder i GISP2 dataene 

er tidfestet sammen med sediment som var rike på Fe og Ti og stort sett tatt i laminerte 

sediment. Høye verdier med Fe og Ti markerer perioder med større avsetninger av materiale 

fra kontinentet og reflekterer økt nedbør og bidrag fra elver som renner ut på den nordre 

kysten av Sør-Amerika. Figuren er tatt fra Peterson m fl (2000). 

til å gi mellom 10 og 20 o C. 

Estimater for 14 C og 10 Be varierer 

sammen gjennom det meste av holosen. 

Men figur 1 viser at det samme ikke 

er tilfelle gjennom yngre dryas da 

∆ 14 C gjør større utslag enn 10 Be. Derfor 

er det rimelig å utelukke variasjoner i 

solaktivitet som en forklaring på denne 

klimavariasjonen. Hughen m fl (2000) 

konkluderer da også med at klimavariasjonene 

gjennom yngre dryas skyldtes 

variasjoner i havsirkulasjonen. Variasjonene 

i ∆ 14 C må ha samme forklaring. 

De peker likevel på at det er noe usikkert 

hvorvidt 10 Be fra iskjerner representerer 

en rekonstruksjon av sol-aktivitet 

en gjennom yngre dryas. 

D-O-hendelsene og tropene 

Peterson m fl (2000) studerer en periode 

som går 90 000 år tilbake. I 

sedimentene fra Cariacobassenget fra 

denne perioden er det ikke mulig å 

spore årlige variasjoner. For å fastsette 

kronologien for de ulike lag, bruker de 

resultater fra Hughen m fl (2000) om at 

klimavariasjoner ved Cariacobassenget 

går i takt med variasjoner på Grønland 

gjennom yngre dryas. Dette bruker 

de til å knytte kalde perioder i nord 

sammen med lysere sediment. Variasjonene 

i klimaindikatorene i sør korrelerer 

da godt med variasjonene i nord 

(figur 2). Det må legges til at dateringsmetoden 

bidrar til dette. De bruker 

opptelling av jern og titan som klimavariabler. 

Figuren viser at fluksene i 

disse størrelsene varierer med temperaturvariasjonene 

på høyere bredder. 

Sedimentene kan ha sin årsak i lokal 

produksjon av organisk materiale ved 

overflaten og ved tilførsel av gjødning 

fra kontinentet (nordlige del av Sør- 

Amerika). Dersom lokal produksjon 

er det viktigste, er det den som i 

dag knyttet til oppvelling, som gir 

stor produksjon, og som er knyttet til 

styrken på passatvindene. Peterson m fl 

finner argumenter som støtter en hypotese 

om at pulsene på 1000-årsskala 

gjennom siste istid ikke primært er et 

resultat av oppvelling, men økt tilførsel 

av gjødning til kystområdene gjennom 

elver fra nordlige Sør-Amerika. Slike 

variasjoner kan da forklare endringene 

i jern og titan. Høye verdier samsvarer 

med varme perioder som har gitt mer 

regn og høyere avrenning til elvene.

28 


RegClim 

De finner støtte i denne hypotesen i 

pollenstudier over Sør-Amerika som 

antyder savanne og tørre forhold over 

områdene nær kysten gjennom yngre 

dryas. Direkte data fra tidligere D-Ohendelser 

mangler. En klimasimulering 

gir mer nedbør over områdene når sjøtemperaturen 

er høy i Nord-Atlanteren. 

Slike endringer er konsistente med gradienter 

i SST og posisjon til ITCZ 

(en konvergenssone i tropene med mye 

nedbør) som kan ventes fra vekselvirkninger 

mellom atmosfære og hav i 


Arbeidet til Peterson med fl, sammen 

med arbeidet til Hughen m fl indikerer 

at D-O-hendelsene går i takt i nord 

og i sør i Nord-Atlanteren. Økt marin 

produktivitet i sør og økt nedbør og 

avrenning over nordlige Sør-Amerika 

er nært knyttet til den varme fasen i 

hendelsene slik de framkommer i data 

fra iskjerner fra Grønland. En svakhet 

med arbeidene er at de ikke relaterer 

klimaindikatorene som er brukt til 

temperatur. Ennå trengs det mye mer 

paleoklimatologiske data for bedre å 

forstå D-O-hendelser. Ikke minst er det 

viktig å få vite mer om klimavariasjoner 

som ikke direkte er influert 

av THC. I tillegg må det legges vekt 

på å framskaffe realistiske klimasimuleringer. 

Spørsmålet om hvorfor vi hadde 

D-O-hendelser under siste istid og ikke 

i holosen henger sammen med iskappene 

i nord. Det er nylig kommet forskning 

som forklarer bedre hvorfor det 

må være slik (Ganopolski & Ramstorf, 

2001), dette vil vi trolig komme tilbake 

til senere. 

Referanser 

• Alley, R.B. et al., 1995. J. Glaciol. 41, 

503. 

• Bond, G. et al., 1993. Nature 365, 

143. 

• Broecker, W.S., 1998. Paleoceanography, 

13, 119. 

• Finkel, R.C. & K. Nishizumi, 1997. J. 

Geophys. Res. 102, 26699. 

• Ganopolski, A. & S. Rahmstorf, 2001. 

Nature 409, 153. 

• Hughen, K.A. J.R. Southon, S.J. 

Lehman, J.T. Overpeck, 2000. Science 

290, 1951. 

• Kromer, B. & M. Spurk, 1998. Radiocarbon 

40, 1117. 

• Lean, J., J. Beer, S. Bradley, 1995. 

Geophys. Res. Lett. 22, 3195. 

• Marchitto, T.M., W.C. Curry, D.W. 

Oppo, 1998. Nature 393, 557. 

• Peterson, L.C., G.H. Haug, K.A. 

Hughen, U. Röhl, 2000. Science 290, 

1947. 

• Rahmstorf, S., 1994. Nature 372, 82. 

• Stuiver, M., T.F. Braziunas, B. Becker, 

B. Kromer, 1991. Quat. Res. 35, 1 

• Stuiver, M. & P.M. Grootes, 2000. 

Quat. Res. 53, 277. 

Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen 


(sigbjorn@gfi.uib.no) . 

Atle Nesje Atle Nesje er professor ved Geologisk 

institutt, Universitetet i Bergen, gruppeleder i 

Bjerknessamarbeidet og med i styringsgruppen for 

klimaprosjektet NORPast (Atle.Nesje@geol.uib.no). 

Endret vindmønster i et 

fremtidig norsk klima? 

Muligheten for et endret vindmønster i våre områder i et fremtidig klima er studert 

ved simuleringer med den norske regionale klimamodellen HIRHAM. Resultatene viser at 

hyppigheten av sterk vind kan øke i noen områder. 

Jan Erik Haugen og Thor Erik 

Nordeng 

I den tredje hovedrapporten fra IPCC 

(IPCC TAR) gis en rekke konklusjoner 

om forventede klimaendringer globalt 

og regionalt. Resultatene baserer seg 

på en rekke klimasimuleringer med 

ulike antatte endringer i konsentrasjoner 

av klimagasser og aerosoler. Viktige 

konklusjoner er blant annet en fortsatt 

økning av den globale overflatetemperaturen 

og en sannsynlig økning 

av vinternedbøren på midlere og høyere 

breddegrader. IPCC TAR har derimot 

få uttalelser når det gjelder vinden, spesielt 

for Europa. Men rapporten har 

antydninger om mer ekstremt vær og 

økt intensitet i lavtrykkene på våre 

bredder. 

Endringer i vindmønsteret over 

Nord-Europa er blant annet koblet 

til svingingene i styrken på vestavindsbeltet 

uttrykt ved NAO-indeksen 

(North Atlantic Oscillation). Posisjon og 

styrke på lavtrykkene over Atlanteren 

varierer i takt med denne indeksen, 

som varierer på mange tidsskalaer fra 

to år til flere ti-år. IPCC TAR slår fast 

at det ikke har vært noen beviselig sig-

1.0 

0.0 

1.0 

. 


29 

1.0 

1.0 

1.0 

1.0 

2.0 

1.0 

1.0 

1.0 

0.0 

Figur 1. Effekten av dynamisk nedskalering med den 

regionale klimamodellen. 

3.0 

1.0 

1.0 

1.0 

1.0 

2.0 

2.0 

1.0 

0.0 

0.0 

1.0 

1.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

0.0 

1.0 

0.0 

Midlere Regional minus Global vindstyrke 1979-1993 (m/s) 

1.0 

1.0 

0.0 

1.0 

0.0 

0.0 

1.0 

0.0 

1.0 

1. 

0.0 

1.0 

-1.0 

0.0 

1.0 

1.0 

0.0 

1. 

> 3.0 

2.0 - 3.0 

1.0 - 2.0 

0.0 - 1.0 

-1.0 - 0.0 

-2.0 - -1.0 

< -2.0 

nifikant trend i intensiteten på stormer 

i Nord-Atlanteren i det 20. århundre. 

Mange simuleringer viser imidlertid økt 

stormaktivitet i et fremtidig klima, men 

det er liten enighet mellom modellene 

om dette. Over de siste tretti årene har 

NAO-indeksen vist en stabil økning til 

positive verdier, noe som har gitt flere 

stormer i våre områder. Det har vært 

mye spekulasjoner om denne trenden 

er innenfor den naturlige variabiliteten 

eller et signal om klimaforandring. En 

artikkel i Cicerone (Benestad, 2000) 

viser at NAO-indeksen i de globale klimamodellene 

i middel ikke endres de 

neste 50 årene. 

I RegClim har vi fokusert på 

endringer over to 20-årsperioder fra 

dagens klima frem til et scenario om 

50 år basert på en klimasimulering fra 

Max-Planckinstituttet i Hamburg. For 

temperatur har det vist seg at denne 

simuleringen passer godt med observerte 

klimaendringer fram til i dag 

(Grønås, 2000). I scenariet er NAOindeksen 

høyere enn for perioden med 

dagens klima, men svinger på tidsskalaer 

over flere tiår. Derimot viser temperaturendringen 

i våre områder en 

mer stabil økende tendens. Vi fokuserer 

her på resultatene rundt Skandinavia, 

men må samtidig huske på at polområdene 

forventes å få de største og raskeste 

klimaendringene. Også for polområdene 

uttaler IPCC TAR seg hovedsakelig 

om temperatur, nedbør, isdekke 

også videre, men har få referanser til 

vind. 

Nedskalering av vind 

Den regionale klimamodellen 

HIRHAM, utviklet ved DNMI, har en 

mer detaljert beskrivelse av jordoverflaten 

enn de globale klimamodellene. 

Blant annet er terrenget og kystlinjene 

mer realistiske. I hovedsak vil modellen 

derfor gi en mer detaljert tolkning 

av de globale dataene. Ved å gjøre 

en simulering over en periode med 

observerte/analyserte meteorologiske 

data for sjøtemperatur/havis og data 

for de ytre geografiske områdene for 

modellen, kan man vurdere hvor godt 

modellen simulerer observert klima og 

finne systematiske feil i klimamodellen. 

I den første simuleringen med 

HIRHAM tok vi randverdier, sjøtemperatur 

og isdekke fra 15 år med 

såkalte reanalyser (ERA-data) for perioden 

1979-1993 fra det europeiske værvarslingssenteret 

ECMWF. Figur 1 viser 

hvordan nedskaleringen påvirker vindmønsteret, 

og fremstiller forskjellen i 

årsmidlet vindstyrke mellom regionale 

HIRHAM og analyser (bygd på observasjoner) 

fra ECMWF (enhet m/s). 

Kartutsnittet dekker nesten hele integrasjonsområdet 

til den regionale 

klimamodellen. Over havområdene og 

store deler av Europa er forskjellen 

innenfor +/- 1m/s. De mest utpregede 

forskjellene er nær kystene, der vinden 

i den regionale klimamodellen er 

sterkere. Dette passer bedre med observasjoner 

(ikke vist her) og skyldes at 

kystsone og terreng er bedre beskrevet 

i den regionale modellen. Figur 2a viser 

midlere vindstyrke fra denne simuleringen 

med HIRHAM. En sammenligning 

av vindstyrken i simuleringen med 

observasjoner over hav (oljeplattformer 

og værskipet Polarfront) viser godt 

samsvar for middelvinder, men viser 

også at den regionale klimamodellen 

ikke klarer å simulere de sterkeste vindene. 

Effekten av økt utslipp av klimagasser 

I den andre simuleringen med 

HIRHAM ble randverdier, sjøtemperatur, 

isdekke samt konsentrasjonen 

av drivhusgasser (IPCC IS92a) hentet 

fra den globale simuleringen fra Max- 

Planck (GSDIO-simuleringen). Simuleringene 

med HIRHAM dekket to 20 

års perioder: 1980-1999 og 2030-2049, 

og resultatene anslår således en endring 

over de neste 50 årene ved nær fordobling 

av CO 2 

. For dagens klima, 

1980-1999, er forskjellen i midlere 

vindstyrke rundt Norge mindre enn 0,1 

m/s over land og 0,5 m/s over hav

8.0 

1.0 

30 


RegClim 

8.0 

4.0 

6.0 

1.0 

1.0 

0.0 

0.0 

2.0 

3.0 

4.0 

Hele året 

6.0 

8.0 

2.0 

3.0 

4.0 

1.0 

4.0 

2.0 

3.02.0 

0.0 

2.0 

2.0 

2.0 

6.0 

4.0 

6.0 

1.0 

1.0 

2.0 

8.0 

4.0 

8.0 

6.0 

4.0 

Midlere vindstyrke 1979-1993 (m/s) 

6.0 

> 10.0 

8.0 - 10.0 

6.0 - 8.0 

4.0 - 6.0 

2.0 - 4.0 

< 2.0 

3.0 

3.0 

1.0 

1.0 

2.0 

1.0 

Økning av vindstyrken i % 

1.0 

> 5.0 

4.0 - 5.0 

3.0 - 4.0 

2.0 - 3.0 

1.0 - 2.0 

0.0 - 1.0 

< 0.0 

Figur 2a. Vindstyrken fra klimamodellen i m/s for perioden 1979-1993. 

Figur 2b. Endringen av vindstyrken i prosent over de neste 50 år. 

i forhold til analysene fra ECMWF. 

Endringen i de neste 50 årene i Figur 

2b viser en moderat økning av middelvinden 

over Skandinavia med størst 

endring på Vestlandet rundt Stadt og 

i Barentshavet. Imidlertid er utslagene 

i vindmønsteret små og må regnes 

som relativt usikre. Figuren viser den 

prosentvise endringen av årsmidlet 

vindstyrke, men årsmidlet domineres 

av store endringer fra sen sommer til 

tidlig vinter. For hele integrasjonsområdet 

(ikke vist her) er det et belte med 

økte middelvinder fra syd for Island 

og østover mot Nord-Europa. Analyser 

av endringer i stormbanene for tilsvarende 

perioder (Bjørge m.fl., 2000), 

viser tendens til økt lavtrykksaktivitet 

over Sør-Norge om høsten, noe som 

passer inn i dette bildet. Men vindkartene 

presentert i Bjørge m.fl. og enkelte 

tidligere rapporter inneholdt en feil i 

beregningene. De nye verdiene som vi 

presenterer her, viser fremdeles en tendens 

til økt vind i våre områder i et 

fremtidig klima, men noe mindre enn 


Mer interessant enn middelvind er 

hyppighet av sterk vind. Figur 3 viser 

en frekvensfordeling av vindstyrkene i 

et punkt utenfor Stadt, det vil si innenfor 

området med størst endring i middelvind 

om høsten. Beregningene er 

gjort på grunnlag av vindfordelingen 

hver 6. time i simuleringen med den 

regionale klimamodellen. Øverst vises 

fordelingen for dagens klima 1980-1999 

(heltrukket) og perioden 2030-2049 

(stiplet). Nederst vises den relative 

endringen fra dagens klima til scenarioperioden 

(heltrukket), samt den relative 

endringen av midlere vindstyrke 

(stiplet). Simuleringen for 2030-2049 

har en høyere forekomst av vinder i 

området mellom 10 og 20 m/s enn 

simuleringen for dagens klima. Som 

nevnt simulerer ikke den regionale klimamodellen 

de sterkest observerte vindene. 

Modellen gir 30% økning av 

antall tilfeller med vindstyrke rundt 20 

m/s. Selv om modellen ikke får godt 

nok frem de sterkeste vindene, tyder 

dette på en viss økning av tilfeller med 

sterke vinder i området rundt Stadt. 

Men antall tilfeller er få og resultatet 

er dermed statistisk usikkert. Likevel, 

resultatet er i samsvar med hva vi har 

hevdet tidligere (Grønås 1999) om at 

et litt varmere hav vil gi enkelte tilfeller 

med sterkere stormer, fordi potensialet 

for frigjøring av varme ved kondensasjon 

blir større. 

Referanser 

• Benestad, R., 2000. Sprikende modeller. 

Cicerone nr. 6 2000, s 27-31. 

• Bjørge, D., J.E. Haugen og T.E. Nordeng, 

2000. Future climate in Norway. 

Dynamical downscaling experiments 

within the RegClim project. DNMI 

Research Report no. 103. 

• Førland, E.J og T.E. Nordeng, 1999: 

Framtidig klimautvikling i Norge. Cice-


31 

rone nr. 6 1999, s. 21-24. 

• Grønås, S., 1999. Nye klimascenarier. 

Cicerone nr. 6 2000. s. 25-26. 

• Grønås, S., 2000. Mer sikkerhet om 

usikkerhet. Cicerone nr. 6 2000, s. 

21-24. 

• IPCC WGI third assessment report 

2000 (se f.eks. http://www.ipcc.ch/). 

% 

12 Present 

Scenario 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

0 5 10 15 20 25 

FF10M Sep-Nov 

Jan Erik Haugen har doktorgrad 

i meteorologi fra Universitetet i Oslo og 

arbeider med klimasimulering i RegClim 

(jan.erik.haugen@dnmi.no). 

Thor Erik Nordeng er sjef for 

forskningsdivisjonen på DNMI, professor II i 

meteorologi ved Universitetet i Oslo og leder 

for dynamisk nedskalering innen RegClim 

(t.e.Nordeng@dnmi.no). 

Change (% of Present) 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

-30 

-40 

-50 

(SCE-MPI)/MPI 

Mean change 

0 5 10 15 20 25 

FF10M Sep-Nov 

Figur 3. Frekvensfordeling av vindstyrken utenfor Stadt for dagens og fremtidig (scenario) 

klima (øverst) og den prosentvise endringen fra dagens til fremtidig klima (nederst). 





















Redaksjonen avsluttet: 2. april 2001

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 



Kristin Aunan 



4. april 2001 



gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3200 

Nytt om navn 


Disputert 

Cand.oecon. Hege Westkog holdt prøveforelesning 

for dr.polit.-graden torsdag, 

18. januar kl. 16:15-17, Eilert Sundts 

hus over selvvalgt emne: “Why should 

quota trade be restricted – the arguments 

behind the EU position towards 

emission trading” . Den andre prøveforelesningen 

ble holdt fredag, 19. januar kl. 10:15-11, Eilert Sundts 

hus over oppgitt emne:“On the management of common 

pool resources”. Fredag, 19. januar kl. 14:15 i Ragnar Frisch’ 

aud. (Ullevål Kino) forsvarte Westskog offentlig sin avhandling: 

“Design of an emission trading system to reduce CO 2 

-emissions”. 

Slutter 

Informasjonsleder Borghild Krokan forlater 

sin stilling på CICERO 1. mai 2001, og går 

over i stilling som prosjektleder ved Det 

Norske Menneskerettighetshuset. Krokan 

har arbeidet ved CICERO siden 17. januar 

2000. 

Ny forskningsleder ved CICERO 

Tora Skodvin ble 1. april tilsatt som forskningsleder 

ved CICERO. Skodvin tok over 

etter Asbjørn Torvanger som fortsetter 

i stilling som forsker ved CICERO. Jan 

S.Fuglestvedt fortsetter som forskningsleder 

. 

CICERO takker.. 

...Asbjørn Torvanger for sin innsats som 

forskningleder ved CICERO i perioden 

1/10-98 -1/4-01. Torvanger går fra 

1. april over i stilling som forsker ved 

CICERO. 


2001:01: Impatience and climate policy 

(H. Asbjørn Aaheim) 

2001:02: Decision-making frameworks 

for climate policy under uncertainty 

(H. Asbjørn Aaheim and 

Camilla Bretteville) 

Klimakalender 

4-6 april i Nairobi, Kenya: FNs klimapanels 

(IPCCs) plenumsmøte godkjenner bidragene fra de 

tre arbeidsgruppene som utarbeidet klimapanelets 

tredje hovedrapport. 

Kontakt: Michael Williams, UNEP; tel: +41-22- 

9178-242; e-mail: michael.williams@unep.ch; Internet: 

http://www.ipcc.ch/activity/master-sch.html 

17-18 april i Washington DC, USA: Internasjonal 

konferanse om rettferdighet og klimaendringer. 

Arrangeres av Pew Center on Global Climate Change. 

Kontakt: Christie Jorge Santelises; tel: 

+1-703-516-4146; e-mail: jorgec@pewclimate.org; 

Internet: http://pewclimate.org/events 

21 april i New York, USA: COP6-president Jan 

Pronk inviterer rundt 40 land til forhandlingsmøte om 

Kyotoavtalen. 

9-10 mai i Amsterdam, Nederland: Internasjonalt 

symposium om energieffektivisering og 

varmekraftverk. 

Kontakt: Quirine Boellaard, tel: +31-20-549-1212; 

e-mail: q.heerkens@rai.nl; 

Internet: http://www.2ndCHPsymposium.com 

10-11 mai i Hong Kong, Kina: Møte om 

Kyotomekanismene og muligheter for næringslivet. 

Selskaper og myndigheter fra bl.a. Kina og India 

diskuterer kvotehandel og CDM. 

Kontakt: Centre for Management Technology, 

Christina Lu Jialing; tel: +65-346-9132; e-mail: 

christina@cmtsp.com.sg; 

Internet: http://www.cmtevents.com 

6-8 juni i Turku, Finland: Internasjonalt symposium 

om klimaendringer og variabilitet i Nord-Europa. 

Kontakt: Mia Rönkä, University of Turku, Finland; 

tel: +358-2-333-6009; fax: +358-2-333-5730; 

Internet: http://figare.utu.fi/notice.html 

16-27 juli i Bonn, Tyskland: Den sjette 

partskonferansen (COP6) til FNs klimakonvensjon 

fortsetter etter bruddet i Haag i november. 

Kontakt: UNFCCCs sekretariat; tel: 

+49-228-815-1000; fax: +49-228-815-1999; 

e-mail: secretariat@unfccc.int; 

Internet: http://www.unfccc.int

Populærvitenskapelig tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 3 juni 2001 • Årgang 10 • www.cicero.uio.no 

Beregninger fra CICERO Senter for klimaforskning: 

Norske 

prosessutslipp 

kan reduseres 

Side 5 

Kyotoavtale uten USA får 

liten virkning på utslipp 

Lav afrikansk 

deltakelse i 

klimasamarbeid 

Rettferdig 

byrdefordeling 

avgjerande 

Den grønne 

utviklingsmekanismen 

– 

bærekraftig? 

Side 6 

Side 9 

Side 12 

Fra forrige forhandlingsmøte i Haag, november 2000. 

Foto: Leila Mead/IISD 

Foran sommerens klimaforhandlinger 

er det uvisst om 

Kyotoprotokollen har noen framtid. 

Hvis EU vil gjennomføre Kyotoprotokollen 

selv om USA stiller seg 

utenfor, blir deltakelse fra Russland 

og Japan avgjørende for at avtalen 

kan tre i kraft. 

Men beregninger utført ved CICERO 

Senter for klimaforskning tyder på at 

en avtale uten USA vil få langt mindre 

virkning på utslippene enn en avtale 

hvor amerikanerne deltar. 

Side 3, 4 og 16-18 

Argumentene mot 

fri kvotehandel 



Side 14 

Nye klimascenarier 

for Norge 

Nye klimascenarier for Norge, basert på 

resultater fra flere globale klimamodeller, 

viser en oppvarming i tråd med tidligere 

resultater. For nedbør spriker resultatene 

mye mellom de ulike klimamodellene. En 

årsak til dette kan være at Den nordatlantiske 

svingningen (NAO) har liten forutsigbarhet. 

Økt drivhuseffekt påvist 

ved målinger 

Satellittmålinger viser at drivhuseffekten har 

økt fra 1970 til 1997 på grunn av økning 

i konsentrasjonene av klimagassene CO 2 

, 

metan, ozon, KFK-11 og KFK-12 i atmosfæren. 

Målingene bekrefter beregningene av 

drivhuseffekten, som forskerne allerede hadde 

stor tillit til. 

Side 21 Side 25

Temperaturvariasjoner de siste 

tusen år 

Ulike metoder har vært benyttet for å studere hvordan temperaturen 

har endret seg over de siste tusen år. Siden målinger med 

termometer bare går tilbake til rundt 1860, må en nytte ”surrogatdata” 

(proxy data). Dette kan være data for bredden av årringer i 

trær, for iskjerner (isotopforhold, akkumuleringshastighet, smeltelag) 

eller for koraller (isotopforhold, kationforhold). Også temperaturen 

i dype borehull benyttes. 

En mye omtalt rekonstruksjon ble publisert av Mann og medarbeidere 

i 1998. Ifølge denne er det sannsynlig at temperaturen de 

siste 2 – 3 tiår har vært høyere enn noen gang siden år 1000. 

Broecker (Science, 291, 1497) har kritisert rekonstruksjonen til 

Mann og medarbeidere. Han mener de benyttede surrogat-data ikke 

er pålitelig nok. Spesielt er han kritisk til at det er lagt stor vekt på 

årringdata. Broecker legger mer vekt på endringer i utbredelsen 

av isbreer og temperaturdata fra borehull som han hevder indikerer 

at den lille istid (ca 1350 til 1860) har vært kaldere og at perioden 

1000 – 1200 har vært varmere enn angitt av Mann og medarbeidere. 

I en nylig publisert artikkel diskuterer Jones og medarbeidere 

(Science, 292, s.662-667) flere slike rekonstruksjoner. Hovedtrekkene 

er de samme som funnet av Mann og medarbeidere. I en 

rekonstruksjon av sommertemperaturen (april – september) nord 

for 20ºN ser en imidlertid den lille istid tydelig i det 17 århundret. 

Vurderes argumentene samlet synes det meget sannsynlig at temperaturen 

ikke har vært høyere enn nå i de siste 800 år, men 

Broecker kan ha rett i at datagrunnlaget er for dårlig til å trekke 

noenlunde sikre konklusjoner lenger tilbake. Det er enighet om at 

temperaturrekonstruksjonen før år 1200 er meget usikker. 

Enda noe nytt under sola? 

Svingningene i solas aktivitet med en periode på ca 11 år, slik en ser 

for eksempel i antall solflekker, har fascinert mange i flere hundre 

år. I det siste har det vært en livlig debatt om den rolle endringer 

i solaktiviteten spiller for temperaturvariasjonene på jorda. Lean 

og Rind (Science, 292, 234-236) skriver at grundige undersøkelser 

viser temperaturvariasjoner omtrent i fase med solflekksyklusen i 

den nederste delen av troposfæren (satelittmålinger), i øverste sjikt 

i havet, så vel som i målinger på bakken i det 20. århundret. De 

anslår en variasjon i strålingspådriv på 0,2 Watt per kvadratmeter 

over en syklus. Strålingspådrivet fra menneskeskapte drivhusgasser 

er ca 2,4 Watt per kvadratmeter. Temperaturvariasjonene som følge 

av endringer i solaktiviteten over en syklus kan ikke forklares ut 

fra dagens kunnskap; forfatterne nevner Svensmark og Friis-Christensens 

teori om variasjoner i kosmisk stråling og skydannelse som 

en mulighet (se Cicerone 1-2001 og 2-2001), men betegner den som 

“esoterisk”. På lengre tidsskala hevder forfatterne imidlertid at vi 

forstår hvordan endring i solstrålingen påvirker temperaturen. De 

anser det som sannsynlig at solas gjennomsnittlige strålingspådriv 

vil avta langsomt i de kommende 20 år og dermed kompensere 

litt av den menneskeskapte klimaendringen i denne perioden. De 

understreker betydningen av bedre kunnskap om hvordan endringer 

i solaktiviteten påvirker klimaet. 


Innhold 

Synspunkt ......................................................................................3 

Slik kan avtalen tre i kraft uten USA ......................................4 

Norske prosessutslipp kan reduseres for 

en billig penge..............................................................................5 

Lav afrikansk deltakelse i klimasamarbeid..........................5 

Kva skjer med kvotehandel i Europa og Japan ....................6 

Rettferdig byrdefordeling avgjerande i nye 

klimaavtalar ..................................................................................9 

Havets regskog dør: Kvelertak på korallene...................... 11 

Den grønne utviklingsmekanismen – et skritt mot 

bærekraftig utvikling .............................................................. 12 

Hvorfor ikke fri handel med kvoter? ................................... 14 

Liten miljøeffekt av Kyotoavtale uten USA ....................... 16 

Kinesisk prisvinner: – Vil ikke kopiere vesten.................. 19 

Debatt 

Useriøst av klimaforsker ......................................................... 20 

RegClim 

Nye klimascenarier for Norge basert på flere 

klimamodeller ........................................................................... 21 

Økt drivhuseffekt påvist ved målinger............................... 25 

Kan endringer i NAO forutsis? ............................................... 28 

Cicerone 3/01 

Redaksjon: 


Andreas Tjernshaugen (Red.) 

Kristin Aunan 




Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Het klimasommer? 

Det tetter seg til på flere fronter i klimasammenheng. Mest oppmerksomhet er selvfølgelig knyttet til det 

internasjonale dramaet om den videre skjebnen til Kyotoprotokollen. Etter sammenbruddet i klimaforhandlingene 

i Haag i fjor høst, har USA gitt klare signaler om at de ikke vil ratifisere protokollen uten at grunnleggende 

prinsipper om byrdefordeling og regulering av klimagassutslippene i u-land endres. Den sterke 

internasjonale reaksjonen på denne klargjørende men også provoserende holdningen kan ha kommet overraskende 

på den nye administrasjonen i USA. Sommerens gjenopptakelse av Haag-forhandlingene vil vise 

om det har bevirket til å redusere den amerikanske motstanden mot grunnlaget for Kyotoprotokollen. Som 

Hagem og Holtsmark viser i en artikkel i dette nummeret av Cicerone så er en Kyotoavtale uten USA neppe 

mye verdt. Dette fritar imidlertid ikke andre land fra å forsøke å etablere en egen fornuftig klimapolitikk 

enten nasjonalt eller helst i samarbeid med andre ‘likesinnede land’. 

På den hjemlige arena skjer det viktige ting i denne sammenheng. Regjeringen fremmer om få dager (når 

dette skrives i slutten av mai) en melding til Stortinget om innføring av et nasjonalt kvotehandelssystem. 

Dette representerer den første store omleggingen av norsk klimapolitikk siden CO 2 

-avgiften ble introdusert 

i 1991. Den gang la man grunnlaget for en avgift med svært ulike satser for de forskjellige kildene til CO 2 

- 

utslipp, og viktige sektorer som den kraftkrevende industrien ble helt fritatt for avgift. Som utgangspunkt 

for utvikling av en nasjonal klimapolitikk var denne differensieringen sikkert nødvendig, men man kunne 

ha håpet at forskjellsbehandlingen av de ulike utslippskildene ville ha blitt redusert etterhvert. I de ti årene 

som er gått siden innføringen har det imidlertid ikke skjedd mye med denne strukturen om man ser bort fra 

avgiftslettelser som følge av endringer i oljeprisen og protester fra transportnæringen, begge forhold som 

har lite med klima å gjøre. I løpet av ti år har man altså ikke maktet å videreutvikle virkemiddelet utover 

det som ble lagt til grunn i 1991. Tvert i mot har man i flere omganger klart å undergrave troverdigheten til 

CO 2 

-avgiften som et klimapolitisk virkemiddel. 

Når man nå fremmer forslag om et helt nytt system for regulering av klimagassutslipp, er det derfor all 

mulig grunn til å legge kortene riktig fra starten av. Dette innebærer at man bør søke å få et så heldekkende 

system som mulig hvor alle aktører blir konfrontert med kostnadene av klimagassutslipp. Disse kostnadene 

kan godt bli satt lavt i en startfase (ved å legge ut mange kvoter for salg), men bør ha samme pris og 

så langt råd er gjelde alle utslipp av klimagasser. Derved kan man få etablert et troverdig virkemiddel 

i klimapolitikken, som kan tjene landet og miljøet i uoverskuelig framtid, uavhengig av forhåpentligvis 

kortvarige tilbakeslag på den internasjonale arena. 

Ha en god sommer! 



Slik kan avtalen tre i kraft 

uten USA 

Hvis EU vil gjennomføre Kyotoprotokollen selv om USA stiller 

seg utenfor, blir deltakelse fra Russland og Japan avgjørende. 

Jonas Vevatne og 


Kyotoprotokollen inneholder en paragraf 

som sier når avtalen skal tre i kraft. Det 

skjer når avtalen er ratifisert – endelig godkjent 

- av minst 55 land. Statene som ratifiserer 

må dessuten omfatte industriland 

listet opp i protokollens Anneks 1 som til 

sammen sto for minst 55 prosent av disse 

landenes utslipp av CO 2 

i 1990. Bare et 

fåtall av partene til Klimakonvensjonen 

har ratifisert Kyotoprotokollen. Romania 

og Danmark var tidlig i juni 2001 de eneste 

Anneks 1-landene som hadde ratifisert. 

USA sto for 36,1 prosent av Anneks 

1-landenes CO 2 

-utslipp i 1990. EU sto for 

24,2 prosent. De øvrige industrilandene 

hadde nesten 40 prosent av utslippene. 

Hvis EU-landene ønsker å iverksette Kyotoprotokollen 

selv om USA ikke blir med, 

må de ha med seg andre Anneks 1-land 

som sto for minst 30,8 prosent av utslippene 

i 1990 for å komme opp i 55 prosent. 

Hvis land som sto for 45 prosent av 

utslippene i 1990 lar være å ratifisere, 

Jonas Vevatne 








vil ikke protokollen tre i kraft. Russland 

sto for 17 prosent av utslippene i 1990 

og kan dermed blokkere Kyotoprotokollen 

sammen med USA. Sammenlagt hadde de 

to landene over halvparten av 1990-utslippene. 

Japan er i en lignende situasjon ettersom 

bare USA og Japan bare vil mangle 

promiller på å blokkere avtalen. Den mest 

realistiske muligheten for at Kyotoprotokollen 

trer i kraft ser ut til å være at både 

Japan, Russland og de fleste av de tidligere 

østblokklandene ratifiserer ved siden av EU. 

Dette vil sikre de nødvendige 55 prosent. 

Tabell 1 viser fordelingen mer detaljert. 

Andre omfatter Norge og resten av EFTA, 

ved siden av New Zealand. Enkeltvis er alle 

disse små land som dermed har forholdsvis 

små samlede utslipp. 

Hett klima i juli 

Midt i fellesferien braker det løs med nye 

klimaforhandlinger. Møtet finner sted i 

Bonn, Tyskland. 

Foran sommerens forhandlingsmøte 

knytter det seg stor spenning til USAs 

opptreden etter at landets president i vår 

Tabell 1. Fordeling av Anneks 1-landenes CO 2 


Land 

Prosent av utslippene 

USA 36,1 

Australia 2,1 

Canada 3,3 

Japan 8,5 

Russland 17,4 

Øst-Europa 7,4 

EU 24,2 

Andre 0,9 

Sum 100,0 

Vanskelige samtaler: Fra forrige forhandlingsmøte i Haag, 

Nederland 


erklærte at han ikke ville sende Kyotoprotokollen 

til Senatet for ratifisering (se 

Cicerone 2-2001). Videre vil samlingen i 

den tidligere Vest-Tyske hovedstaden gi en 

antydning om sjansene for at avtalen kan 

tre i kraft uten amerikanerne, slik flere 

europeiske ledere har tatt til orde for. 

Et forhandlingsmøte i Haag, Nederland 

i november 2000 skulle etter planen gitt en 

avklaring av reglene for gjennomføring av 

Kyotoprotokollen. Dette sjette partsmøtet 

til Klimakonvensjonen (COP6) ble avbrutt 

uten resultat, men det ble vedtatt å gjenoppta 

forhandlingene etter en tenkepause. 

Andre del av COP6 finner sted sammen 

med møter i andre organer knyttet til Klimakonvensjonen 

16.-27. juli i Bonn, Tyskland. 

Når dette skrives tidlig i juni er situasjonen 

fortsatt høyst uviss, ikke minst når 

det gjelder amerikanernes posisjoner. For 

alle som ønsker å følge utviklingen anbefales 

det å følge med i presseklippene som legges 

ut daglig på http://www.cicero.uio.no. Disse 

klimanyhetene kan også bestilles som 

ukentlige e-postmeldinger fra http:// 

www.cicero.uio.no/subscriber/. 


Norske prosessutslipp 

kan reduseres for en billig penge 

Det finnes muligheter for å redusere utslippene av klimagasser for en 

billig penge gjennom å endre produksjonsprosesser i industrien. Men 

disse tiltakene alene er ikke nok til å nå målet i Kyotoprotokollen. 


I 2000 lå utslippene av klimagasser 

i Norge litt i overkant 

av Kyotomålet på ca. 52,5 millioner 

tonn CO 2 


Ut fra offisielle prognoser regner 

en med å måtte redusere utslippene 

med om lag 12 millioner 

tonn i 2010 i forhold til en 

utvikling uten klimatiltak. Som 

nevnt i forrige nummer av Cicerone, 

nr 2-2001, har Statens 

Forurensingstilsyn (SFT) gjort 




(asbjorn.aaheim@ 


beregninger av hvor mye forskjellige 

tiltak kan bidra med og 

hva de vil koste. Dette gir ikke 

bare en pekepinn om hva vi må 

regne med å betale for klimapolitikken, 

men også om hvor 

avhengige vi eventuelt blir av de 

såkalte fleksible mekanismene i 

Kyotoprotokollen, som gjør at 

man kan ’kjøpe’ utslippsreduksjoner 

fra andre land. 

Som det gikk fram i Cicerone 

nr 2-2001 antar SFT at 

offshoreindustrien kan redusere 

sine utslipp med nesten 2 millioner 

tonn dersom en ser bort 

fra dyre tiltak over 500 kr/tonn 

CO 2 

-ekvivalent. 500 kr/tonn 

må regnes som dyrt i internasjonal 

sammenheng. Dersom 

Kyotoavtalen gjennomføres i 

alle land med utslippsforpliktelser 

regner en normalt med 

en kvotepris på mellom 10 og 

30 amerikanske dollar (USD) 

per tonn CO 2 

-ekvivalent. Dette 

svarer til mellom 90 og 270 

kroner med dagens kurser. Til 

sammenlikning er den norske 

CO 2 

-avgiften på forbruk av olje, 

koks og kull 170 kroner/tonn 

CO 2 

. Flere industribransjer har 

fritak eller reduserte satser. 

Også innen landbasert industri 

er det betydelige muligheter 

for å redusere klimagassutslipp 

som knytter seg direkte til 

produksjonsprosessen. De 

rimeligste tiltakene retter seg 

mot de såkalte industrigassene i 

Kyotoavtalen, PFK, SF 6 

og N 2 

O. 

Dette skyldes til dels at disse 

gassene ikke tidligere har vært 

gjenstand for målsettinger om 

reduksjon. Derfor har det heller 

ikke vært motiver for å få utslippene 

ned, noe som gjør at det 

kan være mange muligheter for 

å redusere utslipp til lave kostnader. 

Tiltak rettet mot utslipp av 

SF 6 

i magnesiumproduksjon og 

N 2 

O fra salpetersyrefabrikker er 

eksempler på slike muligheter. 

SF 6 

kan erstattes med SO 2 

i magnesiumproduksjonen 

og således 

utfases. Dette vil gi en reduksjon 

i utslippene på nesten 0,5 millioner 

tonn CO 2 


En tilsvarende reduksjon kan 

en få til ved å legge om produksjonsprosessen 

for kunstgjødsel. 

Begge tiltakene vil koste 

i underkant av 10 kroner per 

tonn CO 2 

-ekvivalent. 

I 1997 inngikk de sju aluminiumverkene 

en avtale med 

Miljøverndepartementet om å 

redusere utslippene av klimagasser 

med 55 prosent fram til år 

2005. Bransjens handlingsplan 

beskriver tiltak som rekker et 

godt stykke på vei til å nå 

dette målet. Disse regnes ikke 

som utslippsreduksjoner i SFTs 

Kostnadskurve for reduksjon i prosessutslipp av HFK, CH 4 

og VOC i 2010. 

500 

Kostnadskurve for reduksjon i utslipp av industrigasser og CO 2 

fra industrielle 

prosesser i 2010. 

500 

Kr/tonn CO 2 ekvivalent 

400 

300 

200 

100 

Kr/tonn CO 2 ekvivalent 

400 

300 

200 

100 

0 

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 

1000 tonn CO 2 ekvivalenter 

Kilde: SFT 

0 

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 

1000 tonn CO 2 ekvivalenter 

Kilde: SFT 


eregninger. Ytterligere reduksjoner kan 

oppnås med relativt rimelige tiltak. Disse 

består av forskjellige mindre tiltak rettet 

mot utslipp av PFK-gasser og CO 2 

, og 

er kostnadsberegnet til mellom 40 og 50 


ekvivalent. Hvor mye 

de samlet sett vil kunne bidra med er 

imidlertid svært usikkert. SFT opererer med 

et anslag på mellom 0,5 og 0,6 tonn, men 

regner med at dette anslaget på revurderes. 

Legger en til noen mindre tiltak innen 

blant annet treforedlingsindustrien, viser 

SFTs beregninger at en kan redusere utslippene 

med om lag 1,6 millioner tonn 

CO 2 

ekvivalenter til en kostnad under 

dagens CO 2 

-avgift. Vesentlige reduksjoner 

utover dette kan bare forsvares dersom 

utslippsreduksjonene har en samfunnsmessig 

verdi på minst 300 kroner per tonn 

CO 2 

-ekvivalent. 

Ved produksjon av ferrosilisium og silisiummetall 

brukes det i dag kull og koks til 

å fjerne oksygen fra malmen, såkalt reduksjonsmiddel. 

Når oksygenet bindes til karbonet 

dannes det CO 2 

. Et alternativ er å 

bruke trekull i denne prosessen. Dette kan 

bidra til å redusere i utslippene av CO 2 

med om lag 0,9 millioner tonn CO 2 


SFTs anslag over kostnadene baserer 

seg på at omleggingen kan foretas uten nye 

investeringer, men trekull er dyrere enn kull 

og koks, og det gjør at tiltaket vil koste om 

lag 290 kroner per tonn CO 2 

. 

En annen type prosessutslipp er utslippene 

av metangass (CH 4 

) fra avfallsdeponier, 

HFK fra kjøle-prosesser og VOC fra 

løsemidler og oljeprodukter. Det største 

bidraget til reduksjon i klimagassutslippet 

kan komme fra avfallsdeponiene. Tiltakene 

består i å øke gjenvinningen eller uttaket 

av deponigasser, bedre kompostering av 

våt organisk avfall eller øke utnyttelsen av 

energipotensialet i utslippene. Til sammen 

vil en kunne redusere utslippene med 

nesten 0,5 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

til en kostnad rundt 85 kroner per tonn. 

Økonomisering med HFK-gasser i kuldeog 

kjøleanlegg kan redusere utslippene 

med over 0,6 millioner tonn CO 2 

ekvivalenter. 

Kostnaden avhenger av størrelsen 

på kjøleanleggene. I mellomstore og store 

anlegg vil det koste om lag 60 kroner per 

tonn CO 2 

-ekvivalent å redusere utslippene, 

mens det i mindre anlegg vil koste rundt 

350 kroner per tonn. En del av HFK utslippene 

stammer også fra brannslokningsap- 

parater, innblåsing av isolasjon og fra løsningsmidler. 

Disse utslippene kan reduseres 

med i overkant av 0,1 millioner tonn til en 

kostnad på 60 kroner per tonn. 

VOC-utslipp er regulert gjennom Forurensingsloven, 

og mesteparten av potensialet 

består i å øke gjenvinningen av damp 

fra lagring og lasting av råolje. Dette koster 

om lag 390 kroner per CO 2 

-ekvivalent, men 

vurdert som klimatiltak er kostnaden satt 

lik null fordi tiltaket er regulert av andre 

grunner. VOC tiltakene vil til sammen medføre 

en utslippsreduksjon i overkant av 0,2 


-ekvivalenter 

Figur 1 viser kostnadskurvene for reduksjon 

i utslippene av industrigasser og CO 2 

i industrielle prosesser, og figur 2 en tilsvarende 

kostnadskurve for utslipp av HFK, 

CH 4 

og VOC fra prosesser. Til sammen 

regner SFT med at ca 2,7 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter utslipp knyttet til prosesser 

kan reduseres til en kostnad under 

100 kroner per tonn. For 200 kroner per 

tonn kan en redusere disse utslippene inntil 

3,4 millioner tonn. Dersom 300 kroner per 

tonn anses som akseptabelt, vil det være 

lønnsomt å redusere disse utslippene med 

inntil 3,9 millioner tonn. 

Lav afrikansk deltakelse 

i klimasamarbeid 

Afrikanske land har blitt pekt ut som særlig sårbare for klimaendringer. Men både i det 

vitenskapelige klimasamarbeidet og i politiske forhandlinger er afrikanske land og andre 

u-land svakere representert enn de rike landene. 

Siri H. Eriksen og 

Evans Kituyi 

Bedre deltakelse fra utviklingsland ble etterlyst 

på møtet til FNs klimapanel (IPCC) i 

april. Da møttes delegater fra hele verden 

i Nairobi for å godkjenne oppsummeringskapitler 

til IPCCs tredje hovedrapport 

(omtalt i Cicerone 1-2001). I en diskusjon 

om klimapanelets framtidige arbeid hevdet 

flere deltakere at dagens arbeidsform ikke 

sikrer at u-landene blir tilstrekkelig involvert. 

For det første blir faglitteraturen som 

skrives i fattige land sjelden tatt med i 

arbeidet. Dette er ofte såkalt grålitteratur 

som ikke nødvendigvis gis ut i Vesten, og 


som kan være skrevet på et annet språk 

enn engelsk. Konsekvensen er at noen av 

spørsmålene som er avgjørende for u-land 

får mindre oppmerksomhet. For det andre 

er forholdsvis få av lederne i klimapanelet 

fra u-land. Særlig gjelder dette forfatterne 

av panelets rapporter. Et eksempel finner 

vi i sammendraget til den siste rapporten 

fra IPCCs arbeidsgruppe III, som tar for 

seg tiltak mot klimaendring. Mindre enn 20 

prosent av forfatterne kommer fra u-land, 

og bare 3 prosent – den ene afrikanske medforfatteren 

- kommer fra de minst utviklede 

landene (etter FNs definisjon, se UNDP 

2000). Litt over halvparten av formennene 

og viseformennene i de tre faglige arbeidsgruppene 

i klimapanelet kommer fra u-land. 

Bare 15 prosent kommer fra de minst 

utviklede landene, som de fleste afrikanske 

land hører til. 

Et spørsmål om penger 

- Det største hinderet for effektiv deltakelse 

i IPCC-arbeidet fra afrikanske land 

er at det ikke drives nok klimarelevant 

forsk-ning ved afrikanske universiteter og 

forskningsinstitusjoner, fordi de fleste av 

dem mangler penger. Det sier professor 

Ogunlade Davidson, en av formennene for 

IPCCs arbeidsgruppe III. Han er den eneste 

afrikaneren med en slik posisjon i klimapanelet. 

- Flertallet av regjeringer finner det vanskelig 

å støtte grunnleggende samfunnsfunksjoner, 

slik som forskning, med tilstrek-

kelige midler. Problemet forsterkes 

av betingelsene som settes 

for lån fra det internasjonale 

pengefondet (IMF), sier Davidson. 

Situasjonen forverres av 

såkalt hjerneflukt – mange av 

de beste akademikerne forlater 

afrikanske institusjoner til fordel 

for stillinger i andre deler av 

verden. 

I Nairobi klaget u-landsdelegater 

over utilstrekkelig støtte 

til deres deltakelse i IPCCarbeidet. 

Professor Davidson 

utdyper problemet: 

- Forskere i andre land kan 

ofte legge inn noen av IPCCoppgavene 

i sitt pågående 

arbeid, men for de fleste afrikanske 

forskere blir IPCC-oppgavene 

tilleggsarbeid. I mange 

tilfeller finnes det bare tid til 

å delta på møtene, ikke til 

forskning og forberedelser på 

forhånd. Derfor blir den afrikanske 

deltakelsen lite effektiv. 

En av hovedkonklusjonene 

fra IPCCs tredje hovedrapport 

er at verdens fattigste vil rammes 

hardest av klimaendringer (se 

Cicerone 1-2001). Likevel 

mente mange delegater i Nairobi 

at spørsmål om bærekraftig 

utvikling i fattige land får alt 

for liten oppmerksomhet i rapportene, 

nettopp på grunn av 

den skjeve sammensetningen av 

panelet. 

Afrika sårbart 

Lignende problemer møter 

Afrika i forhandlingene rundt 


(UNFCCC) og Kyotoprotokollen. 

Her er effektiv deltakelse 

viktig allerede på det betydningsfulle 

forhandlingsmøtet i 

Bonn i sommer. Afrikanske land 

har blitt kritisert for å være 

for lite flinke til å sette sin 

egen dagsorden og å samordne 

sine posisjoner før møtene (se 

Rukato 2001). Samtidig er det 

vanskelig for små delegasjoner 

med få ressurser til rådighet 

å følge de teknisk kompliserte 

forhandlingene (se Carpenter 

2001). Effektiv deltakelse hindres 

også av den raske utskiftingen 

i de afrikanske delegasjonene, 

som gjør delegatene 

mindre kjente med forhandlingsspørsmålene. 

Problemet 

er både politisk og økonomisk 

– ofte prioriteres mer umiddelbare 

og synlige problemer framfor 

faren for framtidige klimaendringer. 

- Mange mennesker på grasrota 

innser verdien av miljøet 

for sin daglige overlevelse. Men i 

statsforvaltningen hender det at 

miljøvern oppfattes som en 

motsetning til utvikling, sier 

Evans Mwangi, miljørådgiver 

for FNs økonomiske kommisjon 

for Afrika. 

Slik behøver det ikke være. 

Davidson understreker at IPCCs 

tredje hovedrapport viser hvordan 

en rekke tiltak som begrenser 

klimagassutslippene i 

afrikanske land tvert imot bidrar 

til å bedre energiforsyningen og 

levekårene. Afrikanske land har 

mulighet til å slå inn på en mer 

bærekraftig utvikling enn om 

Klimakonvensjonen ikke eksisterte, 

hevder han, men understreker 

behovet for å sikre overføring 

av penger, teknologi og 

kompetanse slik konvensjonen 

forutsetter. Men USAs tilbaketrekning 

fra Kyotoprotokollen 

nylig illustrerer hvor sårbart 

Afrika er også for skifter i de 

politiske forhandlingene. 

Professor Ogunlade Davidson fra Sør-Afrika 

- Protokollen gir enkelte 

muligheter for miljøvennlig 

utvikling. Uten ressursene fra 

USA kan det bli mindre 

muligheter for å sikre seg 

investeringer gjennom såkalte 

fleksible mekanismer, sier 

Mwangi. 

Referanser 

• Krokan, B., 2001, Klimaendringer 

verst for de fattige, 

Cicerone, 10 (1), p. 2. 

• Rukato, H. 2001, Towards 

COP 6bis: Issues for Africa, 

Innovation. (Kommer) 

• Carpenter, C., Churie Kallhauge, 

A. and Kellett, V., 2001, 

Empowering African Delegates 

in the Climate Negotiations, 

Innovation. (Kommer) 

• UNDP, 2000, Human Devel- 


opment Report 2000, Oxford 

University Press, New York and 

Oxford. 

Evans Kituyi 

er forsker ved African 

Centre for Technology 

Studies, Nairobi. 

(E.kituyi@cgiar.org) 

Siri Eriksen 


Senter for klimaforskning, 

og gjesteforsker ved African 

Centre for Technology 

Studies og ved Climatic 

Research Unit, Norwich 


Hvilken rolle har CO 2 

spilt for klima-utviklingen de 

siste 600 millioner år? 

Robert A. Berner har vært sentral 

når det gjelder å modellere 

temperaturer over de siste 600 

millioner år. Han har hevdet at 

CO 2 

-konsentrasjonen har vært 

svært viktig for temperaturutviklingen. 

De siste par årene er 

det kommet noen arbeider som 

sår tvil om dette holder i 

alle fall i deler av denne perioden. 

Alternative forklaringer 

på temperaturendringer omfatter 

endringer i fordelingen av 

kontinenter og fjellkjeder. 

Crowly og Berner diskuterer 

dette i Science (292, 4 mai, s. 

870-872). De konkluderer med 

at CO 2 

-modellen holder for å 

forklare utbredelsen av isbreer 

ved høyere breddegrader, og 

at dette tyder på at CO 2 

har 

spilt en viktig rolle for temperaturendringer 

over millioner av 

år. Ved lavere breddegrader er 

imidlertid bildet mer komplisert 

på grunn av kontinentdrift 

og vanskeligheter med å 

tolke klimaindikatorene. 

(Bakgrunn: http://www.cicero.uio.no/ 

background/klimaendringer/index.html) 



Kva skjer med kvotehandel 

i Europa og Japan? 


Tabellen under gjev ein situasjonsrapport 

for nasjonale initiativ 

for innføring av system for kvotehandel 

i 15 europeiske land, EU 

og Japan. Oversikten byggjer hovudsakleg 

på informasjon som 

vart presentert på eit møte i det 

EU-finansierte forskarnettverket 

”European Research Network on 

Emissions Trading” i Paris 14. mai 

2001, som CICERO er medlem 

av. Som det går fram av tabellen 

er oversikten ikkje komplett. Til 

dels kjem det av at arbeidet med 

kvotehandel har komme lenger i 

nokre land enn i andre land, og 

til dels kjem det av at dei nasjonale 

rapportane på møtet hadde 

ulikt format. 

Ut frå oversikten ser vi at 

mange land alt har laga eller 

arbeider med utgreiingar om 

I dei fleste europeiske land har det så langt blitt gjort lite for å innføre 

kvotehandel, med unntak for Storbritannia og Danmark. Den avventande 

haldninga kan komme av uvisse omkring Kyotoprotokollen sin framtid, 

men også av satsing på alternative verkemiddel som skattar og frivillige 

avtaler i fleire land. 

kvotehandel. Dette gjeld blant 

anna Noreg og Sverige, men også 

EU. Den viktigaste pådrivaren for 

kvotehandel i fleire land ser ut til 

å vere industrien, men unntak av 

Tyskland, der industrien vil halde 

fast på dei frivillige avtalene dei 

har i dag. Derimot er opinionen 

og miljørørsla stort sett positive 

til kvotehandel i Tyskland. I 

Frankrike er situasjonen motsett 

sidan industrien er for kvotehandel 

medan opinionen og 

miljørørsla er skeptiske. Ein 

grunn til at industrien er positiv 

til kvotehandel i fleire land kan 

vere at den håpar at kvotar stort 

sett vil bli delt ut gratis basert 

på utslepp i eit referanseår, og at 

kvotane kan erstatte skattar på 

klimagassutslepp eller hindre at 

slike skattar blir innført. 

Dei aktuelle rapportane om 

kvotesystem i EU og i Sverige 

vart presentert i Cicerone 3-2000, 

side 17-18. Det norske kvoteutva- 

let si innstilling vart omtalt i Cicerone 

1-2000, side 13-14. Rapporten 

til Hans Hasselknippe, 

and Geir Høibye (2001), Meeting 

the Kyoto Protocol Commitments: 

Summary - Domestic 

Emissions Trading Schemes, Confederation 

of Norwegian Business 

and Industry (NHO), Oslo, gjev 

ein fyldig oversikt over arbeid 

med kvotehandel i mange 

industriland, sjå http:// 

www.cicero.uio.no/div/nho.pdf. 

Tabell 1 Oversikt over arbeid med kvotehandel med klimagassar i europeiske land og Japan. 

Land Status Utforming Neste skritt 

(eksisterande system eller forslag) 

(planlagt eller sannsynleg) 

Austerrike Har oppretta ei ‘Working Group on Economic Instruments under Kyoto’. Ventar på EU 

Belgia Ingen planar Innføre karbonavgift. Frivillige avtaler i nokre regionar. 

Avvikle kjernekraft. 

Danmark Kvotehandel i kraftsektoren. Starta i januar 2001. Gratiskvotar. 

Finland 

Nasjonal klimaplan i mars 2001: ingen klår rolle for kvotehandel 

Frankrike Ingen planar. Satsar på skattar og frivillige avtaler. Opinionen er skeptisk. 

Irland 

Rådgjevargruppe oppretta. 

Italia 

Har oppretta ‘Committee for Emissions Trading’. 

Nederland Komite oppretta for å foreslå eit kvotehandelsystem for skjerma sektor. ‘Cap and trade’ i skjerma sektor. Handel med konkurranseutsett sektor, Rapporten frå komiteen kjem i oktober 2001. 

som har fått ein standard for energieffektivitet. 

Politisk handsaming av den. 

Noreg Rapport frå Kvoteutvalet i desember 1999. Start i 2008. Gratiskvotar eller auksjon. Alle Kyoto-gassar. 90% av utsleppa. Stortingsmelding i juni. Politisk handsaming. 

Slovakia Gratiskvotar til store CO 2-utsleppskjelder i industrien. Pilotfase i 2005-2006; full handel frå 2008. 

Spania 

Har oppretta National Council on Climate 

Storbritannia Har oppretta ‘UK Emissions Trading Group’ Gratiskvotar Foreslå kvotehandelsystem for industrien. 

Starte i april 2002. 

Sverige To rapportar frå offentlege utval. Auksjon av kvotar. Den nyaste rapporten foreslår eit 

kvotesystem som vil dekkje ca. 30% av svenske CO 2 -utslepp. 

Tsjekkiske republikk 

Tyskland 


Ingen aktivitet. Satsar på frivillige avtaler og miljøavgifter. 

CO 2 frå større bedrifter. 

Gratiskvotar. 

EU ‘Green Paper’ frå mars 2000 CO2-utslepp frå dei største industribransjane 

(omfattar ca. 40% av CO 2 -utsleppa i EU). Framlegg til lovgjeving innan juni 2002 

Japan Oppretta komite Ulike alternativ blir vurdert Rapport om kvotehandel i løpet av 2001

Rettferdig byrdefordeling 

avgjerande i nye klimaavtaler 

CICERO Senter for klimaforsking og det nederlandske 

forskingsinstituttet ECN har utvikla ein modell som kan bli eit 

nyttig verkty i framtidige klimaforhandlingar. 


Fordelinga av reduksjonsmål i Kyotoprotokollen 

var ikkje basert på bestemte prinsipp 

for rettferd eller ein bestemt modell, 

men på kva partane var villige til å leggje 

på bordet ut frå si oppfatning av kostnaden 

ved tiltak og risikoen ved klimaendring. I 

framtidige forhandlingar er ei meir systematisk 

tilnærming, fundert på rettferdsprinsipp 

med brei oppslutning, nødvendig for å 

skape nok legitimitet til meir ambisiøse mål 

og større deltaking frå utviklingslanda si 

side. Dette peikar på behovet for å utvikle 

modellar for global byrdefordeling. Likevel 

vil slike modellar aldri kunne erstatte 

forhandlingar mellom regjeringar, men berre 

vere eit nyttig supplement som viser samanhengar 

mellom rettferdsprinsipp, modellar 

for byrdefordeling, og konsekvensar for 

partane. 

I samanheng med klimaavtaler kan 

byrdefordeling definerast som den fordelinga 

av kostnader ved klimatiltak som følgjer 

av fordelinga av tak på nasjonale 

utslepp av klimagassar, til dømes målt som 

ein årleg kostnad i prosent av brutto nasjonalprodukt 

(BNP). Dette er eit døme 

på ei resultatorientert fordeling av klimamål 

(’outcome-based’). Ei anna tilnærming 

fokuserer på fordelinga av utslippsrettar 

(’allocation-based’), medan ei tredje tilnærming 

fokuserer på rettferd i forhandlingsprosessen 

(’process-based’). 

Under forhandlingane om Kyoto-protokollen 

i perioden 1995-97 kom det opp 





mange framlegg til metodar for differensiering 

av klimamål mellom land. Utgangspunktet 

var at Klimakonvensjonen frå Riokonferansen 

i 1992 slår fast at det er legitimt 

å ta omsyn til at landa har ulike nasjonale 

omstende som gjer at kostnaden ved 

klimatiltak kan variere sterkt. Fleire land 

gjekk likevel inn for at alle industriland 

skulle redusere sine utslepp med same 

prosent, blant anna fordi det ville bli for 

vanskeleg og ta for lang tid å forhandle fram 

differensierte mål. Kyoto-protokollen vart 

eit endeleg gjennomslag for prinsippet om 

differensierte klimamål. Men Kyoto-protokollen 

har berre meining som eit fyrste skritt 

mot meir ambisiøse avtaler der utviklingsland 

også har klimamål. 

Gjennom dei siste åra har det komme 

fram forslag til differensiering i framtidige 

avtaler som kan delast inn i følgjande fire 

grupper: 

(i) Gradvis aukande deltaking; der 

ideen er at fleire og fleire land 

over tid tek på seg klimamål samstundes 

med at klimamåla blir 

skjerpa. Nye land kan til dømes få 

klimamål når BNP per innbyggjar 

eller utslepp av klimagassar per 

innbyggjar passerer ein terskel. 

(ii) Konvergens i utslepp per innbyggjar; 

der ideen er at alle land over 

tid skal ende opp med same 

utslepp per innbyggjar. Ein konsekvens 

er at industrialiserte land 

gradvis må redusere sine utslepp 

per innbyggjar. 

(iii) Triptych; som vart nytta til å 

fordele EU sitt samla klimamål på 

-8% i 2008-12 samanlikna med 

1990 mellom medlemslanda. Som 

eit resultat varierer klimamåla 

mellom -28% for Luxembourg og 

+27% for Portugal. Dette er ein 

sektorbasert modell som tek 

omsyn til ulike nasjonale 

omstende når det gjeld folketal, 

vekst i folketalet, levestandard, 

økonomisk struktur og energisystem. 

At modellen er sektor 

basert inneber at den byggjer 

på eit sett med økonomiske 

sektorar (til dømes transport, 

kraftproduksjon og industri). 

(iv) Sektorbasert modell med konvergens 

(’Multi-Sector Convergence 

approach’, MSC); som er 

blitt utvikla i eit samarbeidsprosjekt 

mellom CICERO Senter 

for klimaforsking og det nederlandske 

forskingsinstituttet ECN 

(Netherlands Energy Research 

Foundation). Denne modellen er 

inspirert av Triptych. 

Vi kan skilje mellom tre nivå i utviklinga 

av ein modell for byrdefordeling. Det fyrste 

nivået gjeld rettferdsprinsipp, det neste 

nivået er ein modell eller formel for byrdefordeling, 

medan det siste nivået er kriterium 

eller operasjonelle indikatorar som 

skal inngå i modellen. I neste avsnitt drøfter 

vi aktuelle rettferdsprinsipp som ein bakgrunn 

for utviklinga av MSC, og deretter 

forklarar vi modellen nærare. 

Rettferdsprinsipp 

I diskusjonen av rettferdsprinsipp er dei 

tre omgrepa ’likskap’, ’rettferd’, og ’unntak’ 

sentrale. ’Likskap’ vil vere aktuelt når 

skilnaden i til dømes BNP per innbyggjar 

mellom landa vi samanliknar er mindre 

eller lik eit nivå x, som vi må spesifisere. 

’Likskap’ inneber då at land i denne gruppa 

får like klimamål (til dømes spesifisert 

som lik prosentvis reduksjon i utslepp 

av klimagassar). ’Rettferd’ er aktuelt når 

skilnaden i BNP per innbyggjar er større 

enn x men mindre enn eit spesifisert nivå 


Internasjonale klimaforhandlingar: Kven skal bere byrden? 

y. Når landa er så pass ulike 

ligg det til rette for å bruke ein 

modell for byrdefordeling. Eit 

døme på ’rettferd’ frå Kyotoprotokollen 

er differensieringa 

av klimamål for industriland 

mellom +10% og -8%. Endeleg 

er ’unntak’ aktuelt dersom 

skilnaden i BNP per innbyggjar 

er større eller lik nivået y. Når 

landa blir så ulike blir det 

vanskeleg å finne ein modell 

for byrdefordeling som er fleksibel 

nok. Eit døme på ’unntak’ 

frå Kyotoprotokollen er at 

utviklingslanda slapp å ta på 

seg bindande klimamål fordi dei 

har mykje lavare BNP per innbyggjar 

enn industrilanda. 

I tilfellet ’rettferd’ er det 

mange rettferdsprinsipp som 

kan vere aktuelle. Tre viktige 

prinsipp er ’behov’, ’kapasitet’ 

og ’skuld’. ’Behov’ kan tolkast i 

retning av at alle menneske har 

rett til å sleppe ut ei viss mengde 

klimagassar for å dekkje grunnleggjande 

behov, til dømes for å 

oppnå ein rimeleg levestandard. 

’Kapasitet’ kan tolkast som evne 

til å betale for klimatiltak, til 

dømes målt som inntekt definert 

som BNP per innbyggjar. 

’Skuld’ tilseier at kostnaden ved 

klimapolitikken skal fordelast 

mellom landa etter eit land si 

skuld i problemet, til dømes målt 

som akkumulerte klimagassutslepp 

frå år 1900 fram til i dag 

per innbyggjar. 

Av dei tre rettferdsprinsippa 

ser ’behov’ tolka som grunnleggjande 

menneskelege behov ut 

til å stå sterkast fordi dette prinsippet 

ser ut til å bli akseptert 

av dei aller fleste land. ’Kapasitet’ 

er også relevant på grunn 

av dei store skilnadene i inntekt 

og dermed evne til å betale 

for klimatiltak mellom landa i 

verda. ’Skuld’ står svakast fordi 

store delar av dei historiske 

utsleppa skjedde på eit tidspunkt 

då ein ikkje var klår 

over faren for klimaendring. 

Konklusjonen er at ein modell 

for byrdefordeling bør vere i 

samsvar med ’behov’, og at sjansen 

for at den kan bli akseptert 

vil auke dersom modellen i tillegg 

er i samsvar med andre 

rettferdsprinsipp som ’kapasitet’ 

og ’skuld’. Alle desse rettferdsprinsippa 

trekkjer i same generelle 

retning, nemleg at det er 

industrilanda som fyrst bør ta på 

seg bindande mål i klimapolitikken. 

Kyoto-protokollen er i 

samsvar med denne konklusjonen. 

Ein fleirsektor-modell med 

konvergens 

’Multi-Sector Convergence approach’ 

(MSC) spesifiserer dei 

sju sektorane kraftproduksjon, 

hushald, transport, industri, service, 

landbruk og avfall. I kvar 

sektor er ein ikkje-bindande 

utsleppsstandard per innbyggjar 

spesifisert i året som blir 

brukt som utgangspunkt (referanseåret), 

året utsleppa skal bli 

like (konvergensåret), samt mellomliggjande 

år som kan ha 

mål knytt til seg. I referanseåret 


2010 er standarden lik gjennomsnittleg 

utslepp i denne sektoren 

for heile verda i det året. 

Deretter blir eit årleg reduksjonsmål 

i prosent fastsett som 

sikrar konvergens i til dømes år 

2100, det vil seie at utsleppa i 

sektoren per innbyggjar i landet 

endar på same nivå i alle land i 

år 2100. Til sist blir utsleppsstandardane 

summert over sektorar 

for å gje ein bindande standard 

per innbyggjar for kvart land. 

Fordi reduksjonsmåla ikkje er 

bindande på sektornivå vil eit 

land stå fritt når det gjeld å 

fordele utsleppskutta mellom 

sektorar. 

Ved å gange det nasjonale 

utsleppsmålet per innbyggjar i 

eit år med folketalet finn ein det 

nasjonale utsleppsmålet i det 

same året. Til sist blir det nasjonale 

utsleppsmålet justert med 

eit sett justeringsfaktorar som 

viser store variasjonar mellom 

land og er relevante for utslepp 

av klimagassar. Dei viktigaste 

justeringsfaktorane er klima 

(behov for oppvarming eller 

luftkondisjonering), folketal i 

forhold til areal (få innbyggjarar 

per arealeining fører til 

relativt større energibruk og 

dermed klimagassutslepp), landbruk 

(store areal med ris eller 

mange husdyr medfører store 

utslepp av metan), omstillingsøkonomiar 

(omstillngsproblem), 

og tilgang på vedvarande 

energikjelder. Utviklingsland 

som etter kvart får utslepp over 

det globale gjennomsnittet i 

2010 må gradvis ta på seg bindande 

klimamål. 

For å illustrere MSC kan vi 

sjå på eit tilfelle der klimapolitikken 

framover fører til ein 

reduksjon i globale utslepp av 

karbondioksid med 1,3% i året 

og konvergens i nasjonale utslepp 

per innbyggjar blir nådd 

i år 2100. Då må Russland 

redusere sine nasjonale klimagassutslepp 

med 88% i 2100 

samanlikna med forventa utslepp 

i år 2010. Tilsvarande tal 

for dei 15 EU-landa er 75%, 

USA 77%, og Japan 52%. For 

å halde atmosfærekonsentrasjonen 

av karbondioksid under 

550 ppmv (liter per million liter) 

i 2100, som svarar til 710 ppmv 

karbondioksid-ekvivalentar når 

metan og lystgass er med i tillegg 

til karbondioksid, reknar 

ein med at utsleppa frå kraftsektoren 

på globalt nivå blir 

redusert med 0,7% i året. Tilsvarande 

tal for industrien er 1%, 

transport 0,1%, hushalda 0,8%, 

og avfall 1,2%. 

Kriterium for val av 

byrdefordelingsmodellar 

Ved utvikling av modellar for 

byrdefordeling bør ein også 

leggje vekt på nokre praktiske 

omsyn. Ein modell bør: 

(i) kunne brukast for alle 

land; 

(ii) vere lett å gjere operasjonell; 

(iii) vere enkel; 

(iv) opne for forbetringar i 

framtida, 

(v) vere fleksibel; og 

(vi) opne for å kunne ta 

omsyn til spesielle for 

hold i kvart land. 

Dersom dei fleste av desse 

kriteria er oppfylt medfører det 

større sjanse for at det blir prak- 

Alle interesserte kan prøve ut ein interaktiv versjon av 

MSC-modellen som vil bli tilgjengeleg på heimesida til ECN: 

http://www.ecn.nl/unit_bs/kyoto/mechanism/burden.html 


tisk mogeleg å bruke modellen 

og få politisk aksept for den 

hos dei fleste land. Det vil 

likevel vere vanskeleg å oppfylle 

all kriteria fullt ut samstundes 

fordi det er motsetning 

mellom til dømes det å vere 

enkel og lett å gjere operasjonell 

på den eine sida, og vere 

fleksibel og kunne brukast for 

alle land på den andre sida. 

Ved ei evaluering av nokre 

modellar for byrdefordeling frå 

klimaforhandlinga fram mot 

Kyoto-protokollen (det franske 

forslaget, eit japansk forslag, det 

norske forslaget, og forslaget frå 

Brasil), EU sin Triptych modell 

og MSC på bakgrunn av rettferdsprinsippa 

og dei praktiske 

kriteria drøfta ovanfor, fann vi 

at dei sektorbaserte modellane 

MSC og Triptych samla sett 

kom best ut. Dette kan indikere 

at MSC (og liknande modellar) 

kan spele ei nyttig rolle i 

framtidige klimaforhandlingar 

der siktemålet er at alle land 

skal ta på seg bindande mål for 

å redusere eller stabilisere sine 

klimagassutslepp. 

Artikkelen er basert på: 

• Jansen, J., C. Battjes, F. Ormel, 

J. Sijm, C. Volkers, R. Ybema, 

A. Torvanger, L. Ringius and A. 

Underdal (2001), Sharing the 

burden of greenhouse gas mitigation. 

Final report of the 

joint CICERO-ECN project on 

the differentiation of emission 

reductions among countries, 

ECN Report ECN-C—01-009 

and CICERO WP 2001:5, 

Petten and Oslo. 

• Ringius, Lasse, Asbjørn Torvanger 

and Arild Underdal 

(1999), Burden sharing in international 

climate policy: principles 

of fairness in theory and 

practice. The joint CICERO- 

ECN project on sharing the 

burden of greenhouse gas 

reduction among countries. 




• Torvanger, Asbjørn and Lasse 

Ringius (2000), Burden differentiation: 

Criteria for evaluation 

and development of 

burden sharing rules, The joint 

CICERO-ECN project on sharing 

the burden of greenhouse 

gas reduction among countries. 




Havets regnskog dør: 

Kvelertak på 

korallene 

En firedel av jordens korallrev er 

ødelagt. Oppvarming av havene er 

en viktig årsak. 


Ved årsskiftet var en firedel av verdens korallrev 

ødelagt. Biologer slår alarm. 

- Dersom menneskene ikke bryter sin avhengighet 

til fossile brensler som spyr ut CO 2 

, vil 

verdens korallrev-økosystemer bli redusert med 

så mye som 40 prosent innen 50 år, sier Christopher 

Langdon ved Columbia University til 

nyhetsbyrået ENN. Forskning viser at vi er i ferd 

med å kvele de resterende korallrevene. 

Great Barrier Reef utsatt 

Langdon er en av mange eksperter som advarer 

om koralldød. Australske forskere rapporterte i 

fjor høst at korallene som utgjør det berømte 

Great Barrier Reef kan være døde om 50 år. 

Great Barrier Reef er verdens største korallrev. 

Det er minst 18 millioner år gammelt. Ifølge 

professor Ove Hoegh-Guldberg, som er leder av 

marine studier ved University of Queensland, 

fører stigende temperaturer til bleking og død for 

korallrevene. 

- I siste omgang vil det føre til at korallrevene 

dør slik vi kjenner dem, sier Hoegh-Guldberg til 

det australske nyhetsbyrået AAP. 

Han får støtte av flere forskere: 

- Den omfattende blekingen som våre koraller 

har blitt utsatt for de siste par årene ser ut til å 

bli mer utbredt, sier Alan Strong ved NOAA til 

nyhetsbyrået ENN. Strong har ledet en gruppe 

som har analysert satellittdata om havtemperaturer 

i perioden 1884-1997. 

Vokser sakte, ødelegges raskt 

Koraller vokser sakte. Ødeleggelsen skjer nå så 

raskt at naturen ikke klarer å følge med. Australske 

Great Barrier Reef har likevel sluppet relativt 

billig unna så langt. Indonesia og Filippinene 

var tidligere hjemsted for noen av de fineste 

korallene og var meget populært blant dykkere. 


er tidligere informasjonsleder ved CICERO 

Senter for klimaforskning og arbeider nå som 

prosjektleder ved Det Norske Menneskerettighetshuset 

(borghild@humanrightshouse.org) 

En dykker peker ut skadde koraller på Det store barriererevet 

i Australia. 

Foto: Scanpix/Reuters 

Nå er det kun henholdsvis ti og fem prosent av 

revene som er hele og friske, noe som delvis skyldes 

utstrakt bruk av sprengstoff. Det aller største 

problemet er imidlertid bleking. Bleking oppstår 

automatisk hvis havvannet kommer opp i over 

30 ºC. Det forekommer særlig når værfenomenet 

El Niño setter inn og endrer de normale 

havstrømmene i Stillehavet. Da får korallene 

heteslag. El Niño kommer stadig oftere. Forskerne 

tror dette henger sammen med de stadig 

større utslippene av CO 2 

til atmosfæren, noe 

menneskene har ansvaret for. 

Havets regnskog 

Korallrevene blir ofte sammenlignet med regnskogen. 

Revene dekker bare 0,33 prosent av 

havene. Likevel er de hjemsted for mer enn ¼ 

av havets dyrearter, ifølge Illustrert Vitenskap. 

Det er her det er størst artsrikdom. Nyttige stoffer, 

for eksempel midler mot alvorlige sykdommer 

venter bare på å bli oppdaget. 

Dette biologiske skattkammeret er nå truet. 

Det første som skjer ved koralldød er en voldsom 

tilbakegang i fiskebestanden. De mest negative 

prognosene går ut fra at samtlige korallrev 

vil være ødelagt før utgangen av dette århundret. 

Dersom vi skal få korallrevene på fote igjen, 

krever det at vi både bremser drivhuseffekten og 

at vi klarer å gjenetablere de ødelagte revene. 

Forskere arbeider blant annet med å vaksinere 

alger samt med oppdrett av korallarver. Vi 

vet imidlertid lite om virkningen av dette, og 

forskerne arbeider nå på overtid. Mister vi 

korallrevene, har vi ingen oversikt over konsekvensene. 



– et skritt mot 

bærekraftig utvikling? 


Den grønne utviklingsmekanismen (Clean 

Development Mechanism, CDM) er en av 

tre mekanismer i Kyotoprotokollen som 

kan brukes til å redusere utslippene av 

klimagasser gjennom internasjonalt samarbeid. 

Disse såkalte Kyotomekanismene vil 

redusere de industrialiserte landenes kostnader 

ved å innfri sine forpliktelser, ved 

at de fremmer utnyttelse av de billigste 

tiltakene på tvers av landegrenser. CDM 

skiller seg ut ved at det er den eneste 

måten u-landene kan bli direkte involvert 

i å redusere utslipp gjennom Kyotoprotokollen. 

Ambisjonen har vært at sertifiserte 

utslippsreduksjoner (CER) skulle kunne 

oppnås fra år 2000, men regelverket for 

CDM (og de andre Kyotomekanismene) 

er ennå ikke bestemt. CDM-mekanismens 

formål er definert av Artikkel 12 i Kyotoprotokollen. 

Der slås det fast at CDM 

skal hjelpe u-land med å oppnå bærekraftig 

utvikling og bidra til klimakonvensjonens 

mål, samt å hjelpe i-land til å oppfylle sine 

utslippsforpliktelser. Dette kan for eksempel 

skje ved teknologisk overføring, kapasitetsbygging 

og finansielle ressurser. CDM 

har derfor en dobbel målsetning om 

bærekraftig utvikling i u-landene og billige 

utslippsreduksjoner for i-landene. 

Hans Kolshus 




Interessen for Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) 

er stor i den industrialiserte verden, ettersom man ser 

muligheten for billige utslippsreduksjoner av klimagasser. 

Mindre kjent er kravet om at CDM-prosjekter også må fremme 

en bærekraftig utvikling i vertslandet for å bli godkjent. 

Bærekraftig utvikling? 

Begrepet bærekraftig utvikling kom på den 

politiske dagsordenen med Brundtlandkommisjonens 

rapport i 1987. Begrepet var 

ikke nytt, men ble satt i et bredere perspektiv 

enn den tidligere, snevre miljømessige 

tolkningen av begrepet. Kommisjonen 

vektla solidaritet mellom og innen generasjoner 

ved å definere bærekraftig utvikling 

som en ”utvikling som imøtekommer dagens 

behov uten å ødelegge mulighetene for at 

fremtidige generasjoner skal få dekket sine 

behov”. Begrepet er ikke definert i Kyotoprotokollen 

eller klimakonvensjonen. Dette 

kan reflektere hva noen kaller en uskrevet 

antagelse i Kyotoprotokollen om at alle 

prosjekter som reduserer klimagassutslipp 

også må være bra for en bærekraftig 

utvikling. 

Det er mange eksempler på tilleggseffekter 

av CDM-prosjekter som kommer i 

tillegg til reduserte utslipp av klimagasser. 

Luftkvaliteten kan bli forbedret gjennom 

alternative energiteknologier som ved siden 

av CO 2 

–reduksjon også reduserer utslipp av 

helseog miljøskadelige luftforurensninger 

som SO 2 

, CO, partikler og NO x 

. Forbedret 

skogforvaltning kan beskytte vanntilgang, 

jordsmonn og biologisk mangfold. CDMprosjekter 

kan også ha positive sosiale 

effekter og utviklingseffekter for eksempel 

ved å skape nye arbeidsplasser og bedre 

lokal selvforsyning av energi. Men prosjekter 

som er gunstige sett fra et klimaperspektiv 

kan også ha uønskede miljømessige 

og/eller sosiale effekter som kan komme i 

konflikt med begrepet bærekraftig utvikling. 

Enkelte CDM-prosjekter kan for eksempel 

føre til redusert vanntilgang og vannkvalitet, 

tap av biodiversitet eller større økonomiske 

skjevheter mellom grupper av befolkningen. 

Kriterier 

Det er åpenbart behov for et sett med retningslinjer 

eller et evalueringssystem for 

å sikre både hensynet til klima og hensynet 

til bærekraftig utvikling i CDM-prosjekter. 

For å sikre at CDM-prosjekter ikke kommer 

i konflikt med miljø- og utviklingsmål, 

må hvert prosjekts bærekraftighet måles 

og/eller evalueres. Kostnadene ved å verifisere 

et prosjekts bærekraftighet kan 

imidlertid bli store. Dette kan gjøre CDMprosjekter 

mindre attraktive hvis man ikke 

bevisst unngår en omfattende prosess. I en 

lengre fagartikkel har vi lagt fram et forslag 

til hvordan prosessen kan gjøres forholdsvis 

enkel (Kolshus m.fl., 2001). Dette kan 

skje ved at CDM-prosjekter blir evaluert 

opp mot et sett med kriterier. Basert på en 

studie av Seroa de Motta m.fl. (2000) foreslår 

vi 18 kvalitative kriterier for å evaluere 

miljø, utviklings- og fordelingseffekter (se 

tabell 1). At kriteriene er kvalitative betyr 

at de ikke er tallfestet, men vurderes mer 

skjønnsmessig. Effektene blir gradert som 

negativ (-), nøytral, positiv (+) eller veldig 

positiv (++). 

Et brasiliansk eksempel 

I studien til Seroa de Motta m.fl. blir 

Brasil brukt som et eksempel for å analysere 

mulige CDM-prosjekters innvirkning 

på bærekraftig utvikling og reduksjon av 

CO 2 

-utslipp. De valgte å se på fire mulige 

tiltak innenfor energisektoren; elektrisitetsproduksjon 

i forbindelse med et raffineri, 

gassifisering av restprodukter fra treindustrien, 

vindenergi, og elektrisitets-produk- 


Slum på en åsside over Rio de Janeiro. Vil klimatiltak bedre eller forverre levekårene til de 

fattigste i Brasil? 

Konklusjon 

Bærekraftig utvikling er et nøkkelbegrep 

når klimatiltak i 

utviklingslandene skal kombineres 

med hensyn til miljø, 

utvikling og likhet. Begrepet er 

vagt, og det er en stor utfordring 

å få operasjonalisert bærekraftig 

utvikling for å gi retningslinjer 

når ulike kombinasjoner av 

utvikling- og miljøpolitikk skal 

velges. Evaluering av et prosjekts 

tilleggseffekter ved hjelp av 

et sett kriterier som vist ovenfor 

kan være en mulig løsning. 

Analysen fra noen energiprosjekter 

i Brasil har illustrert 

at det kan være en motsetning 

mellom et prosjekts kostnadseffektivitet 

(reduserte utslipp 

av klimagasser til lavest mulig 

pris) og dets innvirkning på 

bærekraftig utvikling. I dette 

eksemplet gjør prosjekter som 

krever en høy karbonpris for å 

gjennomføres det generelt bedre 

med hensyn til bærekraftig 

utvikling enn prosjekter med 

lavere karbonpris. Slike 

innebygde motsetninger i CDMmekanismen 

gjør at prisen på 

CDM-kvoter kan bli høyere, og 

markedet dermed mindre enn 

mange forventer. Hvis målsetningen 

om bærekraftig utvikling 

ikke prioriteres tilstrekkelig, er 

det fare for at intensjonen med 

CDM blir undergravet. 

Artikkelen er basert på: 

• Kolshus, H.H., J. Vevatne, A. 

Torvanger og K. Aunan, 2001: 

”Can the Clean Development 

Mechanism attain both costeffectivness 

ans sustainable 

objectives?”. CICERO Working 

Paper 2001:8. 

• Seroa de Motta, R., C. Ferraz 

and C.E.F. Young 2000. Brazil: 

CDM Opportunities and Benefits, 

in Austin D. and P. Faeth, 

2000. Financing Sustainable 

Development with the Clean 

Development Mechanism. 

World Resource Institute, Washington, 

D.C. 

Tabell 1. Tilleggseffekter av noen energialternativer i Brasil 

Tilleggseffekter 

Effekter av noen energialternativer 

sjon i forbindelse med etanolproduksjon. 

Førstnevnte tiltak 

er allerede svært økonomisk 

lønnsomt, mens de andre tiltakene 

krever en karbonpris (altså 

en CO 2 

-avgift eller en pris for 

å kjøpe utslippskvoter) på henholdsvis 

2,40, 14,60 og 19,70 

amerikanske dollar per tonn 

karbon. Tabell 1 viser tiltakenes 

innvirkning på bærekraftig 

utvikling (tilleggs-effekter) ut fra 

de 18 kriteriene. 

Kostnadene ved å redusere 

karbonutslippene varierer betraktelig 

mellom de ulike prosjektene. 

Men tilleggseffektene 

er, med unntak av miljøeffektene 

av etanol- og gassifiserings 

prosjektene, hovedsakelig positive 

eller nøytrale. Alternativet 

med elektrisitetsproduksjon i 

forbindelse med et raffineri 

fremtrer som veldig gunstig uten 

noen negative tilleggseffekter. 

Men det kan være tvilsomt om 

det vil bli godkjent som et CDMprosjekt 

ettersom det allerede 

er lønnsomt. Gassifisering av 

restprodukter fra treindustrien 

trenger kun en lav karbonpris 

for å bli økonomisk lønnsomt, 

har positiv virkning på 

utviklingsindikatorene, men har 

negativ virkning på de fleste 

miljøindikatorene. Vindenergi 

fremstår som det mest ”miljøvennlige” 

alternativet, og dens 

virkning med hensyn til 

utvikling og likhet er heller ikke 

negativ. Vindenergi krever dessverre 

en høy karbonpris for å 

bli gjennomført. 

Elektrisitets- Gassifisering av Vindenergi Elektrisitetsproduksjon 

fra restprodukter produksjon fra 

raffineri 

etanol 

Miljø 

Vanntilgang Nøytral - Nøytral - 

Vannkvalitet Nøytral - Nøytral - 

Luftkvalitet ++ - ++ + 

Jorderosjon Nøytral - Nøytral - 

Jordforurensing Nøytral Nøytral Nøytral Nøytral 

Lydforurensning Nøytral Nøytral -? -? 

Ozon-nedbrytende 

komponenter Nøytral Nøytral Nøytral Nøytral 

Biodiversitet Nøytral + + 

Arealbruk Nøytral Nøytral -? -? 

Utvikling 

Økonomiske effekter + + + ++ 

Handelsbalanse ++ ++ + ++ 

Regionale 

økonomiske effekter + ++ + ++ 

Alternativ 

bruk av kapital Nøytral + Nøytral + 

Menneskelig kapital +? 

Institusjonell kapasitet +? 

Likhet 

Inntektsfordeling Nøytral + Nøytral ++ 

Fordeling av miljøeffekter 

blant 

inntektsgrupper + 

Fattigdomsreduksjon + + + ++ 


Hvorfor ikke 

fri handel med kvoter? 

EU vil begrense industrilandenes rett til å kjøpe og selge 

utslippstillatelser for klimagasser. Forslaget gjør det dyrere 

å gjennomføre Kyotoprotokollen. Finnes det likevel gode 

argumenter for å begrense handelen? 

Hege Westskog 

Hege Westskog 



(hege.westskog@cicero.uio.no) 

Kravet fra EU-landene om en grense for 

hvor store utslippskvoter et land skal få 

kjøpe eller selge har lenge skapt problemer i 

forhandlingene om Kyotoprotokollen i forholdet 

til USA og andre industriland. En 

lang rekke argumenter har blitt framført for 

dette kravet. Noen av argumentene bør 

tas på alvor, slik som hensynet til å stimulere 

den teknologiske utviklingen i de 

rikeste landene, og de etiske betenkelighetene 

enkelte har ved å la forurensere kjøpe 

retten til å slippe ut mer. Utpreget økonomiske 

argumenter mot fri kvotehandel er 

derimot mindre overbevisende. 

Et tilbakeblikk på situasjonen foran Kyotokonferansen 

i 1997 kan være nyttig for 

å forstå EUs posisjon. Her var nemlig 

spørsmålet om regler for handel med kvoter 

landene imellom nært forbundet spørsmålet 

om størrelsen på industrilandenes samlede 

utslippskvote i Kyotoprotokollen. EU gikk 

inn for større reduksjoner i utslippene av 

klimagasser enn andre industriland ville 

være med på. I mars 1997 foreslo EU et 

utslippsmål for alle industrialiserte land tilsvarende 

15% reduksjon i klimautslippene 

fra 1990-nivå innen år 2010 – langt mer 

enn de 5,2% som til slutt ble vedtatt. Samtidig 

var EU-landene skeptiske til kvotehandel, 

og understreket at industrilandene 

i første rekke skulle redusere sine egne 

utslipp. I juni 1997 ga EU uttrykk for at 

deres holdning til regler for kvotehandel 

ville være avhengig av størrelsen på utslippsforpliktelsene 

andre land ville være villig 

til å påta seg (Grubb 1999). De understreket 

videre at kvotehandel bare bør være 

et supplement til innenlandske tiltak for 

å redusere utslipp. I mai 1999 kom de 

også med et forslag til hvordan dette kravet 

om såkalt supplementaritet skulle forstås, 

nemlig som en tallfestet grense for hvor 

store kvoter et land har rett til å kjøpe og 

selge (Cicerone 4-1999). 

Fra økonomisk teori vet vi at fri handel 

med kvoter i et fri-konkurransemarked vil 

føre til kostnadseffektivitet, altså at reduksjonen 

i utslipp gjennomføres der det koster 

minst å kutte. Den marginale kostnaden, 

det vil si kostnaden ved å kutte CO 2 

-utslippene 

med et tonn til, vil da være den 

samme i alle land som deltar i kvotemarkedet. 

Restriksjoner på kvotehandel vil øke 

kostnadene ved å gjøre utslippsreduksjoner. 

De marginale kostnadene vil ikke lenger 

være like mellom land. Flere økonomiske 

studier viser at gevinsten ved å ha mulighet 

for kvotehandel vil være stor (se for eksempel 

Richels m.fl. 1996). Tapet ved begrensninger 

på kvotehandelen (men fortsatt 

en viss mulighet for handel med kvoter) vil 

være avhengig av hvor strenge restriksjonene 

er. Uansett vil bindende restriksjoner 

på kvotehandel gi effektivitetstap, og argumentene 

for slike restriksjoner bør derfor 

ha en viss tyngde. 

Økonomiske argumenter 

Flere argumenter av økonomisk art har vært 

reist mot kvotehandel. Et kvotemarked uten 

grenser for handelen kan føre til økte kostnader 

ved utslippsreduksjoner hvis noen 

deltakere har markedsmakt, altså at de har 

mulighet til å påvirke prisene på kvoter. 

Spørsmålene er imidlertid om markedet 

for utslippskvoter kan organiseres slik at 

dette ikke lenger er noe problem, og om 

markedsmaktproblemet virkelig er så stort 

at det er bedre å velge et annet virkemiddel, 

som for eksempel kvoter som ikke kan 

omsettes. Viktige faktorer som bestemmer 

omfanget av markedsmakt er hvordan kvotene 

i utgangspunktet fordeles, hvilke regler 

som gjelder for kvotene, hvor mange deltakere 

det er i kvotehandelen og hvem 

det er som deltar. Hagem og Westskog 

(1998) viser at utformingen av regler for 

utslippskvotene kan ha betydning for omfanget 

av markedsmaktproblemet. I deres 

artikkel studeres virkningen av såkalte 

”varige” kvoter, altså kvoter som varer over 

flere perioder, men hvor deltakerne kan 

kjøpe og selge kvoter i hver av periodene. 

Det vises at varige kvoter kan redusere omfanget 

av markedsmaktsproblemet. Videre 

vises det i en artikkel av Westskog (1997) 

at ved noen måter å tildele kvotene på kan 

effektivitetstapet ved markedsmakt komme 

opp i 10% sammenliknet med et frikonkurransemarked 

for kvoter. Sammenliknet med 

det forannevnte studiet av Richels m. fl. 

kan dette neppe sies å være av så store 

dimensjoner at begrensninger på kvotehandel 

kan forsvares. De viser at fleksibilitet 

i hvor utslippsreduksjonene foretas, 

for eksempel gjennom kvotehandel, kan 

redusere kostnader med mer enn 60% sammenliknet 

med en situasjon hvor kuttene 

må gjøres i hvert enkelt land for seg. 

Transaksjonskostnader i kvotemarkedet 

har også vært et argument i debatten 


Jeremy Bentham (1748-1832) 

omkring restriksjoner på kvotehandel. 

Transaksjonskostnader 

betyr i denne sammenhengen 

alle utgifter som deltakerne i 

kvotemarkedet og de myndighetene 

som holder oppsyn med 

handelen har for å skaffe informasjon 

om kvotemarkedet, å 

gjennomføre kjøp og salg, og 

å kontrollere at handelen går 

riktig for seg. Slike utgifter 

kommer i tillegg til selve kvoteprisen, 

og kan gå ut over kostnadseffektiviteten. 

Erfaring viser 

imidlertid også at dette problemet 

i stor grad er knyttet 

til hvordan kvotehandelen 

utformes (se UNCTAD 1998). 

Handel med utslippsreduksjoner 

(kreditter) har erfaringsmessig 

fungert mye dårligere 

enn ordinær kvotehandel. 

Utslippskreditter blir til ved at 

den som vil kjøpe utslippsrettigheter 

betaler for bestemte 

tiltak i et annet land, slik 

som Kyotoprotokollens Grønne 

utviklingsmekanisme (CDM) 

legger opp til. Transaksjonskostnadene 

ved handel med 

kreditter har vært mye høyere 

enn i ordinær kvotehandel. 

Dette skyldes at hver enkelt 

utslippsreduksjon i et kreditthandelsmarked 

må godkjennes. 

Tillegseffekter har også vært 

framholdt som et argument for 

å begrense kvotehandel. Tilleggseffekter 

er lokale eller 

regionale positive effekter som 

oppstår som følge av reduksjoner 

i klimagassutslipp. Det kan 

f.eks. være bedring av inneklima 

i bygg hvor det gjøres tiltak for å 

bedre energieffektiviteten eller 

bedring av luftkvalitet i et byområde 

som følge av redusert 

bilkjøring. Dersom slike 

tilleggseffekter eksisterer, 

innebærer ikke lenger økonomisk 

effektivitet at marginale 

kostnader ved utslippsreduksjoner 

skal være like mellom 

land. De lokale eller regionale 

effektene skal også tas hensyn 

til. Spørsmålet er imidlertid om 

slike tilleggseffekter gir grunnlag 

for restriksjoner på kvotehandel, 

eller om disse effektene 

kan håndteres godt med nasjonale 

virkemidler i kombinasjon 

med fullt ut fleksibel internasjonal 

kvotehandel. 

Varm luft 

I Kyotoprotokollen har noen 

land har fått tildelt en samlet 

kvote for perioden 2008-2012 

som er større enn utslippene 

man venter seg hvis utviklingen 

får gå sin gang. Uten å 

investere en krone i klimatiltak 

sitter disse landene altså på 

overskuddskvoter, som har fått 

kallenavnet varm luft (hot air). 

Det er særlig tidligere østblokkland 

som har slike kvoter til 

overs, og med kvotehandel har 

mulighet for å selge slike kvoter. 

De samlede utslippene vil 

dermed bli større hvis det åpnes 

for internasjonal kvotehandel. 

Krav om begrensninger av 

kvotehandel kan derfor være 

begrunnet i et ønske om å 

redusere omfanget av handelen 

med varm luft. I forhandlingene 

om Kyotoprotokollen uttrykte 

EU bekymring for at kvotehandelen 

ville gjøre det mulig for 

USA å slippe unna nasjonale 

tiltak ved i stor grad å kjøpe 

varm luft kvoter fra tidligere 

østblokkland (Grubb 1999). 

Spørsmålet er imidlertid om 

restriksjoner på kvotehandel vil 

være veien å gå for å redusere 

problemet med varm luft. Grubb 

(1999) argumenterer for at hvis 

bare man bare begrenser den 

internasjonale kvotehandelen, 

og ikke forbyr den helt, vil det 

ikke hindre handelen med varm 

luft. Begrensninger på kjøp av 

kvoter vil innebære at land med 

overskuddskvoter kan spre dem 

til flere land, ikke nødvendigvis 

at færre av disse kvotene blir 

solgt. Begrensninger på salg kan 

være noe mer effektivt, men 

land med varm luft kvoter vil 

ikke ved dette få større incentiver 

til egne utslippsreduksjoner. 

De vil fortsatt selge en del av 

sine varm luft. 

Teknologisk endring 

En løsning av klimaproblemet 

vil kreve store utslippsreduksjoner, 

og med dette store 

endringer både økonomisk og 

teknologisk. Kyotoprotokollen 

er bare et lite skritt i retning av å 

løse klimaproblemet. Full frihet 

til å kjøpe kvoter fra utlandet 

vil kunne innebære at mange 

OECD land ikke trenger å gjøre 

omfattende tiltak på hjemmebane, 

men har mulighet for å 

spre gjennomføringen av sine 

forpliktelser utover kloden. 

Som nevnt ønsket EU et 

mye strengere utslippsmål enn 

det som ble resultatet i Kyotoforhandlingene. 

De vedtok 15% 

reduksjon av klimagassutslipp 

fra 1990 nivå innen år 2000 

som sin posisjon i forhandlingene 

på ministermøtet i mars 

1997. Ved å gå inn for restriksjoner 

på kvotehandel, vil det 

være mulighet for å oppnå deler 

av de resultatene man ville fått 

med et strengere utslippsmål. 

Med resultater menes her f.eks. 

en større teknologisk endring 

enn det man ellers ville ha 

hatt. Ved neste forhandlingsrunde 

vil det kunne være lettere 

å få aksept for et strengere 

utslippsmål i en situasjon hvor 

partene har gjennomført en 

del teknologiske endringer enn 

ved en mindre grad av slike 

endringer. Dersom man ønsker 

et strengere utslippsmål enn det 

som faktisk gjelder, kan derfor 

dette være et argument for begrensninger 

på kvotehandel – 

større teknologisk endring enn 

ved full fleksibilitet. 

EU’s argumentasjon knyttet 

til dette punktet innebærer at 

investeringer i klimatiltak kan 

stimulere såkalt endogen teknologisk 

endring, d.v.s. at størrelsen 

på utslippsreduksjonene 

kan påvirke omfanget av teknologiske 

endringer. I en artikkel 

av Schleicher et al (2000) 

fokuseres det på slike endogene 

effekter av utslippsreduksjoner. 

Som følge av disse effektene, 

kan det være optimalt for et 

land å gjennomføre flere nasjonale 

tiltak enn det som framkommer 

gjennom et fullt fleksibelt 

system (uten restriksjoner 

på kvotehandel), og dermed 

benyttes som et argument for 

restriksjoner på kvotehandel. 

Gjennom slike restriksjoner gjør 

man mer på hjemmebane og 

man kan oppnå større teknologisk 

endring enn uten begrensninger 

på kvotehandel. 

Moralske argumenter 

Diskusjonen om hva som er den 

beste klimapolitikken handler 

også om etikk. Argumentene for 

full fleksibilitet i kvotehandel er 

som nevnt over knyttet til vurdering 

av kostnadseffektivitet – 

man ønsker å oppnå miljømålet 

billigst mulig. Slike økonomiske 

argumenter bygger på en konsekvensetikk: 

Den beste handlingen 

er den som gir de beste 

konsekvensene. Ulike virkemidler 

for å redusere klimautslipp 

vurderes etter de konsekvenser 

hvert virkemiddel 

har. 

Andre etiske posisjoner er 

mulige, og kan lede til andre 

resultater. Ulike former for 

sinnelagsetikk eller pliktetikk 

legger vekt på andre sider ved 

en handling enn dens konsekvenser. 

Her kan forurensning 

vurderes som etisk galt, 

ikke økonomisk ineffektivt, og 

dermed er det de som er ansvarlig 

for forurensningen som 

har plikt til å rydde opp. Fra et 

slikt synspunkt kan omsettbare 

kvoter vurderes som en umoralsk 

adgang til å kjøpe seg rett 

til å forurense. I Europa har de 

grønne partiene og ulike miljøorganisasjoner 

vært forholdsvis 

innflytelsesrike. Disse grupperingene 

bruker ofte pliktetiske 

argumenter. Miljøorganisasjonene 

har også vært betydningsfulle 

i USA, men her har ikke 

holdningen til kvotehandel vært 

like negativ. Dette kan skyldes 

at man i USA har flere eksempler 

på vellykket regulering av 

forurensning ved hjelp av kvotehandel, 

eller at viktige strømninger 

i amerikansk miljøbevegelse 

har et mer økonomisk 

preget tenkesett. 

Den europeiske posisjonen i 

spørsmålet om kvotehandel kan 

altså forstås i en kulturell sammenheng. 

Dette gir en forklaring 

av posisjonen, ikke noe argument 

for den, men er likevel 

viktig å ta med for å få det totale 

bildet. De pliktetiske posisjonene 

kan ikke minst føres tilbake 

til tenkere fra det europeiske 

fastlandet som Kant, 

Luther, Spinoza, Steiner og 

Goethe. I motsetning til dette 

står en tradisjon som bygger på 

briten Jeremy Benthams utilitarisme, 

en teori som vurderer 

verdien til en handling ut fra 

den samlede nytten som konsekvensene 

av handlingen har 

for enkeltmennesker. Utilitaris- 


tisk tenkning danner utgangspunktet 

for moderne økonomisk teori. 

Samtidig er den utilitaristiske 

tradisjonen mye mer framtredende 

i amerikansk sammenheng enn i 

europeisk. Innenfor Europa er det 

også forskjeller. Tradisjonene med 

spor tilbake til de kontinentale tenkerne 

har vært langt mer framtredende 

i tysk tradisjon enn i engelsk, 

og dette reflekteres også i grad av 

motstand mot kvotehandel i det 

kontinentale Europa. Blant annet 

har Tyskland vært mer negativ til 

kvotehandel enn for eksempel England 

(Toeston 1998). 

Referanser 

• Alfsen, K.H. (1999): Tak på Kyotomekanismene. 

EU forslag får konsekvenser 

for Norge, Cicerone nr. 

4/99. 

• Grubb, M., C. Vrolijk and D. Brack 

(1999), The Kyoto Protocol a Guide 

and Assessment, Royal Institute of 

International Affairs, London. 

• Hagem; C. and H. Westskog 

(1998): The Design of a Dynamic 

Tradable Quota System under 

Market Imperfections, Journal of 

Environmental Economics and 

Management 36, 89-107. 

• Richels, R. et al (1996), The Berlin 

Mandate: The Design of Cost-effective 

Mitigation Strategies, Energy 

Modelling Forum, Stanford University, 

Stanford California. 

• Schleicher, S.P., B. Buchner and 

K. Kratensa (2000), Why cost minimization 

strategies for the Kyoto 

Mechanisms may cause market 

failures. http://www.ises.abo.fi/ 

tren/esee–2000/html/papers/ 

C332.pdf. 

• Toeston, J. (ed.) (1998), European 

Union Views on International 

Greenhouse Gas Emissions Trading, 

Environmental Policy Studies, 

Working Paper #3 , Columbia University, 

School of International and 

Public Affairs. Obtained from http:// 

www.columbia.edu/cu/sipa/ 

FUNC/EPS/index.html. 

• Weiner, B. J. (1997), Designing 

Global Climate Policy: Efficient 

Markets versus Political Markets, 

http://csab.wustl.edu/research/ 

62.asp. 

• Westskog, H. (1996), Market 

power in a system of tradable CO2- 

quotas, Energy Journal, 17, 85-103. 

Liten 

miljøeffekt 

Kyotoprotokollen vil antakelig få liten betydning for de 

globale utslippene hvis den gjennomføres uten USA. 

Årsaken er at amerikanerne i praksis skulle tatt en stor del 

av Kyotoprotokollens krav om utslippsreduksjoner. 

Cathrine Hagem og 


President George W. Bush har gjort det 

klart at han ikke akter å sende Kyotoprotokollen 

til Senatet for ratifisering (se Cicerone 

2-2001). Og uansett ville avtalen 

neppe oppnådd 2/3 flertall i senatet, slik 

amerikansk lov krever. Det ser derfor ikke 

ut som USA vil bli med på å sette denne 

avtalen ut i livet, på tross av at den forrige 

administrasjonens signerte den. President 

Bush sin beslutning har åpnet for en diskusjon 

i de øvrige industrilandene om en 

skal gjennomføre avtalen uten USA. Ettersom 

USA i 1990 sto for 36 prosent av 

industrilandenes CO 2 

-utslipp, kan Kyotoprotokollen 

i prinsippet tre i kraft uten 

USA. 

For å gi en pekepinn om hvilke konsekvenser 

avtalen kan få hvis dette skjer, 

tar vi i denne artikkelen utgangspunkt i en 

Cathrine Hagem 



(cathirne.hage,m@cicero.uio.no) 


er underdirektør i Finansdepartementet 

(bjart.holtsmark@finans.dep.no) 

økonomisk modell som omfatter både energimarkedene 

og et internasjonalt marked 

for klimagasskvoter. En nærmere beskrivelse 

av modellen og noen mulige konsekvenser 

av Kyotoavtalen, med oppslutning 

fra USA, finnes i Holtsmark og Mæstad 

(2000), se også Holtsmark (1999). 

Modellen brukes til å sammenligne 

virkningene av Kyotoprotokollen med og 

uten deltagelse fra USA. Hovedresultatene 

fra modellberegningene er at dersom Kyotoavtalen 

iverksettes uten USA vil 

• virkningen på de globale utslippene 

reduseres fra små til ubetydelige 

• den internasjonale kvoteprisen reduseres 

til en tredjedel 

• Norges kostnader av å oppfylle 

Kyotoavtalen reduseres betydelig. 

Utslippsreduksjoner med og uten USA 

Kyotoprotokollen forplikter industrilandene 

til en samlet utslippsreduksjon på 5 prosent 

for årene i perioden 2008-2012 i forhold 

til 1990-utslippene. En utvikling uten klimaavtale 

kalles gjerne “business as usual”, 

forkortet BAU. Vi legger her til grunn et 

BAU-scenarie utarbeidet for EU-kommisjonen, 

hvor industrilandenes utslipp antas 

å øke med 9 prosent fra 1990 til 2008-2012 

dersom det ikke blir noen klimaavtale 

(Conventional Wisdom Scenario, se European 

Commission 1996). I forhold til dette 

krever Kyotoprotokollen en utslippsreduksjon 

i industrilandene på 12,8 prosent. 

Den globale utslippsreduksjonen som 

følge av avtalen blir imidlertid vesentlig 

mindre. Det skyldes at Kyotoavtalen ikke 

legger begrensninger på u-landenes utslipp. 

Utslippene fra u-landene utgjorde 45 

prosent av de globale utslippene i 1990, 


Artikkelen bygger på en lengre kommentar skrevet 

for Økonomisk forum nr. 5-2001. 

av Kyotoavtale uten USA 

og de forventes å øke med 

50 prosent frem til perioden 

2008-2012, dersom Kyotoavtalen 

ikke trer i kraft. Fordi 

Kyotoavtalen vil medføre at produsentprisene 

på fossil energi 

faller vil dessuten u-landene øke 

sine utslipp ytterligere dersom 

avtalen trer i kraft (såkalt karbonlekkasje). 

Prisfallet skyldes 

at etterspørselen fra industrilandene 

synker. Modellberegningene 

anslår alt i alt at den globale 

utslippsreduksjonen blir på 

5,5 prosent i forhold til BAU, 

dersom også USA følger opp 

avtalen. Da er det lagt til 

grunn at det er fri kvotehandel 

mellom industrilandene slik at 

de tidligere østblokklandene 

som allerede i utgangspunktet 

har flere utslippskvoter enn faktiske 

utslipp (såkalt “hot air”) 

stilles fritt til å eksportere kvotene. 

Kyotoprotokollen åpner for 

at industrilandene delvis kan 

møte sine forpliktelser gjennom 

utslippsreduserende tiltak 

i u-land, gjennom den såkalte 


(Clean Development Mechanism, 

CDM). Da regler for CDM 

ennå ikke er fastsatt, er det vanskelig 

å anslå hvordan denne 

Tabell 1. Virkninger av Kyotoprotokollen med og uten USA 

mekanismen i praksis vil fungere 

og er derfor ikke tatt med 

i modellberegningene. Men det 

opplagt at kvoteprisen vil bli 

lavere dersom denne mekanismen 

benyttes. 

Modellberegningene forutsier 

at en Kyotoavtale uten USA 

betyr at de globale utslippene 

blir redusert med 0,9 prosent i 

forhold til BAU. Grunnen til 

at den globale effekten av klimaavtalen 

blir såpass ubetydelig 

dersom USA ikke deltar, har 

sammenheng med tre forhold. 

For det første utgjorde USAs 

utslipp av klimagasser en stor 

andel av industrilandenes utslipp 

i 1990 (32 %). For det 

andre skulle USA i henhold 

til Kyotoprotokollen redusere 

utslippene i forhold til 1990- 

utslippene med 7 prosent, som 

er høyere enn gjennomsnittet 

på 5 prosent for alle industrilandene. 

For det tredje er 

USAs forventede vekst i utslippene 

uten noen nye klimatiltak 

(BAU) høyere enn for gjennomsnittet 

av industrilandene. 

Dersom USA skulle oppfylt forpliktelsen 

i Kyotoavtalen, ville 

det betydd at utslippene skulle 

blitt 27 prosent lavere enn utslippene 

ellers ville vært. Det tilsvarende 

tallet for de øvrige industrilandene 

(i gjennomsnitt) er 

3,7 prosent. 

En Kyotoavtale som ikke 

inkluderer USA, betyr dermed 

at den globale effekten blir liten, 

både fordi USA stod for en stor 

andel av industrilandenes samlete 

utslipp i 1990, men også 

fordi Kyotoavtalen krevde 

spesielt store utslippsreduksjoner 

fra USA for perioden 

2008-2012. 

Kvotemarkedet dersom USA 

hadde blitt med 

Figur 1 illustrerer fordelingen 

av utslippsreduksjoner og 

strømmene i kvotemarkedet gitt 

at USA hadde blitt med på 

avtalen. Når det gjelder kvotehandel, 

ser vi at USA er den 

dominerende kjøperen, mens 

Russland og Øst-Europa for 

øvrig er dominerende selgere. 

USA står også for store 

utslippsreduksjoner, nærmere 

bestemt 1100 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter av en global 

utslippsreduksjon på i underkant 

av 2 300 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter i dette scenariet 

(et tonn CO 2 

-ekvivalenter 

betyr en mengde klimagasser 

som beregnes å bidra omtrent 

Kvotepris Utslipps- Global utslipps- Kostnad for 

(USD/tonn reduksjon i reduksjon Norge (prosent 

CO 2 

-ekvivalent) deltagerland (prosent av utslipp av BNP i 1990) 

(prosent av utslipp 

uten avtale) 

uten avtale) 

Kyotoavtale med USA 15 12,8 5,5 1,4 

Kyotoavtale uten USA 5 3,7 0,9 0,4 

like mye til drivhuseffekten som 

et tonn CO 2 

). Utslippsveksten 

som finner sted i u-landene 

er karbonlekkasje i forbindelse 

med at prisene på fossile 

brensler faller. Ellers kan vi 

legge merke til at utslippsreduksjonene 

i Russland og det øvrige 

Øst-Europa er mindre enn kvoteeksporten 

fra disse landene. 

Her er det altså kvoter for 

salg som ikke er motsvart av 

utslippsreduksjoner hjemme. 

Det har sammenheng med disse 

landenes romslige kvoter, som 

gir dem mulighet for å selge 

såkalt “hot air”. 

Kvoteprisen beregnes her til 

å ligge på 15 USD per tonn CO 2 

. 

Kvotemarkedet dersom USA ikke 

er med 

Figur 1 illustrerer hvor viktig 

USA er for Kyotoavtalen. Uten 

USA blir en stor del av 

utslippsreduksjonene eliminert 

samtidig som etterspørselen i 

kvotemarkedet faller dramatisk. 

Figur 2 illustrerer resultatet av 

at USA faller fra. Den globale 

utslippsreduksjonen er redusert 

fra 2 300 millioner tonn til 

i underkant av 400 millioner 

tonn. Til tross for at USA som 

avtalepartner bare ville redusert 

sine utslipp med i overkant 

av 1 000 millioner tonn fra 

1990-nivå, fører uteblivelsen til 

at de globale utslippene blir 

nesten 2 000 millioner tonn 

høyere. Det følger selvsagt av 

at USA har en kvote som i 

henhold til det valgte scenariet 

er nesten 2 000 millioner tonn 

lavere enn landets BAU-utslipp. 

De kvotene som USA ville ha 

importert, blir nå tilgjengelige 

for andre land. 

USAs uteblivelse fører til at 

kvoteprisen faller fra 15 USD 

per tonn CO 2 

-ekvivalent til 5 


Figur 1: Simulerte utslippsreduksjoner og strømmer i kvotemarkedet dersom USA følger 

opp avtalen. Svarte søyler på høyre side representerer kvoteimport, mens svarte søyler på 

venstre side representerer kvoteeksport. 

USA er med på avtalen 

Verden 

U-landene 

EU 

New Zealand 

Australia 

Japan 

Russland 

Øst Europa forøvrig 

Norge 

Canada 

USA 

-800 -400 0 400 800 1200 1600 2000 


Reduksjon av utslipp av klimagasser hjemme 


Figur 2: Simulerte utslippsreduksjoner og strømmer i kvotemarkedet dersom USA ikke 

følger opp avtalen. Svarte søyler på høyre side representerer kvoteimport, mens svarte 

søyler på venstre side representerer kvoteeksport. 

Verden 

U-landene 

EU 

New Zealand 

Australia 

Japan 

Russland 

Øst Europa forøvrig 

Norge 

Canada 

USA 

Avtalen gjennomføres uten USA 

-800 -400 0 400 800 1200 1600 2000 


Reduksjon av utslipp av klimagasser hjemme 


dollar. Det sterke prisfallet passer godt med 

bildet som alt er tegnet av en avtale hvor 

USAs kvotebegrensning spiller en viktig 

rolle. 

Figur 2 illustrerer også hvor lite meningsfull 

en avtale uten USA vil være, i hvert 

fall dersom det ikke legges begrensninger 

på kvotehandelen. Vi ser at omsetningen 

av kvoter i denne situasjonen i hovedsak 

har sin bakgrunn i hot air. Utslippsreduksjonene 

som kvoteeksportørene gjennomfører 

i dette scenariet, er svært små i forhold 

til kvoteeksporten. 

Konsekvenser for Norge 

Dersom det er noen hyggelig del av denne 

historien, må det være at Norges kostnader 

ved å innfri sine forpliktelser og å ta konsekvensene 

av hva som skjer på petroleumsmarkedene, 

blir betydelig redusert av 

at USA trekker seg ut (se tabell 1). Fordi 

kostnadene ved å redusere utslippene i 

Norge er forholdsvis høye, vil Norge være 

netto kjøper av kvoter. Jo lavere kvotepris, 

jo lavere blir Norges kostnader av å oppfylle 

Kyotoavtalen. 

Modellen anslår at dersom USA følger 

opp avtalen vil Norge ta 45% av utslippsforpliktelsene 

gjennom utslippsreduksjoner 

hjemme. Resten dekkes gjennom kvotekjøp. 

Lavere kvotepris gjør det mer lønnsomt å 

importere mer kvoter og redusere utslippsreduserende 

tiltak. Dersom USA ikke blir 

med på avtalen vil Norge bare ta 15% av 

forpliktelsene gjennom egne utslippsreduksjoner. 

Vel så viktig for Norges kostnader av en 

klimaavtale er endringer i prisene på olje 

og gass. Norges kostnader blir betydelig 

18 • Cicerone 3/2001 

mindre dersom USA ikke deltar. Dersom 

også USA er med på avtalen, faller produsentprisene 

på oljeog gass i Europa med 

henholdsvis 2 og 5 prosent. I tilfellet uten 

USA reduseres disse tallene til 0,4 og 1,6 

prosent. 

EUs forslag om begrenset kvotesalg 

Kyotoprotokollen fastslår at partslandene 

kan delta i kvotehandel, men at slik handel 

skal komme i tillegg til tiltak på hjemmebane. 

Som en oppfølging av denne upresise 

passus i Kyotoprotokollen, presenterte EUs 

ministerråd i 1999 et forslag til regelverk 

for begrensning på retten til både å kjøpe 

og å selge kvoter. I praksis innebærer dette 

forslaget neppe at de foreslåtte begrensningene 

på kjøp av kvoter blir effektive. Men 

derimot setter forslaget effektive tak på salg 

av kvoter fra land med hot air. Vi skal ikke 

her redegjøre for konsekvensene av dette 

forslaget i sin fulle bredde. Dette er nærmere 

omtalt i Holtsmark og Mæstad (2000) 

og i Holtsmark (2000). Det kan nevnes at 

dersom USA er med på avtalen og EUs 

forslag aksepteres, gir modellen en kvotepris 

på 23 USD per tonn CO 2 

. Uten USA 

vil forslaget innebære en kvotepris på 16 

USD. Det er altså særlig i det tilfellet at 

USA ikke er med på avtalen, at EUs forslag 

til begrensninger på kvotehandelen har en 

sterk virkning på kvoteprisen. Det samsvarer 

med at kvotehandelen uten USA i sterk 

grad dreier seg om handel med hot air. Et 

av formålene med EUs forslag er nettopp å 

begrense omsetningen av hot air. 

Bør Kyoto skrinlegges? 

Vi kan slå fast at utslippsreduksjonene blir 

svært små uten USAs deltakelse. Om Kyo- 

toprotokollen bør holdes i live eller skrinlegges 

avhenger derfor av andre forhold 

enn de direkte utslippsreduksjonene som 

følger. Spørsmålet blir hva som anses som 

den beste politikken på lang sikt. Dersom de 

globale utslippene skal reduseres betydelig, 

er det helt nødvendig med en avtale som 

bidrar til å redusere utslippene både fra 

USA og fra u-landene. Spørsmålet er om 

Kyotoprotokollen uten USA er det beste 

utgangspunkt for å få til en slik avtale. 

På det punktet skal ikke vi trekke noen 

konklusjon. 

Referanser: 

• European Commission (1996) European 

Energy to 2020 - a Scenario Approach. 

Directorate General for Energy (DG XVII), 

Brussels. 

• Holtsmark, Bjart (1999): “Fra kvotebørsen 

til petroleumsmarkedene”. Sosialøkonomen 

nr. 1 1999. 

• Holtsmark, Bjart (2000): “EU kompliserer 

klimaforhandlingene”. Cicerone nr 1/2000. 

• Holtsmark, Bjart og Ottar Mæstad (2000): 

“The Kyoto Protocol and the Fossil Fuel 

Markets under Different Emission Trading 

Regimes”. CICERO Working Paper 

2000:10 

• Holtsmark, Bjart og Cathrine Hagem 

(2001): “Kyotoavtale uten USA - liten effekt 

for miljøet”. Kommer i Økonomisk forum 

2001:5. 

Holtsmark 2000 og Holtsmark og Mæstad 

(2000) kan lastes ned fra 

www.cicero.uio.no.

Kinesisk prisvinner: 

– Vil ikke kopiere vesten 

- Vi skal ikke begå de samme feilene som dere, sier kinesiske Sheri Liao. 

Hun har fått millioner av kinesere til å tenke miljø, har utfordret Bill 

Clinton og fått pris av Jostein Gaarder. 


Det var i juni i fjor at den 

norske miljøprisen Sofieprisen 

ble tildelt Xiaoyi (Sheri) Liao, 

leder for den kinesiske miljøorganisasjonen 

Global Village 

Beijing. Initiativtaker Jostein 

Gaarder begrunnet tildelingen 

med Liaos utrettelige arbeid for 

å spre miljøbevissthet i verdens 

mest folkerike land. 

Det er en formidabel innsats 

Liao har gjort: Hun har klart å 

mobilisere millioner av kinesere 

gjennom kampanjer, opplæring 

og mediekontakt, der hun har 

inspirert folk til å legge om til 

en mer miljøvennlig livsstil. I 

tillegg har hun ført konstruktiv 

dialog med landets myndigheter, 

etablert nettverk av organisasjoner 

og sågar utfordret USAs 

tidligere president Bill Clinton 

på miljøfronten i møte med 

ham. 

Lytter mer 

Cicerone møtte 46 år gamle 

Liao i organisasjonens trange 

og trekkfulle lokaler i utkanten 


Borghild Krokan i 

samtale med 

Sheri Lao 

av Beijing. 

- Jeg ble både overrasket 

og stolt da jeg fikk prisen. 

Overrasket fordi det finnes så 

mange andre hardt arbeidende 

er tidligere informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning 

og arbeider nå som prosjektleder ved Det Norske 

Menneskerettighetshuset (borghild@humanrightshouse.org) 

miljøvernere rundt om i verden. 

Stolt fordi dette bekrefter at også 

enkeltindivider og små organisasjoner 

kan spille en rolle for 

å få en bedre utvikling i Kina, 

forklarer hun opprømt. 

Prisen er verdt nærmere en 

million norske kroner. Den ble 

første gang utdelt i 1998 og er 

populært kalt ”miljøets Nobelpris”. 

Utdelingen ble lagt merke 

til av kinesiske myndigheter, 

som reagerte med en blanding 

av frykt og stolthet. 

- Det at vi fikk en internasjonal 

pris er veldig viktig. 

Det gjorde at miljøvern fikk økt 

oppmerksomhet og at vi som 

miljøvernere ble synligere. Kina 

har jo få NGOer, men det virker 

som om det nå har blitt lettere 

for endel uavhengige organisasjoner 

å jobbe. Våre myndigheter 

har begynt å lytte mer til oss, 

sier hun. 

Ikke så truende 

Grasrotbevegelsen består av åtte 

ansatte og en rekke frivillige. De 

arbeider intenst og målrettet, 


De siste tiårene har Kina hatt en eksplosiv økonomisk vekst. 

men oppfattes nok som mindre høyrøstede 

enn vestlige miljøorganisasjoner. Global 

Village Beijing og andre miljøorganisasjoner 

som for eksempel Verdens Naturfond 

(WWF) har langt på vei klart å vinne tillit i 

et land der private organisasjoner ikke har 

særlig høy legitimitet. 

-Vår organisasjon legger vekt på at vi 

også vil samarbeide med myndighetene, 

ikke bare kritisere dem. Dette gjør kanskje 

at vi ikke oppfattes som fullt så truende, 

forklarer prisvinneren. 

Vil bevisstgjøre 

Sheri Liao er utdannet filosof. Hun begynte 

å lage TV-programmer om miljø for ti år 

siden. Den gang var det vanskelig både å 

finne intervjuobjekter og å få programmene 

sendt, forteller hun. For seks år siden var 

Liao gjesteforsker i internasjonal miljøpolitikk 

i USA. Der møtte hun er rekke miljøorganisasjoner 

og så hvilken rolle disse spilte 

politisk. Det gjorde at hun bestemte seg 

for å vende tilbake til Kina og etablere en 

miljøorganisasjon. 

- Folk i Kina er foreløpig ikke spesielt 

miljøbevisste. Det er veldig viktig at de får 

kjennskap til miljøvern, slik at de vet hva 

som bør gjøres og hvordan de selv kan 

bidra, sier hun. 

Selv har hun ikke akkurat ligget på latsiden 

når det gjelder å spre informasjon. 

De siste årene har hun skrevet en mengde 

artikler om miljø, og hun har holdt mer 

enn 100 foredrag landet rundt. Global Village 

Beijing produserer dessuten radio- og 

fjernsynsprogrammer, deriblant et ukentlig 

TV-progam kalt ”Tid for miljøet” som 

sendes på en riksdekkende kinesisk TVkanal. 

I fjor deltok mer enn 10 millioner 

mennesker over hele landet på miljøarrangementet 

”Earth Day”, initiert av Global 

Village Beijing i samarbeid med andre 

miljøorganisasjoner. 

Ikke kopiere vesten 

Det er enorme utfordringer Kina står ovenfor. 

Sheri Liao er opptatt av at vi har et 

felles ansvar for miljøet. 

- Tusenvis av arter trues i dag med å 

bli utslettet. Vi har vannknapphet, ørkenen 

sprer seg og forurensningen er høy. Utslippene 

av klimagasser her til lands er dessuten 

blant verdens største. Kinas miljøproblem 

er verdens miljøproblem, sier Liao. 

De siste tiårene har Kina hatt en eksplosiv 

økonomisk vekst, og etterspørselen 

etter forbruksvarer øker. Liao frykter konsekvensene. 

I samtale med Bill Clinton i 

1998 unnlot hun ikke å kritisere det amerikanske 

forbruksmønsteret. 

- Vi ønsker ikke å kopiere USAs og 

vestens forbrukskultur. Det fortalte jeg også 

Bill Clinton da han var her i 1998. USA 

har for mange biler, air condition-apparater 

og engangsprodukter. Livsstilen gjør at de 

bruker for mye energi og slipper ut store 

mengder klimagasser, sier hun, og avslutter: 

- Dette ødelegger menneskets spirituelle 

og naturlige hjem og forrykker harmonien 

mellom menneske og natur. Vi har ikke råd 

til å begå de samme feilene som vesten. 

Useriøst av klimaforsker 

DEBATT 

Lars Haltbrekken, 

Fellesaksjonen mot gasskraftverk 

USAs president har endelig vist sitt sanne 

jeg. Gjennom hele valgkampen førte han 

folk bak lyset ved å la dem tro at han 

tok trusselen om farlige klimaendringer på 

alvor. 

Her hjemme ble flere klimaforskere lurt 

av Bush. Lederen for CICERO Senter for 

klimaforskning, Knut Alfsen, uttalte i fjor 

høst at det beste for klimaet var om Bush 

ble valgt til president. Logikken bak dette 

var at det var lettere for Bush å få støtte 

for den internasjonale klima-avtalen i sen- 

atet enn det ville være for demokraten Al 

Gore. I dag ser vi at dette var skammelig 

feil. Bush truer jo med å velte hele det internasjonale 

klimasamarbeidet. 

Dessverre ser det fortsatt ut til at Knut 

Alfsen løper Bush sitt ærend. Etter at Bush 

sa han ikke ville følge klimaavtalen har 

Alfsen foreslått å kaste hele avtalen på 

skraphaugen. Han mener vi må starte nye 

forhandlinger og få til en avtale som inneholder 

de kravene USA stiller. En klimaforsker 

som kjenner konsekvensene av 

de farlige klimaendringene, kan ikke med 

seriøsiteten i behold hevde noe slikt. Nye 

forhandlinger betyr en årelang utsettelse. 

Det betyr at man ikke får startet de helt 

nødvendige utslippsreduksjonene før om 

mange år. Bush ville nok jublet over den 

norske klimaforskerens håpløse utsagn om 

han fikk høre dem. 

Den norske miljøvernministeren bør i 

denne saken vende det døve øret til Alfsen, 

hun må i stedet si at Norge skal ratifisere 

klimaavtalen og så må hun legge fram en 

lang liste over konkrete tiltak som reduserer 

utslippene fra vårt eget land. På denne 

måten kan hun og de andre miljøvernministerene 

bidra til å øke presset mot USA 

slik at de også ratifiserer klimaavtalen. 





Nye klimascenarier for Norge 

basert på flere klimamodeller 

Nye klimascenarier for Norge, basert på nedskalering av resultater fra mange globale klimamodeller, 

viser en oppvarming i tråd med tidligere resultater. For nedbør spriker resultatene mye mellom 

de ulike klimamodellene. En årsak til dette kan være at Den nordatlantiske svingningen har liten 

forutsigbarhet. 


Det finnes to forskjellige fremgangsmåter for å nedskalere 

resultatene fra de globale klimamodellene til lokalt klima: 

Dynamisk og empirisk nedskalering. Den dynamiske nedskaleringen 

er beskrevet av Haugen og Bjørge i Cicerone 

2/99, og involverer bruk av en regional klimamodell som 

beskriver de relevante fysiske klimaprosessene. Empirisk 

nedskalering (se Cicerone 01/01 s. 27 og Cicerone 2/99, s. 

27) utnytter statistiske relasjoner mellom storstilte klimamønstre 

og lokalt klima. Selv om den siste metoden omfatter 

avanserte analysemetoder, er den lite brukt. En årsak til 

dette kan være at hovedtyngden av klimaforskningen blir 

gjort av meteorologer som gjerne har begrenset kunnskap 

om statistikk og analysemetoder. Men de to nedskaleringsmetodene 

er så forskjellige at de langt på vei gir uavhengige 

anslag for lokale klimaendringer. Derfor er det viktig å 

bruke begge metodene. 

En ny metode for empirisk nedskalering 

Empirisk nedskalering kan utføres på flere måter. I DNMI 

Klima 24/00 og Cicerone 01/01 beskriver Hanssen-Bauer 

m. fl. resultater for 50 forskjellige lokaliteter i Norge. I 

dette arbeidet blir det brukt en metode som skalerer de globale 

resultatene til lokale forhold (skaleringsmetoden). Klimaavdelingen 

ved DNMI har også utviklet og testet en ny 

metode, kalt metoden for ”Common Empirical-Orthogonal- 

Functions” eller CEOF-metoden 1 (Benestad, 2000). Den 

sikrer at de klimatiske mønstrene på stor skala, som er forbundet 

med lokale klimavariasjoner, er identiske i modellresultater 

og observasjoner/analyser. Beregningene med 

denne nye metoden viser seg å gi lignende resultater som 

skaleringsmetoden. Men en vesentlig forskjell er at CEOFmetoden 

innebærer en form for kvalitetskontroll på resultatene 

fra den globale klimamodellen som ligger til grunn. 

Metoden er relativt enkel, og selv om den innebærer flere 

beregninger enn skaleringsmetoden, er ikke kravene til regnekapasitet 

store. Vi kan dermed lett bruke metoden for å 

1 

EOF er produkter fra en analyse av prinsipale komponenter. 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

22 


RegClim 

Figur 1: tidsserier og spredningskurve for temperaturscenarier for Bergen for januar 

(a), april (b), juli (c) og oktober (d). Det lyseblå feltet viser spredningen for de 

forskjellige modellene, tynn grå og blå kurver angir HadCM3 og ECHAM4 (GSDIO). 

Lysegrå tykk kurve viser middelverdi for ensemblet av modellresultatene, og tykk 

svart kurve gjengir målte temperaturer (observasjoner). Kurvene er blitt glattet ut 

med et 10-punkts filter. 

(a) 

8 

6 

4 

Downscaled Jan temperaturefor BERGEN FLORI based on 48 estimates 

nedskalere scenarier fra mange forskjellige 

klimamodeller. 

Empirisk nedskalering basert på 

CEOF-metoden har en del fordeler 

framfor dynamisk nedskalering: i) 

metoden gir en form for modellevaluering, 

ii) krever langt mindre regnekapasitet, 

slik at man kan få ut 

lange tidsserier og benytte mange globale 

klimascenarier, og iii) tilpasser 

bedre til lokale forhold. Grunnen 

til det siste er at selv ikke de regionale 

klimamodellene har tilstrekkelig 

romlig oppløsning til å beskrive 

små lokale terrengformer, som f. eks. 

dalfører (se Cicerone 01/01). Ulempene 

ved bruk av empirisk nedskalering 

er at metoden forutsetter a) 

at forholdet som er funnet mellom 

storskala og småskala klimavariasjoner 

på grunnlag av observasjoner/ 

analyser også gjelder for fremtiden, 

og b) at forholdet bare kan brukes 

for de stedene hvor man allerede 

har lange og gode tidsserier som 

beskriver lokalklimaet. Romlig interpolasjon 

kan brukes til å konstruere 

klimaserier for steder i nærheten av 

målestasjonene, men av forskjellige 

grunner blir ikke resultatene alltid 

gode. Det bør nevnes at punkt a) også 

i en viss grad gjelder for dynamisk 

nedskalering, som i noen grad bruker 

statistiske beskrivelser av prosesser 

som foregår på mindre romlig skala 

enn modellenes romlige oppløsning 

(såkalt parameterisering, som ofte 

noe misvisende også blir kalt ”modellfysikken”). 

På grunn av punkt 

b) kan det være ønskelig å bruke 

en empirisk nedskaleringsanalyse på 

resultater som allerede er dynamisk 

nedskalerte. 

Resultater for temperatur 

Tidligere resultater har vært basert 

på resultater fra enkelte klimamodeller 

og klimascenarier. I Cicerone 

6/2000 ble det presentert resultater 

for våre områder - som ikke var 

nedskalerte - fra mange forskjellige 

klimamodeller, som viste en vesentlig 

spredning mellom de forskjellige 

modellene. Hver av modellene 

antas å gi relevant informasjon for 

fremtidige klimaendringer. Ved å 2 

nedskalere fra flere klimamodeller 

4 

får en derfor frem bedre fremtidsscenarier 

for lokalklimaet. Figur 

6 

1 viser tidsserier av nye nedskalerte 

resultater for temperaturen 

i Bergen basert på 48 beregninger 

(se faktaboks) for januar (a), april 

(b), juli (c) og oktober (d). Spredningen 

mellom de forskjellige 

(b) 

modellene er representert ved det 

lyseblå feltet, og middelverdien for 

alle beregningene er vist ved en 

lysegrå kurve. Den svarte kurven 

viser den observerte temperaturutviklingen. 

Det er viktig at klimamodellene 

gjengir den historiske 

klimautviklingen noenlunde riktig 

dersom de skal brukes for fremtidscenarier. 

Vi ser at den observerte 

temperaturutviklingen gener- 

2 

elt ligger innen spredningsfeltet for 

modellene, noe som tyder på at 

klimamodellene gjør en god jobb. (c) 

Et unntak er juli måned, da observerte 

verdier ligger i underkant 

av modellresultatene. Modellresultatene 

for fremtiden avhenger av 

det scenario for utslipp som modellene 

bruker. I dette tilfellet er det 

brukt scenarier som forutsetter en 

vekst i utslippene lik den som er 

observert de siste tiårene. Under 

denne forutsetningen kan man 

anta at modellresultatene gir en 

realistisk beskrivelse av klimaets 

utvikling i fremtiden. 

Figur 2 viser beregnet temperaturendring 

for perioden 2000-2050 (d) 

for forskjellige steder i Norge. Vi 

ser at alle estimatene antyder en 

fremtidig oppvarming som er kraftigst 

om vinteren og i innlandet. 

Det har vært en del spekulasjoner 

om havstrømmene, som står 

for mye av varmetransporten opp 

til våre områder, kommer til å 

endre seg i fremtiden, og dermed 

dempe effektene fra den globale 

oppvarmingen i våre områder (se 

artikkel av Drange i forrige 

nummer av Cicerone). Klimamodellene 

som er brukt tar ikke godt 

Temperature 

Temperature 

Temperature 

Temperature 

2 

0 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

22 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

15 

10 

5 

0 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

Obs. 

1900 1950 2000 2050 

Model dates 

Downscaled Apr temperaturefor BERGEN FLORI based on 48 estimates 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

Obs. 

1900 1950 2000 2050 

Model dates 

Downscaled Jul temperaturefor BERGEN FLORI based on 48 estimates 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

Obs. 

1900 1950 2000 2050 

Model dates 

Downscaled Oct temperaturefor BERGEN FLORI based on 48 estimates 

spread 

Mean 

mean ± std 

HadCM3 

ECHAM4 

Obs. 

1900 1950 2000 2050 

Model dates


23 

Figur 2: Anslag for temperturendringer ( o C 2000-2050) ved forskjellige steder i Norge for januar (a), april (b), juli (c), og oktober (d). Endringene er 

beregnet ut fra en lineær trend over tidsrommet 1980-2050 (noen går til 2100) ved bruk av minste kvadraters metode. [Fra Benestad (2000)]. 

(a) (b) (c) 

(d) 

nok med denne muligheten, siden de 

fleste bruker en korreksjonsmetode for 

varmeflukser mellom atmosfære og hav 

som “tvinger” en antatt varmetransport 

i havet. Dessuten er havmodellene 

neppe helt egnet til slike studier p.g.a. 

av deres grove romlige oppløsning og 

usikkerheten forbundet med nedbørsberegningene 

(les Grønås sin artikkel 

i Cicerone 01/01). Men man håper på 

å få bedre kunnskap om endringer i 

havstrømmene og deres effekt på vårt 

klima, bl. a. gjennom forskning innen 

RegClim. 

Resultater for nedbør 

Figur 3 viser beregnede nedbørstrender 

for forskjellige steder i Norge. Nedbøren 

som er vist her er kun den delen 

som kan relateres til avvik i sirkulasjonen 

i atmosfæren på stor skala (dvs. 

trykket ved havets nivå, som står for 

50-60% av variansen om vinteren og 

våren, men for langt mindre, ca 25%, i 

juli [fra Tabell 8, s. 38 i DNMI Klima 

23/00]). Det er svært viktig å være 

klar over at trykkfeltene ikke fanger 

opp hele “klimasignalet”. Nedbøren 

avhenger også av fuktigheten som i 

et maritimt klima gjerne øker eksponensielt 

med økende temperatur. Dette 

betyr at beregningene lett kan underestimere 

nedbørsendringer forbundet 

med en oppvarming. 

Vi ser at nedbørsscenariene på stor 

skala varierer langt mer fra modell 

til modell enn temperaturscenariene. 

Årsaken til dette er at nedbøren i større 

grad enn temperaturen er forbundet 

med sirkulasjonsmønsteret, og at de 

forskjellige modellene gir forskjellige 

indikasjoner på hvordan sirkulasjonsmønsteret 

kommer til å endre seg. 

Dette ser vi for eksempel ved at det er 

store sprik i beskrivelsen av utviklingen 

til Den nordatlantiske oscillasjonen 

(NAO) (Cicerone 6/2000). Siden en og 

samme klimamodell kan gi helt forskjellig 

tidsutvikling av NAO bare ved å 

bruke forskjellige tilstander for atmosfære 

og hav ved starten av beregningene, 

tyder dette på at NAO har liten 

forutsigbarhet (se artikkel av Grønås 

side 28) I så fall betyr dette at spriket 

i utviklingen av NAO mellom modellene 

ikke nødvendigvis har noe med 

svakheter i modellene å gjøre. Grunnen 

til at temperaturscenariene spriker 

mindre synes å være at temperaturen i 

større grad er bestemt av økt drivhuseffekt 

lokalt. 

En interessant detalj er at beregningene 

av nedbør for de enkelte stedene, 

til tross for et generell sprik mellom 

modellene, likevel antyder mer vårnedbør 

for Verma, Hemne, Dunderlandsdal, 

Namdal, og Sulitjelma. Sannsynligheten 

for at disse trendene er tilfeldige 

er rundt 5%. Til tross for uforut-

24 


RegClim 

Figur 3: Anslag for nedbørstrender (%/dekade) ved forskjellige steder i Norge for januar (a), april (b), juli (c), og oktober (d). Trendene er blitt 

anslått som en lineær trend over tidsrommet 1980-2050 (2100) ved bruk av minste kvadrats metode. [Fra Benestad (2000)]. 

(a) (b) (c) 

(d) 

sigbare sirkulasjonsendringer antydes 

det likevel en endring for disse stasjonene. 

Konklusjon 

Vi ser klare tegn til en fremtidig 

oppvarming i Norge som følge av en 

global oppvarming. Økt drivhuseffekt 

lokalt ser ut til å stå for hovedparten 

av denne oppvarmingen, men en 

god del av spredningen blant modellene 

kan forklares ut fra forskjellige 

sirkulasjonsmønstre. 

Når det gjelder nedbørmengder 

forbundet med storskala sirkulasjonsmønstre, 

er det vanskelig å si noe 

for fremtiden kun ved å se på trykkmønstrene. 

Resultatene som er vist 

her tar ikke med endringer i fremti- 

dig nedbør som følge av økt fuktighet i 

et varmere klima. Det er derfor viktig å 

jobbe videre med nedbørsanalysen ved 

å ta med informasjon om fuktighet og 

temperatur i analysen. 

Referanser: 

• R.E. Benestad (2000), Future Climate 

Scenarios for Norway based on empirical 

Downscaling and inferred directly 

from AOGCM results,DNMI Klima, 

23/00, pp.127 

• I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland & O.E. 

Tveito (2000), Temperature Scenarios 

for Norway: Empirical Downscaling 

from the ECHAM4/OPYC3 GSDIO 

integration, DNMI Klima, 24/00. 

Faktaboks: 

De 48 beregningene som figur 1 bygger på tar utgangspunkt 

i 2-meter temperaturfelter fra ECHAM4/OPYC3. 

Beregningene er gjort flere ganger for hvert scenario, 

men med utgangspunkt fra forskjellige områder over 

Nord-Atlanteren og Nord-Europa. I alt er disse resultatene 

basert på 10 forskjellige klimamodeller. 

Resultatene i figur 2 og 3 er tatt fra Benestad (2000), og 

er basert på litt færre beregninger, men likevel samme 

fremgangsmåte. Disse er basert på det samme antall 

modellscenarier (de samme modellene, 17 scenarier for 

temperatur og 14 for nedbør), men forskjellige nedskaleringsanalyser 

av disse. 


(rasmus.benestad@dnmi.no) er forsker på prosjektet 

RegClim. Han er knyttet til DNMI og arbeider bl. a. med 

statistisk nedskalering av klimascenarier . Benestad har 

doktorgrad i fysikk fra Oxford Universitetet, England.


25 


ved målinger 

Satellittmålinger viser nå at drivhuseffekten har økt fra 1970 til 1997 på grunn av økning i 

konsentrasjonene av klimagassene CO 2 

, metan, ozon, KFK-11 og KFK-12 i atmosfæren. Målingene 

bekrefter beregningene av drivhuseffekten, som forskerne allerede hadde stor tillit til. 

Arvid Skartveit 

Det har siden lenge før satellittalderen 

vært kjent at klodens tap av varme gjennom 

langbølget stråling til verdensrommet 

avhenger av overflatetemperatur, 

temperaturen i ulike deler av atmosfæren 

og atmosfærens innhold av skyer 

og drivhusgasser. Satellittmålinger har 

senere bekreftet at dette strålingstapet 

har en størrelse og spektral sammensetning 

som stemmer godt med verdier 

modellert ut fra kjennskap til temperaturforhold 

og atmosfærens sammensetning. 

Man har derfor hatt stor 

tillit også til strålingsmodellenes evne 

til å beregne de endringer i klodens 

strålingstap mot verdensrommet som 

skyldes den pågående, godt kjente, 

økning i drivhusgasser. Slike modellberegninger 

av de siste tiårs endringer 

i klodens langbølgede strålingstap er 

nylig verifisert ved å sammenligne nyere 

og eldre satellittmålinger (Harries m. 

fl., 2001). 

Fra oktober 1996 og 9 måneder 

framover, ble spektra av langbølget 

stråling mot verdensrommet målt med 

instrumentet IMG (Interferometric 

Monitor of Greenhouse Gases) plassert 

ombord i den japanske ADEOS satellitten. 

I tidsrommet april 1970 til januar 

1971 fløy NASA et lignende instrument 

IRIS (Infrared Interferometric 

Spectrometer) ombord i romfartøyet 

Nimbus 4. Selv om IMG hadde en 

finere romlig og spektral oppløsning 

(hhv. 8 km x 8 km og 0.10-0.25 cm -1 ) 

enn hva IRIS hadde 27 år tidligere (100 

km x 100 km og 2.8 cm -1 ), har de to 

datasettene gjort det mulig å undersøke 

hvordan den spektrale sammensetning 

av klodens langbølgede strålingstap 

forandret seg p.g.a. endringer i atmosfærens 

innhold av drivhusgasser i løpet 

av de mellomliggende 27 år. Ved å sammenligne 

midlere spektra fra samme 

geografiske område fant man at disse 

spektra, målt med forskjellige instrumenter 

og med 27 års mellomrom, 

er veldig like. Men nærmere ettersyn 

avdekket også at signifikante endringer 

hadde skjedd i løpet av disse 27 årene. 

For å ikke få for mye ”støy” fra 

variasjoner i overflatetemperatur, skymengde 

og skyhøyde, valgte man å studere 

spektra fra skyfrie pixler over hav. 

Slike skyfrie pixler ble identifisert som 

følger: For hvert enkelt spektrum ble 

først ”brightness”-temperatur 1 ved bølgetall 

2 1126,6 cm -1 sammenlignet med 

havoverflatens temperatur (SST) fra 

NCEP reanalyser 3 for samme tid og 

sted. Det aktuelle spektrum ble vraket 

som skypåvirket hvis differansen SST 

minus ”brightness” temperatur overskred 

6K. De gjenværende spektra ble 

så filtrert nok en gang ved å kreve at 

differansen i ”brightness” temperatur 

mellom bølgetallene 909,8 og 1250,4 

cm -1 ikke skulle overskride 8K for IRIS 

eller 7K for IMG. Det understrekes at 

denne metoden for å identifisere skyfrie 

pixler ikke utelukker at små skymengder 

forekommer selv i ”skyfrie” pixler, 

og at problemet med slik påvirkning fra 

skyer trolig arter seg noe forskjellig for 

de to instrumentene p.g.a. forskjellen i 

synsfelt (pixel størrelse). 

Figur 1a viser et IRIS (1970) og 

et IMG (1997) skyfritt ”brightness” 

temperaturspektrum, begge midlet over 

det sentrale Stillehav (10°N-10°S, 

130°W-180°W) for tre måneders perioden 

april – juni. Figuren er begrenset 

til spektralintervallet mellom bølgetallene 

710 og 1400 cm -1 (14,08 – 7,14 

µm). Dette spektralintervallet, som for 

et svart legeme med temperatur 288K 

inneholder ca 41% av den totale emisjon 

av langbølget stråling, er ut fra en 

vurdering av målenøyaktighet - valgt 

noe smalere enn de to spektrome- 

1 

”Brightness” temperatur er et mål for spektral radians, angitt som den temperatur et svart legeme i følge 

Planck’s lov må ha for å emittere den aktuelle radians. 

2 

Bølgetall 1126,6 cm -1 betyr at 1126,6 bølgelengder utgjør 1 cm, dvs. at bølgelengden er 8,876 µm. 

3 

Data fra reanalyseprosjektet til National Centers for Environmental Prediction, Washington (Kalnay m.fl., 1997).

26 


RegClim 

Figur 1. a) Et IMG (1997) og et IRIS (1970) 

skyfritt ”brightness” temperaturspektrum, 

midlet over henholdsvis 213 og 28 spektra 

fra det sentrale Stillehav (10°N-10°S, 

130°W-180°W) i tre måneders perioden april 

– juni. Merk at de to kurvene ved en feil er 

byttet om under publiseringen i Nature! b) 

Øverste kurve viser differansen IMG-IRIS tatt 

fra Figur 1a. Midterste kurve viser tilsvarende 

teoretisk differansespektrum. Nederste kurve, 

basert på 4061 IMG spektra og 529 IRIS 

spektra, viser midlere observert differansespektrum 

for et ”nær globalt” område 

(60°N-60°S). For å lette lesningen, er de 

tre kurvene vertikalt forskjøvet med 5K i 

forhold til hverandre. c) Samme teoretiske 

differansespektrum som midterste kurven 

i Figur 1b, bare med den forskjell at det 

her ikke er tatt hensyn til endringene i 

temperatur og vanndamp fra 1970 til 1997. 

Figuren er tatt fra Harries m.fl. (2001). 

ternes felles spektralområde (600 – 

1600 cm -1 ). Vi ser at ”brightness” temperaturen 

i en del smale spektralbånd 

har falt (drivhuseffekten 4 har økt) fra 

1970 til 1997, mens det motsatte er tilfelle 

i et bredt spektralbånd mellom 

800 og 1000 cm -1 . 

Endringene fra 1970 til 1997 er vist 

eksplisitt i figur 1b, hvor de tre kurvene 

er vertikalt forskjøvet med 5K i forhold 

til hverandre for å lette lesningen. Den 

øverste kurven viser differansen IMG- 

IRIS tatt direkte fra figur 1a (sentrale 

Stillehav), mens den nederste kurven 

viser et tilsvarende observert differansespektrum 

for et ”nær globalt” område 

(60°N-60°S). Til sammenligning viser 

den midterste kurven et teoretisk differansespektrum 

svarende til den øverste 

kurven. Dette differansespektrum er 

beregnet ved å kjøre strålingsmodellen 

MODTRAN3 med følgende inndata fra 

det sentrale Stillehav for månedene 

april-juni i hhv. 1997 og 1970: 

• SST og atmosfæriske profiler 

for temperatur/vanndamp 

hentet fra NCEP reanalyser, 

• endringer i stratosfærisk 

O 3 

estimert ved å ekstrapolere 

målte trender bakover til 1970, 

• endringer i troposfærisk O 3 

beregnet med en tredimensjonal 

kjemisk transportmodell drevet 

med realistiske utslipp, 

• konsentrasjoner av CO 2 

, CH 4 

, 

N 2 

O, CFC-11 og CFC-12 hentet 

fra IPCC. 

Som en støtte for tolkningen, viser 

figur 1c det samme teoretiske differansespektrum 

som den midterste kurven 

4 

Drivhuseffekten kan kvantifiseres ved den reduksjon i oppoverrettet langbølget stråling som skjer fra jordoverflaten og opp til 

atmosfærens topp. I en atmosfære uten skyer og drivhusgasser ville denne reduksjonen være tilnærmet lik null, uavhengig av 

atmosfærens temperaturprofil. Men siden skyer og drivhusgasser fins, og temperaturen avtar oppover i mesteparten av atmosfæren, 

avtar den oppoverrettede langbølgede irradians fra 390 Wm -2 ved jordoverflaten til 235 Wm -2 ved atmosfærens topp (globale midler 

fra Kiehl & Trenberth (1997)). Absorpsjon og emisjon i skyer og drivhusgasser får nemlig klodens ”brightness” temperatur (sett 

fra atmosfærens topp) til å falle under klodens overflatetemperatur. Den spektrale variasjon i dette temperaturfallet bestemmes av 

vertikalprofilene av temperatur, skyer, vanndamp, CO 2 

og andre drivhusgasser.


27 

i figur 1b, bare med den forskjell at 

det i figur 1c ikke er tatt hensyn til 

endringene i temperatur og vanndamp 

fra 1970 til 1997. Forskjellen mellom 

de to teoretiske differansespektra viser 

at endringer i vanndamp kan forklare 

en rekke svake linjer i det observerte 

differansespektrum. 

Siden det observerte differansespektrum 

stammer fra to separate spektrometre 

og det modellerte differansespektrum 

er helt uavhengig av disse spektrometrene, 

styrker den bemerkelsesverdig 

gode overensstemmelsen mellom 

de to øverste kurvene i figur 1b 

tilliten til både modell og datakvalitet. 

Forfatterne understreker dessuten at 

hovedtrekkene i de skyfrie differansespektra 

opptrer i alle de observerte differansespektra 

som de har studert, og 

ikke bare i de to som er vist i figur 1b. 

Først diskuterer forfatterne de skarpe 

spektrale signaturer i de observerte 

differansespektra: 

• Fallet (fra 1970 til 1997) i 

observert ”brightness” temperatur 

mellom 710 og 740 cm -1 

stemmer godt overens med 

økningen i atmosfærisk CO 2 

konsentrasjon. 

• Det observerte differansespektrum 

i O 3 

båndet (1000 - 

1070 cm -1 ) reproduseres godt 

i de teoretiske differansespektra. 

Spesielt gjelder dette 

det spektrum som tar hensyn til 

endringene (fra 1970 til 1997) i 

både temperatur/vanndamp og 

O 3 

(midterst kurve figur 1b). 

• Det markante fallet (~5K) i 

”brightness” temperatur observert 

ved 1304 cm -1 skyldes i 

hovedsak økningen i tropos 

færisk CH 4 

fra 1970 til 1997. 

• De svake minima i ”brightness” 

temperaturdifferanse (1997 – 

1970) som er observert ved 

795, 850 og 920 cm -1 skyldes 

økningen i hhv. CO 2 

, CFC-11 

og CFC-12. 

Forfatterne konkluderer at disse 

hovedtrekk i det observerte differansespektrum 

kan forklares bare ved å 

inkludere effekten av endringene fra 

1970 til 1997 i CO 2 

, O 3 

, CH4, CFC-11 

5 

El Niño/Southern Oscillation 

og CFC-12. Verken mer kortvarige variasjoner 

i skyer/temperatur/vanndamp 

eller målefeil er egnet til å forklare disse 

skarpe spektrale signaturene. 

Dernest diskuteres forskjellen i differansespekteret 

mellom de to ”vinduene” 

på begge sider av O 3 

båndet 

mellom 1000 og 1070 cm -1 . Den observerte 

”brightness” temperaturdifferansen 

(1997 – 1970) er nær null (innenfor 

±1K) i 1100-1200 cm -1 vinduet, mens 

den er positiv og ligger mellom 1 og 

2K i 800-1000 cm -1 vinduet. Denne forskjellen 

mellom de to vinduene reproduseres 

overhodet ikke av det teoretiske 

differansespekteret i figur 1c (endringer 

bare i sporgasser) og i høyden bare 

delvis av det teoretiske differansespekteret 

i figur 1b (endringer også i temperatur 

og vanndamp). Modellberegninger 

viser at heller ikke realistiske 

endringer i aerosolprofil (fra 1970 til 

1997) kan bidra signifikant til forskjellen 

mellom de to vinduer. Problemer 

med identifiseringen av skyfrie pixler gir 

derimot rom for mer sannsynlige forklaringer, 

og forfatterne peker på følgende: 

• Isskyer, spesielt slike som består 

av små iskrystaller, absorberer 

sterkere i 800-1000 cm -1 

vinduet enn i 1100-1200 cm -1 

vinduet. 

• På grunn av forskjellen i synsfelt 

er sannsynligvis ”skyfrie” 

IRIS data (10 000 km 2 ) noe 

mer påvirket av ikke identifiserte 

isskyer enn hva ”skyfrie” 

IMG (64 km 2 ) data er. 

Forfatterne konkluderer at den 

omtrent 1K store observerte forskjellen 

i ”brightness” temperaturdifferanse 

(1997 – 1970) mellom de to vinduene 

sannsynligvis kan forklares med at 

absorpsjon i ikke identifiserte små 

iskrystaller gjør seg noe mer gjeldende 

i ”skyfrie” IRIS (1970) data enn i ”skyfrie” 

IMG (1997) data. Modellberegninger 

indikerer dessuten at differansespekteret 

i så fall skulle vise noe høyere 

verdier under ca 920 cm -1 , og dette 

observeres faktisk (figur 1b). Forfatterne 

maner likevel til forsiktighet i 

tolkningen av disse mer bredbåndaktige 

spektrale signaturer i differansespekteret. 

Og det understrekes at 

tolkningen av den observerte forskjellen 

mellom de to vinduene ikke berører 

tolkningen av de skarpe spektrale signaturer, 

- som er det viktigste og mest 

udiskutable funn! 

For det tredje diskuteres år-til-år 

variabilitet som en mulig årsak til de 

observerte differansespektra, spesielt 

med tanke på den varme ENSO 5 hendelsen 

i 1997. Forfatterne konkluderer 

at selv om slike variasjoner nok kan 

bidra med omtrent 1K usikkerhet i null 

linjens nivå i de midlede differansespektra 

(Figur 1), kan de ikke forklare 

verken de observerte skarpe spektrale 

signaturer eller forskjellen mellom de 

to vinduer. 

Forfatterne hevder å ha presentert 

såpass inngående forståelse av alle 

hovedtrekk ved de observerte differansespektra, 

at man kan ha tillit til deres 

viktigste funn angående endringer i 

drivhuseffekten p.g.a. økningen i atmosfærisk 

CO 2 

, CH 4 

, O 3 

, CFC-11 og 

CFC-12. Så vidt man kjenner til, er 

dette den første eksperimentelle verifikasjon 

av at den pågående, godt 

kjente, økning i atmosfærens innhold 

av drivhusgasser faktisk medfører 

endringer i spekteret av langbølget 

stråling utover ved atmosfærens yttergrense. 

Disse endringene er slik at de 

bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. 

Selv om oppfatningen om at 

dette må være slik lenge har hvilt på 

strålingsmodeller som nyter meget stor 

tillit, er det selvsagt klargjørende at en 

slik eksperimentell verifikasjon nå foreligger. 

Referanser 

• Harries, J.E., H.E. Brindley, P.J. Sagoo, 

R.J. Bantges, 2001. Increases in greenhouse 

forcing inferred from the outgoing 

longwave radiation spectra of the 

Earth in 1970 and 1997. Nature 410, 

355-357. 

• Kalnay, E. m.fl., 1997. The NCEP/ 

NCAR 40-year re-analysis project. Bull. 

Amer. Meteor. Soc. 77, 437-471. 

• Kiehl, J.T., K.E. Trenberth, 1997. 

Earth’s Annual Global Mean Energy 

Budget. Bull. Amer. Meteor. Soc. 78, 

197-208. 

Arvid Skartveit er er professor i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitetet 

i Bergen og er blant annet ekspert på stråling 

i atmosfæren (Arvid.Skartveit@gfi.uib.no)

28 


RegClim 

Kan endringer i NAO forutsis? 

Variasjoner i vinterværet i våre områder er i betydelig grad knyttet til variasjoner i Den 

nordatlantiske svingningen (NAO). Siden 1950-åra har vi hatt en økende trend i NAO med mildere 

vintre og mer nedbør. Er variasjoner i NAO forutsigbare, skyldes trenden den globale oppvarmingen 

- og vil trenden fortsette? 


Den nordatlantiske svingningen (NAO, 

North Atlantic Oscillation) er viktig for 

klimaendringer i våre områder. Den 

beskriver variasjoner i intensiteten av 

Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket, 

og varierer med tidsskalaer fra måneder 

til flere tiår (for innføring, se Grønås, 

1999 og artikkel i Cicerone 5/99). Siden 

signalene i NAO er sterkest om vinteren, 

beskrives gjerne endringene i 

NAO fra år til år ved en NAO-indeks 

midlet over vintermåneder fra desember 

til ut mars (se figur 1, midten, som 

viser NAO-indeksen siden 1950-åra. 

Indeksen uttrykkes ved en målt trykkdifferanse 

mellom Islandslavtrykket 

og Azorerhøytrykket). NAO-indeksen 

gir utslaget (amplituden) på et storstilt 

mønster for trykkvariasjoner, som har 

poler i posisjonene for Islandslavtrykket 

og Azorerhøytrykket og som har et 

klart signal gjennom hele troposfæren 

(figur 1, øverst). For våre områder gir 

mønsteret en vindretning fra sørvest, 

slik at NAO-indeksen uttrykker hvor 

mye sørvestlig vind vi i middel får over 

vinteren. På denne måten viser det seg 

at NAO-indeksen i stor grad beskriver 

lavtrykksbanene og vinterværet i våre 

områder. Således er det for store deler 

av Norge stor korrelasjon for både 

vinternedbør og vintertemperatur med 

NAO-indeksen. Høy indeks gir milde 

og nedbørsrike vintre, mens lav indeks 

gir kalde og nedbørsfattige vintre (se 

figur 1 i artikkel av Grønås i Cicerone 

5/99, side 26). 

Hvordan oppstår NAO? 

Forskning viser at en god del av variasjonene 

i NAO er tilfeldige, men at 

en komponent varierer med en viss 

regelmessighet (Wunsch 1999). Det er 

derfor grunn til å hevde at det ligger 

forutsigbare fysiske mekanismer bak 

NAO som forklarer de regelmessige 

variasjonene. Det har lenge eksistert 

ulike hypoteser for dette, den mest vanlige 

bygger på vekselvirkning mellom 

atmosfære og hav innenfor aksjonsområdet 

for NAO (Bjerknes 1962). Selv 

om noe ny forskning gir visse holdepunkter 

(Rodwell m.fl.1999; Skeie 

m. fl. 2001), har det vært vanskelig 

å påvise tilbakevirkning fra havet til 

atmosfæren. Således viser det seg at 

simuleringer i atmosfæremodeller får 

fram NAO selv når sjøtemperaturen 

(SST: sea surface temperature) holdes 

konstant med en fast variasjon gjennom 

året (Saravanan 1998; Yamasoki 

& Shinya 1999). I det siste har derfor 

flere i stedet pekt på NAO som en 

intern variabilitet i atmosfæren, hvor 

vekselvirkning mellom stratosfære og 

troposfære spiller en stor rolle (Kodera 

& Kiode 1997; Baldwin & Dunkerton 

1999: Shindell m.fl.1999; Shindell 

m. fl. 2001). Men denne hypotesen er 

enda ikke på noen måte anerkjent som 

en forklaring på NAO. 

Trend mot sterkere NAO 

Gjennom de siste 50 årene har NAOindeksen 

hatt svingninger på en tiårig 

skala og i tillegg en markant trend 

mot en økende indeks (Hurrell 1995; 

Thompson and Wallace 1998) (se 

figur 1, midten). I våre områder gir trenden 

sterkere vind fra sørvest med mildere 

vintre (Hurrell 1996). De høyeste 

indeksene for enkeltår finner vi således 

i de siste 10-15 årene, og det er 

verdt å merke seg at verdiene er 

høyere enn dem man finner i lange 

klimakjøringer (ca 1000 år) kjørt med 

konstant solstråling, uten ytre 

strålingspådriv slik som økt drivhuseffekt 

(Osborn m. fl. 1999). Det forskes 

mye på å finne årsakene til variasjonene 

og for å få svar på hvor stor forutsigbarhet 

de har. Problemene er nært 

knyttet til hva som skjer med NAO 

under den globale oppvarmingen vi er 

inne i. Enkle betraktninger kan tyde på 

at økt drivhuseffekt øker NAO (se faktaboks). 

Forutsigbarhet for global temperatur 

Spørsmålet om forutsigbarhet for klimaendringer 

har vært diskutert tidligere 

i tre artikler av Iversen (Cicerone 2,3, 

og 4 i 2000). En skjelner gjerne 

mellom teoretisk forutsigbarhet og den 

praktiske forutsigbarhet som dagens 

modeller har. Praktisk forutsigbarhet 

bestemmes gjerne ved hvor godt klimamodellene 

beskriver klimavariasjoner 

som har funnet sted gjennom de siste 

hundre år, variasjoner uttrykt ved observasjoner. 

Siden klimamodellering er en 

ung aktivitet, vil den praktiske forutsigbarheten 

trolig kunne økes en god 

del ettersom modellene videreutvikles. 

Likevel, de beste av dagens modeller 

viser allerede imponerende resultater 

når det gjelder å modellere globalt 

midlet klima. 

Et godt eksempel er gitt i den siste 

IPCC-rapporten (side 16 i ”Summary 

for Policymakers”, www.ipcc.ch), hvor 

figur 4 viser observert og simulert global 

middeltemperatur. Ulike eksperimenter 

er gjort med en klimamodell ut fra 

anslag om naturlige og menneskeskapte 

strålingspådriv. For hvert eksperiment 

er det gjort et lite utvalg av kjøringer 

(ensemble). Når både naturlige og


29 

Figur 1. 

Øverst: Observert mønster for NAO i 500 hPa 

(ca 5000 m over bakken) når fasen er positiv. 

Feltet utgjør den første empiriske ortogonale 

funksjon (EOF) for det geografiske området 

vist på figuren og forklarer 28 % av 

variansen. Midten: Observert månedlig 

tidsserie for NAO (for samme EOF) fra 1950 

utjevnet med et glidende middel over 73 

måneder. Nederst: Samme tidsserie som 

et middel for et ensemble av simuleringer 

med en atmosfæremodell hvor observert 

havflatetemperatur er brukt. Simuleringene 

har et mønster for NAO slik som øverst i 

figuren. Fra Hoerling m fl. 

menneskeskapte pådriv blir tatt med, 

beskriver modellen de mest langsiktige 

variasjonene, dvs en stadig trend mot 

en global oppvarming. Men også variasjoner 

på noe kortere tidsskala blir korrekt 

simulert, slik som det sekundære 

maksimum ved 1940 og den økende 

trenden de siste fire tiårene. Derimot 

er det tydelig at modellen som er brukt 

ikke kan forutsi variasjoner fra tiår til 

tiår. Altså er det bare endringer over 

noe lengre tidsskala, slik som trender 

over noen tiår, som synes å være forutsigbare 

i dagens klimamodeller (når 

strålingspådrivene er kjente). Lignende 

resultater ble funnet av Knutson & Delworth 

(2000) (se figur 2 i artikkel av 

Iversen Cicerone 2/00 side 26). 

Forutsigbarhet for NAO 

Når det gjelder regionale variasjoner, 

er forutsigbarheten mindre enn 

for atmosfærens midlere globale klima. 

Således får klimamodellene ikke fram 

den trenden i NAO som er observert 

(personlig meddelelse fra Benestad). 

Også når det gjelder framtidige scenerier 

for NAO, spriker modellene svært 

mye (se figur 2 i artikkel av Benestad i 

Cicerone 6/00, side 29). Noen modeller 

gir sterkere NAO, andre svakere, og 

som middel gir modellene ingen trend 

for tiden som kommer. Spriket mellom 

modellene tyder således på at dagens 

klimamodeller ikke kan forutsi variasjonene 

i NAO, verken variasjoner 

mellom tiår eller trender over lengre 

tid. Noen modeller er bedre utviklet 

enn andre, men selv ikke de antatt 

beste modellene har en tilfredsstillende 

beskrivelse av trenden de siste tiårene. 

Det er nylig rapportert at trenden 

i NAO simuleres bra med atmosfæremodeller 

kjørt fra 1950-åra med SST 

spesifisert ved observasjoner (Rodwell 

m. fl. 1999; Mehta m. fl. 2000; Hoerling 

m. fl. 2001) (se resultater fra Hoerling 

m. fl. figur 1, midten og nederst). 

Dette gir håp om at noe av NAO med 

tiden også kan forutsis i koplede klimamodeller. 

Trolig er det havkomponenten 

i modellene som må forbedres, 

her har den romlige oppløsningen til nå 

vært svært liten. Det er også nødvendig 

med god oppløsning av stratosfæren for 

å kunne beskrive mekanismen beskrevet 

i faktaboksen. 

NAO-trend og SST i tropene 

Resultatene fra Hoerling m.fl.(2001) er 

de siste og de mest overbevisende. De 

har kjørt en rekke eksperimenter fra 

1950 til 2000 med en atmosfæremodell. 

De mener resultatene gir bevis 

for at trenden i NAO er knyttet til 

en stadig oppvarming av tropiske hav. 

Disse endringene forandrer mønster og 

intensitet for nedbør i tropene - og 

dermed frigjøring av latent varme ved 

kondensasjon. Atmosfærens respons på 

dette inkluderer det romlige mønsteret 

for NAO (figur 1, øverst). Forskningen 

til Hoerling m. fl. gir da en ny hypotese 

for hvordan NAO varierer: Oppvarming 

i tropene gir en fjernvirkning på 

sirkulasjonen over Nord-Atlanteren i 

form av et NAO-signal, som igjen gir 

endringer i SST og sjøis innen aksjonsområdet 

for NAO. 

Når de kjører modellen med observert 

SST i tropene (30 o S til 30 o N) og

30 


RegClim 

Faktaboks 

Effekten av en økning i konsentrasjonen 

av en drivhusgass i et nivå av atmosfæren 

avhenger av forholdet mellom 

absorbsjon i drivhusgassen av langbølget 

stråling fra lagene under og 

emisjon av slik stråling fra molekylene 

i gassen. Siden absorbsjon og emisjon 

avhenger av temperaturen i fjerde 

potens, vil netto-balansen bestemmes 

av differansen mellom middeltemperatur 

for de lag som stråler nedenfra 

og den lokale temperaturen der hvor 

drivhusgassen avgir stråling. Dette leder 

til forskjellig effekt i troposfære og 

stratosfære. I troposfæren avtar 

temperaturen med høyden slik at 

molekylene avgir mindre energi enn 

de mottar nedenfra. Altså får vi en 

netto oppvarming. I stratosfæren er 

det omvendt; der øker temperaturen 

med fast SST og havis utenfor tropene 

(bare variasjon gjennom året), får de 

mye det samme resultatet. Dette indikerer 

at endringer i SST innen selve 

aksjonsområdet for NAO har mindre 

betydning for trenden. En påvirkning 

fra tropene på sirkulasjonen på høye 

bredder har tidligere blitt påvist for 

nordlige del av Stillehavet og Nord- 

Amerika (f. eks. Trenberth & Hurrel 

1994), men dette er første gangen at 

noen så klart har påvist en sammenheng 

mellom oppvarming i tropene 

og sirkulasjonen over Nord-Atlanteren. 

Andre simuleringer Hoerling m.fl.har 

gjort viser at det særlig er endringer i 

SST i Stillehavet og Det indiske hav 

som gir pådriv for trenden i NAO. 

Forfatterne fører argumenter for at 

endringene i SST i tropene høyst sannsynlig 

er et resultat av global oppvarming. 

F. eks. ligner simulerte endringer i 

SST i tropene med en koplet klimamodell 

på det som er observert (Roekcner 

m.fl.1999). 

Et annet nytt arbeide av Shindell 

m. fl. (2001) bruker en atmosfæremodell 

koplet til en forenklet modell for havet 

(et lag for havet, kalt ”slab ocean”). 

De fokuserer på Den arktiske svingning 

(AO) (Thompson & Wallace 1998) 

i stedet for NAO, hvor AO er en 

sirkumpolar svingning som også omfatter 

NAO. Således viser både AO og 

NAO mye den samme trenden siden 

1950-årene. Shindell m.fl.simulerer 

trenden i AO, men ikke tiårsvariasjonene. 

De undersøker bidraget til 

trenden fra forskjellige ytre strålingspådriv: 

økt drivhuseffekt, variasjon i solstråling, 

aerosoler fra vulkanutbrudd og 

endringer i stratosfærisk ozon. De finner 

at det meste av trenden siden 1950-åra 

kan forklares ved økt drivhuseffekt på 

en måte som forklart i faktaboksen. 

Hoerling m.fl.gir ingen analyse av 

årsakssammenhengen mellom endring 

i mønsteret for oppvarming i tropene og 

NAO-indeksen. Shindell m.fl. fokuserer 

på stratosfærens betydning for NAO, 

men analyserer ikke betydningen av 

endringer av SST og frigjøring av latent 

varme i tropene. Det kan være at 

de to arbeidene belyser de samme 

mekanismene fra forskjellige vinkler. 

Således kan stratosfærens betydning 

være en del i en større sammenheng 

der oppvarming i tropene er den egentlige 

årsaken. 

med høyden, og molekylene avgir mer 

energi enn de mottar nedenfra. 

Temperaturgradienter mellom sør og 

nord gir en polarjett ved tropopausen 

(skilleflaten mellom troposfære og 

stratosfære) på midlere bredder. På 

grunn av større vertikal blanding, er 

troposfæren høyere på lavere bredder 

enn på høyere bredder. Spesielt varierer 

tropopause-høyden sterkt på tvers av 

polarjetten. For høyden av jettkjernen 

er vi i troposfæren sør for jetten, men 

i stratosfæren nord for jetten. En økt 

konsentrasjon av drivhusgasser vil 

derfor øke temperaturgradienten på 

tvers av jetten, og denne temperaturgradienten 

styrker jetten. Denne 

forsterkningen settes da i forbindelse 

med en forsterket NAO. 

Diskusjon 

Det synes å eksistere en teoretisk forutsigbarhet 

for trender i NAO, slik som 

for den observerte trenden de siste 

tiårene. Men klimamodellene har ennå 

bare liten eller ingen praktisk forutsigbarhet 

for fenomenet. Vi vet derfor 

ennå ikke med tilstrekkelig sikkerhet 

om trenden mot økende NAO-indeks 

vil fortsette. Når det gjelder variasjoner 

i NAO på tiårskala, synes det også å 

være en viss teoretisk forutsigbarhet, 

men dagens klimamodeller har ingen 

evne til å beskrive dem til riktig tid. I 

tiden som kommer venter vi oss variasjoner 

i NAO fra år til år og fra tiår 

til tiår, men vi kan ikke si noe om 

når og hvordan variasjonene kommer. 

F. eks. er kan det godt komme flere 

kalde vintre av den typen vi hadde sist 

vinter. 

Modellene kan etter alt å dømme 

forbedres slik at de vil gi bedre forutsigbarhet 

for NAO, i alle fall når det 

gjelder trendene. Slik modellutvikling 

er en viktig oppgave for norsk naturvitenskapelig 

klimaforskning, f. eks. 

med den koplede modellen som er 

utviklet i RegClim (Bergen Climate 

Model, se artikkel av Kvamstø og Furevik, 

Cicerone 5/2000). Foreløpige tester 

viser realistiske NAO-signaler i denne 

modellen (Furevik, personlig meddelelse). 

Global oppvarming synes å være 

årsaken til trenden mot sterkere NAO 

gjennom de siste tiårene. Det er nærliggende 

å tro at denne trenden vil 

fortsette, men etter det vi har skrevet 

over synes mekanismene bak NAO å 

være så kompliserte at vi ikke kan si 

mye med sikkerhet før vi har klimamodeller 

som beskriver NAO på en tilfredsstillende 

måte. 

De komplekse mekanismene kan 

demonstreres ved å vurdere effekten 

av global oppvarming på lavtrykksaktiviteten 

på midlere bredder. Atmosfæren 

danner lavtrykk for å transportere 

varme mot nord om vinteren. 

Denne transporten – som i tillegg også 

foregår i havet - er så stor som nødvendig 

for å balansere strålingstapet i nordområdene 

mot verdensrommet. Lavtrykksaktiviteten 

øker med styrken på 

polarjetten og temperaturgradienter ved 

bakken. Som forklart i faktaboksen vil 

økt drivhuseffekt kunne gi en sterkere 

polarjett. Men med mindre is i nordområdene 

vil temperaturgradienten (fra 

nord til sør) ved bakken kunne bli 

svakere, og dette vil motvirke effekten


31 

av en økning av jetten. En god del 

av varmen som transporteres nordover 

er latent varme. Med mer fuktighet i 

atmosfæren blir denne transporten mer 

effektiv i de enkelte lavtrykkene. Dette 

antyder at varmefluksen mot nord kan 

opprettholdes med litt færre lavtrykk. 

En global oppvarming synes altså å gi 

effekter som bidrar til både å styrke 

og svekke lavtrykksaktiviteten. NAO 

kan oppfattes som en sum av lavtrykksaktiviten 

i Nord-Atlanteren. Derfor vil 

en global oppvarming trolig gi lignende 

effekter på NAO som på lavtrykkene. 

I den grad scenarier for NAO er 

usikre for tiårene som kommer, vil 

de bidra til usikkerhet i scenarier for 

klimaendringer i våre områder. Som 

indikert av Benestad (se artikkel i 

dette nummer av Cicerone), vil usikkerheten 

spesielt gi store utslag for 

endringer i nedbørsmengdene. Hovedscenariet 

som RegClim har brukt for 

dynamisk nedskalering har en svak 

økning av NAO-indeksen fram til 2050, 

noe som bidrar til økt nedbør de fleste 

steder. Dette scenariet bygger på en 

kjøring med en relativt velutviklet klimamodell 

(se artikkel av Grønås i Cicerone 

6/00). Men likevel, heller ikke den 

modellen har en tilfredsstillende simulering 

av NAO. 

Referanser 

• Bjerknes, J. 1962. Geophys. Publ. 24, 

115. 

• Grønås, S. 1999. Naturen, 1, 29. 

• Hoerling, M.P., J.W. Hurrell, T. Xu 

2001. Science, 292, 90. 

• Hurrell, J.W. 1995. Science 269, 676. 

• Hurrell, J.W. 1996. Geophys. Res. Lett. 

23, 665. 

• Knutson, T.R. & T.L. Delworth 2000. 

Science 24 mars. 

• Kodera, K. & H. Koide 1997. J. 

Geophys. Res. 102, 19433. 

• Baldwin M.P. & T.J. Dunkerton 1999. 

J. Geophys. Res. 104, 30937. 

• Metha, V.M. et al. 2000. Geophys. Res. 

Lett. 27, 121. 

• Osborn, T.J. et al. 1999. Clim. Dyn. 15, 

1685. 

• Rodwell, M.J. et al. 1999. Nature, 398, 

320. 

• Roeckner et al. 1999. J. Clim. 12, 3004. 

• Saravan R. J. 1998 J. Clim. 11, 1386. 

• Shindell D.T. et al. 1999. Nature 399, 

452. 

• Shindell D.T. et al. 2001. J. 

Geophys. Res. (in press) se http:// 

www.giss.nasa.gov/gpol/abstracts/ 

2001/ShindellSchmidtM.html 

• Skeie, P., N.G. Kvamstø, D.B. 

Stephenson. NAO/AO response variations 

in the Labrador Sea SST and ice-cover 

in an AGCM. Submitted to Geophys. Res. 

Lett. 

• Thompson, D.W.J. & J.M. Wallace 

1998. J. Clim. 13,1018. 

• Trenberth, K.E. & J.W. Hurrell 1994. 

Clim. Dyn. 9, 303. 

• Wunsch, C. 1999. Bull. Amer. Meteorol. 

80, 257. 

• Yamazoki, K. & Y. Shinya 1999. J. 

Meteorol. Soc. Jpn. 77, 1287. 

Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen 


(sigbjorn@gfi.uib.no) . 





















Redaksjonen avsluttet: 13. juni 2001

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Nytt om navn 

Tilsettinger 

Andreas Tjernshaugen (28) ble 1. mai 2001 

tilsatt som konstituert informasjonsleder ved 

CICERO Senter for klimaforskning. Tjernshaugen 

tar over jobben etter Borghild Krokan. 

10 år ved CICERO 


gratulerer assisterende direktør Kjell Arne Hagen 

som 1. mai 2001 hadde arbeidet 10 år ved 

CICERO! 

Klimakalender 

25.-28. juni i Haag, Nederland: Uformelle konsultasjoner 

om klimaendringer. U-landsgruppen G// 

og Kina møtes 25.-26. juni, de industrialiserte Anneks 

1-landene møtes 26. juni, og det blir felles samtaler 

27.-28. juni. 

Kontakt: tel: +49-228-815-1000, fax: +49-228- 

815-1999, e-post: secretariat@unfccc.int, internettt: 

http://www.unfccc.int 

Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (Ansv red.) 


Kristin Aunan 


15. juni 2001 



gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3200 


Klimanytt på e-post 


2001-03: Malvik, Henrik and Hege Westskog, The 

Kyoto mechanisms and the quest for compliance: 

Unresolved issues and potential pitfalls 

2001-04: Jansen, J.C., J.J. 

Battjes, J. Sijm, C. Volkers and J.R. Ybema, The 

multi-sector convergence approach: A flexible 

framework for negotiating global rules for 

national greenhouse gas emissions mitigation targets 

2001-05: Jansen, J.C., J.J. Battjes, F.T. Ormel, J. Sijm, C. Volkers, J.R. Ybema, 

Asbjørn Torvanger, Lasse Ringius and Arild Underdal, Sharing the burden of 

greenhouse gas mitigation: Final report of the joint CICERO-ECN project on 

the global differentiation of emission mitigation targets among countries 

2001:06: Hagem, Cathrine, The merits of non-tradable quotas as a domestic 

policy instrument to prevent firm closure 

2001-07: Westskog, Hege: Why quota trade should be restricted: The 

arguments behind the EU position on emissions trading 

Reports 

2001-1: Torvanger, Asbjørn, Knut H. alfsen, Hans H. Kolshus and Linda Sygna, 

The state of climate research and climate policy 

Policy Notes 

2001-01: Hagem, Cathrine and Bjart Holtsmark, From small to insignificant: 

Climate impact of the Kyoto Protocol with and without the US 

Er du interessert i nyheter om klimaforskning og klimapolitikk? 

CICERO Senter for klimaforskning kan nå tilby ukentlige oppdateringer 

på e-post. Meldingene inneholder blant annet klipp fra norske 

og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om forskningen ved CICERO. 

Tjenesten er selvfølgelig gratis. 

Her kan du registrere deg for å motta nyhetsmailene: 

http://www.cicero.uio.no/subscriber/. 

Hvis du er jevnlig innom nettsidene våre kjenner du allerede 

til hva slags nyheter det er snakk om - nemlig presseklippene 

og de øvrige oppslagene som legges ut på forsiden av 


NYHET! 

10.-13. juli i Amsterdam, Nederland: 

Internasjonal konferanse om utfordringer for en 

planet i endring. 

Kontakt: Susannah Eliott, International 

Geosphere-Biosphere Programme. 

tel: +46-8-1664-48, fax: +46-8-1664-05, e-post: 

susannah@igbp.kva.se or igbp@congrex.nl, internettt: 

http://www.scionf.igbp.kva.se 

16.-27. juli i Bonn, Tyskland: Fortsettelse av 

det sjette partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP6), 

som ble avbrutt i Haag før jul. 

Kontakt: tel: +49-228-815-1000, 

fax: +49-228-815-1999, e-post: 

secretariat@unfccc.int, internett: 


24.-29. september i London, Storbritannia: 

Plenumssesjon i FNs klimapanel (IPCC). Skal 

godkjenne en synteserapport som sammenfatter 

bidragene til IPCCs tredje hovedrapport. 

Kontakt: Renate Christ, IPCC Secretariat, tel: 

+41-22-730-8574, e-post: 

christ_r@gateway.wmo.ch, internett: 

http://www.ipcc.ch/activity/master-sch.html 

25.-27. oktober i Rovaniemi, Finland: 

Internasjonalt symposium om Arktis og globale 

miljøendringer. 

Kontakt: Peter Kuhry, tel: +358-16-341-2758, 

e-post: peter.kuhry@urova.fi 

29. oktober - 9. November i Marrakesh. 

Marokko: Det sjuende partsmøtet til 

Klimakonvensjonen (COP7). 

Kontakt: FNs klimasekretariat, tel: +49-228- 

815-1000, e-post: secretariat@unfccc.int, internett: 

http://www.unfccc.int/

Populærvitenskapelig tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 5 oktober 2001 • Årgang 10 • www.cicero.uio.no 

FNs klimapanel 

som forbilde 

Fjordbunnen avslører 


Ozon: Den 

hemmelige 

drivhusgassen 

Side 3 

Side 4 

Klimatiltak som 

forsikring 

Side 6 

Mer til 

CO 2 

-fjerning 

Side 7 

SPOR PÅ BUNNEN: Forskere finner klimaspor i prøver fra fjordbunnen i Troms (bildet er fra Balsfjorden) 

Foto: Helge Hansen / SCANPIX 

Høyere bølger 



Side 8 

Klimatilpasning 

av bygninger 

Side 11 

På bunnen av Malangs fjorden i Troms 

ligger lag på lag med sedimenter som 

inneholder fossile kalkskall fra encellede 

dyr. Nå under søker forskere disse 

kalkskallene for å beregne temperaturen i 

Nord-Atlanteren flere tusen år tilbake. 

Nytt fra norsk klimaforskning 

Flere norske forskningsprosjekter presenterer sine funn på egne, faste sider i Cicerone. 

RegClim: 

- Klimamodellene må bli bedre regionalt, s. 23 

- Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de 

siste tiårene, s. 26 

- Usikkerhet i anslag for global oppvarming, s. 30 

NOClim: 

- Nytt forskningsprosjekt om nordlige havområder 

og klima, s. 14 

Analysene fra forsknings prosjektet 

NORPAST bekrefter at det har skjedd en 

viss oppvarming de siste 100 år. Men det 

var 3-4 grader varmere enn i dag i tidlig 

steinalder, for 11 000 til 8 000 år siden. 

KLIMATEK: 

- Fremtidens energistasjoner , s. 17 

NORPAST: 

- Fjordavsetninger som klima-arkiv, s. 19 

Side 19

Ingen klimanyheter fra USA 

Terrorangrepene mot USA 11. september feide 

klimaproblemet av den politiske dagsordenen i landet. 

Rådgivere i Bush-administrasjonen som hadde arbeidet 

med klimapolitikk ble umiddelbart flyttet til nye og 

mer presserende problemer. Etter alt å dømme vil 

amerikanerne derfor ikke legge fram noe helhetlig 

alternativ til Kyotoprotokollen på forhandlingsmøtet i 

Marokko i månedsskiftet oktober/november. Etter at 

president Bush i vår avviste avtalen har det vært 

ventet at han ville presentere et alternativt opplegg for 

internasjonalt klimasamarbeid. 

Innhold 

Synspunkt: FNs klimapanel som rollemodell?.................................... 3 

Ozon: Den hemmelige drivhusgasssen................................................. 4 

Usikker kunnskap: Klimatiltak som forsikring.................................... 6 

Global oppvarming kan gi høyere bølger ............................................ 8 

Effekter av klimaendringer på det bygde miljø ............................... 11 

Ny rapport fra klimapanelet – sammenfatter kunnskap 

om klimaendringer .................................................................................. 12 

Optimistiske venner av Kyotoprotokollen har uttrykt 

håp for at den pågående konflikten ville få 

amerikanerne til å innse behovet for internasjonalt 

samarbeid også om klimaproblemet. Frank Loy, 

som ledet de amerikanske delegasjonene til 

klimaforhandlingene under president Clinton, er blant 

mange observatører som understreker at det ikke er 

grunn til å tro at Bush vil endre standpunkt til 

Kyotoprotokollen med det første. 

(Grist Magazine / ENS / Planet Ark) 

NOClim 

Nytt forkningsprosjekt om nordlige havområder 

og klima....................................................................................................... 14 

KLIMATEK 

Fremtidens energistasjoner .................................................................. 17 

NORPAST 

Fjordavsetninger som klima-arkiv....................................................... 19 

RegClim 

Klimamodellene må bli bedre regionalt............................................ 23 

Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de 

siste tiårene................................................................................................ 26 

Japan vil godkjenne Kyoto 

Usikkerhet i anslag for global oppvarming....................................... 30 

Japan kan snart ratifisere (godkjenne) 

Kyotoprotokollen fra 1997, skriver The Japan Times. 

Tilslutning fra Japan vil være avgjørende for 

at protokollen skal tre i kraft. Avisen siterer 

anonyme regjeringskilder som sier Japan antakelig 

vil ratifisere avtalen i løpet av en 150-dagers 

sesjon i nasjonalforsamlingen som begynner i januar. 

Regjeringen skal være forberedt på å legge fram 

forslag om å ratifisere Kyotoprotokollen kort tid etter 

forhandlingsmøtet i Marokko tidlig i november. Flere 

departementer skal ha fått beskjed om å forberede 

nødvendige lovendringer og andre tiltak. Den endelige 

beslutningen om ratifisering tas likevel først etter at 

utfallet av møtet i Marokko er kjent. 

Cicerone 5/01 

Redaksjon: 



Kristin Aunan 




Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

(Japan Times) 





FNs klimapanel som rollemodell? 

Synspunkt 

Synteserapporten fra den tredje hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) foreligger i disse dager. Det kan virke 

forvirrende at nok en rapport kommer nå: Har vi ikke allerede fått flere rapporter fra IPCC før i år? 

Forklaringen ligger i strukturen til klimapanelets rapportering. Foruten spesialrapporter om for eksempel klimavirkninger 

av fly, utslippsscenarier og opptak av karbon i skog, lager IPCC med nokså jevne mellomrom såkalte hovedrapporter. 

I disse gis det en omfattende gjennomgang av i) det vitenskapelige grunnlaget for vår forståelse av klimaproblemet, 

ii) hvilke virkninger klimaendringer kan ha og hvilke tilpasningsmuligheter vi har, samt iii) hva som kan gjøres for å 

motvirke utslipp av klimagasser. Den tredje hovedrapporten, med tittelen Climate Change 2001, er det som ferdigstilles 

i disse dager. 

Rapporten består for det første av tre hovedbidrag fra tre arbeidsgrupper i panelet som nettopp gjennomgår de tre 

punktene ovenfor. Disse rapportene er omfattende, gjerne opp mot tusen sider hver. Det utarbeides derfor tekniske 

sammendrag av hver rapport på noe under hundre sider. Hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides 

av vitenskapsfolk og er helt under deres kontroll. 

På basis av hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides det så tre Sammendrag for beslutningstakere 

(Summary for policymakers) gjerne på en ca. 20 sider hver. Disse utarbeides i et samarbeid mellom vitenskapsfolk 

og politisk valgte representanter, men slik at vitenskapsfolk har vetorett ved utarbeidelsen. Som regel er det disse 

sammendragene som blir omtalt i media slik tilfellet var tidligere i år da sammendragene fra den tredje hovedrapporten 

forelå. 

Endelig utarbeides det en såkalt Synteserapport som søker å sammenfatte det hele. Utkastet blir laget av arbeidsgruppene, 

men teksten skal godkjennes av de politisk valgte representantene i IPCC linje for linje innenfor rammen av det 

som står i øvrige rapporter. Sjelden har filologien en mer sentral plass i klimaproblemet enn under denne prosessen! 

Prosessen er med andre ord omfattende og spenner fra rene vitenskapelige rapporter og til den mer politisk bestemte 

synteserapporten. Den store fordelen ved denne prosessen er at den så og si tvinger politikerne til å forholde seg til de 

vitenskapelige vurderingene og gi sin tolkning av dem. Ulempen er dels at prosessen er uhyre ressurskrevende, det er 

tusenvis av forskere og andre involvert og prosessen tar minst fem år å gjennomføre, og dels at noen synes å tro at hele 

prosessen, inklusive utarbeidelsen av hovedbidragene og de tekniske sammendragene, er politisk styrt. 

Etter mitt syn oppveier fordelene klart ulempene. IPCC prosessen er unik og har gitt et beslutningsgrunnlag for klimapolitikken 

i alle land som savner sidestykke på andre problemområder. Resultatet har da også vært en politisk oppmerksomhet 

omkring klimaproblemet som gjør at ingen politiker kan si at man ikke kjente til hva vitenskapen hadde å si 

om klimaproblemet. 

IPCC-prosessen er selvfølgelig ikke feilfri, og enkelte spør, kanskje med rette, om fokus på klimaproblemet er for stort og 

går på bekostning av andre og kanskje mer akutte samfunnsproblemer. Men for ofte gjenspeiler kritikken en manglende 

forståelse av hvordan prosessen faktisk foregår. Det er synd, for det er all grunn til å spørre seg om ikke også andre 

komplekse samfunnsspørsmål ville ha godt av å bli belyst på tilsvarende måte som klimaspørsmålet har blitt det de 

siste 10 år. 



Ozon: 

Den hemmelige drivhusgassen 

Ozonet i atmosfæren gir ikke bare beskyttelse 

mot skadelig ultrafiolett stråling – det bidrar også 

til drivhuseffekten. Ozon er en av jokerne som 

gjør det vanskeligere å beregne klimaeffekten av 

menneskelige utslipp. 

Terje Berntsen og Andreas 

Tjernshaugen 

Første leksjon i ethvert innføringskurs i 

globale miljøproblemer er at drivhuseffekten 

og ozonlaget ikke må blandes sammen. 

Drivhuseffekten skaper problemer når den 

blir forsterket, slik at jordkloden varmes 

opp. Problemet med ozonlaget er tvert imot 

at det blir fortynnet slik at mer av den 

skadelige ultrafiolette strålingen slipper inn 

til jorda. Men for den viderekomne kan 

det røpes at de to problemene henger 

sammen, blant annet fordi ozon også er en 

drivhusgass. 

Drivhuseffekten 

Diskusjonen om klimaendringer er knyttet 

til den såkalte drivhuseffekten. Den 

naturlige drivhuseffekten skapes av skyer, 

vanndamp og en rekke andre gasser i 

atmosfæren. Disse klima gassene — eller 

drivhusgasser som de også kalles — hindrer 



for klimaforskning (terje.bertnsen@ 

geofysikk.uio.no) 





en vesentlig del av den 

langbølgete varmestrålingen fra 

jorda i å unnslippe til 

verdensrommet. Slik sørger 

disse gassene for at mer av 

energien fanges opp og bevares 

innenfor atmosfæren. Uten 

denne naturlige drivhuseffekten 

ville det vært hele 34 

grader kaldere på jorda. 

Menneskenes utslipp øker 

konsen trasjonene av karbondioksid 

(CO 2 

) og andre 

klimagasser i atmosfæren. 

Dette fører til en 

menneskeskapt drivhuseffekt 

som kommer i tillegg til den 

naturlige. Den menneskeskapte 

drivhuseffekten bidrar til klimaendringer. 

Ozonlaget 

Området i atmosfæren fra rundt 12 til 

50 kilometers høyde kalles stratosfæren. I 

denne høyden er atmosfæren tynn, men 

her finnes likevel mer enn 90 prosent 

av atmosfærens totale mengde av gassen 

ozon (O 3 

). Det er dette sjiktet med høye 

CICERO-forsker Terje Berntsen jobber med transport og kjemisk omdanning av 

forurensinger i atmosfæren 

Foto: Jan S. Fuglestvedt 

ozonkonsentrasjoner som kalles ozonlaget. 

Ozonlaget er viktig for livet på jorda fordi 

det beskytter oss mot den kortbølgete og 

energirike ultrafiolette delen av strålingen 

fra sola, som er skadelig for levende 

organismer. 

Klorfluorkarboner (KFK-gasser) som 

slippes ut av industrien og fra industriprodukter 

bryter ned ozon i stratosfæren. 

Spesielt blir ozonet kraftig fortynnet over 

Mer bakgrunnsstoff om klimaendringer finner du i et temahefte 

fra CICERO Senter for klimaforskning: 

http://www.cicero.uio.no/background/klimaendringer/index.html 


Antarktis i perioden september til 

november hvert år, når det såkalte 

ozonhullet oppstår. Da er nesten all ozon 

mellom 12 og 25 kilometers høyde brutt 

ned i et stort område på den sørlige 

halvkule. Men økt ultrafiolett stråling på 

grunn av fortynnet ozonlag er et problem 

også på den nordlige halvkule. 

Ozon og KFK er klimagasser 

Både ozon og de ozonnedbrytende KFKgassene 

er klimagasser som bidrar til 

drivhuseffekten. I troposfæren (området 

mellom stratosfæren og jordoverflaten) 

har konsentrasjonene av ozon økt på 

grunn av menneskelig aktivitet. Denne 

økningen bidrar til forsterket 

drivhuseffekt. Dette bidraget tilsvarer 

rundt en firedel av bidraget fra økte 

CO 2 

-konsentrasjoner. Utslipp av ozon er 

ubetydelig, men gassen dannes gjennom 

kjemiske reaksjoner i atmosfæren. Der for 

er ikke ozon blant de seks typene klimagasser 

som reguleres i Kyoto protokollen. 

Men flere gasser som slipp es ut av 

mennesker, i første rekke NOx, bidrar til 

produksjonen av ozon. Ultrafiolett stråling 

fra sola driver disse kjemiske prosessene. 

Blant annet derfor kan klimavirkningen 

av slike utslipp være høyst ulike ettersom 

hvor og når gassen slippes ut. 

KFK-gassene slippes som sagt ut av 

mennesker og har en betydelig drivhuseffekt. 

Men fordi de allerede er regulert 

av Montrealprotokollen om bevaring 

av ozonlaget, trekkes de sjelden inn 

i diskusjonen om tiltak mot klimaendringer. 

Flere sammenhenger 

Det finnes enda flere sammenhenger 

mellom menneskeskapte klimaendringer 

og fortynning av ozonlaget. For det første 

kan økt ultrafiolett stråling på grunn av 

svekket ozonlag påskynde nedbrytingen 

av metan og enkelte andre drivhusgasser 

i atmosfæren. Samtidig kan temperaturendringer 

i atmosfæren på grunn av økte 


og andre drivhusgasser, 

påvirke de kjemiske prosessene 

som danner og bryter ned ozon. Dessuten 

kan fordelingen av ozon mellom ulike 

deler av atmosfæren påvirkes hvis 

klimaendringer forandrer sirkulasjonen i 

atmosfæren. 

Bakkenær ozon 

Så langt de globale miljøproblemene. 

Ozon er også knyttet til et tredje 

miljøproblem ved siden av fortynning av 

ozonlaget og forsterket drivhuseffekt. Når 

konsentrasjonene av ozon nær bakkenivå 

øker, blant annet på grunn av NOxutslipp, 

kan det føre til luftveislidelser 

hos mennesker og skader på vegetasjon. 

Vi snakker i denne sammenhengen om 

bakkenær ozon, som er et mer lokalt og 

regionalt miljøproblem. 

Mer til 

CO 2 

-fjerning 

Statsbudsjettet: Både Bondevik og Stoltenberg ønsker økte 

bevilgninger til gasskraftverk med reduserte CO 2 

-utslipp. 


Gasskraftverk med lave eller ingen CO 2 

- 

utslipp er populært på begge sider i 

den norske gasskraftdebatten. Stoltenbergregjeringen 

går i sitt forslag til statsbudsjett 

inn for å øke bevilgningene til det formålet 

med rundt 11 millioner til 35 millioner 

kroner for neste år. 

Før statsbudsjettet ble lagt fram kom 

Høyre, KrF og Venstre med en erklæring 

om det politiske grunnlaget for en 

samarbeidsregjering mellom de tre 

partiene. Her gikk de inn for å øke 

bevilgningen til energiforskning via Norges 

forskningsråd med 100 millioner kroner 

over to år. Erklæringen slår fast at 

denne støtten blant annet skal rettes inn 

mot ”renseteknologi, energieffektivitet og 

kommersiell anvendelse av CO 2 

.” Dette 

antyder at de tre partiene kan gå inn 

for å øke tilskuddet til gasskraftteknologi 

enda mer enn Ap-regjeringen. Støtten til 

gasskraftforskning ble fremhevet som en av 

forhandlingsseirene 

til 

gasskraftmotstanderne i Venstre og KrF. 

I fjor fikk teknologi for utskilling og 

deponering av CO 2 

en ekstrabevilgning 

på 20 millioner kroner, som altså økes 

ytterligere i år. Dermed er støtten til 

slik forskning mangedoblet på et par år. 

Regjeringen varsler at støtten kan trappes 

opp ytterligere i årene som kommer. 

Støtte 

Avtalen mellom Høyre, KrF og Venstre 

inneholder flere punkter som skal gi 

gasskraftteknologi uten utslipp av CO 2 

fortrinn i forhold til konvensjonelle 

gasskraftverk. Først og fremst loves 

CO 2 

-frie kraftverk en ”tidsbegrenset 

støtteordning for produksjon av slik 

gasskraft tilsvarende refusjon av hel 

el-avgift på 2002-nivå”. Forutsetningen er 

at EØS-avtalen tillater en slik støtte. 

Videre vil en eventuell ny regjering 

løpende vurdere kravene i 

utslippstillatelsene Naturkraft og 

Industrikraft har fått for til sammen 

tre gasskraftverk i forhold til 

forurensningslovens krav om å bruke den 

beste tilgjengelige teknologi. Et eventuelt 

statlig engasjement i gassrørledning til 

Skogn, hvor Industrikraft planlegger sitt 

anlegg, forutsetter at de statlige midlene 

ikke subsidierer gasstransport til 

konvensjonelle gasskraftverk. Dessuten 

skal ytterligere konsesjoner og 

utslippstillatelser kun gis til 

gasskraftanlegg uten CO 2 

-utslipp inntil et 

kvotesystem er på plass. Det siste punktet 

kan bli vanskelig å etterleve strengt siden 

den planlagte utbyggingen av gassfeltet 

Snøhvit utenfor Finmark, som har støtte 

fra et klart flertall i Stortinget, omfatter et 

konvensjonelt gasskraftverk som skal gi 

kraft til bearbeiding av gassen på land. 






Usikker kunnskap: 

Klimatiltak som forsikring? 

Erfaringer fra forsikringsbransjen og fra næringslivets arbeid 

med helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan være et nyttig 

utgangspunkt for diskusjonen om klimatiltak. 

Øystein Dahle 

I en meget omtalt tale som ble holdt 

i Stanford, California våren 1998, sa 

konsernsjefen i British Petroleum, John 

Browne, at tidspunktet for å vurdere policykonsekvensene 

av klimaendringer ikke er 

når sammenhengen mellom drivhusgasser 

og klimaendringer er entydig bevist, men 

når muligheten ikke lenger kan utelukkes 

og dessuten tas alvorlig av det samfunn vi 

er en del av. Dette utsagnet representerte 

en dramatisk kursendring i oljeindustriens 

tenkning selv om det på det tidspunktet 

langt fra var representativt for denne 

industriens strategiske tilpasning til en 

komplisert og krevende miljøutfordring. 

Mens deler av oljeindustrien valgte å 

betrakte en mulig menneskeskapt destabilisering 

av klimaet som et startsignal til en 

storstilt kursendring i retning fornybare 

energialternativer, valgte ressurssterke 

konkurrenter å motarbeide ethvert tiltak for 

å redusere karbonutslipp med be grun n elsen 

manglende vitenskapelig forankring, både 

med hensyn til trusselen om menneskeskapte 

klimaendringer og konsekvenser av 

slike endringer. For både oljeindustrien og 

forsikringsindustrien kunne klimaproblema 

tikken karakteriseres som en potensielt 

eksistensiell problemstilling, for oljeindustrien 

som vesentlig karbonleverandør, 

for forsikringsindustrien på grunn av 

skade konsekvensene. En representant for 

konsernledelsen i Lloyd’s of London fanget 

utfordringen i et nøtteskall da han oppsummerte 

konklusjonen fra et møte mellom 

forsikringsindustrien og klima forskerne: De 

fortalte oss at de ikke kun ne bevise global 

oppvarming, men når de tekniske bevis var 

entydige ville forsikringsindustrien forlengst 

være be grav et i konsekvensene. 

Risiko 

Forsikringsindustriens profesjonelle styr ke 

og forretningsmessige rolle er nettopp 

å vurdere sannsynligheten for uheldige 

hendelser og potensielle konsekvenser dersom 

hendelsene finner sted. Kombinasjonen 

av sannsynlighet og konsekvens er den 

samlede vurdering som omtales som risiko. 

I internasjonal terminologi er begrepet ”risk 

management” et uttrykk for det vi på norsk 

kunne kalle risikostyring. I realiteten er 

risikostyring det nærmeste det synes å 

være mulig å komme ”føre-var prinsippet”. 

Føre-var prinsippets grunnleggende tanke 

er mobiliseringen av avbøtende tiltak før 

problemet har vokst seg stort og synlig. 

Denne tanken appellerer naturligvis til 

mange, og prinsippets logikk gjør at den 

fundamentale idé har mange tilhengere. 

Det paradoksale er imidlertid at dersom 

tilhengerne av tidlig handling i forhold til 

et problem vinner fram, ressurser settes inn 

for å hindre at problemet utvikler seg 

og problemet aldri kommer til syne, vil det 

faktum at problemet aldri ble synlig ikke 

være noen bekreftelse på at føre-var 

tilhengerne hadde rett. De som hele tiden 

har hevdet at problemet aldri ville oppstå, 

vil også innkassere seier, og dessuten påstå 

at føre-var tilhengernes ressursbruk var 

bortkastet, siden mer synlige problemer ble 

nedprioritert. Klimaproblemstillingen er et 

instruktivt eksempel på denne striden. 

Når det gjelder menneskeskapte klimaendringer 

har føre-var prinsippets besnærende 

resonnement møtt betydelig motstand 

og arbeidet videre synes best ivaretatt på 

risikostyringens arena. På denne arena 

forlanges ikke vitenskapelige bevis, men 

sannsynligheter og konsekvensvurderinger. 

Dessuten vil det antagelig være bortimot 

full enighet om at det er en reell risiko for 

uheldige konsekvenser av klimaendringer. 

De fleste mennesker i et moderne samfunn 

er villige til å påta seg økonomiske 

forpliktelser i forhold til en risiko. Fordi 

man fra tid til annen kan lese beretninger 

om at hus tar fyr og brenner ned, oppleves 

risikoen for slike hendelser som realistiske 

og folk flest er villige til å betale flere 

tusen kroner årlig for å kunne møte en 

slik situasjon. I tillegg er vi villige til å 

bidra med penger for at lokalsamfunnet 

kan bygge opp og drive et brannvesen, hvis 

hovedoppgave er å redusere konsekvensene 

dersom brann oppstår. Jeg bruker noen 

setninger på brann som risikoeksempel 

fordi vi er godt vant til å forholde oss til 

en slik potensiell problemstilling, og føler 

oss rimelig trygge for å kunne gjennomleve 

en slik katastrofal opplevelse. Vi forstår 

dessuten uten videre logikken i redusert 

forsikringspremie dersom vi påtar oss 

fore byggende tiltak som installasjon av 

røykvarslere eller tilsvarende. Sist, men 

ikke minst, ligger det en kontrollmulighet 

i forhold til økonomisk belastning og 

Øystein Dahle 

er rådgiver (20 % stilling) og ved 


og koordinator for KLIMAFORUM. 

ARTIKKELSERIE: Å handle ut fra usikker kunnskap 

Det er betydelig vitenskapelig usikkerhet rundt klimaproblemet. Likevel må 

politikere og andre beslutningstakere vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk. 

Cicerone vil i en serie artikler ta opp spørsmålet om hvordan man best handler ut fra 

usikker kunnskap. Dette er det første bidraget i serien. 


Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbeid er en selvsagt del av moderne bedriftsledelse 

sann synlighet for hendelse i 

forsikrings selskapenes overskudd. 

Dersom over skudd et 

oppleves som urimelig er 

sannsynligheten for hendelse 

ikke så høy som vi belastes for. 

Brannforsikring, -og forsåvidt 

annen skadefor sikring-, er 

uproblematisk fordi vi har en 

kunnskapsbasert risikoforståelse. 

Vi vet av egen erfaring 

at hendelsene kan skje, vi vet 

hvorfor de skjer, men vi 

aksepterer at hendelsene likevel 

kan skje selv om vi aldri vil 

vite når eller om de skjer. 

Hvorfor kan ikke vårt private 

og forretningsmessige forhold 

til risiko overføres til klimatrusselen? 

Hvorfor er ikke 

bedrifter og enkeltmennesker 

villige til å betale forsikringspremien 

for at våre etterkommere 

skal være forskånet 

for de menneskeskapte klimakonsekvensene? 

Svaret er 

enkelt. Vi har ingen kunnskapsbasert 

risikoforstå else. Vi 

har heller ingen erfaringsbasert 

sammenheng mellom årsak og 

hendelse. Dessuten har vi 

mang lende evne til å se 

sumeffekter av våre individuelle 

adferdsmønstre. Vi har vel 

grunn til å hevde at hovedproblemet 

ikke er alt vi ikke 

vet, men at mye av det vi tror vi 

vet er faktisk feil. 

I tillegg har vi et vesentlig 

mo ment knyttet til risikoopplevelse, 

nemlig at vi som 

enkeltindivider synes å være 

villige til å akseptere en selvvalgt 

risiko i størrelsesorden 1000 

ganger høyere enn det som må 

karakteriseres som en påtrykt 

risiko. Vi kjører bil, klatrer i 

fjell og driver risiko aktiviteter 

som er minst 1000 ganger mer 

risikable enn det vi ville vært 

villige til å leve med som en 

samfunnsrisiko som offentlig 

tran sport, forurensing eller 

matkvalitet. Langs aksen selvvalgt 

mot påtrykt risiko er 

det viktig å forstå hvor klimadestabilisering 

hører hjemme. 

Siden mye av klimagassutslippene 

er et uttrykk for livsstil 

og moderne adferd kan det 

tenkes at klimaproblematikken 

risikomessig aksepteres opp mot 

selvvalgt risikonivå. Selv et slikt 

risikonivå forsvarer imidlertid 

handling i dag, og representerer 

sannsynligheter som ikke trenger 

ytterligere vitenskapelig 

begrunn else. 

Sikkerhet 

I moderne bedriftsledelse er 

be grepet HMS, helse/miljø/ 

sikkerhet, ensbetydende med 

en ledelsesutfordring som tas 

mer og mer alvorlig. I risikosammenheng 

er det viktig å 

se helse,miljø og sikkerhet i 

sammen heng. I realiteten er 

risikobegrepet fellesnevneren 

for tre tilsynelatende forskjellige 

Foto: Pål R. Hansen / SCANPIX 

ut for dringer. I sikkerhetsarbeidet 

er risikovurderingen 

selvsagt, samtidig som det ikke 

er noen tidsforsinkelse mellom 

ledelsesengasjement og sikkerhetsstandard. 

Uhell er synlige 

bevis på bedriftsledelsens mangl 

ende forpliktende forhold til 

sikkerhetsarbeidet. Sagt på en 

ann en måte forutsetter et 

vel l ykket sikkerhetsarbeide at 

an svaret er integrert i organisa 

sjonen og forankret i toppledelsen. 

Etableringen av et 

vernekontor og en vernesjef 

er totalt utilstrekkelig for høy 

vernestandard dersom bedriften 

ikke samtidig har vern/sikkerhet 

som et høyprioritert oppmerksom 

hetsfelt i hele linjeledelsen. 

Sikkerhetsarbeid er primært 

holdningsskapende arbeid og 

der som bedriftsledelsen ikke 

demonstrerer kontinuerlig 

engasje ment vil resultatene 

utebli, og tilbakemeldingen blir 

spontan og brutal i form av 

uhell. Sikkerhetsarbeid er ikke 

enkelt, men relativt til de øvrige 

to komponenter i HMS konseptet, 

altså helse og miljø, 

er sikkerhetsarbeidet klart det 

enkleste. I helsearbeidet er 

sammenhengen mellom årsak 

og virkning vesentlig mindre 

synlig og konsekvensene vesentlig 

mer forsinket, mens i 

miljø arbeidet er sammenhenger 

ytterligere maskert og konsekvenser 

ytterligere forsinket. 

Mens risikostyring (risk manage 

ment) er et vanlig begrep i 

sikkerhetsarbeidet, er det 

mindre vanlig i helsearbeidet og 

uvanlig i miljøarbeidet. 

Menneskets manglende evne 

til å forutse kommende hen d- 

elser er forstått som en årsak 

til uhell, men ikke forstått på 

miljøsiden. Den moderne miljødebatt, 

-og helsedebatt for den 

saks skyld-, dreier seg i stor grad 

om menneskeskapte endringer 

i kompliserte systemer og et 

glemt hovedpoeng i føre-var 

resonnementene er at unnlatelsene 

har alle hand lingens 

konsekvenser. 

Miljøproblemstillingene og 

den tilknyttede risiko er knyttet 

til forståelse av naturens 

tålegrenser. På tilsvarende vis 

som naturens fornybare og ikkefornybare 

ressurser omhandles 

og beholdningene dimen sjoneres 

vil de naturlige systemers 

resipientkapasitet være en ressurs, 

og om denne ressursen 

(eller disse ressursene) vet vi 

mye mindre. Evnen til å ta 

imot forurensning uten at 

systemkapasiteten overskrides 

er vesentlig å forstå, -og vi forstår 

den ikke. Blant kjemikere 

snakker man om løsningers 

buffer kapasitet uten at svært 

mange har glede av dette 

begrepet. Kanskje et nyttig bilde 

kunne være et tak med 

snøbelastning. Økende snømengder 

har ingen påviselige konse 

kvenser før taket bryter 

sammen. I et slikt bilde er 

tålegrensen en diskontinuitet 

og risikovurderingen må knytte 

sammen konsekvensene av 

sammenbrudd og kostnader 

med toleransemarginer. 

Konklusjonen av disse reflek 

sjoner er at viktige miljøproblemstillinger 

som for 

eksempel klimadestabilisering, 

er menneskeskapte system - 

en dring er i uhyre kompliserte 

systemer der vitenskapelige 

”bevis” i god tid før problemet 

blir synlig neppe kan forventes. 

En alternativ tilnærming 

gjenn om risikoanalyse og en 

kunn skaps basert risikoforståelse 

kan sannsynligvis gi bedre 

miljøpolitiske styringssignaler. 

Det kan til og med tenkes 

at kostnadsforskjellen mellom 

fossile energibærere og et 

alternativt energisystem basert 

på fornybare energibærere og 

energieffektive løsninger vil 

kunne oppfattes som en rimelig 

forsikringspremie knyttet til 

risikoen for menneskeskapt 

klimadestabilisering. 



kan gi høyere bølger 

Høyere bølger i norske farvann kan bli blant konsekvensene 

av globale klimaendringer. Men det ser ikke ut til at økningen 

går ut over de sikkerhetsmarginer som allerede er lagt inn ved 

design av oljeplattformer. 

Magnar Reistad 

De stormfulle vintrene rundt 1990 og en 

del rapporter og avisoppslag om økende 

bølgehøyder i den nordaustlige delen av 

Atlanterhavet førte til bekymring for om 

bølgehøydene var i ferd med å øke på 

grunn av menneskeskapte klimaendringer. 

Dersom bølgeklimaet forverres vil det få stor 

betydning for skipsfarten og oljeindustrien 

til havs. Det vil føre til sterkere krefter 

på oljeplattformene med risiko for skader 

og ulykker. Det kan også bli dårligere 

regularitet for en del marine operasjoner 

slik som lasting av olje. 

Det EU-finansierte forskningsprosjektet 

Waves and Storms in the North Atlantic 

(WASA) undersøkte derfor mulige trender i 

vind-, bølge- og stormfloklimaet. WASA fant 

at det hadde vært en økning i bølgehøyden 

fra 1955 til 1994, og at denne trenden 

delvis kunne relateres til en forsterkning av 

klimasvingningene knyttet til den såkalte 

nordatlantiske oscillasjonen (NAO). Men 

lengre tidsserier av bølgehøyder rekonstruert 

ved hjelp av forskjeller i lufttrykk mellom 

ulike posisjoner tyder på at det var omtrent 

like vanskelig bølgeklima på slutten av 

Magnar Reistad 

er forsker ved Det norske 

meteorologiske institutt (DNMI) 

(Magnar.Reistad@dnmi.no] 

1800-tallet. WASA-prosjektet konkluderte 

derfor med at det ikke var noen merkbar 

forverring av bølgeklimaet gjennom de siste 

100 årene. WASA studerte også mulige 

endringer i stormflo- og bølgeklimaet de 

neste hundre år, men hadde for lite data 

til å trekke noen konklusjoner om dette. 

Flere detaljer om prosjektet finnes i WASA 

(1998). 

Etter at WASA-prosjektet var avsluttet ble 

data fra nye kjøringer med klimamodeller 

på relativt fin skala tilgjengelige. Disse 

dataene viser hvordan klimamodellene 

anslår endringer i den statistiske fordelingen 

av trykk, vindretning og vindstyrke i 

et klima med forsterket drivhuseffekt. 

STOWASUS-2100 har forsøkt å beregne 

endringer i vind-, stormflo- og bølgeklimaet 

i årene som kommer ved hjelp av trykk- og 

vinddata fra slike modeller. 

Scenarier 

Datagrunnlaget for STOWASUS var data 

fra to simuleringer med den globale 

atmosfæremodellen ECHAM4. Modellen 

har en horisontaloppløsning på rundt 125 

kilometer, det vil si at den beregner trykk 

og vind og andre klimadata i ruter på rundt 

125X125 kilometer. 

Den ene simuleringen ble gjort for en 

tretti års kontrollperiode, 1970-1999. Den 

andre simuleringen gjaldt for en tretti 

års periode, 2060-2089, med en økning 

av drivhusgasser i atmosfæren tilsvarende 

omtrent en dobling av CO 2 

-innholdet i 

atmosfæren. Det ble bare tatt hensyn 

til endring i strålingspådriv på grunn av 

økt mengde drivhusgasser. Virkningen av 

eventuelle endringer i partikkelinnholdet 

i atmosfæren er det ikke tatt hensyn til. 

Men strålingspådrivet er likevel omtrent 

det samme som i et av de nye scenariene 

fra IPCC, det såkalte SRES A2. 

Sjøtemperaturen og sjøisforholdene er tatt 

fra en koplet hav/atmosfæremodell (OPYC 

havmodell / ECHAM4 atmosfæremodell) 

med grovere oppløsning. Disse modellsimuleringene, 

som ikke var en del av 

STOWASUS-2100, ble gjort av Danmarks 

meteorologiske institutt i samarbeid med 

Max Plank instituttet i Hamburg. Opplysninger 

finnes i May (1999) og May og 

Roeckner (2001) 

Scenariet med dobling av CO 2 

-innholdet 

i atmosfæren viser en global oppvarming 

på 2,5°C i forhold til kontrollkjøringen. 

Oppvarmingen er 3,8°C over land og 2,0°C 

over hav. Oppvarmingen er størst på høye 

breddegrader, spesielt på den nordlige 

halvkula. Det blir mindre utbredelse av 

sjøis i nordområdene. Statistisk analyse for 

vintermånedene (november til mars) viser 

at gjennomsnittlig lufttrykk i havnivået 

minker gradvis nordover fra ca 55°N i 

scenariokjøringen i forhold til lufttrykket i 

kontrollkjøringen. Nær Svalbard er trykket 

redusert med 6 hektopascal (hPa). Det 

blir en økning i trykkforskjellen mellom 

breddegradene i et område nord for ca 

60°N, og mer vestavind i dette området. 

Stormaktiviteten øker over Nord-Europa, 

særlig over Nordsjøen, de Britiske øyene 

og Sør-Skandinavia. Nær Newfoundland 

og i Atlanterhavet sør for 50°N blir det 

redusert storm aktivitet. Dette skyldes at 

stormbanene går mer mot nordaust i 

scenariokjøringen enn i kontrollkjøringen. 

Flere andre modellsimuleringer viser også 


Figur 1: Forskjell i midlere signifikant bølgehøyde mellom scenariokjøringen (2060-2089) og 

kontrollkjøringen (1970-1999), Ekvidistanse 0,25m 

Figur 2: Forskjell i 99 prosentilen av signifikant bølgehøyde mellom (2060-2089) og 

kontrollkjøringen (1970-1999), 

økt stormaktivitet over 

Nordsjøen og Nord-Europa. 

Analysene viser en viss økning 

av ekstremt sterke vinder over 

Nordsjøen. Men økningen i 50 

års returverdi – den vindstyrken 

som forventes å opptre i 

gjennomsnitt hvert femtiende år 

- er ikke på mer enn ca 0,5 

sekundmeter (m/s). 

Selv om klimamodellene 

fortsatt har svakheter er den 

horisontale oppløsningen i disse 

kjøringene såpass god at de kan 

gi realistiske inngangsdata til 

bølgemodeller og havmodeller 

for havområder som Nordsjøen 

og Norskehavet. Slik kan man 

STOWASUS-prosjektet 

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har deltatt 

i EU-prosjektet STOWASUS-2100 (Regional storm, wave 

and surge scenarios for the 2100 century). Prosjektet 

som ble avsluttet i desember 2000 studerte regionale 

endringer i vind-, bølge- og stormfloklimaet ved økte 

mengder av drivhusgasser i atmosfæren. Prosjektet ble 

koordinert av Danmarks meteorologiske institutt, og ellers 

deltok forskningsinstitutter og universiteter fra Italia, 

få tallfestet eventuelle endringer 

i bølge- og stormfloklimaet. 

Bølger 

STOWASUS beregnet bølge forholdene 

i det nordlige Atlanterhavet 

og de nordiske havene 

ut fra vinddata fra de globale 

klimamodellene. Til dette brukte 

vi bølgemodellen WAM 

(WAM DI 1988). Denne modell 

en kjøres daglig som varslings 

modell ved Det norske 

meteorologiske institutt (DN MI). 

I STOWASUS ble den brukt 

til to tretti års simuleringer; 

en med vinddata og isdata fra 

kontrollkjøringen (1970-1999) 

og en med vinddata og isdata 

fra scenariokjøringen (2060- 

2089). Modellområdet dekket 

mesteparten av det nordlige 

Atlanterhavet og de nordiske 

havene. Avstanden mellom 

beregningspunktene i modellen 

er 75 km. Modellen beregner et 

bølgeenergispektrum (hvor mye 

bølgeenergi det er på forskjellige 

frekvenser og i forskjellige 

retninger) i hvert punkt. Ut fra 

energispekteret kan bølgenes 

høyde, retning og periode (tid 

mellom hver bølge topp) beregnes. 

I STOWASUS-kjøringene 

Nederland, Tyskland og Storbritannia. Datagrunnlaget for 

STOWASUS-2100 var trykk- og vinddata fra to tretti 

års modellsimuleringer av atmosfæren, en med dagens 

innhold av drivhusgasser og en med drivhusgassinnhold 

tilsvarende omtrent en dobling av CO 2 

mengden i 

atmosfæren. I neste utgave av Cicerone kommer en artikkel 

som tar for seg prosjektets funn med hensyn til stormflo 

langs norskekysten. 

er det lagret slike bølgedata som 

gjelder tidsrom på 45 minutter 

av gangen, men med seks timers 

mellomrom. 

Offshoreingeniører og andre 

som arbeider med installasjoner 

og skip til sjøs bruker størrelsen 

signifikant bølgehøyde. Dette 

målet angir den gjennomsnittlige 

høyden på den høyeste 

tredelen av bølgene. Det er 

gjort en statistisk analyse av 

signifikant bølgehøyde fra 

modell kjøringene for å undersøke 

om det blir endringer 

i bølgeklimaet. Tabell 1 viser 

statistikk over signifikant bølgehøyde 

for noen posisjoner i 

norske havområder. Venstre 

kol on ne gir middelverdien av 

signifikant bølgehøyde. Deretter 

følger 50-, 90-, 99- og 99,9- 

prosentilene. 90-prosen tilen er 

for eksempel den signifikante 

bølgehøyden der 10 prosent 

av alle verdiene i materialet 

ligg er over og 90 prosent ligger 

under. 

Figur 1 er et kart med isolinjer 

for endringen i midlere sig nifi 

kant bølgehøyde i scenariokjøringen 

i forhold til kontrollkjøringen. 

Figur 2 viser isolinjer 

for endringen i 99-prosentilen. 

Midlere signifikant bølgehøyde 

øker noe i Nordsjøen, Norskehavet, 

Barentshavet og nord 

for de Britiske øyene. Men 

økningen i middelverdien for 


hele året er ikke større enn 0,15m. Økningen 

er størst i høstmånedene (septembernovember). 

Da øker bølgehøyden med 0,3 

m, eller ca 10 % i et område utenfor 

Midt-Norge. Om sommeren er det liten 

endring i midlere bølgehøyde i Nordsjøen og 

Norskehavet. Lengre vest i modellområdet 

er det en liten reduksjon i middelverdiene 

hele året. Disse resultatene passer bra med 

endringene i trykk- og vindmønsteret. 

For å teste modellsimulering ene 

sam men liknet vi signifikante bølgehøyder 

fra kontrollkjøringen (1970-1999) med 

observasjoner og såkalte hindcastdata 

(bølgemodelldata fra kjøringer med historiske 

vinddata). Sammenlikningene viser at 

bølgeklimaet i kontrollkjøringene stemmer 

nokså bra med det reelle bølgeklimaet fra 

1955 og fram til nå. De høye bølgene 

ser imidlertid ut til å bli litt for høye i 

modellen. 

For de høye bølgehøydene er bildet 

litt mer komplisert med større geografiske 

variasjoner. For å studere ekstremverdiene 

brukes både prosentiler som viser de høyeste 

bølgene som forekommer i materialet, og 

100-års returverdier (”hundreårsbølgen”) 

som er beregnet ved hjelp av statistiske 

analyser. De største økningene finner en 

i deler av Norskehavet og Barentshavet, 

men det er og en viss økning i Nordsjøen. 

99-prosentilen øker stort sett i de samme 

områdene som midlere bølgehøyder øker. 

Det er størst økning i Nordlige delen 

av Norskehavet med omtrent en meter. I 

Nordsjøen er det en økning på 0,25-0,5 m. 

For 99,9-prosentilen er det liten endring i 

Nordsjøen, mens det er en økning på 1-1,5 i 

nordvestlige delen av Norskehavet. 100 års 

returverdier øker også mest i nordvestlige 

delen av Norskehavet med over to meter 

økning. Dette er over 10 %. I sørlige 

Norskehavet og midtre Nordsjøen øker 100 

års returverdien med rundt en meter, men 

i Nordsjøen rundt 60 grader nord er det en 

liten minking. 

Resultatene av bølgesimule ring ene i 

STOWASUS viser en viss økning i 

Tabell 1: Statistikk over signifikant bølgehøyde (m): Middelverdi, 50, 90, 99 og 99,9-prosentiler for kontrollkjøringen og 

scenariokjøringen. For Ekofisk og Gullfaks er det også statistikk som bygger på observasjoner fra årene 1980-1998. 

signifikante bølgehøyder i norske farvann, 

særlig om høsten og vinteren. En slik 

økning vil få betydning for skipsfarten og 

oljeindustrien til havs. Resultatene har en 

stor grad av usikkerhet, særlig når det 

gjelder de ekstremt høye bølgene. Men ut 

fra våre resultater ser det ikke ut til at 

økningen blir så stor at den spiser opp de 

sikkerhets marginene som er lagt inn ved 

design av oljeplattformer. 

Referanser: 

• May, W., 1999: A time-slice experiment 

with the ECHAM4 AGCM at high 

resolution: The experimental design and 

the assessment of climate change as 

compared to a greenhouse gas experiment 

with ECHAM/OPYC at low resolution. 

DMI Scientific report No 99-2 

(http://www.dmi.dk/f+u/publikation/ 

SR99-2.PDF). 

Middelverdi 50% 90% 99% 99,9% 

Ekofisk (56.5 N, 3.2 E) 

Kontrollkjøring 2,09 1,7 4,1 6,7 9,2 

Scenariokjøring 2,19 1,8 4,3 7,0 9,2 

Obs. 1980-98 2,07 1,8 3,8 6,2 9,0 

Gullfaks (61,2 N, 2,3 E) 



Obs. 1980-98 2,74 2,4 4,9 7,6 10,0 

Mike (66,0 N, 2,0 E) 



Ami (71,5 N, 19,0 E) 



• May, W., and E. Roeckner, 2001: A 

time-slice experiment with the ECHAM4 

AGCM at high resolution. The impact of 

horizontal resolution on annual climate 

change. Climate Dynamics, 17, 407-420. 

• The Wave Model Deve lop ment and 

Implementation (WAMDI) Group (S. 

Hasselmann, K. Hasselmann, E. Bauer, 

P.A.E.M. Janssen, G.J. Komen, L. Bertotti, 

P. Lionello, A. Guillaume, V.C. Cardone, 

J.A. Greenwood, M. Reistad, L. Zambresky, 

J.A. Ewing), 1988: The WAM model 

- A Third Generation Ocean Wave 

Prediction Model, Journal of Physical 

Oceanography, Vol. 18, No. 12. 

• WASA, 1998: Changing waves and 

storms in the Northeast Atlantic?, Bull. 

Amer. Met. Soc. 79, 741-760. 

Ny studie av iskjernedata viser bedre samvariasjon mellom 

CO 2 

-konsentrasjon og temperatur 

Målinger av CO 2 

-konsentrasjonen i iskjerner har generelt vist 

god samvariasjon med temperaturen bestemt fra innholdet av 

deuterium (tungt hydrogen) i isen. Monnin og medarbeidere 

(Science 291 (2001), 112-114) fant spesielt god samvariasjon 

ved slutten av siste istid. Derimot har tidligere arbeider med 

iskjerner fra Antarktis vist betydelige avvik i forløpet for CO 2 

og temperatur under og umiddelbart etter siste mellomistid 

(for 100 000 – 130 000 år siden). Cuffey og Vimeux (Nature, 

412 (2001), 523 – 527) har nå vist at dette sannsynligvis 

skyldes at tolkingen av deuteriumkonsentrasjonene er mer 

komplisert enn tidligere antatt. De mener at polene får tilført 

fuktighet fra relativt varme havområder ved begynnelsen av 

en istid. De har laget en modell som korrigerer for dette. Etter 

korreksjon finner de en meget høy samvariasjon mellom 

CO 2 

-konsentrasjon og temperatur (r 2 = 0,89 for de siste 150 

000 år og r 2 = 0,84 for perioden 350 000 – 150 000 år siden). 

Ifølge forfatterne styrker deres resultater antakelsen om at 

CO 2 

-konsentrasjonen er viktig for klimaet på jorda i nyere 

tid. 




på det bygde miljø 

Et nytt forskningsprogram skal vurdere klimatilpasning av bygninger 

og bygningskonstruksjoner under strengere ytre klimabelastninger. 

Kim Robert Lisø 

Orkanen på Nordvestlandet 

nyttårsdagen 1992 forårsaket 

skader på bygninger i 

størrelsesorden 1,3 milliarder 

kroner. Store snølaster på tak 

bidro vinteren 1999/ 2000 til 

at flere større bygninger i 

Nord-Norge brøt sammen. På 

Østlandet og Sørlandet regnet 

det kraftig i lengre perioder i 

fjor høst. De store nedbørsmengdene 

forårsaket skader på 

bygninger som tidligere ikke har 

vært utsatt for skader. Disse 

enkeltstående værsituasjonene 

kan naturligvis ikke tilskrives 

globale klimaendringer, men 

de er en tydelig påminnelse 

om hvor sårbart samfunnet er 

overfor store klimavariasjoner 

og ekstremt vær. 

Undersøkelser gjennomført 

ved Norges byggforskningsinstitutt 

(NBI) har vist at 

kost nadene forbundet med 

utbedring av byggskader i Norge 

anslagsvis beløper seg til 

omkring 5 % av de årlige investerings 

kostnadene ved nybygging. 

Med dagens produksjon 

tilsvarer dette ca. 4 milliarder 

kroner. NBI har kartlagt 

byggskader i snart 50 år. Mer 

enn 3/4-deler av totalt antall 

undersøkte byggskader er vannog 

fuktskader. I de senere år 

er også fuktige materialers 

negative innvirkning på inneluft 

kvaliteten og medfølgende helseproblemer 

kommet klarere frem. 

Tradisjonelt har systematisk 

evaluering av sikkerhet mot 

fuktskader vært viet liten 

oppmerksomhet i byggebransjen. 

Fukttekniske spørsmål 

blir håndtert som kun et av 

mange problematiske elementer 

under byggeprosessen, og blir 

ofte undervurdert eller uteglemt. 

Stadig strengere krav til 

økonomi, fremdrift og kvalitet, 

kombinert med store mengder 

nedbør i byggeperioden, viser 

seg også å være vanskelig å 

forene. 

Dette danner bakgrunnen for 

NBIs nye forskningsprogram 

”Klima 2000 – Klima tilpasning 

av bygningskonstruksjoner” (se 

www.byggforsk.no/prosjekter/ 

klima2000). Programmet vil 

pågå frem til utgangen av år 

2005 og består av 14 ulike 

prosjekter. Hovedmålet er å 

utvikle og oppdatere løsninger 

for konstruksjoner som gir økt 

bestandighet mot og økt 

på lite lig het ved ytre klimapåkjenninger, 

samt kartlegge 

mulige virkninger av klimaendringer 

på det bygde miljø 

- og hvordan samfunnet best 

kan tilpasse seg endringene. 

Programmet gjennomføres i 

samarbeid med Forsvarets 

bygningstjeneste, Husbanken, 

Klima2000 


Finans nær ing ens Hovedorgani sasjon og Statens bygningstekniske 

etat, samt en rekke andre fagmiljøer og aktører i 

bygg-, anleggs- og eiendoms sektoren (BAE-sektoren). 


Det er hittil utført få studier knyttet til mulige virkninger av 

klimaendringer på det bygde miljø. Effekten av klimaendringene 

vil også kunne få stor betydning for det norske samfunnet 

på en rekke områder. Bygninger bør kunne stå trygt i minst 

60 år. Scenarier for fremtidige endringer i temperatur, relativ 

luftfuktighet, nedbørs mengder, vindhastigheter og frekvensen 

av ekstreme værsituasjoner bør derfor studeres i dag – slik 

at vi best mulig kan tilpasse oss endringene, og dermed 

også minimalisere mulige skadevirkninger på det bygde miljø. 

Klimaendringer vil kunne få innvirkning på returperiodene 

for ekstreme værsituasjoner. Sikkerhetsmarginer for uønskede 

hendelser i norske byggebestemmelser og standarder bør 

derfor vurderes kontinuerlig, slik at ønsket pålitelighetsnivå 

opprettholdes. En britisk undersøkelse av mulige effekter av 

klimaendringer på bygninger og bygnings konstruksjoner viser 

at gjennomsnittlige økninger i vindhastighet med 6 % kan 

forårsake skader på 1 million bygninger i Storbritannia, med 

utbedringskostnader i området 1 – 2 milliarder pund (Graves 

og Philipson 2000). Undersøkelsen tallfester også en rekke 

andre mulige effekter av endrede klimapåvirkninger. 

Tilpasning til virkninger av klima endringer, sammen med 

økte krav til vektlegging av økonomi og effektivitet, vil bli 

viktige stikkord for BAE-sektoren i årene som kommer. I et 

eget delprosjekt i programmet vil det bli gjennomført studier 

av den norske bygningsmassens ”robusthet”, som underlag 

for vurderinger av hvilke bygningstyper og –konstruksjoner 

som kan være utsatt for effekter av klimaendringer (prosjektet 

forutsetter finansiering fra Norges forskningsråd). Tilgjengelige 

statistiske data for bygningsmassen i Norge, sammen med 

blant annet NBIs byggskadeerfaringer og naturskadedata fra 

forsikringsbransjen, vil danne utgangspunkt for analysene. 

Scenarier for klimautviklingen i Norge ved en global 

oppvarming vil deretter bli benyttet som utgangspunkt for 

kvantifisering av effekter av klimaendringer på det bygde miljø. 

Scenarier for fremtidens klima i Norge vil bli innhentet fra 

forsknings prosjektet RegClim. Denne del en av prosjektet vil bli 

gjen n om ført i nært samarbeid med Det norske meteorologiske 

institutt. Risiko- og sårbarhets analyser knyttet til mulige 

virkninger av klimaendringer, og vurderinger av materialer og 

konstruksjoners pålitelighet, slik som angitt i norske byggebestemmelser 

og norske og internasjonale standarder, vil bli 

spesielt vektlagt. 

Forhåpentligvis vil disse studi ene kunne si oss noe om 

hvorvidt eksisterende bygnings masse er rustet til å møte 

fremtidens klimautfordringer, og hva som må til for eventuelt 

å øke pålitelighets nivået. En viktig effekt av forskning omkring 

virkninger av klimaendringer er at BAE-sektoren kanskje blir 

mer bevisst behovet for lokal klimatilpasning, og at vi får en 

grundig gjennomgang av dagens byggeskikk. 

Referanser: 

• Graves, H. M., Philipson, M. C., 2000: Potential implications 

of climate change in the built environment, FBE Report 2/ 

December 2000, Building Research Establishment (BRE)/ 

Foundation for the Built Environment (FBE), Watford. 

Ny rapport fra 

klimapanelet 

– sammenfatter 


kunnskap om 


På et plenumsmøte i London godkjente 

utsendinger fra hele verden en sammenfatning 

av dagens kunnskap om klimaendringer. 

Klimasystemet er tregt: Det vil ta århundrer fra utslippene 

av klimagasser stabiliseres til alle konsekvensene har vist seg. 

Virkningen på temperaturer, havnivå og polis vil øke i århundrer 

etter stabilisering av utslippene. Dette er en av mange viktige 

meldinger til politikere og andre beslutningstakere i den siste 

sammenfatningen av kunnskap om klimaendringer fra FNs 


I slutten av september godkjente plenumsmøtet til FNs 

klimapanel fjerde og siste bind av panelets store rapport Climate 

Change 2001. Det siste bindet er en syntese av funnene i de 

tre foregående bindene, som alle har vært omtalt i tidligere 

utgaver av Cicerone. Den tredje hovedrapporten vil danne et viktig 

grunnlag for klimaforhandlingene og for den faglige diskusjonen 

om klimaendringer i årene som kommer. Forrige hovedrapport 

kom i 1995, og dannet et viktig grunnlag for forhandlingene om 


Sammendrag av alle fire bind kan lastes ned fra klimapanelets 

hjemmeside www.ipcc.ch, eller bestilles i trykt utgave samme sted. 

Hele rapporten er gitt ut av Cambridge University Press og kan 

skaffes gjennom bok handlere eller biblioteker. De tre første bindene 

er tilgjengelige allerede, mens det siste kommer i salg i løpet av 

høsten. 


er er forsker ved Norges byggforkningsinstitutt, 

FoU-avdeling Materilaer og konstruksjoner, og 

programleder for FoU-programmet Klima 2000 

(kim.robert.liso@byggforsk.no). 


er informasjonsleder ved CICERO Senter for 

klimaforskning (andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 


Bind 1: 

Climate Change 2001: The Scientific Basis 

Contribution of Working Group I to 

the Third Assessment Report of the 

Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPCC) 

Edited by J. T. Houghton, Y. Ding, D. J. Griggs, M. 

Noguer, P. J. van der Linden, D. Xiaosu, K. Maskell, C. 

A. Johnson 

Cambridge University Press 

Bind 4: 

Climate Change 2001: Synthesis Report 

Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on 

Climate Change (IPCC) 

Edited by The Intergovernmental Panel on Climate Change 

Noen viktige konklusjoner i 

årets rapport fra klimapanelet: 

Bind 2: 

Climate Change 2001: Impacts, Adaptation, and 

Vulnerability 

Contribution of Working Group II to 



Change (IPCC) 

Edited by James J. McCarthy, Osvaldo F. Canziani, 

Neil A. Leary, David J. Dokken, Kasey S. White 


Bind 3: 

Climate Change 2001: Mitigation 

Contribution of Working Group III to 



Change (IPCC) 

Edited by Bert Metz, Ogunlade Davidson, Rob Swart, 

Jiahua Pan 


• Det foreligger nye og sterkere tegn på at menneskelig 

aktivitet har påvirket jordas klima de siste 50 årene. 

• I løpet av de neste 100 årene ventes 

gjnnomsnittstemperaturen å stige med mellom 1,4 

og 5,8 grader. 

• Blant de lokale virkningene av en slik global 

klimaendring er større eller mindre nedbør, og 

endringer i hyppigheten av flom og tørke. 

• Klimaendringene ventes å påvirke natur, samfunn og 

økonomi over hele verden. Ved en moderat 

oppvarming vil virkningen på matproduksjon og 

annet næringsliv være positiv i noen områder. 

• For de fleste mennesker i verden ventes uansett 

negative virkninger. Det er etter alt å dømme fattige 

mennesker i utviklingsland som vil rammes hardest av 


• Jo sterkere oppvarmingen blir, jo sterkere vil de 

negative virkningene dominere. 

• Tilpasning til klimaendringer er en nødvendig strategi 

ved siden av tiltak for å redusere utslippene. 

• De siste årene har utviklingen av utslippsreduserende 

teknologi gått raskere enn tidligere ventet. 


NOClim 

Nytt forskningsprosjekt 

om nordlige havområder og klima 

Sommeren 2000 gikk startskuddet for et nytt norsk 

forskningprosjekt om havets rolle i klimasammenheng. 

Prosjektet bærer navnet Norwegian Ocean Climate Project 

(NOClim). 

NOClim 

Norwegian Ocean Climate Project 

NOClim (Norwegian Ocean Climate 

Project) er et nasjonalt koordinert 

forskningsprosjekt om nordlige 

havområder og klima. NOClim startet 

sommeren 2000 og varer til utgangen 

av år 2002, og er finansiert av 

Norges Forskningsråds program om 

klimaendringer (Klimaprog). Følgende 

institusjoner deltar: Det norske 

meteorologiske institutt,Geofysisk og 

Geologisk Institutt v/ Universitetet 

i Bergen, Havforskningsinstituttet, 

Nansensenteret for miljø og 

fjernmåling, Norsk Polarinstitutt, 

Universitetet i Tromsø og 

Universitetsstudiene på Svalbard 

(UNIS). 

Prosjekts leder er Peter M. Haugan ved Geofysisk 


Adresse: 

NOClim, 

Bjerknessenteret/Geofysisk Institutt, 

Allegaten 70, 

5007 Bergen 

E-post: NOClim@gfi.uib.no 

Telefon: 55 58 26 02 Fax: 55 58 98 83 

www.noclim.org 

NOClim vil jevnlig ha egne sider i 

Cicerone. Ansvarlig for sidene er 

fagsekretær i NOClim, Solfrid Sætre Hjøllo 

(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no). 

Solfrid Sætre Hjøllo 

De nordiske hav er plassert mellom det 

varme Atlanterhavet og det kalde, islagte 

Polhavet med sterke arktiske vinder og mørk 

polarnatt. Varmt, salt Atlanterhavsvann 

strømmer inn i havområdet hovedsaklig 

gjennom Færøy-Shetland kanalen og over 

Island-Færøy-ryggen, og starter så en 

rundtur der det uttynnes, avkjøles, 

omdannes og synker ned, hele tiden under 

påvirkning av en stadig endret atmosfære 

og omkringliggende vannmasser. I volum 

utgjør de nordiske hav rundt 0,3% av 

verdenshavene, men på grunn av varmeinnholdet 

og det næringsrike vannet er 

området avgjørende for Skandinavias milde 

klima og fiskerier. Dyphavs ventileringen 

i de nordiske hav antas å påvirke 

verdenshavene gjennom den såkalte 

termohaline sirkulasjonen. 

Sommeren 2000 bevilget Forskningsrådet 

ca 15 millioner kroner, fordelt over tre 

år, til studier av de nordlige havområders 

rolle i klimasammenheng, og prosjektet 

fikk navnet Norwe gian Ocean Climate 

Project (NOClim). Hovedmålsetningen i 

prosjektet er å forbedre forståel sen av havets 

sirkulasjon og endringer i isdekke i de 

nordiske hav, sammen med klimaprosesser 

relatert til dette. Prosjektet vil også arbeide 

for å opprettholde tidsserier av data som 

er viktige for å avdekke klimaendringer 

i området. I NOClim kombineres observasjonsorienterte 

aktiviteter, nume risk 

modellering og tolkning av tidligere tiders 

klimavariabilitet, slik at ulike typer 

ekspertise utfyller hverandre. For å forstå 

mekanismene i tidligere dramatiske endring 

er vil prosjektet både fremskaffe og 

tolke målinger fra fortiden og utføre 

nær mere undersøkelser av relevante pro sesser. 

Prosess-studiene inkluderer feltstudier 

nært forbundet med numerisk prosessmodellering. 

Et mål for alle aktivitene er at 

resultatene skal forbedre representasjonen 

av viktige prosesser i fremtidens klimamodeller, 

og derved bidra til å redusere noe 

av usikkerheten i dagens klimas cenarier. 

NOClim er organisert i syv deloppgaver, 

hver med en oppgaveleder, hentet fra 

tre univer sitetsinstitutt, et privat forskningsinstitutt 

og tre nasjonale institutt. 

En oppgave handler om primært raske 

klimaendringer i fortiden, tre av oppgavene 

gjel der prosesstudier basert på kombinasjonen 

modellering og observasjoner 

samlet inn gjennom prosjektperioden, og 

en oppgave er analyse av store eksisterende 

datasett fra modellkjøringer og observasjoner. 

Den siste oppgaven tar for seg 

lange observasjonsserier. Prosjek tet ledes 

av en prosjektleder og en vitenskapelig 

styringsgruppe og vil vare til utgangen av år 

2002, med en mulig forlengelse. Arbeidet 

innenfor hver av deloppgavene er godt i 

gang, og på et møte i Bergen i mai 2001 ble 

de første resultatene lagt frem. Rapporten 

fra møtet (NOClim Technical Report No 

1) er publisert, og finnes tilgjengelig på 

prosjektets hjemmesider www.no clim.org. 

Raske og dramatiske endringer 

Den første deloppgaven i NOClim har fått 

tittelen ”Raske og dramatiske endringer”. 

Ras ke og dramatiske endringer betyr 

vesentlige endringer i havets sirkulasjon og 

isdekke på tids kala 100 år eller mindre. 

Spesielt vil vi ta for oss to episoder, 

Yngre Dryas og Heinrich 4 for omtrent 

13.000 og 40.000 år siden, og avdekke 


NOClim 

4 

3 

7 

2 

Figur 1. Geografisk arbeidsområde for studier i 

oppgave 2,3,4 og 7 i prosjektets første fase. 

Oppgave 1, 5 og 6 vil benytte data og 

modellresultater fra store deler av området og 

er ikke markert på kartet. Oppgave 2 bruker 

Storfjorden som et laboratorium for prosessstudier. 

Oppgave 3 dekker primært de dype delene 

av de nordiske hav. I oppgave 4 arbeides det 

med fronten mellom atlantisk og arktisk vann. 

Oppgave 7 adresserer atlantisk innstrømming fra 

Nord-Atlanteren mot Arktis så vel som is og 

ferskvannstransport gjennom Fram-stredet. 

Oppgaver og oppgaveledere i NOClim 

Oppgave 1: Raske og dramatiske endringer: Trond Dokken, 

Geol/UiB 

Atlantic i nflow 

Oppgave 2 :Dyphavsventilering fra kontinentalsokler: Peter M. 

Haugan, Gfi/UiB 

Oppgave 3 :Dyphavsventilering i dyphavet: Helge Drange, 

NERSC 

Oppgave 4: Utveksling over fronter og dannelse av 

intermediært vann: Bjørn Ådlandsvik, HI 

Oppgave 5: Variabilitet og signalforplanting fra høyoppløselig 

informasjon: Arne Melsom, DNMI 

Oppgave 6: Enhetlig analyse av lange tidsserier: Martin Miles, 

Geol/UiB 

Oppgave 7: Lange måleserier: Ole Anders Nøst, NP 

endringer i overflatevannmasser 

og dyphavsstrøm, samt 

be stem me interne tids forskjeller 

som for eksempel tidsforskjell 

mellom episoder i Nord- og Sør- 

Atlanteren, og mellom overflate 

og dyphav. Også iskappedynamikk, 

hav sirkulasjon, drivkrefter 

og kritiske områder for 

disse to begivenhetene vil bli 

studert. Til dette arbeidet trengs 

det kjerneprøver fra havbunnen 

med høy sedimente ringsrate, 

slik at oppløsningen blir minst 

50 år, og for de beste kjer nene 

ned mot 3-5 år. I NOClim 

vil 18 kjerner hentet fra 500 

til 4500 meters dyp i sentrale 

områder fra Bermuda-området 

til Barentshavet benyttes for å 

estimere overflatetemperaturen. 

Overflatesaltholdighet esti meres 

ved å justere plankton-målingene 

med oksygenisotopmålingene, 

og vi vil også bereg ne 

sjøisutbredelse, ferskvannsfluks 

og frontposisjoner. Ved å studere 

sedimen tasjonsrate og korn - 

stør r else kan endringer i dyphavs 

sirkulasjon påvises. I et 

senere stadium av prosjektet 

reg ner vi med å sammenligne 

nyervervet kunnskap med 

modellresultat. 

Variabilitet og kobling mot 

atmosfæren 

Å beskrive sesongmessige og 

mellomårlige variasjoner i 

vannmassene i innstrømm ing en 

og internt i de nordiske hav 

og Polhavet er en viktig del av 

NOClim. Området rundt Færøyene 

utgjør inngangs port en for 

den varme innstrømmingen, og 

analyse av data fra de siste 

40 år vi ser at overflatetemperaturen 

(SST) i det varme, 

salte Atlanterhavs vannet ved 

Færøyene er knyttet til SST i 

Den Nord Atlantiske Driftens 

bane over Nord-Atlanteren. I 

tillegg finnes det en svingning 

i nord/sør fordelingen i overflatetemperatur 

med en en 

antatt periode på rundt ti år. 

Den Norske Atlanterhavsstrømmen 

bringer det varme 

vannet opp langs Norges kyst. 

Strømmen er todelt; en gren 

langs kontinentalskråningen og 

en lengre ute, mot vest. 

Hovedtrek kene i de to greinene 

er kjent, men det hersker større 

usikkerhet rundt drivkreftene 

bak dem. Transporten i den 

indre grenen er beregnet til 4,4 

Sv (1 Sverdrup = 10 6 m 3 /s), og 

hele 80% av varia biliteten kan 

fanges opp av bare én stategisk 

plassert strømmåler. For den 

ytre grenen antas transporten 

å ligge mellom 3,4 og 5 Sv, 

og grenen er knyttet til 

Polarfronten. Langs denne fronten, 

som skiller kaldt, ferskt 

arktisk vann fra varmt, salt 

Atlanterhavsvann, synker kaldt, 

ferskt vann ned til ca 500m. 

Nedsynkingen bidrar til dannelsen 

av mellomliggende eller 

tyngre vann massene i Norskehavet, 

som igjen er viktige for 

den termohaline sirku lasjon. 

Kartlegging av variabilitet i 

posisjon og styrke i denne 

fronten er en av deloppgavene 

i NOClim. Høy opplø selige 

observasjoner av nedsynkingen 

er utført, og vil sammen med 

resultater fra to ulike nu meriske 

modeller analyseres for å 

identifisere karakteristiske størrelser, 

og beskrive i detalj blanding 

over fronten og nedsynking 

langs fronten. 

I de nordiske hav er 

sedimenteringsraten høy, og det 

gjør at vi ved å benytte sediment 

kjer ner har et poten sielt 

høyoppløselig arkiv for å få frem 

paleoklimatiske tidsserier, som 

kan av dekke variabilitet i Den 

norske atlanterhavs strømmen 

på lengre tidsskala. Akkurat nå 

knytter det seg stor spenning til 

hva en av bore kjernene, med 

oppløsning ned til utrolige 5 år, 

kan si oss om variabiliteten både 

i frontens posisjon og i kilden 

(den Nordatlantiske Driften) de 

siste 2000 år. Lenger nord, i 

Malangen, Troms, er utvekslingen 

med kysten god, slik at 

bunnvannet repre senterer det 

atlantiske vann transportert inn 

i fjorden. Ved å undersøke 

forholdet mellom oksygenisotopene 

18 O og 16 O i bunnsedimentene 

kan vi avlede 

temperaturen i bunnvannet, og 

det viser seg at bunnvannstemperatur 

har variert med ca 

2,5 gra der gjennom de siste 230 

år, og er svakt økende i det siste 

århundret. 

Temperaturvariasjon fra tiår 

til tiår i sjøoverflatens tempera- 


NOClim 

tur (SST) i sentrale deler av de nordiske 

hav for de siste 2000 år er rekonstruert fra 

3 kjerner. Oppløsningen varierer, men for 

deler av tidsseriene fra det innstrøm mende 

atlantiske van net er svingninger på 14 og 

7,7 års skala funnet, det vil si tilsvarende 

typiske klima svingninger for eksempel i 

atmosfæretrykk. Det er også funnet en 

klar sammenheng mellom SST og 

temperaturserier fra landoverflaten. 

Koblingen mellom atmosfære og hav finner 

vi i flere datasett, blant annet på Svinøysnittet 

ved 63°N hvor helningen av den 

indre grenen av Den Norske At lanterhavsstrømmen 

svinger bedre i takt med den 

nordatlantiske svingningen (NAO - trykkindeks 

som representerer trykk forskjellen 

mellom Island og Portugal, og derved 

styrken på vestavindsbeltet) enn den ytre 

grenen. I år med høy NAO-indeks ser den 

ytre grenen ut til å bli noe kaldere og 

ferskere. Foreløpige resultater fra en 150 

års kjøring med en numerisk havmodell 

tyder på at i år med høy NAO-indeks 

blir Norskehavet ca. 1 grad varmere og 

Barentshavet noe saltere enn normalt. 

Tykkelsen av blandingslaget minker i de 

nordiske hav og øker i Labrador havet, 

mens sirkulasjonen øker i de nordiske hav 

og svekkes i Arktis. Lange tidsserier er 

av av gjørende betydning for å detektere 

klimaendringer, og ikke minst for validering 

av klima modellene. Gjennom NO Clim 

sikres arbeidet med strømmålingene i 

Svinøysnittet og Fugløya-Bjørnøya snittet 

og målinger fra Framstredet. I tillegg er 

et nytt, høykvalitets datasett med tiårige 

til århundre-lange tidsserier for Atlantisk 

Arktis og tilhørende områder, for meteorologi, 

oseanografiske data i tillegg til 

historiske sjø-is tidsserier produsert. 

Tidsseriene går 50- 400 år tilbake i tid, 

og skal benyttes til å finne signifikante 

tidsskalaer for var i a bilitet, bestemme 

sesong variasjoner og studere stabilitet og 

ikke-stasjonaritet i signalene. Analysedelen 

er såvidt startet, men spennende resultat 

begyn ner å vise seg allerede: Data fra 

atmosfæretrykk viser de kadiske og 

interdekadiske variasjoner, og siden 1960 

har vinter-lavtrykket over Island utvidet 

sin varighet utover våren. Det kan kanskje 

forklare de høye verdiene vi har sett i NAOindeksen 

siden 1960-årene. Observasjoner 

fra Barentshav-åpningen viser at fra midten 

av sekstiårene og fram til nittiårene kan 

NAO kobles mot sjøtemperaturen i 

Barentshavet. Koblingen var mye sva kere i 

perioden før 1960. 

Ventilering av dyphavet 

Den klassiske modellen for ventilasjon 

og dypvanns fornyelse i Grønlandshavet er 

at dyp konveksjon finner sted i intense 

‘skorsteiner’ med diameter på ca 1 km. 

Obser vasjoner har imidlertid vist at 

konveksjon bare finner sted i enkelte antisykloniske 

virvler. Virvlene har levetid på 

1 år eller mer, kald kjerne, strekker seg til 

2000m dyp og har en radius på få kilometer. 

Det vil bli brukt numeriske modeller, og som 

test materiale benyttes observert spredning 

av svovel hexafluorid (SF 6 

) fra 1996 og frem 

til i dag. Modellering av denne pro sessen 

vil kreve svært høy-oppløselige modeller. 

I NOClim er en ikke-hydrostatisk modell 

tatt i bruk, og for sam menligning med en 

konseptuell modell ventes de første resultat 

allerede i høst. 

Muligens skifter pro duk sjon en av 

dyphavsvann mellom produksjon i åpent 

hav (særlig Grønlandshavet) og på kontinentalsokkelen. 

Produksjon av dypvann på 

kontinentalsokk elen er avhengig av dannelse 

av tungt vann, og spesielt effektivt er 

det å øke saltholdigheten. Saltlake (”brine”) 

dannes når is fryser, slik at områder med stor 

isfrysing er gode kilder for dypvannsproduksjon. 

Isfrysing finner særlig sted der 

vi har isfrie områder over grunt vann. I 

Storfjorden på Svalbard finnes det en 

et slikt område og saltlakedannelse som 

fører til tungt bunnvann som strømmer 

ut av fjorden, og ca 5% av den totale 

saltlakeproduksjonen i Arktis finner sted 

i Storfjorden. NOClim er i gang med 

å undersøke effekt av atmos færiske, 

oseanografiske og to po grafiske betingelser 

på saltlakedannelsen, både ved hjelp av 

et feltprogram og numerisk mo dellering. 

Planen er få en måleserie på over 1 år, slik 

at man kan følge den kalde utstrømningen 

og finne sammenheng mellom høst - 

for hold, vinterproduksjon og den 

påfølgende vår/sommer drenering. 

Nyervervet kunnskap fra dette området skal 

komme direkte til nytte i den numeriske 

modelleringen ved at parameter isering av 

medriving og frisjon skal utprøves i en 

numerisk mo dell. 

Planer videre 

De nordiske hav har fascinert forskere i 

århundre allerede, og tiltrekker seg stadig 

mange av verdens ledende marine forskere. 

I Norwegian Ocean Climate Project vil 

mer enn 30 norske forskere innenfor 

fagfeltene geofysikk og geologi sammen 

gå inn for å avdekke de nordlige havområdenes 

særegenheter; på tidskala fra 

år til tusenår, fra overflaten og til dypet. 

I NOClim vil sedimentprøver hentes opp, 

numeriske modeller kjøres på store 

regnesentre, vannprøver analy seres og 

avanserte statis tiske metoder anvendes på 

mange ulike datasett. En av de største utfordingene 

i NOClim blir å sette sammen 

informasjon fra de ulike deltagerne til et 

bilde som kan gjøre at vi oppfyller vårt 

hovedmål: å øke vår forståelse og kunnskap 

om havets rolle i klima sammenheng. 

• Artikkelen er basert på NOClim Project 

description og NOClim Tech.Report No 1. 


er forsker ved Bjerknes senter for 

klimaforskning i Bergen, og fagsekretær i 

NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) . 

Cicerone–arkiv på nett 

Samtlige utgaver av Cicerone 

siden 1995 finnes på: 


Faste sider i Cicerone 

Teknologiprogrammet KLIMATEK 

og forsknings prosjektene NOClim, 

NORPAST og RegClim 

har faste sider i Cicerone. Her 

presenterer prosjektene sine 

egne funn. 


KLIMATEK 

Fremtidens 

energistasjoner 

Om noen år kan vi få små gasskraftverk i hvert nabolag – uten 

CO 2 

-utslipp. Institutt for energi teknikk vil utvikle energistasjoner 

som produserer elektrisk kraft og hydrogen til drivstoff. 

Ivar Areklett 

Fremtidens energistasjoner kalles minikraftverkene 

som skal utvikles ved Avdeling 

for miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk 

(IFE) på Kjeller. Om prosjektet 

lykkes kan kasser på størrelse med en liten 

lastebil om noen år installeres i boligfelt og 

industriområder. Inn i kassene fører man 

naturgass og vann. Ut kommer elektrisitet 

og hydrogen - og ren CO 2 

i rør eller tank. 

Startskuddet gikk 1. september og 

prosjektet skal holde på i fire år. 

Budsjettrammen på 24 millioner er i 

sin helhet bevilget gjennom KLIMATEKprogrammet. 

IFE er ansvarlig institusjon, 

men arbeidet vil bli utført i samarbeid 

med to institusjoner i Bergen. Christian 

Michelsen Research (CMR) vil arbeide 

med problemer knyttet til å måle mengde 

gass ved høy temperatur, mens CMRs 

datterselskap Prototech vil stå for tilpasning 

av en høytemperatur brenselcelle. 

Energistasjonen IFE forsker på vil bestå 

av to deler. En brenselcelle-del som gir 

elektrisitet og varme og en reaktor-del 

som benytter denne varmen til å produsere 

hydrogen. Inngangsstoffene i begge delene 

er vann og naturgass, som for en stor del 

består av metan (CH 4 

). 

- En brenselcelle er en enhet som 

gjennom elektrokjemiske reaksjoner 

omdanner naturgass og luft til elektrisitet 

og varme uten direkte forbrenning. Vi skal 

tilpasse en høytemperatur brenselcelle der 

oksygen-ioner ledes gjennom en elektrolytt 

på en slik måte at vi tar vare på CO 2 

, 

forklarer teknologisjef Arild Vik ved 

Prototech. 

Avdelingssjef Bjørg Andresen ved IFE 

beskriver hva som foregår i reaktorene. 

- I den første reaktoren blander vi 

naturgass og vann med et oksid som kan ta 

opp CO 2 

. Reaktoren varmes opp til svært 

høye temperaturer. Kombinert med bruk 

av en katalysator fører oppvarmingen til 

at det skjer en reaksjon som resulterer 

i hydrogen og et karbonat. I den andre 

reaktoren varmer vi opp karbonatet for 

å frigjøre CO 2 

og dermed gjenvinne det 

opprinnelige oksidet. På denne måten får 

vi skilt ut CO 2 

og kan ta vare på det 

uten å slippe det ut i atmosfæren, forklarer 

Andresen. Hvilket oksid som er best 

egnet håper de å få svar på i løpet av 

prosjektperioden, i boksen er reaksjonene 

vist ved bruk av kalsiumoksid (CaO). 

Undersøkelser av hvilken type katalysator 

som er best inngår også i prosjektet. 

KLIMATEK 

(Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp) 

KLIMATEK er et brukerstyrt teknologiprogram i regi av Norges Forskningsråd, Området for Industri og Energi (IE). KLIMATEKs 

hovedmål er å bidra til økt bruk av teknologi som reduserer utslippet av klimagasser. KLIMATEK har en varighet på 5 år og et 

totalt budsjett på 612 millioner kroner. Programmet startet i 1997. 

KLIMATEK er et resultat av et initiativ fra Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og 

handelsdepartementet. KLIMATEK har sitt programsekretariat ved Christian Michelsen Research AS i Bergen. 

KLIMATEK har inngått en avtale med CICERO Senter for klimaforskning om å informere om prosjektet i samarbeid. KLIMATEK 

vil jevnlig ha egne sider i Cicerone. 

Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Ivar Areklett ved 

CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . 

Mer om programmet: www.program.forskningsradet.no/klimatek/ 


KLIMATEK 

Avdelingsleder Bjørg Andresen skal de kommende fire årene lede arbeidet med Fremtidens 

energistasjoner. 

Foto: Ivar Areklett 

energistasjoner i nærheten av 

Nordsjøen. Men allerede om 10 

år kan de første desentraliserte 

energistasjone på rundt 5 megawatt 

være i drift om teknologien 

viser seg konkurransedyktig og 

infrastrukturen er på plass. 

Konvensjonelle gasskraftverk 

produserer elektrisitet med virkningsgrad 

rundt 55 %, det vil 

si at 55 prosent av den kjemiske 

energien i naturgassen 

omdannes til elektrisk energi. I 

tillegg genereres mye spillvarme, 

det vil si varme som slippes ut 

uten at det kan utnyttes. 

Arild Vik fremhever to 

fortrinn ved energistasjonene: 

- Ved bruk av vår høytemperatur 

brenselcelle får vi 

større virkningsgrad, i tillegg 

klarer vi å utnytte mye av 

varmen som oppstår i 

brenselcelle-delen til hydrogenproduskjon 

i reaktorene. Der 

konvensjonelle gasskraftverk 

produ serer elektrisitet og spillvarme 

produserer vi elektrisitet 

og hydrogen. 

Hydrogensamfunnet 

Sammen med SINTEF, NTNU 

og UiO har IFE tidligere vært 

med på prosjektet ”Hydrogensamfunnet 

– en nasjonal 

mulighetsstudie”. Utredningen 

viser at Norge har spesielle 

forutsetninger for nærings utvikling 

relatert til hydrogen 

som energibærer. Potensialet 

begrunnes dels i tilgangen på 

naturgass, dels i norsk kompetanse 

på området. 

IFEs arbeid med fremtidens 

energistasjoner viderefører ar beidet 

mot hydrogensamfunnet. 

For prosessen i energistasjonene 

produserer hydrogen. Hydrogen 

Nikkelbasert katalysator er 

vanlig, men andre kan være 

aktuelle. 

Ny teknologi 

I prinsippet kan svært lignende 

teknologi benyttes på ulike typer 

brensler som inneholder karbon. 

Der IFE bruker naturgass 

forskes det i USA på bruk av 

kull, mens biomasse brukes som 

karbonbærer i Japan. Bruken av 

gass har fordeler som IFE drar 

nytte av. 

- Den første reaksjonen tar 

utgangspunkt i et oksid og 

etterlater et karbonat, mens 

den andre tar utgangspunkt i 

dette karbonatet og etterlater 

det samme oksidet vi startet 

med. I stedet for å flytte stoffene 

fra den ene reaktoren til den 

andre, er vår ide å bytte på 

hvor vi tilfører naturgassen og 

dermed la reaktorene bytte 

funksjon annenhver gang, sier 

Bjørg Andresen. 

Denne teknologien har IFE 

søkt patent på. Dette betyr 

ikke at forskningsinstituttet har 

planer om å satse på kommersiell 

drift selv, men ved et 

eventuelt salg av ideen kan dette 

tilføre forskningen mer ressurser 

senere. 

I løpet av prosjektperioden 

skal det bygges et prøveanlegg 

i laboratoriet. Anlegget vil gjøre 

det mulig å teste ulike reaktortyper, 

oksider og katalysatorer, 

teste måleutstyr og måle energieffektivitet. 

Konklusjonen herfra 

vil stå sentralt i den videre 

vurderingen om energistasjonene 

lar seg realisere teknologisk 

og kommersielt. Et nært 

samarbeid med forskningsinstitusjonen 

Los Alamos i USA, 

som anvender en lignende 

teknologi på kull, vil også kunne 

gi nyttige innsikter. 

De første energistasjonene 

kan være i drift om ikke så 

altfor mange år. 

- Det kan være aktuelt med 

slike energistasjoner i ulike 

størrelser. Men det er en forutsetning 

med infrastruktur som 

kan føre inn naturgass, og det 

er en forutsetning at man kan ta 

vare på CO 2 

-en på en forsvarlig 

måte. Det er derfor i første 

omgang mest sannsynlig med 

Dette foregår i reaktorene 

Reaktor 1: 

CaO (s) + CH 4 

(g) + 2H 2 

O (g) = CaCO 3 

(s) + 4H 2 

(g) 

Reaktor 2: 

CaCO 3 

(s) = CaO (s) + CO 2 

(g) 

I blått er de faste stoffene som er inni reaktorene. 

De grå er gassene som sprøytes inn, mens det svarte 

er gassene som tas ut. 

Om 20 år er kanskje dette et vanlig syn: Nabolagets energistasjon. Et kraftverk på denne 

størrelsen kan gi elektrisitet til 20 000 boliger, og samtidig fungere som hydrogenstasjon for 

biler med produksjon på 1000 kubikkmeter hydrogen i timen. Illustrasjon: IFE/Prototech 

ventes i fremtiden å kunne 

fungere som drivstoff i 

transportmidler, det er allerede 

forsøksvis tatt i bruk i biler og 

busser. Når transportmidler går 

på hydrogen, slipper de bare ut 

vann. Problemet med å bruke 

hydrogen som drivstoff er at det 

er vanskelig å lagre. Gassen må 

enten komprimeres, noe som 

kreves utstyr som er svært tungt, 

eller den må kjøles ned, noe 

som er svært energikrevende. 

Det forskes derfor på løsninger 

som kan gjøre det fordelaktig å 

gå over til hydrogen. 


NORPAST 

Fjordavsetninger 

som klima-arkiv 

Oksygenisotoper målt på fossile kalkskall fra bunnen av Malangsfjorden i 

Troms reflekterer variasjoner i havtemperaturen i Nord Atlanteren. Analysene 

bekrefter en oppvarming de siste 100 år. Men det var 3-4 o C varmere enn i dag i 

tidlig steinalder, fra 11 000 til 8 000 år siden. 

NORPAST 

(Past Climates of the Norwegian Region) 

NORPAST (Past Climates of the 

Norwegian Region) er eit 

prosjekt som skal koordinere 

forskinga om fortidas klima i 

Noreg, og involverer personale 

frå 10 ulike forskings - 

institusjonar. NORPAST er 

delfinansiert av Noregs 

forskingsråd sitt program for 

klimaog ozonspørsmål. 

NORPAST satsar på å forstå 

betre dei naturlege klimaendringane, 

slik at hypotesar 

om framtida kviler på reelle 

data om natur lege variasjonar. 

Noreg og Norskehavet er 

aktuelle område for forskinga 

i NORPAST, og dei viser seg 

også å vera viktige for 

klimaforskinga sett inn i eit 

globalt perspektiv. 

I tida framover vil NORPAST ha 

eigne sider i Cicerone, for 

å presentere forskingsresultat 

frå prosjektet. Ansvarlig for 

sidene er Jon Landvik ved 

Norges Landbrukshøgskole 

(jon.landvik@nlh.no). 

Morten Hald, Katrine Husum og 

Gaute Mikalsen, Institutt for 

geologi, Universitetet i Tromsø 

Sedimentene på havbunnen kan fortelle 

om variasjoner i klimaet bakover i tid. De 

inneholder blant annet fossiler av dyr og 

planter som en gang levde i havet og som 

varierte med endringer i klimaforholdene. 

En viktig gruppe av disse fossilene er 

skall fra foraminiferer. Foraminiferer er små 

encellete dyr som lever i havet. Mange 

av dem danner et kalkskall (CaCO 3 

) og 

når dyret dør, så blir skallet begravet i 

sedimentene på havbunnen. Ved å måle 

forholdet mellom oksygenisotopene 16 O og 

18 

O fra kalkskallet til disse fossilene, får vi 

et indirekte mål på temperaturen i havet 

den gang skallet ble dannet. Det var Urey 

som i 1947 oppdaget at når oksygen inngår 

i kjemiske reaksjoner, skjer en fraksjonering 

som er avhengig av temperaturen. Når 

temperaturen øker så anrikes den lette 

iso topen, det vil si 16 O, og når det blir 

kaldere, så anrikes den tunge isotopen, 

18 

O. Isotopkonsentrasjonen uttrykkes i en 

funksjon: 

18 O/ 

16 O - prøve 

δ 18 O = ________________ - 1 

18 O/ 

16 O-PDB 

18 

O/ 16 O-prøve = isotopforholdet i prøven, 

18 

O/ 16 O-PDB er isotopforholdet i en 

standard som kalles PDB, som opprinnelig 

var en karbonatprøve fra Pee Dee 

Formasjonen (Kritt) i Sør-Carolina i USA. 

Det er flere grunner til at sedimentene 

i Malangen er godt egnet til å studere 

fortidens klimavariasjoner. For det første 

er Malangen en fjord med forholdsvis dyp 

terskel, slik at forbindelsen til Norskehavet 

og Nord Atlanteren utenfor er god. De 

dypere vannmassene i Malangen er i 

stor grad preget av det varme Atlanterhavsvannet 

som fraktes nordover med 

Golfstrømmen, eller Norskestrømmen som 

er det korrekte navn på våre breddegrader 

(figur 1). Det antas at variasjoner i Golfstrømmen 

kan forklare mye av de naturlige 

klimavariasjonene på den nordlige halvkule. 

En annen grunn som gjør fjorder generelt, og 

Malangen spesielt, egnet til klimastudier, er 

den store tilførselen av løsmasser. Fjordene 

opptrer som naturlige sediment-feller, det 

vil si de fanger opp sedimenter fra land som 

fraktes ut med elvene. På den lokaliteten vi 

har undersøkt i Malangen, Ansnesbassenget 

(figur 1), avsettes omtrent 3mm med sedimenter 

hvert år. Dette, kombinert med stor 

produksjon av kalkskalls-foramininferer, 

gjør oss i stand til å studere fortidens 

klimavariasjoner med årlig tidsoppløsning. 

Vi har analysert δ 18 O hos bentiske 

(bunnlevende) foramini ferer, Cassidulina 

teretis og C. reniforme, i to sedimentkjerner 

fra Ansnesbassenget i Malan gen (figur 1). 

Den ene kjernen er kun ca. 38 cm lang og 

representerer en tidsperiode på rundt 230 

år fra ca. 1770- 1996. Den andre kjernen er 

Meir om prosjektet: 

http://www.ngu.no/prosjekter/ 

Norpast/norsk/norpast.htm 

Deler av resultatene i denne artikkelen kommer fra prosjektet SPINOF 

(Sedimentary processes and paleoenvironment in northern fjords). SPINOF 

er et strategisk universitetsprogram ved Institutt for geologi, Universitetet i 

Tromsø og finansiert over Norges Forskningsråd. 


hele 36 meter lang og går helt 

tilbake til slutten av siste istid 

i Malangen, det vil si nærmere 

12 000 år (figur 2). 

Alderen på sedimentene i 

Malangen er bestemt ved 

blydatering for de siste 150 

år og med radiokarbonmetoden 

tilbake til 11 500 år før nåtid. 

Bly (Pb) finnes naturlig i sedimentene. 

Blydatering bas er er 

seg på å måle mengden av 210 Pb 

som er radioaktivt og nedbrytes 

til radon. Ned brytningstiden, 

eller den såkalte halveringstiden 

for 210 Pb er 22,3 år. Aldersbestemmelse 

ved radio karbonmetoden 

er benyttet for å finne 

alderen på de eldre sedimentene 

i Malangen. Ved å måle innholdet 

av den radioaktive 

karbon isotopen 14 C på kalkskall 

av skjell som levde på havbunnen, 

har vi bestemt alderen 

for de siste ca. 11 500 år med 

en måleusikkerhet på omtrent 

± 100 år. 

I figur 3 og 4 har vi gjort 

om δ 18 O verdiene i figur 2 

til temperatur. Vi har brukt 

følg en de formel for dette: 

Τ(°C)=16,9-4,3(δ 18 O foraminifer 

- 

δ 18 O vann 

) der T er temperaturen 

og δ 18 O foraminifer 

er den målte 

oksygenisotopverdien til fora- 

20 • Cicerone 5/2001 

NORPAST 

Figur 1. Kart over Malangen som viser lokaliseringen av sedimentkjernene, samt tilgrensende land- og havområder. 

miniferskallet og δ 18 O vann 

er den 

antatte oksygen isotopverdien til 

havvannet som foraminiferen 

levde i. Formelen er utledet 

av Shackleton (1974) basert på 

den sammenhengen som Urey 

(1947) fant mellom 

frak sjonering av 

oksy gen og temperatur 

en. Men vannet 

kan også ha hatt 

variasjoner i isotopsammensetningen 

som for eksempel 

kan skyldes vari a 

sjoner i saltholdigheten. 

Spre d te målinger 

av bunnsaltholdigheten 

på lokal 

i teten de siste 20 

år viser kun små 

var ia sjoner. Vi an t ar 

derfor at saltholdighets 

v ariasjoner har 

hatt minimal innvirkning 

på de 

mål te δ 18 O-verdiene. 

Temperaturhistorien 

fra 1770-1995 

Vi ser at temperaturene 

i Malangen 

var forholdsvis stabile 

fra slutten av 

1700-tallet frem til 

1900 (figur 3). Tilsvarende 

forhold ble nylig vist i en 

klimarekonstruksjon fra Østlandet 

(Nordli, 2001). Perioden 

fra 1600 til 1920, kjent som en 

kald periode i Europa, kalles 

gjerne for Den lille istid. Den 

gjennomsnittlige sommertempera 

turen var i denne perioden 

mellom 0,5 og 1 o C kaldere 

enn i dag. Historiske kilder forteller 

om vekst i isbreer og 

flere uår med naturskader og 

svikt i avlinger. Enkelte forskere 

hevder at Den lille istid, 

representerer den siste av en 

serie raske nedkjølinger, gjentatt 

omtrent hvert 1500 år de siste 

12000 år. Hvis dette er riktig, 

kan det tyde på at den 

oppvarmingen som startet tidlig 

på 1900 tallet tilsvarer starten 

på en ny, naturlig oppvarmingssyklus 

og ikke nødvendigvis 

er menneskeskapt (Broecker 

2001). Imidlertid er det stor 

diskusjon og uenighet omkring 

slike sykliske klimasvingninger. 

Vi kan sammenlikne de rekonstruerte 

havbunns temperaturene 

i Malangen med instrumentelle 

måleserier av temperaturen i 

det vestlige Barentshavet (Kolaprofilet), 

gjennomsnittlig lufttemperatur 

i Tromsø og Den 

Nord atlantiske Oscillasjon 

(NAO) indeks. Det er et bra 

sammen fall mellom tem per a- 

tur seriene fra Malangen og 

temperaturen i Barentshavet og 

Tromsø. Dette viser at sedimentene 

i Malangen er godt 

egnet som klima-arkiv. For 

eksempel viser alle temperaturkurvene 

i figur 3 en markert 

stigning på 1920-tallet. Videre 

Figur 2. Forholdet mellom oskygenisotoper hos a) Cassidulina teretis og C. reniforme de siste 11 500 

år og b) C. teretis de siste 230 år.

NORPAST 

Figur 3. Sammenlikning mellom 

lufttemperatur over Tromsø, 

havtemperaturer i vestlige 

Barentshavet, Nord Atlantisk 

oscillasjonsindeks (NAO) og 

temperaturer ved bunnen av 

Malangsfjorden gjenskapt på basis 

av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) 

hos bentiske foraminiferer 

(jfr. figur 2). 

ser vi de kalde årene på 1960-tallet og 

den markerte temperaturøkningen siden 

tidlig 80-tallet. Det er en tendens til at 

temperatur-fluktuasjonene går i 10 årssykler 

slik som vi finner for NAO- indeksen. 

Denne indeksen er definert som differansen 

i lufttrykket i Portugal (Lisboa) og Island 

(Stykk isholmur). Høy NAO-indeks 

sammenfaller med frem tredene vestlige 

vinder og milde vintre, lav NAO-indeks 

gir mer østavind og kaldere vintre. 

Sammenlikner vi NAO-indeksen med de 

rekonstruerte bunn vannstemperaturene i 

Malan g en, er det en tendens til at 

NAO-signalet ligger litt i forkant av 

temperatursvingningene i Malangen. Det 

innebærer for eks. at en økning i NAO 

med mer fremtrendene vestavinder og 

mildere vintre følges ett til to år senere 

av en oppvarming i Malangs fjorden. Den 

sammen hengen vi finner mellom de 

rekonstruerte temperaturene i Malangen og 

de instrumentelle data for lufttemperatur, 

hav temperatur og NAO-indeks en, vil vi 

anvende i vår tolkning av isotopdataene for 

de siste 11 500 år. 

Klimautviklingen de siste 11 500 år 

For å gjenskape bunntempera turene i 

Malangen de siste 11 500 år har vi 

først korrigert isotopkurven (figur 2) for 

den globale isvolumeffekten. Da de store 

iskappene smeltet ved slutten av siste istid, 

ble store volum av lettisotopisk smelte vann 

overført fra landområdene til havet. Dette 

førte til en lavere isotop sammensetning i alle 

verdens hav og kalles for isvolumeffekten. 

Denne effekten er beregnet bl.a. ved å 

studere økningen i havnivå fra siste istid til 

i dag. Ved å aldersbestemme korallrev som 

vokser nær havoverflaten har Fairbanks 

(1989) vist at isvolumeffekten fra siste 

istid til i dag er i størrelsesorden 1-1,2 ‰ 

δ 18 O. Hovedtrenden i temperatur kurven for 

Malangen de siste 11 500 år (figur 4) 

er en rask oppvarming like etter 11 500 

etterfulgt av en periode med forholdsvis 

høye temperaturer frem til rundt 8000 

år siden. Deretter fulgte en langvarig 

nedkjøling, nesten helt frem til i dag. 

Når det gjelder de rekons truerte 

temperaturene for mellom 11 500 og 11 000 

år siden, vil vi ta et forbehold. Smeltevann 

fra den siste innlandsisen kan ha forskjøvet 

isotopverdiene til lavere verdier. Formelen 

som vi har benyttet for å gjenskape 

temperaturene i Malangen, vi i såfall 

gi for høye temperaturer. Studier av 

isavsmeltningen i Norge viser at breer kalvet 

i fjordene, inkludert Malangen, helt frem 

til for omkring 10 200 år siden. Videre 

viser forskningsresultater at breutbredelsen 

i Norge var redusert til et nivå omtrent som 

i dag for ca. 9000 år siden (Dahl og Nesje 

1996). Teoretisk sett kan man derfor tenke 

seg at temperaturkurven helt til for 9000 

år siden, kan være påvirket av smeltevann. 

Imidlertid tyder fossil-sammenset ningen av 

både foraminiferer og alger (dino flagellater) 

på at vannmassene i Malangen var minst 

like varme som i dag 

allerede for 11 000 år 

siden. Dette stemmer også 

godt over ens med andre 

rekons truerte temperaturkurver 

fra nord områdene. 

Tempera turene holder seg 

for holdsvis høye, det vil si 

mellom 10 og 11 o C helt 

frem til for 8000 år siden. 

Oppholdet i temperaturkurven 

mell om 10 000 

og 9000 år siden skyldes 

at vi mangler av set ninger 

fra denne perioden i 

Malangen. Dette kan 

enten forklares ved at det 

ikke ble avsatt sedimenter 

i denne perioden, eller 

mer sannsynlig: 

sedimenter ble avsatt, 

men senere fjernet ved erosjon, for eks. 

et undersjøisk ras eller en periode med 

sterkere bunnstrømmer. Etter 8000 år 

avtar temperaturene noe, etterfulgt av et 

forholdsvis stabilt nivå frem til en liten 

oppvarming for omkring 5000 år siden. 

Deretter følger en nedkjøling som varte 

helt frem til for 2000 år siden. Denne 

nedkjølingen etterfølges av en rask og 

kortvarig oppvarming mellom 2000 og 1700 

år siden. 

Forløpet av temperaturkurven i 

Malangen stemmer godt overens med andre 

rekonstruerte temperatur kurver både fra 

iskjerner, pollendata, dryppstein fra huler og 

marine fossiler. Den synes også å korrelere 

bra til andre klimaindikatorer, som for 

eksempel utbredelse av isbreer og sjøis. 

Perioden mellom 11 500 og 5000 kalles 

tidlig og midt Holocene og omfatter tidlig 

steinalder i Norge. De store fluktuasjonene 

og forholdsvis kalde temperaturene like 

etter 11 500 år tilhører det som gjerne 

omtales som Den Preboreale Oscillasjon 

(PBO). I denne perioden var klimaet i 

Nord-Atlanteren ustabilt, trolig som en 

følge av store variasjoner i Golfstrømmen. 

En mulig årsak til disse variasjonene var at 

smeltevann hemmet strøm nin g en av varmt 

Atlanterhavsvann med Golfstrømmen. Hald 

og Hagen (1998) har blant annet vist at 

den største nedkjølingen i denne perioden 

samsvarer med en økt utstrømning av 

smeltevann, sannsynligvis fra innlandsisen 

over Norge. De varme havtemperaturene 


NORPAST 

i Mal ang en etter 11 000 

korrelerer til isfrie perioder med 

mye nedbør i sør Norge. For 

eksempel var Hardangerjøkulen 

smeltet vekk i lange perioder 

mellom 9000 og 4000 år siden 

(Dahl og Nesje 1996). Fra Nord- 

Norge kjenner vi til at tregrensen 

lå høyere og utbredelsen av mer 

varmekjære planter var større 

enn i dag (Vorren m.fl. 1999). 

De siste 5000 år kalles gjerne 

for Neoglasial (”nyglasial”) og 

er karakterisert blant annet ved 

økende sjøisutbredelse Grønland 

(Jennings m.fl. i trykk) og 

vekst av isbreene på Svalbard 

(Svendsen og Mangerud 1997) 

og i Norge (Dahl og Nesje 

1996). Samtidig ble tregrensen 

lavere. 

Årsaker og implikasjoner 

Det er generell enighet om at 

de langsiktige klimaendringene 

skyldes variasjoner i mengden 

solenergi som kommer til jorda. 

Teorien for dette ble fremsatt 

av den jugoslaviske fysikeren 

Milutin Milankovitch (1879- 

1958) som viste at det er endring 

er i solinnstrålingen med 

sykluser på henholdsvis 100 

000 år, 41 000 år og 21 000 

år. Studier av sedimentkjerner 

fra dyphavet som dekker flere 

glasiale-interglasiale sykler (> 

100 000 år) har vist at klimaet 

i havet varierer med de samme 

sykluser. 

Vi har sammenliknet tempera 

turkurven i Malangen med 

solinnstrålingen ved 70 o N. En 

umiddelbar korrelasjon synes 

klar. Den gradvise reduk sjonen 

i solinnstråling samsvarer bra 

med nedkjølingen av bunnvannet 

i Malangen. Men 

Malangen-kurven har flere kortvarige 

svingninger som ikke 

korrelerer til solinnstrålingen. 

Disse skyldes sannsynligvis 

variasjoner i Golfstrømmen og 

spørsmålet er: hvordan oppstår 

disse relativt kortvarige variasjonene? 

For tidlig Holocene, 

for eksempel under Den 

Preboreale Oscillasjon, har vi 

pekt på muligheten for at 

Golfstrømmen har variert med 

utstrømning av smeltevann i 

forbindelse med avsmeltningen 

av siste istid. Men for midt- og 

sen Holocene eksisterte ingen 

tilsvarende smeltevannskilde 

som har bidratt til dette. En 

mul ig variabel er den Nordatlantiske 

Oscillasjon (NAO). 

Som våre data for de siste 130 

år viser (figur 3), korrelerer 

Figur 4. Temperaturer ved bunnen av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske foraminiferer (jfr. figur 

2) sammenliknet med variasjoner i solinnstrålingen ved 70 o N for de siste ca. 11 500 år. 

temperaturvaria sjonene i Malang 

en godt til NAO-indeksen. 

Ekstrapolerer vi denne sammenhengen 

bakover i tid, kan man 

tenke seg at tidlig Holocene var 

en periode med dominerende 

høy NAO-indeks, likeledes de 

kortvarige periodene med noe 

høyere temperaturer som for 

eksempel for omkring 5000 og 

1800 år siden. 

Våre resultater viser at 

bunnvannet for mesteparten av 

de siste 11 500 år har vært 

varmere enn i dag. Vi forklarer 

dette med at Atlanterhavsvannet 

som fraktes inn i Norskehavet 

og vår fjorder, må ha vært 

varmere. I eldre steinalder var 

bunnvannet i Malangen mellom 

11 og 12 o C og det er hele 3-4 

o 

C varmere enn i dag. Dersom 

oppvarm ing en som påvist i våre 

data, gjennom 1900- tallet (0.5 

o 

C), forsetter i samme tempo, 

så vil det ta mer en 600 år før 

vi når det samme ”varme” nivå 

som vi hadde i eldre steinalder. 

Referanser 

• Broecker, W.S., 2001. Was the 

Medieval Warm Period Global? 

Science, 291: 1497-1498. 

• Dahl, S.O. and Nesje, A., 

1996. A new approach to 

calculating Holocene winter 

precipitation by combining 

glacier equilibrium-line altitudes 

and pine-tree limits: a case 

study from Hardangerjøkulen, 

central southern Norway. The 

Holocene, 6: 381-398. 

• Fairbanks, R.G., 1989. A 

17 000-year glacio-eustatic sea 

level record: influence of glacial 

melting rates on the Younger 

Dryas event and deep-ocean 

circulation. Nature, 342: 

637-642. 

• Hald, H. and Hagen, S., 1998. 

Early Preboreal cooling in the 

Nordic Sea region triggered 

by meltwater. Geology, 26: 

615-618. 

• Jennings, A.E., Knudsen, K.L., 

Hald, M., Hansen, C.V. and 

Andrews, J.T., i trykk. A mid 

Holocene Shift in Arctic Sea 

Ice Variability on the East 

Greenland Shelf. The Holocene. 

• Nordli, Ø., 2001. Vår og 

sommer temperaturane på Austlandet 

1749-2000. Cicerone 4, 

19-21. 

• Shackleton, N.J., 1974. 

Attainment of isotopic equilibrium 

between ocean water 

and the benthonic foraminifera 

genus Uvigerina: Isotopic 

changes in the ocean during 

the last glacial. Centre National 

de la Recherche Scientifique 

Collagues Inter nation aux, 219: 

203-209. 

• Svendsen, J.I. and Mangerud, 

J., 1997. Holocene glacial and 

climatic variations on 

Spitsbergen, Svalbard. The 

Holocene, 7: 45-57. 

• Urey, H.C., 1947. The 

thermodynamic properties of 

isotopic substances. Journal of 

Chemical Society: 562-581. 

• Vorren, K.D., Jensen, C. and T., 

Alm., 1999. Klimautviklingen i 

Troms og Vesterålen de siste 

26000 år. Ottar(4): 29-35. 

Morten Hald 

professor i maringeologi 

Institutt for geologi, 

Universitetet i Tromsø. 

(Mortenh@ibg.uit.no) 

Gaute Mikalsen 

post. doc. NOPAST-prosjektet 


Universitetet i Tromsø 

(gautem@ibg.uit.no) 

Katrine Husum 

stipendiat SPINOF-prosjektet 



(katrine@ibg.uit.no) 





Klimamodellene må bli bedre 

regionalt 

Betydelige framskritt er oppnådd siden forrige rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Men 

kunnskapshull gir fortsatt store usikkerheter om de regionale utslagene. Uvitenhet om vannets 

kretsløp bidrar kanskje mest. Norsk klimaforskning bør styrkes på dette området. 

Trond Iversen 

IPCCs tredje hovedrapport, med tittelen Climate Change 

2001, er nettopp ferdig. Det er naturlig å spørre hvor 

godt naturvitenskapen nå forstår mekanismene bak 

klimavariasjoner og endringer, og hva som bør bli bedre. 

Her trekkes det fram noen viktige utfordringer innen 

klimamodellering som hittil har vært underprioritert i norsk 

klimaforskning. Hovedreferansen er kapittel 7 i rapportens 

første bind, som handler om fysiske klimaprosesser og 

tilbakekoplinger (1). 

Stor regional spredning blant klimamodellene 

Climate Change 2001 presenterer scenarier for jordas klima 

om 100 år som har større variasjon enn tidligere. Noe 

skyldes at flere muligheter for klimagassutslipp er med, 

hvorav noen er mindre sannsynlige. En annen grunn er at 

det nå er flere klimamodeller; hele 19 modeller er inkludert. 

Noen av modellene ville nok blitt tillagt mindre vekt 

av vitenskapelige grunner om temaet hadde vært mindre 

assosiert med politikk. 

Om globale klimaendringer viser betydelig spredning, 

er de regionale desto større. I det andre eksperimentet i 

”Coupled Model Intercomparison Project” (CMIP2) (2) er 

de 19 klimamodellene kjørt over 80 år for ”dagens” CO 2 

- 

klima og for et scenario med 1% økt CO 2 


pr. år med en dobling etter ca. 70 år. Figur 1 viser de 19 

temperaturøkningene på bakken midlet over årene 61-80 

og langs breddesirkler (sonalt middel). Global middelverdi 

for alle modeller er 1,75 o C, med variasjon fra 1,1 til 3,1 o C. 

Ser vi bort fra den mest ekstreme modellen (CCSR2 fra 

Japan) er 2,1 o C det maksimale globale middel. Bildet viser 

ganske stor enighet mellom modellene på lave og midlere 

breddegrader (mellom 60S og 60N), mens det i polare 

strøk, og særlig i Arktis, er stor spredning. De regionale 

variasjonene er enda større enn man ser fra sonale midler. 

Det er derfor vanskelig å komme videre innen forskning 

på klimavariasjoner og endringer uten å bedre modellenes 

evne til å simulere regionalt klima. Regionalt betyr her 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning

24 


RegClim 

Figur 1. Sonalt midlet temperatur endring fra dagens til 2xCO 2 

- 

klima beregnet med 19 globale klimamodeller i CMIP2. Tykk 

strek: gjennomsnitt. Se hovedtekst. (Ref.: Jouni Räisänen, SMHI, 

Sverige). 

Figur 2. Globalt strålingspådriv fra skyer assosiert med en fordoblet 

CO 2 

-konsentrasjon beregnet med 10 klimamodeller. Se hovedtekst. 

(Fra IPCC CLIMATE CHANGE 2001 Kap. 7, og ( 8).) CRF=Cloud 

Radiative Forcing, SW=Kortbølget (solstråling), LW=langbølget 

varmestråling, NET=nettobidraget. 

variasjoner mellom deler av jordkloden, 

ikke administrative deler av en nasjon. 

Pådriv, tilbakekopling, respons og naturlige 

moder 

En tidligere artikkel (3) redegjorde 

skjematisk for betydningen av kaos i 

klimasystemet. Klimasystemet består av 

jordas atmosfære, hav, is og landjord. 

Delsystemene utveksler energi og 

masse, og de reagerer med vidt 

forskjellige tidshorisont på ytre 

endringer. Klimasystemet oppfører seg 

ulineært, ved at responsen av de totale 

ytre pådrivene på systemet (måten 

energi utveksles med verdensrommet) 

ikke er proporsjonale med pådrivene 

selv. Noen trekk ved responsen av 

små endringer i pådrivene kan være 

delvis lineære, men tilbakekopling 

(feedback) i systemet forsterker (positiv 

tilbakekopling) eller svekker (negativ 

tilbakekopling) responsen ulineært. 

Systemets notoriske ustabilitet og de 

ulineære prosessene gjør at systemets 

tilstander grupperes i foretrukne 

naturlige moder (strømningsregimer). 

Slike er utpreget regionale, men noen 

moder kan allikevel dominere den 

globale responsen av et endret pådriv. 

Dette ulineære paradigme (4) bevirker 

at responsen av et litt endret ytre 

pådriv i hovedsak bestemmes av endret 

hyppighet av naturlige moder, og ikke 

av endringer i modene selv. Dette er 

bekreftet for atmosfæriske moder fra 

observasjonsdata og fra beregninger 

med klimamodell (5). 

Konsekvensen er at menneskeskapte 

endringer bestemmes av hvordan 

klimasystemet er prekondisjonert, og 

ikke av måten pådrivene er endret 

på. På liknende vis er tonen fra 

en fiolinstreng (”respons”) i hovedsak 

bestemt av resonanskassens kvaliteter 

og strengens stemming, og i mindre grad 

av måten buen føres på (”pådriv”). De 

naturlige modenes struktur og naturlige 

forekomst må derfor gjenskapes med 

høy kvalitet av klimamodeller om 

de treffsikkert skal kunne beregne 


Jordsystem-modeller 

I løpet av de 5 årene siden forrige 

IPCC-rapport er det gjort betydelige 

forbedringer med klimamodellene. 

Særlig er koplingen mellom de ulike 

fysiske komponentene av klimasystemet 

blitt bedre. Klimamodellene er på vei 

til å bli jordsystem-modeller. 

Modellering av utveksling av varme, 

vannsubstans og karbon mellom 

atmosfæren og landjorda er blitt bedre, 

på grunn av økt forståelse av 

vegetasjonens fotosyntese og vannforbruk 

og en sikrere kartlegging av 

landtyper fra avanserte satellittdata. 

Samtidig endres nå snøens albedo i 

modellen som følge av snøkrystallenes 

aldring, og den fysiske beskrivelse av 

havis er også mer realistisk. Minst to av 

modellene (NCARs CSM-1 og Hadleysenterets 

HadCM3) bruker ikke lenger 

kunstige fluks-korreksjoner. En viktig 

grunn til dette, er en mer finmasket 

beskrivelse av havbassengene og de 

fysiske prosessene i havet. Andre 

årsaker er forbedret representasjon 

av skyer og blandingsprosesser i 

atmosfærens nederste kilometer og 

havets øverste 50-100m. 

Spesielt oppløftende er det at de 

naturlige modene ENSO (El Niño 

Southern Oscillation) og NAO (den 

Nordatlantiske oscillasjon) nå 

gjenfinnes som naturlig variabilitet i 

de mest avanserte klimamodellene. 

Allikevel påpekes det i Climate Change 

2001 bind 1, kap.7 (1) at disse regionale 

modene bør simuleres enda bedre, fordi 

de kan bevirke ulineær respons av ytre 

pådriv som er vanskelig å resonnere seg 

til. For å simulere disse modene spiller 

havsirkulasjoner en stor rolle, men ikke 

minst hvordan pådrivene modifiseres 

av skyer og vanndamp i atmosfæren. 

Behov for forbedringer: den hydrologiske 

syklus 

Vannsubstansen (vann, vanndamp og 

is) er en nøkkelkomponent for en 

rekke tilbakekoplinger i klimasystemet. 

Skydekning, nedbørmengder og 

nedbørform er viktige primære


25 

parametre for klimaet på et sted. I 

tillegg er vanndamp en meget effektiv 

drivhusgass (mer effektiv enn CO 2 

), 

og skyer vekselvirker sterkt med både 

solstråling (refleksjon og absorpsjon) 

og med varmestråling i atmosfæren. 

Skyer er sentrale i en rekke 

atmosfærekjemiske og aerosolfysiske 

prosesser som bidrar til endringer 

i strålingspådriv. Indirekte effekter 

av menneskeskapte aerosolpartikler 

via skypåvirkning er blant de største 

usikkerhetsfaktorene i bestemmelsen 

av disse pådrivene. 

Atmosfæren mottar latent energi ved 

fordamping fra bakken, og energien 

tilføres lufta når vanndampen kondenseres 

i oppstigende luft strømmer. 

Denne varmemengden på 78 Wm -2 

(globalt midlet), svarende til 984 mm 

årlig nedbør overalt, er 3 ganger 

større enn varmeledning fra bakken. 

Den forsterker allerede eksisterende 

oppstigende bevegelser. Varmen tilføres 

i virkeligheten over små arealer slik 

at vertikalhastighetene bidrar betydelig 

til regionale og globale atmosfæriske 

sirkulasjonsmønstre. 

Også den vertikale transport av 

vanndamp bestemmes i høy grad 

vertikal sirkulasjonen i skyer. Den 

resulterende vertikale vanndampordelingen 

bestemmer langt på vei 

hvordan vanndampen bidrar til drivhuseffekten. 

Vanndampen gir en positiv 

tilbakekopling som ca. fordobler den 

direkte oppvarming fra menneske skapte 

drivhusgasser. Usikkerheten i dette 

estimatet er knyttet til om det vertikale 

vanndamp-profil i den fri troposfære 

vil kunne endre seg når bakketemperaturen 

øker (6). Det er naturlig 

å tenke seg at det blir mer vanndamp 

i atmosfæren når temp eraturen øker. 

I atmosfærens nederste 1-2 km er 

ikke dette kontroversielt, siden 

vanndampkildene fins på bakken. For 

den midtre og øvre troposfæren kreves 

imidlertid beregninger, fordi vanndampen 

må transporteres dit av vertikale 

luftstrømmer. Siden temp eraturen 

i den frie troposfæren normalt er 

mye lavere enn ved bakken, vil økt 

vanndampinnhold der bidra vesentlig 

mer til drivhuseffekten enn om samme 

økning kommer ved bakken. Tidligere 

spekulasjoner om at tilbakekoplingen 

fra vanndampens drivhuseffekt på økt 

global temperatur kunne bli negativ (6), 

anses nå være svært lite sannsynlig. 

Allikevel er det ennå betydelig 

usikkerhet om størrelsen på den positive 

tilbakekoplingen fordi viktige bidrag 

kommer fra store områder i subtropene 

der kilden til vanndamp er vertikal 

transport i konvektive skyer (dype 

bygeskyer). Disse skyene kan ikke 

beskrives eksplisitt i klimamodellene, 

men må parameteriseres. Måten 

vanndamp frigjøres på fra slike skyer 

i ulike høyder er ennå dårlig forstått. 

Tegn tyder på at parameterisert vertikal 

transport av kjemiske komponenter 

i konvektive skyer kan være altfor 

effektiv (7). 

Skyer utgjør ennå en stor usikkerhet 

i alle klimascenarier. Deres dualitet 

i strålingsbudsjettet, de påvirker sol - 

stråling såvel som varmestråling, gjør 

følsomheten spesielt stor. Selv fortegnet 

på tilbakekoplingen av en økt 

drivhuseffekt er ikke bestemt. Tatt i 

betraktning at vanndampens tilbakekopling 

også forsterker skyenes tilbake 

kopling, er dette et betydelig 

problem. Skyenes drivhuseffekt øker 

med deres høyde over bakken, og deres 

refleksjonsevne for solstråling avhenger 

bl.a. av i hvilken høyde skydråpene 

fryser og hvilken geometrisk form 

ispartiklene antar. Figur 2, hentet fra 

bind 1, kapittel 7 i Climate Change 

2001 (8), viser beregnet strålingspådriv 

av skyer assosiert med en fordoblet 

CO 2 

konsentrasjon i 10 klimamodeller. 

Netto strålingspådriv varierer fra –1.1 

til 2.9 Wm -2 . Dette er mye mindre enn 

de totale pådrivene fra skyer, men de 

er sammenliknbare med pådrivene fra 

menneskeskapte klimagasser. Dessuten 

er pådrivene geografisk heterogene, og 

nettobidraget kan være en liten differanse 

mellom to mye større enkeltbidrag. 

Det er også andre eksempler på 

tilbakekoplinger i klimasystemet via det 

hydrologiske kretsløp. Store variasjoner 

kan knyttes til snø og is. Endret tilførsel 

av ferskvann til havoverflaten kan være 

av stor betydning for effektiviteten av 

den termohaline sirkulasjon. Nedbør 

og fordamping er også direkte knyttet 

til landjordas beskaffenhet og albedo. 

Disse parameterne er også viktige 

komponenter i vurderingen av effekter 

av klimaendringer på natur og miljø av 

strategisk betydning for det siviliserte 

samfunn. 

Norsk forskning kan bidra 

Det er ganske klart at dersom 

klimamodellenes evne til å simulere 

jordas klima og mulige menneskeskapte 

endringer skal bli bedre enn i dag, 

må deres regionale kvaliteter bedres 

betraktelig. Dette kan ikke skje uten et 

krafttak for å forbedre parameterisering 

av skyer og skydynamikk, som er 

viktige komponenter i det hydrologiske 

kretsløp. Det er et paradoks at usikkerhetene 

i skyers tilbakekopling på 

oppvarming ser ut til å ha økt siden 

forrige IPCC-rapport som følge av at 

parameteriseringene nå er skyfysisk 

mer realistiske. Dette tilsier at tidligere 

metoder brukte betydelige overforenklinger. 

En mer realistisk mikrofysikk 

i skyer er nødvendig for bl.a. å 

kunne beregne de indirekte effekter av 

aerosoler. 

Det sies klart i Climate Change 

2001 side 419 at den sannsynligvis 

største usikkerheten i de framtidige 

projeksjoner av klima kommer fra skyer 

og deres vekselvirkning med stråling. 

Norge har fagmiljøer som kan bidra til 

denne forskningen. Det bør nå være 

rom for en bredere satsning innen 

dette viktige feltet. Dette ville være 

en satsning som følger anbefalingene 

til IPCC og imøtekommer Forskningsrådets 

programplan for KlimaProg på 

minst fire punkter: - styrke kunnskap 

om sentrale prosesser og arbeidet 

med modeller som beskriver framtidige 

klimaendringer; - forbedre beskrivelse, 

forståelse og modellering av vekselvirkninger 

mellom hav, snø og is 

og atmosfære i vår region (og om 

nødvendig på større skala) for dagens 

klima; - forbedre beskrivelse av 

atmosfæriske aerosolers direkte og 

indirekte virkninger på klimaet i vår 

region; - forbedre forståelsen av skyene 

og vanndampens rolle i klimasystemet. 

Norge har over lengre tid gitt 

internasjonale bidrag i fremste rekke 

innen kjemisk aktive klimagasser og de 

ulike bidragene til strålingspådriv. Det 

er en betydelig satsning på gang innen 

prosesser i våre nære havområder 

som trolig vil bidra til økt forståelse 

og forbedrede modeller. IPCC tredje 

hovedrapport nevner også flere viktige 

kilder til usikkerhet som rettferdiggjør 

disse aktivitetene. En opptrappet norsk 

innsats på bedret modellering av 

atmosfære prosesser knyttet til den 

hydrologiske syklus, må derfor ikke 

komme til fortrengsel for disse aktivitetene, 

verken dem eller for videre 

scenarioberegninger i RegClim. 

Som en kuriositet, som understreker 

behovet for å forbedre atmosfærekomponenten 

av klimamodellene, kan 

nevnes en artikkel som tidligere i år sto i

26 


RegClim 

New Scientist (9). Artikkelen viser til en 

ny doktoravhandling i matematikk ved 

Oxford-universitetet. Gjennom spesielle 

analysemetoder og et matematisk bevis 

for vekst av modellfeil i værvarsler, 

kunne det sannsynliggjøres at bidragene 

til feil i værvarsler i mye større grad 

skyldes modellfeil enn man har antatt 

hittil. Artikkelen er ikke ukontroversiell 

og mer forskning må til for å bekrefte 

dette pionerresultatet, men det ser altså 

ut til at klimamodellører har en felles 

interesse med værvarslingsmodellørene 

om en økt innsats for å forbedre atmosfæremodellene. 

Kanskje kan dette gi 

sikre værvarsler lenger fram i tid enn 

vi tidligere har trodd, men ikke minst 

sikrere klimascenarier. 

Referanser 

(1) IPCC 2001: Climate Change 2001, 

The Scientific Basis. Contribution of 

WG I to the CLIMATE CHANGE 2001 

of IPCC. Cambridge University Press, 

UK, 881 sider. 

(2)Sehttp://www-pcmdi.llnl. 

gov/cmip 

(3) T. Iversen, 2000, Kan menneskeskapte 

og naturlige klima endringer 

skilles? Cicerone nr. 4/2000, 26-30. 

(4) Palmer, T.N., 1999, A nonlinear 

dynamical per spective on climate 

prediction. J. Clim., 12, 575-591. 

(5) Corti, S., Molteni, F. and Palmer, 

T.N., 1999, Signature of recent climate 

change in frequencies of natural 

atmospheric circu lation regimes. 

Nature, 398, 799-802. 

og Monahan, A.H., Fyfe, J.C. and 

Flato, G.M., 2000, A regime view of 

northern hemispheric variability and 

change under global warming. Geoph. 

Res. Lett., 27, 1139-1142. 

(6) Lindzen, R.S., 1990, Some coolness 

concerning global warming. Bull. Amer. 

Meteorol. Soc., 71, 288-299. 

(7) Iversen, T. and Seland, Ø., 2001, 

Life cycle modelling of SO 4 

and BC for 

on-line climate impacts., Submitted to 

J. Geoph. Res. 

(8) Le Treut, H. and McAvaney, B., 

2000, Equilibrium climate change in 

response to a CO 2 

doubling: an 

intercomparison of AGCM simulations 

coupled to slab oceans. Tech. Rep., Inst. 

Pierre Simon Laplace, 18, 20pp. 

(9) New Scientist, 4. august 2001, 

”Don’t blame the butterfly”, pp 24-27. 

Trond Iversen er professor i meteorologi ved 

Institutt for Geofysikk, Universitetet i Oslo og prosjektleder 

for RegClim (trond.iversen@geofysikk.uio.no) 

Endringer i lufttrykk og vind i 

våre områder de siste tiårene 

Siden 1950-årene har det skjedd endringer i lavtrykks- og høytrykksaktivitet samt vind i våre 

områder. En av endringene er at overgangen fra vintersirkulasjon til vårsirkulasjon nå er mer 

dramatisk enn tidligere. 

Helge Strand og Sigbjørn Grønås 

Værvarsling baseres mye på værkart – 

analyser av værsituasjonen – til faste 

tider over større geografiske områder, 

for eksempel Nord-Atlanteren. På disse 

værkartene er lufttrykket ved jordoverflaten 

– omregnet til havets nivå – 

tegnet inn som isobarer, det vil si linjer 

for likt trykk. Slike isobarmønstre, som 

også gjerne vises daglig på værkart i 

større aviser, beskriver den storstilte 

luftsirkulasjonen nær jordoverflaten. På 

den måten gir fordelingen av lufttrykket, 

det vil si plassering av lavtrykk og 

høytrykk, alene god informasjon om 

vind, nedbør og til dels temperatur (se 

faktaboks). 

Trykk-kart fra DNMI 

Det norske meteorologiske institutt 

(DNMI) har laget et datasett med trykkkart 

hver sjette time for et område som 

dekker De nordiske hav, Barentshavet, 

Storbritannia, Island, Skandinavia og 

Østersjøen (Eide m.fl., 1985). Trykket 

er gitt i et gitter med 75 km mellom 

punktene. Dataene starter i 1955 og 

oppdateres hvert år. Det spesielle med 

dette datasettet er at det har bedre 

romlig oppløsning enn andre 

tilsvarende datasett. Det ble i sin tid 

utviklet for å gi vinddata (se faktaboks) 

til studier av havbølgenes klima på vår 

kontinentalsokkel. Senere er datasettet 

blitt brukt i flere ulike klimastudier. 

I en hovedoppgave har Helge Strand 

(Strand, 2000) nylig brukt datasettet 

til å se nærmere på endringer i 

trykkfordeling og storstilt vind i våre 

områder. 

Trender i lavtrykks- og høytrykksaktivitet 

Vi lar som en første tilnærming de 

10% av dataene som har lavest trykk 

representere lavtrykksaktivitet, og de 

10% som har høyest trykk representere


27 

høytrykksaktivitet. En trendanalyse 

gjennom datasettet gir da en gjennomsnittlig 

endring i trykket fra første del 

av perioden (merket 1955 i figurene) 

til siste del av perioden (merket 1994). 

Figur 1 viser slike trender for hver 

måned som et middel for hele 

området. 

Lavtrykksaktiviteten har en klar årlig 

variasjon. Den er størst i desember og 

januar og minst om sommeren fra mai 

til august. Variasjonene over året er 

størst ved Island og videre oppover i 

Norskehavet, det vil si i de områdene 

lavtrykkene som oftest beveger seg (se 

figur 2 a for vintermåneder). Stort sett 

er det også mest høytrykksaktivitet om 

vinteren og minst aktivitet i juli, august 

og september. Men den årlige variasjon 

i høytrykksaktivitet er mer komplisert 

enn for lavtrykk. 

Det er store endringer i trykkmønstrene 

siden 1955. Lavtrykksaktiviteten 

er blitt større i vinterhalvåret 

fra september til mai. Endringene 

øker utover høsten og er størst i 

mars. Unntaket er februar som viser 

mindre endringer enn de andre 

vintermånedene. 

Det ser ut til å ha skjedd en endring 

i overgangen fra vinter til vår. Således 

avtar lavtrykksaktiviteten i april nå mye 

raskere enn tidligere. Om sommeren er 

trendene mindre, men mai og juni har 

a) Middeltrykk, SLP. 

b) 

1020 

1005 

1015 

1000 

995 

1010 

990 

985 

1005 

980 

[hPa] 

[hPa] 

1000 

jan mar mai jul sep nov 

1020 


nå litt mindre lavtrykksaktivitet enn 

tidligere. 

Høytrykksaktiviteten har stort sett 

blitt mindre enn tidligere, spesielt om 

vinteren fra november til mars. Størst 

er endringen i januar. I februar er 

[hPa] 

Middel av de laveste 10 % 

av dataene. 

975 


Middel av de høyeste 10 % 

c) av dataene. 

Figur 1. Endringer i trykkdata for De 

nordiske hav, Barentshavet, Nordsjøen, 

1030 

Skandinavia og Storbritannia i løpet 

av perioden 1955 til 1994. Data for 

1955 og 1994 er funnet ved hjelp 

1025 

av middelverdier gjennom 40 år og 

lineær trend, basert på minste kvadraters 

metode. Hele området er brukt. 

a) Middeltrykk for 1955 (heltrukket) og 

1994 (stiplet), 

b) middel av de laveste 10 % av 

trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 

(stiplet), hele området, 

c) middel av de høyeste 10 % av 

trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 

(stiplet), hele området. 

Faktaboks om trykk og vær 

Trykkfelt og vind 

Lufttrykket måles i Pascal (Pa, kraft per flateenhet; trykket oppgis 

gjerne i hektopascal; 1hPa=1 millibar) og uttrykker vekten per 

kvadratmeter av en luftsøyle som strekker seg fra bakken til 

toppen av atmosfæren. Et kart over trykkfordelingen (isobarer) 

redusert til havets nivå for et tidspunkt gir oss en geografisk 

fordeling av storstilt vindretning og vindstyrke. Dette skyldes 

at den storstilte vindretningen noen få hundre meter over 

jordoverflaten stort sett følger isobarene, med lavere trykk til 

venstre side. Avstanden mellom isobarene gir vindstyrken, slik 

at jo tettere de ligger, desto sterkere er vinden (omvendt 

proporsjonal med avstanden). For eksempel vil fiskere som ser 

trykk-kartene på TV, raskt kunne vurdere vindforholdene for et 

aktuelt havområde. Vinden som defineres av trykkfeltet, kalles 

geostrofisk vind. Dette er en tenkt vind beregnet fra en balanse 

mellom de to viktigste kreftene som virker horisontalt på en 

luftpakke: trykk-kraften (proporsjonal med trykkgradienten) og 

jordas avbøyende kraft (Corioliskraften). Friksjon ved overflaten 

demper vindstyrken (med ca 30 % over hav) i forhold til 

geostrofisk vind og dreier vinden mot klokka (ca 15-20 grader). 

Trykkfelt og nedbør/temperatur 

Når trykkmønsteret er kjent, kan en i et fjell-land som Norge 

beregne nedbørsmengder over land. Hvor mye nedbør som 

faller bestemmes generelt av tilgjengelig fuktighet og hvor mye 

luftmassene heves (vertikalbevegelsen). Luft som heves avkjøles, 

slik at kondensasjon, sky- og nedbørsdannelse kan inntreffe. 

Når fuktige luftmasser heves over fjell, får vi som regel nedbør 

(orografisk nedbør). Hvor mye nedbør det i middel faller lokalt 

i Norge, bestemmes i stor grad av hvor stor den orografiske 

nedbøren er. Grunnen til dette er at heving av luft over våre fjell 

vanligvis gir større oppstigning enn ulike andre fenomen som 

gir nedbør (for eksempel fronter). De største nedbørsmengdene 

i Norge finner vi der den storstilte hellingen av fjella er størst i 

forhold til fremherskende vindretning. På den måten er det for 

eksempel svært mye nedbør i midtre strøk av Vestlandet, hvor det 

er bratt opp for luftpartikler som har en vestlig vindkomponent. 

Luftmasser som kommer inn over norskekysten er som regel rike 

på fuktighet, slik at nedbørsmengdene for en årstid som oftest 

kan beregnes fra geostrofisk vind og kjennskap til topografien (se 

artikkel av Hanssen-Bauer i Cicerone 1/2000). 

Temperaturen ved jordoverflaten bestemmes av prosesser i 

og ved overflaten. Luftmasser har ofte blitt transportert over hav 

før de når Norge. I slike tilfeller bestemmes temperaturen i stor 

grad av sjøtemperaturene, som har typisk geografisk fordeling 

med klare årstidsvariasjoner. Variasjonene fra år til år er som 

regel mindre. Derfor gir luftmasser, som kommer inn over Norge 

i bestemte baner over hav, mye de samme temperaturforhold til 

en bestemt årstid. Dette betyr at også temperaturen i betydelig 

grad kan avledes av trykkfeltet (se artikkel av Hanssen-Bauer i 

Cicerone 1/2000).

28 


RegClim 

det nå et sekundært maksimum for 

høytrykksaktivitet som ikke var der i 

begynnelsen. Et lignende maksimum 

finnes også i middeltrykket. Det ser 

altså ut som om noe av ”den gamle” 

høytrykksaktiviteten om vinteren 

fortsetter i februar. Vi merker oss at i 

denne måneden er temperaturen lavest 

over land, noe som bidrar til relativt 

høyt trykk (kald, tung luft). 

Mens høytrykksaktiviteten tidligere 

var størst i januar, har vi nå størst 

aktivitet i mai. Høytrykk i mai er 

knyttet til blokkerende høytrykk i våre 

områder (se artikkel side 28 i forrige 

nummer av Cicerone). Vi har også 

et sekundert maksimum om høsten, 

som trolig også skyldes innslag av 

blokkerende høytrykk. 

Trykkendringene er størst i sørvest 

og minst i nord og sørøst. De største 

endringene mot lavere trykk satte først 

inn etter 1985, og da først og fremst 

i januar og mars. I disse månedene 

er middeltrykket om vinteren siden 

1950-åra redusert med ca 10 hPa 

(millibar) i området Island/Færøyene. 

Figur 2 a viser geografisk fordeling av 

de 10 % laveste trykkene for perioden 

januar til mars, da endringene var størst. 

Vi ser at det tidligere var en tendens til 

at lavtrykkene stoppet opp ved Island 

på denne tiden av året, som følge av 

at trykket var høyt over Skandinavia 

og over områdene nord for Island. Nå 

kommer lavtrykkene i større grad inn 

i Norskehavet. På forsommeren i mai 

og juni, figur 2 b, er det en tendens i 

motsatt retning, det vil si at lavtrykkene 

i større grad enn tidligere blir blokkert 

og stanser opp ved Island. Om høsten 

synes lavtrykkene å gå i en sørligere 

bane enn tidligere. Således har 

lavtrykkene i oktober nå en tendens til 

å gå mer inn mot Sør-Norge (figur 2 

c). 

Endringer i vindforhold langs norskekysten 

Våre fjell styrer luftstrømmene til å 

gå langs kysten. Når land er til høyre 

for vindretningen, blir vindene gjerne 

forsterket (Grønås, 1997). Fremherskende 

storstilt vindretning er fra 

sørvest over hele landet. Slik vind blir 

på Vestlandet (sør for Stadt) styrt til å 

bli relativt sterk vind fra sørlig kant, til 

sterk vind fra sørvest på Mørekysten, 

fra sør til sørvest på Nordlandskysten, 

fra sørvest på kysten av Troms og mer 

vestlig over Finnmark. Styringen langs 

kysten er tydeligst på Vestlandet og 

Møre der fjellene innenfor er høyest. 

Figur 2. Minimums trykk, 

definert som middel av de 

laveste 10 % av dataene. Data 

for 1955, 1994 og endringen 

i løpet av perioden er funnet 

ved en lineær trend, basert på 

minste kvadraters metode. 

a) Januar til mars (månedene 

med størst trykkreduksjon), 

b) mai og juni, 

c) oktober. 

For storstilt sørvestlig 

vind får vi ikke samme 

styring av vinden langs 

kysten av Sørlandet. Her 

skjer lignende styring fra 

topografien ved storstilt 

vind fra sørøst og øst, 

som gjerne gir sterk 

nordøstlig vind på kysten. 

Frem herskende storstilt 

sørvestlig vind over Sør- 

Norge gir i stedet et 

markert vindminimum 

over Sør landet (Grønås, 

1997). Stort innslag av 

slike svake vinder bidrar 

til større spredning av 

vindretning ene lokalt enn 

for resten av kysten. 

Strand (2000) har 

undersøkt trender i geostrofisk 

vind (en vind 

utledet av trykkmønsteret, 

se faktaboks) langs norske kysten. 

Trendene fra 1950- 

årene gir nå mer vind langs kysten fra 

sør fra november til mars på kysten 

av Vestlandet (figur 3 a). Det samme 

skjer i Nordland i perioden oktober 

til februar (figur 3 b). Andre deler 

av kysten opplever lignende økninger, 

men da mest i vind på tvers av kysten. 

For Møre, Nordland og Troms skjer 

endringen – mer vind fra land - i januar 

til mars (figur 3 e) og i Finnmark 

fra oktober til februar (figur 3 f). For 

Sørlandet er det blitt mer vind fra sør 

og sørøst nesten hele året, men mest 

om vinteren fram til april (figur 3 c). 

Vindstyrkene er overalt blitt sterkere 

om vinteren fra januar til mars. 

Det skjer en overgang i vindklimaet 

om våren som starter i april og fortsetter 

i mai. Overgangen henger sammen 

med at lavtrykksaktiviteten avtar og 

at landet varmes mer opp om dagen. 

Oppvarmingen gir sjøbris som stort 

sett gir en vindkomponent langs kysten 

med land til venstre. Fordi lavtrykksaktiviteten 

i mars nå er større 

enn tidligere, er denne overgangen i 

vindklimaet mer markert. På Vestlandet 

består endringen i en raskere minking 

i vind langs kysten (positiv komponent 

fra sør), det vil si et større innslag av 

vind langs kysten med land til venstre 

(nordlig vind) (figur 3 a). På Møre, i 

Nordland og Troms er denne endringen 

tydeligere i vindkomponenten på tvers


29 

Figur 3. Årlig variasjon av midlere 

trykkgradienter langs norskekysten, år. Verdier 

for 1955 og 1994, basert en lineær trend ved 

minste kvadraters metode. For trykkgradienter 

normalt på kysten er positiv retning valgt for 

økende trykk mot land, og for trykkgradienter 

parallelt med land er positiv retning valgt 

med økende trykk med land til venstre. 

Trykkgradienter normalt på kysten (isobarer 

langs kysten): 

a) Vestlandet, 

b) Nordland. Trykkgradienter parallelt med 

kysten (isobarer på tvers av kysten): 

c) Sørlandet, 

d) Vestlandet, 

e) Møre, Nordland og Troms, 

f) Finnmark. 

av kysten, som nå er mer fra land om 

vinteren enn tidligere. Fra mars til mai 

avtar denne komponenten raskere enn 

tidligere til en liten komponent mot 

land i mai eller juni (figur 3 e). I 

Finnmark er denne tendensen mindre 

tydelig (figur 3 f). 

Etter overgangen har vi om sommer 

en (i siste halvdel av mai, juni og 

juli) hyppigst vind omkring nord på 

kysten av Vestlandet, omkring nordøst 

på Møre og vind mellom nord og 

nordaust på Nordlandskysten (ikke 

vist). I Troms og Finnmark er fremherskende 

geostrofisk vind respektivt 

fra østlig kant, men innslag av vind 

fra motsatt retning er større enn 

leng re sør i landet. På Sørlandet 

kommer geostrofisk vind hovedsakelig 

fra nordvest om sommeren. I perioden 

fra andre halvdel av august til ut 

i september skjer det en overgang 

til større spredning i vindretningene, 

bortsett fra på Sørlandet. 

Om sommeren er endringene i 

geostrofisk vind gjennomgående mindre 

enn om vinteren. Men det er en tydelig 

tendens til at trykkgradienter som gir 

vind langs kysten med land til høyre, er 

blitt mindre hyppige i mai. 

Trykkendringer og NAO 

En stor del av endringene i trykk 

og geostrofisk vind i våre områder 

henger sammen med endringer i Den 

nordatlantiske oscillasjon (NAO) 

(Bjerknes, 1962; Hurrell & van Loon, 

1997; Rodwell m.fl., 1999, Hoerling 

m.fl., 2001; Thompson & Wallace, 

2001; se også artikler i Cicerone, 5/99 

og 3/01), som er svingninger fra år 

til år, fra tiår til tiår i styrken på 

vestavindsbeltet over Nord-Atlanteren. 

Styrken på NAO kan måles på flere 

måter, et mye brukt mål er NAOindeksen, 

som gir en midlere 

trykkdifferanse mellom Portugal og 

Island. NAO-indeksen bestemmer den 

midlere styrken på vestavindsbeltet og 

betyr mye for været hos oss. 

Styrken på NAO har økt på vinteren 

siden 1960-åra. Årsaken til dette 

kjenner vi ikke helt, men økningen kan 

være knyttet til forandring i mønsteret 

for frigjøring av latent varme ved kondensasjon 

i skyer i tropene. Denne 

endringen kan igjen være knyttet til 

den globale oppvarmingen (Hoerling 

m.fl. 2001; se artikkel i Cicerone 3/01). 

Således tror en at noe av trenden i NAO 

er menneskeskapt, men noe er uttrykk 

for en naturlig variasjon (Thompson & 

Wallace, 2001). 

I år med sterk NAO - slik vi har hatt 

det i 90-åra - etablerer den seg utover 

høsten. Dette bidrar til mer storstilt 

vind fra sør og sørvest over det meste 

av Norge. Om høsten er havet varmt, 

været mildt og nedbøren rik. Utover 

vinteren øker NAO i styrke. I år 

med sterk NAO går lavtrykkene hele 

vinteren opp i Norskehavet og 

Barentshavet. Dette gir mildvær og 

mye nedbør, ikke minst fordi havet 

fremdeles er varmt. Når NAO er 

sterk, holder den seg gjerne utover 

vinteren, er sterk i mars og kanskje 

også i begynnelsen av april. Siden 

sjøtemperaturene – og dermed også 

mengden av fuktighet i lufta - er på 

det laveste på denne tiden av året, kan 

en vente mindre avvik i nedbør og 

temperatur i denne perioden enn om 

høsten og vinteren. 

Når NAO er sterk, svekkes NAO 

svært mye i april, og mai synes å 

være dominert med høyt trykk. Denne 

overgangen blir således mer brå i år 

med høy NAO enn i år med lav NAO. 

Om tendensen til høyere trykk i mai de 

siste årene henger sammen med NAO, 

vet vi ikke. 

Referanser 

• Bjerknes, J. 1962. Synoptic survey 

of the interaction of the sea and

30 


RegClim 

atmosphere in the North 

Atlantic. Geofys. Publ., 

24, 115. 

• Eide, L.L, M. Reistad 

& J. Guddal 1985: 

Database av beregnede 

bølgeparametre for 

Nordsjøen, Norskehavet 

og Barentshavet hver 6 

time for årene 1955-81. 

DNMI, Oslo. 

• Grønås, S. 1997. 

Meso scale phenomena 

induced by mountains 

over Scandinavia and 

Spitsbergen. Workshop 

Proceedings, ECMWF, 

Reading, UK. 

• Hoerling, M.P., J.W. 

Hurrell & T. Xu 2001. 

Science, 292,90. 

• Hurrel, J.W. & van 

Loon, 1997. Decadal 

variation in climate 

associated with the North 

Atlantic Oscill ation. 

Climate Change, 36, 

301. 

• Rodwell, M.J. et al. 

1999. Oceanic forcing 

of the wintertime North 

Atlantic Oscillation and 

European Climate. 

Nature, 398, 320. 

• Strand, H. 2000. 

Bakketrykk og geo - 

strofisk vind i den 

nordøstlige Atlanteren og 

langs norskekysten. 

Hovedfagsoppgave 

Geofysisk institutt, 


• Thompson, D.W. & J.M. 

Wallace 2001. Science, 

293, 85. 

Helge Strand tok i år 

2000 hovedfag i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, Universitetet i 

Bergen. 

Sigbjørn Grønås er 

professor i meteorologi samme 

sted og med i styringsgruppen for 

RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no). 

Usikkerhet i anslag for 

global oppvarming 

Er det mulig å angi sannsynligheten for ulike grader av global 

oppvarming om 100 år? 


For å vurdere tiltak mot klimaproblemet 

trenger politikerne klare utsagn om hvordan 

den globale oppvarmingen vil arte seg på 

jorden, hva slags konsekvenser den vil få for 

økonomi, miljø og så videre. Derfor ønskes 

kvantitative mål for usikkerhet, det vil si 

enkle utsagn som at det er x % sannsynlighet 

for at endringer i temperatur ved år 2100 vil 

være større enn y. FNs klimapanel (IPCC) 

forsøker i sin tredje hovedrapport (TAR) 

(Houghton m.fl., 2001; McCarty m.fl., 2001; 

Metz m.fl., 2001) nettopp å angi usikkerhet 

i sine vurderinger, tall som skulle egne seg 

for politikere og planleggere. 

Men IPCC er blitt kritisert for at de bruker 

begrepet usikkerhet på en lettvint måte. Det 

kan være vanskelig å få tak i metodene som 

IPCC har brukt for å angi usikkerhet, noen 

ganger er de uttrykk for subjektive eksperttips 

(Reilly m.fl., 2001). Videre kritiseres IPCC 

spesielt for at de ikke angir usikkerhet der 

den er mest påkrevet. Dette gjelder først 

og fremst utsagn om hvor stor den globale 

temperaturøkningen vil bli ved utgangen 

av århundret. Her gir de bare tall for 

hvordan anslagene spriker for IPCCs ulike 

scenarier for utslipp og mellom de ulike 

klimamodellene. Således konkluderer de 

med at temperaturstigningen til år 2100 vil 

ligge mellom 1,5 og 5,8 o C uten å angi 

usikkerheten som ligger i disse tallene. Det 

blir hevdet (Reilly m.fl., 2001) at det er opp 

til leseren å gjette om sannsynligheten for at 

anslagene kan ligge utenfor disse rammene 

er 1 av 10 eller 1 av 1000. 

Representanter for IPCCs forfattere har 

svart på kritikken (Allen m.fl. 2001). De 

mener det ikke fins noen anerkjent metode 

for å angi usikkerhet i anslagene 100 år 

framover. De gir tre grunner for dette. Den 

første er de store vanskelighetene en har med 

å anslå hvor store utslippene av klimagasser 

vil bli i framtiden, noe som sterkt avhenger 

av hvordan verden vil utvikle seg. Det sier 

seg selv at det er vanskelig å gi sikre utsagn 

om dette, særlig mot slutten av hundreåret. 

Videre er det ikke full enighet mellom 

modellene om hvordan klimasystemet vil 

reagere på et scenario for utslipp. Den 

tredje grunnen skyldes muligheter for at 

klimasystemet kan svare med en ikke-lineær 

respons, særlig i siste halvdel av hundreåret. 

Spesielt gjelder dette karbonets kretsløp og 

havsirkulasjonen. En er foreløpig ikke i 

stand til å knytte numerisk sannsynlighet til 

slike ikke-lineære utviklinger. Dette vil kreve 

ensembler med realistiske klimakjøringer, 

ensembler som ennå ikke foreligger. Det 

som er gjort til nå for å bestemme slik 

sannsynlighet fram til år 2100 er bare gjort 

med forenklede klimamodeller, som ikke 

har i seg nødvendig mulighet for ikkelineær 

respons. Resultatene (Wiegly & Raper, 

2001) kan derfor underestimere rammene 

for mulige klimaendringer. 

Dersom en fokuserer på de kortere 

tidsskalaer og responsen for utvalgte 

scenarier for utslipp, fins det gode utsagn 

for usikkerhet i den globale oppvarmingen. 

Allen m.fl. referer til arbeider fra Allen 

m.fl. (2000) og Forest m.fl. (2001). Det 

første av disse arbeidene sammenligner 

klimamodellenes resultater med observasjoner 

for de siste tiårene og bruker slik 

informasjon for å gi usikkerhet i anslagene 

fra en del klimamodeller fram til 2041. 

Dette har jeg skrevet om tidligere i Cicerone 

6/2000 side 21. For denne perioden er 

konsentrasjonene av drivhusgasser mindre 

sensitiv overfor scenarier for utslipp, og 

mulighetene for ikke-lineær respons regnes 

som liten. Resultatene er med i TAR 

som sier at den menneskeskapte


31 

Figur 1. To måter å analysere usikkerhet i global oppvarming. Stiplet linje og 

grått område omkring gir median og 5 til 95 % ramme for menneskeskapt 

oppvarming 1991-2041 etter utslippsscenariet IS92a. Resultatet baserer seg på 

kjøringer med kompliserte klimamodeller justert med feil for de siste tiårene basert 

på observasjoner (Forest m.fl. 2001). Den anslåtte usikkerheten avhenger bare lite av 

de ulike modellenes klimafølsomhet, respons fra havet eller størrelsen på respons 

fra aerosoler. Kurvene fram til 2100 viser respons for utslipp etter IS92a slik de er 

simulert i en enkel klimamodell som er justert til gjengi klimafølsomheten og havets 

respons i sju kompliserte klimamodeller. 

oppvarmingen sannsynligvis – definert 

som sannsynlighet større enn 66 % – 

vil ligge mellom 0,1 og 0,2 o C per tiår 

dersom utslippsscenario IS92a legges til 

grunn. Dette scenariet har 1 % økning 

i utslipp i året, noe som er i overkant 

av det som er observert siste tiår. 

Resultatene til Forest m.fl. bygger på 

lignende sammenligninger med observasjoner 

og samsvarer med resultatene 

til Allen m.fl. Figur 1 er gjengitt fra 

Forest m.fl. Den viser median (den mest 

hyppige verdi) og rammene mellom 

5 og 95 % sann synlighet for den 

globale oppvarmingen. Figuren viser 

også modifiserte resultater fra de 

viktigste klimamodellene som er brukt i 

TAR fram til år 2100. Disse resultatene 

synes å ligge mellom 10 og 

90 % sannsynlighet fram til 

2041. Men det samme gjelder 

ikke nødvendigvis utover 2041, 

fordi vi ikke vet hvilke føringer 

metodene som er brukt gir etter 

dette tidspunktet. 

Allen m.fl., 2001, som 

representerer IPCCs hoved forfattere på 

dette feltet, mener IPCC har brukt 

den forskning som fins og at de ikke 

kan si noe mer om usikkerhet ut fra 

denne forskningen. De sammenligner 

situasjonen med en kirurg som for 

første gang vil benytte en ny metode for 

en operasjon. Han advarer pasienten 

om at usikkerheten er betydelig. Han 

kan selv tro at metoden er ganske 

sikker, men kan ikke uttale seg før dette 

er slått fast etter lang tids bruk. IPCC 

sier at usikkerheten i anslagene er store 

etter 2041, men Allen m.fl., har tro på 

at forventet forskning etter hvert vil gi 

mer realistiske anslag for usikkerhet i 

den globale oppvarmingen fram mot 

2100. 

Referanser: 

• Allen M.R. et al. 2000. Nature, 407, 

617. 

• Allen, M, et al. 2001. Uncertainty in 

the IPCC’s Third Assessment Report. 

Science, 293, 430. 

• Forest C.E. et al. Clim. Dyn., in press. 

Houghton J.T. et al. Eds. 2001. Climate 

Change 2001: The scientific basis. 

Cambirdge Univ. Press, Cambridge, 896 

pp. 

• McCarthy J. et al. 2001: Climate 

Change 2001: Impacts, Adaptation, and 

Vulnerability. Cambridge Univ. Press., 

Cambridge, 1050 pp. 

• Metz, B. et al. 2001. Climate Change 

2001: Mitigation. Cambridge Univ. 

Press., Cambridge, 656 pp. 

• Reilly J. et al. 2001. Uncertainty and 

Climate Change Assessments. Science, 

293, 430. 

• Wiegly T. & S. Raper 2001. Science, 

294, 451. 





















Redaksjonen avsluttet: 11. oktoberr 2001

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (Ansv red.) 






gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3200 

Nytt om navn 


Tilsettinger 

Petter Haugneland (26) er ansatt som informasjonskonsulent 

ved CICERO. Han har vært redaksjonsassistent i Dabladet.no 

og redaktør for Samfunnsviter’n, studentavisa ved Det 

samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 

Haugneland arbeider med en hovedoppgave i statsvitenskap 

med Kyotoprotokollen som tema. 

Vi gratulerer! 

CICERO gratulerer Arild Underdal (55) som gikk av med 

seieren under rektorvalget ved Univeristetet i Oslo den 8. 

oktober 2001. Underdal fikk 51,9 % av stemmene og 48,1 til 

motkandidaten Eivind Osnes. Underdal var tilknyttet CICERO 

fra 1991 og ut år 2000. 


2001-10: Aaheim, H. Asbjørn, Kjell 

Arne Brekke, Terje Lystad and Asbjørn 

Torvanger, The trade-off between 

short- and long-lived greenhouse 

gases under uncertainty and 

learning 

Policy Note 

2001-03: Alfsen, Knut H., Climate change and sustainability 

in Europe 


Klimakalender 

25.-27. oktober i Rovaniemi, Finland: 

Internasjonalt symposium om Arktis og globale 

miljøendringer. 

Kontakt: Peter Kuhry, tlf: +358-16-341-2758; 

e-mail: peter.kuhry@urova.fi 

29. oktober – 9. november i Marrakesh, 

Marokko: 

Det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen 

(COP7) 

Kontakt: FNs klimasekretariat i Bonn, Tyskland, 

tlf: +49-228-815-1000, 

e-mail: secretariat@unfccc.int, internett: 

http://www.unfccc.int/ 

12.-13. november i Edinburgh, UK: 

Workshop om vellykkede strategier for biomassebasert 

reduksjon av klimagassutslipp 

Kontakt: Bernhard Schlamadinger, Joanneum 

Research, tlf: +43-0-316-876 ext 1340, faks: 

+43-0-316-876 ext 1320, e-mail: 

bernhard.schlamadinger@joanneum.at, internett 

http://www.joanneum.ac.at/ieabioenergy-task38/announcement.doc 

25. november – 2. desember i Adelaide, 

Australia: Verdenskonferanse for det 

internasjonale solenergiselskapet 

Kontakt: ISES 2001, c/o Hartley Management 

Group Pty, Ltd., tlf: 

+61-8-8363-4399, e-mail: 

ises2001@hartleymgt.com.au, internett: 

http://www.unisa.edu.au/ 

ises2001congress/home.html 


CICERO Senter for klimaforskning kan nå tilby ukentlige 

oppdateringer på e-post. Meldingene inneholder blant annet 

klipp fra norske og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 

forskningen ved CICERO. Tjenesten er selvfølgelig gratis. 







7.-8. desember i Vancouver, Canada 

Internasjonalt symposium om energi, miljø, 

teknologi og ledelse 

Kontakt: International Consortium for the 

Management and Technology of Energy, 

Environment and Ecology, tlf: +1-714-898-8416, 

e-mail: inquiries@iceee.org, internett: 

http://www.iceee.org

Populærvitenskapelig tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 6. Desember 2001 • Årgang 10 • www.cicero.uio.no 

Klart for Kyoto 

Kyoto er klar 

Den tregeste 

bestemmer 

Norge vil 

ratifisere 

Flere fordeler 

Sur nedbør - og 

klima 

Høyere hav kan 

koste 

Sterkere 

stormflo? 

Ser lyst på sol 



Side 4 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 9 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Etter at detaljerte regler 

for gjennomføring ble 

vedtatt på et forhandlingsmøte 

i Marrakesh er 

utsiktene gode til at Kyotoprotokollen 

kan tre i kraft 

til neste år. Men avtalen 

er utvannet. Reglene for 

gjennomføring har skritt 

for skritt blitt tilpasset de 

partene som ønsket svake 

regler. 

Side 3-7 

Nytt fra norsk klimaforskning 

Flere norske forskningsprosjekter presenterer sine funn på egne, faste sider i Cicerone. 

KLIMATEK: 

- Prøver mange metoder, s. 17 

NORPAST: 

- Temperaturforhold langs Norskekysten 

gjennom de siste 400 år, s. 19 

NOClim: 

- Polarfronten og den vestlige grenen av 

Den norske atlanterhavsstrømmen, s. 22 

- Datasimulering av nedsynking i havet, s. 24 

- Hvor raskt stiger havet egentlig?, s. 25 

RegClim: 

Foto: Audun Garberg 

Miljøvernminister Børge 

Brende (H) vil at Norge skal 

ratifisere Kyotoprotokollen 

før sommeren, 

og får trolig støtte fra 

et flertall i Stortinget. 

Samtidig vil han innføre 

kvote handel tidligere enn 

Stoltenberg-regjeringen 

foreslo i sin klima - 

melding. 

- Økt nedbør i vinter-Norge, s. 26 

- Endring i fyringsperiode og vekst sesong som 

følge av klimaendringer, s.28

Vakthunder vokter CDM 

For å hindre at lite bærekraftige tiltak blir godkjent som 

miljøprosjekter gjennom Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM), vil miljøorganisasjoner nå danne globale nettverk 

som skal samarbeide om å overvåke prosjektene. Vakthunden 

CDM-Watch får følge av Sinks-Watch som spesielt skal ta 

for seg skogprosjekter og andre forsøk på å øke opptaket 

av karbon i jord og vegetasjon. Miljøaktivistene vil starte 

kampanjer mot prosjekter de mener ikke er bærekraftige, slik 

som rydding av skog som tilhører urbefolkning eller storstilte 

plantasjeprosjekter. De vil også informere involverte parter om 

hvilke rettigheter de har innenfor CDM-prosessen. 

Norsk selskap kontrollerer 

klimaprosjekter 

Kilde: ECO 3.11.2001 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) i Kyotoprotokollen 

åpner for at den som betaler klimaprosjekter i utviklingsland 

kan få økte utslippskvoter for klimagasser. En uavhengig 

tredje part skal kontrollere at prosjektene tilfredsstiller reglene. 

Det Norske Veritas (DNV) er et av selskapene som ønsker 

seg slike kontrolloppdrag. Veritas har allerede fått ansvaret for 

å vurdere flere prosjekter som skal inngå i Verdensbankens 

Prototype Carbon Fund. Fondet driver prosjekter som en dag 

kan gi utslippsrettigheter gjennom CDM. 

Hittil i år har Det Norske Veritas blant annet vært involvert 

i et vannkraftprosjekt i Chile og et prosjekt i Brasil hvor det 

etableres produksjon av råjern basert på trekull. 

- Vår oppgave er å forhåndsvurdere prosjekter i utviklingsland 

som skal redusere utslipp av klimagasser, basert på en gjennomgang 

av prosjektets dokumentasjon. Vi vurderer prosjektets 

design, baseline og planen for overvåking (MVP) og reiser 

om nødvendig ned dit prosjektet er, for å kontrollere manglende 

opplysninger, forteller Michael Lehmann i Det Norske 

Veritas. 

Innhold 

Synspunkt: Klimaforhandlingene i havn – hva nå? ......................... 3 

Kyotoavtalen klar til ratifisering ............................................................ 4 

Den tregeste bestemmer.......................................................................... 6 

Norge vil ratifisere Kyoto-protokollen .................................................. 7 

Flere fordeler med klimatiltak................................................................ 8 

Sur nedbør og klimaendringer – hva har 

miljøproblemene felles............................................................................. 9 

Konsekvenser av havnivåstigning og økt stormflo i Norge ......... 12 

Sterkere stormflo i vente ........................................................................ 14 

Optimisme i solenergi-bransjen........................................................... 16 

KLIMATEK 

Prøver mange metoder........................................................................... 17 

NORPAST 

Temperaturforhold langs Norskekysten 

gjennom de siste 400 år.......................................................................... 19 

NOClim 

Polarfronten og den vestlige grenen av 

Den norske atlanterhavsstrømmen..................................................... 22 

Datasimulering av nedsynking i havet ............................................... 24 

Hvor raskt stiger havet egentlig?......................................................... 25 

RegClim 

Økt nedbør i vinter-Norge ...................................................................... 26 

Endring i fyringsperiode og vekstsesong som følge av 

klimaendringer ......................................................................................... 28 

Etter at DNV har gjort sin forhåndsvurdering (validering) av 

et prosjekt, må FNs klimasekretariat endelig godkjenne det for 

at det skal kunne gi utslippsrettigheter når Kyotoprotokollen 

trer i kraft. 

- Vi har utviklet et verktøy for å foreta slike vurderinger, og 

kommer også til å utføre verifisering og sertifisering av prosjekter 

i ettertid. Etter at regelverket for Den grønne utviklingsmekanismen 

begynner å ta form, tror vi at denne typen oppdrag 

kommer til å øke betraktelig. Vi har derfor valgt å satse på 

dette området, og har vært involvert i PCF sin virksomhet fra 

starten av, i tillegg til en rekke liknende prosjekter, fortsetter 

Lehmann. 

Cicerone 6/01 

Redaksjon: 




Petter Haugneland 




Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Les mer: 

• www.prototypecarbonfund.org 

• www.dnv.com/certification 






Synspunkt 

– 

Klimaforhandlingene i havn - hva nå? 

Klimaforhandlingene i Marrakesh som sluttet lørdag 10. november (som vanlig på overtid) brakte restene av 

Kyotoprotokollen i havn. Regler og prosedyrer blant annet for kvotehandel er nå såpass klarlagt at de som ønsker 

det kan ratifisere protokollen. Dermed er en viktig milepæl i arbeidet med å oppfylle FNs klimakonvensjon fra 1992 

passert. Arbeidet med å sikre oss mot skadelige klimaendringer er imidlertid langt fra sluttført. Kyotoprotokollen, 

som er et vedlegg til Klimakonvensjonen, ble som sikkert mange husker fremforhandlet (også den på overtid) i den 

gamle japanske keiserbyen Kyoto i 1997. Allerede den gang ble den sett bare som et første og svært lite skritt i 

riktig retning. 

Prosessen siden den gang har i store trekk gått i retning av å utvanne det man tilsynelatende ble enige om (se rapport 

fra Marrakesh s.4-5 og kommentar s.6). Et lyspunkt i denne situasjonen er at Norge ved Miljøvernministeren ga klart 

uttrykk for stor skuffelse over holdningen til flere viktige og svært rike land. 

Her hjemme venter vi nå spent på tilleggsmeldingen til Klimameldingen og ratifikasjonsproposisjonen som er lovet til 

våren. I ventetiden registrerer vi, i og for seg med glede, at det loves stadig mer penger til hovedsakelig teknologisk 

forskning på CO 2 

-fri gasskraft. Pengesummene er betydelige i forskningssammenheng, men små i forhold til hva det 

vil koste å bygge et demonstrasjonsanlegg. Når jeg likevel er litt nølende begeistret henger det sammen med at 

forskningsresultater sjeldent er noe man ”kjøper i en kiosk”. Det tar tid å bygge opp kompetanse, etablere nødvendige 

samarbeidsrelasjoner og, ikke minst, finne løsninger på forskningsutfordringene. Ofte vil første forsøk feile og nye veier 

måtte søkes. Jeg er derfor redd for at politikerene vil bli skuffet hvis de forventer at norsk forskning umiddelbart skal 

levere ”løsningen på klimaproblemet” i form av billig CO 2 


Mange mener at et hydrogenbasert energisystem kan være nøkkelen til den løsningen vi bør søke på klimaproblemet 

på lang sikt. Hvis så er tilfellet er det viktig at selv de første skrittene peker i denne retningen. Det er derfor nødvendig 

at politikerene nå gir tid og anledning for de norske forskningsmiljøene til å bygge opp nødvendig kompetanse og 

samordne sin forskningsinnsats slik at ressursene som stilles til rådighet gir best mulig langsiktig effekt. Det er videre 

viktig at man opprettholder innsatsen over tid. Oppgavene er formidable og omfatter blant annet forskning på effektiv 

lagring av hydrogen samt utvikling av infrastruktur for transport og distribusjon av denne energibæreren. På kortere 

sikt innebærer dette at vi må: 

• Etablere infrastrukture for bruk av gass i ett eller flere områder. 

• Finne fram til verdiskapende bruk av CO 2 

. 

• Avklare ramevilkårene for CO 2 


• Sikre kompetanseoppbygging med sikte på å bli Hydrogenleverandør. 

Og sist, men ikke minst: 

• Sikre nasjonalt og internasjonalt samarbeid og engasjement. 

La oss håpe at pengene som nå loves er ledd i en slik langsiktig plan fra de norske myndighetenes side. 



Kyotoavtalen 

klar til ratifisering 

Etter eit nytt kompromiss om regelverket for Kyotoprotokollen 

på klimakonferansen i Marrakesh er protokollen klar for ratifisering. 

For å få med Russland, Japan, Canada og Australia var 

det nødvendig å svekke protokollen ytterlegare samanlikna 

med Bonn-avtalen frå i sommar. 

Asbjørn Torvanger og Sjur Kasa 

Den sjuande partskonferansen til Klimakonvensjonen 

vart avvikla i Marrakesh, 

Marokko, frå 29. oktober til 10. november 

2001. Det viktigaste føremålet med 

konferansen var å sluttføre arbeidet med 

Buenos Aires-planen frå 1998 der målet var 

å få på plass det manglande regelverket i 

Kyotoprotokollen. Etter ein hard dragkamp 

var avtalen på plass natt til laurdag 10. 

november. Dermed kan dei landa som 

ikkje alt har ratifisert protokollen starte 

arbeidet med ratifisering. (Ratifisering betyr 

at nasjonalforsamlinga i eit land godkjenner 

avtalen som gjeldande lov i landet.) I beste 

fall kan Kyotoprotokollen tre i kraft til 

toppmøtet ”Rio pluss ti” i Johannesburg, 

Sør-Afrika, i september neste år. 

Det skjedde nokre endringar i gruppesamansetjinga 

under Klimakonvensjonen. 

Tyrkia fekk medhald i sitt ynskje om å forlate 

gruppa av dei mest utvikla industrilanda 

under Klimakonvensjonen (Anneks II). 

Leiaren for FNs klimasekretariat, Michael Zammit Cutajar, taler til ministrane i Marrakesh 

Foto: IISD/ENB-Leila Mead 





Sjur Kasa 



(sjur.kasa@cicero.uio.no) 

Kasakhstan vil bli innlemma i gruppa av 

industrialiserte land i Klimakonvensjonen 

(Anneks I) med omsyn på oppfylling av 

Kyotoprotokollen etter at protokollen har 

trådd i kraft og landet har ratifisert den. 

Gjenstridige land 

Ein god del av forhandlingane i Marrakesh 

gjekk føre seg i mindre grupper der observatørar 

ikkje fekk lov å vere med. I forhandlingane 

særmerkte Russland, Japan, 

Canada og Australia seg ved å prøve å endre 

delar av Bonn-avtalen både individuelt og 

kollektivt. 

Russland var særleg oppteke av å få 

fleire kredittar for opptak av karbon 

i sine skogsområde. Ved å spele ut 

”ratifikasjonskortet”, det vil seie å truge 

med å la vere å ratifisere om dei ikkje fekk 

det som dei ville, vann russarane fram med 

kravet sitt. Kyotoprotokollen kan ikkje tre 

i kraft utan Russland etter at USA har trekt 

seg ut. Russarane var også blant dei som 

jobba hardast for å få eit så mildt regime 

for handheving av Kyotoprotokollen og 

rapportering om karbonsluk som mogleg, 


det siste særleg i samarbeid med 

Canada. 

Japan – som stilte med ein 

stor delegasjon på 80 mann - var 

særleg oppteke av å motarbeide 

eit juridisk bindande regime for 


I byrjinga av prosessen uttrykte 

landet eit ynske om å utsetje 

den juridiske formuleringa av 

hand hevingsreglane til det fyrste 

parts møtet til Kyotoprotokollen. 

Særleg var Japan motstandar 

av koplinga mellom etterleving 

og høve til å bruke Kyotomekanismane. 

Til tross for motstanden 

frå Japan, Russland og 

Australia blei likevel dei fleste 

vedtaka knytt til eit relativt strengt 

handhevingsregimet gjort. Fastsetjinga 

av den juridiske forma 

på krava til etterleving i forhold 

til inter nasjonal lov vart likevel 

utsett til det fyrste partsmøtet 

til Kyotoprotokollen gjennom eit 

kompromiss mellom EU og dei 

andre store industri landa. 

Australia og Canada arbeidde 

også imot bindande reglar for 

handhevingsregimet og seinka 

for handlingsprosessen gjennom 

man ge kommentarar og protestar 

under diskusjonen av 

ut forminga av Kyotomekanismane 

og hand hevingsregimet. 

Noreg og EU-landa markerte 

seg på den andre sida gjennom 

å forsvare strenge reglar for 

handhevingsregimet. 

Marrakesh-avtalen fullfører på 

mange måtar utviklinga frå Haagkonferansen 

i fjor haust til Bonnkonferansen 

i sommar ved at dei 

mest gjenstridige landa i stor grad 

fekk i gjennom viljen sin slik at 

Kyoto protokollen vart ytterlegare 

svekka. (Sjå Cicerone 4-2001). 

Når vil Kyotoprotokollen tre i kraft? 

Mange land ser det som eit mål 

å få Kyotoprotokollen til å tre i 

kraft til toppmøtet ”Rio pluss ti” i 

september 2002. Eit slikt skjema 

er optimistisk, men protokollen 

er klar for ratifisering og kan tre 

i kraft i løpet av neste år. Så 

langt har 42 utviklingsland og 

eit industrialisert land (Romania) 

ratifisert Kyotoprotokollen. Fleire 

industrialiserte land vil etter 

Marrakesh-møtet for alvor starte 

arbeidet med ratifisering. Den 

neste partskonferansen til 

Klima konvensjonen blir avvikla 

23. oktober til 1. november 2002, 

sannsynlegvis i New Dehli i 

India. 

Viktige vedtak i Marrakesh-avtalen 

Bakgrunnen for vedtaka er kompromisset frå Bonn i sommar 

(sjå Cicerone 4-2001). 

Kyoto-mekanismane 

Eit vanskeleg spørsmål i forhandlingane var om 

kvotar frå Kyoto-mekanismane (kvotehandel, felles 

gjennomføring, og den grøne utviklingsmekanismen) 

fullt ut skulle kunne brukast for å oppfylle eit land 

sitt Kyoto-mål (som er utsleppet i 1990 justert med 

ein viss prosent), inklusive sparing av eit eventuelt 

overskot til neste målperiode under Kyotoprotokollen 

(sannsynlegvis 2013-17). Gruppa av utviklingsland 

(G77/Kina) ville at kvotar frå Kyoto-mekanismane 

ikkje skal inngå i den nasjonale rekneskapen som eit 

grunnlag for å overføre kvotar til neste målperiode 

dersom samla kvotevolum ligg over Kyoto-målet. 

Industrilanda ville at alle kvotar skal telje med på same 

måte enten dei kjem frå innanlandske kutt eller frå bruk 

av Kyoto-mekanismane, slik at eit eventuelt overskot 

skal kunne overførast til neste målperiode uavhengig 

av kva type kvotar som inngår. Kompromisset vart ei 

særordning for kvotar frå skog- og jordbrukstiltak 

i industriland. Desse kvotane fekk namnet ’removal 

units’ (RMU) og kan ikkje sparast og overførast til 

neste målperiode. Men for eit land tel skog- og 

jordbrukskvotar likt med dei nasjonale kvotane som er 

tildelt gjennom Kyoto-målet og kvotar kjøpt gjennom 

Kyoto-mekanismane når det gjeld oppfylling av Kyotomålet 

i perioden 2008-12. Dermed kan skog- og 

jordbrukskvotar indirekte overførast til neste målperiode 

dersom eit land samla sett har fleire kvotar enn 

Kyoto-målet slik at overskotet kan sparast. . Likevel er 

det ei øvre grense på overføring av kvotar frå felles 

gjennomføring og den grøne utviklingsmekanismen til 

neste målperiode som for kvar av mekanismane er lik 

2,5 % av Kyoto-målet. 

Bruk av Kyoto-mekanismane krev at eit land oppfyller 

dei krava som ligg inne i prosedyren for rapportering 

som vart vedteke. Det blir oppretta eit liknande 

kontrollorgan for felles gjennomføring (’Supervisory 

committee for joint implementation’) som for den 

grøne utviklingsmekanismen (’Executive board of the 

clean development mechanism’). 

Prosjekt under den grøne utviklingsmekanismen kan 

godskrivast frå og med 1. januar 2000 dersom dei er 

innsendt for registrering før utgangen av 2005. Felles 

gjennomføringsprosjekt som har starta i 2000 eller 

seinare er relevante, men godskriving av kvotar kan fyrst 

starte frå og med 2008. Kvotereserven (‘commitment 

period reserve’) som ligg inne i Bonn-avtalen skal 

gjelde kvotar frå internasjonal kvotehandel, kvotar 

frå felles gjennomføring, kvotar under den grøne 

utviklingsmekanismen, så vel som kvotar frå skog- og 

jordbruksprosjekt (RMU). 

Skog og arealbruk 

Russland utnytta sin nøkkelposisjon i ratifiseringsprosessen 

til å presse igjennom at landet sitt tak på tonn 

karbonbinding som kan førast opp under skogtiltak blir 

om lag dobla, frå 17,63 til 33 millionar tonn karbon per 

år. 

Handheving 

Det blir oppretta ein handhevingskomite med 20 

medlemar. Komiteen er inndelt i eit byrå, ei avdeling 

for tilrettelegging (’facilitative branch’) og ei avdeling 

for gjennomføring (’enforcement branch’). Kvar av 

avdelingane har eit medlem frå kvar av dei fem 

FN-regionane, eit medlem frå gruppa av små øystatar, 

to medlemar frå industrialiserte land, og to medlemar 

frå utviklingsland. Dersom eit land ikkje oppfyller Kyotomålet 

sitt, rapporteringsplikta si, eller krava for å bruke 

dei fleksible mekanismane under Kyotoprotokollen kan 

landet møte sanksjonar i form av ein strafferente på 

30 % på det manglande volumet av klimagassar. I 

tillegg kan landet miste retten til å selje kvotar på den 

internasjonale kvotemarknaden (under Artikkel 17 i 

Kyotoprotokollen). Dette betyr at eit land som til dømes 

har 10 millionar tonn for stort utslepp i 2008-12 må 

redusere utsleppa i neste målperiode med 13 millionar 

tonn i tillegg til målet for neste målperiode. Landet må 

også lage ein plan for å gjenopprette den manglande 

oppfyllinga av Kyotoprotokollen. 

Etter harde forhandlingar og japansk press slår 

Marrakesh-avtalen fast at det er opp til det fyrste 

partsmøtet til Kyotoprotokollen å bestemme den 

juridiske forma på prosedyrar og mekanismar knytt til 



Den tregeste 

KOMMENTAR 

bestemmer farten 

Reglene for gjennomføring av Kyotoprotokollen har skritt for 

skritt blitt tilpasset de partene som ønsket svake regler. 


Eksperter på internasjonalt samarbeid har 

lenge pekt på at når avtaler bare kan 

etableres gjennom enighet hos alle 

involverte parter, vil samarbeidet i praksis bli 

begrenset til de tiltakene som er akseptable 

for den parten med lavest ambisjoner for 

samarbeidet. Grunnen er at den minst 

ambisiøse parten – den som minst ønsker 

å samarbeide - også er den som taper 

minst hvis forhandlingene eventuelt bryter 

sammen. Dette gir dem forhandlingsmakt, 

og de vil derfor ikke være tilbøyelige til 

å gi etter. Professor i statsvitenskap Arild 

Underdal har kalt denne sammenhengen 

”Loven om det minst ambisiøse program”. 

Loven forklarer på en enkel måte 

hvorfor en rekke problemer med forurensing 

og overbeskatning av verdens ressurser 

ikke har blitt løst gjennom internasjonale 

institusjoner. Et kjent eksempel er verdens 

fiskeressurser som eksperter har sagt er 

blitt overbeskattet i årevis, og som ikke 

er regulert gjennom tilstrekkelige 

internasjonale avtaler. Andre bilder som er 

brukt for å beskrive slike situasjoner er 

for eksempel ”å marsjere i takt med den 

tregeste” eller at ”det langsomste skipet 

bestemmer konvoiens fart”. 

Kyotoprotokollen overlevde bare så vidt 

de årelange forhandlingene fram mot 

endelig enighet på den sjuende 

partskonferansen (COP7) i Marrakesh i 

høst. Hovedgrunnen til dette er at land 

som representerer minst 55 % av CO 2 

-utslippene i 1990 fra industrialiserte land 

må ratifisere avtalen for at den skal tre i 

kraft. USA alene representerer 36,1 % av 


er doktorgradsstipendiat ved 


(camilla.brettevillle@cicero.uio.no) 

disse utslippene og kunne derfor, sammen 

med land som representerer bare ytterligere 

9 %, blokkere hele avtalen. Dette utnyttet 

de for alt det var verdt og nektet å gi etter 

for de mer ambisiøses kravene fra blant 

annet EU. Rundt COP5 i 1999 begynte 

imidlertid partene som var tilhengere av 

strenge regler å gi etter, men USA og 

resten av det som ble kalt paraplygruppen, 

deriblant Australia, Canada, Japan, Russland 

og Norge var ikke fornøyde. 

Etter at USA trakk seg ut av 

forhandlingene denne våren, var det 

Russland og Japan som i første rekke trådte 

inn i rampelyset. Russisk deltakelse var nå 

tvingende nødvendig fordi de representerer 

17,4 % av 1990-utslippene. Japans andel 

er 8,5 %, så deres deltakelse var ikke 

helt nødvendig, men svært ønskelig. Disse 

landene, i tillegg til Australia og Canada, 

utgjorde nå de minst ambisiøse partene i 

forhandlingene. 

Mange trodde det at USA trakk seg 

ut av de videre forhandlingene ville føre 

til Kyotoprotokollens død, men 

klimaforhandlingene fortsatte uten dem. 

På del 2 av COP6 i Bonn i juli i år ble 

det forhandlet fram en kompromissløsning 

som tilsynelatende også Russland, Japan, 

Canada og Australia kunne leve med. Dette 

kompromisset, også kalt Bonn-avtalen, 

inneholdt en rekke elementer som sett 

fra det globale miljøperspektivet, var langt 

svakere sammenlignet med tidligere avviste 

forslag (se Cicerone 4-2001). For eksempel 

fikk både Canada og Russland godskrevet 

betydelig mer karbonbinding i sine skoger 

enn hva som var tilbudt dem i tidligere 

forhandlingsrunder. Samtidig ble det 

foreslåtte håndhevingssystemet og kravet 

om at kvotehandel og de øvrige 

Kyotomekanismene skulle komme i tillegg 

til tiltak innenlands (”supplementaritet”) 

betydelig vannet ut. Men det som ble sett 

som totalt uakseptabelt bare seks måneder 

tidligere, ble nå sett som nødvendig for 

å få med tilstrekkelig mange nølende 

industriland. 

Møtet i Marrakesh, som mange trodde 

Foto: Petter Haugneland 

Camilla Bretteville, CICERO 

bare skulle være siste finpuss på Bonnavtalen, 

viste seg å bli nok en dramatisk 

forhandlingsrunde. Russland, Japan, Canada 

og Australia satte seg igjen på bakbeina, og 

dette førte fram nok en gang. 

Det er dermed klart at det at USA 

trakk seg fra klimaforhandlingene ga de 

lite ambisiøse partene som var igjen økt 

forhandlingsmakt. Mye tyder på at det 

endelige regelverket i stor grad speiler 

posisjonene til de partene som hele tiden 

har vært tilhengere av svake regler. Disse 

partene har vært de staeste. Deres 

motstandere derimot innså til slutt at de 

var nødt til å gi seg hvis det i det hele 

tatt skulle bli en avtale. Det er derfor 

gode grunner til å hevde at loven om det 

minst ambisiøse program har spilt en rolle 

i klimaforhandligene. 

Referanser: 

• Hovi, J. (2000): Decision rules and 

the politics of international cooperation: 

The limits of the Law of the Least 

Ambitious Program, Mimeo, Department of 

Political Science, University of Oslo, Norway 

• Torvanger, A. (2001): An analysis of the 

Bonn agreement – Background information 

for evaluating business implications. 


• Torvanger, A. et al. (2001): The state 

of climate research and climate policy. 


• Underdal, A. (1980): The Politics of 

International Fisheries Management: The 

Case of the North-East Atlantic. 

Scandinavian University Press, Oslo, 

Norway. 


Norge vil ratifisere 


Norge bør godkjenne Kyotoprotokollen til våren, mener miljøvernministeren. Samtidig vil han 

framskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem. 


Miljøvernminister Børge Brende (H) er alt i 

alt fornøyd med resultatene fra Marrakesh. 

– At vi nå har fått på plass løsninger 

mellom u-land og i-land i tillegg til et 

overholdelsessystem med sanksjoner mot 

land som ikke overholder sine utslippsforpliktelser, 

vurderer jeg som et avgjørende 

gjennombrudd i den internasjonale 

klimapolitikken, sier Brende til Cicerone. 

På møtet sluttet Norge seg til et 

kompromissforslag fra EU og 

u-landsgruppen, og tok tydelig avstand 

fra kravene til Japan, Russland, Canada 

og Australia. Denne markeringen overfor 

partnerne i den såkalte Paraply gruppen 

vakte en viss oppsikt. 

– Det er klart at en rekke land så 

sitt snitt til å arbeide for løsninger som 

kunne føre til 

en uthuling av 

for plik telsene 

i Kyotoprotokollen. 

At Russland 

til slutt opp - 

nådde en 

utvidet 


Børge Brende representerte Norge i Marrakesh, og kaller resultatet 

”et avgjørende gjennombrudd”. 

utslippsramme var en maktdemonstrasjon, 

men slik jeg vurderer det var det en 

stor risiko for at Russland ikke ville 

ratifisert avtalen om de ikke hadde fått den 

konsesjonen, sier Brende, som likevel ser 

lyst på utfallet: 

- Det viktigste er at protokollen ikke ble 

vesentlig svekket i Marrakesh i forhold 

til avtalen fra Bonn i juli. Vi har nå en 

avtale som gjør at i-landene kan ratifisere 

Kyotoavtalen. 

Kvotehandel snart 

- Jeg vil legge opp til at Norge skal kunne 

ratifisere Kyotoprotokollen til våren. Da vil 

Norge sammen med andre land bidra til at 

avtalen kan tre i kraft innen konferansen 

om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 

september, sier miljøvernministeren. 

Han tar sikte på å legge frem en 

ratifikasjonsproposisjon tidlig neste år slik 

at Stortinget får tid til å behandle den i 

vårsesjonen. Samtidig kommer et tillegg til 

stortingsmeldingen om klimapolitikk som 

ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg. 

Der vil den nye regjeringen foreslå å 

framskynde etableringen av et nasjonalt 

kvotesystem i forhold til Arbeiderpartiets 

forslag. 

- Dette er en effektiv og smidig måte 

å regulere utslippene av klimagasser, sier 

Brende. 

Samarbeid til venstre? 

Regjeringen Bondevik har ambisjoner 

om å skjerpe Norges klimapolitikk. 

Dette er en ambisjon som møter liten 

forståelse hos Fremskrittspartiet, som 

regjeringen ofte vil vende seg til for 

å sikre flertall i Stortinget. Brende 

utelukker ikke samarbeid med 

Arbeiderpartiet eller til og med SV om 


– Samarbeidsregjeringen er 

selvfølgelig innstilt på å søke støtte fra 

sak til sak hos partier i Stortinget som 

er enige i regjeringens politikk. Vi har 

stort sett gode erfaringer med sak til 

sak-samarbeid med Frp, som i mange 

spørsmål vil være en naturlig partner i 

Stortinget, mens i andre saker kan det være 

naturlig å søke støtte enten hos SV eller 

Arbeiderpartiet, der vi er enige i sak. Jeg 

håper og tror at det skal være mulig 

å oppnå flertall i Stortinget for en mer 

offensiv klimapolitikk og for å innføre et 

nasjonalt kvotesystem i god tid før første 

forpliktelsesperiode etter Kyotoprotokollen 

begynner i 2008. 

Første skritt 

Den nye miljøvernministeren mener 

rapportene for FNs klimapanel gir solid 

grunnlag for å gjennomføre klimatiltak. 

– Når dokumentasjonen på den globale 

oppvarmingen er så klar ville det være 

helt uansvarlig overfor oss selv og våre 

etterkommere å ”vente og se”. Derfor 

mener jeg det haster med å handle, og 

at fremdriften i å sette i verk tiltak etter 

Kyotoavtalen bare er et første, men helt 

avgjørende skritt. 

- Hva slags kunnskap savner du mest 

når det gjelder klimaproblemet? 

– Jeg er ut fra situasjonen i Norge 

kanskje aller mest opptatt av å få videre 

belyst hvordan klimaendringene vil påvirke 

nordområdene og vår egen region. 

Kunnskap om klimautviklingen i våre 

nærområder vil også ha betydning for 

forståelsen av den globale klimautviklingen. 

Norge har et spesielt ansvar for denne 

forskningen. Resultatene, og en bedre 

forståelse av hvordan dette igjen vil påvirke 

levevilkårene, vil også være viktige når vi 

skal utforme en strategi for tilpasning til 

de klimaendringene som vi ikke klarer å 

hindre. 






Flere fordeler 

ved klimatiltak 

Tiltak mot utslipp av klimagasser kan ofte gi ekstra gevinster som bedre luftkvalitet i byer og 

tettsteder. Slike tilknyttede fordeler får nå økende oppmerksomhet. 

Hans M. Seip og Kristin Aunan 

I flere år har CICERO i samarbeid med 

ECON Senter for økonomisk analyse og 

utenlandske forskergrupper påvist at tiltak 

for å redusere utslipp av drivhusgasser 

ofte har andre fordeler som må tas med 

i regnskapet. Vi har konsentrert oss om 

tiltak som reduserer utslipp både av 

drivhusgasser og lokale luftforurensninger 

(NOx, SO 2 

og partikler). I Cicerone 2-1998 

ble et eksempelstudium i Ungarn beskrevet. 

Senere har vi vist at mange tiltak som 

vil redusere kullforbruket i Shanxi, den 

viktigste kullprovinsen i Kina, også vil 

bedre den lokale luftkvaliteten betydelig. 

Dette vil kunne gi store helsegevinster, 

sannsynligvis også mindre korrosjon og 

større avlinger (Cicerone 4-2000). 

I et arbeid nylig publisert i Science 

beskrives store helsegevinster i Mexico 

City, New York, Santiago og São Paulo 

av tiltak som reduserer bruk av fossilt 

brensel fordi konsentrasjonene av partikler 

og ozon i luft også blir lavere. I et brev til 

Science kommenterte og supplerte vi denne 

artikkelen og påpekte at disse tilknyttede 

fordeler er særlig store i sterkt forurensete 

områder som i en del utviklingsland. 

En leder i tidsskriftet fremhever også at 

reduksjon av utslipp av drivhusgasser og 

av lokale luftforurensninger kan oppnås 

med samme tiltak. 

Financial Times (29. oktober) beskriver 

resultater fra en forskningsgruppe ved 

Kyoto Universitet. De benyttet en 

simuleringsmodell for Beijing og viste at 

økonomiske tiltak som fører til reduksjon 

Kristin Aunan 



(kristin.aunan@cicero.uio.no). 

Arbeidere ved et stort stålverk i den kinesiske byen Taiyuan. Miljøtiltak ved bedriften kan gi renere luft for folk i byen og 

samtidig redusere CO 2 

-utslippene. 

i utslipp av karbondioksid, også leder til 

reduksjon i utlipp av svoveldioksid. 

Betydningen av tilknyttede fordeler 

bekreftes også av en ny undersøkelse av 

kostnader forbundet med Kyotoprotokollen 

publisert i Nature. Forskerne har sett 

på kostnader ved elektrisitetsproduksjon 

i Italia ved ulike bidrag fra forskjellige 

teknologier. For å finne den beste løsningen, 

tar de med eksterne kostnader som omfatter 

både lokale (forårsaket av luft- og 

vannforurensning) og globale (forårsaket 

av drivhusgassutslipp) skader. Det viste seg 

at den gunstigste sammensetning av ulike 

produksjonsteknologier resulterte i utslipp 

av drivhusgasser som tilfredstiller Kyotokravet. 

Den viktigste årsaken er at denne 

løsningen inneholder et større bidrag fra 

naturgass, noe som både gir mindre utslipp 

av karbondioksid og mindre lokale skader 

enn kull. 

Referanser 

• L. Cifuentes, V. H. Borja-Aburto, N. 

Gouveia, G. Thurston, D. Lee Davis, 2001, 

Hidden health benefits of greenhouse gas 

mitigation, Science 292, s.1257. 

• H. M. Seip, K. Aunan, H, Vennemo 

and J. Fang, 2001, Mitigation of GHGs in 

developing countries, Science, 293, s.2391. 

• D. Kennedy, 2001, Going it alone. Science 

293, s.1221. 

• G. A. De Leo et al., 2001. The economic 

benefits of the Kyoto Protocol. Nature, 413, 

s.478-479. 



Sur nedbør og klimaendringer 

– hva har miljøproblemene felles? 

Dagens debatt om tiltak mot utslipp av klimagasser har visse 

parallelle trekk med den tidligere striden om reduksjon av 

svovelutslipp. Kan vi lære noe av erfaringene fra debatten om 

sur nedbør? 


Selv om det allerede for mer enn 150 år 

siden ble påpekt at menneskene kunne 

påvirke klimaet, og Svante Arrhenius 

publiserte den første tallfestete beregningen 

av en økning i atmosfærens CO 2 

-nivå i 

1896, er det først i de siste 15 årene 

at klimadebatten har skutt fart. Denne 

debatten har vært preget av betydelig 

uenighet. Dette gjelder til en viss grad for 

faglige medier, men i langt større grad 

i andre fora. Enkelte som bare følger 

overflatisk med, oppfatter ikke at det 

faktisk er stor grad av faglig enighet om de 

viktigste sider ved drivhuseffekten, selv om 

det finnes tvilere også blant fagfolk. En slik 

polarisering av debatten er ikke spesiell for 

klimaproblemet, men er vanlig i forbindelse 

med miljøproblemer. 

I forhandlingene om utslippsreduksjoner 

gjør sterke motstridende interesser seg 

gjeldende både innen Norge og internasjonalt. 

Dette har vi fått illustrert med 

all mulig tydelighet under forhandlingene 

om Kyoto protokollen, og det vil sikkert 

skape problemer også i årene fremover. Kan 

erfaringene med et annet miljøproblem, sur 

nedbør, komme til nytte i behandlingen av 

klimaproblemet? 

Sur nedbør 

Allerede i 1872 brukte den britiske forskeren 

Robert Angus Smith uttrykket acid rain og 

diskuterte effekter av sur nedbør. Knapt 

10 år senere påviste Waldemar Christopher 

Brøgger at forurensninger kan transporteres 

over store avstander. I et innlegg i Naturen 

(1881) diskuterer han et snøfall i Agder som 

var “ganske grålig”. Brøgger skriver:”Den 

rimeligste Forklaring syntes derfor at maatte 

være den, at denne sorte væsentlig af 

Kulstøv bestaaende Substans hidrørte fra 

en større By eller Fabrikdistrikts som 

bekjendt ofte af Skortensrøg o.s.v. stærkt 

forurensede Atmosfære….”. Fra omkring 

1900 dukket det opp meldinger om fiskedød 

som kunne være forårsaket av dårlig 

vannkvalitet. I 1959 foreslo fiskeribiologen 

Alf Dannevig at langtransporterte 

svovelforurensninger kunne føre til 

vannforsurning og fiskedød i norske 

vassdrag. Svensken Svante Odén beskrev 

i et berømt arbeid fra 1968 hvilke følger 

langtransporterte forurensninger kunne få 

for jord og vann. Et stadig økende antall 

sure vann utover i 60-årene og bekymring 

for mulige effekter på skog, førte til et stort 

norsk, tverrfaglig forsknings prosjekt Sur 

nedbørs virkning på skog og fisk (SNSF) 

som varte fra 1972 til 1980. I utgangpunktet 

var det virkning på skog som var det 

sentrale, men etter hvert ble det minst like 

stor interesse for forsurning av vassdrag og 

den biologiske virkningen av denne. 

Da SNSF-prosjektet holdt en konferanse 

i 1976 og la frem foreløpige konklusjoner, 

satte det i gang en meget opphetet debatt 

med Ivan Th. Rosenqvist, professor i 

geologi ved Universitetet i Oslo, som 

den førende kritiker av prosjektet. Han 

hevdet at surheten (pH) i nedbøren var av 

helt underordnet betydning når det gjaldt 

surheten i norske vassdrag. Det helt sentrale 

var hva som skjedde etter at nedbøren 

traff bakken. Utvikling i bruken av innog 

utmark (blant annet nedlegging av 

setrer med økende skogsvekst som resultat) 

hadde medført jordforsurning. Rosenqvist 

fikk støtte av andre forskere særlig fra 

universitetsmiljøer. Han kom i sterk strid 

med miljøvern departementet og den 

daværende miljøvern minister Gro Harlem 

Brundtland som kalte Rosenqvists utspill 

en ”køpenickiade”. Rosenqvist hevdet at 

han bare ville redde norske forskere og 

politikere fra å dumme seg ut offentlig. 

Hvem hadde rett? I de senere år har 

mange vassdrag i Sør-Norge blitt atskillig 

mindre sure; det er liten tvil om at 

reduksjonen i svovelutslipp i Storbritannia 


er professor ved Kjemisk Insittutt, 

UiO og professor (20 % stilling) ved 

CICERO Senter for klimaforskning . 


Det er betydelig vitenskapelig usikkerhet rundt klimaproblemet. Likevel må politikere 

og andre beslutningstakere vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk. Cicerone vil i en 

serie artikler ta opp spørsmålet om hvordan man best handler ut fra usikker kunnskap. 

Dette er det andre bidraget i serien. 


Kalking nøytraliserer den sure nedbøren. Her kalkes Grasvann i nærheten av Dyreparken ved Kristiansand. 

og på kontinentet er den vesentligste 

årsaken. Liknende observasjoner er gjort 

enkelte andre steder der en har hatt 

vannforsurning, men ikke alle. Den sure 

nedbørens betydning for skogskader er 

imidlertid fortsatt uklar. I områder med 

svært høye SO 2 

konsentrasjoner i luft er 

det riktignok klare skader av dette. I Polen 

og Tsjekkia har det i de par siste år vært en 

betydelig bedring i skogtilstanden i enkelte 

om råder, noe som kan ha sammenheng 

med lavere utslipp. I områder med lavere 

belastning, er det ikke noen klar 

sammenheng mellom sur nedbør og skogskader. 

I det tidligere Vest-Tyskland, der 

rapporter om skogskader tidlig på 80-tallet 

satte fart i arbeidet med å redusere 

utslippene, fikk heldig vis aldri skadene et 

slikt omfang som enkelte fryktet. Det har 

vært liten endring i skogens tilstand det 

siste tiåret i Tyskland. 

Debatt om miljøspørsmål 

Hvor stor var uenigheten om virkningene 

av sur nedbør i Norge? Rosenqvist og jeg 

for søkte å svare på dette i en artikkel i 

Kjemi (1986). Faktisk var det stor enighet 

om hvilke prosesser som er viktige, men 

uenighet om den kvantitative betydningen 

av de ulike prosesser. 

Debatten her hjemme fikk en parallell i 

Nord-Amerika. I 1983 ble det publisert et 

arbeid av Krug og Frink i Science som også 

hevdet at sur nedbør hadde liten eller 

ingen betydning for surheten i vassdragene. 

En senere artikkel av Krug har tittelen 

Foto: SCANPIX/NTB-foto: Jan Arve Olsen 

”The great acid rain flimflam”. ”Flimflam” 

oversettes vel best med svindel eller nonsens. 

Som Krugs tittel viser, kunne debatten være 

frisk. I en artikkel i tidsskriftet Chemistry 

in Britain ble det brukt uttrykk som 

garbled nonsense i omtalen av et arbeid 

av Saltbones og Eliassen og et av meg. 

Heldigvis var det mulig å vise at forfatteren 

av innlegget hadde misforstått viktige 

punkter. 

I debatt om miljøproblemer blir det ofte 

en sterk polarisering. I forbindelse med sur 

nedbørs virkninger, var det stadig slått opp 

at norsk skog var i fare uten at det var 

vitenskaplig grunnlag for dette. I dag ser 

vi eksempel på det motsatte. Påstander 

om at menneskeskapte utslipp av CO 2 

er uten betydning for klimaet, dukker 

opp i avisinnlegg med argumenter som 

er tilbakevist mange ganger i mer faglige 

fora. For eksempel har Tom V. Segalstad 

(Universitetet i Oslo) kommet med slike 

innlegg. I andre tilfeller er det journalister 

og andre i medier som må ta en stor del 

av skylden for at slike påstander slås stort 

opp; balanserte utsagn gir ikke de store 

overskrifter. Imidlertid har vel de fleste 

forskere heller ikke gitt popularisering av 

resultatene særlig høy prioritet. 

Samarbeid med britene 

Siden Storbritannia var den største 

bidragsyter til sur nedbør i Norge, ble 

det motsetnings forhold mellom norske og 

britiske myndigheter. En tid etter SNSF 

prosjektets avslutning, ble det satt i gang 

et britisk-skandinavisk prosjekt, Surface 

Waters Acid Precipitation Programme 

(SWAP). Prosjektet skulle styres av The 

Royal Society og Videnskapsakademi ene i 

Norge og Sverige. Siden midlene var stilt 

til rådighet av britisk kull- og elektrisitetsindustri, 

ble det en debatt om hvorvidt en 

burde delta. Spesielt i Sverige der det var 

mye snakk om at dette var bestikkelser, 

var det mange som var imot deltakelse. Til 

sist gikk imidlertid Videnskapsakademiene 

i Norge og Sverige inn for deltakelse. 

Prosjektet ble en suksess, mye takket være 

en dyktig britisk prosjektleder. Det ble 

avsluttet i 1990 med en konklusjon som 

var svært nær den samme som i SNSF 

prosjektet. 

Kostnader 

I 1977, mens debatten om skader på grunn 

av utslipp av svoveloksid var på det heteste, 

hadde tidsskriftet Nature en leder med 

overskrift Million-dollar problem – billion 

dollar solution? I denne var kost nadene 

ved at tusener av norske vann var blitt 

fisketomme anslått til ca 1 million dollar, 

sann synligvis ut fra salgsprisen på fisk. Det 

er vel nå stor enighet om at skader på 

naturen ikke kan verdsettes bare ved tapt 

kommer siell utnyttelse. Litt sen ere kom 

Jon Strand ved Sosialøkonomisk institutt, 

Universitetet i Oslo, ved ulike metoder fram 

til at rekreasjons verdien av sportsfiske i 

Norge kunne være fra 140 - 400 millioner 

dollar per år. I forbindelse med 

klimaendringer er anslagene av kostnadene 

forbundet med skadene svært usikre. I 

ExternE-prosjektet (Externalities of Energy) 

angis et såkalt illustrerende intervall på 18 

– 46 ECU (1995) per tonn utsluppet CO 2 

. 

Det er ikke overraskende at intervallet er 

stort; usikkerheten forbundet for eksempel 

med større utbredelse av visse sykdommer 

som mal aria, er formidabel. På CICERO har 

vi vært opptatt av at de fles te tiltak beregnet 

på å redu sere klimagassutslipp også vil 

redusere utslipp av andre komponenter 

(SO 2 

, NOx, par tikler) med skadevirkninger 

på helse og miljø. Disse tilleggs gevinstene 

kan være betydelig større enn antatt nytte av 

redusert utslipp av drivhusgasser beregnet 

ut fra tallene gitt ovenfor, se Cicerone 6/98, 

4/00 og side 8 i dette nummer. 

Kvotehandel er en av de mulige 

mekanismer for å redu sere kostnadene 

ved reduserte utslipp. Kvotehandel er blitt 

benyttet for svovelutslipp. I USA ble 

svovelutslippene omtrent halvert fra 1985 

til 1995. Kostnadene var mye lavere enn 

noen hadde forutsagt. I en artikkel av 

Geir Høiby i Aftenposten ble det hevdet at 

kvotehandel var årsaken til at kostnadene 

ble så lave. Grundigere analyser har vist 

at dette ikke er riktig. Det var langt 

viktigere at aktørene fant andre, uventet 

rimelige, løsninger. Overgang til kull med 

lavt svovelinnhold synes å ha hatt størst 

betydning. En kan selvsagt ikke ut fra dette 

slutte at kvotehandel vil få liten betydning 


i forbindelse med reduksjon av 

klimagasser, men erfaringer fra 

arbeidet med å redusere svovelutslipp 

kan ikke brukes som 

argument for at kvotehandel vil 

gi gode resul tater. 

Kan vi lære noe av erfaringene fra 

sur nedbør? 

SNSF-prosjektet ga norske 

fors k ere erfaring i tverrfaglig 

samarbeid, noe som er av stor 

betyd ning i klimaforskningen. 

Selv om det var perioder med 

frustrasjoner underveis, fungerte 

dette samarbeidet etter hvert 

bra. Roll-Hansen og Hestmark 

har vurdert SNSF-prosjektet. 

De slo fast at en kan nå 

med sikkerhet si at SNSF viste 

seg å bli et pionerprosjekt 

med internasjonal betydning. 

De pekte også på betydningen 

av vitenskape lig kompetanse og 

autoritet i prosjektledelsen. Roll- 

Hansen og Hestmark mener 

det i perioder var dårlig kommu 

nika sjon, motsetninger og 

misforståelser mellom viten skap 

e lige eksperter på den ene 

siden og offentlighet og politik 

ere på den andre – og at 

dette er et utbredt fenomen i 


Roll-Hansen og Hestmark 

fant at Miljøverndepartementet 

hadde stor inn flytelse på prosjektets 

utvikling og innhold, 

og at virkningene av denne 

innflytelsen til dels var uheldig. 

Miljøverndepartementets 

engasje ment ble markert ved en 

egen stortingsproposisjon (172, 

1974/75). Denne inneholdt en 

formulering som kom til å bli 

sterkt omdiskutert: 

Det opprinnelige sikte punkt, 

å skaffe underlagsmateriale 

for videre forhand linger om 

begrensning av SO 2 

-utslippene 

i Europa, er fortsatt prosjektets 

hoved formål. 

Dette var utvilsomt en 

uheldig formulering som, ikke 

overraskende, førte til påstander 

om styrt forskning. En står her 

overfor et dilemma, på den 

ene siden er nær kontakt med 

beslutningstakere nødvendig, på 

den annen side må forskernes 

integritet ikke kunne trekkes i 

tvil. Forskere ved CICERO har 

også vært utsatt for påstander 

om å være Miljøverndepartementets 

talerør. Til en viss grad 

kan slike påstander unngås ved 

å være omhyggelig med formuleringer, 

og beslutnings takere 

må selvsagt akseptere godt 

underbygde resultater selv om 

de ikke passer helt inn i den 

forhandlingsstrategi man har i 

øyeblikket. 

Erfaringene fra sur nedbørdebatten 

viste betydningen av 

en åpen debatt og dialog mellom 

ulike synspunkter. 

”Rosenqvist - debatten” på - 

virket sur nedbørforskningen i 

høy grad. Selv om Rosen qvist 

undervurderte betydningen av 

svovelutslipp for vannkvaliteten 

i norske vassdrag, var hans 

påvisning av kompleksi teten i 

forsurningsprosessen av stor 

betyd ning for den videre forskning 

på området. Han viste 

klart betydningen av et godt 

vitenskapelig grunnlag. Selv om 

det ikke nødvendigvis har vært 

noen direkte påvirkning fra 

sur nedbør debatten, er FNs 

klimapanel (IPCC) tydeligvis 

klar over dette. 

SWAP-prosjektet viste klart 

at forskere fra ulike land som 

arbeider tett sammen gjerne 

kom mer til enighet om de viktigste 

punktene. Denne enigheten 

vil igjen påvirke beslutnings 

takerne. Dette har også 

vist seg i arbeidet i IPCC. 

I debatt om miljøproblemer 

kommer det av og til frem 

påstander om at kritikere av mer 

godtatte oppfatninger hindres i 

å komme med sine synspunkter. 

En kan vel stille spørsmål om 

dette er reelt, i ikke-faglige 

medier kan det virke som de til 

tider får urimelig mye plass. 

I faglige medier kan refusjon 

av artikler på grunn av for 

dårlig kvalitet lett oppfattes av 

forfatterne som forsøk på sensur. 

Det er likevel viktig å sørge 

for at seriøse kritikere kommer 

til orde. Dette synes i rimelig 

grad å være ivaretatt av FNs 

klimapanel, selv om det også 

i denne sammenheng har vært 

hevdet at kritikere blir oversett. 

Med en viss rett har det 

“Min erfaring, etter 25 års 

miljøforsk ning, er at skal en 

få over bevist tvilere må en 

unngå bastante påstander 

som ikke er til strekke lig 

dokumentert.” 


vært hevdet at enkelte ivrige 

miljøvernsforkjempere har vært 

dommedagsprofeter. Min er fari 

ng, etter 25 års miljøforsk ning, 

er at skal en få over bevist 

tvilere må en unngå bastante 

påstander som ikke er til strekkelig 

dokumentert. Skremsels 

propaganda som ikke slår til, 

kan få svært uheldige følger for 

kampen bedre miljø på lang 

sikt. Generelt har IPCC vært 

nøye med å påpeke usikkerheter, 

men dette kommer ikke 

alltid frem i massemediene. 

Norges rolle i internasjonale 

miljøavtaler 

Allerede i 1979 undertegnet 35 

europeiske land samt Canada 

og USA konvensjonen om 

langtransportert grenseoverskridende 

luftforu rensninger. I 

avtalen ble problemet erkjent, 

men den inneholdt ingen 

konkrete, forpliktende løfter om 

reduksjoner. Senere er det 

kommet flere protokoller med 

konkrete reduksjoner. Etter 

hvert innså man at utslipp av 

flere forurensende stoffer burde 

sees i sammenheng, og den 

siste protokollen fra 1999 gir 

grenser for utslipp til luft for 

svoveloksider, nitrogenoksider, 

flyktige organiske forbindelser 

og ammoniakk. En videre 

utvidelse til å omfatte partikler 

vil forhåpentlig komme, mens 

det kanskje er for optimistisk å 

håpe på å få klimagasser med i 

en slik omfattende protokoll selv 

om det hadde vært ønskelig. 

Norge spilte utvilsomt en 

viktig rolle i arbeidet med å 

begrense svovelutslippene i 

Europa. Norge gikk også inn 

for avtale om reduserte NOx 

utslipp og kom i 1988 med 

en intensjonserklæring om at 

norske utslipp innen 1998 skulle 

være redusert med 30 % 

sammenliknet med utslippene i 

1986. Dette var man langt fra 

å klare; utslippene i 1998 var 

omtrent som i 1986. Det vil bli 

spennende å se hvorvidt Norge 

vil oppfylle sine forpliktelser 

innen den siste avtalen om 

langtransporterte forurensninger; 

det kan bli vanskelig 

både for nitrogen forbindelser og 

for organiske forbindelser. 

Er vi i Norge bare miljøvennlige 

når fordelene for oss 

selv er åpenbare og kostnadene 

små? I forbindelse med sur 

nedbør var det ikke problematisk 

for Norge å ta stilling i 

internasjonale forhandlinger om 

reduksjoner. Kostnadene for oss 

forbundet med internasjonale 

avtaler om begrensninger, ville 

være beskjedne og forventede 

positive virkninger betydelige. I 

forhandlinger om reduksjoner 

av klimagassutslipp er situasjonen 

en annen. Restriksjoner 

vil koste oss noe og fordelene 

er mer usikre. Argumenter som 

Storbritannia benyttet mot å 

redusere S-utslipp, blant annet 

om betydningen av å redusere 

der det ble billigst, finner en 

igjen i norsk argumentasjon i 

dag. Mens Norge gikk inn for 

samme prosentvise reduksjon 

av S-utslippene i alle land, 

argumenterte britene med at 

dette var urimelig kostbart. 

Foreløpig savnes konkrete 

planer over hvordan Norges 

forpliktelser ifølge Kyotoavtalen 

skal overholdes. Kanskje er det 

lettere i dag å forstå britenes 

motstand mot raske beslutninger 

om reduserte svovelutslipp? 

Det er lett å komme 

med store ord om bevaring 

av miljøet når det koster en 

lite. Reduksjoner av klimagasser 

som virkelig monner, kan kreve 

en viss omlegging av livsstil. 

Dessverre ser vi lite til at 

folk er villige til selv moderate 

endringer i mer miljøvennlig 

retning. 

Referanser 

• I. Th. Rosenqvist og H. M. 

Seip, Reduser svovelutslippene. 

Forsurning av vassdrag – hvor 

stor er uenigheten. Kjemi nr. 3, 

1986. 

• N. Roll-Hansen, 1986, Sur 

nedbør – et storprosjekt i norsk 

miljøforskning; N. Roll-Hansen 

og G. Hestmark, 1990, 

Miljøforskning mellom 

vitenskap og politikk. 

• R. Southwood, 1990. Surface 

waters acidification programme. 

Management group final report. 

Aci. Publ. Affairs, 5, 74-95. 


Konsekvenser av havnivåstigning 

og økt stormflo i Norge 

Sammenliknet med mange andre land vil Norge trolig ikke bli 

alvorlig påvirket av havnivåstigning. Likevel må vi regne med 

kostnader langs vår lange kyst. 

Kristin Aunan 

Ifølge FNs klimapanel vil havnivået stige 

med rundt en halv meter globalt sett de 

nærmeste 100 år. Det er store usikkerheter 

i beregningene, spesielt i modelleringen av 

responsen på klimaendringer i breer og 

innlandsis. Usikkerhetsintervallet angis til 

9-88 cm. 

Det er flere årsaker til at havnivået stiger 

på global skala, de viktigste er termisk 

utvidelse (vannmassene får lavere tetthet 

som en følge av temperaturøkning) og at det 

foregår en netto tilførsel av vann til havene. 

I følge klimapanelet viser observasjoner at 

den globale middelvannstanden har økt 

med 10-20 cm i løpet av de siste 100 år. 

Modellstudier viser at termisk utvidelse har 

bidratt mest til denne økningen. Når det 

gjelder netto tilførsel av vann til havene, 

skiller en gjerne mellom bidragene fra 

mindre breer og isdekte områder på den 

ene siden og på den andre de store 

innlandsisområdene på Grønland og i 

Antarktis. Generelt er endringene (enten 

det er akkumulasjon eller avsmelting) 

raskere for de mindre isdekte områdene 

enn for de store. Dette betyr at i et kortere 

tidsperspektiv vil klimaendringen kunne 

føre til en raskere respons fra mindre 

isbreer enn fra innlandsisen på Grønland 

og Antarktis, som reagerer tregere. Det 

aller meste av klodens vannmasser utenom 

havene ligger imidlertid lagret i 

Grønlandsisen og i Antarktis. Modellstudier 

viser at reduksjon av breer har bidratt 

betydelig til den observerte havnivåstigningen 

de siste 100 år, selv om bidraget 

er mindre enn fra den termiske utvidelsen. 

Bidraget fra de store innlandsisene er 

derimot svært usikkert, og det er også 

usikkert hvorvidt de for øyeblikket representerer 

et netto bidrag til havnivå stigning i 

det hele tatt. Det er mulig at disse områdene 

har dempet havnivåstigningen noe ettersom 

økt nedbør kan ha gitt økte snømengder 

i Antarktis. Når det gjelder Grønlandsisen 

er det derimot mer sannsynlig at den har 

bidratt med netto tilførsel, ved at avsmeltingen 

har økt mer enn nedbøren. 

Robust kystlinje 

Om havnivået langs en gitt kystslinje 

vil stige eller ikke er også avhengig av 

eventuell landheving/-senkning. I Norge 

har vi fortsatt en landheving i sørøstlige 

deler av landet. Innerst i Oslofjorden et den 

nå på rundt 30 cm per 100 år. Det vil si at 

vi nesten vil holde tritt med den estimerte 

havnivåstigningen. Kysten her vil dermed 

Figur 1. Kysttyper, samlet fordeling for Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- 

Trøndelag, Troms og Finnmark (basert på en kartlegging gjort ved SINTEF i forbindelse med 

oljevernberedskap på midten av 1980-tallet). 

Figur 2. Høydelokalisering av veier i kystsonen fra Rogaland til Finnmark. 

Sanddyne 

350 

300 

2-3 m.o.h. 

1-2 m.o.h. 

Leirstrand 

Sandstrand 

Steinstrand 

Blokkstrand 

Svaberg (holmer) 

Svaberg 

Klippestrand 

0 10 20 30 40 50 60 

% av kystlinje 

Km vei 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Rogaland 

Hordaland 

Sogn og fjordane 

Møre og Romsdal 

Sør-Trøndelag 

Nord-Trøndelag 

Nordland 

Troms 

< 1 m.o.h. 

Finnmark 


Ålesund er en av mange norske byer som ligger ved sjøen. 

neppe bli påvirket, også fordi 

det er moderate værforhold 

i området. Langs Vestlandskysten, 

som ligger lengre unna 

det opprinnelige sentrum av 

innlandsisen som dekket Skandi 

navia og de nordlige deler 

av Europa under siste istid, 

er landhevingen nå mini mal. 

Forverret bølge- og stormfloklima 

(se artikler av Reistad 

i Cicerone 5-2001 og Hackett 

Figur 3. Veibroer i kystsonen fra Rogaland til Finnmark. 

Meter bro 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

Rogaland 

Hordaland 

Sogn og fjordane 

Møre og Romsdal 

Sør-Trøndelag 

i denne utgaven) vil i kombinasjon 

med havnivå stigning her 

kunne få konse kvenser for 

havne- og kaianlegg, veier og 

tunneller, samt andre konstruksjoner 

som bygninger og fiskeoppdrettsanlegg. 

En viktig indikator på et lands 

sårbarhet for havnivåstigning og 

endret stormklima er kystlinjens 

profil og geologi. Norge er slik 

sett lite sårbart – vi har generelt 

Nord-Trøndelag 

2-3 m.o.h. 

1-2 m.o.h. 

< 1 m.o.h. 

Nordland 

Troms 

Finnmark 

en bratt kystlinje og kysttyper 

som er motstandsdyktige mot 

erosjon. Unntaket er enkelte 

områder på Sørvestlandet som 

er lavtliggende og består av 

erosjons utsatte sedimenter. Spesi 

elt er Jæren utsatt. Figur 1 

viser fordelingen av ulike geomor 

folo giske kysttyper i seks av 

fylkene på Vestlandet og i Nord- 

Norge (Rogaland er ikke med). 

Det aller meste av kystlinjen 

i de kartlagte fylkene kan 

be tegnes som motstandsdyktig 

mot erosjon, og hele 66 prosent 

er fast fjell (klipper og svaberg). 

Veier kan være utsatt 

I en studie gjort ved CICERO 

har vi ved hjelp av digitale 

kart over veinettet og en høydemodell 

fra Statens kartverk 

sett på hvorvidt kystfylkenes 

infrastruktur kan være utsatt i 

forbindelse med havnivåstigning 

og forverret stormfloklima. 

Høydelokaliseringen av infrastruktur 

langs kysten, det vil 

si veier, broer og fergeleier 

ble kartlagt fylkesvis. Det er 

store usikkerheter knyttet til 

beregningene, men de gir likevel 

visse indikasjoner på omfanget 

av lavtliggende infrastruktur og 

hvilke områder som er mest 

utsatt. En konklusjon fra studien 

er at de potensielle økonomiske 

kostnadene forbundet med å 

bygge om og flytte infrastruktur 

og andre konstruksjoner i disse 

regionene kan bli betydelige. Det 

er imidlertid store variasjoner 

mellom fylkene og det er grunn 

til å anta at privat eid infrastruktur 

er mer sårbar enn 

offentlig. 

Totalt beregnet lengde vei 

i kystsonen beliggende mindre 

enn tre meter over havet (moh.) 

er 2300 kilometer. Figur 2 

viser at Nordland og Møre og 

Romsdal har flest km med vei 

beliggende under 3 moh. Møre 

og Romsdal har flest km vei 

i laveste høydeklasse (73 km). 

En stor andel, 41%, av de 

lavtliggende veistrekningene (

Sterkere 

stormflo i vente 

Endringer i vind og lavtrykk kan gi noen centimeter ekstra stigning i havnivået langs norskekysten. 

Bruce Hackett 

Stormflo vil si at havnivået langs kysten 

stiger i forbindelse med stormer, både 

på grunn av lavtrykket og fordi vinden 

presser vann inn mot land. Dersom globale 

klimaendringer fører til endret trykk- og 

vindmønster over havet, kan det igjen 

påvirke havnivået langs kysten. Forsterket 

stormflo kommer i tillegg til økning i 

havnivå som skyldes breissmelting og at 

sjøvannet utvider seg ved økt temperatur. 

I Cicerone 5-2001 beskrev Magnar 

Reistad fra Det norske meteorologiske institutt 

(DNMI) forskningsprosjektet STOWA- 

SUS-2001, og funnene som gjelder 

bølgehøyden i norske farvann. Endringer 

i stormfloklimaet ble undersøkt på en 

Statfjord 

Frigg 

Ekofisk 

St 

Esbjer g 

Måløy 

T regde 

K 

Helgeroa 

Kristiansund 

Sk 

Skagerrak 

Vestfjord 

O 

Kattegat 

tilsvarende måte. Data om vind og 

atmosfæretrykk ble hentet fra to simu leringer 

med den globale atmosfæremodellen 

ECHAM4 – en simulering for kontrollperioden 

1970-1999 og en for et scenario 

med økt mengde drivhusgasser i atmosfæren 

i årene 2060-2089 (se Cicerone 5-2001). 

Disse dataene ble matet inn i en modell 

for vannstand. Modellen dekker Nordsjøen 

og Norskehavet med 35 km oppløsning, 

og simuleringene ble utført av Proudman 

Oceanographic Laboratory (POL) i 

Liverpool. 

For å undersøke om kontrollkjøringen 

gjenspeiler dagens stormfloklima ble 

modellen for vannstand også matet med 

såkalte ”hindcastdata”. Det vil si detaljerte 

Lofoten 

B 

Rørvik 

Oslofjord 

Bodø 

Narvik 

Figur 1. Stormflomodell område. 

Rutene viser modellgitteret (35 

km intervaller). Bokstaver i 

sirkler viser punktene langs 

kysten som er avmerket i figur 2. 

vindog trykkdata for et stort område som 

er beregnet med værvarslingsmodeller ut 

fra de tilgjengelige observasjoner. Disse 

dataene ble hentet fra DNMI’s Hindcast 

Dataarkiv (1955-1997) og utgjør et ”beste 

estimat” for vindog trykkfeltene. For alle 

tre simuleringene ble effekten av tidevann 

på stormflo tatt med. 

DNMI foretok en statistisk analyse av 

resultatene med fokus på nordiske farvann. 

Denne analysen gikk ut på: 

1) å se på effekten på kysten og på 

konstruksjoner i grunt vann, siden 

stormflo er av størst interesse der; 

2) å avdekke eventuelle geografiske 

forskjeller i endringen i 

stormfloklima; 

3) å avdekke eventuelle sesongmessige 

forskjeller i endringen i 

stormfloklima; 

4) å karakterisere endringen i 

stormfloklima ut fra forskjellige 

statistiske mål, så som 

middelvannstand, generell variabilitet 

og ekstrembegivenheter. 

Figur 1 viser den nordlige delen av 

modellområdet og kyststrekningen der 

analysen er foretatt. De viktigste resultatene 

kan leses i figur 2, som viser fire statistiske 

størrelser beregnet for modellgitterpunkter 

langs kysten fra Vest-Jylland til Senja 

(venstre til høyre) samt noen plattformer 

i Nordsjøen (lengst til høyre). Disse 

størrelsene er 

• middelvannstand, 

• standardavvik, som er et mål for 

hvor mye stormfloen varierer, 

• 99,99-prosentil, som er et mål på 

Bruce Hackett 

er seniorforsker ved DNMI 

(Bruce.Hackett@dnmi.no) 


hvor høyt vannet stiger 

i de kraftigste stormfloepisodene, 

• antall topper over en 

terskelverdi, som er et 

mål på hyppigheten av 

betydelige 

stormflobegivenheter. 

Det første resultat en bør 

legge merke til er at kontrollkjøringen 

(”Control”) gjen - 

speil er dagens klima (”Hindcast”) 

nokså bra, men med 

litt for lave ekstremer og 

underestimering i Kattegat, samt 

vesentlig lavere hyppighet av 

stormflo begiven heter. Dette 

skyldes hovedsaklig glattere og 

litt svakere vindfelter fra 

atmos fære modell kjøringene 

sammenlignet med Hindcastvindene. 

Den statistiske fordeling 

en av vindstyrke og -retning 

blir noe annerledes og fører 

spesi elt til et stort utslag i 

stormflohyppighet. Merk også 

at modell resultatene for ”Control” 

passer relativt bra med 

de få observerte serier som er 

tilgjengelige. Det kan konkluderes 

at stormflo modell en 

drev et av ECHAM4 vind og 

trykk gir tilstrekkelig realistiske 

vannstand simuler inger, og at 

modellens respons til de to 

ECHAM-simuleringene bør gi 

et troverdig bilde av de klimaendringer 

som ligger i atmosfære 

feltene. 

En sammenligning av ”Control” 

og ”Scenario” i figur 2, 

sammen med lignende figurer 

for hver sesong, viser at: 

1) Middelvannstanden 

øker med 2-4 cm langs 

kysten, delvis på grunn 

av en minking av midlere 

lufttrykk og delvis på 

grunn av en økning av 

vinder som favoriserer 

stormflo. Endringen 

kommer i vinterhalvåret. 

2) Den generelle 

variabiliteten øker i Vest- 

Jylland (hovedsaklig i 

vinter halvåret) og Nord- 

Norge (vinter og vår). 

3) Ekstremene øker også, 

mest i Vest-Jylland (~20 

cm) og Nord-Norge (~10 

cm) i vinterhalvåret. 

Tendensen som man ser 

i 99,99-prosentilen, basert 

på kontinuerlige 

times verdier, går igjen i en 

ekstrem verdianalyse av de 

500 største 

stormflobegiven heter i 

hver 30-års serie. 

4) Det blir flere stormflotilfeller 

som overstiger en 

gitt terskelhøyde i scenario 

kjøringen. Omtrent 

halvparten av økningen 

skyldes økningen i middelvannstand, 

mens resten 

skyldes økt variabili tet. 

ECHAM4-simuleringene 

be skriv er en fremtidig atmosfære 

der lavtrykkene blir dypere 

og mer intense, samtidig som 

de tar en litt mer nordlig rute 

om vinteren. I den grad dette 

er et troverdig bilde av fremtiden, 

viser disse resultatene at 

stormflosesongen blir noe lengre 

(starter tidligere om høsten og 

Middelvannstand (m) 

Standardavvik (m) 

99.99%ile (m) 

Topper over terskel 

0,1 

0,05 

0 

0,35 

0,3 

0,25 

0,2 

0,15 

0,1 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,5 

10 

8 

6 

4 

2 

Alle timesverdier (30 år) 

Sk O K St B S N 




0 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 

Gitterpunkt langs kysten 

Control Scenario Hindcast Observations 

Figur 2. Vannstandstatistikk langs den skandinaviske kyst. Rammene viser (fra øverst): 1 - 

middelvannstand, 2 - standardavvik, 3 – 99,99 prosentil, 4 - antall topper som overskrider en 

terskelverdi. 1-3 er basert på timesverdier over 30 år; 4 er basert på de 500 høyeste stormflo 

i hver serie. Horisontalaksen er gitterpunkt langs kysten, fra Esbjerg (til venstre) til Senja 

(til høyre), når en har kysten til høyre. Vertikalstrekene tilsvarer sirkelmerkene i figur 1: 

Sk=Skagen, O=Oslofjord, K=Kristiansand, St=Stadt, B=Bodø. De 3 punktene helt til høyre 

(NS) er Ekofisk, Frigg og Statfjord. Kurver for 3 modellkjøringer (se tegnforklaring i ramme 2) 

samt noen observerte verdier (*) er vist. 

varer lenger ut på våren) og 

de sterkeste utslagene blir enda 

kraftigere. I tallene overfor er 

ikke effekten av breissmelting 

og sjøvannets termiske utvidelse 

tatt med. Dette bidraget til 

økning i middelvannstand, som 

det britiske Hadley-senteret har 

anslått til rundt 30 cm over 

de neste 80 år, må legges 

til verdiene for middel og 

ekstremene i figur 2. 

Kalde tropehav kan ha vært målefeil 

Studier av temperatur og karbondioksid-konsentrasjoner i 

tidligere tider er nyttige for å forstå klimasammenhenger. Noen 

tidligere undersøkelse konkluderte med at havet i tropene var 

betydelig kaldere enn i dag selv i perioder med høyt CO 2 

-nivå 

og høye temperaturer i andre områder. Nye resultater tyder på 

metodiske feil i disse undersøkelsene. 

Paleoklimatologiske metoder har gitt mye informasjon om 

klimaet i tidligere tider (se også s. 19). Forholdet mell om 

oksygenisotoper i skallet av døde mikroorganismer i bunnsedimenter 

har vært benyttet til å anslå havtemperaturen i ulike 

perioder. Omdanning av skallene etter at de har havnet i 

sedimentene vil imidlertid kunne føre til feil resultater. Dette 

har man vært klar over og forsøkt å ta hensyn til. I en artikkel 

i Nature i oktober hevder imidlertid Pearson og medarbeidere 

at korreksjonene ikke har vært gode nok. De har plukket 

ut foraminifer-skall som er spesielt godt bevart fra to varme 

perioder i jordens historie (Eocen, ca 50 millioner år siden og 

siste del av Krittiden, ca 70 millioner år siden). Ved å benytte 

skall som ikke viser tegn til omdanning, kommer de til at 

overflatetemperaturen i havet i tropene var 28 -32ºC i disse 

periodene, mens tidligere studier av foraminiferer har gitt 

havtemperaturer på bare 15 - 23 ºC. Til sammenlikning er 

dagens havtemperatur i disse områdene 25-27ºC. 

Referanser 

• P. N. Pearson og medarbeidere. Warm tropical sea surface 

temperatures in the Late Creaceous and Eocene epochs. 

Nature, 413, 481-487 (2001) 

• L.R. Kump, Chill taken out of the tropics. Nature, 413, 

470-471 (2001). 

Hans M. Seip 


Optimisme i 

solenergi-bransjen 

Bruken av solenergi til oppvarming og strømproduksjon har de siste årene vokst med 25 

prosent årlig i enkelte land, men solenergien står fortsatt for en ørliten del av den totale 

energiproduksjonen i verden. 


- Teknologien er der, men folk 

flest har liten kunnskap om 

bruken av solenergi, sier Rolf 

J. Aaberg i Norsk solenergiforening. 

Han var initiativtaker til et 

seminar om solenergi i Norge 

som ble arrangert på Fysisk 

institutt ved UiO tidlig i novem 

ber. Aaberg mener myndighetene 

må legge bedre til rette 

for at folk skal kunne ta i bruk 

teknologien. Selv foreslår han 

blant annet momsreduksjon på 

solcelleanlegg. 

- Land som Tyskland og 

Japan satser stort på utbygging 

av solenergianlegg, og ved hjelp 

av subsidier kan man få sol 

varme og strøm til konkurransedyktige 

priser. I Norge hadde 

vi en boom på 80-tallet da alle 

skulle ha solceller på hyttene 

sine, men nå er markedet i 

Norge stabilt, fortsetter Aaberg. 

40 øre pr kWh 

- Når man bygger nytt eller 

renoverer, vil et solenergianlegg 

i en enebolig som erstatter 

om kring 30 prosent av energif 

orbruket på strøm og varme, 

koste ca. 30 000 kroner i ekstra 

byggekostnader. Etter 25 år, som 

er levetiden på solcellene, vil 

man ha fått en miljøvennlig 


er informasjonskonsulent 



(petter.haugneland@ 

cicero.uio.no). 

energikilde som tilsvarer om lag 

40 øre pr kilowattime, forteller 

professor John Rekstad ved 

Fysisk institutt, UiO. 

Rekstad er en av gründerne 

i solenergiforskningen, og bor 

selv i et hus som utnytter solvarmen. 

Nå har professoren og 

hans studenter et eget hus i 

miniatyr på utsiden av Fysisk 

institutt hvor de tester ut ulike 

solenergianlegg. 

Aktiv og passiv solvarme 

I Norge brukes det forholdsvis 

mye energi til oppvarming. Det 

er flere måter å utnytte 

solvarmen på. For det første 

kan man redusere oppvarmingsbehovet 

ved å velge rett 

arkitektonisk utforming og 

plassering, og rett bygningsmateriell. 

Denne ”passive solvarmen” 

står i dag for mellom 

10 og 15 prosent av oppvarmings 

behovet i den norske 

bygningsmassen. 

For å ”aktivt” utnytte solvarmen, 

kan man installere 

en solfanger som varmer opp 

vann eller luft, og som videre 

blir lagret eller brukt til 

romoppvarming, oppvarming av 

tappevann eller prosessvarme. 

Den måten å utnytte solenergien 

på som de fleste 

forbinder med solenergi, er 

likevel å omgjøre solenergien 

til elektrisk strøm ved hjelp av 

solceller. 

- Solcelleteknologien har 

ennå et stort utviklingspotensial 

og kan være konkurransedyktig 

om kort tid. I dag utnytter 

solcellene i gjennomsnitt 13 

prosent av solenergien, sier Rolf 

J. Aaberg. 

- Forskning tyder på at om 

noen tiår vil man med økt 

Professor John Rekstad og hans studenter har et eget hus i miniatyr på utsiden av Fysisk 

institutt hvor de tester ut ulike solenergianlegg. 

satsing på fornybare energikilder 

kunne forsyne verdens sterkt 

økende energibehov til samme 

pris som atom- og kullkraft. 

Om man derimot ikke satser 

på forskning innen fornybare 

energikilder, vil det økende 

energiforbruket i stor grad bli 

dekket av kull- og atomkraft 

fordi andre ikke fornybare 

energikilder som for eksempel 

gass, fort vil bli oppbrukt, 

fortsetter han. 

Norsk kompetanse 

Flere norske selskaper driver 

allerede med produksjon av 

solceller. Institutt for energiteknikk 

(IFE) forsker blant 

annet på dette området. 

- Vi ønsker å bygge opp 

norsk kompetanse på solcelleproduksjon. 

Dette er en bransje 

som kommer til å vokse stort, 

og Norge vil kunne stå i en 

særstilling, fordi vi til nå har 

vært involvert i alle produksjons 

ledd, sier Arve Holt ved 

IFE. 

Råstoffet silisium som brukes 

i elektronikkindustrien, brukes 

også i produksjonen av solceller. 

Elektroniske artikler krever en 

veldig høy renhetsgrad i 

silisiumet, og det blir dermed 

veldig dyrt. Avkapp og avfall blir 

brukt i solcellene. Men dette 

avfallet er det begrenset tilgang 

til, og man jobber nå med 

å få produksjon av silisium 

med lavere renhetsgrad som blir 

billigere, men som fortsatt kan 

brukes i solcelleproduksjonen. 

Les mer om solenergi hos 

Norsk solenergiforening: 

www.solenergi.no 



KLIMATEK 

Prøver mange metoder 

SINTEF utforsker nye metoder for å unngå CO 2 

-utslipp fra 

gasskraftverk. Forsøkene skjer i laboratoriet og i datasimuleringer. 

Ivar Areklett 

- Utgangspunktet er et 

kartleggingsprosjekt vi avsluttet 

i fjor. Vi gikk igjennom eksister 

ende gasskrafteknologi med 

redusert CO 2 

-utslipp for å 

lokalisere flaskehalsene, forklarer 

prosjektkoordinator Inge 

R. Gran ved SINTEF Energi i 

Trondheim. 

Det er de beste ideene fra 

dette forprosjektet som nå skal 

studeres grundigere. Alle tar 

sikte på å komme opp med 

bedre, billigere eller mer energieffektive 

løsninger enn dagens 

teknologi for klimavennlig 

gasskraft. For det finnes allerede 

flere metoder for å utnytte 

kraftpotensialet i naturgassen 

uten å slippe CO 2 

ut i 

atmosfæren. Problemet er at 

spriket i pris mellom konvensjonell 

gasskraft og gasskraft 

med reduserte utslipp er stort. 

Målet med SINTEFs prosjekt er 

å redusere dette spriket. 

- Prisen på klimavennlig 

gasskraft vil aldri kunne kon kurrere 

med den konvensjonelle, 

men dersom gapet reduseres, er 

det større sjanse for at politiske 

vedtak kan gjøre det attraktivt 

for industrien å satse på renere 

teknologi, forklarer Gran. 

Når en skal redusere CO 2 

- 

utslipp ved kraftproduksjon av 

naturgass er tre typer løsninger 

aktuelle (se ramme neste side): 

CO 2 

kan enten fjernes før 

brenning eller fra eksosen etter 

brenning – eller man kan brenne 

naturgassen i oksygen i stedet 

for i luft, noe som gjør det 

betydelig enklere å fange opp 

CO 2 

. 

- Gjennom fire delprosjekter 

satser vi på å bidra til forbedret 

teknologi innen alle disse tre 

fremgangsmåtene, sier Gran. 

Tre SINTEF-institutter deltar 

og den samlede budsjettrammen 

på 28 millioner kroner er i sin 

helhet støtte fra KLIMATEKprogrammet. 

Prosjektleder Inge R. Gran ved SINTEF Energi 


Oksygen 

Gran er selv involvert i et 

delprosjekt med grunnleggende 

studier av forbrenning. Hensikten 

er å forbedre verktøyene 

som brukes til å utvikle teknologi 

for å brenne av gass i 

oksygen i stedet for luft. 

- En flamme har dårlig 

stedsans. Den oppfører seg 

grunnleggende likt i et lite 

apparat i laboratoriet vårt som i 

KLIMATEK 







KLIMATEK har inngått en avtale med CICERO Senter for klimaforskning om å informere om programmet i samarbeid. KLIMATEK 






KLIMATEK 

et stort gasskraftverk. Dette benytter vi oss 

av i studiet av ustabil brenning, forklarer 

Gran engasjert. 

Ustabil forbrenning oppstår når gassen 

brennes ved lav tempera tur, noe som 

er ønskelig av miljøhensyn. Røykere vil 

kanskje nikke gjenkjennende til lighterflammen 

som spretter opp og ned når den 

er nær ved å slokne. I et gasskraftverk vil 

det være nyttig å ha mest mulig kontroll på 

slike begivenheter. 

- Laboratoriestudiene danner grunnlaget 

for datasimuleringer av gassflammer. Vi har 

gode erfaringer med at slike simuler inger har 

god overføringsverdi til storskalaanlegg. 

Et annet delprosjekt ved SINTEF Energi 

retter seg også hovedsakelig mot forbrenning 

i oksygen. Forsker Hanne 

Kvamsdal leder en gruppe som skal studere 

effekter knyttet til variasjoner i brenselsmengde, 

inkludert hva som skjer når gassen 

skrus på og ved nedstenging. 

- Vi vil teste ut en del ideer som har 

fremkommet i andre sammenhenger for å se 

om de har noe nyttig å tilføre i gasskraftverk 

med redusert CO 2 

-utslipp, sier Kvamsdal. 

Forskningen vil ikke inkludere laboratorie 

forsøk fordi disse effektene bør studeres 

i store anlegg. Og det er enda ikke 

bygget noen gasskraftverk med forbrenning 

i oksygen. 

- Av den grunn skal vi utelukkende 

arbeide med matematiske modeller i denne 

omgang. Men vi følger spent med Aker 

Technologys planer om å bygge et demonstrasjonsanlegg 

(Se Cicerone 4-2001) som 

vil bli nyttig i den videre forskningen på 

området, sier Kvamsdal. 

Eksos 

Mens SINTEF Energi i hovedsak konsentrerer 

seg om forskning knyttet til for brenning 

i oksygen, tar kollegene ved SINTEF Kjemi 

utgangspunkt i konven sjonelle gasskraftverk 

og forsker på metoder for å fange CO 2 

fra 

eksosen før den slippes ut. 

- Vi tar utgangspunkt i eksisterende 

teknologi der man vasker eksosen i en 

væskeblanding som inneholder stoffet 

monoe tano lamin. Dette gjøres ved å la 

væsken renne langs veggen i en sylinder som 

eksosen går igjennom. Monoetanolamin er 

et absorpsjonsmiddel som tar opp i seg en 

god del av CO 2 

- innholdet i eksosen, men 

ikke alt, forklarer prosjektleder Hallvard 

Svendsen. 

Hvor mye CO 2 

som fanges er avhengig 

av flere forhold som trykk, temperatur og 

absorbsjonsmiddel. Det gjelder å finne frem 

til løsninger som er best mulig både for 

økonomi og miljø. 

- Selv om det kan være mulig å fjerne 99 

% av eksosens CO 2 

-innhold, kan det likevel 

i noen sammenhenger være ønskelig å nøye 

seg med 80. De siste prosentene er mye 

dyrere enn de første, sier Svendsen. 

- Vi skal studere ulike løsninger når det 

gjelder trykk og temperatur og vi skal jobbe 

for å finne rette absorpsjonskjemikalium. 

Andre amin-løsninger kan være vel så 

formålstjenlige som monoetanolamin. 

Hydrogen 

Men karbonet – som danner CO 2 

ved 

forbrenning - kan også fjernes fra 

naturgassen før kraftproduksjonen. Dette 

er utgangspunktet for delprosjektet ved 

SINTEF Material. Av naturgassen lager 

de hydrogen som kan brukes i 

kraftproduksjon. 

- Teknologien som i dag er i bruk på 

dette området, innebærer at man varmer 

naturgass sammen med vanndamp til høyt 

trykk og høy temperatur. Når det gjøres 

omdannes vann og metan til CO, CO 2 

og 

hydrogen. Jo høyere temperatur og trykk, 

jo mer av naturgassen reagerer. Ved 900 ? C 

og 30 Bar oppstår det en likevekt der rundt 

90 % av metanen har reagert, forklarer 

delprosjektleder Rune Bredesen. 

Men å operere med så høye temperaturer 

krever dyre materialer og er energikrevende. 

SINTEF Materialteknologi arbeider med 

ideer som innebærer at karbonet fjernes 

på en langt rimeligere måte. Løsningen er 

å bruke membraner eller sorbenter til å 

separere gassene ved høy temperatur. 

- Membraner er en slags vegger som 

slipper igjennom en komponent, men som 

er lukket for de andre. Tenk gjerne på 

et myggnett som slipper inn luft, mens 

insektene holdes ute. Vi arbeider med å 

utvikle en membran som slipper igjennom 

CO 2 

. Da oppnår vi to ting. Vi skiller ut 

CO 2 

som vi kan ta vare på og vi sitter igjen 

med en gassblanding der det er underskudd 

av CO 2 

. Le Châteliers prinsipp sier da at 

reaksjonen vil fortsette slik at enda mer 

hydrogen dannes samtidig som at CO 2 

fjernes, sier Bredesen. Vi benytter også 

samme prinsippet når vi utvikler materialer 

som fanger opp CO 2 

. Disse materialene, 

kalt sorbenter, tar CO 2 

ut av gassen, og 

vår oppgave er å finne gode prosesser for 

å gjenvinne sorbenten samtidig som CO 2 

fanges. 

Prinsippet er forklart i en egen ramme. 

- Det fine med denne metoden er at vi kan 

operere med betydelig lavere temperaturer. 

La oss si at vi varmer opp gassblandingen til 

en temperatur som i utgangspunktet fører 

til at 30 % av naturgassen reagerer. Ved 

å stadig fjerne CO 2 

vil vi likevel kunne 

komme godt over de 90 % omdanning som 

vi ville få med 900 grader. Sagt på en litt 

artig måte så lurer vi naturen til å tro at 

den ikke har gjort reaksjonen ferdig enda, 

smiler Bredesen. 

Referanse: 

Brown, T. L., LeMay, H. E., Bursten, E. B., 

1991. Chemistry; The Central science, Fifth 

edition. s. 535. Prentice Hall. 

De tre metodene for å 

fange CO 2 

i gasskraftverk: 

· Avkarbonisering før forbrenning 

(pre-combustion). Her fjernes karbonet fra naturgassen 

og det gjenværende hydrogenet brukes til 

kraftproduksjon. 

· Forbrenning i oksygen i stedet for 

luft (oxy-fuel). Forbrenningen resulterer i vann og CO 2 

som avgasser, og det er enkelt å skille ut CO 2. 

· Avkarbonisering etter forbrenning 

(post-combustion). Her brennes naturgassen først, og 

så fanger en opp CO 2 

fra eksosen. 

Le Châteliers prinsipp 

Le Châteliers prinsipp ble formulert av den franske industrikjemikeren Henri-Louis Le Châtelier 

(1850 – 1936): 

”Hvis et system i likevekt forstyrres av endring i temperatur, trykk eller konsentrasjon av en av systemets 

komponenter, vil systemet endre sin likevekt slik at effekten av forstyrrelsen motvirkes.” 

I SINTEF Materials prosjekt fjernes CO 2 

fra følgende kjemiske likevekt: 

CH 4 

+ 2H 2 

O = CO 2 

+ 4H 2 

Resultatet blir at gassblandingen (systemet, jamfør Le Châteliers prinsipp) endrer likevekt i retning av 

at mer naturgass og vann omdannes til CO 2 

og hydrogen. CO 2 

slipper stadig igjennom membranen, og 

dermed vil reaksjonen gå stadig mer til høyre i likningen over. 


NORPAST 

Temperaturforhold langs 

Norskekysten gjennom de siste 400 år 

Flere typer analyser av mikroorganismer fra bunnsedimentene i ulike norske fjorder og fra 

norsk sokkel viser samme temperaturutvikling. Resultatene samsvarer også med målinger av 

temperaturen på land, og viser dermed den sterke sammenhengen mellom klima i Norge og 

variasjon i havsirkulasjonen. 

NORPAST 

(Past Climates of the Norwegian Region) 


Norwegian Region) er eit 

prosjekt som skal koordinere 

forskinga om fortidas klima i 

Noreg, og involverer personale 

frå 10 ulike forskings - 

institusjonar. NORPAST er 

delfinansiert av Noregs 

forskingsråd sitt program for 

klimaog ozonspørsmål. 

NORPAST satsar på å forstå 

betre dei naturlege klimaendringane, 

slik at hypotesar 

om framtida kviler på reelle 

data om natur lege variasjonar. 

Noreg og Norskehavet er 

aktuelle område for forskinga 

i NORPAST, og dei viser seg 

også å vera viktige for 

klimaforskinga sett inn i eit 

globalt perspektiv. 

I tida framover vil NORPAST ha 

eigne sider i Cicerone, for 

å presentere forskingsresultat 

frå prosjektet. Ansvarlig for 

sidene er Jon Landvik ved 

Norges Landbrukshøgskole 

(jon.landvik@nlh.no). 

Meir om prosjektet: 

http://www.ngu.no/prosjekter/ 


Hans Petter Sejrup, Dorthe K. 

Kristensen, John Birks, Ida Berstad, 

Petter Bryn, Kari Grøsfjeld, Haflidi 

Haflidason, Gaute Mikalsen, 

Øivind Nordli og Jarle Vikebø 

Det tette samspillet mellom endringer i 

havtemperatur langs Norske kysten og 

klimaforhold i kyststrøkene er velkjent. 

Over tusener av år er dette også reflektert 

ved at vekslinger fra istidsklima til 

mellomistidsklima er registrert både som 

store endringer i lufttemperatur over land i 

Nordvest-Europa, parallelt med omlegging 

av havstrømmene. Informasjon om denne 

type endringer får en ved å lese ulike 

klimaarkiv ved hjelp av en lang rekke 

geologiske, biologiske og geokjemiske 

metoder. Med hensyn til høyfrekvente 

klimaendringer slik som NAO (’Den 

Nordatlantiske svingningen’, se artikkel av 

Grønås i Cicerone 4/01), viser målinger med 

termometer at det er stort samsvar mellom 

temperaturendringer i Norskestrømmen og 

lufttemperaturer langs kysten i Norge. 

Imidlertid er slike instrumentelle måleserier 

for havområdene mye kortere (de fleste 

langs norskekysten går ikke mer en rundt 70 

år tilbake) enn målinger av lufttemperatur 

som går helt tilbake til 1700-tallet ved flere 

stasjoner i Nordvest-Europa. Derfor er man 

selv inn i det 20. århundre helt avhengig 

av gode metoder for å lese naturlige 

marine klimaarkiv for å få informasjon om 

endringer i havsirkulasjonen og hvordan 

disse har virket inn på klimaet. 

En viktig del av samarbeidet i NORPASTprosjektet 

har vært å bidra til å bedre 

kvaliteten på metodene vi bruker for å lese 

klimaarkivene som finnes i sedimentene på 

fjord- og havbunnen. Et annet fokus har 

vært å etablere tidsserier med høyest 

mulig tidsoppløsning for ulike klimaparametre 

fra fjordstrøk, kontinentalsokkelen og 

kontinentalskråningen. En sentral brikke i 

dette arbeidet har vært å undersøke i hvilken 

grad man kan gjenfinne klimasvingninger 

som er påvist ved termometermålinger også i 

sedimentarkivene. Denne kunnskapen kan så 

brukes til å si noe om endringer i sirkulasjon 

og havtemperatur over et lengre tidsperspektiv 

i regionen. 

Mikroorganismer 

Data som gir kunnskap om klimaforhold uten å 

bygge på direkte målinger kalles gjerne proksydata. 

Metodene som anven des på proksy-data 

fra marine sedimenter kan grovt sett deles inn i 

to hovedtyper: biologisk baserte og geokjemisk 

baserte. 

De biologisk baserte metodene favner vidt, 

men ønsker man å gjøre studier med høy 

tidsoppløsning er det stort sett ulike typer 

mikroskopiske planter eller dyr det er snakk 

om. Alt etter levevis kan disse gruppene gi 

informasjon om ulike deler av havet. Derfor 

brukes både mikroorganismer som lever i 

vannmassene, for eksempel dinoflagellater, 

diatomeer og planktoniske foraminiferer (figur 

1), og en gruppe mikro organismer som lever 

på havbunnen, såkalte bentiske foraminiferer 

(figur 1). Disse gruppene er artsrike og 

sammen setningen av fauna/flora kan være 

avhengig av en rekke ulike forhold. Derfor er 

man helt avhengig av statistiske metoder for å 

kunne oppnå presise anslag av fortidig klima. 

En metode som ofte anvendes til å beregne 

sjøtemperaturer er såkalte overføringsfunksjoner 

(transfer functions) som baserer seg 

på informasjon om organismenes fordeling i 

overflate sedimenter fra havbunnen over større 

områder i dag og informasjon om dagens 

fordeling av temperatur og saltholdighet. 

Overføringsfunksjonen beskriver så for holdet 

mellom fauna/flora og slike miljø parametre. 


NORPAST 

Fig. 1 Tre forskjellige marine mikrofossiler. 

A. Dinoflagellater er alger og lever øverst 

i vannsøylen (fotisk sone, øvre 50m). 

Foraminiferer er dyr med kalkskall. B. 

Planktoniske foraminiferer lever i de øvre 

200m av vannsøylen. C. Bentiske 

foraminiferer lever på havbunnen. 

Presisjonen kan bestemmes ved 

å gå tilbake og se hvor godt den 

utviklede overføringsfunksjonen 

anslår dagens forhold på de 

stedene man vil ta prøver. 

Funksjonen kan deretter brukes 

på fossildata og dermed fåes en 

rekon struksjon av temperatur 

og for eksempel saltholdighet 

tilbake i tid. For planktoniske 

foramini ferer har det siden midt 

på syttitallet vært utviklet en 

rekke overføringsfunksjoner 

basert på stadig bedre databaser 

og statistiske teknikker. For 

dino flagel later har det vært 

publisert overføringsfunksjoner 

for den Nordatlantiske region 

(de Vernal m.fl. 2001). Under 

NORPAST har det vært en 

betydelig innsats for å styrke 

presisjonen av denne metoden 

til bruk i norske farvann ved 

å undersøke flere prøver som 

dekker de kystnære strøk av 

Norge (Grøsfjeld og Harland 

2001, Birks m.fl.1990). For 

bentiske foraminiferer har det 

innen NORPAST vært utviklet 

en overføringsfunksjon basert 

på overflateprøver fra Svalbard 

i nord til Irland i syd. 

De geokjemiske metodene 

favner også vidt. Den mest 

brukte er basert på analyse av 

forholdet mellom to isotoper 

av oksygen, 18 O og 16 O, i skall 

av planktoniske og bentiske 

foraminiferer. Dette forholdet 

reflekterer sjøvannets temp era tur 

og saltholdighet og det globale 

isvolum, i tillegg til mulige biologiske 

effekter. Denne metoden 

ble grundig presentert i forrige 

nummer av Cicerone (se Hald og 

andre Circerone 5/01). Av andre 

metoder som har et potensial i 

vår region kan nevnes forholdet 

mellom grunnstoffene kalsium 

og magnesium i karbonatfossiler, 

og studier av alkenoner på 

organisk materiale i sedimentet. 

Bunnsedimenter 

Prøvene som undersøkes er 

borekjerner fra havog fjordbunnen. 

Figur 2 viser plassering 

av kjerner vi har analysert fra 

tre fjordbassenger; Ranafjorden 

(307 m vanndyp), Voldafjorden 

(698 m vanndyp) og Sognesjøen 

(440 m vanndyp). I tillegg 

er lokal iseringen av en kjerne 

(P1-003MC) fra Ormen Langefeltet 

på randen av kontinentalsokkelen 

også vist. Figur 2 

viser også overflate sirkula sjonen 

i havet med piler. Kjernen fra 

Ormen Lange ligger på 850 m 

dyp som er nær nedre grense for 

det varme Atlanterhavsvannet 

i Norske strømmen. De større 

fjordene langs kysten 

har ingen eller eventuelt 

en relativ dyp 

terskel mot sokkelen 

og derfor er vannmassene 

i de dypere 

deler for en stor del 

vann som kommer 

inn fra sokkelen. De 

øvre vann massene 

(fjord vann og blandings 

vann) er vann 

med lavere saltholdighet 

som strømmer ut 

av fjordsystemet. 

Fra alle disse 

lokali tetene er det tatt 

kjerneprøver og alder 

en på sediment ene er 

bestemt ved hjelp av 

blydateringer på sediment 

i de øvre deler 

av kjernene. Bly dateringer 

utføres ved å 

måle innholdet av de 

radioaktive iso topene 

bly-210 og cesium i 

kjernene. På grunn av 

kort ned brytningstid 

av bly- og cesium 

isotopene kan metoden 

kun brukes for 

aldersbestemmelse av 

de siste 150 år. For 

eldre sedi menter 

benyttes radiokarbonmetoden. 

Her måles 

innholdet av den 

radio aktive isotopen 14C på 

kalkskall som for eksempel 

foraminiferer. Isotopen 14C har 

en mye lengere nedbrytningstid 

og kan brukes flere tusind år 

tilbake i tid. Ved å plotte 

alderene funnet ved hjelp av 

dateringsmetodene på sediment 

lagene mot dyp nedover i 

kjernne fåes en såkalt aldersmodell. 

Figur 3 viser aldersmodellen 

for kjernene fra 

Fig. 2 Kart som viser plassering av dagens strømsystem 

i Norskehavet. Lokalisering av målestasjonen for 

instrumentell dataserie (lufttemperatur) fra Bergen. 

Lokalisering av kjerneprøver som vi har arbeidet med, 

Ranafjorden, Voldafjorden, Sognesjøen og P1-003MC fra 

Ormen Lange-feltet på randen av kontinentalsokkelen. 

Voldafjorden og Ranafjorden. 

Dette er to korte kjerner, som 

er henholdsvis 25 cm og 30 cm 

lange. Det er viktig å merke seg 

at på grunn av sammenpresning 

representerer en halv cm (vanlig 

prøvestørrelse) i de øvre deler 

rundt 2-6 år og i de nedre 10-12 

år. Det vil si at for de øvre deler 

vil en med en halv cm prøve 

kunne plukke opp et signal 

som NAO men for de nedre 

Fig. 3 Aldersmodeller for lokalitetene Voldafjorden og Ranafjorden. For de siste 150 år har vi brukt blydatering og for eldre sedimenter er 

radiokarbonmetoden brukt. Hver sirkel på kurvene representerer prøvene i sediment kjernen og for begge kjerner gjelder at tidsoppløsningen 

minsker jo lengre tilbake i tid vi beveger os. 


NORPAST 

Figur 4. Endringer i temperaturen over de siste 100 år fra instrumentell dataserie fra Bergen 

sammenlignet med marine temperatur proksy-data fra tre kjerner (kontinentalmarginen 

P1-003MC - Ormen Lange, Voldafjorden og Ranafjorden). Fra P1-003MC er vist isotop 

variasjoner i planktoniske foraminifer som gir sommertemperaturen i overflatevannet. 

Fra Voldafjorden er vist isotopvariasjoner i bunnvannets sommertemperatur og endringer 

i overflatevannets augusttemperaturer basert på dinoflagellater. Fra Ranafjorden er 

bunnvannstemperaturen om sommeren vist basert på bentiske foraminifer. For 

isotopkurvene angis hvor stor endring i isotopverdiene som tilsvarer 1 grad C i temperatur. 

Den grå stripe viser tidsperioden rundt 1920 hvor det er bra samsvar mellom instrumentelle 

og proksy dataseriene. 

Figur 5. Samenlikning av temperaturserier fra tre kjerner over de siste 400 år 

(kontinetalmarginen P1-003MC - Ormen Lange, Voldafjorden og Sognesjøen) samt en 

temperaturkurve for Østlandet basert på instrumentelle data og innhøstningsdata tilbake 

til 1750. Fra kontinentalmarginen er endringer i overflatevannets temperatur vist tilbake 

til 1600. Endringer i bunnvannets temperatur fra Sognesjøen er basert på isotopvariasjoner 

i bentiske foraminifer tilbake til 1600. Fra Voldafjorden er endringer i overflatevannets 

temperatur basert på dinoflagellater tilbake til 1700. For isotopkurvene angis hvor stor 

endring i isotopverdiene som tilsvarer 1 grad C i temperatur. Den grå stripe viser tidsperioden 

rundt 1920 hvor det er bra samsvar mellom instrumentelle og proksy dataseriene 

deler så vil en analyse basert på en halv 

cm representere en veid middelverdi av 

utviklingen over 8 og opp til 12 år. I tillegg 

må en slå fast at også for blydateringer 

er det usikkerhet på flere år. Best er 

kronologien i de øvre deler når man får en 

klar identifisering av cesiumtopper knyttet 

til atombombespreng ninger og utslipp fra 

blant annet Sellafield og Tjernobyl. 

I figur 4 er ulike marine proksy-data og 

en instrumentell dataserie vist ved siden av 

hverandre over de siste 100 år. Resultatene 

er fra kjernen fra kontinentalsokkelen 

som viser variasjoner i oksygenisotoper i 

planktoniske foraminiferer som reflekterer 

sommertemperatur forhold. Fra Voldafjord 

en er vist variasjoner i oksygeniso toper 

i bentiske foraminiferer. Dette reflekterer 

fortrinnsvis bunnvanns temperatur i bassengvannet 

som har liten sesong variasjon 

(Sejrup m.fl. 2001). Temperaturendringer i 

overflate vannet i Voldafjorden er basert på 

dinoflagellater. De absolutte temperaturestimatene 

for denne gruppen må taes 

med et visst forbehold da overføringsfunksjonene 

som er brukt foreløpig, er basert 

på en database som har lite informasjon 

fra denne regionen. Fra Ranafjorden 

vises rekonstruksjoner av bunnvanns tempera 

tur om sommeren, basert på bentiske 

foraminiferer. For alle de rekonstruerte 

temperatur kurvene ses i varier ende grad at 

temperatur utviklingen både ved overflate og 

bunn samsvarer bra med lufttemperaturen 

for Bergen gjennom de siste 100 år. 

Spesielt er perioden med lave tem pera 

turer i 1920 årene klart reflektert både 

i den instru mentelle kurve, og innenfor 

dateringsusikkerheter i alle proks yene som 

er brukt. Flere andre deler av kurvene viser 

også samsvar for flere lokaliteter over de 

siste 100 år. Dette betyr at metodene 

for å lese de marine sedimentarkivene er 

pålitelige når det gjelder å rekonstruere 

hovedtrekk i utvikling av temperaturforhold 

langs Norske kysten. 

I figur 5 er tidsserier som går tilbake til 

1600 tallet vist for tre kjerner (Voldafjorden, 

Sognesjøen og Ormen Lange). For 

Voldafjorden er dinoflagellat data brukt, for 

Sognesjøen er isotopdata fra bentiske foraminiferer 

brukt, og fra Ormen Lange er 

isotopdata for plank toniske foraminiferer 

brukt. Instrumentelle serier fra regionen 

viser godt samsvar i temperaturvariabilitet 

i de vann massene som metodene reflekter 

er. I tillegg er en klimakurve for Østlandet 

basert på instru mentelle data og 

innhøstnings data presentert (se Nordlis 

artikel i Circerone 4/01 ). Etter at 

man har tatt hensyn til den grad av usikkerhet 

som ligger i datering og estimat av 

klimaparametre er det en del trekk som ser 

ut til å være gjennomgående. Bortsett fra 

noen varmeperioder på 1600 tallet er det 

relativt klart at temperaturforholdene langs 

norske kysten i de siste ca 70 år har vært 

de varmeste i de siste 400 år. Som for 

den landbaserte kurven er temperaturendringen 

i 1920 årene kanskje den største 

klimaendringen en har hatt i dette området 

i perioden. 

Temperaturutviklingen i alle lokaliteter 

både i bunn- og over flate vann og også i 

instru men telle tidsserier fra land områdene, 

viser den sterke sam variasjonen som finnes 

mellom klima i Norge og endringer i 

havsirkulasjon. 

Referanser 

• de Vernal, A. m.fl. 2001. Journal of 

Quaternary Science, Special Issue, 16(7), 

681-698. 

• Birks, H.J.B. m. fl. 1990: Phil. Trans. Royal 

Soc., London, B327, 263-278. 

• Grøsfjeld, K. og Harland, R. 2001: J Quat 

Sci, Spec. Iss., 16(7), 651-659. 

• Grøsfjeld, K. m.fl. 1999: Boreas, 28, 

413-415. 

• Sejrup, H.P. m.fl. 2001: J Quat Sci, 16(2), 

181-198. 


NOClim 

Polarfronten og den vestlige grenen 

av Den norske atlanterhavsstrømmen 

Hva skjer når varmt, salt vann fra Atlanterhavet møter kaldere, 

ferskere vann i Norskehavet? Svaret er av betydning for den 

globale havsirkulasjonen. 

NOClim 

Norwegian Ocean Climate Project 




havområder og klima. NOClim startet 

sommeren 2000 og varer til utgangen 

av år 2002, og er finansiert av 

Norges Forskningsråds program om 

klimaendringer (Klimaprog). Følgende 

institusjoner deltar: Det norske 

meteorologiske institutt,Geofysisk og 

Geologisk Institutt v/ Universitetet 

i Bergen, Havforskningsinstituttet, 

Nansensenteret for miljø og 

fjernmåling, Norsk Polarinstitutt, 

Universitetet i Tromsø og 

Universitetsstudiene på Svalbard 

(UNIS). 

Prosjekts leder er Peter M. Haugan ved Geofysisk 


Adresse: 

NOClim, 

Bjerknessenteret/Geofysisk Institutt, 

Allegaten 70, 

5007 Bergen 

E-post: NOClim@gfi.uib.no 

Telefon: 55 58 26 02 Fax: 55 58 98 83 

www.noclim.org 

NOClim vil jevnlig ha egne sider i 

Cicerone. Ansvarlig for sidene er 

fagsekretær i NOClim, Solfrid Sætre Hjøllo 

(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no). 

Øystein Skagseth og Solfrid Sætre Hjøllo 

Den delen av Golfstrømmen som når frem 

til våre farvann, kalles gjerne Den norske 

atlanterhavsstrømmen, og den bringer med 

seg varmt, salt atlantisk vann. Varmetilførselen 

er av avgjørende betydning for klimaet i 

Nord-Europa mens det høye saltinnholdet 

er en nødvendig ingrediens for dannelse av 

vannmasser som synker på grunn av høy 

tetthet og dermed går inn i den globale 

havsirkulasjonen (se artikkel av Drange i 

Cicerone 2-2001). For å nå norske farvann 

må strømmen krysse den undersjøiske ryggen 

mellom Grønland og Skottland, og som vist 

i figur 1, foregår innstrømmingen derfor 

hovedsakelig to steder: i kanalen mellom 

Færøyene og Shetland og mellom Færøyene 

og Island. Det todelte strømsystemet fortsetter 

nordover langs Norges kyst, med et område 

mellom strømgrenene med lite strøm. Strømgrenen 

nærmest kysten, den østlige grenen, er 

ca 50 km bred og følger kontinentalskråningen 

langs 500 meters koten. Variabilitet på kort 

tidsskala (dager til uker) er knyttet til det 

lokale vindfeltet (Skagseth og Orvik, 2001). 

Den ytre (vestlige) gren fortsetter nordover 

i Norskehavet som en buktende og ustabil 

strøm (Allen et al., 1994), og om den vet vi 

langt mindre enn om den østlige grenen. 

Studerer man havets overflatet emperatur 

finner man steder der temperaturen endrer 

seg mye over et lite område. I slike områder 

møtes to ulike vannmasser, og dette kalles 

en marin front. Frontområder er dynamiske 

områder med store hastighetsforskjeller, slik 

at energi er tilgjengelig for blanding av 

vannmassene både på tvers av fronten og 

nedover i vannsøylen. I Norskehavet skiller 

den marine Polarfronten varmt, salt atlantisk 

vann fra kaldere og ferskere polart vann, og 

langs denne kan vi få nedsynking og dannelse 

av viktige intermediære vannmasser, det vil 

si vannmasser mellom overflaten og ca 

1000 meters dyp, med saltholdighet og 

temperatur som vist i figur 3 (hvor denne 

intermediære vannmassen er merket NArIW). 

De intermediære vannmassene er en viktig 

ingrediens i dypvannsdannelsen, og derved 

hele den globale termohaline sirkulasjonen 

(se Drange i Cicerone 2-2001). Nedsynking 

langs en frontsone er observert av Blindheim 

og Ådlandsvik (1995), og avskalling av 

virvler fra selve fronten har vist seg å være 

en svært effektiv blandingsmekanisme. 

Hva er så sammenhengen mellom den 

vestlige grenen av Den nordatlantiske 

strømmen og Polarfronten? Sammenligner 

man kartet i figur 1 med temperaturfordelingen 

i figur 2, ser man at fronten og 

den vestlige grenen av strømmen befinner 

seg på samme sted. De utgjør bokstavlig talt 

to sider av samme sak. Det er i hovedsak 

tyngde (tetthet) av det atlantiske og polare 

vannet, frontens karakteristiske bredde og 

dybde, samt havdyp i frontens posisjon 

som er avgjørende for Polarfrontens og 

strømmens stabilitet, det vil si om 

forstyrrelser vil vokse (ustabilt) eller dempes 

(stabilt). Obser vasjoner av Polarfronten i 

Svinøysnittet (snitt 5 på figur 2) viser 

at Polarfronten er plassert omtrent over 

2000m dybdekonturen 300-400 km fra 

kysten (Orvik et al., 2001). I mars 2001 

ble det utført målinger av både temperatur, 

saltholdighet og strøm i syv parallelle 

snitt tvers over fronten (figur 2). Selve 

fronten kan defineres som området der 

saltholdigheten endres fra 35,1 til 34,9, 

Øystein Skagseth 


klimaforskning i Bergen, og arbeider med 

kartlegging av den norske 

Atlanterhavsstrøm og frontdynamikk i 

NOClim. (Oystein.Skagseth@gfi.uib.no) 



klimaforskning i Bergen, og fagsekretær i 

NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) . 


6 

NOClim 

68 o N 

4 

Vøringplatået 

2 

66 o N 

2 

4 

Island 

64 o N 

6 

4 

4 

6 

4 

6 

6 7 

4 

1 2 3 

5 

6 

62 o N 

8 

8 

Færøyene 

8 

8 

6 

Stat 

Norge 

60 o N 

8 

8 

Shetland 

8 

15 o W 10 o W 

5 o W 0 o 

Figur 2. Kart over Norskehavet. Havdyp er vist med ulike gråtoner hver 1000m, og overflatetemperatur 

målt med satellitt er vist med konturlinjer (isotermer). Merk at linjer for 

temperatur i stor grad følger bunnkonturer. Brudd i linjene skyldes skyer og dermed 

manglende observasjoner. Omtrentlig posisjon for Polarfronten er langs 6°C-linjen. 

5 o E 

Figur 1. Kartet viser Den norske atlanterhavsstrømmen med forgreninger (Modifisert figur fra 

Orvik og Niiler, 2001). 

som faller sammen med en 

omtrentlig temperatur endring 

fra 6 til 2°C. Som linjene for 

konstant tetthet i Temperatur- 

Salt -diagram met i figur 3 viser, 

er tetthets variasjoner i hovedsak 

bestemt av temperaturforskjeller 

når saltholdigheten er rundt 35 

og temperaturen under 8°C, slik 

at temperatur- og tetthetsfeltene 

er stort sett sammenfallende. 

Spiralstrukturen i T-S-diagramm 

et indikerer at vertikal stabilitet 

i vannsøylen varierer langs 

snittet. Observasjonene i figur 

Temperatur [ o C] 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

IArIW 

NArIW 

27,4 

NAtW 

- 1 

NSDW 

34,8 34,9 35 35,1 35,2 35,3 

Saltholdighet 

Figur 3. Temperatur - salt diagram fra Svinøysnittet (snitt 5 i 

Figur 2). Data er fra overflate til 420m dyp. Linjer for konstant 

tetthet er stiplet. Følgende vannmasser er markert: Icelandic Arctic 

Intermediate Water (IArIW), Norwegian Sea Deep Water (NSDW), 

Norwegian Arctic Intermediate Water (NArIW), Norwegian Atlantic 

Water (NAtW) og Færøy Atlantic Water (FAtW). 

4 viser at Polarfronten generelt 

ikke når helt til overflaten lengst 

vest, men starter fra 100-200m 

dyp og synker ned mot 400 

meter nærmere kysten. Det 

atlantiske vann et ligger altså 

som en kile over det tyngre 

polare vannet. Snittene viser at 

fronten blir mindre skarp sett 

mot nordøst, noe som tyder på 

blanding på tvers av fronten. 

Snittene indikerer 

et eksem 

pel på lokal 

frontin stabilitet 

28,2 

FAtW 

27,8 

2 

Dyp [m] 

Dyp [m] 

Dyp [m] 

Dyp [m] 

0 

varmt/salt 

Snitt 1 

200 

kaldt/ 

ferskt 

400 

0 

1 0 1 2 3 4 

200 

400 

0 

1 0 1 2 3 4 

200 

35 

35 

400 

1 

0 

0 1 2 3 4 

200 

ved en forstyrrelse på grenseflate 

som vokser fra snitt 1 til 

snitt 3 og 5 (figur 4). 

Det er mange faktorer som er 

lite kjent når det gjelder prosessene 

i frontsonen. Vinddrag eller 

virvelaktivitet på middels stor 

skala kan bidra til nedsynkning 

langs fronten ved å presse tyngre 

vann over frontens helning. 

Vi skulle gjerne ha visst mer 

om effekten av vind, romlig 

forskyving og andre forstyrrelser 

av fronten. Når vi nå har fått 

kartlagt noen av de typiske 

Figur 4. Vertikalsnitt av saltholdighet for snitt 1, 3, 5 og 7 (se figur 

2) Skraverte områder indikerer Polarfronten. Merk at lengdeskala 

er konstant for alle plott. 

35 

Snitt 3 

Snitt 5 

Snitt 7 

400 

1 0 1 2 3 4 

Lengdegrad [ o Øst] 

35 

størrelsene i frontsonen, vil 

neste skritt være å studere frontprosesser 

nærmere. Sentralt i 

dette står virveldannelsen langs 

fronten. Idealiserte numeriske 

eksperiment er allerede utført 

(se påfølgende artikkel), og for 

det videre arbeidet vil 

karakteristiske temperatur- og 

saltholdighetsfelt, basert på 

dataene, brukes som bakgrunnsfelt 

for en numerisk modell. 

Referanser 

• Allen, J. T., Smeed, D. A., 

Chadwick, A. L., 1994. Eddies 

and mixing at the Iceland- 

Faroes Front. Deep-Sea Research 

I, Vol. 41, No.1, 51-79. 

• Blindheim, J., Ådlandsvik, B. 

(1995) Episodic formation of 

Intermediate water along the 

Greenland Sea Arctic Front. 

ICES C.M. 1995/Mini:6. 

• Orvik, K.A., Skagseth, Ø., 

Mork, M., 2001, Atlantic Inflow 

to the Nordic seas: current 

structure and volume fluxes 

from moored current meters, 

VM-ADCP and SeaSoar-CTD 

observations, 1995-1999, Deep- 

Sea Research I 48, 937-957 

• Orvik, K.A., Niiler, P.P: 

Circulation of Atlantic Water in 

the northern North Atlantic and 

Nordic Seas.ICES Stat. Meeting 

20001. CM 2001/W:10. 

• Skagseth, Ø., Orvik., K.A. 

(2001) Identifying fluctuations 

in the Norwegian Atlantic Slope 

Current by means of Empirical 

Orthogonal Functions. Cont. 

Shelf Res., In press. 


NOClim 

Datasimulering av nedsynking i havet 

Bjørn Ådlandsvik og 


Nordøst av Jan Mayen finnes en 

del av Polarfronten, og enkelte 

observasjoner har vist en tunge 

av kaldt, ferskt vann som trenger 

ned til mer enn 500 meters 

dyp under fronten. En slik 

nedsynkningsprosess bidrar til 

omdann ingen av vannmasser i 

De nordiske hav og kan dermed 

være en viktig klimaprosess. Et 

idealisert eksperi ment med en 

numerisk modell (Regional 

Ocean Model Systems, ROMS) er 

satt opp for å studere nedsynking 

langs fronten ved å plassere varmt 

og salt vann i sør og kaldt og 

ferskt vann i nord i en 2000 

meter dyp, 200 km lang og like 

bred kanal med en 500 meter høy 

rygg i midten (fig 1). Modellen 

starter uten strøm og med flat 

overflate, og drives uten vind 

og ut veks ling med atmosfæren. 

Hydrografifeltene for styrr es, og 

ustabilitet utvikles og produserer 

både sykloniske og antisyk 

loniske virvler. I figur 2 sees 

både virvler og kalde tunger som 

strekker seg inn i det varme 

vannet. Nedsynkning skjer i om 

råder med syklonisk virv ling. I 

tillegg til ned synkning i isolerte 

virvler, dannes det lange tynne 

ned synkningssoner langs deler 

av fronten hvor varmt Atlantisk 

vann presses fram. 

Salt holdigheten i et tverrsnitt 

av kanalen er vist i figur 3a). 

Dette viser både nedsynkning i 

virvler (midt på og til høyre) og 

en smal tunge (til venstre) som 

kommer fra en slik lang nedsynkningssone. 

Dette gjen skaper 

langt på vei den observerte 

situasjonen. 

Figur 3b) viser hvilket 

opprinnelig dyp vannmassene 

stammer fra, og for eksempel 

vann masser som opprinnelig 

befant seg på 300 meters dyp 

finnes nå på 900 meters dyp i det 

mest aktive nedsynkingsområdet 

til venstre for ryggen. Altså har vi 

frontal nedsynking på hele 600 

meter. 

Figur 1. a) saltholdighet og b) temperatur ( Ο C) på tvers av kanalen i 

modelloppsettet. 

Saltholdighet ved start 

a) 

Dybde (m) 

b) 

Temperatur ved start 

Referanser 

• Ådlandsvik,B., Shi, X.B., Budgell, Paul and 

Røed,L.P. (2001): Modelling the Arctic Front in 

the Nordic Seas, Preliminary Results from an 

Idealized Test Case. In NOClim Technical Report 

No 1. Ed. Solfrid Sætre Hjøllo 

• Blindheim og Ådlandsvik (1995): Episodic 

Formation of Intermediate water along the 

Greenland Sea Arctic Front. ICES C.M 1995: CM 

1995/Mini:6. 

Bjørn Ådlandsvik 

er forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen og 

leder NOClims oppgave om frontprosesser. 

Figur 2. Horisontalt øyeblikksbilde av temperatur i 200 meters 

dyp etter 30 dager. 

Temperatur 

Figur3. a) Saltholdighet i et tverrsnitt i kanalen b) Vannmassenes 

dyp ved start av simuleringen etter 30 dager. 

Dybde (m) 

b) 

a) 

Dybde (m) 

Saltholdighet 

Vannmasser 





Økt nedbør i vinter-Norge 

Modellresultater tyder på at vinternedbøren vil øke over hele landet de kommende 50 år. På 

Østlandet gir modellen større prosentvis nedbørøkning om vinteren enn i noen annen årstid. 

Inger Hanssen-Bauer, Ole Einar Tveito og Eirik J. Førland 

Temperaturscenarier for Norge tyder på at det er om 

vinteren vi kan vente størst oppvarming de kommende 

50 år. I Cicerone 1-2001 presenterte vi ganske detaljerte 

temperaturscenarier for vinter-Norge frem til 2050. Detaljene 

i scenariene beregnet vi ved å nedskalere resultater fra 

globale klimamodeller. Dette har vi i RegClim gjort på 

to forskjellige måter: Ved dynamisk nedskalering og ved 

empirisk nedskalering (se artikler av Førland og Nordeng 

i I. Hanssen-Bauer og O.E. Tveito og E.J.Førland 2001, og 

i Cicerone 6-1999). I denne artikkelen skal vi ta for oss 

nedskalerte nedbørscenarier for vinter-Norge. Vi skal først 

og fremst beskrive ferske resultater fra empirisk nedskalering 

(Hanssen-Bauer m.fl. 2001), men vi skal også sammenligne 

med tidligere resultater fra dynamisk nedskalering (Bjørge 

m.fl. 2000). Vi skal dessuten se litt på årsakene til de 

projiserte endringene i vinternedbør. 

Utgangspunktet for beregningene 

Både de dynamiske og de empiriske nedskaleringene tar 

utgangspunkt i det såkalte ”GSDIO-scenariet” fra Max- 

Planck-Instituttets globale klimamodell. I dette scenariet 

er både effekten av ”drivhusgasser” (oppvarmende) og 

”direkte” så vel som ”indirekte” effekter av sulfatpartikler 

(avkjølende) tatt med. I den empiriske nedskaleringen 

er lufttrykk og lufttemperatur fra denne globale klimamodellen 

brukt til å beskrive klimaforholdene på stor 

skala. Erfaringsmessige sammenhenger mellom lokale 

ned bør observasjoner og klimamodellens temperatur og 

storstilte trykkfelt har blitt brukt til å konstruere lokale 

nedbørscenarier. Trykkfeltet er benyttet i modellen fordi 

det bestemmer hvordan luftstrømmene kommer inn over 

landet vårt, og dette betyr igjen mye for hvordan nedbøren 

fordeler seg geografisk. Temperatur er benyttet i tillegg 

til lufttrykk fordi det er viktig å ha med i modellen en 

parameter som mer direkte inneholder ”drivhussignalet”, 

altså virkningen av den forsterkede drivhuseffekten. Varm 

luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft. Grunnen 

til at temperatur, og ikke luftfuktighet er benyttet i 

nedskaleringsmodellen er at kvaliteten på luftfuktighetsdata 

er mer usikker enn for temperaturdata, både når det gjelder 

målinger og modellverdier. 

Nedskalert scenario for vinternedbør 

Kartet i Figur 1 viser beregnet endring i vinternedbør (desjan-feb) 

i Norge fra perioden 1961-90 til perioden 2021-50, 

ifølge empirisk nedskalering. Endringene er gitt i % per 


D N M I 

Det norske 


institutt 


Institutt for 

geofysikk 

Geofysisk 

institutt 



Norsk 

institutt for 

luftforskning


27 

a) 

140 

Vinternedbør, Nordmarka 

130 

% av 1961-1990 middelverdi 

120 

110 

100 

90 

80 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 

< 2 % 

2,0 - 2,5 % 

2,5 - 3,0 % 

> 3 % 

b) 


150 

140 

130 

120 

110 

100 

90 

80 

Vinternedbør, Samnanger 

70 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 

Figur 1. Økning i vinternedbør i Norge frem til år 2050 i % 

av ”normal” per tiår. Økningen er ingen steder mindre enn 

1,5% per 10-år, og ingen steder større enn 3,4% per tiår. 

Figur 2. Tidsserier av observert (blå) og modellert (grå) vinternedbør fra år 

1900-2050 i Nordmarka på Østlandet og på Samnanger på Vestlandet. Kurvene 

er glattet og viser variasjoner på tiårsskala. 

tiår. Prosentandelen er gitt i forhold 

til 1961-1990 gjennomsnittet på det 

aktuelle sted (”nedbørnormalen”). 

Bereg n ingene er foreløpig utført for 

58 lokaliteter, og i Figur 1 er det 

interpolert mellom disse. 

Et spesielt trekk ved modellerte 

endringer i nedbør om vinteren i forhold 

til de andre årstidene, er at vi finner 

”statistisk signifikant” nedbørøkning i 

alle landets regioner. Det betyr at nedbør 

økningen i hele Norge er større 

enn hva man kan forvente ut fra 

tilfeldige variasjoner. Også om høsten 

gir modellen nedbørøkning overalt, 

men det er da enkelte østlige områder 

der økningen ikke er ”statistisk 

signifikant”. 

Figur 1 viser at økningen i vinternedbør 

syd for Stadt ligger mellom 2,5 

og 3,5% per tiår, dvs. rundt 15% på 50 

år. Lenger nord i landet er økningen 

mer beskjeden, men den er ingen steder 

lavere enn 1,5% per tiår. På Østlandet 

er det ingen annen årstid der scenariene 

viser like sterk prosentvis nedbørøkning 

som om vinteren. Endringene i Figur 

1 samsvarer i stor grad med det som 

er funnet ved dynamisk nedskalering 

(Bjørge m.fl. 2000). En forskjell er 

at dynamisk nedskalering gir mindre 

nedbørøkning i indre strøk av Vestlandet. 

Forskjellen ligger imidlertid 

innen for usikkerheten ved beregningene. 

Det at forskjellene mellom resultatene 

fra empirisk og dynamisk nedskalering 

er så vidt små gir tillit til 

nedskaleringsmodellene. De er nem lig 

svært forskjellige, og har helt forskjellige 

typer feil knyttet til seg. Men 

påliteligheten av alle nedskaleringsresultatene 

er naturligvis avhengig av 

at den globale klimamodellen som er 

benyttet gir realistiske resultater i de 

store trekk. 

Eksempler på lokale scenarier 

Når empirisk nedskalering benyttes 

til å lage nedbørscenarier, genereres 

tidsserier av nedbør spesielt tilpasset 

de enkelte værstasjoner. Disse nedbørseriene 

er det fristende å sammenligne 

med observerte serier. Man må ikke 

forvente at scenariene skal samsvare 

med virkeligheten fra år til år eller fra 

tiår til tiår. Lokale variasjoner på disse 

skalaer vil i stor grad bestemmes av 

naturlige variasjoner i klimasystemet, 

og det vil være rent tilfeldig om de 

går i takt i modell og virkelighet. 

Dette illustreres av Figur 2, som viser 

variasjon på tiårsskala. Men om ikke 

disse såkalte ”dekadevariasjonene” er i 

fase i modell og virkelighet, viser figuren 

at amplitudene (forskjell mellom største 

og minste verdi) i de modellerte verdier 

er ganske realistiske. 

For stasjonen i Nordmarka (Figur 

2a) gir ikke nedbørscenariet høyere 

maksimalverdier på dekadevariasjonen 

i fremtiden enn det som ble observert 

på 1930-tallet. Dette var imidlertid et 

spesielt maksimum i det 20. år hundre, 

mens vi ifølge scenariet kan oppleve 

maksima av denne størrelses orden 

hyppigere i fremtiden. En annen slående 

forskjell mellom det 20. og 21. århundre 

er at minimumsverdiene i dekade-

28 


RegClim 

variasjonen i det 21. århundre ligger 

10% høyere enn gjeldende nedbørnormal! 

På Vestlandet har det siste tiåret 

vært enestående nedbørrikt vinterstid 

(Figur 2b). Nedbørscenariet tyder på at 

maksima av samme størrelse vil opptre 

hyppigere i fremtiden. Maksimumsverdiene 

ser imidlertid ikke ut til å bli 

særlig høyere i de kommende 50 år, 

mens minimumsverdiene på tiårsskala 

også her ser ut til å ligge godt over det 

som har vært observert de siste 100 år. 

Hva skyldes nedbørendringene? 

I den empiriske nedskaleringsmodellen 

benyttes endringer i trykkfelt og 

temperatur til å beregne nedbørendringer. 

Vi kan da skille mellom 

nedbør endringer som modelleres på 

grunn av endringer i trykkfelt og på 

grunn av endringer i temperatur. Noe 

forenklet kan vi si at endringer av den 

første type skyldes endringer i typiske 

atmosfæriske sirkulasjonsmønstre (som 

kan skyldes både naturlig variasjon og 

økt drivhuseffekt), mens endringer av 

den annen type skyldes en generell 

intensivering av det hydrologiske kretsløpet, 

som i modellen i stor grad vil være 

knyttet til økt drivhuseffekt. Når det 

gjelder vinternedbør, tilsier modellen 

at kontrastene mellom Nord- og 

Syd-Norge i stor grad skyldes 

nedbørendringer som er knyttet til 

variasjoner i den atmosfæriske sirkulasjon. 

Sirkulasjonsendringene bidrar 

nemlig til en god del av nedbørøkningen 

i Syd-Norge og spesielt i sydvest, mens 

de i liten eller ingen grad bidrar til 

økningen i nord. Dette tyder på 

at scenariet impli ser er en økning i 

hyppigheten av syd lige og sydvestlige 

luftstrømmer vinters tid. Temperaturleddet 

bidrar til nedbør økningen over 

hele landet, men særlig i østlige og 

nordlige deler, der scenariene gir størst 

temperaturøkning. 

Litteratur: 

• Bjørge D., J.E. Haugen og T.E. Nordeng 

2000. Future Climate in Norway. 

Dynamical downscaling experiments 

within the RegClim project. Research 

Report 103, Det norske meteorologiske 

institutt. 

• Hanssen-Bauer I., E.J. Førland og O.E. 

Tveito 2001. Precipitation scenarios 

for Norway: Empirical downscaling 

from the ECHAM4/OPYC3 GSDIO 

integration. Report 10/01 KLIMA, Det 

norske meteorologiske institutt. 

Inger Hanssen-Bauer har doktorgrad fra 

Geofysisk Institutt, UiB, er forsker på DNMI og arbeider med 

empirisk nedskalering (Inger.Hanssen.Bauer@dnmi.no). 

Ole Einar Tveito er seniorforsker ved DNMI. 

I RegClim arbeider han blant annet med hydrologiske 

virkningsstudier (Ole.Einar.Tveito@dnmi.no). 

Eirik J. Førland er ansatt ved DNMI og 

leder RegClims arbeid med empirisk nedskalering 

(Eirik.Forland@dnmi.no) 

Endring i fyringsperiode og vekstsesong 

som følge av klimaendringer 

Temperaturscenarier tyder på det vil bli betraktelig varmere i Norge de kommende 50 år. En 

konsekvens er at lengden på den delen av året hvor vi har behov for å fyre reduseres. En annen effekt 

er at vekstsesongen vil vare lenger. 

Torill Engen Skaugen og Ole Einar Tveito 

En ny undersøkelse fra forskningsprosjektet 

RegClim tyder på at vi i 

fremtiden kan få en kortere fyringsperiode 

og lengre vekstsesong enn 

vi har sett i perioden 1961-1990. 

Den såkalte graddagssummen i fyringsperioden 

avtar markert, spesielt på 

Finnmarksvidda og i de nordlige deler 

av landet, noe som innebærer at 

energibehovet for husoppvarming avtar. 

Økning av graddagssummen i vekstsesongen 

vil skje over hele landet, 

spesielt i høyereliggende strøk og på 

Finnmarksvidda. 

Graddager er antall grader Celsius 

mellom døgnmiddeltemperatur og en 

basistemperatur (Tveito m.fl., 2001). For 

fyringsperioden er basistemperaturen 

lik 17 o C, for vekstsesongen er basistemperaturen 

lik 5 o 

C. Graddager 

er hyppig benyttet for å beskrive 

energibehov eller –tilskudd basert på 

lufttemperatur. Graddagssum i en 

periode er antall graddager for hvert 

enkelt døgn summert for hele perioden. 

For fyringsperioden gir graddagssummen 

et estimat på energibehovet for 

husoppvarming. For vekstsesongen gir 

graddagssummen et estimat på energitilskudd 

til planters vekst, noe som er 

verdifull informasjon for landbruket. 

For å analysere den fremtidige 

klimautviklingens virkning på kraftproduksjonspotensialet 

i Norge, er 

anslag for fyringsperiodens lengde og 

graddagssummen viktige mål på behov 

for fyringsenergi. DNMI samarbeider


29 

med kraftverksbransjen, representert 

ved EBL (EnergiBedriftenes Landsforening) 

og NVE (Norges Vassdrags 

og Energidirektorat) i dette arbeidet. 

Fyringsperioden eller -sesongen er 

definert fra den datoen døgnmiddeltemperaturen 

synker under 11 o 

C 

om høsten til og med den dagen 

døgnmiddel temperaturen stiger over 9 

o 

C om våren (Johannessen, 1956). For 

et forholdsvis stort område i Norge når 

temperaturen over 9 o C om våren, men 

stiger aldri over 11 o C om sommeren. I 

disse områdene har vi en definert slutt 

på fyringssesongen, mens kriteriene for 

startdagen i fyringsesongen imidlertid 

aldri er oppfylt. Det er derfor valgt å 

benytte en temperaturgrense lik 10 o C 

både høst og vår slik at definisjonen 

kan anvendes for hele landet. 

Vekstsesongen er definert som den 

perioden der døgnmiddeltemperaturen 

er over 5 o C. Vekstforholdene generelt 

avhenger også av andre faktorer som 

jords monn og fuktighet, her er det 

imidler tid kun fokusert på den 

temperatur definerte vekst sesongen. 

Fyringsperiode i normalperioden 1961-90 

Fyringsperioden for normalperioden 

1961-90 er presentert i figur 1a. 

Fyringsperioden avtar med høyde over 

havet og breddegrad. I høyfjellet varer 

Figur 1. a) Fyringstid og b) graddagsum i fyringsperioden for normalperioden 1961-90 

Slik er beregningene 

utført 

Figur 2. Endringer i a) fyringstid og b) graddagssum i fyringsperioden mellom scenarioperioden 

2021-2050 og normalperioden 19616-90 

Fyringsperiode og vekstsesong 

med tilhørende graddagssummer 

er beregnet for den gjeldende 

normalperioden 1961-1990 og 

for scenarioperioden 2021-2050 

basert på GSDIO-scenariet fra 

klimamodellen ECHAM4/OPYC3 

utviklet ved Max-Planck instituttet 

i Hamburg. 

For normalperioden 1961-90 

er det utarbeidet kart for midlere 

månedstemperatur for Norden 

(Tveito, m.fl., 2000). De er laget 

som rutenett med en temperaturverdi 

i hver rute. Hver rute er på 

1 x 1 km. 

Temperaturscenariene for 

Norge som benyttes i denne 

ana lysen er basert på empirisk 

nedskalering (beskrevet av Førland 

og Nordeng i Cicerone 

6-1999). Empirisk nedskalering er 

utført for 46 temperaturstasjoner 

på det norske fastlandet 

(Hanssen-Bauer m.fl., 2000). De 

nedskalerte verdiene benyttes til 

å etablere et temperaturkart over 

Norge. 

For å beregne graddager 

kreves det døgnmiddeltemperaturer. 

Slike verdier kan 

bestemmes ved å benytte 

månedsmiddelverdier til å lage 

en utjevnet kurve for døgnmiddeltemperaturen 

gjennom 

året (Tveito m.fl., 2001). På 

grunnlag av dette bestemmes 

fyringslengde, vekstsesong og 

graddagssum for hver enkelt rute 

i kartet.

30 


RegClim 

fyringsperioden hele året (365 

dager), I Nord-Norge generelt 

varer fyrings perioden mer enn 

300 dager i året. På Vestlandet 

varierer fyringsperiodens lengde 

mellom ca. 250 og 300 dager 

i året. I kystnære områder fra 

Stavanger til svenskegrensen 

varer fyringsperioden ned mot 

230 dager. 

Figur 1b viser graddagssummen 

i fyringsperioden for 

samme tidsperiode. Graddagssummen 

i fyringsperioden er 

størst i de høyeste og nordøstlige 

om rådene av landet. Den 

varierer fra mindre enn 4000 

langs kysten av Sør-Norge til 

områdene rundt Trondheimsfjorden, 

til over 6000 i de høyeste 

fjellområdene, Finnmarksvidda 

og indre deler av Nord-Norge. 

Endring i fyringsperioden i scenarioperioden 

2021-2050 sammen lignet 

med normalperioden 

Endringer i fyringssesongen for 

scen ario perioden i forhold til 

normalperioden er presentert 

i figur 2a. Fyringsperioden 

reduseres over hele landet. På 

Østlandet og i områdene rundt 

Trondheimsfjorden reduseres 

fyringsperioden med mindre enn 

20 dager. Det svarte området 

på figuren symboliserer at 

fyringsperioden varer hele året 

både i normalperioden og i 

scenarieperioden. Utbredelsen av 

dette området er redusert 

sammenlignet med figur 1a. 

Fyringsperioden avtar med mer 

enn 20 dager lengst øst på 

Finnmarksvidda. Mot kysten 

avtar den opp mot 60 dager. 

I hovedtrekk avtar fyringsperioden 

med mer enn 30 dager for 

resten av Nord-Norge. 

Figur 2b viser at graddagssummen 

i fyringsperioden minker 

i scenario perioden sammenlignet 

med normal perio den over hele 

landet. De største endringene 

finner sted på Finnmarks vidda. 

Minst endringer forekommer på 

Østlandet og i områdene rundt 

Trondheimsfjorden. Dette er 

tilsvarende endringer som frem 

kom mer ved em pi risk nedskalering 

av temperatur, som viser 

at den største oppvarmingen 

kan ventes på Finnmarksvidda 

Figur 3. a) Vekstsesong og b) graddagsum i vekstsesongen for normalperioden 1961-90 

Figur 4. Endringer i a) vekstsesong og b) prosentvis endring i graddagssum i vekstsesongen mellom 

scenarioperioden 2021-2050 og normalperioden 1961-90. 

i vinter halvåret (se artikkel av Hanssen- 

Bauer, Førland og Tveito i Cicerone 

1-2001). 

Vekstsesong i normalperioden 1961-90 

Vekstsesong for normalperioden 1961 -90 

er presentert i figur 3a. Vekst sesong en 

avtar med høyde over havet. Den varierer 

fra mindre enn 50 dager i høyfjellet til 

opp mot 200 dager i kystnære områder fra 

Trøndelag til Østlandet. Fra østlige deler 

av Finnmarks vidda og ut mot kysten, varer 

vekst sesongen rundt 100 dager. 

Figur 3b viser graddagssummen i 

vekstsesongen. De høyeste graddagssummene 

forekommer omkring Oslo-


31 

fjorden. Graddagssummen avtar med 

høyde over havet fra kysten og inn 

i landet, og fra svenskegrensen og 

vestover. Lengst i nord er de høyeste 

graddagsverdier rundt 500. 

Endring i vekstperiode i scenario perioden 

2021-2050 sammenlignet med 

normal perioden 

Endring i vekstsesong i scenarioperioden 

i forhold til normalperioden 

1961-1990 er presentert i figur 4a. 

Vekstsesongen tiltar over hele landet. 

På Østlandet, i Trøndelag og på 

Finnmarksvidda øker vekstsesongen 

minst, med mindre enn 20 dager. På 

Vestlandet, i Nordland og kystområdene 

i Troms og Finnmark vil vekstsesongen 

øke mest, med mer enn 40 dager. 

Figur 4b viser den prosentvise 

endringen i graddagssummen i vekstsesongen 

for samme periode. I områdene 

der vekstsesongen endres minst 

(med unntak av Finnmarksvidda), rundt 

Oslofjorden og Trondheimsfjorden, er 

også den prosentvise endringen minst 

(ca 20 %). Den største reelle økningen i 

graddagssum forekommer langs kysten 

fra de lavereliggende områdene i Troms 

og sørover. Økningen i graddagssum 

er på mer enn 300. Den prosentvise 

endringen i de samme områdene er 

på ca 30 %. På Finnmarksvidda og 

Østlandet tiltar graddagssummen med 

mellom 200 og 300. Dette utgjør opp 

mot 60 % på Finnmarksvidda og 

mellom 20 og 40 % på Østlandet. 

I høyfjellet viser figur 4b at vi får 

en økning i graddagssum med mer 

enn 80%. Dette skyldes i hovedsak 

at områder med lav graddagssum i 

normalperioden 1961-90 og relativt 

små endringer sammenlignet med 

scenarioperioden, gir store prosentavvik. 

Referanser 

• Hanssen-Bauer I., Tveito O.E., Førland 

E.J., 2001. Temperature Scenarios for 

Norway: Empirical Downscaling from 

the ECHAM4/OPY3 GSDIO 

intergration, DNMI Report No. 24/00 

KLIMA. 

• Johannessen T. W., 1956. 

Varmeutvekslingen i bygninger og 

klimaet, Rapport nr. 21, Norges 

Byggforskningsinstitutt 

• Tveito O.E., Førland E.J., Alexandersson 

H., Drebs A., Jònsson T., Tuomenvirta 

H., Vaarby Laursen E., 2001. 

Nordic climate maps, DNMI report 

No. 06/01 KLIMA 

• Tveito O.E., Førland E.J., Heino R., 

Hanssen-Bauer I., Alexandersson H., 

Dahlstrøm B., Drebs A., Kern-Hansen 

C., Jònsson T., Vaarby Laursen E., 

Westman Y., 2000. Nordic temperature 

maps, DNMI report No. 09/00 

KLIMA. 

Torill Engen Skaugen er forsker 

ved DNMI. I RegClim arbeider hun blant annet 

med hydrologiske virkningsstudier. 

(Torill.Engen.Skaugen@dnmi.no) 

Ole Einar Tveito er seniorforsker ved 

DNMI. I RegClim arbeider han blant annet med 

hydrologiske virkningsstudier. 

(Ole.Einar.Tveito@dnmi.no) 






















NOClim 

Kommentar: 

Hvor raskt stiger 

havet egentlig? 


Ifølge siste rapport fra FNs 

klimapanel (IPCC) har vannstands 

nivået økt i siste halvdel 

av det 20. århundre, og økningen 

antas å være en følge av global 

oppvarming. Hoved årsaken til 

vannstandsøkningen er termisk 

utvidelse av sjøvannet når det 

oppvarmes, deretter følger smelting 

av isbreer. Sum m eres 

bidrag ene fra alle klima relaterte 

kompo nenter blir den beregnete 

globale median verdi en for vannstands 

økning 0,7 millimeter 

årlig. Obser vasjoner fra tidevanns 

målere viser økning av 

størr elses orden 1,6 ± 0,15 

mm/år. Hvorfor er det så stor 

forskjell på estimatene? 

I Science 26. oktober 2001 

hevder Cabanes og medarbeidere 

at det observerte 

bidrag et er for høyt. Ved å 

sammenligne vann standsøkning 

fra nye måling er fra satellitten 

Topex/Poseidon 

med 

vannstand s økningen avledet fra 

temperaturmålinger i havet, 

finner de godt samsvar (3,2±0,2 

mm/år fra satellitt, 3,1±0,4 

mm/år fra temperaturdata, 

globalt midlet over alle hav 

og for perioden 1993-1998), og 

konkluderer derfor med at det 

er den termiske utvidelsen som 

er hovedårsaken til økningen. 

Deretter benytter de et globalt 

datasett for temperatur for 

perioden 1955-1996 og finner 

en global vannstandsøkning på 

bare 0,5 mm/år. Ved å plukke 

ut data fra samme datasett, men 

kun i målestasjonenes posisjon, 

blir økn ing en hele 1,4 mm/år, 

det vil si omtrent som observasjonene 

fra tidevanns målerne 

viser. Konklusjonen blir at 

observasjoner basert på et 

rela tivt lavt antall målere, plass 

ert i ikke-representative punkt, 

overesti merer vannstands økning 

en med ca 0,9 mm/år. 

I samme nummer av Science 

skriver Church at dette 

anslagene for overestimert 

vannstand kan være for høyt, 

siden mesteparten av den 

termiske utvidelsen har funnet 

sted de siste tiårene. Han fører 

argument for å redusere 0,9 

til 0,6 mm/år, mer i tråd med 

IPCCs anslag for termisk 

utvidelse. Trekker vi dette fra 

1,6 mm/år ender man opp med 

1,0 mm/år, altså mye nærmere 

IPCC-estimatet for summen av 

bidragene til vannstandsøkning, 

som jo var 0,7 mm/år. Church 

(2001) påpeker også at modell - 

resultat og termiske ekspansjonsfelt 

estimert fra observasjoner 

er innbyrdes ulike, og enkelte 

eksperiment viser faktisk at 

undersampling kan underestimere 

vannstands økningen. 

Gode anslag for vannstandsøkning 

er viktig. Hvis estimatene 

for det 20. århundre er uriktige, 

er kanskje heller ikke estimatene 

for det neste århundre til å 

stole på. Estimatene ovenfor 

er globale middel verdier, men 

regional og lokal vannstandsøkning 

vil ikke nødvendigvis bli 

som middel verdien siden ulik 

oppvarming i havet gir ulik 

vannstandsendring. Det er de 

regionale forskjellene som vil 

ha størst effekt. I det nordlige 

Atlanterhavet viser vann standen 


er forsker ved Bjerknes senter 

for klimaforskning i Bergen, 

og fagsekretær i NOClim 

(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) . 


avledet fra temperatur feltet hos 

Cabanes og medar beidere 

faktisk en nedgang, mens lengre 

sør sees en økning som er 

dobbelt så stor som det globale 

middelet skulle tilsi. 

Referanser 

• Cabanes, C., Cazenave, A. and 

Le Provost, C, Science 294, 840 

(2001). 

• Church, J.A., Science 294, 802 

(2001). 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 









gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3200 

Nytt om navn 


Tilsatt 

Mads Frantzen ble tilsatt i stillng som økonomiansvarlig ved 

CICERO Senter for klimaforskning den 1. november 2001. 

Gjesteforsker 

Fredric C. Menz (Professor of Economics, School of Business, 

Clarkson University) skal være ved CICERO Senter for 

klimaforskning i 1/2 år fra 4. desember 2001. Menz har fått 

Fulbrigth-stipend og valgte CICERO som sin base for det neste 

halve året 

Reports 

2001-03: Torvanger, Asbjørn, An 

analysis of the Bonn agreement: 

Background information for 

evaluating business implications 

Policy Note 

2001-02: Alfsen, Knut H. Klimaet er i 

endring! 


ønske alle sine lesere en 

riktig God Jul 

og et 

Godt Nytt År! 

Finn eksperten! 

Nå kan journalister og andre som arbeider 

med internasjonale forhold raskt finne fram 

til forskeren som har svaret på deres 

spørsmål. Et søk i databasen NINFO - 

Norsk forskning om internasjonale forhold 

- forteller hvem som vet hva. Tjenesten er 

et samarbeid mellom CICERO og åtte andre 

sentrale forskningsinstitusjoner. 

Her finner du NINFO: 

www.ninfo.no 

Klimakalender 

12.-13. desember i London 

The Royal Society arrangerer møte om klimaendringer 

- hva vet vi og hva trenger vi å vite? 

http://www.royalsoc.ac.uk/events/climate.htm 

19.-21. januar i Dhaka, Bangladesh: 

Internasjonal konferanse om fornybar energi for 

bærekraftig utvikling 

Kontakt: A.K.M. Sadrul Islam, Convener, 

faks: +880-2-861-3046, 

e-mail: sadrul@me.buet.edu 

21.-23. januar i Maastricht, 

Nederland: 

Det tredje internasjonale symposiet om ikke-CO 2 

- 

drivhusgasser 

Kontakt: Symposium secretariat, 

tlf: +31-73-621-5985, faks: +31-73-621-6985; 

e-mail: vvm@wxs.nl, 

internett: http://www.milieukundigen.nl 

25.-27. mars i Washington, DC 

Earth Technologies Forum 

http://www.earthforum.com 








www.cicero.uio.no/subscriber/. 




www.cicero.uio.no. 

Samtlige utgaver av Cicerone siden 1995 finnes på 

www.cicero.uio.no/cicerone

Illustrasjonsfoto: Scanpix 

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 1 februar 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Kvoter i EU 

Sol og klima 

Bærekraftig 

vannkraft 

Sammenligner 

klimagasser 

Side 4 

Side 5 

Side 6 

Side 8 

Europeisk kvotehandel 

fra 2005 

EU-kommisjonen foreslår å innføre et 

internt kvotesystem for handel med 

klimagasser fra 2005. Systemet er 

begrenset til CO 2 

-utslipp fra kraftverk 

og enkelte typer industrianlegg. Også 

norske bedrifter kan komme til å 

handle kvoter med EU-landene fra 

2005. Regjeringen behandler for tiden 

en melding om norsk klimapolitikk 

hvor oppstarten av et nasjonalt 

kvotesystem vil være et hovedspørsmål. 

Side 3-5 

Med et kvotesystem blir retten 

til å slippe ut klimagasser et 

verdipapir som kan omsettes 

på linje med aksjer og 

obligasjoner. 

- Lomborg 

undervurderer 

Side 10 

Overdrevet 

usikkerhet 

Side 13 

Karbonfond i 

full gang 

Side 16 

Debatt: Fattigdom 

og klima 

KLIMATEK: Tilbake 

til trekull? 



Side 17 

Side 20 

Mer bølger og stormflo i Barentshavet, 

små endringer i Nordsjøen 

RegClims nye scenarier for fremtidig klima for 

havbølger og stormflo gir svært små endringer 

unntatt i Barentshavet og langs kysten av 

Troms og Finnmark. 

Flere norske forskningsprosjekter presenterer sine 

funn på egne, faste sider i Cicerone. 

Klimaendringer kan påvirke 

skredfaren 

Geologiske studier viser at skred har vært normale 

hendelser under ulike klimaforhold de siste 10 000 

år. Rekonstruksjonene antyder at endringer i de 

kraftigste vindog nedbør hendelsene vil gi svært 

ulike utslag i skred aktivitet i forskjellige deler av 

Norge. 

Side 22 Side 27

Billigere å forurense med 

Kyoto-avtalen? 

Prisen på utslippskvoter i det internasjonale kvotemarkedet 

vil ventelig bli langt lavere enn dagens CO 2 

-avgift på blant 

annet bensin og utslipp fra oljeindustrien. Dermed kan det 

bli billigere å forurense når kvotemarkedet innføres i Norge, 

skriver Natur & miljø Bulletin. Miljøvernminister Børge 

Brende ser dette som et problem. 

- Vi må ikke komme i en situasjon der innføring av kvoter 

gir betydelige lettelser for de som har CO 2 

-avgifter i dag, 

sier miljøvernminister han til N&M Bulletin, og viser til at 

et statssekretærutvalg nå arbeider med planene for et norsk 

kvotesystem. 

Innhold 

Synspunkt: Hva krever Kyotoprotokollen av Norge........................... 3 

Norge og EU kan handle kvoter fra 2005 ............................................. 4 

Vannkraft kan gi mer klimagasser......................................................... 6 

Hvilke klimagasser er viktigst å redusere? .......................................... 8 

Jordens miljø – grunn til bekymring?................................................. 10 

Forkludring av vitenskapelig usikkerhet – erfaringer fra 

Hvalfangstkommisjonen ........................................................................ 13 

Rydder vei for internasjonal kvotehandel ......................................... 16 

Kyotoprotokollen reddet? Ikke riktig enda! ...................................... 17 

DEBATT 

Økning i kommunale klimagassutslipp 

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn 

(SFT) har nylig lagt ut utslippstall for de viktigste klimagassene 

for alle kommunene i Norge. Klimagassutslippene har økt 

kraftig i mange kommuner på 1990-tallet. 

I Oslo økte utslippene med hele 20 prosent fra 1991 til 

1999. Økningen i Oslo skyldes i stor grad utslipp fra veitrafikk. 

Beregningene viser at det er industri, veitrafikk, jordbruk og 

avfallsdeponier som er de største kildene til klimagassutslipp 

i de fleste kommuner. 

Utslippstallene for hver kommune kan du finne på: http:// 

www.ssb.no/klimagassr/ 

Når kuren er verre enn sykdommen.................................................... 17 

Klimatiltak og fattigdom........................................................................ 18 

KLIMATEK 

Tilbake til trekull?..................................................................................... 20 

KlimaProg 

RegClim: Mer bølger og stormflo i Barentshavet, små 

endringer i Nordsjøen.............................................................................. 22 

NOClim: Danning av djupvatn i ein fjord på Svalbard.............. 25 

NORPAST: Klimaendringer kan påvirke skredfaren.................. 27 

RegClim: Fremdriftsrapport fra RegClim: Forbedring av 

klima modellenes regionale variasjoner fortsatt nødvendig ....... 31 

Kan sirkulasjonen i stratosfæren påvirke været? ............................ 33 

Rettelse 

Dessverre kom vi i skade for å trykke ein ukorrigert versjon 

av oversikten over “Viktige vedtak i Marrakesh-avtalen” i 

Cicerone 6-2001, s.5. 

Siste setning i første avsnitt skal være: “Likevel er det ei øvre 

grense på overføring av kvotar frå felles gjennomføring og den 

grøne utviklingsmekanismen til neste målperiode som for kvar 

av mekanismane er lik 2,5 % av Kyoto-målet”. 

Under avsnittet om handheving blir det nemt at land kan miste 

retten til å ta del i internasjonal kvotehandel om dei ikkje 

overheld avtalen. Dette gjeld berre retten til å selje kvotar 

under Artikkel 17 i Kyotoprotokollen. 

Versjonen som ligg på www.cicero.uio.no/cicerone er retta opp. 

Cicerone 1/02 

Redaksjon: 

Andreas Tjernshaugen (Ansv. red.) 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Hva krever Kyotoprotokollen av Norge? 

Synspunkt 

Bondevik-regjeringen arbeider for tiden med sin plan for Norges klimapolitikk. Den vil ta stilling til 

detaljene i et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, og følge opp en bredere stortingsmelding om 

klimapolitikken fra den forrige regjeringen. Det har lenge vært klart flertall i Stortinget for å satse 

på et system for handel med utslippskvoter, hvor bedriftene også får adgang til å kjøpe kvoter fra 

utlandet gjennom de såkalte Kyotomekanismene. Planen for klimapolitikken – som legges fram i vår 

sammen med et forslag om å ratifisere (godkjenne) Kyotoprotokollen – skal sikre at Norge overholder 

kravene fra Kyoto. 

Kyotoprotokollen bestemmer at våre utslipp kan være maksimalt en prosent over nivået fra 1990 i 

perioden 2008-2012, men tillater at vi kan slippe ut mer hvis vi kjøper ekstra kvoter fra andre land. 

Artikkel 17 (og 6) slår samtidig fast at kjøp av kvoter utenlands skal være et tillegg til innenlandske 

tiltak (”shall be supplemental to domestic actions”). I regelverket for gjennomføring som ble ferdigstilt 

i Marrakesh før jul, heter det dessuten at innenlandske tiltak skal utgjøre en betydelig andel av 

(”significant element of”) et lands innsats for å nå Kyotomålet. Et krav fra EU om at mengden kvoter 

hvert land kan kjøpe utenlands skulle tallfestes, fikk ikke gjennomslag. Dermed står det nokså åpent 

hvordan kravene om innenlandske tiltak skal tolkes. Skiftende norske regjeringer har avvist krav om 

tallfesting, men har samtidig gjentatt at kvotekjøp bare skal være et supplement. 

Etter alt å dømme blir prisen for ekstra utslippstillatelser på det internasjonale kvotemarkedet langt 

lavere enn de fleste ventet for bare et år siden. Dette skyldes at USA, som ville vært den største 

kvotekjøperen, har trukket seg fra Kyotoprotokollen – mens Russland fortsatt sitter med et stort 

overskudd av kvoter. I Cicerone 3-2001 presenterte vi et anslag for kvoteprisen på rundt 45 kroner 

per tonn CO 2 

. Dette er bare en brøkdel av dagens satser for CO 2 

-avgiften, som etter planen faller 

bort for bransjer som kommer med i kvotesystemet. Store deler av industrien er i dag fritatt for CO 2 

- 

avgiften av hensyn til internasjonal konkurranse, og håper i framtiden å få tildelt gratis utslippskvoter 

fra staten. Spørsmålet om slike gratiskvoter har vært omstridt. 

I sin siste framskriving beregner Statens forurensningstilsyn (SFT) at uten nye klimatiltak vil Norges 

årlige utslipp bli omkring 9 millioner tonn høyere enn Kyoto-kravet, eller 13 millioner tonn med 

tre planlagte gasskraftverk. I Cicerone nr. 2, 3 og 4 i fjor presenterte vi analysen SFT har gjort av 

kostnadene ved å gjennomføre ulike klimatiltak i Norge. En kikk på disse kostnadsanslagene antyder 

at dersom bedriftene står helt fritt til å velge det rimeligste alternativet, kan kjøp av kvoter fra utlandet 

komme til å utgjøre en overveiende del av reduksjonene Norge må gjennomføre. De tiltakene som 

koster mindre enn 50 kroner per tonn utgjør ifølge SFT en reduksjon på under tre millioner tonn 

samlet. I realiteten kan for øvrig gapet som må dekkes ved tiltak eller kvotekjøp bli noe større 

enn antydet over, fordi SFTs framskrivning forutsetter en kostnad på CO 2 

-utslipp tilsvarende dagens 

avgifter. 

Kan man fortsatt si at kvotekjøpet bare er et tillegg dersom det utgjør over 50 % av innsatsen? 

Hva hvis det blir mer enn 75 %? Avklaringen av nøyaktig hvordan norske myndigheter forstår dette 

kravet er av stor betydning. Hensynet til å begrense kostnadene for norske bedrifter kan tale for å 

tolke kravet friest mulig. Hensynet til en gjennomføring som er troverdig overfor andre land, spesielt 

utviklingslandene, foran forhandlingene om nye forpliktelser etter 2012 kan tale for en strengere 

tolkning. Men hvis man velger en streng tolkning, må man følge opp med virkemidler. For eksempel 

kunne man sette en tallfestet grense for hvor mange kvoter norske virksomheter får kjøpe utenlands. 

Det ville heve kvoteprisen i det norske markedet – og det ville umiddelbart reise spørsmålet om 

hvordan retten til å kjøpe rimelige kvoter fra utlandet skal fordeles. 

Andreas Tjernshaugen, Informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning 


Norge og EU kan 

handle kvoter fra 2005 

Når regjeringen planlegger kvotehandel i Norge følger de nøye 

med på utviklingen i EU. Kommisjonens forslag til kvotesystem 

omfatter mindre enn halvparten av EU-landenes CO 2 

-utslipp, 

men skal utvides etter hvert. 


EU-kommisjonen vil innføre kvotehandel 

med klimagasser fra 2005, og skriver at 

ordningen kan komme til å dekke hele 

EØS-området. Kommisjonens forslag til 

direktiv om kvotehandel kom i oktober 

2001. Forslaget beskriver et kvotesystem 

begrenset til CO 2 

-utslipp i enkelte industribransjer. 

Spredte kilder som veitrafikk og 

oppvarming av bygninger er ikke inkludert. 

Tanken er at ordningen senere skal utvides 

til å gjelde flere klimagasser og flere typer 

virksomhet. En slik utvidelse blir særlig 

aktuelt fra perioden 2008-2012. Da setter 

nemlig Kyotoprotokollen grenser for utslipp 

av seks typer klimagasser, og gir regler for 

internasjonal kvotehandel. 

Også Norge vil ventelig satse på et 

begrenset kvotesystem i tidsrommet 

2005-2007, og søke en avtale om tilknytning 

til EUs kvotemarked. Men det er langt 

fra sikkert at norske myndigheter ønsker 

å avgrense det nasjonale kvotesystemet på 

samme måte. Regjeringens syn kommer i 

en stortingsmelding om klimapolitikk og 

kvotehandel i løpet av våren. 

Under halvparten 

EU-kommisjonen foreslår at kun CO 2 

skal omfattes av kvotesystemet fra starten 

i 2005. Begrunnelsen for å utelate de 

fem andre gassene i Kyotoprotokollen er 

vanskeligheter med å måle og kontrollere 

utslippene. Bare utslipp fra følgende 




(andreas.tjernshaugen@ 


EU-kommisjonen har foreslått et kvotesystem som kan dekke hele EØS-området. Bildet viser EU-forhandlere under 

klimakonferansen i Marrakesh i fjor. 

sektorer tas med fra begynnelsen: 

• Varmekraftverk 

• Oljeraffinerier 

• Koksverk 

• Anlegg for bearbeiding (risting og 

sintring) av jernholdig malm 

• Jern- og stålproduksjon 

• Sement-, glass- og keramisk industri 

• Anlegg som framstiller papirmasse, 

papir eller papp 

For bransjene nevnt i de tre siste 

punktene gjelder ordningen bare anlegg 

med produksjonskapasitet over bestemte 

grenser. For kraftverk omfattes bare anlegg 

med samlet effekt på mer enn 20 megawatt, 

og forbrenningsanlegg for avfall er unntatt. 

Med disse begrensingene vil kvotesystemet 

omfatte 4-5000 industrianlegg i EU-landene. 

Foto: Leila Mead/IISD/ENB 

Det vil dekke rundt 46 prosent av 

medlemslandenes beregnete CO 2 

-utslipp i 

2010, og rundt 38 prosent av deres samlede 

utslipp av klimagasser. En utvidelse til flere 

gasser eller utslippskilder vil kreve endring 

av direktivet. 

Gratis kvoter 

For perioden 2008-2012 begrenses 

medlemslandenes tildeling av kvoter av EUs 

felles utslippsgrense etter Kyotoprotokollen 

(8 prosent under nivået i 1990), og 

den interne fordelingen mellom medlemslandene 

som er vedtatt av EU. I 

treårsperioden fra 2005-2007 er de derimot 

ikke pålagt tallfestete krav, og i denne 

perioden er det opp til medlemslandene å 

bestemme hvor store kvoter de vil dele ut 


til sitt eget næringsliv. Direktivforslaget fastsetter 

likevel visse felles retningslinjer, blant annet at 

bedriftene ikke skal få større kvoter enn de ville 

trenge hvis de tok i bruk tilgjengelig teknologi 

med lavere utslipp. I den første treårsperioden 

skal bedriftene i alle EU-landene få kvotene 

gratis fra staten, foreslår Kommisjonen. En slik 

samordning anses som nødvendig for å unngå 

konkurransevridning i det indre markedet. 

Myndighetene i hvert land må offentliggjøre sine 

egne kriterier for fordeling mellom bedriftene før 

kvotene deles ut, og må deretter sørge for at disse 

kriteriene følges. For perioden fra 2008 foreslår 

Kommisjonen at systemet for tildeling revurderes 

ut fra erfaringene som er gjort. 

Nye funn om 

sol og klima 

Bøter 

Kvotene regnes i tonn CO 2 

-ekvivalenter, og 

bedriftene står fritt til å kjøpe og selge utslippskvoter 

seg imellom. Hvert år må de levere inn kvoter 

(tildelte eller kjøpte) tilsvarende de utslippene de 

har hatt i løpet av året. De som har for få kvoter 

må betale bøter. I startfasen foreslås bøter på 50 

euro per tonn, eller det dobbelte av markedsprisen 

hvis det utgjør et større beløp. Fra 2008 foreslås 

en minimumsbot på 100 euro. I tillegg må 

virksomheten levere de manglende kvotene året 

etter. Kvoter kan brukes når man vil i løpet av 

treårsperioden 2005-2007, mens det blir opp til 

hvert enkelt land om de vil tillate bedriftene å spare 

kvoter til perioden neste periode (2008-2012). 

EU-kommisjonen åpner også for kvotehandel 

med land utenfor unionen. For perioden 2005-2007 

kan EU forhandle fram avtaler om handel og 

gjensidig godkjenning av kvoter med land som 

har egne, nasjonale kvotesystemer. Her nevnes 

søkerlandene spesi elt. Men også norske politikere 

har uttrykt stor interesse for en slik ordning, slik at 

norske bedrifter med kvoteplikt kan kjøpe kvoter 

på det europeiske markedet. For det andre legges 

EUs system for kvotehandel opp slik at det 

etter 2008 kan knyttes til den internasjonale 

ordningen for kvotehandel under Kyoto proto 

kollen. Kommisjonen øns ker på sikt å knytte seg 

til de prosjektbaserte Kyotomekanis mene (felles 

gjennomføring og CDM), men tar forbehold 

om at noen medlemsland vil kreve ”garanti for 

miljøresultater” før de vil godta kvoter fra disse 

mekanismene. 

Venter utvidelse 

Forslaget til EU-direktiv må behandles av Rådet og 

Europaparlamentet før det kan tre i kraft. Det norske 

analyseselskapet Point Carbon har gjort en rundspørring 

blant europeiske eksperter på klimapolitikk og kvotehandel. 

Et stort flertall av ekspertene venter at kvotesystemet 

allerede fra starten vil bli utvidet til å gjelde 

flere gasser og flere utslippskilder enn Kommisjonen 

foreslår. 

Her finner du mer informasjon: 

www.cicero.uio.no/div/kvoter/ 


Solens innvirkning på klimaet særlig 

i de siste 1000 år, har vært et stadig 

tilbakevendende diskusjonstema, også 

i Cicerones spalter (se nr.3-2000 og 

nr.1, 2, 3 og 4-2001). Flere av studiene 

referert i Cicerone trekker frem mangel 

på forklaringsmekanismer, og at 

hypotesen om kosmisk stråling som 

en nøkkelfaktor i koplingen mellom 

solaktivitet og klima, har liten støtte i 

observasjoner. I desember presenterte 

Bond og medarbeidere resultater i 

Science som likevel tyder på at 

solaktiviteten i betydelig grad har 

påvirket klimaet i Nord-Atlanteren 

siden siste istid. I denne perioden 

på ca 11 000 år fant de en høy 

korrelasjon mellom variasjonen i to 

isotoper, karbon-14 og beryllium-10, 

som dannes ved kosmisk stråling, 

og mineraler i sedimenter som viser 

utbredelsen av drivis. Ifølge Bond og 

medarbeidere har det grovt sett vært 

ni kalde perioder som sammenfaller 

med klare minima i solaktivitet. Det 

har også vært raskere variasjoner i 

drivisutbredelse (for det meste sykluser 

på 200 – 500 år) som også i stor 

grad samsvarer med variasjonene i 

solaktiviteten. Det er fortsatt mye 

uklart når det gjelder å forklare 

hvordan endringer i solaktiviteten kan 

ha så stor virkning på klimaet. Det er 

mulig at temperaturen og sirkulasjonen 

i stratosfæren endres på grunn av 

endringer i absorbsjonen av ultrafiolett 

stråling. Dette vil igjen påvirke 

sirkulasjonen lenger nede i atmosfæren 

(se artikler av Haigh og av Shindell 

og medarbeidere). Bond og 

medarbeidere foreslår en forsterkende 

tilbakekoplingsmekanisme. De peker 

på at dypvannsdannelsen i Nord- 

Atlanteren kan påvirkes og at havstrømmene 

endres delvis på grunn av 

tilførsel av ferskvann med drivisen. De 

understreker at atmosfære dynamikk 

og koplingen til havstrømmer kan 

være av mye større betydning enn 

tidligere antatt for klimaendringer på 

hundreårs- og tusenårs tidsskalaer. 

Det gjenstår å se hvor stor rolle disse 

nye resultatene vil ha for tolkingen av 

temperaturendringer over de siste 30 

år. 

Referanser 

• Bond, G. m.fl., 2001, Science 294, 

2130-2136. 

• Haigh, J.D., 2001, Science, 294, 

2109-2111. 

• Shindell, D.T. m.fl., 2001, Science, 

294, 2149-2152. 



Vannkraft 

kan gi mer klimagasser 

Damprosjekter kan føre til økte utslipp av klimagasser, og kan 

skape store vanskeligheter for lokalbefolkningen. Derfor er det 

ikke problemfritt å subsidiere slike prosjekter gjennom Den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM) i Kyotoprotokollen. 

Hans H. Kolshus og Tonje 

Folkestad 

Æraen for utbygging av vannkraft er over i 

mange i-land, og det store markedet for nye 

utbygginger er i utviklingsland. Vannkraft 

har generelt blitt ansett som et rent og 

fornybart energialternativ, og kan bli en av 

flere typer prosjekter under Den grønne 

utviklingsmekanismen (Clean Development 

Mechanism, CDM) i Kyotoprotokollen. 

Den grønne utviklingsmekanismen har 

en dobbel målsetning om bærekraftig 

utvikling i u-landene og billige reduksjoner 

av klimagassutslipp for i-landene (se 

Cicerone 3-2001). I klimaforhandlingene 

har det blitt bestemt at det er vertslandet, 

altså det utviklingslandet som mottar 

investeringer, som selv skal dokumentere at 

prosjektene oppfyller landets målsetning om 

Tonje Folkestad 

er daglig leder i FIVAS, Foreningen for 

Internasjonale Vann- og Skogstudier 

(tonjefo@online.no) 





bærekraftig utvikling. Begrepet bærekraftig 

utvikling er vagt, og det er en stor utfordring 

å presisere det slik at det kan settes 

krav til CDM-prosjekter. Men dette er 

viktig ettersom prosjekter som er gunstige 

fra et klimaperspektiv, kan ha uønskede 

miljømessige eller sosiale effekter som 

kan komme i konflikt med målsetningen 

om bærekraftig utvikling. Dette gjelder 

også vannkraft. Samtidig viser det seg at 

vannreservoarer ikke alltid er så rene og 

utslippsfrie som man tidligere har trodd. 

Utslippsfri? 

Kyotoprotokollen stiller flere betingelser 

som må oppfylles for at CDM-prosjekter 

skal kunne gi såkalte karbonkreditter, altså 

rett til å slippe ut klimagasser, til den som 

betaler prosjektet. Et av kravene er at det 

må dokumenteres at prosjektet fører til en 

reduksjon i klimagassutslipp som kommer i 

tillegg til de reduksjonene som ville funnet 

sted uten prosjektet eller aktiviteten. Dette 

er kjent som kravet om addisjonalitet. For 

å vurdere om kravet er oppfylt må man 

sammenligne med en referansesituasjon, en 

såkalt ”baseline”. For vannkraft betyr dette 

at man må anta hvilke energialternativ som 

ville bli brukt dersom dammen ikke ble 

bygget, og hvilke klimagassutslipp de ville 

ha medført. Dessuten trengs kunnskap om 

hvilke utslipp vannkraft faktisk medfører. 

Det sistnevnte punktet er nettopp en av 

miljøeffektene av dammer og vannkraft som 

det hersker størst usikkerhet om. 

Vannkraft blir av de fleste regnet som en 

ren kraftkilde når det gjelder utslipp. Det 

viser seg imidlertid at vannreservoarer 

kan medføre betydelige klimagassutslipp 

(CO 2 

og CH 4 

) på grunn av nedbrytning 

av oversvømt vegetasjon, samt tilført og 

produsert organisk materiale i dammen. 

Utslippene varierer med blant annet 

temperatur, oksygeninnhold, vegetasjonstype 

og utforming av reservoaret, men 

ser i de verste tilfellene ut til å kunne 

være like store som i de varmekraftverkene 

vannkraften antas å erstatte. Det er særlig 

store, grunne reservoarer i tropiske strøk 

som gir høye utslipp. Dette kommer fram 

i bakgrunnsstudier gjort i forbindelse med 

Verdens Damkommisjon, og en workshop 

i Montreal, Canada i 1999 som samlet 

ledende forskere innen utslipp fra reservoar. 

Det blir slått fast at det i dag ikke finnes 

tilstrekkelig kunnskap til å kunne forutsi 

hvor store mengder drivhusgass et reservoar 

vil slippe ut gjennom sin levetid. For å 

beregne hvilken utslippsendring en neddemming 

gir, er det dessuten nødvendig å 

kjenne til den opprinnelige karbonbalansen 

i det oversvømte området. Dagens kunnskap 

om klimagassregnskap i naturlige økosystemer 

er imidlertid svært mangelfull. 

Usikkerheten omkring klimaeffekten av 

reservoarer er spesielt alvorlig nettopp 

i forbindelse med CDM fordi CDMprosjektene 

i stor grad vil gjennomføres 

i områder der klimaet er varmt. Under 

slike forhold er klimagassutslippene fra 

reservoarer størst. 


Damprosjekter i utviklingsland kan få store 

sosiale konsekvenser. Nå viser det seg at 

vannreservoarer også kan medføre 

betydelige klimagassutslipp. 

Konflikter 

De sosiale konfliktene rundt 

store damprosjekter er ofte 

intense. Three Gorges i Kina, 

Narmada i India og Bio-Bío i 

Chile er eksempler på dammer 

som har skapt, og fortsetter 

å skape, store konflikter. 

Dambyggingsselskaper og 

sosiale bevegelser av berørte 

folkegrupper er gjerne motpoler 

i debatten om fordeler og 

ulemper ved utbygging. Som 

et svar på slike konflikter tok 

Verdensbanken og World 

Conservation Union (IUCN) 

i 1998 initiativet til å danne 

Verdens Dam kommisjon 

(World Commission on Dams, 

WCD). Målet var å evaluere 

bidraget store dammer (over 15 

meter høye) gir til utvikling, 

og foreslå retnings linjer for å 

unngå kon flikter ved framtidige 

utbygginger. Sluttrapporten kom 

i november 2000, og er basert 

på en omfattende prosess med 

del takelse fra berørte parter. 

Ifølge Verdens Dam kommisjon 

har 40-80 millioner mennesker 

måttet flytte, og mange flere 

har mistet livsgrunnlaget sitt 

på grunn av dammer. Samme 

kilde påpeker at mange har blitt 

fratatt sine ressurser uten å ha 

mulighet til å si sin mening eller 

vurdere alternativer. Kommisjonen 

foreslår et rammeverk for 

beslutninger som tar utgangspunkt 

i anerkjennelse av alle 

involverte parters rettigheter og 

risikoene de kan bli utsatt for 

ved damutbygginger. 

Bærekraftig utvikling 

Brundtlandkommisjonens rapport 

fra 1987 vektla soli daritet 

mellom og innen gene rasjoner 

da bærekraftig utvikling ble 

definert som ”en utvikling som 

imøtekommer dagens behov 

uten å ødelegge mulig hetene 

for at fremtidige gene rasjoner 

skal få dekket sine behov”. 

Dilemmaet knyttet til vannkraft 

kan oppsummeres med at slike 

inngrep ofte medf ører en flytting 

av ressurser fra de fattige til 

de rike og fra landsbygda til 

byene. I mye større grad enn i 

Norge eller andre land i Nord 

representerer elvesystemene i 

mange u-land en verdi langt 

utover den verdien de har som 

potensielle energikilder. Store 

befolknings grupper, særlig de 

fattigste, er direkte avhengige 

av elva som matfat, vannkilde, 

transportåre med mer, og 

vannkraftutbygging skaper ofte 

en direkte konflikt mellom 

tilfredsstillelse av behovene for 

Foto: FIVAS 

mat og energi. 

Elektrisitet og sysselsetting 

er goder som fordeles i storsamfunnet 

og i første omgang er 

det særlig de rike i byene som 

drar nytte av dette. Derimot 

må de negative effektene som 

for eksempel nedgang i fiske 

på grunn av sperring av 

gytevandringsveier, oversvømmelser, 

tørrlegging av elvestrekninger 

eller raske variasjoner 

i vannstand på grunn av 

kraftverkets drift, bæres av en 

mindre gruppe mennesker i et 

begrenset område. De fattige 

som er avhengige av fellesressurser 

for selvberging, rammes 

ofte hardest av slike miljøendringer. 

Damprosjekt ene kan 

derfor medføre en forsterkning 

av skjev ressurs fordeling, og 

sosiale kløfter i mange land kan 

utvides. Tiltak som erstatning 

for påført skade, avbøting av 

negative miljø effekter, sosiale 

opp følgings program for de 

berørte med mer, vil imidlertid 

gjøre mange prosjekter mindre 

lønnsomme. 

I denne usikre situasjonen 

øyner vannkraftbransjen håp 

om CDM-finansiering. For ikke 

å komme i konflikt med målet 

om bærekraftig utvikling, må 

konsekvensene vurderes nøye 

for hvert prosjekt. Dessuten 

må det tas hensyn til de store 

usikkerhetene i utslipps anslagene. 

Kilde: 

• World Commission on Dams, 

WCD (2000): Dams and 

Development: A New Framework 

for Decision -Making. 

Earth Scan Publications, 

London. (www.dams.org) 

2001 nest varmeste år som er målt 

Fjoråret var varmt, men ikke varmt nok til å slå 

rekorden fra 1998. Det meldte Verdens meteorologiske 

organisasjon (WMO) i desember, på grunnlag av en foreløpig 

oppsummering. 

Den gjennomsnittlige temperaturen ved land- og 

havoverflaten i 2001 lå omkring 0,42 ? C over gjennomsnittet 

for perioden 1961-1990. Dermed ser 2001 ut til å være 

det nest varmeste året som er målt siden sammenlignbare 

målinger tok til i 1860. Endelige tall kommer i mars. 

Mer: http://www.wmo.ch/web/Press/Press670.html 


Hvilke klimagasser er 

viktigst å redusere? 

Hvis Kyotoprotokollen hadde brukt en annen metode for å sammenligne de ulike klima gassene, 

kunne Norge blitt nødt til å gjennomføre flere og dyrere tiltak. Eller vi kunne sluppet billigere 

unna. Valg av slike metoder kan bli viktig for utforming av nye avtaler etter Kyotoprotokollen. 

Odd Godal og Jan Fuglestvedt 

Odd Godal 

er stipendiat ved Institutt for økonomi, 

UiB, og er i tillegg tilknyttet CICERO 


(Odd.Godal@econ.uib.no) . 


er forskningsleder ved CICERO Senter 



Beregninger utført ved CICERO Senter 

for klimaforskning viser betydningen av 

hvordan man velger å sammenligne de 

ulike klimagassene hvis man skal forhandle 

om nye klimaavtaler. Kyotoprotokollen 

regulerer samlede utslipp av klimagassene 



), lystgass 

(N 2 

O) og svovelheksafluorid (SF 6 

), samt 

haloflourkarboner (HFK) og perfluorkarboner 

(PFK). Landene kan selv velge 

hvilke av disse gassene de satser mest på å 

redusere, og man trenger derfor et verktøy 

for å sammenligne klimaeffektene av de 

ulike gassene. 

I Kyotoavtalen har man valgt å gjøre 

denne sammenligningen på bakgrunn av 

de ulike gassenes globale oppvarmingspotensialer 

(Global Warming Potentials, 

GWP) for en periode på 100 år. Globale 

oppvarmingspotensialer viser hvor stor 

virkning utslipp av ett tonn av en gass 

har på utstrålingen av energi fra jorden 

og atmosfæren akkumulert over en viss 

periode. Dette bidraget til forsterket 

drivhuseffekt kalles strålingspådriv. GWPtallet 

for en gass sammenligner strålingspådrivet 

for ett tonn av denne gassen 

med strålingspådrivet fra ett tonn CO 2 

. 

Når utslipp av ulike gasser multipliseres 

med deres respektive GWP-verdier kan 

utslippene måles i en felles enhet, såkalte 

CO 2 

-ekvivalenter. I henhold til Kyotoprotokollen 

gir en mengde CO 2 

-ekvivalenter 

samme uttelling når det gjelder å innfri 

avtalens forpliktelser samme hvilken gass 

det gjelder. 

Men fordi ulike klimagasser har ulik 

levetid i atmosfæren, er det ikke opplagt 

hvordan man skal sammenveie gassene. 

Dette er illustrert i figuren, som viser 

den beregnede effekten på global middeltemperatur 

av å redusere utslipp av 

henholdsvis CO 2 

og metan. Fra figuren ser 

vi at disse utslippsreduksjonene, som er 

like målt som ”CO 2 

-ekvivalenter”, ikke gir 

samme temperaturrespons. Mens reduserte 

metanutslipp har en sterk og kortvarig effekt 

er effekten av CO 2 

-reduksjoner svakere, 

men mer langvarig. På denne bakgrunn 

har forskere foreslått flere andre metoder 

for sammenligning enn den som brukes 

i Kyotoprotokollen. Blant annet kan man 

beregne globale oppvarmingspotensialer 

med en annen tidshorisont enn 100 år. 

Fra forskere, og spesielt fra økonomer, er 

det reist skarp kritikk av GWP og valget 

av 100 års tidshorisont. Vi har undersøkt 

konsekvensene av to alternative måter å 

veie klimagasser på: GWP med tidshorisont 

på 20 år, forkortet GWP(20), gir kortlivede 

gasser som metan større vekt. GWP med 

tidshorisont 500 år, GWP(500), gir derimot 

større uttelling for til de langlivede gassene 

(som for eksempel CO 2 

og PFK). Disse to 

alternativene representerer på en god måte 

variasjonen i tallverdiene for forskjellige 

vektene som er foreslått i faglitteraturen. 

Hvor mye betyr valget av sammenligningsmetode 

i praksis? For å belyse 

dette har vi undersøkt hva som kunne 

blitt virkningene for Norge av en ellers 

lik Kyotoavtale med bruk av GWP(20) 

eller GWP(500). Statens forurensningstilsyn 

(SFT) har beregnet hvor dyrt det er å 

redusere utslipp av ulike gasser i Norge. 

Disse beregningene gir et grunnlag for 

å vurdere hvordan de to alternativene 

virker inn på kostnadene for Norge ved 

å gjennomføre avtalen. Og fordi norske 

bedrifter og myndigheter har interesse av 

å redusere utslippene der det koster minst, 

kan vi bruke beregningene fra SFT til 

å anslå hvordan GWP-alternativene vil 

påvirke utslippene fra Norge og dermed 

virkningen for klimaet. 

Innvirkninger på kostnadene 

I korte trekk krever Kyotoprotokollen at 

Norge skal redusere sine sammenveide 

klimagassutslipp i perioden 2008-2012 

slik at det gjennomsnittlige utslippet ikke 

overstiger nivået i 1990 med mer enn 

én prosent. Reduksjonene kan også 

gjennomføres i utlandet ved å kjøpe kvoter. 

Uten iverksetting av tiltak er de sammenveide 

utslippene ved bruk av GWP(100) 

beregnet å vokse med ca 24 prosent fram 

mot 2010 i forhold til 1990. Hvordan 

klimagasser vektes i en avtale som Kyotoprotokollen 

påvirker kostnadene ved å 

innfri avtalen på flere måter. 

• Det påvirker hvordan Norges 

utslipps nivå i 1990 målt i ”CO 2 

- 

ekvivalenter” beregnes. Den totale 

kvoten Norge har fått til delt i 

protokollen utgjør 101 prosent av dette 

utslipps nivået. 

• Det påvirker dessuten hvordan den 

samlede veksten i utslippene bereg nes. 

Hvor mye Norge må gjøre avhenger 

derfor av hvordan gassene sammenveies. 

• Kostnadene ved å innfri avtalen 

avhenger også av hvor dyrt det er 

å redusere utslippene av de ulike 

gassene. For eksempel, et land som 


i utgangspunktet velger å 

imøtekomme sine 

forpliktelser ved betydelige 

reduksjoner i metan utslipp, 

kan få økte kostnader 

dersom metan tillegges 

min dre vekt fordi dette 

da må kompenseres ved 

større reduksjoner i utslipp 

av enten metan eller andre 

gasser. 

• Videre vil kostnadene 

ved å innfri avtalen bli 

påvirket av hvordan en 

endring i sammenveiingen 

av de ulike gassene 

på virk er kvoteprisen på 

det internasjonale kvotemarkedet. 

Dette er spesielt 

aktuelt for Norge fordi 

det forventes at Norge vil 

imøtekomme en betydelig 

del av sin forpliktelse 

gjenn om kvotekjøp. Vi har 

imidlertid ikke studert virkningene 

på kvoteprisen 

fullt ut, fordi dette vil kreve 

en analyse av alle land som 

deltar i kvotehandel. 

For Norge finner vi at en avtale 

som tilsvarer Kyoto protokollen, 

men er basert på GWP med 20 

istedenfor 100 års tidshorisont, 

vil øke Norges kostnader ved 

å innfri en avtale med rundt 

11 prosent. Bruk av GWP med 

500 års tidshorisont vil derimot 

redusere kostnadene med rundt 

27 prosent. Disse endringene 

skyldes i all hovedsak at vektingen 

påvirker hvor mye Norge 

må redusere utslippene. 

Virkninger for klimaet 

Generelt er det slik at en høyere 

vektlegging av kortlivede gasser 

vil gjøre disse mer attraktive 

å redusere i forhold til de 

langlivede, og derfor føre til en 

sterkere effekt på klimaet på 

kort sikt, mens effekten på lang 

sikt blir svekket. Beregningene 

viser imidlertid at bruk av 

GWP(20) fører generelt til en 

strammere avtale for Norge 

slik at det gjennomføres større 

reduksjoner også for langlivede 

gasser. Bruk av GWP(500) har 

den motsatte virkningen. 

I praksis kan vi vente at valget 

av sammenligningsmetode for 

gassene vil påvirke hvilket 

prosentvis utslippsmål Norge 

blir tildelt i de internasjonale 

forhandlingene. Et viktig hensyn 

som påvirker hvor strenge krav 

et land blir pålagt – og er 

villig til å ta på seg – i en 

avtale som Kyotoprotokollen, 

er nemlig hvor kostbart det 

vil bli å nå målet. Derfor er 

det interessant å analysere 

hvordan sammensetningen av 

utslippsreduksjonene av ulike 

gasser blir påvirket i en avtale 

som er like kostbar for Norge 

som Kyotoprotokollen, men 

som er basert på andre måter 

å vekte gassene på. Med dette 

oppsettet viser analysen at med 

bruk av GWP med henholdsvis 

20 og 500 års tidshorisont, vil en 

tilsvarende dyr avtale for Norge 

innebære at vi kunne endre 

de samlede gjennomsnittlige 

utslippene i 2008-2012 i forhold 

til 1990 med henholdsvis +3 

% og –4 % mens vi slik 

Kyotavtalen er utformet nå kan 

endre disse utslippene med +1%. 

Resultatene tyder på at sammensetningen 

av tiltakene for ulike 

gasser er lite følsom for hvordan 

gassene veies, slik at virkningene 

for kortsiktig versus langsiktig 

klimaeffekt er små. I tilfellet 

der reduksjon av de kortlivede 

gassene blir opp muntret ved 

bruk av GWP(20), vil vi 

gjennomføre de samme tiltakene 

både på langlivede og kortlivede 

gasser, men kjøpe mer kvoter 

fra utlandet. I tilfellet der de 

langlivede blir tillagt relativt 

høyere vekt ved bruk av 

GWP(500) blir tiltakene rettet 

mot de kortlivede gassene 

ulønn somme. De absolutte endring 

ene er små, fordi disse tiltak 

enes volum er relativt 

begrenset. 

Fremtidige avtaler 

Studien viser med andre ord at 

for Norge er kostnadene ved 

å innfri avtalen i stor grad 

avhengig av hvordan gasser 

vektes, fordi dette endrer hvor 

omfattende tiltak og/eller kjøp 

av kvoter som må iverksettes. 

Videre finner vi at sammensetningen 

av tiltak i liten grad 

endres ved bruk av andre vekter. 

Dersom man i fremtidige klimaavtaler 

skulle velge å vekte 

de ulike gassene annerledes i 

forhold til den indeksen som 

benyttes i Kyotoavtalen, vil 

kost nadene kunne kontrolleres 

Tabell 1. Noen viktige klimagasser med levetid og oppvarmingspotensialer (GWP) som gjelder i Kyotoprotokollen (IPCC, 1996). 

Hydrofluorkarboner omfatter flere forskjellige forbindelser, her er opplysninger for HFC-134a gitt som eksempel. 

GWP 

Gass Formel Levetid (år) 20 år 100 år 500 år 

Kortlivede 

Hydrofluorkarbon, for eksempel HFC-134a 14,6 3 400 1 300 420 

Metan CH 4 

12,2 56 21 6,5 

Langlivede 

Karbondioksid CO 2 

Variabel 1 1 1 

Lystgass N 2 

O 120 280 310 170 

Svovelheksafluorid SF 6 

3 200 16 300 23 900 34 900 

Perfluormetan CF 4 

50 000 4 400 6 500 10 000 

Figur 1. Beregnet effekt på global middeltemperatur av å redusere utslipp av CO 2 

og metan 

(CH 4 

). Kurvene sammenligner virkningen av å redusere utslippene av hver av gassene med 

mengder som regnes som like store når man bruker GWP med tidshorisont 100 år (dvs. samme 

mengde CO 2 

-ekvivalenter). Forholdet mellom de to kurvene gjelder uavhengig av hvor store 

mengder det er snakk om. Utslippsendringen er antatt å vare i 15 år (Godal og Fuglestvedt , 

2002). 

Temperatureffekt 

CH 4 

CO 2 

0 100 200 300 400 500 

Tid (år) 

gjennom hvor store forpliktelser 

hvert land blir tildelt. Gitt en 

like dyr avtale, indikerer vår 

analyse at en annen vekting 

av gasser ikke nødvendigvis 

påvirker sammensetningen av 

tiltak i vesentlig grad. Fordi 

utslippene av klimagasser i 

Norge er relativt små, bør 

analysen utvides og raffineres 

gjennom blant annet å inkludere 

land med større andel av de 

globale utslippene. Først da kan 

en foreta en grundig vurdering 

av hva slags effekt ulik veiing 

av gasser kan ha på utvikling i 

global temperatur eller hvilken 

effekt det har på kostnadene 

ved å holde klimaendringene 

innenfor visse rammer. Slike 

vurderinger er nødvendige i 

forbindelse med utformingen av 

nye klimaavtaler etter Kyoto 

Protokollen. Hva slags samling 

gasser som da vil bli kontrollert 

og hvilke metoder man skal 

bruke for å sammenligne dem 

er foreløpig åpent. 

Artikkelen bygger på O. 

Godal og J. S. Fuglestvedt: 

Testing 100-Year Global 

War ming Potentials: Impacts 

on Compliance Costs and 

Abatement Profile. Climatic 

Change, 2002, 52 (1/2): 93-127. 

For bakgrunnsinformasjon 

om GWP og CO 2 

-ekvivalenter, 

se Cicerone 3-1999, og 1-2000, 

samt kapittel 3 i CICEROs 

temahefte om klimaendringer, 


background/klimaendringer/. 

SFTs beregninger av kostnadene 

for å redusere ulike klimagassutslipp 

i Norge er omtalt i egen 

serie i Cicerone i fjor. 


KOMMENTAR 

Jordens miljø – 

grunn til bekymring? 

Boka ”The Skeptical Environmentalist” av danske Bjørn Lomborg 

blir rost opp i skyene i noen aviser, mens fagtidsskrifter er svært 

kritiske. Lomborg har rett i at media ofte tegner et for negativt 

bilde av miljøtilstanden, men han undervurderer problemene vi 

står overfor i fremtiden. 

Hans Martin Seip og Haakon 

Vennemo 

Mange av oss har en nagende følelse av 

at miljøet i verden blir verre. Vi kjenner 

til drivhuseffekten og oppvarmingen av 

kloden. Vi har hørt at Golfstrømmen kan 

snu, at dyrearter forsvinner i raskt tempo 

og at kjemikalier ødelegger helsen. 

Dansken Bjørn Lomborg ved Universitetet 

i Århus ville belegge alt dette i 

form av overbevisende tall og statistikk. 

Han kom imidlertid til motsatt konklusjon. 

Miljøtilstanden har aldri vært bedre, og de 

som tror noe annet, er forledet av kyniske 

miljøorganisasjoner og en sensasjonssøkende 

presse, hevder han. I 1998 utga 

han på dansk boken “Jordens sande 

tilstand” og nå har han kommet med en 





(h.m.seip@cicero.uio.no) . 

Haakon Vennemo 

er forsker ved ECON Senter for 

økonomisk analyse a.s. 

(haakon.vennemo@econ.no) 

utvidet versjon på engelsk, ”The Skeptical 

Environmentalist. Measuring the Real State 

of the World”. Boken har vakt oppsikt 

og utløst en viktig debatt både i USA 

og Storbritannia. Enkelte aviser omtaler 

boken i svært rosende ordlag. Anmelderen 

i Washington Post kaller den det mest 

betydningsfulle verk om miljøet siden 

Rachel Carsons Den tause våren i 1962. 

The Economist mener den er “en av de 

”En av de viktigste bøkene om 

offentlig politikk – ikke bare 

miljøpolitikk – som er skrevet de 

siste ti år” 

Anmeldelse i The Economist 

viktigste bøkene om offentlig politikk – 

ikke bare miljøpolitikk – som er skrevet 

de siste ti år.” Anmeldelsen i Nature 

er imidlertid sterkt kritisk. Der heter 

det at boken minner om “en samling 

semesteroppgaver fra en av disse klassene 

fra helvetet der man må stryke alle 

studentene. Den er en mengde dårlig 

fordøyd materiale med store mangler i valg 

av eksempler og analyse”. Også anmelderen 

i Science er kritisk. Kommentarer fra kjente 

forskere finnes på www.anti-lomborg.com 

og Lomborg svarer på noe av kritikken på 

www.lomborg.com. 

Lomborg mener det har festet seg en 

generell oppfatning om at: 

• naturressursene tømmes 

• folketallet vokser og vi får mindre og 

mindre å spise 

• luft og vann blir stadig mer 

forurenset 

• antallet arter som utryddes hvert år 

er svært stort 

Renere luft 

Sannheten er, skriver Lomborg, at ingenting 

av dette stemmer. Kjente ressurser av fossilt 

brensel og metaller antas stort sett å rekke 

lenger i dag enn man regnet med for noen 

tiår siden. Befolkningsveksten synes å være 

i ferd med å flate ut. Kaloriinntaket per 

person går oppover i de fleste områder. 

I industriland er utslipp av mange forurensninger 

redusert. Luften i London er for 

eksempel bedre enn noen gang på flere 

hundre år. 

Lomborg har rett i at overdrivelser og 

ensidighet har preget mange utsagn om 

jordens tilstand, og en nøktern vurdering 

basert på vitenskapelige fakta tilsier at det 

ikke er så galt fatt. Skremselsbilder finner 

en imidlertid først og fremst i massemedia; 

seriøse vitenskapelige tidsskrifter er adskillig 

mer nøkterne. Det er i og for seg fortjeneste 

fullt å korrigere overdrivelser som 

har oppstått på veien fra vitenskap til 

masse medier og publikum. Men det er vårt 

klare inntrykk at Lomborg blir så ivrig 


KOMMENTAR 

etter å gjøre akkurat det at han 

innfører en skjevhet i motsatt 

ret ning ved å undervurdere 

viktige miljøproblemer. 

Blant problemene vi mener 

Lomborg undervurderer er sur 

nedbør, bruk av sprøytemidler 

(pesticider), tap av arter og 


Han har rett i at 

sur nedbør ikke førte til massiv 

skogdød som enkelte fryktet 

på 1980-tallet. Sur nedbør, og 

forurensninger som fører til 

dette, har imidlertid medført 

endringer i jordegenskaper og 

skader på skog både i Europa 

og Nord-Amerika. Han er enig 

i at sur nedbør forårsaker 

vannforsuring, som kanskje har 

vært Norges alvorligste miljøproblem, 

men legger liten vekt 

på det. 

Lomborg siterer fra ”Den 

tause våren” for å illustrere 

skremsler om sprøytemidler, 

men glemmer at boken bidro 

til en mye mer fornuftig bruk 

av slike midler. Han slår fast at 

sprøytemidler ikke utgjør noen 

stor kreftfare, men han nevner 

ikke at disse stoffene har ført 

til økologiske endringer som 

reproduksjonssvikt og svekket 

immunforsvar hos isbjørn, 

sjøfugl og rev i arktiske områder. 

Kanskje er ikke det så viktig 

økonomisk, men mange av oss 

ønsker ikke en slik utvikling. 

Lomborg hevder at 0,7 

prosent av dagens arter vil 

utryddes frem til 2050, noe som 

bør tas alvorlig, men ikke er 

noen katastrofe. Usikkerheten i 

slike beregninger er imidlertid 

svært stor. Det er blant annet 

spørsmål om hvor raskt arter 

EKSOSFRIE BILER? I boka “The 

Sceptical Environmentalist” 

konkluderer forfatteren Bjørn 

Lomborg med at Kyoto-avtalen 

blir for dyr å gjennomføre i 

forhold til effekten den gir. 

Han argumenterer for at teknologiske 

utvikling vil gjøre slike 

tiltak unødvendige. Lomborg 

tar derimot ikke hensyn til 

teknologiske framskritt når det 

gjelder kostnadene forbundet 

med utslippsreduksjoner. 


dør ut etter at deler av skog 

fjernes. Menneskelig virksomhet 

har, ifølge de beste anslag, 

medført at omtrent 2 % av 

velkjente arter allerede i dag er 

så sjeldne at man ikke vet om 

de vil overleve. Lomborg legger 

liten vekt på at svært mange 

arter bare finnes i små områder. 

I mange av disse områdene har 

det vært spesielt store inngrep 

og dersom de ikke beskyttes i 

fremtiden, kan antall arter som 

forsvinner bli atskillig større 

enn Lomborg angir. I forbindelse 

med biologisk mangfold 

omtaler Lomborg arbeider 

av verdenskjente forskere på 

området – herunder de senere 

anmelderne i Nature – på en 

sarkastisk og nedsettende måte. 

Dette kan være underholdende 

lesning, men skaper ikke en 

konstruktiv debatt, noe anmeldelsene 

av boka kanskje kan 

vitne om. 

”En samling semesteroppgaver fra en av disse klassene 

fra helvetet der man må stryke alle studentene” 

Anmeldelse i Nature 

Teknologi 

Lomborg bruker mye plass på 

klimaproblemet og dette er det 

viktigste nye stoffet siden den 

danske utgaven. FNs klimapanel 

angir at temperaturen på 

jorda vil stige med mellom 

1,4ºC og 5,8ºC innen 2100. 

Dette baserer seg på bruk av 

flere modeller og rundt 40 

utslippsscenarier. Panelet vurderer 

ikke om noen av 

scenariene er mer sannsynlige 

enn andre. Lomborg er enig 

i at klimaproblemet er reelt. 

Han hevder imidlertid at 

utslippsscenariene som gir lav 

temperaturstigning, er de mest 

sannsynlige. Ifølge Lomborg er 

det sannsynlig at ”fossilalderen” 

bare blir en episode vi må 

gjennom før en kommer frem 

til den nesten ubegrensede, rene 

teknologien. I dette lyset blir 

ikke oppvarmingstrusselen drama 

tisk. Lomborgs opp fat ning 

synes å være at den nye teknologien 

kommer mer eller mindre 

av seg selv, kanskje ved hjelp 

av litt målrettet forskning og 

utvikling. Dette scenariet er 

en mulig utvikling. Vi reagerer 

imidlertid på at mens Lomborg 

bruker teknologisk utvikling 

som argument for at kostnaden 

knyttet til klimaendringer er 

små, tar han lite hensyn til 

teknologisk utvikling når han 

diskuterer kostnaden av tiltak. 

Fraværet av teknologisk utvikling 

– på den ene, men ikke 

på den andre siden av 

regnestykket – er en viktig 

grunn til at han konkluderer 

med at Kyoto-avtalen blir for 

dyr å gjennomføre i forhold til 

effekten den gir. 

Erfaring har dessuten vist at 

kostnadsberegninger av fremtidige 

miljøtiltak kan være 

temmelig gale. For eksempel 

ble kostnadene ved å redusere 

svovelutslipp i USA langt lavere 

enn beregnet på forhånd, 

hovedsakelig fordi industrien 

fant nye, rimelige løsninger når 

den ble satt under press. 

Mange tiltak som reduserer 

utslipp av klimagasser, vil også 

ha andre fordeler fordi utslipp av 

forurensninger som SO 2 

, NOx 

og partikler reduseres. Dette 

vil redusere skader på helse, 

vegetasjon og materialer. Lom 

borg nevner slike til knyttede 

fordeler, men han undervurderer 

betydningen. Nyere 

arbeider, blant annet studier 

vi selv har utført, viser at 

særlig i noen utviklingsland 

blir kostnadene ved tiltak 

betydelig redusert dersom en ser 

miljøproblemene i sammenheng 

(se Cicerone 6-2001). 

Et argument for tiltak mot 

utslipp av klimagasser, er at en 

del fattige land vil bli rammet 

særlig hardt av klimaendringer. 

Lomborg mener det vil være 

bedre om industrilandene 

bruker midler til direkte å bedre 

forholdene i u-land. Det er 


KOMMENTAR 

Hans Maritn Seip 

imidlertid et stort spørsmål om midler spart 

ved redusert innsats mot klimaendringer i 

i-land vil bli benyttet på denne måten. Mer 

allment er det alltid mulig å bruke ”det 

beste” til å argu mentere mot ”det gode” slik 

at det beste blir det godes fiende. 

Fordeler og ulemper 

Lomborg er sterkt opptatt av å veie fordeler 

av miljøtiltak opp mot ulemper på en 

rasjonell måte. Han synes å mene at slike 

avveininger ligger til grunn for avgjørelser 

på de fleste områder utenom miljø, noe 

vi ikke kan være enig i. Han gjør ikke 

argumentasjonen bedre ved å skrive at en 

stat neppe ville utvikle et “rakettskjold”, 

selv om en annen stat skulle ha anskaffet 

rakettvåpen, uten en nøye vurdering av 

farer og kostnader. 

Vi skal ikke ha overdrevne forventninger 

til hvor langt man kan komme med 

en systematisk oppstilling av fordeler og 

ulemper i mange av de viktigste 

miljøspørsmålene. Ofte vil det være svært 

viktige effekter som vi vet lite om. Det blir 

da bare et lite hjørne av problem stillingen 

som kan angripes ved systematisk å stille 

opp fordeler mot ulemper. Konsekvensen 

er at beslutningstakere må ty til mer 

subjektiv vurdering, og den er i stor grad 

et spørsmål om hvilken holdning en har til 

risiko og spesielt til begivenheter med liten 

sannsynlighet, men katastrofalt skadelig 

utfall. Dette er helt sentralt i debatten om 

hvorvidt Kyoto-avtalen er ”lønn som”. I 

en interessant artikkel i tidsskriftet 

Economic Policy i fjor argumenterer 

Christian Gollier for at nytte -kostnadsprinsippet 

som Lomborg er for, i klimaspørs 

målet og andre miljøspørsmål ofte er 

konsistent med føre-var prinsippet, som 

Lomborg er mot. 

Lomborg legger vekt på at folk flest 

har vanskelig for å vurdere hvor farlige 

ting er slik at vi undervurderer store 

Haakon Vennemo 

”Lomborg 

undervurderer 

utfordringene vi 

står overfor” 

og overvurderer lave risikoer. Lomborg 

henviser her til den kjente forskeren Paul 

Slovic. Slovic har imidlertid et mer nyansert 

syn enn det fremgår av Lomborgs omtale. 

I samme artikkel som Lomborg henviser 

til, sier han: Det kanskje viktigste resultat 

fra denne [psykometriske] forskningen er 

at det er visdom så vel som feil i folks 

holdninger og oppfattelser. Legfolk mangler 

noen ganger en del informasjon om farene. 

Deres grunnleggende oppfatning av risiko er 

imidlertid mye rikere enn ekspertenes og den 

reflekterer legitime bekymringer som typisk 

utelates fra ekspertenes risikovurderinger. 

I mange tilfeller har Lomborg trolig rett 

i at lave risikoer blir tillagt for stor vekt; 

diskusjonen om virkninger av radioaktive 

utslipp fra Sellafield i våre områder er et 

eksempel på dette. Spesielt når kunnskapen 

er mangelfull er det imidlertid viktig å 

ta legfolks risiko oppfatning i betraktning, 

blant annet fordi det kan være nyttig å 

redusere årsaker til folks frykt selv om 

den etter ekspertenes mening er dårlig 

begrunnet. 

Som et eksempel på vanskelig heter med 

en kost-nytte-analyse basert på 

ekspertvurdering kan vi tenke oss dette 

utført før en begynte med forenklet 

behandling av fôr laget av dyre rester; 

noe som førte til BSE (kugalskap), og 

den nye Creutzfeldt-Jakob – varianten 

hos mennesker. Det er liten tvil om at 

eksperter ville ha hatt få motforestillinger 

på grunn av mangel på kunnskap om 

smitteoverføringen. Kanskje ville legfolk 

vist større for siktighet? 

Fleksibilitet 

I lys av den store usikkerheten kan det 

noen ganger være bedre å vente med å 

ta en beslutning. Lomborg vurderer bruk 

av gen modifiserte organismer. Etter å ha 

dokumentert at også på dette området 

florerer det dårlig funderte skrekkhistorier, 

kom mer han til konklusjonen: ”Veier en 

risikoen og fordelene så er det åpenbart at 

de viktige fordelene genmanipulert mat gir 

både til rike og fattige land, langt overstiger 

den håndter bare risikoen, som imidlertid 

illustrerer behovet for strenge reguleringer.” 

Dette høres ut som en klar anbefaling 

av genmanipulert mat, selv om Lomborg 

garderer seg ved (uten forutgående 

nytte-kostnads -analyse) å anbefale strenge 

reguleringer. Etter vårt syn bør et viktig 

moment i vurderingen være at dersom 

aktuelle gen modifiserte organismer ikke 

innføres nå, kan man lett gjøre om 

beslutningen senere. Er organismene først 

tatt i bruk, kan det være vanskelig å bli 

kvitt dem igjen. Nytten ved å handle nå 

må ikke bare være større enn forventet 

kostnad, men en hel del større siden man 

oppgir fleksibilitet ved å handle. 

Selv om størstedelen av boken ”The 

skeptical environ mentalist” brukes til å rive 

ned myter om at miljøet blir dårligere, 

peker Lomborg på noen problemer der 

det er viktig med forbedringer. Svevestøvforurensing 

i storbyer er ett slikt problem. 

Han understreker også at det er viktig å 

bedre forholdene i u-land både når det 

gjelder miljø og fattigdom. Det er likevel 

fare for at de fleste som leser boken, vil 

legge mer merke til den skeptiske Lomborg 

enn miljøverneren Lomborg. Etter vårt syn 

har miljømyndigheter og miljøaktivister en 

viktig del av æren for at mye er blitt bedre 

de siste tiårene. Som anmelderen Michael 

Grubb sier i Science kan man ikke stole på 

at forbedringene kommer som manna fra 

himmelen. Det har fremkommet uheldige 

”domme- dags profetier”, men det har også 

vært på sin plass å gi reelle miljøproblemer 

oppmerksom het. Vi mener Lomborg under 

vurderer utfordringene vi står overfor. Selv 

om prognoser for befolkningsveksten viser 

mindre økning enn tidligere antatt, må 

vi regne med at det vil være omtrent 

9 milliarder mennesker ved midten av 

dette århundret. Skal alle disse opp på 

en levestandard som de rikeste land har 

i dag eller høyere, vil det enten gi store 

miljøproblemer eller kreve store 

teknologiske endringer. Slike teknologiske 

endringer kommer ikke av seg selv. Lest med 

et kritisk blikk kan imidlertid Lomborgs 

bok være et nyttig korrektiv til mye annet 

som skrives om jordens tilstand. 

Referanser 

• Gollier, C: Should we beware of the 

Precautionary Principle? Economic Policy, 

33, 301-329 

• Grubb, M., Relying on Manna from 

Heaven? Science, 294 (2001), 1285 

• Lomborg, B., The skeptical environmentalist. 

Measuring the real state of the 

world. Cambridge University Press. 2001. 

• Pimm, S. and Harvey, J., No need to worry 

about the future. Nature, 414 (2001), 149-150. 


Forkludring av vitenskapelig 

usikkerhet 

- erfaringer fra Hvalfangstkommisjonen 

Forskere kan fuske på flere måter. En av dem er å forkludre 

den vitenskapelige usikker heten ved å konstruere opp eller 

provosere fram unødige uenigheter og kontroverser. Dette har 

skjedd ved flere anledninger i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, 

mener artikkelforfatteren. 

Tore Schweder, Økonomisk 

institutt, UiO 

Vitenskapelig uenighet er en del av 

forskningens vesen – en nødvendig og 

fruktbar del. Men overdreven uenighet 

er ofte god politisk ammunisjon for 

reaksjonære krefter. I det enkelte tilfellet 

kan det være problematisk å skille mellom 

oppkonstruert og konstruktiv uenighet. Det 

er derfor vanskeligere å idømme sanksjoner 

mot forskere som driver med fusk i form av 

overdreven uenighet enn andre former for 

forskningsfusk. Temaet er imidlertid viktig 

å belyse, og jeg vil trekke fram to debatter i 

Vitenskapskomiteen til Den internasjonale 

hvalfangstkommisjonen (IWC). 

Bakgrunn 

Finnhvalen er den nest største hvalarten. 

Etter at blåhvalen tidligere var redusert i 

antall besto de store fangstene i Sørishavet 

mest av finnhval i 1950-årene. Mens 

flertallet i Vitenskapskomiteen argumenterte 

for at denne beskatningen var for stor, 

Tore Schweder 

er professor i statistikk ved Økonomisk 

institutt, Universitetet i Oslo. Han 

har representert Norge i IWCs 

Vitenskaps komite siden 1989. Her 

presenterer han noen av sine erfaringer. 

(tore.schweder@econ.uio.no) 

kom ett medlem stadig med kritiske 

innvendinger. Ved blant annet å vise til 

denne vitenskapelige uenigheten, klarte 

de reaksjonære kreftene i Kommisjonen 

(politikerne i IWC) å motstå en reell 

reduksjon av fangstkvotene. I 1990-årene 

var bildet snudd. Da hadde Kommisjonen 

vedtatt et midlertidig moratorium for all 

kommersiell hvalfangst. Spørsmålet var nå 

om fangst kunne gjenopptas på enkelte 

bestander. Igjen ble det uenighet i 

Vitenskapskomiteen ved viktige korsveier, 

uenigheter som etter mitt skjønn var 

oppkonstruert, og som var til hjelp for 

de “grønne” kreftene i Kommisjonen til 

å fortsette fangstforbudet. Nå var det de 

grønne som var reaksjonære i den forstand 

at de kjempet mot endringer i det bestående 

reguleringsregimet, nemlig fangstforbudet. 

Dette regimet har liten vitenskapelig støtte. 

Det har svak folkerettslig legitimitet. Og 

regimet opprettholdes fordi de mektige vil 

ha det slik. 

IWC og finnhvalen i 1950-årene 

IWC ble etablert gjennom Den 

internasjonale konvensjonen for regulering 

av hvalfangst i 1946. Konvensjonen søker 

“the conservation, development, and 

optimum utilization of the whale resources” 

og “shall be based on scientific findings...”. 

IWC hadde sitt første møte i 1949, og 

har deretter møtt en gang hvert år. Nokså 

snart ble det etablert en vitenskapskomite 

bestående av 12 deltakere. Vitenskapskomiteen 

er underlagt Kommisjonen. 

Det var tidlig klart at bestandene av 

blåhval og knølhval var nedfangstet i 

Sørishavet. Hvalfangstkonvensjonen 

regulerte hvalfangsten helt fra starten. I 

Sørishavet ble det samlete fangstvolumet 

satt til 16 000 blåhvalenheter. En 

blåhvalenhet kunne bestå av 1 blåhval, 2 

finnhval, 2,5 knølhval eller 6 seihval, og var 

beregnet ut fra hvor mye olje som kunne 

kokes av en hval av de forskjellige artene. 

Alt i 1951 sa Vitenskapskomiteen at 16 000 

blåhvalenheter trolig var for mye. Johan 

Ruud, senere rektor ved Universitetet 

i Oslo, pekte på data som tydet på 

nedgang i finnhvalbestanden, og han tvilte 

på om bestanden kunne bære det høye 

fangsttrykket i lengden. Tilsvarende 

uttalelser ble gitt og underbygget ut gjennom 

50-årene, med viktige bidrag fra Ruud, Per 

Ottestad, engelskmannen Richard Laws, og 





Dette er det tredje bidraget i serien. 


Enkelte forskere i Vitenskapskomiteen til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) har i følge artikkelforfatteren 

bidratt til at man ikke har fått en fornuftig beskatning av hvalbestanden. 

japaneren Omura. 

E.J. Slijper, som representerte Nederland, 

protesterte mot dette synet alt i 1953, og 

senere hvert år. Først innvendte han at 

fangstrutinene hadde endret seg, slik at 

fangstratens utvikling ikke ga et riktig bilde 

av bestandsutviklingen. Deretter anførte 

han at aldersbestemmelsen var tvilsom, at 

fangstene ikke utgjorde et tilfeldig utvalg 

fra bestanden, at reproduksjonen måtte 

være høyere slik at fangsten likevel var 

bærekraftig, og så videre. Denne debatten 

har jeg redegjort for i detalj i Schweder 

(2000). 

Sammenfattende kan en si at Slijper 

reiste problemstillinger som hver for seg 

kunne ha noe for seg, men som han selv 

og hans medarbeidere ikke gjorde særlig 

forsøk på å belyse, bortsett fra punktet 

som hadde med aldersbestemmelse å gjøre. 

Innvendingene var stort sett nye hvert år, 

og de virket forstyrrende inn på de andre 

forskernes arbeid. Slijper protesterte jevnlig 

mot flertallssynet i Vitenskapskomiteen, 

nemlig at finnhvalbestanden var i rask 

nedgang og at fangstkvoten var for høy. Så 

seint som i 1958 dissenterte han med “... 

there is not sufficient evidence, scientific 

evidence...”, og med nesten de samme 

ordene i 1959. 

I Kommisjonen kjempet Nederland mot 

reduksjon i fangstkvoten, ofte foreslått av 

Norge. Den nederlandske kommisjonæren 

viste til at det var uenighet i Vitenskapskommiteen, 

og at det derfor ikke var grunn 

til å redusere kvoten. Denne konflikten 

førte til at IWC var nær kollaps i 1959 

da Nederland og Norge meldte seg ut, 

Nederland fordi ønsket om større kvote 

ikke ble tilstrekkelig innfridd, og Norge 

fordi Kommisjonen ikke maktet å holde på 

Nederland og samtidig holde kvoten nede 

på 15000 blåhvalenheter. Norge var da 

fremdeles den dominerende fangstnasjonen. 

Det hele endte med et par års fangst uten 

Foto: Tom Kieckhefer/NOAA 

kvoteregulering. Dette fikk Nederland, og 

dermed Norge, tilbake i IWC. 

Krisen førte også til at tre forskere som 

ikke før hadde deltatt, og som ikke kom 

fra noen fangstnasjon, ble oppnevnt til å 

gå gjennom det vitenskapelige grunnlaget 

for hvalfangstreguleringen, hovedsakelig i 

Sørishavet. De fant at Ruud, Laws og 

resten av flertallet i Vitenskapskomiteen 

hadde rett i at finnhvalbestanden var i 

rask nedgang, og de dokumenterte dette 

ytterligere. Ruud ble formann i Vitenskapskomiteen, 

men han trakk seg i protest 

i 1964 fordi Kommisjonen ikke regulerte 

hvalfangsten i Sørihavet forsvarlig – nå 

etter klare råd fra Vitenskapskomiteen. 

Uenigheten i Vitenskapskomiteen gjorde 

det i 1950-årene lettere for Nederland, 

muligens hjulpet at kommersielle interesser 

fra andre land, å stå imot forslagene om 

en strengere regulering av hvalfangsten. 

Siden bardehval er store pattedyr med 

sakte reproduksjon, kan en karakterisere 

hvalfangsten i Sørishavet fram til seint 

på 60-tallet som økologisk rovdrift. Da 

reguleringen strammet seg til utover på 

70-tallet, var blåhvalen praktisk talt 

ut ryddet. Fremdeles er det få tegn til 

at blåhvalbestanden har tatt seg opp. 

En analyse lagt fram for IWC i 2000 

tyder på oppgang, men den ble imøtegått. 

Finnhval og særlig knølhval var også sterkt 

nedbeskattet. Disse artene har vist større 

evne til å ta seg opp. Flere knølhvalbestander 

på den sørlige halvkule blir faktisk 

rapportert å vokse med mer enn 10 prosent 

i året. Til tross for disse gledelige 

nyhetene, må den grådige antarktiske 

hvalfangsten betraktes som en av de store 

økokatastrofene som menneskene har stelt 

i stand. 

Dessverre bidro Slijper til denne 

katastrofen ved å forkludre den vitenskapelige 

forståelsen og ved å forstørre 

usikkerheten og øke uenigheten. Det hviler 

også et ansvar på de andre medlemmene 

av Vitenskapskomiteen. De skulle ha gått 

hardere på Slijper. Ved tydeligere å eksponere 

hans bristende kompetanse innen 

nøkkeldisiplinene populasjons dynamikk og 

statistikk, ville de ha kunnet stoppe ham 

tidligere. Laws forteller at han som ung 

forsker ikke synes han kunne gå hardere på 

Slijper, selv om det var fristende. Slijper var 

professor i zoologi, og han var Nederlands 

oppnevnte medlem av Vitenskapskomiteen. 

Institusjonell ramme, konvensjoner og 

gruppe dynamikk i Vitenskapskomiteen 

skulle være av interesse for en sosiolog! 

Hadde Slijper usakelige motiver for alle 

sine innvendinger? Både Laws og Ray 

Gambell, mangeårig sekretær for IWC, 

mener det. Slijpers manglende vilje, og evne 

slik jeg ser det, til å klare opp i de statistiske 

og populasjonsdynamiske innvendingene 

han kastet fram, tyder i den retningen. Det 

er også tydelig at Slijper og Nederlands 

hvalfangstkommisjonær var nøye samkjørt, 

og Slijpers forskningsinstitutt ble finansiert 

av hvalfangstrederiet i Nederland. Uansett 

motiver bærer Slijper et tungt medansvar 

for den katastrofen som fikk lov til å utspille 

seg. 

IWC på 90-tallet 

Etter Stockholmskonferansen i 1972 og etter 

at den grønne bevegelsen vokste seg sterk i 

Vesten, ikke minst under mottoet “save 

the whale”, vedtok IWC et moratorium 

for all kommersiell hvalfangst i 1982. 

Dette skulle gjelde fra sesongen 1986/87. 

Moratorievedtaket hadde ingen entydig 

støtte i Vitenskapskomiteen. Norge, Japan 

og Island protesterte formelt mot vedtaket. 

USA truet med handelssanksjoner, og Island 

og Japan trakk sine protester. Moratoriet 

skulle i utgangspunktet gjelde i 10 år, med 

mulighet for forlengelse. Vedtaket innebar 

også at Vitenskapskomiteen skulle utarbeide 

en forvaltningsprosedyre for kommersiell 

hvalfangst som skulle være ferdig seinest i 

1990. 

Forvaltningsprosedyren ble utarbeidet på 

en interessant måte. Det dannet seg fem 

konkurrerende utviklingsgrupper. De kom 

sammen to ganger i året for å gå gjennom 

status for hver av de fem prosjektene, ikke 

minst ved å granske hvordan prosedyrene 

klarte seg i et utvalg scenario-eksperimenter. 

Disse eksperimentene ble gjennomført på 

regnemaskin ved at en simulerte 100-årige 

utviklingsprosseser ut fra hvalbestandenes 

fruktbarhet, dødelighet og så videre. Det 

var særlig prosedyrenes robusthet mot 

usikkerhet en la vekt på når de ble 

sammenliknet. Spørsmålet var hvor godt 

prosedyrene klarte å forhindre nedfangsting 

av bestanden i vanskelige scenarier, og 

hvor gode fangster de ga under “normale” 

omstendigheter. 

Det var sterk konkurranse mellom de 

fem utviklingsgruppene, hvorav to var 

fra fangstmiljøer (Japan og Island) og 

to enmannsgrupper fra grønne miljøer 


(Greenpeace og så videre). De 

to “grønne” forskerne var Justin 

Cooke og William de la Mare. I 

boka The Whale War fra 1992 

hevder forfatteren at disse to 

sammen med Sidney Holt var 

de førende i å undergrave den 

rådende forskningen slik at 

deres mere “realistiske” og 

pessimistiske bestandssanslag 

kunne brukes mot hval fangst. 

På det avgjør ende møtet i 1991, 

da Viten skapskomiteen skulle 

frem me en anbefaling, hadde jeg 

gleden av å foreslå at prosedyren 

til Justin Cooke var tilstrekkelig 

forsiktig og at den var den beste. 

Viten skaps komiteen vedtok å 

anbefale Cookes prosedyre for 

Kommisjonen. Holt og resten av 

den faste kjernen av “grønne” 

forskere Cooke medregnet, 

dissenterte. Det var patetisk å 

oppleve at Justin Cooke, som 

hadde arbeidet så hardt og godt 

for å lage den beste prosedyren, 

stemte mot Vitenskapskomiteens 

anbefaling av hans 

prosedyre. 

Sidney Holt er en betydningsfull 

person. Han er medforfatter 

av en viktig bok om fiskeriforvaltning 

fra 1957, og han 

var en av de tre vise menn 

som bragte IWC ut av uføret 

etter Slijper. Innholdet i den 

dissensen han sto bak i 1991 er 

nokså obskur. Det var faktisk 

ikke mangler ved Cookes 

prosedyre som Cooke, Holt og 

de andre pekte på. Isteden trakk 

de fram egenskaper ved den 

andre “grønne” prosedyren – 

som altså hadde falt igjennom 

sammenliknet med Cookes 

prosedyre. På Kommisjonsmøtet 

fungerte Holt som grå eminense 

for de såkalte “likesinnete 

landene”. Anført av USA og 

med Nederland blant de ivrigste 

(!), ønsket de å forhindre ny 

kommersiell hvalfangst. Kommisjonen 

besluttet å sende Cookes 

prosedyre tilbake til Vitenskapskomiteen, 

med krav om å justere 

den i forsiktig retning og om 

ytterligere utprøving. Prosedyren, 

som nå hadde fått navnet 

RMP (Revised Management 

Procedure), klarte seg utmerket 

i de nye eksperi mentene. 

Uten den tallmessig ubetydelige 

dissensen som Holt, Cooke 

og de få andre grønne stelte i 

stand i 1991, ville Kommisjonen 

hatt større van sker med ikke å 

vedta RMP da. Den ble heller 

ikke vedtatt i 1992. Da meldte 

Island seg ut av IWC. Med 

henvisning til protesten mot 

moratorie vedtaket i 1982, annon 

serte Norge det året å starte 

opp igjen fangst på vågehval, og 

at fangsten skulle bli regulert i 

henhold til RMP. Kommisjonen 

begynte i 1993 å diskutere 

vidløftige kontrollordninger, og 

flertallet fant å kunne ta belastningen 

ved å ikke gjennomføre 

RMP, til tross anbefalingen fra 

Vitenskaps komiteen som da var 

blitt enstemmig. Dette fikk 

briten Philip Hammond til å 

trekke seg som formann i 

Vitenskaps komi teen – i protest. 

I avskjedsbrevet het det om 

RMP: “one of the most 

interesting and potentially farreaching 

chapters in the science 

of natural resource management 

came to a conclusion. The 

Commission could now put in 

place a mechanism for safe 

manage ment of commercial 

whaling”. Dette var reprise på 

Ruuds avskjed i 1964, men med 

motsatt fortegn. 

Situasjonen er nå den at 

Norge får drive sin fangst av 

vågehval uten større problemer. 

Fangstkvotene blir her satt ved 

hjelp av RMP, og i praksis 

kontrollert av Vitenskapskomi 

teen. RMP er fremdeles 

bare prinsipielt akseptert av 

Kommisjonen, men ikke satt 

i verk. Denne motsetningsfylte 

situasjonen kan meget vel lede 

til at IWC bryter sammen (se 

Aron, Burke & Freeman 2000 

og Schweder 2001). 

Diskusjon 

Både i 1950-årene og i 

1990-årene var det, etter min 

mening, forskere i Vitenskapskomiteen 

som forkludret bildet. 

De oppkonstruerte viten skapelig 

uenighet. Det er vanskelig 

å se at denne uenigheten var 

saklig begrunnet. Den er, desverre, 

lettest å forstå som politisk 

aktivitet på den vitenskapelige 

arena. I begge tilfeller førte den 

til at de reaksjonære kreftene 

fikk fortsette sin uheldige politikk. 

I den første perioden fikk 

fangstinteressene fortsette sin 

uforsvarlige rovdrift alt for lenge. 

Nå insisterer de mektige på å 

fortsette det ubetingede fangstforbudet. 

Et fortsatt fangstforbud, også 

for tallrike arter som vågehval, 

gir dårlig ressursutnytting. Siden 

et ubetinget fangstforbud ikke 

kan underbygges vitenskapelig, 

undergraver det også forskningens 

rolle i forvaltningen. Følgen 

kan bli at IWC bryter sammen 

og vi kan få en ny periode 

med rovdrift og nedfangsting. 

Etterspørselen etter hvalkjøtt og 

spekk er stor, og siden fangstene 

av torsk og annen villfisk blir 

mindre med mye hval, kan 

interessen for hvalfangst ta seg 

opp. Om da forskningen er 

frustrert og demoralisert, for 

å bruke ord fra Hammonds 

avskjedsbrev, kan det bli vanskeligere 

å demme opp med forsvarlig 

forvaltning. Dette er en 

mulighet, men den er heldigvis 

neppe særlig sannsynlig. 

Sidney Holt forstår meget 

godt hvilken rolle oppkonstruert 

uenighet kan spille. I 1972 

sa han: “Since advice comes 

as a result of evaluation and 

consensus. It is ... possible to 

cause delays by injecting and 

sustaining controversy at the 

evaluation stage. How often 

have we heard ‘the scientists 

cannot agree (the scientists from 

one of the interested countries 

disagreeing with all the others) 

so we will consider the question 

again next year, and meanwhile 

continue behaving as before.’ 

That way the blue whale and the 

herring were brought towards 

extinction.” 

I 1992, etter å ha vært aktør 

både i Vitenskapskomiteen og 

Kommisjonen, sa Holt: “This 

year we successfully resisted 

enormous pressure from Iceland, 

Norway and Japan to lift 

the moratorium....We have, as 

it were, gained time through 

talking about science and 

conservation.... I think we are 

all agreed that we should aim 

at keeping the moratorium in 

place, at least until the year 

2000. ...If we can do that and 

if we can hold the dam, as it 

were, for a few more years, that 

will give us time to assemble 

the ethical arguments against 

whaling...There has been too 

much diversion of activity 

towards the idea of maintaining 

simple diversity in the living 

system of the planet. This can 

too easily move into saving 

endangered species and not 

caring for Minke whales, Harp 

seals, or East African mammals. 

They are in the hundreds of 

thousands or millions.” 

Er det til skade eller gavn 

å komme med påstander om 

overdreven uenighet i Vitenskaps 

komiteen for å få en debatt 

om saken? Sidney Holt mente 

det var til skade da jeg presenterte 

dette stoffet på IWC-møtet 

i 1992. Han er en handlingens 

mann, og fikk Ray Gambell til 

å stryke min artikkels tittel og 

forfatter i lista over primærdokumenter. 

I IWC-rapporten 

for 1992 måtte sekretariatet 

etterpå lime inn en lapp med 

artikkelens tittel og forfatternavn 

over “trukket tilbake” i 

alle eksemplarene av den trykte 

rapporten. Holt har også maktet 

å forhindre publisering av stoffet 

helt til det siste. I 1992 invitert 

redaktøren av Ocean Development 

and International Law 

meg til å publisere artikkelen i 

hans tidsskrift. Holt ble bedt 

om å gi en kommentar, men 

svarte med trussel om rettslig 

søksmål dersom artikkelen kom 

på trykk. Etter flere år endte 

dette med at forlaget (Francis & 

Taylor) nektet trykking, til tross 

for at artikkelen var ferdig og 

antatt av redaktøren. 

Forkludring av vitenskapelig 

usikkerhet kan være et problem 

også utenfor IWC. I klimadebatten 

er det mye som tyder 

på at enkelte aktører er ute i 

urent ærend, også i vår norske 

debatt. At problemstillingen er 

vanskelig bør ikke forhindre 

en åpen debatt, der det er 

nødvendig å snakke rett ut, 

også noen ganger med navns 

nevnelse. Dette kan være 

ubehagelig, både for den som 

får kastet (nødvendig) skitt på 

seg og for den som kaster. 

Håpet er jo at åpen debatt 

fører til større vaktsomhet mot 

overdreven uenighet og annen 

forkludring, hva enten grunnen 

er ubetenksomhet, ønske om 

publisitet eller politiske 

motiv er. 

Referanser 

• Aron, W., Burke, W. & 

Freeman, M.M.R. 2000. “The 

whaling issue”. Marine Policy, 

24, side 179-191. 

• Schweder, T. 2000. “Distortion 

of Uncertainty in Science: 

Antarctic Fin whales in the 

1950s”. Journal of International 

Wildlife Law and Policy. Vol. 3, 

Nr. 1, side 73-92. 

• Schweder, T. 2001. “Protecting 

whales by distorting uncertainty: 

non-precautionary mismanagement?” 

Fisheries Research 52, 

side 217-225. 


Rydder vei for 

internasjonal kvotehandel 

Internasjonal kvotehandel er ennå bare på 

planleggingsstadiet, men Verdensbankens Prototype Carbon 

Fund (PCF) har allerede fått i gang en rekke prosjekter 

som senere kan gi utslippskreditter gjennom Den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM). 


Lederen for fondet, Ken Newcombe, ønsker 

at erfaringene som er gjort med disse 

prosjektene skal kunne brukes i oppstarten 

av et internasjonalt kvoteregime. PCF har 

for tiden 17 private bedrifter, deriblant 

Statoil og Hydro, og 6 nasjoner, deriblant 

Norge, som aksjonærer. Fire prosjekter 

som skal redusere utslipp av klimagasser 

i utviklingsland er foreløpig godkjent av 

fondet. I tillegg er rundt 30 prosjekter 

under vurdering. I begynnelsen av neste år 

vil det første prosjektet formelt få godkjent 

sine utslippsreduksjoner av fondets styre. 

Reduksjonene skal gi utslipprettigheter til 

fondets aksjonærer om de blir godkjent av 

FNs klimasekretariat. 


Ken Newcombe ser det som en viktig 

oppgave at slike prosjekter sørger for 

en bærekraftig utvikling som tar vare 

på de fattigste landenes interesser. Mot 

at industriland investerer i prosjekter og 

utveksler teknologi med utviklingsland, 

får de tilbake rettigheter til å slippe ut 

klimagasser hjemme eller såkalte utslippskreditter. 

På denne måten kan man få 

en mye mer kostnadseffektiv reduksjon av 





(petter.haugneland@cicero.uio.no) 

Langvarig prosess 

- Godkjenningen av slike prosjekter er en 

langvarig prosess. Første steg er at man 

sender inn en prosjektbeskrivelse på et 

prosjekt man ønsker å få finansiert. Deretter 

vil en uavhengig part, for eksempel Det 

Norske Veritas, foreta en vurdering av 

prosjektet og se på hvor mye utslippsreduksjon 

man kan oppnå i forhold til hva 

som ville vært tilfelle uten at prosjektet ble 

realisert. Deretter vil fondets sentralstyre 

endelig godkjenne prosjektet slik at det kan 

starte opp. Det vil også være anledning 

til å komme med innsigelser til denne 

avgjørelsen fra miljøorganisasjoner eller 

andre parter. 

Etter en stund vil man ta periodevise kontroller 

på om utslippsreduksjonene faktisk 

har blitt realisert, og først da vil de formelt 

bli godkjent av fondets styre. Til slutt 

må utslippsreduksjonene bli godkjent av 

FNs klimasekretariat før man kan utstede 

utslippskreditter til fondets aksjonærer. Et 

prosjekt i Brasil er nå i den nest siste fasen, 

to og et halvt år etter oppstarten av PCF, 

forteller Newcombe. 

Uklare regler 

På veien er det en rekke skjær i sjøen. 

Blant annet har regelverket for slik handel 

vært uklar, og i stadig endring. På sikt 

håper Newcombe at regelverket blir mer 

forutsigbart, og at man ved å se på liknende 

prosjekter som er godkjent før, kan 

starte nye prosjekter uten en alt for lang 

godkjenningsprosess. 

Høy risiko 

PCF har en egenkapital på 145 millioner 

dollar som skal bli investert i totalt 30 ulike 


Lederen for Verdensbankens Prototype Carbon Fund, Ken 

Newcombe, var invitert til å fortelle om PCF sine erfaringer 

med kvotehandel på NHOs presseseminar om internasjonalt 

samarbeid om klimatiltak under Kyotoprotokollen onsdag 

16. januar. 

prosjekter framover. Dette er et veldig lite 

beløp i forhold til hva en framtidig handel 

med utslippskvoter kan utgjøre. 

- Foreløpig har det vært vanskelig å få 

bedrifter til å investere i slike prosjekter. 

Risikoen er høy, og siden systemet er helt 

nytt, har man ikke noe å sammenligne 

kvoteprisene med. Mange bransjer vet 

heller ikke om de vil bli innlemmet i et 

kvotesystem, fortsetter Newcombe. 

Høy kvotepris gir stort marked 

Også størrelsen på et internasjonalt kvotemarked 

og ikke minst prisen på kvotene er 

det mye usikkerhet om. 

- Vi opererer foreløpig med kvotepriser 

på om lag 5 dollar per tonn CO 2 

. Det er 

veldig usikkert hva en framtidig kvotepris 

vil bli. Det avhenger blant annet av 

om Russland vil selge sine ”overflødige” 

utslippskvoter. Om Russland velger å spare 

disse kvotene til prisen er høy, eller ikke 

er organisert godt nok, slik at de på kort 

sikt ikke har mulighet til å selge, kan 

kvoteprisene bli relativt høye. Dette vil 

igjen føre til at flere prosjekter innenfor 

CDM vil bli lønnsomme, og dermed vil 

dette markedet øke, tror Newcombe. 


Kyotoprotokollen reddet? Ikke riktig enda! 

Etter at forhandlingene om 

gjennomføring av Kyotoprotokollen 

kom i mål i fjor, må 

avtalen ratifiseres (godkjennes) 

i hvert enkelt land. For at den 

skal tre i kraft må industriland 

som sto for minst 55 prosent av 

CO 2 

-utslippene i 1990 ratifisere. 

En lang rekke statsledere har 

satt seg som mål at avtalen skal 

tre i kraft til FNs toppmøte om 

bærekraftig utvikling (Rio +10), 

som finner sted i Johannesburg, 

Sør-Afrika 26. august – 4. 

september i år. 

Etter at USA trakk seg fra 

Kyotoprotokollen for snart et 

år siden må både EU, Japan 

og Russland være blant landene 

som ratifiserer for at kravet om 

55 prosent av utslippene skal 

kunne oppfylles. EU-landene 

planlegger felles ratifisering 

innen 14. juni. Hittil har både 

Kommi sjonen og Parlamentet 

sluttet seg til forslaget om ratifisering, 

og Rådet vil ventelig 

slutte seg til. Mer spenning 

knytt er seg til behandlingen i 

Russland og Japan. Russlands 

regjering skal diskutere ratifisering 

på et møte 14. mars. 

I Japan er saken omstridt, og 

står saken høyt på den politiske 

dagsordenen i vår. En meningsmåling 

viser at rundt halvparten 

av innbyggerne mener Japan bør 

gå sammen med andre land om 

å ratifisere Kyotoprotokollen 

selv om USA står utenfor. Et 

annet tegn som lover godt 

for protokollens skjebne er at 

Hiroshi Oki, som ledet 

konferansen som vedtok Kyotoprotokollen 

i 1997, nylig tok over 

som Japans miljøvernminister 

Canadas miljøvernminister 

har sagt han håper landet kan 

ratifisere avtalen før 1. juni, men 

forslaget møter sterk motbør 

fra industrien. Også den norske 

regjeringen tar sikte på å legge 

fram forslag om ratifisering slik 

at Stortinget kan behandle 

saken i løpet av juni. 

Oppdaterte nettsider: 

FNs klimasekretariat 

(UNFCCC): http://unfccc.int/ 

resource/kpstats.pdf 

Kampanje for ratifisering 

(WWF): www.panda.org/ 

goforkyoto/index.cfm 

Når kuren er verre enn sykdommen 

DEBATT 

Det vil være mer fornuftig å konsentrere seg om å bekjempe verdens 

fattigdom enn å bruke ressursene på å redusere klimagassutslipp. 

Onar Åm, teknolog & 

gründer 

I legevitenskapen finnes et 

fascinerende fenomen som 

kalles placebo-effekten. Dersom 

en pasient tror at hun får en 

medisin som gjør henne frisk, ja 

da risikerer hun å bli frisk eller 

i hvert fall bedre, selv om hun 

bare har blitt gitt sukkertabletter! 

For å avgjøre om en medisin 

er virkningsfull eller ikke er 

man derfor nødt til å sette 

opp kontrollgrupper, en gruppe 

pasienter som blir fortalt at de får 

den aktuelle medisinen, mens de 

i virkelig heten får juksemedisin. 

Hvis og bare hvis gruppen som 

fikk ekte medisin viser større 

forbedringer enn kontrollgruppen 

som fikk juksemedisin 

kan vi si at lege midlet er 

virkningsfullt. 

Kontrollgrupper brukes ikke 

bare innen legevitenskapen, men 

innen de aller fleste empir iske 

vitenskaper. 90% av alle mennesker 

som dør av kreft i Norge 

drikker melk. Betyr dette at melk 

er sterkt kreft fremkallende? 

Nei, gudskje lov! Kontrollgrupper 

viser raskt at 90% 

av de som ikke dør av kreft 

også drikker melk. Det er 

ingen overdrivelse å si at dette 

prinsippet utgjør fundamentet 

i moderne empirisk vitenskap. 

Nettopp fordi dette er et 

så elementært prinsipp er det 

tilsvarende mer utrolig at 

Klima panelets arbeidsgruppe 

III ikke har benyttet seg av det. 

Sykdommen er blitt identifisert 

– global oppvarming som følge 

av økende CO 2 

-utslipp. Og 

kuren er identifisert – reduksjon 

CO 2 

-utslippene. Arbeids 

grupp en har regnet nøye på 

hva kostnadene og fordelene 

assosiert med denne kuren er, 

og den har regnet på hva 

kost nadene assosiert med sykdommen 

vil være dersom den 

forblir ukurert, og kommet 

frem til at fordelene veier opp 

kostnadene. Det er bare et 

problem: den foreslåtte medisinen 

har ikke blitt testet 

for placebo-effekten. Med 

andre ord, arbeidsgruppen har 

ikke sammenlignet resultatet av 

kuren med å ikke gi pasienten 

medisin. Klimapanelet vet rett 

og slett ikke om klimatiltakene 

er mer effektivt enn å ikke gjøre 

noe i det hele tatt! 

I en hvilken som helst annen 

vitenskap ville slikt vært fullstendig 

uakseptabelt. Derfor er 

det særdeles merkelig at det 

gjøres så elementære feil på et 

felt som er av så viktig betydning 

for samfunnet. Spørsmålet som 

umiddelbart melder seg er: 

hvordan kan så mange av verdens 

fremste forskere gjøre en 

slik elementær glipp? Svaret er 

enkelt og greit at det ikke er 

en glipp. Det er simpelthen 

ikke Arbeidsgruppe IIIs mandat 

å foreta en helhetlig sammenligning 

mellom klimatiltak 

vers us ingen klimatiltak. Sagt på 

en enkel måte: det er ikke deres 

oppgave å teste medisinen for 

placeboeffekten. De har derfor 

heller ikke gjort det. 

Konsekvenser av klimatiltak 

La oss se på et konkret eksempel 

på noe som faller utenfor arbeids- 

gruppens regnestykker, nemlig 

klimatiltakenes effekt på barnedødelighet. 

I de ti landene i 

verden med høyest barnedødelig 

het dør i snitt 24,7 % av 

alle barn før de fyller 5 år. Brutto 

nasjonalprodukt (BNP) per 

innbygger for disse landene er 

i snitt $241. Til sammenligning 

dør bare 0,5 % av barn i 

de 10 landene med lavest 

barnedødelighet før de fyller 

5. Gjennomsnittlig BNP per 

innbygger for disse ti landene 

er $23 866. Med andre ord: 

fattigdom dreper. Jo rikere et 

land er, jo mindre sannsynlighet 

er det for at et barn skal dø. Hva 

har dette med konsekvensene 

av klimaendringer å gjøre? 

Ingenting, men det har i aller 

høyeste grad noe med klimatiltak 

å gjøre. En av de viktigste 

konsekvensene av dramatiske 

klimatiltak vil være at den 

økonomiske veksten i verden 

vil bremses kraftig opp. Ja, 

Debattinnlegg 

Debattinnlegg til Cicerone 

skal heretter inneholde 

maksimalt 4000 tegn 

medregnet mellomrom. Skriv 

gjerne kortere. Innlegg 

sendes med epost til 

information@cicero.uio.no, 

og vurderes av redaksjonen. 


DEBATT 

det er slett ikke usannsynlig at verden 

vil gjennomgå en kraftig depresjon, med 

økonomisk tilbakegang. Dette betyr også 

at det vil ta mye lengre tid for de fattigste 

landene å bli rike, og i verste fall vil de 

være nesten like fattige om 50 år som de 

er i dag. Sagt på en annen måte: kraftige 

klimatiltak hindrer fattige land i å få ned 

sin barnedødelighet. 

Et annet eksempel på noe som faller 

utenfor arbeids gruppens område er 

klimatiltak enes effekt på befolkningsveksten. 

Det er et velkjent faktum at det 

er en sterk anti -korre lasjon mellom rikdom 

og befolkningsvekst. Jo rikere et land er, jo 

mindre er fødsels overskuddet i landet. Som 

nevnt ovenfor vil kraftige klimatiltak føre 

til en lavere økonomisk vekst, som spesielt 

vil ramme de aller fattigste landene. Sagt på 

en annen måte: kraftige klimatiltak hindrer 

fattige land i få sin befolkningsvekst under 

kontroll. 

Den korrekte sammenligningen 

Den korrekte måten å avgjøre hvor effektive 

klimatiltak er, er å se hvilken fremtidig 

verden det er best å leve i, den med kraftige 

klimatiltak eller den uten noen klimatiltak 

i det hele tatt. [Kraftige klimatiltak er her 

definert som en reduksjon av karbonutslipp 

på 60-90%. Dersom klimapanelets mest 

ekstreme prognoser er korrekte er dette 

til takene som er nød vendig for å hindre 

betydelige klimaendringer. Kyoto-avtalen vil 

kun redusere fremtidig oppvarming med 3-4 

% og er derfor helt uten effekt.] Siden 

en detaljert studie i følge klimapanelet 

aldri har blir gjort kan vi bare grovt 

skissere utviklingen, med utgangspunkt i de 

ovennevnte eksemplene. 

Scenario 1: kraftige klimatiltak 

Det å redusere verdens CO 2 

-utslipp med 

60-90 % er fullt mulig uten å forårsake 

betydelige negative økonomiske konsekvenser, 

men ikke innen for den tidsrammen 

som vil være nødvendig for å hindre de 

klimaendringene som klima panelet spår vil 

komme. Konse kvensen av å gjennomføre 

en slik reduksjon for raskt vil sannsynligvis 

være knusende for verdensøkonomien. I 

beste fall stagnerer veksten. I verste fall går 

verden inn i en dyp økonomisk depresjon. 

Dette vil utvilsomt ha størst konse kvenser 

for de aller fattigste. I nedgangstider er det 

alltid de med minst som rammes hardest. 

Resultatet vil være at den økonomiske 

veksten til de fattige landene vil bremse 

opp, og overgangen til fullt utviklede land 

vil derfor ta lengre tid. Befolkningsveksten 

vil fortsette i samme tempo som i dag, og 

fortsette å spise opp store deler av den 

økonomiske veksten. Barnedødeligheten vil 

fortsette å være høy, og sult, nød, tørke, 

flom, vulkanutbrudd, pest og sykdom vil 

fortsatt ramme de aller fattigste med like 

stor styrke som i dag. I 2050 kan det være 

så mye som 13 milliarder mennesker på 

jorden. Plassmangel begynner å bli et reelt 

problem. Mangel på dyrkbar jord likeså. 

Havene trues av overfiske, og vann mangel 

er et stort problem i store deler av verden. 

Scenario 2: kraftig økonomisk vekst, ingen klimatiltak 

Dersom vi trør den økonomiske gasspedalen 

i bånn uten hensyn til klimagassutslipp vil 

vi ha ca 50 år på oss før vi vil begynne 

å merke betydelig negative effekter av 

klimaendringer – forutsatt at klimapanelets 

profe tier er korrekte, altså. På disse 50 

årene vil verdens samfunnet gjenn om gå en 

rivende utvikling. Realveksten i de rike 

landene vil ligge på rundt 2 %, veksten i 

de mellomrike landene vil ligge på rundt 

5 % og veksten i de aller fattigste landene 

kan ligge opp mot 8 %. Det betyr at 

de 10 landene som i dag har høyest 

barnedødelighet kan ha et BNP per 

innbygger på rundt $11 300, altså midt 

mellom Hellas og Spania i dag. De 

mellomfattige landene vil havne rundt 

“Klimatiltak har en gigantisk skjult 

kostnad, nemlig at den hemmer 

utviklingen så mye at kuren blir en 

større belastning enn sykdommen den 

er ment å kurere” 

$18 000 per innbygger, altså omtrent som 

Storbritannia i dag. Kort sagt, fattigdom 

slik vi kjenner det i dag vil i stor grad være 

utryddet. Verdens befolkning vil være like 

godt rustet til å takle klimaendringer som 

dagens rikeste industriland er, det vil 

si svært godt. Den kraftige økonomiske 

veksten vil føre til at befolkningsveksten 

bremser opp og vil i 2050 være stabilisert 

rundt 8 milliarder. Både barne dødelighet 

og fødsels overskudd er lave. De fleste 

land vil på dette tids punktet ha bygget 

infrastruktur som sikrer dem mot naturkatastrofer: 

vannings anlegg og brønner 

for å sikre seg mot tørke, kanaler mot 

flom, sikring av fjellskråninger mot leirras, 

Klimatiltak og fattigdom. Svar til Åm 

Knut H. Alfsen, Tidligere direktør 



Åm setter i sitt innlegg opp to scenarier 

som søker å vise at klimatiltak vil være til 

skade for verden som helhet og de fattige i 

særdeleshet. I det ene scenariet (scenario 1) 

reduseres utslipp av klimagasser dramatisk 

(60-90% reduksjon) over kort tid med 

det resultat at den globale økono miske 

veksten reduseres eller endog reverseres 

med økt fattigdom som resultat. I det 

andre scenariet (scenario 2) prioriteres 

renovasjons infrastruktur mot pest og sykdommer, 

kraftigere hus mot jordskjelv og 

stormer, diker mot havstigning osv. 

Konklusjon 

Først en viktig observasjon: I Scenario 1 er 

verdens befolkning ca 60 % høyere enn i 

Scenario 2. Dette betyr at CO 2 

-utslippene 

i Scenario 2 kan være 60 % høyere per 

person uten at de totale utslippene blir 

høyere. Med andre ord, ved å investere i 

økonomisk vekst i dag høster vi fordeler i 

fremtiden i form av færre mennesker som 

kan produsere drivhusgasser i fremtiden, 

i tillegg til alle de andre fordelene ved å 

hindre en befolkningseksplosjon. Dette er 

et prakteksempel på en effekt som ikke er 

tatt hensyn til av arbeidsgruppe III. 

For å avgjøre om klimatiltak er en virknings 

full medisin trenger vi bare å spørre 

oss selv hvilke av disse to verdenene som er 

best å leve i. Og her kan det ikke være noen 

tvil om at kuren er verre enn sykdommen. 

Selv om våre CO 2 

-utslipp skulle føre til 

dramatiske klimaendringer er det ingen tvil 

om hva som er det beste alternativet for 

de aller fattigste. I valget mellom å være 

fattig men slippe klimaendringer og å være 

rik men måtte leve med klimaendringer er 

sistnevnte langt å foretrekke. Selv om det 

skulle bli flere heterelaterte dødsfall, større 

skader på grunn av økt stormaktivitet og 

havstigning så vil den generelle barnedødeligheten 

for de fattigste landene ha 

falt fra rundt 25 % i dag til ned mot 1 

% om 50 år, malaria og andre fattigdomssykdommer, 

tørke, flom, ras, stormer og 

andre naturproblemer vil være under 

kontroll. 

Selvsagt er disse to scenariene satt 

på spissen, men de illustrerer poenget: 

klimatiltak har en gigantisk skjult kostnad, 

nemlig at den hemmer utvikling så mye 

at kuren blir en større belastning enn 

sykdommen den er ment å kurere, og det 

var vel neppe hensikten? 

økonomisk vekst på bekostning av 

klimatiltak, noe som gir økt velstand 

(mindre fattigdom), men også økte 

klimaendringer. I valget mellom disse to 

framtidsbildene velger Åm scenario 2, og 

konkluderer med at vi derfor bør skrinlegge 

klimatiltak. 

At fattigdom dreper er velkjent. Det 

skjer direkte på grunn av mangel på mat, 

rent vann, husly og helsetjenester og mer 

indirekte gjennom kon flikter generert av 

fattigdom og ressursknapphet, og den økte 

sårbarhet fattige menne sker har for nær sagt 

alle typer på kjen ninger, inkludert påkjenninger 

knyttet til klima endringer. Fattig doms 


DEBATT 

bekjempelse er der for en viktig oppgave. 

Dette er Åm og jeg enige om. I et tvunget valg 

mellom Åms to scenarier er det derfor ikke 

vanskelig å være enig med Åm. Scenariene 

fremstår imidlertid som eks treme ytterpunkter 

og utelater det reelle spørsmålet vi 

står ovenfor, nemlig hvor sterke klimatiltak 

det er fornuftig å gjøre i dag. 

Når Åm likevel velger å formulere sitt 

klimatiltaks scenarie som 60-90% reduksjon 

av klimagassutslippene innen kort tid så 

er det fordi det etter Åms oppfatning er 

det som skal til for å forhindre betydelige 

klimaendringer. FNs klimapanel (IPCC) 

har slått fast at om man skal stabilisere 


i atmosfæren på 

et nivå om lag på to ganger førindustrielt 

nivå, så trenger man utslippsreduksjoner 

av denne størrelsesorden. Ingen steder 

anbefaler imidlertid IPCC at slike 

utslipps reduksjoner skal finne sted raskt. 

Problemstill ingen kan illustreres som i 

figur 1 som viser hvor tregt klima systemet 

fungerer (figuren er tatt fra IPCCs tredje 

hoved rapport). 

Figuren viser en utslippsbane som tillater 

økte utslipp i noen tiår framover, men 

som innen slutten av dette århundre er for 

nedadgående og som innen et par hundre 

år er på et nivå 60-90% under dagens nivå. 

Dette vil stabilisere CO 2 

-konsentrasjonen i 

atmosfæren innen noen hundre år. Temperatur 

veksten vi så stabiliseres etter ytterligere 

noen tid, mens havnivåøkningen på grunn 

av oppvarming av havene vil fortsette i 

minst 1000 år. 

Klimaendringer er ikke til å 

unngå på kort sikt 

Treghetene i klimasystemet gjør at vi ikke 

kan unngå menneske skapte klima endringer 

de neste par tiårene. Eventuelle tiltak vi 

gjør i dag vil først påvirke klimautviklingen 

mot slutten av vårt århundre og perioden 

etter. For å unngå store og sannsynligvis 

skadelige klima endringer i neste og 

påfølgende århundre må konsentrasjonsnivåene 

av klimagasser i atmo sfæren stabiliseres 

og utslippene må reduseres drastisk på 

sikt. Som Åm selv skriver er det imidlertid 

rimelig å tro at: ”Det å redusere verdens 

CO 2 

-utslipp med 60-90% er fullt mulig uten 

å forårsake betydelige negative økonomiske 

konsekvenser...”. 

I det videre tar jeg det for gitt at en 

slik langsiktig stabilisering av klimagasskonsentrasjonene 

er en fornuftig målsetting, 

selv når fattigdommen i verden tas i 

betraktning. Spørsmålet er så hva vi i den 

rike delen av verden bør gjøre på kort sikt. 

Kortsiktige tiltak? 

Jeg mener at skal vi nå mål settingen om 

å stabilisere kon sen trasjonene av drivhusgasser 

på lang sikt så er det lurt å starte 

forsiktig i dag. Dette henger sammen med 

minst to forhold. 

• For det første er det å legge om verdens 

energisystem fra fossile brensler til mer 

klimavennlig teknologi en meget stor 

oppgave som vil kreve all den tid vi har. 

Magnitude of response 

CO 2 concentration, temperature, and sea level continue 

to rise long after emissions are reduced 

CO 2 emissions peak 

0 to 100 years 

Today 100 years 

Figur 1. Klimasystemet er tregt. Kilde: IPCC. 

• For det andre er det først og fremst de 

rike land som til nå har bidratt til at vi 

har et problem, mens hovedtyngden av 

problemene faller på den fattige delen av 

verden. Om de rike land, ved fortsatt å 

øke sine klimahgassutslipp, skulle fortsette 

med å legge ”steiner til den børen” de 

fattige land har med å arbeide seg ut av 

sin fattigdom vil ventelig – og rimelig nok 

– fortone seg som særdeles provoserende 

adferd. 

“Å la være å gjøre noe 

med klimagassutslippene 

i den rike delen av verden 

vil neppe sikre en bedre 

verden på lang sikt” 

Klimatiltak eller fattigdomsbekjempelse? 

Kan det imidlertid være, som Åm hevder, 

at de ressurser de rike land burde bruke på 

å redusere sine utslipp på kort sikt hadde 

gjort vel så stor nytte om de ble brukt 

direkte til å bekjempe fattigdommen? Til 

dette har jeg følgende kommen tarer. 

• For det første vil direkte fattigdomsbekjempelse 

isteden for klima tiltak i den 

rike delen av verden ikke bringe oss 

nærmere målsettingen om å stabilisere 

klimagasskonsentrasjonene på lang sikt. 

Ved å kreve utslipps reduksjoner i den rike 

delen av verden vil man bidra til at ny 

og mer klimavennlig teknologi blir mer 

lønnsom å utvikle. 

• For det andre må det være lov å stille 

spørsmål ved om de ressurser som eventuelt 

ikke vil bli brukt i den rike delen av 

verden til klimatiltak vil bli brukt til effektiv 

fattigdoms bekjempelse. Erfaringene til nå 

1,000 years 

Time taken to reach 

equilibrium 

Sea-level rise due to ice melting: 

several millennia 

Sea-level rise due to thermal 

expansion: 

centuries to millennia 

Temperature stabilization: 

a few centuries 

CO 2 stabilization: 

100 to 300 years 

CO 2 emissions 

tyder vel ikke på at så vil skje. 

• Riktignok er det slik at økt økonomisk 

aktivitet i den rike delen av verden i noen 

grad også vil komme de fattige til gode, 

men gapet mellom fattig og rik blir på 

ingen måte nødvendigvis mindre ved at de 

rike blir rikere. Dette gapet er allerede i 

dag med på å destabilisere verden. 

Det er i dag nok ressurser i verden til å 

sikre at ingen sulter, at alle har tilgang på 

rent vann, at alle har tilgang til elementært 

helsevesen, skolegang, osv. Når flertallet 

av de som lever på jorda - på tross av dette 

- ikke får dekket slike elementære behov, 

så representerer dette etter mitt syn en av 

de fundamentale truslene mot global bæredyktighet. 

På samme måte har jorda en 

begrenset evne til å motta klimagasser i 

atmosfæren uten å reagere med raske 

og skadelige klimaendringer. Til nå har 

de rike land tatt godt for seg av denne 

begrensete lagringskapasiteten. I framtiden 

bør u-landene få sin rettmessige andel ved 

at de rike land begrenser sin bruk av 

dette fellesgodet noe. Vi som bor i den 

privilegerte delen av verden bør med andre 

ord kunne renonsere litt på vårt stadig 

økende (over)forbruk av fossile brensler 

slik at det gis rom for fattige land til å nå 

et anstendig utviklingsnivå uten å måtte 

bekjempe klimaskader samtidig. 

Som så ofte ved vanskelige avveininger 

vil svaret på spørs målet om klimatiltak 

eller fattigdomsbekjempelse være ”ja takk, 

begge deler”. Det å fastslå hvor sterke 

klimatiltakene bør være på kort sikt er 

imidlertid vanskelig blant annet av grunner 

som Åm er inne på. Det som synes lettere 

å fastslå er at det å la være å gjøre noe 

med klima gass utslippene i den rike delen 

av verden neppe vil sikre en bedre verden 



KLIMATEK 

Tilbake til trekull? 

I jernalderen brukte våre forfedre trekull til å smelte jern. Nå 

vurderer ferrolegeringsindustrien om det er mulig å bytte ut 

fossilt kull og koks med trekull. Hensikten er å unngå utslipp av 

klimagasser. 

Ivar Areklett 

Vi bruker dem hver dag. De finnes i kosmetikken 

vi smører i ansiktet om morgenen, de 

er et viktig element i metallet i bussen som 

transporterer oss til jobben, helt avgjørende i 

mikrochipsen i PC-en og jammen er de ikke 

til stede i tannpastaen vi rengjør tennene 

våre med om kvelden også. Ferrolegeringer 

er viktige som råstoff for en rekke produkter 

- men under produksjonen av dem dannes 

klimagassen karbondioksid (CO 2 

). 

Må ha kull 

Inger Johanne Eikeland jobber ved Silisiumdivisjonen 

til Elkem ASA som produserer 

ferrosilisium og silisiummetall – se oversikt 

over ulike typer ferrolegeringer i ramme 

på neste side. Hun forklarer at det ikke er 

mulig å fremstille slike legeringer uten å 

bruke karbon. 

- Ved produksjon av ferrolegeringer er 

råstoffet oksider. Man tar utgangspunkt i 

et oksid, reduserer det til et metall og 

eventuelt blander inn jernkilder. Når vi i 

Elkem produserer silisiumlegeringer tar vi 

utgangspunkt i oksidet kvarts (SiO 2 

). Når 

vi skal bryte bindingene mellom oksygen 

og silisium er fast karbon det eneste 

reduksjonsmiddelet som er kjemisk kraftig 

nok til å gjøre dette. 

Når karbon reagerer med oksygen dannes 

klimagassen CO 2 

. Og når vi vet at ferrolegeringer 

er en sentral ingrediens i svært 

mange produkter i det moderne samfunn 

og legger til at det er svært begrensede 

muligheter når det gjelder alternativer, så 

forstår vi at ferrolegeringsindustrien står 

foran utfordringer når klimagassutslippene 

skal begrenses. 

- I de senere årene har vi sett på om 

det kan være mulig å få ned utslippene. Å 

rense avgassene, som er en av metodene 

det forskes på for å redusere utslippene 

fra gasskraftverk, er ikke aktuelt for vår 

industri. Gassene har stort volum med 

lav CO 2 

-konsentrasjon, noe som gjør det 

svært dyrt å rense. I stedet peker økt 

bruk av biomasse seg ut som mer aktuelt 

i ferrolegeringsindustrien, forklarer Eikeland. 

Biobrensel 

Ferrolegeringsindustrien bruker i dag fossilt 

kull eller koks som karbonkilde. Dette kan 

erstattes av trekull som lages ved at man 

brenner det som ikke er karbon i treet, 

slik at en sitter igjen med kull med høyt 

karboninnhold. 

Men blir det ikke like mye utslipp av CO 2 

ved brenning av trekull som ved brenning 

av fossilt kull? Jo, men biologisk materiale 

som inneholder karbon vil før eller senere 

gi utslipp av CO 2 

til atmosfæren. Om et 

tre brennes som ved i dag, benyttes i et 

smelteverk eller om det råtner på rot over 

de neste 100 årene er mindre vesentlig. 

Dessuten vil en tilsvarende mengde karbon 

tas opp fra atmosfæren når skogen vokser 

til igjen der man har hugget. Derfor 

teller ikke CO 2 

-utslipp fra biomasse med 

i klimaregnskapet som ligger til grunn for 

de internasjonale avtalene for å redusere 

utslippene av klimagasser. Sammen med 

KLIMATEK 













KLIMATEK 


Inger Johanne Eikeland ved Silisiumdivisjonen ved Elkem 

ASA har stått sentralt i ferrolegeringsindustriens forskning 

på reduksjon av CO 2 

-utslipp. 

fornuftig skogforvaltning innebærer økt 

bruk av biomasse en bærekraftig klimapolitikk. 

Men fra ide til produkt kan veien være 

kronglete. Til tross for en betydelig forskningsinnsats 

gjennom flere år er det langt 

fra sikkert at biologisk karbon kan ta over 

for fossilt karbon i ferrolegeringsindustrien. 

Problemet er ikke at det er umulig. Økt 

bruk av biomasse er mulig og samtidig 

også ønskelig av flere grunner. I tillegg 

til reduserte utslipp av klimagasser vil 

en prosess med biologisk karbon gi 

reduserte utslipp av både svoveldioksid 

og enkelte tungmetaller til luft. Dessuten 

vil legeringene som er laget ved hjelp av 

trekull gi renere produkter. 

Koster for mye 

Problemet er at det koster. 

De beregningene som Ferrolegerings 

industri ens forskningsforening 

(se rammer) har utført 

på bakgrunn av forsøk og 

modell ering antyder at kostnadene 

vil ligge på mellom 300 

og 400 kroner per tonn reduserte 

CO 2 

-utslipp ved pro duk sjon i 

Norge. Dette er mange dobbelt 

av hva det vil koste å redusere 

CO 2 

-utslippene i andre bransjer. 

- Selv om de første resultatene 

ikke har gitt oss noen løsning, 

ser vi grunnlag for å jobbe videre. 

Effektivisering av produksjon 

av trekull står på dagsordenen 

fremover, da det er 

her vi ser størst potensiale 

i å redusere kostnadene, sier 

Eikeland. 

Ferrolegeringsindustrien er i 

dag fritatt for CO 2 

-avgifter. Hva 

situasjonen blir når man går over 

på et kvotemarked er usikkert. 

-Det er denne situasjonen 

som har fått bransjen til å 

se nærmere på CO 2 

-utslippene 

våre. Dersom vi skulle bli pålagt 

å kjøpe kvoter og kvoteprisen 

blir i øvre kant av hva økonomene 

spår, vil dette knekke 

store deler av ferrolegeringsbransjen. 

Vi vet ikke hvordan 

myndighetene vil vurdere dette. 

Norsk ferrolegeringsindustri 

Ferrolegeringsindustrien lager legeringer av jern (Fe) og andre 

metaller. Ferrolegeringene tilsettes i stål eller aluminium for å 

påvirke egenskapene. Det handler om å gjøre dem sterkere, 

hardere eller seigere eller å gjøre stålet rustfritt. Men legeringene 

er også viktig som råstoff i kjemisk produksjon og i elektriske 

hjelpemidler. Fly, biler, tannkrem, silikoninnlegg, mikrochips og 

kosmetiske produkter er noen av produktene som på ulikt vis er 

avhengig av ferrolegeringer. 

Ferrolegeringsindustrien har en rekke smelteverk i Norge, 

og flere steder (for eksempel Sauda og Bremanger) er 

ferrolegeringsbedriften den viktigste økonomiske pilaren i 

lokalsamfunnet. 

Fem kategorier ferrolegeringer 

produseres i Norge: 

FeSi - Ferrosilisium 

Si - Silisiummetall 

FeMn - Ferromangan 

SiMn - Silikomangan 

FeCr – Ferrokrom 

Disse fem legeringene har mye til felles når det gjelder 

industriprosesser og bruksområder. Jerninnholdet varierer. Skillet 

mellom FeSi og Si er at jerninnholdet i sistnevnte er mindre enn 

4 %. 

Ferrolegeringsindustrien i Norge slipper ut 3 millioner tonn CO 2 

hvert år. 

KLIMATEK-prosjekter om biomasse i ferrolegeringsindustrien 

· Bruk av biokarbon i norsk ferrolegeringsindustri 

Ved Ferrolegeringsindustriens forskningsforening. Målet var å gi norsk 

ferrolegeringsindustri et grunnlag for å etablere en økt bruk av biologiske 

karbonmaterialer og dermed redusere tilsvarende bruk av fossilt karbon. Studiene 

omfattet bl.a. tre case-studier der en kartla de økonomiske utfordringene ved å erstatte 

fossilt kull med biomasse. En av konklusjonene ble at kommersiell bruk av trekull i norsk 

ferrolegeringsindustri foreløpig ikke vil være konkurransedyktig. Prosessforbedringer 

knyttet til produksjon av trekull ble lokalisert som det strategiske området for videre 

forskning. Prosjektet startet i 1997 og ble avsluttet i fjor. Av totalbudsjettet på nær 22 

millioner kroner var 6 millioner støtte fra KLIMATEK. 

· Utvikling av biopellets som reduksjonsmiddel 

Ved Elkem. Målet var å studere om såkalte biopellets – der biologiske biprodukter som 

sagspon og andre finmalte karbonmaterialer bindes sammen ved hjelp av trykk som 

en sylindrisk stav – kunne brukes som reduksjonsmiddel i norsk ferrolegeringsindustri. 

Prosjektet som startet i 1999 konkluderte i fjor med at prisen på både råstoff og 

transport i dag blir for høy til at det var aktuelt å gå videre med ideen. Av totalbudsjettet 

på drøyt 28 millioner kroner bidro KLIMATEK med 4,7 millioner kroner. 

· Miljøvennlige reduksjonsprosesser. 

Ved Ferrolegeringsindustriens forskningsforening. Målet er blant annet å optimalisere 

produksjonen av trekull, slik at denne karbonkilden kan bli billigere å produsere. 

Prosjektet starter i år og varer frem til 2004. Av budsjettrammen på 8,5 millioner er 

halvparten støtte fra KLIMATEK. 

Samlet representerer disse tre prosjektene en innsats på nær 60 millioner kroner. 

En drøy fjerdedel er offentlige midler bevilget gjennom KLIMATEK, resten utgjør 

ferrolegeringsindustriens eget bidrag. 

Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening har fem medlemmer: Elkem, Eramet Norge, 

Fesil, Finnfjord Smelteverk og Tinfos Jernverk. I tillegg til medlemsbedriftene deltar 

hovedsakelig SINTEF og NTNU i forskningsprosjektene. 


22 

Forskningsprogram om klima og klimaendringer 

http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ 

Mer bølger og stormflo i 

Barentshavet, små endringer 

i Nordsjøen 

RegClims nye scenarier for fremtidig klima for havbølger og stormflo gir svært 

små endringer unntatt i Barentshavet og langs kysten av Troms og Finnmark. 

Jens Debernard og Lars Petter Røed 

RegClim 

I de to siste numrene av Cicerone (5/2001 

og 6/2001) har henholdsvis Magnar 

Reistad og Bruce Hackett rapportert 

resultater for et fremtidig bølge- og 

stormfloklima i norske farvann, slik 

det framkommer i EU-prosjektet 

STOWASUS-2001, som Meteorologisk 

institutt har deltatt i. Konklusjonene var 

at det er fare for høyere bølger og 

ekstremvannstand (stormflo) generert av 

vind og lufttrykk i et fremtidig, varmere 

klima. Resultatene bygger på simuleringer 

med modeller for bølger og stormflo, 

som er drevet av vind og lufttrykk. 

Simuleringene er blitt utført for dagens 

klima og scenarier for fremtidig klima 

basert på dynamisk nedskalering av 

den globale atmosfæriske klimamodellen 

ECHAM4 fra Max-Planck instituttet 

(MPI) i Tyskland. 

RegClim har nå utført tilsvarende 

simuleringer med de samme modellene 

på grunnlag av RegClims nedskalerte 

scenario for atmosfæren, som tidligere er 

omtalt av Haugen og Nordeng i Cicerone 

2-2000. Resultatene gir et litt annet og 

ikke fullt så dramatisk bilde av hva som 

kan skje i norske nærområder ved en 

global klimaendring. Før vi går nærmere 

inn på dette, vil vi klargjøre noen faktorer 

som kan forklare forskjellene mellom 

resultatene fra de to prosjektene. 

Nedskalering av globale scenarier 

Både RegClim og STOWASUS benytter 

resultater fra dynamisk nedskalering for 

atmosfæren fra globale klimasimuleringer 

fra MPI, det vil si klimamodell som kopler 

atmosfære og hav. Simuleringene starter 

i 1860, kjører fram til nå og videre 50 

eller 100 år fram i tiden. MPIs globale 

modell består av en grovmasket versjon 

av atmosfæremodellen ECHAM4, som 

er koblet til en grovmasket versjon 

av havmodellen OPYC3 (som også 

inneholder en ismodell). Mens STOWA- 

SUS har benyttet nedskalerte resultater 

fra et scenario kalt GHG, har RegClim 

benyttet et annet scenario kalt GSDIO. 

Begge scenariene bygger på IPCC sitt 

IS92a scenario for utslipp av klimagasser, 

det vil si man benytter observerte konsentrasjoner 

av klimagassene fram til 1990 

og deretter en årlig økning på 1% pr. 

år. Forskjellen er at mens GHG bare tar 

for seg effekten av drivhusgasser, har den 

KlimaProg-Forskningsprogram om klima og klimaendringer (2002-2011) dekker naturvitenskapelg forskning som sikter på å 

øke forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Programmet hører inn under Norges forskningsråd og finansierer blant annet 

de store, koordinerte forsknings prosjektene COZUV, NOClim, NORPAST og RegClim. 

KlimaProg har sin egen redaksjon for å informere om forskningen i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, og har egne 

sider i hvert nummer av tidsskriftet Cicerone. 

Cicerone nr. 1/2002

KlimaProg 

23 

Scenario (m) 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

Ekofisk 

5 10 15 

Kontroll (m) 

Scenario (m) 

12 

10 

8 

6 

Gullfaks 

6 8 10 12 

Kontroll (m) 

Scenario (m) 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

Haltenbanken 

5 10 15 

Kontroll (m) 

Scenario (m) 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

Tromsoflaket 

5 10 15 

Kontroll (m) 

Scenario (m) 

12 

10 

8 

6 

4 

Barentshavet 

4 6 8 10 12 

Kontroll (m) 

Figur 1. Bølgehøydene for utvalgte oljeog fiskefelt fra de 500 kraftigste stormene fra scenariet plottet mot tilsvarende stormer fra 

kontrollperioden. En storm er representert med en verdi, og det er minst 48 timer mellom hver verdi som er valgt ut. På den måten får vi 

tilnærmet uavhengige stormer. Stiplede linjer angir 1:1 forholdet hvor dataene er forventet å ligge dersom det ikke er noen endring i klimaet. 

noe nyere GSDIO også inkludert ozon og 

direkte og indirekte effekter av aerosoler 

(sulfatpartikler), som gir negative strålingspådriv. 

Dette gir en betydelig mindre 

global temperaturstigning i GSDIO fram 

mot 2050 enn i GHG-scenariet. Midlet 

langs breddegradene er forskjellen i 

temperaturstigningen nord for 72 grader 

nordlig bredde så stor som 2 grader 

(Roeckner m. fl. 1999). I tillegg er det 

forskjeller i atmosfæremodellene brukt 

i den dynamiske nedskaleringen, og 

i periodene som er nedskalert. Mens 

STOWASUS ser på forskjellene i klimaet 

mellom kontrollperioden 1970-1999 og 

scenarieperioden 2060-2089, ser RegClim 

på periodene 1980-1999 (kontroll) og 

2030-2049 (scenario). Temperaturforandringen 

som fremkommer i nedskaleringen 

i STOWASUS i perioden fram til 2000, 

viser da også en temperaturforandring 

som er mye større enn i RegClims 

nedskalering, som representerer en mer 

realistisk klimautvikling. 

Resultater i RegClim 

Resultatene basert på RegClims nedskalering 

(Debernard et al, 2001, 

Debernard og Sætra, 2002) viser stort 

sett små og ikke signifikante endringer 

i klimaet for bølger og stormflo, men 

med noen viktige unntak. Figur 1 viser 

signifikant bølgehøyde (Signifikant bølgehøyde 

er en statistisk definisjon på 

bølgehøyde, som gir uttrykk for typiske 

store bølger. Ved en angitt signifikant 

bølgehøyde, er noen bølger noe større) og 

vannstand for de 500 ”verste” stormene i 

periodene for både kontroll og scenario. 

Hvis klimaet er uforandret, forventes at 

disse stormene ligger nær den rette linjen 

i figuren med stigningstall 1:1 (stiplet på 

figurene). Høyere bølger i fremtiden vises 

ved at datapunktene ligger over denne 

linjen. Siden det er de enkelte stormene 

som her er studert, forventes en spredning 

av dataene rundt linjen, og at spredningen 

vil være størst for de kraftigste stormene. 

Bortsett fra den mest ekstreme stormen 

i dataene, viser bølgedataene i figur 1 

stort sett små endringer i sør, men en 

betydelig forverring på Tromsøflaket og 

i Barentshavet. Dataene for Gullfaks 

viser en forverring av de nest sterkeste 

stormene (bølgehøyder rundt 10 m i 

kontroll). Dette er forbundet med høyere 

bølger om høsten i scenariet. Grundigere 

analyse av dataene viser at denne 

økningen ikke er statistisk signifikant 

på 95% nivå, til tross for at det er en 

signifikant økning i vindstyrken om høsten 

(Debernard m. fl., 2001). Dette gjenspeiler 

at også vindretningen og endringene i 

denne er viktig for resultatene. Den 

naturlige variasjonen i dataene blir 

dermed større, slik at det blir vanskeligere 

å fange opp trender enn i atmosfæredataene. 

Også resultatene for stormflo i figur 

2 viser små eller ingen endringer på de 

sørlige stasjonene, men en økning langs 

kysten av Troms og Finnmark. Det er 

interessant å observere at Esbjerg på 

vest kysten av Jylland faktisk får mindre 

stormfloaktivitet når vi ser bort fra den 

største hendelsen. Dette er motsatt av 

resultatene fra STOWASUS, som gir en 

økning her. På den andre siden finner vi 

en økning i sørvestre del av Nordsjøen 

om høsten, hvor ingen betydelig forandring 

ble funnet i STOWASUS. Disse 

forskjellene mellom scenariene på liten 

regional skala for stormflo henger sammen 

med at stormfloklimaet på et gitt sted 

er svært avhengig av variasjoner i 

vindretning og styrke. Små endringer 

i lavtrykksbanene gir store endringer i 

stormfloklimaet. Dette gjør det svært 

vanskelig å skille naturlig variabilitet 

fra klimaendringer. Dette betyr at vi 

trenger lange, eller i hvert fall mange 

nok simuleringer for virkelig å dekke 

den naturlige variabiliteten i dagens og 

fremtidens klima. Tidsperiodene på 20 år 

som er brukt i RegClim ser ikke ut til 

å være lange nok til å kunne få fram 

for eksempel det skillet vi pekte på i 

Nordsjøen. 

Problemer i Arktis 

De største og mest dramatiske endringene 

som RegClims resultater viser finnes i 

Barentshavet utenfor kysten av Troms 

og Finnmark. Her er det klare, statistisk 

signifikante, stigende trender i både 

bølgehøyde og vannstand. For signifikant 

bølgehøyde er det snakk om en økning på 

10-15% over en 50-års periode for både 

middelverdier og ekstremverdier. Dette 

må kunne karakteriseres som en klar 

forverring av bølgeklimaet i området. 

Allikevel bør en være svært forsiktig med 

å trekke raske slutninger på bakgrunn av 

resultatene. I nord er disse svært knyttet 

til en stor reduksjon i dekket av sjøis 

fra kontrollperioden til scenarioperioden. 

Denne reduksjonen er bestemt av det 

globale GSDIO-scenarioet. Selv om dette 

scenariet regnes som relativt realistisk, 

er det generelt betydelige svakheter i 

modelleringen av Arktis i de globale 

klimamodellene som brukes i dag, spesielt 

med hensyn på isdekket (se for eksempel 

en tidligere artikkel i Cicerone av Røed 

1/2000). Riktignok er det slik at den 

største fremtidige oppvarmingen er for- 

Cicerone nr. 1/2002

24 

KlimaProg 

ventet på høye, nordlige breddegrader 

og at disse resultatene kan sees som en 

konsekvens av det, men det kvantitative 

estimatet for bølger og stormflo basert 

på dette scenariet bør betraktes med en 

stor porsjon skepsis. Det kan derfor være 

grunn til å mene at en fullt koblet, regional 

modell for atmosfære-is-hav er nødvendig 

for å kunne beskrive de komplekse 

veksel virkningene og tilbakekoblingene 

som foregår i Arktis og tilstøtende 

områder. Meteorologisk institutt er 

gjennom arbeidet i RegClim og andre 

klimaprosjekter i gang med å utvikle en 

slik regionalt koblet klimamodell, som 

kan brukes for dynamisk nedskalering av 

globale klimascenarier i Arktis. 

De kraftigste stormene 

De kraftigste stormene i figur 1 og 2 ser 

for mange av stasjonene ut til å opptre 

i det fremtidige klimaet. Debernard og 

Sætra (2002) har sett grundigere på den 

stormen i scenariet som ga høyest bølger 

og vannstand på Ekofisk og ved Esbjerg. 

Denne stormen har en forholdsvis sjelden, 

men høyst realistisk lavtrykksbane fra 

nordvest inn i Nordsjøen, med et kraftig 

senter over Sør-Norge. Dette gir for 

en lang periode kraftig nord-nordvestlig 

vind i Nordsjøen. Liknende situasjoner 

er observert ved noen av de verste 

bølgeepisodene i Nordsjøen på 1900-tallet 

(for eksempel i 1953). Analyser av 

sjøtemperatur fra kontroll og scenario gir 

ikke noe klart grunnlag for å påstå at 

denne stormen er en direkte effekt av et 

varmere klima og et varmere hav. En slik 

storm skulle derfor være fullt realiserbar 

også i dagens klima (og derav også i 

kontrollklimaet), og den kan kanskje sees 

på som et tilnærmet ”worst-case” scenario 

for bølger på Ekofisk. 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

3 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

Esbjerg 

1 2 3 

Kontroll (m) 

Måløy 

0.2 0.4 0.6 

Kontroll (m) 

Andenes 

0.2 0.4 0.6 

Kontroll (m) 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

1.4 

1.2 

1 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

1 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

Ekofisk 

0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 

Kontroll (m) 

Rørvik 

0.2 0.4 0.6 0.8 1 

Kontroll (m) 

Nordkapp 

0.2 0.4 0.6 

Kontroll (m) 

0.4 0.6 0.8 1 

Kontroll (m) 

Figur 2. Vannstand for utvalgte kyststasjoner fra de 500 kraftigste stormene fra scenariet 

plottet mot tilsvarende fra kontrollperioden. Se ellers tekst til figur 1. 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

Scenario (m) 

1 

0.9 

0.8 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

1 

0.8 

0.6 

0.4 

Tregde 

Bodø 

0.2 

0.2 0.4 0.6 0.8 1 

Kontroll (m) 

0.8 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

Vardø 

0.2 0.4 0.6 0.8 

Kontroll (m) 

Oppsummering 

En oppsummering av de funn som er 

gjort i RegClim tyder altså på at bølge- og 

stormfloklimaet viser mindre framtidige 

endringer enn resultatene fra tidligere 

studier av samme art, for eksempel i 

STOWASUS. De største stigningene i 

bølger og vannstand finner sted om høsten 

i nordlige Nordsjøen, og for høst, vinter og 

vår langs kysten av Troms og Finnmark. 

Det er store usikkerheter knyttet til de 

ekstreme verdiene grunnet manglende 

dekning av den naturlige variabiliteten 

og svakheter i den generelle modellering 

av klimautviklingen i Arktis. Det første 

punktet kan til dels forbedres ved å 

gjennomføre flere og lange studier 

tilsvarende det som er gjort i STOWASUS 

og RegClim. Det siste punktet kan bare 

forbedres gjennom utvikling av bedre 

koblede regionale og globale modeller for 

atmosfære-is-hav, samt generelt gjennom 

en hevning av vår forståelse og kunnskap 

om prosesser i Arktis og hvordan disse skal 

representeres i fullt koblede modeller. 

Referanser: 

• Debernard, J., Ø. Sætra og L. P. Røed, 

2001. Future wind, wave and storm surge 

climate in the Norwegian Seas. Sendt til 

Climate Research desember 2001. 

• Debernard, J. og Ø. Sætra, 2002. 

Future wave and storm surge climate 

in Norwegian waters. Research Report 

No. 130. Meteorologisk institutt. Oslo, 

Norway, 30 s. 


• Roeckner, E., L. Bengtsson og J. 

Feichter, 1999. Transient climate change 

simulations with a coupled atmosphereocean 

GCM including tropospheric sulfur 

cycle. J. Climate, 12, 3004-3032. 

Dr. Jens Debernard 

er knyttet til DNMIs forskningsdivisjon, seksjon for 

oseanografi (jens.debernard@dnmi.no) 

Professor Lars Petter Røed 

er knyttet til DNMIs forskningsdivisjon, seksjon for 

oseanografi. Lars Petter Røed leder RegClims arbeid 

med prosesser på skilleflaten mellom luft, is og hav 

(larspetter.roed@dnmi.no).

KlimaProg 

25 

Danning av djupvatn i ein 

fjord på Svalbard 

Danning av djupvatn i Arktis er eit viktig bidrag til den såkalla termohaline 

sirkulasjonen i havet, som gjer at klimaet i Noreg er varmare enn det som er 

vanleg på tilsvarande breiddegrader. NOClim studerar dei same prosessane som 

skjer i Arktis i Storfjorden på Svalbard. 

Ragnheid Skogseth 

NOClim 

Sokkelområda i Arktis er delvis dekka med 

is om vinteren. Dei opne områda skuldast 

drag frå tidevatn og vind som bryt opp isen 

og fører den vekk frå kysten. Slike opne 

områder i sjøisen vert kalla polynyaer og 

råk. Dei utgjer 1-2 prosent av pakkisen sitt 

areal i Arktis, men står for 50 prosent av 

varmetapet frå Arktis til atmosfæren. 

Kaldt og salt 

Når vatnet i overflata byrjar å frysa, 

blir saltet i den nyfrosne isen frigjort 

som saltlake til vatnet under. Vatnsøyla 

under isen blir difor tung (salt og kald). 

Sokkelområda med ei maksimal djupn på 

300 meter, dekkjer 1/3 av arealet i 

Arktis, men inneheld kun to prosent av 

volumet. Dei er difor ideelle for danning 

av tungt vatn. Vassøyla på sokkelområda 

blir fortare gjennomblanda enn i dei djupe 

Arktiske bassenga, og resultatet blir at 

det tunge vatnet startar å renna nedover 

langs sokkelskråninga mot djupare vatn 

med same tettleik. På denne måten yter 

polynyaene og råka på sokkelområda 

til danning av djupvatn i Arktis. For 

heile Arktis dannar polynyaer omtrent 

0,7-1,2 Sverdrup (Sv = 10 6 kubikkmeter 

per sekund) med djupvatn (Cavalieri & 

Martin, 1994). 

Storfjorden 

Dei same prosessane som skjer i Arktis 

skjer også i Storfjorden på Svalbard. 

For å vita meir om prosessar kring 

danning av djupvatn i Arktis, blir liknande 

prosessar studert i den lettare tilgjengelege 

Storfjorden. Figur 1 viser Storfjorden på 

øygruppa Svalbard plassert mellom øyane 

Spitsbergen, Barentsöya og Edgeöya. Her 

blir salt og kaldt vatn danna om vinteren 

på grunn av isfrysing. Spesielt mykje 

is blir produsert i polynyaen og råka 

i Storfjorden (Haarpaintner med fleire, 

2001). Grunna ein 115 meter djup terskel 

ved inngangen til Storfjorden vert det 

tunge vatnet halde tilbake heilt til det 

rekk over terskelnivået. Prosesstudie kring 

danning av djupvatn i Storfjorden gir oss 

Figur 1. Kart som viser plasseringa til 

Storfjorden på Svalbard. Kartet til høgre 

viser botnkonturane (meter) i Storfjorden. 


eit innblikk i kva som skjer langs soklane 

rundt Arktis. I tillegg får me eit tal på 

kor mykje Storfjorden yt til danning av 

djupvatn i Arktis og i Norskehavet. 

Naudsynt med helikopter 

Ved bruk av helikopter er det mogeleg å 

landa på isen, og for målingar under den 

rørlege isen i Storfjorden er helikopteret 

eit naudsyn. Figur 2 viser eit profil av 

temperatur, salt, og tettleik mot trykk 

eller djup nord for terskelen tatt på eit 

helikoptertokt den 23. april 2001. Under 

90 meter og særleg under 160 meter 

en

26 

KlimaProg 

På forskingstokt i Storfjorden i april 2001 med 

helikopter som farkost. 

Foto: Frank Nilsen 

Trykk 

In situ temperatur C 

Saltinnhald 

Tettleik 

Figur 2. Profil av 

temperatur (lys grå), 

salt (mørk grå) og 

tettleik (svart) frå 

Storfjorden 23. april 

2001. Vertikal eining 

er trykk, der 1 dbar 

tilsvarar omtrent 1 

meter. In situ 

temperatur er 

temperatur på staden 

(i motsetnad til såkalla 

potensiell 

temperatur), og sigma 

theta (σ θ 

) er potensiell 

tettleik minus 1000. 

Eining er kilogram 

per kubikkmeter. 

er kaldt og salt vatn tilstades. Store 

år lege variasjonar i saltinnhaldet er blitt 

observert for det tunge vatnet i Storfjorden. 

Vanlegvis seier me at vatnet i 

Storfjorden er tungt om temperaturen 

er mindre enn minus 1,5 grader Celsius 

og saltinnhaldet større enn 34,8 psu 

(practical salinity units) (Schauer, 

1995). 

Storfjordplumen 

Når det tunge vatnet har nådd terskelnivået, 

startar det å strøyma over terskelen 

og sørover langs botn mot Storfjordrenna 

og vidare vestover mot sokkelkanten 

til Norskehavet og Fram stredet. Denne 

straumen langs botn av Storfjordrenna 

blir kalla for Storfjord plumen. Mellom 

januar 1991 til juni 1992 vart 1,6 billionar 

kubikkmeter tungt vatn ført ut med 

Storfjordplumen (Schauer, 1995). Dette 

tilsvarar ein årleg transport på 0,05 

Sverdrup, eller omtrent 5 prosent av det 

tunge vatnet som blir danna av polynaer 

i heile Arktis. 

I perioden 28. mai til 2. juni 2001 blei 

det tatt detaljerte profil av temperatur, 

salt og straumstyrke i Storfjordplumen. 

På grunn av mykje is i Storfjorden og 

Storfjordrenna på denne tida (figur 3), 

blei observasjonane tatt lenger sørvest i 

Storfjordrenna enn planlagt. 

Figur 4 viser tettleik i eit tverrsnitt i 

Storfjorrenna som var nærast terskelen 

frå 28. mai til 2. juni 2001, der den 

tunge Storfjordplumen viser seg som det 

lysaste partiet med tettleik over 1028 

kilogram per kubikkmeter. Den er retta 

ut Storfjordrenna langs den nordlegaste 

skråninga. Saltinnhaldet i Storfjordplumen 

var mellom 34,9 og 35,1 med 

temperaturar nær frysepunktet. Tjukkleiken 

på Storfjordplumen var omtrent 

50 meter. Ved snittet i figur 4 var 

Storfjordplumen omtrent 8 kilometer brei, 

medan den var 25 kilometer brei ved 

snittet som blei tatt lengst vest. 

Storfjordplumen fylgjer botnkonturane, 

og dette er synleg i figur 5 som viser 

konturar av temperatur 5 meter over botn 

ilag med botnkonturar i Storfjordrenna. 

Figur 3. AVHRR (Advanced very high 

resolution radiometer) -satellittfoto over 

Storfjorden 24. mai 2001. 

Stasjonsnummer 

Figure 4. Snitt som 

viser tettleik 

(kilogram per 

kubikkmeter minus 

1000) på tvers av 

Storfjordrenna i mai 

2001. 

Trykk 

Breiddegrad 

Cicerone nr. 1/2002

KlimaProg 

27 

Mørk grå er varmt vatn (lettare vatn) og 

lys grå er kaldt vatn (tungt vatn). Frå figur 

5 er det også synleg at Storfjordplumen 

blir breiare på veg mot sokkelkanten. 

Vegen vidare 

Vidare arbeid på Storfjordplumen vil 

fokusera på fysiske eigenskapar som haste, 

turbulens og medrivning av omliggjande 

vatn og sediment. Tilsvarande data som er 

presentert her er henta i august 2001 frå 

terskelen i Storfjorden til Storfjordrenna, 

og liknande data vil bli tatt sommaren 

2002 for vidare utrekningar av Storfjordplumen. 

Det er også blitt samla opp 

lengre tidsseriar (4 år) av isdata og 

hydrografidata (salt og temperatur) i 

Storfjorden som vil gi fleire utrekingar av 

isproduksjon og danning av tungt vatn. På 

denne måten kan den årlege variasjonen 

til det tunge vatnet få ei forklaring. 

Referansar 

• Cavalieri, D. J. & Martin, S. (1994), 

The contribution of Alaskan, Siberian, and 

Canadian coastal polynyas to the halocline 

layer of the Arctic Ocean, J. Geophys. Res., 

99(C9), 18,343-18,362. 

• Haarpaintner, J., Gascard, J-C. & Haugan, 

P. M. (2001), Ice production and brine 

formation in Storfjorden, Svalbard, J. 

Temperatur ( O C): 5 meter over botn 

Geophys. Res., 106(C7), 14,001-14,013. 

• Schauer, U. (1995), The release of brineenriched 

shelf water from Storfjord into the 

Norwegian Sea, J. Geophys. Res., 100(C8), 

16,015-16,028. 


Figur 5. Konturar av 

temperatur (grader 

Celsius) 5 meter over 

botn frå 28.mai til 2. 

juni 2001 ilag med 

botnkonturar (meter) i 

Storfjordrenna. 

(Ragnheid.Skogseth@unis.no) er doktorgrads student i fysisk 

oseanografi på Universitetsstudiane på Svalbard (UNIS) og 

på Geofysisk Institutt i Bergen, Universitetet i Bergen. 

Klimaendringer kan 

påvirke skredfaren 

Geologiske studier viser at skred har vært normale hendelser under ulike 

klimaforhold de siste 10 000 år. Rekonstruksjonene antyder at endringer 

i de kraftigste vindog nedbørhendelsene vil gi svært ulike utslag i 

skredaktivitet i forskjellige deler av Norge. 

Lars Harald Blikra og Kari Sletten 

NORPAST 

”Ekstremt vær” i form av stormer, kraftige 

regnskyll og store snøfall fører i mange 

tilfeller til utløsning av ulike typer skred som 

truer folk, bygninger og kommunikasjon. 

Slike meteorologiske forhold kan derfor 

få store konsekvenser i et samfunn hvor 

ut bygging av stadig mer komplisert infrastruktur 

har medført økt sårbarhet for 

slike naturfarer. Regionale klimamodeller 

antyder at vi i løpet av de neste 50 år 

kan forvente en økning av ekstreme værforhold 

i Norge (se flere tidligere artikler 

i Cicerone). Det vil derfor være av stor 

betydning å få evaluert hvordan endringer 

i klimaet påvirker frekvensen av ekstremt 

vær, og dermed frekvensen av ulike typer 

skredhendelser. Hvis vi kjenner til hvordan 

ulike typer skred blir utløst (for eksempel av 

vinterstormer eller kraftige regnskyll), kan 


rekonstruksjon av skredaktivitet over tid 

kunne gi tidsserier som viser den naturlige 

variabiliteten i ekstreme værforhold. Hvis 

disse trendene sammenholdes med klima rekonstruksjoner 

fra den samme tidsperioden, 

kan vi studere kobling mellom klima og 

ekstremvær bakover i tid. 

I regi av forskningsrådets klimaog 

ozonprogram og senere NORPAST, har 

Norges geologiske undersøkelse (NGU) 

i samarbeid med blant andre Høgskulen 

i Sogn og Fjordane og Universitetet i

28 

KlimaProg 

Figur 1. Oversikt over skredområdet ved Nordre Veggum i Gudbrandsdalen. 

Store deler av dette området ble berørt i forbindelse med Storofsen i 1789. Den 

gamle gården ble tatt av jordskred og ble siden flyttet. Punktene viser hvor det 

er foretatt gravinger. 

Figur 2. Geologiske undersøkelser i en gravegrop. 

Skredhyppigheten kan rekonstrueres fra vekslingene 

mellom grove skredavsetninger og begravde 

jordsmonn. 

Bergen foretatt en rekke studier i skredutsatte 

områder. Lokaliteter på Vestlandet, 

Østlandet og i Nord-Norge ble valgt for 

også å vurdere mulige regionale forskjeller. 

Fokus har vært rettet på endringer i 

frekvenser av snøskred og jordskred i 

bratt terreng. 

Skred som geologisk arkiv 

Mange ulike typer skred opptrer i Norge. 

Jordskred, leirskred, fjellskred og snøskred 

transporterer store mengder materiale. 

Det er disse skredavsetningene vi kan 

bruke til studier av skredhendelser langt 

tilbake i tid. I dette prosjektet har vi 

studert skredaktivitet de siste ca 10 000 år 

ved hjelp av snø- og jordskredmateriale 

som er avsatt på land og i innsjøer. 

Skredvifter på land 

Figur 1 viser en bratt fjellside, med flere 

dype skredbaner og et avsetningsområde 

som i dag er oppdyrket. Gården Nordre 

Veggum lå tidligere nærmere fjellsiden, 

men ble fullstendig knust av jordskred 

under den store flom– og skredkatastrofen 

Storofsen, som rammet store deler av 

Østlandet i 1789. 

Skredvifter bygges opp ved gjentatte 

avsetninger av skredmateriale. De fleste 

skred dekker imidlertid bare deler av 

skredvifta, og det er derfor viktig med 

flere snitt gjennom vifta for å få en 

mest mulig komplett skredhistorie. I dette 

studiet har vi derfor benyttet gravemaskin 

til å grave dype groper i skredenes 

avsetningsområde (Figur 2). I snittene 

ser vi at grovt materiale fra snøskred 

eller jordskred veksler med jordsmonnsdann 

else eller torvvekst (Figur 3). Denne 

vekslingen mellom snø– og/eller 

jordskred materiale og jord/torvavsetninger 

fungerer som et arkiv over skredhendelser 

der torvlagene viser tidsperioder 

med lite skredaktivitet. Organisk materiale 

i skredavsetningene kan dateres med 

radiokarbonmetoden (C-14-datering) og 

gi alder på skredet. Der dette ikke er 

mulig, vil datering av den helt øverste 

delen av et jordsmonn/torvlag kunne 

gi alderen til det overliggende skredet. 

Datering av øvre og nedre sjikt av jord/ 

torvlagene gir oss tidsperiodene der vi 

kan anta at skredaktiviteten var lav. 

Innsjøer 

Figur 4 viser sporene etter en rekke jordskred 

som i 1960 gikk ut i Ulvådals vatnet, 

Romsdal. Når skred går ut i vann på 

denne måten, vil skredmaterialet avsettes 

på bunnen. Sedimentkjerner fra vannet 

tas opp med boreutstyr, og på samme 

måte som på land kan man finne veksling 

mellom skredmateriale og materiale avsatt 

i perioder uten skred (Figur 5). Snøskredavsetninger 

gjenkjennes som grove partikler 

i de ellers finkorna innsjøsedimentene, 

mens jordskred avsetningene 

finnes som lag av sorterte sedimenter som 

er grovest i nedre del. De kan også være 

rike på planterester fra vegetasjon som ble 

revet med i skredet, noe som gir dem en 

mørkebrun farge. Disse planterestene kan 

Figur 3. Eksempel på en lagserie fra en 

skredvifte som viser veksling mellom grovt 

snøskredmateriale og gamle jordsmonn. 

Aldrene er funnet ved radiokarbondatering 

av begravde jordsmonn. 

Cicerone nr. 1/2002

KlimaProg 

29 

dateres med C-14-metoden, men ettersom 

døde planter kan ligge på land i lang tid 

før de blir fanget opp av et skred, vil 

disse dateringene ofte gi en alder som er 

høyere enn selve skredet. 

Naturlige hendelser 

Resultatene våre viser at jordskred, som 

i de fleste tilfeller utløses i perioder 

med ekstreme nedbørsforhold, ofte i 

kombinasjon med snøsmelting, er normale 

hendelser i den geologiske historien. Men 

frekvensen av slike hendelser varierer 

fra region til region. I like skråninger er 

skredfrekvensen 3-4 ganger større i Nord- 

Norge sammenlignet med Østlandet, og 

skredene opptrer i ulike perioder. 

Ulvådalsvatnet 

Vi har studert innsjøavsetningene fra de 

store jordskredene rundt Ulvådalsvatnet 

(Figur 4). Tre sedimentkjerner fra vatnet 

er analysert og datert med C-14-metoden. 

Resultatene viser at skredaktiviteten har 

variert gjennom holosen (de siste 10 000 

år). Det har vært hyppigst skredaktivitet 

de siste 2200 år, mens det var lite aktivitet 

i tidlig og midtre holosen (Figur 5). Dette 

er i tråd med tidligere undersøkelser fra 

Vestlandet som viser at skredaktiviteten 

har vært størst i siste halvdel av holosen, 

og spesielt de siste ca 3000 år (se 

for eksempel Blikra & Nemec, 1998, 

Matthews m.fl., 1997, Sletten m.fl. i trykk). 

Ekstreme nedbørssituasjoner antas å være 

utløsningsårsak til disse skredene, og 

resultatene fra Ulvådalsvatnet tyder derfor 

på at hyppigheten av ekstrem nedbør 

har økt i den siste og kaldeste delen 

av holosen. Usikkerheten som ligger i 

dateringene, samt mangelen på detaljerte 

data om fortidens klima i området, gjør 

det imidlertid vanskelig å trekke klare 

slutninger når det gjelder sammenhengen 

mellom den varierende frekvensen av 

ekstremnedbør og ulike klimasituasjoner. 

Undersøkelser i senere tid viser at holosen 

er karakterisert av kortvarige klimaendringer, 

og våre data er foreløpig ikke 

nøyaktige nok til å kunne fastslå om 

skredaktiviteten øker under spesielle typer 

kortlivede klimasituasjoner. 

Gudbrandsdalen 

19 dype groper (3-7 meter) er gravd 

med gravemaskin på 4 utvalgte lokaliteter 

i øvre Gudbrandsdalsområdet (Figur 1 

og 2). Dateringene viser en helt annen 

fordeling av skredhendelser gjennom de 

siste ca 10000 år enn det som er tilfelle på 

Vestlandet. I fjellsidene i Gudbrandsdalen 

har store jordskred blitt utløst gjennom 

hele holosen, og minst 62 prosent av 

alle skredhendelsene fant sted før 5000 

Figur 4. Den nordlige dalsiden ved Ulvådalsvatnet i Romsdal. Legg merke til resultatet av de 

store jordskredene som ble utløst av et kraftig regnskyll i 1960. 

år før nåtid (Figur 6). Forklaringen 

på denne forskjellen kan være ulike 

utløsningsårsaker for skredene. Flere 

forfattere har satt skredaktivitet på 

Vestlandet i sammenheng med svært 

sterk nedbør, som regel over kort tid. 

Undersøkelser har imidlertid vist at i de 

tørre innlandsområdene av Norge utløses 

rundt 70 prosent av jordskredene som 

følge av rask snøsmelting om våren i 

forbindelse med perioder med varme og 

sterk sol (Sandersen 1997). Snøsmelting 

i et relativt varmt klima kan derfor være 

en av årsakene til den høyere frekvensen 

av jordskred i tidlig holosen. 

Snøskredhendelser 

Snøskred blir ofte utløst i forbindelse 

med kraftige vinterstormer, og avsetter 

grovt materiale skilt av jordsmonn og 

torvhorisonter (Figur 3). Figur 7 viser en 

oppsummering fra alle lokalitetene som 

er studert på Vestlandet. Resultatene viser 

en økt snøskredaktivitet i siste halvdel av 

holosen, mens det under den varmeste 

del av holosen ser ut til å ha vært en 

redusert snøskredfrekvens. Disse dataene 

viser dermed betydelige svingninger i 

hyppigheten av kraftige vinterstormer. 

Fremtidige endringer i skredfare 

Jordskred er normale hendelser sett i et 

tidsperspektiv på 10 000 år. I vestlige 

deler av Norge, der et maritimt klima 

dominerer, vil frekvensen av jordskred 

trolig avspeile hyppigheten av kraftige 

Figur 5. Skisse av avsetningene i en kjerne 

fra Ulvådalsvatnet, Møre og Romsdal (Sletten 

m.fl., i trykk). Seks jordskredhendelser 

opptrer de siste 2200 år. 

0 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

70 

80 

90 

100 

110 

120 

130 

140 

150 

160 

170 

180 

190 

200 

210 

220 

Jordskred 

1960 

Jordskred 

Leire Silt Sand Grus 

Ca 2200 år 

før nåtid 

Isavsmeltingen 

ca 10700 år før 

nåtid 

Cicerone nr. 1/2002

30 

KlimaProg 

Kalenderår før nåtid 

Jordskred- og flomhendelser 

pr. 500 år 

Isavsmelting 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

10 000 

9 000 

8000 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

Storofsen 

Jordskred/ 

flom 

frekvens 

10200-7200 

1/70 år 

8500-8000 

1/45 år 

7200-6400 

1/800 år 

6400-3500 

1/126 år 

3500-2350 

1/575 år 

2350-1300 

1/75 år 

1300-700 

0/600 år 

700 

1/100 år 

Figur 6. Frekvensen av jordskred og flommer i bratte dalsider i Gudbrandsdalen de siste 10 000 år. Kurven angir antall hendelser 

inndelt i 500-års perioder, mens tallene nederst angir frekvensene i utvalgte perioder. 

regnskyll. Dette prosjektet viser at den 

kaldeste og siste del av holosen er 

den perioden med høyest hyppighet av 

ekstreme nedbørshendelser på Vestlandet, 

noe som tyder på at en fremtidig 

temperaturøkning ikke nødvendigvis fører 

til økende hyppighet av jordskred i vestlige 

områder. Det er imidlertid nødvendig 

med mer data før en kan etablere gode 

sammenhenger mellom nedbørshendelser 

og regionale klimaendringer. På Østlandet, 

hvor klimaet er mye mer kontinentalt, 

viser fordelingen av skred gjennom 

holosen et helt annet mønster (Figur 

6). Skredaktiviteten var høy gjennom 

hele perioden og minst 62 prosent av 

skredhendelser er eldre enn 5000 år. 

Dette viser at det ikke er forskjeller i 

jordskredaktivitet mellom varme og kalde 

perioder i regionen ut over det som kan 

skyldes tilfeldigheter. Denne fordelingen 

kan også trolig avspeile at mange av 

skredene utløses av sterk snøsmelting 

om våren, og hyppigheten av skred 

kan dermed ikke ”oversettes” til stormhyppighet. 

Dette er viktige resultater, ikke 

minst med tanke på bruken av skreddata 

i forbindelse med klima modeller for å 

forutsi fremtidige endringer i hyppigheten 

av ekstremvær. 

Frekvensen av snøskred, som trolig 

representerer opptreden av kraftige 

vinterstormer, ser ut til å samsvare med 

tidsperioder som er karakterisert av høy 

vinternedbør og glasiale perioder (se 

Figur 7 og figur i Cicerone 2-2000, s.8). I 

lavereliggende områder på Vestlandet 

vil en fremtidig temperaturøkning kunne 

føre til reduserte problemer med snøskred. 

Imidlertid kan Nord-Norge og områder 

med høytliggende kilder til snøskred 

kunne oppleve økende snøskredaktivitet 

ved en fremtidig temperaturøkning. 

Høy 

Lav 

Snøskredfrekvens 

0 1 2 4 

3 5 6 8 

7 9 10 11 12 13 14 

1000 kalenderår før nåtid 

Figur 7. Frekvens av snøskred fra en rekke lokaliteter på Vestlandet. 

Vi mener derfor at en vurdering av 

fremtidig endring av skredfare for de 

ulike regionene er avhengig av både 

data som viser frekvensen av tidligere 

skredhendelser, meteorologiske data fra 

kjente historiske skredhendelser og 

dessuten regionale klimamodeller for 

klimautvikling. 

Referanser 

• Blikra, L. H. og Nemec, W. 1998: Sedimen 

t ology 45, 909-959. 

• Matthews, J. A., Dahl, S. O., Berrisford, 

M. S., Nesje, A., Dresser P. Q. og Dumayne 

• Peaty, L. 1997: Journal of Quaternary 

Science 12, 117-129. 

• Nesje, A., Matthews, J. A., Dahl, S. O., 

Berrisford, M. S. og Andersson, C. 2001: 


• Sandersen, F. 1997: Rapid Mass 

Movement as a Source of Climatic 

Evidence for the Holocene, Gustav Fischer 

Verlag, 321-332. 

• Sletten, K., Blikra, L. H., Ballantyne, C. 

K., Nesje, A. og Dahl, S. O. i trykk:. The 

Holocene. 

Lars Harald Blikra 

er forsker ved Norges geologiske undersøkelse. Blikra er tilknyttet 

prosjektet NORPAST. (Lars.Blikra@ngu.no) 

Kari Sletten 

er stipendiat i Forsknings program om endringer i klima og 

ozon, Norges geologiske undersøkelse. Sletten er tilknyttet 

prosjektet NORPAST. (Kari.Sletten@ngu.no) 

Cicerone nr. 1/2002

KlimaProg 

31 

Framdriftsrapport fra RegClim: 

Forbedring av klima - 

modellenes regionale 

variasjoner fortsatt 

nødvendig 

I snart fem år har RegClim utviklet scenarier for klimautvikling i våre områder 

og forbedret forståelsen av regionale prosesser og klimapådriv. RegClim 

evalueres nå internasjonalt. I de nærmeste årene blir det spesielt viktig å 

tallfeste usikkerhetene og variasjonsmulighetene i vår regions klimautvikling. 

For å få dette til må en forbedre modellenes regionale kvaliteter med vekt 

på forskning i skjæringsfeltet mellom atmosfærekjemi og skymodellering, samt 

vekselvirkning atmosfære, hav og havis. 

Sigbjørn Grønås, Trond Iversen og 

Eivind A. Martinsen 

RegClim 

RegClim startet høsten 1997 og 

virksomheten skal i vår evalueres på 

grunnlag av en ny framdriftsrapport 

(Iversen & Høyskar 2001). Evalueringen 

utføres i regi av forskningsprogrammet 

Klimaprog i Norges forskningsråd, og 

resultatet blir lagt til grunn for søknad 

om nye midler fra 2003. RegClim er det 

største prosjektet under dette programmet 

(Syv millioner kroner for 2002, nesten 

tretten årsverk). Koordineringen av prosjektet 

utføres av Det norske meteorologiske 

institutt (DNMI). 

RegClim har som mål å beregne 

scenarier for klimautvikling i våre områder 

med større grad av geografisk detaljering 

enn de globale klimamodellene (nedskalering). 

Et annet mål er å bidra til 

økt forståelse av prosesser som påvirker 

klimaet gjennom sterke regionale klimapådriv. 

Dette er viktig for å få innsikt 

i hvor sikre klimascenariene er i våre 

områder, og som et bidrag til å forbedre 

de globale modellene. Denne forskningen 

omfatter innflytelsen av havstrømmer, 

havis og overflatetemperatur i Nord- 

Atlanteren, og betydningen av regionale 

luftforurensninger, som svevende partikler 

i luft (aerosoler), som påvirker solstråling 

en i atmosfæren, samt skyer og 

nedbørsdannelse. Virksomheten har vært 

organisert i ni oppgaver med en leder for 

hver av disse. I framdriftsrapporten finner 

en blant annet fyldige oversikter over hva 

som er blitt gjort i hver oppgave. 

Rapporten dokumenterer at forskningen 

i RegClim har representert en 

betydelig kompetansehevning for den 

delen av norsk klimaforskning som er 

direkte knyttet til global oppvarming. 

Denne forskningen omfatter gjerne simuleringer 

av klimasystemet eller deler av 

dette med klimamodeller. Da RegClim 

startet, fantes det nesten ingen slik 

forskning i Norge. Nå har vi trolig den 

bredeste aktiviteten i Norden. Det går 

også fram at internasjonal publisering og 

samarbeid har vært ganske stor. Således 

har RegClim gjort viktige bidrag til IPCCs 

siste rapport. 

Nedskalering 

Beregning av detaljerte scenarier for 

klimautvikling i våre områder er hovedmål 

for RegClim. Denne forskningen utføres av 


DNMI og omfatter empiriske metoder og 

det vi kaller dynamisk nedskalering med 

en regional klimamodell for atmosfæren. 

For den dynamiske nedskaleringen har 

DNMI utnyttet sin store kompetanse 

innen varslingsmodeller for vær, havbølger 

og vannstand. Modeller er nå kjørt 

for de siste tjue år, og for en tilsvarende 

periode femti år fram i tid. Slik har 

RegClim fått fram et realistisk scenario 

for meteorologiske parametere som 

temperatur, nedbør og vind, samt maritime 

parametere som havbølger og vannstand. 

Modellene har blitt drevet med resultater 

fra en global klimamodell fra Max 

Planckinstituttet i Hamburg (MPI). Framtidig 

sjøtemperatur og isgrenser er også 

blitt tatt fra denne modellen. I tillegg til 

den dynamiske nedskaleringen har DNMI 

opparbeidet seg betydelig internasjonal 

kompetanse i empirisk nedskalering. Til 

sammen gir resultatene et scenario for 

ulike norske landsdeler basert på det beste 

av dagens metoder. Det globale scenariet 

som ligger til grunn gir mindre (og 

trolig mer realistisk) global oppvarming 

enn de fleste andre scenarier, og er det 

som stemmer best med observert global 

oppvarming de siste tiårene. Resultatene 

gir et viktig grunnlag for studier av

32 

KlimaProg 

virkninger endringene kan gi. Det er nå 

viktig å beregne flere alternativer for blant 

annet for å kunne si noe om forventet 

usikkerhet. 

De globale modellene gir utilstrekkelig 

oppløsning av våre hav og kan således 

ha store feil i blant annet plassering av 

isgrenser. Ved DNMI er det nå utviklet en 

koplet klimamodell for nedskalering som 

omfatter atmosfære/havis og hav. Denne 

nye modellen, som ennå er under testing, 

representerer en nyvinning og vil blant 

annet gjøre RegClim i bedre stand til å 

foreta nedskalering i Arktis, hvor de globale 

klimamodellene ennå har store feil. 

Trond Iversen 

Eivind A. Martinsen 


Professor Sigbjørn Grønås , 

professor Trond Iversen og 

forsker Eivind Martinsen 

utgjør ledergruppen for 

prosjektet RegClim. 

Trond Iversen er 

prosjektleder. 

Klimapådriv og skyer 

Ved Institutt for geofysikk, UiO og 

NILU har deler av forskningen innen 

atmosfærekjemi lenge vært knyttet til 

kjemisk aktive klimagasser og aerosoler. 

Viktige bidrag er således blitt gitt til IPCC 

for strålingspådriv av slike forurensninger. 

RegClim har vektlagt pådriv som skyldes 

aerosoler og ozon, som har store 

geografiske variasjoner (regionale pådriv). 

I RegClim har forskningen ved Institutt 

for geofysikk også gitt viktige bidrag 

for å beskrive aerosolers påvirkning på 

solstråling og deres innvirkning på skyer 

og skyenes strålingsbalanse. Således er 

både direkte og indirekte pådriv (og ren 

atmosfærisk respons) anslått for aerosoler 

med en modell som beregner aerosolene 

like detaljert som andre atmosfæriske 

parametre, f.eks. skyer. På den måten 

står RegClim nå godt rustet til å beregne 

responsen av de regionale klimapådrivene 

i en global koplet modell for hele 

klimasystemet. Forskningen har styrket 

kompetansen på skymodellering, som 

antas av IPCC å være det svakeste leddet 

i globale klimamodeller. 

Vekselvirkning atmosfære/hav 

Vekselvirkning mellom atmosfære, hav 

og havis står sentralt i RegClim, og en 

stor del av forskningen er knyttet til 

forskningsmiljøene i Bergen (Nansensenteret, 

Havforskningsinstituttet og 

Geofysisk institutt, UiB). Mye av 

forskningen har bestått i utvikling av 

numeriske modeller, dels globale modeller 

som simulerer hav og havis, og dels 

utvikling av en koplet global klimamodell. 

Utviklingen av hav/havis-komponenten 

har blitt utført i en egen oppgave. 

Modellen er global, men beregningsgitteret 

kan fokuseres slik at oppløsningen 

blir bedre i våre områder. Modellen 

er blitt kjørt for de siste 50 år med 

kjente pådriv fra analyser av atmosfæren 

basert på målinger. Resultatene fra Nord- 

Atlanteren er blitt analysert av Nansensenteret, 

og sammenlignet blant annet 

med målinger fra isdekket i Arktis, 

målinger fra ubåter under isen og 

oseanografiske målinger av havstrømmer, 

slik som strøm ut og inn av De nordiske 

hav. 

Geofysisk institutt og Nansensenteret 

har koplet denne havmodellen til en 

global klimamodell for atmosfæren og 

utviklet en egen global klimamodell. Det 

spesielle med modellen er at oppløsningen 

både i atmosfæren og i havet kan 

fokuseres slik at oppløsningen blir størst i 

våre områder. Modellen er testet med en 

kjøring over 300 år uten ytre klimapådriv. 

De foreløpige resultatene er lovende, 

klimavariasjoner som ENSO og NAO er 

for eksempel godt representerte i både 

atmosfære og hav. 

Vurderinger 

Når RegClim så raskt kunne få fram et 

detaljert klimascenario med høy kvalitet, 

så var årsaken hovedsakelig den store 

kompetansen Norge lenge har hatt innen 

dynamisk meteorologi og numerisk 

modellering av atmosfæren. På samme 

måte bidro kompetanse på høyt 

internasjonalt nivå i atmosfærekjemi til 

raske resultater når det gjelder 

strålingspådriv. Gjennom RegClim er det 

opparbeidet betydelig ny kompetanse, 

spesielt innen empirisk nedskalering, hav 

og ismodellering og kopling mellom 

aerosoler og skyer. Videre har man 

nådd framskritt når det gjelder koplet 

modellering av atmosfære, hav og havis 

i regionale og globale modeller. Innen 

et års tid venter vi at kompetansen og 

modellene på disse områdene vil komme 

opp på et konkurransedyktig nivå. En 

kompetanse som mangler i RegClim er 

landbasert hydrologisk modellering koplet 

til modeller, som står sterkere i Sverige. 

Med henvisning til IPCCs vurdering 

av nødvendig framtidig forskning, og det 

faktum at de globale klimamodellene gir 

sprikende resultater for polare områder, 

bør norske ressurser for framtiden utnyttes 

bedre for å redusere noen av de usikkerheter 

som IPCC peker på. Spesielt 

mener vi at atmosfærens dynamikk og 

skymodellering har for liten plass i dagens 

norske klimaforskning. 

Vi foreslår å bygge ut en ny fase 

i RegClim fra neste år uten større 

organisatoriske endringer. Det meste av 

klimasimuleringer i norsk klimaforskning 

bør som før omfattes av RegClim. Spesielt 

er det viktig at virksomheten omfatter 

både hav og atmosfære, slik at forståelsen 

av klimasystemet ikke fragmenteres. Med 

de store mengdene av resultater som 

forventes, må tolkningsarbeidet styrkes. 

Hva kan en så forvente seg som resultater 

i en ny fase av RegClim? En av 

forutsetningene vil være rikelig tilgang 

på tungregning. Derfor er det viktig at 

myndighetene satser på dedikert regnetid 

til klimaforskning slik at internasjonalt 

konkurransedyktige modeller for både 

regionalt og globalt klima kan kjøres. 

Usikkerheter i sceneariene må bli tillagt 

mer vekt. Da er det nødvendig å få fram 

et rimelig stort utvalg av modellkjøringer. 

Det er også viktig å bidra til at de globale 

klimamodellene gir bedre resultater for 

regionale klimavariasjoner. For eksempel 

er det viktig at modellene får en bedre 

representasjon av klimavariasjoner som 

Den nordatlantiske svingningen (NAO), 

som er så viktig for vårt vinterklima. 

Referanse 

• Trond Iversen og Britt Ann K. Høiskar 

(redaktører): RegClim Progress Report 

15 December 2001. Norsk institutt for 

luftforskning, Kjeller, 153 sider 

(www.nilu.no/regclim). 

Professor Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no), 

professor Trond Iversen (trond.iversen@geofysikk.uio.no) 

og forsker Eivind A. Martinsen 

(e.a.martinsen@dnmi.no) utgjør ledergruppen for prosjektet 

RegClim. Trond Iversen er prosjektleder. 

Cicerone nr. 1/2002

KlimaProg 

33 

Kan sirkulasjonen i stratosfæren 

påvirke været? 

Flere forskere finner at forstyrrelser i sirkulasjonen i øvre del av stratosfæren 

noen ganger kan bre seg nedover mot troposfæren (den nedre delen av 

atmosfæren) og påvirke været. Tidsskalaen for slike hendelser er rundt 60 

dager. Kan resultatene anvendes til langtidsvarsling av været? 


Teoretisk tenkning slår fast at langtidsvarsling 

av været – for neste måned, årstid 

eller neste år – har liten forutsigbarhet. 

Dette betyr at det er vanskelig å oppdrive 

mer informasjon om været på disse 

tidsskalaer enn den som ligger i statistiske 

opplysinger for de siste årene som har 

gått, for eksempel de siste ti eller tretti år. 

Dersom det fantes varslingsmetoder med 

litt større sikkerhet enn slik klimatologi, 

ville mange tegne seg som kunder for 

varslene. Ved DNMI er drømmen om 

langtidsvarsling blant annet knyttet til 

daglige modellkjøringer ved det europeiske 

varslingssenteret i England, ECMWF. 

Disse kjøringene går et halvt år fram 

med en modell som kopler atmosfære og 

hav. Tanken har vært at langperiodiske 

mønstre i sjøtempera turen i tropene, 

varia sjoner som går under navnet av El 

Nino, skal kunne påvirke været også på 

våre bredder. Resultatene av kjøringene 

har til nå vært magre for Europa, men 

produktene viser forutsigbarhet for store 

deler av tropene, samt deler av Nord- 

Amerika. Slik fjernvirkning fra tropene 

kan oppfattes som små ”dytt” på den 

kaotiske sirkulasjonen i atmosfæren, 

”dytt” som kan føre sirkulasjonen inn i 

visse værtyper, som slik blir mer hyppige 

på bekostning av andre. 

Figenschaus varsling i Tromsø 

Internasjonal forskning arbeider også 

med en hypotese om at påvirkning fra 

stratosfæren (luftlaget over troposfæren, 

som er laget nærmest jordoverflaten) 

skal ha en lignende betydning som El 

Nino. Men i motsetning til El Nino, 

vil forstyrrelsene først og fremst påvirke 

sirkulasjonen på våre bredder. Denne 

forskningen får meg til å tenke tilbake 

til slutten av 60-tallet, da jeg var 

statsmeteorolog i Tromsø. Den gang 

forsynte statsmeteorolog Johan G. Figenschau 

Nord-Norge med langtids varsler. 

Det var for eksempel få fangst skuter som 

la ut i isen uten først å ha konferert med 

Figenschau. 

Figenschau hadde studert bevegelsesmønstrene 

i stratosfæren og publisert sin 

hovedfagsoppgave om dette. Stratos færen 

er sjiktet fra ca 10 til 50 km over bakken. 

Ved 10 km er lufttrykket redusert til ca 

30 % av trykket ved havets nivå, ved 

50 km til 1 %. Jeg la merke til at 

han studere data for stratosfæren i de daglige 

radiosonderingene fra stasjoner som 

Bodø, Bjørnøya og Jan Mayen. Essensen 

i hans metode var tydelig at endringer 

i sirkulasjonen i stratosfæren i noen 

grad styrer endringer i den storstilte 

sirkulasjonen ved bakken. 

Forskning i Berlin 

Helt siden 50-årene har meteorologer i 

Berlin tegnet daglige værkart for flere 

nivåer av stratosfæren. På 80-tallet ble 

jeg kjent med at forskere der fant 

visse statistiske sammenhenger mellom 


endringer i sirkulasjonen i stratosfæren 

og endringer ved bakken. Det viktigste av 

denne forskningen er blitt summert opp i 

en lettlest bok av Labitzke og van Loon 

(1999). Værkartene viser at bevegelsen 

i stratosfæren er mye enklere enn i 

troposfæren og karakteriseres ved en 

storstilt, syklonisk virvel (som i lavtrykk), 

som etablerer seg i pol områdene om 

høsten og som typisk gir vestavind 

på midlere bredde. Mens sirkulasjonen 

i troposfæren endrer seg stadig, kan 

sirkulasjonen i stratosfæren ofte være 

stabil over flere uker, ja flere måneder. 

Virvelen oppstår når solstrålingen blir 

borte under polar natten, noe som fører til 

avkjøling. Jo mindre denne avkjølingen 

forstyrres av annen energitilførsel, f. eks. 

via bølger i atmosfæren, jo sterkere blir 

virvelen. Noen ganger skjer det en storstilt 

oppvarming, som i løpet av få dager gir 

en langt svakere, mindre organisert og 

varm virvel. 

I lærebøker for atmosfærens gene relle 

sirkulasjon finner en bare forklart mekanis 

mer som fører energi til stratosfæren 

fra troposfæren. Den vik tigste transporten 

skjer via vertikal forplantning av såkalte 

Rossbybølger. Dynamikken er slik at bare 

energi på de aller største bølgelengdene, 

dvs bølger som har en eller to bølgelengder 

rundt en breddesirkel, har muligheter for å 

trenge igjennom. Forstyrrelser på mindre 

skala, slik som lavtrykk, når således ikke 

langt opp i stratosfæren. Dette forklarer 

hvorfor sirkulasjonen i stratosfæren er 

mye mer storstilt og stabil enn i

34 

KlimaProg 

Figur 1. Midlere tidsutvikling av styrken på den stratosfæriske 

virvel i tilfeller med svak virvel og sterk virvel. (øverst) 18 

tilfeller svak virvel, (nederst) 30 tilfeller med sterk virvel. Den 

stratosfæriske virvel er bestemt ved utslaget i den første EOF 

for hvert lag. Hendelsene er plukket ut etter når utslaget i 10 

hPa (ca 50 km) blir mindre enn -3,0 (svake tilfeller) og større 

enn 1,5 (sterke tilfeller). Disse enhetene er dimensjonsløse og 

skyggeleggingen har intervaller på 0,25. Mørke områder angir 

sterk virvel og hvite områder svak virvel. Hvite kurver har 

intervaller på 0,5, og sorte kurver har intervaller på 0,25. 

Den horisontale linjen gir en omtrentlig høyde for grensen 

mellom troposfære og stratosfære. Figurene er tatt fra Baldwin 

& Dunkerton (2001). 

troposfæren. I tillegg til påvirkning fra 

Rossbybølger, spiller energitilførsel via 

tyngdebølger en rolle for sirkulasjonen, 

slik som fjellbølger over Skandinavia. 

Ny forskning 

Forskere mener likevel å observere at 

store endringer – enten økning eller 

minking - i styrken på den stratosfæriske 

virvelen noen ganger kommer til syne i 

de høyeste lagene (~ 50 km), og at de brer 

seg nedover til de laveste lagene (~ 10 

km). En hake ved disse studiene har vært 

at en ikke kunne forklare mekanismene 

for forplantningen ned over. Ny forskning 

(Shindell m fl, 2001) viser at disse 

impulsene kan forklares som en følge 

av en modulering av Rossbybølgene som 

sprer seg oppover. Det viser seg at den 

vertikale transporten av bølgeindusert 

bevegelsesmengde leder til en nedadgående 

forplantning i avvik i styrken 

på virvelen. Dette betyr at det fortsatt 

er slik at endringer av sirkulasjonen i 

stratosfæren hoved sakelig har sin årsak i 

bølger fra tropos færen. 

Det blir hevdet at når disse forstyrrelsene 

når nedre del av stratosfæren 

etter ca en uke, følges de av unormale 

værregimer i troposfæren. I en ny artikkel 

i Science finner Baldwin og Dunkerton 

at slike hendelser, med enten sterkere 

eller svakere virvler enn normalt, har 

betydning for været i ca 60 dager etter 

at de starter øverst i stratosfæren. Videre 

finner de at midlere lufttrykk ved havets 

nivå for de to sirkulasjonstypene ligner 

på mønsteret for de to ulike fasene i 

Den nord atlantiske svingning (NAO, eller 

Den arktiske svingning AO; se artikler av 

Grønås i Cicerone 5-1999 og 3-2001). De 

finner også at hendingene i stratos færen 

kommer i forkant for endring er i NAO og 

lavtrykksbaner på våre bredder. Derfor 

antyder de at resultatene kan brukes til å 

varsle endringer i NAO på våre bredder. 

Baldwin og Dunkerton bruker ana lyser 

om vinteren fra 1958 til 1999 og finner 

kriterier for når sirkulasjonen øverst i 

stratosfæren gjennomgår store endringer. 

De finner 18 hendelser da svakere virvler 

satte inn og 30 hendelser da virvlene ble 

Figur 2. Midlere posisjon for lavtrykk 

ved jord overflaten i Nord-Atlanteren 

og Stillehavet. Bare lavtrykk med 

minimumstrykk mindre enn 1000 hPa 

er tatt med. Mørk tykk strek gjelder for 

30*60=1800 dager med sterk virvel og 

lysere tykk strek gjelder 18*60=1080 

dager med svak virvel. De tynne linjene 

viser den laveste bredde hvor en kan 

vente en lavtrykksfrekvens på 2 over 14 

dager. Data for perioden 1961-1998 er 

brukt, og dataene er beregnet i bånd 

på 15 grader lengde. Etter Baldwin & 

Dunkerton (2001). 


sterkere. De studerer sirkulasjonen i både 

stratosfære og troposfære i de 60 første 

dagene etter at endringene ble satt i 

gang øverst i stratosfæren. De forenkler 

framstillingen ved å se på den første EOF 

i sirkulasjonen (for forklaring på EOF, se 

artikkel i Cicerone 4/2000 av Iversen). 

For stratosfæren forklarer dette mønsteret 

det meste av variasjonene, og for troposfæren 

gir det mønsteret for AO (eller 

NAO). Middelkart for daglige verdier av 

amplituden for mønstrene i tilfellene med 

svak virvel og tilfellene med sterk virvel 

er vist i figur 1. Her ser vi hvordan

KlimaProg 

35 

både positive og negative avvik øverst 

i stratosfæren brer seg nedover og blir 

mer langvarige. Videre ser vi at det er 

en tendens til at impulsene påvirker 

sirkulasjonen i troposfæren (dvs. NAO 

eller AO). 

Forfatterne viser også middelkart for 

trykket på bakken for disse regimene, 

kart som ligner på mønsteret for NAO. 

Videre viser de hvordan sannsynligheten 

for daglige verdier av NAO-indeksen 

fordeler seg i de to værregimene, og 

finner signifikant forskjellige fordelinger. 

De viser også hvordan lavtrykksbanene 

påvirkes (figur 2). Når stratosfæresirkulasjonen 

er sterk, går lavtrykkene 

lengre nord enn når den er svak. Men 

som vi ser av figuren, det er ikke snakk 

om svært store endringer. 

Forfatterne diskuterer også betydningen 

av Den quasi-bienale svingning 

(QBO) i stratosfæren over tropene (QBO 

er en sirkulasjon i stratosfæren over 

tropene, hvor vinden veksler retning 

mellom vest og øst; se Labitzke & van 

Loon, 1999). De finner at svake polare 

virvler forekommer dobbelt så ofte når 

QBO gir østavind, og at sterke polare 

virvler forekommer nesten tre ganger så 

ofte når QBO gir vestavind. De spekulerer 

også på hva som starter endringene 

i virvelen i øvre del av stratosfæren 

og hvordan sirkulasjonen påvirkes i 

troposfæren. Deres forslag til forklaringer 

er kompliserte, og det fører for langt å 

komme inn på dem her. 

Bemerkninger 

For de som varsler været står det igjen å 

finne ut om de nye resultatene kan brukes 

i praksis til langtidsvarsling. En mulig 

vei for DNMI er å studere signalene i 

stratosfæren i de nevnte prognosene fra 

ECMWF. Figenschau ble pålagt å slutte 

med sine varsler fordi hans metoder 

ikke var publiserte og således ikke lot 

seg verifisere av andre. Men hvem vet, 

kanskje lignende metoder som han brukte 

nå kommer til verdighet igjen? 

På forskjellige tidsskalaer skjer det 

endringer i stratosfæren som kan påvirke 

dens sirkulasjon. Eksempler er svevende 

partikler etter vulkan utbrudd, endringer 

i solstrålingen og endringer i konsentrasjonen 

av drivhus gasser. I den grad 

slike endringer påvirker sannsynligheten 

for de ekstreme hendelsene vi har omtalt 

og tidspunktet for når de inntreffer, vil 

de også kunne påvirke været ved bakken 

i våre områder. Derfor har trolig de nye 

resultatene en vesentlig betydning for 

klimaforskningen. 

Referanser 

• Baldwin M.P. & T. J. Dunkerton 2001. 

Science 294, 581. 

• Labitzke K.G. & H. Van Loon 1999. The 

stratosphere, Phenomena, History, and 

Relevance. Springer Verlag, 192 sider. 

• Shindell D.T., G.A. Schmidt, R.L. Miller, 

D. Rind 2001. J. Geophys. Res. 106, 

7193.KlimaProg 

Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi ved 

Geofysisk Insitutt, Universitetet i Bergen og er med i 

styringsgruppen for RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no) 

KlimaProg-Forskningsprogram om 

klima og klimaendringer (2002-2011) 

dekker blant annet de store, koordinerte 

forskningsprosjektene COZUV, NOClim, 

NORPAST og RegClim. 

RegClim 

RegClim (Regionale klimaendringer 

under global oppvarming) er et nasjonalt 

koordinert forskningsprosjekt for 

beregning av klimautvikling i Norges 

region. Seks forskningsinstitusjoner deltar. 

Kontakt: Trond Iversen, 

trond.iversen@geofysikk.uio.no 

Hjemmeside: www.nilu.no/regclim 

NORPAST 


Norwegian region) er eit prosjekt som skal 

koordinere forskinga om fortidas klima i 

Norge. Ti forskingsinstitusjonar deltar. 

Kontakt: Jon Landvik, jon.landvik@nlh.no 

Hjemmeside: www.ngu.no/prosjekter/ 


NOClim 




havområder og klima. Åtte forskningsinstitu 

sjoner deltar. 

Kontakt: Solfrid Sætre Hjøllo, 

Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no 

COZUV 

COZUV (Coordinated Ozone and UV 

project) er et nasjonalt koordinert 

forskningsprosjekt om ozon i stratosfæren 

(atmosfæren fra rundt 12 til 50 km høyde) 

og ultrafiolett stråling. 

Kontakt: Geir Braathen, geir@nilu.no 

Hjemmeside: www.nilu.no/projects/cozuv/ 

Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Geir Braathen, Solfrid Sætre Hjøllo, Jon Landvik. 

Hjemmeside: program.forskningsradet.no/klimaprog/ 

Kontakt: Programkoordinator Elin Dahlin, NILU, Postboks 100, 2027 KJELLER 

Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 E-post: klimaprog@nilu.no 

Cicerone nr. 1/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 

Andreas Tjernshaugen (Ansv red.) 






nummer i året. Abonnement er gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3000 

Nytt om navn 

Sluttet 

Etter fem år i sjefsstolen ved CICERO 

Senter for klimaforskning går direktør 

Knut H. Alfsen (49) over i ny stilling 

som forskningsdirektør ved Institutt for 

energiteknikk på Kjeller. Fra og med 1. 

februar er Kjell Arne Hagen fungerende 

direktør for CICERO, mens ansettelse av 

Alfsens etterfølger pågår. 

Forskningsleder Tora Skodvin (39) slutter 

etter nesten 11 år ved CICERO Senter 

for klima forskning. Skodvin går over i en 

postdoktorstilling ved Institutt for statsvitenskap, 

UiO, 7. februar 2002. 

Forsker Cathrine Hagem (38) slutter 

etter nesten 10 år ved CICERO Senter 

for klimaforskning. Hagem går over i 

en postdoktorstilling ved Sosialøkonomisk 

Institutt, UiO, 1. februar 2002. 

Ansettelse 

Ane Schjolden (27) ble tilsatt som 

forsknings assistent på CICERO Senter for 

klimaforskning 1. januar 2002. Schjolden 

skal arbeide med virkninger av klimaendringer 

(Latin Amerika, Sørlige Afrika, 

India og Norge). 

Klimakalender 

26.-27. februar 2002, Kautokeino: Effekter av klimaendringer på 

terrestrisk bioproduksjon, ACIA 

http://acia.npolar.no/moeter.htm 

6.-7. mars 2002, Oslo: Bærekraftig utvikling: Fattigdom og miljø, 

Norges forskningsråd 

http://www.forskningsradet.no/fag/mu/ 

Nasjonale-konferanser/fattigdomogmiljo.html 

25.-27. mars, Washington, DC: Earth Technologies Forum 

- utstilling og konferanse , 


8.-9. april, Manchester, Storbritannia 

Internasjonal konferanse om klimaendringer og det bygde miljø 

http://www.umist.ac.uk 

10.-11. april 2002, Longyearbyen 

Effekter av klimaendringer på Svalbard, ACIA 


15.-19. april, London: Kurs om klimaendringer - vitenskapelig 

grunnlag, konsekvenser og politiske løsninger 

http://www.ad.ic.ac.uk/cpd/climate.htm 

21.-25. mai, Bridgetown, Barbados: Konferanse om klima og 

helse i Karibia, WHO 

http://www.cpc.paho.org 

3.-14. juni, Bonn, Tyskland: Det 16. motet til de underliggende 

organene under Klimakonvensjonen (SB-16) 

http://www.unfccc.de 

26. august - 4. september, Johannesburg, Sør-Afrika 

FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio +10) 

http://www.johannesburgsummit.org/ 

23. oktober - 1. november, New Dehli, India 

Den åttende partskonferansen til Klimakonvensjonen (COP-8) 


Forskningsprogrammet KlimaProg 

og teknologiprogrammet KLIMATEK 

disponerer egne sider i Cicerone 

etter avtale med CICERO Senter 

for klimaforskning. Redaktør for 

KlimaProg-sidene er professor 

Sigbjørn Grønås. Redaktør for 

KLIMATEKs sider er programkoordinator 

Hans-Roar Sørheim. 


Working Paper 

2001-11: Kolshus, Hans H.: Carbon 

sequestration in sinks: An overview of 

potential and costs 

2001-12: Hovi, Jon: Decentralized 

enforcement, sequential bargaining, 

and the Clean Development 

Mechanism 

2001-13: Hovi, Jon: Føre var-prinsippet som rasjonelt 

beslutningskriterium 

Policy Note 

2001-03: Alfsen, Knut H. : Climate change and sustainability 

in Europe 












http://www.cicero.uio.no.

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 2 mars 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Våtere vintre? 

Søkkvåte vintre 

Kaldt i Antarktis 

Tiltak i tillegg 

til kvotehandel 

Norsk ønskeliste 

til EU 

Følsomt klima 

Alt som før med 

Bush? 

EU sier ja til Kyoto 

Hva lønner seg? 

Side 4 

Side 5 

Side 6 

Side 7 

Side 7 

Side 8 

Side 10 

Side 11 

KLIMATEK: 

Kunsten å ligge i ro 

Side 14 

Lovende i Bergen 

Foto: Katrine Nordli/Aftenposten 

Vintre med ekstremt store 

nedbørmengder kan bli 

to-tre ganger vanligere i 

Sør-Norge, og så mye som 

fem ganger vanligere i 

Skottland og Irland. Det 

viser nye modell - 

beregninger presentert i 

tidsskriftet Nature. 

Også det norske 

RegClim-prosjektet har 

varslet et varmere og våtere 

vinterklima i Norge. 



Side 4 

Bor vi like ved hovedbryteren? 



En nyutviklet modell for det globale klimaet 

viser lovende takter med tanke på å beregne 

fremtidens klimaendringer. Bergen Climate 

Model omfatter både atmosfæren, verdenshavene 

og sjøisen. 

Endringer i sirkulasjonen i Atlanterhavet kan 

forklare raske klimaendringer under siste istid. 

Nedsynkningen av kaldt, salt vann i nord kan være 

selve bryteren. 

Side 16 Side 20

Sa ja til Snøhvit 

Innhold 

Med et massivt flertall ble utbyggingen av Snøhvit-feltet vedtatt 

i Stortinget den 7. mars. Bare SV og Sp stemte mot. 

Snøhvit er det største industriprosjektet i Finnmark noensinne, 

og vil ifølge tilhengerne bidra til en revitalisering av 

fylket. 

- Snøhvit vil dra med seg underleverandører og 

service næringer. Men ikke minst vil det skje en 

kompetanseoverføring til landsdelen, sa saksordfører Leif Frode 

Onarheim (H) før prosjektet ble vedtatt. Onarheim anerkjente 

miljøbetenkelighetene, men understreket at gasskraft vil 

erstatte mer forurensende kullkraft fra Europa, så lenge 

nordmenns etterspørsel fortsetter å stige. 

Snøhvit-prosjektet, som omfatter gassutvinning, anlegg for 

bearbeiding av gassen og et gasskraftverk for å gi kraft til 

anlegget, vil øke Norges utslipp av CO 2 

med i underkant 

av 900.000 tonn per år. Norges totale CO 2 

-utslipp var 41 

millioner tonn i 2000. Flertallet i energikomiteen går inn for at 

arbeidet med å utvikle gasskraftverk med reduserte CO 2 

-utslipp 

intensiveres. Bondevik-regjeringen ønsker å støtte utbyggeren 

Statoil for at gasskraftverket i tilknytning til prosjektet kan 

bli tilnærmet CO 2 

-fritt. En slik løsning kan komme på plass 

tidligst i 2007. 

Dagens Næringsliv mener i en lederartikkel at det er 

meningsløst å subsidiere klimagassutslipp. De foreslår at 

milliarden Statoil har fått i skattelette for å bygge ut feltet, 

heller skal brukes til skattelette i Finnmark. 

Langt fram til ren gasskraft 


Det regjeringsoppnevnte Gassteknologiutvalget mener at CO 2 

- 

frie gasskraftverk ikke er realistisk før om minst 10 år. 

Utvalget som ble oppnevnt i fjor høst kommer dermed med 

en annen konklusjon enn KrFs oljeog energiminister Einar 

Steensnæs. Han ser på ekspertutvalgets konklusjon som ett av 

flere innspill, og sammenligner å bygge gasskraftverk med å 

kjøpe en ny datamaskin. 

- Du vet at du kan få en kraftigere maskin med bedre 

programvare hvis du venter to-tre år. Men hvis du trenger 

en datamaskin med en gang, kjøper du nå. Og akkurat som 

med datamaskiner, vil de gasskraftverkene vi bygger nå danne 

grunnlag for å bringe teknologien videre, sier Steensnæs til 

Dagsavisen. 

Olje- og energiministeren ser for seg at det første 

demonstrasjons anlegget kan igangsettes neste år. 

- Det er verken teknologisk eller kommersielt fornuftig 

å gå rett på bygging av et fullskala-anlegg, sier 

Gassteknologiutvalgets leder Kjell Bendiksen fra Institutt for 

energiteknikk. 

Utvalget ser for seg en fase på to til fem år med forskning 

og utvikling, så en fase med små demonstrasjonsanlegg, før 

fullskala-anleggene kan realiseres. De mener også at staten må 

inn med fem milliarder kroner, eller 300 millioner kroner årlig, 

til et statlig innovasjonssenter for å utvikle og kommersialisere 

gasskraftverk med CO 2 

- håndtering. 


Synspunkt: Kompliserte kvoter............................................................... 3 

Søkkvåte vintre i sikte? ............................................................................. 4 

Hva skjer med isen i Vest-Antarktis? ..................................................... 5 

Miljøvernminister Børge Brende: Varsler tiltak i tillegg 

til kvotesystem ........................................................................................... 6 

Norsk ønskeliste til EU ............................................................................... 7 

Klimaplanen til president Bush: Alt som før? ..................................... 8 

EU sier ja til Kyoto, Canada og Australia vakler ................................ 10 

Klimapolitikk: Usikkert hva som lønner seg ..................................... 11 

KLIMATEK 

Kunsten å ligge i ro................................................................................... 14 

KlimaProg 

RegClim: Lovende resultater for nyutviklet klimamodell....... 16 

NOClim: De Nordiske hav - en “hovedbryter” i 

klimasystemet? ......................................................................................... 20 

NORPAST: Breenes klimatiske følsomhet i Norge ..................... 23 

NOClim: Raske klimaendringer før og nå .................................... 26 

NOClim: Norsk-britisk samarbeid .................................................. 27 

Varme til dyphavet en joker i klimamodeller ................................... 28 

RegClim: Skyldes vårt milde klima “Golfstrømmen”?.............. 29 

Cicerone 2/02 

Redaksjon: 







Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Kompliserte kvoter 

Synspunkt 

Kyotoprotokollen – det første, vaklende skrittet mot å begrense de globale utslippene av 

klimagasser - er komplisert og vanskelig å forstå. Det kan bli et hinder for utviklingen av en 

virkningsfull klimapolitikk. 

Gjennom det siste året har jeg brukt mye tid på å forklare folk hvordan handelen med utslippskvoter for klimagasser 

kommer til å fungere. Det er ikke lett! Noen blir fjerne i blikket allerede mens man beskriver hovedprinsippene for 

Kyotoprotokollen. Da tenker jeg på grenser for hvert av industrilandenes utslipp, straff for stater som slipper ut for 

mye, og adgangen til å skaffe seg ekstra utslippstillatelser gjennom de såkalte Kyotomekanismene. 

De som fortsatt henger med, får et lite foredrag om planene for et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge. 

Her er det den norske staten som bestemmer hvilke utslippskilder som skal ha kvoteplikt, setter grensen for 

samlede utslipp fra disse kildene, og utsteder en tilsvarende mengde utslippstillatelser – kvoter – som enten selges 

eller deles ut gratis til bedriftene. Deretter er det fritt fram for å kjøpe og selge kvoter bedriftene imellom. Ved 

slutten av året skal alle rapportere sine utslipp, og levere inn kvoter som svarer til utslippene. Men folk flest slipper 

å ha kvoter. Det vil være selgerne av fossilt brensel som må kjøpe kvoter når det gjelder spredte utslippskilder som 

veitrafikk og oljefyring til oppvarming. 

Nå begynner det å bli mye informasjon å holde styr på for de fleste. Derfor kan det være tungt å holde på 

oppmerksomheten når jeg introduserer en avgjørende finesse: Adgangen for private bedrifter til å kjøpe kvoter 

fra utlandet. Etter planen blir det nemlig i all hovedsak bedriftene selv som – etter retningslinjer fra staten – kjøper 

kvoter gjennom Kyotomekanismene. Slik knyttes det nasjonale og det internasjonale kvotemarkedet sammen. 

Dette er bare begynnelsen på forklaringen. Den faktiske reduksjonen av globale utslipp, og prisen på utslippskvoter, 

avhenger nemlig av en lang serie detaljer i regelverket for gjennomføring av Kyotoprotokollen, og dessuten 

av hvordan de internasjonale kvotemarkedene og mekanismene viser seg å fungere. Du kan lese om disse 

spørsmålene i de siste årgangene av Cicerone. 

Men her ligger et alvorlig problem for klimapolitikken: Kvotesystemet og Kyotoprotokollen er til sammen så teknisk 

kompliserte at det er vanskelig å se for seg at særlig mange mennesker skal føle noe brennende engasjement 

for gjennomføringen! Det krever stor innsats å sette seg ordentlig inn i sakene. Samtidig er det lett å føle seg 

avmektig når målene settes på fjerne FN-konferanser og gjennomføres ved hjelp av internasjonal handel med 

utslippstillatelser. Og det lett å gå seg vill i det innviklede systemet og støtte standpunkter som strengt tatt ikke 

tjener de målene man ønsker å nå. 

Slike hindre for folks engasjement er selvsagt ikke unikt for klimaproblemet. Også diskusjoner om skattesystemet 

eller handelspolitikk kan være vanskelige å ta del i for uinnvidde. Men klimaproblemet er spesielt fordi det 

er så langsiktig. Konsekvensene kan vise seg langt borte og om mange år, og derfor finnes det ingen tung, 

organisert lobby som ut fra umiddelbare økonomiske interesser må bekjempe klimaendringer. Av den grunn er 

en sterk miljøopinion en forutsetning for tiltak som monner. Skal den politiske viljen strekke langt nok til å innføre 

virkemidler og tiltak som kommer i konflikt med håndfaste goder og mektige interesser, må politikerne ha utsikt 

til gevinst i hvert fall i noen velgergrupper ved å gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk. Da er det et problem hvis 

klimapolitikken fortoner seg som en komplisert, teknisk øvelse for spesielt interesserte. 

Erfaring tyder på at hvis miljøpolitikerne ønsker å engasjere folk, kan det være klokt å tenke gjennom hvordan 

klimapolitikken også kan knyttes til spørsmål litt nærere folks hverdag. For mens overordnede diskusjoner om 

kvotesystemer og internasjonale avtaler har gått over hodet på mange, har det vært betydelig engasjementet 

for eksempel rundt bygging av gasskraftverk, etablering av vindmølleparker, bensinpris og drivstoffavgifter, og 

kollektivtilbudet i byene. 



Søkkvåte vintre i sikte? 

Modellberegninger viser at vintre med svært mye nedbør kan 

bli langt vanligere i Nord-Europa utover i dette århundret. For 

deler av Asia kan svært våte somre bli vanligere. 

Hans M. Seip 

Forskere i Sverige og Stor britannia har 

undersøkt om perioder med særlig store 

nedbørmengder kan bli van ligere i 

forbindelse med ventede klimaendringer. 

De finner at sannsynligheten for en vinter 

med ekstremt stor nedbør mengde øker i det 

meste av Europa. I annen halvdel av dette 

århundret blir sjansen for slike vintre fem 

ganger større eller mer i Skottland, Irland 

og noen andre områder i Nord-Europa, 

anslår T. N. Palmer og J. Räisänen som 

står bak under søkelsen. For størstedelen 

av Sør-Norge kan slike perioder bli to 

til tre ganger vanligere, mens økningen 

i det meste av Nord-Norge beregnes å 

være noe mindre. Tendensen stemmer med 

resultatene presentert av Hanssen-Bauer, 

Tveito og Førland i 

Cicerone 6-2001. For 

deler av Middel havsområdet 

og det nordlige 

Afrika finner Palmer og 

Räisänen at sannsynligheten 

for særlig våte 

vintre reduseres. 

For Asia finner de 

en økt sannsynlighet 

for særlig våte somre. 

I Nord-India, Bangladesh 

og nordover i 

Nepal og Tibet kan slike 

perioder bli tre ganger 

vanligere eller mer. 

Del er av nedbør feltene 

til de store elvene 

Brahma putra, Ganges 

og Meghna får etter 

beregningene betyde lig 

mer sommer nedbør, 

noe som vil øke risikoen 

for flom for eksempel i 

Bangladesh. 

Usikkert 

Palmer og Räisänen har 

telt hvor hyppig en 

Foto: Sverre Chr. Jarild/SCANPIX 

årstid får nedbør over en viss grenseverdi 

i nedbørkurver fra 19 forskjellige globale 

klimamodeller, og der etter beregnet et 

gjennomsnitt for hyppigheten av særlig våte 

årstider. I tilsvarende studier har det vært 

vanlig å bruke en enkelt kurve som er et 

gjennomsnitt av nedbørkurvene for flere 

modeller. Dette gir for lave anslag av 

sannsyn lig heten for perioder med høye 

nedbørmengder, påpeker for fatterne. 

Modellberegningene forut setter en økning 

i CO 2 

-konsen trasjon i atmosfæren med 1% 

per år. Sannsynligvis vil økningen være 

noe mindre i dette århundret, men siden 

det ikke er økning i andre drivhusgasser 

i disse beregning ene, hevder forfatterne at 

den samlede menneskelige påvirk ningen av 

klimaet er omtrent midt i intervallet for 

de ulike scenariene som brukes av FNs 


Palmer and Räisänen kvanti fiserer ikke 

usikkerheten i bereg ningene. Selv om det 

er benyttet mange modeller, er usikkerheten 

betydelig, blant annet fordi det kan være 

systematiske feil i modelleringen av enkelte 

prosesser. Som Schnur sier i en kommentarartikkel, 

er slike beregninger på grensen av 

det som kan gjøres med dagens modeller. 

Referanser 

• T. N. Palmer and J. Räisänen, 2002. 

Quantifying the risk of extreme seasonal 

precipitation events in a changing climate. 

Nature, 415, 512-514. 

• R. Schnur, 2002. The invest ment forecast. 

Nature, 415, 483-484. 


Hva skjer med isen i 

Vest-Antarktis? 

Hans M. Seip 

Det har vært mye diskusjon om 

hva vil skje med isen i Antarktis 

som resultat av klimaendringer. 

Særlig har en vært opptatt av om 

den Vest-Antarktiske isbreen 

kan komme til smelte i løpet 

av noen hundre år. Resultatet 

ville i så fall bli en økning av 

havnivået på 5 til 6 meter. Men 

en global oppvarming kan ha 

forskjellige virkninger på isbreer 

– smelting på grunn av høyere 

temperatur, eller tilvekst på 

grunn av økt nedbør. 

Den Vest-Antarktiske isbre en 

ser ut til å ha endret seg siden 

observasjonene startet for noen 

tiår siden. Et nytt arbeid av 



Insittutt, UiO og professor 

(20 % stilling) ved CICERO 



Joughin and Tulaczyk tyder 

på at den delen av breen 

som drenerer til Rosshavet, nå 

vokser langsomt, mens tidligere 

under søkelser har konkludert 

med en langsom reduksjon. En 

nøyaktig beregning av hvordan 

ismassen endres krever mye 

data. Joughin and Tulaczyk 

beregner snøakku mulering og 

sammen likner med tapet. Det 

aller meste av massetapet 

skyldes bevegelser i såkalte 

isstrømmer der isen glir 

forholdsvis lett over underlaget. 

Særlig for en av disse isstrømmene 

avviker de nye resultatene 

betydelig fra tidligere; den nye 

undersøkelsen finner liten forskjell 

på tilførsel og tap. Siden 

det er stor akkumulering rundt 

en annen isstrøm, blir det totalt 

en voksende ismasse. Konklusjonen 

om at isbreen vokser, 

gjelder bare området mot Rosshavet. 

Under søkelser i andre 

deler av Vest-Antarktis tyder på 

at isbreene der reduseres. Som 

Alley bemerker i en kommentarartikkel 

i Science, er det 

i et av disse områdene en 

sann synligvis kan få de mest 

dramatiske endringene. 

I de vel 10 000 år etter 

siste istid har isbreene i Vest- 

Antarktis generelt blitt mindre, 

men det har vært perioder hvor 

dette har stoppet opp eller til 

og med skiftet til vekst. Den 

veksten Joughin and Tulaczyk 

nå observerer, kan være en del 

av svingninger over årtier eller 

århundrer. Forfatterne mener 

imidlertid at det også kan være 

en indikasjon på at den 

avtakende trenden siden istiden 

er i ferd med snu. 

Referanser 

• I. Joughin and S. Tulaczyk, 

2002. Positive mass balance 

of the Ross ice streams, West 

Antarktika. Science, 295, 

476-480. 

• R.B. Alley, 2002. On thickening 

ice? Science, 295, 451-452. 

Kaldere i Antarktis 

Hans M. Seip 

Modellberegninger tyder på at forsterket drivhuseffekt fører til 

en oppvarming i Antarktis selv om den er mindre markert enn i 

Arktis. Dette fremgår blant annet av de siste rapportene fra FNs 

klimapanel. En ny undersøkelse av temperaturobservasjoner for 

perioden 1966 – 1998 av Doran og medarbeidere viser imidlertid 

en av kjøl ing for kontinentet som helhet. Temperaturendringen er 

størst sommer og høst. De finner også at sommer avkjølingen i et 

kystområde som er isfritt i denne perioden, allerede har påvirket 

økosystemet. 

Referanse 

• P.T. Doran og medarbeidere, 2002. Antarctic climate cooling 

and terrestrial ecosystem response. Nature, 415, 517-520. 

Klimaendringer kan ha forskjellige virkninger på isbreer - smelting på grunn av høyere 

temperatur, eller tilvekst på grunn av økt nedbør. Bildet er fra “Ross Ice Shelf” på Antarktis. 

Foto: Michael Van Woert/NOAA 


Miljøvernminister Børge Brende: 

Varsler tiltak 

i tillegg til kvotesystem 

Parallelt med et nasjonalt kvotesystem for klimagasser 

vurderer regjeringen enkelttiltak rettet mot bestemte 

utslippskilder. 


Bondevik-regjeringen trenger støtte enten 

fra Arbeiderpartiet eller SV for å sikre 

flertall for sin klimapolitikk i Stortinget. 

Det var bakgrunnen da miljøvernminister 

Børge Brende, som tidenes første Høyrestatsråd, 

var invitert til SVs landsstyre for 

å diskutere klimapolitikk 3. mars i år. 

Stemningen på møtet var utpreget gemyttlig. 

Både Brende og SVs Ingvild Vaggen Malvik, 

som er saksordfører for Stortingets 

Miljøvernminister Børge Brende. 

be handling av klimameldingen, uttrykte 

samarbeidsvilje til tross for sterk uenighet 

om blant annet gasskraftverk og Snøhvitutbyggingen. 

Biobrensel 

Regjeringen har tidligere varslet en melding 

om klimapolitikken med forslag om tidlig 

oppstart av et nasjonalt kvotesystem. Brende 

understreket i sitt foredrag for sosialistene 

at regjeringen samtidig vurderer tiltak rettet 

mot bestemte utslippskilder. 

- Et nasjonalt kvotesystem 

kan ligge i bunn, og så kan 

andre tiltak komme i tillegg, sa 

Brende. 

SV har fremmet flere forslag 

om slike tiltak, blant annet 

innblanding av biologisk drivstoff 

i bensin og erstatning av 

oljefyring med biobrensel. 

- SVs forslag om biobrensel 

er eksempler på den typen tiltak 

man kan innføre i tillegg til 

kvotesystemet, sa Brende, og 

opplyste at flere av partiets 

forslag er med i regjeringens 

vurderinger. 

- Men etter en avveining i 

forhold til vekst, industri og 

økonomi kan regjeringen sikkert 

ikke gå inn for alle SVs forslag, 

skyndte han seg å legge til. 

Det er uklart om regjeringen 

rekker å legge fram sin melding 

om klimapolitikken før påske 


slik de har satt som mål, men Stortinget tar 

uansett sikte på behandling før sommeren. 

Etter Kyoto 

Miljøvernministeren kommenterte også 

utviklingen i internasjonal klimapolitikk. 

Etter møte med EUs miljøkommisjonær 

Margot Wallström har han inntrykk av at 

Norges ønske om et bredere kvotesystem 

enn EU-kommisjonen har foreslått (se eget 

oppslag) møter forståelse i EU. 

Kyotoprotokollen inneholder mål for 

utslippene i perioden 2008-2012. Norge 

ønsker å starte forhandlingene om en ny 

avtale med strammere forpliktelser etter 

2012 så raskt som mulig. 

- Norge ønsker innledende drøftinger 

på det åttende partsmøtet til klimakonvensjonen 

i New Dehli i oktober, sa 

Brende. 

På spørsmål fra SV-erne kunne Brende 

opplyse at både utenriksminister Jan 

Peter sen og andre representanter for 

regjer ingen har kritisert USAs holdning 

til Kyotoprotokollen i tosidige samtaler. 

Amerikanernes fravær svekker også 

utsiktene til å få viktige u-land til å ta på seg 

utslippsbegrensninger i kommende avtaler, 

understreket miljøvernministeren. 

- Vi har ikke nubbesjans til å få med 

land som Kina og India hvis ikke USA er 

med på laget. 


Norsk ønskeliste til EU 


Norske myndigheter frykter at et foreslått 

EU-direktiv om kvotehandel kan stikke 

kjepper i hjulene for arbeidet med et 

nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Nå 

har miljøvernministeren skrevet til EUs 

miljøsjef Margot Wallström og EU-landenes 

miljøvernministere, og bedt om at de tar 

hensyn til Norges behov ved behandlingen 

av direktivet, som også gjelder Norge 

på grunn av EØS-avtalen. Forslaget fra 

EU-kommisjonen beskriver et kvotesystem 

som omfatter CO 2 

-utslipp fra store kraftverk 

og noen utvalgte industribransjer. Det 

pålegger landene å dele ut kvoter gratis 

til bedriftene i hvert fall i de første årene 

fra 2005 (se Cicerone 1-2002). Regjeringens 

liste med forslag til forandringer i direktivet 

er lang. 

- Norge er i en annen situasjon enn 

de fleste landene i EU. Vi har store 

klimagassutslipp fra offshore, industri og 

transport, mens kraftproduksjon er den 

største kilden til utslipp i EU. I tillegg har vi 

hatt CO 2 

-avgiften i flere år, mens de 

fleste land i EU ikke har hatt tilsvarende 

avgifter. Dette gjør at vi har andre 

utfordringer på klimaområdet enn EU, sier 

miljøvernminister Børge Brende. 

Her er regjeringens ønskeliste: 

• Landene må få anledning til å ta med flere 

gasser og utslippskilder i kvotehandelen. 

Direktivforslaget dekker bare 30 prosent av 

norske utslipp, og vil derfor gjøre det umulig 

å bruke kvotesystemet som vårt viktigste 

instrument for å nå Kyotomålet. 

• Landene må få auksjonere ut kvoter 

hvis de vil. Det må også være tillatt å 

forskjellsbehandle sektorer ved å dele ut 

gratis til noen og auksjonere til andre. 

Det er uheldig hvis direktivet fører til at 

virksomheter som i dag betaler CO 2 

-avgift 

får langt lettere byrder ved en overgang til 

utslippskvoter som deles ut gratis. 

• Landene må få inkludere mindre anlegg 

hvis de ønsker. Grensen på 20 megawatt for 

kraftverk skaper urettferdig konkurranse 

i bransjer hvor det finnes anlegg både 

over og under grensen, for eksempel når 

det gjelder gasskraftverkene om bord på 

oljeplattformer. 

• Det må være fritt fram for å kjøpe utslippskvoter 

gjennom de tre Kyotomekanismene 

(internasjonal kvotehandel, felles gjennomføring 

og den grønne utviklingsmekanismen 

CDM). Ellers blir det for dyrt å gjennomføre 

utslippsreduksjonene. 

• Det må bli tillatt å legge kvoteplikten på 

selgeren av fossilt brensel i stedet for på den 

som bruker brenselet. Dette gjør det enklere 

å regulere spredte kilder som veitrafikk og 

oppvarming gjennom et kvotesystem. 

Brevet Børge Brende sendte sine europeiske kolleger: 

http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/pressem/022021-110006/index-dok000-b-n-a.html 

Listen med norske ønsker til EU: 

http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/pressem/022021-990194/index-dok000-b-n-a.html 

Klimaet kan være mer følsomt enn antatt 

En ny studie viser at klimaet kan være 

mer følsomt for utslipp av klimagasser 

enn tidligere antatt. Klimafølsomheten, 

definert som økningen i global temperatur 

ved en dobling av CO 2 

-konsen 

trasjonenen i atmosfæren, er en viktig 

størrelse når fremtidige klimaendringer 

skal anslås. FNs klimapanel (IPCC) har 

helt siden sin første hovedrapport i 

1990 benyttet intervallet 1,5 – 4,5 

ºC. I en artikkel i Science beregner 

Forest og medarbeidere usikkerheten i 

klimafølsomheten og i to andre viktige 

para metre, varmeopptak i havet og 

hvordan aero soler (partikler) i 

atmosfæren påvirker strålingsbalansen. 

Ved modellberegninger finner de hvilke 

kombinasjoner av disse tre parametrene 

som passer med obser vasjoner for 1860 

- 1995. De kommer frem til sannsynlighets 

fordelinger for hver parametrene der 

det er tatt hensyn til usikker heten i de to 

andre. For klima følsomheten er det 90 

prosent sannsynlig at verdien er mellom 

1,4 ºC og 7,7 ºC. Sannsynligheten for 

at verdien er større enn IPCCs øvre 

grense på 4,5 ºC angis til 23 prosent. 

Som en kuriositet kan det nevnes at 

Svante Arrhenius i sitt berømte arbeid 

om drivhuseffekten fra 1896 kom frem 

til at klimafølsomheten var 5 - 6 ºC. 

Reultatet for aerosolenes betydning 

er også interessant, særlig siden IPCC 

vurderer dette som et av områdene der 

det er størst behov for forbedringer. 

Forest og medarbeidere finner som ventet 

at aerosoler har hatt en avkjølende 

effekt, men den er ikke svært stor. 

Usikkerheten i bestemmelsen er også 

liten sammenliknet med IPCCs anslag. 

Varmeopptaket i havet er derimot dårlig 

bestemt ved den benyttede metoden. 

Resultatene til Forest og medarbeidere 

er også omtalt på side 28 i bladet. 

Hans M. Seip 


KOMMENTAR 

Klimaplanen til president Bush: 

Alt som før? 

USAs president la nylig fram sitt alternativ til Kyotoprotokollen. 

Målet han satte for de neste ti årene svarer nøyaktig til det som 

skjedde på 1990-tallet uten den nye politikken. 

Fredric C. Menz 

President Bush presenterte sitt nye 

klimapolitiske initiativ 14. februar. Planen 

forplikter USA til å redusere utslippsintensiteten 

i økonomien, det vil si forholdet 

mellom utslippene av klimagasser og landets 

brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er den 

samlede verdien av alle varer og tjenester 

produsert i løpet av et år. Målet Bush 

lanserte var å redusere utslippsintensiteten 

med rundt 18 prosent de neste 10 årene, fra 

et anslått utslipp på 183 tonn per million 

dollar av BNP i 2002 til 151 tonn per 

million dollar av BNP i 2012. 

Det nye initiativet har både gode og 

dårlige punkter. Et positivt trekk er at 

det gir et signal om at USA erkjenner at 

klimaproblemet må tas på alvor. Dette er 

spesielt betydningsfullt i lys av president 

Bushs avvisning av Kyotoprotokollen sist 

vår, og Senatets tidligere vedtak om det 

samme. Et annet lyspunkt er at den nye 

klimaplanen legger opp til en revurdering 

av USAs innsats i 2012. Det er viktig 

siden klimaproblemet er et problem med 

langt tidsperspektiv, og fordi det er stor 

usikkerhet om hva andre land vil gjøre. 

For det tredje vil de frivillige tiltakene 


er gjesteforsker ved CICERO Senter 

for klimaforskning og professor i 

økonomi ved Clarkson University 

(menzf@clarkson.edu). 

presidenten foreslår være mindre kostbare 

enn alternativer som obligatoriske kutt i 

utslippene eller teknologiske krav. 

Alt som før? 

Det er tre viktige problemer ved forslaget. 

For det første har utslippsintensiteten - 

forholdet mellom utslipp av klimagasser og 

“Et positivt trekk er at det gir et signal 

om at USA erkjenner at klimaproblemet 

må tas på alvor. “ 

størrelsen på BNP - falt over tid selv uten 

reguleringer. Faktisk er målet presidenten 

håper den nye politikken vil nå, nøyaktig 

den samme reduksjonen i utslippsintensitet 

som fant sted uten den nye politikken på 

1990-tallet. For det andre er det viktigste 

“Faktisk er målet presidenten håper den 

nye politikken vil nå, nøyaktig den samme 

reduksjonen i utslippsintensitet som fant sted 

uten den nye politikken på 1990-tallet. “ 


virkemidlet for å nå målet et frivillig 

program hvor bedrifter oppmuntres til å 

registrere sine utslipp av klimagasser, og 

får en økonomisk fordel hvis de kan 

vise at de har redusert utslippene. Bushadministrasjonen 

har argumentert for at 

et frivillig program ville være en mindre 

økonomisk belastning enn et obligatorisk 

program. Men målet - 18 prosent kutt 

i utslippene over ti år - kunne man 

møtt akkurat like kostnadseffektivt med et 

system med omsettelige utslippskvoter for 

klimagasser som med et frivillig program. 

For det tredje fokuserer initiativet på 

stasjonære utslippskilder, selv om motorkjøretøyer 

er den kilden som vokser raskest. 

Å utforme virkemidler for å regulere mobile 

kilder vil antagelig bli spesielt vanskelig, og 

det er en god grunn til å begynne arbeidet 

allerede nå. 

Utslippene av klimagasser vokste i 


KOMMENTAR 

Illustrasjon: Nils Axle Kanten 

gjennomsnitt med rundt 1,2 

prosent fra 1990 til 1999, langt 

saktere enn BNP (justert for 

prisstigning) som i snitt vokste 

med 3,5 prosent årlig. Resultatet 

var at utslippene per million 

dollar av BNP sank fra rundt 

247 tonn i 1990 til rundt 207 

tonn i 1999. 

Utslippsintensiteten falt med 

15,9 prosent i denne perioden, 

eller rundt 1,8 prosent årlig. 

Det betyr at presidentens 

klimainitiativ – å oppnå en 

reduksjon i utslippsintensiteten 

på 1,8 prosent over de neste 

10 årene – svarer nøyaktig til 

det som skjedde på 1990-tallet 

uten den nye politikken. Det 

kan tenkes at trenden ville 

ha avtatt i framtiden uten det 

nye programmet, fordi det blir 

dyrere å redusere utslippene 

ettersom man har gjort unna de 

billigste tiltakene. Likevel er det 

vanskelig å kalle dette for et nytt 

initiativ eller ambisiøse mål for 

klima politikken. Kyotoprotokollens 

krav om sju prosent kutt 

i de amerikanske utslippene 

kan ha vært for strengt. Men 

presidentens initiativ er kanskje 

vel forsiktig siden utslippene 

får fortsette å vokse – riktignok 

saktere enn den økonomiske 

veksten. 

Alternativer 

Forslaget er avhengig av at 

private selskaper frivillig måler 

og reduserer sine utslipp av 

klimagasser for å forsikre seg 

om at de ikke vil bli straffet 

under en framtidig klimapolitikk, 

og for å oppnå 

økonomiske belønn inger for 

reduserte utslipp av klimagasser. 

Tidligere erfaringer med 

frivillige programmer tyder på 

at de ikke fører til stort. En 

alternativ framgangsmåte ville 

være å gjennomføre et 

kvotesystem for klimagasser 

på linje med den amerikanske 

ordningen med omsettelige 

kvo ter for svovelutslipp, som 

har vært svært vellykket både 

miljømessig og økonomisk. Ved 

å sette et tak for de totale 

utslippene som gradvis senkes, 

kan målene om reduserte 

utslipp nås med sikkerhet og 

til lavest mulig kostnad. 

Prosedyrer for å måle og anslå 

utslipp av CO 2 

er allerede 

utviklet av det amerikanske 

forurensnings tilsynet, EPA. 

Kostnadene ved å overvåke 

utslippene kunne holdes lave 

ved hjelp av et system som 

tilsvarer de som allerede brukes 

for de andre kvotehandelsprogrammene 

i USA. Bushforslaget 

gjør nok kostnadene 

minst mulige, men kan føre til at 

utslippene redu seres enten mer 

eller min dre enn man egentlig 

tar sikte på. Et kvote system ville 

derimot sette et bestemt mål 

for utslippene, som man kan 

“Likevel er det vanskelig å kalle dette for et nytt initiativ 

eller ambisiøse mål for klima politikken.” 

nå til lavest mulig kostnad. I 

tillegg mister man muligheten 

til å kjøpe utslippsreduksjoner 

ved å betale for tiltak i land 

hvor det koster mindre å kutte 

utslippene. Det øker kostnadene. 

Utslipp av klimagasser fra 

mobile kilder er anerkjent som 

et økende problem over hele 

verden. CO 2 

-utslipp utgjorde 

en økende andel av de totale 

utslippene i USA på 1990 - 

tallet. Økningen skyldtes i 

hovedsak utslipp fra motorkjøretøyer, 

spesielt passasjerbiler 

og små lastebiler. Mens 

klimagass utslippene økte med 

11,5 prosent fra 1990 til 1999, 

økte CO 2 

-utslippene med 17 

prosent. Selv om CO 2 

-utslipp 

fra motorkjøretøyer er direkte 

knyttet til bruk av fossile 

brens ler, er det ikke klart at 

tradisjonelle virkemidler som 

drivstoffavgifter kan begrense 

utslipp fra motorkjøretøyer eller 

om de kan kontrolleres effektivt 

gjennom et kvote system for 

klimagasser. 

Før det kan gjennomføres, må 

president Bushs klima initiativ 

godkjennes av Kon gressen. Gitt 

de andre for slagene som for 

øyeblikket ligger til behandling 

i Kon gressen er det sannsynlig 

at politikken som til slutt blir 

vedtatt, er forskjellig fra presidentens 

forslag. Heller enn dette 

forslaget burde USA innføre 

strammere mål for redu serte 

utslipp av klimagasser med 

spesifikke mål for transportsektoren, 

innføre et kvotesystem 

for klimagasser som tillater 

kvotehandel med hele verden, 

og gå grundig gjennom politikken 

ut fra både miljømessige 

og økonomiske hensyn etter ti 

år. 


EU sier ja til Kyoto, Canada 

og Australia vakler 

Miljøvernministrene fra alle EUs medlemsland har blitt enige om 

at unionen bør ratifisere (godkjenne) Kyotoprotokollen. Samtidig 

vokser motstanden mot ratifisering i Canada, og Australia flørter med 

amerikanerne. 


Den fjerde mars møttes EU - 

landenes miljøvernmini stere. De 

vedtok at Kyoto protokollen bør 

gjelde for alle de 15 

medlemslandene. Dermed står 

bare ett skritt igjen før EU 

formelt ratifiserer avtalen, 

nemlig godkjenning fra EUlandenes 

stats- og regjeringsledere 

i Det europeiske råd. 

Dette kan skje allerede senere 

denne måneden. 

Dansk sabelrasling 

Foran møtet i Barcelona hadde 

Danmarks nye miljøvernminister 

Hans Christian Schmidt 

raslet med sablene og truet med 

å blokkere rati fiseringen hvis 

ikke Danmark fikk slippe ut 

mer enn EU-landenes interne 

avtalen om fordeling av 

utslippskutt tilsier. Han ga seg 

mot et løfte om at Danmarks 

problemer, som skyldes stor 

import av vannkraft fra Norge 

og Sverige i basisåret 1990, skal 

tas med i vurderingen i 2006 

når EU-landene skal fastsette 

den nøyaktige for delingen av 

utslippskutt seg imellom. 

Konflikt i Canada 

I Canada har den føderale 

regjeringen varslet at landet kan 

ratifisere avtalen før sommeren. 

Forslaget møter sterk motstand 

fra store deler av næringslivet 

og noen av provinsregjeringene. 

De frykter at partnerne i den 

nordamerikanske frihandelsavtalen 

NAFTA, USA og Mexico 

som ikke er bundet til å begrense 

sine utslipp, vil vinne markedsandeler 

fra canadisk industri. 

Den føderale regjeringen har 

sendt noe skiftende signaler 

om viljen til ratifisering, men 

insisterer på at landets konstitusjon 

gir dem rett til å avgjøre 

saken uavhengig av provinsenes 

syn. Avisen The Globe and 

Mail skriver 7. mars at Canadas 

regjering vil forsøke å få innvilget 

lettelser i sitt Kyoto-mål 

på grunn av landets eksport av 

ren vannkraft til USA. 

Australsk flørt 

Den australske regjeringen 

undertegnet i slutten av februar 

en avtale om et vidtrekkende 

klimasamarbeid med USA knyttet 

til forskning, tiltak i industrien 

og samarbeid med utviklings 

land. Samtidig ut tryk te 

landets miljøvern minister David 

Kemp støtte til president Bushs 

nye klimaplan. Australske miljøaktivister 

ser utspillene som 

en forberedelse til å trekke 

seg fra Kyotoprotokollen, som 

møter motstand fra landets 

utslippsintensive industri. Men 

Kemp hevder at samarbeidet 

med amerikanerne ikke på 

virk er spørsmålet om ratifisering. 

Lite nytt fra østfronten 

I Japan antyder den nye 

miljøvernministeren muligheten 

for ratifisering før sommeren, 

men det er ikke klart om dette 

lar seg gjennomføre. Landets 

statsminister Junichiro Koizumi 

uttrykte skepsis til Bushs Kyotoalternativ 

da den amerikanske 

presidenten besøkte landet 

nylig. Koizumis regjering har 

også fremmet lovforslag som 

kan være et bidrag til landets 

gjennomføring av protokollen. 

Russland stilte seg positive til 

Bushs klimaplan, men oppfordret 

amerikanerne til å 

Les mer: 

www.cicero.uio.no/div/ratification/ 

samarbeide med Kyoto-partene. 

Ut over dette er det ikke kommet 

nyheter om Russlands ratifikasjon 

de siste ukene. 

Dermed er det fortsatt ingen 

garanti for at Kyotoprotokollen 

vil ha trådt i kraft til feiringen 

av Klimakonvensjonens tiårsjubileum 

på miljø- og utviklingstoppmøtet 

i Johannes burg i 

månedsskiftet august/september. 

Kyotoprotokollen trer i kraft 

etter at den er ratifisert av minst 

55 land, inkludert industriland 

som sto for minst 55 prosent av 

denne gruppens utslipp av CO 2 

i 1990. 

Hittil har bare to land som 

regnes som industriland fullført 

ratifiseringsprosessen: Tsjekkia 

og Romania, med 1,2 prosent 

av 1990-utslippene hver. Med 

USA (36,1 prosent) ute av bildet 

og EU (24,2) på god vei til å 

ratifisere er det avgjørende om 

Russland (17,4) og Japan (8,5) 

ratifiserer. 


Klimapolitikk: 

Usikkert hva som lønner seg 

Usikkerheten rundt klimaproblemet er så stor at det blir 

vanskelig å følge det vanlige økonomiske prinsippet om å 

handle slik at forventet nytte blir størst mulig. Økonomer 

legger særlig vekt på usikkerheten rundt kostnadene ved 



Uenighet om hva en skal gjøre for å 

møte trusselen om klimaendringer bunner 

vanligvis i to forhold. Det ene er interessemotsetninger. 

Dette kommer til uttrykk for 

eksempel ved at de som i særlig grad blir 

rammet av tiltak mot utslipp, som oljeselskaper, 

er mer skeptiske til tiltak enn de 

som regner med å bli særlig hardt rammet av 

klimaendringer. Slike interessemotsetninger 

kan også bunne i ulike oppfatninger om 

hva de faktiske virkningene av utslipp av 

klimagasser er. 

Det andre forholdet er usikkerhet om 

hvor stor trusselen om klimaendringer 

egent lig er, og bunner i prinsippet i synet på 

hvordan en best skal stille seg i situasjoner 

med stor usikkerhet. Når noen hevder at 

man ikke ser skriften på veggen, mens 

andre mener man maler fanden på den, er 

det i praksis umulig å vite hva som skyldes 

interessekonflikt og hva som er et råd om 

hvordan en skal takle usikkerhet. Når det 

likevel er nyttig å holde de to forklaringene 

fra hverandre, er det fordi beslutninger 

under usikkerhet kan analyseres relativt 

uavhengig av hva en tror om klimaproblemet, 

mens interessemotset ning er i 

større grad er et subjektivt anliggende. 

Hvis det legges økonomiske kriterier til 

grunn for vurdering av klimapolitikken, 

vil en vanligvis si at de tiltakene som til 

syvende og sist velges bør være de en kan 

vente å få mest igjen for i form av redusert 

omfang av klimaendringer. For å finne ut 

av dette kreves imidlertid god informasjon, 

og i mange tilfeller informasjon som ikke 

finnes. Spørsmålet blir da hva en kan si på 

grunnlag av det en tror i dag, og hva slags 

informasjon en trenger for å kunne gjøre 

bedre beslutninger. 

Nytte og kostnader 

For analyseformål kan usikkerhet behandles 

som valg med mange sannsynlige utfall 

som avhenger av en eller annen hendelse. 

Analyser av beslutninger under usikkerhet 

vektlegger gjerne hvordan usikkerhetens 

karakter virker inn på beslutningen. For 

eksempel kan man studere virkningen av å 

endre på settet av mulige utfall eller ved å 

endre sannsynlighetene for hver hendelse. 

En annen metode er å sammenlikne en 

beslutning som tas under usikkerhet med 

en som tas under full sikkerhet. Med den 

sistnevnte metoden vil usikkerhet påvirke 

beslutningen bare dersom tapet ved en 

dårlig nyhet vurderes som større enn 

gevinsten ved en tilsvarende god nyhet, 

eller omvendt, at gevinsten ved en god 

nyhet vurderes som større enn tapet ved 

en tilsvarende dårlig. La oss for eksempel 

tenke oss at det vil koste Norge 1 milliard 

kroner å delta i en klimaavtale, og at avtalen 

står og faller på om Norge vil godta avtalen 

eller ikke. Eksperter forventer at avtalen 

vil bidra til å redusere temperaturøkningen 

med 0,2 ºC i et bestemt fremtidig år, og 

at den samlede verdien av de reduserte 

kostnadene knyttet til klimaendringer ut fra 

dette kan beregnes til 900 millioner kroner. 

Altså – ingen avtale hvis vi vet helt sikkert 

hva virkningen av avtalen er. 

Men ekspertene understreker at 0,2 ºC 

bare er et anslag av forventet virkning, og 

understreker at både 0,1 ºC og 0,3 ºC er 

like sannsynlig som 0,2 ºC, det vil si at alle 

utfallene har en sannsynlighet på 1/3. Nå 

må vi beregne kostnadene to ganger til 

for å si om avtalen bør godtas eller ikke. 

Anta at klimakostnadene reduseres til 600 

millioner kroner hvis effekten av avtalen er 

0,1 ºC og til 1,6 milliarder hvis effekten 

er 0,3 ºC. Da blir den forventede 

reduksjonen i klimakostnadene – den 



klimaforskning (asbjorn.aaheim@ 






Dette er det fjerde bidraget i serien. 


Ekstreme værhendelser er 

vanskelige å forutsi, og kan 

samtidig forårsake de 

største kostnadene av 

klimaendringer. Bildet er av 

Dimmitt-tornadoen i Texas, 

2. juni 1995. 

Foto: Harald Richter/NOAA 

såkalte forventnings verdien – 

(600 + 900 + 1 600)/3 = 1 333 

millioner kroner. I så fall blir 

det en avtale likevel. Årsaken 

er at lønnsomheten ved avtalen 

øker mer hvis klimaendringene 

blir større enn forventet enn de 

reduseres hvis klimaendringene 

blir mindre enn forventet. 

I enkle, stiliserte, eksempler 

er det lett å komme til klare 

konklusjoner. Det er mye 

vanskeligere når en går mer 

i dybden av klimaproblemet. 

Eksempelet ovenfor viser blant 

annet at kravet til informasjon 

er meget høyt når en vil gjøre 

denne typen analyser av 

beslutninger under usikkerhet: 

En skal ikke bare vite hvilke 

utfall som er mulige, men også 

ha en oppfatning om hvilken 

sannsynlighet som knytter seg 

til hvert utfall. Videre må en 

ha en svært god kunnskap 

om hvordan kostnadene ved 

klimaendringer oppfører seg ved 

variasjon i temperaturendringene. 

Hvis vi tar feil, kan 

konklusjonen fort snus: Hvis for 

eksempel sannsynligheten for 

at avtalen gir 0,4 ºC reduksjon 

er i underkant av 0,3 mens de 

to andre sannsynlighetene er i 

overkant av 0,35 blir avtalen 

ulønnsom for Norge: 

0,355*(600 + 900) + 0.29*1 

600) = 996.5. 

Det strenge kravet til informa 

sjon gjør at en skal være 

forsiktig med å trekke bastante 

konklusjoner om hvor mye 

ekstra utslippsreduksjoner vi 

bør gjennomføre på grunn av 

usikkerhet. Men eksempelet 

synes å i det minste å gi 

en retning for klimapolitikken: 

Usikkerhet om hva en oppnår 

ved å redusere utslippene tilsier 

strengere tiltak. Men så enkelt er 

det heller ikke, for i eksempelet 

er det antatt at usikkerheten 

bare skyldes utilstrekkelig 

kunnskap om klimasystemet. 

Dette er imidlertid en av mange 

kilder til usikkerhet. For eksempel 

knytter det seg også usikker 

het til hvor store utslippsreduksjoner 

en oppnår dersom 

en bestemmer seg for å bruke 1 

mrd. kroner til dette. Erfaring er 

for eksempel fra offen t lige 

investeringer som Norges Banks 

bygg, Mongstad eller Rikshospitalet 

viser at usikkerheten 

omkring kostnad ene er betydelig. 

Hensynet til denne usikkerheten 

tilsier for siktighet med å 

sette i verk tiltak. 

En tredje viktig kilde til 

usikkerhet er selve prediksjonen 

om hva som skjer dersom en 

ikke gjør tiltak. Anslag på hva 

bestemte tiltak kan føre til 

i fremtiden må nødvendigvis 

bygge på en forutsetning om 

hvordan fremtiden vil se ut. 

Det avhenger av usikre faktorer 

som befolkningsvekst, økonomisk 

vekst, fordelig av godene i 

fremtiden osv. Når en ikke kan si 

sikkert hva temperatureffekten 

av en gitt utslippreduksjon vil 

bli, som i eksempelet ovenfor, 

kan det like gjerne skyldes at 

en ikke vet sikkert hvilket nivå 

klimagasskonsentrasjonene vil 

bli redusert fra dersom en godtar 

avtalen, som at en ikke kjenner 

mekanismene i klimasystemet 

“I enkle, stiliserte, eksempler er det lett å komme til klare 

konklusjoner. Det er mye vanskeligere når en går mer i 

dybden av klimaproblemet. “ 

godt nok. I så fall er det viktig 

å vite hvilke utviklingsscenarier 

som ligger bak alternative baner 

for økning i klimagasskonsentrasjonene. 

Scenarier med ulike 

rater for økonomisk vekst per 

individ, eller scenarier med 

alter native rater for befolkningsvekst, 

kan gi svært forskjellige 

konklusjoner om klima 

politikken selv om utslippsscenariene 

ellers er like. 

De typene usikkerhet som er 

nevnt så langt har det til felles 

at det i prinsippet går an å 

kartlegge settet av mulige ufall, 

samt å tillegge hvert utfall en 

sannsynlighet, selv om dette 

gjøres på subjektivt grunnlag. 

Politikken velges da ved å finne 

det alternativet som gir størst 

forventet netto gevinst; det vi 

kaller maksimering av forventet 

nytte. Fordelen med dette er at 

en lager et anslag for hvor mye 

usikkerhet ”koster” i kroner og 

øre, slik at en kan behandle 

problemet som om det var full 

sikkerhet. Ulempen er at et 

slikt anslag over kostnaden ved 

usikkerhet ikke alltid gir et 

godt uttrykk for folks holdning 

til usikkerhet, særlig ikke når 

usikkerheten er svært stor. 

En full nytte-kostnadsanalyse 

av alternative klimatiltak krever 

strengt tatt at en vet langt mer 

om hva virkningen av å forandre 

gjennomsnittstemperaturen på 

jorda er enn det som er tilfellet. 

Vi snakker altså ikke egentlig 

om usikkerhet men mer om 

uvitenhet. I eksempelet ovenfor 

antok vi at vi kunne si hva 

ge vinst en ved å redusere utslippene 

var bare vi visste hva 

temperaturendringene ville bli. 

I praksis er slike relasjoner 

bare basert på gjetninger. Derfor 

gir det liten mening å knytte 

sannsynligheter til alternative 

relasjoner. Dette gjør at maksimering 

av forventet nytte, slik en 

vanligvis bruker som kriterium 


i økonomiske analyser, ikke egner seg for å 

analysere beslut ninger under denne typen 

usikkerhet. 

Det finnes da alternative beslutningsregler, 

for eksempel føre var-prinsippet, 

som da kan anvendes (føre var-prinsippet 

diskuteres også av Jon Hovi i CICERO 

Working Paper 2001-13). Felles for disse er 

at man skal ”plukke ut” et begrenset antall 

mulige utfall etter bestemte kriterier som 

analysen konsentreres om. For eksempel 

kan en søke å unngå det verst tenkelige 

utfallet, eller en kan prøve å finne fram til 

den beslutningen som gir minst grunn til 

å angre i ettertid. Problemet med denne 

typen regler er at en noen ganger ender 

opp med ekstreme beslutninger, som for 

eksempel å fjerne alle utslipp av klimagasser 

straks. Brukt med sunn fornuft kan det 

imidlertid være nyttig å behandle usikkerhet 

på denne måten. 

Irreversible valg 

I forrige avsnitt ble klima politikken fremstilt 

som en beslutning som tas ”nå eller aldri”. 

I virkeligheten snakker vi selvfølgelig om 

en prosess som justeres ettersom vi får 

ny kunnskap. Når USA ikke vil ratifisere 

Kyoto-protokollen sier de ikke at de aldri vil 

gå inn på en avtale om å redusere utslippene 

av klimagasser, men at den avtalen som nå 

foreligger ikke er akseptabel for dem. En 

av begrunnelsene de har gitt er at det er for 

tidlig å sette i verk nevneverdige tiltak nå 

som en vet så lite. 

Til grunn for dette synet ligger blant 

annet at klima tiltakene ofte medfører store 

investeringer. Dette er kostnader som bindes 

over lang tid, noe som gjør at en kaller 

invest eringer irreversible. Skulle det vise seg 

at klimaproblemet i fremtiden blir mindre 

enn antatt har en da påført seg unød vendige 

kostnader for eksempel til teknologi som 

det strengt tatt ikke er bruk for. Blir 

klimaproblemet større enn vi forventer er 

det, på den annen side, ingenting i veien for 

å sette i verk tiltak på et senere tidspunkt. 

Med andre ord koster det oss mer å være 

for tidlig ute med tiltak dersom det viser seg 

at problemet er mindre enn antatt enn vi 

tjener på å være tidlig ute hvis problemene 

tårner seg opp. 

I tråd med teorien for maksimering av 

forventet nytte tilsier dette at en bør 

ut sette investeringene noe dersom det er 

usikkerhet knyttet til av kast ningen på dem. 

En kan imidlertid knytte akkurat den samme 

formen for usikkerhet til klimasystemet: 

Det en slipper ut i dag kan i alle fall 

bare i begrenset omfang ’trekkes tilbake’ 

fra atmosfæren. Utslipp ene er altså også 

irreversible. Med det som utgangpunkt er 

det verre å vente med tiltak enn å sette dem 

i verk nå. 

Det er gjort flere analyser av hvilken 

effekt som er sterkest. Kolstad (1996) 

heller i retning av at irreversibilitet av 

investeringer i klimatiltak er sterkest. Andre 

studier (Brekke og Lystad, 2000) tyder på 

at Kolstad nok overdriver kost nadene ved 

irreversible tiltak, fordi han antar at det 

kapital utstyret som brukes til å redusere 

utslipp varer evig. Selv ved små rater 

for kapitalslit reduseres denne kostnaden 

vesentlig. Heller ikke kost nadene knyttet 

til utslippenes irreversibilitet er stor. Dette 

skyldes at skadene ikke blir betydelige før 

relativt langt inn i fremtiden. Igjen kan 

det virke som om hensynet til usikkerhet 

alene ikke tilsier store endringer i klimapolitikken. 

Et viktigere spørsmål synes å være at vi 

kan vente oss en bedring i kunnskapene i 

fremtiden. Usikkerheten blir mindre, noe 

som vil danne grunnlag for bedre beslutninger 

i fremtiden. Derfor er det viktig å se 

på bedring av informa sjonsgrunnlaget som 

en del av klimapolitikken. Da kan man 

spørre seg om det er lurest å bruke penger 

på klimatiltak eller på å bedre kunnskapen 

om klimaendringer. 

For å finne en rimelig balanse mellom 

utslippsreduksjoner og forskning for å 

bedre kunnskap, må man finne en verdi 

på kunnskapen. Ved hjelp av modellberegninger 

har Nord haus og Popp (1997) 

anslått denne verdien ved å sammen likne 

den økonomiske gevinsten av få full 

informa sjon i en gang fremtiden i forhold 

til det å ikke få noen ny informasjon. Siden 

modellen deres har med flere forskjellige 

usikre faktorer, er de også i stand til å 

beregne hvilke faktorer det er mest gunstig 

å bringe klarhet i. I følge beregningene vil 

verdien av å fremskynde datoen da full 

kunnskap om de faktorer som påvirker 

klimaet oppnås svare til mellom 1 og 2 

milliarder USD per år for hele verden. 

Halvparten av denne verdien skyldes at 

en får kunnskap om virkningene av klimaendringer 

på økonomien, og om lag en 

fjerdedel skyldes at en får vite med sikkerhet 

hva det koster å redusere utslippene av 

klimagasser. I følge Nordhaus og Popp er 

verdien av å få bedre kunnskap om karbonsyklusen, 

eller om framtidig befolkningsvekst, 

forholdsvis liten. 

Selvsagt må en være for siktige med 

å legge for stor vekt på slike resultater, 

men de kan være viktige idebanker for 

beslutningstakere om hvordan usikkerheten 

skal møtes. Videre kan en ofte trekke 

“Når USA ikke vil ratifisere Kyoto-protokollen sier de 

ikke at de aldri vil gå inn på en avtale om å redusere 

utslippene av klimagasser, men at den avtalen som 

nå foreligger ikke er akseptabel for dem. “ 


noen generelle konklusjoner på grunnlag 

av slike analyser. I dette tilfellet gjelder det 

blant annet at gevinsten av å omprioritere 

områder der forskningsinnsatsen bør intensiveres 

kan være stor, selv om den nevnte 

analysen ikke gir et tilstrekkelig godt 

grunnlag for en slik prioritering. Det er for 

eksempel ikke gjort noen vurdering av hva 

innsatsen vil koste i forhold til forventet 

resultat. 

Mer kunnskap 

Med den enorme usikkerheten vi vet knytter 

seg til beskrivelse av klimaproblemet og 

virkningen av klimapolitikk kan det virke 

meningsløst å utføre analyser uten å 

ta eksplisitt hensyn til den. Med de 

verktøyene en har til rådighet for å 

analysere beslutninger under usikkerhet er 

det imidlertid ikke lett å trekke entydige 

konklusjoner om hvordan en bør justere 

politikken som respons på usikkerheten. 

Dette skyldes delvis at ulike former for 

usikkerhet trekker i ulike retninger, og 

delvis at vi vet for lite om hvordan 

utslippene av klimagasser virker på sosiale 

og økonomiske faktorer til at vi kan gjøre 

gode usikkerhetsanalyser. Stort sett må 

en så langt begrense seg til å antyde 

i hvilken retning usikkerhet i bestemte 

faktorer trekker i forhold til situasjoner 

med full sikkerhet. 

Dette betyr selvsagt ikke at usikkerheten 

kan ignoreres. Konklusjonen ovenfor gjenspeiler 

bare at vi vet for lite om usikkerheten 

til å si noe bastant om hvordan vi skal 

forholde oss til den. Derfor må det være en 

sentral oppgave å øke kunnskapsgrunnlaget, 

ikke minst fordi det kan gis mange sannsynlige 

beskrivelser av klimaproblemet der 

hensynet til usikkerhet tilsier en helt annen 

politikk enn den en får ved å basere 

seg på full sikkerhet. Vi vet bare for lite 

om hvordan vi skal beskrive problemet 

presist nok til å ta tilstrekkelig høyde for 

usikkerheten. Dermed vil det helt sikkert 

dukke opp noen som om mange år kan 

si ”Hva sa vi - hvorfor fulgte man ikke 

vårt råd i 2002?”, enten de mener at vi 

kan glemme hele klimaproblemet, eller at 

vi burde sette i verk kraftige tiltak her og 

nå. 


KLIMATEK 

Kunsten å ligge i ro 

Det går med mye drivstoff for å få et fartøy til å ligge stille på 

samme sted ute på åpent hav. Utslippene av CO 2 

kan reduseres 

ved å bruke smartere systemer for å holde skipet på plass 

mens man borer etter olje eller dykker. 

Ivar Areklett 

De fleste båter brukes til å frakte folk eller 

ting fra et sted til et annet. Men ikke alle. 

Enkelte ganger er det behov for båter som 

kan ligge i ro midt på havet. Fartøy som 

brukes til oljeboring er kanskje det mest 

typiske eksemplet. De ligger på samme 

sted i opptil flere år. Men også ved andre 

aktiviteter som dykking og kabellegging 

ligger båter på samme sted over en viss tid. 

Å ligge i ro er ikke så enkelt som det 

kanskje kan høres ut. Havstrøm og vind 

virker med sterke krefter mot båten, som 

på få sekunder kan drive mange meter av 

gårde. 

Så hvordan får man en båt til å ligge i 

ro? Fra gammelt av var løsningen å bruke 

havbunnen. Utviklingen gikk fra å bruke 

enkle jernanker til å feste båten til bunnen 

med bolter og wirer. Men nye bruksområder, 

ikke minst knyttet til offshoreaktivitet, 

gjorde at det ble behov for mer fleksible 

løsninger enn å tjore fast båten. På 

1970-tallet ble det utviklet systemer for å 

holde båter på plass utelukkende ved hjelp 

av motorkraft. Systemene kalles dynamisk 

posisjonering (DP). 

Satellitter og lydbølger 

Det første man trenger for å kunne ligge i 

ro er å vite hvor man er. ”Et par nautiske 

mil sørvest for Utsira fyr” duger dårlig. Man 

må kjenne posisjonen sin mer nøyaktig 

enn som så. En gjør da nytte av en GPSmottaker. 

GPS (Global Positioning System) 

er en teknologi som gjennom å måle avstand 

og retning til flere satellitter kan avgjøre 

hvor på jorden en er. 

- I tillegg til GPS bruker vi såkalte 

hydroakustiske systemer. I motsetning til 

GPS som orienterer seg oppover etter 

satellittene på himmelen, gjør vi her bruk 

av havbunnen. Det ligner litt på ekkolodd 

ved at vi sender lydbølger mot havbunnen 

og mottar reflekterte bølger tilbake. Når vi 

kombinerer hydroakustiske systemer med 

GPS, så får vi veldig nøyaktig posisjon ned 

mot noen få cm, forklarer utviklingsingeniør 

Trygve Myrland ved Kongsberg Simrad. 

Med så nøyaktig posisjon kan man følge 

med hvor man er, og justere posisjonen 

dersom en skulle drive av. Men 

DP-systemene er smartere enn som så. 

- Et DP-system har instrumenter som 

måler vindens styrke og retning. Målinger 

av vind mates inn i modellen sammen med 

oppdatering av posisjonen hvert sekund. 

Ut fra dette kan en matematisk modell 

estimere havstrømmen og beregne hva en 

kan forvente av endringer i posisjonen 

fremover i tid. Modellen beregner 

kontinuerlig hvor hen fartøyet kommer til 

å forflytte seg og gjennom å sammenligne 

forutsigelsen med å måle hvor en faktisk 

kommer vil modellen hele tiden justere seg 

KLIMATEK 













KLIMATEK 

Utviklingsingeniør 

Trygve Myrland 

demonstrerer 

kontrollbordet for 

GDP under oppsyn 

av viseadministrerende 

direktør Ole Gunnar 

Hvamb. 

25 sekunder. Da vil den samtidig beregne 

hvordan en på best mulig måte kan møte 

situasjonen sett ut fra et ønske om å bruke 

minst mulig drivstoff. Det blir bestemt 

hvilke propeller som skal øke turtallet, hvor 

mye det skal økes og når økningen skal 

settes på. Når tidshorisonten er såpass lang 

kan en holde et mer jevnt turtall og slippe 

de store variasjonene som var tilfellet ved 

tradisjonell dynamisk posisjonering. Det 

har likhetstrekk med bilkjøring. Kjører man 

med jevn fart bruker man mindre drivstoff 

enn om man varierer turtallet til stadighet. 

slik at den blir bedre. Med bakgrunn i 

forutsigelsene av posisjonen kan en regulator 

følge opp med justeringer i kraftbruken. 

En regulator er et automatisk styresystem. 

Til hjelp til dette har fartøyet flere thrustere, 

det vil si et sett av propeller som kan 

forflytte båten i forskjellig retning, forklarer 

Myrland. 

Med presise posisjonsmålinger og 

modeller som forutsier posisjonsendringer 

er det mulig å holde fartøyene praktisk 

talt helt i ro. Systemene som ble utviklet 

på 1970-tallet ble laget for å holde båten 

innenfor et område med radius på bare 1 

meter. Kan det da være mer å hente? 

Ikke når det gjelder presisjon. Kongsberg 

Simrads arbeid med ny teknologi innen 

dynamisk posisjonering har ikke handlet 

om å holde båtene i ro på en femøring. Tvert 

imot har de gått bort fra 1-meterskravet 

og tillater langt større bevegelser. Målet er 

å redusere drivstoffbehovet, og med det 

utslippene av drivhusgassen karbondioksid 

(CO 2 

). 

Mer fleksibelt 

- Vi har utviklet et nytt system som 

vi kaller Grønn dynamisk posisjonering 

(GDP). Bakgrunnen er at nye bruksområder 


gjør at det sjelden er nødvendig å holde 

fartøyet i ro med bare en meters margin. 

For eksempel foregår oljeletingen vest for 

Afrika i havdyp ned mot 2000 meter, og da 

vil man kunne tillate større posisjonsavvik 

uten at vinkelen på boret som går ned til 

bunnen blir for skjev, kanskje opp til 

50 m. Ideen vår har vært at vi ved 

å tillate noe mer slingring kan klare 

å redusere drivstofforbruket betraktelig, 

forteller viseadministrerende direktør Ole 

Gunnar Hvamb ved Kongsberg Simrad. 

Sammen med et utvidet operasjonsområde 

følger både en forbedret modell for 

å forutsi båtens drift og en regulator som er 

optimalisert med hensyn til drivstofforbruk. 

Den viktigste nyvinningen er at posisjonen 

forutsies mye lenger frem i tid. Myrland 

forklarer hvordan det nye systemet 

fungerer: 

- Et eksempel kan kanskje illustrere 

poenget. Operatøren på fartøyet velger 

selv radien for hvor ytre grense for 

operasjonsområdet skal gå. Det kan være 

15 meter, 50 meter, eller kanskje 1 meter 

som i gamle dager. Anta at et fartøy ønsker 

å operere innenfor et område med en radius 

på 30 meter. La oss si at modellen forutsier 

at fartøyet ligger an til å bryte grensen om 

25 % renere 

Redusert drivstofforbruk gir redusert CO 2 

- 

utslipp. Datasimuleringer Kongsberg Simrad 

har gjort tyder på en reduksjon på 20-25 

%. Det kan bety flere hundre tusen tonn 

mindre CO 2 

-utslipp til atmosfæren hvert 

år når systemet er tatt i bruk. Det første 

GDP-systemet installeres i disse dager og 

Hvamb har tro på at markedet tar godt 

imot nyvinningen. 

- Miljøvennlig teknologi har ofte et 

drawback i at det koster. Først sammen 

med politiske virkemidler blir det aktuelt 

for bedriftene å gå over til renere teknologi. 

Her har vi et fortrinn med GDP. Med 

betydelig drivstoffreduksjon går lønnsomhet 

og miljøvern hånd i hånd, sier Hvamb 

som med sin nye teknologi har stor tro 

på at Kongsberg Simrad i årene fremover 

vil klare å opprettholde sin andel på rundt 

75 % av verdensmarkedet innen dynamisk 

posisjonering. 

I tillegg til redusert drivstofforbruk vil 

GDP innebære mindre slitasje på både 

motor og propeller. Også det er hyggelig 

for lommebok så vel som miljø. Det vil 

likevel ta litt tid før GDP har overtatt 

for tradisjonell DP. Noen vil bytte fra 

tradisjonell DP til GDP, samtidig som alle 

nye fartøy vil få det nye systemet, tror 

Hvamb. 

- Vi selger først og fremst til tradisjonell 

bruk som boring, dykking og rørlegging. 

Men vi har også merket interesse for DP 

fra annet hold, blant annet cruiseskip som 

ønsker å ha mulighet til å ”ankre” opp utpå 

havet. 

Kongsberg Simrad startet arbeidet med 

den nye teknologien i 1998. I tillegg til 

støtten fra norske myndigheter gjennom 

forskningsprogrammet KLIMATEK har de 

dratt nytte av et nært samarbeid med norske 

Shell, den italienske rederibedriften Saipem 

og oljedirektoratet. 

- Vi har opplevd det nyttig å ha 

fortløpende kontakt med representanter 

for bransjen som vil få nytte av den 

nye teknologien. Tilbakemeldinger fra 

referansegruppen har gitt oss trygghet på 

at vi hele tiden har vært på rett vei, sier 

Myrland og Hvamb. 


16 



Lovende resultater for 

nyutviklet klimamodell 

En 300 års kontrollkjøring med Bergen Climate Model gir lovende resultater 

med tanke på senere scenarier for fremtidens klimaendringer. 

Asgeir Sorteberg, Mats Bentsen, 

Helge Drange, Tore Furevik, Ina 

K. T. Kindem og Nils Gunnar Kvamstø 

RegClim 

Som den tredje europeiske klimagruppe 

har forskere fra Geofysisk institutt ved 

Universitetet i Bergen og Nansen senter 

for miljø og fjernmåling (NERSC) 

gjennomført en 300 års kontrollkjøring 

med Bergen Climate Model (BCM) for 

simulering av dagens klima. Utviklingen 

av modellen er et ledd i RegClims strategi 

for å belyse regionale klimaendringer 

under global oppvarming. Det spesielle 

med modellen er en fleksibel mulighet 

for variabel oppløsning i både hav og 

atmosfære. Ved å velge ut et område 

med høy oppløsning vil således den 

globale modellen kunne anvendes til 

studier av toveis vekselvirkninger mellom 

det storstilte globale klimasystemet og 

fenomener på regional skala. I tillegg vil 

kjøringer med modellen kunne brukes 

til dynamisk og statistisk nedskalering 

(beskrevet av blant andre Førland og 

Nordeng i Cicerone 6-99). 

Modellen 

Modellen har vært beskrevet i Cicerone 

tidligere (Kvamstø og Furevik 5-2000). 

Den består av atmosfæremodellen 

ARPEGE/IFS, som er utviklet i samarbeid 

mellom Météo France og det europeiske 

senteret for værvarsling (ECMWF) i 

England, og havmodellen MICOM, som 

er utviklet ved Florida State University 

og modifisert ved NERSC. Havmodellen 

har videre en modul for sjøis utviklet 

ved Nansensenteret. For teknisk kobling 

av informasjon mellom de forskjellige 

modellmoduler brukes koblingsverktøyet 

OASIS utviklet ved CERFACS i 

Frankrike. Koblingen omfatter blant annet 

et lukket ferskvannsbudsjett der vannet 

i sine ulike faser kan oppholde seg i 

atmosfære, sjøis, landis, snø, jord og hav. 

I andre koblede modeller brukes 

vanligvis enten identiske gitter for hav og 

atmosfære, eller gitter hvor en gitterrute 

i atmosfæremodellen er delt i et konstant 

antall havruter, slik at hav og atmosfære 

har samme grove kystlinje. BCM kan 

bruke irregulære og uavhengige gitter for 

atmosfære og hav med ulike kystlinjer. 

For å få til dette er det lagt ned et 

betyde lig arbeid i å utvikle korrekte 

energi flukser (overføring av varme og 

bevegelsesmengde) mellom hav og 

atmosfære (Furevik m.fl., 2000). 

Kontrollkjøringen er kjørt i et regulært 

gitter for atmosfæren, såkalt T63- 

oppløsning, som tilsvarer omkring 2,8° 

mellom beregningspunktene. I havet 

varierer oppløsningen fra mindre enn 

1° ved ekvator til 2,4° i subtropene. 

Kontrollsimuleringen er kjørt med såkalte 

flukskorreksjoner, dvs. en korreksjon av 

energifluksene mellom atmosfære og hav 

for å unngå drift i modellens klima. Slik 






Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

17 

grader/100 år 

1.1 

0.9 

0.7 

0.5 

0.3 

0.1 

C 

15 

14.5 

14 

13.5 

13 

12.5 

BCM 

ECHAM4 

GFDL 

HADCM3 

NCAR CSM 

DOE PCM 

Observasjoner 

(middel 1961-1990) 

12 

0.1 

0.3 

CCC 

CCSR 

CSIRO 

GFDL 

MPI3 

MPI4 

MRI 

HADCM2 

BCM 

11.5 

0.5 

11 

0 50 100 150 200 250 300 

Modell år 

Figur 1. Drift i temperatur første 100 år i BCM sammenliknet 

med andre flukskorrigerte modeller (CCC: kanadisk modell, 

CCSR: japansk modell, CSIRO: australsk modell, GFDL: Princeton, 

USA, MPI3: Echam 3, MPI, Tyskland, MPI4: Echam4, MPI, MRI: 

en annen japansk modell, HadCM2: Hadleysenteret, UK, BCM: 

Bergen Climate model). Alle verdier hentet fra Lambert og Boer 

(2001). 

Figur 2. Tidsserie av årlig global bakkenær gjennomsnittstemperatur for 

BCM sammenliknet med gjennomsnitt av observasjoner fra 1961-1990 

og andre koblede klimamodeller. Alle verdier hentet fra Covey m. fl. 

(2000). 

korreksjon brukes også i andre modeller 

med tilsvarende oppløsning for havet. 

Simuleringen er kjørt med klimatologiske 

middelverdier for ozon, sulfat og CO 2 

(353 ppm). 

grunn av økt drivhuseffekt i dette 

århundret. Temperaturdriften vil derfor 

i liten grad innvirke på kommende 

resultater fra kjøringer med et foreskrevet 

scenario for CO 2 

. 

Global middeltemperatur 

Det er en kjensgjerning at modellenes 

evne til å beskrive dagens klima varierer. 

Figur 2 gir en oversikt over årlig global 

gjennomsnittstemperatur i to meters 

Trender 

Modellen er kjørt i 300 år for å teste 

modellens evne til å beskrive dagens 

klimavariasjoner både på kort (sesong 

til tiårsvariasjoner) og lang tidsskala (for 

eksempel knyttet til bunnvannsdannelse 

og den termohaline sirkulasjon i havet). 

For å kunne ha tillit til modellens evne 

til å simulere framtidige klimavariasjoner, 

er det et absolutt krav at modellens 

klima ikke endrer seg over tid. De fleste 

koblede modeller som bruker dagens 


vil vise en 

trend i global middeltemperatur gjennom 

simuleringen. Figur 1 viser at global 

middeltemperatur i BCM øker med 0,08°C 

de første 100 årene. Dette er først og 

fremst forårsaket av en drift mot mindre 

sjøis i Antarktis, samt et for tynt isdekke i 

Arktis om sommeren. Små feil i isdekket 

vil generelt gi kraftige utslag i temperatur 

ved overflaten pga. av stor temperaturforskjell 

mellom åpent vann og is. 

Temperaturdriften i BCM kan sammenlignes 

med driften i andre flukskorrigerte 

modeller (Figur 1) og er en størrelsesorden 

under forventet temperaturøkning på 

Tabell 1. Globale middelverdier for BCM sammenliknet med observerte verdier. 1 NCEP 

reanalyser (1950-1990), 2 ISCCP D2 (Rossow og Zhang, 1995), 3 CMAP (Xie og Arkin,1997), 

4 

Baumgartner og Reichel (1975), 5 Kiehl og Trenberth (1997). 

Variabel 

Gjennomsnitt 

BCM Observasjoner Enhet 

2 m Temperatur (årlig) 14,2 13,8 1 O 

C 

2 m Temperatur (DJF) 12,4 12,3 1 O 

C 

2 m Temperatur (JJA) 16,0 15,3 1 O 

C 

Sjøtemperatur 18,0 18,1 O 

C 

Sjøsalt (i promille) 34,76 34,64 psu 

Arktisk sjøis 7,9 10,7 mill. km 2 

Antarktisk sjøis 6,6 10,2 mill. km 2 

Totalt skydekke 67,8 67,7 2 % 

Nedbør 3,10 3,05 3 mm/dag 

Ferskvannsavrenning 0,74 0,73 4 mm/dag 

Netto kortbølget ved ”Top of Atm.” (TOA) 235 235-238 5 W/m 2 

Netto kortbølget ved bakken 153 142-172 5 W/m 2 

Utgående langbølget ved TOA 235 235-238 5 W/m 2 

Utgående langbølget ved bakken 49 40-72 5 W/m 2 

Netto avkjølende effekt av skyer 24 17-27 5 W/m 2 

Følbar varmefluks 18 16-24 5 W/m 2 

Latent varmefluks 88 78-90 5 W/m 2 

Cicerone nr. 2/2002

18 

KlimaProg 

høyde for noen av de koblede 

klimamodellene. BCM ligger nært det 

som er observert (13,8 °C for perioden 

1961-1990) med en årlig global temperatur 

på 14,2 °C. Både vinter- (DJF) og 

sommertemperatur (JJA) er også nær 

observasjonene (se Tabell 1), selv om 

sommergjennomsnittet er noe for høyt på 

grunn av for lite sjøis i Antarktis. 

Globalt energibudsjett 

Tabell 1 viser at BCMs budsjett for kortog 

langbølget stråling og energiflukser 

mellom atmosfære og hav ligger godt 

innenfor observerte rammer basert på 

observasjoner og satellittmålinger. En 

viktig del av klimasystemet er skyenes 

påvirkning gjennom refleksjon av kortbølget 

solstråling, og absorbsjon og 

re emisjon av langbølget stråling tilbake til 

jordoverflaten. Netto-effekten av skyenes 

bidrag på toppen av atmosfæren gir i 

følge satellittobservasjoner en avkjøling 

på mellom 17 og 27 Watt per kvadratmeter 

(W/m 2 ), mens BCMs anslag er 24 W/m 2 . 

Dette tyder på at modellen har en realistisk 

beskrivelse av den midlere effekten av 

skyer. Hvis en går i mer detalj, viser 

modellen for stor refleksjon av kortbølget 

stråling fra tykke (konvektive) skyer i 

tropene, men ellers en brukbar fordeling. 

Skyer, temperatur og nedbør 

Eksisterende klimamodeller viser stor 

spredning i resultatene for skyer og nedbør. 

Grunnen er at disse størrelsene er 

et resultat av fenomen på mange skalaer: 

storstilte strømningsmønstre, lavtrykksbaner 

etc. og mikrofysiske prosesser i 

skyer. Som vist i Tabell 1 beskrives globalt 

gjennomsnittlig skydekke og nedbør på 

en tilfredsstillende måte i BCM. Også for 

gjennomsnittet over hver breddegrad er 

BCMs beskrivelse god (Figur 3), særlig 

gjelder dette for skydekket. Ulike datasett 

for observert nedbør i tropene spriker med 

opp mot 40 %, noe som gjør det vanskelig 

å vurdere modellens kvalitet i disse 

om råd ene. En mer detaljert validering av 

modellresultatene er gitt i Furevik m. fl. 

(2002). 

Sjøis 

Figur 3 viser at BCM simulerer temperatur 

i 2 meters høyde svært realistisk i tropene 

og på midlere breddegrader. Feil i polare 

områder er imidlertid relativt store. Dette 

er et problem i de fleste modeller og 

skyldes igjen vansker med sjøisen, som 

er en viktig del av klimasystemet. Om 

vinteren isolerer den havet fra den kaldere 

atmosfæren, og dessuten øker isen 

refleksjon av kortbølget innstråling. I 

tillegg spiller sjøis en viktig rolle for 

havsirkulasjonen gjennom tilføring av 

ferskvann ved smelting og utskilling av 

salt under frysing. Arealet av 

sjøisen i Arktis om vinteren 

(mars) samsvarer svært godt 

med observasjoner: i gjennomsnitt 

12,1 millioner kvadratkilometer 

mot 14 milli oner 

kvadratkilometer observert, 

(Bjørgo m. fl., 1997), men 

isen er generelt for tynn. 

Om sommeren (september) 

er modellens isutbredelse (2,4 

millioner kvadratkilometer) 

for liten sammenliknet med 

observasjoner (6,3 milli oner 

kvadratkilometer ). 

Klimavariabilitet 

Selv uten endringer i ytre 

klima pådriv eksisterer det 

naturlige klimavariasjoner på 

ulik tidsskala. For å ha tiltro til 

en klimamodell, er det viktig 

at den kan reprodusere slike 

varia sjoner med tilnærmet 

kor r ekt tidsskala, mønster og 

styrke. Den mest markante 

variasjonen er ENSO i Stillehavet, 

som er en vekselvirkning 

mellom hav og 

atmos fære som gir markante 

svingninger i været i tropene 

og subtropene på en tidsskala 

på 3-8 år. Korrelasjon mellom 

temperatur ved havoverflaten 

i simuleringen og observert 

temperatur i området Nino3 

(90-150°W, 5°S-5°N) viser at 

BCM har en realistisk 

beskrivelse av ENSO, det vil 

si en veksling mellom år med 

varme El Niño og år med 

kalde La Niña. 

Den Nordatlantiske svingingen 

På våre breddegrader er den 

viktigste klimavariasjonen den 

Nordatlantiske svingingen 

(NAO) med karakteristisk 

tidsskala på rundt 10 år. NAOindeksen 

gjennom en årstid 

kan defineres ved midlere 

trykkforskjell mellom Island 

og Azorene (eller Portugal). 

Denne indeksen indikerer 

styr ken av vestavindsbeltet, 

som igjen er styrende for 

variasjoner i temperatur og 

nedbør i våre områder (se 

artikler i Cicerone av Iversen 

1-99 og Grønås 5-99). I 

snitt over vintermånedene 

(des e mber-mars) forklarer 

obser vert NAO 16 til 20 % av 

variasjonene i temperatur over 

Nord-Amerika og Europa. 

Figur 4 viser at variasjonene 


a) 

% 

b) 

mm/dag 

c) 

C 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

30 

20 

10 

0 

BCM 

Observasjoner ISCCP D2 

80˚S 60˚S 40˚S 20˚S Eq. 20˚N 40˚N 60˚N 80˚N 

BCM 

Observasjoner CMAP 

Observasjoner GPCP V2 

Breddegrad 

80˚S 60˚S 40˚S 20˚S Eq. 20˚N 40˚N 60˚N 80˚N 

Breddegrad 

BCM 

Observasjoner NCEP 

80˚S 60˚S 40˚S 20˚S Eq. 20˚N 40˚N 60˚N 80˚N 

Breddegrad 

Figur 3. Årlig sonalt gjennomsnittlig skydekke 

sammenliknet med satellittestimert skydekke (ISCCP 

D2), temperatur i 2 meters høyde sammenliknet med 

observasjoner 1961-1990 (NCEP) og nedbør 

sammenliknet med observasjoner fra GPCP V2 (Huffman 

m. fl., 1995) og CMAP (Xie og Arkin, 1997).

KlimaProg 

19 

har et mønster med milde vintre over 

Nord-Europa og østkysten av USA, 

samtidig med kalde vintre på vest kysten av 

Grøn land og i Nord-Afrika og omvendt. 

Dette mønsteret er godt representert 

i simuleringen, og modellens NAO 

forklarer rundt 20 % av variasjonene 

i vinter temperatur i dette området. I 

tillegg beskriver modellert NAO 28 % 

av variasjonene i månedlig bakketrykk, 

sammenliknet med 27 % i observasjoner. 

120 o W 

24 o N 

36 o N 

48 o N 

60 o N 

72 o N 

40 o E 

Oppsummering 

En 300 år lang simulering med BCM gir 

lovende resultater for dagens klima. 

Feil på regional skala har i hovedsak 

samme karakter som feil rapportert fra 

andre klimamodeller. Spesielt gjelder dette 

problemer med polare områder knyttet til 

sjøis. Vi arbeider nå med å rette opp slike 

feil. Når det gjelder modellens beskrivelse 

av naturlige variasjoner som ENSO og 

NAO, er den god sammenliknet med 

andre modeller (Stephenson og Pavan, 

2002). BCM kjøres nå for et scenario 

hvor CO 2 

øker med 1 % årlig til dobling 

av CO 2 

nivået. I et nytt RegClim fra 

2003 kan modellen utnyttes for å studere 

klimavariasjoner med fokus på 

vekselvirkning atmosfære/hav i våre 

områder inkludert Arktis. Tilgang på 

tungregning på de nasjonale tungregneanleggene 

i Bergen og Trondheim er en 

forutsetning for framtidig klimaforskning. 

F.eks. krever 300 årskjøringen som er 

presentert her 2 ½ måneders kontinuerlig 

regning på 32 prosessorer på det nasjonale 

tungregneanlegget i Trondheim. 

120 o W 

24 o N 

48 o N 

36 o N 

80 o W 

80 o W 

60 o N 

72 o N 

40 o W 

40 o W 

0 o 

0 o 

40 o E 

Referanser 

• Baumgartner og Reichel 1975.The World 

Water Balance. Mean Annual Global, 

Continental and Maritime Precipitation, 

Evaporation, and Runoff. Oldenbourg 

Verlag, München og Wien. 

• Bjørgo m. fl. 1997. Geophys. Res. Let., 

24, 413-416. 

• Covey m. fl. 2000. Climate Dyn.,16, 

775-787. 

• Furevik m. fl. 2000. Technical coupling 

of ARPEGE/MICOM. RegClim GTR No. 

5, 45-58. NILU, Kjeller. 

• Furevik m. fl. 2002. Description and 

validation of the Bergen Climate Model. 

ARPEGE coupled with MICOM. Sendt 

til Climate Dyn. 

• Huffman m. fl. 1995. J. Climate, 8, 

1284-1295. 

• Kiehl og Trenberth 1997. Bull. Am. 

Meteor. Soc., 78, 197-208. 

• Lambert og Boer 2001. Climate Dyn., 

17, 83-106. 

• Rossow og Zhang 1995. J. Geophys. 

Res., 100, 1167-1197. 

Figur 4. Temperatur i 2 m høyde knyttet til den ledende variabilitetsmode (EOF 1) over 

vintermånedene (desember-mars). Konturintervaller er 0,1°C med negative konturer stiplet. 

BCM til øverst og observasjoner (fra 1851-1995) til nederst. 

• Stephenson og Pavan 2002. How well 

do coupled climate models simulate the 

North Atlantic Oscillation? Sendt til 

Climate Dyn. 

• Xie og Arkin 1997. Bull. Am. Meteor. 

Soc., 78, 2539-2558. 

Forfatterne utgjør RegClims forskningsgruppe 

for global koplet klimasimulering 

med vekt på vekselvirkning 

mellom atmosfære og hav. De er enten 

ansatt ved Geofysisk institutt, UiB 

(GFI), Nansensenteret (NERSC) eller 

Bjerknessenteret (BS). 

Asgeir Sorteberg 

BS/GFI 

(asgeir.sorteberg@gfi.uib.no) 

Mats Bentsen 

NERSC (mats.bentsen@nersc.no) 

Helge Drange 

NERSC (helge.drange@nersc.no) 

Tore Furevik 

GFI/NERSC (tore.furevik@gfi.uib.no) 

Ina K. T. Kindem 

BS/GFI (ina@gfi.uib.no) 


GFI (nilsg@gfi.uib.no) 

Cicerone nr. 2/2002

20 

KlimaProg 

De Nordiske hav - en 

“hovedbryter” i 

klimasystemet? 

Under siste istid fant det sted en rekke raske klimaendringer. Nye data fra 

fortidens klima avslører mer om dette og hvordan endringene kan knyttes til 

endringer i havsirkulasjonen. 

Trond Dokken og Eystein Jansen 

NOClim 

Klimaet på jorden er i konstant forandring. 

Noen endringer er små, og kan knapt 

registreres uten lange tidsserier og 

nøyaktige observasjoner. Andre endringer 

kan karakteriseres som store og dramatiske. 

Tilgjengelig dokumentasjon ikke 

bare påviser at hurtige og dramatiske 

endringer i klima har funnet sted, men 

antyder også at betydelige klimaendringer 

kan finne sted i fremtiden. Det er viktig 

med økt forståelse for de mekanismer 

som finnes naturlig i systemet, og som 

driver klimasystemet til å skifte mellom 

ulike tilstander (moder) – både med stor 

og liten variabilitet. I klimaforskningen 

forsøker man således å forstå tilbakekoblingsprosesser 

som kan være utløst 

av relativt sett små pådriv. Vi skal her 

fokusere på de Nordiske hav sin rolle i 

hvordan endringer i havsirkulasjon kan 

gi store globale klimaresponser. 

Havets rolle i fordeling av varme 

I sum er det slik at strålingsbalansen 

mellom innkommende og utgående 

stråling er negativ for høye breddegrader 

og positiv for lave breddegrader. Uten 

mekanismer for energiutveksling ville 

lave breddegrader blitt varmere, mens 

høyere bredder ville blitt kaldere. Både 

atmosfæren og havet bidrar til å fordele 

varme fra lave breddegrader til høye 

breddegrader. Vårt maritime klima gjør 

at lufttemperaturen i våre områder er 

omlag 10 o C høyere enn over Russland, 

Alaska og Stillehavet. Det er derfor lett 

å forestille seg at endringer i transporten 

av varmt vann nordover er en mulig 

mekanisme for store endringer i klima 

over Nord-Europa. Store og små modifikasjoner 

av dette transportbånd vil 

påvirke temperatur, vind og nedbør over 

Europa. 

Sammenligner man overflate sirkulasjonen 

i Atlanterhavet med Stillehavet 

ser man grunnleggende likhetstrekk, som 

stort sett er styrt av dominerende 

vindretninger. Men i Atlanterhavet trenger 

det varme, tropiske overflatevannet mye 

lenger nord. Dette er knyttet til den 

vertikale sirkulasjonen. I Atlanterhavet og 

de Nordiske hav kjøles overflatevannet 

ned, samtidig som disse vannmassene 

Figur1. Paleoklimatiske tidsserier som viser 

rekonstruert havtemperatur (SST; svart) for 

havområdet øst for N-Amerika (Golfstrømmen) 

sammenlignet med klimaendringer registrert i 

innlandsisen på Grønland (lysgrå). Havtemperaturen 

er beregnet ved alkenonmetoden (se tekst), og 

iskjernedataene viser oksygenisotopsammensetningen 

i Grønlandsisen som igjen er en 

refleksjon av temperaturen da snøen som dannet 

isen ble generert. Tidsskalaen vist øverst i figuren er i 

1000 år før nåtid. H4 og H5 er ”Heinrich-hendelser”. 

Mellom disse sees fire Dansgaard-Oeschger sykler. 

(Fra Sachs og Lehman, 1999). 

SST (deg. C) 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

15 

Alder (1000 år) 

30 35 40 45 50 55 60 

-35 

-37 

-39 

-41 

-43 

δ18O-ice 

14 

-45 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

21 

-34 

Iskjernedata fra Grønland og Antarktis 

d18O Grønland 

d18O Antarktis 

-36 

-38 

δ 18 O 

-40 

-42 

-44 

25000 30000 35000 40000 45000 50000 

Alder 

Figur 2. Oksygenisotopsammensetningen fra Grønlandsisen (blå) 

(tilsvarende som vist i fig. 1) sammenlignet med 

oksygenisotopsammensetningen fra innlandsisen ved Antarktis 

(svart). Her skal man spesielt legge merke til at temperaturoptimum 

i Antarktis kommer i forkant av temperaturoptimum i Grønlandsisen. 

Iskjernedataene fra Grønland og Antarktis er tidskorrelerte basert 

på metangassinnhold i luftbobler i isen. Metangass er en gass som 

spres raskt i atmosfæren og kan derfor brukes til å tidssynkronisere 

iskjerner fra ulike deler av verden.(Fra Blunier m. fl., 1998). 

Figur3. Enkel skisse som illustrer hvordan varme kan bli 

transportert nordover ved hjelp av termohalin sirkulasjon. Dersom 

termohalin sirkulasjon svekkes, vil mindre varme bli transportert 

nordover, og mye av energien vil akkumuleres på den sørlige 

halvkule og i tropene. (Fra Ruddiman, 2001). 

er svært salte. Dette øker tettheten på 

overflatevannet slik at det synker og 

danner dypvann som sirkulerer som 

en understrøm sørover i Atlanteren på 

mellom 2 og 4 kilometers dyp. Tilsvarende 

dypvanndannelse har man ikke i Stillehavet, 

fordi overflatevannmassene har 

lavere saltinnhold. Nedsynkning av overflate 

vannmasser, som strømmer sør over 

som en bunnstrøm, virker derfor som 

en pumpe som trekker nytt varmt 

overflatevann til høye breddegrader. Hele 

denne prosessen blir kalt den termohaline 

sirkulasjon, fordi den er knyttet til 

temperatur (termo) og salt (halin). Dersom 

den termohaline sirkulasjon i de Nordiske 

hav er selve motoren i havets varmetransport 

nordover, betyr dette at ved 

å endre mengden dypvann dannet i 

de Nordiske hav, så endrer man også 

varmetransporten nordover. 

I NOClim er prosesser knyttet til 

dypvannsdannelse og overflatesirkulasjon 

sentrale forskningsoppgaver som kan gi 

oss en større forståelse for hvordan havet 

influerer på klimaet i våre områder. 

Sentralt i NOClim står også paleooseanografiske 

problemstillinger hvor 

man forsøker å rekonstruere storstilte 

havsirkulasjonsendringer, samt klargjøre 

deres årsak og klimatiske konsekvenser. 

Termohalin sirkulasjon i fortiden 

Ved bruk av paleoklimatiske metoder 

kan man rekonstruere vesentlige trekk 

ved sirkulasjonen tusenvis av år tilbake 

i tid. Hvis vi ser på den termohaline 

sirkulasjonen i et lengre tidsperspektiv 

kommer det fram et bilde av et 

klimasystem som tidvist er svært ustabilt. 

Dette er basert på undersøkelser av 

sedimentkjerner, der man rekonstruerer 

temperatur og andre trekk ved tilstanden 

til havet ut fra sammensetningen av 

komponenter i sedimentene. Dette kan 

man gjøre på flere vis: ved å gjøre 

statistiske analyser av planktonsammensetningen 

og beregne temperatur 

basert på forekomsten av kaldtlevende 

og varmekrevende planktonarter i 

avleiringene, eller ved å analysere innholdet 

av stabile isotoper, spor elementer 


eller organiske komponenter i kalkskallrester 

fra plankton. Oksygen isotopfordelingen 

(forholdet mellom lette og 

tunge isotoper av oksygen) og forholdet 

mellom spormetaller (magnesium og 

kalsium) som inngår i kalkskallene, 

er temperaturavhengige. Likeledes er 

forekomsten av alkenoner (dobbeltbindinger 

i spesifikke langkjedede organiske 

forbindelser som produseres av 

planteplankton) temperaturavhengige. 

Rekonstruksjoner med denne typen 

metoder viser at temperaturen i 

overflatevannet har gjennomgått en serie 

bråe endringer gjennom istider. Slike 

endringer er ofte på 6 grader eller mer, 

og har skjedd på så kort tid som et 

par tiår. Paleoklimatiske studier (figur 

1) viser hvor godt temperaturberegninger 

fra sedimentkjerner fra dyphavet øst 

for Nord-Amerika samsvarer med 

atmosfæretemperatur avledet fra iskjerner 

fra Grønland. 

Klimaendringene foregikk i et typisk 

mønster med sykler på mellom 1000 og 

2000 år (såkalte Dansgaard-Oeschger-

22 

KlimaProg 

hendelser, se artikkel i Cicerone av Grønås 

& Nesje 2-2001). Disse er ofte gruppert i 

større sykler som kulminerer i en kraftig 

nedkjølning (såkalte Heinrich-hendelser), 

fulgt av en rask oppvarming (figur 1) 

(Dansgaard m. fl., 1993; Bond og Lotti, 

1995). Det er en generell tendens, både for 

de kortere syklene og de lengre syklene 

mellom to H-hendelser, at nedkjølningen 

er noe mer gradvis enn oppvarmingen. 

Altså er oppbremsingen av den termohaline 

sirkulasjonen noe mer langsom enn 

reaktiviseringen. Temperaturendringene i 

overflaten ledsages av endringer i dypvannet. 

Under nedkjølingen, når havets 

varmetransport avtar, reduseres til førselen 

av dypvann fra De nordiske hav, og 

transporten av dypvann sørover i det dype 

Atlanterhavet avtar. I de mest ekstreme 

tilfellene er dypvannsdannelsen nesten 

skrudd av. 

De siste par års forskning har påvist 

sterke indisier for at de raske klimahendelsene 

er i motfase mellom nordlige 

og sørlige halvkule, slik at mens Nord- 

Atlanteren kjøles ned, er det en tilsvarende 

oppvarming ved Antarktis (figur 2). Dette 

har vært tolket som tegn på at det er i 

Sørishavet prosessene settes i gang, og at 

det som skjer i nord er en forsinket refleks 

av klimaprosesser i sør som formidles 

gjennom den storstilte havsirkulasjonen 

i Atlanterhavet. Men dette er trolig et 

forenklet bilde. Det er vist ved en 

rekke modelleksperiment at en svekning 

av den termohaline sirkulasjonen i 

Nord-Atlanteren umiddelbart skaper en 

oppvarming på sørlige halvkule (se artikkel 

av Hjøllo i dette nummer av Cicerone). 

Figur 3 illustrerer mekanismene som 

kan forårsake klimasignalenes motfase 

mellom nord og sør. Forklaringen er at 

varme transporten mellom Sør-Atlanteren 

og Nord-Atlanteren, gjennom Karibien 

med Golfstrømmen, stanser opp. En kan 

si at manglende etterspørsel for varme 

i nord skaper et overskudd i sør. Med 

andre ord: årsaken kan fremdeles være i 

nord. 

Tropene er det området som mottar 

mest varme fra solen, og fra de tropiske 

områdene transporterer hav og atmosfære 

varmeoverskuddet til høyere breddegrader. 

Rent teoretisk er det derfor 

nærliggende å tenke seg at det er endringer 

i tropene som skaper endringer på høye 

breddegrader. Nyere data passer godt inn 

med dette konseptet. Figur 4 viser at 

tropene er ute av fase med nordområdene 

og i fase med den sørlige halvkule under 

de hurtige klimaendringene. Legg spesielt 

merke til perioder der lufttemperaturen 

over Grønland faller i en ellers lang 

trend der temperaturen stiger (år 16000 

og 12000 år før nåtid). Samtidig med 

Figur 4. Rekonstruert 

overflatetemperatur fra 

en sedimentkjerne fra 

tropiske deler av 

Atlanteren (blå), 

sammenlignet med 

O-isotopdata fra 

innlandsisen på 

Grønland (svart). 

Dataene strekker seg 

gjennom perioden fra 

siste istids maksimum 

(30 000 år før nåtid) 

og frem til klimatisk 

optimum i holosen 

(tiden etter siste istid) 

(Rühlemann m. fl.,1999). 

δ 18 O 

temperaturfall over Grønland kan man 

se korte varme perioder (temperaturoptimum) 

i de tropiske deler av Atlanteren. 

Straks oppvarmingen i nord starter 

igjen, starter nedkjølingen i de tropiske 

delene av Atlanteren. Ned kjølingen faller 

sammen i tid med ned kjøling i iskjernedata 

fra Antarktis (figur 2). Akkumulert 

energi i sør transporteres raskt mot nord, 

og forklarer altså den hurtige oppvarming 

etter kalde perioder, og i tillegg hvorfor 

tidlig fase av varme perioder i nord 

ofte opptrer samtidig med et temperaturoptimum. 

En annen slutning man kan 

trekke i en slik tolkningsmodell er at 

den termohaline sirkulasjonen opererer 

i svært ulike moder, og at sirkulasjonen 

relativt raskt skifter fra mode til mode når 

en viss terskelverdi for forstyrrelsen er til 

stede, se også artikkel av Hjøllo i dette 

Cicerone. 

Bemerkninger 

De tolkninger som er presentert her må 

oppfattes som hypoteser som vil trenge 

mer dokumentasjon før de eventuelt kan 

bekreftes. For å kunne løse disse problemstillingene 

må det detaljerte hendel sesforløpet 

og responsen hos de forskjellige 

delene av systemet avdekkes. Det trengs 

langt bedre kontroll med hva som konkret 

skjer, og når det skjer, i forskjellige 

områder. Det er grunn til å være optimistisk 

med hensyn på at dette kan la 

seg gjøre, ettersom det skjer stadige 

forbedringer både av metodene for presis 

datering, og metodene for kvantitative 

beregninger av havets temperatur, saltholdighet 

og tetthet i fortiden. Likevel er 

-34 

-36 

-38 

-40 

-42 

-44 

Overflatetemperatur fra tropene vs. Grønlandtemperatur 

-46 

24 

5000 10000 15000 20000 25000 

Age yr BP 

d18O 

SST (1-12) [deg C] 

det ingen tvil om at dette er et langsiktig 

forskningsområde av stor kompleksitet. 

Men skulle man klare å løse disse 

spørsmålene, vil det ha stor betydning for 

å avklare hvor sannsynlig det er at vi også 

vil få denne typen variasjoner i den varme 

periode vi nå er inne i. 

Referanser: 

• Blunier, T. m. fl. (1998). Nature 394: 

739-743. 

• Bond, G. C. & R. Lotti (1995) Science 

267: 1005-1010. 

• Dansgaard, W. m. fl. (1993). Nature 364: 

218-220. 

• Rahmstorf, S. & A. Ganopolski (1999). 

Climate Change 43: 353-367. 

• Ruddiman, W. F. (2001). Earth´s climate 

- past and future. New York, W.H. 

Freeman and Company. 

• Rühlemann, C., S. m. fl. (1999). Nature 

402: 511-514. 

• Sachs, J. P. & S. J. Lehman (1999). 

Science 286: 756-759. 

Trond Dokken 

er forsker ved Bjerknes senter for klimaforskning 

og leder arbeidet med raske 

klimaendringer i NOClim. 

Eystein Jansen 

er direktør ved Bjerknes senter for klimaforskning 

og professor ved Geologisk Institutt, 


29 

28 

27 

26 

25 

Havoverflatetemperatur (SST) [deg C] 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

23 

Breenes klimatiske 

følsomhet i Norge 

Beregninger foretatt for Sør-Norge viser breenes klimatiske avhengighet, hvor 

de er mest følsomme for klimaendringer og hvor nye breer kan dannes. 

Brevariasjoner kan bidra til en bedre forståelse av hvordan klimaet varierer over 

tid. 

Øyvind Lie, Svein Olaf Dahl og 

Atle Nesje 

NORPAST 

Observerte og rekonstruerte brevariasjoner 

bidrar med viktig informasjon om 

naturlige klimavariasjoner. Brevaria sjoner 

skyldes endringer i breens masse balanse 

som uttrykker resultatet av en direkte 

reaksjon på klimavariasjoner. Langvarige 

endringer i massebalansen med fører 

bevegelse av brefronten som følge av en 

indirekte, forsinket og for sterket respons 

på klimaendringen. Slående eksempler 

på dette er de store brefremrykkene på 

Vestlandet på 1990 -tallet på grunn av 

økt vinternedbør. I Sør-Norge er det 

registrert omtrent 700 isbreer som til 

sammen dekker et areal på ca. 1590 

kvadratkilometer. Breer varierer i tykkelse 

og utbredelse i takt med endringer i klima, 

og breenes ”helsetilstand” er primært 

bestemt av men g den snø som pålagres 

om vinteren og mengden snø og is som 

smelter gjennom sommeren (se faktaboks 

om Massebalansen – breens puls). 

Hovedsaklig er breene i Sør-Norge 

lokalisert vest for og langs ”Langfjella” 

(Figur 1A). De finnes både i det maritime, 

nedbørsrike klimaet i Vest-Norge, og i det 

kontinentale, mer nedbørsfattige klimaregimet 

som kjennetegner sentrale deler 

av Sør-Norge. 

sommertemperatur ved likevektslinjen 

(lin jen der akkumulasjon er lik ablasjon, 

se faktaboks). Dette er ofte referert til 

som ”Liestøl-forholdet” etter glasiologen 

Olav Liestøl. I formelen (1) under er A 

akkumulasjon fra 1. oktober – 30. april 

(omregnet til meter vann) og t er den 

gjennomsnittelige sommertemperaturen 

1. mai – 30. september. 

A = 0,915 e 0,339t (1) 

Ettersom både nedbør og temperatur kan 

uttrykkes som funksjon av høyde hvor 

temperaturen faller med omtrent 0,6°C 

Modellering av likevekstlinjer 

For breer i likevekt kan vinternedbør 

uttrykkes som en ikke-lineær funksjon 

(eksponensiell vekst formel (1)) av 

Nigardsbreen er en utløper fra Jostedalsbreen i Jostedalen. Jostedalsbreen har reagert kraftig 

på de store nedbørsmengdene som kom gjennom 90-tallet. Mens Briksdalsbreen i løpet av 

denne perioden rykket fram over 300 m har fronten til Nigardsbreen enda ikke for alvor 

begynt sitt framrykk. 

Cicerone nr. 2/2002

24 

KlimaProg 

per 100 m, mens nedbøren lokalt kan 

øke med omtrent 8 prosent per 100 m, 

kan ligning 1 brukes til å beregne den 

teoretiske høyden til likevektslinjen for 

områder som ikke har breer i dag. Vi har 

brukt geografiske informasjonssystemer 

(GIS) til å beregne dagens likevektslinje 

og områder som har potensiale for å ha 

bre med dagens klimaforhold. Modellen 

er basert på en digital terrengmodell der 

temperatur og nedbør er beregnet ved 

hjelp av data fra Meteorologisk institutts 

stasjonsnett. 

Likevektslinjens høyde i Sør-Norge 

Figur 1A viser et kart over dagens breer i 

Sør-Norge, mens figur 1B viser områder 

hvor modellen gir bredannelse basert 

på dagens klima. Sammenlignet med 

den virkelige brefordelingen ser vi at en 

slik enkel bremodell med stor grad av 

nøyaktighet kan beregne hvilke områder 

som har potensiale for å ha breer med 

dagens klima. Fra dette kan vi konkludere 

at fordelingen av breer i Sør-Norge hovedsakelig 

er bestemt av fordelingen av 

vinternedbør og sommertemperatur, samt 

topografiske forhold. 

Siden modellen gir en så god representasjon 

av dagens breer i Sør-Norge, kan 

den brukes til å beregne likevektslinjen i 

områder som ikke har breer i dag. Figur 2 

viser at vi har de laveste likevektslinjene 

i kystfjellene (ca. 1200 m o.h.) med en 

markert økning mot øst (ca. 2200 m 

o.h. i Øst-Jotunheimen). Dette er i nær 

overensstemmelse med observerte likevektslinjer 

på eksisterende platåbreer som 

Ålfotbreen, Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen. 

Øst for Jotunheimen fortsetter 

likevektslinjen å stige, og vi ser at over 

store deler av indre Østlandet ligger 

dagens gjennomsnittlige likevektslinje mer 

enn 2600 meter over havet. Dette forklarer 

hvorfor Rondane, i motsetning til Jotunheimen 

og Dovrefjell, ikke har breer i dag. 

Det er først når en nærmer seg områdene 

nær svenskegrensen at en svakt synkende 

tendens kan observeres på grunn av noe 

høyere vinternedbør her. 

Det er også verdt å merke seg at 

likevektslinjen stiger vestover langs den 

ytterste kyststripen. Dette er på grunn av 

at det her er mindre nedbør enn et stykke 

inn fra kysten. Årsaken til dette er at 

den største helningen på fjellene finner en 

noe inn fra kysten. Helningen fører til 

en økende orografisk forsterket nedbør 

ved vestlige vinder i disse områdene, 

større akkumulasjon på breene og dermed 

lavere likevektslinje. 

En analyse av likevektslinjens gradient 

fra Ålfotbreen (med en likevektslinje 

ca. 1200 m o.h.) til Øst-Jotunheimen 

(likevektslinje ca. 2200 m o.h.) viser at 

62 o N 

61 o N 

60 o N 

5E 

o 

N 

Ålfotbreen 

SUNNFJORD 

NORDFJORD 

SOGNEFJORDEN 

Nigardsbreen 

HARDANGER- 

FJORDEN 

SUNN- 

MØRE 

Fresvikbreen 

Grovabreen 

Main 

watershed 

Figur 1A. Dagens fordeling av breer i 

Sør-Norge. 

Figur 2. Dagens 

modellerte likevektslinje 

over Sør-Norge. Høyden 

på likevektslinjen er 

beregnet på grunnlag av 

en digital terrengmodell 

og temperatur- og 

nedbørsdata for 

normalperioden 

1961-90. 

6E 

o 

7E 

o 

Folgefonna 

Hardangerjøkulen 

JOTUN- 

HEIMEN 

DOVRE 

Glacier-covered areas 

denne økningen i stor grad er bestemt av 

nedbørsfordelingen. Omtrent 30 prosent 

av økningen kan tilskrives relativt varmere 

somre på Østlandet, mens de resterende 

70 prosent av økningen skyldes lavere 

vinternedbørmengder øst for vannskillet. 

Analyser viser også at grunnen til at 

8E 

o 

9E 

o 

0 

50 km 

A: observed glacier distribution 

B: calculated glacier distribution 

Figur 1B. Brefordeling beregnet fra 

modellen. De inntegnede breene er 

områder som ligger over den modellerte 

likevektslinjen. 

Teoretisk beregnet 

likevektslinje (m) 

3000 

2800 

2600 

2400 

2200 

2000 

1800 

1600 

1400 

1200 

mange breer på Vestlandet øker i størrelse, 

mens breene i Jotunheimen helst blir 

mindre, er en økning i vinternedbøren 

på Vestlandet som ikke når inn til de 

sentrale fjellområdene. 

Ved å beregne gradientene på 

like vekts linjen i tidligere tidsperioder, 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

25 

Massebalansen – breens puls 

Breenes massebalanse uttrykker forholdet 

mellom tilvekst i form av snø (akkumulasjon) 

og smelting av isen i breen (ablasjon). 

Massebalansen gjøres opp som et regnskap 

for hvert år, der akkumulasjonen er ”inntekten” 

og ablasjonen representerer ”utgiften” til breen. 

Balanseåret, eller budsjettåret, regnes fra 

slutten av smeltesesongen det ene året til 

slutten av smeltesesongen det påfølgende år. 

En positiv massebalanse betyr at breen øker 

i volum (ablasjonen < akkumulasjonen) og 

negativ masse balanse fører til reduksjon av 

breens volum (ablasjonen > akkumulasjonen). 

Akkumulasjonen består vanligvis av snø som 

faller som nedbør, men på breer som ligger 

ved foten av bratte fjell kan også snø tilføres 

med vind og snøskred som går ned på 

breen. Akkumulasjonssesongen på norske 

breer regnes vanligvis fra 1. oktober til 30. april. 

Smelting av snø og is (ablasjonen) er nært 

knyttet til temperaturen i sommersesongen, og 

ablasjons-sesongen regnes fra 1. mai til 30. 

september. 

Likevektslinjen på en bre er det området på 

breen der akkumulasjonen er lik ablasjonen 

ved slutten av balanseåret. Denne kan vanligvis 

obser veres som grensen mellom snø og blåis. 

Likevektslinjens høyde kan variere mye fra år 

til år, og den er nært knyttet til endringer i 

massebalansen. Har det vært mye vinternedbør 

og en påfølgende kjølig sommer, ligger 

likevektslinjen langt nede på breen (positiv 

massebalanse). Hvis det derimot har vært en 

nedbørsfattig vinter etterfulgt av en varm 

sommer, ligger 

likevektslinjen langt 

oppe på breen 

(negativ masse 

balanse). Empiriske 

studier har vist at for 

en bre som er i noenlunde 

likevekt med 

klimaet, vil 

arealfordelingsprosenten 

mellom 

akkumulasjons- og 

ablasjons - området 

være 60/40 ved 

slutten av 

smelte sesongen. 

Blåisområdet på en 

bre vil altså utgjøre 

Strømningslinje 

Snø 

Breis 

Smeltet is 

Likevektslinje 

Ablasjonsområde 

omtrentlig de nedre 40 prosent av brearealet 

dersom breen er i likevekt. Det er denne 

fordelingen mellom breens akkumulasjons- og 

ablasjonsområde som driver breens bevegelse 

– isen strømmer fra de høytliggende områdene 

med masse overskudd mot de nedre delene 

som har masseunderskudd. 

Akkumulasjonsområde 

Figur 3. Enkel skisse av et breprofil som viser akkumulasjons- og 

ablasjonsområdet på breen med likevektslinjen påtegnet. 

kan vi dermed beregne endringer i 

nedbørsgradientene i Sør-Norge. Følgelig 

kan endringer i fordelingen av breer i 

Sør-Norge brukes som en indikator på 

endringer i atmosfæresirkulasjonen over 

NV-Europa. 

Hvor vil vi først kunne få nye breer? 

Når en likevektslinjemodell er etablert, 

kan en beregne avstanden mellom den 

teoretiske likevektslinjen og terrenget. 

Denne avstanden defineres som ’glacial 

build-up sensitivity’ (GBS), eller sensitivitet 

for bredannelse på norsk. Små 

forskjeller mellom likevektslinjen og 

terrenget betyr at bare en liten senkning 

av likevektslinjen er nødvendig for at 

et område skal begynne å produsere is. 

Dette gjelder deler av Hardangervidda 

og andre høyfjellsområder, mens en 

i dalførene på Østlandet må senke 

likevektslinjen med over 2500 meter 

for å skape grunnlag for direkte 

isoppbygging. En slik reduksjon tilsvarer 

en temperatursenkning på over 15 °C, 

dersom temperaturen alene skulle stå for 

senkningen av likevektslinjen. 

Sensitivitetsanalysen forteller oss at 

med dagens atmosfæriske sirkulasjon vil 

de største arealene som kan produsere 

is etter en temperatursenkning på 6-7 °C 

ligge langs vannskillet og vest for dette. 

For å få bredannelse lengre øst, trengs 

det derimot store endringer i temperatur 

og nedbør. Vår modell viser at en tidlig 

oppbygging av is ved inngangen til 

en istid starter langs vannskillet, med 

en etterfølgende oppbygging av breer 

mot vest. Først etter at de vestlige 

høyfjellsarealene er isdekket, vil breen 

for alvor begynne å bygge seg opp 

mot øst. Et slikt scenario betyr at 

fjellområdene på Vestlandet er mest 

sensitive for bredannelse som resultat av 

endringer i klima. 

Brevariasjon og klimaendringer 

Vi har sett at fordelingen av breer 

kan beskrives som et forhold mellom 

sommertemperatur og vinternedbør. Nå 

pågår arbeidet med å rekonstruere og 

analysere brevariasjoner som et signal 

på endringer i nedbørsfordelingen i Sør- 

Norge gjennom de siste 10 000 år, for 

bedre å forstå hvordan klimaet naturlig 

varierer over tid. 

Referanser 

Artikkelen bygger på to artikler under 

trykking i The Holocene: 

• Lie, Ø., Dahl, S.O. og Nesje, A.: 

Theoretical equilibrium-line altitudes and 

glacial build-up sensitivity in southern 

Norway based on meteorological data in 

a geographical information system . 

• Lie, Ø., Dahl, S.O. og Nesje, A.: 

A theoretical approach to glacier 

equilibrium-line altitudes using meteorological 

data and glacier mass-balance 

records from southern Norway 

Øyvind Lie 

er stipendiat ved Geologisk Institutt, Universitetet i Bergen, 

på NORPAST-prosjektet (oyvind.lie@geol.uib.no). 


er førsteamanuensis i naturgeografi på Institutt for 

geografi, Universitetet i Bergen (svein.dahl@geog.uib.no) . 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geol.uib.no) er professor i kvartærgeologi ved 

Geologisk institutt, Universitetet i Bergen, og er med i 

styringsgruppen for NORPAST-prosjektet. 

Cicerone nr. 2/2002

26 

KlimaProg 

Raske klimaendringer 

før og nå 

Nye modelleringsresultater forklarer hvorfor klimaet varierer mer gjennom 

istider enn i mellomistider slik som den vi er inne i nå. 


NOClim 

De siste 10 tusen år (holosen) har vært 

karakterisert av et nokså stabilt og varmt 

klima. Tidligere istidsperioder (glasiale 

perioder) har derimot stadig vært avbrutt 

av raske klimaendringer, der temperaturen 

stiger brått i løpet av noen få tiår, for 

så gradvis, i løpet av noen hundre år, å 

synke tilbake til ”normalt” igjen. Dette 

kalles Dansgaard-Oeschger (D-O)- eller 

Heinrich (H)-hendelser (se artikkel av 

Grønås og Nesje i Cicerone 2-2001 og 

artikkel av Dokken & Jansen i dette 

nummer). 

Hvorfor er det slik forskjell på 

klimavariasjonene i de varme og kalde 

periodene? Ganopolski & Rahmstorf 

har tatt for seg dette i en artikkel 

i Nature i 2001. Simuleringer med 

en forenklet koblet klimamodell viser 

hvordan fundamentale forskjeller i 

klimastabilitet mellom varme og kalde 

perioder medfører at et spesielt pådriv 

får stor effekt i kalde perioder og mindre 

effekt i varme perioder. 

Ganopolski & Rahmstorfs simuleringer 

viser, i likhet med mange andre simuleringer, 

at dagens klima har to tilstander, 

eller moder som det ofte kalles, i 

havsirkulasjonen. Den første (fig 1a) 

er den varme, der den termohaline 

sirkulasjonen (THC) er aktiv, og dypvann 

(North Atlantic Deep Water, NADW) 

dannes kun i de kalde Nordiske Hav, og 

ikke sør for Grønland-Skottland-ryggen. 

Den andre moden er når THC er ”av” 

(fig 1c), for eksempel på grunn av økt 

ferskvannstilførsel. 

I glasiale tider finner vi også to 

moder; en varm (fig 1b) nokså lik den 

moderne varme moden, og en kald, 

(fig 1d) der THC ikke er stoppet opp, 

men er grunnere og presset sør for 

om rådet 40-60˚N, der det er stor 

ferskvannstilførsel. Fortsatt THC er da 

mulig fordi temperaturen er lav nok til å 

danne NADW også så langt sør. I glasiale 

tider er det denne kalde moden som er 

den mest stabile. 

Ganopolski & Rahmstorf tenker seg at 

med utgangspunkt i stabilt glasialt klima 

(den kalde moden i figur 1d) kan man 

påtvinge endringer og studere effekten 

av disse. Figur 2 viser hvordan endret 

ferskvannsfluks i den glasiale perioden 

påvirker tidsutvikling for dannelse av 

NADW (2b) og lufttemperatur over 

henholdsvis Grønland (2c) og Antarktis 

(2d). Etter en periode med en topp 

i ferskvannstilførselen, får man kraftig 

økt dannelse av NADW (det vil si 

overgang til den varme glasiale moden 

1b), og temperaturen øker over Grønland. 

Effekten i Antarktis er liten. I løpet av 

noen hundre år stabiliserer imidlertid 

klimasystemet seg igjen; temperatur og 

dannelse av NADW synker til ”normalt” 

glasialt nivå. Dette er et typisk forløp for 

D-O-hendelser. I dette eksperimentet var 

tilførselen av ferskvann syklisk, dvs. at 

samme mengde ferskvann ble tilført med 

faste tidsintervall mellom. Men også ved å 

se på tilfeldig støy, eventuelt sammen med 

en svak underliggende syklisk drivkraft, 

får man sprangene mellom modene på 

stort sett samme måte, se artikkel av 

Ganapolski og Rahmstorf (2002). Sensitivitetstester 

viser at jo kaldere den kalde 

moden er, jo vanskeligere blir det å skifte 

til den varme moden. Derfor forekommer 

D-O-hendelser mest når temperaturen er 

moderat i den glasiale perioden. 

Figur 2 viser også en Heinrich-hendelse 

(merket 3), der en spesielt kraftig topp 

i ferskvannstilførselen fører til en sterkt 

redusert THC, det vil si en overgang til 

situasjonen ”THC av” i figur 1c. Toppen 

i ferskvannstilførselen speiler en storstilt 

frigjøring av ismasser fra iskappene i 

nord. Temperaturen over Grønland er 

allerede lav og påvirkes lite, mens over 

Antarktis fører det dramatiske fallet i 

varmetransport mellom halvkulene til 

økt temperatur. Dette bekreftes av 

Figur 1 Simulert strømfunksjon (i millioner kubikkmeter per sekund) i Atlanterhavet for a) 

holosen varm mode b) glasial varm mode c) holosen ”av” mode d) glasial kald mode. Etter 

Ganopolski & Rahmstorf (2001). 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

27 

paleomålinger. Moden ” THC av” er ikke 

stabil for glasiale tilstander, så når ferskvannstilførselen 

stopper, gjenopptas THC, 

og vi er tilbake i den kalde stabile moden 

med dypvannsdannelse sør for ryggen. 

Ganopolski & Rahmstorf har eksperimentert 

med tilsvarende drivkrefter på 

dagens klima, og finner at når en befinner 

seg i overgangen fra en varm, interglasial 

stabil mode til en kald, glasial stabil 

mode (1a til 1d), vil THC skifte frem 

og tilbake mellom disse modene. Men 

når klimatilstanden først er etablert i 

den varme moden, er dypvannsdannelsen 

nord for Island så å si upåvirket av tilført 

ferskvannssyklus. I holosen er det denne 

varme moden som dominerer, og klimaet 

har derfor vært relativt stabilt gjennom 

hele perioden. Ett unntak er hendelsen 

for ca 8200 år siden, da klimaet ble 

kaldere over en periode på ca 200 år (se 

artikkel av Grønås og Nesje i Cicerone 

1-2000). En mener at den gangen brast 

demninger av is som dannet svære 

innsjøer over Nord-Amerika, og store 

mengder ferskvann ble tilført havet på 

meget kort tid. THC ble svekket, men tok 

seg opp igjen. 

Ganopolski & Rahmstorf viser at under 

istidsklima kan små variasjoner i pådriv 

(tilført ferskvann til havet) utløse store 

endringer i havets sirkulasjon, slik at vi får 

en klimaendring. Arbeidet representerer 

et skifte av problemstilling: istedenfor å 

modellere kalde hendelser, prøver man å 

forstå varme hendelser i en kald periode. 

Figur 2 Simulerte D-O- og 

H-hendelser. a) ferskvannstilførsel b) 

dypvannsdannelse c) lufttemperatur 

over nordlige Nord-Atlanteren 

(60-70˚N) og d) temperatur over 

Antarktis. Temperatur er gitt som 

avvik fra dagens klima. Etter 

Ganopolski & Rahmstorf (2001). 

På denne måten mener forfatterne å 

finne svaret på en del tidligere åpne 

spørsmål og paradoks: forklaring på 

den karakteristiske tidsutviklingen 

i D-O-hendelser, ulik romlig 

fordeling av D-O- og H-hendelser, 

hvorfor dypvanns dannelsen tar seg 

opp igjen etter en H-hendelse, 

hvorfor obser vasjoner viser 

avkjøling før reduk sjoner i isdekke 

i H-hendelser, og hvorfor varme 

perioder er mye mindre variable 

enn kalde perioder. Om ikke alle 

disse spørsmål er løst for evig 

og alltid, er man i hvert fall et 

stykke nærmere forståelse av raske 

klimaendringer både før og nå. 

Referanse 

• Ganopolski, A. & Rahmstorf, 

S. 2001. Rapid changes of glacial 

climate simulated in a coupled 

climate model. Nature 409, 

153-158 

• Ganopolski, A. and Rahmstorf, 

S. 2002. Abrupt Glacial Climate 

Changes due to Stochastic Resonance. Physical 

Review Letters, 88, Nr. 3, s 38501. 


er forsker ved Bjerknes senter for klima forskning 

i Bergen og fagsekretær i NOClim 

(Solfrid. Hjollo@gfi.uib.no). 

Norsk - britisk samarbeid 

Et samarbeid mellom norske og britiske klimaforskere er kommet godt i gang. 


NOClim 

Det britiske forskningsrådet har nylig 

startet et nytt program som heter ”The 

UK NERC Rapid Climate Change 

Programme” (Rapid). Programmet har 

en ramme på 20 millioner pund, fordelt 

over 6 år. Rapids mål er å undersøke og 

forstå årsakene til raske klimaendringer, 

og spesielt å forbedre mulighetene for å 

kvantifisere sannsynlighet for og størrelse 

på fremtidige raske klimaendringer. 

Hovedfokus vil være på Atlanterhavets 

rolle i den termohaline sirkulasjonen. 

Samarbeid mellom Norge og 

Storbritannia har hele tiden vært planlagt, 

og de første skritt ble tatt på et arbeidsmøte 

i Bergen høsten 1999. Nå er samarbeidet 

med våre britiske kollegaer kommet godt 

i gang. Prosjektleder i NOClim, Peter 

M. Haugan, sitter i den vitenskapelige 

styringskomiteen for Rapid, og det vil 

være en representant fra Rapid i NOClims 

vitenskapelige styringsgruppe. Dr. Andy 

Watson fra den vitenskapelige 

styringskomiteen og vitenskapelig 

koordinator Dr. Meric Scrokosz deltok på 

NOClims forskermøte i desember. Vi fikk 

både en orientering om selve programmet 

og om de utfordringer styringsgruppen 

i Rapid ser for seg i tiden fremover. 

Rapid-programmet lyser ut midler for 

tildeling høsten 2002, og oppstart av 

disse forskeraktivitetene vil passe veldig 

godt sammen med en eventuell fase to 

av NOClim. Rapid gir britiske forskere 

mulighet for å søke reisemidler for å 

delta på NOClims møte i mai 2002. 

Dette vil bli en flott mulighet for både 

norske og britiske forskere til å skaffe seg 

nye kontakter, og videreutvikle allerede 

etablerte forbindelser. 

Mer om ”The UK NERC Rapid Climate Change Programme” finner du på http://rapid.nerc.ac.uk/ 

Mer om ”Norwegian Ocean Climate Project” finner du på http://www.noclim.org/ 

Cicerone nr. 2/2002

28 

KlimaProg 

Varme til dyphavet en 

joker i klimamodeller 

Mangel på kunnskap om varmetransport til dyphavet gir betydelige bidrag til 

usikkerhet i klimasimuleringer. 


Vi har tidligere skrevet i Cicerone om 

forskning for å angi usikkerhet knyttet 

til global oppvarming (Grønås 6-2001, 

Grønås 5-2001). I et nylig nummer av 

Science gir en forskningsgruppe ved MIT, 

Boston, USA et nytt bidrag vinklet på en 

annen måte (Forest m. fl. 2001). 

Forskerne benytter seg av en 

todimensjonal klimamodell for atmosfære 

og hav som er midlet over breddegrader 

og som derfor er langt enklere enn de 

globale modellene. I slike modeller anslår 

man global oppvarming ved en dobling 

av CO 2 

i atmosfæren fra et førindustrielt 

nivå. Dette blir kalt modellens sensitivitet 

(S) for økt drivhuseffekt målt i grader 

Celsius (eller Kelvin). I denne modellen 

forutsies også to andre størrelser: 

dyphavets evne til å ta opp varme, 

uttrykt som en utvekslingskoeffisient (K v 

, 

kvadratmeter per sekund), og et samlet 

klimapådriv fra menneskers utslipp av 

svevende partikler (aerosoler) til 

atmosfæren (F aer 

, Watt per kvadratmeter, 

såkalt direkte og indirekte pådriv). 

Forest m. fl. har gjort en mengde 

kjøringer fra 1860 til 1995 og 

sammenlignet resultatene med målinger 

som omfatter de meste som fins fra 

hav, jordoverflate og i de frie lag av 



Insitutt, Universitetet i Bergen og er med i 


(sigbjorn@gfi.uib.no) 

atmosfæren. I kjøringene er S, K v 

og 

F aer 

blitt variert over realistiske grenser, 

og på den måten har de bestemt hvilke 

kombinasjoner av størrelsene som gir best 

resultat. Siden størrelsene varieres, har 

beregningene også gjort dem i stand til 

å bestemme sannsynligheten størrelsene 

har for å være korrekte. 

Figur 1 viser resultatet som 

sannsynlighetsfordelinger for S, K v 

og F aer 

. 

Figuren gir i tillegg resultater dersom visse 

ekspertantakelser også legges til grunn for 

beregningene. Resultatet gir 90 prosent 

sannsynlighet for at temperaturøkningen 

ved dobling av CO 2 

blir mellom 1,4 og 7,7 

o 

C. Tilsvarende beregninger fra IPCC gir 

1,5 og 4,5 o C. Dersom en tar hensyn til 

ekspertinformasjonen, blir resultatet mye 

som hos IPCC: 90 prosent sannsynlighet 

for at oppvarmingen ligger mellom 1,3 og 

4,2 o C. 

Når det gjelder klimapådrivet fra 

aerosoler, gir resultatet 90 prosent 

sannsynlighet for at grensene for dagens 

nivå ligger mellom – 0,30 og – 0,95 

Watt per kvadratmeter. Dette er vesentlig 

mindre enn hva IPCC har gitt og hva 

RegClim har beregnet (se artikkel i 

Cicerone 5-99 av Kristjansson). 

Sannsynlighetsfordelingen for 

varmeopptak i dyphavet har en langt 

bredere fordeling. Således finner de 

90 prosent sannsynlighet for at denne 

koeffisienten ligger mellom 1,8 og 56,0 

kvadratcentimeter per sekund. Resultatet 

tyder på at dyphavets opptak av varme 

er dårlig forstått, og at prosessene som 

styrer dette kan være dårlig beskrevet i 


Min vurdering er at todimensjonale 

modeller ikke egner seg til å vurdere 

klimapådrag fra aerosoler. Derfor står 

IPCCs utsagn ved lag om at representasjon 

av skyer/aerosoler i klimamodellene 

kanskje er det viktigste problemområdet 

for forskning. Imidlertid er det verdt 

å merke seg hva Forest m. fl. finner 

om varmetransport til dyphavet. Det er 

interessant at norsk naturvitenskapelig 

klimaforskning gjennom RegClim og 

NOClim nettopp legger vekt på aerosoler/ 

skyer og prosesser i havet. 

Referanse 

• Forest, C.E. m. fl. 2001. Quantifying 

Uncertainties in Climate System 

Properties with the Use of Recent Climate 

Observations. Science, 295, 113-117. 

Figur1. Sannsynlighetsfordelinger (full strek) for tre fysiske størrelser spesifisert i en 

to-dimensjonal klimamodell ved MIT: klimafølsomhet (S), varmeopptak i dyphavet (K v 

) og 

direkte og indirekte pådriv av aerosoler (F aer 

). De stiplede linjene er fordelinger der visse 

ekspertopplysninger er tatt hensyn til. Opplysningene gitt over kurvene viser grenser for 

sannsynlighet mellom 2,5 og 97,5 prosent (store prikker), 5 til 95 prosent (horisontal strek) og 

25 til 75 prosent (rektangel langs strek). Gjennomsnittlig sannsynlighet er gitt med en rute og 

median med en vertikal strek. Etter Forest m. fl. (2001). 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

29 

Skyldes vårt milde 

vinterklima “Golfstrømmen”? 

De viktigste årsakene til våre milde vintre er at åpent hav i vest blir oppvarmet 

gjennom sommeren, i kombinasjon med fremherskende vinder fra sørvest. 

Varmetransport med ”Golfstrømmen” spiller en mindre, men ikke uvesentlig 

rolle. 

Sigbjørn Grønås og 


RegClim 

Det faktum at vårt land ligger langt 

mot nord medfører lite varme fra sola 

vinterstid. Hadde det ikke vært for at 

varme tilføres fra sør, eller fra varmt 

hav, ville klimaet vært mye kaldere, like 

kaldt som på tilsvarende bredder over 

indre Canada og Sibir. Strålingsavkjøling 

i polområdene om vinteren blir i stor 

grad kompensert ved varmetransport fra 

sør. Basert på tidligere undersøkelser har 

mange som en tommelfingerregel lært at 

transporten er like stor i hav som i luft 

(Peixoto & Oort 1984). 

Nye beregninger av varmetransport fra 

ekvator til polene (målt i Watt) er nylig 

blitt utført av Trenberth m. fl. (2001) 

basert på målinger og såkalte daglige 

reanalyser for atmosfæren (analyser av 

atmosfærens tilstand for de siste tiårene 

foretatt på nytt med dagens metoder). 

Figur 1 viser resultatet, midlet over hver 

breddegrad fra pol til pol, som et årlig 

gjennomsnitt over de siste tiårene da 

datadekningen har vært best. Beregningene 

gir maksimum transport i 

atmosfæren på omkring 5 petawatt (tusen 

milliarder kilowatt) ved omkring 40 o 

nord og maksimum transport i havet 

på noe under 3 petawatt ved omkring 

15 o nord. Lenger nord på midlere og 

høyere bredder gir de nye resultatene en 

transport i atmosfæren som er fire til 

seks ganger større enn i havet. Det er 

artig at de nye beregningene stemmer bra 

med de tidlige anslagene som den norske 

oseanografen Harald Ulrik Sverdrup 

gjorde (Sverdrup 1957). 

Dersom vi bruker ”Golfstrømmen” som 

et samlebegrep for varme havstrømmer 

i Nord-Atlanteren mot nord og nordøst 

(Golfstrømmen ved Nord-Amerikas østkyst, 

Den nordatlantiske drift inn mot 

Vest-Europa og den varme havstrømmen 

opp langs vår kyst), betyr da resultatene at 

”Golfstrømmen” bare spiller en sekundær 

rolle for vårt vinterklima? Og dersom det 

er slik, hvorfor er det da varmere hos 

oss, ikke bare i forhold til innlandsklimaet 

på tilsvarende bredder nær den 

amerikanske Atlanterhavskysten, men 

også sammenlignet med det maritime 

klima langs Stillehavskysten? 

Varme til atmosfæren fra havet om vinteren 

Som kjent mottar polområdene mye 

varme fra sola om sommeren, for skyfrie 

forhold faktisk like mye gjennom et 

døgn langt mot nord som i tropiske 

områder (for eksempel Hartmann 1994). 

De øverste vannmassene varmes opp, og 

den store varmekapasiteten gjør at varmen 

holder seg lenge utover vinteren. Således 

er lokal oppvarming om sommeren en 

stor varmekilde for havet i tillegg til varme 

transportert i ”Golfstrømmen”. Varmen 

som tilføres og transporteres i havet må 

etter hvert bli ført tilbake til atmosfæren 

(særlig om vinteren), ved langbølget 

stråling, direkte som varmeoverføring 

ved kontakt luft/hav eller som latent 

varme ved fordampning, som frigjøres når 

vanndampen kondenseres til skydråper. 

En har lenge hatt anslag for hvor mye 

varme atmosfæren mottar fra havet om 

vinteren, og en har forsøkt å beregne hvor 

mye av dette som skyldes ”Golfstrømmen” 

(blant andre Oberhuber 1988). Nye data, 

blant annet reanalysene, har gjort det 

mulig å gjøre mer nøyaktige beregninger 

(Josey m. fl. 1998; Seager m. fl. 2001). 

I figur 2 gjengir vi resultater fra Seager 

m.fl. for Nord-Atlanteren. Figuren viser 


varmeoverføring (Watt per kvadratmeter) 

til atmosfæren midlet over vintermånedene 

desember til februar for de 

siste tiårene. Ved å trekke et anslag for 

det som skyldes ”Golfstrømmen” (figur 2 

b) fra de totale overføringene (figur 2 a), 

får en et anslag for hvor mye varme som 

avgis til atmosfæren på grunn av varme i 

havet tilført ved solstråling om sommeren 

(figur 2 c). Bidraget fra ”Golfstrømmen” 

(figur 2 b) beregnes ut fra gjennomsnittlig 

årlig varmeoverføring. Når denne er 

positiv, betyr dette at havstrømmene har 

avgitt varme til atmosfæren. Det kan føres 

argumenter for at dette årlige gjennomsnittet 

gir en øvre grense for bidraget om 

vinteren. 

To områder skiller seg ut. Sør for 

New Foundland avgis det totalt mer enn 

400 Watt per kvadratmeter, og av dette 

skyldes omkring halvparten transport 

i ”Golfstrømmen”. I Barentshavet er 

maksimum avgitt varme ca. 260 Watt per 

kvadratmeter, og også her skyldes omkring 

halvparten ”Golfstrømmen”. Utenfor disse 

områdene betyr varmetransport i havet 

mindre, og mesteparten skyldes magasinert 

varme fra sommeren. Det betyr 

at ”Golfstrømmen” spiller en sekundær 

rolle for store deler av Nord-Atlanteren 

i forhold til magasinert varme. I våre 

områder nærmer betydningen av ”Golfstrømmen” 

seg ca. 50 prosent av 

varmeoverføringene nordover mot 

Barents havet. 

Atmosfæresirkulasjon med og uten 

”Golfstrømmen” 

I de siste 20 årene har det vært mulig 

å gjøre eksperimenter med globale 

klimamodeller for å studere klimavariasjoner 

og relativ betydning av ulike 

klimaeffekter. Flere har på denne måten 

studert betydningen av ”Golfstrømmen”

30 

KlimaProg 

Figur 1. Transport av varme mot polene i petawatt (PW = 10 15 Watt = tusen milliarder kilowatt) 

i atmosfære (heltrukne linjer) og hav (stiplede linjer). Kurvene representerer midler over hver 

breddegrad for de siste tiårene. To datasett er brukt: reanalyser fra NCEP (tykke linjer) og 

reanalyser fra ECMWF (tynne linjer). Etter Trenberth m. fl. (2001). 

(Manabe & Stouffer 1988; Clement & 

Seager 1999; Seager m.fl. 2001). Både 

Clement & Seager og Seager m. fl. 

gjorde eksperimenter med en global 

atmosfæremodell og et forenklet hav. I 

et kontrolleksperiment var innflytelsen 

av ”Golfstrømmen” tatt med. I et annet 

eksperiment fjernet de den komponenten 

av varmeutvekslingen som skyldtes ”Golfstrømmen”, 

og hadde bare med effekten av 

oppvarming av hav om sommeren. Med 

”Golfstrømmen” inkludert blir resultatet 

omtrent som observert med de største 

positive avvikene (i forhold til et 

gjennomsnitt over en breddegrad) nettopp 

i våre områder og tilsvarende store 

negative avvik over kontinentene. Således 

finner en et positivt avvik på hele 

25-27 o C som maksimum i januar over 

havet nordvest for Nord-Norge. Uten 

”Golfstrømmen” blir det kaldere over 

alt i våre områder, med mer enn 6 

o 

C oppover langs Norskekysten og 

mer is i Barentshavet. Likevel, de store 

kontrastene mellom våre områder og 

kontinentene, spesielt østlige Nord- 

Amerika, forandrer seg heller lite. Selv 

uten ”Golfstrømmen” er våre områder 

mye varmere enn på tilsvarende bredder 

over østre Nord-Amerika. Det er også 

varmere hos oss enn på tilsvarende 

bredder langs den amerikanske Stillehavskysten. 

Resultatene viser altså at når det er 

mildt klima hos oss om vinteren, ligger 

ikke hovedårsaken i ”Golfstrømmen”. Den 

har riktignok stor betydning, men vårt 

klima ville vært relativt mildt selv uten den 

varmetransporten som ”Golfstrømmen” 

representerer. Det ser derfor ut som 

om magasinert varme fra sommeren 

sammen med sirkulasjonen i atmosfæren 

er viktigst for å opprettholde vårt milde 

vinterklima. 

Fjellkjedenes betydning for luftstrømmene 

Det har lenge vært kjent at de store 

fjellkjedene, først og fremst Rocky 

Mountains, for en stor del er årsak 

til Islandslavtrykket og de overveiende 

sørvestlige luftstrømmene over våre 

områder (Charney & Eliassen 1947). 

De første eksperimentene med og uten 

topografi i en klimamodell ble gjort 

av Held (1983). Han bekreftet at uten 

fjell blir luftstrømmene i hovedsak langs 

breddesirklene og Islandslavtrykket lite 

tydelig. På grunnlag av eksperimentene 

til Held anslo Nigam m. fl. (1988) at 

Rocky Mountains på denne måten gir 9 o 

C kaldere vintertemperatur over Nord- 

Amerika og 3 o C varmere over Vest- 

Europa. 

Seager m. fl. (2001) har nylig gjort 

lignende eksperimenter med en 

klimamodell med bedre oppløsning og 

i tillegg studert betydningen av 

”Golfstrømmen” i relasjon til fjellkjedene. 

De gjorde følgende enkle eksperimenter: 

1) realistisk topografi og ”Golfstrøm” 

inkludert i modellen, 2) med realistisk 

topografi, men ingen ”Golfstrøm” og 

3) et eksperiment uten topografi og 

ingen ”Golfstrøm”. Med topografi og 

”Golfstrøm” får en fram Islandslavtrykket 

og luftstrømmene omtrent slik som 

observert. Uten topografi blir 

Islandslavtrykket nærmest borte, og 

luftstrømmene følger i større grad 

breddesirklene. Transporten av varme 

mot nord avtar i atmosfæren, og klimaet 

blir kaldere i våre områder og varmere på 

tilsvarende bredder over Nord-Amerika. 

”Golfstrømmen” har en viss innflytelse 

på Islandslavtrykket og varmetransporten 

i luft gjennom overflatetemperaturene, 

men innflytelsen er mye mindre enn 

den de store fjellkjedene har. Resultatene 

indikerer at halvparten av kontrasten i 

vintertemperatur mellom Vest-Europa og 

østre Nord-Amerika skyldes de storstilte 

luftstrømmene som de store fjellkjedene 

setter opp. Resten kan forklares med 

at vinder knyttet til lavtrykkene fører 

varme, maritime luftmasser innover våre 

områder. 

Seager m.fl. (2001) viser også at 

”Golfstrømmen” ikke er nødvendig for å 

forklare at den atlantiske kyst av Europa 

er varmere enn for tilsvarende bredder 

av Stillehavskysten. Også mye av denne 

kontrasten kan forklares ut fra 

sirkulasjonen i atmosfæren og det faktum 

at nordlige vinder på Stillehavskysten 

kommer fra et kaldt kontinentet om 

vinteren. 

Oppsummering 

Det varme vinterklimaet i våre områder 

skyldes altså hovedsakelig de 

fremherskende luftstrømmene omkring 

sørvest som fører med seg varme, maritime 

luftmasser som representerer magasinert 

varme i havet fra sommeren. Den store 

overvekt av sørvestlige vinder hos oss 

i forhold til andre steder på samme 

bredder skyldes Islandslavtrykket, som 

har sin hovedårsak i innflytelsen av 

Rocky Mountains. At det er varmere 

hos oss enn langs den nordamerikanske 

Stillehavskysten henger sammen med 

at Atlanterhavet går lengre mot nord 

enn Stillehavet. Varme transportert i 

”Golfstrømmen” kommer i tillegg og gir et 

ytterligere bidrag til vårt milde vinterklima. 

Spesielt gjelder dette Barentshavet. 

Resultatene betyr selvsagt ikke at 

”Golfstrømmen” har liten betydning for 

vårt klima. Uten ”Golfstrømmen” har 

flere anslått 3-10 o C kaldere klima over 

Vest-Europa om vinteren, minst i sør 

og mest i nord, og dette er store tall 

i klimasammenheng. Resultatene betyr 

heller at vi ikke ukritisk kan hevde at 

vårt milde klima utelukkende skyldes 

”Golfstrømmen”, slik det ofte blir gjort 

både av klimaforskere og legfolk. 

Fjellkjedene og geografisk fordeling av 

kontinenter og hav synes å bety mer. 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

31 

Figur 2. a) Total varmeoverføring fra 

hav til luft (direkte varme, for dampningsvarme 

og strålingsvarme) midlet over 

månedene fra desember til februar for 

de siste tiårene. b) Årlig middel av netto 

varmeoverføring, tolket som midlere årlig 

varme overføring (såkalt flukskonvergens) 

fra “Golfstrømmen”, som igjen er tolket 

som en øvre grense for overføringene 

vinterstid. c) Differansen mellom a) og b) 

som er varmeoverføring fra hav til luft 

pga. varme som skyldes reduksjon i lagret 

varme og solar stråling. Alle ledd er 

i Watt/kvadratmeter. Etter Seager m.fl. 

(2001). 






RegClim 








Referanser 

• Charney, J.G. & A. Eliassen 1949. 

Tellus, 1, 38-54. 

• Hartmann, D.L. 1994. Global 

Physical Climatology. Academic 

Press. 

• Held, I. M.1983. Side 127-168 

i Large-scale Dynamical Processes 

in the Atmosphere. Academic Press, 

London. 

• Josley, S.A. m. fl. 1998. The 

Southampton Oceanography Centre 

(SOC) Ocean-Atmosphere Heat, 

Momentum and Freshwater Flux 

Atlas. Southampton Oceanography 

Centre, UK. 

• Nigam S., I., M. Held & S.W. 

Lyons. 1988. J. of the Atmos. Sci., 43. 

2944-2961. 

• Manabe, S. & R.J. Stouffer 1988. J. 

of Climate, 1, 841-866. 

• Oberhuber, J.M. 1988. An atlas 

based on the COADS dataset. Max 

Planck Institute für Meteorologie, 

Hamburg, Tyskland. 

• Peixoto, J.P. & A.H. Oort 1984. 

Rev. Mod. Phys., 56, 356-429. 

• Seager, R. m. fl. 2001. To appear 

in Q.J.R. Meterorol. Soc. 127. 

www.atmos.washington.edu/~david/ 

• Sverdrup, H.U. 1957. Naturen, 

Bergen, Norway, 226-236. 

• Trenberth, K.E. m. fl. 2001. Climate 

Dynamics, 17, 259-276. 


er professor i meteorologi ved Geofysisk Insitutt, 

Universitetet i Bergen og er med i 




er 1.amanuensis i meteorologi ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen. Han leder 

arbeidet med koplet modellering i RegClim 

(nils@gfi.uib.no) 


NORPAST 





Kontakt: Jon Landvik, jon.landvik@nlh.no 



NOClim 








Hjemmeside: www.noclim.org 

COZUV 








Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Geir Braathen, Solfrid Sætre Hjøllo, Jon Landvik. 


Kontakt: Programkoordinator Elin Dahlin, NILU, Postboks 100, 2027 KJELLER 

Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 E-post: klimaprog@nilu.no 

Cicerone nr. 2/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 





11. mars 2001 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3000 

Nytt om navn 


Permisjon 

Forsker Hans H. Kolshus er innvilget 1 års 

permisjon fra 16. mars, for å arbeide i 

FAO (Food and Agriculture Organization), 

Roma. 

Tilbake fra permisjon 

Forskningsassistent Lars Otto Næss (31) 

kommer tilbake til sin stilling på CICERO 

18. mai 2002, etter 3 1/2 års permisjon 

for å arbeide i FAO (Food and Agriculture 

Organization), i Tanzania og Roma. 

Tilsatt 

Steffen Kallbekken (24) er tilsatt som forskningsassistent ved 

CICERO Senter for klimaforskning fra 1. mai 2002. Kallbekken 

kommer fra stilling som førstekonsulent i NILF. 

Policy Note 

2002:01: Hagem, Cathrine, 

Klimaproblemet - hva er økonomenes 

bidrag? 

Reports 

2001-04: Fuglestvedt, Jan S., Terje 

Berntsen, Odd Godal, Robert Sausen, 

Keith P. Shine and Tora Skodvin , Assessing metrics of 

climate change: Current methods and future possibilities 

2001-05; Torvanger, Asbjørn, An evaluation of business 

implications of the Kyoto Protocol 

Klimakalender 

25.-27. mars, Washington, DC: Earth Technologies Forum 

- utstilling og konferanse , 


8.-9. april, Manchester, Storbritannia 

Internasjonal konferanse om klimaendringer og det bygde miljø 

http://www.umist.ac.uk 

10.-11. april 2002, Longyearbyen 

Effekter av klimaendringer på Svalbard, ACIA 


15.-19. april, London: Kurs om klimaendringer - vitenskapelig 

grunnlag, konsekvenser og politiske løsninger 

http://www.ad.ic.ac.uk/cpd/climate.htm 

21.-25. mai, Bridgetown, Barbados: Konferanse om klima og 

helse i Karibia, WHO 

http://www.cpc.paho.org 



http://www.unfccc.de 
















Cicerone-redaksjonen ønsker sine 

lesere en riktig god påske! 












http://www.cicero.uio.no.

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 3 juni 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Utslippene skal ned 

Ny CICERO-sjef 

Varmere framtid? 

Et steg mot Kyoto 

Begrenset 

kvotemarked 

EU møter 

motstand 

Miljøsatelitt 

Avsporet 

bærekraft? 

Klima uten panel? 

KLIMATEK: Vil 

demonstrere 



Side 4 

Side 5 

Side 7 

Side 8 

Side 10 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

MINDRE METAN: Regjeringen vurderer å forby deponering av nedbrytbart avfall, og vil 

brenne mer av avfallet. 

Snurrebasser i 

Grønlandshavet 

Dypvannsdannelse er en viktig mekanisme 

i havets sirkulasjonssystem, og endringer i 

dette systemet kan ha innvirkning på vårt 

klima. Nå har forskere funnet en ny form for 

dypvannsdannelse i Grønnlandshavet som de 

kaller snurrebasser. 

Foto: Stein J. Bjørge/SCANPIX 

Stortinget har sagt ja til 

Kyotoprotokollen, og den 18. 

juni skal klimameldingen 

behandles. En kombinasjon av 

avgifter, kvoter og en rekke 

andre virkemidler kan ifølge 

miljøvernminister Børge 

Brende kutte Norges utslipp av 

klimagasser med seks millioner 

tonn CO 2 -ekvivalenter. 

Internasjonalt ligger det an 

til at Japan og EU ratifiserer 

avtalen før sommeren. Canada 

er mer usikre enn på lenge. 

Nøkkellandet Russland tar seg 

svært god tid, og derfor ser det 

likevel ikke ut til at avtalen vil 

tre i kraft i år slik mange håpet. 



Utslipp forandrer 

sirkulasjonen 

Les mer på side 

7,8,9 og 10. 

Bergen Climate Model skal brukes til å forutsi 

hvordan klimaet vårt blir i framtiden. Nye 

simuleringer viser at en gradvis økning i utslipp 

av CO 2 

vil gi våtere og mildere vintre over Nord- 

Europa, mens Middelhavslandene får relativt tørre 

og kalde vintre. 

Side 20 Side 30

Sørishavet er blitt varmere 

De sørlige havområdene spiller en viktig rolle for jordens 

klima blant annet fordi de er et bindeledd mellom Stillehavet, 

Atlanterhavet og Det indiske hav. Tidligere undersøkelser har 

tydet på en oppvarming på gjennomsnittlig 0,1 ºC i de øvre 

1000 meterne i disse havområdene mellom 1955 og 1995. 

En ny, større studie av temperaturmålinger fra 700 og 1100 

meters dyp har vist at temperaturen steg med ca 0,17 ºC 

fra 1950-tallet til 1980-tallet. En temperaturøkning her kan 

få virkninger også i andre havområder. Dessuten kan det 

ha betydning for klimaet at lagringskapasiteten for CO 2 

i 

Sørishavet har avtatt siden 50-tallet på grunn av høyere 

temperatur. 

• Gille, S.T., Warming of the Southern Ocean since the 1950s. 

Science, 295, 1275-1277 (2002). 

Kalde og varme århundrer 

Hans M. Seip 

En ny undersøkelse av årringer på trær bekrefter at de 

siste årene har vært eksepsjonelt varme. Men for tusen 

år siden kan det ha vært nesten like varmt. 

Det har vært flere studier av hvordan klimaet har variert i 

tidligere århundrer; mest kjent er Mann og medarbeideres 

rekonstruksjon av temperaturen de siste 1000 år. På grunnnlag 

av den blir det gjerne hevdet at temperaturen de siste 1000 

år aldri har vært høyere enn nå, i alle fall på den nordlige 

halvkule. Det har imidlertid også vært kritiske kommentarer 

til resultatene, blant annet fordi den lille istid og en antatt 

varm periode i middelalderen ikke kommer tydelig frem. 

En ny undersøkelse av Esper og medarbeidere, basert på 

årringsdata fra trær, synes å bekrefte at de senere år har 

vært eksepsjonelt varme. De finner imidlertid betydelig større 

temperaturvariasjoner enn Mann og medarbeidere, og den 

lille istid kommer tydeligere fram. Esper og medarbeidere 

finner at det stort sett har vært betydelig kaldere enn nå fra 

ca 1200 til 1850, med 1600-tallet som en særlig kald periode. 

Deres temperaturkurve viser en varm periode omkring år 1000, 

med temperatur omtrent som gjennomsnittet for perioden 

1961 – 1990. Noe av forskjellen i de to rekonstruerte 

temperaturkurvene kan komme av at Esper og medarbeidere 

ikke har med data for tropiske områder. I en annen artikkel 

gir Briffa og Osborn en interessant sammenlikning av en 

rekke slike rekonstruksjoner. De diskuterer også problemer 

og usikkerheter forbundet med beregninger av temperaturen i 

tidligere tider. Noen andre rekonsutruksjoner av temperaturutviklingen 

er diskutert i artikkelen av Nesje og Dahl på side 

24 i dette nummeret. 

• K. R. Briffa and T.J. Osborn. Blowing hot and cold. Science, 

295 (2002), 2227. 

• J. Esper,. E. R. Cook and F. H Schweingruper, Science 295 

(2002) 2250. 

• M.E. Mann, R.S. Bradley and M. K.Hughes, Geophys. Res. 

Lett., 26 (1999), 759. 

Hans M. Seip 

Innhold 

Synspunkt: Uklare klimamål.................................................................... 3 

Polarforskeren som kom inn i varmen.................................................. 4 

Kontorversiell kampvotering: Rajendra Pachauri ny leder 

for klimapanelet ......................................................................................... 5 

Enda varmere? ............................................................................................. 6 

Stortinget sa ja til Kyoto ........................................................................... 7 

Regjeringens klimamelding: Prosessindustrien får kvoter, 

oljeselskapene beholder avgift .............................................................. 8 

Vil ikke ha kvoteplikt ................................................................................. 9 

Tysk industri på bakbeina....................................................................... 10 

Tropiske overraskelser ............................................................................. 11 

Overvåker jorda fra verdensrommet................................................... 12 

Partikler med usikker klimavirkning: Et hett tema ........................ 13 

Bærekraftig utvikling – avsporet 10 år etter?.................................. 14 

Hvordan ville klimaet vært uten klimapanelet?.............................. 16 

KLIMATEK 

Klar for nytt steg i CO 2 

-håndtering ...................................................... 20 

KlimaProg 

NOClim: Dypvannsdannelse i ny form .......................................... 16 

NORPAST: Variabelt klima siste 1000 år...................................... 20 

RegClim: Mangelfull skymoddellering gjev usikre resultat.... 23 

RegClim: Økt CO 2 

gir forandring i sirkulasjonsmønsteret ....... 26 

Mindre is i et varmere Antarktis ........................................................... 27 

Cicerone 3/02 

Redaksjon: 







Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Uklare klimamål 

Synspunkt 

Etter pressekonferansen der miljøvernminister Børge Brende la fram regjeringens plan for norsk 

klimapolitikk ble det stille, forbausende stille. Interessen fra radio, tv og aviser var laber. Selv miljøog 

industriorganisasjonene brukte dager og uker før de fikk tatt seg sammen til å protestere særlig 

høylytt. Jeg tror jeg vet hvorfor: Stortingsmeldingen fra regjeringen Bondevik er vanskelig å bli klok 

på. 

Høydepunktet i miljøvernministerens gjennomgang for pressen og organisasjonene var en tabell og 

en tilhørende kurve som viser hvilken samlet reduksjon i norske utslipp av klimagasser han tar sikte på 

å oppnå fram til 2008. Tallene og grafikken gjør det tydelig at hoveddelen av det store gapet mellom 

forventede utslipp og kravet i Kyotoprotokollen skal fylles med utslippsreduserende tiltak innenlands. 

Utslippskuttene skal i iverksettes innen 2008, da Kyotoprotokollens tallfestede krav gjøres gjeldende. 

Miljøvernministeren var tydelig stolt over tallene han kunne presentere, og fremhevet disse tidlige, 

innenlandske tiltakene som en spesiell styrke ved meldingen. 

Derfor var det mange som klødde seg i hodet da de tilbake på kontoret forsøkte å slå opp tallene for 

samlet kutt i utslippene i tilleggsmeldingen. De står ikke der. Om tabellen ble satt opp i forbifarten 

etter at arbeidet med meldingen var sluttført, eller om den tvert imot ble strøket etter harde 

dragkamper mellom regjeringspartnere og fagdepartementer, er uvisst. I alle tilfeller framstår det som 

underlig at et tallfestet mål – eller skal vi tolke det som en prognose – for hvilke utslippsreduksjoner 

regjeringens politikk skal utløse, legges fram muntlig på en pressekonferanse, men ikke er gjengitt 

eller begrunnet i saksdokumentene. 

Myndighetenes ambisjoner om å kutte utslippene innenlands, og eventuelt i bestemte sektorer, er en 

viktig opplysning om norsk klimapolitikk. Slik Kyotoprotokollen i dag foreligger, kan den i stor grad 

oppfylles ved å kjøpe utslippstillatelser fra utlandet gjennom de såkalte Kyotomekanismene. Det blir 

ventelig også den minst kostbare løsningen. En vag bestemmelse i protokollen krever at dette bare 

skal være et tillegg til å kutte egne utslipp. Regjeringen har tidligere forpliktet seg til å gjennomføre 

en ”vesentlig” del av kuttene innenlands, men har ikke sagt klart fra om hva det betyr – i hvert fall 

ikke på trykk. 

Virkemidlene som skal gi reduserte utslipp (seks millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter i følge ministerens 

tabell) er heller ikke klare. Videreføring av CO 2 

-avgiften skal hindre at utslippene øker på grunn av 

lavere pris – men vil neppe gi ytterligere utslippsreduksjoner. Industri som er unntatt fra dagens avgift, 

skal innlemmes i et system for kvotehandel fra 2005. Kvotesystemet og tiltak i industrien kan – i følge 

Børge Brendes tabell – redusere utslippene med 1,6 millioner tonn. Utslipp av mer enn fire millioner 

tonn CO 2 

-ekvivalenter skal i følge tabellen kuttes gjennom kraftforsyning til sokkelen fra land, redusert 

bruk av fyringsolje (erstattes med biobrensel) og tiltak i avfallssektoren. Disse reduksjonene må utløses 

gjennom andre virkemidler enn avgift og kvotesystem, virkemidler som skal fastsettes senere. 

Vi som følger med på norsk klimapolitikk må altså smøre oss med tålmodighet – nok en gang. Det 

skal bli interessant å se om de forholdsvis ambisiøse målene for innenlandske tiltak som ble skissert på 

pressekonferansen i mars, virkelig vil prege norsk olje-, energiog avfallspolitikk i årene som kommer. 



Polarforskeren som kom 

inn i varmen 

Pål Prestrud (48) trives blant polarrev og isbjørn. 

Er det rart han er skeptisk til global oppvarming? 


CICEROs nye direktør er ekspert på 

rever. Han er biolog, med doktorgrad 

om polarrevene på Svalbard. Tidligere har 

Prestrud arbeidet med polarspørsmål i 

Miljøverndepartementet, og fra 1994 til i 

fjor var han forskningsdirektør ved Norsk 

Polarinstitutt i Tromsø. 

- 25 års arbeid med miljøspørsmål i 

polarområdene har gitt meg en bred innsikt 

i hele spekteret av miljøproblemer, ikke 

minst klimaendringer, sier Prestrud, som 

betrakter seg mer som generalist enn 

spesialist. 

- Jeg har hele tiden hatt ett bein i 

forskningen og ett i forvaltningen. Så jeg 

tror jeg har forutsetning for å forstå hvordan 

man kan drive forskning som er til nytte for 

beslutningstakerne. 

Økt temperatur 

Motstrebende går den ferske CICEROsjefen 

med på å la seg avbilde sammen 

med den utstoppede isbjørnen i Justisdepartementets 

Polaravdeling. 

- Framover skal jeg prøve å tone ned den 

polare profilen litt, forklarer han. 

Likevel er det arbeidet med livet i 

kalde strøk som har brakt ham til 

klimaforskningen og dermed CICERO. 

Klimaendringer står nemlig høyt på dagsordenen 

når man diskuterer miljøtilstanden 

i nordområdene, og Norsk Polarinstitutt 

forsker både på fysiske klimaprosesser og 

på konsekvenser av endret klima. De siste 

årene har Prestrud vært engasjert i en 

storstilt utredning av konsekvensene av 

klimaendringer Arktis, kjent som Arctic 

Climate Impact Assessment eller ACIA. 

- Har vi et klimaproblem? 

- Ja, det er det helt opplagt at vi har. 

Den som avviser det uten videre har 

jeg ikke mye sans for. Vi kan alltid 

diskutere hvor alvorlig utviklingen er, og 

hva som er årsakene. Men at vi har sett 

en temperaturøkning på kloden er klart. 

Per sonlig er jeg lite i tvil om at den 

er menneskeskapt. Det som er virkelig 

bekymringsfullt er at vi tukler med systemer 

som menne skene er helt 

avhengige av, som er 

uhyre kompliserte, og det 

uten at vi har nok 

kunnskap til å kunne 

fastslå med sikkerhet hva 

som vil skje. I verste fall 

risikerer man å utløse brå 

og uven tede endringer i 

klimaet. 

Uenighet bra 

- Har du 

tålmodighet med 

klimaskep tikere? 

- For meg 

består forskning 

av å teste påstander 

fra ulike 

synsvinkler. Uten 

den konstruktive 

kritikken – til og 

KREVER KULDE: 

Ved siden av lang - 

transporterte miljøgifter 

er klimaendringer den 

største trusselen mot 

isbjørnen, sier Pål 

Prestrud. 

med den ukon struktive – skjer det ingen 

utvikling av kunnskap. Det er jo så å si 

forskningens vesen. Det er viktig at de som 

er skeptiske kommer på banen, så man får 

vurdert synspunktene deres. I Norge kunne 

det vært mer faglig debatt. Man skal vokte 

seg vel for at de forskere som engasjert 

i klimaforskning blir en slags beskyttet 

menighet som hevder å forvalte den eneste 

sannhet. 



- Finnes det politisk vilje 

til å gjøre noe med klimaproblemet? 

- Både ja og nei. Det er 

jo et positivt signal at Norge 

nå ratifiserer Kyoto protokollen. 

Også Klima meldingen 

inneholder mye bra, selv om 

det gjenstår å se hvordan 

oppfølgingen vil bli. Det skal 

sterk politisk vilje og bred 

støtte blant folk flest for å 

gjennomføre alle de gode 

intensjonene i meldingen. Og 

fortsatt er det langt igjen 

før det er gjennomført tiltak 

som virkelig vil monne på 

atmo s færens innhold av 


Selv om han har fulgt 

ivrig med i klimadebatten, 

tilstår Prestrud gjerne at på 

CICEROs tradisjonelle forskningsområde 

– politikk og 

virkemidler mot utslipp av 

klimagasser – har han fortsatt 

mye å lære. Det er forskningen 

om konsekvenser av klimaendringer 

han har mest 

erfaring med. 

- Dette nye beinet CICERO 

står på ønsker jeg å utvikle 

videre. Vi skal utvikle verktøy 

som kan integrere kunnskap 

fra de ulike fagområdene, 

og gjennomføre praktiske 

konsekvensanalyser som er 

nyttige for beslutningstakerne, 

sier Prestrud. 

Tverrfaglig styrke 

Den nye direktøren varsler 

ingen omvelt ninger i Senterets 

virksomhet. 

- Forskningen må være 

av høy kvalitet, vi må gjøre 

oss bemerket internasjonalt. 

Først og fremst er det tverr - 

fagligheten som er CICEROs 

spesielle fortrinn som forsknings 

institusjon. Men den er 

selvsagt også vårt svake punkt 

– vi er sårbare siden vi bare 

har noen få medarbeidere på 

hvert fagfelt. 

- Dessuten skal CICERO 

framstå som stedet man går 

for å finne informasjon om 

klimaspørsmål. Vi må holde 

en høy profil også i mediene 

for å fylle vår informasjonsoppgave 

om klimaspørsmål. 

Informa sjonen må være solid 

og vitenskapelig basert, slik at 

den har troverdighet. 

Kontroversiell kampvotering: 

Rajendra Pachauri ny leder 

for klimapanelet 

Åpen strid om lederskapet 

preget det siste møtet i FNs 

klimapanel (IPCC). Dette 

vitenskapelige FN-organet 

sammen fatter og vurderer 

kunn skapen om klima - 

end ringer til bruk for 

polit iske beslutningstakere. 

Den markerte IPCC-sjefen 

Bob Watson stilte seg til 

disposisjon for en ny periode, 

men ble ikke gjenvalgt på 

panelets plenumsmøte i april. 

Norge og 49 andre land 

stemte for å gjenvelge den 

amerikansk-britiske atmosfære 

kjemiker en. 76 land, 

inkludert USA og de fleste 

av utviklingslandene, støttet 

indiske Rajendra Pachauri. 

Han er ingeniør og økonom, 

leder for Tata Energy Research 

Institute (TERI) i New 

Dehli, og satt som en av flere 

nestledere under Watson. 

Les mer: 

Fortørnede miljøaktivister 

har knyttet utskiftingen av 

Watson til president Bushs 

mot stand mot Kyotoprotokollen 

og admini stra sjonens 

nære bånd til olje industrien. 

Kritikken fikk næring da den 

amerikanske lobbygruppen 

Natu ral Resources Defence 

Council (NRDC) foran 

plen ums møtet i Geneve 

offentliggjorde et notat fra 

en person med tilknytning 

til oljeselskapet Exxon (Esso). 

Notatet var henvendt til Bushadministra 

sjonen, og ba om at 

Watson ble skiftet ut. 

U-land 

En mulig virkning av at 

klimapanelet får en indisk 

leder, er at organets gjennomslag 

overfor amerikansk opinion 

og amerikanske beslutnings 

takere blir svekket. Men 

• FNs klimapanels hjemmeside: www.ipcc.ch 

• Intervju med Rajendra Pachauri: http://www.teriin.org/terragreen/issue11/essay.htm 

uansett hvilke motiver som 

lå bak Bush-administrasjonens 

støtte, skyldes nok 

flertallet for Pachauri snarere 

u-landenes ønske om styrket 

representasjon i FN-organer 

som IPCC (se Cicerone 

4-2001 s.6 og 3-2001 s. 6-7). 

Pachauri selv understreker 

at han vil videreføre hovedlinjene 

i IPCCs arbeid. I 

et intervju med TERIs 

magasin TerraGreen sier han 

at regionale virkninger av 

klimaendringer bør få større 

oppmerksomhet i arbeidet 

med klimapanelets fjerde 

hoved rapport, som skal 

foreligge i 2007. 


Avtroppende IPCC-sjef Bob 

Watson presenterer IPCCs 

konklusjoner på 

formidlingsmøte om 


Foto: Leila Mead/IISD/ENB 


Enda varmere? 

Nye forskningsresultater gir økt grunn til bekymring for store 

temperaturøkninger. 

Hans M. Seip 

I forrige nummer av Cicerone 

omtalte vi en undersøkelse som 

tydet på at klimafølsomheten 

kan være større, og dermed 

at oppvarmingen fremover også 

kan bli større, enn FNs klimapanel 

(IPCC) angir. Senere er 

det kommet to nye artikler i 

tids skriftet Nature som styrker 

denne påstanden. 

Observasjoner og modeller 

Som kjent angir IPCC en tempera 

turstigning på 1,4 – 5,8 

ºC fra 1990 til 2100. Dette 

baser er seg på en rekke ulike 

matematiske modeller av klimasystemet 

og scenarier for utslipp 

av klimagasser. For å planlegge 

de beste mottiltak er det av stor 

betydning å vite hvilke verdier 

innen dette intervallet som er 

mest sannsynlige, og om det 

eventuelt er betydelig sannsynlighet 

for at oppvarmingen 

skal falle utenfor dette intervallet. 

Variasjonen i den ber egnete 

temperaturstigningen henger 

både sammen med at valg av 

utslipps scenario påvirker resultatet 

og at modellenes be skrivelse 

av ulike prosesser er 

mangel full. Innsikt i den relative 

betydningen scenarievalg og 

modell valg har for resultatet 

kan oppnås ved å benytte 

tem peratur stigninger observert i 

atmosfære og hav de senere år. 

Knutti og medarbeidere be - 

nyt t er en klimamodell som ikke 

er mer komplisert enn at de kan 

kjøre den tusenvis av ganger 

med ulike forutsetninger. Beregn 

inger forkastes dersom de ikke 

gir rimelig overensstemmelse 

med den observerte temperaturstigningen 

i hav og atmosfære. 

På den måten kommer de frem 

til en sannsynlighetsfordeling 

for fremtidig temperaturøkning. 

De konkluderer med at det 

kan være rundt 40 prosent 

sannsynlighet for at temperaturendringen 

kan bli større enn 

angitt av IPCC, men bare 5 

prosent sannsynlighet for at den 

blir lavere. 

Stott og Kettleborough 

be nytt er en av de mest avanserte 

klima modellene som kjøres 

under ulike betingelser fra 1860 

til i dag. De antar at en modell 

som over- eller undervurderer 

temperaturendringer med en 

viss faktor i dag vil gjøre det 

samme i fremtiden. I forhold til 

til perioden 1990 - 2000 finner 

de en økning i temperaturen i 

2100 på 1,2 – 3,3 ºC med et lavt 

utslippsscenario (B1) og 3,0 – 

6,9 ºC for et høyt (A1FI). Det 

er 5 prosent sannsynlighet for 

verdier på hver side av intervallet. 

De øvre grensene i disse 

temperaturintervallene er også 

noe høyere enn IPCC angir. 

Utslipsscenarier 

Zwiers, som har kommentert 

disse undersøkelsene, legger 

særlig vekt på resultatene for 

perioden 2020 – 2030. De 

to undersøkelsene gir omtrent 

samme temperatur stigning. Sett 

i forhold til 1990 – 

2000, beregner Stott 

and Kettle borough 

en oppvarming på 

0,3 – 1,3ºC, mens 

Knutti og medarbeidere 

finner en 

opp varming på 

0,5 – 1,1 ºC. 

Valg av 

scenario betyr 

forholdsvis lite 

for disse resultatene frem 

til 2030. Det henger delvis 

sammen med tregheten i 

klimasystemet. Det er imidlertid 

også en tendens til at de 

benyttede scenarier som har stor 

økning i utslipp av drivhusgasser 

(som virker oppvarmende) også 

har relativt høye utslipp av 

SO 2 

(som virker avkjølende) i 

denne perioden. Mot slutten av 

århundret er den relative betydningen 

av scenarievalg mye 

større. 

Disse resultatene gir økt 

grunn til bekymring for store 

temperaturøkninger. Det er 

imidlertid viktig å være klar over 

at ikke alle modellusikkerheter 

kommer med i de beregnete 

intervaller. Hvis det for eksempel 

skulle være en mekanisme 

som forsterker virkningen 

av variasjoner i solaktiviteten, 

slik enkelte hevder, vil utelatelsen 

av denne mekanismen 

selvsagt påvirke resultatene. 

Referanser 

• R. Knutti, T.F. Stocker, F. 

Joos and G.-K- Plattner, 

Constraints on radiative forcing 

and future climate change from 

observations and climate model 

esembles. Nature, 416 (2002) 

719-723. 

• P. A. Stott and J.A. Kettleborough, 

Origins and estimates 

of uncertainty in predictions of 

twenty-first century temperature 

rise. Nature, 416 (2002) 

723-726. 

• F. W. Zwiers, The 20-year 

forecast. Nature, 416 (2002), 

690-691. 



Insittutt, UiO og professor 

(20 % stilling) ved CICERO 




Stortinget sa ja 

til Kyoto 

Stortinget vedtok 21. mai å ratifisere (godkjenne) Kyotoprotokollen som forplikter Norge til 

å redusere sine utslipp av klimagasser. Bare FrP stemte i mot, fordi partiet tviler på at det 

eksisterer noe klimaproblem. Også Japan kom et steg nærmere godkjenning, da underhuset sa 

ja til avtalen samme dag. 


Norge er med denne godkjenningen et av 

de første industrilandene som har gjort 

klimaavtalen til en del av sin nasjonale 

lovgivning. Dette forplikter Norge til å 

redusere sine utslipp til 1 prosent over 

1990-nivå hvis avtalen trer i kraft. Dette 

tilsvarer reduksjon på minst 17 prosent av 

forventede utslipp uten tiltak i perioden 

2008-2012. Om Norge bygger gasskraftverk 

må ytterligere utslipp reduseres, enten 

innenlands eller ved å kjøpe 

utslippstillatelser av andre land gjennom et 

internasjonalt kvotesystem. 

Bare Tsjekkia og Romania av 

industrilandene har ratifisert klimaavtalen 

fra byen Kyoto i Japan før oss. Det danske 

Folketinget vedtok med stort flertall å 

godkjenne avtalen den 16. mai i år. EU 

planlegger en felles ratifisering av avtalen 

rundt den 31. mai. Da skal EU-landenes 

stats- og regjeringsledere godkjenne avtalen 

i Det europeiske råd. 

Også Japan har kommet et steg nærmere 

godkjenning. Det japanske underhuset 

vedtok å ratifisere avtalen samme dag som 

Stortinget. Nå gjenstår bare en formell 

behandling i overhuset, som kan utsette 

men ikke stanse undertegningen, og en 

avstemning i regjeringen. 

Langt igjen 

Norge sto i 1990 for bare 0,3 prosent av 

totalutslippene til verdens industriland. For 

at avtalen skal tre i kraft, må den ratifiseres 

av 55 land, inkludert industriland som sto 

for minst 55 prosent av CO 2 

-utslippene 

i 1990. Da USAs president George W. 

Bush i fjor uttalte at Kyotoavtalen var død, 

og trakk den største forurenseren ut fra 

avtalen, trodde mange at dette var slutten 

for et internasjonalt klimasamarbeid. USA 

sto for 36,1 prosent av industrilandenes 

totalutslipp i 1990, og mente at avtaleverket 

ble for dyrt for landet å gjennomføre. 

De laget i stedet en alternativ plan som 

fokuserer på å få ned utslipp per dollar, i 

stedet for å sette en grense på totalutslippet. 

Dette betyr i praksis utslipp som ligger nært 

opp til ”business as usual”. 

Men likevel lykkes det de andre partene 

å komme fram til en endelig avtale som 

riktignok var mindre ambisiøs enn avtalen 

fra Kyoto. Blant annet fikk Russland 

godskrevet store utslippsreduksjoner for 

opptak av CO 2 

fra skog. 

Canada mest usikker 

I ettertid har Canada, som er den mest usikre 

parten, prøvd å få lignende lettelser fordi 

landets industri frykter økt konkurranse 

fra nabolandet i sør, som ikke er bundet 

av utslippsrestriksjoner. Foreløpig har dette 

ønsket blitt blankt avvist av EU, som er den 

parten som ønsker en sterkest mulig avtale. 

Også noen av provinsene i Canada har 

protestert, men Den føderale regjeringen 

insisterer på at landets konstitusjon gir 

dem rett til å avgjøre saken uavhengig av 

provinsenes syn. I det siste har det også 

kommet fram at det er stor uenighet innad 

i den føderale regjeringen, så foreløpig er 

det høyst uklart om Canada vil delta i 

klimasamarbeidet. 

Flere krav 

Det er også usikkert om Australia og 

Russland vil ratifisere avtalen. Australia har 

innledet et vidt samarbeid med USA om 

klimatiltak og forskning og miljøbevegelsen 

frykter at dette samarbeidet er en 

forberedelse til å trekke seg fra Kyotoavtalen. 

Utenriksministeren i Australia 

forsikret i mars at de fortsatt tok sikte 

på å ratifisere. Senere har statsminister 

John Howard avvist en oppfordring fra 

Japans statsminister Junichiro Koizumi om 

å ratifisere protokollen. 

Russlands statsminister og president sier 

landet vil ratifisere Kyotoprotokollen. Men 

det er uklart hvor fort det kan skje. Russiske 

ledere har tidligere antydet at landet kan 

komme til å stille som betingelse at EU og 

Japan må love å kjøpe utslippskvoter som 

Russland har til overs. En innflytelsesrik 

russisk politiker uttalte nylig at det er 

lite sannsynlig at Russland vil ratifisere 

Kyotoprotokollen innen slutten av 2002. 




(petter.haugneland@cicero.uio.no). 

Kyoto-kalkulator 

CICERO har laget en Kyoto-kalkulator hvor du kan sjekke hvem som må være med for at Kyotoprotokollen 

skal tre i kraft. Den finner du på CICEROs hjemmesider (www.cicero.uio.no). 


Regjeringens klimamelding: 

Prosessindustrien får kvoter, 

oljeselskapene beholder avgift 

Fram til 2008 skal en kombinasjon av avgifter, kvoter og en 

rekke andre virkemidler redusere utslippene av klimagasser i 

Norge. 


Et bredt spekter av virkemidler foreslås 

i regjeringens stortingsmelding om norsk 

klimapolitikk. I årene 2005-2007 vil 

regjeringen satse på et nasjonalt kvotesystem 

for de industribransjene som i dag er unntatt 

fra CO 2 

-avgiften. Samtidig videreføres 

avgiften for utslipp fra oljeog gassutvinning, 

veitrafikk og fyring. I tillegg vurderes 

en lang rekke tiltak rettet mot bestemte 

utslippskilder, som for eksempel avfallshåndtering 

og oljefyring. For årene 

2008-2012 (Kyotoprotokollens forpliktelses 

periode) slutter Bondevik-regjeringen 

seg til Stoltenberg-regjeringens forslag om å 

erstatte CO 2 

-avgiften med et bredest mulig 

kvotesystem, som omfatter alle kilder det 

er teknisk gjennomførbart å inkludere. 

Tidlig kvotesystem 

Det nasjonale kvotesystemet fra 2005-2007 

skal omfatte klimagassutslipp som i dag ikke 

har CO 2 

-avgift (bl.a. i prosessindustrien), 

der det er praktisk mulig å overvåke og 

kvoteregulere utslippene. Disse bransjene 

skal redusere sine utslipp med 20 prosent i 

forhold til 1990. Kvotene skal tildeles gratis, 

og det blir restriksjoner på videresalg av 

en del av kvotene. I tillegg til disse tildelte 

utslippskvotene vil industrien ha tilgang til 

ekstra kvoter fra klimaprosjekter – enten 

ved å betale for tiltak i norske virksomheter 

uten kvoteplikt, eller ved å delta i 

Kyotoavtalens internasjonale ord ninger for 

prosjektsamarbeid, såkalt felles gjennomføring 

og Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM). Kvoter som er gyldige under 

Kyotoprotokollen kan eventuelt spares 

til perioden 2008-2012. Det er uklart 

om Norges kvotesystem kan kobles til 

kvotesystemet som er under etablering i 

EU. 


Regjeringen antyder at gebyret for 

overtredelse av kvoteplikten vil bli satt 

så lavt at bedriftene kan velge å betale 

gebyr i stedet for å kjøpe kvoter dersom 

kvoteprisen skulle bli høyere enn forutsett. 

Et annet åpent punkt er fastsettelsen av det 

samlede utslippstaket. Utgangspunktet skal 

være 80 prosent av de berørte virksomhetenes 

utslipp i 1990. En uspesi fisert 

”handlingsregel” skal styre justeringen av 

dette taket ved nyetableringer, utvidelser, 

innskrenkinger og nedleggelse av 

eksisterende virksomhet. Tildelingen av 

gratiskvoter må godkjennes i forhold til 

EUs konkurranseregler av ESA 

(overvåkingsorganet til EFTA). Detaljene 

klarlegges først i et senere lovforslag. 

Avfall, fyring og elektrifisering 

Ved å opprettholde CO 2 

-avgiften for de som 

i dag er omfattet av den, vil regjeringen 

unngå at utslippene øker fra disse kildene 

Potensialet for 


(CO 2 -ekvivalenter) 

• Kvotesystemet og tiltak i industrien: 

• Kraftforsyning til sokkelen fra land: 

• Redusert bruk av fyringsolje: 

• Redusert bruk av PFK/HFK (avgift): 

• Reduserte utslipp av SF6 (avtale): 

• Tiltak i avfallssektoren: 

Sum: 

1,6 mill tonn 

1,5 mill tonn 

1 mill tonn 

200 000 tonn 

35 000 tonn 

2 mill tonn 

6 mill tonn 

Kilde: Miljøvernministerens presentasjon av klimameldingen 

på grunn av lave kvotepriser. Ellers antyder 

meldingen en lang rekke virkemidler rettet 

mot bestemte utslippskilder og sektorer. 

Metanutslippene fra avfallssektoren skal 

kuttes drastisk, og regjeringen vil vurdere et 

forbud mot deponering av alt nedbrytbart 

avfall. En omfattende satsing på å erstatte 

oljefyring med biomasse skal redusere 

bruken av mineralolje til oppvarming med 

25 prosent. Også utslippene fra sokkelen 

skal etter planen reduseres blant annet 

ved å legge til rette for å erstatte små, 

forurensende gasskraftverk på plattformene 

med krafttilførsel fra land. 

Miljøvernministeren ble umiddelbart møtt 

med spørsmål fra pressen om hvor han 

vil ta strømmen fra i et allerede presset 

kraftmarked. I meldingen fremheves nok 

en gang regjeringens forhåpninger til 

gasskraftverk uten CO 2 

-utslipp. De 

konkrete virkemidlene for reduserte utslipp 

fra ulike sektorer først vil komme i senere 

meldinger og lovforslag. 

Får gjennomslag 

Energi- og miljøkomiteen avgir innstilling 

12. juni og Stortinget behandler saken 

i plenum 18. juni. Med adgang til å 

søke støtte enten fra Ap eller SV (FrP 

er en mindre aktuell samarbeidspartner 

i klimapolitikken) vil regjeringspartiene 

ventelig få gjennomslag for alle 

hovedpunktene i meldingen. Miljøvernminister 

Børge Brende anslår at tiltakene 

i klimameldingen kan redusere de norske 

utslippene av klimagasser med rundt 6 


-ekvivalenter (se tabell). 

Gapet mellom Kyotomålet og forventet 

utslipp i 2010 uten nye klimatiltak (og uten 

gasskraftverk) er beregnet til vel 9 millioner 

tonn.

KJØR BIOLOGISK: Økt bruk av biobrensel til oppvarming og drivstoff er blant tiltakene som skal kutte utslippene av klimagasser i Norge. 


Vil ikke ha kvoteplikt 

Under en åpen høring i Stortingets energiog miljøkomite 19. 

april protesterte næringslivets representanter kraftigere enn 

miljøbevegelsen mot regjeringens forslag til klimapolitikk. 


Fagsjef i Næringslivets hovedorganisasjon 

(NHO), Geir 

Høibye, anbefalte at industrien 

får velge fritt mellom avgift, 

kvoteplikt eller forhandlede 

av taler med myndighetene i 

årene fram til et bredt, internasjonalt 

system for kvotehandel 

er på plass. De enkelte 

bransjeorganisa sjonenes innlegg 

avspeilet den ulike situasjonen 

de befinner seg i. Oljeindustriens 

landsforening (OLF) ønsker å 

ta del i kvote systemet fra 

begynnelsen – for å høste 

erfaringer med kvote handel. 

Oljeselskapene har samtidig en 

åpenbar inter esse av å raskest 

mulig erstatte dagens avgift på 

rundt 300 kroner per tonn CO 2 

sluppet ut fra sokkelen med plikt 

til å kjøpe langt billigere utslippskvoter. 

OLF fremhever at det 

vil gi større utslippsreduksjoner 

hvis bransjen bruker pengene 

på å betale for billige tiltak i 

andre sektorer i stedet for å 

fortsette å betale avgift. 

Takket pent 

Prosessindustriens landsforening 

(PIL), som organiserer 

mange av bedriftene med fritak 

fra CO 2 

-avgiften, protesterer 

derimot heftig mot tidlig kvoteplikt. 

PIL-direktør (og tidli gere 

statssekretær i Miljøverndepartementet) 

Stein Lier - 

Hansen varsler nedleggelser i 

sement- og ferrolegerings industrien 

dersom de må kjøpe 

kvoter. I stedet ønsker prosessindustrien 

å forhandle fram 

avtaler om reduserte utslipp 

fra bransjen som helhet, hvor 

utslippskutt på grunn av 

nedleggelser og restruk t ure ringer 

blir godskrevet gjenværende 

virksomheter. En enslig næringslivsstemme 

takket departementet 

og regjeringen, nemlig 

elektrobransjen som har inngått 

en avtale om reduserte utslipp 

av klimagassen SF6 og dermed 

slipper avgift. Kuldebransjen 

er tilsvarende skuffet over at 

regjeringen har satset på avgift 

på import av klimagassene HFK 

og PFK fra 2003 i stedet for en 

forhandlet avtale. 

Uenighet om avfall 

Miljøorganisasjonene oppfordret 

Stortinget til å stadfeste 

at målet er 6 millioner tonn 

reduksjon i forventede utslipp i 

2010, slik miljøvern ministeren 

antydet på sin pressekonferanse 

(se tabell). I et felles notat 

foreslår Greenpeace, Natur vern - 

forbundet og Natur og Ungdom 

en lang rekke konkretiseringer 

av regjeringens tiltak overfor 

bestemte sektorer, slik som 

kompensasjon for el-avgiften for 

alle nye fornybare energikilder 

fra 2003, og pålegg om at 

leverandørene må selge minst 10 

prosent forurens ningsfrie biler 

fra 2010 slik det er vedtatt 

i California. Generalsekretær 

Tore Killing land i Naturvernforbundet 

anbefalte en 

gjennomgående ”klimavasking” 

av lovverket. Et punkt som 

splitter miljø bevegelsen, er synet 

på energi gjenvinning av avfall. 

Mens Bellona støtter industrien 

i at forbrenning kan være en 

god miljøløsning, er de øvrige 

miljø organisasjonene redde for 

at forbenningsanleggene vil 

konkurrere med avfalls minimering 

og resirkulering, og gi 

giftige utslipp. 


Tysk industri 

på bakbeina 

EU-kommisjonens forslag om 

kvotehandel møter kraftig 

motstand. 


Under striden om den tyske ”øko-skatten” 

på energi for bare et par år siden, fremhevet 

tysk næringsliv kvotehandel som en mer 

fleksibel løsning. 

- Frontene skifter. Etter at EU-kommisjonen 

la fram sitt forslag til direktiv 

om kvotehandel er industrien plutselig 

veldig skeptisk til kvotehandel, mens miljøbevegelsen 

nå er motstrebende tilhengere, 

sier Axel Michaelowa ved Hamburg Institute 

of International Economics. 

En rapport utarbeidet av økonomiprofessor 

Wolfgang Stroebele for en rekke 

store selskaper og bransjeorganisasjoner 

hevder kvotedirektivet kan koste Tyskland 

bortimot 60.000 arbeidsplasser. Michaelowa 

stiller seg helt uforstående til beregningene 

og mener de knapt fortjener merkelappen 

forskning. 

Tyskland har besluttet å ratifisere 

Kyotoprotokollen sammen med resten av 

EU, med enstemmig oppslutning i begge 

kamre av nasjonalforsamlingen. Men store 

deler av landets næringsliv stritter imot 

forslaget om et felles europeisk kvotesystem 

som skal redusere utslippene (se Cicerone 

1-2002, s.4). Industrien driver nå en intens 

kampanje mot forslaget blant annet gjennom 

annonser i avisene og press mot politikere 

foran høstens valg. 

Krever fritak 

- Mye av kritikken mot forslaget om 

kvotehandel gjelder i virkeligheten kravene 

i Kyotoprotokollen sier Peter Liese, medlem 

av EU-parlamentet og tysk kristendemokrat. 

Interesseorganisasjonene for tysk industri 

har lenge ment at Tyskland har tatt på seg 

en for stor del av EUs felles reduksjonsmål. 

Tyskland skal stå for om lag 75 % av de 

totale klimagasskuttene i EU. 

Støtte til ratifisering av Kyotoprotokollen 

Tyske metallarbeidere. Studier utført for tysk industri hevder kvotehandel truer 60 000 arbeidsplasser. 

ble vedtatt i EU-parlamentet mot fire 

stemmer. 

- Likevel hører vi fortsatt kritikk mot 

at europeiske selskaper må forholde seg til 

utslippstak og kjøpe kvoter når amerikanske 

selskaper slipper sier Liese, som selv støtter 

forslaget om et europeisk kvotesystem. 

Både blant hans partifeller i CDU og 

i det sosialdemokratiske SPD er det stor 

sympati for industriens krav om fritak 

fra systemet. Kravet har blitt en alvorlig 

trussel mot planene om et felleseuropeisk 

kvotemarked fra 2005. Pussig nok er det 

de to EU-landene som har hatt tydelig fall 

i utslippene gjennom 1990-tallet, Tyskland 

og Storbritannia, som nå ber seg fritatt. 

Tyskland har lenge hatt en ordning med 

fri villige avtaler mellom industrien og 

myndig hetene om å begrense utslippene av 

klimagasser. Storbritannia innførte nylig et 

nasjonalt, frivillig kvotesystem for klimagasser. 

Begge systemene er i utakt med 

Kommisjonens forslag. 

Illustrasjonsfoto: Heribert Proepper/AP 

Avtaler 

- Motstanden mot kvotedirektivet viser at 

de frivillige avtalene tysk næringsliv har 

inngått ligger tett opp til ”business as ususal” 

– de har ikke krevd særlig innsats fra 

industrien. Reduksjonen i Tysklands utslipp 

skyldes dels nedleggelser og innskrenking 

av virksomhet i det tidligere DDR, og 

dels offentlige investeringsprogrammer i 

bedre og mer effektiv infrastruktur, sier 

Michaelowa. En viktig årsak til at de frivillige 

avtalene ble innført som et alternativ 

til CO 2 

-skatt, var at de videreførte de gode 

samarbeidsrelasjonene mellom myndig heter 

og industri som har vært grunnlaget for 

Tysklands økonomiske utvikling siden 

1950-tallet. Tysklands økono mi er i større 

grad enn andre europeiske land fortsatt 

basert på industriell produksjon. 

Liese insisterer som de fleste tyske 

politikere på at de frivillige avtalene har vært 

en suksess, men innrømmer to svakheter 

ved ordningen. For det første har de et mål 

for utslipp per produsert enhet, ikke et mål 


for samlede utslipp. For det andre finnes 

det ingen sanksjoner mot selskaper som 

bryter avtalen. Der med kan ikke avtalene 

garantere lavere utslipp. Men hvis landene 

finner mer overbevisende løs ning er som 

klart vil redusere utslippene, tror Liese EU 

kan godta en ordning med fritak. 

- Men da er det jo et spørsmål om 

det ikke ville være billigere å delta i 

kvotehandelen, legger han til. 

Mekanismer 

Tyskland har foreløpig vist liten interesse 

for å kjøpe utslippstillatelser gjennom de 

tre såkalte Kyotomekan ismene. 

- Det henger sammen med at vi ikke 

trenger dem for å nå vårt Kyoto-mål, sier 

Patrick Graichen i det tyske Miljøverndepartementet. 

Ikke alle er enige i den vurderingen. 

Tyske myndig heter utreder for tiden regler 

for bruk av mekanismene, samtidig som 

EU vurderer hvordan det europeiske kvote 

mar k edet eventuelt skal knyttes til det 

internasjonale kvote marked et som Kyotome 

kan ismene åpner for. For Tysklands del 

kan bruk av mekanismene bli viktigere 

dersom landet får nye, strengere reduksjonsmål 

etter 2012. 

- Den tyske regjeringen har sagt at 

ytterligere, drastiske reduksjoner av utslippene 

er nødvendige. Behovet for bruk av 

mek anismene henger nært sammen med 

hvor strenge målene er, sier Graichen. 

EUs kvotehandel: 

Forsinket eller frivillig? 

Landene vil sannsynligvis få adgang til å reservere 

seg mot EUs direktiv om handel med utslippskvoter 

i årene fram til 2008, tror Christian Egenhofer ved 

Center for European Policy Studies (CEPS). Andre 

eksperter tror EUs kvotesystem enten blir utsatt til 

2008, eller kraftig utvannet . En årsak til motstanden 

er at etter Kommisjonens forslag skal hvert enkelt 

medlemsland bestemme mengden og fordelingen 

av utslippskvoter i perioden 2005-2007. Næringsliv 

og politikere i flere medlemsland frykter dette vil føre 

til forskjellsbehandling og konkurransevridning. 

Danmark viktig 

Egenhofer ser heller ikke bort fra at behandlingen 

av direktivet kan trekke i langdrag, og mener det 

danske formannskapet i høst blir svært viktig. Hvis 

ikke miljøvernministrene finner ut av saken da, 

kan saken havne på bordet til statslederne i EU. 

Der kan det bli vanskelig å få oppmerksomhet om 

kvotedirektivet ettersom spørsmålet om innlemming 

av nye medlemsland kommer opp for fullt. 

Tropiske 

overraskelser 

Målinger øverst i atmosfæren viser langt større variasjoner i 

strålingsbalansen enn klimamodellene forutsier. 

Hans M. Seip 

Satellittdata gir muligheter for studere 

hvordan jordas energi budsjett varierer 

i tid og rom. Nye studier av strålingsbudsjettet 

øverst i atmosfæren over 

tropene (20ºS – 20ºN) fra 1979 til 2001 

viser langt større store variasjoner enn 

forventet. 

Uventede observasjoner 

Den kortbølgete strålingen fra sola 

vil for en stor del absorberes ved 

jordoverflaten, men en del reflekteres 

direkte ut i verdens rommet. Jorda sender 

ut langbølget (infrarød) stråling som 

delvis sendes tilbake til jorda fra 

atmosfæren, og delvis forsvinner ut i 

rommet. Vielicki og medarbeidere har 

studert både kortbølget (reflektert) og 

langbølget stråling fra jorda. Den langbølgete 

strålingen viser variasjoner som 

henger sammen med El Niño og vulkanutbruddet 

på Filippinene (Pina tubo 

fjellet) i 1991. Mer over raskende er en 

sterk økning fra sent på 1980-tallet til 

1994. Økningen er på ca 4 W/m 2 , omtrent 

det samme som for en umiddelbar 


konsentrasjonen i 

atmosfæren. 

Den reflekterte kortbølgete strålingen 

var, med unntak av høye verdier som 

følge av Pinatuboutbruddet, generelt 

lavere på 90-tallet enn på 80-tallet, 

men med store variasjoner. Endringene 

både i kortbølget og langbølget stråling 

kan forklares ved avtakende skydekke 

i tropene i denne perio den. 

Strålings balansen øverst i atmosfæren 

(innkommende stråling fra sola minus 

utgående kortog langbølget stråling) 

viser store, raske svingninger på 1990 tallet, 

med forskjeller på 5 til 10 W/m 2 mellom 

høyeste og laveste verdier. 

Utilfredsstillende modeller 

De store svingningene i energibudsjettet 

burde kunne reproduseres med en god 

klimamodell. Siden sjøtemp era turer antas å 

være viktige for skydekket, ble målte sjøtemperaturer 

matet inn i noen av de 

mest kjente klima modellene. Ingen av 

modellene ga god overensstemmelse med 

observasjonene av endringer i kort- eller 

langbølget stråling. Dette illustrerer at 

skyprosesser fortsatt et svakt punkt i 

modellene, noe også FNs klima panel (IPCC) 

påpeker. Hvorvidt de observerte variasjonene 

har noe med menneskeskapte 

klima endringer å gjøre, eller er natur lige 

fenomener, er foreløpig et åpent spørsmål. 

Referanser 

• Vielicki et al., Evidence for large decadal 

variability in tropical mean radiative energy 

budget. Science, 295, 841-844 (2002). 

• Hartmann, D., Tropical surprises. Science 

295, 811-812 (2002). 







Overvåker jorda 

fra verdensrommet 

Etter en vellykket oppskytning 1. mars, begynner 

de første dataene fra Europas miljøsatellitt 

Envisat å strømme inn. 


Et av de første bildene som kom fra satellitten, 

var kollapset av Larsen B-fjellhylla i 

Antarktis. 3250 kvadrat kilometer av ishylla 

raste ut i løpet av en 35 dagers periode. 

Mange forskere mener at dette er et utslag 

av på global oppvarming. Du kan lese mer 

om hendelsen på side 32 i bladet. 

I tillegg til kamera, som fanget denne 

sjeldne begivenheten i Antarktis, har satellitten 

en rekke måleinstrumenter. Disse 

instrumentene vil gi oss enorme mengder 

data om jordens tilstand, som blant annet 

kan brukes i klimaforskningen. 

Bedre kunnskapsbase 

Dataene fra satelitten vil gi oss en bedre 

forståelse av atmosfæren, land og hav, og 

samspillet mellom dem. Innenfor klimaforskning 

er det viktig å bedre de matematiske 

modellene som skal forutsi det 

framtidige klimaet. Bedre data kan øke 

påliteligheten av disse modellene. Når 

man blir sikrere på at et spesielt scenario 

(framtidsbilde) skal inntreffe, vil beslut 

nings takere ha en lettere jobb med å 

iverksette nødvendige tiltak. 





Atmosfære 

Satellittbaserte observasjoner 

framskaffer viktige 

data om de forskjellige 

atmosfæriske faktorene 

bak klimaoppvarmingen. 

Envi sat har tre instrumenter 

for atmo s færiske 

målinger. Instrumentene 

måler drivhus gasser, 

spor gasser og aero soler. 

I tillegg får de fram 

temperatur- og trykkprofiler 

samt skytyper og 

-høyde. De tre instru men 

tene måler de samme 

Foto: ESA/A.Van Der Geest 

atmosfæriske fenomenene 

på ulike måter. 

Dermed kan man få fram 

sikrere data og supplerende informasjon. 

Hav 

Også observasjoner av havområder er 

viktige i klimaforskning. Envisat kan foreta 

målinger med ulike instrumenter fra store 

havområder og gjenta disse målingene 

hyppig. Instrumentene kan brukes i studier 

av havstrømmer, strømskjær, og overflate 

temperatur og til studier av algeoppblomstring. 

For oss i Nord-Europa, 

er det for eksempel viktig å få bedre 

forståelse av Golf strømmen og eventuelle 

forandringer i denne. 

Land 

Satellitter kan raskt skaffe oversikt over 

store landområder. Omkring 25 prosent av 

jordas overflate er dekket av skog, som er 

Envisat koster over 20 milliarder kroner, og er den største og dyreste 

miljøsatellitten som noen ganger er bygget. 

en viktig del av klimasystemet. Satellitter 

kan avsløre ulovlig hogst, og satellittdata 

kan være et hjelpemiddel i skogskjøtsel. 

Man kan også foreta analyser av de kjemiske 

utslippene fra skogområder, for bedre å 

forstå hvordan klima systemet fungerer. På 

denne måten kan man avdekke hvor mye 

av de totale utslippene av klimagasser som 

er skapt av menneskelig aktivitet. Forskjellige 

forsknings prosjekter vil bruke data 

fra Envisat i studier av naturlige utslipp, 

som for eksempel metangass i Amazonas. 

Norsk Polarinstitutt bruker data fra 

miljøsatellitten til å studere bevegelsen 

i isbreene. Nøyaktige målinger av variasjonene 

i isbreene er viktig, blant annet 

fordi dette kan gi oss et forvarsel om 

endringer i klimaet. 


Partikler med usikker klimavirkning: 

Et hett tema 

Luftforurensning i form av partikler og bakkenært ozon gjør 

storbyboere syke. Samtidig virker slike forurensninger inn på klimaet – 

men ingen vet hvor mye. 

Dette bildet fra Envisat viser området 

Peninsula i Antarktis hvor to deler av 

Larsen ishylla kollapset i januar 1995 

(Larsen A) og i mars 2002 (larsen B). 

Denne regionen har hatt en usedvanlig 

høy atmosfærisk oppvarming siden 

1950, og er derfor av stor interesse 

for klimaforskere. Over de siste 50 

årene har gjennomsnittstemperaturen 

økt med 2,5 °C i dette området. 

Miljøsatellitten 

Envisat 

Envisat koster over 20 milliarder 

kroner, med rom- og bakke seksjoner, 

og er den største og dyreste 

miljøsatellitt som noen gang er 

bygget. Den åtte tonn tunge, og ti 

meter lange satellitten er nå i bane 

800 km ute i rommet. Norge og 

tolv andre land i den europeiske 

romfarts organisasjonen ESA, samt 

Canada, står bak. 

De norske organisasjonene Norsk 

institutt for vannforskning (NIVA), 

Meteorologisk institutt, Norsk 

Polarinstitutt, Nansen senter for miljø 

og fjernmåling, Norsk institutt for 

luftforskning (NILU), Forsvarets 

forskningsinstitutt (FFI), Norsk 

Regnesentral og NORUT IT skal 

nyttiggjøre seg data fra 

miljøsatellitten. 

Les mer om Envisat på: 

http://www.esa.int/envisat/ 

Foto: ESA 

Kristin Aunan 

Det er ikke bare CO 2 

og de 

andre gassene inkludert i 

Kyotoprotokollen som påvirker 

klimaet på jorden. En rekke 

andre gasser og partikler i 

atmosfæren virker også inn på 

jordens strålingsbalanse. Selv 

om det fremdeles er usikkerheter, 

har forskerne kommet et 

langt stykke på vei i forståelsen 

av hvordan gassene i Kyotoprotokollen 

virker. Når det 

gjelder en del av de andre 

komponentene med klimaeffekt, 

er det derimot svært usikkert 

hvordan de påvirker klimaet 

globalt og regionalt. Det er 

spesielt partikler og troposfærisk 

ozon (ozon som befinner seg 

nedenfor ”ozonlaget”) som er 

viktige - men som det også 

knytter seg mye usikkerhet til. 

Dårlig forbrenning 

Klimaeffekten av sot og andre 

komponenter som oppstår under 

dårlig forbrenning av fossilt 

brensel og biomasse, var et hett 

tema under konferansen ”Air 

Pollution as a Climate Forcing” 

på East West Center på Hawaii 

i mai i år, ledet av James E. 

Hansen ved NASA Goddard 

Institute for Space Studies. 

Konferansen la vekt på å vise 

hvordan tiltak rettet inn mot 

luftforurensninger med klimaeffekt 

– særlig partikler og 

bakkenært ozon – kan gi doble 

gevinster i form av både 

redu serte helseskader og redusert 

klimaeffekt. Flere inn legg 

fokuserte på kull- og biomassebrenning 

i hus holdninger i 

u-land som Kina og India. Denne 

fore går gjerne i ineffektive ovner 

og gir høye konsen trasjoner av 

helsefarlige stoffer der folk bor. 

Disse stoffene har også klimaeffekt. 

Partikler, også kalt aerosoler, 

finnes i mange varianter. Partikler 

i atmo s færen kan være 

Som så mange andre i Kina, benytter denne kvinnen råkull til matlagingen 

dannet naturlig (for eksempel 

av sandstormer og vulkan ut 

brudd) eller de kan være 

menneskeskapt (for eks empel 

fra brenning av fossilt brensel 

eller bio masse). Høye konsentrasjoner 

av partikler, og spesielt 

forbrenningspartikler, kan ha 

store helseeffekter i form av 

blant annet luft veis sykdommer 

og økt dødelighet. Klima effekten 

av ulike typer partikler er svært 

forskjellig, avhengig av partiklenes 

kjemiske sammen setning, 

størrelse og form, og deres 

evne til å ta opp fuktighet fra 

lufta. Noen har en avkjølende 

effekt på jorda fordi de reflekterer 

sollys, andre bidrar tvert 

imot til oppvarming ved å 

absorbere sollyset. 

Fra minus til pluss? 

Det har lenge vært antatt at 

sulfatog nitratpartikler generelt 

motvirker opp varming ved at 

de reflekterer sollys tilbake til 

rommet. Men så enkelt er det 

ikke, viser det seg. Nyere 

forskning fokuserer i økende 

grad på hvordan partiklenes 

sammensetning og de prosesser 

de gjennomgår i atmosfæren er 

med på å endre klimaeffekten 

Kristin Aunan 

Foto: Haakon Vennemo 

(strålingspådrivet). Under visse 

betingelser kan fortegnet endres. 

For eksempel er det mye som 

tyder på at strålingspådrivet fra 

sotpartikler, som er mørke og 

dermed absorberer sollys, øker 

dersom de dekkes av en kappe 

av sulfater som igjen tiltrekker 

seg vann. Slik kan sulfat gå fra å 

ha en avkjølende effekt til faktisk 

å øke oppvarmingseffekten av 

sot. I land som Kina, hvor det 

er høye utslipp både av sot og 

SO 2 

, er dette spesielt relevant. 

Naturlig støv, for eksempel 

dannet ved jorderosjon, er i 

mange tilfeller lyse partikler og 

reflekter dermed sollys (virker 

avkjølende). Hvis det er store 

utslipp av sot i området, kan 

dette legge seg utenpå og øke 

absorpsjonsevnen til slike 

partikler. 



(kristin.aunan@cicero.uio.no) . 


KOMMENTAR 

Bærekraftig utvikling – 

avsporet ti år etter? 

Hvor har debatten om bærekraftig utvikling gått de siste ti år, 

og hva betyr det for klimaproblemet? 

Siri Eriksen 

På Norges forskningsråds konferanse om 

miljø og utvikling 6.-7. mars ble det 

hevdet at det internasjonale arbeidet med 

fattigdomsbekjempelse og bekjempelse av 

miljøproblemer har blitt isolert fra 

hverandre. Konsekvensen er svekket evne 

til å løse begge disse problemene. 

Målet med NFRs konferanse var nettopp 

å trekke fram lærdom fra de siste 10 år siden 

den store Verdenskonferansen om jordas 

miljø og utvikling i Rio og å informere 

den norske delegasjonen til Johannesburgkonferansen 

om bærekraftig utvikling, som 

finner sted i september i år. En av 

hovedtesene bak begrepet ’bærekraftig 

utvikling’ fra Brundtlandrapporten, som 

kom ut i 1987, var at fattigdom er et resultat 

av både lav vekst og urettferdig fordeling. 

Det var disse to problemene man skulle 

gripe tak i for å bekjempe fattigdoms- og 

miljøproblemer. Løsningen skulle være å 

skape vekst, men en økonomisk vekst med 

et ’bedre innhold’ enn den konvensjonelle. 

En slik vekst ville være basert på bedret 

fordeling og på en miljøvennlig bruk av 

naturressurser. 

En av forutsetningene for bærekraftig 

utvikling er at fattige har tilgang på ressurser 

og samtidig har kapasitet til å forvalte 

disse. Hungersnød finner sted ikke fordi 

det produseres for lite mat, men fordi 

fattige ikke har tilgang på mat gjennom egen 

produksjon eller handel (Sen 1981). Mangel 

på tilgang kan skyldes at en bonde er 

tvunget til å selge mesteparten av avlingen 

Siri Eriksen 



(siri.eriksen@cicero.uio.no). 

Lokal kunnskap om bevaring av skog kan bidra til lokal vekst samt binding av karbon, men slike lokale løsninger faller ofte 

utenfor både strategier for økonomisk vekst og klimatiltak. 

for å betale gjeld eller skoleutgifter, eller at 

han/hun har få andre inntektskilder for å få 

kjøpt mat. Kapasitetsoppbygging innebærer 

for eksempel at fattige mennesker tilegner 

seg kunnskap til å organisere egne 

styringsfora for lokale naturressurser som 

land, skog og vann, samt å forholde seg 

til myndighetene og gjeldene regelverk. 

Videre kan kunnskapsutveksling bidra til at 

lokalkunnskap om ressurs forvaltning kan 

styrkes gjennom teknologi utenfra og at 

lokal produksjon gjøres lønnsom gjennom 

markedstilgang. 

Vekst 

Spørsmålene omkring fattigdom og miljø 

har ofte blitt isolert og løsningene på disse 


problemene lite direkte koblet til vekst. 

Miljødebatten fokuserer ofte på problemene 

forbundet med vekst, for eksempel at 

industri alisering og økt energibruk fører 

til utslipp av klimagasser og global oppvarming. 

Motsatt følger det at klimatiltak og 

reduserte utslipp kan gå utover økonomisk 

vekst og at gjennom føring av Kyotoprotokollen 

medfører reduksjon i BNP. Spesielt 

vil enkelte sektorer kunne tape, slik 

som kull, olje og gassutvinning samt 

energiintensiv industri og dette bidrar til 

at enkelte land, slik som USA, Canada og 

Australia forsøker å utsette tiltak (Tjernshaugen 

Cicerone 2-2002, Søfting Cicerone 

2-2001). 

Det finnes likevel eksempler på at 


KOMMENTAR 

klimatiltak vil kunne føre til 

vekst. Ifølge Kverndokk og 

Lorentsen (Cicerone 2-2002) 

betyr betydelige teknologiske 

framskritt de siste år, for eksempel 

i form av mer effektive 

vindturbiner, at det kan bli 

billigere å kutte utslipp enn 

først antatt. Enkelte studier 

har funnet potensial for økonomiske 

ge vin st er ved utslippsreduksjoner 

fordi klimatiltak 

kan gi tilleggs fordeler ved 

energi effek tivi sering og mindre 

luft forurensing. 

Et resultat av splittelsen 

mellom miljø- og fattigdomstiltak 

er at de fleste miljøtiltak, 

som for eksempel kravene i 

Kyoto protokollen, er lite fokusert 

på fattigdom og ikke 

nødvendigvis ser miljø, vekst, 

fordeling og fattigdom i 

sammen heng. Miljøspørsmål 

som global oppvarming tilnærmes 

i liten grad gjennom de 

løsninger bærekraftig utvikling 

kan gi. Kolshus (Cicerone 

3-2001) peker på at bærekraftig 

utvikling i Kyoto protokollen 

og Klimakonvensjonen ikke er 

definert eller gjort til et eksplisitt 

kriterium. Man antar rett og 

slett at tiltak for å redusere 

utslipp bidrar til bærekraftig 

utvikling, og overlater til det 

enkelte vertslandet å sette 

standarder for bærekraftig 

utvik ling. Den grønne utviklings 

mekan ismen (CDM) i Kyotoprotokollen 

skal hjelpe u-land 

med å oppnå bærekraftig ut vikling 

og bidra til utslippsreduksjoner 

for i-land. Men, 

som han påpeker: ”Enkelte 

CDM-prosjekter kan for 

eksem pel føre til redusert vanntilgang 

og vannkvalitet, tap 

av biodiversitet eller større 

økonomiske skjevheter mellom 

grupper av befolkningen”. Dermed 

bidrar ikke CDM-tiltak 

nødvendigvis til en bærekraftig 

vekst selv om en del miljømål 

oppfylles. 

Faller utenfor 

Samtidig har tiltak for å 

bekjempe fattigdom og bedre 

de fattiges levekår i liten grad 

grepet fatt i hovedproblemet, 

som er at store deler av verdens 

befolkning er ekskludert fra 

den økonomiske veksten som 

nå finner sted i enkelte deler av 

verden. Verdensbanken har tatt 

til orde for Poverty Reduction 

Strategy Papers, der integrering i 

lokale markeder og økt eksport 

er løsninger for økonomisk 

vekst. Deler av befolkningen i 

fattige land har ikke tilgang til 

disse markedene. De som faller 

utenfor er de lavt utdannede 

deler av befolkningen som ikke 

får ta del i investeringer fra 

multinasjonale selskaper, etablering 

av teknologibedrifter, eksport 

sek toren eller for den saks 

skyld CDM-prosjekter. I stedet 

vil enkelte kunne miste tilgang 

på landområder og ressurser tatt 

over av storskala treplanting 

eller et annet kommersielt 

prosjekt. Det er eksempler blant 

annet fra Kenya på at fattige 

landsbybeboere bevarer og 

planter trær blant åkrene, ikke 

som ledd i CDM-prosjekt for 

å binde karbon, men fordi 

trærnes store bruksnytte for 

husholdningen (Tiffen et al 

1994). Forskning og undervisning 

fokuserer nes ten 

utelukkende på eksotiske plante 

arter, og disse artene anbe fales 

derfor i praksis fram for lokale 

arter. Det er få mekanismer for 

styrking av kunnskap om lokale 

plantearter og skogforvaltning, 

eller for å utvikle teknologi 

for foredling av lokale produkter. 

Slik kunn skap kunne 

bedre markeds tilgang for disse 

produktene og dermed sikre 

både skogplanting og tilgang til 

inntekt og økono misk vekst for 

lokal befolk ningen. 

Lokal kunnskap 

Utviklingen av sesongvarsler ses 

på som et tiltak for å redusere 

afrikanske bønders sårbarhet for 

klimasvingninger. Det er stort 

sett bare kommersielle bønder 

som har kapa sitet til å tolke 

informasjonen fra sesong varslene 

og som har råd til å 

ut nytte varselet ved å investere 

i for eksem pel tørkebestandige 

kornarter. De fleste småbønder, 

derimot, utnytter lokal kunn skap 

om klima og tilpasnings mekanismer 

som ofte er meget tilpasset 

lokale for hold. Ved kunn skapsutveksling 

kunne de meteorologiske 

vars lene og lokalkunnskap 

om klima og tilpasning 

oppgradere hver andre. 

Lærdommen vi bør ta med 

oss til Johannesburg senere i 

år er at miljø- og fattigdomsproblemene 

bare kan løses 

dersom de ses i sammenheng. 

Helhetlige løsninger vil mest 

sannsynlig kunne finnes 

gjennom å styrke kapasiteten 

til å utvikle lokalt tilpasset 

Fattige landsbybeboere i Kenya bevarer planter og trær blant åkrene, til stor 

bruksnytte for husholdningen. 

og innovativ for valtning av 

naturressurser som også sikrer 

tilgang på økonomisk vekst for 

fleste parten av befolkningen. 

Dette betyr mer lokalt til passede 

løs ninger enn det CDM og 

andre klimatiltak for øye blikket 

representerer. Klima tiltak kan 

bidra til vekst, og med noen 

justeringer, bærekraftig utvikling. 

2002 nest varmest? 


Referanser 

• Sen, A.K. (1981) Poverty 

and Famines: An Essay on 

Entitlement and Deprivation, 

Oxford: Clarendon. 

• Tiffen, M., Mortimore, M. and 

Gichuki, F. (1994) More People, 

Less Erosion. Environmental 

Recovery in Kenya, Nairobi: 

ACTS Press. 

Det var varmt på jorda de fire første månedene av 2002, melder den amerikanske 

havog atmosfæreadministrasjonen NOAA. Bare en gang har denne årstiden vært 

varmere siden de verdensomspennende målingene startet i 1880. Januar i år satte 

temperaturrekord, det samme gjelder mars. Årets april og februar havner på andreplass. 

Alle de 72 siste månedene har vært varmere enn gjennomsnittet for samme 

måned i perioden 1971-2000. Tallene gjelder gjennomsnittstemperatur ved havog 

landoverflaten verden over. 

Mer: http://lwf.ncdc.noaa.gov/oa/climate/research/2002/perspectives.html 


Hvordan ville klimaet 

vært uten klimapanelet? 

Arbeidsformen til FNs klimapanel (IPCC) avviker på flere 

måter fra tradisjonell vitenskapelig praksis. Nettopp derfor 

kan klimapanelet ha bidratt til bedre kommunikasjon mellom 

politikere og forskere. 

Tuomo Saloranta og Jofrid 

Skarðhamar 

For første gang i verdenshistorien tror vi 

mennesker at vi kan være i stand til å 

påvirke og forandre det globale klimaet 

på jorda. Hvordan skal vi så håndtere 

dette? Det er vanskelig å fatte beslutninger 

vedrørende en sak som er preget av 

motstridende interesser og der konsekvensene 

av beslutningene er store. 

Sam tidig er det vitenskapelige fakta grunnlaget 

og forutsigelser om det komplekse 

klimasystemet beheftet med store 

usikkerheter (Rind 1999, IPCC 2001). Hvis 

drivhusgassene har så stor effekt som mange 

nå tror, er det viktig å redusere utslippene 

raskt. På den annen side er det kostbart 

å redusere utslippene, og det kan resultere 

i mindre lønnsomhet for bedrifter, som 

igjen kan påvirke økonomien, føre til færre 

arbeidsplasser osv. Hvis klimatiltakene da 

Tuomo Saloranta 

er forsker ved Norsk Institutt for 

Vannforskning (NIVA). 

Jofrid Skarðhamar 

er stipendiat i fysisk oseanografi ved 

Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. 

Begge har i forbindelse med sine 

doktorgradstudier tatt kurs ved Senter 

for vitenskapsteori, Universitetet i 

Bergen. 

viser seg å ikke ha noen virkning blir det 

som å kaste pengene ut av vinduet, penger 

som kunne vært brukt til andre viktige 

tiltak. 

Postnormal vitenskap 

Filosofene Silvio Funtowicz og Jerry Ravetz 

(Funtowicz & Ravetz, 1990, 1993; Ravetz, 

1999) har foreslått at for bedre å kunne løse 

globale problemer av typen menneskeskapte 

klimaendringer, må en ny vitenskapelig 

tilnærming tas i bruk. Funtowicz og Ravetz 

kaller denne nye vitenskapsfilosofien, eller 

metodologien, for ”postnormal vitenskap”. 

Navnet ”postnormal vitenskap” markerer 

skillet til tradisjonell forskning, det vitenskapsfilosofen 

Thomas Kuhn (1970) kalte 

”normalvitenskap”. 

Funtowicz og Ravetz foreslår to 

spesi fikke kjennetegn for områder der 

postnormal vitenskap bør brukes: 1) 

usikker hetene i systemene man studerer 

er høye og 2) meget viktige hensyn står 

på spill i saken og mange mennesker 

kan være berørt. Vi ser at klimaproblemet 

klart oppfyller begge kjennetegn. Andre 

eksempler er blant annet lagring av 

radioaktivt avfall og genmodifisering av 

organismer. Med usikkerhet mener man 

ikke bare teknisk usikkerhet (f.eks. feilmarginer), 

men også andre former av 

usikkerhet, som metodisk usikkerhet (f.eks. 

usikkerheter tilknyttet klimaprosessenes 

matematiske formulering eller numeriske 

løsninger i en modell) og epistemologisk 

usikkerhet (f.eks. klimamodellers usikkerhet 

som stammer fra utelukkelse av viktige 

klimaprosesser som man ennå ikke er klar 

over; med andre ord, ”vi vet ikke hva vi 

ikke vet”). 

Brudd i kommunikasjonen 

Hvorfor er den tradisjonelle normalvitenskapen 

ikke lenger en tilstrekkelig metode 

i behandlingen av for eksempel klimaproblemet? 

En mangel er at bare forskere 

tradisjonelt tar del i vurderingen av det 

vitenskapelige faktagrunnlaget, og at forskerne 

dermed fremhever det vitenskapelige 

perspektivet som det eneste sanne og 

gyldige. Dette kan skape mistillit og brudd 

i kommunikasjonen mellom lekfolk (f.eks. 

politikere, bedriftsledere, bileiere, ”mannen 

i gata”, osv.) og forskere, noe som 

igjen hindrer effektiv problemløsning. En 

annen mangel er at man i normalvitenskap 

vanligvis antar at vitenskap er en verdifri 

sone og at kunnskap om tekniske usikkerheter 

alene er tilstrekkelig å basere beslutninger 

på. De andre formene for usikkerhet 





Dette er det femte bidraget i serien. 


3 

The global mean radiative forcing of the climate system for the year 2000, 

relative to 1750 

Figur 1. IPCCs oversikt over strålingspådriv fra naturlige og 

menneskelige faktorer, med både teknisk usikkerhet (feilmarginene) 

og metodisk usikkerhet (”level of scientific understanding”). Fra 

Climate Change 2001 (IPCC, 2001). 

Radiative Forcing (Watts per square metre) 

cooling warming 

2 

1 

0 

-1 

-2 

Halocarbons 

N 2 

O 

CH 4 

CO 2 

Stratospheric 

ozone 

Tropospheric 

Sulphate 

Black 

carbon from 

fossil 

fuel 

burning 

Organic 

carbon 

from 

fossil 

fuel 

Aerosols 

Biomass 

burning 

Mineral 

Dust 

Aerosol 

indirect 

effect 

Aviation-induced 

Contrails 

Cirrus 

Landuse 

(albedo) 

Solar 

High Med. Med. Low Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Very 

Low 

Level of Scientific Understanding 

blir sjelden åpent diskutert og 

vurdert. Da kan viktige sider av 

saken bli over sett, og dermed 

øker uviten heten. 

I postnormal vitenskap innrømmes 

det derimot at det 

finnes flere gyldige perspek tiver 

til en sak, og at alle som er 

involvert, både fag- og lekfolk, 

må kunne delta i dialogen 

for å kvalitetssikre en felles 

konklusjon på vitenskapelig 

grunnlag. I postnormal vitenskap 

legges det også vekt på 

bedre håndtering og tettere 

kommuni sering av alle typer 

usikkerheter. 

Postnormal vitenskap er ikke 

en totalt ny form for vitenskap. 

I postnormal vitenskap blir de 

tradisjonelle vitenskapelige meto 

dene supplert med bedre 

håndtering av usikkerhetene og 

med en mer åpen deltagelse 

gjennom såkalte ”extended peer 

communities” – utvidete 

fellesskap av både fag- og 

lekfolk. 

Klimapanelet 

Siden klimaproblemet tilhører 

det ”post normale” området, kan 

man spørre hvordan situasjonen 

er i praksis, spesielt i forbindelse 

med arbeidet til FNs klimapanel 

(IPCC). Finnes det elementer av 

postnormal vitenskap i IPCC? 

Følgende eksempler viser at 

IPCC faktisk ser ut til å være 

et nokså godt eksempel på 

postnormal vitenskap i praksis 

(Saloranta 2001). 

IPCC utgir rundt hvert femte 

år sine hovedrapporter (Assess 

ment Reports). Den tredje 

hovedrapporten, Climate 

Change 2001, kom i fjor. Første 

bind, som er utarbeidet av 

klimapanelets Arbeidsgruppe 1, 

fokuserer på det naturvitenskapelige 

grunn laget for diskusjonen 

om klimaendringer. 

Rapportene fra Arbeidsgruppe 

1 har høy troverdighet, og 

spesielt de to sammendragene, 

”Technical Summary” og ”Summ 

ary for Policymakers”, er blitt 

standard referanser både blant 

klima forskere og poli tikere. I 

løpet av prosessen som førte til 

utgivelsen av denne rapporten 

inviterte IPCC flere hundre 

kritikere fra mange for skj ellige 

hold, både fra vitenskapelige 

institutter, regje ringer og ikkestatlige 

organisa sjoner (for 

eksempel oljeselskaper og miljøorganisa 

sjoner), til å vurdere 

de vitenskapelige resultatene fra 

klimaforskere. IPCC tok stilling 

til de forskjellige meningene fra 

involverte parter og utarbeidet 

i den tredje hovedrapporten 

en mer eller mindre balansert 

syntese som ble endelig akseptert 

i Shanghai i Januar 2001. 

I denne prosessen kan man se 

postnormal utvidet deltagelse 

(extended peer community) i 

praksis. 

Et annet element i postnormal 

vitenskap er aktiv håndtering 

av usikkerheter. Figur 1 

(fra Climate Change 2001), som 

presenterer for skjellige faktorers 

virkning på det globale klimaet, 

viser i tillegg til verdier for 

strålingspådriv og teknisk 

usikkerhet også metodisk usikker 

het, i form av vitenskapsfolks 

vurdering av hvor mye man 

kan stole på disse resultatene. 

IPCC kommu ni serer også noen 

epistemologiske usikkerheter i 

Climate Change 2001, for 

eksempel når mulig heten for 

store ”overraskelser” (raske, 

uventede og irreversible endring 

er i klimasystemet) blir 

diskutert. 

Hardere klima? 

Det internasjonale klimapanelet 

IPCC kan sees på som en 

”postnormal megler” som 

skaper dialog mellom klimaforskere, 

politikere og andre 

involverte (f.eks. Skodvin, 

2000), og som bedre enn forsker 

miljøer generelt tar vare på og 

kommuniserer forskjellige typer 

av usikkerheter. IPCC bidrar 

dermed til bedre felles forståelse 

og en mer effektiv behandling av 

klimaendrings problemet. Man 

kan derfor spekulere i om 

klimaet mellom klimaforskere 

og verdens samfunnet ville vært 

enda hard ere uten IPCC, og at 

dette muligens kunne bidratt til 

større klimaendringer. 

Referanser 

• Funtowicz, S. O. and Ravetz, 

J. R.: 1990, ‘Uncertainty and 

quality in science for policy’, 

Kluwer, Dordrecht, 229 pp. 

• Funtowicz, S. O. and Ravetz, 

J. R.: 1993, ‘Science for the 

postnormal age’, Futures 25, 

739-755. 

• IPCC (Intergovernmental 

Panel on Climate Change): 

2001, ‘Climate Change 2001: 

The scientific basis’, edited by J. 

T. Houghton et al., Cambridge 

University Press, UK, 944 pp. 

• Kuhn, T. S.: 1970 [1996], 

‘The structure of scientific 

revolutions’, 3rd ed., Univ. of 

Chicago Press, 212 pp. 

• Ravetz, J. R.: 1999, ‘What 

is Postnormal Science’, Futures 

31, 647-654. 

• Rind, D.: 1999, ‘Complexity 

and climate’, Science 284, 

105-107. 

• Saloranta, T. M.: 2001, 

‘Postnormal Science and the 

global climate change issue’, 


• Skodvin, Tora, 2000. Structure 

and agent in the scientific 

diplomacy of climate change: 

An empirical case study of 

science–policy interaction in 

the Intergovernmental Panel 

on Climate Change. Kluwer 

Academic Publishers. 


KLIMATEK 

Klar for nytt steg i 

CO 2 

-håndtering 

Etter å ha forsket på CO 2 

-håndtering i ti år, ønsker Kværner å 

teste sin teknologi i et demonstrasjonsanlegg som i beste fall 

kan stå klar om to år. 

Ivar Areklett 

Kværner begynte å jobbe med rensing av 

eksos i 1992 som et resultat av at det ble 

innført CO 2 

-skatt offshore. I samarbeid med 

oljeselskaper var målsetningen å komme 

frem til teknologiske løsninger som ville 

innebære reduserte utslipp og dermed 

redusert skatt. 

- Vi startet ganske bredt med å studere 

ulike metoder innen CO 2 

-fanging. Både 

avkarbonisering før forbrenning og brenning 

i oksygen var blant teknologiene som 

ble vurdert. Den løsningen vi etter hvert 

valgte å satse på var avkarbonisering etter 

forbrenning basert på å vaske eksosen i 

aminløsninger, forteller Olav Falk-Pedersen 

ved Kværner Process Systems. 

Basisideen er skissert i figur 1. Et rør er 

delt med en membran. På den ene siden av 

membranen renner en absorpsjonsvæske, 

som er en aminløsning. På den andre 

siden av membranen stiger eksosen opp. 

Membranen slipper igjennom CO 2 

, som 

dermed slipper inn til aminløsningen der 

den fanges opp og blir tatt vare på. 

På denne måten blir det meste av CO 2 

-en 

fanget opp av eksosen før den slippes ut i 

atmosfæren. 

- Gjennom de årene som er gått har 

vi stadig jobbet med å forbedre denne 

teknologien. Vi har prøvd ut forskjellige 

membraner og aminløsninger, og vi har 

jobbet med å få komponentene mer 

kompakte. En indikasjon på utviklingen 

er at dagens skisse av anlegget har 65-75 

prosent mindre vekt enn den første, sier 

Falk-Pedersen. 

Mange år igjen 

Selv om Kværner har jobbet med CO 2 

- 

fanging i ti år, og nå har kommet frem til 

teknologiske løsninger de er fornøyde med, 

er det ennå langt frem til det første CO 2 

-frie 

gasskraftanlegget kan stå på plass. Til tross 

for grundig testing i både laboratorieanlegg 

og pilotanlegg står nå et demonstrasjonslegg 

for tur. Det skal bli det tredje og siste 

mellom leddet før man er klar for et 

fullskalaanlegg. Falk-Pedersen understreker 

at det er nødvendig å gå så mange trinn. 

- De forskjellige anleggene har hver 

sin funksjon. Laboratorieanlegget, som står 

på Gløshaugen i Trondheim og er bygget 

i samarbeid med SINTEF Kjemi, er en 

akademisk lekegrind der vi lett kan bytte ut 

enkeltdeler av teknologien og måle hvilken 

effekt det har. For vår del var det viktig 

å teste ut ulike absorpsjonskjemikalier og 

ulike varianter av membrankontakten. 

- Neste steg var å bygge et pilotanlegg. 

Her har vi ikke samme mulighet til å 

prøve ut nye ting, men vi fikk skalert opp 

enhetene og ser hvilken effekt dette gir. 

Den viktigste endringen er imidlertid at vi 

bruker reelle gasser. Der vi i labanlegget 

bruker luft med ekstra tilsetninger av CO 2 

, 

så har vi i pilotanlegget eksosgasser fra 

forbrenning av naturgass. Pilotanlegget står 

på Kårstø og er bygget i samarbeid med 

Statoil, Hydro, BP og KLIMATEK. 

KLIMATEK 













KLIMATEK 

- Neste mål er et demon strasjons 

anlegg. Mens et fullskala 

gasskraftanlegg gjerne er på 350 

Megawatt (MW), tenker vi oss 

at et demon strasjonsanlegg vil 

ligge et sted mellom 10 og 20 

MW. I et demonstrasjonsanlegg 

vil vi likevel få testet ut 

teknologien slik det vil fortone 

seg i et fullskalaanlegg. I et 

fullskala anlegg vil renseordningen 

være bygget opp av 

mange deler, som ved legoklosser. 

Her får vi testet en slik 

komponent i full skala. Dette 

er viktig, for at vi skal kunne 

gå ut med garantier for levetid 

og effektivitet, forklarer Falk- 

Pedersen. 

Kværner jobber nå med å få 

til et slikt demonstrasjonsanlegg 

på Kårstø i samarbeid med 

Statoil. Hvis avtalen går i orden, 

kan demonstrasjonsanlegget stå 

klar om to år. Deretter følger 

minst ett år med kjøring av 

dette før de eventuelt er klar 

til å designe og bygge et stort 

anlegg. Falk-Pedersen antar at 

et fullskalaanlegg med CO 2 

-fri 

gasskraft vil være oppe og gå 

mellom 2008 og 2010. 

Plass til alle 

Selv om det er mange som 

forsker på gasskraftverk med 

reduserte CO 2 

-utslipp er ikke 

Falk-Pedersen redd for at 

Kværner skal tape konkurransen. 

- Når markedet først er klar 

for gasskraftverk med reduserte 

CO 2 

-utslipp vil det være plass 

til mange ulike teknologier. 

Forskjellige forutsetninger gjør 

at de ulike gasskraftutbyggere vil 

foretrekke forskjellig teknologi. 

For vår del vil et av fortrinnene 

være at renseteknologien lett 

Olav Falk-Pedersen ved Kværner Process 

Systems. 


Kværners pilotanlegg 

for 

CO 2 

-håndtering er 

plassert på Statoils 

K-Lab på Kårstø. 

Foto: Karl Henrik Pedersen 

kan etterinstalleres. I og med 

at vi renser eksosen, er ikke 

CO 2 

-fangingen direkte knyttet 

til kraftproduksjonen, og vi kan 

derfor installere CO 2 

-rensingen 

etter at kraftverket er kommet i 

drift. Dessuten regner vi med 

at våre kompakte, og dermed 

små, enheter vil hjelpe oss å 

være konkurransedyktige både 

når det gjelder installeringstid 

og kostnader. 

Kværner satser bredt innen 

rensing av gasser. Membranteknologien 

som renser eksos 

for CO 2 

er også aktuell for 

tilstøtende anvendelsesområder. 

En av dem handler om å tørke 

naturgassen. For når man henter 

opp naturgass er det ikke ren 

metan. Opp av hullet i bakken 

kommer en blanding av blant 

annet metan, vann, karbondioksid 

og hydrogen sulfid (H 2 

S). 

Før den kan brennes må den 

renses, og der kan Kværners 

teknologi brukes. På den måten 

kan et selskap som ønsker å 

lage kraft av naturgass bruke 

Kværners teknologi både før og 

etter forbrenning. 

Figur 1: Ved hjelp av en membran og en absorpsjonsvæske blir det meste av CO 2 

-en fra eksosen 

fanget opp før den slippes ut i atmosfæren. (Kilde: Kværner/Gore) 

Internasjonalt samarbeid 

CO 2 

Capture Programme (CCP) 

er et stort forskningssamarbeid 

mell om åtte internasjonale 

energi selskap. Samarbeidet 

inn en CCP har gitt uventede 

inn spill til Kværners prosjekt. 

- Mens vi i flere år har jobbet 

med membranteknologien, så 

har Mitsubishi Motors i Japan 

svært lovende resultater på 

kjemikaliesiden. De har i ti 

år jobbet for å utvikle og 

optimalisere aminløsninger, og 

den løsningen de har kommet 

frem til innebærer mindre 

energi forbruk, mindre tap av 

absorpsjonskjemikalier og mindre 

spesialavfall enn annen 

teknologi på området. Olje selskapene 

i CCP syntes derfor 

det ville være interessant å 

kombinere disse to komponentene. 

Vår membrankontakt 

med deres absorpsjonsmiddel. 

Idé ble til handling. Kværner 

reiste over til Japan med sin 

membrankontakt i kofferten. 

Denne ble installert i Mitsubishis 

pilotanlegg og kjørt i 

januar og februar i år. 

- Resultatene skal evalueres 

utover våren, men foreløpig 

ser det lovende ut, sier Falk- 

Pedersen. 


20 



Dypvannsdannelse i ny form 

Det er en utbredt oppfatning at dypvannsdannelse i Grønlandshavet ikke har 

funnet sted siden sent på 1980-tallet. Nyere observasjoner tyder på at denne 

viktige komponenten i klimasystemet stadig er virksom, men nå i en annen 

form enn den som tradisjonelt har vært knyttet til dypvannsdannelse. 

Tor Eldevik, Helge Drange og 


NOClim 

Dypvannsdannelse antas å være en av 

motorene i verdenshavenes storstilte 

sirkulasjonssystem, og endringer i denne 

dannelsen kan derfor ha konsekvenser for 

det globale klimasystemet. Nytt dypvann 

genereres bare i noen få havområder. 

Blant disse er De nordiske hav, og 

da i særlig grad Grønlandshavet. Det 

er derfor viktig å observere og forstå 

dypvannsdannelsen i Grønlandshavet. 

Økt kunnskap om denne prosessen er 

således en av forutsetningene for bedre 

å kunne forutsi mulige endringer av 

vårt klimasystem ettersom den globale 

oppvarmingen fortsetter. 

Dypvannsdannelse før og nå 

Tettheten til havets overflatelag øker ved 

nedkjøling. Når tettheten overstiger den 

til de underliggende vannmassene, synker 

overflatevannet. Dette kalles konveksjon. 

Jo svakere tetthetsøkningen er med dypet, 

jo dypere vil overflatevannet synke for 

en gitt nedkjøling. Ved tilstrekkelig 

nedkjøling blir resultatet nytt dypvann. 

Det er denne prosessen som kalles 

dypvannsdannelse. 

I Grønlandshavet møter det relativt 

varme vannet i den nordgående 

Atlanterhavsstrømmen kaldere vann fra 

Polhavet. Dette er skissert i figur 1. Disse 

to vannmassene danner, i vekselvirkning 

med hverandre og under innflytelse av 

jordrotasjonen og bunntopografien, en 

stor strømvirvel i den sentrale delen av 

bassenget. Strømvirvelens indre består av 

vannmasser som er relativt godt blandet 

vertikalt (svakt stratifisert), mens dens 

yttergrense er definert ved overgangen til 

vesentlig mer lagdelt (stratifisert) atlantisk 

vann. I den tradisjonelle beskrivelsen 

av dypvannsdannelse vil hele det indre 






Cicerone nr. 3/2002

KlimaProg 

21 

Figur 1. En oversikt over sirkulasjonen 

i De nordiske hav (ESOP2 1999). Den 

stiplete boksen angir den sentrale 

delen av Grønlandshavet hvor 

dypvannsdannelse finner sted. Virvlene 

til høyre er lokal instabilitet fra et 

numerisk eksperiment. 

området, med en diameter på mellom 

100 og 200 km, omveltes ved sterk 

nedkjøling av overflaten, og dermed 

ventilere vannmassene i Grønlandshavet 

til store dyp. Sist dette ble observert var 

vinteren 1988/1989. Det virker ikke som 

den nødvendige kombinasjonen av svak 

stratifisering og kraftig nedkjøling har 

vært til stede i tilstrekkelig grad siden den 

gang. Dette har resultert i den allmenne 

oppfatningen at dypvannsdannelsen i 

Grønlandshavet har stoppet opp. 

I siste halvdel av nittitallet ble det 

gjort en rekke observasjoner i det sentrale 

Grønlandsbassenget, som en del av det 

europeiske prosjektet European Subpolar 

Ocean Program 2 (ESOP2 1999). Et 

av ESOP2-gruppens hovedfunn var at 

dypvannsdannelse sannsynligvis stadig 

finner sted, men nå knyttet til mindre, 

langstrakte og intenst roterende virvler 

på den store strømvirvelens ytterkant. 

Figur 2 viser typisk tetthetsstruktur i 

det sentrale Grønlandshavet, der en slik 

”snurrebass” er synlig midt i figuren. Den 

ca 2 km dype og ca 10 km brede 

kjernen av snurrebassen kan med stor 

sikkerhet tolkes som en signatur av 

konveksjon (enten tidligere eller 

pågående). Forskerne bak disse 

observasjonene publiserte nylig sine funn 

i Nature (Gascard m.fl. 2002). 

Jeopardy – vi har observasjonene, du gir forklaringen 

Som i Jeopardy, er ”svaret” (observasjonsmaterialet) 

nå gitt. Dypvanns dannelse 

finner stadig sted, men i en utrad i sjonell 

form. Videre innsikt krever et egnet 

”spørsmål”, en konseptuell modell for 

snurre bassene som forklarer denne alterna 

tive formen for ventilasjon. Dette jobbes 

det med som en del av NOClim og det 

parallelle EU-prosjektet TRACTOR. 

Lengdegrad 

Strømningsmønstrene i atmosfæren har 

ofte en dynamisk parallell i havet. 

Lavtrykk med sterke vinder oppstår som 

følge av en instabilitet i overgangen 

mellom to luftmasser med forskjellig 

temperatur (fronter). På tilsvarende måte 

vil virvler hyppig bli generert på randen av 

Figur 2. Vertikal tetthetsstruktur i det sentrale Grønlandsbassenget observert fra forskningsfartøyet Johan 

Hjort i mai 1997. Merk hvordan en snurrebass befinner seg i overgangen mellom svakt og mer lagdelte 

vannmasser. (Fra Gascard m. fl. 2001). Hentet fra http://www.nature.com/nature/journal/v416/n6880/ 

fig_tab/416525a_F3.html). 

Cicerone nr. 3/2002

22 

KlimaProg 

z [km] 

0.5 

1.5 

1 

2 

0 

-10 0 10 

y [km] 

a) b) 

-10 0 10 

y [km] 

Figur 3. To øyeblikksbilder av tetthet fra datasimuleringene. I venstre halvdel av 3a) sees 

nedsynking av tungt overflatevann, og i 3b) sluttresultatet: en etablert snurrebass i samme 

område. 

z [km] 

0.5 

1.5 

1 

2 

0 

[ σ ] 0 

Fra snurrebass til ventilering av dyphavet? 

28.06 Vi har over presentert en alternativ 

prosess for dypvannsdannelse i 

Grønlandshavet basert på 

28.05 

observasjoner og en enkel 

forklaringsmodell, der sistnevnte støttes 

opp av datasimuleringer. Men har vi 

28.04 

strengt tatt påvist dyphavsventilering? 

Snurrebassene inneholder potensielt 

28.03 

nytt dypvann, men ventilering av 

det større systemet, det vil si 

Grønlandshavet, skjer først når en 

28.02 

snurrebass oppløses. Oppløsning vil 

utvilsomt finne sted, men når og 

hvordan er uvisst. Det har en til 

28.01 

gode å observere både i måledata og 

simuleringer. Først når snurrebassenes 

blanding med omgivelsene er 

28.00 tilfredsstillende beskrevet, har vi en 

helhetlig forståelse av deres rolle i 

dypvannsdannelsen og ventileringen. 

Referanser 

• Anderson, L.G., Chierici, M., 

Fogelqvist, E. and Johannessen, T., 

2000: Flux of anthropogenic carbon 

into the deep Greenland Sea. Journ. of 

Geoph. Research, 105, 14339-14345. 

den store strømvirvelen i Grønlandshavet, 

hvor vi finner en overgang mellom kalde 

og varmere vannmasser. Mens horisontal 

utstrekning på lavtrykk gjerne er et 

par tusen km, gir teoretiske argument 

at virvlene i Grønlandshavet vil ha 

en diameter som de konvektive 

snurrebassene. På samme måte som 

lavtrykkene er svakere stratifisert enn 

omgivelsene i nedre del av troposfæren, 

er snurrebassenes kjerne ved overflaten 

svakere stratifisert enn omgivelsene. 

På grunnlag av dette postulerer vi 

følgende forklaringsmodell for dagens 

konveksjonsregime: Overgangen, eller 

fronten, mellom de to karakteristiske 

vannmassene i bassenget er en vedvarende 

kilde til instabilitet som gir virvler. Et 

resultat er svakt stratifiserte virvler med 

horisontal utstrekning som tilsvarer de 

observerte snurrebassene. Når nedkjøling 

av overflaten finner sted, vil virvlene være 

mer eksponert for konveksjon enn sine 

omgivelser. Ved tilstrekkelig varmetap 

virker virvlene som en ”konvektiv leder”, 

der den svake stratifiseringen gjør at 

avkjølt (tyngre) vann lett kan synke ned. 

En snurrebass er resultatet. (Dette er 

analogt til at oppvarming av atmosfæren 

fra overflaten, ofte fra varmt hav, gir 

konveksjon og byger i lavtrykk). Prosessen 

kan sies å svare til en mer lokal og 

mindre energikrevende utgave av den 

tradisjonelle beskrivelsen av dypvannsdannelse. 

En måte å teste denne forklaringen på 

er gjennom eksperimenter med numeriske 

modeller som simulerer havets bevegelse 

på superdatamaskiner. Vi har gjort en 

rekke slike simuleringer. De foreløpige 

resultatene er lovende. Virvler med den 

søkte skala skapes langs fronten (figur 

1). Når virvlene utsettes for nedkjøling 

ved overflaten, starter konveksjon med 

tilhørende strekking av vannmasser. Noen 

dager etter at nedkjølingen har opphørt, 

dukker snurrebasser opp i eksperimentene. 

Øyeblikksbilder av tetthetsfelt 

fra en slik modellkjøring er vist i figur 3. 

Merk at horisontalskala må komprimeres 

med en faktor 10 for å være sammenlignbar 

med figur 2. Nedsynking av tungt 

overflatevann (lys farge på figur 3a) fører 

til at en snurrebass med de ønskede 

karakteristika er etablert i samme område 

(figur 3b). Så mange som ti snurrebasser 

er blitt observert samtidig. Hvis en antar 

at minst 10 snurrebasser med en levetid 

på 1 år eksisterer, vil det minst dannes 50 

tusen kubikkmeter dypvann per sekund 

på denne måten. Historiske anslag for 

dypvannsdannelse i Grønlandshavet er 

ca. 350 tusen kubikkmeter per sekund 

(Anderson m fl 2000). 

• ESOP2-gruppen, 1999: The thermohaline 

circulation in the Greenland 

Sea, ESOP2/MAST3 Final scientific 

report. Universitetet i Bergen (se også 

http://www.smr.uib.no/). 

• Gascard, J.C., Watson, A.J., Messias, 

M.J. , Olsson, K. A. , Johannessen, T. 

and Simonsen, K., 2002: Long-lived 

vortices as a mode of deep ventilation 

in the Greenland Sea. Nature 416, 

525-527. 

Tor Eldevik 

er forsker ved G. C. Rieber Klimainstitutt 

ved Nansen senter for miljø og 

fjernmåling, og arbeider innenfor NOClim 

med prosesser knyttet til 

dyphavsventilering. 

Helge Drange 

er forskningsdirektør ved G. C. Rieber 

Klimainstitutt ved Nansen senter for miljø 

og fjernmåling, og er i NOClim leder for 

undersøkelsene av dyphavsventileringen. 



klimaforskning, og fagsekretær i NOClim. 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

23 

Variabelt klima siste 

1000 år 

Ny forskning viser at klimaet de siste tusen årene har vært mer variabelt og 

ikke så regionalt ensartet som tidligere antydet. 

Atle Nesje og Svein Olaf Dahl 

NORPAST 

Den konvensjonelle oppfatningen av 

klimautviklingen gjennom de siste tusen 

år har vært at det var en mild periode 

i Middelalderen, en kjølig periode under 

den såkalte lille istid, etterfulgt av global 

oppvarming, spesielt på slutten av 

1900-tallet. Denne oppfatningen av klimautviklingen 

i Middelalderen og under 

den lille istid har hovedsakelig vært 

basert på Lamb sine publikasjoner fra 

1960- og 70-tallet, der han bygger sine 

rekonstruksjoner på vær- og klimadata 

fra Vest-Europa og den nordatlantiske 

regionen. Klimarekon struk sjoner publisert 

de senere årene har imidlertid ført til 

at det har blitt stilt spørsmålstegn ved om 

klimautviklingen var slik som tidligere 

antydet. Den nye oppfatningen, diskutert 

av R. S. Bradley i Pages Newsletter i 2000, 

går ut på at klimaet de siste tusen årene 

var mer variabelt og ikke så regionalt 

ensartet som tidligere antydet. 

Utfra Lambs rekonstruksjoner var 

Middelalderen en periode med mildt 

klima (Figur 1). I en sammenstillingsog 

diskusjons-artikkel publisert i 1996 

fant imidlertid ikke Hughes og Diaz klare 

bevis for en langvarig, og globalt sett, 

varm periode i Middelalderen. Crowly 

og Lowery (2000) fant heller ingen 

sikre bevis for en høyere temperatur i 

Figur 1. Øverst: Gjennomsnittlig årstemperatur i Midt-England gjennom de siste tusen 

år. Modifisert etter Lamb (1995). Nederst: Gjennomsnittlig årstemperatur på den nordlige 

halvkule basert på data publisert av Mann m fl. (1998) og Crowley og Lowery (2000). 

Usikkerheten i begge datasettene er vist. 

Middelalderen enn på 1900-tallet, verken 

globalt eller på den nordlige halvkule. 

Det var imidlertid betydelige nedbørsanomalier 

under Middelalderen og i flere 

områder, spesielt i Nordamerika, var det 

tørkeperioder som var mer fremtredende 

enn i seinere perioder med instrumentelle 

målinger. 

En rekke studier har vist at klimaet var 

kjøligere og at breene vokste i perioden 

etter Middelalderen, en periode kalt den 

lille istid. På grunn av regionale forskjeller 

i klimautviklingen har det imidlertid vært 

vanskelig å definere starten og slutten av 

den lille istid (Grove, 2001). Tradisjonelt 

har perioden fra omtrent 1550 til 1880 

vært benyttet. Det er imidlertid data som 

tyder på kjølig klima også tidligere, rundt 

1350 og 1450. De fleste skandinaviske 

breene var på sitt største på midten av 

1700-tallet. Data viser imidlertid at noen 

breer i Skandinavia, f.eks. Folgefonna 

nådde sin største utbredelse på 1890-tallet 

og kanskje så sent som på 1940-tallet. I 

Alpene var flesteparten av breene på sitt 

største på midten av 1800-tallet. 

Rekonstruksjoner av gjennomsnittlig 

årstemperatur for den nordlige halvkule 

gjennom de siste tusen år (Fig. 1) viser 

ikke en markert avkjøling under den lille 

istid, men en gradvis avkjøling fram til 

omtrent 1900. Det var også betydelige 

regionale temperaturforskjeller gjennom 

den såkalte lille istid. Flere temperaturr 

ekonstruksjoner fra ulike klima-arkiv 

(treringer, koraller, varvige sedimenter, 

iskjerner, breer, historiske data m.m.) viser 

at mens noen regioner opplevde mildt 

klima, var andre kjølige. Dette gjelder 

både sesongmessige og årlige variasjoner. 

Sett under ett var imidlertid perioden 

som har blitt kalt den lille istid en av de 

kaldeste periodene i løpet av de 10-11,000 

årene som har gått siden siste istid. 

Referanser 

• Bradley, R.S. 2000. Pages Newsletter 8, 

2-3. 

Cicerone nr. 3/2002

24 

KlimaProg 

• Crowley, T.J. og Lowery, T.S. 2000. 

Ambio 29, 51-54. 

• Grove, J.M. 1988. The Little Ice Age. 

Methuen. 

• Grove, J.M. 2001. Climatic Change 48, 

53-82. 

• Hughes, M.K. og Diaz, H.F. 1994. 


• Lamb, H.H. 1963. On the nature of 

certain climatic epochs which differed 

from the modern (1900-39) normal. I: 

Changes of Climate (Proceedings of the 

WMO-UNESCO Rome 1961 Symposium 

on Changes of Climate), UNESCO Arid 

Zone Research Series XX. UNESCO, 

Paris, 125-150. 

• Lamb, H.H. 1965. The early medieval 

warm epoch and its sequel. 

Palaeogeography, Palaeoclimatology, 

Palaecology 1, 13-37. 

• Lamb, H.H. 1977. Climate: present, past 

and future 2, Climatic history and the 

future. London, Methuen. 

• Lamb, H.H. 1995. Climate History and 

the Modern World. 2. utgave. Routledge. 

• Mann, M.E., Bradley, R.S. og Hughes, 

M.K. 1998. Nature 392, 779-787. 

• Mann, M.E., Bradley, R.S. og Hughes, 

M.K. 1999. Geophysical Research Letters 

26, 759-762. 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geol.uib.no) er professor i 

kvartæegeologi ved Geologisk institutt, 

Universitetet i Bergen og med i 

styringsgruppen i NORPAST. 


(svein.dahl@geog.uib.no) er 

førsteamanuensis i naturgeografi ved 

Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. 

Den lille istid – bare 

temperatur? 

Man har tatt det for gitt at hovedårsaken til brefremstøtene i Skandinavia under 

den lille istid var lavere sommertemperatur. Kan imidlertid den store breveksten 

på begynnelsen av 1700-tallet skyldes stor vinternedbør? 

Atle Nesje og Svein Olaf Dahl 

NORPAST 

En rekke studier har vist at klimaet 

var kjøligere og at breene rundt om 

i verden vokste kraftig under den lille 

istid. I Norge har vi gode eksempler 

på dette. Både historiske kilder og 

nyere brefrontmålinger viser hvordan 

Nigardsbreen varierte i størrelse fra tidlig 

på 1700-tallet og fram til i dag (Figur 

1). Mellom 1710 og 1735 rykket breen 

fram hele 2,8 kilometer, noe som gir 

et gjennomsnittlig årlig fremrykk på 

omtrent 110 meter. Mellom 1735 og 

maksimumsposisjon i 1748 rykket breen 

fram ytterligere 150 meter. Moreneryggene 

som breen etterlot seg under den 

påfølgende tilbaketrekningen (Figur 1) 

er datert både ved hjelp av historiske 

opplysninger, lichenometri (aldersbestemmelse 

ved hjelp av diameteren på 

kartlav) og fotogrammetri (undersøkelser 

ved hjelp av flyfoto). Et viktig spørsmål er 

om den store breveksten mellom 1710 og 

1748 skyldtes lavere sommertemperatur, 

mer vinternedbør eller en kombinasjon 

av disse. 

Studier tyder på at Nigardsbreens front 

bruker omkring 20 år på å reagere 

på endringer i massebalansen (forholdet 

mellom tilførsel til breen gjennom nedbør 

og tap gjennom smelting, se Cicerone 

2-2002). Den årlige nettobalansen på 

Nigardsbreen har siden de årlige massebalansemålingene 

startet på begynnelsen 

av 1960-tallet, vært sterkt influert av 

vinterbalansen og dermed den nordatlantiske 

oscillasjonen (NAO, se ramme) 

(Figur 2). På 1990-tallet var det flere 

år med høy vinternedbør (positiv NAOindeks) 

som førte til høy vinterbalanse. 

Dette resulterte i at Briksdalsbreen rykket 

fram hele 80 meter i 1994, noe som er 

det største framstøtet vi kjenner til på ett 

enkelt år i nyere tid. På 1990-tallet rykket 

Briksdalsbreen fram til sammen omtrent 

320 meter. 

En sammenlikning mellom observert 

lufttemperatur i Bergen og i Midt-England 

(NCEP-data) gjennom vinteren (desember-mars), 

viser en høy korrelasjon (r = 

0,8) (Tore Furevik, personlig meddelelse). 

Dette betyr at en temperaturserie fra 

Midt-England som går tilbake til 1659 

kan benyttes til å teste om det betydelige 

brefremstøtet til Nigardsbreen skyldtes 

lavere sommer temperatur og/eller høyere 

vinternedbør. De mange kalde vintrene 

på slutten av 1600- og tidlig på 1700-tallet, 

da elva Themsen og nederlandske kanaler 

frøs til, kommer tydelig fram i temperatur 

serien fra Midt-England. Vintertemperaturene 

(desember-mars) i Midt- 

England har en høy samvariasjon (r = 0,74) 

med NAO-indeksen tilbake til 1820-tallet. 

Dette indikerer at vintertemperaturen fra 

Midt-England gir en pekepinn på hvordan 

vinterklimaet har vært i Nordvest-Europa 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

25 

Den nordatlantiske 

oscillasjonen - NAO 

Figur 1. Øverst: Frontvariasjonene til Nigardsbreen i historisk tid (basert på Østrem m 

fl., 1977 og NVE). Nederst: Randmorene foran Nigardsbreen viser mindre fremrykk og 

stillstandsperioder under den generelle tilbaketrekningen etter den lille istids maksimum i 

1748 (etter Andersen og Sollid, 1971). 

Vinterværet i den nordatlantiske regionen 

er vanligvis karakterisert av en sterk østlig 

luftstrøm mellom et lavtrykk ved Island og 

et høytrykk i nærheten av Azorene. En 

NAO-indeks er basert på differansen mellom 

det normaliserte lufttrykket på en sørlig 

meteorologisk stasjon (Ponta Delgada, Lisboa 

eller Gibraltar) og den meteorologiske 

stasjonen Stykkisholmur på Island. Når 

lufttrykksforskjellen mellom de sørlige 

stasjonene og Island er stor, er indeksen 

positiv. Hvis lufttrykkforskjellen er liten, gjerne 

kombinert med et blokkerende høytrykk 

over Russland med en utløper vestover mot 

Skandinavia, er indeksen negativ. Vintre med 

positiv NAO-indeks fører til milde og fuktige 

luftstrømmer over den sørlige delen av 

Skandinavia. Lufttemperaturen er ofte så høy 

at det meste av nedbøren faller som regn i 

lavlandet, men som snø i fjellet og på breene. 

En værsituasjon med negativ NAO-indeks 

fører til kalde, tørre vintre med høytrykk 

over Russland med utløpere mot Skandinavia 

og dermed lite nedbør i fjellområdene og 

på breene (se tidligere artikler av S. Grønås 

i Cicerone om den nordatlantiske 

oscillasjonen). 

tilbake til 1650-tallet. I Norge finnes det 

ikke instrumentelle sommertemperaturdata 

som går så langt tilbake at de kan 

benyttes til å vurdere forholdene under 

den lille istid. Det er imidlertid ingen av 

dataseriene i Figur 3 som tyder på at 

somrene i første halvdel av 1700-tallet 

var så kalde at de alene kan forklare det 

store brefremstøtet på Nigardsbreen. De 

tre temperaturseriene viser en generell 

økning i sommertemperaturen på begynnelsen 

av 1700-tallet. Vintertempera turen i 

serien fra Midt-England viser imidlertid 

en betydelig og langvarig trend mot 

høyere vintertemperatur gjennom første 

halvdel av 1700-tallet (Figur 4). Dette 

Figur 2. Øverst: Det er godt samsvar mellom både vinterbalansen (Bw) og nettobalansen (Bn) 

for Nigardsbreen og NAO-indeksen (desember-mars). (Data bygger på Kjøllmoen, 1998 og 

Jones m fl., 1997 med senere oppdateringer). 

tyder på milde og nedbørsrike vintre lik 

en situasjon med positiv NAO indeks. 

Et liknende mønster er også påvist 

i en rekonstruksjon av NAO-indeksen 

tilbake til 1500 (Luterbacher m fl. 2001). 

En rekonstruksjon av vintertemperatur 

i Tallin, Estland, viser også økning i 

vinter temperaturen i første halvdel av 

1700-tallet (Tarand og Nordli, 2001). 

En liknende utvikling er påvist i en 

sammenstilling utført av Grove og 

Battagel i 1983 av historiske data om ulike 

naturskader påført gårder i nærheten av 

Jostedalsbreen og Folgefonna. 

Det er imidlertid forskjeller mellom 

Skandinavia og Mellom-Europa. En 

massebalanseserie (1949-99) fra Sarennesbreen 

i Sørøst-Frankrike (Figur 5) viser 

at nettobalansen er inverst korrelert med 

NAO-indeksen, og dermed også med 

nettobalansen på kystnære breer i Vest- 

Norge. Et paradoks som ikke har blitt gitt 

noen fullgod forklaring er hvorfor breene 

i Skandinavia og Alpene ikke hadde lille 

istids maksimum samtidig. I Skandinavia 

var de fleste breene på sitt største på 

midten av 1700-tallet, mens de fleste 

breene i Alpene var på sitt største på 

Cicerone nr. 3/2002

26 

KlimaProg 

Figur 3. Tre serier som avspeiler sommertemperatur. 

Øverst: Gjennomsnittlig årlig sommertemperatur (maiseptember) 

for Midt-England (Manley, 1974; Parker 

m fl., 1992, med senere oppdateringer av Hadleysenteret). 

Midten: Temperaturavvik fra perioden 

1951-70 rekonstruert fra treringer, Femundsmarka, Øst- 

Norge (Kalela-Brundin, 1999). Nederst: Treringtetthet 

(avhengig av sommertemperatur) fra lokaliteter på den 

nordlige halvkule (Briffa, 2000). 

midten av 1800-tallet. Kan værmønsteret knyttet 

til den nord-atlantiske oscillasjonen forklare også 

dette? Foreløpige undersøkelser av variasjoner til 

noen breer i Alpene under den lille istid viser at de 

var små når vinternedbøren i England var stor, og i 

vekst når vinternedbøren i England var liten. Dette 

er i samsvar med dagens NAO-mønster i Europa 

om vinteren. At brefremstøtene under den lille istid 

i Skandinavia og Alpene var ut av fase, henger 

dermed trolig sammen med ulik påvirkning av den 

nord-atlantiske oscillasjonen. 

Temperatur ( O C) 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 

År AD 

8 

7 

Midt England, vintertemperatur 

Midt England, vintertemperatur 

Referanser 

• Andersen, J.L. og Sollid, J.L. 1971. Norsk geografisk 

Tidsskrift 25, 1-38. 

• Briffa, K.R. 2000. Quaternary Science Reviews 19, 

87-105. 

• Grove, J.M. 1988. The Little Ice Age. Methuen. 

• Grove, J.M. og Battagel, A. 1983. Climatic Change 

5, 265-282. 

• Jones, P.D., Jonsson, T. og Wheeler, D. 1997. 

International Journal of Climatology 17, 1433-1450. 

• Kalela-Brundin, M. 1999. The Holocene 9, 59-77. 

• Kjøllmoen, B. 1998. Glasiologiske undersøkelser i 

Norge 1996 og 1997. Rapport 20, Norges vassdragsog 

energidirektorat. 

• Lutherbacher, J., Xoplaki, E., Schmutz, C, Jones, 

P.D., Davies, T.D., Gyalistras, D. og Wanner, H. 2001. 

Extending highly resolved NAO reconstructions 

back to AD 1500. I: Hurrell, J., Kushnir, Y. og 

Visbeck, M. red., The North Atlantic Oscillation. 

AGU Monograph, American Geophysical Union. 

Temperatur ( O C) 

6 

5 

4 

3 

1690 1695 1700 1705 1710 1715 1720 1725 1730 1735 1740 

År AD 

Figur 4. Gjennomsnittlig vintertemperatur (oktoberapril) 

i Midt-England viser en økning på første halvdel 

av 1700-tallet. (Data fra Manley, 1974, Parker m fl., 1992, 

med senere oppdateringer av Hadley-senteret). 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

27 

• Manley, G. 1974. 

Quarterly Journal of the 

Royal Meteorological 

Society 100, 389-405. 

• Parker, D.E., Legg, T.P. 

og Folland, C.K. 1992. 

International Journal of 

Climatology 12, 317-342. 

• Reichert, B.K., Bengtsson, 

L. og Oerlemans, J. 2001. 

Journal of Climate 14, 

3767-3784. 

• Tarand, A. og Nordli, Ø. 

2001. Climatic Change 48, 

189-199. 

• Østrem, G., Liestøl, O. 

og Wold, B. 1977. Norway. 

Norsk Geografisk Tidsskrift 

30, 187-209. 

Figur 5. Måleseriene viser at breene i Alpene og i Norge reagerer motsatt på endringer i den 

nordatlantiske oscillasjonen. Årlig nettobalanse (Bn) til Sarennes-breen i de franske Alpene (Data: World 

Glacier Monitoring Service; WGMS) og Ålfotbreen i Vest-Norge (Kjøllmoen, 1998 med senere oppdateringer 

av NVE) plottet mot NAO-indeksen (desember-mars; Jones m fl., 1997, med senere oppdateringer). 

Mangelfull skymodellering 

gjev usikre resultat 

Skyprosessar er ei stor kjelde til uvisse om klimapåverknaden frå sulfat og 

sotpartiklar i luft. 

Øyvind Seland 

RegClim 

Det har etterkvart blitt meir og meir 

sannsynleg at menneskeskapte svevepartiklar, 

aerosolar, gjev merkbare bidrag 

til endringar i klimaet (IPCC 2001). Det 

har derimot synt seg vanskeleg å talfeste 

desse bidraga, samanlikna med bidrag 

frå drivhusgassar. Dersom ein ser på 

IPCC sin oversikt over kva som påverkar 

strålingsbalansen på klimasystemet, 

rekn ar ein bidraget frå drivhusgassar som 

godt kjend, medan overslaga for aerosolar 

er svært usikre. For den indirekte effekt 

gjennom skyene, dvs. påverknad på 

skydråpene og deira stråling, er talfestinga 

særleg vanskeleg, og intervallet for uvisse 

nesten like stort som strålingsbidraget frå 

drivhusgassar. 

Mellom årsakene til denne store uvissa 

er manglande viten om partiklane sin 

samansetning, og dermed deira evne til 

å reflektere og absorbere solstråling. I 

tillegg kjem kunnskap om kor effektive 

partiklane er som dråpekjernar. Til dømes 

kan partiklane innehalde organisk karbon, 

som kan vere sett saman av meir eller 

mindre godt kjente komponentar. 

I tillegg til vanskar med å finne 

samansetninga av partiklar, er det 

vanskeleg å få gode overslag sjølv for 

partiklar som inneheld vel kjente 

komponentar, til dømes sulfat. Ettersom 

prosessar i skyer er avgjerande både 


for blanding og vertikal fordeling av 

partiklane, er det viktig å studere uvisse 

som skuldast skyprosessar. Dette gjeld 

ikkje minst ettersom den potensielt viktigaste 

klimapåverknaden av sulfat (indirekte 

effekt) nettopp skjer gjennom skyer. 

Partiklar og skyer 

Skyer og deira påverknad på stråling er 

noko av det vanskelegaste å modellere 

i klimamodellar, det blir klårt vist på 

side 430 i siste IPCC-rapport. Skyene 

er ujamnt fordelt i atmosfæren, og dei 

prosessane som avgjer deira danning, 

oppløysing, struktur og utstrekning er 

ikkje eksplisitt skildra i modellane og 

må difor parameteriserast (uttrykjast ved 

parametre som vind, temperatur og vass-

28 

KlimaProg 

Figur 1a: Gjennomsnittleg 

volumblandingsforhold av sulfat gjeve i 

ppt(v) (parts per trillion) : Antall molekyler av 

ein gass per 1 tusen milliarder luftmolekyler) 

utan konvektiv transport. Høgda er gjeve 

i hektopascal (hPa) kor til dømes 500 hPa 

tilsvarer ei høgde på om lag 5500 meter og 

100 hPa tilsvarer om lag 16 000 meter. 

Figur 1b: Gjennomsnittleg 

volumblandingsforhold av sulfat med full 

konvektiv transport. 

Figur 1c: Gjennomsnittleg 

volumblandingsforhold av sulfat med 10 

prosent konvektiv transport. 

innhald). Skyene er likevel svært viktige å 

modellere godt, både for strålingsbalansen 

i modell ane og for å få korrekt nedbør. 

Som om ikkje dette er nok, er også 

skyer svært viktige for fordelinga og 

mengda av aerosolar i atmosfæren. Eit 

døme er kjemiske prosessar i skydråpar. 

Svoveldioksid (SO 2 

) kan oksidere inne 

i vassdråpar og danne sulfat. Dersom 

dråpen fordampar, vil ein få igjen ein 

partikkel. Dersom skydråpen ikkje fordampar, 

men blir ein regndråpe som fell 

til bakken, vil skya i staden for å vere 

ein produsent av partiklar vere eit sluk. 

Utvaskinga frå skyer og nedbør gjev det 

viktigaste atmosfæriske tapet av aerosolar. 

I tillegg til produksjon og tap fungerer 

også skyer som ein effektiv miksar 

for aerosoltypar. Ulike typar aerosolar 

kolliderer med skydråpar og blir blanda 

saman. 

Luftrørsla i skyer er også viktig for å 

fordele aerosolar i atmosfæren. Særleg i 

djupe bygeskyer (konvektive skyer) finn 

ein kraftige straumer oppover og nedover, 

med kraftig turbulens og blanding mellom 

skya og omkringliggjande luft. For djupe 

konvektive skyer, som strekk seg frå nær 

bakken og opp til over 10 kilometers 

høgde, kan desse fungere som ein effektiv 

”heis” som frakter gassar og aerosolar til 

toppen av troposfæren. Dette er likevel 

ikkje heile biletet, for i ei djup konvektiv 

sky er vassmengda stor, ein finn høge 

nedbørsrater og sterke nedsynkingar i 

sam band med dette. Dermed skjer det 

også ei kraftig utvasking og transport 

nedover. Netto produksjon og transport 

blir eit resultat av små differansar mellom 

store ledd i likningane. Ei ubalanse i 

modelleringa av prosessane kan dermed 

føre til store feil. Målingar i høgare luftlag 

er få og dyre å gjennomføre, men det 

synes som om dei fleste klimamodellar 

har for mykje aerosolar i øvre atmosfære 

(COSAM 2001). 

I vår artikkel (Iversen & Seland, 

2002) presenterer vi mellom anna nokre 

resultat frå tre eksperiment der vi har 

variert den konvektive transporten i ein 

aerosolmodell, inkludert i den globale 

atmosfæriske klimamodellen CCM3. 

Resul tata er samanlikna med målingar 

(sjå boks om modellen). 

Konveksjonstestar 

Konveksjon er karakterisert med rask 

vertikal utveksling av luft innan djupe 

luftlag. I samband med dette blir det 

ofte danna bygeskyer med kraftig nedbør. 

Sjølv om ein får betre samanlikningar 

med målingar ved å kutte ut modelleringa 

av konvektiv transport, fjernar ein då ein 

viktig fysisk prosess frå modellen. For å 

studere effekten av dette har vi utført 

tre sensitivitetseksperiment. I tillegg til 

hovudkøyringa utan konvektiv transport 

har vi gjort ei simulering med full 

konvektiv transport og ei med full transport, 

men berre 10 prosent av aero solane 

blir transportert. Det siste eksperimentet 

er tenkt å vere nærare ei realistisk 

skildring av atmosfæren der utvekslinga 

mellom oppstigande og omkringliggande 

luft ikkje berre skjer i toppen av skya. 

Figur 1 viser gjennomsnittlege konsentrasjonar 

av sulfat vist som eit 

blandingsforhold, som funksjon av høgde 

og breiddegrad. Basiskøyringa utan 

konveksjon gjev ein kraftig reduksjon i 

blandingsforholdet med høgda og alt i 500 

hPa (ca. 5500 m) er blandingsforholdet 

i tropene mindre enn 10 prosent av det 

nær bakken. Med full konveksjon får ein 

ei effektiv blanding i heile troposfæren 

i tropene, og også kraftig transport mot 

høgare bredder. Eksperimentet der ein 

transporterer 10 prosent av massen gjev 

også eit markert utslag, og konsentrasjonen 

i 500 hPa er meir enn det doble 

enn utan konvektiv transport. 

Kva så med målingar? Figur 2 gjev 

ei samanlikning med målingar i tre 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

29 

CCM3 med sulfat og sot 

Eit skjema for livssyklus for sulfat og sot 

er utvikla og implementert i klimamodellen 

”National Center for Atmospheric Research 

Community Climate Model 3.2” (CCM3). I 

tillegg er skyskjemaet i modellen bytta ut 

med skyskjemaet til Rasch & Kristjansson 

(1998). Dette skjemaet inkluderer kjemiske 

overgangar, transport og avsetningar for 

dimetylsufid, svoveldioksid (SO 2 

), sulfat og 

sot. Aerosolane sulfat og sot er igjen delt opp 

i prosessmodar avhengig av kva prosessar 

som danna aerosolen. Ei slik oppdeling av 

partiklane gjer det mogleg å gjenskape 

storleiksfordelinga og kjemisk samansetning, 

noko som er viktig for å få gode estimat for 

strålingseffekten. 

Versjonen av CCM3 som er brukt har ei 

oppløysning horisontalt som tilsvarer omlag 

2.8 grader (ca. 300 km) mellom gitterpunkta. 

Vertikalt har modellen 18 lag, med 3 lag i 

grenselaget, og omtrent 1 km oppløysning 

vidare oppover i atmosfæren. Av spesiell 

interesse for denne artikkelen er skjemaet 

for djup konveksjon i modellen. Dette er 

utvikla av Zhang & McFarlane (1995), og er eit 

såkalla masse-fluks skjema der ein reknar på 

massefluksen i oppstigande og nedsynkande 

luft i konveksjon. 

Dette skyskjemaet gjev gode resultat for 

djup konveksjon i tropene, men litt for kraftig 

sirkulasjon. Transporten av aerosolar er altfor 

stor, til dels også samanlikna med andre 

globale modellar. For ikkje å få altfor store 

konsentrasjonar i øvre atmosfære og betre 

samsvar med målingar ved bakken, valde vi 

å neglisjere den konvektive transporten inntil 

ein kunne få utvikla ei betre handsaming av 

aerosolene i konvektive prosessar. Effekten av 

dette blei studert i sensitivitetstestar. 

Hovudsimuleringane er køyrt i 5 år med 

naturlege og totale utslepp basert på utslepp 

gjeve i IPCC sine databaser for dagens klima, 

og 5 år med utsleppscenario IPCC 2100-A2. År 

3 blei vald for sensitivitetstestar. 

Figur 2: Vertikalprofil av SO 2 

, øvre del av figuren, og SO 4 

, nedre del, samanlikna med målingar. 

Konsentrasjonen er i ppt(v). Den utheva heiltrukne linja er månadsmiddlet over tre år. Den 

tynne heiltrukne linja er frå ei basiskøyring utan konvektiv transport. Den stipla linja viser 

sensitivitetstesten med full konvektiv transport. Linja med annakvar strek og prikk syner 

resultatet frå testen med 10 prosent konvektiv transport. 

Obs. region ( 26.5 to 42 N, 129 to 148 .5 E) 

Japan (September) 

Obs. region (-13.5 to 8.5 N, 267 to 282 E) 

Guayaquill (September) 

vertikalsnitt for SO 2 

og sulfat. For sulfat 

er det stort sett simuleringa med full 

konvektiv transport som skil seg ut. 

Målingane, akkurat som basiskøyringa, 

gjev ein kraftig reduksjon i sulfatmengde 

med høgda. Å fjerne transporten frå 

konveksjon reduserer likevel transporten 

frå bakken for mykje, dette synest i for 

høge sulfatkonsentrasjonar ved bakken. 

Målingane av SO 2 

ligg derimot nærare 

det ein finn i tilfellet med full konveksjon. 

Dette skuldast at SO 2 

blir avsett på 

bakken når for lite blir transportert oppover. 

Ettersom det er partiklane som er 

interessante for klimaeffekter, kan ein 

framleis forsvare å kutte ut konveksjonen 

i modellen. Men det er tydeleg at ein treng 

eit betre skjema for å redusere uvissa i 

aerolsolkonsentrasjonar. 

Oppsummering 

Vi har utført fleire eksperiment med eit 

skjema for svovel og sot i ein global 

klimamodell. Ved å kutte ut transporten 

i bygeskyer har vi oppnådd stort sett 

ganske gode resultat samanlikna med 

målingar over store deler av jorda, med 

bakkenære verdier i tropene som eit 

viktig unntak. Sensitivitetsstudier viser at 

både totalkolonner og vertikalvariasjon 

av partiklar varierer svært mykje med 

parameteriseringa av vertikal transport. 

Dersom ein skal redusere uvissa både i 

konsentrasjonar av aerosolar og effekt 

på klimaet av desse, er det naudsynt å 

utvikle betre skjemaer for transport av 

partiklar i bygeskyer. 

Referansar: 

• Barrie m. fl. 2001. Tellus 53B, 615-645. 

• IPCC 2001. Climate Change 2001. The 

Scientific Basis. University Press. 881 

sider. 

500 

• Iversen, T. & Seland, Ø. 2002. A 

scheme for processs-tagged SO4 and BC 

aerosols in NCAR CCM3. Validation and 

sensitivity to cloud processes. J. Geoph. 

Res. Antatt. 

Høgde i hPa 

1000 

0 500 1000 

Obs. region (28 to 38.5 N, 129 to 147 E) 

Japan (September) 

0 100 200 300 

Obs. region (-13 to 8 N, 267 to 281 E) 

Guayaquill (September ) 

• Rasch, P.J. & Kristjánsson, J.E. 1998. 

J. Climate., 11, 1587-1614. 

• Zhang, G.J. & McFarlane, N.A. 1995. 

Atmos. Ocean., 33, 407-446. 

500 

1000 

0 500 1000 

Blandingsforhold i ppt (v) 

0 500 1000 


(Oyvind.Seland@geofysikk.uio.no) er forskar 

ved Institutt for Geofysikk, Universitet i Oslo, 

og er tilsett av RegClim prosjektet. 

Cicerone nr. 3/2002

30 

KlimaProg 

Økt CO 2 

gir forandring i 

sirkulasjonsmønsteret 

Simuleringer med Bergen Climate Model, med en gradvis økning av CO 2 

i 

atmosfæren, viser en endring i strømningsmønsteret over Nord-Atlanteren på en 

liknende måte som observert siste 30 år. 

Asgeir Sorteberg, Mats Bentsen, 

Helge Drange, Tore Furevik og Nils 

Gunnar Kvamstø 

RegClim 

Forskere fra Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen, Nansen senter 

for miljø og fjernmåling (NERSC) og 

Bjerknessenteret har gjort en simulering 

med den koblede klimamodellen Bergen 

Climate Model (BCM) der innholdet av 

CO 2 

økes med 1 prosent i året over 

80 år fra dagens nivå (såkalt CMIP2 

simulering, med dobling av CO 2 

etter 

70 år). Alle andre drivhusgasser og 

naturlige strålingspådriv (solintensitet, 

vulkanutbrudd o.l.) holdes konstant for 

å isolere effekten av økt drivhuseffekt 

på klimasystemet. En 1 prosent økning 

i CO 2 

er betydelig mer enn det som er 

observert de siste årene, men siden alle 

andre drivhusgasser er holdt konstant, er 

en 1 prosent økning ment å inkludere 

summen av det totale klimapådraget fra 

alle menneskeskapte drivhusgasser. En 

slik type simulering ligger mellom IPCCs 

to mest sannsynlige framtidsscenarier for 

økning i den globale middeltemperaturen. 

I vintermånedene gir den nordatlantiske 

svingningen (NAO) (se for 

eksempel Grønås, Cicerone 5/99, og 

faktaboks i artikkel av Dahl og Nesje 

i dette nummer) uttrykk for de 

dominerende strømningsmønstrene i 

atmosfæren over Atlanteren og Europa. 

Hvis trykkforskjellen mellom Islandslavtrykket 

og Azorerhøytrykket er høyere 

enn normalt (positiv NAO-indeks), vil 

flere av lavtrykkene gå inn i Norskehavet 

og gi våtere og mildere vintre enn 

normalt over nord Europa, mens middelhavslandene 

får relativt tørre og kalde 

vintre. Omvendt vil lavtrykkene for en 

stor del gå sør for oss når NAO-indeksen 

er lavere enn normalt. Siden forandringer 

i NAO representerer forandringer i atmosfærens 

sirkulasjons mønster, influerer den 

ikke bare på nedbør og temperatur, 

NAO index 

men også utbredelsen av sjøis, isbreer, 

forandringer i marine økosystemer gjenn 

om produksjon av zooplankton og 

fordelingen av fisk, og forandringer i 

terrestriske økosystemer gjennom forandringer 

i vekstsesong og levevilkår for 

forskjellige planteog dyrearter. 

Forandringer i NAO pga økt CO 2 

I de siste tiårene har vi hatt uvanlig 

mange år med høy NAO-indeks (Figur 1) 

og milde og fuktige vintre i Skandinavia. 

Gjennom snart 180 år med observasjoner 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

0.5 

1 

1.5 

2 

2.5 

1830 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 

Figur 1: Observert NAO-indeks (gitt som differansen i de standariserte trykk anomaliene 

mellom Gibraltar og Island) fra 1824 til 2000. Glattet kurve viser variasjoner på tidsskalaer 

større enn 10 år . 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

31 

Tabell 1: Sammenlikning av gjennomsnittet og variasjoner fra år til år i simulert og 

observert NAO (gitt som trykkdifferansen mellom Gibraltar og Island i hektopascal (hPa)) samt 

samvariasjonen i trykket mellom de to stedene. 

Trykk differansen mellom Gibraltar og Island Observasjoner BCM 

1824-2000 

Gjennomsnitt 19.9 18.8 

Avstand mellom de laveste 25% og høyeste 25% av verdiene 8.9 8.6 

Standardavvik 6.3 6.0 

Korrelasjon mellom trykket ved Gibraltar og Island -0.62 -0.65 

er trenden siste 30 år mot positiv NAO 

den kraftigste trenden som er observert. 

NAO har en naturlig svingning, men det 

har de siste år vært publisert studier som 

linker økt drivhuseffekt og reduksjon i 

stratosfærisk ozon mot den observerte 

positive trenden i NAO (Holton, 2002; 

Hartman, 2000), og at det er sammenheng 

mellom temperaturene i tropene og NAO 

(Hoerling m. fl. 2001). 

Koblede klimamodellers evne til å 

simulere NAO er svært variabel 

(Stephenson, 2002). Således gir de ulike 

modellene svært ulik respons på NAO 

ved økt CO 2 

(se feks. Benestad, Cicerone 

6/2000). Sammenliknet med observerte 

verdier gir en kontrollkjøring med BCM 

(Sorteberg m. fl., Cicerone 2/02) en 

realistisk beskrivelse av både den midlere 

NAO-indeksen, utslag fra år til år og 

samvariasjonen mellom Islandslavtrykket 

og Azorerhøytrykket (tabell 1). Dette 

gir en viss tillit til at simuleringen med 

økende CO 2 

også vil kunne gi informasjon 

om endringer i NAO. Figur 2 viser 

at når en øker CO 2 

, gir modellen en 

økning i NAO-indeksen som likner på 

den man har observert de siste 30 år. 

Mens sannsynligheten for en positiv og 

en negativ langtidstrend (30-års trend) 

er 50-50 i kontrollkjøringen uten økning 

i CO 2 

, er sannsynligheten for en positiv 

trend økt til 75 prosent i simuleringen 

med økt CO 2 

. Dette sammen med figur 

2 indikerer at vi under økt drivhuseffekt 

fortsatt vil kunne ha forholdsvis lange 

perioder der vi opplever relativt sett 

kaldere og tørrere vintre. Men sann- 

synligheten for at slike perioder oppstår og 

vedvarer over flere år er kraftig redusert. 

Ser vi på variasjoner fra år til år i NAO, 

viser simuleringen at over 70 prosent 

av årene har en trykkforskjell mellom 

Gibraltar og Island som er høyere enn 

gjennomsnittet i kontrollkjøringen uten 

økt CO 2 

. Dette støtter teorien om at økt 

CO 2 

kan gi en trend mot økt NAO-indeks, 

og at vi derfor kan forvente spesielt 

store forandringer i nedbør over Europa 

som en konsekvens av økt drivhuseffekt. 

De fysiske mekan ismene bak denne 

forsterkingen er fortsatt uklare. Videre 

arbeid vil fokuseres på mulige interaksjoner 

mellom NAO og sjøtemperaturer 

i tropene (Hoerling, 2001, se artikkel av 

Grønås i Cicerone 3/01), forandringer i 

bølger på stor skala fra troposfæren til 

stratosfæren (Holton, 2002, se artikkel 

av Grønås i Cicerone 01/02) og 

tilbakekoblingsmekanismer med isen i 

Arktis. 

Forandringer i nedbør og temperatur 

Figur 3 viser responsen i temperatur og 

nedbør ved dobling av CO 2 

tatt som et 

gjennomsnitt over Sør-Skandinavia (fra 

Trondheim i nord til København i sør, fra 

Bergen i vest til Stockholm i øst). Mens 

temperaturøkningen er forholdsvis lik fra 

årstid til årstid og ligger mellom 2 og 

3°C, er forandringen i nedbør svært ulikt 

fordelt mellom årstidene. Den største 

økningen både relativt og absolutt er 

i høst og vintermånedene, mens det 

0,14 

0,12 

a) 16 

b) 4 

14 

3,5 

Trend i NAO (hPa/år) 

0,1 

0,08 

0,06 

0,04 

% 

12 

10 

8 

6 

4 

grader C 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,02 

2 

0,5 

0 

OBS BCM OBS BCM 

1824 - 1949 ingen økning i CO2 1950 - 2000 1% årlig økning i CO2 

0 

Vinter Vår Sommer Høst 

0 

Vinter Vår Sommer Høst 

Figur 2: Trender i NAO i hPa/år fra observasjoner og 

simuleringer med og uten økning i CO 2 

. En økning 

av CO 2 

gir en trend som er liknende den som er 

observert siste 50 år, mens simuleringen uten økning 

i CO 2 

ikke viser noen trend. Merk at størrelsen på 

den observerte trenden fra 1950 - 2000 er svært 

avhengig av det valgte tidsrom, og den er ikke direkte 

sammenlignbar med trenden i simuleringen med 


, som er et framtidsscenario. 

Figur 3: Forandringer i nedbør (svart) med en 1 prosent økning i CO 2 

og ved å holde 

CO 2 

konstant nær dagens nivå over Sør-Skandinavia. Forandring i NAO-indeksen 

med og uten økning i CO 2 

. Figuren viser variasjoner på tidsskalaer større en 10 

år og viser at forandringen i vinternedbør over Skandinavia er sterkt knyttet til 

forandringer i NAO. 

Cicerone nr. 3/2002

32 

KlimaProg 

Forandring i nedbør (mm/dag) 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

0.1 

Forandring i nedbør mellom simulering 

med og uten CO 2 økning 

Forandring i NAO mellom simulering 

med og uten CO 2 økning 

4 

10 20 30 40 50 60 70 

Model år 

er små forandringer om sommeren. 

Gjennomsnittlig øker vinternedbøren med 

15 prosent med de største utslagene 

på Vestlandet og i Midt Norge (20-30 

prosent). Denne kraftige økningen i 

vinternedbør kan forklares ved 

forandringer i stormbanene, som gir 

flere lavtrykk inn mot vestlandskysten 

(positiv NAO). Samvariasjonen mellom 

langtidstrender i nedbør over Skandinavia 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

2 

Forandring i trykkdifferansen mellom 

Gibraltar og Island (hPa) 

Figur 4: Forandring i 

nedbør (prosent) og 

temperatur (C) for 

forskjellige årstider ved 


(gjennomsnitt over 

modellår 60-80, dobling av 

CO 2 

skjer ved år 70). 

og NAO i vintermånedene (Figur 4) 

viser at en stor andel av forandringen i 

vinternedbør over Skandinavia er knyttet 

til forandring av stormbanene i 

Atlanterhavet. Dette viser at for å simulere 

en realistisk nedbørsforandring over 

Europa ved økt CO 2 

, er man svært 

avhengig av en korrekt beskrivelse av 

responsen av økt drivhuseffekt på lav- og 

høytrykksbaner i Atlanteren. 

Referanser 

• Hartmann m. fl., 2000. Proc. Natl. Acad. 

Sci, 97, 1412-1417. 

• Hoerling m. fl., 2001. Science, 292, 

90-92 

• Holton, 2002. A mechanistic model of 

the northern annular mode. Sendt til J. 

Geophys. Res. 

• Stephenson, 2002. How well do coupled 

models simulate the NAO? Sent til Clim. 

Dyn. 


BS/GFI 


Mats Bentsen 

NERSC (mats.bentsen@nersc.no) 

Helge Drange 

NERSC (helge.drange@nersc.no) 

Tore Furevik 

GFI/NERSC (tore.furevik@gfi.uib.no) 


GFI (nilsg@gfi.uib.no) 

Mindre is i et varmere 

Antarktis 

Sist vinter rapporterte media både om oppvarming og avkjøling i Antarktis, og 

i vår kom det meldinger om økt oppkalving av de flytende isbremmene langs 

Antarktishalvøya. Endringene kan være alvorlige på svært lang sikt, fordi en 

eventuell nedsmelting av breene på i Vestantarktis vil kunne øke det globale 

havnivået med fem meter. 

Lars H. Smedsrud og Cecilie Rolstad 

Det er i dag få klimaforskere som tviler på 

at det er en sammenheng mellom utslipp 

av drivhusgasser og den målte globale 

oppvarminga av atmosfæren på 0,6 °C de 

siste hundre år. Noen forskere innvender 

at den målte oppvarminga skyldes varme 

fra byer nær målestasjonene, og i så fall 

er observerte klimaendringer i Antarktis 

av spesiell interesse. Målinger i Antarktis 

er også interessante fordi numeriske 

modeller av klimasystemet gir en forsterka 

oppvarming ved polene i forhold til 

områder på lavere breddegrader. 

Den målte oppvarminga på kontinentet 

i Antarktis (untatt Antarktishalvøya) siden 

1950 er den samme som den globale 

oppvarminga på 0,6 °C per hundre år 

(Vaughan & Spouge 2002). Det er bare 

på Sydpolen det er målt en signifikant 

nedkjøling på –2,0 °C per hundre år. 

Målinger fra de seks stasjonene i figur 

1 på Antarktishalvøya dekker de siste 

20 år, og viser opptil 9,3 °C oppvarming 

per hundre år. Ved 4 av stasjonene er 

måleseriene over 30 år, med en gjennomsnittlig 

oppvarming på 3,7 °C per hundre 

år. Den lengste serien fra ”Orcadas” er på 

97 år, og viser en oppvarming på 2,0 °C 

per hundre år. 

Oppvarming i havet og mindre sjøis 

Den globale oppvarminga i havets øvre 

1000 m siden 1960 er omtrent 0,05 

°C. Dette høres lite ut i forhold til 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

33 

i atmosfæren, men den totale varmemengden 

i havet har økt omtrent ti ganger 

så mye som i lufta. I Weddellhavet (Figur 

1) har temperaturen noen steder steget 

med mer enn 0,5 °C i de øvre 1500 m 

siden 1975. Dette tilsvarer omtrent like 

mye varme som er tilført atmosfæren 

globalt. 

Oppvarminga i havet generelt skyldes 

økt tilførsel av varme eller mindre 

avkjøling i overflata. I Weddellhavet kan 

oppvarmingen også skyldes en større 

transport av varme i havet nordfra. Fordi 

havet rundt Antarktis stort sett er dekka 

av sjøis, og sjøisen isolerer havet fra den 

kalde lufta, er det sannsynlig at oppvarminga 

henger sammen med endringer i 

sjøisdekket. En enorm åpning i sjøisdekket 

om vinteren midt på 70-tallet slapp ut 

mye varme fra Weddellhavet. Etter 1975 

har det ikke oppstått en slik åpning, 

og temperaturen i havet har økt kraftig. 

Muligens har også innstrømmingen av 

varmere vann fra nord økt. 

Satellittdata viser at årsvariasjonene i 

varigheten av sjøisdekket samsvarer med 

oppvarminga langs Antarktishalvøya. I 

perioden 1979 til 1999 viser satellittmålingene 

for vestsida av halvøya en 

trend på 3 dager mindre isdekke per år, 

totalt 60 dager for perioden. Det er også 

målt mindre varighet av sjøisdekket øst 

for halvøya. 

Smelting av is og det globale havnivå 

Litt fysikk: Arkimedes’ lov sier at når vi 

senker et legeme ned i en væske, får det 

en oppdrift som er lik tyngden av den 

fortrengte væskemengden. Resultatet er 

at bare en niendedel av et flytende 

isfjell stikker opp av havet på grunn av 

tetthetsforskjeller for is og vann, og at 

smelting av sjøis og flytende isbremmer 

ikke bidrar til endring av havnivået. 

Smelting av den flytende isen vil imidlertid 

kunne påvirke det globale havnivået 

indirekte. 

Beregninger viser at en oppløsning av 

innlandsisen i Vest-Antarktis (Figur 1 og 

2) vil øke det globale havnivået med 

omlag fem meter, mens for hele Antarktis 

er tallet omkring 65 meter. Det er bare 

Figur 1. 

Antarktishalvøya med 

målestasjoner og de 

flytende isbremmene. 

Skraveringen viser 

område for 

oppkalving av Larsen 

isbremmen de siste 

15 åra. Skraveringen 

i det innfelte kartet 

viser området hvor 

det er målt tynning av 

innlandsisen i 

moderne tid (Kart: 

British Antarctic 

Survey (BAS)). 

den grunnede isen over havnivå, unntatt 

den niendedelen som må stikke over i 

henhold til Arkimedes’ lov, som bidrar til 

endringen. 

Kalving av isbremmene langs Antarktishalvøya 

Larsen isbrem (Figur 1 og 3) har gradvis 

gått i oppløsning, og mistet i perioden 1985 

til 2001 over 6000 km 2 , et areal på størrelse 

med Vest-Agder fylke. I mars i år brakk 

det siste isflaket av den 200 meter tykke 

isbremmen, og 500 milliarder tonn is løste 

seg opp til en armada av isfjell. Hendelsen 

kom ikke helt uventet; en modell av 

spenningsforholdene i isen ble utvikla etter 

de første tegn til oppsprekking på 80-tallet, 

og vårens totale oppløsning av isbremmen 

er i tråd med resultater fra modellen (Doake 

m.fl. 1998). Området på Antarktishalvøya 

med plussgrader om sommeren er gradvis 

blitt større, og satellittbilder viser smeltedammer 

på overflata av isbremmene før 

isflaka brekker av. Kalvingen kan muligens 

starte ved at smeltevannet på overflata 

trenger ned i isen og utvider sprekkene. 

Isbremmene blir også utsatt for større 

spenninger nå enn før fordi det er blitt 

mindre sjøis i havet utenfor som demper 

bølgene. Doake m.fl. sin modellering viser 

at når spennings forholdene i isbremmen 

er endra til strekkelig etter endel kalving, 

sprekker hele bremmen til slutt opp. 

Der som oppvarminga fortsetter, vil 

sann synligvis flere isbremmer langs 

Antarktishalvøya gå i oppløsning. 

Varmere klima og volumendringer av 

iskappa i Antarktis 

Temperaturen påvirker volumet av 

is kappa gjennom flere prosesser. En tempera 

tur økning i sjøen under isbremmene 

vil kunne smelte mer is, som igjen kan 

Figur 2. Vertikalt snitt 

gjennom iskappa i Vest- 

Antarktis. Isen over havnivå 

vil kunne gi en økning av 

havnivået på maksimalt 5 m 

globalt dersom den skulle 

smelte (Figur: BAS). 

Cicerone nr. 3/2002

34 

KlimaProg 

flytte grunningslinja (Figur 2) sørover. 

Forflyttning av grunningslinja vil øke 

dreneringen av innlandsis ut til havet 

og derved redusere volumet. Dette er 

nettopp observert i satellittbilder fra 

breene innenfor Larsen isbrem og ved Pine 

Island breen ved Amundsenhavet. Høyere 

lufttemperatur i et svært kaldt klima 

medfører ikke smelting, men derimot vil 

det snø mer. Varmere luft vil på lang sikt 

også øke temperaturen i isen og dermed 

deformasjonshastigheten. Det tar tusenvis 

av år før oppvarmingen av overflaten 

når ned til bunnen av iskappa, som 

er nødvendig for at bevegelsen og 

dreneringen i breen skal øke. Iskappa i 

Antarktis kan derfor fortsatt tilpasse seg 

tidligere tiders klimaendringer. 

Det forventes ikke store endringer i 

volumet til iskappa i Øst-Antarktis, men 

det er stor uenighet om sannsynligheten 

for at isen i Vest-Antarktis skal smelte 

ned (Vaughan og Spouge 2002). Data fra 

sedimentlag på gammel havbunn viser at 

deler av iskappa i Vest-Antarktis forsvant 

i tidligere mellom-istider, og numeriske 

modeller indikerer at dette kan gjelde 

hele iskappa. Satellittbilder og feltobservasjoner 

fra de siste tiåra har vist 

at store deler av innlandsisen dreneres 

av isstrømmer, som kan beskrives som 

rasktflytende elver av is i en ellers nærmest 

stillestående iskappe. Isstrømmene transporterer 

isen mot havet med en hastighet 

på centimeter til meter per dag. Hva 

som kontrollerer fart og posisjon av 

isstrømmene er ikke fullstendig kjent, 

og dagens numeriske modeller kan være 

basert på feilaktige grensebetingelser 

og parametre. Modellene krever blant 

annet nøyaktige observasjoner av snøfall, 

bunntopografi, og overflatens temperatur 

og topografi. For alle disse parametrene 

eksisterer det kun spredte målinger i tid 

og rom. Situasjonen er forbedret noe 

ved tilgjengeligheten av satellittbilder, 

men modellene er fortsatt usikre, både 

i forhold til hva som skjedde i tidligere 

istider og hvordan iskappa vil forandres i 

framtiden. 

Hvorvidt volumet av isen over land i 

Antarktis øker eller avtar idag har vært 

et ubesvart spørsmål, blandt annet fordi 

det har vært umulig å lage kart over 

hvite snøoverflater som er totalt fri for 

kontraster. Med satellitteknologi er dette 

i ferd med å endres, og målinger viser at 

volumet av iskappa i Øst-Antarktis forble 

bortimot uendra fra 1992 til 96, men 

at isen i Vest-Antarktis i et område ved 

Amundsenhavet (Figur 1) avtok med ca. 

10 cm per år. Radar- og lasersatellitter 

vil gi oss et mer nøyaktig svar basert på 

gjentatte observasjoner innen noen år. 

Konsekvenser 

Iskappa i Antarktis kan bidra til å øke 

det globale havnivået, men så lenge det 

bare er isbremmene som går i oppløsning 

og smelter øker ikke havnivået fordi 

isen allerede flyter. Hvis derimot også 

iskappa i Vest-Antarktis skulle gå i total 

oppløsning, vil havnivået øke med 5 m, 

men dette vil isåfall skje gradvis. Det er 

vanskelig å si noe om sannsynligheten for 

nedsmelting, men mer enn halvparten av 

forskerne i et ekspertpanel mener at en 

økning i havnivået på mer enn 0,2 m per 

Figur 3. Isbremmene langs Antarktishalvøya kalver opp på grunn av oppvarmingen i området (Foto: BAS). 

Cicerone nr. 2/2002

KlimaProg 

35 

Figur 4. Adeliepingviner trenger flerårsis for å overleve, 

og bestanden minker der sjøisen blir borte 

(Foto: BAS). 

hundre år vil skje innen 1000 år, og at om 5000 

år vil nivået ha økt med totalt 5 m (Lignende 

forhold gjør seg gjeldende for Grønland, se 

artikkel i Cicerone 4-2000 av Grønås). Forskerne 

mener videre at det er 5 % sjanse for at havnivået 

skal øke med mer enn 1 m per hundre 

år de neste 200 år på grunn av nedsmelting av 

iskappa i Vest-Antarktis (Vaughan og Spouge 

2002). Det er i tillegg uvisst i hvilken grad 

oppvarminga i havet vil gi mindre produksjon 

av dypvann rundt Antarktis, og om det varmere 

sjøvannet vil kunne nå inn til isbremmene og 

føre til mer smelting. 

Det er nå større områder på Antarktis halvøya 

som er snøfrie om sommeren, og dette har 

konsekvenser for biologien. Det er observert 

spredning av planter til nye områder. Rundt 

stasjonen Faraday (Figur 1) er det de siste åra 

observert stadig flere ringpingviner, 

og disse fuglene trenger åpent 

vann hele året. Samtidig minker 

antallet adeliepingviner (Figur 4), 

som trenger flerårsis for å finne mat. 

Det er påvist at adeliepingviner 

har vært i dette området de siste 

600 år, men disse fuglene er nå 

tvunget til å forflytte seg på grunn 

av isforholdene. 

Referanser: 

• Doake m.fl. 1998, Breakup 

and conditions for stability of 

the northern Larsen Ice Shelf, 

Antarctica, Nature, 391, s 778-780. 

• Vaughan m.fl. 2001, Devil in the 

Detail, Science, 293, s 1777-1779. 

Vaughan og Spouge 2002, Risk 

estimation of collapse of the 

West Antarctic ice sheet, Climatic 

Change 2002, 52, s 65-91. 

• Mer informajon om oppvarmingen 

på www.antarctica. 

ac.uk/climate/surfacetemps/ og 

om isbremmene på nsidc.org/ 

data/iceshelves_images/). 

Lars H. Smedsrud 

(larsh@gfi.uib.no) har doktorgrad i 

fysisk oseanografi fra Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen. Han 

har for tiden permisjon fra et 

NFR-prosjekt om oppvarmingen av 

dypvannet i Weddellhavet for å 

arbeide ved British Antarctic Survey 

med fryse/smelteprosesser under 

isbremmene i Antarktis. 

Cecilie Rolstad 

(cerol@bas.ac.uk) har doktorgrad i 

Glasiologi og Geometrikk fra 

Universitetet i Oslo. Hun arbeider 

med satellitdata fra Vest-Antarktis 

ved British Antarctic Survey på 

prosjektet ”Global Interactions of 

the Antarctic Ice Sheet - Basin 

Balance Assessment and Synthesis” 

www.antarctica.ac.uk/ 

Science/Programmes/ 

giants/index.html. 




forsknings prosjektene COZUV, NOClim, 


RegClim 









NORPAST 





Kontakt: Eiliv Larsen, eiliv.larsen@ngu.no 



NOClim 







noclim@gfi.uib.no 


COZUV 








Redaksjon: 

• Sigbjørn Grønås (red.), RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no) 

• Geir Braathen, COSUV (geir@nilu.no) 

• Solfrid Sætre Hjøllo, NOClim (noclim@gfi.uib.no) 

• Jon Landvik, NORPAST (jon.landvik@nlh.no) 


Kontakt: Programkoordinator Elin Dahlin, NILU, 

Postboks 100, 2027 KJELLER 

Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 

E-post: klimaprog@nilu.no 

Cicerone nr. 3/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 





30. mai 2001 



Nytt om navn 

Ny direktør på CICERO 

Pål Prestrud (48) er tilsatt som direktør 

ved CICERO Senter for klimaforskning, 

og tiltrer 3. juni. Den påtroppende 

CICERO-direktøren har arbeidet med 

miljøspørsmål i polarområdene det 

meste av sin yrkesaktive karriere, både 

i forskning og forvaltning. Han er for 

tiden viseformann i ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). 

Les mer om Pål Prestrud på side 2 i dette nummer av Cicerone. 

10 år på CICERO! 

Professor Hans Martin Seip (64) har den 1. 

juni 2002 vært tilknyttet CICERO Senter for 

klimaforskning i 10 år! 

Hans Martin Seip har i sine 10 år 

ved CICERO arbeidet med studier av 

hvordan tiltak for å redusere utslipp av 

klimagasser kan utformes slik at de også 

gir miljøgevinster på lokal og regional skala. Han har også 

deltatt aktiv i den offentlige debatt om klimaspørsmål i tillegg 

til utstrakt formidlingsaktivitet om nytt fra klimaforskningen. 

Klimakalender 



http://www.unfccc.de/ 

12. juni, Oslo, Stortingets energiog miljøkomite avgir 

innstilling om Klimameldingen 

http://www.stortinget.no/komiteene/ 

energi_miljo.html 

18. juni, Oslo, Stortinget behandler klimameldingen i plenum 







Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Klima-ABC på nett 


Opplag: 3000 










Skoleelever, studenter og andre som trenger en kvikk oversikt 

over klimaproblemet - klimaendringer, konsekvenser og 

tiltak - vil ha nytte av CICEROs nye Klima-ABC på internett. 

Sidene holdes oppdatert, og finnes på 


Er du interessert i nyheter om klimaforskning og 

klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning kan nå 

tilby ukentlige oppdateringer på e-post. Meldingene 

inneholder blant annet klipp fra norske og 

internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 

forskningen ved CICERO. Tjenesten er selvfølgelig 

gratis. 



Hvis du er jevnlig innom nettsidene våre kjenner du 

allerede til hva slags nyheter det er snakk om - nemlig 

presseklippene og de øvrige oppslagene som legges ut 

på forsiden av http://www.cicero.uio.no.

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 4 september 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Permafrosten tiner 


Side 4 

KlimaEffekter 

Side 7 

Avkjølende 

vulkanutbrudd 

Side 8 

Nedbør påvirker 

CO 2 

-opptak 

Side 9 

Brasils 

klimapolitikk 

Side 10 

Nei til CO 2 

-prosjekt 

Side 12 

Solstråling og 

klima 

Side 13 

KLIMATEK: Mer olje 

med CO 2 

Side 14 

Ved å bore et 102 meter dypt hull i permafrosten på Svalbard, har forskere funnet en 

oppvarming av bakkeoverflaten på mellom 1 og 2 grader Celsius de siste 60 - 80 år. 

Foto: J.L.Sollid 

Forskere har påvist at permafrosten 

på Svalbard og i 

høyfjellet i Norge har blitt 

varmere de siste hundre 

årene. En slik oppvarming 

kan forårsake store skader 

på blant annet bygninger og 

veier. 

Permafrost er frost i bakken 

året rundt, og dekker en 

fjerdedel av jordas landoverflate. 

Ved hjelp av 

temperaturmålinger i 

borehull i permafrosten 

overvåker forskerne den 

nåværende og framtidige 

klimautviklingen. 

Side 4 



Sola har ikke skylda 

Nye observasjoner strider mot teorien om at 

stråling fra sola er årsaken til oppvarmingen 

vi har sett de siste tiårene. 

Klimaforskere ser på mygg 

Ved hjelp av fossile mygg kan forskere i Bergen 

finne ut hvordan temperaturen var for mange 

tusen år siden. 



Side 16 Side 25

Nest varmeste juli som er målt 

Den globale gjennomsnittstemperaturen i juli var den nest 

varmeste for denne måneden siden målingene startet i 1880. 

Også tallene for årets seks første måneder viser temperaturer 

som bare blir slått av El Niño-våren 1998. 

Tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric 

Administration (NOAA), viser at juli måned var 0,5 grader 

varmere enn normaltemperaturen. Da har man målt 

temperaturen både ved havog landoverflaten verden over. 

Januar i år satte global temperaturrekord, det samme gjelder 

mars. Årets februar, april og juni havner på andreplass, mens 

årets gjennomsnittlige mai-temperatur har vært varmere to 

ganger tidligere. Alle de 75 siste månedene har vært varmere 

enn gjennomsnittet for samme måned i perioden 1971-2000. 

Innhold 

Synspunkt: En nasjonal utredning av konsekvensene 

av klimaendringer ...................................................................................... 3 

Permafrosten tiner..................................................................................... 4 

Økt satsing på effekter av klimaendringer.......................................... 7 

Vulkan gir svar om klima .......................................................................... 8 

Hvor blir det av CO 2 

-utslippene?............................................................. 9 

Frivillige organisasjoner vil påvirke Brasils klimapolitikk ............ 10 

Brende stopper CO 2 

-forsøk i Norskehavet.......................................... 12 

- Stråling forklarer ikke oppvarming................................................... 13 

KLIMATEK 

CO 2 

kan bli en ressurs ............................................................................... 14 

Global oppvarming kan gi 

kraftigere monsun 

Monsunen i det sørvestlige Asia er et av de viktigste klimasystemer 

på jorda. Den påvirker hvert år bortimot halvparten 

av verdens befolkning. I store deler av India, Bangladesh, Kina 

og andre land i Asia gir svake monsunvinder lite nedbør, mens 

sterke gir mye. Over tusener til hundretusener av år varierer 

monsunen med endringer i innstrålingen fra sola på grunn av 

endringer i jordas bane rundt sola. Variasjoner over perioder 

på ti- til hundreårsskala vet en mindre om. Det finnes målinger 

for omtrent de siste 140 år, men uten særlig klare trender. 

Anderson og medarbeidere har i et nytt arbeid rekonstruert 

endringer i styrken av monsunvindene i de siste 1000 år. De 

benyttet fossiler av mikroorganismer i bunnsedimenter i Det 

arabiske hav. 

Artssammensetningen nedover i sedimentene har sammenheng 

med monsunintensiteten de år sedimentene ble avsatt. 

De finner et minimum i intensitet rundt år 1600; deretter 

øker intensiteten bortsett fra i en kort periode rundt 1800. 

Forfatterne mener at den betydelige økningen de siste 400 

år kan ha sammenheng med en oppvarming over Eurasia i 

denne perioden. En alternativ forklaring er at økningen er 

en direkte følge av endret strålingspådriv på grunn av endret 

solinnstråling, økt mengde drivhusgasser og endret partikkelinnhold 

i atmosfæren. Selv om forklaringsmekanismene fortsatt 

er usikre, tyder resultatene på at økt global oppvarming i dette 

århundret vil gi sterkere monsunaktivitet og mer nedbør i 

mange områder (se også kommentarartikkel av Black). 

Referanser 

• D. M. Anderson, J. T. Overpeck, A. K. Gupta, Increase in 

theAsian southwest monsoon during the pastr four centuries. 

Science, 297 (2002), 596-599. 

• D. E. Black, The rains may be a-comin’, Science, 297 (2002), 

528-529. 


KlimaProg 

RegClim: Nye data strider mot hypotesen om 

kosmisk stråling ........................................................................................ 16 

RegClim: Sjøisen påvirker temperaturen i nord......................... 18 

NOClim: Økt strøm av ferskere vann vd Øst-Grønland 

kan gi klimavariasjoner .......................................................................... 20 

NOClim/RegClim: Liten samvariasjon i overflatetemperatur 

mellomAtlanterhavet og Norskehavet........................ 22 

NORPAST: Mygg avslører fortidens klima................................... 25 

Cicerone 4/02 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

En nasjonal utredning av konsekvensene av klimaendringer 

Uvanlige værsituasjoner øker medienes interesse for klimaendringer. Denne sommeren er det effekter 

av varmerekorder (Midt- og Nord-Norge spesielt) over det meste av landet, og flom i Europa som har 

vært i skuddet. Er det slik at isbreene smelter, at hvete, jordbær og multer modnes flere uker tidligere 

enn før, eller at nattergalens melankolske toner i lyse Nordlandsnetter og makrellfisket i Tromsø er 

kommet for å bli? Og er det menneskene som har skylda for endringene? Selv de enkleste spørsmål av 

denne type er det vanskelig å svare på fordi vi mangler kunnskap. 

I Norge er det gjort relativt lite forskning på effekter av klimaendringer. Det foreligger heller ikke 

en oppdatert nasjonal utredning av konsekvensene for natur og samfunn der nye vitenskapelige 

resultater er sammenstilt og syntetisert slik at kunnskapen kan presenteres på en lettfattelig måte 

for beslutningstakere og publikum. Heldigvis har Forskningsrådet og flere departementer erkjent at 

forskningsinnsatsen må økes. De to nye forskningsprogrammene som igangsettes i år vil ganske sikkert 

bidra til en vesentlig bedring av kunnskapen på dette området. Samtidig ser vi at det stadig publiseres 

mer om klimaeffekter både på det fysiske og biologiske miljøet, mens det fortsatt står dårlig til med 

forskning på sosiale og økonomiske konsekvenser, som jo til syvende og sist vil være avgjørende for 

hvor strenge tiltak som må iverksettes for å hindre videre klimaendringer. 

Jeg har nettopp bladd meg gjennom rapporten fra ”Den Interdepartementale Klimagruppen” 

med tittel ”Drivhuseffekten, virkninger og tiltak” fra 1991. Den sammenstilte ca. 40 delutredninger 

som igjen bygget på vitenskapelige publikasjoner. Etter datidens målestokk var dette en god 

konsekvensutredning som bidro til å legge grunnlaget for seinere utforming av norsk klimapolitikk. 

Siden den gang har dette fagområdet utviklet seg enormt. Et helt nytt begrepsapparat, nye analytiske 

metoder, og bedre modeller for å vurdere konsekvenser av klimaendringer foreligger og er blant 

annet benyttet av arbeidsgruppe II i de store rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) i 1996 og 2001. 

Mange andre land har gjennomført konsekvensutredninger med den nye metodikken. Gjennom 

forskningsprosjektet RegClim har vi fått scenarier for klimautviklingen i norske områder med en 

oppløsning som gjør at konsekvenser kan vurderes på et helt annet detaljnivå enn for bare noen få 

år tilbake. 

Det er derfor på tide å gjennomføre en ny nasjonal konsekvensutredning med vekt på begreper 

som ”sårbarhet” og ”tilpasningskapasitet”. En slik utredning vil være en prosess der en vurderer, 

sammenstiller, og til slutt presenterer eksisterende vitenskapelig kunnskap på en helhetlig måte slik 

at det blir mulig å se sammenhenger på tvers av fag og samfunnsområder. Kunnskapen vil bli bedre 

tilgjengelig og forståelig for brukerne. Usikkerheter og begrensninger i kunnskapen vil kunne 

komme klarere fram. Den vil være bygget på størst mulig grad av konsensus mellom forskere, noe 

som vil bidra til å gjøre kommunikasjonen om klimaendringer lettere og forhåpentligvis dempe 

spekulasjoner, dommedagsforestillinger eller bagatellisering av de utfordringene vi står overfor. En 

konsekvensutredning vil også bidra til å identifisere kunnskapsgap, og derved gi et bedre grunnlag for 

prioritering av forskningsinnsats. 

Ballen spilles over til Miljøverndepartementets fagetater (SFT, DN, NP, Riksantikvaren) som bør være 

ansvarlige for at en slik konsekvensutreding gjennomføres. 

Pål Prestrud, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning 



Temperaturanalyser fra borehull i permafrosten på Svalbard 

og i høyfjellet i Norge viser at permafrosten er blitt varmet 

opp i løpet av de siste hundre årene. 

Ketil Isaksen og 

Johan Ludvig Sollid 

Fra de store permafrostområdene i Sibir, 

Alaska og Canada rapporteres det at 

perma frosten varmes opp og at sørgrensen 

for permafrosten forflytter seg nordover. I 

fjellområder som Alpene, trekker grensen 

for permafrost seg oppover i høyden. Vår 

forskning dokumenterer en oppvarming 

av permafrosten også i Norge. Undersøkelser 

av slike endringer i permafrosten 

er verdi fulle supplement til mer tradisjo 

nelle klimastudier. Oppvarmingen av 

perma frosten kan ha alvorlige konsekvenser 

for samfunnet. 

Skader på bygninger og veier 

Permafrost som er nær smeltepunktet, 

er spesielt følsom for et varmere klima. 

Oppvarming av bakken skaper da stor 

ustabilitet. I Sibir har slik oppvarming 

allerede medført at en stor del av 

bygnings massen er skadet. Fortsetter oppvarmingen, 

er det antatt at mye av 

bygnings massen vil bli helt ødelagt i løpet 

av 30 år hvis det ikke gjøres betydelige 

Ketil Isaksen 

er forsker ved Klimaavdelingen, 

Meteorologisk institutt, Oslo. 

(ketil.isaksen@met.no) 

Johan Ludvig Sollid 

er professor i fysisk geografi ved 

Geografisk institutt, Universitet i Oslo 

(j.l.sollid@geografi.uio.no) 

inngrep i form av ny fundamentering. 

Veier, broer, havner, kraftledninger og 

rørledninger blir også ødelagt når permafrosten 

smelter. Perma frost som smelter, 

er den største geotekniske utfordringen 

ingeniører står ovenfor i arktiske strøk. 

Kjennskap til permafrostens utbredelse 

og utvikling på Svalbard og i norske 

og svenske høyfjell, har stor betydning i 

forbindelse med økt turisme, anlegg og 

bygge virksomhet i disse områdene. På 

Svalbard er det størst slik virksomhet 

nær strandsonen. Strandsonen er sterkt 

utsatt for smelting av permafrosten 

ved små temperatur endringer. Klimaendringene 

som er ventet de neste 

50-100 år, vil etter all sannsynlighet 

føre til ytterligere endringer av permafrosten. 

Jord- og fjellskred 

I perioden 1905 til 1936 omkom 

175 mennesker på Nord-Vestlandet av 

flodbølger forår saket av store fjellskred. 

Flere andre store fjellskred som er kjent 

fra Nord-Vestlandet, kan ha hatt sin 

årsak i smeltende permafrost i perioden 

etter siste istid. På fjordbunnen finnes 

det merker etter en rekke eldre skred. 

Årsaken til disse skredene blir for tiden 

studert nærmere (Blikra m.fl. 1999). 

Store fjellskred er også kjent fra Troms. 

Økt kjennskap til utbredelsesmøns teret 

av permafrosten i norske fjellområder, 

vil bidra til å kunne lokalisere potensielle 

rasom råder. 

Permafrost i Norge 

Det regionale utbredelses mønstret av 

permafrosten er i hovedsak bestemt av 

luft temperaturen. Det dannes vanlig vis 

permafrost i land områder som har en 

års temperatur på -2 °C eller kaldere. 

En annen viktig faktor for utbredelsesmønstret 

av permafrosten er snøforholdene. 

På Svalbard er det permafrost over 

alt unntatt under de større isbreene. Tykkelsen 

varierer. Rundt regnet er den her 100 meter 

tykk ved kysten og 400-500 meter tykk under 

fjellpartiene (Liestøl 1976). Det er mindre kjent 

at høyfjells områdene i Norge også har rikt med 

permafrost. Nyere kartlegging viser at nedre 

Kontinuerlig 

Diskontinuerlig 

Sporadisk & alpin 

Undersjøisk 

Isbre 

Figur 1. Utbredelse av permafrost på den nordlige halvkule. Totalt har 

24 prosent av jordas landareal permafrost (etter H.M.French, 1996). 


grense for perma frosten, unntatt 

spora disk og rester av gammel 

permafrost, i Jotunheimen er om 

lag 1450 m o.h., Dovrefjell 1350 

m o.h. og Sølen ved Femunden 

1100 m o.h. (Ødegård m.fl. 

1996; Isaksen m. fl. 2002; 

Heggem m. fl. innsendt). Sporadisk 

permafrost finnes 300-400 

meter lavere i terrenget, gjerne 

i myrområder i form av palser. 

Palser er is bevart under dekke 

av torv. Fra Vestlandet og Nord- 

Norge finnes det foreløpig få 

feltdata om permafrostens nedre 

grense. 

Overvåkning av permafrost i 

Europas fjellområder 

Overvåking av permafrost har 

i de seinere år fått økende 

interesse innenfor internasjonal 

klimaforskning (GTOS; WMOrapport 

1997). Et 3-årig 

EU-prosjekt kalt PACE (Permafrost 

and Climate in Europe) 

kom i gang i desember 1997. Sju 

land deltok, Norge var ett av 

dem. Det ble boret sju over 100 

meter dype hull i permafrosten 

i utvalgte fjellområder fra Svalbard 

i nord til Spania i sør. Alle 

hullene ble ens instru mentert 

for systematiske temperaturmålinger 

på kort og lang sikt. 

Formålet er å overvåke temperaturendringer 

i perma frosten. 

Målingene gir også grunnlag 

for rekonstruksjon av klima endringer 

i Europas fjell områder i 

den seinere tid og for langsiktige 

klimastudier. Univers itetet i 

Oslo, Meteoro logisk institutt, 

Universitets studiene på Svalbard 

(UNIS) og Norges geotekniske 

institutt (NGI) var 

engasjert i prosjektet. 

Klimaindikator 

I permafrosten er det ingen 

sirkulasjon av grunnvann som 

forstyrrer temperaturgangen i 

bakken. Den geotermiske profilen, 

som angir temperaturendringene 

mot dypet, bestemmes 

av varmestrømmen fra 

jordas indre og av temperaturen 

på jordas overflate. Idealisert 

sett, med ensartet berggrunn 

og stabil overflatetemperatur, 

øker temperaturen lineært med 

dypet, normalt 0,02-0,03 O C per 

meter. Årlige temperaturvariasjon 

er på bakkeoverflaten forplanter 

seg som temperaturbølger 

nedover i bakken. Disse 

bølgene forsinkes og samtidig 

dempes mot dypet. Derfor er 

bakken på ca. 5-10 meter dyp 

varmest midtvinters (Figur 2). 

Ved 15-20 meters dyp er de 

årlige temperaturvariasjonene 

utjevnet. Temperaturvariasjoner 

på bakkeoverflaten for et lengre 

tidsrom vil forplante seg som 

temperaturbølger til større dyp 

og dermed kunne endre formen 

på den geotermiske profilen. 

Dybden som en temperaturbølge 

befinner seg på i den 

geotermiske profilen, angir tiden 

bølgen har brukt fra den oppstod 

på bakkeoverflaten. Stedets 

temperaturutvikling lar seg 

således rekonstruere. Det dreier 

seg her kun om overflatetemperaturen, 

med andre ord 

bare én klimaparameter i motsetning 

til det som er tilfellet 

med mange andre typer av 

såkalte proxydata, for eksempel 

de mer brukte bremålingene. 

Disse målingene viser resultatet 

av to forskjellige parametere, 

både vinternedbøren og sommertemperaturen. 

Temperaturmålinger i borehull 

i permafrost angir på en 

enkel måte stedets nåværende 

og tidligere årstemperatur uten 

bruk av lange meteorologiske 

måleserier. Et borehull på 100 

meters dyp i permafrost inneholder 

temperaturdata som 

gjenspeiler temperaturen på 

bakkeoverflaten 50-100 år 

tilbake i tid. 

Pågående klimaendringer 

skap er en ubalansert varmefluks 

på jordoverflaten som tilsvarer 

om lag 1 prosent av den årlige 

netto strålingsbalansen. Endring 

er av en slik størrelsesorden 

kan være svært vanskelig å 

måle på ordinært vis. I bakken, 

derimot, er den ubalanserte 

klima tiske varmefluksen om lag 

tre ganger så stor som varmefluksen 

fra jordas indre (Lachenbruch 

m.fl. 1986). I bakken gir 

dette et tydelig klimasignal som 

kan gjen kjennes i temperaturmålinger 

i borehull i permafrost. 

Permafrosten er blitt varmere 

PACE-borehullene i de nordlige 

områdene av Europa er lokalisert 

ved Janssonhaugen i 

Advent dalen på Svalbard, på 

Tarfalaryggen i svensk Lappland 

og på Juvvasshøe i Jotunheimen 

(Sollid m. fl. 2000). Dette er 

første gang det i Norge og 

i Sverige er laget dype hull 

i permafrosten med sikte på 

klimastudier. En rekonstruksjon 

ut fra borehulldata av overflatetemperaturen 

på Janssonhaugen, 

Svalbard, indikerer en 

temperaturstigning på 1,0-2,0 

O 

C (Figur 3a) i løpet av de siste 

60-80 år (Isaksen m. fl. 2000). 

Temperaturanalysene fra 

borehullet på Juvvasshøe indikerer 

en temperaturstigning på 

0,5-1,0 O C de siste 20-40 år 

(Figur 3b) (Isaksen m. fl. 2001). 

Den nærmeste meteorologiske 

stasjonen til Janssonhaugen som 

har lange måleserier, er Svalbard 

lufthavn, Longyearbyen. Her 

er en homogen temperaturserie 

konstruert tilbake til 1912 

(Førland m. fl. 1997). Serien 

viser at lufttemperaturen økte 

med om lag 4 O C fra 1912 og 

fram til slutten av 1930 årene. 

Forts. neste side 

Hva er permafrost? 

2 

0 

1,2 m 

Permafrost er definert som frost i bakken året 

rundt. Dersom sommervarmen i et område ikke 

greier å fjerne vinterkulden i bakken, vil det dannes 

permafrost på stedet. Om sommeren smelter det 

øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive 

laget, som i dybde varierer i ulike områder fra 0,5 til 

5 meter. Det aktive laget smelter og fryser hvert år. 

Om lag en firedel av jordas landoverflate har i dag 

permafrost (Figur 1). Den finnes først og fremst i 

polare strøk, men også i høyfjellsområder på lavere 

breddegrader. 

Bakketemperatur ( O C) 

-2 

-4 

-6 

-8 

-10 

-12 

-14 

4,0 m 

9,0 m 15,0 m 

-16 

0 5 036 067 098 120150180210240270300330360390420450480510540570600630660690720750780810 

9 10 11 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 2 3 4 5 6 7 

1998 1999 2000 

Figur 2. Fire utvalgte temperaturserier over 26 måneder fra ulike dyp i et borehull i permafrost på 

Janssonhaugen, Svalbard. Legg merke til hvordan temperatursignalet fra bakkeoverflaten dempes og 

forsinkes med dypet. Sesongvariasjoner er utjevnet ved 15-20 meters dyp. Ved temperaturmålinger i slike dyp 

kan endringer i energibalansen ved bakkeoverflaten overvåkes med en tidsoppløsning på 5-10 år. På større 

dyp i permafrosten bevares langtidstrendene av temperaturen på bakkeoverflaten (Figur 3). 


Meteorologisk stasjon i 

tilknytning til et 129 

meter dypt borehull i 

permafrost på Juvvasshøe 

(61°40´32´´N, 

08°22´04´´Ø, 1894 m o.h.), 

Jotunheimen, sørlige 

Norge. I borehullet måles 

temperaturen 

kontinuerlig hver 6 time 

i 36 ulike nivåer. Toppen 

av bore hullet ses i nedre 

bildekant . 

Foto: K. Isaksen 

Temperaturen sank ca. 2,5 O C fram til midten 

av 1960 årene for så igjen å øke med om lag 

2 O C i tidsrommet fram til i dag. Den lineære 

trenden for hele perioden 1912-1999 viser en 

A) B) 

Bakketemperatur ( o C ) 

-8 -7 -6 -5 -4 -3 

0 

Dyp (m) 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

70 

80 

90 

100 

Temperatursensor 

temperaturøkning på ca. 1,2 O C. 

Lufttemperaturutviklingen målt ved 

meteorologiske stasjoner i regionen rundt 

Juvvasshøe i 1900 årene, viser i hovedsak 

Bakketemperatur ( o C ) 

-5 -4 -3 -2 -1 0 

0 

Figur 3. Årstemperaturprofilene i permafrost for år 2000 fra Janssonhaugen (3A) og Juvvasshøe (3B). Tempertursensorenes 

dyp er avmerket. Figurene viser at år 2000 har vært særdeles varmt på begge stedene. Endringer av årstemperaturen på 

bakkeoverflaten over tid endrer temperaturprofilen mot dypet. Den stiplede linjen er en ekstrapolasjon av temperaturprofilen 

fra de dypeste 30 meter av borehullene. Temperaturprofilene viser en tydelig avbøyning mot overflaten fra om lag 60-70 

meters dyp, jfr. det grå feltet. Avbøyningen er et resultat av en oppvarming av permafrosten. På Janssonhaugen er 

oppvarmingen 1,0-2,0 °C de siste 60-80 år og på Juvvasshøe 0,5-1,0 °C de siste 20-40 år. 

Dyp (m) 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

70 

80 

90 

100 

110 

120 

130 

Temperatursensor 

den samme trenden som på Svalbard, men 

med mindre svingninger. Lufttemp era turen 

steg med 1,1-1,3 O C fra begynnelsen av 

1900 fram til 1930 årene og sank med 

0,8-1,0 O C fram til midten av 1960 årene, 

for så igjen øke med 0,7-0,9 O C fram til i 

dag. Det er store variasjoner i årstemperaturen 

fra år til år ved de meteorologiske 

stasjonene, spesielt på Svalbard. Ved en 

trendanalyse kan de store variasjonene 

fra år til år skape usikkerhet i resultatet. 

Permafrosten derimot fungerer som et 

ypperlig filter som kun bevarer langtids 

trendene av temperaturen på bakkeoverflaten. 

Disse borehullsdataene er derfor 

et verdifullt supplement til mer tradisjonelle 

klima studier. Borehullene er lokalisert på 

utvalgte steder for å minimalisere påvirkningen 

på bakketemperaturen fra uønskede 

og ikke-klimatiske kilder, for eksempel 

gruvdedrift. 

Temperaturobservasjoner i borehull i 

permafrost er velegnet til å overvåke den 

nåværende og den framtidige klima utviklingen. 

Sammenliknende studier mell om 

ulike områder vil i framtiden kunne gi unik 

klimainformasjon. 

Referanser 

• Blikra, L.H., Anda, E. og Longva, O. 1999. 

Fjellskredprosjektet i Møre og Romsdal: 

status og planer. NGU rapport; 99.120. 

21s. 

• Førland, E.J., Hanssen-Bauer, I. og Nordli, 

P.Ø. 1997. Climate statistics & longterm 

series of temperature and precipitation at 


Svalbard and Jan Mayen. DNMI 

rapport, No. 21/97 Klima. 

• Heggem, E.S.F., Juliussen, H. 

og Etzelmüller, B. innsendt. 

Mountain perma frost in the Sølen 

massif, Central-Eastern Norway. 

Konferanseartikkel til den åttende 

internasjonale permafrost 

konferansen, Zurich 2003. 

• Isaksen, K., Vonder Mühll, D., 

Gubler, H., Kohl, T., og Sollid, J.L. 

2000. Ground surface temperature 

reconstruction based on data from 

a deep borehole in permafrost at 

Janssonhaugen, Svalbard. Annals 

of Glaciology 31, 287-294. 

• Isaksen, K., Holmlund, P., Sollid, 

J.L., og Harris, C. 2001. Three 

deep alpine-permafrost boreholes 

in Svalbard and Scandinavia. 

Permafrost and Periglacial 

Processes 12, 13-25. 

• Isaksen, K., Hauck, C., 

Gudevang, E., Ødegård, R.S., 

Sollid, J.L. 2002. Mountain 

permafrost distribution in 

Dovrefjell and Jotunheimen, 

southern Norway, based on BTS 

and DC resistivity tomography 

data. Norsk Geografisk Tidsskrift 

56, 122-136. 

• Lachenbruch, A. H. og Marshall, 

B. V. 1986. Changing climate: 

Geothermal evidence from 

permafrost in the Alaskan Arctic. 

Science 234, 689-696. 

• Liestøl, O. 1976. Pingos, springs 

and permafrost in Spitsbergen. I 

Norsk Polarinstitutts Årbok 1975, 

7-29. 

• Sollid, J.L., Holmlund, P., Isaksen, 

K., og Harris, C. 2000. Deep 

permafrost boreholes in western 

Svalbard, northern Sweden and 

southern Norway. Norsk 

Geografisk Tidsskrift 54, 186-191. 

• Ødegård, R. S., Hoelzle, M., 

Johansen, K. V. og Sollid, J. L. 

1996. Permafrost mapping and 

prospecting in southern Norway. 

Norsk Geografisk Tidsskrift 50, 

41-53. 

• World Meteorological Organization 

(WMO). 1997. Global 

Climate Observing System: 

GCOS/GTOS Plan for terrestrial 

climate-related obser vations, 

Version 2.0. GCOS-32, WMO/ 

TD-No. 796, UNEP/DEIA/ 

TR97-7, WMO, Genève, Sveits, 

130 s. 

Økt satsing på 

effekter av 



Det nye forskningsprogrammet KlimaEffekter skal 

øke Forskningsrådets innsats på effekter av og 

tilpasninger til klimaendringer. 

Forskningsprogrammet starter opp i 2003 

og skal etter planen gå over ti år. 

Programmet skal fokusere på viktige virkninger 

av klimaendringer i Norge (inkludert 

norsk Arktis) og nærliggende havområder. 

Primærnæringene 

- Programmet vil støtte forskning knyttet 

til enkelte næringssektorer, med hoved vekt 

på primærnæringene fiske og havbruk, 

landbruk og skogbruk, forteller Knut H. 

Alfsen, forskningsdirektør ved Institutt for 

energiteknikk og leder for programstyret. 

Nødvendig grunnleggende naturvitenskapelig 

og samfunnsvitenskapelig forskning 

kan også få støtte. Det vil i tillegg 

bli lagt stor vekt på å styrke tverrfaglige 

studier der virkninger av klimaendringer 

sees i sammenheng med andre viktige 

endringsprosesser i samfunnet. Målet er 

å bringe frem en helhetlig forståelse 

av klimaendringers betydning for ulike 

lokalsamfunn. 

Arktiske strøk 

Virksomhet knyttet til effekter av klimaendringer 

under flere andre forskningsprogrammer 

legges inn under det nye 

programmet. Blant annet vil hele det 

nyetablerte ARKTØK (Effekter av klimaendringer 

på arktiske økosystemer) inngå i 

programmet. 

- Programmets endelige profil og aktivitet 

vil være avhengig av hvilke finans ierings 

parter som kommer med. Forskningsprogrammet 

inngår som en del av den 

samlede klimaforskningsinnsatsen som også 

omfatter forskningsprogrammet KlimaProg 

og den nye satsingen Polar Klimaforskning, 

opplyser Alfsen. 

Knut H. Alfsen, 

forskningsdirektør, IFE og 

programleder for 

forskningsprogrammet 

KlimaEffekter. 

Programmets nettside: 

http://program.forskningsradet.no/klimaeffekter/ 


Vulkan gir svar 

om klima 

Avkjøling etter vulkanutbrudd synes å bekrefte at dagens klima modeller 

beregner vanndampens forsterkende virkning noenlunde riktig. 


Vanndamp spiller en betydelig 

rolle for drivhuseffekten og 

global oppvarming, men det har 

stått strid om hvor gode dagens 

modeller er på dette punktet. 

Vanndamp er den gassen som 

bidrar mest til den totale drivhuseffekten. 

Ved økt temperatur 

kan lufta inneholde mer vanndamp. 

Det er vanlig antatt at 

dette gir en stor positiv tilbakekoplingseffekt, 

det vil si at 

dersom utslipp av drivhusgasser 

som CO 2 

og CH 4 

gir temperaturøkning, 

vil økt innhold av 

vanndamp føre til en betydelig 

ytterlig økning i temperaturen. 

Enkelte forskere, den mest 

kjente er vel R. S. Lindzen, 

har stilt spørsmålstegn ved 

størrelsen av og til og med 

for tegnet på denne tilbakekoblingseffekten. 

Ved vulkanutbrudd slynges det ut store mengder svoveloksider som fører til en global avkjøling. Bildet er fra vulkanen Etna i Italia. 

Foto: NOAA 

Pinatubo-vulkanen 

Det har vært gjort forsøk på 

å bestemme tilbakekoplingen 

bedre ved å studere variasjoner 

i temperatur og vanndampinnhold 

i atmosfæren for eksempel 

med årstidene. Det er 

imidlertid stor forskjell på 

endring er på grunn av drivhuseffekten 

og slike variasjoner. I 

en artikkel i tidsskriftet Science 

nylig beskriver Soden og medarbeidere 

en bedre måte å 

studere virkningen av vanndamp 

på. De har sett på 

klima endringen som fulgte etter 

det store vulkanutbruddet på 

Filippinene (Pinatubo) i 1991. 

Ved vulkanutbrudd slynges det 

ut store mengder svoveloksider 

som fører til dannelse av sulfataerosoler 

i atmosfæren. Disse 

spres raskt og fører til en global 

avkjøling. Den maksimale 

avkjølingen inntraff ca 18 måneder 

etter utbruddet og var på 

omtrent 0,5 ºC. Samtidig var det 

en 3 % reduksjon i vanndampmengden 

i atmos færen. 

Soden og medarbeidere 

be nyttet en avansert (GCM) 

modell og fant at den gir en 

reduksjon i vanndampinnholdet 

i atmosfæren og en avkjøling 

i god overensstemmelse med 

observasjoner. For å se hva 

denne reduksjonen i vanndamp 

betydde for temperaturen, ble 

modellen først kjørt på vanlig 

måte med tilbakekopling fra 

vanndamp for perioden juni 

1991 til desember 1995. Deretter 

ble modellen endret slik 

at vanndampendringen ikke 

påvirket temperaturen. Dette er 

urealistisk, men er interessant 

for sammenlikningens skyld. 

Med tilbakekopling ga modellen 

en midlere avkjøling på 0,31 ºC 

i meget god overensstemmelse 

med observasjoner. Uten tilbakekopling 

ble avkjølingen betydelig 

mindre enn observert, bare 0,19 

ºC. 

Damp forsterker oppvarming 

For å reprodusere observasjonene 

etter dette vulkanutbruddet, 

må altså vanndamp stå for en 

betydelig positiv (forsterkende) 

tilbakekopling. Dette styrker 

den vanlige oppfatningen av 

drivhusgassutslippenes betydning 

for temperaturen. Noe 

endelig svar kan en imidlertid 

ikke si dette er, til det er 

virkningen av vulkanutbrudd på 

strålingsbalansen for forskjellige 

fra den som forårsakes av utslipp 

av drivhusgasser. 

Referanser 

• B. J. Soden og medarbeidere. 

Global cooling after the 

eruption of Mount Pinatubo: A 

test of climate feedback by water 

vapor. Science, 296 (2002), 

727-730. 

• A. D. Del Genio. The dust 

settles on water vapor feedback. 

Science, 296, 665-666. 


Hvor blir det av 

CO 2 

-utslippene? 

Ny studie tyder på at variasjon i nedbørmengden kan forklare 

mye av endringene i vegetasjonens CO 2 

-opptak. 


Det har vært gjort mye arbeid for å klarlegge 

hvor det blir av menneskeskapte utslipp 

av karbondioksid (CO 2 

), som nå er på 

mer enn 6 milliarder tonn karbon per 

år, hovedsakelig fra forbrenning av fossilt 

brensel (se for eksempel Cicerone 1-2001). 

Det er klart at økningen i CO 2 

-innholdet 

i atmosfæren svarer til omtrent halvparten 

av dette. Videre tar havet opp noe under 

2 milliarder tonn per år. Resten (ca 1,5 

milliarder tonn) må tas opp av ulike 

økosystemer på land, men hvor dette 

skjer er uklart. Ifølge rapporten fra FNs 

klimapanel har det vært en stor økning i 

dette opptaket fra perioden 1980 – 1989 og 

til perioden 1990 – 1999. Det er viktig å få 

bedre forståelse av hvordan økosystemene 

bidrar til utslipp og opptak av CO 2 

, og 

hvordan disse kilder og sluk varierer over 

tid, blant annet for bedre å kunne beregne 

virkningene av fremtidige utslipp. 

Tropene 

Avskogning i tropene er en betydelig kilde 

til CO 2 

, men det er også opptak i disse 

områdene slik at nettobidraget er usikkert. 

Richey og medarbeidere påpeker i en nylig 

publisert artikkel at elver og våtmarker i 

tropene er en betydelig større kilde enn 

antatt. De fant at netto årlige utslipp 

til atmosfæren fra slike økosystemer i 

Amazonas området er på omkring 0,5 

milliarder tonn karbon. Totalt anslår de et 

årlig netto utslipp fra elver og våtmarker 

i tropene til omtrent 0,9 milliarder tonn. 

Dette styrker oppfatningen at tropiske 

områder sannsynligvis er en netto kilde 

til CO 2 

, noe som stemmer med modellberegninger 

av Gurney og medarbeidere. 

Det må altså være andre landområder 

som står for CO 2 

-opptaket. Et arbeid 

av Lucht og medarbeidere viser, ikke 

overraskende, økt vekst med økt temperatur, 

så temperaturøkningen kan være noe av 

forklaringen på det økte opptaket i senere 

år. En annen faktor som i forbausende grad 

har vært oversett, er økt nedbør i mange 

områder. 

Nedbør viktig 

Nemani og medarbeidere studerte trender 

i temperatur, nedbør og vegetasjonsdata i 

USA i det 20ende århundret med hovedvekt 

på perioden 1950 - 1993. De fant en høy 

grad av samvariasjon mellom nedbør og 

plantevekst og konkluderte med at omtrent 

2/3 av den observerte vekstøkningen i 

perioden (som var ca 14 %) skyldtes økt 

nedbør. Gjødsling på grunn av økt CO 2 

- 

konsentrasjon i atmosfæren og økt tilførsel 

av såkalt reaktivt nitrogen så også ut til å 

spille en viss rolle. Lovett, som omtaler dette 

arbeidet i Science, påpeker at resultatene 

ikke bare har betydning for forståelsen av 

karbonbudsjettet, men også for vurdering 

av skogplanting som tiltak for å begrense 

økningen av CO 2 

i atmosfæren. Trær i 


er professor ved Kjemisk Insittutt, UiO og professor 

(20 % stilling) ved CICERO Senter for klimaforskning 


områder der det er fare for mindre nedbør i 

fremtiden kan bli lite effektive karbonsluk, 

mens i områder som får mer nedbør, kan 

altså CO 2 

-opptaket øke. 

Referanser 

• R. A. Lovett, Rain might be leading carbon 

sink factor. Science, 296 (2002) 1787. 

• W. Lucht og medarbeidere, Climate control 

of the high-latitude vegetation greening 

trend and Pinatubo effect. Science, 296 

(2002), 1687-1689. 

• K. R. Gurney og medarbeidere. Towards 

robust regional estimates of CO 2 

sources 

and sinks using atmospheric transport 

models. Nature, 415 (2002), 628-630. 

• R. Nemani og medarbeidere. Recent trends 

in hydrological balance have enhanced the 

terrestrial carbon sink in the United States. 

Geophys. Research Letters, 28 May 2002. 

• J. E. Richey og medarbeidere. Outgassing 

from Amazonian rivers and wetlands as a 

large tropical source of atmospheric CO 2 

. 

Nature, 416 (2002), 617-620. 


Frivillige organisasjoner vil 

påvirke Brasils klimapolitikk 

Frivillige organisasjoner i Brasil er ikke fornøyd med hvordan 

myndighetene takler sentrale spørsmål i klimapolitikken som 

sammenhengen mellom avskoging og klimaendringer. Nå vil 

de på banen for å påvirke myndighetene. 

Lars Otto Næss og Ane Schjolden 

Tradisjonelt har brasilianske frivillige 

organisasjoner (NGOer) hatt relativt liten 

innflytelse på landets klimapolitikk. 

Mangelfull profesjonalisering, svak organisasjon, 

små økonomiske ressurser og motvilje 

i deler av byråkratiet er forhold 

som har begrenset påvirkningskraften. I 

klimadebatten mangler NGOene også grundige 

kunnskaper og engasjement. Men i 

det siste har interessen for klima økt blant 

brasilianske NGOer, og 26 organisasjoner 

gikk i mars i år sammen om å stifte 

nettverket Observatório do Clima – 

“klimaobservatoriet”. 

Klimaobservatoriet har som mål å kunne 

påvirke brasilianske myndigheter når de 

bestemmer hva slags posisjon Brasil skal 

ha i klimaforhandlingene og hva slags 

virkemidler som skal tas i bruk i nasjonal 

klimapolitikk. Blant annet vil de jobbe 

for å øke oppmerksomheten om koblinger 

mellom avskoging og klima. Dette er et viktig 

– og kontroversielt – tema i debatten, både 

i Brasil og internasjonalt. IPAM (Instituto 

de Pesquisa Ambiental da Amazônia), et 

uavhengig forskingsinstitutt i Nord-Brasil, 




(l.o.naess@cicero.uio.no). 

Ane Schjolden 



(ane.schjolden@cicero.uio.no). 

Kvegdrift er en viktig årsak til avskoging i Brasil. Avskoging er anslått til å være årsaken bak 2/3 av Brasils årlige klimagassutslipp . 

anslår at avskoging utgjør så mye som 200 

millioner tonn karbon per år, to tredjedeler 

av Brasils samlede utslipp av klimagasser. 

Dette tilsvarer ca. 2.5 prosent av globale 

karbonutslipp. 

Brasilianske myndigheter er imot å 

bruke skogtiltak som en metode for å 

redusere klimautslippene i forhold til 

Kyotoprotokollen. Mange NGOer i landet 

har imidlertid et annet syn. De ser på 

skogvern – først og fremst i form av 

redusert avskoging i Amazonas – som en 

viktig mulighet for land som Brasil til å 

redusere klimautslippene sine. Samtidig ser 

de mulighetene i at et fokus på klimagevinster 

kan fremme en mer bære kraftig 

skogforvaltning, som ikke minst vil være til 

Foto: Ane Schjolden 

nytte for lokal- og urbefolkningsgrupper. (Se 

“the Belém manifesto” på www.ipam.org.br/ 

polamb/manbelemen.htm) 

- Vi har kommet for seint inn i debatten, 

og har så langt ikke klart å påvirke 

myndighetenes posisjoner omkring skog 

i Kyotoprotokollen, sier Paulo Moutinho 

fra IPAM. Dette kan bli vanskelig også 

framover, ifølge Professor Eduardo Viola 

ved Universitetet i Brasília. Viola er statsviter 

og ekspert på Brasils miljøpolitikk. Han 

viser til den politiske motstanden blant 

brasilianske myndigheter mot å akseptere 

at IPAM og andre organisasjoner legger 

slikt vekt på utslippene fra avskoging i 

Amazonas. 

Paulo Moutinho legger vekt på at 


myndighetene må vise hvordan 

de har beregnet de nasjonale 

utslippene av klima gasser, som 

de har forpliktet seg til å 

rapportere til Klimakonvensjonen 

(planlagt presentert 

i august 2002). Særlig gjelder 

dette beregningene for utslipp 

fra avskoging og skogbranner. 

Nettverket vil også jobbe aktivt 

for at denne informasjonen blir 

spredd til samfunnet forøvrig. 

Videre vil nettverket prøve å 

få til en bredere debatt omkring 

Brasils energi politikk, og hvordan 

endringer i denne vil påvirke 

klimautslippene i landet. 

– I Brasil har vi en paradoksal 

situasjon, sier Moutinho. – I tale 

støtter regjeringen økt satsing 

på fornybar energi, men i 

praksis, som for eksempel under 

energikrisen nylig, stimulerer 

regjeringen til økt bruk av 

kull- og gassbasert elektrisitet, 

som igjen fører til økte klimagassutslipp. 

Vern av skog er en viktig sak for NGOene i Klimaobservatoriet. 


Bredere deltagelse 

Også myndighetene i Brasil har 

sett behovet for å øke kommunikasjonen 

med NGOene i 

klima spørsmålet. De åpnet derfor 

tidligere i år et Klimaforum 

(Fórum Brasileiro de Mudanças 

Climáticas) ledet av Brasils 

presi dent. Her diskuterer frivillige 

organisasjoner og sentrale 

mini stre i regjeringen ulike 

initia tiver fra myndighetenes 

side (For mer informasjon se 

http://www.forumclimabr.org.br/). 

Klimaobservatoriet er på sin 

side opptatt av å få flere NGOer 

på banen i klimadebatten, for 

deretter å kunne påvirke myndig 

hetene. For å greie dette 

foku serer de på informasjonsspredning 

og kunnskapsoppbygging 

i forhold til aktuelle 

klimaspørsmål. 

- Det er et stort behov for 

bevisstgjøring og kompetanseoppbygging 

på klima i Brasil, 

sier en av koordinatorene, 

Rachel Biderman fra IPSUS 

(Instituto Pró-Sustenabilidade) 

i São Paulo. En av de første 

aktivitetene til nettverket var 

derfor et kurs for 70 frivillige 

organisasjoner i São Paulo, hvor 

temaene avskoging, bærekraftig 

utvikling, biologisk mangfold 

og utslipp ble koblet til 

klimaspørsmålet. 

Det er også viktig å få til en 

bredere deltagelse fra frivillige 

organisasjoner, både tematisk 

og geografisk. Tradisjonelt er det 

organisasjoner som jobber med 

spørsmål knyttet til avskoging 

som har vært mest aktive. 

Nettverket håper å kunne bringe 

inn organisasjoner som også 

jobber med spørsmål som 

forurensning i urbane strøk, 

helse og andre spørsmål. – Vi 

har klart å få med noen få, 

men vi måtte kjempe hardt for å 

finne dem, sier Biderman. Hun 

sier at mange fortsatt føler at 

klima er noe som ikke angår 

dem, og hun tror det fortsatt 

er et stykke igjen til mange 


Brasil og klimaendringer 

• Status i klimaforhandlingene: 

Utenfor Annex I-landene under 

klimakonvensjonen (ratifisert 1992). 

Har undertegnet Kyoto-protokollen 

(April, 1998). 

• Utslipp: Brasils karbonutslipp er 

relativt høye i forhold til landene 

omkring, men karbonintensiteten – 

mengden karbonutslipp per dollar GDP, 

er lav. I 2000 ble karbonintensiteten 

anslått til 0,15 tonn karbon. 

• Utslipp fra energisektoren 

(2000E): 95,1 millioner tonn karbon 

(i overkant av· 1 % av globale 

karbonutslipp) 

• Per capita utslipp fra 

energisektoren (2000E): 0,57 tonn 

karbon (USA har et per capita-utslipp 

på 5,7 tonn karbon) 

• Skogrelaterte karbonutslipp: 

Avskoging i Amazonas utgjør alene 

omkring 200 millioner tonn karbon (ca. 

2.5 % av globale utslipp) årlig. Dette 

utgjør hele to tredjedeler av Brasils 

samlede utslipp. 

(Kilder: Energy Information 

Administration, www.eia.doe.gov/ 

emeu/cabs/brazil.html og IPAM, 

http://www.ipam.org.br/) 

Observatório do Clima: 

klimanettverk i Brasil 

• Nettverk bestående av (til nå) 26 frivillige organisasjoner i Brasil 

• Opprettet mars 2002 

Viktigste aktiviteter: 

• Kompetansebygging blant frivillige organisasjoner omkring 

klimaspørsmålet 

• Fremme deltagelsen til frivillige organisasjoner i klimadebatten 

i Brasil 

• Deltagelse i forskning og vitenskapelig debatt 

• Deltagelse i diskusjonen om kriterier og indikatorer for 

gjennomføring av prosjekter under den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) i Kyotoprotokollen 

(Kilde: http://www.amazonia.org.br/noticias/ 

noticia.cfm?id=9271) 


organisasjoner ser hvorfor klima er relevant 

for arbeidet de driver. 

Klimanettverket bidrar også til en bedre 

regional dekning av synspunkter fra frivillige 

organisasjoner. 

– Tidligere kom de fleste synspunktene 

fra Sør-Brasil, særlig São Paulo, sier Paulo 

Moutinho. – Nettverket gjør at alle deler av 

landet blir hørt. De til nå 26 medlemmene i 

nettverket har sitt utspring fra alle deler av 

Brasil. 

Kontaktpersoner for klimanettverket: 

• Paulo Moutinho - Instituto de Pesquisa 

Ambiental da Amazônia - IPAM; Belém; 

email: moutinho@amazon.com.br. 

Hjemmeside: www.ipam.org.br 

• Rachel Biderman - Instituto 

Pró-Sustentabilidade; São Paulo; 

email: biderman@uol.com.br. 

Hjemmeside: www.ipsus.org.br 

• Alexandra Andrade - Sociedade de 

Pesquisa em Vida Selvagem (SPVS); 

Curitiba; 

email: estrela@spvs.org.br 

• Mario Monzoni - Amigos da Terra 

- Amazonia Brasileira; São Paulo; 

email: mmonzoni@amazonia.org.br 

Brende stopper 

CO 2 

-forsøk i Norskehavet 

Miljøverndepartementet har valgt å stoppe forskningsprosjektet som skulle undersøke om det 

er fysisk mulig og økologisk forsvarlig å slippe ut CO 2 

i verdenshavene. 


– Slik deponering kan være i strid med 

dagens internasjonale regler for havmiljøområdet, 

sier miljøvernminister Børge 

Brende. 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 

skulle etter planen starte opp forskningsprosjektet 

tidlig i høst. Ved å dumpe 5,4 

tonn CO 2 

i Norskehavet, skulle effekten på 

det marine miljøet undersøkes. Prosjektet 

skulle også gi svar på hvordan CO 2 

løser seg 

opp i havvannet under stort trykk og hvor 

raskt det sprer seg med havstrømmene. 

Etter en høringsrunde, hvor blant annet 

Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag 

ikke hadde innvendinger mot et 

begrenset utslipp, men hvor enkelte miljøorga 

nisasjoner var kritiske, valgte Statens 

Forurensingstilsyn (SFT) å godkjenne prosjektet. 

Begrunnelsen fra SFT var at utslippet 





var begrenset og ikke kunne forventes å 

medføre nevneverdig skade eller ulempe. 

Klage fra miljøorganisasjoner 

Miljøorganisasjonene WWF-Norge og 

Greenpeace Norden klaget på utslippstillatelsen 

fra SFT. 

WWF Norge mener at CO 2 

-dumping i 

havet er uforenlig med både fornuftig klimapolitikk 

og ansvarlig havmiljøforvaltning. 

- Slik dumping vil være i strid med 

viktige miljøkonvensjoner, ha uforutsigbare 

effekter på havmiljøet og skape en mulig 

klimabombe for våre etterkommere, skriver 

de i sin klage til SFT-vedtaket. 

Symbolpolitikk 

Peter M. Haugan, professor i oseanografi 

ved Geofysisk institutt, UiB mener at 

slike undersøkelser er nødvendig for at 

politikerne skal få et bedre kunnskapsgrunnlag 

for sine avgjørelser. 

- Et nei til dette eksperimentet ville være 

gammeldags sektor- og symbolpolitikk der 

man fokuserer på de lokale problemene 

og overser de globale, skriver han i et 

leserinnlegg i Aftenposten. 

Politisk avgjørelse 

SFT mente at klagene fra miljøorganisasjonene 

ikke inneholdt nye momenter, og 

opprettholdt godkjenningen av forskningsprosjektet. 

Siden klagene var av mer 

politisk art, og ikke gikk direkte mot 

utslippstillatelsen, valgte SFT å la Miljøverndepartementet 

ta den endelige avgjørelsen. 

Rettslig avklaring 

I vurderingen fra Miljøverndepartementet, 

som valgte å stoppe prosjektet, ble det lagt 

vekt på at slik deponering av CO 2 

har 

vært lite drøftet i berørte internasjonale 

havmiljøkonvensjoner. 

- Etter Miljøverndepartementets mening 

må bruken av dype havområder som mulig 

framtidig deponeringsplass for CO 2 

først 

gjennomdrøftes internasjonalt og avklares 

rettslig, skriver Miljøverndepartementet i 

en pressemelding. 

Det er blant annet uklart om CO 2 

regnes 

som industriavfall, og om CO 2 

-deponering i 

havet dermed rammes av dumpeforbudene 

i de internasjonale konvensjonene om 

havmiljøet. 

Den juridiske arbeidsgruppen under 

OSPAR-konvensjonen vil foreta en nærmere 

vurdering av de ulike problemstillingene 

knyttet til mulig deponering av CO 2 

i havet. 

Denne vurderingen vil ventelig foreligge 

til det neste kommisjonsmøtet som finner 

sted i juni 2003. Først etter at en slik 

avklaring er gjort, kan det være aktuelt for 

Miljøverndepartementet å åpne for CO 2 

- 

deponering i havet. 


- Stråling forklarer ikke 

oppvarming 

Målingene av jordas skydekke er forlenget med seks år. 

Tallene svekker tanken om at sola står bak de siste tiårenes 

oppvarming, sier en gruppe norske, danske og amerikanske 

forskere. 


Nye data svekker hypotesen om sol og klima 

som ble presentert i dokumentarfilmen 

”Kampen om klimaet”, som nylig gikk i 

reprise på NRK. Det skriver geofysiker Jón 

Egill Kristjánsson og tre forskerkolleger på 

side 16. i denne utgaven av Cicerone. 




(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no). 

Solstrålingen har ikke blitt kraftigere de siste 40-50 årene, og derfor kan ikke sammenhengen mellom solstråling og skydekke 

forklare oppvarmingen som er observert i denne perioden, mener Jón Egill Kristjánsson, geofysiker ved Universitetet i Oslo. 

Sol 

Det var den danske fysikeren Henrik 

Svensmark som noen år tilbake foreslo at 

klimaendringer kan utløses av variasjon i 

solaktiviteten, ved at den såkalte solvinden 

(magnetisk ladde partikler fra solas ytterste 

lag) påvirker mengden kosmisk stråling 

som når jorda. Dette kan i sin tur påvirke 

skydekket på jorda og dermed klimaet, 

mente Svensmark. 

Nå er måleseriene for jordas skydekke 

forlenget med seks nye år, slik at de dekker 

perioden juli 1983 til desember 1999. 

- Vi finner ingen tydelig sammenheng 

mellom skydekke og kosmisk stråling, sier 

Kristjánsson. 

Han er ekspert på skyenes rolle i 

klimasystemet, og tviler på at kosmisk 

stråling kan påvirke dannelsen av skyer. 

Men dataene dekker fortsatt bare én og en 

halv solsyklus, så det er fremdeles umulig 

å trekke sikre slutninger, presiseres det i 

artikkelen. 

Likevel legger Kristjánsson og kollegene 

vekt på at de ikke finner noen klar 

sammenheng mellom kosmisk stråling og 

sky dekke i tallmaterialet. Svensmarks hypotese 

har blant annet blitt begrunnet med en 

slik samvariasjon. Dessuten ser det snarere 

ut til at endringene i skydekket kommer 

før enn etter endringer i den kosmiske 

strålingen. 

Interessant 

Derimot viser de nye analysene en tydelig 

sammenheng mellom skydekket og 

mengden energi jorda mottar fra sola. 

Resultatet er interessant fordi det antyder 

en mekanisme for hvordan sola kan bidra 

til naturlig klimavariasjon. 

- Solstrålingen når et høydepunkt med 

omtrent elleve års mellomrom. Vi mener det 

blant annet fører til høyere havtemperatur, 

som gir mindre av de lave skyene som 

har særlig stor betydning for klimaet, sier 

Kristjánsson. 

Han mener grunnen til at noen 

undersøkelser har vist en sammenheng 

mellom kosmisk stråling og lave skyer, er at 

høydepunktet i solaktiviteten omtrent hvert 

ellevte år både fører til mindre kosmisk 

stråling til jorda og redusert skydekke på 

samme tid. Men det er altså energien fra sola 

som ligger bak variasjonene i skydekke. 

- Solstrålingen har ikke blitt kraftigere 

de siste 40-50 årene. Derfor kan ikke 

sammenhengen mellom solstråling og 

skydekke forklare oppvarmingen som er 

observert ved jordoverflaten i løpet av 

denne perioden, fastslår Kristjánsson. 

Analysen til de fire forskerne vil bli 

publisert i fagtidsskriftet Geophysical 

Research Letters. 


KLIMATEK 

CO 2 

kan bli en ressurs 

Klimagassen CO 2 

kan bli et produkt oljeselskapene er villige til 

å betale for. I et storstilt internasjonalt prosjekt undersøker de 

metoder for CO 2 

-fangst og lagring. 

Petter Haugneland og Ivar Areklett 

Ved produksjon av kraft fra fossile brensler, 

for eksempel fra naturgass i et gasskraftverk, 

dannes CO 2 

som et biprodukt. CO 2 

–fangst 

betyr at CO 2 

skilles ut fra prosessen, enten 

fra brenselet – såkalt dekarbonisering - 

eller fra eksosen, for deretter å lagres. Det 

internasjonale samarbeidsprosjektet CO 2 

Capture Project (CCP) undersøker hvordan 

man kan fange, frakte og lagre CO 2 

. I 

prosjektet deltar åtte oljeselskaper. Statoil 

koordinerer NorCap, som er den norske 

delen av CCP. 

Storskalaløsning 

Et av målene til CCP er å finne løsninger 

for transport og lagring av CO 2 

i geologiske 

formasjoner, eller tomme oljefelt. Dette 

er foreløpig den eneste storskalaløsningen 

for CO 2 

-håndtering som er tilgjengelig og 

akseptert. 

- Selv om hovedfokuset i CCP er på 

fangst av CO 2 

, er det viktig at vi samtidig 

tenker på hvor vi skal gjøre av det vi har 

fanget. Forskningen på området går ut på å 

kartlegge mulige lagringsalternativer. CCP 

er involvert i risikoanalyser av lagring i 

tomme oljefelt. Ønsker vi at CO 2 

-en vi 

pumper inn i et hull i havbunnen skal forbli 

der i tusener av år, så må vi være 

sikre på hva som skjer. Selv om man 

aldri kan være hundre prosent sikker, har 

man etter betydelig forskning på området, 

forventninger om at en slik lagringsmetode 

vil være sikker, forklarer prosjektleder 

Trude Sundset ved Statoil. 

Statoil vant nylig en internasjonal teknologi 

pris fra World Petroleum Congress for 

metoden de bruker for å lagre CO 2 

under 

havbunnen på Sleipner-feltet. 

Økt produksjon 

Om man i tillegg finner en metode for å 

injisere karbondioksid i reservoarer som 

fører til økt produksjon av olje og eventuelt 

gass, kan CO 2 

bli et produkt oljeselskapene 

er villig til å betale for, og ikke bare et 

avfallsprodukt. Med dagens teknologi kan 

man bare ta opp om lag halvparten av oljen 

som ligger i reservoarene. Om man kan få 

opp deler av oljen som ligger igjen, vil en 

del av merkostnadene med å fjerne CO 2 

fra 

eksosgass kunne tjenes inn. Ved å pumpe 

karbondioksid inn i reservoarene, presser 

man ut mer olje enn vanlig. Slike metoder 

er foreløpig ikke prøvd ut offshore, men 

i oljeproduksjon på land har man gjort 

forsøk i USA, Canada og Tyrkia. På 

oljefelt i Nordsjøen bruker man nå vann 

til trykkstøtte, men heller ikke dette er 

problemfritt. Det kan i enkelte felt være 

bedre å bruke CO 2 

, samtidig som man 

reduserer utslipp til atmosfæren. 

- Men ingen teknologi vil noen gang bli 

billigere enn å slippe ut CO 2 

til luft. Det vi 

jobber med er å senke terskelen for at renere 

teknologi skal tas i bruk. Samtidig må 

myndighetene etablere rammebetingelser 

for å få lønnsomhet i å bruke ren teknologi. 

Det viktigste er forutsigbarhet. Skiftende 

regjeringer, og dermed skiftende rammebetingelser, 

gjør det vanskelig å vite hvilke 

tiltak det vil være lønnsomt å satse på, 

fortsetter Sundset. 

Lovgivning 

CO 2 

kan lagres på flere måter hvorav lagring 

i geologiske formasjoner under havbunnen 

eller dypt i havet synes mest attraktive. For 

NorCap er som nevnt bare den førstnevnte 

metoden aktuell. I regi av Fridtjof Nansens 

Institutt har man i en rapport sett på 

KLIMATEK 









Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Petter Haugneland/ 

Ivar Areklett ved CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . 



KLIMATEK 

lovgiving rundt lagring av CO 2 

i under grunnen. Londonkonvensjonen, 

der bl.a. Norge 

er representert, står sentralt her. 

Et av punktene rapporten tar 

for seg er hvorvidt CO 2 

regnes 

som industriavfall eller ikke. 

- I Norge har man for 

eksempel lagret en million tonn 

CO 2 

per år i en dyp geologisk 

formasjon under havbunnen 

siden 1996 på Sleipner-feltet. 

Denne injeksjonen er selvfølgelig 

godkjent av norske 

myndigheter. Men i Londonkonvensjonen 

har temaet CO 2 

- 

deponering under havet vært 

drøftet uten at man har trukket 

noen konklusjon. Et annet 

problem med konvensjonen er 

at man ikke har skilt klart 

mellom lagring under havbunnen 

og utslipp av CO 2 

på 

store havdyp, forklarer Sundset. 

Transport 

Et av de andre prosjektene 

innenfor NorCap er studier 

av CO 2 

-transport utført av 

Reinertsen Engineering, Sintef 

og Institutt for energiteknikk 

(IFE). Her ser man på ulike 

sammensetninger og temperatur 

på for å kunne transportere og 

injisere på en optimal måte. 

Gjennom dette prosjektet er 

det også et mål å utfordre 

eksisterende praksis hvor man 

bruker kostbare løsninger som 

ekstrem tørking eller dyre 

materialer. Gode resultater fra 

prosjektet vil kunne gi betydelige 

besparelser i transporten av 

CO 2 

. 

- Utenfor CCP og NorCap 

er Statoil involvert i utvikling 

av skip for transport av CO 2 

. 

Transportstudiene vi gjør i CCP 

vil også være nyttige her. En 

løsning for transport på skip 

kan være det som gjør en CO 2 

- 

verdikjede gjennomførbar på 

kort sikt, mener Sundset. 

Ulike strategier 

Man kan forfølge en rekke 

mulige strategier for å redusere 

utslipp av klimagasser som 

bidrar til global oppvarming. 

For det første kan man utnytte 

allerede tilgjengelig energi 

bed re, man kan utvikle forny bare 

energikilder, handle utslippskvoter 

eller fjerne og lagre CO 2 

. 

Det er sistnevnte strategi CCP 

søker å bidra til. Samarbeidet 

innen CCP innebærer at deltakerne 

tar opp ulike aspekter 

innenfor fanging av CO 2 

slik 

at det samme ikke gjøres to 

ganger. 

- NorCap forsker utelukkende 

på teknologi knyttet 

til gasskraftverk, mens det i 

andre deler av CCP forskes på 

CO 2 

-fanging fra andre fossile 

brensler. Alle resultatene blir 

tilgjengelig for de øvrige deltakerne 

og alle selskapene får 

bruksrett på ny teknologi som 

kommer ut av prosjektet. Dermed 

får vi spisset innsatsen 

og ren teknologi vil raskere 

kunne komme i bruk, sier 

prosjektlederen. 

Midtveis i prosjekttiden 

Det prosjektet NorCap er kom 

m et lengst med, er Aker 

Kværners membran tekno logi 

for CO 2 

-fangst fra eksos gasser 

med Mitsubishis kjemikalier 

(omtalt i forrige nummer av 

Cicerone). 

- Vi er midtveis av prosjektperioden 

og har brukt mye tid 

for få forhandlet fram og satt 

ut alle kontraktene. I løpet av 

året og begynnelsen av neste 

år forventer vi å se mange 

spennende resultater, men det 

er enda for tidlig å si hvilke 

teknologier som vil vise størst 

potensial. 

Hovedmålet med prosjektene 

er å utvikle teknologi som 

kan gi en betydelig reduksjon 

av kostnader forbundet med 

fjerning av CO 2 

fra kraft- og 

varmegenerering fra fossile 

brensler med påfølgende lagring 

i geologiske formasjoner. Man 

håper å oppnå 50 prosent 

kostnadsreduksjon for ombygnin 

ger av kraftverk og 75 

prosent kostnadsreduksjon for 

nybygg. Sundset mener det er 

nødvendig med så ambisiøse 

mål. 

- Gjennom målsetningen 

tydeliggjør vi at det trengs store 

forbedringer på kostnadssiden 

for at det skal være mulig å 

realisere CO 2 

-fri gasskraft. Om 

grensen går ved akkurat 50 og 

75 prosent er vanskelig å si da 

det er stor usikkerhet knyttet 

både til inntektssiden gjennom 

bruk av CO 2 

for økt oljeutvinning 

og til klimapoli tiske 

virkemidler. Men prosjekter som 

legger opp til små forbedringer 

er det lite vits i, vi trenger 

forskning som satser høyt, sier 

Sundset. 

Figur 1. Illustrasjon av mulige kilder, transportmidler og avtak for CO 2 

i en kjedebetraktning. 

Millioner tonn CO 2 

12 Reduksjon ved energieffektivisering 

Reduksjon ved 

10 

elektrifisering fra nett 

Reduksjon ved 

CO 2-Injeksjon 

8 

CO 2-utslipp 

etter tiltak 

6 

4 

2 

0 

1990 

1992 

1994 

1996 

1998 

2000 

2002 

2004 

2006 

2008 

2010 

Figur 2. CO 2 

-utslippene fra Statoilopererte plattformer og landanlegg i Norge vil i 2010 være 

redusert med 1/3 i forhold til at det ikke blir gjort klimatiltak. De store reduksjonene stammer 

fra CO 2 

-injeksjonene på Sleipner og Snøhvit, samt energiøkonomisering. Elektrifisering av Troll 

og Kollsnes fra nettet gir også et godt bidrag. 

CO 2 

Capture Project (CCP) 

CO 2 

Capture Project (CCP) er et stort 

forskningssamarbeid mellom åtte 

internasjonale energiselskap: BP, 

ChevronTexaco, ENI, Norsk Hydro, 

PanCanadian, Shell, Statoil og Suncor. 

Programmet går over tre år fra 2000 

til 2003. CCP har en budsjettramme på 

24 millioner dollar og finansieres av 

deltakerne og myndigheter i USA, Norge 

og EU. NorCap er navnet på den norske 

delen av CCP og koordineres av Statoil. 

NorCap har et budsjett på 72 millioner 

kroner, hvorav en drøy tredjedel er støtte 

gjennom KLIMATEK. 

Les mer om CCP og NorCap: 

www.co2captureproject.com 

http://program.forskningsradet.no/klimatek/fs/vis.html?id=222 


16 



Nye data strider mot hypotesen 

om kosmisk stråling 

Det har blitt hevdet at kosmisk stråling, og ikke menneskelige utslipp av 

klimagasser, er årsaken til klimaendringene vi nå observerer. Nye data svekker 

grunnlaget for denne hypotesen. 

Jón Egill Kristjánsson, Aaron Staple, 

Eigil Kaas og Jørn Kristiansen 

RegClim 

Korrelasjonene mellom kosmisk stråling 

og lavt skydekke svekkes klart når 

måleseriene forlenges. Samtidig viser det 

seg at lavt skydekke korrelerer svært godt 

med variasjoner i solstrålingen. Finn es det 

en årsakssammenheng mellom variasjoner 

i solarkonstanten og mengden av lave 

skyer på jorda? 

NRK viste nylig i reprise filmen 

”Kampen om klimaet” som argumenterer 

sterkt for en årsakssammenheng mellom 

kosmisk stråling fra verdensrommet, skydekke 

på jorda og klima. Vi har omtalt 

denne hypotesen tidligere (se artikler av 

Kristjánsson og Kristiansen i Cicerone 3-00 

og Kristjánsson i Cicerone 1-01 og 4-01). 

Hovedankepunktene mot hypotesen har 

vært manglende fysisk grunnlag og en 

overfortolkning av korte måleserier. Måleseriene 

for jordas skydekke er nå forlenget 

med seks nye år, slik at de dekker 

perioden juli 1983 til desember 1999. 

Dette er fortsatt bare én og en halv 

solsyklus, så det er fremdeles umulig 

å trekke sikre slutninger. Men det er 

likevel av interesse å undersøke om den 

statistiske sammenhengen mellom solaktivi 

tet og jordas skydekke (Svensmark 

og Friis-Christensen, 1997; Marsh og 

Svensmark, 2000) fortsatt holder stikk. 

Oppdaterte kurver 

Den totale skymengden (totalt skydekke) 

er målt med stor pålitelighet i ISCCP 

(International Satellite Cloud Climatology 

Project). Den er negativt korrelert med 

kosmisk stråling. Usikkerheten er betydelig 

større for de lave skyene, men det 

er disse som korrelerer best med kosmisk 

stråling. Lave skyer har en sterk 

avkjølingseffekt i klimasystemet, i tråd 

med Svensmarks hypotese. I tabell 1 

og figur 1 viser vi oppdaterte statistiske 

sammen henger mellom kosmisk stråling 

og lavt skydekke. I motsetning til mange 

tidligere studier har vi tatt hensyn til de 

høye auto-korrelasjonene i måleseriene 

når den statistiske signifikansen er 

beregnet. 

Vi har benyttet to forskjellige estimater 

av lavt skydekke fra ISCCP. Det ene 

baserer seg kun på infrarøde sensorer 

(IR), og har vært benyttet av Marsh og 

Svensmark (2000). Det andre er basert 

på flere kanaler, men er kun tilgjengelig 

om dagen (dagtid). Av flere grunner er 

dagtidsmålingene trolig mer pålitelige enn 

IR-målingene, spesielt ettersom vi her har 

korrigert for en mulig feiltolkning p.g.a. 

vulkanutbruddet i Pinatubo i 1991. (For 

detaljer se Kristjánsson m. fl., 2002). En 






Cicerone nr. 4/2002

KlimaProg 

17 

Tabell 1. Korrelasjoner mellom solaktivitet (solstråling ev. kosmisk stråling) og lavt skydekke 

fra ISCCP i tidsrommet 1983-1999. Kursiv indikerer 10 prosent signifikansnivå, mens uthevet 

betyr 5 prosent signifikansnivå, beregnet med Ebisuzaki (1997) sin metode. 

Kosmisk stråling Solstråling Kosmisk strål. og Solstråling og 

og IR-lave skyer og IR-lave skyer Dagtid-lave skyer Dagtid-lave skyer 

Rådata 0.21 -0.37 0.12 -0.33 

Uten årlig syklus 0.31 -0.57 0.12 -0.40 

Årsgjennomsnitt 0.46 -0.80 0.18 -0.61 

Lavfrekvent 0.40 -0.74 0.19 -0.54 

Høyfrekvent -0.15 0.027 -0.20 0.015 

nyhet i tabell 1 og figur 1 er at også 

variasjoner i innkommende solstråling 

målt ved atmosfærens yttergrense er 

korrelert med lavt skydekke. Interessant 

nok er denne korrelasjonen signifikant, 

mens korrelasjonen mellom lavt skydekke 

og kosmisk stråling ikke er det. Som 

det fremgår av tabell 1 gjelder dette 

spesielt for tidsskalaer større enn 1 år 

(”Lavfrekvent” og ”Årsgjennomsnitt”). 

Mulige mekanismer 

Svensmark (1998) foreslo at kosmisk 

stråling kunne påvirke skyer ved at 

den førte til dannelse av kondensa sjonskjerner. 

Om dette var riktig burde det være 

en rask responstid mellom variasjoner i 

kosmisk stråling og i lavt skydekke. Som 

tabell 1 viser, imidlertid, er det en negativ 

korrelasjon mellom disse to størrelsene 

på tidsskala 1-12 måneder. 

Haigh (1996) foreslo at variasjoner i 

solas utstråling blir forsterket i klimasys 

temet gjennom vekselvirkninger med 

ozonlaget i stratosfæren og de planetæriske 

bølgene i troposfæren. Dersom 

dette er riktig vil også de subtropiske 

høytrykkene bli påvirket, og dermed de 

store områdene med lave skyer utenfor 

kysten av California, Peru, Namibia og 

Kanariøyene (isolinjer i figur 2). Klein og 

Hartmann (1993) fant en sterk følsomhet 

av lavt skydekke i disse områdene for 

variasjoner i temperaturforskjellen 

mell om bakken og nedre troposfære 

(700 hPa). Skulle bakketemperaturen 

for eksempel øke med 0,3 grader fra 

minimum til maksimum i solsyklusen, vil 

dette tilsvare en 2 prosent-poeng reduksjon 

i lavt skydekke forutsatt at temperaturen 

i nedre troposfære ikke endres. 

Det er nettopp den amplituden vi ser 

i figur 1! Ifølge en omfattende analyse 

av White m. fl. (1997) viser den globale 

havtemperaturen et solsignal av størrelse 

0,1 – 0,3 grader, hvilket stemmer relativt 

Figur 1. Tidsvariasjon av globalt lavt skydekke (heltrukket, tykk linje), kosmisk stråling (stiplet) 

og solstråling (prikket). 

godt med dette resonnementet. Variasjonene 

i solstråling skjer noen måneder 

før endringene i lavt skydekke. For å 

sette den foreslåtte koplingen mellom 

solstråling, havtemperatur og skydekke 

på prøve har vi beregnet korrelasjoner 

mellom havtemperatur og lavt skydekke. 

Resul tatet er vist med gråtoner i figur 

2. Som vi ser er de to størrelsene i all 

hovedsak negativt korrelert i de aktuelle 

områdene. 

Vi har altså vist i figur 2 at når 

havtemperaturen øker, så avtar lavt 

skydekke. Vi har videre vist i figur 1 

at når solstrålingen øker så avtar lavt 

skydekke. Og, fra før vet vi (White m. 

fl., 1997) at når solstrålingen øker så 

øker havtemperaturen. Dermed er det 

nærliggende å foreslå følgende årsakssammenheng: 

Økt solstråling => Høyere 

havtemperatur => Mindre lavt 

skydekke 

Redusert solstråling => Lavere 

havtemperatur => Mer lavt skydekke 

Haigh (1996) sin mekanisme vil så 

kunne forsterke koplingen mellom 

solstråling og lavt skydekke i subtropene. 

Avsluttende kommentar 

Variasjonene i solas utstråling har vært 

målt med satellitt siden 1979, men er 

estimert lenger tilbake i tid, basert bl.a. 

på solflekkobservasjoner. Ifølge disse 

estimatene har ikke solas utstråling økt 

de siste 40-50 årene. Derfor kan ikke 

den foreslåtte mekanismen forklare den 

sterke oppvarmingen etter 1980. Men om 

den er riktig kan den delvis forklare noen 

av de observerte 11-års svingningene i 


Referanser 

• Ebisuzaki, W., 1997. J. Climate, 10, 

2147-2153. 

• Haigh, J. D., 1996. Science, 272, 

981-984. 

• Klein, S., og Hartmann, D. L., 1993. J. 

Climate, 6, 1587-1606. 

• Kristjánsson, J. E., m. fl., 2002. Artikkel 

under trykking i Geophys. Res. Lett. 

• Marsh, N., og Svensmark, H., 2000. 

Phys. Rev. Lett., 85, 5004-5007. 

• Svensmark, H., og Friis-Christensen, 

E., 1997. J. Atmos. Solar-Terr. Phys., 59, 

1225-1232. 

• Svensmark, H., 1998. Phys. Rev. Lett., 

81, 5027-5030. 

• White, W. B., m. fl., 1997. J. Geophys. 

Res., 102, 3255-3266. 


Cicerone nr. 4/2002

18 

KlimaProg 

Figur 2. 

Korrelasjonen 

mellom 

havtemperatur og 

lavt skydekke er 

vist med gråtoner. 

Årsvariasjonen er 

fjernet i begge 

datasettene. 

Lavt skydekke er 

vist med isolinjer. 

Tidsrommet er 

1983-1999. 


(j.e.kristjansson@geofysikk.uio.no) er professor 

ved Institutt for Geofysikk, Universitetet i 

Oslo og leder for arbeidet i RegClim med skyer 

og indirekte klimaeffekter av aerosoler. 

Aaron Staple 

var her som IAESTE-utvekslingsstudent i fjor, 

men er ellers student (informatikk, statistikk) 

ved Stanford University i California. 

Eigil Kaas 

er leder for klimaforskningsavdelingen ved 

Danmarks Meteorologiske Institutt i København. 

Jørn Kristiansen 

er stipendiat ved Institutt for Geofysikk. 

Sjøisen påvirker 

temperaturen i nord 

Det er en klar sammenheng mellom utbredelsen av sjøis i Arktis og andre 

klimaparametre, som for eksempel temperatur. Det arbeides nå med å finne ut 

hvor stor betydning isen har for det framtidige klimaet i Nord-Europa. 


RegClim 

Sjøisen i polare strøk spiller en betydelig 

rolle for klimaet lokalt og trolig også 

globalt. Sjøisen reflekterer langt mer av 

sollyset enn hva åpne havområder gjør. 

Den virker som en isolering mellom havet 

og lufta, slik at den hindrer tilførsel av 

varme ved overflaten. Et isdekke endrer 

også de dynamiske egenskapene ved 

havoverflaten og gjør at vindene ikke får 

det samme tak som over åpent hav. 

Videre representerer isen et betydelig 

energireservoar, i og med at smelting av 

isen og isdannelse involverer en konvertering 

av betydelige energimengder. Islagte 

områder har et mye kaldere klima enn 

over åpent hav, noe som gjør at isen 

ved polene påvirker temperaturforskjellen 

mellom ekvator og polområdene. Denne 

temperaturforskjellen har en sentral 

betydning for varmetransporten i atmosfæren 

mot høyere breddegrader. I tillegg 

har sjøisen en betydning for den 


varmetransporten i havet som drives av 

den termohaline sirkulasjonen. 

Det finnes altså en rekke fysiske 

begrunnelser for hvorfor sjøisen har 

en betydning for vårt klima. Det er 

viktig å kartlegge sammenhenger mellom 

utbredelse av sjøis og observerte klimaparametre, 

og undersøke om disse 

antagelsene virkelig stemmer. Man kan 

benytte historiske data for sjøisutbredelsen 

og lokale temperatur- og 

nedbørsserier for å dokumentere mulige 

statistiske sammenhenger. 

I RegClim jobber Meteorologisk 

Institutt med regionale klimascenarier 

med utgangspunkt i resultater fra globale 

klimamodeller fra forskjellige klimaforskningssentra. 

I scenariene for Svalbard 

og havområdene i nærheten av 

Norge, er det vesentlige forskjeller mellom 

de ulike modellene (figur 1). Et 

overraskende resultat er at enkelte 

modeller (NCAR-CSM i figur 1) gir 

en ekstrem oppvarming lokalt rundt 

Island. Årsaken til denne kraftige lokale 

oppvarmingen er en urealistisk beskrivelse 

av dagens klima, med en simulert 

isgrense som ligger et godt stykke lenger 

sør enn det den gjør i virkelig heten. 

Forklaringen på den sterke opp varmingen 

er da at isen har trukket seg nordover i 

klimascenariet, og at temperaturene har 

steget kraftig der isen er blitt borte. For 

å sette denne forklaringen i sammenheng 

med virkeligheten, har man på 

Meteorologisk Institutt sett på statistisk 

sammenheng mellom observert storstilt 

temperatur, trykkmønstre ved havets nivå 

og sjøisutbredelsen (Benestad m. fl. 2002). 

Det er en klar sammenheng mellom både 

temperatur og trykk og sjøisutbredelse, og 

man ser naturlig nok tydelig at temperaturene 

også i virkeligheten endrer seg 

mest der hvor isgrensen beveger på seg. 

Svalbard ligger like ved kanten 

av isgrensen ved nesten 80°N. Det er 

en bety de lig interesse for framtidige 

klimascenarier for Svalbard og de arktiske 

strøk, og det er derfor viktig å kartlegge 

forholdet mellom sjøisen og lokalklimaet. 

Analyser mellom observert temperatur og 

sjøisdekket tyder på en nær sammenheng

19 

svalbardlh temperature reconstruction: Jan 

Temperature [C] 

25 20 15 10 5 

Observed T(2m) 

Predicted T(2m) from seaice, R2= 0.39 

1920 1940 1960 1980 2000 

Year 

DNMI archive, HadISST1.1 [pvalue= 0 ] 

Figur 1. Tre scenarier for regional oppvarming. Modellene ECHAM4-GSDIO og HadCM3 

gir størst temperaturendring i Barentshavet, mens modellen NCAR-CSM gir kraftig 

oppvarming over Island. 

Figur 2. Regresjonsanalyse mellom sjøisdekket 

(datasettet HadISST1.1) og temperaturer ved 

Svalbard lufthavn, månedsmiddel for alle 

januarmånedene. 

i dette området (figur 2). Dette betyr at 

det er viktig at klimamodellene gir en 

realistisk beskrivelse av sjøisen i Arktis 

for at resultatene skal kunne brukes 

for å lage realistiske klima scenarier for 

Svalbard. 

Sjøisen i de fleste klimamodellene 

har til nå vært beskrevet på en svært 

forenklet måte, men det finnes noen 

modeller som har mer sofistikerte 

ismodeller. I følge siste rapport fra FNs 

klimapanel (IPCC TAR seksjon 8.5.3) 

har det bare vært svært begrensete 

sammenlignings- og sensitivitetsstudier 

som fokuserer på sjøis. I tillegg mangler 

man gode og lange tidsserier med 

observerte sjøisdata. Så led es har 

observasjoner fra før 1960 en tvilsom 

kvalitet. Det er litt overraskende at 

foreløpig sammenligning av 

sjøisgrensen gitt av de forskjellige 

klimamodellene ikke antyder noen 

forbedring av beskrivelsen for isgrensen 

i de mer avanserte sjøis modellene. 

Årsakene til dette kan ha noe med 

at atmos færemodellene fremdeles ikke 

gir helt riktige vinder i Arktis, eller at 

havkomponenten i klimamodellene er 

for grov til å gjengi havstrømmene på 

en realistisk måte. 

Vi har sett en tydelig statistisk 

sammenheng mellom sjøisen i Arktis 

og lokale temperaturer på Svalbard, og 

man kan gi gode fysiske for klaringer på 

denne sammen hengen. Man kan også 

spørre om hvor mye sjøisen har å si for 

klimaet over fastlands-Norge og Nord- 

Europa. Det jobbes nå med å kartlegge 

slike statistiske sammen henger (figur 

3). Dersom de viser seg å være sterke, 

blir det et viktig spørs mål å avklare i 

hvilken grad en urealistisk beskrivelse 

av sjøisen i Arktis i framtidige scenarier 

undergraver klimascenarier i våre 

områder. 

Referanser 

• R.E. Benestad, E.J. Førland and 

I. Hanssen-Bauer (2002), Empirically 

downscaled temperature scenarios for 

Svalbard. Atmospheric Sience Letters, 

in press.KlimaProg 


er forsker på prosjektet 

RegClim. Han er knyttet til DNMI og 

arbeider bl. a. med statistisk nedskalering 

av klimascenarier. Benestad har doktorgrad 

i fysikk fra Oxford Universitetet, 

England (rasmus.benestad@met.no). 

Latitude (deg N) 

1500 1000 500 0 500 1000 

46 

54 

Rsquared for Seaice vs mean T(2m) 19501999 ( Jan > Jan) 

43 

75 

36 

48 

54 

2000 1000 0 1000 

Longitude (deg E) 

Variance (%) 

Figur 3. Anslag over hvor mye av variasjonene 

(variansen, R 2 fra kryssvalidering) i middeltemperatur 

i januar som sjøisutbredelsen statistisk 

sett kan forklare (basert på regresjon mot 

observasjonsrekker fra stasjoner og en analyse 

[(”kriging”]) for romlig å interpolere til et rutenett). 

31 

34 

27 

59 

21 

32 32 

9 

77 

0 

11 

10 

4 

15 

25 

26 

44 

51 

45 

39 

45 

55 

31 

43 

43 

45 

51 51 

36 

48 

37 

33 

42 

41 

48 55 

54 54 

37 

40 

56 

41 

47 48 45 

52 

50 

51 

42 

55 

60 

59 

54 

38 45 45 

50 

43 42 

48 

46 4451 

48 

47 

49 

45 3935 

47 51 

39 47 45 52 52 

48 44 41 52 55 

54 

Cicerone nr. 4/2002

20 

KlimaProg 

Økt strøm av ferskere vann 

ved Øst-Grønland kan gi 


En klimasimulering over mange tusen år viser hendelser over noen tiår med 

kaldere og ferskere strømmer fra nord i havet ved Øst-Grønland. I et tilfelle 

bredte en slik såkalt saltanomali seg over et større område med mye kaldere 

sjøtemperatur. Det er mulig noe lignende skjedde da Den lille istid var på sitt 

sterkeste. 


RegClim 

og Solfrid Sætre Hjøllo 

NOClim 

I en artikkel i Nature (Hall & Stouffer, 

2001) diskuteres klimavariasjoner 

rundt sørøstlige Grønland og Island 

- der Islandslavtrykket befinner seg - 

fra en lang simulering (15 000 år) uten 

ytre pådriv (se boks). Gjennom snittlig 

lufttemperatur ved havoverflaten 

(SST, sea surface temperature) i dette 

området varierte med et standardavvik 

på ca en halv grad. I ett tilfelle 

falt imidlertid temp era turen nærmest 

spontant til 6-10 standardavvik (over 

3 o C) under langtidsgjennomsnittet 

for en periode på 30-40 år. 

I tillegg til denne ene hendelsen ga 

resultatene flere langt mindre hendelser 

(saltanomalier, se boks) som varte 

fra 40 til 80 år, og som typisk ga 

en avkjøling i SST på ca 1-1,5 o C og 

0,2-0,3 practical salinity units (psu) 

ferskere vann. Disse hendelsene ligner 

noe på observerte saltanomalier i 

Nord-Atlanteren, som har sin opprinnelse 

i strøm men øst for Grønland. 

Den mest kjente er den som blir kalt 

Den store saltanomali på slutten av 

1960-årene (Dickson m. fl., 1988). 

De observerte saltanomalier har en 

kortere varighet enn de simulerte 

anomaliene (rundt 10 år), og en 

kan ikke si med sikkerhet at disse 

anomaliene har hatt særlig betydning 

for klimaet. 

I tillegg til svært lav SST, 

karakteriseres den ekstreme modellerte 

episoden med lav saltholdighet 

i havets overflatelag, sammen med 

en usedvanlig sterk hav strøm langs 

østkysten av Grønland. I løpet av ca. 15 

år sank SST fra 0,5 til 2,0-2,5 o C under 

normalverdi. Der etter ekspanderte 

anomalien over større geografiske 

områder og vokste til ca 4,0 o 

C. 

Utviklingen av salt holdigheten er 

lignende (se figur 1), den lå 1,2 psu 

under middelverdi på det meste. Den 

ekstreme hendelsen lignet på en mindre 

saltanomali i begynnelsen, men 

det maksimale avviket og geografisk 

utbred else ble betydelig større. Den 

ekstreme saltanomalien var knyttet 

til hastig heten i strømmen øst for 

Grønland, som et par år før 

ned kjøl ingens start økte gradvis. 

Strømmen ble større i utstrekning og 

endringene nådde Grønlands sørspiss 

da anomalien var på sitt kraftigste. 

Prosessen ledet til en massiv avkjøling 

i området ved Grønlands kyst i sørøst. 

På sitt sterkeste var strømmen 4,5 

ganger standardavviket beregnet over 

lang tid (se figur 1). Når variasjoner 

med perioder under 40 år trekkes 

fra dataene, ble strømmen hele 6 

standardavvik sterkere enn normalstrømmen. 

Etter ca. 20 år forsvant 

anomaliene. 

En positiv tilbakekobling 

Forfatterne finner at strømmen øst for 

Grønland var drevet av vinden, som i 

denne perioden hadde en uvanlig sterk 

komponent fra nordvest. De andre 


Naturlige klimavariasjoner 

Noen ganger kan det være hensiktsmessig å definere 

naturlige klimavariasjoner som varia sjoner som kun 

har sin årsak i klimasystemets interne dynamikk, dvs. 

variasjoner uten ytre klimapådriv. 

Slike variasjoner forekommer trolig ikke fullt ut i 

virkeligheten, men kan lett simuleres i klimamodeller. 

De fleste klimamodeller kjøres i minst noen hundre år 

uten ytre pådriv for å teste mulig drift i modellklimaet 

og naturlige klimavariasjoner. Resultatene kan for 

eksempel brukes til å studere simulerte variasjoner 

som ligner på El Nino/Den sørlige variasjon (ENSO) 

og Den nordatlantiske oscillasjon (NAO). Disse 

variasjonene, som er godt kjente og har typiske 

perioder på et tiår eller mindre, blir primært knyttet 

til vekselvirkning mellom atmosfære og hav. Det 

er et åpent spørsmål om det fins andre lignende 

indre variasjoner i klimasystemet, (når vi ser bort 

fra variasjoner under istider, se artikkel om D-Ohendelser 

i Cicerone 2/01 av Grønås og Nesje). 

Klimapådriv 

Et klimapådriv er definert som en påført forstyrrelse i 

jordas energibalanse. Eksempler på ytre klimapådriv 

er variasjoner i strålingen fra sola og effekter av 

aerosoler fra vulkanutbrudd (naturlige) og økt 

drivhuseffekt de siste årene (menneskeskapt). 

Saltanomali 

Vannmassenes tetthet bestemmer om vertikal 

omrøring av vannmasser (konveksjon) kan finne 

sted. Siden saltholdigheten er mest avgjørende 

for tettheten til de aktuelle vannmassene, brukes 

begrepet ’saltanomali’ om et område der både 

saltholdighet og temperatur avviker fra normalverdien.

KlimaProg 

21 

mindre intense saltanomaliene opptrer 

også i perioder med sterkere vind fra 

nordvest enn normalt.Hall & Stouffer har 

ingen forklaring på hvorfor det oppstår 

perioder med mer nordavind enn normalt, 

og tenker seg at de er tilfeldige hendelser. 

Perioden med sterk nordvestlig vind 

utløste en spesiell ustabil klimaprosess i 

området. I begynnelsen av perioden ga 

vind fra nord økt transport av kalde, ferske 

vann masser i overflaten. Mens ferskere 

vann gir lavere tetthet, øker tettheten 

med kaldere vann. For vannmassene øst 

for Grønland er effekten av lav saltholdighet 

på tettheten langt større enn 

lav temperatur. Derfor avtar tettheten 

i overflatestrømmen øst for Grønland 

når ferskt og kaldt vann tilføres. Lettere 

overflatevann kan stoppe den omrøring 

(konveksjon) til store dyp som vanligvis 

finner sted i området. Havet avkjøles 

når kald luft fra isen i nord kommer 

over varmere hav. Når det er konveksjon, 

fordeles dette varmetapet på et stort 

dyp. På den måten blir den effektive 

varmekapasiteten stor, slik at temperaturen 

i overflaten bare avtar litt. Men 

dersom konveksjonen opphører som en 

følge av at vannet blir ferskere, er det bare 

et tynt sjikt som avkjøles. På den måten 

blir den effektive varmekapasiteten liten og 

avkjølingen stor. Således gir avkjølingen av 

havet en tilbakekopling på temperaturen 

så lenge konveksjon ikke forekommer. 

Det fins ingen motsats til den av kjølende 

tilbakekoplingen som kan gi positive 

anomalier. Når konveksjon til store dyp er 

til stede, vil små positive saltanomalier i 

overflaten kunne øke kon vek sjonen. Men 

den effektive varmekapasiteten endres 

Figur 1. Avvik (anomalier) i 

lufttemperatur ved overflaten 

(SAT), temperatur i havover flaten 

(SST), saltholdighet (SSS) og 

havstrømmene øst for Grønland 

i overflaten. a) SST; b) SSS/psu 

(practical salinity units); c) SAT; 

d) havstrømmene i overflaten. 

Anomaliene gjelder for dekaden 

3101-3110, dvs den dekaden da 

strømmene var sterkest, i forhold 

til et gjennomsnitt over de 5000 

første årene i simuleringen. Pga 

lav oppløsning i modellen 

(strømpilene i figur 1d er fra 

hvert gitterpunkt) er strømmen 

bredere enn i virkeligheten og 

hastighetene for lave, men 

totaltransporten er i rimelig 

overensstemmelse med den 

observerte. Etter Hall & Stouffer 

(2001). 

bare svært lite som en følge av dette. 

Derfor gir positive anomalier nesten ingen 

tilbakekopling. 

Klimamodellen som ble brukt hadde 

grov oppløsning, og hadde derfor mye 

diffusjon for å representere de skalaer 

som ikke løses opp. Forfatterne antyder 

at denne diffusjonen kan gjøre modellklimaet 

mer stabilt enn i virkeligheten og 

hindre at saltanomalier oppstår i modell 

en. De antar at en modell med bedre 

oppløsning vil gi flere hendelser. De 

mener også at en global oppvarming vil 

kunne bidra til at slike hendelser lettere 

kan inntreffe, fordi økt drivhuseffekt i 

klimamodellene gir ferskere vannmasser 

i Arktis og dermed et ekstra bidrag til den 

naturlige transporten av ferskt vann fra 

Arktis gjennom Framstredet. 

Observerte ekstreme saltanomalier 

På slutten av 1600-tallet hadde vi en 

kald periode i området som kanskje 

hadde likhetspunkter med den simulerte 

episoden (Lamb, 1977). Den legendariske 

klimatologen H.H. Lamb vurderte ut fra 

ulike historiske fakta at sjøtemperaturen 

rundt Island kanskje var så mye som 5 o C 

lavere enn i dag, dvs. av samme størrelsesorden 

som den ekstreme anomalien. Den 

kalde perioden, som var den kaldeste 

under Den lille istid, falt sammen med en 

periode med lite solaktivitet og en rekke 

vulkanutbrudd (Maunder minimum). Det 

vil være interessant å undersøke om 

klimapådrivene dette medførte var en 

utløsende faktor for en stor saltanomali. 

På RegClims konferanse i mai holdt den 

kjente klimaforskeren U. Cubach et foredrag 

om nye simuleringer gjennom Den 

lille istid med vekt på Maunder minimum. 

Han og hans kolleger fant svært lave 

temperaturer ved Grønlands sørspiss 

knyttet til en saltanomali. Resultatene er 

i ferd med å bli publisert, og vi vil komme 

tilbake til dem senere. 

Forskere (Nesje m fl, 2000) ved UiB 

har funnet spor av interessante klimavariasjoner 

i våre områder siden utgangen 

av siste istid (holosen). De har studert 

variasjoner i vinternedbøren fra studier av 

isbreenes utbredelse i Sør-Norge. Hovedresultatene 

gjelder variasjoner i Den 

nordatlantiske oscillasjon (NAO). Men 

i tillegg antyder de at det må ha vært 

perioder med uvanlig mye vind fra 

nordvest knyttet til perioder med mye 

vinternedbør på Nordvestlandet. 

Paul Skeie (2000) finner variasjoner i 

nordavind og sønnavind i De nordiske 

hav og Barentshavet som han kaller 

Barentsoscillasjonen (BO). Således var 

det høy BO og ekstremt mye nordavind 

1881 da sjøisen nesten nådde Finnmark 

i mai. Det er et åpent spørsmål om det 

fins fysiske prosesser i klimasystemet som 

kan gi lange perioder med mye vind fra 

nord i området. 

Det er vanskelig å vurdere hvor 

realistiske simuleringene til Hall & Stouffner 

er. For oss ser det ut som oppløsningen 

er for grov til å beskrive variasjoner i 

atmosfære og hav slik vi kjenner dem fra 

målinger. Men undersøkelsen er interessant 

fordi den indikerer muligheter for et 

større utvalg av naturlige variasjoner enn 

dem vi kjenner til fra før. 

Referanser 

• Dickson, R.R. m fl 1988. Progr. Oceanogr. 

20, 103. 

• Hall, A. & R.J. Stouffer 2001. An 

abrupt climate event in a coupled oceanatmosphere 

simulation without external 

forcing. Nature 409, 171. 

• Lamb, H.H. 1977. Climate history and 

future. Methuen London. 

• Nesje, A., Ø. Lie & S.O. Dahl 2000. J. 

of Quarternary Sci., 587. 

• Skeie, P. 2000. Geophys. Res. Lett., 27, 

2569-2572. 



Insitutt, Universitetet i Bergen og er med i 





i Bergen og fagsekretær i NOClim 

(Solfrid. Hjollo@gfi.uib.no). 

Cicerone nr. 4/2002

22 

KlimaProg 

Liten samvariasjon i 

overflatetemperatur 

mellom Atlanterhavet og 

Norskehavet 

Studier i NOClim viser at temperaturen i Norskehavets overflate bare i 

liten grad er påvirket av overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren. 

Arne Melsom 

NOClim 

I en artikkel i Nature (Sutton & Allen 

1997) ble en forplantning av temperatursignaler 

i Golfstrømsystemet i Nord- 

Atlanteren beskrevet. Studien ble 

gjennomført med utgangspunkt i et 

datasett for direkte målinger av havets 

overflatetemperatur, eller SST (daSilva 

m. fl. 1994, se for øvrig faktaboks 

om målinger). Deres resultater viste 

hvordan avvik fra SST-klimatologi for 

vintermånedene kunne følges fra havområdet 

utenfor USAs østkyst (Georgia 

og Carolina-statene) langs havstrømmene 

nordøstover, for så å kunne gjenfinnes 

i området mellom Island og Skottland 

om lag 10 år senere. Resultatene antydet 

også at signalet kunne spores inn i 

Norskehavet, men dette var ikke noe 

sentralt tema i Sutton & Allens arbeid. 

På basis av et sammensatt datasett for 

SST (Reynolds & Smith 1994) ble forplantning 

av temperatursignaler i de Nordiske hav 

(Grønlands-, Islands- og Norskehavet) beskrevet 

i en artikkel av Furevik (2000). 

Det sammensatte datasettet bygger både 

på direkte observasjoner og på satellitt 

observasjoner, men det dekker en vesentlig 

kortere tidsperiode enn datasettet 

som Sutton & Allen benyttet. Med 

dette datagrunnlaget fant Furevik ikke 

noen sammenheng mellom SST i 

Nord-Atlanteren og Norskehavet. Hans 

konklusjon var derfor at kilden til 

signalforplantningen i de Nordiske hav 

enten befant seg inne i de Nordiske hav, 

eller at avvikene kunne tilbakeføres til 

pro sesser under havoverflaten. 

Hovedkonklusjonen i studiet som 

presen teres her, er at SST-signaler i 

Norske havet i liten grad er et resultat 

av forplantning av SST-signaler fra Nord- 

Atlanteren. Dette er i overensstemmelse 

med arbeidet til Furevik. 

Hvordan måles havets overflatetemperatur? 

Tradisjonelt ble havets overflatetemperatur, 

eller SST (sea surface temperature)målt fra skip 

ved at en bøtte med sjøvann ble satt i skyggen, 

og temperaturen ble målt med et termometer. 

Observasjonene ble senere automatisert ved 

at temperaturen ble målt i kjølevannsinntaket, 

som oftest befinner seg 2-3 meter under 

overflaten. 

Siden tidlig på 1980-tallet har de direkte 

målingene av SST blitt supplert med fjernmålte 

data, det vil si observasjoner fra satellittbaserte 

instrumenter. Dette er indirekte målinger som 

tar utgangspunkt i signalstyrken i to eller 

flere biter av det langbølgede spekteret. I 

Metoder 

I undersøkelsen benyttes det samme 

datasettet for direkte observert SST som 

Sutton & Allen brukte i sin studie 

(daSilva m. fl.). Dette datasettet har 

en romlig oppløsning på 1° i lengdeog 

bredderetning i et rutenett, og en 

tidsoppløsning på én måned. For å 

undersøke sammenhengen mellom SST 

på hver side av den undersjøiske ryggen 

mellom Island og Skottland, ble den 

midlere temperaturen i to referanse- 

skyfrie havområder er det en gitt sammenheng 

mellom overflatetemperaturen og utstrålingen, 

men de satellittbaserte målingene må 

korrigeres fordi signalet bl.a. påvirkes av 

fordelingen av fuktighet og partikler i 

atmosfæren. Det pågår for tiden forskning 

for å kunne bestemme SST på bakgrunn 

av observasjoner i mikrobølgeområdet, som 

vil gjøre det mulig å observere 

overflatetemperaturen også i skydekkede 

havområder. 

Fjernmålte temperaturer inngår ikke i datasettet 

som blir benyttet i denne artikkelen. 

Cicerone nr. 4/2002

23 

områder bestemt for hver vinter i perioden 

som dekkes av datasettet (fra 1945/46 

til 1992/1993). Referanseområdene er 

illustrert med gråtoner i figur 1. 

Tidsseriene ble deretter glattet med et 

fem-vintres glidende filter, en metode 

som benyttes for å forsøke å isolere 

den trege påvirkningen på SST fra 

havsirkulasjonen. 

Deretter ble tilsvarende tidsserier konstruert 

for hver 1°×1° rute, og sammen 

hengen med utviklingen i referanseområdene 

ble bestemt ved å beregne 

forskjøvede (forskutterte og forsinkede) 

korrelasjoner. (Denne analysen innebærer 

at sammenhengen bestemmes når tidsseriene 

fra rutene forskyves fram og 

tilbake i tid i forhold til referansetidsseriene.) 

Avslutningsvis ble det gjort sannsynlighetsanslag 

for at resultatene var forårsaket 

av et samspill av støysignaler og 

anvendelsen av en glattingsprosess. Denne 

delen av undersøkelsen ble gjennomført 

ved at de 48 vintrene ble stokket om 10 

000 ganger, og korrelasjonsanalysen som 

ble beskrevet over ble gjentatt for hver 

omstokking. Til slutt ble de opprinnelige 

korrelasjonsverdiene sammenliknet med 

de kunstig frambrakte verdiene, slik at 

det var mulig å gi et mål på tilliten til 

resultatene fra korrelasjonsanalysen. 

Resultater og diskusjon 

I figur 2 er resultatene av analysen 

med forskjøvede korrelasjoner gjengitt. 

Områder der korrelasjonen overstiger 0,7 

er skyggelagt. (Dersom flere forskyvninger 

lokalt gir korrelasjoner som overstiger 

denne grensen, er gråtonen for den største 

forsinkelsen valgt.) 

I den øverste delen av figur 2 er 

resultatene gjengitt når referansetidsserien 

ble beregnet for det sørvestlige referanseområdet 

i figur 1 (sørvest for Skottland- 

Island ryggen). Resultatene tyder på at 

lokale avvik fra SST-klimatologien i dette 

referanseområdet kan ha sin kilde i 

sørvest, og at signalet følger omtrent 

samme bane som den storstilte havsirkulasjonen. 

Dette bekrefter resultatene til 

Sutton & Allen for denne delen av 

Atlanterhavet. Vi merker oss også at 

Labradorhavet er et alternativt kildeområde 

for avvik fra SST-klimatologien 

i dette referanseområdet. Videre er det 

ikke noen indikasjoner i denne figuren 

på at SST-signaler forplanter seg over 

Skottland-Island ryggen og inn i de 

Nordiske hav. 

I den nederste delen av figur 2 er 

resultatene gjengitt når referansetidsserien 

ble beregnet for det nordøstlige referanseområdet 

i figur 1 (nordøst for Skottland- 

Island ryggen). Resultatene her indikerer 

Figur 1. Referanseområder som ble benyttet i analysen. 

Figur 2. Tidsforskjøvede korrelasjoner med SST-signaler i referanseområdene. Den øverste 

og den nederste delen av figuren gjengir resultatene med utgangspunkt i tidsseriene fra 

referanseområdene hhv. sørvest og nordøst for Skottland-Island ryggen, slik de er angitt i 

Figur 1. Ytterligere informasjon om denne figuren er gitt i hovedteksten. 

at lokale avvik fra SST-klimatologien kan 

ha sin kilde i det nordlige Norskehavet, 

men det må legges til at datagrunnlaget 

så langt nord er forholdsvis spinkelt. 

Utfra denne figuren er det lite som tyder 

på at avvikene i referanseområdet kan 

tilskrives signaler i Nord-Atlanteren. 

Resultatene av sannsynlighetsoverslaget 

for at SST-signaler i våre havområder 

skal forutgå SST-signalet i det 

Cicerone nr. 4/2002

24 

KlimaProg 

nordøstlige referanse området med 3 år, 

er gjengitt i figur 3. Høye verdier tilsvarer 

stor pålitelighet av sammenheng mellom 

forskutterte lokale SST-verdier og SST 

i referanseområdet, altså at det er liten 

grunn til å mistenke at sammenhengen er 

forårsaket av et (kunstig) samspill mellom 

støy og midling. Vi merker oss at denne 

delen av analysen angir en høy grad av 

pålitelighet i at det er en sammenheng 

mellom SST i referanseområdet og SST i 

området rett vest for de britiske øyer tre 

år tidligere. (Dette området er sørøst for 

avleggeren av Golfstrømmen i nordøst- 

Atlanteren.) En nærmere undersøkelse 

viser at korrelasjonen for sammenhengen 

er omlag 0,6, derfor framgår dette ikke i 

den nederste delen av figur 2. 

Vi vet at det strømmer store vannmengder 

i overflatelaget fra Nord-Atlanteren 

over Skottland-Island ryggen og inn 

i Norskehavet, så hvorfor finner vi at 

sammenheng mellom SST-signaler i de to 

havområdene er svært begrenset? For å 

finne svaret på dette spørsmålet, er det 

naturlig å ta utgangspunkt i prosessene 

som er av betydning for å generere og 

viske ut avvik fra SST-klimatologien. Slike 

endringer kan ha sin årsak i at vannmasser 

med ulike temperturkarakte ristika 

blandes, eller de kan ha sin årsak i en 

betydelig varmeutveksling med atmosfæren. 

Variabilitet av disse prosess ene vil 

ha en stor betydning for resultatene som 

presenteres her. 

Blanding av vannmasser foregår særlig 

i forbindelse med turbulens i havet som 

nær overflaten først og fremst er forårsaket 

Figur 3. Overslag over sannsynligheten for at det er en sammenheng mellom lokale SSTsignaler 

og SST i det nordøstlige referanseområdet i figur 1. Her vises resultater for lokale 

signaler som forutgår signaler i referanseområdet med 3 år. 

av vinden, blanding foregår i områder 

med virvler i havet, og i forbindelse med 

organisert vertikalbevegelse som forårsakes 

av virvling i vindfeltet. I området 

omkring Skottland-Island ryggen er alle 

disse tre prosessene aktive. Samtidig 

er det en betydelig grad av variabilitet 

i varmeutvekslingen mellom havet og 

atmosfæren i dette området, og disse 

faktorene er trolig årsakene til den 

mang lende sammenhengen mellom SST- 

signalene på tvers av Skottland-Island 

ryggen. 

Det kan til slutt legges til at i området 

rett vest for de britiske øyer er varmeutvekslingen 

mellom havet og atmosfæren 

forholdsvis lav. Dette kan forklare at det 

synes å være en mulighet for at SSTsignaler 

i dette området kan påvirke SST 

i det sørlige Norskehavet, sml. figur 3. 

Referanser 

· Furevik, T. 2000. On anomalous sea 

surface temperatures in the Nordic Seas. 

J. Climate, 13, 1044-1053. 

Hvilken betydning har havets overflatetemperatur? 

Havets overflatetemperatur, eller SST (sea surface temperature), er en viktig variabel både for 

værvarsling (særlig langtidsvarsling og såkalt sesongvarsling), og ikke minst i klimaforskningen. 

Dette har først og fremst sin bakgrunn i at SST er av stor betydning for varmeutvekslingen mellom 

havet og atmosfæren: 

• Sammen med lufttemperaturen ved bakken bestemmer SST overføringen av følbar 

varme mellom havet og atmosfæren gjennom kontaktflaten mellom sfærene. 

• Det er SST alene som bestemmer den langbølgede utstrålingen fra havet. Ved 

overskyet vær vil mye av denne strålingsenergien bli absorbert og reflektert, dette 

er en viktig komponent av drivhuseffekten. 

• SST er, naturlig nok, en viktig variabel for faseoverganger, så vel for smelting av 

is og frysing av havoverflaten som for fordampning av vann og kondensasjon 

av vanndamp. Faseoverganger medfører betydelige varmeoverføringer, frysing og 

kondensasjon frigjør varme, mens smelting og fordampning krever varme. 

Av det siste punktet forstår vi at SST også påvirker utvekslingen av vann (altså masseutvekslingen) 

mellom havet og atmosfæren. 

· Reynolds, R. W. & T. M. Smith 1994: 

Improved global sea surface temperature 

analysis using optimum interpolation. J. 

Climate, 7, 929-948. 

· daSilva, A. m. fl. 1994. NOAA SMD94. 

Tech. Rep. 6, US Dep. Of Commerce, 

NOAA, NESDIS, Washington D. C. 

· Sutton, R. T. & M. R. Allen 1997. 

Decadal predictability of North Atlantic 

sea surface temperature and climate. 

Nature, 388, 563-567. 

Arne Melsom 

er forsker ved Meteorologisk institutt, 

og leder arbeidet med variabilitet og 

signalforplantning i NOClim 

(arne.melsom@met.no). 

Cicerone nr. 4/2002

KlimaProg 

25 

Mygg avslører 


For de fleste er mygg bare en pest og en plage. Men forskere ved Universitetet 

i Bergen bruker fossile fjærmygg til å kartlegge temperaturvariasjoner i Norge 

siden siste istid. 

Oliver Heiri, Gaute Velle, H.J.B. Birks, 

Stephen J. Brooks og Endre Willassen 

NORPAST 

Fjærmygg (Chironomidae) er tovingede 

insekter som ikke stikker. Folk flest blir 

helst oppmerksomme på disse dyrene når 

de opptrer i svermer. Under spesielle 

omstendigheter kan fjærmyggsvermer bli 

så store at de på avstand minner om 

røykskyer. I slike situasjoner kan fjærmygg 

bli en plage, og sågar representere en 

helserisiko ved å framkalle allergiske 

reaksjoner. Media har nylig rapportert om 

lignende forhold ved Gunneklevfjorden i 

Porsgrunn. 

Miljøtilstand 

Ferskvannsfiskere og akvarister vet at 

larver og pupper også er utmerket mat 

for fisk, og at fjærmygg er en viktig 

komponent i føden til en rekke andre 

dyr som lever i og rundt ferskvann. 

I ferskvannsøkologi har fjærmyggarter 

lenge vært ansett som gode indikatorer 

på vannkvalitet (se Armitage et al. 1995). 

Mer enn hundre ulike arter fjærmygg kan 

opptre i én og samme innsjø. Siden mange 

av disse artene har spesielle miljøkrav, 

med hensyn til for eksempel næringsforhold, 

surhetsgrad, eller oksygeninnhold 

i vannet, kan fjærmygg faunaen brukes til å 

utrede miljøtilstander. Ferskvannsbiologer 

har også lenge visst at kalde og varme 

sjøer har sine karakteristiske arter av 

fjærmygg. 

studier tidlig i 1990-årene, som viste 

sterke numeriske sammenhenger mellom 

artssammensetningen av fjærmygg og 

sommertemperaturen i tempererte sjøer. 

Dette innebærer at analyser av fjærmyggrester 

i innsjøsedimenter kan brukes 

til kvantitative beregninger av tidligere 

temperaturer. Klimaet er en nøkkelfaktor 

i innsjøers økosystemer, selv om det 

fremdeles er usikkert hvordan det eksakt 

påvirker fjærmyggfaunaen. Usikkerheten 

skyldes at temperatur ikke bare styrer 

myggenes fysiologiske prosesser direkte, 

men også påvirker for eksempel næringssituasjonen, 

omrøring av vann massene, og 

dermed tilgangen på oksygen i innsjøen. 

Sammenhengen mellom fjærmyggsamfunn 

og klima har blitt benyttet 

med betydelig suksess (f. eks. Birks & 

Ammann, 2000; Brooks & Birks, 2000 

a, b) til å beregne de store temperatursvingningene 

i Nordvest-Europa ved 

slutten av siste istid (senglasial). Fjærmygg 

forskere i Bergen og London har 

nå kommet sammen for å anvende slike 

tilnærminger i studier av holosene og 

senglasiale lagserier i Norge. Dette foregår 

blant annet innenfor rammen av to prosjekter 

finansiert av Norges Forsk ningsråd: 

Past Climates of the Norwegian 

Økt interesse fra klimaforskere 

Nylig har paleoklimaforskere (forsker på 

fortidens klima) i økende grad interessert 

seg for fjærmygg. Dette ble utløst av 

Hodekapsel av en fjærmygglarve (Dicrotendipes sp.) funnet i innsjøsedimenter. 

Cicerone nr. 4/2002

26 

KlimaProg 

Figur 1. Senglasial middeltemperatur i juli ved Whitrig Bog 

i Sørøst-Skottland (fra Brooks & Birks, 2000a) rekonstruert fra 

fjærmyggavsetninger (a). Til sammenligning er en kurve 

(b) basert på oksygenisotoper fra grønlandske iskjerner 

(GRIP). Begge kurvene er jevnet med en trendlinje (type 

LOESS). Lagdelingen av fjærmygg er udatert, med unntak 

av Veddeasken, fra et vulkan-utbrudd som fant sted ca. 12 

000 år siden. Målingene av oksygenisotopene er tolket som 

et signal for temperaturendringene over Grønlandsisen. Med 

usikkerheten om datering tatt i betraktning, er temperaturkurven 

basert på fjærmygg likevel iøynefallende lik mønsteret 

for oksygenisotoper i Grønlandsisen. Forkortelser: H = Holosen, 

YD = Yngre Dryas, IS = Interstadial, S = Stadial, GS = Grønland 

Stadial, GI = Grønland Interstadial. 

Region (NORPAST) og Norwegian Palaeoenvironments 

and Climate (NORPEC). 

Subfossiler av fjærmygg 

For å kunne vokse, må insekter bytte ut det 

ytre hudskjelettet sitt flere ganger gjennom 

livsløpet. Hudskjelett og rester av døde 

fjærmygg akkumuleres i sedimentene i 

innsjøen. Sterkt kitiniserte deler, spesielt 

hodekapsler, kan bevares uendret i tusener 

av år. Likevel er det ofte slik at de viktige 

kjennetegn som brukes til å identifisere 

arter og slekter i larvestadiet går tapt 

ved mekanisk nedbryting. Det kan derfor 

være en vanskelig oppgave å identifisere 

rester av fjærmygg. Et ytterligere problem 

er at mange arter har ukjente og ubeskrevne 

larvestadier. Likevel kan en nå, 

basert på subfossilt materiale, skjelne 

mellom mer enn 140 arter og larvetyper i 

norske innsjøer. Over 90 prosent av disse 

viser distinkte og statistisk signifikante 

relasjoner til temperatur. 

Rekonstruksjon av temperatur 

Framgangsmåten ved rekonstruksjon av 

tidligere sommertemperaturer fra fjærmygg 

rester kan betraktes som en prosess 

i tre trinn. Første trinn består i å ta prøver 

av sedimentoverflaten fra et stort antall 

innsjøer. Et intenst arbeid med utplukking, 

mikroskopering og identifikasjon av 

fjærmygghodekapsler gir et bilde av 

artssammensetningen i innsjøen. Tempera 

turmålinger blir tatt fra de samme 

sjøene. Imidlertid er det en omfattende 

oppgave å få pålitelige vanntemperaturer 

fra et stort antall sjøer. Punktmålinger har 

begren set verdi fordi en gitt sjø kan vise 

døgnvariasjoner og betydelige endringer 

fra dag til dag. I nordlige tempererte 

områder er det en sterk sammenheng 

mellom vanntemperatur og lufttempera 

tur. Beregninger (estimater) av 

lufttemperatur, i området der sjøen 

befinner seg, er derfor et godt alternativ 

til punktmålinger av vanntemperatur. 


Ved å bruke 30 års gjennomsnitt av 

temperaturdata fra nettverket av meteorologiske 

målestasjoner, kombinert med 

geografiske informasjonssystemer (GIS) 

og statistiske regresjonsmetoder, har man 

oppnådd gode estimater for lufttemperatur 

ved hver enkelt sjø i datasettet. 

Det andre trinnet i prosedyren er 

å utvikle en numerisk modell for 

sammenhenger mellom artsammensetningen 

og vann- eller lufttemperaturen. 

De store temperaturgradientene i Norge 

tilsier at disse sammenhengene beskrives 

bedre med klokkekurver (unimodale) enn 

med lineære modeller. Slike modeller 

tallfester optimal temperatur og toleranse 

for de enkelte artene. Erfaringer fra 

palaeolimnologiske studier av diatoméer 

(kiselalger), basert på en statistisk teknikk 

kalt WA-PLS (weighted averaging partial 

least squares regression), har blitt brukt 

til å utvikle en kalibreringsfunksjon 

for sammenhengen mellom fjærmyggsammen 

setning og temperatur i norske 

sjøer. Modellen har 153 sjøer fra Sør- 

Norge til Svalbard som grunnlagsmateriale 

og predikerer julitemperaturer i 

luft med en feilmargin (RMSEP) på 1.01 

°C for luft (r 2 = 0.90) og 2.46 °C (r 2 = 

0.83) for vann. 

Det siste trinnet i denne metoden 

er å anvende kalibreringsfunksjonen for 

fjærmyggtemperatur på de ulike nivåer 

i en sedimentborekjerne fra innsjøen. 

Forutsatt at artssammensetningen i hvert 

nivå av en sedimentborekjerne avspeiler 

temperaturforholdene da hodekapslene 

ble avsatt, kan en beregne temperatur 

(med estimert feilmargin) i avsetningsperioden. 

Et eksempel på en slik rekonstruksjon 

av temperaturer mot slutten 

av siste istid i Skottland vises i figur 

1. Normalt vil en også datere lagene i 

en lagfordeling av fjærmygg. Til dette 

benytter en vanlige dateringsteknikker 

som baserer seg på halveringstiden til 

isotoper av karbon ( 14 C) eller bly ( 210 Pb).

KlimaProg 

27 

Framtidig utvikling 

I NORPAST- og NORPEC- prosjektene 

blir fjærmygganalyser nå utført på seks 

holosene (siste 10 000 år) sedimentkjerner 

langs et geografisk transekt fra 

Sørlandet til Lyngen i Troms. I tillegg 

studeres to senglasiale kjerner fra Sør- og 

Nord-Norge. Fjærmygg baserte temperaturestimater 

vil gi rekonstruksjoner av 

sommertempera turer i Norge. Kombinert 

med klimarekonstruksjoner basert på 

palaeo botaniske og geologiske data vil 

disse resultatene gi ny og viktig 

informasjon om vesentlige endringer 

i temperatur fra senglasial gjennom 

holosen. Uavhengige beregninger av 

sommer temperaturer vil, sammen med 

rekonstruerte variasjoner i isbreenes 

likevektslinjer, også gi grunnlag for 

utregning av vinternedbør. 

Fordi de antatte temperaturendringene 

i holosen er mindre enn i senglasial (figur 

1), og sannsynligvis er i nærheten av 

feilgrensene (ca. ±1 °C) for de nåværende 

modellene, blir det også en viktig oppgave 

å forbedre presisjonen og påliteligheten 

i temperaturrekonstruksjoner basert på 

fjærmygg. Disse problemene søker en 

å løse med ulike innfallsvinkler. Blant 

annet undersøkes variasjon i avsetningen 

av hodekapsler innenfor enkelte innsjøer 

og fordeling av de ulike feilkomponentene 

i modellene for fjærmyggtemperatur. En 

forsøker også nye statistiske metoder (for 

eksempel neurale nettverk) i analysene 

av data. 

Referanser 

• Armitage, P.D., Cranston; P.S. & L.C.V. 

Pinder, 1995 (red.). The Chironomidae. 

The biology and ecology of non-biting 

midges. London, Chapman & Hall. 

• Birks, H.H. & Ammann, B., 2000. Two 

terrestrial records of rapid climatic change 

Lenker: 

during the Glacial-Holocene transition 

(14,000-9,000 calendar years B.P.) from 

Europe. Proceedings of the National 

Academy of Sciences 97, 1390-1394. 

• Brooks, S.J. & H.J.B. Birks, 2000a. 

Chironomid-inferred Late-Glacial air 

temperatures at Whitrig Bog, southeast 

Scotland. J. of Quaternary Science 15, 

759-764. 

• Books, S.J. & H.J.B. Birks, 2000b. 

Chironomid-inferred late-Glacial and 

early Holocene mean July air temperatures 

for Kråkenes Lake, western Norway. J. of 

Paleolimnology 23, 77-89. 

Oliver Heiri 

er sveitsisk gjesteforsker ved Zoologisk 

Museum, UiB (Oliver.Heiri@zmb.uib.no) 

Gaute Velle 

er stipendiat ved Zoologisk Museum, 

UiB, finansiert av forskningsrådet 

(Gaute.Velle@zoo.uib.no) 

H.J.B. Birks 

er professor i botanisk økologi ved UiB. 

Han arbeider blant annet med statistisk 

modellering av ulike stratigrafiske data fra 

innsjøsedimenter. (John.Birks@bot.uib.no) 

Stephen J. Brooks 

er forsker ved Natural History Museum 

i London, tilknyttet NORPEC- prosjektet. 

(Steve.Brooks@nhm.ac.uk) 

Endre Willassen 

er professor i zoologi ved UiB. 

(Endre.Willassen@zmb.uib.no) 

NORPAST: http://www.ngu.no/prosjekter/Norpast/norsk/norpast.htm 

NORPEC: http://www.zoo.uib.no/systematikk/norpec/ 






RegClim 









NORPAST 








NOClim 









COZUV 








Redaksjon: 



• Solfrid Sætre Hjøllo, NOClim (noclim@gfi.uib.no) 





Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 


Cicerone nr. 4/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Nytt om navn 


Ansettelser 

Kristin Rypdal (40) er tilsatt som 

forsker ved CICERO fra 21. oktober 

2002. Rypdal har doktorgrad i 

fysikalsk kjemi fra UiO, 1991, og 

kommer fra stilling som forsker i 

Statistisk sentralbyrå, Seksjon for 

miljøstatistikk. Der har hun 

hovedsakelig arbeidet med 

beregninger av utslipp til luft, 

usikkerhetsestimater og metodeutvikling. 

Working Paper 

2002-02: Energy and sustainable urban 

transport development in China: 

Challenges and solutions, Xiliang 

Zhang Xiaojun Hu 

Klimakalender 

9-10 September, Bergen, Norway 

International workshop: Climate interactions between high 

and low latitudes and stratosphere-troposphere interactions 

http://www.bjerknes.uib.no/ 

workshop.html 




25. - 26.nov. 2002, Oslo 

CICERO arrangerer konferanse om tilpasninger til 


http://www.cicero.uio.no/research/ 

impacts/ 


27. august 2001 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3300 










Fremragende klimasenter 

i Bergen 

Bjerknes centre for climate research i Bergen er et av tretten norske 

forskningssentre som kom igjennom nåløyet om å få tittelen Senter for 

fremragende forskning i regi av Forskningsrådet. 

Sentrene som er kåret, vil dele en pott på til sammen 1,4 milliarder 

kroner over ti år. Målet for satsingen er å fremme kvaliteten på 

norsk forskning og løfte norske forskergrupper opp på internasjonalt 

toppnivå. 

Bjerknessenteret forsker på fortidens klima, modeller for klimaprognoser 

og havsirkulasjonens betydning for hurtige klimaendringer. Senteret, 

som er et samarbeid mellom blant andre Universitetet i Bergen, 

Havforskningsinstituttet og Nansen senter for miljø og fjernmåling, har 

fått internasjonal anerkjennelse for sin forskning på havstrømmenes 

endringer og betydningen av endringer i polarstrøkene. 

CICERO gratulerer! 



klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning kan nå 

tilby ukentlige oppdateringer på e-post. Meldingene 

inneholder blant annet klipp fra norske og 

internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 


gratis. 


http://www.cicero.uio.no/subscriber/ 



presseklippene og de øvrige oppslagene som legges ut 

på forsiden av http://www.cicero.uio.no

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 5 oktober 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Ny energi 

Side 4 

Første skritt på 

en lang vei 

Sot og klima 

Grønt marked 

i Kina 

Miljøproblemer 

i sammenheng 

Mer skog enn 

ventet 

Skoleelever 

utforsker klima 

Globalisering 

og klima 

Side 5 

Side 6 

Side 7 

Side 13 

Side 14 

Side 15 

STORPOLITIKK: Russland, her ved president Putin, avgjør om og når Kyotoprotokollen trer i 

kraft. President Bush har trukket USA helt ut av avtalen. Bildet viser utkledde demonstranter 

under årets G8-toppmøte i Canada. 

Foto: Elaine Thompson/AP 

Kyotoprotokollen kan tre i 

kraft allerede våren 2003, 

avhengig av hvor raskt 

Russland ratifiserer (god - 

kjenner) den. I seg selv 

får avtalen forsvinnende liten 

virkning på klima endringene, 

ikke minst fordi USA står 

utenfor. 

Det avgjørende blir om 

Kyotoprotokollen kan følges 

opp med avtaler som stiller 

strengere krav til en større 

gruppe av land. Nå starter 

diskusjonen om veien videre 

etter Kyoto. 

Side 2 og side 9-12 

KLIMATEK: Sjokkert 

over avslag 



Side 18 

Ekstremt vær 

Det er nærliggende å anta at noe av værkatastrofene 

i sommer er knyttet til menneskeskapt oppvarming. 

Det er likevel svært vanskelig å påvise dette 

vitenskapelig, ikke minst fordi ekstreme hendelser 

historisk sett er sjeldne. 



Mer is i Arktis enn antatt 

For noen år siden ble det meldt at tykkelsen på isen 

i Arktis var blitt halvert siden slutten av 1950-tallet. 

Nye anslag gir 10-15 prosent reduksjon for hele 

Arktis. 

Side 25 - 28 Side 29 - 31

Fornøyde lesere ønsker seg 

mer om konsekvenser 

En spørreundersøkelse blant Cicerones abonnenter viser 

at de aller fleste leser bladet, og vurderer innholdet som 

interessant. 


Ettersom abonnement er gratis og løper til det blir sagt opp, knyttet 

det seg spenning til hvilken interesse det er for Cicerone. 

Blir lest 

Hele 78 prosent av abonnentene oppgir at de pleier å lese noen av 

artiklene. Halvparten av disse leser rundt halvparten av artiklene 

eller mer. Bare tre prosent pleier ikke engang å titte gjennom 

bladet. Leserne oppgir at de er godt fornøyd. Hele 91 prosent er 

helt eller delvis enige i at tidsskriftet inne holder mye stoff som 

interes serer dem. 85 prosent er helt eller delvis enig i at bladet 

inneholder mye informasjon de har nytte av. 

Lesernes ønsker er krystall klare når det gjelder hva Cice rone 

bør skrive mer om. Så mye som 47 prosent er spesi elt interessert i å 

lese om konsekvenser av klimaend ringer. Dette signalet vil redaksjonen 

lytte til. 

Bare fire prosent sier seg enig i at Cicerone inneholder for mye 

lettvint og unøyaktig stoff. Vel hver fjerde leser mener derimot 

bladet inne holder for mange lange artikler, og like mange er uenige 

i at Cicerone er lettlest og inneholder lett forståelig stoff. Dette 

kan tyde på at flere ville lest bladet hvis artiklene var lettere 

tilgjengelige. 

Høyt utdannet 

Den typiske leseren er en mann over 40 år med høyskole- eller 

universitetsutdanning innenfor naturvitenskapelige eller tek niske 

fag. Hele 90 prosent av leserne har fullført en universi tets- eller 

høyskolegrad, men bare ni prosent har doktorgrad. Tre av fire 

er menn. Fagbak grunnen er sammensatt, men over halvparten 

har bakgrunn fra naturvitenskapelige eller tekniske fag. Under 

halvparten, 44 prosent, arbeider med klima spørsmål ukentlig eller 

oftere. 

Cicerone har rundt 2500 personlige abonnenter, ved siden av 

vel 300 biblioteker og institusjoner. Opinion AS gjennomførte 

telefonintervjuer med et tilfeldig utvalg på 400 av de personlige 

abonnentene i tidsrommet 16.-25. september. I tillegg kontaktet 

man 148 personer uten å oppnå kontakt, og 25 som ikke ønsket å 

svare. 

Innhold 

Synspunkt: En lang vei .............................................................................. 3 

Vil satse på miljøvennlig energi ............................................................. 4 

Sot kan ha store klimavirkninger........................................................... 5 

Grønne markeder i Kina? .......................................................................... 6 

Miljøproblemene må ses i sammenheng............................................. 7 

Lyspunkt i Johannesburg.......................................................................... 9 

Kyoto er bare begynnelsen .................................................................... 10 

Satelittbilder viser mer skog enn ventet ........................................... 13 

Skoleelever undersøker klimaendringer............................................ 14 

Globalisering påvirker klimasårbarhet............................................... 15 

KLIMATEK 

Sjokkert over nei til hvalagringsforsøk .............................................. 18 

KlimaProg 

Reduseres opptaket av CO 2 

i De nordiske hav? ................................. 20 

RegClim: Variasjoner i Atlanterhavets 

dypvannssirkulasjon styrt av Labradorhavet ................................... 23 

RegClim: Mer ekstremt vær............................................................. 25 

RegClim: IPCC setter søkelys på ekstremt vær ............................ 27 

RegClim: Mer is i Arktis enn tidligere antatt .............................. 29 

40 

35 

39 

Cicerone 5/02 

Andel i prosent 

30 

25 

20 

15 

10 

17 

22 

18 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

5 

3 

0 

Det meste 

av bladet 

Omtrent 

halvparten 

av artiklene 

Noen av 

artiklene 

Titter 

gjennom 

bladet 

Leser eller 

titter ikke i 

det hele tatt 

Hvor mye av Cicerone pleier du vanligvis å lese? 





En lang vei 

Synspunkt 

Etter alt å dømme kommer vi til å leve med klimaproblemet i mange generasjoner. Det tar tid å erstatte 

teknologi som slipper ut klimagasser med renere løsninger. Dessuten er klimasystemet tregt, slik at våre utslipp 

i dag fortsatt vil merkes langt inn i framtiden. Utforming av klimapolitikk og internasjonale klimaavtaler bør ta 

utgangspunkt i dette lange perspektivet. 

Målet er fastsatt i FNs klimakonvensjon fra 1992: Å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på 

et nivå som vil hindre farlig, menneskelig påvirkning av klimasystemet. Konsentrasjonen av CO 2 

har allerede 

steget fra rundt 280 til 370 liter per millioner liter luft (ppmv) siden den industrielle revolusjonen tok til midt på 

1700-tallet. Så mye CO 2 

har det ikke vært i atmosfæren på minst 400 000 år. Antakelig er det mange millioner 

år siden sist. 

Uten nye tiltak for å begrense utslippene ventes det at konsentrasjonen i 2100 vil være minst det dobbelte 

av det førindustrielle nivået - eller det tredobbelte hvis utslippsveksten blir kraftig. Med utslipp innenfor dette 

intervallet kan gjennomsnittstemperaturen på jorda bli 1,5 til 5,8 grader høyere i 2100 enn i 1990, anslår FNs 

klimapanel (IPCC). En temperaturstigning på flere grader vil med stor sikkerhet være farlig i hvert fall for noen 

av menneskene på jorda. 

Kyotoprotokollens krav til utslippene fra 30-40 industriland i årene 2008-2012 vil i 

seg selv gjøre forsvinnende liten forskjell, om noen, på denne utviklingen. Det vil 

være en historisk begivenhet når avtalen trer i kraft, kanskje tidlig neste år. Men 

den bør betraktes som det første, vaklende skrittet på en lang vei, ikke som en 

løsning i seg selv. Det avgjørende vil være om det er mulig å følge opp med mer 

effektive avtaler i årene som følger. 

“Kyotoavtalen bør 

betraktes som det første, 

vaklende skrittet på en 

lang vei, ikke som en 

løsning i seg selv”. 

Det store spørsmålet er hva slags klimaavtaler som kan tenkes å oppnå politisk 

støtte. Bush-administrasjonen hevder at selve prinsippet om tidfestede, bindende 

utslippskrav som Kyotoprotokollen bygger på, er forfeilet. Bør europeiske ledere ta dette til etterretning, og søke 

andre typer klimasamarbeid for å få verdens største klimaforurenser med på laget? Avtaler om omlegging til en 

miljøeffektiv økonomi med lavere utslipp per krone, eller samarbeid om teknologiutvikling eller finansiering av 

klimatiltak kan også bidra til å dempe utslippene av klimagasser. Eller kan man satse på nye avtaler etter samme 

lest som Kyotoprotokollen, og regne med at amerikanerne kommer med ettersom de politiske vindene snur? 

Et annet vanskelig spørsmål er hvordan utviklingslandene etter hvert kan få mer bindende forpliktelser. Kanskje 

kan Russland tjene som forbilde. Landet har fått tildelt så overdrevent store utslippskvoter i Kyotoprotokollen 

at kvotesalg til utlandet blir en lønnsom geskjeft, uten at Russland behøver å sette i verk utslippsreduserende 

tiltak. Dette svekker miljøeffekten av avtalen. Men i en framtidig avtale, hvor den samlede utslippsgrensen settes 

stramt nok, kan romslige utslippskvoter til fattige land være en måte å belønne de som tar del i samarbeidet. En 

slik løsning legger ikke noe lokk på mulighetene for utvikling. Men den som begrenser utslippsveksten får en 

ekstra belønning, i form av enda større overskuddskvoter som kan selges med fortjeneste. 

Idet diskusjonen om nye klimaavtaler skyter fart, bør vi bruke anledningen til å vurdere alternativer til etablerte 

samarbeidsformer. Diskusjonen rundt Kyotoprotokollen har de siste årene vært temmelig nærsynt: Mye har 

handlet om detaljene i regelverket og utsiktene for at avtalen vil overleve den politiske dragkampen. Nå er det 

på tide å løfte blikket og vurdere hvor veien går videre. 



Vil satse på 

miljøvennlig energi 

Regjeringens mål er at Norge skal 

produsere 10 terrawattimer (TWh) 

fornybar energi i året innen 2010. Norsk 

Bioenergiforening tror bevilgningene til 

Energifondet er for små til å nå målet. 


Enova er Olje- og energidepartementets 

selskap for en miljøvennlig energiomlegging. 

Gjennom Energifondet skal selskapet 

støtte prosjekter som ønsker å bruke miljøvennlig 

energi eller å redusere energiforbruket. 

Energifondet vil med Regjeringens 

forslag i årets reviderte statsbudsjett få tilført 

279 millioner kroner neste år. I tillegg 

til statlige bevilgninger får Energifondet 

tilført et påslag på nettariffen (en skatt 

alle strømkjøpere betaler) på 0,3 øre per 

kilowattime, noe som tilsvarer omlag 200 

millioner kroner på årsbasis fra og med 

2003. 

På etterskudd 

Norsk Bioenergiforening mener dette er for 

lite til å nå regjeringens mål om bevilgninger 

på 5 milliarder til ny fornybar energi fram 

til 2010. På grunn av lave overføringer de 

første årene, ligger man etter skjemaet, og 

for å ta inn det tapte burde Enova disponert 

minimum 510 millioner neste år, mener 

foreningen. 

- Dette er for dårlig av en regjering 

som har hevdet at den vil satse på 

alternativ energi, både på hjemmebane og 

i Johannesburg. I klimameldingen lover 

regjeringen å komme tilbake til finansieringen 

på vannbåren varme i budsjettet, men 

budsjettet som er lagt fram viser dessverre 

at man ikke er i stand til å handle i praksis. 

Det er vanskelig å tro på at regjeringen 

virkelig mener at man vil øke vannbåren 

varme basert på ny fornybar energi til 

minst 4 TWh innen 2010, sier fungerende 

Et av målene til regjeringen er å skaffe 3 Twh årlig fra vindkraft innen 2010. Bildet er fra den nye vindparken på Smøla i 

Møre og Romsdal som årlig vil produsere 120 GWh. Man trenger som en illustrasjon omkring 25 liknende anlegg for å nå 

dette målet. 

daglig leder i Norsk Bioenergiforening, 

Eirin Hongslo. 

10 TWh fornybar energi 

Avtalen mellom Olje- og energidepartementet 

og Enova, som ble underskrevet i 

juni i år, tar utgangspunkt i målene fra 

Stortinget om 4 TWh vannbåren varme og 

3 TWh vindkraft innen 2010. Målet på 

10 TWh, eller 10 milliarder kilowattimer, 

omfatter i tillegg energi sparing, og tilsvarer 

det årlige kraftforbruket i Oslo-området. I 

avtalen forplikter Enova seg til å skaffe 4,5 

TWh i form av spart eller ny miljøvennlig 

energi innen utgangen av 2005. 

I energiutredningen fra 1998 er 

potensialet for fornybare energikilder 

vurdert fram mot 2020. Utredningen viser 

at så mye som 136,5 TWh årlig kan dekkes 

av nye fornybare energikilder i framtiden 

dersom rammebetingelsene endrer seg. Det 

tilsvarer 15,5 TWh mer enn det totale 

elektrisitetsforbruket i Norge i 1998 på 121 

TWh. 

Mindre avhengighet av vannkraft 

Tall fra første halvår i år viser at det 

innenlandske totalforbruket av elkraft har 

sunket med 7,2 prosent, og at produksjonen 

har økt. Utviklingen de ti siste årene har 

imidlertid vært motsatt. 

Den norske energisituasjonen har de 

siste ti årene endret seg slik at Norge har 

gått fra å være netto krafteksportør til 

å være netto kraftimportør i år med 

normale nedbør- og temperaturforhold. 

Siden det meste av den mulige og ønskelige 

vannkraften allerede er bygd ut, har et 

stadig høyere forbruk resultert i at man må 

importere forurensende kullkraft fra andre 

land. Vannkraft gir i tillegg liten fleksibilitet 

i kraftforsyningen i år med lite nedbør. 

Ønsket fra regjeringen er å bli mindre 

avhengig av vannkraft, samtidig som man 

øker produksjonen av miljøvennlige 

energikilder. 

Les mer på: 

http://www.enoknorge.no/ 

http://nobio.no/ 

Foto: Siri Engesæth/Bellona 


Sot kan ha store 

klimavirkninger 

Utslipp av sot i Kina og India kan være en viktig årsak til endret sommervær i Kina med økende 

flom i sørøst og økende tørke i nordøst. 


I tillegg til drivhusgassene har innholdet av 

partikler (aerosoler) i lufta stor betydning 

for klimaet. De fleste partikler har en 

avkjølende effekt siden de reflekterer 

stråling fra sola. Noen partikler er imidlertid 

mørke på grunn av innhold av sot 

(elementært karbon, på engelsk ofte omtalt 

som “black carbon”). Slike partikler, som 

dannes ved ufullstendig forbrenning av 

kull, olje og biomasse, absorberer sollys og 

vil ha en oppvarmende effekt, selv om de 

også reduserer solinnstrålingen ved bakken 

(se Cicerone 3-2002). Sotpartikler har ikke 

helt samme virkning som drivhusgasser 

siden de absorberer stråling fra sola, mens 

drivhusgassene absorberer varmestråling 

fra jorda. Dessuten har sot kort oppholdstid 

i atmosfæren sammenliknet med for 

eksempel karbondioksid. Konsentrasjonene 

vil derfor være mye høyere i eller 

nær områder med store utslipp enn andre 

steder. 

Varmere og kaldere 

Menon og medarbeidere har benyttet 

en avansert klimamodell til å studere 

virkningen av sotutslippene i India og Kina 

hvor de er spesielt store. De finner at 

utslipp i denne regionen gir oppvarming 

mange steder i verden. Oppvarmingen 

er særlig stor i Afrika og Canada hvor 

utslippene er antatt uendret i modellberegningene. 

Temperatur stigningen må 

derfor skyldes økt temperatur i troposfæren 

(nedre del av atmosfæren) over India og 

Kina og transport av varm luft til andre 

deler av verden. Derimot gir økningen i sot 

en avkjøling over mye av Kina. Menon og 

medarbeidere finner også at sotutslippene 

gir økt sommernedbør i det sørlige Kina, 

India og Myanmar. Sør for områder med 

økning er det et bånd med tydelig redusert 

nedbør; nordenfor er et bånd med noe 

mindre reduksjon. 

Partikler i atmosfæren påvirker klimaet 

på svært kompliserte måter blant annet fordi 

partiklene også påvirker skydannelse og 

skyenes egenskaper. Modellen som Menon 

og medarbeidere benytter, har derfor en 

temmelig forenklet beskrivelse av partiklenes 

virkninger. Likevel gir modellen for 

det meste rimelig overensstemmelse med 

observasjoner på områder som kan sjekkes. 

Selv om forfatterne foreslår at observerte 

endringer i nedbørmønsteret kan forklares 

ved økte sotutslipp, mener de at endret 

bruk av land og uheldig vannressurspolitikk 

kan ha bidratt til tørkeproblemene i det 

nordlige Kina. 

India arrangerer klimakonferanse 

Helse 

I tillegg til å påvirke klimaet vil sot ha 

betydelige helseeffekter. Reduserte sotutslipp 

vil derfor være gunstig både for 

bedre helse og for å motvirke uheldige 

klimaendringer. Det kan imidlertid være 

vanskelig å komme fram til internasjonale 

avtaler om reduksjoner. I tillegg til at 

klimavirkningene er så kompliserte, er 

utslippene vanskelig å måle og sot fra ulike 

kilder vil ha ulik virkning. Utslippene er 

store i mange utviklingsland. Mens utslippene 

av karbondioksid per person er omtrent 

7 ganger høyere i USA enn i Kina, 

er sotutslippene per person sannsynligvis 

nokså like (se kommentarartikkel av 

Chameides og Bergin). Dette kan få politiske 

konsekvenser. Spesielt amerikanerne kan 

bli fristet til å fokusere sterkt på sot, og 

på den måten flytte noe av oppmerksomheten 

vedd fra de store amerikanske 

karbondioksidutslippene. Selv om reduksjon 

av sotutslipp er viktig, bør det ikke skje 

på bekostning av innsatsen for reduksjon av 

utslipp av drivhusgasser. Karbondioksid er 

den viktigste årsaken til global oppvarming, 

og vi vet mye mer om virkningen av denne 

gassen enn om klima virkningene av sot. 

Referanser 

• W. L. Chameides and M. Bergin, 2002. 

Soot takes center stage. Science 297, 

2214-2215. 

• S. Menon, J. Hansen, L. Nazarenko 

and Y. Luo, 2002. Climate effects of black 

carbon aerosols in China and India. Science 

297, 2250-2253. 

I perioden 23. oktober - 1. november 2002 vil India være vert for FNs 

klimakonvensjons åttende partsmøte (COP8). Delegater fra de 186 medlemslandene 

vil blant annet diskutere oppstarten av Kyotoprotokollen. 

Det er ventet at rundt 5000 delegater vil delta på COP8, deriblant over 100 

ministre fra konvensjonens 186 medlemsstater. Konferansen vil bli holdt i New 

Delhi fra 23. oktober til 1. november 2001. På konferansen vil man fokusere på å 

forberede starten av Kyotoprotokollen. 

Delegatene vil også ta opp på viktige spørsmål i forhold til utviklingslandene, 

som for eksempel hvordan disse landene skal få bedre tilgang til ny teknologi som 

reduserer utslipp av klimagasser. Man vil også diskutere hvordan utviklingslandene 

skal kunne håndtere de ventede konsekvensene av klima endringer. 


Grønne markeder i Kina? 

Kina snuser på økonomiske virkemidler i miljøpolitikken. Flere 

industriområder skal prøve ut kvotehandel som vei til renere 

luft. 


Kinas storbyer har enorme forurensningsproblemer 

(se Cicerone 2-2000, 4-2000 

og 6-2001). Verdensbanken har anslått 

at de økonomiske tapene ved dødsfall 

og helseskader forårsaket av utendørs 

luftforurensning tilsvarer hele 4,5 prosent 

av Kinas brutto nasjonalprodukt. Hvis 

kinesiske myndigheter ser seg tjent med 

kraftigere tiltak for å rense lufta, kan det 

få stor betydning også for den globale 

klimapolitikken. For av alle verdens land 

slipper Kina ut nest mest av klimagassen 

CO 2 

, og disse utslippene kommer ofte 

fra samme kilder som de helseskadelige 

partiklene og gassene. 

Svovel 

Avisen China Daily rapporterte i sommer at 

sju kraftig forurensede industriområder skal 

prøve ut omsettelige utslippstillatelser for 

svoveldioksid (SO 2 

). Bedrifter vil få tildelt 

utslippskvoter ut fra sine tidligere utslipp, 

som de deretter kan handle med. Blir 

ordningen en suksess, kan den bli lands 

omfattende. Det kinesiske forurensningstilsynet 

SEPA skal samarbeide med den 

amerikanske miljøstiftelsen Environmental 

Defense (EDF) om prøveordningen som 

blant annet omfatter storbyen Shanghai 

og fire provinser sentralt i Kina. EDF var 

pådrivere for det vellykkede amerikanske 

kvotesystemet for svovelutslipp, som har 

vært i drift siden tidlig på 1990-tallet. 

Helse 

Den amerikanske tenketanken Resources 

For the Future (RFF) har forsøkt å anslå 

de økonomiske kostnadene og gevinstene 





Fan Zhai i det kinesiske finansdepartementet (til venstre) og Mun S. Ho i RFF la fram forskningsresultater om tiltak mot 

luftforurensning og klimagasser i Kina på forskermøtet i Oslo. Mer om møtet finner du på side 7 - 8. 

ved å redusere de helseskadelige utslippene. 

Virkemiddelet de har vurdert er en miljøavgift, 

men slike avgifter har ganske like 

konsekvenser som kvotehandel. 

- Studien vår tyder på at nytten ved 

en miljøavgift på kull og andre brensler, 

gradert etter helseskadene, kan være fem 

til ti ganger større enn kostnadene for 

samfunnet. Selv en lav skatt kan gi rundt 20 

prosent nedgang i helseskadene, sier Mun S. 

Ho, en av økonomene bak undersøkelsen. 

RFFs studie tar hensyn til partikkelutslipp 

i tillegg til SO 2 

. Ho understreker at 

beregningene av kostnader og nytte er 

usikre. 

- Disse analysene vurderer virkningen 

på økonomien som helhet. Men de er ikke 

detaljerte nok til å få med seg alle tenkelige 

kostnader og fordeler. 

Omstilling fra en type produksjon til en 

annen kan for eksempel ha kostnader som 

ikke avspeiles i beregningene. Dessuten 

kan slike omstillingskostnader ofte være 

konsentrert til enkelte grupper i samfunnet. 

Foto: Andreas Tjernshaugen 

Det fører gjerne til sterkere politisk 

motstand enn når kostnadene deles av 

flere. 

- En avgift gradert etter hvor store 

helseskadelige utslipp de ulike brenslene 

gir er en effektiv løsning, men vil gi 

store omstillingskostnader i den svært 

forurensende kullindustrien. Mindre målrettede 

og effektive tiltak kan derfor være 

mer politisk akseptable, sier Ho. 

Klima 

Kinesiske myndigheter er mest interessert 

i å redusere helseskadene fra forurensning. 

Men utenverdenen er opptatt av Kinas 

utslipp av klimagasser. Derfor har flere 

forskningsprosjekter studert tiltak som er 

skreddersydd for å redusere utslippene av 


, men som også gir redusert 

forurensning. Fan Zhai, som arbeider i 

en avdeling for utredninger og forskning 

i det kinesiske finans- departe mentet, har 

samarbeidet med norske forskere ved 

CICERO og ECON om en analyse av 


konsekven sene ved gradvis å 

innføre en CO 2 

-avgift i Kina. 

- Vi vurderte CO 2 

-avgifter som 

settes høyt nok til å oppnå en 

reduk sjon i CO 2 

-utslippene i 2010 

på mel lom 5 og 30 prosent av 

det nivået de ellers ville havne på, 

forklarer Fan Zhai. 

Beregninger utført med økonomiske 

modeller sammen med 

modeller for spredning av 

luftforurensning, tyder på at en 

avgift som settes høyt nok til å 

oppnå inntil 10 prosent reduksjon 

i CO 2 

-utslippene sam let sett kan gi 

en økonomisk gevinst for Kina, på 

grunn av reduserte helseskader fra 

luft forurensning. Høyere avgifter 

vil koste mer i form av redusert 

produksjon enn man sparer på 

helsefronten. Hvis man også tar 

reduserte avlingsskader i 

betraktning, kan mer enn 20 

prosent reduksjon av CO 2 

- 

utslippene lønne seg. Avlingene 

i jordbruket blir nemlig større 

når mengden ozon reduseres på 

grunn av lavere utslipp av 


). Modellresultatene 

tyder på at gevinsten 

ved klimatiltak er mindre i den 

forholdsvis velutviklede 

Guang dong-provinsen (nær Hong 

Kong) enn i resten av landet. 

Dette henger sammen med at 

forurensnings prob lem ene er mer 

akutte i andre pro vinser. En 

siste omgang med testing av 

modellresultatene til Zhai og 

kollegene gjenstår. 

Effektivt 

Tanken om landsomfattende miljø 

avgifter på kull har fore løpig 

lite gjen nom slag hos kinesiske 

myndigheter, fastslår Mun Ho og 

Fan Zhai. En årsak kan være at de 

akutte forurensnings problemene 

ofte står høyere på dagsordenen 

til lokale myndigheter i spesielt 

forurensede strøk enn i sentral 

forvaltningen. Det er også lokale 

myndigheter som krever inn 

størstedelen av skattene i Kina. 

- En miljøavgift må derimot 

være landsomfattende og kreves 

inn av sentrale myndigheter, sier 

Fan Zhai. 

Ved siden av miljøgevinstene, 

kan miljøavgifter være ledd i 

en refor mering av det kinesiske 

skatte systemet, som øko nomene 

mener legger unødvendig store 

hindre i veien for næringslivet. 

- Hvis inntekten fra miljøavgifter 

brukes til å redusere 

andre skatter, kan det bidra til 

å effektivisere skattesystemet, sier 

Ho. 

Miljøproblemene 

må ses i sammenheng 

Klimaproblemet henger nært sammen med lokale og regionale 

forurensningsproblemer. Det fastslo forskere fra Kina, USA, Chile 

og europeiske land som nylig var samlet i Oslo. 

Hans Martin Seip og Kristin Aunan 

Problemene forårsaket av utslipp av 

klimagasser og ulike forurensninger henger 

i stor grad sammen. Virkningene av viktige 

utslipp til luft er vist i tabellen. Det er skilt 

mellom klimaeffekter, som er globale, regionale 

effekter som strekker seg over hundreder 

av kilometer og lokale effekter som særlig 

påvirker områder innen noen titalls kilometer 

fra utslipp stedet. Karbondioksid (CO 2 

), den 

viktigste drivhusgassen, har lang levetid i 

atmosfæren og påvirker jordas varmebudsjett 

uten direkte å påvirke lokale og regionale 

forhold. Metan (CH 4 

) som også er en viktig 

drivhusgass, påvirker i tillegg dannelsen av 

troposfærisk (bakke nært) ozon som kan gi 

skader på helse, vegetasjon og materialer. 

Andre stoffer har både lokale, regionale og 

globale virkninger. Det gjelder for eksempel 

nitrogenoksider (NOx = NO + NO 2 

). Riktignok 

absorberer ikke NOx varme stråling fra jorda 

slik som CO 2 

og CH 4 

, men NOx påvirker 


er professor ved Kjemisk Insittutt, UiO 

og professor (20 % stilling) ved CICERO 



Kristin Aunan 




kjemiske reaksjoner i atmos færen slik at 

konsentrasjonen av drivhusgassene endres. 

SO 2 

forårsaker skader på helse, materialer og 

naturmiljø, og omdannes i atmosfæren til små 

partikler som kan ha ganske lang levetid. Som 

omtalt i en annen artikkel i dette nummer, 

har partikler oftest en avkjøl ende virkning. 

Sotpartikler fra forbrenning for eksempel av 

diesel, kull og biomasse, bidrar på den annen 

side til global oppvarming siden den mørke 

fargen gir økt absorpsjon av solstråling. 

Sideeffekter 

Mange tiltak påvirker utslipp av flere stoffer. 

Redusert bruk av fossilt brensel på grunn av 

energisparende tiltak eller ved mer bruk av 

fornybar energi vil redusere utslipp av SO 2 

, 

NOx og partikler i tillegg til av drivhusgasser. 

Overgang fra bruk av privatbiler til kollektivtrafikk 

vil ha en liknende effekt dersom det 

innebærer en reell effektivisering av transportarbeidet. 

Hvis redusert utslipp av drivhusgasser 

er det primære mål med tiltaket, kan en kalle 

bedring av lokale/regionale for hold for en sideeffekt, 

eller en tilknyttet fordel (co-benefits, 

ancillary benefits på engelsk). Dersom lokale 

forbedringer er det primære, er det eventuelt 

reduserte drivhusgassutslipp som er den 

tilknyttede fordelen. 

Endret kostnadsbilde 

På møtet ble det presentert eksempelstudier 

fra en rekke land som viste at mange 

tiltak reduserer utslipp både av klimagasser 

og lokale forurens ninger. Når det gjelder 

lokale effekter fokuserer mange studier på 

helseskader. Helsegevinsten (på grunn av 

redusert partikkel utslipp) kan ofte mer enn 

oppveie kostnadene ved tiltak for å begrense 

utslipp av driv hus gasser. Dermed vil også 

rangeringen av tiltak i forhold til kost- 


nyttebetraktninger kunne endres radikalt. 

De fleste studier har så langt fokusert på 

uteluft, og dette var også tilfelle for studiene 

som ble presentert på workshopen. Det er 

imidlertid mye som tyder på at innendørs 

luftforurensninger er et alvorlig problem i 

mange utviklingsland. I svært mange hjem 

i land som Kina og India brennes kull og 

biomasse for oppvarming og til matlaging 

med svært enkel teknologi og tilhørende 

store utslipp innendørs. 

Bakkenært ozon ble også diskutert i flere 

innlegg. Skader av ozon på vegetasjon har 

vært studert i USA og en del i Europa, 

mens det er liten kunnskap om virkningene 

i utviklingsland der slike skader kan være 

store i noen områder. Et innlegg på pekte 

at ozonskader på jord bruks avlinger er en 

alvorlig trussel for folkehelsen i utvik lings 

land, fordi slike skader reduserer avlingene 

betydelig og reduserer også den ernæringsmessige 

kvaliteten på avlingene. Dette er 

spesielt alvorlig i naturalhusholdninger og 

for fattige grupper i utkanten av storbyer 

som gjerne er avhengige av å dyrke mye av 

egen mat. Slik sett burde en her fokusere på 

grenseverdier for ozonskader på vegetasjon, 

og ikke bare grenseverdier for direkte helseskader. 

To av studiene som ble presentert viste 

at innføring av en moderat skatt på fossilt 

brensel i Kina vil kunne gi betydelige gevinster 

i form av reduserte direkte helse skader 

og økte jordbruksavlinger. Kost nadene for 

samfunnet av en slik klimapolitikk synes 

dermed å være atskillig lavere enn dersom 

en ikke tar de tilknyttede fordelene med i 

beregningene. Disse undersøkelsene er nærmere 

omtalt i en annen artikkel i dette 

nummer. 

En undersøkelse av bakke nært ozon i 

det sørøstlige Europa demonstrerte at ved 

å redusere ett problem kan en også bidra 

til å øke et annet. Reduserte ozonnivåer vil 

sannsynligvis ha gunstig virkning på vegetasjonen 

og enkelte helseskader. Imidlertid 

vil en slik reduksjon øke kortbølget 

UV-stråling noe som kan øke hyppigheten 

av hudkreft. 

Kost-nytte-analyser - nyttige men ikke 

tilstrekkelig 

Det er fortsatt store problemer med å 

utføre nytte-kostnadsana lyser av tiltak. 

Både når det gjelder helse, vegetasjon og 

materialer er det betydelige usikkerheter 

i sammenhengen mellom eksponering og 

virkning. Det er generelt utført få 

undersøkelser av dose-respons-sammenhenger 

i utviklingsland. Spesielt på helsesiden 

er det både praktiske og etiske 

problemer med økonomisk verdsetting av 

skader. Redusert dødelighet er ofte den 

viktigste gevinsten ved tiltak, men er 

også den effekten det er vanskeligst å 

verdsette i økonomiske termer. På grunn 

av usikkerheter i årsak-virknings-kjeden 

og grunnleggende dilemmaer i økonomisk 

verdsetting, er beregninger av kostnader 

Virkninger av utslipp av noen stoffer til luft 

Klima 

Regionale virkninger 

Lokale virkninger 

Forsurning Bakkenært Helse Vegetasjon Materialer 

ozon 

CO 2 

x 

CH 4 

x x 

SO 2 

x x x x x 

NOx x x x x x x 

NH 3 

x x x x x 

NMVOC 1 x x x x ? 

PM 2 x x x x x 

1. Organiske stoffer unntatt metan (Non-methane volatile organic compounds) 

2. Partikulært materiale 

og nytte av tiltak kun et bidrag i 

beslutningsprosesser. Med økt kunnskap og 

bedre metoder for å belyse sammenhenger 

vil integrerte analyser imidlertid kunne 

bidra til å løse flere problemer parallelt 

og dermed øke kostnadseffektiviteten i 


Fra integrerte studier til helhetlig 

miljøpolitikk 

Det er flere grunner til at det ikke alltid 

legges stor vekt på sammenhenger mellom 

ulike miljøproblemer ved planlegging av 

tiltak. Det kan skyldes mangel på kunnskap 

eller dårlig samarbeid mellom ulike etater. 

Svært høye lokale luftforurensningsnivåer 

(NOx, SO 2 

og partikler) gjør det mange 

steder nødvendig med raske tiltak. Disse vil 

ofte være av en teknisk art og ha liten effekt 

på klimagassutslippene. Fra deltagere på 

workshopen som primært er opptatt av 

klimapolitikk, ble det uttrykt bekymring 

over at den misforståelsen kan oppstå at 

løser en lokale forurensningsproblemer, vil 

klimaproblemet løses uten ytterligere tiltak. 

Det ble for eksempel pekt på at reduseres 

SO 2 

og NO x 

utslipp betydelig, vil påfølgende 

redusert innhold av avkjølende partikler i 

atmosfæren kreve ekstra store reduksjoner 

av klimagassutslipp for å kompensere for 

redusert avkjøling. Det ble videre ytret 

bekymring over at tiltak som reduserer 

luftforurensinger (for eksempel sotpartikkelfeller 

for dieselbiler), som jo utvilsomt har 

klare fordeler både lokalt og med hensyn til 

klima, vil brukes i politisk argumentasjon 

på en måte som trekker oppmerksomheten 

og prioriteringene vekk fra kjernen i 

klimaproblemet - forbruk av fossilt 

brensel. 

Det ble også diskutert om klimaprosjekter 

med store tilknyttede fordeler er spesielt 

egnet for Den grønne utviklingsmekanismen 

(Clean Development Mechanism, CDM), 

en av de fleksible mekanismer i Kyotoprotokollen. 

CDM-prosjekter gjør det mulig 

for industriland å dekke en del av sine 

forpliktelser under klimaavtalen ved å 

investere i prosjekter som reduserer drivhusgassutslipp 

i utviklingsland. I denne 

sammenheng er sannsynligvis det største 

for trinn for et prosjekt med store tilknyttede 

fordeler at det er attraktivt for ulike 

interesse grupper både i mottakerlandet og 

det industrialiserte landet (NGOer som i 

utgangspunktet er skeptiske til de fleksible 

mekanismene i Kyotoprotokollen, grupper 

i mottakerlandet som ønsker teknologioverføring 

etc.). 

Oppfølging 

Workshopen var finansiert av European 

Science Foundation, Forskningsrådet og 

NORAD og var arrangert av CICERO 

og Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. 

Den vil bli fulgt opp både ved søknad til 

European Science Foundation om støtte til 

videre samarbeid og ved annet samarbeid 

mellom deltakerne på møtet. Aktuelle 

temaer kan være: 

• Komme fram til retningslinjer 

for integrerte miljøanalyser slik at 

resultater er mer sammenliknbare 

• Komme frem til anbefalinger når 

det gjelder måleprogrammer slik at 

observasjonene blir best mulig egnet 

for integrerte miljøanalyser 

• Bedre kommunikasjonen med 

beslutningstakerne slik at alle viktige 

sider ved tiltakene kommer med i 

beslutningsprosessen 

• Gjennomføre en eksempelstudie i 

fellesskap 


Lyspunkt i Johannesburg 

Løsninger på klimaproblemet fikk liten plass på programmet 

for toppmøtet i Johannesburg. Men et lyspunkt var at både 

Russland og Canada annonserte at de tar sikte på å ratifisere 

Kyotoprotokollen innen kort tid. 


På grunn av stor uenighet om hvordan 

klimaproblemet skal håndteres, ble ikke 

dette spørsmålet satt opp på det offisielle 

programmet under FNs toppmøte om 

bærekraftig utvikling i Johannesburg. Men 

mange av statslederne benyttet sine taler til 

å framheve klimaproblemene og oppfordre 

andre til å ratifisere Kyotoavtalen. 

Både Storbritannias statsminister Tony 

Blair, Frankrikes president Jacques Chirac 

og Tysklands forbundskansler Gerhard 

Schröder var klare i sine taler. 

- Jeg ber de landene som ikke slutter 

seg til avtalen i det minste å gjøre en 

tilsvarende innsats for å redusere sine utslipp 

av klimagasser, sa Gerhard Schröder, med 

adresse til USA. 

Få konkrete mål 

FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio 

+10) som ble arrangert i Johannesburg i 

Sør-Afrika i månedsskiftet august/september 

2002 ble for mange miljøvernere en stor 

nedtur. Det ble i forkant av møtet antydet 

at man heller burde kalle møtet Rio 

-10. Sluttdokumentet på over 70 sider 

fra toppmøtet inneholdt få konkrete mål. 

I tillegg ble ikke målsettingen om at 

Kyotoprotokollen skulle tre i kraft i forkant 

av dette møtet oppnådd. 


Selv om klimaendringer ikke var tema på 

toppmøtet, ble det diskutert saker som er 

relevante i klimasammenheng. Blant annet 

hadde EU foreslått en målsetting om at 15 

prosent av verdens energiforbruk i 2010 

skulle komme fra fornybare kilder som for 

eksempel vann-, vindog solkraft. Norge, 

Brasil og enkelte andre land gikk inn 

for at målet må være at 10 prosent av 

verdens energi forsyning skal komme fra 

nye fornybare energikilder (som ikke 

omfatter store vannkraft anlegg) innen 2010. 

I dag er andelen to prosent. USA og 

de oljeeksporterende OPEC-land ene klarte 

Sør-Afrikas president Thabo Mbeki åpner FNs miljøtoppmøte i Johannesburg. 

å stoppe de konkrete målsettingene. 

Sluttdokumentet inneholder bare en vag 

formu lering om at andelen fornybar energi 

skal økes. 

Handel og miljø 

Det ble også kjempet en innbitt kamp om 

hvorvidt handels avtaler skulle overordnes 

miljø avtaler. Norge og Sveits lyktes i å 

stoppe et forslag som kunne føre til at WTOs 

(World Trade Organization) handelsregler 

ble overordnet internasjonale miljø avtaler. 

Dette ble sett på som en stor seier for 

miljøet, men i praksis betyr det bare en 

opprettholdelse av status quo. 

Lyspunkt 

For miljøvernerne var lyspunk tet fra møtet 

at både Russlands og Canadas statsministere 

ann on serte at de vil ratifisere klima avtalen i 

nærmeste framtid. Om dette skjer, vil mange 

nok land ha sluttet seg til samarbeidet, og 

protokollen kan tre i kraft - fem år etter at 

den ble underskrevet i den japanske byen 

Kyoto under det tredje partsmøtet til FNs 

klimakonvensjon. 

Russland tjener på avtalen 

Det er veldig sannsynlig at russerne vil 

holde sine lovnader om å ratifisere, fordi 

landet vil tjene på å selge utslippskvoter 

til andre land. Siden Kyotoavtalen tar 

utgangspunkt i utslippstall fra 1990, og 

Russland har redusert sine utslipp siden 

den gang, vil de ha overskuddskvoter av 

såkalt “hot air”, som de kan selge til blant 

annet EU og Japan. 

Grunnen til at man har vært usikker på 

vegne av Russlands deltakelse i avtalen, 

er at da USA trakk seg fra samarbeidet, 

ville Russland tjene mindre enn forventet, 

fordi den største kjøperen av utslippskvoter 

forsvant. Landet vil likevel tjene på å slutte 

seg til avtalen, og president Vladimir Putin 

Foto: FN 


ekreftet, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA, 

planene om snarlig ratifisering i et møte med 

Tysklands president samtidig med toppmøtet i 

Johannesburg. 

Diskusjon i Canada 

I Canada er det for tiden stor diskusjon i etterkant 

av stats minister Jean Chrétiens uttalelse om at 

hans regjering vil sende forslaget om ratifisering 

av Kyotoavtalen til nasjonalfor samlingen før 

jul. Den oljerike provinsen Alberta er sterkt 

imot å forplikte seg til å redusere utslipp av 

klimagasser. De fryk ter at slike tiltak vil svekke 

konkurranseevnen ovenfor indu strien i USA. 

Blant annet truer en av Canadas største oljeog 

gassprodusenter med at de vurderer å bygge et 

anlegg til 4,2 milliarder dollar i USA i stedet for 

Alberta om usikker heten rundt Kyotoprotokollen 

fortsetter. 

Selv om Canada velger å trekke seg fra 

samarbeidet, vil Kyotoprotokollen etter all 

sannsynlighet tre i kraft så lenge Russland er med. 

Polen, som har omtrent samme andel utslipp 

som Canada, er ventet å offisielt ratifisere i 

nærmeste framtid. Det polske parlamentet godkjente 

ratifisering den 8. august i år, men selve 

ratifiserings doku mentet er ikke overlevert FN 

ennå. 

Kyoto er bare 

begynnelsen 

Kyotoprotokollen skal settes ut i livet, men vil i seg selv 

ha forsvinnende liten virkning på klimaproblemet. Nå 

starter diskusjonen om hva som kommer etterpå. 

Dette har skjedd 

Kyotoprotokollen ble underskrevet av en rekke statsledere, deriblant 

USAs president Bill Clinton under FNs klimakonvensjons tredje 

partsmøte (COP3) i byen Kyoto, Japan i desember 1997. Men 

alle detaljene rundt gjennomføringen av klimaavtalen ble ikke 

ferdigforhandlet. Det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen 

(COP7) fant sted i Marrakesh, Marokko i månedsskiftet oktober/ 

november 2001. Dette møtet vedtok etter harde forhandlinger et 

detaljert regelverk for gjennomføring av Kyotoprotokollen. Etter dette 

møtet kunne deltakerlandene starte godkjenningsprosessen for å 

få igangsatt klimasamarbeidet. Bare om industriland som sto for 

55 prosent av klimagassutslippene i 1990 ratifiserte avtalen kunne 

den tre i kraft. I mellomtiden hadde USAs president George W. Bush 

trukket landet fra avtalen, og utsiktene for et forpliktende samarbeid 

så mørke ut. Imidlertid ser det nå ut som at Kyotoprotokollen 

vil tre i kraft uten USA, men uten deltakelse fra verdens største 

forurenser og utviklingslandene, vil avtalen ha liten eller ingen effekt 

på klimaet. Avtalen er likevel viktig som en start på mer omfattende 

utslippsforpliktelser når avtaleperioden avsluttes i år 2012. 

Ratifisering 

Å ratifisere betyr at et land godkjenner og innlemmer et 

internasjonalt avtaleverk inn i sin egen lovgivning, slik at 

det blir juridisk bindende for landet. Normalt skjer dette ved 

at landets nasjonalforsamling stemmer over et forslag om 

ratifisering som kommer fra regjeringen. Om forslaget får flertall i 

nasjonalforsamlingen, underskriver regjeringssjefen 

ratifiseringsdokumentet og sender det over til sekretariatet til 

den internasjonale organisasjonen. For eksempel ratifiserte Norge 

Kyotoprotokollen som ett av de første vestlige industriland. 

Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon 21. mai 2002. 

Ratifikasjonsdokumentet ble overlevert FN 30. mai samme år. 


Internasjonalt klimasamarbeid tar tid. 

Kyotoprotokollen var gjenstand for 

harde forhandlinger i seks år før 

et helhetlig regelverk kom på plass 

sist november. Kravene til industrilandenes 

utslipp gjelder først perioden 

fra 2008 til 2012. Mens landene 

forbereder seg på å sette disse kravene 

ut i livet, starter forhandlingene om 

nye forpliktelser for tiden etter 2012. 

Protokollen slår fast at forhandlingene 

om neste forpliktelsesperiode, som for 

eksempel kan bli årene 2013-2017, skal 

settes i gang senest i 2005. 

Hva er farlig? 

En sak er de fleste enige om: Kravene 

i Kyotoprotokollen er for svake til å 

oppfylle det overordnede målet for 

det internasjonale klimasamarbeidet. 

Målet er fastsatt i FNs rammekonvensjon 

om klimaendring (UNFCCC) 

fra 1992: Å stabilisere konsentrasjonen 

av klimagasser i atmosfæren på et 

nivå som vil hindre farlig, menneskelig 

påvirkning av klimasystemet. Men 

å bli enige om akkurat hvor mye 

klimagasser vi kan ha i atmosfæren før 

det blir uakseptabelt farlig er vanskelig. 

Her kommer både vitenskapelig 

usikker het og uenighet om verdier inn 

i bildet. 

Kyotoprotokollens utslippskrav for 

den første femårsperioden skal bidra 

til å oppfylle Klimakonvensjonens mål, 

men er fastsatt uten henvisning til 

noe bestemt mål for utviklingen i 

utslipp, konsentrasjon av klimagasser 

i atmosfæren eller temperaturutvikling 

på lengre sikt. Mange håper neste 

runde med klimaforhandlinger vil 

knytte de kortsiktige målene tettere til 

slike langsiktige mål – men det krever 

at man tar fatt på den vanskelige 

diskusjonen om hvor store klimaendringer 

man kan akseptere i 

framtiden. Den neste store rapporten 

fra ekspertorganet FNs klimapanel 

(IPCC), som skal ferdigstilles i 2007, 

kan gi viktige bidrag til diskusjonen 

om langsiktige mål. 

Flere på laget 

I seg selv vil Kyotoprotokollens krav 

gjøre en forsvinnende liten forskjell 

på klimautviklingen. En av grunnene 

er at den bare stiller krav til noen få 

av verdens land. Mange av u-landene 

har ratifisert avtalen, men får ingen 

tallfestede grenser for sine utslipp. De 

har hele veien insistert på at det er 

de industrialiserte landene, som har 

sluppet ut klimagasser i stor skala 

i opptil 150 år, som skal starte 

arbeidet med å kutte utslippene. Det 

er også rike industriland som i dag har 

suverent høyest utslipp per innbygger 

(se figur). Men u-landene står allerede 

for bortimot halvparten av verdens 

utslipp. Mange har høye innbyggertall 

og håper på høy økonomisk vekst 

framover. De kan dermed komme til å 

stå for en stor del av veksten i utslipp 

i årene som kommer. Dessuten har 

verdens største klimaforurenser, USA, 


stilt seg helt utenfor Kyotoprotokollen. 

Amerikanerne har høyest utslipp per 

innbygger i verden, og står til sammen for 

rundt en fjerdedel av menneske hetens CO 2 

- 

utslipp. 

Figur 2 illustrerer problemet: USA og 

Kina slipper til sammen ut mer enn alle 

landene som vil bli forpliktet av utslippskrav 

i Kyotoprotokollen. Hvis klimasamarbeidet 

skal bli mer effektivt i framtiden, er det 

nødvendig å få flere land med på laget. Det 

kan bli vanskelig. Amerikanske politikere 

begrunner ofte sitt nei til Kyoto med 

at det er urettferdig at Kina, Mexico 

og andre utviklingsland som amerikansk 

indus tri konkurrerer med, slipper helt unna 

utslippskrav. U-landene krever derimot 

at industriland som USA handler først. 

Situasjonen virker fastlåst. Derfor er det 

viktig å undersøke om en annen måte å 

utforme internasjonale klimaavtaler på kan 

løse opp i floken. 

Figur 1. CO 2 

-utslipp per innbygger i noen land 

25 

20,4 

20 

15 

10,9 

10 

5 

0 

9,40 

6,4 

2,8 

1,1 

USA 

Tyskland 

Norge 

Sverige 

Kina 

India 

Burkina Faso 

0,1 

Duger Kyoto-reglene? 

Duger prinsippene protokollen bygger på 

som rammeverk for strengere forpliktelser 

i framtiden? Etter at USA ga klar beskjed 

om at Kyotoprotokollens krav er uakseptable, 

har mange spurt seg om det finnes 

mer politiske spiselige alternativer til 

Kyotoprotokollens bindende utslippskrav 

over en femårsperiode. Den enkleste 

variasjonen vil være utslippskrav for en 

lengre periode, for eksempel ti eller tjue 

år. Men det er vanskelig å legge planer så 

langt inn i framtiden. Dessuten kan det bli 

vanskelig å reagere mot land som fortsetter 

med høye utslipp i år etter år – og påstår 

at de vil kompensere ved å kutte kraftig 

mot slutten av perioden. I amerikansk 

klimapolitikk er såkalte intensitetsmål 

populært (se Cicerone 2-2001, s.8). Det kan 

for eksempel innebære at man tar sikte på 

å redusere utslippene per krone av landets 

brutto nasjonalprodukt (BNP). Fordelen 

med en slik løsning er at et land som 

opplever uventet stor økonomisk vekst, 

som ofte fører til økte utslipp, ikke vil bli 

bremset av tidligere fastlagte utslippskrav. 

Ulempen er at en kraftig økonomisk nedtur, 

som ikke nødvendigvis følges av like stor 

reduksjon i utslippene, kan bli dobbelt 

smertefull – for når BNP blir mindre enn 

ventet, blir grensen for samlede utslipp 

automatisk strengere. Et annet problem 

er selvsagt at intensitetsmål ikke gir noen 

garanti for størrelsen på utslippene. 

I forhandlingene om Kyotoprotokollen 

foreslo blant annet EU felles tiltak og 

virkemidler, som for eksempel felles krav 

til energieffektivitet og bruk av fornybar 

energi, eller en internasjonal CO 2 

-avgift. 

Slike forslag møtte intens motstand, spesielt 

fra USA. Det virker derfor lite sannsynlig at 

en ny avtale bygget på slike krav skal samle 

bredere oppslutning enn Kyotoprotokollen. 

Den amerikanske økonomen Thomas 

Schelling har hevdet at internasjonale 

avtaler om å begrense utslippene i hvert 

enkelt land er urealistisk. Hans alternativ 

er å satse på internasjonale fond hvor 

rike industriland kan sette inn penger for 

å finansiere klimatiltak, først og fremst i 

utviklingsland. Dette minner om u-hjelp, og 

u-hjelp er upopulært i amerikansk politikk, 

medgir Schelling – men tross alt mindre 

upopulært enn utslippskrav som kan tenkes 

å legge en demper på den økonomiske 

utviklingen i landet. 

Populær kvotehandel 

Et originalt trekk ved Kyotoprotokollen i 

forhold til andre internasjonale miljøavtaler 

er de såkalte fleksible mekanismene – 

adgangen til å kjøpe utslippsrettigheter 

fra andre land. Selve prinsippet om 

kvotehandel og fleksibel gjennomføring 

ser ut til å få økende oppslutning. I 

miljøbevegelsen og på Europas grønne 

politiske fløy har motstanden tidligere vært 

stor. Men også her aksepterer stadig flere 

at omsettelige utslippskvoter kan være 

nyttig siden det gjør gjennomføringen av 

klimakrav billigere – og dermed mulige 

å svelge for flere land. Betingelsene for 

handelen er det større skepsis til. De store 

overskuddskvotene Russland har fått tildelt 

kan senke prisene på kvotemarkedet så 

mye at avtalen får små konsekvenser 

for utslippene. Mange observatører tror 

de prosjektbaserte samarbeidsordningene - 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) 

og Felles gjennomføring – vil vise seg for 

byråkratiske eller for vanskelige å overvåke 

til å fungere etter hensikten. 

Vanskelig håndheving 

Et fundamentalt spørsmål om internasjonale 

miljøavtaler er i hvilken grad de kan 

håndheves. Vil de som bryter avtalen møtes 

med effektive sanksjoner, eller vil kravene 

mest fungere som moralsk rettesnor? Mens 

Kyotoprotokollen inneholder straffemekanismer 

hvor land som slipper ut for mye i 

en periode må gjøre opp for seg med renter 

i neste periode, er det ingen straff for å 

trekke seg fra hele samarbeidet. Det kan 

bli en fristende løsning for land som 

kommer skjevt ut fra begynnelsen. Et annet 

problem er at landene skal forhandle om nye 

forpliktelser samtidig som de gjennomfører 

de eksisterende forpliktelsene. Et land som 

slipper ut for mye og dermed er i ferd 

med å pådra seg ”strafferenter” som må 

betales i form av ekstra kutt i utslippene 

i neste periode, kan ta hensyn til dette i 

forhandlingene om de ordinære utslippsforpliktelsene 

for den neste perioden. 

Figur 2. Totale utslipp av CO 2 

fra energiformål, år 2000 

Land som kan få 

utslippskrav i 

Kyotoprotokollen 35 % 

Kina 12% 

Resten av 

verden 29% 

USA 24% 


Hvem skal bære byrden? 

I løpet av forhandlingene om Kyotoprotokollen 

kom det en rekke forslag om 

forskjellige prinsipper for hvordan utslippskravene 

skulle fordeles. Men da det kom 

til stykket fulgte man ikke noen klare 

prinsipper. Det var heller landenes vilje 

til å ta på seg forpliktelser, og harde 

politiske forhandlinger, som avgjorde 

byrdefordelingen. Når en ny avtale skal 

vedtas, kanskje med krav til en større 

og mer mangfoldig gruppe land, kommer 

spørsmålet om byrdefordeling opp igjen 

for fullt. Det er rimelig å anta at en 

avtale har større sjanse til å bli akseptert 

og gjennomført dersom byrdefordelingen 

oppfattes som rettferdig. Fire 

rettferdighetsprinsipper – som mange ganger 

kan være motstridende – trekkes stadig inn 

i diskusjonen om byrdefordeling. 

Historiske/allokerte CO2- utslipp (millioner tonn) 

10000 

9000 

8000 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

1860 

1880 

1900 

1920 

1940 

1960 

1980 

2000 

2020 

2040 

2060 

2080 

2100 

2120 

2140 

2160 

2180 

Avskoging 

Resten av verden 

India 

Kina 

Annex 1 (ekskl. OECD) 

OECD (eksl. USA) 

USA 

2200 

Figur 3. Utjevning og 

reduksjon av utslippene. 

Figuren viser en utvikling 

hvor mengden CO 2 

i 

atmosfæren skal 

stabiliseres på 450 liter per 

millioner liter (ppmv). 

Byrden fordeles mellom alle 

verdens land med 

utgangspunkt i dagens 

utslipp, men går gradvis 

mot like store utslipp per 

innbygger innen 2050. 

• Likhet: Alle mennesker har i 

utgangspunktet lik rett til å belaste 

jordas atmosfære med utslipp. Dette 

taler for å fordele utslippsrettighetene 

etter innbyggertall. 

• Evne: Den som er rik, har råd 

til å betale for å kutte utslippene. 

Altså skal kravene særlig legges på de 

rikeste landene. 

• Ansvar: Den som har forårsaket mye 

oppvarming tidligere, bør kompensere 

ved å kutte utslippene ekstra mye nå. 

• Suverenitet: Statene har rett til 

å ta vare på de ressursene og 

den økonomiske aktiviteten de har 

opparbeidet seg, uten unødvendig 

innblanding utenfra. Dette taler for at 

utslippskravene skal ta utgangspunkt i 

utslippene landet har hatt hittil. 

Figur 3 viser et eksempel på en utvikling 

i utslippene av klimagasser hvor landene 

holder seg innenfor et langsiktig mål for 

mengden CO 2 

i atmosfæren. Samtidig 

nærmer de seg gradvis prinsippet om 

like store utslipp per innbygger, med 

utgangspunkt i dagens utslipp. I praksis 

kan det være mer realistisk at 

byrdefordelingen baseres på en mer 

komplisert fordelingsnøkkel som tar hensyn 

til flere forhold (se Cicerone 3-2001). 

Hva skal avtalen regulere? 

I virkeligheten er det flere utslipp som 

påvirker klimaet en de seks typene 

klimagasser i Kyotoprotokollen. Nye 

klimaavtaler kan tenkes å dekke flere typer 

utslipp, for eksempel utslipp av partikler, 

og utslipp av nitrogenoksider (NOx) som 

påvirker dannelsen av ozon. Men det kan 

bli krevende å utarbeide regelverk for 

disse stoffene. Klimavirkningen av NOx- og 

partikkelutslipp er langt mer kompliserte 

å holde styr på enn klimagassene som 

reguleres av Kyotoprotokollen. De såkalte 

Kyoto-gassene er kjemisk stabile og har 

forholdsvis lang levetid i atmosfæren. Det 

er bortimot likegyldig hvor de slippes ut. 

Dermed kan de ulike gassene sammenlignes 

ved å regne dem om til såkalte CO 2 

- 

ekvivalenter (selv om denne omregningen 

ikke er uproblematisk, se Cicerone 1-2002). 

NO x 

og partikler, derimot, har helt ulik 

virkning på klimaet ettersom hvor og når 

de slippes ut. 

I tillegg til å dekke flere typer utslipp, 

kan det være aktuelt å utvide hvilke 

utslippskilder og sluk for klimagasser som 

reguleres av avtalen. Internasjonal skipsfart 

og lufttrafikk er for eksempel unntatt fra 

Kyotoprotokollen. Skogens opptak av CO 2 

er bare i begrenset grad regnet med i 

landenes utslippsregnskap. Et område som 

kan få stor oppmerksomhet er regler for 

hvordan CO 2 

-deponering i berggrunnen, 

under havbunnen eller i dyphavet skal 

reguleres (se s. 18). 

Vakthund på nett 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) skal finansiere 

klimaprosjekter i utviklingsland ved å gi utslippstillatelser 

til sponsorene. CDM-Watch er et nettverk av frivillige 

organisasjoner som vil overvåke CDM og kritisere 

prosjekter de mener bryter med prinsippet om bærekraftig 

utvikling. På nettsiden www.cdmwatch.org tilbyr de 

nå en søkbar database over foreslåtte prosjekter og 

annen informasjon knyttet til CDM. Det finnes også en 

e-postadresse for anonyme tips om CDM-prosjekter. 

Sahara trekker seg tilbake 

Satellittbilder av Sahel-regionen viser at det har blitt 

grønnere i sørenden av Sahara siden 1980-tallet. 

Ørkenen har altså trukket seg tilbake. Forskere 

intervjuet av det britiske tidsskriftet New Scientist 

tror det skyldes en kombinasjon av mer regn og 

forbedrede dyrkningsmetoder som tar vare på vannet 

og jordsmonnet. Resultatet er bedre tilgang på ved og 

beitemark, og økte avlinger for bønder i området. 


Satellittbilder viser 

mer skog enn ventet 

Nye beregninger av avskoging i tropene kan bidra til å løse mysteriet 

med hvor det blir av CO 2 

-utslippene våre. 


Forskere har lenge strevd med 

å få budsjettet for karbonkretsløpet 

til å gå opp (se 

Cicerone 1-2001 og 4-2002). 

Man har ikke funnet store 

nok sluk på landjorda til å 

forklare hvor det blir av de 

CO 2 

-utslippene som verken tas 

opp i havet eller finnes igjen 

i atmosfæren. Nye resultater 

tyder på at noe av forklaringen 

kan være at utslippene fra 

avskoging i tropene er lavere 

enn tidligere antatt. 

Mindre avskoging 

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) 

er årlige utslipp av CO 2 

fra 

bruk av fossilt brensel og 

sementproduksjon omkring 6,3 

milliarder tonn karbon (GtC). 

Av dette blir omtrent 3,2 GtC i 

atmosfæren, havet tar opp noe 

under 2 GtC per år. Det må 

derfor være et netto opptak på 

landjorden - i vegetasjon og 

jordsmonn - på omtrent 1,5 

GtC per år. Men å splitte dette 

i utslipp og opptak fra ulike 

områder og landskapstyper har 

vist seg svært vanskelig. En 

viktig utlippskilde er 

avskogning i tropene; bidraget 

har vært anslått til ca 1,6 GtC 

per år. Økt vegetasjon utenfor 

tropene er antatt å være et 

viktig sluk, men det er vanskelig 

å bestemme størrelsen. Dersom 

elver og våtmarker i tropene 

er en betydelig kilde til CO 2 

- 

utslipp, som omtalt i Cicerone 

Utslippene av karbondioksid fra avskoging i tropene er lavere enn tidligere antatt. Satellittbildet er fra NASA og viser utbredelsen av grønn 

vegetasjon. Jo mørkere område, jo mer vegetasjon. 

4-2002, vil slukene måtte være 

tilsvarende større. 

Et arbeid av Achard og 

medarbeidere nylig publisert i 

Science tyder på at utslippene 

på grunn av tap av skog i tropene 

er mindre enn tidligere antatt. 

De benyttet satellittdata til å 

anslå endringer i utbredelsen 

av skog i fuktige tropiske 

områder (dette inkluderer 

tropisk regnskog, men er noe 

mer omfattende). Viktige tall fra 

deres artikkel er gitt i tabellen. 

Deres overslag over årlig 

avskoget område er 23% lavere 

enn det en vanligvis har operert 

med basert på rapporter fra Food 

and Agriculture Organization 

(FAO). I enkelte områder (hot 

spots) er imidlertid endringene 

ganske dramatiske. Årlig 

avskogning angis for to områder 

i Amasonas til henholdsvis 4,4% 

og 3,2%, for Madagaskar til 

1,4 – 4,7%, for Sentral-Sumatra 

3,2 – 5,9% og for det sørlige 

Vietnam angis 1,2 – 3,2%. 

Hvis tallene til Achard og 

medarbeidere er riktige, har det 

betydning både når det gjelder 

diskusjonen om endringer i biologisk 

mangfold og for det 

globale karbondioksidbudsjettet. 

De beregner netto årlig CO 2 

- 

utslipp på grunn av endringer i 

arealet av tropisk fuktig skog 

til 0,64 GtC for perioden 1990 

– 1997, med en usikkerhet på 

± 0,21 GtC. De har ikke sett 

Foto: NASA 

detaljert på skoger i den tørre 

delen av tropene, men angir 

at biomassen her er mindre 

enn halvparten av den i fuktige 

områder og at det er mindre 

skogendringer. Ut fra dette gir 

de et maksimalt anslag for netto 

utslipp på grunn av avskogning i 

tropiske skogområder på knapt 

1 GtC årlig. Hvis dette er riktig, 

er også det manglende sluket 

betydelig mindre enn tidligere 

antatt. 

Men samtidig… 

En reduksjon av utslipp på 

grunn av avskogning i tropene, 

vil være velkomment for de 

som strever med å få balansert 

karbon budsjettet. Et arbeid av 


Jack son og medarbeidere i Nature 

tyder nemlig på at netto opptak i 

områder med gress som invaderes av 

busker kan være mindre enn tidligere 

antatt. Pacala og medarbeidere anslo 

at i perioden 1980 til 1990 utgjorde 

slik buskinvasjon 18 – 34% av det 

totale CO 2 

-sluket i USA. Jackson 

og medarbeidere finner imidlertid 

at i fuktige områder vil innholdet 

av karbon i jorda avta når buskene 

overtar, og dette kan mer enn 

oppveie økningen av karbon i selve 

plantene. 

Disse arbeidene er omtalt i to 

kommen tar artikler henholdsvis av 

Kaiser og av Good ale og Davidson. 

Kaiser skriver at det allerede har 

blitt diskusjon om påliteligheten 

av metoden som Achard og 

medarbeidere anvender. Hun nevner 

resultater fra et annet ennå upublisert 

arbeid, som også er basert på 

satellitt-data. Også den undersøkelsen 

konkluderer med at FAOs 

tall for avskogning er for høyt, men 

resultatene for hvert kontinent er 

ikke i så god overens stemmelse i de 

to undersøkelsene. Det siste ord er 

altså ikke sagt i denne saken. 

Referanser: 

• F. Achard og medarbeidere, 2002. 

Determination of deforest ation 

rates of the world’s humid tropical 

forests. Science, 297, 999-1002. 

• C.L.Goodale and E.A.David son, 

2002. Uncertain sinks in the shrubs. 

Nature, 418, 593-594. 

• R.B. Jackson og medarbeidere, 

2002. Ecosystem carbon loss with 

woody plant invasion of grasslands. 

Nature, 418, 623-626. 

•J. Kaiser, 2002. Satellites spy more 

Årlige endringer (millioner ha og %) i perioden 1990 – 1997. 

Latin- Afrika Sørøst- Verden 

amerika 

Asia 

Årlig avskogning 2,5±1,4 0,85±0,30 2,5±0,8 5,8±1,4 

(0,38%) (0,43%) (0,91%) (0,52) 

Årlig ”gjenvekst” 0,28±0,22 0,14±0,11 0,53± 0,25 1,0±0,32 

(0,04%) (0,07%) (0,19%) (0,08%) 

Årlig skadet område * 0,83±0,67 0,39±0,19 1,1±0,44 2,3±0,71 

(0,13%) (0,21%) (0,42%) (0,20%) 

* I skadet skog har det vært en tydelig nedgang i tre-tettheten eller det er blitt mer fragmentert skog. 

forest than expected. Science, 297, 919. 

•S.W. Pacala og medarbeidere, 2001. Consistent land- and 

atmosphere-based U.S. carbon sink estimates. Science, 

292, 2316-2320. 

Skoleelever undersøker 


Nå kan skoleelever utforske utslipp av klimagasser, 

klimaendringer de neste hundre årene og 

konsekvenser for folk i ulike deler av verden. 


Aktiviteten er utarbeidet av CICERO Senter 

for klima forskning, som del av et nytt 

interaktivt opplæringstilbud for ungdomstrinnet 

og i videre gående opplæring. 

Prosjek tet ble lansert av Læringssenteret 

i forbindelse med verdenstopp møtet for 

bærekraftig utvikling i Johannesburg. 

- I dette opplæringstilbudet kan elevene 

arbeide veldig likt det som fors kerne gjør. 

Her lærer de både forskningsmeto dikk og 

viktige fakta om klimaendringer, hva som 

på vir k er klimagassutslipp og hvilke effekter 

klima endringene kan gi, sier informa sjonssjef 

Geir Endregard ved Norsk institutt for 

luftforskning (NILU), som er hovedansvarlig 

for det nye opplæringstilbudet. 

14 • Cicerone 5/2002 

Oppgaven kan du teste ut på: 

http://www.miljolare.no/niv 

Modell brukt i forskning 

En hovedhensikt er å gjøre elevene kjent 

med drivkreftene som gir utslipp av 

klimagasser, og bruken av utslipps scenarier 

og klimamodeller. Elevene kan manipulere 

med drivkrefter som folketall, rikdom og 

energibruk, og se hva slags utslag dette kan 

gi på temperatur- og hav nivå endringer. Ut 

fra driv kreftene beregnes globale ut slipp 

av klimagasser, som puttes inn i en 

klimamodell. Klimamodellen som beregner 

klimaend ringene, er et dataprogram som 

etter lig ner de fysiske prosessene i klimasystemet. 

Modellen er den samme som 

forskere ved CICERO bruker i flere av sine 

prosjekter. 

Tilbudet er laget av NILU og CICERO 

på oppdrag fra Lærings senteret. Opp gav en 

inn går som en fast del i opplærings tilbudet 

Nettverk for Miljølære.

Globalisering 

påvirker klimasårbarhet 

Konsekvensene av økonomisk globalisering er ujevnt fordelt i verden – 

noen vinner mens andre taper. Vil globaliseringen og klimaendringene 

ramme de samme menneskene i India, spør en gruppe forskere. 

Guro Aandahl 

India er et jordbruksland. Tross 

en hurtig vekst i industri- og 

tjenestesektoren de siste tiårene, 

lever seksti prosent av befolkningen 

av jordbruk. I de fleste 

områder er bøndene prisgitt 

at monsunen kommer når den 

skal, for kunstig vanning er ennå 

ikke jevnt utbredt. Virkninger 

av klimaendringer på indisk 

jordbruk har derfor vært viet 

mye oppmerksomhet i forsknings 

verdenen siden slutten av 

1980-tallet. Men det er ikke bare 

klimaet som endrer betingelsene 

for den indiske bonden; økonomisk 

globalisering er en minst 

like viktig endrings prosess. 

Gjennom et inter nasjonalt forsknings 

samarbeid går CICERO 

et skritt videre i analysen av 

virkninger av klima endringer, og 

utvikler begrepet ”dobbelteksponering” 

(double exposure, se 

O’Brien og Leichenko 2000). 

Globalisering 

Med ”dobbelteksponering” men es 

at regioner og lokal samfunn 

Guro Aandahl 




guro.aandahl@cicero.uio.no). 

kan utsettes for to fundamentale 

endringsprosesser over samme 

tidsperiode. Menne ske skapte 

klima endringer er kan skje den 

mest omfattende miljøendringen 

vi opplever, og virkningene er 

ennå ikke fullt forstått. Samtidig 

er økonomisk globalisering en 

samfunnsmessig endringsprosess 

med tilsvarende omfang. 

Verdensøkonomien blir stadig 

mer integrert, og også India 

har liberalisert og åpnet seg 

økonomisk for utenverdenen. 

Som svar på en akutt økonomisk 

krise i 1991, og påfølgende 

krav om strukturtilpasning fra 

Det internasjonale pengefondet 

(IMF), har India startet en 

omfattende reformprosess bestående 

av deregulering av økonomien, 

liberalisering av regelverk 

for utenlandske investeringer og 

handel, og tiltak for å stabilisere 

inflasjonen. Reformprosessen er 

ennå ikke igangsatt for fullt 

i jordbrukspolitikken, men det 

er ventet at jordbruks forhandlingene 

i den neste for handlingsrunden 

i Verdens handelsorganisasjon 

(WTO) vil føre 

til ytterligere liberalisering også 

her. 

Klimaendringer og globalisering 

har hver for seg fått mye 

opp merksomhet innen forsk ning, 

men sjelden er prosess ene sett i 

sammenheng med hverandre og 

analysert under ett. Et sentralt 

spørsmål for å analysere virkninger 

av klimaendringer er 

hvordan globalisering bidrar til 

å endre sårbarhetsmønstrene. 

Intervju med bønder i delstaten Rajasthan. 

Foto: Ulka Kelkar 

Indias mangfold 

India er et kontinent i seg 

selv, fra Himalayas isbreer og 

terrasse-jordbruk i nord til Tamil 

Nadus sandstrender og rismarker 

i sør; fra Rajasthans 

sanddyne-ørken i vest til frodige 

skoger i sentral-India. India 

er en føderasjon av 26 delvis 

selvstyrte delstater med en 

milliard mennesker, atten offisielle 

språk, og et mylder av 

religioner og etniske grupper. 

Det sier seg selv at virkningene 

av klimaendringer og økonomisk 

globalisering ikke vil være 

like fra sted til sted i et så 

sammensatt land. Folks forutsetninger 

for å tilpasse seg 

til dels dramatiske endringer 

i livsgrunnlaget vil avhenge 

av både økonomisk status og 

bosted. En fattig, jordløs familie 

som lever av å finne arbeid på 

andres gårder, vil ha mindre 

beskyttelse mot inntektstap ved 

feilslått monsun enn en rikere 

bonde som har egen jord og 

for eksempel mulighet for å 

ta opp lån. Tilsvarende kan 

fruktbønder i et område med rik 

tilgang på vann og næringsrik 

jord ha bedre forutsetninger 

for å konkurrere med billigere 

importfrukt enn bønder på 

mindre drivverdig jord. 


Internasjonalt forskningssamarbeid 

”Sårbarhet” er blitt et nøkkel begrep i 

analysen av virkninger av klimaendringer, 

for eksempel i rapportene til FNs klimapanel 

(IPCC). Begrepet står også sentralt i 

internasjonale forsk nings programmer som 

The Global Environmental Change and 

Human Securities Project (GECHS) under 

The Inter national Human Dimen sions 

Programme (IHDP). Store inter nasjonale 

organisa sjoner som Verdens Matvareprogram 

(WFP) og FNs organisasjon for 

ernæring og landbruk (FAO) har utviklet 

kartleggingsverktøy for å målrette innsatsen 

sin til de mest sårbare områdene (se for 

eksempel www.fivims.net). 

CICERO samarbeider med International 

Institute for Sus tainable Development i 

Canada, Tata Energy Research Institute 

i India, og Rutgers Universitet i USA 

om å analysere mulige virkninger av 

klimaendringer og globalisering i indisk 

jordbruk. Dette blir gjort ved å kombinere 

kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. 

Først kartlegger vi sårbarhet for 

klimaendringer og liberal isering (økonomisk 

globalisering) på distriktsnivå gjennom 

bruk av geografiske informasjons systemer 

(GIS). Deretter vil vi gjennomføre feltstudier 

blant bønder i fire distrikter som viser seg å 

være spesielt sårbare i følge den geografiske 

analysen. Resultatene fra feltstudiene vil 

også brukes til å korrigere metoden og 

indikatorene som er brukt i sårbarhets kartleggingen. 

Sårbarhetskartlegging 

For å kunne måle og kartlegge sårbarhet 

må man vite hva det vil si å være sårbar. 

I ana lysen følger vi i hovedsak utviklingsforskeren 

Robert Cham bers definisjon av 

sår bar het. Den vektlegger at sårbarhet 

bestemmes både av påkjenninger og av 

evnen til å takle disse påkjenningene uten 

å lide ødeleggende tap. Faktorene som 

bestemmer sårbarhetsgraden er verken 

statiske eller ensartede. Sårbarheten vil 

variere fra landsby til landsby, og fra 

hushold til hushold, siden ressurstilgangen 

varierer betydelig. 

Studien har et helhetlig perspektiv 

og analyserer både påkjenninger i form 

av klimaendringer og mulige forverrede 

handels betingelser som følge av liberalisering, 

og evnen til å takle og tilpasse seg 

disse. Jordbrukets og bøndenes evne til å 

tilpasse seg vil bestemmes av flere forhold, 

både sosiale, økonomiske og biofysiske. Vi 

har utviklet en sammensatt indeks over 

sårbarhet som fanger opp ulike dimensjoner 

ved fenomenet: 

• En sosial sårbarhetsindeks som 

måler befolkningens ressurstilgang 

og avhengighet av jordbruk. Denne 

indeksen fanger også opp 

kjønnsaspektet, ved å inkludere data 

for kvinners overdødelighet og gap 

i utdanningsnivå mellom kvinner og 

menn. 

• En indeks for teknologisk utvikling 

som omfatter bruk av kunstig 

vanning, kunstgjødsel og tilgjengelig 

infrastruktur i området. 

• En indeks over biofysisk sårbarhet 

som utsatthet for flom, omfang av 

jordforringelse og jorderosjon. 

Disse dimensjonene kombineres i en 

samleindeks for sårbarhet. De store regionale 

forskjellene i sårbarhetsnivå kan 

illustreres ved å se på dataene som inngår 

i den sosiale sårbarhetsindeksen for to 

eksempeldistrikter: I den lavere enden 

av sårbarhetsskalaen finner vi distriktet 

Ernakulam i Kerala. Her jobbet bare 25% av 

arbeidsstyrken med jordbruk, av disse var 

62% jordløse arbeidere, dvs det er ganske 

skjev jordfordeling. Men analfabetismen på 

landsbygda er nede i 9%, og det er minimale 

forskjeller mellom jenters og gutters dødelighet 

og lese- og skrivekyndighet. I motsatt 

ende av skalaen finner vi for eksempel 

distriktet Saharsa i Bihar. Der jobber 91% 

av befolkningen med jordbruk, av disse er 

50% jordløse arbeidere, dvs en litt mindre 

skjev jordfordeling, men fortsatt ganske stor. 

Hele 73% av befolkningen på landsbygda 

er analfabeter, dødeligheten er større blant 

jentebarn enn guttebarn og det er 27 

prosentpoeng forskjell mellom kvinners og 

menns lese- og skrivekyndighet. 

I neste skritt kombineres denne sårbarhets 

indeksen med indekser for klima følsom 

het og følsomhet for endrede handelsbetingelser, 

for å vise hvilke områder som 

er spesielt sårbare for klimaendringer og 

liberalisering. Kart 1 og 2 er foreløpige 

eksempler på en slik sammen ligning. Reviderte 

indekser er under utar beidelse, men 

kartene illustrerer hvordan resultatet kan 

bli. 

Hver for seg kan kartene vise hvilke 

områder som bør vies spesiell oppmerksomhet 

fra indiske myndigheter for å 

forebygge særlig negative konsekvenser av 

klimaendringer og økonomisk globalisering. 

Kart 1. Sårbarhet for klimaendringer (basert på foreløpig indeks) 

Kart 2. Sårbarhet for handelsliberalisering (basert på foreløpig indeks) 


Samtidig vil en sammen ligning av 

kartene vise at enkelte områder er 

særdeles sårbare for begge typene av 

global endring. 

I tillegg kan vi inkludere klima - 

scenarier for India, og scenarier for 

endrete handels be tingelser etter liberalisering, 

og se hvordan klimaend ringer 

og liberalisering ytterligere kan forverre 

eller forbedre forhold ene for jordbruk 

i ulike distrikter i India. Dette vil bli 

gjort i senere stadier av prosjektet. 

Feltstudier på landsbygda 

Kartleggingen kan gi en god oversikt 

over de regionale variasjonene i 

utviklingsnivå, klima og jordbruk i 

India. I tillegg skal det gjennomføres 

enkeltstudier i landsbyer i fire distrikter 

som får forskjellige utslag på indeksene. 

Intervjuer med bønder fra forskjellige 

økonomiske lag, representanter for 

distrikts administrasjon og jordbruksmyndigheter, 

frivillige organisasjoner 

og bonde organisasjoner, vil gi god 

innsikt i hvordan offentlige tiltak 

(policies) innen jordbruk, utvik ling, 

kreditt o.a. påvirker bøndenes 

sårbarhet for klima tiske varia sjoner. 

Feltstudiene vil brukes til å sikre at 

sårbarhetsindeksene faktisk er uttrykk 

for variasjoner i sårbarhetsnivå, og 

for å få en dypere forståelse av de 

prosessene som skaper, opprett holder 

og endrer sårbar hets møn strene i indisk 

jordbruk. Til sammen vil prosjektet 

bidra til økt innsikt i endrete sårbarhetsmønstre 

i en stadig mer globalisert 

verden. 

Litteratur: 

• O’Brien, Karen and R. Leichenko, 

2000. ”Double exposure: Assessing the 

impacts of climate change within the 

context of economic globalization”. 

Global Environmental Change, 10 (3): 

s. 221-232. 

CICERO Senter for klimaforskning er en privat stiftelse 

ved Universitetet i Oslo. Senteret har til formål å 

drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om 

nasjonal og internasjonal klimapolitikk. CICERO har 

en tverrfaglig stab som spenner over naturvitenskap, 

geografi, statsvitenskap, sosiologi og sosial økonomi. 

Senteret har 40 ansatte og holder til i Sognsveien 68 (visà-vis 

Ullevaal Stadion). CICERO har en årlig omsetning 

på ca. 19 mill. kr. 

Ledig stilling som 

Forskningsleder, CICERO 

Forskningsleder CICERO – utfordrende 

lederstilling innen samfunnsfaglig 


Se FINN.no eller www.cicero.uio.no 

for full utlysningstekst. 

ANNONSE 

POSTDOCTORAL POSITIONS and 

PhD SCHOLARSHIPS in CLIMATE RESEARCH 

The Bjerknes Centre for Climate Research (http://www.bjerknes.uib.no/) is a joint venture between the University of Bergen, The Nansen 

Environmental and Remote Sensing Centre and the Institute for Marine Research. It is organised under the Bergen University Research Foundation 

(UNIFOB) and aims to become a world-class centre for climate research with emphasis on climate change in high latitudes and the role of the 

ocean. It has a broad scope and includes well functioning research groups with state-of-the-art infrastructure for computational, observational 

and experimental research on climate change and climate processes, e.g. global coupled model system (GCM), regional models, supercomputing 

facility, chemical and stable isotope/geochemical laboratories, oceangoing research vessels, coring facilities for oceans and lakes, oceanographic 

and remote sensing observation systems. 

As part of establishing a centre of excellence in climate research, the Bjerknes Centre is inviting applications for a number of vacant positions at the 

postdoctoral and PhD levels on broad aspects of climate research: 

• Climate modelling: past, present, future 

• High-latitude ocean, ocean-atmosphere and sea-ice processes 

• Natural climate change/palaeoclimates 

• Climate modes and teleconnections 

• Carbon sources and sinks, with emphasis on the marine C-cycle 

• Surface exposure dating 

Candidates for the postdoctoral positions will hold, or expect shortly to receive, a PhD in a relevant field of climate research or ocean and 

atmospheric sciences. Candidates for PhD stipends should have a MSc or equivalent level qualifications in relevant areas of the geosciences or 

in physics, mathematics or informatics. 

Postdoctoral researcher salary is € 50.500 per annum, PhD scholarship is € 38.500 per annum. PhD scholarship holders will either be employed 

at UNIFOB or the University of Bergen. 

The candidate employed should accommodate to the employer’s working guideline at any time. 

Further information about the position(s) can be obtained from: The Director, Prof. Eystein Jansen by e-mail Eystein.Jansen@geol.uib.no or 

phone: +47 55583491. 

Candidates should send an application indicating the position applied for and a statement of research interests, including a full CV, copies of 

certificates and diplomas, and names of three referees to: Bjerknes Centre for Climate Research, University of Bergen, Allégaten 55, N-5007 Bergen, 

Norway. Closing date for applications is November 20 th , 2002. 


KLIMATEK 

Sjokkert over nei til 

havlagringsforsøk 

Prosjektleder Lars G. Golmen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er sjokkert 

over Miljøverndepartementets avgjørelse om å stoppe havlagringsforsøket som skulle 

undersøke muligheten for å bruke lagring av CO 2 

i havet som klimatiltak. 


Golmen mener at både Kyotoavtalen, FNs 

klimakonvensjon og internasjonale havkonvensjoner 

krever eller oppfordrer til slik 

forskning. 

Miljøverndepartmentet (MD) hadde en 

sentral rolle da man i 1997 startet opp 

et internasjonalt havlagringsprosjekt som 

en oppfølging av Kyotoavtalen. Prosjektet 

skulle se på muligheten for å bruke lagring 

av CO 2 

i havet som klimatiltak. I sist 

nummer av Cicerone skrev vi at MD har 

valgt å stoppe et av prosjektets eksperiment, 

som skulle undersøke om havlagring av 

CO 2 

er fysisk mulig og økologisk forsvarlig. I 

sin avgjørelse utelukker MD å åpne for slike 

forsøk i Norskehavet før det har blitt avklart 

rettslig i internasjonale havkonvensjoner 

som Norge deltar i. 

Sjokk og forundring 

- Vedtaket fra MD ble mottatt med sjokk 

og forundring av oss som har jobbet med 

prosjektet, forteller NIVAs prosjektleder 

Lars G. Golmen. 

Statens Forurensingstilsyn (SFT) god kjente 

for søket i februar 2002, men etter klager fra 

miljøorganisasjonene Greenpeace, Norges 

Naturvernforbund og WWF Norge i mai, 

ble avgjørelsen anket videre til MD. 

- SFTs juridiske eksperter vurderte nøye 

hvordan prosjektet ville stå i forhold til 

blant annet havkonvensjonene. De fant at 

det ikke var noe problem å gjennomføre 

forsøket. Hvorfor stoppet ikke MD Norges 

deltakelse i prosjektet tidligere, om de 

mente at temaet var for kontroversielt, spør 

prosjektlederen. 

Havlagring er et tidsbegrenset tiltak 

Kritikken fra miljøorganisasjonene går ut 

på at ved å introdusere lagring av CO 2 

som 

klimatiltak, vil en global omlegging fra et 

olje/kull basert energisystem til fornybar 

energi bli utsatt. De hevder også at en 

utbredt bruk av CO 2 

lagring kan skape store 

problemer for våre etterkommere, siden 

CO 2 

begynner å lekke ut til atmosfæren 

igjen etter en viss tid. Dessuten mener de 

at havlagring av CO 2 

i stor skala vil være i 

strid med havkonvensjonene. 

Golmen avviser at havlagring er en måte 

å skyve problemet foran oss på, fordi tiltaket 

bare er ment som en løsning på kort sikt. 

- Omfattende forskningsresultater viser 

at lagret CO 2 

vil forbli i dypvannet i mange 

hundre år framover før noe av den vil 

kunne begynne å lekke ut. Etikken i dette 

spørs målet grunner i at vi kanskje er siste 

generasjon som ikke vil oppleve alvorlige 

klimaeffekter uansett hvor mye vi slipper 

ut nå. Men vi er moralsk og avtalemessig 

forpliktet til å handle, mest på vegne av våre 

etterkommere. Poenget med havlagring er 

at dette tiltaket vil bidra til å redusere 

den høyeste konsentrasjonen av CO 2 

i 

atmosfæren som ellers vil inntre om noen 

tiår uten klimatiltak. Vi begrenser med andre 

KLIMATEK 









Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Petter Haugneland 

ved CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . 



KLIMATEK 

Ved hjelp av en supplybåt og et forskningsfartøy skulle 

man i havlagringsforsøket slippe ut CO 2 

i begrensede 

mengder, og så måle hvordan CO 2 

ble oppløst og beveget 

seg med havstrømmene. Man skulle også studere effekten 

av utslippene på dyrelivet i området. 

ord de alvorligste effektene som 

ellers kan kommet noen generasjoner 

fram i tid, mener 

Golmen. 

- Realistiske prognoser sier 

at brenning av fossilt brensel 

i stor skala vil måtte pågå 

i minst 100-200 år framover 

før effektiv fornybar energi og 

andre lignende tiltak kan overta. 

Havlagring vil kunne avhjelpe 

situasjonen ved å håndtere deler 

av CO 2 

utslippene i den nærmeste 

perioden. Kombinert med 

andre klimatiltak vil atmosfære, 

hav og land kunne ta opp 

og naturlig håndtere den CO 2 

som fortsatt blir sluppet ut. 

Havlagring er derfor en metode 

spesielt for å redusere forventede 

alvorlige klima effek ter 

noen generasjoner fram i tid. 

Ingen framtidige generasjoner 

vil få forverrede levevilkår på 

grunn av havlagring enn de 

ellers ville ha fått, uten dette 

klimatiltaket, mener prosjektlederen. 

Hele havlagringsprosjektet er 

et samarbeid mellom ulike 

internasjonale forsknings institusjoner 

og støttes blant annet av 

KLIMATEK. Selv om hav lagringsforsøket 

i Norske havet er 

stoppet, vil prosjektet fortsette. 

Avgjørelsen fra MD får likevel 

store konsekvenser for prosjektet. 

Betydelige tap 

- Det vil ta tid å få den 

fulle oversikten over økonomisk 

tap som MDs vedtak medfører. 

Prosjektet har ei totalramme 

på omkring 4 millioner dollar. 

Norge har gått inn med omkring 

8 prosent av dette. Uavhengig av 

hva som kan oppnås gjennom 

alternative eksperiment mot 

slutten av prosjektperioden, er 

det klart at det dreier seg 

om betydelige tap, både for 

norske institusjoner men særlig 

utenlandske, mener Golmen. 

- Men det verste er nok at 

potensielle samarbeidspartnere 

vil kunne bli skeptiske til å inngå 

framtidig forskningssamarbeid 

med Norge. Norge vil kunne bli 

oppfattet som useriøs i for hold 

til oppfølging av inter nasjo nale 

konvensjoner. Havlagrings pro - 

s jektet var en direkte oppfølging 

av FNs klimakonvensjon. Klima 

konvensjonen oppfordrer til 

forskning på naturlige CO 2 

-sluk, 

inklusive havet, og om hvordan 

disse slukene kan benyttes og 

stimuleres til å øke sitt opptak. 

Londonkonvens jonen og OSPAR 

har gitt åpning for forskning 

om havlagring av CO 2 

og venter 

på forskings resultat for å kunne 

ta en balansert diskusjon om 

temaet, fortsetter han. 

God ekspertise i Norge 

Grunnen til at Norge ble valgt 

som sted for eksperimentet er 

ifølge Golmen ekspertisen som 

finnes her og gode geografiske 

og logististiske forutsetninger. 

- Eksperimentet kan bli flyttet 

til et annet land etter vedtaket 

fra MD. Gjennom klagesaken 

fra miljøorganisasjonene Greenpeace 

og WWF Norge i sommer 

fikk vi i alle fall stadfestet at selve 

eksperimentet ikke er problemet. 

Slik kan det bli lettere 

å eventuelt begynne planlegging 

for nytt eksperiment, forteller 

prosjekt lederen. 

Forsøk på 800 meters dyp 

Forsøket som MD stoppet, 

skulle slippe ut til sammen 

om lag 5 tonn ren CO 2 

i flytende 

form på 800 meters dyp utenfor 

Trøndelagskysten. For at flytende 

CO 2 

skal kunne oppløses 

effektivt i sjøvannet og ikke gå 

over til gass umiddelbart, må 

den slippes ut på minst 500 

meters dyp. 800 meter ble valgt 

i forsøket for å garantere at 

all CO 2 

ville bli oppløst i 

hav vannet før den nådde den 

kritiske grensen for faseendring. 

I forsøket skulle man slippe 

Dette har skjedd 

ut klimagassen i begrensede 

meng der flere ganger i løpet 

av forsøksperioden, og så måle 

hvordan CO 2 

ble oppløst og 

beveget seg med havstrømmene. 

Man skulle også studere effekten 

på dyrelivet i området, siden 

CO 2 

til en viss grad forsurer 

havvannet. 

Ikke aktuelt alle steder 

- Framtidige utslipp i stor skala 

vil kunne foregå fra mange små 

og spredte punktutslipp, eller 

fra skip som tauer utslippsledningen 

etter seg. Her vil valg 

av utslippssted også stå sentralt. 

Ikke alle steder vil egne seg 

like godt selv om det er dypt 

nok. Bedre kunnskap om slike 

problemstillinger er noe vi 

kunne ha fått svar på om 

forsøket hadde blitt gjennomført, 

avslut ter Golmen. 

I februar 2002 godkjente SFT utslipp av 5,4 tonn CO 2 


havlagringsforsøket. I mai ble SFTs avgjørelse tatt opp i Stortingets spørretime 

etter initiativ fra Greenpeace. Miljøvernminister Børge Brende holdt tilbake 

utslippstillatelsen og påla SFT å gjennomføre en full høringsrunde. Det kom 

inn tre klager, men SFT fant ingen grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble anket 

videre til MD av Greenpeace. Den 22. august valgte MD å stoppe forsøket 

til den internasjonale havkonvensjonen OSPAR har vurdert spørsmålet om 


i havet og at spørsmål om mulig utlekking er nærmere 

klarlagt. 


20 



Reduseres opptaket av CO 2 

i De nordiske hav? 

I følge modellberegninger vil økt CO 2 

i atmosfæren dempe opptaket av denne 

klimagassen i De nordiske hav. Observasjoner fra blant annet Barentshavet 

støtter teorien, men flere data er nødvendige for å komme med sikre 

konklusjoner. 

Are Olsen og Leif G. Anderson 

Det er et velkjent faktum at havområdene 

utenfor Norge tar opp mye CO 2 

fra atmosfæren, 

hovedsakelig som en følge av det 

store varmetapet fra havet i området, som 

gjør CO 2 

mer løselig i vann. Hvorvidt dette 

opptaket har økt etter den industrielle 

revolusjon, og dermed bidrar til å dempe 

veksten i konsentrasjonen av atmosfærisk 

CO 2 

– med andre ord om det foregår et 

opptak av menneskeskapt (antropogent) 

CO 2 

- er imidlertid usikkert. Mye kan 

tyde på at det er omvendt, at opptaket 

av CO 2 

i disse områdene har blitt redusert 

i takt med at konsentrasjonen av 

CO 2 

i atmosfæren har økt. Lagring av 

antropogent CO 2 

derimot, finner sted 

på høye breddegrader hvor dypvannsdannelse 

finner sted, for eksempel i De 

nordiske hav. Her transporteres vann som 

er mettet med antropogent CO 2 

ned i 

dyphavet og skjermes fra atmosfæren. 

Naturlig vs. antropogent opptak 

Før den industrielle revolusjon utvekslet 

havet og atmosfæren om lag 90 milliarder 

tonn CO 2 

hvert år, en utveksling drevet 

av en fysisk og en biologisk pumpe for 

karbon (se nedenfor). Rundt 1750 begynte 

atmosfæreinnholdet av CO 2 

å øke som 

følge av utstrakt bruk av fossilt brensel 

(forbrenning av kull, nå primært olje og 

gass). Dette har ført til at utvekslingen av 

CO 2 

mellom hav og atmosfære (fluksen) 

har endret seg. Resultatet er at det i motsetning 

til før, nå foregår en netto transport 

av CO 2 

ned i havet. Det er denne 

endringen i utvekslingen av CO 2 

mellom 

hav og atmosfære, relativt til 1750, det 

henvises til når man omtaler utveksling 

av antropogent CO 2 

. Vi sier derfor 

at antropogent CO 2 

blir tatt opp i 

havområder hvor utgassingen av CO 2 

har blitt mindre siden den industrielle 

revolusjon, eller hvor inngassingen av 

CO 2 

har økt. På den annen side regnes 

områder der det er blitt mer utgassing 

eller mindre inngassing for å være kilder 

for antropogent CO 2 

. Globalt tar havet 

opp om lag 30 prosent av de 6 milliarder 

tonn CO 2 

som hvert år slippes ut fra 

menneske skapte kilder. 

Opptak av antropogent CO 2 

er primært 

forbundet med endringer i den såkalte 

fysiske karbonpumpen. Den biologiske 

karbon pumpen er forbundet med fotosyntetisk 

fiksering av karbon, og anses ikke 

å bidra til fjerning av antropogent CO 2 

i vesentlig grad. Dette er primært fordi 

det ikke er tilgang på CO 2 

som begrenser 

biologisk produksjon i havet, i motsetning 






Cicerone nr. 5/2002

KlimaProg 

21 

Figur 1. De store trekk i havets karbonsyklus. 

til det som er tilfellet på landjorda. 

Den fysiske karbonpumpen 

Den fysiske karbonpumpen er et resultat 

av at løsligheten til CO 2 

varierer med 

temperatur og det generelle strømningsmønsteret 

i havet. I denne sammenheng 

er det mest formålstjenlig å 

betrakte havet som en enkel 

sirkulasjonscelle med strøm 

opp mot overflaten ved lave 

breddegrader og strøm ned i 

dypet på høye, som illustrert 

i figur 1. På vei mot høye 

breddegrader kjøles vannet 

ned, noe som fører til økt 

løslighet av CO 2 

og derfor 

en tiltagende undermetning 

relativt til atmos færen. 

Denne under metning en vil 

drive en fluks av CO 2 

ned 

i havet. Etter at vannet har 

blitt ført ned på store dyp, 

strømmer det mot lavere 

breddegrader, og veller opp 

rundt ekvator hvor det 

varmes opp. Dette vannet 

inneholder store mengder 

CO 2 

som følge av opptaket 

som fant sted ved høye 

breddegrader. Men her vil 

løsligheten av CO 2 

være redusert siden 

vannet er varmet opp. Derfor vil vannet 

være overmettet med CO 2 

relativt til 

atmosfæren. I tillegg vil vannmassene 

være tilført CO 2 

fra sedi men tert organisk 

materiale, som en del av den biologiske 

pumpen. Overmetningen i vannet som 

veller opp vil drive en fluks av CO 2 

ut av 

havet i disse områdene, en fluks som 

vil vedvare mens vannet igjen strømmer 

mot høyere bredde grader. Dette skjer 

helt til tapet av CO 2 

, kombinert med 

avkjøl ingen, gjør at vannet igjen blir 

undermettet og begynner å ta opp CO 2 

fra atmosfæren. Disse store trekk i havets 

karbon syklus er illustrert i figur 1. 

Den fysiske karbonpumpen har også 

et kjemisk aspekt, som gjør havet i stand 

til å inneholde 50 ganger mer CO 2 

enn 

atmosfæren, og som gjør at havet har 

potensiale til å absorbere 70 – 80 prosent 

av de menneskeskapte utslippene. Vel inne 

i havet omdannes nemlig mesteparten av 

CO 2 

gassen til bikarbonat som er godt 

løselig i sjøvann (likning 1). 

CO + + 

2- 

2 

H 

2O 

CO3 

2HCO3 

(1) 

Mesteparten av CO 2 

-gassen som tas 

opp av havet omdannes til bikarbonat, og 

derfor vil endringen i konsentrasjonen av 

CO 2 

i havet være liten ved opptak. Av den 

grunn kan relativt mye CO 2 

tas opp før 

havet blir mettet. På denne måten vil havet 

”buffre” endringer i konsentrasjonen av 

CO 2 

ved opptak av CO 2 

, og det er havets 

bufferkapasitet som avgjør hvor store 

meng der antropogent CO 2 

det kan ta 

opp. 

- 

Atmosfære-hav CO2 konsentrasjon 

Atmosfære-hav CO2 fluks 

150 

100 

50 

0 

-50 

-100 

-150 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

-2 

-4 

pre-industriell 

dagens 

A 

pre-industriell 

dagens 

B 

0 20 40 60 

Breddegrad ( O N) 

Figur 2. A. Beregnet 

forskjell mellom 

atmosfærens og 

havets konsentrasjon 

av CO 2 

(i 

parts per million) 

i preindustriell tid 

(heltrukken) og i 

dag (stiplet) fra 

ekvator til 70 ºN i 


B: Beregnet fluks av 

CO 2 

(i mol per 

kvadratmeter per 

år) fra atmosfære til 

hav i Nord - 

Atlanteren i 

preindustriell tid 

(heltrukken) og i 

dag (stiplet). 


Økt konsentrasjon av CO 2 

i atmosfæren 

vil føre til en reduksjon av den relative 

over metningen i ekvatorielle utgassingsområder. 

Fluksen av CO 2 

fra hav til atmos - 

fære vil reduseres. I og med at mer CO 2 

vil holdes igjen i havet, vil disse om rådene 

være et opptaksområde for antro pogent 

CO 2 

. Områder som er en naturlig 

kilde for CO 2 

til atmosfæren kan altså nå 

være et sluk for antropogent CO 2 

. 

Imidlertid vil havets overflatelag, der 

opptaket av naturlige grunner forgår, rask 

bli mettet med antropogent CO 2 

, og etter 

omlag et år stopper opptaket i havet. 

Et videre opptak er avhengig av at nytt 

vann stadig bringes opp i dagen. Derfor 

er havets sirkulasjonstid begrensingen for 

hvor raskt CO 2 

fjernes fra atmosfæren. 

Vi finner de største sluk for antropogent 

CO 2 

nettopp i områder hvor ”gammelt” 

vann blir eksponert for atmosfæren – 

i de ekvatorielle oppvellingsområder. 

Lagring av antropogent CO 2 

derimot, 

finner sted på høye breddegrader hvor 

dypvannsdannelse foregår, for eksempel i 

De nordiske hav. Her transporteres vann 

som er mettet med antropogent CO 2 

ned 

i dyphavet og skjermes fra atmosfæren. 

Det er imidlertid intet som tilsier at 


tas opp fra atmosfæren 

Cicerone nr. 5/2002

22 

KlimaProg 

Fluks av antropogent CO 2 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

0 20 40 60 

Breddegrad ( o N) 

i disse områdene, snarere tvert om. I 

og med at vannet som strømmer til 

De nordiske hav opprinnelig stammer 

fra ekvatorielle oppvellingsområder og 

har vært eksponert for den samtidige 

atmosfære i flere år, vil det være mettet 

med antropogent CO 2 

, og det fører til 

at opptaket av CO 2 

i dette området 

faktisk kan ha blitt redusert siden den 

industrielle revolusjon, dette er temaet for 

neste avsnitt. 

Er De nordiske hav en kilde til antropogent CO 2 

? 


forbruker 

karbonationer (likning 1), og fordi det 

ikke er ubegrenset med karbonat tilstede 

i havet, vil bufferkapasiteten synke etter 

hvert som antropogent CO 2 

tas opp. Vann 

som inneholder antropogent CO 2 

kan 

derfor tilføres mindre CO 2 

før likevekt 

med atmosfæren innstilles og videre 

opptak opphører, enn hva som kan tilføres 

vann som ikke inneholder antropogent 

CO 2 

. Det er derfor havets evne til å ta opp 


reduseres med tiden. 

Det mest ekstreme utslaget av denne 

effekten finner vi kanskje i De nordiske 

hav. Fordi vannet som strømmer til disse 

områdene er mettet med antropogent 

CO 2 

, kan evnen til videre opptak ha blitt 

så kraftig redusert at området faktisk kan 

sies å være en kilde for antropogent CO 2 

. 

Dette ble nylig demonstrert i en artikkel 

vi har publisert i Geophysical Research 

Letters (Anderson & Olsen, 2002). 

Modellberegninger 

Vi betraktet en idealisert versjon av 

Nord-Atlanteren, der dypvann veller opp 

utenfor Afrika og skaper en nordgående 

strøm som ender opp i De nordiske 

hav, hvor vannet transporteres ned i 

dypet igjen. Kjenner man karbonkjemien 

i de oppvellende vannmasser, kan 

Figur 3. Beregnet 

fluks av antropogent 

CO 2 

(i mol 

per kvadrat meter 

per år) i Nord- 

Atlanteren. 

utvekslingen av karbondioksid mellom 

hav og luft i den nordgående strømmen 

beregnes ved å benytte en prosedyre som 

gjentas mange ganger. Det tas her hensyn 

til varmetap, vindhastighet, blandingsdyp 

og strømhastighet. Beregningene forutsetter 

en preindustriell konsentrasjon 

av CO 2 

i atmosfæren på 280 ppm 

(parts per million), og forutsetter dagens 

atmosfæriske konsentrasjon av CO 2 

på 

370 ppm. Resultatene er gjengitt i figur 

2 a og b. Vi ser at helt i sør er havets 

overmetning mindre med dagens atmosfære 

enn med den preindustrielle. Dette 

gjør at fluksen ut til atmosfæren er blitt 

lavere nær ekvator. Likevekt oppnås rundt 

20 °N, og fluksen går fra å være rettet opp 

fra havet til inn i havet. Mellom ca. 30 °N 

og 50 °N er dagens hav mer undermettet 

enn det preindustrielle. Men nord for 50 

°N er dagens hav mindre under mettet enn 

det preindustrielle, og følgelig har fluksen 

av CO 2 

inn i havet blitt redusert. 

Fluksen av antropogent CO 2 

er 

forskjellen mellom fluks i preindustriell 

tid og dagens fluks. Denne er vist i figur 3. 

Sør for 50 ° tas det opp antropogent CO 2 

i havet, men områdene nord for dette 

er faktisk en kilde til antropogent CO 2 

. 

Her har opptaket av CO 2 

blitt redusert 

i moderne tid. Dette er et resultat av 

at vannet som kommer inn i dette 

området har fått redu sert sitt innhold 

av karbonationer som følge av at det 

har tatt opp antropogent CO 2 

lenger sør. 

Bufferkapasiteten i dette vannet er blitt 

redusert, og derfor også dets evne til å ta 

opp CO 2 

. 

Vi ser at De nordiske hav kan være en 

kilde for antropogent CO 2 

til atmosfæren 

på grunn av redusert buffereffekt. 

Modell bereg ningene forenkler imidlertid 

sirkulasjonen i Nord-Atlanteren sterkt, og 

bare økt tilgang på data fra området kan 

bekrefte teorien. Omar og medarbeidere 

(2002) har studert utvikling av konsentrasjonen 

av CO 2 

i Barentshavet, i de 

nordligste grener av Nord-Atlanterstrømmen. 

Denne studien viser at metnings 

graden i dette området ikke har endret 

seg de siste 30 år, og fluksen av CO 2 

inn 

i Barentshavet har da heller ikke økt i 

denne perioden, noe som langt på vei 

bekrefter våre beregninger. Videre har 

Lefèvre og medarbeidere (2002) studert 

utvikling av konsentrasjonen av CO 2 

i 

Atlanterhavet nord for 50 ºN de siste 

20 år. Disse studiene støtter også våre 

teorier, da undermetningen ser ut til å 

ha blitt redusert en del i denne tiden 

(ca. 0.7 ppm per år). En slik reduksjon 

i undermetning fører til at det totale 


i området synker med 

om lag 0.1 milliarder tonn CO 2 

per år, 

og området kan derfor sies å utgjøre en 

kilde for like mye antropogent CO 2 

til 

atmosfæren. 

Både Omars og Lefèvres datagrunnlag 

er tynt. Der er derfor fortsatt stort 

behov for flere data for CO 2 

fra De 

nordiske hav. Kun videre overvåkning 

av konsentrasjonene i området kan føre 

til sikre anslag på hvordan opptaket 

i regionen endrer seg. Slik kunnskap 

er sentral for modellering av fremtidige 

klimascenarier. 

Referanser 

• Anderson, L.G & A. Olsen, 2002. 

Air – sea flux of anthropogenic carbon 

dioxide in the North Atlantic. Geophysical 

Research Letters 29, doi: 10.1029/ 

2002GL014820. 

• Lefèvre, N., A.J. Watson, A. Olsen, A. 

Ríos, F. Pérez, T. Johannessen, R. Bellerby 

& I. Skjelvan, 2002. A decrease in the 

sink of atmospheric CO 2 

in the North 

Atlantic. Innsendt til Nature, oktober 

2002. 

• Omar, A., T. Johannessen, S. Kaltin & 

A. Olsen. The anthropogenic increase of 

oceanic pCO2 in Barents Sea surface 

waters since 1967. Innsendt til Journal of 

Geophysical Research, september 2002. 

Are Olsen 

er post. doc. ved Geofysisk Institutt, Universitet 

i Bergen (are@gfi.uib.no). Stillingen hans er 

finansiert av forskningsrådet. 

Leif G. Anderson 

er professor i ”hydrosfärsvetenskap” ved 

Gøteborgs Universitet (leif@amc.chalmers.se). 

Cicerone nr. 5/2002

KlimaProg 

23 

Variasjoner i Atlanterhavets 

dypvannssirkulasjon styrt 

av Labradorhavet 

Simuleringer med Bergen Climate Model antyder at variasjoner i den 

atlantiske termohaline sirkulasjonen er styrt av Labrador- og Irmingerhavet, 

og ikke av Grønlandshavet som tidligere antatt. 

Mats Bentsen, Helge Drange og Tore 

Furevik 

RegClim 

I to nylig innsendte arbeider, som er 

basert på data fra en 300 års simulering 

med Bergen Climate Model (BCM), 

har det blitt fokusert på den storstilte 

nedsynkningen av vann i Nord- 

Atlanteren. Styrken på nedsynkningen 

er på omlag 18 million kubikkmeter 

per sekund (eller 18 Sverdrup, Sv), og 

den varierer med omlag 10 prosent 

over perioder på 10 til 20 år. Denne 

variasjonen er styrt av Labradorhavet 

og til dels Irmingerhavet, men ikke av 

Grønlandshavet som tidligere antatt. 

Denne nedsynkningen er en av 

hovedkomponentene i verdenshavenes 

dypvannsirkulasjon, eller i det som kalles 

den globale termohaline sirku lasjonen 

(THC). I simuleringen er innholdet av 

atmosfærens gasser og partikler holdt 

konstant og tilpasset dagens klima, og det 

eneste ytre pådraget som varierer er døgnog 

sesong variasjonene i solinnstrålingen. 

Både atmosfærens middelklima og 

klimavariabilitet blir realistisk simulert 

av modellen (se Furevik m.fl., 2002 og 

Cicerone 5/2000 og 2/2002). 

Figur 1 a) viser Atlanterhavets 

gjennomsnittlige sirkulasjon i det vertikale 

planet. Transporten i den øverste 

kilometeren av vannsøylen har et 

maksimum nær 20 ºN, der 18 Sv strømmer 

nordover i de øverste 1000 meter av 

vannsøylen, og en tilsvarende 

vannmengde strømmer sørover dypere 

enn 1000 meter. Maksimum styrke på 

Figur 1. a) 

Strømfunksjonen i 

Atlanterhavet. Denne 

funksjonen er et mål for 

transporten gjennom 

hver breddegrad og for 

ethvert dyp, og er målt 

i million kubikkmeter per 

sekund (eller Sverdrup, 

Sv). Positive verdier angir 

transporten i 

klokkeretningen, slik at 

mellom overflaten og 

dypet der en finner linjen 

merket med tallet 10, går 

den en nordlig transport 

på 10 Sv. 

b) Korrelasjonen (med 

tidsforskyvning) mellom 

indeksen for den 

termohaline 

sirkulasjonen, og indekser 

for volumet av vann i 

konveksjonslaget i 

Labrador-, Irminger- og 

Grønlandshavet. Positiv 

tidsforskyvning angir at 

blandingsindeksene 

kommer foran THC 

indeksen. 

THC på 18 Sv er nært opp til det som 

er estimert fra ulike observasjoner og fra 

andre modellkjøringer. Fra figur 1 a) ser 

en at det meste av vannet synker ned 

Depth (m) 

0 

200 

400 

600 

800 

1000 

2000 

3000 

4000 

5000 

6000 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

0.1 

14 

2 

10 

-2 

10 

2 

6 

14 

-6 

6 

-20 0 20 40 60 

L atitude (˚) 

Labrador Sea 

Irminger Sea 

GIN Seas 

10 

18 

0.2 

12 9 6 3 0 3 6 9 12 

Lag (year) 

6 

14 

mellom 50 ºN og 60 ºN. Deler av de 

dype, sørgående vannmassene kommer 

først til overflaten i det nordlige Stillehav 

eller i det Indiske hav etter 500-1000 

14 

10 

2 

6 

10 

6 

2 

-2 

Cicerone nr. 5/2002

24 

KlimaProg 

120 o W 

40 o N 

20 o N 

60 o N 

80 o N 

30 o E 

0 o 

120 o W 

40 o N 

20 o N 

60 o N 

80 o N 

30 o E 

0 o 

Figur 2. Korrelasjonen mellom høyden på 

flaten med potensiell tetthet 1027.71 kg/m 3 

(et av de vertikale modellnivåene), og 

indeksen for den termohaline sirkulasjonen. 

Kurvene viser korrelasjonene 0.25, 0.4 og 

0.6, med heltrukne/stiplete linjer for positive/ 

negative verdier. Tidsforskyvningene er 

indikert nede til høyre, og de fire panelene 

viser høyden på tetthetsflaten 4 år før (oppe 

til venstre), 2 år før, samtidig med og 2 år 

etter THC indeksen. 

0 o 

90 o W 

Lag=4 

0 o 

90 o W 

Lag=2 

60 o W 

30 o W 

60 o W 

30 o W 

60 o N 

80 o N 

60 o N 

80 o N 

120 o W 

40 o N 

20 o N 

0 o 

90 o W 

60 o W 

30 o W 

Lag=0 

år. Endringer i havsirkulasjonen i 

Atlanterhavet kan derfor være med på å 

endre verdens havenes dypvann på mange 

hundre til tusen års tidsskala. 

Det finnes mange ulike indekser for 

styrken på THC. Både den maksimale 

verdien av strømfunksjonen (dvs. maksimums 

verdien i figur 1 a), og verdien på 

nedsynkningen mellom to breddegrader 

har blitt benyttet (Bentsen et al., 2002, og 

Zhou m. fl., 2002). Til analysen som er 

presentert her, har vi benyttet en statistisk 

filtrering som fjerner en del støy i THC. 

Filtreringen går ut på å identifisere det 

rommlige mønsteret til den sterkeste 

variabiliteten i sirkulasjonen. Tidsvariasjonen 

til dette mønsteret kan brukes som 

en indeks på styrken til THC. Vi har 

likeledes konstruert indekser for volumet 

av de vannmassene som er aktivt med 

i blanding av havets overflatelag ned 

til dyp på 1500 meter eller mer, for 

vinter månedene februar til april. Denne 

metoden pekte ut tre separate områder 

for dyp blanding i Atlanterhavet, nemlig 

Labrador-, Irminger- og Grønlandshavet. 

Siden hovedfokus var variabilitet med 

typisk lengde på 10–20 år, ble indeksene 

filtrert slik at perioder med lengde kortere 

30 o E 

0 o 

120 o W 

40 o N 

20 o N 

0 o 

90 o W 

60 o W 

enn 5 år og lengre enn 100 år ble fjernet. 

Sammenhengen mellom de tre 

blandingsindeksene og indeksen for THC 

er vist i figur 1 b). Et viktig resultat her er 

at det i modellen er ingen sammenheng 

mellom styrken på THC og blandingen i 

Grønlandshavet, i hvert fall på de tidsskalaer 

(5-50 år) som vi har studert. Vi 

ser derimot en klar sammenheng mellom 

blandingen i Irminger- og Labradorhavet 

og THC, der blandingen i de to havområdene 

har et maksimum henholds vis 

5 og 2 år før maksimum i THC. 

Det tar flere år fra et maksimum 

forekommer i den dype blandingen i 

for eksempel Labradorhavet til vi får et 

maksimum i THC. Årsaken til dette er 

å finne i det faktum at det tar tid fra 

en bygger opp et lag med tungt vann 

i nedsynkningsområdet, til tyngde- og 

trykkreftene får satt i gang transporten av 

dypvann mot sør. Dette er godt illustrert 

i figur 2, der vi har sett på høyden av 

en flate med konstant tetthet i modellen. 

Variasjoner i slike flater er et godt mål for 

mengden av bunnvann som er produsert. 

Allerede fire år før maksimumstyrken på 

THC finner sted, ser vi at denne tetthets 

flaten begynner å bule opp (positiv 


30 o W 

Lag=-2 

30 o E 

0 o 

korrelasjon med THC indeksen) i 

Labrador- og Irmingerhavet. 2 år før 

maksimum i THC, finner vi de høyeste 

korrelasjonene her. Dette er forventet 

siden dette samsvarer med tidspunktet 

med best overensstemmelse (høyest korrela 

sj on, figur 1 b) mellom blanding en til 

store dyp (konvek sjon en) i Labradorhavet, 

og dermed produksjonen av tungt vann, 

og styrken på THC. To år senere, dvs. når 

THC har et maksimum, ser vi at dette 

signalet har nådd 20 ºN, og etter nye to 

år finner vi signalet helt sør til ekvator. 

Både Labrador- og Irmingerhavet har 

en direkte forbindelse med den dype 

Atlantern, mens Grønland-Skottland 

ryggen separerer Grøn lands havet og 

Atlanter havet. Den 840 m dype Færøybankkanalen 

er den dypeste passasjen 

gjennom denne ryggen. Vi mener at 

denne relativt grunne passasjen fører 

til en langsom uttømming av dypvannsvariasjoner 

i Grønlandshavet, og dermed 

blir responsen i utstrømningen på variasjoner 

i dypvannsdannelsen med korte 

tidsskalaer filtrert vekk. Dette mener 

vi forklarer hvorfor vi ikke ser en 

sammenheng mellom varia bilitet i den 

dype blandingen i Grønlands havet og 

THC på de tidsskalaer som er studert 

her. 

Resultatene fra den refererte 

kontrollkjøring med BCM indikerer 

følgende: Variabilitet i THC på 10-års 

skala er i hovedsak styrt av dyp vinterblanding 

i Labrador- og Irminger havet, og 

ikke av vinterblanding i Grønlandshavet. 

Videre indikerer modellkjøringen at 

vinterblandingen i Labradorhavet hovedsakelig 

er styrt av det lokale vindfeltet, 

som igjen følger den Nord-Atlantiske 

sving ningen (NAO). Når NAO-indeksen 

er høy, det vil si at vestavindsbeltet er 

sterkere enn normalt, er det stort varmetap 

fra Labradorhavet og blandingen når dypt 

(se Zhou m. fl., 2002). Dette betyr at 

mulige endringer i NAO-indeksen som 

en følge av global oppvarming, kan føre

25 

til systematiske endringer i variabilitet, og 

muligvis i den gjennomsnittlige styrken 

av THC. Dyp og kraftig blanding i 

Irmingerhavet er for det meste forårsaket 

av nedkjøling på grunn av mer lokale 

vindforhold i dette området. 

Selv om den dype blandingen i både 

Labrador- og Irmingerhavet hovedsakelig 

er bestemt av lokalt pådriv fra atmosfæren, 

finner vi også i modellen at tetthets anomalier 

som transporteres inn i blandingsområdene 

er viktig for blandingen i 

enkelte år. Det er derfor påkrevet med 

inngående studier og observasjoner av 

Atlanterhavets havklima for å kunne 

si noe om mulige storstilte endringer 

av havsirkulasjonen i våre områder, og 

om muligheten for å kunne varsle det 

storstilte klimasystemet på tidsskala fra 

sesong til år til ti år. 

Referanser 

• Bentsen, M., H. Drange, T. Furevik 

and T. Zhou (2002), Variability of the 

Atlantic thermohaline circulation in an 

isopycnic coordinate OGCM, sendt til 

Climate Dynamics. 

• Furevik, T., M. Bentsen, H. Drange, 

I. K. T. Kindem, N. G. Kvamstø and 

A. Sorteberg (2002): Description and 

validation of the Bergen Climate Model: 

ARPEGE coupled with MICOM, sendt 

til Climate Dynamics. 

• Zhou, T., T. Furevik, H. Drange 

and M. Bentsen (2002): Interannual 

Scale Adjustment of the North Atlantic 

Thermohaline Circulation to the 

Atmospheric Forcing in a Global Air- 

Sea Coupled Model, sendt til Journal of 

Climate.imaProg 

Mats Bentsen 

er forsker ved G. C. Rieber Klimainstitutt/ 

Nansensenteret og Bjerknessenteret, tok i 

september 2002 doktorgraden ved UiB og 

arbeider i RegClim med havsirkulasjon og havis 

(mats.bentsen@nersc.no) . 

Helge Drange 

er forskningsdirektør ved G. C. Rieber 

Klimainstitutt/Nansensenteret, professor II ved 

Geofysisk institutt, UiB, gruppeleder i 

Bjerknessamarbeidet for klimaforskning i 

Bergen og leder for havmodellering i RegClim 

(helge.drange@nrsc.no). 

Tore Furevik 

er førsteamanuensis ved Geofysisk institutt, 

UiB, og er tilknyttet Bjerknessenteret, arbeider 

i RegClim med havsirkulasjon og havis 

(tore.furevik@gfi.uib.no). 

Mer ekstremt vær 

En menneskeskapt drivhusoppvarming er i gang, og det er ventet at den gir 

mer ekstremt vær. Derfor er det nærliggende å anta at noe av værkatastrofene 

i sommer er knyttet til oppvarmingen. Det er likevel svært vanskelig å påvise 

dette vitenskapelig, ikke minst fordi ekstreme hendelser historisk sett er 

sjeldne. 

Sigbjørn Grønås og Nils Gunnar Kvamstø 

RegClim 

I sommer har media rapportert om 

uvanlig mange klimakatastrofer, slik som 

rekordflom over Mellom-Europa, flom 

med tap av hundrevis av mennesker flere 

steder i Kina, tørke i India og sørlige 

Afrika med fare for sult for flere millioner 

mennesker. Følgene av hendelsene er 

store; mange liv har gått tapt, og 

ødeleggelsene får innflytelse på økonomien 

i de land som rammes. Slike 

hendelsene får stor oppmerskomhet i 

medias nyhetsdekning. Mange knytter 

det ekstreme været til den globale 

menneske skapte drivhusoppvarmingen, 

og stadig flere blir bekymret for at 

antall værrelaterte katastrofer skal øke i 

framtiden. 

Debatt 

Over hele verden foregår det en debatt 

i media om årsakene til de ekstreme 

hendelsene, om de skyldes den globale 

oppvarmingen, eller om de er naturlige 

hendelser som ligner på dem vi har hatt 

tidligere i historien. I Norge synes mange 

økonomer, knyttet til læreseter som 

Bedriftsøkonomisk institutt og Handelshøyskolen, 

å fornekte teorien om økt 

drivhuseffekt på grunn av menneskers 

utslipp av klimagasser som CO 2 

. De 

holder seg gjerne til alternative hypoteser 

for å forklare oppvarmingen. Hypotesen 

om at kosmisk stråling påvirker skyene 

synes å stå sterkt i disse miljøene selv om 

ny forskning svekker den klart (se artikkel 

av Kristjansson m. fl. i siste nummer av 

Cicerone). Andre, som president i Norsk 

Geologisk Forening, Harald Brekke, vil 

ha flere bevis for å godta drivhuseffekten 

som forklaring, og mener som president 

Bush at det er håpløst å gjøre noe for 

å redusere utslipp (Dagens Næringsliv 4. 

sep.). 

Selv om internasjonale klimabyråkrater 

som lederen i FNs miljøprogram, Klaus 

Topfer, i klare ordelag knytter værkatastrof 

ene til global drivhuseffekt, er 

klima forskere, inkludert FNs klimapanel 

(IPCC), mer nøkterne i sine uttalelser 

om ekstremt vær. I deres siste rapport 

Climate Change 2001 (Third Assessment 

Report, TAR) gis generelle utsagn om 

ekstremt vær, for eksempel at fremtidige 

scenarier gir økt sannsynlighet for ekstrem 

nedbør noen steder på lave bredder og på 

våre bredder. Når det gjelder påvising av 

endring av ekstremt vær til nå, inneholder 

rapporten lite. 

Målinger 

Et standardsvar mange av oss bruker 

når media spør, innenfor rammene for 

dokumentert forskning i IPCCs rapporter, 

er følgende: Den globale drivhusoppvarmingen 

har med stor sannsynlighet 

allerede startet, og en slik oppvarming gir 

mer ekstremt vær. Det er fysiske årsaker 

til dette, slik som effekter av mer fuktighet 

Cicerone nr. 5/2002

26 

KlimaProg 

i et varmere klima. For eksempel er det 

sannsynlig at oppvarmingen fører til mer 

flom noen steder på kloden og mer tørke 

andre steder. Likevel, det har gjennom 

historien forekommet like store og større 

værkatastrofer enn i sommer, det vil si at 

de aktuelle hendelsene kunne trolig også 

inntruffet i et klima uten en menneskeskapt 

global oppvarming. 

Det store spørsmålet er om den globale 

oppvarmingen allerede har gitt mer 

ekstremt vær. Fysiske betraktninger og 

modellberegninger gir indisier, men kan 

en påvise mer ekstremt vær ut fra målinger 

med metoder som holder vitenskapelig? 

Denne oppgaven er langt vanskeligere enn 

å påvise en generell global oppvarming. 

Ved definisjon er ekstreme hendelser 

sjeldne, og dette gjør det vanskeligere å 

etablere et statistisk grunnlag for sikre 

utsagn. 

Økt risiko for flom 

Ekstremt vær er altså hendelser som 

vi har hatt få av og som har liten 

sannsynlighet for å komme igjen. Populært 

snakker vi gjerne om hundreårsstormen, 

hundreårsflommen, hundreårsbølgen og 

mener hendelser som forventes å inntreffe 

en gang pr. hundre år i et stabilt klima. Det 

er gjort mye for å anslå slike ekstremer 

ut fra målinger innenfor et uforanderlig 

klima. De vitenskapelige arbeidene som 

foreligger om endringer i ekstremvær er 

får og gjerne bare knyttet til målinger over 

siste hundre år. Således er det påvist 

at flommene i de store vassdragene i 

verden over har økt over denne tiden 

(Nature, 415, 514). Ved en økt fremtidig 

drivhuseffekt indikeres en ytterligere økt 

risiko for flom i disse vassdragene. Andre 

arbeider betrakter ekstremvær i framtidige 

Foto: SFWMD 

scenarier, for eksempel finner en fire fem 

ganger større sannsynlighet for vinterflom 

over Sør-Norge ved en dobling av 


(Nature, 415, 

514). 

Det statistiske grunnlaget for å svare 

med sikkerhet på om katastrofene i 

sommer skyldes økt drivhuseffekt er 

altså spinkelt. På grunnlag av fysiske 

betraktninger og modellberegninger vil 

en likevel tro at i løpet av de siste tiårene, 

da global oppvarming har vært tydelig, 

har værkatastrofer inntruffet oftere enn 

tidligere. Mange kjente forskningsmiljøer 

kommer nå med slike uttalelser. Således 

sier en av verdens mest prominente 

meteorologer, professor Brian Hoskins, 

Universitetet i Reading, England, til ”The 

Independent” 13/9 at økt ekstremværfare 

er nært knyttet til global oppvarming. 

Han fremholdt også at en kanskje så tidlig 

som om 5-10 år vil kunne knytte sterkere 

statistisk sikkerhet til dette utsagnet. 

Norske forhold 

I våre nære områder er værkatastrofer 

knyttet til orkaner, stormflo, flom og 

ras. Nyttårsorkanen på Nordvestlandet 1. 

nyttårsdag 1992 er den kraftigste som er 

registrert i Norge. I tillegg har i løpet 

av de 15 siste årene vært flere lignende 

orkaner over Vest-Europa. Stormflo har 

mange ganger tatt mange liv og gitt store 

oversvømmelser over lave landområder 

sør for Nordsjøen. I moderne tid er 

hendelsen over Nederland i 1953 - før økt 

drivhuseffekt gjorde seg særlig gjeldende 

- den mest alvorlige da 1795 liv gikk tapt. 

Men ulykker lengre tilbake, da dikene 

ikke holdt samme standard, har tatt over 

100 000 liv. Flommen over Østlandet 

1995 står friskt i minne, men den var 


Det er sannsynling 

at en global 

oppvarming vil 

føre til mer flom 

noen steder og 

mer tørke andre 

steder. Men det er 

vanskelig å påvise 

at årets 

værkatastrofer har 

skjedd på grunn av 

den globale 

oppvarmingen. 

mindre enn Storofsen i 1789. 

Typisk for flom og stormflo er at flere 

hendelser må inntreffe samtidig for at 

forholdene skal bli ekstreme. For å få stor 

flom over Østlandet, trengs det således 

store nedbørsmenger i flere dager, store 

mengder snø i fjellet akkumulert gjennom 

vinteren og varmt vær til å smelte snøen. 

Sannsynligheten for at alt dette opptrer 

samtidig synes å være liten. På lignende 

måte inntreffer rekordhøy stormflo i 

Nordsjøen ved uvanlig sterk nordvestlig 

vind sammen med stor springflo. Etter 

stormen i 1953 har det vært sterkere 

stormer over Vest-Europa, men de har 

ikke gått i baner som gir maksimal 

stormflo over de utsatte områdene. 

Dersom ett av de sterkeste lavtrykkene 

fra siste tiårene hadde tatt en slik bane 

til riktig tid, ville rekordhøye vannstander 

kunne inntreffe. 

Katastrofer i Norge har alltid vært små 

sammenlignet med de største ulykkene 

ute i verden, som gjerne opptrer på 

lavere bredder med varmere og ikke minst 

fuktigere klima. Nedbørsmengdene kan 

generelt være mye større enn hos oss 

og flommene langt alvorligere. I 1887 

omkom 900 000 kinesere som følge av 

flom og oversvømmelser i elva Hoangho 

(også kjent som Den gule elven). Tidligere 

tiders katastrofer kan ha vært knyttet til 

mindre utviklet teknikk for å regulere 

naturen, så som regulering av vassdrag 

og bygging og overvåking av diker. På 

den andre siden har antall mennesker på 

jorden økt enormt, noe som tilsier at flere 

kan bli rammet når ulykken er ute. 

Mer forskning 

Norsk klimaforskning gjennom prosjektet 

RegClim har til nå bare gitt forsiktige 

utsagn om ekstreme forhold, slik som 

ekstrem vind, ekstreme bølger og 

vannstand (artikler i Cicerone 2-2001 og 

1-2002). RegClim og andre av Norges 

forskningsråds klimaprosjekter legger for 

tiden planer for neste tre år. I den videre 

forskningen vil en forsøke å legge større 

vekt på ekstremt vær og sannsynlighet for 

slike hendelser. 



Universitetet i Bergen og er med i styringsgruppen 

for RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no) 


er førsteamanuensis ved Geofysisk institutt, UiB, 

og leder arbeidet i RegClim med koblet global 

klimamodellering (nilsg@gfi.uib.no).

27 

IPCC setter søkelys på 

ekstremt vær 

FNs klimapanel (IPCC) vil nå legge større vekt på studier av ekstremt vær. I 

sommer arrangerte panelet et møte i Kina om slike spørsmål. 


RegClim 

FNs klimapanels (IPCC) arbeidsgruppe 

1 – den som tar for seg de naturvitenskapelige 

sidene av en klimaendring 

- arrangerte et møte i Beijing 11.-13. juni 

2002, i regi av Chinese Meteorological 

Administration, hvor over 120 deltagere 

fra forskjellige land deltok. Målet med 

møtet var å identifisere viktige aspekter 

rundt ekstreme vær- og klimavariasjoner. 

I fjorårets store IPCC-rapport Climate 

Change 2001 (Third Assessment Report, 

TAR), står det lite kvantitativt om værog 

klimaekstremer og usikkerheten forbundet 

med disse. Siden endring i 

ekstremvær som følge av klimaendringer 

vil kunne få dramatiske konsekvenser for 

samfunnet, vil det bli lagt mye større vekt 

på ekstremer og kvantitativ beskrivelse av 

usikkerheter forbundet med disse i den 

neste IPCC-rapporten (Fourth Assessment 

Report, FoAR). Diskusjonene fra 

møtet er oppsummert i en rapport som 

blir lagt ut på IPCCs nettsted 

(www.ipcc.ch). 

Møtet startet med en rekke forelesninger 

for å orientere om hva man vet om 

vær- og klimaekstremer og hvilke hull det 

er i vår kunnskap om disse. Den første 

dagen ble etterfulgt av arbeid i mindre 

grupper, hvor forskjellige temaer knyttet til 

meteorologiske fenomen som gir ekstremt 

vær ble diskutert. Diskusjonen i disse 

grupp ene ble oppsummert i en egen 

rapport, som belyser viktige spørsmål og 

problemstillinger som IPCC anbefaler at 

klimaforskere skal jobbe med frem til 

FoAR. 

Store kunnskapshull 

Det er store kunnskapshull når det gjelder 

ekstremt vær og klima, og disse kan deles 

inn i to hovedkategorier: i) endringer 

i statistikk for ekstreme hendelser som 

følge av en klimaendring, og ii) fremtidige 

endringer i ekstremt vær og klima. 

Den første kategorien er knyttet til 

histor iske observasjoner, mens den andre 

til fremtidige scenarier gitt ved klimamodeller. 

Et annet viktig spørsmål er 

hvor dan man skal definere ekstremer 

med hensyn til vær og klima. 

I gruppene ble det forsøkt å definere 

hva slags vær- og klimaekstremer som er 

viktige for samfunnet og for virkningsstudier 

knyttet til klima endringer. Det 

er vanlig å definere ekstremer ut fra 

meteorologiske parametere, som nedbør, 

temperatur, vind, hagl, tornadoer, og 

orkaner, men ekstremer kan også dreie 

seg om mer kompliserte forhold, som 

gjerne kan kalles komplekse ekstremer. 

Slike komplekse ekstremer oppstår når 

flere ting inntreffer samtidig og resulterer 

i ekstreme hendelser. Det kan dreie seg 

om flom (stor snøsmelting sammen med 

mye nedbør eller mye nedbør og varm 

høst/vinter), tørke (varmt og lite nedbør), 

stormflo (sterk vind fra bestemte retninger 

pluss tidevann eller nedbør), eller kraftig 

snøfall samtidig med sterk vind. Selv om 

de enkelte faktorene ikke er ekstreme i seg 

selv, vil kombinasjone likevel kunne skape 

en ekstrem situasjon. Andre eksempler 

ble også diskutert, som for eksempel 

inversjoner (kaldt ved bakken, varmt i 

høyden) og underkjølt regn og temperatursvingninger 

rundt null. Disse er ikke i 

seg selv ekstreme hendelser, men uvanlig 

langvarige inversjoner eller veldig hyppige 


temperatursvingninger rundt null vil være 

ekstreme hendelser. Slike forhold kan ha 

store konsekvenser for samfunnet. 

Standardisering viktig 

For å tallfeste slike komplekse ekstremer, 

kan man for eksempel beskrive dem i 

form av indekser. Det ble ikke definert 

noen standardindekser for komplekse 

ekstremer, men disse må bli tilpasset 

virkningsstudier og regionale forhold. 

Det er likevel viktig at man bruker 

en standarddefinisjon på de ulike 

fenomenene, slik at man kan samordne 

resultater fra forskjellige steder. Siden 

komplekse ekstremer ofte er forskjellige 

for de ulike verdensdelene, ble deltagerne 

delt inn i geografiske grupper for å 

diskutere ekstremer som var av regional 

betydning og utsikter for kvantifisering av 

disse. 

Vitenskaplige prosesser består gjerne 

av at en hypotese testes gjennom eksperimentering 

eller observasjoner. I denne 

sammenheng kan hypotesen være at det 

allerede har vært endringer i vær- og 

klimaekstremer, eller at modellene gir 

scenarier for fremtidige endringer. Man 

må teste disse hypotesene ved å se om 

det finnes (empiriske) bevis for dette. Det 

er viktig at de testene man gjør virkelig 

er objektive. Det bør også være en 

stan dard for metodene som brukes for 

påvisning av historiske trender og analyse 

av modellresultater, slik at ulike resultater 

kan sammenlignes. 

Mer avansert statistikk 

Til nå har studier av ekstremer stort 

sett basert seg på enkle metoder. Men 

ekstremstatistikk er mer enn returintervall

28 

KlimaProg 

Det er vanskelig å studere ekstreme værsituasjoner. På bildet tar forskere målinger fra 

tornadoen Dimmitt som herjet i Texas, USA i 1995. 

for hendelser, slik som hundreårsflom. For 

eksempel kan ekstremer komme puljevis. 

Fire statistiske parametere ble anbefalt for 

å beskrive ekstremer: i) hyppighet (rate/ 

returintervall), ii) størrelsesorden (mean 

excess), iii) et mål på hvor ofte og med 

hvilken styrke ekstremer sterkere enn en 

gitt terskelverdi (volatility) inntreffer og 

iv) om de kommer puljevis (clustering). 

Et annet nøkkelord er en statistisk 

kvantifisering av usikkerhet og 

konfidensintervaller. Med andre ord, 

man kan forvente mer avansert 

ekstremverdistatistikk i de fremtidige 

IPCC-rapportene. Nye metoder vil også 

kreve bedre veiledning for virkningsstudiene 

(http://www.met.rdg.ac.uk/cag/ 

- følg linken ”Extremes” i høyre marg). 

For å kunne svare på om det har 

vært endringer i ekstremer, er det helt 

nødvendig at observasjonene er gode. 

Mangel på lange gode tidsserier med 

pålitelige observasjoner er nok det største 

hinderet for økt forståelse om hvordan en 

klimaendring kan ha påvirket ekstremene. 

Under IPCC-møtet ble det uttrykt bekym 

ring for datagrunnlaget. Ekstremer er 

per definisjon sjeldne, og i ekstremverdistatistikken 

analyseres kun noen få 

tilfeller. Det er derfor viktig med lange 

tidsrekker med data for å få flest mulig 

tilfeller. 

Det er også uhyre viktig å kompensere 

for endringer som har blitt gjort i 

hvordan målingene er blir utført, for 

eksempel at manuelle målinger er blitt 

automatiske, endringer i instrumentene 

eller forandringer i omgivelsene (for 

Foto: NOAA 

eksem pel ny lokalisering av stasjonen). 

Enkelte ekstremværfenomen, som for 

eksempel lyn, hagl, og isdannelse, er 

vanskelig å måle med automatsstasjoner. 

Derfor kan en storstilt automatisering av 

klimaobservasjoner være uheldig. Små 

systematiske endringer i hvordan enkelte 

værparametere blir målt kan lett gi 

falske utslag i analysen. De tradisjonelle 

observasjonene er viktigst, for de har de 

lengste tidsseriene og gir beskrivelse av 

lokale forhold. 

Lokale fenomener 

Et annet problem er at ekstremvær ofte 

er svært lokale. Derfor risikerer man at 

ekstremer kan bli forvekslet med målefeil 

og dermed bli fjernet i kvalitetskontroller. 

Et klassisk eksempel på dette er satellittmålingene 

av ozon i stratosfæren over 

Antarktis, hvor verdiene var så lave at 

de automatisk ble tatt for å være feil. 

Det var ikke før senere, da det ble 

foretatt uavhengige bakkemålinger, at 

man konstaterte at det fantes et ozonhull. 

Det er derfor viktig å ha flere overlappende 

observasjoner, slik at utslagene er synlige 

i flere uavhengige observasjoner. Det er 

nå en trend i flere land at man kutter ned 

på antall stasjoner med observasjoner. 

En slik utvikling er uheldig med hensyn 

til overvåkning og studier av endringer 

i ekstremstatistikken (men dersom man 

studerer trender i middelverdier, kan 

man klare seg med lavere geografisk 

observasjonstetthet). 

Et annet problem er at klimamodellene 

sannsynligvis ikke gir en god nok 

beskri v else av ekstremfenomener og 

ekstremstatistikk, men dette er fremdeles 

ikke helt avklart. En grunn til dette er 

at det er vanskelig å evaluere 

modell resultatene når man ikke har 

tilstrekkelig godt observasjonsgrunnlag. 

Fysisk forståelse av de prosesser og værfenomener 

som gir ekstremt værs er 

mangelfull. Fremtidig forskning bør derfor 

ta sikte på å øke innsikten i de fysiske 

prosessene, noe som igjen kan føre til 

modellforbedringer. Det er behov for 

systematiske modellstudier som belyser 

hva som er viktig for simuleringen av 

ekstremene. 

Det ble stilt spørsmål om hvordan 

man skal tette igjen kunnskapshullene, 

hva slags forskning som trengs, hva slags 

modellering behøves og hva slags data/ 

observasjoner som er nødvendig. Siden 

ekstremer ofte er lokale, kan det være 

nød vendig med såkalt nedskalering fra 

mer storstilte mønstre i scenarier til lokale 

variasjoner. Man bør lage flere kvantitative 

modellprojeksjoner av ekstremer og en 

kvantifisering av usikkerheten forbundet 

med disse. En økt innsats for å digitalisere 

flere historiske observasjoner, gjøre data 

mer tilgjengelige (se for eksempel 

http://www.knmi.nl/samenw/eca eller 

http://www.smhi.se/hfa_coord/nordklim/), 

skape mer samarbeid, og forbedre den 

statistiske analysen vil også fylle en del 

av kunnskapshullene. 

Påminnelse 

Samtidig med IPCC-møtet om ekstremvær 

og ekstreme klimavariasjoner, var 

det en flomkatastrofe i den kinesiske 

provinsen Shaanxi (nordvest). I følge 

China Daily, (12.06) var det 300 

omkomne eller savnede mennesker. 

Denne hendel sen er en dyster påminnelse 

om hvilken betydning ekstremer kan ha 

for samfunnet. 

RegClim har sendt inn søknad til 

forskningsrådet om et fornyet prosjekt 

for de neste tre årene. Et hovedmål 

blir som tidligere å lage realtistiske 

fremtidsscenarier for våre geografiske 

områder. I forslagene inngår større vekt 

enn tidligere på anslag av sannsynlighet 

i klimautsagn for fremtiden og forskning 

knyttet til ekstremt vær. 


er forsker på prosjektet RegClim. Han er 

knyttet til DNMI og arbeider bl. a. med 

statistisk nedskalering av klimascenarier. 

(rasmus.benestad@met.no). 

Cicerone nr. 5/2002

KlimaProg 

29 

Mer is i Arktis enn 

tidligere antatt 

For noen år tilbake ble det meldt at tykkelsen på isen i Arktis nesten var 

blitt halvert siden slutten av 1950-tallet. Nå viser det seg at endringer i 

vindforholdene knyttet til Den arktiske svingningen kan forklare noe av 

reduksjonen. Nye anslag gir 10-15 % reduksjon for hele Arktis. Sikrere anslag 

for smelting i framtiden krever bedre forståelse for klimaendringer i Arktis og 

bedre klimamodeller. 


RegClim 

Hvordan det går med isen i Arktis ved 

global oppvarming angår oss alle. Mindre 

is betyr blant annet endrede livsforhold 

for inuiter, harde tider for isbjørn og 

endrede fiskeforhold. Gamle drømmer 

om nye skipsleder kan bli virkelighet. 

Lars Henrik Smedsrud og Tore Furevik 

skrev i Cicerone 2/2000 om observerte 

end ringer i isen de siste årene. Blant 

annet refererte de til målinger fra undervannsbåter 

som viste at isen i Arktis hadde 

blitt 43 prosent tynnere på midten av 

1990-tallet enn på slutten av 1950-tallet. 

Målingene fikk klimaforskere til å anslå 

at isen ville bli borte om sommeren i løpet 

av noen få tiår. 

Senere forskning viser at disse målingene 

ikke har vært representative for 

hele Arktis. Isen blir satt i bevegelse av 

vinden, slik tynnes den noen steder og 

stues opp andre steder, alt etter som 

vind for holdene endrer seg. Således viser 

simuleringer av isutbredelsen, basert på 

analyserte vindfelt, at en god del av den 

målte endringen av isen kan tilskrives 

endringer i atmosfærens sirkulasjon. Noen 

steder i Arktis hvor en ikke har hatt 

målinger, viser simuleringene tykkere is 

enn før. Anslaget på 43 prosent for hele 

Arktis er på grunnlag av simuleringene 

nå redusert til 10 – 15 % (Science 297, 

side 1491). 

Figur 1. 

a) Gjennomsnittlig 

temperatur over året ved 

overflaten for nordlige 

halvkule (lys kurve) og for 

Arktis definert som nord for 

60 o N (mørk kurve). 

b) Gjennomsnittlige verdier 

over året for AO-indeksen. 

Kurvene er utjevnet med et 

glidende filter over 5 år. Fra 

Moritz m. fl. (2002). 

Dersom endringer i vinden sto bak det 

meste av den observerte tynningen av isen, 

hva fikk vindforholdene til å skifte? En 

finner at endringene kan beskrives som en 

endring i Den arktiske svingningen (AO), 

som synes å være en generalisering av Den 

nordatlantiske svingningen (NAO). Disse 

mønstrene for variasjoner i sirkulasjonen 

over Arktis og store deler av den nordlige 

halvkule har vi skrevet om mange ganger 

tidligere i Cicerone (se for eksempel 

Grønås, Cicerone 3/2001). AO representerer 

en ustyrlig veksling av atmosfærens 

trykk om vinteren, som alternativt øker 

og minker over Arktis og i en ring 

som passerer sørlige Alaska og sentrale 

deler av Europa. Samtidig varierer trykket 

motsatt i et belte sør for ca 50 o N. 

Endringene kan skifte tilfeldig over noen 

få dager og fra år til år. I tillegg synes 

trykket å pendle litt mer regelmessig med 

perioder fra 6 til 12 år. Siden 1950-årene 

viser AO også en trend mot en stadig 

sterkere sirkulasjon (figur 1). Vekslingen 

Cicerone nr. 5/2002

30 

KlimaProg 

i trykket driver så endringer i 

sirkulasjonen, slik at vestavindsbeltet 

på våre bredder øker i styrke 

når AO går inn i en såkalt positiv 

fase (lavt trykk i Arktis). En slik 

overgang skjedde i 1989 og AO 

holdt seg i samme positive fase det 

meste av 1990-årene (figur 1). Dette 

ga uvanlig mildt vær de fleste steder 

i nord og noe smelting av isen, 

samtidig som hovedtyngden av isen 

flyttet seg med den økte vinden. 

Det har de siste årene funnet 

sted en bred faglig debatt om AO 

og NAO. Mens NAO tradisjonelt 

har vært knyttet til styrken på 

Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket, 

har forkjempere for AO sett 

på NAO som en del av et ringformet 

mønster rundt hele kloden, et 

mønster som opptrer både på den 

nordlige og sørlige halvkule. Imidlertid 

har unektelig AO det sterkeste 

signalet over Nord-Atlanteren. 

Forskere ved Universitetet i Reading, 

England har nå foreslått en 

mekanisme som kan forklare 

AO/NAO som en veksel virkning 

mellom Islandslavtrykket og sirkulasjonen 

i stratosfæren (Ambaum & 

Hoskins 2002), som har en mye mer 

ringformet sirkulasjon enn i lavere 

nivåer av atmosfæren. 

Noe forenklet sier teorien at når 

Islandslavtrykket blir sterkere om 

vinteren, føres mer bølgeenergi opp 

i stratosfæren (såkalte Eliassen- 

Palm flukser etter professor Eliassen 

og professor Palm, begge ved 

Universitetet i Oslo). Dette styrker 

sirkulasjonen i stratosfæren. Den 

økte sirkulasjonen brer seg ned i 

troposfæren (se artikkel av Grønås 

i Cicerone 1/2002). Dette synes 

å skje ved at økt sirkulasjon i 

stratosfæren hever tropopausen, 

skille flaten mellom stratosfære og 

troposfære. En slik heving strekker 

luft massene vertikalt i troposfæren, 

noe som skaper økt syklonisk 

sirkulasjon, som igjen gir en impuls 

til ytterligere styrking av Islandslavtrykket. 

Denne mekanismen gir 

således en positiv tilbakekopling 

på Islandslavtrykket, som ytterligere 

styrker Eliasssen-Palmfluksene og 

sirkulasjonen i strato sfæren. 

Den foreslåtte mekanismen 

knytter sammen AO og NAO, men 

den svarer ikke på spørsmålet om 

hva som driver endringer i 

AO/NAO. Det ser ut som om 

mange ulike impulser kan påvirke 

AO/NAO. Fenomenet blir gjerne 

sett på som naturlig svingning, en 

egensvingning i atmosfæren, noe analogt 

med en tromme som gir mye den samme 

lyden samme hvordan en slår på den. 

Således synes AO/NAO å reagere på 

alle typer ytre pådriv på atmosfæren; økt 

drivhuseffekt, mindre ozon i stratosfæren, 

svovelpartikler i stratosfæren som følge av 

vulkan utbrudd og endringer i solstrålingen. 

I tillegg kommer interne pådriv i klimasystemet, 

som pådriv fra avvik i sjøtemperaturen, 

for eksempel impulser fra El 

Nino. Lengden på periodene bestemmes av 

pådrivene, deres styrke og deres tidskalaer. 

Når det gjelder smeltingen av isen i Arktis 

på 90-tallet, kan den ha vært forårsaket 

av en tilfeldig svinging i AO/NAO. Vi har 

likevel hatt en klar trend mot sterkere 

AO/NAO siden 1950 som trolig er knyttet 

til økt drivhuseffekt, og som trolig kan 

forklare noe av smeltingen som har funnet 

sted. Skal en gi sikrere svar, er det 

Kontroll mars 

2*CO 2 

mars 

nødvendig at de koplede klimamodellene gir 

tilfreds stillende simuleringer av AO/NAO. 

De fleste modeller reprodu serer mønstrene 

som inngår, men synes ikke å få fram den 

observerte trenden fra 1950 til nå. 

I scenarier for framtiden, reduserer alle 

klimamodeller utbredelsen av sjøis i Arktis 

i årene som kommer (et eksempel i figur 

2). Således er de modellerte framtidige 

klimaendringene størst i Arktis. Men det er 

store forskjeller mellom modellresultatene 

(Räisänen 2001). De mer nøkterne og trolig 

mer korrekte modellene åpner for passasjer 

for skip om sommeren etter år 2050 og holder 

på noe is også ved år 2100. Oppvarmingen i 

modellene følger et annet temperatur mønster 

enn det som er gitt av AO. I noen grad 

kan dette henge sammen med at AO ikke 

representeres tilfredsstillende, men trolig 

er det mer bestemt av ulike positive 

tilbakekoplingsmekanismer i området, slik 

Kontroll august 

2*CO 2 

august 

Figur 2. Is og sjøtemperatur i Bergen Climate Model. Øverst: fra en kontrollkjøring. Nederst: samme 

kart ved dobling av CO 2 

(fra såkalt CMIP2- kjøring). En dobling av CO 2 

kan inntreffe ved slutten av 

århundret. 

Cicerone nr. 5/2002

KlimaProg 

31 

som at mindre is og snø gir mindre 

refleksjon av solstråling (mindre albedo) 

og således større opptak av solenergi 

ved overflaten. Forskjellene mellom 

modellene kan stamme fra ulik parameter 

i sering, for eksempel albedo ved 

bakken, skypro sesser og prosesser i isen. 

Det er rimelig at tilbakekoplings 

mekan ismer, som mindre albedo, gir stort 

utslag i Arktis ved en global drivhusoppvarming. 

Dette samsvarer med at 

observerte endringer gjennom de siste 

hundre årene også gir store utslag i 

nordlige polare strøk (figur 1). Men 

blant annet fordi modellene spriker så 

mye, regnes scenariene for framtiden 

for usikre. Det er ennå også mye vi 

ikke forstår når det gjelder observerte 

klimavariasjoner i Arktis. Vi har fokusert 

på betydningen av AO/NAO, men denne 

svingningen kan ikke forklare alle 

observerte variasjoner. Et godt eksempel 

er oppvarmingen fra 1920 til 1940, som 

ikke følges ved en tilsvarende endring 

i AO/NAO (figur 1). Kunnskap om de 

mest relevante fysiske prosessene og 

deres representasjon i klimamodellene 

blir viktig i framtidig forskning. Dette 

Ny midlertidig fagsekretær 

gjelder nok ikke bare prosesser knyttet 

til smelting av isen Arktis, selv om 

kanskje disse først og fremst har appell 

til norsk forskning. Internasjonalt er 

klimaforskning knyttet til Arktis nå i 

skuddet, og i Norge vurderer nå 

Forskningsrådet søknader på nye 

forskningsmidler som er øremerket 

polarforskning. 

Referanser: 

• Ambaum M.H.P. & B. J. Hoskins 2002. 

J. of Climate, 15, 1969-1978. 

• Moritz, R.E. m. fl. 2002. Science, 297, 

1497-1502. 

• Räisänen, J. 2001. J. of Climate, 14, 

2088-2104. 



Universitetet i Bergen og er med i styringsgruppen 

for RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no). 

NOClim 






RegClim 









NORPAST 








NOClim 






Kontakt: Alastair D. Jenkins, 



Ph.D. Alastair D. Jenkins (Alastair.Jenkins@gfi.uib.no) er ansatt på 

Bjerknes senter for klimaforskning, som vikar for NOClim fagsekretær 

dr.scient. Solfrid Sætre Hjøllo, for tiden på morspermisjon. 

Alastair Jenkins har bachelor-grad fra Cambridge og doktorgrad i 

atmosfærefysikk fra universitetet i Aberdeen. Han har 20 års erfaring 

innen norsk oseanografisk forskning. 

Alastair D. Jenkins 

COZUV 








Redaksjon: 



• Alastair D. Jenkins, NOClim (noclim@gfi.uib.no) 





Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 


Cicerone nr. 5/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 

Nytt om navn 

Tilsettinger 

Nina Due (26) er tilsatt som prosejktassitent på 

timebasis. Due er er hovedfagstudent ved Økonomisk 

institutt (samfunnsøkonomi) 

Michelle Twena (27) er tilsatt som prosjektassistent 

på timebasis i perioden 19/9/02 - 18/3/03. Twena er 

hovedfagsstudent med studier i økonomi og politikk. 

Klimakalender 






Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

Anders Underthun (24) er tilsatt som 

prosjektassistent på timebasis i perioden 19/10-02-01/ 

08/03. Underthun er hovedfagstudent på Institutt for 

Sosiologi og Samfunnsgeografi, UiO. 

25. - 26.nov. 2002, Oslo 

CICERO arrangerer konferanse om tilpasninger til 


http://www.cicero.uio.no/research/ 

impacts/ 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Working Paper 

2002:03: Andresen, Steinar, Hans H. 

Kolshus and Asbjørn Torvanger: The 

feasibility of ambitious climate 

agreements: Norway as an early test 

case 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3300 

Konferanse om tilpasning til klimaendringer 25. november 

Konferansen i regi av CICERO og forsknings programmet Klimaeffekter på Lysebu er fulltegnet, og det er ikke rom 

for flere påmeldinger. Har du meldt deg på, men er likevel forhindret fra å delta? Si fra til Tone Veiby 

(tone.veiby@cicero.uio.no) så blir det plass til andre interesserte. 











Er du interessert i nyheter om klimaforskning og klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning kan nå tilby ukentlige 

oppdateringer på e-post. Meldingene inneholder blant annet klipp fra norske og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 




Hvis du er jevnlig innom nettsidene våre kjenner du allerede til hva slags nyheter det er snakk om - nemlig presseklippene og de 

øvrige oppslagene som legges ut på forsiden av http://www.cicero.uio.no

Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 6 desember 2002 • Årgang 11 • www.cicero.uio.no 

Forby forskning? 

USA og u-land 

på lag 

Side 3 

Side 4 

Tørke på grunn av 

forurensning? 

EU: Større vilje 

enn evne? 

Side 6 

Økonomien avgjør 

utslippskvoten 

Brasil: Grønn 

globalisering 

Side 8 

Side 10 

Tilpasning til 


Arktis: Klima får 

konsekvenser 

Kan vi stole på 

utslippstallene? 

Nordiske 

klimasentre 

Bok: 1800-tallets 

tørkekatastrofer 



Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Side 19 

KLIMATEK: Dropper 

elektrifisering 

Side 20 

1973: Utsultet kveg under tørken i Sahel-området sør for Sahara. Tørke og sultkatastrofe rammet igjen i 80-årene, men på 90-tallet har ørkenen 

trukket seg tilbake. 

Partikkelforurensning fra industri og 

trafikk i Europa kan ha bidratt til tørke i 

deler av Afrika ved å forskyve det tropiske 

regnbeltet. Dette kan ha medvirket til 

tørken i Sahel-området på 1970- og 

1980-tallet. Økt nedbør på 1990-tallet 

kan ha sammenheng med reduksjon i 

utslippene. 

Mer ekstremt vær 

Nye beregninger fra RegClim viser mer ekstremt 

vær for tiden som kommer, slik som økt forekomst 

av store nedbørsmengder og sterk vind. 

Det er en kjent sak at både naturlige 

klimavariasjoner og global oppvarming fra 

CO 2 og andre klimagasser kan forandre 

nedbørmønsteret. Nå fremhever klimaforskere 

at partikler fra forurensning også 

kan påvirke klimaet regionalt. 



Side 5 og 25-27 

Store historiske variasjoner 

Sedimentprøver på havbunnen av Norskehavet 

viser betydelige naturlige klimavariasjoner de siste 

3000 år. 

Side 22 - 24 Side 33 - 35 

Foto: AP

Helårsisen i Arktis kan forsvinne 

innen 2100 

En ny studie fra NASA viser at den permanente sjøisen i Arktis 

smelter fortere enn tidligere antatt. 

Ifølge NASAs beregninger minker isen som overlever 

sommermånedene med ni prosent per tiår. Mellom 1978 og 2000 

har 1,2 millioner kvadratkilometer smeltet bort. Dette arealet 

tilsvarer fem ganger størrelsen til Storbritannia. Om trenden 

fortsetter, vil den permanente sjøisen trolig forsvinne helt innen 

dette århundret. Høyere temperaturer og vekselvirkninger mellom 

is, sjø og atmosfæren øker farten på smelteprosessen. 

Studien viser også at temperaturene i Arktis har steget med 1,2 

grader Celsius per tiår. 

Innhold 

Synspunkt: Forby forskning? ................................................................... 3 

USA og U-landene vil ikke drøfte nye klimakrav ............................... 4 

Små partikler - store konsekvenser....................................................... 5 

Større vilje enn evne i EUs klimapolitikk?............................................ 6 

Økonomisk vekst avgjør utslippskvoten .............................................. 8 

Miljøpolitiske forbedringer tross finanskrise i Brasil...................... 10 

Konferanse om klimaeffekter og tilpasninger................................. 12 

Konsekvenser av klimaendringer i Arktis .......................................... 14 

Kan vi stole på utslippstallene?............................................................ 16 

Nordiske klimasentre utpekt................................................................. 18 

Bokanmeldelse: Nytt lys over 1800-tallets tørkekatastrofer....... 19 

USA satser på klimaforskning 

Bush-administrasjonen lanserte i november en detaljert plan for 

forskning omkring klimaproblemet. Den omfatter blant annet 

forskning på klimasystemet og utvikling av teknologi med lavere 

utslipp. Planen ble drøftet på en konferanse med mer enn 1100 

deltakere i Washington DC tidlig i desember. 

Fra administrasjonen fremheves det at planen vil samordne 

forskningen og gjøre den mer relevant for politiske beslutninger. 

Kritikere hevder planen legger overdrevent stor vekt på usikkerhet 

rundt menneskeskapte klimaendringer, og utelater resultater fra 

en to år gammel utredning om konsekvenser av klimaendringer i 

USA. 

KLIMATEK 

BP dropper elektrifisering...................................................................... 20 

KlimaProg 

RegClim: Mer ekstremt vær i våre områder................................. 22 

RegClim: Partikkelforurensninger endrer 

atmosfærens sirkulasjon ........................................................................ 25 

NOClim: Vil finne ut mer om raske klimavariasjoner ................ 29 

NORPAST: Isbreene gir ulik klimainformasjon.......................... 30 

Nytt prosjekt skal studere partikler og ozon .................................... 33 

NORPAST: Store historiske klimavariasjoner i 

Norskehavet ......................................................................................... 33 

God samvittighet for åtte kroner 

Det tyske selskapet 500 ppm tilbyr nå flyreisende å kvitte seg med 

eventuell dårlig samvittighet for CO 2 

-utslippene fra flyturen. 

På selskapets nettside kan man selv beregne utslippene, og 

skyte inn penger i prosjekter som skal gi en tilsvarende 

reduksjon i utslippene i et utviklingsland. I følge kalkulatoren på 

http://travel.500ppm.com/ koster det rundt åtte kroner å oppveie 

utslippene som forårsakes av en enkelt flyreise tur-retur mellom 

Oslo og Bergen. 

Den tyske delegasjonen til verdenstoppmøtet om bærekraftig 

utvikling i Johannesburg var blant de første som benyttet 

ordningen. Prosjektene som støttes skal fremme energisparende 

belysning i Jamaicas reiselivsnæring, oppradering av boliger i 

fattige bystrøk i Sør-Afrika, fornybar energi fra hønsegjødsel i 

India og bærekraftig skogforvaltning i Brasil. 

Cicerone 6/02 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Forby forskning? 

Fra min fortid som økolog i polarområdene har jeg lært at de artene som klarer seg best når 

miljøforholdene endrer seg plutselig er de som har flest valgmuligheter. Generalisten har større sjanse til å 

overleve enn spesialisten. Isbjørnen er for eksempel genetisk spesialisert til å livnære seg på sel den fanger 

i isen. Forsvinner isen eller selen er det over og ut for bjørnen, den kan ikke bare bytte til reinsdyr eller gås. 

Da står polarreven bedre rustet. Den er en supergeneralist i matveien som eter og jakter på det som byr seg 

enten det er lemmen, rein, fugl eller selslakt som er etterlatt av isbjørnen. I mytene er reven en luring, og har 

alltid en utvei i reserve når den er trengt opp i et hjørne. 

Klimaproblemets kompleksitet vil utvilsomt kreve et mangfold av løsninger og tilpasninger. Derfor må vi 

ikke avskrive mulige virkemidler før de er grundig testet og utforsket. Skulle det vise seg at menneskets 

påvirking av klimaet blir dramatisk kan det bli nødvendig med sterke virkemidler. Vi bør som reven sørge 

for å ha flest mulige utveier. 

Forskning på lagring av klimagasser i gamle oljebrønner, under 

bakken eller i dyphavet, er åpenbart kontroversiell og skaper debatt. 

Statoil er ikke de eneste som har foretatt vellykkede eksperimenter 

med lagring av CO 2 

i gamle oljebrønner. Også i USA har flere selskaper 

kvittet seg med CO 2 

på denne måten, og det er til og med foregått 

frivillig handel med utslippskvoter på dette grunnlag. I mange land 

(også i Norge) foregår det eksperimentell forskning for å skaffe 

kunnskap om det er mulig å lagre klimagasser i geologiske strukturer 

langt under bakken. Myndighetene har stanset et internasjonalt 

”Ved å hindre forskning på 

lagring av klimagasser i gamle 

oljebrønner, under bakken eller 

i dyphavet reduseres våre 

valgmuligheter og dermed 

tilpasningsdyktighet”. 

forskningsprosjekt som blant annet innebar forsøk med utslipp av flytende CO 2 

på dypt vann i Norskehavet 

med begrunnelse i at det kunne stride mot dumping av avfall i havet og at miljøkonsekvensene ikke var 

tilstrekkelig kjente (se Cicerone nr. 5-2002). 

Argumentene mot forskning fra de som er skeptiske til lagring av klimagasser i havet eller under 

bakken, er at man aldri vil kunne bli helt sikre på om gassene kan komme til å lekke ut, og at en slik 

løsning kan bremse overgangen til et mer fossiltfritt samfunn som uansett vil bli nødvendig dersom 

klimaproblemet skal løses. Det kan godt hende at disse argumentene er holdbare, men det er ikke det 

som er hovedpoenget i denne saken. Her dreier det seg først og fremst om å forske for å skaffe kunnskap 

om denne type virkemidler. Vi kan rett og slett ikke nok om verken de tekniske løsningene, mulighetene 

for lekkasjer til atmosfæren nå eller i framtida, eller om det er kostnadseffektivt, til å kunne vurdere 

virkemidlets egnethet. Det er vanskelig å se rasjonelle begrunnelser for at kunnskap om disse forholdene 

skulle være så farlig og problematisk at forskning skal forbys. 

Ved å hindre denne type forskning reduseres våre valgmuligheter og dermed tilpasningsdyktighet. Det 

kan bli spesielt alvorlig dersom klimaet endrer seg raskt i dramatisk retning. Da kan vil bli tvunget til å ta 

i bruk alt vi har av virkemidler for å få en pustepause som kan brukes til å finne mer langsiktige løsninger, 

og tidkrevende utvikling av ny teknologi. 



USA og u-landene vil ikke 

drøfte nye klimakrav 

På Klimakonvensjonens møte i New Delhi sto Europa, Japan og 

Canada ganske alene om å ta opp spørsmålet om oppfølging 

av Kyotoprotokollen etter 2012. 

Petter Haugneland og Asbjørn 

Torvanger 

Klimakonvensjonens åttende partsmøte 

(COP8) i India avslørte hvor stor uenighet 

det er mellom Europa og utviklingslandene i 

hva som skal skje etter at Kyotoprotokollens 

forpliktelsesperiode avsluttes i 2012. USA 

har gjort helomvending og støtter nå 

utviklingslandene. 

Kritikk 

Vertslandet India la fram et utkast til 

en slutterklæring, den såkalte Delhierklæringen, 

som skulle legge føringer for 

det videre arbeidet med å forhindre alvorlige 

menneskeskapte klimaendringer. Utkastet 

la vekt på utviklingslandenes behov for 

tilpassing til forventede klimaendringer og 

en kopling mellom klima og bærekraftig 

utvikling. Den endelige erklæringen ble 

justert på noen punkter men ble likevel 

kraftig kritisert av blant annet EU og Norge 

for ikke å nevne hva som skal skje etter at 

Kyotoperioden avsluttes i 2012. 

I den endelige Delhi-erklæringen ble 

det tatt inn en setning om ratifisering 

av Kyotoprotokollen. Man erkjente også 

rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) 

som fastslår at kraftige kutt i globale 

utslipp trengs for å nå Klimakonvensjonens 

overordnede mål om å forhindre alvorlige 

konsekvenser av menneskelige klimagassutslipp. 

Men dette var så langt utviklingslandene 

var villig til å strekke seg. 

Lovord 

Da erklæringen var endelig vedtatt på 

fredag ettermiddag, strømmet det på med 

lovord fra land som Kina, Saudi Arabia, 

Nigeria og USA. Kina kalte erklæringen 

en milepæl i klimasamarbeidet, mens USA 

karakteriserte den som en balansert 

erklæring basert på kompromiss. Nigeria 

mente at erklæringen var en seier for oss 

alle, og framhevet USA som en konstruktiv 

partner under partsmøtet. 

Debatten om Delhi-erklæringen avslørte 

stor avstand mellom i hovedsak Europa, 

Japan og Canada mot resten av verden 

i synet på veien videre etter Kyoto. 

Utviklingslandene ville ikke høre snakk om 

forpliktelser for sin del før industrilandene 

har vist at de mener alvor og reduserer sine 


USA endrer holdning 

Det var likevel USA som overrasket mest 

med sin nye holdning til klimamål for 

utviklingslandene. USA trakk seg fra 

Kyotoprotokollen i fjor vår, og den viktigste 

begrunnelsen i tillegg til forventede negative 

konsekvenser for USAs økonomi, var at 

utviklingslandene ikke forpliktet seg til 

utslippsbegrensninger. I New Delhi støttet 

USA utviklingslandene og sa at det var for 

tidlig å snakke om forpliktelser etter 2012. 

Bush-administrasjonen har laget en 

nasjonal klimaplan der målsettingen er 

å redusere utslippene per dollar av 

nasjonalproduktet (BNP), det vil si å 

redusere utslippsintensiteten. Dette er en 

helt annen tilnærming enn de tid- og 

tallfestede takene på industrilandenes 

utslipp i Kyotoprotokollen. En ulempe med 

USAs tilnærming er at man ikke direkte 

kan kontrollere nivået på utslippene. Men 

om økonomien i et land vokser raskt vil 

kostnaden bli lavere enn i tilfellet med et 

absolutt tak på utslippene (se side 8-9). 

USAs nye allianse med utviklingslandene 









Kyoto ytterligere forsinket 

Under et uformelt seminar på klimakonferansen i Indias hoved stad, hvor representanter for både den russiske 

regjeringen og nasjonal forsamlingen Dumaen deltok, kom det signaler som kan tyde på at Kyotoavtalen blir 

ytterligere forsinket. På grunn av en omstendelig godkjenningsprosess i Russland, ble det anslått at Kyotoprotokollen 

ikke vil bli ratifisert av Russland før i september neste år. Siden Kyotoavtalen ikke trer i kraft før 90 dager etter at nok 

land har ratifisert, er det dermed ikke sikkert at man har en klimaavtale innen neste partsmøte heller. Dette møtet 

vil bli arrangert i desember 2003 i Italia. 

Canadas statsminister Jean Chrétien har gitt utrykk for at Canada vil ratifisere Kyotoprotokollen i desember i år. Det 

er likevel Russland som er avgjørende for når Kyotoprotokollen vil tre i kraft. 


Små partikler – 

store konsekvenser 

Indias miljøvernminister T.R. Baalu ledet FNs klimakonvensjons åttende partsmøte i New Delhi. 

kan betraktes som et forsøk 

på å etablere et alternativ til 

Kyotoproto kollen etter 2012. 

Ved å støtte teknologioverføringspro 

sjekter og fors kningssamarbeid 

med utvik lingsland 

har USA lykkes bedre enn 

EU i å få i gang en dialog 

med utviklingslandene. Skulle 

i tillegg Russland velge å snu 

ryggen til Kyotoprotokollen til 

fordel for en egen klimapolitisk 

avtale med USA, er Kyotoprotokollen 

død. 

EU understreket at forhandlingene 

først vil handle om nye 

klimamål for industrilandene, 

mens krav til utviklings landene 

om å begrense sine klimagassutslipp 

først kan komme senere. 

Men drøftelsene stoppet opp 

fordi utviklingslandene var 

engstelige for at krav til dem ville 

komme på dagsorden. Denne 

motsetningen ble forsterket av 

OPEC-landet Saudi-Arabia, 

som opptrådte som talsmann for 

utviklings landsgruppen. OPEClandene 

gjør hva de kan for å 

svekke Kyotoprotokollen fordi 

de er redd for å tape oljeinntekter, 

og det er vanskelig å 

se hvilke felles interesser de små 

øystatene og fattige afrikanske 

og asiatiske land har til felles 

med OPEC-landene. 

Selv om det ble rettet mest 

oppmerksomhet rundt Delhierk 

lær ingen, var COP8 en 

mellom stasjon for å sluttføre 

forhandlingene om blant annet 

regelverket for rapportering av 

nasjonale utslipp. Dette regelverket 

ble ferdig, og hovedpoenget 

er at utslippsdataene 

som blir innrapportert er 

sammen lignbare og til å stole på 

(se side 16-17). 


I tillegg ble man ferdige med 

reglene for Den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM), 

slik at denne nå er blitt operativ. 

De første prosjektene under 

denne mekanismen kan bli 

godkjent tidlig i 2003. Det ble 

blant annet bestemt at man 

skal ha en registreringsavgift på 

minimum 5000 dollar. Mange 

frykter at denne avgiften kan 

føre til frafall av små-prosjekter 

på grunn av høye transaksjonskostnader. 

Men styret for 

CDM som godkjenner prosjektene 

har veldig lite penger. 

Om denne avgiften skal senkes, 

er styret avhengig av finansiering 

fra for eksempel medlemslandene 

for å kunne sikre at 

kvaliteten på CDM-prosjektene 

er gode. 

COP8 

Klimakonvensjonens åttende 

partsmøte (COP8) ble arrangert i 

New Delhi, India i perioden 23. 

oktober til 1. november 2002. I alt 

deltok over 5000 personer fra rundt 

170 land, hvorav omkring 65 var 

ministere. 

Foto: IISD 

Forurensning i form av partikler i 

atmosfæren kan gi endringer i nedbør og 

temperatur over store områder, viser flere 

nye forsknings arbeider. Utslipp i Europa 

kan blant annet ha påvirket forekomsten 

av tørke i Afrika. 


Partikler er sannsynligvis den forurensning som gir størst 

helseskader. Partikler kan imidlertid også, i alle fall tilsynelatende, 

dempe virkninger av andre forurensninger. Utslipp av 

svovel- og nitrogenoksider gir sur nedbør, men høy konsentrasjon 

av partikler vil normalt gjøre nedbøren mindre sur. 

De fleste partikler bidrar til av kjøling av atmosfæren og vil 

på den måten motvirke temperaturstigning på grunn av økte 

konsentrasjoner av driv hus gasser. Sotpartikler vil imidlertid 

på grunn av sin mørke farge kunne bidra til opp varming. I 

motsetning til klimagasser som CO 2 

, er virkningen av partikler 

sterkt avhengig av hvor de slippes ut. I forrige nummer av 

Cicerone ble det referert til et modellarbeid der virkningene 

av sotutslipp i Kina og India ble funnet å være betydelige. 

Blant annet kan de bidra til mer flom i det sørlige Kina 

og mer tørke nord i landet. I dette nummer (side 25-27) 

beskriver Kristjánsson og medarbeidere arbeid utført ved 

Geofysisk institutt, UiO. De finner også at menneskeskapte 

partikkelutslipp i betydelig grad påvirker temperatur og 

nedbør. 

Partikler kan ha svært ulik sammensetning. Lelieveld 

og medarbeidere har utført en grundig studie av luftforurensninger 

i Middelhavsområdet. De fant at de minste 

partiklene (dia meter < 2 mikrometer) inneholdt mye amm o- 

nium sulfat og organisk materiale. Omtrent 90% av de minste 

partiklene ble anslått å være menneskeskapt, mens større 

partikler inneholdt mye sjøsalter og naturlig støv. I perioden 

1970 til 1985, da SO 2 

-utslipp i Europa var svært høye, noe 

som også førte til dannelse av store mengder små partikler, var 

overflatetemperaturen i Middelhavet uvanlig lav. For fatterne 

mener virkningen av partikler på nedbørmønsteret kan anslås 

ved modell bereg ninger med ulike overflate temperaturer i 

Middelhavet. På dette grunnlag fant de at høye partikkelkonsentrasjoner 

reduserer nedbøren i middel havsområdet, 

Midtøsten og det østlige Sahel. I det østlige Sahel var nedbøren 

sterkt redusert på 1970- og 1980-tallet, men økte igjen på 

1990-tallet da SO 2 

utslippene i Europa avtok sterkt. 

Referanser 

• J. Lelieveld og medarbeidere. Global air pollution crossroads 

over the Mediterranean. Science, 298 (2002), 794-799. 


Større vilje enn evne 

i EUs klimapolitikk? 

Ambisjonene er foreløpig mer imponerende enn 

resultatene i EUs klimapolitikk. 

Jørgen Wettestad 

EUs klimapolitikk er i rask utvikling. 

Unionen er i ferd med å stå fram som et 

forbilde i det internasjonale arbeidet med 

å få igang handel med utslippskvoter. EU 

var også klimapådriver på Johannesburgkonferansen. 

Organisasjonen har hele tida 

støttet Kyotoprotokollen, og det ser nå ut 

til at den trer i kraft neste år. Med 

andre ord, mye ser tilsynelatende ut til 

å gå EUs vei. Men det er klart skjær i 

sjøen. Både utslippsutviklingen i flertallet 

av medlemsland, treg oppfølging av EUs 

målsettinger og den nært forestående 

utvidelsen mot øst gjør det berettiget 

å spørre om EU i virkeligheten er en 

klimapolitisk pådriver på sviktende grunn. 

Kvotedirektivet 

Det har skjedd et grunnleggende skifte 

i EUs syn på bruken av de såkalte 

fleksible mekanismer i Kyotoprotokollen, 

og da særlig internasjonal kvotehandel 

(se Christiansen og Wettestad 2003). I 

oktober 2001 la Kommisjonen fram forslag 

om et EU-direktiv for kvotehandel med 

klimagasser for perioden 2005-2007 (se 

Cicerone 1-2002). Hovedtrekk i dette 

Jørgen Wettestad 

er forsker ved Fridtjof Nansen 

Institutt (FNI). Denne artikkelen 

er skrevet innenfor rammen av 

samarbeidsprosjektet ’Alternativer til 

Kyotoprotokollen’ mellom CICERO 

og FNI (jorgen.wettestad@fni.no). 

forslaget var at bedrifter i utvalgte sektorer 

som energiproduksjon, jernverk og 

papirproduksjon får et tak på hvor mye 

de kan slippe ut av karbondioksid (CO 2 

). 

Dersom bedriftene overstiger dette taket 

kan de imidlertid kjøpe kvoter fra andre 

bedrifter som har redusert utslippene 

utover sine forpliktelser. Selv om 

Kommisjonen i første omgang ser for 

seg et system som er begrenset til CO 2, 

ønsker man på sikt å utvide systemet til å 

omfatte alle de seks klimagassene i Kyoto 

protokollen. Et annet viktig element er 

forslaget om at bedrifter som ikke når 

målsettingene skal pålegges en økonomisk 

straff på 50 euro (ca. 400 kroner) per 

tonn CO 2 

, hvilket er høyere enn dagens 

norske CO 2 

-avgift. EU-parlamentet har nå 

sagt sitt i sin første høring, og foreslått 

større muligheter til nasjonale unntak og 

en utvidelse av systemets omfang med 

hensyn til sektorer og gasser. Dette siste 

vil jo i tilfelle bringe EU mer på linje 

med planene for det norske systemet. Dog 

støtter Parlamentet Kommisjonens ønske 

om et bindende opplegg allerede fra 2005 

av. 

Det er fortsatt betydelig skepsis i sentrale 

medlemsland som Storbritannia og 

Tyskland. En fersk rapport om kvotehandel 

gir oss nøkkelen til å forstå hvorfor: 

’Kvotehandel a la det foreslåtte 

EU-Direktivet er i hovedsak uforenlig 

med eksisterende miljøtiltak som 

reguleringer, skatter og frivillige avtaler 

(…) det innebærer en fundamental 

systemendring i miljøpolitikken’ (CEPS 

Task Force Report 2002). Britene har 

jo allerede et nasjonalt kvotesystem på 

plass, som i motsetning til Kommisjonens 

forslag er et frivillig system og som utelater 

energisektoren. I Tyskland har det kommet 

høylytte protester fra landets industri som 

mener at det foreslåtte kvotehandelsystemet 

vil skape problemer i forhold til de eksisterende 

frivillige avtaler som er inngått 

med tyske myndighetene for å redusere 

utslippene. Dog er den offisielle tyske 

holdningen i ferd med å dreie i mer 

positiv retning etter valget i høst og 

de grønnes framgang. Blant de grønnes 

prioriteringer er en mer positiv tysk holdning 

til Kommisjonens opplegg for kvotehandel. 

Så kanskje det paradoksalt nok blir de 

grønne i Tyskland – som tidligere ikke 

akkurat har vært pådriver for fleksible 

mekanismer – som redder EU-opplegget fra 

søppelbøtta. 

Kommisjonen på sin side står fast på 

sitt opplegg og mye tyder på at et noe mer 

fleksibelt – noen vil si utvannet – opplegg 

vil komme på plass. Noe annet ville være et 

gedigent prestisjenederlag for Kommisjonen 

og EU. Et kvotesystem vil bidra til å 

redusere kostnadene ved klimatiltak, men 

i perspektivet 2008-12 vil dette systemet 

ikke i seg selv bidra til vesentlig lavere 

utslipp. Men det vil gi CO 2 

–utslipp en mer 

eksplisitt pris og derigjennom gi industrien 

et bedre fundament for mer langsiktige 

tiltak og investeringsbeslutninger. Og det vil 

kunne fungere som en modell for liknende 

systemer på andre miljøpolitiske områder. 

Grønn el og endelig energiskatt? 

Andre sentrale elementer i EUs 

klimaprogram (ECCP) er også i ferd med å 

komme på plass. Dette gjelder særlig flere 

direktiver og initiativer som skal styrke 

energi-sparing i ulike sektorer og satsing på 

fornybar energi. EU har jo vedtatt et mål 

om at 12 % av energiforbruket skal komme 

fra fornybare kilder i 2010. Et direktiv om 

bruken av fornybar energi i elektrisitetsproduksjonen 

ble vedtatt i juli 2001, og 

i forhold til dagens andel på 14 % av 

elektrisitetsforsyningen er målet 22 % 


EU-delegater under det sjuende 

partsmøtet til klimakonvensjonen 

i Marrakesh, november 2001. 

Foto: IISD 

’grønn el’ i 2010. Dog setter 

direktivet kun veiledende mål 

for de enkelte landene. 

CO 2 

-utslippene fra trans portsektoren 

er en sentral utfordring. 

Mens utslippene fra 

energisektoren er i ferd med 

å reduseres, så vokser transportutslippene 

jevnt og trutt. 

EUs eget miljøbyrå (EEA) 

antyder en 30 % økning i 

2010 (i forhold til 1990). Et 

viktig EU-initiativ i denne 

sammenheng er en frivillig 

avtale med bilprodu senter i 

Europa og Asia som ble inngått 

i 1998. Bilprodusentene har 

forpliktet seg til en 25% 

reduksjon i CO 2 


nye biler innen 2008 (Europa) 

og 2009 (Asia). De siste 

evalueringsrapporter slår fast 

at europeiske bilprodusenter 

ligger godt an, mens japanske og 

særlig koreanske produsenter 

ligger noe på etterskudd. Også 

når det gjelder den ti år gamle 

debatten om en felles energiog 

karbonskatt, så har det 

i det siste kommet noe mer 

optimistiske signaler. Frankrikes 

aksept av en større 

liberalisering av EUs energimarkeder 

har redusert den 

spanske motstanden mot 

energi-skatter. Men miljøkommi 

sjonær Wallstrøm har nylig 

uttalt at ’jeg tror det når jeg ser 

det’. 

Gjenstridige utslipp 

Men det er altså flere bekymringsfulle 

trekk og utfordringer i 

dette bildet. Som påpekt av EUs 

miljøbyrå, peker den faktiske 

utslippsutviklingen i flertallet av 

medlemslandene i feil retning 

i forhold til EUs målsettinger 

nedfelt i EUs byrdefordelingsplan 

fra 1998 og forpliktelsene 

i forhold til Kyoto-protokollen. 

I følge miljø byrået er det kun 

utviklingen i Tyskland, Storbritannia 

og Sverige som peker 

mot oppfylling av EUs byrdefordelingsplan, 

på basis av 

allerede vedtatt politikk. Men 

i det siste har det kommet 

kritiske rapporter også om 

perspektivene for Tyskland og 

Storbritannia. For eksempel har 

nedgangen i tyske CO 2 

-utslipp 

stagnert de siste årene og 

ut slipp ene av gasser som hydrofluorkarboner 

har økt kraftig. I 

Storbritannia har kullforbruket 

begynt å øke igjen på grunn av 

høyere gasspriser og ned leggelse 

av aldrende atomkraft verk kan 

forsterke denne utviklingen. 

Når det gjelder satsingen på 

fornybar energi, så ytrer en nylig 

konsulentrapport bestilt av EU 

selv sterk tvil om EU er i stand 

til å nå det nevnte målet om 

at 12 % av energiforbruket skal 

komme fra fornybare kilder 

i 2010. Bare fem land sies å 

være sånn noenlunde på sporet: 

Danmark, Spania, Irland, 

Luxemburg og Nederland. 

Øst-utvidelsen 

En utfordring av en annen og 

enda mer overgripende karakter 

er utvidelsen mot øst. Som 

kjent er nå veien åpen for 

10 nye medlemsland i EU fra 

2004. Denne prosessen vil kreve 

betydelig politisk energi og 

oppmerksomhet, og lett skyve 

miljø lenger ned på EUs 

dagsorden. Mer klima-spesifikt 

vil verken den nevnte byrdefordelingen 

fra 1998 eller 

Kyoto-forpliktelsen berøres av 

utvidelsen. Dagens medlemsland 

må forholde seg til sin 

’boble’, mens de kommende 

medlemslandene må forholde 

seg til sine Kyoto-forpliktelser. 

Men når forhandlingene om 

en revisjon av Kyoto - 

for plik telsene starter i 2005, vil 

selvsagt de nye medlemslandene 

inngå i EUs fold. Dette vil 

kunne gi EU større tyngde i 

forhandlingene, men det vil 

også by på ytterligere utfordringer 

mht intern koor di nering 

og revidert byrdefordeling 

(Christiansen, kommer 2003). 

Det kan være en god grunn til 

at EU nå bestreber seg for å få 

en energiskatt snarlig på plass; 

dette og liknende tiltak blir jo 

ikke noe enklere i et EU med 

25 medlemsland. 

I sum har EUs klimapolitikk 

to ansikter: Utviklingen av 

Felleskapspolitikk gir et dynamisk 

inntrykk – men med 

hensyn til den reelle utslippsutviklingen 

i medlemslandene 

er inntrykket mer grått. Det er 

ingen tvil om at EU for tiden 

vil langt mer i klima-politikken 

enn for eksempel USA. Og 

arbeidet med kvotehandelsdirektivet 

betyr at EU er i ferd 

med å få på plass et sentralt 

virkemiddel for en mer langsiktig 

utvikling mot lavere utslipp. 

Slik sett er EU et klimapolitisk 

fyrtårn. Men når man ser bort fra 

de ’kostnadsfrie’ utslippsreduksjonene 

som fulgte i kjølvannet 

av Tysklands gjenforening og 

Storbritannias overgang fra kull 

til gass, er de faktiske resultatene 

så langt relativt beskjedne. I et 

slikt perspektiv er forskjellene 

mellom EU og andre regioner 

og land mer moderate og burde 

gi grunn for lydhørhet fra EUs 

side for andres problemer og 

perspektiver. Foreløpig er EU 

en klimapådriver med større vije 

enn evne. 

Referanser 

• CEPS (2002), Greenhouse gas 

emissions trading in Europe – 

Conditions for environmental 

credibility and economic 

efficiency, CEPS Task Force on 

Emissions Trading, Report no.43, 

October 2002, Brussels. 

• Christiansen, A. (kommer 

2003), The role of fleibility 

mechanisms in EU climate 

strategy: lessons learnt and 

future challenges, FNI-rapport. 

• Christiansen, A. og Wettestad, 

J. (kommer 2003), The EU as 

a frontrunner in greenhouse 

gas emissions trading: how did 

it happen and will the EU 

succeed?,Climate Policy no.1, 

2003. 

• European Environment Agency 

(2002), Environmental Signals 

2002, EEA Copen hagen. 


Forslag til nye klimaavtaler: 

Økonomisk vekst 

avgjør utslippskvoten 

Kan såkalte intensitetsmål for utslipp av klimagasser bringe 

USA tilbake til forhandlingsbordet, og få utviklingslandene til å 

godta utslippsforpliktelser? 

Steffen Kallbekken og Andreas 

Tjernshaugen 

Langsiktige forpliktelser til å begrense 

utslippene av klimagasser innebærer økonomisk 

usikkerhet, fordi det er vanskelig å 

si hvor dyrt det blir å kutte utslippene i 

framtiden. Usikkerheten om prislappen 

er kanskje den viktigste årsaken til at 

USA og utviklingslandene kvier seg for å 

godta bindende krav til deres utslipp av 

klimagasser. 

Forpliktelsene i Kyotoprotokollen ble for 

eksempel avtalt mer enn ti år før de skal 

settes ut i livet. Over så lang tid er det 

ikke mulig å forutsi verken utviklingen i 

økonomien eller utslippene av klimagasser. 

Som regel gir økonomisk vekst også vekst i 

utslippene av klimagasser. Dersom et land 

påtar seg en tallfestet grense for utslippene, 

og den økonomiske veksten deretter viser 

seg å bli langt raskere enn det man trodde 

da avtalen ble inngått, kan det bli vanskelig 

(og dyrt) å etterleve forpliktelsene. Det 

samme skjer hvis veksten i større grad 

en ventet kommer innenfor særlig forurensende 

virksomhet. Mange statsledere 

Steffen Kallbekken 

er forsknngsassistent ved CICERO 


(steffen.kallbekken@cicero.uio.no). 





frykter derfor at bindende utslippsmål kan 

hemme den økonomiske utviklingen. 

Utslipp per krone 

Såkalte intensitetsmål har blitt lansert som 

en løsning på problemet. Kyotoprotokollen 

setter absolutte mål for utslippene av 

klimagasser, uavhengig av økonomisk vekst 

eller andre forhold. Et intensitetsmål er 

derimot et dynamisk og fleksibelt krav til 

utslippene. Den enkleste måten å måle 

utslippsintensitet på er som utslipp (for 

eksempel tonn CO 2 

-ekvivalenter) per krone 

av bruttonasjonalproduktet (BNP). Et 

utslippsmål sier hvor mye utslippene per 

krone skal reduseres over en bestemt 

periode. Når man kjenner størrelsen på 

BNP, og det er nødvendigvis først når året 

det gjelder er omme, kan et slikt mål 

regnes om til en grense for landets samlede 

utslipp av klimagasser. Derfor kan vi si at 

både intensitetsmål og absolutte mål står 

for en bestemt grense for utslippene av 

klimagasser, men at for intensitetsmål blir 

ikke det nøyaktige kravet bestemt før i 

ettertid. 

Det viktigste argumentet til fordel for å 

bruke intensitetsmål, er at det kan redusere 

usikkerheten rundt kostnadene ved å 

gjennomføre en klimaavtale, sammenlignet 

med absolutte utslippsmål. Med absolutte 

utslippsmål er den en risiko for at det kan 

bli svært vanskelig og dyrt å gjennomføre 

sine forpliktelser. Med et intensitetsmål 

derimot får landet lov til å øke utslippene 

sine noe når økonomien vokser raskt, og det 

vil redusere vanskelighetene og kostnaden 

ved å nå klimamålet i denne situasjonen. 

Philibert og Pershing (2001) hevder 

at intensitetsmål vil redusere frykten for 

at en klimaavtale kan medføre urimelige 

begrensninger på den økonomiske utviklingen 

i utviklingsland. På denne måten kan 

denne tilnærmingen være en god måte å 

få utviklingslandene til forhandlingsbordet. 

Som med absolutte utslippsmål, kan rettferdighetshensyn 

tas med gjennom en 

differensiering av målene. Siden intensitetsmålet 

i ettertid kan regnes om til et krav til 

landets samlede utslipp, er det også mulig 

å gjennomføre kvotehandel innenfor en 

avtale som bygger på intensitetsmål. 

Usikker miljøeffekt 

En gruppe nederlandske forskere med 

Detlef van Vuuren i spissen mener den 

reduserte usikkerheten om kostnadene ved 

å nå et utslippsmål kan gjøre det lettere 

å samles om strengere krav til utslippene. 

De er likevel kritiske til intensitetsmål, og 

peker på noen av de sentrale problemene 

knyttet til en slik løsning: 

1. Mens intensitetsmål reduserer den 

økono miske usikkerheten ved en 

klimaavtale, øker de usikkerheten 

rundt effekten på miljøet. Med et 

intensitetsmål har man ingen garantier 

for å nå bestemte miljømessige mål, 

for eksempel å stabilisere konsentrasjonen 

av klimagassene på det 

dobbelte av deres før-industrielle nivå. 

Problemet med intensitetsmål er at 

man ikke kan vite før i ettertid hva 

de faktiske utslippene blir – siden 

utslippsmålet varierer i takt med den 

økonomiske veksten. 

2. Intensitetsmål synes ikke å være 

økonomisk fornuftige i lys av 

historiske trender: Historisk har det 

vært slik at det ofte skjer store 

reduksjoner i utslippsintensiteten i 

perioder med høy økonomisk vekst, 

mens det er mye lavere reduksjoner 

når det er liten vekst, eller økonomisk 

tilbakegang. En viktig årsak er at 

introduksjonen av nye og mer effektive 

teknologier skjer raskere i perio- 


der med høy økonomisk vekst. Dette 

betyr at mens intensitetsmål blir lettere 

å møte i økonomiske oppgangstider, kan 

de skape ekstra kostnader i økonomiske 

nedgangstider. Men det er nettopp i økonomiske 

oppgangstider et land har råd og 

muligheter til å foreta utslippsreduksjoner 

– for det er da det gjøres investeringer 

for framtida, blant annet investeringer i 

energiforsyning. For absolutte mål er det 

motsatt – kostnadene blir størst når veksten 

er høy (på grunn av sammenhengen 

mellom økonomisk vekst og utslipp). 

3. De tekniske problemene ved å måle 

at forpliktelsene blir oppfylt er større 

for intensitetsmål enn for absolutte mål. 

Det skyldes at med intensitetsmål blir 

usikkerheten i økonomisk statistikk 

(måling av BNP) lagt på toppen av 

den allerede eksisterende usikkerheten 

i målingen av utslipp. Problemet blir 

ytterligere komplisert av bruken av ulike 

valutaer, som kan være under- eller 

overvurdert, og som kan devaluere. 

4. Innføring av intensitetsmål kan gjøre 

bruk en av Kyotomekanismene (kvotehandel, 

felles gjennomføring og Den 

grønne utviklingsmekanismen/CDM) mer 

komplisert, og kan også gjøre overvåkingen 

av utslipp og oppfyllelsen av forpliktelser 

vanske ligere. 

Van Vuuren og hans kolleger konkluderer 

foreløpig med at ”intensitetsmål ikke ser ut til å 

tilby et bedre alternative til de absolutte målene 

som ble innført i Kyotoprotokollen.” De ser for 

seg at det kanskje vil være mer aktuelt å bruke 

intensitetsmål bare i en overgangsfase, og kun 

for utviklingslandene – før de påtar seg absolutte 

mål på linje med industrilandene. 

USA liker tanken 

Intensitetsmål vil i alle tilfeller fortsette å 

være et aktuelt tema i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Bush-administrasjonens 

Climate Change Initiative, deres hjemlige 

alternativ til å gjennomføre Kyotoprotokollen, 

inneholder frivillige intensitetsmål for industrien 

(se Cicerone 2-2002). Mange observatører regner 

derfor med at den dagen USA eventuelt går 

med på nye forhandlinger om internasjonale 

klimaforpliktelser, vil de insistere på å bygge 

avtalen på en form for intensitetsmål. 

Referanser 

• V. Barros, M. C. Grand (2002), Implic ations of 

a dynamic target of greenhouse gases emission 

reduction: the case of Argentina, Environment 

and Development Economics 7(3) 

• Detlef van Vuuren, Michel den Elzen, Marcel 

Berk, Andre de Moor, 2002, An evaluation of 

the level of ambition and implications of the 

Bush Climate Change Initiative, Climate Policy 

2 (4), side 293-301. 

• C. Philibert, J. Pershing , 2001, Considering 

the options: climate targets for all countries. 

Climate Policy 2 (1), side 211–227. 

Trenger skreddersydd løsning 

Erfaringer fra Argentina tyder på at det kan være vanskelig å 

fastsette krav til nasjonaløkonomiens utslippsintensitet på en 

måte som passer alle land. 

I 1998 tilbød Argentina seg å innføre et frivillig, 

men bindende utslippskrav. Utspillet var et forsøk 

på å mekle mellom USA, som på den tiden krevde 

at u-land måtte påta seg klimaforpliktelser under 

Kyotoprotokollen, og u-landene som nektet. Utviklingen 

har senere gjort forslaget mindre aktuelt. 

Men i en artikkel som nylig kom ut, presenterer 

økono m ene Vicente Barros og Mariana Conte Grand 

resultater fra Argentinas utredning om det frivillige 

klimamålet. 

Kveg 

For å sikre seg muligheten til uhindret økonomisk 

vekst, vurderte Argentina et såkalt intensitetsmål. 

Den enkleste utgaven er et mål for utslipp (regnet 

for eksempel i tonn CO 2 

-ekvivalenter) per krone av 

landets BNP. 

Men denne løsningen passer Argentinas økonomi 

dårlig, hevder Barros og Conte Grand. 

Kvegoppdrett for eksport står nemlig for en stor 

del av landets utslipp. Utslippene fra denne næringen 

har forholdsvis svak sammenheng med størrelsen 

på landets BNP siden kvegoppdretternes inntekter 

svinger med prisene på verdensmarkedet. Samtidig er 

det stor usikkerhet om framtiden for kvegnæringen. 

Man kan oppleve en situasjon med svært lavt 

BNP samtidig med høye utslipp fra kvegoppdrett. 

Dermed blir de samlede utslippene per krone av 

BNP forholdsvis høye, og for å oppfylle et krav til 

utslippsintensitet må landets utslipp kuttes kraftig i 

en allerede trang økonomisk situasjon. 

Motsatt kan man ha stor vekst i BNP samtidig som 

utslippene fra kvegdriften er lave. Da blir utslippene 

per krone lave. Dermed kan også de samlede 

utslippene bli enda lavere enn intensitetsmålet 

krever. Dersom Argentina hadde blitt invitert til å ta 

del i kvotehandelen på linje med industrilandene 

– slik de forutsatte da de foreslo den frivillige 

forpliktelsen – kunne dette bety at landet uten å 

gjennomføre et eneste tiltak med sikte på å redusere 

utslippene kan bli sittende med overskuddskvoter 

som kan selges til utlandet (såkalt ”varm luft”), på 

samme måte som Russland gjør etter dagens regler. 

Dette vil svekke den internasjonale klimaavtalens 

miljøeffekt. 

Skreddersydd 

Barros og Conte Grand tror mange utviklingsland kan 

ha slike spesielle forhold som gjør et krav til utslipp 

per krone av BNP problematisk. For Argentinas del 

har økonomene – og myndighetene – kommet til 

at en annen utforming av intensitetsmålet, hvor man 

setter et krav til landets utslipp delt på kvadratroten 

av BNP, passer godt. En slik formel kan hindre at 

landet får for strenge utslippskrav i vanskelige tider, 

samtidig som man unngår at landet får kvoter til 

overs uten noen innsats i bedre tider. Men løsningen 

er skreddersydd for Argentinas økonomi, og passer 

neppe for alle. Opprinnelig var tanken at Argentinas 

frivillige klimamål skulle være et forbilde for hvordan 

mange u-land kunne trekkes med i avtalen. Det 

kan by på problemer å enes om slike skreddersydde 

spesialløsninger for hvert enkelt land i internasjonale 

forhandlinger. 

Foto: Rickey Rogers/REUTERS 

KRISE: For tiden virker 

scenarier med høy 

økonomisk vekst mindre 

aktuelle for Argentina. 

Bildet viser argentinere 

som venter utenfor en 

stengt bank for å få ut 

sparepengene sine i 

januar i år. 


Miljøpolitiske forbedringer 

tross finanskrise i Brasil 

Globalisering forbindes ofte med økende miljøproblemer, ikke 

minst i forbindelse med dramatiske finanskriser. Erfaringer fra 

finanskrisen i Brasil 1998-1999 viser imidlertid et mer nyansert 

bilde, hvor deler av miljøpolitikken faktisk ble forbedret. 

Sjur Kasa og Lars Otto Næss 

Debatten om globalisering og miljø har 

vært intens de siste årene. Grovt sett kan 

man skille mellom en pessimistisk og en 

optimistisk tradisjon. Globaliserings pessimistene, 

som har vært mest fremtredende 

de siste årene, fokuserer blant annet på 

virkningene av 1990-tallets store finansielle 

kriser slik som Asia-krisen i 1997-99 og 

det nylige finansielle sammenbruddet i 

Argentina. Disse krisene har særlig ført 

med seg nedskjæringer av offentlig forbruk 

til sosiale formål og miljøformål i mange av 

de utviklingslandene som har blitt rammet. 

Vi vet at globaliseringspessimistene har 

rett et godt stykke på vei. Krisene siden 

1990-tallet har vært voldsommere og dypere 

enn tidligere, de har særlig vært knyttet 

til ustabilitet i de nesten helt liberaliserte 

globale finansmarkedene, og de har ofte 

ført til brutale nedskjæringer i nasjonale 

miljøbudsjetter. Den faktiske virkningen 

på utviklingen av miljøproblemer er mer 

usikker, ettersom denne påvirkes av mange 





Sjur Kasa 

er forsker i 20% stilling ved CICERO 


(sjur.kasa@cicero.uio.no). 

AVSKOGING: Når skog erstattes av beiteland, frigjøres klimagasser til atmsofæren. 

ulike faktorer. Vi vet for eksempel at mye 

etablert miljøpolitikk er lite effektiv og at 

nasjonale ressurser ofte benyttes dårlig. 

Mot det globaliseringspessimistiske synet 

står et globaliseringsoptimistisk syn. Her 

fokuseres det på de positive virkningene 

av utviklingen av internasjonalt miljøsamarbeid, 

læring og bistand fra transnasjonale 

nettverk av miljøorganisasjoner og fordelene 

ved utviklingen av nye rimelige og kostnadseffektive 

virkemidler i miljøpolitikken. 

Denne optimismen var særlig tydelig tidlig 

på 1990-tallet, da internasjonalt samarbeid 

virket mer lovende i dag, og da 

transnasjonaliseringen av miljøbevegelsen 

ennå var et nokså nytt fenomen. Spørsmålet 


er imidlertid hvordan disse faktorene 

påvirkes av det sene 90-tallets alvorlige 

kriser. 

Finanskrise i Brasil 

Brasil kom under sterkt finansielt press 

under den såkalte Asia-krisen i 1998-99. 

Landet hadde da lenge vært gjenstand 

for mye fokus fra internasjonale miljøorganisasjoner 

på grunn av avskogingen 

i Amazonas og dens globale betydning 

for tap av biodiversitet og frigjøring av 

klimagasser. Brasil er på denne måten et 

interessant tilfelle for å studere hvordan 

ulike sider ved globalisering påvirker miljøog 

ressursforvaltning. 


Det er helt klart at Brasils 

offentlige finanser i alminnelighet, 

og det statlige forbruket 

på miljø i særdeleshet, led kraftig 

under denne krisen. Inspirert av 

kravene fra det internasjonale 

pengefondet innførte Brasil i 

1998 en lov om budsjettdisiplin 

som satte krav om økende 

overskudd på statsbudsjettet. 

Nedskjæringene som måtte til 

rammet Brasils utlegg til 

miljøplanlegging og overvåking 

i Amazonas-regionen. I 1999 

ble utbetalingene til enkelte 

miljøformål redusert med så 

mye som 90 prosent. Enkelte 

miljøorganisasjoner avhengige 

av statlige midler fikk særlig i 

1999 store problemer med å 

opprettholde sin virksom het. 

Imidlertid var det også andre 

faktorer som i stor grad dempet 

presset fra krisen på Brasils 

miljøforvaltning i Amazonasregionen. 

For det første har mye av 

miljøpolitikken i Amazonas blitt 

finansiert over det såkalte PPG7 

– et program finansiert av 

G7-landene for å redusere 

avskog in gen i Amazonasregionen. 

Dette programmet har i 

perioden 1994-1999 finansiert 

prosjekter over hele regionen, 

også flere vellykkede prosjekter 

gjennomført av lokale miljøorganisasjoner. 

Siden disse 

midlene kom fra eksterne kilder 

ble de ikke berørt av finanskrisen. 

For det andre er det klart 

at miljø organisasjoner med 

utenlandsk finansiering ekspanderte 

sin virksomhet i Amazonas-regionen 

akkurat i kriseperioden. 

Uten landsk finan s- 

i erte organisasjoner som IPAM 

(Instituto de Pesquisa Ambiental 

da Amazônia) og den 

brasilianske avleggeren til 

Friends of the Earth (søsterorganisa 

sjonen til Norges 

Naturvenforbund) har begge 

gjennomført omfattende og 

vellykk ede lokale programmer 

for å redusere avskogingen i 

deler av Amazonas-regionen. 

Greenpeace-Brasil har på sin 

side drevet svært aggressive 

kampanjer for å få slutt på 

ulovlig hogst. 

Miljøorganisasjoner som 

IMAFLORA (Instituto de 

Manejo e Certificação Florestal 

e Agrícola) og den lokale 

avdelingen av WWF (Verdens 

Naturfond) har også involvert 

seg meget tungt i kampanjer for 

miljømerking av tømmer ifølge 

økologiske, sosiale og økonomisk 

kriterier. Sertifi ser ings 

sys temet til Forest Stewardship 

Council (FSC) har hatt betydelig 

gjennomslagskraft de siste 

årene. Noe av dette kan forklar 

es med at redusert innen 

landsk etterspørsel etter tømmer 

og devaluering av den bras il i- 

anske valutaen gjorde eksportmarkedet 

mer interes sant. Det 

gjenstår imidler tid mange problemer 

knyttet til miljø merking 

av tømmer i Brasil. For det første 

utgjør eksport markedet – hvor 

miljø merking i all hovedsak 

er aktuelt – bare omkring 15 

prosent av det totale tømmerkonsumet 

i Brasil. FSC-systemet 

har også kommet under økende 

kritikk fra internasjonale miljøorgani 

sasjoner som Regnskogsfondet 

for ikke å leve opp til 

de strenge kriteriene som er 

satt opp, og at systemet har 

smutthull som gjør det mulig for 

illegalt tømmer å bli ”renvasket” 

i produktkjeden. 

Nye miljøpolitiske virkemidler 

ser også ut til å bedre 

effektiviteten i miljøovervåkingen 

i regionen. Finansiert av 

PPG7-penger introduserte den 

skogrike delstaten Mato Grosso 

et system for satellittbasert 

over våking skogforvaltningen i 

1999 administrert av delstatens 

egen miljøforvaltning. Utfallet 

av denne strategien var en 

reduksjon på så mye som en 

tredjedel av avskogingen i denne 

svært viktige delstaten i forhold 

til årene før. Delstaten Acre 

i vest-Amazonas har også ført 

en aktiv politikk for redusert 

avskoging og ekspansjon av 

beiteland, blant annet ved bedre 

involvering av lokalbefolk ningen 

i skogbaserte forvaltningssystemer. 

Disse eksemplene er også 

av betydning fordi de ser ut 

til å introdusere mer effektive 

forvaltnings- og overvåkningsmetoder 

på delstatsnivå i 

Amazonas-regionen enn hva 

man tidligere har hatt i den 

svært tungrodde nasjonale miljømyndigheten 

IBAMA (Instit uto 

Brasileiro do Meio Ambiente e 

dos Recursos Naturais Renovaveis). 

Spissformulert kan man si 

at nedskjæringene i den statlige 

finansieringen av miljøpolitikken 

i Amazonas-regionen har 

hatt moderat effekt simpelthen 

fordi tidligere former for 

miljøregulering har vært lite 

effektive. 

Som konklusjon kan det 

derfor hevdes at miljøforvaltningen 

i Amazonas-regionen 

ble forbedret i perioden 

1998-2000, til tross for den 

omfattende krisen Brasil ble 

utsatt for. Brasil er på denne 

måten altså ikke noe eksempel 

på at finanskriser som rammer 

mange land i den tredje verden 

vil ha noen entydig destruktiv 

virkning på ressursforvaltning 

og miljøvern. 

Hvor representativt er Brasil? 

Man bør likevel være varsom 

med å trekke for bastante 

konklusjoner fra dette eksempelet 

i forhold til debatten om 

globalisering. Brasils reaksjon 

på finanskrisen ble mildnet av at 

landet har et sterkt demokrati 

og robuste institusjoner. Til tross 

for det økonomiske presset 

beholdt både statsapparat og 

sivilsamfunn sin funksjonsmåte. 

Vi fikk ikke den typen 

destruktive politiske kriser vi har 

sett i sørøst-Asia, med Indonesia 

som det fremste eksempelet. 

Videre har den sterke profileringen 

av Amazonas-regionen 

i internasjonale medier ført til at 

det har vært enklere for Brasil å 

skaffe internasjonal finansiering 

av sitt miljøarbeid. Endelig bør 

man være klar over at selv om 

skogspolitikken er forbedret, har 

effekten på de fremdeles høye 

avskogingsratene vært begrenset. 

Men det er også viktig å 

huske på at denne avskogingen 

historisk er mer forårsaket av 

rene nasjonale hensyn enn av 

press fra globale prosesser og 

aktører. 

Artikkelen bygger på en pågående studie av Sjur Kasa og Lars 

Otto Næss om forholdet mellom finansielle kriser og miljøpolitikk i 

Amazonas-regionen i Brasil og Indonesia. 



Konferanse i Oslo: 

Tilpasning til et 

klima i endring 

Vi har gjort oss unødvendig sårbare for hardt vær. Det var 

budskapet fra flere av foredragsholderne på en konferanse om 

klimaeffekter og tilpasning. 


Det var fullt hus og venteliste for å være 

med da CICERO og Norges forskningsråd 

arrangerte konferanse om klimaeffekter 

og tilpasning i slutten av november. 120 

eksperter på alt fra bygninger og høyspentmaster 

til skogbruk og reindrift diskuterte 

konsekvenser av klimaendringer i Norge, 

og hvordan vi kan tilpasse oss. 

- Vi merker voksende interesse for å 

diskutere slik tilpasning. Selv om det gjøres 

en innsats for å redusere utslippene av 

klimagasser, må vi regne med å oppleve 

betydelige klimaendringer i tiårene som 

kommer. Derfor er det viktig å vurdere 

behovet for å tilpasse seg, sier Pål Prestrud, 

direktør ved CICERO. 

Bakteppet for diskusjonen var scenarier 

for klimaendring i Norge som følge av 

global oppvarming. Ferske scenarier fra 

forskningsprosjektet RegClim viser økte 

temperaturer og økt nedbør over det meste 

av landet, og økt hyppighet av kraftig 

nedbør og vind i noen områder (se side 

22-24). Et gjennomgangstema i innleggene 

på konferansen var at fornuftig tilpasning 

til framtidige endringer ofte faller sammen 

med tradisjonelle metoder for å leve med 

Norges barske klima. Det kan handle om så 

enkle ting som å passe på å måke snøen av 

taket, påpekte Siri Eriksen fra CICERO. 

Utsatte områder 

Norge er et forholdsvis klimarobust land 

– men vi har gjort oss selv sårbare ved 

å bygge i områder som tradisjonelt er 

utsatt for flom, ras eller skred, påpekte 

professor Dag Hessen i åpningsinnlegget. 

En representant for forsikringsbransjen 

advarte kommunene mot å fortsatt tillate 

utbygging i slike utsatte områder. Kim 

Jærhuset er 

tradisjonelt lagt 

med sin lengderetning 

etter den 

framherskende 

vindretningen på 

stedet. Fra Byggforskserien 

Planløsning 

321.020 

Robert Lisø ved Byggforsk rettet søkelyset 

mot byggebransjen. 

- Store variasjoner i lokale klimapåkjenninger 

har ført til at det også er store 

variasjoner i byggeskikk utover landet, ofte 

meget godt tilpasset lokale klimaforhold, sa 

Lisø. 

Han antydet at bransjen har forlatt 

slike gode tradisjoner på bekostning av 

ønsket om en mest mulig kostnadseffektiv 

boligbygging. 

Mer flom? 

Torill Skaugen ved Meteorologisk institutt 

viste nye scenarier for tilsig av vann til 

vassdragene. Tilsiget øker på grunn av mer 

Program og materiell fra innleggene finnes på 

http://www.cicero.uio.no/research/impacts/konferanse.htm 


nedbør. Det kan gi økt potensial 

for kraft produksjon, men også 

økt flom fare mange steder. Når 

det gjelder flom er det ikke 

minst viktig at ekstremt kraftige 

ned bør episoder kan bli vanlige. 

- Varmere somre øker faren 

for lokale regnflommer. Slike 

ned bør mengder kan få små 

tverrelver til å svulme opp lokalt, 

sa Skau gen. 

Arve Tvede i Statkraft Grøner 

fulgte opp med erfar inger fra 

flomfore byggende arbeid etter 

en kraftig flom i Kristiansand. 

Tiltak mot flomskader i bystrøk 

kan blant annet være å skifte 

ut eksisterende rør med større 

dimen sjoner, og å sette av større 

arealer til grøntområder, 

rabatter og grøfter hvor vannet 

kan infiltrere ned i grunnen. 

Kommentar: 

Vi bruker ikke kunnskapen 

som finnes 

Mer fisk? 

Flere innlegg tok opp konsekvenser 

og tilpasning i primærnæringene, 

og pekte på at 

betydningen av klimaforhold 

henger tett sammen med politikk 

og samfunnsutvikling. Økt 

havtemperatur vil antakelig øke 

rekrutteringen og veksten av 

torsk i Barentshavet, mens 

lavere havt emperatur kan 

redusere bes tan den. Men forutsatt 

at Barents havet fortsatt 

preges av et økosystem dominert 

av torsk og lodde, vil 

beslutninger om fiskeri orvaltning 

etter alt å dømme være 

viktigere enn klimaendring, fastslo 

Arne Eide fra Norges 

fiskerihøgskole. 

I jordbruket ventes økt nedbør 

og økt temperatur å gi bedret 

avkastning per dekar. Hvis 

landsbrukspolitikken legg es opp 

etter et mål om selv forsyningsgrad 

kan slike klima endringer 

gi betydelige innsparinger 

i statsstøtte, sa Ivar Gaasland 

ved SNF, med utgangspunkt 

i en økonomisk modellstudie. 

Årsaken er at samme 

produksjon kan opp rett holdes 

med mindre areal og 

arbeidskraft. Imidlertid har den 

landbrukspolitiske diskusjonen 

dreid mot andre målsetninger 

de siste årene. 

- Om målsettingene for jordbrukspolitikken 

heller er knyttet 

til kulturlandskap og distriktssysselsetting, 

viser mod el len at 

gevinsten av klima endringen i de 

fleste tilfeller vil være marginal, 

sa Gåsland. 

Av Linda Sygna og Siri Eriksen 

Et av hovedproblemene ved tilpasning til 

dagens klima forhold og forventede endringer 

i Norge er manglende evne til å faktisk bruke 

og å følge opp den informasjonen vi har om 

klimaeffekter. Dette kom fram i en nasjonal 

konferanse om klima effekter og tilpasning 

man dag 25. november. Ifølge en gransking 

gjennomført av Statens bygningstekniske etat 

og Byggforsk kunne svært mange av skadene 

ved nyttårsorkanen på Vestlandet i 1992 vært 

unngått dersom gjeldene for skrifter hadde blitt 

fulgt. Veier bygges i områder vi allerede vet 

er skredutsatte. Det hjelper lite at Norge er et 

rikt land så lenge vi svikter på slike sentrale 

områder i tilpasning. 

Det må settes søkelys på samhandlingen 

mellom forskning, forvaltning, myndig heter, 

næringer og lokalsamfunn, og hvorfor denne 

eventuelt svikter. Ikke minst må vi øke 

forståelsen av hvordan samfunnsutviklingen 

påvirker vår kapasitet til tilpasning og hva vi 

kan gjøre for å styrke tilpasning. Kanskje har 

utviklingen i retning av mer industrialisering og 

prefabrikkering bidratt til at bygningsforskrifter 

ikke alltid blir fulgt. Samtidig har det vært et 

sterkt politisk press for at ingen skulle lide 

økonomisk ved skade på, for eksempel hus, 

selv dersom skadene skyltes at huset ikke 

fulgte gjeldene forskrifter. I år 2000 var de 

totale forsikrings- og erstatningsutbetalingene 

Linda Sygna 


(linda.sygna@cicero.uio.no). 

Siri Eriksen 


(siri.eriksen@cicero.uio.no). 

Linda Sygna 

Siri Eriksen 

i forbindelse med vær relaterte hendelser som 

storm/stormflo, snø-, leir- og steinras og flom 

på over 587 millioner kroner. I siste instans 

vil vi bære kostnadene ved økt regress og 

forsikringspris. 

Kutting av kostnader for overvåking, kontroll 

og stedstilpasning har også en kostnad i form 

av økt sårbarhet overfor framtidige naturlige 

så vel som menneskeskapte klimaendringer. I 

tilpasning til et usikkert framtidig klima og 

uforutsigbare værforhold spiller lokalkunnskap 

en viktig rolle. Tidligere forutså vegvoktere opp 

til 70 prosent av rasene og stengte veien i 

forkant. Lokale byggeskikker var tilpasset et 

ustabilt vær. Vegvoktere har vi ikke lenger, 

og med dagens ordninger blir vegene stengt i 

forkant av bare 5 prosent av rasene. Flere sider 

av samfunnsutviklingen påvirker sårbarhet og 

tilpasning. Sårbarheten kan for eksempel øke 

ved at folketettheten i tettbebygde strøk presser 

bebyggelsen ut i områder som er utsatt for flom 

eller storm. For distriktene kan det være en 

ensidig avhengighet av klimasensitive sektorer, 

som for eksempel landbruk eller fiske, som 

er avgjørende for sårbarheten. Med stadig 

sentralisering blir vi mer og mer avhengig av 

transport. At Ola Nordmann må reise stadig 

lengre for å komme til butikk og skole gjør han 

samtidig mer sårbar overfor stengte veier og 

forsinkelser. 


Konsekvenser av 

klimaendringer i Arktis 

Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for miljø og 

samfunn i verdens nordligste områder? Det er tema for det 

internasjonale prosjektet Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA) under Arktisk Råd. 

Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt 

Mens man har kommet relativt langt med 

å vurdere fysiske og biologiske effekter 

av klimaendringer, viser det seg at de 

sam funns messige ringvirkningene ofte er 

mye vanskeligere å vurdere. Utveksling av 

erfaringer og kunnskap på fire fagmøter 

som har vært gjennomført som en del av 

den norske oppfølgingen av ACIA-prosjektet 

har vist at det er et sterkt behov 

for å innhente ytterligere kunnskap om 

sosioøkonomiske forhold og effekter av 


Gjennom møteserien har parter som vil 

merke konsekvensene av klimaendringer 

blitt dratt med i diskusjonene. Forskere, 

myndigheter, næringslivet og andre berørte 

grupper har sammen diskutert relevante 

problem stillinger. Forskningsinstituttene 

har fått innspill til videre klimaforskning, 

med spesiell fokus på områder med 

kunnskapsmangler og kunnskapshull. Relevante 

myndigheter har fått innspill på 

områder hvor det vil være nødvendig å 

iverksette tiltak fra forvaltningens side. 

Gjennom møteserien har en på en god 

måte klart å involvere interessegrupper 

og motiverte partnere og dermed lagt 


er miljøforvalter ved Norsk 

Polarinstitutt (njastad@np.no). 

14 • Cicerone 6/2002 

grunn laget for fremtidig medvirkning i 

diskusjonene rundt klimaendringer og 

tilpasning til klimaendringer. Utfordringen 

videre i det norske ACIA-arbeidet blir å 

holde på det positive engasjementet og 

motivasjonen som har blitt tent og sikre en 

fortsatt tett og god kommunikasjon mellom 

relevante fagmiljøer og brukergrupper. 

Hvordan jobber ACIA? 

Målet med det internasjonale ACIA-prosjektet 

er å utrede konsekvensene av klimaendringer 

i Arktis. I Norge innbefattes 

land områdene nord for Polarsirkelen og 

de marine områdene nord for 62 ºN 

i konsekvensvurderingene. Rundt femten 

personer fra ulike norske fagmiljøer er med 

som bidragsytere. 

For at arbeidet med konsekvensvurderingen 

skal engasjere bredt i Norge er 

det opprettet en egen styringsgruppe. Denne 

skal samordne og sette i gang norske bidrag 

til ACIA, samt fastsette norske standpunkt og 

prioriteringer. Styringsgruppen har repre s en 

tanter fra miljøverndepartementet og dens 

underliggende etater. Sekretariatet ligger hos 

Norsk Polarinstitutt. Styrings gruppen har 

hatt et ønske om å involvere flest mulig 

fagmiljøer og interesseorganisasjoner for å 

sikre at alle relevante forhold blir vurdert. I 

tillegg ønsker man å gi involverte forskere 

og forskningsinstitusjoner innspill om status 

og mangler ved eksisterende kunnskap om 

effekter av klimaendringer i de norske 

arktiske områdene. Derfor har Norsk 

Polarinstitutt arrangert fire fagmøter høsten 

2001 og våren 2002 hvor det har blitt 

satt fokus på spørsmålet om effekter 

av klimaendringer i Nord-Norge og på 

Svalbard. Diskusjonene i fagmøtene 

foku serte på spørsmålene om sårbarhet, 

effekter, kunnskapshull og mulige tiltak. 

Nedenfor oppsummeres de overordnede 

konklusjonene fra de enkelte fagmøtene. 

Havet 

Høyere havtemperaturer kan føre til økt 

produksjon og gi rom for nye, potensielt 

kommersielt verdifulle arter både i fiskeriog 

akvakulturnæringa. Imidlertid er det 

også mulig at en økning i havtemperaturen 

kan føre til at gyte og oppvekstområdene 

for de naturlig forekommende artene forflyttes 

øst- og nordover og inn i mindre 

tilgjengelige områder (den russiske sonen 

og Svalbardområdet). Endrede klimatiske 

forhold kan medføre forandringer i 

sykdomsbildet blant marine kommersielle, 

så vel som ikke-kommersielle arter. Der 

foreligger begrenset kunnskap om hvilke 

arter som vil være mest sårbare med hensyn 

på temperaturendringer. 

Arter som blir tvunget nordover vil få 

mindre tilgjengelige områder. Endringer i 

distribusjon og artssammensetning får ikke 

nødvendigvis omfattende konsekvenser for 

kystsamfunnene, siden disse er mindre 

avhengig i dag enn tidligere av fiske, 

ettersom fiskeindustrien har blitt mindre 

arbeidsintensiv. 

Infrastruktur 

En stadig forbedring i teknologi vil sannsynligvis 

medføre at infrastruktur som 

for eksempel veier eller rørnett relativt 

enkelt kan tilpasses nye klimatiske forhold. 

Det er likevel en fare for at økning i 

ekstremværsituasjoner (spesielt rundt 0 

°C) kan øke risiko og få betydelig sosio-

Klimaendringer kan gi mer ustabil grunn på Svalbard. Tidligere snøsmelting og mindre havis kan også få store konsekvenser for folk og dyr. 

økonomiske konsekvenser: økt 

risiko for snø- og steinras over 

veier og bosetninger; økt risiko 

for at veier og grunn (i bosetninger) 

kollapser; økt belastning 

på avløpssystemer; økt snøog 

vindbelastning på bygninger; 

større/hyppigere stormflo med 

tilknyttet fare for erosjon og 

over svømmelse av veier og 

tunneler; og økt fare for ising på 

strukturer og veier. De psykososiale 

effektene i boset ningene 

er like viktig å vurdere som 

effektene på infrastruktur elemen 

tene i seg selv. Med mer 

variabelt vær rundt 0 ºC kan 

”værsjuke” bli et mer omfattende 

problem og en kan få 

en større grad av fraflytting 

på grunn av klima. De sosiale 

konse kvensene av klimaendringer 

i Nord-Norge er ikke 

studert tilstrekkelig og må gis 

økt oppmerksomhet. 

Reindrift, landbruk og naturforvaltning 

Klimaendringer kan få spesielt 

omfattende konsekvenser i 

næringer som allerede er sårbare 

av andre årsaker. Blant disse er 

reindriftsnæringa som er bærer 

av en minoritetskultur. Dersom 

de forventede klimaendringene 

gir endrede grunnlagsforhold for 

reindrifta, så kan dette få betydelige 

ringvirkninger for kultur 

og samfunn i de samiske 

kjerne områdene. Det er av vesen 

tlig betydning at det fort satt 

fokuseres på studier som har 

som formål å se på effekter 

av klimaendringer på kulturelle 

og samfunnsmessige strukturer 

Foto: NOAA 

hos urbefolkningen. Nye vekstforhold 

kan medføre nytt produk 

sjonspotensial for land bruket, 

blant annet kan en omfordeling 

av matproduksjon medføre at de 

nordlige pro duk sjons områdene 

får større betydning. Imidlertid 

er det viktig å merke seg at det 

er mange ukjente faktorer som 

må vur deres nærmere før man 

med sikkerhet kan si noe om 

betydningen av klimaendringer 

på nordlig landbruk, for eksempel 

usikkerhet knyttet til spørs 

målet om insekter og insektskade, 

overvintrings skader og så 

videre. Det er en fare for at 

de naturlige elementene i økosystemene 

i de nordligste delene 

av fastlandet kan for svinne 

der som mer varmekjære arter 

migrerer inn fra syd og fortrenger 

den naturlige flora og fauna. 

Svalbard 

Den mest dramatiske konsekvensen 

av klimaendring ene vil 

sannsynligvis være knyttet til en 

endring i sjøisutbredelsen. Det 

foreligger forskningsresultater 

som viser at om 80 år kan 

sjøisen i Polhavet nesten forsvinne 

i sommerhalvåret. Dette 

vil påvirke både liv og aktivitet 

på og rundt Svalbard. En 

endring i polarfronten i tid og 

rom vil kunne få konsekvenser 

for primærproduksjonen i havet. 

Dette kan igjen forandre 

livsforholdene for fisk og marine 

pattedyr. Nye arter kan få 

fotfeste og sammensetningen av 

arter kan endres. Endring i 

utbredelse av viktige fiskearter 

kan medføre mer uforutsigbare 

fiskerier. Høyere temperaturer 

kan øke risiko for sykdom både 

i det marine miljøet og på land. 

Tidlig snøsmelting og dårlig 

kvalitet på fjordisen vil påvirke 

lengden på snøscootersesongen. 

Dette vil ha økonomiske 

konse kvenser for turistindustrien. 

Redusert sjøisdekke kan 

medføre lettere tilgang for 

cruisebåter, selv om iskanten, 

som er en attraksjon i seg 

selv, kan komme til å forsvinne 

som turistmål. Lettere tilgang 

for båter rundt Svalbard kan 

komme til å bety økt slitasje 

på vegetasjon og kulturminner. 

Generelt sett er det antatt at 

infrastrukturelementene på 

Svalbard er relativt tilpasningsdyktige, 

men det bemerkes 

likevel at flyplassen er sensitiv 

med hensyn til endringer i 

vindforhold og økt ising, og 

at dette potensielt sett kan 

ha konsekvenser for regularitet 

og sikkerhet. Videre er energiforsyningen 

sårbar i forhold 

til endringer i temperatur- og 

vindforhold, som potensielt kan 

medføre hyppigere brudd i 

strømforsyninga. Økte tem p e- 

ra turer kan medføre en mer 

ustabil grunn, hvilket potensielt 

kan øke kostnadene og utfordringene 

relatert til konstruksjon 

og vedlikehold av veier, 

vannforsyning og kloakk. Økt 

temperatur og nedbør kan også 

medføre økt skred hyppighet og 

dermed gjøre enkelte boligområder 

usikre. Kulturminner 

på Svalbard vil bli mer eksponert 

stå i fare for å forsvinne 

fordi de stort sett finnes i 

områder hvor erosjon, økt 

havnivå og mer ekstremvær 

kan forventes i et endret 

klimabilde. 

TAMREIN: Reindriften er en sårbar næring - og en viktig bærer av minoritetskultur. 

Foto: NOAA 

Les mer om ACIA-prosjektet på 

http://acia.npolar.no 


Kan vi stole på 

utslippstallene? 

Som regel kan ikke utslippene av klimagasser observeres direkte, og man kan ikke utelukke at 

noen land blir fristet til å rapportere gale data. Derfor er krav til rapportering og kontroll av 

utslipsstatistikk en viktig del av Kyotoprotokollen. 

Kristin Rypdal 

Utslippsdata av høy kvalitet er viktig 

for gjennomføringen av Kyotoprotokollen. 

Utslippstallene skal brukes for å vurdere om 

forpliktelsene er innfridd, og danner også 

basis for kvotehandel og de andre såkalte 

Kyoto-mekanismene. FNs klimasekretariat 

har foreslått et omfattende kontrollsystem 

som ble vedtatt på det åttende partsmøtet 

under klimakonvensjonen (COP 8) i høst 

(se side 4-5). Foreløpig er det likevel et åpent 

spørsmål om vi etter forpliktelsesperioden 

kan være sikre på om forpliktelsene er 

innfridd selv om utslippsregnskapet viser 

det. 

Utslippsdata er usikre 

Utslippsdata er usikre. For det første kan 

de fleste typer utslipp ikke måles direkte og 

kontinuerlig. Unntaket er noen typer utslipp 

fra store industribedrifter. Utslippene må 

derfor ofte beregnes ved hjelp av såkalte 

utslippsfaktorer og statistikk over økonomisk 

aktivitet slik som veitrafikk eller 

sementproduksjon. En utslippsfaktor (et tall 

som for eksempel viser mengde utslipp som 

følger av forbrenning av en liter bensin) 

er gjerne basert på målinger. Men ofte 

bruker man utslippsfaktorer som bygger på 

målinger under andre klimatiske forhold 

eller med andre teknologier enn de som 

faktisk er til stede. Det er særlig vanskelig å 

beregne utslippene fra prosesser knyttet til 




(kristin.rypdal@cicero.uio.no). 

landbruk, jord, skog og avfallsfyllinger. Ofte 

vil disse utslippene variere mye med klima, 

teknologi og så videre, og det foreligger 

ikke tilstrekkelig med informasjon til å lage 

nøyaktige beregningsmodeller. Dersom det 

ikke foreligger utslippsfaktorer knyttet til 

forholdene i et land kan man basere 

seg på generelle faktorer anbefalt av 

IPCC. Aktivitetsdataene (for eksempel tonn 

energivare forbrent eller antall husdyr) er 

ofte statistiske data som er godt kjent. For 

enkelte typer virksomhet som har betydning 

for utslippene, men som ikke dekkes av 

offentlig statistikk, kan det imidlertid være 

nødvendig å basere seg på anslag. 

I tillegg kan noen land kan ha 

utslippsregnskap av dårlig kvalitet. Det kan 

være snakk om regnefeil og mangler i 

rappor t eringen, eller at viktige statistiske 

data (for eksempel energidata) kan være 

gale eller mangelfulle. Fordi det vil være 

knyttet kostnader til å gjennomføre utslippsreduksjoner, 

og kostnader eller inntekter 

knyttet til handel med utslippskvoter, kan 

man heller ikke utelukke at enkelte land 

kan bli fristet til bevisst å rapportere gale 

data. 

Usikkerheten i utslipp av de seks Kyotogassene 

sammenveid kan ligge på ±10-20 % 

i utslippsregnskap av høy kvalitet (Rypdal 

og Winiwarter 2001). Disse tallene omfatter 

ikke skog og endringer i arealbruk. Usikkerheten 

i utslipp av CO 2 

kan være lav (under 

10 %, avhengig av kvaliteten på nasjonale 

energidata). Imidlertid kan usikkerheten i 

utslipp knyttet til metan blant annet fra 

avfallsfyllinger, landbruk, og særlig lystgass 

fra jordbruk, være svært høy. 

Det finnes ulike metoder for å beregne 

utslipp, og de ulike metodene kan gi 

forkjellige resultater. FNs klimapanel 

(IPCC) har laget retningslinjer for beregninger 

av utslipp (IPCC 1997). Disse 

foreslår metoder og utslippsfaktorer. Det er 

også utarbeidet regler for valg av metode. 

Landene kan allikevel velge å bruke egne 

metoder og parametere dersom disse er godt 

dokumentert. Regelen er at utslippsdataene 

skal være nøytrale (verken over- eller 

underestimerte). Med siden usikkerheten 

er stor, kan ulike metoder som regnes som 

akseptable, gi nokså forskjellige resultater 

og det er ikke alltid lett å avgjøre om de 

rapporterte dataene er nøytrale. Man kan 

derfor tenke seg at noen land bevisst velger 

en beregningsmetode som er gunstig. 

Bidrar Kyotomekanismene til større 

usikkerhet? 

I tillegg til å begrense utslippene, kan landene 

nå forpliktelsene ved å øke opptaket 

i skog eller å bruke de såkalte Kyotomekanismene 

(se ramme). 

Usikkerheten omkring utslipp og opptak 

i skog er i utgangspunktet høy (se Cicerone 

1-2001, s. 8-11). Årsaken til dette er store 

geografiske og årlige variasjoner i klima, 

samtidig som skogvolumet ikke måles årlig. 

Målinger av skogvolumet omfatter bare 

tømmer (stamme), og det er stor usikkerhet 

knyttet til mengde total biomasse som 

inkluderer røtter og grener osv. Usikkerheten 

i endringer i karbonlageret i jord som 

følge av endringer i skogvolum er særlig 

stor. Høy usikkerhet var en av grunnene 

til at det som kan avregnes av skog og 

arealbruksendringer i forpliktelsesperioden 

under Kyotoprotokollen er nokså begrenset. 

For noen aktiviteter er det satt et tak for 

hvor mye som kan krediteres, mens for 

andre kan man bare regne med endringer i 

forpliktelsesperioden som skyldes endringer 

som er gjennomført etter 1990. Det blir 

også stilt strengere krav til metodikken enn 

for andre kilder. Alt i alt er det derfor ikke 

sikkert at inkludering av utslipp og opptak i 

skog og andre arealbruksendringer vil bidra 

til vesentlig større usikkerhet. 

For Den grønne utviklings mekanismen 


Utslipp fra veitrafikken beregnes ut fra salget av bensin og diesel. 

(CDM) blir det stilt strenge krav 

til revisjon av dataene, samtidig 

som det er satt et tak på hvor 

mye som kan avregnes i forhold 

til et lands utslipp i basisåret. 

CDM medfører riktignok en 

ekstra usikkerhet fordi man må 

gjøre antakelser om hvordan 

utslipp ene ville utviklet seg uten 

CDM-prosjektene (såkalte ”base 

lines”). Men fordi omfan get 

av kreditter fra CDM blir 

begrenset får ikke dette så stor 

betydning). 

Hvor mye kvotehandel bidrar 

til økt usikkerhet er veldig 

av hengig av omfanget og kontroll 

systemene. I de første forslagene 

til kvotesystem for EU 

og Norge, er det lagt opp 

til begrensede systemer som i 

hovedsak omfatter CO 2 

-utslipp 

fra store bedrifter. Dette betyr at 

man kan gjennomføre relativt 

Hva omfatter utslippsforpliktelsene? 

Gjennom Kyotoprotokollen har de fleste industrialiserte land 

(de såkalte Anneks I-landene) inngått konkrete forpliktelser om 

prosentvise reduksjoner eller begrensinger i utslipp i forhold 

til et basisår (1990 for de aller fleste land). Den første 

forpliktelsesperioden for Kyotoprotokollen varer fra 2008 til 2012. 

I 2008 vil de rapporterte utslippene i 1990 (i tonn CO 2 


og forpliktelsene (i prosent) brukes til å regne ut et utslippstak 

(i tonn) for forpliktelsesperioden (”assigned amount”). Før de 

rapporterte utslippene i forpliktelsesperioden sammenlignes 

med utslippstaket må et land regne inn utslipp eller opptak 


sikre beregninger av de 

kvote pliktiges utslipp og ha 

effektive kontrollsystemer. Det 

er imidlertid uklart hva slags 

omfang og kontrollsystemer som 

vil gjennomføres i andre land. 

Handel med utslipp av andre 

gasser enn CO 2 

og mellom 

aktører hvor det kan være 

vanskelig å verifisere rapporteringen, 

kan bidra til større 

usikkerhet i systemet. 

Konklusjonen er at bruk av 

Kyotomekanismene ikke fører 

til særlig økt usikkerhet gitt at 

det bygges opp gode systemer 

for rapportering og kontroll. 

Rapporterte utslippsdata blir 

kontrollert 

På det åttende partsmøte i 

klimakonvensjonen i oktober 

2002 (COP 8) ble det enighet 

om et system for rapportering av 

utslippsdata. Data skal rapporteres 

årlig på et forholdsvis 

detaljert nivå. Det blir også stilt 

krav til grundig og tilgjengelig 

dokumentasjon og systemer for 

kvalitetskontroll. Dette vil være 

relativt ressurskrevende å gjennom 

føre, men landene må til fredstille 

kravene til rapportering for 

å kunne delta i kvotemarkedet 

og for at forpliktelsene kan sies 

å være innfridd. De rapporterte 

utslippsdataene blir revidert av 

et internasjonalt ekspertteam. 

En slik revisjon er nedfelt i 

Kyotoprotokollen og revisjonen 

koordineres av klimakonvensjonen. 

Teamet vil gå i gjennom 

rapporteringen sektor for sektor, 

vurdere om IPCCs retningslinjer 

er fulgt og komme med forslag 

(i forpliktelsesperioden) som følge av avgang og tilvekst av 

skogarealer som skyldes menneskelig aktivitet etter 1990. I tillegg 

kan et land få kreditt for en andel av tiltak for å øke skogvolumet 

og enkelte andre tiltak for å øke vegetasjonen. Etter bestemte 

regler kan et land også velge å regne med reduserte utslipp 

eller økte opptak som følge av prosjekter det har finansiert i 

andre Anneks I-land (Felles gjennomføring) og i utviklingsland 

(Den grønne utviklingsmekanismen, CDM). Et land kan kjøpe 

utslippskvoter fra andre Anneks I-land. Om landet har netto utslipp 

høyere enn utslippstaket kan det i stedet selge kvoter. 

og pålegg om endringer i metode 

og faktorer. Utslippsregnskap 

blir i dag revidert på frivillig 

basis for å høste erfaringer. 

Spørsmålet er om en slik 

revisjon virkelig kan fange opp 

dårlig kvalitet, og i verste fall 

tilfeller der et land bevisst har 

rapportert gale data. I en stor 

grad vil de nok det. Det legges 

blant annet stor vekt på at 

data i forpliktelsesperioden (og 

mellomliggende år) er 

konsistente i forhold til basisåret. 

Man må bruke samme 

datakilde og beregningsmetode 

for alle år og om et land endrer 

metode må de gjennomføre 

tilbakeregninger. I en revisjon 

skal det legges stor vekt på å 

forklare endringer i utslipp over 

tid. En stor nedgang i utslipp 

fra en kilde må dokumenteres 

enten med endringer i teknologi 

eller endringer i aktivitetsnivå 

og sees i sammenheng med 

gjennomførte tiltak. Rapporterte 

utslipp fra ulike land relatert til 

for eksempel produksjonsnivå 

og energibruk blir sammenlignet 

(”impliserte utslipp”). Aktivitetsdataene 

blir også sammenlignet 

med internasjonale statistiske 

data. Dersom rapporteringen 

fra et land avviker mye fra 

rapporteringen i andre land, 

inter nasjonale data eller 

retn ings linjene, vil det bli stilt 

ekstra krav til dokumentasjon. 

Imidlertid er det nok en del 

områder som i praksis kan 

være vanskelig å revidere, slik 

som kvaliteten på energidata og 

kvaliteten på målinger som er 

foretatt for over 20 år siden 

(for basisåret for avtalen). Det 

er også et problem at en del 

opplysninger blir ansett som 

konfidensielle. 

Medlemmene av et revisjonsteam 

må ha god nok kompetanse 

til å avdekke viktige feil og 

mangler. Medlemmene er gjerne 

tekniske eksperter på utslipp fra 

enkelte utslippskilder, og har 

i utgangspunktet ikke spesiell 

kompetanse i revisjon. De 

kommer fra Anneks I-land og 

utviklingsland. Klimasek re tariatet 

har satt i gang et program 

for å heve kompetansen på 

potensielle revisorer. Disse revisjonene 

vil være forholdsvis 

ressurskrevende. Alle regnskap 

skal revideres årlig, men med 

en særlig grundig revisjon hvert 

5 år. Systemet er derfor helt 

avhengig av at partene stiller 

med gode eksperter. 


Siste utvei… 

Dersom et revisjonsteam finner ut at de 

ikke stoler på det et land har rapportert 

eller at rapporteringen ikke er full stendig, 

og landet i tillegg ikke følger opp teamets 

anbefalinger, kan teamet foreta justeringer 

(”adjustments”) av utslippsdata ene. Slike 

endringer må gjøres slik at det aktuelle 

landet kommer dårligere ut enn om de 

hadde rapportert tilfreds stillende. Det vil si 

at de må kjøpe flere kvoter, eventuelt selge 

færre. 

Til syvende og sist er det en komité 

(”compliance committee” omtalt i 

Kyotoproto kollen) som skal vurderes om 

forpliktelsene er innfridd. Rapportene fra 

revisjonsteamene og utslipps data ene vil 

danne hovedgrunn laget for denne 

vurderingen. 

Kan vi være sikre på at utslippene blir 

redusert? 

De virkelige utslippene fra et land er ukjente. 

Det er viktig å merke seg at vurderingene 

av om forpliktelsene blir innfridd skal være 

basert på at landene følger anbefalingene 

i IPCCs retningslinjer for utslipps regn skap 

(IPCC 1997, IPCC GP). Usikkerheten i en 

del utslippsdata for eksempel for lystgass 

fra jordbruket og CO 2 

fra skog er derfor 

i utgangs - punktet ikke relevant i denne 

sammenhengen. Dersom bok føringen av 

utslipp viser at utslippene er redusert 

til svarende forpliktelsene og dataene er 

produsert i henhold til IPCCs anbefalinger, 

vil man konkludere med at forplik telsene er 

innfridd. Som tidligere nevnt kan imidlertid 

usikker heten i noen tilfeller gjøre det 

vanskeligere å avgjøre om forpliktelsene er 

innfridd og gjøre det lettere å manipulere 

med data. Det var mange argumenter for 

å inkludere flere klimagasser enn CO 2 

i 

Kyoto protokollen, men dette gir også økt 

risiko for feilrappor t eringer. 

Systemet, slikt det er vedtatt, vil høyst 

sannsynlig fange opp større feil i 

rapporteringene. Det ville imidlertid kreve 

store ressurser til beregninger, rapp ortering, 

kontroll og verifikasjon med uavhengige 

metoder der som man skulle være helt sikre 

på at også mindre rappor terte reduksjoner 

er reelle. Kostnadene knyttet til å beregne og 

verifisere en reduksjon i utslipp bør jo ikke 

overskride verdien av denne reduksjonen 

på et kvotemarked. Ambisjons nivået i det 

vedtatte rappor terings- og kontroll systemet 

kan derfor sees på som pragmatisk. 

Nordiske klimasentre utpekt 

Nordisk ministerråd har pekt ut fire såkalte spissforskningssentre 

innenfor naturvitenskapelig klimaforskning. 


Spissforskningssentrene er en nordisk 

variant av ordningen med Sentre for fremragende 

forskning, men er rettet mest mot 

nettverksbygging og utveksling. De fire 

sentrene er utvalgt blant 18 søkere. Ti 

millioner kroner årlig er bevilget til drift 

over de neste fem årene. I tillegg kommer 

midler til doktorgradskurs fra Nordisk 

forskerutdanningsakademi (NorFA). To av 

de utkårede gruppene har norsk 

deltakelse. 

Dyreliv 

Nils Christian Stenseth ved Universitetet 

i Oslo leder et nordisk senter som skal 

studere virkningen av klimavariasjon på 

økosystemer. Stenseths gruppe ved Biologisk 

institutt har lenge forsket på svingning 

i dyrebestander og sammenhengen med 

klimaforhold. Nå slår de seg sammen i 

tettere samarbeid med kolleger i Lund og 

Helsinki. 

- Vi får et bra budsjett, som blant annet vil 

gjøre at vi kan huke inn gode gjesteforskere 

– noe som ytterligere vil styrke oss faglig. Vi 

vil også kunne opprette postdoc-stillinger 

uten å måtte gå igjennom jungelen av 

faglig byråkrati, sier Stenseth til nettstedet 

forskning.no. 

Partikler 

Et nettverk som skal forske på partikler 

i atmosfæren (aerosoler) og deres vekselvirkning 

med økosystemer, skyer og klima 

ledes av Markku Kulmala ved Helsingfors 

universitet. Norske deltakere er Norsk 

institutt for luftforskning (NILU) og Institutt 

for Geofysikk ved Universitetet i Oslo. 

- Vi studerer hvordan slike partikler 

dannes, hva som skjer med dem i 

atmosfæren, og hva slags virkninger de har. 

Dette handler om fundamentale prosesser 

som har betydning for helse, forsuring, 

overgjødsling og transport av miljøgifter 

ved siden av virkningen på klima og skyer, 

sier Øystein Hov ved NILU. 

Hov regner med at til sammen rundt 

fire millioner danske kroner årlig fra 

Nordisk ministerråd og NorFA vil forsterke 

det nordiske forskningssamarbeidet som 

generelt har blitt svekket av EUs voksende 

betydning. 

Et tredje senter ledet fra Sverige tar 

for seg utvekslingen av karbon mellom 

økosystemer og atmosfæren. Det fjerde 

Professor Nils Christian Stenseth leder nordisk senter om 

klimaets virkning på økosystemer 

Foto: Bård Romstad 

og siste ledes fra Danmark, og skal 

videreutvikle den såkalte luminesensmetoden 

for å aldersbestemme sedimenter 

fra bunnen av innsjøer og hav, som brukes 

i studier av fortidens klima. 


Bokanmeldelse 

Nytt lys over 

1800-tallets tørkekatastrofer 

Mike Davis. 2001. Late Victorian Holocausts. 

El Niño Famines and the Making of the Third World. 393 s 

På slutten av 1800-tallet ble 

ver den rammet av tre tørkeperioder 

av global dimensjon. I 

periodene 1876-1879, 1889-1891 

og 1896-1902 slo regnet feil i 

hele det tropiske monsunbeltet 

i tillegg til Kina og Nord-Afrika. 

Mike Davis dokumenterer i 

denne boka hvordan millioner 

av mennesker i Brasil, India, 

Kina, Java, Filippinene, Ny 

Kaledonia, Etiopia, Sudan, 

Egypt, sørlige Afrika, Maghreb 

og Russland døde som følge 

av sult, epidemier og i mange 

tilfeller kald beregning fra 

koloni maktenes imperiebyggere. 

Victoria-tidens sult katastrofer 

er glemt av dagens 

historieskrivere, hevder Davis, 

de er “the absent defining 

moments” i så godt som alle 

historiebøker om Victoria-tiden. 

Han viser hvordan hver globale 

tørke var et grønt lys for 

imperialistisk framrykking i 

områder der lokalbefolkning og 

lokale herskere var svekket av 

sult. En viktig tese i denne boka 

er at det som i dag kalles tredje 

verden ble skapt på slutten 

av 1800-tallet, da de store 

ikke-europeiske småbrukersamfunnene 

ble brutalt integrert 

i verdensøkonomien. En viktig 

påminnelse i Davis’ bok er at 

fram til slutten av 1800-tallet 

var de største forskjellene i 

levestandard ikke å finne 

mellom land, men innad i 

landene i verden. 

Mens land som India, Kina og 

Brasil ble integrert i den Londonsentrerte 

verdensøkonomien, 

ble småbønder og landarbeidere 

stadig mer sårbare for klimavariasjoner. 

Davis viser hvordan 

kolonimaktenes skatt legging og 

bevisste endring av jordbruket 

fra selvforsyning til eksportproduksjon 

sammen med flyktige 

markedspriser satte verdens 

bønder i en håpløs situasjon. 

Nybygde jernbaner sørget for 

effektiv transport av mat og 

ressurser ut av de sultrammede 

områdene, mens millioner døde 

langs skinnene. Davis avviser 

miljødeter ministiske og malthusianske 

forklaringer på sultkatastrofene, 

og påpeker at 

ingen steder (med mulig unntak 

av Etiopia i 1889) var det 

absolutt matmangel som var 

årsak til sulten og nøden. 

Utstrakt bruk av sitater fra 

historiske dokumenter viser 

hvordan rent kyniske holdninger 

fra kolonimaktenes 

funksjonærer og representanter 

tillot sulten å anta episke 

dimen sjoner. Boka er rikt illustrert 

med urovekkende fotografier 

og tegninger som visuell 

dokumentasjon av imperienes 

politikk overfor de sultende. 

Boka fokuserer i hovedsak på 

sulterfaringene fra India, Kina 

og Brasil, og hvert land er viet 

et helt kapittel som beskriver 

konsekvensene av uteblitt regn 

og økonomisk integrering i hvert 

av disse tilfellene. En egen del 

av boka er viet hvordan forskere 

fra slutten av 1800-tallet og 

fram til i dag strevde med å 

forstå hvorfor tørken oppsto 

samtidig i ulike verdensdeler 

“..heller ikke nåtidens sultkatastrofer er 

bare resultater av været.” 

og de underliggende årsakene 

til klimatiske svingninger, og 

hvordan de kom til å oppdage 

det fenomenet som i dag kalles 

El Niño Southern Oscillation 

(ENSO). Også vitenskaps historisk 

er dette interessant 

lesning. 

Boka er svært tankevekkende, 

særlig siden millioner 

av mennesker i dag er truet av 

El Niño-relaterte sultkatastrofer 

i Afrika, India og andre steder. 

I skrivende stund trues for 

eksempel 14 millioner mennesker 

av sultedød i det sørlige 

Afrika, tilsynelatende på grunn 

av manglende regn, men i 

virkeligheten forårsaket av en 

rekke underliggende faktorer, 

inkludert jordbrukspolitikk, 

for verrede handelsbetingelser, 

politiske konflikter, og spredningen 

av HIV/AIDS. Som i 

Victoria-tiden er heller ikke 

nåtidens sultkatastrofer bare 

resultater av været. 

”Late Victorian Holocausts” 

er en kompakt og til tider 

i overkant detaljert bok, men 

de underliggende argumentene 

er besnærende nok til å drive 

leseren framover. Boka hadde 

vært mer tilgjengelig med en 

strammere struktur og et 

slutt kapittel som oppsummerer 

argumentet og trekker trådene 

fra den detaljerte historiske 

dokumentasjonen av Brasil, 

India og Kina og historien om 

oppdagelsen av El Niño. Mike 

Davis’ bok er likevel verdifull 

lesing, med dypt rystende 

beskri v elser av menneskelig 

lidelse – den gir oss nyttig 

bakgrunnskunnskap mens vi 

søker å forstå hvilke virkninger 

klimaendringer kan ha i en 

verden i hurtig endring. 

Anmeldt av: 

Guro Aandahl og Karen O´Brien, 



BP dropper 

KLIMATEK 

elektrifisering 

BP planla å elektrifisere flere oljefelt i Nordsjøen ved å trekke en 280 kilometer lang strømkabel 

til Ekofiskområdet. Men prosjektet, som kunne redusert Norges årlige utslipp av CO 2 

med 

nærmere to prosent, ble for dyrt for oljeoperatøren. 


Oljeoperatøren har siden september i 

fjor sett på muligheten for å erstatte de 

forurensende gasskraftverkene på oljefeltene 

Valhall, Ula, Gyda og deler av Ekofisk 

med elektrisitet fra land. Forskningsrådet 

ved KLIMATEK-programmet har finansiert 

dette arbeidet med fem millioner kroner. 

Om prosjektet hadde blitt gjennomført, 

kunne man redusert Norges utslipp av CO 2 

med omkring 700 tusen tonn i året, forutsatt 

at elektrisiteten kom fra vannkraft eller 

andre utslippsfrie kilder. Totalt kunne man 

redusert utslippene med 12 millioner tonn 

CO 2 

i perioden 2005 til 2028. 

Norges årlige utslipp av CO 2 

var i 

2001 i overkant av 42 millioner tonn. 

BPs elektrifiseringsprosjekt ville ha utgjort 

1,7 prosent av Norges årlige CO 2 

utslipp. 

Tiltaket kunne også ha redusert Norges 

utslipp av NO X 

med omkring to prosent. 

– Dette er et prosjekt som virkelig 

kunne ha monnet i Norges forpliktelser 

til Kyotoprotokollen, sier Olav Fjellså, 

informasjonsdirektør i BP. 

Gassmeldingen 

Men når man ser på den nye gassmeldingen 

ser det ut som om myndighetene mener 

at brukeren skal betale utbyggingen av 

strømnettet, slik som er vanlig på land. BP 

mener de ville vært avhengig av økonomisk 

støtte fra myndighetene for å bygge ut 

strømkabelen. 

- Vi følte stor politisk velvilje for å 

støtte prosjektet da klimameldingen kom, 

men i gassmeldingen var denne holdningen 

endret. Myndighetene var generelt positive 

til prosjektet, men ikke villige til å bidra 

finansielt. Når man ser på hvilke støtteordninger 

som for eksempel finnes for 

bygging av vindkraftverk, ville det ikke 

være urimelig at myndighetene også støttet 

vårt prosjekt, mener Fjellså. 

I tillegg til en tilsynelatende lunken 

politisk vilje til å gi økonomisk støtte, ble 

også prosjektet dyrere enn tidligere antatt. 

BP anslo at prosjektet ville koste rundt 2,9 

milliarder kroner. Anbudene som nylig har 

kommet inn, viser at regningen ville blitt på 

rundt fire milliarder. 

OD anbefaler ikke elektrifisering 

I en nylig utgitt rapport fra Oljedirektoratet 

(OD) og Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE), konkluderes det med at 

KLIMATEK 









Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Petter Haugneland 

ved CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . 



KLIMATEK 

Oljeoperatøren BP har bestemt seg for å skrinlegge sine planer om å elektrifisere fire oljefelt 

i sørlige Nordsjø. Statoil fortsetter planene om å forsyne Troll A med strøm fra land for 

prekom presjon av gass på plattformen fra 2005. 

elektrifisering av norsk sokkel 

vil være for kostbar i forhold 

til miljøgevinsten. Beregningene 

indikerer at tiltakskostnadene 

for elektrifisering av sokkelen 

vil være høye i forhold til 

dagens CO 2 

-avgift, forventet 

internasjonal kvotepris og andre 

tiltak i SFT sine tiltaksanalyser 

for CO 2 

og NO X 

. 

Rapporten peker på at 

etterspørselen etter elektrisk 

kraft allerede er høy i forhold til 

produksjonen i Norge. Derfor 

går man ut i fra at det økte 

forbruket som følger av elektrifisering 

av oljefeltene må dekkes 

av kull- eller gasskraft. I nedbørs 

rike år med høy produksjon 

av vannkraft, vil kraftforsyning 

til sokkelen redusere 

norsk eksport av vannkraft til 

Europa. Dermed blir det mindre 

utslippskutt totalt sett, og høyere 

pris per tonn CO 2 

. 

Studiene fra SFT viser at 

Norge kan oppfylle kravene i 

henhold til Kyotoprotokollen til 

en lavere kostnad enn dette tiltaket, 

spesielt om en tar hensyn 

til mulighetene for å ta i bruk 

Kyotomekanismene. Men i følge 

Kyotoprotokollen, som Norge 

har ratifisert, skal disse mek an ismene 

bare brukes som et tillegg 

til innenlandske utslippsreduksjoner. 

Foto: STATOIL 

300 kilometer lang strømkabel 

BP har lenge jobbet med muligheten 

for å legge en strøm kabel 

fra land til offshorein stalla sjoner, 

og disse studiene har blant 

annet blitt støttet gjennom 

forskningsprogrammet KLIMA- 

TEK. Oljeoperatøren endte til 

slutt opp med planer for å legge 

en snaut 300 kilometer lang 

like strømskabel fra Åna Sira til 

en av de nedlagte plattformene 

på Ekofisk. Her skulle elektrisiteten 

bli omtransformert til 

vekselstrøm og sendt videre 

til de fire oljefeltene Ekofisk, 

Valhall, Ula og Gyda. Det årlige 

kraftbehovet til disse feltene er 

omkring 1 Twh. 

Lite effektive gassgeneratorer 

Denne kraften ville i første 

omgang blitt levert over det 

ordinære nordiske distribusjonsnettet. 

Fjellså understreker at 

85 prosent av denne kraften 

er CO 2 

-fri vannkraft og vindkraft. 

Han kunne også se for 

seg muligheten for å skaffe 

langsiktige kontrakter med 

kraftleverandører som garanterer 

at den leverte elektrisiteten 

ikke er produsert med CO 2 

- 

utslipp. Uansett vil kraften fra 

land være mye ”renere” enn 

det gassgeneratorene eller gasskraft 

verkene på plattformene 

er. En vanlig, gammeldags 

gassgenerator har en virkningsgrad 

på om lag 25 prosent. 

Det vil si at den bare klarer 

å omgjøre en fjerdedel av den 

potensielle kraften som ligger 

i gassen til elektrisk kraft. 

Dermed blir mye mer gass 

enn nødvendig brukt, med 

tilsvarende større utslipp, uten 

at kraftmengden øker. 

Kunne vist framgang i 

utslippskutt 

BP hadde sett for seg at 

strømkabelen skulle bli operativ 

i 2005. Innen da må Norge, 

ifølge Kyotoavtalen, ha vist at 

vi er i gang med å oppfylle 

kravene til forpliktelsesperioden 

2008-2012. Fjellså mener at 

dette prosjektet var en god 

mulig het for myndighetene å 

vise at Norge er i rute for å 

oppnå Kytotomålet. 

Kraftproduksjonen på oljeplattformer er lite 

effektive, og man kan redusere utslippene av 

CO 2 

og NO x 

ved å produsere denne kraften på 

land. 

Blir gjennomført på Troll A 

På Statoils plattform Troll A 

vil et lignende prosjekt bli 

gjennomført. Denne plattformen 

har fått strøm fra land siden 

starten. Denne elektrisitenen 

har blitt overført med en strømkabel 

med en kapasitet på 20 

megawatt (MW). Men ettersom 

gassreservoarene tømmes og 

trykket i reservoaret synker, er 

det behov for stadig mer kraft for 

å utvinne den resterende gassen. 

Denne kraften har tradisjonelt 

blitt produsert på plattformen 

med små gasskraftverk med 

store utslipp av CO 2 

og NO x 

. 

Statoil, som driver Troll A 

plattformen, vil innen 2005 

legge ut en strømkabel fra 

Kolsnes til Troll A med en 

kapasitet på omkring 160 MW. 

- Selv om denne løsningen 

ikke er økonomisk attraktiv, 

mener vi det er viktig å være i 

forkant av kommende utslippskrav, 

sier Odd Furuseth i 

Statoil. 

Han framhever også at dette 

tiltaket blant annet gir bedre 

arbeidsmiljø på plattformen, og 

at man får store vektbesparelser 

ute på sokkelen. 

Oljebransjen samarbeider 

- Hele oljebransjen samarbeider 

gjennom Oljeindustriens Landsforening 

(OLF) for å finne gode 

løsninger. For eksempel kan 

det bli aktuelt å samarbeide 

om en felles strømkabel ut til 

nærliggende plattformer drevet 

av forskjellige oljeselskaper. Vi 

undersøkte denne muligheten 

i forbindelse med elektrifiseringen 

av Troll A, men fant ut 

at det ikke var hensiktsmessig 

for plattformene i nærheten. 

Grunnen til at dette tiltaket var 

aktuelt for Troll A er blant annet 

at plattformen ligger relativt 

nært land, og at den har lang 

levetid, forteller Furuseth. 


Furuseth mener at det er van 

ske lig å gjennomføre slike prosjekter, 

særlig på grunn av stor 

usikkerhet omkring fram tidige 

krav og avgifter. 

- Vi er beredt på å møte 

framtidige krav, men det er vanskelig 

å planlegge, når usikkerheten 

rundt innføringen av 

kvotemarkedet fra 2008 er så 

stor, sier Furuseth. 


22 



Mer ekstremt vær i våre 

områder 

Nye beregninger fra RegClim viser mer ekstremt vær for tiden som kommer, slik 

som økt forekomst av store nedbørsmengder og sterk vind. 

Jan Erik Haugen, 

RegClim 

I internasjonal klimaforskning rettes nå 

søkelys mot ekstreme værhendelser. I 

denne artikkelen presenteres de første 

resultater fra RegClim om framtidige 

endringer i ekstremt vær i våre områder. 

Ofte forbindes ekstremt vær med ødeleggelser 

i naturen som gir risiko for 

tap av menneskeliv og verdier. Slike 

problemstillinger blir det fokusert på i 

den forskningen som omfatter effekter av 

klimaendringer. Vi vil her bare ta opp 

den meteorologiske siden og presentere 

resultater i RegClim relatert til ekstremt 

vær innenfor definisjonen gitt av FNs 

klimapanel (se boks). Metoden som er 

benyttet kalles dynamisk nedskalering, 

og våre resultater er basert på endringer 

mellom periodene 1980-1999 og 

2030-2049 (se boks). 

Endringer i temperatur, nedbør og vind 

Analyser av ekstremer krever ofte mer 

avanserte statistiske metoder enn analyser 

av endringer i middelverdiene. Vi har 

imid ler tid til nå kun benyttet en forholdsvis 

enkel analyse av døgnverdier 

for minimum- og maksimumstemperatur, 

nedbør (mm/døgn) og maksimal vind hastighet. 

Først har vi sortert døgnverdiene 

for hver årstid i perioden 1980-1999 i 

stigende rekkefølge, det vil si dannet en 

fordeling av antall ”observasjoner” på 

ulike intervaller. Deretter har vi satt visse 

grenser for ekstremer i dagens klima, 

for eksempel at ekstrem nedbør er de 

1 prosent høyeste verdiene i en årstid 

(tre måneder), det vil si hendelser som 

i gjennomsnitt overstiges, forventes, en 

gang per 100. dag. Dette vil rundt regnet 

bli en forekomst per årstid, siden det er 

omtrent 90 dager i hver årstid. Vi har 

deretter talt opp hvor ofte disse verdiene 

overstiges i perioden 2030-2049. Dersom 

de forekommer oftere, blir det en faktor 

høyere enn 1; en faktor på 2 tilsier at 

de sjeldne verdiene kan forventes dobbelt 

så ofte, det vil si to ganger per årstid. 

Tilsvarende vil en faktor på 0,5 bety 

av verdiene kan forventes halvparten så 

ofte. 

Vi har først sett på endring i hyppighet 

av de laveste temperaturene (minimumstemperatur) 

om vinteren (desemberfebruar) 

og de høyeste temperaturene 

(maksimumstemperatur) om sommeren 

(juni-august) (figur 1). Når det gjelder 

minimumstemperaturen om vinteren, ser 

vi at hyppigheten (faktoren) overalt ligger 

under 1; over store områder av Sør-Norge 

er verdiene på 0,2-0,5. Tilsvarende kan 

de høyeste maksimumstemperaturene om 

sommeren forventes 2-3 ganger så ofte 

over Sør-Norge. Figuren viser noen av de 

største utslagene over hav, hvor døgnlig 

variasjon er liten og lufttemperaturen i 

stor grad bestemmes av sjøtemperaturen. 

Disse utslagene er således mest et uttrykk 

for at sjøtemperaturen har steget. 






Cicerone nr. 6/2002

0.20 

1 

3 

3 

6 

6 

6 

KlimaProg 

23 

0.20 

0.20 

0.20 

0.10 

0.20 

0.20 

0.20 

0.02 

0.10 

0.50 

0.50 

0.02 

0.02 

0.50 

0.75 

0.50 

0.10 

0.20 

Figur 1a. Endret forekomst i perioden 

2030-2049 av de laveste minimumstemperaturene 

om vinteren. De laveste temperaturene 

er de som ble forventes en gang per årstid 

i perioden 1980-1999. Resultatene er framstilt 

som et forholdstall (faktor). Tall under 1 angir 

sjeldnere forekomster (0,5 betyr halvparten så 

ofte). Konturer for faktorer på 0,02, 0,1, 0, 2, 0,5, 

0,75 og 1,0. 

For nedbør viser figur 2a forventede 

verdier i mm/døgn som overstiges en gang 

om høsten i perioden 1980-1999. Lokalt 

finner man at disse maksimumverdiene 

kan overstige 45 mm/døgn. Dette er 

vesentlig lavere enn observerte verdier, 

fordi klimamodellen ikke er detaljert 

0.02 

0.75 

0.50 

0.75 

0.5 

0.50 

0.10 

0.20 

0.02 

0.10 

0.20 

0.10 

2 

2 

3 

3 

3 

2 

2 

8 

6 

2 

1 

10 

8 

4 

2 

6 

3 

2 

Figur 1b. Endret forekomst i perioden 

2030-2049 av de høyeste maksimumstem 

pera turene om sommeren. De høyeste 

temperaturene er de som ble forventes en 

gang per årstid i perioden 1980-1999. Tall 

over 1 angir økt forekomst (2 betyr dobbelt 

så ofte). Konturer for faktorer på 1, 2, 3, 4, 6 

og 8. 

nok når det gjelder beskrivelse av det 

lokale terrenget. Figuren viser likevel 

et kvalitativt fornuftig bilde av nedbørmønsteret. 

I figur 2b finner vi den relative 

forekomsten av disse verdiene i perioden 

2030-2049. Langs hele kysten ligger 

faktoren på 1,5-2, dvs. mengdene kan 

4 

1 

4 

4 

3 

8 

4 

4 

3 

6 

4 

8 

4 

3 

10 

10 

8 

forventes nesten dobbelt så ofte. Over 

Sørøst-Norge anslår scenariet en liten 

tendens til lavere ekstremverdier. 

Til slutt viser vi resultatet for endret 

forekomst av ekstreme vindhastigheter 

om vinteren, som er beregnet fra døgnlige 

maksimalverdier i 10 meters høyde i de 

to 20-års periodene (figur 3). Over land 

kan det forventes samme eller litt større 

hyppighet av sterke vinder om 50 år, 

mens over store havområder utenfor kysten 

av Nord-Norge vil dagens ekstreme 

vindstyrker forekomme nesten dobbelt så 

ofte. Det gjenstår å vise i hvilken grad 

dette er knyttet til en systematisk endring 

i stormbanene, eller om det kan forventes 

mer intense lavtrykk på grunn av menneske 

skapt drivhusoppvarming. 

Usikkerhet 

Det er viktig å understreke at beregningene 

er gjort på grunnlag av bare 

et globalt scenario, og gir således et 

relativt spinkelt grunnlag for bastante 

konklusjoner. Siden ekstreme hendelser 

per definisjonen er sjeldne, kreves det et 

visst antall scenarier for å kunne komme 

med mer robuste utsagn. Likevel, det 

globale scenariet fra Hamburg synes å 

være relativt realistisk (se artikkel av 

Benestad i Cicerone 6/2000). Usikkerhetene 

i beregningene har flere årsaker: 

antagelser om forventede utslipp av 

klimagasser, og naturlige variasjoner i 

klimaet som kommer i tillegg til 

menneskeskapte endringer. Man må også 

regne med systematiske feil i klimamodellene 

når det gjelder å simulere 

atmosfærens respons på endrede utslipp. 

Selv om de mest pålitelige klimamodellene 

er enige om hovedutviklingen for temperatur 

og nedbør for større geo grafiske 

områder, er det store variasjoner i hvordan 

dette slår ut lokalt i de forskjellige årstider. 

Ekstreme værhendelser 

Dynamisk nedskalering 

I FNs klimapanels siste rapport (IPCC TAR) 

gis følgende beskrivelse av ekstremt vær, fritt 

oversatt: ”En ekstrem værhendelse på et gitt 

sted er en hendelse som er sjelden innenfor 

den statistiske fordelingen. Definisjonen av 

sjelden varierer, men en ekstrem værhendelse 

vil normalt forekomme sjeldnere enn 

i de 10 prosent laveste eller 90 prosent høyeste 

verdiene. En ekstrem klimahendelse vil 

være middelverdien av en rekke ekstreme 

værhendelser over en tidsperiode, for 

eksempel nedbør i løpet av en årstid.” 

Det beste grunnlaget for å gi anslag av framtidige klimaendringer finnes i dataene fra den lange rekken 

av globale klimamodeller som simulerer utviklingen av vær og klima i de neste hundre årene. For å si 

noe meningsfullt om endringer i klimaet lokalt, har vi i RegClim blant annet brukt en regional klimamodell 

for Norden og de omliggende havområdene. Modellen gir en detaljert tolkning av resultatene fra 

de globale modellene (nedskalering). Forventede endringer i temperatur, nedbør og vind for de neste 

50 årene er beskrevet i to artikler i Cicerone 6/1999 og 2/ 2001. Grunnlaget for disse analysene var 

daglige nedskalerte verdier for disse værparametene fra to 20-års perioder (1980-1999 og 2030-2049). 

De globale resultatene ble kun tatt fra et scenario fra Max Planckinstituttet i Hamburg. Som utslippsscenariet 

har en brukt det som IPCC kaller IS92a. RegClims regionale klimamodell anslår at temperaturen 

øker med 0,1-0,5 o C per tiår, med størst endring i vintersesongen, og med økende endringer innover og 

nordover i landet. Resultatene for forventet nedbør viste en signifikant økning om høsten (septembernovember) 

langs kysten av Vest-Norge, i områder allerede eksponent for fjellenes forsterkning av 

nedbør (orografisk nedbør) når frontsystemene når land fra vest. 

Cicerone nr. 6/2002

24 

KlimaProg 

20 

15 

1.50 

1.50 

1.50 

2.00 

1.00 

1.50 

1.50 

2.00 

15 

1.50 

1.50 

2.00 

1.00 

1.50 

1.50 

20 

20 

25 

30 

20 

20 

20 

2.00 

2.00 

1.50 

1.50 

1.50 

1.50 

1.50 

2.00 

2.00 

2.00 

1.50 

2.00 

2.00 

30 

45 

25 

35 

35 

25 

20 

30 

25 

20 

25 

20 

20 

20 

. 

1.50 

1.50 

1.50 

2.00 

0.75 

1.00 

1.50 

1.501.50 

1.50 

1.50 

1.50 

2.00 

1.00 

1.50 

1.50 

1.00 

1.00 

1.50 

1.50 

1.50 

1.50 

Figur 2a. Ekstrem nedbør i mm/døgn for 

høsten i perioden 1980-1999, definert som 

hendelser som forventes en gang per årstid, 

simulert med den regionale klimamodellen. 

Konturer for 15, 20, 25, 30, 35, 40, 45 og 50 

mm/døgn. 

Figur 2b. Endret forekomst i perioden 

2030-2049 av ekstrem nedbør i løpet av et 

døgn om høsten. Ekstrem nedbør defineres 

som hendelser som i perioden 1980-1999 

ble forventet en gang per årstid (Fig. 2a). 

Faktor 2 betyr dobbelt så ofte. Konturer for 

faktorer på 0,5, 0,75, 1,0, 1,5, 2,0 og 3,0. 

0.75 

1.50 

1.00 

2.00 

1.00 

1.0 

Figur 3. Endret forekomst i perioden 

2030-2049 av maksimal døgnlig vindstyrke 

om vinteren. Maksimal vindstyrke defineres 

som hendelser som i perioden 1980-1999 ble 

forventet en gang per årstid. Faktor 2 betyr 

dobbelt så ofte. Konturer for faktorer på 0,5, 

0,75, 1,0, 1,5, 2,0 og 3,0. 

I løpet av de neste årene vil det komme 

resultater internasjonalt og i RegClim som 

vil tallfeste denne usikkerheten. 

Basert på RegClims ene scenario har vi 

vist at ekstrem temperatur om sommeren, 

nedbør om høsten og vind om vinteren, 

definert som hendelser som i dagens 

klima opptrer en gang per årstid, vil om 

50 år kunne forventes omkring dobbelt så 

ofte på de mest utsatte stedene i landet. På 

samme måte fant vi at ekstrem kulde 

vil opptre sjeldnere. I neste fase av 

RegClim, som starter januar neste år, vil 

vi foreta lignende beregninger basert på 

flere utslippsscenarier og fra flere globale 

klimamodeller. Med et godt utvalg av 

realistiske scenarier vil en kunne oppnå 

sikrere resultater. Vi håper også å kunne 

gi utsagn om værhendelser som forventes 

sjeldnere, slik som vindstyrker og bølgehøyder 

som inntreffer en gang per 50 

eller 100 år. 

”Man can believe the impossible, but 

man can never believe the improbable” - 

Oscar Wilde 

Jan Erik Haugen 

er forsker ved Meteoroloigsk Institutt og 

arbeider med klimasimulering i RegClim 

(jan.erik.haugen@met.no). 

Ny brosjyre fra RegClim 

RegClim kom nylig ut med brosjyren: Mer variabelt 

vær om 50 år – Mer viten om usikkerheter. Dette 

er en oppfølging av forrige brosjyre fra våren 2000: 

Klima i Norge om 50 år. Begge brosjyrene finner en på 

RegClims websider (www.nilu.no/RegClim), kontakt 

regclim@met.no for bestilling av papirversjonen. 

De to brosjyrene formidler RegClims resultater om 

framtidige klimaendringer ved avslutningen av andre 

fase i prosjektet nå ved årsskiftet. 

Mens den første brosjyren omfatter gjennomsnittlige 

klimaendringer i våre områder for neste 50 

år, blir det i den nye brosjyren lagt vekt på 

ekstremt eller sjeldent vær. Noen av resultatene 

som blir presentert har blitt omtalt i Cicerone 

tidligere. Andre helt ferske resultater blir 

presentert i dette nummeret i artikkel av Jan 

Erik Haugen og av Jon Egill Kristjansson med 

flere. 

Den nye brosjyren blir vidt distribuert, blant 

annet til alle landets videregående skoler. 

Sigbjørn Grønås, RegClim 

Cicerone nr. 6/2002

KlimaProg 

25 

Partikkelforurensninger 

endrer atmosfærens 

sirkulasjon 

Menneskeskapte partikler gir betydelige endringer i atmosfærens sirkulasjon, spesielt 

i tropene, men også i våre områder. Det viser ny forskning ved Institutt for geofysikk, 


Jón Egill Kristjánsson, Trond Iversen, 

Alf Kirkevåg, Øyvind Seland, Jens 

Debernard, Lars Petter Røed, 

RegClim 

Aerosoler er mikroskopiske partikler 

som svever i luft i konsentrasjoner på 

1-100 millioner pr. liter luft, avhengig av 

luftmassetypen og graden av forurensning. 

I ren havluft er det relativt få partikler, og 

partikler som dannes naturlig dominerer, 

særlig sjøsalt og sulfat oksidert fra DMS 

(di-metyl-sulfid). Over land kan det 

være betydelige innslag av mineralholdige 

partikler fra fin sand og leire, samt sot 

fra naturlige skogbranner. I tillegg er 

vulkansk aktivitet en naturlig kilde til sot 

og sulfat. Forbrenning av fossile energikilder 

(kull, olje, gass) og industriutslipp 

fører regionalt til store mengder sulfatog 

karbonholdige sotpartikler, som kan 

blande seg med de naturlige partiklene 

slik at aerosolens egenskaper forandres. 

Slike menneskeskapte endringer kan ha 

stor betydning for jordens klima. Klimaeffekten 

av menneskeskapte atmosfæriske 

aerosoler har vært diskutert i tidligere 

artikler på RegClims sider i Cicerone 

(Stordal og Myhre 4/1999, Kristjánsson 

5/1999, Kirkevåg 5/2000 og 4/2001, 

Seland i 3/2002). 

Endrede egenskaper ved aerosolene 

kan for det første påvirke atmosfærens 

absorpsjon og refleksjon av solstråling, og 

bidra til enten oppvarming eller avkjøling. 

Dette kalles direkte effekt. For det andre 

kan endringene i aerosolenes egenskaper 

påvirke antallet og størrelsen til nydannede 

skydråper. Skyene kan som følge 

av dette endre sin evne til refleksjon 

av solstråling og til å produsere nedbør. 

Dette kalles indirekte effekt. I RegClim 

har vi drevet omfattende forskning på 

begge effektene, og har nå kommet fram 

til nye resultater for responsen til klimasystemet 

på menneskeskapte sulfatog 

sotaerosoler. Resultatene kan være viktige 

både rent faglig og klimapolitisk. 


For å kunne beregne hvilken betydning 

aerosolene har for klimaet trengs det et 

omfattende modellapparat. Vi har benyttet 

den atmosfæriske klimamodellen CCM3 

fra National Center for Atmospheric 

Research (NCAR) i USA som grunnleggende 

redskap. Nyutviklede metoder 

for beregning av aerosolers klimaeffekter 

er tatt inn i modellen, som da kalles CCM- 

Oslo. Iversen og Seland [2002] utviklet 

et beregningsskjema for sulfatog sotaerosoler, 

som beskriver deres dannelse, 

kjemisk og fysisk omvandling, samt spredning 

i atmosfæren. Kirkevåg og Iversen 

[2002] utviklet metoder for beregning 

av aerosolenes sammensetning, deres 

svelling på grunn av fuktighet og deres 

påvirkning av sollys. Dette gir som 

resultat det direkte strålingspådrivet (målt 

i Watt pr. kvadratmeter) fra antropogene 

aerosoler, etter at metoden er kombinert 

med beregningene til Iversen og Seland 

[2002]. Strålingspådriv betyr endring i 

forholdet mellom innstråling fra sola og 

utstråling til verdensrommet. Kristjánsson 

[2002] utviklet en metode for å beregne 

det indirekte strålingspådrivet av de 

samme modellerte aerosolene. Metoden 


bygger videre på Kirkevåg og Iversens 

[2002] beregning av partiklenes fuktig hetssvelling. 

På bakgrunn av antagelser om 

overmetning når skyer dannes, beregnes 

endringer i skyenes dråpestørrelse, og 

hvordan disse virker inn på både 

nedbørutløsning og skydråpenes evne til 

å reflektere solstråling. 

Effekter på klima 

Partiklenes innvirkninger på klimaet kan 

ikke forstås ut fra strålingspådrivene 

alene. Klimaet karakteriseres av størrelser 

som måles i grader, meter pr. sekund, 

millimeter og hektopascal (mål for trykk). 

Å konvertere strålingspådriv til klimaeffekter 

eller klimaendringer krever lange 

simuleringer med klimamodeller som også 

har med havet. Vi skal her vise noen 

resultater fra 50-års klimaberegninger 

med CCM-Oslo koplet til en forenklet 

havmodell. Dette er en havmodell som 

tar hensyn til lokale vekselvirkninger 

av varme og vann mellom luft og hav, 

men uten at havstrømmene kan endres. 

Effekten av havets store varmekapasitet 

i blandingslaget er dermed ivaretatt, 

likeledes eventuelle endringer i utbredelse 

av sjøis som følge av temperaturendringer. 

Derimot vil eventuelle endringer i for 

eksempel den meridionale omveltningen 

i Atlanterhavet ikke kunne beregnes. 

For både direkte og indirekte effekt er 

det foretatt to 50-års simuleringer, en 

med og en uten antropogene aerosoler. 

Differansen mellom resultatene fra de 

2 kjøringene anslår dermed menneskeskapte 

aerosolers klimaeffekter. 


26 

KlimaProg 

a) b) 

Figur 1. a) Direkte strålingspådriv fra antropogene aerosoler (Watt/m 2 ). b) Temperaturendring på grunn av direkte effekt ( o C). 

Oppvarming og avkjøling 

I Figur 1a,b og 2a,b sammenligner vi 

strålings pådriv og temperaturendring som 

skyldes henholdsvis direkte og indirekte 

effekt. Resultatene viser en påfallende 

stor forskjell i geografisk fordeling mellom 

strålingspådrivet og temperaturendringen 

ved bakken. Både direkte og indirekte 

strålingspådriv gir store negative verdier 

over Sørøst-Asia, samt over og utenfor 

østlige USA (Figur 1a og 2a). Men 

avkjølingen som dette medfører er ikke 

størst her (Figur 1b og 2b). For den 

indirekte effekten er avkjølingen faktisk 

størst i Arktis, hvor strålingspådrivet er 

lite(!). En viktig mekanisme for å forklare 

dette er endringen i havisens utbredelse i 

nordområdene. Avkjølingen fører til mer 

isutbredelse, og dette representerer en 

kraftig positiv tilbakekopling ved at det 

i sin tur leder til både økt refleksjon 

av solstråling og redusert varmefluks fra 

havet til atmosfæren. Begge deler fører 

i neste omgang til økt avkjøling, og så 

videre. På samme måte, men med motsatt 

fortegn, venter man at oppvarmingen fra 

drivhusgassene blir størst på høye bredder 

[Cubasch og Meehl, 2001]. Økningen 

i konsentrasjoner av drivhusgassene er 

ikke tatt med i våre beregninger, derfor 

viser de hovedsakelig avkjøling. 

Det direkte strålingspådrivet er positivt 

over visse områder (Figur 1a), 

hovedsakelig over sentrale deler av Afrika 

og Sør-Amerika, og i mindre grad i 

Nord-Europa, Arktis og Antarktis. Dette 

skyldes absorpsjon av solstråling i områder 

dominert av sot-aerosoler og der jorda 

naturlig reflekterer mye sollys (is/snø, 

ørken, lave skyer). Også i dette tilfelle 

har oppvarmingen en annen geografisk 

fordeling (Figur 1b), med størst verdier i 

det sørlige Stillehavet, etterfulgt av deler 

av Australia og subtropiske havområder 

på sørlige halvkule. Den relativt store 

oppvarmingen i den sørligste delen av 

Stillehavet viser seg å skyldes redusert 

havisutbredelse. Men som for den 

indirekte effekten, dominerer avkjølingen, 

med signifikante verdier ned mot -1 

grad i Sibir, Nord Amerika, Nordvest- 

Atlanteren, det sørlige Afrika og deler av 

Midtøsten. 

Lufttrykket 

Også lufttrykket endrer seg betydelig, 

særlig på grunn av den indirekte effekten. 

Siden forurensningene i all hovedsak 

befinner seg på den nordlige halvkule blir 

også virkningen størst der. Det indirekte 

strålingspådrivet er ca. 2,5 ganger så 

stort på den nordlige halvkule som 

den sørlige. For temperaturendringen er 

forholdet mellom halvkulene ca. 1,8. 

Denne endringen i temperaturfordeling 

mellom halvkulene fører til en viss 

omfordeling av atmosfærens masse. På 

den nå kalde, nordlige halvkulen trekker 

lufta seg sammen (mindre spesifikt 

a) b) 

Figur 2. a) Indirekte strålingspådriv fra antropogene aerosoler (Watt/m 2 ). b) Temperaturendring på grunn av indirekte effekt ( o C). 

Cicerone nr. 6/2002

KlimaProg 

27 

a) b) 

Figur 3. Endring i nedbør p.g.a. antropogene aerosoler (%). a) Endring på grunn av direkte effekt. b) Endring på grunn av indirekte effekt. 

volum), og det strømmer noe luft over fra 

den sørlige halvkulen for å kompensere 

for dette. Denne omfordelingen ser vi 

i form av endringer i lufttrykket ved 

bakken, siden dette er et mål på tyngden 

av lufta over. Det er en generell økning av 

lufttrykket på nordlige halvkule med noen 

tiendedels hektopascal, og en tilsvarende 

reduksjon på sørlige halvkule. Aller størst 

økning i lufttrykket finner vi i Arktis, 

og økningen er mest utpreget i høst- og 

vintermånedene. Det som skjer her er at 

den avkjølingen som forsterkes gjennom 

endringer i havisutbredelse og snødekke, 

fører til hyppigere, kraftigere høytrykk om 

høsten og vinteren. Dette er en årstid hvor 

det periodevis dannes grunne høytrykk i 

Arktis i forbindelse med kalde luftmasser 

som synker. 

Forskyvninger av det tropiske regnbelte 

(ITCZ) 

Økningen i lufttrykket over indre deler av 

Sørøst-Asia fører blant annet til at den 

indiske monsunen svekkes, med redusert 

sommernedbør som resultat (Figur 3b). En 

mer dramatisk endring i nedbør finn er vi i 

den tropiske maksimumssonen for nedbør 

(ITCZ), som forskyves noen bredde grader 

sørover i Stillehavet, Atlanter havet og 

det Indiske hav. Denne forskyvningen 

skyldes den generelle avkjølingen over 

nordlige halvkule i forhold til den sørlige. 

Vi beregner en tilsvarende forskyvning 

på grunn av den direkte effekten, selv 

om tallene er litt mindre i dette tilfellet 

(Figur 3a). Våre resultater synes å støtte 

en hypotese som nylig ble fremsatt av 

Rotstayn og Lohmann [2002]. De fant en 

forskyvning sørover av ITCZ på grunn av 

indirekte effekt i sine modellsimuleringer 

med den australske CSIRO-modellen, 

og foreslo at dette kunne forklare nedbør 

reduksjonen som har funnet sted 

i Sahel-området i nordlige Afrika 

siste 100 år. De viste at de simulerte 

nedbørreduksjonene i dette området var 

omtrent like store som de observerte. 

I Sahel faller nesten all nedbøren om 

sommeren, men da er det størst negativt 

strålingspådriv fra de antropogene aerosolene. 

Dette kan tenkes å svekke den 

monsunsirkulasjon som er nødvendig for 

å opprettholde sommernedbøren her (se 

sidene 164-167 i Hartmann [1994]). 

Også Williams og medarbeidere [2001] 

ved Hadley-senteret i England fant en 

forskyvning av ITCZ sørover på grunn av 

indirekte effekt i beregninger med deres 

klimamodell. 

Redusert usikkerhet 

Ifølge FNs klimapanel er antropogene 

aerosolers betydning for klima beheftet 

med store usikkerheter (Penner, 2001). 

De nye metodene for beregning av 

aerosolenes atmosfæriske fordeling, samt 

fysiske og kjemiske egenskaper, utviklet 

hittil i RegClim bidrar til redusert usikkerhet. 

Allikevel er det mye som ennå ikke 

er godt nok forstått, og særlig gjelder 

dette de forskjellige vekselvirkningene 

mellom aerosoler og skyer. Arbeidet med 

ytterligere forbedringer er planlagt gjennom 

ført i det nye koordinerte prosjektet 

AerOzClim, mens neste fase av RegClim 

vil være ansvarlig for simuleringer av 

klimaeffektene av en forbedret aerosolfysikk. 

Referanser: 

• Cubasch, U. og Meehl, G. A. 

(hovedredaktører). Kap. 9 i IPCC WG1, 

525-582. 

• Hartmann, D. L., 1994. Global 

Physical Climatology. Academic Press, 

411 sider. 


• Iversen, T. og Seland, Ø., 2002. J. 

Geophys. Res., 107, 

10.1029/2001JD000885. 

• Kirkevåg, A. og Iversen, T., 2002. 

J. Geophys. Res., 107, (D20), 4433, 

10.1029/2001JD000886. 

• Kristjánsson, J. E., 2002. J. Geophys. 

Res., 107, (D15), 4246, 

10.1029/2001JD000887. 

• Penner, J. E. (hovedredaktør), 2001. 

Kap. 5 i IPCC WG1, 289-348. 

• Rotstayn, L. D. og Lohmann, U., 2002. 

J. Climate, 15, 2103-2116. 

• Williams, K. D. og medarbeidere, 2001. 

Climate Dyn., 17, 845-856. 


er professor i meteorologi ved Institutt for 

Geofysikk, UiO (jegill@ulrik.uio.no). 

Trond Iversen 


Geofysikk, UiO (trondi@ulrik.uio.no). 

Alf Kirkevåg 

er forsker ved Institutt for Geofysikk, UiO 

(kirkevag@ulrik.uio.no). 


forsker ved Institutt for Geofysikk, UiO 

(oyvindse@ulrik.uio.no). 

Jens Debernard 

er forsker ved Meteorologisk Institutt 

(jens.debernard@met.no). 

Lars Petter Røed 

er forsker ved Meteorologisk Institutt og 

Professor II i oseanografi ved Institutt for 

Geofysikk, UiO (larspetter.roed@met.no).

28 

KlimaProg 

Vil finne ut mer om raske 


Meteorologiske og oseanografiske tidsserier inneholder spor av kortvarige 

klimavariasjoner. Prosjektet NOClim samordner og analyserer et omfattende sett 

med lange tidsserier fra de Nordiske hav og tilstøtende områder, blant annet for 

å kartlegge raske klimavariasjoner. 

Martin Miles, 

NOClim 

Analyser av tidsserier for meteorologiske 

og oseanografiske målinger eller 

proksidata indikerer ofte markante 

variasjoner på ulik tidsskala eller tilsynelatende 

klimasvingninger. Men spørsmålet 

er om slike variasjoner er reelle og holder 

i statistiske tester som sjekker hypoteser 

om de kan være oppstått på slump. 

Spektralanalyse er en metode som ofte 

benyttes for å identifisere eventuelle 

periodiske svingninger i en tidsserie. 

Metoden gir blant annet en kurve som 

viser hvordan variasjonene i dataene 

fordeler seg på ulike perioder. Nesten 

som en selvfølge framstår det minst en 

markant “spiss” på denne kurva, som 

ofte betraktes som signaler om periodiske 

variasjoner, det vil si noenlunde 

regelmessige svingninger. Imidlertid inneholder 

klimasystemet – særlig den 

atmosfæriske delen – så mange tilfeldige 

variasjoner (“white noise”) at måleseriene 

ofte er for korte for å gi robuste svar 

om periodiske fenomen. Særlig gjelder 

dette de lengste tidsskalaene, for eksempel 

variasjoner med perioder lengre enn ti 

år (dekade). Derfor er det en utfordring 

å generere robuste resultater om regelmessige 

klimavariasjoner over et bredt 

spekter av tidsskalaer. 

Et arbeidsfelt i NOClim er “Enhetlig 

analyse av lange tidsserier”. Oppgaven 

går ut på å studere klimasvingninger 

i de Nordiske hav og tilstøtende havog 

landområder ut fra observasjoner 

og proksidata. Arbeidet utføres som 

et samarbeid mellom forskere ved 

Bjerknessenteret/Geologisk Institutt, 

Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, 

Norsk Polarinstitutt og Geologisk 

Institutt, Universitetet i Tromsø. 

Aktiviteten har to komponenter – en som 

har som hovedmål å integrere paleo klimatologiske 

og moderne oseanografiske 

tidsserier, for å gi en bedre rekonstruksjon 

av klimavariasjoner for Nord-Atlanteren 

gjennom de siste 1000 år. Den andre 

komponenten tar for seg moderne 

observasjoner rundt de Nordiske hav 

og tilstøtende områder, med hovedmål 

å forbedre kvantitativ beskrivelse og 

forståelse av variabilitet fra år til år 

og over dekader. Arbeidet er basert på 

et nytt samordnet datasett med lange 

tidsserier. Ulike delmål er å skille ut 

signifikante tidsskalaer for variabilitet 

(inkludert årstidsforskjeller), påvise 

signalenes stabilitet, bestemme sammenhengen 

i svingninger mellom forskjellige 

Figur 1. Kart over de Nordiske hav og tilstøtende områder med 

lokaliteter for tidsserier for lufttemperatur ( ), hav ( ) og sjøis ( ). 

Figur 2. Månedlige differanser i lufttrykk (desember-mars) mellom 

Island og Gibraltar, differanser som NAO-indeksen etter Jones m.fl. 

(1997) er basert på. Diagrammet viser absoluttdifferanser (dvs. ikke 

normalisert med standardavvik) fra 1823 til nå, filtrert med 15-år 

glidende midler. Etter Jonsson & Miles (2001). 

Lufttrykk (mb) 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

des 

jan 

feb 

mar 

0 

1800 1850 1900 1950 2000 

Cicerone nr. 6/2002

KlimaProg 

29 

klimaparametre og deres regionale 

utbredelse, samt å vurdere underliggende 

mekanismer og tilbakekoplinger mellom 

hav-is-atmosfære. Aktiviteten bidrar til 

to av NOClims tre hovedmål, nemlig å 

styrke vår forståelse av tidligere hurtige 

endringer i havsirkulasjonen på nordlige 

breddegrader, og å forbedre vår forståelse 

av klimaprosesser og mekanismer relatert 

til havsirkulasjon og sjøis på nordlige 

breddegrader. Det internasjonale klimaprogrammet 

“Arctic–Subarctic Ocean 

Flux” (ASOF) har pekt på denne forskningen 

som særlig relevant i forhold til 

deres målsetninger. 

Her presenteres en oversikt over den 

delen av forskningen som tar for seg 

å samordne og analysere moderne 

observasjoner (ikke proksidata). Det som 

er nytt er ikke selve målingene, men heller 

et syntesearbeid som bedre enn tidligere 

benytter seg av relevante eksisterende 

data, for å gi et bedre helhetsbilde av 

klimavariasjoner i området. Datasettet 

som vi har samlet og samordnet, består 

av omlag 50 ulike tidsserier av meteorologiske 

(25) og oseanografiske (14) 

målinger, atmosfæriske sirkulasjonsindekser 

(5) og observasjoner av sjøis 

(8). Dataene strekker seg fra ca. 50 til 

250 år bakover uten vesentlige brudd. 

Dette sikrer kontinuitet, et krav for 

analysemetoder som spektralanalyse. 

Dess uten har datasettet god geografisk 

spredning rundt de Nordiske hav og 

tilstøtende områder (figur 1). 

Meteorologiske data og klimaindekser 

Meteorologiske data fra faste værstasjoner, 

som målinger av lufttemperatur 

og lufttrykk, er blant verdens lengste 

geofysiske måleserier. Noen steder i 

Europa strekker slike data seg mer 

enn to hundre år tilbake. Også rundt 

de Nordiske hav er både lengden og 

dekningen usedvanlig god, selv om få 

data går lengre enn hundre år tilbake. 

Datasettet til NOClim inneholder 

tidsserier for månedlig lufttemperatur ved 

overflaten (SAT, “surface air temperature”) 

fra 25 stasjoner over Nord-Europa og 

arktiske øyer (f. eks., Bjørnøya og Franz 

Josef Land), data som i noen tilfeller går 

tilbake mer enn 150 år (f. eks., Akureyri 

og Jakobshavn). 

Mellomdekadisk variabilitet er tydelig 

i SAT, med rask oppvarming fra ca. 1920 

til 1940, etterfølgende nedkjøling til ca. 

1970 og deretter en ny oppvarming som 

fortsatt er i gang. Disse variasjonene er 

også merkbare i den globale middeltemperatur, 

men er mer utpreget i våre 

nordområder. Derfor kalles variasjonene 

Den atlantiske mellomdekadiske oscill 

a sjon (AMO). Studier med numeriske 

modeller tyder på at AMO kan være 

forårsaket av variabilitet i havsirkulasjonen 

i Nord-Atlanteren, med en 

uregelmessig syklus mellom 50 og 75 år. 

Mellomårlige og dekadiske svingninger 

i lufttemperatur er også tydelige i de 

fleste lokaliteter i regionen. Disse er mest 

sannsynlig forårsaket av svingninger i den 

regionale atmosfæresirkulasjonen, som 

selv kan være koblet til variabilitet i havet 

på lignende tidsskalaer. Klimaindekser, 

basert på lufttrykk i troposfæren eller 

ved overflaten og som på en enkel måte 

generaliserer sirkulasjonen i atmosfæren, 

er mye brukt for å studere den regionale 

virkningen på SAT, sjøtemperatur og 

sjøvis. Datasettet i NOClim inneholder 

indeksene som har mest betydning for 

vårt område: Den arktiske oscillasjon 

(AO), Barentsoscillasjonen (BO) og Den 

nordatlantiske oscillasjon (NAO). En 

rekonstruksjon av NAO-indeksen tilbake 

til år 1500 er inkludert i datasettet, med 

sesongoppløselighet mellom 1500-1640 

og månedlige verdier etter 1640. 

NAO-indeksen er et mål på styrken 

til vestavinden i Nord-Atlanteren, vinder 

som driver vannmassene mot Norskehavet 

og påvirker sjøisen og SAT på begge 

sider av havet, særlig om vinteren (se 

artikkel av Grønås, Cicerone, 5/1999). 

Det er tydelig fra både korrelasjonsog 

spektralanalyse at NAO og SAT 

har mellomårsvariabilitet (~2,4 år) og 

dekadisk variabilitet (7-9 år). NAOindeksen 

er basert på normalisert 

trykkforskjell mellom Island og Azorene 

eller Iberia (Gibraltar eller Lisboa). 

Normaliseringen (som dividerer absolutte 

verdier med et standardavvik) nedsetter 

den reelle variabiliteten til Islandslavtrykket, 

som varierer langt mer enn sitt 

motstykke Azorerhøytrykket. Derfor kan 

man like gjerne fokusere på lufttrykksdata 

bare fra Island, hvor vi i samarbeid 

med Islands meteorologiske instituttet 

(Veðurstofa Islands) har utviklet og 

Sjøisutbredelse og NAO 

(normaliserte anomalier) 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 

År 

analysert en tidsserie på 177 år fra 

Reykjavík med daglige observasjoner 

(Jónsson & Miles, 2001). Vår analyse av 

denne tidsserien viser at årsvariasjonen 

inneholder bråe trykkfall/trykkhopp på 

bemerkelsesverdig faste tider tidlig om 

vinteren og om våren. Disse overgangene 

avgrenser perioden om vinteren med 

velutviklet Islandslavtrykk. Vinterindeksen 

av NAO (desember-mars) har 

økt uten opphold siden 1970. Et trekk 

ved økningen har vært en forlengelse 

av vinterperioden med sterk NAO fra 

februar til ut mars. Det vil si at den raske 

trykkstigningen, som tidligere pleide å 

skje ved slutten av februar, nå inntrer 

senere (figur 2) (se artikkel av Strand & 

Grønås, Cicerone, 5/2001, s. 29). 

Sjøtemperatur og sjøisutbredelse 

Oseanografiske måleserier lange nok for 

å studere mellomdekadiske svingninger, 

er langt færre enn meteorologiske serier. 

De lengste er tidsserier av sjøtemperatur 

ved overflaten (SST, “sea-surface 

temperature”) fra faste målestasjoner 

som fyr langs kysten, data som derfor 

gjerne reflekterer lokale forhold og fjord/ 

kystvann istedenfor variasjoner i de 

atlantiske/arktiske vannmassene, som er 

vår hovedinteresse. NOClim analyserer 

noen utvalgte SST-måleserier på hundreårs 

skala fra kystområder ved Færøyene, 

Ísland, Nord-Norge (Skrova) og Vest- 

Norge (Ona) – de to førstenevnte kan 

gjenspeile storskala variabilitet knyttet til 

innstrømning av vann inn i de Nordiske 

hav. Det finnes også lange måleserier av 

sjøtemperatur ved 50-200 m dybde fra øst 

for New Foundland, vest for Grønland, 

nord for Island, i dyphavet vest for Nord- 

Norge (værskipet Polarfront, stasjon M) 

og nord for Kola-halvøya. ”Kolasnittet” er 

den lengste hydrografiske måleserie nord 

for polarsirkelen og viser innstrømming til 

Barentshavet, med månedlige oppløsning 

siden 1920. En NOClim-analyse av 

Figur 3. Anomalier 

(avvik fra 

gjennomsnittet 

1961-90, 

normaliserte for 

standardavvik) for 

isutbredelse i 

Østersjøen (sort) og 

Labradorhavet (grå) 

og Den 

nordatlantiske 

oscillasjon (NAO) 

(blå). 

Cicerone nr. 6/2002

30 

KlimaProg 

Ottersen m.fl. (2002) viser hvordan SST 

fluktuerer i motfase mellom områder i 

nordvest og områder i nordøst i Atlanterhavet. 

Fra slutten av 1960-tallet har 

temperaturen i Barentshavet vært sterkt 

koblet til NAO, mens sammenhengen var 

vesentlig svakere i dekadene før. 

Variasjon i utbredelse av sjøis avledes 

av observasjoner fra forskjellige kilder; 

fra enkelte historiske observasjoner til 

digitaltkart av istetthet basert på data fra 

satellittsensorer. De sistenevnte spenner 

over hele Arktis, men finnes bare fra 

1979. De lange tidsseriene er historiske 

observasjoner fra ulike regioner som 

strekker seg mer enn et århundre bakover. 

Sjøisobservasjoner fra Sørvest-Grønland, 

i nærheten av de gamle norrøne områdene 

Vesterbygd og Østerbygd, går tilbake 

til 1820. Forskere fra det Danske 

meteorologiske institutt har nylig vist at 

denne “storis”-indeksen gir et signal om 

utstrømming av is fra Arktis gjennom 

Framstredet, videre forplantning langs 

Øst-Grønlandstrømmen og rundt Kap 

Farvel. Norsk Polarinstittutt har 

utarbeidet tidsserier av iskantens posisjon 

og utbredelse for de Nordiske hav (Vinje, 

2001). Vinje har vist at det er en sterk 

relasjon mellom isutbredelse i de Nordiske 

hav og NAO-indeksen. Det finnes 

lignende lange historiske tidsserier for 

Labradorhavet, Grønlandshavet, Island 

og Østersjøen. Noen årlige tidsserier 

fra Østersjøen strekker seg helt tilbake 

til 1720. Figur 3 viser sammenhengen 

mellom variasjon av is i Østersjøen 

og Labradorhavet og variasjon i NAOindeksen. 

Isutbredelse i Østersjøen og 

Labradorhavet svinger i motfase med 

hverandre. Variasjonen er koblet til 

NAO-indeksen, særlig siden 1960-tallet. 

Spektralanalyse viser tegn på periodisk 

variasjon med perioder mellom 2-3 og 7-8 

år. Men både frekvensene og amplitudene 

endrer seg med tiden, dvs. de er ikkestasjonære, 

noe som gjerne kjennetegner 

klimavariasjoner. 

Referanser 

• Jones, P. D., T. Jónsson, & D. Wheeler, 

1997. Extension to the North Atlantic 

Oscillation using early Gibraltar and 

south-west Iceland, International Journal 

of Climatology, 17, 1433-1450. 

• Jónsson, T. & M. W. Miles, 2001. 

Anomalies in the seasonal cycle of 

sea level pressure in Iceland and the 

North Atlantic Oscillation. Geophysical 

Research Letters, 22, 4231-4234. 

• Ottersen, G., B. Ådlandsvik, H. Loeng 

& R. Ingvaldsen, 2002. Temperature 

variability in the northeast Atlantic, Proc. 

ICES Symposium, Edinburgh, Scotland, 

8-10 August 2001 (I trykk). 

• Vinje, T., 2001. Anomalies and trends 

of sea ice extent and atmospheric 

circulation in the Nordic Seas during the 

period 1864-1998, Journal of Climate, 14, 

255-267. 

Martin Miles 

er klimaforsker ved Bjerknessenteret, 

Universitetet i Bergen og tilknyttet 

prosjektet NOClim 

(martin.miles@geol.uib.no). 

Isbreene gir ulik 

klimainformasjon 

Små breer gir direkte informasjon om klimaendringer etter siste istid. De store 

isdekkene viser en mer kompleks og forsinket respons på klimaendringer. Store 

variasjoner i isdekkene innen siste istid indikerer store klimavariasjoner. 

Eiliv Larsen og Atle Nesje, 

NORPAST 

Isbreer både svarer på endringer i klima 

ved å justere sin størrelse og påvirker 

klimaet i større eller mindre grad, begge 

deler avhengig av størrelsen på breen. For 

en liten botnbre kan det ta bare 3-10 år 

fra en klimaendring inntreffer til den kan 

registreres som en endring i brefrontens 

posisjon. For en stor innlandsis vil 

responsen ta mye lengre tid. I tillegg til 

responstiden, vil klimasignalet fra en bre 

bli påvirket av ”støy”, som for eksempel 

kan skyldes topografiske forhold, vanndyp 

og breens underlag. 

Land – hav koplinger 

Det er vanskelig å oppnå kvantifiserbare 

klimaparametre basert på variasjoner 

i størrelsen til de store innlandsisene. 

Likevel er disse viktige å studere for 

å få innsikt i prosesser under perioder 

med brå og store klimaendringer. Slik 

kunnskap kan således gi innsikt i hva 

som kan skje med for eksempel isen i 

Vest-Antarktis ved en eventuell global 

oppvarming og et stigende havnivå. 

Mange hypoteser for mer langsiktige 

klimavariasjoner hviler på antagelsen 

om at store oseanografiske endringer 

er initiert og/eller forsterket ved 

vekselvirkning mellom is og hav, og 

videre at endringer i havsirkulasjonen 

(termohalin variabilitet) initiert langt 

utenfor isdekkene påvirker deres størrelse, 

smelting (ablasjon) og kalving (Alley m.fl. 

2002). Den skandinaviske innlandsisen 

var i kontakt med havet langs hele sin 

vestfront. Dette må ha hatt avgjørende 

betydning både under dens maksimum 

og i tilbaketrekkingsfasen før den ble helt 

landbasert. 

Innlandsisene 

Under siste istid hadde vi de laveste temperaturene 

for ca. 20,000 år siden. Det 

globale isvolumet var størst på denne 

tiden, men ikke alle isdekkene var i fase 

med temperaturen (figur 1). De store 

iskappene over Barents- og Karahavet 

hadde sin maksimale utbredelse for 

50-60,000 år siden (Svendsen m. fl. 1999). 

Naboen i sørvest, den skandinaviske innlandsisen, 

hadde sin maksimale utbredelse 

for ca. 20,000 år siden, altså stort sett i 

fase med den globale klimautviklingen. 

Hvorfor var en slik ubalanse mellom 

disse to iskappene? De viktigste nedbørs- 

Cicerone nr. 6/2002

31 

Figur1. 

Utbredelsen av 

de Eurasiske 

isdekkene for ca. 

60,000 år siden 

og i det globale 

kuldemaksimum i 

siste istid. Noe 

modifisert etter 

Svendsen m.fl. 

(1999). 

sokkelkanten forhindret videre ekspansjon. 

Østover var det ingen topografisk 

barriere og isveksten kunne fortsette flere 

tusen år etter at maksimum var nådd 

i vest. Tidsforsinkelsen fra vest mot øst 

er altså i stor grad et resultat av hvor 

dannelsen ble initiert og de topografiske 

forholdene på begge sider av isskillet. 

Dersom en så ser på smeltingen til den 

skandinaviske innlandsisen ved utgangen 

av istiden, er den enda mer komplisert. 

Det er i flere studier vist at forløpet i 

smeltingen var svært forskjellig mellom 

fjorder og daler som ligger nær hverandre 

langs norskekysten, og at forskjellene 

skyldtes lokale topografiske forhold som 

endret tilførselsmulighetene for is. Helt 

klart finnes det også mer synkrone, klimatisk 

styrte hendelser, for eksempel nye 

breframstøt i yngre dryas (12,700-11,500 

år før nåtid). Men et stort problem er 

å skille disse hendelsene fra variasjoner 

styrt av andre årsaker. 

kilder for begge iskappene var Norskehavet 

og Nord-Atlanteren. Under det globale 

kuldemaksimumet kom sannsynligvis 

Barents- og Karahavisen i nedbørsskyggen 

av den skandinaviske innlandsisen, slik 

at det ble for tørt til at isen kunne 

vokse videre. Tidligere, da de nordøstlige 

breene nådde sitt maksimum, hadde den 

skandinaviske inn lands isen en begren set 

utbredelse, sann synlig vis fordi tempera turene 

så langt sør ikke var tilstrekkelig lave. 

Dermed ble den skandinaviske innlandsisen 

mindre effektiv som nedbørsbarriere, 

og Barents- og Karahavisen fikk sin glansperiode. 

Den skandinaviske innlandsisen var 

altså omtrent i fase med temperaturen. Men 

går en forholdene nærmere i sømmene, 

blir bildet atskillig mer nyansert (figur 1). 

På kanten av kontinentalsokkelen nådde 

isen sin maksimale posisjon for mer 

enn 25,000 år siden (Sejrup m.fl. 1994). 

I nordøst derimot, ble den maksimale 

posisjon nådd for 17,000 år siden (Larsen 

m.fl. 1999). Hvordan kan det ha seg at det 

er en forskjell i maksimumsalder for det 

samme isdekket på bortimot 10,000 år? 

Isbredannelsen før siste istids maksimum 

må ha startet fra flere iskulminasjoner i 

den skandinaviske fjellkjeden med tilførsel 

av nedbør som snø fra Norskehavet 

og Nord Atlanteren. Isen bredte seg 

etter hvert ut til begge sider for disse 

iskulminasjonene. Med relativt kort vei 

til kanten av kontinentalsokkelen ble 

maksimumsposisjonen nådd tidlig fordi 

De små breene 

Breers massebalanse er først og fremst 

avhengig av lufttemperaturen om sommeren 

(ablasjonssesongen) da det er 

et masseunderskudd, og tilførselen av 

snø om vinteren (akkumulasjonssesongen) 

som gir et masseoverskudd. 

Nettobalansen for året avgjør om en 

bre øker eller minker i masse. Avhengig 

av responstiden, resulterer dette enten 

i framrykk eller tilbaketrekking. Rekonstruksjon 

av breer har gitt verdifulle 

bidrag til beregning av variasjoner i nedbøren. 

Metoden for å beregne vinternedbør 

ut fra breer når en kjenner 

sommer temperaturen, ble først beskrevet 

fra Hardangerjøkulen (Dahl og Nesje, 

1996; se også Cicerone 2/2000). Den 

baserer seg på at det er et eksponensielt 

forhold mellom temperaturen om 

sommeren ved breens likevektslinje og 

akkumulasjonen av snø om vinteren. 

Der som en kjenner temperatur og bre- 

Figur 2. Variasjoner i likevektslinjens høyde og vinternedbør for de siste ca. 10,500 år i 

Jostedalsbreregionen plottet relativt til dagens verdier. Etter Nesje m.fl. (2001). 

Cicerone nr. 6/2002

32 

KlimaProg 

Figur 3. Yngre dryas brevariasjoner, sommertemperatur, vinternedbør og vinterakkumulasjon 

som snø i en botn på Kråkenes i Nordfjord. Etter Larsen og Stalsberg (i trykk). 

er at de gir informasjon om variasjoner i 

vinterakkumulasjonen og i noen tilfeller 

vinternedbøren. Den type informasjon er 

begrenset til tiden etter at innlandsisen 

smeltet vekk. Vi er imidlertid ennå ikke 

i stand til å kvantifisere usikkerhetene 

i disse estimatene. Det er åpenbart at 

platåbreer er mindre avhengig av lesideakkumulasjon 

enn botnbreer, og dermed 

er det hovedsakelig vinternedbør som 

blir beregnet. Botnbreer er derimot svært 

avhengig av lesideakkumulasjon i tillegg 

til direkte vinternedbør. I beregningene 

av vinternedbøren svarer lengden av 

akkumulasjonssesongen til den for norske 

breer i dag (7 måneder). Dette er selvsagt 

en feilkilde idet en endring av likevektslinjen 

vil føre til at lengde forholdet mellom 

akkumulasjons- og ablasjonssesongen 

endres. 

varia sjoner (som variasjoner i 

likevektslinjens høyde) gjennom tid, kan 

vinterakkumulasjonen beregnes. 

Dette har vært gjort for hele perioden 

etter siste istid i området for Jostedalsbreen 

ved å rekonstruere likevektslinjens variasjoner 

ut fra randmorener og innsjøsedi 

menter (Nesje m fl. 2001). Rekonstruksjonen 

av vinternedbøren (figur 2), 

som er i nær overensstemmelse med 

den rekonstruerte vinternedbøren over 

Hardangerjøkulen, viser at den har variert 

svært mye gjennom de siste 10,000 år. 

Perioden fra omkring 7400-6500 var den 

fuktigste, mens den tørreste perioden var 

for omkring 9000 år siden. Det er også 

antatt at disse variasjonene i stor grad er 

styrt av variasjoner i den Nord Atlantiske 

Oscillasjon (NAO) gjennom tid (se flere 

artikler i Cicerone av S. Grønås). 

På Kråkenes helt ytterst i Nordfjord er 

det gjort omfattende paleoøkologiske og 

klimatiske rekonstruksjoner siden istiden 

ved å studere sedimentene i et lite basseng. 

Men rekonstruksjon av nedbøren er et 

problem, og det er helt åpenbart at 

den publiserte nedbørsrekonstruksjonen 

(Birks m. fl. 2000) er kraftig underestimert 

(H. Birks pers. medd. 2002). I yngre dryas 

var det en botnbre som sendte smeltevann 

ut i dette bassenget. Sedimentlagene i 

bassenget er tredelt og kan relateres til 

breens framrykks-, stillstand- og tilbaket 

rekkingsfaser (Larsen og Stalsberg, i 

trykk). Disse er styrt av variasjoner i 

høyden på likevektslinjen til breen. Siden 

vi dermed kjenner høydevariasjonene til 

den lokale likevektslinje i yngre dryas og 

den rekonstruerte sommertemperaturen, 

kan vinterakkumulasjonen beregnes (figur 

3). Ved å gjøre regionale betraktninger om 

isbreen, kan også vinternedbør beregnes. 

Det viser seg da at akkumulasjon på 

lesiden om vinteren i botnen på Kråkenes 

utgjør omlag 70 prosent av totalakkumulasjonen, 

mens de resterende cirka 30 

prosent faller direkte som snø. 

Usikkerhet 

Det viktigste bidraget fra de små breene 

I yngre dryas lå det 

en liten bre i botnen 

på Kråkenes ytterst 

i Nordfjord. Denne 

avsatte moreneryggen 

på bildet, og 

smeltevann førte 

breslam ut i 

bassenget i 

forgrunnen. 

Referanser 

• Alley, R.B., Marotzke, J., Nordhaus, W., 

Overpeck, J., Peteet, D., Pielke Jr., R., 

Pierrehumbert, R., Rhines, P., Stocker, T., 

Talley, L. og Wallace, J.M. 2002. National 

Academy Press, Washington, D.C., 238s. 

• Birks, H. H., Battarbee, R.W. og Birks, 

H.J.B. 2000. Journal of Paleolimnology 

23, 91-114. 

• Dahl, S.O. og Nesje, A. 1996. The 

Holocen 6, 381-398. 

• Larsen, E., Lyså, A., Demidov, I., Funder, 

S., Houmark-Nielsen, M., Kjær, K.H. og 

Murray, A.S. 1999. Boreas 28, 115-132. 

• Larsen, E. og Stalsberg, M.K. Journal of 

Paleolimnology (i trykk). 


Berrisford, M.S. og Andersson, C. 2001. 


• Sejrup, H.P., Haflidason, H., Aarseth, 

I., King, E., Forsberg, C.F., Long, D. og 

Rokoengen, K. 1994. Boreas 23, 1-13. 

• Svendsen, J.I., Astakhov, V.I., 

Bolshiyanov, D.Yu., Demidov, I., 

Dowdeswell, J.A., Gataullin,V., Hjort, C., 

Hubberten, H.W., Larsen, E., Mangerud, 

J., Melles, M., Möller, P., Saarnisto, M. og 

Siegert, M.J. 1999. Boreas 28, 234-242. 

Eiliv Larsen 

er seniorforsker ved Norges geologiske 

undersøkelse og professor II ved 

Geologisk institutt, UiB. Larsen er leder 

av prosjektet NORPAST. 

Atle Nesje 

er professor i kvartærgeologi ved 

Geologisk institutt, UiB. Nesje er leder av 

paleogruppen ved Bjerknessenteret og 

med i styringsgruppen i NORPAST. 

Cicerone nr. 6/2002

33 

Nytt prosjekt skal studere 

partikler og ozon 

Marit Viktoria Pettersen, vikarierende 

leder av KlimaProg 

Forskningsprosjektet AerOzClim (Aerosols, 

Ozone and Climate), har fokus på 

ozon og aerosolers innvirkning på klima. 

Prosjektet skal utvikle og bruke globale 

klimamodeller i kombinasjon med analyse 

av observasjoner. 

Aktivitetene er delt inn i fire områder 

• forståelse av direkte effekter av 

aerosoler (partikler i 

atmosfæren) på klima 

• aerosolers innvirkning på klima i 

klimamodeller 

• observasjoner og analyse av 

stratosfærisk ozon, vanndamp og 

andre sporgasser 

• interaksjoner mellom ozon og 

klima. 

Prosjektet er et samarbeid mellom 

Institutt for geofysikk, UiO, og NILU, 

og ledes av Ivar A. Isaksen. 

AerOzClim blir et av fire større, 

koor di nerte prosjekter under forskningsprogrammet 

KlimaProg for perioden 

2003-2006. Styrets søknadsbehandling 

resulterte i at tre av dagens fire koordinerte 

prosjekter ble tilbudt støtte, nemlig Reg- 

Clim (Regional Climate Development 

Under Global Warming), NOClim (Norwegi 

an Ocean and Climate Project) og 

NORPAST (Past Climate of the Norwegian 

Region). 

19.-20. november ble søknader for 

perioden 2003-2006 behandlet av styret 

for forskningsprogrammet KlimaProg. Vi 

fikk inn søknader fra 4 koordinerte og 

29 frittstående prosjekter. Hele listen over 

søknader som er foreslått støttet finnes på 

KlimaProgs nettsider: http://program. 

forskningsradet.no/klimaprog/. De 

fore slåtte bevilgningene forutsetter at Stortinget 

og overordnede organer i Forsknings 

rådet stiller midler til rådighet som 

minst tilsvarer årets rammer. I skrivende 

stund har vi fått signaler om at dette 

er usikkert, slik at det er mulig at den 

endelige listen vil se annerledes ut. 

Programstyret definerte faglig innhold 

og økonomisk ramme for de fire koordinerte 

prosjektene i Handlings planen for 

2003-2006, som følge av en evaluering av 

prosjektene tidligere i år. Samlet sett ble 

det i første omgang satt av 64 millioner 

for 2003-2006 til de fire koordinerte 

prosjektene, noe som utgjør ca. 60 % av 

det totale budsjettet til KlimaProg. Det 

ble videre foreslått å bevilge støtte til 8 

frittstående prosjekter, med totalt ca. 20 

millioner over 4-års perioden. 

Handlingsplanen identifiserer fem prior 

i terte områder for frittstående pro sjekter; 

skyer, ultrafiolett stråling (UV), 

troposfære/stratosfære kopling og utveks 

ling, biogeokjemiske sykler og paleoklimamodellering. 

Prosjektene ble primært 

valgt ut på bakgrunn av faglig kvalitet, 

men hvorvidt de lå innenfor de prioriterte 

områdene spilte også inn. I tillegg var 

forskerrekruttering et viktig kriterium. 

Store historiske klimavariasjoner 

i Norskehavet 

Sedimentprøver på havbunnen av Norskehavet viser betydelige naturlige 

klimavariasjoner de siste 3000 år. Spesielt finnes klare signaler om den lille istid 

og en kald periode for 2750 år siden. 

Carin Andersson og Eystein Jansen, 

NORPAST 

Norskehavet ligger i den nordligste delen 

av den Nordatlantiske strømmen og er 

et følsomt område for naturlige klimavariasjoner. 

Nyere forskning har antydet at 

temperaturen i vannmassene i overflaten 

av dette subpolare havet har variert 

betyde lig siden utgangen av siste istid 

(holosen) (Bond m. fl., 1997, 2001). 

Nedenfor viser vi temperaturvariasjoner 

i overflaten gjennom siste 3000 år på 

Vøringplatået (figur 1) fra proksidata 

basert på sedimentprøver på havbunnen 

(se egen boks). 

Havklima ved Vøringplatået 

Resultatene fra Vøringplatået viser god 

overensstemmelse mellom geokjemiske og 


biologiske rekonstruksjoner av overflatetemperatur 

de siste 3000 år (figur 2). I 

forhold til dagens temperatur i området 

indikerer våre resultater at overflatetempera 

turen i Norskehavet var varmere enn 

i dag gjennom det meste av de siste 

3000 årene. Kalde perioder blir registrert 

omkring 2750, 1550, 400 og 100 år før 

nåtid (før år 2000). Den første av disse 

periodene faller sammen med brefremstøt 

i Nord-Sverige og Sør-Norge (Denton

34 

KlimaProg 

80 

85 

-20 

20 

85 

80 

0 COLD CURRENTS 

WARM CURRENTS 

DEEP WATER FLO W 

CONVECTION SITES 

POLAR WATE R 

POLAR FRONT 

ARCTIC W ATER 

ARCTIC FRONT 

Figur 1. Kart som viser sirkulasjonsmønsteret 

i Norskehavet og lokaliseringen av de to 

undersøkte sedimentkjernene fra 

Vøringplatået. 

75 

75 

70 

BARENTS 

SEA 

70 

som inneholder økt mengde istransportert 

materiale og en mindre varmekrevende 

foraminiferfauna (Bond m. fl., 1997, 

2001). 

50 

55 

60 

-20 

65 

og Karlén, 1973; Dahl og Nesje, 1994). 

Nedkjølingen var minst like stor som 

under den lille istid (750-100 år før nåtid) 

(figur 2) (se artikkel om den lille istid av 

Nesje og Dahl i Cicerone 2-2002). I Nord- 

Atlanteren har man på flere lokali teter 

registrert kaldere havklima omkring 2850 

år før nåtid. Bond m. fl. (1997, 2001) 

fant en økning av istransportert materiale, 

samt en foraminiferfauna (mikrofossiler) 

som indikerer nedkjøling på denne tiden. 

Det kaldere klimaet rundt 2850-2750 år 

før nåtid virker således å ha hatt en stor 

regional utbredelse. På samme tid gir økt 

konsentrasjon av havsalt i Grønlandisen 

Sedimentprøver 

Sedimenter fra Vøringplatået (figur 1) 

er godt egnet til å studere fortidens 

klimavariasjoner i Norskehavet. 

Vøringplatået ligger i området med 

innstrømning av varmt Atlanterhavsvann, 

og temperaturen i overflaten gir trolig 

representativ klimainformasjon for store 

deler av våre områder. Sedimenter på 

havbunnen viser faunasammensetningen 

av mikrofossiler som har levd i 

havoverflaten. Disse fossilene registrerer 

både geokjemiske og biologiske 

variasjoner som avspeiler endringer i 

overflatetemperatur og til en viss grad 

saltholdighet (salinitet). For å kunne 

rekonstruere overflatetemperaturen i 

Norskehavet de siste 3000 år, har vi 

0 

Sediment - 

kjer ner 

65 

0 200 400km 

også uttrykk for en forandring i den 

atmo sfæriske sirkulasjonen. 

Mellom 1600-2500 år før nåtid var 

overflatetemperaturen i Norskehavet 

relativt varm, med en topp omkring 2000 

år før nåtid. Brefremstøt på samme tid 

kan tyde på at høye sjøtemperaturer 

førte til mildt vær og økt vinternedbør 

midt i Norge og på Vestlandet. Mellom 

2000 og 1550-1500 år før nåtid sank 

overflatetemperaturen på Vøringplatået, 

og ved 1550-1500 år før nåtid var 

temperaturene like kalde eller kaldere 

enn i dag. Under denne perioden ble 

det avsatt sedimenter i Nord-Atlanteren 

analysert den stabile isotopsammensetningen 

i skallene til de to planktiske 

foraminiferene (encellige organismer med 

kalkskall) Neogloboquadrina pachyderma 

(dextral) og Neogloboquadrina 

pachyderma (sinistral) (Andersson m.fl. ). 

I tillegg er det blitt gjort kvantitative 

studier av forandringer i sammensetningen 

av den planktiske 

foraminiferfaunaen som også gjenspeiler 

et overflatetemperatur signal (figur 2). Vi 

har omsatt variasjonene i foraminifer - 

faunaen til variasjoner i sommertemperatur 

ved hjelp av kjente statistiske 

relasjoner. Tidsoppløsningen i dataene 

varierer mellom 3,4 og 8,4 år. 

20 

60 

55 

50 

Middelalderens varmeperiode og den lille istid 

Middelalderens varmeperiode er sett på 

som en periode med uvanlig varmt klima. 

Det er vanskelig å bestemme alderen for 

denne perioden presist, men ifølge Grove 

og Switsur (1994) inntraff den mellom 

1200-1100 og 750-700 år før nåtid (AD 

800-900 og AD 1250-1300). De ulike 

foraminiferbaserte dataene fra Vøringplatået 

viser at perioden 1200-600 år 

før nåtid (AD 800 – 1400) ikke bare 

var dominert av varmere havklima, men 

også av kortere perioder med lavere 

temperaturer enn i dag (figur 2). Dette er 

bl.a. i overensstemmelse rekonstruksjon 

av sommertemperatur basert på treringer 

fra Nord-Sverige og Nord-Finland. Disse 

viser at det mellom 1000-700 år før nåtid 

(AD 1000-1300) ikke var varmere enn 

under perioden umiddelbart før (Briffa 

m. fl., 1990). Andre marine data fra 

områder utenfor Vest-Afrika indikerer 

også at klimaet under middelalderens 

såkalte varmeperiode bare var marginalt 

varmere, eller like varm som dagens klima 

(deMenocal m. fl., 2000). 

Den lille istid var en kald periode 

som trolig ble merket over hele kloden. 

På Vøringplatået startet den lille istid 

700-600 år før nåtid (figur 2). Basert 

på sammensetningen av stabile oksygenisotoper 

sank temperaturen ca. 2 °C 

mellom 700 og 600 år før nåtid (AD 

1300-1400). En forutsetning er at saliniteten 

i overflatevannet var konstant. Den 

planktiske foraminiferfaunan viser en 

tydelig respons på starten av den lille 

istid. En økning på nærmere 30 % av 

den polare foraminiferen N. pachyderma 

(sinistral) fant sted mellom 600-550 til 

400 år før nåtid (AD 1400-1450 til1600). 

Økningen tilsvarer en temperatursenking 

på 1,8-1,9 °C (figur 2). På Vøringplatået 

er den lille istid preget av en tydelig 

nedkjøling som nådde sitt maksimum 100 

år før nåtid. Innledningen av den lille 

istid i Norskehavet omkring 700-600 år 

før nåtid sammenfaller godt sammen med 

den relativt raske nedkjølingen 675-650 

år før nåtid (AD 1325-1350) som er blitt 

registrert i den Grønlandske iskjernen 

GISP2 (O´Brien m. fl., 1995; Domack og 

Mayewski, 1999). Lakustrine (innsjødata) 

Cicerone nr. 6/2002

KlimaProg 

35 

δ 18 O ( VPDB) 

OO 

N. pachyderma (dex) 

0 

SST aug ( O C) MAT 

0.5 

1.0 

1.5 

2.0 

2.5 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 

A 

B 

C 

D 

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 

Calendar age year BP 2000 

og terrestriske (land) data viser at breene 

i sentrale deler av Sør-Norge begynte å 

rykke fram nær 650 år før nåtid (Dahl og 

Nesje, 1994). 

I sammendrag viser våre resultater fra 

de siste 3000 år på Vøringplatået fire 

kalde perioder (2750, 1550, 400 og 100 år 

før nåtid) da overflatetemperaturen var 

like lav eller lavere enn i dag. Senkingen 

av overflatetemperatur omkring 2750 år 

før nåtid var spesielt fremtredende, og 

temperaturen under denne perioden var 

like kald eller kaldere enn under den lille 

istid. Nedkjølingen under den lille istid 

startet rundt 700-600 år før nåtid. På 

Vøringplatået er den lille istid dominert av 

to markerte nedkjølinger med maksimum 

rundt 400 og 100 år før nåtid. 

Referanser: 

• Andersson m. fl., Late Holocene surfaceocean 

conditions of the Norwegian 

Sea (Vøring Plateau), Paleoceanography, 

akseptert. 

• Briffa, K.R. m. fl., Nature 346, 434-439 

(1990). 

• Bond, G. m. fl., Science 278, 1257-1266 

(1997). 

1.0 

1.5 

2.0 

2.5 

3.0 

0 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

δ 18 O ( VPDB) 

N. pachyderma (sin) 

N. pachyderma (sin) (%) 

0 

OO 

Figur 2. Stabile 

oksygenisotoper fra to 

planktiske foraminiferarter 

fra sedimentkjerner 

på Vøringplatået. A) N. 

pachyderma (dextral), B) 

N. pachyderma (sinistral) 

fra Vøringplatået de siste 

3000 år. Gråtonet område 

viser normale 

oksygenisotopverdier i 

Norskehavet i dag, C) 

viser den beregnede 

overflatetemperaturen 

og D) den relative 

mengden av den polare 

foraminiferen N. 

pachyderma (sinistral). 

Heltrukken linje i hvert 

panel viser 

gjennomsnittet for de 

siste 50 årene.K 

• Bond, G. m. fl., Science 294, 2130-2136 

(2001). 

• Dahl, S.O. og A. Nesje, The Holocene 4, 

269-277 (1994). 

• deMenocal, P. m. fl., Science 288, 

2198-2202 (2000). 

• Denton, G.H., og W. Karlén, Quaternary 

Research 3, 155-205 (1973). 

• Domack,E.W., og P. A. Mayewski, The 

Holocene 9, 247-251 (1999). 

• O´Brien, S.R m. fl., Science 270, 

1962-1964 (1995).imaProg 

Carin Andersson 

er forsker ved Bjerknessenteret for 

klima forskning, Universitetet i Bergen 

(carin.andersson@geol.uib.no). 


er professor ved Geologisk Institutt, 

Univer si tetet i Bergen og direktør for 

Bjerknes senteret for klimaforskning 

(eystein.jansen@geol.uib.no). 






RegClim 









NORPAST 








NOClim 






Kontakt: Alastair D. Jenkins, 



COZUV 








Redaksjon: 



• Alastair D. Jenkins, NOClim (noclim@gfi.uib.no) 





Telefon: 63 89 81 61 Faks: 63 89 80 50 


Cicerone nr. 6/2002

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Working Paper 

2002:05: Helland, Leif, Group size effects 

in two repeated game models of a global 

climate agreement 

2002:06: Hovi, Jon, Enforcing the 

climate regime: Game theory and the 

Marrakesh Accords 

2002:07: Rypdal, Kristin and Rainer Baritz: Estimating and 

managing uncertainties in order to detect terrestrial greenhouse 

gas removals 

2002:08: Hagem, Cathrine and Ottar Mæstad, Market power 

in the market for greenhouse gas emission permits - the 

interplay with the fossil fuel markets 

Klimakalender 

12. - 13. februar 2003, Lysaker 

Fridtjof Nansens Institutt arrangerer 

seminaret “Implementing the Kyoto 

Protocol: Outlook for the first phase” 

29. september - 3. oktober 2003, 

Moskva, Russland 

The third world conference on climate 

change 

http://www.meteo.ru/wccc2003/ 

econc.htm 

1. - 12. desember 2003, 

Milano, Italia 

Den niende partskonferansen til 

Klimakonvensjonen (COP-9) 

http://unfccc.int/ 





Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3300 











Er du interessert i nyheter om klimaforskning 

og klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning 

kan nå tilby ukentlige oppdateringer på e-post. 

Meldingene inneholder blant annet klipp fra norske 

og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 


gratis. 

CICERONEredaksjonen 

ønsker 

alle sine lesere en 

GOD JUL og et 

GODT NYTT 

ÅR! 







Hvem har skylda? 

Veiskille for Kina 

Naturlig 

uværssyklus 

Ulike 

kvotesystemer i EU 

og USA 

Rike land varmer 

opp mindre enn 

ventet 


Side 3 

Side 4 

Side 5 

Side 6 

Side 8 

Nye beregninger: 

- Vestens utslipp bak mindre enn 

halvparten av oppvarmingen 

Utslipp fra de høyt utviklede OECD-landene 

har antakelig forårsaket rundt 40 prosent av 

den menneskeskapte globale oppvarmingen 

hittil. Det er det overraskende utfallet av 

nye beregninger fra CICERO Senter for 


Ofte har man bare sammenlignet landenes 

CO 2 -utslipp fra fossile brensler, hvor Vesten 

har hatt et stort forsprang siden den 

industrielle revolusjonen startet. Når man i 

stedet bruker en klimamodell til å beregne 

temperaturendringen forårsaket av flere typer 

utslipp, blir bidragene fra resten av verden 

viktigere. Sett i lys av innbyggertallet er 

bidraget fra OECD-landene likevel høyt. 

Side 3 (kommentar) og 8-10 

Klima og sårbarhet 

i Afrika 

Klimatiltak uten 

økonomisk verdi? 

Klimaendringer i 

biologiske 

systemer 



Side 11 

Side 14 

Side 16 

Rismarkene i Asia gir store utslipp av metan (kjemisk formel CH 4 ). Metan er en kraftig klimagass, men har forholdsvis kort levetid i atmosfæren. 

Gåter i Arktis 

De siste tiårenes oppvarming i Arktis kan trolig 

delvis knyttes til den globale oppvarmingen. Andre 

variasjoner, som oppvarmingen opp til omkring 

1945, er det vanskeligere å finne forklaringer på. 



Kald vinter og varm klode 

I vårt klima er endringene fra år til år mye større 

enn den langsiktige endringen mot et mildere 

vinterklima. Også under global oppvarming vil vi 

derfor kunne oppleve kalde og tørre vintre som i 

år, men de vil opptre sjeldnere enn tidligere. 

Side 19-21 Side 25-27 

Foto: Scanpix/Reuters

Klimaforskning samles i stort program 

Norges Forskningsråd vil opprette et stort, samlet forsknings program 

om klimaendringer og konsekvenser. Planene skal disku teres på den 

fjerde nasjonale konferansen om klimaforskning tirsdag 29. april 

2003 i Oslo. 

Forskningsrådet har i forbindelse med innspill til Regjeringens 

arbeid med statsbudsjettet for 2004 foreslått å etablere et 

stort klimaprogram (arbeidstittel NORKLIMA). Tanken er å slå 

sammen de eksisterende aktivitetene under programmene KlimaProg 

(naturvitenskapelig klimaforskning) og KlimaEffekter (konsekvenser 

av klimaendringer) pluss satsingen på Polar klimaforskning. 

Forskningsrådet skriver i en pressemelding at de ønsker å bruke 

årets klimakonkonferanse som appetittvekker, og til å involvere 

forskningsmiljøene, forvaltning og eventuelt andre interessenter i 

planlegging av det nye programmet. Endelig program og invitasjon 

til konferansen kommer på Forskningsrådets nettsted rundt midten 

av februar. 

Innhold 

Synspunkt: Hvem varmer opp jorda? .................................................... 3 

Kina ved en skillevei................................................................................... 4 

Naturlig variasjon i uvær .......................................................................... 5 

USA og EU velger ulike kvotesystemer ................................................. 6 

Hvem har skylden for klimaendringene?............................................. 8 

Matvarekriser skyldes ikke bare klima: AIDS og ensidig 

økonomi gjør afrikanske land sårbare................................................ 11 

Hva er framtidens klima verdt? ............................................................ 14 

Global oppvarming: Dyr og planter påvirkes .................................... 16 

Havets rolle i karbonbudsjettet 

En ny undersøkelse viser at det fortsatt er mye uklart når det gjelder 

havets rolle i karbonbudsjettet. Dette påvirker ikke dagens anslag av 

netto opptak av karbondioksid i havet så mye, men har betydning 

for vurderingen av hvordan opptaket vil endre seg i fremtiden. 

Havet antas ifølge FNs klimapanel å ha et netto opptak av 

karbondioksid fra atmosfæren på knapt 2 milliarder tonn karbon 

(GtC) årlig. Denne verdien er imidlertid differansen mellom langt 

større tall som representerer strømmer fra og til atmosfæren. Del 

Giorgio og Duarte publiserte nylig en artikkel der de ser på bidraget 

fra biologiske prosesser til disse strømmene. 

Et viktig spørsmål er om produksjonen av organisk materiale 

(som forbruker CO 2 

) er større eller mindre enn nedbrytning på 

grunn av biologisk respirasjon (som produserer CO 2 

). Del Giorgio 

og Duarte kommer til at respirasjonen i laget under den fotiske 

sonen (overflatelaget, 150 – 200 meter tykt, der det er fotosyntese) 

og ned til omtrent 1000 meter, er av større betydning enn tidligere 

antatt. Karbondioksid produsert her vil ikke umiddelbart påvirke 

strømmen til atmosfæren, men vil gjøre det over noen tiår. Totalt 

finner de at respirasjon i åpent hav fører til karbondioksiddannelse 

svarende til 55 – 76 GtC/år; i tillegg vil kystområder bidra. Dette 

er omtrent det samme som fra respirasjon i jord, anslått til 70 – 80 

GtC/år. 

Forfatterne spekulerer på hvordan respirasjonen vil endre seg 

med økende temperatur og antyder en økning omtrent som for 

jordrespirasjonen, anslått til 3,3 GtC/år per °C. Hvor mye av dette 

som kompenseres ved økt biologisk opptak spekulerer de ikke på. 

Selv om forfatterne ikke er i stand til å svare på om de biologiske 

prosessene bidrar til netto opptak eller utslipp av CO 2 

til atmosfæren, 

er deres resultater av betydning for forståelsen av budsjettet og 

dermed for mulighetene til å beregne nettoopptaket under ulike 

fremtidsscenarier. Siden de mener tidligere arbeider har betydelige 

svakheter, bør tidligere anslag av fremtidig opptak betraktes med 

betydelig skepsis. 

Referanse 

• P.A. Del Giorgie and Carlos M. Duarte, Respiration in the open 

ocean. Nature, 420 (2002), 379-384. 


KlimaProg 

RegClim: Klimavariasjoner i Arktis – 

Sammenhenger og gåter ....................................................................... 19 

NORPAST: Isbrear reagerer ulikt på klimaskifte ....................... 22 

RegClim: Den kalde og tørre forvinteren...................................... 25 

RegClim: Langtidsvarsling av været – mer enn en drøm ....... 27 

NOClim: Redusert innsats fra KlimaProg om havets rolle ...... 29 

Tropiske overraskelser ............................................................................. 30 

Cicerone 1/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Hvem varmer opp jorda? 

Synspunkt 

Resultatene vi presenterer på forsiden og på side 8-10 overrasker folk som har arbeidet lenge 

med klimaproblemet. CICERO-forskerne sjekket derfor beregningene sine ekstra grundig for å 

forsikre seg om at de ikke hadde gjort noe galt. Men på et ekspertmøte i London viste det seg at 

fagmiljøer i flere land kom til samme konklusjon: Etter alt å dømme har OECD-landene stått for 

under halvparten av menneskehetens bidrag til oppvarming av jorda. Legger man til bidraget fra 

den tidligere østblokken kommer man opp i noe mer enn halvparten. 

“Det er fortsatt slik at 

klimaproblemet avspeiler 

og antakelig vil forsterke 

internasjonale 

økonomiske skjevheter.” 

Det er vel kjent at bidraget fra resten av verden stadig øker, men det 

har vært oppfattet som en etablert sannhet at de rikeste landene 

hittil har hatt ansvar for en overveiende del av oppvarmingen. 

Grunnen kan være at man ofte bare sammenligner landenes 

historiske utslipp av CO 2 

fra fossile brensler, hvor Vesten har hatt 

et stort forsprang siden den industrielle revolusjonen tok til. Når 

man i stedet beregner bidraget til oppvarming ved hjelp av en 

klimamodell, og regner med virkningen av andre gasser som metan 

og lystgass (N 2 

O) og utslippskilder som avskoging og jordbruk, blir bildet mer sammensatt. 

Avskoging skjer for eksempel mest i tropiske og subtropiske områder. 

Verdens fattigste rammes hardest av klimaendringer, mens det er de rike som slipper ut mest. 

Dette har vært gjennomgangstonen i presentasjoner av det globale klimaproblemet, både i 

Cicerone og andre steder. Rokker de nye resultatene ved dette bildet av internasjonal skjevhet? 

Svaret er at de nyanserer bildet, men at hovedkonklusjonen står ved lag. Beregningene 

understreker at det framover blir viktig å få også de store utviklingslandene med på arbeidet med 

å redusere utslippene. Men sett i lys av innbyggertallet er bidraget fra OECD-landene svært høyt. 

OECD-området har for øyeblikket vel 15 prosent av verdens befolkning, men har altså bidratt 

med rundt 40 prosent av oppvarmingen hittil. Asia, som nå har over halvparten av verdens 

befolkning, har stått for rundt en fjerdedel av oppvarmingen (hvis vi holder Japan og de tidligere 

Sovjetstatene utenfor). Det er altså fortsatt slik at klimaproblemet avspeiler og antakelig vil 

forsterke internasjonale økonomiske skjevheter. 

De nye beregningene understreker ellers de politiske vanskelighetene ved å bruke historisk 

ansvar som grunnlag for å fordele byrdene i internasjonale klimaavtaler, slik noen har foreslått. 

Endrer man forutsetningene, endres nemlig skyldfordelingen. Skal man legge vekt på å ta med 

alle relevante utslipp, eller begrense seg til de man har sikre data for? Konsekvensene for 

skyldfordelingen mellom land og regioner blir store. Hvis man skal forhandle om saken i FN-regi, 

kan man forutse at tidligere kolonier vil fraskrive seg ansvar for sine utslipp fra tiden de var 

under europeisk styre. Kanskje vil de også peke på europeernes ansvar for ettervirkningene av 

kolonitiden. Det er med andre ord en politisk vanskelig løsning å bygge framtidige klimaavtaler 

på historisk ansvar. 



Kina ved en skillevei 

Kina har en nøkkelposisjon i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Landet har en fremskutt posisjon blant 

utviklingslandene, og nøler ikke med å utfordre i-landene. 

Men vil den økonomiske veksten fjerne kjempen i øst fra sine 

fattige forbundsfeller? 

Agnar Kaarbø 

Det lukter forurensning og miljøproblemer 

i kinesiske storbyer. Millionbyen Taiyuan i 

Shanxi-provinsen er intet unntak. Kombinasjonen 

koksverk, koksfyring og dårlig 

raffinert bensin i gamle lastebiler river i 

nesa. Men langt verre enn lukten er at den 

lokale forurensningen årlig tar tusenvis av 

liv, forkorter levealderen og påfører mange 

kinesere store helseplager. Det er derfor 

ikke så rart at eventuelle klimavirkninger 

av fyring og bilkjøring fortoner seg langt 

mindre viktig enn kampen mot de mer 

akutte og synlige virkningene. 

Til tross for liten offentlig oppmerksomhet 

rundt klimaproblemet innad i Kina, 

følges landets klimapolitikk med argusøyne 

av politikere, forskere og andre som arbeider 

med temaet. I kraft av sin størrelse, sin 

internasjonale tyngde og sin økonomiske 

vekst, er Kinas utvikling uunngåelig i 

enhver debatt om hvordan fremtidens 

internasjonale klimaregime skal utformes. 

Offisiell politikk 

Landets offisielle politikk er velkjent. Kina 

anerkjenner klimaproblemet, støtter Kyotoprotokollen, 

har åpenbare ambisjoner om 

å redusere egne klimagassutslipp, men står 

støtt på den offisielle G-77-linjen (utviklings 

landenes gruppering i FNs klimaforhandlinger) 

om at klimaproblemet er 

i-landenes ansvar. 

Alt snakk om at også utviklingsland 

må påta seg bindende forpliktelser avvises 

Agnar Kaarbø 

er journalist i Aftenposten 

(agnar.kaarbo@aftenposten.no). 

I Kina forventer man en kraftig økning i biltrafikken på bekostning av sykkelen. Dette vil gi landet store utfordringer med 

tanke på egne framtidige klimagassutslipp. 

kontant. Kina har også vært skeptisk til de 

såkalt fleksible mekanismene som kvotehandel 

og investeringer i utslippsreduserende 

tiltak i u-land. Disse kan hule 

ut i-landenes Kyoto-forpliktelser, har vært 

holdningen. Etter hvert har likevel myndighetenes 

interesse dreid i retning av å 

sikre seg prosjektinvesteringer gjennom 

den såkalte Grønne utviklingsmekanismen 

(CDM). 

Offisiell politikk og retorikk til tross – hva 

vil politikken være når de internasjonale 

klimaforhandlingene for alvor begynner å 

dreie seg om klimapolitikk etter Kyotoperioden? 

Spørsmålet har blant annet vært drøftet 

Foto: Agnar Kaarbø 

av forskerne Kristian Tangen og Gøril 

Hegge lund ved Fritjof Nansen Instituttet 

og Jørund Buen ved NTNU i artikkelen 

“China’s climate change positions at a 

turning point?” (Energy and Environment 

2001). Forfatterne er forsiktig med å 

konkludere med hva endringene kan bli. 

Til det endrer Kina seg for raskt og 

for uforutsigbart. Men uansett hva slags 

scenario man skisserer, må Kina være en 

del av løsningen på det globale klimaproblemet. 

Problemstillingen som nå reises av 

enkelte, er om Kina om noen år kan tenkes 

å være villig til å forplikte seg til bindende 

reduksjoner av klimagassutslipp? Vil landet 


kunne bryte med den offisielle linjen til 

utviklingslandene, og nærme seg USAs krav 

om at også de store u-landene må se på 

egne utslipp? 

Vokser fra u-landene? 

Kinas kraftige økonomiske vekst, med 

mulig heter for økende klimagassutslipp som 

et viktig resultat, er en av årsakene til 

at spørsmålet er kommet opp. Med sin 

inntreden i WTO, sine ambisjoner om 

fortsatt vekst og sitt ønske om kapital fra 

utlandet, er det ikke åpenbart at Kina 

kan eller vil bli definert som noe utviklingsland 

om noen år. Selv om deler av 

Kina i overskuelig fremtid vil være som 

utviklingsland å regne, er andre deler av 

landet i ferd med å nå en helt annen 

materiell og sosial situasjon. Vil denne 

veksten føre til at landets selvbilde for alvor 

dreier i retning av et industrielt land? 

Selvsagt ikke uten videre. Til det er de 

sosiale forskjellene for store. En for ambisiøs 

miljøpolitikk vil også kunne kollidere med 

behovet for arbeidsplasser og stabile sosiale 

rammer. Det er greit å snakke om å legge 

ned tungindustri, gammeldagse koksverk og 

kullfyrt produksjon av ymse slag. Men hvis 

levebrødet til folk står på spill, stiller saken 

seg annerledes. Slik er det i Norge også. 

Miljø vern bør ikke utfordre den økonomiske 

veksten. 

Likevel er det enkelte fremtredende 

akademikere i Kina som mener det er grunn 

til å spørre om Kina om noen år vil se 

seg best tjent med å påta seg bindende 

forpliktelser på klimasiden for å opparbeide 

seg et renommé som et utviklet og miljøbevisst 

land. Hvis det vokser frem et globalt 

marked for handel med utslippskvoter, vil 

Kina kunne være interessert i å delta her. 

Landet må dessuten regne med å bli 

utfordret på sine egne fremtidige klimagassutslipp. 

Den forventede kraftige veksten 

i bilparken, er en åpenbar årsak. Den 

innenlandske bilproduk sjonen er i kraftig 

vekst. Bekymrings fullt nok stort sett basert på 

samme forurensende forbrennings motorer 

som i vest. 

Naturlig 

variasjon i uvær 


Vi kan være inne i en periode med 

naturlig økning i hyppigheten av kraftige 

uvær med mye nedbør, antyder 

undersøkelser av fortidens klima i Nord- 

Amerika. 

Hyppigere uvær med kraftig nedbør 

er en mulig følge av menneskeskapte 

klimaendringer. Ut fra observasjonene 

som foreligger konkluderer FNs klimapanel 

(IPCC) med at det sannsynligvis 

har vært flere intense nedbørepisoder 

over deler av nordlige halvkule siden 

rundt 1950. IPCC mener en fremtidig 

økning er meget sannsynlig de fleste 

steder i forbindelse med en videre global 

oppvarming. 

Det er imidlertid viktig å vite noe 

om naturlige variasjoner for å klargjøre 

årsakene til observerte endringer. Noren 

og medarbeidere har i en artikkel i 

Nature sett på hvordan hyppigheten av 

episoder med kraftig nedbør har variert 

i det nordøstlige USA siden siste istid. 

De benytter innsjø sedimenter der en 

kan se lag forårsaket av stor avrenning 

som igjen skyldes nedbør med høy 

intensitet og/eller lang varighet. De 

finner variasjonssykluser med en periode 

på omtrent 3000 år. Maksimal uværshyppighet 

finner de for 11900, 9100, 

5800 og 2600 år siden. I de siste 600 år 

ser det ut til at det har vært en økning i 

hyppigheten av kraftige uvær i området. 

De mener derfor at noe av økningen 

en har hatt i ekstreme nedbørepisoder i 

senere år kan henge sammen med den 

naturlige variasjonen. Dersom mønsteret 

forsetter som tidligere, finner de at økningen 

av naturlige årsaker skulle fortsette 

i ytterligere omtrent 900 år. 

Referanse 

• A.J. Noren, P.R. Bierman, E.J. Steig, 

A. Lini and J. Southon, Millennial-scale 

storminess variability in the northeastern 

United States during the Holocene epoch. 

Nature, 419 (2002), 821-824. 






Skillevei 

Noe av svaret på en slik utfordring vil bli 

de velkjente frasene om at Vesten ikke kan 

nekte andre land de samme godene som 

i-landene har nytt godt av i mange år. Men 

det er neppe nok til å avvise kravet om 

at må Kina vise vilje til å gjøre sine egne 

økonomiske fremganger mer miljøvennlige 

enn det vi har sett i vest. Som FNs 

utviklingsprogram (UNDP) under streker i 

rapporten “Making Green Development A 

Choice” som kom i fjor sommer: Kina 

står ved en skillevei. Landet kan velge en 

farefull utvikling som ikke tar hensyn til 

den alvorlige miljøsituasjonen på en rekke 

områder, eller landet kan velge en grønn 

vei som ivaretar miljø og naturressurser. 

Valget er ikke gitt, men desto mer 

spennende. 

Mer kraftig 

regnvær kan 

skyldes en 

naturlig værsyklus, 

hevder 

amerikanske 

forskere. 

Foto: South Florida Water Management District 


USA og EU velger 

ulike kvotesystemer 

Miljøvernministrene i EUs medlemsland ble nylig enige om å 

etablere et kvotesystem for handel med utslippstillatelser for 

klimagasser. USAs president George W. Bush overlater ansvaret 

til industrien selv. 


Ministerrådet i EU kom frem til en politisk 

enighet omkring forslaget til direktiv om 

handel med kvoter for klimagassutslipp 

den 9. desember 2002. Forslaget fra 

EU-kommisjonen innebærer at et europeisk 

kvotesystem vil bli satt i drift fra 2005 

(se Cicerone 1-2002). Et slikt system kan 

ifølge analytikere skape et kvotemarked på 

8 milliarder euro innen 2007. Det er uklart 

om Norge kan og vil knytte seg til dette 

systemet. Fra 2008 vil Kyotoprotokollen 

åpne for kvotehandel mellom landene. Et 

norsk kvotesystem kan da knyttes til et 

slikt internasjonalt kvotemarked. 

Parlamentet kan forsinke 

Neste steg for EU-direktivet er en ny 

høringsrunde i EU-parlamentet. Signaler fra 

Parlamentet tyder på at det er lite sannsynlig 

at Ministerrådets vedtak blir akseptert. 

Ministerrådets synspunkter skiller seg fra 

EU-parlamentets første høringsrunde på en 

rekke punkter. Blant annet er det uenighet 

om hvem som skal være midlertidig unntatt 

kvotesystemet, når Kyotomekanismene skal 

innføres, og når andre sektorer og drivhusgasser 

kan bli inkludert i systemet. Patrick 

Graichen i det tyske miljøvernde partementet 

forventer at mekanismene Felles 





EU ligger etter skjemaet til Kyotoprotokollen, i hovedsak på grunn av økning av utslipp fra transportsektoren. Et internasjonalt 

kvotesystem kan kanskje hjelpe til med å få EU på rett spor igjen. 

gjennomføring (JI) og Den grønne utviklings 

mekanismen (CDM) vil bli en del 

av EUs kvotesystem fra 2005. Spørsmålet 

er bare hvordan dette skal gjøres. 

Parlamentsmedlemmene vil ikke inkludere 

mekanismene før i 2008. I hovedsak 

ønsker Parlamentet et strengere regime enn 

Ministerrådet. Parlamentet kan ikke stoppe 

Ministerrådets vedtak, men kan kreve en 

ny behandling som vil forsinke prosessen. 

Foto: Audiovisual Library European Commission 

Etter skjema 

Det begynner å haste for EU i å få 

gjennomført reduksjonstiltak som gjør at 

unionen overholder sine forpliktelser 

overfor Kyotoprotokollen (se Cicerone 

6-2002). Ifølge en ny rapport fra Kommisjonen 

vil EU i gjennomsnitt bare klare å 

redusere utslippene med 4,7 prosent innen 

2010 med dagens tiltak. Forplik telsene i 

Kyotoprotokollen krever en reduksjon på 8 


prosent i forhold til utslipp ene i 

1990. Utslippsreduksjonene som 

er oppnådd til nå, kommer i 

hovedsak fra noen få medlemsland 

(i hovedsak Tyskland og 

Stor britannia), mens flere andre 

(spesi elt Spania, Irland og 

Portu gal) ligger langt fra å nå 

sine forpliktelser innenfor EUs 

interne byrdefordelingssystem. I 

hovedsak er det drastisk økning i 

utslipp fra transportsektoren som 

er det store problemet. 

Frivillige tiltak i USA 

President George W. Bush har 

bestemt seg for å lansere et nytt 

program som skal redusere utslipp 

av drivhusgasser gjennom frivillige 

tiltak fra de store selskapene i 

USA. Climate Energy Partnerprogram 

met er et av tiltakene som 

skal redusere utslippsintensiteten 

i økonomien, det vil si forholdet 

mellom utslippene av klimagasser 

og landets brutto nasjonalprodukt 

(se Cicerone 2/2002). Så langt har 

om lag 150 firmaer og industrigrupper 

sagt seg villige til å delta. 

Deltakerne skal sette egne mål og 

publisere resultatene. 

Frivillig kvotesystem 

Et annet initiativ i USA kommer fra 

Chicago Climate Exhange (CCX) 

som nylig lanserte et fri villig 

Internett-basert handels sys tem for 

drivhusgass utslipp. Pilotprogrammet 

skal være operativt i løpet av 

våren i år og skal i utgangspunktet 

vare i fire år. Programmet tar 

sikte på å redusere utslippene 

av drivhusgasser med 50 til 60 

milli oner tonn innen 2006. CCX 

har foreløpig 14 medlemmer, blant 

annet byen Chicago og USAs 

største utslipper av CO 2 

, American 

Electric Power. Representanter for 

initiativet håper på å involvere 

flere medlemmer og utvide pilotprosjektet 

også etter 2006. 

Deltakerne i CCX må forplikte 

seg til en utslippsreduksjon på fire 

prosent i forhold til det gjennomsnittlige 

utslippsnivået i perioden 

1998 til 2001. Selskaper som 

er med i kvotehandels systemet 

kan også oppnå utslipps kreditter 

for reduksjoner oppnådd gjennom 

andre pros jekter, som for eksempel 

skog planting. Handels reg l- 

ene blir utarbeidet av deltakerne 

i prog rammet, og overtredelse 

av tillatte utslipp vil føre til en 

evaluering. 

Tror på obligatorisk system i 

framtiden 

Noen av selskapene deltar i det 

fri villige programmet i den tro at 

utslippsreduksjoner med tiden vil 

bli obligatorisk. Et kvotesystem 

vil være å foretrekke framfor 

statlige reguleringer og absolutte 

ut slipps mål, særlig for bedrifter 

med spesielt høye utslipp, mener 

disse selskapene. 

For få frivillige deltakere 

Miljøorganisasjoner mener at alle 

kutt i drivhusgassutslipp er 

positive, men at det er vanskelig 

å overbevise selskaper til frivillig 

å kutte sine egne utslipp. 

- Problemet er at det ikke er 

nok frivillige deltakere, selv om 

noen bedrifter ønsker å kutte 

sine utslipp. Slike systemer kan 

fungere, men frivillige prog rammer 

erstatter ikke behovet for 

et nasjonalt prog ram, sier David 

Doniger, direk tør i Climate Center 

of the Natural Resources Council 

til nyhets byrået Reuters. 

Les mer: 

http://www.cicero.uio.no/kvoter/ 

Venter 200 CDM-søknader i år 

Styret for Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) under Kyotoprotokollen er ferdige 

med behandlingen av regelverket for 

systemet, og venter over 200 

prosjektsøknader i løpet av året. 

Under denne mekanismen kan bedrifter investere i utslippsbegrensende tiltak i 

utviklingsland og oppnå utslippskreditter som de kan selge eller bruke i egen virksomhet. 

Under sist møte i styret for CDM fikk man blant annet klarlagt et forenklet regelverk 

for småprosjekter, som for eksempel for utslippsfrie kraftverk under 50 megawatt. I 

tillegg ble det vedtatt et forenklet system for å regne ut baseåret for småprosjekter, 

samt mindre omfattende kontrollrutiner for visse typer prosjekter. 

- Innføringen av CDM-prosjektene er ventet å gi verdifull informasjon om effektiviteten 

til dette markedsbaserte systemet, forteller Christine Zumkeller i sekretariatet for CDM. 

CDM er mest attraktiv 

CDM prosjekter er i følge analyseselskapet Point Carbon den foreløpig mest attraktive 

investeringsmuligheten under rammeverket til Kyotoprotokollen. Kristian Tangen i Point 

Carbon mener at CDM foreløpig har bedriftsøkonomiske fordeler i forhold til både 

internasjonal kvotehandel og Felles gjennomføring (JI). Tangen trekker fram at man med 

prosjekter innenfor CDM kan få godskrevet utslippskreditter fra tiltak gjort allerede fra 

år 2000, og at regelverket er veletablert i forhold til de andre mekanismene. Problemet 

er småprosjektene, som det på grunn av høye transaksjonskostnader ikke nødvendigvis 

vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomme å investere i. Likevel kan slike prosjekter være 

aktuelle som en del av utviklingshjelp, og/eller for aktører som er villige til å betale 

ekstra for potensielt mer sosialt ansvarlige prosjekter. 

Fem euro per tonn CO 2 

Når EUs kvotemarked starter opp i 2005 er Point Carbon sitt beste estimat at kvoteprisen 

vil bli fem euro per tonn CO 2 

-ekvivalenter. Prisen er likevel høyst usikker og Tangen råder 

bedrifter til å være varsomme med å gå inn i markedet på nåværende tidspunkt. Tangen 

råder likevel bedrifter til å forberede seg på det kommende kvotemarkedet ved å sette 

opp handelsenheter og å utarbeide handelsstrategier. 

Les mer: 

http://www.pointcarbon.com 

Fall i USAs utslipp av drivhusgasser 

For første gang på ti år reduserer USA sine utslipp av CO 2 

og andre drivhusgasser. Nye tall viser at utslipp av de seks 

drivhusgassene som er omfattet i Kyotoavtalen falt med 1,2 

prosent fra 2000 til 2001. 

Sist de amerikanske utslippene falt var i 1991 da Iraks 

invasjon av Kuwait presset de internasjonale oljeprisene i været 

og energiforbruket i USA ned. Et lavere energiforbruk fører 

typisk til lavere utslipp av CO 2 

. 

Den viktigste forklaringen på lavere utslipp i 2001 er at 

USAs økonomiske vekst kun ble 0,3 prosent mot 3,8 prosent 

året før. Mange amerikanske fabrikker er i krise og dette fører 

til lavere utslipp av drivhusgasser fra industrien. En varmere 

vinter førte til mindre utslipp fra oppvarming i husholdningene, 

men utslippene fra transport vokser fortsatt eksplosivt. 

Foreløpig har USA økt sine utslipp med 11,9 prosent siden 

1990. Hadde ikke president George W. Bush trukket landet 

fra Kyotoprotokollen, måtte utslippene ha blitt redusert med 7 

prosent i forhold til 1990 i perioden 2008-2012. 


Hvem har skylden for 

klimaendringene? 

OECD-landenes utslipp av klimagasser står for 40 prosent av 

den menneskeskapte temperaturøkningen frem til i dag, viser 

nye beregninger fra CICERO Senter for klimaforskning. 

Bård Romstad, Jan S. Fuglestvedt og 


Det vil nok overraske noen at de høyt 

utviklede OECD-landene har ansvaret for 

mindre enn halvparten av oppvarmingen 

hittil. CICEROs beregninger viser at OECDlandenes 

utslipp av klimagasser står for 40 

prosent av temperaturøkningen som har 

funnet sted frem til i dag. 

Landene i det tidligere Sovjetunionen og 

Øst-Europa har bidratt til 15 prosent av 

temperatur økningen mens Asia og Afrika/ 

Latin-Amerika/Midtøsten står for henholdsvis 

25 og 20 prosent. Dette er resultater når 

disse fire regioners bidrag til temperaturendringen 

frem til år 2000 er beregnet 

på bakgrunn av utslipp av karbondioksid 

(CO 2 



O) fra 

1890-2000. Både fossile utslipp og utslipp 

fra endringer i arealbruk er tatt med i 

beregningene. 

Kommer an på... 

Man skal være klar over at disse resultatene 

varierer betydelig med valg av forutsetninger. 

Før vi kan beregne ansvar for 

klimaendringer må vi velge hvilken indikator 

vi vil bruke på klimaendring, innenfor 

hvilket tidsperspektiv vi skal se både 

utslippene og klimaendringen og hvilke 

gasser og utslippskilder vi skal inkludere. 

Vi har brukt global gjennomsnittstemperatur 

som indikator på klimaendringer. 

Velger man i stedet å bruke havnivå 

som klimaindikator øker OECDs andel 

noen få prosent. Det skyldes at havet er et 

tregere system, slik at utslipp som skjedde 

langt tilbake får større betydning. OECDlandene 

ble tidlig industrialisert, og begynte 

derfor å slippe ut mye klimagasser tidlig. 

Ideelt sett kunne man ønske å bruke 

skadevirkninger som indikator. Men for 

hvert trinn man beveger seg fra utslipp til 

globale klimaendringer til konsekvenser for 

samfunn og økosystemer, øker usikkerheten 

i beregningene. 

Brasil vil la forurenserne betale 

Bakgrunnen for de nye beregningene fra CICERO er et forslag om å bruke historisk ansvar 

for klimaendringer som grunnlag for å fordele utslippskrav i internasjonale klimaavtaler. 

Under forhandlingene frem mot Kyotoprotokollen kom den brasilianske delegasjonen 

med et forslag om å fordele utslippsforpliktelser mellom i-landene (Anneks I-landene) 

på bakgrunn av hvordan utslippene fra hvert land har bidratt til dagens klimaendringer. 

Land som hadde bidratt mye til klimaendringer hittil skulle pålegges å redusere sine 

framtidige utslipp ekstra mye. 

Forslaget fra Brasil har to styrker. For det første at det følger prinsippet om at 

”forurenseren betaler” – at den som har skapt problemet må rydde opp. Mange 

oppfatter dette som rettferdig. For det andre er en slik fordelingsnøkkel mer relevant for 

hva vi egentlig er bekymret for – altså menneskeskapt klimaendring – enn å velge et 

vilkårlig startår (Kyotoprotokollen bruker 1990) og pålegge landene en utslippsgrense 

noen få prosent over eller under utslippene i startåret. I praksis følger Kyotoprotokollen 

langt på vei det såkalte bestefarprinsippet som sier at den som har sluppet ut mye 

hittil, også får rett til å slippe ut mye framover. Dette blir på et vis det motsatte av at 

forurenseren skal betale. 

Metodisk og politisk er tilnærmingen Brasil foreslo svært krevende og man må bli enige 

om en rekke forutsetninger som vil påvirke resultatet i stor grad. Av denne grunn ble 

ikke forslaget fulgt opp i forhandlingene. I stedet ble det henvist til Klimakonvensjonens 

vitenskapelige og tekniske rådgivingsgruppe (SBSTA) for vurdering for framtidige 

forhandlinger. I mars 2002 inviterte Klimakonvensjonen (UNFCCC) flere forskningsmiljøer 

– inkludert CICERO – til å teste ut forslaget ved hjelp av sine klimamodeller. 

I tillegg til CICERO presenterte 12 andre modelleringsgrupper resultatene sine på et 

møte arrangert av klimakonvensjonen høsten 2002. Det var stor overenstemmelse 

mellom resultatene. Konklusjonene fra møtet ble lagt frem for SBSTA i New Delhi under 

det åttende partsmøtet i oktober 2002. SBSTA anbefalte da at Brasils forslag evalueres 

videre og CICERO vil fortsette å delta i dette arbeidet. 


Afrika/Latin-Amerika/ 

Midtøsten 

Asia 

25,5% 

19,5% 

15% 

Figur 1. Fordeling av bidrag til oppvarming i år 2000 basert på utslipp fra 1890-2000. 

Tidspunkt 

Valg av tidsperspektiv påvirker 

fordelingen i større grad. Spesielt 

er resultatet sensitivt for hvilket 

tidspunkt man beregner klimaendringen 

for (”evaluer ings år”, se 

ramme). I figur 1 har vi beregnet 

den menneskeskapte klimaendringen 

i år 2000. I figur 2 har vi 

beregnet klimaendringen både i år 

2000, år 2050 og 2100, og sett 

hvordan fordelingen av landenes 

bidrag endrer seg. Men fortsatt 

er det bare fordelingen av utslipp 

ene fra 1890 til 2000 (”bidragsperioden”, 

se ramme) som avgjør 

fordelingen mellom landene. 

Det er den ulike levetiden til 

de forskjellige klimagassene i 

atmos færen som gjør valg av 

tidsperspektiv så viktig. Metan 

har for eksempel en kraftig, men 

forholdsvis kortvarig effekt på 

klimaet. CO 2 

har en svakere, men 

mer langvarig effekt. Strengt tatt 

har det enkelte CO 2 

-molekyl bare 

en gjennomsnittlig opp holds tid i 

atmosfæren på fem år, men menneskeskapte 

utslipp påvirker karbonkretsløpet 

mellom atmos færen, havet 

og landjorda slik at mengden 

karbon i omløp – og dermed 

konsentrasjonen i atmosfæren – er 

høyere i svært lang tid etter at 

utslippene skjedde. 

Figur 2 viser at OECDs bidrag 

øker jo senere evalueringsår som 

velges, mens Asias bidrag minker 

tilsvarende. Grunnen er at OECDs 

utslipp består av en relativt stor 

40% 

Øst-Europa og 

tidligere Sovjetunionen 

OECD 

andel CO 2 

, mens Asia har en stor 

andel kortlevd CH 4 

. 

Hvilke utslipp regnes med? 

Tilslutt vil hvilke gasser og, i større 

grad, hvilke utslippskilder som inkluderes 

påvirke fordelingen. Selv om 

alle de viktige klimakompo nentene 

er med i modellen er det bare 

utslippene av karbondioksid (CO 2 

), 

metan (CH 4 

), og lystgass (N 2 

O) som 

er fordelt mellom regioner. Disse 

står likevel for mesteparten av oppvarmingen, 

og inkludering av resten 

av Kyotogassene (HFC, PFC og 

SF 6 

) påvirker resultatet minimalt. 

Hvilke utslippskilder vi inkluderer 

har deri mot en større effekt. Dersom 

utslippene fra arealbruks endringer 

ikke tas med i beregningen blir de 

industrialiserte landenes bidrag på 

hele 62 prosent i år 2000 (se figur 3). 

Dette skyldes at utslipp fra avskoging 

i hovedsak kommer fra utviklingslandene. 

Vanskelige valg 

Dersom beregninger av landenes 

bidrag til oppvarmingen skal brukes 

til å fordele utslippskrav for 

framtiden, må man altså først bli 

enige om en rekke forutsetninger 

som i stor grad vil påvirke hvordan 

hvert enkelt lands forpliktelser vil bli. 

Dette kan synes som en vanskelig 

oppgave, spesielt når det finnes gode 

argumenter for å velge både den ene 

eller andre måten. Ved å velge et 

langt tidsperspektiv både bakover og 


Slik gjøres beregningene 

Regioner: Av mangel på gode historiske utslippsdata på 

landsnivå har vi beregnet bidrag til klimaendring for fire grupper 

av land: 

• OECD-landene 

• Det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa 

• Asia 

• Afrika/Latin-Amerika/Midtøsten. 

Utslippstall: Beregningene tar utgangspunkt i 

utslippsstatistikk for en rekke klimagasser og partikler som påvirker 

jordas klima for perioden fra begynnelsen av den industrielle 

revolusjon og fram til 2000, og et scenario for den videre utviklingen 

i utslippene fram til 2100. 

Bidragsperiode: Det er bare for perioden 1890 til 2000 vi 

har datasett med utslippstall for de viktigste klimagassene. Derfor 

er det bare for denne perioden, som vi kaller ”bidragsperioden”, at 

vi har fordelt utslippene mellom regionene. Utslipp som skjedde 

før bidragsperiodens start i 1890, får dermed ingen direkte 

betydning for fordelingen av ansvar for klimaendringene. Fram til 

1950 er utslippstallene svært usikre. Dersom man velger å starte 

bidragsperioden i 1950 vil OECDs bidrag minke med noen prosent. 

Dette er fordi landene her var tidlig industrialiserte og har en lenger 

utslippshistorie. Av samme grunn vil de andre regionenes bidrag 

øke. Ideelt sett skulle bidragsperioden ha vart fra før-industriell tid 

(rundt 1750) og frem til i dag, men perioden som kan brukes 

begrenses altså av tilgang på pålitelige utslippstall. 

Evalueringsår: I figur 1 har vi beregnet klimaendringen i år 

2000. Men mye av effekten av utslippene frem til i dag er ennå 

ikke realisert fordi klimagassene har lang levetid i atmosfæren og 

vil fortsette å påvirke klimaet i lang tid fremover. For å ta hensyn 

til dette kan man kjøre klimamodellen videre frem til for eksempel 

år 2100 og se hvordan bidraget til klimaendringene fordeler seg 

mellom landene da (se figur 3). Vær oppmerksom på at selv 

om modellen kjøres frem til 2100 er det bare utslippene i den 

spesifiserte bidragsperioden (for eksempel 1890-2000) som er 

fordelt mellom regionene og som ligger til grunn for bidragsfordelingen. 

Beregning: Ved hjelp av en klimamodell som kjøres 

i en datamaskin, beregner vi virkningen på jordas 

gjennomsnittstemperatur i evalueringsåret av de samlede 

utslippene fram til da. Deretter kjører vi modellen på nytt, men 

med utslippene fra en av regionene trukket fra for bidragsperioden. 

Differansen mellom den beregnede temperaturen i den første og 

den andre kjøringen utgjør regionens bidrag. Dette gjentas for hver 

av de fire regionene. 

Klimamodell: Klimamodellen som ble brukt i dette 

prosjektet beregner konsentrasjonen i atmosfæren for 35 

forskjellige typer gasser og partikler, og deres virkning på balansen 

mellom utstråling og innstråling av energi til jorda og utvikling i 

global temperatur. Du kan lese mer om modellen i Cicerone nr. 

2-1999. 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

19,5 % 19,5 % 19,5 % 

25,5 % 

15 % 

40 % 

19,5 % 16,5 % 

14,5 % 

14,5 % 

46,5 % 49,5 % 

2000 2050 2100 


Midtøsten 

Asia 

Øst-Europa og tidligere 

Sovjetunionen 

OECD 

fremover samt å inkludere alle utslippskilder blir ana lysen mer 

fullstendig. Samtidig øker usikkerheten. Jo lenger tilbake i tid vi 

går, jo mer usikre blir utslipps tallene. Det er også stor usikker het i 

beregning av selv dagens utslipp fra arealbruksendringer, noe som 

er et godt argument for å utelate denne kilden. Jo lenger inn i 

fremtiden evalueringsåret flyttes jo mer avhengig blir resultatet 

av det (selvsagt usikre) utslipsscenariet som brukes og som de 

historiske utslippene får virke i forhold til. 

En faktor som ikke vi har belyst ovenfor er også hvordan man 

skal behandle avkjølende komponenter som svovelutslipp. Noen 

vil kanskje hevde at det dempende bidraget de har gitt også må 

telles med dersom utslippsforpliktelser skal fordeles på denne 

måten. Da kan man komme i en situasjon der en region i en 

periode har negative bidrag til klimaendringen siden avkjølingen 

mer enn oppveier oppvarmingen. 

Figur 2. Bidraget til oppvarming i henholdsvis 2000, 2050 og 2100, basert på utslipp fra 

1890-2000. OECD-landenes bidrag øker på bekostning av bidraget fra Asia med senere 

evalueringsår. Dette skyldes at utslippene fra OECD består av en mye større del langlevde 

gasser enn utslippene fra Asia. 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

15 % 13 % 11,5 % 

22,5 % 

16,5 % 

46 % 

17 % 

57 % 

6,5 % 

17 % 

65 % 

2000 2050 2100 


Midtøsten 

Asia 

13 % 

Øst-Europa og tidligere 

Sovjetunionen 

OECD 

Figur 3. Bidrag til oppvarming når man ser bort fra arealbruksendring. OECD-landenes 

andel blir da betydelig større. U-landenes bidrag synker her kraftig med senere 

evalueringsår, fordi mye av de øvrige utslippene deres er kortlevde gasser. 

Videre lesning 

• Resultatene fra klimakonvensjonens ekspertmøte kan du finne på denne adressen: 

http://www.cru.uea.ac.uk/unfccc_assessment/ 

• Rapporten fra møtet ligger på klimakonvensjonens hjemmesider: 

http://unfccc.int/resource/docs/2002/sbsta/inf14.pdf 

Bård Romstad 

er forsker ved CICERO senter for klimaforskning 

(bard.romstad@cicero.uio.no) 


er forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning 



er forsker ved CICERO senter for klimaforskning 

(terje.berntsen@geofysikk.uio.no) 

Russland og USA vil samarbeide om klimatiltak 

Selv om russiske ledere i fjor høst forsikret om at Russland 

vil ratifisere Kyotoprotokollen “i nærmeste framtid”, hersker 

det fortsatt stor usikkerhet om dette faktisk vil skje. I et 

møte mellom USA og Russland nylig, ble landene enige om å 

gjennomføre felles tiltak mot globale klimaendringer. I høst vil 

landene arrangere en klimakonferanse i Moskva. 

I lys av USAs klimasamarbeid med Australia, hvor australske 

myndigheter fulgte etter USA og avviste Kyotoprotokollen, 

kan det tenkes at noe lignende vil skje med Russland. 

- Veldig mange tror at USA prøver å presse Russland ut 

av Kyotoavtalen, sier Alexey Kokorin, i den russiske delen av 

World Wildlife Fund til Wired News. Han understreker likevel 

at han ikke har noen håndfaste bevis på dette synet, siden 

et slikt forsøk fra USAs side naturligvis måtte ha foregått i 

stillhet. 

USAs sjefsforhandler i klimaspørsmål, Harlan Watson, var 

ifølge Wired News ikke tilgjengelig for kommentar. Men 

andre amerikanske embetsmenn har avvist at USA driver 

lobbyvirksomhet ovenfor Russland om Kyotoprotokollen. 

Om USA tilbyr å investere i klimatiltak i Russland, kan 

russerne kanskje tjene mer på et slikt samarbeid enn på å 

være med på Kyotoprotokollen. Selv om USA ikke er med i 

Kyotoavtalen, vil de være involvert i kvotehandel (se side 6). 

Enkelte spekulerer i at USA prøver å skaffe politisk rom for å 

etablere sitt eget alternativ til Kyotoprotokollen. 

Både Polen og Canada ratifiserte Kyotoprotokollen den 

17. desember og New Zealand fulgte etter to dager senere. 

Men om Russland ikke slutter seg til det internasjonale 

klimasamarbeidet, vil Kyotoprotokollen være død. 

- Hvis Russland ikke ratifiserer i løpet av første halvår i 

år, vil man oppleve en større skepsis. Dette vil verken være 

bra for tiltroen til klimasamarbeidet, eller for utviklingen 

av et internasjonalt kvotemarked for utslippstillatelser, sier 

Frank Joshua i meglerfirmaet Natsource Tullet til nyhetsbyrået 

Reuters. 



Matvarekriser skyldes ikke bare klima: 

AIDS og ensidig økonomi 

gjør afrikanske land sårbare 

Sårbarhet for vanskelig klima henger nøye sammen med sosiale 

forhold som HIV/AIDS-krisen, markedene for landbruksvarer og 

organisering av nødhjelp, viser erfaring fra den pågående tørken i 

Zambia. En global oppvarming vil gjøre det enda viktigere å styrke 

samfunnets tilpasningsevne. 

Siri Eriksen, Magne 

Grøva, Turid Hallstrøm og 

David Lister 

Vi er på vei inn i en såkalt ’El 

Nino’, en endring i sirkulasjonen 

og i temperaturforskjeller over 

Stillehavet som opptrer hvert 

andre til syvende år og som 

ofte gir seg utslag i redusert 

nedbør over det sørlige Afrika. 

Regntiden kom sent i 2001 og 

Siri Eriksen 




Magne Grøva og 

Turid Hallstrøm 

er tilknyttet NORAD/Den 

norske ambassade i Lusaka, 

Zambia. Synspunktene som 

fremkommer i artikkelen 

har de gitt som 

privatpersoner og ikke på 

vegne av den norske 

ambassaden. 

David Lister 

er forsker ved Climatic 

Research Unit, University of 

East Anglia, UK. 

stoppet relativt tidlig i 2002. 

Etter flere etterfølgende år med 

dårlig innhøsting anslår FN 

at antall rammede av dårlig 

matvaresikkerhet til 14 millioner 

(IRIN 2003). Tilsynelatende er 

det lite vi kan gjøre på kort 

sikt for det globale klimaet som 

rammer det sørlige Afrika så 

urettferdig. Scenarier for utvikling 

ved global oppvarming kan 

i tillegg tyde på at det blir 

varmere og tørrere i det sørlige 

Afrika over de neste 50 år 

(Tyson m.fl. 2002). 

Men vent litt – sultne barn 

i Afrika er ingen selvfølge. 

Det som nå betegnes som en 

tørkekatastrofe i det sørlige 

Afrika er like mye sosialt 

betinget som klimatisk betinget. 

Sårbarhet overfor klima er både 

produkt av underliggende økono 

m iske og politiske strukturer 

og evnen til å takle de klimahendelser 

som finner sted, slik 

som tørke. Derfor burde det 

være mye som kunne gjøres for 

å forhindre tørkekatastrofer og 

negative effekter av framtidige 

endringer, helt uavhengig av 

klima. 

Hvordan tørken har påvirket 

Zambia er et godt eksempel. 

Vi skal se på hvordan HIV/ 

AIDS og den økonomiske 

ut vik lingen både har påvirket 

matvaresikkerheten direkte, samtidig 

som de offentlige myndighetenes 

og rurale husholdningers 

tradisjonelle sikkerhetsnett i en 

tørkesituasjon er blitt svekket. 

HIV/AIDS og helsesituasjonen 

HIV/AIDS epidemien er en 

av de viktigste faktorene for 

den økende sårbarheten overfor 

tørke i det sørlige Afrika. HIV/ 

AIDS gjør at folk blir for svake 

til å utføre de fysisk harde 

arbeids oppgavene landbruket 

krever, slik som å plante og 

å høste. Når foreldre blir syke 

og dør fører det til dramatiske 

om veltninger i familien som 

sosial enhet og som produksjons 

enhet. Ofte er det menneskene 

i sin mest produktive alder 

og med mest utdanning som 

rammes, mens besteforeldre og 

andre slektinger må passe på 

foreldreløse barn. Omfanget av 

denne epidemien (offisielt 20 

prosent på landsbasis, men 

høyere i tettere befolkede strøk, 

som for eksempel 28 prosent i 

Lusaka) er etter hvert så stor at 

tradisjonelle overlevelsesmekanismer 

i enkelte familier i noen 

grad er i ferd med å bryte 

sammen. Når immunforsvaret 

allerede er svekket får en 

sultperiode langt mer dramatiske 

konsekvenser enn når 

helsetilstanden er god. 

I tillegg til effekten av HIV/ 

AIDS er helsetilstanden blant 

folk flest er svekket av mange 

andre sykdommer, blant annet 

malaria, samt dårlig ernæring. 

Private klinikker ligger langt 

utenfor den økonomiske rekkevidden 

til folk flest. Med et 

godt offentlig utbygd helsesystem 

kunne mange av de 

vanligste lidelsene vært unngått. 

Men delvis har ikke myndighetene 

hatt råd til et slikt system, 

delvis har Verdensbankens 

strukturtilpasningsprogrammer 

pålagt Zambia å kutte i offentlige 

utgifter samt å innføre egenandeler. 

Allerede i 2000, før den 

nåværende tørken satte inn, var 

59 prosent av Zambiske barn 

under 5 år underernært, ifølge 

UNICEF (IRIN 2003). Effekten 

av HIV/AIDS-epidemien i land 

som Zambia blir spesielt prekær 

fordi verken staten eller de 

fleste privatpersoner har råd til 

medisiner som opprettholder en 

god helsetilstand og produktive 

liv i lengre tid blant de smittede 

i rikere land. 

Mangfoldig landbruk 

Ensidighet i landbruket er en 

annen viktig sårbarhetsfaktor. 

Landbruket i Zambia er 

dominert av mais, en kulturvekst 

som er avhengig av jevn tilførsel 

av nedbør. Klimaet er i mange 

områder i det sørlige Afrika 

marginalt for maisproduksjon 

selv i gode år, men fordi mais 

har en sterk markedsposisjon 

har denne blitt favorisert på 

bekostning av andre mer 

tradisjonelle og tørkebestandige 


300 

200 

300 

200 

Figur 1. Måndlig gjennomsnittsnedbør i 

mm (1961-1990). Utvalgte stasjoner i 

Zambia. 

100 

Mbala 

100 

0 

J F M A M J J A S O N D 

0 


300 

200 

Lusaka 

100 

Livingstone 

0 


Figur: Siri Eriksen/Julie Silva 

vekster. 

Nedbøren i Zambia varierer stort 

gjennom året og fra sted til sted, som vist 

i Figur 1. I tillegg har nedbøren alltid 

variert fra år til år, som vist i Figur 2 

for Livingstone. Livingstone ligger sør i 

Zambia, i et område som fikk dårlig nedbør 

i inneværende sesong. Det største problemet 

er at selv om samlet nedbør mengde for året 

er god nok, er fordelingen ujevn og uforutsigbar. 

I de fleste år (gjelder også de 

to foregående sesongene og den vi er 

inne i nå) har størstedelen av landet 

”normal” eller ”nær normal” nedbør mengde 

og distribusjon. Mais avlinger kan bli helt 

ødelagt av en kort men intens tørkeperiode 

på visse utviklingstrinn, slik det i fjor 

skjedde, blant annet i Sør-provinsen. 

Maisproduksjonen i Zambia er trolig 

nesten halvert i løpet av de siste 10-12 

årene, delvis på grunn av bevisst politikk, 

men også som følge av økonomiske og 

sosiale forhold. Dersom maisen erstattes 

av andre vek ster vil en slik utvikling bidra 

til mer balansert kosthold og sårbarhet 

reduseres. Det har skjedd en betydelig 

diversifisering i landbruket de siste 10 årene, 

men overgangen til andre vekster har ikke 

vært stor nok til fullt ut å kompensere for 

redusert maisproduksjon – ennå. 

Økonomisk utvikling 

I tillegg til mer variert produksjon i 

landbruket er diversifisert økonomi (altså 

en økonomi som står på flere bein enn 

landbruk og gruvedrift) både på samfunnsog 

husholdningsnivå viktig for å øke 

samfunnets robusthet når det gjelder 

matsikkerhet. Utviklingen i gruveindustrien, 

og i alle fall på kort sikt en ikke helt heldig 

gjennomført privatiseringskampanje, har 

bidratt til å gjøre situasjonen vanskeligere 

for den berørte delen av befolkningen. 

Arbeidsmigrasjon, hovedsakelig innenfor et 

lands grenser, men også til utlandet, har 

alltid vært en framtredende mekanisme når 

avlingen og inntekter svikter. Restriksjoner 

på arbeidsmigrasjon, enten på grunn av 

manglende arbeidsmuligheter innenlands 

eller formelle reise- og arbeidsrestriksjoner 

i forhold til utlandet, fratar mange en 

mulighet til løsning på kort sikt. 

Et dårlig fungerende marked har ført til 

at de nye økonomiske mulighetene som 

liberalisering av økonomien skulle har ført 

til, ikke har blitt tilgjengelige for folk 

flest. Dårlig offentlig økonomi og pålegg 

i såkalte strukturtilpasningsprogram fra 

Det internasjonale pengefondet (IMF) og 

Verdensbanken betyr at statlig distribusjon 

av gjødsel, såkorn, samt teknisk støtte 

og markedsutvikling på det nærmeste er 

avviklet. I et land der gjennomsnittlig 

inntekt er 400 dollar i året (og sannsynligvis 

langt lavere for de fleste bønder), investeres 

det minimalt i småbønders jordbruk. 

Samtidig subsidieres bønder i USA og EU 

med henholdsvis 20000 og 16000 dollar i 

året i gjennomsnitt, og matvareprodukter 

dumpes ofte på verdensmarkedet. Dette 

gjør det vanskelig for land som Zambia 

å bygge opp en jordbrukseksportsektor og 

diversifisere økonomien. 

Hvordan markedet fungerer, virker 

direkte inn på nødhjelpsbehovet. Veldig 

høyt prisnivå til forbruker tvinger flere 

som ellers ville klart seg brukbart over på 

nødhjelp. Det er påfallende stor usikkerhet 

og mangel på pålitelige data og informasjon 

om markedet, særlig for mais, men også for 

andre viktige matvarer. Prisene er nå meget 

høye i Zambia. Det har vært en moderat 

reduksjon i melprisene de siste ukene, på en 

tid da det normalt vil være økende priser. 

Det skyldes delvis kunstig valutastyrking og 

trusler fra myndighetene. Det er imidlertid 

også en indikasjon på at markedet ikke 

har opptrådt ”ansvarlig” og at noen bevisst 

har forsøkt å berike seg på situasjonen. 

Mangelen på pålitelige data gjør dette mulig, 

og et viktig bidrag for framtida vil være å 

sikre en åpen flyt av markedsinformasjon. 

Myndighetenes utfordringer 

De overnevnte faktorene har ført til at folk 

flest har redusert kapasitet til å takle en 

situasjon hvor avlingen svikter. Når folks 

egne mekanismer svikter faller ansvaret for å 

avverge en sultkatastrofe på myndighetene. 

I Norge har vi forsikringsordninger som 

trår i kraft når takene blåser av husene 

på Vestlandet eller avlinger skades. Slike 

ordninger finnes ikke i Zambia. Som et 

siste sikkerhetsnett forsøker ulike aktører 

– myndighetene, private organisasjoner 

og internasjonale organisasjoner - å få 

ut mat til de hardest rammede grupper. 

Her har myndighetene store institusjonelle 

utfordringer i å samordne innsatsen. 

FNs matvareprogram (WFP) distribuerer 

i samarbeid med en rekke lokale og 

internasjonale grasrotsorganisasjoner nødhjelpsmat 

til utvalgte familier. Noen av 

organisasjonene driver i tillegg egne 

kampanjer. Zambiske myndigheter har sitt 

eget nødhjelpsprogram, og ga for eksempel 

i november 2002 i oppgave til ulike 

departementer å utrede nødhjelpstiltak. Ett 


Mer enn 1 million afrikanske skolebarn 

mistet læreren sin på grunn av AIDS i 2001 

ifølge UNAIDS. Bildet er fra en barneskole i 

Lusaka, Zambia. 

Foto: Scanpix/AP 

eksempel er utdanningsdepartementet 

som fikk i oppgave å 

utrede mulige mekanismer for 

utdeling av skolemat, da det var 

en økende tendens til at barn 

droppet ut av skolesystemet på 

grunn av dårlig matforsyning. 

For utdanningsdepartementet 

var det viktig å holde barna på 

skolen. Det var imidlertid en 

rekke praktiske problemer med 

å plutselig måtte distribuere 

mat gjennom skoleverket. For 

det første manglet utdanningsdeparte 

mentet både erfaring og 

logistisk kapasitet til å distribuere 

mat. For det andre viste det 

seg vanskelig å samarbeide med 

andre institusjoner (blant annet 

FN-organisasjoner) for å sikre 

slik logistisk kapasitet, fordi 

disse institusjonene jobbet med 

andre tilnærminger og prioriteringer 

i nødhjelpssituasjonen. 

For det tredje var det viktig 

å ikke undergrave den lokale 

matforsyningen på sikt. Zambia 

har hatt en meget nyttig og 

praktisk tradisjon i tilknytning til 

sine skoler; såkalte ’production 

units’. Her ble det dyrket ulike 

vekster som tilskudd til barnas 

ernæring. Utdeling av mat i 

en kriseperiode vil være fullt 

ut akseptabelt, men hvor lenge, 

og hvordan velge ut de mest 

trengende? Og har man igjen 

bidratt til en avhengighets situa 

sjon krisen er over? Myndighetene 

har overlatt størstedelen 

av sine nødhjelpslagre til WFP. 

Etter store problemer og manglende 

støtte innledningsvis ser 

denne operasjonen nå ut til å 

gå ganske brukbart. Nødhjelpsdelen 

av underskuddet er brukbart 

dekket til utgangen av 

mars. 

Den neste fasen som starter 

i april er viktig og ofte 

undervurdert. Nødhjelpsdistribusjon 

kan være nødvendig også 

etter at innhøstingen starter, 

men identifisering av trengende 

blir da mye mer kritisk. Nødhjelp 

som kommer inn for 

sent og blir distribuert ukritisk 

har svært ofte bidratt til å 

Figur 2. Årsnedbør i mm for Livingstone 1905-1998. Årsmiddelnedbør 1961-1990 er 697,8 mm. 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

undergrave landets egen mulighet 

til å komme seg på fote 

igjen. Det er en reell fare for at 

dette også kan komme til å skje 

i Zambia denne gangen. Det er 

tydelige tegn på at det nå skjer i 

Malawi. 

Behov for bredere tiltak 

De fleste land i det sørlige 

Afrika har gode naturgitte 

forutsetninger for å fø seg selv. 

Når sviktende regn blir pekt på 

som årsaken til sult er dette 

bare en del av sannheten. Det er 

ingen selvfølge at tørke utvikler 

seg til en regional sultkatastrofe. 

Zambia vil fortsette å ha et klima 

med store variasjoner, og om 

mulig blir nedbørsfordelingen 

enda mer uforutsigbar med 

global oppvarming. Skal mette 

barn i Afrika bli en selvfølge 

og sultkatastrofer unngås må 

det fokuseres på de politiske, 

sosiale og økonomiske forhold 

som bidrar til å skape slike 

situasjoner, samt at den institusjonelle 

kapasiteten til å takle 

en tørkesituasjon må styrkes. 

Der har Zambias myndigheter 

et ansvar for sin befolkning og 

det internasjonale samfunn har 

et ansvar både for Zambia og 

de øvrige landene i det sørlige 

Afrika. 

0 

1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 


Hva er framtidens 

klima verdt? 

Klimatiltak skiller seg vesentlig fra tradisjonelle økonomiske 

investeringer fordi nytten til dels kommer svært langt inn 

i framtiden. Økonomiske analyser av klimapolitikk har hittil 

ikke klarlagt dette godt nok. 


Til tross for at de fleste vektlegger Kyoto avtalens 

politiske betydning langt mer enn dens 

økonomiske, er USAs offisielle begrunnelse 

for å trekke seg fra den langt på vei 

økono misk. De mener at den antatte gevinsten 

i form av reduserte virkninger av 

klimaendringer ikke veier opp for de økonomiske 

kostnadene landet påføres ved å 

gjennomføre de tiltakene som er nødvendige 

for å nå avtalens mål. Ameri kanerne kan, 

som så ofte ellers, legge fram grundig 

doku men tasjon for dette. Flere sentrale 

økonomiske modellmiljøer har gjort 

beregninger i regi av Energy Modeling 

Forum, publisert i et spesialnummer av 

Energy Journal fra 2000, som relativt utvetydig 

konkluderer med at Kyotoavtalen ikke 

kan forsvares økonomisk. 

Mange stiller imidlertid spørsmål ved 

om økonomiske beregninger gir et godt svar 

på hvor mye klimatiltak som kan forsvares. 

De viser til at slike beregninger stiller 

samme krav til økonomisk avkastning 

av klimatiltak som investeringer til rene 

økonomiske formål, og hevder at private 

investorers ønske om høy profitt ikke 

gir godt nok grunnlag for å vurdere 

klima politikk. Noen peker også på at 




(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no). 

økonomiske analyser nesten alltid tar for 

gitt at konsum i dag er bedre enn konsum 

i fremtiden. Dette er uforenlig med etiske 

prinsipper om å behandle alle, nålevende 

så vel som fremtidige genera sjoner, likt. 

Økonomer, på sin side, står fast ved 

at avkastningen av klimatiltak må kunne 

sammenliknes med alle andre investeringer, 

og hevder også at det er urealistisk å tro 

at fremtidige generasjoner behand les likt 

med vår egen når politikk utformes. Men de 

innrømmer at analyse resultatene er svært 

avhengig av hva en antar om disse faktorene, 

og at en ikke kan si noe sikkert om hvor 

sterkt de egentlig virker. Spørsmålet er 

derfor om kritikerne har rett, og økonomene 

bare er i overkant sta, eller om det går 

an å ta hensyn til både avkastningskrav 

og en realistisk veiing av generasjonenes 

preferanser uten at resul tatene blir så kritisk 

avhengige av de valgene en gjør om dette. 

Diskonteringsprinsippet 

Metoden for å sammenlikne verdier som 

oppstår på ulike tidspunkt kalles diskontering. 

Dette har to oppgaver. For det første 

skal det hjelpe beslutningstakere å velge 

mellom investeringer som gir avkastning på 

ulike tidspunkt. Generelt vil det være bedre 

jo tidligere inntjeningen kommer. Tenk på to 

alternative investeringer på 1 million kroner 

som begge gir en inntekt i et fremtidig år 

på 1.1 million kroner. Forskjellen er bare 

at den ene, for eksempel en fabrikkmaskin, 

gir inntekten neste år, mens den andre, 

tiltak for å redusere klimagasser, gir denne 

inntekten først om 50 år. Investeres det i 

fabrikkmaskinen, sitter en altså med 1,1 

millioner neste år. Disse kan da investeres i 

en ny fabrikkmaskin med 10 prosent større 

kapasitet, slik at en sitter med 1,21 millioner 

om to år. Og slik kan en i prinsippet 

fortsette. Om 50 år, når en eventuelt sparer 

1,1 million på grunn av klimatiltaket, vil en 

tjene over 117 millioner kroner dersom en 

heller kjøper nye fabrikkmaskiner for alle 

inntektene hele tiden, forutsatt at denne 

muligheten fortsatt eksisterer. 

Diskontere gjør man derfor rett og 

slett for å finne ut hva som gir høyest 

inntekt over tid. Dette forklarer hvorfor økonomer 

insisterer på å diskontere fremtidige 

inntekter: Gjør man det ikke, legger man 

ganske enkelt ikke en økonomisk analyse 

til grunn. Verdien av å ha en krone i dag er 

faktisk større enn verdien av å få en krone 

om ett år. På den annen side forstår en 

også at det på denne måten skal mye til for 

at klimatiltak blir lønnsomme i dag, fordi 

virkningene ikke vil bli særlig merkbare før 

om mange år. 

Den andre oppgaven diskontering har er 

å fordele nasjonalproduktet mellom konsum 

og investering. Dette avhenger blant annet 

av samfunnets preferanser, for eksempel 

hvordan en skal vektlegge kon sum i dag 

mot fremtidig konsum. Nesten uten unntak 

antas det at det er en fordel å kunne 

fremskynde konsumet. For å forklare dette 

vises det gjerne til at folk er utålmodige. 

Grunnen til at samfunnets preferanser 

tillegges ”utålmodighet” er at en ikke greier 

å forklare dagens høye konsum nivå dersom 

det utelates. En kan derfor si at denne 

tidspreferansen kan observeres indirekte. 

Som vi skal se senere, kan det imidlertid være 

litt villedende å kalle det ”utålmodighet”. 

Det er bedre å tolke det som et uttrykk 

for tidsperspektivet som ligger til grunn for 

beslutningene. 

Jo lengre tidsperspektiv en ser for seg, 

dess mindre vil en ”devaluere” verdier som 


Tradisjonell økonomisk teori tilsier at det er mer lønnsomt å investere i for eksempel 

produksjonsutstyr som gir avkastning umiddelbart, enn tiltak mot klimaendringer som ikke 

kommer noen til gode før om lang tid. Men klimaproblemet er spesielt fordi det er så 

langsiktig mener forfatteren. 

oppstår i fremtiden. Det gjør at 

motivasjon for å investere for 

fremtiden blir større. Samtidig 

blir det vanskeligere å forklare 

dagens høye konsumnivå. I 

ekstreme tilfelle kan det faktisk 

vises at hvis tidsperspektivet blir 

uendelig langt, så vil konsumet 

i dag bli null dersom en antar at 

konsumentene ikke foretrekker 

å fremskynde konsumet. Derfor 

gir det liten mening å basere seg 

på en slik forutsetning. Det 

kan med andre ord se ut som 

om iverksetting av klimapolitikk 

og velbegrunnede økonomiske 

prinsipper er uforenlige: Siden 

virkningene av klimapolitikk får 

stor betydning først om flere tiår, 

blir det særs viktig at analysen 

tar hensyn til at tidsperspektivet 

forkortes for å kunne forklare 

den adferden vi faktisk observerer. 

Det langsiktige perspektivet 

Spørsmålet er om klimatiltak 

skiller seg så vesentlig fra tradisjonelle 

økonomiske inve steringer 

at betydningen av å forlenge 

tidsperspektivet må vurder 

es på nytt. Svaret er ja. 

Det henger sammen med at for 

å kunne sammenlikne av kastningen 

av alternative investeringer 

tar vi det som en selvfølge 

at en tar med alle de årene 

investeringene gir avkastning. 

Når en skal velge tidshorisont 

for en analyse bør en derfor 

alltid velge en horisont som er 

minst like lang som levetiden 

på den investeringen som gir 

inntekter over flest år. I økonomiske 

analyser snakker en da 

sjelden om mer enn 25 til 30 

år. 

Når det gjelder klimapolitikk 

er imidlertid 25 til 30 år svært 

kortsiktig. Mange klima gass utslipp, 

inklusive CO 2 

, har i prinsippet 

evigvarende virkning på 

atmosfæren. Riktig nok reduser 

es konsentrasjonen av utslipp 

ene på naturlig vis, men noe 

av virkningen av utslippet vil 

være der for alltid. Mot svarende 

vil noe av virkningen av en 

reduk sjon i utslippet av slike 

gasser også vare ”evig”. En kan 

derfor ikke velge tidshorisont 

for øko no miske analyser av 

klima politikk uten å gjøre seg 

noen tanker om hva som skjer 

etterpå, for uansett hvilken 

tidshorisont man velger vil noe 

av virkningen av klimatiltaket 

gjenstå. 

Det er ganske opplagt at 

dette får betydning for hvordan 

diskonterings prin sippet skal 

an vendes: Anta at klimatiltaket 

i eksempelet ovenfor reduserer 

skadene som følge av klimaendring 

med 120 millioner 

kroner om 50 år i stedet for 1,1 

million. Da er klimatiltaket mer 

lønnsomt enn fabrikkmaskinen, 

selv i dag, men selvfølgelig 

bare dersom vi anlegger et 

tidsperspektiv på minst 50 år. 

Hvis vi vet helt sikkert at 

dommedag kommer om 49 år 

eller mindre, så er klimatiltaket 

fortsatt det minst lønnsomme. 

Selv om dette eksemplet er 

ekstremt, viser det noe av 

problemet med å diskontere 

uten at det sies noe mer om 

tiden etter at en har nådd 

analysens tidshorisont. Derfor 

er det litt overraskende at dette 

svært sjelden diskuteres i 

økonomiske analyser av klimapolitikk, 

mens valget av dis konteringsrate 

vies stor oppmerksomhet. 

I stedet ”løses” problemet 

ofte ved å konsentrere 

analysen av resultatene omkring 

en litt kortere periode, før en 

eventuelt begynner å tære på 

formuene fordi en nærmer seg 

siste året for analysen. Men 

dette løser ikke noe problem ved 

analyser av klimapolitikk, fordi 

det da alltid vil være optimalt 

å tære på atmosfærens evne 

til å holde på strålingsbalansen 

fra ”dag én”, med mindre man 

uttrykkelig velger uendelig 

tidshorisont. 

Kriterier for bærekraftig utvikling 

For praktiske formål er det 

problematisk å operere med 

en uendelig tidshorisont. Spørsmålet 

er derfor hvordan dette 

problemet skal behandles ved 

utforming av klimapolitikk. En 

har to muligheter. En er å 

stille opp et kriterium for hva 

konsen tra sjonene av klimagasser, 

eventuelt virkningene av 

klimaendringer, maksimalt kan 

være når en når tidshorisonten. 

Dette kan en kalle kriterium for 

bærekraftig utvikling. 

Det skal skytes inn her at 

det ikke er uvanlig å sette et 

langsiktig kriterium, for eksem 

pel for konsentrasjonene av 

klimagasser, i økonomiske ana 

lyser av klimapolitikk. Det er 

gjort mange analyser av optimale 

utslippsreduksjoner under 

forutsetning om at konsentrasjonene 

av klimagasser ikke 

skal overstige for eksempel 550 

ppmv i 2100. Derfor er det ikke 

sikkert at økonomiske analyser 

vil gi vesentlig forskjellige 

resultater selv om en stiller 

opp kriterier for bærekraftig 

utvik ling. Men tolkningen av 

resultatene kan nå sees i et 

noe mer nyansert lys. For det 

første blir det klart at det 

en presenterer som økonomisk 

forsvarlig klimapolitikk er 


resul tatet av et forhåndsbestemt 

valg, for eksempel nivå på 

konsentrasjonene. For det andre 

blir det klart at et beregnet 

økonomisk forsvarlig nivå på 

klimatiltak i dag må sees i lys 

av hva som må til i fremtiden 

for å nå det langsiktige målet. 

Lite tiltak i dag betyr desto mer 

i fremtiden. Det gir altså ikke 

noen god mening å hevde at 

det er økonomiske uforsvarlig 

å gjennomføre klimatiltak i dag 

uten å drøfte om det langsiktige 

målet er forsvarlig, og eventuelt 

hvordan en skal få utslippene 

ytterligere ned i fremtiden. 

En alternativ måte å behandle 

problemet med valg av tidshorisont 

på er å finne fram 

til en langsiktig likevekt for 

øko nomisk aktivitet og konsentrasjoner 

av klimagasser som 

holder seg stabil i all fremtid. 

Denne langsiktig stabile likevekten 

er kanskje først og fremst 

av teoretisk interesse, men gir 

også en brukbar beskrivelse av 

en bærekraftig tilstand. Dessuten 

kan en få innsikt i problemer 

som det ellers kan være 


vanskelig å forstå når en ser nærmere på hva 

som skal til for å opprettholde denne idealtilstanden. 

Når vi studerer klimapolitikk i langsiktig 

stabil likevekt viser det seg at det velkjente 

prin sippet om at grensekostnad ved tiltak skal 

være lik marginal skade også gjelder for klimapolitikk. 

Dersom en er i en stabil likevekt skal 

fremtidige skader av klimaendringer fortsatt 

diskonteres, men i denne ideal tilstanden 

trenger en ikke avveie konsum i dag mot 

investering for å øke konsumet i fremtiden, 

for det beste en kan gjøre er uansett å 

holde alt stabilt over tid. Derfor skal en bare 

diskontere fremtidige inntekter for endringer 

som kan bringe systemet ut av likevekt. 

Dette gjelder den naturlige reduk sjonen i 

konsentrasjonene av klimagasser på den ene 

siden, og konsu mentenes tidspreferanser på 

den andre. 

Det litt pussige er at jo kortere tidsperspektiv, 

dess lavere er diskonteringsraten 

under forut set ning om langsiktig likevekt. 

Dette henger sammen med at et kortere 

tidsperspektiv fører til at den fremtidige nytten 

av tiltak vi gjør i dag tillegges mindre vekt. 

Men når langsiktig likevekt skal opp rettholdes 

må en også passe på at klimaet ikke forverres 

over tid. I stedet innebærer derfor et kortere 

tidsperspektiv at en må gjøre mer i dag for 

å kompensere det nytte tapet som skyldes 

at det tar tid fra vi gjør tiltaket til det får 

virkning i form av redusert klimaendring. Økt 

kompensasjon i dag betyr at diskonteringsraten 

for virkninger av tiltak redu seres. 

Konklusjon 

Valg av diskonteringsrate er et av de mest 

omdiskuterte temaene ved økonomiske analyser 

av klima politikk. Skeptikere hevder at 

diskonteringsprinsippet er ubruke lig når en 

skal analysere klima politikk, og peker blant 

annet på at klimasystemet ikke kan være 

gjenstand for samme krav til økonomisk 

avkastning som tradi sjonell økonomisk virksomhet. 

Mange stiller seg også kritiske til 

økonomers måte å beskrive samfunnets preferanser 

på, der en tar det for gitt at konsum i 

dag er bedre enn konsum i frem tiden. Med få 

unntak avviser økonomene denne kritikken, 

men vedgår at valget av diskonteringsrate er 

vanskelig og til dels uavklart. 

I denne artikkelen har jeg forsøkt å vise at 

svakhetene ved de fleste økonomiske analyser 

av klima politikk ikke først og fremst knytter seg 

til kravet om en rimelig økonomisk avkastning 

eller hensynet til utålmodighet i kon sumet. Det 

som mangler er større bevissthet om hvordan 

en vil at forholdet mellom økonomisk utvik ling 

og klima systemet skal være på lang sikt. Når 

dette ikke drøftes i særlig grad gir økonomiske 

analyser, som for eksempel de nevnte studiene 

av Kyotoproto kollen, inntrykk av å svare 

på rett og galt. Det de egentlig svarer på 

er imidlertid hva det er lurt å gjøre i dag 

hvis en på forhånd har bestemt seg for hva 

konsentrasjonene skal være i fremtiden – og 

det er to helt forskjellige problemer. 

Global oppvarming: 

Dyr og planter 

påvirkes 

En rekke arter viser endringer som stemmer med det 

vi venter i et varmere klima. Dette bekreftes nå av 

omfattende undersøkelser. 

Pål Prestrud og Hans Martin Seip 

Arbeidsgruppe II i FNs klimapanel (IPCC) 

hadde et stort problem. Gruppen skulle 

vurdere effekter av klimaendringer på 

natur og samfunn, og kunne ikke enes 

om hvilken sannsynlighet den skulle 

tilskrive påstanden om at den globale 

oppvarmingen har ført til endringer i biologiske 

systemer. Arbeidsgruppen baserte 

sine vurderinger på i alt 44 vitenskapelige 

arbeider om endringer i utbredelse og 

adferd for mer enn 400 arter av dyr og 

planter. Biologene i arbeidsgruppen mente 

at det var mer enn 95 % sannsynlighet 

for at det var påvist slike endringer, 

mens økonomene mente at det ikke 

var faglig grunnlag for å fastsette denne 

sannsynligheten til mer enn mellom 33 % 

og 67 %. Under sterk tvil fra økono mene 

ble kompromisset 67 % til 95 %. 

Pål Prestrud 



(pal.prestrud@cicero.uio.no) . 






Eksperimenter vanskelig 

Årsaken til denne uenigheten er at 

de fleste biologiske undersøkelser om 

effekter av klimaendringer baserer seg 

på såkalte korrelasjonsanalyser. Det 

vil si at en for søker å påvise statistiske 

sammenhenger over tid mellom 

endringer i klima og endring i en 

biologisk faktor. Men strengt tatt er 

ikke korrelasjonsanalyser bevis, de er 

bare indikasjoner på at det er en 

sammenheng, og det legges subjektive 

vurderinger til grunn når konklusjonene 

trekkes. Det er bare eksperimentelle 

forsøk som kan avklare årsakssammenhengene 

fullstendig, og eksperimenter 

lar seg van skelig gjennomføre med 

problem stillinger som gjelder endringer 

i økosys temer over store områder og 

lang tid. Biologene har vent seg til 

å tillegge korre lasjonsanalyser større 

vekt enn økonomene fordi alternativ 

metodikk er vanskelig tilgjengelig. 

Økonomene på sin side hevder at en 

må vise at klima er hovedårsaken til 

en stor del av de observerte endringene 

for at en skal kunne si at det med 

høy sannsynlighet er klimaendringer 

som har forårsaket de observerte biologiske 

endringene. Et annet problem 

økonomene trakk fram var at mange av 

de biologiske undersøkelsene valgte ut 

arter på en måte som kunne påvirke 

konklusjonene og at de var lagt til 

områder der klimaendringer er forventet. 

Dessuten kan endringer i 

biologiske systemer ha mange årsaker. 

Det er derfor vanskelig å klarlegge 

hvilken betydning de ulike faktorer har. 


Endringer i arealbruk som ødelegger eller 

splitter opp artenes leveområder vil som 

oftest være den viktigste årsaken til raske, 

lokale forandringer for eksempel i utbredelsen 

av enkelte arter. I et lengre perspektiv 

kan imidlertid langsomme endringer på 

grunn av klima være svært viktige. 

Finner tegn til endringer 

Det er innlysende at eventuelle effekter av 

den globale oppvarmingen på planter og 

dyr er et svært viktig tema i klimadebatten 

som også kan komme til å påvirke politiske 

beslutninger. Videre forskning på temaet 

etter at IPCC-rapporten ble avsluttet i 2001 

ble derfor gitt høy prioritet, og i løpet av 

den siste tiden er det publisert interessante 

resultater som kaster nytt lys på saken. 

To oversiktsartikler i henholdvis Nature 

og Science fra i fjor (Walther og medar 

beidere 2002 og Stenseth og medarbeidere 

2002) sammenfatter mye av den 

eksisterende kunnskapen om økologiske 

effekter av klimaendringer og klima - 

svingninger. De konkluderer med at det 

foreligger sterke bevis for at oppvarmingen 

de siste 30 årene har påvirket tidspunktet 

for biologiske hendelser som blomstring, 

formering eller vandringer (slike endringer 

i tidspunkt kalles fenologiske responser), 

arters utbredelse, og sammensetning og 

utvikling av biologiske samfunn. For 

eksempel har vekstsesongen i deler av 

Europa økt med 3,6 dager per tiår de 

siste 50 årene. Men disse artiklene er 

i stor grad en oppsummering av andres 

arbeider som i det vesentlige er basert 

på korrelasjonsanalyser, og bidrar derfor 

med lite nytt til kontroversen som oppsto i 

arbeidsgruppe II. 

Ny metode 

I det første nummer av Nature i år 

er det imidlertid to artikler som begge 

benytter såkalte “meta-analyser” for å belyse 

problemstillingen. Det vil si at de benytter 

data og resultater fra mange tidligere studier 

som kombineres og analyseres på nytt 

med spesielle statistiske metoder (Root og 

medarbeidere 2003 og Parmesan og Yohe 

2003). Metodikken har den fordel at den 

kan gi ny innsikt på et overordnet nivå 

om generelle trender som gjelder på tvers 

av regioner og mellom vidt forskjellige 

arter. Dette kan gi sikrere konklusjoner på 

spørsmålet om endringer i økosystemene 

skyldes klimaendring eller andre faktorer. 

Artiklene ser i all hovedsak på endringer 

i utbredelse, som har stor betydning for 

endringer i det biologiske mangfoldet, og i 

fenologiske responser. 

Root og medarbeidere har sett på nesten 

1500 arter som har endret seg over tid og 

som har vært studert i minst 10 år. Av disse 

har 81% endret seg slik en kunne forvente 

ut fra klimautviklingen. For de omtrent 

700 arter (eller grupper av arter) som 

viser fenologisk endring, finner de at den 

fenologiske faktoren (som tidspunkt for 

Senere vår i nord – tidligere i sør 

Fra Skandinavia foreligger relativt få undersøkelser som kobler fenologiske fenomener 

og endringer i arters utbredelse med klimaendringer. Fra Russland er det imidlertid 

systematisk samlet fenologiske data i de vernede områdene så langt tilbake som 

1930-årene. I fjor ble det publisert data fra verneområdene på Kolahalvøya som 

også bør være representative for de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland 

(Kozlov og Berlina 2002). 1930-årene var varme i dette området og avsluttet en 

oppvarmingsperiode som varte fra ca. 1900 til 1940. 

I løpet av 1930-1998 ble antallet dager med snøfri bakke redusert med 20 dager, og 

antall dager innsjøene var isfrie redusert med 15 dager. Altså motsatt av det en kunne 

forvente etter en oppvarming. Årsaken er økt nedbør i form av snø kombinert med at 

det ikke har vært noen temperaturendring i denne perioden. Dette har gitt seg utslag 

i at antall dager med løv på bjørka ble redusert med 22 dager, og at tyttebæra modnet 

10 dager seinere på 1990-tallet enn på 1930-tallet. For modning av multer var det 

derimot ingen endring. 

Figur 1. Endring i vekstsesong for vegetasjon basert på satellittbilder i perioden 

1981-1998 (Høgda og medarbeidere 2001a). 

> 4 uker lengre 

2-4 uker lengre 

< 2 uker 

Stabilt 

Kortere 

Ved bruk av satellittbilder er det vist at våren (når det blir grønt) i de vestlige og 

nordlige skandinaviske høyfjellene startet seinere på 1990-tallet enn på 1980-tallet, og 

at vekstsesongen er redusert (Høgda og medarbeidere 2001a), se figur 1 og 2. Igjen er 

årsaken mer vinternedbør i form av snø enn tidligere. I lavlandet derimot starter 

våren opptil 4 uker tidligere enn for 20 år siden. Fordi snøen kommer seinere om 

høsten har vekstsesongen økt over hele Skandinavia med opptil 6 uker i de sørligste 

områdene i perioden 1982 til 1998. Dette kan bekreftes med data om konsentrasjoner 

av bjørkepollen som er samlet inn for å varsle pollenastmatikere. I perioden 1977 til 

2000 endret for eksempel datoen for når 2,5 % av vårens utslipp av total mengde 

bjørkepollen seg fra 12. mai til 25. april i Danmark (Høgda og medarbeidere 2001b). 

Det er god grunn til å anta at disse betydelige endringene i vekstsesongen har stor 

innvirkning på sammensetning og tetthet av både planter og dyr i Skandinavia. 

Figur 2. Endring i når våren begynner definert som når vegetasjonen blir grønn i 

perioden 1981-1998 basert på satellittbilder (Høgda og medarbeidere 2001a). 

> 2 uker tidligere 

< 2 uker tidligere 

Stabilt 

Senere 

Norut 

Informasjonsteknologi 

Norut 

Informasjonsteknologi 


Klimaforhold har stor betydning for utbredelsen til 

dyreog plantearter. Bildet viser hjort i det østlige 

USA. 

Foto: NOAA 

blomstring, migrasjon og lignende) i middel 

har endret seg 5,1 dager per år. 

Parmesan og Yohe (2003) analyserte 

endringer for mer enn 1700 arter. De finner 

en rekke klare forandringer som de mener 

er relatert til klima. Som eksempler kan 

nevnes at av 36 ulike studerte insektarter 

endret utbredelsen seg i forventet retning i 

23 tilfeller, i motsatt retning bare i 2 tilfeller, 

og at av 168 fuglearter var det fenologisk 

endring i forventet retning i 78 tilfeller, 

i motsatt retning i bare 14 tilfeller. De 

finner at det er en midlere forskyvning i 

utbredelse mot polene på 6,1 km per tiår, 

og at vårhendelser i middel er kommet 2,3 

dager tidligere per tiår, altså noe mindre 

enn Root og medarbeidere kom fram til. 

Begge artiklene finner at polare arter 

enten har vært stabile eller redusert sitt 

utbredelsesområde, slik man kan forvente 

ved en klimaendring. De påviser også at det 

er sterkere endringer blant arter i nordlige 

enn i sørlige tempererte områder, noe som 

er i samsvar med mer intens endring i 

temperaturen. 

Tverrfaglig samarbeid 

Biologen Parmesan og økonomen Yohe var 

sentrale på hver sin side i den uenighet som 

oppsto i IPCC’s arbeidsgruppe II. Deres 

artikkel er spesielt interessant fordi de 

satte seg fore å overbevise skeptikerne 

gjennom å kombinere de to faggruppenes 

tilnæringsmåter til problemstillingen. 

Parme san fant for eksempel at 87 % av 

de 484 arter som hadde vist fenologiske 

endringer, og 81 % av de 460 artene som 

hadde endret sin utbredelse gjorde dette 

i samsvar med prediksjoner fra modeller 

om global oppvarming. Slike endringer ville 

bare oppstå ved tilfeldighet i mindre enn en 

av en billion tilfeller, men dette fastslår altså 

ikke årsaken til endringene. Yohe utviklet 

en sannsynlighetsmodell der han mente å 

påvise at i gjennomsnitt kan 33 % til 67 

% av de påviste endringene med sikkerhet 

tilskrives klimaendringer. 

Skritt mot enighet 

Sannsynligheten for at noen av de biologiske 

endringene skyldes klimaendringer vil være 

betydelig større, men er ikke oppgitt. 

Parmesan og Yohe konsentrerte seg så om 

effekter de kalte ”sign switching”. Dette 

omfatter studier der en finner at arter 

som er tilpasset kalde områder, blir mindre 

tallrike og arter som er tilpasset varmere 

områder, blir mer tallrike i et område 

der temperaturen øker og motsatt når 

temperaturen avtar. Videre viser enkelte 

arter som er studert over lang tid, ekspansjon 

nordover på den nordlige halvkule i varme 

perioder og motsatt i kaldere perioder. 

Av de 294 undersøkte artene der det 

fantes data både fra en nedkjølings- og en 

oppvarmingsperiode var det 80-100 % av 

artene (avhengig av hvilken type studie 

en så på) som viste ”sign switching” i 

samsvar med det en kunne forvente av 

temperaturvariasjonene. Yohe sier at i den 

grad ”sign switching” foregår, er dette svært 

overbevisende indikasjoner på at global 

oppvarming har økologiske effekter. Etter 

disse artiklene kan det synes som debatten 

mest har akademisk interesse. Bevisene 

for at det er økologiske responser på 

klimaendringene på alle kontinenter og 

blant et stort mangfold av arter, er nå 

svært sterke. Riktignok er enkelte andre 

økonomer som deltok i IPCC’s arbeid 

fortsatt noe skeptiske, men de innrømmer 

at de to artiklene i Nature er ”a useful 

first step” for å styrke bevisene for at slike 

økologiske effekter allerede er påvist. 

Referanser 

• Høgda, K. A., S.R. Karlsen and I. Solheim. 

2001a. Climatic change impact on growing 

season in Fennoscandia studied by a time 

series of NOAA AVHRR NDVI data. 

Procee dings of IGARSS’01. ISBN 0-7803- 

7031-7 Sydney, Australia 9-13 July 2001. 

• Høgda, K. A., S. R. Karlsen, I. Solheim, 

H. Tømmervik, and H. Ramfjord. 2001b. 

The start dates of birch pollen seasons in 

Fennoscandia studied by NOAA AVHRR 

NDVI data. Proceedings of IGARSS 2002, 

ISBN 0-7803-7536-X, Toronto, Ontario, 

Canada. June 2002. 

• Kozlov, M.V., and N.G. Berlina. 2002. 

Decline in length of the summer season 

on the Kola peninsula, Russia. Climatic 

Change, 54: 387-398. 

• Parmesan, C. and Yohe, G. 2003. A 

globally coherent fingerprint of climate 

change impacts across natural systems. 

Nature, 421: 37- 42. 

• Root, T.L., J.F. Price, K.R. Hall, S.H. 

Schneider, C. Rosenzweig and J. A. Pounds. 

2003. Fingerprints of global warming on 

wild animals and plants. Nature, 421: 57- 

60. 

• Walther, G.-T., E. Post, P. Convey, A. 

Menzel, C. Parmesan, T.J.C. Beebee, J.-M. 

Fromentien, O. Hoegh-Guldberg, and F. 

Bairlein. 2002. Ecological responses to 

recent climate change. Nature, 416: 

389-395. 

• Stenseth, N.C., A. Mysterud, G. Ottersen, 

J.W. Hurrell, K.-S. Chan, and M. Lima. 2002. 

Ecological effects of climate fluctuations. 

Science, 297: 1292-1296. 


19 



Klimavariasjoner i Arktis - 

Sammenhenger og gåter 

Observasjoner de siste hundre årene viser mer markante klimavariasjoner i 

Arktis enn på lavere breddegrader. Oppvarmingen i Arktis de siste tiårene, som 

er nært knyttet til en endring i den arktiske svingningen, er trolig delvis et 

resultat av den globale oppvarmingen. Andre variasjoner, som oppvarmingen 

opp til omkring 1945, er det vanskeligere å finne forklaring på. 

Inger Hanssen-Bauer, 

RegClim 

I en fersk artikkel i Science (Moritz m. 

fl. 2002) sammenlignes den oppvarming 

som er målt i Arktis gjennom de siste 

tiårene med den oppvarmingen som 

klima modellene gir. Det er både likhetstegn 

og forskjeller mellom modellresultater 

og observasjoner. En forskjell 

er at oppvarmingen vi har opplevd de siste 

20-30 år ser ut til å ha vært ganske nært 

knyttet til den arktiske svingningen (AO), 

mens modellene gir sterk oppvarming i 

Arktis uten at vi ser noen sterk trend i 

AO. I lys av dette har jeg sett litt nærmere 

på klimautviklingen i atlantiske deler av 

Arktis de siste 100 år. Klimadataene som 

er brukt er tatt fra settet kalt NARP, og 

det er gjort trendanalyser gjennom de 

mest markante variasjonene (se boks). 

De siste 20-30 år 

AO beskriver typiske variasjoner i den 

atmosfæriske sirkulasjon over Arktis 

(Grønås, Cicerone 3/2000, 5/2002). Når 

AO-indeksen er høy, betyr det at vestavindsfeltet 

er sterkt, og at vi har relativt 

stor transport av mild luft nordøstover 

mot østlige deler av atlantisk Arktis. Det 

er derfor nærliggende å knytte temperaturendringene 

i perioden 1976-1999 

(tabell 1) til den positive trenden i AO. 

Både oppvarmingen i mesteparten av 

området og tendensen til avkjøling på 

Vest-Grønland samsvarer med hva man 

forventer når AO er økende. Rigor m. fl. 

(2000) anslår at mer enn halvparten av 

oppvarmingen i østre deler av polhavet 

og avkjølingen over Labrador de siste 20 

år kan knyttes til AO. Negative trender 

i isutbredelsen i De nordiske hav passer 

også inn i dette bildet. 

Perioden 1910-1945 

Oppvarmingen i atlantisk sektor av Arktis 

i perioden 1910-1945, og den påfølgende 

avkjølingen, kan definitivt ikke knyttes til 

variasjoner i AO. Som for de siste 20-30 

år er utslagene i temperaturen større 



de store, koordinerte forsknings prosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 



Cicerone nr. 1/2003

20 

KlimaProg 

i Arktis enn på lavere bredder. Dette 

henger trolig sammen med den spesielle 

tilbakekoplingen som isutbredelsen gir. 

Avtakende utbredelse ved en oppvarming 

gir mindre hvite flater som reflekterer 

innstrålingen fra sola. Dette fører til at 

klimasystemet opptar mer varme. Den 

motsatte tilbakekoplingen får vi når 

utbredelsen av is øker. På denne måten 

får en gjerne tydelige klimavariasjoner 

i Arktis. Alle typer ytre klimapådriv vil 

kunne gi slike tilbakekoplinger. 

Sammenheng mellom temperatur og sjøis 

Både i perioden 1910-45 og 1946-75 er det 

samsvar mellom temperaturvariasjoner 

ved NARP-stasjonene og utbredelsen av 

sjøis i det vestlige området. Sjøisen i det 

østlige området ser derimot ut til være 

nærmere knyttet til AO. Tabell 2 viser 

korrelasjons koeffisienter mellom AO og 

serier av temperatur og sjøis i forskjellige 

perioder. Denne tabellen bekrefter både at 

AO er nærmere knyttet til isutbredelsen i 

Barentshavet enn i Grønlandshavet, og at 

sammenhengen mellom AO og temperatur/sjøis 

er sterkere i perioden etter 1976 

enn tidligere. 

Figur 1. NARP-stasjoner. Månedlige klimadata for disse stasjonene finnes på internett. 

Fysiske årsaker 

Selv om oppvarmingen i store deler av 

Arktis de siste tiårene delvis kan knyttes til 

variasjoner i den atmosfæriske sirkulasjon 

slik den beskrives ved AO, betyr ikke 

det at vi kjenner den fysiske årsaken til 

oppvarmingen. Vi kjenner nemlig ikke 

årsaken til den positive trenden i AO. 

Både i perioden 1910-1945 og i perioden 

1976-1999 foregikk det en global opp varming. 

I en artikkel i Nature konkluderer 

Tett m.fl (1999) med at variasjoner i 

naturlige klimapådriv (vulkanaktivitet og 

solstråling) kan forklare oppvarmingen 

før 1945, mens slike pådriv alene ikke 

kan forklare oppvarmingen etter 1970. 

Økende konsentrasjoner av drivhusgasser 

kan derimot forklare denne siste globale 

oppvarmingen. Men kan økende konsen- 

Datagrunnlag 

Trendanalyser 

Et sett av klimadata som stort sett 

dekker atlantisk sektor av Arktis, er nå 

tilgjengelig på internett (NARP datasettet, 

http://projects.met.no/~narp). Figur 1 viser 

stasjonene som er med i NARP. 

Temperaturserier fra dette settet er 

analysert av Førland m. fl. (2001). 

Sjøisutbredelsen i De nordiske hav 

gjennom det 20. århundre er analysert 

av Vinje (2001). Vinje angir utbredelsen 

av sjøis basert på observasjoner i april 

i et vestre område mellom Grønland 

og Svalbard (30 o W-10 o E) og et østre 

område i Barentshavet (10-70 o E ). Vi vil 

nå se på variasjoner i temperatur og sjøis 

i forhold til variasjoner i den arktiske 

svingningen (AO) i perioden desembermars. 

AO er omtalt i Cicerone tidligere 

(Grønås, Cicerone 3/2000, 5/2002). 

Tabell 1 viser beregnede lineære trender i middeltemperatur over året ved de fleste av 

stasjonene i NARP for perioden 1910-1999 (høyre kolonne) og for tre delperioder. Årsaken 

til at denne inndelingen er valgt, er at den på global skala avgrenser to perioder med sterk 

temperaturøkning (den første og den siste) fra en periode uten signifikant trend. Inndelingen 

ble benyttet i siste IPCC-rapport, og trendene for nordhalvkulen er også gjengitt i Tabell 1. 

Vi kan merke oss at alle stasjoner i NARP viste statistisk sikker temperaturøkning i den første 

perioden, og at oppvarmingen da var sterkere i atlantisk sektor av Arktis enn i gjennomsnitt 

for nordhalvkulen. Sjøisen mellom Svalbard og Grønland viste samtidig en statistisk sikker 

negativ trend. Sjøisen lenger øst viste en ubetydelig trend i denne perioden, og det samme 

gjorde AO-indeksen. I den midterste perioden viste samtlige stasjoner negativ trend, men 

bare ¼ av stasjonene viste statistisk sikre trender. Også i denne perioden er imidlertid de 

lokale trendene forsterket i forhold til trenden for nordhalvkulen. Verken isutbredelsen eller 

AO viste statistisk sikre trender i denne perioden. I den tredje perioden ser vi en statistisk 

sikker oppvarming på halvparten av stasjonene i Tabell 1. Også de andre stasjonene viser 

positiv trend, bortsett fra stasjonene på Vest-Grønland. I denne perioden finner vi negativ 

trend i isutbredelsen, og statistisk sikker positiv trend i AO-indeksen. For perioden som 

helhet finner vi statistisk sikre trender kun i isutbredelsen. Det har blitt mindre is både i 

vestlige og østlige områder. 

Cicerone nr. 1/2003

KlimaProg 

21 

trasjoner av drivhusgasser være årsak 

til den positive trenden i AO? Grønås 

(Cicerone 5/2002) påpeker at AO er en 

naturlig svingning i atmosfæren, og at den 

kan reagere på alle typer klimapådriv, 

blant annet øket drivhuseffekt. Selv 

om mange klimamodeller gir en viss 

økning i AO som respons på økende 

konsentrasjoner av drivhusgasser, er det 

imidler tid ennå ingen fullt koplet klimamodell 

som gir like sterk positiv trend i 

AO som den som er observert de siste 

20 år. Moritz m. fl. (2002) mener at 

det kan skyldes at klimamodellene har 

dårlig vertikal oppløsning høyt oppe i 

atmosfæren (stratosfæren), og at de derfor 

ikke kan reprodusere en selvforsterkende 

mekanisme mellom troposfære og stratosfære 

som er en del av AO (se artikkel av 

Grønås, Cicerone 5/2002). Mer forskning 

gjenstår før man kan trekke endelige 

konklusjoner om dette. 

Stor forskningsinnsats 

De historiske dataene viser at oppvarming 

i atlantisk sektor av Arktis kan forekomme 

også uten noen positiv trend i AO. Oppvarmingen 

før 1945 var av global karakter, 

men absolutt sterkest på høye nordlig 

breddegrader. Hvorfor fikk oppvarmingen 

denne spesielle geografiske signaturen? 

Også dette er foreløpig et ubesvart spørsmål. 

Klimamodeller som har vært kjørt 

med mest mulig realistiske varia sjoner i 

klimapådriv gjennom det 20. århundre 

har gitt globale temperaturvariasjoner 

som ligner de observerte, men ennå ikke 

med den observerte geografiske signatur. 

Det er i dag tunge forskningsmiljøer 

som forsøker å finne årsakene til at 

oppvarmingen i første del av århundret 

artet seg som den gjorde. 

En advarsel 

Når det gjelder fremtidig oppvarming i 

Arktis som følge av øket drivhuseffekt, 

vet man altså ikke om den delvis vil være 

knyttet til en trend i AO slik den har 

vært de siste 20-30 år, eller om den 

vil arte seg mer som oppvarmingen før 

1945. Både AO og den nordatlantiske 

svingning (NAO) har blitt populære 

klimaindikatorer blant biologer. Mange 

forskere ville nok derfor anse et mer 

pålitelig fremtidsscenario for AO som 

et nyttig grunnlag for virkningsstudier. 

Tabell 1 og 2 bør imidlertid mane til en 

viss forsiktighet: Sammenhengene mellom 

AO (eller NAO) og andre klimavariable 

kan variere i tid. En rekke analyser 

der biologiske variable kombineres med 

klimadata begrenser seg til de siste 20-30 

år. Dette ser ut til å være en periode med 

usedvanlig sterk samvariasjon mellom 

temperaturrelaterte variable og AO 

Tabell 1. Lineære trender i årsmiddel temperatur, sjøisutbredelse i de nordiske hav i april og AO 

vinterindeksen (des-mar middelverdi) i forskjellige tidsperioder. Temperaturtrender er gitt i o C 

per tiår, sjøis trender i 1000 km 2 per tiår og AO-trender som endring i indeks per tiår. Statistisk 

sikre trender (5%-nivå, Mann-Kendall test) er merket med *. 

Temperatur 

Sjøis 

(april) 

AO 

(des 

-mar) 

Stasjon/område 1910-45 1946-75 1976-99 1910-99 

Torshavn (Færøyene) +0.26* -0.13 +0.11 +0.02 

Sodankylä (Finland) +0.40* -0.16 +0.69* 0.00 

Nuuk (Grønland) +0.48* -0.27 -0.24 -0.08 

Narsarsuaq (Grønland) +0.33* -0.54 -0.25 -0.04 

Tasiilaq (Grønland) +0.54* -0.76* +0.25 -0.07 

Reykjavik (Island) +0.45* -0.17 +0.31* 0.00 

Teigarhorn (Island) +0.37* -0.31* +0.29* +0.02 

Tromsø (Norge) +0.34* -0.12 +0.35* +0.03 

Vardø (Norge) +0.23* -0.06 +0.34 +0.03 

Bjørnøya (Norge) X -0.29 +0.42 X 

Svalbard Lufthavn (Norge) +1.20* -0.48 +0.63* +0.14 

Jan Mayen (Norge) X -0.71* +0.51* X 

Nord-halvkulen (fra 1900) +0.14* -0.04 +0.31* +0.07* 

vest -48.9* +13.5 -56.4* -24.1* 

øst -7.0 -23.8 -29.3 -21.1* 

(NAO) i deler av Arktis. Det kan derfor 

lede til feilaktige konklusjoner om man 

anvender de sammenhengene man har 

funnet til å anslå virkninger av fremtidige 


Litteratur: 

• Førland, E.J. m. fl. 2002. Polar Record, 

38 (206), 203-210. 

• Moritz, R.E. m. fl., 2002. Science, 297, 

1497-1502. 

• Rigor, I.G. m. fl. 2000. J. of Climate, 13, 

896-907. 

-0.17 +0.06 +0.50* +0.03 

Tabell 2. Korrelasjonskoeffisienter mellom AO-indeks og temperatur eller sjøisutbredelse 

gjennom forskjellige tidsperioder. 

Temperatur/ 

AO 

Sjø-is/AO 

Stasjon 1910-45 1946-75 1976-99 1910-99 

Bjørnøya X .29 .36 .30 

Svalbard lufthavn .23 .23 .32 .25 

Vest .00 -.21 -.33 -.17 

Øst -.39 -.59 -.59 -.49 

• Tett, S.B.F. m. fl. 1999. Nature, 399, 

569-572. 

• Vinje, T. 2001. J. of Climate, 14, 

255-267. 


er forsker vet Meteorologisk Institutt og 

arbeider med empirisk nedskalering av 

klimascenarier i RegClim 

(i.hanssen-bauer@met.no). 

Cicerone nr. 1/2003

22 

KlimaProg 

Isbrear reagerer ulikt på 

klimaskifte 

Nigardsbreen og Storbreen, to brear i nærleiken av kvarandre, syner ulike 

reaksjonar på same kombinasjonar av sommartemperatur og vinternedbør på 

Vestlandet sidan 1700-talet. Årsakene ligg for det meste i lokale skilnader i 

nedbøren. 

Øyvind Nordli, Øyvind Lie, Atle Nesje, 

Svein Olaf Dahl, 

NORPAST 

I dei siste 10-15 åra har ein sett store 

skilnader i utvikling mellom Nigardsbreen, 

ei grein av Jostedalsbreen mot 

Jostedalen, og Storbreen i Jotunheimen. 

Nigardsbreen la på seg utan at Storbreen 

hadde ei tilsvarande utvikling. Årsaka er 

at Nigardsbreen ligg i maksimalsona for 

nedbør på Vestlandet medan Storbreen 

ligg meir skjerma til. Det er i ”urolege” 

vintrar når vestavinden er dominerande 

at skilnadene mellom breane blir størst. 

Snølaget blir då ekstra tjukt på 

Nigardsbreen. 

Ved å studere luftstraumane, sommartemperaturar 

og morenane ved dei to 

breane, har vi i det store og heile 

kunna klårleggje den historiske utviklinga 

breane har hatt etter at dei var på sitt 

største under ”den vesle istida” (Nordli 

m fl. 2002). Morenar er steinmateriale 

som isbreen har brote laus frå fjellet og 

lagt igjen som haugar, striper og rygger 

på bakken. 

Morenar og responstid 

Før vi går laus på sjølve brehistoria, er 

det naudsynt å presisere at når vi snakkar 

om morenedanning, meiner vi også det 

kjølege klimaet i det breen aukar volumet 

sitt og ikkje berre akkurat dei åra han er 

lengst framme og set merke etter seg ved 

ein morene. Båe breane har ei såkalla 

responstid, det vil seia at det tek ei viss 

tid etter at breen har lagt på seg før 

fronten flytter seg tilsvarande fram. For 

Nigardsbreen er denne tida 20-25 år og 

Nigardsbreen våren 2001. 

9-15 år for Storbreen. Morenane er daterte 

anten ved historiske opplysningar eller 

ved hjelp av veksetida for kartlav. I dei 

nemnde responstidene har vi vidare teke 

omsyn til den tida det tek før mor enane er 

frie for is, slik at lavet kan ta til å vekse. 

Den vesle istida på sitt høgste 

Nigardsbreen var lengst framme i 1748 

då han heilt eller delvis hadde øydelagt 

gardane Nigard og Mjølver. Historikarar 

har rekna dette for å vera eit prov på låge 

sommartemperaturar i denne tida, og rett 

nok var sommartemperaturane låge rundt 

Foto: Øyvind Lie. 

1740, men ikkje så låge at det skulle få 

slike konsekvensar. Den langt viktigaste 

årsaka til denne dramatikken, må ein gå 

til vinternedbøren for å finne. Dette er 

allereie diskutert i Cicerone av Nesje og 

Dahl (2002), og for fleire detaljar viser 

vi til den artikkelen. Ymse kjelder viser 

også at vintrane var milde i tida føre 

framrykket, slik vi kjenner nedbørrike 

vintrar også i dag. 

I perioden 1760 – 1770 er det teikn 

til framrykk av Nigardsbreen, men ikkje 

noko teikn på at Storbreen gjekk fram. 

Somrane var nokså varme, men vesta- 

Cicerone nr. 1/2003

KlimaProg 

23 

vinden og vinternedbøren på Nigardsbreen 

var dominerande nok til å kompensere 

for den store smeltinga om 

sommaren og faktisk få breen til å gå 

noko framover. På Storbreen la det seg 

ikkje så mykje snø, og dei varme somrane 

hindra framrykk. 

Tidleg 1800-tal 

Tida rundt det førre hundreårsskiftet er 

spesielt interessant. Perioden er kjenneteikna 

av svært låge sommartemperaturar 

og Storbreen svara på dette med ei 

framrykking. Om dateringa av morenane 

ved Nigardsbreen er rett, finn vi ikkje 

teikn til framtykking her. Dette kan også 

lett forståast ved at vintrane var kalde og 

nedbørfattige. Snøfallet på breen er etter 

det vi har rekna ut med ein modell det 

lågaste vi fann i heile perioden vi har 

data, det vil seia frå 1781 fram til i dag. 

Sjølv om dei kalde somrane ikkje smelta 

så mykje snø og is på breen, vart det 

heller ikkje pålagra nok til at breen auka. 

Når vi kjem fram til 1820-talet, var 

situasjonen ein heilt annan. Somrane vart 

varmare att og Storbreen viste ikkje teikn 

til framrykking. Likevel vart morenar 

forma ved Nigardsbreen i desse åra for 

vintrane var milde og nedbørrike. 

Fram på 1830-talet var vêrtilhøva slik 

at dei fekk konsekvensar for båe breane, 

kalde somrar og nedbørrike vintrar. Med 

andre ord var det ideelt vêr for vokster av 

breane. Handfaste prov for framrykking 

finst framom båe breane ved daterte morenar 

frå denne tida. Over store delar 

av landet var det matmangel og ein 

kan kanskje også karakterisere det som 

hungersnaud. I alle fall finn ein auka 

dødsrate i fjellbygdene på slutten av 

1830-talet. 

På 1840-talet var det ein rolegare 

periode. Somrane var ikkje spesielt varme, 

men det fall lite nedbør både på Nigardsbreen 

og Storbreen og båe drog seg 

attende. 

I ein perioden på om lag 30 år, på 

1850- 1860- og 1870-talet, er det ikkje 

spor etter morenar ved Storbreen, medan 

det ligg att morenar forma på 1860- og på 

midten av 1870-talet ved Nigardsbreen. 

På 1850-talet var somrane varme og 

snøfallet på breane var heller ikkje stort, 

og det er sikkert at båe breane må ha 

drege seg attende. På 1860-talet derimot 

var situasjonen den stikk motsette med 

nedbørrike vintrar og kjølege somrar. Det 

er difor lett å skjøne at Nigardsbreen 

gjekk fram. Med dei kjølege somrane 

skulle det òg vera ideelle tilhøve for 

framrykk av Storbreen, men det finst 

ikkje spor av morenar frå den tida. Det 

kan berre koma av at dei er øydelagde av 

seinare framstøyt. 

Figur 1. Nigardsbreen og Storbreen 

For å finne dei, treng vi ikkje gå lenger 

enn til det fylgjande tiåret, til 1880-talet. 

På midten av dette tiåret har vi modellert 

høg akkumulasjon kombinert med kalde 

somrar, og morenar vart forma ved 

båe breane. Morenane ved Storbreen 

som vi påstår vart forma av vêret på 

1860-talet, vart altså no øydelagde ved 

denne framrykkinga. 

Skifte i klimaet tidleg på 1900-talet 

I åra 1898 – 1925 hende det mykje. 

Perioden er kjenneteikna av mange 

omskifte i klimaet og som ventande 

hadde Nigardsbreen og Storbreen ulike 

reaksjonar på desse klimatypane. 

Storbreen reagerte med morenar forma 

rundt 1900 og 1920 – 1925. Desse episodane 

knyter seg til kalde somrar, medan 

Nigardsbreen reagerer med framrykking 

etter perioden 1902 – 1908 som var 

karakterisert ved store snøfall på breane. 

På slutten av 1920-talet kom eit brått 

omskifte i klimaet som førde dei fleste 

breane i Noreg inn i ein lang periode 

med tilbakegang. Slik var det òg med 

Nigardsbreen og Storbreen som ikkje 

forma nye morenar. 

Reagerer ulikt på klimaskifte 

På figur 2 finst ei oppsummering av 

reaksjonane til breane ved kombinasjonar 

av høg/låg sommartemperatur og stor/ 

liten vinternedbør på Vestlandet. Det er 

Cicerone nr. 1/2003

24 

KlimaProg 

Figur 2. 

Nigardsbreen og 

Storbreen under 

ulike klimatilhøve: 

Storbreen er meir 

skjerma mot 

nedbør førande 

vindar frå vest og 

responderer 

dermed ikkje så 

sterkt på slikt vêr 

som Nigardsbreen. 

Varm sommar 

Varme somrar - 

nedbørfattige vintrar 

Ingen av breane går fram 

Eksempel: 1850-talet 

Kjølege somrar - nedbørfattige vintrar 

Storbreen går fram, ikkje Nigardsbreen 

Eksempel: Omkring 1795 og 1805 

Varme somrar - 

nedbørrike vintrar 

Nigardsbreen går fram, ikkje Storbreen 

Eksempel: Omkring 1825 

Kjølege somrar - 

nedbørrike vintrar 

Både Storbreen og Nigardsbreen går fram 

Eksempel: På 1830-talet, 1860-talet, 

omkring 1885 

Nedbørrik vinter 

også vist eksempel frå teksta ovafor. 

At brear reagerer ulikt på skifte i 

klimaet, er på ingen måte noko som er 

spesielt for Nigardsbreen og Storbreen. 

Det gjeld også for andre brear. Det som 

spelar inn er kva type brear det er tale om, 

til dømes platåbrear kontra botnbrear. 

Avgjerande kan det også vera korleis 

breen ligg til opp mot vinden, for mykje 

av den snøen som fell på breane kjem 

frå luft som blir tvinga oppover av fjell 

(orografisk nedbør). Dette var tydeleg 

særleg på Nigardsbreen. I fylgje den 

modellen vi brukte, var det berre styrken 

på vestavindsfeltet som vi statistisk sikkert 

kan seia gav nedbør på Nigardsbreen. 

På Storbreen var også vestavinden viktig, 

men der var det også om å gjera at det i 

tillegg var lågtrykksaktivitet for at det der 

skulle koma mykje snø på breen. 

Kan teste klimamodellar 

Studiar av innsjøsediment nedafor norske 

brear viser at breane til tider har utvikla 

seg ulikt. Til no har ein ikkje funne nokon 

bre som har overlevd sidan istida, breane 

har til tider vore borte (Dahl og Nesje, 

1996; Matthews m fl., 2000; Nesje m 

fl., 2000, 2001). Det overraskande er 

at dei ikkje har vore borte samstundes. 

Det kan neppe vera mogleg utan at dei 

nedbørførande luftstraumane har endra 

seg. Både styrken på luftstraumen og 

frekvensen av ulike vindretningar kan ha 

variert gjennom historia. Dermed finst her 

eit potensiale for testing av klimamodellar. 

Modellane gjev eit trykkmønster som 

igjen genererer luftstraumane. Spørsmålet 

bli då om modellresultata samsvarar med 

den kunnskapen breane gjev oss. 

Referansar: 

• Dahl, S.O., Nesje, A. 1996. The Holocene 

6, 381-398. 

Storbreen sommaren 1997. 

• Matthews, J.A., Dahl, S.O., Nesje, A., 

Berrisford, M.S., Andersson, C. 2000. 

Quaternary Science Reviews 19, 

1625-1647. 

• Nesje, A., Dahl, S.O., Andersson, C., 

Matthews, J.A. 2000. Quaternary Science 

Reviews 19, 1047-1065. 


Berris ford, M.S., Andersson, C. 2001. The 

Holocene 11, 267-280. 

• Nesje A, Dahl S.O. 2002. Cicerone nr. 

3, 24 – 26. 

• Nordli, P.Ø., Ø. Lie, A. Nesje, S.O. Dahl. 

2002: DNMI/klima, report no. 26, 47 

pp. 

Øyvind Nordli 

(oyvind.nordli@met.no) er seniorforskar på 

Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt. 

Øyvind Lie 

(oyvind.lie@geol.uib.no) er stipendiat ved 

Geologisk institutt og Bjerknessenteret for 

klimaforsking. 


(svein.dahl@geog.uib.no) er førsteamanu ensis 

i naturgeografi ved Geografisk institutt, UiB og 

Bjerknessenteret for klimaforsking. 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geol.uib.no) er professor i geologi 

ved Geologisk institutt, UiB og 


Foto: Nils Haakensen. 

Cicerone nr. 1/2003

KlimaProg 

25 

Den kalde og tørre 

forvinteren 

Det er ventet at global oppvarming vil gi mildere og våtere vintre i våre 

områder. Det er likevel ingen motsetning mellom dette og at vi også får enkelte 

kalde og tørre vintre. 

Sigbjørn Grønås, Tore Furevik og 

Eirik Førland, 

RegClim 

Strømprisene og den kalde vinteren er 

blitt mye fokusert i media i den senere 

tid. Det har stått fram folk på TV og sagt 

at vi var lovet mildere og våtere vintre, 

og så fikk vi noe helt annet. Indirekte 

indikeres det således at RegClim har tatt 

feil i sine scenarier for klimaendringer. 

Vi vil her forklare at det ikke er noen 

motsetning mellom RegClims resultater 

og været denne vinteren. I vårt klima er 

endringene fra år til år mye større enn 

den langsiktige endringen (trend) mot 

mildere vinterklima som RegClim har 

pekt på. Også under global oppvarming 

vil vi derfor kunne oppleve kalde og tørre 

vintre, men de vil opptre sjeldnere enn 

tidligere. 

Værsituasjonen fram til januar 

Det la seg tidlig til med en vintersirkulasjon 

i høst (figur 1). Lavtrykkene 

gikk sør for oss og vi fikk etter hvert kald 

luft fra sørøst og øst. Nedbørmengdene 

ble små, spesielt på Vestlandet. 

Ved flere av de nedbørrike måle stasjonene 

på Vestlandet var nedbørsummen 

for månedene august-desember 2002 den 

nest laveste som er registrert siden målingene 

startet for omlag 100 år siden. Bare 

høsten 1915 var tørrere enn sist høst. 

Over hele landet var middeltemperaturen 

i november-desember lavere enn normalt; 

over Østlandet var avviket på hele 

3-4 °C. Dette førte til et uvanlig stort 

oppvarmingsbehov. Graddagsummen 

(høy verdi tilsvarer stort fyringsbehov, se 

artikkel av Skaugen & Tveito i Cicerone 

6/2001) for Oslo-Blindern for månedene 

oktober-desember 2002 er den høyeste 

som er registrert siden målingene startet i 

1937. Kontrasten ble ekstra stor ettersom 

det både høsten 2001 og 2000 var 

relativt lite oppvarmingsbehov; høsten 

2000 hadde den laveste graddagssum som 

er registrert de siste 50 år over hele 

Østlandet. Høsten i fjor var følgelig preget 

av at samtidig som det var uvanlig stort 

behov for oppvarming i de befolkningsrike 

områdene på Østlandet, falt det uvanlig 

lite nedbør i det viktige området for 

vannkraftproduksjon i midtre strøk av 

Vestlandet. 

Vestavindsbeltet og vinternedbøren 

Nedbør og temperatur om vinteren varierer 

ofte i takt over store områder. Når for 

eksempel vintrene er milde på Vestlandet, 

er det også mye nedbør. Figur 2 a og 

b viser nedbør og temperatur gjennom 

vinteren fra desember og ut mars for 

Bergen fra 1960 til forrige vinter. Vi ser 

at nedbøren har økt ganske mye siden 

Figur 1. Gjennomsnittlig trykk for havoverflaten (SLP) og avvik fra gjennomsnittet for perioden 1979-1996 mellom 1. oktober og 31. desember. 

Data fra NCEP, USA. 

Cicerone nr. 1/2003

26 

KlimaProg 

Figur 2. a) Gjennomsnittsnedbør i millimeter per måned for Bergen, 

b) temperatur i grader Celcius samme sted, og c) NAO-indeksen for 

vinter månedene desember og ut mars fra 1959-1960 til 2001-2002. 

NAO-indeksen er beregnet ut fra trykkdifferansen mellom Gibraltar 

og Reykjavik. I tillegg til årsverdiene vises en utjevnet kurve. 

a) 

mm/month 

350 

300 

250 

200 

150 

Mean precipitation Bergen (DecMar) 19602002. 

1960 (se artikkel i Cicerone 6/2001 av Hanssen-Bauer m. fl.). 

Men samtidig har variasjonene fra år til år hele tiden vært mye 

større enn den langsiktige trenden. Således stakk for eksempel 

vinteren 95/96 seg ut som en kald og tørr vinter midt i en 

periode med milde og våte vintre. Temperaturen viser lignende 

variasjoner i takt med nedbøren. 

Både vinternedbør og temperatur varierer i takt med NAOindeksen 

(figur 2 c). Den er et mål på styrke og posisjon 

på vestavindsbeltet (se for eksempel artikkel av Grønås i 

Cicerone 3/2001) Når indeksen er høy, er vestavindsbeltet 

sterkt, lavtrykkene går inn i Norskehavet og gir milde, våte 

vintre. Omvendt, når indeksen er lav, er vestavindsbeltet 

svakere og lavtrykkene går sør for oss. Dette gir kalde vintre 

med lite nedbør. Indeksen gir således en enkel indikasjon på 

vintersirkulasjonen som bestemmer vinterværet, ikke bare på 

Vestlandet, men for store deler av nordlige halvkule nord for 

tropene. 

RegClims scenarier for nedbør 

Scenariet som RegClim har brukt for å indikere klimaendringer 

i våre områder viser lignende variasjoner fra år til år som 

observert. Figur 3 viser et eksempel på RegClims resultater for 

nedbør (ned skalering) for stasjonen Samnanger, Hordaland fra 

1900 og fram til 2050. I den tiden vi har målinger gir scenariet 

variasjoner med lignende karakter som observasjonene. 

Selvsagt viser ikke scen ariet nedbørmengder som stemmer med 

observasjonene fra år til år eller fra tiår til tiår. I så fall ville vi 

hatt forutsigbarhet for varsling av slike variasjoner. Resultatene 

indikerer at variasjonene for framtiden vil ha samme karakter 

som tidligere, både fra år til år, fra tiår til tiår og med en trend 

mot større nedbørsmengder. Men variasjonene fra år til år er 

større enn trenden. Det bør derfor ikke overraske noen at vi 

fortsatt kan få tørre vintre. 

RegClims resultater for framtidig klima i våre områder er 

til nå basert på ett scenario fra klimasenteret MPI i Ham burg. 

Men forskning i RegClim med Bergen Climate Modell (BCM) 

gir også en lignende trend i NAO-indeksen som scenariet 

fra Hamburg (NAO-indeksen fra dette scenariet er ikke vist). 

Dette ser en av figur 4 som viser NAO-indeksen i beregninger 

med BCM i et scenario der CO 2 

økes med 1 prosent per år fram 

til en dobling av CO 2 

konsentrasjonen, og i en kontrollkjøring 

uten endring i konsentrasjonene av CO 2 

. Likevel vil andre 

klimamodeller gi andre resultater (se artikkel av Benestad, 

Cicerone 6/2001). Som diskutert i en artikkel i Cicerone 3/2001 

av Grønås gjenstår det derfor ennå en god del forskning før 

det kan gis sikrere resultater om hvordan vintrene vil endre 

seg under global oppvarming. 

Gir global oppvarming større variasjoner fra år til år? 

Det stilles spørsmål om en global opp varming kan øke 

variasjonen i været fra år til år slik at de milde vintrene kan 

bli enda mildere, samtidig som de kalde vintrene kan bli enda 

kaldere Vi vet ikke om forskning som viser dette. Blir det 

jevnt over mildere vintre, tror vi det blir færre kalde vintre og 

trolig ingen rekordkalde vintre. Dag Kvamme, statsmeteorolog 

ved Meteorologisk insti tutt, Bergen gjorde en statistikk over 

b) 

c) 

˚C 

100 

50 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 

Year (end of winter) 

1 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Mean temperature Bergen (DecMar) 19602002. 

2 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 


n 

(GS) 

1 

2 

3 

2 

1 

0 

North Atlantic Oscillation winter index (DecMar) 19602002. 

3 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 


Figur 3. Årsnedbør målt på stasjonen Samnanger, Hordaland i 

prosent av middelverdi 1961-1990. Tynn kurve viser RegClimscenariet 

for denne stasjonen basert på empirisk nedskalering av GSDIOscenariet 

fra MPI, Hamburg. 


160 

140 

120 

100 

80 

60 

Årsnedbør, Samnanger 

Modellert 

Observert 

Linear (modellert) 

40 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 

Cicerone nr. 1/2003

KlimaProg 

27 

n 

(GS) 

North Atlantic Oscillation winter index (DecMar) BCM control 

5 

0 

5 

0 10 20 30 40 50 60 70 

Model year (end of winter) 

North Atlantic Oscillation winter index (DecMar) BCM scenario 

5 

Langtidsvarsling 

av været, mer enn 

en drøm 

Det fins muligheter for å gjøre langtidsvarsler av 

visse storstilte avvik i atmosfærens sirkulasjon, avvik 

som kan være utslagsgivende for stormbaner og 

vinternedbør over Norge. Likevel, forutsigbarhet for 

langtidsvarsling vil alltid være beskjeden. 

n 

(GS) 

0 

5 

0 10 20 30 40 50 60 70 

Model year (end of winter) 

Figur 4. NAO-indeksen definert på samme måte som 

i figur 2 i kontrollkjøring med Bergen Climate Model 

(BCM) og i en kjøring der CO 2 

økes med 1 prosent om 

året fram til en dobling av konsentrasjonen. 

temperatur og nedbør i Bergen for 5-årsperioder for 

ca 150 år bakover (foredrag i Geofysisk forening, 

Bergen). Merkelig nok fant han både de varmeste 

og de kaldeste periodene i de siste tiårene. NAOindeksen 

i figur 4 viser større utslag fra år til år 

på slutten av perioden enn i begynnelsen. Dette 

kan tyde på noe lignende. Det er vanskelig å 

forklare dette. En trenger trolig lengre måle- og 

beregningsperioder for å gi sikrere utsagn. 

Tore Furevik 

(tore.furevik@gfi.uib.no) er førsteamanuensis ved Geofysisk 

institutt, UiB og tilknyttet Bjerknessenteret for 


Eirik Førland 

(eirik.forland@met.no) er forsker ved Klima avdelingen, 

Meteorologisk institutt og leder for nedskalering i 

RegClim. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor ved Geo fysisk institutt, 

UiB, tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og med 

i ledergruppen for RegClim. 

Sigbjørn Grønås, 

RegClim 

Kraftprodusenter er svært inter essert 

i værvarsler på alle tids ska laer. Da de 

i en tørr periode i høst etter avisene 

å dømme tømte store deler av sine 

magasiner, antok de trolig at de ville 

bli fylt igjen før vinteren satte 

inn med snø i fjellet. Et brukbart 

lang tidsvarsel om tidlig vinter og 

lite nedbør ville fått en ansvarlig 

produsent på andre tanker. Noenlunde 

sikker langtidsvarsling - fra 

14 dager til et år, også kalt sesongvarsling 

- ville således ha stor 

økonomisk interesse, ikke bare for 

kraftpro dusentene, men for store 

deler av næringslivet. Siden etterspørselen 

er stor, er det flere som vil 

selge slike varsler, alt fra spåmenn 

som leverer varsler basert på tegn i 

stjernene til vær tjenestekontor som 

prøver å bruke vitenskapelige 

metoder. 

Teoretisk grunnlag for værvarsling 

Våre forfedre hadde noe kunn skap 

om å varsle været på kort sikt. Noe 

av det beste i europeisk middelalderlitteratur 

om dette finn es i 

Kongespeilet (ca. 1250), som blant 

annet gir realistiske sammenhenger 

mellom vind ret ning og vær på våre 

bredder. Folkeminnegransking gir 

svært mange eksempler på sesongvarsling, 

men alt synes å være rein 

overtro, noe som understreker at 

det ikke fins enkle metoder som 

kan baseres på menneskelig erfaring. 

Vilhelm Bjerknes var den første som 

satte værvarsling inn i en vitenskapelig 

ramme. Han satte i 1904 


fram en lov om at været kan varsles 

dersom en kjenner atmosfærens 

fysiske tilstand ved et tidspunkt 

og de fysiske lovene som bringer 

atmosfæren fra denne tilstanden til 

den neste. Bjerknes så sin oppgave 

som løst dersom han i sitt liv kunne 

beregne været en dag fram. Han 

lyktes ikke selv, men la et solid 

teoretisk grunnlag for etterfølgere, 

som realiserte hans visjon da 

datamaskinene ble utvik let. 

Teoretisk begrensning i forutsigbarhet 

Noen mente at det i prinsippet skulle 

være mulig å varsle været en gang 

for alle etter Bjerknes’ prinsipper. 

Slik deterministisk tenkning, som 

aldri slo rot blant meteorologer, 

ble borte etter at den amerikanske 

meteorolog og norgesvenn Edward 

Lorenz kom med sin kaosteori på 

begynnelsen av 60-tallet. Anvendt 

på værvarsling fastslår den at selv 

med alle observasjoner en kan tenke 

seg for å kartlegge atmosfærens 

tilstand ved et tidspunkt, fullstendig 

kunnskap om alle fysiske prosesser 

i atmosfæren og ubegrenset regnekapasitet 

til å beregne nye tilstander, 

vil det være klare grenser for hvor 

langt fram en kan varsle været. 

Atmosfærens bevegelse, hvor små 

forstyrr elser kan vokse raskt, hindrer 

at været kan varsles utover noen få 

dager og setter teoretiske grenser for 

forsigbarheten. Dagens værvarsling 

utføres nesten ute lukk ende etter 

Bjerknes’ prinsipper, og den aktuelle 

forutsigbarheten har de siste tiårene 

økt fra et døgn og to til en uke, 

i spesielle værsituasjoner kanskje 

to uker. Ekstreme hendelser, som 

sterke vinder og store nedbør-

28 

KlimaProg 

Figur 1. Varsling i høst av styrken på vestavindsbeltet 

(NAO) mellom Island og Portugal i en høyde 

der trykket er 500 hPa (vel 5000 m). Positive 

verdier assosieres med mildt og fuktig vær over 

Skandinavia, negative verdier angir det motsatte. 

Øverste panel viser observasjoner og de andre 

panelene varsler som kan sammenlignes med 

observasjonene. Produkt basert på ensemblevarsling 

fra NCEP, NOAA, USA (www.cdc.noaa.gov/ 

map/). 

mengder, har som regel mindre forutsigbarhet. 

Ensemblevarsling 

Meteorologene har tatt konsekvensene av 

kaosteorien ved at det beregnes et utvalg, 

ensemble, av varsler fra samme tidspunkt. 

Dette ensemble kan være beregninger fra 

starttilstander som alle er sannsynlige 

ut fra observasjonsgrunnlaget, men som 

er litt forskjellige i sensitive områder for 

utviklingen. Utvalget kan også være beregninger 

foretatt med modeller for atmo s- 

færen som har noe forskjellig representasjon 

av fysiske prosesser, som for eksem 

pel nedbørsdannelse. Slik ensemblevarsling 

har til mål å gi sannsynlighet 

for værutviklingen, for eksempel sannsynligheten 

for at temperaturen overstiger 

en terskelverdi. Ensemblevarsling gir ennå 

ikke særlig større forutsigbarhet for vanlig 

værvarsling, men bidrar til utsagn om 

hvor sikkert dagens varsel er. 

Bidrag til forutsigbarhet fra El Niño og NAO 

Er det mulig å varsle været ut over 

grensene for forutsigbarhet for daglig 

værvarsling? Å varsle fra dag til dag, 

slik en for eksempel gjør det på 

fjernsynskanaler, er nok ikke mulig lengre 

fram i tid. Men det kan tenkes at en 

kan varsle sannsynlighet for visse avvik 

i den storstilte sirkulasjonen, avvik over 

store områder og over noe tid. Denne 

muligheten har sin rot i varsling av 

spesielle fenomen, ofte kalt svingninger, 

som blant annet påvirker lavtrykksbanene. 

Vilhelm Bjerknes’ sønn Jacob 

Bjerknes var en pioner i studiet av 

slike fenomen. Et eksempel er El Niño, 

variasjoner i sjøtemperaturen ved overflaten 

i Stillehavet ved ekvator, som 

skyldes vekselvirkning mellom atmosfære 

og hav og som varierer med perioder 

mellom 4 og 8 år. Når El Niño er i 

en viss fase, vil anormale temperaturer 

i Stillehavet påvirke sirkulasjonen i 

atmosfæren i en bestemt retning. Dette 

gir en betydelig forutsigbarhet for sesongvarsling 

i tropene. El Niño gir også en viss 

påvirkning på høyere bredder, slik som 

over Nord-Amerika, men når en kommer 

så langt som til Europa, er påvirkningen 

liten. 

Den nordatlantiske svingningen (NAO) 

har mye større betydning for våre områder. 

NAO har vi skrevet om ofte i Cicerone, 

se senest artikkel av Grønås, Furevik 

og Førland i dette nummer. NAO er 

en svingning om vinteren fra år til år, 

fra tiår til tiår, i styrke og posisjon på 

vestavindsbeltet, der lavtrykkene oppstår 

og beveger seg. Svingningen fra år til 

år synes tilfeldig, mens endringer med 

perioder rundt ti år viser en viss regelmessighet. 

Det synes å være slik at 

når sirkulasjonen tidlig om vinteren er 

komt inn i et leie, er det visse krefter, 

tilbakekoblinger, som opprettholder situasjonen. 

I høst etablerte det seg tidlig 

en vintersirkulasjon på nordlige halvkule 

med et relativt svakt vestavindsbelte i en 

sørlig posisjon med lavtrykkene inn sør 

for oss. En antar det er visse sjanser for at 

noe av denne sirkulasjonen opprettholdes 

gjennom vinteren. Likevel, det hender 

også at sirkulasjonen brytes ned, at 

vestavindsbeltet igjen blir sterkere og 

lavtrykkene går inn i Norskehavet. En 

slik omlegging kan skje over bare noen 

få dager. Ny forskning tyder på at 

mekan ismene bak NAO er knyttet til 

vekselvirkning mellom stratosfære og 

troposfære, det vil si øvre og nedre lag av 

atmosfæren. Store avvik i sirkulasjonen i 

stratosfæren har en tendens til å forplante 

seg nedover og påvirke sirkulasjonen 

nær jordoverflaten. Siden typisk tidsskala 

synes å være 60 dager, gir dette et bidrag 


til langtidsvarsling (se artikkel av Grønås, 


Økt forskning 

Mens forskningen i værvarsling de siste 

20 årene har vært konsentrert om å 

forbedre daglig værvarsling etter Vilhelm 

Bjerknes’ prinsipper, er det nå økende 

forskning på sesongvarsling. En grein av 

forskningen representerer en utvidelse av 

metodene fra værvarsling ved at også 

endringer i havets sirkulasjon tas med i 

modellene (koplet modell). Dette krever 

at også havets tilstand kartlegges fra 

observasjoner. Forskning ved det europeiske 

senteret for værvarsling i Reading, 

England (ECMWF) viser at det er mulig å 

varsle endringer i El Niño på sesongskala 

med denne metoden, men foreløpig har en 

liten suksess i å varsle endringer i NAO. 

ECMWF kjører modellen 6 måneder 

fram hver dag, slik får en over tid et 

ensemble av varsler. Men varslene for 

Europa varierer mye fra en dag til 

den neste, et sikkert tegn på lite forutsigbarhet. 

Forskningen er bare i sin 

begynn else. Møysommelige anstrengelser 

for å forbedre modellene vil trolig etter 

hvert gi bedre resultater. 

I Norge har vi lite forskning på 

sesongvarsling, men Meteorologisk institutt 

følger godt med i forskningen på 

ECMWF og har tilgang på deres daglige 

produkter. Derimot har vi i RegClim stor 

satsing på klimamodellering, det vil

KlimaProg 

29 

si bruk av koplet modell 

for å forutsi klimaendringer 

(merk at forutsigbarhet for 

klimaendringer er noe helt 

annet enn forutsigbarhet for 

været, se artikler av Iversen, 

Cicerone 2/3/4/2000). Det 

er sannsynlig at denne forskningen 

også vil kaste lys over 

sesongvarsling. En annen 

grein av forskningen i Reg- 

Clim baserer seg på statistiske 

metoder. Dette er 

forskning som for eks em pel 

relaterer avvik i sirkulasjonen 

på nord lige halvkule til El 

Niño eller andre avvik i 

sjøtemperatur, sirkulasjon i 

stratosfære og så videre. 

Redusert innsats fra 

KlimaProg om havets 

rolle 

Etter kutt i finansieringen av forskningsprosjektet NOClim, har 

det blitt nødvendig å begrense bredden i forskningen framover. 

Langtidsvarsling ikke helt umulig 

Kraftprodusentene og ikke 

minst kraft meglerne kjøper 

de langtidsvarslene de kan 

få, ikke nødvendigvis bare 

for å handle etter dem, men 

trolig like gjerne for å sette 

ut rykter i markedet. Det 

fins et firma i England som 

gjør det bra økonomisk på 

sesongvarsling etter met o der 

de ikke vil offent liggjøre, 

men som skal være basert 

på variasjoner i kosmisk 

stråling. Etter alt å dømme er 

dette smarte folk som bruker 

informasjon de finner gratis 

på nettet og pakker den 

inn på en mys tisk måte. 

Varslene selges som et 

alternativ til varsler basert på 

vitenskapelige metoder. Men 

siden de nekter å forklare 

metoden, er ikke dette noe 

alternativ til ”skolemetoder”, 

slik som alternativ medisin 

kan være. Jeg tror det er 

mulig med relativt enkle 

midler å utvikle former for 

lang tidsvarsling basert på en 

syntese av den infor masjon 

modeller og statistikk kan gi. 

Likevel, naturen er så viselig 

innrettet at forut sigbarhet 

for langtids varsling av været 

alltid vil være beskjeden. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er 

professor ved Geo fysisk 

institutt, UiB, tilknyttet 

Bjerknessenteret for 

klimaforskning og med i 

ledergruppen for RegClim. 

Peter M. Haugan, 

NOClim 

NOClim-prosjektet (Norwegian Ocean and 

Climate Project, www.noclim.org) gikk ved 

årsskiftet inn i en ny fase. Det nye prosjektet 

har et mye mer sne vert arbeidsfelt enn tidligere. 

Nå foku seres de tilgjengelige midlene helt om 

innstrømning av varmt vann fra Atlanterhavet 

til de Nordiske hav. Pro sjektet har tre moduler: 

(A) Teori og modellering, ledet av Helge 

Drange, Nansen senteret, (B) Brå endringer 

i fortiden, ledet av Trond Dokken, 

Bjerk nes senteret, og (C) Analyse av pågående 

endringer, ledet av Cecilie Mauritzen, 

Meteorologisk institutt. Pro sjektet koordineres 

av Bjerkness enteret og Peter M. Haugan 

fortsetter som prosjektleder. En slik fokusering 

av prosjektet er valgt fordi denne problemstillingen 

er helt sentral for klima i våre områder. 

Samtidig ser vi at andre lands forskning om 

havets rolle i klima utviklingen, og spesielt for 

brå klima endringer, gjerne fokuserer mer på 

andre deler av klimasystemet. Blant annet gjøres 

det mye på effekter av endret overstrømning 

av kaldt, tungt vann og lettere smeltevann og 

havis fra de Nordiske hav til Nord-Atlanteren, 

og rollen til havisen i Arktis. Vi hadde startet 

gode aktiviteter også innen disse og andre 

områder i NOClim fase I (som gikk i 30 

måneder fra 1. juli 2000), men da de årlige 

rammene for fase II ble redusert og ikke øket 

som vi tidligere hadde håpet og trodd, måtte vi 

kutte ut noe. Det er derfor bare 5 deltakende 

institusjoner i fase II, mens det var 7 i fase I. 

Antall involverte forskere er redusert fra ca. 35 

til 25, hvorav 15 faktisk mottar finansiering fra 

prosjektet, mens de øvrige 10 deltar uten å få 

midler. 

NOClim fase II vil løpe parallelt med første 

runde av prosjekter i det britiske RAPIDprogrammet. 

RAPID har vært planlagt i 

samråd med Norges forskningsråd siden høsten 

1999, og undertegnede har vært med i den 

faglige styringskomiteen for RAPID fra den ble 


opprettet. RAPID har fått en bevilgning på 20 

millioner pund (omkring 250 millioner kroner) 

over 5 år. Omlag 25 prosent av dette beløpet 

skal brukes til å etablere et overvåkingssystem for 

havsirkulasjon i Nord-Atlanteren med hovedvekt 

på tilstanden ved området rundt 25 grader nord. 

(Her er det også et godt samarbeid med NSF i 

USA som finansierer relaterte aktiviteter.) Videre 

vil 17 forskjellige faglige delprosjekter settes i 

gang nå, og suppleres av flere delprosjekter 

i en ny søknadsrunde om to år. De faglige 

delprosjektene spenner over paleoklimatiske 

studier, havmodellering og observasjonsorienterte 

prosess-studier på lignende måte som NOClim. 

Noen av dem er relativt store samarbeidsprosjekter 

med deltakelse fra mange institusjoner i 

Storbritannia. Fra norsk side er det ønskelig å 

utnytte noe av denne aktiviteten til stimulerende 

samarbeid. Kanskje det vil være mulig med en 

tettere kopling i forbindelse med neste runde om 

ca. to år. Den årlige finansieringen til NOClim 

er imidlertid nå godt under 10% av det som 

Storbritannia bruker til RAPID, så det blir nok 

vanskelig å opprettholde interessen fra UK til 

bi-lateralt samarbeid uten større innsats. 

Det har vært artikler i Cicerone om hver av de 

7 oppgavene (modulene) i NOClim fase I. Siden 

en del av aktivitetene i NOClim fase I ble avbrutt 

tidligere enn planlagt, har ikke alle resultatene 

ennå nådd frem til publisering. Vi vil likevel, 

med grunnlag i sekretariat og prosjektledelse ved 

NOClim fase II, samle og referere til publiserte 

hovedresultat fra fase I i en norskspråklig brosjyre 

som vil bli gjort tilgjengelig på web i løpet våren. 

NOClim er i løpet av de 2.5 årene prosjektet har 

eksistert blitt godt kjent i utlandet, og vi vil også 

i fremtiden vektlegge internasjonalt samarbeid 

med RAPID, med Arctic and Subarctic Ocean 

Flux Study (ASOF) og andre programmer og 

aktiviteter. 

Peter M. Haugan 

(peter.haugan@gfi.uib.no) er professor i oseanografi 

ved Geofysisk institutt, nestleder i Bjerknessenteret og 

leder av NOClim.

30 

KlimaProg 

Tropiske overraskelser 

Satellitter over ekvator måler store variasjoner i langbølget stråling ut til 

verdensrommet over et tiår uten at temperaturen ved bakken viser en 

tilsvarende variasjon. Dette til dels overraskende resultatet gir utfordringer til 



Kunnskaper om mekanismer som gir 

klimafluktuasjoner på tidsskala tiår er 

nødvendig om man på et tidlig tidspunkt 

skal oppdage klimaforandringer (for eksem 

pel global oppvarming) og bedømme 

om disse er naturlige eller antropogene 

(menneskeskapte). I følge Hartmann 

(2002) demonstrerer lengre observasjonsrekker 

fra satellitter, rapportert av Wielicki 

m.fl. (2002) og av Chen m.fl. (2002), hvor 

lite vi faktisk vet om dette. Observasjonene 

kan være viktige for vår forståelse av 

klimaets stabilitet og av klimaets respons 

på den pågående økning av atmosfærens 


Skyenes rolle 

Siden energien fra geotermisk ”lekkasje”, 

kjernekraft og fossilt brensel er nærmest 

neglisjerbar sammenlignet med solinnstrålingen 

mot vår klode, er det klimatiske 

system i likevekt når den globale absorpsjon 

av solenergi balanseres av klodens 

emisjon av langbølget stråling mot verdens 

rommet. Sammenhengen mellom 

jordoverflatens temperatur og klodens 

strålingsutveksling med solen og 

verdens rommet, reguleres imidlertid av 

atmosfæren og da spesielt dens innhold av 

skyer, drivhusgasser og aerosoler. Skyer 

spiller en spesielt stor og sammensatt 

rolle i denne sammenheng. De øker 

refleksjonen av solstråling (en avkjølings 

effekt) samtidig som de reduserer 

klodens langbølgede strålingstap mot 

verdensrommet (en oppvarmende drivhus 

effekt). For konvektive skyer (bygeskyer) 

i tropene er ofte den kort bølgede 

avkjølingseffekten tilnærmet balansert av 

den oppvarmende drivhus effekten. 

Man venter at atmosfærens CO 2 

vil 

fordobles i løpet av de kommende hundre 

år, og dette vil etter alt å dømme føre 

til temperaturøkning. Men temperaturscenari 

ene er fremdeles usikre, ikke minst 

fordi det er uklart hvordan atmosfærens 

vanndamp og skyer vil reagere på 


Vanndampens rolle 

Vanndamp, som er den viktigste drivhus 

gassen, vil trolig øke ved en global 

oppvarming, noe som vil kunne gi en 

positiv tilbakekobling mellom temperaturstigning 

og forsterket drivhuseffekt fra 

vanndamp. Når vanndamp kondenserer 

og danner skyer, frigis latent varme. Dette 

bidrar til konveksjon, som dels gir nedbør 

og dels bringer kondensasjonsprodukter 

opp i den øvre troposfære. Her fordamper 

kondensasjonsproduktene og øker atmosfærens 

vanndampinnhold i disse nivå. 

Dette bidrar til å forsterke vanndampens 

drivhuseffekt. Siden luftens innhold av 

latent varme i havnivå øker raskt med 

økende temperatur, er det rimelig at slik 

konveksjon vil forsterkes i et varmere 

klima. 

Sterkest effekt i tropene 

Slike tilbakekoblinger fra vanndamp og 

skyer er etter alt å dømme potensielt 

sterkest i tropene, hvor bakketemperaturen 

allerede er høy. Hartmann (2002) 

hevder at studium av tropenes energibudsjett 

derfor har spesiell interesse. 

Wielicki m.fl.sine data indikerer, som 

vist i figur 1, at tropenes (20°N - 20°S) 

strålingsbalanse, målt ved atmosfærens 

topp (TOA), har variert betydelig de 

siste par tiår, i forbindelse med vulkanutbruddet 

på Mt. Pinatubo og med 

El Niño / La Niña hendelser i det 

tropiske Stillehav. I tillegg fant de at 

tropenes langbølgede strålingstap mot 

verdensrommet økte betydelig i løpet 

av 1990 årene, mens refleksjonen av 

solenergi avtok med et mindre beløp. 

Dette gir et netto varmetap fra TOA i 

tropene i denne perioden sammenlignet 

med tidligere år i måleserien. Disse variasjonene 

er klart større enn det som 

kan forklares med drift i sensorenes 

kalibrering og andre måletekniske forhold. 

Det er imidlertid uklart om variasjonene 

innvarsler en langsiktig trend eller om de 

bare er en del av en kortvarig fluktuasjon 

som snart vil reverseres. 

Endret sirkulasjon i tropene 

Chen m.fl. viser at 1990 årenes endringer 

i tropenes TOA strålingsbalanse skyldtes 

endringer i den tropiske atmosfærens 

sirkulasjonsmønster. Konveksjon, skyer 

og oppstigende luftmasser avtok rundt 

de Indonesiske øyer, mens konveksjonen 

ved andre lengdegrader forsterket seg 

langs den intertropiske konvergenssone. 

Denne omleggingen av konveksjonen 

var knyttet til sterkere oppoverrettede 

bevegelser nær ekvator og sterkere 

nedad gående bevegelser (subsidens) i 

subtropiske strøk. Subsidens motvirker 

skydannelse og oppfukting av den øvre 

troposfære, noe som øker varmestrålingstapet 

mot verdensrommet mens refleksjonen 

av solenergi avtar. 

Også Cess m.fl. (2001) rapporterer 

data som indikerer endringer i tropene 

i løpet av 1990 årene. Under El Niño 

hendelsen i 1998, reduserte konvektive 

skyer tropenes strålingsbalanse ved TOA, 

i stedet for den nøytrale effekt som var 

forventet. Andre studier har indikert at 

den tropiske atmosfærens sirkulasjon og 

dens relasjon til det globale klima har 

forandret seg på tidsskalaen tiår, med 

hyppigere og mer persistente El Niño 

hendelser i den senere tid. 

Cicerone nr. 1/2003

31 

Figur 1. Satellittbaserte 

registreringer av gjennom 

snittlige tropiske (20 O S - 

20 O N) avvik i bredbånd 

termisk emittert lang - 

bølget strålings-fluks ved 

atmosfærens topp. 

Avvikene refereres til ERBS 

scanner baseline perioden 

1985 – 1989, og resultater 

er vist fra syv forskjellige 

bredbånd instrumenter 

ombord i seks for-skjellige 

satellitter. (Fra Wielicki 

m.fl., 2002). 




forsknings prosjektene AerOzClim, 

NOClim, NORPAST og RegClim. 

RegClim 

RegClim (Regionale klimaendringer under 

global oppvarming) er et nasjonalt 

koordinert forskningsprosjekt for beregning 

av klimautvikling i Norges region. Seks 

forsknings institusjoner deltar. 



Det er uklart hva som forårsaker 

disse forandringene. Noen modellstudier 

antyder at den varme/kalde syklus i 

Stillehavet kan forsterkes ved en global 

oppvarming, mens observasjoner kan 

tyde på at dekadiske variasjoner i styrke 

og frekvens av El Niño hendelser er 

utslag av den naturlige klimavariasjon. 

Disse observasjonene kan fortelle noe 

om klimaets stabilitet. Wielicki m.fl. 

anslår en endring i 1990-årene på 

omkring 5 Wm -2 både i tropenes emisjon 

av langbølget stråling og refleksjon av 

sol energi mot verdensrommet. Selv om 

dette for den langbølgede strålingen 

er omtrent den samme endring som en 

momentan dobling av CO 2 

ville medføre, 

ble det bare registrert ubetydelige 

endringer i gjennomsnittlig tropisk bakketemperatur 

i samme tidsrom. 

Klimamodellers begrensninger 

Observasjonene kan også øke vår 

forståelse av de globale klimamodellers 

begrensninger. Wielicki m.fl. viser at 

selv når observerte havflatetemperaturer 

(SST) brukes som grenseflatebetingelser 

for de siste tiår, klarer ikke en rekke stateof-the-art 

klimamodeller å reprodusere 

de betydellige dekadiske variasjoner i 

tropisk TOA strålingsbalanse. Det kan 

være at disse variasjonene ikke er direkte 

knyttet til tropiske SST, men Hartmann 

mener at det er mer sannsynlig at det er 

modellene som svikter på dette punkt. 

Det er interessant at tropenes emisjon 

av varmestråling mot verdensrommet kan 

gjennomgå betydelige endringer i løpet av 

et tiår, øyensynlig som følge av endringer 

i den romlige fordeling av sirkulasjon 

og skyer i tropene, mens gjennomsnittlig 

bakket emperatur forandres bare lite. 

Hartmann konkluderer at hvis klodens 

strålings utveksling med solen og verdensrommet 

kan variere betydelig uten 

åpenbare pådriv, da må jordens klima 

ha moder i sin variabilitet som enda 

ikke er fullt forstått og enda ikke kan 

representeres i globale klimamodeller. 

Referanser 

• R. D. Cess m.fl., J. Clim. 14, p. 2129 

(2001) 

• J. Chen m.fl., Science 295, No. 5556, p. 

838 (2002) 

• D. L. Hartmann, Science 295, No. 5556, 

p 811 (2002) 

• B. A. Wielicki m.fl., Science 295, No. 

5556, p. 841 (2002) 


(arvid.skartveit@gfi.uib.no) er professor i 

meteoro logi ved Geofysisk insti tutt, Universitetet 

i Bergen og spesialist på atmosfærisk 

stråling. 


NORPAST 

NORPAST (Past Climates of the Norwegian 

region) er eit prosjekt som skal koordinere 

forskinga om fortidas klima i Norge. Ti 

forskingsinstitusjonar deltar. 

Kontakt: Morten Hald, mortenh@ibg.uit.no 



NOClim 

NOClim (Norwegian Ocean Climate Project) 

er et nasjonalt koordinert forsknings prosjekt 

om nordlige havområder og klima. Åtte 

forsknings institu sjoner deltar. 

Kontakt: Peter M. Haugan, 

peter.haugan@gfi.uib.no 


AerOzClim 

AerOzClim (Aerosols, Ozone and Climate) 

er et nasjonalt koordinert 

samarbeidsprosjekt mellom UiO og NILU som 

fokuserer på betyd ningen av aerosoler og 

ozon for klimaendringer. 

Kontakt: Ivar S.A. Isaksen, 

ivaris@geofysikk.uio.no 

Hjemmeside: www.geofysikk.uio.no/ 

AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 


• Michael Gauss, AerOzClim (michael.gauss@geofysikk.uio.no) 

• Peter M. Haugan, NOClim (peter.haugan@gfi.uib.no) 

• Øyvind Nordli, NORPAST (oyvind.nordli@met.no) 


Kontakt: Programkoordinator Fridtjof Mehlum 

Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 OSLO 

Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 

E-post: Fridtjof.Mehlum@forskningsradet.no 

Cicerone nr. 1/2003

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 


Policy Note 

2003:01, Kasa, Sjur, Historiens kraftlinjer: 

Klimapolitiske posisjoner og 

strategier overfor utslippsintensiv 

indus tri i fem norske industrikommuner 

Klimakalender 

29. april 2003, Oslo 

Norges forskningsråd arrangerer 

den fjerde nasjonale konferansen 

om klimaforskning 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Nytt om navn 

Ansatt 

Camilla Schreiner (37) er ansatt i et toårig 

deltidsengasjement som informasjonskonsulent 

ved CICERO. Hun skal jobbe 

med ESPERE, et EU-prosjekt som skal 

utvikle nettbaserte læremidler om klima 

for skoleelever. Camilla har hovedfag i 

geofysikk fra UiO og er for tiden doktorgradsstipendiat 

ved Institutt for lærer- og skoleutvikling, UiO. 



The third world conference on 

climate change 


econc.htm 

1. - 12. desember 2003, 









Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 

Temanummer: Sola og drivhuset 

En ting er sikkert: Vi kunne ikke levd på jorda uten kombinasjonen av sollyset og 

den naturlige drivhuseffekten som bremser varmelekkasjen ut i verdensrommet. 

Men hvilken betydning har henholdsvis endringer i solstrålingen og mengden 

drivhusgasser i atmosfæren hatt for klimaendringer i fortiden? Og kan sola være en 

like viktig forklaring på det siste århundrets globale oppvarming som forsterket drivhuseffekt? Neste 

utgave av Cicerone tar opp diskusjonen om sola og klimaendringer fra mange synsvinkler. 

Temanummeret kommer tidlig i april. 











Er du interessert i nyheter om klimaforskning 

og klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning 

kan nå tilby ukentlige oppdateringer på e-post. 

Meldingene inneholder blant annet klipp fra norske 

og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 


gratis. 







Tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning • Nr 2 april 2003 • Årgang 12 • www.cicero.uio.no 

Dansk 

eksperiment 

IPCC ser på Sola 

Sol og drivhus 

for nybegynnere 

En aktiv 

stjerne 

Ny bok 

Hvorfor istider 

Hva skyldes 

oppvarmingen? 

Liten istid 

Skyer og stråling 

KLIMATEK: 

Mer miljøvennlig 

aluminium 



Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 12 

Side 15 

Side 16 

Side 19 

Side 22 

Side 25 

Side 30 

Tema: 

Sola og drivhuset 

Foto: Nina Ruud/SCANPIX 

Denne gangen 

tar Cicerone 

temperaturen på 

diskusjonen om 

Solas betydning for 


Se hvordan variasjon 

i Jordas bane rundt 

Sola kan forklare 

istidene. Les om 

betydningen av Sola 

og drivhuseffekten 

for den globale 

oppvarmingen de 

siste 150 årene. 

Hør hva forskere 

ved Meteorologisk 

institutt, NASA, 

universitetene i Oslo 

og Bergen, CICERO 

og det danske 

romforskningsinstituttet 

mener. 

Temanummeret gis ut i samarbeid med forskningsprogrammet KlimaProg. Også de faste sidene til KlimaProg 

handler denne gangen om Solas betydning for Jordas klima. 

Side 16-27

Overdreven 

utslippsvekst 

i scenarier? 

I sin siste store rapport fra 2001 anslår 

FNs klimapanel (IPCC) at den globale 

oppvarmingen på grunn av menneskeskapte 

utslipp kan komme til å være et sted 

mellom 1,4 og 5,8 grader Celsius fra 1990 til 

2100. Nå ser det ut til at klimapanelet har 

gjort en bommert i sine beregninger av den 

økonomiske utviklingen som kan føre til at 

det øvre anslaget blir nedjustert. 

Temperaturanslagene er basert på forskjellige 

scenarier for samfunnsutviklingen, 

særlig på faktorer som befolkningsvekst og 

teknologisk og økonomisk utvikling. Dette 

gir grunnlaget for å beregne den framtidige 

mengden av klimagasser som slippes ut 

som følge av menneskelige aktiviteter (se 

Cicerone nr. 2-1999 og 3-1999). Modeller av 

klimasystemet brukes deretter for å beregne 

hvor stor økningen av gassene i atmosfæren 

vil bli og hvilke følger dette vil ha for klimaet. 

Feilen klimapanelet ser ut til å ha gjort 

består i at u-landenes nåværende brutto nasjonalprodukt 

per innbygger (BNP/capita) er 

satt langt lavere enn det egentlig er. Valutamarkedskursene 

(de nominelle) er lagt til 

grunn ved beregning av gapet i levestandard 

mellom fattige og rike land i stedet for de 

kjøpekraftkorrigerte, som er den aksepterte 

måten å gjøre dette på. Landene har ikke 

samme prisnivå, og da blir det galt å bruke 

de nominelle valutakursene ved sammenlikning 

av deres økonomi. 

I flere av scenariene er det lagt til grunn 

at u-landene skal nærme seg i-landene 

i levestandard i løpet av det kommende 

århundret. Resultatet av at dagens gap 

i BNP/capita overdrives, er derfor at u- 

landenes vekstrate blir urealistisk høy. 

Dermed blir den beregnede utslippsmengden 

av klimagasser om hundre også alt for 

høy. Hvilke konsekvenser dette vil ha for 

det øvre temperaturanslaget til klimapanelet 

gjenstår å se. Det tar eventuelt tid å kjøre de 

enorme globale klimamodellene med nye 

utslippstall. 

Økonomene som nylig påpekte problemene 

utslippscenarier i et brev til IPCCs 

leder, er invitert til å bidra til neste store 

rapport. Vi kommer tilbake med mer om 

kritikken av utslipsscenariene i neste utgave 

av Cicerone. 

Innhold 

Synspunkt: Enten eller?............................................................................. 3 

Forbereder atmosfærisk eksperiment .................................................. 4 

Vurederer ny kunnskap fortløpende ..................................................... 6 

Introduksjon for nybegynnere: Sola og drivhuset............................. 8 

En ganske vanlig stjerne......................................................................... 11 

En varmere verden - hvor mye betyr Solen? ..................................... 12 

Bokanmeldelse: Solar Avtivity and Earth’s Climate ........................ 15 

KlimaProg 

Istider og jordas stilling i forhold til sola ........................................... 16 

RegClim: Solaktivitet og jordas klima................................................ 19 

RegClim: Den lille istid skyldes solaktivitet og 

vulkanutbrudd ......................................................................................... 22 

RegClim: Kosmisk stråling, skyer og klima ....................................... 25 

CO 2 -fall skapte dramatisk klimaendring............................................ 28 

Tørkeperioder koplet til temperaturen i havet ................................ 29 

KLIMATEK 

Vil revolusjonere aluminiumsindustrien ........................................... 30 

Cicerone 2/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 






Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Enten – eller? 

Synspunkt 

Dette temanummeret tar mål av seg til å klargjøre debatten som pågår om Solens bidrag til klimaendringer. 

Fra oppslag i mediene får man lett inntrykk av at sol står mot drivhus, og at det er et spørsmål om enten – eller. 

Jeg synes artiklene i denne utgaven av Cicerone først og fremst illustrerer at det er en normal vitenskapelig 

debatt som pågår. Den er atskillig mer nyansert enn det inntrykket man kan få fra mediene. Ingen av forskerne 

som skriver i dette nummeret avviser verken endringer i solaktivitet eller forsterket drivhuseffekt som 

årsaksforklaringer til den globale oppvarmingen vi har sett i løpet av de siste 100 årene, men de er uenige om 

den relative betydningen av de to faktorene. 

Ulike tolkninger av data og resultater og framsetting av alternative hypoteser og teorier er en del av 

forskningens vesen. På denne måten utsettes kunnskapen for testing og påkjenning som resulterer i at 

den utvikles og blir mer holdbar, eller at den forkastes som ubrukbar. Ofte er det slik at den spennende nye 

kunnskapen oppstår når hypoteser og teorier brynes mot hverandre. Derfor blir uenighet, skepsis, kritikk og 

tidvis tøffe konflikter en unngåelig del av forskningens hverdag. 

Forsøk på å hindre at motforestillinger og alternative synspunkter kommer 

fram vil være å gjøre forskningen og eget fagfelt en bjørnetjeneste. Og 

man risikerer å foreta betydelige feilgrep i politiske beslutningsprosesser. 

Miljøforskningen er fra enkelte hold anklaget både for å være politisk 

styrt og for å hindre at motforestillinger kommer fram. Det er i så fall en 

farlig kombinasjon. Men forskningsdebatten foregår først og fremst i de 

internasjonale vitenskapelige tidsskriftene. Det vil overraske meg mye om 

noen av de som følger med i de velrenommerte tidskriftene vil påstå at det 

foregår en systematisk siling av vitenskapelige resultater for at de skulle passe 

inn i en gitt miljøpolitisk agenda. 

“Debatten er atskillig 

mer nyansert enn det 

intrykket man kan få 

fra mediene”. 

Min påstand er dessuten at selv om enkelte norske klimaforskere er skeptiske har de tatt hypotesene om 

koblingen mellom solaktivitet og klima på alvor og forsøkt å vurdere dem på faglig grunnlag. CICERO har 

vært opptatt av å formidle nye resultater og balansert kunnskap om disse spørsmålene i en årrekke. For fem 

år siden skrev CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan Fuglestvedt blant annet: ”Det interessante innspillet 

fra de danske forskerne om solens betydning har i en del tilfeller blitt tolket dithen at drivhusgassenes effekt 

er ubetydelig. I klimadebatten er det overraskende få som har sett drivhusteorien og solflekkteorien som 

supplerende mekanismer” (Cicerone 6-1998). 

Eigil Friis-Christensen påpeker på side 4 at dersom FNs klimapanel (IPCC) allerede for 10 år siden hadde pekt 

på solaktivitet og klima som et viktig forskningsfelt kunne vi hatt mye bedre kunnskap om disse forholdene 

i dag. Nå er ikke kunnskapene gode nok til at de kan inngå i klimamodellene. Han har utvilsomt et poeng, og 

det kan slik sett se ut som solforskere har hatt for lite gjennomslag i et klimapanel som har vært dominert av 

atmosfæreforskere med sterkt fokus på drivhuseffekten. FNs klimapanel er ingen feilfri organisasjon, men har 

vist evne til å ta opp i seg kritikk og motforestillinger. Min gjetning vil være at betydningen av solaktivitet for 

klimaendringer vil bli et sentralt tema i den fjerde store rapporten til klimapanelet som skal ferdigstilles i 2007. 

Men bedre kunnskap om naturlige bidrag til klimaendringer avlyser dessverre ikke den økte drivhuseffekten 

som skyldes våre utslipp. I verste fall kan en menneskeskapt oppvarming komme på toppen av en naturlig i 

årene som kommer. 



Forbereder 

atmosfærisk eksperiment 

Danmarks romforskningsdirektør Eigil Friis-Christensen tror 

fortsatt kosmisk stråling spiller en rolle i klimautviklingen. Nå 

bygger danskene et laboratorium for å undersøke saken. 


Eigil Friis-Christensen er i dag direktør 

ved det danske romforskningsinstituttet 

DSRI. Tidlig på 1990-tallet bidro han til 

å sette fart på debatten om sol og klima. 

Friis-Christensen forklarer bakgrunnen: 

- Solflekker og klima er et 200 år 

gammelt tema, men da man fikk nøyaktig 

temperaturstatistikk fant man ut at 

endring i solflekkantallet ikke kunne 

forklare temperaturutviklingen. Fra 1920- 

til 1940-tallet steg nemlig den globale 

temperaturen før solflekktallet begynte å 

stige, og årsaken kan jo ikke komme før 

virkningen. 

Solsyklus 

I 1991 la Friis-Christensen og kollegaen 

Knud Lassen fram resultater som tydet på 

at variasjon i lengden på den omtrent 11- 

årige solflekksyklusen derimot samvarierer 

(korrelerer) godt med temperaturutviklingen. 

Resultatene som ble publisert i det 

anerkjente tidsskriftet Science har vært 

omstridte. Debatten omtales på side 12 og 

19 i dette bladet. 

- Når vi brukte lengden på solsyklusen 

som parameter fant vi en annen tidsutvikling 

enn man får ved å bruke solflekkantallet. 

Periodelengden er et uttrykk for 

en variasjon i Sola som antakelig virker 

inn på jordas klima. Det var det artikkelen 

vår handlet om. En annen sak er at mange 

har brukt og misbrukt den til å bevise alt 

mulig annet, sier Friis-Christensen, og 

legger til: 

- Det som har skjedd senere er at temperaturen 

nå stiger hurtigere enn solaktiviteten 

målt ved hjelp av periodelengden. 

Men det motbeviser jo ikke at det er en 

sammenheng mellom solaktivitet og klima. 

Klimaet er et produkt av flere faktorer. 

Noe av den første kritikken vi fikk tidlig 

på 1990-tallet var at kurvene for solaktivitet 

og global temperatur passet for godt, 

slik at det ikke var plass til andre faktorer 

som burde ha en betydning. Nå blir vi tvert 

imot kritisert for at kurvene ikke lenger 

passer. Men vi har aldri sagt at solaktivitet 

“Vi har aldri sagt at solaktivitet 

er den eneste årsaken til 

klimautviklingen”. 

er den eneste årsaken til klimautviklingen. 

Friis-Christensen skynder seg å understreke 

at spørsmålet om korrelasjon bare 

er en begynnelse. 

- Om to størrelser korrelerer eller ikke 

er et matematisk spørsmål. Det beviser 

ingen ting. For en god fysiker har en korrelasjon 

den funksjonen at det setter tankene 

i sving: Finnes det en mekanisme? 

Eksperiment 

I 1997 foreslo Friis-Christensen sammen 

med kollegaen Henrik Svensmark at 

mekanismen kunne finnes i solmagnetismens 

virkning på den kosmiske strålingen 

fra verdensrommet. Hypotesen var 

at den kosmiske strålingen virker inn på 

skydekket. Også her startet man med å 

peke på en samvariasjon, denne gangen 


Igjen diskuterer forskere heftig om de to 

størrelsene virkelig samvarierer (se s. 12 og 

21) – og om hvordan strålingen eventuelt 

kan påvirke skydannelsen (se s. 25). 

- Jeg synes stadig hypotesen står godt. 

Det er fortsatt en hypotese, men det er 

ikke kommet opplysninger som motbeviser 

den. Tvert imot er det kommet nye observasjoner 

som støtter hypotesen og vi er 

derfor kommet lengre i jakten på en mulig 

mekanisme for virkning på skydannelsen. 

Og å finne den fysiske mekanismen er 

langt mer konstruktivt enn å diskutere 

korrelasjoner, sier Friis-Christensen. 

Kosmisk stråling ioniserer lufta – den 

sørger for at noen av atomene i lufta blir 

elektrisk ladde ioner. Disse ladede partikler 

kan ifølge datamodeller bidra 

til dannelse av kondensasjonskjerner, 

små partikler som er nødvendig for at 

vanndamp skal bli til skydråper. Ved DSRI 

forberedes nå et omfattende eksperiment 

for å undersøke om kosmisk stråling 

virkelig har en slik effekt. 

- Vi har innrettet et av våre ”rene rom”, 

som vanligvis brukes til å bygge rominstrumenter, 

til et laboratorium med kunstig 

atmosfære for å se om mekanismen virker, 

forklarer direktøren. 

Prosjektet er krevende. Det forutsetter 

svært ren luft, og man må skape en kun- 


”Jeg tror man nærmer seg en 

felles forståelse av at Sola har 

hatt en temmelig stor virkning 

tidligere, men at menneskene nå 

bidrar til oppvarmingen.” 

ROMFORSKER: Direktøren ved Danish Space Research Institute mener FNs klimapanel (IPCC) har 

lagt for liten vekt på Solas rolle. 

stig endring av ioniseringen av 

lufta for å etterligne endringer 

i den kosmiske strålingen. 

- Vi har arbeidet med å 

bygge laboratoriet i et års tid. 

Før utgangen av dette året 

håper vi å få de første brukbare 

resultatene som viser om 

ioniseringen bidrar til dannelse 

av kondensasjonskjerner, sier 

Friis-Christensen. 

Mannen i stedet for ballen 

Romforskeren synes den 

offentlige debatten om sol 

og klima har vært preget av 

forsøk på å ”ta mannen i 

stedet for ballen” og å tillegge 

ham standpunkter og til tider 

politiske motiver han slett 

ikke kjenner seg igjen i. Han er 

også kritisk til måten FNs klimapanel 

(IPCC) har håndtert 

saken på. 

- I 1992 var jeg med som en 

av Danmarks representanter 

på et IPCC-møte i den kinesiske 

byen Goangzhou. Da 

det skulle settes opp ei liste 

med usikre spørsmål hvor det 

trengtes mer forskning foreslo 

jeg at man skulle se nærmere 

på solens variasjon. Det ble 

nedstemt. Man mente den var 

tilstrekkelig kjent og syntes 

ikke det var nødvendigt med 

mer forskning. Det var den 

første eksponeringen jeg fikk 

for den motviljen det var til 

å diskutere andre ting enn 

klimagassene. Som forsker var 

det overraskende, sier Friis- 

Chrisensen. 

- Hva med behandlingen 

av Solas rolle i den store 

IPCC-rapporten fra 2001? 

- Jeg synes stadig ikke den 

er tilfredsstillende. Man tar 

hensyn til endring i Solas totale 

utstråling, som lett kan legges 

inn i klimamodellene. Men så 

går man ut fra at Sola kun har 

den effekten. Man nedtoner 

muligheten for at solaktiviteten 

kan ha virkning på andre 

måter. Mulige indirekte effekter 

av solaktiviteten burde for eksempel 

trekkes fram i figurene 

som viser faktorer som påvirker 


Felles forståelse? 

Friis-Christensen medgir gjerne 

at man hittil vet for lite om 

indirekte virkninger av solaktiviteten 

til å legge dem inn i de 

store datamodellene som brukes 

“Jeg tror Sola har en større virkning enn mange antar”. 

til å forklare og forutsi utviklingen 

i jordas klima. 

- Ettertiden har vist at det 

var feil å utelate solaktiviteten 

fra listene over viktige faktorer 

å forske på tidlig på 1990-tallet. 

En av virkningene av IPCCs 

arbeid er at det påvirker bevilgninger 

til forskning. Hadde 

man brukt like mye penger 

– eller bare en brøkdel – på å 

studere sol og klima som man 

bruker på å studere virkningen 

av CO 2 

, hadde man kanskje 

visst nok i dag til å legge inn 

indirekte virkninger av solaktiviteten 

i klimamodellene. 

- Mener du det er påvist 

at menneskene har påvirket 

Jordas klima gjennom sine 

utslipp av klimagasser? 

- Jeg mener det ikke er fysisk 

påvist ennå. Men det er mange 

indikasjoner som peker i den 

retningen. Personlig mener 

jeg det er mer sannsynlig at 

det har vært en menneskelig 

påvirkning enn at det ikke har 

vært noen. Men jeg tror også at 

Sola har en større virkning enn 

mange antar. Dette er jo også 

en holdning som IPCC nå er 

inne på. På møtet i Kina i 1992 

slo man fast at klimautviklingen 

siste 100 år var ”broadly 

consistent” med virkningen av 

økt konsentrasjon av klimagasser. 

I rapporten fra 2001 

snakker man først og fremst 

om at man ser tegn til menneskelig 

påvirkning siste 50 år. 

På dette punktet tror jeg man 

nærmer seg en felles forståelse 

av at Sola har hatt en temmelig 

stor virkning tidligere, 

men at menneskene nå bidrar 

til oppvarmingen. 


- Vurderer ny kunnskap 

fortløpende 

FNs klimapanel (IPCC) har i sin siste 

rapport vurdert hvordan sola kan 

påvirke klimaet på Jorda. Indirekte 

virkninger av Sola via ozonlaget eller 

kosmisk stråling er hittil for dårlig 

forstått til å vektlegges på linje med 

forsterket drivhuseffekt, mener IPCC. 


Ifølge FNs klimapanels tredje 

hovedrapport fra 2001 er den 

vitenskapelige forståelsen av 

hvordan menneskelige utslipp 

av drivhusgasser virker på 

klimaet på et høyt nivå, og det 

er også disse gassene som har 

bidratt mest til oppvarmingen 

av Jorda de siste 150 årene 

(figur 1). Den direkte effekten 

av endringer i sollyset kan 

ifølge panelet også bidratt 

noe, særlig i første halvdel 

av forrige århundre. Derimot 

har man for liten kunnskap 

om indirekte effekter av solstråling 

til å kunne tillegge 

disse mekanismene noe særlig 

vekt foreløpig. 

- FNs klimapanel har 

likevel ikke blankt avvist 

at disse mekanismene kan 

påvirke klimaet. Særlig gjelder 

dette for Solas indirekte 

virkning via ozonlaget, mens 

teorien om kosmisk stråling 

blir sett på som lite sannsynlig. 

Uansett blir ny kunnskap 

om pådriv fra sola vurdert 

fortløpende av IPCC, sier 

Gunnar Myhre ved Institutt for 

Geofysisk, Universitetet i Oslo, 

som er en av hovedforfatterne 

av rapporten fra 2001. 

Sollyset 

- Det er foreslått tre mekanismer 

for hvordan sola kan 

påvirke klimaet på jorda. For 

det første har man den direkte 

virkningen av endringer 

i styrken på sollyset. FNs 

klima panel har vurdert denne 

mekanismen som viktig nok 

til å ta med i oversikten over 

strålingspådriv, selv om den er 

liten, sier Gunnar Myhre. 

- Når man har tatt med 

denne mekanismen i klimamodeller, 

får man bedre samsvar 

med observerte temperaturendringer, 

særlig i begynnelsen 

av forrige århundre. Det vil si 

at endringer i solaktiviteten 

SER PÅ SOLA: Gunnar Myhre ved Universitetet i Oslo var en av hovedforfatterne til den store 

IPCC-rapporten fra 2001. 

og vulkanutbrudd, som begge 

er naturlige mekanismer, kan 

forklare en del av oppvarmingen 

som skjedde i første 

halvdel av 1900-tallet. De siste 

femti årene ser det ut som om 

de menneskelige utslippene av 

drivhusgasser har en større del 

av skylden for den observerte 

oppvarmingen og solaktivitet 


samt effekt av vulkanutbrudd kan 

ikke forklare noe av oppvarmingen 

i denne perioden, forteller Myhre. 

Kosmisk stråling og ozon 

Den andre mekanismen er en indirekte 

effekt av kosmisk stråling 

på skyer. Myhre påpeker at IPCC 

foreløpig ikke har funnet godt nok 

hold i observasjoner og fysiske 

mekanismer for å kunne ta med 

effekten av kosmisk stråling som et 

bidrag til den globale oppvarmingen. 

Den tredje mekanismen som 

er foreslått, er solas påvirkning 

av ozonlaget høyt oppe i atmosfæren, 

og dermed på sirkulasjonen 

nedover i luftlagene. Siden denne 

effekten både kan ha en oppvarmende 

og en avkjølende effekt, 

avhengig av i hvilken høyde ozon 

endringene skjer i atmosfæren, 

vurderer IPCC den foreløpig 

som for usikker til tillegges noen 

vekt i forklaringen av temperaturutviklingen. 

- Men mekanismen er et potensielt 

viktig pådriv, som må studeres 

nøyere, mener Myhre. 

NASA 

finner økt 

solstråling 


FNs klimapanels tredje hovedrapport kom ut i 2001 med tittelen Climate Change 2001. Rapporten 

fra arbeidsgruppen som ser på det naturvitenskapelige grunnlaget for å forstå klimaendringer 

(arbeidsgruppe I) har hatt 123 hovedforfattere og fått bidrag fra flere enn 500 andre forskere. Utkast 

til rapporten har blitt sendt på omfattende høringsrunder i to omganger; først til forskere, så til alle 

verdens regjeringer. Hver eneste kommentar som er kommet inn har blitt vurdert av forfatterne. 

Alt i alt representerer denne prosessen sannsynligvis den mest omfattende vurderingen av noen 

vitenskapelig rapport noen gang. 

Figur 1: FNs klimapanels oversikt over hvor mye ulike mekanismer varmer opp eller kjøler ned jorda, 

oppgitt i såkalte strålingspådriv (endring i Watt per kvadratmeter siden 1750). Man har også vurdert 

hvor sikker vitenskapelig kunnskap man har om de ulike faktorer. Pådriv fra sola er blant de mest 

usikre, mens menneskers utslipp av ulike drivhusgasser er den faktoren man vet mest om. Bare 

direkte virkning av energien i sollyset er tatt med i stolpen lengst til høyre som viser pådrivet fra sola. 

Siden slutten av 1970-tallet har 

Solas utstråling under den roligste 

delen av solflekksyklusen økt med 

bortimot 0,05 prosent per tiår, ifølge 

en ny undersøkelse. 

I seg selv er økningen målt over 

en 24-årsperiode for liten til å 

forårsake merkbare klimaendringer, 

heter det i en pressemelding fra den 

amerikanske romfartsorganisasjonen 

NASA. 

- Men dersom en sammenlignbar 

trend vedvarte gjennom det 20. 

århundret, ville det ha bidratt med 

en betydelig komponent av den globale 

oppvarmingen FNs klimapanel 

rapporterer for de siste 100 årene, 

sier forsker Richard Wilson som 

ledet arbeidet. 

Han mener andre studier av 

solaktivitet kan tyde på at en slik 

trend har vedvart siden slutten av 

1800-tallet. Men bare fortsatte satellittobservasjoner 

kan avgjøre sikkert 

om det er snakk om en forbigående 

eller en langsiktig trend. 

Wilsons resultater har satt 

sammen flere tidsserier med data 

fra satellittmålinger. Tidligere har 

disse resultatene spriket: Ved bruk 

av ett av to tilgjengelige datasett for 

årene 1989-1991 finner man ingen 

trend over 24-årsperioden, mens 

det andre datasettet gir økningen 

på 0,05 prosent per tiår. Den ferske 

undersøkelsen, nylig publisert i 

tidsskriftet Geophysical Research 

Letters, påviser feil i det førstnevnte 

datasettet. 

Funnet kan hjelpe klimaforskere 

til å skjelne mellom menneskeskapte 

klimaendringer og endringer 

utløst av Sola, skriver NASA. 

Kilde: www.gsfc.nasa.gov/topstory/2003/ 

0313irradiance.html 


Introduksjon for nybegynnere: 

Sola og drivhuset 

En ting er sikkert: Vi kunne ikke levd på Jorda uten 

kombinasjonen av sollyset og den naturlige drivhuseffekten. 

Men hva er årsakene til endringer i Jordas klima? 

Andreas Tjernshaugen og 


Verdensomspennende termometermål inger 

tok til på 1800-tallet. Kan man forklare 

temperaturutviklingen som har skjedd 

siden den gang, vil man også forstå 

drivkreftene i klimasystemet bedre. Det 

gir bedre grunnlag for å vurdere hvilke 

klimaendringer vi kan vente i framtiden. 

Temperaturen ved jordoverflaten steg med 

rundt 0,6 o Celsius (se figur) på 1900-tallet 

La oss ta en første kikk på hvilke forklaringer 

som kan tenkes. 

Slik holder vi varmen 

For å starte med det sikre: Vi vet at både 

Sola og drivhuseffekten er svært viktige for 

Jordas klima. Det aller meste av energien 

her på Jorda kommer fra Sola – uten den 

i nærheten ville det vært natt hele tiden, 

og temperaturen ville vært under -200 o 

Celsius! Øverst i atmosfæren mottar Jorda 

i gjennomsnitt drøyt 340 Watt per kvadratmeter 

(W/m 2 ) fra solstrålene. Det tilsvarer 

snaut seks 60-watts lyspærer som står på 






er professor ved kjemisk instiutt, 

UiO og professor (20% stilling) ved 


(h.m.seip@cicero.uio.no) 

døgnet rundt over hver kvadratmeter av 

planeten. I virkeligheten varierer selvsagt 

styrken mellom sommer og vinter, natt 

og dag og nord og sør. Rundt 30 prosent 

av sollyset blir straks reflektert tilbake 

til verdensrommet av skyer, is og andre 

blanke overflater. Resten absorberes av 

atmosfæren eller jordoverflaten. 

Drivhuseffekten er et naturfenomen 

som skyldes at atmosfæren inneholder 

skyer, vanndamp, karbondioksid (CO 2 

), 

ozon (O 3 


) og lystgass 

(N 2 

O). I dag bidrar også noen gasser fra 

industrien som ikke forekommer naturlig. 

Mens strålingen fra Sola er kortbølget og 

påvirkes lite av de nevnte gassene i atmosfæren, 

er varmestrålingen fra jordoverflaten 

langbølget. Klimagassene fanger opp 

noe av denne varmestrålingen, og bremser 

dermed varmetapet tilbake til verdensrommet. 

Vanndamp og skyer bidrar mest til 

den naturlige drivhuseffekten, dernest 

følger CO 2 

. Uten den naturlige drivhuseffekten 

ville raskere varmetap gjøre det 

rundt 33 grader kaldere på Jorda enn i 

dag. Med en slik nedkjøling ville dessuten 

så å si hele planeten vært dekket av is, til 

tross for sollyset. Isen gir en svært blank 

overflate, og økt refleksjon av sollys ville 

gjøre temperaturfallet enda mye større enn 

de 33 gradene. 

Variasjon i sollyset 

Når strålingen vi mottar fra Sola blir 

sterkere eller svakere, påvirker det 

naturligvis temperaturen på Jorda. Over 

tusenvis av år bidrar små varia sjoner i 

Jordas bane rundt Sola til vekslingen 

mellom istider og varmere perioder (se 

s. 16). Variasjon i solaktiviteten – foran- 

Foto: NOAA 


Det er særlig oppvarmingen de siste 30 år som forklares med menneskers påvirkning i den siste rapporten til FNs klimapanel (IPCC). Naturlige faktorer 

kan ha spilt en større rolle for oppvarmingen første halvdel av 1900-tallet, mener klimapanelet. 

Figur: GRIDA 

mengden CO 2 

i atmosfæren 

øker, og vi har gode data for 

hvordan mengdene CO 2 

(og 

flere andre klimagasser) faktisk 

har utviklet seg i nyere tid. For 

de siste par tiårene har vi også 

presise data for hvordan energien 

fra Sola har endret seg, og 

vi vet at dette har en direkte 

virkning på Jordas klima. Derimot 

er det større usikkerhet 

rundt endringene i sollyset 

over lengre tidsrom og virkningen 

av partikler. Men enda 

viktigere er usikkerheten rundt 

tilbakekoplingsmekanismene i 

klimasystemet, og mulige indirekte 

effekter av aktiviteten til 

Sola. 

dringer i Solas magnetfelt som 

blant annet synes som mørkere 

solflekker og lysbluss – kan 

også endre energiutstrålingen 

fra Sola (se side 11). I løpet av 

solflekksyklusene på omtrent 

11 år utgjør ikke variasjonen 

i sollyset mer enn 0,1 prosent. 

Belysningen per kvadratmeter 

av jordoverflaten endres altså 

med langt mindre enn styrken 

på en lommelyktpære. Når det 

gjelder variasjon i solstrålingen 

over lengre tidsrom, er usikkerheten 

stor. Det er bare for 

de siste 20 årene vi har direkte 

satellittmålinger av styrken på 

sollyset. Før den tid må man 

bygge på data som observasjoner 

av Solas utseende, eller 

kjemiske spor etter solaktiviteten 

her på Jorda. 


anslo i 2001 at den gjennomsnittlige 

styrken på sollyset kan 

ha endret seg med rundt 0,3 

W/m 2 siden 1750. På side 13 

vises det til andre beregninger 

som anslår at økningen kan 

ha vært betydelig større. Den 

direkte virkningen av variasjon 

i solstrålingen har antakelig 

bidratt til klimaendringene vi 

har sett de siste 150 årene, men 

det er enighet om at den er for 

liten til alene å forklare hele 

oppvarmingen som har funnet 

sted. Over de siste 30 årene 

har det vært liten endring i solintensiteten. 

Et viktig spørsmål 

er derfor om Sola har andre 

typer virkninger på Jordas 

klima, som vi kommer tilbake 

til nedenfor. 

Økt drivhuseffekt 

Når det blir mer av klimagassene 

i atmosfæren, blir 

drivhus effekten sterkere. Studerer 

vi data bakover til istidene 

ser vi at mengden klimagasser 

i atmosfæren har fulgt de store 

klimasvingningene. Dette er 

antakelig en av mekanismene 

som har forsterket virkningen 

av endringer i Jordas bane 

rundt Sola. I nyere tid har 


steget 

fra rundt 280 til 370 liter per 

millioner liter luft (ppmv) siden 

den industrielle revolusjonen 

tok til midt på 1700-tallet. Så 

mye CO 2 

har det ikke vært i 

atmosfæren på minst 400 000 

år. Antakelig er det flere millioner 

år siden sist. 

IPCC anslår at økningen i 

mengden klimagasser i atmosfæren 

på grunn av menneskeskapte 

utslipp hittil har ført 

til en ekstra drivhuseffekt på 

omtrent 2,5 W/m 2 . På toppen 

av sollyset og den naturlige 

drivhuseffekten kommer altså 

energien fra en liten lommelyktpære 

på 2,5 watt for hver 

kvadratmeter av planeten. 

I tillegg virker andre 

fak torer inn på klimaet. Et 

eksempel er partikler i atmosfæren 

(såkalte aerosoler) fra 

naturlige kilder som vulkaner 

og sandstormer, og fra forurensning. 

Disse reflekterer eller 

absorberer sollys avhengig av 

type. Ved vulkanutbrudd slynges 

store mengder partikler 

opp i atmosfæren. Etter spesielt 

store utbrudd følger gjerne en 

periode på et par år med lavere 

global temperatur. Endringer i 

jordoverflatens refleksjonsevne 

(f.eks. ved oppdyrking av nye 

områder) spiller også en rolle. 

Slike faktorer er det betydelig 

usikkerhet rundt, men det er 

neppe snakk om bidrag ut over 

størrelsesordenen en W/m 2 

over de siste 150 år. 

Legg merke til at vi har 

god kunnskap om flere av 

de drivkreftene vi hittil har 

beskrevet. Vi vet hvor mye 

drivhuseffekten forsterkes når 

Sola gir mer enn lys 

Forsterkende mekanismer 

Det kan virke rart at små 

endringer i strålingsbalansen 

som svarer til en lommelyktpære 

per kvadratmeter eller 

enda mindre kan ha noen 

betydning for klimaet. Men 

husk at endringene i drivhuseffekten 

eller i sollyset kan 

vedvare over lang tid – se 

for deg et badekar hvor det 

stadig fylles i ørlite grann mer 

vann enn det tappes ut. I tillegg 

inneholder klimasystemet 

forsterkende meka n ismer. En 

liten oppvarming av Jorda 

på grunn av mer sollys eller 

forsterket drivhus effekt vil 

Diskusjonen om Solas virkning på klimaet handler om mer enn det synlige sollyset. 

Lys. Det meste av energien fra Sola kommer i form av synlig lys. Styrken på lyset fra sola er 

rundt 1366 Watt per kvadratmeter (W/m 2 ) målt på en rett flate som vender mot Sola. Siden 

Jorda er kuleformet er det gjennomsnittlig en fjerdedel så mye lys som kommer inn øverst i 

atmosfæren for hver kvadratmeter av planeten. 

Annen elektromagnetisk stråling. Strålingen fra Sola spenner over en stor 

del av det elektromagnetiske spekteret, fra kortbølget gammastråling, røntgenstråling og 

ultrafiolett stråling, via synlig lys og infrarød stråling til langbølget radiostråling. 

Solvind. I tillegg sender Sola ut den såkalte solvinden. Solvinden er en strøm av ladde 

partikler, hovedsaklig protoner og elektroner, som følger Solas magnetfelt og fyller rommet 

mellom planetene i solsystemet. Solvinden er opphav til nordlyset. 

Kosmisk stråling. Kosmisk stråling består for det meste av protoner med høy 

energi skapt av supernovaer og andre kilder i vår galakse. Når strålene kommer inn i øvre 

del av atmosfæren, bøyes ladet stråling av et magnetisk felt dannet av solvinden og jordens 

magnetfelt. Derfor varierer mengden kosmisk stråling i Jordas atmosfære med styrken på 

solvinden. 


Sola observert med et instrument på SOHO-satellitten i perioden 1996-2000 viser variasjon i solaktiviteten. Bildene er tatt med spesielle filtre som bare slipper gjennom ultrafiolett stråling. Ultrafiolett 

stråling varierer langt mer enn det synlige lyset. Man ser tydelig flere lyse områder (aktive områder) i år 2000, som er nær solmaksimum, enn i 1996, som er nær solminimum 

føre til at mengden vanndamp i atmosfæren 

øker. Den ekstra vanndampen vil 

forsterke drivhuseffekten, og dermed øke 

oppvarmingen ytter ligere. En annen viktig 

tilbakekoplingsmekanisme som diskuteres 

mye i forbindelse med Solas virkning på 

klimaet, er endringer i skydekket. Lave 

skyer er særlig viktige. De har en sterk 

avkjølingseffekt fordi de reflekterer sollys. 

Klimasystemet inneholder også svekkende 

mekanismer som motvirker 

endring. En samlebetegnelse for forsterkende 

og svekkende mekanismer er 

tilbakekoplingsmeka nismer. Det er vanlig 

å anta at tilbakekoplingsmekanismene alt 

i alt kan gjøre effekten på klimasystemet 

to-tre ganger større enn den opprinnelige 

impulsen. Men når det gjelder denne 

såkalte klimafølsomheten (hvor sterkt 

klimasystemet reagerer på en impuls som 

økt sollys eller forsterket drivhuseffekt) er 

usikkerheten fortsatt stor. 

Indirekte virkning av sol 

I tillegg til den direkte oppvarmende 

Svenske beregnet drivhuseffekt 

Beregninger av drivhusgassenes virkning på klimaet går tilbake til svensken Svante 

Arrhenius’ arbeid fra 1896. Han kom til at en dobling av CO 2 

-konsentrasjonen ville 

medføre en temperaturøkning på 5 – 6 ºC. FNs klimapanel (IPCC) anslår idag 

omkring 1,5 – 4 ºC. Arrhenius skrev i sin berømte artikkel at han ga seg i kast med 

disse kjedsommelige beregningene (i dag gjør datamaskiner jobben) fordi han var 

opptatt av om endringer i CO 2 

-konsentrasjonen kunne bidra til å forklare hvorfor 

Jordas klima vekslet mellom istider og varmere perioder. Andre mulige forklaringer 

(blant annet endringer i innstrålingen fra Sola og endringer i jordbanen) hadde 

vist seg ikke å holde, skrev Arrhenius. Han mente hans beregninger viste at det var 

sannsynlig at variasjoner i CO 2 

-konsentrasjonen hadde spilt en viktig rolle for disse 

temperaturendringene (les om nyere kunnskap om istidene på side X.) 

virkningen av sollyset kan det tenkes at 

variasjonen i Solas aktivitet har andre, 

indirekte virkninger. Særlig tre slags 

mekanismer er mye disku tert. Det er 

foreløpig usikkert om hver av disse tre 

indirekte mekanismene virkelig er til stede 

og påvirker klimasystemet. Det er heller 

ikke mulig å tallfeste hvilken virkning de 

eventuelt har. 

For det første kan det tenkes at små 

variasjoner i sollyset forsterkes spesielt 

effektivt i klimasystemet. Det har for 

eksempel nylig blitt foreslått at perioder 

med forsterket sol stråling vil gi økte havtemperaturer, 

som igjen kan føre til færre 

lave skyer (se Cicerone 4-2002). Dette kan 

redusere refleksjonen av sollys, og der med 

gi en ekstra oppvarmings effekt. 

For det andre kan det tenkes at variasjon 

i ultrafiolett stråling (UV-stråling) 

fra Sola har en selvstendig virkning på 

klimasystemet. Det er langt mindre av 

UV-strålingen enn av det synlige lyset fra 

Sola, men UV-strålingen varierer sterkere 

over tid. Vi vet at UV-stråling spiller en 

avgjørende rolle i dannelse og nedbryting 

av ozon i stratosfæren (atmosfæren fra 

rundt 11 kilometers høyde og oppover). 

Hypotesen er at variasjon i ozonlaget 

kan påvirke vind mønstrene og fordelingen 

av høytrykk og lavtrykk lengre ned i 

atmosfæren. Mange klima forskere regner 

denne hypo tesen som sannsynlig, men 

den er ikke klart påvist. Vi har foreløpig 

lite kunnskap om hvilke utslag denne 

mekanismen eventuelt gir. 

For det tredje kan det tenkes at variasjon 

i hvor mye kosmisk stråling Jorda 

mottar fra verdensrommet, som følge av 

variasjon i Solas magnetfelt og den såkalte 

solvinden (se ramme), i sin tur virker inn 

på det lave skydekket og dermed klimaet. 

Det er ikke minst denne mekanismen som 

de siste årene har vært gjenstand for mye 

debatt – og forskning. 

Det er en kjent sak at sterk solvind 

(kraftig solmagnetisme) fører til mindre 

kosmisk stråling i jordatmosfæren. De 

usikre leddene i hypotesen er om sterk 

kosmisk stråling virkelig fører til at det 

dannes mer lave skyer og hvor stor betydning 

dette i så fall har. Nøkkelspørsmålene 

er for det første om mengden kosmisk 

stråling samvarierer med skydekket, og 

for det andre hva som eventuelt er den 

fysiske mekanismen som kobler kosmisk 

stråling til dannelse av skyer. Flere artikler 

i dette temanummeret diskuterer disse 

spørsmålene (s. 12, 19, 25). 

Ser vi en sammenheng? 

Stadig publiseres det nye forskningsresultater 

om Solas rolle i klimautviklingen 

som peker i ulike retninger. Dette er en 

normal situasjon på et forskningsfelt i 

rask utvikling. En stor del av diskusjonen 

i dette temanummeret av Cicerone dreier 

seg om hvilken grad av samvariasjon eller 

korrelasjon man kan finne mellom ulike 

utslag av Solas aktivitet på den ene siden, 

og forhold som skydekke eller gjennom- 


snittstemperatur på Jorda på 

den andre (se side 12 og 22) 

og Cicerone 4-2002). Det er 

fremdeles stor uenighet om 

hvor gode korrelasjonene faktisk 

er. Flere av studiene ser 

ut til å vise svakere korrelasjoner 

når data for 1990-årene 

regnes med. 

Diskusjonen blir ofte svært 

teknisk og innviklet når 

eksperter diskuterer hvilke 

satellittmålinger som er mest 

presise, hvordan man skal 

tolke data, og hvilke statistiske 

teknikker som er best 

egnet. Slike diskusjoner forskere 

imellom løser seg ofte 

over tid ettersom man får 

flere typer målinger og data 

for lengre tidsrom. I mellomtiden 

er det viktig å være klar 

over at god korrelasjon ikke 

alene beviser noen årsakssammenheng 

(og at sviktende 

korrelasjon for den saks skyld 

ikke motbeviser sammenhengen 

siden andre faktorer 

kan maskere korrelasjonen). 

Spesielt er det farlig å legge 

for mye i korrelasjoner som 

strekker seg over relativt kort 

tid. Det skal i en periode ha 

vært høy korrelasjon mellom 

antall storker og antall fødsler 

i Danmark! Samvariasjon kan 

være et nyttig utgangspunkt 

for en hypotese om årsaker. 

Men en troverdig forklaringsmekanisme 

er et nødvendig 

grunnlag for en teori. 

Er klimamodellene riktige? 

Hva betyr diskusjonen om 

Solas innvirkning for spørsmålet 

om menneskeskapte 

klimaendringer gjennom 

for ster ket drivhuseffekt? Det 

er viktig å være klar over at 

klimaet på Jorda er resultat 

av en lang rekke faktorer 

som virker sammen. Hvis én 

faktor viser seg å være viktig, 

betyr ikke det at de andre faktorene 

er uten betydning. Selv 

om for eksempel kosmisk 

stråling skulle vise seg å ha 

virkning på Jordas klima, vil 

endringene i drivhuseffekten 

fortsatt være til stede. Men ny 

kunnskap kan gi grunn til å 

revurdere forskernes modeller 

av klimasystemet, spesielt 

med tanke på klimafølsomheten 

og tilbakekoplingsmekanismene. 

En klimamodell er gjerne 

et dataprogram hvor forskerne 

legger inn det de 

vet om hvordan sollyset, 

klimagasser, atmosfæren 

og verdenshavene virker 

sammen og bestemmer 

klimaet på Jorda. En slik 

modell kan beregne framtidige 

endringer i temperaturen 

på grunnlag av antatt 

utvikling i konsentrasjonene 

av driv husgasser og andre 

faktorer som påvirker klimaet. 

Modeller inneholder 

alltid mange forenklinger 

i forhold til det systemet 

som skal beskrives. Skal 

en ha tiltro til en modell, 

må resultatene den gir for 

klimaendringer fram til i 

dag stemme rimelig bra 

med observasjoner. Dagens 

klima modeller tar ikke 

bare hensyn til endringer i 

konsentrasjonen av drivhusgassene 

i atmosfæren, men 

også til endringer i partikkelkonsentrasjon 

(både fra 

naturlige og menneskeskapte 

kilder) og solintensitet. 

Modellene gir da god overensstemmelse 

med obser vert 

global temperatur fra rundt 

1860 til i dag. 

I disse modellene er 

det økningen i konsentrasjonen 

av drivhusgassene 

som gir den raske tempera 

t urstigningen de siste 

20 – 30 årene. Dersom 

disse temperatur endringene 

hovedsakelig skal kunne 

knyttes til Sola, må det 

derfor ikke bare være feil i 

hvordan Solas påvirkning 

beskrives i modellene. 

Oppvarmingen på grunn av 

klimagasser må også være 

alt for stor i modellene. 

En mulig forklaring kunne 

være at forsterkningen 

gjennom tilbakekoplingsmekanismene 

er overdrevet 

i modellen, slik at 

klimafølsomheten blir for 

stor. Enkelte forskere har 

vært inne på om vanndampinnholdet 

i luften øker 

mindre med temperaturen 

enn antatt i modellene. I 

Cicerone 4-2002 omtalte 

vi forskning som studerte 

endring i vanndampinnhold 

og temperatur i atmosfæren 

i forbindelse med vulkanutbrudd. 

Disse viste variasjoner 

som styrker den vanlige 

oppfatningen av denne 

tilbakekoplingen. 

FOTO:ESA/NASA 

En ganske 

vanlig stjerne 


Midtpunktet i vårt solsystem 

er en stjerne blant milliarder 

av andre i vår galakse. Jorda 

og de andre planetene blir 

ørsmå i forhold - Sola utgjør 

mer enn 99 prosent av massen 

til legemene i solsystemet. 

Energien i solstrålene som i 

dag når Jorda ble dannet for 

10 millioner år siden i Solas 

indre. Her er temperaturen 

rundt 15 millioner grader, og 

energien dannes ved kjernefusjon. 

Hvert sekund omdannes 

mer enn 600 millioner tonn 

hydrogen til helium, med 

enorme energimengder som 

biprodukt. Energien starter 

som kort bølget, energirik 

gamma stråling. På vei ut mot 

Solas overflate absorberes 

energien stadig og utstråles 

igjen ved lavere temperatur, 

slik at det meste som stråles 

ut i verdensrommet er blitt til 

synlig lys. 

Når toppen hvert 11. år 

Strømmer (konveksjon) i 

sol materien bidrar også til 

transporten av energi ut til 

overflaten. Såkalte solflekker 

er mørkere områder der hvor 

spesielt sterke magnetfelter 

bremser konveksjonen. Solflekkene 

er synlige fra jorda, 

og mengden solflekker varierer 

med høydepunkter omtrent 

hvert 11. år. Flekkene er et av 

flere tegn på en 11-årig syklus 

i solaktiviteten. Med solaktivitet 

menes ved siden av økt 

konsentrasjon av konsentrerte 

magnetfelter og solflekker også 

eksplosive utbrudd på Sola, 

intense lysbluss eller fakler 

og gasskyer rundt sola. Ved 

høydepunktet i 11-årssyklusen 

øker utstrålingen fra Sola noe 

selv om det samtidig er mange 

mørke solflekker, på grunn av 

kraftige lysbluss eller fakler 

andre steder på sola. 

Den såkalte solvinden som 

omtales flere steder i bladet 

er en strøm av ladde partikler 

som følger Solas magnetfelt 

og danner nordlyset når de 

Jorda. Solas magnetfelt (solmagnetismen) 

er varierende, 

og strekker seg altså langt ut i 

rommet mellom planetene. Ved 

høy solaktivitet kan det oppstå 

ekstra kraftige ”solstormer” 

hvor store mengder partikler 

slynges ut i rommet. Når de 

når Jorda gir kan de blant 

annet forstyrre satellittkommunikasjon. 

En enorm solflekkgruppe ble observert i mars 2001. Området i gruppen er 13 ganger større en jordas 

overflate. 


En varmere verden – 

hvor mye betyr Solen? 

Solen er den dominerende kilden til all energi på Jorden. 

Siden Solen er en varierende stjerne er det naturlig å 

undersøke mulige koblinger mellom klimaendringer og 

variasjoner i Solens aktivitet. 

Pål Brekke 

Dette har ufortjent blitt fremstilt som et 

kontroversielt forskningsfelt, med bakgrunn 

i ensidig fokus på menneskeskapte 

klimaendringer. Uttalelser som “Kosmisk 

stråling har ingenting med global 

oppvarming å gjøre” (Apollon 3/02) 

og “Stråling forklarer ikke oppvarmingen” 

(Cicerone 4-2002), viser at enkelte 

norske klimaforskere ikke anser koblingen 

mellom kosmisk stråling og klima 

som annet enn spekulasjoner. Mange av 

verdens ledende eksperter på skyer og 

aerosoler er av en annen oppfatning. 

Variasjoner i solaktivitet og klima 

Gjennom årene har man forsøkt å koble 

Solen til klimavariasjoner på Jorden. 

Det var imidlertid først på 1970-tallet at 

problemstillingen for alvor ble gjenstand 

for undersøkelser. Forskeren J.A.Eddy 

påpekte i 1976 en sammenheng mellom 

en kald periode rundt 1700-tallet (“Den 

lille istid”) og en sammenfallende periode 

med uvanlig lav solaktivitet, kjent 

som Maunder minimum (figur 1). Ved 

å studere karbonisotoper fastslo man at 

uvanlig høy solaktivitet i tidsrommet 900- 

1200 korrelerte med en varm klimatisk 

periode på Jorden. Varmen førte til at 

Pål Brekke 

er solfysiker og nestleder i SOHOprosjektet 

(pbrekke@esa.nasacom.nasa.gov) 

Grønlandisen trakk seg tilbake og gjorde 

det mulig for vikingene å bosette seg der 

og dyrke jorda. Senere falt middeltemperaturen, 

breene rykket frem mot havet, 

og beboerne ble fordrevet. Man antok at 

Solens utstråling varierte og kunne forårsake 

klimaendringer. Forskningsresultater 

tyder på at en varm periode fant sted samtidig 

andre steder i verden, i Kina, Nord- 

Amerika, Sibir, Sør-Afrika, Argentina og 

på New Zealand. 

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har temperaturen 

på Jorden steget med omkring 

“Det generelle 

aktivitetsnivået til Solen 

er i dag mye høyere enn 

for 100 år siden”. 

0,6 °C de siste 150 år. Dette sammenfaller 

både med en økning i menneskeskapte 

klimagassutslipp og en økning i Solens 

aktivitetsnivå, noe som gjør det vanskelig 

å skille disse effektene fra hverandre. Temperaturøkningen 

har kommet i to perioder, 

en kraftig stigning i perioden 1900-1940 

og avtagende frem til omkring 1970, før ny 

stigning frem til i dag. 

I 1991 ble det presentert en god korrelasjon 

mellom varigheten av periodene 

i solaktiviteten (det vil si tiden mellom to 

påfølgende solsykler) og global oppvarming 

målt de siste 150 åren frem til 1980 

(Friis-Christensen og Lassen, 1991). 

Rekon struk sjoner av solaktiviteten tilbake 

i tid tyder imidlertid på at dette bare kan 

forklare deler av den observerte temp eraturøkningen. 

Dette førte til søk etter andre mekanismer 

for Solens påvirkning av klima. Friis- 

Christensen og Lassens oppdagelse ble 

møtt med stor skepsis fra fremtredende 

klimaforskere, og enkelte hevder at korrelasjonen 

er tilfeldig eller resultat av 

datamanipulasjon. Norske klimaforskere 

har referert den danske forskeren Peter 

Laut som er meget kritisk til denne sammenhengen. 

Laut har i danske medier 

hevdet at dette er “sprøyt” og påstår at 

Friis-Christensen og Lassen har jukset og 

benyttet “tvilsom datamanipulasjon” for å 

få tilpasning. Lassen og Friis-Christensen 

(2000) har senere tilbakevist alle Lauts 

påstander og det synes som om Laut faktisk 

ikke har satt seg grundig nok inn i 

metodene som ble brukt. 

Flere (Reichel m.fl. 2001, Thejll og 

Lassen 2000, Fligge m.fl 1999, Sonnemann 

1998) har benyttet andre metoder og 

bekref tet en signifikant korrelasjon mellom 

solsykluslengden og global temperatur 

frem til omtrent 1990. Men det beviser 

ingenting før man faktisk har funnet 

mekanismen(e) som forklarer en korrelasjon. 

Nettopp dette er det mange forskere 

som arbeider med i dag. 

Nylig ble en oppdatert versjon av solsykluskurven 

lagt frem (Thejll og Lassen 

2000), som viser at i de siste 10-15 år så 

følger ikke lenger solsykluslengden bakketemperaturen 

(figur 2). Enkelte bruker 

dette som bevis for at den forrige korrelasjonen 

var tilfeldig, og at de seneste tiårenes 

klimaendringer er menneskeskapte. Mangelen 

på korrelasjon kan bety at vi ser et 

klart menneskeskapt signal, men det kan 

også bety at solsykluslengde ikke gir et 


fullstendig bilde av variasjonene 

i solaktiviteten eller at 

økningen i bakketemperatur 

er overvurdert fordi man ikke 

har tatt tilstrekkelig hensyn til 

lokal oppvarming i tettbygde 

strøk (såkalte urbaniseringseffekter). 

Forandringer i Solens 

energiutstråling 

Variasjoner i solens aktivitet 

kan påvirke global temperatur 

både direkte og indirekte. 

Forandringer i Solens totale 

energiutstråling er en direkte 

effekt, mens forandringer i 

mengden ultrafiolett stråling 

eller i Solens magnetfelt og 

partikkelstrøm vil kunne gi 

indirekte effekter. 

Det synes opplagt et Jordens 

klima endres når Solens totale 

utstråling varierer. De siste 20 

år er variasjonen i utstrålingen 

målt ved hjelp av satellitter 

utenfor atmosfæren. Den totale 

utstråling i det synlige spekteret 

varierer forholdsvis lite 

(0,1 prosent) over en solsyklus. 

Brekke arbeider for Det 

europeiske rombyrået 

ESA, men har til daglig 

arbeidssted ved 

amerikanske NASA. 

“Det vi i dag kan anta er at klimaet i fremtiden vil styres 

både av menneskene og av naturlige variasjoner”. 

Den langsiktige tendensen er 

imidlertid viktig. En økning på 

0,2 – 0,6 prosent siden 1750 

er estimert ved hjelp av ulike 

rekonstruksjoner av solaktiviteten 

(se for eksempel Cliver 

m. Fl. 1998 og Lean, 2000). 

En slik økning vil varme opp 

bakken og ikke minst havet. I 

dagens klimamodeller benyttes 

en langtidsøkning i Solens 

utstråling på rundt 0,2 prosent 

Dette betyr at Solen via en slik 

mekanisme kan ha bidratt til 

mer enn 50 prosent av temperaturøkningen 

frem til 1950. I 

IPCCs siste rapport (kap.8.6.3.) 

sies det at “en ikke kan se bort 

ifra at oppvarmingen i første 

halvdel i forrige århundre bare 

var et resultat av naturlig variasjon”. 

Solens aktivitet avtok from 

til 1970 og steg så igjen frem til 

omkring 1985. Det er imidlertid 

indikasjoner på at Solens 

utstråling ikke har steget like 

raskt de siste 30 år. Økning 

i utstråling i denne perioden 

kan i så fall bare har bidratt 

med omlag 20 prosent av den 

observerte temperaturøkningen 

ved bakken. 

Forandringer i mengden 

ultrafiolett stråling 

Selv om de korteste bølgelengdene, 

ultrafiolett (UV) og 

røntgenstråling, bare utgjør 

to prosent av totalenergien fra 

Solen, er variasjonene betydelig 

større enn i den synlige delen 

av spekteret. Man kan her, 

avhengig av bølgelengden, måle 

variasjoner i strålingsfluksen 

fra noen få prosent til en faktor 

på 100 (altså at strålingen blir 

hundre ganger sterkere). 

UV- og røntgenstrålingen 

blir absorbert i ulike lag av 

atmosfæren avhengig av bølgelengden. 

Den absorberte energien 

påvirker temperatur, kjemi 

og strømningsmønstre i disse 

lagene, og forholdene er trolig 

med på å bestemme strukturen 

videre nedover i atmosfæren. 

Disse effektene vil blant annet 

virke inn på sirkulasjons- 

Figur 1: Variasjon i solens aktivitet representert ved solflekktall og proxydata (karbon 14, et kjemisk spor etter 

solaktiviteten på Jorden) viser en god korrelasjon med temperaturvariasjoner de siste 1000 år (kilde: J. Eddy) 

Figur 2: Samvariasjon mellom varighet i periodene i solaktiviteten (stiplet 

kurve) og den globale temperaturøkningen (heltrukken kurve) fra 1860 til 

1995 (Thejll og Lassen 2000)) 


Figur 3. Tidsvariasjon av globalt lavt skydekke (sorte linjer), kosmisk stråling (rød linje) og solens utstråling 

(grønn linje linje). Den sorte heltrukne linjen viser de ujusterte ISCCP-data, mens den stiplete sorte linjen 

viser de justerte skydata (Marsh og Svensmark 2003). 

Figur 4. Variasjon i solflekktallet (grønn) og solens åpne magnetfeltstyrke 

(lysegrå) utledet fra en geomagnetisk indeks (aa-indeksen). Den blå linjen fra 

1965 er faktiske målte data fra satellitt (Kilde: M. Lockwood). 

systemene og ozonkonsentrasjonen. Den 

delen av Solens utstråling som er involvert 

i dannelse og nedbryting av ozon har 

økt med omkring tre prosent de siste 150 

år. Dette er rundt ti ganger mer enn den 

estimerte økningen i totalutstrålingen og 

vil mest sannsynlig ha ført til forandringer 

i atmosfærens kjemiske sammensetning og 

struktur, inkludert ozon, og kan dermed 

ha en klimatisk effekt. 

Forandringer i solvinden 

Styrken til Solens magnetfelt regulerer 

mengden kosmiske partikler som trenger 

inn i vårt solsystem. I 1996 presenterte de 

danske forskerne Henrik Svensmark og 

Eigil Friis-Christensen resultater basert på 

satellittobservasjoner, hvor skymengden 

som dekker Jorden korrelerte med mengden 

kosmisk stråling. Kanskje var man 

på sporet av en mekanisme som kunne 

forklare hvordan Solen indirekte kan 

påvirke klimaet. 

Nyere og bedre observasjonsmateriale 

av skyer fra ISCCP (International Satellite 

Cloud Climatology Project) viser at det er 

de lave skyene som varierer med solaktivitet. 

Dette synes overraskende da kosmisk 

stråling har størst påvirkningsgrad av 

atmosfæren i høyere lag. Enkelte hevder 

derfor at korrelasjonen med lave skyer er 

tilfeldig, og at det ikke finnes noen fysiske 

mekanismer som kan forklare dette. 

Norske forskere hevdet nylig at sammenhengen 

mell om kos misk stråling og 

lave skyer opphører når man inkluderer 

skydata for de siste seks år (Kristjannsson 

m.fl, 2002). Videre fant de at skydekket 

er bedre korrelert med varia sjoner i solstrålingen 

og foreslår en mekanisme som 

vil kunne forklare dette. Her inngår økt 

havtemperatur som følge av økt solstråling, 

noe som vil gi mindre lave skyer. En interessant, 

om ikke helt ny, mekanisme. Om 

dette er tilfelle har de vist at Solen har en 

indirekte effekt på klimaet som igjen betyr 

at Solen kan være mer betydningsfull for 

klimaendringer enn tidligere antatt. 

De danske forskerne finner at det er en 

kraftig drift (kalibreringsfeil) i måleseriene 

etter 1994 (Marsh og Svensmark 2003). 

Ved å bruke skydata fra en uavhengig 

satellitt (DMSP – Defence Meteorologigal 

Satellite Program) kalibreres ISCCP-data 

og da finner de fremdeles at skymengden 

følger variasjonen i kosmisk stråling (se 

figur 3). De ujusterte skydata viser derimot 

en kraftig avtagende trend etter 1994. 

Slik er det uenighet om tolkningen av 

ISCCP observasjonene, samt om hvilken 

mekanisme som fører til forandringen i 

skymengden. Det som synes klart er at 

Solen, uansett hvilke av disse ideene som 

er riktig, har en signifikant innvirkning på 

skyer. Noe som igjen er av stor betydning 

for strålingsbalansen på Jorden. 

Modellberegninger, samt målinger 

fra fly, tyder i dag på at inntrengende 

kosmiske partikler (kosmisk stråling) 

er opphav til tallrike sekundærpartikler 

som stimulerer til dannelse av skyer. Med 

et ionespektrometer har man også for 

første gang observert store positive ladede 

ioner (Eichkorn, 2002). Det hevdes at 

disse observasjonene indikerer at ioner 

er viktige for dannelsen og veksten av 

aerosoler i den øvre troposfæren. Dette 

kan støtte teorien om at det er kosmiske 

partikler som påvirker skydannelsen og 

ikke utstrålingen fra Solen. Som en ser 

av figur 3 følger heller ikke utstrålingen 

variasjonene i kosmisk stråling særlig godt 

etter 1998. 

Det generelle aktivitetsnivået til 

Solen er i dag mye høyere enn for 100 

år siden. Solens åpne magnetfelt har økt 

med hele 230 prosent siden 1900 og 41 

prosent siden 1964 (se figur 4). Dette gir 

en reduksjon i mengden kosmisk stråling 

på hele 15 prosent, noe som kan ha ført til 

at andelen lave skyer er betydelig mindre 

nå enn tidligere. Det vil igjen bety mer 

innstråling fra Solen og dermed en økt 

varmeeffekt. Sammen med økningen i totalutstråling 

på 0,2-0,6 prosent de siste 150 år, 

kan dette forklare det meste av den globale 

oppvarmingen som er observert i samme 

periode. Solens aktivitet økte også fra 1970 

frem til midten av 1980-tallet. Slik kan en 

vesentlig del av oppvarmingen frem til da 

skyldes Solen. 

I Science (29. november 2002) er det 

en oversiktsartikkel fra tre fremtredende 

engelske forskere innen atmosfære- og partikkelfysikk, 

som mener det bør forskes mer 

på sammenhengen mellom kosmisk stråling 

og skydannelse (Carslaw 2002). De omtaler 

en rekke nyere resultater som tyder på en 

sammenheng mellom solaktivitet, kosmisk 

stråling og skydannelse. De etterlyser også 

laboratorieforsøk for bedre å forstå de mikrofysiske 

prosessene bak en slik tilsynelatende 

sammenheng. 

I redaktørens kommentar i Science 

(2002, Vol. 298, side 2298), “Areas to Watch 

in 2003”, nevnes sol og klima som et av seks 

områder som må betraktes som neste års 

hete forskningsfelt. Det står følgende: “etter 

som flere og flere kurver over fortidens 

klima samsvarer med Solens svingende 

aktivitet har forskere motstrebende begynt 

å ta Solen alvorlig som en faktor i klimaforandringene. 

Sol-klimaforskere arbeider nå 

med å identifisere den fysiske forbindelsen 

mellom Solens relativt svake fluktuasjoner 

og klimaet. En ledende kandidat: sol-modulert 

kosmisk stråling og dens effekt på 

klima.” Dette setter den norske kritikken 

mot slik forskning i et merkelig lys. 


Menneskeskapte eller naturlige? 

Vi er langt fra å kunne si noe 

mer sikkert både om Solens innvirkning 

på klimaet og i hvor stor 

grad menneskeskapte klimagasser 

kan føre til klimaendringer. 

Man trenger satellitter som kan 

overvåke Solen over lang tid, og 

samtidig forbedre metodene man 

i dag har for å overvåke de ulike 

klimaparametrene på Jorden. 

Det er viktig med en tverrfaglig 

forskningsinnsats for å sikre best 

mulig faktagrunnlag for politiske 

beslutninger om klimaforebyggende 

tiltak. 

Det vi i dag kan anta er at 

klimaet i fremtiden vil styres 

både av menneskene og av 

naturlige variasjoner (eks. Jim 

Hansen, 2000). Solaktiviteten 

kan fortsette å øke, men den 

kan også flate ut og faktisk avta. 

Dersom det siste inntreffer vil 

dette kunne kompensere for en 

del av en eventuell oppvarming 

fra menneskeskapte klimagasser. 

Referanser 

• Carslaw, K. S., m. fl. 2002, 

Science, 298, 1732-1737 

• Cliver, E. W., m. fl. 1998, 

GRL, 25, 1035 

• Eichkorn, S., m. fl. 2002, GRL, 

29 (14), 10.1029 

• Eddy, J. A., Science, 192, 1189 

(1976) 

Fligge, M., 1999, Astronomy 

and Astrophysics, 346, 313-321 

• Friis-Christensen, E., og 

Lassen, K., 1991, Science, 254, 

698-700 

• Hansen J. E., 2000, Space Sci. 

Rev., 94, 349-356. 

• Kristjansson, J. E., m. fl. 2002, 

GRL, 29 (23), 2107• 

• Lassen, K., og Friis-Christensen, 

E., 2000, J. Geophys. 

Res., 105, 27493-27495 

Lean, J., 2000, GRL, 27, 2423 


2003, J. Geophys. Res., under 

trykking. 

• Reichel, R. P., m. fl. 2001, 

JGR, Vol. 106, No. A8, 15653 

• Sonnemann, G., 1998, J. 

Atmos. Solar-Terr. Phys., 60, 

1625-1630 

• Thejll, P., og Lassen, K., 2000, 

J. Atmos. Solar-Terr. Phys., 62, 

1207-1213 

Rasmus Benestad 2002. 

Solar Activity and 

Earth’s Climate 

Springer-Verlag 

Ønsker du en dypere faglig innsikt i noen 

av temaene som behandles i dette nummeret 

av Cicerone, er dette boka for deg. 

Den er riktignok for den mer avanserte 

leser med noe bakgrunn i fysikk. Har du 

kommet deg gjennom fysikkpensum på 

videregående skole på en hederlig måte, 

og holdt kunnskapene ved like, burde du 

kunne ha stort utbytte av den. Du bør også 

være litt mer enn vanlig interessert, for 

Benestad går grundig til verks på de nesten 

300 sidene. 

Benestads målsetting er å gi en helhetlig 

og sammenfattende framstilling av hypotesene 

for hvordan Solens aktivitet kan 

påvirke Jordens klima. Boka handler altså 

ikke om hvordan endringer i Jordens posisjon 

i forhold til Solen kan forklare de langsiktige 

klimaendringene (se side 18 i dette 

nummer av Cicerone). På en oversiktlig og 

relativt lettfattelig måte gir boka en grundig 

innsikt i kompliserte spørsmål om hvordan 

endringer i Solens stråling eller magnetfelt 

kan påvirke Jordens klima. Framstillingen 

av hvordan forståelsen av disse sammenhengene 

har utviklet seg i historisk 

perspektiv finner jeg spesielt interessant. 

Helt siden observasjonene av solflekker 

begynte for mer enn 300 år siden har man 

prøvd å finne en sammenheng mellom 

disse og Jordens klima. Men det var først 

da det ble påvist en korrelasjon mellom 

den globale temperaturøkningen på begynnelsen 

av forrige århundre og lengden på 

solflekkperiodene samtidig som spørsmålet 

om menneskeskapt klimaendring ble aktualisert 

(se intervju med Friis-Christensen 

dette nummer av Cicerone), at den vitenskapelige 

interessen virkelig skjøt fart. 

For at leseren skal få en god forståelse 

for svakheter, styrker og mangler i kunnskapsgrunnlaget 

redegjør Benestad også 

grundig for Solens fysikk, de observasjonsserier 

som foreligger, og den metodikk som 

Bokanmeldelse 

Boka er anmeldt av Pål Prestrud 

er i bruk for å studere solaktivitet. Kanskje 

litt for grundig en gang i mellom. Når han 

forutsetter av leseren forstår ganske kompliserte 

fysiske resonnementer, er det unødvendig 

å forklare grunnleggende statistikk 

som hva en null-hypotese eller regresjonsanalyse 

er. Det virker litt som om Benestad 

ikke helt har målgruppen for boka klart for 

seg: er det forskeren med solid bakgrunn i 

geofysikk eller astrofysikk, den oppegående 

interesserte leseren med noe naturvitenskapelig 

bakgrunn, eller den nysgjerrige uten 

faglig ballast? 

Argumentene og dokumentasjonen som 

taler for eller i mot de forskjellige hypotesene 

for hvordan endrning i Solens aktivitet 

kan endre Jordens klima er så vidt jeg kan 

skjønne belyst på en relativt nøytral måte. 

Allikevel skinner det igjennom at Benestad 

mener det ikke finnes overbevisende dokumentasjon 

på at endringer i Solens aktivitet 

kan forklare vesentlige deler av den globale 

oppvarmingen de siste tiårene. Han vektlegger 

argumenter og data som taler mot 

av Solen har noen avgjørende betydning 

sterkere enn argumentene og data som taler 

for. Slik sett er Benestad på linje med FNs 


Rasmus Benestad skriver selv på side 19. 


CO 2 

-fall skapte 

dramatisk klimaendring 

En ny studie finner at dannelsen av isbreen i Antarktis for 

34 millioner år siden hovedsakelig skyldtes avtakende CO 2 

- 

konsentrasjon i atmosfæren. 


For omtrent 34 millioner år siden ble 

Antarktis dekket av is. Det har vært antatt 

at dette hang sammen med at Antarktis 

på denne tiden skilte seg fra Australia og 

Sør-Amerika. Dette ga store endringer i 

hav strømmene og mindre varme tilførsel til 

polområdet fra områder lenger nord. Forskerne 

DeConto og Pollard har imidlertid 

kommet med en annen forklaring. De 

benyttet modellberegninger der de tar 

hensyn til at CO 2 

-konsentrasjonen endret 

seg kraftig i denne perioden, noe som 

blant annet er vist ved studier av bor-isotoper 

i fossile kalkskall av encellede dyr i 

havsedimenter. De kjørte modellen over 

10 millioner år og startet med et isfritt 

Antarktis. I løpet av denne tiden reduserer 

de CO 2 

-konsentrasjonen til det halve, fra 

1120 ppm til 560 ppm svarende til 56 

ppm per million år. Til sammenlikning 

har konsentrasjonen økt med omtrent 90 

ppm fra førindustriell tid til vel 370 ppm 

som vi har i dag. Etter 4,7 millioner år 

viser modellen at det har dannet seg små 

isbreer i de høyest liggende områder, og 

etter 6 millioner år er det meste av Antarktis 

isdekket. 

Bevegelsen av kontinentene er ikke 

uten betydning ifølge DeConto og Pollard. 

De utførte modellberegninger med og uten 

åpning mellom Sør-Amerika og Antarktis 

(Drake-sundet). Åpningen av sundet 

antar de medfører en reduksjon på 20 

prosent i varmetransporten med sørgående 

havstrømmer. I modellen medførte dette at 

Antarktis ble isdekket noe senere svarende 

Resultater fra modellberegninger viser at et fall i CO2-konsentrasjonen kan ha ført til dannelsen av isbreen i Antarktis. 

til en litt lavere CO 2 


Som P. Barrett påpeker i en kommentarartikkel, 

gir DeConto og Pollards 

arbeid ny forståelse av virkningen 

av endringer i CO 2 

-konsentrasjonen på 

klimaet og styrker dermed argumentene 

for å redusere utslippene av drivhusgasser. 

Samtidig viser arbeidet at det er 

viktig med bedre forståelse av samspillet 

mellom endringer i isbreer, havstrømmer 

og atmosfæren for å forbedre prognosene 

for regionale klimaendringer. 

Referanser 

Foto: NOAA 

• P. Barrett. Cooling a continent. Nature, 

421 (2003), 221-223. 

• R.M. DeConto and D. Pollard. Rapid 

Cenozoic glaciation of Antarctica induced 

by declining atmospheric CO 2 

. Nature, 

421 (2003), 245-249. 


Tørkeperioder koplet til 

temperaturen i havet 

Modellberegninger tyder på at overflatetemperaturen i havet kan 

spille en viktig rolle for om det blir tørke i store områder. 


I årene 1998-2002 var det 

alvorlig tørke i USA, det sørlige 

Europa og sørvestlige og 

sentrale deler av Asia på grunn 

av mindre nedbør og høyere 

temperaturer enn normalt. 

Hoerling og Kumar ville finne 

ut om det var en felles årsak til 

tørken i disse områdene. 

Temperaturene i Stillehavet 

og Det indiske hav svinger 

mellom såkalte El Niño- og 

La Niña-perioder. De høyeste 

globale middeltemperaturer 

inntreffer under El Niño-perioder. 

Den langvarige tørken 

faller sammen med en kald 

periode (La Niña). Overflatetemperaturene 

i havet var 

unormalt høye i Det indiske 

hav og det vestlige Stillehav og 

lave i det østlige Stillehav rundt 

ekvator. Hoerling og Kumar 

utførte en rekke modellberegninger 

med tre forskjellige 

generelle sirkulasjonsmodeller 

(GCM) av jordas klimasystem. 

De observerte temperaturene i 

havets overflatevann ble matet 

inn i modellen. De i alt 50 

beregningene ga noenlunde 

samme bildet. Gjennomsnittet 

viser meget god overensstemmelse 

med observert temperatur 

og nedbør. 

Det ser altså ut til at de 

Spesielle temperaturforhold i Stillehavet og Det indiske hav kan medføre tørke i områder på helt andre deler av kloden. 

spesielle temperaturforhold i 

Stillehavet og Det indiske hav 

medfører tørke i områder på 

helt andre deler av kloden. 

Da La Niña-perioden gikk 

over i en El Niño sommeren 

2002, var det også slutt på 

tørken i de nevnte områdene. 

Andre La Niña-perioder i 

det 20. århundret medførte 

ikke like unormale overflatetemperaturer 

som perioden 

1998 – 2002. Hvorvidt forhold 

lik de en hadde i 1998 – 2002 

vil bli hyppigere i dette århundret 

enn tidligere på grunn av 

drivhuseffekten, er fortsatt et 

åpent spørsmål, men Kerr gir 

i en kommentarartikkel noen 

argumenter for at det kan være 

tilfellet. 

Referanser 


• M. Hoerling og A. Kumar, 

The perfect ocean for drought. 

Science 299 (2003), 691-694. 

• R.A. Kerr, A perfect ocean 

for four years of globe-girdling 

drought. Science, 299 (2003) 

636. 


16 



Istider og jordas stilling i 

forhold til sola 

For 20 000 år siden var Skandinavia dekket av en 2-3000 meter tykk bre, 

og det var Svalbard-klima med permafrost helt ned til Frankrike. Kan store 

klimasvingninger som gir istider og mellomistider skyldes endringer i jordas 

stilling i forhold til sola? 

Jan Mangerud 

Det var tøft for steinaldermenneskene 

i Europa for 20 000 år siden, de visste 

jo ikke at det var varmere tider i vente. 

Vi vet at det ble varmere – og vi forstår 

også noe om hvorfor. Allerede i 1920 

publiserte den serbiske forskeren Milutin 

Milankovitch ganske presise beregninger 

av variasjonene i jordas stilling i forhold 

til sola, resultater som umiddelbart ble 

akseptert. Derimot ble hans teori om at 

disse forårsaket klimasvingningene som 

ga istider og mellomistider forkastet 

av de aller fleste forskere helt fram til 

slutten av 1970-årene. Den viktigste 

innvendingen mot teorien var at de 

astronomiske variasjonene ville gi altfor 

små klimautslag til å gi istider – et problem 

som enda diskuteres. I min tid som 

ung forsker hersket det en nesten utrolig 

forskningssituasjon: Vi visste at jorda har 

gjennomgått enorme klimavariasjoner, 

som forårsaker at tykke innlandsiser har 

dekket Europa så langt sør som til Nederland, 

og i Nord-Amerika ned til New 

York og Midtvesten, men vi ante ikke 

årsaken til endringene. I denne artikkelen 

skal jeg først og fremst forklare 

de astronomiske variasjonene, og gi 

noen hint om deres klimabetydning. Jeg 

skal ikke forsøke å forklare klimavariasjonene 

fullt ut; det kan verken jeg eller 

andre gjøre enda. 

Alle planetene i solsystemet påvirker 

hverandre med sin tyngdekraft. Dette 

fører til at jordas bane og stilling i 

forhold til sola forandrer seg sakte og 

nesten periodisk. Milankovitch beregnet 

disse variasjonene for hånd mens 

han satt som krigsfange under første 

verdenskrig – riktignok en privilegert 

fange fordi han var en fremragende forsker. 

I våre dager bruker vi beregninger 

utført på datamaskiner av den belgiske 

astronom André Berger. 

Jordas bane forandrer seg 

Jordbanen er en ellipse hvor formen på 

ellipsen varierer fra en nesten perfekt 

sirkel til en noe mer flatklemt ellipse 

(figur 1). Denne variasjonen følger 

sykluser på 100.000 og 400.000 år 

(figur 4). Dette gir en forskjell i årlig 

solinnstråling til toppen av atmosfæren 

på mindre enn 0,1 prosent, noe som 

nærmest er neglisjerbart. Den virkelige 

drivkraften til istider/mellomistider er 

omfordelingen av innstrålingen mellom 

årstider og mellom breddegrader, som 

omtales under. De dramatiske klimaendringer 

mellom istider og mellomistider 

skjer altså på tross av at den totale 

årlige solinnstråling til jordas atmosfære 

er nær konstant. 

KlimaProg-Forskningsprogram om klima og klimaendringer (2002-2011) dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å 


de store, koordinerte forskningsprosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 



Cicerone nr. 2/2003

KlimaProg 

17 

Figur 2. Jordas bane 

rundt sola. Den 

øverste figuren visen 

dagens situasjon. Fordi 

jordaksen står på skrå 

får vi årstider. Jorda 

er i dag nærmest sola 

(et punkt som kalles 

perihelion) 4. januar, 

og vinteren her nord 

blir derfor litt mildere. 

På den sydlige 

halvkule kan de glede 

seg over ekstra varme 

somre. Den nederste 

figuren viser at jorda 

for 11 000 år siden var 

nærmest sola i juni. 

Den gang var det altså 

ekstra varme somre på 

den nordlige halvkule. 

Figur 1. Jordas bane varierer mellom å være 

nesten en sirkel og en mer flatklemt ellipse. 

Flatklemmingen er her sterkt overdrevet, i 

virkeligheten er avviket fra en sirkel svært 

lite. 

Mellomistidene, som vår egen tid, 

følger 100.000 årsrytmen, men det er 

fremdeles et mysterium hvorfor, da 

denne syklusen gir meget små variasjoner 

i innstrålingen. 

Polarsirkelen går ikke alltid over Saltfjellet 

Jordas akse står på skrå i forhold til jordbanen 

(figur 2). Ved vintersolverv (21. 

desember) peker nordpolen mest bort fra 

sola og vi nordmenn får korte og kalde 

dager. Vi ser fram til juni, da nordpolen 

peker mot sola og gir oss sommervarme 

og lyse netter. Hvis jordaksen hadde 

stått rett, ville det ikke vært årstider, og 

det ville vært kaldt året rundt på høye 

breddegrader. 

Skråningen på aksen er imidlertid 

ikke konstant, den forandrer seg med 

en periodisitet på 41.000 år. I dag er den 

23,5 o , og gir dermed en sydgrense for 

midnattssol, det vi kaller polarsirkelen, 

på 66,5 o N. Vinkelen varierer mellom 

22,1 og 24,5 o . Hva dette betyr for polarsirkelen 

i Nordland er forklart på figur 3. 

Rent kvalitativt er det lett å forstå 

betydningen for klimaet når jordaksen 

forandrer skråningsvinkel: Større 

skråning på aksen gir varmere somre 

og kaldere vintre på høye breddegrader. 

Det blir altså større forskjell mellom 

årstidene, med økende forskjell jo nærmere 

polene en kommer. Utslaget er likt 

på begge halvkuler. En større skråning 

på aksen øker også den totale innstråling 

på høye i forhold til lave breddegrader. 

Hvis man teoretisk tenker seg en vertikal 

jordakse, så ville sola alltid stå rett 

over ekvator, og polene ville ikke få noe 

innstråling. 

Vi finner igjen 41.000 årssyklusen i 

fluktuasjoner i istidens breer. Går vi en 

million år tilbake, så dominerer denne 

syklusen klimavariasjonene, uten at vi 

sikkert vet hvorfor de andre da hadde 

mindre betydning. 

Jorda oppfører seg som en snurrebass 

Den tredje og siste variabelen kalles 

presesjon og er vanskeligst å se for seg 

geometrisk. Hvis en får god fart på en 

snurrebass, ser en at aksen står ganske 

stille og peker på et punkt rett opp 

i taket. Etter hvert som farten avtar, 

begynner imidlertid aksen å svinge i 

store sirkler, og peker mot forskjellige 

steder i taket, før snurrebassen til slutt 

faller. 

Jorda er som en snurrebass som 

roterer om sin egen akse i løpet av et 

døgn. Samtidig svinger aksen sakte rundt 

på samme måte som omtalt for snurrebassen. 

Aksen vil derfor ikke alltid peke 

mot Polstjernen i “himmeltaket”, slik den 

gjør i dag. Dette fører til at årstidene 

forflytter seg sakte rundt jordbanen, 

slik at vi i noen perioder er nær sola 

om vinteren, andre perioder om våren 

eller sommeren. Figur 2 viser at jorda i 

dag er nær sola ved vintersolverv; aller 


nærmest er vi 4. januar. Dette gir oss på 

den nordlige halvkule forholdsvis milde 

vintre og kjølige somre. På den sydlige 

halvkule er det motsatt; de har sommer i 

januar når jorda er nærmest sola. 

Som omtalt over er det skråningen 

på aksen som gir årstider. Virkningen av 

presesjonen kan beskrives som en modifisering 

av årstidene: På den nordlige 

halvkule svekkes årstidene i dag, fordi vi 

er nærmest sola om vinteren. For 11.000 

år siden var det motsatt (figur 2), da 

kom vintersolverv (21. desember) mens 

jorda var lengst unna sola, og det var 

ekstra kalde vintre og tilsvarende varme 

somre på vår halvkule. Virkningen på 

den sydlige halvkule er alltid motsatt. 

Presesjonen varierer med frekvenser 

på 19.000 og 24.000 år (figur 4). Dens 

klimatiske betydning avhenger av den 

første faktoren som ble beskrevet: Hvis 

jordbanen er en sirkel, har jorda samme 

avstand til sola hele året, og det spiller 

ingen rolle hvor på jordbanen vinter og 

sommer faller. Jo mer elliptisk banen 

er, jo mer betyr presesjonen. Også 

disse syklusene finnes klart i istidsvariasjonene. 

Astronomisk teori allment akseptert 

De fleste regner at gjennombruddet for 

teorien kom i 1976, med artikkelen av 

Hays, Imbrie og Shackleton: “Variations 

in the Earth´s Orbit: Pacemaker 

of the Ice Ages”. Gjennombruddet skyl-

18 

KlimaProg 

des at en nå hadde fått lange kjerner fra 

dyphavet, slik at en kunne studere tidsserier 

av klimautviklingen langt tilbake 

i tid. Her kan en vise at pulsslagene i 

klimasvingningene den siste million år 

har fulgt rytmer på 100.000, 41.000, 

24.000 og 19.000 år. Dette er jo akkurat 

de samme rytmene som jeg ovenfor har 

omtalt for de astronomiske variasjoner. 

Jeg vil imidlertid fremheve at i prinsippet 

er dette bare er en demonstrasjon av at 

antatt årsak og virkning varierer med de 

samme frekvenser, og det forklarer i seg 

selv ikke de prosesser som gjør at årsak 

leder til virkning. 

I dag er vi kommet et godt stykke 

videre, men det er langt igjen til en fullstendig 

beskrivelse av klimaet selv under 

siste istid, eller en dynamisk forståelse 

av dette. Det er ikke plass til å forfølge 

dette her, men la meg legge vekt på at det 

uten tvil er slik at klimapåvirkningen fra 

de astronomiske faktorene er “ei lita tue 

som velter stort lass”. Med det mener jeg 

at de nevnte faktorene utløser tilbakekoblingsmekanismer 

som forsterker klimautslagene. 

Milankovitch la vekt på snøens 

refleksjon av innstrålingen, iskjerner fra 

Antarktis har vist at CO 2 

og metan virker 

som positive tilbakekoplingsmekanismer. 

Dertil kommer forandringer i havstrømmer 

og vindsystemer. 

Figur 3. Kartet viser 

hvordan polarsirkelen, 

altså sydgrensen for 

midnattssol, vil forflytte 

seg. Når jordaksen står 

mest på skrå, ligger 

polarsirkelen nede ved 

Brønnøysund, mens 

når den ligger ved 

Moskenesøy når aksen 

mest vertikal. I dag 

retter aksen seg opp og 

polarsirkelen beveger 

seg nordover med en 

hastighet på 14,4 m i 

året. Polarsirkelstøtta på 

Saltfjellet burde derfor 

egentlig stå på skinner og 

skyves 14,4 m nordover 

hvert år. Polarsirkelens 

posisjon for 5000 år siden 

(yngre steinalder), ved 

Kristi fødsel og om 5000 år 

er tegnet inn. 

Jan Mangerud 

er professor ved Institutt for Geovitenskap og Bjerknessentret 

for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Han 

arbeider vesentlig i PECHORA-prosjektet som studerer 

istidshistorie og klimavariasjoner i Nord-Russland. 

(jan.mangerud@geo.uib.no). 

Figur 4. Diagrammer som viser hvordan de omtalte faktorer har variert 

bakover i tid. Det øverste diagrammet viser jordbanens form. Vi ser at det 

er omlag 100.000 år mellom hver gang den er mest elliptisk. 

Jordaksens skråning er gitt som vinkelen mellom aksen og en vertikal 

linje. Vi ser at den i dag er 23,5 0 , og at den for tiden avtar: Jorden er i ferd 

med å “rette seg opp”, se figur 3. Det er 41.000 år mellom hver topp. 

Perihelion er betegnelsen på det punktet i jordbanen der jorda er 

nærmest sola. Den tredje kurven viser datoene for perihelion. I dag er 

perihelion på 4. januar, og vi ser av kurven at den snart vil komme i februar 

og mars. De siste par-hundretusen år har det vært 23.000 år mellom hver 

gang perihelion var på samme dato (f.eks. i september, se kurven), men for 

omlag 400.000 år siden ser vi at kurvene er tettere, da var det ca. 19.000 år 

mellom hver gang. 

Det nederste diagrammet viser hvordan solinnstrålingen har variert 

i juli på våre breddegrader som en følge av alle faktorene. Vi ser at 

maksimalutslagene er på omlag 100 watt per kvadratmeter, eller omlag 20 

prosent. De store isdekkene over Skandinavia og Nord-Amerika lå på disse 

breddegrader. 

Cicerone nr. 2/2003

KlimaProg 

19 

Solaktivitet og jordas klima 

Man kan med noenlunde sikkerhet si at endringer i solaktiviteten kan påvirke 

jordas klima. Den globale oppvarmingen de siste 50 år kan likevel ikke tilskrives 

solaktivitet siden det ikke har vært en vesentlig økning i solflekkaktiviteten. 

Rasmus E. Benestad, 

RegClim 

I sola forvandles hydrogen til tyngre 

grunnstoffer og enorme mengder energi 

frigjøres. Før denne energien når jorda, 

må den transporteres fra solas kjerne, 

hvor den ble frigjort, til solas overflate 

(fotosfæren), og ut i verdensrommet. En 

vesentlig del av denne energien består 

av såkalt elektromagnetisk stråling, som 

blant annet omfatter vanlig sollys. Fordi 

sola til dels er ugjennomsiktig, må energitransporten 

fra solas kjerne foregå ved 

hjelp av strømmer (konveksjon) i solmaterien. 

Solmaterien består av et stoff 

som kalles plasma. Dette en slags gass 

med frie elektriske ladninger, og har en 

rekke spesielle egenskaper. Bevegelser i 

plasmaen kan skape magnetiske felter, 

som kan ha en tilbakevirkende effekt 

på solmaterien. Sterke magnetiske felter 

kan for eksempel bremse strømninger 

som står for transporten av energi fra 

solas kjerne til fotosfæren. En slik 

oppbremsing skjer ofte over et begrenset 

område, som kan ses fra jorda som en 

mørk flekk, også kjent som solflekk. 

Solflekkene opptrer med en velkjent 

syklus på omkring 11 år, og er én synlig 

effekt av diverse prosesser i sola (solaktiviteten). 

En annen effekt er endringer i 

solas magnetfelter. 

Solaktivitetens betydning for jorda 

Det hersker liten tvil om at solaktiviteten 

påvirker jorda. Man finner igjen lignende 

11-årssyklus høyt oppe i atmosfæren, og 

det er velkjent at Nordlyset er sterkest 

når solaktiviteten er på topp. Etter at 

satellittmålingene av sollyset startet, er 

det liten tvil om at utstrålingen av energi 

fra sola varierer med nivået i solaktiviteten, 

men utstrålingen varierer bare 

med omlag 0,1 prosent fra lav til høy 

solaktivitet (figur 1). Det er derimot stor 

usikkerhet om hvor mye solas utstråling 

varierer over lengre tid. 

Endringer i denne størrelsesorden er 

knapt merkbare ved jordas overflate, 

dersom de ikke kan forsterkes på et 

eller annet vis. Man kan for eksempel 

forestille seg at en liten endring i solenergien 

kan medføre en liten endring 

i snødekket eller havisen. Is og snø 

reflekterer en stor del av solenergien 

tilbake til verdensrommet. Dersom litt 

av isen smelter ved en liten oppvarming, 


vil litt mindre energi reflekteres, og litt 

mer fanges opp i klimasystemet, som 

igjen kan føre til en større oppvarming. 

Dette har en tilbakevirkende effekt, men 

sesongmessige endringer kan begrense 

denne forsterkningen i tillegg til andre 

sterke naturlige variasjoner. En annen 

mekanisme kan være at endringer i 

solas utstråling påvirker skydekket, som 

dermed forsterker energimengden som 

jorda mottar (Kristjánsson m.fl., 2002). 

Det finnes også to andre hovedhypoteser 

på hvordan solaktiviteten 

kan påvirke jordas klima: (i) via ultrafiolett 

stråling og dens effekt på kjemiske 

forhold høyt oppe i atmosfæren og (ii) 

via solas magnetiske felt og dens påvirk- 

Figur 1. Det 

observerte 

forholdet mellom 

solflekkantallet og 

solas utstråling (Total 

Solar Irradiance, TSI). 

Det er en tydelig 

sammenheng 

mellom solflekkantall 

og solas utstråling. 

Den rette linjen 

viser denne 

sammenhengen 

(basert på lineær 

regresjonsanalyse).

20 

KlimaProg 

Figur 2. Tidsutviklingen for solflekkantallet (lyseblå kurve), 

solsykluslengden (Solar Cycle Length, rød) og jordas middeltemperatur 

(grønn). Det var en økning i registrert maksimum antall 

solflekker frem til 1957, men siden 1960 er det ingen klar trend 

i antallet solflekker. Etter et par lange solsykluser mot slutten av 

1800-tallet, har solsyklusens lengde vært relativ stabil. 

Figur 3. Det har ikke vært noen tydelig langtidstrend i målingene av 

galaktisk kosmisk stråling (GCR, rød kurve), ei heller i solmagnetismen 

angitt ved den såkalte aa-indeksen (blå) siden 1952. Derimot 

kan man finne klarere trender i kortere perioder, som f. eks 1965- 

1998 (fra maks GCR til maks GCR). Den globale middeltemperaturen 

er også vist i gult. 

ning på kosmisk galaktisk stråling. 

Ultrafiolett stråling og jordas klima 

Til tross for at variasjonen i solas 

utstråling av energi er små, viser det seg 

at det er betydelige variasjoner i solas 

ultrafiolette stråling og annen kortbølget 

elektromagnetisk stråling. Variasjonene 

i den ultrafiolette strålingen kan medføre 

endringer i stratosfæren (atmosfærelaget 

over ca. 11 kilometers høyde) 

ved å påvirke mengden ozon, og det har 

blitt spekulert om slike endringer kan 

påvirke klimaet ved bakken (Shindell, 

1999). Slike endringer i stratosfæren kan 

påvirke vindene og forplantingsevnen 

til såkalte planetære bølger (lav- og 

høytrykksområder), og dermed hvordan 

disse bølgene forplanter seg. De planetære 

bølgene kan omfordele varmeenergien 

på en slik måte at jordas middeltemperatur 

blir påvirket. Det er vanskelig å 

verifisere denne hypotesen, selv om den 

virker sannsynlig. Stratosfærisk ozon blir 

også påvirket av menneskeskapte gasser 

som klorfluorkarboner (KFK), og det er 

vanskelig å skille mellom menneskeskapt 

”ozonhull” og solas bidrag. 

Kosmisk stråling og jordas klima 

Når det er høy solaktivitet, vil den 

såkalte solvinden, som er en strøm av 

partikler fra sola, i større grad dra med 

seg solas magnetfelt ut i solsystemet. 

Magnetfeltene skjermer jorda mot et 

bombardement av kosmisk galaktisk 

stråling. Den kosmiske strålingen kan i 

følge enkelte forskere påvirke dannelsen 

og utbredelsen av lave skyer, og dermed 

påvirke mengden av solenergi som reflekteres 

tilbake til verdensrommet. I følge 

denne hypotesen vil sterkere magnetfelt 

medføre mindre kosmisk stråling, færre 

lave skyer, mindre refleksjon, og dermed 

en oppvarming (Svensmark, 1998). 

Den globale middeltemperaturen 

I følge en rekke målinger og beregninger 

(IPCC 2001), har jordas middeltemperatur 

økt siden den industrielle revolusjonen 

(figur 2). Det skjedde en relativt 

rask oppvarming før 1940, fulgt av periode 

med svak nedkjøling. Etter 1970 har 

temperaturen økt igjen. En vesentlig del 

av oppvarmingen i den siste halvdelen 

av 1900-tallet kan forklares som et 

resultat av menneskeskapte utslipp av 

drivhusgasser (IPCC, 2001). Men det 

er lite sannsynlig at oppvarmingen før 

1940 hovedsakelig var forårsaket av 

økte konsentrasjoner av drivhusgassene, 

siden økningen var relativt svak på den 

tiden. En annen forklaring kan være at 

oppvarmingen hadde en sammenheng 

med en langtidsendring i solaktiviteten. 

Det finnes imidlertid flere faktorer som 

kan påvirke klimaet, slik som landskapsendringer 

(for eksempel jordbruk 

og urbanisering) og aerosoler (partikler) 

fra vulkaner i tillegg til endringer i 

jordbanen og jordaksen (Milankovitchsykler). 

Endringer i jordas bane og 

jordas akse skjer så langsomt (tidsskala 

på 22.000-100.000 år) at det er lite 

sannsynlig for at de endringene vi ser i 

klimaet er et resultat av disse (se artikkel 

av Mangerud). Vi vet også at vårt klima 

er svært komplisert, og at forskjellige 

faktorer kan ”spille på de samme strengene”, 

det vil si at de forsterkes gjennom 

de samme forsterkningsmekanismene 

(for eksempel havis og skyer). En faktor 

kan også tenkes å ”maskere” effekten 

fra en annen faktor, for eksempel ved at 

forsterkende mekanismene ikke gir vesentlig 

større utslag selv om flere faktorer 

er aktive samtidig. Derfor er det vanskelig 

å si hvor mye hver enkelt faktor 

bidrar til klimavariasjonene. 

Klimaet de siste 50 årene 

Det har i det siste vært debattert hvor 

mye av den globale oppvarmingen vi 

Cicerone nr. 2/2003

KlimaProg 

21 

nå ser som kan forklares av økte konsentrasjoner 

av drivhusgasser, og hvor 

mye som kan forklares som en følge av 

endringer i solaktiviteten. Svensmark 

(1998) påstod at endringer i solaktiviteten 

kan forklare det meste av den 

registrerte globale oppvarmingen, og 

Lockwood m.fl. (1999) antydet senere 

at solmagnetismen har økt med rundt 

40 prosent siden 1964. Svensmark 

viste til en tilsynelatende god korrelasjon 

mellom lave skyer og kosmisk 

stråling i perioden 1984-1994. Disse 

resultatene har vært kontroversielle, og 

har ført til en het debatt. Siden disse 

publikasjonene kom er det publisert 

nye artikler som setter debatten i et 

nytt lys. Richardson m.fl. (2002) finner 

ingen vesentlig økning i solmagnetisme 

siden 1960, og hevder at den økningen 

som Lockwood m.fl. fant var spesiell for 

intervallet 1964-1996. Det har heller 

ikke vært noen signifikant trend i antall 

solflekker ved maksimum solaktivitet 

eller kosmisk stråling siden 1958. Figur 3 

viser disse målingene. Et annet problem 

med hypotesen til Svensmark er at man 

vil forvente størst oppvarming om dagen 

dersom oppvarmingen skjer som følge av 

mindre refleksjon av solenergien. Observasjonene 

over land, derimot, gir størst 

oppvarming om natten. Det er også blitt 

spekulert om mekanismen foreslått av 

Svensmark er viktigst over havene, men 

det forklarer ikke hvorfor temperaturen 

over land har steget fortere enn over hav 

(IPCC, 2001). Videre har flere forskere 

satt spørsmålstegn ved mekanismen til 

“Det ser ikke 

ut til at det 

har vært noen 

vesentlig endring 

i solaktiviteten 

siden 1950”. 

Svensmark, fordi korrelasjonen mellom 

lave skyer og kosmisk stråling svekkes 

når seriene forlenges med flere målinger 

(Kristjánsson m.fl.. 2002, Cicerone 4/ 

2002; Wagner m.fl. 2001), og enkelte 

forskere har spekulert om den tilsynelatende 

høye korrelasjonen som Svensmark 

fant var en tilfeldighet forbundet 

med El Niño-fenomenet (Farrar, 2000). 

Forholdet mellom solaktiviteten og 

jordas klima fikk stor oppmerksomhet 

etter at Friis-Christensen og Lassen 

(1991) presenterte en kurve som først ga 

inntrykk av en nær korrelasjon mellom 

solsykluslengde og middeltemperaturen 

i den nordlige halvkule (reprodusert i 

figur 4, tykk sort kurve). I denne kurven 

Rasmus Benestad har skrevet bok om sol og klima (anmeldt på 

side 15) 

var de siste verdiene ikke glattet på 

samme måte som resten av kurven, og 

kurven var på den måten misvisende. 

Det har vært rettet kraftig kritikk mot 

disse resultatene (Laut og Gundermann, 

2000), og det er god grunn til å spørre 

om en slik glatting av kurvene er forsvarlig 

når den ikke er fysisk begrunnet. 

Det er også vanskelig å finne eksakte 

verdier for solsykluslengden, og det er 

derfor en vesentlig usikkerhet knyttet til 

disse verdiene. Denne usikkerheten er 

synlig i figur 4 der det er store forskjeller 

mellom uavhengige estimater av solsykluslengden 

(beregnet ut i fra glattede 

kurver av solflekknumrene, basert på 

27-måneder glidende gjennomsnitt ut i 

fra prøving og feiling). Thejl og Lassen 

(1999) har oppdatert disse kurvene, 

og disse er reprodusert som blå kurve 

i figur 4. Her er de siste verdiene også 

blitt glattet, men på en litt annen måte, 

og det antas maksimum solaktivitet i 

tidlig 2000 (solflekkmaksimum var i 

2002) og i 2011. Den oppdaterte kurven 

antyder en svakere sammenheng mellom 

solaktiviteten og jordas temperatur. 

Etter 1980, gir Thejl og Lassens glattede 

verdier vesentlig kortere solsyklusinter- 

Figur 4. En reproduksjon av kurver som viser 

glattede kurver for solsykluslengde (SCL) fra Friis- 

Christensen og Lassen (1991) (sort) og fra Thejll og 

Lassen (1999) (blått), sammen med uavhengige 

uglattede estimater av SCL (rødprikket) og 

middeltemperaturen for den nordlige halvkule 

(gul). Thejll og Lassens kurve spriker med 

temperaturene mot slutten, men denne kurven 

antar feilaktig maksimum solflekker i 2000, så 

virkeligheten gir enda større sprik. De glattede 

kurvene stemmer dårlig overens med uavhengige 

estimater for solsykluslengden. 

Cicerone nr. 2/2003

22 

KlimaProg 

valler enn hva uavhengige beregninger angir 

(data for analysen som denne artikkelen 

baserer seg på kan hentes ned fra ”skriptet” 

på nettadressen oppgitt nedenfor). Figuren 

fra Friis-Christensen og Lassen (1991) 

blir fremdeles ofte henvist til, noe som er 

uheldig, siden vi nå vet at denne figuren gir 

et feilaktig inntrykk om et bedre samsvar 

mellom solsykluslengde og temperaturer enn 

hva virkeligheten tilsier. 

Konklusjon 

Man kan med noenlunde sikkerhet si at 

endringer i solaktiviteten kan påvirke 

jordas klima. Det finnes flere hypoteser om 

hvordan solaktiviteten kan påvirke klimaet, 

og disse ekskluderer ikke hverandre. De 

hypotesene som virker mest sannsynlige er 

knyttet til stratosfærisk ozon, men det kan 

også se ut til at skydekket varierer i takt med 

solas utstråling. Selv om klimaet skulle være 

påvirket av solaktiviteten, er det ingen bevis 

for at de klimaendringene som vi nå ser, er et 

resultat av endringer i sola, fordi det ikke ser 

ut til at det har vært noen vesentlig endring i 

solaktiviteten siden 1950. 

Referanser 

• Farrar (2000), Climatic Change, 47, 7-15. 

• Friis-Christensen og Lassen (1991), 

Science, 254, 698-700. 

• IPCC (2001), The Scientific Basis, 

Cambridge Univ. Press, ISBN 0521 01495 6 

• Kristjánsson m.fl. (2002), Geophys. Res. 

Lett., 29, 2107. 

• Laut og Gundermann (2000), J. Geophys. 

Res., 105, 27,489-27,294. 

• Richardson (2002), J. Geophys. Res, 107, 

1304 

• Shindell (1999), Science, 284, 305-308. 

• Svensmark (1998), Phys. Review Lett., 81, 

5027-5030. 

• Thejl og Lassen (1999), DMI report 99-9. 

• Wagner m.fl. (2001), J. Geophys. Res., 106, 

3381-3387. 

Datakilder og analyseskript: 

http://www.cicero.uio.no/cicerone/03/2/ 

cicerone0203.R 

Videre lesning på norsk: 

• Cicerone 6/1999, s. 27-31; 1/2001, s. 23-24; 

3/2002 s. 16-18. 

• Naturen 5/2001 s. 245-247. 


er forsker på prosjektet RegClim. 

Han er knyttet til Meteorologisk 

Instiutt og arbeider bl.a. med statistisk 

nedskalering av klimascenarier. 

Benestad har doktorgrad i fysikk 

fra Oxford Universitet, England 

(rasmus.benestad@met.no) 

Den lille istid 

skyldes solaktivitet 

og vulkanutbrudd 

Ved hjelp av en klimamodell har forskere funnet ut 

at den lille istid trolig skyldes en kombinasjon av 

svakere solstråling og mange utbrudd fra vulkaner. 


RegClim 

Det meste av den lille istid (DLI) 

fant sted før den industrielle revolusjon 

da de menneskeskapte 

utslippene av klimagasser skjøt fart. 

Derfor er en sikker på at denne klimaendringen 

ikke var menneskeskapt, 

men at den derimot gir et glimt 

av hva slags klimaendringer naturen 

selv kan stå for. 

Klimasvingninger gjennom tidene 

Siden utgangen av istiden for omlag 

10 000 år siden har jordas klima 

gjennomgått global oppvarming og 

avkjøling flere ganger. Svingningene 

har hatt mye mindre utslag enn 

de temperatursvingningene som 

skjedde ved utgangen av siste istid 

(yngre dryas), da store iskapper lå 

igjen over polare strøk. For omkring 

6000 år siden, i den perioden som 

kalles maksimum holosen, var den 

globale gjennomsnittstemperaturen 

omlag 1,5 grader varmere enn i dag. 

Nedbørsmønstrene var forskjellige, 

for eksempel var det mer 

nedbør over Sahara. Et fuktigere 

klima i Mesopotania og i Indusdalen 

gjorde forholdene for jordbruksdrift 

mer gunstige, og menneskets første 

store kulturelle framvekst fant sted. 

Senere ble det kaldere enn i dag, og 

for omlag 2000 år siden ble det igjen 

varmere. Gjennom siste tusen år var 

det en relativt varm periode fram til 

rundt 1300, men en er ikke sikker 

på om denne trenden fant sted over 

hele kloden. I Øst-Asia for eksempel, 

var det kaldere. I Europa flyttet 

jordbruket lengre nord og høyere 

opp i fjellene. En mener at bønder i 

England dyrket druer 500 km lengre 

nord enn det de gjør i dag. Norrøn 

virksomhet på Grønland var på det 

mest omfattende. Folkemengden økte 

og kulturen blomstret over det meste 

av Europa. Dette var perioden da en 

mengde katedraler ble bygd. 

Den lille istid 

Ved omkring år 1400 var klimaet 

igjen blitt litt kaldere, kanskje 

omtrent som det har vært gjennom 

de siste hundre årene. Etter år 

1400 ble det kaldere, og vi fikk DLI. 

Det er uenighet blant forskere om 

varigheten på DLI. De fleste mener 

at en passende start er rundt 1450 

AD eller noe senere. Uenigheten skyldes 

at fenomenet ikke var en enkelt 

lang kald periode. Det kan se ut som 

om trenden mot kaldere klima startet 

til forskjellige tider i forskjellige 

deler av verden, og at den ofte var 

avbrutt av relativt varme perioder. 

Alle er likevel enige om at den varte 

over flere hundre år og at den løsnet 

taket mellom 1850 og 1900. 

På ulikt vis er DLI bedre dokumentert 

enn tidligere klimavariasjoner. 

Før 1600 finner en mest 

informasjon i skrevne dokumenter, 

slik som annaler. For eksempel har 

prisen på korn vært brukt som klimaindikator. 

Senere begynte en å 

måle temperatur, nedbør og vind. Fra 

Oxford har man brukbare målinger 

av temperatur fra 1659 (figur 1). 

Cicerone nr. 2/2003

KlimaProg 

23 

Figur 1. Avvik i årlig 

middeltemperatur for 

Oxford fra 1659 til 1997 

fra et middel for 1961 til 

1990. Utjevnet kurve angir 

trender på hundreårsskala. 

Når skriftlig materiale og målinger ikke 

foreligger eller er usikre, tyr forskerne 

til indirekte indikatorer slik som tetthet 

på årringer i tre, som kan utnyttes til 

informasjon om vekstsesongen. I de 

siste årene er mange andre metoder 

kommet til, for eksempel informasjon 

om vekstsesongen gjennom sedimenter 

i innsjøer. 

Fra alle disse kildene har en et 

omtrentlig bilde av at klimaet kanskje 

var så mye som en grad kaldere i gjennomsnitt 

i forhold til dagens klima. En 

tror at avkjølingen var større på den 

nordlige enn på den sørlige halvkule. 

Utslagene synes å ha vært størst om vinteren, 

men ofte var det også kaldere om 

våren og høsten. Det fins mange beretninger 

om uår fra for eksempel Norge 

og Skottland. Den norrøne befolkningen 

på Grønland og Island var trolig hardest 

rammet. På Grønland forsvant bosettingen 

trolig ut før DLI gjorde seg gjeldende 

over Vest-Europa, og på Island minket 

folkemengden til et minimum. I England 

frøs Themsen som regel til, og det var 

vanlig med karnevallignende fester på 

isen (”Frost Fairs”). Tidlig på 1800 tallet 

skrev Charles Dickens om hvit jul som 

det vanlige i England. 

Pådriv fra sol og vulkanutbrudd 

For å forklare årsakene til DLI har forskere 

sett på endringer i solaktiviteten 

for å finne svar. Det er kjent at det i 

perioden fra 1675 til 1715 var få solflekker. 

Perioden kalles Maunder minimum 

og sammenfaller med den perioden man 

mener var den kaldeste i DLI (se artikkel 

av Brekke). En har beregnet at strålingen 

fra sola kanskje var så mye som 0,25 

prosent svakere i denne perioden enn 

den er i dag. Andre forskere har undersøkt 

effekten av vulkanutbrudd. I et par 

år etter utbruddet fra Mount Pinatubo 

i 1991 falt den globale middeltemperaturen 

med om lag en halv grad. Dette 

skyldtes at utbruddet slapp ut partikler 

til stratosfæren, som reflekterer sollys 

og dermed hadde en avkjølende effekt. 

Forskere har funnet ut at det var flere 

slike utbrudd gjennom DLI enn gjennom 

de siste hundre år. Det mest kjente 

tilfellet var utbruddet fra Tambora i 

Indonesia i 1815. Året etter ble kalt ”året 

uten sommer”. I Nord-Europa var det da 

mange eksempler på snø og frost både i 

juni og i juli. En tror nå at DLI var forårsaket 

av en kombinasjon av svakere solstråling 

og mange utbrudd fra vulkaner 

(se figur 2). 

Figur 2. Variasjon av effektiv solinnstråling (Watt per kvadratmeter) som følge av solaktivitet 

og vulkanutbrudd. Nederst på figuren vises antatte konsentrasjoner av CO 2 

og metan. Fra 

Fischer-Bruns m. fl. (2002) etter Crowley (2000). 


Til nå har klimaberegninger med kompliserte 

klimamodeller for atmosfære, 

hav, sjøis og vegetasjon mest blitt brukt 

for å beregne klimaendringer gjennom 

de siste hundre årene, og for de neste 

hundre år ut fra anslag for framtidige 

utslipp av klimagasser. Det går også an å 

bruke de samme modellene til å beregne 

klimaendringer gjennom DLI. Klima- 

Cicerone nr. 2/2003

24 

KlimaProg 

Figur 3. Tidsserier av avvik i gjennomsnittlig 

årlig temperatur. Oransje farge viser 

resultater for nordlige halvkule fra simulering 

av Fischer-Bruns m. fl. (2002) og svart global 

temperatur fra samme simulering fra 1860 

til 1990. Disse kurvene er lagt på en kurve fra 

FNs klimapanel (IPCC) som viser temperatur 

siste 1000 år (rød kurve, hvor det grå er 

variabiliteten) for nordlige halvkule i følge 

Mann m. fl. (1998) og projeksjoner for neste 

hundre år av global temperatur. Fra Fischer- 

Bruns m. fl. (2002). 

forskere i Tyskland har vært tidlig ute, 

og i RegClims Technical Report No. 6 

skriver Fischer-Bruns m. fl. om de første 

resultatene fra en beregning som starter 

i år 1500. De har gjort to beregninger: 

en kontrollberegning over 1000 år og 

en beregning fra 1500 fram til i dag med 

pådriv på klimasystemet fra Crowley 

(2000) (figur 2). 

Beregnet gjennomsnittstemperatur 

er vist i figur 3 sammen med tilsvarende 

rekonstruksjon foretatt av Mann 

m. fl. (1998). Beregningene viser to 

klare kalde perioder, et som skjer samtidig 

med Maunder minimum (1675 til 

1715), og et i en annen periode med 

lite solaktivitet kalt Dalton minimum 

(1780-1829). Utslagene er større enn i 

rekonstruksjonene til Mann (1998), men 

er mer sammenlignbare med rekonstruksjoner 

publisert senere av Esper (2002). 

Det er interessant at utslagene er minst 

like store som de som er observert gjennom 

de siste hundre år. Under Maunder 

minimum finner den største avkjølingen 

sted i vestre del av Nord-Atlanteren, 

med størst utslag sør for Grønland og 

opp mot Island. Dette henger sammen 

med mye sjøis og synes å skyldes en tilbakekopling 

fra havet ved et usedvanlig 

lite saltinnhold i sjøvannet (saltanomali, 

se artikkel av Grønås og Hjøllo i Cicerone 

3/2002). Denne anomalien ble 

utløst av uvanlig store nedbørsmengder i 

årene forut for Maunder minimum. 

Det kommer til å komme flere 

beregninger og flere sammenligninger 

med rekonstruerte klimavariasjoner 

for DLI. De foreløpige resultatene fra 

Fischer-Bruns m. fl. (2002) er svært 

interessante og bidrar til økt tiltro til hva 

klimamodeller kan utrette og til beregninger 

av framtidig global oppvarming. 

Spesielt interessant er det at beregningene 

antyder forutsigbarhet for regionale 

klimaendringer. En merker seg at 

resultatene er oppnådd uten at kosmisk 

stråling har vært med som et pådriv i 

modellen. Det er også ennå uklart hvor 

mye modellen kan beskrive av vekselvirkning 

mellom oppvarming i stratosfære 

og klimaendringer ved bakken, som 

mange hevder er viktig for å modellere 

klimaeffekten av endret solinnstråling 

(se artikkel av Benestad). 

Referanser 

• Crowley, T.J. 2000. Science, 289, 270- 

277. 

• Esper, J. m. fl. 2002. Science, 295, 

2250-2254. 

• Fischer-Bruns, I. m. fl. 2002. Modelling 

the Late Maunder Minimum with a 3- 

dimensional OAGCM. RegClim General 

Technical Report No. 6, 13-21. 

• Mann, M.E. m. fl. 1998. Nature, 392, 

779-787. 



ved Geofysisk institutt, UiB, tilknyttet 

Bjerknessenteret for klimaforskning 

og med i ledergruppen for 

RegClim 

Cicerone nr. 2/2003

KlimaProg 

25 

Kosmisk stråling, 

skyer og klima 

Mulige mekanismer for hvordan kosmisk stråling kan virke inn på dannelse 

av skyer ble nylig diskutert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Til tross for 

framskritt i forskningen er det fortsatt stor usikkerhet rundt hypotesen om at 

kosmisk stråling kan virke inn på jordens klima. 


RegClim 

Ideen om at kosmisk stråling indirekte 

forårsaker klimaendringer ble relativt 

godt kjent i Norge gjennom et TV-program 

på NRK for en tid tilbake. Her ble 

den globale oppvarmingen gjennom de 

siste hundre år forklart ved en hypotese, 

satt fram av den danske klimaforskeren 

Henrik Svensmark, om at kosmisk 

stråling kontrollerer klimavariasjoner 

ved å påvirke utbredelsen av lave skyer. 

En reduksjon av slike skyer vil minke 

refleksjonen av solstråling, og dermed 

øke oppvarmingen. 

Hypotesen har fått mye oppmerksomhet, 

men klimaforskere har stort sett 

vært skeptiske. Ankepunktet har vært 

at den mangler en fysisk forklaring på 

hvordan skyene påvirkes. Arbeidene 

til Svensmark står referert i den tredje 

hovedrapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC), men blir ikke tillagt særlig vekt. 

De to prestisjetunge tidsskriftene Science 

og Nature har heller ikke diskutert hypotesen 

inngående før Science i november 

2002 publiserte en oversiktsartikkel kalt 

”Cosmic Rays, Clouds, and Climate” 

skrevet av Carslaw med flere. På en 

utmerket måte oppsummerer denne 

artikkelen hva vi vet om emnet, spesielt 

ny tenkning om hvordan kosmisk 

stråling kan påvirke skyene. Jeg vil her 

prøve å gjengi hovedtankene i artikkelen. 

Skyprosesser 

Vi har mange ganger i Cicerone pekt 

på hvor viktige skyene er for klimaendringer 

og hvor vanskelig det er å 

Kan endringer i 

kosmisk stråling 

påvirke utbredelsen 

av skyer, og dermed 

klimaet på jorda? 

modellere dem. Skyene kan predikeres 

ganske bra ut fra meteorologiske variable 

som fuktighet, vertikalhastighet og 

temperatur. Men strålingsegenskapene 

og levetiden til skyene er på mange 

måter påvirket gjennom kompliserte, 

såkalte mikrofysiske prosesser, som 

virker mellom partikler (aerolsoler), og 

vann i ulike faser. Disse tjener som kondensasjonskjerner 

(Cloud Condensation 

Nuclei, CCN), som vanndråper danner 

seg omkring. Svært mye av den moderne 

skyforskningen ser på effekten av forurensing 

på skyenes strålingsegenskaper 

gjennom de mikrofysiske prosessene. På 

denne måten prøver man å kvantifisere 


Foto: NASA 

hvordan skyene og deres strålingsegenskaper 

endrer seg globalt og regionalt 

som følge av tilgang på aerosoler, spesielt 

slike som dannes fra utslipp av 

svoveldioksid (SO 2 

). Siden kosmisk 

stråling er en dominerende kilde til ioniserende 

partikler i atmosfæren, er det i 

skyforskningen mulig å studere effekten 

av kosmisk stråling ved å undersøke 

hvordan elektriske ioner påvirker de 

mikrofysiske skyprosessene. 

En nøkkelstørrelse i skyfysikk er 

konsentrasjonen av vanndråper i skyene. 

Denne bestemmes av fordelingen av 

kondensasjonskjerner, de aerosolene 

som typisk er større enn 0,1 mikrom-

26 

KlimaProg 

Ved hjelp av ulike instrumenter på satellitter kan forskere måle størrelsen på skypartikler 

og skille mellom vann, snø og isskyer. De rosa skyene øverst på bildet er kalde snø- eller 

isskyer som ligger høyt, mens de grønne er lavere vannskyer. 

eter. Dråpekonsentrasjonen kontrollerer 

skyenes strålingsegenskaper, slik som 

refleksjon av solstråling, og effektiviteten 

i nedbørdannelse. Nedbørsdannelse er 

en kontrollerende faktor for skyenes 

levetid, dvs. mengden av skyer. En annen 

viktig prosess er dannelse av ispartikler i 

skyer. Ispartikler vokser raskt og gir 

nedbør fordi skydråper kan være svært 

underkjølte. 

Kosmisk stråling i atmosfæren 

Kosmisk stråling består for det meste 

av protoner med høy energi. Disse er 

skapt av supernovaer og andre kilder i 

vår galakse. Når strålene kommer inn i 

den øvre delen av atmosfæren, bøyes 

ladet stråling av et magnetisk felt satt 

opp av solvinden og jordens magnetfelt. 

Over en solsyklus på omlag 11 år 

varierer intensiteten av den kosmiske 

strålingen i det øvre laget av atmosfæren 

fra omtrent 5 prosent ved ekvator til 

Carslaw med flere nevner to mulige 

mekanismer hvor kosmisk stråling kan 

ha betydning for konsentrasjonen av 

skydråper eller ispartikler. De blir kalt 

mekanismen for ion-aerosol i klar luft og 

mekanismen for ion-aerosol nær skyer. 

Ion-aerosol i klar luft 

Denne mekanismen bygger på en 

antakelse om at nærvær av ioner, fra 

omlag 50 prosent ved polene. Byger 

av sekundærpartikler blir produsert 

i øvre troposfære og såkalte muoner 

dominerer intensiteten i de laveste 6 km 

av troposfæren. Energien i strålingen er 

svært liten og kan sammenlignes med 

strålingsenergien fra stjernene. Imidlertid 

utgjør de en dominerende kilde av 

ioniserende partikler, med stor effekt på 

flere atmosfæriske fenomener. 

Foto: NASA 

for eksempel kosmisk stråling, kan øke 

dannelse og tidlig vekst av ørsmå aerosoler, 

slike som er mye mindre enn de 

som normalt tjener som kondensasjonskjerner. 

Forskning antyder at dannelse 

av nye aerosolpartikler i skyfrie områder 

av atmosfæren, slik som i marine grenselag, 

ofte avgjøres av produksjonsraten av 

ioner fra kosmisk stråling. 

Spørsmålet er da hvordan dannelse 

av nye, små partikler påvirker produksjonen 

av kondensasjonskjerner, og hva 

slags effekt en liten endring i ioniseringsraten 

eventuelt kan ha på denne produksjonen? 

Modellberegninger antyder at 

en variasjon i ioniseringsraten på 20 

prosent i den lavere atmosfære (typisk 

variasjon over en solsyklus) kan lede 

til en endring i konsentrasjonen av små 

aerosoler (3 - 10 nanometer; en nanometer 

er lik en tusendel mikrometer) 

med 5 til 10 prosent. Noen av disse kan 

siden vokse til kondensasjonskjerner. 

Interessant nok antyder disse studiene 

at modulering av konsentrasjonene av 

aerosoler vil være størst i den laveste del 

av atmosfæren, noe som samsvarer med 

Svensmarks korrelasjoner. 

Dersom det er slik at en økning av 

kosmisk stråling fører til flere kondensasjonskjerner, 

vil effekten på skyene og 

klimasystemet ligne på effekten av det 

indirekte pådrivet av aerosoler, et pådriv 

vi har skrevet flere ganger om i Cicerone 

tidligere, siste gang av Kristjánsson med 

flere i Cicerone 6/2002. Men det er viktige 

forskjeller. For det første drives det 

indirekte menneskeskapte pådrivet av 

aerosoler av tilgangen på forurensninger 

som SO 2 

, mens pådrivet av kosmisk 

stråling bare er drevet av visse endringer 

i mikrofysiske prosesser forårsaket av 

ionene. For det andre har trolig pådrivet 

på klimasystemet av kosmisk stråling en 

jevn global fordeling, mens det indirekte 

pådrivet av aerosoler finner vi hovedsakelig 

over tett befolkede industrialiserte 

områder. 

Når det gjelder dagens nivå for vitenskapelig 

forståelse av den indirekte 

aerosoleffekten, sier FNs klimapanel i 

sin tredje hovedrapport, at den er svært 

lav, men at de fleste prosessene trolig 

er identifisert. Når det gjelder effekten 

av kosmisk stråling som svarer til den 

indirekte effekten, er forståelsen langt 

mindre. Noen prosesser er foreslått, men 

ingen er blitt testet. 

Ion-aerosol nær skyer 

Denne mekanismen er enda dårligere 

forstått. Den bygger på at den elektriske 

ladningen i aerosoler er svært forskjellig 

nært inntil skyer enn i klar luft. Således 

har en målt mye høyere positive lad- 

Cicerone nr. 2/2003

27 

ninger i overkant av visse lave skyer 

(stratusskyer) enn i klar luft. Inne i 

skyene fjernes ioner effektivt av skydråpene, 

og på den måten blir det stor 

forskjell i ladningen mellom skylufta og 

lufta like over. 

Det er blitt foreslått at slik økt elektrisk 

ladning øker aerosolenes effektivitet 

som kjerner for isdannelse. Det 

fins noe teoretisk og eksperimentell forskning 

som støtter dette. Vanndråpenes 

utvasking av aerosoler økes når aerosolene 

er ladet. Isdannelse kan derfor 

økes dersom partiklene også er effektive 

kjerner i denne prosessen. En økning i 

utvasking av aerosoler avhenger altså 

av nærvær av høyt ladede partikler og 

deres transport inn i skyene. Til nå fins 

det ingen målinger av slike aerosoler 

med høy ladning, men en tror at høyt 

ladede partikler på oversiden av stratusskyer 

kan være en kilde. 

Så spørs det hva slags effekt endringer 

i intensiteten av kosmisk stråling kan ha 

på ladede aerosoler over slike skyer. 

For det første er den lokale ioniseringsraten 

lik intensiteten i den kosmiske 

strålingen. For det andre bestemmes 

det elektriske feltet omkring, og således 

også drift av ioner mot skyoverflaten, av 

kosmisk stråling. En venter at endringer 

i intensiteten av kosmisk stråling vil 

kunne avgjøre størrelsen på ladningen i 

aerosoler rundt skyer, og at dette kan ha 

mulige konsekvenser for de mikrofysiske 

skyprosessene. Selv om dette kan være 

plausibelt, fins det ingen målinger som 

kvantifiserer denne påvirkningen. 

Det neste spørsmålet er hvordan 

skyene svarer på slike mikrofysiske 

prosesser. Dersom de er reelle i naturlige 

skyer, vil en nedgang i intensiteten i 

kosmisk stråling lede til en nedgang i 

dannelse av ispartikler og en nedgang 

i nedbør (noe som ville gi endring i 

skyenes utbredelse motsatt av den 

som er observert). Effekten av endring 

i frigjøring av latent varme ved kondensasjon 

av vanndamp må også tas i 

betraktning - den påvirker luftsirkulasjonen 

og kan virke i motsatt retning på 

skyene. 

Faktorer som kontroller iskjerner i 

skyer ligger i forskningsfronten, og det 

er ennå mye som er usikkert omkring 

hvordan ladede aerosoler nær skyer 

påvirker de mikrofysiske skyprosessene. 

Konklusjoner 

Det synes å være enighet om at en 

eventuell påvirkning på klimaet av variasjoner 

i kosmisk stråling må være en 

påvirkning gjennom ioners påvirkning 

på de mikrofysiske skyprosessene. Vi 

vet at produksjon av ioner i atmosfæren 

avgjøres av kosmisk stråling, og det er 

kort gjort greie for to mulige mekanismer 

der ionene kan påvirke de mikrofysiske 

skyprosessene. Det gjenstår å vise om 

endringer i kosmisk stråling kan lede 

til målbare endringer i skyene og deres 

strålingsegenskaper. Å demonstrere 

årsak og virkning, hvor en begynner med 

endringer i ioniseringsraten og ender 

med observasjoner av endrede skyer, vil 

være en stor utfordring. En vil neppe 

kunne påvise dette for lokale forhold. Et 

signal på innflytelse av kosmisk stråling 

vil trolig bare kunne opptre i gjennomsnittlige 

skyforhold over lang tid og over 

store geografiske områder. 

De forslåtte mekanismene for hvordan 

kosmisk stråling kan påvirke skyene 

representerer trolig en stor framgang i 

forskningen på kort tid. Antakelig vil det 

ganske snart komme enda flere resultater. 

Men det er vanskelig å si hvor lang 

tid det vil ta for å avgjøre om det fins 

plausible årsaksforhold mellom variasjoner 

i kosmisk stråling, skyer og klima. 

Det er vanskelig å skjelne mellom eventuelle 

klimaeffekter av endringer i kosmisk 

stråling og tilsvarende endringer i 

solinnstråling. Svensmarks korrelasjoner 

kan like godt uttrykke en mulig sammenheng 

mellom variasjoner i solinnstråling 

og skyer (se artikkel i Cicerone 4/2002 av 

Kristjánsson). 





og med i ledergruppen for 

RegClim 




forskningsprosjektene AerOzClim, 


RegClim 





forskningsinstitusjoner deltar. 

Kontakt: Trond Iversen, trond.iversen@geofy 

sikk.uio.no 


NORPAST 








NOClim 


er et nasjonalt koordinert forskningsprosjekt 






AerOzClim 

AerOzClim (Aerosols, Ozone and Climate) er 

et nasjonalt koordinert samarbeidsprosjekt 

mellom UiO og NILU som fokuserer på 

betydningen av aerosoler og ozon for 





AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 2/2003

KLIMATEK 

Vil revolusjonere 

aluminiumsindustrien 

Elkem Aluminium og amerikanske Alcoa tror at en ny 

produksjonsprosess kan revolusjonere aluminiumsindustrien. 

Om de lykkes med den nye teknologien, kan man oppnå både 

billigere og mer miljøvennlig fremstilling av aluminium. 


Teknologien, som kalles Avansert Reaktor 

Prosess (ARP), kan i beste fall redusere 

elektrisitetsforbruket ned mot 9,5 kWh per 

kilo aluminium som blir produsert. Energigjenvinning 

fra ovnsgassen vil kunne 

redusere netto elektrisitetsforbruk videre 

ned til 8,5 kWh per kilo avhengig av gjenvinningsgraden. 

Dette tilsvarer opptil 38 

prosent reduksjon i elektrisitetsforbruk 

sammenlignet med den nåværende Hall- 

Héroult prosessen som har et elektrisitetsforbruk 

på omlag 13,6 kWh per kilo. Det 

reduserte kraftforbruket vil i global sammenheng 

føre til mindre utslipp av CO 2 

fra kraftverk basert på fossile brensler. 

Billigere og mer miljøvennlig 

Selve prosessen slipper ut omtrent samme 

mengde avgasser i CO 2 

-ekvivalenter som 

den nåværende, men om elektrisiteten 

som blir brukt kommer fra kullkraftverk, 

kan man redusere disse utslippene med 

opp til 37 prosent. Kapitalkostnadene 

kan reduseres med 60 prosent eller mer, 

og i tillegg vil behovet for arbeidskraft 

reduseres på grunn av at færre produksjonsenheter 

er nødvendig for samme 

produksjonsvolum. 

- Om vi lykkes kan denne teknologien 

revolusjonere aluminiumsindustrien, både 

med billigere og mer miljøvennlig fremstilling 

av metallet, mener forskningsdirektør 

Kai Johansen i Elkem. 

Testfase 

Prosjektet har vært i gang i to år. Foreløpig 

pågår testarbeider i laboratorieskala, og 

om resultatene er vellykket, er det meningen 

å prøve ut teknologien i storskala testanlegg. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid 

med verdens største aluminiumsprodusent, 

amerikanske Alcoa, som har 

125 000 ansatte, og som er involvert i alle 

ledd av aluminiumsindustrien. Forskningsrådets 

KLIMATEK program har så langt 

støttet prosjektet med 4 millioner kroner. 

Forskningsdirektør Kai Johansen i Elkem tror den nye 

teknologien kan gi både billigere og mer miljøvennlig 

framstilling av aluminium. 

Det amerikanske Department of Energy 

bidrar også med økonomisk støtte. 

Energieffektivisering 

Siden Norge får mesteparten av sin 

elkraft fra utslippsfri vannkraft, er det 

først og fremst i global sammenheng at 

den nye teknologien som er i ferd med 

å utvikles, vil kunne redusere utslippene 

av drivhusgasser. Som sagt så er det i 

de tilfellene at elforbruket i aluminium- 

Foto: Elkem 

KLIMATEK 


Norges Forskningsråds KLIMATEK program skal bidra til økt bruk av teknologi som reduserer utslipp av klimagasser. 

Programmet startet i 1997, og inngår nå i Forskningsrådets innovasjonsprogram Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa. 

KLIMATEK vil jevnlig informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Programkoordinator Hans-Roar 

Sørheim er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra KLIMATEK. 



KLIMATEK 

sproduksjonen kommer fra 

kullkraftverk at man oppnår 

store utslippsreduksjoner, siden 

prosessen dreier seg om energieffektivisering. 

Stor effekt på verdensbasis 

I 2001 var det totale elektrisitetsforbruket 

i aluminiumsindustrien 

248 TWh, eller 

nesten det dobbelte av hele 

Norges forbruk samme år. En 

mulig reduksjon av strømforbruket 

på opptil 38 prosent 

per produsert enhet vil ha 

stor innvirkning på klimagassutslippene 

på verdensbasis. 

Av all aluminiumen som ble 

produsert i 2001 kom nesten 

halvparten av elektrisitetsforbruket 

fra vannkraft og 36 

prosent fra kullkraft (figur 1). 

- Selv om ARP har stort 

potensiale, er det viktig å 

under streke at teknologien 

først og fremst er aktuell å 

bruke når man skal bygge ut 

nye produksjonsenheter, og at 

man på kort sikt ikke vil kunne 

oppnå de maksimale kostnads- 

og miljøeffektene. Det vil 

tross alt ikke være lønnsomt å 

skifte ut eksisterende anlegg 

som allerede er nedbetalt med 

mindre disse av miljømessige 

eller driftsmessige grunner 

ikke lenger er lønnsomme. 

Det er ikke aktuelt å erstatte 

aluminiums verk som både er 

sterkt nedskrevet og i tillegg 

har en god teknisk standard, 

slik tilfellet er for de fleste 

norske verk, sier Johansen. 

Gammel teknikk 

De første studiene av framstilling 

av aluminium ved hjelp av 

karbotermisk reduksjon, som 

ARP bygger på, ble gjort for 

47 år siden. Gjennom hele 

aluminiumsindustriens historie, 

har den vært avhengige 

av den såkalte Hall-Héroult 

prosessen. 

- Denne prosessen har vært 

og er fortsatt driftssikker, og 

har vært overlegen i forhold 

til andre framstillingsmetoder 

over årene. Men metoden er 

energiintensiv og kostbar i 

forhold til framstillingen av 

konkurrerende materialer som 

stål og plast. For å beholde 

dagens markedsandel og øke 

muligheten for bruk av aluminium 

i bilindustrien, byggebransjen 

og emballasjeindustrien, 

er det nødvendig å redusere 

produksjonskostnadene for 

råaluminium. Det har lenge 

vært kjent at karbotermisk 

produksjon av aluminium har 

potensiale til å redusere disse 

kostnadene, forteller Johansen. 

Elkems prosjekt bygger på 

lovende resultater fra arbeider 

i Reynolds Aluminium mellom 

1971 og 1984. Dette prosjektet 

ble stoppet hovedsakelig på 

grunn av selskapets økonomiske 

status da aluminiumsindustrien 

opplevde en negativ 

trend. En vurdering av prosjektet 

i 1998 med ingeniører 

fra selskapet bekreftet at 

forsøkene ikke ble stoppet 

på grunn av tekniske vanskeligheter. 

Kommersielt lønnsomt 

- I løpet av de siste ti årene har 

det kommet en rekke nyvinninger 

på materialområdet, 

og teknologien har kommet 

så langt, at det nå er aktuelt å 

se på denne prosessen igjen. 

Om vi lykkes med prosjektet, 

vil det være kommersielt 

Foreløpig pågår testarbeider av den nye teknologien for produksjon av aluminium i 

laboratorieskala, og om resultatene er vellykket, er det meningen å prøve ut teknologien i storskala 

testanlegg. 

lønnsomt å bygge nye anlegg 

både som supplement til 

dagens produksjonskapasitet 

og som erstatning for gamle 

elektrolyseanlegg, siden teknologien 

bidrar til store kostnadsbesparelser, 

samtidig som den 

er mer miljøvennlig, mener 

forskningsdirektøren. 

Som mange andre prosjekter 

som tar sikte på å redusere 

Les mer: Http://www.world-aluminimum.org/ 

Foto: Elkem 

utslippene av drivhusgasser, 

er dette ikke avhengig 

av statsstøtte eller salg av 

utslippskreditter gjennom 

Kyotomekanismene for å være 

lønnsom. Teknologien er aktuell 

først og fremst fordi den er 

kostnadseffektiv, og miljøeffekten 

er mer eller mindre en 

bonus. 

Fremstilling av aluminium 

Så og si alt aluminium produseres av bauxitt, 

som er et vannholdig aluminiumoksid. I 

fremstillingsprosessen blir bauxitten omdannet 

til rent aluminiumoksid (alumina) ved hjelp 

av Bayerprosessen. Bauxitten varmes opp 

sammen med konsentrert natronlut. Da 

blir aluminiumkomponentene oppløst til 

natriumaluminat, mens forurensningene ligger igjen 

uten å være løst opp. Det oppløste aluminiumet 

blir felt ut som aluminiumhydroksid, og oksidet 

blir oppløst ved hjelp av elektrolyse ved veldig høy 

temperatur (Hall-Héroult-prosessen). Det er dette 

trinnet i framstillingen av aluminium som Elkem 

prøver å effektivisere ved å bruke karbotermisk 

reduksjon i stedet for elektrolyse. Ved å blant annet 

gjenvinne avgasser fra denne prosessen, kreves det 

mindre energi til oppvarming, og man kan oppnå 

stor energieffektvisering. Selve prosessen slipper 

ut mer CO 2 

enn elektrolyse, men utslipp av andre 

avgasser som fluorider begrenses, slik at de totale 

utslippene i CO 2 

-ekvivalenter er omtrent lik. 

Figur 1. Energikildene til 

elektrisitetsforbruket i 

aluminiumsindustrien 

i 2001 globalt. Totalt 

elforbruk var 248 TWh, 

eller nesten det dobbelte 

av hele Norges elforbruk 

samme år (132 TWh). 

Olje 

Naturgass 

Kullkraft 

Kjernekraft 

Vannkraft 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




25. mars 2003 


Nytt om navn 

Working Paper 

2003:02: Zhang, X.L. and Xiaojun Hu, Enabling 

sustainable urban road transport in China: A 

policy and institutional perspective 

2003:01: Hagem, Cathrine, Steffen 

Kallbekken, Ottar Mæstad and Hege 

Westskog, Tough justice for small nations: 

How strategic behaviour can influence the enforcement of 

the Kyoto Protocol 

Tilsetting 

Knut H. Alfsen er tilsatt i 20% stilling som 

seniorrådgiver fra 4. mars 2003. Alfsen er 

tilknyttet Program 1 ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Alfsen var tidligere direktør ved 

CICERO - frem til januar 2002. 

Klimakalender 

29. april 2003, Oslo 

Norges forskningsråd arrangerer 

den fjerde nasjonale konferansen om 

klimaforskning, 

http://www.forskningsradet.no/fag/mu/ 

Nasjonale-konferanser/klima4.html 



The third world conference on climate 

change 


econc.htm 

1. - 12. desember 2003, 







Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 

Leserinnlegg 

Korte innlegg til Cicerone sendes med e-post til cicerone@cicero.uio.no. Skriv 

helst ikke over 2000 tegn (inkludert mellomrom). Redaksjonen vil prioritere korte innlegg, 

men kan selvsagt ikke garantere spalteplass. 


og teknologiprogrammet 

KLIMATEK disponerer egne 

sider i Cicerone etter avtale med 


Redaktør for KlimaProg-sidene 

er professor Sigbjørn Grønås. 

Redaktør for KLIMATEKs sider er 

program koordinator Hans-Roar 

Sørheim. 

ISSN 0804–0508 





klimapolitikk? CICERO Senter for klimaforskning 

tilbyr ukentlige oppdateringer på e-post. 

Meldingene inneholder blant annet klipp fra 

norske og internasjonale nyhetsmedier, og 

nyheter om forskningen ved CICERO. Tjenesten 

er selvfølgelig gratis. 





presseklippene og de øvrige oppslagene som legges ut på 

forsiden av 



Store ord 

Side 4 

EU etter skjema 

Side 6 

Strengere 

kvotesystem 

Side 7 

Overdrevet 

oppvarming 

Side 8 

Liten 

klimatilpasning 

Side 10 

Gullstandard 

Side 12 

Liten virkning av 

Kyoto 

Side 13 

SAMSTEMT: 

Vetomakten 

Russland 

Side 16 

KLIMATEK: 

Skip lastet med 

CO 2 

Side 18 

Tony tenker stort 

Storbritannias statsminister Tony Blair viser vei i klimapolitikken. 

Storbritannias statsminister 

vil kutte landets utslipp av 

klimagasser med enorme 60 

prosent. Selv er han nok ute av 

bildet når målet eventuelt nås i 

2050. 

Bråe klimaendringer 

Klimaet under siste istid kunne endre seg brått, 

med en temperaturendring på opptil 16 grader i 

løpet av noen få tiår. Slike bråe endringer er også 

mulige i årene som kommer, men de blir neppe 

like dramatiske. 

Tony Blair snakker som en 

klimapolitikkens Winston Churchill 

– men klarer britene å sette opp 

nok vindmøller og strømsparende 

kjøleskap til å holde det han lover? 

Pollenvarsel 

Foto: Reuters 

Side 3 og 4-5 

Forskere ved NORPAST bruker pollen til å finne 

ut hvordan klimaet var for mange tusen år siden. 

Side 23 Side 28

Gjødsling av havet binder lite CO 2 

Resultater fra forsøk med havgjødsling for å øke 

algenes binding av CO 2 

tyder på at metoden ikke er 

særlig effektiv. 

I 1988 publiserte havforskeren John Martin en hypotese om 

at veksten av planteplankton i havet ble begrenset av tilgjengeligheten 

av jern. Siden planteplankton tar opp CO2, har 

det vært foreslått at en kan øke opptaket fra atmosfæren og 

dermed bidra til å minske konsentrasjonen av drivhusgasser, 

ved å gjødsle havområder med jern. Kommersielle foretak 

har allerede fattet interesse for ideen siden noen beregninger 

antydet kostnader på bare 1 – 2 dollar per tonn fjernet karbon, 

noe som er svært lavt sammenliknet med for eksempel skogplanting 

(se artikler av Buesseler og Boyd og av Schiermeier). 

Forskere flest er imidlertid skeptiske, blant annet fordi de er 

redd havgjødsling kan ha mange uønskete effekter, for eksempel 

økt forekomst av giftige alger. Resultater av et stort felteksperiment 

omtalt i artikler i Nature i desember og i Science 

i april i år støtter opp om skepsisen. Et forskerteam spredde 

jernsulfat i havet sør for New Zealand. Dette førte til en planteplankton-oppblomstring 

som strakte seg over 200 kilometer. 

Eksperimentet bekreftet at gjødsling av havet med jern kan gi 

økt karbontransport ned til mer enn 100 meters dyp. Transporten 

var imidlertid bortimot hundre ganger mindre effektiv 

enn tidligere anslag basert på laboratorieundersøkelser. Eksperimentet 

tyder også på at det kan oppstå uønskete bivirkninger. 

Forskerne fant betydelig økt utslipp av metylbromid fra havet 

til atmosfæren, et stoff som bidrar til nedbrytning av ozon i 

stratosfæren. Også utslippene av isopren som deltar i viktige 

reaksjoner i atmosfæren, økte kraftig. Resultatene er foreløpige, 

men dersom de bekreftes, er ikke gjødsling av havområder med 

jern noen god metode for å begrense økningen av karbondioksid 


Referanser 

• R. Dalton, Ocean tests raise doubts over use of algae as 

carbon sink. Nature 420 (2002) 722. 

• Q. Schiermeier, The oresmen, Nature 421 (2003) 109-110. 

• K.O. Buesseler and P.W. Boyd. Will ocean fertilization work? 

Science 300 (2003) 67-68. 


Innhold 

Synspunkt: Store forventninger ............................................................. 3 

Store planer fra Tony Blair........................................................................ 4 

EUs drivhusgassutslipp øker .................................................................... 6 

EU-parlamentet vil utvide kvotehandelen.......................................... 7 

Kraftsparing i norsk industri vil redusere CO 2 -utslippene .............. 7 

Har IPCC overdrevet fremtidig temperaturøkning?.......................... 8 

Klimatilpasninger lar vente på seg...................................................... 10 

Setter strengere krav for CDM............................................................... 12 

Forskningsrådet satser på klima .......................................................... 12 

Virkningene av Kyoto-protokollen: 

Kan gi et par prosent lavere utslipp .................................................... 13 

SAMSTEMT 

Tror Russland vil redde Kyoto – til slutt ............................................. 16 

KLIMATEK 

Mitt skip er lastet med CO 2 ..................................................................... 18 

KlimaProg 

RegClim: Fokuserer på risiko når klimaet endres............................ 20 

RegClim: Risiko for bråe klimaendringer ........................................... 23 

RegClim/NOClim: Bråe klimaendringer ved utgangen 

av istiden ......................................................................................... 26 

NORPAST: Bruk av pollen til å rekonstruere fortidens klima ....... 28 

ProClim: Polare klimaprosesser under lupen ................................... 30 

NOClim: Atlanterhavet er et gigantisk varmelager........................ 31 

Cicerone 3/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Leserinnlegg 

Korte innlegg til Cicerone sendes med e-post til 

cicerone@cicero.uio.no. 

Skriv helst ikke over 2000 tegn (inkludert mellomrom). 

Redaksjonen vil prioritere korte innlegg, men kan selvsagt 

ikke garantere spalteplass. 

Ønsker du å abonnere gratis på Cicerone? 


Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Store forventninger 

Foran Irak-krigen ble Storbritannias statsminister mobbet i avisspaltene som president Bushs lydige puddel. 

Kanskje ønsket han å rette opp det inntrykket da han i februar lanserte en ambisiøs plan mot utslipp av klimagasser 

– med tydelig brodd mot sin allierte på den andre siden av Atlanteren. Målet for planen er 60 prosent lavere utslipp 

av klimagasser i 2050. 

Er dette målet troverdig? Ikke i den forstand at Tony Blair selv kan holde det han lover. I 2050 er han neppe i live. 

Allerede i 2020, fristen for å nå et delmål om 20 prosent lavere utslipp, vil nok dagens regjeringsmedlemmer stort 

sett være pensjonister. Rimeligvis kan planen heller ikke gjøre nøyaktig rede for hvordan målene skal nås, selv om 

det blant annet legges opp til storstilt utbygging av fornybar energi. Ingen vet hvordan det britiske samfunnet ser 

ut om flere tiår. 

Fordelen med slike storslåtte mål er likevel at de får oss til å heve blikket så vi får øye på framtiden. Det kan trenges. 

Klimaproblemet er så mye mer langsiktig enn andre politiske utfordringer at det krever litt annerledes tenkning. 

Langsiktige mål kan være et nyttig signal om retningen på politikken, så sant de følges opp av troverdig handling. 

Hittil har klimapolitikken stort sett hatt kortere tidshorisont. Rundt 1990 satte Norge og mange andre rike land seg 

som mål at utslippsveksten skulle snus slik at utslippene var tilbake på nivået fra 1989 eller 1990 innen år 2000. 

Målet ble bekreftet i Klimakonvensjonen fra 1992 – men allerede i 1995 erklærte norske myndigheter at målet ikke 

ville bli nådd for Norges del. De første klimamålene ble ikke fulgt opp av noen realistisk plan for hvordan de skulle 

settes ut i livet. Men de satte en målestokk for landenes innsats, noe som la et visst moralsk press på myndighetene. 

Det kan ha bidratt til at Kyotoprotokollen, med sine bindende krav om lavere utslipp fra de industrialiserte landene 

i perioden 2008-2012, ble vedtatt i 1997. 

Avtalen kan være nyttig som et første skritt, men den er ikke så mye mer. På side 13 i denne utgaven av Cicerone 

finner du resultater fra en økonomisk analyse som viser at Kyotoprotokollens virkning på de globale utslippene av 

klimagasser blir høyst beskjeden. Nå finnes det riktignok argumenter for at avtalen praksis kan gjøre større forskjell 

enn artikkelen konkluderer med. For det første har avtalen også en politisk effekt. Et viktig eksempel: Selv om USA 

ikke deltar i Kyotoprotokollen, kan avtalen ha stor betydning for landets politikk. Går Kyoto-samarbeidet i vasken 

kan lufta gå ut av mange av de klimapolitiske initiativene som nå verserer i Kongressen og på delstatsnivå. For det 

andre føler myndighetene i en rekke land seg forpliktet gjennom protokollen til å gjennomføre tiltak ut over bare 

kvotehandel. For det tredje kan Kyotoprotokollen – og utsiktene til at den blir fulgt opp av nye avtaler – bidra til at 

investeringer til en viss, beskjeden grad vris mot teknologi med lavere utslipp. Siden investeringer i for eksempel 

kraftverk og bygninger har levetid på flere tiår, kan en slik vridning ha virkning langt ut over perioden 2008-2012. 

Men i alle tilfeller er Kyotoprotokollen bare en sped begynnelse. En plan for å motvirke farlige klimaendringer må ta 

sikte på å unngå for høye konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren mange tiår inn i framtiden. Det interessante 

med britenes initiativ er at det er det første forsøket på å knytte en klimapolitisk strategi direkte til slike langsiktige 

mål. Det er noe å legge merke til når forhandlingene om Kyotoprotokollens arvtaker starter opp – senest i 2005. 



Store planer fra Tony Blair 

I februar i år la Storbritannias statsminister Tony Blair fram det 

mest ambiøse klimapolitiske initiativet noen regjering hittil 

har kommet med. Innen 2050 skal Storbritannia kutte sine 

utslipp av klimagasser med hele 60 prosent. 

Steffen Kallbekken og Jonas 

Vevatne 

Klima- og energiplanen følger opp anbefalingene 

fra både EU og en statlig britisk 

utredning om at 60 prosent reduksjon i 

utslippene er nødvendig for å stabilisere 

CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren på 

550 liter per millioner liter luft (ppm). 

Det er dobbelt så høy konsentrasjon 

som før den industrielle revolusjonen 

startet. Planen presenterer skritt mot en 

framtidig lavkarbon økonomi, men søker 

også å finne løsninger på Storbritannias 

kommende rolle som energiimportør. For 

innen tre år vil petroleumsprodusenten 

Storbritannia være en nettoimportør av 

gass, og innen 2010 må de også importere 

olje. 

Det har vært lite debatt omkring Blairs 

forslag. Det skyldes kanskje at 2050 synes 

noe fjernt for så vel politikere som velgere. 

De senere års hyppige justeringer av 

miljøavgifter og endringer i virkemidlene i 

klimapolitikken, understreker derimot det 

prekære behovet for å meisle ut langsiktige 

mål og stabile virkemidler. Dersom selskaper 

skal ta teknologisk risiko ved sine 

investeringsbeslutninger er de avhengige 

av stabile rammebetingelser. 

Blairs plan utpeker 2020 som en merkestein 

og et konkret steg videre etter Kyotoprotokollens 

første forpliktelsesperiode 

(2008-12). Da skal det kunne vises til 

reell framgang med 20 prosent reduksjon 

i utslippene. 




Jonas Vevatne 


(jonas.vevatne@cicero.uio.no). 

Allerede i 2020 skal 20 prosent av elektrisiteten være basert på fornybar energi, mot bare 3 prosent i dag. Planen legger spesiell 

vekt på at Storbritannia har et stort, og hittil uutnyttet, potensial for offshore vindkraft. 

I et brev til EU-kommisjonens president 

Romani Prodi, oppfordrer Statsministrene 

Tony Blair og Gøran Persson EU til å ta 

føringen i klimaspørsmålet, og legge om 

til en lavkarbonøkonomi. EU bes om å 

forplikte seg til 60 prosent kutt i klimagassutslippene 

innen 2050. Blair og Persson 

understreker betydningen av et kraftig 

politisk signal for å styrke satsningen på 

klimateknologi og mener derfor at Kommisjonens 

første steg bør være å utarbeide 

en handlingsplan for introduksjon av ny 

miljøteknologi. 

Foto: GE Wind Energy 

Hvordan nå målet? 

For å nå Blairs ambisiøse klimamål, må 

energibruken reduseres samtidig som 

bruken av fornybar energi økes betraktelig. 

Planen beskriver et stykke på vei 

hvordan dette skal oppnås. Det går tydelig 

fram at regjeringen har stor tro på at de 

riktige økonomiske insentivene skal sikre 

investeringer i grønn teknologi, og at 

Storbritannia bør ligge i fronten av denne 

utviklingen. For å gjennomføre planen 

skal regjeringen gi industrien og inves - 

t orene tydelige og stabile politiske ramme- 


etingelser. De vil bruke både 

markedet og regulering, men 

så langt det lar seg gjøre vil de 

bruke prismekanismen, som 

de mener gir størst fleksibilitet 

til å finne de beste måtene å 

redusere klimautslippene på. 

Blairs plan legger stor vekt 

på kvotehandel som et middel 

til å sikre utslippsreduk sjoner 

til minste kostnad. Stor britannia 

har allerede innført et 

system for kvotehandel og vil 

fra 2005 ta del i EUs system. 

Ved å sette et tak på utslippene, 

skaper de tydelige insentiver 

for investeringer i energieffektivitet 

og renere teknologi til 

laveste kostnad. Storbritannia 

skal jobbe for at EUs system 

for kvotehandel skal blir mer 

omfattende (flere utslipp fra 

flere sektorer). Storbritannia 

har allerede innført en klimaavgift 

på bruk av gass, kull, 

elektrisitet og LPG. Planen 

signa liserer bruk av avgifter 

også i framtida for utslipp som 

ikke dekkes av kvotehandel. 

Energieffektivitet 

”Den billigste, reneste og 

tryggeste måten å møte våre 

mål i energipolitikken på er å 

bruke mindre energi”, står det i 

planen. I tillegg til kvotehandel 

og andre økonomiske virkemidler, 

satser Storbritannia 

også på regulering gjennom 

tøffere standarder for bygninger, 

produkter, i hjemmet 

(ENØK), på arbeidsplassen 

og i offentlig sektor. Blant 

annet skal de i 2005 revidere 

de tekniske standardene for 

Fornybare 

Olje og andre 

Gass 

Britisk elektrisitetsproduksjon i 2002. Ifølge energiplanen skal andelen fra fornybare kilder øke 

til minst 30-40% i 2050! Økningen skal først og fremst gå på bekostning av kull – dersom ikke 

karbonlagring kan gjennomføres. 

Kull 

Kjernekraft 

bygninger, og sette høyere 

krav til energieffektivitet. I EU 

skal Storbritannia kjempe for 

høyere standarder for energieffektivitet 

for forbrukervarer, 

slik som kjøleskap og PC-er. 

Regjeringen vil støtte fors k - 

ning og utvikling og innovasjon, 

både for å utvikle nye 

langsiktige alternativer (slik 

som hydrogen som energibærer), 

og for å øke bruken 

av nye teknologier (slik som 

fornybar energi og energieffektiv 

teknologi). Et nytt nasjonalt 

senter for energiforskning skal 

opprettes av Forskningsrådene. 

Fornybar elektrisitet 

Kraftproduksjonen må skje 

med lavere utslipp av karbon, 

og fornybar energi vil derfor 

spille en sentral rolle. For å 

nå målet om en 60 prosent 

reduksjon innen 2050, beregner 

de at minst 30-40 prosent 

av elektrisiteten må produseres 

av fornybare energikilder. Et 

av de viktigste tiltakene for å 

nå dette målet, er å øke den 

økono miske støtten til fornybar 

energi. Allerede i 2020 skal 20 

prosent av elektrisiteten være 

basert på fornybar energi, mot 

bare 3 prosent i dag. 

Planen legger spesiell vekt 

på at Storbritannia har et stort, 

og hittil uutnyttet, potensial for 

offshore vindkraft. Regjeringen 

håper på en hurtig vekst i 

denne sektoren, men ser for seg 

at andre fornybare energikilder 

som bølge- og tidevannskraft 

vil ha en viktigere rolle på litt 

lengre sikt. Brenselceller ses 

på som et særdeles interessant 

alternativ på lang sikt. Planen 

legger derfor opp til at Storbritannia 

skal ligge i fronten 

for utviklingen av brenselcelleteknologi. 

Storbritannia skal imidlertid 

ikke gå bort fra dagens energikilder, 

som hovedsakelig er 

gass og kull. Det legges stor 

vekt på potensialet til energieffektive 

kombinerte kraft- og 

varmeverk fyrt med gass. Kull 

står fortsatt for en tredjedel av 

Storbritannias kraftproduksjon, 

men planen sier at ”dersom 

kull skal spille mer enn en 

marginal rolle i energiforsyningen 

etter 2015, må produsentene 

finne lønnsomme måter 

å håndtere konsekvensene av 

utslipp av karbondioksid på.” 

“Vi vil ikke ha noen virkelig sikkerhet dersom planeten 

raseres av klimaendringer.” 

Tony Blair. 

En mulighet er å ”fange og 

lagre” karbon. Dersom karbonlagring 

kan gjennomføres, kan 

det også gi bedre utnyttelse 

av Storbritannias olje ressurser 

(ved å bruke trykket fra CO 2 

- 

gassen som pumpes ned i reservoarene 

til å presse ut mer 

olje). Spesielt interessant er det 

å føre utslippene fra kullkraftverk 

ned i oljereservoarer. 

Planen legger opp til raskt å 

undersøke hva som må til for 

å få i gang et demonstrasjonsprosjekt. 

I følge planen ligger ikke 

forholdene til rette for å satse 

på kjernekraft. Det skyldes de 

økonomiske problemer som 

kjernekraften i Storbritannia 

har i dag og avfallsproblematikken, 

men denne muligheten 

holdes likevel åpen: Regjeringen 

foreslår ikke å bygge nye 

kjernekraftverk, men vil heller 

ikke legge ned eksisterende 

kraftverk ”for tidlig”. 

Transport 

Transportsektoren står for en 

fjerdedel av karbonutslippene. 

Regjeringen forventer fortsatt 

transportvekst, og verken 

vil eller kan bremse denne 

vekst en. De fremhever imidlertid 

muligheten for å redusere 

disse utslippene gjennom bedre 

og renere biler og drivstoff. 

Planen legger derfor opp til et 

samarbeid med bilindustrien, 

der innovasjon igjen står i 

sentrum. Men Blair vil også 

bruke skattesystemet for å gi de 

riktige insentivene. Blant annet 

har bilavgiften blitt endret fra 

en flat avgift til en avgift som 

er differensiert etter utslipp 

av CO 2 

. På kort sikt er målet 

å produsere bedre biler som 

bruker mindre energi, og også 

redusere karbonutslippene ved 

å bytte til gass eller biobrensel. 

På lang sikt er håpet at bilene 

skal bruke hydrogen som 

brensel i brenselceller – noe 

som gir null utslipp av klimagasser 

fra bilene. 

- Vilt optimistisk 

Blairs planer betegnes av 

enkelte i miljøbevegelsen som 

”vilt optimistisk”. Selv om tidshorisonten 

er så lang at han 

aldri kan stilles til regnskap for 

måloppnåelsen, er initiativet 

prisverdig fordi det setter et 

langsiktig reduksjonsmål som 

er mer i overensstemmelse 

med anbefalingene fra FNs 

klimapanel enn målene i Kyotoprotokollen 

eller målene for 

andre lands nasjonale klimapolitikk. 

Kanskje kan det være 

enklere å overkomme særinteresser 

og barrierer for en mer 

effektiv klimapolitikk ved å 

fokusere på langsiktige mål. 

Problemet med en slik plan 

er som The Guardians Paul 

Brown poengterer at energihviteboka 

“har høye ambisjoner, 

men dårlig med konkrete målsetninger, 

og mangler finansieringen 

som trengs for å kunne 

levere alternativ energi”. 

Department of Trade and 

Industry (DTI) (2003): Our 

energy future – creating a 

low carbon economy, http: 

//www.dti.gov.uk/energy/ 

whitepaper/ 


EUs drivhusgassutslipp øker 

Selv med en nedgang i Tysklands og Storbritannias 

drivhusgassutslipp, økte EU-landenes samlede utslipp i 2001 

med en prosent. 


Det europeiske miljøabyrået (EEA) opplyser 

at 10 av 15 EU-land er langt fra å nå 

Kyotomålet. Bare Tyskland, Storbritannia, 

Frankrike, Sverige og Luxemburg er i rute. 

- EU beveger seg lengre fra å nå sine 

forpliktelser, og spesielt medlemsstater 

som ikke er i rute med å nå sine mål, har 

det travelt med å innføre ytterligere tiltak, 

sier EUs miljøkommisær Margot Wallström 

til nyhetsbyrået Reuters. 

Danmark er et av landene som er langt 

ifra å nå sine forpliktelser. Danmarks 

miljøvernminister Hans Christian Schmidt 

(V) sier til sitt forsvar at de viktigste virkemidlene 

i EUs klimapolitikk, som for eksempel 

kvotehandel, ikke er iverksatt ennå. 

- Når kvotemarkedet settes igang 

fra 2005 vil vi se markante fremskritt i 

statistikken, sier Schmidt til Berlingske 

Tidende. 

- Klimapolitikken gir resultater 

I Storbritannia tar regjeringen nedgangen i 

sine utslipp som et tegn på at deres klimapolitikk 

gir resultater. Utslippene har falt 

med 3,5 prosent de siste tolv månedene. 

Men mesteparten av de industrielle kuttene 

kommer fra redusert produksjon 

og nedleggelser i stålindustrien som har 

opplevd en alvorlig krise i det siste. 

Storbritannias drivhusgassutslipp i 2002 

lå 9 prosent under 1990-nivået, ikke langt 

unna 12,5 prosent kuttet som landet har 

forpliktet seg til å nå i perioden 2008 til 

2012. Fallet har kommet til tross for en 30 

prosents økning i BNP de siste 12 årene. 




EUs miljøkommisær Margot Wallström mener at medlemsstater som ikke er i rute med å nå sine mål, har det travelt med å innføre 

ytterligere tiltak. 

Nedgangstider og mildvær 

Andre industriland rapporterer om nedgang 

i utslippene av klimagasser. Fallet 

skyldes i stor grad økonomiske nedgangstider 

og mildvær. 

Canada opplevde i 2001 et fall i sine 

drivhusgassutslipp for første gang siden 

1991, delvis på grunn av varmt vær og 

en tregere økonomisk vekst, opplyser 

canadiske myndigheter. Utslippene falt 

med 1,3 prosent, men Canadas utslipp 

ligger fortsatt 26 prosent over utslippsnivået 

som landet har forpliktet seg til å nå 

innen 2012 ifølge Kyotoprotokollen. 


Lavere utslippsintensitet 

Økonomien vokste med bare 1,4 prosent 

i 2001, mot en økning på 4,7 prosent året 

før da drivhusgassutslippene økte med 3,4 

prosent. Nivået på utslippsintensiteten, 

eller utslipp per produserte enhet, har 

sunket i det siste tiåret, men på grunn av 

økonomisk vekst har utslippene likevel økt. 

- Selv om en mild vinter hjalp, viser tallene 

at vi kan ha en økonomisk vekst og samtidig 

redusere utslippene av drivhusgasser, 

sier Canadas miljøvernminister David 

Anderson til Canadian Press. 

Canadas utslippstall for 2002 er ikke 

klar før senere i år, og da vil det vise seg 

om nedgangen i 2001 er starten på en 

trend eller bare et resultat av tilfeldige 

hendelser som det ikke er sannsynlig vil 

gjenta seg. 

USAs drivhusgassutslipp falt med 1,2 

prosent i 2001, og landet ligger nå 11,9 

prosent over 1990-nivået, selv om president 

George W. Bush har trukket landets 

tilslutning til Kyotoprotokollen. 

I Norge gikk utslippene av drivhusgasser 

ned med 2,5 prosent i 2002. Nedgangen 

skyldes særlig redusert produksjon 

og nedleggelser i ferrolegerings- og 

magnesium industrien, ifølge SSB og SFT. 

I tillegg var fjoråret varmere enn normalt 

i Norge, noe som også førte til mindre 

utslipp på grunn av fyring. 


EU-parlamentet vil utvide kvotehandelen 

Kvotedirektivet som EU-landenes miljøvern-ministere ble enige om i desember i fjor, skal til 

høring for andre gang i EU-parlamentet i begynnelsen av juli. Utfallet av høringen vil kunne 

påvirke utformingen av Norges kvotesystem. 

Petter Haugneland og Jonas Vevatne 

EUs kvotedirektiv beskriver reglene for 

et kvotesystem for handel med utslippstillatelser 

av klimagasser. EU-parlamentet 

ønsker i hovedsak et strengere kvotesystem, 

og kom i den første høringen med 

en rekke forslag til endringer til direktivet. 

Det ble blant annet foreslått å sette en begrensning 

på antall kvoter fra Kyotoprotokollens 

ordninger for prosjektsamarbeid - 


og Felles gjennomføring - som kan brukes 

i EUs interne kvotesystem. Hensikten er å 

prioritere nasjonale utslippsreduksjoner. 

Parlamentet foreslo også at andre drivhusgasser 

enn bare CO 2 

skal inkluderes så 

sant disse utslippene kan måles på en 

tilfredsstillende måte. I tillegg foreslår 

EU-parlamentet at fem prosent av utslippskvotene 

skal fordeles gjennom auksjonering 

allerede fra starten i 2005. 

I EU-parlamentets andre høring skal det 

voteres over om Ministerrådet har tatt nok 

hensyn til disse endringsforslagene. Om 

EU-parlamentet ikke godtar Minister rådets 

vedtak, kan det verste fall bli forhandlinger 

mellom partene i en såkalt forliksprosedyre. 

Om dette skjer, er det usikkert 

hvor lang tid det tar før kvotedirektivet er 

ferdigbehandlet. Men siden det haster med 

en avgjørelse, er det rimelig å anta at begge 

parter vil være villige til å strekke seg langt 

for å få en rask avgjørelse. 

Norges kvotesystem avhengig av EU 

Mange av punktene i EUs kvotesystem 

som ikke er helt avklart ennå, vil også 

være viktige for Norges utforming av sitt 

kvotesystem. Særlig viktig er spørsmålet 

om hvor mange klimagasser som skal 

DEBATT 

inkluderes i systemet, om det vil omfatte 

aluminiums- og kjemisk industri, og om de 

enkelte landene kan inkludere flere bransjer 

på egen hånd. Det antas at regjeringen 

vil komme med et forslag til lovhjemling 

og nærmere beskrivelse av detaljer for 

utformingen av et nasjonalt kvotesystem i 

løpet av året. Dilemmaet for regjeringen er 

på den ene siden å kunne tilpasse seg EUs 

system, samtidig som tiden er knapp, siden 

det norske kvotesystemet også skal settes i 

gang i 2005. 

Under et besøk i Norge i april sa EUs 

miljøkommisær Margot Wallström at det 

fra EUs side blir ansett som ønskelig at 

Norge deltar i et framtidig kvotehandelssystem. 

Hun påpekte at kvotedirektivet lå 

fast, men at de må se på fleksibiliteten og 

tilpasningsmåten til dette. Wallström er 

overbevist om at en skal finne løsninger 

for Norge også. 

Kraftsparing i norsk industri vil redusere CO 2 

-utslippene 

Kristen Knudsen, 

Cand. Oecon 

Cicerone 2-2003 omtaler utviklingen av 

ARP-prosessen, en ny prosess for aluminiumsmelting. 

Prosessen vil ikke bare bli 

lønnsom, men fordi den i stor grad dreier 

seg om energieffektivisering, kan den også 

gi reduserte CO 2 

-utslipp. Det er derfor 

svært positivt dersom utviklingsarbeidet 

blir kronet med hell. Men jeg må arrestere 

Cicerone der bladet resonnerer omkring 

hvor mye prosessen kan bety i reduserte 

klimagassutslipp etter hvert som den gradvis 

slår ut dagens Hall-Héroult-prosess: 

ARP-prosessens lavere elkraftbehov 

vil gi opp til 37 prosent reduksjon i CO 2 

- 

utslipp, forutsatt, som Cicerone sier, at 

elektrisiteten kommer fra kullkraftverk. 

Greitt. Men så sies at det ikke vil bli 

reduserte utslipp av drivhusgasser fra 

norsk aluminiumsindustri som tar prosessen 

i bruk ”siden Norge får mesteparten 

av sin elkraft fra utslippsfri vannkraft”. 

Det hevdes at på verdensbasis er det bare 

der elforbruket kommer fra kullkraftverk 

at man får store utslippsreduksjoner. 

Cicerones fremstilling undervurderer 

sterkt ARP-prosessens potensial for reduserte 

klimagassutslipp. Det skyldes særlig 

at bladet ikke trekker inn at aluminiumsverk 

for det meste får sin elkraft fra et 

elkraftnett. Reduserte kraftbehov betyr 

mindre behov for elkraftproduksjon fra 

de marginale produsentene i det aktuelle 

nettet. Ofte er det kullkraftverk som 

er marginale produsenter, bare sjelden 

vannkraftverk eller kjernekraftverk. Konkret 

innebærer dette at redusert kraftbehov 

til norske aluminiumsverk betyr 

mindre kullkraftproduksjon i Danmark 

eller på kontinentet. 

Drøyt 70 prosent av aluminiumsindustriens 

globale elkraftforbruk kjøpes i 

et kraftnett. Litt under halvparten av de 

knapt 30 prosent av elkraftforbruket som 

leveres fra industriens egne kraftverk, er 

vannkraft. Utvilsomt ville også mye av 

denne kraften alternativt vært tilgjengelig 

for alternative formål som trenger elektrisitet. 

Unntaket fra hovedregelen er avsides 

aluminiumsverk som får elkraft fra dedikerte 

lokale vannkraftverk. Globalt kan 

dette neppe dreie seg om mer enn 1/10 

av aluminiumsindustriens elkraftforbruk. 

Men – om denne kraften ikke har alternativ 

anvendelse, gir ARP-prosessens energieffektivisering 

slike verk sterke insentiv til 

å bygge ut kapasiteten. Gjennom markedet 

for aluminium vil dette gå på bekostning 

av andre al-verk. Da får vi effekten her 

også! Den dagen ARP-prosessen har slått 

Hall-Héroult-prosessen helt ut, kan globalt 

CO 2 

-utslipp per tonn aluminium kanskje 

være redusert med omtrent tre tideler. 

Løpende norsk energiog klimadebatt 

har ikke evnet å skille mellom 

1) at norsk vannkraft er et viktig bidrag 

til lavere-enn-ellers klimautslipp ved 

bruk av elkraft, 

2) at hver gang det forbrukes mer elektrisk 

kraft i Norge (og i andre land) 

øker bruken av fossile brensler, noe 

som gir klima utslipp. 

Før dette skillet ligger til grunn ved 

politiske beslutninger, har Norge ingen 

rele vant klimapolitikk. 


Har IPCC overdrevet 

fremtidig temperaturøkning? 

FNs klimapanel (IPCC) har nylig blitt kritisert for å bruke 

metoder som overdriver hvilken vekst vi kan vente i 

utslippene av klimagasser. Diskusjonen om metodevalg 

er viktig, men den forandrer ikke IPCCs konklusjon om 

klimaendringer som et stort problem i fremtiden. 

Knut H. Alfsen, Bjart Holtsmark, 

Bård Romstad og Kristin Rypdal 

I sin siste hovedrapport fra 2001 anslår 



klimagassutslipp kan komme til å 

bli på mellom 1,4 og 5,8 grader Celsius fra 

1990 til 2100. Til grunn for dette anslaget 

ligger scenarier for befolkningsutvikling og 

økonomisk vekst i ulike regioner i verden 

og antagelser om sammenhengen mellom 

økonomisk vekst og utslipp. 

Det siste halvåret har klimapanelet 

blitt kritisert av økonomene Ian Castles, 

tidligere sjef ved Australias nasjonale 

statistiske byrå og David Henderson, 

tidligere sjefsøkonom i OECD. Castles 

og Henderson har flere poenger. Blant 


er forskningsdirektør ved SSB og 

seniorrådgiver ved CICERO (knut.alfsen@cicer 

o.uio.no). 


er forsker ved SSB (bjart.holtsmark@ssb.no). 

Bård Romstad 

er forsker ved CICERO (bard.romstad@cicero. 

uio.no) 


er forsker ved CICERO (kristin.rypdal@cicero. 

uio.no) 

annet mener de utslippsfremskrivningene 

lider av at de ikke bygger på historiske tilbakeblikk. 

I så fall er det ikke første gang 

økonomer gjør den feilen, men kritikken 

blir ikke uberettiget av den grunn. Konkret 

peker de på at enkelte av scenariene viser 

en økonomisk vekst i dagens utviklingsland 

de neste hundre år som er så rask 

at den helt savner motstykke i verdenshistorien. 

Kjøpekraft 

Men et annet hovedpoeng i kritikken fra 

Castles og Henderson er at man har brukt 

gjeldende valutakurser som grunnlag for å 

sammenligne bruttonasjonalprodukt i de 

ulike landene. Imidlertid kan man for en 

månedslønn i et u-land få kjøpt betydelig 

mer mat og andre varer i eget land enn i 

et rikere land. Det vil si at denne metoden 

får fattige land til å framstå som fattigere 

enn de egentlig er. Om IPCC i stedet 

hadde brukt BNP korrigert for forskjeller i 

kjøpe kraft (prisnivåene, såkalte Purchasing 

Power Parities, PPP) ville gapet mellom 

fattige og rike land blitt mindre. Dette 

inntektsgapet er sentralt, fordi IPCC legger 

til grunn at en sentral drivkraft i den økonomiske 

vekstprosessen i de fattige delene 

av verden nettopp er inntektsgapet. Det er 

nærliggende å tenke seg at inntektsnivået 

i u-landene etter hvert vil konvergere mot 

inntektsnivået i de rike landene. Ved bruk 

av gjeldende valutakurser i stedet for PPP 

vil man dermed overdrive den sannsynlige 

økonomiske veksten i de fattige landene. 

Og i henhold til Castles og Henderson 

overdriver man dermed også den sannsynlige 

utslippsveksten i disse landene. 

Energieffektivitet oppveier 

Kritikerne har rett i at det antagelig er mer 

fornuftig å bruke BNP basert på kjøpekraft 

i framskrivingene. Men etter vår mening har 

denne kritikken likevel en helt avgjørende 

svakhet. Utslippene per produsert enhet 

er høyere i utviklingsland (og tidligere 

østblokkland) enn i de rikeste landene. På 

samme måte som det er naturlig å anta at 

de fattige landene etter hvert vil hente igjen 

de rike landenes økonomiske forsprang, er 

det også naturlig å anta at utslippene pr. 

produsert enhet vil nærme seg hverandre. 

Det Castles og Henderson overser er at 

bruk av BNP basert på markedsrate ikke 

bare overdriver fattigdommen i verden, 

men den overdriver også hvor lite energieffektive 

man er i de fattige landene. Ved 

bruk av PPP vil man se at potensialet for 

energieffektivisering i de fattige landene er 

mindre enn det IPCC har lagt til grunn. Tar 

vi hensyn til begge disse forholdene viser 

det seg at valg av mål på BNP faktisk er 

uten betydning. 

På tross av at vi mener kritikken bygger 

på sviktende grunnlag, har vi sett hva slags 

effekt det vil ha på IPCCs konklusjoner 

om fremtidig temperaturøkning om man 

baserer seg på kjøpekraftkorrigert BNP. 

Vi har da antatt at man i 2100 skal ha de 

samme relative BNP-forskjeller mellom 

land som i IPCC-scenariene. Vi har derimot 

ikke endret veksten i energieffektiviteten i 

de fattige landene. I og med at det i IPCCscenariene 

var lagt til grunn at også disse 

skulle konvergere med energieffektiviteten 

i de rike landene, innebærer våre forutsetninger 

her at de fattige landene i 2100 blir 

mer energieffektive enn de rike landene. 


De ulike utviklingsscenarienes virkning på 1) CO 2 

-utslipp, 2) konsentrasjon av CO 2 

i atmosfæren 

og 3) endring i global temperatur beregnet med en klimamodell. De heltrukne linjene viser 

resultater ut fra fire av IPCCs scenarier. De stiplede linjene viser de samme scenariene korrigert 

for kjøpekraft (PPP). 

IPCCs utslipsscenarier bygger på ulike forutsetninger om befolkningsvekst, økonomisk 

vekst, teknologiske fremskritt og energibruk. Disse drivkreftene avgjør langt på vei de 

menneskeskapte utslippene av klimagasser. De fire scenariene som benyttes her representerer 

et mindre spenn mellom de høyeste og laveste utslippene enn de 40 scenariene som brukes i 

den store IPCC-rapporten. Derfor blir også forskjellen mellom de høyeste og laveste verdiene for 

temperaturøkningen mindre. 

1) CO 2 -utslipp (Gigatonn karbon) 

30 

25 

20 

15 

10 

A1-scenariet 

A1-scenariet korrigert for kjøpekraft (PPP) 

A2-scenariet 

A2-scenariet (PPP) 

B1-scenariet 

B1-scenariet (PPP) 

B2-scenariet 

B2-scenariet (PPP) 

5 

0 

1990 2010 2030 2050 2070 2090 

2) CO 2 -konsentrasjon (ppm, liter per millioner liter) 

850 

750 

650 

550 

Beregninger 

Figur 1 viser forskjellen mellom CO 2 

-utslippene i 2100 når 

de er beregnet ut fra BNP basert på valutakurs og kjøpekraft 

(PPP) for fire standardscenarier fra IPCC. Forskjellen mellom 

utslippene i 2100 er på mellom 40 og 50 % (avhengig av 

scenario). Betyr dette eventuelt at IPCC har beregnet en tilsvarende 

for høy fremtidig temperaturøkning? Vi har brukt 

CICEROs enkle klimamodell for å beregne CO 2 


i atmosfæren (Figur 2) og temperatur (Figur 3) for de 

samme scenariene og med de to ulike antagelsene om BNP. 

Mens IPCC beregnet en temperaturøkning for disse fire 

scen ariene på mellom 2,0 og 4,0 grader i forhold til 1990, vil 

temperaturøkningen være 1,5-3,0 grader om man legger til 

grunn BNP basert på kjøpekraft (og ser bort ifra forskjeller i 

energi effektivitet). Årsaken til at effekten på temperatur ikke 

blir større er at CO 2 

akkumuleres i atmosfæren, det vil si at 

historiske utslipp også har en sterk effekt på fremtidig temperatur 

økning. Det er også verdt å merke seg at disse resultatene 

faller inn i de usikkerhetsintervallene IPCC har angitt. Diskusjonen 

om valg av metode for utslippsframskrivingene er absolutt 

viktig, men er ikke av betydning for IPCCs konklusjon om 

klimaendringer som et stort problem i fremtiden. 

450 

350 

1990 2010 2030 2050 2070 2090 

3) Temperaturendring ( O C) 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

1990 2010 2030 2050 2070 2090 

EU med minstekrav til energiskatt 

Etter seks år med forhandlinger er et EU-direktiv om harmonisering 

av energibeskatningen endelig vedtatt. Medlemslandenes 

finansministere ble i mars enige om felles minstestandarder 

for avgifter på fossile brensler. For første gang 

innfører EU dermed felles retningslinjer for beskatning av 

kull og naturgass. I tillegg blir eksisterende minstesatser for 

avgifter på oljeprodukter hevet. 

Minstekrav til energiavgiftene skal være et av flere virkemidler 

som bidrar til å begrense forbruk av fossile brensler, 

og dermed CO 2 

-utslipp. Men minstesatsene er så lave, og 

unntakene så mange, at det knapt blir noen økning i energiavgiftene 

i dagens medlemsland. Derimot kan minstesatsene 

få en viss effekt i landene som etter planen skal innlemmes 

i EU fra neste år. Direktivet kan også bli rammeverket for 

senere skjerpinger av energibeskatningen. 


Klimatilpasninger 

lar vente på seg 

Tilpasning til klimaendringer er i overraskende liten grad på 

dagsordenen der man kunne vente spesielt engasjement: 

I forsikringsbransjen, sivil beredskap, miljøvernforvaltningen 

og kommunenes planlegging. 

Carlo Aall og Kyrre Groven, 

Vestlandsforsking 

Det er konklusjonen i en fersk rapport fra 

Vestlandsforsking om klimatilpasning i 

Norge. I de tilfellene der slike institusjoner 

arbeider spesielt med klimatilpasning 

legges hovedfokus på ekstreme værbegivenheter, 

mens tilpasning i forhold til de mer 

gradvise og langsiktige klimaendring ene i 

liten eller ingen grad er fanget opp. 

Tilpasning nødvendig 

Effektiv klimatilpasning rører ved kompliserte 

samfunnsstrukturer, og vil måtte 

iverksettes på tvers av etablerte sektorgrenser. 

Videre er det sannsynlig at kommunene 

vil få en viktig rolle i et slikt 

sektorovergripende arbeid, ikke minst i 

kraft av sin posisjon som planleggingsmyndighet. 

Det er bakgrunnen for at studien 

tar for seg tverrsektorielt orienterte systemer 

som også er representert på lokalt 

nivå. Hensikten med studien har vært å 

beskrive dagens arbeid med relevans for 

klimatilpasning og diskutere mulighetene 

for å styrke arbeidet med klimatilpasning 

i de fire undersøkte institusjonelle systemene. 

Carlo Aall 

er forsker ved Vestlandsforskning 

(carlo.aall@vestforsk.no). 

Kyrre Groven 

er forsker ved Vestlandsforskning 

(kyrre.groven@vestforsk.no). 

Utslippsreduksjon og tilpasning er to 

strategier som lett oppfattes som motsetninger. 

Studert i en lokal planleggingssammenheng 

blir det tvert i mot klart at de to 

tilnærmingene må utvikles parallelt for å 

sikre best mulig effekt. Kyotoavtalen alene 

vil ikke kunne redusere konsentra sjonen 

av klimagasser i atmosfæren; til det trengs 

det langt strengere utslippsforpliktelser. 

Det er derfor en økende erkjennelse internasjonalt 

av at vi neppe vil klare å unngå 

klimaendringer, og at innsatsen når det 

gjelder klimatilpasning derfor må øke, 

uansett hvilket ambisjonsnivå vi velger 

i den utslippsorienterte delen av klimapolitikken. 

Både den proaktive (det vil si 

den forebyggende) og reaktive (for eksempel 

beredskap i forhold til naturkatastrofer) 

innsatsen innenfor klimatilpasning bør 

derfor styrkes. 

Forsikringsbransjen mest aktiv 

Av de fire institusjonelle systemene vi har 

undersøkt er forsikring det systemet som 

har den bredeste inngangen til klimapolitikken. 

Her står både klimatilpasning og 

utslippsreduksjoner på dagsorden, i det 

minste om vi inkluderer den internasjonale 

reassuranse-industrien (selskapene 

som forsikrer andre forsikringsselskaper). 

Motsatt viser det seg at miljøvernforvaltning 

er det systemet som i minst grad har 

fanget opp strategier som eksplisitt retter 

seg inn mot klimatilpasning. En viktig 

årsak til dette er trolig at en her har vurdert 

det som uheldig å sette spørsmålet 

om klimatilpasning høyt på dagsorden, 

fordi man har vært redd for å miste fokus 

på årsakene til klimaendringene. Dette 

er holdninger som ser ut til å endres 

internasjonalt. Det offentlige beredskapssystemet 

har så langt vist lite interesse for 

følgene av endret klima, men er likevel 

det av våre fire institusjonelle systemer 

som rent faktisk har den mest omfattende 

virksomheten med direkte relevans for 

klimatilpasning. Kommunenes beredskapsarbeid 

er særlig knyttet til planlegging. 

Beredskapshensyn skal innarbeides både i 

den ordinære arealplanlegginga, gjennom 

risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplanlegging. 

Det er derfor nære koblinger 

mellom beredskapsarbeid og kommuneplanlegging. 

Utsiktene til hyppigere og mer omfattende 

naturskader kan føre til krav om at 

forsikringstakere skal sikre egne verdier 

i større grad enn i dag. Mens forsikringsnæringa 

så langt har vært forbeholden 

med erstatningsreduksjon overfor vanlige 

forsikringstakere, er det flere eksempler 

på regresskrav overfor kommuner i skadesaker 

der det i strid med plan- og bygningsloven 

er tillatt bygging i naturskade utsatte 

områder – særlig nær vassdrag og i 

kvikk leireområder. Forsikringsnæringa 

har varslet at de vil skjerpe praksisen på 

dette området. En viktig utfordring for 

kommunene knytter seg til deres ansvar 

som eier av ledningsnett for skader som 

oppstår pga brudd på eller tilstopping 

av vann- eller avløpsrør. Problemer med 

underdimen sjonert eller tilstoppa avløp 

kombinert med store nedbørsmengder vil 

kunne øke som følge av klimaendringer. 

Dette kan utløse store skader, særlig i byområder, 

som kommunen vil stå økonomisk 

ansvarlig for. 

Internasjonalt er forsikring mot naturkatastrofer 

lite utbredt. Likevel represen- 


EKSTREME VÆRBEGIVENHETER: Under 

Stormflommen på Østlandet i 1995 stilte 

Heimevernet og Forsvaret opp med sandsekker. 

Foto: Signe Dons/ Aftenposten. 

terer naturskader en alvorlig 

påkjenning på forsikrings- og 

reassuranse næringa, med kraftig 

vekst i skadeerstatningsbeløp 

den siste mannsalderen. 

Store natur katastrofer på første 

halv del av 1990-tallet skjerpet 

interessen for klimaendringer 

i forsikringsindustrien, men 

bare et lite mindretall av 

primær forsikringsselskap og 

reass u ran dører opptrer proaktivt 

i forhold til disse utfordringene. 

Det foregår en debatt 

om hvorvidt det er mulig å 

etablere levedyktige forsikringsordninger 

mot skader ved 

klimaendringer. Effektiv tilpasning 

til endret klima vil trolig 

være en forutsetning for at 

forsikring mot naturskader skal 

kunne fortsette i dagens form 

dersom vi i framtida får vesentlig 

hyppigere og alvorligere 

naturkatastrofer. 

I løpet av 1990-tallet endret 

beredskapsarbeidet i Norge 

karak ter fra å være krigsorientert 

til å bli mer sivilt 

orientert. Dette må vi se i lys 

av tre forhold: Den sikkerhetspolitiske 

situasjonen etter at 

jernteppet falt; utvikling av en 

stadig mer kompleks og sårbar 

infrastruktur; og to omfattende 

naturkatastrofer på første 

halv del av 1990-tallet: Nyttårsorkanen 

i 1992 og storflommen 

på Østlandet i 1995. Slik 

sett er beredskapssystemet et 

interessant eksempel på institusjonell 

endring som implisitt 

kan knyttes til klimaendringer. 

St.meld. nr. 17 (2001-2002), som 

skisserer grunnlaget for dagens 

beredskapspolitikk, gir bare 

en summarisk omtale av klimaendring 

som samfunnssikkerhetsproblem. 

Likevel opp lyser 

Direktoratet for sivilt beredskap 

at dette er et tema myndighetene 

er opptatt av, og som en har 

ønske om å forske på. 

Lokalnivået viktig 

Det lokale nivået spiller en 

viktig rolle i klimapolitikken. 

Dette kan i utgangspunktet 

synes som et paradoks, all den 

tid klimaproblemet er et globalt 

fenomen og klimapolitikk 

gjerne knyttes til internasjonale 

politiske prosesser. Likevel er 

det flere forhold som peker i 

retning av det lokale som et 

avgjørende nivå. Et sentralt 

poeng er det som i internasjonal 

litteratur om klimatilpasning 

betegnes som ”the issue 

of up- and downscaling”. I 

dette ligger at de faktiske effektene 

av klimaendring lett kan 

”kamufleres” om man ikke har 

et tilstrekkelig lokalt fokus. Et 

annet poeng som understreker 

viktigheten av det lokale er 

medvirkning. Spørsmålet om 

lokal medvirkning har stått 

sentralt i kommuneplan legg inga 

og miljøvernforvaltninga i flere 

tiår, men også innen beredskap 

har medvirkning i form av 

bistand fra frivillige organisasjoner 

i krisehåndtering vært 

viktig. Medvirkning tjener to 

viktige formål i arbeidet med 

klimatilpasning: Det er et 

virkemiddel for å gjennomføre 

effektive pro aktive og reaktive 

tiltak, og medvirkning er en 

viktig kanal for dialog mellom 

myndigheter og relevante 

aktører. 

Det lokale nivået er selve 

fundamentet i beredskapsarbeidet. 

Det samme gjelder for 

kommuneplanlegging. Også i 

forsikringa er det lokale nivået 

viktig. Dette gjelder selvsagt 

først og fremst den direkte 

kontakten med kundene, men 

etter hvert også i økende grad 

spørsmålet om innsamling av 

informasjon om lokale forhold. 

Det siste forholdet er kanskje 

ikke fullt utviklet ennå, 

men signaler om økt grad av 

differen siert forsikringspremie 

ut fra forskjeller i risiko gjør 

det rimelig å forvente at informasjon 

om lokale variasjoner 

i risiko vil bli viktigere for 

forsikringssystemet. I miljøvernforvaltninga 

har staten lenge 

vært det avgjørende elementet, 

men det siste tiåret har 

kommun ene fått en stadig viktigere 

rolle. Arbeidet det siste 

tiåret med lokale Agenda 21- 

pro sesser og lokale klimaplaner 

viser at kommunene også kan 

sette globale miljøproblemer 

på dagsorden. Framheving av 

det lokale forvaltningsnivåets 

ansvar i klimapolitikken betyr 

ikke at ansvaret kan overlates 

til det lokale nivået. Poenget 

her er at det kan være fruktbart 

å ta et lokalt utgangspunkt 

som et supplement til 

det dominerende nasjonale og 

inter nasjonale fokus. 

Gjennomgangen av de fire 

tversektorielt orienterte institusjonelle 

systemer avslører at 

klimatilpasningsutfordringer 

knyttet til naturressursbaserte 

næringer i stor grad faller 

uten for disse systemenes virkeområde. 

De styres i stor grad 

gjennom sektorlovgivning og 

egne sektordepartementer. De 

fire undersøkte systemene retter 

seg i større grad inn mot styring 

av den fysiske infra strukturen. 

Som følge av dette er våre fire 

systemer også bedre egnet til 

å fange opp klimatilpasningsproblemer 

i andre næringer 

som industri, handel og tjenesteproduksjon. 

Gitt at våre fire 

institusjonelle systemer er de 

som kommer til å være de mest 

sentrale i arbeidet med klimatilpasning, 

er dette en uheldig 

situasjon ut fra antakelsen at de 

naturressursbaserte næringene 

er særlig utsatt for negative 

konsekvenser av eventuelle 

klima endringer. 


Gjør tilpasning stuerent! 

Bare få tilløp til utforming av 

en bevisst tilpasningsstrategi 

så langt kan tyde på at 

arbeid med klimatilpasning 

i større skala vil la vente på 

seg. Hva er så de avgjørende 

utfordringene når det gjelder 

å styrke arbeidet med klimatilpasning? 

Vi kan i alle fall 

trekke fram tre utfordringer: 

Den første består i å få til 

en tettere kobling mellom 

klimapolitikken og arbeidet 

med klimatilpasning. I dette 

ligger blant annet å gjøre 

klima tilpasning ”stuerent” 

i en miljøpolitisk sammenheng. 

Den andre består i 

å plassere et institusjonelt 

ansvar for tilpasning i 

forhold til de gradvise klimaendringene; 

ikke som i dag 

der det som er av oppmerksomhet 

er konsentrert om tilpasning 

til økt forekomst av 

ekstreme værbegivenheter. 

Den tredje hovedutfordringa 

er å styrke samarbeidet 

mellom de fire institusjonelle 

systemene. En mulighet kan 

være å gjøre lokal sektorovergripende 

beredkapsplanlegging 

lovpålagt og å legge 

denne forma for planlegging 

inn under plan- og bygningsloven. 

Regjeringa har varslet 

at et lovforslag om kommunal 

plikt til overordnet 

beredskapsplanlegging vil bli 

lagt fram. Det er også tatt 

initiativ til å styrke utdanningen 

i beredskapsplanlegging 

gjennom etablering 

av et eget masterstudium ved 

Høgskulen i Volda. Videre 

bør myndighetene vurdere 

å utvide dagens ordning 

med konsekvensutredninger 

etter plan- og bygningsloven 

til systematisk å omfatte 

konsekvenser i forhold til 

fram tidige klimaendringer. 

Det bør også være aktuelt 

å vurdere samordning av 

det administrative ansvaret 

for bered skap, kommuneplanlegging 

og miljøvern i 

kommunene. 

Artikkelen er basert på en 

rapport skrevet som del av 

det felles instituttprogrammet 

”Climate Change in Norway: 

An Analysis of Economic and 

Social Impacts and Adaptations” 

mellom CICERO, 

ProSus, Vestlandsforsking 

og Stiftelsen for næringsliv - 

fors k ning. 

Setter strengere standard for CDM 

Miljøorganisasjonene mener reglene for Den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) i Kyotoprotokollen ikke er strenge nok. 

Nå har WWF tatt initiativet til sitt eget regelverk, som de har døpt 

Gullstandarden. 


Mark Kenber i WWF inviterer bedrifter som 

skal kjøpe seg utslippstillatelser for klimagasser 

gjennom Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) til å betale litt ekstra. Belønningen 

er en garanti for at man virkelig har 

bidratt til utslippsreduksjoner og bærekraftig 

utvikling i u-land. 

Gullstandard 


i Kyotoprotokollen skal redusere industrilandenes 

kostnader ved å gjennomføre protokollens 

krav om reduserte utslipp. CDM 

gir industriland (Anneks B-land) muligheten 

til å kjøpe billige utslippsreduksjoner ved å 

finansiere tiltak som reduserer utslippene av 

klimagasser i u-land. Tiltakene skal samtidig 

bidra til bærekraftig utvikling i landet der de 

blir gjennomført. Regelverket for å få godkjent 

CDM-prosjekter ble nylig ferdig utarbeidet, 

men foreløpig er ingen prosjekter godkjent. 

Miljøbevegelsen har lenge kritisert reglene 

for godkjenning av CDM-prosjekter for å 

ikke være strenge nok til å garantere verken 

reelle utslippsreduksjoner, eller at prosjektene 

bidrar til bærekraftig utvikling i u-landene. 

For å bidra til strengere kvalitetskontroll har 

WWF tatt initiativet til å utvikle en strengere 

standard, som de kaller Gullstandarden. De 

er for øyeblikket i ferd med å trekke med 

andre miljøorganisasjoner i arbeidet med å utvikle 

standarden. 

Finnes det er marked? 

Så sant myndighetene tillater det, kan private selskaper 

selv kjøpe seg utslippstillatelser gjenn om 

CDM. Kenber håper det vil være mulig å få en 

høyere pris for kreditter fra prosjekter som lever 

opp til kravene i Gullstandarden, og som dermed 

har større troverdighet. Muligheten for å oppnå 

en høyere pris vil trolig være avgjørende for om 

Gullstandarden vil bli en suksess, for den vil 

unektelig føre med seg høyere kostnader til godkjenningen 

av prosjekter. 

- Det kan være interesse i det private næringslivet 

for en slik standard, bekrefter Geir Høibye 

i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). 

Høibye mener det avgjørende er om Gullstandarden 

virkelig kan overbevise om at den garantere 

prosjekter av en høyere miljømessig standard 

enn det som ellers finnes i markedet. Dersom 

CDM-markedet blir omfattende tror han at ikke 

WWF vil ha kapasitet til å godkjenne noen stor 

del av prosjektene, og at det derfor også vil finnes 

gode prosjekter som ikke er godkjent av WWFs 

Gullstandard. 

Forskningsrådet satser på klima 

Norges forskningsråd (NFR) er under 

omorgani sering. I en egen divisjon for 

strategiske satsinger blir Miljø, energi og 

bærekraftig utvikling blir et av fire avdelinger. 

Klimaforskningen blir en sentral del av dette 

satsingsområdet, og vil deles i to programmer: 

Forskning om klimaendringer, deres effekter 

og tilpasning til et endret klima skal samles i 

programmet NORKLIMA: Klimaendringer og 

konsekvenser for Norge. Det nye programmet 

vil være en sammenslåing av de tre pågående 

programmene KlimaProg, KlimaEffekter og 

den store fondssatsingen Polar klimaforskning. 

Energiteknologi og samfunnsmessige 

Mer om saken: 

http://www.cicero.uio.no/div/cdm.html 

rammebetingelser og virkemidler i klimaog 

energi politikken blir tema for forskningsprogrammet 

Fremtidens rene energisystem - 

FremRen. Dette opplyste NFRs Terje Mørland på 

NFRs store konferanse om klimaforskning i april. 

Norklima-programmet som skal startes opp 

fra 2004, var hovedtema for konferansen. Forskningen 

som havner under Norklima, har i år et 

budsjett på om lag 80 millioner. NFR tar sikte 

på en budsjettvekst på 30 millioner, sa direktør 

Christian Hambro. Som grunnlag for programmets 

arbeid skal det lages en klimaforskningsrapport 

i løpet av høsten med en grundig vurdering 

av status. 


Virkningene av Kyoto-protokollen: 

Kan gi et par prosent 

lavere utslipp 

Kyoto-protokollen kan gi en global utslippsreduksjon i størrelsesordenen 

en til to prosent i forhold hvor store utslippene ville være uten 

avtalen. Det antyder nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 


USA blir ikke med på Kyoto-protokollen, i 

hvert fall ikke i første forpliktelses periode. 

Med andre ord er den dominerende kjøperen 

i et mulig fremtidig kvotemarked 

ute av markedet. Nå ser det også ut til at 

Australia følger i USAs fotspor, og dermed 

svekkes sannsynligvis etterspørselen 

i kvotemarkedet ytterligere. Dermed 

må Russland, Ukraina og de andre østeuropeiske 

landene med store mengder 

overskuddskvoter i stor grad basere seg 

på salg til EU og Japan. Samtidig har 

EU forlatt sitt krav om begrensninger i 

den frie bevegelsen av kvoter over landegrensene. 

Resultatet kan bli at markedet 

flommer over av kvoter som omsettes til 

en meget lav pris. Miljøeffekten av avtalen 

kan bli tilsvarende liten. Ray J. Kopp ved 

instituttet Resources for the Future har 

(kanskje betegnende) karakterisert Kyotoprotokollen 

uten USA som stol-leken når 

det er like mange stoler som barn i selskapet 

- det blir mye marsjering, men ellers 

skjer det ingenting. I denne artikkelen 

belyses hvilken grad Kopp har rett. Alt i alt 

skal vi se at han trolig overdriver en del. 

Resultatene bygger på de nyeste 

utslippscenariene fra USAs energidepartement 

og beregninger med en økonomisk 

modell for det internasjonale kvotemarkedet 

og energimarkedene. Beregningene 

begrenser seg til å se på CO 2 

. Det utgjør 

selvsagt en feilkilde, men data for de andre 


er forsker ved SSB (bjart.holtsmark@ssb.no). 

Vi kan fortsette som før: Kyotoprotokollen kan komme til å øke bensinprisen med fire til åtte øre. 

klimagassene som omfattes av Kyotoprotokollen 

er såpass utilgjengelige og 

usikre at de fleste tilsvarende analyser 

har samme begrensning. Resultatene er 

nærmere beskrevet og dokumentert i Discussion 

paper nr. 349 utgitt av Statistisk 

sentralbyrå, se www.ssb.no. 

Utslippsscenariene 

USAs energidepartement (DOE) publiserer 

jevnlig utsikter for energimarkedene 

og scenarier for utslippsutviklingen for 


. I den siste oppdateringen 

fra 2002 presenterer DOE tre sce- 

narier for utslippsutviklingen - et scenario 

med lav vekst, ett med medium vekst, og 

ett med høy vekst. På denne måten får 

man et visst inntrykk av usikkerheten man 

må operere med. I beregningene som presenteres 

i denne artikkelen legges det til 

grunn at disse tre scenariene gir tre ulike 

prognoser for hvordan utslippsutviklingen 

blir dersom Kyoto-protokollen ikke gjennomføres 

og at det i det hele tatt ikke gjennomføres 

nye utslippsreduserende tiltak av 

vesentlig omfang. Disse scenariene vil jeg 

omtale som business-as-usual-scenariene 

(BAU-scenariene). 


De industrialiserte landene som har 

utslippskrav i Kyoto-protokollen, kalles 

Anneks B-landene fordi de er listet opp i 

Anneks B i Kyoto-protokollen (Anneks I- 

landene er de industrilandene som er listet 

opp i Anneks I i Klimakonvensjonen. Det 

er noen forskjeller mellom disse listene). 

Utslippene fra Anneks B-landene i 2010 i 

hvert av de tre scenariene fra DOE er presentert 

i figur 1. Figur 1 viser også de respektive 

landenes samlede utslippskvoter 

i Kyoto-protokollen. Figur 2 viser så 

underskudd eller overskudd på kvoter i 

respektive land og regioner. Selv om det 

er liten grunn til å tro at USA og Australia 

vil ratifisere Kyoto-protokollen, inkluderer 

figurene disse to landenes kvoter i henhold 

til avtalen man ble enige om i 1997. Ved å 

sammenligne den samlede kvoten for 

Anneks B-landene og disse landenes BAUutslipp 

i 2010, kan man slutte seg til hvor 

stor nettoetterspørselen etter kvoter vil bli. 

Dersom USA og Australia hadde blitt med, 

ville de samlede kvotene vært vesentlig 

mindre enn BAU-utslippene. Ikke minst 

ville USA hatt et meget stort underskudd 

på kvoter. 

Etter at disse to landene har trukket 

seg, er bildet annerledes. Da blir det et 

netto underskudd på kvoter bare i tilfellet 

med høy vekst. Underskuddet på kvoter 

blir i dette tilfellet på om lag 500 millioner 

tonn CO 2 

, som tilsvarer knapt 2 prosent 

av globale CO 2 

-utslipp. I alternativene 

med lav og medium vekst, blir det et 

netto overskudd av kvoter, jf. de nederste 

søylene i figur 1. 

Overskuddet på kvoter henger sammen 

med sitasjonen i Russland og de andre 

tidligere kommando-økonomiene. Under 

kommunismen hadde disse landene en 

politikk som innebar en høy grad av 

energisløsing. Energiforbruk pr. produsert 

enhet i disse landene lå derfor over dobbelt 

så høyt som i OECD-området. Etter 

kommunismens sammenbrudd og etter 

hvert som man har innført større grad 

av markedsbaserte energipriser i disse 

landene, har energiforbruket naturlig nok 

falt raskt. I prognosene fra USAs energidepartement 

legger man derfor til grunn at 

BAU-utslippene i de tidligere kommandoøkonomiene 

i 2010 vil ligge på mellom 

65 og knapt 80 prosent av den samlede 

tildelte utslippskvoten. Følgelig kan disse 

landene eksportere store mengder kvoter 

uten å måtte gjennomføre noen utslippsreduserende 

tiltak hjemme. Man snakker 

ofte om ’varm luft’ (hot air) eller overskuddskvoter. 

Hvordan blir kvotemarkedet? 

Figur 1 og 2 gir en indikasjon om at et 

internasjonalt kvotemarked under Kyotoprotokollen 

kan bli preget av at det i 

første rekke blir omsatt overskuddskvoter. 

Omsetningen over landegrensene kan bli 

betydelig, men denne omsetningen vil altså 

i liten grad bli motsvart av utslippsreduserende 

tiltak. 

En nøkkelfaktor er hvorvidt alle overskuddskvotene 

til syvende og sist blir lagt 

ut for salg. Det er i første rekke to grunner 

til at land kan komme til å holde tilbake 

overskuddskvoter. For det første kan slike 

kvoter fritt spares til en senere forpliktelsesperiode, 

dersom landene blir enige om nye 

forpliktelser for tiden etter 2012. Dersom 

det i 2008 eller senere i forpliktelsesperioden 

2008-2012 blir sannsynlig eller 

helt klart at det blir nye forpliktelser fra 

2013, vil dette kunne initiere sparing av 

kvoter. I tillegg til mer politiske hensyn, vil 

omfanget av denne sparingen bli bestemt 

av hva som er en forventet kvotepris i den 

neste forpliktelsesperioden og den usikkerheten 

som er knyttet til denne prisen. 

Omfanget av sparing er det i dag derfor 

ikke mulig å si så mye fornuftig om. Men 

store land med mye overskuddskvoter 

vil også kunne komme til å holde tilbake 

kvoter for å presse opp kvoteprisen i den 

første forpliktelsesperioden. I praksis 

snakker vi da i første rekke om Russland. 

Det er dette motivet for å holde tilbake 

overskuddskvoter som det fokuseres på i 

denne artikkelen. 

I det følgende presenteres beregninger 

av kvoteprisen og omsetningen i 

et frem tidig kvotemarked der de Anneks 

B-landene som tilhørte Sovjetunionen 

(FSU) for enkelhets skyld behandles som 

én aktør på kvotemarkedet. Jeg forutsetter 

at FSU-landene opptrer slik at deres 

inn tekter i kvotemarkedet blir størst mulig. 

Det innebærer at en del av overskuddskvotene 

blir holdt tilbake. De andre 

landene forutsettes å ta kvoteprisen for 

gitt og tilpasse seg slik at deres marginale 

kostnad til utslippsreduksjoner blir lik 

kvoteprisen. Når jeg i det følgende benytter 

uttrykket ’utslippsrettighet’ mener jeg 

en rett til å slippe ut én million tonn CO 2 

. 


Figur 1. Utslipp i 2010 uten gjennomføring av utslippsreduserende tiltak. Utslippskvoter under 

Kyoto-protokollen. Milliarder tonn CO 2 

. 

USA og Australia 

EU 

Russland og Øst-Europa 

Japan 

Resten av Annex B 

Annex B inklusive USA og 

Australia 

Annex B utenom USA og 

Australia 

Kilde: USAs energidepartement 

Årlige utslipp 2008-2012 

Milliarder tonn CO 2 

0 2 4 6 8 10 12 14 

Utslipp ved lav vekst 

Utslipp ved medium vekst 

Utslipp ved høy vekst 

Kvote i Kyoto-protokollen 

(CDM), som gir utslippsrettigheter til de 

som finansierer klimaprosjekter i u-land, 

blir en viktig faktor på tilbudssiden i kvotemarkedet. 

Dette tilbudet er inkludert i 

beregningene og senker kvoteprisen og svekker 

Russlands markedsmakt betydelig. Den 

grønne utviklingsmekanismen er modellert 

ved å anta at utviklingslandene har nasjonale 

kvoter som er like deres BAU-utslipp, 

og kan delta i internasjonal kvotehandel. 

Det er vanskelig å si om en slik forenklet 

modell for denne mekanismen gir for 

høyt eller for lavt tilbud av kvoter fra u- 

landene i forhold til det som eventuelt blir 

realiteten. 

Det analysen ikke sier noe om er hvordan 

et motiv om å spare kvoter til en 

senere forpliktelsesperiode kan komme 

til å påvirke landenes adferd. Dersom 

det blir utsikter til en høyere kvotepris i 

andre forpliktelsesperiode enn i første, 

kan det komme til å redusere tilbudet og 

å øke etterspørselen etter kvoter i første 

forpliktelsesperiode. Har man tro på en 

mer effektiv avtale for en ny forpliktelsesperiode, 

kan det med andre ord tale for at 

kvoteprisen her blir for lavt anslått. 

Med de nevnte forutsetningene gir 

beregningene en kvotepris på 28 kroner 

pr. utslippsrettighet dersom medium vekst 

legges grunn. Med lav vekst og høy vekst 

blir kvoteprisen henholdsvis 18 og 35 

kroner. Til sammenligning la man i St. 

meld. nr. 15 (2000-2001) Norsk klimapolitikk 

til grunn en kvotepris på 40 

kroner pr. utslippsrettighet. 

Strømmene i kvotemarkedet er vist i 

figur 3. Søylene på venstre side av aksen 

viser eksport av utslippsrettigheter, mens 

søylene på høyre side viser import. FSU 

er den største selgeren. Ved medium 

vekst selger FSU 470 millioner utslippsrettigheter. 

Til sammenligning har FSU i 

dette scenariet overskuddskvoter tilsvar- 


Figur 2. Underskudd på kvoter. Milliarder tonn CO 2 

. Minus betyr overskudd av kvoter. Figur 3. Salg av utslippsrettigheter over landegrensene i første forpliktelsesperiode. Milliarder tonn CO 2 

. 

USA og Australia 

Russland og Øst-Europa 

EU 

Kvoteunderskudd 

Milliarder tonn CO2 

-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 

Lav vekst 

Medium vekst 

Import av utslippsrettigheter 

Milliarder tonn CO2 

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 

Canada 

Vest-Europa 

Japan 

Resten av Annex B 

Annex B inklusive USA og 

Australia 

Annex B utenom USA og 

Australia 

Høy vekst 

FSU 

Øst-Europa 

Japan 


Lav vekst 

Medium vekst 

Høy vekst 

Kilde: USAs energidepartement/Statistisk sentralbyrå 


ende 976 millioner tonn CO 2 

. 

FSU sitter altså igjen med 506 

millioner utslippsrettigheter 

som ikke slippes ut på markedet 

i første forpliktelsesperiode. 

Ved lav vekst har FSU vesentlig 

mer overskuddskvoter 

(1197 millioner), og for å forsvare 

prisnivået sparer FSU i 

dette alternativet hele 929 millioner 

utslippsrettigheter. Ved 

høy vekst har derimot FSU 776 

millioner utslippsrettigheter og 

holder tilbake ’bare’ 131 millioner 

av dem. 

De lave kvoteprisene 

innebærer at konsekvensene 

for energimarkedene blir 

forholdsvis begrensede, i hvert 

fall når det gjelder oljeog 

gassmarkedet. I Vest-Europa 

faller gassog oljeforbruket 

med mindre enn én prosent. 

Kullforbruket påvirkes derimot 

vesentlig mer. Avhengig av valg 

av scenario faller kullforbruket 

i for eksempel Vest-Europa 

med mellom 5 og 10 prosent. 

Den globale utslippsreduksjonen 

forsterkes av at 

FSU utøver markedsmakt. Med 

medium vekst faller de globale 

utslippene med 440 millioner 

tonn CO 2 

i forhold til BAU. De 

tilsvarende tallene med lav og 

høy vekst er 250 millioner og 


. Noe 

av det paradoksale er at i ingen 

av de tre scenariene finner det 

sted noen utslippsreduksjoner 

i Russland, hvor potensialet for 

rimelige utslippsreduksjoner er 

stort. 

Hvor sikre er beregningene? 

Det er relevant å stille spørsmål 

ved usikkerheten i denne 

typen beregninger. For å belyse 

usikkerheten, har jeg også gjort 

beregninger med andre forutsetninger 

knyttet til hvor raskt 

energietterspørselen responderer 

på prisendringer. Dersom 

energiforbruket faller sterkt 

ved en liten prisøkning, det vil 

si at etterspørselen er elastisk, 

trekker det i retning av en lav 

kvotepris. Er derimot etterspørselen 

uelastisk, blir kvoteprisen 

høyere. 

For å belyse hvor mye dette 

betyr, har jeg både fordoblet 

og halvert alle etterspørselselastisitetene 

for energi. 

På den måten spenner man 

over et rimelig usikkerhetsintervall. 

Ved en fordobling 

av etterspørsels elastisitetene 

får vi omtrent en halvering 

av kvoteprisene. Tilsvarende 

gir en halvering av etterspørselselastisitetene 

omtrent en 

fordobling av kvoteprisene. 

Alt i alt varierer altså kvoteprisanslagene 

mellom 10 og 

70 kroner. Det er altså fortsatt 

ganske stor grad av usikkerhet 

knyttet til hva som er et sannsynlig 

prisnivå for kvoteprisen 

dersom Kyoto-protokollen trer 

i kraft. 

Konklusjon 

Det er knapt fem år til 

Kyoto-protokollens første forplik 

telsesperiode starter, så 

sant avtalen trer i kraft. Og 

følgelig kan man begynne å 

se sannsynlige konturer av et 

fremtidig internasjonalt kvotemarked. 

Men det er mange 

usikre faktorer som gjør at 

det er vanskelig å gi særlig 

presise anslag for kvoteprisen 

og dermed kostnadene ved å 

gjennomføre protokollen. En 

sentral usikkerhetsfaktor er om 

det kommer i stand en effektiv 

avtale om en ny forpliktelsesperiode 

fra 2013. En slik avtale 

vil kunne ha sterk virkning på 

kvoteprisen. 

Men det er også mange 

andre usikre faktorer. Det er 

ikke minst usikkert hvor stort 

energiforbruket vil være i de 

ulike berørte landene i første 

forpliktelsesperiode. Dermed 

blir både miljøvirkningen og 

kvoteprisen usikker. Det er 

videre usikkert hvor raskt 

tilbud og etterspørsel etter 

Annonse 

energi påvirkes av endrede 

priser. Det forsterker usikkerheten 

knyttet til kvoteprisen. 

Men ut fra det vi i dag vet, 

ser det ut til at Kyoto-protokollen 

i første forpliktelsesperiode 

kan komme til å gi en global 

utslippsreduksjon i størrelsesorden 

1-2 prosent i forhold 

hvor store utslippene ville være 

uten denne protokollen. Kvoteprisen 

ser ut til å bli liggende et 

sted i intervallet 20 - 35 kroner 

pr. tonn CO 2 

. Det tilsvarer en 

økning i prisen på for eksempel 

bensin i størrelsesorden 4 til 8 

øre pr. liter. For forbrukerne 

er dette altså ikke dramatisk. 

Det er det heller ikke for produsentene 

av olje og gass, som 

neppe vil oppleve et prisfall på 

produsentprisen mye over 0,5 

prosent. 

NYHETER 

ENERGIFORSKNING 

www.emba.no 


samstemt 

Tror Russland vil redde 

Kyoto – til slutt 

- Russland ville ha avvist Kyotoprotokollen tidligere om 

myndighetene hadde hatt et klart ønske om å trekke seg fra 

klimasamarbeidet, tror Arild Moe, konstituert direktør ved 

Fridtjof Nansens Institutt (FNI). 


Hvis Russland ratifiserer (godkjenner) 

Kyotoprotokollen vil avtalen automatisk 

tre i kraft og bli bindende. Hvis russerne 

avstår, er avtalen derimot død. Det er 

konsekvensen av en paragraf som krever 

deltakelse fra land som sto for minst 55 

prosent av industrilandenes CO 2 

-utslipp i 

1990. Det har lenge hersket tvil om Russland 

vil ratifisere Kyotoprotokollen, og i 

tilfelle når dette vil skje. 

- Om Russland hadde hatt et klart ønske 

om å trekke seg fra det inter nasjonale 

klimasamarbeidet, ville det optimale tidspunktet 

for dette ha vært rett i etterkant av 

at USA trakk seg. Da ville amerikanerne 

fått skylda for at Kyotoproto kollen ikke 

ble noe av. Nå er Russland satt i søkelyset, 

og det vil være en større politi sk belastning 

å trekke seg i dag, mener FNI-direktøren. 

Uthalingstaktikk 

I internasjonal sammenheng vil et klart 

nei til Kyotoavtalen kunne føre til et dårligere 

forhold til EU og Japan, mens USA 

vil kunne se positivt på dette. Omvendt vil 

USA like dårlig å bli satt på sidelinjen om 

Russland ratifiserer. 

- Det tryggeste for Russland kan være 

å utsette avgjørelsen lengst mulig, selv om 

også dette kan gjøre forholdet til EU og 

Japan dårligere etter hvert. Det er denne 

taktikken det kan se ut som om Russland 

fører nå, selv om innenrikspolitisk dragkamp 

også betyr mye, tror Moe. 

Internasjonalt press 

Russland har fått økt oppmerksomhet som 

et nøkkelland for at Kyotoprotokollen skal 

kunne settes ut i livet, etter at USA trakk 

seg fra samarbeidet. EU har lagt sterkt 

press på Russland for å få landet til å 

ratifisere raskest mulig. Blant annet sendte 

unionen i vinter miljøkommissær Margot 

Wallström sammen med to av miljøvernministrene 

i EUs leder-troika til Moskva 

for å legge press på myndighetene i Russland, 

uten at de mottok positive signaler 

fra russisk side. 

I motsatt retning kan man se tegn på 

at USA ønsker et bilateralt samarbeid på 

siden av Kyotoprotokollen. I januar var 

USAs sjefsforhandler, Harlan Watson, i 

Moskva og underskrev en avtale om et 

Arild Moe, konstituert direktør ved Fridtjof 

Nansens Institutt (FNI), har sett på Russlands 

rolle som vetomakt i klimaforhandlingene etter 

at USA trakk seg fra Kyotoprotokollen i 2001. 

bilateralt klimasamarbeid med Russland. 

Lav prioritet 

Moe mener det er viktig å ikke overdrive 

effekten av presset fra EU og USA. 

- Klimapolitikken er ikke veldig høyt oppe 

på den politiske dagsordenen for tiden, 

særlig ikke i USA. Heller ikke Russland 

har klima høyt oppe på lista over viktig e 

politiske saker. Russlands president, 

Vladimir Putin har ikke engasjert seg 

særlig i internasjonalt miljøsamarbeid. 

Han har ved et par anledninger uttrykt en 

viss støtte til Kyotoprotokollen, men ikke 

sterkere enn at han kan trekke denne støtten 

tilbake om han finner dette hensikts- 

samstemt 

Samfunnsfaglige studier av energi, miljø. og teknologi 

Forskningsprogrammet SAMSTEMT har som hovedmål å utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø 

og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. 

Programmet omfatter tre relativt brede hovedtema: Energimarkeder og energibruk, Teknologiske valg, 

energiplanlegging og infrastruktur, og Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. 

SAMSTEMT vil informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Program - 

styremedlem Aarne Røvik er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra SAMSTEMT. 

Mer om programmet: www.program.forskningsradet.no/samstemt/ 


messig, presiserer Moe. 

Vetomakt 

FNIs fokus på Russland inngår 

i et forskningsprosjekt som ser 

på betingelser for et effektivt 

klimaregime. Hovedfokus er 

på ulike politiske, juridiske 

og økonomiske virkemidler, 

både straff og belønning, som 

kan bidra til å få land til å 

overholde sine forpliktelser 

i et eventuelt klimaregime. 

I tillegg utfører FNI studier 

av nøkkelaktører som USA, 

EU, Kina og Russland. Prosjektet 

blir støttet av Norges 

forskningsråds SAMSTEMTprogram 

som finansierer samfunnsfaglige 

studier av energi, 

miljø og teknologi. I slutten av 

mai arrangerte SAMSTEMT 

et seminar om internasjonale 

miljøavtaler og klimapolitikk. 

Her orienterte blant andre 

FNI-direktøren om Russlands 

rolle som vetomakt i klimaforhandlingene. 

Russlands president, Vladimir Putin har ikke engasjert seg særlig i internasjonalt miljøsamarbeid, men har uttrykt en viss støtte til 

Kyotoprotokollen ved et par anledninger. 

Foto: NATO 

Usikre økonomiske fordeler 

Kyotoprotokollen er til nå 

offisielt godkjent (ratifisert) av 

over hundre land. Etter at USA 

trakk seg fra Kyoto protokollen 

i 2001, ble Russlands godkjenning 

nødvendig for at den 

internasjonale avtalen skal tre 

i kraft. De fleste har forventet 

at Russland skal bli med, først 

og fremst fordi landet etter all 

sannsynlighet vil tjene økonomisk 

på avtalen. Utslippene 

har falt kraftig siden kommunismens 

sammenbrudd, 

og landet kan dermed selge 

utslippskvoter som blir til 

overs. Siden 2001 har de kortsiktige 

økonomiske fordelene 

i forbindelse med Kyotoprotokollen 

blitt mer usikre for 

Russland, og på samme tid har 

oppmerksomheten om landet 

og dets forhandlingsstyrke i de 

internasjonale klimaforhandlingene 

økt. 

Følger pengesekken 

- Det er ingen hemmelighet at 

Russland i utgangspunktet var 

skeptisk til å forplikte seg til 

utslippsreduksjoner, men da 

de ulike fleksible mekanismene 

kom på banen under forhandlingene 

i Kyoto i 1997, ble 

russerne mer positivt innstilt 

til et forpliktende klimasamarbeid, 

sier Moe. 

Da USAs president George 

W. Bush trakk landet fra 

avtalen, forsvant plutselig de 

store inntektene som Russland 

hadde forventet fra handel 

med utslippskvoter mellom de 

to landene. Godkjenningen av 

protokollen ble etter dette et 

mer kontroversielt tema blant 

russiske politikere. 

- Etter at USA trakk seg 

fra samarbeidet, har de økonomiske 

interessene kommet 

tydeligere fram. I det siste har 

russerne ønsket mer forpliktende 

tilsagn om kjøp av kvoter 

for å endelig ratifisere avtalen, 

siden de økonomiske fordelene 

er mer usikre, mener Moe. 

Innenrikspolitisk dragkamp 

En russisk godkjenning av 

Kyotoprotokollen vil også føre 

med seg interne omorganiseringer 

som noen institusjoner 

vil nyte godt av, mens andre vil 

tape. Myndighetsorganene som 

er involvert i den nasjonale og 

internasjonale klimapolitikken 

vil øke sin innflytelse på 

bekostning av andre. 

- Til å begynne med ble 

klima problemet sett på som en 

forskningsog miljøutfordring, 

og derfor fikk den føderale 

tjenesten for hydrometorologi 

og miljøovervåkning (Roshydromet) 

en ledende rolle 

i utformingen av Russlands 

klima politikk. Dette myndighetsorganet 

har imidlertid ikke 

kompetanse og autoritet nok 

til å innføre og håndheve en 

eventuell russisk deltagelse i 

klimasamarbeidet under Kyotoprotokollen. 

Etter hvert har 

økonomiske og energipolitiske 

spørsmål dominert klimapolitikken, 

og derfor ønsker det 

russiske økonomiministeriet 

å overta lederrollen. Det er 

derfor intern strid om hvem 

som skal ha nøkkelrollen i en 

eventuell innføring av den klimapolitikken 


legger opp til, forteller Moe. 

Lobbyvirksomhet 

I tillegg kommer lobbyvirksomhet 

fra private industriområder. 

- I den russiske industrisektoren 

er det elektrisitets- og 

gassindustrien som har engasjert 

seg mest for å ratifisere 

Kyotoprotokollen, fordi de 

forventer et stort marked gjennom 

Kyotomekanismene. Den 

antatt sterkeste lobbygruppen 

i landet, oljeindustrien, har 

foreløpig ikke vært særlig med 

i diskusjonen. Om den skulle 

engasjere seg, er det mulig at 

den vil gå i mot ratifisering 

av Kyotoprotokollen, slik som 

den internasjonale oljebransjen 

gjorde i begynnelsen av 

klimaforhandlingene. Men 

moder nisering av oljeselskapene 

og innslag av utenlandsk 

eierskap kan bety at industrien 

ikke vil opptre enhetlig 

i dette spørsmålet, og at noen 

sel skaper vil innta en positiv 

holdning til ratifisering, slik 

som flere internasjonale oljeselskap 

har gjort de siste årene, 

mener Moe. 

Klimaskeptikere 

Forskningsmiljøene i Russland er 

heller ikke enige om verdenssamfunnet 

virkelig står overfor 

en menneskeskapt global 

oppvarming. 

- Det er en betydelig klimaskepsis 

i Russland. Mange 

stiller seg tvilende til konklusjonene 

fra FNs klimapanel om 

at vi står overfor en menneskeskapt 


På den store internasjonale 

klimakonferansen som skal 

arrangeres i Moskva i september, 

ser det ut til at “klimaskeptikerne” 

vil komme til 

orde i betydelig grad. Mange 

har hatt et håp om at Russland 

vil benytte denne konferansen 

til å annonsere at de vil ratifisere 

Kyotoprotokollen. Men 

siden det er en konferanse som 

i betydelig grad fokuserer på 

alternativer til konklusjonene 

fra FNs klimapanel, kan dette 

virke som et urealistisk håp, 

avslutter Moe. 


KLIMATEK 

Mitt skip er lastet med CO 2 

Statoil og flere samarbeidspartnere undersøker mulighetene 

for å frakte karbondioksid (CO 2 

) på skip til aktuelle 

lagringsplasser. Målet er å finne løsninger som koster rundt 10 

dollar per tonn CO 2 

. 


I diskusjonen om bygging av gasskraftverk 

i Norge, er CO 2 

-håndtering blitt kanskje 

det viktigste temaet. CO 2 

-håndtering betyr 

at CO 2 

fra kraftproduksjonen blir ”fanget”, 

eller separert fra avgassene for å hindre at 

den slippes ut i atmosfæren og bidrar til 


Lagring og frakt 

Gassen må på en eller annen måte lagres, 

og en aktuell mulighet er å bruke oljeog 

gassreservoarer i Nordsjøen. Siden store 

gasskraftverk naturlig nok må bygges 

på land, vil det være nødvendig å frakte 

gassen fra kilden til lagringsstedet. 

- Ved å bruke skip til å frakte CO 2 

fra 

kilden til lagringsstedet, vil man ha en mer 

fleksibel løsning i forhold til for eksempel 

å legge rørledninger. Et skip kan hente 

CO 2 

fra mer enn en kilde, og det er også 

større mulighet til å tilpasse kapasiteten 

til behovet. Særlig i starten kan det være 

ønskelig med en forsiktig satsing for å 

bygge opp markedet for frakt av CO 2 

, 

forklarer prosjektansvarlig Svein Inge Eide 

i Statoil. 

Mange fordeler 

Et skip har også mulighet til å hente CO 2 

fra flere små og mellomstore kilder, mens 

investeringer i rørledninger typisk krever 

store anlegg både ved kilde og lagringssted. 

Rørledningstransport av CO 2 

vil derimot 

sannsynligvis være den billigste metoden 

for korte avstander og dersom transportert 

volum er svært høyt. 

- Olje- og energidepartementet ble i 

forkant av fremleggelsen av gassmeldingen 

i 2002 informert om prosjektet for skipstransport, 

og omtalte det i gass meldingen 

som en mulig fraktmetode for CO 2 

, forteller 

Eide. 

Takler svingninger i behovet 

I enkelte tilfeller kan til og med problemet 

CO 2 

bli en ressurs, om man bruker gassen 

som trykkstøtte i oljeutvinningen (se Cicerone 

4-2002). Ved å bruke CO 2 

i stedet for 

vann eller naturgass til å presse ut olje, 

kan man øke den totale mengden som blir 

utvunnet fra et oljefelt med opptil fem til 

ti prosent. De mengdene CO 2 

som trengs 

for dette vil typisk komme fra ulike kilder 

på land. 

Om CO 2 

skal brukes til trykkstøtte vil 

det i løpet av produksjonstiden til et oljefelt 

være behov for varierende mengder 

CO 2 

. I et nytt felt, vil behovet være lite de 

første årene, og øke etter hvert som oljeutvinningen 

finner sted. En typisk kilde for 

CO 2 

, som for eksempel kull- og gasskraftverk, 

produksjon av naturgass eller annen 

industri, vil ha en konstant produksjon 

av CO 2 

, mens mottaker vil ha varierende 

behov. Også her vil det være fordeler med 

skipsbasert transport i forhold til rørledninger. 

Ved økt behov kan et oljefelt motta 

CO 2 

til trykkstøtte fra flere kilder. 

Ubegrenset lagringsplass 

- I Nordsjøbassenget har man nesten ubegrenset 

med lagringsplass for CO 2 

. I teorien 

kan man lagre all den CO 2 

som det er 

mulig å ”fange” fra hele Europa. Likevel er 

det viktig å understreke at slik lagring må 

prøves ut gradvis. Statoil er ledende blant 

KLIMATEK 

Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp 

Norges Forskningsråds KLIMATEK-program skal bidra til økt bruk av teknologi som reduserer utslipp av klimagasser. Programmet startet i 1997, 

og inngår nå i Forskningsrådets innovasjonsprogram Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa. KLIMATEK vil jevnlig informere om prosjekter i 

programmet på egne sider i Cicerone. Programkoordinator Hans-Roar Sørheim er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag 

fra KLIMATEK. 



Statoil bruker sin erfaring med skipsfrakt av 

flytende naturgass til å se på frakt av flytende 

CO 2 . Det kan også bli mulig å bruke samme skip 

til kombinerte fraktoppdrag. 

Foto: Statoil 

oljeselskapene når det gjelder 

offshore lagring av CO 2 

med 

sin erfaring fra Sleipner feltet 

hvor det årlig lagres over en 

million tonn CO 2 

i undergrunnen. 

Selskapet er i gang med en 

totalvurdering av mulighetene 

for å lagre CO 2 

i større mengder 

under havbunnen, men en 

endelig avgjørelse er ikke tatt 

ennå, understreker Eide. 

- Videre er bruk av CO 2 

for 

å øke oljeutvinningen ikke er 

prøvd ut i Nordsjøen ennå, 

men i USA er denne metoden 

for økt oljeutvinning allerede 

utbredt på land, fortsetter han. 

Han legger også til at 

investeringskostnadene for 

frakt av CO 2 

er relativt høye. 

I et typisk tilfelle vil investeringene 

ligge rundt 150 millioner 

dollar for investeringer i 

skip og anlegg for behandling 

av gassen etter fanging, nedkjøling, 

lagring og for lasting 

og lossing. 

Fraktes som nedkjølt væske 

Utviklingsprosjektet har valgt å 

se på frakt av CO 2 

som er nedkjølt 

til flytende form. Gassen 

nedkjøles til rundt – 50 °C slik 

at den blir flytende. Når den 

er lastet over til fraktskipet, 

er det viktig å ha systemer om 

bord som forhindrer at væsken 

går over til gass eller fast form 

(tørris). 

- Siden vi har erfaring med 

frakt av flytende naturgass, 

var det naturlig å se på frakt 

av CO 2 

i væskeform. Dette kan 

også gjøre det mulig å bruke 

samme skip til kombinerte 

fraktoppdrag. Vi har satt som 

mål for prosjektet å kunne 

finne løsninger som koster i 

størrelsesorden 10 dollar per 

tonn CO 2 

for selve frakten til 

Nordsjøbassenget og forbehandling 

av gassen. Men selve 

separasjonen er ikke inkludert 

i dette beløpet. Dette er et 

ambisiøst mål, men foreløpig 

har vi håp om å få dette til, 

fortsetter Eide. 

Vurderer ulike scenarier 

Forskningsprosjektet er et 

samar beid mellom Statoil, 

Navion, SINTEF Energiforskning, 

Vigor, og Norges 

Forskningsråds KLIMATEKprogram 

som støtter prosjektet 

med 5,1 millioner kroner 

over to år. Målet er å vurdere 

tekniske løsninger, investeringsbehov 

og driftskostnader 

for tre ulike scenarier som varierer 

med hensyn til avstand, 

CO 2 

-mengde, CO 2 

-kilde og 

beliggenhet på lagringsstedet. 

Prosjektet fokuserer på energiog 

kostnadseffektive systemer. 

Utviklingsprosjektet skal etter 

planen være ferdig i desember 

2003. Om prosjektet viser seg 

å være teknisk gjennomførbart, 

kan man starte med videre 

prosess for å beslutte utvikling 

og bygging av de nødvendige 

fasilitetene. I prosjektbeskrivelsen 

ser man for seg at det kan 

være mulig å starte opp med 

frakt av CO 2 

i begynnelsen av 

2006, altså i god tid før Kyotoprotokollen 

trer i kraft i 2008. 

Dersom en vesentlig del av 

CO 2 

-mengden skal komme fra 

Norge, forutsettes selvsagt at 

det bygges gasskraftverk eller 

liknende store utslippskilder i 

Norge innen den tid. 

Men Statoil fokuserer ikke 

spesielt på gasskraftverk som 

kilde for CO 2 

i første omgang. 

- Den billigste CO 2 

-en 

kommer fra industrielle kilder 

som har mer konsentrert CO 2 

. 

Dersom et transportsystem 

etableres med utgangspunkt 

i denne typen kilder, vil dette 

kunne komme til nytte i 

håndteringen av CO 2 

fra gasskraftverk 

på et senere tidspunkt, 

fortsetter Eide. 

Internasjonal kvotepris 

Også kostnadene for denne 

måten å håndtere CO 2 

på 

er viktig. Selv om prosjektet 

oppnår målet med en kostnad 

på omlag 10 dollar per tonn 

CO 2 

, kommer kostnadene for 

å separere CO 2 

fra avgass ene 

på et kraftverk eller andre 

kilder i tillegg. Det vil da sannsynligvis 

bli billigere å kjøpe 

utslippskvoter fra utlandet. 

Men i følge Kyotoprotokollen 

skal kjøp av kvoter bare være 

et tillegg til egne utslippsreduksjoner. 

Avhengig av hvor 

strengt myndighetene tolker 

denne regelen, kan prosjektet 

være et viktig bidrag for å 

oppnå reell utslippsreduksjon 

innenlands. 


20 

RegClim Fase III: 

Fokuserer på risiko når 

klimaet endres 



Med RegClim er norsk kompetanse på klima-modellering blitt bygget opp. 

Resultatene forbereder for studier av virkninger av klimaendringer i Norge, men 

det er i de neste fire årene at fruktene av kompetanseoppbyggingen virkelig kan 

høstes. 

Trond Iversen, 

RegClim 

Fra begynnelsen i 1997 har RegClim 

studert mulighetene for klimaendringer 

i Nord-Europa og tilgrensende havområder, 

i tråd med intensjonene i tildelingene 

fra Miljøverndepartementet til 

Norges Forskningsråd. Det daværende 

programstyret for studier av endringer i 

klima og ozonlag ønsket en koordinert 

utvidelse av eksisterende aktiviteter og 

kompetanse, i overensstemmelse med 

anbefalingene fra en internasjonal evaluering 

av programmets 10 første år. 

RegClim har hittil gitt norske myndigheter 

og allmennhet de første svarene 

på hvordan en menneskeskapt global 

oppvarming kan slå ut regionalt hos 

oss. Betydelig kompetanse er bygget opp 

innen klimamodellering, regionalisering 

av klimascenarier og forståelse av prosesser 

i klimasystemet. Mye av kompetansen 

er svært ung og fordelt på få personer, 

og det skal lite til for å miste mye. 

Samtidig som det skal høstes viktige 

direkte anvendbare resultater, prioriteres 

også dedikerte forskningstema. 

Fase III av RegClim vil i betydelig 

høyere grad enn i tidligere faser høste 

fruktene av at prosjektet koordinerer 

aktiviteter ved flere institusjoner. Hovedfokus 

er beregninger av forandret risiko 

når klimaet endres. Dette gjøres ved å 

tallfeste ulike kilder til usikkerheter i 

beregninger i vår region. Av kilder til 

usikkerhet studeres tilfeldige variasjoner 

i regionale luft- og havstrømmer, 

variasjoneri den vertikale omveltning 

i Atlanterhavet, og den direkte 

og indirekte usikkerhet knyttet til de 

storstilte strømmene i Atlanterhavet og 

til direkte og indirekte påvirkning av 

partikkelforurensning. Endelig beregnes 

hvilke endringer i pådrivene på atmosfæren 

som mest effektivt utløser klimaendringer 

i vår region. 

I årene som kommer vil mye klimamodellering 

også foregå utenfor Reg- 

Clim. Nye doktorgrader vil hovedsakelig 

bli rekruttert utenfor RegClim, men for 

det meste omkring de modellene som 

RegClim benytter. 

Redusert usikkerhet om regionale 

klimaforandringer 

RegClims sluttprodukt skal være 

beregnede scenarier for Norges klima 

som egner seg til bruk for virkningsforskning 

og konsekvensvurderinger. Man 

vet at det vil koste mye å redusere utslippene 

av klimagasser slik at påvirkningen 

av klimaet reduseres så det monner. Til 

sammenlikning vet vi lite om de kost- 

KlimaProg-Forskningsprogram om klima og klimaendringer (2002-2011) dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å øke 

forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Programmet hører inn under Norges forskningsråd og finansierer blant annet de 

store, koordinerte forsknings prosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 



Cicerone nr. 3/2003

KlimaProg 

21 

turisme, sykdommer 

Samfunn: 

infrastruktur, 

økonomi 

energiforbruk 

Konsekvenser: 

vannkraft, drikkevann, 

jord-skogbruk, fiske, 

turisme, sykdommer 

Virkninger: 

flom, tørke, vegetasjon, 

dyreliv, erosjon, bygg 

og konstruksjoner m.m. 

Utslipp: 

drivhusgasser og 

forurensninger 

Regionale 


temperatur, nedbør, 

vind, havklima, 

ekstremvær 

Pådriv: 

Endret stråling å 

(bl.a. drivhuseffekt) 

Globale 


storskala effekter 

Figur 1. Klimascenarienes spiral: En samfunnsstruktur forårsaker utslipp som påvirker 

atmosfærens strålingsbudsjett. Dette ”strålingspådrivet” kan gi klimaendringer som 

virker inn på miljøet med konsekvenser for ressurser og mennesker, og som påvirker 

den samfunnsstrukturen som forårsaker utslippene, osv. osv. RegClim bidrar mest med 

resultater til de blå boksene. 

Fakta om RegClim 

Fase III 

En videreføring av RegClim som 

startet høsten 1997, for perioden 1. 

januar 2003 – 31. desember 2006. 

Finansiert av Norges Forskningsråd 

med 5,25 millioner kroner per år. 

Betydelige IT-ressurser som CPUtid 

og datalagring på nasjonale 

tungregneanlegg, vil komme i tillegg. 

Prosjektet har en faglig 

rådgivingsgruppe bestående av: 

• Professor Erland Källén, 

Universitetet i Stckholm, og 

• Professor Ulrich Cubasch, Freie 

Universtität, Berlin. 

nadene en menneskeskapt klimaendring 

kan føre med seg. 

Det er derfor en betydelig fare for at 

det kan bli tatt politiske avgjørelser som 

gir utilsiktede konsekvenser. Illustrasjonen 

av klimascenarienes spiral understreker 

dette (figur 1). Ufullstendig viten 

om konsekvensene kan presse fram 

samfunnsendringer som kan forsterke 

konsekvensene. Figuren viser også at 

mens virkninger og konsekvenser av klimaendringer 

vil merkes regionalt, skaper 

de samfunnsmessige forholdene globale 

klimapådriv. Kostnadene ved å redusere 

klimagassutslipp vil ventelig belaste 

andre regioner enn dem som skånes 

mest ved reduserte klimaendringer. 

Dette kan sette internasjonalt diplomati 

på en utfordrende prøve. 

RegClims fokus er Nord-Europa, 

tilgrensende havområder og deler av 

Arktis. Klimaet i denne regionen skiller 

seg ut fra andre regioner på samme 

breddegrad ved at det er relativt mildt 

og lite havis. Særlig basert på indirekte 

data for jordas klima i prehistorisk tid 

(paleo klimatologi), fryktes det at store 

endringer i denne situasjon kan oppstå 

i et perspektiv på 50 til 100 år. Å undersøke 

om menneskets påvirkning av 

drivhuseffekten kan utløse en svekkelse 

av de varme havstrømmene i Norskehavet 

og Barentshavet er betimelig. Reg- 

Clims beregninger hittil tyder ikke på at 

slike drastiske konsekvenser er sannsynlig 

det nærmeste århundret. 

For regionale klimaendringer er det 

viktig å undersøke bidrag til strålingsbalansen 

som har sterke regionale kontraster. 

Mens drivhusgassene blandes 

jevnt i atmosfæren er partikkelforurensing 

kortlivet og varierer sterkt regionalt. 

Partiklenes relative bidrag til absorpsjon 

og spredning av solstråling varierer 

også med underlagets refleksjonsevne 

(albedo), som er svært kontrastrik. 

De indirekte virkningene via skyer og 

nedbør ser ut til å være større enn den 

direkte, men er knyttet til prosesser i 

skyer som tradisjonelt er mangelfullt 

beskrevet i klimamodeller. 

Både forholdene i våre nære havområder 

og aerosolpartiklenes påvirkning 

er blant de mest usikre komponentene i 

dagens klimamodeller (se for eksempel 

siste IPCC-rapport fra 2001). I tillegg 

til å beregne regionale nedskaleringer 

av globale klimascenarier fra kjente 

internasjonale forskningssentre, planlegger 

derfor RegClim å fortsette arbeidet 

med å snevre inn usikkerhetene på disse 

fagfeltene. 

Endret risiko for ekstremt vær 

Når vi snakker om klimaendringer, 

tenker vi ofte på endringer i jordas gjennomsnittelige 

temperatur. Regionalt vil 

imidlertid endringer i nedbør og vind 

ofte være viktigere. Særlig interessant 

er en eventuell økt risiko for ekstremt 

vær. Hittil har RegClim kunnet tallfeste 

tendenser mot økt variasjonsbredde i vår 

regions vær. Dette gir seg uttrykk i økt 

hyppighet av det som i dagens klima er 

årets sterkeste døgn- og uke-nedbør eller 

maksimale vindstyrke. 

Dette er bare et første skritt på veien 

mot å anslå endringer i ”ekstreme ekstremer”, 

eller i ekstreme nedbørmengder 


5 institutter er med: 

• Meteorologisk Institutt 

(koordinator) 

• Institutt for geofysikk, Universitetet 

i Oslo 

• Geofysisk Institutt, Universitetet i 

Bergen 


• Nansensenteret for miljø og 

fjernmåling 

akkumulert over lengre perioder (måned, 

sesong). Ved å bruke data fra de 19 globale 

klimamodellene som refereres i 

IPCC, viste Palmer og Räisänen (Nature, 

2002, Vol. 415, s. 512) en mer enn firedoblet 

fare for store nedbørmengder 

over vintersesongen i Nord-Europa etter 

en dobling av atmosfærens CO 2 

-innhold. 

Ekstremstatistikken til Palmer og 

Räisänen er ikke basert på nedskalerte 

data og mangler detaljer for å skille ut 

landsdeler i Norge. Hittil har RegClim 

publisert ett scenario med dynamisk 

nedskalerte beregninger fra Max-Planckinstituttet 

i Hamburg (MPI). (Dynamisk 

nedskalering tar utgangspunkt i 

beregninger fra en global klimamodell 

og beregner regionale utslag ved hjelp 

av en regional klimamodell med mer 

nøyaktig beskrivelse av prosessene i det 

aktuelle området; se Benestad i Cicerone 

3-2001). Dette scenariet anslår endringer 

i 20-års værstatistikk over en periode på 

50 år. 20 år er ikke nok til å si noe om

22 

KlimaProg 

Figur 2. Klimavariasjonene er 

sterkt regionale: Denne analysen av 

gjennomsnittelig temperatur i lufta 

like over bakken for perioden oktoberdesember 

2002 (vist som avviket i grader 

Celsius fra normalperioden 1961-1990) 

viser at i Norden og det nordlige Eurasia 

var det betydelig kaldere enn normalt. 

Dette var ikke representativt for den 

nordlige halvkule. Spesielt kan man merke 

seg at store deler av Arktis var betydelig 

varmere enn normalt. Globalt var 2002 det 

nest varmeste året siden målingene med 

termometer startet, kun forbigått av 1998 

da vi hadde El Niño. 

ekstrem sesongnedbør. Da trengs flere 

nedskaleringer av globale beregninger, 

og dette blir viktig i RegClims nye fase. 

Naturlige regionale variasjoner 

En annen grunn for å øke bredden i 

datagrunnlaget er å sikre at mest mulig 

av de naturlige regionale variasjonene 

er omfattet. Vår regions klima påvirkes 

sterkt av regionale strømningsmønstre i 

atmosfæren, som på en tidsskala fra år 

til tiår påvirkes betydelig av forholdene 

i havet. Norges topografi og nærhet til 

Nord-Atlanteren og Arktis gjør at landsdelenes 

klima er spesielt følsomme for 

hvilke regionale strømningsmønstre som 

er framherskende. 

Værsituasjonen her til lands siste 

høst og vinter er et eksempel på at det 

er betydelig større regionale enn globale 

klimavariasjoner (figur 2). Vi har hatt en 

”god gammeldags vinter”, kanskje med 

unntak av kystområder på Vestlandet og 

nordover der det har vært mildere. Dette 

kalde været er ikke globalt representativt. 

Menneskeskapte endringer av 

drivhus effekten vil neppe gi oss totalt 

nye strømningsmønstre, men snarere 

at noen av strømningstypene vil opptre 

oftere og andre sjeldnere. For Norge 

kan dette bety sterke kontraster mellom 

lands delenes klimaforandringer. Tatt i 

betraktning at det er betydelige naturlige 

variasjoner i regionale strømningsmønstre 

over perioder på 10 år og lenger, 

kan vi ikke forvente at 20-års-statistikken 

i RegClims dynamisk nedskalerte 

MPI-scenario dekker opp hele variasjonsbredden 

i landsdelenes klima. 

Ser vi for eksempel på et annet globalt 

klimascenario fra Hadley-senteret, viser 

dette en mulighet for et annet fremherskende 

strømningsmønster enn det 

MPI-scenariet ga (figur 3). Dette betyr 

ikke at det ene scenariet nødvendigvis er 

riktigere enn det andre, men at kun ett 

scenario alene gir et ufullstendig bilde. 

Planlagte beregninger 

RegClim bruker også empiriske metoder 

for nedskalering som et alternativ. 

Empirisk nedskalering tar utgangspunkt 

Figur 3. Ulike klimamodeller 

beregner forskjellige endringer 

i regionale mønstre for 

luftstrømmene som følge av 

menneskeskapt økning av 

drivhuseffekten. Forskjellene 

kan skyldes tilfeldige ”kaotiske” 

variasjoner og at prosesser beregnes 

ulikt uten at det automatisk kan 

antas at en modell er bedre enn 

andre. Her vises en beregnet 

endring i vinterens gjennomsnittelig 

bakketrykk over en 50-års periode til 

venstre (fra Max-Planck-instituttet) 

og over en 100-års periode til høyre 

(fra Hadley-senteret). Situasjonen 

til venstre er symptomatisk for 

de milde vintrene de siste 10-15 

år, mens den til høyre likner på 

forholdene høsten 2000. (Laget av 

Jan Erik Haugen, met.no). 

Mean sea level pressure response (hPa) 

MPI winter 

> 3 

2 - 3 

1 - 2 

0 - 1 

-1 - 0 

-2 - - 1 

-3 - - 2 

< - 3 

Mean sea level pressure response (hPa) 

HAD winter 

> 3.000 

2.000 - 3.000 

1.000 - 2.000 

0.000 - 1.000 

-1.000 - 0.000 

-2.000 - - 1.000 

-3.000 - - 2.000 

< - 3.000 

Cicerone nr. 3/2003

KlimaProg 

23 

Klimamekanismer 

I våre dager er som kjent en menneskeskapt 

global oppvarming på 

gang, forårsaket av økt drivhuseffekt. 

Betydelige klimaendringer er ventet for 

kommende hundre år med store mulige 

konsekvenser for natur og samfunnsliv. 

Et stort spørsmål er om den globale 

oppvarmingen kan gjøre klimaet mer 

ustabilt med raskere endringer enn vi 

har hatt i holosen inntil nå. I så fall har 

vi mye større grunn til bekymring for 

framtidens klima enn med en stabil og 

jevn endring. 

En tenker seg at bråe klimaendringer 

skjer når klimasystemet tvinges til å 

overstige visse terskler. Utløsningen 

skjer gjerne ved en ytre påvirkning av 

klimasystemet, slik som endring i solaki 

statistiske sammenhenger mellom 

storstilte klimamønstre og regionalt/ 

lokalt vær. Slik nedskalering av et større 

sett av globale scenarier har understreket 

nødvendigheten av å inkludere et bredt 

utvalg (ensemble) av klimascenarier for 

å dekke bredden i de naturlige regionale 

klimavariasjonene. Både dynamiske 

og empiriske metoder skal brukes og 

kombineres i den nye fasen av RegClim. 

Usikerheten i vår kunnskap vil tallfestes 

ved å nedskalere beregninger fra ulike 

globale modeller. 

Ensemblet av nedskalerte scenarier 

skal kompletteres ytterligere med 

globale studier der 1) havstrømmene 

i Nord-Atlanteren og 2) aerosolpartiklers 

påvirkning settes i fokus. På 

disse områdene har RegClim spesiell 

kompetanse, og det kan forventes at 

RegClims resultater vil være bedre på 

disse feltene enn de fleste andres. Ved 

også å nedskalere disse vil vår viten om 

klimaendringer i vår region bli vesentlig 

styrket. 

Nyutvikling 

Helt nytt i RegClim vil bli nedskalering 

i de øverste vannlagene i våre nære 

havområder. Dette har som mål å 

forberede for virkningsstudier for livet i 

havet, og inkluderer mulige endringer i 

forholdene for våre fiskerier. Mye av de 

samme typer nedskaleringer som planlegges 

i atmosfæren vil også bli gjort for 

disse havområdene. 

RegClim har begynt å utvikle en 

regional klimamodell som kobler 

atmosfæren, havis og de øverste lagene 

i havet. Formålet er å bedre de globale 

scenariene med særlig vekt på Arktis. 

Klimaendringer i og nær Arktis er nært 

knyttet til endringer i isdekket. I de aller 

fleste globale klimamodeller er havis 

modellert med store feil. Dette skyldes 

ikke nødvendigvis modellering av is i seg 

selv, men hvordan de koplede modellene 

oppfører seg som en enhet. Dårlig romlig 

oppløsning, særlig i havet, er trolig 

en medvirkende årsak, som en koplet 

regional klimamodell kan forbedre. 

Trond Iversen 


Geofysikk, UiO og prosjektleder for RegClim 

(trond.iversen@geofysikk.uio.no). 

Risiko for bråe 


Kan en global oppvarming destabilisere klimasystemet på en lignende måte som 

ved slutten av siste istid? Bråe klimaendringer er antakelig mulige i årene som 

kommer, men utslagene kan neppe bli så store som den gangen. 


RegClim 

Klimaet under siste istid var ustabilt 

og gjennomgikk store variasjoner, kalt 

Dansgaard-Oeschgersvingninger (DOsvingninger), 

med perioder på ca 1000 

– 1500 år (se artikkel av Grønås og 

Nesje i Cicerone 2/2001). Mesteparten 

av variasjonene skjedde som plutselige 

klimaendringer (8 til 16 ºC på Grønland) 

over kanskje bare et tiår eller to. Til sammenligning 

har klimaet i vår mellomistid 

holosen (siste 10 000 år) vært mye mer 

stabilt, men med mindre klimavariasjoner 

som f eks den lille istid (ca 1400 

– 1850 AD) og ørkendannelsen i Sahara 

(ca 5000 år siden). Forholdene er illustrert 

i figur 1 (og figur 1 side 26), som 

blant annet viser temperaturvariasjoner 

basert på oksygenisotoper i iskjerner 

fra Grønlands innlandsis. Vi merker oss 

spesielt den siste DO-svingningen under 

yngre dryas, ved utgangen av istiden. 


tiviteten eller økt drivhuseffekt. Overstigning 

av en terskel starter en overgang 

til en ny klimatilstand med en hastighet 

bestemt av klimasystemets indre prosesser. 

Overgangen skjer hurtigere enn 

endringene i de ytre pådriv som forårsaket 

utløsningen. Selv et svakt pådriv 

over lang tid forårsaket av endringer 

i jordas baneparametre (se artikkel i 

Cicerone 2/2003 av Mangerud), kan 

for eksempel utløse bråe endringer. Når 

terskler overskrides og endringer settes i 

gang, settes mekanismer i gang som kan 

forsterke disse endringene. Et eksempel 

er klimaendringen i Sahara, som hadde 

sin årsak i at solstrålingen om sommeren 

langsomt ble svakere, noe som svekket 

den afrikanske monsunen. Tørken førte 

til at vegetasjonen døde. Det førte til 

redusert fordampning - noe som igjen 

forsterket tørken. Andre klimaprosesser 

bidrar til å spre endringene globalt. 

Forutsigbarheten for endringer når kli-

24 

KlimaProg 

Issmelting som følge av global oppvarming vil trolig skje mer 

jevnt over tid i forhold til tidligere perioder. Bildet er av ishylla 

Ross i Antarktis. 

Foto: NOAA 

Figur 1. Klimavariasjoer fra siste istid gjennom holosen. De 

ulike skalene antas å variere i takt med lokal temperatur. De grå 

områdene viser hendelsen for 8200 år siden, yngre dryas og 

perioden kalt Antarctic Cold Reversal. Figur 2.24 i IPCC (2001). 

masystemet nærmer seg terskler, er langt 

mindre enn for jevnere klimaendringer. 

Bråe klimaendringer ved utgangen av istiden 

De bråe klimaendringene ved utgangen 

av istiden hadde en slik langsom utløser, 

nemlig en forsterkning av solstrålingen 

om sommeren ved polene. De store 

ismassene begynte å smelte. Havsirkulasjonen 

ble radikalt endret på kort tid 

når pulser med smeltevann til havet 

overskred visse terskler; store og bråe 

klimaendringer fant sted. 

Med havsirkulasjonen mener vi den 

termohaline sirkulasjon, som har sin viktigste 

utbredelse i Atlanterhavet. I dagligtale 

blir den noe feilaktig referert til som 

”Golfstrømmen”. Sirkulasjonen har to 

stabile tilstander, den vi har i dag, med 

en kraftig sirkulasjon som fører store 

varmemengder mot polene i overflaten, 

og en tilstand uten en slik sirkulasjon, 

som medfører betydelig kaldere klima 

på våre bredder (se artikkel av Hjøllo 

i Cicerone 2/2002 og artikkel side 26). 

Store pulser med ferskvann kan gi en 

overgang mellom de to stabile fasene og 

således store klimaendringer på kort tid. 

Smeltevannet dannet ofte store 

innsjøer, gjerne demt opp av isen selv. 

Slike demninger kunne briste, og de 

raskeste klimavariasjonene hadde trolig 

sammenheng med slike hendelser, da 

uvanlig store vannmasser ble tilført 

havet over kortere perioder. En kjent slik 

hendelse under yngre dryas var Smeltevannspuls 

1A, som for ca 14600 år siden 

fikk havet til å stige 20 m på mindre enn 

500 år (40 mm per år, se artikkel side 

26). Mens en tidligere har knyttet pulsen 

til Nord-Amerika, mener en nå at den 

kan ha vært knyttet til Antarktis. En brå 

endring med mye varmere klima (se figur 

1) fant sted på våre breddgrader da pulsen 

førte til en igang setting av den termo haline 

sirku la sjonen til dagens tilstand. En mye 

kortere hendelse skjedde i holo sen for ca 

8 200 år siden, da en mener at svære oppdemte 

inn sjøer over Nord-Amerika, som 

var rester av vann fra istiden demt opp av 

isen selv, på kort tid - kanskje et år - rant 

ut i Labradorhavet (se artikkel av Grønås 

og Nesje i Cicerone 1/2000). Klimaet ble 

kaldere over store deler av kloden for en 


periode på ca 200 år, men utslagene var 

ikke så store som under yngre dryas. Modellberegninger 

tyder på at klimaendringen 

skyldtest en svekkelse av den termohaline 

sirkulasjonen, men uten at sirkulasjonen 

opphørte. 

Ferskvann til havet under global oppvarming 

Pådrivet fra økt driv huseffekt skapt av 

mennesker er mye større og bygger seg 

opp mye raskere enn de langsomme 

pådrivene skapt av endringer i jordas 

bane rundt sola. Mulige endringer av 

dagens klimastabilitet kan være knyttet 

til flere klimaprosesser, hvor trolig ikke 

alle er identifiserte. Mye av forskningen 

til nå har vært knyttet til om den termohaline 

sirkulasjonen kan endres radikalt, 

slik som under istiden. 

Det fins fortsatt is som kan smelte 

og renne ut i havet. For eksempel inneholder 

Grønlandsisen vann tilsvarende 

6 meters økning i havnivået. I Antarktis 

er potensialet langt større, men en mener 

at bare mindre deler kan smelte som 

følge av global oppvarming. Til sammen 

fins det kanskje vann tilsvarende 10 m

KlimaProg 

25 

i havet som kan smelte innen de første 

tusenårene. Smelting i dag vil trolig 

skje mer jevnt over tid og uten lignende 

pulser som under yngre dryas. En eventuell 

tidsskala for smeltingen er minst 

2 000 år (figur 2 fra IPCC-rapporten Climate 

Change 2001 - The scientific basis, 

www.ipcc.ch, kapittel 11). Dette utgjør 

en hevning av havnivået på mindre enn 

3 mm per år. Under yngre dryas skjedde 

det ingen dramatiske klimaendringer ved 

så små endringer i mengden smeltevann. 

Smelting av is i dagens klima kan etter 

alt å dømme ikke endre havsirkulasjonen 

radikalt. Klimasystemets tilstand 

i dag er således langt fra den en hadde 

under yngre dryas. Derfor kan en ikke 

trekke analogier fra den gang for å vurdere 

stabiliteten i dagens klimasystem. I 

Norge har professor emeritus Kåre Pedersen, 

ved Institutt for Geofysikk, UiO, 

lenge hevdet dette. 

Det er mer nærliggende å undersøke 

om økt nedbør og fordampning kan gi 

økt tilførsel av vann til havet. Klimamodellene 

viser en økning i global nedbør 

med ca 25 mm per år ved en dobling 

av CO 2 

-innholdet i atmosfæren (IPCC 

2001). Dette er en del, men balanseres 

av økt fordampning. Globalt vil det 

derfor ikke bli tilført havet mer enn 

det lille som smelter. Men endringene i 

nedbør og fordampning vil variere mye 

regionalt, for eksempel ventes nedbøren 

å øke mest i tropene og på høye breddgrader. 

Dette kan føre til økt avrenning 

til havet i visse regioner. For eksempel 

vil mer nedbør over Sibir føre mer vann 

til havet i Arktis. Det er også ført argumenter 

for at havet i tropene kan bli mer 

salt på tross av økningen av nedbøren. 

Siden det gjerne er endringer i tetthet 

mellom pol og ekvator som teller for 

sirkulasjonen, anser en det som mulig 

at den termohaline sirkulasjonen kan 

svekkes. Noen resultater med enkle klimamodeller 

antyder at den termohaline 

sirkulasjonen kan blir mer ustabil, men 

uten at den blir slått av. I så fall kan vi få 

bråe klimaendringer, men uten de store 

utslag som under siste istid. 

Havsirkulasjonen trolig stabil 

Det er altså lite som tyder på at ”Golfstrømmen” 

vil gjennomgå så store variasjoner 

at den kan nå sitt andre stabile 

leie, med liten transport av varme mot 

nord. Hvordan stemmer dette med den 

reduserte havsirkulasjonen som klimamodellene 

viser under global oppvarming, 

og reduksjonen en mener har funnet sted 

i Nord-Atlanteren gjennom de siste 50 år? 

Modellene gir ulike svar, de fleste viser en 

reduksjon på ca 25 % fram mot år 2100 

(IPCC 2001). Målinger fra Norskehavet 

på værskipet Mike antyder en reduksjon 

på 20 % over de siste 50 år (Hanssen, 

Turrell & Østerhus i Nature, 411, 21. 

juni 2001). Det er vanskelig å vite om 

de observerte variasjonene representerer 

naturlige variasjoner eller om de er et 

resultat av global oppvarming. Videre er 

det vanskelig å vite hvor representative 

de er for den termohaline sirkulasjonen. 

Modellresultatene er også vanskelige 

å vurdere, fordi de enda ikke har god 

oppløsning av havet og dets prosesser. 

Bergen Climate Model har en relativt 

velutviklet havmodul. Et nytt ensemble 

av kjøringer med denne modellen til en 


, gjennomført innenfor 

RegClim-prosjektet, viser i motsetning til 

de fleste modellene bare små endringer i 

havsirkulasjonen (ennå upubliserte resultater). 

Resultatene fra Bergen styrker Reg- 

Clims konklusjoner slik de er uttrykt i 

vår siste brosjyre (www.regclim.met.no), 

om at havsirkulasjonen ikke påvirkes 

så mye under global oppvarming, og at 

drivhusoppvarming vil oppveie effekten 

av en eventuell reduksjon av THC 

i våre områder. Selv om vi utelukker 

slike voldsomme utslag en hadde under 

yngre dryas, kan vi likevel ikke utelukke 

mindre, men alvorlige nok endringer 

knyttet til den termohaline sirkulasjonen 

og vekselvirkning mellom atmosfære og 

hav, f eks gjennom El Niño/Den sørlige 

svingning eller dannelse av store avvik 

i havets saltinnhold mellom Island og 

sørspissen av Grønland (se artikkel av 

Grønås og Hjøllo i Cicerone 4/2002). I 

tillegg fins det andre mekanismer som kan 

gi lignende bråe endringer. Enhver slik 

klimaendring i framtiden kan få store og 

uforutsette virkninger. 


Figur 2. Beregnet smelting 

av Grønlandsisen – uttrykt 

ved endring i havets nivå 

– for neste 1000 år for tre 

ulike oppvarmingsscenarier. 

Tallene som markerer 

hver av de tre kurvene 

er oppvarming (årlig 

middeltemperatur) ved år 

3000. De tre scenariene er 

beregnet i enkle koplede 

klimamodeller hvor 

drivhusgassene holdes 

konstant fra år 2130. Figur 

11.16 i IPCC 2001. 

Bedre modeller nødvendig 

Beregninger av klimascenarier for de 

neste hundre år med kompliserte klimamodeller 

indikerer en global oppvarming 

med mange alvorlige regionale 

endringer, men uten at klimasystemets 

stabilitet synes å bli endret radikalt. 

Dette kan virke beroligende, men en må 

huske at modellene ennå har betydelige 

svakheter. For eksempel har de som 

regel kunstige korreksjoner for å balansere 

vekselvirkning mellom hav og 

atmosfære, korreksjoner som stabiliserer 

klimavariasjonene. 

Det er viktig å intensivere forskningen 

knyttet til klimasystemets stabilitet 

og bråe klimaendringer. Trolig er det 

bare forskning med kompliserte klimamodeller 

som kan gi oss de svarene vi 

trenger. Den viktigste delen av denne 

forskningen vil bestå i å forbedre klimamodellene 

slik at de får fram bråe 

endringer med større nøyaktighet. Da 

kan modellene i større grad brukes 

for å anslå risiko for bråe framtidige 

endringer både regionalt og globalt. Det 

er mange forskere som eksperimenterer 

med dagens klimamodeller og som skaffer 

indirekte målinger om fortidens bråe 

klimavariasjoner, men alt for få tar på 

seg den møysommelige jobben med å 

forbedre modellene. Denne delen av forskningen 

bør få større prioritet. 

(sigbjørn@gfi.uib.no) er professor ved Geofysisk 

insitutt, UiB, tilknyttet Bjerknessenteret 

for klimaforkning og med i ledergruppen for 

RegClim. 

Cicerone nr. 3/2003

26 

KlimaProg 

Bråe klimaendringer ved 

utgangen av istiden 

Ved utgangen av siste istid skjedde det en brå oppvarming på våre breddgrader. 

Årsaken var store mengder smeltevann fra Antarktis som satte i gang de store 

havstrømmene i Atlanterhavet. 


RegClim 

og Solfrid Sætre Hjøllo, 

NOClim 

Under siste istid var iskappene ved 

polene så store at havets nivå på det 

meste var 120 meter lavere enn i dag. 

Ved utgangen av istiden, for omkring 

19 000 år siden ved inngangen til perioden 

eldre dryas, startet en storstilt 

smelting av isen, trolig utløst av en langsom 

økning av solstrålingen ved polene 

om somrene fordi jordas bane endret 

seg (se artikkel av Mangerud i Cicerone 

2/2003). Til tider dannet det seg svære 

innsjøer med smeltevann, demt opp av 

isen. Disse innsjøene kunne briste og gi 

relativt kortvarige pulser med ferskvann 

til havet. Slike vannmengder kunne 

påvirke havsirkulasjonen, den vi gjerne 

kaller den termohaline sirkulasjon, 

som er viktigst i Atlanterhavet og der 

overflatedelen i dagligtale noe upresist 

blir kalt ”Golfstrømmen”. Sirkulasjonen 

har to stabile tilstander: ”på” slik som i 

dag da nordatlantisk dypvann (NADW) 

dannes og store varmemengder transporteres 

mot Arktis; eller ”av”, da dannelse 

av NADW og varmetransporten 

mot nord opphører (se artikkel av Hjøllo 

i Cicerone 2/2002). En har lenge ment at 

veksling fra ”på” til ”av” kan oppnås ved 

at store ferskvannspulser tilføres havet. 

Nyere forskning tyder på at slike pulser 

også kan sette i gang sirkulasjonen fra 

”av” til ”på”, men bare dersom pulsen er 

Figur 1. Klimaendringer (endring i 

mengden av oksygenisotopen O-18, 

som er proporsjonal med temperatur) 

og endringer i havnivået gjennom 

perioden dryas. A. Endring i oksygen- 

18 fra iskjerner fra Grønlandsisen. OD: 

eldre dryas, B-A: Bølling- Allerød. YD: 

yngre dryas. B. Havets relative nivå i 

meter. Tallene gir gjennomsnittlig årlig 

smelting for periodene: fra 19 til 14,6 

tusen år siden, 14,6 til 14,1, 14,1 til 12,9, 

12,9 til 11,6 og 11,6 til 6 tusen år. C. 

Endring i oksygen-18 fra iskjerner fra 

Antarktis. ACR: Antarctic Cold Reversal. 

Etter Weaver m fl (2003). 

knyttet til Antarktis (Weaver m fl 2003). 

En stor puls med ferskvann 

En markant puls med smeltevann ved 

utgangen av siste istid kalles mwp-1A. 

Den varte i litt mindre enn 500 år, og 

førte til at havets nivå steg med om lag 

20 meter. Tidfestingen er alltid usikker 

når en går så langt tilbake i tid. 

Til nå har en ment at pulsen startet 

noen hundre år etter en markant varm 

periode, kalt Bølling-Allerød, som startet 

brått for omkring 14 600 år siden 

(figur 1). En har også ment at pulsen 

var knyttet til de store iskappene over 

i nord; Fennoskandia (Skandinavia/ 

Finland/Kola) og Nord-Amerika (Laurentideiskappen). 

Det er antatt at når 

ferskere vann blir tilført Nord-Atlanteren, 

så svekker det den termohaline 

sirkulasjonen. Derfor har en til nå brukt 

pulsen til å forklare kaldere klima gjennom 

yngre dryas i tiden etter Bølling- 

Allerød (figur 1). 

Nye paleoklimatologiske undersøkelser 

indikerer imidlertid at starten av 

mwp-1A kom tidligere, det vil si omtrent 

samtidig eller litt før oppvarmingen i 

Bølling-Allerød. Videre fins det indikasjoner 

på at pulsen først og fremst kom 

fra Antarktis og ikke så mye fra iskappene 

i nord. 

Eksperiment med klimamodell 

Dette ledet Weaver m fl til å gjøre 

omfattende eksperimenter med en klimamodell 

som omfatter både atmosfæren 

og verdenshavene, for å studere 

klimaendringer som følge av en puls 

lik mwp-1A fra Antarktis. Først gjorde 

de eksperimenter som viste at modellen 

får fram de to stabile tilstandene, 

og de demonstrerte at det kreves store 

endringer i tilførselen av ferskvann 

Cicerone nr. 3/2003

KlimaProg 

27 

Figur 2. Sirkulasjonen i modellen 

til store dyp i Atlanterhavet 

målt i Sverdrup (SV: en million 

kubikkmeter per sekund). A. Tilstand 

med termohalin sirkulasjon ”på”. 

B. Sirkulasjonen i tilstand ”av”. C. 

Temperaturforskjell i lufta mellom 

de to tilstandene. På figuren er 

tre områder A, B og C merket, 

hvor smeltevann ble tilført i 

eksperimentene. Etter Weaver m fl 

(2003). 

(eller eventuelt fordampning) for å få 

havsirkulasjonen ut av de stabile leiene. 

Den termohaline sirkulasjonen i de to 

tilstandene, og forskjellen mellom dem i 

lufttemperaturen ved overflaten er vist i 

figur 2. De store temperaturforskjellene 

kommer som ventet i våre områder, men 

vi merker oss også store utslag i sør med 

motsatt fortegn. 

De identifiserte to hovedvannmasser 

på stor skala i tillegg til NADW som 

viktige for den termohaline sirkulasjonen: 

bunnvann i Antarktis (AABW) 

og antarktisk vann på midlere (intermediære) 

dyp (AAIW). Med den termohaline 

sirkulasjonen ”på” fant de at 

tettheten til NADW lå mellom tetthetene 

for AABW og AAIW. Slik kan NADW 

synke og sirkulasjonen opprettholdes 

til store dyp (figur 2). Men med den 

termohaline sirkulasjonen ”av” var 

NADW den letteste vannmassen. Dette 

ledet til større innstrømming av AAIW 

til Atlanteren og en kompenserende 

utstrømning av salt vann i overflaten. 

Dette gav en ytterligere reduksjon i 

tettheten til NADW. 

Fra ”av” til ”på” 

I et eksperiment startet de med dagens 

stabile tilstand med den termohaline 

sirkulasjonen ”på” som utgangspunkt. 

Ved å tilføre tilstrekkelig med ferskvann 

i Nord-Atlanteren oppnådde 

de en overgang til tilstanden ”av”, som 

trolig rådet før Bølling-Allerød satte 

inn. Så gjorde de et eksperiment hvor 

de tilførte en ferskvannspuls svarende 

til mwp-1A i Antarktis, i områder 

der AAIW ble dannet i modellen. De 

diskuterer to eksperiment hvor plasseringen 

av området for pulsen er litt 

ulik (se figur 2). Pulsen var lineær i 

500 år, for så å bli slått av. Resultatet 

er vist i figur 3, som viser ferskvannsspulsen, 

styrken på havsirkulasjonen 

(overturning) og temperaturavvik i 

våre områder. Etter 500 år var den 

termohaline sirkulasjonen ”på” i begge 

eksperimentene, men sterkere i det ene 

enn det andre. Temperaturen ble økt 

tilsvarende i nord og avtok omtrent 

like mye i sør (avkjølingen ikke vist i 

figur 3). Dette førte til at sirkulasjonen 

knyttet til AABW ble svekket. Når ferskvannspulsen 

ble borte, ble dannelsen 

av NADW først redusert, men uten å bli 

borte. Omtrent 500 år senere økte dannelsen 

av NADW og styrken på sirkulasjonen. 

I et av eksperimentene ble dagens 

styrke på den termohaline sirkulasjonen 

nådd (figur 3). 

Forklaring på klimaendringer 

Eksperimentene og data om økning i 

havets nivå fikk forfatterne til å gi følgende 

forklaring på klimaendringene 

ved utgangen av istiden: Isen startet å 

smelte i eldre dryas fra omkring 19 000 

år siden, havet steg med ca 2,3 mm per 

år i flere tusen år og den termohaline 

sirkulasjonen var stabil i tilstanden ”av”. 

Med pulsen mwp-1A steg havet med 40 

mm per år over 500 år. Dette medførte 

Figur 3. Tidsforløpet for smeltevannspulsen (grønn kurve), 

maksimalstyrke på den termohaline sirkulasjonen (Sv, 

heltrukne kurver) og endring i lufttemperatur over havet 

i nord (stiplede kurver; 45 grader vest til 9 grader øst; 

58,5 til 65,7 grader nord) for de to eksperimentene med 

ferskvannspuls ved Antarktis (røde kurver område C og blå 

kurver område B, se figur 2). Etter Weaver m fl (2003). 

Cicerone nr. 3/2003

28 

KlimaProg 

at AAIW ble lettere enn NADW, 

noe som satte den termohaline 

sirkulasjonen ”på”. Følgen ble den 

bråe oppvarmingen i nord i Bølling- 

Allerød og avkjølingen i Antarktis 

(Antarctic Reversal, ACR, se figur 

1). Gjennom Bølling-Allerød steg 

havet med ca 17 mm per år, mindre 

enn under pulsen, men betydelig 

mer enn i eldre dryas. Det meste 

av vannet kom naturlig nok i nord, 

og en tror at svært mye av det kom 

gjennom St. Lawrence til Labradorhavet. 

Den termohaline sirkulasjonen 

ble svekket, men ikke så mye 

at den gikk over i stabil tilstand ”av”. 

Reduksjonen forklarer imidlertid 

kaldere klima i nord gjennom yngre 

dryas. Klimaendringen reduserte 

igjen tilførselen av smeltevann til 

havet, som nå var bare 3 mm per 

år. Smeltevann som tidligere gikk ut 

St. Lawrence, tok andre leier. Den 

termohaline sirkulasjonen økte, og 

det ble ganske brått varmere igjen 

for omkring 11 600 år siden. Denne 

siste oppvarmingen markerte slutten 

på yngre dryas. Havnivået steg 

med om lag 11 mm per år gjennom 

resten av istiden, men uten at dette 

fikk større virkning på den termohaline 

sirkulasjonen. Klimaet stabiliserte 

seg. 

Vil skape debatt 

Arbeidet til Weaver m fl vil nok 

skape debatt. For det første er ikke 

alle paleoklimatologer enige i tidfestingen 

av pulsen mwp-1A. Oseanografer 

kan ha vansker med deres 

forklaringer på den termohaline 

sirkulasjonen og at de utfordrer det 

tradisjonelle synet på Nord-Atlanteren 

som den mest følsomme arena 

for klimapåvirkninger. Siste ord om 

det ustabile klimaet ved utgangen 

av istiden er ikke sagt. 

Referanse 

• A.J. Weaver, O.A. Saenko, P.U. 

Clark, J.X. Mitrovica. Science, 14. 

mars 2003. 


(sigbjørn@gfi.uib.no) er professor ved 

Geofysisk insitutt, UiB, tilknyttet Bjerknessenteret 

for klimaforkning og med i ledergruppen 

for RegClim. 



klimaforskning i Bergen og fagsekretær i 

NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no). 

Bruk av pollen 

til å rekonstruere 


Alle planter er avhengige av klimaet rundt seg. Når 

klimaet endres vil også vegetasjonen forandre seg. 

Rester etter planter som har vokst i et område kan 

finnes igjen i innsjøsedimenter og dermed fortelle oss 

hvordan vegetasjon og klima har endret seg siden siste 

istid. 

Anne E. Bjune, Sylvia M. Peglar 

og John Birks, 

NORPAST 

Hvert år spres utallige pollenkorn, eller 

blomsterstøv, ut i lufta fra urter, busker 

og trær i våre omgivelser, til plage for 

noen og til nytte for andre. De ulike planteartene 

har pollenkorn med forskjellig 

utseende og disse gjenkjennes i mikroskop, 

noen til en bestemt art, andre til en 

gruppe av arter. Det betyr at pollenet som 

spres kan gi oss et bilde av den floraen 

og vegetasjonen som finnes på et sted til 

en bestemt tid. Siden sammensetningen 

av plantene er bestemt av økologiske og 

klimatiske forhold, gir pollenet også et 

bilde av disse forholdene. Pollen fra en 

hannplante som mislykkes i sin ferd mot 

å pollinere en hunnplante kan bli en del 

av avsetninger i vann og i myrer - der 

pollenet bevares godt i det oksygenfrie 

miljøet. Det er grunnlaget for de historiske 

analysene av vegetasjon og klima gjennom 

pollenanalyse. 

Forhold mellom pollen og klima 

Ved at de ulike plantenes økologiske og 

miljø messige toleranse og artenes optimale 

levekår i dag er kjent, kan man 

rekonstruere fortidens miljø og klima ved 

å studere polleninnholdet i avsetninger. Ut 

fra den statistiske sammenhengen mellom 

dagens vegetasjon, og dermed dagens pollenproduksjon, 

og dagens klimaforhold, 

beregner vi hvilke klimaforhold man kan 

vente der man finner en bestemt sammensetning 

av pollen. Vi antar at de ulike 

planteslagenes krav til klimaet på voksestedet 

har vært de samme tidligere som de 

er i dag. Dermed kan vi beregne fortidens 

klima ved å undersøke pollensammensetningen. 

Denne metoden kan gi en kontinuerlig 

rekonstruksjon av fortidens klima 

på steder der man kjenner alderen på de 

ulike lagene i avsetningene ved hjelp av 

radiokarbondatering (C14), og har mange 

pollenprøver fra en sedimentkjerne eller 

en torvprofil. 

Fordelen ved å bruke pollen til klimarekonstruksjoner, 

er at de finnes i store 

mengder og mange arter blir representert 

i sedimenter. Men polleninnholdet representerer 

ikke alltid hele vegetasjonen, og 

vi kan ikke alltid gå ut fra at dobbelt så 

mange pollenkorn for eksempel betyr dobbelt 

så mange individer av en art. Mengden 

av ulike typer av pollen i avsetningene 

avhenger nemlig av hvor store mengder 

pollen de ulike artene produserer, om de 

spres med vind, vann eller dyr, og også 

hvor gode oppbevaringsforholdene i 

avsetningen er. En annen viktig faktor er 

plantenes faktiske avstand gjennom tid til 

lokaliteten som undersøkes. Pollen som 

spres med vinden kan transporteres over 

store avstander. Eksempelvis er det funnet 

store mengder furupollen i moseprøver 

fra Svalbard, der avstanden til nærmeste 

furuskog er flere tusen kilometer. Pollen 

som spres med vann og dyr vil kun transporteres 

over korte avstander, og funn av 

disse artene i fossile prøver viser deres 

tilstedeværelse i den lokale floraen, mens 

vindspredt pollen gir et bilde av den regionale 

floraen. 

Rekonstruksjon av klima 

Sammenhengen mellom pollen og klima 

er beregnet ut fra overflateprøver fra 

innsjøsedimenter hentet i deler av Norge 

med ulikt klima. Datasettet omfatter 

Cicerone nr. 3/2003

KlimaProg 

29 

Bilder av pollen fra bjørk (Beula pubescens) og furu (Pinus sylvestris) tatt med skanningelek 

tronmikroskop. 

både fuktige kystområder i vest og tørrere 

områder i de øst, og både sørlige 

og nordlige deler av landet. Ved hjelp 

av en statistisk teknikk som kalles 

regresjonsanalyse har vi beregnet hvilke 

temperaturer og andre klimaforhold som 

gir størst mengder av hver pollentype 

– såkalte optimalverdier. Disse verdiene 

danner utgangspunkt for rekonstruksjonen 

av fortidens klima. Fossile pollenkorn 

finnes i de dypere lagene fra sedimentprøver 

eller torvprofiler. Etter preparering 

og identifikasjon av de fossile 

pollenkornene, gjøres rekonstruksjon av 

ulike klimaparametre som temperatur, 

vind eller nedbør i fortiden. Rekonstruksjonen 

bygger på de beregnede optimalverdiene. 

Rekonstruert juli temperatur 0 C 

14.0 

13.0 

12.0 

11.0 

I dag 

10.0 

9.0 

Bjørkepollen 

Bjørkeskog 

Furupollen 

0 1500 3000 4500 6000 7500 9000 10500 12000 

Kalender år før nåtid 

Foto: Jan Berge. 

Bjørnfjelltjørn – et eksempel 

Fra innsjøen Bjørnfjelltjørn, som ligger 

like øst for Narvik, ca. 510 moh, har innholdet 

av pollen og andre planterester 

som frø, frukter og bladfragmenter (makrofossiler) 

blitt analysert fra en sedimentkjerne. 

Endringene i polleninnholdet 

viser hvordan vegetasjonen, og dermed 

også klimaet har endret seg gjennom tid, 

fra området ble isfritt etter siste istid og 

fram til i dag. Rett etter at isen forsvant 

var området dominert av en pionerflora 

med ulike vierarter, einer, lyng, reinrose 

og gress. Etter en tid utviklet både klima, 

vegetasjon og jordsmonn seg og gav 

muligheter for treslag som bjørk, furu og 

gråor til å etablere seg i området. I den 

siste tiden av holosen kommer også gran 

11 0 C 

Figur 1. Rekonstruert 

gjennomsnittlig 

julitemperatur 

gjennom holosen 

fra Bjørnfjelltjørn 

basert på pollen. Den 

stiplede horisontale 

linja angir 11 ºC og 

den heltrukne linja 

nede på figuren viser 

tilstedeværelsen 

av makrofossiler av 

bjørk som bekrefter 

den rekonstruerte 

julitemperaturen. 

til området rundt Bjørnfjelltjørn. Figur 1 

viser rekonstruksjonen av julitemperatur 

fra Bjørnfjelltjørn basert på polleninnholdet 

i innsjøsedimentene. Kurven viser 

en høyere tempertur enn dagens i den 

tidligste halvdelen av holosen, med temperaturoptimum 

(~ 12ºC) mellom 9500 

og 5000 kalenderår før nåtid. Perioden 

fram til i dag karakteriseres av en synkende 

julitemperatur fram mot dagens 

temperatur. En måte å bekrefte rekonstruksjonen 

på, er å se på større planterester 

som finnes i sedimentene. Makrofossiler 

av for eksempel trebjørk (Betula 

pubescens) viser at trærne vokste helt 

lokalt, og at det i dette området må ha 

vært varmere enn 11ºC i juli, som er 

den temperaturen trebjørk krever for å 

blomstre og sette frø. Den stiplede linjen 

på figur 1 viser 11ºC og den heltrukne 

linjen nederst i figuren viser perioden 

der makrofossiler som frukter og rakleskjell 

fra trebjørk er funnet. Perioden 

der disse er funnet stemmer overens med 

perioden da det var varmere enn 11ºC 

rundt Bjørnfjelltjørn i juli, og makrofossilene 

bekrefter dermed temperaturrekonstruksjonen 

som er gjort ut i fra 

polleninnholdet. 

Bruk av pollen i klimastudier 

Dette er en metode for å rekonstruere 

fortidens klima som har lang tradisjon 

i Skandinavia og går tilbake til 

Lennart von Posts foredrag i Oslo og 

Stockholm i 1916. Metoden ble senere 

utviklet av Knut Fægri og Johs. Iversen 

under arbeidet med Textbook of Pollen 

Analysis, en bok som har kommet i flere 

utgaver siden den første i 1950 og som 

står sentralt den dag i dag. I det siste 

har pollen vært benyttet i flere studier 

av fortidens klima (bl. a. Birks & Birks 

2003, Bigler m.fl.. 2002, Birks & Peglar, 

upublisert) gjennom rekonstruksjoner av 

gjennomsnittlig juli- og januartemperatur, 

og årlige nedbørsmengder. Spesielt 

rekonstruksjonen av julitemperatur har 

vist gode resultater sammenlignet med 

andre typer data som fjærmygg, kiselalger 

og kjemiske isotoper. Rekonstruksjon 

av klima de siste 10 000 år ved bruk 

av pollen anvendes i de to prosjektene 

NORPEC (Norwegian Palaeoenvironments 

and Climate) og NORPAST (Past 

Climates of the Norwegian Region) 

finansiert av Norges Forskningsråd. 

Referanser 

• Birks, H.H. & Birks, H.J.B. 2003. 

Reconstructing Holocene climates from 

pollen and plant macrofossils. I: Global 

Change in the Holocene: approaches to 

reconstructing fine-resolution climate 

change. Red: Mackay, A., Battarbee, 

Cicerone nr. 3/2003

30 

KlimaProg 

R.W., Birks, H.J.B. & 

Oldfield, F. Arnold, 

London. I trykk. 

• Bigler, C., Laroque, I., 

Peglar, S.M., Birks, H.J.B. 

& Hall, R.I. 2002. Quantitative 

multiproxy assessment 

of long-term patterns 

of Holocene environmental 

change from 

a small lake near Abisko, 

northern Sweden. The 

Holocene, 12: 481-496. 

• Fægri, K. & Iversen, J. 

1989: Textbook of pollen 

analysis. 4. rev. utgave, 

Fægri, K., Kaland, P. E. 

& Krzywinski, K. Chichester. 

John Wiley & Sons. 

• von Post, L. 1916. 

Om skogsträdpollen i 

sydsvenska torfmosslagerföljder. 

Geolgiska Föreningen 

i Stockholms 

förhand lingar, 38: 384- 

390. 

Linker: 

NORPAST: http:// 

www.ngu.no/prosjekter/ 

norpast/norsk/ 

norpast.htm 

NORPEC: http:// 

www.uib.no/norpec/ 

Anne E. Bjune 

er stipendiat ved Botanisk 

institutt, UiB, og jobber 

i NORPEC-prosjektet 

med rekonstruksjon av 

klima og vegetasjon 

ved hjelp av pollen og 

plantemakrofossiler. 

(Anne.Bjune@bot.uib.no) 

Sylvia Peglar 

er forsker og har jobbet 

i NORPAST-prosjektet 

med analyser av pollen 

og plantemakrofossiler til 

rekonstruksjon av klima og 

vegetasjon. 

John Birks 

er professor ved Botanisk 

institutt, UiB, og jobber 

blant annet med 

statistisk modellering 

av stratigrafiske data 

fra innsjøsedimenter. 

(John.Birks@bot.uib.no) 

Polare klimaprosesser 

under lupen 

Det nye forskningsprosjektet 

Polar Ocean Climate Processes 

(ProClim) skal studere 

hvordan klimaet i de sårbare 

polarområdene kan endre seg. 

Solfrid Sætre Hjøllo, 

NOClim 

Globale klimamodeller indikerer sterkest 

oppvarming over høye nordlige områder. 

Resultatet kan bli smelting av is i Arktis 

og endringer i strømningsmønstre i hav og 

atmosfære. Dette kan få store konsekvenser 

for sårbare arktiske økosystemer, men også 

for det globale klimaet på grunn av den 

store betydningen av den marine storskalasirkulasjonen. 

Variabilitet i storstilt havklima 

avhenger av hvordan egenskaper som varme, 

salt, næringssalter, sporstoffer og bevegelsesmengde 

transporteres gjennom området. 

Denne transporten kontrolleres av prosesser 

på mange forskjellige skalaer. En del av 

disse prosessene skal undersøkes i det nye 

forskningsprosjektet Polar Ocean Climate 

Processes (ProClim). 

ProClim er finansiert av Norges Forskningsråds 

program for Polar klimaforskning. 

Prosjektet er allerede startet opp. 

ProClim skal studere klimaprosesser i polare 

randhav for å forbedre vår forståelse av 

fremtidig regionalt og globalt klima og dets 

forutsigbarhet. Prosjektet vil gå over fire år, 

og har en budsjettramme på 26 millioner 

kroner. Rundt 18 forskere og stipendiater vil 

bidra til ProClim, og prosjektet vil bli ledet 

av professor Peter M. Haugan ved Bjerknessenteret 

/Geofysisk Institutt, Universitetet 

i Bergen. Deltagende institusjoner er Havforskningsinstituttet, 

Nansensenteret, Norsk 

Polar institutt, Universitet i Bergen, Bjerknessenteret 

og Universitetsstudiene på Svalbard. 

Det geografiske området som blir studert 

i ProClim er det vestlige Barentshavet, 

Grønlandshavet og Svalbardområdet, som 

vist i figur 1. Området kan deles inn i tre 

hovedområder på bakgrunn av de ulike aktuelle 

klimaprosessene: kontinentalsokkelen, 

kontinentalskråningen og dyphavet. Denne 

delingen er også reflektert i inndelingen av 

ProClim i fire oppgaver: de tre første tar for 

seg prosesser i henholdsvis dyphav, sokler, og 

skråning, mens den fjerde vil benytte storskalamodeller 

og observasjoner for å kvantifisere variabiliteten 

og vekselvirkningen mellom prosesser. 

De tre første oppgavene vil gi økt forståelse av 

de regionale komponentene av global termohalin 

havsirkulasjon, som er spesielt viktig for 

oseanisk varmetransport og isutbredelse i de 

nordlige hav. Et stort og omfattende arbeid blir 

for eksempel å identifisere faktorer som er viktige 

for den storskala nedsynkningen som skjer 

i Grønlandshavet. På kontinentalsoklene dannes 

svært salte og tunge vannmasser når is fryser, 

særlig i åpne råker (polynya) og langs iskanten. 

Det er et mål å utvikle høyoppløselige atmosfære-, 

isog havmodellverktøy som kan beskrive 

denne prosessen. Forbindelsen mellom sokkel 

og dyphav er kontinentalskråningen. Målinger 

av kald utstrømming fra soklene samt blanding 

med omkringliggende vannmasser vil bli observert 

og modellert. ProClim vil knyttes nært opp 

til KlimaProg-prosjektet NOClim. 

Prosjektmedarbeiderne i ProClim vil benytte 

fasiliteter og kunnskap om kystområdene ved 

Svalbard, Grønlandshavet og Barentshavets. 

Kombinert med felt-, teoretisk- og modelleringsekspertise 

samt et godt internasjonalt nettverk, 

vil viktige klimaprosesser settes under lupen i de 

neste fire årene. 

Mer informasjon finnes på 

www.gfi.uib/ProClim og 

www.noclim.org. 

Cicerone nr. 3/2003

KlimaProg 

Atlanterhavet er et 

gigantisk varmelager 

Nyere forskning viser at Atlanterhavet fungerer som et 

gigantisk varmelager som varmer opp luftmasser på vei 

mot nordlige deler av Europa. 






RegClim 







sikk.uio.no 

31 

Solfrid Sætre Hjøllo og 

Peter M Haugan, 

NOClim 

Barnelærdommen forteller oss at det 

behagelige milde klimaet vi har på Norges 

høye breddegrader skyldes varmen fra 

Golfstrømmen. Nyere forskning (Seager 

med flere, 2002) viser at det åpne havet 

primært fungerer som et gigantisk varmelager. 

Luftmasser varmes opp flere grader 

på vei over Atlanteren, og med luftstrømmer 

transporteres varmen fra Atlanterhavet 

og mot nordlige deler av Europa. 

Dette er hovedårsaken til at man har et 

behagelig, mildt maritimt klima nedvinds 

av Atlanterhavet, og et kaldere innlandsklima 

langs kyster med dominerende 

fralandsvind. Den atlantiske varmetransporten 

med havstrømmer har likevel stor 

betydning. Den bidrar til å gjøre det varmere 

i Nord-Europa enn på samme breddegrader 

langs den østlige Stillehavskysten 

(Alaska). Videre er den oseaniske 

varmetransport inn til de Nordiske Hav 

avgjørende for isutbredelsen og har derfor 

stor både regional og global effekt. 

Forskningsprosjektet Norwegian 

Ocean and Climate Project, phase II 

(NOClimII) utforsker prosesser som er 

direkte forbundet med varmetransporten i 

Atlanterhavet og de Nordiske hav. Særlig 

vil prosesser man antar er forbundet med 

raske klimaendringer bli studert. De 

atmosfæriske prosessene i varmetransporten 

er godt undersøkt og relativt godt 

kjent, mens dynamikken i havets sirkulasjon 

er langt fra godt forstått. Raske 

klimaendringer skyldes hovedsakelig oseaniske 

prosesser, og i en særstilling her 

står den storstilte nedsynkingen av tunge 

vannmasser i nordlige Atlanterhavet, den 

såkalte Atlantic Meriodional Overturning 

Circulation (AMOC). Delmålsetninger 

i prosjektet er i) å kaste lys over hvor 

stabilt AMOC er overfor menneskeskapt 

drivhusoppvarming, ii) å undersøke om 

tidligere raske klimaendringer var forbundet 

med endringer i storstilt nedsynkingsrate 

i De Nordiske hav, og til slutt, iii) 

ved hjelp av observasjoner, modeller og 

prosessforståelse, å undersøke om fremtidige 

raske klimaendringer er sannsynlige 

eller allerede finner sted. 

NOClimII-prosjektet startet opp 

1.januar 2003, og er en videreføring av 

NOClimI-prosjektet som pågikk i 2000- 

2002. NOClim II tar sikte på å bli en rådgivende 

informasjonskilde for Forskningsrådet 

og offentligheten i det vanskelige 

temaet: mulige raske klimaendringer 

forbundet med havsirkulasjon. 

Referanse: 

• Seager med flere 2002. Is the Gulf 

Stream responsible for Europe’s mild 

winters? Q. J. R. Meteorolo. Soc. 129. 

Mer informasjon på 

www.noclim.no 



i Bergen og fagsekretær i NOClim (Solfrid.Hjollo 

@gfi.uib.no). 


er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt, 

nestleder i Bjerknessenteret og leder av NOClim 

(peter.haugan@gfi.uib.no). 


NORPAST 








NOClim 








AerOzClim 




betyd ningen av aerosoler og ozon for 





AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 3/2003

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 

Nytt fra CICERO 

Tilsetting 

Gunnar Eskeland (43) er tilsatt som 

forsknings leder ved CICERO Senter 

for klimaforskning fra 5. juli 2003. 

Eske land tar over etter Hege Westskog 

som har hatt stillingen fra februar 2002. 

Klimakalender 

29. september - 3. oktober 2003, Moskva, 

Russland 

The third world conference on climate change, 

http://www.meteo.ru/wccc2003/econc.htm 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

1. - 12. desember 2003, Milano, Italia 


Klimakonvensjonen (COP-9), 


E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




22. mai 2003 

Nytt på nett 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 


og teknologiprogrammet 








Sørheim. 

Foreslår fire alternativer til Kyoto 

Kyotoprotokollen er et blindspor som 

ikke vil bidra nevneverdig til å redusere 

utslippene av klimagasser – men USAs 

alternative politikk er minst like feilslått. 

Det hevder den amerikanske økonomen 

Scott Barrett. I en rapport foreslår han 

ikke mindre enn fire nye internasjonale 

avtaler for å takle klimaproblemet blant 

annet gjennom utvikling av ny teknologi. 

http://www.cicero.uio.no/div/barrett.html 

Fjerde varmeste april 

Den globale gjennomsnittstemperaturen 

var i april 0,5 grader over gjennomsnittet 

for denne måneden. Dette gjør måneden 

til den fjerde varmeste april siden målingene 

startet i 1880, viser nye tall fra 

amerikanske NOAA. 

http://www.cicero.uio.no/div/temp11.html 

Anbefaler miljøkjøring og fartsgrenser 

Senk fartsgrensene på Europas motorveier, 

og lær opp sjåførene til mer miljøvennlig 

kjøremønster – men glem biodrivstoff. Det er 

rådene fra forskere som har vurdert tiltak mot 

CO 2 

-utslipp fra trafikken. 

http://www.cicero.uio.no/div/klimattiltak.html 

Bush møter motbør 

Sjefredaktøren i det vitenskapelige tidsskriftet 

Science går hardt ut mot Bush-administrasjonens 

politikk mot klimaendringer. Storbritannias 

nye klimaplan får tilsvarende ros. 

http://www.cicero.uio.no/div/usa.html 

ISSN 0804–0508 



Ønsker du klimanyheter på e-post? 

Her kan du registrere deg for å motta nyhetsmailene: http://www.cicero.uio.no/subscriber/


Nedkjølende 

jordbruk 

Side 4 

Skogen kan gjøre det 

hett for oss 

Tilbake til 

fortiden 

Side 5 

Het klimadebatt 

i USA 

Nytt miljøforskningssenter 

Farlige 


Forutsigelser og 

kunnskap 

Nye bøker 

SAMSTEMT: 

Vil fjerne CDM 

Side 6 

Side 7 

Side 10 

Side 12 

Side 15 

Side 16 

Global oppvarming kan skje raskere 

enn hittil ventet, viser ny forskning. Det 

er planter og trær som kan sette fart 

på klimaendringene. I dag tar de opp i 

seg en god del av CO 2 

-gassen vi slipper 

ut til atmosfæren, og demper dermed 

drivhuseffekten som varmer opp jorda. 

Temperaturmåling uten termometer 

Forskningsprosjektet NORPAST har hatt flere 

gjennombrudd i kartleggingen av fortidens klima 

i Norge. Neste utfordring er å løse gåten om 

Middelalderen var varmere enn i dag. 

Hvis skogen vokser dårligere i et 

varmere klima, kan oppvarmingen 

derfor gå raskere. Tidligere prognoser 

for klimaendringer har ikke tatt hensyn 

til denne mekanismen. Men hva som 

skjer med vegetasjonen i en varmere 

verden er fortsatt høyst usikkert. 

Slutt på strømkriser? 

Framtidens klimaendringer kan fylle vann magasinene, 

viser beregninger fra RegClim. 

Foto: Frans Lanting/Minden Pictures 

Side 8-9 

Side 18 Side 24

Uenighet om sollys 

I Cicerone 2-2003 meldte vi at NASA-forskeren Richard Wilson 

mener å ha påvist en trend mot kraftigere stråling fra sola siden 

slutten 1970-tallet. Økningen er beskjeden, men Wilson mener 

den kan ha bidratt til den globale oppvarmingen det siste 

århundret hvis en slik trend har vedvart over et lengre tidsrom 

enn målingene dekker. 

Reaksjonene på Wilsons artikkel viser at konklusjonen om 

en trend mot sterkere stråling er sterkt omstridt. Den amerikanske 

astronomen Judith Lean fastholder at dataene tvert imot 

tyder på at det ikke har vært noen økning i solas utstråling, 

melder New Scientist. Stridens kjerne er tolkning av tidsserier 

med data fra forskjellige satellitter. Astrofysiker Peter Foukal er 

skeptisk til sterke påstander fra begge sider. Han sier til New 

Scientist at dataene foreløpig er så mangelfulle at det er vanskelig 

å trekke klare konklusjoner i noen retning før vi har flere 

år med sammenhengende målinger. Også Dr. Claus Fröhlich 

ved World Radiation Center i Sveits kommenterer debatten i 

en artikkel i senterets årsrapport. Han konkluderer med at det 

sannsynligvis ikke er noen trend mot sterkere solstråling. 

Innhold 

Synspunkt: Forskere i sommersol og styrtregn.................................. 3 

Menneskeskapte klimaendringer før den industrielle revolusjonen ........ 4 

Tilbake til fortiden...................................................................................... 5 

Guvernører og senatorer puster liv i klimadebatten ........................ 6 

Stort senter for miljøforskning på trappene ...................................... 7 

Vil skogen vokse godt i varmen? ............................................................ 8 

Vegetasjonen kan forsterke oppvarming ............................................ 9 

Hvilke klimaendringer er farlige? ........................................................ 10 

Kan vi beregne hvordan klimaet blir om hundre år?...................... 13 

Bokanmeldelser: Fra hulemalerier til kullgruver ............................ 15 

Høye temperaturer i Norge 

August var varmere enn normalt i hele landet, 1,3 grader over 

normalen. Det var store regionale variasjoner i nedbør. I deler 

av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag kom det rekordstor 

måneds- og døgnnedbør, mens Sørlandet fikk betydelig mindre 

nedbør enn normalt, melder met.no. 

Månedstemperaturen for Norge i juli var hele 3,1 grader 

over normalen, noe som er det høyeste som er blitt målt siden 

1866. Hele 38 av Meteorologisk institutts værstasjoner satte ny 

julirekord for månedstemperatur. 

Hittil i år (januar-august) er middeltemperaturen for Norge 

1,5 grader over normalen. Det er den tredje høyeste middeltemperaturen 

for perioden siden Meteorologisk institutt startet 

sine målinger i 1866. Deler av Nord-Norge har fått mer nedbør 

enn normalt. I resten av landet er nedbørmengdene nær det 

normale. 

Klimatologisk hurtigoversikt er en rask presentasjon av 

været i Norge siste måned, og produseres av Klimaavdelingen 

ved Meteorologisk institutt. Oversikten finner du på 

http://met.no/observasjoner/maned/. 

SAMSTEMT 

Vil gjøre klima-samarbeidet billigere................................................. 16 

KlimaProg 

NORPAST: Tar temperaturen på fortiden........................................... 18 

RegClim: Klimaendringer kan fylle vannmagasinene................... 24 

RegClim: Samsvar mellom himmel og jord ....................................... 26 

NOClim: Mer pålitelige rekonstruksjoner av fortidens klima ...... 27 

RegClim: Tidligere klimaendringer skyldes sola .............................. 29 

Cicerone 4/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Forskere i sommersol og styrtregn 

Hetebølgen tar liv i Frankrike, mens vindruene ser ut til å bli av unik årgang. Dagbladet har førstesideoppslag 

som gledesstrålende varsler at vi her i Norge får varmere og lengre somrer. Få nordmenn har noe i mot det. To 

uker senere tar flommen veier og campingplasser i midt-Norge og energiministeren reiser bekymret rundt i 

helikopter for å besiktige skadene. Nok en gang skaper klimaet oppslag i mediene og debatten går friskt etter 

velkjente skillelinjer om det vi opplever er eksempler på menneskeskapte klimaendringer. 

Den tidligere lederen av den meteorologiske organisasjonen i Storbritannia 

og av den naturvitenskapelige arbeidsgruppen i FNs klimapanel, 

John Houghton, sammenliknet i sommer klimaendringene med 

masseødeleggelsesvåpen. Det fikk han selvfølgelig store oppslag på, og 

en hissig debatt oppsto. Sammenlikningen var i drøyeste laget etter min 

mening, men den var gjort i et avisinnlegg skrevet 3-4 uker før hetebølgen i 

Frankrike som krevde anslagsvis 5000 menneskeliv og en ministers avgang. 

Kanskje hadde han litt rett? 

”Forskerne har en viktig 

rolle i det jeg betrakter 

som en kamp om 

virkelighetsbeskrivelsen 

i klimaspørsmålet. ” 

På mitt kontor har telefonen knapt stått stille i august som følge av pågangen fra mediene. Journalistene 

skal ha kommentarer, og stiller de samme spørsmålene om igjen og om igjen. Er flommen utslag av en 

klimaendring? Er den menneskeskapt? Får vi mer av dette i fremtiden? Samtidig som pågangen gir en unik 

anledning til å få fram informasjon om en sak jeg brenner for, stiller den meg også overfor utfordringer og 

dilemmaer. Som forsker og leder av en forskningsinstitusjon ønsker jeg å gi en mest mulig balansert og 

reflektert framstilling av problemkomplekset. Tvilen og usikkerheten må det også være rom for. Men jeg vet 

også at det er de korte og kjappe, gjerne spissformulerte, uttalelsene som får best gjennomslag og skaper 

debatt. Nyanser og resonnement er sjelden velkomment. Jeg kan ikke endre mediene og må innrette meg 

etter deres premisser. Informasjonen når bare et større publikum dersom den gjøres lettfattelig og spiselig for 

mediene. Faren er man lett går på akkord med sin egen integritet som forsker. 

Forskerne har en viktig rolle i det jeg betrakter som en kamp om virkelighetsbeskrivelsen i klimaspørsmålet. 

Og arenaen for den kampen er mediene. Forskere må derfor tørre å stå fram selv om de stiller seg lagelig 

til for hugg. Det gjelder også de som har begrunnede vitenskapelige motforestillinger og er kritiske til de 

rådende oppfatninger. Uten en meningsfylt og saklig debatt der det også er plass for uenigheten kan folk flest 

vanskelig gjøre seg opp egne meninger. Men det er sterke krefter som ønsker å bagatellisere og underkjenne 

forskernes brede enighet i klimaspørsmålet. Disse kreftene vil benytte enhver anledning til å så tvil om 

forskningsresultater, overdrive usikkerhetene og tilsløre realitetene i saken. Dessverre tror jeg vi kan forvente 

en ytterligere polarisering av debatten som ledd i en kamp i mediene om hvilken kunnskap eller virkelighet 

som er mest troverdig. Særlig etter at de internasjonale klimapolitiske frontene hardnet til da USA sa nei til 

Kyoto for et par år siden 



Menneskeskapte klimaendringer 

før den industrielle revolusjonen 

Det er sannsynlig at menneskene har påvirket klimaet allerede 

før den industrielle revolusjonen. Jordbruket endrer jordas 

refleksjon av sollys, og dette kan ha bidratt til et kaldere klima. 

Arne Myhre og Gunnar Myhre 

Menneskene har forandret strålingsbalansen 

til jorda på hovedsakelig to måter: Ved 

brenning av fossile stoff og ved endring 

av landskapet. Fossil brenning har for det 

meste foregått etter starten av den industrielle 

revolusjonen omkring 1750, mens 

landskapsendringen har pågått både før 

og etter dette tidspunktet. Disse aktivitetene 

har ført til økte konsentrasjoner av 

drivhusgasser og aerosoler i atmosfæren. 

Om lag 1/3 av CO 2 

-økningen i atmosfæren 

skyldes avskoging (IPCC, 2000). Ved rydding 

av skog til jordbruksområde og andre 

formål har dette blant annet endret refleksjonen 

av sollys i områdene. Avskogingen 

før den industrielle revolusjonen har 

derfor trolig endret strålingsbalansen. 

Modellberegning 

I Myhre og Myhre (2003) er det foretatt 

en beregning av strålingspådrivet (se 

ramme) fra menneskeskapt global endring 

i vegetasjonsdekkets albedo (se ramme). 

Alle beregningene tar utgangspunkt i vegetasjonen 

ved jordbrukets begynnelse for 

flere tusen år siden. Denne sannsynlige 

naturlige vegetasjonen er modellert blant 

annet ut fra jordsmonn og dagens klima. 

Endring av landskapet ved for eksempel rydding av skog til beiteområder endrer refleksjonen av sollyset. 

Et hovedpoeng i denne studien var å 

undersøke usikkerheten i dette strålingspådrivet. 

Vi har derfor brukt følgende datasett: 

fem over dagens vegetasjonsdekke, tre 

over potensiell naturlig vegetasjon og tre 


med albedoverdier for ulike vegetasjonstyper. 

For å finne usikkerhetsområdet ble 

disse kombinert på en rekke ulike måter. 

Beregningene av strålingspådrivet ble 

utført med en strålingsmodell, og i denne 

Arne Myhre 

er høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark, 

Avdeling for allmenne fag 

Gunnar Myhre 

er postdoktor ved Institutt for geofag, 


Albedo er forholdet mellom reflektert og innkommende 

sollys mot ei flate. En økning i albedo i et område medfører at mer 

solstråling blir reflektert ut fra jordoverflata. Mer reflektert solstråling 

ut til verdensrommet gir et negativt strålingspådriv og en global 

avkjølende effekt. Mørk, tett skog har låg albedo og reflekterer lite 

sollys, mens snøflater reflekterer mye og har høg albedo. 

Strålingspådriv betyr endring i 

balansen mellom stråling inn til jorda og stråling 

ut. Strålingspådriv beregnes ved tropopausen, 

som er skillet mellom troposfæren (nederste 10- 

17 km av atmosfæren) og stratosfæren ovenfor. 

Det angis i Watt per kvadratmeter (W/m2). 


modellen ble det lagt inn globale 

meteorologiske data for 

dagens klima. 

Alle resultatene viser et 

betydelig negativt strålingspådriv, 

altså et bidrag til 

avkjøling, på nordlige midlere 

breddegrader. I store deler 

av disse områdene har menneskene 

overført skog til jordbruksområde. 

Det viser seg at 

de mest negative strålingspådrivene 

finnes innenfor disse 

områdene om vinteren og 

våren når de er dekket med 

snø. Dette skyldes den store 

forskjellen i albedo mellom 

snødekt skog og snødekt åpent 

lende. I snødekt skog er det 

vanligvis flater uten snø. På 

nordlige midlere breddegrader 

kan årsmidlet av strålingspådrivet 

være så kraftig som –20 

Watt per kvadratmeter (W/m 2 ). 

I tropene har også avskogingen 

til jordbruksformål ført 

til svakere negative strålingspådriv. 

Men disse er svakere 

enn på nordlige midlere breddegrader, 

og de varierer mye 

for de ulike kombinasjonene 

av datasettene. De forskjellige 

kombinasjonene gir også 

variasjon i strålingspådrivenes 

verdi for andre områder på 

jordoverflata. 

Avkjøling 

De beregna globale middelverdiene 

varierte i verdi fra 

–0,6 til 0,5 W/m 2 . Positive 

verdier fant vi bare i noen få 

av kombinasjonene, og disse 

resultat ene skyldes urealistisk 

store albedoreduksjoner ved 

overgang fra tørre områder 

med lite vegetasjon til beite. 

Vi konkluderer derfor med at 

det globale strålingspådrivet fra 

jordbrukets begynnelse til i dag 

sannsynligvis ligger i området 

–0,6 til 0 W/m 2 . På grunnlag 

av data over jordbruksareal fra 

ca. 1750 viser beregn ingene at 

strålingspådri vet etter denne tid 

er fra –0,4 til 0 W/m 2 . Til sammenligning 

er strålingspådrivet 

fra menneske skapte utslipp av 

klimagasser siden 1750 anslått 

til 2,5 W/m 2 . 

En viktig del av dette studiet 

var å spore opp de størrelsene 

som bidrar mest til den store 

usikkerheten i dette strålingspådrivet. 

Det største bidraget 

til usikkerheten skyldes den 

store variasjonen mellom 

datasettene i albedoverdier for 

jordbruks områder. Disse verdiene 

er avhengig av hvilke jordbruksvekster 

som dyrkes, og i 

de fleste datasettene er det bare 

gitt en gjennomsnittsverdi for 

disse albedoverdiene. Da albedoendring 

og strålingspådriv 

ikke er proporsjonale størrelser, 

kan dette gi store regionale 

feil i strålingspådrivet. Vanligvis 

gir samme albedoøkning et 

mer negativt strålingspådriv i 

tropiske område enn på høge 

bredde grader. 

På grunn av manglende og 

svært usikre data om menneskepåvirket 

ørkenutbredelse er 

dette ikke tatt med i denne studien. 

Avskoging fører også med 

seg andre klimamekanismer 

som blant annet endring i fordampingen 

fra området. Betts 

(2001) har tatt med denne 

prosessen i en modell, men det 

viser seg at albedoendringen 

har størst betydning for endringen 

i overflatetemperaturen. 

Resultater fra studier tyder 

på menneskeskapt påvirkning 

av klimaet før den industrielle 

revolusjonen. Govindasamy m. 

fl. (2001) har tilsvarende resultater 

med en avkjøling mellom 

900 og 1900 som skyldes vegetasjonsendring. 

Europa har 

hatt en omfattende avskoging 

før 1750, og muligens kan 

dette være en av grunnene til 

at Europa hadde et kaldere 

klima under den lille istid (en 

kald periode fra 1400- til 1800- 

tallet) enn store deler av resten 

av kloden. 

Referanser 

• Betts, R. A., 2001: Biogeophysical 

impacts of land use 

on present-day climate: Nearsurface 

temperature change 

and radiative forcing. Atmos. 

Sci. Lett., 2, doi:10.1006/ 

asle.2000.0023. 

• Govindasamy, B., P. B. Duffy, 

and K. Caldeira, 2001: Land 

use changes and Northern 

Hemisphere cooling. Geophys. 

Res. Lett., 28, 291-294. 

• Intergovernmental Panel on 

Climate Change (IPCC), 2000: 

Land use, Land-use change, 

and forestry. 

• Myhre, G., and A. Myhre, 

2003: Uncertainties in radiative 

forcing due to surface 

albedo changes caused by 

land-use changes. J. Clim., 16, 

1511-1524. 

Tilbake til 

fortiden 


Europeiske forskere har boret ut over tre kilometer med 

iskjerner på Antarktis for å finne ut hvordan klimaet var for 

900 000 år siden. 

Norsk Polarinstitutt er involvert i et europeisk forskningsprosjekt 

som snart har boret seg 3,3 kilometer ned i isen på 

Antarktis. Forskerne regner med å finne spor av hvordan klimaet 

var for 900 000 år siden. I dag finnes det ikke liknende 

data som er eldre enn 400 000 år. 

Iskjernene som man borer ut av isen gir informasjon om 

CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren, temperatur og nedbørsmengde 

for ulike perioder. På denne måten vil man ha et 

bedre grunnlag for å si noe om forholdet mellom naturlige 

klimaendringer og dagens menneskeskapte drivhuseffekt. 

Ved borestedet i Dronning Maud Land er det en gjennomsnittstemperatur 

på 44 minusgrader.Prosjektet startet i 1995, 

og ennå gjenstår det mange år med å analysere iskjernene. 20 

forskere klarer å analysere 20 meter om dagen. Les mer om 

fortidens klima på side 18. 

Boringen på Antarktis foregår innendørs. Utenfor er det i gjennomsnitt 44 minusgrader. 

Bildet er fra borestasjonen i Dronning Maud Land. 

Iskjerner gir viktig informasjon om fortidens klima. Iskjernen på bildet viser et tydelig lag 

med vulkanisk aske. 

(Foto: Marzena Kaczmarska/NPI) 

Foto: Marzena Kaczmarska/NPI 


Guvernører og senatorer 

puster liv i klimadebatten 

Siden juli har klimaproblemet fått fornyet oppmerksomhet 

i amerikansk politikk. 


Guri Bang 

Ti nordøstlige delstater tar sikte på å 

etablere et felles system for kvotehandel 

med klimagassen CO 2 

mellom kraftverk 

i regionen. George E. Pataki, den republikanske 

guvernøren i staten New York, 

meldte 25. juli at kolleger i ni nabostater 

– fem av dem republikanere – har svart 

positivt på hans invitasjon til samtaler. 

Disse skal etter planen munne ut i en 

avtale våren 2005. Det er uklart hvor 

strenge og bindende utslippskravene vil 

bli. Forslaget kan oppfattes som en utfordring 

til president Bush, som foretrekker 

frivillig samarbeid med industrien om 

utslipp av klimagasser. Pataki hevder selv 

at hans initiativ ikke står i motstrid med 

Bush-administrasjonens politikk. 

Avstemning til høsten 

Også i Senatet gjør tilhengerne av utslippsgrenser 

og kvotehandel framskritt, om 

enn beskjedne. Her har demokraten 

Joseph Lieberman og republikaneren 

John McCain vunnet en liten seier for 

sitt lovforslag om å regulere USAs utslipp 

av klimagasser. Som del av et energipolitisk 

forlik ble det bestemt at Senatet skal 

stemme over forslaget i løpet av høsten 





Guri Bang 


(guri.bang@cicero.uio.no). 

UTFORDRER: Senator John McCain ble slått av George W. Bush i nominasjonen av republikanernes presidentkandidat til valget i 

2000. Nå har McCain slått seg sammen med demokraten Joseph Lieberman for å utfordre presidentens klimapolitikk. 

– ellers kan lovforslag bli liggende i Senatets 

komiteer i årevis som følge av uthalingstaktikk 

fra mektige komitéledere. 

- Vi mener tidsplanen vi har forhandlet 

fram for avstemningen er svært positiv. 

Det gir oss muligheten til å rette Senatets 

oppmerksomhet mot saken og mot vårt 

forslag. Dette blir bare den første avstemningen, 

det blir langt fra den siste, sier Tim 

Profeta, rådgiver for senator Lieberman, til 

Cicerone. 

Forslagsstillerne og deres støttespillere 

i miljøorganisasjonene regner det som 

viktig at alle senatorene må ta offentlig 

stilling til klimatiltak foran valget neste år. 

Foto: Win McNamee/REUTERS 

Men til tross for støtten fra sentrumsorienterte 

republikanere er det allerede klart 

at forslaget ikke vil oppnå flertall i Kongressen 

før valget. 

Forskningsdebatt 

Samtidig blusser debatten om hva vi vet 

om klimaendringer opp igjen. Formannen 

i Senatets miljøkomite, republikaneren 

James M. Inhofe, gikk nylig til frontalangrep 

på forestillingen om at mennesket 

forårsaker klimaendringer. 

- Med alt hysteriet, all frykten, all den 

falske vitenskapen, kan det være at menneskeskapt 

global oppvarming er den 


største svindelen som noen sinne 

er begått mot det amerikanske 

folk, spurte Inhofe i en tale i Senatet 

28. juli, og svarte seg selv: 

- Det høres i hvert fall slik ut. 

Noen dager senere inviterte 

senatoren til høring i sin senatskomité 

hvor et av vitnene var 

astrofysikeren Willie Soon, som 

presenterte resultater som tyder 

på at oppvarmingen på 1900-tallet 

er helt ordinær sammenlignet med 

det foregående årtusenet. Studien 

er kontroversiell blant forskere 

på fortidens klima (se også notis 

på denne siden), og har utløst 

en opprivende strid om publiseringspolitikken 

til fagtidsskriftet 

Climate Research. Redaktørene 

sier i ettertid at fagkonsulentene 

har oversett metodefeil i artikkelen 

og at det var en tabbe å 

trykke den. En av dem har trukket 

seg i protest. 

Valgkamp 

Imens står Bush-administrasjonen 

fast på sin linje i klimapolitikken 

som kombinerer forskning på klimaproblemet 

og mulige løsninger 

med oppmuntring til frivillig 

innsats i industrien. Det føderale 

forurensningstilsynet EPA erklærte 

i slutten av august at EPA ikke har 

myndighet til å regulere CO 2 

som 

luftforurensning uten et nytt vedtak 

fra Kongressen. Er klæringen kom 

som svar til tre nordøstlige delstater 

og en gruppe miljøorganisasjoner 

som begge har saksøkt EPA for 

å unnlate å regulere CO 2 

-utslipp. 

Under president Clinton hevdet 

EPA at etaten hadde slik myndighet. 

Nominasjonen av Utahguvernøren 

Michael Leavitt som ny 

EPA-sjef forsterker inntrykket av at 

presidenten distanserer seg fra de 

mer miljøvernorienterte delene av 

partiet som særlig finnes i nordøst. 

Med valgkamp på trappene kan 

de obligatoriske høringene i Kongressen 

for å vurdere om Leavitt 

er skikket til stillingen bli en livlig 

affære – med klimaspørsmål som 

en hovedsak. Demokratene vurderer 

miljøspørsmål som et av presidentens 

svake punkter i kampen 

om sentrumsvelgerne som avgjør 

utfallet av amerikanske presidentvalg. 

Samtlige demokratiske presidentkandidater 

har kritisert den 

sittende administrasjonen for sin 


Varmest på 2000 år 

Tidligere temperaturrekonstruksjoner blant annet 

av Michael E. Mann ved University of Virginia 

og medarbeidere har tydet på at temperaturen 

de siste årene har vært høyere enn noen gang de 

siste 1000 år i alle fall på den nordlige halvkule. 

Slike rekonstruksjoner, basert på årringer i trær, 

isotopforhold i iskjerner og kjemisk analyse 

av fossile skall, er imidlertid kompliserte, og 

resultatene har vært kritisert. Nylig har Mann 

og Philip D. Jones ved Climate Research Unit, 

University of East Anglia, publisert en ny rekonstruksjon 

for 2000 år basert på flere data. De 

konkluderer med at middeltemperaturen på 

nordlige halvkule de senere år er høyere enn 

noen gang tidligere i denne perioden. De ser en 

antydning til en varm periode i middelalderen 

(fra omtrent 800 til 1400 e. Kr.), men temperaturen 

var likevel langt lavere enn nå. Resultatene 

for den sørlige halvkule tyder også på at 

temperaturen i senere år har vært unormalt høy, 

men usikkerhetene er fortsatt så store at forfatterne 

ikke trekker noen konklusjoner. 

M. E. Mann and P. D. Jones, Global surface temperatures 

over the past two millennia. Geophys. Research Letters, 30, 

No 15, August 2003. 


Stort senter for miljøforskning 

på trappene 


Åtte forskningsinstitutter i Oslo-området 

planlegger samboerskap i et nybygg 

nær Blindern fra høsten 2005. Norges 

forskningsråd har bevilget 4,2 millioner 

til det planlagte miljøforskningssenteret, 

som blir et nytt byggetrinn i den eksisterende 

Forskningsparken. Senteret kan 

få så mange som 600 medarbeidere og 

et areal på 20 000 kvadratmeter. I løpet 

av de nærmeste månedene vil det bli 

endelig avklart om økonomien i prosjektet 

tillater bygging. 

- Vi håper et felles miljøforskningssenter 

vil gi stordriftsfordeler 

og et forsterket tverr faglig samarbeid, 

sier direktør Pål Prestrud ved 

CICERO Senter for klima forskning. 

De øvrige sju partnerne er Institutt 

for geofag ved Universitetet i Oslo, 

Meteorologisk institutt, Norsk institutt 

for by- og regionsforskning (NIBR), 

Norsk institutt for luftforskning 

(NILU), Norsk institutt for naturforskning 

(NINA), Norsk institutt 

for vannforskning (NIVA) og Transportøkonomisk 

institutt (TØI). Noen 

tar sikte på å flytte hele virksomheten 

til senteret, mens andre bare vil flytte 

enkelte aktiviteter. 

Det planlagte Miljøforskningssenteret blir en del av Forskningsparken. 

Illustrasjonsfoto: Niels Torp Arkitekter AS 


Vil skogen vokse godt 

i varmen? 

Hvis de tropiske regnskogene trives dårligere i en varmere 

verden kan de gjøre det riktig hett for oss. Hvis de derimot 

vokser bedre kan de dempe den globale oppvarmingen. 

Hans Martin Seip og Pål Prestrud 

Karbonets kretsløp mellom atmosfære, 

hav og land avgjør hvor mye av våre 

CO 2 

-utslipp som forblir i atmosfæren og 

bidrar til økt drivhuseffekt. Av de ca sju 

milliarder tonn karbon som årlig slippes 

ut ved brenning av fossilt brensel akkumuleres 

bare rundt tre milliarder tonn i 

atmosfæren. Minst to milliarder tonn tas 

opp av havet. Det er betydelig usikkerhet 

om hva som skjer med de resterende to 

milliarder tonn, men vegetasjon på land 

tar utvilsomt opp en stor del. Strømmer av 

CO 2 

mellom atmosfæren og vegetasjonen 

på land har altså betydning for konsentrasjonen 

av CO 2 

i atmosfæren og dermed for 

global temperatur. En oversiktsartikkel fra 

i fjor gir en god innføring i disse problemstillingene 

(Adams og Piovesan 2002). 

Endring i plantevekst (netto primærproduksjon) beregnet fra satellittdata. Grønn farge står for økning planteveksten, rød farge 

reduksjon. Figuren viser prosentvis årlig endring. 

Kilde: Science 

Fotosyntese 

For å gi pålitelige prognoser for fremtidens 

klima er det avgjørende å vite hvordan 

vegetasjonen på land vil endre seg ettersom 

vi får en varmere planet med høyere 

innhold av CO 2 

i atmosfæren. To nye forskningsarbeider 

understreker betydningen 

og kompleksiteten av dette spørsmålet, 

spesielt når det gjelder tropeskogenes rolle 

i karbonkretsløpet. 

Begge har undersøkt endringer i plantenes 

netto primærproduksjon (NPP) siden 

1980-årene. NPP er balansen mellom 

fotosyntesen hvor karbon tas opp fra 


er professor ved kjemisk institutt, UiO, og 

ansatt ved CICERO Senter for klimaforskning 


Pål Prestrud 


klimaforskning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

atmosfæren og bindes i nytt plantemateriale, 

og respirasjon hvor karbon frigjøres 

til atmosfæren igjen. Redusert NPP vil føre 

til større netto CO 2 

-utslipp til atmosfæren. 

Det er derfor viktig å vite om økt temperatur 

vil gi større eller mindre NPP. 

Vi vet at respirasjonen øker eksponentielt 

med temperaturen. Det betyr at 

økningen går stadig raskere jo varmere det 

blir. Fotosyntesen øker derimot med temperaturen 

inntil den når et optimalt nivå, 

for deretter å avta hvis temperaturen stiger 

ytterligere. Spørsmålet er hvor de to kurvene 

for fotosyntese og respirasjon skjærer 

hverandre. Bildet kompliseres ytterligere 

ved at andre faktorer som økt nedbør og 

økt mengde CO 2 

i atmosfæren, også stimulerer 

fotosyntesen. Dessuten kan jordbruk 

og skogbruk ha stor innvirkning på 

NPP – blir skogen borte for godt kan den 

ikke lenger holde på karbon. 

Grønnere i nord? 

Flere tidligere undersøkelser har konkludert 

med at NPP har økt i mange områder 

særlig i nordlige tempererte og arktiske 

strøk. En hovedårsak er at fotosyntesen 

i disse områdene har mest å vinne på en 

temperaturøkning fordi middeltemperaturene 

er langt lavere enn den optimale 

temperatur for fotosyntesen. Dessuten har 

temperaturene økt mest her. Blant annet 

har Myeneni og medarbeidere tidligere 

publisert satellittdata fra de tempererte og 

arktiske områdene som tydet på at NPP 

økte fra 1981 til 1991. En ny studie av den 

samme gruppen (Ramakrishna Nemani 

og medarbeidere) antyder imidlertid at 

NPP spesielt på den arktiske tundraen 

er redusert siden 1982. Dersom dette er 

riktig kan Arktis være i ferd med å bli 

en kilde til atmosfærisk karbon. Undersøkelsen 

er basert på klimadata og satelitt 

observasjoner av vege tasjonsendringer 

fra 1982 til 1999. Det er første gang det 

er publisert slike data som dekker hele 

kloden (se figur). 

Mindre skyer, mer trær? 

Det har tidligere vært en allmenn oppfatning 

i forskningskretser at de nordlig 

tempererte og arktiske områdene har hatt 


størst betydning for opptak av 

CO 2 

. Nemani og medarbeidere 

undersøkelse støtter ikke dette. 

De fant en økning i NPP på 6 

prosent (3,4 GtC/år) i perioden 

1982-1999 med størst økning i 

tropiske økosystemer (se figur). 

De fant generelt en positiv 

trend frem til 1997, men det var 

en nedgang i veksten i tropene 

i de varme årene 1987/1989 

og 1997/1998. Regnskogen 

i Amazonas sto for hele 42 

prosent av den globale økningen. 

Forfatterne mener denne 

økningen hovedsakelig skyldes 

redusert skydekke og dermed 

økt solinnstråling. 

For varmt for tropeskogen? 

Deborah Clark og medarbeidere 

beskriver resultater 

som til dels avviker fra det 

Nemani og medarbeidere kom 

fram til. De studerte veksten 

av trær (seks arter) i tropisk 

regnskog i Costa Rica fra 

1984 til 2000. Det var store 

årlige variasjoner i veksten. 

Årlig avvik fra gjennomsnittet 

i veksten over hele perioden 

samvarierte klart med daglig 

minimums-temperatur slik at 

varme år ga lav vekst. Etter 

1993 var det gjennomgående 

lav vekst, aller lavest i 1997/ 

1998. Også 1987/1989 viste lav 

vekst. Resultatene tyder derfor 

på at CO 2 

-utslippet fra tropiske 

regnskoger vil øke i fremtiden. 

Forfatterne sammenholder 

disse funnene med beregninger 

av strømmen av CO 2 

mellom landområder i tropene 

og atmosfæren. Grunnlaget 

for beregningene er målinger 

av konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren og mengdeforholdet 

mellom karbonisotopene 

karbon-13 og karbon- 

14 i atmosfæren. I år med liten 

vekst og dermed store utslipp 

fra det studerte området i 

Costa Rica, var det generelt 

store netto CO 2 

-utslipp fra 

tropiske områder. Ifølge beregningene 

var det høyeste årlige 

netto utslipp hele 6,7 milliarder 

tonn karbon, det vil si omtrent 

det samme som fra bruk av fossilt 

brensel. En beregning bare 

basert på CO 2 


pekte i samme retning, men 

beregnet netto utslipp var 

mindre. 

Deborah Clark har i en 

e-post til oss gitt uttrykk for 

en viss skepsis til disse resultatene 

Hun påpeker at det er 

stort behov for å sammenholde 

modellresultater som Nemani 

presenterer, med bakkeobservasjoner 

liknende de som ble 

gjort i Costa Rica. 

Følsom for temperatur 

Begge undersøkelsene tyder på 

at karbonbalansen i tropiske 

regnskoger er meget følsom 

overfor temperatur endringer. 

Clark og medarbeidere konkluderer 

med at disse skogene 

representerer en viktig tilbakekoplingsmekanisme 

som i fremtiden 

vil kunne fremskynde 

global oppvarming. Resultatene 

til Nemani og medarbeidere kan 

tyde på at andre faktorer enn 

temperaturendringer, spesielt 

end ringer i skydekke, kan spille 

større rolle for NPP og dermed 

for CO 2 

balansen i alle fall på 

kort sikt. 

Det er fortsatt mye vi ikke 

vet om hvordan vegetasjonen 

reagerer på klimaendringer, 

og de nyeste vitenskapelige 

resultatene står som vi har 

sett til dels i motstrid til hverandre. 

Siden endringene i 

netto årlig utslipp/opptak av 

CO 2 

i tropiske regnskoger kan 

være av samme størrelsesorden 

som utslipp fra bruk av fossilt 

brensel, er det av stor betydning 

å få mer kunnskap om 

disse forholdene. 

Referanser 

• Adams, J.M. and Piovesan, 

G. Uncertainties in the role of 

land vegetation in the carbon 

cycle. Chemosphere, 49 (2002), 

805-819. 

• D.A. Clark m.fl. Tropical 

rain forest tree growth and 

atmospheric carbon dynamics 

linked to interannual temperature 

variation 1984 – 2000. 

Proceedings of the National 

Academy of Sciences, 100 

(2003), 5852-5857. Http:// 

www.pras.org/cgi/reprint/100/ 

10/5852.pdf 

• Myneni, R.B m.fl. 1997. 

Increased plant growth in the 

northern high latitudes from 

1981 to 1991. Nature 386, 

698-702. 

• R.R. Nemani m.fl., Climatedriven 

increases in global terrestrial 

net primary production 

from 1982 to 1999. Science, 

300 (2003), 1560-1563. 

Vegetasjonen kan forsterke oppvarming 

Nye forskningsresultater styrker mistanken om at endringer i plantevekst kan forsterke en global oppvarming. 


I 2000 offentliggjorde Peter M. 

Cox og medarbeidere resultater 

fra en klimamodell som tok 

hensyn til at vegetasjonen vil 

endre seg når det blir varmere. 

Dette vil påvirke karbonets 

kretsløp og dermed mengden 

av drivhusgassen CO 2 


Ved å ta med disse 

tilbakekoplingsmekanismene 

ble beregnet global temperatur 

i år 2100 omtrent 1,5 grader 

høyere enn beregnet med en 

modell som ikke tar hensyn 

til endringer i karbonkretsløpet. 

Tiltroen til resultatene ble 

imidlertid svekket av at overensstemmelsen 

mellom modellberegningene 

og observerte 

temperaturer fra rundt 1850 

ikke var overbevisende. 

Nye beregninger av Jones og 

medarbeidere styrker konklusjonen 

til Cox. I de nye beregningene 

er en moderne, avansert 

klimamodell koplet til modeller 

for karbonkretsløpet på land og 

i havet. Overensstemmelse med 

observert global temperatur er 

god, betydelig forbedret sammenliknet 

med den tidligere 

undersøkelsen. Ifølge modellen 

blir landområdene totalt sett en 

kilde til CO 2 

fra rundt midten av 

dette århundret. Beregnet temperatur 

i år 2100 er svært nær 

den samme som i den tidligere 

undersøkelsen, men ligger litt 

under for det meste av dette 

århundret. 

Resultatene viser at 

oppvarmingen i dette århundret 

kan bli større enn FNs 

klimapanel (IPCC) anslo for 

to år siden. Men selv om dette 

modellarbeidet er imponerende, 

er det utvilsomt fortsatt store 

usikkerheter i modelleringen av 

endringer i karbonlagrene på 

land og i havet. 

I Arizona undersøker forskere hvordan konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren påvirker veksten til hvete. 

Referanser 

• P.M. Cox, A. Betts, C.D. 

Jones, S.A. Spall, and I.J. Totterdell. 

Acceleration of global 

warming due to carbon-cycle 

feedbacks in a coupled climate 

model. Nature, 408 

(2000), 184-187. 

Foto: USDA 

• C. D. Jones, P.M. Cox, R.L.H. 

Essery, D.L. Roberts and M.J. 

Woodage. Strong carbon cycle 

feedbacks in a climate model 

with interactive CO 2 

and sulphate 

aerosols. Geophys. Research Letters, 

30 (2003), 1479-1482. 


Hvilke klimaendringer 

er farlige? 

Sommerens rekordvarme i Europa aktualiserer spørsmålet om hva som er farlige 

klimaendringer. Finnes det en tålegrense? Og hvordan kan slike tålegrenser brukes som basis 

for klimatiltak? 

Lars Otto Næss og Kristin Rypdal 

Klimakonvensjonen fra 1992 har som 

overordnet mål å forhindre ”farlig menneskeskapt 

påvirkning på klimasystemet” 

(Artikkel 2). Hva som er farlig ble imidlertid 

ikke definert og er fortsatt – 11 år etter 

– et kontroversielt tema. Konvensjonen 

begrenser seg til å si at målet er å redusere 

utslippene til ”et akseptabelt nivå” innen 

en tidsperiode som gjør det mulig for økosystemene 

å tilpasse seg klimaendringer, 

som ikke truer matvareproduksjonen, og 

som gjør det mulig å oppnå en bærekraftig 

økonomisk vekst. 

Denne uklarheten er et hinder for en 

langsiktig klimapolitikk. Blant annet henviste 

Bush-administrasjonen til mangelen 

på et klart definert og vitenskapelig 

begrunnet mål for klimatiltak da USA 

trakk seg fra Kyoto-avtalen i 2001. Dette 

gir grunn til bekymring, særlig ettersom 

Kyoto-avtalen alene vil ha en ubetydelig 

dempende effekt på den menneskeskapte 

påvirkningen på klimasystemet. Den 

virke lige utfordringen ligger i hva som 

skjer etter Kyoto-avtalens utløp i 2012. En 

klargjøring på dette feltet er derfor et av 

satsningsområdene for neste hovedrapport 

til FNs klimapanel (IPCC). 

Det er særlig to typer utfordringer. For 

det første, hvilke nivåer av klimaendringer 

er akseptable? Med andre ord, er det 

mulig å identifisere ”kritiske nivåer” for 

klimaendringer? Og for det andre, kan 







Tørkerammet landbruk i USA: Bønder i rike land vil ha en annen oppfattelse om hva som er farlige klimaendringer enn bønder i 

fattige utviklingsland. Definisjon av kritiske nivåer er et viktig spørsmål i forhold til framtidige klimaavtaler. 

disse kobles til et bestemt nivå på menneskeskapte 

utslipp av klimagasser, som 

utgangspunkt for langsiktige internasjonale 

klimaavtaler? 

Identifisering av kritiske nivåer 

Det finnes ikke noe entydig nivå for hva 

som er ”kritisk”. Klimaendringer har 

mange ulike effekter, som oppleves forskjellig 

fra sted til sted. Sommerens hetebølge 

i Europa illustrerer dette. Rekordvarmen 

førte til flere tusen døde, store 

skogbranner og betydelige økonomiske 

Foto: USDA 

ringvirkninger for områdene som ble 

rammet. Mange vil hevde slike hendelser 

er uakseptable, uansett årsak. Men var de 

”kritiske” for Europa sett under ett? Og 

hvordan vurderer man alvorlighetsgraden 

av disse hendelsene i forhold til, for eksempel, 

fjorårets tørke i India, som rammet 

300 millioner mennesker, eller årets flom i 

Kina, som ødela anslagsvis en halv million 

hjem? Og hva med bresmelting, trusler 

mot polare dyrearter og forringelse av 

korallrev? 

Et annet spørsmål er hva slags klima- 


endringer det er relevant å trekke inn. 

Forsøkene på å definere kritiske nivåer 

har til nå vært nokså generelle og har i 

stor grad fokusert på gjennomsnittsnivåer. 

Blant annet har man sett på langsiktige 

effekter som følge av endringer i temperatur 

og nedbør. Det er imidlertid klart 

at hyppigheten av ekstreme værhendelser 

(for eksempel tørkeperioder eller flom) og 

endringshastighet er vel så viktige for å 

bestemme kritiske nivåer. 

Kritiske nivåer og utslippsreduksjoner 

Den andre hovedutfordringen er å koble 

skadevirkninger til menneskeskapte klimautslipp. 

Det er fortsatt betydelig vitenskapelig 

usikkerhet omkring størrelsen 

på den menneskeskapte påvirkningen på 

observerte klimaendringer. Når det gjelder 

enkelthendelser som sommerens varme i 

Europa eller fjorårets tørke i India er det 

ikke mulig å fastslå med sikkerhet at de 

skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. 

For en del typer klimaendringer og 

effekter er det mange som mener at det er 

riktig å bruke ”føre var”-prinsippet. Det 

er samtidig klart at det vil bli svært vanskelig 

å oppnå politisk enighet om store 

utslippsreduksjoner framover med mindre 

man kan redusere usikkerheten om den 

menneskeskapte påvirkningen på klimaet. 

Videre trenger man en bedre kartlegging 

av effektene av klimaendringer på 

natur og samfunn. For eksempel vil en gitt 

endring i klimafaktorer kunne slå svært 

forskjellig ut for ulike befolkningsgrupper 

i ulike områder, avhengig økonomisk 

evne, institusjonell kapasitet, ressursbasis, 

folks tilgang til demokratiske beslutningsprosesser, 

og andre faktorer. Det er derfor 

økende fokus på hvilke faktorer som gjør 

økosystemer og samfunn sårbare – og i sin 

tur hva som kan gjøres for å øke robustheten 

– overfor klimaendringer på lokalt 

nivå. 

Politiske og etiske aspekter 

Til syvende og sist blir det opp til beslutningstakere 

å avgjøre hvilket nivå av klimaendringer 

samfunnet vil tolerere. Dette 

krever politiske og etiske avveininger av, 

blant annet, typer av effekter, hvilke effekter 

som er viktigst, og for hvem. Beslutningstakerne 

må også vurdere risikofaktorer 

og usikkerhet samt kostnadene 

knyttet til å redusere utslippene. Et viktig 

tilbakevendende tema er at de som har 

hovedskylden for utslippene av klimagasser 

(i-landene) ikke er de samme som vil 

oppleve de største relative skadevirkningene 

(u-landene). 

Forskningens rolle i dette blir å synliggjøre 

konsekvensene av ulike valg ved å 

skaffe til veie kunnskap om effekter av 

klimaendringer, hvordan disse oppleves 

og hvilken evne natur og samfunn har til 

å tilpasse seg. Det er bred enighet om at 

særlig sårbare økosystemer og samfunn 

må danne utgangspunkt for en definisjon 

av kritiske nivåer for klimaendringer. 

Det er derfor viktig å identifisere disse. 

Siste hovedrapport til FNs klimapanel 

satte opp fem hovedgrupper av viktige 

faktorer for å kartlegge ”særlig bekymringsfulle 

effekter”: 1) skader på unike 

og truede økosystemer, 2) fordelingseffekter, 

3) globale, akkumulerte skader, 

4) sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner, 

og 5) sannsynlighet for store 

enkelthendelser. Videre er det klart at 

opplevelsen av hva som er kritisk varierer 

fra sted til sted, og over tid. I en slik 

tilnærming blir det derfor avgjørende å 

bygge på kunnskap fra ulike lokalsamfunn. 

Det lokale nivået er viktig fordi 

det er her klimaeffekter – og tilpasning 

– vil utspille seg. Blant annet er det 

behov for å identifisere indikatorer som 

er viktige i en lokal kontekst. 

Veien videre 

Utgangspunktet for klimaforhandlingene 

har til nå vært hva som har vært politisk 

mulig å få til av utslippsreduksjoner, 

mens koblingen til effekter har vært 

mer uklar. En mer fruktbar tilnærming 

for langsiktige tiltak vil imidlertid være 

å starte med effektene og dernest koble 

dette til hvilke utslippsreduksjoner disse 

tilsvarer. På denne måten vil det bli mer 

klart hvilke skadevirkninger vi ”velger”. 

Tre viktige områder hvor det er behov 

for mer kunnskap er: 

• Illustrasjon av koblinger mellom 

ulike globale utslipps nivåer, 

responsen i klimasystemet og 

effekter på lokalt nivå: Dette kan 

gjøres på basis av dose- responsfunksjoner 

mellom utslipp og 

effekter. 

• Kartlegging av lokal tilpasningsevne 

og oppfattelse av risiko i 

særlig sårbare områder: Fra en 

dose-responsfunksjon blir det 

avgjørende å vurdere befolkningens 

tilpasningsevne og hvilke 

faktorer som bestemmer denne. 

• Synliggjøre sentrale poli tiske og 

etiske valg: Dette kan gjøres ved 

å kartlegge effekter på natur og 

samfunn av ulike utslippsmål og 

å illu strere mulige kortsiktige mål 

for å nå de langsiktige. 

I arbeidet med neste hovedrapport 

til FNs klimapanel (IPCC) legger man 

opp til å identifisere sentrale sårbare 

økosystemer og områder (”key vulnerabilities”). 

Særlig de to første punktene 

nevnt over (illustrere koblinger 

og å kartlegge lokal tilpasningsevne) 

er relevante for å identifisere kritiske 

nivåer. IPCC vil også prioritere å formidle 

kunnskap om rollen til ekstreme 

værhendelser i klimaog økosystemer 

og risiko/usikkerhetsvurder inger. 

Luftfarten vurderer 

klimatiltak 

Utslipp fra fly står for et betydelig og 

voksende bidrag til de menneskeskapte 

klimaendringene. En spesialrapport fra 

FNs klimapanel har tidligere anslått at 

utslipp fra fly står for 3,5 % av bidraget 

til menneskeskapte klimaendringer. 

Det er i tillegg knyttet stor usikkerhet 

til indirekte effekter, blant annet ved at 

kondensasjonsstripene fra fly kan bidra 

til å øke dekket av cirrus-skyer, noe som 

vil bidra ytterligere til klimaendringer. 

Til tross for dette er internasjonal 

luftfart unntatt fra bindende for pliktelser 

i Kyotoprotokollen. I tillegg er drivstoff 

til fly fritatt for alle avgifter. Den internasjonale 

sivile luftfartsorganisasjonen 

(ICAO) er gitt et ansvar for å redusere 

utslippene fra fly, og vurderer nå ulike 

tiltak. 

Det første ICAO legger vekt på, er 

tekniske løsninger. De legger vekt på at 

ved å ta i bruk nye systemer for kommunikasjon, 

navigasjon, overvåkning og 

trafikkontroll, er det mulig å redusere 

drivstofforbruket, og dermed også utslippene. 

ICAO vurderer også markedsbaserte 

tiltak. De har kommet fram til at på lang 

sikt vil et system for kvotehandel være 

en kostnadseffektiv måte å redusere 

CO 2 

-utslippene på. Et slikt system må 

være åpent på tvers av alle næringer, for 

å gi størst mulig fleksibilitet, og lavest 

mulig kostnad. ICAO arbeider for å 

utvikle retningslinjer og regler som ville 

gjøre det mulig for luftfarten å ta del i et 

slikt handelssystem. På kort siktig mener 

ICAO at frivillige tiltak kan fungere som 

et første skritt mot å redusere utslipp. 

Kilde: www.icao.int 


Rolling Stones på CO 2 

- 

nøytral turne 

Nå kan rockeband turnere uten å bidra 

til forsterket drivhuseffekt. Superstjernene 

i Rolling Stones, som tidligere har 

spilt til støtte for klimakampanjen til 

den amerikanske miljøorganisasjonen 

NRDC, har nå alliert seg med selskapet 

Future Forests. Selskapet tilbyr seg å 

beregne CO 2 

-utslippene fra forskjellige 

aktiviteter, og planter mot betaling skog 

som vil ta opp en tilsvarende mengde 

karbon fra atmosfæren. I første omgang 

skal det plantes trær for å gjøre opp for 

utslippene fra transport til og gjennomføring 

av de ni konsertene Mick Jagger 

og co skal holde i Storbritannia. 


Kan vi beregne hvordan 

klimaet blir om hundre år? 

For noen måneder siden beregnet romforskere at en asteroide 

ville komme så nær Jorden på en bestemt dato om drøyt 10 år 

at den ville forårsake en katastrofe for vår moderne sivilisasjon. 

Pål Prestrud 

De som har kunnskap, gjør ikke forutsigelser. 

De som gjør forutsigelser, har ikke 

kunnskap. 

Lao Tzu, kinesisk poet, 500-tallet f.Kr. 

Heldigvis ble det raskt klart at beregningene 

var feil. Men vi kan bare tenke oss 

den internasjonale politiske handlekraft 

som ville blitt utvist med USA i spissen for 

å gjøre alt som sto i menneskelig makt for 

å stoppe uhyret, dersom det var alminnelig 

enighet blant forskerne om at det var 

høy sannsynlighet for at asteroiden skulle 

treffe Jorden 

Det er langt lettere både å beregne 

om en asteroide skal treffe oss og konsekvensene 

av dette, enn å beregne sannsynligheten 

for og konsekvensene av klimaendring. 

Klimascenariene som FNs klimapanel 

(IPCC) la fram i sin siste rapport 

(2001) er forskernes svar på spørsmålet 

om hvordan klimaet kan komme til å bli 

i framtida som resultat av menneskelig 

påvirkning. De skal verken oppfattes 

som varsler, forutsigelser, spådommer 

eller ønskebilder. Framtidsscenarier er 

alternative illustrasjoner eller fortellinger 

om hvordan fremtiden kan komme til å 

arte seg, og brukes i samfunnsforskningen 

som verktøy for å belyse og få fram nye 

problemstillinger om framtidsutviklingen. 

Pål Prestrud 


klimaforskning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Sannsynligheten for at et gitt scenario skal 

inntreffe er svært usikkert og det er heller 

ikke poenget at et gitt scenario nødvendigvis 

skal ha stor treffsikkerhet. 

Kobler samfunn og natur 

Klimascenariene til IPCC bygger både 

på tradisjonelle samfunnsscenarier og på 

kompliserte matematiske beregninger av 

fysiske og kjemiske prosesser i hav og 

atmosfære. En slik sammenkopling har 

ikke vært gjennomført tidligere. Dessuten 

har klimascenariene et 100-års perspektiv, 

atskillig lenger enn det som er vanlig for 

slike scenarier. IPCC har derfor gjennomført 

et banebrytende arbeid med utviklingen 

av klimascenariene, og prosessen har 

vært svært komplisert med involvering av 

et stort antall forskere på tvers av fag grenser. 

Ofte ser man at det legges langt mer 

i scenariene enn det er grunnlag for, og at 

forutsetninger og usikkerheter misforståes. 

Tilsvarende ser vi at resultatene fra scenariene 

latterliggjøres som kvasivitenskap 

av de som av ulike grunner ønsker å 

bagatellisere hele klimaspørsmålet, eller 

de tolkes absolutt av dem som dyrker 

apokalypsen og svartmalingen. Uansett er 

det en stor pedagogisk oppgave å få fram 

forutsetningene som ligger til grunn for 

scenariene og usikkerheten når resultatene 

skal presenteres. 

Utarbeidelsen av klimascenariene og en 

vurdering av konsekvensene for samfunnene 

kan beskrives som en årsakskjede 

der usikkerheten akkumuleres langs hele 

kjeden samtidig som den politiske relevansen 

av kunnskapen øker (se figur). Det er 

til syvende og sist pålitelig kunnskap om 

effektene av klimaendringene på menneskenes 

velferd som vil være avgjørende for 

befolkningens støtte til politisk handling. 

Sannsynlighet 

Ideelt sett burde en analyse av risiko 

for ødeleggende, menneskeskapte klimaen 

dringer bygge på anslag over sannsynligheten 

for at en gitt hendelse (en 

klimaendring) skal inntreffe og konsekvensene 

av denne. Bare i liten grad er 

dette gjort av IPCC eller i nasjonale og 

regionale utredninger. Hovedårsaken er 

at utslippscenariene mangler anslag over 

sannsynligheten for at de skal inntreffe 

eller et mål på hvor sikre de er. IPCCs 

Special Report on Emission Scenarios, 

presenterer de såkalte SRES-scenariene 

for samfunnsmessig og økonomisk 

utvikling og utslipp av klimagasser som 

ligger til grunn for temperaturanslagene. 

Her understrekes det sterkt at det ikke 

finnes noe ”mest sannsynlig”, ”sentralt” 

eller ”beste-gjetning”-scenario (Nakicenovic 

m.fl. 2000). Alle scenariene er i 

utgangspunktet like sannsynlige. Dette er 

blitt kritisert av toneangivende forskere 

i klimadebatten, blant annet av amerikanske 

Stephen Schneider som mente at 

det burde være fullt mulig å fastslå at noen 

scenarier var mer sannsynlige enn andre 

(se for eksempel Giles 2002; Schneider 

2002). Motargumentet fra de som ledet 

SRES-arbeidet har vært at usikkerheten er 

så stor at et sannsynlighetsanslag ville blitt 

helt vilkårlige. 

Det er ikke mulig å tilegne sannsynligheter 

basert på data og vanlige standard 

statistiske teknikker til scenariene. 

I stedet er det utviklet et system i IPCC 

der relative sannsynligheter som ”svært 

sannsynlig”, ”lite sannsynlig”, og så videre 

kan tilegnes konklusjoner og viktige 

funn basert på forskernes kunnskap og 

subjektive vurderinger av denne, såkalt 

”bayesiansk statistikk”. Dette systemet 


• A1: Rask økonomisk vekst. Rik verden, men ujevnt fordelt. 7 milliarder 

mennesker i 2100. Tre alternativ for teknologiske endringer: 

– A1B: Balansert mellom fossil og non-fossil energi teknologi 

– A1FI: Fossil intensiv energi teknologi 

– A1T: Ikke-fossil intensiv energi teknologi 

A1 

- B balansert 

- FI fossil-intensiv 

- T ikke-fossil 

More economic 

A2 

• A2: Delt verden med høy befolkningsvekst og mindre bekymring for rask 

økonomisk utvikling. 15 milliarder mennesker i 2100 

• B1: Globale løsninger på økonomisk og sosial bærekraftighet. Raske 

endringer i økonomiske strukturer og introduksjon av rene teknologier. 7 

milliarder mennesker i 2100 

More global 

B1 

B2 

More environmental 

More regional 

• B2: Lokale løsninger på økonomisk og sosial bærekraftighet. Vekt på 

miljøvern. 10 milliarder mennesker i 2100. 

Kilde: Climate Change 2001: Synthesis Report, 

Summary for Policymakers 

ble utviklet for å gi beslutningstakere 

en ide om usikkerheten 

i forskningen og ble med hell 

brukt av arbeidsgruppe 1 (det 

naturvitenskapelige grunnlaget) 

og 2 (effekter og tilpasninger) i 

synteserapporten til IPCC fra 

2001, men omfattet altså ikke 

scenariene for det framtidige 

klima. 

Spekter av utviklingsretninger 

I arbeidet med SRES-scenariene 

ble det utarbeidet i alt fire 

fremtidsutsikter (”story lines”) 

som beskrev hovedtrekkene for 

samfunnsutviklingen i det 21. 

århundre basert på forutsetninger 

for demografisk, økonomisk, 

og teknologisk utvikling. 

De fire fremtidsutsiktene var 

ment å dekke spekteret av 

forventede utviklingsretninger 

for samfunnet. Underveis 

viste det seg at det var behov 

for flere, og fremtidsutsikten 

”A1” ble delt i tre, slik at man 

endte opp med seks forskjellige 

hovedgrupper for samfunnsutviklingen 

(se ramme). Deretter 

ble det brukt makroøkonomiske 

og tekniske modeller for 

å tallfeste og nyansere de seks 

fremtidsutsiktene. På denne 

måten ble det utviklet nesten 

40 forskjellige utslippsscenarier 

i SRES og utslippsmengder for 

en lang rekke stoffer, inkludert 

drivhusgassene og svoveldioksid 

(SO 2 

) som danner partikler 

som reflekterer sollys. Utslippene 

av CO 2 

i 2100 varierte 

mellom 5 og 30 milliarder tonn 

karbon pr år (per i dag 6-7 

milliarder tonn årlig). I forrige 

utgave av Cicerone omtaler 

Knut Alfsen og medarbeidere 

debatten som har brutt ut om 

beregningsmetodene som er 

brukt for økonomisk vekst 

og utslipp fra ulike deler av 

verden, og rimeligheten i disse 

anslagene. 

Med så mange forskere 

med forskjellig fagbakgrunn, 

“Resultatene fra scenariene latterliggjøres som 

kvasivitenskap av de som av ulike grunner ønsker å 

bagatellisere hele klimaspørsmålet, eller de tolkes absolutt 

av dem som dyrker apokalypsen og svartmalingen.” 

interesser, og preferanser tok 

arbeidet med SRES lang tid, 

og det begynte å haste med 

levering av utslippsscenarier til 

bruk i de globale klimamodellene 

dersom resultatene skulle 

komme med i IPCC’s tredje 

rapport. For å forenkle det 

videre arbeidet ble det plukket 

ut seks såkalte illustrative eller 

markørscenarier for videre 

bearbeidelse som man mente 

best reflekterte de seks scenariegruppene. 

Hastverk 

Da utslippsmengdene var ber egnet 

besto neste trinn i å beregne 

konsentrasjonen av klimagasser 

i atmosfæren og deres strålingspådriv, 

altså deres virkning på 

balansen mellom stråling inn 

til jorda og stråling ut. Dette 

er også beheftet med stor grad 

av usikkerhet blant annet fordi 

opptaket av CO 2 i havet og i 

vegetasjonen varierer over tid 

(se s. 8 i dette nr av Cicerone). 

Det siste trinnet før et sett med 

klimascenarier kunne presenteres 

var kjøring av endringene 

i klimapådriv gjennom en eller 

flere globale klima modeller. 

Disse modellene er fortsatt 

langt unna å gi en fullkommen 

matematisk-fysisk gjenskaping 

av alle prosessene som 

påvirker klimaet, og resultatene 

er derfor også svært usikre. I 

tillegg kom utslippsscenariene 

for sent for IPCC til at det var 

mulig å kjøre alle scenariene i 

de modellene som var tilgjengelige. 

Det var faktisk bare de 

to markørscenariene A2 og 

B2 som ble kjørt i mer enn en 

global klimamodell, og A1F1 

og A1B kom for sent til at de 

kunne kjøres i noen av modellene 

(Cubasch, Meehl. og 

medarbeidere 2001) 

For å kunne presentere 

hele variasjonsbredden i den 

framtidige temperaturøkningen 

basert på de nesten 40 

utslippsscenariene, ble det tatt 

en snarvei og brukt en enkel 

klimamodell som et verktøy 

for å simulere resultater fra 

de store klimamodellene som 

detaljert gjengir prosesser i 

både hav og atmosfære. Det 

er resultatene fra denne enkle 

modellen som angir den nå 

etter hvert velkjente globale 

temperaturøkningen på mellom 

1,4 °C og 5,8 °C i 2100. IPCC 

var ”på hæla” i sluttfasen av 

arbeidet med klimascenariene 

og selv om resultatene er 

vitenskapelig holdbare, hadde 

det vært langt mer ønskelig 

med en grundig kjøring av alle 

scenariene i de tilgjengelige 

modellene. Det vil ganske sikkert 

skje i den neste rapporten 

fra IPCC. 

I både SRES-rapporten og 

klimapanelets tredje hovedrapport 

fra 2001 kommer forutsetningene 

for scenariene klart 

fram, men teksten er detaljert 

og vanskelig tilgjengelig. 

Begrepet ”projections” brukes 

for eksempel konsekvent i 

stedet for ”predictions” eller 

”expectations” om den framtidige 

klimautviklingen for 

å understreke at det ikke 

er snakk om at scenariene 

er varsler eller liknende. 

Allikevel er det store utfordringer 

knyttet til formidlingen 

av usikkerheten i scenariene 

fordi resultatene for menigmann 

og beslutningstakere ofte 

fram stilles grafisk, på et geo- 


Økende relevans 

Økonomi, teknologi & befolkning 

Utslipp 

(CO 2, CH 4, N 2 O, HFK, PFK, NO x, SO 2, ...) 

Konsentrasjoner i atmosfæren 


Klimaendring 

Endring i temperatur, nedbør, vind, jordfuktighet, 

ekstreme hendelser, havnivå 

Konsekvenser 

Jord- og skogbruk, økosystemer, 

energiproduksjon og –forbruk, sosiale effekter 

Skader 

Velferdstap (målt f.eks. i pengeverdi) 

grafisk kart, eller i en kort tekst, noe som 

lett oppfattes kategorisk som at ”det er slik 

det blir”. I IPCCs grafiske framstilling av 

variasjonsbredden i den mulige framtidige 

temperaturutviklingen kommer for 

eksempel ikke det faktum fram at det er 

usikkert nøyaktig hvilken utslippsmengde 

et gitt scenario for samfunnsutviklingen 

vil resultere i, noe som bidrar ytterligere til 

usikkerheten. 

Kan bli enda varmere 

I og med at det ikke var tid nok til å kjøre 

utslippsscenariene i alle de globale klimamodellene 

på en forsvarlig måte i tide 

til IPCCs tredje hovedrapport fra 2001, 

er det i ettertid kommet en mengde nye 

resultater fra modellkjøringene der det 

også er laget sannsynlighetsfordelinger 

basert på mange kjøringer av modellene. 

Flere av disse antyder at det er større 

sannsynlighet for at vi globalt sett vil få 

en temperaturøkning i den øvre del av 

den variasjonsbredden i temperatur som 

IPCC angir i 2100 (se for eksempel Knutti 

et al. 2002). Det ser også ut til å være en 

vanlig oppfatning etter hvert at de øvre 

temperatur anslagene i scenariene er for 

lave. En årsak er at forurensende partikkelutslipp 

(aerosoler) som også kan medføre 

helseproblemer avkjøler atmosfæren 

fordi de hindrer stråling til jorda, og at en 

forventet bekjempelse av disse utslippene 

derfor vil øke oppvarmingen. 

Økende usikkerhet 

Årsak-virkning-kjeden 

fra utslipp til effekt på 

samfunnet. Kunnskapen 

blir mer relevant for 

politiske beslutninger 

jo lengre ned i kjeden vi 

beveger oss. Men samtidig 

øker usikkerheten. 

Sotpartikler har imidlertid den motsatte 

virkning fordi de absorberer varme 

i atmosfæren. Den innflytelsesrike 

NASA-forskeren James Hansen (Hansen 

og medarbeidere 2000, Hansen 2002) 

har foreslått at sotpartikler kan bidra 10 

ganger mer til klimaendringer enn det 

IPCC har oppgitt. Reduserte utslipp av 

slike partikler vil derfor kunne motvirke 

en temperaturøkning som følge av utslipp 

av CO 2 

. Hansen mener også at konsentrasjonen 

av andre klimagasser enn CO 2 

ikke vil komme til å øke. Til sammen vil 

dette kunne gi et scenario som ligger godt 

under IPCC nedre anslag. Dette alternative 

scenariet vakte berettiget oppsikt da 

det ble presentert. 

Beste og verste tilfelle 

Er så de foreliggende IPCC klimascenariene 

egnede verktøy for å beregne effektene 

av og risikoen ved klimaendringer? Det er 

utvilsomt et betydelig potensial for forbedringer 

og det arbeides det kontinuerlig 

med. Scenariene i IPCC 2001 er dårlige 

på framskrivinger av endret hyppighet, 

varighet, og intensitet av ekstreme værhendelser, 

hastigheten på klimaendringene, 

og scenariene mangler sannsynlighetsfordelinger 

og er lite detaljerte geografisk 

sett. En forbedring av konsekvens- og 

risikovurderinger er avhengig av mer 

kunnskap om disse faktorene. I de siste 

årene er det gjort betydelige framskritt 

med å bedre detaljeringsgraden av scenariene, 

spesielt på regionalt og lokalt nivå, 

slik at en etter hvert begynner å få gode 

verktøy til å studere framtidige effekter på 

liten skala. 

Det er også et problem at de såkalte 

katastrofe- og overraskelses-scenariene er 

utelatt av SRES. Dette vanskeliggjør gode 

risikovurderinger. Skal vi få et godt bilde 

av den risiko vi løper er det kanskje ikke 

nødvendig å utvikle scenarier for verste 

eller beste tenkelige tilfelle, men det kunne 

være en god hjelp å bruke ytterliggående 

scenarier som en illustrasjon på hva som 

kan komme til å skje. I denne sammenheng 

kan såkalte ”analoge scenarier” 

etter mitt skjønn være egnet dersom de 

modellbaserte ikke strekker til. ”Analoge 

scenarier” kan for eksempel baseres på 

paleoklimatisk kunnskap og beskrive en 

framtidig klimaendring tilsvarende en som 

har skjedd før. Dette er et kontroversielt 

tema fordi det kan være vanskelig å gi et 

analogt scenario en overbevisende vitenskapelig 

forankring, og fordi forskere flest 

helst ikke vil utsettes for kritikk om at de 

bedriver dommedagsprofetier. 

All usikkerhet og scenarienes utilstrekkelighet 

til tross, IPCCs scenarier 

for samfunnsutvikling, utslipp og globale 

klimaendringer er det beste vi i dag har 

tilgjengelig for å kunne si noe om hvordan 

klimaet kan bli i framtida. Arbeidet 

med scenariene har utløst et omfattende 

forskningsog utviklingsarbeid med de 

matematiske modellene, prosesstudiene 

som er nødvendig for å forbedre modellene, 

og måten vi lager klimascenarier på. 

Det er all grunn til å forvente betydelige 

forbedringer og framdrift på dette området 

i den nye, store IPCC-rapporten som 

kommer i 2007. 

Referanser 

• Cubasch, U. m.fl. 2001. Projections off 

future climate change. Ch. 9 In: Climate 

change 2001: The scientific basis, IPCC. 

• Giles, J. 2002. When doubt is a sure 

thing. Nature 418: 476-478. 

• Hansen, J.E. m.fl. 2000. Global warming 

in the twenty-first century: An alternative 

scenario. Proceedings of the Natural Academy 

of Science USA 97: 9875-9880. 

• Hansen, J. E. 2002. A brighter future. 

Climatic Change 52: 435-440. 

• Knutti, R. m.fl. 2002. Constraints on 

radiative forcing and future climate change 

from observations and climate model 

ensembles. Nature 416: 719-723. 

• Nakicenovic m.fl. 2000. Special report 

on emission scenarios. A special report of 

Working Group III of the Intergovernmental 

Panel on Climate Change. Cambridge 

University Press. 

• Schneider, S. 2002. Can we estimate the 

likelihood of climatic changes at 2100? 

Climatic Change 52:441-451. 


Bokanmeldelser 

Fra hulemalerier til kullgruver 

After the Ice – A Global Human 

History 20,000-5000 BC 

Steven Mithen 

Weidenfeld & Nicolson 2003 

620 sider 

Coal. A Human History 

Barbara Freese 

Perseus Publishing 2003 

248 sider 

Bøkene er anmeldt av Andreas Tjernshaugen 

To ferske bøker maler menneskehetens historie med 

bred pensel, og forsøker på den måten å kaste nytt lys 

over klimaproblemet. 

Steven Mithens After the Ice 

– A Global Human History 

20,000-5000 BC handler om 

hvordan avslutningen av siste 

istid ga anledning til menneskehetens 

overgang til jordbruk, 

byliv og sivilisasjon. Forfatteren 

er arkeolog og tar leseren med 

til utgravingssteder verden over. 

Han vil la oss leve oss inn i 

hverdagen i forhistoriens huler, 

hytter og hus, samtidig som han 

renner over med opplysninger 

om utgravningene, arkeologifaget 

og dets store og små 

helter. Emnet er fascinerende, 

følelsen av å ta del i de ferskeste 

funnene og fagdebattene likeså. 

Mer skuffende er det at billedmaterialet 

begrenser seg til en 

samling amatørfotografier fra 

utgravingssteder. Beskrivelsene 

er malende, men får en til å 

ønske å se mer av redskaper, 

kunstverk og byggverk. Teksten 

er dessuten fryktelig lang – den 

behandler kontinent for kontinent, 

og mange vil nok som 

undertegnede nøye seg med å 

lese om et eller to av dem. Det 

går til gjengjeld fint. 

Ved siden av en smittende 

entusiasme for faget sitt, er 

Mithens budskap at klimaendringer 

ikke er til å spøke 

med. I et kort etterord om 

konse kvenser av klima endringer 

før og nå påpeker han at de 

menneskeskapte klimaendringene 

vi venter framover riktignok 

er mindre brå og dramatiske 

enn endringene mot 

slutten av siste istid (som var 

katastrofale for mange av menneskene 

som levde den gangen), 

men at vi samtidig har mye mer 

å tape fordi vi lever i en tett 

befolket verden. Det er en god 

observasjon, men stort mer har 

ikke Mithen å melde om konsekvensene 


i vår egen tid. Han er av og til 

slumsete i sin omtale av dagens 

klimaproblem. Et sted skriver 

han at havnivåstigningen i 

Europa i århundret etter 7500 

f.Kr. var på mellom 25 millimeter 

og 40 millimeter i året – og 

at dette er ”praktisk talt identisk 

med den beregnede økningen 

i vårt eget globale havnivå i 

løpet av de neste hundre årene”. 

I virkeligheten spenner FNs 

klimapanels anslag for havstigning 

fram til 2100 fra mindre enn 

en millimeter i året til knapt ni 

millimeter. Det er, nesten bokstavelig 

talt, et hav av forskjell. 

Den amerikanske miljøjuristen 

Barbara Freese har satt seg 

fore å presentere kullets velsignelser 

og forbannelser opp 

gjennom historien på en måte 

som frister til å lese videre – og 

hun lykkes. Anekdoter og overraskende 

opplysninger kryd rer 

en ofte dramatisk historie. I 

1300-tallets London forbød 

kongen kullfyring i hjemmene 

etter klager på røyken, forteller 

Freese. Forbudet ble stort sett 

ignorert, siden ved var i ferd 

med å bli mangelvare. Den 

skitne og usunne lufta ble etter 

hvert Londons varemerke, inntil 

en katastrofal forurensningsepisode 

på 1950-tallet drepte 

byens innbyggere i hopetall og 

tvang myndig hetene til å forby 

fyringen som forårsaket elendigheten. 

I mellomtiden hadde 

Storbritannia opplevd utbruddet 

av en industriell revolusjon 

som var mulig på grunn av billig 

energi fra kull, en revolusjon 

som blant annet har gjort oss 

mindre direkte avhengige av 

vær og vind enn våre forfedre. 

I dag står kullkraftverk for 

førti prosent av verdens elektrisitetsforsyning, 

og det er 

lite som tyder på at det fossile 

brenselet skal bli avleggs med 

det første. Verdens kullforekomster 

er flere ganger større enn 

de gjenværende oljeog gassressursene. 

Mye finnes i det 

energifråtsende USA og det 

energisultne Kina. For lederne 

i de to landene som etter alt å 

dømme vil dominere verden i 

det 21. århundret, har kullet de 

fristende egenskapene at det er 

billig og finnes i store mengder 

innenfor landets grenser. 

Den livsfarlige luftforurensningen 

fra ineffektiv forbrenning 

av kull kan avhjelpes 

med teknologi som finnes på 

markedet – hvis man kan og vil 

betale. Det er annerledes med 

klima problemet. Kullet som 

fort satt ligger lagret i bakken 

inneholder flere ganger så mye 

karbon som vi mennesker har 

sluppet ut siden begynnelsen 

av den industrielle revolusjonen 

– antakelig et sted mellom tre 

og ti ganger mer. Hvis alt dette 

karbonet skulle frigjøres til atmosfæren 

vil det overskygge utslipp 

fra olje, gass og av skoging. 

Amerikanske myndigheter 

og selskaper satser stort på å 

utvikle teknologi som kan fange 

opp CO 2 

fra kullkraftverk og 

pumpe gassen ned i bakken 

heller enn å slippe den ut. Men 

slike visjoner kan i beste fall kan 

bli virkelighet et godt stykke inn 

i framtiden. I mellomtiden oppmuntrer 

Bush-administrasjonen 

til etablering av nye kullkraftverk. 

Boka doku menterer hvordan 

planleggingen av nye anlegg 

nå har skutt fart etter et langt 

opphold. 

Barbara Freese har valgt å 

konsentrere seg om tre land: 

England, USA og Kina. Slik 

omgår hun store og viktige 

kapitler i kullets historie, blant 

annet fra det europeiske kontinentet. 

Av og til blir forenklingene 

som skal til for å gjøre en 

lang historie kort vel upresise. 

Men boka er, alt i alt, en liten 

perle. 


samstemt 

Vil gjøre klimasamarbeidet 

billigere 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) er ineffektiv og bør 

avvikles, mener økonomen Peter Bohm. 


Den grønne utviklingsmekanismen i Kyotoprotokollen 

skal gjøre avtalen billigere å 

gjennomføre. CDM gir industriland ekstra 

utslippstillatelser hvis de betaler for prosjekter 

som kutter utslippene i utviklingsland. 

- Denne ordningen er ineffektiv og bør 

legges ned, hevdet den svenske økonomiprofessoren 

Peter Bohm på et seminar 

27. mai i regi av forskningsprogrammet 

SAMSTEMT. I stedet vil han gi utviklingslandene 

utslippskvoter som kan kjøpes og 

selges. 

Når Kyotoprotokollen etter all sannsynlighet 

blir iverksatt, er den neste store 

utfordringen i internasjonal klimapolitikk 

å få USA og utviklingslandene med i et 

forpliktende klimasamarbeid. Disse landene 

frykter at det skal bli for dyrt å kutte 

utslippene av drivhusgasser. For å få dem 

med gjelder det å gjøre nye klimaavtaler 

mest mulig kostnadseffektive. 

Økonomiprofessoren, som har jobbet 

med miljøspørsmål i 30 år, anbefaler blant 

annet å fase ut Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) for heller å få med 

utviklingslandene i internasjonal kvotehandel. 

- For å få med USA, kreves til dels en 

slik deltakelse fra utviklingslandene, men 

også garantier for at reduksjonskostnadene 

ikke vil bli altfor høye, mener Bohm. 

Utviklingslandene 

Den største økningen i utslipp av drivhusgasser 

er i framtiden ventet å komme fra 

utviklingslandene. Disse landene er ventet 

å få en kraftig økonomisk vekst framover, 

og da vil også utslippene av drivhusgassene 

øke. Virkningen av Kyotoprotokollen 

er forsvinnende liten globalt sett. 

Uten forpliktelser fra utviklingslandene 

på et senere tidspunkt, vil man ikke oppnå 

mål settingen til FNs klimakonvensjon 

som er å stabilisere konsentrasjonen av 

klima gasser på et nivå som ”hindrer farlig 

menne skeskapt påvirkning på klima systemet”. 

Kan tjene på å forplikte seg 

USA krevde tidlig i forhandlingene at i 

det minste de største utviklingslandene 

også måtte forplikte seg til utslippsbegrensninger, 

før president George W. Bush selv 

trakk landet fra avtalen i 2001. Utviklingslandene 

er i utgangspunktet veldig skeptiske 

til å forplikte seg til noe som helst, 

men Bohm mener at dette kan løses med 

å gi utviklingslandene gode betingelser til 

å begynne med. 

- Om utviklingslandene forplikter seg 

til utslippsbegrensninger, må dette skje på 

sjenerøse vilkår slik at de ikke vil få noen 

nettokostnader i forbindelse med disse forpliktelsene. 

Om den tillatte utslippsmengden 

for utviklingslandene er stor nok, kan 

man få utviklingslandene til å forplikte 

seg. Dermed kan man fase ut CDM som 

har sine ulemper, mener Bohm. 

Ulemper med CDM 

Et av hovedproblemene med CDM i 

forhold til internasjonal kvotehandel, er 

at det er vanskelig å forutsi om et prosjekt 

som blir finansiert gjennom CDM fører 

samstemt 










samstemt 

“Under CDM har både de som gjennomfører 

et prosjekt, og de som finansierer det, 

sammenfallende interesse av å overdrive 

utslippsreduksjonene prosjektet vil føre med seg”. 

Peter Bohm 

Den svenske økonomiprofessoren Peter Bohm vil blant annet fase ut Den grønne 

utviklingsmekanismen for å gjøre Kyotoprotokollen mer effektiv. 

til reelle utslippskutt, eller om 

prosjektet hadde blitt satt i 

gang uavhengig av finans iering 

gjennom CDM. Problemet med 

å beregne hva utslippene ville 

vært uten tiltaket kan føre til 

at effekten av prosj ektet blir 

overdrevet. Det internasjonale 

kvotesystemet fører ikke til 

slike problem. 

- Under CDM har både de 

som gjennomfører et prosjekt, 

og de som finansierer det, 

sammenfallende interesse av å 

overdrive utslippsreduksjonene 

prosjektet vil føre med seg, forteller 

Bohm. 

- Dette problemet med CDM 

er i prinsippet uunngåelig siden 

man ikke kan observere hva 

som ville skjedd uten tiltaket. 

Man har prøvd å rette på 

problemet med strenge sertifiserings- 

og kontrollrutiner. 

Men dette betyr at man får 

store transaksjonskostnader, og 

at mange småprosjekter ikke vil 


være lønnsomme. Med internasjonal 

kvotehandel kan også 

slike småprosjekter lettere realiseres, 

noe som gjør systemet 

mer kostnadseffektivt, fortsetter 

professoren. 

I tillegg vil en utfasing av 

CDM, for å erstattes med 

internasjonal kvotehandel og 

felles gjennomføring, begrense 

risikoen for karbonlekkasje. 

Det vil si at bedrifter flagger 

ut til land der det er billigere å 

slippe ut drivhusgasser. 

- Etter en omlegging til et 

internasjonalt kvotesystem som 

dekker det meste av, eller hele 

verden, vil en slik utflagging 

ikke være mulig for de berørte 

landene. Dette er fordi prisen 

for utslipp vil være tilnærmet 

lik over hele verden. 

Forventninger til CDM 

Utviklingslandene er ytterst 

skep tiske til noen som helst forpliktelser. 

Samtidig har land ene 

store forventninger til CDM. 

India forventer for eksempel å 

få en inntekt på mellom 10 og 

300 millioner dollar i året om 

de klarer å kapre 10 prosent av 

prosjektene under CDM. De 

politiske barrierene til å fase ut 

CDM kan være store. 

- For å få utviklingslandene 

til å gå over fra CDM til internasjonal 

kvotehandel, kan det 

være nødvendig å gi landene 

utslippstillatelser som viser seg 

å tilsvare forventede framtidige 

utslipp. Da vil man ikke oppnå 

reelle globale utslippskutt. Ved 

å erstatte en del av de tillatte 

utslippene med økonomiske 

over føringer, kan man rette 

opp noe av dette problemet, 

hevder Bohm. 

Det kan legges til at enkelte 

utviklingsland, som for eksempel 

Argentina, allerede har 

ønsket å forplikte seg gjennom 

Kyotoprotokollen for å 

få tilgang til det internasjonale 

kvotemarkedet. 

Lån av framtidige utslipp 

For å få USA med på en klimaavtale 

er det avgjørende å 

begrense kostnadene. Enten 

kan man gi USA en større 

utslippskvote enn de fikk i 

Kyotoprotokollen, eller man 

kan åpne for muligheten til å 

”låne” fra framtidige utslipp. I 

dag er det ifølge Kyotoprotokollen 

lov å spare tilgodehavende 

utslipp fra en periode til 

neste, men lån av framtidige 

utslipp er formelt sett ikke 

tillatt. Både lån og sparing 

av utslipp vil bidra til å øke 

kostnads effektiviteten. 

- Fordelen med å gi mulighet 

til å låne utslippstillatelser er 

at man kan unngå de største 

kostnadene av utslippskutt til 

man for eksempel får utviklet 

ny teknologi som gjør kuttene 

billigere i framtiden. I tillegg 

vil også sjansen øke for at land 

som USA og utviklingsland 

forplikter seg til utslippskutt. 

Tiltaket har blitt foreslått av 

USA, men ble avvist på grunn 

av risikoen ved å utsette 

utslippskutt, forteller Bohm. 

Kritikerne av å åpne for 

slike lån, understreker faren 

for at land kan låne seg til økte 

utslipp, uten å noen gang innfri 

sine samlede forpliktelser. 

Om et land ser at de ikke 

har mulighet til å innfri sine 

forpliktelser, kan de bli fristet 

til å låne utslipp, og deretter 

trekke seg fra hele avtalen på 

et senere tidspunkt. 

- En mulighet for å begrense 

disse svakhetene, er å sette 

begrensninger på slike lån. 

Man kan for eksempel begrense 

lånemuligheten til kun 

en periode, slik at man må 

betale tilbake dette lånet allerede 

i neste periode. En annen 

mulighet er å sette et tak på 

hvor mange prosent av totalt 

tillatte utslipp i en periode 

som er tillatt. Et siste forslag 

er å sette en rente i form av 

utslippskutt på slike lån, slik at 

man må kutte utslippene mer 

i neste periode, enn det man 

lånte i denne perioden, sier 

Bohm. 

Bohm understreker videre at 

det strengt tatt allerede i Kyotoprotokollen 

er mulig å låne fra 

framtidige utslippskvoter, selv 

om man blir straffet om man 

gjør dette. Om man ikke klarer 

å innfri utslippsfor pliktelsene 

i en periode, må man ta igjen 

disse kuttene i neste periode 

med en strafferente på 30 

prosent. I tillegg kommer et 

krav om å følge en plan for 

hvordan utslippsmålet skal 

nås, og man blir midlertidig, 

men uklart hvor lenge, fratatt 

muligheten til å selge utslippstillatelser 

gjennom Kyotomekanismene. 

I tillegg risikerer 

man å miste internasjonalt 

omdømme. Bohms forslag vil 

innebære at man legger opp 

til et mer konvensjonelt, og 

naturligvis ikke straffbasert 

system med lånemuligheter til 

kjente vilkår. 


18 



Tar temperaturen på fortiden 

Ved å granske fossiler, isbreer, dryppsteiner og gamle gårdsdagbøker har 

forskere i prosjektet NORPAST kartlagt fortidens klima i Norge. Funnene viser 

brå klimaskifter mot slutten av siste istid, og mer stabilt klima i tiden etterpå. 

Framskritt i å tallfeste fortidens klima hjelper klimaforskerne med å beregne 

framtidens, forklarer NORPAST-forskerne i denne artikkelen. Nå vil de gå løs på 

en fortsatt uløst gåte: Var det varmere i Middelalderen enn i dag? 

Eiliv Larsen, Morten Hald og 

John Birks, 

NORPAST 

Klimaet endrer seg hele tiden på naturlig 

vis. Ved å studere fortidens klima 

(paleoklima), gjennom bruk av ulike 

geologiske og biologiske metoder og 

historiske kilder, får en kunnskap om 

klimavariasjoner som går lenger tilbake 

enn målingene med termometer og 

andre instrumenter i nyere tid. Det er 

fortsatt mange uløste spørsmål når det 

gjelder naturlig klima. For å møte disse 

ble det nasjonale forskningsprosjektet 

NORPAST startet i 1999, finansiert av 

Norges forskningsråd. Prosjektet samlet 

geologer, biologer og meteorologer, og 

tok mål av seg til å bygge broer mellom 

de ulike fag i en felles innsats for å øke 

kunnskapen om naturlige klimavariasjoner 

i Norge med tilhørende havområder. 

Målene vi satte oss var svært 

ambisiøse, ikke minst fordi paleoklimaforskningen 

i stor grad var kvalitativt 

orientert da vi startet prosjektet. Med 

“kvalitativ” mener vi beskrivelser av 

fortidens klima med termer som for 

eksempel “relativt varmt” eller “relativt 

kjølig.” En forutsetning for å bidra til en 

mer grunnleggende forståelse av naturlig 

klimavariabilitet var at vi tok i bruk, 

videreutviklet og nyutviklet metoder som 

kunne sette oss i stand til å kvantifisere 

fortidens klima – å tallfeste for eksempel 

nedbørmengde og luft- eller havtemperaturer. 

Den tverrfaglige innsatsen har gitt 

resultater, som blant annet synes i mer 

enn 200 artikler i internasjonale vitenskapelige 

tidsskrifter. I denne artikkelen 

presenterer vi metodene som vi har 

utviklet og brukt til å tallfeste fortidens 

klima, og noen av prosjektets hovedfunn. 

Bedre verktøy 

For å tallfeste fortidens klima, bruker vi 

klimaindikatorer som blant annet fossiler 

av pollen (blomsterstøv) eller skall 

fra små dyr og planter (alger, insekter, 

foraminiferer etc.). Statistiske data om 

disse fossilene blir sammenliknet med 

det vi vet om levestedene til tilsvarende 

planteog dyresamfunn i dag. Et viktig 

redskap for paleoklima-forskerne er 






Cicerone nr. 4/2003

KlimaProg 

19 

Figur 1. Kvantitative 

rekonstruksjoner 

av temperaturer 

for Norge med 

havområder for 

(a) yngre dryas (12 

700-11 500 år før 

nåtid) og (b) tidlig 

holosen (11 500-10 

000 år før nåtid). 

peraturforskjellen 

mellom periodene 

er vist i (c). Etter 

Birks, H. i Birks, J. og 

Larsen, E. (2001). 

matematiske formler som viser sammenhengen 

mellom klima og utbredelsen av 

dagens planteog dyresamfunn. Disse 

såkalte overføringsfunksjonene benyttes 

på de fossile dataene, og setter oss i 

stand til å tallfeste fortidens klima. Slik 

kan vi få kvantitative klimadata som for 

eksempel lufttemperatur i juli, gjennomsnittlig 

sommertemperatur i overflaten 

i havet, årlig nedbør og CO 2 

-konsentrasjoner. 

I NORPAST-prosjektet er det nedlagt 

et stort arbeid i å forbedre overføringsfunksjonene 

basert på fossildata fra 

pollen, marine diatomeer (alger som 

lever i overflatevannmassene i havet), 

bunnlevende foraminiferer (små encellede 

dyr) og chironomider (insekt). 

Som det fremgår av tabellen kan julitemperaturen 

i Skandinavia rekonstrueres 

med ±1 O C nøyaktighet basert på pollenog 

chirinomide- overføringsfunksjoner. 

Fra norske havområder kan bunntemperatur 

og saltholdighet bestemmes med 

en nøyaktighet på henholdsvis ±1,05 O C 

og ±0,17 promille. Fra overføringsfunksjoner 

for diatoméer kan vi rekonstruere 

temperaturen ved havoverflaten for 

sommer og vinter med hhv. ±0,8 o C og 

±1 o C nøyaktighet. 

I tillegg til overføringsfunksjoner har 

det også vært arbeidet med å beregne 

lufttemperatur basert på målinger 

av organisk innhold i sedimenter fra 

innsjøer og fra oksygenisotop-målinger 

på dryppstein i kalkgrotter, og havtemperaturer 

fra oksygenisotop-målinger 

målt på fossile kalkskall av foramini ferer. 

Sist, men ikke minst er det nedlagt et 

betydelig arbeid i å rekonstruere vinternedbør 

på grunnlag av brevariasjoner. 

Dette kan gjøres i områder der en kjenner 

sommertemperatur basert på overføringsfunksjoner 

av fossilt materiale. 

Fra istids- til mellomistidsklima 

Under siste istids høydepunkt, for mer 

enn 20 000 år siden, var hele Skandinavia 

dekket av innlandsis. I sør 

Figur 2. Sammenligning 

av rekonstruksjoner 

av gjennomsnittlig 

julitemperatur basert på 

forskjellige fossilgrupper 

for perioden sen-glasial 

til tidlig holosen på 

Kråkenes i Vest-Norge. 

Etter Birks og Ammann 

(2000). 

nådde breen til Nord-Tyskland, den 

gikk øst over inn i Øst-Europa, og Nordvest-Russland. 

Den skandinaviske 

innlandsisen fløt også sammen med innlandsis 

over Barentshavet i nord og Storbritannia 

i sørvest. En liten flik ytterst 

på Andøya i Nord-Norge var isfri under 

siste istids maksimum (Vorren m.fl., 

1988). Om det også var fjelltopper som 

stakk opp av isdekket, såkalte nunataker, 

har lenge vært diskutert. Resultatene fra 

NORPAST er ikke entydige, men mye 

tyder på at det var nunataker, noe som 

støttes av resultater fra bremodellering 

Cicerone nr. 4/2003

20 

KlimaProg 

(Winguth m.fl., 2003). Samtidig som det 

var store isdekker over land og kontinetalsokkelen, 

var det isfritt hav om sommeren 

helt nord til Svalbard. 

Mot slutten av siste istid, for ca. 13 

000 år siden, hadde iskanten i Vest- 

Norge og Nord-Norge nådd de indre 

fjordstrøk. På Østlandet lå den innerst i 

Oslofjorden. En kraftig klimaforverring, 

i den såkalte yngre dryas-perioden, førte 

til at breen enten rykket frem eller ble 

liggende omtrent i samme posisjon i flere 

hundre år. En ganske betydelig innsats 

er gjort innen NORPAST for å forstå 

klimavariasjonene i slutten av siste istid 

og overgangen til vår nåværende mellomistid, 

holosen. Det følgende gir noen 

resultater fra dette. 

I yngre dryas var både luft- og havtemperaturer 

betydelig lavere enn i dag. 

Gjennomsnittlig julitemperatur i Sør- 

Norge var 8-9ºC (Figur 1a). Noe lavere 

temperaturer (5-7ºC) på Kråkenes ytterst 

i Nordfjord var betinget av en lokal bre i 

området (Figur 3). Helt nord i Finnmark 

var tilsvarende temperatur omtrent 6ºC. 

Havtemperaturer utenfor kysten av Sør- 

Norge var 7-8ºC med et kraftig fall i temperaturen 

nord for Lofoten til

KlimaProg 

21 

Tabell 1. Oversikt over presisjon (± 1 standardavvik) i rekonstruksjon av klimaparametre 

gjennom bruk av overføringsfunksjoner for forskjellige klimaindikatorer (fossiler) (fra Birks, J. i 

Birks, J. og Larsen, E. 2001). 

Sommer Juli Vinter 

Årlig 

Juli 

Juli 

Havoverflate, 

T vann, T overflate, Ppmv 

Bunn- 

Hav- 

CO 2 

Klimaindikator 

N 

nedbør 

Salinitet 

ºC 

(mm) 

(ºC) (ºC) 

(‰) 

T (ºC) 

Pollen 304 1,0 341 - - - - - 

Chironomider 157 1,0 - - - - - - 

Marine diatomeer 139 - - 0,8 - 1,0 - - 

Poretetthet 49 - - - - - 21,9 - 

Bentiske 

foraminiferer 

260 - 1,05 - - 0,17 

N = antall moderne prøver 

Databaser om 


NORPAST-prosjektet har gitt en 

stor mengde data om fortidens 

klima. For å ta vare på dataene og 

gjøre dem tilgjengelige for forskere 

har vi opprettet to databaser, en 

klimadatabase og en bredatabase. 

Mer informa sjon om databasene 

og tilgang til dem finnes på: 


cicerone/03/4/norpast.htm 

havbunnsedimenter, innsjøsedimenter, 

isbreer og dagbøker med innhøstingsdata 

fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, 

har blitt benyttet til å gjenskape 

temperatur, vind og fordeling av høytrykk 

og lavtrykk tilbake til 1700-tallet. 

I 1860-årene ble det i Norge etablert 

et landsomfattende nett av pålitelige, 

meteorologiske observasjoner, slik at 

de siste 140 år utgjør en perioden med 

både instrumentelle data og paleoklimarekonstruksjoner. 

For denne perioden 

kan man direkte sammenlikne for eks- 

empel rekonstruerte temperaturer eller 

nedbør med det som er observert instrumentelt. 

En slik sammenlikning er viktig 

for å teste hvor gode rekonstruksjonene 

av fortidens klima er. 

Havbunnsdataene (isotoper målt på 

bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) 

og gårdsdagbøker (Vestlandet, 

Trøndelag og sentrale Østlandet) har 

gitt paleo-temperaturkurver som viser 

en meget god overensstemmelse med 

instrumentelle temperaturserier. Klimaserien 

fra Malangen med sammen- 

likninger til instrumentelle klimaserier er 

gjengitt i figur 6. Videre viser disse studiene 

temperaturvariasjonene fra tiden da 

termometeret ennå var upålitelig, blant 

annet ved slutten av “Den lille istid.” 

Da var luft- og havtemperaturer generelt 

omkring 2 o C kaldere enn i dag. 

Et interessant trekk ved “Den lille 

istid” er at perioden med den største 

breveksten på Vestlandet ikke faller 

sammen med perioden med de laveste 

sommertemperaturene. I årene 1710 til 

1735 rykket Nigardsbreen fram 2800 

Figur 4. Eksempler 

på rekonstruksjoner 

av nedbør (A), 

temperatur (B-E) og 

solinnstråling (F) de 

siste 12,000 år. A: 

Nesje m.fl. (2001), 

B: Birks, J., Koç, N. 

(2002), C: Lauritzen, 

S.-E., Lundberg, 

J., (1999), D: 

Mikalsen G., Hald, M 

(upublisert), E: Birks, 

H.H., Birks, J. (2001) 

og F: Berger, A., 

Loutre, M.F. (1991). 

Cicerone nr. 4/2003

22 

KlimaProg 

Isbreer kan gi oss informasjon om temperatur og nedbør for mange tusen år siden. 

meter, et gjennomsnitt på hele 112 meter 

i året. Dette ser ut til å være forårsaket 

av høy vinternedbør snarere enn lave 

sommertemperaturer (Nesje og Dahl, 

2003). Modellering basert på instrumentelle 

trykkdata og rekonstruert 

sommertemperatur, viser at en tilsvarende 

sterk økning ikke har funnet sted 

innenfor modellperioden, 1780 – 2000. 

Massebalansen gjennom de siste 40 år 

for Ålfotbreen på Nordvestlandet viser 

en meget god korrelasjon med NAOindeksen, 

høy NAO korrelerer med høy 

vinterbalanse og positiv nettobalanse 

(Figur 7). Alle disse resultatene viser at 

paleoklima-metodikk er egnet for å studere 

vår nære fortid. Tidsoppløsningen i 

dataene gjør dem egnet for klimamodellering, 

der lengre tidsserier enn det vi får 

fra instrumentelle data er nødvendig. 

Veien videre 

Et nytt nasjonalt forskningsprosjekt, 

NORPAST-2, ble startet i 2003 og vil 

gå i fire år fremover. Prosjektet er en 

videreføring av NORPAST (1999-2002), 

og vi gjør en ytterligere fokusering av 

Figur 5. Variasjon til noen breer i Sør-Norge etter siste istid. Etter Nesje m.fl. (upublisert). 

Foto: NOAA 

forskningen omkring fortidens klimautvikling. 

I NORPAST-2 vil vi samle inn 

kvantitative data (temperatur, nedbør, 

saltholdighet i havet, sjøis etc.) fra siste 

istids avsmeltning og fra den “varme” 

isfrie perioden de siste 12 000 år. Vi vil 

særlig satse på å rekonstruere klimaet 

de siste 1000 år. Her er det enda mange 

uløste spørsmål som: Hva var årsaken 

til “Den lille istid?” Eller: Var det varmere 

i Middelalderen enn det er i dag? 

Er det mulig å skille mellom naturlige 

og menneskeskapte klimaendringer? I 

tilknytning til disse problemstillingene 

vil vi fortsette arbeidet med å forbedre 

metodene for å redusere usikkerhetene i 

rekonstruksjonene. 

Et av formålene med klimadataene 

som bli samlet inn i dette prosjektet er at 

de skal kunne benyttes for å modellere 

klimaet, særlig med tanke på fremtidens 

klima. Forskerne i NORPAST-2 skal ikke 

selv gjøre klimamodellering, men de data 

som produseres i prosjektet skal være 

anvendelige for klimamodellering. 

Noen vil spørre hva vitsen er med å 

kjenne til fortidens klima? Vårt svar er 

at vi må forstå fortiden for å kunne si 

noe om fremtidens klima. Instrumentelle 

målinger viser at vi har hatt en 

global oppvarming over de siste 100 år. 

Fremtidsmodellering av klimaet sier at 

denne oppvarmingen vil fortsette, men 

hvor stor oppvarmingen blir er usikkert 

og denne usikkerheten er størst når det 

gjelder de nordområdene, inkludert 

Norge og Arktis. Forskningen om fortidens 

klima gir nødvendig kunnskap om 

naturlige klimaendringer, om hvor fort 

endringer kan skje og om stabiliteten 

til klimaet. Med andre ord den gir oss 

en forståelse av klimasystemet som er 

helt nødvendig for å kunne forutse hva 

som vil skje med klimaet i fremtiden. 

Et aktuelt spørsmål er om fremtidig 

oppvarming vil foregå gradvis eller om 

vi har noen “klimaoverraskelser” i vente. 

Uansett svaret, så er forskningsbaserte, 

sikre prognoser om fremtidens klima 

avhengig av kunnskap om fortidens 

naturlige klimaendringer. 

Referanser 

• Berger, A., Loutre, M.F., 1991. 

Insolation values for the climate of 

the last 10 million years. Quaternary 

Sciences Reviews 10, 297-317. 

• Birks, H.H. 2001. Synthesis of the lateglacial 

time slice: 14,000-11,500 cal. yr. 

BP. I Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third 

Report NORPAST - Past Climates of the 

Norwegian Region. Norges forskningsråd. 

• Birks, H.H., Ammann, B. 2000. Two 

Cicerone nr. 4/2003

KlimaProg 

23 

terrestrial records of rapid climatic 

change during the glacial - Holocene 

transition (14,000 - 9,000 calendar years 

B.P.) from Europe. Proceedings of the 

National Academy of Sciences 97, 1390- 

1394. 

• Birks, H.H., Birks, J. 2001. Synthesis of 

the Holocene time slice: 0-11,500 cal. yr. 

BP. I Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third 

Report NORPAST - Past Climates of the 

Norwegian Region. Norges forskningsråd 

• Birks, J. 2001. Transfer functions. I 

Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third Report 

NORPAST - Past Climates of the 

Norwegian Region. Norges forskningsråd. 

• Birks, J., Koç, N., 2002. A highresolution 

diatom record of late- 

Quaternary sea-surface temperatures 

and oceanographic conditions from the 

eastern Norwegian Sea. Boreas 31, 323- 

344. 

• Hald, M., m.fl. 2001. Fjordavsetninger 

som klimaarkiv. Cicerone 5, 19-22. 

• Larsen, E., Nesje A. 2002. Isbreene gir 

ulik klimainformasjon. Cicerone 11/6, 

30-32. 

Figur 6. Sammenligning mellom lufttemperatur over Tromsø, havtemperaturer i vestlige 

Barentshavet, Den nord atlantisk oscillasjonsindeks (NAO) og temperaturer ved bunnen 

av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske 

foraminiferer. Etter Hald m.fl. (2001). 

• Lauritzen, S.-E., Lundberg, J., 1999. 

Calibration of the speleothem delta 

function: an absolute temperature record 

for the Holocene in northern Norway. 

The Holocene, 9, 659-669. 

• Nesje, A., Dahl, S.O. 2003. The ‘Little 

Ice Age’ - only temperature? The Holocene 

13, 139-145. 

• Nesje, A., m.fl. 2000. Is the North 

Atlantic Oscillation reflected in 

Scandinavian glacier mass balance 

records? Journal of Quaternary Science 

15, 587-601. 

• Nesje, A., m.fl. 2001. Holocene 

glacier fluctuation of Flatebreen and 

winter-precipitation changes in the 

Jostedalsbreen region, western Norway, 

based on glaciolacustrine sediment 

records. The Holocene 11, 267-280. 

• Vorren, T., m.fl. 1988. The last 

deglaciation (20,000 to 10,000 B.P.) on 

Andøya, northern Norway. Boreas 17, 

41-77. 

• Winguth, C., m.fl. 2003: Thickness 

Evolution of the Scandinavian Ice 

Sheet in Western Norway From the Last 

Glacial Maximum to the Lateglacial: 

A Model Study. Abstract. American 

Geophysical Union (AGU) Fall Meeting, 

in press. 

Figur 7. Massebalansen om vinteren på Ålfotbreen sammenliknet med netto massebalanse 

for hele året og NAO-indeksen. Fra Nesje m.fl. (2000). 

Eiliv Larsen 

er kvartærgeolog. Han er seniorforsker ved 

Norges geologiske undersøkelse og professor 

II ved Geologisk institutt, Universitetet i 

Bergen. Eiliv Larsen ledet fase 1 av paleoklimaprosjektet 

NORPAST (1999-2002). 

Morten Hald 

er maringeolog. Han er professor ved Institutt 

for geologi, Universitetet i Tromsø. Morten 

Hald leder fase 2 av NORPAST (2003-2006). 

John Birks 

er kvantitativ paleoøkolog. Han er professor 

ved Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, 

professor II ved Environmental Change 

Research Centre, University College London og 

knyttet til Bjerknessenteret for klimaforskning 

i Bergen. 

Cicerone nr. 4/2003

24 

KlimaProg 

Klimaendringer kan fylle 

vannmagasinene 

Beregninger av hvordan vannføringen kan endre seg i Norge i framtiden viser til 

dels store økninger i tilsig til vassdrag både på års- og sesongbasis. 

Torill Engen Skaugen og Lars A. Roald, 

RegClim 

Elektrisitet i Norge produseres i all 

hovedsak fra vannkraft (97 prosent). 

Gjennomsnittsproduksjonen over et år 

er på 118 TWh, men varierer mellom 80 

og 150 TWh. Tilsiget i vassdragene og 

produksjonen har økt siden 1960, men 

variasjonene fra år til år er fortsatt store. 

Således hadde vi tørrår som 1996 og 

2003 med kraftunderskudd og skyhøye 

strømpriser landet over. På oppdrag fra 

energibransjen (EBL-Kompetanse AS) 

og Norges forskningsråd har Meteorologisk 

institutt (met.no) i nært samarbeid 

med Norges Vassdrags og Energidirektorat 

(NVE) utarbeidet et scenario for 

hvordan vannføringen kan endre seg i 

Norge i fremtiden. 

Scenariet skal benyttes til beregninger 

av kraftproduksjon, det vil si et scenario 

for tilgjengelighet av vannkraft i fremtiden. 

Videre vil en studere endringer 

i hydrologiske forhold, for eksempel 

om vårflommen vil endres og komme 

senere/tidligere enn i dagens klima, 

eller om en får mindre snø i fjellet og 

jevnere tilsig gjennom året. Slike prob- 

Figur 1. Gjennomsnittlig endring i årsavrenning for perioden 

2030-2049 sammenlignet med perioden 1980-1999. 

Figur 2. Relativ endring (prosent) i gjennomsnittlig årsavrenning og 

sesongavrenning i de utvalgte nedbørfelt for perioden 2030-2049 

sammenlignet med perioden 1980-1999. Vinter: desember-februar, 

vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november. 

Change in runoff [mm] 

 

-30 - 0 

0 - 30 

30 - 50 

50 - 100 

Relative changes in runoff 

0.45 

Year 

Winter 

Spring 

Summer 

Autumn 

nvestasjoner.Ar 

nvestasjoner.DJF 

nvestasjoner.MAM 

nvestasjoner.JJA 

nvestasjoner.SON 

100 - 200 

200 - 400 

400 - 1 100 

Cicerone nr. 4/2003

KlimaProg 

25 

Tilsig 

Med tilsig menes avrenning fra 

uregulerte (naturlige) vassdrag. 

Vannføring fra vannmerker som er 

plassert i regulerte elver er derfor 

korrigert for å være representative 

for naturlige forhold. 

MER VANN: Tilsiget vil ifølge modellberegninger øke i hele Norge i framtiden, med 

unntak av områder i Finnmark og indre deler av Sør-Norge. 

lemstillinger har stor interesse for kraftselskapene 

i forhold til de reglement for 

regulering som er knyttet til hvert enkelt 

kraftmagasin. 

Vi har her valgt å fokusere på hvordan 

gjennomsnittlige års- og sesongverdier 

ser ut til å endre seg for perioden 2030- 

2049, sammenlignet med en kontrollperiode 

1980-1999. Vi presenterer også 

Figur 3. Gjennomsnittlig endring i snøens 

vanninnhold pr. 1. april for perioden 2030- 

2049 sammenlignet med perioden 1980-1999. 

Change in snow 

storage per 1/4 [mm] 

 

-1000- -560 

-560 - -230 

-230 - -55 

-55 - -5 

No change 

5 - 55 

55 - 285 


et anslag på endring i vannmengden i 

snødekket (vannekvivalenten i mm) pr 

1. april. Studiet som her oppsummeres 

er ytterligere dokumentert i Roald m 

fl (2003). I arbeidet er det benyttet en 

hydrologisk modell for avløp av nedbør 

kalt HBV (Bergström 1976; se faktaboks). 

Det må presiseres at beregningene 

kun er utført på grunnlag av RegClims 

første scenario. 

Økning i nesten hele landet 

Figur 1 viser endringer i 

vann føringen i Norge som 

årsgjennomsnitt for perioden 

2030-2049 sammenlignet med 

kontrollperioden 1980-1999. 

Det fremgår at tilsiget vil øke 

over hele landet med unntak 

av områder i Finnmark og 

indre deler av Sør-Norge. 

Disse områdene har lavest tilsig 

(mindre enn 500 mm/år) i dag, 

og endringer i nedbør er minst 

i scenariet. Vestlandet og kystområdene 

i Nordland har i dag 

høyt tilsig (over 2000 mm/år), 

først og fremt på grunn av mye 

nedbør. Disse områdene vil få 

en ytterligere, markert økning i 

vannføring (over 400 mm/år). 

Et tilsvarende mønster for 

vannføring over året får en 

i resultatene for nedbørfelt i 

figur 2 (rød stolpe). Resultatene 

er her presentert som relative 

endringer. (Lengden på den gule 

stolpen i tegnforklaringen tilsvarer 

en økning på 45 prosent). 

Gjennomsnittlige endringer i 

Datagrunnlaget 

De hydrologiske beregningene 

er gjort med modellen HBV. 

Inngangsdata til HBV-modellen er 

observert nedbør og temperatur 

på en rekke stasjoner med en 

tidsoppløsning på et døgn. 

Beregnede data fra RegClim 

for nedbør og temperatur har 

en døgnlig tidsoppløsning i et 

romlig rutenett med oppløsning 

på omlag 55 km x 55 km (Bjørge 

m fl 2000). Disse bygger på såkalt 

dynamisk nedskalering (se artikkel 

av Førland i Cicerone 6-1999). 

For at verdiene i rutenettet fra den 

dynamiske nedskaleringen skal være 

representative for værstasjonene 

som benyttes i HBV-modellen, er 

verdiene justert. Denne justeringen 

har imidlertid ikke vært helt optimal. 

Videre arbeid med dette vil fortsette 

i RegClim. 

HBV-modellen 

HBV-modellen er en enkel modell 

for å beregne avrenning for et 

avløpsområde. Den er svært mye 

brukt i Norden, men også i mange 

andre land. HBV-modellen kan 

brukes på to måter: for et nedbørfelt 

og for et rutenett (GWB-modell; 

Beldring m fl. 2002). For nedbørfelt 

kalibreres modellen med nedbør- og 

temperaturverdier fra representative 

værstasjoner. Statistiske analyser av 

samvariasjonen mellom modellerte 

og observerte verdier for vannføring 

benyttes så til å vurdere om ulike 

kriterier er oppfylt. På denne 

måten kan modellens pålitelighet 

bestemmes. Utvalget er gjort med 

tanke på å dekke alle regioner og 

er basert på eksisterende kalibrerte 

HBV-modeller. Årsverdier samt 

sesongverdier er beregnet for alle 

nedbørfeltene. Modellen med 

rutenett er tilsvarende kalibrert for 

den siste normalperioden (1961- 

1990). Modellen har en oppløsning 

på 1 km x 1 km og er landsdekkende. 

Den er her kun kjørt på årsbasis. 

Cicerone nr. 4/2003

26 

KlimaProg 

sesongverdier er også presentert i figur 2. De viser 

at avrenningen vil øke mest i kystnære områder på 

Vestlandet om vinteren og om høsten. I Finnmark og 

indre deler av Sørlandet vil økningen være størst om 

våren, om sommeren ser det ut til å bli en reduksjon 

i tilsiget. En av årsakene kan være at dette er nordlige 

eller høyereliggende områder der snøsmelting 

forekommer langt inn i sommermånedene. Med et 

varmere klima vil snøen smelte tidligere. 

Et gjennomsnittlig anslag for hvordan vanninnholdet 

i snødekket pr 1. april vil endre seg er beregnet 

i en vannbalansemodell (GWB, se faktaboks) og 

presentert i figur 3. Figuren viser at i høyereliggende 

områder i Sør-Norge og områder lengst nord i landet 

vil få en økning i vanninnholdet om våren. De øvrige 

områder vil få en reduksjon, mest i høyfjellet på 

Vestlandet og i Nordland (over 560 mm). Kystnære 

områder vil få liten eller ingen endring, med unntak 

av områder i Nordland. 

Usikkerhet 

Resultatene som er presentert er basert på ett scenario 

med én koblet klimamodell for atmosfære/hav/is og 

ett utslippsscenario (IS92a). Disse resultatene er nedskalert 

til våre områder og videre justert for å tilpasses 

lokale forhold. Scenariene for avløp er så beregnet 

med en vannbalansemodell (se faktaboks). Når man 

gjør beregninger for fremtiden på denne måten, er 

det viktig å være oppmerksom på at det er betydelig 

usikkerhet forbundet med alle nivåene i beregningene. 

Resultatene fra de ulike globale klimamodellene 

spriker hva gjelder økning i temperatur og nedbør på 

våre breddegrader. Imidlertid er det en felles trend i 

alle modeller at det vil bli varmere og mer nedbør. 

Litteratur 

• Beldring S, LA Roald & A Voksø (2002). NVE- 

Dokument 2-2002, 49 pp. 

• Bergström S (1976). Report RH07, Swedish 

Meteorological and • Hydrological Institute, 

Norrköping. 

• Bjørge D, JE Haugen & TE Nordeng (2000). DNMI 

Research report No. 103, 41 pp. 

• Førland EJ, LA Roald, OE Tveito & I Hanssen- 

Bauer (2000). DNMI Report 19/00 KLIMA, 77 pp. 

• Hanssen-Bauer I & Nordli PØ (1998). DNMI- 

Report 25/98 KLIMA, 29 pp. 

• Roald L, TE Skaugen, S Beldring, T Væringstad & 

EJ Førland (2003). Oppdragsrapport A nr. 10-2002 / 

met.no Report 19/02 KLIMA, 56 pp. 

Torill Engen Skaugen 

(engen.skaugen@met.no) er forsker ved Meteorologisk Institutt 

(met.no). I RegClim arbeider hun blant annet med nedskalering fra 

globale klimamodeller. 

Lars A. Roald 

(lars.roald@nve.no) er forsker ved Norges Vassdrags og Energidirektorat 

(NVE) med bred erfaring innen hydrologi i norske 

vassdrag. Han er ikke direkte knyttet til RegClim. 

Samsvar mellom 

himmel og jord 

Mens bakketemperaturene stiger, har man 

hittil ikke målt noen tilsvarende oppvarming 

av atmosfæren (troposfæren). Nå viser en ny 

analyse oppvarming også av atmosfæren siden 

1979. 


RegClim 

Tidligere anslag av temperatur basert på satellittdata siden 1979 

for troposfæren - luftlaget nærmest jordoverflaten under stratosfæren, 

har ikke vist samme globale oppvarming som observasjoner 

ved bakken (se artikkel av Grønås i Cicerone 2/2000). Denne 

uoverensstemmelsen har vært et viktig argument for skepsis mot 

FNs klimapanels (IPCC) konklusjon om at global oppvarming på 

grunn av økt drivhuseffekt alt er påvist med stor sannsynlighet. 

Nye analyser av satellittdataene samsvarer med modellberegninger 

og observasjoner ved bakken. 

Å analysere strålingsdata fra i alt 12 forskjellige satellitter og 

omgjøre dem til temperatur for atmosfæren, er ingen enkel oppgave. 

Metodene skal ta hensyn til forskjellige systematiske feil i 

data fra ulike satellitter, usikkerhet i instrumentenes kalibreringskonstanter, 

endringer i instrumentenes temperatur, endringer 

i anslag av døgnlige temperaturvariasjoner og endringer i satellittenes 

høyde. Analysene har til nå blitt gjort av en gruppe ved 

Universitetet i Alabama, men en uavhengig analyse av de samme 

data er nylig utført av Remote Sensing Systems i California. Begge 

analyser gir anslag for middeltemperatur i midtre og øvre del av 

troposfæren (laget opp til ca 10 km på våre bredder) og for stratosfæren. 

Resultatene er nylig presentert i en artikkel i Science av Santer 

m fl (2003). Analysene samsvarer med tidligere data for stratosfæren 

og er i overensstemmelse med modellberegninger. For 

troposfæren viser det nye anslaget en positiv trend i global temperatur 

på 0,1 ºC per tiår, mens det gamle anslaget ikke viste noen 

trend. Den nye analysen er i samsvar med modellberegninger som 

tar med både naturlige og menneskeskapte pådriv på klimasystemet. 

Undersøkelsen indikerer at ulikheten mellom observasjoner 

ved bakken og satellittobservasjoner for troposfæren er en følge 

av usikkerhet i dataene. 

Referanse: 

• Santer med flere 2003. Influence of Satellite Data Uncertainties 

on the Detection of Externally Forced Climate Change. Science, 

300, 23 mai 2003. 

Cicerone nr. 4/2003

KlimaProg 

27 

Mer pålitelige rekonstruksjoner 

av fortidens klima 

Bedre forståelse av naturlige klimaendringer i fortiden vil gi bedre modeller for 

framtidens klima. 

Anne Bjune, Atle Nesje, John Birks, 

Carin Andersson Dahl, Heikki Seppä 

og Eystein Jansen, 

NORPAST 

I de siste årene har interessen vokst for 

å studere de naturlige klimaendringene 

på forskjellig tidsskala gjennom de siste 

11 500 årene (holosen). Man ønsker å 

forstå bedre hvorfor disse endringene 

skjedde, og hvordan de forløp. Kunnskap 

om klimaendringene i fortiden 

kan benyttes til å forbedre modellene 

som benyttes til å beregne fremtidens 

klimaendringer. Om man har en bedre 

forståelse av naturlige klimaendringer, 

vil det også være lettere å beregne effek- 

ten av menneskets påvirkning gjennom 

forbruk og utslipp. 

Klimaendringer gjennom holosen 

har blitt rekonstruert fra en rekke ulike 

kilder og arkiver. Instrumentelle og 

historiske kilder er tilgjengelige for vår 

nære fortid. For å rekonstruere klimaet 

lenger tilbake i tid, benyttes naturlige 

arkiver, som for eksempel. treringer, 

En rekke ulike kilder og naturlige arkiver kan gi oss informasjon om klimaendringer gjennom tidene. Eksempler på slike arkiver er 

treringer, innsjøsedimenter, marine sedimenter, torv profiler og morener foran isbreer. 

Cicerone nr. 4/2003

28 

KlimaProg 

Figur 1. Viktigheten av å bruke flere, uavhengige proksi ved klimarekonstruksjoner. Oksygenog 

karbonisotoper målt i sedimentene i Igelsjön, vannstandsendringer i Bysjön og variasjon 

i størrelsen på Jostedalsbreen viser alle de samme trendene for variasjon i fuktighet (nedbør 

og fordampning) de siste 11 500 år (fra Hammarlund m fl. 2003). Disse endringene kan videre 

relateres regionale klima endringer. 

være å spesifisere de eksterne pådrivene 

(for eksempel solaktivitet og vulkanutbrudd) 

i klimamodellene. Videre må 

man se på hvordan proksidata kan bli 

benyttet til å identifisere hvordan ulike 

klimapådriv har virket på klimasystemet 

i fortiden. Disse dataene må være på en 

høyoppløselig skala med gode aldersmodeller, 

og proksiene man har brukt må 

representere, enten direkte eller indirekte, 

den klimaparameter man er interessert 

i å rekonstruere. Det er et klart 

behov for data- og modellsammenligninger 

for hele holosen, spesielt i perioder 

med hurtige klimaendringer. Klimamodeller 

med middels kompleksitet er trolig 

best egnet i den forbindelse. For de siste 

tusen år vil imidlertid de fullt koplede 

hav-atmosfære, generelle sirkulasjonsmodeller 

være best egnet. 

marine sedimenter, innsjøsedimenter, 

iskjerner, morenesekvenser foran breer 

og speleotemer (dryppsteiner). Med 

disse arkivene kan man bare indirekte 

(ved proksi) si noe om hvordan klimaet 

har variert. Klimainformasjonen i disse 

arkivene er lagret i form av fysiske, 

kjemiske og biologiske egenskaper i de 

ulike proksiene (Se artikler i Cicerone 

4/2002 og 3/2003). Forholdet mellom 

klimaproksi og de forskjellige klimavariablene 

som rekonstrueres, som for 

eksempel temperatur, nedbør og vind, 

kan imidlertid være indirekte og sammensatt. 

Det er derfor viktig å vite hva 

de ulike proksiene representerer, og 

POLARCLIM 

er et nettverksprosjekt koordinert 

av professor John Birks ved Botanisk 

institutt, Universitetet i Bergen, støttet 

av Nordic Arctic Research Programme 

via Nordisk Ministerråd. 

rekonstruksjon av klimahistorien fra 

disse proksidataene er avhenging av en 

god prosessforståelse. Noen av proksiene 

har årlig oppløsning (for eksempel treringer), 

mens andre har dårligere tidsoppløsning 

og må dateres med radiometriske 

metoder fra for eksempel karbonholdig 

materiale som torv og trekull. Deretter 

må aldersmodeller lages. For å lage 

regionale klimarekonstruksjoner er det 

nødvendig å kombinere data fra flere 

uavhengige arkiver, og man trenger godt 

daterte tidsserier som gir en god alderskontroll. 

Tidlig i mai i år arrangerte POLAR- 

CLIM en todagers workshop ved 

Universitetet i Bergen. Til sammen 22 

deltakere fra Belgia, England, Estland, 

Norge, Sverige og Tyskland diskuterte 

ulike klimarekonstruksjoner fra arkiver 

både i sjøen og på land, og i en rekke 

ulike regioner, samt bruken av denne 

type data i klimamodeller. 

På møtet ble det klart understreket 

hvor viktig det er å styrke kommunikasjonen 

mellom de som samler inn data, 

de som lager klimarekonstruksjoner/ 

datasynteser og klimamodellører. Det vil 

føre til at klimamodellene blir ytterligere 

forbedret, og det hjelper med å øke 

forståelsen av klimaendringer både i fortiden 

og framtiden. En nøkkelfaktor vil 


Anne Bjune 

er stipendiat ved Botanisk institutt ved 

Universitetet i Bergen og er knyttet til 

Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen 

(anne.bjune@bot.uib.no) 

Atle Nesje 

er professor ved Institutt for geovitenskap, 

Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret 

for klimaforskning i Bergen 

(atle.nesje@geo.uib.no) 

John Birks 

er professor ved Botanisk institutt ved 

Universitetet i Bergen og er knyttet til 

Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen 

(john.birks@bot.uib.no) 

Carin Andersson Dahl 

er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning 

i Bergen (carin.andersson@bjerkn 

es.uib.no) 

Heikki Seppä 

er Dosent ved Geologisk institutt, Universitetet 

i Helsinki, Finland 

(heikki.seppa@helsinki.fi). 


er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning 

i Bergen og professor ved Institutt 

for geovitenskap, Universitetet i Bergen 

(eystein.jansen@geo.uib.no).

KlimaProg 

29 

Tidligere klimaendringer 

skyldes sola 

På den nordlige halvkule finner man spor av åtte kalde perioder etter siste istid. 

Endringene skyldes i stor grad klimapådriv fra sola, men dette pådrivet er bare 

en brøkdel av dagens menneskeskapte drivhuseffekt. 


RegClim 

Relativt ny forskning basert på ulike 

indirekte klimadata (proksidata) viser at 

det har vært betydelige klimavariasjoner 

etter istiden (holosen; siste 10 000 år), 

om enn ikke så store som under istiden 

da klimaet var mer ustabilt. Forskningen 

tilsier at klimavariasjonene i det vesentlige 

har variert i takt med pådriv på 

klimasystemet fra sola. 

nord, både fra Norskehavet og Labradorhavet. 

Vannmassene med drivis fra 

områdene nord for Island nådde i alle 

Bondsyklusene ned til områder vest for 

Storbritannia. Det er antatt at de kalde 

vannmassene ble transportert videre 

derfra og opp langs Norskekysten, og at 

dette medførte kaldere klima over det 

meste av Europa. 

Fra andre undersøkelser vet en at den 

lille istid reduserte middeltemperaturen 

over England med omlag en grad på det 

meste i forhold til siste 30 år (se artikkel 

av Grønås i Cicerone 2/2003). Utslagene 

i de fleste av de tidligere Bondsyklusene 

synes å ha vært en del større. En kald 

periode endte rundt 8200 år før nåtid, 

og forfatterne argumenterer for at denne 

perioden har samme opprinnelse som de 

andre. Imidlertid mener de at den kan 

ha blitt forsterket ved endringer i havsirkulasjonen 

på grunn av en puls med 

ferskvann til Labradorhavet fra innsjøer 

demt opp av rester av isen fra istiden 

Klimavariasjoner over Nord-Atlanteren 

I 1997 publiserte Gerard Bond og hans 

medarbeidere (Bond m fl 1997) ulike 

proksidata fra sedimentkjerner med spor 

av drivis flere steder i Nord-Atlanteren. 

Resultatene viser tydelige klimavariasjoner 

gjennom holosen på tidsskalaer fra 

hundre til et par tusen år. Tidfestingen 

(kronologien) ble estimert for kalenderår 

med en typisk feil på 100-200 år, og 

tidsoppløsningen på dataene var i underkant 

av hundre år. Spesielt finner de en 

rekke kalde og tørre perioder som synes 

å gjenta seg med mellomrom på 1000 til 

2000 år. Periodene er senere blitt kalt 

Bondsykluser etter Gerard Bond. Dette 

er hendelser med litt ujevn rytme som 

gjentar seg med omtrent samme mellomrom. 

Den siste kalde hendelsen var den 

lille istid, som kulminerte rundt år 1700. 

Den nest siste fant sted 1100 år tidligere, 

med den varme perioden i middelalderen 

mellom de to siste. 

Proksidatene indikerer transport 

av kalde vannmasser med drivis fra 

Figur 1. Proksidata for solaktivitet og drivis i Nord-Atlanteren. Panel til venstre: data for 

drivis og 14 C, til høyre: samme data for drivis og 10 Be flux. For øverste to panel er data for 

drivis vest for Irland, for de to nederste en sammenslåing av data fra vest for Irland og 

sørøst for New Foundland. Etter Bond m fl (2001). 

Cicerone nr. 4/2003

30 

KlimaProg 

over det nordamerikanske kontinent (se 

artikkel av Grønås og Nesje i Cicerone 

1/2000). De finner at Bondsyklusene i 

holosen ligner på klimavarisjoner under 

istiden (DO-hendelser etter Dansgaard 

og Oeschger) (se artikkel av Grønås & 

Nesje i Cicerone 2/2001), men utslagene 

i holosen var mindre. 

Pådriv fra sola 

I 2001 publiserte Bond et nytt arbeid 

som knyttet klimavariasjonene til klimapådriv 

fra solaktivtet. De brukte to 

typer proksidata for solaktivitet: fra 

iskjerner på Grønland og treringer (se 

faktaboks). 

Resultatene (figur 1) viser at når en 

tar bort langsiktige trender i solaktiviteten 

og jevner ut dataene med et filter 

som tar bort variasjoner mindre enn 70 

år, varierer Bondsyklusene rimelig bra 

i takt med solaktiviteten. Om en tolker 

feil i tidfesting positivt, kan en bedre 

den visuelle samvariasjonen ved å endre 

kronologien for de marine data innenfor 

feilgrensen. En finner ikke bare samvariasjon 

på 1000-årsskala, men også 

på 100-årsskala. Dårlig tidsoppløsning 

og unøyaktig datering forhindrer undersøkelser 

av perioder på tiårsskala med 

spesielt lite solaktivitet, slik som Maunder 

minimum under den lille istid. 

Samsvar med andre proksidata 

Klimavariasjonene stemmer bra med 

andre resultater i våre områder, slik 

som data om breframstøt i Skandinavia 

(Denton & Karlén 1973) og endringer i 

sirkulasjonen over Grønland (O’Brien 

1995). 

Visse data fra andre deler av kloden 

samsvarer også og antyder at variasjonene 

kan ha vært nesten globale. 

Imidlertid synes klimavariasjoner over 

Antarktis å være i motfase med variasjoner 

på nordlige halvkule (Dahl-Jensen 

m fl 1999). Spesielt interessante er 

proksidata fra stalagmitter (tapper av 

dryppstein i kalkstein) fra Sør-Oman 

som gir proksidata for styrken på 

sommer monsunen mellom Det indiske 

hav og sørlige Asia (Neuff m fl 2001; 

Fleitmann m fl 2003). Dataene dekker 

nesten hele holosen. Resultatene viser 

at styrken på monsunen har avtatt fra 

et maksimum mellom 7,5 og 9,5 tusen 

år siden helt til moderne tid, men med 

en dempning de siste tusenårene. Denne 

trenden har skjedd i takt med en langsom 

svekking i solstrålingen om sommeren 

som følge av endrede parametre 

for jordbanen (se artikkel av Mangerud i 


I tillegg til de langsomme endringene 

finner en at sommermonsunen går i takt 

Iskjerner og treringer som indikator på 

solaktivitet 

Solvinden er en strøm av partikler fra sola. Når det er høy solaktivitet, vil strømmen 

i større grad dra solas magnetfelt ut i solsystemet. Magnetfeltene skjermer jorda 

mot kosmisk galaktisk stråling. En går ut fra at beryllium-10 ( 10 Be) i iskjerner og 

karbon-14 ( 14 C) i treringer blir dannet ved galaktisk kosmisk stråling av atmosfæriske 

gasser. Disse isotopene blir siden fanget opp i vann og trær. Således gir isotopene i 

iskjerner og rester av gamle trær spor etter styrken på solaktivitet på en slik måte at 

høyere produksjonsrater er assosiert med svakere solaktivitet og solvind og redusert 

solstråling. Se også artikkel i Cicerone 6/99 av Rasmus Benestad. 

med variasjoner i solaktivitet på mindre 

tidsskala. Monsunen, som dannes av 

temperaturdifferanser mellom hav og 

land, synes således å ha en egen følsomhet 

for endringer i kortbølget solstråling. 

Dette skyldes at endret solstråling har 

større effekt over land enn hav, slik 

påvirkes temperaturforskjellene. For 

tiden før 7,5 tusen år før nåtid har Fleitmann 

m fl (2003) sammenlignet variasjoner 

i proksi for monsunen med proksi 

for temperatur på Grønland. Resultatene 

i figur 2 viser forbausende god samvariasjon 

på de tidskalaer som er løst opp. 

Når en sammenligner variasjoner på 100 

og 1000-årsskala mellom data for monsunen 

og anslag for solaktivitet fra treringer 

(trender tatt bort, mye på samme 

måte som i Bonds data), finner en svært 

god samvariasjon før ca 5000 år før 

nåtid, men mindre samsvar i tiden etter. 

Brøkdel av menneskeskapt drivhuseffekt 

En regner med at det er ytre pådriv 

fra sola og vulkanutbrudd som forårsaker 

naturlige klimaendringer. I tillegg 

kommer variasjoner implisitt i klimasystemet 

dynamikk. Samvariasjon mellom 

solaktivitet og klimaendringer gjennom 

holosen tyder på at pådriv fra sola har 

vært dominerende. Disse pådrivene er 

små målt som avvik fra gjennomsnittlig 

solstråling. Over en solsyklus på 11 år er 

avviket målt til 0,1 prosent av solarkonstanten 

(intensitet i kortbølget solstråling 

ved atmosfærens yttergrense, omlag 

1366 watt per kvadratmeter; se artikkel 

av Benestad i Cicerone 2/2003). Under 

Maunder minimum, da den lille istid var 

på sitt kaldeste, var avviket kanskje 0,25 

prosent (som bare tilsvarer en brøkdel av 

pådrivet fra dagens økte menneskeskapte 

drivhuseffekt). 

Det er gjort eksperimenter med klimamodeller 

for å studere atmosfærens 

dynamiske respons på pådriv fra sola 

(Shindell m fl 1999; 2001). Undersøkelsene 

viser at ved redusert solstråling 

(irradians) påvirkes stratosfæren mest, 

aller mest på høye breddegrader. Dette 

skyldes at økt solaktivitet gir mest 

energi på ultrafiolette bølgelengder som 

absorberes av ozon. Et pådriv gir avvik i 

sirkulasjonen som forplanter seg nedover 

til troposfæren (se artikkel av Grønås i 

Cicerone 1/2002). Ved et negativt pådriv 

avtar sirkulasjonen på høyere bredder, 

mindre energi blir transportert mot nord 

i atmosfæren og temperaturen avtar. 

Høytrykket over Arktis styrkes, og nord 

og nordøstlig vind fra polkalottene øker. 

Dette gir en stor nordlig vindkomponent 

over for eksempel De nordiske hav. Spesielt 

gir sterkt høytrykk over Grønland 

mye nordlig vind nord for Island. Dette 

øker strømmen av kalde vannmasser 

med drivis mot sør. Prosessen forsterkes 

ved at snødekket i Arktis blir større og 

varer lengre over året. Dette betyr en 

positiv tilbakekopling ved økt refleksjon 

av sollys fra jordas overflate (albedo). 

Modelleksperimentene indikerer at et 

negativt pådriv endrer luftsirkulasjonen 

på nordlige halvkule mot en redusert 

Arktisk svingning (svakere vestavindsbelte; 

AO). Over Nord-Atlanteren gir 

dette et temperaturmønster med to poler 

(dipol). Temperaturvariasjonene som 

Bonds data gir for mye lengre tidsperioder, 

viser ikke en lignende fordeling, 

men avkjøling overalt. Således ligner 

mønsteret mer på det en får ved redusert 

Cicerone nr. 4/2003

KlimaProg 

31 

Figur 2. Proksidata 

for nedbør knyttet til 

Den indiske monsun 

(øverst) og proksidata 

for temperatur over 

Grønland (nederst). 

Vertikale linjer forbinder 

variasjonene mellom 

de to tidsseriene 

innen feilgrenser for 

tidfestingen. Trender 

er lagt inn. Usikkerhet i 

tidfesting er 1-2 prosent. 

Etter Fleitmann m fl 

(2003). 






RegClim 







sikk.uio.no 

dannelse av dypvann i Nord-Atlanteren 

og en redusert termohalin sirkulasjon. 

Det er interessant at dataene også indikerer 

mindre saltholdighet. Mye vind fra 

nord kan ha utløst en stor saltanomali 

(se artikkel av Grønås og Hjøllo i Cicerone 

4/2002). En slik dannelse kan 

være selvforsterkende og ha bidratt til 

avkjøling over hele bassenget. Det er 

også sannsynlig at Den termohaline 

sirkulasjon samtidig ble svekket. 

Bonds klimavariasjoner er knyttet i 

klimaprosesser i polare områder, men 

samvariasjonen med proksidata for sommermonsunen 

tyder på at også tropene 

har spilt en rolle. Trolig har konveksjonen 

i tropene (ITCZ) blitt svakere 

i takt med monsunen. Konveksjonen 

knyttet til ITCZ har stor energi og er 

kanskje den viktigste faktor i klimasystemet. 

Svakere konveksjon gir svakere 

Hadleysirkulasjon og et sørligere leie for 

den nordlige subtropiske jet. På samme 

måte som det er antydet at en økning av 

konveksjonen i tropene de siste 50 år 

har gitt sterkere vestavindsbelte (Hoerling 

2001), kan svakere solstråling under 

Bondsykluser ha bidratt til svakere AO 

på nordlige halvkule. Vekselvirkning 

med havet og dannelse av store saltanomalier 

har forsterket utslagene. 

Referanser 

• Bond G. m fl 1997, Science 278, 1257- 

1266. 

• Bond G. m fl 2001, Science 294, 2130- 

2136. 

• Dahl-Jensen D. m fl 1999. Annals of 

Glaciology 29. 

• Denton G.H. & W. Karlén 1973. Quat. 

Res. 3, 155. 

• O’Brien S.R. m fl 1995. Science 270, 

1962. 

• Fleitmann D. m fl 2003. Science 300, 

1737. 

• Hoerling, m fl 2001. Science 292, 90. 

• Neuff U. m fl 2001. Nature 411, 290. 

• Shindell D. m fl 1999. Science 284, 

305. 

• Shindell D. m fl 2001, Science 294, 

2149. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor ved Geofysisk 

institutt, UiB, tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning 

og med i ledergruppen for RegClim. 


NORPAST 








NOClim 








AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 4/2003

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 



Sluttet 

Forsker Bård Romstad (29) sluttet 

ved CICERO 1. juni 2003. Romstad 

går over en stipendiatstilling ved 

Geografisk Institutt, UiO. Romstad 

vil arbeide på timebasis frem til juni 

2004. 

Forskningsassitent Ane Schjolden 

(29) sluttet ved CICERO 4. juli 

2003. Hun slutter fordi hun har 

flyttet til USA. Schjolden vil jobbe 

på timebasis for CICERO ut 2003. 

Prosjektassistent Heather Tompkins 

(24) sluttet ved CICERO 31. juli 

2003. Tompkins slutter pga. flytting 

tilbake til Canada for videre utdanning. 

Klimakalender 



The third world conference on climate change, 


econc.htm 

7. oktober 2003, 

Washington D.C., USA 

A Trans-Atlantic Co-operative Research Conference on Climate 

Change and New Energy Technologies: Policies, Agreements 

and Processes to Protect the Global Climate, 

http://www.norway.org/Restech/ 

page.cfm?id=291 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 







Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 

Forskningsprogrammet KlimaProg, 

SAMSTEMT og teknologiprogrammet 








Sørheim. Redaktør for SAMSTEMTs 

sider er programstyremedlem Aarne 

Røvik. 

ISSN 0804–0508 



Forsker Leif Helland (41) sluttet 

ved CICERO 1. august 2003. Helland 

går over til stilling som førsteamanuensis 

ved BI. Helland vil 

jobbe på timebasis for CICERO til 

midten av 2004. 

Nytt på nett 


Den niende partskonferansen til Klimakonvensjonen 

(COP-9), 


EUs kvotesystem klart for start i 2005 

EUs kvotesystem for handel med utslippstillatelser for drivhusgasser er nå ferdigbehandlet i 

EU-systemet og regelverket er klart til starten i 2005. Etter forhandlinger mellom representanter 

fra EU-parlamentet og Ministerrådet, ble det opprinnelige forslaget endret på noen 

punkter til å bli litt mer ambisiøst. 

Blant annet skal 5 prosent av utslippskvotene auksjoneres ut allerede fra starten i 2005, og 

fra 2008 skal dette dobles til 10 prosent. Resterende kvoter skal deles ut gratis utifra bedriftenes 

tidligere utslippstall. I tillegg skal Kommisjonen vurdere systemet i 2004 og 2006 

for å se om andre sektorer som for eksempel kjemisk, aluminium eller transport-sektoren 

kan inkluderes. På nettsiden www.cicero.uio.no/kvoter/ har CICERO samlet bakgrunnsinformasjon 

og viktige nyheter om kvotehandel i Norge og Europa. 

Nest varmeste juli på kloden 

I juli var temperaturen på kloden 0,5 grader varmere enn normalt for denne måneden. 

Det har bare vært varmere i juli en gang siden målingene startet i 1880. I Norge var juli 

hele 3,1 grader varmere enn normalt, noe som er ny rekord. Årets første halvår var det 

tredje varmeste som er målt på kloden med 0,6 grader over langtidstrenden. I Norge var 

middeltemperaturen de seks første månedene 1,2 grader over normalen. På nettsiden 

www.cicero.uio.no/temperatur/ finner du de siste globale temperaturtallene og nyheter om 

temperaturutviklingen på kloden. 

Nå venter vi på Russland 

Sveits er det hittil siste industrilandet som har ratifisert (godkjent) Kyotoprotokollen. Det er 

nå 113 parter, som til sammen sto for 44,2 prosent av industrilandenes totale CO 2 

-utslipp i 

1990, som har ratifisert. Nå venter man bare på Russland for at Kyotoprotokollen fra 1997 

skal tre i kraft. På nettsiden www.cicero.uio.no/ratification/ finner du en Kyoto-kalkulator der 

du kan sjekke hvem som må være med for at Kyotoprotokollen skal tre i kraft, og hvem 

som har ratifisert avtalen til nå.


Trenger kvoter 

Vanskelig 

klimamål 

Side 4 

Brende i Moskva 

Putin forlenger 

spenningen 

Side 6 

Side 8 

Debatt: Vi vet nok 

Avtale med 

klimabonus 

Klimakostnader 

i Norge 

Kommentar: 

Mer ekstemvær? 

SAMSTEMT: 

Diskriminerende 

subsidier 

Kartlegger 

sårbare 

kommuner 

Energi med 

dårlig image 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Side 13 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

KUTTE ELLER KJØPE: Statsminister Kjell Magne Bondevik lover at Norge vil oppfylle Kyotoprotokollens krav - ved å kutte utslippene eller ved å kjøpe kvoter. 

Her med Norsk Hydros generaldirektør Eivind Reiten og næringsminister Ansgar Gabrielsen ved åpningen av Hydros metallverk på Sunndalsøra. 

Regjeringen vil oppfylle mest mulig 

av forpliktelsen i Kyotoprotokollen 

ved å kutte utslippene innenlands. 

Men behovet for å kjøpe utslippskvoter 

fra utlandet kan bli stort, viser 

en gjennomgang i denne utgaven av 

Cicerone. 

Ikke så ekstremt 

Forskningsprosjektet RegClim venter mindre 

økning i ekstremt vær i Norge om 50 år enn 

tidligere antatt. Ved å kombinere to forskjellige 

framtidsscenarier har de fått sikrere risikovurderinger. 

- Framskrivningen i nasjonalbudsjettet 

2004 antyder en vekst i utslippene på 

17 prosent fra 1990 til 2010, men disse 

framskrivningene tar blant annet ikke 

hensyn til at vi er i ferd med å innføre nye 

virkemidler, sier miljøvernminister Børge 

Brende i et intervju. 

Side 4-7 

Snøskred avslører uvær 

Forskningsprosjektet NORPAST har funnet spor 

etter snøskred som gikk for inntil 9000 år siden. 

Slike spor gir klimadata om ekstremt vær som 

man vanligvis bare har for de siste hundre årene. 

Side 20 Side 24 

Foto: Kjell Herskedal/Scanpix

Ønsker bedre klima mellom 

Norge og USA 

For å bedre forskningssamarbeidet mellom Norge og 

Nord-Amerika arrangerte den norske ambassaden i 

Washington en forskerkonferanse om klima og teknologiutvikling 

for nye energibærere. Konferansen var andre 

møte i The Norwegian Research & Technology Forum 

som statsminister Kjell Magne Bondevik lanserte under 

sitt besøk i Washington i 2001. 

Norges ambassadør i USA, Knut Vollebæk, var 

fornøyd hva forumet har utrettet til nå. 

- Jeg føler vi har oppnådd mye på kort tid, illustrert 

med vår suksess i å få flere nye samarbeidsavtaler mellom 

norske og nord-amerikanske universiteter. Videre har 

vi bidratt til å forsterke eksisterende forskningsog 

teknologinettverk og til opprettelsen av nye nettverk, sa 

ambassadøren. 

Michael Smith i det amerikanske energidepartementet 

framhevet Norge som en viktig samarbeidspartner i forskning 

på CO 2 

-lagring. Etter et tidligere besøk i Norge, 

var han imponert over anlegget på Sleipner-feltet hvor 

Statoil skiller ut CO 2 

fra utvunnet naturgass og pumper 

drivhusgassen ned under havbunnen igjen. Det kan se 

ut til at CO 2 

-lagring blir en av hovedsatsingene til amerikanske 

myndigheter i klimapolitikken framover. 

På konferansen var en av hovedinnlederne Sherwood 

Rowland som mottok Nobelprisen i kjemi i 1995. Konferansen 

hadde fokus på hvordan man kan oppnå et 

bærekraftig klima og utfordringer i utvikling og innføring 

av nye energiteknologier. 

Les mer om The Norwegian Research & Technology Forum på: 

http://www.norway.org/restech/ 


Innhold 

Synspunkt: Kyoto kan kollapse ............................................................... 3 

Klimamål i det blå?..................................................................................... 4 

Tror fortsatt på Kyoto................................................................................. 6 

Putin holder mulighetene åpne ............................................................. 8 

Debatt: To grader er for mye!................................................................... 8 

Tiltak mot luftforurensing gir bedre klima ......................................... 9 

Hva koster klimaendringene? ............................................................... 10 

Blir været mer ekstremt?........................................................................ 13 

SAMSTEMT 

Skeptisk til subsidier............................................................................... 14 

Sårbare distriktskommuner................................................................... 16 

Energi med imageproblem .................................................................... 18 

Seminar for bærekraftig energiteknologi ......................................... 19 

KlimaProg 

RegClim: Ekstremene nedjusteres ...................................................... 20 

NORPAST: Snøskred avslører uvær 9000 år tilbake i tid ................ 24 

NORPAST: Da isdemningen brast.......................................................... 27 

NOClim: Hav og klima i samspill........................................................... 29 

Cicerone 5/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Kyoto kan kollapse 

Russerne kan fortsatt ta livet av Kyotoprotokollen – eller berge den. Det er i grunnen alt vi vet etter den store 

klimakonferansen i Moskva, som mange hadde håpet skulle gi svar om Russlands holdning (se side 6 og side 8). Før 

avtalen eventuelt må avskrives kan vi vente en periode med ytterligere seigpining. EU, Norge og de andre Kyotopartene 

har dårlig tid – men ikke Vladimir Putin. 

Slik har det blitt på grunn av Kyotoprotokollens regel om at den trer i kraft 

først når den er ratifisert (godkjent) av i-land som sto for minst 55 prosent av 

disse landenes CO 2 

-utslipp i 1990. Etter at USA har sagt definitivt nei til å delta 

og de fleste andre land har ratifisert, avgjør Russland avtalens videre skjebne. 

Denne posisjonen har russerne allerede utnyttet til å presse gjennom endringer 

i regelverket. Representanter for russiske myndigheter insisterer nå på at den 

videre somlingen skyldes at landet trenger tid til å vurdere konsekvensene av 

å ratifisere. Blant annet frykter man at klimaavtaler i framtiden kan begrense 

mulighetene for økonomisk vekst. Intern uenighet spiller også en rolle. Men 

mange observatører tolker russernes uklare signaler som forhandlingsspill. 

”Det er grenser for hvor 

lenge den uavklarte 

situasjonen kan fortsette 

før Kyotoprotokollen må 

erklæres død” 

I tidligere utgaver av Cicerone har vi skrevet mye om russernes utsikter til å tjene penger på å selge 

overskuddskvoter til Vesten. Kanskje ønsker de fortsatt garantier for at EU, Japan og Canada vil kjøpe deres kvoter 

– etter at den potensielle storkunden USA forsvant ut av bildet. Kanskje ønsker de andre goder til gjengjeld 

for ratifisering. Og kanskje spiller de som Arild Moe antyder på side 8 ganske enkelt Svarteper, og vil plassere 

ansvaret for et sammenbrudd hos andre. Uansett er det grenser for hvilke innrømmelser EU og kompani kan gi 

som følge av slik utpressingstaktikk. Og det er grenser for hvor lenge den uavklarte situasjonen kan fortsette før 

Kyotoprotokollen må erklæres død – i hvert fall i sin nåværende form. I følge avtalen skal partene rapportere om 

framskritt på veien mot utslippsmålene allerede i 2005. Mens man venter på Russland står de videre forhandlingene 

går på tomgang, og Klimakonvensjonens partsmøte i Milano i desember kan dermed bli et langt gjesp. 

Bryter Kyotoprotokollen sammen, er det selvsagt en krise for internasjonal klimapolitikk. Men alt arbeidet med 

å gjennomføre protokollen er likevel ikke bortkastet. For eksempel vil EUs vedtatte system for kvotehandel med 

klimagasser, som ble utarbeidet for å oppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen, bli satt ut i livet selv om protokollen 

aldri trer i kraft. Videre kan landene bestemme at styret for Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) likevel 

skal arbeide videre. CDM er en ordning for å godkjenne prosjekter som skal redusere utslipp av klimagasser i 

utviklingsland. Mekanismen ble opprettet som del av Kyotoprotokollen, for at i-land som gjorde investeringer 

i godkjente prosjekter skulle få slippe ut mer klimagasser på hjemmebane enn Kyotoprotokollen ellers tillater. 

Hvis protokollen ikke trer i kraft, kan det tenkes at EU-landene likevel vil tillate bedrifter å kjøpe CDM-kreditter og 

dermed få rett til å slippe ut mer innenfor EUs eget kvotesystem. Kanskje vil andre land og regioner også opprette 

egne kvotesystemer som benytter seg av denne muligheten for internasjonalt samarbeid. 

Kyotoprotokollen omtales av sine varmeste tilhengere som et lite, forsiktig skritt i riktig retning. Det har lenge 

vært uklart hvordan den kan utvides til et mer virkningsfullt og globalt samarbeid, siden både storforurenseren 

USA og de folkerike u-landene ikke vil høre snakk om at de skal pålegges utslippsgrenser etter mønster av 

Kyotoprotokollens krav til i-landene. Denne store utfordringen eksisterer uansett om Putin redder Kyotoprotokollen 

i ellevte time – eller om han lar den avgå ved døden. 



Klimamål i det blå? 

Regjeringen vil helst oppfylle Kyotoprotokollens krav ved å kutte 

utslippene innenlands. Men det kan bli bruk for å kjøpe store mengder 

utslippskvoter fra utlandet for å overholde avtalen. 

Steffen Kallbekken og 


Statsminister Kjell Magne 

Bondevik protesterer mot 

overskriften i Dagsavisen 30. 

september om at han er ”villig 

til å bryte klimaløftene”. 

- Jeg er sikker på at Norge 

vil overholde sine folkerettslige 

forpliktelser. Kyoto-avtalen sier 

at det vi ikke klarer nasjonalt, 

kan vi ta internasjonalt. Det jeg 

ikke kunne garantere, var at alt 

dette i det vesentlige skulle skje 

hjemme, sier statsministeren til 

Dagsavisen. 

Både i erklæringen om 

Bondevik-regjeringens politiske 

grunnlag og i dens melding om 

klimapolitikken har dette blitt 

fremhevet som et mål – og 

målet gjelder fortsatt: 

- Den nåværende regjering 

vil gjøre alt vi kan for å 

oppfylle mest mulig nasjonalt 

av klimaforpliktelsene, sier 

Bondevik. 

Ikke tallfestet 

Nestleder Lars Haltbrekken 

i Naturvernforbundet er ikke 

imponert over innsatsen. 

- Utslippene ligger an til 

å vokse kraftig. Det skyldes 

manglende politisk vilje. Kyotoprotokollen 

krever at utslippene 

skal ned også innenlands. 

Kvotehandel og utenlandske 

tiltak skal bare være et supplement. 

- Dessuten må vi tenke på 

hva som skal skje etter Kyoto. 

Da må man forberede seg på 

langt strengere forpliktelser. Og 

hvis man skal ha noe håp om 

å få lagt utslippsforpliktelser på 

u-landene, er vi nødt til å vise 

at vi kan gjøre noe med våre 

egne utslipp, sier Haltbrekken. 

Siden regjeringen aldri har 

tallfestet hva den mener med 

”vesentlig” har det lenge vært 

uklart hvilket ambisjonsnivå 

myndighetene har når det 

gjelder å begrense utslipp av 

klimagasser innenfor Norges 

grenser. Da miljøvernminister 

Børge Brende i juni 2002 la 

fram en stortingsmelding om 

norsk klimapolitikk, presenterte 

han også en tabell som 

viste hvilke resultater han 

håpet regjeringens politikk 

ville gi på dette punktet (se 

neste side). Tabellen, som ikke 

er gjengitt i selve meldingen, 

antydet at nærmere 75 prosent 

av de nødvendige kuttene 

kunne gjennomføres innenlands 

før Kyotoprotokollens 

forpliktelsesperiode starter i 

2008. 

Brende forutsatte at det ikke 

ville bli bygget gasskraftverk i 

Norge, og at utslippene dermed 

ville havne på vel 61 millioner 

tonn (Mt) i 2010 uten nye 

tiltak. For å nå Kyoto-målet 

på 52,5 Mt årlig skulle Norge 

da ha behov for å kutte utslippene 

med rundt 8,5 Mt. Tabellen 

viste at Norge kunne kutte 

utslippene av klimagasser med 

vel 6 Mt gjennom nye tiltak 

fram til 2008. 

Kvotehandel 

Hvor mye av dette potensialet 

som faktisk vil bli utløst er 

høyst usikkert. Stortingsmeldingen 

varslet at regjeringen 

ville komme tilbake med 

detaljerte forslag til tiltak for å 

redusere utslippene. Detaljene i 

det viktigste tiltaket – et system 

for handel med utslippskvoter 

for norsk industri med oppstart 

SKRINLAGT: Elektrifisering av sokkelen skulle bidra til å nå Norges Kyotomål, men aktuelle prosjekter 

har blitt skrinlagt på grunn av for høye kostnader. 

i 2005 – er fortsatt ikke fastlagt. 

Et lovforslag ventes først 

til våren. En viktig grunn til at 

arbeidet tar tid er at det fortsatt 

er uklart hvordan regjeringens 

forslag til et særnorsk kvotesystem 

kan gå sammen med EUs 

direktiv om kvotehandel, som 

berører Norge gjennom EØSavtalen 


I Brendes tabell anslås det 

at kvotesystemet som starter 

i 2005 vil redusere utslippene 

med 1,6 Mt. Men det 

er ikke sikkert hele denne 

utslippsreduksjonen vil komme 

Foto: Phillips Petroleum 

i Norge. Sannsynligvis vil systemet 

åpne for at bedriftene kan 

skaffe seg ekstra utslippskvoter 

(kreditter) ved å investere i 

klimaprosjekter i utlandet gjennom 


(CDM) i Kyotoprotokollen. 

Fra 2008 legger 

myndighetene opp til et utvidet 

kvotesystem hvor norske bedrifter 

fritt kan velge mellom å 

kutte egne utslipp eller å kjøpe 

utslippskvoter fra utlandet også 

gjennom ordinær kvotehandel 

etter Kyotoprotokollens regler. 


Uklart om strøm til plattformer 

Ved å erstatte små gasskraftverk 

på oljeinstallasjonene i 

Nordsjøen med kraftforsyning 

fra land ville det være mulig å 

oppnå store kutt i CO 2 

utslippene 

fra norsk sokkel. Potensialet 

er i prinsippet på hele 

4,6 Mt – men vel å merke bare 

hvis ikke den økte kraftproduksjonen 

på land for å forsyne 

sokkelen gir utslipp for eksempel 

fra gasskraftverk, som 

veier opp mye av gevinsten. 

Miljøvernministeren la altså 

opp til kutt i utslipp fra sokkelen 

på 1,5 Mt fram til 2008. 

Oljedirektoratet og NVE har 

siden gjennomført en studie av 

elektrifisering av norsk sokkel, 

der de konkluderer med at ”å 

forsyne sokkelen med kraft 

fra land vil representere et 

meget kostbart bidrag til å nå 

Norges forpliktelser i henhold 

til Kyoto- og Gøteborg-protokollene. 

Beregningene indikerer 

at tiltakskostnadene for 

elektrifisering av sokkelen vil 

være høye i forhold til dagens 

CO 2 

-avgift, forventet internasjonal 

kvotepris og andre tiltak 

i SFT sine tiltaksanalyser for 

CO 2 

og NO X 

.” Regjeringen 

har likevel varslet at den vil 

arbeide videre med mulige 

tiltak på dette feltet, men ingen 

beslutninger er tatt. 

Avfall og fyring 

Utslippene fra avfallssektoren 

på 4 Mt, skal halveres i følge 

Børge Brendes plan. Regjeringen 

har innført en differensiering 

av avgiften for deponier 

avhengig av hva de gjør for 

å unngå utslipp, og arbeider 

med å endre reglene for forbrenningsanlegg 

(innføringen 

er inntil videre utsatt til juli 

2004). Fra 1998 til 2001 klarte 

Norge å fordoble uttaket av 

gass fra fyllinger, i følge nye 

tall fra SSB. Uttaket av metan 

tilsvarer nå 10 prosent av de 

totale utslippene fra fyllinger, 

som i følges Brendes kuttplan 

skal reduseres med 50 prosent. 

Målet om å redusere bruken 

av fyringsolje kan vise seg å 

bli vanskelig på grunn av høye 

strømpriser. Da strømprisene 

økte i vinter, økte salget av 

fyringsolje i desember med 

nesten 90 prosent i forhold til 

desember året før, mens samlet 

salg av petroleumsprodukter 

steg med 11 prosent de to 

første månedene i 2003 (SSB). 

Gasskraftverk 

Det er gitt utslippstillatelser 

til tre planlagte gasskraftverk 

i Norge – Kollsnes, Kårstø og 

Skogn. Utslippstillatelsene 

er på til sammen 4,46 millioner 

tonn CO 2 

årlig. Hvis 

kraftverkene blir bygget, øker 

selvsagt Norges behov for å 

kjøpe kvoter eller kutte utslippene 

fra andre kilder. For 

tiden er byggeplanene utsatt 

for alle tre gasskraftverkene, 

fordi utbyggerne ikke vurderer 

prosjektene som lønnsomme. 

Både Naturkraft (Kollsnes 

og Kårstø) og Industrikraft 

Midt-Norge (Skogn) ønsker å 

gå videre med byggeplanene 

på et senere tidspunkt. Det er 

derfor i øyeblikket noe uklart 

hva som skjer med planene om 

å bygge gasskraftverk i Norge. 

I Finansdepartementets siste 

framskrivning av utslipp av 

klimagasser, som ble lagt fram i 

forbindelse med årets statsbudsjett, 

har man gått ut fra at det 

ikke blir bygget gasskraftverk 

før 2010. 

Norges utslipp i 2010 

Vi har ført to alternative 

utslippsbudsjett for Norge for 

å vise hvor mye kvoter Norge 

kan få bruk for å kjøpe fra 

utlandet. Disse er vist i tabellen, 

som tar utgangspunkt i 

Finansdepartementet prognose 

for utslipp av klimagasser i 

2010. Det første er det budsjettet 

Børge Brende la opp til 

da han presenterte regjeringens 

tiltaksplan sommeren 2002. 

Det andre alternativet har vi 

satt opp for å illustrere hvor 

mye kvoter Norge kan komme 

til å trenge hvis det ikke går 

som miljøvernministeren la 

opp til. Vi antar at gasskraftverkene 

blir bygd, samt at 

elektrifisering av norsk sokkel 

ikke blir gjennomført. I tillegg 

forutsetter vi at tiltakene for 

å redusere utslipp fra avfallssektoren 

og oljefyring ikke blir 

fullt så effektive som regjeringen 

forventer. Vi har derimot 

ikke tatt med muligheten for 

at utslippene øker mer (eller 

mindre) enn ventet av andre 

årsaker, slik som overraskende 

stor vekst i biltrafikken 

eller bruken av fyringsolje. 

Det er stor usikkerhet knyttet 

til utviklingen i utslippene i 

årene som kommer, og dette 

vil selvsagt påvirke arbeidet 

med å redusere utslippene. Vi 

har heller ikke tatt høyde for 

at kvotesystemet som startes 

Kyotoprotkollens krav 

Kyotoprotokollen setter grenser for i-landenes utslipp av klimagasser i årene 2008-2012. 

I denne perioden får Norges utslipp ikke overstige 52,5 millioner tonn CO 2 

i gjennomsnitt 

per år. Men Kyotoprotokollen åpner for at vi kan slippe ut mer hvis vi kjøper ekstra kvoter 

(utslippstillatelser) fra andre land. Kjøp av kvoter fra utlandet skal bare være et tillegg til tiltak 

på hjemmebane – men Kyotoprotokollen setter ingen tallfestet grense for kjøp av kvoter. Den 

sittende regjeringen har tidligere slått fast at den ”vesentlige” delen av Norges innsats for å 

oppfylle Kyotoprotokollen skal bestå av innenlands tiltak for å redusere utslippene. I 2002 var 

utslippene rundt 55 millioner tonn, og de ventes å stige ytterligere hvis man ikke gjennomfører 

nye tiltak. 

Kan trekke fra 1,5 millioner 

Norske myndigheter kan med et pennestrøk redusere behovet for å kjøpe kvoter. På 

Klimakonvensjonens sjuende partskonferanse (COP7) i 2001 ble det nemlig bestemt at 

landene kan trekke fra en begrenset mengde CO 2 

i sitt nasjonale utslippsregnskap på grunn av 

skogforvaltningstiltak som øker mengden karbon bundet i skogen. Norge kan trekke fra inntil 

1,47 Mt CO 2 

årlig. Norge var mot vedtaket, og myndighetene har hittil ikke villet benytte seg av 

denne muligheten til å gjøre gjennomføringen av protokollen lettere. Hvis Norge har lite hell 

med å redusere utslippene, kan det bli fristende å ombestemme seg. 

Tabell. Norges utslipp i 2010 målt i millioner tonn CO 2 

ekvivalenter. 

Beregnet utslipp i 2010 

(uten gasskraft eller nye klimatiltak) 

Børge Brendes 

kuttliste fra 

2002 

Med gasskraft 

og mindre kutt 

61 61 

Tre gasskraftverk - +4,5 

Kraftforsyning til sokkelen fra land -1,5 0 

Fyringsolje -1 -0,5 

Avfallssektoren -2 -1 

Kvotesystemet og tiltak i industrien 

-1,6 

-1,6 

Tiltak mot utslipp av HFC, PFC og SF6 

Reduksjon i utslippene som følge av klimatiltak innenlands 6,3 3,3 

Utslipp i 2010 54,7 62,2 

Kyoto-målet 52,5 52,5 

Behov for kvoter fra utlandet for å oppfylle Kyotomålet 2,2 9,7 

Andel av nødvendig utslippskutt som oppfylles ved kvotekjøp 26 % 75 % 

i 2005 kan få mindre effekt 

enn myndighetene håper, for 

eksempel hvis utformingen må 

tilpasses EUs kvotedirektiv. 

Mye kvoter? 

De to CO 2 

-budsjettene vi har 

satt opp nedenfor viser at 

Norge mangler 2,2 Mt på å 

oppfylle sine forpliktelser, eller 

i ”verste fall” 9,7 Mt. Dersom 

vi likevel skal oppfylle forpliktelsene 

i Kyotoprotokolen 

må vi kjøpe kvoter fra andre 

-0,2 

-0,2 

land tilsvarende denne mengden. 

Går det slik Brende og 

regjeringen håper, slipper vi 

unna med å kjøpe kvoter for 

rundt en fjerdedel av kuttene. 

Dersom tiltakene ikke kutter 

utslippene så mye som ønsket, 

gjennomfører vi bare en fjerdedel 

av utslippskuttene på 

hjemmebane, og vi må kjøpe 

oss fri for tre fjerdedeler av forpliktelsene. 


Tror fortsatt på Kyoto 

Norge er et av landene som hittil har gjort mest for å redusere 

utslippene av klimagasser, hevder Børge Brende i et intervju 

med Cicerone. Etter et besøk i Moskva har han fortsatt tro på at 

russerne vil redde Kyotoprotokollen. 


Miljøvernministeren har ikke gitt opp 

Kyotoprotokollen selv om russernes 

avgjørende tilslutning lar vente på seg. I 

månedsskiftet september/oktober deltok 

han på en stor klimakonferanse i Moskva. 

- Jeg er fremdeles optimist med hensyn 

til russisk ratifikasjon, selv om jeg var 

skuffet etter president Putins innlegg på 

konferansen, sier Brende. 

- Jeg har inntrykk av at det arbeides 

seriøst med ratifikasjonsspørsmålet, og vi 

må huske på at det er vanlig at russerne 

bruker tid på slike saker. De brukte eksempelvis 

nesten tre år på ratifikasjonen av 

Klimakonvensjonen, som skulle ha mindre 

økonomiske konsekvenser. 


Litt skremt 

Etter oppholdet i Moskva sier Brende at 

mange i Russland ser Kyotoprotokollen 

primært fra en økonomisk synsvinkel. 

- Jeg ble også forundret og litt skremt 

av å se at deler av det politiske miljø og 

mange forskere åpenbart ikke er fullt ut 

oppdatert på den vitenskapelige statusen 

knyttet til klimaproblemene. Slik sett kan 

den bredt anlagte konferansen ha hatt en 

positiv virkning ved å integrere russerne 

mer med det øvrige politiske og vitenskapelige 

miljøet. 

- Hva gjør Norge hvis avtalen ikke trer 

i kraft? 

- Hvis Russland mot formodning ikke 

vil ratifisere, må hovedutfordringen bli å 

utnytte samarbeidet under Klimakonvensjonen 

til å få en ny protokoll på plass 

snarest mulig. 

Uansett hva som skjer med Kyotoprotokollen 

vil regjeringen jobbe videre for å 

få til et mer omfattende og ambisiøst klimaregime 

i framtiden: 

- Her er vi og andre nå i en tenkefase 

hvor det er viktig å la de hundre blomster 

blomstre, ikke minst med tanke på å finne 

noen spor som USA og u-landene kan 

være villige til å følge. Så langt vet vi at 

teknologi nok er et av disse. Det blir dessverre 

også mer og mer klart at tilpasning 

til klimaendringer må ha en mer framskutt 

rolle i et framtidig regime. Men vi kan ikke 

ensidig binde oss til å gjøre noe på tilpasninger 

uten at vi også har et virkningsfullt 

system for å begrense utslippene. Dette er 

tiden hvor kreative forskere virkelig kan 

påvirke tenkningen - dette som en liten 

utfordring blant annet til CICERO og 

andre gode norske miljøer, sier Brende. 

” Jeg var skuffet etter president 

Putins innlegg på konferansen” 

Tåler sammenligning 

Miljøvernministeren varsler at arbeidet 

med å begrense utslippene i Norge fortsetter 

også hvis Kyotoprotokollen skulle forlise, 

og understreker at Norge utpeker seg 

med en forholdsvis ambisiøs klimapolitikk. 

- Norge er blant de land i verden som 

har innført de sterkeste og mest omfattende 

virkemidlene mot klimagassutslipp, 

sier Brende, som mener Norge tåler godt 

å bli sammenliknet med andre land på klimaområdet: 

Forskjellen mellom Kyotoforpliktelsen 

og utslippet i år 2000 var ifølge 

Brende litt større for Norge (fem prosent) 

enn for EU under ett (fire prosent), men 

minst sju av EU-landene lå dårligere an 

enn Norge. 

- Hvordan ligger vi an til å nå målet i 


- Overholdelse av forpliktelsene under 

Kyotoprotokollen er en hjørnestein i 

Regjeringens klimapolitikk. Regjeringen 

legger vekt på at det skal gjennomføres 

en rekke tiltak nasjonalt for å oppnå 

utslippsreduksjoner. Det har imidlertid 

hele tiden vært meningen at disse tiltak må 

suppleres med en aktiv bruk av de fleksible 

mekanismene under Kyotoprotokollen. 

Framskrivningen i nasjonalbudsjettet 2004 

antyder en vekst i utslippene på 17 prosent 

fra 1990 til 2010, men disse framskrivningene 

tar blant annet ikke hensyn til at vi er 

i ferd med å innføre nye virkemidler, sier 

Børge Brende. 

Ikke oppdaterte anslag 

Da Børge Brende la fram regjeringens 

melding om klimapolitikken sommeren 

2002 presenterte han en tabell over potensialet 

for kutt i Norges egne utslipp som 

resultat av regjeringens politikk, på til 

sammen seks millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

(se s.5). 

- Ser du det fortsatt som realistisk å nå 

dette målet? 

- Regjeringen arbeider nå med å 

realisere de mange og langsiktige tiltakene 

i tilleggsmeldingen. Vi har ikke et oppdatert 

anslag for hvor store utslippsreduksjoner 

vi kan forvente som følge av at nye 

tiltak gjennomføres, men vi har et stort 

potensial i forhold til nasjonale tiltak 

- Er det fortsatt aktuelt med tiltak for å 

elektrifisere norsk sokkel? 

- På kortere sikt er elektrifisering på 

norsk sokkel blitt noe mer komplisert 

på grunn av den norske energiforsyningssituasjonen 

generelt - tenk på vinterens 

strømkrise - og ikke minst fordi BP Amoco 

har skrinlagt sine planer i Nordsjøen.

TIL VÅREN: Børge Brende varsler lovforslag om kvotehandel til våren. 

Det arbeides imidlertid videre 

med vurderinger av kostnader 

og teknologi. Regjeringen 

fokuserer fortsatt på tiltak for 

mer energieffektiv utvinning 

sammen med mer effektiv 

kraftgenerering, sier Brende. 

Lovforslag til våren 

Regjeringen tar sikte på å legge 

fram en odelstingsproposisjon 

om et nasjonalt kvotesystem 

for klimagasser til våren, opplyser 

Brende. 

- Kan vi vente oss et forslag 

som følger opplegget regjeringen 

la fram i 2002, eller må 

systemet endres for å tilpasse 

seg EUs direktiv om kvotehandel? 

- Regjeringen vurderer 

hvordan Norge best kan 

forholde seg til EUs kvotedirektiv. 

Jeg har aktivt søkt 

å påvirke utformingen av 

direktivet, men må nå konstatere 

at det er vesentlige 

forskjeller mellom systemet 

Foto: Richard Hauglin 

som EUs kvotedirektiv legger 

opp til og systemet som er 

beskrevet i Tilleggsmeldingen/ 

Klimameldingen. Dette gjelder 

ikke minst kvotesystemets 

omfang med hensyn til gasser 

og sektorer. 

En betydelig del av potensialet 

for utslippsreduksjoner i 

Norge er knyttet til utslipp av 

andre klimagasser enn CO 2 

fra norsk prosessindustri, som 

ikke er omfattet av EUs kvotedirektiv. 

- Regjeringen holder fast 

ved at prosessindustrien skal 

ha incentiver til å redusere 

sine utslipp, og har ikke forlatt 

kvotesporet. Det er nær dialog 

mellom myndighetene og prosessindustrien 

om utviklingen 

av detaljene i kvotesystemet, 

sier Brende. 

Ren energi 

Bortsett fra kvotesystemet trekker 

Brende blant annet fram 

omlegging av avgiften på sluttbehandling 

av avfall og Enovas 

arbeid for mer miljøvennlig 

energibruk og energiproduksjon 

i Norge. Enova forvalter Energifondet 

som myndighetene 

har opprettet for å bidra til et 

mer miljøvennlig energisystem. 

Fondet finansieres ved et tillegg 

på den såkalte nettariffen 

(slår ut på strømregningen) og 

ved bevilgninger over statsbudsjettet. 

- I sitt forslag til statsbudsjett 

har Regjeringen foreslått å 

øke overføringene til Energifondet 

fra 470 mill. kr. i 2003 

til om lag 600 millioner kroner 

i 2004. Totalt har Enova SF i 

2002 utløst en årlig energibesparelse 

og energiproduksjon på 

til sammen 0,9 terrawattimer 

(TWh), sier Brende. 

Miljøeffekten av disse 

resultatene avhenger av om 

den oppnådde besparelsen og 

produksjonen erstatter forurensende 

energiproduksjon. 

Som illustrasjon gir en TWh 

fra oljefyring utslipp av rundt 

en kvart million tonn CO 2 

. 

Håndteringen av metanutslipp 

fra avfallsfyllinger er 

et annet område hvor Brende 

mener utslippene kan kuttes 

betydelig. Regjeringen har fått 

Stortingets tilslutning til et 

opplegg for en omlegging av 

sluttbehandlingsavgiften for 

avfall slik at den i sterkere grad 

kan stimulere til energigjenvinning 

og bedre samsvare med 

” Overholdelse av forpliktelsene under Kyotoprotokollen 

er en hjørnestein i Regjeringens klimapolitikk” 

miljøkostnadene som er knyttet 

tilsluttbehandlinge av avfall 

for alle anlegg. Fra første juli 

2003 gjelder en differensiering 

av avgiften på avfall som 

leveres til deponi knyttet til 

miljøstandarden på deponiene. 

I sammenheng med behandlingen 

av statsbudsjettet for 

2003 ble det også besluttet å 

endre ordningen til en avgift på 

utslipp til luft, sammen med en 

tilskuddsordning for ytterligere 

å stimulere til økt avfallsbasert 

energiproduksjon. 

- Grunnet spørsmål fra EFTAs 

overvåkingsorgan (ESA), og 

dermed manglende godkjenning, 

er omleggingen av avgiften 

på avfall til forbrenning og 

etableringen av tilskuddsordningen 

foreløpig utsatt. Hvis 

ESA godkjenner den skisserte 

ordningen kan den tre i kraft 

fra 01.07.04. Statens forurensningstilsyn 

(SFT) arbeider nå 

med en strategi for håndtering 

av nedbrytbart avfall. I den 

sammenheng vurderes også et 

forbud mot deponering, opplyser 

Brende. 

Nyttige mekanismer 

De såkalte Kyotomekanismene 

- internasjonal kvotehandel, 


(CDM) og felles 

gjennomføring av klimatiltak 

- er nyttige fordi de reduserer 

kostnadene ved å gjennomføre 

Kyotoprotokollen, framholder 

miljøvernministeren. 

- Kyotomekanismene er ikke 

minst viktig for Norge, fordi 

vi har høye tiltakskostnader, 

begrensede muligheter til å 

erstatte bruk av forurensende 

energikilder med renere og er 

en stor energileverandør. Ved 

å ta i bruk kostnadseffektive 

løsninger kan vi gjøre mer enn 

om vi bare hadde nasjonale 

tiltak, sier Brende. 

Mekanismene er dessuten 

svært viktige for å trekke u- 

landene og Russland med i 

klimasamarbeidet, mener ministeren. 

- Gjennom å bidra til 

miljørettede investeringer i 

utviklingsland under Den 


(CDM) sender vi et viktig 

signal til disse landene om at vi 

i den rike delen av verden tar 

klimaproblemet og utfordringene 

med å skape bærekraftig 

utvikling i utviklingslandene 

på alvor. Realisering av slike 

prosjekter vil kunne være 

viktig for forhandlingsklimaet 

mellom utviklings- og industriland 

i forhold til etablering 

av et framtidig globalt klimaregime. 

Det er også grunn til 

å tro at Russland vil legge vekt 

på muligheten for teknologioverføring 

gjennom prosjekter 

under felles gjennomføring (JI) 

når landet vurderer ratifikasjon 



Putin holder 

mulighetene åpne 

DEBATT 

To grader 

er for mye! 

Lynn Rosentrater 

Da russiske myndigheter inviterte til en stor 

konferanse om klimaendringer i månedsskiftet 

september/oktober ventet en hel verden på signaler 

om hvorvidt Russland vil ratifisere (godkjenne) 



Russland avgjør nemlig om avtalen 

skal tre i kraft (se Cicerone 3-2003, 

s. 16). 

Internasjonale medier gjenga 

president Vladimir Putins spøkefulle 

uttalelse på konferansen om 

at russerne kan kaste pelsfrakkene 

og få bedre jordbruksavlinger hvis 

verden blir varmere. 

- Disse kommentarene så 

megetsigende ut på TV. Men i 

virkeligheten tok Putin seg raskt 

inn igjen og understreket at klimaendringer 

er et alvorlig problem 

som blant annet kan bidra til flom 

og tørke. At klimaendringer er godt 

for Russland ble ikke stående som 

hans synspunkt, sier Arild Moe, 

konstituert direktør ved Fridtjof 

Nansens institutt (FNI). 

Storpolitikk 

Russlandseksperten Moe var ikke 

blant dem som ventet at russerne 

skulle love ratifisering av Kyotoprotokollen 

i forbindelse med konferansen, 

men han lyttet med interesse 

til presidentens innlegg. 

- Putin er en dyktig forhandler 

og holder mulighetene åpne. 

Spørsmålet om ratifisering av Kyotoprotokollen 

er nå brakt opp på 

høyt nivå, og Putin avgjør i praksis 

om Russland ratifiserer, sier Moe. 

Før Russland eventuelt godkjenner 

avtalen vil Putin først sørge 

for at gevinstene blir størst mulig, 

mener FNI-direktøren. Presidenten 

kan være på jakt etter nye innrømmelser 

fra andre land når det gjelder 

regelverket for Kyotoprotokollen, 

garantier for avsetning av Russlands 

utslippskvoter, eller innrømmelser 

på andre områder. Det kan for eksempel 

være snakk om støtte fra EU 

til russisk medlemskap i Verdens handelsorganisasjon 

(WTO). 

WTO 

Russerne har lenge ønsket et bredere 

økonomisk samarbeid med EU, ikke 

minst på energiområdet. En såkalt 

energidialog har pågått i flere år, 

men det har kommet lite konkret ut 

av samtalene. 

- Russland prøver å koble disse 

sakene sammen for å få resultater. 

Det er nok riktig å si at forholdet 

Russland/EU i dag ikke er så godt, 

sier Moe. 

Russiske politikere er fornærmet 

over EU-kommisjonens press i forbindelse 

med ratifiseringsspørsmålet og 

foretrekker derfor direkte samtaler 

med sentrale medlemsland, spesielt 

Tyskland og Italia, som for tiden har 

formannskapet i EU. 

- Det har kommet signaler om 

et samlet svar fra EU i forbindelse 

med et toppmøte EU/Russland i 

november. Det vil være viktig at dette 

utspillet har substans. 

Spiller svarteper 

Hvis russerne ikke ratifiserer vil Putin 

sørge for at skylden for sammenbruddet 

blir plassert et annet sted. 

- Putin har lyktes i å spille ballen 

tilbake. Neste utspill må komme 

fra landene som kan bli kjøpere av 

utslippskvoter spesielt EU, sier Moe. 

Han advarer om at russerne 

kanskje vil ta seg bedre tid enn motpartene 

setter pris på. 

- Det kan godt gå et år! Det er god 

forhandlingstaktikk å si man har god 

tid. Dessuten trenger russerne tid til 

å avklare institusjonelle løsninger og 

prinsipper for gjennomføring hos seg. 

Mens Næss og Rypdal 

(Cicerone 4/2003) spør 

”Hvilke klimaendringer 

er farlige?” mener WWF 

at klimaendringer må 

holdes under en topp på 

2°C oppvarming i forhold 

til preindustrielle tider, 

et kritisk nivå som fikk 

politisk fotfeste i EU allerede 

i 1996 (1). Næss og 

Lynn Rosentrater, WWF, 

lrosentrater@wwf.no 

Rypdal indikerer at mer forskning er nødvendig 

før policy kan bli formulert og implementert. 

FNs klimapanel (IPCC) har i sin tredje 

hovedrapport fra 2001 ført sterke bevis for 

menneskeskapte påvirkninger på observerte 

klimaendringer og resulterende effekter på 

samfunn og natur. Ytterligere støtte har blitt gitt 

av Mann et al. (2), som var motivert av skeptikere 

og politikere som velger å forbli passive i 

den tro at det eksisterer betydelig vitenskapelig 

usikkerhet om disse punktene. 

IPCC-rapporten inneholder en betydelig 

mengde informasjon om de effekter som forventes 

fra forskjellige oppvarmingsgrader i 

fremtiden. For vann vet vi at mindre enn 1°C 

oppvarming vil påvirke vannkraftforsyningen 

negativt. Med 1-2°C gjennomsnittlig global 

oppvarming vil vanntilførselen bli redusert i 

områder hvor vann allerede er mangelvare 

og en halv milliard mennesker vil berøres av 

tørke. Med 2-3°C oppvarming vil ytterligere tre 

milliarder mennesker bli utsatt for vannmangel. 

Vi vet også at en CO 2 

-konsentrasjon på 

450 ppmv resulterer i en langsiktig økning på 

2.5°C i beste fall, i følge IPCCs modellering 

av klimafølsomhet. Når effekter på det nivået 

berører hoveddelen av verdens befolkning 

burde det være enkelt å bli enige om at 

utslippsmål over 450 ppmv vil føre til farlige 


Gitt de kjente effektene av klimaendringer 

har vi ikke råd til å vente på utfyllende forskning. 

Det fremgår klart fra IPCCs tredje 

hovedrapport at med mindre vi handler raskt 

for å begrense utslipp, og begrenser dem 

mer enn det man er enige om for Kyotoprotokollens 

første forpliktelsesperiode, så vil 

muligheten til å begrense temperaturøkningen 

med mindre enn 2°C forvinne fra policykartet i 

løpet av de neste to tiårene. 

Referanser: 

1. http://ue.eu.int/newsroom/LoadDoc.asp?M 

AX=1&BID=89&DID=43041&LANG=1 

2. M. Mann et al., Eos Transactions, AGU 84, 

256-257 (8 July, 2003). 


Tiltak mot luftforurensing 

gir bedre klima 

En gruppe amerikanske forskere mener at en internasjonal avtale som regulerer utslippene av 

luftforurensende stoffer kan gi større reduksjoner i utslipp av klimagasser enn den nåværende 



Noen viktige land som Kina og USA vil 

ikke forplikte seg under Kyotoprotokollen 

på grunn av de potensielt store økonomiske 

kostnadene. Dette gjør at Kyotoprotokollen, 

som regulerer utslipp av klimagasser 

i perioden 2008 til 2012, vil ha en ytterst 

liten effekt. 

Forskere fra de amerikanske universitetene 

Columbia, Harvard og Princeton 

mener at en alternativ internasjonal avtale 

som regulerer utslipp av luftforurensende 

stoffer kan være et bedre første steg. 

- Landene vil ha en egeninteresse av å 

gjøre noe med de utslippene som utgjør en 

helserisiko for folk i dag, sier Tracey Holloway 

som deltok på studien ved Colombia 

University. 

Forskerne fokuserer på ozon og partikler. 

Dette er komponenter som både gir helseog 

miljøskader og som har innvirkning 

på klimaet. De har såpass lang levetid i 

atmosfæren at de transporteres over store 

avstander. For eksempel registrerer man på 

USAs vestkyst at nivået av partikler i lufta i 

perioder påvirkes av langtransport fra Kina. 

Med en internasjonal luftforurensingsavtale 

kan landene gjøre noe med sine 

egne helseog miljøproblemer knyttet til 

luftforurensinger på lokal og regional skala 

og samtidig redusere utslippene av klimagasser. 

Grunnen er at luftforurensende 

stoffer og klimagasser i stor grad har 

samme utslippskilder. Det vil være enklere 

å komme til enighet om en slik avtale fordi 

luftforurensing er et problem som angår alle 

land i større eller mindre grad. 

For eksempel ga Verdens helseorganisasjon 

(WHO) nylig ut en rapport som anslår 

at mer enn 1,5 millioner mennesker i Asia 

dør hvert år av sykdommer relatert til luftforurensing. 

WHO advarer myndighetene 

om at helseskadene vil øke dramatisk i 

framtiden om man ikke raskt gjør noe med 

problemet. 

Kristin Aunan ved CICERO studerer 

kostnader av å redusere luftforurensinger 

og utslipp av klimagasser i Kina. Hun er 

også en av medforfatterne i en rapport 

CICERO nylig har skrevet for Nordisk 

VINN-VINN: Tiltak mot lokal luftforurensing vil også være bra for det globale klimaet. Bildet er fra den kinesiske byen Taiyuan hvor 

blant annet fyring med kull gjør den til en av Kinas mest forurensede. 

Ministerråd. Her tas spørsmålet opp om 

koblingen mellom luftforurensinger og 

klima kan utnyttes for å få til mer effektive 

klimaavtaler, og også her fremheves ozondannere 

som NO x 

og VOC (flyktige organiske 

forbindelser), og partikler som sentrale 

komponenter. 

- Vi diskuterer i rapporten hvorvidt disse 

komponentene bør inngå i en framtidig 

klimaavtala, eventuelt om en bør forsøke å 

få til nye kombinerte avtaler på langtransporterte 

luftforurensninger og klima i egne 

regionale avtaler, etter mønster fra LRTAPavtalene 

(Avtalene om langtransporterte 

luftforurensinger). Vi konkluderer ikke 

entydig i vår rapport, men det er opplagt 

en del fordeler og interessante aspekter 

ved opplegget som Holloway skisserer, sier 

Aunan. 

Aunan og andre ved CICERO har i flere 

år hatt prosjekter i Kina hvor koblingen 

mellom tiltak som reduserer utslipp av 

klimagasser, ozondannere og partikler har 

vært tema. Landet har et stort potensial 


for å gjøre noe med utslippene uten at det 

koster for mye. 

- Våre studier viser at det kan være 

økonomisk lønnsomt å redusere utslipp av 

luftforurensninger fra industri, kraftproduksjon 

og husholdingene. Tiltak som fører til 

energisparing er ofte lønnsomme i seg selv. 

Dersom en regner med de reduserte helseog 

miljøskader slike tiltak kan gi i sterkt 

forurensede områder, øker dette lønnsomheten 

ytterligere. 

Om disse tiltakene blir realisert, vil man 

også få en bonus i form av reduserte utslipp 


- Et hovedproblem med kinesisk 

miljøpolitikk i dag er at klimapolitikk langt 

på vei behandles som utenrikspolitikk, 

mens luftforurensing ligger under andre 

departementer. En sterkere kopling mellom 

institusjonene som jobber med luftforurensing 

og klima ville trolig bidra til en mer 

offensiv holdning i klimapolitikken, sier 

Aunan. 


Hva koster 

klimaendringene? 

For å vurdere hvor alvorlige konsekvenser en global 

oppvarming kan få for Norge, må vi sammenstille 

resultater fra mange ulike enkelteksempler, og gjøre en 

samfunnsøkonomisk beregning. Eksemplene gir hver for seg 

et for spinkelt beslutningsgrunnlag. 

Asbjørn Aaheim og Ane Schjolden 

Det er relativt bred enighet i Norge om at 

det var riktig å ratifisere Kyoto-avtalen. 

Likevel vet vi svært lite om hvilke samfunnsmessige 

konsekvenser klimaendringer 

vil kunne få. En er altså enige om politikken, 

men vet lite om hvilke konsekvenser 

den har. Selvsagt kan en hevde at klimapolitikk 

ikke kan bestemmes bare ved 

å beskue sin egen navle, men må også 

begrunnes med et ansvar for folk i den 

tredje verden, som ganske sikkert vil få 

det atskillig tøffere enn oss. Ikke desto 

mindre har myndighetene signalisert, blant 

annet gjennom finansiering av forskningsprogrammer, 

at det er virkningene i Norge 

de i hovedsak er opptatte av. 

Resultatene fra forskningsprosjektet 

RegClim gir kunnskapsbaserte anslag over 

klimaendringer som kan brukes til å analysere 

samfunnsmessige konsekvenser. Selv 

om det knytter seg betydelig usikkerhet til 



klimaforskning (asbjorn.aaheim@cicero.uio.no) 

Ane Schjolden 

er forskningsassistent ved CICERO Senter for 

klimaforskning (aschhjold@hotmail.com) 

resultatene bringer dette oss et langt skritt 

nærmere et kunnskapsmessig grunnlag for 

prioritering av klimapolitikk, i alle fall i 

den grad politikken skal rotfestes i norske 

forhold. De samfunnsmessige virkningene 

for Norge avhenger imidlertid også 

av hvordan naturgrunnlaget endres med 

klimaet, hvordan enkeltindivider påvirkes 

og reagerer, og hvilken betydning institusjonelle 

faktorer kan ha for å lette eller 

vanskeliggjøre tilpasning. Mange av disse 

spørsmålene er det svært lite forhåndskunnskap 

om. 

Vrimmel av informasjon 

Forskning omkring samfunnsmessige 

virkninger av klimaendringer har i 

hovedsak fokusert på små grupper eller 

avgrensede klimafenomen. Dette er viktig 

for å bedre kunnskapen om hvordan 

livsvilkårene for folk endres når klimaet 

endres. En annen fordel med å avgrense 

fokus er at en kan frembringe kunnskap 

om konkrete og oversiktelige forhold, som 

lett kan tilrettelegges for beslutningsformål, 

det vil si finne ut hva kan en gjøre – eller 

burde en ha gjort – i en bestemt situasjon. 

På den annen side bidrar flere analyser 

av spesielle tilfeller også til en større 

vrimmel av informasjon som gjør det 

stadig vanskeligere å få en forståelse av 

totalbildet. Normalt bygger ulike studier 

på ulike forutsetninger og metoder. Dette 

gjør det ugreit å sammenholde resultatene 

for å utforme en politikk for å takle eventuelle 

klimaendringer. For slike formål 

må virkningene ses i sammenheng, og 

befolkningen må betraktes under ett. Hvis 

ikke blir det lett til at man trekker frem 

de resultatene som passer best til en forutinntatt 

oppfatning. 

For å ta et eksempel ble det presentert 

en studie i nummer 3/2003 av Cicerone, 

der en har undersøkt gjennomføring 

av tiltak for å lette tilpasning til klimaendringer 

i fire institusjonelle systemer som 

en må anta har et spesielt ansvar for klimatilpasning. 

Til tross for flere klimarelaterte 

hendelser i de senere år, som for eksempel 

nyttårsorkanen i 1992, viser studien at det 

i ettertid er gjort lite innenfor disse institusjonelle 

systemene for å gjøre det lettere 

å tilpasse seg klimaendringer. På denne 

bakgrunn anbefales det naturlig nok tiltak 

som kan bidra til en bedre samfunnsmessig 

beredskap. 

I en annen rapport, som også studerer 

orkanen i 1992, vises det imidlertid at 

de økonomiske virkningene av orkanen 

på et litt aggregert nivå, for eksempel 

på fylkesnivå, knapt var målbare. Ja, 

selv på kommunenivå er det vanskelig å 

registrere endringer som en med en viss 

sannsynlighet kan tilbakeføre til stormen. 

Forklaringen som ble gitt var at samfunnet 

tilpasset seg forholdsvis raskt, ikke bare på 

lokalt nivå, men at nasjonale ressurser ble 

stilt til rådighet for de som ble rammet og 

virket som et slags forsikringssystem som 

viste seg å fungere godt. 

Det kan se ut som om disse to resultatene 

er uforenlige. De fleste vil antakelig 

spørre seg hva de skal tro på – den som 

sier at beredskapen bør bedres, eller den 


EKSTREMT: Et hus ligger på kanten og vipper etter et leirskred i Sørum, Akershus. Men for å anslå hva klimaendringene vil koste, kan en ikke bare konsentrere seg 

om slike dramatiske endringer som rammer noen få. 

Foto: Tone Georgsen/Aftenposten 

som tyder på at beredskapen i 

alle fall var god nok til å tåle 

en orkan i det omfanget en 

opplevde i 1992. Ved nærmere 

ettersyn er imidlertid ikke de 

to resultatene så motstridende 

som en først kan få inntrykk 

av. Det kan godt hende at det 

er rom for å bedre beredskapen 

selv om ”storsamfunnet” 

tro til i 1992 og bidro sterkt 

til å redusere de samfunnsøkonomiske 

skadene. Men det 

kan også hende at kostnadene 

ved å bedre beredskapen ikke 

kan forsvares, i alle fall hvis 

en sammenlikner med de begrensede 

kostnadene orkanen 

i 1992 påførte samfunnet. En 

annen mulig forklaring på at 

beredskapen ikke er så høy, 

og som artikkelen i Cicerone 

3/2003 også peker på, er at de 

som må betale for beredskapen 

ikke er de samme som må 

betale for de ødeleggelsene en 

orkan forårsaker. 

Selv om resultatene fra 

begge studiene utvilsomt bedrer 

kunnskapsgrunnlaget på viktige 

områder, er det usikkert 

om de hver for seg er nyttige 

som beslutningsgrunnlag. En 

god beslutning forutsetter at 

en ser resultatene fra studiene 

i sammenheng. Etter hvert 

begynner imidlertid antallet 

studier over virkninger av 

klimaendringer å bli så mange 

at sammenhengen vanskelig 

lar seg spore uten en metode 

for innsamling og bearbeiding 

av relevant informasjon. En 

slik metode må utvikles med et 

bestemt formål for øye: Hvem 

skal bruke resultatene til hva? 

Det som er relevant for lokale 

myndigheter trenger ikke alltid 

nasjonale myndigheter bry seg 

om, mens bedrifter og interesseorganisasjoner 

har vanligvis 

et annet informasjonsbehov 

enn offentlige myndigheter. 

For å illustrere hvordan en 

slik metode kan brukes kan vi 

tenke oss et eksempel: Anta 

at Hordaland fylke ønsker å 

kartlegge økonomiske konsekvenser 

for fylket av de beregningene 

RegClim har gjort om 

klimaendringer på Vestlandet. 

Det finnes noen studier innen 

Hordaland fylke om økonomiske 

virkninger. Dessuten kan 

en anslå virkninger i Hordaland 

med bakgrunn i relativt 

detaljerte nasjonale sektorstudier, 

for eksempel for jordbruket. 

Endelig er det grunn 

til å tro at noen virkninger lar 

seg beregne ut fra forhåndskunnskap 

om forholdet 

mellom økonomisk aktivitet 

og klimafaktorer, for eksempel 

at vannkraftproduksjonen kan 

økes når nedbørmengden øker, 

og energietterspørselen går ned 

når temperaturen går opp i 

fyringssesongen. 

Økonomiske virkninger 

En har med andre ord mye 

informasjon, men den er fragmentert, 

og til dels ufullstendig 

og svært usikker, så god kunnskap 

vil ingen kunne påstå at 

vi har. Hvis vi likevel setter de 

skrøpelige dataene systematisk 

sammen, kan en da finne ut 

noe av interesse? Systematiseringen 

består i, for det første, 

å relatere all detaljkunnskap 

til det samme klimascenariet. 

Dette er vanskelig, blant annet 

fordi mange bare bygger på 

temperaturendring, uten informasjon 

om nedbør eller sesongvariasjoner. 

For det andre 

må dataene organiseres på en 

slik måte at en kan lage anslag 

med relevans for brukerne, i 

dette tilfellet økonomisk aktivitet 

på fylkesnivå. Det krever 

anslag for hvordan produktiviteten 

i hver sektor påvirkes 

av klimaet. I tillegg må en ha 

oversikt over hvordan ulik 

økonomisk virksomhet er sammenknyttet 

gjennom gjensidige 

leveranser, og hvordan disse 

påvirkes av klimaendringer. 

CICERO har forsøkt å 

kvantifisere disse virkningene 

for Hordaland, delvis med 

referanse til andre studier, og 

delvis med bakgrunn i egne 

antakelser. Poenget er ikke å 

lage prognoser for de økonomiske 

virkningene for Hordaland, 

men å illustrere hva slags 

informasjon en slik prosedyre 

gir. Spesielt ønsker vi å peke 

på at det kan komme interessant 

og til dels nyttig informasjon 

ut, selv om anslagene 

over virkninger i grunnlagsmaterialet 

er svært usikre. Figur 

1 viser resultater fra beregningene 

for Hordaland. Endringene 

kan tilbakeføres til to 

typer økonomiske virkninger. 

Den ene er økonomiske konsekvenser 

av endringer i naturgrunnlag 

og kapitalbeholdning, 

som er illustrert ved de orange 

søylene i diagrammet. Disse 

finner vi i hovedsak i de naturressursbaserte 

næringene. Den 

andre knytter seg til endringer 

i etterspørselen fra hver sektor, 

og vises ved de grønne søylene. 

Beregningene tyder på at 

jordbruk og skogbruk kan 

vente seg en produktivitetsgevinst, 

som skyldes bedrede 

vekstforhold. Det antas også 

at arealet for produktiv skog vil 

øke. På grunn av en betydelig 

økning i nedbøren på Vestlandet, 

vil også kraftproduksjonen 

øke. Mesteparten av 

nedbørøkningen kommer 


Figur 1. Beregnede sektorvise endringer i tilbud og etterspørsel som følge av 

forventede klimaendringer i år 2050 i Hordaland. Mill. kr. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Figur 2. Økonomiske ringvirkninger i ulike sektorer som følge av forventede 

klimaendringer i år 2050 i Hordaland. Mill. kr. 

imidlertid på høsten, da magasinene 

allerede er fulle. Dersom en vil utnytte all 

nedbør til kraftproduksjon må en derfor 

øke magasinkapasiteten. Selv med relativt 

forsiktige kostnadsanslag ender det da 

med økonomisk tap. Med andre ord vil 

verdiskapningen i sektoren gå ned, som 

vist i figuren. 

Disse beregningene er imidlertid svært 

grove, og forutsetter at prisen på elektrisitet 

holder seg konstant over året, 

og ikke øker over tid. Det er heller ikke 

tatt hensyn til at magasinbehovet kan 

reduseres ved å eksportere kraft i sommermånedene. 

Skulle det likevel vise seg 

at det ikke lønner seg å øke produksjonen 

i samsvar med den økte nedbøren, vil en 

selvsagt ikke øke produksjonen heller. 

Poenget er imidlertid at alle disse problemstillingene 

er gjenstand for økonomiske 

vurderinger. Derfor fører ikke flere 

produserte kilowatt nødvendigvis til økt 

verdiskapning. 

Tilbud og etterspørsel 

Endringene i etterspørselen (grønne 

søyler) knytter seg blant annet til 

lavere energibehov ved høyere temperatur 

i fyringssesongen, reduksjon i 

turisttilstrømning både sommer og vinter, 

endringer i etterspørsel etter persontransport 

ved endringer i været, og endringer i 

etterspørselen etter varer og tjenester fra 

byggeog anleggssektoren som følge av 

at sannsynligheten for ekstreme værsituasjoner 

øker. Merk at antatte endringer 

i ekstreme værsituasjoner ikke bygger på 

beregninger i RegClim, men er bare gjort 

skjønnsmessig. Søylene viser økte kostnader 

ved å holde produsert kvantum 

konstant etter klimaendringer. 

Økte kostnader i en sektor betyr økte 

inntekter i en annen. Anslagene over 

endringer i etterspørselen gir grunnlag for 

å beregne de økonomiske ringvirkningene 

av de direkte etterspørselsendringene som 

er vist i figur 1. Disse går fram av figur 2. 

Endringene vil naturlig nok bli størst i de 

store sektorene, industri, bygg- og anlegg 

samt tjenesteytende sektorer. Leveransene 

fra industrien vil gå mest ned på 

grunn av lavere energietterspørsel. Det er 

verd å merke seg at de økonomiske ringvirkningene 

av klimaendringer kan være 

vel så store som de direkte virkningene. 

Beregningene er i første rekke ment 

som en illustrasjon på en metode for å 

sette sammen kunnskap om virkninger 

av klimaendringer. Metoden viser, for det 

første, at slike beregninger må vurderes i 

den sammenhengen de skal brukes i. Det 

gis ikke noe enkelt svar på om Hordaland 

”taper” eller ”vinner” på en klimaendring. 

Noen sektorer vil oppleve økte kostnader 

dersom en skal opprettholde produksjonen 

på samme nivå som før. I andre 

sektorer berøres produktiviteten direkte av 

klimaendringer fordi naturressursgrunnlaget 

endres. For samfunnet har også de 

økonomiske ringvirkningene stor betydning. 

For det andre gjør beregningene det 

mulig å sammenlikne betydningen av 

ulike virkninger. Fra et samfunnsmessig 

synspunkt vil små endringer for mange 

ofte bety mer enn store endringer for noen 

få. Dette er det vanskelig å vurdere når en 

ser på isolerte sektorstudier. De tar ofte for 

seg dramatiske hendelser, som det er viktig 

å rette spesiell oppmerksomhet mot. De 

kan imidlertid skygge over mindre dramatiske 

virkninger som vil kunne opptre med 

langt større sannsynlighet og med større 

samfunnsmessige konsekvenser. For eksempel, 

hvis folk endrer transportmåte på 

grunn av endrede værforhold vil kan det 

få betydelige virkning på energietterspørsel 

og dermed på lokal forurensing, mens 

relativt dramatiske klimaeffekter for noen 

få landbruk knapt vil kunne merkes for 

økonomien i fylket. 

For det tredje gir en systematisk behandling 

av mange sektorstudier et grunnlag 

for å vurdere kvaliteten på kunnskapen 

om de samfunnsmessige virkningene av 

klimaendringer, og å definere mangler og 

prioritere oppgaver for å bedre kunnskapsgrunnlaget. 

Slike oppgaver ser det for 

tiden ut til å være mange av. 


KOMMENTAR 

Blir været mer ekstremt? 

Vi venter en økning i mange typer ekstremt vær når verden blir 

varmere. Men hittil har vi svakt grunnlag for å hevde at hyppigheten 

av ekstremvær allerede har økt. 

Pål Prestrud 

Stadig ser man at naturkatastrofer 

som skyldes ekstreme 

værhendelser som tørke, 

varmebølger, store nedbørmengder 

eller kraftige stormer 

knyttes til menneskeskapte klimaendringer. 

Forskningen har 

imidlertid ikke kunnet påvise 

med statistisk sikkerhet at det 

har vært en økning i verken 

hyppighet, intensitet eller 

varighet av slike værhendelser. 

Kjempeflommen i Sentral- 

Europa i fjor, som forårsaket 

skader for milliarder av kroner, 

ble av både medier og mange 

forskere satt i sammenheng 

med menneskeskapte klimaendringer. 

En historisk studie 

av flommene i elvene Elben 

og Oder i dette området er 

nettopp publisert i ”Nature”, 

og den illustrerer hvor vanskelig 

det kan være å avgjøre 

om hyppigheten av ekstreme 

værhendelser øker eller ikke. 

En ekstrem værhendelse er 

per definisjon noe som skjer 

sjelden, og målingene må 

derfor foregå over lang tid. Fra 

Oder og Elben har man gjennom 

historiske opptegnelser 

klart å konstruere en tidsserie 

over flommer som går 1000 

år tilbake i tid. Studien viser 

at ekstreme flommer slik vi 

hadde i fjor forekommer normalt 

med litt over 100-års 

mellomrom. Eksempelvis vil en 

4 gangers økning i hyppighet 

av slike flommer bety at de vil 

forekomme i gjennomsnitt ca. 

hvert 30. år. Det er innlysende 

at registreringene må pågå 

i mange tiår dersom en slik 

økning skal kunne dokumenteres 

statistisk. Men alle flommer 

er ikke ekstreme. Studien 

fra Elben og Oder konkluderer 

overraskende med at det 

har vært en nedgang i antall 

flommer om vinteren siden 

1700-tallet, og at det ikke er 

noen endring i antall flommer 

om sommeren. Nedgangen 

om vinteren skyldes at det er 

mindre is i elvene som følge 

av varmere klima. Mindre is 

reduserer sjansen for kraftig 

isgang som kan danne is-deminger 

med påfølgende flommer. 

Generelt sett mangler vi systematiske 

og grundige registreringer 

over lang tid av ekstreme 

værhendelser som kan gi oss et 

tilstrekkelig grunnlag til å fastslå 

om det er en økning i slike 

hendelser eller ikke. Mange av 

undersøkelsene konkluderer 

med at det ikke er mulig å 

påvise endringer verken i den 

ene eller andre retning, og 

noen undersøkelser er motstridende. 

Da FNs klimapanel 

(IPCC) utarbeidet sin siste rapport 

i 2001 skapte dette store 

problemer med å finne formuleringer 

som alle kunne godta. 

Resultatet var at klimapanelet 

brukte formuleringen ”sannsynlig” 

om at det har vært en 

økning i kraftige nedbørstil- 

“Det skulle være unødvendig å overdramatisere eller 

krisemaksimere utover det som det er vitenskapelige belegg i tro 

på at det skal overbevise flere om nødvendigheten av tiltak. “ 

feller ved midtre- og nordlige 

breddegrader (ikke i tropene). 

Formuleringen betyr at data 

peker i denne retning, men de 

er ikke tilstrekkelig gode til å 

kunne fastslå dette med sikkerhet. 

Det fastslåes også at 

det er ”sannsynlig” at antall 

spesielt varme dager har økt. 

Når det gjelder tropiske sykloner 

og andre sterke stormer 

trekker ikke klimapanelet noen 

konklusjon med begrunnelse 

i at data er motstridene eller 

utilstrekkelige. 

I juni gikk verdens meteorologiske 

organisasjon (WMO) 

ut med en melding om en dramatisk 

stor økning i antall rapporter 

om naturskader forårsaket 

av været. I mange medier 

ble dette omtalt som en økning 

i antall ekstreme værhendelser. 

Forsikringsutbetalingene etter 

slike naturkatastrofer har 

doblet seg ca. hvert 10. år, og 

er nå oppe i 50-60 milliarder 

dollar pr år på verdensbasis. 

Det er en betydelig økning i 

utbetalingene. Den viktigste 

årsaken ser imidlertid ikke ut 

til å være økning i ekstremt 

vær, men en kombinasjon av 

verdistigning, urbanisering 

og industrialisering i de mest 

utsatte områdene, og bedre 

rapporteringssystemer. 

Klimascenariene for det 21. 

århundre forutsier en økning 

Pål Prestrud 

er direktør ved CICERO Senter 


(pal.prestrud@cicero.uio.no) 

i ekstremt vær. Når temperaturen 

øker innebærer det mer 

energi både i atmosfæren og i 

havet. Da er det ikke uventet 

at vi kan få et mer livlig vær. 

Dette er allikevel en av de 

store usikkerhetsfaktorene når 

man skal prøve å beregne konsekvensene 


for natur og samfunn. Det er 

innlysende at det kan bli mye 

vanskeligere å takle et ustabilt 

klima med hyppige ekstremsituasjoner 

enn en sakte gradvis 

økning av gjennomsnittstemperaturen. 

Faren for ødeleggende 

klimaendringer er etter min 

oppfatning mer enn stor nok! 

Det skulle være unødvendig 

å overdramatisere eller krisemaksimere 

utover det som 

det er vitenskapelige belegg i 

tro på at det skal overbevise 

flere om nødvendigheten av 

tiltak. I det lange løp vil en få 

best gjennomslag ved å holde 

seg til de vitenskapelige fakta 

og bruke disse som grunnlag 

for å formidle kunnskap og 

forståelse, og som grunnlag for 

å fatte rasjonelle beslutninger. 


samstemt 

Skeptisk til subsidier 

- Den omfattende subsidieringen av CO 2 

-frie gasskraftverk 

som regjeringen har foreslått, kan gi dårligere vilkår for 

utvikling av andre teknologier som sol- og vindkraft, sier 

samfunnsøkonom Snorre Kverndokk. Miljøavgifter lar derimot 

teknologiene konkurrere på like vilkår. 


- Det er vanskelig å forutsi hvilke lovende 

teknologier som har best potensial. Dette 

taler for at man skal være svært forsiktige 

med å gi store subsidier til en bestemt 

CO 2 

-fri teknologi. Den omfattende subsidieringen 

av CO 2 

-frie gasskraftverk som 

regjeringen har foreslått, kan for eksempel 

gi dårligere vilkår for utvikling av andre 

teknologier som sol- og vindkraft. Avgifter 

gir alle CO 2 

-frie energikilder bedre rammebetingelser 

på like vilkår, sier Kverndokk. 

Økonomen leder et prosjekt finansiert 

av forskningsprogrammet SAMSTEMT 

som studerer sammenhengene mellom 

klimapolitikk og utvikling av nye teknologier. 

- Forståelsen av den teknologiske 

endringsprosessen er viktig for miljøproblemer 

av minst to grunner. For det første 

vil teknologiendringer påvirke miljøet, og 

for det andre vil miljøpolitikk selv skape 

nye hindringer og insentiver som påvirker 

den teknologiske endringsprosessen. 

Påvirkningen går altså begge veier. 

Gulrot eller pisk? 

Myndighetene har på nasjonalt plan i 

hovedsak to ulike økonomiske virkemidler 

som kan tas i bruk for å begrense utslippene 


- Hvis målet er å fremme teknologisk 

utvikling, vil subsidier være best. Men hvis 

derimot målet er å nå et utslippsmål, vil 

skattlegging av utslipp være best. Grunnen 

til dette er at virkemidlene da er rettet 

direkte mot det man ønsker å korrigere. Ut 

fra økonomisk teori bør markedsimperfeksjoner 

korrigeres ved hjelp av prissystemet 

for at samfunnets totale velferd skal bli 

størst mulig, sier Kverndokk. 

Dette betyr at man bør avgiftsbelegge 

aktiviteter som gir negative eksterne 

effekter, mens aktiviteter som gir positive 

eksterne effekter bør belønnes gjennom 

en subsidie. Størrelsen på avgiften 

eller subsidien skal gjenspeile verdien av 

eksternaliteten som påføres samfunnet. 

Med eksterne effekter eller eksternaliteter 

mener man handlinger fra en aktør som 

påvirker andre aktører uten at dette blir 

tatt med i regnestykket. 

- Anta at vi står overfor kun en eksternalitet, 

nemlig miljøforurensning som følge 

av utslipp av CO 2 

, og at vi har et fastlagt 

utslippsmål for disse. Fra teorien vil da 

målet nås på billigst mulig måte ved å 

avgiftsbelegge utslippene. 

Det er imidlertid også andre måter å nå 

målet på, som for eksempel subsidier til 

ikke-forurensende energikilder. Subsidier 

gjør disse energikildene billigere å produsere, 

noe som gjør at de kan kapre en 

større markedsandel. Forurensende utslipp 

vil dermed gå ned. 

- Grunnen til at dette vil være et dyrere 

alternativ for samfunnet, er at subsidier, 

i motsetning til avgifter, ikke direkte er 

rettet mot markedsimperfeksjonen. Subsidier 

vil kunne rette opp prisforholdet 

mellom forurensende og ikke-forurensende 

samstemt 






SAMSTEMT vil informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Programstyremedlem 

Aarne Røvik er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra SAMSTEMT. 



samstemt 

“Subsidier vil kunne rette opp prisforholdet 

mellom forurensende og ikke-forurensende 

energi, men prisen på energi vil likevel være 

for lav i forhold til andre varer.” 

GI ELLER TA? Samfunnsøkonom Snorre Kverndokk (Frischsenteret) er skeptisk til 

å subsidiere utvikling av en type CO 2 -fri teknologi, siden dette kan diskriminere 

andre lovende energiteknologier. 

energi, men prisen på energi vil 

likevel være for lav i forhold til 

andre varer. 

Kombinere virkemidler 

Men ofte kan det være best 

å kombinere disse to virkemidlene. 

- Hvis det finnes to imperfeksjoner 

i samfunnet, vil det 

være optimalt å bruke to virkemidler 

for å korrigere disse. 

Relatert til energipolitikken kan 

man tenke seg at det eksisterer 

en negativ eksternalitet som 

følge av utslipp av CO 2 

, mens 

det i tillegg også er en positiv 

eksternalitet ved produksjon av 

ikke-forurensende energi. 

Dette kan for eksempel 

være læreeffekter som også 

tilfaller andre enn den ene 

bedriften som har utviklet en 

renseteknologi. 

- De erfaringene man får ved 

å produsere ikke-forurensende 

gasskraft, vil for eksempel 

kunne være nyttige for andre 

produsenter både i Norge og 

utlandet. Ut fra dette vil det 


være optimalt å avgiftsbelegge 

CO 2 

-utslipp, og gi subsidier 

til produksjon av ikke-forurensende 

energi. 

Subsidier vil dermed kunne 

være et nyttig virkemiddel i 

energipolitikken, men det utelukker 

ikke bruk av avgifter. 

- Hvis forurensende gasskraftverk 

også gir positive 

eksterne effekter, bør de ikke 

møtes med fritak for CO 2 

- 

avgiften, men subsidiene bør 

brukes som et virkemiddel i tillegg, 

og rettes direkte mot det 

som gir den positive eksternaliteten, 

sier Kverndokk. 

Utslippsmål og kvotehandel 

Statsminister Kjell Magne 

Bondevik innrømmet nylig 

at Norge ligger dårlig an med 

å oppfylle utslippskuttene 

som landet har forpliktet 

seg til gjennom Kyotoprotokollen. 

En løsning kan være 

å benytte seg av de fleksible 

mekanismene, hvor man kan 

kjøpe utslippskvoter fra andre 

land. Men en av ulempene er 

at utslipp av drivhusgasser kan 

bli billigere og at det dermed 

blir mindre lønnsomt å satse på 

utviklingen av forurensingssfri 

teknologi. 

Kverndokk mener at man 

på internasjonalt plan bør sette 

strengere utslippsmål for å 

stimulere teknologiutviklingen, 

heller enn å begrense internasjonal 

kvotehandel. 

- Strengere utslippsmål vil 

kunne gi et større insentiv 

til utvikling av ny teknologi. 

I denne sammenhengen er 

utviklingen av teknologi ikke 

det primære målet, men derimot 

det å nå et utslippsmål. 

Ny teknologi vil være et virkemiddel 

for å nå et langsiktig 

utslippsmål. De totale kostnadene 

ved å nå utslippsmålet 

må tas i betraktning, og da 

er det ikke sikkert at det å 

la være å bruke de fleksible 

mekanismene er det riktige. 

Det vil være viktigere å få til 

strammere krav internasjonalt 

enn å stramme inn ekstra 

hjemme. 

Teknologifond 

- Videre kan det være store 

gevinster for land og bedrifter 

av å være gratispassasjerer på 

teknologiutviklingen. Dette 

betyr at det antagelig foregår 

mindre teknologiutvikling 

enn det som er samfunnsøkonomisk 

optimalt også internasjonalt. 

Noen har foreslått 

et internasjonalt teknologifond 

som et virkemiddel for å rette 

opp dette. Dette kan kanskje 

være en god ide, fortsetter han. 

Aktørenes insentiver 

Studiene i prosjektet blir gjort 

av samfunnsøkonomer som tar 

i bruk økonomiske modeller. 

- Økonomenes styrke er å 

analysere de ulike aktørenes 

insentiver. Mens teknologer 

kan gi oss en innføring i hvilke 

teknologier som finnes, hva 

kostnadene er ved innføring 

av nye teknologier, eller hvordan 

utslippene påvirkes av nye 

teknologier, vil økonomene 

kunne si noe om aktørenes 

insentiver til å ta disse teknologiene 

i bruk. Dette kan igjen 

brukes til politikkanalyser, 

for eksempel hvordan ulike 

politikkvirkemidler vil kunne 

påvirke aktørene. 

En modell gir en konsistent 

gjennomgang av en økonomis 

virkemåte. Den hjelper til med 

å klarne tankene, og til å kunne 

trekke ut viktige sammenhenger. 

Ved å ta utgangspunkt 

i ett sett med forutsetninger, vil 

modellen gi oss en innføring i 

hvordan aktørene vil kunne 

opptre. Noen ganger stemmer 

dette med intuisjonen man har 

på forhånd, mens andre ganger 

vil man kunne få overraskende 

resultater. 

- Det spennende er da å 

nøste opp modellen for å 

kunne gi en god forklaring på 

resultatene. Men en modell vil 

aldri gjenspeile virkeligheten 

fullt ut, da det alltid vil være 

nødvendig med forenklinger. 

Hvor gode prediksjoner en 

modell gir, er derfor avhengig 

av hvor realistiske forenklingene 

er. En god modell vil 

forenkle bort det som ikke er 

så relevant for problemstillingen, 

men fokusere på de relevante 

mekanismene, avslutter 

han. 


samstemt 

Sårbare distriktskommuner 

Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre 

land. Men mye av distrikts-Norge er sårbart, viser en ny kartlegging. 



Norske distrikter kan få nok et 

problem å stri med på toppen 

av fraflytting og aldrende 

befolkning. Forskere ved 


har kartlagt hvilke 

norske kommuner som er 

mest sårbare for framtidige 

klimaendringer. Kartene viser 

at distriktskommuner gjennomgående 

er mer sårbare fordi 

de er avhengige av klimafølsomme 

næringer som jordbruk 

og turisme. Mange har dessuten 

begrenset evne til tilpasning 

blant annet på grunn av 

aldrende befolkning, avdekker 

undersøkelsen som ble initiert 

av forskningsprogrammet 

SAMSTEMT. Ved etablering 

av forskningsprogrammet KlimaEffekter 

i 2002, ble undersøkelsen 

overført til det nye 

programmet. 

Samfunnsgeografene bak 

undersøkelsen har fokusert 

på konsekvenser for landbruk 

og vinterturisme siden disse 

næringene er ventet å være 

mest følsomme for klima. 

Utgangspunktet er scenarier 

for hvordan nedbør og temperatur 

kan endre seg i Norge de 

kommende 50 år i forbindelse 

med en global oppvarming, 

utarbeidet av forskningsprosjektet 

RegClim (omtalt side 20 

i denne utgaven av Cicerone). 

Kombi nert med samfunnsdata 

på kommunenivå gir de 

en pekepinn om hvem som 

rammes hardest av ventede 

klimaendringer. Når klima og 

samfunnsforhold sees i sammenheng 

peker Midt-Norge 

seg ut som en særlig sårbar 

landsdel. 

Jordbruk 

- Sårbarhet for klimaendringer 

er en kombinasjon av hvor 

utsatt man er for klim a- 

endringer, hvor følsom man er 

for slike endringer og hvilken 

kapasitet man har til å tilpasse 

seg, forklarer prosjektleder 

Karen O’Brien ved CICERO. 

Meteorologiske forhold 

avgjør hvem som er mest 

utsatt. Kart 1 viser hvilke 

kommuner som ut fra Reg- 

Kart 1. Utsatthet for klimaendring innenfor jordbruket. Mørk farge betyr 

sterkest økning i værforhold som kan skape problemer for jordbruket, og 

minst forlengelse av vekstsesongen som kan gi bedre avlinger. 

Clims scenarier er mest utsatt 

for klimaendringer, og som 

har betydning for jordbruket. 

Fargene viser hvordan kommunene 

kommer ut når man 

beregner et gjennomsnitt (en 

indeks) av de endringene man 

tror er viktigst for næringen: 

Nedbør om våren og høsten, 

lengden på vekstsesongen, 

snødybde om vinteren og antall 

frost- og tinedager om våren og 

høsten. 

Varmere vær og lengre 

vekstsesong ventes generelt å 

gi større avlinger i Norge. Men 

endret klima kan også skape 

problemer for bonden. Kraftig 

nedbør om høsten og våren 

kan blant annet forstyrre såing 

og høsting, og forårsake råte 

og soppangrep. Døgn hvor 

temperaturen passerer null 

grader er lumske fordi veksling 

mellom frost og tøvær 

kan skade avlinger og gi forstyrrelser 

i jorda. Reduksjon i 

snødekket kan gi erosjon, og 

frostskader på avlinger som 

står i jorda gjennom vinteren 

som for eksempel vinterhvete. 

For deler av landet kan klimaendringene 

derfor gi dårligere 

betingelser for jordbruk. 

Undersøkelsen legger vekt på å 

finne ut hvilke kommuner som 

Kart 2. Utsatthet for klimaendring innenfor vinterturisme. Mørk 

farge betyr størst reduksjon i vinterens lengde og størst reduksjon i 

snødybde. 


samstemt 

MINDRE SNØ: En rekke norske 

distriktskommuner har satset stort 

på vinterturisme. Skianlegg som ikke 

ligger i høyfjellet er spesielt sårbare for 



ligger an til å komme best og 

dårligst ut – ikke å vurdere om 

konsekvensene for næringen 

samlet sett blir positive eller 

negative. 

Turisme 

Kart 2 viser et tilsvarende bilde 

for vinterturisme. Her er det 

skiføret det handler om – nærmere 

bestemt beregnet endring 

i vinterens lengde (antall dager 

under 0 grader) og snødybde. 

Kart 3. Følsomhet og tilpasningsevne for jordbruk. Mørk farge betyr 

høyest sysselsetting i jordbruk og svakest forutsetninger for tilpasning 

vurdert ut fra økonomiske forhold og befolkningssammensetning. 

En rekke norske distriktskommuner 

har satset stort på heisanlegg, 

hytter og hoteller, forteller 

O’Brien. Skianlegg som 

ikke ligger i høyfjellet har nylig 

opplevd problemer på grunn av 

varme vintre. Voss kommune 

investerte for eksempel stort i 

skiturisme i 1980-årene, men 

fikk problemer da snøen sviktet. 

Tidlig i 1990-årene kom 

det færre turister om vinteren. 

Løsningen ble millioninvestering 

i snøkanonanlegg, med 

Kart 4. Følsomhet og tilpasningsevne for vinterturisme. Mørk farge 

betyr høyest sysselsetting i turistnæringen og svakest forutsetninger 

for tilpasning vurdert ut fra økonomiske forhold og befolknings - 

samensetning. 

støtte fra SND. Først da vendte 

skituristene tilbake. 

Kart 3 og 4 viser kommunenes 

følsomhet og tilpasningsevne 

overfor klimaendringene 

– altså samfunnsmessige 

forhold som påvirker hvor 

sårbare kommunene er. De 

kommunene som har størst 

sysselsetting i klimaavhengige 

næringer regnes som mest 

følsomme. Tilpasningsevne 

hand ler om å være i stand til å 

satse nytt når klimaforholdene 

endres. Det kan for eksempel 

bety å kjøpe snøkanoner 

hvis snøen svikter, å plante 

fersken trær den dagen klimaet 

tillater det – eller å etablere 

nye næringer for å erstatte 

arbeidsplasser som går tapt på 

grunn av endret klima. 

Omstilling 

For å vurdere evnen til slik 

omstilling har forskerne vurdert 

kommunenes økonomi 

og befolkningssammensetning. 

De økonomiske faktorene som 

regnes med, er kommunens 

skatteinntekt per innbygger, 


samstemt 


Den foreløpige satsingen 

på utviklingen av hydrogensamfunnet 

trekker Sørensen 

fram som politikk som blir for 

abstrakt og langt fram i tid. 

- Alle norske politikere er 

skjønt enige om at hydrogen 

representerer framtiden. Men 

man er også enige om at det 

er lenge til denne framtiden, og 

da blir hydrogensamfunnet et 

slags mantra, hvor man tror at 

bare man snakker nok om det, 

så vil det skje. 

Elektrifiseringen av Norge 

var vellykket fordi den ikke 

ble overlatt til tilfeldighetene, 

men i høy grad var et politisk 

prosjekt. 

- Utbyggingen av vannkraften 

var både et velferdsprosjekt 

og et utviklingsstatlige 

overføringer per 

innbygger og prognoser for 

sysselsettingen i kommunen. 

Skatteinntekter, overføringer 

og høy sysselsetting bidrar 

alle til å øke tilpasningsevnen. 

Derimot regner man med 

at tilpasningsevnen svekkes 

av en aldrende arbeidsstokk 

(andel 55-66-åringer i aldersgruppen 

fra 20-66), utflytting 

fra kommunen (regnet ut fra 

trenden i til- og fraflytting de 

siste ti årene) og høy andel 

barn, unge og eldre som må 

forsørges. Grunnlaget for 

vurdering av følsomhet og 

tilpasningsevne er altså data 

om samfunnet slik det ser ut 

i 2001. 

O’Brien er nøye med å 

presisere at hun ikke tror 

disse kartene kan forutsi 

hvem som kommer til å bli 

hardest rammet av klimaendringer 

– til det vet vi for 

lite om hvordan klimaet 

og samfunnsforholdene vil 

utvikle seg. Likevel kan de 

gi et nyttig inntrykk av hvor 

problemer kan oppstå. 

- Kartene kan legge et 

grunnlag for videre diskusjon 

om klimasårbarhet og 

hva hver kommune kan 

gjøre med framtidige klimaendringer, 

sier O’Brien. 

Gjennom møter med 

kommuneadministrasjon og 

næringsdrivende i Oppdal 

og Voss har CICERO-forskerne 

og kolleger ved Norsk 

Institutt for By- og Regionsforskning 

(NIBR) allerede 

startet denne dialogen. 

Hensikten er å hjelpe kommunene 

med å forberede seg 

på klimaendringer og dermed 

redusere sin sårbarhet. Hvis 

kartene om noen år skulle 

vise seg ikke å stemme med 

terrenget, kan altså årsaken 

være at de allerede har 

kommet til nytte. 




(andreas.tjernshaugen@ 





(petter.haugneland@ 


Energi med 

imageproblem 


Knut H. Sørensen ved 

NTNU mener energisparing 

og fornybar energi har et 

imageproblem. 

- Nye energiteknologier er 

til nå forsøkt spredt gjennom 

en vanlig etterspørselregulert 

markedstankegang, uten 

særlig hell. Kjennetegnet 

på vellykket integrasjon av 

teknologi mot husholdningssektoren 

som datamaskiner, 

mobiltelefoner og andre livsstilsprodukter 

er at produktet 

symboliserer noe mer 

enn bare sparing, penger og 

fornuft. 

Sørensen trekker fram et 

prosjekt med en internettløsning 

for styring av og 

kontroll med energiforbruk i 

boliger. Han mener det er et 

eksempel på energiteknologier 

som kan slå an blant 

forbrukerne. 

- Prosjektet gir også 

kunnskap om styring av 

energibruk i boliger som er 

relevant i forhold til noen 

sentrale mål i energiog 

miljødebatten. Selv om vi i 

fremtiden tar i bruk alternative 

oppvarmingsformer, 

fleksible energibærere, 

- Nye energiteknologier må symbolisere noe 

mer enn bare penger, sparing og fornuft 

for å slå an blant forbrukerne, hevder norsk 

sosiolog. 

energikilder og såkalte smarthus, 

vil størstedelen av boligmassen 

i mange år framover 

være ”eldre og konservativ”. Det 

er derfor svært viktig å utvikle 

effektive, brukervennlige og 

fleksible teknologier for styring 

av elektrisk oppvarming. 

Teknologi og samfunn 

Sosiologen leder et prosjekt 

finansiert av forskningsprogrammet 

SAMSTEMT hvor 

målet er å gi ny innsikt i hvordan 

politiske virkemidler kan 

utformes for å stimulere til 

utvikling og bruk av nye fornybare 

energiteknologier. 

- Teknologi er aldri bare 

gjenstander eller kunnskap 

om hvordan forskjellige gjenstander 

fungerer. Uten en 

forankring i samfunnet og 

i sosiale praksiser ser vi at 

teknologi rett og slett ikke 

virker. Følgelig har sosiologer 

og andre samfunnsvitere og 

humanister en viktig oppgave 

i å klargjøre hva en slik 

forankring kan innebære. 

Det dreier seg for eksempel 

om hvordan en skal håndtere 

brukere og brukerbehov. 

Sørensen understreker 

også hvor viktig det er å se på 

politikernes rolle i teknologiutviklingen. 

- Selv om enkelte teknologiske 

systemer, slik som 

bil og transport, stort sett 

framviser at forandring er 

vanskelig, finnes det likevel 

alternativer. Teknologipolitikken 

knyttes som regel til vekst 

og nyskaping. Det er imidlertid 

viktig å sikre at teknologipolitikken 

ikke blir abstrakt og 

generell, men at politikerne får 

en følelse av at det de gjør har 

konkret betydning. 


samstemt 

Seminar for 

bærekraftig 

energiteknologi 

Den 20. og 21. november arrangerer 

SAMSTEMT og NTNU et seminar i 

Trondheim om strategier for bærekraftig 

energiteknologi. 

IMAGE: For å få forbrukerne interessert i nye bærekraftige energiteknologier må man lære av 

vellykkede teknologier som mobiltelefonen, sier Knut H. Sørensen. 

prosjekt. Norge skulle moderniseres. 

Derfor sto kraftutbygging 

på den politiske dagsorden, 

både lokalt og nasjonalt. Ingen 

tvilte på at partiene og politikerne 

hadde en viktig rolle å 

spille i denne prosessen. 

Ansvarsfraskrivelse 

- I dag er det ikke lenger noen 

selvfølge med tungt politisk 

engasjement i energiforsyningen. 

Snarere ser vi en tilbaketrekning. 

I økende grad delegeres 

energipolitiske spørsmål til 

markedet, til industri og energiselskap. 

Og siden alle ønsker 

seg mot hydrogensamfunnet, 

er det ingen som tar et virkelig 

ansvar for at vi skal komme dit, 

fastslår Sørensen. 

Fotomontasje: Petter Haugneland 

Store sosio-tekniske endringer 

lar seg ikke gjennomføre av 

markedet alene, understreker 

sosiologen. Norske politikere 

må på banen og aktivt skape 

muligheter for endring. 

- Ønsker vi en dreining mot 

nye fornybare energikilder 

og mot andre distribusjonssystemer, 

mot det ønskede 

hydrogensamfunnet, må det 

gjøres mer enn å vente på bedre 

teknologi eller et mer modent 

marked. Kanskje er det ikke 

nok å bidra til gode oppvekstvilkår 

for nye fornybare energiteknologier. 

Det kan hende 

noen av de gamle teknologiene 

må ”førtidspensjoneres”, og det 

vil i så fall koste penger. 


- Vi har samlet ulike faggrupper 

i håp om å knytte 

sammen forskere som alle 

jobber med energiteknologi 

fra en samfunnsmessig 

innfallsvinkel, men som til 

daglig arbeider i ulike forskningsmiljøer 

som har lite 

samarbeid seg imellom. Noe 

av poenget med forskningsprogrammet 

SAMSTEMT er 

å få til et bredere forskningssamarbeid 

på området, sier 

Margrethe Aune som er 

en av de fagansvarlige for 

seminaret. Seminaret retter 

seg også mot brukere i blant 

annet energibransjen, forvaltningen 

og interesseorganisasjoner. 

Blant hovedinnlederne 

på seminaret er professor 

Programmet for 

seminaret finner du på: 

http://www.program. 

forskningsradet.no/samstemt/ 

Nebojsa Nakicenovic fra 

International Institute for 

Applied Systems Analysis 

i Østerrike. Nakicenovic 

er energiøkonom og har 

blant annet bidratt i hovedrapportene 

fra FNs klimapanel 

(IPCC). 

Videre er Dr. Elisabeth 

Shove fra University of 

Lancaster invitert. Sosiologen 

er opptatt av veksten i 

det private energiforbruket 

og analyserer dette i sammenheng 

med framveksten 

av det moderne forbrukersamfunnet. 

- På seminaret vil vi ta 

opp temaer rettet mot alt 

fra integrasjon av teknologi 

i energimarkedsmodeller 

til studier av forbrukermarkedet, 

sier Aune. 


20 



Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: 

Ekstremene nedjusteres 

Forskningsprosjektet RegClim har beregnet hvordan to forskjellige globale 

klimascenarier kan slå ut i Norge. Ved å kombinere de to scenariene får vi 

sikrere risikovurderinger. 

Trond Iversen, Jan Erik Haugen, 

Asgeir Sorteberg, Viel Ødegaard, 

RegClim 

Som nevnt i en tidligere artikkel i Cicerone 

(Trond Iversen, nr. 3/2003, side 

20-23), er stikkordene for den nystartede 

fase III av RegClim risiko og usikkerhet. 

Med risiko mener vi fare for at sjeldne 

værtyper blir mer vanlig. Med usikkerhet 

tenker vi på mer eller mindre kjente 

svakheter i de globale klimamodellene, 

som spesielt kan ha betydning i vår 

region. Risiko og usikkerhet henger nøye 

sammen, fordi modellsvakheter øker 

spredningen i de beregnede klimaendring- 

ene og slik overdriver risikoen for ekstremt 

vær. 

Uten modellfeil ville beregningene av 

framtidig risiko bare skyldes naturlige 

fluktuasjoner i klimasystemet (”kaos”), 

og antagelsene om framtidas naturlige 

(for eksempel solstråling) og menneskeskapte 

ytre pådriv (for eksempel drivhusgasser 

og partikler). Men modellene er 

ikke perfekte, og vi kan ikke skille godt 

mellom effekter av modellfeil og andre 

kilder til variasjoner i modellresultatene. 

Vi ønsker å ha med mest mulig av de 

naturlige variasjonene og en realistisk 

variasjon i scenariene for framtides klimautslipp. 

Derfor må vi ta med en lang 

rekke beregninger av klimaets utvikling 

som gjelder for de samme tidsrom. Dette 

er såkalte ensembler av klimascenarier. 

Siden modellenes feil dessverre bidrar 

med utilsiktet variasjon i forutsigelsene, 

blir den totale variasjonsbredden da 

overdrevet. Derfor må modellene forbedres, 

slik at klimaforskerne ikke ”roper 

ulv” i utide. 

For å øke tilfanget av naturlig variasjon 

i anslagene for Norges framtidige 

klima, har RegClim nå gjort flere beregninger 

av hvordan globale scenarier for 

framtidas klima vil slå ut i Norge. Fra før 

er globale beregninger fra Max-Planck- 

Instituttet i Hamburg (MPI) publisert 

og gjort tilgjengelige for virkningsstudier. 

Nå er dette komplettert med en beregn- 



store, koordinerte forskningsprosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 



Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

21 

a) b) c) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Beregnet økning i antall dager per år med nedbør over 20 mm per døgn: (a) MPI-scenariet om femti år, (b) HAD-scenariet om 

110 år, samt (c) den kombinerte statistikken av MPI og HAD om 50 år (se forklaring i ramme). 

ing basert på globale beregninger fra 

Hadley-senteret i England (HAD). Ved 

å kombinere de to scenariene får vi 

sikrere anslag om bl. a. endret risiko for 

ekstremt vær over de neste femti årene 

(se ramme). 

Enkelte foreløpige resultater vises 

i denne artikkelen. Vi gjør oppmerksom 

på at resultatene er ferske og ikke 

publisert vitenskapelig ennå, og vi må 

ta forbehold om at feil kan forekomme. 

Resultatene vil bli fyldigere presentert 

senere etter ytterligere kvalitetskontroll. 

Lenger ut i prosjektet vil det komme 

flere beregninger som trolig vil modifisere 

disse resultatene ytterligere. Noen 

av disse skal brukes til å anslå bidragene 

fra modellusikkerheter. 

Strømningsmønstre slår sterkt ut i Norge 

De to scenariene fra MPI og HAD viser 

svært forskjellige endringer i luftstrømmer 

om vinteren over Skandinavia, Norskehavet 

og Barentshavet. MPI øker lavtrykksaktiviteten 

i Norskehavet og Barentshavet, 

mens HAD øker aktiviteten 

over De Britiske øyer, Nordsjøen og Sør- 

Skandinavia (se Cicerone 3/2003). MPI 

forsterker trenden fra de milde vintrene 

med stormer og mye nedbør over vestkysten 

på 1990-tallet, mens HAD likner 

mer på situasjonen høsten 2000, da det 

var mye nedbør over Sør- og Østlandet. 

Dette kan vi se direkte i Figur 1, som 

viser økningen i antall dager per år med 

nedbørmengder over 20 mm fra de to 

scenariene. For Norge sin del er det store 

forskjeller i Nord-Norge, men særlig på 

Sør- og Østlandet er de betydelige. HAD 

gir 4-6 flere dager per år med nedbør 

over 20mm, mens MPI ikke gir noen 

økning. MPI gir på sin side en økning 

på mer enn 8 slike dager per år på det 

nordlige Vestlandet, mens HAD gir tilsvarende 

tall for det sørlige Vestlandet. 

Resultatene følger av modellenes ulike 

endringer i luftstrømmene i forhold til 

de norske fjell og kyster. Figur 1c viser 

den kombinerte statistikken for begge 

scenariene (se forklaring i ramme). MPIscenariet 

dominerer den kombinerte 

trenden over 50 år, men tilfellene av 

store nedbørmengder øker mindre enn 

anslaget fra MPI alene. Dette kan bekreftes 

av tilsvarende figurer for nedbør 

over 50 mm per døgn. 

Som nevnt i innledningen kan det 

diskuteres i hvilken grad forskjellene 

mellom resultatene skyldes ulikheter 

mellom modellene (altså modellusikkerhet), 

eller om de kan tilskrives naturlig 

klimavariabilitet. Om det siste er tilfelle, 

kan forskjellen betraktes som tilfeldig. 

Flere beregninger med en og samme 

modell (Bergen Climate Modell, BCM, 

utviklet i RegClim) med de samme ytre 

betingelser (CO 2 øker med 1 % per år), 

men med ulike utgangsbetingelser for 

havets tilstand, er gjort for blant annet 

å undersøke dette. De ulike utgangsbetingelsene 

er tatt fra en 300 år lang 

kontrollberegning med BCM der de 

ytre betingelsen er konstante, og alle 

variasjoner er tilfeldige. De skyldes kun 

modellens simulering av naturlige variasjoner 

i klimasystemet. 

Beregningene med BCM viser at forskjellene 

mellom MPI og HAD faktisk 

kan betraktes som tilfeldige. De globale 

BCM-beregningenes kontraster over 

Norge er riktignok svakere enn de nedskalerte 

resultatene. Vi har derfor holdepunkter 

for at de to nedskaleringene er 

like realistiske og behandler dem som 

likeverdige. 

To av BCM-beregningene er gjort 

ut fra to ytterligheter i den vertikale 

omveltning av overflate- og dypvann i 

Atlanterhavet. En beregning starter med 

en sterkere omveltning enn vanlig (19 

Sverdrup = 19 mill. kubikkmeter per 

sekund), og med en fordobling av CO 2 

- 

innholdet i atmosfæren, beregnes da en 

endring som likner MPI. Oppvarmingen 

av det Eurasiske kontinent blir betydelig 

(mer enn 5 grader), og Figur 2a viser at 

nedbørøkningen blir sterkere på vestsiden 

av de Skandinaviske fjell enn på 

østsiden. Når modellen starter med en 

Cicerone nr. 5/2003

22 

KlimaProg 

Kombinasjon av to scenarieberegninger 

I en artikkel av Palmer og Räisänen i Nature Vol. 415, s. 512 (2002), 

ble det vist at det er nyttig å anse resultatene fra ulike globale 

beregninger som likeverdige beskrivelser av det framtidige 

klima. Hyppighetsfordelingene fra hver beregning kombineres 

da til en felles fordeling. Dersom man i stedet hadde valgt å lage 

en gjennomsnittelig statistikk, ville vi mistet mye informasjon 

om sjeldne hendelser. 

I RegClim har met.no gjort flere dynamiske nedskaleringer 

(se Cicerone 6/1999) av et scenario fra Max-Planck-Instituttet 

i Hamburg (MPI) for de to 20-års periodene 1981-2000 

(”dagens klima”) og 2031-50 (”om 50 år”). Vi har valgt et 

beregningsområde som er minst mulig uten at dette gir 

vesentlige feil i den region vi er interessert i. I det samme 

området er et annet scenario fra Hadleysenteret i England 

(HAD) nedskalert for 30-års periodene 1961-90 og 1971-2100. 

Det er ikke det beste valget å sammenlikne data fra de to ulike 

periodene, men det var praktisk uunngåelig. Mindre viktig er det 

at utslippene av drivhusgasser og partikler avviker fra MPI. At 

HAD er en annen klimamodell er også mindre viktig, slik vi har 

sett fra BCM-resultatene. 

Gitt den store økningen i antatte utslipp av drivhusgasser 

utover i det 21. århundre, er den viktigste årsaken til 

systematiske forskjeller mellom HAD og MPI de ulike perioder. 

Vi har valgt å skalere endringene over 110 år fra HAD til de 

samme 50 årene som MPI ved å bruke HAD-modellens globale 

gjennomsnittstemperatur på bakken som indikator. Endringene 

fra HAD multipliseres da med 0,32. Samme teknikk ble brukt i 

NordEnsClim-scenariene (Christensen m. fl. 2001, Geophysical 

Research Letters, Vol. 28, s. 1003-6; Cicerone 4/2000). 

Etter skaleringen av HAD behandles de to scenariene som 

likeverdige, men det tas hensyn til at HAD har 30 år med 

data mens MPI bare har 20. Dette kompenseres for ved å lage 

statistikk for endring per gjennomsnittelige år for hver modell 

før de kombineres. 

svakere omveltning (16 Sverdup), ligner 

endringene mer på resultatene fra HAD. 

Kontinentet varmes langsommere og de 

østlige deler av de Skandinaviske fjell 

får økt nedbør, særlig over Sørøst-Norge 

(Figur 2b). Det er verdt å merke seg at 

mange andre områder i Nord-Europa er 

mindre følsomme for disse variasjonene 

enn Norge. 

Kombinert ekstremstatistikk 

Figur 3 viser fem eksempler på kombinert 

statistikk med både MPI- og HADscenariene, 

som kan sammenliknes med 

tidligere publisert statistikk fra RegClimprosjektet 

(se under Presse og Media på 

regclim.met.no). Ifølge de kombinerte 

beregningene er økningen av vinterens 

minimumstemperatur størst i nord og 

større i innlandet enn ved kysten. Det 

samme mønsteret så man fra MPI alene, 

men tallene er nå mindre. Fremdeles er 

det slik at vinterens minimumstemperatur 

øker mer enn sommerens maksimum. 

Figur 2. Beregnet økning av gjennomsnittlig nedbør (mm per døgn) om vinteren med Bergen Climate Modell etter dobling av CO 2 

- 

konsentrasjonene. Beregningene antar 1 % økning av CO 2 

per år. Under ellers like vilkår er to beregninger gjort ut fra to ulike tilstander 

for den vertikale omveltning av havvann i Atlanterhavet. (a) viser resultatene når det startes med en sterk omveltning (19 Sverdrup), mens 

(b) er resultatene med start fra en svak omveltning (16 Sverdrup). 

a) b) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

23 

Figur 3. Kombinerte statistikker fra MPI- og HAD-scenariet for 50-års klimaendringer for perioden 2031-50. (a) Økt minimumstemperatur 

om vinteren. (b) Økt høstnedbør i % av dagens. (c) Økt forekomst av store nedbørmengder per døgn om vinteren (2 betyr dobbelt så ofte). 

Store mengder er slike som i dag forekommer en dag per vinter. (d) Samme som (c) men for nedbørmengder samlet opp over 5 døgn. (e) 

Økt forekomst av sterk vind (2 betyr dobbelt så ofte). Sterk vind er den maksimale styrke per døgn som i dag forekommer en gang per år. 

a) b) c) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

d) e) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Økningen av høstnedbøren er vesentlig 

nedjustert over Vestlandet og Trøndelag i 

forhold til de tidligere MPI beregningene. 

Vestlandet har nå 10-15 % økning i 

høstnedbøren, mens den tidligere var 

over 20 %. I Trøndelag er nedjusteringen 

enda større, mens den er nær uforandret 

 


 

 

 

 

 

 

 

i store deler av Nord-Norge. På Sørøstlandet 

er det en nedgang i nedbørmengden 

slik det var i det rene MPI-scenariet. 

Nedjusteringen av nedbørøkningen får 

også innvirkning på endret hyppighet av 

nedbørmengder som i dagens klima kun 

forekommer en dag per år eller sesong. 

For vinteren på Vestlandet øker nå den 

kombinerte hyppigheten til ca. 1,5 døgn 

per vinter, mens det i det rene MPI-scenariet 

var flere enn 2 de fleste steder. 

Tilsvarende er den økte hyppigheten 

nedjustert også i Troms og Finmark. 

På Østlandet derimot er estimatet 

av økt hyppighet oppjustert til mellom 

1,5 til 2 døgn per vinter over større 

områder, og det er ingen områder med 

lavere hyppighet slik det er i det rene 

MPI-scenariet. 

Vi har også tatt med et kart over hyppighet 

av nedbørmengder oppsamlet 

over 5 døgn (pentader). Dette kartet 

viser tydelig at kombinasjonen av de to 

scenariene gir betydelig økning av ekstreme 

tilfeller. I Trøndelag og Nordland 

anslås riktignok lavere sannsynlighet 

for store pentader, mens hyppigheten 

på Østlandet, Vestlandet, Troms og Finmark 

øker betydelig (mer enn 1,5 ganger 

så ofte de fleste steder og mer enn dobbelt 

så ofte mange steder). 

Til slutt vises et kart over den kombinerte 

hyppighet om 50 år av den maksimale 

vindstyrke per døgn som i dagens 

klima kun overstiges en gang per år. Økt 

hyppighet beregnes over hele kyst-Norge 

og store deler av innlandet. Økningen er 

størst ved kysten av Troms og Finmark 

til mellom 1,5 og 2 ganger per år. Det er

24 

KlimaProg 

også økning i Skagerrak. Den 

økte hyppigheten i Nord-Norge 

er en del mindre enn det rene 

MPI scenariet gir. 

Første skritt mot redusert usikkerhet 

Resultatene som er vist her er 

en utvidelse av det ene MPIscenariet 

som hittil har vært 

nedskalert for forskning om 

virkninger av klimaendringer 

i Norge. Vi vet fra et stort 

antall empiriske nedskaleringer 

(beregning av regionale utslag 

av globale klimaendringer ut 

fra statistikk) at resultatene fra 

MPI bare utgjør en del av de 

mulighetene som fins. Det nye 

kombinerte scenariet gir derfor 

sikrere grunnlag for å si noe 

om klimaet i Norge om 50 år 

enn det vi har gitt tidligere. 

Men dette er kun et første 

skritt. Vi ønsker for det første 

å anslå endringer i hyppigheten 

av mer sjeldent vær enn det 

som opptrer en gang per år. 

Da må datagrunnlaget økes 

ved å nedskalere et større sett 

med globale beregninger. Da 

vet vi at vi får med effekter av 

uønskede modellfeil på lasset. 

Disse feilene ønsker vi å anslå 

og bidra til å minske. For å få 

til dette planlegges en kombinasjon 

av dedikerte globale 

eksperimenter som nedskaleres 

på samme måte. 

Trond Iversen 

(trond.iversen@geo.uio.no) 

er professor i meteorologi ved 

Institutt for geovitenskap, UiO. Han 

er prosjektleder for RegClim. 

Jan Erik Haugen 

(jan.erik.haugen@met.no) er 

forsker ved Meteorologisk institutt 

og arbeider i RegClim med 

dynamisk nedskalering. 



er forsker ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning og 

arbeider i RegClim med global 

klimamodellering. 

Viel Ødegaard 

(viel.odegaard.met.no) er forsker 

ved Meteorologisk institutt og 

arbeider i RegClim med dynamisk 

nedskalering. 

Snøskred avslører 

uvær 9000 år 

tilbake i tid 

Spor etter snøskred gir data om ekstremt vær over flere 

tusen år. Det er verdifullt – for klimadata om ekstremt 

vær har en vanligvis bare fra de siste hundre årene. 

Atle Nesje, Svein Olaf Dahl, Jostein 

Bakke og Øyvind Lie, 

NORPAST 

I FNs klimapanels tredje hovedrapport fra 

2001 står det lite kvantitativt om vær- og 

klimaekstremer og usikkerheten forbundet 

med disse. Siden endringer i ekstreme 

værhendelser som et resultat av klimaendringer 

vil kunne få dramatiske konsekvenser, 

vil det imidlertid bli lagt større 

vekt på disse forholdene i klimpanelets 

neste rapport (se artikkel av R.E. Benestad 

i Cicerone 5/2002, 27-28). 

Ekstremvær og snøskred 

Nye beregninger fra forskningsprosjektet 

RegClim viser at sannsynligheten for mer 

ekstremt vær i vår region øker i fremtiden, 

som økt hyppighet av store nedbørsmengder 

og sterk vind (se artikkel av J.E. Haugen 

i Cicerone 6/2002, 22-24 og artikkel av T. 

Iversen m. fl. i dette nummer). Kraftig uvær 

eller ekstremvær i form av stormer/orkaner, 

stormflo, kraftig regnvær og store snøfall 

fører i vårt land som oftest til ulike typer 

skred som kan gjøre store ødeleggelser på 

for eksempel skog, bygninger, folk, veier 

og jernbane. Gjentatte ekstreme værhendelser 

kan derfor ha store konsekvenser 

i et samfunn der utbygging av en stadig 

mer sammensatt infrastruktur kan medføre 

økt sårbarhet. Nedskalerte klimamodeller 

(se artikler i Cicerone av forskere tilknyttet 

RegClim-prosjektet) antyder at det 

kan forventes økt hyppighet av ekstreme 

værhendelser både globalt og nasjonalt. 

Mange forskere hevder at en menneskeskapt 

drivhusoppvarming er i gang og at dette kan 

føre til mer ekstremt vær og at noen av værkatastrofene 

nylig er knyttet til den globale 

oppvarmingen. Det er likevel vanskelig eller 

Figur 1. Snøskredår i indre Nordfjord basert på historiske nedtegnelser og observasjoner. 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

25 

Figur 2. Kart som viser dreneringsområdet til Vanndalsvatnet og den 

delen av Spørteggbreen som i dag drenerer til Vanndalsvatnet. 

nesten umulig å bevise dette vitenskapelig fordi ekstreme værhendelser 

historisk sett er relativt sjeldne (se artikkel av S. Grønås og N.G. Kvamstø 

i Cicerone 5/2002, 25-26). 

Det er derfor viktig å få en vurdering av hvordan en mulig endring 

i klimaet kan påvirke frekvensen av ulike skredtyper og ikke minst 

lage rekonstruksjoner av hvordan ulike skredtyper (f.eks. snøskred og 

jordskred) har variert i fortiden utover perioden med instrumentelle 

målinger og skriftlige nedtegnelser (Figur 1). Det er dessuten viktig å 

sammenholde denne kunnskapen med rekonstruksjoner av temperatur 

og nedbør. Det har vist seg at tidsperioden fra midten av 1800-tallet, 

da systematiske meteorologiske observasjoner ble igangsatt, og fram til 

i dag er for kort til å fange opp den totale klimavariabiliteten. Det kan 

derfor være hensiktsmessig å ha et tusenårs- og kanskje til og med et 

titusenårs- (perioden etter siste istid) perspektiv for å 

fange opp den naturlige variabiliteten til klimasystemet. 

Fra begynnelsen av den industrielle revolusjonen 

kan klimasystemet ha blitt påvirket av menneskeskapte 

klimapådriv. For å lage pålitelige prognoser for 

fremtidens klima og for å skille naturlige fra eventuelt 

menneskeskapte klimapådriv, er det derfor viktig å 

ha et lengre tidsperspektiv enn de meteorologiske og 

historiske observasjonsseriene gir. For å få informasjon 

om klimaendringer lenger tilbake i tid kan man benytte 

seg av ulike klimaarkiver, som for eksempel treringer, 

pollen, breer, havbunns- og innsjøsedimenter, som på 

en indirekte måte kan si noe om hvordan klimaet har 

variert i fortiden. Dette vil gjøre det mulig å studere 

koblingen mellom vær/klima og skredhendelser som 

følge av ekstremvær langt tilbake i tid. 

I regi av det NFR-finansierte NORPAST-prosjektet 

har det blitt utført en rekke undersøkelser i områder 

der det i dag og i fortiden har gått skred for å studere 

hvordan skredfrekvensen har variert gjennom de siste 

11.500 årene, en periode kalt holosen (se artikkel av 

L.H. Blikra og K. Sletten i Cicerone 1/2002, 27-30). I 

Norge opptrer en rekke typer skred. Jordskred, leirskred, 

fjellskred og snøskred setter ofte tydelige spor i 

terrenget og disse kan kartlegges og dateres. Resultater 

av undersøkelsene til Blikra og medarbeidere viser at 

i første del av holosen, da temperaturene gjennomsnittlig 

var 1,5-2 grader høyere enn nå, var det liten 

snøskredaktivitet, men at snøskredaktiviteten økte i 

siste halvdel av holosen. 

Snøskred i Vanndalen 

Her skal vi se nærmere på hvordan vi har rekonstruert 

snøskredhistorien tilbake til slutten av siste istid i 

Vanndalen, en sidedal til Jostedalen i Sogn og Fjordane 

(Figur 2). På midten av 1980-tallet ble det tatt 

tre sedimentkjerner fra Vanndalsvatnet for å studere 

hvordan Spørteggbreen øst for Jostedalen hadde variert 

i størrelse bakover i tid. Under analyse av disse 

sedimentene fant man i enkelte lag økt konsentrasjon 

av grus- og steinpartikler som var så store at de bare 

Figur 3. Snøskred som har gått ut på islagt innsjø. 

Figur 4. Snøskredtransporterte grus- og steinpartikler i to 

sedimentkjerner fra Vanndalsvatnet (Jostedalen). 

Cicerone nr. 5/2003

26 

KlimaProg 

kunne ha blitt transportert ut i 

vannet med snøskred. Sommeren 

2001 ble det tatt to nye, omtrent 

2 meter lange sedimentkjerner 

(plastrør med 11 cm diameter) 

for å undersøke grundigere hvordan 

Spørteggbreen hadde variert 

i størrelse bakover i tid og ikke 

minst hvordan man kunne bruke 

grus- og steinpartiklene til å 

rekonstruere hvordan snøskredfrekvensen 

hadde variert helt 

tilbake til slutten av siste istid. 

Under store snøfall, ofte kombinert 

med kraftige sør-/sørvestlige 

vinder, bygger det seg opp store 

snømengder i den bratte dalsiden 

sør for Vanndalsvatnet. Når det 

går snøskred nedover dalsiden, tar 

de med seg løsmateriale som fraktes 

utover isen på vannet (Figur 

3). Når isen smelter om våren, 

faller disse partiklene til bunns. 

For å studere snøskredfrekvensen 

i Vanndalen, ble alle partiklene 

større enn 1 mm (Figur 4) talt for 

hver cm i de to sedimentkjernene. 

En kurve som viser antall partikler 

større enn 1 mm per 100 

gram sediment (Figur 5) viser at 

det var forholdsvis liten snøskredaktivitet 

fram til omtrent 6000 

år siden, riktignok med en liten 

topp like etter 8000 år siden. Fra 

6200 til 4800 år siden ser det ut 

til å ha vært relativt stor snøskredaktivitet. 

Denne perioden faller 

sammen med en periode da det 

er rekonstruert stor vinternedbør 

i Jostedalsbreregionen (Nesje 

med flere 2001, The Holocene 11, 

267-280). Mellom 4800 og 3400 

år siden var igjen snøskredaktiviteten 

liten, men mellom 3400 og 

2900 år siden var det en markert 

økning i snøskredaktiviteten. Fra 

2900 til omtrent 2100 år siden 

var aktiviteten liten. Etter omtrent 

2100 år siden ser man derimot 

en markert økning i frekvensen 

og antall partikler. Bare de siste 

2100 årene var det omtrent 20 

tydelige topper i snøskredaktivitet, 

mot bare omtrent ni fra 8700 

til 2100 år siden. Det interessante 

er at snøskredaktiviteten faller 

sammen med vinternedbørsvariasjoner 

i Jostedalsbreområdet 

(Figur 5). Bortsett fra de siste 

ca. 2000 årene, var det imidlertid 

ikke noen klar sammenheng 

mellom snøskredaktiviteten og 

perioder da Spørteggbreen var så 

stor at den sendte breslam ned i 

Vanndalsvatnet (Figur 6). 

Figur 5. Antall partikler større enn 1 mm/100 gram sediment (gjenspeiler snøskred–aktivitet) 

i en sedimentkjerne fra Vanndalsvatnet som går tilbake til 8600 år før nåtid, med detaljer for 

de siste 2200 år nederst. De blå og røde pilene markerer perioder med henholdsvis mye og lite 

vinternedbør i Jostedalsbreregionen. 

Figur 6. Perioder da Spørteggbreen var så stor at den sendte smeltevann til Vanndalsvatnet 

gjennom de siste 9000 årene (sammenlign med Figur 5). 

Atle Nesje 

er professor i kvartærgeologi ved Institutt for 

geovitenskap, Universitetet i Bergen og tilknyttet 


(atle.nesje@geo.uib.no). 


er førsteamanuensis ved Institutt for geografi, 

Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret 

for klimaforskning (svein.dahl@geog.uib.no). 

Jostein Bakke 

er stipendiat ved Institutt for geografi, Universitetet i 

Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning 

(jostein.bakke@geog.uib.no). 

Øyvind Lie 

er post.doc på Bjerknessenteret for klimaforskning 

oyvind.lie@bjerknes.uib.no). 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

27 

Da isdemningen brast 

En viktig årsak til bråe klimavariasjoner ved utgangen av den siste istiden var 

uttapping av bredemte innsjøer over Nord-Amerika. Ny forskning gir innsikt i 

disse dramatiske hendelsene. 

Atle Nesje, 

NORPAST 

Etter at systematiske temperaturmålinger 

startet på midten av 1800-tallet, har den 

globale årsmiddeltemperaturen steget i 

størrelsesorden 0,5-0,6 grader Celsius. 

På slutten av 1900-tallet var denne 

temperaturstigningen meget hurtig og 

mange av de varmeste årene globalt sett 

inntraff på 1990-tallet. Siden mange har 

begynt å bekymre seg over den store 

og hurtige temperaturstigningen, har 

det blitt en økende erkjennelse av at 

vi må øke kunnskapen om årsaken(e) 

til og mekanismene bak hurtige klimaendringer. 

Temperaturrekonstruksjoner 

for siste istid og enda lenger tilbake i tid 

indikerer at klimasystemet har gjennomgått 

perioder med svært store og raske 

endringer, i noen tilfeller på bare et 

tiår eller mindre. Årsakene til raske 

klimaendringer er ikke forstått fullt ut, 

men utløsningen av disse hendelsene 

er trolig et resultat av flere naturlige 

prosesser. Plutselige klimaendringer 

av den størrelsesorden man har sett i 

fortiden vil få store konsekvenser for 

menneskeheten og mange økostystemer. 

Man kan derfor stille seg spørsmålet om 

slike hendelser vil skje igjen. En plutselig 

avkjøling som skjedde for omtrent 

8200 år siden (se artikkel i Cicerone 

1-2000 av Grønås og Nesje) var den 

siste av en rekke hurtige og markerte 

klimaendringer under og mot slutten av 

siste istid. Denne klimaforverringen ser 

man tydelig i iskjerner fra Grønland og 

i innsjø- og havbunnsedimenter på den 

nordlige halvkule. 

’8200-hendelsen’ 

Den plutselige klimaforverringen for 

8200 år siden er en av de mest markerte 

klimasvingingene i løpet av den 11 

500 år lange perioden etter siste istid 

(W. Dansgaard m fl. 1993, Nature 364, 

218; R.B. Alley m fl. 1997, Geology 25, 

483), kalt holosen (Fig. A). Basert på 

studier av iskjerner på Grønland, sank 

gjennomsnittstemperaturen i størrelsesorden 

5 grader over en 200-års periode 

og akkumulasjonen av snø ble plutselig 

mye mindre. Denne hendelsen, som 

påvirket klimaet på mesteparten av 

den nordlige halvkule (den synes i flere 

klima-arkiver og over store områder) 

synes å ha vært utløst av en plutselig 

tapning av ferskvann fra en gigantisk 

bredemt innsjø som hadde dannet seg 

over Nord-Amerika langs kanten av den 

nedsmeltende innlandsisen (D.C. Barber 

m fl. 1999, Nature 400, 344). 

Innlandsis og hurtige klimaendringer 

Endringer i volum og utbredelse til 

innlandsisene som en gang dekket 

Figur A) Klimakurve fra innlandsisen på Grønland som viser den markerte 

klimaforverringen for 8200 år siden. 

Figur B) Den bredemte sjøen kalt Lake Agassiz ble dannet langs den sørlige marginen av 

den nedsmeltende innlandisen, kalt Laurentide, og smeltevannet fra den strømmet til slutt 

til Hudsonbukta. Tre mulige strømningsveier er markert med røde piler. 

Cicerone nr. 5/2003

28 

KlimaProg 

C) Da den store ferskvannsutstrømningen fra Lake Agassiz fant sted, var isdemningen 

sannsynligvis flere hundre kilometer bred. Drenering fra den bredemte sjøen under 

innlandisen startet da trykket av vannet i innsjøen begynte å løfte isen opp fra bunnen. 

mye av Nord-Amerika påvirket direkte 

ferskvannsbalansen i Nord-Atlanteren 

og mange av de plutselige og store klimasvingingene 

i løpet av de siste 100 

000 årene er knyttet til disse endringene 

av isdekkene over Nord-Amerika (W.S. 

Broecker m fl. 1988, Paleocenaography 

3, 1; P.U. Clark m fl. 1999, Science 286, 

1104). Under siste istid, da en innlandsis, 

kalt Laurentide, dekket mesteparten av 

Canada og deler av det nordlige USA, 

strømmet periodevis store mengder 

isfjell ut i Nord-Atlanteren. Smeltingen 

av disse ismassene og den nedsatte 

saltholdigheten i overflatevannet i Nord- 

Atlanteren som dette ferskvannet førte 

til, er knyttet til endringer av styrken til 

den såkalte termohaline sirkulasjonen 

(havsirkulasjon styrt av temperatur og 

saltholdighet) (P.U. Clark m fl. 2002, 

Nature 415, 863), som igjen førte til hurtige 


Nedsmeltingen av innlandsisen over 

Nord-Amerika førte til produksjon av 

enorme mengder smeltevann som også 

synes å ha influert på sirkulasjonsmønsteret 

i Nord-Atlanteren. En markert klimaforverring 

mellom 12 700 og 11 500 

år siden, kalt yngre dryas, skyldtes trolig 

en gigantisk tapning av kaldt smeltevann 

fra en stor bredemt sjø dannet langs 

den sørlige kanten av Laurentide-isen. 

Smeltevannets dreneringsvei ble endret 

fra å strømme der elven Mississippi 

renner i dag sørover til Mexicogulfen, 

til å strømme mot øst ned St. Lawrencedalen 

og ut i Nord-Atlanteren (W.S. 

Broecker m fl. 1988, Paleocenaography 

3, 1; J.T. Teller m fl. 2002, Quaternary 

Science Reviews 21, 879-887). Man kan 

derfor stille seg spørsmålet om også 

klimaforverringen for 8200 år siden 

skyldtes en slike katastrofetapning fra en 

eller flere bredemte sjøer langs den nordamerikanske 

innlandsisen. 

Smelting av Laurentide-isen 

For omtrent 8500 år siden smeltet 

Laurentideisen hurtig ned over Hudsonbukta. 

En kalvingsbukt strakk seg inn i 

Hudsonbukta fra Labradorhavet (Fig. 

B). Da den sørlige marginen av innlandsisen 

trakk seg nordover, lot den etter 

seg et område som var presset ned av 

vekten av innlandsisen. Landoverflaten 

skrånet mot posisjonen til den tidligere 

bredomen (brekulen) over Hudsonbukta. 

Smeltevann og nedbør samlet 

seg i bassenget dannet av den skrånende 

landoverflaten og isbarrieren i nord. Det 

er beregnet at innstrømningen til dette 

bassenget var omtrent 0,1 Sverdrup 

(Sv) (1 Sv = 1 million kubikkmeter per 

sekund). Overskuddsvannet fra den 

gigantiske bresjøen (Fig. B) rant over 

til St. Lawrence-dalen og ut i Nord- 

Atlanteren. Kort tid før Laurentide-isen 

smeltet helt vekk, var denne bresjøen, 

kalt Lake Agassiz, blitt kjempesvær. Det 

maksimale volumet har blitt beregnet til 

163 000 km 3 (Leverington m fl. 2002, 

Quaternary Research 57, 244), det doble 

av den største innsjøen som eksisterer 

i dag, Det Kaspiske Hav. Maksimalhøyden 

til innsjøen var styrt av et passpunkt 

230 m over havet. Til slutt var det 

uunngåelig at isdemningen mot Hudsonbukta 

ga etter. På grunnlag av dateringer, 

skjedde denne katastrofetapningen for 

8450 år siden (D.C. Barber m fl. 1999, 

Nature 400, 344). Maringeologiske 

undersøkelser i Hudsonbukta har påvist 

spor etter økt smeltevannsutstrømning i 

forbindelse med en eller flere tapninger 

fra Lake Agassiz. Klimahendelsen for 

8200 år siden var derfor mest sannsynlig 

knyttet til denne gigantiske flommen av 

ferskvann fra Lake Agassiz som strømmet 

nordover gjennom Hudsonbukta og 

ut i Nord-Atlanteren. 

Uttapping og klimarespons 

Moderne observasjoner av innlandsiser, 

og fysiske lover (G.K.C. Clarke, i 

trykk, Journal of Glaciology), indikerer 

at den begynnende tapningen skjedde i 

tunneler under isen. Fordi is flyter i vann 

(1/10-del over og 9/10-deler under), 

blir isdemninger som blir tynnere ustabile. 

Når en tunnel under isen først er 

etablert, vil istunnelen øke i omkrets ved 

at veggene smelter. Moderne eksempler 

på plutselige utstrømninger av smeltevann 

under isbreer har man blant annet 

fra Island. Med hensyn til vannvolum 

er imidlertid flommen fra Lake Agassiz 

den største som er kjent i løpet av de 

siste 100 000 år. Beregninger tyder på at 

vannføringen under maksimal utstrømning 

var 5-10 Sv og at den varte i mindre 

enn ett år. Det er geologiske spor som 

tyder på at den første utstrømningen 

var etterfulgt av en mindre fra et noe 

lavere overløpspass 125 m over havet. I 

iskjernener fra Grønland og i innsjø- og 

havbunnsedimenter ser man også spor 

som tyder på at flommen var todelt. Det 

er to mulige forklaringer på dette: 1) At 

vannreservoaret ble drenert i to suksessive 

fall i innsjønivå eller 2) at den første 

tapningen drenerte innsjøen ned til 

havnivå og den andre flommen skjedde 

etter at isdemningen var blitt etablert på 

nytt og innsjøen fylt på nytt. 

Responsen på havsirkulasjonen i 

Nord-Atlanteren av en injeksjon av kaldt 

smeltevann til Labradorhavet har blitt 

utforsket ved hjelp av en koblet havatmosfære-havismodell 

(H. Renssen m 

fl. 2002, Paleoceanography 17). Modellsimuleringene 

viser en reduksjon av den 

termohaline sirkulasjonen i De nordiske 

hav som en respons på ferskvannstilstrømningen. 

Mange undersøkelser gjenstår 

imidlertid før man forstår den fulle 

sammenhengen mellom den plutselige 

tapningen av de store vannvolumene fra 

Lake Agassiz og de miljømessige konskvensene 

den førte til i områdene rundt 

Hudsonbukta, Labradorhavet og den 

Nord-Atlantiske regionen. 

Figurene er hentet fra: 

• G. Clarke, D. Leverington, J. Teller og 

A. Dyke (2003): Superlakes, Megafloods, 

and Abrupt Climate Change. Science 

301, 922-923). 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor ved Institutt 

for geovitenskap, Universitetet i Bergen og 

knyttet til Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

29 

Hav og klima i samspill 

Det norske forskningsprosjektet NOClim studerer havets innflytelse på 

klimaendringer. Forskningen har gitt ny kunnskap om hvilken betydning havet 

utenfor Norge har for de store havstrømmene og bråe klimaendringer. 

Peter M. Haugan, Solfrid S. Hjøllo 

og Alastair D. Jenkins, 

NOClim 

Klimaet slik vi opplever det, kjennetegnes 

ved meteorologiske tilstandsvariable 

som vind, temperatur og 

nedbør. Men verken variasjoner 

i tidligere tiders klima eller fremtidig 

klimautvikling kan forståes 

ved atmosfæriske data og modeller 

alene. Havet er et gigantisk varmemagasin 

som demper svingninger 

og bidrar til å omfordele varme på 

jorden. Videre tar det opp og inneholder 

store mengder av den viktigste 

drivhusgassen CO 2 

og er sentralt 

i det globale vannkretsløpet som 

blant annet bestemmer skydekke. 

Dette har klimaforskere lenge vært 

klar over. Men det er først i den 

senere tid man har innsett at havet 

også kan spille en sentral rolle i brå 

klimaendringer. For å forstå slike 

mekanismer og kunne vurdere realismen 

i scenarier med brå endringer, 

må man skaffe en vesentlig bedre 

forståelse av dynamiske prosesser i 

havet. 

35.4 

35 

34.6 

34.2 

33.8 

33.4 

33 

32.6 

35.4 

35 

34.6 

34.2 

33.8 

33.4 

33 

S and T 

10m above 

bottom 

September- 

October 

2000 

August 

2001 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

Forskning i NOClim 

Forskningsprosjektet NOClim 

(Norwegian Ocean Climate Project) 

ble igangsatt av KlimaProg i juli 

2000 for å bidra til dette arbeidet. 

NOClim er tett koordinert med 

det britiske RAPID-programmet og 

annen internasjonal virksomhet. I 

den første fasen frem mot 2003 var 

hovedmålsetningen i prosjektet å 

forbedre forståelsen av havets sirkulasjon 

og endringer i isdekke i de 

nordiske hav og relaterte klimaprosesser. 

Prosjektet har også bidratt til 

32.6 

Figur 1. Figuren viser målinger av saltholdighet (til venstre) og temperatur (til høyre) i 

Storfjord ved Svalbard 10 meter over bunn i september/oktober 2000 og august 2001. Tungt, 

kjølig saltvann kan sees innerst og vest i fjorden. Senere strømmer det ut av fjorden. 

å opprettholde tidsserier av data som er 

viktige for å avdekke eventuelle pågående 

eller fremtidige klimaendringer i området. 

Spørsmål som ble adressert med en kombinasjon 

av numeriske modellstudier og 

paleoklimatiske og instrumentelle observasjoner 

var: 

• Hvordan endrer den termohaline sirkulasjonen 

seg? 

• Hvilke havog is-prosesser er viktige 

for klimaet? 

• Hvordan varierer innstrømningen av 

Atlantisk vann? 

-2 

Cicerone nr. 5/2003

30 

KlimaProg 

Figur 2. Figuren viser hvordan a) en idealisert front i en numerisk modell (ROMS) kan gi opphav til virveldannelse, som bidrar til 

utveksling av vannmasser horisontalt og produksjon av intermediært vann, og b) den numeriske modellen (ROMS) reproduserer 

strukturen i strømmen langs Svinøysnittet i den Norske Atlanterhavsstrømmen. Legg merke til todelingen i kjernen, som er kjent fra 

observasjoner. 

a) 

5 

5 

5 

4.5 

4 

3.5 

3 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

-0.5 

4.5 

4 

3.5 

3 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

-0.5 

4.5 

4 

3.5 

3 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

-0.5 

b) 

 

0.16 

Ventilering av dyphavet 

Termohalin sirkulasjon er betegnelsen 

på et havstrømsystem der temperatur 

(termo-) og saltholdighet (halin-) endrer 

seg underveis i strømmen. Temperatur 

og salt bestemmer tettheten av sjøvann, 

og tetthetsvariasjoner er viktige drivkrefter 

for havstrømmer. Det er rike 

muligheter for tilbakekoplinger i dette 

systemet. Den termohaline sirkulasjon er 

global, og det er vanskelig å si hva som 

bestemmer intensiteten i sirkulasjonen. 

Bunntopografien setter sterke føringer, 

og vindens påvirkning er ikke alltid 

lett å skille fra effekter av avkjøling/ 

oppvarming, fordampning/nedbør eller 

isfrysing/smelting. 

Når havvann fryser, blir salt frigitt 

til det omkringliggende vannet. Undersøkelser 

av Storfjorden på Svalbard viser 

produksjon av tungt bunnvann under 

dagens klimatiske forhold, se figur 1. Fra 

paleoklimatiske data er saltvannsproduksjonen 

ved isfrysing påvist å være en 

utbredt ventileringsprosess i De nordiske 

hav under kalde perioder. I andre perioder 

kan direkte avkjøling av overflaten 

i Grønlandshavet og Norskehavet ventilere 

dyphavet. Prosessene som inngår i 

slik ventilering er mangslungne og kompliserte 

og kan involvere nedsynkning i 

forbindelse med store virvler (diameter 

30-100 km) i fronten mellom atlantisk 

og arktisk vann, men og i mindre virvler 


0.14 

0.12 

0.1 

0.08 

0.06 

0.04 

0.02 

2.E-09 

-0.02 

-0.04 

-0.06 

(diameter 1-10 km). De større virvlene 

bidrar til vannmasseutveksling, se figur 

2a. De små virvlene er påvist å kunne 

ha levetid på over ett år, og antas derfor 

også å ha betydning for dyphavsventileringen, 

se artikkel av Eldevik, Drange og 

Hjøllo i Cicerone nr 3, 2002. I løpet av 

den korte tiden NOClim-prosjektet har 

pågått, har vi fått vesentlig ny kunnskap 

om hvordan hver av disse mekanismene 

virker, men det er ennå ikke forstått 

hvorfor og hvordan styrken og betydningen 

av hver enkelt virvel varierer i tid og 

med ulike klimapådriv. 

Bråe klimaendringer 

Varmt, salt Atlantisk vann strømmer 

nordover langs Norges vestkyst (figur 

2b), og setter sitt preg på vannmasser og 

sirkulasjon i de nordiske hav 

I kaldt sjøvann som i Arktis, og 

nord og vest for den delen av de nordiske 

hav som domineres av atlantisk 

vann, bestemmes tettheten primært av 

variasjoner i saltholdighet. Ferskvannstilførsel 

ved smelting av havis eller is 

fra breer på land, kan derfor påvirke 

havsirkulasjonen sterkt, og dermed også 

varmetransporten inn i området sørfra. 

Ferskvannsøkningen er en mulig utløser 

for den raske nedkjølingen som fant sted 

ved inngangen til den kalde perioden 

yngre dryas, for ca. 13 000 år siden. 

Også denne tilstanden var komplisert; 

havoverflatetemperaturer fra fossiler i 

sedimentkjerner viser at i yngre dryas 

var det isfritt nord for Svalbard og ved 

Irmingerstrømmen nær Island. 

I NOClim er arbeidet fokusert om 

de nordlige havområdene, fordi det 

er primært der norske forskere har

KlimaProg 

31 

Figur 3. Tidsserier 1500 år tilbake i tid som viser samvariasjon mellom avledet 

sjøoverflatetemperatur på Vøringplatået (blå linje, venstre akse) og titaninnhold i 

Cariacobassenget som representerer den nordlige utbredelsen av den intertropiske 

konvergenssonen (rød linje, høyre akse). Høye titanverdier reflekterer mer nordlig posisjon 

på konvergenssonen, og disse faller delvis sammen med perioder med varmt vann på 

Vøringplatået. LIA indikerer den lille istid, og MWP den varme mellomalderen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

ekspertise og datasett, mens forskere fra 

andre land dekker andre havområder. 

For å kunne forstå hvordan forskjellige 

områder og prosesser samvirker er det 

lagt vekt på å fremskaffe gode enhetlige 

datasett og analysere dem. Et fokus har 

vært å undersøke om unormale klimatilstander 

forplanter seg med strømmene 

fra Atlanteren inn i våre områder. Dette 

har ikke kunnet påvises sikkert med 

moderne datasett, men nå er det indikasjoner 

fra data på lengre tidsskala at 

De nordiske hav er koplet til tropene, 

se figur 3. Det er av største betydning 

å foreta tilstrekkelig med målinger 

for å kunne påvise i tide om brå klimaendringer 

er i gang i havet. Derfor har 

NOClim i sin første fase støttet måleserier 

som sto i fare for å bli brutt, men 

som på lengre sikt må drives gjennom 

mer permanente finansieringsordninger. 

Neste fase i prosjektet 

NOClim fase 1 var et bredt samarbeid 

mellom mange institusjoner og hadde 

stor faglig bredde. Det har vært svært 

nyttig, for første gang, å bringe slik 

bred ekspertise sammen i ett og samme 

prosjekt, og det har vært avholdt hyppige 

prosjektmøter der man har lært av 

hverandre. Prosjektet har også fått gode 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

evaluering av forskningsrådet. I NOClim 

(Norwegian Ocean and Climate Project) 

fase 2, som er et prosjekt med færre deltakere, 

er temaet fokusert på atlantisk 

innstrømning til de nordiske hav. Dette 

vil gi mer informasjon om seinere. En 

brosjyre om resultater i NOClim fase 1 

er tilgjengelig fra prosjektkontoret og på 

web, www.noclim.org. 


(peter.haugan@gfi.uib.no) er professor i oseanografi 

og leder for prosjektet NOClim. Han 

er nestleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning 

og nylig tilsatt i ny stilling som styrer av 

Geofysisk institutt, UiB. 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er forsker ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning og faglig koordinator 

i prosjektet NOClim. Hun er med i redaksjonskomiteen 

for Klimaprogs sider i Cicerone. 


(Alastair.Jenkins@gfi.uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning og var i 

2002 fungerende faglig koordinator i NOClim. 

Han arbeider nå med kobling mellom atmosfæren, 

havet og sjøis i prosjektet ProClim. 






RegClim 







trond.iversen@geo.uio.no 

Hjemmeside: regclim.met.no 

NORPAST 








NOClim 








AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 



• Solfrid Sætre Hjøllo, NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) 





Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 5/2003

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Publisering 

Begynt 

Anne Therese Gullberg (28) 

begynte som forskningsassistent ved 

CICERO Senter for klimaforskning 13. 

oktober 2003. Gullberg er statsviter. 

Nathan Appleton Rive (23) 

skal være på CICERO i perioden 15. 

september 2003 - 13. mars 2004 

(stipend fra IISD, Canada). Nathan har 

hovedoppgave i miljøteknologi fra 

Imperial College London. 

Bretteville, Camilla and H. Asbjørn Aaheim, 2003. Option 

values and the timing of climate policy. Working Paper 

2003:04. 

Klimakalender 

16. -19. november 2003, Trieste, Italy 

Young Scientists’ Global change conference. 

http://www.start.org/links/cap_build/young_ 

scientist/ys_conference/ys_conf_home.html 


Den niende partskonferansen til Klimakonvensjonen 

(COP-9), 


1. - 3. september 2004, Bergen 

Climate change in high latitudes. Bjerknes Collaboration 

for Climate Research. 

http://www.bjerknes.uib.no/conference2004/ 





Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 









programkoordinator Hans-Roar 



Røvik. 

ISSN 0804–0508 



Nytt på nett 

Varmeste september på kloden 

I september måned var den globale gjennomsnittstemperaturen ved land- og havoverflaten 

0,58°C over langtidstrenden. Dette gjør måneden til den varmeste september siden målingene 

startet i 1880, viser nye tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric 

Administration (NOAA). I Norge var temperaturen 0,9°C over gjennomsnittet. 

http://www.cicero.uio.no/temperatur/ 

Ledig stilling ved CICERO 

CICERO Senter for klimaforskning søker informasjonsleder og redaktør for tidsskriftet 

Cicerone. Søknadsfrist 1. november. 

http://www.cicero.uio.no/div/utlysning3.html 

Hydrogenbusser i trafikk på Island 

På Island ble verdens første hydrogenstasjon åpnet tidligere i år. Nylig ble tre hydrogenbusser 

som skal settes i ordinær trafikk i Reykjavik lansert. Island har en målsetting om 

å gå over til hydrogenøkonomi i løpet av en femtiårsperiode. Det vil si at aktivitet hvor 

det brukes fossile brensler i dag, skal erstattes med hydrogen. På Island gjelder dette biler, 

busser og fiskebåter. All annen aktivitet får energi fra rene kilder, i hovedsak fra vannkraft 

og dampkraft. I Cicerone nummer 6 som kommer ut i desember kan du lese mer om 

hydrogensatsingen på Island. 

http://www.cicero.uio.no/div/hydrogen.html


Karbonfattig 

utfordring 

Hydrogenlandet 

Island 

Hydrogen på tanken 

I vinden 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Tema: 

Karbonfri kraft 

Vi lever i en energisulten 

verden. I tiårene som kommer 

skal tusenvis av nye kraftverk 

settes i drift, og millioner av 

nye biler skal ut på veiene. 

Hvilke energiteknologier som 

vinner fram blir avgjørende 

for utslippene av CO 2 

. 

Mer grønn el 

Utslippsfri atomkraft 

Bærekraftig 

vannkraft? 

Teknologisk alternativ 

Karbonlagring 

Side 12 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 17 

Foto: Scanpix 

Denne temautgaven av 

Cicerone rapporterer 

fra kappløpet om 

energiforsyningen: Blir 

det vindmøller, solceller, 

atomkraftverk eller 

gasskraftverk som leverer 

strømmen i framtiden 

– eller vil kullkraft fortsette 

å dominere? Vil bilene 

fortsatt tanke bensin, eller tar 

hydrogen snart over? 

KLIMATEK: 

Billig klimatiltak 

Side 18 

SAMSTEMT: 

Teknologisk løsning 

Side 20 

Historiske flaumar 

Når forskarane no spår mer regn, spesielt på 

Vestlandet, vil flaumfaren verte større. 

Ozon og partikler med klimaeffekt 

Norsk forskningsprosjekt skal undersøke klimaeffekten 

av ozon og partikler for å lage bedre 

klima modeller. 

Side 26 Side 22

Vind større enn vann 

For første gang i Tysklands historie leverer vindmøller 

mer elektrisk kraft enn vannkraftverk, melder Teknisk 

Ukeblad. Mer enn 14 000 vindturbinanlegg er installert, 

med en samlet effekt på over 13 000 megawatt. I år med 

normale vindforhold skal dette gi over 25 milliarder kWh. 

Økningen har vært eksplosiv. 

Biologisk i borettslaget 

Pynten borettslag er det første borettslaget i Oslo som 

installerer anlegg for å fyre med trepellets, skriver Teknisk 

Ukeblad. Biobrenselet som nå installeres vil varme 567 

leiligheter i 15 blokker på Lambertseter. 

Boeing med brenselscelle 

Det første brenselcelleflyet med folk ombord er underveis. 

Flyprodusenten Boeing har bestilt prototyp med to 

25-kilowatts brenselceller. New Scientist meldte i mai at 

vidunderet etter planen skulle ta av i desember. 

Det er lenge til denne teknologien eventuelt kan drive 

passasjerfly: Prototypen trenger hjelp fra vanlige batterier 

til å ta av, og er bygget som glidefly i tilfelle brenselcellene 

svikter oppe i høyden. I første omgang håper Boeing at 

cellene kan komme til nytte for å utstyre kabinen i rutefly 

med elektrisitet. I dag genereres strømmen fra flymotoren, 

noe som øker brenselforbruket og utslippene av CO 2 

. 

Innhold 

Karbonfri kraft?........................................................................................... 3 

Utfordringen: En karbonfattig energiforsyning ................................ 4 

Hydrogenlandet Island ............................................................................. 6 

Hydrogen på tanken .................................................................................. 8 

Sol og vind er kommet for å bli............................................................. 10 

Verdens første tidevannskraft i Norge................................................ 11 

Mer grønn elektrisitet ............................................................................. 12 

Brenner for flis........................................................................................... 13 

Utslippsfri men omstridt ........................................................................ 14 

Vannkraft vil ikke dominere .................................................................. 15 

Teknologisk alternativ til Kyoto............................................................ 16 

Lagrer CO 2 på Sleipner............................................................................. 17 

Samarbeider om karbonlagring........................................................... 17 

KLIMATEK 

Et av de billigste klimatiltakene........................................................... 18 

Kommentar: Kan lagring av CO 2 løse klimaproblemet?................. 19 

SAMSTEMT 

Teknologi er både årsak og løsning ..................................................... 20 

KlimaProg 

AerOzClim: Ozon og partikler viktige for klima ............................... 22 

NORPAST: Historiske flaumar i Vossavassdraget ............................. 26 

NOClim: Viktige klimaprosesser i De nordiske hav .......................... 29 

Cicerone 6/03 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Karbonfri kraft? 

Teknologi er både opphav til klimaproblemet og kilde til løsninger, 

påpeker energiøkonomen Nebojsa Nakicenovic på side 20. 

Dette temanummeret av Cicerone handler om noen av teknologiene som skal til for å fjerne CO 2 

-utslipp fra 

energiforsyningen. I tillegg sneier vi innom diskusjonen om hvordan politiske virkemidler kan brukes til å fremme 

teknologiene som trengs (se side 12, 16 og 20). Spørsmålet er for tiden brennaktuelt i diskusjonen om klimapolitikk. 

Siden tidlig på 1990-tallet har to tanker dominert den internasjonale debatten: 

For det første at man trenger tidfestede og tallfestede utslippsmål å styre etter. På 

Kyoto-konferansen i 1997 vedtok man forpliktende mål for industrilandene i årene 

2008-2012. For det andre at hvert land, hver bedrift og hver samfunnsborger bør 

stå friest mulig til å velge hvordan utslippene skal kuttes, slik at gjennomføringen 

ikke koster dem for mye. Kyotoprotokollens vekt på internasjonal kvotehandel og 

prosjektsamarbeid er uttrykk for denne tankegangen. Det samme gjelder planene 

om interne systemer for kvotehandel med klimagasser i EU og Norge. Når man 

konsentrerer seg om kostnadseffektiv gjennomføring av mål som ligger noen 

få år fram i tid, vil utvikling og innføring av ny teknologi ofte framstå som en dyr 

og dermed lite fristende løsning. Men det følger en ekstra bonus med den nye 

teknologien: Den kan gjøre det billigere – og dermed gjennomførbart – å kutte 

utslippene lengre inn i framtiden. Hvis vi styrer etter mer langsiktige mål, framstår 

tiltak som stimulerer ny teknologi som mer attraktive. 

“Katalysatoren for bileksos 

ville fortsatt støvet bort 

på et laboratorium hvis 

amerikanske myndigheter 

bare hadde satset på 

forskning uten å stille 

krav til luftkvaliteten og 

bilparken”. 

Amerikanerne er blant de ivrigste til å snakke om langsiktighet og teknologiens betydning i klimapolitikken. Som 

vanlig leder USA an i utforskning og utvikling av flere av de aktuelle teknologiene. President Bush er særlig ivrig på å 

utvikle hydrogenmotorer og kullkraftverk hvor CO 2 

-gassen lagres under bakken. Men den store svakheten ved Bushadministrasjonens 

politikk er at den bevilger skattepenger til forskning uten å gi insentiver for næringslivet til å ta 

teknologien i bruk. Som en kritiker av Bush-administrasjonen nylig påpekte overfor New York Times: Katalysatoren for bileksos 

ville fortsatt støvet bort på et laboratorium hvis amerikanske myndigheter bare hadde satset på forskning uten å stille krav 

til luftkvaliteten og bilparken. Flere EU-land har satset langsiktig på ny, fornybar energi (se side 10). Dette er foreløpig et mer 

overbevisende eksempel på vellykket offentlig stimulering av klimavennlig teknologi enn amerikanernes visjoner. 

Her hjemme har diskusjonen om klimateknologi i det siste dreid seg mye om gasskraftverk med CO 2 

-håndtering. De 

ivrigste tilhengerne snakker som om kraftverk som skiller ut og tar vare på CO 2 

-gassen vil vokse opp som paddehatter 

de aller første årene. Realistisk sett vil det ta en god del år før slike anlegg eventuelt blir økonomisk konkurransedyktige 

med etablert teknologi – inkludert utslippsfri vindkraft. På den andre siden finnes det miljøaktivister som er så skeptiske 

til fossil energi at de motsetter seg satsing på å gjøre den mer miljøvennlig. Så vanskelig som det har vist seg å finne 

løsninger på klimaproblemet, virker det råflott å uten videre avvise en løsning som kan vise seg å virke. Det gjelder ikke 

minst fordi denne løsningen er egnet til å myke opp motstanden mot klimapolitiske tiltak hos mektige aktører knyttet til 

utvinning og bruk av fossile brensler. Hittil har disse effektivt bremset klimapolitikken, ikke minst i USA. 



Utfordringen: 

En karbonfattig energiforsyning 

Fram til 2030 trengs det investeringer i kraftverk på svimlende 

60 000 milliarder kroner for å dekke stigende etterspørsel 

etter energi, anslår det internasjonale energibyrået IEA. Uten 

politiske inngrep vil det meste gå til kull- olje- og gassfyrte 

anlegg som øker utslippene av CO 2 

. 


Kjernen i klimaproblemet er at alle 

moderne samfunn er mer eller mindre 

avhengige av fossile brensler til transport, 

industriproduksjon og strømforsyning. 

Mange steder bruker folk dessuten kull, 

olje eller gass til å holde varmen eller lage 

mat hjemme. Mengden CO 2 

per liter luft i 

jordas atmosfære har derfor økt med rundt 

31 prosent siden 1700-tallet. Scenarier 

for det kommende århundret antyder at 

CO 2 

-mengden i atmosfæren kan øke til 

det doble eller tredoble av nivået fra 1700- 

tallet. Men alt avhenger av utslippene. 

Mer og mer CO 2 


øker og øker – fordi 

mennesker verden over brenner stadig mer 

fossile brensler. Drivkraften er økonomisk 

vekst. Ved årtusenskiftet var verdensøkonomien 

rundt seks ganger større enn 

den var i 1950. Til sammen produserte 

altså verdens land varer og tjenester som 

var verdt seks ganger så mye som i 1950. I 

samme periode ble utslippene av CO 2 

fire 

ganger større. Utslippene har med andre 

ord vokst dramatisk, men ikke like raskt 

som verdensøkonomien. Det skyldes blant 

annet mer effektiv bruk av energi. 


er informasjonskeder ved CICERO Senter for 


(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no. 

Etter alt å dømme vil verdensøkonomien 

igjen mangedobles i størrelse i løpet 

av århundret som kommer. Da avhenger 

CO 2 

-utslippene av hvor godt vi lykkes i 

å frikoble den økonomiske veksten fra 

CO 2 

-utslipp. Utslippene av CO 2 

i et land 

kan betraktes som resultat av størrelsen 

på landets brutto nasjonalprodukt (BNP) 

ganget med økonomiens energiintensitet 

og energiforsyningens karbonintensitet. 

Brutto nasjonalprodukt (BNP) står for 

pengeverdien av alle varer og tjenester 

som produseres i et land. Energi intensitet 

står for energiforbruk (f.eks målt i kilowattimer, 

kWh) per krone av BNP. Karbonintensitet 

står her for CO 2 

-utslipp per 

kWh. 

”Tilgangen på fossile brensler vil 

neppe løse klimaproblemet.” 

Også i tiårene årene som kommer vil 

økonomisk vekst antakelig bidra til fortsatt 

utslippsvekst, som riktignok dempes 

noe av at økonomiens energiintensitet 

synker. Dette temanummeret av Cicerone 

fokuserer på den tredje faktoren: Energiforsyningens 

karbonintensitet. Kan den 

økte energietterspørselen dekkes uten at 

CO 2 

-utslippene skyter i været? Kan fornybare 

energikilder som vindkraft, solenergi, 

vannkraft eller tidevannskraft erstatte kull, 

olje og gass i elektrisitetsforsyningen? Er 

atomkraft et alternativ? Kan lagring av 

CO 2 

i oljebrønner og andre geologiske 

lagringsplasser løse noe av problemet? Og 

kan hydrogen ta over for bensin og diesel 

som drivstoff? 

Fossil dominans 

Foreløpig peker de fleste pilene feil vei 

når det gjelder CO 2 

-utslipp. Uten politiske 

inngrep vil kull, olje og gass dekke 

det meste av den kraftige veksten i energietterspørsel 

fram til 2030, venter Det 

internasjonale energibyrået (IEA). Faktisk 

ventes CO 2 

-utslipene fra energibruk å 

øke mer enn energiforbruket fordi fossile 

brensler øker mest. Hovedgrunnen er at 

kull, olje og gass stort sett er billigere enn 

sine konkurrenter. Den største veksten 

i energiforbruk ventes fra transport og 

elektrisitet. For biler, skip og fly er oljeprodukter 

i praksis enerådende som drivstoff 

inntil videre. Også elektrisitetsforbruket 

ventes å øke kraftig. Kullkraft og gasskraft 

vil etter alt å dømme levere en stor del av 

den ekstra strømmen. IEA venter at 2/3 

av økningen i CO 2 

-utslipp vil komme i u- 

landene. 

Ting tar tid 

Politiske inngrep – for eksempel miljøavgifter, 

utslippskvoter eller regler for hvilke 

tekniske løsninger man kan bruke – kan 

endre utviklingen. IEA beskriver et alternativt 

scenario hvor slike virkemidler 

samtidig demper veksten i energiforbruk, 

bedrer konkurranseevnen til fornybar 

energi, og styrker naturgass på bekostning 

av mer karbonintensivt kull. Dette demper 

utslippsveksten kraftig fram mot 2030. 

Like viktig er det at man legger bedre 

grunnlag for å begrense utslippene ytterligere 

i tiårene som følger. 


Fossile brensler 

Fossile brensler er rett og slett urgamle planterester 

– kull er levninger av forhistoriske skoger, mens olje 

og naturgass hovedsaklig kommer fra planteplankton 

som døde og hopet seg opp på havbunnen. De 

fossile brenslene inneholder kjemisk energi som 

stammer fra plantenes fotosyntese. De inneholder 

også store mengder karbon som i sin tid ble tatt 

opp fra atmosfæren, men som ikke har inngått 

i karbonets kretsløp mellom hav, atmosfære og 

jordoverflate på millioner av år. Med den industrielle 

revolusjonen tok menneskene for alvor i bruk disse 

fossile energireservene. Når de brennes, frigjøres 

fossilt karbon til atmosfæren i form av drivhusgassen 


). 

RETT FRA SOLA: Solkraftverk henter energi rett fra sollyset. Det er også sola som er den opprinnelige kilden til energien i vind, biomasse 

og fossile brensler. 

Det tar nemlig tid å endre 

kurs. En grunn er at det er tidkrevende 

å utvikle og ta i bruk 

ny teknologi. Ikke minst tar det 

tid fra man har de første prototypene 

på plass til produksjon 

når stort nok omfang til at 

kostnadene blir overkommerlige. 

En annen grunn er at 

vi snakker om investeringer 

med lang levetid. Et fyrkjele 

i et kullkraftverk har typisk 

en levetid på 20-40 år. En bil 

ruller kanskje i femten år på 

veiene. Det er helst når utstyr 

likevel skal byttes ut at man 

vurderer å investere i mer miljøvennlige 

løsninger. Å skrape 

utstyr lenge før tiden kan bli 

dyrt. 

Ved siden av politiske 

CO 2 

-utslipp fra brenning av fossile brensler 1890 - 1995. 

Pg C 

7,00 

6,00 

5,00 

4,00 

3,00 

2,00 

1,00 

vedtak, er eventuelle teknologiske 

gjennombrudd den 

store X-faktoren i disse prognosene. 

IEA regner i utgangspunktet 

med at teknologiske 

nyvinninger vil gi temmelig 

beskjedne bidra til å dempe 


fram til 

2030. Nye, fornybare kraftkilder 

som vindkraft og 

solenergi vil bli stadig mer 

konkurransedyktige overfor 

kull- og gasskraft (se side 10). 

Hydrogendrevne biler vil forbli 

så dyre at de ikke vil spille 

noen betydelig rolle før 2030, 

tror IEA (se s. 6-9). Energibyrået 

regner heller ikke med 

at lagring av CO 2 

fra kull- og 

gasskraftverk vil bli gjennomført 

i tilstrekkelig omfang til 

0,00 

1890 1910 1930 1950 1970 1990 

å monne før den tid på grunn 

av høye kostnader og andre 

hindringer (se s. 17-19). Heller 

ikke når det gjelder atmokraft 

ventes noen avgjørende gjennombrudd 

i forhold til dagens 

teknologi (se s. 14). De store 

utslippsreduksjonene på grunn 

av ny teknologi ligger altså 

lengre fram i tid, skal vi tro 

IEAs eksperter. Men for et 

langsiktig problem som klimaendringer 

er selvsagt slike 

løsninger på lang sikt viktige. 

Plenty med kull 

Tilgangen på fossile brensler vil 

neppe løse klimaproblemet. Det 

internasjonale energibyrået IEA 

fastslår at det finnes tilstrekkelige 

reserver av kull, olje og 

gass til å dekke etterspørselen 

de kommende 30 årene. Men 

spesielt når det gjelder olje kan 

prisen skyte i været på grunn 

av økende utvinningskostnader 

ettersom de lettest tilgjengelige 

reservene brukes opp. Det 

finnes store såkalte ukonvensjonelle 

reserver blant annet i 

form av oljeholdig sand, men 

disse er det kostbart og energikrevende 

å utvinne. Teknologiske 

nyvinninger kan øke 

mengden olje betraktelig ved å 

gjøre det mulig å utvinne mer 

fra hvert reservoar. 

Lenger ut i århundret kan det 

bli alvorlig knapphet på olje i 

verden. En gruppe forskere ved 

Universitetet i Uppsala hevdet 

nylig at de langsiktige utslippsscenariene 

FNs klima panel 

(IPCC) har laget for det kommende 

århundret – scenarie ne 

som ligger til grunn for anslaget 

om at CO 2 

- mengden i atmosfæren 

kan dobles eller tredobles 

innen 2100 – forutsetter langt 

større oljeog gassreserver 

enn det som i virkeligheten 

finnes. Utover i århundret vil 

utslippene derfor ligge langt 

lavere enn IPCC forutsetter, 

mener svenskene. Det er stor 

usikker het om hvor mye olje 

som finnes nede i bakken, fordi 

detaljert kartlegging og prøveboringer 

gjerne utføres av oljeselskapene, 

som først investerer 

i letevirksomhet når de vurderer 

å starte utvinning i et område. 

Det som er hevet over tvil 

er at kullreservene en enorme 

– karboninnholdet inneholder 

mange ganger det vi hittil har 

frigjort til atmosfæren siden 

den industrielle revolusjonen. 

Rent fysiske begrensninger på 

tilgangen av fossile brensler 

vil altså ikke hemme utslippene. 

Men de rike landenes 

økende avhengighet av oljeog 

gassimport representerer en 

sikkerhets risiko. Ønsket om å 

gjøre seg mindre avhengige av 

import kan være en like sterk 

spore for myndighetene til å 

investere i alternative løsninger 

som ønsket om å redusere 

utslippene. 


Hydrogenlandet Island 

Island ønsker å utnytte sin stilling som et lite, isolert og 

moderne samfunn. Regjeringen ønsker at alle biler, busser og 

båter i landet drives med hydrogen innen 2050. 


Island er et ideelt sted å teste ut nye 

hydrogenteknologier. Samfunnet er 

lite, isolert og moderne. Verdens første 

hydrogenstasjon som er åpen for allmenn 

bruk åpnet der tidligere i år, og nylig ble 

tre nye hydrogenbusser satt i trafikk i 

Reykjavik. 

- Etter at de tre hydrogenbussene ble 

satt i trafikk, vil trolig over halvparten av 

befolkningen vite at det er slike busser på 

Island. Derfor er det lettere å få opplysninger 

om for eksempel hva de syns om 

hydrogenbusser. I et land som for eksempel 

England, ville tre nye hydrogenbusser 

bare druknet i mengden av hva annet som 

skjer, sier Jon Bjørn Skulason i selskapet 

Icelandic New Energy (INE). 

I tillegg har landet allerede vært igjennom 

en overgang til nye energikilder, da 

man erstattet oppvarming fra kull- og oljefyring 

med oppvarming fra varme kilder 

som Island har rikelig av. I dag kommer 

nesten all kraften i landet fra fornybar 

energikilder som vannkraft fra fossefall 

og dampkraft fra varme kilder. Men 

transporten baserer seg fortsatt på fossile 

brensler, som gir utslipp av drivhusgasser 

og luftforurensende partikler. Nå vil landet 

bli et utstillingsvindu for satsing på hydrogen 

som drivstoff til ulike kjøretøy. 

En annen grunn til at hydrogen er så 

interessant som drivstoff i kjøretøy er at 

brenselcellemotoren er dobbelt så effektiv 

som en bensinmotor. Mens en hydrogenbil 

utnytter 40 prosent av den potensielle 

kraften i drivstoffet, vil en bensinmotor 

bare utnytte 20 prosent. Men det store 

problemet er at en hydrogenbil må gi 

samme komfort, pålitelighet, muligheter 

for fylling, vedlikeholdskostnader og 

kjørekostnader som en bensinbil. 

STORT STEG: 

Jon Bjørn Skulason i selskapet 

Icelandic New Energy (INE) 

har hatt ansvaret for å sette 

hydrogenstasjonen fra Norsk 

Hydro og tre hydrogenbusser i 

drift i Reykjavik. 

Hydrogenøkonomi 

Den islandske regjeringen ønsker å gå 

over fra oljeøkonomi til hydrogenøkonomi 

innen 2050. Der det brukes fossile 

brensler i dag, skal erstattes med hydrogen. 

På Island gjelder dette biler, busser og 

fiskebåter. All annen aktivitet får allerede 

energi fra rene kilder. 

INE bruker ny teknologi og prøver å 

sette den ut i markedet. Selskapet koordinerer 

forskning på infrastruktur, tidsspekter, 

økonomiske studier, sosiale studier 

og så videre. 

”Hvis vi får en elbil med et 

superbatteri trenger vi ikke 

hydrogenbilen.” 

Selskapet eies av kraftbransjen, universitetet, 

investeringsfond og myndighetene 

på Island, samt Norsk Hydro, Shell og 

DaimlerCrysler. 

- I de siste to og et halvt årene har vi 

gjort forberedende arbeid og forskning. Nå 

skal vi inn i en testperiode på 18 måneder, 


der hydrogenstasjonen og hydrogenbussene 

settes i drift. Da vil man få vite 

om teknologien er bra nok, om folk er 

fornøyd med kjøretøyene, om de er redde 

for å kjøre i en hydrogenbuss og så videre. 

Etter det vil man ha bedre forutsetninger 

for å vite hvor fort man kan gå mot en 

hydrogenøkonomi, sier Skulason. 

Videre er det ingen konkrete planer 

om innkjøp av flere busser eller liknende 

de neste 18 månedene. Skulason ser på 

hydrogenstasjonen og de tre bussene 

som et stort steg. For øyeblikket er INE 

i samtaler med EU om finansiering av 

forberedende arbeid når det gjelder å få 

hydrogendrevne fiskebåter. 

Nullutslipp 

På hydrogenstasjonen, som er levert av 

Norsk Hydro, framstilles hydrogen ved 

hjelp av elektrisitet og vann i en elektrolysør 

(se ramme). Stasjonen er dermed 

både en hydrogenfabrikk og pumpestasjon. 

Utslippene fra bussene er kun vanndamp. 

Siden elkraften på Island kommer fra rene 

energikilder, betyr dette at busstrafikken 


ikke forårsaker utslipp i det hele tatt. 

Om elektrisiteten som brukes til å 

framstille hydrogen kommer fra fossile 

brensler, som er tilfelle i mesteparten av 

Europa, vil man ikke begrense utslippene 

av klimagasser, med mindre man håndterer 

disse på en forsvarlig måte (se side 17). 

Men utslippene av luftforurensende partikler 

vil uansett bli redusert. En annen 

fordel er at man kan lagre hydrogen til 

man har bruk for det, noe som ikke er 

mulig med store mengder elkraft. 

Hydrogenbil vs elbil 

Men med en hydrogenbil må man bruke 

elektrisitet til å produsere hydrogen som 

igjen produserer elektrisitet til å drive 

bilen. Dette medfører et effektivitetstap i 

forhold til elbiler. 

- Dessverre har det ikke vært større 

suksess med elbiler. Det ser ut til at folk 

trodde at elbilen skulle erstatte bensinbilen 

på alle måter. Men dette er en misforståelse. 

Det har aldri vært meningen 

at elbilen skulle erstatte bensinbilen. Den 

skulle erstatte den andre eller tredje bilen 

i husholdningen og firmabilen, sier Skulason. 

- Ladetiden er noe som folk misliker 

med elbilen. Åtte timer med lading eller en 

time hurtiglading ser ut til å være et stort 

hinder. Rekkevidde er det andre hinderet. 

Fortsatt har man problemer med å komme 

over en rekkevidde på 150 kilometer 

for hver lading, og folk syns dette er for 

kort. Men det er faktisk ikke for lite i de 

fleste tilfeller. I gjennomsnitt blir hver bil 

i verden kjørt bare 40 kilometer hver dag. 

Det er bare de få dagene man kjører ut 

av byen og på ferie at man trenger lengre 

rekke vidde. Elbilen skulle ikke erstatte 

bilen som brukes til langkjøring. Hvis man 

får en elbil med superbatteri som kan lades 

på et kvarter og kjøre 300 kilometer, da 

trenger man ikke hydrogenbilen. Ingenting 

tyder på at man vil komme fram til et 

superbatteri, men elbilen vil uten tvil være 

en del av framtidens kjøretøy. Det vil også 

være mange hybridløsninger. 

Private hydrogenbiler fra 2010 

Hvis hydrogenbilene ikke koster en 

formue, vil det først å fremst være 

selskap er som kjøper de første. 

- Vi har hørt at bilene vil koste om lag 

40 til 50 prosent mer enn en bensindrevet 

bil. Hvis det er tilfelle, vil bilene koste om 

lag det samme som en vanlig bil fordi det 

ikke er toll og avgifter på hydrogenbiler på 

Island i dag. Uansett ser det ut til at folk 

er villige til å betale en ekstra pris siden 

de tross alt kjører i en helt ren bil. Men 

spørsmålet er hvor mye ekstra de er villige 

til å betale, sier Skulason. 

- Jeg tror ikke at hydrogenbiler vil 

bli produsert for det vanlige markedet 

før etter 2010. Grunnen er at folk ikke 

vil kjøpe en bil hvis det bare fins noen 

få hydrogen stasjoner i landet. Så til å 

be gynne med vil det helt klart bli bedrifter 

og busselskaper som tar i bruk hydrogen- 

Produksjon av hydrogen 

Hydrogen finnes overalt i naturen og er det grunnstoffet det 

finnes mest av i universet. Men siden hydrogen reagerer lett 

med andre stoffer, finnes det nesten ikke naturlig i ren form 

på jorda. Dette betyr at man må skille hydrogen ut fra kilder 

som for eksempel vann eller naturgass, og dette krever energi. 

Hydrogen er derfor en energibærer og ikke en energikilde. 

Det er i hovedsak to måter å produsere hydrogen på. Ved 

å bruke elektrisitet og vann i en elektrolysør får man ut 

hydrogen og vanndamp. Så lenge elektrisiteten kommer 

fra miljøvennlige kilder som for eksempel vannkraft eller 

vindkraft, vil både produksjon og bruk av hydrogen være uten 

forurensende utslipp. Om elektrisiteten derimot kommer fra 

for eksempel et kullkraftverk, vil produksjonen gi utslipp. Men 

utslippene fra et stort kullkraftverk vil være lettere og billigere 

å rense enn utslippene fra hver eneste bensinbil. Hydrogen i 

transportsektoren vil også dempe lokal forurensing som er et 

stort problem i mange storbyer. 

Den andre måten å produsere hydrogen på er å bruke 

naturgass i en reformator der man enkelt sagt koker opp 

naturgassen slik at hydrogenet og karbonet skilles fra 

hverandre. Også her må karbonet håndteres for å få en 

miljøvennlig produksjon. Reformering av naturgass er den 

billigste måten å produsere hydrogen på i dag, men det 

finnes begrenset med dette råstoffet tilgjengelig. Man ser 

for seg at reformering av naturgass kan være en start på 

hydrogensamfunnet før elektrolyse av vann blir billigere. 

HYDROGENFABRIKK: På hydrogenstasjonen framstilles hydrogen ved hjelp av elektrisitet og vann i en elektrolysør. 

Stasjonen er dermed både en hydrogenfabrikk og pumpestasjon. Hydrogenet fylles på bussen under trykk. 

kjøretøy. Spørsmålet om tidspunkt blir når 

bilprodusentene kan produsere hydrogenbiler 

som ikke koster mye mer enn vanlige 

biler. Dette kan ingen svare på i dag, men 

DaimlerChrysler bygger i dag 60 hydrogenbiler 

som skal testes rundt omkring i 

Europa, og det prosjektet kan gi noen svar. 

- I tillegg er det vanskelig å vite hva bilprodusentene 

vil gjøre. Produsentene har 

sagt mye om hva de kan levere i de siste 

fem årene, uten at dette alltid har skjedd. 

Det fører til at vi er litt skuffet og at folk 

må vente på å få kjøretøy. Da vi åpnet 

hydrogenstasjonen, hadde vi en hydrogenbil 

på lån i bare en uke. Vi har vært i 

kontakt med de fleste bilprodusentene, og 

håper å få hydrogenbiler til Island innen 

18 måneder. Island kan aldri gå over til 

en hydrogenøkonomi uten å få kjøretøy 


og båter fra utlandet. Vi kommer ikke til å 

bygge dem selv. 

Hydrogenpriser 

I starten vil man ha store investeringskostnader 

i forbindelse med infrastrukturen 

for hydrogen. I liten skala 

vil derfor prisen på hydrogen bli mye 

høyere enn bensinprisen. I større skala vil 

hydrogen som ikke er avgiftsbelagt koste 

omkring det samme som avgiftsbelagt 

bensin. Myndighetene bør derfor ikke 

avgiftsbelegge hydrogen om drivstoffet skal 

kunne bli levedyktig. 

- Når man går over til en helt ny drivstofftype 

vil det være nødvendig med offentlig 

subsidiering, i det minste for en viss 

periode, sier Skulason. 



Innen 2008 skal du kunne kjøre en hydrogenbil fra 

Oslo til Stavanger og tanke hydrogen underveis. 


- Transport står for en fjerdedel av de 

norske klimagassutslippene. Skal vi gjøre 

noe som monner med det, er det bare en 

løsning på sikt: Vi må finne best mulig 

alternativer til forbrenningsmotoren basert 

på fossile drivstoff. Derfor er jeg overbevist 

om at hydrogen kan bli en av framtidens 

viktigste energibærere, sa Samferdselsminister 

Torild Skogsholm da Hydrogenveien 

i Norge (HyNor) ble lansert på en 

konfe ranse i Stavanger 27. november. 

HyNor er et initiativ fra blant annet 

Norsk Hydro, Shell og Statkraft hvor ideen 

er å bygge ut hydrogenstasjoner i flere byer 

langs veien mellom Oslo og Stavanger. I 

dag fins det initiativ til slike i Oslo, Drammen, 

Grenland, Grimstad og Stavanger. 

Utgangspunktet i Oslo er at Stor-Oslo 

Lokaltrafikk har vedtatt at de skal ha ikke 

mindre enn 125 hydrogenbusser innen 

2012. Hydrogen skal framstilles på ulike 

måter på de forskjellige stedene. På denne 

måten får man også testet ut forskjellige 

produksjonsmåter, og slipper å legge alle 

eggene i samme kurv. I Grimstad skal 

hydrogenstasjonen produsere drivstoffet 

med en elektrolysør hvor elektrisiteten 

kommer fra solcellepanel. I Drammen ser 

man for seg å bruke biogass fra avfallsplasser 

til å produsere hydrogen. Stavanger 

skal bruke naturgass som kilde, men 

det er ikke bestemt om CO 2 


aktuelt her ennå. I Grenland er det meningen 

å få overskuddshydrogen fra produksjonen 

på Rafnes. 

Einar Håndlykken i miljøstiftelsen 

ZERO sitter i sekretariatet til HyNor. 

- Norge har kompetanse på hydrogenteknologi 

som er i internasjonal klasse, 

men til nå har vi ikke hatt noen konkrete 

hydrogenprosjekter i transportsektoren 

her i landet. Norsk Hydro har sendt en 

elektrolysør til blant annet hydrogenstasjonen 

på Island (se forrige side), og Hydro, 

Statkraft og andre norske bedrifter er også 

HYDROGENBILER: Våren 2002 importerte Bellona Nordens to første hydrogenbiler til Norge. I løpet av noen år kan de kanskje kjøre fra 

Oslo til Stavanger og tanke hydrogen på veien. 

involvert i prosjekter i resten av Europa. 

Så det blir for dumt at vi ikke skal få til 

noe i Norge, når vi er et av de landene i 

verden som har best muligheter på hydrogensiden. 

Håndlykken mener at selv uten bilindustri 

har Norge mange andre fordeler 

som kan utnyttes for å drive fram utvikling 

og bruken av hydrogen som drivstoff. 

- For det første har vi veldig god energitilgang, 

både elektrisitet og fossil energi 

som man kan produsere ren hydrogen 

med CO 2 

-håndtering. Så har vi den lange 

histori en til Hydro som har produsert 

hydrogen til bruk i kunstgjødsel siden 

Foto: Bellona 

1920-tallet. Vi har forskningsmiljøene og 

kompetansen der. I tillegg har vi miljøvern 

veldig høyt på dagsorden. 

Nylig ba Stortinget om at regjeringen 

gir samme rammevilkår for hydrogenbiler 

som elbiler har i dag. 

- Vi har et høyt skattenivå på bil i 

Norge, og dette kan være en fordel hvis 

hydrogenkjøretøy får avgiftsfritak. Da er 

man ikke så langt unna å kunne konkurrere 

på pris. I andre land med lavere 

bilavgifter sitter en overgang til hydrogenkjøretøy 

lenger inne. Et avgiftsfritak kan 

bety veldig mye, sier Håndlykken. 

Samferdselsdepartementet finansierer 


driften av HyNor. Ingen av selskapene 

som er med i initiativet har tatt noen 

beslutning om finansiering. 

- Prosjektet kommer til å kreve en 

viss andel privat finansiering. Men det 

er vanskelig å se for seg at vi kan løfte 

opp hydrogen i Norge uten en tung 

statlig deltakelse. Jeg mener vi har en 

idé som er god nok, god kompetanse 

og finansiell tyngde innen rekkevidde. 

Mye skal klaffe for at alt skal gå 

i boks. Får vi tak i kjøretøy, så vil vi i 

hvert fall få i gang noen av de lokale 

prosjektene. 

Nettopp å få tak i hydrogenbiler fra 

bilprodusentene ser ut til å være den 

største utfordringen for HyNor. Til og 

med så profilerte prosjekter som det 

på Island sliter med det samme. I en 

overgangsfase kan det være aktuelt å 

bruke hydrogenbiler med tradi sjonell 

forbrenningsmotor for å få stor nok 

produksjon og billigere biler (se 

ramme). Ved å skape et marked for 

hydrogen på denne måten kan man 

bygge ut infrastruktur og dermed få 

lettere introduksjon av brenselcellebiler 

senere. 

Les mer: 

www.hynor.no 

Hydrogenprofet 

fra 1863 

Visjonen om hydrogensamfunnet er ikke 

ny. Jules Verne, forfatteren av En verdensomseiling 

under havet og Jorda rundt på 

80 dager skrev også boka Paris i det 20. 

århundret hvor han forutså bilismen 

– med hydrogen som drivstoff. 

I 1863, da dampdrevne lokomotiver 

og skip var de moderne transportformene, 

virket boka såpass fantasifull at 

den franske forfatterens litterære agent 

mente den ikke egnet seg for publisering. 

Da den ble gjenfunnet mer enn 100 år 

senere framsto den som profetisk. 

Verne så for seg at ”av de utallige vognene 

som tilstoppet veiene var det store 

flertallet hesteløse, de ble usynlig drevet 

av en motor som virket ved gassforbrenning”. 

Vognene var enkle og manøvrerbare 

og ”oppe på sitt sete manøvrerte føreren 

et styrehjul, og en bremsepedal under 

foten hans tillot en umiddelbar modifisering 

av kjøretøyets fart”. Verne var inspirert 

av franske og tyske oppfinnere som tidlig 

på 1860-tallet utviklet de første forbrenningsmotorene. 

I dag virker klinger også Vernes valg av 

drivstoff for sine framtidskjøretøyer kjent: 

”gasshydranter, satt opp ved de ulike vognparkeringsplassene, 

leverte det nødvendige 

hydrogenet”. 

Brenselcelle- og 

forbrenningsmotor 

Hydrogen kan brukes som drivstoff i kjøretøy 

med en tradisjonell forbrenningsmotor eller en 

brenselcellemotor. I en brenselscellemotor er det 

en elektrokjemisk reaksjon som skaper energi, 

mens i en forbrenningsmotor får man energi 

ved å forbrenne hydrogenet sammen med 

luft. Med små endringer kan masseproduserte 

biler med forbrenningsmotor fungere med 

hydrogen som drivstoff. Forbrenningsmotorer 

på hydrogen har i dag omtrent samme eller 

litt bedre energieffektivitet enn bensin og det 

ser ut til at bilprodusentene har løst problemet 

med utslipp av NO x 

. På lengre sikt vil det være 

mer attraktivt med brenselcellemotorer fordi 

disse kan være opptil dobbelt så effektive som 

forbrenningsmotorer og kun har utslipp av 

vanndamp. 

Sagt om hydrogensamfunnet 

«We even believed them when they said that “hydrogen was the Second Coming – limitless, pollutionfree 

energy that will soon replace oil!” We spent so much money on our military to make sure we had 

access to oil that our schools were falling apart, making everyone grow up dumb and dumber – and 

therefore, no one realized that hydrogen was not even a fuel at all! » 

- Michael Moore i boka “Dude, where’s my country?” i en drøm fra år 2054 hvor verden har gått tom for olje. 

«It’s going to require a revolution, not an evolution» 

- Dr. Arthur Nozik, National Renewable Energy Laboratory in Golden, Colorado. 

«The Stone Age did not end for lack of stone, and the Oil Age will end long before the world runs out of oil» 

- Sheikh Zaki Yamani, tidligere oljeminister i Saudi Arabia. 

Rekordeffektiv solcelle lansert 

Selskapet Spectrolab i California har bygget en solcelle som omdanner 36 prosent 

av energien i sollyset til elektrisitet. Til sammenligning er dagens ordinære solceller 

bare 10-15 prosent energieffektive, skriver New Scientist. Men den nye solcellen 

er dyr å produsere og krever skarpt sollys for å virke, advarer eksperter. De tror 

nyvinningen kan komme til nytte noen steder – for eksempel på installasjoner i 

verdensrommet og på steder som mangler tilknytning til kraftnettet men har rikelig 

med solskinn. 


Sol og vind 

er kommet for å bli 

Solceller og vindmøller leverer bare en ørliten del av verdens 

forbruk av elektrisk kraft – men det blir flere og flere av dem. 


Verdens befolkning bruker stadig mer 

strøm, og kraftverk fyrt med fossile brensler 

dominerer på verdensbasis. Foreløpig 

utgjør vindmøller, solceller og kraftverk 

fyrt med biomasse og avfall mindre enn 

to prosent av kraftforsyningen i verden (se 

figur). Men det er de nye, fornybare energikildene 

som øker mest. 

BILLIGERE: Vindkraften ventes å bli billigere i årene som kommer, både fordi vindmøllene vil bli billigere og fordi de vil tåle kraftigere 

vind slik at de kan være i drift mer av tiden. 

Møller i vinden 

Vindkraft har opplevd en eventyrlig vekst 

på 1990-tallet. Vindmøller står i dag for 

mer enn 10 prosent av kraftforsyningen i 

pionerlandet Danmark. Kombinasjonen 

av investeringsstøtte og garantert pris til 

produsentene har satt fart på utbyggingen i 

Tyskland og Spania. 

- De store leverandørene av vind turbiner 

omsatte i fjor for rundt 35 milliarder 

kroner, og dette markedet vokser med 

rundt 30 prosent hvert år, sier Per Finden 

ved IFE. 

Her hjemme leverer vindmøllene fattige 

0,3 TWh årlig, en forsvinnende liten del av 

kraftforsyningen. 

- Men det er veldig mye prosjekter på 

trappene, sier Viggo Iversen i Enova, statens 

selskap for energisparing og miljøvennlig 

energi. 

Enova har gitt tilsagn om investeringsstøtte 

til fire prosjekter som vil gi 

ytterligere 1,3 TWh hvis de gjennomføres. 

Hittil har vindkraftverk også mottatt 

produksjonsstøtte som tilsvarer halvparten 

av el-avgiften. Denne ordningen er foreslått 

avviklet. Et eventuelt grønt sertifikatmarked 

(se s. 12) vil erstatte både produksjonsstøtten 

og dagens investeringsstøtteordning. 

Produksjonskostnaden for en kWh vindkraft 

er i dag nede i ca 25-30 øre. Kostnaden 

for ny gasskraft er i størrelsesorden 

20-25 øre, avhengig av gassprisen. På grunn 

av offentlige tilskudd blir det bygget ut vindkraft 

i Norge, mens gasskraft ikke lønner 

seg med dagens gasspriser. Ny vannkraft 

er dyrere, fordi mange av vassdragene er 

vernet. 

Til sjøs 

Vindkraften ventes å bli billigere i årene 

som kommer, både fordi vindmøllene vil bli 

billigere og fordi de vil tåle kraftigere vind 

slik at de kan være i drift mer av tiden, sier 


Iversen. Finden ved IFE tror det er offshore-vindmøller 

som er framtiden. 

- Her er miljøkonfliktene minst, og 

teknologien kan utvikles til mye større konstruksjoner 

som gir billigere strøm. Usikkerheten 

er hvilke driftsproblemer man får ved 

å drive vindturbiner ute på havet. 

De få offshore vindmølleparkene som 

er bygget i Danmark og Sverige de siste 

fem årene har levd for kort til å gi svar. 

Skal Norge få del i den voksende vindturbinbransjen 

bør vi likevel bruke kompetansen 

fra oljeog gassutvinning til å 


17 

17 

Prosent 

17 

2 

8 

39 

Andre fornybare 

Vannkraft 

Kjernekraft 

Gass 

Hvor kommer strømmen fra? Elektrisitetsproduksjon i verden, år 2000. Prosentvis fordeling. Kilde: IEA World Energy Outlook 

2002. 

Olje 

Kull 

Verdens første 

tidevannskraftverk 

i Norge 

utvikle teknologi til bruk i sjøen, mener 

Finden: 

- Her i landet mangler vi de langgrunne 

kyststrekningene som egner seg 

best for slike anlegg. Men i stedet kan 

vi satse på flytende, forankrede konstruksjoner. 

Sol 

I mange u-land er solceller er allerede 

viktig som lokal kilde til elektrisitet. 

- To milliarder mennesker er ikke 

koblet til noe kraftnett. For de fleste 

er solceller det eneste alternativet, sier 

Arve Holt som leder forskningen på 

solenergi ved IFE. 

På verdensbasis utgjør sol cellene 

bare noen promille av energiforsyningen, 

men veksten er nærmest 

eksplosiv. Også dette markedet vokser 

med 30 prosent årlig. I fjor ble det 

produsert solceller med kapasitet på til 

sammen 550 megawatt. 

- I løpet av 50 år venter vi at solceller 

vil stå for så mye som 15 prosent 

av energiproduksjonen, sier Holt. 

I dag er solceller ganske kostbar 

teknologi. Markedsveksten er mulig 

på grunn av statlige subsidier – særlig i 

Japan og Tyskland. Men subsidiene blir 

kuttet hvert år. 

- Japan utgjør rundt halvparten av 

markedet for solceller, og gir i dag 

rundt 20 prosent subsidier til installering 

av solceller. Her regner man med 

at markedet vil være selvdrevet allerede 

om 2-4 år, sier Holt. 

Forutsetningen er kostnadsreduksjoner, 

som bransjen håper å 

oppnå ved å gjøre utnyttelsen av solenergien 

30 prosent mer effektiv, samt 

å senke produksjonskostnadene. 

Billigere 

- Man regner med å få redusert kostnadene 

for solkraft til en tredel i løpet av en 

tiårsperiode. Da vil solceller være direkte 

konkurransedyktig på mange store 

markeder prismessig, sier Arve Holt, som 

mener Norge har stort potensial til å bli 

ledende leverandør av solceller. 

En fjerdedel av verdens produksjon av 

råstoffet silisium skjer her i landet, og vi 

har også en fjerdedel av produksjonen 

av såkalte wafere, silisiumplater som 

er utgangspunktet for solceller. Størst i 

bransjen er Scanwafer ASA, som har mer 

enn 200 ansatte og tre fabrikker i Norge. 

Måleenheter 

Watt (W) er enhet for effekt (kapasitet) 

Kilowattimer (kWh) er en vanlig enhet for elektrisk 

energi 

kilo = tusen 

mega = million 

giga = milliard 

tera = tusen milliarder 

Eksempler: Hvis en 60-watts lyspære er slått på i 

en time bruker den 60 wattimer. Hvis et kraftverk 

med kapasitet på en megawatt (en million watt) 

drives på full effekt i et døgn, produseres det 24 

megawattimer (MWh). 

I Kvalsundet sør for Hammerfest 

åpnet verdens første kraftverk drevet 

av tidevannet 13. november. Prototypen 

ventes å levere nok strøm til 

25-30 husstander. 

Sterke krefter er i sving når 

tidevannet presser seg gjennom trange 

sund. Nå tilpasses moderne vindmølleteknologi 

et liv under vann for å 

utnytte denne energien. Anlegget i 

Kvalsundet eies og drives av Hammerfest 

Strøm, og skal levere rundt 

0,7 GWh strøm til kraftnettet hvert år. 

Fram til sommeren 2004 blir driften 

ved anlegget overvåket og prøvd ut. 

- Går utviklingen som forventet 

kan vi ha kommersiell utnyttelse 

allerede i 2005, sier Harald Johansen, 

administrerende direktør i Hammerfest 

Strøm AS til Enova.no. 

Forutsigbar 

Utstyret har vann på alle kanter og 

er vanskelig tilgjengelig. Løsningen 

har vært å samle de viktigste delene i 

en modul som lett kan hentes opp til 

overflaten for å repareres. En fordel 

med tidevannsstrømmen er at den 

er forutsigbar. Mens vindmøller hele 

tiden må snu seg etter vindretningen, 

holder det at tidevannsmøllene kan 

virke i to retninger – fram og tilbake. 

Bladene vris ganske enkelt for å møte 

vannstrømmen i motsatt retning. 

- Vi har beregnet et nøkternt potensial 

for slik tidevannskraft i Norge til 

2-3 TWh, sier Harald Johansen. 

Til sammenligning er den samlede 

kraftproduksjonen i Norge på rundt 

120 TWh. 


Mer grønn elektrisitet 

Regjeringen vil øke produksjonen av ny miljøvennlig 

elektrisitet ved å starte et marked for grønne sertifikater i 

2006. Markedet skal være et samarbeid med Sverige som 

startet ordningen i mai i år. 

Petter Haugneland og 


Grønne sertifikater er bevis på at energiproduksjonen 

er miljøvennlig etter visse 

kriterier gitt av myndighetene. Salg av 

slike sertifikater gir en ekstrainntekt som 

kan gjøre det lønnsomt å bygge ut nye 

fornybare energikilder. I Norge skal bare 

miljøvennlig produksjon av elektrisitet 

innlemmes foreløpig, men også utbygging 

av miljøvennlig varmeproduksjon kan i 

prinsippet stimuleres på samme måte. 

Bedre enn tilskudd 

Produksjon og distribusjon av ny, fornybar 

energi har til nå vært stimulert gjennom 

ulike offentlige tilskuddsordninger. 

Etablering av et grønt sertifikatmarked vil 

være en markedsbasert måte å stimulere 

til investering i ny fornybar produksjonskapasitet. 

Politikerne oppnår den andelen 

fornybar energi som de ønsker eller tror er 

mulig å oppnå. Man får også mer stabile 

og forutsigbare rammevilkår enn ved ulike 

tilskuddsordninger. 

Markedsaktørene bestemmer selv hvilke 

prosjekter som det lønner seg å satse på og 

siden det ikke er en omfattende og ressurskrevende 

godkjenningsprosess, vil også 

småprosjekter kunne bli inkludert i ordningen. 

Dette gjør at både energibransjen 

og miljøbevegelsen har stått bak innføring 

av et pliktig grønt sertifikatsystem i Norge. 

Grønne sertifikater kan gi økt leveringssikkerhet, 

både ved at mer energi produseres 

innenlands i stedet for import 

og at energien er fornybar i motsetning 

til ikke-fornybar. Økt produksjon av 

miljøvennlig kraft kan også øke sysselsettingen, 

spesielt i distriktene og i tillegg 

gi utslippsreduksjoner. 

STRØM: Fra 2006 skal det strømme mer ny fornybar elektrisitet igjennom kraftlinjene i Norge. 


Sveriges erfaring 

Svenskene har til nå har utstedt grønne 

sertifikater for 1,3 TWh, hvor 75 prosent 

av dette er bioenergi. Målet er å nå 10 

TWh innen 2010. 

- Erfaringene så langt er at markedsaktiviteten 

er lav. Ulempene med den 

svenske ordningen er at sertifikatene ikke 

har tidsbegrensninger og at registreringsprosessen 

tar lenger tid en forventet, sa 

Teresa Mattisson i det svenske energiselskapet 

Sydkraft AB under et energiseminar 

arrangert av Enova, SND og Forskningsrådet 

i midten av november. 

I dag ligger prisen på om lag 200 SEK 

per Mw, noe som gir en støtte til fornybar 

energi på omtrent 20 øre per kWh. 


Politiske rammevilkår avgjør 

Mattisson la vekt på at de politiske rammevilkårene 

i stor grad avgjør utvik lingen av 

markedet, og at disse er viktigere enn både 

markedskrefter og produksjonsmuligheter. 

Dette gjør at investeringene sitter lengre inne, 

siden polit isk usikkerhet gjør det vanskeligere å 

investere. 

- Det svenske markedet for grønne sertifikater 

varer foreløpig til 2010, og dette er for kort tid 

for mange aktører som ønsker å investere i 

miljøvennlig energiproduksjon, sa hun. Mattisson 

ønsker seg en lengre systemtid, slik at usikkerheten 

minsker. I tillegg ser hun på samarbeid med 

andre land gir et større marked og større politisk 

stabilitet. 

Overgangsordning 

På energiseminaret uttrykte elektritetsbransjen 

i Norge et ønske om at ordningen med grønne 

sertifikater burde innføres før 2006. Det statlige 

energiøkonomiseringsselskapet Enova skal utrede 

en slik overgangsordning som skal hindre at 

investeringene skal stoppe opp i påvente av det 

nye sertifikatsystemet. 

Sertifikater og kvoter 

Grønne sertifikater må ikke forveksles med utslippskvoter for 

klimagasser – selv om de to ordningene ligner. 

• Utslippskvoter for klimagasser er papirer 

som gir innehaveren rett til å slippe ut en bestemt mengde 

klimagass – for eksempel et tonn CO 2 

. Myndighetene både i EU 

og i Norge planlegger å pålegge deler av industrien kvoteplikt, 

slik at bedriftene bare kan slippe ut dersom de har slike kvoter. 

Kvotene deles ut eller selges av myndighetene, og kan deretter 

kjøpes og selges til markedspris. Hvis Kyotoprotokollen trer i 

kraft, kan bedriftene også handle kvoter med andre land. 

• Grønne sertifikater er derimot papirer 

som beviser at elektrisitet eller varme er produsert etter 

bestemte miljøkrav (for eksempel fra fornybare kilder). Når 

kraftleverandørene pålegges å skaffe seg slike sertifikater for 

en viss andel av kraften de selger, må leverandørene betale 

ekstra for kraft med grønne sertifikater. Det gjør miljøvennlig 

kraftproduksjon mer konkurransedyktig. 

Grunnen til at begge systemene innføres er at de bidrar til å 

oppfylle forskjellige mål. Utslippskvoter innføres gjerne for å 

nå et tidfestet utslippsmål – EUs og Norges kvotesystemer 

skal for eksempel bidra til å oppfylle Kyotoprotokollens mål 

for årene 2008-2012. Grønne sertifikater skal derimot bidra 

til utvikling og utbygging av miljøvennlige energikilder som 

vil bidra til lavere utslipp (og lavere kostnader ved å kutte 

utslippene) også på lengre sikt. I tillegg kan de gi til andre 

fordeler slik som redusert lokal og regional luftforurensning og 

økt forsyningssikkerhet. 

Brenner for flis 

- Bioenergi er den miljøvennlige energikilden med 

størst potensial i Norge, sier Eirin Hongslo i Norsk 

Bioenergiforening (NoBio). 


Når vi fyrer med brensel fra biomasse, 

som for eksempel ved eller 

flis, frigjøres energi i form av varme, 

og karbon som går tilbake til atmosfæren 

i form av CO 2 

. Hvis det vokser 

opp nye trær der vi hogget, vil trærne 

på nytt ta opp CO 2 

fra atmosfæren 

som bindes i ny biomasse. Slik kan 

man få balanse i CO 2 

-regnskapet. 

Over tid vil mengden CO 2 

i atmosfæren 

være konstant. Derfor regnes 

biobrensel som CO 2 

-nøytral. 

I Sverige har produksjonen av bioenergi 

økt med rundt 4 TWh i året de 

siste årene. 

- Sverige har blant annet fordelen 

med at man allerede har et godt 

utbygd nett for vannbåren varme som 

relativt enkelt kan skiftes fra oljeog 

kullfyring til biofyring. Sverige har 

også høyere avgifter på olje og elektrisitet 

enn Norge, sier Hongslo. 

Vannbåren varme er sentralfyringsanlegg 

i bygårder eller varmeanlegg 

som leverer varme via vannrør (fjernvarme). 

I Norge foregår den meste av 

oppvarmingen med elkraft, og dermed 

blir det vanskeligere å skifte til et nytt 

system. Hongslo mener økningen i 

Norge vil komme på rene varmeanlegg. 

På grunn av spredt bebyggelse 

vil kombinerte el- og varmeanlegg, 

Rekordeffektiv solcelle lansert 

som er vanlig i Sverige, sannsynligvis 

bli for dyre her i landet. 

I Norge produseres det om lag 

15 TWh fra biobrensler som er seks 

prosent av total energiproduksjon. 

Regjeringen ønsker å øke produksjonen 

av vannbåren varme med 4 

TWh innen 2010. Hongslo anslår 

at omkring halvparten av dette kan 

komme fra biobrensler. 

- Målsettingen til den norske 

regjeringen er på ingen måte 

ambisiøs. Vi mener at det er et økonomisk 

og teknisk potensial for biobrensler 

i Norge på minst 40 TWh 

totalt. Men med dagens rammebetingelser 

er nok målsettingen til Regjeringen 

realistisk, sier Hongslo. 

For hver TWh varme fra fyringsolje 

vi erstatter med bioenergi vil vi 

redusere Norges samlede utslipp av 

CO 2 

med en prosent. 

Før den industrielle revolusjon 

kom over 80 prosent av energiproduksjonen 

i verden fra biomasse 

(se side 20). I dag dekker bioenergi 

bare 15 prosent av det globale energiforbruket. 

For omkring halvparten av 

verdens befolkning er biobrensler den 

viktigste og ofte eneste tilgjengelige 

energikilden. Dette gjelder først og 

fremst de fattige i utviklings land. 

Les mer: www.nobio.no 

Selskapet Spectrolab i California har bygget en solcelle som omdanner 

36 prosent av energien i sollyset til elektrisitet. Til sammenligning er 

dagens ordinære solceller bare 10-15 prosent energieffektive, skriver 

New Scientist. Men den nye solcellen er dyr å produsere og krever 

skarpt sollys for å virke, advarer eksperter. De tror nyvinningen kan 

komme til nytte noen steder – for eksempel på installasjoner i verdensrommet 

og på steder som mangler tilknytning til kraftnettet men har 

rikelig med solskinn. 


Utslippsfri men omstridt 

Kjernekraftverk slipper ikke ut klimagasser, men teknologien 

er kontroversiell av andre grunner. 


Atomkraft – eller kjernekraft blant venner 

– gir neglisjerbare utslipp av klimagasser 

fra selve kraftproduksjonen. Om man ser 

kraftverkene i livsløpsperspektiv og tar 

hensyn til utslipp fra produksjon av deler, 

bygging, transport av brensel og så videre, 

gir atomkraft mindre utslipp per kWh enn 

vindkraft, i følge tall fra det internasjonale 

atomenergibyrået IAEA. Per Ivar Wethe 

ved Institutt for energiteknikk (IFE) 

peker på at utslippene av CO 2 

kunne vært 

betydelig høyere uten kjernekraften: 

- Antar vi at dagens kjernekraftproduksjon 

skulle bli erstattet av fossilbasert 

kraft, og da i hovedsak kullkraft, 

viser analyser at CO 2 

utslippene fra den 

globale energisek toren ville øke med 8-10 

prosent. 

IFE driver Norges eneste atomreaktor 

for forskningsformål i Halden, men har 

ikke som institusjon noe syn på om Norge 

bør bygge ut kjernekraft. 

Motstand 

Videre utbygging av kjernekraftverk framfor 

kull- og gasskraft kan altså gi lavere utslipp 

av CO 2 

. Bekymring for strålingsfare fører 

likevel til motstand mot slike planer blant 

annet fra miljøbevegelsen. 

- Vi ser at kraftindustrien bruker Kyotoprotokollen 

og CO 2 

-diskusjonen til å 

fremme atomkraft som et miljøvennlig 

alternativ. Det blir feil å bare fokusere på 

CO 2 

, sier kjernefysiker Nils Bøhmer i Bellona. 

Bøhmer mener utbygging av flere 

kjernekraftverk bør vente til man har 

funnet fullgode løsninger for avfallet. 

- Kjernkraften har en del uløste 

problem er, spesielt når det gjelder det langlivete, 

høyaktive avfallet. Etter 50 år med 

atomkraft er dette avfallet fortsatt midlertidig 

lagret, ingen har noen endelig løsning 

på plass. 

Dette avfallet er radioaktivt i tusenvis 

av år, og motstand fra naboer til plan lagte 

lagre skaper ofte problemer. Men den 

finske Riksdagen har godkjent en plan for 

hvor og hvordan det brukte brenselet skal 

sikres og lagres. 

Slik ser utbyggerne for seg Finlands femte atomkraftverk. 

- Den finske løsningen bygger på den 

internasjonalt anerkjente metoden der 

det brukte brenselet kapsles inn i metallbeholdere 

og plasseres på 400 – 500 meters 

dyp i stabilt grunnfjell. Også den svenske 

Regjeringen har akseptert denne metoden 

som grunnlag for det videre arbeidet med 

sikring av brukt brensel fra de svenske 

kjernekraftverkene, sier Wethe. 

Også muligheten for ulykker med 

reaktorer bekymrer Bøhmer, selv om han 

medgir at vestlige kraftverk er langt sikrere 

enn de østeuropeiske. 

- Samtidig får du aldri en installasjon til 

å bli hundre prosent sikker. Det er for eksempel 

vanskelig å se for seg sikkerhetstiltak 

om kan garantere kraftverk mot terrorister 

som vil styrte et passasjerfly fullt av drivstoff 

i anlegget. 

Avvikling og utbygging 

Per Ivar Wethe fremhever på sin side de 

omfattende sikkerhetstiltakene ved kraftverkene: 

- Store ulykker med konsekvenser for 

omgivelsene har ikke skjedd i kjernekraftverk 

bygget etter internasjonale krav og 

standarder. Garantier mot terroristan- 

Illustrasjon: TVO 

grep er det vanskelig å gi, men det bør 

nevnes at sikkerhetskravene for det nye 

finske kjernekraftverket er utformet slik at 

anlegget skal kunne tåle et direkte treff av 

et fullastet stort passasjerfly uten at reaktorinneslutningen 

svikter, og uten et større 

utslipp av radioaktivitet. 

Det er i dag mer enn 400 atomkraftverk 

i drift i verden. Årlig produserer 

de omkring 2600 TWh, som tilsvarer 

20 ganger årsproduksjonen i de norske 

vannkraftverkene, og 17 prosent av verdens 

kraftproduksjon. I EU er denne andelen 

på hele 35 prosent, i Norden 24 prosent. 

Myndighetene i Sverige og Tyskland har 

vedtatt å gradvis avvikle kjernekraften, 

noe som ikke nettopp gjør det lettere å nå 

klima politiske mål. 

- Sverige har et Riksdagsvedtak på 

avvikling av kjernekraft, men det finnes i 

dag ingen sluttdato for en slik avvikling. 

Mye taler for at en eventuell sluttdato 

ligger langt frem i tid, minst 30–40 år. 

Avviklingspolitikken har i dag marginal 

støtte i befolkningen, sier Wethe. 

I Finland har Riksdagen godkjent bygging 

av et femte kjernekraftverk i tillegg til 

de fire landet har fra før, og dette inngår i 

myndighetenes plan for å nå Kyoto-målet. 


Vannkraft vil 

ikke dominere 

Æraen for utbygging av vannkraft er over i mange industriland, og 

det store markedet for nye utbygginger er i utviklingsland. Men i Kina 

vil vannkraft sannsynligvis ikke bli en dominerende energikilde i nær 

fremtid. 


- Kina har foreløpig utnyttet 

bare 12 prosent av potensialet 

for vannkraft. Selv om kineserne 

stadig bygger ut flere 

vannkraftverk, vil vannkraft 

neppe bli dominerende i Kina. 

Kull vil fortsatt være viktig i 

lang tid framover, sier Gørild 

Heggelund som forsker på 

Kinas energiog klimapolitikk 

ved Fridtjof Nansens Institutt 

(FNI). 

- Holdningen til vannkraft 

har endret seg. De store damprosjektene 

har en rekke problemer 

som medfører protester 

både fra lokale og internasjonale 

miljøvernorganisasjoner. 

Spørsmål som tvangsflytting og 

biodiversitet i utbyggingsområdet 

setter spørsmålstegn ved 

bærekraften i slike prosjekter. 

Også Verdensbanken er blitt 

mer skeptiske til å gå inn med 

økonomisk støtte. Dermed 

mangler man finansiering til 

en kraftig utbygging, sier hun. 

Ett eksempel er megaprosjektet 

Tre Kløfter på Yangtze-elven 

som hovedsaklig er kinesisk 

finansiert. 

I tillegg er det satt spørsmålstegn 

ved i hvilken grad store 

damprosjekter faktisk reduserer 

utslippene av klimagasser. 

Vann reservoarer kan medføre 

betydelige klimagassutslipp på 

grunn av nedbrytning av oversvømt 

vegetasjon, samt tilført og 

produsert organisk materiale i 

dammen (se Cicerone 1-2002). 

I dag kommer om lag 6 

BÆREKRAFTIG? Mange stiller spørsmålstegn ved hvor miljøvennlig store damprosjekter egentlig er. Bildet er fra Nevrokopidammen i Hellas. 

prosent av energiforsyningen i 

Kina fra vannkraft. Kull dominerer 

og står for 67 prosent. 

I tillegg kommer omkring 25 

prosent fra olje og naturgass. 

- Kull vil sannsynligvis også 

dominere i tiårene framover, 

antakelig rundt 50 prosent av 

energibildet også om 20-30 

år. Kineserne ser at kull forurenser, 

men de har ikke så mye 

valg. Landet har en av verdens 

største kullforekomster, og kull 

er både lett og billig å bruke til 

energiproduksjon. Dette viser 

hvor viktig det er å utvikle 

renseteknologier på dette 

området, sier Heggelund. 

Men til tross for at kullkraft 

er og vil bli dominerende, viser 

det seg at klimagassutslippene 

har blitt redusert siden 1996. 

Nedgang i økonomien med 

stenging av mange fabrikker, 

samt energieffektivisering er 

noe av årsaken. 

Foto: European Commission Audiovisual Library 

- Selv om det viser seg at 

utslippene er på vei oppover 

igjen, kunne situasjonen vært 

mye verre. Forskere hevder 

at Kina har redusert energiintensiteten 

med 4,7 prosent 

årlig siden 1977. Hvis man ikke 

hadde hatt denne reduksjonen 

i karbonutslipp per produsert 

energienhet, ville utslippene 

vært dobbelt så store i dag, sier 

Heggelund. 


Teknologisk alternativ 

til Kyoto 

Kan internasjonale avtaler om for eksempel mer miljøvennlige 

biler og økte bevilgninger til forskning erstatte 

Kyotoprotokollens utslippsmål? 


Internasjonale avtaler som setter bindende 

mål for utslippene av klimagasser i en 

bestemt periode, slik Kyotoprotokollen 

gjør, vil neppe virke mener den amerikanske 

økonomen Scott Barrett. Han 

peker på avtaler om å stimulere teknologisk 

utvikling som et bedre alternativ. 

Barrett foreslår at det vedtas nye protokoller 

under Klimakonvensjonen – gjerne 

som supplement til Kyotoprotokollen 

dersom den trer i kraft. For det første bør 

man stimulere næringslivet til å utvikle 

og ta i bruk renere teknologi gjennom en 

internasjonal protokoll om tekniske standarder. 

En slik protokoll kan for eksempel 

kreve at alle nye biler skal ha hybrid motor 

som kan gå både på bensin og batteri, 

eller at de skal være helt utslippsfrie. 

Kunngjøringen av at slike standarder blir 

gjeldende for eksempel om ti år vil motivere 

private selskaper til å investere i ny 

teknologi. 

Ikke perfekt 

En fordel med tekniske standarder er at 

de gir insentiver for land som står utenfor 

til å tilpasse seg og bli med i samarbeidet 

– slik at deres produkter kan konkurrere 

på like fot der hvor standardene allerede 

er innført. Denne løsningen er ikke like 

kostnadseffektiv som tallfestede utslippsgrenser 

med kvotehandel og fritt valg av 

virkemidler, og er derfor langt fra ideell 

fra et økonomisk synspunkt. Men Barrett 

peker på at det internasjonale systemet, 

som mangler myndigheter som kan håndheve 

regelverket, ofte gjør de beste løsningene 

uoppnåelige. 

I tillegg foreslår Barrett en forskningsog 

utviklingsprotokoll (FoU) hvor alle 

skyter inn midler til jakten på teknologi 

som reduserer utslippene. Utgiftene kan 

deles etter den vanlige fordelingsnøkkelen 

for medlemslandenes økonomiske bidrag 

til FN-systemet – slik at de rikeste betaler 

mest. 

Realistisk? 

Bakgrunnen for forslagene er at Barrett 

mener Kyotoprotokollens tidfestede og 

tallfestede utslippsgrenser ikke er støttet 

av troverdige sanksjonstrusler. Han tror 

ikke landene vil lykkes i å håndheve slike 

krav om utslippsreduksjon, uansett hvilken 

type håndhevingsregler og straffemekanismer 

man prøver. En av grunnene er at 

et land som slipper ut for mye lett kan 

velge å trekke seg fra samarbeidet i stedet 

for å godta eventuelle sanksjoner – og at 

gratispassasjerer i like stor grad nyter godt 

av miljøgevinstene som deltakerne i samarbeidet. 

USAs nei og Russlands vaklende 

holdning til å sette Kyotoprotokollen ut i 

livet viser noen av vanskelighetene med å 

gjennomføre slike avtaler. 

NY TEKNOLOGI: Økonomen Scott Barrett foreslår 

å sette internasjonale tekniske standarder for å 

stimulere næringslivet til å utvikle renere teknologi. 

Bildet er av Toyota Prius som skal være verdens første 

serieproduserte hybridbil. 

Foto: Toyota. 

Spørsmålet er om Barretts alternativ er 

noe mer gjennomførbart. I forhandlingene 

om Kyotoprotokollen ivret EU-landene for 

at avtalen skulle omfatte regler om hvilke 

virkemidler og tiltak landene skulle innføre 

- inkludert tekniske standarder. USA 

motsatte seg forslaget fra begynnelsen, 

og fikk strøket det fra protokollen. Det 

er ikke sikkert landet vil se med blidere 

øyne på slike forslag i framtiden. Når det 

gjelder teknologiutvikling er amerikanerne 

ivrige på samarbeid, slik saken om karbonlagring 

viser (se nedenfor) – men de 

har ikke valgt å la FN styre samarbeidet. 

Det kan det være gode grunner til. Hvis 

Klima konvensjonen skulle styre karbonlagringsforumet 

ville det blitt ti ganger flere 

land som skulle være med å ta beslutninger 

– men ikke så veldig mye mer penger, 

siden mange av landene er fattige. Det 

er dessuten tvilsomt om FN-konferanser 

er særlig egnet til å styre teknologiutviklingsarbeid. 

En annen svakhet med 

teknologiavtaler er at de ikke gir noe 

påtrykk til å gjøre mindre av det som 

forurenser. For å oppnå det trengs andre 

virkemidler som for eksempel miljøavgifter 

eller utslippskvoter. 


Lagrer CO 2 

på Sleipner 

Siden 1996 har Statoil lagret CO 2 

1000 

meter under havbunnen ved Sleipner-feltet 

i Nordsjøen. Hvert år blir én million tonn 

CO 2 

pumpet ned og lagret i sandsteinformasjonen 

Utsira. Dette saltvannsholdige porøse 

berglaget har volum nok til å romme 600 

milliarder tonn CO 2 

. Man kan med andre ord 

lagre dagens utslippsmengde fra alle kraftverkene 

i Europa i 600 år. 

Målet med dette prøveprosjektet er å finne 

ut om den begrensede mengden CO 2 

som 

lagres blir værende i berglaget og ikke lekker 

ut igjen i atmosfæren. Statoil mener at klimagassen 

vil holde seg under havbunnen i minst 

noen hundre år, tidsnok til at vi har funnet 

fram til renere energiløsninger. 

CO 2 

-en som lagres er skilt ut fra naturgassen 

som blir utvunnet på Sleipner-feltet. Her 

dreier det seg altså ikke om å bruke CO 2 

til 

trykkstøtte for å øke oljeutvinningen (omtalt 

på side 18). 

CO 2 

som skilles ut av naturgass blir pumpet ned igjen under havgrunnen på Sleipner-feltet i Nordsjøen. 

Illustrasjon: Alligator Film/BUG 

Samarbeider om 

karbonlagring 

President Bush trakk USA ut av Kyoto-samarbeidet, men han samarbeider gjerne med andre 

land om ny teknologi for å unngå CO 2 

-utslipp fra kull- og gasskraftverk. 

EU, Norge og 11 andre land undertegnet 

i sommer en avtale om å samarbeide om 

teknologi for å skille ut og ta vare på CO 2 

fra kraftverk og industrianlegg. I stedet for 

å slippe gassen ut i atmosfæren, kan den 

pumpes ned i bakken eller under havbunnen. 

I noen tilfeller kan den brukes til å 

utvinne mer olje fra eksisterende brønner. 

Det var USA som inviterte utvalgte land 

til å danne et Carbon Sequestration Leadership 

Forum. Landene som stiftet forumet 

er Australia, Brasil, Canada, Kina, Colombia, 

India, Italia, Japan, Mexico, Norge, 

Russland, Storbritannia og USA, ved 

siden av EU. Deltakerne skal samarbeide 

om utvikling og utprøving av teknologien, 

og om å legge til rette for at den kan 

tas i bruk. Ved siden av forskningsog 

utviklingsarbeid kan et aktuelt tema for 

forumet kan bli utforming av regler under 

Klimakonvensjonen for hvordan CO 2 

lagret i geologiske formasjoner skal føres 

i de nasjonale utslippsregnskapene for 

klimagasser (se s. 19). 

Det amerikanske Energidepartementet 

har tatt på seg ansvaret for å administrere 

forumet. Bush-administrasjonen håper det 

kan bidra til de amerikanske planene om 

å bygge og drive et lite kullkraftverk hvor 

karbonet skilles ut og lagres. Kraftverket 

som har fått tittelen FutureGen kan være i 

drift allerede om fem år. 

Landene finansierer sin egen deltakelse. 

Opptak av nye medlemmer og andre 

viktige beslutninger krever enstemmighet 

blant medlemmene. 


KLIMATEK 

Et av de billigste klimatiltakene 

Å bruke CO 2 

som trykkstøtte for å øke oljeutvinningen i Nordsjøen kan vise seg å være det 

billigste innenlandske klimatiltaket vi har til rådighet. 


- Utfordringen er å få kommunisert 

ut til myndigheter og selskaper hvilke 

muligheter det ligger i dette tiltaket. Siden 

tiltaket medfører en stor investeringsbeslutning 

for de involverte bedriftene, er 

det viktig med en god dialog med myndighetene 

for å redusere risikoen. Man 

oppnår bare de gode resultatene når alle 

parter, inkludert vertslandene, er aktivt 

involvert, sier Carl-W. Hustad i selskapet 

CO2-Norway. 

Hustad er med i en forskergruppe som 

ser på både økonomiske, tekniske og 

juridiske aspekter ved storskala lagring av 

CO 2 

på norsk sokkel. Prosjektdeltagerene 

er fra SINTEF Petroleumforskning, 

BI, UiO, CO2-Norway og CICERO. 

Prosjek tet er støttet av Forskningsrådets 

KLIMATEK-program med 2,7 millioner 

kroner over halvannet år. 

Trykkstøtte 

Utgangspunktet for prosjektet er bruk 

av CO 2 

som trykkestøtte for å øke oljeutvinningen 

i Nordsjøen, men man går 

også videre og utforsker de samfunnsøkonomiske 

mulighetene for å lagre store 

mengder av klimagassen i sikre geologiske 

strukturer under havbunnen. 

- I Nordsjøen injiserer man tradisjonelt 

inn vann eller gass i oljereservoarene for å 

trykke ut oljen. Konservative beregninger 

viser at man kan øke utvinningsmengden 

til et oljefelt fra typisk 50 prosent til om 

lag 55 – 58 prosent med å gå over til å 

bruke CO 2 

til trykkstøtte. Dette vil også 

kunne bidra til å forlenge levetiden til et 

oljefelt med 10 til 15 år, sier Hustad. 

Norge vil kunne både levere og lagre 

ØKT UTVINNING: Konservative beregninger viser at man kan øke utvinningsmengden til et oljefelt fra typisk 50 prosent til omlag 

55-58 prosent med å gå over til å bruke CO2 til trykkstøtte. Bildet er fra Grane-plattformen i Nordsjøen. 

CO 2 

om man bygger gasskraftverk, men 

foreløpig er det billigst å skille ut CO 2 

fra 

kullkraftverk. 

- Siden naturgass har mindre konsentrasjon 

av CO 2 

enn kull, vil et slikt 

klima tiltak foreløpig ikke kunne forsvares 

økonomisk. Med tid kan det etableres et 

kommersielt marked for levering av CO 2 

i Nordsjøen og da vil man vurdere CO 2 

fra mange forskjellig industrielle kilder, 

inkludert gasskraftverk. Umiddelbart er 

den viktigste problemstillingen at aktører 

og myndigheter arbeider for å sikre en 

etterspørsel for CO 2 

, og på den måten dra 

Foto: Norsk Hydro 

markedet i gang. Det er derfor aktuelt å 

identifisere de billigste kildene av CO 2 

først uavhengig av dens opprinnelse, sier 

Hustad. 

Nullutslipp 

Han understreker også at selv om økt 

oljeutvinning fører til økte utslipp når 

denne oljen forbrennes, så viser livssyklus-studier 

at utslippene omtrent vil 

gå i null. Men også andre ”rene” tiltak 

som vindkraft vil føre til klimagassutslipp 

ved produksjon og transport, om man 

ser på hele livsløpet til en vindmølle. På 

KLIMATEK 





fra KLIMATEK. 



KLIMATEK 

lengre sikt og i stor skala vil likevel 

slike teknologier gi mindre utslipp. 

Teknolog iene som utvikles vil også få 

positive ringvirkninger i framtiden når 

vi går over til et nytt energisystem som 

for eksempel hydrogensamfunnet. 

Samtidig sier Hustad at meroljeutvinning 

ved anvendelse av CO 2 

vil 

bidra til bedre utnyttelse av eksisterende 

oljefelt. Dette vil kunne gjøre det 

vanskeligere å argumentere for å starte 

utvinning i sårbare områder som for 

eksempel Barentshavet, noe som gir en 

annen type miljøgevinst. 

Lagring på lengre sikt 

På lengre sikt, når oljefeltene er 

tomme, eller når man skiller ut 

mer CO 2 

enn det er behov for til 

trykkstøtte, vil det også kunne bli 

aktuelt å bruke havgrunnen til å lagre 


. Men det avhenger 

av flere juridiske og økonomiske usikkerhetsmomenter 

som må avklares i 

de neste år. 

På den juridiske delen av prosjektet, 

har man sett på hvordan storskala 

lagring av CO 2 

kan rammes av 

internasjonale havkonvensjoner som 

London- og OSPAR- konvensjonen. 

Hustad mener at bruk av CO 2 

som 

trykkstøtte ikke vil rammes av konvensjonene, 

siden det er en del av oljevirksomheten. 

Men å bruke havgrunnen 

som lagringsplass er mer i grenseland. 

Også havgrunnen er regulert gjennom 

konvensjonene, og lagring av CO 2 

kan 

oppfattes som industridumping og 

dermed være forbudt. 

- Men Statoil lagrer allerede over en 

million tonn CO 2 

i året ved Sleipnerfeltet 

med konsesjon fra norske myndigheter. 

Da lagringen startet i 1996 

var det nok ingen som tenkte på de 

juridiske sidene ved dette og det vil 

derfor være nødvendig å få avklaring 

på hvordan dette skal håndteres, spesielt 

hvis lagringen ikke er en direkte 

del av oljevirksomheten. 

Usikkerhetsmomenter 

Å lagre CO 2 

under havbunnen er 

foreløpig heller ikke formelt sett 

godtatt som klimatiltak under Kyotoprotokollen. 

Da protokollen ble utarbeidet, 

fokuserte man først og fremst 

på lagring i forbindelse med skogtiltak, 

forteller Hustad. I 2005 kommer det 

en rapport fra en arbeidsgruppe i 

Klima konvensjonen (UNFCCC), som 

ser på denne formen for klimatiltak. 

Et annet usikkerhetsmoment er 

hvilket land som skal ha rettighetene 

til, og som kan selge de utslippskvotene 

som blir frigjort på grunn av 

lagringen. Er det landet som skiller ut 

klimagassen fra sine kraftverk, eller er 

det landet som lagrer den? Avhengig 

av den internasjonale kvoteprisen kan 

dette være en stor ekstrainntekt for de 

som får disse rettighetene. 

Kommentar: 

Kan lagring av CO 2 

løse 

klimaproblemet? 

Potensialet for lagring av CO 2 

på norsk sokkel er svært høyt. 

Norge kan potensielt lagre en stor andel av europeiske utslipp i 

mange år framover. I tillegg til en rekke tekniske problemer og 

høye investeringskostnader er det imidlertid også flere politiske 

problemer som må løses for at dette skal kunne bli et realistisk 

klimatiltak. 

Asbjørn Torvanger og Kristin Rypdal 

Som klimapolitisk tiltak er lagring av CO 2 

er et supplement til reduksjon av utslippene 

av CO 2 

gjennom redusert bruk av fossile 

energivarer. CO 2 

kan lagres i biologiske 

sluk (trær og jord), ved deponering i dyphavet, 

eller ved deponering i egnede geologiske 

forma sjoner, for eksempel oljereservoarer 

eller akviferer på den norske kontinentalsokkelen. 

Dersom CO 2 

deponeres i 

oljereservoarer kan den øke trykket slik at 

det blir mulig å utvinning mer olje. 

Man kan tenke seg en situasjon hvor 

land i Europa samler opp CO 2 

-utslipp ene 

sine og sender dem til Norge med rørledninger 

til norsk sokkel, hvor de lagres. For 

at dette skal kunne bli et realistisk klimatiltak 

må det være politisk og økonomisk 

villighet hos myndighetene og næringslivet 

til en betydelig investering i infrastruktur i 

form av rørledninger og utstyr for utskilling 

av CO 2 

fra forbrenningsgasser. Videre 

må prisen per tonn CO 2 

deponert kunne 

konkurrere med andre klimatiltak, for 

eksempel innenlandske tiltak for økt energieffektivitet 

og erstatning av olje med gass 

som energikilde, tiltak som øker karbonbindingen 

i skog, eller kjøp av klimagasskreditter 

fra andre land basert på at olje 

erstattes med biobrensler. 

Selv om tiltaket skulle være lønnsomt 

kan det være en del politiske hindringer. 

Før det første vil noen mene at det viktigste 

er å redusere bruken av fossile energivarer, 

og at lagring av CO 2 

vil føre til at forskning 

og utvikling av alternative energikilder blir 

bremset. Utstrakt bruk av deponering som 

klimatiltak vil derfor kunne møte protester 

fra miljøvernere og andre interessegrupper. 

For det andre er det uklart om Kyotoprotokollen 

godtar kreditering ved bruk 

av dette klimatiltaket. Lagring av karbon i 

geologiske formasjoner er ikke omtalt annet 

enn i generelle vendinger i Kyoto-protokollen, 

i motsetning til lagring i skog som var 

politisk kontroversielt og hvor det er laget 

helt egne regler for hvordan og hvor mye 

av ulike tiltak som kan krediteres. Om 

lagring av karbon i geo logiske formasjoner 

ikke skulle krediteres fullt ut ville det helt 

klart gjøre tiltaket mindre lønnsomt og 

attraktivt. For det tredje kan en deponering 

under havbunnen være i strid med 

Oslo-Paris konvensjonen. For tiden pågår 

det en vurdering av dette spørsmålet. Et 

annet problem er hvordan kredittene for 

lagringen skal fordeles når ett land mottar 

CO 2 

fra andre land. Dette kan kanskje 

løses ved kobling til Kyoto-mekanismene, 

enten ved kvotehandel eller felles gjennomføring 

(’joint implementation’), eventuelt 

ved at to land inngår en egen avtale. 

De to landene må da bli enige om fordelingen 

av kreditter mellom seg. 

En annen mulig hindring er at selv 

om lagring i denne type geologiske 

form a sjoner blir regnet som sikker i hvert 

fall 1000 år, vil CO 2 

lekke ut over tid 

og det er alltid en liten risiko for større 

lekkasjer (for eksempel ved jordskjelv). 

Lagring er allikevel ikke bortkastet fordi 

det forsink er klimaeffekten. Imidlertid har 

dette noen etiske aspekter ved at vi forskyver 

klimaproblemet til våre etterkommere. 

Uansett betyr dette at mulige lekkasjer må 

overvåkes, og at de må regnes som utslipp 

i det norske utslippsregnskapet. En slik 

overvåkning vil øke kostnadene knyttet 

til denne type tiltak. Det må også avklares 

hvem som skal være ansvarlig. Bedriften 

som har ansvaret for deponeringen kan 

ha ansvaret for overvåkning på kort sikt 

(for eksempel 20 år), men på lengre sikt 

bør dette ansvaret overføres til myndighetene. 

Man kan også tenke seg forsikringsordninger 

som de involverte bedriftene 

(eller landene som eksporterer CO 2 

) må 

betale. Forsikringen vil tre i kraft i tilfelle 

større lekkasjer som vil bety at Norge ikke 

klarer å innfri forpliktelsene sine. 


samstemt 

Teknologi er både 

årsak og løsning 

- Teknologi er både årsaken til og løsningen på 

klimaproblemet, sier energiøkonomen Nebojsa Nakicenovic. 


Under den industrielle revolusjon var 

det teknologiske framskritt som gjorde at 

vi mennesker fikk en kraftig økonomisk 

vekst, samtidig som vi begynte å slippe ut 

klimagasser utover det som naturlig inngår 

i naturens kretsløp. 

- Teknologi er hoveddrivkraften til 

produktivitet og økonomisk vekst. Historiske 

studier viser at om lag halvparten 

av den økonomiske veksten skyldes teknologisk 

utvikling. Den andre halvparten 

skyldes andre faktorer, som for eksempel 

større og bedre kvalifisert arbeidsstokk, 

sier Nakicenovic. 

Professor Nakicenovic er leder for 

prosjektet ”Transitions to New Technologies” 

ved International Institute for 

Applied System Analysis (IIASA) i Østerrike. 

Han har også bidratt i hovedrapportene 

til FNs klimapanel (IPCC). Nakicenovic 

var en av hovedinnlederne under 

SAMSTEMT sitt seminar om bærekraftig 

energiteknologi som ble holdt i Trondheim 

i slutten av november. 

Teknologisk utvikling 

150 år etter innledningen til den industrielle 

revolusjonen kan teknologien hjelpe 

oss med å løse problemet med økende 

klimagasskonsentrasjon i atmosfæren. 

Mange studier tyder på at teknologi kan 

spille en like viktig rolle for utslippene 

i framtiden. Utslippsscenariene til FNs 

klimapanel (IPCC) viser at teknologisk 

utvikling er viktigere for framtidige utslipp 

av klimagasser enn alle andre årsaksfaktorer, 

som befolkningsvekst og økonomisk 

vekst, til sammen. 

- Disse utslippsscenariene indikerer at 

den globale gjennomsnittstemperaturen 

vil stige med mellom 1,4 og 5,8 grader 

Celsius innen 2100. Omtrent halvparten 

av usikkerheten i dette temperatur spranget 

skyldes at man ikke vet hvor sensitivt 

klimaet er for økende konsentrasjoner 

av klimagasser i atmosfæren. Den andre 

halvparten skyldes usikkerhet omkring 

veksten i utslippene. Framtidige utslipp 

vil i stor grad bestemmes av teknologisk 

utvikling. 

Nullutslipp langt fram 

- Nøkkelen til å redusere denne usikkerheten 

rundt menneskeskapte klimaendringer 

er tiltak for å oppnå en stabilisering 

av klimagasskonsentrasjonen. Da 

kan de globale utslippene av klima gasser 

likevel stige noe i tiden framover. Men 

de må snu i løpet av de neste tiårene og 

reduseres langt under dagens nivå i løpet 

av dette århundret. På veldig lang sikt må 

utslippene gradvis synke og gå mot null. 

Dette er uavhengig av hvilket nivå man 

velger å stabilisere klimagasskonsentrasjonen 

på, sier professoren. 

På lang sikt må altså energisystemet 

endres slik at utslippene fra menneskelig 

aktivitet blir tilnærmet lik null. De viktigste 

energirelaterte teknologimålene for 

å redusere utslippene av klimagasser er 

effektivitetsforbedringer, håndtering av 

CO 2 

fra fossile energikilder og en overgang 

til mindre karbonintensive og utslippsfrie 

energikilder. 

Treg prosess 

- Introduseringen og innføringen av 

disse nye og avanserte teknologiene vil 

ta lang tid. Overgangen fra et gammelt 

til et nytt energisystem er en treg prosess. 

Det vil kanskje ta mer enn 20 til 50 år å 

erstatte 80 prosent av energiforsyningen, 

sier Nakicenovic, og viser til hvor lang tid 

overgangen til nye energisystemer har tatt 

tidligere. 

Den første overgangen mellom energisystemer 

startet med introduksjonen av 

samstemt 

Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi 









samstemt 

”Det vil kanskje ta mer enn 20 til 50 år å 

erstatte 80 prosent av energiforsyningen med 

nye og avanserte energiteknologier.” 

DÅRLIG TID: Professor Nebojsa Nakicenovic mener vi ut fra et klimaperspektiv har dårlig tid 

med å gå over til et nytt og rent energisystem. 

kull som erstattet tradisjonelle 

kilder som fyringsved og arbeidsdyr. 

Denne overgangen varte i 

omlag 70 år fram til 1920-årene. 

I løpet av den perioden økte 

andelen av kull fra 20 prosent 

i 1850 til mer enn 60 prosent 

i 1920. Denne utviklingsfasen 

var karakterisert ved introduksjonen 

av damp, stål og jernbanen. 

Den neste overgangen 

varte i nye 70 år og kjennetegnes 

av utskifting av kull til olje 

og naturgass. Dette skjedde på 

grunn av den raske veksten av 

forbrenningsmotoren, elektris i- 

tet, petrokjemikalier og bruk av 

bil. Innen 1990-årene kom mer 

enn 80 prosent av den globale 

energien fra foss ile kilder, det 

vil si kull, olje og naturgass. 

Energikilder uten utslipp av 

karbon, slik som vannkraft 

og atomkraft, spiller en begrenset 

rolle i dag, mens resten 

av energibehovet kommer 

fra tradisjonelle fornybare 

kilder, særlig i utviklingsland 

(se figur 1). 

Usikre investeringer 

Professoren mener det er nødvendig 

å foreta usikre investeringer 

i ny energiteknologi 


om man skal rekke å dempe 

ventede klimaendringer, siden 

det tar så lang tid å skifte ut 

energisystemet vi har nå. 

- Teknologiske framskritt 

fra læring og storskalafordeler 

er usikre fordi investeringer i 

nye og avanserte teknologier 

bare vil føre til forbedringer og 

kostnadsreduksjoner i noen tilfeller. 

Men det som er helt sikkert 

er at man ikke vil oppnå 

noen forbedringer uten slike 

usikre investeringer. Det begynner 

å bli liten tid til å oppnå 

de nødvendige kostnadsbesparelsene 

og å forberede oss på 

en utskifting av fossilintensive 

energisystemer, sier han. 

Derfor mener han det er 

viktig å introdusere nye og 

avanserte energiteknologier så 

raskt som mulig for å oppnå 

kostnadsreduksjoner og andre 

teknologiske forbedringer. 

- Mesteparten av teknologiene 

som reduserer utslipp 

av klimagasser er i dag dyrere 

enn de tradisjonelle teknologiene. 

Generelt vil kostnadsreduksjoner 

og forbedringer 

være nødvendige for å sikre 

en rask nok erstatning av fossilintensive 

energisystemer. Dette 

er en global prosess som ikke 

kan begrenses til bare en del 

av verden, selv om spesifikke 

tiltak må være lokale. 

Ringvirkninger 

- En lavkarbon energiforsyning 

i framtiden er forbundet med 

høye kostnader, gitt de teknologiene 

vi kjenner i dag. Men 

for eksempel en revolusjon i 

utviklingen av brenselcellen 

for biler vil gi ringvirkninger 

til stasjonære anvendelser av 

brenselcellen som oppvarming 

og hydrogenproduksjon. Man 

får en tilleggseffekt i energisystemet, 

og relativt raskt kan 

en lavkarbonframtid være 

like billig som å drive mot en 

høykarbonframtid. Nye studier 

viser at det er ganske sannsynlig 

at en lavkarbonframtid også 

kan være billig. 

Krever mer satsing 

- Men vi vil ikke komme til 

hydrogen- og elektrisitets- 

alderen bare ved å gjøre gradvise 

småendringer med teknologien. 

I et klimaperspektiv 

har vi heller ikke altfor mye 

tid å gjøre dette på. Fram til 

slutten av dette århundret må 

vi å gå ned mot lave utslipp på 

den ene eller andre måten. For 

tidlig overgang til et nytt energisystem 

er ikke lønnsomt, selv 

ikke i de rikeste landene. Det 

vi har råd til, er å starte med 

å eksperimentere med ulike 

teknologier, sier Nakicenovic. 

Professoren synes initiativet 

fra George W. Bush om å 

støtte forskning og utvikling av 

hydrogen med milliardbeløp, er 

en god start. 

- Men det trengs mer enn som 

så, både fra USA og fra andre 

land, for å lykkes med å erstatte 

fossile brensler med hydrogen. 

OECD-landene inve sterer altfor 

lite, sier han. 

Nakicenovic er også skuffet 

over at Bush ikke har koblet 

produksjon av hydrogen med 

CO 2 

-håndtering. 

Figur 1: Global energiforsyning fra den industrielle revolusjon fram til i dag. Fra 1850 til 1920 gikk 

industrilandene over fra biobrensler til kull. Fra 1920 begynte olje og naturgass å gjøre sitt inntog, 

og i dag kommer over 80 prosent av den globale energien fra fossile kilder, det vil si kull, olje og 

naturgass (Kilde: IIASA) 


22 



Ozon og partikler er viktige 

for klimaet 

Det norske forskningsprosjektet AerOzClim skal øke forståelsen av ozon og 

partiklers klimaeffekt for å lage bedre klimamodeller. 

Ivar S.A. Isaksen, Michael Gauss, Gunnar 

Myhre, Trond Iversen, Kerstin Stebel, Yvan 

Orsolini, Geir Braathen, Georg Hansen, 

Jostein Sundet og Frode Stordal 

AerOzClim 

Ozon og aerosoler (partikler som for 

eksempel sulfat) er viktige klimakomponenter 

som har endret seg betydelig 

i atmosfæren i løpet av de siste tiårene 

som følge av forurensning. FNs klimapanel 

(IPCC) anslår at endringer i ozon i 

troposfæren (den laveste delen av atmosfæren) 

har gitt det tredje største bidraget 

til globalt strålingspådriv siden førindustriell 

tid (etter CO 2 

og metan). Både 

ozon og partikler skiller seg ut fra andre 

klimakomponenter ved at de har kort 

oppholdstid i atmosfæren og at mengden 

derfor varierer sterkt både i tid og rom. 

I troposfæren har konsentrasjonene økt, 

særlig i områder med store forurensningsutslipp, 

mens ozon er redusert i stratosfæren 

(mellom ca. 12 og 50 km høyde) 

som følge av utslipp av ozonnedbrytende 

stoffer. Ozon og partikler fjernes fra 

atmosfæren ved komplekse fysiske og 

kjemiske pro sesser. Derfor er beregninger 

av fordeling og endring samt kvantifisering 

av klimaeffekten omfattende og 

forbundet med store usikkerheter. Spesielt 

viktig er det å beregne bidragene fra 

regionale endringer og hvilken betydning 

de har for klimapådrivet. Sammenhengen 

mellom utslipp av forurensningsgasser, 

omsetning og fordeling av klimakomponenter 

i atmosfæren ved fysiske 

og kjemiske prosesser i atmosfæren er 

skissert i figur 1. AerOzClim er delt inn 

i 4 moduler som fokuserer på observasjoner 

og modellering av aerosoler, ozon 

og klima. 

Bruk av satellittdata for å studere aerosoler i 

atmosfæren 

Globale satellittdata for aerosoler er 

svært nyttig for økt innsikt i for deling 

av aerosoler i atmosfæren samt et 

nyttig verktøy for validering av globale 

aerosolmodeller. I modul 1 vil en 

kombinere modellresultater med ulike 

observa sjoner fra satellitter, bakken og 

fly for å øke forståelsen av fordelingen 

av aerosoler i atmosfæren og deres 

påvirkning på strålingsbalansen. Over 

de siste årene har det vært en stor 

utvikling med hensyn til observasjoner 

av aerosoler. Figur 2 viser en sammenligning 

av fem ulike satellittdata av total 

aerosol optisk dybde (et mål for hvor mye 

aerosolene svekker solstråling). Figuren 

viser en rekke likhetspunkter med generelt 

høyere verdier i kystområder enn 

langt fra kontinentene, men også store 

forskjeller. På midlere breddegrader på 

sørlige halvkule er forskjellen mellom 

satellittdataene spesielt store som følge 

av mye skyer. Generelt er det stor variasjon 

mellom de ulike satellittdataene. I 

det videre arbeidet vil lengre tidsperioder 

studeres. 

Aerosolkampanjer 

Aerosolmålekampanjer har vist seg 

å være svært nyttig for økt forståelse 

av klimaeffekten av aerosoler. Vi har 






Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

23 

av de usikkerhetene som ligger i satellittdata 

og som vi kan se fra figur 2. Den 

globale aerosolmodellen vil benytte 

meteorologiske data for de aktuelle periodene 

med satellittdata. Fordelingen av 

aerosoler i atmosfæren varierer mye og 

er avhenging av transporten, og dermed 

er realistiske meteorologiske data viktig i 

modellarbeidet. Beregninger av strålingseffekten 

av aerosoler vil basere seg på 

modell som er validert ved hjelp av satellittdata, 

bakkemålinger og ulike aerosolkampanjer. 

En vesentlig oppgave blir 

her å separere naturlige og antropogene 

(menneskeskapte) aerosoler. 

Polare stratosfæriske skyer observert over Østlandet den 20. desember 2002. 

Foto: Geir Braathen 

tidligere vært med i to kampanjer i 

Afrika hvor effekten av biomassebrenning 

(SAFARI-2000) og mineralaerosol 

fra ørkenområder (SHADE) ble studert. 

SHADE-kampanjen resulterte i at en 

fant at strålingseffekten av mineralstøv 

har en avkjølende effekt. Flymålinger 

og modellstudier ga en kortsiktig lokal 

strålings avkjøling fra aerosolene på 

over 100 watt per kvadratmeter (W/m 2 ). 

Tidligere har det vært usikkerhet om 

fortegnet til strålingseffekten til mineralstøv. 

Fra SAFARI-2000 fant en at aerosoler 

fra biomassebrenning generelt har 

en avkjølende effekt, men en oppvarmende 

effekt når aerosolene ligger over 

skyene. Neste sommer skal det være en 

aerosolkampanje (ADRIEX) i Adriaterhavet 

og Svartehavet hvor AerOz- 

Clim bidrar. Her er målet å kvantifisere 

strålingseffekten av aerosoler fra industriell 

forurensing fra forskjellige områder. 

Kombinerte satellittdata og modellberegninger 

En rekke satellittdata vil bli benyttet i 

sammenligning med modell på grunn 

Beregning av partikler i klimamodeller 

Partiklenes form, størrelse og sammensetning 

bestemmer hvordan de påvirker 

solstråling og skydråper. Det er teoretisk 

mulig å beregne disse egenskapene, men 

i klimamodeller er det ennå for ressurskrevende. 

I modul 2 ønsker vi derfor å 

lage forenklinger som likevel gir akseptable 

resultater i klimamodellene, slik 

at vi kan beregne de såkalte direkte og 

indirekte klimaeffektene av aerosoler. 

Aerosolenes geografiske fordeling og 

egenskaper beregnes ut fra utslippskilder. 

Bakgrunnspartikler som består av sjøsalt, 

jordstøv organiske stoffer fra vegetasjon, 

foreskrives foreløpig, men det planlegges 

å senere beregne dem ut fra kilder. Andre 

naturlige partikler fra vulkaner, bio-geokjemi 

i havvann og jord og naturlige 

skogbranner beregnes fra utslippskilder, 

og det gjelder også partikler fra industri, 

kraftproduksjon, husoppvarming, 

motorisert transport og forbrenning av 

biomasse. Vi legger mest vekt på sulfat 

Figur 1. Figuren viser menneskelige 

og naturlige utslipp fra bakken (brune 

piler) som påvirker aerosoler, klima og 

ozon. Aerosoler kan dessuten dannes 

i troposfæren og i stratosfæren. Ozon 

slippes ikke ut direkte i store mengder, men 

dannes gjennom kjemiske reaksjoner der 

såkalte ozonforløpere deltar (for eksempel 

nitrogenoksider, karbonmonoksid, metan 

og andre hydrokarboner). Koblinger mellom 

aerosoler, klima og ozon er vist ved grå piler. 

Både aerosoler og ozon påvirker kortbølget 

og langbølget stråling og dermed klimaet. 

En direkte kobling mellom aerosoler og 

ozon er gjennom heterogen kjemi: Aerosoler 

påvirker heterogen kjemi som spiller en 

stor rolle for ozonkjemi, mens ozon påvirker 

svovelkjemi som kontrollerer dannelsen 

av sulfataerosoler. Klima (først og fremst 

temperatur, vinder og fuktighet) har stor 

innflytelse på fordelingen av aerosoler og 

ozon. 

Cicerone nr. 5/2003

24 

KlimaProg 

Målinger av minihull over nordlige områder 

Ozonhullet i Antarktis og tynt ozonlag 

på vårparten på våre breddegrader 

er fenomener som er mye omtalt i 

media siden de skyldes menneskeskapt 

forurensing og kan ha store negative 

konsekvenser. En annen type ozonhull 

er ikke så kjent for allmennheten. 

Vi snakker her om såkalte minihull i 

ozonlaget. Dette er et fenomen som har 

sitt opphav i naturlige dynamiske prosesser. 

Minihullene dukker gjerne opp 

sent på høsten eller tidlig på vinteren 

når ozonlaget allerede i utgangspunktet 

er tynt. Dette kan dermed gi opphav til 

episoder med unormalt tynt ozonlag. 

Disse kortvarige episodene med lav ozon 

varer i noen dager. I løpet av den korte 

tiden et minihull varer øker mengden av 

UV-stråling som treffer bakken. I slutten 

av november 1999 målte satellittinstrumentet 

TOMS ozonkolonner helt ned 

mot 160 dobsonenheter i Nordsjøen. 

Dette er det tynneste ozonlag målt noensinne 

på den nordlige halvkule. I desember 

2002 ble det målt tynt ozonlag ved 

flere anledninger som følge av minihull 

som passerte over Andøya. Dette er vist 

i figur 4, som viser målinger av totalozon 

for hele 2002 og litt inn i 2003. Vi ser at 

det i tidsrommet mellom dagene 320 og 

360 er flere kortvarige episoder med tynt 

ozonlag. 

Figur 2. Gjennomsnittlig optisk dybde av aerosoler ved 550 nm over hav i perioden 

november 1996 til juni 1997. Resultater er vist for 1 og 2 kanals data for AVHRR 

(henholdsvis AVHRR-1 og AVHRR-2), POLDER, OCTS og TOMS. 

(svovel) og sot. Sot består av kullstoff 

som absorberer sollys, og av organiske 

stoffer i væskeform. Både sulfat og 

organiske stoffer reflekterer sollys, og 

de danner små vanndråper (dis) i klar 

luft. For å studere partiklers innvirkning 

på klimaet bruker vi en klimamodell 

som er utviklet ved National Center for 

Atmospheric Research (NCAR) i USA. 

Atmosfæredelen av denne modellen med 

våre aerosol- og skyberegninger lagt inn 

kalles CCM-Oslo; Klimascenarier med 

denne modellen koblet til ulike havmodeller 

gjøres i RegClim-prosjektet (se 

Cicerone 6-2002 side 25). 

Beregning av bygeskyers påvirkning av aerosoler 

Et eksempel på beregninger som er 

utført er hvordan bygeskyer påvirker 

partikler. Partikler påvirkes av kjemi i 

skydråper, av raske vertikale luftstrømmer 

og av nedbørsutvaskning. Imidlertid 

har bygeskyer mindre utstrekning og 

levetid enn det som beskrives direkte i 

en klimamodell. I CCM-Oslo parameteriseres 

byger ved å beregne oppstigende 

og nedsynkende luftstrømmer. Partikler 

vil følge luftstrømmene, men samtidig 

fjerner nedbøren en stor del av dem. 

Vi har gjort alternative beregninger av 

transporten i de vertikale luftstrømmene 

og effektiviteten av utvaskningen. Figur 

3 viser resulterende gjennomsnittsfordelinger 

av sulfat fra syd til nord og 

med høyden. Både mengden og den vertikale 

fordeling avhenger sterkt av antagelsene. 

Sammenlikning med målinger 

anslår best resultat for de to testene med 

rask vertikal transport og effektiv utvasking 

fra de nederste luftlag. Dette er fysisk 

sett også mest plausibelt. I en gitterrute 

med byger passerer i løpet av et tidskritt 

praktisk talt all bakkenær luft gjennom 

skyene og produserer nedbør. 

Studier av polare stratosfære skyer 

I forbindelse med minihull blir det kaldere 

enn vanlig i stratosfæren. Dette kan 

gi opphav til dannelse av polare stratosfæriske 

skyer, et fenomen som oppstår 

når temperaturen synker under cirka 

80 minusgrader. De lave temperaturene 

oppstår fordi det i stratosfæren blåser en 

sterk vind som presses opp og avkjøles 

når den passerer over det troposfæriske 

høytrykksområdet. Det er ved flere 

anledninger observert flotte perlemorskyer 

(en variant av polare strato sfæriske 

skyer) over Norge i forbindelse med 

minihull. 

I løpet av COZUV-prosjektet, fra 

1999-2002, ble det studert minihull som 

dukker opp om vinteren. I modul 3 vil 

fokus være på episoder med lite ozon 

som dukker opp om sommeren. 

Utvikling av koblet klima-kjemimodell 

Vi vet at ozonmengden i atmosfæren 

og klimaet påvirker hverandre gjensidig. 

I modul 4 ønsker vi å studere 

denne sammenhengen i dagens klima, 

og beregne hvordan ozonendringer og 

klimaendringer vil påvirke hverandre i 

fremtiden (100 år fremover i tid). Ozonmengden 

i troposfæren har økt det siste 

hundre år mens ozonmengden i stratosfæren 

er redusert på grunn av utslipp av 

ozonnedbrytende stoffer. Innholdet av 

ozonnedbrytende stoffer i stratosfæren 

reduseres i tiden framover på grunn 

av kontrolltiltak, men hvor raskt dette 

skjer avhenger blant annet av klimautviklingen. 

En fullstendig beskrivelse 

av sammenhengen mellom endringer i 

ozon og klima kan bare gjøres med en 

klimamodell som er koblet til en kjemimodul. 

I AerOzClim brukes en modell 

fra NCAR (CCM3) til dette formålet. 

I samarbeid med en gruppe ledet av 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

25 

AerOzClim 

(Aerosols, Ozone 

and Climate) 

er et nasjonalt koordinert samarbeidsprosjekt 

mellom Universitetet i Oslo 

(UiO) og Norsk institutt for luftforskning 

(NILU). 

I AerOzClim studeres prosesser 

(kjemiske, dynamiske og fysiske) som 

bestemmer fordeling og endring av 

ozon og partikler i atmosfæren, samt 

koblingen mellom disse og klima. 

Hovedhensikten er å utvikle og bruke 

globale modeller, sammenligne med 

måinger for å forbedre beskrivelsen 

av prosessene, og å utføre kombinerte 

klima-kjemi beregninger. Studiene 

fokuserer på følgende oppgaver: 

Figur3. Konsentrasjoner av sulfat som funksjon av breddegrad og høyde, midlet over tre 

år fra en klimatologisk beregning med den globale atmosfæremodellen CCM-Oslo. Fire 

måter å beregne hvordan bygeskyer påvirker partikler og gasser på er benyttet. Høyden er 

gitt i hPa, dvs. trykk (1000 hPa er på bakkenivå, 100hPa er i 16 km høyde), den horisontale 

aksen viser breddegraden. Øverst til venstre: ingen vertikal transport, utvaskning kun 

rett under skyene; Øverst til høyre: full vertikal transport, utvaskning kun rett under 

skyene; Nederst til venstre: full vertikal transport, utvaskning i hele gitterruta i de nederste 

luftlagene der bygenedbør forekommer; Nederst til høyre: redusert vertikal transport på 

grunn av fallvinder, utvaskning i hele gitterruta i de nederste luftlagene der bygenedbør 

forekommer. 

• Beskrive den direkte aerosoleffekten 

ved modellstudier og 

sammenligning med observasjoner 

• Utvikle metoder for å parameterisere 

strålingsprosesser og livssykler for 

aerosoler i generelle klimamodeller 

• Analysere prosesser som er viktig 

for å forstå sammenhengen 

mellom ozonnedbryting og klima i 

stratosfæren 

• Utvikle modellverktøy for å studere 

koblingen mellom ozonkjemi og 

klima, og implementere prosessene i 

klimamodeller 

• Utføre koblede klima/kjemi 

modellberegninger, og estimere 

klimaeffekten av ozon og partikler 

Resultatene fra aerosol beregningene 

skal sammenlignes med målinger 

og andre modellresultater. bl.a. 

i ”Aerocom”-prosjektet (http: 

//nansen.ipsl.jussieu.fr/AEROCOM) 

som inkluderer bidrag fra modeller 

i Europa, USA og Japan, samt ulike 

typer observasjonsdata. Beregninger 

og observasjoner av ozon vil bidra til 

EU prosjektet SCOUT-O 3 

. Resultatene 

vil dessuten bidra til IPCCs neste 

hovedrapport. AerOzClim er delt in i 

fire hoveddeler (moduler) og i denne 

artikkelen presenteres de første 

resultatene. 

Figur 4. Målinger av totalozon over Andøya fra 1.januar 2002 til april 2003. 

Cicerone nr. 5/2003

26 

KlimaProg 

Professor Wei-Chyung Wang ved State 

University of New York har vi inkludert 

en kjemimodul i NCAR CCM3. Bakgrunnen 

for at vi har gjort dette er at de 

fleste kjemiske komponenter varierer i 

konsentrasjon mellom ulike geografiske 

regioner og i ulike høyder. Flere gasser 

som er viktige for kjemiske prosesser 

påvirker også stråling. Det gjelder også 

ozon, som er i fokus i AerOzClim. 

Utvikling av forenklet kjemi for studier i 

klimamodeller 

Å inkludere kjemiberegninger i en klimamodell 

krever store maskin ressurser. 

Dette betyr i praksis at vi fant det nødvendig 

å utvikle en kjemimodul hvor 

antall gasser som beregnes i NCAR 

CCM3 modellen er mer enn halvert i 

forhold til hva som brukes i den globale 

kjemimodellen Oslo CTM2. Forenklingene 

ble utført slik at de aktive 

klimagassene ozon og metan og gasser 

som er viktig for oksidasjonsprosessen i 

troposfæren, hydroksyl (OH) og hydrogenperoksid 

(H 2 

O 2 

), gir en fordeling 

og endring som følge av økte utslipp av 

forurensningsgasser, som avviker lite fra 

fordelingen vi får med det omfattende 

kjemiskjemaet som brukes i Oslo CTM2. 

Omfattende modellsammenlikninger har 

vært utført viser at avvikene er små. 

Beregninger av effekten av industrialisering på 

gasser og klima 

Med kjemimodulen implementert i 

klimamodellen har vi sett på hvordan 

klimaet fra preindustriell tid til i dag 

har endret seg, og hvilket bidrag som 

kommer fra de kjemiske aktive klimagassene. 

De beregnede forandringene 

i ozon er i overensstemmelse med 

målinger og tidligere modellstudier utført 

med globale kjemimodeller. Endringen 

av ozonkolonnen er størst over kontinentene, 

spesielt om sommeren hvor 

kjemien er mer aktiv på grunn av mer 

sollys. Den globalt midlede forskjellen i 

ozonkolonnen er beregnet til 14.3 dobsonenheter 

som gir et strålingspådriv på 

ca 0,58 W/m 2 . Dette strålingspådrivet 

skyldes endringene i utslipp av gasser fra 

førindustriell tid til i dag. I AerOzClim 

arbeider vi nå med å inkludere en forenklet 

kjemimodul også for stratosfæren. 

Ivar S.A. Isaksen 


geofag, Universitetet i Oslo og koordinator for 

prosjektet AerOzClim (ivar.isaksen@geo.uio.no). 

Michael Gauss 

postdoktor ved Institutt for geofag, 

Universitetet i Oslo, og ansvarlig for formidling 

av resultater fra AerOzClim 

(michael.gauss@geo.uio.no). 

Historiske flaumar i 

Vossavassdraget 

Vossavassdraget er det største vassdraget i Hordaland og eit av dei største på 

Vestlandet. Gjennom historia har vassdraget blitt råka av mange flaumar. Mange 

av desse har gjort stor skade i Vossabygda. Når forskarar no spår meir regn, 

spesielt på Vestlandet, vil flaumfaren verte større. 

Anja Midttun og Atle Nesje, 

NORPAST 

Eit vassdrag er eit dynamisk system som 

alltid er i endring, og flaum er ein naturleg 

del av dette systemet. Endringar som 

følgje av flaum fører vanlegvis til at vassdrag 

etablerer ny likevekt tilpassa dei 

nye tilhøva. Miljøendringar som følgje 

av flaum vert derfor vanlegvis ikkje 

sett på som skade på miljøet. Først når 

menneskeskapte verdiar som bygningar, 

infrastruktur og jordbruksområde vert 

øydelagde av flaum, er det relevant å 

nytte omgrepet skade (Sælthun 1999). 

Ekstreme elveflaumar har ført til store 

skadar i Europa gjennom dei siste par 

hundre åra (Mudelsee m fl. 2003). Det er 

venta at utslepp av klimagassar vil føre 

til klimaendringar og endringar i den 

hydrologiske syklusen og dermed fare for 

auka flaumrisiko. Klimascenariar tyder 

på at det truleg vert meir ekstremt vêr i 

vår region utover i dette hundreåret, som 

til dømes auka frekvens av store nedbørsmengder 

og dermed større avrenning 

(Førland m fl. 2000, Haugen 2002, 

Skaugen m fl. 2002, Engen Skaugen og 

Roald 2003, Iversen m fl. 2003, Roald m 

fl. 2003). Kraftig uvêr eller ekstremvêr 

kan føre til flaumar som kan gjere stor 

skade på skog, bygningar, folk, vegar og 

jarnvegar. Ekstreme vêrhendingar kan 

derfor få store konsekvensar i eit samfunn 

med ein stendig meir samansett 



Vossavassdraget 

Vossavassdraget (Figur 1) er det største 

vassdraget i Hordaland fylke og eit av dei 

største på Vestlandet. Norges vassdragsog 

energidirektorat (NVE) har føreteke 

vasstands- og vassføringsmålingar på 

Bulken ved Voss sidan 1892 (Figur 2) og 

ved Myrkdalsvatn sidan 1964 (Figur 3). 

Ved målestasjonen på Bulken er det blitt 

målt vassføring over middelflaum (370 

kubikkmeter per sekund), 81 gonger 

sidan 1892. 55 av desse er målt etter 

1950, medan 43 av desse att, er målt 

etter 1970. Med andre ord er meir enn 

halvparten av dei største vassføringane 

i den 110 år gamle måleserien kome i 

løpet av siste 30-årsperiode. I gjennomsnitt 

har årleg maksimalvassføring ved 

målestasjonen ved Bulken auka med

KlimaProg 

27 

Store vassmengder 

i Palmafossen, 

Raundalselva, 25. 

september 2003. 

Bilete: lokalavisa ’Hordaland’, Voss. 

Vosso nådde 

midt opp på dei 

nederste vindauga 

på ’Madsen-huset’ 

under flaumen i 

1918. 


Figur 1. Kart over Vossavassdraget (NVE). 

omlag 20 prosent mellom 1892 og 2000. 

I Myrkdalsvatn er det sidan 1964 

målt vassføring over middelflaum (86,9 

kubikk meter per sekund) 29 gonger. 

Berre 12 av desse fell saman med vassføring 

over middelflaum ved Bulken. 

Bulken har 14 flaumepisodar som Myrkdalsvatn 

ikkje har registrert som middelflaum 

eller høgare. Det viser korleis 

lokale tilhøve spelar inn på flaumtilhøva 

i Vossebygda. 

Storeflaumen i 1743 

Den første kjende flaumen i Vossavassdraget 

det er skrive om, fann truleg 

stad i mai 1604. Det er hogge inn piler 

på utsida av den gamle steinkyrkja på 

Vossevangen med inskripsjonen ’1:6: 

04 v’ . Mest truleg fann det stad ei hending 

dette året, truleg ein av dei mange flaumane 

bygda vart råka av, og mest truleg 

skjedde det i mai månad. 

Den største flaumen i Vossavassdraget 

i historisk tid er kjend som ”Storeflaumen” 

som var på sitt største 5. desember 

i 1743. Heile Vestlandet var råka av uvêr 

i desember dette året, og det vart rapportert 

om skadar på 128 gardar frå Boknafjorden 

i sør til Sunnmøre i nord. Hausten 

1743 var svært kald på Voss og bygda 

fekk eit tidleg snøfall og teledanning i 

oktober og november. Desember vart 

nokså mild og nysnøen smelta. I tillegg 

var det kraftig nedbør over heile bygda. 

Dei enorme vassmengdene i elvane reiv 

med seg fleire bruer på si ferd, og det 

gjekk fleire jordras. Ved Vossevangen 

nådde elva Vosso høgt opp på husmurane, 

og vatnet fløymde inn vindauga og 

valda stor skade. Det vart sagt at vatnet 

nådde 2,5 meter opp på kyrkjeveggen 

og ein kunne ro til alters i Vangskyrkja. 

Fleire hus vart tekne av vassmassane. 

Det vart fortalt at klokkaren dreiv saman 

med huset sitt, men til alt hell stranda 

huset på kyrkjegarden og han vart berga. 

NVE har rekna ut at vassføringa under 

”Storeflaumen” var omlag 900 kubikkmeter 

per sekund (sjå Figur 2). Dette 

er enorme vassmassar når ein veit at den 

høgaste registrerte flaumen ved målestasjonen 

på Bulken, som vart oppretta i 

1892, hadde ei vassføring på 598 kubikkmeter 

per sekund (i 1918; Figur 2). 

Under ein flaum i september 2003 (se 

bilete over) var vassføringa litt over 400 

kubikk meter per sekund. Flaumar av 

omlag same storleik som den i 1743, skal 

òg ha funne stad i 1719, 1745 og 1790. 

Flaumen i 1884 

Frå 1883 har lokalavisa ’Hordaland’ 

på Voss skrive om flaumane som har 

inntruffe i bygda. Dette er 9 år før vassføringsmålingane 

på Bulken starta. Det 

er blitt fortalt om mange flaumar mellom 

1862 og 1924, der ein flaum i 1884 

truleg var den største. Lokalavisa skreiv 

31/10 og 1/11 1884 om flaumen: ”I 

Førstningen af forige Uge lagde der sig en 

hel Del Sne paa Fjeldene omkring Voss. 

Fredag 31te f.M. indtraf Lyvejr og Regn. 

Elve og Bække svulmede hurtig op til 

en truende Højde, og Vangsvandet steg 

saa smaat. Man anede dog ingen Fare. 

Fredag Aften havde Vandet naaet over 

almindelig Vandstand, og det steg derefter 

med uhyre Fart indtil Lørdag Aften 

kl. 7, da Højdepunktet var naaet. Vandet 

sto da 50 Cm. Højere end i 1872.(...)I 

Figur 2. Årleg maksimalvassføring registrert ved målestasjonen på Bulken. Data: NVE. 

Cicerone nr. 5/2003

28 

KlimaProg 

den anden Ende fossede Vosseelven ind. 

Den gik saa højt, at den skvulpede op 

under Dækket paa Nybroen ved dens 

ender. Denne Bro stod dog, hvorimod 

Mæringebroen, Lindbergsbroen og den 

nye Bro over Dugstadstrømmen strøg 

med. Ligesaa den af Opsidderne paa 

Skjerven ved Saghaugen opførte store 

Jernhænge-bro over Vosseelven.(...)Jernbanelinjen 

blev ogsaa beskadiget især 

ved Hohølen nedenfor Sæim.(...)En saa 

høj Vandstand som denne Gang har 

man neppe seet paa Voss siden 1743, da 

man kunde ro med Baad lige op i koret i 

Vangens Kirke.” 


Om den største registrerte flaumen i 

1918 skreiv ’Hordaland’ 12/10: ”Det 

hev denne vika vore sterkt linnver, so 

nysnjoen like upp i høfjellet hev braana, 

og dertil hev det dei siste dagane like til 

igaarmorgon vore hyljande regn. Elver 

og bekkjer hev difor stige svært, so det 

igaar var ein flaum som ein ikkje hev 

havt maken til paa lange tider.(...)Paa 

brui yver Vosso gjekk vatnet upp under 

langbjelkarne, og hadde ikkje brui 

nyleg vorte vølt, so hadde ho sikkert 

gjenge(...)Banelina millom Voss og 

Evanger stod fleire stader under vatn 

lange stykke, og er sume stader truleg 

undergravi av vatn og ras, soleis nedanfor 

Bulken, der Torfinno hev gjenge yver 

lina. Trafikken nedetter vart broten,…” 

Figur 3. Vassføring over middelflaum i Myrkdalsvatnet. 

Figur 4. Standardiserte årlege verdiar for maksimalvassføring ved målestasjonen på 

Bulken (data: NVE) plotta mot den nordatlantiske oscillasjons-indeksen (etter Jones m fl. 

1997 med seinare oppdateringar). 


Vosso har vanlegvis dei største vassføringane 

mellom september og desember i 

samband med mykje nedbør, eller i mai 

og juni under snøsmeltinga i kombinasjon 

med nedbør i form av regn. I 1921 

opplevde bygda derimot ein storflaum 

26. juli. Avisa ’Hordaland’ skreiv om 

hendinga 30/7: ”Vosseelvi gjekk tysdag 

kveld so høgt som ho ikkje naadde 

nokon gong i vaarflaumen, og tok til aa 

gaa inn i kjellar-rom paa ymse stader. 

Onsdagmorgon var elvi endaa ein grand 

høgre”,…”Fleire bruer reiste ogso, soleis 

brui millom Bjørke og Bømoen, og ei 

bru ved Meringen i Raundalen(...)Smaa 

jordras hev gjenge her og der”,…”Det 

var eit uvanleg ofseregn for denne tida 

på aaret aa vera, og all den snøen som 

A) Vangsvatnet kan minna meir om storm på havet, 

der vatnet vert kasta opp på hovudhuset på Voss 

Camping 27. juni 1989. 


B) Voss camping var totalt oversvøymt 27. juni 1989 

og ein laut parkere bilen og ta i bruk båt for å besøke 

campingplassen . 


Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

29 

endaa ligg i høgfjellet, gjorde at elvane 

voks so som dei gjorde endaa til etter 

verste regnet var stogga”. 


Vangsvatnet har blitt senka to gonger. 

Fyrste gongen var i åra 1864-66, og 

andre gongen var vinteren 1990-91. Før 

siste senkinga opplevde Vossabygda den 

nest høgaste vassføringa som er registrert 

ved målestasjonen på Bulken. Det vart 

målt 550 kubikkmeter den 27/6 1989. 

’Hordaland’ skreiv 29/6 at flaumen var 

2 cm under 100-årsflaumen. Etter siste 

senkinga av Vangsvatnet har ikkje flaumar 

i vassdraget gjort nokon nemneverdig 

skade langs Vangsvatnet. 

Flaumar i Vosso og den nord-atlantiske 

oscillasjonen 

Figur 4 syner standardiserte årlege 

verdiar for maksimalvassføring ved 

målestasjonen på Bulken (data: NVE) 

plotta mot indeksen for Den nordatlantiske 

oscillasjon (NAO) (etter Jones m fl. 

1997 med seinare oppdateringar). NAOindeksen 

refererar til fordelinga av høgtrykk 

og lågtrykk i Nord-Atlanteren dei 

fire månadane desember til mars. Positiv 

NAO-indeks gjev som oftast milde og 

nedbørrike vintrar på Vestlandet, medan 

negativ NAO-indeks er knytta til kalde 

og nedbørfattige vintrar. Ved å samanlikne 

dei to kurvane kan ein skilje ut 

år der vassføringa i Vosso er knytta til 

NAO-indeksen og dermed vinternedbør. 

Bortsett frå nokre få år (t.d. 1971 og 

1996) ser vi at frå tidleg på 1960-talet 

er det ein nær samanheng mellom årleg 

maksimalvassføring i Vosso og NAOindeksen. 

Referansar og kjelder 

• Engen Skaugen, T. og Roald, L.A. 2003. 

Cicerone nr. 4/2003, 24-26. 

• Førland, E., Roald, L.A., Tveito, O.E. 

og Hanssen-Bauer, I. 2000. Rapport nr. 

19/00. 79 sider. 

• Haugen, J.E. 2002. Cicerone nr. 6/2002, 

22-24. 

• Iversen, T., Haugen, J.E., Sorteberg, 

A. og Ødegaard, V. 2003. Cicerone nr. 

5/2003, 19-23. 

• Jones, P.D., Jonsson, T. og Wheeler, D. 

1997. International Journal of Climatology 

17, 1433-1450. 

• Midttun, A. (2003). Cand.scient. oppgåve 

i kvartærgeologi ved Institutt for 

geovitenskap, Universitetet i Bergen. 

• Mudelsee, M., Börngen, M., Tetzlaff, 

G. og Grünewald, U. 2003. Nature 425, 

166-169. 

• Roald, L.A., Beldring, S., Væringstad, T. 

og Engeset, R. 2002. Oppdragsrapport A 

10, NVE og Meteorologisk institutt. 59 s. 

• Skaugen, T., Astrup, M., Roald, L.A. og 

Engen Skaugen, T. 2002. Consultancy 

Report A 7, NVE og Meteorologisk institutt, 

65 s. 

• Sælthun, N.R. 1999. HYDRA-rapport 

Mi06, 48 s. 

• NVE-seminar (6/5-2003) ’Vannlandet 

i 2050’. 

• Lars A. Roald, Hydrologisk avdeling, 

Norges vassdragsog enerigidirektorat. 

• Lokalavisa ’Hordaland’ på Voss. 

Anja Midttun 

er Cand.scient. frå Institutt for geovitenskap, Universitetet 

i Bergen (anjamidttun@hotmail.com/ 

anja.midttun@student.uib.no). 

Atle Nesje 


Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for 

klimaforskning (atle.nesje@geo.uib.no). 

Viktige klimaprosesser i 

De nordiske hav 

Prosesser i Norges nære havområder er viktige både for det regionale og det 

globale klimasystemet. Selv om dagens kunnskap er betydelig, gjenstår mange 

faglige utfordringer. 

Tor Eldevik, Øystein Skagseth 

og Helge Drange 

NOClim 

Ventilasjon, sirkulasjon og overstrømning 

er tre sentrale komponenter i De 

nordiske havs klimasystem (se ramme). 

Kunnskap om de fundamentale hav prosessene 

i våre nærområder er ikke bare 

avgjørende for forståelsen av vårt regionale 

klima, men også for å forstå hvilken 

rolle De nordiske hav har i den globale 

havsirkulasjonen, og derved det globale 


Det mest nærliggende, og kanskje 

det viktigste eksempel på dette er Golfstrømsystemets 

forlengelse langs og 

forbi Norge. De store varmemengdene 

disse vannmassene avgir til atmosfæren 

er en viktig årsak til at det skandinaviske 

klima er 5-15 ºC mildere enn 

det en vanligvis finner på tilsvarende 

breddegrader. En nødvendighet av den 

nordgående overflate strømmen er en 

returstrøm i dypet over den undersjøiske 

ryggen mellom Grønland og Skottland. 

Omdanningen av nordgående overflatevann 

til sørgående dypvann er på hele 

6 Sv (1 Sv=10 6 m 3 s -1 ), eller fem ganger 

ferskvannsavrenning fra alle verdens 

elver, og skyldes generell nedsynkning 

av vannmasser i De nordiske hav og i 

Arktis. I tillegg til denne ventileringen, 

blir omkringliggende vannmasser blandet 

Cicerone nr. 5/2003

30 

KlimaProg 

De nordiske hav 

er definert som havområdet mellom 

Grønland-Skottland ryggen i syd og 

Framstredet i nord. 

Ventilasjon 

I De nordiske hav omdannes 

overflatevann til relativt tungt 

dypvann. Hvor og hvordan denne 

såkalte ventilasjonen finner sted 

er avgjørende for de involverte 

prosessers klimatiske betydning og 

følsomhet. 

Sirkulasjon 

For å beskrive sirkulasjonen i 

De nordiske hav som sådann, 

og dets kobling til den globale 

havsirkulasjonen, må en kjenne 

strømningsveiene til de ulike 

vannmassene på ulike dyp. Helt 

sentralt er det ventilerte vannets vei 

fra det indre av De nordiske hav til 

store dyp i Nordatlanteren. 

Figur 1. Skisse av sirkulasjonen i De nordiske hav. De tykke rød og blå pilene er 

overflatestrømmen av henholdsvis atlantiske og polare vannmasser. De tynnere svarte 

pilene er sirkulasjonen i dypet. Figuren er laget av Tore Furevik. 

60 o N 

3000 

66 o N 

2500 

2500 

2000 

2000 

1500 

500 

500 

30 o W 

72 o N 

1500 

2500 

EGC 

3000 

1000 

2000 

78 o N 

DS 

2000 

1500 

2500 

500 

North Atlantic 

Greenland 

500 

1500 

84 o N 

1000 

Iceland 

1000 

1000 

500 

15 o W 

1000 

1000 

1500 

2000 

1500 

Iceland 

Sea 

1000 

500 

1500 

2000 

IFR 

1500 

1000 

500 

2000 

500 

1500 

1000 

1000 

NAC 

2000 

Arctic Ocean 

3000 

3000 

3500 

3000 

2500 

2500 

3500 

3500 

500 

EGC 

JMC 

500 

3000 

2000 

1500 

1000 

2500 

3500 

2000 

3000 

3500 

2000 

3000 

3000 

2500 

Greenland 

Sea 

Norwegian 

Sea 

FS 

FSC 

Scotland 

3000 

2500 

2500 

2500 

2000 

0 o 

1500 

1000 

Spitsb. 

2500 

Lofoten 

Basin 

1500 

1000 

1000 

1500 

500 

500 

2000 

NWAC 

Norway 

Barents Sea 

15 o E 

30 o E 

Overstrømning 

De nordiske hav er forbundet med 

Nordatlanteren gjennom transporten 

av vann over Grønland-Skottlandryggen. 

Den dype returstrømmen 

sydover skjer over ryggen mellom 

Grønland og Island (Danmarkstredet) 

og mellom Færøyene og Shetland. 

Denne overstrømningen av ventilerte 

vannmasser er et hovedbidrag 

til det vannet som på flere tusen 

meters dyp strømmer mot ekvator 

i Atlanterhavet, og dermed til den 

globale havsirkulasjonen og klima. 

inn i den sydgående bunnstrømmen sør 

for Grønland-Skottland ryggen. Overstrømningen 

fra De nordiske hav utgjør 

med dette mer enn halvparten av den 

sydgående transporten av dypvann i 

Atlanterhavet. Sirkulasjonen i De nordiske 

hav er skissert i figur 1. 

Utfordring 


i Bergen arrangerte 7.-8. oktober 

temamøtet Ventilasjon, sirkulasjon og 

overstrømning i De nordiske hav. Møtet 

samlet forskere fra Bjerknessenteret, 

Havforskningsinstituttet, Meteorologisk 

institutt, Nansensenteret, Polarinstituttet 

og Universitetet i Bergen, samt eksperter 

fra Færøyene, Island, Frankrike og USA. 

Hovedmålet for møtet var å identifisere 

kunnskaps status for disse viktige klimakomponentene, 

og sammenhengen 

mellom dem. Sentrale problemstillinger 

er: 

Hvordan foregår omdanningen av 

varmt nordgående overflatevann til kaldt 

sørgående dypvann, hva er den relative 

betydningen av de ulike prosessene som 

inngår i omdanningen og transporten av 

vannmassene, og hvor følsomme er prosessene 

for (forventede) klimaendringer? 

Kunnskapsstatus 

Under følger en oversikt over identifiserte 

nøkkelprosesser i De nordiske 

hav, alle presentert på Bjerknesmøtet, 

og en vurdering av i hvilken grad disse 

prosessene er forstått. 

Innblanding av ferskvann fra randstrømmer 

Både den nordgående norske kyststrøm 

og den sørgående Østgrønlandsstrømmen 

transporterer store mengder 

ferskvann. Deler av dette ferskvannet 

blandes inn i De nordiske hav, og disse 

ferskvannskildene er særdeles viktige 

for saltholdigheten i dette havområdet. 

Mens det foreligger observasjonsbaserte 

estimat på innblandingen av ferskvann 

fra Den norske kyststrøm, er det store 

usikkerheter knyttet til mengden ferskvann 

fra Østgrønlandsstrømmen som 

blandes inn i De nordiske hav. 

Vertikal blanding langs vannmassefronter i åpent hav 

Hvor kaldt og varmt vann møtes, som 

sentralt i De nordiske hav, oppstår det 

virvler som kan blande overflatevannet 

ned til 500-1000 m dyp. Denne blandingen 

er observert og deler av den bakenforliggende 

prosess er kjent, men det er 

ikke kjent hvor store vannvolum som er 

involvert i blandingen. 

Dyp blanding i åpent hav 

Her er flere mekanismer identifiserte, 

fra kraftig vertikal blanding over store 

områder og til store dyp, til blanding i 

isolerte virvler med diameter på noen 

få kilometer. Observasjoner og modeller 

eksisterer for begge prosessene. Det er 

fremdeles ukjent hvordan de isolerte 

virvlene frigjør ventilerte vannmasser 

når de kollapser. 

Sokkel- og isprosesser 

Atlantisk vann på kontinentalsoklene i 

de nordlige delene av De nordiske hav 

og i Arktis nedkjøles vinterstid. I tillegg 

Cicerone nr. 5/2003

KlimaProg 

31 

er det generelt nyfrysing av havis på 

disse soklene vinterhalvåret gjennom. 

Salt frigjøres og blir tilført de underliggende 

vannmasser som dermed får økt 

tetthet. Dette fører igjen til at vannet på 

soklene strømmer ut i dyphavet. Sokkelprosessene 

er observerte og kunnskapen 

om dem er økende. 

Tidevannssyklus og blanding mot topografi 

Nye observasjoner viser at drivende 

bøyer med forhåndsprogrammert oppdrift 

beskriver en vertikalbevegelse på 

opptil 50 m for hver tidevannssyklus. 

Det er ikke kjent hvor stor effekt denne 

vertikalbevegelsen har på vannmasseomdanningen 

på lokal eller stor skala. 

Videre er det begrenset kunnskap om 

tidevannsindusert blanding mot bunntopografi. 

Gradvis tetthetsøkning av overflatevannet 

I De nordiske hav er det netto varmetap 

fra hav til atmosfære. Dette medfører at 

det atlantiske vannet blir gradvis kaldere 

og dermed tyngre etter som det strømmer 

nordover langs den østlige rand og inn i 

Polhavet og Barentshavet. Dette er en 

viktig prosess for omdanning til tyngre 

vannmasser. Når en tar i betraktning den 

generelle sirkulasjon, finner en i middel 

at de observerte regionale endringer i 

temperatur og saltfelt i De nordiske hav 

kan forklares ved realistiske verdier for 

utveksling hav-atmosfære av varme og 

ferskvann. 

Klimasystemet, i dag og ved forventede 


Status for vår viten om dagens klimaprosesser 

i De nordiske hav kan i lys 

av møtet grovt beskrives ved følgende: 

mange av de sentrale prosessene er godt 

forstått, men det er enda ikke etablert 

noen helhetlig eller kausal forståelse 

av systemets ventilasjon, sirkulasjon 

og overstrømning. Oppsummeringen 

av møtets faglige innhold i punktform i 

av snittet over illustrerer dette godt. 

Om de ovenfor nevnte prosessene og 

deres betydning vil endres ved et varmere 

klima er en ytterst sammensatt problemstilling. 

Dersom en antar at havisen 

(spesielt sommerisen i Arktis) reduseres 

ved økt drivhuseffekt vil sesongsyklus 

i isfrysing, og med det dannelsen 

av saltberiket og relativt tungt vann 

vinters tid, øke. Men saltholdigheten vil 

også endres grunnet endring i nedbør, 

fordampning og ferskvannsavrenning 

fra land. De fleste klimamodellene gir 

økt ferskvannstilførsel på høye nordlige 

breddegrader ettersom drivhuseffekten 

øker, noe som vil motvirke effekten av 

mulig økende vinterfrysing av havis. Det 

er også grunn til å tro at et mildere klima 

vil føre til endringer i den atmosfæriske 

sirkulasjonen over De nordiske hav og 

i Arktis. Dette vil i så fall kunne føre 

til endringer av den generelle sirkulasjonen 

og i fordelingen av polare (kalde) 

og atlantiske (varme) vannmasser i 

om rådet. Om prosesser knyttet til fronter 

i havet vil endres avhenger av om den 

relative tetthetsforskjellen mellom det 

atlantiske og det polare vannet endres. 

Prosesser knyttet til topografi kan for 

eksempel endres dersom strømsystemet 

endres. 

Det er opplagt flere spørsmål enn svar 

på hvordan våre tilstøtende havområder 

vil respondere på en klimaendring, og 

på hvilken måte og i hvor stor grad 

disse havområdene påvirker det globale 

klima systemet. De pågående prosjektene 

NOClim og ProClim adresserer 

disse utfordringene. I samarbeid med 

forskere og institusjoner fra de Nordiske 

land, England, Nederland, Tyskland, 

Frankrike, USA og Canada, forventes 

det betydelig kunn skapsøkning i løpet av 

inneværende 10-års periode. 

En mer detaljert rapport fra møtet er 

forøvrig under utarbeidelse. 

Helge Drange 

er leder for G. C. Rieber klimainstitutt ved 

Nansensenteret og for klimamodelleringen 

ved Bjerknessenteret, og deltar i NOClim 

og ProClim-prosjektene med koplingen 

mellom De nordiske hav og Atlanterhavet 

(helge.drange@nrsc.no) 

Tor Eldevik 

er forsker ved Nansensenteret og tilknyttet 

Bjerknessenteret, og modellerer 

i prosjektet ProClim prosesser tilknyttet 

ventilering og sirkulasjon i De nordiske hav 

(tor.eldevik@nrsc.no). 


er golfstrømforsker ved Bjerknessenteret 

(oystein.skagseth@nrsc.no). 






RegClim 









NORPAST 








NOClim 








AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 5/2003

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 







Arkiv: 


Publisering (CICERO) 

Reports 

2003:01: Mestl, Heidi Elizabeth Staff and Jinghua Fang. Air quality estimates in 

Taiyan, Shanxi Province, China. 

2003:02: Eriksen, Siri and Lars Otto Næss, Pro-Poor Climate Adaptation: Norwegian 

development cooperation and climate change adaptation - an assessment of issues, 

strategies and potential entry points. 

Nytt på nett 

Verdens varmeste oktober 

Gjennomsnittstemperaturen på kloden var i oktober 

den høyeste som er målt for denne måneden 

siden målingene startet i 1880. I Norge var det 1,8 

grader kaldere enn normalt i oktober. 


Havlagringsforsøk er ikke forbudt 

En juridisk gruppe under havkonvensjonen 

OSPAR mener i en foreløping vurdering at forsøk 

som undersøker muligheten for å lagre CO 2 

i 

havet ikke er forbudt ifølge avtaleteksten. 

http://www.cicero.uio.no/div/havlagring.html 

Klimakalender 

13. – 15. april 2004, 

Washington DC, USA 

15 th Annual Earth Technologies Forum. 


20. – 22 april 2004, San Francisco, USA 

Clean Energy Technology and Low GHG Transport 

Technologies. The XV th Global Warming International 

Conference & Expo. 

http://www.globalwarming.net 

24. – 26. juni 2004, Paris, Frankrike 

Greenhouse Gas Emissions and Abrupt Climate Change. 

http://www.iiasa.ac.at/~oberstei/ff/ 

1. – 3. september 2004, Bergen 




Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3650 (200 i ekstra opplag 

for dette nummeret) 












Røvik. 

ISSN 0804–0508 



Nytt fra klimaforhandlingene 

Det niende partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP9) fant sted i Milano 1.-12. desember. Rapport fra 

møtet kommer i Cicerone 1-2004 på nyåret. 

Artiklene i bladet og i alle tidligere utgaver av Cicerone finnes på 


CICERONE-redaksjonen 

ønsker alle lesere en riktig god jul!


Magert i Milano 

Side 4 

Hamstrer utslippstillatelser 

Kvoter på børs 

Treg prosess 

Klimadata fra ubåter 

Forpliktelser for 

u-land? 

Bokanmeldelse 

Menneskeskapte 


Lokalt klima 

Side 5 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 10 

Side 12 

Side 13 

Foto: European Commission Audiovisual Library 

For noen euro kan fabrikker 

og kraftverk i EU allerede nå 

sikre seg retten til å slippe 

ut et ekstra tonn CO 2 

til 

neste år. Fra 2005 trenger 

de nemlig utslippstillatelser 

(kvoter) for å slippe ut CO 2 

. 

Bedriftene får tildelt kvoter 

for en begrenset mengde 

CO 2 

. Kvotene kan kjøpes og 

selges. 

I 2003 ble det omsatt kvoter 

for å slippe ut 600 000 tonn 

CO 2 

på det europeiske 

markedet. Før sommeren vil 

også den norske regjeringen 

legge fram lovforslag om 

et kvotesystem for norsk 

næringsliv. 

Side 5 

SAMSTEMT: 

Grønt 

sertifikatmarked? 

Side 16 

KLIMATEK: 

Betydelige 


Side 18 

Mer sikkerhet om ekstremt vær 

Større variasjon i været 

Man vet med sikkerhet at det noen steder har Varmebølgen sommeren 2003 kan være det første 

blitt mer ekstremt vær. 

signalet om at ventede klimaendringer på grunn 

av global oppvarming er på gang. Samtidig som 

somrene blir varmere, vil variasjonene fra år til år 

Side 20 

øke, tror forskere. 

Side 22

Temperatur: 

Samsvar mellom satellitt- 

og bakkemålinger? 

De som tviler på at den menneskeskapte drivhuseffekten 

har særlig betydning for jordas klima, har hatt et trumfkort: 

Satellittmålinger av temperaturen siden slutten av 1970- 

tallet har vist liten økning i temperaturen. Hovedansvarlig 

for disse målingene og tolkningen av dem har vært John R. 

Christy. Siden satellittdataene ikke gir temperaturen på bakkenivå, 

men for nedre del av troposfæren, har mange ment 

det er en reell forskjell. Denne forskjellen stemmer imidlertid 

ikke så godt med det en forventer fra modellberegninger. 

I Science i oktober i fjor publiserte Vinnikov og Grody en 

ny analyse av satellittdataene. I tillegg til en lineær trend, tar 

de hensyn til variasjoner i temperatur over døgnet og med 

årstiden. De konkluderer med at dataene viser en oppvarming 

på 0,22 til 0,26 ºC per 10 år i god overensstemmelse 

med bakkemålinger. Men diskusjonen er ikke slutt med det. 

På debattsiden til forskning.no har Sigbjørn Grønås hatt en 

diskusjon med John R. Christy. I et innlegg skriver Christy 

at Vinnikov og Grody har ignorert en kalibreringsfeil. I håp 

om en avklaring, kontaktet jeg Vinnikov. Han vil imidlertid 

ikke kommentere Christys innvendinger så lenge de bare 

fremkommer indirekte i ikke-vitenskaplige media. Så det 

siste ord i denne debatten må vi fortsatt vente på. 


• K. V. Vinnikov and N. C. Grody, Global warming trend 

of mean tropospheric temperature observed by satellites. 

Science, 302 (2003), 269-272. 

Innhold 

Nyheter og forskning................................................................................. 3 

Venter på Vladimir...................................................................................... 4 

Kvoter til salgs ............................................................................................. 5 

Grønn utvikling tar tid............................................................................... 6 

Klimaforskning i Nansens fotspor.......................................................... 7 

Bindende klimaforpliktelser for u-land?.............................................. 8 

Bokanmeldelse: Debattinnlegg fra Djevelens advokat ................. 10 

Fastslår at mennesker endrer klimaet................................................ 12 

Norsk-indisk samarbeid .......................................................................... 12 

Lokal klimasårbarhet og lokal klimapolitikk.................................... 13 

SAMSTEMT 

Grønt sertifikatmarked kan gi mindre grønn elektrisitet............. 16 

KLIMATEK 

Klimatiltak som kan monne .................................................................. 18 

KlimaProg 

RegClim: Mer sikkerhet om ekstremt vær ........................................ 20 

RegClim: Større variasjoner i været fra år til år............................... 22 

NORPAST: Et fortidsperspektiv på fremtiden.................................... 25 

ProClim: Påvirker havbølgene klimaet? ............................................. 27 

RegClim: Ozonhullet gir klimaendringer ........................................... 30 

Cicerone 1/04 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 



Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Nyheter og forskning 

Vil klimaendringer føre til at en fjerdedel av verdens arter utryddes innen år 2050? 

At forskningsresultater kan ha stor nyhetsverdi fikk vi til fulle bevist i januar da en rekke medier lagde nyhetsoppslag av 

en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature om utryddelse av arter på grunn 

av klimaendringer. Nyhetsoppslagene påsto stort sett uten forbehold at mer en 

25 prosent av jordas arter står i fare for å bli utryddet som følge av klimaendringer ”Det er ikke rart at 

innen 2050. En dramatisk melding som føyer seg pent inn i en etter hvert 

temmelig brokete samling av dramatiske anslag over hastigheten på utryddelsen 

av arter på jorden, som til nå heldigvis har vist seg å være et godt stykke unna og står i fare for å 

virkeligheten. Nature er ansett som det mest prestisjetunge vitenskapelige 

tidsskriftet i verden, noe som gir grunn til å anta at de nye resultatene er resultat av 

bli immun mot flere 

grundig og seriøst forskningsarbeid. Spørsmålet melder seg om mediene har gitt 

klimanyheter.” 

en korrekt framstilling av artikkelens innhold og har forstått hvordan forskningen 

fungerer. 

mottakeren blir forvirret 

Artikkelen i Nature er som forventet mer nyansert enn det nyhetsoverskriftene skulle tyde på. Det er foretatt antagelser 

som vil kunne svekke anslagene dersom de ikke holder, og selv om metodikken er vitenskapelig holdbar innebærer ikke 

det nødvendigvis at resultatene er entydige. Det en del medier tilsynelatende ikke forstår eller tar hensyn til, er at denne 

og andre publikasjoner er innspill i en vitenskapelig debatt, og at det ikke er slik at forskningen umiddelbart antar at 

resultatene er holdbar kunnskap. Artikkelen vil skape ny debatt, metodene og analysene vil bli gransket inngående, og 

nye både motstridende og bekreftende resultater basert på andre angrepsvinkler vil bli publisert. Gjennom testing av 

kunnskapen på denne måten over tid blir den mer holdbar. 

Vitenskapelige resultater egner seg ikke alltid i kjappe nyhetsmeldinger. Som oftest er det ikke rom for å formidle den 

vitenskapelige sammenheng resultatene må tolkes innenfor for å kunne forstås. Dette ser vi ikke minst i klimaspørsmålet 

der det en dag presenteres resultater som slår nest dags resultater i hjel. Nyhetsoppslagene er mange, mens det skorter på 

innslag som går i dybden og på grundige debatter som kan virke oppklarende. Det er ikke rart at mottakeren blir forvirret 

og står i fare for å bli immun mot flere klimanyheter. 

Jeg har stor forståelse for at forskningsjournalister ikke bare skal være passive formidlere av forskning, men også bør ha en 

aktiv, selvstendig og kritisk rolle i formidlingen. Dessverre er det for få journalister i Norge som er i stand til å gjøre dette på 

en skikkelig måte. Det krever erfaring og innsikt i hvordan forskningen fungerer, og ofte også faglig kunnskap. 

Tilbake til spørsmålet innledningsvis: Det skal gå temmelig galt med klimaet dersom en fjerdedel av jordas arter er 

utryddet om 50 år. Men vi kan ikke avskrive muligheten. Mange vitenskapelige resultater som dokumenterer at naturen på 

global skala allerede er under dramatisk endring er publisert de senere årene. Denne kunnskapen er etter hvert blitt svært 

solid. Det er skremmende nok. I hvor stor grad dette vil resultere i utryddelse av arter er fortsatt et helt åpent spørsmål, 

men vi begynner å få noen holdepunkter om hva som kan komme til å skje. Det er i den debatten artikkelen i Nature hører 

hjemme. 



Venter på Vladimir 

I desember møtte miljøvernminister Børge Brende kolleger fra hele verden til 

klimaforhandlinger i Milano. Resultatene ble heller magre. Alle venter på at 

Russland skal avgjøre om Kyotoprotokollen trer i kraft. 


Hvert år møtes ministere og 

byråkrater fra de fleste av 

verdens land til forhandlinger 

om klimaproblemet. I 1997 ble 

for eksempel Kyotoprotokollen 

undertegnet på det tredje 

partsmøtet til Klimakonvensjonen 

i Kyoto. Det niende 

partsmøtet som fant sted i 

Milano de to første ukene av 

desember ble en heller tam 

affære. Møtet var preget av 

usikkerheten rundt Kyotoprotokollens 

videre skjebne, 

som avhenger av om president 

Vladimir Putin og nasjonalforsamlingen 

i Russland velger å 

ratifisere (godkjenne) avtalen. 

Diskusjonen om nye avtaler 

som kan erstatte eller følge 

opp Kyotoprotokollen står 

også i stampe. U-landene og 

USA avviser nemlig alle punkter 

på dagsordenen hvor det 

kan komme opp forslag om at 

de skal begrense sine utslipp. 

U-landene er til og med motvillige 

til å vedta forpliktende 

regler for rapportering av deres 

utslipp. 

Med små utsikter til politiske 

gjennombrudd fikk møtet 

preg av en rundebordskonferanse 

hvor ministrene kom med 

hver sine politiske erklæringer 

om klimaproblemet. Canada, 

Nederland og til og med Australia 

(et land som ikke vil 

ratifisere Kyotoprotokollen) 

erklærte at de tar sikte på å 

overholde sine forpliktelser 

selv om avtalen ikke trer i 

kraft. Miljøvernminister Børge 

Brende brukte mye av sitt 

innlegg til å presentere Statoils 

forsøk med lagring av CO 2 

i 

berggrunnen under Nordsjøen, 

og sier i følge NTB at ministere 

fra oljestatene Oman og Nigeria 

viste interesse for denne 

teknologien. 

I skyggen av den politiske 

uenigheten ble likevel noen 

mer tekniske spørsmål avklart 

i Milano. Viktigst var kanskje 

reglene for skogplantingsprosjekter 

i u-land under Den 


(CDM, se side 6). Møtet 

vedtok også nye regler for tre 

ulike fond som skal støtte tilpasning 

til klimaendringer og 

arbeid for å redusere utslipp 

av klimagasser i utviklingsland. 

Norge er et av landene som 

bidrar med penger til fondene. 

Utenfor møtesalen 

Spørsmål om framtiden til 

klimasamarbeidet etter at 

forpliktelsene i Kyotoprotokollen 

utløper i 2012 ble strøket 

fra dagsordenen av USA og 

u-landene. Men klimaforhandlingene 

er ikke bare en 

arena for landenes regjeringer. 

I tillegg deltar mange hundre 

observatører fra nyhetsmedier, 

forskningsinstitusjoner, 

miljøvern- og industrigrupper 

og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. 

Ved siden av 

DEMONSTRANTER. Utenfor møtelokalene på Klimakonvensjonens niende partsmøte (COP-9) i 

Milano prøvde demonstranter å vekke oppmerksomhet rundt Russlands nøling med å ratifisere 


Foto: IISD/ENB 

det offisielle møteprogrammet 

ble det avholdt mer enn 100 

uformelle seminarer og møter 

i regi av slike observatørorganisasjoner. 

Her gikk diskusjonen 

høyt om mulighetene for nye 

klimaavtaler i framtiden. 


Kvoter til salgs 

Selv om Kyotoprotokollens skjebne er høyst uviss, kjøpes og 

selges nå utslippskvoter for klimagasser både i Europa og USA. 


EUs system for handel med utslippstillatelser 

(kvoter) trer ikke offisielt i kraft før 

i 2005, men handelen er allerede i gang. 

I 2003 ble det omsatt kvoter for å slippe 

ut 600 000 tonn CO 2 , 

melder det norske 

analyseselskapet Point Carbon. Prisen i 

markedet økte fra 5 til 12 euro per tonn 

i løpet av året. Det er en relativt høy pris, 

og analytikere venter at prisen vil falle 

tilbake til rundt 4-5 euro per tonn når 

EUs medlemsland i løpet av første halvår 

skal fastsette tildelingen av kvoter for den 

tidlige fasen av kvotehandelen (2005- 

2007). 

Samtidig arbeider EU-parlamentet med 

et nytt direktiv som vil avgjøre mulighetene 

for å kjøpe billige kvoter fra land 

utenfor EU gjennom de såkalte prosjektbaserte 

mekanismene i Kyotoprotokollen, 

det vil si Felles gjennomføring (JI) og den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM). Et 

av stridsspørsmålene dreier seg om det 

skal settes et tak på hvor stor andel slike 

kvoter skal få lov til å utgjøre av EUs 

totale reduksjoner. Så langt er det antydet 

et tak på mellom 6 og 8 prosent av den 

samlede mengden kvoter som blir tildelt. 

Et annet kontroversielt spørsmål er hvilke 

typer prosjekter det skal være mulig å 

kjøpe kvoter fra. Det ligger an til at verken 

store vannkraftprosjekter eller kjernekraft 

vil bli godkjent. 

Nord-amerikansk kvotebørs 

President Bush erklærte for tre år siden 

at USA ikke vil etterleve Kyotoprotokollen, 

og før jul avviste flertallet i Senatet 

et forslag om å sette et tak for nasjonale 

utslipp og innføre kvotehandel (se 

Cicerone 5-2003). Nå planlegger flere 

amerikanske bedrifter, stater og byer sine 

egne klimatiltak. I fjor ble verdens første 

flernasjonale marked for handel med 

utslippsreduksjoner opprettet – Chicago 

Climate Exchange (CCX). 

CCX består av deltakere som frivillig 

har gått med på å redusere sine klimagassutslipp 

med en prosent i året over en 

periode på fire år (2003-2006). Det vil si 

et samlet kutt på 4 prosent innen 2006 

- sammenlignet med gjennomsnittet av 

utslippene for 1998-2001. På kvotebørsen 

CCX kjøpes og selges rettighetene til gjennomførte 

utslippskutt som verdipapirer. 

Så langt omfatter dette markedet deltakere 

fra USA, Canada, Mexico og Brasil. 

Medlemmene i CCX inkluderer kjente 

bedrifter som Ford, Dupont, Rolls-Royce, 

Motorola og IBM, og andre aktører som 

byen Chicago og Tufts University. Deltakerne 

står for klimagassutslipp på til 

sammen 226 millioner tonn. 

Global handel 

Det er ikke bare innenfor EU og i Nord- 

Amerika at kvotehandelen har startet opp. 

Verdensbanken melder at den globale handelen 

med kvoter ble fordoblet til rundt 

71 millioner tonn i 2003. Prisen for disse 

kvotene lå mellom 4 og 6 dollar per tonn. 

Disse volumene er likevel relativt 

beskjedne sammenlignet med hva en 

venter seg når Kyotoprotokollen eventuelt 

skal gjennomføres, siden mange 

land vil være avhengig av å kjøpe kvoter 

for å oppfylle sine utslippsmål. Hvorvidt 

protokollen vil tre i kraft, avhenger av om 

Russland vil ratifisere den. Det har de siste 

månedene kommet motstridende signaler 

fra Russland om dette spørsmålet (se 

Cicerone 5-2003), og det er heller ikke 

klart når en beslutning vil bli fattet. 

Dersom Russland til slutt velger å ikke 

ratifisere, vil det bety slutten for Kyotoprotokollen. 

Selv om det i seg selv ville 

være dramatisk, betyr ikke det at ingen 

land ville gjennomføre utslippsreduksjoner. 

Canada og Japan har allerede lovet 

å overholde sine utslippsmål selv om 

protokollen ikke skulle tre i kraft. Det 

er noe mer usikkert hva EU ville gjøre i 

en slik situasjon. Mens det virker mest 

trolig at EU ville fortsette med en form 

for kvotehandel, er det ikke gitt hvilke 

utslippsmål EU ville sette seg. Uansett 

synes det klart av kvotehandelen vil 

fortsette – med eller uten Kyoto. 

Kilder: 

www.pointcarbon.com 

www.chicagoclimateexchange.com 



Grønn utvikling tar tid 

- En endelig godkjenning av de første prosjektene under Den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM) vil neppe skje før i mai i år, 

sier Jørund Buen i analyseselskapet Point Carbon. 


Det er CDM Executive Board (CDMstyret) 

som skal gi endelig godkjenning 

av slike prosjekter. For å bli godkjent, må 

tiltaket både bidra til utslippreduksjoner 

av klimagasser i utviklingsland, samtidig 

som det er bærekraftig. 

Så langt har CDM-styret godkjent 

ni metodologier for ulike CDMprosjekter. 

Det vil si metoden man bruker 

for å beregne hvor mye prosjektet bidrar 

til å redusere klimagassutslippene i 

forhold til hva de ville ha vært uten prosjektet, 

og hvordan man skal overvåke at 

utslippsreduksjonene faktisk skjer. Disse 

metodologiene er generelle, og kan derfor 

brukes av mange prosjekter med omtrent 

samme kjennetegn. Etter dette skal det 

spesifikke prosjektet kvalitetssjekkes av 

en uavhengig tredjepart (som for eksempel 

Det Norske Veritas, se Cicerone 6-2001), 

før den endelige godkjenningen av CDMstyret. 

- Ingen prosjekter er endelig godkjent 

foreløpig. Prosessen har tatt tid fordi de 

første prosjekt-metodologiene ble sendt i 

retur av CDM-styret i juni i fjor, og fordi 

DNV og andre selskaper som skal sjekke 

kvaliteten på prosjekter først må bli godkjent 

til å gjøre denne jobben. Trolig vil de 

første kvalitetssjekkerne bli godkjent på 

CDM-styremøtet tidlig i mars. Derfor vil 

de første prosjektene neppe bli godkjent 

før det påfølgende styremøtet i mai, sier 

Buen. 

Buen har tidligere vært bekymret for 

manglende finansiering av denne godkjenningsprosessen. 

Etter Klimakonvensjonens 

niende partsmøte (COP-9) i Italia i slutten 

av 2003 er han mer optimistisk, men tror 

fortsatt at for få prosjekter kan bli godkjent 

i forhold til etterspørselen fra industriland. 

- Aktiviteten i CDM-apparatet har økt, 

men budsjettet for godkjenning av prosjekter 

har ikke økt tilsvarende, sier han. 


CDM er den eneste av de tre såkalte 

fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen 

som involverer utviklingsland. Hensikten 

med CDM er å gi industriland en 

mulighet til å innfri deler av sine utslippsforpliktelser 

til en billig penge, samtidig 

“Aktiviteten i CDM-apparatet 

har økt, men budsjettet for 

godkjenning av prosjekter har 

ikke økt tilsvarende”. 

som utviklingsland får kapital til å fremme 

en bærekraftig utvikling. Systemet går i 

enkelthet ut på å godkjenne prosjekter for 

utslippsreduksjoner i utviklingsland, slik 

at de kan selge utslippskvoter til industrilandene. 

CDM-prosjekter kan enten være 

prosjekter som reduserer utslipp eller 

binder opp CO 2 

gjennom planting eller 

bevaring av skog. 

Skogtiltak 

Klimakonvensjonens niende partsmøte 

(COP-9) i Italia i slutten av 2003 fikk 

gjort ferdig mesteparten av regelverket for 

slike skogtiltak. Skogprosjektene har vært 

ekstra omstridte, og dette var det siste 

viktige uavklarte punktet i regelverket 

for Kyotoprotokollen. Et av problemene 

med skogprosjekter er faren for at trærne 

brenner opp, blir hogget eller lignende, 

slik at karbonet de tok opp fra atmosfæren 

slippes ut igjen. Dette ble løst ved 

at kredittene (utslippstillatelsene) til investorlandet 

gjøres midlertidige. Minst hvert 

femte år skal skogen inspiseres, og kredittene 

fornyes bare dersom karbonet fortsatt 

er bundet i skogen. Hvis ikke må investor 

gjøre opp for seg ved å kjøpe en tilsvarende 

mengde utslippskvoter på annet vis, 

eller redusere sine egne utslipp. 

Tyvstart i EU-markedet? 

Nylig uttrykte EU-parlamentet et ønske 

om at CDM-prosjekter skal kunne innlemmes 

i EUs interne kvotemarked 

allerede fra 2005, og ikke fra 2008 som 

EU-kommisjonen har foreslått. Buen tror 

at sjansen er stor for at EU-kommisjonen 

vil prøve å få til dette, siden kommisjonen 

tradisjonelt har vært mer positivt 

innstilt til denne mekanismen enn EUparlamentet. 

EU-parlamentet ønsker også 

at EU skal innfri sine forpliktelser, og 

opprette koblingen til CDM, uansett om 

Kyotoprotokollen trer i kraft eller ikke. 

Den internasjonale klimaavtalen avhenger 

av at Russland ratifiserer. 

- Dette ønsket fra EU-parlamentet må 

også sees på som et indirekte signal til 

Russland om at de bør ratifisere Kyotoprotokollen 

snarest mulig. Hvis CDMprosjekter 

får en tyvstart i EUs marked, 

vil CDM-prosjekter bli mer attraktive enn 

russiske JI-prosjekter, sier Buen. 

JI-prosjekter (Felles gjennomføring) 

ligner på CDM, men i førstnevnte er det 

snakk om prosjekter som gjennomføres i 

industriland og ikke utviklingsland. 


Klimaforskning i 

Nansens fotspor 

Det norsk-russiske Framlaboratoriet skal drive arktisk klimaforskning. 

Fridtjof Nansens målinger fra ferden gjennom polisen i 1883-1886 og 

målinger utført av sovjetiske ubåter er blant datakildene. 



Brende markerte sommeren 

2003 en nysatsing på norskrussisk 

klimaforskning ved 

etableringen av Framlaboratoriet 

i St. Petersburg. I disse 

dager blir åtte unge russiske 

forskere tildelt to-årige stipend 

finansiert av Miljøverndepartementet 

og den norske Framkomitéen 

for doktorgradstudier 

innen klima ved Framlaboratoriet. 

Samarbeidet er oppkalt 

etter Fridtjof Nansens berømte 

skip Fram, som ble bygget for å 

klare seg i polisen. 

Ubåt 

I 1883 lot Nansen skipet fryse 

fast i isen og drive langsomt 

gjennom ishavet nord for Sibir 

og tilbake mot Norge. Mens 

han selv tok seg fram med 

slede og kajakk for å komme 

enda nærmere Nordpolen, tok 

mannskapet prøver blant annet 

av istykkelsen. Et av doktorgradsprosjektene 

til Framlaboratoriet 

skal faktisk undersøke 

ruta Fram fulgte gjennom 

isen for å se hvordan forholdene 

har endret seg. 

- Vi skal innhente nyere 

data i samme korridor, inklusive 

noe så attraktivt som 

russiske sonardata fra ubåter. 

Samarbeidet gir adgang til å 

benytte data som ikke tidligere 

har vært tilgjengelig i Vesten, 

sier Jan-Gunnar Winther som 

er faglig leder for forskningsprogrammet. 

ISTYKKELSE. Forskere fra Norsk polarinstitutt måler tykkelsen på havisen ved Svalbard ved hjelp av bor. Russiske samarbeidspartnere har også 

tilgang til målinger fra ubåter. 

Eldre sovjetiske data tas 

også i bruk i et prosjekt som 

skal studere variasjon og 

endring i havnivået i Arktis. 

Andre prosjekter som får støtte 

dreier seg om havsirkulasjonen 

i Grønlandshavet og i Framstredet 

og undersøkelser av 

isbreer og av havis i fjordene 

på Svalbard. 

Svalbard 

Framlaboratoriet er et samarbeid 

mellom Norsk Polarinstitutt, 

russiske Arctic and 

Antarctic Research Institute 

(AARI) og Universitetssenteret 

på Svalbard (UNIS). 

Hver av de åtte russiske 

doktorgradstudentene har en 

faglig veileder på russisk side, 

samt en veileder fra Norsk 

Foto: Norsk polarinstitutt 

Polarinstitutt. Noen av studentene 

får anledning til å 

delta på tokt eller feltarbeid på 

Svalbard. Andre vil i perioder 

oppholde seg på Universitetssenteret 

på Svalbard eller ved 

Norsk Polarinstitutt. Finansieringen 

kommer hovedsaklig fra 

Miljøverndepartementet, med 

noe tilskudd fra Framkomiteen, 

en stiftelse knyttet til Frammuseet 

på Bygdøy. 


Bindende 

klimaforpliktelser 

for u-land? 

Det er god grunn til å anta stor usikkerhet omkring hvor 

store utslipp u-land vil få framover. Det kan føre til at det 

blir for økonomisk risikabelt for u-land å påta seg bindende 

utslippsforpliktelser. 

Steffen Kallbekken og Hege Westskog 

Når en ny klimaavtale skal forhandles 

fram, vil et av de viktigste spørsmålene 

være om u-land vil være villige til å påta 

seg bindende utslippsforpliktelser. Per i dag 

har ikke u-land forpliktet seg til bestemte 

mål for å redusere sine klimagassutslipp. 

Derimot deltar de i Kyotoprotokollen 

gjennom Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM). CDM gir i-land muligheten 

til å investere i billige utslippsreduserende 

tiltak i u-land, og oppnå kreditt for 

disse utslippsreduksjonene i sine egne 

utslippsregnskap. 

For at u-landene skal være villige til å 

gå over til et system med bindende forpliktelser, 

er det grunn til å anta at de vil 

kreve å ha det minst like bra som før. Det 

koster dem ikke noe å være inkludert i 

CDM, mens bindende forpliktelser kan 

innebære kostnader avhengig av størrelsen 

på utslippsforpliktelsen (antall kvoter de 

tildeles), og hvor mange kvoter landet 

kan selge på det internasjonale markedet 

for kjøp og salg av kvoter (utslippstillatelser). 

Hvor mange kvoter et u-land 

får vil dermed bestemme hvor store 

kostnader de påtar seg ved bindende forpliktelser. 

Ved å gi u-landene tilstrekkelig 

mange kvoter kan man oppnå at de har 

det like bra som under et CDM system. 

Risikabelt 

Det vil sannsynligvis oppstå en økonomisk 

gevinst totalt sett ved å få u-land til 

å påta seg bindende forpliktelser og delta 

i et system for handel med utslippskvoter 

framfor å inkludere dem gjennom CDM. 

CDM har tilleggskostnader i forhold til et 

kvotehandelssystem. Disse kostnadene er 

knyttet både til å identifisere aktuelle prosjekter, 

dokumentere og verifisere prosjekter, 

samt økte forhandlingskostnader. I og 

med at u-land ikke har fastsatte nasjonale 

utslippsgrenser, vil det for eksempel kunne 

oppstå vanskeligheter med å beregne hvor 

store utslippsreduksjoner et CDM prosjekt 

faktisk innebærer. 

Spørsmålet er bare om den økonomiske 

gevinsten som oppstår ved å inkludere 

u-land gjennom kvotehandel i stedet 

for CDM, er stor nok til at man kan 

kompensere for den kostnaden de påtar 

seg ved en bindende forpliktelse. Når u- 

landene påtar seg bindende forpliktelser, 

vil grunnlaget være et beregnet nivå for 

deres framtidige utslipp uten tiltak for å 

redusere utslippene. Et lands forventede 

utslipp vil imidlertid ikke alltid bli som 

forventet. Den økonomiske veksten kan 

for eksempel bli høyere enn man antok. 

Da vil utslippene bli høyere enn beregnet, 

og det innebærer at landet må gjennomføre 

større utslippsreduksjoner enn 

forventet. Det betyr igjen at selv om u-land 

kompenseres fullt ut for kostnaden ved 

forpliktelsene, ut fra de forventede framtidige 

utslippene, kan de fortsatt risikere å 

få en økonomisk belastning med bindende 

utslippsforpliktelser. 

I et nytt forskningsarbeid (Kallbekken 

og Westskog 2003) vurderer vi om gevinsten 

ved å gå fra et system med CDM til 

et system med kvotehandel for u-land, 

kan bli utlignet av den risikoen som oppstår 

ved å ta på seg bindende forpliktelser 

om utslippsreduksjoner uten å vite hva 

fremtidens utslipp vil bli. Vi benytter en 

økonomisk modell for å analysere dette 

spørsmålet. 

Tabell 1. Gevinst i millioner US$ ved kvotehandel i stedet for 

CDM. 

EU 2021 

Industriland kvoteselgere 12 

Industriland, kvotekjøpere, (uten 

USA og Australia) 

1318 

Brasil 122 

Kina 646 

India 684 

OPEC 272 

Resten av u-landene 1090 

Total 6163 


AVVISENDE. Utviklingslandene har til nå vært svært avvisende til å i det hele tatt diskutere bindende forpliktelser til utslippsbegrensninger. Bildet viser G77/Kina-gruppen som diskuterer Dehlierklæringen 

under Klimakonvensjonens åttende partsmøte (COP-8) i India, hvor utviklingslandenes rolle i klimaregimet var et av de viktigste stridstemaene. 

Foto: IISD/ENB 

Gevinst 

Som forventet viser resultatene at man 

totalt sett får en økonomisk gevinst ved 

å gå fra et system med CDM til et system 

med kvotehandel. Tabell 1 gir en oversikt 

over økonomiske gevinster for ulike land 

og regioner. Vi forutsetter i disse beregningene 

at u-landene får bindende utslippsforpliktelser 

som tilsvarer deres forventede 

utslipp uten utslippsreduserende tiltak. Vi 

forutsetter videre at USA og Australia, som 

i dag, står utenfor avtalen. 

Spørsmålet er så om de totale gevinstene 

ved at u-land deltar i en klimaavtale 

gjennom kvotehandel i stedet for gjennom 

CDM, er tilstrekkelig store til å oppveie 

kostnaden ved usikkerhet i beregningene 

av forventede utslipp (uten utslippsreduserende 

tiltak). Vi har beregnet hvor 

mye utslippene fra u-landene kan avvike 

fra de forventede utslippene uten tiltak, 

før det ikke lenger er noen gevinst i å gå 

fra CDM til kvotehandel. U-landene har i 

gjennomsnitt en ”buffer” for usikkerhet i 

utslippene på 4,1 %. Det vil si at selv om 

de forventede utslippene viser seg å bli 

4,1 % høyere enn de faktiske utslippene, 

vil ikke u-land ha tapt på å gå over fra 

CDM til kvotehandel. Dersom vi i tillegg 

forutsetter at i-landene er villige til å gi u- 

landene den gevinsten de selv får ved en 

overgang fra CDM til kvotehandel, øker 

bufferen for usikkerhet i utslippene til 

gjennomsnittelig 9 %. Se tabell 2 for flere 

detaljer. 

Utilstrekkelig 

Men dersom u-landenes økonomiske vekst 

blir 1 % høyere per år enn forventet, vil 

utslippene deres øke med gjennomsnittlig 

23,8 % i en framtidig forpliktelsesperiode 

(2013-2017). En buffer på 4 %, eller maksimalt 

9 %, er dermed utilstrekkelig til å 

dekke opp for selv en 1 % feilberegning av 

den økonomiske veksten. Dette indikerer 

at den gevinsten som oppstår gjennom at 

u-land deltar med bindende utslippsforpliktelser 

ikke nødvendigvis er tilstrekkelig 

for å kompensere dem for kostnaden ved 

en deltakelse. Denne konklusjonen vil 

selvsagt avhenge av u-lands holdninger til 

risiko, og sannsynligheten for at utslippene 

blir høyere eller lavere enn forventet. 

Våre resultater blir bekreftet av de følsomhetsanalysene 

vi gjør. Ved å endre på 

viktige forutsetninger i den økonomiske 

modellen vår, får vi ingen betydelige utslag 

i bufferen som er tilgjengelig for å dekke 

opp for feilbergninger av det forventede 

utslippet. 

Ser bort fra miljøgevinst 

Vi understreker at en viktig komponent 

er utelatt i våre beregninger; gevinsten 

ved å redusere klimautslippene i form av 

redusert skade. Dette er et moment som 

u-landene bør ta hensyn til når de bestemmer 

hvordan de vil delta i en klimaavtale. 

Videre kan u-landene også ta hensyn til at 

å redusere klimagassutslippene vil gi positive 

lokale virkninger, slik som redusert 

lokal luftforurensing. Våre resultater viser 

i alle tilfeller viktigheten av å vurdere 

alternative veier for å få u-land med i en 

klimaavtale. Utslippsintensitetsmål og mål 

om like utslipp per innbygger kan være 

eksempler på dette. 

Referanse: 

Kallbekken, Steffen and Hege Westskog, 

2003. Should developing countries 

take on binding commitments in a climate 

agreement? A cost-benefit analysis. 

Working Paper 2003:09. CICERO, Oslo, 

Norway. 13pp. 

Tabell 2 Størrelse på buffer (% av utslipp) 

Brasil 3,7 

Kina 2,9 

India 5,3 

OPEC 3,8 

Resten av u-landene 4,7 

Gjennomsnitt 4,1 

Med alle gevinster 9,0 


Bokanmeldelse: 

Debattinnlegg fra 

Djevelens advokat 

Sonja Boehmer-Christiansen and Aynsley Kellow 

International Environmental Policy 

Interests and the Failure of the Kyoto Process 

Edward Elgar Publishing, 2002 


Forfatterne beskriver internasjonal 

miljøpolitikk med hovedvekt på mulige 

klimaendringer og forhandlingene for å 

komme frem til en avtale om begrensning 

av utslipp av drivhusgasser. Boken er et 

klart debattinnlegg i sin kritikk av FNs klimapanel 

(Intergovernmental Panel on Climatic 

Change, IPCC), prosessen som førte 

fram til Kyotoavtalen, og senere forhandlinger. 

Hovedbudskapet er at klimaproblemet, 

og især Kyotoprosessen, er kjørt 

frem av grupper/land for å fremme andre 

formål. 

Kan vi forvente klimaendringer av betydning? 

Boehmer-Christiansen og Kellow hevder 

at det er usikkert om vi i det hele tatt får 

klimaendringer av betydning. Dette begrunner 

de både med for lite kunnskap 

om klimaet og urealistiske fremskrivninger 

(scenarier) for utslipp. De fremhever særlig 

at vi ikke kjenner nok til naturlige variasjoner, 

at endringer i solens aktivitet er for 

dårlig forstått og at dagens klimamodeller 

har store svakheter. Argumentene forfatterne 

benytter skulle ikke være ukjente for 

lesere av Cicerone, blant annet ble betyd- 

ningen av endringer i solaktiviteten grundig 

diskutert i Cicerone nr. 2-2003. 

Videre kritiseres IPCCs scenarier for 

fremtidige utslipp. (En nylig publisert 

innvending mot metoden som ble benyttet 

for å komme fram til disse, er omtalt og til 

dels tilbakevist av Alfsen og medarbeidere 

i Cicerone, se nr.3-2003). Selvsagt må man 

være enig i at scenarier for økonomisk 

struktur og energibruk i de kommende 

hundre år må betraktes med atskillig skepsis. 

Spesielt kritiseres IPCC- scenariet som 

gir den største temperaturstigningen for at 

høy karbonforbrenning kombineres med 

lavt partikkelutslipp. Siden partikler har 

mange uheldige virkninger, særlig på helse, 

og de er relativt lette å fjerne, synes denne 

innvendingen lite holdbar. 

Miljøbevegelser og media 

Miljøbevegelsen kritiseres mer og mindre 

berettiget i ulike sammenhenger; den 

blir omtalt som et moderne korstog og 

kalt religiøs fanatisme der synden er 

drivhusgassutslipp. Virkningene av denne 

synden, sier de, kan ikke observeres i dag, 

men baserer seg på temmelig tvilsomme 

modeller ”som kan ’vris’ til å forutsi dommedag 

eller nirvana bare disse tilstandene 

er definert av modelløren eller de som 

finansierer han”. 

De som benytter etiske argumenter 

for utslippsbegrensninger, beskyldes for å 

være mer opptatt av å ”frelse planeten” 

enn å redde de fattige og svake som lever 

i dag. Dette er et synspunkt som må tas 

alvorlig. Selv om klimaendringer kan bli 

kostbart for mange fattige land, kan det 

være at direkte hjelp for å redusere fattigdommen 

er mer effektivt. Det er imidlertid 

langt fra selvsagt at midler som eventuelt 

spares ved å gjøre mindre for å motvirke 

klimaendringer, vil bli benyttet til å bedre 

situasjonen for verdens fattige. Det skulle 

heller ikke være umulig å si ja takk til 

begge deler. 

I kritikken av miljøbevegelsene skriver 

Boehmer-Christiansen og Kellow at 

”naturen kjennetegnes av avvikelser, forstyrrelser 

og økologisk suksesjon, ’ikkelinearitet’ 

og uforutsigbarhet hvor små 

forandringer kan ha store konsekvenser.” 

Forfatterne hevder at miljøbevegelsen 

ignorerer dette i en søken etter en tidligere 


gylden tidsalder, eller til og 

med en Edens have. Det synes 

imidlertid mer logisk at dette 

er et godt argument for å begrense 

konsentrasjonsøkningen 

i atmosfæren mest mulig. 

Det er nok riktig at media 

liker å trekke fram de mest 

dystre spådommer. For eksempel 

ser en ofte at global 

temperaturstigning frem til år 

2100 kan bli opptil 6 grader, 

sjeldnere at intervallet IPCC 

oppgir er 1,4 – 5,8 grader. 

En kan også få inntrykk av 

at vi allerede har en endring 

mot mer ekstremt vær, selv 

om dette er svært vanskelig å 

påvise. Det fokuseres mindre 

på de mulige positive virkningene 

av klimaendringer enn 

på de negative. På den annen 

side virker det som nye hypoteser, 

for eksempel knyttet til 

solaktivitet, slett ikke får liten 

mediaomtale. Problemet ligger 

vel mer i at det er ytterpunktene 

(drivhusgassutslipp kan gi 

katastrofale endringer, eller de 

har ingen vesentlig betydning) 

som fenger media, mer balanserte 

fremstillinger får mindre 

oppmerksomhet. 

Vitenskap og politikk 

Forfatterne tar også opp 

koblingen mellom vitenskap 

og politikk i klimaspørsmålet. 

Dette er utvilsomt et viktig 

problem; en for sterk kopling 

er farlig for vitenskapens 

integritet. Blant annet kan det 

være grunn til å se kritisk på 

slike koplinger i arbeidet med 

IPPCs rapporter. Boehmer- 

Christiansen og Kellow kritiserer 

kvalitetsvurderingen der 

statlig oppnevnte personer 

har muligheter til å påvirke 

innholdet. Mye av beslutningsgrunnlaget 

er imidlertid 

publisert i velrenommerte 

tidsskrifter. Disse arbeidene 

har vært gjennom fagfellevurderinger 

som i betydelig grad 

bør kunne fange opp urimeligheter. 

En utbredt tendens 

blant forskere til å vri resultatene 

i en bestemt retning, slik 

forfatterne insinuerer, har jeg 

liten tro på. 

Det virker litt komisk når 

forfatterne beklager seg over 

at de som ”tror på” global 

oppvarming tillegger skeptikere 

motiver utover det rent 

faglige. De gjør jo det samme 

selv gjennom hele boken, ofte 

med ganske sterke påstander 

som: ”IPCC prosessen har 

derfor vært dominert av 

vitenskapsmenn/kvinner 

hvis levebrød avhenger av 

direkte statlig støtte til klimaforskning… 

” 

Vikarierende argumenter og 

underlige allianser 

Boehmer-Christiansen og 

Kellow mener, sikkert delvis 

med rette, at økonomiske 

motiver spilte en stor rolle i 

forhandlinger om klimaavtaler 

også for land som i stor grad 

benyttet etiske argumenter. 

“Selv om jeg er uenig i mange av de påstander 

som settes frem og de konklusjoner som trekkes, 

er mye av boken nyttig lesning. ”Djevelens 

advokat” har som kjent en viktig funksjon. “ 

Forfatterne er svært opptatt 

av at motivene for å legge stor 

vekt på klimaendringer kan 

være svært ulike, slik at underlige 

allianser oppstår. (Forfatterne 

sammenlikner det med 

at avholdsfolk og spritsmuglere 

kan ha felles interesse av en 

streng alkohollovgiving.) Et 

eksempel som stadig trekkes 

frem, er at miljøbevegelser 

og kjernekraftlobbyister kan 

ha felles interesser. Jeg kan 

imidlertid ikke se at miljøbevegelser 

generelt har omfavnet 

kjernekraften av den 

grunn. 

Kostnader 

Flere steder henvises det til en 

uttalelse av EUs miljøkommissær, 

Margot Wahlström, der 

hun sier at å innfri kravene i 

Kyotoprotokollen bare ville 

koste EU 0,06% av bruttonasjonalproduktet. 

For USA 

og mange andre land angir 

Boehmer-Christiansen og 

Kellow at det kan dreie seg om 

2-3%. De sier at disse tallene 

ikke nødvendigvis er nøyaktige, 

men at forkjempere for 

klimaavtalen antok at det ville 

være to størrelsesordner (1 

– 2 størrelsesordener ville være 

mer korrekt) dyrere for USA å 

oppfylle avtalen, og at avtalen 

dermed gir EU store konkurransemessige 

fordeler. Selv om 

det er sannsynlig at det ville 

være billigere for EU enn for 

USA, tyder andre beregninger 

på at Boehmer-Christiansen 

og Kellows forholdstall er 

urealistisk. Det er også verd å 

minne om at slike beregninger 

er meget usikre, noe som illustreres 

ved at reduksjonen av 

svoveldioksidutslippene i USA 

ble langt billigere enn noen 

hadde beregnet på forhånd. 

Forfatterne argumenterer 

med at en avtale der partene 

aksepterer ansvar for å begrense 

drivhusgassutslipp, men 

uten kvantitative reduksjonsmål, 

utvilsomt ville ha blitt 

signert, ratifisert og trått i 

kraft mye raskere enn Kyotoprotokollen. 

Hva denne 

avtalen skulle innholde ut 

over FNs rammekonvensjon 

om klimaendringer fra 1992 

er imidlertid uklart, og argumentene 

for at en slik avtale 

eventuelt ville ha noe særlig 

effekt er vage. 

Verd å lese 

Selv om jeg er uenig i mange av 

de påstander som settes frem og 

de konklusjoner som trekkes, 

er mye av boken nyttig lesning. 

”Djevelens advokat” har 

som kjent en viktig funksjon. 

Det må jo også innrømmes at 

forfatterne har rett i at Kyotoprotokollen 

ikke ser ut til å 

bli noen suksess. Mange av de 

problemer som diskuteres, vil 

sikkert dukke opp i debatten 

videre, og det er viktig å ta 

stilling til dem. 

Norske klimaforskere på forsiden av Nature 

I slutten av januar viste forsiden av 

det prestisjetunge vitenskapelige 

tidsskriftet Nature et bilde av iskappen 

over det nordlige Europa og Asia 

for rundt 90 000 år siden. 

Anledningen var en forskningsrapport 

som Jan Mangerud og Jon 

Inge Svendsen ved Universitetet 

i Bergen og Bjerknessenteret for 

klimaforskning har vært med på å 

utarbeide. Forskerne har tidligere 

kartlagt utbredelsen av isen og av 

digre, isdemte sjøer i det som nå er 

det nordlige Russland. Nå presenteres 

modellberegninger som viser at 

disse sjøene gjorde omfanget av isen 

større enn den ellers ville vært, ved 

å redusere sommertemperaturene i 

området. 


Fastslår at mennesker 

endrer klimaet 

Pål Prestrud 

Rådet til The American Geophysical 

Union (AGU) vedtok nylig en ny uttalelse 

om klimaendringer med tittel “Menneskers 

innvirkning på klimaet”. Uttalelsen går 

atskillig lenger i å fastslå at menneskelige 

aktiviteter (klimagasser, luftforurensning, 

og arealbruk) har spilt en rolle i den raske 

oppvarmingen det siste halve århundre, 

enn tilsvarende uttalelser fra AGU har 

gjort tidligere. AGU er ikke en hvilken 

som helst organisasjon. Den har i alt 

41 000 medlemmer fra hele verden, blant 

annet de aller fleste forskere som forsker 

på fysisk klima, også mange av dem som 

har markert seg som skeptikere til de 

rådende oppfatninger i klimaspørsmålet. 

Uttalelsen er interessant fordi utsagnene 

her åpenbart er veid på gullvekt for 

å kunne skape en konsensus mellom 

forskere med vidt forskjellig syn på klimaendringer. 

Den må derfor langt på vei 

kunne betraktes som et slags minste felles 

multiplum om hva klimaforskere per i dag 

er enige om at vi vet om de overordnede 

spørsmål om klimaendringer. 

AGU fastslår at “Det er så godt som 

sikkert at økende konsentrasjoner av 

karbondioksid og andre drivhusgasser vil 

forårsake at det globale overflateklimaet 

blir varmere” (alle oversettelser er gjort 

av redaksjonen for Cicerone). Videre at 

kompleksiteten til klimasystemet gjør 

det vanskelig å forutsi nøyaktig hvor 

raskt menneskeskapte klimaendringer vil 

foregå, nøyaktig hvor store endringene vil 

bli, og nøyaktig hvor disse endringene vil 

finne sted. Det konkluderes på følgende 

måte: “Økningene i konsentrasjon av 

drivhusgasser som savner tidligere sidestykke, 

sammen med andre menneskelige 

påvirkninger av klimaet gjennom det siste 

århundret og de som ventes i framtiden, 

utgjør et virkelig grunnlag for bekymring”. 

AGU kommenterer Klimakonvensjonens 

formålsparagraf om å stabilisere 

klimagassene i atmosfæren på et nivå 

som hindrer farlig antropogen påvirkning 

av klimaet på følgende måte: ”AGU tror 

ikke det er mulig å definere et bestemt 

terskelnivå for konsentrasjon av drivhusgasser 

i atmosfæren hvor den menneskeskapte 

påvirkningen begynner å bli farlig”. 

Spørsmålet om hvordan man kan definere 

en slik terskelverdi har vært et sentralt 

tema for forskere siden klimakonvensjonen 

ble vedtatt for over 10 år siden. Mange har 

ansett det som nødvendig for å kunne 

bli enige om langsiktige målsettinger for 

reduksjon av utslippene. Når AGU nå tror 

at det ikke er mulig å definere slike verdier 

er det ganske oppsiktsvekkende. 

AGU oppfordrer forskere verden over å 

delta i klimaforskning, i opplæring, i konsekvensutredninger 

og i policy-diskusjoner, 

og anmoder om at den vitenskapelige basis 

for slike diskusjoner baseres på ”objektiv 

vurdering av forskningsresultater som har 

gjennomgått fagfellevurdering”. 

AGU’s uttalelse avsluttes på følgende 

måte: “Det globale klimaet er i endring 

og menneskers aktiviteter bidrar til denne 

endringen. Vitenskapelig forskning er 

påkrevd for å forbedre vår evne til å forutsi 

klimaendringer og deres konsekvenser for 

land og regioner over hele kloden”. 

Hele uttalelsen: 

http://www.agu.org/sci_soc/policy/climate_ 

change_position.html 

Norsk-indisk samarbeid 

Under klimaforhandlingene i Milano før jul inviterte CICERO og 

det indiske forskningsinstituttet TERI til en uformell debatt om 

hvordan Kyotoprotokollen kan følges opp med nye klimaavtaler. 

Ledende internasjonale eksperter deltok. CICERO-forsker 

Asbjørn Torvanger anbefalte en “meny-avtale” som inneholder 

flere typer forpliktelser, slik at rike og fattige land kan delta på 

ulike måter. 

Møtet markerte starten på et tettere samarbeid mellom de to 

institusjonene. Ved avslutningen av møtet undertegnet CICEROdirektør 

Pål Prestrud og TERIs direktør Rajendra Pachauri en 

avtale om forskningssamarbeid og forskerutveksling. Pachauri er 

forøvrig leder for FNs klimapanel (IPCC). Tema for samarbeidet 

blir blant annet u-lands sårbarhet for klimaendringer og mulighet 

for tilpasning, og utforming av framtidige klimaavtaler. 

FORSKNINGSSAMARBEID. Direktør ved TERI, Rajendra Pachauri og direktør ved 

CICERO, Pål Prestrud, undertegnet en avtale om forskningssamarbeid under 

Klimakonvensjonens niende partsmøte (COP-9) i Milano. 

Foto: TERI 


Lokal klimasårbarhet og 

lokal klimapolitikk 

For å vurdere kommuners sårbarhet for klimaendringer må vi 

undersøke forholdene lokalt. 

Carlo Aall (Vestlandsforsking) og 

Ingrid Thorsen Norland (ProSus) 

I Cicerone 5/2003 (s. 16) ble det presentert 

resultater fra et kartleggingsprosjekt 

som tok sikte på å identifisere norske 

kommuner med hensyn til sårbarhet for 

fremtidige klimaendringer. O’Brien mfl. 

(2003) har laget en oversikt som identifiserer 

kommuner som er særlig utsatt for 

negative klimaeffekter innen sektorene 

jordbruk og vinterturisme, og som vurdert 

ut fra demografiske og økonomiske 

data, har svak tilpasningsevne. Oversikten 

bygger på en ovenfra-og-ned-tilnærming 

der forskerne baserer seg på nedskalering 

av globale klimamodeller kombinert 

med annen nasjonal statistikk brutt ned til 

kommunenivå. 

Nå lanseres en rapport (Aall og 

Norland 2004) som mener denne type 

kartlegging må nyanseres og problematiseres 

mer for å kunne fungere som grunnlag 

for både nasjonale og lokale diskusjoner 

om klimatilpasning. Rapporten er 

utarbeidet av ProSus ved Universitetet i 

Oslo i samarbeid med Vestlandsforsking. 

Gjennom arbeidet med rapporten har 

vi kommet til erkjennelsen at det vil være 

vanskelig å fastslå lokal klimasårbarhet 

kun ut fra en ovenfra-og-ned-tilnærming. 

En slik tilnærming kan først og fremst 

brukes til å gjøre en første grovsortering 

mellom lav- og høyrisiko-kommuner. For 

å få frem et kunnskapsgrunnlag som kan 

brukes til å vurdere konkrete tilpasningstiltak 

må det i de fleste tilfellene også 

gjøres egne lokale og langt mer detaljerte 

analyser. Dette betegner vi som en supplerende 

nedenfra-og-opp-tilnærming. I rapporten 

anbefaler vi lokale sårbarhetsindikatorer 

som det sentrale verktøyet for 

å gjøre slike lokale analyser, og videre at 

analysene gjøres innenfor rammene av 

kommunal planlegging. 

Nedskalerte 

nasjonale/ 

globale data 

Ovenfra-og-ned-tilnærming 

Vurdering av 

den regionale 

fordelingen av 

risiko 

Figur 1. Sammenhengen mellom ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp-tilnærmingen. 

Todelt tilnærming 

Modellen til O’Brien mfl. (2003) er relativt 

generell, i den forstand at indikatorer for 

tilpasningsevne er basert på generell økonomisk 

og demografisk statistikk, og ikke 

på data som spesifikt søker å beskrive 

tilpasningsevnen knyttet til det å gjennomføre 

tiltak for klimatilpasning og 

utslippsreduserende tiltak. Vi mener at 

kompleksiteten i sårbarhetsproblematikken 

fordrer også mer lokale analyser. Vi ser 

selvsagt behovet for en nasjonal rangering 

av kommuners sårbarhet. Dette kan danne 

grunnlag for å drøfte det faktiske behovet 

for klimatilpasningstiltak, ved at det synliggjør 

lokale ekstremer som ikke kommer til 

syne i nasjonale eller landsdelsvurderinger. 

Samtidig kan det gi grunnlag for geografisk 

allokering av statlige ressurser til iverksetting 

av tiltak. Har man derimot ambisjoner 

om å utvikle et indikatorsystem som skal 

danne grunnlag for lokale beslutninger 

om gjennomføring av tilpasningstiltak, må 

man trolig i tillegg få frem indikatorer med 

høyere oppløsning enn den typen data 

som baserer seg på nedskalering av globale 

klimamodeller og nasjonal statistikk. 

Høy 

risiko 

Lav 

risiko 

Nedenfra-og-opp-tilnærming 

Lokale data 

og 

vurderinger 

Lokale 

beslutningsprosesser 

Ingen videre vurderinger 

Resultatet av å ta i bruk ovenfra-og-nedindikatorene 

er ulike Norgeskart som viser 

grupperingen av mer og mindre sårbare 

kommuner. Ved å ta i bruk lokale sårbarhetsindikatorer 

i utpekte høyrisikokommuner 

og gjøre lokale justeringer og vurderinger 

(nedenfra-og-opp-tilnærmingen), 

vil man kunne utarbeide lokale risikokart 

og gi mer detaljerte vurderinger omkring 

lokal sårbarhet og risiko for å oppleve 

negative konsekvenser av klimaendringer 

og/eller klimatiltak (jfr. figur 2). Disse 

kan så inngå som underlag for lokale 

beslutninger. Full oversikt over prosjektets 

forslag til sårbarhetsindikatorer finnes i 

Aall og Norland (2004) og nettsidene 

www.prosus.uio.no og www.vestforsk.no. 

Det sentrale ved nedenfra-og-opp-tilnærmingen 

er at man må ha indikatorer 

som er mer følsomme for situasjonen 

lokalt, og som også kan fange opp mindre 

endringer over tid lokalt. Det er på enkelte 

områder dermed mer tale om å etablere en 

tematikk for lokale undersøkelser enn å 

presentere kvantifiserte indikatorer. 

En utslipps- og tilpasningsorientert klimapolitikk 

Det finnes i utgangspunktet to måter å 


Foto: Lars Otto Næss/CICERO 

LOKALT: For å kunne vurdere konkrete 

tilpasningstiltak for klimaendringer 

trengs detaljerte analyser i de antatt 

mest sårbare kommunene, mener 

artikkelforfatterne. Bildet er fra 

Ringebu kommune i Oppland fylke 

som ble rammet av storflommen på 

Østlandet i 1995. 

redusere risikoen for negative klimaeffekter: 

globale reduksjoner i menneskers 

påvirkning av klimasystemet og lokal klimatilpasning. 

Rapporten argumenterer for 

å se den utslipps- og tilpasningsorienterte 

klimapolitikken i sammenheng. 

Først, det kan være sterke samspilleffekter, 

både forsterkende og motstridende, 

mellom de to politikkområdene. 

Dersom utslippsreduksjon ikke tas 

hensyn til, kan tilpasningstiltak lett føre 

til en økning i utslipp og dermed forsterke 

klima-pådrivet globalt. Dette blir dermed 

også et etisk spørsmål: skal et lokalsamfunn 

gjennomføre tilpasningstiltak som 

på kort sikt reduserer risikoen for negative 

effekter, men som på lang sikt bidrar 

til å øke global sårbarhet? Samtidig kan 

tiltak for utslippsreduksjon øke den 

lokale sårbar-heten med hensyn til klimaendringer. 

Arealplanleggingen gir oss et 

eksempel på denne typen samspilleffekter. 

Ut fra et ønske om å redusere klimagassutslippene 

kan det være ønskelig å 

konsentrere boligutbyggingen nær sentrum. 

Men gitt at sentrum befinner seg i 

nærheten av en flomutsatt elv, kan det ut 

fra en tilpasningsstrategi være ønskelig å 

flytte nye boliger tilstrekkelig langt vekk 

fra sentrum. 

Ved å se de to klimapolitiske områdene 

i sammenheng på lokalsamfunnsnivå 

kan også former for ”dobbelt sårbarhet” 

identifiseres. En vintersportsdestinasjon 

kan miste sitt næringsgrunnlag hvis snøen 

forsvinner. Hvis hoveddelen av turistene 

kommer med fly eller privatbil – i motsetning 

til tog eller buss - er destinasjonen 

også sårbar for økte drivstoffpriser. 

Et mer pragmatisk argument er at en 

utslippsorientert klimapolitikk allerede 

er et etablert politikkområde i mange 

kommuner, enten direkte knyttet til egne 

klimaplanprosesser, eller indirekte knyttet 

til energiplanlegging eller transport- og 

arealplanlegging. Internasjonalt er det 

etter hvert mange eksempler på lokale 

strategier for klimatilpasning (Lindseth 

2003). I Norge derimot er den tilpasningsorienterte 

klimapolitikken bare så vidt 

begynt å komme på dagsorden lokalt, og 

da mer forstått som ”tilpasning til det 

harde norske klimaet” enn tilpasning 

til klimaendringer. Vi mener dermed at 

en lansering av klimatilpasning på den 

lokalpolitiske dagsorden bør kobles til de 

etablerte prosessene for å sikre en styrking 

av kapasiteten lokalt. Denne forskningsrapporten 

gir et konkret innspill til hvordan 

man kan starte arbeidet med en slik 

kobling i Norge. 

Sammenhengen mellom klima og samfunn 

For å etablere en modell for vurdering 

av klimasårbarhet i norske lokalsamfunn 

har vi med utgangspunkt i beregningene 

av framtidige klimaendringer innen forskningsprogrammet 

RegClim, stilt oss følgende 

tre spørsmål: 

• Hvordan påvirker klimaendringer direkte 

og indirekte et lokalsamfunn? 

• Hvordan påvirker tiltak for å redusere 

utslipp av klimagasser et lokalsamfunn? 

• Hvilken institusjonell kapasitet har et 

lokalsamfunn til å bøte på negative effekter 

som skyldes klimaendringer og/eller 

tiltak for å redusere utslippene av klimagasser? 

For å belyse disse spørsmålene på en 

best mulig måte skiller vi mellom fire 

mulige kategorier for lokale sårbarhetsindikatorer: 

1. naturlig fysisk sårbarhet 

2. naturlig biologisk sårbarhet 

3. samfunnsøkonomisk sårbarhet 

4. institusjonell kapasitet 

Det er summen av disse dimensjonene 

som skal si noe om lokalsamfunnets samlede 

sårbarhet. Figur 1 viser de grunnleggende 

sammenhengene mellom de fire 

kategorier. 

Med naturlig sårbarhet mener vi 

hvordan naturlige fysiske og biologiske 

prosesser blir påvirket av et endret klima. 

Endringer i klima kan for eksempel føre 

til økning i frekvensen av skred, storm og 

flom og erosjon, samtidig som hendelser 

kan oppstå utover dagens utbredelsesområde 

(fysiske endringer). Også biologiske 

prosesser påvirkes av et endret klima, for 

eksempel ved at arters utbredelsesmønster 

endres. 

Med samfunnsøkonomisk sårbarhet 

mener vi negative, men i prinsippet også 

positive, effekter på økonomisk virksomhet 

som direkte eller indirekte følger av 

klimaendringer og klimapolitiske tiltak. Vi 

legger til grunn en bred forståelse av økonomisk 

aktivitet, men deler grovt sett mellom 

næringsvirksomhet og infrastruktur. 

For å vurdere den kommunale tilpasningsevnen 

– institusjonell kapasitet 

- mener vi at en kartlegging basert på 

generelle økonomiske og demografiske 

data ikke er tilstrekkelig. Vi er nødt til å 


inkludere faktorer som spesifikt berører 

tilpasningsevnen: dvs. evnen til å gjennomføre 

tiltak for klimatilpasning og 

utslippsreduserende tiltak. Det dreier seg 

da om samfunnets samlete kapasitet til 

gjennom institusjonelle tiltak å forholde 

seg til klimaproblematikken. 

Samspilleffekter 

Samspilleffekter er et viktig element når 

man analyserer lokal klimasårbarhet og 

klimatilpasning. Dette er helt sentralt i 

forståelsen av forholdet mellom natur og 

samfunn. Helt nye effekter kan oppstå 

utover enkeltvise årsak-virkningsforhold. 

Dette må ikke forveksles med sumeffekter, 

som er en ren addering av i prinsippet 

isolerte effekter. Samspilleffekter 

innebærer at substansielt nye effekter 

oppstår som følge av samvirke mellom 

ulike faktorer. Samspilleffekter vil ofte 

være uventede i den forstand at de gjerne 

er vanskelige å forutsi med hensyn til både 

omfang og innretning. Det er dermed 

også vanskelig å utlede noen meningsfulle 

lokale indikatorer som kan belyse faren for 

samspilleffekter. 

Vi kan gi et konkret eksempel fra landbrukssektoren. 

Avgrensete vurderinger 

av konsekvenser av klimaendringer for 

dyrka mark som kun tar utgangspunkt 

i muligheten for at klimaendringene 

vil føre til lengre vekstsesong kan lett 

lede til konklusjonen at klimaendringer 

reduserer problemet med erosjon fra 

dyrka mark. En mer detaljert analyse 

som tar hensyn til samspilleffekter 

mellom nedbør, temperatur, jordarter, 

helning på terrenget og dyrkingsmetoder 

kan gi den motsatte effekten: 

altså økt avrenning (Øygarden 2003). 

Som indikert ovenfor kan samspilleffekter 

også oppstå på virkemiddel- og 

tiltaksnivå. Der kan virkemidler og tiltak 

for klimatilpasning og utslippsreduksjon 

gjensidig forsterke eller motvirke hverandre. 

Mens alle samfunnsområder er gjenstand 

for sumeffekter, indikerer vi i vår 

analyse at lokalsamfunn som er svært 

avhengig av fiskeri, jordbruk og reiseliv, 

er mer utsatt for å oppleve samspilleffekter 

som det er vanskelig å forutsi. 

Behov for føre-var-tilnærming 

Selv om man forutsetter en rimelig grad 

av sikkerhet når det gjelder spørsmålet 

om klimaendringer faktisk eksisterer 

og at menneskeskapte utslipp av klimagasser 

er en viktig utløsende årsak, vil 

en politikk som gjelder klimatilpasning 

alltid være sterkt knyttet til spørsmålet om 

usikkerhet. Usikkerheten knytter seg til 

spørsmålet om den lokale variasjonen av 

effekter av klimaendringer. Selv om man 

kan redusere usikkerheten med hensyn 

til isolerte årsak-virkning-sammenhenger 

mellom klimapådriv og effekter i natur og 

samfunn, vil den lokale variasjonen sannsynligvis 

alltid være preget av stor usikkerhet. 

Dette gir grunnlag for å hevde at lokal 

klimapolitikk i praksis må være preget av 

en føre-var-orientert tilnærming. 

Føre-var-prinsippet har en sentral plass 

i norsk og internasjonal miljøpolitikk. 

Prinsippets grunnleggende dimensjon er 

usikkerhet, og usikkerheten skal komme 

miljøet til gode. Det er likevel ikke innlysende 

hvordan føre-var-prinsippet skal 

Figur 2: Sammenhenger mellom klima og samfunn som grunnlag for utforming av modell for vurdering av lokal klimasårbarhet og 

klimatilpasning. 

Klimapolitikk 

(avgifter / reguleringer / o.a.) 

Klimaendring 

(temp. / / nedbør / / vind) 

Samfunnsøkonomisk sårbarhet 

Ifht klimapolitikk 

Ifht klimapolitikk 

Naturlig sårbarhet 

Biologiske 

endringer 

Institusjonell kapasitet 

Fysiskeendringer 

endringer 

Ifht klimaendringer 

Ifht klimaendringer 

anvendes i praksis. Én mulig tilnærming 

er å vise til føre-var-prinsippet i en argumentasjon 

for kommunal planlegging som 

et sentralt virkemiddel i forhold til både 

utslippsreduksjoner og klimatilpasning. 

I dette ligger nødvendigvis også at kommunen 

må gjøres i stand til å gjennomføre 

de samme planprosessene. Ikke minst er 

dette igjen et spørsmål om å sette av tilstrekkelige 

administrative og økonomiske 

ressurser. 

Det kritiske spørsmålet er imidlertid 

om det lokale forvaltningsnivået kan ha 

ansvaret alene for å tilpasse seg de risikobildene 

som bringes frem gjennom lokale 

sårbarhetsvurderinger. Den formen for 

føre-var-problematikk som lokalsamfunn 

i realiteten står overfor betinger i praksis 

et sterkt og forpliktende samarbeid på 

tvers av ulike sektorer og mellom ulike 

forvaltningsnivå. Det er derfor umulig å 

se for seg et reelt sett virkningsfullt lokalt 

engasjement i klimapolitikken uten en 

forpliktende og like omfattende nasjonal 

politikk på dette området. 

Referanser 

• Groven, K., Aall, C. (2002): Lokal 

klimaog energiplanlegging. Norske kommunar 

som aktørar i klimapolitikken? VFrapport 

12/02. Sogndal: Vestlandsforsking. 

• IPCC (2001): Climate Change 2001: 

Impact, Adaptation and Vulnerability. 

Contribution of Workshop II to 



Change. 

• Lindseth, G. (2003): Addressing Climate 

Adaptation and Mitigation at the 

Local and Regional Level: Lessons for 

Norway. ProSus Report no.3/03. Oslo: 

ProSus. 

• O’Brien, K., G. Aandahl, G. Orderud 

og B. Sæther (2003): ”Sårbarhetskartlegging 

– et utgangspunkt for klimadialog”. 

Plan: Tidsskrift for Samfunnsplanlegging, 

byplan og regional utvikling, (5): 12-17. 

• Teigland, J., Aall, C. (2002): Lokal 

klimaog energiplanlegging. Noen nyere 

nordeuropeiske og nordamerikanske erfaringer. 

VF-notat 2/02. Sogndal: Vestlandsforsking. 

• Øygarden, L. (2003): Jorderosjon fra 

landbruksarealer. Innlegg under seminaret 

”Vannlandet i 2050. Vann, natur 

og samfunn i et endret klima”. Arrangert 

av Norges vassdragsog energidirektorat. 

Bergen, 6.mai 2003. 

• Aall, C., Norland, T. (2004): Indikatorer 

for vurdering av lokal klimasårbarhet. 

ProSus-rapport nr.2/2004. Oslo/ 

Sogndal: ProSus/Vestlandsforsking. 


samstemt 

Grønt sertifikatmarked kan gi 

mindre grønn elektrisitet 

- Et marked for handel med grønne sertifikater kan i verste fall gi mindre 

produksjon av grønn elektrisitet, stikk i strid med intensjonen, påpeker 

samfunnsøkonomen Eirik Schrøder Amundsen. 


Regjeringen vil fra 2006 innføre et marked 

for handel med grønne sertifikater som 

utstedes til produsenter av ny fornybar 

elektrisitet (se Cicerone 6-2003). Disse 

sertifikatene skal selges til forbrukerne 

som vil bli pålagt å kjøpe en viss andel 

grønn elektrisitet. I tillegg vil det fra 

2005 bli startet et marked for handel med 

utslippskvoter av klimagasser. Her må 

kraftprodusenter og annen industri som 

slipper ut klimagasser kjøpe utslippstillatelser 

(se for eksempel Cicerone 5-2003). 

Eirik Schrøder Amundsen er professor 

ved Universitetet i Bergen og vitenskapelig 

rådgiver ved Samfunns- og næringslivsforskning 

(SNF). Han har i ulike sammenhenger 

arbeidet med spørsmål om grønne 

sertifikater. Nå leder han et SAMSTEMTprosjekt 

som ved hjelp av økonomisk 

analyse ser på hvordan et sertifikatmarked 

og kvotemarked vil opptre under ulike 

forhold. Spørsmål som er tatt opp er blant 

annet hva som kan skje når flere land 

deltar i et sertifikatmarked, hvordan de 

to systemene fungerer i sammen, hvordan 

kraftmonopol kan ødelegge sertifikatmarkedet 

og konsekvensene av endringer 

i det såkalte prosentkravet. Dette prosentkravet 

er myndighetenes eneste mulighet 

til å styre sertifikatmarkedet og angir hvor 

stor andelen av strømforbruket som skal 

komme fra miljøvennlige kilder. 

”Et kvotesystem vil indirekte 

gi økt produksjon av grønn 

elektrisitet, samtidig som man 

unngår mange av ulempene 

som er forbundet med et 

grønt sertifikatmarked.” 

Fallgruver 

Samfunnsøkonomen understreker at han i 

utgangspunktet er positivt innstilt til tiltak 

som kan øke produksjonen av miljøvennlig 

kraft, men at myndighetene må være 

klar over de mange fallgruvene som finnes 

i dette systemet. Han mener at et kvotesystem 

for handel med utslippstillatelser, 

eventuelt kombinert med direkte subsidier, 

kan være en bedre måte å øke andelen 

grønn kraft. 

- Et kvotesystem vil indirekte gi økt 

produksjon av grønn elektrisitet, samtidig 

som man unngår mange av ulempene 

som er forbundet med et grønt sertifikatmarked. 

Med en avgift eller et kvotesystem 

for CO 2 

-utslipp vil man oppnå mindre 

produksjon av forurensende elektrisitet og 

mer grønn elektrisitet. Dette systemet er 

veldig forutsigbart i motsetning til et grønt 

sertifikatmarked som kan gi en rekke utilsiktede 

resultater, sier han. 

Høyere strømpris og mindre grønn el 

Selv om prosentkravet for grønn elektrisitet 

øker kan det godt være at produksjonen 

av grønn elektrisitet totalt sett går 

ned. På denne måten virker den mot sin 

hensikt om å stimulere til økt kapasitet for 

grønn elektrisitet. Da blir det forbrukerne 

og de kraftprodusentene som ikke produserer 

ny fornybar kraft, som må betale for 

et tiltak som ikke fungerer. 

- Om strømprisen går opp på grunn 

av sertifikatmarkedet, vil totalforbruket 

av elektrisitet gå ned. Siden kravet om 

produksjon av miljøvennlig strøm er en 

prosentandel av totalproduksjonen og 

ikke et absolutt tall, vil også produksjonen 

av den grønne kraften kunne gå ned totalt 

samstemt 






SAMSTEMT vil informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Program styremedlem Aarne 

Røvik er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra SAMSTEMT. 



samstemt 

ADVARER. Samfunnsøkonomen Eirik Schrøder Amundsen ønsker tiltak som øker produksjonen 

av ny fornybar energi velkommen, men advarer mot de mange fallgruvene som finnes i et grønt 

sertifikatmarked. 

sett, sier Amundsen. Vi kan 

imidlertid ikke uten videre si 

om sertifikatsystemet vil føre 

til høyere eller lavere strømpris 

til konsumentene. Dersom det 

siste blir tilfelle, vil produksjonen 

av grønn elektrisitet øke. 

To virkemidler for samme mål 

Mens et sertifikatmarked gir 

støtte til produsenter av grønn 

kraft, vil et kvotemarked for 

utslippstillatelser øke kostnadene 

til produsenter av forurensende 

kraft og annen industri 

med utslipp av klimagasser. 

Amundsen mener at disse 

to virkemidlene har samme 

hovedmål, nemlig å fremme 

en mer miljøvennlig bruk av 

energibærere. Kombinasjonen 

av de to systemene kan også 

føre til utilsiktede resultater. 

Om for eksempel kvoteprisen 

går opp på grunn av strengere 

utslippskrav, vil insentivene til 

å investere i grønn kraft ikke 

styrkes men svekkes. Grunnen 

til dette er at sertifikatprisen i 

en slik situasjon vil falle langt 

kraftigere enn det kraftprisen 

øker, slik at summen av de to 

prisene faller. Ved en markedstilpasning 

vil det altså bli slik 

at gevinsten ved å produsere 

grønn kraft faller. 

Styringsredskap 

Et grønt sertifikatmarked går 

som sagt ut på at myndighetene 

setter et krav til 

forbrukeren om at en viss 

prosentandel av elektrisitetsforbruket 

skal komme fra nye 

fornybare kilder som for eksempel 

vindkraft og solkraft. 

Strømprodusenter som leverer 

grønn kraft får utstedt et grønt 

sertifikat for hver produsert 

enhet elektrisitet, som de så 

selger på et sertifikatmarked. 

Dermed får disse produsentene 

inntekter tilsvarende 

markedsprisen for strøm pluss 

sertifikatprisen. Nettselskapene 

kjøper de nødvendige grønne 

sertifikatene og sender regningen 

til forbrukeren via et 

påslag på strømprisen. Dersom 

nettovirkningen av dette er 

redusert forbruk og høyere 

strømpriser, er det forbrukeren 

som til en viss grad subsidierer 

produksjonen av grønn kraft 

direkte i stedet for myndighetene. 

Men også produsentene 

av kraft som ikke er godkjent 

som grønn, blir belastet i form 

av reduserte overskudd. 

I teorien skal dette gi et 

mer forutsigbart system for de 

som ønsker å investere i grønn 

kraftproduksjon. Myndighetenes 

styringsredskap er å 

bestemme den påkrevde 

grønne andelen av totalforbruket. 

- Hvis myndighetene øker 

prosentkravet er det ikke sikkert 

at dette vil føre til en 

økning i kapasiteten til å produsere 

grønn elektrisitet, men 

det er sikkert at kapasiteten til 

å produsere forurensende elektrisitet 

reduseres. Dette kan jo i 

og for seg være bra for miljøet, 

men man oppnår ikke det som 

er målet med systemet, sier 

Amundsen. 

Ustabil vindkraft 

Kapasiteten til produksjon av 

grønn kraft som baserer seg på 

vindkraft vil også kunne variere 

kraftig fra år til år. Vindkraft 

kan variere med så mye 

som 25 prosent, noe som vil 

skape usikkerhet i markedet. 

- Dette problemet kan til 

en viss grad reduseres om 

produsentene får lov til å spare 

sertifikater fra en periode til 

neste. Da kan man spare sertifikater 

i år med høy produksjon 

og bruke disse i år med lav 

produksjon av vindkraft, sier 

økonomen. 

Markedsmakt 

Amundsen har også studert 

konsekvensene av et kraft- 

Grønt sertifikatmarked 

marked hvor en aktør har stor 

markedsmakt. 

- I en monopolsituasjon vil 

sertifikatsystemet kunne bryte 

sammen ved at sertifikatprisen 

enten går til maksimumsprisen 

eller minimumsprisen 

som myndighetene har satt. 

Sertifikatmarkedet vil kollapse 

og reduseres til et system 

med faste sertifikatpriser. Om 

prisen for eksempel går til den 

garanterte minimumsprisen, vil 

myndighetene måtte subsidiere 

mellomlegget. Men i et felles 

nordisk sertifikatmarked vil 

det likevel være liten mulighet 

for å utøve slik markedsmakt, 

sier han. 

Nordisk marked 

Norge vil knytte sitt sertifikatmarked 

til det svenske markedet 

som startet i 2003. Når det 

foregår handel med sertifikater 

over landegrensene vil myndighetene 

få mindre kontroll 

over hvor mye grønn elektrisitet 

som produseres i landet. 

- Prosentkravet vil da 

bli et meget dårlig styringsinstrument, 

sier Amundsen. 

Han tror at det norske 

prosentkravet vil bli omtrent 

det samme som i Sverige. 

Svenskene har i dag et krav om 

syv prosent grønn elektrisitet 

og dette skal stige til over 10 

prosent i 2010. Det danske 

systemet vil legge seg rundt 

20 prosent, men danskene har 

med sine kullkraftverk også 

større potensial for å øke kapasiteten 

til produksjon av fornybar 

kraft. I Norge og Sverige 

kommer allerede mesteparten 

av strømmen fra vannkraft. 

• Grønne kraftprodusenter selger elektrisitet og får et sertifikat 

per solgt enhet. Sertifikatene kan selges i sertifikatmarkedet. 

• Distribusjonsselskapene kjøper på vegne av konsumenter. 

• Konsumentene må holde en andel svarende til en bestemt 

prosentvis mengde (prosentkravet) av totalkonsum. 

• Prosentkravet ses som et styringsinstrument for 

myndighetene. 

• Systemet innebærer at direkte subsidier fra myndigheter 

erstattes med subsidier som kommer gjennom markedet. 

• Disse ”subsidiene” vil komme fra kraftprodusenter som 

ikke er godkjent som ”grønne” og fra forbrukerne. 


KLIMATEK 

Klimatiltak som kan monne 

Myndighetene satser på utvikling av miljøteknologi for de 

største utslippskildene av klimagasser i landet. Teknologiene 

kan gi betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og resten 

av verden. 


Dersom tiltakene skal monne i det nasjonale 

utslippsregnskapet er det naturlig 

å konsentrere seg om teknologier som 

er rettet mot de store utslippskildene. 

I Norge er disse knyttet til behandling 

og eksport av våre petroleumsressurser, 

transportsektoren, bruk av fossile brensler 

til oppvarming og som råstoff/energikilde 

i prosessindustrien samt til utslipp fra 

avfallsdeponier (se figur). 

Håndtering av CO 2 

fra gasskraftverk 

har fått høy prioritet. 

- I forslaget til statsbudsjett for 2004 

øker Regjeringen forskningsinnsatsen 

til 50 millioner kroner for utvikling av 

renseteknologi for gasskraftverk. Den 

økte satsingen viser Regjeringens vilje til å 

prioritere dette området, sa energiminister 

Einar Steensnæs på Biobrenseldagene i 

november i fjor. 

Økt bruk av naturgass er i mange land 

et viktig tiltak for å redusere utslipp av 

CO 2 

, primært fordi naturgass erstatter mer 

karbonholdige brensler som kull og olje 

til oppvarming og kraftproduksjon. I det 

norske vannkraftbaserte energisystemet, 

med et stigende kraftunderskudd som 

enten må dekkes gjennom kraftimport 

eller økt innenlands produksjon (primært 

gasskraft), medfører dette spesielle utfordringer. 

Det er derfor høy oppmerksomhet 

på distribusjon av naturgass og gasskraft 

GASSKRAFT. Naturkraft er positive til å rense utslippene av CO 2 fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø i Rogaland hvis 

teknologien utvikles og blir kommersielt tilgjengelig. Forskningsrådets KLIMATEK-program støtter mange prosjekter som studerer 

slik håndtering av CO 2 . 

med CO 2 

-håndtering. 

Forskningsrådets KLIMATEK-program 

støtter prosjekter som studerer håndtering 

av CO 2 

i hele kjeden fra å skille ut CO 2 

fra avgasser, via transport med rør eller 

skip til lagringsstedet og til ulike metoder 

for CO 2 

-lagring. Også de økonomiske og 

juridiske sidene ved å håndtere CO 2 

-en 

blir tatt hensyn til i studiene. 

Foto: Naturkraft 

Fangst av CO 2 

På SINTEF bygger man opp grunnleggende 

kompetanse gjennom et 

Strategisk Institutt Program (SIP) på 

tekniske løsninger for fangst av CO 2 

fra 

gasskraftverk. Fangst av CO 2 

kan i prinsippet 

gjøres før, under eller etter forbrenningsprosessen 

i et gasskraftverk og alle 

disse mulighetene blir studert. Forskerne 

KLIMATEK 





fra KLIMATEK. 



KLIMATEK 

Stasjonær 

forbrenning 

oljeog gassutvinning 

Annen 

stasjonær 

forbrenning 

25,1% 

18,3% 

3,2% 

Andre 

prosessutslipp 


i 2001 etter kilde. Kilde: SSB/SFT. 

som er involvert i prosjektet 

studerer blant annet ulike 

membraner som skiller ut CO 2 

i prosessen, ulike kjemiske 

stoffer (for eksempel aminer) 

som kan absorbere klimagassen 

samt resirkulering av 

CO 2 

med oxy-fuel forbrenning 

og hydrogenforbrenning i gassturbiner. 

Kjemisk sirkula sjonsforbrenning 

hvor oksygen 

transporteres i metalloksider 

blir og studert eksperimentelt 

og teoretisk. I tillegg setter man 

de ulike delene i system og 

utvikler nye verktøy for analyse 

av energiprosesser med CO 2 

- 

håndtering. Nils Anders Røkke 

som leder prosjektet mener at 

de nå har løsninger for fanging 

av CO 2 

som kan prøves ut i et 

pilotanlegg i semi-industriell 

skala (se Cicerone 6-2000). 

Prosjektet NorCap er en 

del av et større internasjonalt 

samarbeid som også i hovedsak 

fokuserer på ulike metoder 

for å fange CO 2 

. Hovedmålet 

med prosjektene er å utvikle 

teknologi som kan gi en betydelig 

reduksjon av kostnader forbundet 

med fjerning av CO 2 

fra 

kraft- og varmegenerering fra 

fossile brensler med påfølgende 

lagring i geologiske formasjoner. 

Man håper å oppnå 50 

prosent kostnadsreduksjon for 

ombygninger av kraftverk og 

75 prosent kostnadsreduksjon 

for nybygg. (se Cicerone 3 og 

4-2002). 

16,2% 

22,4 % 

14,5 % 

Veitrafikk 

Prosessutslipp 

industri og 

bergverk 

Annen 

mobil 

Transport av CO 2 

Statoil bruker sin erfaring 

innen frakt av flytende naturgass 

til å finne en kostnadseffektiv 

måte å lagre og transportere 

CO 2 

på skip. Siden 

skipsbasert frakt er en fleksibel 

løsning som kan bygges opp 

gradvis, ser man for seg at 

slik frakt kan starte opp i god 

tid før Kyoto-perioden, vel å 

merke om det finnes kilder og 

lagringssteder innen den tid (se 


Lagring av CO 2 

Rensing og sluttlagring av 

klimagasser ser foreløpig ut 

til å være kostbare alternativ. 

Men om man kan utnytte 

CO 2 

som trykkstøtte for å 

øke utvinningen av olje, viser 

studier at dette kan være samfunnsøkonomisk 

lønnsomt 

allerede i dag. På lengre sikt, 

når oljefeltene er tomme, eller 

når man skiller ut mer CO 2 

enn 

det er behov for til trykkstøtte, 

vil det også kunne bli aktuelt 

å bruke havgrunnen til å lagre 


(se Cicerone 

6-2003). 

Å pumpe CO 2 

ned i undergrunnen 

i Nordsjøen er den 

mest allment aksepterte og mest 

utforskede metoden for CO 2 

- 

lagring. Men det er også mulig 

å lagre CO 2 

i havdypet. Norsk 

institutt for vann forskning 

(NIVA) ønsket å undersøke 

muligheten for å bruke en 

slik metode som klimatiltak. 

Etter protester fra miljøorganisasjoner 

valgte Miljøverndepartementet 

å stoppe forsøket 

i påvente av en avklaring fra 

internasjonale havkonvensjoner 

(se Cicerone 4 og 5-2002). 

Elektrifisering av sokkelen 

På sokkelen er mer energieffektive 

kraftprosesser, økt 

elektrifisering og redusert 

fakling de viktigste tiltakene 

for å redusere utslipp av 

klimagasser. I perioden 2001 

til 2002 støttet KLIMATEK et 

forskningsprosjekt som så på 

muligheten for å elektrifisere 

flere oljefelt i Ekofiskområdet. 

Men prosjektet, som kunne ha 

redusert Norges årlige utslipp 

av CO 2 

med nærmere to 

prosent, viste seg å bli for dyrt 

for oljeoperatøren BP. Men et 

annet elektrifiseringsprosjekt 

som ble startet med støtte fra 

KLIMATEK vil bli realisert. 

Statoil vil innen 2005 legge ut 

en strømkabel fra Kolsnes til 

Troll A som utvider kapasiteten 

fra 20 MW til omkring 160 

MW (se Cicerone 6-2002). 

Prosessindustrien 

I prosessindustrien kan man 

oppnå store utslippskutt både 

direkte i produksjonen og 

indirekte via energieffektivisering. 

Elkem Aluminium driver 

forsøk med en teknologi som 

kan gi både billigere og mer 

miljøvennlig fremstilling av 

aluminium. Teknologien, som 

kalles Avansert Reaktor Prosess 

(ARP), vil ha størst miljøeffekt 

der aluminium produseres 

med strøm fra 

kullkraftverk. Siden Norge 

de siste årene har importert 

kullkraft fra Europa, vil 

teknologien også kunne gi en 

miljøeffekt her. Foreløpig pågår 

testarbeider i laboratorieskala, 

og om resultatene er vellykket, 

er det meningen å prøve 

ut teknologien i storskala testanlegg. 


Små gasskraftverk 

Institutt for Energiteknikk 

Nye prosjekter som er tildelt støtte fra forskningsprogrammet KLIMATEK. 

utvikler med støtte fra KLIMA- 

TEK små gasskraftverk som 

ved hjelp av brenselcelleteknologi 

produserer elektrisk 

kraft og hydrogen fra 

naturgass. Om man får bygd 

ut et rørnett for naturgass og 

klarer å håndtere CO 2 

-en, kan 

slike kraftverk gi elektrisitet til 

nabolagets boliger og hydrogen 

til biler (se Cicerone 5-2001). 

Prosjektet videreføres nå frem 

mot en laboratoriedemonstrasjon 

av prosessen i 2004-2005. 

Innledende beregninger indikerer 

at produksjonskostnadene 

for elektrisitet er konkurransedyktig 

med konvensjonelle 

gass kraftverk med CO 2 

-fjerning, 

samtidig som prisen for 

hydrogen er konkurranse dyktig 

i forhold til eksisterende 

produksjonsanlegg. 

Nye prosjekter 

I revidert nasjonalbudsjett i 

mai 2002 ble det bevilget 25 

millioner kroner ekstra til 

miljøvennlig gassteknologi. 

10 av disse millionene vil bli 

fordelt på allerede påbegynte 

prosjekter som ellers kunne 

ha bli stanset på grunn av dramatiske 

kutt i bevilgningene 

for 2003. De resterende 15 

millionene har blitt fordelt på 

nye prosjekter som kan bidra 

til en raskest mulig demonstrasjon 

av gasskraftverk med 

CO 2 

-håndtering. Det har også 

blitt vektlagt at bruk av naturgass 

skal bidra til innenlands 

verdiskapning. 

Prosjekter som er tildelt 

støtte spenner fra bruk av CO 2 

til alger for råstoff til fiskefór til 

avanserte kraftverk med nullutslipp 

(se under). 

Søker 

Prosjekt 

Tilskudd 

(1000 kr) 

CO 2 -Norway 

Development of a Zero Emission Power Plant at 

the Energy Park, Stavanger, fase 1 

1000 

Green Global Energy AS Bruk av CO 2 

til alger for råstoff for fiskefor. 250 

Hydro Energi AS 

Testing og verifikasjon av AZEP 

(Advanced Zero Emission Power Production), fase 1 

4700 

Silica Tech ANS Olivin/CO 2 

-prosjekt 250 

Fleischer & Co FEED-studie for CO 2 

-håndterte gasskraftverk 500 

Statoil ASA Mellomlagring av flytende, nedkjølt CO 2 

1500 

Statoil ASA Videreutvikling av CO 2 

-separasjon 1500 

Statoil ASA 

Injeksjon av CO 2 

fra kraft- og methanolproduksjon på 

Tjeldbergodden 

3000 

Statoil ASA Hydrogenfyrt turbin på Tjeldbergodden 2000 


20 



Mer sikkerhet om 

ekstremt vær 

Man vet med sikkerhet at det noen steder har blitt mer ekstremt vær. 

Rasmus E. Benestad og Eirik J. Førland, 

RegClim 

Klimaforskningen er et puslespill. Det er 

vanskelig å påvise årsakssammenheng 

for enkelte hendelser på samme måte 

som det er vanskelig å se mønstre ut 

fra enkeltbiter. Derimot får man et langt 

klarere bilde når flere biter kommer på 

plass. På samme måte kan man ikke vise 

at en enkelt ekstrem episode har noen 

sammenheng med en klimaendring. Et 

enkelt ekstremt tilfelle kan godt være en 

tilfeldighet. Kommer det derimot flere 

ekstreme hendelser på rekke og rad, 

kan det vitne om endringer i ekstremstatistikken. 

Da kan det være snakk om 


Pål Prestrud skriver i Cicerone 5-2003 

at forskningen hittil ikke har kunnet 

påvise med statistisk sikkerhet at det 

har vært en økning i verken hyppighet, 

intensitet eller varighet av ekstreme 

værhendelser, som tørke, varmebølger, 

store nedbørsmengder eller kraftige 

stormer. Dette er en vanlig oppfatning, 

men situasjonen er likevel noe mer nyansert. 

I følge FNs klimarapport (IPCC, 

2001, s 103-104, 158-159) har det 

sannsynligvis vært regionale økninger i 

ekstremnedbør, til tross for at det ikke 

har vært en økning globalt sett. Det har 

angivelig også vært en økning i antall 

dager med ekstremt høye temperaturer 

over Russland (IPCC, 2001, s. 156), og 

færre tilfeller med ekstremt lave temperaturer. 

Siden IPCC-rapporten kom ut, 

har det også vært publisert studier som 

peker mot endringer i vær- og klimaekstremer 

(Frich m.fl., 2002; Frei & 

Scär, 2001). Konklusjonen til Frich m.fl. 

er at en betydelig del av det globale landarealet 

har fått en økning i klimaekstremer 

i de siste 50 årene. Frei & 

Scär fant en betydelig trend for intens 

(her definert som en hendelse med en 

gjentagelsesperiode på 30 dager) vinterog 

høstnedbør i Sveits over perioden 






Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

21 

New records 

Record density 

0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 

E/N forward 

E/N backward 

p 

Null hyp. 95 conf. 

0 20 40 60 80 100 

Time 

25 x 12 monthly precipitation series 

Figur 1. Tidsangivelse for nye rekorder i maksimumshøye 

temperaturer i Nordklimdatasettet (http://www.smhi.se/hfa_ 

coord/nordklim/). Øverste del viser vanlig analyse (forlengs) 

mens nederste del viser baklengs analyse resultater. 

Figur 2. Eksempel på tidsutvikling for estimert sannsynlighet 

for ny maksimalnedbør over et døgn for 25 stasjoner i 

Nordklimdatasettet. Den estimerte sannsynligheten er 

beregnet ut i fra antall nye rekorder delt på antall parallelle 

serier. Siden hver kalendermåned er behandlet uavhengig fra 

hverandre, består datagrunnlaget av 300 (12 måneder * 25 

stasjoner) uavhengige serier. 

1901-1994. For mer ekstreme nedbørsmengder, 

var tallgrunnlaget for spinkelt 

til å kunne fastslå om det har vært en 

signifikant trend. 

En annen tilnærming til spørsmålet 

om det har vært en økning i ekstreme 

værtilfeller, er å se hvor ofte gamle 

rekorder blir slått. Hvis klimaet er stabilt 

vil man forvente at man ikke ser vesentlige 

forskjeller om man ’snur tiden’ og 

analyserer de siste observasjonene først 

og de eldste sist (’baklengs analyse’ i 

motsetning til en ’forlengs analyse’). 

Figur 1 viser når man i perioden 1908- 

1999 har registrert nye rekordhøye 

maksimumstemperaturer for fjorårets 12 

måneder fra 25 nordiske målestasjoner. 

Man ser da at det er flere varmerekorder 

mot slutten av seriene dersom man 

analyserer de eldste målingene først og 

de ferskeste sist. I ’baklengsanalysen’, 

ser vi at nye rekorder blir satt sjeldnere 

enn forventet hvis klimaet er stabilt. 

Spørsmålet er da om denne forskjellen 

er et bevis på en klimaendring. 

Sannsynligheten for at en observasjon 

er høyest i en tidsserie av lengde n under 

nullhypotesen, vil være lik 1/n. Det vil si, 

det blir mer og mer usannsynelig å se en 

ny rekordverdi jo lenger man observerer. 

Det er en enkel sak å beregne sannsynligheten 

for hvor mange ganger 

en gammel rekord blir slått dersom 

det ikke er noen trend i tidsserien. En 

artikkel som nylig ble offentliggjort i 

Climate Research beskriver hvordan 

rekordstatistikk kan brukes til å studere 

klimaendringer (Benestad, 2003). 

Figur 2 viser hvordan den estimerte 

sannsynligheten for ny rekord minsker 

Maksimums-temperatur (degC) 

24 

22 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

med tid i samsvar med teorien. Konklusjonen 

til denne artikkelen er at rekordtemperaturer 

i Norden har kommet 

oftere enn forventet i slutten av perioden 

1908-1999 enn det man skulle forvente 

dersom man antar et stabilt klima. For 

maksimal 24-timers nedbør var det 

derimot ingen tydelig trend i rekordverdistatistikken. 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Figur 3. Høyest maksimumstemperatur i november måned ved Tafjord i perioden 1954-2003. 

Cicerone nr. 1/2004

22 

KlimaProg 

Når vi nå nettopp har lagt året 

2003 bak oss, må det i ekstremsammenheng 

nevnes at det i dette året 

(som i følge NOAA globalt sett 

ble den nest varmeste i perioden 

med instrumentelle målinger fra 

1860) ble satt en rekke spektakulære 

temperaturrekorder i Norge og 

ellers rundt i verden. For eksempel 

er månedstemperaturen for Norge 

i juli 2003 den høyeste som er registrert 

siden Meteorologisk Institutt 

startet sine målinger i 1866. Og den 

6.november ble det målt +21.8 °C i 

Tafjord og +21.6 °C i Sunndalsøra. 

Den nye rekorden er mer enn 3 °C 

høyere enn den forrige novemberrekorden 

for både Tafjord (Figur 3) 

og Norge! 

Som nevnt innledningsvis kan 

ikke en enkelt ekstremepisode settes 

i sammenheng med klimaendring. 

Men når nye temperaturrekorder 

kommer tettere etter hverandre, 

underbygger det hypotesen om at vi 

nå ser en oppvarming. Det er derfor 

mye som tyder på at oppfatningen 

om at man ikke med sikkerhet kan si 

om det er noen trend i ekstremvær/ 

klima, kan ha gått ut på dato. 

Større variasjoner i 

været fra år til år 

Det er ventet at global oppvarming vil gi langt 

flere alvorlige varmebølger om sommeren over 

Sentral-Europa. Varmebølgen sommeren 2003 kan 

være det første signalet om at endringene er på 

gang. Forskere finner at samtidig som somrene blir 

varmere, vil variasjonene fra år til år øke. 

Referanser: 

• Benestad, R.E. (2003) How often 

can we expect a record-event? Climate 

Research, 23, 3-13 

• Frei, C. and C. Schär (2001), 

Detection of Trends in Rare Events: 

Theory and Application to Heavy 

Precipitation in the Alpine Region, J. 

Climate, 14, 1568-1584. 

• Frich, P., L.V. Alexander, P. Della- 

Marta, B. Gleason, M. Haylock, 

A.M.G. Klein Tank and T. Peterson 

(2002), Observed coherent changes 

in climatic extremes during the 

second half of the twentieth century, 

Climate Research, 19, 193-212. 


(rasmus.benestad@met.no) er forsker 

på prosjektet RegClim. Han er knyttet 

til Meteorologisk institutt og arbeider 

bl. a. med statistisk nedskalering av 


Eirik J. Førland 

(eirik.forland@met.no) er forsker ved 

Klimaavdelingen, Meteorologisk 

institutt og leder for nedskalering i 

RegClim. 


RegClim 

Østkysten av USA har opplevd en streng 

januar med kulde og snø. Folk vitser 

med at det skyldes global oppvarming. 

Klimaforskere forsikrer om at kaldt 

vær ikke kan utelukkes selv med økt 

drivhuseffekt. Likevel, de står igjen med 

et viktig spørsmål uten klare svar: Kan 

global oppvarming føre til en større 

variasjon i været fra år til år? Er det 

med andre ord slik at samtidig som det 

generelt blir varmere, noteres ikke bare 

varmerekorder, men også like kalde 

perioder som tidligere? 

Perioder med uvanlig og ekstremt vær 

i tråd med global oppvarming, har vært 

mer interessante for klimaforskerne 

enn perioder med kaldt vær. Et eksempel 

var den regnfulle høsten 2000 over 

Østlandet (Benestad & Melsom 2002). 

For stasjonen Bjørnholt i Nordmarka 

falt det 564 mm bare i november. Det 

var 470 prosent over gjennomsnittet 

for perioden 1961-90. Basert på 118 

år med data var 291,5 mm i 1929 og 

291,1 mm i 1970 de observasjonene 

som kom nærmest. Det ble beregnet 

et forventet tidsintervall mellom slike 

hendelser (returperiode) på omlag 600 

år. Sannsynligheten for at så store nedbørsmengder 

inntreffer er derfor svært 

liten. Det er ventet at global oppvarming 

vil gi mer nedbør over Nord-Europa. 

Var nedbøren høsten 2000 derfor et 

tegn på en klimaendring forårsaket av 

global oppvarming? Dette har det vært 

vanskelig å svare tilfredsstillende på. En 

av flere grunner er at nedbørsøkningen 

i beregninger til nå ikke viser store 

endringer på Østlandet, men heller på 

Vestlandet. 

En artikkel i Nature 22. januar 

i år tar på lignende måte for seg 

den ekstreme varmebølgen over 

store deler av Europa sist sommer 

(Schär med flere 2004). Varmebølgen 

dekket det meste av Sentral- 

Europa med sommertemperaturer opp 

til 4 °C over gjennomsnittet for perioden 

1961-90 (figur 1 a). Avvikene representerte 

over 5 standardavvik fra 

Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

23 

samme gjennomsnitt (se faktaboks). 

For Sør-Norge var det tilsvarende 

avviket mellom 1,5 og 3 standardavvik 

(figur 1 a). I likhet med høstnedbøren 

i 1999 over Østlandet, fant de at 

varmebølgen var ekstremt usannsynlig 

i et uforandret klima. Når de tilpasset 

temperaturmålinger i Sveits siden 1864 

til en Gausskurve (normalfordelingen, se 

faktaboks), fant de at temperaturen for 

2003 lå 5,1 °C og 5,4 standardavvik fra 

gjennomsnittet (figur 1 b, c, d, e). 2003 

var derfor langt varmere enn det nest 

varmeste året, som var 1947 med et avvik 

på 2,7 °C. Forskerne prøvde å beregne en 

returperiode for en slik hendelse og fant 

46 000 tusen år. Slike beregninger har 

stor usikkert og må tas med en stor klype 

salt, men tallet illustrerer hvor unormal 

sommeren 2003 var. 

Det er vel kjent at slike varmebølger 

om sommeren er forventet i det 

samme området i en framtidig global 

oppvarming (IPCC 2001). Derfor er 

det nærliggende å undersøke om sommeren 

2003 var et første tegn på det 

som kan komme. Forskerne satte en 

hypotese om at varmebølgen kan skyldes 

en endring i temperaturfordelingen 

mot en flatere Gausskurve. For å undersøke 

dette brukte de data fra en klimamodell 

på regional skala og sammenlignet 

perioden 2071-2100 med data 

fra en kontrollkjøring uten drivhusoppvarming 

som representerer perioden 

1961-90. Utslippscenariet var IPCC 

A2 – som gir relativt store framtidige 

utslipp - og data fra flere globale modeller 

ble brukt som randbetingelser for 

den regionale modellen. Figur 2 a, b 

viser temperaturfordelingen for de tre 

HETT. Hetebølgen i Sentral-Europa i fjor sommer var ekstremt unormal. Likevel drar 

forskerne ingen bastant konklusjon om at heten skyldes global oppvarming. Til det har de 

for lite data. Mørk rød farge viser områder med opptil 10 grader varmere vær i juli 2003 i 

forhold til samme måned i 2001. Blåfargen viser kaldere områder enn i 2001. 

Foto: NASA 

Gausskurve 

Klimamålinger over lang tid på et 

sted av variable som middeltemperatur 

over en årstid, tilpasses ofte til en 

Gausskurve (klokkekurve), også kalt 

normalfordeling. Kurven viser sannsynlighet 

for at ulike temperaturer skal 

inntreffe. Fordelingen karakteriseres 

ved to parametre: middeltal, som gir 

den mest hyppige forekomst (forventet 

verdi) og standardavvik, som 

karakteriserer formen på kurven slik 

den blir flatere når standardavviket 

øker. Området mellom pluss/minus et 

standardavvik fra midlet omfatter 68 

prosent av alle tilfeller, pluss/minus 

to standardavvik 95 prosent og pluss/ 

minus tre standardavvik 99,7 prosent. 

sommermånedene for et modellpunkt 

over Sveits for perioden 2071-2100 og for 

1961-90. Oppvarmingen er i gjennomsnitt 

på 4,6 °C, men enda mer viktig: den fremtidige 

fordelingen er mye flatere, det vil 

si større variasjoner fra år til år. Således 

øker standardavviket i fordelingen med 

over 100 prosent. Om en plasserer året 

2003 i dette scenariet, ligger det nær 

midten av den framtidige fordelingen, der 

lignede varmebølger kan forventes nesten 

annethvert år. Den geografiske fordelingen 

av oppvarmingen viser maksimale 

endringer i det samme området som for 

varmebølgen i 2003 (figur 2 c,d). Over det 

meste av Norge er temperaturendringene 

og økningen i standardavviket vesentlig 

mindre (2-3 °C og 20-40 prosent). 

Selv om analysen virker overbevisende, 

drar forskerne ingen bastant 

konklusjon om at sommeren 2003 skyld- 

es global oppvarming. Til det har de 

for få data. Det er ikke enkelt å forstå 

hvorfor den framtidige fordelingen er 

flatere enn dagens fordeling av sommertemperaturer. 

Når forskerne samtidig 

ser på nedbøren, finner de også en 

økning i antall år med mye nedbør. Et 

eksempel på et slikt år var kanskje året 

2002 da det var store oversvømmelser 

i de samme områdene (Christensen & 

Christensen 2002). 

Sommerværet i Sentral-Europa 

bestemmes av styrken på Azorerhøytrykket 

som om sommeren har en rygg 

inn over området. Denne ryggen forsterkes 

i et varmere klima. Dette gir mer 

varmt vær. Under slike forhold tørkes 

jorda ut, noe som gir en tilbakekopling 

til enda varmere vær og mindre sannsynlighet 

for byger. I andre år når høytrykket 

er svakere, blir denne tilbake- 

Cicerone nr. 1/2004

24 

KlimaProg 

koplingen fraværende. Jorda tørker ikke 

ut og sannsynlighet for byger er mye 

større. 

Vi vil helt sikkert oppleve uvanlig 

og ekstremt vær i tiden som kommer. 

I tilfeller med høyere temperatur, mer 

nedbør og sterkere vind, vil en spørre 

om årsaken til hendelsene er global 

oppvarming. Svaret vil vel enda en tid 

være at vi ikke er sikker (se artikkel av 

Benestad og Førland i dette nummer 

av Cicerone). I tilfeller med kaldt vær, 

slik som det aktuelle tilfellet over østkysten 

av USA, vil det naturlig nok bli 

stilt spørsmål om global oppvarming er 

en realitet. Klimaet i våre områder er 

karakterisert med store variasjoner fra 

år til år og fra tiår til tiår. Derfor må en 

om det kommer kalde perioder ikke 

glemme hva vi vet som faktum om global 

oppvarming: at konsentrasjonene av 

drivhusgasser øker fra år til år som følge 

av menneskers utslipp, at dette gir økt 

drivhuseffekt som gir global oppvarming. 

Det er mulig at global oppvarming 

vil øke variasjonene i været fra år til år 

slik som for sommertemperaturen over 

Sentral-Europa. Dette vet vi lite om 

enda, men dersom det skulle vise seg å 

være tilfelle, er det enda større grunn til 

å holde hodet kaldt om kuldeperioder 

setter inn. 

Referanser 

• Benestad R.E. & A. Melsom 2002. 

Clim. Res. 23, 67-79. 

• Christensen, J.H. & O.B. Christensen 

2002. Nature 421, 805-806. 

• Schär, C. med flere 2004. Nature, 

427, 22. januar, 332-336. 




Bjerknessenteret for klimaforskning og med 


Figur 1. Fra varmebølgen over Sentral-Europa sommeren 2003. a) 

Avvik i temperatur for månedene juni, juli og august. Fargekode: 

avvik fra et middel 1961-90. Svarte koter: avvik i antall 

standardavvik. b-e) Temperaturfordeling for juni, juli, august og 

for månedene samlet for noen stasjoner i Sveits i perioden 1864- 

2003. Dataene er tilpasset en Gausskurve og hver strek gir årlige 

verdier. Året 2003 er markert med rødt. (Etter Schär m fl 2004). 

Figur 2. Et scenario for klimaendringer i en regional 

klimamodell for perioden 2071-2100 i forhold til en 

kontrollkjøring for 1961-90. a og b) Statistisk fordeling av 

sommertemperatur (juni, juli, august) for et gitterpunkt 

over Sveits for de to periodene. c, d) Tilsvarende geografisk 

fordeling av temperaturendringen og standardavviket i 

prosent. (Etter Schär m fl 2004). 

Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

25 

Et fortidsperspektiv på 

fremtiden 

Studier av fortidens klimaendringer har vist at klimaendringer 

er det normale og at det uventede kan skje! 

Atle Nesje, 

NORPAST 

Forskning på fortidens klima - paleoklimaforskning 

- har avdekket et forbløffende 

bilde av fortidens endringer i 

jordas klimasystem. Gjennom de siste 2 

millioner årene har klimaet variert over 

et vidt spekter, fra kalde istider til varme 

mellomistider. Mellom disse ekstremene 

varierte det globale havnivået med 

omtrent 130 meter. Dette førte blant 

annet til dannelse av landbroer som var 

viktige vandringsruter for både mennesker 

og dyr. Innlandsisene vokste til 

å bli så store at landområdene under 

sank, og at sirkulasjonsmønsteret både i 

havet og atmosfæren ble endret. Så mye 

vann var lagret i isdekkene på kontinentene 

at den kjemiske sammensetningen i 

verdenshavene ble endret, noe som igjen 

førte til at organismer som levde der ble 

påvirket. Ettersom isdekkene vokste, ble 

økosystemene forandret i utbredelse og 

sammensetning, både i havet og på land. 

Istider 

Siden økosystemene ble endret, førte 

dette til at atmosfærens sammensetning 

også ble forandret gjentatte ganger. 

Under istidene ble innholdet av de 

såkalte drivhusgassene (for eksempel 

karbondioksid og metan) redusert, mens 

under mellomistidene var innholdet 

høyere. Dette har blitt grundig dokumentert 

i iskjerner og sedimentkjerner 

fra landjorden og dyphavet. Under 

istidene ble som oftest de indre delene av 

kontinentene tørrere og i noen områder 

ble store områder dekket av vindblåst 

støv (løss). Forbedret teknologi har gjort 

det mulig a ta lengre kjerner (sedimentprøver) 

og mer detaljerte og mer presise 

analyseteknikker har gjort det mulig å 

få stadig mer informasjon om fortidens 

klimaendringer. Bedre dateringsmetoder 

“Kombinerte studier av 

fortiden med observasjoner 

fra nåtiden og prediksjoner 

for fremtiden er derfor 

tvingende nødvendige” 

har gjort det mulig å datere de påviste 

klimaendringene mer presist. Videre har 

ulike forhold som beskriver klimasystemet 

blitt rekonstruert, noe som har gjort 

det mulig å si noe om årsakene til disse 

endringene og mekanismene som forårsaket 

dem. 

Undersøkelser av klimaendringer 

gjennom en full nedisningsssyklus 

(glasial/interglasial) har vist at det fant 

sted store endringer samtidig som mennesket 

utviklet seg fra Homo erectus til 

Homo sapiens. Klimaendringer gjennom 

nyere tid har ikke vært mindre 

viktige for menneskelige sivilisasjoner. 

Jordbrukets begynnelse var knyttet til 

hurtige klimaendringer i Midtøsten for 

10,000-15,000 år siden. Arkeologiske 

undersøkelser har vist tallrike eksempler 

på samfunnsmessige endringer relatert 

til klimavariasjoner gjennom holosen 

(perioden etter siste istid), noe som 

minner oss om at dagens sivilisasjoner er 

sårbare for hurtige og langvarige klimahendelser. 

Studier av klimaendringer 

på årlig til tiårig tidsskala over de siste 

tiårene har minnet oss om viktigheten 

av omskiftelige klimatilstander, som for 

eksempel monsunen, El Nino og den 

nord-atlantiske oscillasjonen (NAO). 

Det er ingen grunn til at disse skal bli 

konstante verken i hyppighet eller styrke 

på utslagene i fremtiden heller. Studier 

av fortidens klimaendringer har vist at 

vårt moderne og kortsiktige perspektiv 

på endringer i klimasystemet basert på 

instrumentelle observasjoner over de 

siste par hundreårene danner et altfor 

kort perspektiv på klimasystemets reelle 

variabilitet. Budskapet fra paleoklimastudier 

er at klimaendringer er det 

normale og at det uventede kan skje! 

For å forstå den fulle variabiliteten til 

klimasystemet kreves en rekke godt daterte 

og tallfestede paleoklimatiske data. 

Sammenlignet med det moderne nettverket 

av instrumentelle observasjonsdata, 

er nettverket av paleodata svært 

mangelfullt, og mange av klimarekonstruksjonene 

har dessuten dårlig 

tidsoppløsning. En tilfredstillende 

Cicerone nr. 1/2004

26 

KlimaProg 

Foto: NASA 

ISSMELTING. Isen har kommet og gått en rekke ganger i løpet av jordas historie. Mer kunnskap om fortidens klimaendringer kan 

hjelpe oss med å finne ut hvordan klimaet blir i framtiden. Satellittbildet viser issmelting på Grønland sommeren 2003. 

forståelse av klimavariabiliteten som 

er relevant for menneskeheten (årlig 

til tiårig) vil kreve en enorm økning i 

forskningsinnsatsen. 

Modeller og virkelighet 

Klimamodeller er nyttige redskaper for å 

forstå kompleksiteten til klimasystemet 

både i fortid, nåtid og fremtid, men de 

kan aldri erstatte virkeligheten. Til forskjell 

fra modeller av fortidens klima, 

er paleodata et resultat av klimapådriv 

(’forcings’) og tilbakekoplinger (’feedbacks’) 

og inkorporerer alle de prosessene 

som har virket på dem. Globale 

klimamodeller kan sjelden gi en fullgod 

beskrivelse av den naturlige variabiliteten 

til klimasystemet. Paleodata vil 

være en av de beste måtene å validere 

de langsomme trendene fra klimamodeller. 

Paleodata kan også benyttes 

til å studere potensielle pådrivsmekanismer 

før den antropogene påvirkningen 

gjorde seg gjeldende. På den måten kan 

naturlige klimavariasjoner bli vurdert i 

forhold til de antropogene. 

De øvre og nedre grensene for variasjonen 

i den atmosfæriske CO 2 


over de fire siste istids-syklene 

synes å representere terskelverdier 

innenfor den globale karbonsyklusen. 

Minimumet på rundt 200 liter per millioner 

liter (ppmv) gjennom perioder 

med store innlandsiser kan representere 

redusert fotosyntese, og det synes vanskelig 

for den globale biosfæren å senke 

det atmosfæriske CO 2 

-nivået ytterligere. 

Maksimumsnivået på rundt 280 ppmv i 

mellomistidene (370 ppmv nå) skyldes 

trolig prosesser i havet, men disse er 

ikke fullgodt forstått. Variasjonene til 

de store kontinentale isdekkene i kvartærtiden 

(de siste 2-3 millioner år) er 

reflektert i store variasjoner i havnivå og 

årsaken til disse endringene ligger i variasjon 

i jordbanen. Modelleringer viser at 

mindre klimavariasjoner, som opptrer 

på tusenårsskala under en istidsperiode, 

har vært forårsaket av ferskvannspulser i 

Nord-Atlanteren over en kritisk terskelverdi 

som har ført til at den termohaline 

(salt- og temperaturdrevne) 

sirkulasjonen ble redusert. Eksplosive 

vulkanutbrudd som fører til at gasser og 

støvpartikler kommer opp i stratosfæren 

kan senke temperaturen ved overflaten 

så mye at tilbakekoblingsmekanismer 

(snø og sjøis) forsterker effekten av økt 

aerosolinnhold. 

Man kan argumentere for at fremtidige 

endringer i klimasystemet som et 

resultat av økning i antropogene (menneskeskapte) 

drivhusgasser vil gjøre 

rekonstruksjoner av fortidens klima 

irrelevante. Dette er ikke tilfelle. Tider 

med hurtige endringer i fortiden kan gi 

verdifull innsikt i hvordan klimasystemet 

responderer og hvilke interaksjoner som 

kan forventes. Det er videre perioder i 

fortiden da forholdene var varmere eller 

tørrere og disse kan undersøkes for å 

forstå hvordan ulike naturmiljøer kan 

endres i nær fremtid. For eksempel viser 

en rekke klimarekonstruksjoner fra høye 

breddegrader at tidlig holosen var karakterisert 

av høyere sommertemperaturer 

(1-3 grader) enn i dag. Det ville vært 

nyttig å vite hvordan permafrostutbredelsen 

var på denne tiden, hvilke effekter 

høye temperaturer hadde på metanfluksen 

fra nordlige sump-/myrområder 

og hvordan havisdekket var i Arktis. 

Klimapådrivet for de varme forholdene 

i tidlig holosen var selvfølgelig ikke høye 

CO 2 

-verdier, slik at det ikke er en presis 

analogi for det som er forventet. Ikke 

desto mindre ville det, i en fremtid med 

høyere temperaturer, være av interesse å 

studere de miljømessige konsekvensene 

av varmere somre (uavhengig av årsak). 

Tørke i fortiden 

Uten vann kan ikke sivilisasjoner eksistere. 

Det ble vi nylig minnet om gjennom 

oppdagelsen av undergangen til 

den akkadiske sivilisasjonen i Midtøsten 

under en langvarig tørkeperiode for 

4200 år siden. Maya-kulturen i Sentral- 

Amerika forsvant for omtrent 1100 år 

siden, da regionen ble utsatt for tørke. 

Endringer i det hydrologiske kretsløpet 

i østlige sentral-Afrika i løpet av det siste 

tusenåret har ført til store samfunnsmessige 

omveltninger. I perioden 1790-1796 

døde 600,000 personer i India på grunn 

Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

27 

av sult som skyldtes lite monsunregn 

og tørke. Under slike tørkeperioder blir 

støv blåst med sørlige vinder til Tibetplatået. 

Det luftbårne støvet blir avsatt 

på snødekte flater på Tibetplatået og 

på breene. Disse støvlagene som gjenfinnes 

nede i breene forteller derfor med 

årlig oppløsning tilbake i tid om tørkeperioder 

i det nordlige India. Tørken 

i 1790-årene er tydelig markert som et 

støvlag i breene. Perioder med støvavsetning 

har forekommet gjentatte ganger 

i løpet av de siste 600 årene, noe som 

indikerer at bortfall av monsunregn ikke 

er noe nytt fenomen i dette området. 

Det finnes mange eksempler på 

uvanlige klimaforhold i paleoklimatiske 

rekonstruksjoner. Disse kan ha vært 

hurtige og derfor uventede, og de har 

gjerne vært de største som man har registrert. 

Dessuten vedvarte de over lengre 

perioder - kanskje så lenge at samfunn 

ikke greide å forholde seg til endringene. 

Dette førte ofte til at mennesker migrerte 

til mer gjestmilde områder. Med den tett 

befolkede og internasjonalt regulerte 

verden av i dag, kan en slik respons 

på en hurtig klimaendring vanskelig 

finne sted. Tørke i jordbruksområder 

kan bli avhjulpet med irrigasjon hvis 

vannreserver, fortrinnsvis grunnvann, 

er tilgjengelige. Jordbruk i mange deler 

av verden har blomstret over de siste 

hundre årene fordi grunnvannet har blitt 

sterkt utnyttet. Grunnvann er imidlertid 

en kritisk buffer mot episodisk tørke. 

De grunnvannsreservene som finnes 

er trolig ikke store nok til å avhjelpe 

tørkeperioder av en viss varighet. Noen 

generelle sirkulasjonsmodeller tyder på 

at når konsentrasjonen av drivhusgasser 

i atmosfæren øker, vil områder slik som 

for eksempel det nordvestlige India og 

det sørvestlige USA bli tørrere i fremtiden. 

Fordi grunnvannet som ligger 

under disse områdene har blitt overutnyttet, 

vil disse ikke være tilstrekkelige 

under fremtidige tørkeperioder. 

Hvor fører dette oss? Ikke bare 

lever vi i uvanlige tider med en rask 

global temperaturstigning, men vi har 

også redusert mulighetene til å tilpasse 

oss både naturlige og menneskeskapte 

klimaog miljøendringer. Kombinerte 

studier av fortiden med observasjoner fra 

nåtiden og prediksjoner for fremtiden er 

derfor tvingende nødvendige. 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor ved 

Institutt for geovitenskap, Universitetet 

i Bergen og Bjerknessenteret for 

klimaforskning. Han er også med i 

styringsgruppen for NORPAST. 

Påvirker 

havbølgene 

klimaet? 

Klimaendringer kan føre til endringer i høyden på 

havbølgene. Men påvirker bølgene vær og klima? 

Alastair D. Jenkins, 

ProClim 

I Cicerone 5-2001 [1] blir det beskrevet 

hvordan havbølgene påvirkes av klimaendringer, 

som følge av endringer i 

vindstyrke og -retning over havområder. 

Det er mindre kjent hvilken betydning 

havbølger har for vær og klima; som 

følge av deres virkning på utvekslingen 

av masse, impuls (masse×hastighet, eller 

bevegelsesmengde), og energi mellom 

havet og atmosfæren. Disse utvekslingsprosessene 

vises skjematisk i figur 1. I 

numeriske havog atmosfæremodeller 

er havbølgeeffekter inkludert i beregningen 

av friksjon mot overflaten, men 

det er likevel viktig å ha god teoretisk 

kunnskap om de underliggende prosessene 

hvis man ønsker å forutsi endringer 

som kan forekomme i forbindelse med 


Klimarelevante prosesser 

Mange fysiske, kjemiske og biologiske 

prosesser påvirker klimaet. Ved havoverflaten 

og i grensesjiktene i den nedre 

atmosfære og øvre vannsøyle, utveksles 

for eksempel drivhusgasser mellom 

atmosfæren og havet. I atmosfæren 

når konsentrasjoner av gasser og sporstoffer 

likevekt i løpet av noen uker, 

mens den tilsvarende blandingstiden i 

havet kan være flere hundre år. Biologiske 

og kjemiske prosesser i havet 

genererer, omdanner, og tar opp drivhusgasser 

og andre stoffer som er viktige i 

klimasammenheng, og er i sin tur påvirket 

av ytre faktorer som temperatur, 

havets kjemi, og lysforhold. 

Over og under sjøoverflaten finnes 

det turbulente grensesjikt, der det 

kan være stor vertikal transport 

(fluks) av masse (det vil si drivhusgasser 

og andre kjemiske forbindelser), 

varme og dynamiske variabler som 

impuls og mekanisk energi. Den turbulente 

utvekslingen blir hemmet 

av selve sjøoverflaten, og kontrolleres 

der av diffusjon og varmeledning 

gjennom tynne, laminære lag (se figur 2). 

Dette tynne grensesjiktet kan brytes opp 

av havbølger, som både kan forsterke 

turbulens, føre vannet opp i atmosfæren 

(sjøsprøyt) og føre luften ned i 

vannsøylen (luftbobler). 

Havbølgenes mekanikk 

Overflatebølger blir generert når vinden 

blåser over en vannflate, og bølgene blir 

høyere og lengre når vinden er sterkere, 

eller blåser over en lang havstrekning i 

lang tid. Virvlende luftbevegelser skaper 

trykkfluktuasjoner som “pumper opp” 

bølgebevegelsene, ifølge teorier av bl.a. 

J. W. Miles, O. M. Phillips, P. A. E. M. 

Janssen og A. D. Jenkins [3]. 

Bølgene vil bryte når de blir tilstrekkelig 

steile. En del av vannet fra brytende 

bølgekammer blandes da ned i 

vannsøylen, bidrar til økt turbulens, 

og drar med med seg luftmasser som 

deler seg opp i bobler. En annen del 

omdannes til små dråper som kan fordampe 

eller treffe vannflaten igjen. Når 

Cicerone nr. 1/2004

28 

KlimaProg 

Figur 1. Skjematikk som viser utvekslingsprosesser mellom atmosfæren og havet. 

FRIKSJON 

(MOMENTUMUTVEKSLING) 

STRØM 

VIND 

(VARME 

UTVEKSLING) 

LUFTBOBLER 

dråpene og boblene treffer vannflaten, 

vil energetiske hydrodynamiske bevegelser 

føre til at flere, mindre dråper og 

bobler dannes [4]. Det er derfor lett å se 

at brytende bølger utveksler masse (det 

vil si fuktighet, gassforbindelser og sporstoffer) 

og energi - både varmeenergi, 

turbulente bevegelser, svingninger og 

storskalabevegelser (vind og strøm). 

Friksjon mellom havet og atmosfæren 

Vindhastigheten i atmosfærens grensesjikt 

mot bakken eller havoverflaten er 

BØLGEBRYTING 

SJØSPRØYT 

(MASSEUTVEKSLING) 

sterkt påvirket av turbulente bevegelser 

uttrykt ved et vindstress. Størrelsen 

på de turbulente virvlene gjør at vindhastigheten 

ved overflaten varierer 

logaritmisk med høyden. I beregningene 

inngår enn såkalt ruhetslengde som 

angir høyden der hastigheten er lik null. 

Jo mer ujevn overflaten er, desto større 

blir turbulensen og vindstresset. Over 

landområder varierer ruhetslengden fra 

omlag. 1 meter over skog- og boligområder 

ned til et par centimeter over flatt 

terreng (slette med gress). Over havet 

kan man bruke Charnockformelen der 

ruhetslengden øker proporsjonalt med 

stresset (som igjen er en funksjon av 

vindhastigheten). Etter denne formelen 

blir ruhetslengden over hav mindre enn 

1 centimeter selv om det blåser orkan 

med bølgehøyde på over 10 meter! Dette 

kan skyldes at bølgekammene beveger 

seg like fort som vinden, og virker som 

hjul på et rullebrett, eller kuler i et kulelager. 

Det finnes konkurrerende teorier om 

hvordan bølgene påvirker friksjonen. 

De kan deles i to klasser etter hvordan 

friksjonen påvirkes av den såkalte bølgealderen, 

som er forholdet mellom bølgekamhastigheten 

og vindhastigheten: 

(I) ruhetslengden minker når bølgealderen 

øker; eller (II) ruhetslengden 

varierer ikke når bølgealderen endres. 

Jones og Toba [5] gir en oversikt over de 

forskjellige teoriene og modellene. Teoriene 

i klasse I antar at bevegelsesmengden 

fra atmosfæren overføres direkte til 

energibærende havbølger via trykkfluktuasjoner. 

De er for eksempel brukt ved 

det europeiske værvarslingssenteret i 

England. Teorier i klasse II antar at friksjonen 

dannes av luftstrømningen over 

brytende bølgekammer [6], og blir støttet 

av observasjoner fra Sørishavet [7]. 

Nyere observasjoner fra Østersjøen [8] 

støtter imidlertid teorier i klasse I. 

Det er i hvert fall ingen tvil om at 

havbølgene har mye å si for hvor mye 

friksjon det er mellom havet og atmos- 

TURBULENT. Over og 

under sjøoverflaten 

finnes det turbulente 

grensesjikt der det 

kan være stor vertikal 

transport av blant 

annet drivhusgasser 

og energi. Bølger 

vil påvirke denne 

transporten mellom 

havet og atmosfæren. 

Foto: NOAA 

Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

29 

færen. Dette påvirker lufthastigheten 

over havet, og er derfor en viktig rammebetingelse 

for den globale sirkulasjonen 

i atmosfæren og klimaet. Dersom 

global oppvarming fører til sterkere vind 

i de nordatlantiske og nordiske havområdene, 

vil dette bety at havet vil stå for 

en større andel av friksjonskreftene i 

forhold til landområdene. 

Masse- og varmeutveksling 

Når klimagasser som CO 2 

og andre 

sporstoffer utveksles mellom atmosfæren 

og havet, må de transporteres mellom 

de atmosfæriske og oseaniske grensesjiktene. 

Grensesjiktene kan være turbulente, 

hvor sporstoffene utveksles raskt, 

eller laminære, med tykkelse under en 

millimeter, hvor den mye langsommere 

molekylærdiffusjonen styrer transporten 

(se figur 2). Transporten mellom atmosfæren 

og havet er derfor influert av 

bølgeindusert turbulens, både over og 

under sjøoverflaten. Transporten øker 

sterkt hvis sjøoverflaten brytes opp, og 

det dannes vanndråper (sjøsprøyt) [9] 

og luftbobler [10]. Dette gjelder også 

for fuktighet (H 2 

O), og varmeutveksling. 

Figur 3 viser skjematisk hvordan små 

vanndråper og luftbobler genereres fra 

større bobler [11]. Prosesser for utveksling 

av masse er ekstremt viktige for klimautviklingen. 

I tillegg til drivhusgassenes 

virkning på atmosfærens strålingsbalanse, 

er partikler fra sjøsprøytdråper 

viktige for skydannelse, og biologiske 

prosesser i havet påvirkes av vertikalfluks 

av surstoff (O 2 

), nitrogenforbindelser, 

og støvpartikler som inneholder 

bl.a. jernforbindelser. Det er mest vanlig 

i dag å anta at utvekslingsraten for 

gasser som CO 2 

og O 2 

er en enkel funksjon 

av vindhastighet [12]. Med en bedre 

forståelse av bølgeeffektene, kunne vi i 

fremtiden oppnå bedre anslag for disse 

viktige størrelsene. 

Videre arbeid 

Vi har sett at vanlige havbølger har en 

sterk innflytelse på prosesser som er viktige 

for jordens klimasystem. Bølgenes 

betydning i klimasammenheng er understreket 

i den vitenskapelige planen til det 

internasjonale forskningsprogrammet 

SOLAS (Surface Ocean - Lower Atmosphere 

Study) [2]. Programmets mål er 

å forbedre den kvantitative forståelsen 

av de biogeokjemiske og fysiske vekselvirkningene 

og tilbakekoblingene 

mellom havet og atmosfæren, og hvordan 

dette koblede systemet påvirker 

og blir påvirket av klimaet og klimaendringer. 

Bjerknessenteret og Geofysisk 

institutt er sterkt involvert i dette programmet, 

med Truls Johannessen som 

Figur 2. De turbulente og laminære grensesjiktene. 

Laminært grensesjikt > 

Laminært grensesjikt > 

Figur 3. Hvordan små dråper og bobler genereres fra større (men fremdeles små!) bobler. 

Når en boble stiger opp og bryter overflaten, blir det dannet en vannstråle som omdannes 

til vanndråper. Så beveger resten av vannflaten seg slik at luften blir fanget i en eller flere 

små bobler [11]. 

Stigende boble 

ATMOSFÆREN 

Turbulent grensesjikt 

Turbulent grensesjikt 

Norges-representant. Ikke minst er en 

opptatt av utveksling mellom atmosfære 

og hav i nordområdene, for eksempel i 

Grønlandshavet og utenfor Spitsbergen, 

i vintermånedene når meget kald luft 

blåser over åpent hav, isen dannes, og 

tungt saltvann synker mange hundre 

eller tusen meter. 

Referanser 

[1] M. Reistad. Cicerone 5-2001, 

side 8-10 

[2] P. Liss et al. SOLAS science 

plan and implementation strategy, 2003. 

IGBP Report nr. 50. Tiljengelig på 

http://www.uea.ac.uk/env/solas/. 

[3] A. D. Jenkins. J. Phys. Oceanogr., 

22: 843, 1992. 

[4] M. A. Donelan et al., red. Gas 

Transfer at Water Surfaces. American 

Geophysical Union, Washington, D.C., 

2002. 

[5] I. S. F. Jones og Y. Toba, red. 

Wind Stress over the Ocean. Cambridge 

University Press, 2001. 

[6] M. L. Banner. J. Fluid Mech., 

211: 463, 1990. 

HAVET 

Overflaten bryter 


Liten dråpe 

Vannstråle 

Liten boble 

[7] P. K. Taylor og M. J. Yelland. J. 

Phys. Oceanogr., 31: 572 2001. 

[8] A. Sjöblom og A. Smedman. 

Bound.-Layer Meteorol., 2003. I presse. 

[9] J. D. Kepert, C. W. Fairall, og 

J.-W. Bao. G. Geernaert, red., Air-Sea 

Exchange: Physics, Chemistry, and 

Dynamics, kap. 14, side 363. Kluwer, 

1999. 

[10] W. E. Asher et al. J. Geophys. 

Res., 101: 12 017, 1996. 

[11] L. Duchemin et al. Phys. 

Fluids, 14:3000, 2002. 

[12] R. Wanninkhof. J. Geophys. Res., 

97:7373, 1992. 

(alastair.jenkins@bjerknes.uib.no) er forsker 

på Bjerknessenteret for klimaforskning. Han 

har utført omfattende dynamiske studier om 

havbølger og deres virkning på atmosfæren 

og vannsøylen. ProClim er et prosjekt som 

undersøker klimarelaterte prosesser i polare 

havområder, og samarbeider med NOClimprosjektet. 

Cicerone nr. 1/2004

30 

KlimaProg 

Ozonhullet gir 


Betydningen av ozon setter i gang en diskusjon om hvor mye av klimavariasjonene 

de siste tiårene som skyldes økt drivhuseffekt og hvor mye som 

skyldes tap av ozon. 


RegClim 

Det regnes som sikkert at ozonhullet 

over Antarktis i hovedsak skyldes 

menneskers utslipp av visse gasser som 

bryter ned ozon. Når klimaforskere får 

spørsmål om redusert ozon i stratosfæren 

(den høyeste delen av atmosfæren) 

også gir klimaendringer, blir det ofte 

svart at effekten er liten i forhold til økt 

drivhuseffekt. En grunn til dette kan 

være antagelser om at endringer i sirkulasjonen 

i stratosfæren, som inneholder 

lite av atmosfærens masse, har liten 

påvirkning på klimaet ved jordoverflaten. 

En har gjerne pekt på at stratosfærens 

sirkulasjon i stor grad bestemmes av 

sirkulasjonen i tropo sfæren (den laveste 

delen av atmosfæren) og energi som 

transporteres oppover. Vi har tidligere i 

Cicerone rapportert om forskning som 

gir et fornyet syn på betydningen av 

vekselvirkning mellom troposfære og 

stratosfære på atmosfærens sirkulasjon. 

Forstyrrelser i stratosfæren kan forplante 

seg ned i troposfæren og påvirke været. 

Således blir endringer i Den arktiske 

svingningen (AO) - som gir styrken på 

vestavindsbeltet, som igjen i stor grad 

bestemmer vinterværet på våre bredder 

– nå forklart som en slik vekselvirkning, 

som igjen knyttes til innflytelse fra 

oppvarming/avkjøling i tropene (f eks 

Shindell m fl 1999 og 2001). Når stratosfæren 

har betydning for været, er det 

nærliggende å tenke at endringer i ozon 

også har større betydning for klimavariasjoner 

enn mange har trodd. Således har 

en vist at endringer i ozon gjennom en 

solsyklus har stor betydning for stratosfæresirkulasjonen, 

og at dette gir utslag i 

sirkulasjonen i troposfæren (Shindell m 

fl 1999). 

Nå mener forskere å ha påvist at ozonhullet 

i Antarktis har gitt en betydelig 

effekt på atmosfærens sirkulasjon (Gillett 

& Thompson, 2003). Observasjoner viser 

at klimaendringer på høyere bredder på 

sørlige halvkule gjennom de siste tiår har 

vært dominert av en forsterking av vestavindsbeltet 

(svarer til AO på nordlige 

halvkule), en sirkulasjon som strekker seg 

fra overflaten til opp i stratosfæren. Gittet 

& Thompson får fram de samme endringene 

i en klimamodell som har endringer 

i ozon mellom 1979 og 1997 som eneste 

pådriv. De får fram realistiske utslag, 

trender og årlig variasjon i sirkulasjonen. 

Resultatene viser at utslipp av gasser 

som skader ozonlaget, også gir betydelige 

klimaendringer, ikke bare i stratosfæren, 

men også ved jordoverflaten. 

Resultatene til Gittet & Thompson 

støtter opp om forskning som viser større 

innflytelse på klimaet av vekselvirkning 

troposfære/stratosfære og variasjoner i 

stratosfærisk ozon. Forskningen viser at 

det er viktig at klimamodeller løser godt 

opp de dynamiske prosessene i stratosfæren. 

Videre er det viktig å ha med 

fotokjemiske prosesser knyttet til ozon, 

noe de færreste av dagens klimamodeller 

har med. 

Betydningen av ozon setter i gang en 




Bjerknessenteret for klimaforskning og med 


Cicerone nr. 1/2004

KlimaProg 

31 






NEST STØRST. Ozonhullet over Antarktis var i 2003 det nest største som noen gang 

er observert. Nå mener forskere å ha påvist at dette ozonhullet har gitt en betydelig 

effekt på atmosfærens sirkulasjon. 

Foto: NASA 

RegClim 









NORPAST 








NOClim 





diskusjon om hvor mye av klimavariasjonene 

de siste tiårene som skyldes økt 

drivhuseffekt og hvor mye som skyldes 

tap av ozon. Ozonhullet er et resultat 

av menneskers forurensing av atmosfæren. 

Men ozon varierer også naturlig 

på forskjellige måter, blant annet med 

endringer i sirkulasjonen. Jeg vil tro at det 

også må diskuteres om noe av endringen 

i ozon kan skyldes endring i sirkulasjonen, 

forårsaket av andre pådriv. En 

diskusjon om dette savner jeg hos Gillet 

& Thompson. 

Referanser: 

• Gillet, N.P. & D.W.J. Thompson 2003. 

Science, 302, 10. okt., 273-276. 

• Shindell D.T. m fl. 1999. Science, 284, 

305-308. 

• Shindell D.T. m fl. 2001. Science, 294, 

2149-2152. 

Rettelse 

Professor Trond Iversen og Øyvind 

Seland var medforfattere av artikkelen 

“Ozon og partikler er viktige for klimaet” 

i Cicerone nr 6-2003. Ved en feil falt 

navnene deres ut av forfatterlisten. 

Cicerone beklager dette. Artikkelen sto 

på KlimaProgs sider (s. 22-26). 




AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 1/2004

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 







Arkiv: 


Formgivning: 


Tilsettinger ved CICERO 

Andreas Tjernshaugen slutter som 

informasjonsleder ved CICERO og redaktør for 

Cicerone 1. mars. Han går over i stilling som 

doktorgradsstipendiat ved CICERO. 

Tove Kolset tiltrer som CICEROs nye 

informasjonsleder og redaktør for Cicerone 

fra 1. mars. Hun kommer fra stillingen som 

informasjonssjef i Den Norske Kreftforening og er 

utdannet cand.mag. fra UiO, spesialpedagog og 

fagpresseredaktør fra Institutt for Journalistikk. 

Nathan Appleton Rive er tilsatt som forskningsassistent 

fra 20. mars. 


Policy Notes 

2004:01 Holtsmark, Bjart and Knut H. Alfsen. On the question of PPP 

corrections to the SRES scenarios. 


2004:01 Hagem, Cathrine, Steffen Kallbekken, Ottar Mæstad and 

Hege Westskog. Market power with interdependent demand: Sale of emission 

permits and natural gas from the Former Soviet Union. 

2003:09 Kallbekken, Steffen and Hege Westskog. Should developing 

countries take on binding commitments in a climate agreement? A cost-benefit 

analysis. 

Klimakalender 

23. – 24. mars 2004, Brussel, Belgia 

European Emissions trading conference 2004. 

http://www.oilandgasiq.com/2125a 

13. – 15. april 2004, 

Washington DC, USA 

15 th Annual Earth Technologies Forum. 


20. – 21 april 2004, Amsterdam, 

Nederland 

Carbon Market Insights 2004. 

http://www.pointcarbon.com/ 

20. – 22 april 2004, San Francisco, USA 

Clean Energy Technology and Low GHG Transport 

Technologies. The XV th Global Warming International 

Conference & Expo. 

http://www.globalwarming.net 








Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3450 












Røvik. 

ISSN 0804–0508 



2003:08 Rooijen, Sascha van and Mark van Wees. Green electricity policy 

in the Netherlands: An analysis of policy decisions. 

2003:07 Rypdal, Kristin, Frode Stordal, Jan S. Fuglestvedt and Terje 

Berntsen. Assessing compliance with the Kyoto Protocol: Expert reviews, 

inverse modelling, or both? 

Nytt på nett 

Nest varmest på kloden i 2003 

29. november – 10. desember 2004, 

Buenos Aires, Argentina 

Det tiende partsmøtet til FNs Rammekonvensjon om 

klimaendring (COP-10). 


I 2003 var temperaturen på kloden 0,56°C over det globale gjennomsnittet ved land- og havoverflaten. Dette gjør 2003 til det nest varmest året sammen med 2002. 

Bare 1998 var varmere siden målingene startet i 1880, viser nye tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Årstemperaturen for 

Norge i 2003 er 1,3 grader over normalen, og året ble dermed det sjette varmeste året siden Meteorologisk institutt startet sine målinger i 1867. 

http://www.cicero.uio.no/temperatur/


Flom av lærdom 

Dramatiske 


Sol og varme 

Gammelt nytt 


Nyttig klimaleksikon 

Farlige klimaendringer 

Ny istid 

SAMSTEMT: 

Dyre kvoter 

Side 4 

Side 6 

Side 9 

Side 10 

Side 11 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Klimaendringer i 

solsystemet vårt 

BEBOELIG? Det finnes framtidsvisjoner om å utvinne gasser fra berggrunnen på Mars og dermed 

gjøre atmosfæren tettere. Da vil drivhusgasser i løpet av mange hundre år kunne øke temperaturen 

og gjøre Mars beboelig. 

Foto: NASA 

I dette nummeret av 

Cicerone skriver astrofysiker 

Knut Jørgen Røed Ødegaard 

om klimaendringer over 

milliarder av år på Venus, 

Jorden og Mars. Venus ligger 

nærmest Solen av de tre 

planetene og har i dag et 

forferdelig klima med en 

temperatur på over 460 

grader og en sterkt etsende 

atmosfære. 

Mars befinner seg 

enda lenger fra Solen 

enn Jorden og har en 

gjennomsnittstemperatur 

på 53 minusgrader. I dag er 

atmosfæren på Mars altfor 

tynn til at flytende vann kan 

eksistere på overflaten. 

Side 6 

Ingen ny istid i Noreg 

Modellsimuleringar med Bergen klimamodell 

tyder på at Golfstraumsystemet er meir 

robust for endringar i tilførsel av ferskvatn 

enn tidlegare trudd. 

Norsk klima 

Det nye forskningsprogrammet NORKLIMA 

satser stort og bredt for å øke kunnskapen om 

klimasystemet og hvilke konsekvenser framtidige 

klimaendringer kan ha for Norge. 

Side 18 Side 21

Sterkere vekst i CO 2 


Nye data fra US National Oceanic and Atmospheric Administration 

(NOAA) indikerer at økningen i konsentrasjonen 

av CO 2 

har akselerert de siste to årene. Ifølge målinger fra 

den kjente målerstasjonen Mauna Loa på Hawaii, var det 

gjennomsnittlige CO 2 

-konsentrasjonsnivået for 2003 på 376 

ppmv (antall CO 2 

-molekyler per million luftmolekyler). Det 

er en økning på 2,5 ppmv fra gjennomsnittet i 2002. Det er 

ikke den høyeste årlige økningen som er registrert av NOAA, 

men det er den første som vedvarer to år på rad. Økningen fra 

2001 til 2002 var også på 2,5 ppmv. Denne årlige økningen er 

vesentlig høyere enn den gjennomsnittlige årlige økningen på 

1,5 ppmv de siste tiårene. 

CO 2 

-konsentrasjonen var på om lag 280 ppmv forut for 

den industrielle revolusjon og den utstrakte forbrenningen av 

fossile brensler. Da målingene startet på slutten av 1950-tallet 

var konsentrasjonsnivået på om lag 315 ppmv med en årlig 

vekst på ca. 1 ppmv. 

FNs klimapanel IPPC har beregnet at dersom det ikke 

iverksettes tiltak, vil konsentrasjonen av CO 2 

i år 2100 kunne 

være på mellom 650 og 970 ppmv. Det vil sammen med effekten 

av en rekke andre utslipp kunne medføre økning av den 

gjennomsnittlige temperaturen på mellom 1,4 og 5,8 ºC. 

Kilder: 

• New Scientist, “Greenhouse gas level hits record 

high" 22.03.04 http://www.newscientist.com/news/ 

news.jsp?id=ns99994802 

Få klimanyheter på epost! 

Er du interessert i nyheter om klimaforskning og klimapolitikk? CICERO tilbyr ukentlige 

oppdateringer på epost. Meldingene inneholder klipp fra norske og internasjonale 

nyhetsmedier og nyheter om forskningen ved CICERO. 

Innhold 

Synspunkt: Science eller fiction fra Pentagon .................................... 3 

Klimatilpasning: Lærdom fra tidligere flommer ............................... 4 

Solsystem i endring.................................................................................... 6 

Solens betydning for globale temperaturendringer........................ 9 

Menneskeskapte klimaendringer gammelt nytt? .......................... 10 

Bokanmeldelse: Nyttig klimaleksikon................................................ 11 

Langsiktige klimamål.............................................................................. 12 

Ny istid under global oppvarming? ..................................................... 14 

SAMSTEMT 

Dyre kvoter for å nå EUs Kyotomål....................................................... 16 

KlimaProg 

RegClim: Ingen ny istid i Noreg............................................................ 18 

CICERO: NORKLIMA - klimaforskning med norsk fortegn ............. 21 

CICERO: Vil forhindre klimaoverraskelser........................................... 22 

RegClim: Varmeste tiår i Europa på 500 år ........................................ 25 

NORPAST: Flomvarsel fra fortiden ........................................................ 27 

NOClim: Ferskvannsbalansen i Atlanterhavet .................................. 30 

Golfstrømmen overvåkes ....................................................................... 31 

Registrer deg gratis på: 

www.cicero.uio.no/subscriber/ 

Cicerone 2/04 

Redaksjon: 

Tove Kolset (Ansv. red.) 

Pål Prestrud 





Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Science eller fiction fra Pentagon 

En rapport bestilt av en tenketank i Pentagon har skapt frisk debatt i fagmiljøer og i media i USA og Europa. 

De eksterne konsulentene bak rapporten understreker at de har forfattet et verstefalls-scenario bygd på 

ekstremtolkning av resultater fra klimaforskningen. Rapporten ”Imagining the Unthinkable” konkluderer med 

at klimadebatten er for viktig for USAs sikkerhet til å bli ført i de akademiske miljøene alene. Rapporten har 

ettertrykkelig plassert den på forsvarstrategenes bord. Skremmebildet er dystert: 

• Temperaturen i nordområdene faller dramatisk innen 2020 

• Europa får sibirklima 

• Ekstreme værfenomener vil øke 

• Golfstrømmen blir svekket 

• Tørke vil føre til tundraliknende tilstander i tidligere jordbruksområder 

• Matmangel for store folkegrupper, f eks i Kina, vil føre til katastrofer 

• Verden vil oppleve økende grad av konflikter og krig knyttet til ressursene 

Media var raskt på banen med store overskrifter, og forskerne kom hakk i hel så snart de hadde summet seg. 

Oppdragsgiveren, Adrew Marshall, som leder Pentagons tenketank, måtte etter hvert innrømme at rapporten ikke 

var helt det han hadde tenkt seg, og at den ikke ville blir lagt fram for forsvarsminister Donald Rumsfield. 

Etter en drøy måned med Pentagon-støy, sitter vi igjen med følgende inntrykk: Det har blitt avfyrt enda et 

skremmeskudd i klimadebatten. Det blir ropt ”ulv, ulv” så mange ganger at den alminnelige leser og lytter lar 

informasjonen prelle av, eller blir ytterligere forvirret. Debatten synliggjør uenighet blant forskere, og leseren får ikke 

tak i hva som er science og hva som er fiction. 

I kjølvannet av pentagonrapporten, ble det i begynnelsen av mars holdt en høring i Senatet i USA om globale 

konsekvenser av klimaendringer, der de to senatorene John McCain og Joseph Lieberman, som i oktober i fjor fikk 

et lovforslag om ”Climate Stewardship” nedstemt med svært liten margin, var sentrale. De har i skrivende stund 

fremmet forslaget på nytt. Med på høringen var også lederen for Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), professor 

Robert Corell. Han slo fast at effekten av klimaendringene på det arktiske klimaet er av spesielt stor viktighet for 

Norge og andre land som grenser mot arktiske strøk. McCain pekte på viktigheten av at politikerne i Washington, 

med president George W Bush i spissen får riktig informasjon i klimaspørsmålet. Han viste til en uttalelse fra en 

gruppe amerikanske forskere som var bekymret for at presidenten fikk misvisende informasjon om resultater fra 

sentral klimaforskning. Slik sett er det kanskje like bra at Bush ikke har fått seg forelagt pentagonrapporten. 

Hva skal vi i Norge tro om Golfstrømmen. Forblir den uforandret, svekkes den eller skrus den kanskje fullstendig av? 

La oss først slå fast at det i alle fall ikke er noen tegn på at den styrkes. Det finnes imidlertid flere modeller som viser 

at den kan svekkes. Men her vil mange forhold spille inn. Det vi vet er at klimaet var mer varierende i historisk tid, 

og at dette høyst sannsynlig er knyttet til prosesser i havet. Systemet er så komplisert, og kunnskapen fortsatt så 

fragmentarisk at det er svært vanskelig å forutsi hva som vil skje med Golfstrømmen under global oppvarming. 

Pentagon-debatten viser med all tydelighet viktigheten av god forskningsformidling der målet er å gi økt kunnskap 

og innsikt i de vanskelige problemene klimaendringene stiller oss overfor – som enkeltindivider og samfunn. 

Vårt håp er at Cicerone kan bidra til dette. I dette nummeret presenterer vi en tung nysatsning innen norsk 

klimaforskning: forskningsprogrammet NORKLIMA. Direktør for store satsninger i Forsningsrådet, Karin Refsnes, 

uttaler til Cicerone at det ikke er nok å støtte seg til globale klimamodeller og internasjonal forskning for å forstå hva 

som vil skje med klimaet i Norge fremover. Hennes og vårt håp er at programmet vil bidra til å gi ny kunnskap om 

klimasystemet og effektene av klimaendringene i Norge. 

Tove Kolset, Informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning 


Klimatilpasning: 

Lærdom fra tidligere flommer 

Storflommen på Østlandet i 1995 viste at norske lokalsamfunn 

er sårbare overfor klimahendelser. Erfaringer med hvordan 

flommen ble taklet kan gi nyttig lærdom for tilpasning til 

mulige klimaendringer i framtiden. 

Lars Otto Næss og Jonas Vevatne 

Globale klimaendringer vil til syvende 

og sist bety lokale forandringer i nedbør, 

temperatur, vind og andre klimafaktorer. 

For beslutningstakere vil imidlertid klimaendringer 

være en vanskelig risiko å forholde 

seg til. Klimascenarier er beheftet 

med stor usikkerhet, særlig på lokalt nivå. 

Det er sterke indikasjoner på at klimaendringer 

er underveis og bred enighet om 

nødvendigheten av tilpasningstiltak, men 

gevinsten ved klimatilpasning vil være 

vanskelig å tallfeste. Klimaendringer vil 

dermed lett kunne ”drukne” i utfordringer 

som oppfattes som mer presserende. 

Samtidig mangler det ikke på bevis 

for at klimahendelser kan føre til store 

skader, som flommen Vesleofsen på Østlandet 

i 1995 og orkanen på Vestlandet 

i 1992. Flommen i 1995 førte til evakuering 

av 7000 personer og omfattende 

skader på bygninger, veier og jernbane, 

jordbruksavlinger og kulturminner. De 

økonomiske kostnadene beløp seg til 1,8 

milliarder kroner. I tillegg til opprydningsog 

sikringsarbeid langs vassdragene på 

Østlandet kom det i kjølvannet av flommen 

et betydelig forskningsog utredningsarbeid 

for å kartlegge skader og revidere 



klimaforskning (l.o.naess@cicero.uio.no) 

Jonas Vevatne 


klimaforskning (jv@cicero.uio.no) 

Erfaringer med tidligere flommer kan gi nyttig lærdom for tilpasning til klimaendringer. Bildet er fra Lillestrøm under flommen i 1967. 

lover og forskrifter for å unngå lignende 

skadevirkninger i framtida. Eksempler er 

Hydra-programmet, stortingsmeldinger nr. 

37 (1995-96) og 42 (1996-1997), og utarbeidelse 

av flomsonekart i regi av NVE. 

Lærdommer 

En ny CICERO-studie har sett på hva 

slags lærdom vi kan trekke av flommen 

i forhold til tilpasning til framtidige klimaendringer, 

med fokus på Skedsmo og 

Ringebu kommuner (Næss m.fl.). Flommen 

gir et bilde på hvor sårbare norske 

Foto: ©Viktor Dahl 

lokalsamfunn er overfor dagens ”normale” 

klimavariasjoner. Flommen skyldtes ikke 

én enkelt ekstrem værhendelse, men 

kombinasjonen av en kald vår og store 

snømengder i fjellet (130-150 prosent av 

normalt i slutten av april) etterfulgt av mye 

nedbør og rask temperaturstigning i slutten 

av mai (Eikenæs m.fl., 2000; Roald, 2002). 

Glomma-Lågenvassdraget har opplevd 

flere flommer av omtrent samme størrelsesorden 

tidligere, blant annet i 1789, 1860 og 

1967 (se også Bøe Pytte m.fl., s. 27). Med 

andre ord: flomfaren var kjent og har vært 


– eller burde ha vært – integrert 

i areal- og samfunnsplanleggingen. 

På denne måten kan flommen 

gi nyttig innsikt i hva som 

påvirker robustheten overfor 

klimahendelser. Studien konsentrerte 

seg om institusjoner, 

i betydningen systemer av 

regler, prosedyrer og programmer 

som ligger til grunn for 

beslutninger og handlinger. 

Institusjoner fordeler roller og 

styrer interaksjon mellom ulike 

deltakere i beslutningsprosesser 

(Young 1998). Institusjonelle 

forhold er én faktor som kan 

være med på å forklare hvorfor 

det som er mest optimalt fra et 

flomsynspunkt ikke alltid skjer 

i praksis. Mens mange kommuner 

har vist stor evne etter 

1995 til å aktivt benytte de 

nyvunne erfaringene bl.a. ved å 

integrere flomrisiko i areal- og 

beredskaps planer, har andre 

vært mer passive (DSB, 2003). 

Tekniske løsninger 

Erfaringer fra Ringebu og 

Skedsmo kommuner viser 

for det første en tendens til å 

foretrekke tekniske løsninger. 

Flomhåndtering har tradisjonelt 

fokusert på tiltak som flomvoller, 

elveutrenskninger, forbygninger 

og pumpe stasjoner. 

Selv om de på den ene siden 

har vært effektive mot flom, 

kommer de lett i konflikt med 

andre interesser som for eksempel 

vassdragsvern og fiskeforvaltning. 

Videre synes et 

sterkt teknisk fokus å fremme 

et relativt statisk syn på flomtilpasning, 

med andre ord at 

så sant de tekniske løsningene 

er på plass, er man sikret for 

overskuelig framtid. En slik 

tilnærming har imidlertid en 

potensiell svakhet i at den er 

mindre fleksibel i møte med nye 

problemer som følge av klimaendringer, 

som mulig økning i 

regnflomfrekvensen og fare for 

kvikkleireras eller overvann. 

Og et fokus på større tekniske 

engangsløsninger kan være 

problematisk hvis for eksempel 

flomsituasjonen endrer seg fra 

relativt forutsigbare elveflommer 

til større hyppighet av 

sterke nedbørssituasjoner og 

flom i små sideelver. 

Lokalkunnskap og videre strategier 

Kommunenes valg av 

oppfølgings tiltak etter flommen 

har i stor grad basert seg 

på erfaringene fra enkeltpersoner 

med mye kunnskap om 

lokale forhold. Ressurspersoner 

med solid lokalkunnskap er 

svært nyttig. Slik kunnskap 

har imidlertid i liten grad vært 

inkludert i formell planlegging 

på kommunenivå. Manglende 

integrering av lokalkunnskap 

i formelle rutiner kan på sikt 

gjøre kommunene sårbare 

ved frafall av nøkkelpersoner. 

Heller ikke i statlige oppfølgingsdokumenter 

etter 1995- 

flommen var lokalkunnskap 

vektlagt i særlig grad. I en 

situasjon med klimaendringer 

vil lokale erfaringer med vær 

og vind være en verdifull ressurs, 

og det er viktig at denne 

kunnskapen blir tatt med ved 

utarbeidelse av tilpasningsstrategier. 

Med hovedansvar for arealplanleggingen 

vil norske kommuner 

måtte ha en sentral rolle 

i arbeidet med tilpasning til 

klima endringer. De store naturlige 

klimatiske variasjonene i 

Norge gjør at klimaendringer 

vil kunne slå ut svært ulikt og 

behovet for styrking av lokalt 

baserte løsninger vil være stort. 

Knappe økonomiske ressurser 

setter imidlertid mange kommuner 

i en vanskelig situasjon, 

hvor langsiktige ”bør”-oppgaver 

som klimatilpasning kan 

komme til å bli ofret framfor 

dagsaktuelle ”må”-oppgaver 

(Aall og Groven, 2003). 

Studien styrker oppfatningen 

om lokal skepsis til retningslinjer 

og virkemidler fra sentrale 

myndigheter. Tilpasningstiltak 

vil imidlertid betinge spesifikk 

lokalkunnskap. Derfor 

er bedre dialog og koblinger 

mellom lokale erfaringer med 

klimavariasjoner og strategier 

utarbeidet av høyere forvaltningsnivåer 

et virkemiddel som 

kan gi bedre robusthet overfor 

klimaendringer. Dette ved at 

de kan fremme lokal relevans 

og eierskap, øke fleksibili teten i 

de institusjonelle systemene og 

gi et bredere spekter av mulige 

tiltak. 

Litteratur 

• DSB, 2003. Hva lærte vi av 

flommen i 1995? Evaluering 

av kommunenes flomberedskap 

8 år etter storflommen på Østlandet. 

Direktoratet for Samfunnssikkerhet 

og Beredskap, 


Tradisjonelt har det vært et sterkt fokus på tekniske løsninger på flomtilpasning langs vassdrag. 

Men med et endret klima kan vi stå overfor nye og mindre forutsigbare flom- og skredsituasjoner 

hvor målrettede flomtiltak kan bli vanskeligere å utforme. Tettstedet Tretten i Gudbrandsdalen ble 

hardt rammet da sideelva Moksa hadde stor masseføring under “Vesle-Ofsen” i 1995. 

Eksempel på lokal flomtilpasning i Skedsmo. Tradisjonelt har hus i Lillestrøm blitt bygget på pæler 

og uten kjellere. 

• Eikenæs, O., Njøs, A, Østdahl, 

T. og T. Taugbøl, 2000. 

Flommen kommer... Hydra 

sluttrapport, Oslo: NVE. 

• Næss, L.O., Bang, G., Eriksen, 

Siri, & J. Vevatne, 2003. Institutional 

adaptation to climate 

change: Flood responses at 

the municipal level in Norway. 

Utkast til tidsskriftartikkel. 

• Roald, L.A., 2002. The large 

flood of 1860 in Norway. Oslo: 

NVE. 

• Young, O., 1998. Institutional 

Dimensions of Global Environmental 

Change, Science Plan. 

IHDP Report No. 9. [http: 

//www.ihdp.unibonn.de/html/ 

publications/reports/report09/] 

• Aall, C. og K. Groven, 2003. 

Institusjonell respons på klimaendringer: 

Gjennomgang av 

hvordan fire institusjonelle systemer 

kan bidra med å tilpasse 

samfunnet til klimaendringer. 

Rapport 03/03. Sogndal: Vestlandsforsking. 

Artikkelen bygger på arbeid under CICERO-prosjektet ”Climate Change in 

Norway: An Analysis of Economic and Social Impacts and Adaptations” 

finansiert av Norges forskningsråd. 

Foto: Lars Otto Næss Foto: Lars Otto Næss 


Solsystem i endring 

Over milliarder av år har vårt solsystem endret seg ganske 

dramatisk. Planeter som en gang var fulle av vann er i dag 

enten iskalde ørkener eller drepende hete bakerovner. 

Knut Jørgen Røed Ødegaard, 

Astrofysisk Institutt 

Selv vår egen planet har forandret seg, men 

overraskende lite. I løpet av noen hundre 

millioner år vil imidlertid endringene skyte 

fart også her. Ved å studere Venus, ser vi 

hvor ille det kan gå når drivhuseffekten 

løper løpsk. Planeten var trolig et tropisk 

paradis før økende solvarme og drivhuseffekten 

fikk alt vannet til å fordampe og 

skapte de forferdeligste forholdene på 

noen planet i vårt solsystem. 

Vårt solsystem, inkludert Solen og 

Jorden, oppstod for rundt 4,6 milliarder 

år siden (se http://www.astro.uio.no/ita/ 

nyheter/jordmaane_0902/jordmaane_ 

0902.html). Den unge Solen strålte hele 

40 prosent svakere enn dagens middelaldrende 

sol gjør. I dag snakker vi om at få 

promilles endringer i solutstrålingen kan 

forandre klimaet på Jorden dramatisk. Da 

er det interessant hvordan Jorden og dens 

liv har utholdt de virkelig store endringene 

som har funnet sted over lang tid. Samtidig 

har uhyre dramatiske endringer funnet 

sted på Venus og Mars. Den innerste 

planeten, Merkur, har alltid vært en livløs, 

glohet steinørken. La oss derfor se på 

hvordan planetene Venus, Jorden og Mars 

har utviklet seg. 

En rød kjempeversjon av Solen stiger opp over et solsvidd landskap om 5 milliarder år. 

Illustrasjon: Einar Bordewich 

Knut Jørgen Røed Ødegaard 

er stipendiat ved Astrofysisk Institutt, Universitetet 

i Oslo (k.j.r.odegaard@astro.uio.no). 

Venus 

I dag har Venus et forferdelig klima. Temperaturen 

på overflaten er over 460 grader, 

trykket over 90 ganger større enn på jordoverflaten 

og atmosfæren er dessuten 

sterkt etsende. Høytliggende områder er 

dekket av rim av kondensert bly! 

I størrelse er Venus imidlertid vår 

søsterplanet. Den er nesten like stor som 

Jorden, men er i gjennomsnitt 41 millioner 

kilometer nærmere Solen. Nye forskningsresultater 

tyder på at Venus tidligere hadde 

et helt annet klima enn i dag. 

Venus ser ut til å ha vært dekket av 

store hav i minst 600 millioner år. Nylig 

er det funnet tegn på at planeten kan ha 

hatt hav i flere milliarder år. Kildene til alt 

vannet var vannrike asteroider og kometer 

som bombarderte overflaten og gasser som 

freste ut av mange vulkaner. Venus kan 

derfor ha vært nærmest som et tropisk 

paradis - betingelsene for enkle livsformer 

var sikkert til stede. Dersom eventuelt liv 

hadde flere milliarder år til å utvikle seg, 

kan det ha rukket å komme lenger enn til 

bare de aller enkleste organismene. 

Etter hvert som Solen økte sin 

utstråling, gikk det imidlertid galt med 


Foto: NASA/Pioneer Venus 

Planeten Venus er innhyllet 

i enormt tette skyer. Med 

spesielle instrumenter kan 

skyformasjoner fås frem i 

det for øyet helt konturløse 

skydekket. 

Vår egen jordklode 

er i dag et nærmest 

perfekt sted for liv: 

Temperaturen er passe, 

og det er en oksygenrik 

atmosfære med mye 

vanndamp. Store deler 

av overflaten er dekket 

av flytende vann. 

Foto: NASA 

klimaet. Økte temperaturer 

gav mer vanndamp i atmosfæren, 

og vanndamp er som 

kjent en kraftig drivhusgass. 

Vanndampen holdt mer og 

mer av solvarmen tilbake slik 

at temperaturen steg. Men da 

fordampet enda mer vann og 

planeten var inne i en løpsk og 

ond sirkel. 

Snart begynte havene å koke 

og store mengder av andre 

drivhusgasser lekket ut av berggrunnen 

som følge av de høye 

temperaturene. Voldsomme 

vulkaner bidro sikkert også. Da 

vannet ble borte, forsvant også 

en effektiv mekanisme for å 

fjerne CO 2 


Solstrålingen spaltet vannmolekylene. 

De meget lette 

hydrogenatomene unnslapp til 

verdensrommet og uten dem 

kunne ikke vann dannes på 

nytt. Atmosfæren består i dag 

av 96,5 prosent CO 2 

. Solens 

utstråling vil fortsette å øke 

langsomt og Venus vil aldri 

igjen kunne bli en ”blå” planet 

med flytende vann. 

Det er en liten mulighet for 

at eventuelle rester av liv kan 

ha overlevd helt opp til våre 

dager høyt oppe i atmosfæren 

der forholdene kan ligne litt 

på dem vi finner på Jorden 

(se http://www.astro.uio.no/ 

ita/nyheter/jordmaane_0902/ 

jordmaane_0902.html). 

Jorden 

Vår egen planet har vært delvis 

dekket av hav i milliarder av 

år. Frem til for omlag 650 millioner 

år siden var det flere 

episoder med intens nedising. 

I enkelte tilfeller var bare små 

havområder isfrie. Dersom 

disse også hadde frosset 

igjen, er det mulig at klodens 

klima for alltid ville vært helt 

annerledes enn det livgivende 

klimaet vi er vant til. 

De siste 650 millioner årene 

har det derimot i lengre perioder 

vært betydelig høyere 

temperaturer på Jorden. Avhengig 

av kontinentenes plassering 

og astronomiske forhold har 

Jorden vært tilnærmet isfri selv 

ved polene. I de siste få millioner 

år har det vært perioder 

med nedising. Disse istidene 

skyldes en kombinasjon av 

kontinentplassering som hindrer 

fri flyt av varmt vann 

over polene og astronomiske 

forhold. 

Jordbanens form, tiden på 

året da Jorden er nærmest 

Solen og jordaksens helning 

forårsaker istider når forholdene 

ellers ligger til rette for det. 

Drivhusgasser i atmosfæren, 


og vann 

(H 2 

O) forårsaker en ganske 

kraftig økning i klodens middeltemperatur. 

Uten den 

naturlige drivhuseffekten ville 

middeltemperaturen vært 

minus 19 grader på jordkloden. 

Nå er snittet 14 plussgrader. 

Den naturlige drivhuseffekten 

varmer altså Jorden opp med i 

gjennomsnitt 33 grader Celsius. 

Varm fremtid 

Solens utstråling øker meget 

langsomt, men sikkert, etter 

hvert som mer og mer av 

“Etter hvert vil Mars trolig igjen bli en våt og blå planet. Da har 

det blitt ubeboelig på Jorden og våre eventuelle etterkommere 

vil kanskje ha flyktet til Mars.” 

hydrogenbrenselet i solkjernen 

blir omdannet til helium. 

På veldig lang sikt vil temperaturen 

på Jorden derfor 

stige. Høyere temperaturer 

betyr høyere fordampning fra 

verdenshavene. Vanndamp 

er en sterk drivhusgass som 

holder meget godt på varmen 

som stråles inn fra Solen. Dette 

demonstreres meget tydelig 

gjennom forskjellene på nattetemperaturene 

hvis det er overskyet 

og når det er klarvær. 

Økt mengde vanndamp og 

forsterket drivhuseffekt får 

temperaturene til å stige enda 

mer. Resultatet blir enda større 

fordampning og om cirka 500 

millioner år går prosessen 

løpsk, slik som den gjorde for 

lenge siden på Venus. Da vil alt 

liv gå til grunne, atmosfæren 

bli meget utrivelig og alt flytende 

vann forsvinne. 

Solen utstråling vil bare 

fortsette å øke i stadig stigende 

tempo. Når Solens kjerne 

om cirka fem milliarder år er 

helt omdannet til helium, vil 

Solen raskt ese og bli en rød 

kjempestjerne. De innerste 

planetene Merkur og Venus 

blir slukt. Kanskje blir Jorden 

også slukt, men det vet vi ikke 

sikkert fordi vår planet vil ligge 

helt på grensen og flere ulike 

fysiske prosesser konkurrerer 

om å redde oss eller sluke oss. 

I aller beste fall er jordkloden 

da en klump av flytende lava 

uten atmosfære og uten vann! 

Mars 

Den røde planet Mars befinner 

seg enda lenger fra Solen enn 

Jorden. Solinnstrålingen er 

derfor svakere og temperaturene 

vesentlig lavere. Middeltemperaturen 

er 53 minusgrader, 

mens dagtemperaturen ved 

ekvator kan nå 25 plussgrader. 

I dag er atmosfæren på Mars 

altfor tynn til at flytende vann 

kan eksistere på overflaten. 

Eventuelt vann ville umiddelbart 

fordampe eller fryse. Den 

tynne atmosfæren klarer bare 

i liten grad å holde på varmen 

og nattetemperaturer under 100 

minusgrader er ikke uvanlig. 

Men det finnes klare tegn 

på at Mars en gang har vært en 

”blå” planet med store mengder 

flytende vann. Bilder fra 

overflaten viser tørre elveleier, 


Foto: NASA 

Foto: STScI/NASA 

I de blå områdene er det store konsentrasjoner av is i undergrunnen. De blå områdene nær ekvator skyldes vann som er 

kjemisk bundet til berggrunnen. 

Den røde planet Mars fotografert da den i august 2003 var 

rekordnær Jorden. 

overflaten viser tørre elveleier, spor etter 

store, grunne sjøer og erosjonsspor mange 

steder. Mange forskere mener at det kan 

ha vært vann nok på Mars til å dekke hele 

planeten med i gjennomsnitt 100 - 1000 

meter! Enkelte forskere har ment å kunne 

forklare vannsporene på andre måter, men 

har vært i klart mindretall. 

I februar 2004 ble det for første gang 

bevist at Mars har hatt flytende vann. 

NASAs marskjøretøy Opportunity fant de 

første sikre sporene etter en saltvannssjø. 

Andre sonder har oppdaget store mengder 

is ved polene og som permafrost i bakken 

ned til midlere bredder. 

Periodevis levelig 

Funnene som nylig ble gjort viser at Mars 

må ha vært helt annerledes tidligere. 

Atmosfæren må ha vært tettere og temperaturene 

høyere. En tettere atmosfære med 

mye vanndamp forårsaket en drivhus effekt 

som holdt temperaturene mye høyere enn de 

er i dag. 

Det er to muligheter: Enten har Mars vært 

mye varmere og levelig i en lang periode frem 

til en gang for mange millioner år siden, eller 

så har Mars bare i kortere perioder vært 

beboelig. 

I det første tilfellet kan mange forskjellige 

prosesser, for eksempel drivhusgasser fra 

store vulkanutbrudd, ha bidratt til å holde 

Mars varm lenge. I det andre tilfellet tenker 

man seg at store asteroidenedslag har forårsaket 

varme perioder som har vart i opptil noen 

millioner år. 

Bedre fremtid 

Fremtiden til Mars ser imidlertid ut til å bli 

triveligere. Den stadig økte solinnstrålingen 

vil heve temperaturen og gasser vil frigjøres 

og lage en tettere atmosfære. Etter hvert vil 

Mars trolig igjen bli en våt og blå planet. 

Da har det blitt ubeboelig på Jorden og våre 

eventuelle etterkommere vil kanskje ha 

flyktet til Mars. 

Kanskje vil menneskene allerede 

om noen hundre år gjøre Mars beboelig. 

Det finnes fremtidvisjoner om å 

utvinne gasser fra berggrunnen på Mars 

og dermed gjøre atmosfæren tettere. 

Drivhusgasser vil heve temperaturene 

- i dette tilfellet vil nok de fleste være 

enige om at slike utslipp er et gode! 

Forvandlingsprosessen vil ta mange 

hundre år. 

Når Solen om nærmere fem milliarder 

år blir en rød kjempe, vil det bli 

for varmt - selv på Mars. 

Bli medlem i 

Klimaforum! 

Linker: 

Utforskningen av Mars i 2004: 

http://www.astro.uio.no/ita/artikler/tema/mars_2004.html 

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/hav_1002/hav_1002.html 

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/hav_1002/venus.html 

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/marsvann2_0502/marsvann2_0502.html 

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/marsvann2_0502/marsvann2b_0502.html 

Planetene Venus, Jorden og Mars fra De ni planetene: 

http://www.astro.uio.no/ita/DNP/ 

Venus-passasjen 8. juni 2004: 

www.astronomi.no/venus080604.html 

Klimaforum samler medlemmer 

fra næringsliv, myndigheter og 

forskningsinstitusjoner for informasjon og 

diskusjon om klimaforskning og klimapolitikk. 

På hvert møte inviteres foredragsholdere fra 

innog utland for innspill om sentrale og 

aktuelle temaer innenfor feltet. Klimaforum 

arrangeres cirka fire ganger i året i Oslo 

sentrum. 

Mer informasjon på: 

www.cicero.uio.no/about/ 

klimaforum.html 


Solens betydning 

for globale temperaturendringer 

Vi hører stadig at det siste tiåret har vært det 

varmeste på 1000 år. Dette bygger i stor grad på 

en temperaturkurve rekonstruert av Mann og 

medarbeidere. Arbeidet har vært kritisert særlig 

av enkelte som er skeptiske til betydningen av 

drivhuseffekten. Nå bruker imidlertid noen av 

disse skeptikerne denne kurven som argument 

for at det er solen, ikke menneskene, som står 

for den senere tids oppvarming. 


Kurven som viser temperaturutviklingen 

på den nordlige 

halvkule, er kjent som hockeykøllen 

fordi den er relativt flat 

frem til omkring 1900 for deretter 

å stige raskt. Den trekkes 

ofte frem i debatten om menneskeskapt 

klimaeffekt. Best 

kjent er arbeidet av Mann og 

medarbeidere fra 1999 der temperaturen 

over de siste 1000 år 

er beskrevet. Nylig publiserte 

Mann og Jones en forbedret og 

forlenget rekonstruksjon. Deres 

resultater for nordlige halvkule 

er vist i figur 1. 

Som blant annet omtalt 

i Cicerone 2/2003, er det 

uenighet om hvor mye av 

temperaturendringene i senere 

tid som skyldes variasjoner 

i solaktiviteten. Nylig har et 

arbeid av Usoskin og medarbeidere 

vakt oppmerksomhet. 

De rekonstruerte solflekkantallet 

tilbake til år 850 (se 

figur 2). Denne kurven minner 

mye om hockeykøllen i figur 

1. Fra rundt år 1200 er det en 

gjennomgående avtakende tendens 

frem til rundt 1700. Fra 

rundt år 1900 stiger også denne 

kurven raskt, men økningen 

forsetter ikke frem til i dag. 

Den tilsynelatende likhet 

mellom kurvene i figurene 1 

og 2 har blitt brukt som argument 

for at den menneskeskapte 

drivhuseffekten er av 

liten betydning. For eksempel 

skriver Center for the Study of 

Foto: NASA 

Carbon Dioxide and Global 

Change på sin nettside (http:/ 

/www.co2science.org/journal/ 

v7/v7n2c1.htm): “[Det er] nå 

gode grunner til å konkludere 

at hvis temperaturutviklingen i 

Mann og medarbeidere (1999) 

Fig 1. Den antatt beste rekonstruksjonen er vist ved den lilla kurven, den svarte og grønne kurven er 

fremkommet ved litt andre antagelser. Den rød kurven er instrumentmålinger. Særlig hvis vi ser på 

de siste tusen år minner kurven om en liggende hockeykølle. Det gule feltet angir usikkerheten. Fra 

Mann og Jones, 2003. 

Figur 2. Den svarte kurven viser observert solflekkantall siden 1610; kurvene i farger er rekonstruksjoner 

av antall solflekker fra undersøkelser av iskjerner og årringer i trær. Pilene over kurvene 

viser til perioder med særlig få solflekker, for eksempel står Mm for Maunder minimum. Pilen 

under kurvene merket med MM viser til et middelaldermaksimum i antall solflekker. (Usoskin og 

medarbeidere, 2003). 


til sist viser seg å være korrekt, 

kan dette faktisk frikjenne CO 2 

som årsak til oppvarmingen i 

det 20ende århundret…. “ 

Mens temperaturøkningen 

har vært betydelig de siste 

tiårene, har det imidlertid 

ikke vært noen langtidstrend 

i solflekkantallet fra omkring 

1950. Dette stemmer med figur 

2, men fremgår kanskje ikke 

så klart av figuren. Isteden 

kan vi se på figur 3 som viser 

”den geomagnetiske indeksen”. 

Denne er nært forbundet 

med solflekkantallet og kanskje 

mer egnet enn dette til å 

bedømme solen innvirkning. 

(Variasjonen i solflekkantallet 

fra 1750 kan finnes på http: 

//science.msfc.nasa.gov/ssl/ 

pad/solar/images/zurich.gif). 

Det er derfor ikke noe i 

disse resultatene som strider 

mot antagelsen om at økt 

drivhuseffekt har vært 

hovedårsaken til oppvarmingen 

i de siste 30 – 40 år. 

Det er lite kontroversielt at 

solaktiviteten har spilt en 

viktig rolle tidligere. 

Referanser 

• I. G. Richardson, Longterm 

trends in interplanatory 

magnetic field strength 

and solar wind structure 

during the twentieth century, 

J Geophys. Research 

- Space 107 (A10): Art. No. 

1304 Oct. 2002. 

• M. E. Mann og medarbeidere, 

1999 Temperatures 

during the past millennium: 

Inferences, uncertainties, 

and limitations, Geophys. 

Res. Letters, 26, 759–762, 

1999. 

Figur 3. Trend i geomagnetisk indeks, fra Richardson 2002. Den stiplete linjen viser at det har vært 

liten langtidstrend i perioden. Den heltrukne linjen illustrerer at kortere perioder kan feilaktig gi 

inntrykk av langtidstrender. (Richardson, 2002). 

• M. E. Mann and P. D. Jones, 

2003, Global surface temperatures 

over the past two millennia, 

Geophys. Res. Letters 

30 (15): Art. No. 1820 AUG 

14 2003. 

• I. G. Usoskin og medarbeidere. 

Millenium-scale sunspot 

number reconstruction: 

evidence for an unusual active 

sun since 1940s. Phys. Review 

Letters, 91, No 21, Art. No. 

211101, Nov. 2003. 

Menneskeskapte klimaendringer 

gammelt nytt? 


Ifølge en ny hypotese 

har menneskene 

påvirket klimaet i 

mange tusen år. 

William F. Ruddiman, professor 

emeritus ved University 

of Virginia, er mannen 

bak den nye hypotesen. 

Enkelte endringer i konsentrasjonene 

av karbondioksid 

og metan i atmosfæren de 

siste 10000 år kan bare 

forklares som menneskelig 


er professor ved CICERO 


og Kjemisk institutt, UiO 

(h.m.seip@kjemi.uio.no). 

påvirkning, mener han. 

Det begynte allerede for 

omtrent 8000 år siden med 

snauhogst av skog for jordbruksformål 

i det østlige 

Middelhavsområdet med 

spredning til mange deler 

av Eurasia. Dette medførte 



i atmosfæren. Så, 

for omtrent 5000 år siden, 

begynte folk i det sørøstlige 

Asia å skape kunstige våtmarker 

for risdyrking. Det 

medførte betydelig økning 

i metanutslippene. Ruddiman 

anslår at rundt år 

1800 hadde slike inngrep 

medført en menneskeskapt 

temperaturøkning på 0,8 

grader. Dette er mer enn 

stigningen i global temperatur 

fra midten av 1800-tallet 

og fram til i dag (0,6 grader). 

På høyere breddegrader 

kommer han til at virkningen 

kan ha vært omtrent 2 

grader. Dette, sier han, kan 

ha hindret nedising av det 

nordøstlige Canada. Nedgang 

i CO 2 


i noen perioder i løpet av 

de siste 1000 år knytter 

Ruddiman til befolkningsendringer. 

Etter alvorlige 

pestutbrudd, som Svartedauen, 

bredte skog seg inn 

over tidligere jordbruksland. 

Dette kan ha spilt en rolle 

for temperaturen under Den 

lille istid. 

Selv om Ruddiman får en 

del støtte for sin hypotese, 

er andre forskere skeptiske. 

Ifølge en kommentarartikkel 

i Nature, er det særlig 

spørsmål om Ruddiman har 

undervurdert havets opptak 

av CO 2 

, slik at han beregner 

for stor økning i atmosfærens 

CO 2 

-konsentrasjon på grunn 

av avskogning. 

Ruddiman ser ikke på 

klimaeffekten av endringer 

i albedo (forholdet mellom 

reflektert og innkommende 

stråling) på grunn av endret 

skogareal. Virkningen på 

temperaturen vil være motsatt 

av den som skyldes 

endringer i CO 2 


i atmosfæren. I Cicerone 

4/2003 påpekte Arne 

Myhre og Gunnar Myhre 

at avskogning både før den 

industrielle revolusjon og 

senere kan ha bidratt til 

lavere temperatur. 

Referanser 

• W. F. Ruddiman, The 

anthropogenic greenhouse 

era began thousands of 

years ago. Climatic Change, 

61 (2003), 261-293. 

• B. Mason, The hot hand of 

history, Nature, 427 (2004), 

582-583. 


Bokanmeldelse 


Klimaleksikonet ”Climate into 

the 21st Century” er en omfattende 

oversikt over det meste 

innenfor klimaet på jorda, både 

hvordan klimasystemet funger 

og hvordan klimaet påvirker 

oss mennesker. 

Vær og klima 

Leserne får tidlig i boka en 

innføring i bakgrunnen for 

meteorologi som fag, og 

utviklingen av dette faget fram 

til i dag. Meteorologien, som 

kom på grunn av befolkningsvekst 

og behov for bedre værvarsler, 

har utviklet seg med 

stormskritt fram til i dag. I begynnelsen 

av 1900-tallet bidro 

nordmannen Vilhelm Bjerknes 

til en revolusjon i faget. 

Bjerknes og hans kolleger i 

Bergensmiljøet utviklet modeller 

av luftmassene som ble 

basis for værvarsler helt fram 

til slutten av forrige århundre. 

Neste store framskritt kom 

med datamaskinen. Med dette 

hjelpemiddelet kunne man 

foreta kompliserte utregninger 

på kort tid. Senere har modellene 

av atmosfæren blitt koplet 

med modeller av sjø, land, 

biosfære og polaris for å lage 

framtidige klimascenarier. 

Værsatellitt 

Samtidig med utviklingen i 

værvarsling, har nye teknologier 

forbedret observasjonene 

av været som danner grunnlaget 

for modellene. Satellitten 

har i så måte bidratt til 

en revolu sjon i observasjon 

av dagens klima. Fra 1920- 

tallet ble fly brukt til å foreta 

World Meteorological Organization 

Climate into the 21st Century 

Cambridge University Press, 2003 

Nyttig klimaleksikon 

World Meteorological Organization (WMO) har gitt ut et flott 

oppslagsverk om klima, som passer for både skoleelever, 

politikere, forskere og andre som er interessert i klima. 

målinger av atmosfæren, og 

etter 1960, da den første værsatellitten 

ble skutt opp, har 

observasjonene blitt lettere å 

foreta, selv på svært lite tilgjengelige 

steder på jordkloden. 

Hele boka er delt opp i 

korte avsnitt over to sider, som 

er rikt illustrert med bilder og 

figurer. I tillegg finner man faktabokser 

som for eksempel kan 

være mer omfattende forklaringer 

på spesielt viktige temaer, 

eller en presentasjon av viktige 

personer i klimaforskningens 

historie. En av disse er svensken 

Svante Arrhenius, som 

var den første som påpekte at 

atmosfærens konsentrasjon av 

CO 2 

påvirket temperaturen på 

”Boka er preget av enkelt språk som kan leses av alle, 

ikke bare meteorologer”. 

jorda gjennom den nå velkjente 

drivhuseffekten. Så tidlig som i 

1896 beregnet Arrhenius at en 



i atmosfæren ville føre til 

en oppvarming på 4-5 grader 

Celcius. Dette er ikke så langt 

unna det som forskerne i dag 

har kommet fram til. 

Ekstremt vær 

Et sentralt tema i boka er 

hvor viktig klimaet er for oss 

menne sker. Særlig har ekstreme 

værhendelser som storm, 

tørke, flom, sykloner, orkaner, 

tornadoer, El Niño og La Niña 

fått mye plass. Leserne får 

vite både hvordan disse værfenomenene 

fungerer, og hvor 

enorme konsekvenser de kan 

ha for millioner av mennesker. 

Også langsomme endringer 

som temperaturstigning kan ha 

innvirkning på oss mennesker, 

og ikke minst på det biologiske 

mangfoldet. 

Selv om klimaet er viktig 

for oss mennesker, har også vi 

påvirket klimaet i mange tusen 

år. Først ved å hogge ned skog 

til beiteområder, og senere ved 

å slippe ut drivhusgasser ved 

brenning av fossile brensler. 

Fortidens klima 

Videre blir vi forklart hvordan 

paleoklimaforskere kan 

beregne hvordan klimaet 

var for millioner av år siden 

ved hjelp av for eksempel 

iskjerner. I slike iskjerner har 

man blant annet funnet spor 

etter vulkaner, som har store 

påvirkninger på klimaet. Også 

solas påvirkning på klimaet 

får forholdsvis stor oppmerksomhet. 

Sola er kanskje 

den drivkraften som skaper 

mest kontrovers i klimaforskningsmiljøene, 

og boka gir 

en balansert framstilling av 

teoriene. Man påpeker at vi 

har for kort tid med relevante 

målinger av sola, og at man 

derfor vet for lite foreløpig til 

å bekrefte eller avkrefte mange 

av teoriene. 

Teknologiutvikling 

Mot slutten av boka understrekes 

det hvor viktig den 

teknologiske utviklingen 

er. Ny teknologi vil gi oss 

bedre forståelse av klimaet 

og mulighet til å begrense 


Det påpekes videre at det er 

nødvendig å overføre observasjonsteknologi 

til utviklingsland 

slik at flere områder kan 

måles bedre. Videre ser man 

på problemer og muligheter 

for langtidsvarsler. Selv om 

værvarsler og klimamodeller er 

komplekse og bruker avanserte 

matematiske og datatekniske 

beregninger, er de ingenting 

i forhold til kompleksiteten i 

klimaet. Men som forfatterne i 

boka påpeker, fungerer de overraskende 

bra. 

Lettlest om vanskelig tema 

Alt i alt er dette et glimrende 

oppslagsverk som bør ligge 

på kontoret til enhver som er 

interessert i klima. Boka er 

preget av enkelt språk som 

kan leses av alle, ikke bare 

meteorologer. Boka er også 

tiltalende på grunn av mange 

illustrasjoner, figurer og små 

faktabokser. Innholdet er kort 

og konsist, og klarer på en 

utmerket måte å gi et innblikk 

i et mangfoldig og til tider 

svært komplisert tema. Men, 

akkurat som et vanlig leksikon, 

egner boka seg ikke til å lese 

fra perm til perm. Selv om 

innholdsfortegnelsen kan vitne 

om en viss inndeling, hopper 

man fra ett tema til et annet 

og kommer tilbake til samme 

tema et helt annet sted senere 

i boka. Et avsnitt om ozonlaget 

og utslipp av ozonnedbrytende 

stoffer henger dårlig sammen 

med resten av boka og blir et 

sidespor. Forfatterne burde 

ha jobbet mer med å ordne de 

ulike temaene i en logisk rekkefølge. 

Det anbefales å bla 

igjennom de vel 200 sidene 

først for å få et inntrykk av hva 

man kan finne, og heller bruke 

den som oppslagsverk senere. 

Bakerst i boka finner du også 

innholdsregister og forklaringer 

på de viktigste betegnelsene i 



Langsiktige klimamål 

Formålet med FNs klimakonvensjon er å ”stabilisere konsentrasjonene 

av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som 

forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet”. 

Spørsmålet er hvordan denne målsettingen kan omsettes til et 

langsiktig mål for framtidige klimagassutslipp. 

Nathan Rive 

Steffen Kallbekken (oversettelse) 

Skal vi kunne svare på spørsmålet må vi først 

kunne svare på hva som anses som ”farlige” 

klimaendringer. Deretter må vi finne ut hvilke 

mål for utslippsreduksjoner vi må sette for 

å forhindre disse farlige endringene. Begge 

disse oppgavene er svært krevende. Dette har 

imidlertid ikke hindret forskere fra å forsøke 

å besvare spørsmålet om hva som kan være 

fornuftige langsiktige mål i klimapolitikken. 

Her tar vi for oss tre ulike studier som foreslår 

slike langsiktige klimamål i form av et tak for 

temperaturendring. En studie utført av O’Neill 

og Oppenheimer (2002) konkluderer således 

med at den globale middeltemperaturen i år 

2100 ikke bør være mer enn 2,5 ºC over det 

før-industrielle nivået. Det tyske klimarådet 

(WBGU, 1995) mener på sin side at en 

endring på maksimalt 2 ºC vil være tilstrekkelig 

for å forhindre farlige menneskeskapte 

klimaendringer. Nordhaus og Boyer (2000) 

konkluderer med at det er økonomisk optimalt 

å redusere utslippene slik at oppvarmingen 

i år 2100 blir 2,5 ºC over før-industrielt 

nivå. 

I dag er den globale middeltemperaturen 

rundt 0,6 ºC høyere enn den var før den 

industrielle revolusjonen. I følge FNs klimapanel 

IPCC (2002) vil temperaturen stige 

ytterligere med mellom 1,4 og 5,8 ºC innen år 

2100, dersom vi ikke gjør noe med utslippene 

våre. De tre studiene viser derfor at det kan 

være behov for store utslippsreduksjoner om 

Nathan Rive 


klimaforskning (n.a.rive@cicero.uio.no). 


er stipendiat ved CICERO Senter for klimaforskning 


FARLIGE KLIMAENDRINGER. Er det farlig om global oppvarming fører til at Stillehavsøyer som Majuro forsvinner på grunn av 

havnivåstigning? 

de langsiktige målene skal nås. Grovt 

regnet må de globale utslippene av 

klimagasser halveres i forhold dagens 

nivå i løpet av de neste hundre årene. 

Kyotoprotokollen er et viktig første skritt 

i denne retning, men vil ha liten virkning 

på globale klimaendringer om den ikke 

blir fulgt opp av mer ambisiøse tiltak. 

Forhandlingene omkring utslippsreduksjoner 

etter Kyotoprotokollens første 

periode (2008-2012) skal begynne i løpet 

av 2005 – og i denne sammenheng er 

det en svært relevant problemstilling å 

kartlegge hva langsikte klimamål kan 

bestå i. 

Foto: NOAA 

Problemet med langsiktige mål 

Det er imidlertid særlig to forhold som 

gjør det vanskelig å skulle definere et 

langsiktig klimamål. Det ene forholdet 

er knyttet til at hva som er ”farlige” klimaendringer 

til syvende og sist er et etisk 

og politisk spørsmål. Det andre forholdet 

er knyttet til usikkerheten rundt det å spå 

om hva klimautviklingen faktisk vil bli. 

Globale klimaendringer vil ha mange 

virkninger. Men hvilke endringer er viktige? 

Og når blir de farlige? Forskere 

og politikere konsentrerer seg ofte om 

de endringene som vil påvirke mennesker 

og våre samfunn direkte; slik som 

havnivåstigning, hetebølger, avlingsskader 

og vannmangel. Men også andre virkninger 

kan være viktige, for eksempel tap av økosystemer 

som korallrev og virkninger på 

artsmangfoldet. Å velge hvilke virkninger vi 

skal fokusere på er en vanskelig oppgave, 

men om langsiktige avtaler skal forhandles 

må det være global enighet omkring dette. 

Så langt finnes det ingen klare svar. (Se 

Cicerone 4-2003 for en grundigere behandling 

av dette spørsmålet). 


Usikkerheten knyttet til 

framtidige klimagassutslipp 

og klimasystemets respons på 

dette gjør det også vanskelig å 

definere et langsiktig klimamål. 

Årsakskjeden som ligger bak 

klimaendringene er velkjent; 

økonomisk utvikling fører 

gjerne til økte utslipp, som 

igjen fører til økte konsentrasjoner 

av klimagasser i atmosfæren. 

Dette påvirker strålingsbalansen, 

noe som igjen fører 

til global temperaturøkning og 

havnivåstigning. Det er imidlertid 

vitenskapelig usikkerhet 

knyttet til alle disse leddene, og 

disse usikkerhetene øker langs 

årsakskjeden; vi har sikrere 

kunnskap om utslippene av 

klimagasser enn om den resulterende 

temperaturøkningen. Et 

annet problem er også at gjennomsnittlig 

temperaturøkning i 

seg selv ikke nødvendigvis er en 

god indikator på hvor skadelige 

klimaendringene er. Tempoet 

i endringene vil bety mye, og 

endringer i ekstermvær kan 

være vel så viktig som økningen 

i global middeltemperatur. 

Her er imidlertid sammenhengene 

svært usikre. 

Det ligger en viktig avveining 

mellom vitenskapelig usikkerhet 

og politisk relevans i valget 

av type klimamål. De virkningene 

som er mest interessante 

politisk, slik som temperaturøkning 

og havnivåstigning, er 

det vanskeligere å si noe sikkert 

om sammenlignet med for 

eksempel framtidige konsentrasjoner 

av CO 2 


Vitenskapen kan med større 

sikkerhet fortelle oss hvordan 

vi kan oppnå et mål om 

å begrense den atmosfæriske 


til 500 

ppm (deler per million), enn 

den kan fortelle oss hvordan vi 

unngår en havnivåstigning på 1 

meter. Samtidig betyr en konsentrasjon 

på 500 ppm svært 

lite for innbyggerne på en stillehavsøy 

hvis det innebærer at 

de blir skylt bort av et stigende 

havnivå. 

Studier av temperaturmål 

Det er litt overraskende at de 

tre nevnte studiene foreslår 

såpass like klimamål som de 

gjør. Det kan gi inntrykk av 

at vi burde ha tiltro til et mål 

om en temperaturstigning på 

maksimalt 2-2,5 ºC. En nøyere 

gjennomgang av studiene viser 

imidlertid flere store svakheter 

i deres metoder. 

Det tyske klimarådet undersøkte 

temperaturvariasjoner 

siden siste istid (for om lag ti 

tusen år siden). De fant at den 

globale middeltemperaturen 

har variert mellom 9,9 ºC og 

16,6 ºC i denne perioden. 

Dagens globale middeltempertur 

på 15,3 ºC er dermed i 

øvre ende av dette intervallet. 

Klimarådet argumenterer for at 

det å bevege seg betydelig utenfor 

dette intervallet ville kunne 

forårsake dramatiske endringer 

i dagens økosystemer. De inntar 

derfor en føre-var holdning, og 

foreslår at vi burde begrense 

temperaturøkningen til 2 ºC i 

2100 dersom vi skal beskytte 

dagens økosystemer. Men det 

kan argumenteres for at denne 

tilbakeskuende metoden er 

basert på en feilaktig argumentasjon. 

Å påstå at framtidas 

klima skal være begrenset av 

fortida er å trekke føre-var 

prinsippet svært langt. Økosystemene 

og våre samfunn er 

robuste og kan i noen grad tilpasse 

seg endringer i sitt miljø. 

Målet med klimakonvensjonen 

er å unngå farlige menneskeskapte 

klimaendinger, ikke å 

unngå alle endringer. 

Studiet av O’Neill og 

Oppenheimer er mer i tråd 

med klimakonvensjonens 

formål. De velger noen viktige 


som indikatorer på hva som 

er en farlig oppvarming. Mer 

konkret velger de å ta hensyn 

til smelting av den Vest-Antarktiske 

isbreen, ødeleggelse 

av korallrev, og stans i den 

globale termohaline sirkulasjonen 

(havstrømninger drevet 

av forskjeller i temperatur og 

saltinnhold). Basert på kunnskap 

fra andre studier kan de 

sette følgende klimamål for år 

2100: En temperaturøkning på 

maksimalt 1,5 ºC vil forhindre 

store ødeleggelser av korallrev, 

en økning på 2,5 ºC er 

tilstrekkelig til å unngå at isen 

i Vest-Antarktis smelter, og en 

temperaturøkning på under 3,5 

ºC vil sikre at den termohaline 

sirkulasjonen ikke stanser. De 

konkluderer med at det ikke vil 

være mulig å beskytte korallrevene 

– gitt de klimaendringene 

som allerede er på vei. 

O’Neill og Oppenheimer foreslår 

derfor et mål om en temperaturøkning 

på maksimalt 

2,5 ºC. Et slikt mål vil beskytte 

både isen i Vest-Antarktis og 

den globale termohaline sirkulasjonen. 

De ser imidlertid bare 

på noen få av mange mulige 

virkninger av klimaendringer. 

De tre som ble valgt er kanskje 

ikke de viktigste for de 

menneskene som blir berørt av 

klimaendinger. Økt forekomst 

av ekstrem tørke eller flom er 

kanskje viktigere. Andre økosystemer 

enn korallrev spiller 

også en større rolle for menneskers 

velferd. Dersom andre 

virkninger også ble vurdert, 

ville de trolig foreslå et annet 

klimamål for år 2100. 

Nordhaus og Boyer bruker 

en integrert klimaog økonomimodell 

som er basert på en 

mer overordnet tilnærming til 

klimaendringer. ”Skader” på 

økonomien blir modellert som 

et spektrum av mulige effekter, 

inkludert havnivåstigning, 

“Det er avgjørende å ha et langsiktig klimamål for å sikre at 

mer kortsiktige klimaavtaler er miljømessig effektive”. 

sykdom og død, og avlingsskader. 

Hvis vi reduserer utslippene 

av klimagasser, oppnår 

vi en gevinst (nytte) i den 

forstand at vi unngår skader 

som ellers ville ha funnet sted. 

Ved å balansere denne gevinsten 

mot kostnadene knyttet 

til å redusere utslipp finner 

modellen et optimalt klimamål. 

Argumentasjonen til Nordhaus 

og Boyer er at mens vi burde 

gjennomføre utslippsreduksjoner, 

burde vi ikke gjennomføre 

dyre reduksjoner som har 

liten positiv virkning. Beregningene 

viser at hvis denne 

balanseringen av kostnad og 

nytte blir gjennomført fram til 

år 2100, blir temperaturøkningen 

2,5 ºC. Nordhaus og 

Boyers metode er avhengig av 

at en verdsetter alle effekter 

av klimaendringer i kroner og 

øre. Det vil si at virkninger som 

havnivåstining og sykdom blir 

målt i pengeverdier. Mens dette 

gjør det enkelt å sammenligne 

nytten med kostnadene knyttet 

til utslippsreduksjoner, argumenterer 

kritikere for at det er 

uetisk å sette en pengeverdi på 

miljøet og menneskelig helse. 

De er ganske enkelt for verdifulle. 

Derfor blir konklusjonene 

til Nordhaus og Boyer møtt 

med skepsis fra enkelte hold. 

Framtidige klimaavtaler 

Det er usikkert hvilken rolle 

langsiktige klimamål vil spille i 

framtidige klimaavtaler. Det er 

likevel avgjørende å ha et slikt 

langsiktig klimamål for å sikre 

at mer kortsiktige klimaavtaler 

er miljømessig effektive. EU 

vedtok i 1996 forslaget fra 

det tyske klimarådet om en 

temperaturstigning på maksimalt 

2 ºC i år 2100. Hittil har 

ingen andre land vedtatt lignende 

mål. 

Fra et vitenskapelig synspunkt 

vil vi, etter hvert som 

vi lærer mer om årsaker og 

virkninger i klimasystemet, 

bli bedre i stand til å beregne 

klimaendringer på lang sikt. 

Dette vil gjøre at vi med større 

sikkerhet vil kunne sette 

egnede mål for å begrense de 

mest skadelige virkningene 

av klimaendringer. Slike mål 

vil likevel måtte basere seg på 

etiske vurderinger som det kan 

være vanskeligere å bli enige 

om. 

Det er derfor mest trolig 

at framtidige klimaavtaler 

vil inneholde en eller annen 

kompromissløsning. Kanskje 

vil det være mulig å bli enige 

om et ”mykt” mål – basert på 

global konsensus, men med en 

erkjennelse av at et slikt mål 

må endres etter hvert som vår 

kunnskap øker. 

Kilder 

• IPCC, 2001, Climate Change 

2001: The Scientific Basis. Contribution 

of Working Group I to 

the Third Assessment Report, 

Cambridge University Press, 

Cambridge. 

• O’Neill, B.C. and M. Oppenheimer, 

2002, Dangerous climate 

impacts and the Kyoto 

Protocol, Science, 296 (5575): 

1971-1972. 

• Nordhaus, W.D. and J. Boyer, 

2000, Warming the world: economic 

models of global warming, 

The MIT Press, Cambridge, 

Mass. 

• German Advisory Council on 

Global Change (WBGU), 1995, 

Scenarios for the derivation of 

global CO 2 

reduction targets 

and implementation Strategies, 

Bremerhaven, Germany. 


KRONIKK 

Ny istid under 

global oppvarming? 

Fra tid til annen dukker påstanden opp om at innstrømningen av varmt vann til Norskehavet vil 

kunne stoppe opp med tilhørende dramatisk forverring av klimaet i Norge og Norden. Senest i 

mars sendte Schrødingers katt et BBC-program som konkluderte med at en ny istid her i nord 

under global oppvarming er sannsynlig innen de nærmeste 50 år. Spekulasjonene som ble fremsatt 

i programmet er begrunnet ut fra ufullstendige og feilaktige forutsetninger. 

Lars Petter Røed, Cecilie 

Mauritzen, Arne Melsom, og Jens 

Debernard, Meteorologisk Institutt 

For folk flest her til lands er Golfstrømmen 

en varm havstrøm med en forgrening opp i 

våre havområder. På fagspråk heter denne 

varme innstrømningen inn i Norskehavet 

Den norske atlanterhavsstrøm. Det er 

fruktbart å tenke seg Den norske Atlanterhavsstrøm 

som del av en global sirkulasjon 

som bringer varme og salte vannmasser 

fra sør mot nord i den Atlantiske sektor, 

og som returnerer kaldere vann sørover 

(se faktaboks). I faglitteraturen brukes 

oftest betegnelsen havets meridionale 

omveltning eller bare omveltningen om 

denne sirkulasjonen (også begrepet havets 

termohaline sirkulasjon brukes, og i BBCs 

program kalles omveltningen for transportbåndet). 

Transporten i omveltningen 

foregår i overflatenære vannlag i en retning, 

og med motsatt retning i dypet. 

Videre er folk flest av den oppfatning at 

det er Den norske Atlanterhavsstrøm opp 

langs våre kyster som er ansvarlig for at vi 

har et forholdsvis levelig klima i Norge og 

Skandinavia. Dette støttes av forskningsresultater 

som indikerer at hvis denne 

varme innstrømningen ikke eksisterte ville 

Norskehavet være isdekket og klimaet i 

Skandinavia dermed langt mindre gjestmildt 

(Seager m.fl. 2002, også omtalt i 

Cicerone 2-2002, s. 29). 

Resonnementet bak spekulasjonene i 

Schrødingers katt 

Tesen om at den varme innstrømningen 

til våre områder kan snu er knyttet til at 

omveltningen stopper opp eller endog 

reverseres. Hovedbudskapet i BBC- 

14 • Cicerone 2/2004 

programmet som ble vist i Schrødingers 

katt, var at på grunn av dagens globale 

oppvarming tilføres det så mye ferskvann 

til våre breddegrader at nedsynkningen 

av tungt havvann stopper opp. Videre var 

argumentet at en stopp i nedsynkningen 

medfører en stopp i omveltningen, eller at 

den varme innstrømningen snur. 

Umiddelbart kan det virke som om 

denne ideen har noe for seg. På sin vei 

nordover blir det overflatenære vannet 

avkjølt, noe som gjør vannet tyngre. 

Imidlertid påvirkes havvannets tetthet 

også av saltinnholdet slik at jo saltere 

vannet er jo tyngre er det. På grunn av 

oppvarming og høy fordampning ved 

ekvator er de overflatenære vannmassene 

i omveltningen forholdsvis varme og 

salte. På nordlige breddegrader dominerer 

imidlertid ferskvannstilførselen (i form 

av nedbør som regn og snø, elvevann, og 

avsmeltning av isbreer) i tiltagende grad 

over fordampningen. På sin vei nordover 

dras derfor tettheten til det overflatenære 

vannet i to retninger. Avkjølingen søker 

å øke tettheten (gjøre det tyngre), mens 

ferskvannstilførselen søker å minske 

tettheten (gjøre det lettere). Hvis den første 

effekten dominerer, vil vannet bli så tungt 

at det synker ned i dypet i nordområdene 

for så å returnere mot sør i dypet (positiv 

omveltning). Denne omveltningen sluttes 

ved at det tunge vannet etter hvert blir lettere. 

Hvis effekten av ferskvannstilførselen 

dominerer, vil det overflatenære vannet 

ikke bli tungt nok til å synke ned i dypet. 

Det overflatenære vannet kan da tenkes 

å stoppe opp eller endog returnere lettere 

vann i overflaten i stedet for tyngre vann 

i dypet (negative omveltning). I et globalt 

oppvarmet fremtidsklima vil nedbør 

(i nordområdene) og avsmeltning av 

isbreene sannsynligvis øke. Tankerekken i 

BBC-programmet er at en kraftig økning i 

ferskvannsmengden nær overflaten vil føre 

til full stopp i nedsynkningen. Dermed 

kortsluttes den positive omveltningen med 

påfølgende full stopp i innstrømningen 

av varmt vann mot Nord Europa og inn i 

Norskehavet. 

Hva er galt i dette resonnementet? 

Vi har to hovedinnvendinger mot denne 

enkle beskrivelsen. For det første, i mer 

kompliserte og realistiske modeller er situasjonen 

mer nyansert: det er ikke snakk om 

et enten-eller, men et både-og. Det er ikke 

slik at alt vannet som returneres mot sør 

nødvendigvis er tyngre vann. Et eksempel 

på dette ser vi langs Øst-Grønland. 

Her returneres både lett overflatevann 

og tungt vann (i dypet) til det nordlige 

Atlanterhavet gjennom stredet mellom 

Island og Grønland (Figur 1). Dette betyr 

at en økning av ferskvannstilførselen, slik 

som forventet under en global oppvarming, 

ikke nødvendigvis stopper den varme 

innstrømningen, men at returstrømmen av 

lett overflatevann vil bli viktigere. 

Vår andre hovedinnvending er at 

resonnement i BBCs program forutsetter 

at det er nedsynkningen i nordområdene 

som er drivkraften (energien) bak omveltningen. 

Stopper nedsynkningen stopper 

omveltningen. Dette argumentet er 

imøtegått i et ferskt forskningsarbeid som 

viser at det ikke er slik (Wunsch og Ferrari 

2004). Som nevnt over sluttes den positive 

omveltningen ikke bare av nedsynkning, 

også det tunge vannet i dypet må på en 

eller annen måte gjøres lettere, det vil si 

tyngdepunktet må heves igjen. Skal dette 

skje må det utføres arbeid mot tyngden, og 

det krever tilførsel av energi. Spørsmålet

KRONIKK 

Den norske atlanterhavsstrøm 

Figur 1 viser innstrømningen av varmt overflate-vann fra det nordlige Atlanterhav til 

Norskehavet mellom Island og Skottland. Forgreningen nordover norskekysten kalles for 

Den norske atlanterhavsstrøm. Bildet viser tydelig hvordan den avgrenses av frontene 

mot Den norske kyststrøm i øst, og de kalde Arktiske vannmasser i vest. Langs begge 

frontsonene dannes virvler. Spesielt er disse synlige ved den skarpe fronten øst av 

Island. Videre har strømmen en forgrening inn i Barentshavet, og opp langs Svalbard 

(Vestspitsbergstrømmen). Som bildet viser avtar temperaturen i kjernen av Den norske 

atlanterhavsstrøm nordover. Dette skyldes i hovedsak at den oppgir sin varme til 

atmosfæren, blir tyngre, for så til slutt å dykke ned innunder de Arktiske vannmassene. 

Den norske atlanterhavsstrøm har sitt motstykke i kaldere vannmasser som strømmer 

sørover. Mens lett vann strømmer sørover i overflaten, for eksempel langs østkysten av 

Grønland, renner tyngre vann ut i Nordatlanteren over ryggene mellom Grønland, Island 

og Skottland. Den norske atlanterhavsstrøm er derfor en del av havets meridionale 

omveltningssirkulasjon, og da spesielt en del av Atlanterhavets omveltning. 

Figur 1. Sjøoverflatens temperatur (fargekodet) og utbredelsen av sjøis (hvite flater) medio april 

2004. Bildet er satt sammen av flere enkeltbilder over 7 døgn i perioden 8.-15. april 2004. Det er 

1 o C mellom hver av fargene i bildet. Grå felter er skyer, mens hvite er is og/eller snø. 

blir da hvor denne energien 

kommer fra. Nedsynkningen gir 

ingen slik energitilførsel. Tvert i 

mot så utnyttes tilført stillingsenergi 

til å gi en nedsynkende 

bevegelse (omtrent som når 

små barn sklir utfor en sklie). 

Nedsynkningen tapper dermed 

omveltningen for energi. Når 

det tunge vannet sprer seg i 

de dypere vannlag fortrenges 

riktignok noe av det vannet 

som ligger der, men denne 

situasjonen kan sammenliknes 

med det å forsiktig helle konsentrert 

saft i et glass som allerede 

er fylt med vann. Det tunge 

saftkonsentratet legger seg på 

bunnen som et lag. For å få 

en drikkbar saft må vi i tillegg 

tilføre ekstra energi ved å røre 

om. Ved at vi rører gjøres et 

stykke arbeid, energi tilføres. 

Den viktigste drivkraften 

til omveltningen er derfor 

omrøringen i havet. 

Hva gir energi til omrøringen? 

I havet kommer mesteparten 

av energitilførselen fra vinden. 

Denne gir en direkte vindomrøring 

i de øvre vannlag 

via dannelsen av bølger som 

bryter. Vinden gir også energi 

til omrøring indirekte ved at 

den omfordeler masse i de øvre 

vannlag slik at tykkelsen av 

disse lagene vokser og avtar. 

Det oppstår da indre bølger 

på skilleflaten mellom de øvre 

og dypere vannlag, som bryter 

når de treffer havets kontinentalskråninger, 

omtrent som når 

vanlige bølger når en strand. 

Bølgebrytningen gir i sin tur 

energi til omrøringen. 

En annen svært viktig kilde 

til indre bølger er tidevannet. 

Faktisk er det slik at den 

indirekte vindpåvirkningen 

og tidevannet er om lag like 

viktige for omrøringen i dypet 

(Wunsch og Ferrari 2004). 

Derav følger at så lenge vinden 

ikke stopper opp, og himmellegemene 

beveger seg omtrent 

som i dag, vil omrøringen gå 

sin gang. Av dette følger at 

blandingen ikke stopper opp 

selv om nedsynkningen av en 

eller annen grunn skulle stoppe 

opp. 

Har vi da ingenting å bekymre oss for? 

Jo selvsagt, vi opplever en 

oppvarming av kloden i dag 

som ikke har sett sitt sidestykke 

på tusenvis av år. Vi vet 

at kloden mange ganger har 

opplevd dramatiske klimatiske 

overganger mellom istider og 

varmere perioder på forholdsvis 

kort tid. Dette kan selvsagt 

skje igjen. 

I dag gir omveltningen en 

betydelig transport av forholdsvis 

varmt vann inn i Norskehavet. 

Som vi har diskutert, er 

det ingen grunn til at den viktigste 

motoren for omveltningen, 

omrøringen i dypet, skal 

stoppe opp. Resonnementet i 

BBC-programmet tok utgangspunkt 

i en økt ferskvannstilførsel 

til de overflatenære 

vannmassene i nordområdene 

forårsaket av nedsmelting av 

breer og økt nedbør. Hvis vi 

tenker oss at en slik økning 

svarer til et brakkvannslag 

som er ca. 10 meter tykt, har 

vinden ingen problemer med å 

røre om og blande dette brakkvannslaget 

med den varme 

strømmen. Dette er faktisk noe 

som skjer hvert år utenfor norskekysten, 

og som er en viktig 

del av omveltningen. Avsmeltingen 

om våren fører til en økt 

ferskvannsmengde i Norskehavet 

som først blandes ned når 

høststormene gjør seg gjeldene. 

Dersom et slikt brakkvannslag 

derimot skulle vokse til rundt 

100 meter tykkelse har høststormene 

vanskeligere for å 

trenge gjennom, og den varme 

innstrømningen kan miste kontakt 

med overflaten. Da kan 

Norskehavet bli islagt, med en 

påfølgende ekstrem forverring 

av klimaet i Skandinavia. Slik 

er for eksempel situasjonen i 

Arktis i dag. Varmt Atlanterhavsvann 

strømmer inn, men 

det foregår på 200-500 meters 

dyp som er for dypt til at isforholdene 

normalt påvirkes. 

Et annet moment er at en 

økning av nedbøren i nord 

nødvendigvis vil ha sitt motstykke 

i økt fordampning i tropene 

og subtropene. Samtidig 

som avrenningen fra elvene i 

Sibir tiltar, vil derfor det varme 

vannet som strømmer nordover 

mot Norskehavet bli saltere. 

Dette betyr at tettheten i det 

varme vannet vil øke, samtidig 

som det kalde vannets tetthet 

avtar. Det er ikke opplagt hvordan 

slike endringer vil påvirke 

omveltningen. Man kan også se 

for seg (og dette er vist i mange 

klimamodeller) at omveltningen 

midlertidig reduseres eller 

øker i styrke som følge av en 

forstyrrelse. 

En spekulasjon, slik som 

fremsatt i BBC-programmet, 

om at en økt avrenning i nord 

vil stoppe omveltningen og gi 

oss en ny istid i løpet av de 

neste 50 årene kan derfor etter 

vår mening ikke sies å være 

særlig vitenskapelig begrunnet. 

Referanser 

• Seager, R., D. S. Battisti, J. 

Yin, N. Gordon, N. Naik, A. 

C. Clement, and M. A. Cane 

(2002) Is the Gulf Stream 

responsible for Europe’s mild 

winters? Q. J. R. Meteorol. 

Soc., 128, 2563-2586, doi: 

10.1256/qj.01.128. 

• Wunsch, C., og R. Ferrari 

(2004) Vertical mixing, energy, 

and the general circulation 

of the oceans. Annu. Rev. 

Fluid Mech., 36, 281-314, doi: 

10.1146/annurev.fluid.36.0508 

02.122121. 


samstemt 

Dyre kvoter 

for å nå EUs Kyotomål 

- Kvoteprisen i EUs nye kvotemarked må være rundt 100 


hvis unionens nåværende medlemsland 

skal redusere sine egne utslipp ned til Kyotomålet uten 

andre virkemidler, sier samfunnsøkonom Rolf Golombek ved 

Frischsenteret. 


Et av de viktigste klimatiltakene i EU er å 

opprette et internt marked for handel med 

utslippstillatelser (kvoter) av klimagasser 

fra neste år. Dette systemet skal hjelpe til 

med å redusere utslippene til en billigst 

mulig penge. Samtidig er unionen godt i 

gang med å liberalisere energimarkedene i 

medlemslandene. 

Liberalisering 

Ifølge Golombek vil EUs liberalisering 

av energimarkedene på sikt gi betydelig 

lavere energipriser, økt forbruk og dermed 

også økte utslipp av CO 2 

. 

- Ideen om liberalisering kom før klimaproblemet 

ble satt på den politiske 

dagsorden i Europa, og man tenkte lite 

på utslipp i første del av liberaliseringsprosessen. 

Argumentet for liberalisering 

var en bedre utnyttelse av kraftressursene. 

Motstanderne var ofte energileverandører 

og -transportører, som hevdet at forsyningssikkerheten 

kunne svekkes, og ikke 

miljøvernere, sier han. 

Samfunnsøkonomen leder et SAM- 

STEMT-prosjekt som har brukt en 

numerisk økonomisk modell for å studere 

virkningene av et friere energimarked i 

Europa. Selv om man må bruke antagelser 

om for eksempel hvor mye den økonomiske 

aktiviteten i Vest-Europa øker i 

framtiden, vil resultatene kunne gi en 

pekepinn på hva vi kan forvente oss. 

Kraftig utslippsøkning 

I modellen studeres 13 land i Vest-Europa, 

deriblant de fleste av EUs nåværende 

medlemsland. 

- I modellen bruker vi en standard økonomisk 

vekstrate som ikke er spesielt høy. 

Likevel får vi en kraftig økning i utslippene 

fram til 2010 hvis myndighetene 

ikke iverksetter reduksjonstiltak. Denne 

økningen er større enn i mange andre 

modeller. Grunnen er at i vår modell 

blir kullkraft mer konkurransedyktig enn 

andre energikilder. I dagens energimarked 

er det ledig kapasitet i mange kullkraftverk. 

Prisen på kull er relativt lav, og kan 

kjøpes fritt på verdensmarkedet. Disse forholdene 

gjør det i utgangspunktet lettere 

å øke kullkraftproduksjonen enn å øke 

produksjonen av gasskraft. Andre studier 

får mindre utslipp fordi gasskraft blir 

mest konkurransedyktig. Uansett er jeg 

rimelig sikker på at man vil få en økning 

i utslippene som følge av liberaliseringen, 

sier han. 

- Økningen i utslipp vil komme av to 

grunner. For det første vil man med en 

liberalisering fjerne barrierene for handel 

mellom landene. Da vil land som har 

ledig kapasitet kunne selge overskuddet 

til andre. I EU fins det en del kullkraftverk 

som ikke kjøres på full kapasitet. Dessuten 

antyder våre modellresultater omfattende 

investeringer i nye kraftverk. Med andre 

ord vil markedstilgangen bli større. For 

det andre vil etterspørselen øke, og dette 

samstemt 






SAMSTEMT vil informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Programstyremedlem Aarne 




samstemt 


- EU har vedtatt et indre marked for kraft 

og gass, men det er usikkert om unionen 

oppnår full liberalisering i Kyotoperioden, 

sier samfunnsøkonom Rolf Golombek ved 

Frischsenteret. 


Forskerne i SAMSTEMTprosjektet 

bruker en modell 

for energimarkedene i Vest- 

Europa (LIBEMOD). Modellen 

er utviklet av Frischsenteret og 

Statistisk sentralbyrå. Modellen 

omfatter 13 land og beskriver 

energimarkedene etter en 

fullstendig liberalisering. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KYOTOMÅL. Figuren viser EU-landenes avstand til Kyotomålet i 2000 målt i Distance-to-target 

indicator (DTI). Denne indikatoren måler avviket mellom utslippene i 2000 og den beregnede 

utslippsbanen fra 1990 til 2010. Dette gir en indikasjon på hvordan landene ligger an med å nå sine 

mål innenfor EUs interne byrdefordeling av Kyotoforpliktelsen. 

Kilde: EEA, 2002a 

vil også øke bruken av fossile 

brensler som kull og gass til 

kraftproduksjon. I vår modell 

vil både industriens og husholdningenes 

kraftforbruk stige 

betydelig på lang sikt. 

Lave kraftpriser 

- Videre vil lave kraftpriser på 

grunn av liberalisering føre til 

at bedrifter i mindre grad er 

opptatt av energieffektivitet 

ved valg av nytt kapitalutstyr, 

og energiintensive næringer vil 

blomstre opp igjen. Husholdningene 

vil også i mindre grad 

bry seg om strømsparing. I 

modellen vil disse effektene av 

liberaliseringen imidlertid ikke 

oppstå før etter svært mange 

år. Effektene etter fem til ti år 

vil være langt mer beskjedne. 

Det er også grunn til å tro at 

både politiske og markedsmessige 

mekanismer vil kunne 

bremse noe av denne dramatiske 

effekten, sier han. 

Kyotomålet 

Siden den omfattende liberalisering 

trekker i retning av 

økte CO 2 

utslipp, kan det bli 

vanskelig for EU å overholde 

sine forpliktelser i Kyotoprotokollen. 

I perioden 2008-2012 

må dagens EU-land samlet sett 

redusere sine utslipp med åtte 

prosent i forhold til utslippene 

i 1990. I dag er utslippene i 

mange medlemsland langt over 

dette målet (se figur). 

Danmark er et av de 

landene i EU som ligger dårlig 

an til å nå sine utslippsmål. 

Landets miljøvernminister 

har forsvart seg med at Danmark 

vil komme bedre ut når 

blant annet EUs kvotemarked 

kommer i gang (se Cicerone 

3-2003, EUs drivhusgassutslipp 

øker). Dette kan vise seg å 

være for optimistisk. 

- Skal man redusere utslippene 

ned til Kyotomålet utelukkende 

med tiltak innad 

i EU, må kvoteprisen være 

betydelig høyere enn den 

anslåtte prisen på det internasjonale 

kvotemarkedet. I 

vår modell må prisen være 

i størrelsesorden 100 dollar 

eller mer per tonn CO 2 

for at 

utslippene i EU skal holde seg 

innenfor Kyotofor pliktelsen, 

sier Golombek. 

Få reduksjonstiltak innad 

Men kvotepliktige bedrifter 

i EU kan trolig få tillatelse 

til å kjøpe utslippstillatelser 

utenfra gjennom de fleksible 

mekanismene under Kyotoprotokollen. 

- Siden prisen på det internasjonale 

kvotemarkedet sannsynligvis 

blir betydelig lavere, 

vil naturligvis mange ønske 

å kjøpe utslippskvoter der i 

stedet. Dette vil føre til omfattende 

kjøp av utslippstillatelser 

utenfor EU, og dermed vil kanskje 

relativt få reduksjonstiltak 

bli gjennomført innad i EU. 

Dette kan bli et problem 

for EUs troverdighet som 

”I vår modell må prisen være i størrelsesorden 100 

dollar for at utslippene i EU skal holde seg innenfor 

Kyotoforpliktelsen.” 

miljøpådriver siden de fleksible 

mekanismene bare skal 

brukes som et tillegg til egne 


Andre virkemidler 

Hvis kvoteprisen blir uakseptabel 

høy må bruken og 

produksjonen av fossil kraft 

reduseres på en annen måte. 

Myndighetene kan for eksempel 

subsidiere fornybare energikilder, 

stille krav til bruk av 

renere teknologi i energiproduksjonen, 

eller være restriktive 

med utdeling av konsesjoner 

til bygging av nye forurensende 

kraftverk. På brukersiden kan 

man rasjonere energiforbruket, 

men dette vil ifølge Golombek 

være utenkelig. 

- For å få en mest mulig 

effektiv reduksjon i utslippene 

er det best å bare benytte seg 

av økonomiske virkemidler, 

sier han. 

Fornybar kraft 

Golombek og hans kolleger 

har også sett på hvordan ulike 

virkemidler kan øke produksjonen 

av fornybar kraft som for 

eksempel vindkraft. Modellberegningene 

viser at uten subsidier 

eller karbonskatter, vil 

markedsandelen for vindkraft 

bli langt mindre enn 1 prosent 

i 2010. Om myndighetene 

dekker 25 prosent av investeringskostnadene 

kan markedsandelen 

stige til 10 prosent, 

mens den blir over 20 prosent 

hvis myndighetene dekker 

halvparten av investeringskostnadene. 

Med en karbonskatt 

som er så høy at den sikrer at 

Kyotomålet blir realisert, kan 

vindkraft få en markedsandel 

på godt over 25 prosent hvis 

det er kapasitet til å bygge så 

mange vindkraftanlegg innen 

2010. Golombek understreker 

at disse resultatene er beheftet 

med betydelig usikkerhet på 

grunn av usikre kostnadsanslag 

for vindkraft i mange land. 


18 



Ingen ny istid i Noreg 

Modellsimuleringar med Bergen klimamodell tyder på at Golfstraumsystemet 

er meir robust for endringar i tilførsel av ferskvatn enn tidlegare trudd. 

Odd Helge Otterå, Helge Drange og 

Nils Gunnar Kvamstø, 

RegClim 

Den storstilte havsirkulasjonen i Atlanterhavet, 

kjent som den atlantiske 

termohaline sirkulasjonen (THC) eller 

Golfstraumsystemet, transporterer store 

varmemengder til høge nordlege breiddegrader, 

og er difor ei viktig årsak til det 

relativt milde klimaet i Nord-Europa og 

Skandinavia. Naturlege klimavariasjonar 

i våre nærområder er difor nært knytta 

til stabiliteten til denne sirkulasjonen. 

Det er sterke indikasjonar på at tilførselen 

av ferskvatn til dei nordlege 

breiddegradane er aukande. Dette vert 

underbygga av resultat frå køyringar med 

dei fleste klimamodellane og nyleg publiserte 

data frå Atlanterhavet, som viser 

reduksjon i saltinnhaldet i vassmassane 

i det nordlege Atlanterhavet (Curry m. fl 

2003, se side 30). Eit vanleg resultat frå 

klimamodellar er at den atlantiske THC 

vert svekka dersom meir ferskvatn vert 

tilført det nordlege Atlanterhavet. Mange 

forskarar ser det difor som sannsynleg 

at den negative trenden i saltinnhaldet 

i Nord-Atlanteren dei siste tiåra vil føre 

til ein reduksjon i den atlantiske THC, 

med mogelege følgjer for klimaet i våre 

nærområder. 

Det er framleis knytta stor uvisse til 

korleis THC vil svare på auka tilførsel 

av ferskvatn til Nord-Atlanteren. Den 

klassiske oppfatninga om at denne sirkulasjonen 

er dreven av nedsynkinga i Dei 

nordiske hav og Labradorhavet har i dei 

siste åra vorte angrepen frå mange hald. 

Ei rekkje nye studiar peikar i staden på 

blandingsprosessar i havet sitt indre som 

det avgjerande for styrken til den atlantiske 

THC (Munk og Wunsch 1998). 

Desse blandingsprosessane er i sin tur 

i all hovudsak drevne av vinden og 

tidevassbølgjer. Nyare resultat indikerer 

vidare at den atlantiske THC i modellar 

er særs var til korleis blandingsprosessane 

er skildra i ulike havemodellar 

(Nilsson m. fl. 2003). 

Vi har nyleg undersøkt stabiliteten til 

den atlantiske THC ved hjelp av ei sensitivitetskøyring 

i Bergen klimamodell 

med auka tilførsel av ferskvatn på høge 

nordlege breiddegrader. Denne køyringa 

(heretter kalla FW) går over 150 

år. Resultata er samanlikna med dei i ei 

kontrollkjøring (heretter kalla CTRL) 

for dagens klima (Furevik m. fl. 2003). I 

FW er tilførsel av ferskvatn frå utvalgte 

elvar i polområda firedobla i høve til 

dagens situasjon. Den totale elveavrenninga 

til Arktis og Dei nordiske hav er 

såleis auka frå 0,1 Sv (1 Sv = 1 million 

kubikkmeter per sekund) i CTRL til 0.4 

Sv i FW. Denne auken har same storleik 

som den samla tilførselen av ferskvatn 

til regionen under smeltinga av dei store 

iskappene mot slutten av forrige istid, 

og representerer ei kraftig forstyrring 

av systemet. Auken i ferskvatn er tilført 

kystsona i Dei nordiske hav og i Arktis 

kontinuerleg over heile 150-årsperioden. 

Eit vanleg mål på styrken til den 



store, koordinerte forskningsprosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 



Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

19 

storstilte havsirkulasjonen i Atlanteren 

er den maksimale styrken på den vertikale 

omveltinga i Atlanterhavet. Figur 1 

viser endringa i den maksimale styrken 

av denne omveltinga for CTRL og FW. 

Denne indikerer at i CTRL er styrken på 

den atlantiske THC omlag 18 Sv i gjennomsnitt 

over dei 150 åra, med mykje 

10-årsvariasjon omkring denne gjennomsnittsverdien. 

I FW er styrken på 

den atlantiske THC redusert med over 

6 Sv over dei fyrste 50 åra (omlag 30 

prosent). Denne reduksjonen skuldast 

i fyrste rekkje kraftig redusert danning 

av djupvatn i den subpolare Atlanteren 

(Labradorhavet og Irmingerhavet) og 

i Dei nordiske hav, og til ein viss grad 

redusert utstrøyming av djupvatn frå 

Arktis gjennom Framstredet (Otterå 

m. fl. 2003). I same periode vert også 

den nordgåande varmetransporten ved 

24 o N redusert med meir enn 0,2 PW (1 

PW=10 15 Watt). Over dei siste 100 åra 

tek likevel styrken i den atlantiske THC 

seg opp att med nesten 4 Sv trass i ein 

kontinuerleg auka tilførsel av ferskvatn 

til nordområda. Køyringane med Bergen 

klimamodell indikerer at den atlantiske 

THC er robust for endringar i tilførselen 

av ferskvatn i nord, i alle fall på kortare 

sikt (100 år). Denne overraskande 

responsen skuldast ei rekkje komplekse 

tilbakekoplingsmekanismar frå klimasystemet 

(atmosfære-hav-sjøis) (sjå Otterå 

m. fl. 2004 for detaljer). 

Tropiske saltavvik 

Eit resultat av den reduserte styrken på 

den atlantiske THC i starten av FW er 

at overflatestraumane nord for Brasil 

vert redusert med nesten 25 prosent 

(Otterå m. fl. 2003). Dette fører i sin tur 

til opphoping av salt i dette området. I 

tillegg flytter nedbørsbeltet ved ekvator 

seg søraustover, noko som også aukar 

saltinnhaldet til vassmassane nord for 

det søramerikanske kontinentet. Dei 

tropiske saltavvika vert så gradvis transporterte 

nordover med Golfstraumen. I 

den nordlege del av Atlanterhavet bidreg 

transporten av salt til å auke tettleiken 

på vassmassane. Dette motverkar såleis 

den kontinuerlige tilførselen av ferskvatn 

frå nord. Transporten av salt frå tropene 

bidreg på denne måten til auka danning 

av djupvatn i det subpolare Atlanterhavet, 

og då særskilt i Irmingerhavet. Såleis 

er denne transporten ein viktig grunn til 

at styrken på den atlantiske THC tek seg 

opp att etter år 50. 

Vertikalomrøring 

I den seinare tid har det utvikla seg ei 

generell forståing av at det er oppvellingsgreina 

av den atlantiske THC 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1: Tidsseriar som viser 5 års glidande middel av maksimal styrke på den vertikale 

omveltinga i Atlanterhavet i CTRL og FW, og endringa (FW-CTRL) i nordgåande 

varmetransport ved 24 o N (raud kurve). 

som er drivkrafta i denne storstilte 

havsirkulasjonen (Munk og Wunsch 

1998, Marotzke og Scott 1999). Denne 

oppvellinga er diffus og finn stad over 

store deler av verdshava. For å lyfte opp 

vassmassar frå djupet til overflata krevs 

det tilførsel av energi, som igjen vert 

nytta til å blande tunge vassmassar med 

overliggjande, lettare massar. Denne 

vertikalomrøringa er driven av småskala 

turbulens i havet. Ei viktig kjelde til slik 

turbulens er bryting av indre bølgjer 

generert av vind og tidevatn. I klimamodellar 

finst det ulike måtar å skildra 

denne prosessen på. I Bergen klimamodell 

nyttar vi oss av ei framstilling som 

tek omsyn til den vertikale fordelinga av 

tettleik. Dersom ein har sterk lagdeling 

med tungt vatn i djupet og lettare vatn 

over, vil turbulensen og vertikalomrøringa 

vera svak. Ved svakare lagdeling 

får ein sterkare omrøring. 

Den sterkt reduserte danninga av 

djupvatn i FW i starten av perioden fører 

til at den vertikale tettleiksfordelinga 

i Nord-Atlanteren vert redusert. Dette 

fører i sin tur til at vertikalomrøringa 

aukar med mellom 5-10 prosent i store 

delar av Atlanterhavet. Med auka vertikalomrøring 

følgjer også ei styrking av 

oppvellingsgreina i Atlanterhavet, som 

igjen bidreg til at den atlantiske THC tek 

seg opp att etter år 50. 

 

 

 

 

 

Endringar i atmosfæresirkulasjonen 

Den auka tilførselen av ferskvatn til 

Arktis i FW fører til auka transport av 

ferskvatn til Labradorhavet gjennom det 

kanadiske øyriket og til Barentshavet. 

Dette ferskvatnet fungerer som ein effektiv 

barriere for miksing av kaldt overflatevatn 

til djupare og varmare vassmassar, 

og fører såleis til ei rask framvekst av 

sjøis i desse områda i dei fyrste 50 åra 

av simuleringa. Atmosfæren sin respons 

på desse endringane er vist i Figur 2. 

Barentshavsregionen vert dominert av 

ei auke i lufttrykket (positiv trykkavvik) 

og tilhøyrande intensiverte vindar 

frå søraust. Ein konsekvens av dette er 

at innstrøyming av varmt, atlantisk vatn 

til Barentshavet vert kraftig redusert, 

medan Vest-Spitsbergenstraumen vert 

intensivert. Dette fører til auka transport 

av atlantisk vatn inn i Arktis via Framstredet, 

og ein auka resirkulasjon i Aust- 

Grønlandsstraumen. 

Lenger sør er atmosfæreresponsen 

dominert av negative trykkavvik over 

Dei nordiske hav og positive trykkavvik 

over Azorene og Spania (Figur 2 a 

og b). Dette trykkmønsteret har klare 

fellestrekk med det ein forventar frå eit 

sirkulasjonsregime med høg NAO-indeks 

(trykkdifferanse Portugal/Island og eit 

uttrykk for styrken på vestavindsbeltet), 

og fører til eit intensivert vestavindsbelte 

i den subpolare Nord-Atlanteren. For å 

undersøkje nærare om den modellerte 

NAO-responsen hadde sitt utspring i 

atmosfæren, gjorde vi eit tilleggseksperiment. 

I dette eksperimentet tok vi 

avvik (skilnaden mellom FW og CTRL) i 

overflatetemperatur og sjøis for dei siste 

40 åra, og brukte desse til å drive atmosfæredelen 

av Bergen klimamodell åleine. 

Resultatet frå denne køyringa gav ein 

respons i trykkmønsteret som liknar det 

ein forventar frå ein låg NAO-indeks, 

med andre ord motsatt respons av den 

som vart funne i FW. Dette indikerer 

at den modellerte NAO-responsen er 

 

 

Cicerone nr. 2/2004

20 

KlimaProg 

a) 

b) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2: Endringar i overflatetrykk (hPa) og vindstyrke (m s -1 ) vinterstid (des-janfeb) 

midla over a år 11-50 og b år 51-150. Endringane er rekna som FW-, 

der er midla over heile 150-årsperioden. Referansevektor for vindstyrke 

er plassert øvst til venstre i kvart panel. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter ein nedgang i styrken på den atlantiske THC 

over dei fyrste 50 år, tek den seg nesten opp att til 

den opphavlege styrken mot slutten av perioden. 

Konklusjonen frå Bergen klimamodell er difor 

at den atlantiske THC er robust mot den isolerte 

effekten av auka tilførsel av ferskvatn til høge nordlege 

breddegradar. Endringar i vindmønsteret på 

høge, nordlege breiddegrader, ei intensivering av 

oppvellingsgreina i Nord-Atlanteren, og koplingar 

mellom tropiske saltavvik og danning av djupvatn 

i Nord-Atlanteren, er prosessar som stabiliserer 

den atlantiske THC i Bergen klimamodell. 

Det faktum at Nord-Atlanteren stadig vert ferskare 

(Curry m. fl. 2003), truleg på grunn av den 

globale oppvarminga, har fått nokre forskarar til 

å åtvara om at vi kan gå mot ei ny ”Vesle istid”. 

Grunnen er at ein forventar ei kraftig svekking 

av den atlantiske THC som følgje av dette, med 

eit kaldare klima i den nordatlantiske-europeiske 

regionen som resultat. Modellkøyringa med 

Bergen klimamodell tyder på at biletet er meir 

nyansert, og at auka tilførsel av ferskvatn i nord 

åleine ikkje treng å svekkje den atlantiske THC. 

Det er i dag ei stor grad av uvisse knytta til den 

framtidige utviklinga av den atlantiske THC. For 

å redusere denne uvissa trengs ein kombinasjon 

av paleoobservasjonar frå tidligare klima, instrumentelle 

observasjonar frå dagens klima og mange 

ulike modelleksperiment med klimamodellar. 

Dette er ei stor og viktig utfordring for klimaforsking 

såvel nasjonalt som internasjonalt. 

Referansar 

• Curry m. fl. 2003.Nature, 426, 826-829. 

• Furevik m. fl. 2003. Climate Dyn., 21, 27-51, doi: 

10.1007/s00382-003-0317-5. 

• Marotzke, J. og Scott, J. R. 1999. J. Phys. Oceanogr., 

29, 2962-2970. 

• Munk, W. H. og Wunsch, C. 1998 Deep-Sea 

Research, 45, 1977-2010 

• Nilsson m. fl. 2003. J. Phys. Oceanogr., 33, 2781- 

2795. 

• Otterå m. fl. 2003. Geophys. Res. Letters, 30, 

1898, doi:10.1029/2003GL017578. 

• Otterå m. fl. 2004. Tellus, akseptert. 

ein kopla respons frå atmosfærehav-sjøis, 

som ikkje kan forklarast 

av atmosfæretilhøva åleine. Ein 

meir detaljert studie av mogelege 

mekanismar bak denne responsen 

er planlagt i nær framtid. 

Ei følgje av lufttrykksendringane 

i FW er difor ei gradvis auke 

i den vinddrevne innstrøyminga av 

atlantisk vatn mellom Færøyene og 

Skottland. Den auka transporten 

av salt til Dei nordiske hav aukar 

tettleiken i vassmassane, og bidreg 

såleis til ei auke i danninga av mellomliggjande 

og djupare vassmassar 

i dette området, noko som igjen 

verkar til at den atlantiske THC tek 

seg opp. 

Konklusjon 

Den skildra modellkøyringa med 

Bergen klimamodell er så vidt vi 

veit den einaste der ein kraftig auke 

i tilførselen av ferskvatn til Nord- 

Atlanteren ikkje fører til at den 

atlantiske THC stansar opp, eller 

i det minste vert kraftig redusert. 

Odd Helge Otterå 

(oddho@nersc.no) er postdoktorstipendiat ved 

Nansensenteret og Bjerknessenteret og jobber med 

klimamodellering. 

Helge Drange 

(helge@nersc.no) er leiar for klimamodelleringa ved 

Nansensenteret og Bjerknessenteret, og professor-II ved 

Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. 


(Nils.Kvamsto@gfi.uib.no) er førsteamanuensis ved 

Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og leiar for kopla 

klimamodellering i RegClim. 

Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

21 

NORKLIMA – klimaforskning 

med norsk fortegn 

– Når vi skal finne ut hva som vil skje med klimaet i Norge fremover, er det ikke nok 

å støtte seg til globale klimamodeller og internasjonal forskning, sier direktør Karin 

Refsnes i Norges forskningsråd. Hun er sjef for divisjon for store satsninger, som nylig 

har lansert NORKLIMA – et tiårig forskningsprogram med bred, tverrfaglig profil. 

– Min visjon er at jeg om ti år kan se at jeg har vært med å bidra til å utvikle nyttig 

kunnskap for Norge på klimaområdet, sier forskningsdirektøren. 

Tove Kolset, 

CICERO 

Programmet har undertittelen ”klimaendringer 

og konsekvenser for 

Norge”. Målet er å øke kunnskapen 

og forståelsen for både grunnleggende 

spørsmål knyttet til klimasystemet og 

hva som forårsaker klimaendringer, samt 

konsekvensene av disse endringene. 

– Tittelen er ikke tilfeldig valgt. Vi håper 

programmet skal gi oss den kunnskapen 

vi trenger for å møte de store utfordringene 

klimaet stiller oss overfor i årene 

som kommer, sier Refsnes. 

Hun peker på at de fleste samfunnssektorer 

vil bli berørt av klimaendringer. 

– Minst ti departementer må ta klimaforskningen 

på alvor i utformingen av 

morgendagens politikk og virkemidler, 

påpeker Refsnes. 

Sammenheng viktig 

NORKLIMA har tatt opp i seg de 

pågående programmene KlimaProg og 

KlimaEffekter, samt fondsbevilgningen 

Polar Klimaforskning. Det nye programmet 

legger vekt på tverrfaglighet og 

forskningsbredde fra grunnforskning til 

anvendt forskning. 

– Det er viktig at vi ser klimaforskningen 

i sammenheng. Vi har en mangeårig 

tradisjon i å studere de grunnleggende 

klimaspørsmålene, mens effektforskningen 

er av nyere dato. Vi må stimulere til 

arbeid på tvers av tradisjonelle disipliner 

og bygge bro mellom forskningsmiljøer. 

Vi er på rett vei, men forskerne trenger 

noen stimulerende gulrøtter, smiler Refsnes. 

Da Forskningsrådet ble evaluert for 

noen år siden, fikk området for Miljø 

og utvikling ros for hvordan de fremmet 

tverrfaglighet i forskningsprogrammer 

der det var relevant. 

– Norge ble faktisk bedømt som et av de 

bedre landene i Europa på dette området, 

sier forskningsdirektøren. 

40 millioner fra Forskningsfondet 

Både forskere og brukere er selvsagt 

interessert i hva NORKLIMA kan fremskaffe 

av friske midler til klimaforskningen. 

Det ligger vel 80 millioner i potten 

inneværende år, men dette er bundne 

midler til allerede igangsatte forskningsprosjekter. 

I tillegg har NORKLIMA fått 

40 millioner kroner fra Forskningsfondet 

til bruk i de nærmeste 3-4 årene. Fondsbevilgningen 

skal brukes til integrerte 

problemstillinger, fortrinnsvis i form av 

store koordinerte prosjekter som går 

på tvers av tidligere programmer, fag og 

sektorer. 

– Målet vårt er å ha over 100 millioner 

kroner årlig til klimaforskningen. Vi har 

derfor foreslått cirka 30 millioner kroner 

i vekst fra ulike departementer i budsjettforslaget 

for 2005. Vi arbeider jevnt og 

trutt for å øke forskningsmidlene, sier 

Refsnes. 

Utlysingen av forskningsmidler er nå 

lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside, 

med søknadsfrist 15. juni. Det nyoppnevnte 

interimstyret for NORKLIMA, ledet av 

direktør Anton Eliassen ved Meteorologisk 

institutt, har utarbeidet utlysningen samt 

startet arbeidet med handlingsplan for 

programmet. 


Forskningsdirektør Karin Refsnes, Norges 

forskningsråd 

Foto: Tove Kolset 

Sterke forskningsmiljøer 

Direktør Karin Refnes berømmer norske 

klimaforskningsmiljøer for høy faglig 

kvalitet og stor interesse for internasjonalt 

samarbeid, både bilateralt og innen 

blant annet WRCP (World Climate 

Research Programme). 

– Vi gjør det bedre enn snittet i EU. Vi 

må bygge videre på de gode miljøene 

der vi har spesielle forutsetninger for å 

lykkes. Som en liten nasjon kan vi ikke 

gjøre alt, men på noen områder kan vi 

ligge i verdenstoppen og bidra til den 

globale kunnskapsproduksjonen, sier 

hun.

22 

KlimaProg 

Refsnes vender imidlertid 

raskt tilbake til de norske 

utfordringene ved å understreke 

betydningen av å 

konkretisere mulige klimascenarier 

for Norge. 

– Vi må vite hva som kan skje 

i våre regioner. Klimaeffektforskningen 

er veldig spesialisert: 

Norge er forskjellig fra Sverige, 

og vi har ulike utfordringer 

nord og sør i landet, påpeker 

hun. 

God formidling viktig 

Programplanen understreker 

betydningen av formidlingsarbeidet, 

spesielt utfordringen 

med å kommunisere usikkerhet 

knyttet til klimascenarier 

og effekter av klimaendringer. 

Et av hovedmålene til NOR- 

KLIMA er å formidle kunnskap 

til allmennheten. 

– Det er vanskelig å formidle 

usikkerhet. Hva skal vi tro når 

forskerne er uenige, spør Refsnes 

retorisk. 

– Det vil alltid være uenighet 

i klimaforskningen, men vår 

hovedutfordring er å bringe 

fram hovedtendenser og ”state 

of the art” oppsummeringer. 

Dette klarer ikke Forskningsrådet 

alene, og vi må samarbeide 

nært med forskningsmiljøene 

om dette, sier hun, og trekker 

frem CICERO som ett av disse 

miljøene. 

Politikere, forvaltning og 

næringsliv har også stort behov 

for oversiktlig informasjon. 

– Vi må utarbeide ”policy 

notater” og ta i bruk mange 

ulike kommunikasjonsformer 

og fora. Dette koster penger, og 

programmet må sette av midler 

til dette arbeidet, sier Refsnes, 

og understreker at Forskningsrådet 

legger vekt på åpenhet 

og dialog med omverdenen. 

Til tross for økte utslipp 

av klimagasser og dystre internasjonale 

klimascenarier, frykter 

ikke forskningsdirektøren 

fremtiden. 

– Jeg er ikke redd, men lurer 

selvsagt på hvordan mine barnebarn 

vil få det. Men mest 

av alt er jeg opptatt av å være 

med å skape norsk klimahistorie. 

Drivkraften min er å bidra 

til å utvikle ny kunnskap som 

kan bli til nytte for samfunnet, 

avslutter Refsnes. 

Vil forhindre 

klimaoverraskelser 

Selv om rike Norge ikke er ventet å bli spesielt hardt rammet 

av klimaendringer, kan vi likevel få oss noen ubehagelige 

overraskelser. Det ønsker det nye forskningsprogrammet 

NORKLIMA å legge grunnlaget for å forhindre. 

Petter Haugneland, 

CICERO 

Klimasystemet er et komplisert samspill 

mellom himmel, land og hav. Siden den 

industrielle revolusjon rundt 1750 har vi 

mennesker i stadig større grad påvirket 

dette samspillet ved å blant annet slippe ut 

drivhusgasser som ikke inngår i det naturlige 

kretsløpet. Disse endringene kan berøre nær 

sagt alle områder av samfunnet vårt. Det nye 

store forskningsprogrammet NORKLIMA 

skal studere virkningene av klimaendringer 

i Norge og bidra til å redusere usikkerheten 

knyttet til dem. 

Tilbake til fortiden 

Veien til å kunne si hvordan Ola Normann 

blir påvirket av mulige framtidige klimaendringer 

er lang. Første steg er å studere 

hvordan klimaet har endret seg naturlig i 

fortiden. Såkalte paleoklimaforskere bruker 

ulike metoder for å finne ut hvordan fortidens 

klima var. De tar for eksempel 

sedimentkjerner fra bunnen av innsjøer eller 

havet. Disse kjernene kan gi informasjon om 

hvordan klimaet var mange hundretusen år 

tilbake. Basert på studier av fossiler av dyr 

og planter kan temperaturen bakover i tid 

gjenskapes. For nyere tid finnes det mye 

skriftlig informasjon som indikerer hvordan 

klimaet var, for eksempel gamle gårdsdagbøker. 

De norske paleoklimaforskerne har fram 

til nå funnet ut at det har vært både betydelig 

varmere og langt kaldere i Norge i løpet 

av de siste 10 000 årene enn det er i dag. 

Enkelte av disse naturlige klimaendringene 

har kommet brått - i løpet av et tiår, eller så. 

Andre har vært mer gradvise og utviklet seg 

over noen hundre til tusener av år. 

Hav 

Satsingen på norsk klimaforskning kommer 

fordi mange sentrale prosesser i det globale 

klimasystemet er lokalisert i våre nærområder, 

både i havet utenfor kysten vår og på 

land, samt i våre deler av Arktis. Arktis spiller 

en nøkkelrolle i det globale klimasystemet og 

er også et av de mest følsomme områdene for 


Den norske atlanterhavsstrøm eller Golfstrømmen 

som den ofte kalles, er en viktig 

grunn til at vi har det varmere i Norge enn 

i andre land på samme breddegrad. Skulle 

Golfstrømmen svekkes, eller i verste fall 

stoppe opp, ville dette kunne gjøre det svært 

utrivelig her i landet. Debatten går i det internasjonale 

forskningsmiljøet om hva som er 

”motoren” i strømmen, og hva som dermed 

kan få den til å svekkes eller stoppe opp 

(se side 14 og 30). Beregninger fra norske 

oseanografer (se side 18) tyder imidlertid på 

at det ikke er noen fare for at Golfstrømmen 

skal stoppe opp i nærmeste framtid. 

Havet er også veldig viktig fordi det tar opp 

og lagrer CO 2 

fra atmosfæren. Før den industrielle 

revolusjon utvekslet havet og atmosfæren 

om lag 90 milliarder tonn CO 2 

hvert år. 

Etter at vi mennesker begynte å slippe ut CO 2 

til atmosfæren, har denne naturlige utvekslingen 

endret seg. Globalt tar havet opp om lag 

30 prosent av de 6 milliarder tonn CO 2 

som 

hvert år slippes ut fra menneskeskapte kilder. 

Endringer i denne utvekslingen, som følge av 

for eksempel økende temperaturer, endringer 

i havstrømmene og biologisk produksjon, 

kan ha stor innvirkning på framtidige klimaendringer. 

Himmel 

Atmosfæren inneholder en rekke gasser og 

partikler som både kan varme opp jorda gjennom 

drivhuseffekten, men også kjøle den ned 

ved å reflektere bort solstråling. Noen direkte 

Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

23 

VILT VÆR. Global oppvarming kan føre til hyppigere ekstremvær her i Norge. 

Forskningsprogrammet NORKLIMA satser stort og bredt for å øke kunnskapen om 

klimasystemet for å hindre at vi ikke rammes hardere enn strengt tatt nødvendig. Bildet er 

fra oppryddingen etter stormen i Trøndelag vinteren 2003. 

effekter av disse klimakomponentene er 

godt forstått, men det finnes også mange 

indirekte effekter knyttet til skyer som 

vi forstår dårligere, og som kan ha stor 

effekt på det såkalte strålingspådrivet (se 

figur 1). 

Ifølge FNs klimapanel er partikler 

forårsaket av menneskelig aktivitet en 

viktig kilde for usikkerheten i dagens 

klimamodeller. Partikler kan ha en 

direkte effekt på klimaet ved å reflektere 

eller absorbere solstråling. Indirekte kan 

mer partikler i atmosfæren føre til mer 

skyer og samtidig endre hvor mye sollys 

som reflekteres fra skyene. Denne indirekte 

effekten er foreløpig lite forstått. 

Norske klimaforskere studerer hvordan 

ulike partikler eller aerosoler påvirker 

klimaet vårt, i tillegg til ozonets klimaeffekt. 

Land 

Menneskelig aktivitet har endret landskapet 

på jorda, og det er forventet at landskapet 

vil endres ytterligere som følge av 

framtidige klimaendringer. Endringer i 

blant annet skog, innsjøer og myrer vil 

også ha en innvirkning på utvekslingen 

av gasser med atmosfæren. Derfor kan 

endringer i landskapet som følge av klimaendringer 

bidra til å bremse eller forsterke 

videre klimaendringer. Endringer i 

landskapet kan også ha en direkte effekt 

på klimaet ved at refleksjon av solstrålingen 

endres. Denne effekten kan være 

særlig stor i Norge som deler av året er 

dekket med snø. 

Klimaobservasjoner og tungregning 

Siden 1880 har vi målt temperaturen ved 

hjelp av termometer på nok steder på 

kloden til å lage tall for den globale gjennomsnittstemperaturen. 

I dag er temperaturen 

på kloden om lag 0,6 grader over 

hva den var ved starten av måleserien. 

Gradvis har det kommet flere og 

mer avanserte instrumenter for å måle 

det meste av jordens klimasystem. Man 

observer i dag klimaet med ulike instrumenter 

i blant annet satellitter, værballonger, 

fly, båter og på land. Dette gir 

store mengder data, som over tid vil 

hjelpe oss til å bedre forstå hvordan klimasystemet 

fungerer og hvordan ulike 

deler av det samvirker. Det er spesielt 

viktig å opprettholde lange serier med 

målinger. 

Ved å kople modeller av klimasystemet 

med modeller for økonomisk og 

sosial utvikling, kan man konstruere scenarier 

for blant annet hva temperaturen 

kan bli i framtiden. Disse beregningene 

krever kraftige datamaskiner som kan 

bruke lang tid på å komme fram til et 

”svar”. Forskningen ved NORKLIMA er 

derfor avhengig av gode vilkår for både 

observasjoner av klimaet og for såkalt 

tungregning. 

Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX 

Klimamodeller 

Klimamodellering er et viktig verktøy 

i klimaforskningen for å prøve å forstå 

hva konsekvensene av våre handlinger 

i dag kan få for de neste generasjoner. 

En klimamodell er enkelt sagt et system 

av matematiske likninger som beskriver 

klimasystemet slik forskerne antar det 

fungerer. I noen slike beskrivelser av 

prosesser i modellene gjør en usikre 

antakelser. Modellene kan testes ved 

å sammenligne resultater med faktiske 

observasjoner, for eksempel for siste 

hundre år. 

Modellene kjøres på en kraftig datamaskin 

sammen med ulike anslag for 

hva vi tror utslippene vil bli framover. 

For eksempel kan man beregne anslag 

for hvordan temperaturen blir hvis 

konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren 

fordobler seg over et tidsrom. 

Dette blir et slags klimavarsel på hvordan 

blant annet temperatur og nedbør 

kan endre seg i framtiden, gitt at samfunnet 

utvikler seg slik man antar. Ved å 

bruke forskjellige typer framtidsscenarier 

for å beskrive hvordan samfunnet vil 

utvikle seg, har FNs klimapanel kommet 

fram til at den globale gjennomsnittstemperaturen 

kan stige med mellom 1,4 og 

5,8 grader Celsius innen 2100. 

Klimascenarier for Norge 

Globale klimamodeller beskriver klimaet 

i nordlige områder forholdsvis dårlig. 

Norske klimaforskere har i lengre tid 

drevet et omfattende arbeid med å utvikle 

klimamodeller som kan lage scenarier 

for hvordan klimaet i Norge vil 

kunne bli i framtiden. Til nå har scenariene 

for Norge vært basert på nedskaleringer 

fra globale klimamodeller. Det vil 

si at man tar utgangspunktet i en global 

modell som deler opp kloden i forholdsvis 

store ruter, og beskriver mer i detalj 

hvordan klimaet i Norge og nærområdene 

fungerer. På denne måten får man 

mer detaljerte scenarier for ulike deler 

av landet. Usikkerheten øker imidlertid 

i de regionale scenariene sammenliknet 

med de globale. 

Værdataene som kommer ut av de 

regionale modellene kan brukes videre 

til for eksempel å vise hvilke kommuner 

som er mest sårbare for framtidige 

klimaendringer, hvordan fiskebestanden 

blir påvirket av endringer i havet eller 

hvordan vannkraftproduksjonen blir 

påvirket av endring i nedbør. 

Framover skal man jobbe med å gjøre 

resultatene fra klimamodellene sikrere. 

Dette kan man gjøre med å bruke ulike 

klimamodeller og å kjøre disse flere 

ganger. Ved å bruke flere modeller, kan 

man se hvilke resultater som er mest 

Cicerone nr. 2/2004

24 

KlimaProg 

Figur: CICERO 

Figur 1. FNs klimapanels oversikt over hvor mye ulike mekanismer varmer opp eller kjøler 

ned jorda, oppgitt i såkalte strålingspådriv (endring i Watt per kvadratmeter siden 1750). 

Man har også vurdert hvor sikker vitenskapelig kunnskap man har om de ulike faktorer. 

Kilde: IPCC 

Figur 2. Utsatthet for klimaendring innenfor 

jordbruket. Mørk farge betyr sterkest 

endring i værforhold som kan skape 

problemer for jordbruket, og minst positive 

effekter som forlengelse av vekstsesongen. 

vanlige, og også få bedre forståelse for 

variabiliteten i resultatene. Videre vil 

forskerne utarbeide bedre metoder for å 

kunne forutsi risikoen for ekstremt vær 

i framtiden. Dette er vanskelig siden 

slike hendelser skjer relativt sjeldent 

og dermed er vanskeligere å studere. 

Likevel er ekstremt vær viktig, siden det 

er dette som vil merkes best på kroppen, 

i motsetning til en mer gradvis endring i 

for eksempel temperatur og nedbør. 

Klimaeffekter 

Forskningsprogrammet RegClim skal 

framskaffe scenariedata som etterspørres 

av ulike effektforskere. Studier av 

NORKLIMA 

Forskningsprogrammet NORKLIMA har som 

hovedmål å ”gi nødvendig, ny kunnskap om 

klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid 

og framtid, samt direkte og indirekte effekter 

av klimaendringer på natur og samfunn som 

grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak”. 

Samtidig skal resultatene fra NORKLIMA 

formidles videre til allmennheten for å gi innsikt 

om årsakene til, og mulige konsekvenser av 


NORKLIMA har røtter i allerede pågående 

programmer og aktiviteter. Poenget med å samle 

det meste av norsk klimaforskning i et stort 

vannkraftproduksjon, jordbruk og skogbruk, 

transport, turisme og økosystemer 

både på land og i vann vil ha nytte av 

scenariene fra RegClim. Klimaendringer 

kan berøre samfunnet og økosystemet 

vårt totalt sett. I tillegg kan enkeltarter i 

vår fauna, som for eksempel den sjeldne 

fjellreven, rammes spesielt hardt. 

En gruppe forskere har jobbet med 

å kombinere de beregnede endringene 

i blant annet nedbør og temperatur fra 

RegClim med ulike samfunnsdata for å 

kartlegge hvilke norske kommuner som 

er mest sårbare for framtidige klimaendringer. 

Man har fokusert på jordbruk 

og turisme som næringer man antar er 

program er å sikre helhetsperspektivet, stimulere 

til økt tverrfaglighet og få en god kobling mellom 

grunnforskning og anvendt forskning. Samtidig 

ønsker man flere forskningsprosjekter på tvers av 

allerede pågående programmer og aktiviteter. 

Det legges stor vekt på å sikre en god 

kopling mellom norske og internasjonale 

forskningsaktiviteter med sikte på å dra nytte 

av den internasjonale forskningen som har 

skjedd og skjer på feltet. Målet er også at Norge 

leverer vesentlige bidrag til den internasjonale 

forskningen og arbeidet til FNs klimapanel (IPCC). 

særlig sårbare, og vist at mange kommuner 

i distrikts-Norge kan være sårbare 

for klimaendringer. Figur 2 viser hvilke 

kommuner som ut fra RegClims scenarier 

er mest utsatt for klimaendringer 

med betydning for jordbruket. 

Når man bruker værdata fra klimamodeller, 

som i seg selv er usikre, vil slik 

effektforskning kunne bli svært usikkert. 

Likevel kan slike anslag være nyttige 

når man skal begynne å diskutere hva 

myndighetene må gjøre for å tilpasse seg 


Økosystemer 

Norge har lang erfaring med storskala 

eksperimenter i ulike økosystemer. For 

eksempel har man satt opp et lukket 

glasshus i et skogsområde og økt konsentrasjonen 

av CO 2 

og temperatur for å 

se hvordan skogen vil reagere på disse 

endringene. I et nytt prosjekt skal man 

manipulere snødekke, frost og jordfuktighet 

for å simulere framtidige klimascenarier. 

Slike kontrollerte eksperimenter 

gir direkte informasjon om effektene 

av forskjellige miljøfaktorer i et økosystem. 

Dessuten er de også viktige for 

å teste modeller som skal kunne brukes 

til å forutsi effektene av klimaendringer 

i framtiden. Arbeid med modeller for 

ulike økosystemer i Norge er allerede 

i gang med utgangspunkt i RegClims 


Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

25 

Varmeste tiår 

i Europa på 500 år 

Målinger og indirekte observasjoner er brukt til å rekonstruere månedstemperatur 

for Europa fra år 1500 og fram til nå. Oppvarmingen de siste tiårene, 

og spesielt de varme somrene siste tiår, representerer langt større variasjoner enn 

funnet tidligere. 


RegClim 

I forskningstidsskriftet Science sto det 

nylig en bemerkelsesverdig artikkel om 

vær og klima i Europa gjennom de siste 

500 år, skrevet av sveitsiske forskere 

(Lutenbacher m fl 2004). De har brukt 

det meste som fins av observasjoner og 

proksidata til å rekonstruere månedsog 

sesongtemperatur i et rutenett på 55 

kvadratkilometer over Europa. Å samle 

og sammenstille alle disse data må sees 

på som en bragd. Måtte datasettet med 

alle enkeltserier som er brukt, bli gjort 

allment tilgjengelig på internett! 

I samsvar med undersøkelser av temperatur 

på den nordlige halvkule (Mann 

m fl 1998; Esper m fl 2002) finner forskerne 

at de siste tiårene har vært de 

varmeste i denne perioden med hensyn 

til middeltemperatur for Europa (figur 

1). Vintertemperaturen for perioden 

1500 til 1900 blir funnet å være 0,5º 

kaldere enn for perioden 1900 til 2000 

(figur 1 A), mens det ikke ble funnet tilsvarende 

endringer for sommeren (figur 

1 B). Slik var endring i årlig middeltemperatur 

bare 0,25º. For årlig middeltemperatur 

(figur 1 C) var det 19. århundret 

det kaldeste (- 0,32º i forhold til gjennomsnittet 

for perioden 1901-1995. I 

det følgende blir alle avvik målt i forhold 

til gjennomsnitt over denne perioden). 

Også dette stemmer bra med rekonstruksjoner 

fra den nordlige halvkule (Mann 

m fl 1998; Esper m fl 2002). Resultatene 

tyder på at for Europa var Den lille istid 

først og fremst et vinterfenomen, og perioden 

varte helt fram til begynnelsen av 

1900-tallet. 

Vintertemperatur 

De kaldeste vintrene over flere tiår fant 

sted på slutten av 1500-tallet, slutten av 

1600-tallet (i perioden Maunder Minimum, 

da det var et minimum i solflekkaktivitet) 

og slutten på 1800-tallet. 

Gjennomsnittlig temperaturavvik for 

disse periodene var - 0,7º. Til sammenligning 

var avviket i den kaldeste vinteren 

- 3,6º (1708/09). Den geografiske 

fordelingen dette året viser størst utslag 

over Øst-Europa (- 7º over vestlige 

Russland). Et kart over temperaturfordelingen 

i de 10 kaldeste vintrene (figur 2, 

1708/09 ikke med) viser lignende fordeling 

som for vinteren 1708/09. En finner 

samtidig positive avvik over Island og 

deler av Tyrkia. På den måten ligner 

fordelingen på temperaturvariasjoner 

Usikkerhet 

knyttet til Den nordatlantiske svingningen 

(NAO), slik den er når NAO har lav 

indeks (svak vestavind). 

Den mest markerte trenden i vintertemperaturen 

ble funnet for perioden 

1684 til 1738 (+ 0,32º per tiår). Utslagene 

var størst i nesten de samme områdene 

der temperaturen var lavest i de kaldeste 

vintrene (0,8º per tiår over den Baltiske 

region og sørøstre deler av Skandinavia). 

Dette tyder på at mye av trenden 

kan forklares ved en tilsvarende trend 

fra lav til høy NAO-indeks over denne 

perioden. 

Den varmeste vinteren var 1989/90 

(+ 2,4º) og det varmeste tiåret 1989- 

1998 (+ 1,2º). Dette tiåret var nesten 

to standardavvik varmere enn det nest 

varmeste tiåret (1733-1742; + 0,45º). 

Trettiårsperioden 1973 til 2002 har høyst 

sannsynlig vært den varmeste perioden 

midlet over tre tiår. 

Fram til omlag år 1700, før direkte målinger ble vanlige, er usikkerhet i middeltemperatur 

for Europa ganske stor om vinteren (± 1,3º; ± 2 standardavvik; figur 1 A). Senere 

minker den ettersom flere direkte målinger kommer til. Etter omlag 1865, da meteorologiske 

målinger ble vanlige over alt, er usikkerheten beregnet til ± 0,4º. Usikkerhet 

i dataene om sommeren endrer seg fra ± 0,7º i de første hundreårene til ± 0,2º etter at 

målinger ble allment tilgjengelige (figur 1 B). 

Cicerone nr. 2/2004

26 

KlimaProg 

Figur 2. Avvik ( O C)for de 

ti kaldeste vintrene og 

de ti varmeste somrene 

i forhold til et middel 

fra 1901-95 (farger) og 

standardavvik for de 

disse årene 

(svarte linjer). 

Figur 1. A) Vinter, B) sommer og C) årlig middeltemperaturavvik 

for Europa i forhold til tilsvarende middeltemperatur 

for perioden 1901 til 1995. Landområdet for Europa er det 

samme som vist i figur 2. De røde horisontale linjene gir ± 2 

standardavvik i forhold til midlet 1901-95. De røde kurvene 

er en tidsmidling over 30 år. De blå kurvene angir usikkerhet 

i dataene ved ± 2 standardavvik i forhold til de tidsmidlede 

kurvene. De varmeste og kaldeste enkeltårene er markert 

med årstall. 

Sommertemperatur 

Et markant trekk i sommerserien er høyere temperaturer 

fra ca 1750 fram til første halvdel av 1800-tallet. Denne 

perioden inkluderer det nest varmeste året, 1757, da 

avviket var + 1,6º. En del temperaturmålinger med termometre 

var på den tiden ikke tilstrekkelig skjermet mot 

stråling. Dette gir større usikkerhet. Rekonstruert hemisfærisk 

temperatur i denne perioden ligger under middeltemperaturen 

for 1901-1995. Dette indikerer at varmen 

på 1700-tallet var et regionalt avvik. Den geografiske 

fordelingen for de varmeste årene gir størst utslag over 

Øst-Europa innover i Russland (figur 2). 

Sommeren 1902 var den aller 

kaldeste i serien. Senere finner 

vi oppvarming fram til 1947, 

fulgt av en avkjøling fram til 

1974. Oppvarmingen etter 1974 

har vært eksepsjonell sterk og 

større en noen gang i serien (+ 

0,7º per tiår). Sommeren 2003 

var langt den varmeste og oversteg 

gjennomsnittstemperaturen 

1901-1995 med fire standardavvik. 

Eksepsjonell oppvarming 

Oppvarmingen på årsbasis 

siden 1974 er helt eksepsjonell, 

omlag 0,45º varmere enn de to 

nest varmeste 30-årsperiodene 

i rekonstruksjonen (1722-1751 

og 1750-1779). De ni varmeste 

årene i serien har funnet sted 

etter 1989, og tiåret 1994-2003 

var det varmeste (+ 0,84º). På 

denne måten støtter resultatene 

opp om tidligere resultater som 

setter oppvarmingen i det siste i 

en klasse for seg. 

Figurene til Luterbacher m fl 

demonstrerer hvordan Europas 

temperaturklima er preget av at 

variasjonene fra år til år er mye 

større enn variasjoner over tiår 

og multidekader. Variasjoner 

fra år til år tror vi er tilfeldige 

og forårsaket av klimasystemets 

kaotiske dynamikk, den 

som er årsak til at værvarsling 

og sesongvarsling av været har 

begrenset forutsigbarhet. Mange 

av dataene som ble brukt av de 

sveitsiske forskerne er målinger 

med daglige verdier. Fra år 1700 

og utover er det ganske mange 

slike direkte målinger i Europa. 

Disse målingene inneholder 

interessant tilleggsinformasjon 

om temperaturekstremer. 

Referanser: 

• Lutenbacher, J. m. fl. 2004. 

Science, 303, 1499. 

• Mann, M.E., R.S. Bradley, M.K. 

Hughes 1998. Nature, 392, 779. 

• Esper, J., E.R. Cook, F.H. 

Schweingruber 2002. Science, 

295, 2250. 





og med i ledergruppen for RegClim. 

Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

27 

Flomvarsel fra fortiden 

I det siste tiåret har Europa blitt rammet av en rekke storflommer. Ved 

å studere flommer fra langt tilbake i tid, kan man få mer kunnskap om 

hyppigheten og årsaken til slike flommer. 

Anne-Grete Bøe Pytte, Svein Olaf 

Dahl, Atle Nesje og Espen M. Drange, 

NORPAST 

Det har vært økt fokus på ekstremt vær 

i Europa de senere år. Storflommen i 

sentral-Europa august 2002, flommen 

på Østlandet i 1995 og i Trøndelag og 

på Nordvestlandet i august 2003 er 

eksempler på dette. De omfattende ødeleggelsene 

viser behovet for mer kunnskap 

om hyppighet og årsak til flommer. 

Det historiske grunnlaget 

Kunnskap om skred og flom tilbake 

til siste istid er i stor grad basert på 

tolkning av aldersbestemte humuslag 

(gyttje) overdekket av skred- og flommateriale. 

Både på Vestlandet og i 

øvre deler av Gudbrandsdalen tyder de 

organiske lagene på en opphopning av 

store skred og flommer i kjølige perioder 

(Blikra & Nemec 1998, Blikra & Selvik 

1998, Nesje m. fl. 2001). Kort tid etter 

at innlandsisen smeltet vekk, startet 

den organiske produksjonen i de fleste 

vann. I vann uten bre i nedslagsfeltet 

der det finnes organiske lag dekket av 

silt og sand, er dette mest sannsynlig 

en indikasjon på flommer som skyldes 

sterke nedbørs- eller snøsmeltingsepisoder 

(f.eks. Njøs 1997). Det er gjort 

systematiske vannstandsobservasjoner 

i Norge siden 1824. Undersøkelser av 

dataene viser en økende hyppighet av 

flommer med tilbakevendingstid på 

både 100 og 200 år. Hva som skjedde 

før de systematiske målingene startet, er 

fragmentarisk dekket gjennom historiske 

data (Figur 1). 

Den mest ekstreme flommen vi kjenner 

til i Sør-Norge skjedde på slutten 

av siste istid gjennom tappingen av den 

Figur 1. Historiske flommer på Øst- og Vestlandet tilbake til 1600-tallet. 

bredemte Nedre Glomsjø i nordlige 

Østerdalen (Longva & Thoresen 1991). 

I følge en flomstøtte ved Elverum har 

det vært 20 skadeflommer siden 1675. 

Rangert etter avtagende størrelse fant de 

sted i 1789, 1995, 1773, 1675, 1717, 1724, 

1749, 1827, 1934, 1850, 1916, 1846, 1760, 

1966 og 1967 (NOU 1996). Gjentaksintervallet 

for de historiske flommene er 

beregnet til 17 ± 3 år (gjennomsnitt ± 

standardavvik). I Gudbrandsdalen fører 

en vannstand på mer enn 5 meter over 

normal standard til skadeflommer, og 

en flomstøtte ved Fåvang viser følgende 

rangering etter avtagende størrelse 1789, 

1860, 1938, 1939, 1995, 1934, 1910 

og 1897. Det er verdt å legge merke til 

hvilke vassdrag som har flom samti- 

Cicerone nr. 2/2004

28 

KlimaProg 

Figur 2. Utsnitt (303-336 cm) fra en 530 cm lang kjerne fra Butjønna. Figuren viser 

forholdet mellom visuell logg, glødetapskurve og materiale i kjernen. 

dig, siden dette kan bidra til å forstå 

mekanismene som ligger til grunn. Den 

største og mest ødeleggende flommen i 

historisk tid var Storofsen i 1789. Dette 

gjelder både for Østerdalen og Gudbrandsdalen. 

Flomtoppen kom 22. juli 

som en følge av sammenhengende regn 

hele måneden. Den foregående høsten 

ble det tidlig tele i bakken på grunn av 

at snøen kom sent. Den dyptgående 

telen gjorde at grunnvannet i utgangspunktet 

sto høyt i tillegg til at myrene 

og porerommet i jordsmonnet var mettet 

med vann. I tillegg til at avrenningen ble 

rekordhøy, skjedde det tusenvis av ulike 

skred og grove massestrømmer. Denne 

flommen fikk katastrofale konsekvenser 

med tap av menneskeliv, dyr, dyrket 

mark, hus og annen infrastruktur. 

2. juni 1995 skjedde den nest største 

flommen i Østerdalen og den femte 

største i Gudbrandsdalen. Det var nok 

en gang flom samtidig i Glomma- og 

Lågenvassdraget. Snødybdemålinger i 

fjellet viser at den lave maitemperaturen 

resulterte i akselerert snøsmelting som 

følge av stigende temperatur fra 22. 

mai. Da skjedde det samtidig smelting 

av snø både i lavlandet (300-1000 m 

o.h.) og høyfjellet. Det er blitt anslått at 

4000 millioner kubikkmeter snø smeltet 

i perioden 25. mai-2. juni. Dette tilsvarer 

en nedbørsmengde på 100 mm over hele 

dreneringsfeltet. Erichsen (1995) kom 

fram til at gjentaksintervallet til 1995- 

flommen er 100-200 år. Flommen er på 

folkemunne betegnet som Vesleofsen. 

Forutsetninger for flom 

Storofsen var en statistisk uvanlig flom 

ettersom den skjedde midt i juli. Generelt 

kommer flommene på våren eller høsten 

som en følge av sterke snøsmeltningseller 

nedbørsperioder. Kombinasjoner 

av disse vil selvsagt gi ytterligere effekt, 

som under 1995-flommen på Østlandet. 

I tillegg var det helt spesielle teleforhold 

som gjorde Storofsen katastrofal, med 

ustabile og utsatte skråninger som følge 

av svake bindingskrefter i jordsmonnet. 

Vannmetningen er avgjørende for hvordan 

store nedbørsmengder gir seg utslag 

i nedslagsfeltet, og den henger sammen 

med vegetasjonen, overflategradienten 

og jordarten. Reaksjonstiden til nedbørsfeltet 

er avgjørende for hvor lang 

tid det tar fra regntoppen til flomtoppen, 

og mindre vassdrag kan oppleve relativt 

store flommer på grunn av kort reaksjonstid. 

Slike flommer skjer for eksempel 

i Høyangervassdraget og Jostedøla (Njøs 

1997). 

Klimamodeller viser at alvorlige flommer 

kan komme hyppigere i mange 

områder. Antall tilfeller med mye nedbør 

over fem dager vil kunne øke opp mot 

40 prosent i enkelte områder i Europa, 

samtidig som årstidsgjennomsnittet kan 

gi en nedgang på 30 prosent i de samme 

områdene (Christensen & Christensen 

2002). Atmosfæren vil kunne inneholde 

mer vann i et varmt klima, og vil dermed 

frigjøre mer kondensasjonsvarme når 

lavtrykk er under utvikling. Lavtrykkene 

vil kunne bli både mer intensive og gi 

mer nedbør (Christensen & Christensen 

2002). Dette innebærer en endring i 

fordelinga, der global oppvarming kan 

lede til hyppigere perioder med intensiv 

og mye nedbør over store deler av 

Europa. Dette til tross for en nedgang i 

gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde. 

Butjønna i Folldal – et flomarkiv 

Når det er flom i et lite vassdrag, vil 

større partikler, slik som silt og sand, 

føres med vannet. Disse større partiklene 

blir avsatt i møtet med innsjøer, 

som er elvenes lokale erosjonsbasis. 

Sagbekken i Folldal er et lite fjellvassdrag 

med et nedbørsfelt på omlag 20 

kvadratkilometer, og med erosjonsbasis 

i Butjønna på 667 m o.h. Videre drenering 

skjer via Grimsa, Folla og ned i 

Glomma. Butjønna er et tjern på 100 x 

200 m med tydelig innløp og utløp. Nærområdet 

rundt Butjønna er relativt flatt, 

mens det lenger opp i nedslagsfeltet er 

større relieff og generelt mye løsmasser. 

Et kvartærgeologisk kart over området 

(Sollid & Carlson 1979) indikerer 

elvevifteavsetninger som er avsatt like 

ved Butjønna etter siste istid. Når det 

er flom i Sagbekken fraktes grovere 

minerogent (ikke-organisk) materiale ut i 

vannet der det avsettes. Ved normal vannføring, 

skjer organisk pålagring (Figur 

2). En flom viser seg som et tynt dekke 

oppå dette igjen, som er mindre rikt på 

organisk materiale. Når vi så foretar en 

boring i innsjøsedimentene, vil lagdelingen 

gjenspeile historien tilbake i tid. For 

å studere flomhistorien, har vi tatt flere 

sedimentkjerner fra bunnen av Butjønna 

ved hjelp av en stempelprøvetaker. 

Cicerone nr. 2/2004

KlimaProg 

29 

Figur 3. Standardiserte 

kurver som viser 

restmateriale (residue) 

etter gløding og 

magnetisk susceptibilitet 

i Butjønna. Begge 

datatypene kan brukes 

som indirekte mål på 

vekslingen i tilført 

minerogent materiale 

til Butjønna som følge 

av flom. Totalt er det 

registrert 114 ulike 

flomlag i Butjønna 

gjennom de siste 10.000 

år. 

Rekonstruksjon av flommer - rekonstruksjon av 

ekstremt vær 

Til aldersbestemmelse blir det benyttet 

karbon- ( 14 C) og blydatering ( 210 Pb). 

Blydatering egner seg spesielt til å datere 

nyere sedimenter, tilbake omkring 150- 

200 år i tid. Radioaktivitet er et hjelpemiddel 

til å korrelere og tidsbestemme 

ulike horisonter ved hjelp av utregninger 

av halveringstidene til de respektive 

radioaktive isotoper. Innsjøsedimenter 

Flomstøtte ved Fåvang i Gudbrandsdalen 

(Foto: Anne-Grete Bøe Pytte). 

egner seg dermed godt for å rekonstruere 

klimavariabilitet tilbake i tid (blant andre 

Dahl & Nesje 1994, 1996, Arnaud m.fl. 

2002). De gir et arkiv med en tidsbestemt 

tiårlig til årlig oppløsning (Figur 3). 

Innsjøsedimentene fra Butjønna er 

under fortsatt bearbeidelse. En rekke 

parametere undersøkes i tillegg til visuell 

logging. Det såkalte glødetapet (vekttap 

ved oppvarming til 550 o C, Figur 2) forteller 

for eksempel hvor mye minerogent 

materiale som er igjen etter oppvarmingen. 

Med fin oppløsning bestemmes 

også kornstørrelse og mineralmagnetiske 

forhold. Disse analysene vil kunne skille 

enkelte flomlag fra hverandre og forhåpentligvis 

gi grunnlag for å vite noe om 

flommens karakter, og kanskje hvilke 

som er snøsmeltings-, nedbørs-, sommereller 

høstflommer. Datamengden er ikke 

liten, totalt er det registrert ikke mindre 

enn 114 ulike flomlag i Butjønna gjennom 

de siste 10 000 år. 

Referanser 

• Arnaud, F. m. fl. 2002. Terra Nova, Vol 

14 (4), 225-232. 

• Blikra, L.H. & Nemec, W. 1998. 

Sedimentology 45: 909-959. 

• Blikra, L.H. & Selvik, S.F.1998. The 

Holocene 8 (6): 631-658 

• Christensen, J.H. & Christensen O.B. 

2002. Nature, Vol 421. 

• Dahl, S.O. & Nesje, A. 1994. The 

Holocene 4, 269-77. 

• Erichsen 1995. Publikasjon nr. 2-1997. 

Norges Vassdrags- og energiverk: 214pp. 


Longva, O. & Thoresen, M.K. 1991. 

Boreas 20, 47-62. 

• Nesje, A. m fl. 2001. Journal of 

Paleolimnology 25: 239-342. 

• NOU 1996. Tiltak mot flom. Norges 

Offentlige Utredninger 1996: 16, 207 pp. 

• Njøs, A.1997. HYDRA-notat 8/97. 

• Sollid, J.L. & Carlson, A.B.1979: Folldal 

kvartærgeologisk kart 1:50 000, 

1519 II, Geografisk Institutt, Universitetet 

I Oslo. 

Anne-Grete Bøe Pytte 

(anne-grete.boe@bjerknes.uib.no) er stipendiat 

ved Bjerknessenteret for klimaforskning og 

tilknyttet Institutt for geografi, Universitetet i 

Bergen. 


(svein.dahl@geog.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Institutt for geografi, Universitetet i 

Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for 


Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor i 

kvartærgeologi ved Institutt for geovitenskap, 


Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Espen M. Drange 

(espen.drange@student.uib.no) er lektor 

ved Tastarustå skole i Stavanger og har vært 

tilknyttet Institutt for geografi, Universitetet i 

Bergen.

30 

KlimaProg 

Ferskvannsbalansen i 

Atlanterhavet i endring 

Atlanterhavet har endret seg de siste førti årene. Ferskvann fordamper i tropene 

og kommer ned igjen som nedbør i nord i et større tempo enn havets sirkulasjon 

kan kompensere. 


NOClim 

Fordeling av saltholdighet i verdenshavene 

kan lære oss mye om ferskvannsutveksling 

i overflaten, transport av 

ferskvann og lokal blanding i havet. 

Ferskvann tapes fra lave breddegrader 

gjennom fordampning (som gir saltere 

vannmasser fordi saltmolekylene ikke 

fordamper), transporteres gjennom 

atmosfæren og mottas på høye breddegrader 

som nedbør. 

Millioner av temperatur- og saltholdighetsmålinger 

fra alle hav og dyp 

for siste hundre år er samlet i et stort 

datasett kalt Levitusdatasettet. Curry m 

fl (2003) har brukt dette datasettet og 

sammenlignet saltholdighet i et snitt på 

langs av Atlanterhavet, fra 50˚S til 60˚N, 

for to 14-årsperioder, sentrert rundt 1962 

and 1992 (se figur). Saltholdigheten i de 

øverste vannmassene (

KlimaProg 

31 

het er anslått til 0,010 – 0,015 psu pr 

tiår. Årsaker kan være en kombinasjon 

av forsterket vinddrevet eksport av is 

eller ferskvann fra Arktis, økt netto 

nedbør og økt kontinentalavrenning på 

grunn av smeltende is. 

Økt fordampning påvirker globalt klima 

Curry m fl slår altså fast at det er skjedd 

en endring i Atlantiske vannmassers 

saltholdighet de siste førti årene, 

og knytter dette til økt fordampning 

i tropene. Konsekvensene av økt fordampning 

kan være dramatiske: endrete 

globale nedbørsmønstre (som kan gi 

storm, tørke, oversvømmelser) og økt 

vanndampinnhold i atmosfæren, som 

kan akselerere global oppvarming fordi 

vanndamp er den viktigste drivhusgassen. 

Ferskere vannmasser i Nord- 

Atlanteren kan redusere den storskala 

vertikale blandingen som finner sted 

der. Arbeidet til Curry m fl har fått mye 

oppmerksomhet, ikke minst på grunn av 

slike mulige dramatiske konsekvenser av 

endret ferskvannsbalanse. 

Curry og medarbeiderne vil i sitt videre 

arbeid forsøke å kvantifisere årsakene 

til de observerte saltholdighetsendringene. 

Parallelle endringer i saltholdighet 

og temperatur er påvist også i andre 

havområder. Dette styrker tanken om 

at ferskvannsbalansens endring er et 

globalt fenomen. Nettopp ferskvannsbalanse 

er en stor kilde til usikkerhet i 

klimamodeller. Det har ofte blitt antatt at 

mer ferskvann i nordlige havområder vil 

redusere havets varmetransport i Nord- 

Atlanteren. Dette er imidlertid slett ikke 

sikkert, men den vertikale blandingen og 

ventileringen av dypvannet forventes å 

bli redusert i tråd med de endringer som 

Curry m fl beskriver. Det er en av mange 

viktige konsekvenser som kan følge av 

intensivert ferskvannstransport i atmosfære 

og hav. 

Referanser: 

• Curry, Dickson og Yashayaev: A change 

in the freshwater balance of the Atlantic 

Ocean over the past four decades. 

Nature 426, 826-829 (2003). 

Solfrid Sætre Hjøllo (solfrid@gfi.uib.no) 

er forsker ved Bjerknessenteret og faglig 

koordinator for forskningsprosjektene NOClim 

og ProClim. 






RegClim 









NORPAST 








NOClim 

Golfstrømmen overvåkes 

Varme havstrømmer i Atlanterhavet 

påvirker klimaet i Vest-Europa, 

og mange klimaforskere tror at 

endringer i havstrømmene kan gi 

store, raske klimaendringer. I februar 

gikk startskuddet for et omfattende 

britisk-amerikansk overvåkningsprogram 

som med 22 målepunkt 

skal overvåke havstrømmer i Nord- 

Atlanteren; fra Kanariøyene i øst til 

Bahamas i vest. Målinger av vannmassenes 

egenskaper vil dekke hele 

vannsøylen, fra bøyer i havoverflaten 

og ned til forankring ved bunnen. 

Kombinert med satellittmålinger og 

andre målinger håper forskerne å finne 

ut mer om havsirkulasjon og variabilitet 

i denne. Et godt etablert overvåkningssystem 

vil på lengre sikt gi verdifull 

informasjon om eventuelle endringer 

i sirkulasjonen. Programmet er en 

del av storsatsingen Rapid, et britisk 

forskningsprogram, som det norske 

klimaforskningsprosjektet Norwegian 

Ocean and Climate Project (NOClim) 

samarbeider med. 




om nordlige havområder og klima. Seks 


Kontakt: solfris Sætre Hjøllo, 



AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 2/2004

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 






23. april 2004 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3500 












Røvik. 

ISSN 0804–0508 




Guri Bang har disputert på sin 

doktoravhandling ”Sources of influence 

in climate change policymaking: A 

comparative analysis of Norway, Germany, 

and the United States”. Bang går over til 

en stilling som Forsker II ved CICERO. 


Policy Notes 

2004:02 Torvanger, Asbjørn. Would including more source 

species enhance the cost-effectiveness of climate policy? 


2004:04 O’Brien, Karen, Siri Eriksen, Ane Schjolden and 

Lynn P. Nygaard. What’s in a word? Conflicting interpretations 

of vulnerability in climate change research. 

2004:03 Aaheim, H. Asbjørn, Jan S. Fuglestvedt and 

Odd Godal. Costs Savings of a Flexible Multi-Gas Climate Policy. 

2004:02 Menz, Fredric C. Green Electricity Market 

Development in the United States: Policy Analysis and Case 

Studies. 

Nytt på nett 

Verdens nest varmeste mars 

I mars 2004 var det i gjennomsnitt 0,7 grader varmere enn normalt 

på kloden. Det betyr at det bare har vært varmere en gang i mars 

siden målingene startet i 1880. 


Maktkamp i norsk klimapolitikk 

En ny doktorgrad fra CICERO viser at maktkampen mellom 

sektordepartementene og miljøverndepartementet utover 1990- 

tallet var avgjørende for ambisjonsnivået i norsk klimapolitikk. 

http://www.cicero.uio.no/div/doktor/ 

Klimakalender 

11. – 12. mai 2004, Brussel, Belgia 

The 2nd Annual Brussels Climate Change Conference. 

http://www.euconferences.com/fraclimate04.htm 

12. – 14. mai 2004, Hamburg, Tyskland 

Critical elements of international climate policy. Hamburg 

Institute of 

International Economics. 

http://www.hwwa.de/climate.htm 





Climate change in high latitudes. Bjerknes Collaboration for Climate Research. 


9. – 12. november 2004, Reykjavik, Island 

ACIA International Scientific Symposium 

Climate Change in the Arctic. 

http://www.acia.uaf.edu.pages/symposium.html 

6. – 17. desember 2004, Buenos Aires, Argentina 

Det tiende partsmøtet til FNs Rammekonvensjon om klimaendring (COP-10). 


Norske klimagassutslipp ute av kontroll 

Norges klimagassutslipp økte igjen i fjor, etter en nedgang i 2002, viser nye tall fra 

Statistisk sentralbyrå og Statens forurensingstilsyn. 

- Utslippene kan synes å være ute av kontroll, sier CICERO-direktør Pål Prestrud. 

http://www.cicero.uio.no/div/klimagass.html 

Brende kopierer EUs kvotesystem 

Miljøvernminister Børge Brende har tidligere uttalt at EUs system for kvotehandel er 

for smalt. Nå legger han snart fram et lovforslag til kvotehandelssystem i Norge som 

er en kopi av EUs system for handel med utslippstillatelser av klimagasser. 

– Med disse reglene vil det norske kvotehandelssystemet bare omfatte vel 10 

prosent av norske klimagassutslipp, sier CICERO-forsker Asbjørn Torvanger. 

http://www.cicero.uio.no/kvoter/brende.html


Klimapolitikk i klemme 

Olje og klima 

Putin vil redde Kyoto 

Smalt kvotesystem 

Pengene styrer 

Veritaskontroll 

Side 4 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 10 


Gripende fortellinger 

Side 11 

Forsker Tora Skodvin hevder 

i dette nummeret av Cicerone 

at Statoil har en lite ambisiøs 

klimastrategi fordi Norge fører 

en uklar klimapolitikk. 


Brende vil snart foreslå et 

tidlig kvotesystem som er mye 

smalere enn anbefalingene fra 

kvoteutvalget i 2000. 

– Her kunne vi vært et foregangsland 

uten at det hadde 

kostet oss noe som helst, sier 

samfunnsøkonom Ottar Mæstad 

til Cicerone. 

Gi gass 

Grønn opptur 

Side 12 

Side 14 

SLEIPNER: Statoil har gjort seg bemerket med sin lagring av CO 2 

i geologiske formasjoner 

ved Sleipner-feltet. Men dette er ifølge en studie ikke nok til å hevde seg som et miljøbevisst 

oljeselskap. 

Foto: Alligator Film/BUG 

En ny doktoravhandling fra 

CICERO viser at økonomiske 

maktinteresser bestemmer 

utformingen av klimapolitikken. 

Side 4, 7, 8 og 16 

SAMSTEMT: 

Dårlig EU-kopi 

Side 16 

Varmaste vestlandssommar sidan 1734 

Ved å kombinere ulik informasjon har 

ein rekonstruert temperaturen gjennom 

vekstsesongen på Vestlandet frå år 1734. Året 

1802 var det kaldaste med eit snitt på 9,1 

grader, medan året 2002 var det varmaste med 

14,1 grader. 

Sporstoff avslører Grønlands-havets 

hemmeligheter 

For åtte år siden ble et sporstoff injisert i Grønlandshavet. 

Spredningen av stoffet har gitt ny 

kunnskap om blandingsprosesser og transportveier 

for dype vannmasser i og ut av Grønlandshavet 

og videre gjennom De nordiske hav mot 

Nordatlanteren og Arktis. 

Side 18 Side 21

Hydrogensamfunn i miniatyr 

I juli åpner demonstrasjonsprosjektet som skal vise verden 

hvordan et lite samfunn kan leve uavhengig av fossile 

brensler. Vind og hydrogen skal sørge for stabil og effektiv 

strømforsyning, og ti husholdninger på Utsira utenfor Rogalandskysten 

skal være med i prosjektet. 

Øya Utsira har god tilgang på vind, og kombinasjonen av 

vindkraft og hydrogen som energibærer skal bidra til en jevn 

krafttilførsel. Hydro og Enercon står bak prosjektet som har 

fått økonomisk støtte fra Enova, Statens forurensningstilsyn 

og Forskningsrådet. 

De ti husholdningene som fra og med i sommer deltar i 

demonstrasjonsprosjektet, kommer til å få all elektrisk strøm 

fra fornybar kraft i et system som står helt på egne ben. 

Hydrogen skal spaltes fra vann ved hjelp av kraft fra vindturbin, 

og lagret hydrogen vil via en brenselcelle sørge for 

energi når vindturbinene står stille. Overskuddskraft vil ifølge 

Hydro bli solgt i kraftmarkedet. 

Utsira-prosjektet blir betegnet som banebrytende, i og med at 

det skal være det første fullskala-anlegget i verden som utnytter 

vindkraft og hydrogen. Her skal det bli mulig å vise hvordan 

man kan løse utfordringen med ustabile energikilder som 

for eksempel vind eller sol. 

Innhold 

Synspunkt: Hollywood putter new York i fryseren ........................... 3 

Oljeindustriens klimastrategi: Nasjonal klimapolitikk avgjør ....... 4 

Putin lover å redde Kyotoprotokollen................................................... 6 

Fra bredest mulig til EU-tilpasset kvotesystem ................................. 7 

Pengene styrer klimapolitikken ............................................................. 8 

Veritaskontroll av klimaprosjekter ...................................................... 10 

Bokanmeldelse.......................................................................................... 11 

– Gass er alternativ energi..................................................................... 12 

Viser bakke- og satelittmålinger samme temperaturøkning? .... 13 

Mål: Mer grønn kraft. Middel: Sertifikater......................................... 14 

Vannkraft – ren men ikke grønn.......................................................... 15 

SAMSTEMT 

- Dårlig løsning å kopiere EUs kvotesystem....................................... 16 

Jorunn Gran 





KlimaProg 

NORPAST: Varmaste vestlandssommar siden 1734 ........................ 18 

Sporstoff avslører Grønlandshavets hemmeligheter ..................... 21 

NOClim: Kartlegger havstrømmers styrke tilbake i tid .................. 25 

Føn over Vestlandet ................................................................................. 26 

RegClim: Gjennombrudd for varsling av El Niño .............................. 28 



Cicerone 3/04 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 

Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Hollywood putter New York i fryseren 

Det var ikke annet å vente: Hollywood har gjort menneskeskapte klimaendringer til underholdning. 

Katastrofefilmen ”The Day after Tomorrow” viser superraske klimaendringer som omdanner New York til en 

fryseboks i løpet av få dager, og skaper gigantiske tornadoer som legger Los Angeles i grus. I denne filmen 

er effektene imponerende, overveldende og urealistiske. Samtidig er mangelen på realistisk skrekk og gru 

som man finner i gode skrekkfilmer fraværende. Dette gjør at i alle fall jeg verken blir skremt eller særlig 

engasjert. Til tross for at filmen er en gigantisk fiksjon, har den likevel for meg en underlig forankring i en 

vitenskapelig virkelighet. Det mest realistiske ved hele filmen er kanskje hvordan den framstiller forskerne 

og hva forskere sier . 

Selskapet som har produsert filmen, sier de bare har vært ute etter 

å lage god underholding for å tjene penger. Det er selvfølgelig 

hovedformålet, men samtidig har filmen et klart budskap som 

framsettes i all sin naive enkelhet. På begynnelsen av filmen opptrer 

den amerikanske visepresidenten arrogant i de internasjonale klimaforhandlingene 

(kanskje deltakelsen av en amerikansk politiker på 

så høyt nivå i disse forhandlingen er filmens største fiksjon?). Han 

latterliggjør filmens helt som er polar- og klimaforsker. I filmens 

sluttfase holder han som president (presidenten omkommer under 

evakueringen av Washington) en fjernsynstale til det amerikanske 

folket der han innrømmer å ha tatt feil, og understreker hvor viktig det 

”Til tross for at filmen er en 

gigantisk fiksjon, har den 

likevel for meg en underlig 

forankring i en vitenskapelig 

virkelighet.” 

er at vi mennesker ikke tukler med naturen. Store deler av USAs befolkning er da evakuert til Mexico etter 

at presidenten har slettet Latin-Amerikas utenlandsgjeld til USA. 

Jeg innrømmer at det er fristende å trekke litt på smilebåndet, og det er sikkert mange forskere som vil 

avskrive hele filmen som tull. Det vil i så fall være arrogant. God formidling som når mange mennesker 

består av å forenkle. Klimaspørsmålet er uhyre komplisert og vanskelig å formidle. Skal vi nå fram med 

kunnskap om hva dette dreier seg om må det forenkles. Jeg er overbevist om at de aller fleste som ser 

denne filmen kan skille mellom fiksjon og virkelighet. Filmen vil utvilsomt nå et publikum som sjelden er 

opptatt av, eller har innsikt i, klimaproblematikken. Det er tillatt å håpe at den kan stimulere til at flere av 

disse får økt interesse for klimaspørsmål og klimapolitikk. 

Forenkling og spissformulering karakteriserer gode formidlere. En av disse er utvilsomt den kjente, 

danske miljøskeptikeren Bjørn Lomborg. Han kommenterer filmen ved å si at ”Hollywoods spesialeffekter 

kan komme til å koste verden femten tusen milliarder dollar”. Lomborg erkjenner at utslipp av 

klimagasser påvirker klimaet. Hans enkle, demagogiske mantra er at det vil være billigere å tilpasse seg 

klimaendringene enn å bekjempe deres årsaker. Noe som altså i følge ham vil koste 15 000 milliarder 

dollar. Gid vi hadde kommet så langt at vi kunne sette en prislapp på forskjellen mellom å redusere utslipp 

av klimagasser og å tilpasse oss klimaendringene. Da hadde det selvfølgelig vært langt enklere å finne 

politiske løsninger både nasjonalt og internasjonalt. 



Oljeindustriens klimastrategi: 

Nasjonal klimapolitikk avgjør 

I løpet av de siste ti årene har oljeindustrien blitt stilt overfor store miljøutfordringer. En ny bok 

retter søkelyset mot oljeselskapenes miljøstrategier. Forskerne bak boka ville finne ut hvorfor 

selskapene velger forskjellige strategier, og hvilke faktorer som påvirker industriens valg. 

- Vi fant at den nasjonale klimapolitikken har størst innflytelse på selskapets valg av strategi, 

sier samfunnsforsker Tora Skodvin, som er en av forfatterne. 

Tove Kolset 

Tora Skodvin, som er postdoktorstipendiat 

ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet 

i Oslo, har skrevet boka ”Climate 

change and the oil industry” sammen med 

forsker Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof 

Nansens Institutt. 

– Vanligvis starter forskere ”på toppen” 

med å analysere konsekvenser av klimapolitikken 

sett fra politiske beslutningstakeres 

ståsted. Vi ønsket å ta et nedenfraog-opp 

perspektiv i boka. Vi startet derfor 

med å se på oljeselskapene, sier Tora 

Skodvin. 

Forskerne valgte å ta for seg tre oljeselskaper: 

Exxon/Mobil, med hovedkontor 

i USA, Shell, med hovedkontor i Nederland 

og Statoil i Norge. De gjennomførte 

en såkalt flernivåanalyse for å finne svar 

på de to hovedspørsmålene de stilte seg: 

• Hvorfor velger multinasjonale 

oljeselskaper forskjellige strategier 

stilt overfor klimaendringer? 

• Hvilke faktorer påvirker strategivalget 

over tid? 

Analyse på tre nivåer 

Forskerne startet med å se på interne faktorer 

i det enkelte oljeselskapet. Deretter 

analyserte de selskapets innflytelse på og 

samspillet med den nasjonale klimapolitikken 

i det landet der hovedkvarteret var 

Tove Kolset 


klimaforskning (tove.kolset@cicero.uio.no) 

lokalisert. Til slutt studerte de selskapets 

klimastrategi i lys av internasjonal klimapolitikk. 

– Vi visste allerede før vi startet bokprosjektet 

at Exxon/Mobil og Shell posisjonerte 

seg ulikt i klimaspørsmålet. Vi ønsket 

å finne ut om dette bare var retorikk, eller 

om det faktisk lå forskjeller i strategivalg 

bak retorikken, sier Skodvin. 

På begynnelsen av nittitallet sto oljeselskapene 

samlet i lobbyorganisasjonen 

Global Climate Coalition (GCC) mot å 

innføre bindende klimamål. Utover nittitallet 

smuldret enigheten, og GCC ble 

nedlagt i 2001. Selskaper som hadde base 

i Europa meldte seg ut først. 

– Men da hadde de amerikanske selskapene 

fått det som de ville - nemlig at USA 

ikke ratifiserte Kyoto-protokollen, sier 

Skodvin. 

Forskerne bedømte om selskapene 

var offensive eller defensive i sin klimapolitikk 

i forhold til fire indikatorer: 

• i hvilken grad selskapet aksepterer 

at det er et menneskeskapt, globalt 

klimaproblem 

• selskapets forhold til Kyotoprotokollen 

• selskapets konkrete mål for å 

redusere egne utslipp og tiltak for å 

nå reduksjonsmålene 

• langsiktige konsekvenser for selskapets 

forretningsdrift basert på valg 

av klimastrategi, f eks investeringer i 

fornybar energi 

– Exxon/Mobil får negativ score på alle 

fire indikatorer. De har omtrent ikke 

forandret sin strategi de siste ti årene. Shell 

derimot skårer positivt på alle punktene. 

De har vært offensive og endret sin policy 

vesentlig, sier Skodvin. 

Shell best i test 

Hvilke faktorer kan forklare at Shell 

kom ut som det mest offensive selskapet 

i undersøkelsen? Forskerne intervjuet 

miljøledelsen i selskapet og studerte en 

rekke primær- og sekundærkilder. 

– Internettsidene til oljeselskapene er en 

god kilde, men stoffet er ofte litt vanskelig 

tilgjengelig, og vi måtte gå bak ordene 

og se på hvordan selskapet handler, sier 

Skodvin. 

På nittitallet ble Shell rystet av flere 

skandaler som ble slått stort opp i media, 

og selskapet ble boikottet av forbrukerne. 

Det medførte at Shell reorganiserte selskapet 

og etablerte hovedkvarter i Nederland. 

Målet var å fremstå med en enhetlig profil 

og som en samfunnsmessig ansvarlig aktør. 

Selskapets klimapolitikk ble også endret i 

løpet av nittitallet. 

– Shell ønsket selv en endring. De innså at 

de måtte drive business uten å skape slik 

voldsom forargelse, sier Skodvin. 

Shell har også en tradisjon siden syttitallet 

i scenarietenkning og -planlegging. 

– Shell er kjent for å drive med organisatorisk 

læring, ikke bare på teknologisiden. 

Selskapet utvikler framtidsscenarier på en 

rekke områder innen samfunn, økonomi 

og politikk. Vi fant ikke denne systematikken 

i Exxon/Mobil og Statoil, sier Skodvin. 

Nasjonal klimapolitikk viktigst 

Boka til Skjærseth og Skodvin belyser for 

første gang sammenhengen mellom det 

enkelte oljeselskaps klimastrategi og det 

nasjonale og internasjonale nivået i klimapolitikken. 


Norsk ambivalens 

På bakgrunn av indikatorene forskerne 

brukte i analysen av selskapene, hevder 

Skodvin at Statoil plasserer seg mellom 

Exxon/Mobil og Shell. Statoil aksepterer 

at det er et menneskeskapt klimaproblem 

og selskapet støtter Kyoto-protokollen. 

Selskapet har et mål om å redusere utslippene 

av CO 2 

”med 1,5 millioner tonn årlig 

innen 2010 i forhold til det nivået som 

vi ville hatt uten særlige tiltak”, som det 

fremgår av Statoils nettsider. 

– Det er uklart hva dette betyr i praksis. 

Statoil tar utgangspunkt i teknologien, og 

det er vanskelig å måle – i hvert fall for 

utenforstående – om de kommer nærmere 

målet eller ikke, kommenterer Skodvin. 

Skodvin mener at Statoil også skårer 

dårlig på den siste indikatoren; langsiktig 

strategi for å utvikle fornybare energikilder. 

– Det er ikke bare Statoil som har en 

ambivalent klimastrategi. Norge som 

nasjon fører en uklar klimapolitikk preget 

av liten langsiktighet. Etter Brundtlandrapporten 

om bærekraftig utvikling i 1987, 

har det gått litt fram og litt tilbake med 

norsk klimapolitikk. Det er klart at politikerne 

undervurderte kostnadene ved klimatiltakene. 

Nå satser miljømyndighetene på 

kvotehandel. Det er ingen stor satsning på 

fornybare energikilder når vi ser bort fra 

vannkraft, sier Skodvin. 

STATOIL LITE OFFENSIV: Forsker Tora Skodvin ved institutt for statsvitenskap ved UiO mener Statoil tilpasser seg myndighetenes 

krav der selskapet må, men ellers stort sett fortsetter virksomheten som før. 

Skodvin fremhever samspillet mellom 

Shell og de nederlandske myndighetene 

som svært viktig for Shells forandringer av 

klimastrategien. 

– Nederland er sårbart for klimaendringer. 

Store deler av landet befinner seg jo under 

havets nivå. Derfor har Nederland tatt 

klimaproblematikken på alvor. Myndighetene 

har invitert oljeselskapene til aktiv 

dialog i utformingen av klimapolitikken. 

Nederland har også vært en sterk aktør 

i utformingen av EUs klimapolitikk, sier 

Skodvin. 

– Med Nederland og EU i ryggen var 

det vanskelig for Shell å velge en reaktiv 

strategi mot slutten av nittitallet. Undertegningen 

av Kyoto-protokollen var det 


endelige nederlaget for denne strategien, 

sier hun. 

Forfatterens konklusjon er at en klar 

nasjonal klimapolitikk som er utformet i 

samarbeid mellom selskap og myndigheter, 

er den viktigste påvirkningsagenten 

for utformingen av en klimastrategi på 

selskapsnivå. 

Skodvin påpeker at det er stor forskjell 

på grad av medvirkning fra industriens 

side i utformingen av klimapolitikken i 

Europa og USA. 

– I USA er det mindre dialog og mer 

enveis lobbyvirksomhet. Dette fører til en 

defensiv strategi fra selskapenes side, sier 

hun. 

Statoil lite ambisiøs 

Skodvin hevder at selskaper som Statoil 

og Exxon/Mobil tilpasser seg myndighetskrav 

der de må, men stort sett fortsetter 

virksomheten som før. 

– Statoil er mindre ambisiøs enn Shell, 

selv om de prøver å få det til å virke motsatt, 

sier statsviteren. 

HMS-direktør Stig Bergseth i Statoil er 

ikke enig i denne beskrivelsen. 

– Jeg synes Skodvins karakteristikk av 

Statoil verken er dekkende for det tidsrommet 

undersøkelsen omfatter, eller i 

forhold til Statoils engasjementer i dag, 

sier Bergseth. 

Han mener Statoil i lang tid har hatt 

fokus på klimautfordringene, og peker på 

at Statoils utslipp av CO 2 

ved oljeog gassproduksjon 

er en tredjedel av det som er 

gjennomsnittet for bransjen internasjonalt. 

- Sammenligninger viser at våre anlegg offshore 

og på land er blant de mest energieffektive 

i verden, og dermed blant de som 

fører til minst CO 2 

utslipp pr produsert 

enhet, sier Bergseth. 

HMS-direktøren innrømmer likevel at 

det ikke er lett å forstå hvordan Statoil 

beregner selskapets reduksjon av CO 2 

utslipp. 

– Vi er klar over at det ikke er lett for 

omverdenen å kontrollere reduksjonen i 

utslipp, og vi arbeider med å bedre dette. 

Vi er på god vei til å nå målet om 1,5 millioner 

tonn i 2010, sier Bergseth. 

For eksisterende anlegg identifiserer 


Statoil konkete, gjennomførte tiltak som 

fører til reduksjon i utslippene. For nye 

anlegg med løsninger som går ut over 

det som er definert som best tilgjengelig 

teknologi (BAT), registrerer Statoil differansen 

mellom en definert baseline ut fra 

BAT og de reelle utslippene. 

– Statoils eierandel av disse reduksjonene 

blir beregnet ut fra vår eierandel i det 

aktuelle anlegget, forklarer Bergseth. 

CO 2 

-utslipp øker 

Målet om reduserte CO 2 

utslipp fører ikke 

til at de totale utslippene til Statoil minsker. 

Statoils utslipp av CO 2 

økte derimot 

fra 2002 til 2003. 

– Statoil har som mål at utslippene fra de 

anleggene selskapet opererer, eller bygger 

nye, skal ha lavest mulig utslipp. De totale 

volumet av utslipp kan dermed øke da det 

i realiteten ellers ville ha medført at vi 

måtte begrense virksomheten vår, som er 

den mest miljøvennlige i bransjen. Økningen 

i totale CO 2 

utslipp fra 2002 til 2003 

skyldes overtakelse av felt på norsk sokkel 

og høy produksjon ved landanleggene, sier 

Bergseth. 

Han peker på at selskapet ønsker å 

bruke mulighetene som ligger i Kyotomekanismene 

på en aktiv måte, både gjennom 

investeringer i klimatiltak i utviklingsland 

og deltakelse i kvotehandel. I tillegg 

mener han Statoil er aktiv når det gjelder 

utvikling av nye energikilder. 

– Jeg kjenner meg ikke igjen i Skodvins 

beskrivelse av Statoil som lite fokusert på 

å utvikle nye energikilder. I mange sammenligninger 

framstår selvsagt BP og Shell 

som verdensledende her. Disse selskapene 

er så store at selv en liten andel av deres 

totale investeringer i fornybar energi gjør 

dem til store aktører som kan prege dette 

markedet. I denne sammenhengen blir 

selvsagt Statoil liten, påpeker Bergseth. 

Han regner opp en rekke tiltak som 

Statoil har gjennomført de siste årene, 

blant annet opprettelsen av en egen enhet, 

Statoil New Energy. Det viktigste tiltaket 

mener HMS-direktøren er investeringene 

i forskningsog utviklingsarbeid. 

– Dette har gjort oss verdensledende når 

det gjelder kompetanse på CO 2 

håndtering 

og lagring. Vi har søkt å utvikle og 

markedsføre nye energiprodukter, som 

trepellets, tidevannskraft og biogass, med 

lave eller ingen utslipp av klimagasser i 

våre nærområder, sier Bergseth. 

Han innrømmer at volumet av de 

nye forretningsområdene vil avhenge 

av markedsutviklingen, og mulighetene 

Statoil har til en akseptabel inntjening på 

dette området. 

Putin lover å redde Kyotoprotokollen 


Putin kom med denne uttalelsen til 

tross for at en mange av hans rådgivere 

har advart mot å godkjenne 

klimaavtalen. Mange ”skeptikere” i 

Russland frykter at utslippsbegrensninger 

kan bli for dyrt for landet 

som venter sterk økonomisk vekst 

i årene framover. De har også satt 

spørsmålstegn ved hvor alvorlige 

konsekvensene av framtidige klimaendringer 

blir for landet. 

Det er fortsatt ikke hundre prosent 

sikkert at Russland har reddet Kyotoprotokollen. 

Men det vil bli vanskeligere 

å trekke seg etter at Putin kom 

med sin sterkeste uttalelse til fordel 

for klimaavtalen hittil. Presidenten 

sa heller ikke noe om når Russland 

HMS-direktør Stig Bergseth, STATOIL 

– Noen mener åpenbart at all oljeog 

gassvirksomhet må anses som skadelig. Vi 

mener at dette er feil, i alle fall sett i den 

globale sammenhengen som klimautfordringene 

må vurderes i forhold til, avslutter 

Bergseth. 

Etter et toppmøte der EU ga Russland mulighet til å bli medlem av Verdens 

handelsorganisasjon (WTO), takket Russlands president Vladimir Putin med å love 

fortgang i landets ratifisering av Kyotoprotokollen. 

skal endelig godkjenne den internasjonale 

klimaavtalen. 

Etter at USA trakk seg fra Kyotoprotokollen 

i 2001, ble Russlands godkjenning 

nødvendig for at den internasjonale 

avtalen skal tre i kraft. USA kan med en 

russisk ratifisering bli satt på sidelinjen i 

internasjonal klimapolitikk. Demokratenes 

presidentkandidat John Kerry sier at USA 

bør vende tilbake til internasjonale forsøk 

på å dempe klimaendringer, men at det er 

for sent for landet å delta i Kyotoprotokollen. 

I Australia, som trakk sin støtte til 

protokollen rett etter USA, frykter man 

konsekvensene av at klimaavtalen trer 

i kraft uten at aussiene er med. Forskningssenteret 

The Australia Institute 

sier at myndighetene i Australia risikerer 

handelssanksjoner hvis de ikke ratifiserer 


LIVREDDER: Russlands president Vladimir Putin lovte nylig 

at landet skal ratifisere Kyotoprotokollen, men han sa 

ikke når dette skal skje. 

Foto: NATO Foto: STATOIL 


Fra bredest mulig til 

EU-tilpasset kvotesystem 

Regjeringens forslag til system for 

handel med utslippskvoter fra 2005 til 

2007 vil bare omfatte omlag ti prosent 

av de norske utslippene. 

- Denne løsningen er svært langt unna 

anbefalingene fra medlemmene av 

kvoteutvalget, sier CICERO-forsker 

Asbjørn Torvanger. 


Det såkalte kvoteutvalget kom i 2000 med anbefalinger 

til et system for handel med utslippskvoter 

(NOU 2000:1) som et viktig middel til å gjennomføre 

Kyotoprotokollen i Norge i perioden 2008 - 2012. 

Deres konklusjon var at flere hensyn, blant annet 

kostnadseffektivitet, styringseffektivitet og likebehandling 

tilsier et bredest mulig system. 

ENIGHET: Miljøvernminister Børge Brende har blitt enig med Prosessindustriens Landsforening om reduksjon i 

utslippene fra prosessindustrien utenom raffinerier og ilandføring med 20 prosent innen 2007 sammenlignet 

med 1990. På bildet ser vi Brende og PILs konst. adm. dir. Kjell Wickstrand. 

Foto: PIL. 

Bredt system 

Et bredt system vil sikre at reduksjonene skjer der 

hvor kostnadene er minst og også øke sannsynligheten 

for at Norge klarer å innfri forpliktelsene under 

Kyotoprotokollen. Systemet kan av praktiske hensyn 

ikke omfatte alle de norske klimagassutslippene. Dels 

fordi de er vanskelige å tilegne en ”eier” eller fordi 

noen utslipp kan være vanskelige å beregne eller er 

svært små. Utslipp som ble vurdert som uegnet var 

for eksempel metan og lystgass fra jordbruket. De 

administrative kostnadene knyttet til å redusere disse 

utslippene gjennom handel med utslippskvoter ville 

kunne bli uforholdsmessig høye. Allikevel konkluderer 

utvalget med at nesten 90 prosent av utslippene i 1997 

ville være egnet til å inkludere i kvotesystemet. 

Kvotesystem bedre enn avtaler 

Den daværende regjeringen sluttet seg i 2001 til anbefalingen 

om et bredest mulig system og innstillingen fra 



(kristin.rypdal@cicero.uio.no) 

kvoteutvalget, men stilte seg avventende 

til å inkludere enkelte kilder, 

for eksempel metan fra av avfallsfyllinger 

(Stortingsmelding nr. 54 

2000-2001). Kvotesystemet ville da 

omfatte utslipp av CO 2 

fra fossile 

brensler til energiformål, utslipp av 

CO 2 

fra bruk av fossile brenseler 

brukt som råstoff eller reduksjonsmidler 

i industriprosesser og utslipp 

av lystgass (N 2 

O), perfluorkarboner 

(PFK) og svovelheksafluorid (SF 6 

) 

fra industrielle prosesser. Dette 

utgjør cirka 80 prosent av de totale 

utslippene. Bondevikregjeringen 

kom året etter med en tilleggsmelding 

(Stortingsmelding nr. 15). Der 

blir det foreslått at kvotesystemet 

fra 2005 bare skal omfatte utslipp 

fra bedrifter som ikke betaler 

CO 2 

-avgift på hoveddelen av sine 

utslipp. Dette betyr i praksis energiog 

utslippsintensiv industri. Dette 

ville omfatte omtrent 27 prosent av 

de norske utslippene. Regjeringen 

sier i denne meldingen at de vurderer 

et kvotesystem som ”et langt 

bedre virkemiddel overfor industrien 

enn avtaler”. 

EUs kvotesystem 

Kvotesystemet til EU vil fra 2005 


fra store 

forbrenningsanlegg (slik som 

kraftproduksjon), raffinerier, treforedlingsindustri 

og prosessutslipp i 

forbindelse med produksjon av jern 

og stål og sement (Direktiv 2003/87/ 

EC). For mange EU-land med høye 

utslipp fra blant annet kraftproduksjon 

vil dette omfatte en relativt 

stor andel av det totale utslippene. 

Siden Norge har store utslipp fra 

prosessindustrien, men små utslipp 

fra store forbrenningsanlegg vil EUs 

system kun dekke en liten andel av 

de norske utslippene. Børge Brende 

uttalte i en pressemelding den 10. 

desember 2002 at ”det er skuffende 

at Rådet (EUs ministerråd, red. 

anm.) ikke åpner for at landene 

ensidig kan inkludere ytterligere 


virksomheter og aktiviteter i kvotesystemet 

allerede fra 2005”. EUs 

ministerråd åpner for å inkludere 

slike kilder basert på nasjonale vurderinger 

fra 2008. 

Smalt system 

Den nåværende regjeringen jobber 

med et lovforslag om handel med 

klimagasser i Norge for perioden 

2005 – 2007 som vil bli lagt frem 

for Stortinget i inneværende sesjon. 

Ifølge en pressemelding fra miljøvernministeren 

26. mars i år vil systemet 


fra industri 

som i dag ikke har CO 2 

-avgift og som 

fyller kriteriene for å være med i EUs 

kvotesystem. Dette vil utgjøre bare ti 

prosent av de norske klimagassutslippene. 

Begrunnelsen fra miljøvernministeren 

for et smalt system er å unngå 

negative virkninger for norsk industris 

konkurranseevne. Isteden er det 

oppnådd enighet mellom miljøvernministeren 

og Prosessindustriens 

Landsforening om å redusere utslippene 

i prosessindustrien utenom raffinerier 

og ilandføring med 20 prosent 

innen 2007 sammenlignet med 1990. 

Dette kan både omfatte bedrifter som 

er med eller utenfor kvotesystemet. 

Det fremgår ikke av pressemeldingen 

hva slags virkemidler som skal brukes 

for å oppnå denne reduksjonen eller 

hvor forpliktende denne enigheten er. 

Flere virkemidler 

- Blandingen av virkemidler (CO 2 

- 

avgifter, handel med utslippskvoter 

og virkemidler som følge av 

enigheten med PIL, red. anm.) vil 

føre til at reduksjoner i utslippene 

ikke vil skje der det er billigst, sier 


Grunnen er at prisen på å slippe 

ut et tonn CO 2 

-ekvivalent vil bli ulik 

for de bedriftene som er med i kvotesystemet 

sammenlignet med dem 

som har en karbonskatt eller andre 

virkemidler. Det finnes ingen handelsmekanisme 

som kan sikre like priser 

på utslipp på tvers av bedriftene 

under de tre ulike virkemidlene. Parallell 

bruk av tre virkemidler betyr 

dessuten at de administrative kostnadene 

blir høyere enn i et enklere 

forvaltningssystem. 

- Denne løsningen er svært 

langt unna anbefalingene fra medlemmene 

av kvoteutvalget. For å få 

et forvaltningssystem som er enklere 

og mer tilpasset Kyotoprotokollen 

fra 2008 er den enkleste løsningen å 

inkludere industrien i kvotesystemet 

så langt det er praktisk mulig. De 

resterende utslippene kan dekkes av 

en karbonavgift som er gradert etter 

karboninnholdet i brenslene, sier 

Torvanger. 

Pengene styrer 


Økonomisk viktige og innflytelsesrike aktører betyr mer for 

klimapolitiske valg enn både folkeopinionen og press fra 

miljøvernorganisasjonene. 

Guri Bang 

Erfaringer fra det siste tiåret viser at en 

effektiv og helhetlig klimapolitikk er svært 

vanskelig å få gjennomført. På et såpass 

komplekst saksområde som klima, er politikerne 

avhengige av utredninger og annet 

grunnlagsmateriale når de skal ta beslutninger. 

En ny doktorgrad fra CICERO 

viser at kostnader står i fokus når klimapolitikken 

skal utformes i Norge, Tyskland 

og USA. Utredninger og forskning som 

blir lagt til grunn for den politiske beslutningsprosessen 

tar først og fremst hensyn 

til hvor store kostnader klimatiltak vil 

medføre. 

I Norge på 1990-tallet ble det for eksempel 

lagt svært stor vekt på utredninger 

som pekte på at nasjonale klimatiltak 

ville bli mer kostbare enn tiltak gjennomført 

gjennom internasjonalt samarbeid. I 

Tyskland ble det åpnet for at klimagassutslippene 

kunne reduseres ved hjelp av 

energisparing og andre ”no-regrets”-tiltak. 

Slike tiltak har nytte i tillegg til å være 

klimatiltak, og dermed kan man sikre seg 

mot usikkerheten knyttet til framtidige 

klimaendringer. I USA ble fokuset på økonomiske 

konsekvenser av klimatiltak så 

sterkt at det til slutt førte til utmelding fra 

det internasjonale klimasamarbeidet. 

Guri Bang 


(guri.bang@cicero.uio.no) 

Lobbygrupper 

Årsaken til at kostnader betyr mer enn 

miljøhensyn når klimapolitiske beslutninger 

skal tas har med maktforhold 

mellom institusjoner og interessegrupper 

å gjøre. Felles for de tre landene er at 

utredninger som viser hvordan kostnadene 

fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet 

er avgjørende. Dersom økonomisk 

viktige aktører står i fare for å bli rammet 

negativt, blir det vanskelig å innføre klimatiltak. 

Presset for å legge økonomiske 

hensyn til grunn for politiske valg, blir 

derfor forsterket av innflytelsesrike lobbygrupper. 

I Norge har interessegrupper som Prosessindustriens 

Landsforbund (PIL), NHO 

og LO hatt stor påvirkningskraft. I Tyskland 

har Bundesverband der Deutschen 

Industrie (BDI) og IG Metall hatt mye å si, 

mens i USA har oljeindustrien (Exxon) og 

GCC (Global Climate Coalition) hatt mye 

makt. Disse gruppene har argumentert 

med at hensynet til konkurranseevnen og 

arbeidsplasser gjør at de ikke bør rammes 

av kostbare klimatiltak. I alle tre landene 

betyr økonomisk viktige og innflytelsesrike 

aktører mer for klimapolitiske valg enn 

både folkeopinionen og press fra miljøvernorganisasjonene. 

Hvem har innflytelse? 

Det er imidlertid gradsforskjeller mellom 

landene, og måten demokratiske organer 

og statlige institusjoner er organisert og 

samhandler på, legger rammer for hvilke 

interesser og grupper i samfunnet som får 

mest innflytelse. Dette har gitt seg utslag i 

tydelige forskjeller i klimapolitiske valg i de 

tre landene. Det pluralistiske politiske systemet 

i USA åpner for direkte påvirkning 


foran krav om klimatiltak. Den har 

innført noen politiske programmer 

hvor industrier kan velge å redusere 

sine utslipp på frivillig basis, mot 

belønning i form av for eksempel 

skattefritak. Det har vært en klar 

målsetning både under Clinton og 

Bush at viktige økonomiske sektorer 

ikke skal rammes negativt av 

klimatiltak. 

Maktkamp 

De samme interessene blir ivaretatt 

også i utredningsprosessen som 

departementene utfører. Maktkamp 

mellom miljøinteresser og sektorinteresser 

tas inn i kampen om kontroll 

over saksområder og ressurser 

mellom de ulike departementene. 

Ofte er det slik at de departementene 

som har størst gjennomslagskraft 

er de som representerer viktige 

økonomiske sektorer, som for eksempel 

oljeindustrien i Norge. Dette 

preger utredninger og råd som 

når fram til politikerne i nasjonalforsamlingen. 

Personlig interesse 

og villighet til å sette klima høyt 

på dagsorden fra presidenten eller 

statsministeren kan føre til at klimatiltak 

likevel blir innført – slik 

Brundtland og Kohl klarte å gjøre 

tidlig på 1990-tallet. 

KLIMAVERSTING: Miljøvernorganisasjoner kårer Norges klimaversting i Oslo sentrum. Slike aksjoner betyr lite for utformingen av norsk 

klimapolitikk, ifølge en ny doktoravhandling fra CICERO. 

fra velgerne mot politikere i Senatet og Representantenes 

hus, også mellom valgene. I Norge 

og Tyskland er samhandlingen mellom velgere 

og politikere i større grad regulert gjennom 

etablerte kanaler, som for eksempel høringsrunder. 

Dette gjør at lobbyvirksomhet fra 

økonomisk sterke grupper får mer gjennomslag 

i USA, samtidig som politikerne ikke er bundet 

til politiske partiprogram i like sterk grad som 

politikere i Norge og Tyskland. I klimapolitikken 

har dette vært avgjørende for hvor ambisiøs 

og helhetlig politikk det politiske flertallet i 

Foto: Natur og Ungdom 

nasjonalforsamlingen har vært i stand til å 

innføre. 

Norge og Tyskland har innført enkelte 

tiltak, som CO 2 

-skatt i Norge og frivillige 

avtaler i Tyskland. Samtidig har hensynet 

til konkurranseutsatt industri og sikring av 

arbeidsplasser blitt balansert opp mot krav fra 

folkeopinionen og miljøvernorganisasjonene 

om at noe må gjøres for å redusere klimagassutslippene. 

USAs nasjonalforsamling har 

imidlertid ført en mer kompromissløs politikk, 

hvor hensynet til økonomien helt klart har gått 

Svært vanskelig 

Hensynet til kostnader, fordelingen 

av kostnadene mellom ulike interessegrupper 

i samfunnet, og kravene 

fra opinion og miljøbevegelse 

forklarer dermed noe av bakgrunnen 

for hvorfor landene velger ulike 

politiske instrumenter i sin klimapolitikk. 

Norge har valgt å kombinere 

CO 2 

-skatt, frivillige avtaler og et 

nasjonalt kvotehandelssystem, USA 

valgte skattefritak og andre former 

for frivillig deltakelse, mens Tyskland 

har valgt en kombinasjon av 

lovpålegg, frivillige avtaler og deltakelse 

i EUs kvotehandelssystem 

fra 2005. Villigheten til å gå inn for 

kutt i klimagassutslipp blir bestemt 

av intern interessekamp, avhengigheten 

av internasjonale løsninger 

og hensynet til den nasjonale økonomien. 

En miljømessig effektiv og 

helhetlig klimapolitikk er derfor 

svært vanskelig å få gjennomført. 

Kilde: 

• Bang, Guri (2004): “Sources 

of influence in climate change 

policymaking: A comparative 

analysis of Norway, Germany and 

the United States.” Doktorgradsavhandling 

43/04, Institutt for 

statsvitenskap, Universitetet i Oslo. 


Veritaskontroll 

av klimaprosjekter 

Det Norske Veritas har som første selskap i verden innen 

energiprosjekter og avfallshåndtering blitt godkjent av FN 

som kontrollør av klimaprosjekter under en av de fleksible 

mekanismene i Kyoto-protokollen, den såkalte grønne 


Tove Kolset 

– Det er veldig bra at Veritas har blitt 

godkjent klimainspektør, sier Liv Rathe, 

seksjonssjef i Hydro Energi. 

Rathe har god erfaring med Veritas som 

et selskap som holder høy kvalitet. 

– Dessuten er det fint å ha dem i nærheten, 

sier hun. 

Hydro Energi er i ferd med å se på hvordan 

selskapet best skal nyttiggjøre seg de 

fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen. 

– Vi har ingen konkrete prosjekter på gang 

ennå. For å få tatt ordningene i bruk, er 

det nødvendig at myndighetene så snart 

som mulig følger opp med registre og godkjenningsordninger, 

sier Rathe. 

Rathe mener alle land må ha dette rammeverktøyet 

på plass før industrien kan 

utvikle konkrete prosjekter. 

Prosjekter i u-land 

Kyoto-protokollen åpner for at land og 

enkeltbedrifter kan investere i klimatiltak 

i utviklingsland som et supplement til 

å redusere egne utslipp. Hydro Energi 

vil kunne vurdere å utvikle prosjekter 

innen fornybar energi og utvikling av ny 

teknologi for prosessindustrien. 

– Vi kan på denne måten kombinere vår 

”know how” med økonomiske midler, sier 

Rathe. 

Direktør Trygve Røed-Larsen i Veritas 

ser på den grønne utviklingsmekanismen 

som en win-win situasjon for begge parter. 

– Investoren får kreditten og utviklingslandet 

får prosjektet, sier Røed-Larsen. 

Det stilles en rekke krav til prosjekter 

som kan godkjennes under denne 

mekanismen. 

I tilegg til at prosjektet skal dokumentere 

reduserte utslipp, skal prosjektet skal 

være nytt. 

– Det betyr at det skal komme i tillegg 

til ”business as usual”. Det skal enten 

bidra til utvikling av ny teknologi eller 

effektiviseringstiltak, sier Røed-Larsen. 

Streng kontroll 

Veritas får en tøff jobb med å kontrollere 

prosjektene. Retningslinjene finnes både 

i selve Kyoto-protokollen og i den senere 

Marrakesh-avtalen (COP-7). 

– Vi må komme inn på et tidlig tidspunkt. 

Alle prosjektideer er i utgangspunktet 

interessante, men vi snakker om langvarige 

prosjekter fra 7 til 21 år og varige investeringer. 

Røed-Larsen blir hemmelighetsfull når 

han snakker om det første prosjektet som 

er under godkjenning. Han håper det blir 

godkjent i løpet av sommeren. 

– Jeg kan si så mye at det ikke dreier seg 

om et norsk selskap, smiler han. 

Kvalitetsstempel og konkurransefortrinn 

Veritas har 120 medarbeidere over hele 

verden som arbeider med utslippsertifisering 

av selskaper. Nøkkelpersonell er 

stasjonert blant annet i Japan, Australia, 

Sør-Amerika og flere land i Europa. 

– Totalt har vi arbeidet med 120 prosjekter. 

De fleste prosjektene faller inn under den 

grønne utviklingsmekanismen, og i tillegg 

er det prosjekter relatert til selskaper som 

vil ha kontroll over sine utslipp, sier Røed- 

Larsen. 

Han peker på at utslippsertifisering har 

store perspektiver utover det som ligger i 


KVALITETSSTEMPEL: – Veritas-sertifisering kan være et 

konkurransefortrinn, sier Trygve Røed-Larsen. 

Foto: Veritas 

– Vi ser at Veritas-sertifisering kan være 

et konkurransefortrinn for selskapene. 

Mange er stolte av dette, og bruker det i 

sin markedsføring. Vi har for eksempel 

arbeidet med BP i flere år. Dette selskapets 

utslipp av klimagasser er større enn Norges 

totale utslipp, sier Røed-Larsen. 

Ikke avlat 

En nærliggende tanke er at den grønne 

utviklingsmekanismen kan bli en sovepute 

for selskapene, slik at de i stedet for 

å redusere egne utslipp kjøper seg fri ved å 

støtte prosjekter i utviklingsland. 

– Jeg møter noen ganger dette argumentet. 

Jeg har litt sympati for det, men vi må ikke 

glemme at disse prosjektene skal komme 

i tillegg til andre tiltak. Dessuten må vi 

tenke globalt. Det spiller ikke så stor 

rolle hvor reduksjonene finner sted, bare 

de samlede utslippene reduseres til lavest 

mulig pris, sier Røed-Larsen. 

Han ser på den grønne utviklingsmekanismen 

i Kyoto-protokollen som et 

første trinn. 

- Det er viktig å føre diskusjonen om hva 

som skal skje etter 2012, sier Veritasdirektøren. 


Bokanmeldelse 

High Tide - News from a Warming World 

Flamingo 2004 

Nyheter fra en varmere verden 

I tre år har klimaforskeren Mark Lynas reist rundt i 

verden og snakket med mennesker som har opplevd 

klimaendringer på kroppen. Historiene fra denne 

reisen kan overraske selv en klimaforsker. 

Karen O’Brien 

Oversettelse ved Tove Kolset 

De siste fem årene har vært 

preget av en rekke ekstreme 

værrekorder i Norge. For 

mange holder dette som bevis 

for at klimaendringer er underveis. 

Historier om nye varmekjære 

fugle- og insektarter som 

observeres i Norge, arter som 

brer seg til nye områder og 

endringer i vegetasjonen underbygger 

alle at det skjer noe med 

det globale klimasystemet. Selv 

om klimaskeptikerne vil hevde 

at alt dette skyldes normale 

klimavariasjoner, gir lesingen 

av Mark Lynas sin siste bok 

”High Tide - News from a 

Warming World” god mulighet 

for refleksjon over hva vi mennesker 

gjør med klimaet. 

Historien som Mark Lynas 

forteller, solid underbygget 

med referanser til forskningslitteraturen, 

gir skjellsettende 

ny innsikt som overrasker 

selv en klimaeffektforsker. 

Lynas tilbrakte tre år på reise 

rundt omkring i verden for å 

snakke med mennesker som 

hadde opplevd dramatiske 

klimaendringer i sine nærmiljøer 

som kunne knyttes til 

global oppvarming. Flom og 

oversvømmelser i Storbritannia, 

tining av tundra i Alaska, 

økning i havnivået i Tuvalu, 

støvstormer i Mongolia, orkaner 

langs østkysten av USA 

og isbresmelting i Peru danner 

bakteppet for samtaler med 

innbyggerne disse stedene om 

hvordan forandringer miljø og 

klima påvirker deres dagligliv 

og sikkerhet. Gjennom 

intervjuer med internasjonale 

forskere, utfordrer Lynas både 

sannsynligheten for og skepsisen 

til at slike forandringer 

er knyttet til menneskelige 

handlinger som fører til økte 


High Tide er en gripende 

bok som forteller om hvordan 

klimaendringene allerede har 

forandret mange menneskers 

dagligliv. Lynas beskriver levende 

hvordan dette oppleves 

sett med øynene til dem som 

merker forandringene på 

kroppen. Lynas treffer også 

mange skeptikere som hevder 

at forandringene er naturlige, 

og at lignende fenomener har 

skjedd opp gjennom hele den 

geologiske historien. Imidlertid 

blir de raske forandringene 

som skjer nå ikke bare understreket 

av enkelthistorier i 

boka, de underbygges også ved 

at Lynas har tatt fotografier av 

de smeltende isbreene i Peru. 

Disse fotoene sammenligner 

han med bilder som hans far, 

som var geolog, tok for tjue år 

siden. Bildene taler sitt tydelige 

språk. 

“High Tide er en gripende bok som forteller om hvordan 

klimaendringene allerede har forandret mange 

menneskers dagligliv”. 

Mange klimaforskere fokuserer 

på situasjonen i framtiden 

– i 2050 og 2100 – og internasjonale 

klimaforhandlinger og 

avtaler dekker bare en liten 

del av drivhusgassutslippene. 

Lynas minner oss om at klimaforandringer 

er en kontinuerlig 

prosess som allerede er dramatisk 

til stede. Forandringene 

som vi ser i dag er et resultat 

av tidligere tiders utslipp. 

Lynas og mange andre klimaforskere 

peker på at selv om 

Kyotoavtalen skulle tre i kraft 

umiddelbart, ville det få minimale 

konsekvenser for dagens 

og morgendagens klimagassutslipp. 

På denne bakgrunnen 

maner Lynas til økt innsats i 

det siste kapitlet i boka. Først 

omtaler Lynas COP-8 møtet i 

Haag i november 2001, hvor 

han i klartekst beskriver hvilke 

interesser som står på spill, 

både for dem som ønsker å 

begrense utslippene og for dem 

som ønsker å stikke kjepper i 

hjulene for bindende avtaler 

om klimagassutslipp. Deretter 

går han over til å skissere 

fem forslag som kan redusere 

klimaproblemet: 1) ratifisering 

og implementering av 

Kyoto-protokollen, 2) Et forpliktende 

fremtidig klimamål 

som innebærer reduksjon av 

globale klimagassutslipp, og 

like utslipp pr innbygger i alle 

land (”contraction and convergeance”), 

3) Stoppe all leting 

etter og utvikling av nye olje-, 

kull- og gassfelt, 4) Gjøre noe 

personlig for å redusere utslippene 

og 5) Fortsette å gjenta 

klimabudskapet. 

Etter at jeg entusiastisk 

hadde lest de første seks 

kapitlene i boka, ble jeg litt 

skuffet da jeg kom til det siste. 

Jeg har en noe ambivalent 

holdning til hans løsningsforslag. 

Selv om mange av 

forslagene i og for seg er gode, 

så synes jeg ikke de står i 

forhold til den historien som 

Lynas selv har fortalt i boka. 

Det er en historie full av kontraster. 

Motsetninger som jeg 

mener må tas på alvor når vi 

skal diskutere hvordan klimaproblemet 

best kan møtes. I 

Alaska, for eksempel, er noen 

av de menneskene som er 

mest berørt av klimaendringene 

samtidig helt avhengige 

av oljevirksomheten for å 

kunne ha en jobb og inntekt. 

Så lenge vi ikke har fullgode 

erstatninger for ikke-fornybar 

energi, vil det påføre enkeltmennesker 

uforholdsmessig 

stor skyldfølelse å kreve at den 

enkelte skal endre sitt forbruk. 

Samfunnet som helhet må 

derimot fatte noen politiske og 

strukturelle beslutninger som 

vil utfordre mektige interesser. 

High Tide er en bok som kan 

virke som katalysator i denne 

prosessen. 


– Gass er alternativ energi 

Enova kan vurdere å gi penger til naturgassprosjekter. Dermed 

kan de i praksis forhindre at naturgass foretrekkes framfor 

renere alternativer. 

– Men noen ganger er gass det riktige alternativet, sier leder 

Eli Arnstad i Enova. 

Jorunn Gran 

– Dersom gass skal brukes i Norge, er 

det viktig å gjøre avveininger mot andre 

alternative energikilder. Vi kan foreta en 

slik vurdering, sier leder Eli Arnstad i 

Enova. 

Fornybart OG gass 

Den statlige stiftelsen Enova er opprettet 

for å styrke arbeidet med en miljøvennlig 

omlegging av energibruk og energiproduksjon 

i Norge. Enova forvalter Energifondet 

– til sammen omtrent 500 millioner kroner 

årlig. Enovas 500 årlige millioner utgjør 

over en tiårsperiode de fem milliardene 

som Regjeringen har vedtatt å bruke 

på alternativ energi. Pengene er mange 

ganger framhevet som øremerket ny fornybar 

energi. 

– Hvorfor bruke disse pengene på naturgass? 

– Miljøvennlig bruk av naturgass har vært 

blant Enovas mål helt fra starten av, og 

noen ganger kan naturgass være den beste 

og riktigste løsningen. Den gassbruken vi 

i Enova har interesse i, er imidlertid gass 

som går til forbruker eller sluttbruker, 

dette omfatter ikke gass som går til strømproduksjon. 

Vi er kommet fram til at konverteringssituasjoner 

er mest aktuelle for 

gassbruk. I slike situasjoner dreier det seg 

om å bruke naturgass i stedet for mindre 

miljøvennlige løsninger som olje og tyngre 

petroleumsprodukter. I tillegg til mindre 

utslipp, opplever industribrukere at bruk 

av naturgass fører til et renere arbeidsmiljø. 

Jorunn Gran 

er informasjonskonsulent ved CICERO Senter 

for klimaforskning (jorunn.gran@cicero.uio.no) 

Hver fjerde søknad til Enova dreier seg om vindprosjekter. 

– Prioriterer ikke gass 

Arnstad påpeker at bruk av gass må tilpasses 

alternative energisystemer. 

– I situasjoner der naturgass kan utkonkurrere 

alternative energikilder, er det viktig 

at Enova gjør overveielser. Og vi vil ikke 

prioritere gass foran andre energibærere. 

Enova framhever at gass skal brukes i et 

system med andre energibærere. 

– Bruk av gass som et element i fjernvarmeanlegg, 

er et aktuelt område. I slike 

anlegg representerer gassen en spisslast 

ved behov for ekstra energi, sier Arnstad. 

Norsk fjernvarmeforening bekrefter også 

behovet for slik spisslast når de uttaler 

at ingen fjernvarmebedrifter har råd til å 

Foto: Hydro 

investere i dobbelt størrelse av anlegg for 

å dekke topplastbehovet med for eksempel 

varme fra avfallsforbrenning. 

Ikke rør eller kraftverk 

Bondevik-regjeringen har i den såkalte 

Sem-erkslæringen gjort det klart at de vil 

arbeide for å gjøre det mulig å realisere 

CO 2 

-frie gasskraftverk. Men Regjeringen 

kan ikke ta penger fra Enovas midler til å 

anlegge gasskraftverkene og gassrørledningene 

som mange nå ønsker seg. 

– Enova skal som sagt ikke jobbe med 

prosjekter som bruker gass til strømproduksjon, 

sier Arnstad. – Det er helle 

ikke aktuelt for oss å gi støtte til infrastruktur 

i form av gassrørledning. Aktørene er 


spredd, og det finnes i dag ikke regioner 

i Norge med grunnlag for gassrørledning. 

Dermed må infrastrukturen være fleksibel 

og stabil for små volum med gass. 

Mye vind 

Forvaltning av naturgassprosjekter utgjør i 

år 40 millioner av Enovas pott som i år er 

på totalt 560 millioner kroner. 

– Om lag en fjerdedel av søknadene vi 

behandler, dreier seg om vindprosjekter. 

Halvparten er ulike varmeprosjekter og 

resten går på energibruk. 

Ifølge Arnstad er aktører innenfor vind 

og varme akkurat nå avventende i forhold 

til hva som skjer når ordningen med 

grønne sertifikater blir gjennomført. 

Mål: Målbart 

Enovas arbeid skal resultere i noe som kan 

måles. 

– Vi skal være med på å skape kilowattimer 

eller aktivitet, men vi støtter også 

demonstrasjonsprosjekter og prosjekter 

som kan gi ny kunnskap. 

Og et prosjekt behøver ikke i utgangspunktet 

være lønnsomt for å få støtte fra 

Enova. 

– Noen trenger støtte fra oss for å kunne 

bli bedriftsøkonomisk lønnsomme. 

– Vi vil ikke prioritere gass foran andre energibærere sier 

Enova-leder Eli Arnstad. 

Foto: Enova 

Skal dempe vekst 

– Én av Enovas oppgaver er å dempe veksten 

i det norske energiforbruket, klarer 

dere det? 

– Ja. Jeg er helt sikker på at vårt arbeid er 

med på å dempe veksten – selv om dette 

kan være vanskelig å måle. Bygg og bolig 

er viktige områder for oss, og vi kan for 

eksempel se på nye boliger som får energieffektive 

løsninger. I slike tilfeller blir veksten 

mindre enn den ville vært med andre 

energisystemer. 

Fakta om Enova 

• ”Miljøeffektiv energiomlegging” er Enovas visjon i 

Norge. Det innebærer at 10 TWh energi skal bli levert 

innen 2010 på en måte som gir mye og ren energi for 

pengene. 

• Inkludert i målet på 10 TWh til 2010 er Stortingets 

målsettinger om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren 

varme. 

• Enova skal også bidra til at nye teknologiske 

løsninger som bygger opp under energiomleggingen 

på lang sikt blir tatt i bruk, og Enova skal være faglig 

rådgiver for Olje- og energidepartementet. 

• Om lag 500 millioner kroner settes årlig av til 

Enovas arbeid. Enova fikk i siste budsjettrunde 

endret inntektsberegningen sin litt i retning av det 

forutsigbare, i og med at det ble bestemt at en noe 

større del av inntektene nå skal hentes fra nett-tariffen. 

Viser bakke- og satellittmålinger samme temperaturøkning? 

De senere årene har temperaturavvik mellom målinger gjort på bakken og med 

satellitter vært brukt av ”klimaskeptikere” for å argumentere mot betydningen av den 

menneskeskapte drivhuseffekten. 


Bakkemålinger gir en stigning i global 

temperatur for perioden 1979 – 2001 på 

omtrent 0,17 ° C per tiår. Ifølge modellberegninger 

skulle temperaturøkningen i 

den nedre delen av atmosfæren (troposfæren) 

være litt større enn ved jordoverflaten, 

globalt med en faktor på omtrent 

1,2. Satellittmålinger, som benyttes til å 

beregne temperaturen i troposfæren, har 

ved bruk av ulike metoder gitt noe forskjellige 

trender, men generelt betydelig 

lavere temperaturstigning enn funnet 

ved bakken. I en artikkel fra 2003 kom 

John R. Christy, som har vært sentral 

i utnyttelsen av satellittdata, og hans 

medarbeidere til at temperaturøkningen 

bare var 0,01 °C per tiår. C. A. Mears og 

medarbeidere fant en høyere verdi, 0,1 

°C. Vinnikov og Grody har riktignok 

publisert en beregning som ga minst like 

stor temperaturstigning i troposfæren som 

ved bakken (omtalt i Cicerone 1-2004), 

men resultatet er omstridt. 

Verdiene i måleserien som har vært 

benyttet til å beregne temperaturen i troposfæren, 

er noe påvirket av det som skjer 

høyere oppe i atmosfæren (den nedre 

delen av stratosfæren) og dette er det ikke 

tidligere tatt hensyn til. I et nytt arbeid 

beskriver Qiang Fu og medarbeidere en 

metode for å korrigere temperaturtrenden 

i troposfæren for den avkjølingen som har 

funnet sted i stratosfæren. Korreksjonen 

øker temperaturtrenden i den frie troposfæren 

med omlag 0,08 °C, slik at trendene 

på 0,01 og 0,1 øker til henholdsvis 0,09 

og 0,18 °C. Den siste verdien stemmer bra 

med bakkemålinger. Fu og medarbeidere er 

skeptiske til verdien på 0,22 – 0,26 °C per 

tiår som Vinnikov og Grody angir for trenden. 

Ved å korrigere disse verdiene for stratosfæreavkjølingen, 

blir verdiene nesten 

dobbelt så store som bakketrendene, 

noe de finner urimelig. 

Diskusjonen om satellittdataene er 

nok ikke slutt med dette. I en kommentarartikkel 

i samme nummer av 

Nature, skriver Schiermeier at mange 

atmosfæreforskere støtter konklusjonene 

til Fu og medarbeidere, men Christy 

mener at korreksjonen for stratosfærisk 

avkjøling er for stor. 

Referanser 

• Q. Fu og medarbeidere, 2004. Contribution 

of stratospheric cooling to satellite-inferred 

tropospheric temperature 

trends. Nature 424, 55-58 

• Q. Schiermeier, 2004. Satellite data 

confirms climate change. Nature, 424, 

7. 


Mål: Mer grønn kraft 

Middel: Sertifikater 

Ordninger med grønne sertifikater har ett mål: 

Energileverandørene skal selge mer ny, fornybar energi. Det 

gjenstår å se om dette blir en ond sirkel eller en grønn opptur. 

Jorunn Gran 

Regjeringen legger fram sitt forslag til 

et norsk system for grønne sertifikater i 

forbindelse med gassmeldingen før sommerferien 

2004. De pliktige sertifikatene 

skal sørge for at leverandørene selger en 

viss andel ny fornybar energi. 

– Kvoter mer forutsigbart 

Samfunnsøkonom Eirik Schrøder Amundsen 

påpeker i Cicerone 1-2004 at et kvotesystem 

for handel med utslippstillatelser 

kan være et bedre verktøy for å øke 

andelen grønn kraft. Muligens kombinert 

med direkte subsidier. Ifølge Amundsen vil 

en slik ordning være mer forutsigbar enn 

en sertifikatordning, og utslippskvoter vil 

føre til mindre produksjon av forurensende 

elektrisitet. 

Ett viktig poeng hos Amundsen er at 

en sertifikatordning som setter et krav 

til en viss prosentandel grønn kraft, ikke 

garanterer økt produksjon av grønn kraft. 

Hvis den totale kraftproduksjonen øker, 

vil også den totale produksjonen av grønn 

kraft øke. Hvis den totale kraftproduksjonen 

derimot reduseres, reduseres 

også forpliktelsene i forhold til hvor stor 

mengde grønn kraft kraftleverandørene 

skal produsere. 

Ikke offentlige subsidier 

Eirik Schrøder Amundsen framhever overfor 

Cicerone at et utilsiktet resultat som 

kan komme av en sertifikatordning, er at 

forbrukerne – ikke myndighetene – subsidierer 

produksjonen av grønn kraft. Flere 

har påpekt at nettopp dette er fordelen 

med en sertifikatordning. 

Et svensk-norsk sertifikatmarked fra 1. januar 2006 er målet. 

– Produksjon og distribusjon av ny, fornybar 

energi har til nå vært stimulert gjennom 

ulike offentlige tilskuddsordninger. 

Men disse ordningene har vist seg å ha 

mange svakheter som utbyggingsinsentiv, 

sier daglig leder Einar Håndlykken i 

miljøstiftelsen Zero. 

– Størrelsen på tilskuddene har vært svært 

varierende. Dette har gitt liten forutsigbarhet 

og har dermed redusert interessen hos 

potensielle utbyggere. 


Krever stortingsvedtak 

Einar Håndlykken mener det uforutsigbare 

i tilskuddsordningene som i dag forvaltes 

av den statlige stiftelsen Enova, blant 

annet ligger i at de forutsetter to årlige 

vedtak i Stortinget. 

– I en annen politisk situasjon enn dagens, 

kan det skje at tilskuddene til fornybar 

energi blir kuttet kraftig. Dagens tilskuddsordninger 

forutsetter også en offentlig vurdering 

av de potensielle utbyggingsprosjek- 


tene. Dermed må aktuelle prosjekter være av en 

viss størrelse for å kunne forsvare alle kostnadene 

forbundet med søknad og saksbehandling, 

sier Håndlykken. 

GRØNN ENERGI: 

Lover framdrift 

Olje- og energistatsråd Einar Steensnæs har 

understreket at Olje- og energidepartementet 

kommer til å legge vekt på god framdrift i 

arbeidet med en pliktig sertifikatordning. 

– Tidsskjemaet er stramt, men departementet 

prioriterer arbeidet med et slikt system høyt. 

Vi tar sikte på innføring av et felles norsksvensk 

sertifikatmarked fra 1. januar 2006, sa 

Steensnæs i forbindelse med Foreninga for 

norske småkraftverks årsmøte 27. april. 

En lov om sertifikatmarked må utarbeides 

og alt må avklares med Sverige før Norge kan 

innføre pliktig ordning med grønne sertifikater. 

Svensk modell 

Sverige, Nederland, Belgia, England/Wales, Italia 

og Østerrike er blant de landene som allerede 

har innført grønne sertifikater, og Norges sertifikatordning 

skal altså knyttes til den svenske sertifikathandelen. 

Mange forventer derfor at den 

norske sertifikatordningen vil likne det svenske 

systemet. Svenskene inkluderer vindkraft, solenergi, 

bølgekraft, geotermisk energi og bioenergi 

i sin ordning, i tillegg til noe vannkraft. Ifølge 

Energimyndigheten i Sverige, har man allerede 

erfart at store kraftselskaper som Vattenfall og 

Östkraft ved å unnlate å kjøpe sine kvoter med 

grønne sertifikater, har spart millioner. Markedsprisen 

for de svenske sertifikatene har det siste 

året ligget på om lag 200 kroner per sertifikat, 

mens avgiften kraftleverandørene må betale for 

ikke å oppfylle plikten om grønne sertifikater, 

landet på 175 kroner per sertifikat. Likevel har 

Foto: J. Gran 

Einar Håndlykken i miljøstifelsen ZERO mener grønne 

sertifikater vil gi økt forutsigbarhet for investeringer 

i fornybar energi. 

sertifikatene bidratt til om lag 20 øre per 

fornybare kilowattime. 1700 anlegg kan få 

tildelt grønne sertifikater i Sverige. 

Stanser ikke ”kraftkrisa” 

Noen vil hevde at grønne sertifikater er en 

ordning som medfører at norske strømkjøpere 

betaler en høyere pris for å finansiere 

mer - og fornybar - strøm til eget forbruk. 

– Jeg spør meg hvor det miljøpolitiske 

ligger i å lage en ordning som ikke stimulerer 

til redusert kraftforbruk, sier leder 

Erik Solheim i Norges Naturvernforbund. 

– Forestillingen om at vi kan bygge oss ut 

av kraftkrisa, lever videre – med illusjonen 

om at vi kan gjøre det på en miljøvennlig 

måte i tillegg. 

• Fornybar energi er gjerne definert 

som alt annet enn energi basert på 

fossilt brensel eller atomkraft. Fornybar 

energi omfatter dermed vannkraft, 

vindkraft og bioenergi 

• Ny, fornybar energi betegner 

fornybar energi som ikke er vannkraft. 

• Begrepet ”grønn energi” vil i norske 

sammenhenger gjerne vise til ny, 

fornybar energi. Internasjonalt vil også 

vannkraft omtales som ”grønn energi”. 

I forbindelse med ordningen med grønne 

sertifikater, vil grønn kraftproduksjon være: 

- vindkraft 

- bioenergi 

- Eventuelt kan varme fra pellets/briketter 

inngå i sertifikat-ordningen. 

- ”Vannkraft uten naturinngrep” og 

minikraft ((installert effekt opp til 1 

MW) kan muligens komme innenfor 

sertifikatordningen. 

Regjeringen legger sitt forslag til ordning 

for grønne sertifikater fram for Stortinget før 

sommerferien 2004. 

Vannkraft - ren, men ikke grønn 

Norsk vannkraft er ikke mindre ren og fornybar enn vannkraft i andre land. Men den 

kvalifiserer likevel ikke til å sertifiseres som grønn. 

For å komme inn under den grønne 

sertifikatordningen, må kraftproduksjonen 

i utgangspunktet være ulønnsom. 

Dette kriteriet utelukker norskprodusert 

vannkraft. 

Vannkraft øker i Sverige 

Norge er for øvrig i særstilling hva fornybar 

energi angår. Kraftsituasjonen er 

en ganske annen allerede i vårt naboland 

Sverige. Svenskene produserer 

om lag halvparten av strømmen sin 

ved hjelp av vannkraft, mens om lag 

42 prosent kommer fra kjernekraft. Da 

Sverige innførte ordningen med grønne 

sertifikater i 2003, var det et ønske at 

noen typer vannkraft skulle inngå i ordningen. 

Energimyndighetens oppsummering 

i april 2004 , viser også at 17 

prosent av sertifikatene som er utstedt 

første året, er gått til vannkraftprosjekter. 

Størstedelen – 75 prosent – er 

imidlertid gått til biobrenselprosjekter. 

2 prosent ny fornybart 

På verdensbasis er fossile brensler, 

ifølge internasjonale energistatistikker, 

energibærer for hovedandelen - 64 

prosent - av den totale strømproduksjonen. 

Vannkraft sørget i 2001 for i 

underkant av 20 prosent av verdens 

totale elektrisitetsproduksjon, mens 

andre fornybare energikilder sto for 

under to prosent. Også innenfor Europa 

er det store variasjoner i energikilder til 

strømproduksjon. Mens for eksempel 

Frankrike har en andel på 80 prosent 

strøm fra kjernekraft, og bare sju 

prosent strøm fra fossile kilder, kommer 

90 prosent av den nederlandske strømmen 

fra fossile kilder og bare 4 prosent 

fra kjernekraft. 

(Alle tall ifølge International Electricity 

Generation Information, Institute for 

Energy and Environmental Research, 

Energy Studies Yearbook og FN.) 


samstemt 

- Dårlig løsning å kopiere 

EUs kvotesystem 

Samfunnsøkonomen Ottar Mæstad mener at Regjeringens 

forslag om å kopiere reglene for EUs kvotesystem i et tidlig 

norsk system er en dårlig løsning. 

- Her kunne vi vist oss fram som et foregangsland med et 

bredt kvotesystem, uten at det ville kostet oss noe, sier han. 


– En av svakhetene med EUs kvotesystem 

er at det omfatter en svært liten del av de 

norske utslippene. Regjeringens løsning 

for å bøte på dette blir et lappeteppe av 

ulike virkemidler. Vi kunne ha vist oss 

fram som et foregangsland med et bredere 

norsk kvotesystem, uten at dette hadde 

kostet oss noe som helst. I stedet velger 

vi å dilte etter EU, sier Ottar Mæstad 

ved Samfunns- og Næringslivsforskning 

(SNF). Mæstad har i forbindelse med et 

SAMSTEMT-prosjekt sett på hvordan 

prosessindustrien ville blitt påvirket om de 

hadde fått kvoteplikt i et tidlig bredt norsk 

kvotesystem for perioden 2005 til 2007. 

Prosessindustrien 

Nå vil reglene for et tidlig kvotesystem bli 

en kopi av EUs. Dermed vil store deler 

av prosessindustrien ikke ha kvoteplikt. 

Dette er på grunn av at EU bare har gitt 

kvoteplikt til visse næringer, og disse står 

for en liten andel av de norske utslippene. 

Dessuten omfattes ikke andre klimagasser 

enn CO 2 

. Det er heller ikke anledning for 

enkeltland til å innlemme flere bedrifter 

enn det EUs kvotedirektiv tilsier. Fordelen 

med å kopiere EUs regelverk hevdes å 

være at de bedriftene som får kvoteplikt, 

vil ha samme konkurransevilkår som 

konkurrentene i EU. Men ifølge beregninger 

Mæstad har gjort, kunne man med 

et bredt norsk system kanskje fått billigere 

"Med en fornuftig fordeling av 

gratiskvoter ville prosessindustrien 

klart seg helt fint." 

kvoter enn med EUs regler, og dermed et 

konkurransefortrinn i forhold til EU. 

Samtidig vil muligheten til å kjøpe 

kvoter gjennom Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) være en sikkerhetsventil 

som hindrer at kvoteprisen i 

Norge stiger over kvoteprisen i EU. Etter 

alt å dømme vil både Norge og EU åpne 

for kjøp av kvoter fra CDM-prosjekter i 

utviklingsland. Dette vil utgjøre en indirekte 

kobling mellom det tidlige norske og 

europeiske kvotemarkedet. 

Fra prosessindustriens side har man 

ønsket å unngå usikkerhet knyttet til 

kvotepriser. 

– Men ettersom begge kvotemarkedene i 

Norge og EU blir tilknyttet CDM-markedet 

fra 2005, kan mye av usikkerheten rundt 

kvotepriser bli fjernet uansett, sier Mæstad. 

Konkurranseutsatt 

Prosessindustrien har blitt enige med 

Miljøverndepartementet om 20 prosent 

utslippskutt i forhold til utslippene de 

hadde i 1990. Hovedargumentet for denne 

enigheten har vært å skåne konkurranseutsatt 

industri for store kostnader i forbindelse 

med det tidlige kvotesystemet. Denne 

industrisektoren har også stort sett vært fritatt 

for den norske CO 2 

-avgiften helt siden 

den ble innført for over ti år siden. 

Mæstad har forståelse for at myndighetene 

ønsker å forhindre at deler av denne 

industrien blir nedlagt, men mener at dette 

målet like godt kunne blitt ivaretatt med et 

samstemt 










samstemt 

Foto: SNF 

EFFEKTIV: – Prosessindustrien står for om lag 30 

prosent av Norges utslipp, og det er derfor viktig at 

virkemiddelbruken for denne sektoren er kostnadseffektiv, 

sier samfunnsøkonomen Ottar Mæstad. 

Samfunnsøkonomisk kostnad per tonn CO2 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

-100 

-200 

-300 

0 250 500 750 1000 1250 1500 

Utslippsreduksjon (1000 tonn CO2) 

RENSEKOSTNADER: Marginale samfunnsøkonomiske rensekostnader i prosessindustrien 2005 til 2007. Kilde: SINTEF/DNV. 

mer omfattende kvotesystem. 

- Med en fornuftig fordeling av gratiskvoter 

ville prosessindustrien klart seg helt fint, 

sier han. 

Svært lave kostnader 

Det viktigste argumentet hans er at denne 

næringen har en rekke billige rensemuligheter. 

– Målsettingen om 20 prosent utslippsreduksjon 

kan gjennomføres til svært lave 

kostnader både innenfor og utenfor et 

kvotesystem. Mens et kvotesystem vil sikre 

at utslippsreduksjonene foretas der det er 

billigst, er dette ikke sikkert med enigheten 

som nå foreligger. Det vil avhenge av hvordan 

prosessindustrien velger å gjennomføre 

tiltak for å oppnå det de har lovet, 

sier han. 

Prosessindustrien står for om lag 30 

prosent av Norges utslipp, og det er derfor 

viktig ifølge Mæstad at virkemiddelbruken 

for denne sektoren er kostnadseffektiv. 

Mæstads beregninger bygger på prosessindustriens 

egne kostnadsoverslag. 

– Det er grunn til å tro at de reelle 

kostnadene ved å redusere utslippene 

er enda lavere. Dette skyldes at mulige 

teknologiske nyvinninger ikke er tatt 

med i beregningene og at potensialet for 

utslippsreduksjoner er forholdsvis forsiktig 

beregnet, sier han 

De reelle utslippsreduksjonene fra prosessindustrien 

er også lavere enn man kan 

få inntrykk av. 

– Regjeringen sier at man med enigheten 

vil oppnå en 20 prosent reduksjon i utslippene. 

I realiteten er utslippsreduksjonen for 

prosessindustrien bare ti prosent. Det skyldes 

at man har holdt virksomheten ved 

gassterminalene utenfor beregningene, sier 

Mæstad. 

Norsk kvotesystem 

Regjeringen har ikke kommet med et endelig lovforslag for 

dette kvotesystemet ennå, men dette er ventet innen høsten. 

Miljøvernminister Børge Brende har likevel gått ut med 

hovedtrekkene i det tidlige norske kvotesystemet som skal 

gjelde for perioden 2005 til 2007 (se side 7). 

Fra 2005 blir en del norske bedrifter som slipper ut 


forpliktet til å ha utslippstillatelser eller 

kvoter for sine utslipp. Utslippskvotene deles ut gratis, men 

Gratiskvoter 

I det tidlige norske kvotesystemet skal alle 

utslippskvotene deles ut gratis til bedriftene 

som har kvoteplikt. Fra 2008 skal 

man etter planen gå over til å auksjonere 

bort alle utslippskvotene til høystbydende. 

Dette vil øke inntektene til staten i forhold 

til å gi bort utslippskvotene gratis. 

– Tradisjonelt har økonomer vært skeptiske 

til utdeling av gratiskvoter. Men 

bruk av gratiskvoter kan være positivt 

i den forstand at myndighetene kan ta 

i bruk flere virkemidler. Utslippsnivået 

bestemmes gjennom den samlede kvotemengden, 

og i tillegg kan man bruke målrettet 

utdeling av gratiskvoter for å dempe 

uheldige virkninger av utslippsreguleringer. 

For eksempel kan man gi ut gratiskvoter 

for å forhindre nedbemanning og utflagging 

av industrien. Når man tar i bruk flere 

virkemidler samtidig kan vi få både bedre 

miljø og høyere velferd, sier Mæstad. 

Samtidig understreker han at slik utdeling 

må være nøye gjennomtenkt. 

– Hvis det ikke knyttes betingelser til 

gratiskvotene, blir det bare en ren pengeoverføring 

til bedriftseierne, sier han. 

Mæstad tror ikke at utdeling av 

gratiskvoter trenger å komme i konflikt 

med EUs konkurranseregler. 

– EU vil også dele ut mesteparten av 

sine kvoter gratis. Så lenge totalt antall 

gratiskvoter ikke overstiger faktiske 

utslipp, vil det trolig ikke være snakk om 

ulovlig subsidiering, sier han. 

Referanse: 

• Mæstad, Ottar. Bør Norge delta i EUs 

kvotesystem for utslipp av klimagasser? 

SNF-rapport 7/04 

hvis en bedrift slipper ut mer enn det den har kvoter for, må 

den kjøpe kvoter fra andre bedrifter som har kvoter til overs. 

I Kyotoperioden 2008 til 2012 skal man gå over til et bredere 

kvotesystem som både omfatter de fleste utslippskildene i 

Norge og dessuten flere klimagasser enn bare CO 2 

. Da skal 

også utslippskvotene i hovedsak auksjoneres bort, i stedet for 

å deles ut gratis. 


18 



Varmaste vestlandssommar 

sidan 1734 

Ved å kombinere ulik informasjon har ein rekonstruert temperaturen gjennom 

vekstsesongen på Vestlandet frå år 1734. Året 1802 var det kaldaste med eit snitt 

på 9,1 grader, medan året 2002 var det varmaste med 14,1 grader. 

Øyvind Nordli, Øyvind Lie, Atle Nesje, 

Svein Olaf Dahl, 

NORPAST 

Ei utbreidd oppfatning er at klimaet 

under den vesle istida var vesentleg 

kaldare enn i dag. Likevel er det vanskeleg 

å få presis informasjon om dette fordi 

systematiske mælingar av temperatur 

ikkje fanst så tidleg. Noko kunnskap 

om perioden kan ein få ved å bruke 

indirekte data, men dei er ikkje alltid 

like lette å tolke. Nyleg har vi prøvd å få 

fram noko sikrare kunnskap ved å kombinere 

ulike typar indirekte data (Nordli 

m. fl. 2003). 

Gardsdagbøker 

Det finst gardsdagbøker frå Vestlandet 

gjennom 1700- og 1800-talet, figur 1. 

Somme av dei fortel når bonden tok til 

å hausta kornet, det vil seia når det var 

moge for skurden. Var våren og sommaren 

varm, vart kornet drive fram 

tidleg, men var det kjølig måtte kornet 

stå ute lenger. Såleis er det ein sterk 

samvariasjon mellom starten på skurden 

og vår/sommartemperaturen, sjå figur 2 

som viser eit eksempel på samanhengen 

mellom sommartemperatur i Bergen og 

fyrste skurddato på garden Åslid i Volda 

kommune på Sunnmøre. Kjenner ein 

skurdatoen, kan ein gå inn på figuren og 

finne sommartemperaturen. 

Det sterke med denne metoden er den 

gode samvariasjonen og dei pålitelege, 

historiske kjeldene. I dagbøker skreiv 

bonden ned opplysningar han sjølv 

trong og hadde glede av. Dermed må vi 

gå ut frå at datoane er rette, for skreiv 

bonden feil i dagboka, lura han ikkje 

nokon annan enn seg sjølv. Det er ikkje 

som i avlingsrapportar for futen der 

underrapportering kunne vera lønsamt. 

Vansken med metoden er at det ikkje 

finst nokor lang gjennomgåande registrering 

av skurddatoar frå same garden 

gjennom heile perioden. Det finst berre 

skurddatoar for einskilde gardar for 

bestemte periodar. Desse kan ikkje utan 

vidare førast saman i ei lang rekkje då 

vokstervilkåra mellom gardane kunne 

vera ulike. Dessutan finst både tidlege og 

seine sortar av same kornslaget. 


forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Programmet hører inn under Norges forskningsråd og finansierer blant annet de store, 

koordinerte forskningsprosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. 

KlimaProg har sin egen redaksjon for å informere om forskningen i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, og har egne sider 

i hvert nummer av tidsskriftet Cicerone. KlimaProg er nå erstattet av programmet NORKLIMA. I en overganstid før nye avtaler er på plass, 

arbeider redaksjonen videre som før. 

Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

19 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Dagbok frå garden Åslid i Volda kommune på Sunnmøre. Om 

skurden heiter det i siste avsnitt i utklyppet frå året 1865: ”Skjære 

begynte vi den 12 Sept og fik det fra os den 19 godt veir havde vi da vi 

skar og fik det tørt”. 

Figur 2. Samanheng mellom fyrste skurddato (dag nr.) på 

garden Åslid og april-august-temperaturen (°C) i Bergen. 

Dagnummera er rekna frå 1. januar slik at dag nr. 210 

tilsvarar 29. juli og dag nr. 270 tilsvarar 27. september. 

Storbreen og Nigardsbreen 

Breane er ei mykje brukt kjelde også 

til klimakunnskap. Morenar er som eit 

historisk arkiv der kunnskap om posisjonen 

til brefronten i tidlegare tider ligg 

lagra, figur 3. Dei kan daterast historisk 

eller ved kartlav. Dermed er tidspunktet 

for breframstøyten tolleg bra kjent. Brefronten 

reagerer meir eller mindre tregt 

på klimavariasjonar; vi seier at han har 

ei viss responstid på det klimaet som har 

vore. I arbeidet brukte vi frontmorenar 

frå Storbreen i Jotunheimen og Nigardsbreen 

i Jostedalen med responstider for 

Storbreen på 9 – 15 år og for Nigardsbreen 

på 20 – 25 år. 

Dei tidlege, norske historikarane 

knytte kjende breframstøytar nokså 

ukritisk til eit kaldt klima. Det høvde 

også godt med den rådande nasjonalromantiske 

idé på slutten av 1800-talet 

om den djerve bonden som berga seg 

gjennom tilveret trass i eit barskt klima. 

Når arbeidet til historikarane skal vurderast 

i ettertid, må ein likevel ikkje 

gløyme at kjennskapen til klimaet som 

vitskap var ringare enn i dag. No veit vi 

at når breane varierer, så er det hovudsakleg 

som eit resultat av endringar i 

både vinternedbør og sommartemperatur. 

Isolering av sommartemperaturen 

Om ein berre kunne ta bort vinternedbøren 

frå det samla signalet som dei 

historiske morenane representerer, stod 

ein att med berre sommartemperaturen. 

Det er nett det som er gjort i Nordli m. 

fleire (2003). Kor mykje snø som fell 

på breane er nært knytt til dei rådane 

luftstraumane over Sør-Noreg, og dei 

kjenner vi nokolunde bra heilt tilbake til 

1780. Responstidene til breane gjer at vi 

likevel ikkje får fram årlege variasjonar i 

sommartemperaturen, berre dei langsiktige. 

Dei årlege får vi nettopp frå skurddatoane 

i gardsdagbøkene. Resultatet er 

vist på figur 4, med rekonstruert temperatur 

føre 1868 og mælt med termometer 

frå og med det året. 

Ekstremsomrane 

Dei fleste av oss har dei to siste, varme 

vårane og somrane friskt i minne, men 

kor varme var dei sett i eit historisk 

perspektiv? Alle somrane sidan 1734 er 

viste i diagrammet som prikkar, og då 

ser vi at vår/sommaren 2002 ligg heile 

0,7 o C høgare enn dei nest varmaste 

som var 1947 og - ja nettopp - 2003. Det 

viser at varmen no dei siste åra har vore 

heilt ekstraordinær, at vi ikkje kan vise 

til maken dei 270 åra vi kan sjå attende. 

Med dette kan vi også peike på eitt av 

kjernepunkta ved studiet av fornklimaet; 

det å vera i stand til setja dei noverande 

klimavariasjonane inn i eit historisk 

perspektiv. Generelt er det etter 1930 vi 

finn dei varmaste vår og somrane. Heile 

7 av dei var varmare enn den varmaste 

føre 1930. 

For å finne ein verkeleg kald vår og 

sommar må vi 70 år tilbake i tida, til 

1923, medan den aller kaldaste ser ut 

til å ha vore sommaren 1802 når vi tek 

eit visst atterhald på grunn av uvissa 

i rekonstruksjonen. På 1700-talet (for 

dei åra vi har data) står 1784 fram som 

den kaldaste. Det kan ha noko å gjera 

med utbrotet frå vulkanen Lakagígar på 

Island året før og den fylgjande vinteren. 

Temperatursprang 

Like før 1930 kom det eit brått omskifte 

som ofte blir referert til som den tidlege 

1900-talsoppvarminga. Vi ser ho tydeleg 

ved å studere dei to kurvene på figur 

4; den raude kurva som viser 10-årsvariasjonane 

og den svarte som viser 

30-årsvariasjonane. Etter 1930 vart 

temperaturen gjennomgåande liggjande 

på eit høgre nivå enn før. Vi kan seia 

at temperaturen då gjorde eit sprang 

oppover, ei heller underleg hending sett 

gjennom brillene til førre generasjon 

klimatologar. No ser vi fleire døme på 

raske klimaendringar også gjennom 

andre indirekte data, og det finst i dag 

også eit teoretisk fundament for at slike 

endringar kan skje, sjå elles artikkelen til 

Nesje i Cicerone 1-2004. 

Avslutninga på kurvene tirrar fantasien 

og kunnskapstrongen vår. Er 

den raske stigninga på slutten av kurva 

innleiinga til eit nytt sprang oppover 

eller blir det berre eit nytt maksimalpunkt? 

Dette er det for tidleg å seia for 

visst enno. Framtidige vår/somrar blir 

avgjerande. 

Kjølege periodar og naudsår 

Kom mange av dei kjølege somrane i 

rekkjefylgje, var ikkje nauda langt unna 

for store delar av folket. Den raude 

kurva (10-årsvariasjonane) viser særleg 

tre slike periodar: starten på 1740-talet, 

Cicerone nr. 3/2004

20 

KlimaProg 

Figur 3. Historiske morenar framfor Nigardsbreen i Jostedalen. Dei innteikna morenane 

er frå 1750, 1850 og 1930. 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Bjørn Wold 1990. 

Klimaet sidan ”den vesle istida” 

Hadde historikarane då likevel rett i at 

temperaturen har stige etter ”den vesle 

istida”? Det spørsmålet kan avgjerast 

ved å sjå på figur 4, spesielt den svarte 

kurva som best viser dei trege klimasvingingane. 

Frå ”den vesle istida” 

til moderne tid (etter 1930) har vår/ 

sommartemperaturen stige i underkant 

av ein grad. Men sjølv om historikarane 

har fått rett, vil mange tykkje at ei stigning 

i underkant av ein grad ikkje er stort 

å bry seg om. Sant nok er skilnaden 

knapt merkande med våre skrøpelege 

sanseorgan når vi står utanfor huset ei 

augneblink og kjenner på vêret. Annleis 

er det med dyreog plantelivet der 

temperaturen kan vera den faktoren 

som bestemmer om arten kan leva i eit 

område eller ei. 

Eit synleg døme på verknader av 

temperaturauken, er skoggrensa som 

etter temperaturspranget i 1930 tok 

til å krype høgare opp mot fjellet. Slik 

gjekk det heilt fram til om lag 1960, då 

ein ny balanse mellom klima og skoggrense 

var nådd. No som temperaturen 

på nytt er stigane, er det òg grunnlag for 

stigande skoggrense. Det blir interessant 

å fylgje utviklinga framover, ikkje minst 

på grunn av at den auken vi no ser kan 

vera menneskeskapt i motsetnad til det 

spranget i temperatur som kom for 70- 

80 år sidan. 

Referanser 

• Nordli, P.Ø., Ø. Lie, A. Nesje, S.O. 

Dahl. 2003: Spring-Summer Temperature 

Reconstruction in western Norway 

1734 – 2003: a data-synthesis approach. 

International Journal of Climatology, 23, 

1821-1841. 

• Pontoppidan. E. 1752: Norges naturlige 

historie. Band 1. København. 


(oyvind.nordli@met.no) er forskar ved 

Klimaavdelinga ved Meteorologisk institutt. 

 

 

Figur 4. Temperaturutviklinga på Vestlandet sidan 1734 for sesongen april – august. 

Føre 1868 er temperaturen rekonstruert ved bruk av indirekte data. 

dei aller fyrste åra av 1800-talet og 

slutten på 1830-åra. For alle desse periodane 

finst historisk dokumentasjon. 

Erik Pontoppidan (1752) frå Bergen 

fortel at det plar å ”indtreffe nogle faa 

kalde U-aar, det er, særdeles ufrugtbare 

Aaringer 2, 3 à 4 paa Rad, saasom 

sidstleden fra Ao 1740 til 44, da det var 

ligesom Solens Glands, Warme og vederqvægende 

Kragft, havde tabt noget 

mærkeligt, og al Jordens Afgrøde stod 

og qvinede, uden at komme ret afsted”. 

Annan dokumentasjon finst for dei 

andre periodane òg. 

Øyvind Lie 

(oyvind.lie@bjerknes.uib.no) er post.doc 

ved Bjerknessenteret for klimaforsking, 

Universitetet i Bergen (UiB). 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor i kvartærgeologi 

ved Institutt for geovitskap, UiB, og 

knytt til Bjerknessenteret for klimaforsking. 


(svein.dahl@geog.uib.no) er fyrsteamanuensis 

ved Institutt for geografi, UiB, og knytt til 


Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

21 

Sporstoff avslører Grønlandshavets 

hemmeligheter 

For åtte år siden ble et sporstoff injisert i Grønlandshavet. Spredningen av stoffet 

har gitt ny kunnskap om blandingsprosesser og transportveier for dype vannmasser 

i og ut av Grønlandshavet og videre gjennom De nordiske hav mot Nordatlanteren 

og Arktis. 

Truls Johannessen, Tor Eldevik, 

Anders Olsson og Solfrid Sætre Hjøllo 

Dypvannsdannelse er en komponent i 

verdenshavenes storstilte sirkulasjonssystem, 

og endringer i denne kan følgelig 

ha konsekvenser for det globale klimasystem. 

Tettheten til havets overflatelag 

øker ved nedkjøling. Når tettheten i 

overflatevannet blir større enn i de 

underliggende vannmassene, synker det. 

Dette kalles konveksjon. Jo svakere 

tetthetsøkningen er med dypet, jo dypere 

vil overflatevannet synke for en gitt nedkjøling. 

Ved ”sterk nok” nedkjøling blir 

resultatet nytt dypvann. Det er denne 

prosessen som kalles dypvannsdannelse. 

Slik ventilering av dyphavet finner bare 

sted i noen få havområder. Blant disse 

er De nordiske hav, og da i særlig grad 

Grønlandshavet. Det er derfor viktig å 

observere og forstå dypvannsdannelsen 

i dette området. Økt kunnskap om 

denne prosessen er et viktig bidrag til 

bedre forståelse av klimasystemet og dets 

stabilitet. 

Internasjonalt prosjekt 

Grønlandshavet er som nevnt et av de 

få områdene med storstilt ventilasjon av 

de dypere vannlag i dagens klima. Her 

startet i 1996 et ambisiøst internasjonalt 

prosjekt med et kontrollert utslipp av 

320 kg av det ikke-reaktive stoffet sulfurheksafluorid 

(SF 6 

). Målsetningen var 

å følge stoffets horisontale og vertikale 

spredning i vannmassene for å få kunnskap 

om dypvannsdannelse, blandingsprosesser 

og CO 2 

-opptak i havet. 

SF 6 

er et ikke-toksisk og ikke-reaktivt 

stoff. Det blandes lett i havvann, 

og er i væskeform ved 150 meters dyp 

og dypere. Etter en grundig kartlegging 

av bakgrunnsnivået av SF 6 

i Grønlandshavet 

fant utslippet sted i august 1996. 

Avansert teknologi ble benyttet. Et kritisk 

punkt var at stoffet måtte injiseres 

med stor presisjon slik at det traff et 

tetthetsnivå på 220-480 meters dyp, 

som en ventet ville være aktivt i de 

kommende vintres ventilering. Kravet 

til vertikalpresisjon var ±10 meter. Dette 

var nødvendig for å kunne beregne 

nøyaktig vertikalspredningshastighet. 

Sirkulasjonen i Grønlandshavet er 

dominert av en syklon sirkulasjon (mot 

Figur 1. Horisontal utbredelse av SF 6 

sommeren 2002. Rød farge viser høyest 

konsentrasjon, målt i nanomol per kvadratmeter. * indikerer utslippsområde. 

Framstredet 

Jan Mayen 

Færøybankkanalen 

Danmarkstredet 

Cicerone nr. 3/2004

22 

KlimaProg 

Figur 2. Vertikal 

utbredelse av SF 6 

2002 i et snitt på tvers 

av Grønlandshavet. 

Grønne områder viser 

til høyest konsentrasjon 

av SF 6 

. Stoffet er 

sterkt fortynnet pga, 

konveksjonshendelsen 

vinteren 2002. Den 

injiserte tetthetsflaten er 

nå på 150m dyp (se rød 

linje). 

klokken), noe som fører til en heving av 

tetthetsflatene i de sentrale deler av bassenget. 

Selve operasjonen tok cirka 14 

dager og stoffet ble sluppet ut på 75 o N og 

3 o W i nord-sørgående striper innenfor et 

område på cirka 100 kvadratkilometer. 

Spredningen av sporstoffet i rom og tid 

er senere blitt observert av omlag 20 

tokt fram til i dag, og nye tokt planlegges 

stadig. Dette har vært meget ressurskrevende 

og arbeidsintensivt, og den 

norske innsatsen har vært stor. Arbeidet 

har hovedsakelig vært finansiert av EUprosjekter 

og Norges forskningsråd. 

Horisontal spredning 

I begynnelsen var den horisontale spredningen 

preget av intern blanding i Grønlandshavets 

strømningssystem. Etter 

to år var SF 6 

– merket ”grønlandshavvann” 

spredt ut i De nordiske hav i tre 

hovedretninger: 1. Nordover mot Boreas 

bassenget, der det nådde Framstredet i 

sommeren 1998, to år etter utslipp. 2. En 

vestlig rute langs kontinentalskråningen 

øst for Grønland, for så å bli magasinert 

nord for Danmarkstredet før det endelig 

strømmet over ryggen cirka tre år etter 


utslipp. Magasineringen kan skyldes at 

stoffet trengte noe tid for å blande seg 

inn i de tetthetsflater som strømmer over 

ryggen. 3. En østlig rute (gjennom Jan 

Mayen kanalen, langs Jan Mayen-ryggen 

sørover og videre langs Island-Færøy 

ryggen og inn i Færøybank-kanalen). 

Det første vannet ble identifisert på vei 

inn i Nordatlanteren drøye to og et halvt 

år etter utslippet. 

Den horisontale utbredelsen av stoffet 

reiste mange spennende spørsmål. Spesielt 

viktig var det å få et godt estimat 

på sporstoffets ankomst i de forskjellige 

stredene. Tidsforsinkelsen mellom 

stoffets opptreden i Førøybank-kanalen 

og Danmarkstredet tyder på to ulike 

transportveier, og disse kan være knyttet 

til styrken på vindfeltet i området slik 

resultat fra modellsimuleringene tyder 

på. SF 6 

ble også observert i Framstredet 

på vei mot det Arktiske hav. Ville 

resirkulasjon i Framstredet dirigere noe 

av stoffet sørover igjen? Fra de resultater 

vi har per i dag tyder alt på at det SF 6 

- 

merkete vannet som har spredt seg langs 

den nordlige hovedretningen har fortsatt 

inn i det Arktiske hav. Figur 1 viser horisontal 

utbredelse av SF 6 

etter seks år. 

Vertikal spredning 

Observasjoner i perioden 1993 til 1996 

viste bare ventilasjon av de øverste 600 

meterne i Grønlandshavet. SF 6 

-spredningen 

har vist at Grønlandshavet var 

mer ”aktivt” i perioden 1996-2003 (se 

figur 2). Spesielt i vintrene 1996/1997 

og 2001/2002 ble det observert godt 

ventilert vann ned mot omlag 1500 

meters vanndyp i sentrale deler av 

Grønlandshavet. I sistnevnte vinter er 

ventilasjonen blitt assosiert med konvektiv 

omveltning på bassengskala. 

Dette er den tradisjonelle beskrivelsen 

av dypvannsdannelse i området. Observasjonene 

fra 1996/1997 impliserte en 

kvalitativt forskjellig form for konveksjon 

(Gascard m.fl. 2002). Den var (og 

er) knyttet til mindre, langstrakte og 

intenst roterende virvler med en utstrekning 

fra ca. 500 til 2000 meter dyp, og 

en diameter på cirka 10 kilometer. Tilsvarende 

virvler er blitt observert hyppig 

siden, senest i 2003. Opp til 10 stykker 

er blitt estimert til å operere samtidig. 

De vil ha et samlet volum av ventilert

KlimaProg 

23 

kjernevann på omlag 500 kubikkilometer vann. 

I 1997 var virvelens kjernevann fritt for SF 6 

, og 

må derfor stamme utenfra området farget av stoffet, 

eller være dannet før utslippet fant sted. Ved 

hjelp av statistiske analyser av kjernevannet ble 

det estimert til å bestå av cirka 1/3 vinteravkjølt 

overflatevann og 2/3 intermediært eller mellomdypt 

vann. I virvelen som ble identifisert høsten 

2003, ble det funnet SF 6 

og beregninger av selve 

kildevannet tilsier at dette også er avkjølt overflatevann 

og intermediært vann, men fordelingen 

er nå omtrent 50/50. 

Fra sporstoffet ble sluppet ut i 1996 sank den 

SF 6 

-injiserte tetthetsflaten dypere i vannsøylen 

kontinuerlig fram til 2001. Årsaken var en 

generell oppvarming av vannsøylen i Grønlandshavet, 

som resulterte i en lettere øvre del 

av vannsøylen. Vinteren 2001/2002 gav store 

endringer i vertikalstruktur. Da ble den nevnte 

tetthetsflaten funnet på bare om lag 150 meters 

dyp som en direkte følge av den relativt sterke 

konveksjonen denne vinteren. Hovedkonsentrasjonen 

av SF 6 

ble da ”liggende igjen” dypere i 

vannsøylen ved en tyngre tetthetsflate, se figur 2. 

Frakoblingen mellom sporstoffet og den opprinnelige 

tetthetsflaten kan forklares ved den relativt 

raske og kraftige avkjølingen av vannmasser 

som forårsaket omveltingen; turbulent blanding 

av varme er en raskere prosess enn den tilsvarende 

blandingen av SF 6 

(såkalt dobbeldiffusjon). 

Hvis tetthetsflaten for utslipp hadde ligget like 

grunt som i 2001 ved utslippstidspunktet i 1996, 

ville sannsynligvis mesteparten av SF 6 

gått over i 

gassform, forsvunnet ut i atmosfæren og eksperimentet 

ville fått en brå avslutning! 

Sporstoff og strømningsveier i havmodeller 

Observasjonene av blanding og strømningsveier 

for SF 6 

i Grønlandshavet og videre i De nordiske 

hav, utgjør et ideelt datasett for evaluering av 

havmodeller. En modell som gjenskaper spredningen 

i tid og rom med tilstrekkelig nøyaktighet, 

kan forventes å være velegnet til å simulere 

fordelingen av vannmasser og sporstoff. Modellen 

kan da igjen brukes til å tolke det opprinnelige 

datasettet, og til å generere syntetiske data 

der observasjoner mangler. 

En høyoppløselig modell for De nordiske 

hav har nylig blitt evaluert mot de tilgjengelige 

observasjonsdata med vellykket resultat (Eldevik 

m.fl. 2004). Modellens middelstrøm mellom 500 

og 1500 meters dyp for perioden 1997 til 2000 

ble brukt til å definere strømningsveier og – hastigheter. 

Et øyeblikksbilde fra simuleringene for 

sommeren 2002 er vist i figur 3. Bildet stemmer 

godt overens med observasjonene fra forskningsfartøyene 

Oden og Knorr (se Eldevik m.fl. 2004; 

Messias m.fl. 2004) som dekket store deler av De 

nordiske hav i det aktuelle tidsrom (seksjonene 

gitt ved 1,2 osv. i figur 3). Konsentrasjonen av 

SF 6 

i Færøybankkanalen er blitt målt kontinuerlig 

siden utslippet (Olsson et al. 2004a) og 

modellen gjenskaper også disse observasjonene 

godt, se figur 4. 

Ventilert vann eksporteres fra De nordiske 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 3. Modellert konsentrasjon av SF 6 

for sommeren 2002 (målt i nanomol per 

kvadratmeter). Rektangelet ved ca 75 o N,0 o E angir hvor sporstoffet ble sluppet ut i 

august 1996. Figuren viser godt samsvar med observasjonene i figur 1. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 4. Modellert (stiplet kurve) og observert (datapunkter og stykkevis lineær 

tilnærming) tidsutvikling av SF6-konsentrasjon i Færøybankkanalen. Måle-enhet er 

femtomol per kilo. 

 

 

 

 

 

 

 

hav til dypet av Nordatlanteren 

gjennom både Danmarksstredet 

og Færøybankkanalen. Hovedstrømmen 

er generelt antatt å følge 

den dypere delen av Østgrønlandsstrømmen, 

og det vannet som ikke 

går ut Danmarksstredet fortsetter 

gjennom Islandsbassenget mot 

Færøybankkanalen. Dette er også 

det midlere bildet for havmodellen 

(1951-2000), som er vist i figur 5a. 

Det står forøvrig i sterk kontrast til 

regimet for de senere år (figur 5b), 

som ble brukt i SF 6 

-simuleringen. 

Cicerone nr. 3/2004

24 

KlimaProg 

a) b) 

2004; Messias m.fl. 2004; Olsson m.fl. 

2004a,b). 

Mer informasjon på: 

• www.gfi.uib.no/ProClim 

• http://www.bjerknes.uib.no/research/ 

TRACTOR 

Referanser: 

• Eldevik, T., Straneo, F., Sandø, A.B., Furevik, 

T. (2004). Pathways and export of Greenland 

Sea Water. Accepted for Climate Variability 

in the Nordic Seas. Geophysical Monograph 

Series. American Geophysical Union. 

Figur 5. Havmodellens strømlinjer for vannmassene mellom 500 og 1500m, der (a) er 

middelet for 1951-2000 og (b) er for SF 6 

-perioden. Pilene illustrerer klart forskjellen i 

”eksportruter” mellom de to. 

Forskjellene kan i stor grad forklares 

ved at vindpådrivet i dette tilfellet er 

mye sterkere enn gjennomsnittet. Dette 

gir sterkere sirkulasjon og endrete 

strømningsmønstre. Merk spesielt at det 

nå eksisterer en distinkt og mer direkte 

vei fra det sentrale Grønlandshav til 

Færøybankkanalen via Jan Mayen og 

rett syd gjennom Norskehavet. Dette 

impliserer stor mellomårlig variabilitet 

i De nordiske hav generelt, og ”snarveiens” 

viktige rolle i den observerte spredningen 

av SF 6 

spesielt. 

Vellykket eksperiment 

Eksperimentet med utgangspunkt i 

Grønlandshavet har vært svært vellykket 

og gitt ny kunnskap om sirkulasjonen i 

og ut av det dynamisk aktive Grønlandhavet, 

og om dets ventilasjon. Enkelte 

ting kunne kanskje vært gjort annerledes. 

Sleden som ble benyttet til injisering 

av SF6 

For eksempel kunne SF 6 

vært injisert 

i en grunnere tetthetsflate, for å passe 

bedre med den vanntype som er i direkte 

rute ut Danmarkstredet. Dette ville ha 

gitt oss en bedre tidsangivelse av når 

grønlandshavsvann passerte ut gjennom 

Danmarkstredet. I dag kunne eksperimentet 

også vært fulgt opp med fysisk 

mikrostrukturell måleinstrumentering av 

turbulens. Denne teknikken har hatt en 

rivende utvikling og en sammenligning 

mellom direkte målinger av turbulens 

og observasjonene ville ledet til bedre 

forståelse. 

De vitenskaplige høydepunkter kan 

kort oppsummeres slik: 

• bedre kvantifisering av vertikal og 

horisontal blanding 

• identifikasjon av viktige transportsveier 

for grønlandshavsvann 

til andre bassenger og havområder 

• estimat av hvor lang tid grønlandshavsvann 

tar til de forskjellige 

stredene, og den tilhørende 

volumtransporten gjennom dem. 

Sistnevnte kan gi grunnlag for 

estimat av Grønlandshavets bidrag 

til den storskala sirkulasjonen i 

Atlanteren. 

• det er lite resirkulasjon av 

grønlandshavsvann i Framstredet 

i dagens strømningsregime, mesteparten 

går inn i Arktis. 

En rekke vitenskapelige arbeid som 

beskriver ulike aspekt ved eksperimentet 

fram til i dag er nylig ferdigstilte 

eller under utarbeidelse (Eldevik m.fl. 

• Gascard, J.-C., Watson, A.J., Messias, M.-J., 

Olsson, K.A., Johannessen, T., Simonsen, K. 

(2002). Long-lived vortices as a mode of deep 

ventilation in the Greenland Sea. Nature, 

416(6880): 525-527. 

• Messias M-J, A J. Watson, T. Johannessen, 

A. Olsson, W. M. Smethie, L. Anderson, S 

Bacon, J. C. Gascard , J Olafsson, K Oliver, J. 

Swift, F. Rey, K. Simonsen, J. R. Ledwell, G. 

Budeus, (2004). The Greenland Sea Tracer 

Experiment: -ventilation of the Greenland 

Sea intermediate waters and interconnectivity 

with the surrounding basins (i utarbeidelse). 

• Olsson, K.A., Jeansson, E., Anderson, 

L.G., Hansen, B., Eldevik, T., Kristiansen, 

R., Messias, M.-J., Johannessen, T., Watson, 

A.J. (2004a). Intermediate water from the 

Greenland Sea in the Faroe Bank Channel: 

spreading of released sulphur hexafluoride. 

Deep-Sea Res. I (sendt til tidsskrift). 

• Olsson, K.A., Jeansson, E., Tanhua, T., 

Gascard, J.-C. (2004b). The East Greenland 

Current studied with CFCs and released 

sulphur hexafluoride. J. Mar. Systems (sendt 

til tidsskrift). 

Truls Johannessen 

(truls@gfi.uib.no) er professor ved Geofysisk 

institutt og leder i Bjerknessenteret for klimaforskning 

innen forskningsgrenen biogeokjemiske 

klimakretsløp. 

Tor Eldevik 

(tor.eldevik@nersc.no)er forsker ved Nansensenteret 

og forskningsleder for feltet 

”marine klimaprosesser og deres tilbakekopling” 

ved Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Anders Olsson 

(anders.olsson@bjerknes.uib.no) er postdoktor 

ved Bjerknessenteret for klimaforskning 

og jobber blant annet med sporstoffer i 

havet. 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning, og er 

med i KlimaProg-redaksjonen i Cicerone. 

Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

25 

Kartlegger havstrømmers 

styrke tilbake i tid 

Ved hjelp av tradisjonelle oseanografiske beregningsmetoder og kreativ bruk 

av paleodata skal transport av vannmasser inn og ut av de nordiske hav langt 

tilbake i tid avdekkes. 


NOClim 

En viktig parameter i studiet av 

havsirkulasjon er transport; av 

varme, salt, masse eller volum. 

Volumtransport er gitt ved hastigheten 

multiplisert med utstrekning. 

Transport kan beregnes 

fra hydrografiske målinger, det 

vil si målinger av salt og temperatur, 

ved å bestemme hvordan 

tettheten i vannmassene er 

fordelt, såkalte tetthetsfelt. Fra 

tetthetsfeltets helning kan man 

så beregne gjennomsnittlig hastighet 

mellom to målepunkter, 

og derved bestemme transporten. 

Det knytter seg enkelte usikkerheter 

til denne metoden. Blant 

annet kan man kun bestemme 

den delen av transporten som 

er lite påvirket av friksjon og 

akselerasjon (såkalt geostrofisk 

transport). Videre må et nullnivå 

for hastigheten bestemmes for å 

gi absolutt transport og ikke bare 

transport relativt til et nivå lavere 

i vannlaget. Ved å sammenligne 

geostrofisk transport med transport 

beregnet direkte fra strømmålere 

har en funnet at mange 

steder gir geostrofisk transport et 

brukbart mål på midlere sirkulasjon 

eller transport i et havområde. 

Vi har hydrografiske målinger 

fra det siste århundret, i beste fall. 

Lenger tilbake i tid må vi bruke 

paleodata, der saltholdighet og 

Water depth (m) 

100 

200 

300 

400 

500 

600 

700 

Flank area 

Deep 

Water 

outflow 

Skjematisk figur av Færøy-Shetland kanalen. Temperatur i overflaten og i dypet rekonstrueres fra 

sedimentprøver (markert ved hvite fylte sirkler) og danner en representativ vertikal profil på hver 

side av kanalen (grønn linje). Tilsvarende kan saltholdighetsprofil konstrueres. 

Atlantic 

Water 

inflow 

Flank area 

temperatur ikke måles direkte men avledes 

fra andre parametre. I NOClim vil paleodata 

benyttes for å studere utvekslingen 

av vannmasser i kanalene mellom det 

nordlige Atlanterhavet og de Nordiske 

hav flere tusen år tilbake i tid. Kombinasjonen 

av godt kalibrerte Mg/Ca-målinger 

og oksygenisotop-målinger vil gi parallelle 

temperatur- og saltholdighetsestimat for et 

tidspunkt. Ved å sammenstille saltholdighet- 

og temperatur-rekonstruksjoner fra 

kjerner samlet fra ulike dyp på begge sider 

av kanalen (se figur), kan vi bestemme et 

tetthetsfelt, og deretter beregne den geostrofiske 

transporten. Lynch-Stieglitz m fl 

(1999) anvendte metoden i Florida-stredet, 

og fikk godt samsvar mellom transportberegninger 

basert på tradisjonelle strømmålinger 

og denne metoden. I NOClim skal 

metoden anvendes i Færøy-Shetland-kanalen 

og i Færøybank-kanalen, og i noe modifisert 

form på den innstrømmende grenen av Atlantisk 

vann mellom Island og Færøyene. 

Referanse 

• Lynch-Stieglitz m fl (1999): Weaker Gulf 

Stream in the Florida Straits during the last 

Glacial Maximum. Nature vol 402 (9). 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er forsker ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning, og er med i KlimaProgredaksjonen 

i Cicerone. 

Cicerone nr. 3/2004

26 

KlimaProg 

Føn over Vestlandet 

Over delar av Vestlandet og Trøndelag gir føn ofte komfortable temperaturar 

sjølv midt på vinteren. I slike tilfeller spør folk om det er ein effekt av global 

oppvarming. Svaret er i første omgang nei. 

Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme, 

Rasmus Myklebust, Jan Asle Olseth 

Til alle årstider – ikkje minst om vinteren 

– finn vi stadig meldingar i avisene om 

rekordhøge temperaturar på Nordvestlandet. 

Døme er 18,3 °C på Sunndalsøra 

1. desember 1998 og 21,6 °C i Tafjord 6. 

november 2003, begge månadsrekordar 

for Noreg. Når dette skjer om vinteren, 

er TV-selskapa raskt på plass for å filme 

folk som badar i fjordane. Meteorologar 

blir ringt opp av journalistar som spør 

om det varme veret er knytta til global 

oppvarming. Også på Vestlandet sør for 

Stadt og i Nord-Noreg opp til Finnmark 

kan vi oppleve slike overraskande høge 

temperaturar, men utslaga blir ikkje like 

store som på Nordvestlandet. Meteorologar 

kallar fenomenet føn, eit ver 

knytta til straum over fjell, godt kjent frå 

fjellkjeder som Alpane. Sjølv om vi ofte 

har føn hos oss, fins det få studiar av føn 

knytta til fjella våre. 

Føn og global oppvarming 

Føn på Nordvestlandet har gjeve varmerekordar 

dei siste åra. Dersom klimaet 

vårt blir varmare, er det nærliggjande å 

tru at vi stadig kan få fleire slike rekordar. 

Vi vil likevel åtvare mot å gjere slike 

rekordar til teikn på global oppvarming. 

Dette kan vere tilfelle, men det er 

metodemessig svært vanskeleg å påvise 

om rekordane skuldast global oppvarming 

eller ikkje. Vi vil tru at middeltemperaturar 

over lengre tid, gjerne midla 

over store område, eignar seg betre for å 

overvake den globale oppvarminga. 

Føn på Vestlandet 19. april 

På morgonen den 19. april i år fekk store 

delar av Vestlandet føn i ein søraustleg 

luftstraum. I Bergen blei det om morgonen 

raskt varmare, temperaturen steig 

såleis frå 8 til 14 °C på under ein time 

Lufttemperatur ( O C) 

Vindstyrke (m/s) 

14 

12 

10 

8 

19/4-2004 

6 

0 4 8 12 16 20 24 

10 

8 

6 

4 

2 

Relativ luftfuktighet (%) 

Vindretning 

40 

0 4 8 12 16 20 24 

N 

0 

N 

0 4 8 12 16 20 24 0 4 8 12 16 20 24 

Klokkeslett 

Klokkeslett 

Figur 1. Målingar av lufttemperatur (°C), relativ luftfuktighet (%), vindstyrke (meter per 

sekund) og vindretning kvart 10. minutt frå taket på Geofysisk institutt /Vervarslinga på 

Vestlandet, Florida, Bergen 19. april 2004. 

(figur 1). Samstundes auka vinden frå 

1 til vel 9 m/s og dreia frå nordvest til 

aust-søraust medan fuktigheita minka 

frå 90 til under 50 prosent. Denne situasjonen 

heldt seg utover dagen, men 

temperaturen gjekk litt ned. Det var 

overskya heile tida, og det var tydeleg 

at skyene gav nedbør, men det blei berre 

målt små mengder. Dråpane fordampa 

på vegen ned gjennom dei tørre luftmassane. 

Neste dag var det og vind frå 

søraust, men fønsituasjonen var borte 

for Bergen. Temperaturen gjekk ned til 

omlag 8 °, og det blei etter kvart litt regn. 

Men nord for Stadt og i delar av Nordland 

var det føn også denne dagen. 

Dei største utslaga i temperatur 19. 

april fikk vi på Nordvestlandet. Figur 2 

viser temperaturen klokka 12 på Meteorologisk 

institutts (MI) stasjonar i dette 

området. Høgst temperatur på dette tidspunktet 

var 18,8 °C, målt i Kristiansund. 

90 

80 

70 

60 

50 

W 

S 

E 

Høgda på stasjonane er vist på figuren, 

og vi legg merke til korleis temperaturen 

minkar med høgda. På Finse, på vel 1200 

meter over havet, var temperaturen 1 °C 

(ikkje vist). Dersom vi reknar med ei 

temperaturstigning på ein °C per hundre 

meter, gir dette 13 °C ved havoverflata, 

det vil seie omlag det som blei observert 

på Vestlandet sør for Stadt. 

For å skildra i detalj det som skjer når 

luft strøymer over og rundt fjella våre, er 

det i tillegg til bakkeobservasjonar nødvendig 

med kontinuerlege observasjonar 

i luftlaga over bakken. Men det einaste 

som fins er sonderingar med ballongar 

frå flyplassane Sola, Ørlandet og Bodø 

to gonger i døgnet. Det eksisterer no 

måleteknikkar for å gje kontinuerlege 

sonderingar (profilarar). Dette er målingar 

som vi meteorologar ønskjer oss i 

Noreg. 

Dersom vi ikkje har observasjonar, 

Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

27 

kan numeriske simuleringar frå dagleg 

vervarsling gje oss gode indikasjonar 

på kva som skjer. Vervarslingsmodellar 

er i prinsippet som atmosfæredelen i 

klimamodellar, men blir berre køyrt for 

nokre få dagar. Ein vesentleg skilnad 

er at romleg oppløysing er svært mykje 

høgare enn i klimamodellar. I tillegg til 

simuleringar har vi meteorologisk teori 

om kva som skjer. 

Ein vervarslingsmodell frå MI, som 

for vervarsling på kort sikt nyttar eit 

berekningsgitter som har 10 km mellom 

punkta horisontalt, fekk fram gode 

varsel om fønen. Mellom anna viste den 

heilt opp til 18 °C i skråningar ned mot 

Sognefjorden klokka 12 den 19. april. 

To typar føn 

I følgje teorien er der to typar føn som 

gjev høge temperaturar på lesida av fjell: 

klassisk føn og falsk føn. Når luft stig, 

blir den kaldare etter som trykket blir 

lågare (cirka 1 °C per hundre meter). 

Det motsette skjer når luftpartiklar søkk 

ned. Når luft som blir ført over fjell ikkje 

blir tilført varme ved kondensasjon eller 

på annan måte, blir avkjølinga på vegen 

opp lik oppvarminga på vegen ned. 

Temperaturen blir såleis lik på begge 

sidene av fjellet. Dersom det blir danna 

skyer når lufta stig opp over fjellet, blir 

lufta tilført kondensasjonsvarme og 

såleis varma opp. Lufta som søkk ned 

på lesida kan derfor få høgare lufttemperatur 

enn kva den hadde oppstraums. 

Dette er mekanismen bak klassisk føn. 

Meteorologar kan lett rekna seg til kor 

mykje ein luftpartikkel blir avkjølt når 

varme blir tilført ved kondensasjon. For 

vanlege temperaturar hos oss, resulterer 

oppvarminga i at lufta kjøles av med 

berre omlag 0,6 °C per 100 meter når 

ho stig. Med dette talet og oppvarminga 

på 1,0 °C per 100 meter, blir føneffekten 

0,004 °C gonger høgda på fjellet i meter. 

Dersom vi lar 1500 meter være ei typisk 

høgd for fjella i Sør-Noreg, gjev dette 

ei oppvarming på 6 °. Store nedbørsmengder 

oppstraums er eit teikn på 

vedvarande kondensasjon og frigjering 

av kondensasjonsvarme. Derfor er dette 

også eit teikn knytta til klassisk føn. 

Lufta er vanlegvis stabil for vertikale 

forstyrringar, det vil seie om ein partikkel 

blir løfta vertikalt, vil den svinge 

tilbake til utgangsposisjonen. Vi seier 

at lufta slik har positiv vertikalstabilitet, 

eller er stabilt sjikta. Meteorologar opererer 

med uttrykket potensiell temperatur. 

Ved stabil sjiktning aukar den potensielle 

temperaturen med aukande høgde over 

havet. Når ein luftpakke i høgda - som 

har høg potensiell temperatur - blir ført 

ned til bakkenivå, vil temperaturen 

auke med cirka 1 °C per 100 meter. 

Temperaturen på lufta i høgda har såleis 

potensiale til å gje svært høg temperatur 

dersom den på ein eller annan måte blir 

ført ned til overflaten. Ved falsk føn skjer 

dette ved straum over fjell. Nedbørsmengdene 

oppstraums er då små. Falsk 

føn kan i prinsippet overstiga grensene 

knytta til klassisk føn. Dei to typane kan 

også opptre samstundes. 

Falsk føn vanleg 

Vi har erfaring for at i dei fleste situasjonar 

med føn på Vestlandet er falsk 

føn dominerande. I alle fall er fønsituasjonane 

ofte prega av større oppvarming 

enn det klassisk føn kan gje. Så 

kjem det store spørsmålet: Korleis kan 

luft i høgda bli ført ned til overflata 

ved straum over fjell? Svaret er at det 

skjer ved fjellbølgjer. Desse er nesten 

alltid til stades om luftpartiklar har nok 

energi til å bli ført over eit fjell. Under 

visse tilhøve kan slike bølgjer få store 

utslag vertikalt. Falsk føn opptrer i slike 

situasjonar både med høg temperatur 

og spesielt sterke levindar. Gunstige 

tilhøve er eit luftlag nær jordoverflata 

med sterkare vertikalstabilitet (potensiell 

temperatur aukar mykje med høgda) enn 

i laga over. Straumen kan då liknast med 

straum over steinar i ei elv. På lesida av 

steinane er straumen gjerne sterk i eit 

tynt sjikt. I det straumen tilpassar seg 

Figur 2. Observasjonar av 

vind og lufttemperatur 

(°C) på MIs stasjonar 

på Nordvestlandet 19. 

april 2004 kl 1200 GMT. 

Vindstyrken er gjeven 

i knop og markert som 

strekar på vindpilar som 

markerer vindretninga. 

Ein full strek er 10 knop 

og ein halv strek 5 knop. 

Stasjonshøgda er vist i 

meter over havet. I tillegg 

er det vist ein analyse av 

trykket med isobarar for 

kvar 2. hPa. 

Cicerone nr. 3/2004

28 

til omgivnaden bak steinen, blir straumen 

svært turbulent. 

Dei numeriske simuleringane til MI viser 

at i det aktuelle tilfellet var det falsk føn 

som var dominerande, sjølv om eit innslag 

av klassisk føn ikkje kan utelukkast. 

Temperaturrekordane for føn over Nordvestlandet 

får vi i luftstraumar frå sør og 

sørvest (og ikkje i søraust som i det aktuelle 

tilfellet). Granskingar har vist at det 

i slike tilfelle er sterk vertikalstabilitet i 

laga over bakken. Årsaka til at dei største 

utslaga kjem på Nordvestlandet er at lufta 

ved desse vindretningane her har passert 

dei høgaste fjella i landet. Dei bratte 

skråningane ned til fjordane spelar ein stor 

rolle ved å sikre at luft raskt blir ført ned til 

bakken. 

Føn på Austlandet 

Ein skulle tru at Austlandet får føn ved 

overstrøyming frå vest. Dette er tilfelle, 

men ein har ikkje eksempel på like høge 

temperaturar som på Vestlandet. Om 

vinteren er det ofte kaldt ved bakken på 

Austlandet på grunn av sterk utstråling i 

klåre netter. Det skjer ofte at vestleg vind 

over Langfjella bidreg til å få bort den 

kalde lufta, enten ved at den får ein vindkomponent 

sørover eller ved blanding 

med varmare luft som kjem over fjellet. 

Temperaturauken kan bli dramatisk, men 

temperaturane blir vanlegvis ikkje stort 

høgare enn på vestsida av fjella. 

Ei årsak til mindre føneffekt på Austlandet 

er at fjellskråningane er mindre 

bratte opp mot vinden. Det verkar også 

som om straum frå vest meir sjeldan får 

den sterke vertikalstabiliteten som trengs 

i lågare lag for å få store utslag på fjellbølgjene. 

Ein veit likevel om tilfeller der 

dette har skjedd, men då har fokus vore 

retta meir mot sterk vind enn på høg 

temperatur. Eksempel er tilfelle med svært 

sterk vind i Telemark og Aust-Agder. 



ved Geofysisk institutt, UiB. 

Dag Kvamme 

(dag.kvamme@met.no) er statsmeteorolog ved 

Meteorologisk institutt, Vervarslinga på Vestlandet. 

Rasmus Myklebust 

(rasmus.myklebust@met.no) er statsmeteorolog 

ved Meteorologisk institutt, Vervarslinga på 

Vestlandet. 

Jan Asle Olseth 

(jan.asle.olseth@gfi.uib.no) er førsteamanuensis i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB. 

KlimaProg 

Gjennombrudd for 

varsling av El Niño 

Været i tropene påvirkes mye av temperatursvingninger 

over Stillehavet ved ekvator. Når det er mye varmere enn 

normalt utenfor kysten av Peru, har vi værfenomenet El 

Niño, som følges av unormalt vær over store områder. 

Testing av en varslingsmetode for El Niño viser at 

fenomenet kan varsles både ett og to år før det inntreffer. 


RegClim 

Katastrofer i tropiske strøk knyttet 

til været kan ha dimensjoner som 

er vanskelige å fatte for nordboere. 

Tørke, mangel på mat og hungersnød 

truer stadig store områder. I 

tillegg kommer ødeleggelser av flom, 

tropiske sykloner og flodbølger. 

Værsystemene i tropene er til dels 

enklere enn på høyere bredder og er 

preget av storstilte vindmønstre som 

passatvinder og monsuner. Årstidsvariasjonene 

er viktige, men nedbør 

varierer mer enn temperatur. Vanlig 

varsling av stormer og ekstremt vær 

er viktig mange steder, men i tillegg 

er sesongvarsling av været – varsling 

fra en måned til et år og to framover 

– viktigere i tropene enn på våre 

bredder. Grunnene til dette er dels de 

store konsekvensene væravvik kan gi, 

for eksempel når monsunregnet uteblir, 

og dels at enklere sirkulasjoner 

gir større teoretisk forutsigbarhet og 

større muligheter for varsling. Det 

har derfor lenge vært forsket på sesongvarsling 

for tropene. 

El Niño styrer mye av variasjonene 

i været fra år til år. Dersom en kan 

forutsi El Niño, blir sesongvarsling 

sikrere over store områder. I Nature 

den 15. april rapporteres det om 

svært lovende tester for varsling av 

El Niño, basert på data for siste 150 

år (Chen m fl 2004). Resultatene er 

så mye bedre enn tidligere resultater 

at de utgjør et gjennombrudd for 

sesongvarsling for tropene. Siden El 

Niño - og tilknyttende atmosfæresirkulasjoner 

i tropene - er så dominerende 

og har slik svær geografisk 

utbredelse, påvirker den også sirkulasjonen 

på høyere bredder. Derfor kan 

gjennombruddet også bety oppsving for 

sesongvarsling hos oss. 

Sommermonsun i India 

Enkelte somre – i gjennomsnitt 

hvert 12. år – uteblir det meste av 

monsunregnet over land som India. 

Konsekvensen for matforsyningen 

kan da bli katastrofal. På slutten av 

1800-tallet resulterte slike hendelser i 

uhyggelig hungersnød. En av de verste 

katastrofene skjedde i 1877, da kanskje 

så mange som 40 millioner mennesker 

døde i Øst-Asia (Kinimouth 1999). 

Hungersnøden i India i 1899 ble fort 

kjent i den vestlige verden, og for første 

gang ble det satt i gang storstilte hjelpetiltak. 

Likevel kan så mange som en 

million mennesker ha dødd bare i India 

(Fagan 1999). Britene, som styrte India, 

prøvde å varsle uårene. Slik startet 

moderne sesongvarsling av været. Flere 

metoder ble utviklet, for eksempel var 

det lenge populært å bruke statistiske 

sammenhenger mellom antall solflekker 

og monsunen. Men dessverre, 

varsling av sommermonsunen har vist 

seg vanskelig helt til nå. 

Den sørlige svingningen 

Briten Gilbert Walker var sentral i 

denne forskningen. Basert på studier av 

blant andre den svenske meteorologen 

Hildebrandsson, viste han på begynnelsen 

av 1920-årene at lufttrykket i 

tropene gjennomgår svingninger over 

perioder på 4-7 år (Walker 1923). Han 

beskrev svingningene ved trykket på 

Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

29 

Prosesser i ENSO 

Jacob Bjerknes oppdaget at vekselvirkningen mellom atmosfære 

og hav i ENSO preges av to ulike tilstander (figur 1). Den ene 

representerer normale forhold og er karakterisert ved at havet 

er varmest i vestre delen av Stillehavet mot Indonesia. Lufta over 

havet varmes opp, og der det er varmest, organiseres konveksjon 

som fører til nedbørsdannelse. Vinden kommer fra øst mot vest inn 

mot områdene for konveksjon. Den andre tilstanden er den varme 

episoden (El Niño). Da er havet varmest lengre øst. Området med 

konveksjon og nedbør følger etter. Det blir mye nedbør over sentrale 

Stillehavet og lite nedbør over Indonesia. Vest for det varme området 

kommer nå vinden gjerne fra vest. Tilstandene gir opphav til en 

storstilt vertikalsirkulasjon langs ekvator. Når det ikke er El Niño, gir 

den oppstigende bevegelser i vest og nedsynkning i øst. Bjerknes 

kalte denne sirkulasjonen Walkersirkulasjonen. 

Bjerknes fant at de to tilstandene er selvforsterkende som et resultat 

av en vekselvirkning mellom atmosfære og hav. Slike selvforsterkende 

prosesser kan ikke vokse over alle grenser. Det dynamiske systemet 

svarer med mottiltak for å dempe veksten. Senere forskning 

har vist at to ulike storstilte bølgefenomener i havet demper 

temperaturutslagene på en slik måte at det skjer en pendling mellom 

de to tilstandene (Anderson 1995). Bølgene har bølgelengder på 

flere tusen kilometer og er fanget i et smalt belte på noen få hundre 

kilomenter på hver side av ekvator. Typiske forplantningshastigheter 

er under en meter per sekund. Den ene typen følger ekvator og 

kalles Kelvinbølger. Litt nord og sør for ekvator settes det opp såkalte 

Rossbybølger. Matematiske simuleringer har vist at disse langsomme 

bølgefenomenene til sammen kan forklare overgangen mellom de to 

fasene i ENSO. 

Equator 

Normal Conditions 

Convective Loop 

120 O C 80 O W 

Equator 

120 O C 

El Niño Conditions 

Increased 

Convection 

80 O W 

Figur 1. Skjematisk illustrasjon av normal og varm tilstand av ENSO i Stillehavet. Figuren viser sjøtemperaturen i overflaten, den 

vertikale sirkulasjonen i atmosfæren, kjent som Walkersirkulasjonen og hellingen av termoklinen i havet. Merk oppvellingen 

(nedvellingen) ved kysten i øst i den normale (varme) situasjonen. Fra M. McPhaden, NOAA/PMEL. 

stasjonen Darwin, nord i Australia, og 

på Tahiti som ligger relativt langt øst i 

Stillehavet. Han kalte fenomenet den 

sørlige svingingen (Southern Oscillation, 

SO) og studerte dens innflytelse på monsunen 

i Asia. 

El Niño 

Kysten av Peru får vanligvis svært lite 

nedbør fordi passatvindene i området 

kommer fra land, det vil si fra Andesfjella. 

Vindforholdene gir oppvelling av 

havstrømmene like utenfor kysten, noe 

som innebærer relativt lav sjøtemperatur 

(sea surface temperature, SST) og oksygenholdige 

vannmasser. Oppvellingen 

gir grunnlag for rikt fiske og fugleliv. 

Enkelte år forandrer imidlertid vindene 

seg, oppvellingen blir borte, eller kraftig 

redusert, vannet blir varmere og det 

kommer regn til de tørre områdene. 

Endringene skjer gjerne like etter jul. 

På slutten av 1800-tallet ble fenomenet 

beskrevet i geografiske annaler i Peru 

som El Niño (Guttebarnet, i betydningen 

Jesusbarnet), et navn som lenge var blitt 

brukt av lokale fiskere (Fagan 1999). 

I 1957/1958, da det var et internasjonalt 

geofysisk år som lykkeligvis traff 

sammen med et år med El Niño, ble 

det gjort omfattende oseanografiske 

målinger i Stillehavet. En ble da klar 

over at El Niño ikke bare er et regionalt 

fenomen knyttet til kysten av Peru, men 

at temperaturavvikene i SST har stor 

utbredelse i Stillehavet. 

Det var Jacob Bjerknes som først 

forsto at SO og El Niño er to sider av 

samme prosess. Han ga rimelige forklaringer 

på vekselvirkningen mellom dem 

(Bjerknes 1966), den vi i dag kaller 

ENSO (El Niño - Southern Oscillation, 

figur 1, se boks). Han forsto også at 

ENSO kan styre værlaget overalt i tropene 

og til dels også på høyere bredder. 


ENSOs påvirkning på været 

Teorien om ENSO som et svingefenomen 

antyder at episodene gjentar seg 

regelmessig og slik sett er forutsigbare. 

Men det er betydelig spredning i tiden 

mellom hendelsene og i størrelsen på 

utslagene. Dette skyldes innslag av prosesser 

av kaotisk natur og vekselvirkning 

mellom ENSO og andre meteorologiske 

fenomen, slik som monsuner. En kan se 

på ENSO som føringer på atmosfæren 

som gjør at visse værtyper blir mer hyppige 

på bekostning av andre. For eksempel 

er det slik at varme ENSO-episoder 

fører til mer pålandsvind, mildt vær og 

nedbør på Stillehavskysten av Nord- 

Amerika og Alaska. 

Innflytelsen er størst i tropene, hvor 

påvirkningen skjer via endringer i 

vertikalsirkulasjonen langs ekvator, den 

såkalte Walkersirkulasjonen (se boks). 

Walkersirkulasjonen har således en 

fjernvirkning på for eksempel monsun-

30 

KlimaProg 

Figur 2. Varsler av El Niño og La Niña i de siste 148 år. a) Rød kurve viser tidsserier av avvik i månedlig SST midlet over området NINO3.4 (5° 

S- 5°N; 120-170°E). Blå kurve viser 6 måneders varsler av samme temperatur. b) Observert og varslet avvik i SST i middel for 24 situasjoner 

med El Niño og 23 tilfeller med La Niña. Etter Chen m fl (2004). 

systemene. Slik innflytelse over lange 

avstander kalles teleforbindelser. En har 

laget kart som angir typiske virkninger 

for ulike årstider for de to ytterpunktene 

i fasene for ENSO. Når det gjelder teleforbindelser 

mellom ENSO og områdene 

utenfor tropene, så skjer disse via såkalte 

Rossbybølger i atmosfæren som settes 

opp i de varme områdene med konveksjon 

(se boks). Utslagene er størst nær 

kilden og er derfor for eksempel mye 

mindre over Europa enn over Nord- 

Amerika. 

Varsling av ENSO 

I 1997-99 fikk vi den største El Niño 

målt med instrumenter. Hendelsen ble 

fulgt opp av en La Niña (pikebarnet), 

som betegner motfasen. Skadene som 

følge av hendelsen er anslått til 20 milliarder 

US dollar (Kinimonth 1999). 

Inntil nylig har varsling av El Niño vist 

seg å være svært utfordrende. Et problem 

har vært for få hendelser dekket 

med målinger til å teste ut metoder. 

Mens en tidligere mest brukte statistiske 

relasjoner for å varsle, har en i de 

siste årene prøvd å varsle ENSO ved 

numeriske modeller. Disse modellene er 

klimamodeller som kopler atmosfære og 

hav, men som har høyere romlig oppløsning. 

Ved det europeiske værvarslingssenteret 

(European Centre for Medium- 

Range Weather Forecasts; ECMWF) 

kjøres en slik modell seks måneder fram 

hver dag. På den måten får en et utvalg, 

et ensemble av mulige utviklinger. Resultatene 

har vist en viss forutsigbarhet for 

ENSO. Det er imidlertid betydelige variasjoner 

i resultatene fra dag til dag, noe 

som er blitt tydet som et tegn på liten 

forutsigbarhet (Stockdale m fl 1998). 

Nye resultater 

Chen m fl (2004) har også brukt en slik 

koplet modell, men har vært i stand 

til å teste den på data helt tilbake til 

1856 (figur 2). De argumenterer for at 

store utslag av ENSO kan varsles opp 

til to år på forhånd. Figur 3 viser deres 

varsler for seks av de største El Niño i 

perioden, inkludert den i 1997. To år før 

denne hendelsen gir metoden gode indikasjoner, 

og varslet fra oktober 1996 gir 

vekst, maksimum utslag og tilbakegangen 

i 1998 med ganske stor nøyaktighet. 

Da en tidligere versjon av modellen ble 

brukt i operasjonell varsling for denne 

episoden, sviktet den fullstendig. Også 

andre modeller gjorde det dårlig, selv 

om enkelte fikk til noe seks måneder på 

forhånd (Stockdale m fl 1998). 

Hva er det Chen m fl har gjort for å 

forbedre resultatene så drastisk? Som 

klimamodeller flest har også deres modell 

betydelige svakheter. Slik representerer 

modellfeil trolig den største feilkilden. 

Den vanligste måten å forbedre varslene 

på går gjennom forbedring av modellene. 

Dette er en nødvendig, men møysommelig 

oppgave få forskere gir seg i 

kast med. Bare stor innsats over lang 

tid kan gi resultater. Chen m fl har ikke 

gått denne veien, men i stedet korrigert 

for modellfeil. Dette har de gjort ved å 

korrigere sjøtemperaturen (SST) før dens 

effekt overføres til atmosfæren. Videre 

har de korrigert vinder over havet før de 

får en effekt på havet. Det er endringer 

i havets tilstand som er den viktigste 

kilden til forutsigbarhet for El Niño. 

Forskerne har brukt en treningsperiode 

fra 1980 til 2000 for å utvikle rettemetoden. 

Før 1990 fins det ingen observasjoner 

i havet utenom målinger av 

SST. Mye av havets tilstand bestemmes 

av vinden, men før 1970 var det få vindmålinger 

i området. Imidlertid kan det 

storstilte vindfeltet anslås når en kjenner 

SST, en størrelse som er målt lang tid tilbake. 

På den måten har Chen m fl rekonstruert 

data for havet tilbake til 1856. En 

skulle tro at resultatene ble dårligere jo 

lengre tilbake en går i tid. Men varslingen 

av El Niño i 1877 er forbausende god 

(figur 2). 

For tiden er det mye vitenskapelig 

debatt om betydningen av det en kaller 

Madden-Juliansvingninger (MJO) i tilknytning 

til ENSO. Dette er svingninger 

i atmosfæren ved ekvator som har en 

tidsskala på omlag 50 dager, karakterisert 

ved sterk vestavind og sterk 

bygedannelse (konveksjon). I februar 

1997 fant det sted en kraftig MJO som 

ga stor respons både på havet og på 

Rossbybølger til høyere bredder. Modellen 

brukt av Chen m fl fanger ikke opp 

slike variasjoner. Likevel får de gode 

varsler for ENSO i 1997. De argumenterer 

derfor med at MJO har mindre 

Cicerone nr. 3/2004

KlimaProg 

31 

Figur 3. Seks 

av det største 

El Niño siden 

1856. Rød kurve 

er avvik i SST 

over området 

NINO3.4. Grønn, 

blå, mørkeblå og 

rosa kurver viser 

varsler 24, 21, 18 

og 15 måneder 

før hendelsene. 

Etter Chen m fl 

(2004). 






RegClim 






betydning for varslingen enn tidligere 

antatt. 

Modell versus virkelighet 

Så står det igjen å se om den nye 

metoden vil holde i virkelig sesongvarsling. 

La oss håpe at resultatene 

blir like gode da. Når en får gode resultater 

ved å innføre korreksjoner, vil jeg 

tro at det er mulig å få fram det samme 

ved å rette opp svakheter i selve modellene. 

Det blir en stor utfordring å få 

dette til. Store forskningsinstitusjoner 

for værvarsling (i Europa ECWMF) er 

best skikket til slike utfordringer. Det 

er et stort og uløst problem å forutsi 

hvordan ENSO vil endre seg under 

global oppvarming. Eventuelle endringer 

vil få stor betydning for regionale klimaendringer 

både i tropene og på høyere 

bredder. Forbedringer i modeller for 

sesongvarsler kommer også klimamodellene 

til del. Derfor er det håp for bedre 

beskrivelse av ENSO i klimamodellene. 

Referanser 

• Anderson, D.L. 1995. Contemporary 

Physics 36, 245-265. 

• Bjerknes, J. 1996. Tellus 18, 820-829. 

• Chen, D., Cane, M.A., Zebiak, S.E. & 

Huang, D. 2004. Nature 428, 733-736. 

• Fagan, B. 1999. Floods, Famines and 

Emperors. El Niño and the fate of 

civilizations. Basic Books, New York. 

• Kinimonth, W 1999. The 1997-98 El 

Niño Event: A scientific and technical 

retrospective. World Meteorological 

Organization, Geneva. 

• Stockdale, T.N., Anderson, D., Alves, 

J. & Balmaseda, M. 1998. Nature 392, 

370-373. 

• Walker, G 1923. Correlations in 

seasonal variations of weather, IX. India 

Meteorol. Service Memoirs 24, No 4, 22. 







NORPAST 








NOClim 



om nordlige havområder og klima. Seks 





AerOzClim 









AEROZCLIM/ 

Redaksjon: 








Telefon: 22 03 74 15 Faks: 22 03 72 78 


Cicerone nr. 3/2004

A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 


28. mai 2004 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3500 












Røvik. 

ISSN 0804–0508 




Jorunn Gran er ansatt i halv stilling 

som informasjonskonsulent ved 

CICERO. Hun har tidligere jobbet som 

miljøjournalist for blant annet Natur & 

Miljø Bulletin og NRK. 


Reports 

2004:4. Torvanger, Asbjørn, Steffen Kallbekken and 

Kristin Rypdal. Prerequisites for Geological Carbon Storage 

as a Climate Policy Option. 

2004:3. Schjolden, Ane. Towards assessing socioeconomic 

impacts of climate change in Norway – Sensitivity in the 

primary sectors: fisheries, agriculture and forestry. 

2004:1. Kallbekken, Steffen. A description of the Dynamic 

analysis of Economics of Environmental Policy (DEEP) model. 


2004:5 Kallbekken, Steffen and Asbjørn 

Torvanger. Can geological carbon storage be 

competitive?. 

Nytt på nett 

– Ekstreme klimaendringer i urealistisk tempo 

– Det raske dramaet som filmen The Day After Tomorrow beskriver, er 

urealistisk og i dårlig samsvar med vitenskapelig kunnskap, sier direktør 

Pål Prestrud ved CICERO. Samtidig påpeker han at filmen retter søkelyset 

mot et problem som kan få alvorlige konsekvenser for store deler av jordas 

befolkning, selv om det ikke blir like dramatisk som i filmen. 

http://www.cicero.uio.no/div/hollywood.html 

Klimakalender 




21. – 23. juli 2004, Plymouth, Storbritannia 

Conference on Climate Change and Aquatic Systems - Past, Present & 

Future. 

http://www.biology.plymouth.ac.uk/ 

climate/climate.htm 


Climate change in high latitudes. Bjerknes Collaboration for Climate 

Research. 


3. – 5. november 2004, Auckland, New Zealand 

Climate Change and Business Conference and Expo 2004. 

http://www.climateandbusiness.com/ 

9. – 12. november 2004, Reykjavik, Island 

ACIA International Scientific Symposium 

Climate Change in the Arctic. 

http://www.acia.uaf.edu.pages/symposium.html 

6. – 17. desember 2004, Buenos Aires, Argentina 

Det tiende partsmøtet til FNs Rammekonvensjon om klimaendring 

(COP-10). 


Tredje varmeste april på kloden 

Temperaturen på kloden var i april 0,5 grader over gjennomsnittet 

for denne måneden. Det gjør årets april til den tredje varmeste siden 

målingene startet i 1880. I Norge hadde vi den varmeste april som noen 

gang er målt. 

http://www.cicero.uio.no/temperatur/


Etikk og butikk 

Side 3 

Topper på Svalbard 

Se på EU 

Flykvoter 

Økt trafikk 

Borer fram 



Usynlig fiende 

Jo flere kokker.... 

Forbrytelse og straff 

Smal kvotelov 

Look to Svalbard 

Jerntilførsel i hav 

Vannets kretsløp 

SAMSTEMT: 

Flertall for vindkraft 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Side 11 

Side 12 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 18 

Side 19 

Side 20 

NORKLIMA 

Dei varme ettersomrane 

For første gong er klimaendringar med i 

debatten om når ferien skal leggjast, og arbeidsorganisasjonar 

er allereie ute med forslag om å 

flytta fellesferien til seinare på året. Kva er det 

eigentleg som skjer med sommartemperaturane 

våre? 

Side 28 

Foto: SCANPIX. 

”Naturen på Svalbard har 

en forunderlig evne til å 

avkle besøkende på dette 

nivået formaliteter og 

skape en åpen, hyggelig 

og positiv stemning. 

Diskusjonene gikk friskt om 

alt fra klimaendringer til 

andre storpolitiske forhold”, 

skriver CICERO-direktør Pål 

Prestrud i dette nummeret 

av Cicerone. 

Han var kjentmann 

og guide under 

senatorbesøket. Hillary 

Clinton var selvsagt 

trekkplasteret for mediene, 

men Prestrud mener det 

viktigste klimapolitiske 

utspillet kom fra den 

republikanske senatoren 

John McCain som på nytt 

fremmer et lovforslag i det 

amerikanske Senatet. 

Overvåker havklimaet med drivbøyer 

1300 bøyer som driver fritt med strømmen i 

dypet sender data til land, og gir ny kunnskap 

om verdenshavene. 

Side 16-17 

Side 29



Drivhuseffekten påvirker langbølget stråling fra jorda og fra 

atmosfæren tilbake til jordoverflaten. Tidligere har det vært 

påvist endringer i langbølget stråling fra jorda til verdensrommet 

som stemmer overens med økt konsentrasjon av 

drivhusgasser. Philipona og medarbeidere skriver nå at de for 

første gang har påvist en økning i langbølget stråling tilbake 

til jorda. De benytter målinger av stråling, temperatur og 

luftfuktighet på åtte stasjoner i Alpene fra 1995 til 2002. Det 

har også vært endringer i skydekning som de kan korrigere 

for, slik at de kan finne endring i langbølget stråling inn mot 

jorda for klar himmel. Ut fra dataene kan de beregne hvor 

mye av endringen i den innkommende, langbølgete strålingen 

som skyldes ulike faktorer som endringer i temperatur, luftfuktighet, 

skydekket og økt konsentrasjon av drivhusgasser. 

De konkluderer med at det har vært en signifikant økning i 

langbølget stråling inn mot jorda grunnet mer drivhusgasser. 

Dette, skriver de, ”beviser ’teorien’ om drivhusoppvarming fra 

direkte målinger”. 

Referanse: 

• R. Philipona og medarbeidere. Radiative forcing – measured 

at the earth’s surface – corroborate the increasing greenhouse 

effect. Geophysical Research Letters, 31, L03202, februar 

2004. 

Innhold 

Synspunkt: Når etikk blir butikk ............................................................ 3 

Peker på EU................................................................................................... 4 

Transportkvoter neste ............................................................................... 6 

Klimaeffekter av utslipp fra transport ................................................. 8 

Klimaendringer over 740 000 år........................................................... 10 

Bokanmeldelse: Hvordan vi oppdaget at jorden er truet 

av en usynlig fiende ................................................................................. 11 

Hvem gjør hva og når?............................................................................. 12 

Forbrytelse og straff i Kyotoprotokollen ............................................ 14 

Kommentar: Kvotelov og klimapolitikk ............................................. 15 

Amerikanske senatorer på Svalbard.................................................... 16 

Jerntilførsel i hav usikkert klimatiltak................................................ 18 

Vannets kretsløp viktig for klima......................................................... 19 

SAMSTEMT 

Nordmenn vil betale mer for vindkraft .............................................. 20 







NORKLIMA 

NOClim: Variasjonar i den norske atlanterhavsstraumen............. 22 

RegClim: Store naturlige klimavariasjoner også i framtiden....... 24 

Kronikk: sesongvarsling like viktig som klimascenarier................ 27 

Dei varme ettersomrane......................................................................... 28 

Overvåking av havklima med drivbøyer ............................................ 29 

Cicerone 4/04 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 

Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Når etikk blir butikk 

En fersk rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) konkluderer med at selskaper som ikke viser miljø- og samfunnsansvar, 

såkalt Corporate Social Responsibility (CSR), vil bli straffet på pengepungen i form av fallende aksjekurser. Spesielt 

luftfart, forsikringsbransjen, oljeog gassektoren samt kraftprodusentene må forholde seg til finansielle aspekter ved 

klimaspørsmål, skriver Storebrand på sine hjemmesider. 

Presset på næringslivet øker fra mange kanter: fra myndigheter, fra miljøorganisasjoner og forskere, fra bekymrede 

privatpersoner – og nå også fra aksjonærene. Altså gjelder det for industrien å stille seg i best mulig lys for å møte 

problemene samtidig som inntjeningen økes. Skal vi tro på et oljeselskap som bedyrer sin interesse for utvikling av 

alternativ energi? Eller er dette smarte triks fra kommunikasjonsekspertene som utvikler CRS-programmene? 

Statoil har i store annonser denne sommeren fortalt oss hvor fremtidsrettet 

og miljøvennlig gassen er som energikilde. Det har fått Natur og Ungdom til å 

tenne. De mener Statoil lyver på seg et miljøstempel i sin reklamekampanje, og 

har anmeldt selskapet til Forbrukerombudet for feilaktig informasjon. 

Like før sommeren annonserte Esso, som eies av den amerikanske oljegiganten 

ExxonMobil, at de skal sette i gang en verdensomspennende kampanje i TV og 

aviser for å pynte på imaget sitt. Kampanjen er en del av Essos CSR-program. 

Målet er å kommunisere at Esso bryr seg om energisparing og utvikling av 

alternative energikilder. 

“Skal vi tro på et 

oljeselskap som bedyrer sin 

interesse for utvikling av 

alternativ energi?” 

Bak den polerte fasaden finner vi realitetene: ExxonMobils effektive bearbeiding av den amerikanske kongressen var 

en medvirkende årsak til at USA ikke ratifiserte Kyoto-protokollen. Selskapet var en aktiv partner i lobbyorganisasjonen 

Global Climate Coalition (GCC). President George W Bush erklærte at han ikke ville ratifisere Kyoto-protokollen i 2001. GCC 

ble nedlagt i 2002: Mission accomplished! 

Før nedleggelsen ble imidlertid organisasjonen splittet fordi de europeiske oljeselskapene valgte å trekke seg ut – med 

Shell i spissen. Shell hadde blitt utsatt for omfattende forbrukerboikott, og var nødt til å legge om stilen. Shell hevder nå 

at de støtter Kyoto-protokollen og kravene om utslippsreduksjoner. 

Likevel satte vel noen og enhver i oljeindustrien og andre steder morgenkaffen i strupen da den engelske avisa The 

Guardian midt i juni kunne melde at Shells styreleder Ron Oxburgh var sterkt bekymret for planeten vår som følge av 

klimatrusselen. Hans løsningsforslag var CO 2 lagring: ”Lagring er vanskelig, men dersom vi ikke får det til, ser jeg lite håp 

for verden”, uttalte han til The Guardian. 

Er Oxburghs utspill nok en kløktig manøver i Shells program for samfunnsansvar, eller kan vi tro at deler av oljeindustrien 

faktisk setter etikk framfor butikk? 



Peker på EU 

Norsk næringsliv kan ikke ha strengere miljøkrav enn EU, 

mener Norges nye miljøvernminister. 

– Men næringslivet godtar strenge miljøkrav dersom 

konkurrentene får de samme kravene, sier Knut Arild Hareide. 

Jorunn Gran 

Miljøvernstatsråd Knut Arild Hareide 

mener EU gjør en god innsats for klimaet. 

– Klima er et felt der EU viser at de gjør 

alvor av internasjonale forpliktelser, sier 

Hareide. Han mener EUs initiativ til å 

diskutere kvotehandel også for transportsektoren 

har positive ringvirkninger for 

Norge. 

– Det er spennende at EU går inn for 

transportkvoter, slike initiativ fra EU er 

positive, siden de rammebetingelsene EU 

får, er lettere å gripe fatt i. 

Kanskje klimaendringer? 

”Verden trenger folk som har andre drømmer 

enn billig bensin”. Valgspråket som 

tilhører Kristelig Folkepartis Ungdom, er 

rammet inn på statsrådskontoret - og lover 

godt for CO 2 

-utslippene framover. Likevel 

er vår nye miljøvernstatsråd blitt tolket 

som en som bare kanskje tror på menneskeskapte 


– Tror du på menneskeskapte klimaendringer, 

eller gjør du ikke? 

– Jeg tror nok på menneskeskapte 

klimaendringer. Jeg registrerer at flere og 

flere forskere mener at det skjer noe og 

at de blir sikrere og sikrere på at det skjer 

menneskeskapte klimaendringer – og 

ingen miljøvernminister før meg har hatt 

bedre eksempler på hvilke klimaendringer 

som faktisk skjer. Jeg mener klimaendringene 

er miljøutfordring nummer én. 

Jorunn Gran 


for klimaforskning. 

Hareide understreker at USA må med i 

neste fase av Kyoto-protokollen. 

– Dette løser vi ikke uten internasjonalt 

samarbeid. Og Kyoto-protokollen er bare 

første steg på veien. Andre steg må være 

enda mer forpliktende. 

– Hvordan ligger Norge an i forhold til å 

oppfylle forpliktelsene under Kyoto-protokollen? 

– Norge skal klare å oppfylle Kyoto-forpliktelsene, 

og vi har sagt at vi skal klare 

det først og fremst gjennom nasjonale 

tiltak. Men jeg er positiv til å bruke Kyotomekanismene. 

Og disse mekanismene 

er premisser for at Norge har godkjent 


“ Jeg tror nok på menneskeskapte 

klimaendringer. Jeg registrerer at flere 

og flere forskere mener at det skjer 

noe og at de blir sikrere og sikrere 

på at det skjer menneskeskapte 

klimaendringer...” 

– Ikke smalt, men heldekkende 

Mange har hevdet at forslaget til norsk 

kvotesystem er for smalt og dekker for 

lite av de norske CO 2 

-utslippene. Hareide 

mener disse tar feil. Og viser blant 

annet til avtalen som i mars kom i stand 

mellom daværende miljøvernstatsråd 

Børge Brende og Prosessindustriens Landsforening 

(PIL). Denne avtalen setter som 

mål at prosessindustri med unntak av 

gassraffinerier og ilandføring skal redusere 

utslippene med 20 prosent innen 2007 

– sammenliknet med 1990-nivå. 

– Vi har et heldekkende klimaapparat. Vi 

hadde sett for oss et større kvotesystem. 

Men så kom PIL-avtalen, og den er forpliktende 

og god. Denne avtalen vil sørge 

for en kraftig nedgang i utslipp. 20 prosent 

er betydelig, og det viktigste er at det skjer 

en reell nedgang i CO 2 

-utslippene. Nå har 

vi et av de mest heldekkende systemene i 

verden. 

Hareide understreker likevel at systemet 

for perioden 2008-2012 må være det han 

beskriver som enda mer heldekkende. 

– Det er viktig at vi jobber bredest mulig 

i vårt eget land. Dette gjør vi gjennom 

kvotesystem og CO 2 

-avgift. 

– Men skal vi ha både kvotehandel og 

CO 2 

-avgift i framtiden? 

– Vi har ikke uttalt noe om CO 2 

-avgiften 

etter 2008. Vi må gjøre noen valg etter 

2008. Og vi må begynne å gi signaler – for 

det fortjener de som skal forholde seg til 

systemene. Men vi har ikke tatt beslutninger 

om dette ennå. 

Wonder-verne-boy? 

Etter at Hareide tok over statsrådkontoret 

etter Børge Brende før sommerferien, 

er han beskrevet som alt fra ”tafatt og 

puslete” via ”uklar og tannløs” til ”Guds 

naturtalent” og ”wonderboy”. Og vidundergutten 

har lovet offensiv miljøpolitikk. 

– Jeg ser at miljøengasjementet var mye 

sterkere for noen år siden enn det er i 

dag. De som nå er 35-45 år gamle, var 

mer engasjerte da de var yngre enn dagens 

ungdom er. En offensiv miljøpolitikk må få 

fram betydningen av miljøet. Vi må gjerne 

gjøre det til en valgkampsak. 

– Børge Brende ble kjent for å verne norsk 

natur. Kommer du til å bli kjent for vern 

eller klimadebatt? 


“Ingen miljøvernminister før meg har hatt 

bedre eksempler på hvilke klimaendringer som 

faktisk skjer. Jeg mener klimaendringene er 

miljøutfordring nummer én.” 

Marked og miljø 

Vår nye miljøvernstatsråd er økonom. Og 

planlegger å bruke det han kaller markedstenking 

på miljøsektoren. 

– Næringslivet sier ”hadde vi bare hatt 

teknologien” og ber om å slippe miljøkrav. 

Men går vi med på dette, får vi det aldri til. 

Hvis vi sier at krav ikke må gjennomføres 

nå, slipper vi dem løs. Derfor må det lønne 

seg å forske på miljøvennlig teknologi. 

– Hvor langt vil regjeringen strekke seg 

i forhold til å gjøre CO 2 

-fri gasskraft 

gjennomførbart og konkurransedyktig? 

– Det er gitt en del midler over statsbudsjettet. 

Det kan være vi må gi enda mer 

til forskning og utvikling. 

JA-MANN. Knut Arild Hareide sier ja til bølger, vind, og hydrogen. Og han tror på menneskeskapte klimaendringer. 

Foto: Jorunn Gran 

– Ja! Det må vi ha! 

For de som måtte være bekymret vedrørende 

vår nye statsråd sin innstilling til 

alternative energikilder: 

– Det er et paradoks at ingen har gjort mer 

for å utnytte bølgekraften, sier en entusiastisk 

Knut Arild Hareide helt uoppfordret. 

– Men hva med vindmøller? 

– Ja. Her trenger vi en gjennomtenkt og 

langsiktig satsning. 

– Hydrogen da? 

– Hydrogen er utrolig spennende! Og 

gassbiler tror jeg på! 

I det hele tatt ser vår nye minister mange 

muligheter for energinasjonen Norge. 

– Vi må utnyttte de mulighetene vi har, 

og de store energiselskapene bør tenke på 

levebrødet framover innenfor nye fornybare 

energikilder. 

– Vil du si at norske oljeog gassresurser 

bremser utviklingen av fornybare energikilder 

her i landet? 

– Jeg vil si at utvikling av nye fornybare 

energikilder er noe vi bør satse ekstra på 

fordi vi er en oljenasjon. 

– Klima er viktigst, men alle miljøspørsmål 

henger sammen. Og den beste måten å ta 

var på det biologiske mangfoldet på, er 

gjennom vern. Men vi må være offensive 

på begge områder. Og kanskje kommer 

man i framtiden til å forbinde meg mer 

med klima enn med vern. 

Miljøets mann eller Firmaets mann? 

– Norske miljøvernministre må hele tiden 

gå med på kompromisser begrunnet med 

distriktspolitikk, næringspolitikk og oljepolitikk. 

Kommer du til å være en miljøets 

talsmann i regjeringen? 

– Jeg styrer ikke all miljøpolitikk i 

denne regjeringen. Alle sektorer må se 

miljøutfordringene, og klimakvoter er et 

eksempel på noe som får betydning for 

andre sektorer. Men min jobb er å ivareta 

miljøperspektivet, og det skal jeg gjøre. Jeg 

tror imidlertid arbeidsfordelingen vi har 

i Norge er god. Jeg sitter med noen redskaper, 

og de miljøpolitiske virkemidlene 

vi har i Norge skal bestå. 

Maner til måtehold 

En ung mann fra Kristelig Folkeparti er 

altså satt til å passe på den norske delen 

av skaperverket på ubestemt tid. 

Han tror på klimaendringer og 

bølgekraft. Og scorer helt sikkert noen 

miljøvernpoeng når han påpeker at vi 

snart må spørre oss hvilket forbruk vi 

egentlig skal ha. 

- Vi kan ikke bygge oss ut av alt i dette 

landet. På samme måte som naturen 

har en tåleevne, har også mennesket en 

tåleevne, sier friluftsmann, tidligere speider 

og nåværende miljøvernminister Knut 

Arild Hareide. 


Transportkvoter neste 

Transportsektoren bidrar med 25 prosent av verdens CO 2 

- 

utslipp. Likevel skal sektoren foreløpig ikke være med på 

å betale prisen for utslippene. Men de mest seiglivede 

forurenserne - flyene - kan bli først ut med å gjøre opp for seg. 

Jorunn Gran 

– Et alternativt flydrivstoff kommer neppe 

i min tid, sier British Airways-direktør Rod 

Eddington til avisa The Times. Eddington 

understreker at flytrafikken i framtiden 

kommer til å være helt avhengig av å 

kjøpe kvoter fordi de ikke vil være i stand 

til å kutte utslippene så mye som kreves 

for å bekjempe klimaendringene. 

Fossile fly 

Også miljødirektør Niels Eirik Nertun i 

SAS Group er innstilt på å kjøpe kvoter. 

Og mens SAS tidligere skal ha påpekt at 

flyavgifter er mer innbringende enn kvoter, 

mener selskapet nå at de må betale for 

utslippene sine. 

– Vi er innstilt på å betale like mye som 

de andre sier Nertun ifølge Sveriges Radio. 

Men flytransporten kommer til å være 

avhengig av fossile brensler lenge etter at 

andre sektorer har konvertert til alternative 

energikilder. Dette gjør flytrafikken 

til en varig het klimapotet i kvotesammenheng, 

til tross for at bare mellom ti og tjue 

prosent av transportsektorens CO 2 

-utslipp 

kommer fra fly. Transportsektoren bruker 

totalt en fjerdedel av verdens energi og 

står for en fjerdedel av verdens totale CO 2 

- 

utslipp. 

Jorunn Gran 



STADIG FLERE FLY PÅ VINGENE. Men foreløpig ikke utsikter til alternativt flydrivstoff. Da kan løsningen bli kvotehandel. 

Britene i spissen 

Når CO 2 

-utslipp ved årsskiftet skal inn i 

kvotehandelsystemer, står transportsektoren 

foreløpig utenfor. Det europeiske 

kvotehandelsystemet (ETS) forutsetter at 

medlemslandene selv fordeler de enkelte 

landenes krav om utslippskutt til aktuelle 

sektorer og bedrifter, og Storbritannia er 

blant EU-medlemmene som har tatt til 

orde for å inkludere flytrafikk i kvotehandelen. 

Britene har sagt at de ønsker at 

Foto: Petter Haugneland. 

inkludering av flytrafikk i kvotehandelen 

skal være et bidrag i forbindelse med Storbritannias 

EU-presidentskap andre halvår 

i 2005. Ifølge den britiske regjeringen er 

kvotehandel eneste alternativ til avgifter. 

Gjennomgang i 2006 

– EUs kvotehandeldirektiv legger opp 

til en gjennomgang omkring midten av 

2006 der vi blant annet kommer til å se 

på mulighetene for ut utvide systemet til 


utbarbeidet en offentlig rapport 

som anbefaler ambisiøst kvotehandelsysten 

for luftfart for å 

dempe luftfartens påvirkning 

på klimaet. Ifølge Environment 

Daily går denne rapporten 

lengre enn andre forslag ved 

å foreslå at kvotehandelen for 

flytrafikken burde ta hensyn 

til samtlige klimapåvirkninger 

og ikke bare CO 2 

-utslipp. 

Dette fordi bare 21 prosent av 

flytrafikkens klimapåvirkning 

kan tilskrives CO 2 

. Tyskerne 

har videre foreslått at avreiseog 

ankomststed skal være 

utgangspunkt for beregning av 

kvoter - og ikke flyselskapenes 

hjemland. Ved trafikk mellom 

to land med forpliktelser under 

Kyoto-protokollen, skal de to 

landene dele utslippskostnadene, 

ifølge det tyske forslaget. 

Hvilke kvoter skal de kjøpe? 

En komité under det britiske 

parlamentet har uttalt at 

Storbritannias ønsker om å 

inkludere flytrafikk i kvotesystemet 

kommer for sent og 

kan underminere hele kvotesystemet. 

Fakta om Fly 

• Med utslippskvoter for frytrafikk blir forbedret drivstoffeffektivitet helt 

nødvendig for flyselskaper som vil ha lave utslippskostnader. 

• Med økende lufttrafikk er det få som forventer at flyselskapene vil være i 

stand til å selge ubrukte kvoter. 

• Alternativt flydrivstoff ligger langt fram i tid, men nye, drivstoffeffektive 

maskiner kan redusere utslippene. 

• Minst fem prosent av Europas flydrivstoff forbrenner under ventetiden 

før landing. Bedre trafikkontroll kan føre til at flyene er på vingene i 

kortere tid og dermed reduserer utslippene. 

Mulig skisse 

EU kan være i ferd med å skissere et system der flyselskaper vil få beskjed 

om akkurat hvor høye utslipp de har lov til å ha. Alle CO 2 

-utslipp utover dette 

må de kjøpe tillatelse til. 20 dollar per tonn er antydet. Dermed kan prisen 

komme opp i over seks millioner dollar i året for et større europeisk flyselskap. 

Men dette systemet vil bare ramme utslipp på flygninger innenfor EU og 

bakkeoperasjoner. Mens et selskap som British Airways bare har en femtedel 

av flygningene sine innenfor EU, vil krav om utslippstillatelser kunne få store 

konsekvenser for selskaper som Ryanair og Easyjet. 

Kilde: Jet Fuel Intelligence 

“Transportsektoren bruker totalt en 

fjerdedel av verdens energi og står for en 

fjerdedel av verdens totale CO 2 

-utslipp.” 

Det europeiske kvotehandelsystemet 

- ETS 

• ETS omfatter om lag 45 prosent av CO 2 

-utslippene i EU. 

andre sektorer og andre gasser. 

Transport er spesielt nevnt som 

en kandidat i direktivet, sier 

Peter Zapfel i EUs miljødirektorat 

til Cicerone. 

– Kommisjonen ser på et 

teknisk nivå nærmere på løsninger 

for å inkludere klimagasser 

fra fly i neste runde. 

Avtroppende EU-kommissær 

for miljø Margot Wallström 

har bekreftet dette. Men ingen 

konkrete skritt er ennå tatt, og 

dette vil bli en oppgave for den 

nye kommisjonen som er på 

plass i november, sier Zapfel. 

Mens Wallström i prinsippet 

har støttet ideen om 

kvotehandel for flytransport, 

har signalene så langt vært 

sparsomme fra Wallströms 

etterfølger - grekeren Stavros 

Dimas. Dimas har imidlertid 

sagt at han akter å videreføre 

Wallströms gode arbeid og 

”fortsette med det som måtte 

være satt i gang”. 

Også samtalene i International 

civil aviation authority 

(ICAO) gjør framskritt, ifølge 

Environment Daily. Den europeiske 

organisasjonen for flytrafikk 

- Association of European 

Airlines (AEA) - nærmest 

bønnfaller EU-kommisjonen 

om å sette i gang samtaler om 

kvotehandel for fly. 

– Vi er forberedt på å gi vårt 

bidrag til Kyoto, sa Le Thi Mai 

i AEA til Environment Daily i 

mars i år. 

Hvem skal kjøpe kvotene? 

Peter Vis i EU-kommisjonens 

direktorat for luft og kjemikalier 

sier ifølge nyhetstjenesten 

Point Carbon at utslippskvoter 

i transportsektoren kan komme 

til å måtte gå via drivstoffleverandører 

og oljeraffinerier. 

Innenfor transportsektoren er 

flytrafikken en spesiell utfordring, 

og tyskerne har fått 

Komiteen – Environmental 

Audit Committee (EAC) mener 

at å inkludere flytrafikk vil føre 

til underskudd på kvoter. 

– Det er ikke gjennomførbart 

at en kvotehandelsystem 

kan gi nok karbonkreditter 

til at flytrafikken kan utvides 

som spådd og samtidig få til 

utslippskutt som krevd, sa EAC 

i en kommentar til en melding 

om britisk flytrafikk tidligere 

i år. 

– Hvis flyutslipp øker i den 

grad som er forespeilet av 

transportdepartementet, blir 

Storbritannias mål om 60 

prosent utslippskutt meningsløst 

og helt uoppnåelig. 

• Flere enn 12000 energiog industrianlegg kommer til å være med i 

systemet, og i juli 2004 var 5000 av disse akseptert av EU-kommisjonen. 

• Anleggene som er innenfor systemet, spenner seg fra kraftstasjoner til 

næringsmiddelindustri. 

• Ett av EUs mange krav til de nasjonale fordelingsplanene, er at 

medlemslandene viser at de planlegger å bruke mekanismene under 

Kyoto-protokollen. Det er også utelukket å kombinere gratiskvoter 

og utslipp som uansett vil bli redusert på grunn av reguleringer som 

allerede eksisterer. 

• 95 prosent av utslippskvotene er gratis innenfor ETS i perioden 2005- 

2007. Fem prosent av kvotene kan auksjoneres bort. 

• Kvotehandelen starter uten lovfestede forpliktelser om utslippskutt, 

men tanken er at denne første perioden skal være veien inn i et mer 

forpliktende system. 

Kilde: EU-portalen 


Klimaeffekter av utslipp 

fra transport 

Transportsektoren står for en stor andel av utslippene av 

gasser og partikler som påvirker klimaet. I tillegg fører 

utslippene til skader på helse, avlinger og materialer. Økt 

levestandard og mer reising må ta mye av skylden. 


Innenfor EU området er transportsektoren 

den eneste sektoren der utslippene av 

drivhusgasser har økt (20 prosent) i perioden 

1990-1999. I Norge har økningen 

vært på 14 prosent for utslipp fra mobile 

kilder, mens utslipp fra petroleumssektoren 

har hatt den største økningen i denne 

perioden med nesten 50 prosent (kilde: 

Miljøstatus i Norge). 

Ikke bare CO 2 

I tillegg til utslipp av CO 2 

fra forbrenning 

av fossilt drivstoff, gir mobile kilder 

utslipp av en rekke gasser og partikler 

med forholdsvis kort oppholdstid i atmosfæren 

(opptil noen måneder) som også 

kan gi betydelige klimapådriv. Forbrenningsmotorer 

fører til utslipp av nitrogenoksider 

(NOx ), karbonmonoksid (CO) 

og uforbrente hydrokarboner, som gjennom 

kjemisk omdanning i atmosfæren gir 

dannelse av blant annet ozon. Ozon er en 

drivhusgass og et regionalt luftforurensingsproblem 

gjennom helseog avlingsskader. 

Svovelholdig brennstoff, særlig tungolje 

som brukes ombord på skip, fører til 

dannelse av sulfatpartikler som gjennom 

direkte og indirekte prosesser øker 

refleksjonen av sollys og dermed gir en 

avkjøling. Dieselmotorer gir betydelige 

utslipp av små sotpartikler som absorberer 



(t.k.berntsen@cicero.uio.no). 

STORSYNDER. Veitrafikken gir det klart største bidraget til global oppvarming innenfor transportsektoren. 

sollys og dermed fører til en oppvarming 

av klimaet. 

I prosjektet Climate Impact of Transport 

System (CITS) som er et samarbeid 

mellom CICERO og UiO, har vi analysert 

det totale klimapådrivet fra transportsektoren 

for alle relevante utslipp. Figur 1 viser 

beregnet klimapådriv i form av strålingspådriv 

for utslippene fordelt på transportsektorer 

og gasser/partikler fra før-industriell 

tid fram til i dag. Sektoren ”Andre” 

består hovedsakelig av kjøretøy for bruk 


utenom vei, det vil si anleggsmaskiner, 

traktorer og så videre. Estimatet for sot 

inkluderer ikke den såkalte semi-direkte 

effekten, det vil si at sotpartiklene kan føre 

til fordampning av skyer i lav høyde og 

dermed en ytterligere oppvarming. 

Veitrafikk er storsynder 

Netto gir veitrafikken det klart største 

bidraget til oppvarming gjennom et stort 

CO 2 

bidrag samt betydelige bidrag fra 

ozon og sot. Summen av de oppvarmende 


Beregningene som danner grunnlaget for estimatene i 

figuren er foretatt med ulike typer modeller og av flere 

forskningsgrupper. Konsentrasjonsendringer av ozon, metan, 

sulfat (SO 4 

), sot og organiske partikler er beregnet med en 

global kjemi modell utviklet ved Institutt for Geofag (UiO) 

og CICERO, mens strålingsføringen (basert på konsentrasjons 

endringene) er utført ved Institutt for Geofag. Estimatene for 

vanndamp, kondensstriper og cirrusskyer (bare for flytrafikk) 

er gjort ved DLR (Tysklands Romsenter). Beregningene for 

CO 2 

er utført ved CICERO ved hjelp av. en CO 2 

modell utviklet 

av Joos et al. (1996), og bruk av IPCCs standard relasjon 

mellom konsentrasjonsendringer og strålingsføring for CO 2 

. 

Utslippstallene som er brukt i denne studien er hentet fra 

EDGAR databasen, og for sot og organiske partikler fra en ny 

studie av Bond m.fl. (ref: JGR-04). 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Ulike transportsektorers klimapådriv angitt i milliwatt per kvadratmeter. Positive verdier gir en oppvarmende 

effekt, mens negative verdier gir en nedkjølende effekt. 

 

 

bidragene fra veitrafikk er 

estimert til cirka 0,19 Watt 

per kvadratmeter (W/m 2 ) eller 

omlag sju prosent av det totale 

klimapådrivet på grunn av 

økningen i konsen trasjonene 

av ozon, sot og klimagasser 

inkludert i Kyoto- protokollen. 

Denne tilsynelatende lave 

andelen skyldes at veitrafikk 

har en kortere historie enn 

andre utslippssektorer, og 

gir derfor mindre bidrag til 

akkumulerte konsentrasjoner 

av drivhusgasser med lang 

oppholdstid. Denne andelen 

vil øke i framtiden. 

Skip og fly utenfor Kyoto 

I klimasammenheng er utslipp 

fra skip og fly i en spesiell 

stilling. Avtalemessig fordi 

utslipp fra internasjonal skipsog 

flytrafikk ikke er regulert 

gjennom Kyoto-avtalen, og 

mer fundamentalt fordi utslippene 

inneholder komponenter 

med kort oppholdstid som gir 

særegne lokale effekter. For 

skip er det to forhold som er 

av betydning: Bruk at svovelholdig 

tungolje som fører til 

dannelse av sulfatpartikler, og 

NOx utslipp i bakgrunnsområder 

med lite annen forurensning. 

Skipsutslipp av NOx i 

renere bakgrunnsområder gir 

spesielt stor effekt på ozondannelsen 

i forhold til for eksempel 

utslipp fra veitrafikk eller 

landbasert industri. Vår analyse 

viser at dersom den indirekte 

effekten av sulfat partikler på 

skyer inkluderes, har utslippene 

fra skip frem til i dag 

stått for en netto avkjøling av 

klima. Dette bildet vil imidlertid 

endre seg fremover fordi de 

avkjølende sulfatpartiklene har 

kort oppholdstid i atmosfæren, 

mens bidraget til CO 2 

øker 

sakte men sikkert. 

Flytrafikken er den delen 

av transportsektoren som viser 

den raskeste veksten i utslippene 

(med en midlertidig pause 

etter 11. september 2001). For 

flyutslipp gjelder det samme 

som for skipsutslipp at NOx 

utslippene foregår i renere 

bakgrunnsområder som gir 

spesielt stor effekt på ozondannelsen. 

Nyere forskning i 

perioden etter FNs klimapanels 

(IPCC) flyrapport fra 

1999 tyder på at forekomsten 

av isskyer i flyhøyde (cirrus) 

er økende i områder med 

mye flytrafikk gjennom at 

kondens striper under gunstige 

meteorologiske forhold kan 

vokse i utbredelse. Cirrusskyer 

i 8-12 kilometers høyde virker 

oppvarmende på klimaet fordi 

disse skyenes drivhuseffekt er 

sterkere en deres avkjølende 

effekt gjennom refleksjon av 

lys. Dette skyldes at temperaturen 

i denne høyden er svært 

lav. 

Store ulikheter 

De foreløpige resultatene fra 

prosjektet viser at det er store 

ulikheter mellom de ulike 

transportformene, og at det 

for transportsektoren er særlig 

viktig å utvide perspektivet fra 

de tradisjonelle klima gassene 

(Kyoto-gassene) til også å 

inkludere komponenter med 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder til utslipp av klimagasser i Norge 

 

 

 

Kilde: www.miljostatus.no (SFT/SSB) 

 

 

 

kort oppholdstid. Videre i 

prosjektet vil vi se på klimaeffekter 

av ulike scenarier for 

utslipp for transportsektoren, 

og vurdere effektene i lys av 

det faktiske transportarbeidet 

(i form av for eksempel antall 

passasjerkilometer) som blir 

utført. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



over 740 000 år 

Forskere ved Norsk Polarinstitutt har deltatt i kartlegging 

av fortidens klima. Arbeidet ble publisert på forsiden av det 

anerkjente forskningstidsskriftet Nature. 


Iskjerner fra Antarktis og Grønland har 

gitt mye informasjon om klimaet i tidligere 

tider. Kjernen boret ved Vostok i Antarktis 

går tilbake ca 420 000 år (omtalt i 

CICEROs temahefte, del 1, kapittel 4). 

Nå har et konsortium av europeiske 

institutter, inkludert Norsk Polarinstitutt, 

publisert resultater fra en iskjerne boret 

omtrent 560 km fra Vostok (Nature, 429, 

623-628). Foreløpig er det gjort analyser 

(blant annet av forholdet mellom deuterium 

og hydrogen og konsentrasjoner av 

CO 2 

, CH 4 

og støv,) på den del av kjernen 

som går tilbake ca 740 000 år. Det er boret 

noe lenger, slik at en vil nå vel 800 000 

år tilbake. Forskerne håper å kunne bore 

videre for å få informasjon for nesten 1 

million år. 

For den perioden Vostok-kjernen 

dekker er det god overensstemmelse 

mellom resultatene for de to kjernene. 

Mest arbeid er imidlertid hittil utført på 

den delen av kjernen som ble dannet for 

fra ca 385 000 til ca 435 000 år siden. 

Denne perioden omfatter en overgang fra 

istid til varmere klima fra ca 430 000 til 

ca 420 000 år siden. Sammenlikning med 

endringer omkring slutten av siste istid for 

mellom 20 000 og 12 000 år siden er av 

spesiell interesse siden jordens bane rundt 

solen var nokså lik i de to periodene. 

Temperaturøkningene i de to overgangsperiodene 

var meget like spesielt 

i den første fasen av overgangen. For 

ca 430 000 år siden var CO 2 


i atmosfæren omtrent 200 ppm og 

den steg til ca 270 ppm i den varme perioden. 

Dette er nær den samme endringen 

som fant sted ved avslutningen av siste 

istid (fra ca 185 ppm til ca 260 ppm). 

Konsen trasjonene av CH 4 

både før og 

etter overgangen var også nær like i de to 

tilfellene. CH 4 

begynte imidlertid å stige 

4000 – 5000 år etter at CO 2 

viste stigning 

i den første perioden; ved avslutningen 

av senere istider har en ikke sett en slik 

forskjell. Først da CO 2 

nærmer seg sitt 

maksimum, viste CH 4 


rask økning. Iskjerne-analysen viser at den 

varme perioden varte i omtrent 28 000 år, 

noe som er uvanlig lenge. Siden forholdene 

er sammen liknbare med det en har 

i dag, er det rimelig å anta at det ville bli 

forholdsvis stabilt klima i mer enn 15 000 

år fremover dersom menneskene lot være 

å påvirke klimaet. 

Videre analyser vil kunne bidra til 

større forståelse av årsakene til naturlige 

klimaendringer, blant annet hvilken rolle 

drivhusgassene spiller når det gjelder 

skiftingen mellom istider og varmere perioder. 

Resultatene ville interessert Svante 

Arrhenius for det var dette spørsmålet som 

lå bak hans berømte arbeid fra 1896 der 

han for første gang beregnet hvordan en 

økning i atmosfærens CO 2 

konsentrasjon 

påvirker temperaturen på jorda. 

CICEROs temahefte: 

http://www.cicero.uio.no/background/ 

temahefte/ 

CICERO deltar på Forskningsdagene 

Under Forskningsdagene i september vil CICERO presentere 

et interaktivt undervisningsprogram om klimascenarier 

og framtidige klimaendringer i Arktis. Programmet utvikles 

i samarbeid med Naturfagsenteret og vil bli lansert på nettstedet 

Viten (www.viten.no) i løpet av høsten. 

Undervisningsprogrammet er tilpasset elever i ungdoms skole 

og videregående skole og er gratis å bruke. Elevene kan 

ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver lære om 

drivhuseffekten og hvordan forskere bruker klimamodeller 

for å forutsi hvordan klimaet kan bli i framtiden. De får også 

mulighet til å prøve ut en slik klimamodell og på bakgrunn 

av dette se hvordan klimaet i Arktis kan bli fram til år 

2100. Videre vil de lære hvilke konsekvenser disse klimaendringene 

kan ha for blant annet dyrelivet i Arktis, og 

hvor viktig Arktis er for klimaet i resten av verden. 

Under Forskningstorget den 17. og 18. september og Ungforsk 

den 22. og 23. september, vil besøkende få anledning 

til å prøve ut deler av undervisningsprogrammet på storskjerm. 


Bokanmeldelse 

The Discovery of Global Warming 

Av Spencer R Weart 

Harvard University Press (2003) ISBN 0-674-01157-0 

Tilgjengelig i paperback fra og med september 2004 (ISBN 0-674-01637-8) 

Hvordan vi oppdaget at jorden er truet 

av en usynlig fiende 

The Discovery of Global Warming er Spencer R Wearts 

krønike over fenomenet som begynte som et interessant 

forskningstema og utviklet seg til et vanskelig internasjonalt 

diplomatisk og politisk spørsmål. 


I 1896 foreslo den svenske 

kjemikeren Svante Arrhenius 

at endringer i mengden av karbondioksid 

(CO 2 

) i atmosfæren 

kunne påvirke klimaet. Han 

beregnet at en dobling i mengden 

av CO 2 

kunne forårsake 

en økning av jordens temperatur 

på 5 – 6 grader celcius, et 

estimat som ligger oppsiktsvekkende 

nært moderne prognoser 

basert på dagens avanserte 

tidsserier med målinger og 

beregninger. 

Datidens forskere var overbevist 

om at man kunne overse 

slike mekanismer fordi man 

antok at klimaet var stabilt og 

selvregulerende. Imidlertid var 

indikasjoner på prehistoriske 

istider en ufordring for slike 

antakelser som inspirerte tall 

øse forskere over det neste 

århundret til å tenke over 

hvordan klimaet faktisk kunne 

forandre seg. 

Wearts bok har en flytende 

stil og fortellingen er både anekdotisk 

og informativ. Boken 

begynner på 1800-tallet med 

Joseph Fourier og John Tyndalls 

grunnleggende arbeider 

om atmosfærens rolle når det 

gjelder bestemmelsen av jordens 

temperatur. Leseren blir deretter 

tatt med via alle gjennombruddene 

opp til slutten av 1980- 

tallet, da forskere endelig hadde 

etterprøvd Arrhenius’ opprinnelige 

hypotese. Milepæler 

i de senere år blir også nevnt, 

men kun overfladisk, ettersom 

Weart bare motvillig vil gi 

slipp på det histor iske perspektivet 

og bevege seg inn i 

nåtidens politiske diskusjoner. 

I stedet er målet med boken å 

forklare hvordan studiene av 

klimaendringer ble en viten skap 

og ga oss den forståelsen av 

global oppvarming som vi har 

i dag. 

I tillegg til Arrhenius blir 

bidragene fra flere skandinaver 

nevnt, blant dem Bert Bolin, 

Willi Dansgaard og Carl-Gustav 

Rossby. Vilhelm Bjerknes blir 

nevnt på en webside som er 

knyttet til boken(www.aip.org/ 

history/climate). Siden inneholder 

en rekke kryss-lenkede 

essays omkring temaene som 

er omtalt i boken, hundrevis 

av referanser til vitenskapelige 

og historiske publikasjoner og 

ytterligere detaljer rundt tilfellene 

Weart beskriver. 

Om man skal kritisere boken 

for noe, så må det være at den 

er skrevet utelukkende fra et 

amerikansk ståsted. For eksempel 

blir Rossby først og fremst 

omtalt som professor ved University 

of Chicago, og deretter 

som en svenske. Europeere 

som arbeider i europeiske land 

blir normalt kun nevnt når de 

samarbeider med amerikanske 

forskere. Blant de verste syndene 

i så måte er beskrivelsene 

av utviklingen av global klimamodellering, 

hvor institusjoner 

som Hadley Centre og Max 

Planck-instituttet kun nevnes i 

forbifarten. 

Utvilsomt er vitenskapen 

rundt klimaendringer både 

diffus og kompleks, og det er 

begrenset hva man kan rekke 

over i en bok som er både kort 

og fokusert. Men mange av 

bokens anekdoter minner oss 

om at spesialister fra en rekke 

“Wearts krønike viser at vitenskapelige oppdagelser 

ikke følger av ren datainnsamling alene. De er derimot 

resultatet av en dynamisk sosial pro sess som inkluderer 

forskere, folkevalgte og de velgerne de representerer.” 

forskjellige fagfelt er nødvendige 

når vi skal forstå klimasystemet. 

Spesielt amerikanske lesere 

ville med fordel kunne ha fått 

mer informasjon om det engasjementet 

som europeiske regjeringer 

og institusjoner har utvist 

i klimaspørsmål, sammenliknet 

med deres motparter i USA. 

For politikere er bokens sentrale 

punkt at det ikke alltid er 

enkelt å trekke konklusjoner 

fra geofysisk forskning. Weart 

nevner som eksempel at “en 

enkel setning som ‘i fjor var det 

varmeste året siden målingene 

begynte’ kan være ekstrahert fra 

arbeidene til en rekke forskere 

over et langt tidsrom.” Wearts 

krønike viser at vitenskapelige 

oppdagelser ikke følger av ren 

datainnsamling alene. De er 

derimot resultatet av en dynamisk 

sosial pro sess som inkluderer 

forskere, folkevalgte og de 

velgerne de representerer. 

For dem som ønsker en 

bedre forståelse av global 

oppvarming, er boken og den 

tilknyttede websiden utmerkede 

steder å begynne. Weart er trofast 

mot vitenskapen, og dette 

hjelper til med å sette til side 

mye av den motsetningsfylte 

informasjonen som presenteres 

i media til daglig, hvor 

enkeltstående resultater gis en 

betydning som de til sist viser 

seg ikke å fortjene. Kanskje det 

aller nyttigste ved Wearts bok er 

at den detaljert presenterer de 

forskjellige paneler, konferanser 

og individuelle eksperter helt 

tilbake til Arrhenius’ tid som 

har konkludert med at CO 2 

og 

andre former for atmosfærisk 

forurensning forårsaker temperaturøkninger 

på jordoverflaten. 

Leseren blir sittende igjen med 

den viktige konklusjonen at 

selv om mye er usikkert rundt 

fenomenet global oppvarming, 

så kan ikke potensialet for 

skadevirkninger overses. 


Konsulent, ldr@mac.com (utredning 

og rådgivning innenfor miljøvern, 

klimaendringer og forurensing) 


Hvem gjør hva og når? 

På grunn av usikkerhetene rundt klimaproblemet, er 

ekspertene uenige om hva som bør gjøres. Om vi bør gjøre noe 

og i tilfelle når, avhenger av verdigrunnlaget og tidshorisonten 

til politikerne, viser en ny doktoravhandling fra CICERO. 

Camilla Bretteville Froyn 

Klimaproblemet er på mange måter mer 

komplisert enn andre miljøproblemer. 

Debatten går fortsatt blant både politikere 

og forskere om hvor omfattende tiltak 

man skal innføre, hvem som skal gjøre det 

og når det i tilfelle skal gjøres. 

Mange beslutningstakere 

En kompliserende faktor i klimapolitikken 

er fellesgodeaspektene. Det spiller 

for eksempel liten rolle hvem som setter i 

verk tiltak, siden det er de globale atmosfæriske 

konsentrasjonene av klimagasser 

som teller. Alle vil derfor høste godene av 

innsatsen, uavhengig av om de gjør noe 

selv eller ei. Dette gjør det fristende å være 

gratispassasjer. En annen kompliserende 

faktor er mangfoldet av beslutningstakere 

på alle nivåer, fra internasjonale myndigheter 

og ned til individuelle bedrifter og 

enkeltpersoner. Videre har man faktorer 

som at det er utslipp av flere forskjellige 

gasser som har betydning og at virkningene 

av klimaendringer varierer veldig fra 

land til land. Mange drivhusgasser har 

i tillegg lang atmosfærisk levetid slik at 

konsekvensene av våre utslipp derfor vil 

berøre mange generasjoner etter oss. 

Klimakontroversen 

Beslutningsprosessen rundt iversettingen 

av klimatiltak er også innviklet fordi klimaproblemet 

er forbundet med usikkerhet 



(c.b.froyn@cicero.uio.no) 

KOMPLISERT. En kompliserende faktor i klimapolitikken er mangfoldet av beslutningstakere på alle nivåer. Bildet er fra FNs 

klimakonvensjons niende partsmøte (COP-9) i Italia, desember 2003. 

på flere områder. Det er for eksempel 

usikkerhet rundt timingen og omfanget 

av klimaendringene som følger av ulike 

drivhusgasskonsentrasjoner i atmosfæren. 

Videre er det usikkerhet forbundet med 

beregningen av de økologiske, økonomiske, 

sosiale og politiske følgene av 

klimaendringer. Til slutt er det usikkerhet 

omkring effektiviteten og kostnadene av 

ulike politiske tiltak. Dette gjør ekspertene 

uenige om hva vi bør gjøre. 

På den ene siden risikerer man 

betydelige klimaendringer som kan gi 

Foto: IISD/Leila Mead 

store irreversible negative følger både for 

mennesker og økosystemer generelt. På 

den andre siden risikerer man å bruke 

en masse penger nå, på tiltak som kan 

redusere den globale oppvarmingen eller 

begrense skadevirkningene, når det er 

usikkerhet rundt effektiviteten av politikken 

så vel som alvorlighetsgraden av 

problemet, slik at man risikerer å kaste 

bort pengene. Denne kontroversen har 

vært meget tydelig i klimaforhandlingene. 

USA har for eksempel begrunnet sin 

avvisning av Kyoto-protokollen ved å 


peke på nettopp usikkerheten. 

Doktoravhandlingen viser 

imidlertid flere tilfeller der 

usikkerhet rundt effekter av 

klimaendringer snarere indikerer 

at tiltak bør iverksettes. 

Mange argumenterer for denne 

valgmuligheten også på grunnlag 

av føre var-prinsippet. 

Et spørsmål som stilles er: 

Hvordan skal vi fatte beslutninger 

når usikkerheten er 

så stor at man ikke kan lage 

sannsynlighetsfordelinger til de 

usikre utfallene? Avhandlingen 

gir ikke direkte råd om hva 

som bør gjøres, men tilbyr 

grunnleggende innsikt i hvordan 

valget av beslutningskriterium 

påvirker beslutningen. 

Avhandlingen analyserer 

flere beslutningskriterier 

som er kjent fra beslutningsteoretisk 

litteratur ved hjelp 

av et enkelt eksempel der det 

både er usikkerhet rundt konsekvensene 

av klimagassutslippene 

og tiltakenes kostnad. En 

hovedkonklusjon er at valg av 

beslutningskriterium i stor grad 

er et spørsmål om verdier og 

derfor er et politisk spørsmål. 

En annen er at de som argumenter 

for klimatiltak trolig 

bruker et av alternativene til 

forventet nyttemaksimering 

som bakgrunn for sine politiske 

råd. En tredje konklusjon 

er at hvis man er bekymret for 

muligheten av å gjøre irreversible 

feil, så bør man vurdere å 

benytte et kriterium som nettopp 

fokuserer på å minimere 

konsekvensene av mulige 

feilvalg. 

Timing av klimapolitikk 

Videre i doktoravhandlingen 

analyseres spørsmålet om 

hvordan framtidig kunnskap 

om miljøets utvikling spiller 

en rolle i beslutningen om 

hvor omfattende klimatiltak vi 

skal iverksette i dag og i framtiden. 

Det fokuseres spesielt 

på hvilke kostnader og effekter 

som er forbundet med å gjøre 

feil valg, og hvordan dette bør 

påvirke beslutningsprosessen. 

Formålet er å isolere effektene 

framtidig usikkerhet har, eller 

bør ha, på dagens valg av klimapolitikk. 

Arbeidet skiller ut tre 

faktorer som spiller sammen 

når vi skal handle i forhold til 

klimaendringer: Kostnadene 

ved å binde kapital, kostnadene 

som følge av å ikke å gjøre 

tilstrekkelig store klimatiltak 

og kostnadene ved å justere 

politikken. 

Fleksibilitetspremier 

Hvis vi investerer i klimatiltak 

i dag, vil dette gi fleksibilitet 

i forhold til hva vi kan gjøre 

i framtiden. For eksempel vil 

vi kunne justere politikken 

på et senere tidspunkt hvis 

vi reduserer utslipp i dag og 

det senere skulle vise seg at 

konsekvensene av CO 2 

-utslipp 

ikke var så alvorlige for miljøet 

likevel. Noen klimaendringer 

kan ikke snues. Dyrearter 

som dør ut og havstrømmer 

som endrer seg, er eksempler 

på mulige irreversible 

klimaendringer. I tillegg kan 

det å ikke gjøre tilstrekkelig 

omfattende klimatiltak i dag 

føre til at vi i framtiden vil 

kunne ønske å redusere utlippene 

mer enn det som faktisk 

er mulig. På den andre siden 

vil det å ikke investere i klimaendringsforebyggende 

tiltak 

i dag, senere gi fleksibilitet i 

forhold til framtidige kapitalinvesteringer. 

Det kan derfor knyttes en 

fleksibilitetspremie til begge 

strategiene som påvirker 

beslutningen i motsatt retning. 

Ved å ta hensyn til at 

kapitalen blir bundet opp, 

reduserer man hensynet en tar 

til klimairreversibilitet. Men 

siden binding av kapital bare 

er irreversibelt på kort sikt, vil 

dette hensynet veie mindre på 

lang sikt. Det er derfor perspektivet 

som avgjør. Har man en 

kort tidshorisont, bør klimatiltakene 

begrenses. Har man 

derimot et langt tidsperspektiv, 

bør hensynet til klimaendringene 

veie tyngst og klimapolitikken 

være omfattende. 

Læring 

Læring er spesielt viktig når 

dagens beslutninger påvirker 

framtidens valgmuligheter. I tillegg 

til de to irreversibilitetene 

som er nevnt ovenfor må vi 

derfor også ta hensyn til læring 

når vi gjør klimapolitiske 

beslutninger. Vi må alltid regne 

med at vi vil ønske å justere 

politikken underveis, som følge 

av ny kunnskap, noe som er 

forbundet med kostnader. 

Hva vil vi angre mest på? 

Sammenlikningen av faktorene 

som spiller inn når man skal 

avgjøre graden av klimatiltak 

viser at det er den relative 

størrelsen som avgjør hvilken 

politikk som bør velges. 

Hovedkonklusjonen er at hvis 

de forventede kostnadene ved 

justert klimapolitikk på grunn 

av for liten innsats overgår 

de forventede kostnadene ved 


CICERO-forsker Camilla Bretteville Froyn forsvarte sin 

doktoravhandling ved Universitetet i Oslo i juni i år. Denne 

inneholder totalt fire artikler som tar for seg ulike økonomiske 

aspekter ved klimapolitikk. Artiklene analyserer viktige spørsmål 

som i hvilken grad man skal innføre utslippsreduksjoner for 

klimagasser, timingen av klimapolitiske tiltak, utformingen av 

internasjonale avtaler og interessekonflikter. De fire artiklene i 

Camilla Bretteville Froyn sin avhandling benytter meget ulike 

økonomiske forskningsmetoder og belyser dermed forskjellige 

aspekter man bør ta med i betraktningen ved valg av klimapolitikk. 

Temaene som belyses; beslutninger under usikkerhet, læring og 

irreversibiliteter, internasjonalt samarbeid og politisk økonomi, 

dekker mange viktige dimensjoner ved klimaproblemet. De to 

siste artiklene i avhandlingen vil bli presentert i neste nummer 

av Cicerone. 

en for høy innsats, vil klimairreversibiliteten 

dominere. I 

dette tilfellet bør det å handle 

mye nå foretrekkes framfor 

en mer avventende holdning. 

Spørsmålet man bør stille 

seg, er om man tror at man 

kommer til å angre mest på 

at vi ikke hadde en strengere 

klimapolitikk. Hvis svaret er ja, 

bør en streng politikk innføres. 

Kilder: 

• Froyn, Camilla Bretteville 

(2004). “Deciding Who does 

What and When: Four Essays 

on the Economics of Global 

Climate Change”, CICERO 

Report 2004:5. 


(kommende) “Decision criteria, 

scientific uncertainty, and the 

global warming controversy”. 

Mitigation and Adaptation 

Strategies for Global Change. 


og H. Asbjørn Aaheim 

(2004).“Option Values and the 

Timing of Climate Policy”, Kap. 

2 i “Deciding Who does What 

and When: Four Essays on the 

Economics of Global Climate 

Change”, CICERO Report 

2004:5 av Camilla Bretteville 

Froyn. 


Forbrytelse og straff i 


Kyotoprotokollen inneholder straffetiltak som skal være kostbare for land som bryter sine 

forpliktelser. Men disse straffetiltakene kan også ramme land som overholder avtalen. Norge kan 

til og med oppleve et større velferdstap om andre land blir straffet enn om Norge selv blir straffet. 


For å sikre at internasjonale 

avtaler blir overholdt, er det 

viktig å kunne iverksette 

straffetiltak mot land som ikke 

overholder sine forpliktelser. 

Den såkalte Marrakesh-avtalen 

inneholder bestemmelser om 

straffetiltak for Kyotoprotokollen. 

Det viktigste elementet 

i denne straffen er at land som 

har for store utslipp av klimagasser 

i en periode, må veie 

opp for denne overskridelsen, 

pluss ytterligere 30 prosent, 

i neste avtaleperiode. Det vil 

si at om for eksempel Norge 

skulle slippe ut 1 million tonn 

mer enn vi har lov til i første 

periode, vil vi måtte redusere 

våre utslipp med 1,3 millioner 

tonn mer enn vi ellers måtte ha 

gjort i andre periode. I tillegg 

bestemmer Marrakesh-avtalen 

at et land som har brutt sine 

forpliktelser i en periode ikke 

får lov til å selge kvoter til 

andre land i neste periode. 

Det er rimelig å kreve 

at slike straffetiltak ikke 

skal ha betydelige negative 

virkninger for land som har 

overholdt sine forpliktelser. 

Kyotoprotokollens staffemekanisme 

tilfredsstiller ikke 

dette kravet. Det skyldes at 


er stipendiat ved CICERO Senter 


(steffen.kallbekken@cicero.uio.no) 

når det er tillatt å oppfylle sine 

klimaforpliktelser gjennom 

internasjonal kvotehandel, 

blir alle land påvirket om et 

land må gjennomføre ekstra 

utslippsreduksjoner: Når 

Norge i eksempelet ovenfor må 

redusere sine utslipp med ytterligere 

1,3 millioner tonn, vil det 

trolig lønne seg å gjøre det ved 

å kjøpe flere kvoter fra andre 

land. Det vil drive opp prisen 

på det internasjonale markedet, 

og andre land vil dermed 

rammes indirekte av at Norge 

straffes. At det blir dyrere å 

nå sine utslippsforpliktelser, 

siden kvoteprisen øker, kan vi 

betegne som et velferdstap. 

Dette velferdstapet kan bli 

spesielt stort dersom et land 

som Russland skulle bli straffet. 

Russland er nemlig forventet å 

selge store mengder kvoter til 

andre land. Dersom Russland 

skulle bli straffet vil Russland 

ikke lenger ha lov til å selge 

disse kvotene. Det kan føre 

til en betydelig høyere internasjonal 

kvotepris, og dermed 

et større velferdstap. 

Norge rammes hardt 

Disse indirekte effektene er 

alvorlige nok i seg selv. Men 

enda mer oppsiktsvekkende 

er det at beregninger gjort ved 

hjelp av en numerisk modell 

viser at for Norge kan velferdstapet 

til og med bli større når 

et annet land blir straffet enn 

om Norge selv blir straffet. 

Dette gjelder for eksempel om 

land som Canada, Japan eller 

Russland blir straffet for en 

USKYLDIG. Et uskyldig land kan indirekte bli straffet hardere enn landet som bryter Kyoto-avtalen. 

overtredelse som (relativt sett) 

er like stor som den Norge har 

gjort seg skyldig i. 

Også andre land som er forventet 

å bli kjøpere i det internasjonale 

kvotemarkedet, slik 

Norge er ventet å bli det, vil 

være utsatt for lignende effekter. 

Norge rammes imidlertid 

ekstra hardt fordi Norge er 

en stor eksportør av olje og 

gass. Når kvoteprisen øker vil 

Foto: Audiovisual Library European Commission. 

nemlig etterspørselen etter olje 

og gass reduseres ettersom det 

da blir dyrere å bruke olje og 

gass. 

Kilde: 

• Hovi, Jon og Steffen Kallbekken, 

2004. The Price of Noncompliance 

with the Kyoto 

Protocol: The Remarkable 

Case of Norway. Working 

Paper 2004:07. CICERO, Oslo. 


Kommentar: 

Kvotelov og klimapolitikk 

Regjeringens forslag til ny lov om kvotehandel med 

klimagasser var nylig ute på høring og må behandles av 

Stortinget i løpet av høsten. Forslaget har flere positive sider, 

men bør forbedres på enkelte punkter. 

Jonas Vevatne og Asbjørn 

Torvanger 

Det er flere positive sider ved Miljøverndepartementets 

(MD) forslag til ny kvotelov, 

som skal gjelde perioden 2005-07. 

Ikke minst at involverte bedrifter og andre 

aktører vil få nyttige erfaringer allerede 

fra 2005. Ut fra et kostnadseffektivitetsperspektiv 

er det også positivt at kvotesystemet 

kobles nært til EUs marked. Det 

problematiske er at store deler av norsk 

industri dermed unntas fra kostnadseffektive 

virkemidler. Lovforslaget gir få 

signaler om rammebetingelser næringslivet 

vil måtte forholde seg til fra og med 2008. 

Dette er uheldig av hensyn til næringslivets 

behov for langsiktig planlegging. 

Bakgrunn for kvotehandelsforslaget 

Kvoteutvalget (NOU 2000:1) foreslo at 90 

prosent av norske klimagassutslipp kunne 

omfattes av et kvotesystem. Bondevik IIregjeringen 

gjorde det klart at CO 2 

-avgiften 

skulle beholdes i perioden fram til 2008 og 

inngikk i juni 2002 forlik med SV om et 

tidlig kvotesystem som skulle omfatte 27 

Jonas Vevatne 


(jv@cicero.uio.no). 




prosent av de norske utslippene. Ettersom 

det foreslåtte kvotesystemet vil ligge 

nært opp til EUs forslag til kvotehandelssystem 

fra 2005, dekkes kun 10 prosent 

av Norges klimagassutslipp. Systemet vil 

dekke 38 prosent av EUs utslipp. Den 

viktigste endringen fra forliket i Stortinget 

er at prosessindustrien unntas kvoteplikt 

og at MD i stedet har inngått en ”overenskomst” 

med Prosessindustriens Landsforening 

(PIL) der prosessindustrien tar på 

seg å redusere sine utslipp på egenhånd (se 


Fragmentert og ineffektiv regulering 

Det samlede resultatet er et svært fragmentert 

system av klimapolitiske virkemidler 

med tre hovedkomponenter: CO 2 

- 

avgift, kvotesystem og overenskomsten 

med prosessindustrien. Resultatet vil bli 

lav kostnadseffektivitet ettersom få sektorer 

(og gasser) blir omfattet av det tidlige 

kvotesystemet. Tre parallelle systemer vil 

også medføre unødig store administrative 

kostnader for både myndigheter, involverte 

bedrifter og andre aktører. Sett i et 

åpenhetsperspektiv er dette uheldig ettersom 

det er vanskeligere for allmennheten 

å holde rede på hvilke aktører som berøres 

av de ulike virkemidlene, hva kostnadene 

blir, hvem som fritas helt, og hvordan 

kvotetildelingen foregår. 

Vederlagsfri tildeling 

Det er uheldig at MD i sitt høringsutkast 

foreslår vederlagsfri tildeling og ikke 

benytter åpningen i EUs direktiv til å 

kunne auksjonere bort opp til fem prosent 

av kvotene. Hadde denne muligheten 

blitt utnyttet, kunne myndighetene og 

bedriftene fått verdifull erfaring med auksjonering 

av kvoter og de kunne ha gitt et 

signal om at utslipp skal koste på kort og 

lang sikt. Vederlagsfri tildeling bryter med 

det bærende prinsippet i miljøpolitikken 

om at forurenser skal betale for utslippene 

og gir derfor et feilaktig og uhelding 

signal om rammene for klimapolitikken 

etter 2007. Gjennom auksjonering av en 

andel av kvotene kunne vi fått nyttige 

erfaringer med alternativer til statlige 

allokeringsprosesser. Det kunne også ha 

gjort kvotesystemet mer fleksibelt og lettet 

overgangen til kvotehandel under Kyotoprotokollen. 

Store klimapolitiske utfordringer 

Omstillingen fra det tidlige kvotehandelssystemet 

til Kyoto-perioden blir unødig 

stor og mindre lærerik for norsk næringsliv 

enn den kunne ha blitt. Det langsiktige 

målet bør være at alle får en lik pris for 

utslipp av et tonn CO 2 

og andre klimagasser. 

Samtidig vil ulike bransjer fram 

til 2008 stå overfor store prisforskjeller. I 

alle fall fram til 2012 forventer vi en lavere 

kvotepris enn CO 2 

-avgiftene vi har i dag. 

Spørsmålet er hvordan vi går fram for å 

komme fram til like priser i framtiden, og 

hva dette prisnivået vil ligge på. Hvor fort 

man harmoniserer nivået mellom de ulike 

bransjene reiser en rekke utfordringer. 

Dersom harmoniseringen mot prisnivået 

i Kyoto-perioden går raskt kan vi risikere 

utslippsvekst i de bransjene som har 

et relativt høyt avgiftsnivå i dag. Dersom 

petroleumsaktiviteten på kontinentalsokkelen 

fra 2005 skulle omfattes av 

kvotesystemet ville det bety en brutto 

lettelse på 3,6 milliarder kroner, og et tilsvarende 

brutto bortfall av inntekter, såkalt 

provenytap, for Finansdepartementet. 


Amerikanske senatorer på Sv 

Pål Prestrud 

Nylig hadde jeg gleden av å guide en topptung 

delegasjon amerikanske senatorer som besøkte 

Svalbard for å bli orientert om klima endringer 

i Arktis. Nordmenn flest for undres nok over et 

slikt besøk til en av jordas utposter, men det 

illustrerer at klimapolitikk fortsatt er en høyst 

aktuell politisk sak i USA, selv om president 

George W. Bush og senatet har avvist Kyotoprotokollen. 

I prioritet kan ikke klima måle seg med 

krig mot terror eller tilstanden i økonomien, 

men senatorene bekreftet på Svalbard at 

klimaspørsmålet tas på alvor og at det er et 

økende internt press for å få endret amerikansk 

klimapolitikk. I følge senator John 

McCain er det kun et tidsspørsmål før USA 

igjen kommer på banen og tar ledelsen i 

det internasjonale klimasamarbeidet. Uten 

USAs deltakelse i forpliktende internasjonalt 

samarbeid på dette området er det lite håp 

om å oppnå globale utslippsreduksjoner som 

monner. 

Selv om Hillary Clinton fikk det meste av 

medieoppmerksomheten på Svalbard er det 

senator McCain som er interessant i klimasammenheng. 

Clinton og de fleste av hennes 

demokratiske kolleger er for en mer progressiv 

klimapolitikk. Nøkkelen til en endring 

på føderalt nivå ligger hos det republikanske 

partiet. Den innflytelsesrike republikaneren 

McCain har sammen med demokraten Lieberman 

lagt fram et lovforslag som vil medføre en 

radikal endring av amerikansk klima politikk. 

Ved første korsvei (oktober 2003) falt lovforslaget 

med 43 stemmer for og 55 imot. 

McCain arbeider aktivt for å ”omvende” flere 

av sine republikanske kolleger, og har i følge 

ham selv godt håp om å få et lite flertall ved 

neste avstemming i høst. Loven vil kunne 

bli et viktig bidrag for å få USA tilbake i 

Pål Prestrud 

er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning 


STOR INTERESSE. Senatorene John McCain (fra venstre), Hillary Clinton og Susan Collins følger nøye med når CICERO-direktør Pål Prestrud 

i CO 2 

nivå i atmosfæren i Ny Ålesund fra 1989 og til i dag. 

internasjonalt forpliktende klimasamarbeid 

når Kyoto-perioden 

utløper i 2012. 

Som et ledd i arbeidet med 

å få overbevist sine republikanske 

kolleger arrangerte McCain 

en høring om klimaendringer i 

Senatet i mars. Her innkalte han 

også Bob Corell som er formann 

for The Arctic Climate Impact 

Assessment (ACIA), et fire-årig 

prosjekt i regi av Arktisk Råd der 

250 forskere har deltatt, og som 

nå nærmer seg en avslutning. 

McCain ble under denne høringen 

klar over at Arktis egner seg svært 

godt til å illustrere pågående klimaendringer, 

slik de kan komme 

til å arte seg andre steder på 

kloden i fremtiden. Dette snappet 

blant annet norske myndigheter 

med ansvar for Arktisk Råd opp, 

og McCain ble invitert til Svalbard. 

Det var nok langt over for- 

ventningene da 

til invitasjonen 

med seg fire av 

leger, hvorav to 

lovforslag. Det 

McCain håpet 

skulle bidra til 

ja ved neste kor 

Besøket ble 

Naturen på 

forunderlig evn 

ende på dette 


albard 

“I prioritet kan ikke klima måle seg med krig mot terror 

eller tilstanden i økonomien, men senatorene bekreftet 

på Svalbard at klimaspørsmålet tas på alvor og at det 

er et økende internt press for å få endret amerikansk 

klimapolitikk. “ 

viser kurven over økningen 

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk 

McCain takket ja 

og i tillegg brakte 

sine senator-kolstemte 

nei til hans 

var åpenbart at 

at svalbardbesøket 

at de ville stemme 

svei. 

svært vel lykket. 

Svalbard har en 

e til å avkle besøknivået 

formaliteter 

og skape en åpen, hyggelig og positiv stemning. 

Diskusjonene gikk friskt om alt fra klimaendringer 

til andre storpolitiske forhold. 

Mange synes å tro at Bush ikke har 

noen klimapolitikk. Det er feil. Bush har 

riktignok helt fram til det siste strøket alle 

formuleringer i sine offisielle dokumenter 

som kobler den pågående globale oppvarming 

til utslipp av klimagasser. I rapporter 

om klimaendringer til Kongressen i sommer 

har imidlertid Bush godkjent formuleringer 

som erkjenner at det finnes slike koblinger. 

Indirekte har slike koblinger vært erkjent 

lenge fordi den offisielle klimapolitikken har 

som erklært mål å begrense utslippene av 

skadelige klimagasser. I beste fall vil klimapolitikken 

til Bush-administrasjonen medføre 

at økningen i utslippene bremses noe opp. 

Kjernen i lovforslaget til McCain-Lieberman 

er innføringen av et system med tak på 

utslippene og handel med utslippstillatelser 

(kvoter) for 85 prosent av utslippene, som 

er svært likt strukturen i Kyoto-proto kollen 

som EU og Norge vil følge fra 2005. McCain- 

Lieberman forslaget er imidlertid langt 

mindre ambisiøst enn Kyoto-proto kollen. 

Når man vet at forpliktelsene i Kyotoprotokollen 

ikke vil ha noen særlig betydning 

for å dempe en eventuell global oppvarming 

forårsaket av mennesket, fordi utslippsreduksjonene 

er for lave, kan man med rette stille 

spørsmål ved verdien av McCain-Liebermans 

lov. Men loven vil ha stor signalverdi som et 

første skritt mot en reell klimapolitikk. Den 

vil også kunne legge grunnlaget for konstruktiv 

deltakelse fra amerikansk side i det internasjonale 

klimasamarbeidet fordi USA ville 

ha et mer avklart forhold til hva de ønsker å 

oppnå i klimaforhandlingene. 

Kyoto er død i amerikansk politikk, det 

bekreftet senatorene på Svalbard, nå må 

øynene rettes mot hva som skal skje etter 

2012. Den viktigste effekten av lovforslaget 

vil være den beskjeden det sender til det 

amerikanske samfunnet: ”dette er et problem 

som må tas på alvor. Vi arbeider aktivt for å 

få utslippene ned, utslipp av skadelige klimagasser 

vil koste penger i fremtiden.” 

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk 

Foto: Scanpix. Foto: Scanpix. 


Jerntilførsel i hav usikkert 

klimatiltak 

Jern finnes i begrensede mengder i mange havområder. Forsøk 

har vist at algekonsentrasjonen i havet øker ved tilsetting 

av jern. Dette fører til større opptak av CO 2 

, men resultatene 

spriker når det gjelder størrelsen av effekten. 


I Cicerone 3-2003 ble forsøk med jerntilsetting 

til havet omtalt. Nå er det 

kommet tre artikler i Science om nye 

forsøk utført i Sørishavet og en i Nature 

som beskriver et forsøk i Alaskagolfen 

I Sørishavet ble jern tilført på to steder 

med lav jernkonsentrasjon. Et eksperiment 

ble utført i et område der konsentrasjonen 

av silisium (Si) er lav, mens et 

annet eksperiment ble gjort lenger sør i 

et område med høy Si-konsentrasjon i 

havet. Diatoméer (kiselalger) er en svært 

viktig del av planktonsamfunnet og algene 

trenger Si for oppbygging av celleveggen. 

Derfor ønsket en å studere områder med 

ulik Si konsentrasjon. I begge eksperimentene 

var det en kraftig algeoppblomstring, 

men av ulike arter. Der det var nok Si å ta 

av, var det særlig konsentrasjonen av kiselalgene 

som økte, i det andre eksperimentet 

for en stor del andre arter. Det er ingen 

tvil om at jerntilførsel øker produktiviteten 

i disse havområdene, noe som igjen fører 

til økt opptak av CO 2 

. 

Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere 

opptaket og vurdere om jerntilsetting 

eventuelt vil ha særlig betydning 

for CO 2 

konsentrasjonen i atmosfæren. 

Coale og medarbeidere finner at hvis hele 

havområdet mellom 50 og 65 grader sør 

tilsettes jern vil dette kunne øke opptaket 

med rundt en milliard tonn karbon (1 

PgC) per år hvis man tar hensyn til at is 

reduserer opptaket store deler av året. 

Dette er omtrent halvparten av dagens 

totale opptak i havet. 


er professor ved CICERO Senter for 

klimaforskning og Kjemisk institutt, UiO 


Buesseler og medarbeidere ser litt 

annerledes på det. I eksperimentet der 

Si-konsentrasjonen er høy, studerte de 

økningen av karbon i partikulært materiale 

som synker til dyphavet som følge av 

jerntilførselen i 28 dager. Dette mener de 

er den viktigste mekanismen for fjerning 

av karbon. De benyttet avanserte målinger 

av en naturlig forkommende radioaktiv 

thoriumisotop ( 234 Th) for å beregne strømmen 

av partikulært materiale til dyphavet. 

De anslår at for hvert tonn tilsatt jern 

fjernes det bare vel 700 tonn karbon på 

denne måten. For effektiv fjerning av 

1 PgC skulle en da trenge mer enn en 

million tonn jern. De finner det tydeligvis 

urealistisk å tenke seg jerntilførsler store 

nok til virkelig å ha betydning for CO 2 

konsentrasjonen i atmosfæren. 

Bishop og medarbeidere finner større 

virkning i det andre eksperimentet i Sørishavet. 

Dette er noe overraskende siden en 

kunne vente at den lave konsentrasjonen 

av Si ville begrense algeveksten. For hvert 

atom jern tilsatt anslår de at 10 000 til 

100 000 karbonatomer fjernes med synkende 

partikler. For å sammenlikne med 

anslaget til Buesseler og medarbeidere må 

verdiene halveres for å ta hensyn til at 

omtrent halvparten av karbonpartiklene 

nedbrytes og gjendanner CO 2 

ved større 

dyp. Et tonn tilsatt jern fjerner da mellom 

1100 og 11 000 tonn karbon. Den benyttede 

metoden virker mindre nøyaktig enn 

den Buesseler og medarbeidere anvendte, 

men de fulgte utviklingen over lenger tid, 

omtrent 50 dager. 

I eksperimentet i Alaskagolfen avtok 

algekonsentrasjonen etter 18 dager. Da var 

jernkonsentrasjonen blitt lav og etter hvert 

også silisiumkonsentrasjonen. Det ble 

konkludert med at selv om jerntilsetning 

førte til binding av karbon var effekten 

liten, langt mindre enn rapportert fra 

Sørishavet, først og fremst fordi CO 2 

ble 

Foto: NASA 

ALGER. Oppblomstring av alger nær den engelske kanal i juni 2001. 

gjendannet før karbonpartiklene nådde 

dyphavet. 

Artiklene understreker usikkerhetene 

forbundet med å anslå virkningen av 

jerntilsetting i stor skala på opptaket av 

CO 2 

fra atmosfæren. Mulige uheldige 

bivirkninger er ikke diskutert. 

Referanser 

• K. H. Coale og medarbeidere, Southern 

Ocean iron enrichment experiment: Carbon 

cycling in high- and low-Si waters. Science 

304 (2004) 408 – 414. 

• J. K. Bishop og medarbeidere, Robotic 

observations of enhanced carbon biomass 

and export at 55ºS during SOFeX. Science 

304 (2004) 417 – 420. 

• K. O. Buesseler og medarbeidere, The 

effects of iron fertilization on carbon 

sequestration in the Southern Ocean. 

Science 304 (2004), 414 – 417. 

P. H. Boyd og medarbeidere, The decline 

and fate of an iron-induced subarctic 

phytoplankton bloom. Nature 428 (2004) 

549-553. 


Vannets kretsløp viktig 

for klima 

Ved siden av endret temperatur er endringer i fordamping og nedbør 

av stor betydning for klimaet. To nylig publiserte arbeider understreker 

betydningen av det hydrologiske kretsløpet for vår forståelse av 



Observasjoner har vist at 

solinnstrålingen på land avtok 

fra 1960 til 1990. Samtidig 

har temperaturen økt med 

omtrent 0,4 grader på landjorda. 

Wild og medarbeidere 

har sett på hva grunnen kan 

være. De setter opp endringer 

i flukser (strømmer) av ulike 

typer energi ved jordoverflaten. 

Siden innkommende kortbølget 

stråling har avtatt, må andre 

ledd kompensere for dette for 

å gi oppvarming. En kan tenke 

seg at det er økningen i langbølget 

stråling inn mot jorda 

på grunn av økt konsentrasjon 

av drivhusgasser. Et alternativ 

er at fordampningen har avtatt. 

Fordamping krever varme, og 

redusert fordamping vil derfor 

bidra til økt temperatur. Ved 

modellberegninger finner de 

at økningen i den innkommende 

langbølgete strålingen 

ikke er stor nok til å oppveie 

reduksjonen i absorbert kortbølget 

stråling. Dersom disse 

resultatene for endringer i 

innkommende stråling er 

riktige, mener forfatterne at 

redusert fordampning er den 

eneste mulige forklaringen på 

temperaturøkningen. Dessverre 

er det vanskelig å sammenholde 

dette med observasjoner. 

Studier av fordampning fra 

åpne skåler har vist en avtakende 

trend i overensstemmelse 

med konklusjonen til Wild og 

medarbeidere. Dette er imidlertid 

den såkalte potensielle fordampning 

som ikke nødvendigvis 

gir et riktig bilde av trenden 

i den virkelige fordampingen i 

naturen. Faktisk har observasjoner 

i noen områder tydet på 

motsatt trend. 

Modellberegninger der bare 

konsentrasjonen av drivhusgassene 

øker, ikke partikkelkonsentrasjonen, 

gir økt 

fordamping og økt nedbør, det 

vil si et mer intenst hydrologisk 

kretsløp. For å forklare at de 

finner det motsatte, mener Wild 

og medarbeidere at partikler i 

atmosfæren spiller en sentral 

rolle. I den aktuelle perioden 

har konsentrasjonene økt. Partikler 

absorberer innkommende 

kortbølget stråling og bidrar 

derfor til redusert innstråling. 

Påvirkning på vannets kretsløp 

er svært komplisert, men 

modellstudier tyder på at de 

påvirker nedbøren mer enn 

temperaturen sammenliknet 

med drivhusgassene. Liebert 

og medarbeidere har nylig 

publisert resultater av modellberegninger 

med stor vekt 

på prosesser der partiklene 

er viktige. De sammenlikner 

resultater for forhold svarende 

til før-industriell tid og til 

1980-tallet, og finner mindre 

solinnstråling og mindre fordampning 

i den siste perioden 

altså et svekket hydrologisk 

kretsløp i overensstemmelse 

med konklusjonene til Wild og 

medarbeidere. Imidlertid stemmer 

nedbørendringene denne 

modellen gir ikke så godt med 


En klar konklusjon av 

disse to arbeidene er partiklenes 

store betydning for klimaendringer 

og spesielt for 

det hydrologiske kretsløpet. 

Arbeidene ser på forhold fram 

til rundt 1990; etter den tid 

har partikkelutslippene til 

atmosfæren fra mange industrialiserte 

land blitt redusert mens 

utslippene fra utviklingsland 

nok har økt. Dette kan ha 

store konsekvenser som omtalt 

tidligere i Cicerone (se blant 

annet nr. 5 og 6 2002). 

Referanser 

• M. Wild, A. Ohmura, H. 

Gilgen and D. Rosenfeld, On 

the consistency of trends in 

radiation and temperature 

records and implications for 

the global hydrological cycle. 

Geophys. Research Letters, 31, 

L11201, June 2004. 

• B. G. Liepert, J. Feicher, U. 

Lohmann and E. Roeckner, 

Can aerosols spin down the 

water cycle in a warmer and 

moister world. Geophys. 

Research Letters, 31, L.06207, 

March 2004. 


samstemt 

Nordmenn vil betale mer 

for vindkraft 

Selv om vindkraft ikke er helt ”grønn”, er nordmenn villige til 

å betale ekstra for strøm fra norske vindmøller. 


De siste ti årene har Norge i gjennomsnitt 

netto eksportert rundt 1 TWt elektrisk 

kraft av en totalproduksjon på omlag 120 

TWt. Hittil i år har vi netto import drøyt 5 

TWt, noe som tilsvarer årsforbruket til nær 

300 000 husholdninger. Den importerte 

strømmen kommer stort sett fra danske 

kullkraftverk. 

I desember i fjor ble det gjennomført 

en nasjonal spørreundersøkelse om 

miljøkostnader av vindkraft i forbindelse 

med et forskningsprosjekt ved Institutt for 

økonomi og ressursforvaltning ved Norges 

landbrukshøgskole (NLH). Prosjektet er 

støttet av forskningsprogrammet SAM- 

STEMT. I undersøkelsen går det frem at 

nordmenn er villige til å betale mellom 4 

og 17 øre pr. kWt mer for elektrisitet som 

kommer fra vindkraft hvis alternativet er 

å importere kullkraft fra utlandet. Bare 

opprustning av eksisterende vannkraftverk 

uten ytterligere naturinngrep har høyere 

betalingsvillighet enn vindkraft, men dette 

tiltaket har kun begrenset potensial for å 

dekke en stor økning i kraftforbruket. 

Enormt potensial 

I dag kommer kun 0,3 TWt av Norges 

årlige strømproduksjon fra vindkraft. Samtidig 

er det godkjent bygging av vindparker 

som kan øke produksjonen med 1,5 TWt. 

Bygging av både godkjente og planlagte 

vindparker kan øke vindkraftproduksjonen 

ytterligere opp til 7 TWt. Det totale 

potensialet for norsk vindkraft er ifølge 

Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) hele 876 TWt for områder med 

vind over 7 meter i sekundet. Regjeringen 

har satt som mål at 3 TWt skal komme fra 

vindkraft innen 2010. 

- Undersøkelsen viser at folk flest er 

positivt innstilt og vil betale mer for vindkraft. 

Dette gjør det mer interessant for 

utbyggerne. Samtidig kan man si at målet 

om at 3 TWt skal komme fra vindkraft 

innen 2010 ikke er særlig ambisiøst. Men 

trolig vil dette målet bli oppjustert om ikke 

lenge, tror Ståle Navrud som har ledet 

prosjektet. 

Flertall for vindkraft 

480 husstander ble først spurt om å velge 

ulike miljøoppgaver de syns det burde 

brukes mer penger på. Hele 73 prosent 

ville bruke mer penger på å utvikle 

alternative energikilder, og dette er den 

oppgaven som flest vil bruke mest penger 

på. Nest etter ”modernisering av eldre 

vannkraftverk uten naturinngrep” (61 %), 

er ”vindkraft i lite konfliktfylte områder” 

(60 %) den energikilden flest vil ha for å 

dekke et framtidig elektrisitetsunderskudd. 

Ikke overraskende er mange positive 

til fornybare energikilder når strømprisen 

ikke er et tema. Men er nordmenn villige 

til å betale mer for strøm fra vindmøller 

enn fra ”tradisjonelle” kilder? 

Overraskende nok viser undersøkelsen 

at mange er det. Befolkningens betalingsvillighet 

for å få vindkraft istedenfor 

importert kullkraft er i gjennomsnitt 

4–17 øre per kWt, noe som reflekterer 

befolkningens vilje til å betale ekstra for 

”grønn” strøm. 

- Denne undersøkelsen viser at nordmenn 

generelt er godt informert og kjenner 

energiog miljøproblematikken, sier 

Navrud. 

Selv om vindkraft regnes som ”grønn” 

og miljøvennlig, har også vindmøller en 

miljøkostnad. Dette kan være estetiske 

effekter, støy og forstyrrelser av fugle- og 

dyrelivet, som alle kan gi redusert velferd 

for befolkningen som føler seg berørt. Når 

alternativet til vindkraft er inngrepsfri 

vannkraft, er befolkningen i gjennomsnitt 

villig til å betale 3 og 11 øre pr. kWt for å 

unngå negative miljøeffekter av en videre 

utbygging av vindkraft i Norge fra 0,3 

TWt til henholdsvis 1,8 og 7,0 TWt. Miljøeffektene 

av vindkraft ble beskrevet ved 

hjelp av kart, bilder som viste landskapet 

med og uten vindparker av ulike stør- 

samstemt 










samstemt 

FØR OG ETTER: I en nasjonal spørreundersøkelse 

viste man fram bilder som for eksempel viste 

hvordan Kvitfjell i Tromsø kommune kan se 

ut før og etter utbygging av en vindpark. 

Undersøkelsen viste at folk ønsker utbygging 

av vindparker, men at lokaliseringen er viktig. 

relse, og kort med opplistning 

av miljøeffektene av vindkraft. 

Dette viser at vindkraft også 

har miljøkostnader. 

Subsidier 

Resultatene fra undersøkelsen 

kan brukes til å sette rett nivå 

på støtte til vindkraft. 

- Teoretisk sett bør prisen 

på elektrisitet reflektere de 

fulle samfunnsøkonomiske 

kostnader ved å produsere den, 

både produksjonskostnader og 

miljøkostnader. Undersøkelsen 

gir anslag på miljøkostnadene og 

miljønytte av vindkraft i forhold 

til andre energikilder. Resultatene 

kan således brukes til å 

beregne hva som er riktig størrelse 

på subsidier til vindkraft ut 

fra et samfunnskøkonomisk perspektiv. 

I tillegg gir resultatene 

nyttig informasjon i forbindelse 

med etableringen av et norsk 

marked for grønne sertifikater, 

fortsetter Navrud. 

Store investeringer 

Selv om folk er villige til å 

betale mer for strøm fra vindkraft, 

er ikke dette nødvendigvis 

nok til å dekke utbyggingskostnadene. 

Selv om prisen på 

utbygging av vindkraft har gått 

drastisk ned de siste årene, er 

den fortsatt dyrere enn mange 

”tradisjonelle” kraftkilder. I 

tillegg vil en kraftig utbygging 

av vindmølleparker også kreve 

store investeringer i strømnettet. 

- I Finnmark har hovednettet 

ikke stor nok overføringskapasitet 

til alle vindparkene 

som er planlagt. Å forsterke 

stamnettet i Finmark vil koste 

store summer, og uansett hvem 

som ender opp med regningen 

for dette, vil det medføre en 

betydelig samfunnsøkonomisk 

- Seminaret skal vise bredden i forskningen 

som er gjort i SAMSTEMT, men også peke 

framover når samfunnsfaglig energiog miljøforskning 

videreføres i det nye, store forskningsprogrammet 

RENERGI, sier Aarne Røvik som 

leder seminarkomiteen. 

Tittelen på seminaret er ”Energi, miljø og 

teknologi – samspill eller styringssvikt i energiog 

klimapolitikken?”. Nesten alle miljøene og et 

flertall av prosjektene vil bli presentert. Torstein 

Bye fra Statistisk sentralbyrå og Knut Holtan 

Sørensen fra NTNU vil ta opp dagsaktuelle 

problemstillinger knyttet til sammenheng mellom 

Illustrasjon: Norsk Miljøkraft AS 

kostnad bare for utbyggingen. I 

tillegg kommer estetiske effekter 

og andre miljøkostnader. 

Et annet generelt problem 

er at vindmøllene nødvendigvis 

må plasseres ved kysten, 

hvor vindforholdene er best, 

mens hovednettet ligger 

inne i landet. Nye kraftledninger 

må derfor bygges 

fra vindparkene til hoved- 

Seminar om energiog klimapolitikk 

nettet. Fra tidligere betalingsvillighetsundersøkelser 

vet 

vi at kraftledningene kan 

være til større sjenanse for 

befolkning og dyreliv enn selve 

vindmøllene. En mulighet er 

å grave ned ledningene, men 

dette medfører oftest betydelig 

større kostnader enn luftledninger. 

- Men dette er ikke et spesifikt 

problem for vindmøller. 

Også med for eksempel bygging 

av gasskraftverk vil man 

få samme type miljøeffekt, sier 

Navrud. 

I forkant av den nasjonale 

spørreundersøkelsen ble det 

foretatt to mindre lokale spørreundersøkelser 

på Harøy og 

Haramsøy i Møre og Romsdal. 

Også lokalbefolkningene var 

stort sett positive til vindparker, 

forutsatt at parkene ikke var 

for store og at lokaliseringen 

var nøye gjennomtenkt. 

- Resultatene viser hvor 

viktig lokalisering er når man 

skal bygge vindparker, sier 

Navrud. 

Forskningsprogrammet SAMSTEMT arrangerer sitt avslutningsseminar 

den 8. – 9. november i Lillestrøm. 

Program og påmeldingsskjema finner du på 

http://program.forskningsradet.no/samstemt/ 

mål og virkemidler i energiog klimapolitikken. 

Andre foredragsholdere vil diskutere 

overholdelse av Kyotoprotokollen og EUs 

kvotesystem. Dessuten vil en egen sesjon ta for 

seg virkemidler og teknologi i klimapolitikken. 

Blant annet vil Brita Bye fra Statistisk sentralbyrå 

snakke om innovasjonspolitikk for å oppnå 

klimapolitiske mål. 

- Avslutningsvis vil vi ha en debatt om 

hvordan samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet 

mellom energi og miljø skal videreføres i 

RENERGI, sier Røvik. 


NORKLIMA 

Variasjonar i den norske 

atlanterhavsstraumen 

Ved å kombinera målingar av styrken på straumen av atlanterhavsvatn langs kysten vår med 

satellittmålingar av havnivå, har forskarar påvist vinddrivne variasjonar som svingar i takt frå 

Irland i sør til Svalbard i nord. 

Øystein Skagseth, Kjell Arild Orvik 

og Tore Furevik 

NOClim 

Den norske atlanterhavsstraumen er den 

nordaustlege forlenginga av det som me 

kjenner som Golfstraumen, ein storstilt 

transport av varmt, salt vatn som går frå 

ekvator i sør til Nord-Atlanteren og Norskehavet 

i nord (figur 1). Målingar har vist 

at den norske atlanterhavsstraumen er delt 

i to greiner (Orvik og Niiler, 2002), med 

ein total vasstransport på omkring 8 million 

tonn vatn per sekund (Orvik m. fl., 

2001), eller 6 gonger det vatnet som renn 

i alle elvene i verda. Den indre greina 

er ein nokså stabil straum som fylgjer 

kontinentalskråninga frå vest av Irland, 

går gjennom Færøy-Shetlandkanalen og 

langs kysten av Noreg, og endar opp i 

Arktis anten gjennom Barentshavet eller 

gjennom Framstredet vest for Svalbard. 

Den meir ustabile ytre greina kjem inn i 

Norskehavet mellom Island og Færøyane, 

og etter ei austleg rute forbi Færøyane, går 

denne straumen nordover inn i dei meir 

sentrale delane av Norskehavet. 

I eit nyleg publisert arbeid (Skagseth m. 

fl. 2004) har forskarar knytta til Geofysisk 

Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking 

studert den indre greina av den 

norske atlanterhavsstraumen. Gjennom 

måleprogram på Svinøysnittet nordvest av 

Stad (figur 1) har styrken på denne straumen 

blitt målt i meir enn 9 år (Orvik og 

Skagseth, 2003a). For første gong er dette 

datasettet kombinert med satellittmålingar 

av høgda på vassflata for å seie noko om 

den geografiske utbreiinga til dei variasjonane 

som er funne i Svinøysnittet. 

Direkte målingar i havet og satellittmålingar 

Frå satellittmålingar av havnivået kan 

variasjonane i overflatestraumen utreknast 

ved å nytte geostrofisk tilnærming. 

Denne seier at variasjonane i straumen 

langs skråninga er proporsjonal med variasjonane 

i hellinga av overflata på tvers av 

straumen. Til dette studiet er det nytta eit 

gjennomsnitt over ei veke av havnivå (vekemiddel), 

der det er korrigert for mellom 

anna endringar i lufttrykk og tidevatn, og 

der verdiane er gjevne med ein innbyrdes 

avstand på mellom 6 og 28 km. 

I figur 2 er dei indirekte satellittbaserte 

straummålingane samanlikna med dei 

direkte målingane i Svinøysnittet. Straummålaren 

som her er nytta, har stått på 

omlag 100 meter djup, 400 meter over 

botn, og har vist seg å vera ein god indikator 

for den totale transporten i den 

indre greina av atlanterhavsvatn (Orvik 

og Skagseth, 2003b). For samanlikning 

med dei satellittbaserte målingane, er vekemiddel 

nytta. 

Figur 2 viser stort samsvar mellom dei 

direkte og dei indirekte målingane, med 

maksimum om vinteren og minimum om 

sommaren. Ein ulikskap er at dei direkte 

målingane har mykje større variasjonar 

på høge frekvensar, truleg på grunn av 

at straummålaren fangar opp virvlar og 

andre rørsler med liten horisontal skala. 

Desse er midla vekk i det andre datasettet. 

Konklusjonen av denne samanlikninga er 

at sjølv om satellitten berre ser overflata, 

vil straumen som kan avledast frå satellittmålingane 

likevel gje eit godt estimat på 

straumen i heile vass-søyla, og dermed 

transporten av varme og salt mot nord. 

Horisontal skala på observert variabilitet 

Motivert av dette resultatet, vart satellittmålingane 

vidare nytta til å studera kva 

samanheng det er mellom dei målte 

variasjonane på Svinøysnittet og variasjonar 

lengre sør eller nord langs sokkelskråninga. 

For å eliminera mest mogeleg 

støy i datasetta, er det nytta ei såkalla 

empirisk ortogonal dekomponering (EOF) 

til å trekka ut det signalet eller den moden 

som skildrar mest mogeleg av variasjonane 

NORKLIMA 

Forskningsprogrammet NORKLIMA har som hovedmål å “gi nødvendig, ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, 

samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak”. NORKLIMA omfatter 

de allerede pågående programmene KlimaProg - med de koordinerte prosjektene RegClim, NOClim, NORPAST og AerOzClim, KlimaEffekter og 

fondssatsingen Polar klimaforskning. 

Resultatene fra NORKLIMA skal formidles videre til allmennheten for å gi innsikt om årsakene til, og mulige konsekvenser av klimaendringer. En del av 

denne informasjonen formidles i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, gjennom tidsskriftet Cicerone. 

Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), RegClim (sigbjorn@gfi.uib.no), Michael Gauss, AerOzClim (michael.gauss@geofysikk.uio.no), Solfrid Sætre Hjøllo, 

NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no), Øyvind Nordli, NORPAST (oyvind.nordli@met.no) 

www.program.forskningsradet.no/norklima/ 


NORKLIMA 

70 N 

O 

60 N 

O 

50 N 

Greenland 

NAC 

O 

Norwegian 

Sea 

Iceland 

Arctic 

Fram Strait 

Spitsbergen 

Barents Sea 

Mohn 

Ridge 

Mohn 

Ridge 

NwAC 

Faroe Is. 

Shetland Is. 

Scotland 

Ireland 

Vøring Plateau 

NwASC 

Svinøy 

Section 

Lofoten 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2. Samanlikning av straum frå direkte målingar (V obs 

) og indirekte målingar frå satellitt (V alt 

) 

i Svinøysnittet. a) Viser 7-dagars middel og b) variasjon på periodar frå 1 til 12 månader. (Merk at 

tidsseriane i a) er forskyvd relativt med 20 cm/s). 

20 O 

W 

Figur 1. Skjematisk kart som viser overflatestraumar og botnkonturar. Svinøysnittet går 

frå norskekysten ved Stad på 63 o N og i nordvestleg retning. Indre grein av den norske 

atlanterhavsstraum følgjer omlag botnkonturen på 500 m . 

i satellittmålingane. Denne 

moden står for 33 prosent 

av den totale variansen eller 

energien langs konturen for 

500 meter. Til samanlikning 

står kvar av dei andre modane 

for mindre enn 6 prosent av 

den totale variansen. 

I figur 3 er det vist at sterkare 

enn vanleg nordgåande 

straum i Svinøysnittet (63ºN), 

0 O 

Europe 

vanlegvis heng saman med 

sterkare enn vanleg nordgåande 

straum langs heile 

sokkelskråninga frå 54ºN vest 

av Irland til 80ºN nordvest av 

Spitsbergen. Sidan havstraumar 

vil ha ein sterk tendens til 

å følgja botntopografien, vil ein 

kunne venta seg at straumen 

vert sterkare når han kjem til 

eit område der sokkelen er 

bratt, og sameleis at han vert 

svakare når han kjem inn i eit 

område med slakkare skråning. 

Særleg interessant er det difor 

å sjå at ein finn dei største 

utslaga til moden der sokkelskråninga 

er brattast, i Svinøysnittet 

og vest av Lofoten 

(69ºN). På same vis blir utslaga 

mykje mindre ved opninga til 

Norskerenna (62ºN) og vest av 

Haltenbanken (66ºN), begge 

stader i område der skråninga 

er slakkare. 

Atmosfæren si påverknad på 

straumen 

Atmosfæren kan påverka 

havet både direkte ved vind 

på overflata (vindkomponent), 

og meir indirekte gjennom 

utveksling av varme og ferskvatn. 

Dette endrar tettleiken 

i havet, slik at trykkforskjellar 

set opp straumar (termohalinkomponent). 

Sjølv om desse 

prosessane vanlegvis opererar 

på ulike tidsskalaer, der den 

første er rask og den andre 

meir langsam, vil rørslene i 

havet alltid vera satt saman av 

eit mangfald av prosessar, der 

det ofte kan vera svært vanskeleg 

å finne den dominerande 

eller utløysande årsaka. I eit 

forsøk på å finna årsaka til 

variasjonane av straumen i 

Svinøysnittet og langs sokkelskråninga 

generelt, vart tidsserien 

til den leiande moden 

frå dei satellittbaserte straumane, 

samanlikna med den 

a) b) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 3. EOF-analyse av variasjon langs den norske atlanterhavsstraumen. a) Viser den dominerande romlege mode og b) den tilhøyrande tidsvariasjonen (PC1). For samanlikning er også tidsserien for den 

satellittbaserte straumen i Svinøysnittet vist. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 

 

4 

 

6 

2 

4 

 

 

 

Figur 4. EOF-analyse av atmosfæretrykkfeltet ved havnivå. a) viser den 

dominerande romlege mode og b) den tilhøyrande tidsvariasjonen. For 

samanlikning er også tidsvariasjonen for den dominerande moden for den 

norske atlanterhavsstraumen vist. Denne er forskyvd med –2. 

8 

tilsvarande tidsserien for den leiande moden til 

lufttrykket over Nord-Atlanteren (figur 4). Dei viser 

stor grad av samsvar, og nærare undersøkingar viser 

at det er statistisk samsvar for alle periodar unntatt 

dei aller kortaste nær minimumsperioden som kan 

løysast opp. Konklusjonen er at sørvestleg vind med 

liknande trykkmønster som det me kjenner som den 

6 

 

 

6 

0 

2 

 

 

nordatlantiske oscillasjon (NAO), vil 

vera favoriserande for sterkare enn 

normalt nordgåande straum i den 

indre greina av den norske atlanterhavsstraum. 

Auka forståing 

Ved å samanlikna målingar frå 

Svinøysnittet med straumestimat 

basert på satellittmålingar av 

havnivå, har det lukkast å 1) vise 

at satellittmålingar kan nyttast som 

proxy (estimat) for variasjonane 

i den indre greina av den norske 

atlanterhavsstraum, 2) at variasjonar 

i Svinøysnittet svingar i takt med 

variasjonane langs heile sokkelskråninga 

frå Irland til Svalbard, og 

3) at det storskala trykkmønsteret 

assosiert med den nordatlantiske 

oscillasjon vil forsterka straumen 

langs sokkelskråninga. Ein har 

dermed auka forståinga for nokre 

av dei effektane som vil følgje ei 

eventuell omlegging av sirkulasjonen 

i atmosfæren, til dømes som resultat 

av global oppvarming. 

Referansar 

• Orvik, K.A, Ø. Skagseth, M. Mork 

(2001). Atlantic inflow to the Nordic 

Seas. Current structure and volume 

fluxes from moored current meters, 

VM-ADCP and SeaSoar-CTD observations, 

Deep-Sea Res.I, 48, 937-957 

• Orvik, K. A., and P. Niiler (2002), 

Major pathways of Atlantic water in 

the northern North Atlantic and the 

Nordic Seas toward the Arctic, Geophys. 

Res. Lett., 29(19), 1896, doi: 

10.1029/2002GL015002. 

• Orvik, K.A., Ø. Skagseth (2003a), 

The impact of the wind stress curl 

in the North Atlantic on the Atlantic 

inflow to the Norwegian Sea toward 

the Arctic, Geophys. Res. Lett., 30(17), 

1884, doi:10.1029/2003GL017932. 

• Orvik, K. A., og Ø. Skagseth (2003b), 

Monitoring the Norwegian Atlantic 

slope current using a single moored 

current meter, Cont. Shelf Res., 23, 

159– 176. 

• Skagseth Ø., K. A. Orvik, T. Furevik 

(2004), Coherent variability of the 

Norwegian Atlantic Slope Current 

derived from TOPEX/ERS altimeter 

data, Geophys. Res. Lett., 31, L14304, 

doi:10.1029/2004GL020057. 


(skagseth@gfi.uib.no) er golfstraumforskar 

ved Bjerknessenteret og knytt til 

prosjekt NOClim. 

Kjell Arild Orvik 

(orvik@gfi.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Geofysisk Institutt. Han leiar straummålingsprogrammet 

i Svinøysnittet. 

Tore Furevik 

(tore.furevik@gfi.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Geofysisk Institutt, 

visedirektør ved Bjerknessenteret, og 

forskningsleiar for feltet ”mellomårleg til 

dekadevariabilitet i dagens klima”. Han er 

knytt til forskningsprosjekta RegClim og 

NOClim. 

Store naturlige klimavariasjoner 

også i framtiden 

Ved å kjøre en klimamodell flere ganger fra ulike utgangstilstander i havet, har forskere ved 

Bjerknessenteret funnet at det fortsatt blir betydelige naturlige klimavariasjoner på tiårskala, 

uavhengig av hva som skjer som følge av menneskelig påvirkning. 

Asgeir Sorteberg og 


RegClim 

Ved Bjerknessenteret er det blitt kjørt et 

ensemble av CMIP-kjøringer (se boks) 

med Bergen Climate Modell (BCM) i 

regi av RegClim. Dette er kjøringer hvor 

nivået for CO 2 

økes med en prosent i 

året til en dobling av konsentrasjonen 

som oppnås etter 70 år. Ensemblet 

omfatter fem kjøringer der starttilstandene 

for havsirkulasjonen er tatt fra 

en kontrollkjøring over 300 år (se boks). 

Ensemblet representerer de mest omfattende 

klimaberegninger som er gjort ved 

Bjerknessenteret til nå. 

CMIP-kjøringer brukes først og fremst 

til å anslå klimasystemets globale følsomhet 

for økning av drivhuseffekten. Konsen- 


NORKLIMA 

Modeller 

Klimamodeller beregner været og 

havstrømmene fra en tilstand i klimasystemet 

og framover i tid, time for time, 

dag for dag og år for år. I motsetning til 

statistiske modeller er klimamodeller 

fysisk baserte og løser et koplet sett av 

termodynamiske og dynamiske bevegelseslikninger. 

Såkalt koplede modeller 

simulerer både atmosfæren, havet, jordoverflaten 

(ned til ca 10-20 m), sjøis 

og avrenning av ferskvann (via elver) 

tilbake til havet. 

CMIP-eksperimenter 

De enkleste eksperimentene med klimamodeller 

som kopler hav og atmosfære, 

er såkalte CMIP2-eksperimenter 

(CMIP: Coupled Modell Intercomparison 

Project). I disse eksperimentene 

økes innholdet av klimagasser i 

atmosfæren, beregnet til ekvivalenter 

av CO 2 

, med en prosent i året fram til 

en dobling av konsentrasjonen. Doblingen 

skjer etter 70 år, men beregningene 

fortsetter fram til 80 år. Med unntak av 

CO 2 

holdes atmosfærens sammensetning 

konstant. Det er altså ikke antatt 

noen variasjon i verken solaktivitet 

eller vulkansk aktivitet. Resultatene fra 

CMIP-eksperimenter sammenliknes 

med kontrollkjøringer for å isolere 

effekten av forandringer i CO 2 

på klimasystemet. 

Kontrollkjøring 

En kontrollkjøring er en simulering 

hvor alle pådriv som solstråling og 

atmosfærens sammensetning holdes 

konstant gjennom hele simuleringen. 

Resultater fra andre kjøringer sammenlignes 

gjerne med resultater fra en slik 

kjøring. I en kontrollkjøring varierer 

været og havstrømmene fra år til år, fra 

tiår til tiår som interne klimavariasjoner 

uten ytre årsaker. Disse tilfeldige variasjonene 

genereres av modellens kaotiske 

ikke-lineære dynamikk. Kontrollkjøringen 

er som regel over flere hundre år 

for å kunne plukke opp svært ekstreme 

hendelser og langsomme sykluser. 

Kontrollkjøringen for BCM er for 300 

år (Furevik m fl 2003). 

Ensemble 

Ofte sammenlignes resultatene for de 

siste 20 år av CMIP-kjøringene med 

kontrollkjøringen. Dersom en kjører 

et nytt eksperiment der eneste forskjellen 

er at klimatilstanden ved starten av 

simuleringen er noe forandret, vil resultatene 

være litt forskjellig fra den første. 

Dette skyldes igjen de interne kaotiske 

variasjonene som er forskjellige i de 

to kjøringene. Mens resultatene fra en 

enkelt kjøring vil inneholde både klimasignalet 

fra økte drivhusgasser og intern 

klimavariabilitet, vil et gjennomsnitt av 

flere simuleringer midle vekk de interne 

variasjonene. Slik kommer signalet fra 

økt drivhuseffekt bedre fram. 

trasjonen av CO 2 

øker for tiden 

med mindre enn en prosent i 

året. Dersom en tar med andre 

drivhusgasser og omregner 

deres effekt til ekvivalenter 

i CO 2 

, er økningen fortsatt i 

underkant av en prosent. En 

venter likevel at en dobling 


i 

forhold til det førindustrielle 

nivået er vanskelig å unngå før 

århundret er over. Derfor kan 

CMIP-kjøringer gi realistiske 

anslag for framtidig klima. 

Det må likevel understrekes 

at eksperimentene ikke tar 

med andre klimapådriv, og at 

modellutviklingene trolig skjer 

raskere enn i virkeligheten. 

Valg av starttilstander 

Det spesielle ved kjøringene i 

Bergen er valget av begynnelsestilstandene, 

som er tatt ved 

ulike tilstander for havsirkulasjonen 

i Nord-Atlanteren. Som 

kjent har Nord-Atlanteren en 

sirkulasjon med varmt vann 

fra sør i overflaten (Golfstrømmen), 

nedsynkning i nordområdene 

og en motstrøm mot sør 

i dypet. Slik har vi en vertikal, 

meridional sirkulasjon som gir 

en betydelig varmetransport 

mot våre områder. Denne 

sirkulasjonen kalles Atlantic 

Meridional Overturning Circulation 

(AMOC). 

Vi har ikke målinger som gir 

styrken på AMOC direkte, men 

den anslås til å være rundt 18- 

19 Sv (1 Sverdrup: 1 million 

kubikkmeter per sekund). I 

en kontrollkjøring med BCM 

over 300 år (se boks) er den 

i middel 18 Sv (Furevik m fl., 

2003) med variasjoner på ca 

1-2 SV fra år til år og ca 3-4 Sv 

på tiårsskala. 

Starttilstandene er valgt 

ved ulike faser av AMOC i 

kontrollkjøringen: ved maksimum 

og minimumsverdier, når 

sirkulasjonen er på vei opp og 

på vei ned. Ved å starte simuleringene 

i forskjellige tilstander 

av havsirkulasjonen, tar en 

høyde for at den nøyaktige 

varmetransporten i havet ikke 

er kjent ved starttidspunket. 

Valg av startverdi har vist seg 

å gi stor spredning i resultatene 

mellom de ulike kjøringene i 

ensemblet. 

Spredning i resultatene 

Endringer for temperatur og 

nedbør er beregnet som et gjennomsnitt 

mellom år 61 og 80 

(ved en dobling av CO 2 

-konsentrasjonen) 

i forhold til tilsvarende 

gjennomsnitt i kontrollkjøringen. 

Resultatene er sammenlignet 

med resultater fra 

15 andre CMIP-kjøringer gjort 

ved forskjellige klimasentra 

rundt om i verden. De fleste 

av disse eksperimentene representerer 

hver sin klimamodell 

og ikke et ensemble med 

samme modell. Spredningen 

i resultatene fra de 15 modellene 

gjenspeiler usikkerhet 

som skyldes at modellene er 

forskjellige, samt at endringene 

er influert av naturlige klimavariasjoner 

generert internt 

i klimasystemet. Ved å kjøre 

flere simuleringer med samme 

modell, vet en at spredningen i 

resultatene bare skyldes internt 

genererte naturlige variasjoner. 

Resultatene fra ensemblet gir 

et bilde på hvor mye av spredningen 

mellom de forskjellige 

modellene som faktisk skyldes 

modellformuleringene og hvor 

mye som kan forklares ved 

interne klimavariasjoner, som 

stort sett er uforutsigbare. 

Tabell 1. Global forandring i temperatur (°C) og nedbør (%) ved dobling av CO 2 

for et ensemble med 

BCM og for eksperimenter rapport av IPCC (2001). Spredning for BCM er spredningen mellom fem 

simuleringer og spredningen for IPCC er spredning mellom simuleringer rapportert til IPCC. 

Parameter Gjennomsnitt ved dobling av CO 2 

Gj. snitt 

BCM 

Gj. snitt 

IPCC, 2001 

Spredning 

BCM 

Spredning 

IPCC, 2001 

Temperatur 1.7 1.8 1.6-1.8 1.1-3.1 

Nedbør (%) 2.2 2.5 1.9-2.4 -0.2-5.6 


NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DJF 

MAM 

 

 

 

 

Figur 1. Endringer i temperatur (ºC) og nedbør (prosent) ved en dobling av CO 2 

som gjennomsnitt over et Skandinavisk område (3-28 ºE og 56-70 ºN). 

Det vises resultater for fem CMIP-kjøringer med BCM og for 15 andre kjøringer ved ulike klimasentra i verden. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SON 

JJA 

 

 

2,6 ºC i gjennomsnitt mot 2,4 

ºC for de andre modellene. 

Sommertemperaturene ser ut 

til å være mindre følsomme for 

økt drivhuseffekt (1,5 og 1,8 

ºC). Når det gjelder nedbør, er 

årstidsvariasjonene store, og 

det er forholdsvis store sprik 

mellom modellene. Endringene 

er størst om vinteren 

(13 prosent i gjennomsnitt for 

BCM mot 9 prosent for de 

andre) og minst om sommeren 

(3 og 4 prosent). 

Det er interessant at noen 

kjøringer gir høyest nedbørsøkning 

på Sørlandet vinter 

og høst, mens andre gir størst 

økning over Vestlandet (se 

figur i artikkel i Cicerone 5- 

2003 av Iversen m fl). RegClim 

har til nå basert sin dynamiske 

nedskalering på et globalt scenario 

som relativt sett gir størst 

nedbørsøkning på Vestlandet 

og et som gir mer økning over 

Sørlandet. Ensemblet med 

BCM kan tyde på at begge 

disse scenarioene er mulige. 

Forskjellene skyldes trolig ikke 

bare valg av global modell for 

de regionale nedskaleringene, 

men også at nedskaleringen i 

RegClim skjer over en relativt 

kort periode. Resultatet blir 

derfor også avhengig av den 

interne variabiliteten i de globale 

modellene som er valgt. 

Globale endringer 

Når det gjelder globale 

endringer av temperatur 

og nedbør, er spredningen 

i BCM-resultatene relativt 

små i forhold til spredningen 

i alle de andre kjøringene 

(10-20 prosent, se tabell 1). 

Dette gjenspeiler at på global 

skala er forskjellen mellom 

modellene ved dobling av CO 2 

i første rekke et resultat av 

reelle modellforskjeller. Gjennomsnittet 

for BCM-ensemblet 

er nær gjennomsnittet for de 

andre kjøringene (se tabell 

1). Dette viser at BCM har en 

klimafølsomhet for økt CO 2 

som er nær gjennomsnittet 

anslått fra klimamodeller i 

forrige IPCC-rapport (IPCC 

2001). For nedbør viser tabell 

1 at spredningen i resultatet 

ved å bruke bare en modell 

ikke kan neglisjeres selv på 

global skala. 

Endringer over Skandinavia 

Figur 1 viser tilsvarende 

endringer i temperatur og 

nedbør for Skandinavia (definert 

som området 3-28 ºE og 

56-70 ºN). Figuren viser at 

ved å midle resultatene over 

et mindre område, vil naturlig 

variasjon internt i klimasystemet 

i større grad influere på 

resultatet (større spredning). 

I motsetning til de globale 

midlene må spredningen 

mellom de forskjellige modellene 

på regional skala tolkes 

både som reelle modellforskjeller 

og forskjeller som skyldes 

naturlig variasjon internt i 


Økning i årlig middeltemperatur 

i ensemblet varierer 

mellom 1,5 og 2,6 ºC mot 0,0 

til 3,5 ºC i de andre modellene. 

Økning i nedbør på årlig 

basis varierer mellom 7 og 13 

prosent i BCM- ensemblet 

og mellom 0 og 16 prosent 

i de andre modellene. Med 

andre ord er spredningen for 

temperatur med en modell vel 

30 prosent av spredningen i 

alle modellene og nærmere 40 

prosent for nedbør. Gjennomsnittlig 

forandring i årlig temperatur 

for Skandinavia er 

henholdsvis 2,0 ºC for BCM og 

2,1 ºC for de andre modellene. 

BCM-simuleringene viser at 

den største temperaturøkningen 

vil skje om vinteren med 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endring i Islandslavtrykket 

Figur 1 viser at det om høsten 

og vinteren er en sammenheng 

mellom endringene i 

temperatur og nedbør. De 

 

 

 

Figur 2. Gjennomsnittlig styrke (hPa) på Islandslavtrykket i kontrollkjøringer (horisontal akse) 

og endringer i Islandslavtrykket ved dobling av CO 2 

(vertikal akse, negative verdier gir et dypere 

lavtrykk). Det vises resultater for fem CMIP-kjøringer med BCM og for 15 andre kjøringer med 

ulike modeller. I tillegg vises gjennomsnittlig observert styrke for siste 50 år (NCEP reanalyser) og 

forandring siste 25 år i forhold til gjennomsnittet over de siste 50 år. 


NORKLIMA 

over Skandinavia. 

Figur 2 viser også at Islandslavtrykket 

er blitt dypere i de 

siste 25 år. En har spekulert 

på om dette er tegn på en 

klimaendring eller en del av 

en naturlig variasjon. Med 

ett unntak er den observerte 

endringen større enn modellendringene 

ved dobbel CO 2 

. 

Dersom modellene gir en realistisk 

respons for Islandslavtrykket, 

er det derfor grunn til 

å tro at de forandringene vi har 

sett siste 25 år bare i begrenset 

grad kan tilskrives økning i 

CO 2 

. En annen mulighet er 

at modellene kraftig underestimerer 

den dynamiske 

responsen som kan følge forandringer 

i eksterne klimapådriv. 

Alt i alt viser eksperimentene 

betydelige naturlige klimavariasjoner 

på tiårsskala. Ved 

dobling av CO2 bidrar disse 

variasjonene til en usikkerhet 

på 10-20 prosent av utslagene 

for temperatur over Skandimodellene 

som simulerer stor 

temperaturøkning viser også 

stor nedbørsøkning. Dette er 

knyttet til hvordan styrken og 

posisjonen til Islandslavtrykket 

forandres. Hvis styrken forblir 

den samme, vil den generelle 

økningen i temperatur medføre 

at det blir mer vanndamp 

i atmosfæren på grunn av økt 

fordampning. Økt vanndamp 

vil gi økt nedbør når milde 

og fuktige marine luftmasser 

transporteres inn over et kaldere 

Skandinavia. Et dypere 

Islandslavtrykk vil forsterke 

denne effekten, det vil si gi en 

ytterligere økning i temperatur 

og nedbør. De globale modellenes 

evne til å simulere klimaendringer 

over Skandinavia 

vinterstid er derfor avhengig 

av hvor godt de reproduserer 

styrken på Islandslavtrykket 

i sine kontrollkjøringer. Figur 

2 viser at denne evnen ikke 

er tilstede i alle modellene. Et 

par av modellene har så mye 

som 10 hPa feil i styrken på 

Islandslavtrykket, mens andre 

modeller gjør en god jobb 

(BCM, ECHAM3, CCSR, MRI 

og HADCM2). 

Figur 2 viser hvordan 

Islandslavtrykket endrer 

seg ved dobling av CO 2 

. Det 

er ingen klar trend mellom 

modellene, og gjennomsnittet 

av alle modellene viser at 

styrken på lavtrykket ikke 

blir nevneverdig forandret. 

Derimot viser 4 av de 5 modellene 

som gjør en god jobb i å 

simulere dagens Islandslavtrykk, 

et forsterket lavtrykk 

ved økt CO 2 

. Det er interessant 

å merke seg den store spredningen 

i BCM-ensemblet på 

over 40 prosent av den totale 

spredningen. Dette indikerer at 

selv ved en dobling av CO 2, 

vil 

interne klimavariasjoner spille 

en viktig rolle når det gjelder 

styrken av Islandslavtrykket 

og dermed variasjoner på tiårsskala 

i klimaet om vinteren 

navia og 20-40 prosent for 

nedbør 

Referanser 

• Furevik T. et al. 2003. Clim. 

Dyn. 21, 27-51. 

• IPCC 2001. Climate Change 

2000, Third Assessment 

Report, The Scientific Basis. 



(asgeir.sorteberg@bjerknes.uib.no) 


for klimaforskning og arbeider 

med framtidige klimascenarier 

og klimasystemets 

forutsigbarhet. 



professor i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, UiB og med i 

styringsgruppa for RegClim. 

Kronikk 

Sesongvarsling like viktig 

som klimascenarier 

Internasjonalt satses det nå på sesongvarsling med utgangspunkt i beregninger 

gjort med klimamodeller som kopler atmosfære og hav. Også i Norge bør slik 

forskning supplere arbeidet med framtidige klimascenarier. 

Rasmus E. Benestad, 

Cecilie Mauritzen, 

Meteorologisk institutt 

Takket være standarder satt 

av internasjonale organer 

som IPCC, har mye av klimaforskningen 

vært fokusert på 

endringer over de neste 100 år. 

Men samfunnet har vel så mye 

behov for kunnskap om klimasvingninger 

for neste sesong 

(årstid), neste år og neste tiår 

(dekade). Dette er tidsskalaer 

som brukes i planlegging, både 

av myndigheter og næringsliv. 

Man kan si at strategiske 

bestemmelser (”skal vi bygge 

ut vindkraft i Nordland?”) ofte 

tas på grunnlag av informasjon 

på mellomårlig og dekadetidsskala, 

mens taktiske bestemmelser 

(”skal vi selge kraft til 

utlandet?”) gjerne er knyttet til 

kortere tidsskalaer, slik som en 

sesong. På et arbeidsseminar 

arrangert av forskningsrådet 

for klimaforskere 16. april i år, 

formulerte Roland Schulze fra 

Sør-Afrika dette i en beskrivelse 

av South Africa’s Adaptation 

Framework: Climate 

Change and Climate Variability 

impacts of water. I Sør 

Afrika legges det vekt på tre 

tidsskalaer: i) Klimascenarier 

(lengre enn sesongvarsling) 

for strategiske avgjørelser, 

ii) sesongvarsler for taktiske 

evalueringer, og iii) værvarsler 

for operasjonelle vurderinger. 

Behov for varsling på disse 

tidsskalaer utgjør en stor utfordring, 

men samtidig en stor 

mulighet for klimaforskere: 

modellene settes kontinuerlig 

på prøve, og kan dermed kontinuerlig 

forbedres, i og med at 

resultatene hele tiden kan sammenlignes 

med nye observasjoner. 

Sesong til mellomårlig 

variasjon har generelt en helt 

sentral rolle i klimaforskningen. 

Dette finner vi støtte for 

på mange hold. For eksempel, 

i USAs Strategic Plan for the 

U.S. Climate Change Science 

Program (CCSP) står det 1 : 


NORKLIMA 

“Climate can be defined as 

the statistical description in 

terms of the mean and variability 

of relevant measures of 

the atmosphere-ocean system 

over periods of time ranging 

from weeks to thousands or 

millions of years.” 

Det er interessant å merke 

seg hvor fremtredende sesongvarsling 

er i forslaget om 

fremtidig amerikansk klimaforskning. 

For eksempel, i 

kapittel 4.1 i CCSP står det: 

“Further modeling research 

is required to improve simulations 

of seasonal-to-interannual 

variability in global 

models used for climate 

projections and to apply 

these models to improve seasonal-to-interannual 

climate 

predictions. Because many 

of the most important effects 

of global change will be felt 

at regional to local scales, 

improved capabilities of the 

global models to simulate 

and predict seasonal-to-interannual 

variability at these 

scales will be important both 

for validating the credibility 

of the models and building 

confidence among decisionmakers 

regarding the use of 

these models in global change 

projections.” 

På grunn av den såkalte 

kaoseffekten kan man ikke 

uten videre produsere klimavarsler 

ved å varsle været 

langt fram i tid. I opp til 

omlag en uke kan man se 

på atmosfærens nedre luftlag 

(troposfæren) som deterministisk, 

det vil si avhengig 

av initialbetingelsene. For 

denne perioden foretar man 

værvarsling. Utover en uke 

er troposfæren ikke lenger 

deterministisk. Vårt eneste 

håp for å varsle utover en 

uke ligger i å identifisere 

informasjon som utvikler seg 

langsommere, og som har 

en effekt på værstatistikken. 

Endringer i hav, is, snø, jordfuktighet 

og solinnstråling er 

gode eksempler. 

Det er ingen stor satsning 

på sesongvarsling i Norge i 

dag, men Norge samarbeider 

med European Centre for 

Medium-range Weather 

Forecast (ECMWF) om dette. 

Der brukes en global, koblet 

hav-atmosfæremodell (klimamodell) 

til å beregne klimaets 

tilstand opp til seks måneder 

forover i tid. Modellen 

beregner ikke bare ett slikt 

sesongvarsel, men flere (et 

ensemble); hver gang med 

litt endrede betingelser. Man 

ser så etter felles tendenser i 

hele ensemblet. 

Hittil har ikke varslene 

hatt så god klaff som vi 

kunne ønske for Norden. 

Dette kan ha flere årsaker: 

i) for grov oppløsning i 

modellen og utilstrekkelige 

komponenter for hav og is 

for våre farvann; ii) klimaet 

hos oss kan være avhengig 

av forhold som ikke er tatt 

med i modellen, og sist, 

men ikke minst, iii) klimaet 

i Norden kan være nokså 

uforutsigbart på disse tidsskalaene. 

Likevel hersker 

det optimisme rundt sesongvarsling 

i Nord-Europa, og 

det er en økende aktivitet 

rundt sesongvarsling også 

for vår verdensdel. Et søk 

med Google med søkeordene 

“seasonal forecasting 

temperature” ga for eksempel 

54 000 treff. World 

Meteorological Organization 

(WMO) har nylig godkjent 

resolution 9 om Task Team 

on Seasonal to Inter-Annual 

Forecasts and Regional 

Climate Centre Services 2 . Fra 

januar 2004 vil ECMWF, UK 

Met Office, Météo-France og 

russiske meteorologisk institutt 

i Moskva være utpekt 

som sentre for long-range 

forecasts (LRF=seasonalto-interannual 

forecasts) 

for Europa. Norge bør være 

med på denne satsningen, og 

Meteorologisk Institutt har 

allerede tatt initiativ til flere 

aktiviteter som styrker fokuseringen. 

Synergieffekten 

til brukerne i samfunnet 

er lett å forstå: sesong til 

mellomårlige varsler med 

nyttig treffsikkerhet gir stor 

gevinst for myndighetene, 

industri (for eksempel bygg, 

kraftverk), landbruk, havbruk, 

turistnæring, forsikring 

etc. Selv vår bistandspolitikk 

ville dra nytte av dette, ved å 

bygge opp ekspertise på et 

felt som er av livsnødvendig 

viktighet i fattigere deler av 

verden, der flom og tørke 

ikke bare har økonomiske 

konsekvenser, men er et spill 

på liv og død. 

1 ) h t t p : / / w w w. c l i m a te s c i e n c e. g ov / L i b r a r y / 

stratplan2003/final/default.htm 

2) Notat XIII-RA VI, Geneva 12 November 2003 

Dei varme 

ettersomrane 

For første gong er klimaendringar med i 

debatten om når ferien skal leggjast, og 

arbeidsorganisasjonar er allereie ute med 

forslag om å flytta fellesferien til seinare 

på året. Kva er det eigentleg som skjer med 

sommartemperaturane våre? 

Tore Furevik 

Det har i løpet av sommaren 

kome forslag frå mellom anna 

Utdanningsforbundet (Dagbladet, 

10. august, 2004) om 

at skuleferien må flyttast fram 

i tid på grunn av at særleg 

augustveret har vorte betre 

dei siste åra. I Danmark har 

Folketinget allereie vedteke at 

skuleferien skal flyttast ei veke 

fram med verknad frå 2008 

(Jyllandsposten, 1. august 

2004). 

Kva seier så statistikkane 

om veret i sommarmånadane? 

Eit døme kan 

vera temperaturane målt på 

Florida i Bergen i perioden 

1957 til i dag (Figur 1). Her 

har me midla over månadane 

juni/juli og august/september. 

Normaltemperaturane for dei 

to periodane utrekna over 

30-årsperioden 1961-1990 er 

13,8º og 12,6º. 

Frå figuren går det tydeleg 

fram at det er store variasjonar 

frå år til år, der typiske utslag 

har vore ± 1 ºC. Ser ein på 

dei siste 10 åra, har det vore 

store utslag i middeltemperaturen 

for juni/juli, der spesielt 

1997 og 2003 var varme. 

Mange hugsar nok 16. og 17. 

juli 2003 då temperaturen i 

Bergen nådde 31,7 og 31,8 ºC, 

dei høgaste julitemperaturane 

som er målt. For inneverande 

sommar har desse månadane 

vore litt kaldare enn normalt. 

Det er likevel utviklinga i 

ettersomrane som er mest spesielle. 

For alle dei 10 siste somrane 

har temperaturane for august og 

september vore til dels langt over 

det normale, med toppåra 1999 

og 2002 dei varmaste som er registrert 

sidan det vart starta målingar 

i Bergen i 1816! Då også 

temperaturen for juni og juli låg 

godt over normalen i 2002, førte 

dette som kjent til den varmaste 

vestlandssommaren etter 1734, 

der både direkte og indirekte 

målingar er nytta i utrekningane 

(Nordli m. fl., 2004). 

Det er ikkje berre Bergen 

og Vestlandet som har hatt det 

varmt dei siste ettersomrane. For 

Oslo har middeltemperaturen 

dei siste fire åra vore 1,6 ºC 

over normalen, samanlikna med 

temperaturane i Bergen som har 

vore 1,8 ºC over normalen. 

Det er for tidleg å seie kva 

resultatet kjem til å liggja på i 

2004, men førebels er det ikkje 

noko som tyder på at trenden 

mot varmare ettersomrar skal 

snu, snarare tvert om. Midla over 

dei 10 første dagane av august 

var maksimumstemperaturen i 

Oslo 27 ºC og i Bergen 26,6 ºC, 

med fleire målingar over 30 ºC 

for begge stadane. 

Medan folk flest synest å få 

auga opp for at somrane i Noreg 

vert lengre, er det vanskelegare å 

finne årsakene til dei endringane 

som er observert. Ein kandidat 

er at det er den stadig sterkare 


NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Middeltemperatur for Bergen for månadane juni - juli (til venstre) og august – september (til høgre), der grønt syner månadar som er 

varmare og blått månadar som er kaldare enn normalperioden 1961-1990. Målingane er frå målestasjonen ved Florida og dekkjer tidsrommet 1957 til 

2004. Alle data er frå Meteorologisk institutt (met.no). 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referansar: 

• Hulme,M., Jenkins,G.J., Lu,X., 

Turnpenny,J.R., Mitchell,T.D., 

Jones,R.G., Lowe,J., Murphy,J.M., 

Hassell,D., Boorman,P., 

McDonald,R. and Hill,S. (2002) 

Climate Change Scenarios for the 

United Kingdom: The UKCIP02 

Scientific Report,Tyndall Centre 

for Climate Change Research, 

School of Environmental Sciences, 

University of East Anglia, 

Norwich, UK. 120pp. 

• Nordli, Ø., Lie, Ø., Nesje, A., 

og Dahl, S. (2004). Varmaste 

vestlandssommar sidan 1734. 

Cicerone, 3/2004. 

drivhuseffekten som gjer eit 

slikt utslag. Ein slik teori vert 

støtta av analyser gjort ved Tyndallsenteret 

i England (Hulme 

m. fl, 2002). Nedskalerte felt 

frå den globale klimamodellen 

HadCM3 køyrd ved Hadleysenteret 

er her undersøkt for 

ulike regionar i Storbritannia. 

Det er i alle regionar ein gener- 

ell trend mot våtare og mildare 

vintrar, og tørrare og varmare 

somrar - særleg gjeld dette 

ettersomrane. I alle områda tar 

august over som den varmaste 

månaden. 

Det er for tidleg å seie om 

desse resultata også vil gjelde 

for Sør-Noreg. Som ein del 

av forskingsprosjektet Reg- 

Clim vert klimascenariet frå 

HadCM3 også nedskalert for 

Skandinavia, og det vil vera 

spennande å sjå kva resultat 

desse vil gje når det gjeld sommarveret 

vårt i framtida. Tilsvarande 

analyser vil og verta 

utført på data frå Bergen Climate 

Model køyrd ved Bjerknessenteret 


Tore Furevik 

(tore.furevik@gfi.uib.no) er 

førsteamanuensis ved Geofysisk 

Institutt, visedirektør ved Bjerknessenteret, 

og forskingsleiar for feltet 

“mellomårleg til dekadevariabilitet 

i dagens klima”. Han er knytte til 

forskingsprosjekta RegClim og 

NOClim. 

Overvåking av havklima 

med drivbøyer 

1300 bøyer som driver fritt med strømmen i dypet sender data til land, 

og gir ny kunnskap om verdenshavene. 

Kjell Arne Mork 

Overvåking av havklima har 

tradisjonelt blitt utført med 

målinger fra skip. For å få 

data av god kvalitet kreves 

det da bruk av forskningsskip, 

avansert instrumentering og 

erfarent teknisk personale. 

Datainnsamlingen er også 

både vær- og sjøisavhengig, og 

det har for eksempel ført til at 

det er flere observasjoner om 

sommeren enn om vinteren. 

Innsamling av oseanografiske 

data av høy kvalitet er dermed 

både tid- og kostnadskrevende, 

som igjen er en begrensende 

faktor for kvantiteten. I tillegg 

kan det gå lang tid før dataene 

kommer fram til forskerne. 

De siste tiårene er satellittmålinger 

benyttet for overvåking 

av havet, men de har 

imidlertidig sin begrensning 

ved at de bare måler tilstanden 

på havoverflaten, som for 

eksempel temperatur. Behovet 

for systematisk og sanntid 

overvåking av havklima i de 

øverste 2000 metrene har ført 

til en økt satsning på bruk 

av ny teknologi. Med denne 

bakgrunnen startet Argoprosjektet, 

der målsetningen er 

å utplassere 3000 drivbøyer, 

fordelt globalt over alle hav. 

Argobøyer 

En Argobøye er en drivbøye 

som driver fritt med strømmen 

i et valgt dyp (referansedypet), 

vanligvis rundt 2000 meter. 

Bøyen er batteridrevet og er 

programmert slik at den hver 

tiende dag vil stige til overflaten 

(Figur 1). Under oppstigningen 

vil den måle temperatur, 

saltholdighet og trykk. Når 

bøyen er i overflaten vil den 

sende dataene, samt opplysninger 

om posisjon til land via 

satellitt. Deretter vil den synke 

ned til referansedypet inntil 

den gjentar syklusen etter ti 

dager. Bøyen er konstruert slik 

at den har samme tetthet som 

vannet i referansedypet. Oppstigningen 

skjer ved at olje blir 


NORKLIMA 

Utsetting av en Argobøye fra forskningsskipet “Johan Hjort”. 

Foto: Magnar Hagebø, Havforskningsinstituttet 

Argonavnet 

Navnet Argo har sitt 

opphav i gresk mytologi. 

Jason, en kongesønn fra 

Iolkos i Thessalia, brukte 

skipet Argo på sin leting 

etter det gylne skinn. 

Mannskapet ombord ble 

kalt Argonauter, og de ble 

utsatt for mange eventyr 

og prøvelser. Argobøyene 

seiler således i de 21- 

århundrenes verdenshav. 

Argoprosjektets viktigste 

samarbeidspartner er Jasonprosjektet, 

der man med 

JASON-1 satellitten måler 

endringer i havnivået. Ved 

å kombinere data fra Argo 

og Jason vil man kunne 

måle havstrømmer, transport 

av varme og salt i 

havet, og vannstandsstigning. 

pumpet fra et indre kammer og 

ut i en blære. Blæren utvider 

seg og øker bøyens volum. 

Siden massen er den samme 

vil tettheten avta og bøyen vil 

stige siden den blir lettere enn 

omgivelsene. Ved en nedsykning 

skjer det motsatte, oljen 

i blæren blir pumpet tilbake 

til kammeret. Argobøyene er 

sylinderformet, veier 40 kg og 

er 1,3 meter lang og 20 cm i 

diameter. De kan utplasseres 

i havet fra både skip og fly. 

En Argobøye kan sende data 

i 3-4 år. I tillegg til den informasjonen 

som fås gjennom 

oppstigningen, vil man også få 

dens posisjon hver gang den er 

i overflaten. Dermed får man 

informasjon om strømfeltet i 

referansedypet. Alle Argodataene 

kan i sanntid fritt lastes 

ned over internett. Kvalitetskontrollerte 

data vil være 

tilgjengelige noen måneder 

senere. 

100 000 temperaturprofiler i året 

Målsetningen i Argoprosjektet 

er å ha 3000 Argobøyer fordelt 

globalt. Med 3000 bøyer vil 

man årlig motta cirka 100 000 

temperatur- og saltholdighetsprofiler! 

Utsettingen av bøyene 

ble startet i år 2000, og til nå 

er det cirka 1300 bøyer i drift 

(Figur 2). Man forventer at 

målsetningen med 3000 bøyer 

vil være nådd i 2006. Til nå 

er det 18 land som har satt 

ut Argobøyer, med USA som 

største aktør. Utsettingen av 

Argobøyer vil være til nytte i 

operasjonell havvarsling. Det 

er i dag også flere vær- og 

klimasentre over hele verden 

som bruker dataene til å 

forstå hvordan havet påvirker 

klimaet. For eksempel blir 

Figur 1: Skjematisk oversikt 

over en syklus til en 

Argobøye. Bøyen driver fritt i 

et forhåndsbestemt dyp i 10 

dager, stiger så til overflaten, 

sender data og synker 

deretter ned til det valgte 

dypet igjen. 

 

dataene fra Argobøyene brukt 

til å initialisere klimamodeller 

for sesong og mellomårlige 

varslinger, forbedre varsling 

av større periodiske klimahendelser 

som El Niño osv. 

Våre farvann 

I De nordiske hav (Norskehavet, 

Grønlandshavet og 

Islandshavet) driver det i dag 

13 Argobøyer satt ut av insti- 

tusjoner i Norge, Danmark og 

England. I juni 2002 utplasserte 


i Bergen først tre bøyer i 

Norskehavet og deretter seks 

nye bøyer i august 2003. Disse 

driver i 1500 meters dyp. Med 

disse bøyene kan vi forbedre 

overvåkingen av våre farvann, 

og særlig viktig er det at vi 

nå får regelmessige målinger 

fra områder som er dårlig 


NORKLIMA 

dekket med toktvirksomhet, for eksempel 

områder vest i Norskehavet. Der kan vi 

nå lettere overvåke om det er unormale 

verdier av temperatur og saltholdighet, 

for eksempel hvis påtrykket av kaldt arktisk 

vann fra vest, inn i Norskehavet, er 

større enn normalt. Endringer i havklima 

vil kunne påvirke fiskeressursene, og i 

den sammenheng vil data fra Argobøyene 

også bli brukt for å bedre kunnskapen om 

klimaets påvirkning på sildens vekst og 

vandringsmønster i Norskehavet. 

Et eksempel på resultater fra en 

Argobøye som har drevet i cirka et år er 

vist i figur 3. Dette er første gang direkte 

målinger viser en syklonisk (mot klokken) 

strøm i dyphavet for dette området. Middelfarten 

til bøyen var 6,2 cm/s, mens 

maksimum fart var 13,1 cm/s. Tidsutviklingen 

av temperatur viser tydelig 

sesongsyklusen med et varmt overflatelag 

om sommeren. Fra figuren kan man også 

se at når bøyen drev vestover var det inn 

i områder der det arktiske intermediære 

laget (saltholdighet mindre enn 34,9 og 

temperatur mindre 0,5 o C) lå grunnere enn 

hva tilfellet var lengre øst. 

Fremtidens Argobøyer 

Argobøyene gir oss anledning til en mer 

kontinuerlig overvåking av havklima i sann 

tid, samtidig som vi også får ny og mer 

kunnskap om havet. I dag kan Argobøyene, 

foruten temperatur-, saltholdighet- og 

trykksensorer, også utstyres med oksygen, 

optiske og akustiske sensorer. Noen bøyer 


(kjell.arne.mork@imr.no) er forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, 

og medarbeider i NOClim. 

Figur 2. Oversikt over alle Argobøyene. Den 10. august 2004 var det totalt 1298 bøyer som har sendt data de siste 30 dager. 

Dataene kan lastes ned fra Coriolis data senter (www.coriolis.eu.org/cdc/argo.htm). 

kan måle vind og nedbør når de er i overflaten. 

Instrumentutviklingen fremover vil 

kunne medføre at Argobøyene blir enda 

mer avanserte, med flere nye sensorer. De 

vil også kunne bli utstyrt med vinger slik at 

de blir som et undervannsseilfly. Dermed 

vil bøyen kunne få en hastighetskomponent 

horisontalt ved 

at den glir på skrått 

nedover eller oppover 

under en ned- eller 

oppstigning. Det 

gir muligheten til at b) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Argobøyene selv kan endre posisjonen 

under opp- og nedstigningen. Det vil også 

bli mulig med toveis kommunikasjon slik 

at man fra land kan gi kommandoer til 

Argobøyene. For mer informasjon om 

Argobøyene, se hjemmesiden til Argo-prosjektet 

(www.argo.ucsd.edu). 

 

 

 

 

 

 

 

 

a) 

 

 

 

 

 

Temperatur ( o C) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

: siste 

 

 

 

 

 

 

 

Antall dager: 340 

Total distanse: 1819 km 

Middel fart: 6,2 cm/s 

Maksimum fart: 13,1 cm/s 

 

 

Saltholdighet 

 

Figur 3. a) Drivbanen til en Argobøye i 1500 meter dyp som ble satt ut av Havforsknings-instituttet i august 2003. Det er 10 dager mellom hvert punkt. Rødt punkt med blå sirkel er første måling (14. 

august 2003) mens grønt punkt er siste registrerte måling (19. juli 2004). b) Tidsutvikling av temperatur ( o C) og saltholdighet fra Argobøyen. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 





Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 4500 (kun dette nummer) 

Forskningsprogrammene NORKLIMA 

og SAMSTEMT disponerer egne 



Redaktør for NORKLIMA-sidene 


Redaktør for SAMSTEMTs sider er 

programstyremedlem Aarne Røvik. 

ISSN 0804–0508 




Karen Evelyn Hauge (25) er tilsatt som forskningsassistent 

på CICERO. Hauge har tatt mastergrad i økonomi 

og ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole med 

hovedkurs i miljø- og ressursøkonomi og internasjonal 

økonomi. 

Harald Kobbevik (53) er tilsatt som regnskapsleder 

på CICERO. Kobbevik kommer fra stilling som 

regnskapsansvarlig i Misjonsforbundet. 

Kjersti Live Indresand (34) er tilsatt som regnskapssekretær 

på CICERO. Indresand har tidligere jobbet som 

prosjektsekretær i OPAK og som medlemssekretær i 

Cappelen. 

CICEROs direktør Pål Prestrud er valgt inn i styret for Kings 

Bay forskningsstasjon. 

Informasjonsleder Tove Kolset fra CICERO skal 

være internasjonal kommunikasjonskoordinator for 

forskningsprosjektet ACIA (Arctic Climate Impact 

Assessment). 

Professor Ivar S.A. Isaksen er valgt som president for The 

International Ozone Commission. 


Reports 

2004:06: Tjernshaugen, Andreas. Tredje hovedrapport fra FNs klimapanel 

(IPCC): Norsk oversettelse av sammendrag. 

2004:05: Froyn, Camilla Bretteville. Deciding Who does What and When: 

Four Essays on the Economics of Global Climate Change. 

2004:02: Torvanger, Asbjørn, Michelle Twena and Jonas Vevatne. 

Climate policy beyond 2012: A survey of long-term targets and future 

frameworks. 


2004:07: Hovi, Jon and Steffen Kallbekken. The Price of Noncompliance 

with the Kyoto Protocol: The remarkable Case of Norway 

2004:06: Helland, Leif and Jon Hovi. The Theory of Full International 

Cooperation: An Experimental Evaluation. 

Klimakalender 

EXPERT WORKSHOP ON GREENHOUSE GAS EMISSIONS AND ABRUPT 

CLIMATE CHANGE: POSITIVE OPTIONS AND ROBUST POLICY 

30 September 2004 - 1 October 2004. Paris, France. 

http://www.accstrategy.org/ 

THIRD INTERNATIONAL SYMPOSIUM - ENERGY AND ENVIRONMENT 

2004 30 September 2004 - 2 October 2004. Sorrento, Italy. 

http://www.megaliafoundation.it/Sorrento/ 

WORKSHOP ON TRANSPORTATION AND CLIMATE CHANGE 

12 October 2004 - 13 October 2004. Baltimore, Maryland, United 

States. 

http://www.ipieca.org/ 

CLIMATE CHANGE AND BUSINESS CONFERENCE AND EXPO 2004 

3 November 2004 - 5 November 2004. Auckland, New Zealand. 

http://www.climateandbusiness.com/ 

ACIA INTERNATIONAL SCIENTIFIC SYMPOSIUM ON CLIMATE CHANGE 

IN THE ARCTIC 

9 November 2004 - 12 November 2004. Reykjavik, Iceland. 

http://www.amap.no/MiscTempFiles/ACIA-Symp.htm 

TENTH CONFERENCE OF THE PARTIES TO THE UNFCCC 

6 December 2004 - 17 December 2004. Buenos Aires, Argentina. 


Kilde: http://www.iisd.ca/upcoming/ 

Nytt på nett 

- For snevert og for få langsiktige signaler 

CICERO har sendt en høringsuttalelse til regjeringens forslag til lov 

om kvotehandel med klimagassutslipp. 

- Forslaget burde ha gitt flere signaler om hva samfunnet generelt 

og næringslivet spesielt må innstille seg på når det gjelder 

klimapolitiske rammebetingelser etter 2007, sier CICERO-forsker 



Sjette varmeste juli på kloden 

I juli 2004 var temperaturen på kloden 0,4 °C over det globale 

gjennomsnittet. Dette gjør måneden til den sjette varmeste juli 

siden målingene startet i 1880, viser nye tall fra amerikanske 

National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). 



Tja til Kyoto 

Ingen særbehandling 

Presidentvalg og klima 

Avventende COP 

EUs innsats monner 

Skreddersydd havrett 

Betydelig oppvarming 

Havets trær 

Hinder for kvotehandel 

Fyring og klima 

Vanning og klima 

Post-Kyoto 

Regionale avtaler 

AIDS eller klima? 

SAMSTEMT: 

Lov og rett i Kyoto 

Handel og klima 

Side 4 

Side5 

Side 6 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Side 11 

Side 14 

Side 13 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 18 

Side 20 

Side 22 

Side 23 

Verdens klimajokere 

NORKLIMA 

Breene minker 

I Norge har kystnære breer økt i volum siden 

begynnelsen av 1960-tallet, mens innlandsbreer 

i Skandinavia og på Svalbard har minket. 

Det er sannsynlig at flesteparten av breene vil 

fortsette å minke i takt med den forventede 

temperaturstigningen. 

Foto: Scanpix/AP. 

Russland trekkes noe 

motvillig inn i Kyotosamarbeidet. 

En ratifisering 

betyr ikke at den utbredte 

russiske skepsisen til å gjøre 

noe med klimaproblemene 

er forsvunnet, hevder 

forsker Arild Moe ved 

Fridtjof Nansens Institutt 

i dette nummeret av 

Cicerone. 

I USA vil presidentvalget 

den 2. november ha mye å si 

for det internasjonale klimasamarbeidet 

framover. 

Dersom George W. Bush blir 

slått av John Kerry får USA 

en grønn president med lite 

klimapolitisk handlingsrom. 

USA vil ikke slutte seg til 

Kyoto-protokollen uansett 

hvem som vinner, hevder 

CICERO-forsker Andreas 

Tjernshaugen. 

Side 4 og 6 

Kraftigere orkaner med global oppvarming 

Høyere sjøtemperaturer og mer fuktighet i 

atmosfæren i et varmere klima vil sannsynligvis 

gi mer intense tropiske orkaner, men ikke nødvendigvis 

flere. 

Side 24 Side 27

Ren teknologi på www 

Programmene CADDET (Centre for the Analysis and 

Disseminition of Demonstraded Energy Technolgies) og 

GREENTIE (Greenhouse Gas Technology Information 

Exchange) innenfor det internasjonale energibyrået (IEA) 

tilbyr nå informasjon om teknologier for energieffektiv, 

fornybar energi og tiltak som demper effekten av klimagasser 

på internett. 

På nettstedene www.caddet.org og www. greentie.org 

vil du finne blant annet case-studier og en søkbar oversikt 

over leverandører. Utganspunktet for den såkalte 

CADDET InfoStore er erfaringer fra flere enn 1600 prosjekter 

som er uavhengig verifisert og viser miljøfordeler 

og som har potensial for å bli utnyttet kommersielt. IEA 

beskriver informasjonen her som uavhengig og troverdig. 

GREENTIE Directory lar deg søke i en liste med 

leverandører som tilbyr teknologi for utslippskutt. Project 

Broker er et annet tilbud knyttet til GREENTIE-programmet. 

Her kan prosjektledere komme i direkte kontakt med 

leverandører som kan møte deres helt spesifikke prosjektbehov. 

IEA etterlyser nå både brukere og leverandører til de 

nye nettstedene. 







Innhold 

Synspunkt: Grønn handelsvare ............................................................... 3 

Russisk tja til Kyoto .................................................................................... 4 

Sverige klar for kjøp og salg..................................................................... 5 

Hva betyr presidentvalget for klimapolitikken?................................ 6 

Avventende klimaforhandlinger nok en gang ................................... 8 

Europeisk innsats monner........................................................................ 9 

Forutsetter lekkasje – skreddersyr regelverk................................... 10 

Klimafølsomheten er trolig undervurdert ........................................ 11 

Europeisk klimavarsel.............................................................................. 11 

Marine økosystemer under endring.................................................... 12 

Mangelfull utslippsrapportering kan hindre kvotehandel........... 13 

Fyring og klima.......................................................................................... 14 

Vanning påvirker klimaet....................................................................... 15 

Fleksible klimaavtaler etter 2012 ........................................................ 16 

Regionale klimaavtaler mer effektive enn globale ........................ 18 

Nobelpris med relevans for klimapolitikk og andre 

langsiktige utfordringer ......................................................................... 19 

Kommentar: Klimatiltak er ikke dårlige investeringer.................. 20 

SAMSTEMT 

Lov og rett i Kyoto..................................................................................... 22 

Handelstiltak kan gi bedre klima......................................................... 23 

NORKLIMA 

NORPAST: Breene i Europa minker ...................................................... 24 

RegClim: Kraftigere orkaner med global oppvarming.................. 27 

NORPAST og VISTA: Ustabilt klima ved slutten av siste istid......... 30 

RegClim: Bedre samsvar mellom temperaturen ved 

jordoverflaten og i troposfæren ........................................................... 22 

RegClim: Større temperaturvariasjoner de siste 1000 år ............. 30 

Cicerone 5/04 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 

Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Grønn handelsvare 

Kyoto-protokollens fleksible mekanismer har åpnet muligheten for utviklingen av en ny vekstbransje: de grønne 

meklerne. Meklerne skal tjene penger på å hjelpe næringslivet, organisasjoner og klimabevisste kjendiser med å 

regne ut CO 2 

-utslippene sine, for deretter å foreslå tiltak som kan gjøre bedriften såkalt klimanøytral. Tiltakene kan 

bestå i at bedriften betaler for skog- og treplantingsprosjekter, ofte i utviklingsland. 

Meklerne har møtt kritikk fra miljøvernorganisasjoner og andre som 

hevder at disse tiltakene ikke reduserer selve grunnproblemet - CO 2 

- 

utslippene - men at de bare ”grønnvasker” bedriften og gir dem bedre 

klimasamvittighet. Meklerne forsvarer seg med at det finnes mange 

veier som fører fram til reduserte CO 2 

-utslipp. 

Det er ikke bare meklerne som tjener penger på Kyoto-protokollen. I 

tillegg finner vi bedrifter som garanterer for kvaliteten i tiltakene, for 

eksempel Det Norske Veritas, som vi skrev om i Cicerone 4-2004. Også 

organer innenfor FN-systemet og Verdensbanken er involvert, i tillegg 

til en rekke ikke-kommersielle aktører. 

”Meklerne har møtt kritikk fra 

miljøvernorganisasjoner og andre 

som hevder at disse tiltakene ikke 

reduserer selve grunnproblemet 

- CO 2 

-utslippene - men at de bare 

”grønnvasker” bedriften og gir dem 

bedre klimasamvittighet.” 

Det kan se ut som næringslivet også kan trenge meklere for å forstå seg på det kompliserte kvotehandelssystemet 

- en annen fleksibel mekanisme i Kyoto-protokollen. Den norske regjeringen har tidligere i høst lagt fram et forslag 

til kvotelov for perioden 2005 til 2007. Forslaget er nå ute på høring, men miljøvernstatsråd Knut Arild Hareide har 

dårlig tid. Loven skal tre i kraft 1. januar 2005, og industrien sitter på gjerdet og venter i usikkerhet på regelverket. 

Prosessindustrien har derimot ikke sittet på gjerdet. De har sikret seg en frivillig og tilsynelatende uforpliktende 

avtale med regjeringen som sørger for at disse næringene ikke må redusere utslippene sine særlig mer enn de 

likevel ville gjort gjennom å effektivisere produksjonen. Mest uforutsigbart er det for den delen av næringslivet 

som i dag er pålagt CO 2 

-avgift for sine utslipp. Hva skjer med CO 2 

-avgiften etter 2007? Det har regjeringen ikke sagt 

noe om. Vi skulle tro at Finansdepartementet ikke har noe ønske om å gi slipp på nærmere åtte milliarder kroner 

årlig, der om lag 3,6 milliarder stammer fra oljeog gassindustrien og resten kommer fra forbruk av oljeprodukter. 

Mens deler av industrien fortsatt skal betale avgifter i dyre dommer, vil andre deler få tildelt gratis kvoter. Dette 

favoriserer spesielt den delen av industrien som ikke har satset på å redusere sine CO 2 

-utslipp tidligere. Vi er enige 

med Dagens Næringsliv som på lederplass 21. oktober skriver at ”med et sammensurium av frivillige avtaler, kvoter 

og avgifter blir det ikke lett å lage et konkurransenøytralt opplegg.” 

I CICEROs høringsuttalelse til forslaget til kvotelov, pekte vi på at det hadde vært klokt å prøve ut auksjon med 

kvoter, slik som EU-direktivet legger opp til. Da kunne vi ”øvd” oss på å måtte betale for utslippene, og gitt et 

signal om at det skal koste å forurense – på kort og lang sikt. Gratis tildeling av kvoter bryter med prinsippet om at 

forurenser betaler. Industriens gratispassasjerer og grønnvaskere har vi liten sans for. 



Russisk tja til Kyoto 

- Selv om Russland etter all sannsynlighet vil godkjenne Kyoto-protokollen før jul, betyr ikke 

det at den utbredte skepsisen til de globale klimaproblemene og motstanden mot reelle 

utslippsbegrensninger er forsvunnet, sier Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. 


- Den russiske regjeringen har levert et 

forholdsvis kort lovforslag om ratifisering 

av Kyoto-protokollen som Dumaen etter 

all sannsynlighet vil vedta før jul i år. 

Men man må også regne med at mange 

parlamentsmedlemmer vil uttrykke sin 

motstand og skepsis til ratifisering av protokollen, 

sier Arild Moe. 

Snuoperasjon 

Det har lenge vært svært uklart om Russland 

ville godkjenne den internasjonale 

avtalen, og jevnlig har det kommet motsigende 

uttalelser fra russiske politikere. 

- Tidligere har russerne blant annet argumentert 

for at man må få regelverket 

for gjennomføringen av Kyoto-avtalen 

ferdig før man kan ratifisere. Nå har de 

involverte ministeriene fått en frist på 

tre måneder til å utarbeide et praktisk 

regelverk for blant annet rapporteringssystemer 

og for eiendomsretten til utslippskvotene 

som skal selges. Denne snuoperasjonen 

kom raskt, og det er tydelig at 

den har kommet fra høyeste hold, fortsetter 

Moe. 

Siden USA trakk seg fra avtalen i 2001, 

har russisk ratifisering vært avgjørende 

for Kyoto-protokollens framtid. Dette har 

russerne utnyttet til sin fordel, og krevd 

en rekke innrømmelser på andre politikkområder. 

- EUs støtte til at Russland blir medlem 

av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) 

har vært en viktig årsak, men også andre 

fordeler som ikke er nevnt offentlig, kan 

ha spilt en rolle, tror Moe. 

Pose og sekk 

Selv om Russland nå ratifiserer Kyotoprotokollen, 

forsvinner ikke den utbredte 

skepsisen til klimaproblemene blant russiske 

forskere og politikere. Særlig er 

mange redde for at Kyoto-protokollen 

skal sette begrensninger på landets økonomiske 

vekst. Dette argumentet er ikke 

Moe enig i. 

ØKONOMISK VEKST. Russisk industri frykter at forpliktelsene under Kyoto-protokollen kan dempe den økonomiske veksten i landet. 

Men dersom russerne erfarer at utslippsbegrensninger ikke hindrer vekst, kan de bli mer positive til klimaregimet. 

- Kyoto-protokollen gjelder foreløpig 

bare for perioden 2008 til 2012. Russland 

ligger fortsatt godt under utslippsnivået 

de har forpliktet seg til. Dette 

skyldes at utslippene er gått drastisk ned 

i forhold til referanseåret 1990 på grunn 

av økonomisk nedgang og omstilling. 

Nedangen i utslipp fører til at landet vil 

ha betydelige mengder utslippskvoter 

de kan selge til andre land, uten å gjøre 

noen ting. I tillegg vil deltakelse i klimaregimet 

gi Russland utenlandske 

investeringer og ny teknologi gjennom 

de fleksible mekanismene som kan gi 

nye ”friske” utslippsreduksjoner. Den 

russiske økonomien er fortsatt ekstremt 

energiintensiv. Russland kan dermed få 

i både pose og sekk: De moderniserer 

landet og reduserer samtidig utslippene 



Etter Kyoto 

- Siden fundamentet for russisk klimapolitikk 

er svært svakt, kan det være 

naturlig å gå ut fra at Russland vil være 

en sinke i forhandlingene om strengere 

utslippsforpliktelser etter 2012. Argumentet 

om at strenge forpliktelser vil hemme russisk 

økonomisk vekst, vil kunne få vekt på nytt, 

selv om landet får en økonomisk gevinst i 

den første forpliktelsesperioden og høster 

politisk goodwill i Europa ved å ratifisere. 

Men hvis erfaringene fra gjennomføringen 

av Kyoto-protokollen er gode, og man ser at 

økonomisk vekst uten økende energiforbruk 

er mulig, kan dette dempe de negative holdningene. 

Dette kan skje hvis russerne får 

positive erfaringer med tilførte investeringer 

og ny teknologi fra andre land gjennom de 

fleksible mekanismene, sier Moe. 


Sverige klar for kjøp og salg 

Det svenske systemet for handel med utslippskvoter er bare noen 

måneder unna. Et fleksibelt system uten mulighet for særbehandling 

er lagt fram for den svenske riksdagen. 

Jorunn Gran 

Det svenske kvoteregimet har 

bred forankring hos de folkevalgte. 

Svensk industri ønsker 

en kostnadseffektiv løsning, og 

systemet som er utviklet skal 

i grunnfilosofien være som 

handel med aksjer eller andre 

varer på børsen. Forslaget til 

svensk kvotelov ble overlevert 

riksdagen 23. september i år, 

og skal etter planen diskuteres 

17. november. 

30 år med kutt 

Sverige har lykkes i å redusere 

utslippene. I perioden 1970 

til 1998 ble CO 2 

-utslippene 

nesten halvert. Dette medførte 

at Sveriges forpliktelser etter 

EUs interne fordeling tillater 

en økning på fire prosent. 

Likevel har svenskene pålagt 

seg selv en utslippsreduksjon 

på fire prosent. 

– Vi ser nå en utflating av 

utslippene og en tendens til 

økende utslipp. Med de faktiske 

utslippene vi har nå, når 

vi ikke målet om fire prosents 

kutt, sier generaldirektør Kjell 

Jorunn Gran 



(jorunn.gran@cicero.uio.no). 

Jansson ved NUTEK - byrået 

for næringslivsutvikling. Jansson 

var tidligere statssekretær 

i det svenske miljødepartementet. 

Han har også vært 

direktør i Svenska Kraftnät. 

– Ingen vei utenom 

EUs kvotehandelsystem kommer 

helt uavhengig av hvorvidt 

Kyoto-protokollen trer i kraft. 

Det svenske systemet er i 

utgangspunktet utformet parallelt 

med direktivprosessen i EU 

og uavhengig av EUs kvotesystem, 

men lovforslaget som 

Perssons regjering har kommet 

med, innebærer at EU-direktivet 

om kvotehandel blir gjennomført 

i Sverige. I tillegg gjør 

regjeringen det klart at lovforslaget 

knyttes opp mot EUs 

kvotehandeldirektiv og den 

fortsatte prosessen som skjer 

innenfor EU-kommisjonen på 

dette området. 

– Fra 1. januar 2005 er systemet 

i gang, sier Kjell Jansson. 

Han mener at 90 prosent av 

drivhusgassene kan omfattes 

av et slikt handelssystem, selv 

om det i utgangspunktet var 

mange innenfor industrien som 

ikke hadde tro på systemet. 

– Men når vi nå går inn i 

kvotehandelsystemet, finnes 

det ingen utvei. Det kan heller 

ikke lages spesielle løsninger 

for enkelte industrianlegg. 

Fleksibiliteten ligger i at industrien 

kan handle kvoter. Dette 

skiller seg fra systemet med 

skatter. Der finnes det særløsninger. 

I kvotehandelsystemet 

tillater imidlertid ikke EU 

slike unntak. Men systemet må 

være forutsigbart. Og jo mer 

åpen handel som foregår, desto 

billigere blir det. 

Basisindustrien innenfor 

Virksomhetene som deltar i det 

svenske kvotehandelsystemet 

produserer energi, jern/metall, 

sement, kalk, papirmasse og 

papp. Dette er den svenske 

basisindustrien, og de står for 

30 prosent av de svenske utslippene. 

Til sammenlikning legger 

Tyskland opp til at 60 prosent 

av utslippene skal inn i EUs 

kvotehandelsystem. 

– Definisjonen av hvilke anlegg 

som skal være innenfor systemet, 

har vært flytende. De som 

nå etter definisjonen er innenfor 

systemet, men som ikke har 

søkt om å delta i systemet, må 

legge ned virksomheten. 

Fra 2008 planlegger svenskene 

en kombinasjon av gratis 

tildeling og kvoteauksjoner. 

Sveriges fordelingsplan (den 

såkalte NAPen i EUs system)- 

omfatter 22,9 millioner tonn 

CO 2 

. 

– De virksomhetene som har 

utslipp som skyldes ikkeutbyttbare 

råvarer blir snillere 

behandlet, og får de kvotene de 

behøver. 

Dette gjelder kalk- og 

sementprodusenter som får 

CO 2 

som et uønsket biprodukt 

av prosessen. Men de energirelaterte 

utslippene fra disse 

Foto: Freefoto. 

INGEN UTVEI: Det svenske kvotesystemet 

har ikke plass for spesialløsninger. Energi, 

jern/mtall, sement, kalk, papirmasse og papp 

er innenfor handelssystemet som ifølge planen 

blir innført fra januar 2005. 

virksomhetene blir behandlet 

likt som andre utslipp. 

Den svenske energisektoren 

har også fått kvoter for mellom 

60 og 80 prosent av de utslippene 

de trenger. 

Sverige diskuterer nå om de 

skal fjerne CO 2 

-avgiften eller 

ikke. Det er foreslått at CO 2 

- 

avgiften skal fjernes for bedrifter 

som deltar i kvotehandelen. 

Unntatt fra dette forslaget er 

energisektoren. 


Hva betyr presidentvalget 

for klimapolitikken? 

Vinner John Kerry 2. november får USA en grønn president 

med beskjedent klimapolitisk handlingsrom. 


Når det gjelder klimapolitikk og miljøvern 

kunne kontrasten mellom de to mennene 

som konkurrerer om plassen i Det 

hvite hus knapt vært større. President 

George W. Bush startet sin yrkesaktive 

karriere med å opprette eget oljeselskap 

i Texas, og er ikke først og fremst kjent 

som miljøverner. Før presidentvalget i 

2000 lovet han riktignok å regulere USAs 

utslipp av klimagassen CO 2 

på linje med 

annen forurensning. I stedet trakk han 

USA ut av forhandlingene om Kyotoprotokollen 

og valgte en nasjonal klimastrategi 

som begrenser seg til å oppmuntre industrien 

til frivillige tiltak. 

Fossil Bush 

Den eneste delen av klimapolitikken hvor 

Bush viser vilje til å satse er teknologiutvikling, 

blant annet når det gjelder 

kullkraft med CO 2 

-håndtering og hydrogendrevne 

biler. Her har administrasjonen 

tatt initiativ til økte offentlige bevilgninger 

og nye fora for internasjonalt samarbeid. 

Svakheten ved strategien er at uten 

utslippskrav har industrien få insentiver 

til innsats. Dersom Bush blir gjenvalgt er 

situasjonen uforandret: Administrasjonen 

vil slepe føttene i klimapolitikken, mens 




forslag om å regulere CO 2 

-utslipp vinner 

fram i enkelte delstater. Tilsvarende forslag 

på nasjonalt nivå har støtte fra et stort 

mindretall i Kongressen. De oppnår neppe 

flertall etter Kongressvalgene 2. november, 

men på lengre sikt er det sannsynlig at de 

vinner fram. 

”Det er Kongressen som 

setter rammene for hva som 

er gjennomførbart”. 

Grønn Kerry 

Etter amerikansk målestokk er Massachusetts-senatoren 

John F. Kerry en utpreget 

grønn politiker, som personlig har vært 

engasjert i miljøspørsmål siden 1970- 

tallet. Gjennom snart 20 år i Senatet har 

han vunnet stor tillit i miljøbevegelsen, 

og får helhjertet støtte fra viktige organisasjoner 

som League of Conservation 

Voters og Sierra Club. I et intervju med 

miljømagasinet Grist i fjor skrøt Kerry av 

sitt engasjement for miljøsaker, og sa blant 

annet: ”Jeg har vært på alle de store klimakonferansene 

– Rio, Buenos Aires, Kyoto, 

Haag”. I Senatet har Kerry støttet forslag 

om et nasjonalt system med omsettelige 

utslippskvoter for CO 2 

. 

Politiske hensyn gjør at Kerry toner 

ned sitt miljøengasjement i valgkampen. 

Dels skyldes det at miljøvern ikke er noen 

hovedsak i mediene. Tradisjonelt foretrekker 

riktignok et stort flertall av velgerne 

demokratenes miljøpolitikk framfor 

republikanernes. Men samtidig kommer 

miljøvern langt ned på lista over saker velgerne 

er opptatt av. For Kerry-kampanjen 

er nok miljøsakene viktigst for å motivere 

fortsoldatene i det demokratiske partiet, og 

å holde grønne velgere unna den uavhengige 

kandidaten Ralph Nader. 

Svingstater 

Valgordningen gjør det dessuten vanskelig 

for Kerry å rope for høyt om klimapolitikken. 

Presidentkandidaten som får 

flest stemmer i en delstat, vinner alle de 

såkalte valgmannsstemmene derfra. Store 

stater som California og New York har 

mange miljøengasjerte velgere – men her 

regner demokratene uansett seieren som 

sikker. Svingstatene som vil avgjøre valget 

ligger i stor grad i områder med tungindustri 

og kullgruver, hvor folk frykter for 

arbeidsplassene sine. I Ohio, Pennsylvania 

og West Virginia er ikke strengere 

utslippskrav for kraftverk og fabrikker 

akkurat noen vinnersak. I 2000 vant 

for eksempel George W. Bush knepent 

over den miljøengasjerte presidentkandidaten 

Al Gore i den kullrike, tradisjonelt 

demokratiske staten West Virginia. 

Begge kritiserer Kyoto 

Klimaendringer er likevel tilstrekkelig 

viktige for Kerry til at han har nevnt saken 

i ved flere anledninger under de TV-overførte 

debattene mot Bush. Han beklager 

at presidenten stadig har sådd tvil om det 

vitenskapelig grunnlaget for diskusjonen 

om klimaendringer, som han selv mener er 

solid. Kyotoprotokollen er dessuten et av 

hans eksempler på saker hvor presidenten 

er for lite villig til å samarbeide med andre 


”Etter amerikansk 

målestokk er John F. 

Kerry en utpreget grønn 

politiker”. 

HELT GRØNN. Etter amerikansk målestokk er Massachusetts-senatoren John F. Kerry en utpreget grønn politiker, men det 

er Kongressen som setter rammene for hva som kan gjennomføres. 

Foto: Kerry-Edwards 2004. 

land. 

Det politiske programmet 

Kerry går til valg på er 

miljøpolitisk moderat, men 

markert forskjellig fra presidentens. 

Kerrys miljøplattform slår 

fast at ”USA må igjen slutte 

seg til det internasjonale samfunnet 

og begynne å begrense 

utslippene av karbondioksid og 

andre klimagasser”. Dette betyr 

ikke at Kerry går inn for å ratifisere 

Kyotoprotokollen. Han 

er enig med presidenten i at 

den har alvorlige mangler, men 

sier han vil rette opp feilene i 

stedet for å bare forlate forhandlingsbordet 

slik Bush gjorde. I 

praksis vil nok det bety å sette 

fart i forhandlingene under 

Klimakonvensjonen om nye 

avtaler som USA eventuelt kan 

slutte seg til. I mellomtiden går 

Kerry inn for at USA for egen 

regning begrenser utslippene 

av klimagasser – men kravene 

som kan komme på tale er 

langt mildere enn USAs ganske 

krevende Kyoto-mål. 

Oljeavhengighet 

Energipolitikken et hett tema 

i valgkampen, og Kerry fremmer 

en rekke forslag som har 

betydning for CO 2 

-utslippene 

uten å knytte dem spesielt til 

klimapolitikk. Økende oljeog 

bensinpriser fyrer opp under 

Kerrys budskap om at USA må 

kureres for sin avhengighet av 

utenlandsk olje. Demokratene 

elsker å mistenkeliggjøre Bushadministrasjonen 

for dens 

nære bånd til oljeindustrien og 

kongefamilien i Saudi-Arabia. 

At miljøbevegelsens kandidat 

raser mot dyr bensin klinger 

litt rart i europeiske ører. En 

beskjeden bensinavgift kunne 

gjort mye for å redusere både 

USAs oljeimport og CO 2 

- 

utslipp, men å foreslå noe slikt 

nærmer seg politisk selvmord. 

Tidligere har Kerry derfor gått 

inn for strengere regler for nye 

bilers bensinforbruk, men som 

presidentkandidat ser han ut til 

å ha slakket på kravene. 

For å sikre både renere og 

billigere transport vil Kerry 

nå opprette et fond på 20 

milliarder dollar som skal gi 

tilskudd til produksjon og 

innkjøp av mer bensingjerrige 

biler og innblanding 

av biodrivstoff i bensin og 

diesel. Støtten til omlegging 

av amerikansk bilproduksjon 

og tilskudd til forbrukere som 

kjøper de nye, effektive bilene 

er utformet med tanke på å 

sikre arbeidsplasser i bilindustrien, 

ved siden av amerikanske 

forbrukeres frihet til å 

kjøre de store, tunge bilene de 

elsker. Biodrivstoff er spesielt 

populært i jordbruksstatene 

fordi det gir bøndene avsetning 

for planteavfall og overskuddsproduksjon. 

Kerry vil gradvis 

trappe opp andelen biologisk 

drivstoff i bensinpumpene til 

20 prosent i 2020. 


Når det gjelder energiforsyning 

til industri og private hjem vil 

Kerry bygge ut infrastruktur for 

naturgass, og forplikte seg til 

at 20 prosent av elektrisiteten 

skal komme fra fornybare 

”Kerry går ikke inn for å ratifisere Kyotoprotokollen”. 

kilder i 2020 (i dag kommer 

3 prosent fra fornybare kilder 

unntatt vannkraft). Mer kontroversielt 

i egen leir er det at 

Kerry omfavner både kullkraft 

og atomkraft. Han forplikter 

seg til å øke bevilgningene til 

forskning på renere kullkraft, 

og han understreker at både 

kull- og atomkraft har en plass 

i framtidens energiforsyning. 

Kongressen setter grensene 

En eventuell Kerry-administrasjon 

vil bli befolket av politikere 

som var med på Kyotoforhandlingene 

under Clinton, 

og som ivrer for et kvotesystem 

for klimagasser. De håper 

både Kyotoprotokollen og 

EUs kvotehandel med CO 2 

blir 

en suksess og kan tjene som 

forbilde for USA. Men når vi 

vurderer betydningen av presidentvalget 

må vi huske at det 

amerikanske politiske systemet 

er annerledes enn vårt eget, ved 

at den utøvende og den lovgivende 

statsmakten har hvert sitt 

selvstendige mandat gjennom 

valg. Et nytt lederskap for 

den utøvende statsmakten vil 

gjøre en forskjell i hvilke initiativer 

og forhandlingsutspill 

som kommer fra amerikanske 

myndigheter – men det er den 

lovgivende makten, altså Kongressen, 

som setter rammene 

for hva som kan gjennomføres. 

Et lovforslag om å regulere 

CO 2 

-utslippene (omtalt i Cicerone 

4-2004) er ganske nær 

ved å få flertall i Senatet, men 

det ser verre ut i Representantenes 

Hus. Valgene til Kongressen 

som også finner sted 

2. november vil neppe sikre 

flertall for forslaget. At Kyotoprotokollen 

slik vi kjenner den 

skulle få de nødvendige 2/3 av 

stemmene i Senatet for å bli 

ratifisert er utenkelig. 


Foto: IISD. 

Avventende klimaforhandlinger 

nok en gang 

Hva skjer etter 2012? Kommer utviklings-landene og USA til å påta seg 

klima-forpliktelser innenfor Kyoto-protokollen? COP 10 vil garantert 

ikke gi svar på noen av disse spørsmålene. 

Jorunn Gran 

Det tiende partsmøtet i FNs 

klimakonvensjon - COP 10 

- arrangeres i Buenos Aires i 

desember. Heller ikke denne 

gangen møtes partene for 

formelt å konkludere med at 

Kyoto-protokollen er trådt i 

kraft. 

Mellomstasjon 

– COP 10 er også en "mellomstasjon" 

i arbeidet under 

klimakonvensjonen, og det kan 

ikke forventes vesentlige fremskritt 

eller initiativ under dette 

møtet, sier CICERO-direktør 

Pål Prestrud. 

– Det er vanskelig å trekke fram 

enkelte tema som er mer viktige 

enn andre fordi man i stor grad 

viderefører det litt mer trauste 

og jevne byråkratisk betonte 

arbeidet som også utgjør en 

svært viktig del av arbeidet 

under konvensjonen. 

AVVENTENDE: COP 10 blir i likhet med COP 9 enda en venteboks på veien mot videre klimaforpliktelser etter 2012. 

– Velkommen Russland! 

Sekretariatet for FNs klimakonvensjon 

(UNFCCC) har tatt 

imot den russiske regjeringens 

avgjørelse denne høsten om å 

anbefale russisk godkjenning av 

Kyoto-protokollen med åpne 

armer. 

– Ved å be Dumaen om å støtte 

Kyoto-protokollen, sender 

president Putin inspirerende 

signaler til det internasjonale 

samfunnet sier Joke Waller- 

Hunter i 

UNFCCCs sekretariat i 

en pressemelding. - Russisk 

ratifisering vil være starten på 

en ny og spennende fase i det 

verdensomspennende arbeidet 

for å redusere risikoen for klimaendring. 

Pål Prestrud mener russernes 

avgjørelse om å godkjenne 

Kyoto-protokollen vil være 

hovedtema utenfor den offisielle 

dagsorden, både blant delegater 

og observatører. 

For tidlig for "Etter Kyoto" 

- Samtaler om forpliktelser for 

perioden etter 2012 skal begynne 

i 2005, sier sekretariatet 

for FNs rammekonvensjon om 

klimaendringer (UNFCCC) i 

en pressemelding. Dermed er 

det lite som tyder på at de som 

ønsker fortgang i post-Kyotosamtalene 

ikke kommer langt i 

Buenos Aires. Pål Prestrud sier 

imidlertid at han forventer mer 

konkrete drøftelser på COP 10 

om framtidige forhandlinger og 

hva som skal skje etter avslutningen 

av Kyoto-poerioden i 

2012. 

– Det er på tide at prosessen 

planlegges. Det er klart at dette 

spørsmålet er svært sensitivt 

og konfliktfylt, og det ligger 

som en spenning under hele 

arbeidet med COP 10. Jeg tror 

for øvrig at utfallet av valget i 

USA vil få stor innflytelse på 

arbeidet med internasjonale 

forpliktelser etter 2012, sier 

Prestrud. 

Utviklingslandene 

Det nederlandske Miljø- og 

naturplanbyrået (CPB) har nylig 


publisert en studie som 

viser at kostnadene ved en 

utslippsreduksjon på 30 

prosent vil være minimale 

hvis også utviklingsland ble 

med i et effektivt globalt 

kvotehandelsystem. Nederland 

ville i så tilfelle få en 

reduksjon på 0,8 prosent i 

nasjonalinntektene. 

- Er tiden inne for at også 

utviklingslandene må påta 

seg forpliktelser i forbindelse 

med de internasjonale 

klimaforhandlingene? 

– Dette er definitivt 

ikke tiden for å ta opp 

u-landenes fremtidige forpliktelser 

formelt i forhandlingene. 

De rike landene må 

vise vilje og evne til å oppnå 

konkrete utslippsreduksjoner 

før det er håp om å 

få med u-landene, sier Pål 

Prestrud. 

– Liten norsk innflytelse 

Hvilken rolle Norge spiller 

i internasjonale forhandlinger 

vil ofte avhenge 

av hvilke briller vi ser 

gjennom. Etter verdenstoppmøtet 

i Johannesburg 

i 2002 vendte daværende 

miljøstatsråd Børge Brende 

hjem med heltestatus. 

Vel ett år senere ble han 

beskrevet som en statsråd 

som reiste med relativt lett 

bagasje til klimakonvensjonens 

partsmøte i Milano. 

- Hvor høyt kommer Norge 

til å snakke på COP 10, og 

på hvilken måte kan et land 

som Norge bidra konstruktivt 

i internasjonale klimaforhandlinger 

- med vår 

oljevirksomhet og den lange 

veien til utslippsmålene? 

– Norge har liten innflytelse 

på de store utfordringene 

i de internasjonale 

forhandlingene. EU, USA, 

de såkalte G77-landene og 

Kina og muligens Canada, 

Japan og Russland vil 

dominere her, sier Pål 

Prestrud. – Vår troverdighet 

i de internasjonale 

forhandlingene vil dessuten 

påvirkes av om vi klarer å 

få redusert vår egen vekst i 

utslippene. Men jeg mener 

likevel Norge kan bidra 

med aktiv støtte til Kyotoprotokollen 

og konstruktive 

forslag til debatten 

utover Kyoto-protokollens 

virketid. 

- Europeisk innsats monner 

Jorunn Gran 

Europa har tyngde nok til å sette i verk utslippsreduksjoner 

som monner, og norsk miljøpolitikk har ikke noe å skamme 

seg over i møtet med resten av Europa, mener Knut Arild 

Hareide. 

Nederlands presidentskapsperiode 

i EU dette halvåret 

har mottoet ”Miljøet som 

mulighet”. Norges miljøvernstatsråd 

Knut Arild Hareide 

møtte nylig den nederlandske 

ministeren for miljø - Pieter 

van Geel. Van Geel har uttalt at 

han ønsker at vi internasjonalt 

skal sette et mål om 30 prosent 

utslippsreduksjoner innen 2020 

- sett i forhold til 1990-nivået. 

- Norge ligger fram til 2010 

an til å øke utslippene sine 

med vel 21 prosent i forholdt til 

1990-nivå. Hvordan kan Norge 

forsvare denne utviklingen 

overfor EU som ønsket samarbeidspartner 

for Norge i klimapolitikken? 

– Jeg føler meg sikker på at både 

Norge og EU vil klare å oppfylle 

sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, 

sier Knut Arild 

Hareide. 

– Framskrivninger av utslipp 

viser at EU-land og Norge har 

nokså tilsvarende utfordringer 

i så måte. Fra norsk side er vi, 

i likhet med EU, i ferd med å 

sette på plass et tidlig nasjonalt 

kvotesystem for 2005-2007, 

samtidig som det arbeides med 

andre virkemidler. For perioden 

2008-2012 vil det være behov 

for ytterligere å styrke virkemiddelbruken. 

I tillegg vil både 

EU og Norge ta i bruk Kyotomekanismene. 

Jeg føler meg helt 

sikker på at vi ikke vil ha noen 

problemer som samarbeidspartner 

med EU på dette området 

i tiden framover. 

Konkurransedyktig OG miljøvennlig? 

I Nederland var reaksjonene 

fra industrien sterke da van 

Geel presenterte sine visjoner 

om 30 prosents utslippsreduksjon. 

En europeisk innsats kan 

ikke redde verden og kan i 

verste fall slå beina under 

konkurransedyktigheten til 

europeisk industri, mente talsmenn 

fra industrien. 

– På hvilken måte kan 

virkelig merkbare klimatiltak 

sikre at industrien ikke taper i 

forhold til konkurrentene? 

– Europa kan nok ikke løse 

det globale klimaproblemet 

alene, men det er svært viktig 

at Europa går foran i klimapolitikken, 

sier Hareide. 

– Målt i folketall er EU og 

EØS-området den største 

økonomiske blokken blant 

industrilandene, og Europa 

har derfor tyngde nok til 

ikke bare å være et godt 

eksempel, men også å sette 

i verk utslippsreduksjoner 

som monner. Jeg har ellers 

merket meg at talsmenn for 

norsk industri legger stor 

vekt på å få tilsvarende rammebetingelser 

som industrien 

i EU. Dette tolker jeg som at 

norsk industri har tillit til at 

Europa under ett vil kunne 

ivareta hensynet til industriens 

konkurranseevne. 

På litt lengre sikt er det 

likevel en viktig utfordring 

å også inkludere USA og 

utviklingsland med forholdsvis 

store utslipp og sterk utslippsvekst 

i et samarbeid for å 

redusere de globale utslippene 


Nye markeder? 

Van Geel har påpekt at økonomisk 

vekst til tider får for mye 

oppmerksomhet, men han sier 

han tror at miljøvennlig innovasjon 

kan bidra til å redusere kostnader 

ved å redusere bruk av 

energi og råmaterialer. Han sier 

også at miljøvennlige innovasjoner 

kan skape nye markeder. 

En blanding av virkemidler 

er løsningen, ifølge van Geel, og 

blandingen skal bestå av grønn 

politikk, økonomiske insentiver 

og grønne investeringer. Dessuten 

trenger man å komme bort 

fra subsidier som skader miljøet. 

Van Geel har satt seg som mål 

å overbevise styresmaktene i 

EUs medlemsland om å støtte et 

forslag som sørger for at økoeffektive 

innovasjoner bidrar til å 

styrke EUs konkurranseevne. 

– Norges miljøvernstatsråd 

er økonom. På hvilken måte 

kan Norge konkret skape nye 

markeder med miljøvennlig 

innovasjon? 

– Jeg ser svært positivt på at EU 

vektlegger grønn innovasjon og 

miljøteknologi, Norge deltar i 

oppfølgingen av EUs handlingsplan 

for miljøteknologi, og det er 

regjeringens mål å styrke fokuset 

på miljøvennlig innovasjon og 

miljøteknologi, sier Hareide. 

Han framhever målet om 

nullutslipp på sokkelen som et 

område med positive resultater. 

– Miljøvennlig innovasjon har 

vært en sentral årsak til dette. 

Økte inntekter til Energifondet 

og fondet for utvikling av CO 2 

- 

fri gasskraft er andre ekstempler 

på regjeringens satsing på dette 

området. 


Forutsetter lekkasje – 

skreddersyr regelverk 

CO 2 

-lagring på havets bunn kan bli et klimatiltak som monner. 

Men dersom internasjonale regler og avtaler definerer 

deponeringen som dumping, kan det bli nødvendig med 

skreddersøm. 

Jorunn Gran 

Professor Hans Chr. Bugge ved Institutt 

for Offentlig rett ved Universitetet i Oslo 

har vært med i en forskergruppe som 

har sett på den juridiske siden av CO 2 

- 

deponering under havbunnen på norsk 

kontinentalsokkel. 

- En viktig forutsetning for vår undersøkelse 

er at CO 2 

-deponering medfører 

en risiko for lekkasje og forurensning av 

havet. 

Må hindre forurensning 

OSPAR-konvensjonen fra 1992 har som 

mål å beskytte det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren 

mot skadelige effekter 

av menneskelig aktivitet. Fra flere hold 

har usikkerheten ved deponering av 

CO 2 

under havbunnen vært påpekt - og 

OSPAR-konvensjonen er blitt trukket fram 

som et hinder for slik deponering. 

- Konvensjonens regler kommer inn hvis 

CO 2 

-deponering medfører fare for forurensning. 

Spørsmålet diskuteres for tiden i 

OSPARs egne organer, sier Bugge. 

Ifølge Bugge vil OSPAR-konvensjonen 

ha større betydning enn de mer generelle 

reglene innenfor FNs Havrettstraktat. Og 

dersom deponering av CO 2 

i undergrunnen 

på sokkelen skal bli en viktig del av 

løsningen på CO 2 

-problemet, må OSPARkonvensjonen 

endres ifølge Bugge og hans 

gruppe. 

Dumping eller virksomhet? 

OSPAR regulerer utslipp fra landbaserte 

kilder og petroleumsvirksomhet på sokkelen 

- og dumping av avfall i havet. Etter 

konvensjonen er dumping helt forbudt, og 

det blir viktig å definere om CO 2 

-deponering 

er dumping. Utslipp fra landbaserte 

kilder og petroleumsvirksomhet kan 

tillates på strenge vilkår, men dumping 

omfatter avfall som slippes i havet eller 

NYE REGLER: 

OSPAR-konvensjonen 

må endres dersom 

det viser seg at 

CO 2 -deponering blir 

definert som dumping. 

Gullfaks-feltet er 

foreslått som mottaker 

av CO 2 fra Grenland. 

undergrunnen fra skip, fly eller offshoreinstallasjoner. 

– Vi mener CO 2 

som skriver seg fra forbrenning 

eller industriprosesser må regnes 

som avfall etter OSPAR, sier Bugge. 

- Spesielle utslag 

Måten CO 2 

transporteres og plasseres på, 

er avgjørende etter OSPAR. Hvis CO 2 

føres 

ned i undergrunnen ved transport med skip 

eller via en oljeinstallasjon på sokkelen, er 

det å regne som dumping. Men direkte injisering 

gjennom rørledning fra land vil trolig 

regnes som utslipp fra ”landbasert kilde”. 

- Våre vurderinger konkluderer med at 

deponering av CO 2 

som trykkstøtte i 

petroleumsreservoarer, neppe er å regne 

som dumping, og derfor kan tillates. Det 

samme gjelder direkte injisering av CO 2 

som 

avfallsstoff fra produksjonen på sokkelen. 

Foto: Statoil. 

Andre regelverk 

Også London-konvensjonen fra 1972 

om bekjempelse av havforurensning kan 

få betydning i forhold til CO 2 

-lagring. 

CO 2 

-deponering i undergrunnen krever i 

tillegg utslippstillatelse ifølge forurensningsloven. 

Dersom CO 2 

-deponering knyttes 

til petroleumsvirksomhet, kommer også 

Petroleumsloven inn i bildet. Bugge påpeker 

dessuten at det bør etableres et særskilt 

konsesjonssystem for CO 2 

-deponering. 

Foruten Bugge har forskergruppen ved 

Det juridiske fakultet bestått av førsteamanuensis 

Ulf Hammer og de vitenskapelige 

assistenter stud.jur. Lise Siverts og stud.jur. 

Anders Matheson Hegna. 

– Reglene om havforurensning og petroleumsvirksomhet 

er ikke laget med tanke 

på CO 2 

-deponering. Derfor kan noen av 

konklusjonene våre være usikre, sier Bugge. 


Klimafølsomheten 

er trolig 

undervurdert 

Forskere har til nå trolig undervurdert hvor 

følsomt klimaet er for økende konsentrasjon 

av CO 2 

i atmosfæren. Det betyr at vi 

sannsynligvis ikke slipper unna en betydelig 

oppvarming. 


Klimafølsomheten angir endringen 

i global temperatur når CO 2 

- 

konsentrasjonen dobles. I 1979 

ble klimafølsomheten på svært 

spinkelt grunnlag anslått til å 

ligge mellom 1,5 og 4,5 ºC, og 

dette intervallet har stadig blitt 

gjentatt siden, uten overbevisende 

begrunnelse. I en rapport 

i Science fra et nylig avholdt 

møte hevdes det at tre ulike 

fremgangsmåter tyder på at den 

mest sannsynlige verdien ligger 

på omtrent 3 ºC og at en verdi 

under 1,5 ºC er meget usannsynlig. 

Øvre grense er verre å anslå. 

Dette baserer seg på studier av 

temperaturendringer i tidligere 

tider, resultater fra en rekke 

klimamodeller og systematiske 

variasjoner i parametrene i en 

modell. 

Den siste metoden er beskrevet 

av Murphy og medarbeidere. 

De benytter en avansert 

klimamodell som inneholder 

omtrent 100 parametre. Dette 

er størrelser som påvirker resultatet. 

Noen av dem kan med 

rimelig nøyaktighet bestemme 


er professor ved CICERO 




fra ulike observasjoner, andre 

er mer usikre. Murphy og 

medarbeidere varierte 29 av 

disse etter tur og kunne ut fra 

det anslå en usikkerhet blant 

annet i klimafølsomheten på 

grunn av usikkerhet i disse parametrene. 

De finner at 3,5 ºC er 

den mest sannsynlig verdi for 

klimafølsomheten, og at det er 

90 prosent sannsynlighet for 

at verdien ligger mellom 2,4 og 

5,4 ºC. De understreker imidlertid 

at ikke all usikkerhet fanges 

opp på denne måten, usikkerhet 

som skyldes selve modellstrukturen 

er ikke med. Det er 

også en svakhet at parametrene 

er variert etter tur. Ifølge Kerrs 

rapport i Science, fortalte 

Murhy på møtet at ved å variere 

mange parametre samtidig, 

ble verdiene litt lavere. 

Murhy og medarbeidere 

studerte også usikkerhetene i 

beregnede regionale endringer 



Blant annet for regionale 

endringer i nedbør fant 

de mye større usikkerhet enn 

anslått i tidligere arbeider. 

Referanser 

• R. A. Kerr, Three degrees 

of consensus. Science, 305 

(2004), 932-934. 

• Murphy og medarbeidere, 

Quantification of modelling 

uncertainties in a large 

ensemble of climate change 

simulations, Nature, 430 

(2004), 768-772. 

Europeisk klimavarsel 

Det europeiske miljøbyrået (EEA) 

har vurdert hvordan klimaendringer 

påvirker Europa. EEA har valgt ut 22 

indikatorer for å skissere tidligere 

klimatrender, dagens trender og mulige 

framtidige endringer. Indikatorene dekker 

kategoriene atmosfæren, kryosfæren (snø 

og is), det marine miljøet, økosystemer 

og biodiversitet på jorda, vann, landbruk, 

økonomi og menneskers helse. 

Hovedfunnene i 

EEAs rapport er: 

• Konsentrasjonen av CO 2 

i lavere 

lag av atmosfæren har økt til det 

høyeste nivået på 500.000 år. 

Samtidig blir klimaet varmere i de 

MERKBARE KLIMAENDRINGER: Det 

europeiske miljøbyrået (EEA) rapporterer 

om merkbare klimaendringer i 

atmosfæren, og etterlyser strategier for 

tilpasning. 

fleste delene av verden. Mens deler av Europa får mer nedbør, opplever sørøstlige 

Europa tørrere værtyper. Dette er et mønster som er forespeilet å fortsette. 

• De mest synlige effektene av klimaendringer i Europa kan vi se i form av reduksjon 

av isbreer, snødekke og arktisk havis. Åtte av ni områder med isbreer viser tydelig 

reduksjon, og bare norske isbreer vokser, noe som kan forklares med økt snøfall på 

grunn av klimaendringer. 

• Høyere havnivå, høyere temperaturer i havoverflaten og endringer i den marine 

vekstsesong og artssammensetning viser klare trender i det marine miljøet. 

• Økosystemer på land er påvirket både når det gjelder sesong og utbredelse; 

vekstsesongen er blitt lengre og artsmangfoldet har trolig blitt større i nordvestlige 

Europa. Fugler som overvintrer i Europa har opplevd økt overlevelse. Endringer i 

vegetasjonen har ført til økt karbonopptak de siste 20 årene. 

• Årlig vannavlevering fra elver har endret seg, noen steder med økning, andre steder 

reduksjon. Deler av disse endringene kan forklares med endret nedbørsmønster. 

• Økt CO 2 

i atmosfæren og økt temperatur kan tillate tidligere såing og føre til større 

avlinger. Men i områder med mindre nedbør kan resultatet bli helt motsatt. 

• Ekstremvær ødelegger installasjoner, infrastruktur og boliger. Siden 1980 

har ekstremvær forårsaket et stort antall ødeleggelser. Framskrivninger for 

klimaendringer viser en økende sannsynlighet for ekstremvær - og dermed 

sannsynligvis økt antall skader. 

• Helseproblemer i forbindelse med hetebølger, flommer og insekter har økt de siste 

tiårene og vil sannsynligvis øke med økt temperatur. 

"Det er nye og sterkere bevis for at mesteparten av oppvarmingen som er observert 

de siste 50 årene kan knyttes til menneskelig aktivitet. Og selv om vi gradvis reduserer 

utslippene våre av klimagasser de kommende tiårene, vil klimasystemene fortsette med 

å endre seg. For å forhindre alvorlig skade på miljø og samfunn og for å sikre bærekraftig 

utvikling på tross av klimaendring, er det helt nødvendig med strategier for tilpasning" 

konkluderer EEA. 


Marine økosystemer 

under endring 

Mange planter og dyrs livssyklus og utbredelse påvirkes i stor 

grad av temperatur og nedbør. Da er det ikke underlig at den 

globale oppvarmingen vi nå er vitne til har konsekvenser for 

det globale mangfoldet av arter. 

Pål Prestrud 

Det foreligger en mengde vitenskapelige 

undersøkelser som kobler endringer i 

temperatur med endringer i arters utbredelse, 

overlevelse og tidspunktet for 

igangsettelse av livprosesser. For 11⁄2 år 

siden ble det publisert to oppsiktsvekkende 

artikler i Nature (omtalt i Cicerone 

1-2003) fra såkalte meta-analyser av en 

stor mengde vitenskapelige undersøkelser 

om effekter av klima på planter og dyr. 

Konklusjonene i disse publikasjonene var 

at det pågår endringer på global skala i 

artsmangfoldet forårsaket av den globale 

oppvarmingen. De vitenskapelige undersøkelsene 

som ble brukt var imidlertid 

i stor grad basert på studiet av arter på 

landjorda. Kunnskapen om effektene av 

klimaendringer på livet i havet har vært 

dårligere enn den vi har om livet på land. 

Mangfold i havet 

Nylig ble det publisert undersøkelser 

(Richardson og Schoeman 2004; Edwards 

og Richardson 2004) som i vesentlig grad 

bedrer kunnskapene om klimaeffekter 

på det marine økologiske systemet i 

Atlanterhavet. Studiene viser også klart 

nødvendigheten av lange tidsserier av god 

kvalitet for å få en dypere forståelse av de 

langsiktige effektene av klimaendringer 

på økologiske systemer. Allerede tilbake i 

1937 konstruerte britiske forskere en slags 

Pål Prestrud 


(pal.prestrud@cicero.uio.no). 

hov av silke for innsamling av plankton 

som kunne henges på utsiden av ordinære 

fraktebåter som passerte over Atlanteren. 

Silken snellet seg inn i et kammer slik at 

hver 10 cm av silken samlet plankton over 

cirka 18 km. I løpet av 70 år er det samlet 

plankton fra mer enn 9 millioner kilometer. 

Arbeidsinnsatsen må ha vært enorm. 

Mer enn en halv million 10 cm silkeprøver 

er analysert for mengde og artssammensetning 

av plankton. Prosjektet er kalt ”The 

continuous Plankton Recorder Survey 

(SAHFOS). 

Havets trær 

Et slikt datamateriale gir selvfølgelig en 

unik mulighet til å analysere hvordan 

endringer i sammensetning av arter og 

produktivitet i tid og rom relaterer seg til 

endringer i fysiske betingelser som temperatur 

og saltholdighet. Planteplankton er 

havets trær, busker og gress. Det er i disse 

organismene sollyset fanges og omgjøre til 

energi som kan utnyttes av andre organismer. 

Små dyreplankton som hoppekreps 

(rauåte) beiter på planteplankton og disse 

spises igjen av større krepsdyr som er byttedyr 

for fisk, sel og hval. Planktonet er 

grunnlaget for alt liv i havet. 

Temperatur og plankton 

Tidligere er det publisert resultater fra 

SAHFOS som viser at noen planktonarter 

har flyttet seg nordover og at mengden 

av enkelte arter har økt (Beaugrand et al. 

2002). I de nye artiklene gjennomføres det 

meta-analyser på flere enn hundre taxonomiske 

grupper av arter av planteplankton 

og dyreplankton. Det kunne ikke påvises 

noen sammenheng mellom økning i temperatur 

og mengde av artene, men det 

var en klar forskjell mellom forskjellige 

områder i Nord-Atlanteren. I de kjølige 

områdene økte produksjonen av plankton, 

mens i de varme områdene ble produksjonen 

redusert. Dette har sannsynligvis 

sammenheng med at oppvarming av vannmasser 

som allerede er varme, vil dempe 

den vertikale omrøring av vannmassene 

og dermed tilgangen på næringsstoffer, 

mens det omvendte skjer der vannmassene 

er kalde. Det konkluderes med at 

det er sannsynlig at framtidig oppvarming 

vil endre den romlige fordelingen av 

marin produksjon i Nord-Atlanteren og 

at dette vil ha konsekvenser for bestander 

av fisk og marine pattedyr som allerede er 

reduserte. Norges kystområder ligger i de 

kalde områdene av undersøkelsen, så vi 

kan kanskje håpe på mer marin produksjon? 

Ubalanse mellom arter 

En annen del av undersøkelsen har sett 

nærmere på marin fenologi, eller tidspunktet 

for når årlige hendelser i livssyklus som 

oppblomstring, reproduksjon og lignende 

inntreffer. Endringer i fenologi kan være 

viktig for økosystemers funksjon fordi 

graden av respons kan variere mellom 

forskjellige grupper av organismer slik at 

det oppstår ubalanse mellom grupper som 

er avhengig av hverandre. Og det var nettopp 

det forskerne fant. Typisk for marine 

økosystemer, og særlig de nordlige, er at 

planteplankton blomstrer voldsomt opp i 

korte perioder der mengden mangedobles. 

Da er det om å gjøre for de små hoppekrepsene 

som beiter på planteplanktonet 

å være til stede samtidig, ellers vil strømmen 

av energi opp gjennom systemet til 

fisk, hval og sjøfugl bli redusert og dermed 


Mangelfull utslippsrapportering 

kan 

hindre kvotehandel 

PLANKTON. I 1937 konstruerte britiske forskere en slags hov av silke for innsamling av plankton som kunne 

henges på utsiden av ordinære fraktebåter som passerte over Atlanteren. I løpet av 70 år er det samlet 

plankton fra mer enn 9 millioner kilometer. Et slikt datamateriale gir en unik mulighet til å analysere 

hvordan klimaendringer påvirker det marine økosystemet. 

påvirke disse artene også. Forskerne 

fant at siden 1987 har 

det vært et økende misforhold 

mellom toppen i oppblomstringen 

av planteplankton og i økningen 

av dyreplankton i de områdene 

der vannmassene er varmet opp. 

Planteplankton blomstrer nå tre 

uker tidligere, mens dyreplankton 

når toppen bare 10 dager tidligere 

enn før. De får altså ikke utnyttet 

planteplanktonet like effektivt 

som de gjorde for 20 år siden. 

Dersom dette er riktig vil det 

utvilsomt ha betydelig effekter på 

arter høyere opp i systemet. 

Vesentlige endringer 

De vitenskapelige undersøkelsene 

som nå er publisert er solid dokumentasjon 

for at det holder på 

å skje vesentlige endringer i det 

nordatlantiske marine økosystemet 

forårsaket av oppvarmingen. 

Dersom oppvarmingen av vannmassene 

fortsetter, er det stor 

sannsynlighet for at det vil få store 

konsekvenser for den marine 

produksjonen og dermed for fiskeriene 

og for sjøfugl, hval og sel. 

Med den mediefokuseringen som 

det etter hvert er blitt på nye forskningsresultater, 

er det merkelig 

at disse resultatene ikke ser ut til 

å ha fått presseoppslag i Norge. 

Foto: NOAA. 

Det kan skyldes at pressen ikke 

har fanget opp betydningen av 

resultatene. Blant fiskeriforvaltere, 

forskere og fiskere er 

det en utbredt oppfatning at 

forvaltningsregimene og høsting 

av fiskeressursene har større 

betydning for fiskebestandene 

enn klimaendringer. I et mer 

langsiktig perspektiv enn fram til 

neste kvotetildeling kan det på 

grunnlag av de resultatene som 

er beskrevet her være grunn til 

revurdere denne oppfatningen. 

Referanser 

• Beaugrand et al. 2002. 

Reorganization of North 

Atlantic Marine Copepod 

Biodiversity and Climate. 

Science 296:1692-1694 

• Edwards, M. and Richardson, 

A.J. 2004. Impact of climate 

change on marine pelagic 

phenology and trophic 

mismatch. Nature 430:881- 

884. 

• Richardson, A.J. and 

Schoeman D.S. 2004. 

Climate impact on plankton 

ecosystems in the northeast 

Atlantic. Science 305:1609- 

1612. 

For å få kreditter for handel med 

utslippskvoter under Kyoto-protokollen 

må landene ha levert et komplett og 

nøyaktig utslippsregnskap. Mange av 

landene som regnes som potensielle 

selgere av kvoter har imidlertid liten 

erfaring med å rapportere utslippsdata 

til klimakonvensjonen. 


For å sikre at utslippsreduksjonene som rapporteres og 

danner basis for handel med utslippskvoter er reelle, stiller 

Kyoto-protokollen krav til kvaliteten på dataene som rapporteres. 

Et land som ikke innfrir kravene får ikke lov 

til å delta i internasjonal kvotehandel. Kravene ble det 

enighet om på partsmøtet i Marrakech i 2001; utslippsdata 

med tilhørende dokumentasjon må rapporteres innen en 

bestemt frist, utslippsregnskapet må ikke utelate noen 

viktige kilder og beregningsmetodene som er brukt må 

være i henhold til FNs klimapanels (IPCC) retningslinjer. 

Dersom det siste punktet ikke er fulgt kan det gjøres 

såkalte ”adjustments” hvor det beregnes et tillegg i utslippene 

som er rapportert slik at landet vil kunne selge færre 

kvoter eller eventuelt må kjøpe flere. Blir dette tillegget for 

stort får det ikke lov til å kjøpe eller selge kvoter i det hele 

tatt. 

Mange land i sentral- og øst Europa har til nå hatt 

problemer med å innfri kravene som stilles. Russland 

(som er forventet å være viktig selger av utslippskvoter i 

et internasjonalt marked) har for eksempel ikke rapportert 

data til klimakonvensjonen i det hele tatt de senere årene. 

Mange av utslippsregnskapene er dessuten ennå ikke blitt 

revidert med hensyn på om de følger IPCCs retningslinjer. 

Rapporteringen fra mange land, og særlig de som er blitt 

med i EU, er imidlertid blitt betydelig forbedret. 

Siste frist for å ha et utslippsrapporteringssystem på 

plass er ett år før første forpliktelsesperiode. Utslippsrapportering 

krever imidlertid erfaring og betydelig datainnsamling. 

Mange av landene i sentral- og øst Europa har 

problemer med tilgjengeligheten av konsistente statistiske 

data tilbake til basisåret (for eksempel 1990) på grunn av 

store administrative og økonomiske omstruktureringer. 

Derfor haster det å bygge opp kompetanse på rapportering 

av utslipp i disse landene. 





Fyring og klima 

Utslipp av sotpartikler og andre luftforurensninger innendørs 

utgjør en betydelig helserisiko for store deler av befolkningen 

i en rekke utviklingsland, blant annet Kina. 

Kristin Aunan 

Hvorvidt disse utslippene også kan 

påvirke klima på regional og global skala 

og hvilke faktorer som er viktige for 

endringer i husholdningene energibruk 

var blant temaene som ble diskutert på 

den internasjonale workshopen ”Mitigation 

of air pollution and climate change 

in China”. Workshopen ble nylig arrangert 

av CICERO og ECON i Det Norske 

Videnskaps-Akademi i Oslo. Dette var det 

tredje i en serie av internasjonale møter 

om temaet. 

Gammeldagse ovner 

Rapporten ”The World Health Report 

2002”, utgitt av Verdens Helseorganisasjon 

(WHO), sammenstiller faktorer som 

utgjør en risiko for folks helse i ulike 

deler av verden. I utviklingsland er det 

naturlig nok problemstillinger knyttet til 

fattigdom som topper listen over risikofaktorer, 

med underernæring som viktigste 

årsak. Allerede på fjerde plass kommer 

imidlertid innendørs luftforurensning 

forårsaket av bruk av kull og biomasse i 

husholdningene. Svært høye nivåer av sotpartikler 

og andre luftforurensninger oppstår 

innendørs som følge av ufullstendig 

forbrenning i gammeldagse ovner og ved 

bruk av brensel med lav kvalitet, som kvist 

og småved og halm og annet avfall fra 

jordbruksproduksjon. Dette fører til økt 

forekomst av en rekke akutte og kroniske 

luftveissykdommer, inkludert lungekreft. 

I Kina bor drøyt 60 prosent av 

befolkningen utenfor byene og majoriteten 

av disse har ikke tilgang til eller økonomi 

til å benytte seg av renere teknologier og 

brensler i matlaging og oppvarming. Også 

i byer og tettsteder er det fremdeles mange 

som bruker kull, og til en viss grad også 

biobrensel, i hjemmene, selv om andelen 

som har tilgang på for eksempel gass er 

raskt stigende. Jonathan Sinton (Lawrence 

Berkeley National Laboratory) og 

David Streets (Argonne National Laboratory) 

pekte på at en 

overgang til renere 

energi med lavere 

utslipp går svært 

langsomt utenfor 

byene. Dette har 

blant annet å gjøre 

med lav kjøpekraft 

i denne delen av 

befolkningen. 

Utvikling og miljø 

Med utgangspunkt 

i spørsmål knyttet 

til sammenhengen 

mellom økonomisk 

utvikling og miljø i 

Kina, samlet workshopen 

forskere fra 

blant annet Kina, USA og Norge. Dette var 

i store trekk forskere som er aktive i studier 

av energibruk, utslipp til luft, helse, og 

samfunnsmessige konsekvenser av miljøbelastninger 

i Kina og omfattet naturvitere, 

samfunnsviterere inkludert økonomer, og 

teknologer. Hensikten med workshopen 

var å utvide perspektiv og nettverk ved å 

inkludere forskningsmiljøer som hittil ikke 

er særlig integrerte. Som det ble påpekt 

av Pan Xiao-Chuan, professor ved Peking 

University School of Public Health, er det 

sjeldent i kinesisk sammenheng at forskere 

fra et så bredt utvalg av disipliner samles 

for å diskutere et konkret problemområde, 

og dette ble fremhevet som spesielt fruktbart. 

Det er også verdt å merke seg at de 

kinesiske miljøvernmyndigheter i økende 

grad ser det som en prioritert oppgave 

å sørge for at ulike miljøproblemer i 

sammenheng i utformingen av kinesisk 


Globale klimaendringer 

I de senere år er det pekt på at utslipp 

som følge av ufullstendig forbrenning av 

kull og biomasse også kan bidra betydelig 

til globale klimaendringer. Dette var 

HELSESKADELIG. Flertallet av befolkningen utenfor byene har ikke tilgang til eller økonomi til 

å benytte seg av renere teknologier og brensler i matlaging og oppvarming. 

Foto: Haakon Vennemo. 

også budskapet i presentasjonen av et 

samarbeidsprosjekt mellom CICERO, 

Universitet i Oslo og Argonne National 

Laboratory. Foreløpige beregninger viser 

at klimapåvirkningen (strålingspådrivet) 

fra sotutslipp i kinesiske husholdninger 

ikke er ubetydelige i global sammenheng. 

Makroøkonomiske modeller er et nyttig 

redskap for å analysere hvordan politikk 

på nasjonal og internasjonalt nivå kan 

påvirke den økonomiske utviklingen og 

velferd for ulike befolkningsgrupper. He 

Jianwu ved Development Research Center, 

et forskningsinstitutt under State Council 

i Kina, relaterte sitt innlegg om utvikling 

av en tre-regional likevektsmodell for 

Kina til spørsmål knyttet til energibruk i 

husholdningen. I dette utviklingsarbeidet, 

som blant annet foregår i samarbeid med 

ECON og CICERO, forsøker en å modellere 

sammenhengen mellom økonomiske 

vekst for ulike regioner og befolkningsgrupper 

og energibruk/teknologi og derav 

utslipp i husholdningssektoren. 

Referanser 

• WHO, 2002. The World Health Report. 

WHO, Geneve. 


Vanning påvirker klimaet 

Vanndamp er den viktigste drivhusgassen i atmosfæren, 

og det har vært antatt at menneskelig påvirkning 

av vanndampinnholdet kun har skjedd gjennom 

tilbakekobling i klimasystemet. I en nylig publisert studie 

viser vi imidlertid at vanning både øker fordampingen og 

vanndampinnholdet i atmosfæren, og at dette påvirker 

temperaturen ved bakken og i atmosfæren. 

Arne Myhre og Gunnar Myhre 

En av de viktigste tilbakekoblingene i 

klimasystemet er at en varmere atmosfære 

kan inneholde mer vanndamp. 

Menneskelig aktivitet fører på en rekke 

områder til økning i konsentrasjonen av 

drivhusgasser, og dette gir som konsekvens 

global oppvarming. På denne måten øker vi 

mennesker indirekte vanndampmengden 

i atmosfæren. Men vi mennesker påvirker 

også direkte vanndampinnholdet i atmosfæren 

ved ulike aktiviteter. Den desidert 

viktigste av disse er vanning eller irrigasjon 

av jordbruksvekster. En regner med at om 

lag 70 prosent av alt ferskvann som brukes 

til ulike formål, går til vanning. Vanningen 

er mest utbredt i Asia, og globalt står dette 

kontinentet for over 70 prosent av denne 

typen vannforbruk. 

Ved vanning brukes både grunnvann og 

vann fra elver og innsjøer. Dersom grunnvann 

anvendes til vanning, fører dette til 

økt fordamping. Sendes vann fra elver og 

innsjøer ut på dyrket mark i stedet for at 

det renner ut i havet, øker også fordampingen 

som følge av en større fordampingsflate. 

Vi har undersøkt klimavirkningen av 

økt fordamping fra vanning på global skala 

(Boucher mfl. 2004). Dette omfatter bare 

utslipp av vanndamp fra selve plantene ved 

ånding og fordamping. Disse utslippene er 

beregnet til å utgjøre 0,18 prosent av alle 

naturlige vanndamputslipp. Virkningen av 

disse økte vanndamputslippene er undersøkt 

ved hjelp av en klimamodell. 

Fordampingen av vann krever energi. 

Denne avkjølende virkningen kan vi 

oppleve når vi har vann på kroppen. 

Derfor viser modellresultatene at det 

blir avkjøling ved bakken i områder med 

intens vanning. Denne avkjølingen er i 

noen områder av Sørøst-Asia opp mot 1 

°C. Den avkjølende virkningen fra vanning 

er muligens registrert på Nesbyen 

ved temperaturer nær varmerekord. 

Flere ganger har vanning på jordbruksområdene 

i nærheten av målestasjonen 

antakelig hindret forventet temperaturrekord. 

En økt fordamping vil føre til 

en økt kondensering av vanndamp til 

skydråper, og dette avgir varme. Energien 

som kreves til fordampingen, er like 

stor som energien som avgis ved kondenseringen. 

Dette fører til en endring av 

temperaturprofilen i atmosfæren med en 

avkjøling ved bakken og en oppvarming 


Økt vanndampinnhold i atmosfæren 

gir forsterket drivhuseffekt. Derfor 

medfører dette små temperaturøkninger 

i visse områder på kloden. Men globalt 

er denne oppvarmende effekten 

ved jordoverflaten mindre enn den 

avkjølende effekten fra fordampingen 

av vannet. Med konstant havtemperatur 

i modellkjøringene viste dette en global 

avkjøling på 0,03 °C. Men her er det 

forholdsvis store variasjoner mellom de 

ulike regioner. Vanning kan sammen 

med en rekke andre menneskelige 

aktiviteter ha bidratt til store regionale 

forskjeller i temperaturutviklingen. Det 

er derfor viktig å undersøke samtlige av 

disse bidragene for å forstå de observerte 

regionale forskjeller i temperaturutviklingen 

på jordkloden. 

VANNDAMP. Vanning av jordbruksvekster kan sammen med en 

rekke andre menneskelige aktiviteter ha bidratt ti store regionale 

forskjeller i temperaturutviklingen. 

Referanse: 

• Boucher O, Myhre G, Myhre A (2004) 

Direct human influence of irrigation on 

atmospheric water vapour and climate. Climate 

dynamics 22, 597-603. 

Arne Myhre 

er høskolelektor ved Høgskolen i Telemark 

(arne.myhre@hit.no) 

Gunnar Myhre 

er postdoktor ved Institutt for geofysikk, UiO 

(gunnar.myhre@geo.uio.no) 

Foto: Guro Aandahl. 


Fleksible klimaavtaler 

etter 2012 

Nå som Kyotoprotokollen ser ut til å tre i kraft, er det på tide 

å se på mer omfattende avtaler når Kyoto-perioden løper ut i 

2012. En fleksibel tilnærming er nødvendig for bred deltakelse 

og omfattende reduksjoner i utslippene av klimagasser. 

Jonas Vevatne 

Til nå har 126 stater ratifisert Kyotoprotokollen. 

Men siden USA og Australia ikke 

kommer til å bli blant disse, har avtalens 

framtid helt til nå vært avhengig av Russland. 

Nå synes derimot russisk ratifikasjon 

endelig å være i sikte (se s. 4). Kyotoprotokollen 

vil tre i kraft 90 dager etter at Russlands 

ratifikasjonspapirer er levert FNs 

hovedkvarter i New York. 

Fleksibilitet 

Kyotoprotokollen er likevel bare et lite 

forsiktig skritt mot langt sterkere og bredere 

forpliktelser og for å videreutvikle en 

global klimapolitikk trengs ny kreativitet. 

En fleksibel tilnærming er nødvendig for 

bred deltakelse og omfattende reduksjoner 

i utslippene av klimagasser. Fleksibilitet 

er også viktig for å lette forhandlingene, 

sikre kostnadseffektivitet og gjennomføre 

en global klimaavtale. Sterk framdrift i 

globale forhandlinger kan muligens best 

sikres ved å fokusere på å gå i rett retning 

framfor å oppnå kortsiktige globale 

utslippsmål. Men samtidig kan risikoen for 

tidlige irreversible klimaendringer da øke. 

Om man legger for stor vekt på langsiktige 

Jonas Vevatne 



klimamål på bekostning av mer kortsiktige, 

vil incentivene for utslippsreduksjon og 

teknologisk endring kunne svekkes. 

Utvannet Kyotoprotokoll 

USAs tilbaketrekning fra Kyotoprotokollen 

har gjort avtalen langt mindre virkningsfull 

enn den opprinnelige målsetningen 

om fem prosents reduksjon av industrilandenes 

utslipp. I tillegg vokser utslippene 

langt raskere i land som er helt 

uten utslippsforpliktelser. Utslippene fra 

utviklingslandene har økt med 30 prosent 

“Utslippene vokser langt 

raskere i land som er helt uten 

utslippsforpliktelser”. 

fra 1990 til 2000. Utslippene i USA og 

Australia har økt med henholdsvis 15 og 

19 prosent. Globalt har økningen vært 

på 11 prosent. Klimagassutslippene fra 

de 36 industrilandene, som vil ha bindende 

utslippsforpliktelser dersom Kyotoprotokollen 

trer i kraft, har sunket med 14 

prosent fra 1990 til 2000. Dermed er deres 

andel av de globale utslippene sunket fra 

37 til 29 prosent (se figur 1). Dette skyldes 

stabilisering av utslippene i EU-15 og nedgang 

i utslippene fra land med overgangsøkonomier. 

Russlands utslipp har sunket 

med 35 prosent. Dermed er deres globale 

andel 5,7 prosent (2000) mot 9,6 prosent i 

1990 (WRI 2004). 

Etter Kyoto 

Ifølge Kyotoprotokollens artikkel 3.9 skal 

forhandlinger om forpliktelser for perioden 

etter 2012 senest starte opp i løpet 

av 2005. Forsøk fra EU (og Norge) på å 

starte en diskusjon om framtidige forpliktelser 

under den åttende partskonferansen 

til Klimakonvensjonen i New Dehli i 2002 

ble raskt torpedert av G77 med sterk støtte 

fra USA. CICERO har gjort en omfattende 

litteraturstudie om grunnlaget for 

arbeidet med global klimapolitikk etter 

2012 (se Torvanger, Tweena og Vevatne 

2004). Den første store utfordringen er å 

få til bredere deltakelse i klimapolitikken, 

først og fremst at USA og utviklingsland 

med store utslipp og sterk utslippsvekst, 

blir med. Den andre store utfordringen er 

å få til omfattende reduksjoner i globale 

klimagassutslipp over de neste tiårene for 

å unngå en ”farlig menneskeskapt klimaendring” 

(Jfr. Klimakonvensjonens mål, 

artikkel 2). I arbeidet med et framtidig 

klimaregime fokuserer studien særlig på 

to sentrale tema: utforming av langsiktige 

klimamål og rammene eller arkitekturen 

for å gjennomføre klimapolitikken. 

Mål for klimapolitikken 

For å formulere en praktisk klimapolitikk 

må det generelle målet i Klimakonvensjonen 

tolkes og spesifiseres. Selv om det 

kan virke umulig å bli enige om et langsiktig 

klimamål, blant annet siden vårt 

politiske system kan ha vanskeligheter 

med å binde seg for så lang tid, er det 

mange fordeler knyttet til slik klarhet. 

Et slikt mål kan være en rettesnor for 

kortsiktige mål og basis for evaluering av 


DELTAKELSE. For å sikre at utviklingsland som India deltar i framtidige klimaavtaler, kan et fleksibelt system som tar hensyn til landenes 

utviklingsnivå, teknologi, energisystem, økonomistruktur og ressursgrunnlag og liknende være en løsning. 

måloppnåelse. Det kan også 

bidra til å fremme teknologisk 

utvikling og å mobilisere samfunnet 

om klimautfordringen. 

Slike mål kan uttrykkes som en 

grense for temperatur stigning 

eller på konsentrasjonen av 

klimagasser i atmosfæren. 

Alternativt kan de uttrykkes 

som grenser for konsekvenser 

av klimaendringer på økosystem 

og samfunn. Langsiktige 

mål basert på konsentrasjon 

og temperatur synes å være 

bedre egnet enn mål basert 

på effekter av klimaendringer. 

For hva slags indikatorer for 

klimaeffekter skal en velge og 

hvordan kan en sammenligne 

effekten på ulike indikatorer og 

mellom land og regioner? Men 

bedre kunnskap om fordeling 

av effekter fra et klimascenario 

over tid og rom vil være et 

verdi fullt tilskudd til utforming 

av utslipps-, konsentrasjons- og 

temperaturbaserte mål. 

Vil det kunne være enklere 

å komme til enighet om en 

global forpliktende klimaavtale 

dersom vi ser tilstrekkelig langt 

fram i tid? Kan man på det 

viset løfte blikket fra nærsynte 

egeninteresser og i stedet jobbe 

mot vårt felles ansvar – å 

bevare globale fellesgoder for 

framtiden? Tony Blair foreslo 

nylig et langtidsmål, men møter 

motbør hos en rekke eksperter. 

De er redd forhandlinger om 

et slikt langtidsmål kan virke 

mot sin hensikt og resultere i 

en endeløs diskusjon om hva 

som er det riktige langtidsmålet 

framfor å diskutere hva som 

kan gjøres nå (Giles 2004). 

En mer aktuell tilnærming 

enn Kyotoprotokollens trinnvise 

og korte tidsperspektiv 

og et slikt ”fjernt” langtidsmål, 

kan være å utvikle mål på mellomlang 

sikt som har som viktigste 

formål å unngå irreversible 

klimaendringer og holde 

framtidige muligheter åpne. 

Den politiske utfordringen blir 

da å utvikle avtaler som er tilstrekkelig 

strenge og som alle 

har åpning for å nå ulike framtidige 

konsentrasjonsnivå tross 

ulike utslippsbaner. Inntil man 

har mer kunnskap, kan man på 

den måten utsette avgjørelsen 

om hvilket framtidig konsentrasjonsnivå 

som vil være i 

tråd med Konvensjonens mål. 

Det viktigste formålet blir å 

opprettholde det langsiktige 

handlingsrommet og unngå en 

irreversibel klimautvikling. 

Utforming av klimaavtaler 

Et annet sentralt tema for 

diskusjonen om post 2012- 

spørsmål, er selve utformingen 

av fremtidige klimaavtaler. 

Framtidige klimatiltak kan 

bygge på ulike rammeverk. Skal 

rammene helt eller delvis være 

basert på Kyotoproto kollen? 

Er det mest hensiktsmessig om 

koordineringsnivået er globalt, 

regionalt, nasjonalt, eller sektorbasert? 

En koali sjon av de 

mest villige nasjonene kan også 

være et interessant supplement 

til globale konsensus baserte 

prosesser i FN-regi (se s. 18) 

Man kan også tenke seg en 

hel meny av ulike deltakelsesog 

forpliktelsesmåter på grunn 

av store forskjeller i landenes 

utviklingsnivå, teknologi, 

energi system, økonomistruktur 

og ressursgrunnlag. Et slikt 

hetero gent system kan gjøre 

det enklere å delta og påta seg 

forpliktelser. En kan også tenke 

seg ulike grader av forpliktelse. 

Eksempelvis kan u-land delta 

uten bindende forpliktelser. 

Kyotoprotokollen har absolutte 

utslippstak, men alternativt kan 

de indekseres etter landenes 

karbonintensitet, befolkning, 

energiforbruk osv. Slike mål 

kan kombineres med betingelser 

om deltakelse dersom et 

land overstiger et visst antall 

tonn CO 2 

per innbygger. 

Referanser: 

• Giles, Jim (2004): “Blair 

to seek consensus on safe 

greenhouse-gas levels”, 

Nature 431:619. 

• Torvanger, Asbjørn, Michelle 

Twena og Jonas Vevatne 

(2004): Climate policy 

beyond 2012: A survey of 

long-term targets and future 

frameworks. Report 2004: 

02. CICERO, Oslo. 

• World Resources Institute 

(2004): Climate Analysis 

Indicators Tool (CAIT), database. 

http://cait.wri.org/. 

Figur 1. Utslippene fra de 36 gjenværende partene som har utslippsforpliktelser til Kyoto - 

protokollen, er redusert (absolutt og relativt) fra 1990 til 2000. Utslippstallene er basert på 

protokollens seks klimagasser, men landskapsendringer er ikke inkludert. Kilde: WRI 2004. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 


Regionale klimaavtaler 

mer effektive enn globale 

Selv om den internasjonale Kyoto-avtalen nå endelig ser ut til 

å tre i kraft, må det strengere utslippsmål til i framtiden. Da kan 

flere regionale avtaler være mer effektive enn bare én global. 


En doktoravhandling fra CICERO analyserer 

bl.a. hvorvidt et klimaregime med 

flere avtaler kan være mer vellykket enn 

et regime med en global samarbeidsavtale. 

Tidligere forskning har vist at vil man i 

beste fall oppnå lite med en global avtale, 

og i verste fall at den vil aldri tre i kraft. 

Selv om det nå ser ut til at Kyoto-protokollen 

trer i kraft, har det vært en lang og 

vanskelig vei for å få dette til. Jo flere land 

som bidrar til klimagassreduksjoner, jo 

mer effektivt vil klimaregimet være. Men 

et enkelt lands bidrag vil, isolert sett, ha 

liten effekt på de totale globale utslippene. 

Videre må landene selv bære kostnadene, 

og siden hvert lands innsats gir høyere 

kostnader enn fordeler, er det fristende å 

være gratispassasjer så lenge man ikke har 

noen garanti for at tilstrekkelig mange vil 

bidra med reduksjoner. 

Gratispassasjerer 

Det er to måter å være gratispassasjer på. 

Enten kan man la være å delta i avtalen 

(non-participation), eller man kan la 

være å fullbyrde sine forpliktelser i en 

avtale (non-compliance). Gratispassasjerproblemet 

er spesielt stort på internasjonalt 

nivå siden insentivene for et land 

til å velge å være gratispassasjer, så vel 

som kostnadene ved å oppdage og straffe 

slik oppførsel, øker med antall land. Man 

må derfor forsøke å opprette institusjoner 

som reduserer disse insentivene. 

Like barn leker best 

I avhandlingen argumenteres det for at 

land kan ha større interesse av å være 

med i en regional samarbeidsavtale enn 

en global samarbeidsavtale. Det er mye 

FELLESSKAP. Land som er geografisk nære er ofte også nære kulturelt, har liknende økonomiske og politiske systemer, og har derfor 

også ofte liknende preferanser. 

som taler for at det er lettere å bli enige 

om avtaler mellom land som kjenner hverandre. 

Land i en region er som regel godt 

integrerte, noe som gir gode muligheter for 

å knytte reaksjoner på avtalebrudd opp 

mot andre samarbeidsområder (for eksempel 

handel eller forskning og utvikling). 

I tillegg er land som er geografisk nære 

ofte også nære kulturelt, har liknende 

økonomiske og politiske systemer, og har 

derfor også ofte liknende preferanser. Alt 

dette kan gjøre kostnadene ved å oppnå 

enighet lavere, redusere usikkerheten 

omkring andre deltakeres intensjoner, 

samt øke tilliten. Land kan derfor både 

være mer tilbøyelige til å slutte seg til 

og til å gjennomføre sine forpliktelser i 

en regional avtale. Kyoto-avtalen har en 

svak håndhevelsesmekanisme (compliance 

mechanism), for de land som bryter 

“Det er mye som taler for at det er lettere å bli enige om avtaler 

mellom land som kjenner hverandre". 

Foto: NASA. 

bestemmelsene. For regionale avtaler kan 

man trolig lettere utarbeide straffesystemer 

som er troverdige og oppleves som rettferdige 

av deltakerlandene. 

Den spillteoretiske modellen som 

brukes i denne delen av avhandlingen 

sammenligner to typer klimaregimer; et 

med en global avtale og et med to avtaler. 


For å rendyrke virkningene av å ha flere 

enn én avtale, er de geografiske fordelene 

som ble nevnt ovenfor sett bort fra i 

modellen. En hovedkonklusjon er likevel 

at flere samarbeidsavtaler er bedre for alle 

parter, og får dessuten flere land til å delta, 

enn en global samarbeidsavtale. Dette, 

i tillegg til de uformelle argumentene 

ovenfor, peker i retning av at hvis Kyotoavtalen 

skulle bryte sammen, kan det være 

en god idé å se på mulighetene for regionale 

avtaler. Men selv om Kyoto-avtalen 

nå blir ratifisert av tilstrekkelig mange land 

til å kunne tre i kraft i 2008, vil det være 

interessant å diskutere regionale avtaler 

for fremtidige forpliktelsesperioder. 

Interessekonflikter 

På grunn av mangfoldet av beslutningstakere 

på alle nivåer, fra internasjonale 

myndigheter og ned til individuelle bedrifter 

og enkeltpersoner, er det svært 

vanskelig å finne en klimapolitisk strategi 

som er akseptabel for alle. Dermed er det 

også vanskelig for et lands myndigheter 

å velge en posisjon i internasjonale fora. 

Det er nettopp denne flertydigheten, i tillegg 

til at klimapolitikk ikke kan isoleres 

fra andre sosioøkonomiske mål, som gjør 

de internasjonale klimaforhandlingene så 

innviklede. Interessekonflikter er derfor 

den største hindringen for å oppnå en 

felles politisk strategi mot menneskeskapte 


Politiske muligheter 

I den siste delen av avhandlingen analyseres 

beslutningen rundt et konkret klimatiltak. 

Fokuset er på økonomiske årsaker 

til at et system med omfattende karbonskatter 

ikke var politisk gjennomførbart i 

EU. Analysen viser at selv om miljøskatter 

er en økonomisk kostnadseffektiv metode, 

så var de forventede konsekvensene så 

forskjellige på tvers av interessegrupper 

og land at det ikke var politisk gjennomførbart. 

Avhandlingen illustrerer årsaker 

til hvorfor motstanden mot karbonskatter 

har vært så stor. Studien estimerer og 

sammenligner kostnadene ved forventede 

utslippskutt på tvers av land og sektorer i 

EU. Dette illustrerer hvor forskjellig økonomiske 

aktører kan ha forespeilet at deres 


CICERO-forsker Camilla Bretteville Froyn forsvarte sin 

doktoravhandling ved Universitetet i Oslo i juni i år. 

Denne inneholder totalt fire artikler som tar for seg 

ulike økonomiske aspekter ved klimapolitikk. Artiklene 

analyserer viktige spørsmål som i hvilken grad man skal 

innføre utslippsreduksjoner for klimagasser, timingen av 

klimapolitiske tiltak, utformingen av internasjonale avtaler 

og interessekonflikter. De fire artiklene i Camilla Bretteville 

skattekostnader ville bli. 

Klimapolitikk påvirker alle økonomiske 

sektorer, og utformingen har av den grunn 

stor betydning for interessegrupper i økonomien. 

Derfor har interessekonflikter 

innad, og på tvers av EU-land, representert 

en stor hindring for å oppnå en felles 

klimapolitikk i EU. Organiserte interessegrupper 

har brukt argumenter, som for 

eksempel svekket konkurransedyktighet, 

med suksess. 

Felles elektrisitetsmarked 

Fra analysen er det klart at valget av virkemidler 

i klimapolitikken er veldig viktig, 

og at land har ulike behov når det gjelder 

politikkutforming. Tiltak som er akseptable 

i ett land behøver ikke være politisk 

gjennomførbart i et annet. En annen 

hovedkonklusjon er at elektrisitetssektoren 

har en nøkkelrolle i klimapolitikken 

i ethvert EU-land så vel som i den 

potensielle opposisjonen mot politiske 

virkemidler. Rammebetingelsene for 

elektrisitetssektorene varierer mye fra et 

EU-land til det andre. En måte å redusere 

opposisjonen på, som følge av interne og 

eksterne interessekonflikter på lang sikt, 

vil derfor kunne være å innføre et felles 

elektrisitetsmarked. 

Referanser 

• Froyn, Camilla Bretteville, Jon Hovi og 

Fred Menz (2004). “Regional versus 

Global Cooperation for Climate Control”. 

Kap. 3 i “Deciding Who does 

What and When: Four Essays on the 

Economics of Global Climate Change”, 

CICERO Report 2004:5 av Camilla 

Bretteville Froyn. 

• Froyn, Camilla Bretteville og H. 

Asbjørn Aaheim (kommende). “Sectoral 

Opposition to Carbon Taxes in the 

EU – a Myopic Economic Approach”. 

International Environmental Agreements 

– Politics, Law, and Economics. 

• Froyn, Camilla Bretteville (2004). 

“Deciding Who does What and When: 

Four Essays on the Economics of 

Global Climate Change”, CICERO 

Report 2004:5. 

Froyn sin avhandling benytter meget ulike økonomiske 

forskningsmetoder og belyser dermed forskjellige aspekter 

man bør ta med i betraktningen ved valg av klimapolitikk. 

Temaene som belyses; beslutninger under usikkerhet, 

læring og irreversibiliteter, internasjonalt samarbeid og 

politisk økonomi, dekker mange viktige dimensjoner ved 

klimaproblemet. De to første artiklene ble presentert i Cicerone 

4-2004. 

Nobelpris med relevans 

for klimapolitikk og andre 

langsiktige utfordringer 

Den norske NHH økonomen Finn 

Kydland ble i oktober 2004 tildelt 

Nobelprisen i økonomi, sammen 

med amerikanske Robert Prescott. 

Et bidrag de to berømmes for er 

kravet om at politikken må være 

konsistent over tid. Dette betyr at 

den skal være optimal til en hver 

tid, ikke bare når den vurderes i 

forkant. 

Kravet veltet profesjonens 

etablerte forhold til planlegging. 

Bidraget gir støtte til tanken om at 

sentralbanken må gis uavhengighet 

for ikke i praksis å legge for sterk 

vekt på det kortsiktige. Et eksempel 

i originalartikkelen er at hjelp 

til folk i flomutsatte områder kan 

ha den uheldige effekt å bidra til 

bosetting der. Folk som bygger i 

utsatte områder kan trolig rasjonelt 

forvente hjelp - til flomkontroll for 

eksempel. Dermed kan forbud mot 

bygging i flomfarlige områder være 

fornuftig, selv om slik bygging tilsynelatende 

bare har privatøkonomiske 

konsekvenser. 

Bidraget er viktig for langsiktige 

problemer som i klimapolitikken, 

og ikke minst der det kan være 

umulig å binde seg på en troverdig 

måte. Et eksempel på dette er at en 

koalisjon av land med utslippsreguleringer 

gjerne vil at andre land 

skal slutte seg til klimakoalisjonen 

så raskt som mulig. Men kan 

koalisjonen binde seg til en slik 

politikk, eller vil andre land kunne 

regne med å få forhandle gunstige 

vilkår i senere perioder? 

Et annet eksempel er at en stigende 

CO 2 

-skatt ville gi ypperlige 

insentiver til teknologisk endring 

og andre tiltak. Men insentivene 

og teknologien avhenger av forventet 

skatteforløp. Dessverre kan 

det være attraktivt i ettertid å legge 

faktiske skatter under den forhåndskalkulerte 

optimale banen. Men 

dette kan jo aktørene kalkulere 

påforhånd, og ingen vil investere på 

grunnlag av andre skatter enn de 

man ser at myndighetene faktisk vil 

følge opp i praksis. 

Bidraget om tidskonsistent politikk 

er at hvis ikke man kan binde 

seg til høye skatter (eller et andre 

ambisiøse tiltak) så får man nøye 

seg med et lavere ambisjonsnivå 

som kan forventes realisert. 

Gunnar S. Eskeland 


Kommentar: 

Klimatiltak er ikke dårlige 

investeringer 

Dansken Bjørn Lomborg har fått kjente økonomer til å 

prioritere en rekke tiltak for å møte store utfordringer spesielt 

med tanke på utviklingsland. Ekspertene plasserer klimatiltak 

nederst på lista. Skal vi legge vekt på det? 

Hans Martin Seip og Pål Prestrud 


er professor ved CICERO Senter for klimaforskning 



Pål Prestrud 



Bjørn Lomborg fikk mye medieomtale for 

sin bok “The Skeptical Environentalist” 

(omtalt i Cicerone 1-2002). Mens den ble 

rost opp i skyene i The Economist, var 

omtalene i vitenskaplige tidsskrifter som 

Nature, Science og Scientific American, 

svært negativ. Nå har Lomborg igjen greid 

å skape store overskrifter. Med støtte 

blant annet fra den danske regjering og 

The Economist har han og hans institutt 

(The Environmental Assessment Institute) 

samlet åtte kjente økonomer for å 

rangere tiltak for å hjelpe utviklingsland. 

Prosjektet, kalt Copenhagen Consensus, 

er også blitt sterkt kritisert i Nature (12. 

august). 

Ekspertgruppen endte opp med å 

rangere 17 prosjekter. Av de fire høyest 

rangerte er i alle fall tre ukontroversielle. 

To går på sykdomsbekjempelse 

(HIV/AIDS og malaria), ett på tiltak for 

å bekjempe feilernæring. Handelsliberalisering, 

som også kommer i denne gruppen, 

er muligens mer kontroversielt, men 

vil ikke bli diskutert her. Vi vil konsentrere 

oss om bunnen av listen der vi finner 

tre ulike strategier for å motvirke klimaendringer. 

Disse får karakteristikken 

”dårlige”. 

Vår hovedinnvendning er at det er 

svært vanskelig, om ikke umulig, å sette så 

vidt forskjellige tiltak som bekjempelse av 

AIDS og bekjempelse av klimaendringer 

opp mot hverandre. Presisjonsnivået 

i beregningene av økonomiske konsekvenser 

av mulige klimaendringer er 

“Hva med å rangere klimatiltak 

i forhold til å bruke flere titalls 

millioner dollar i året på utvikling 

av nye typer atomvåpen?” 

lang lavere enn det er for beregningene 

av hva det vil koste å bekjempe AIDS 

fordi kunnskapene om klimaendringer 

og AIDS er så forskjellige. Problemstillingene 

er dessuten av vidt forskjellig 

karakter. De økonomiske konsekvensene 

av klimaendringer kan i verste fall bli 

dramatiske og i det øyeblikket vi innser 

at menneskeskapte klimaendringer får 

uakseptable konsekvenser, er det for sent 

å motvirke dem. Konsentrasjonene av 

klimagasser i atmosfæren vil forbli høye 

i flere hundre år etter at vi har skrudd av 

kranene. 

Det er svært interessant å gå til bakgrunnsmaterialet 

Lomborgs økonomer har 

fått. Innen hvert område er det skrevet en 

artikkel som bakgrunn for gruppens diskusjoner. 

Det er også notater fra to opponenter 

— og endelig gir forfatteren av bakgrunnsdokumentet 

svar på innvendinger 

fra opponentene. Bakgrunnsdokumentet 

innen klimaproblemet er skrevet av William 

R. Cline ved Institute for International 

Economics, Washington DC, en 

av pionerene innen bruk av økonomiske 

analyser på klimaspørsmålet. Han ser 

på tre tiltaksstrategier: optimal karbonavgift, 

Kyotoprotokollen og en som tar 

utgangspunkt i at ”maksimal” skade skal 

unngås. ”Maksimal skade” defineres som 

skadene ved en global oppvarming som 

det er 95 prosent sannsynlighet for ikke vil 

overskrides (95 prosentilen for skadelige 

hendelser). Cline argumenterer for raske 

og betydelige tiltak. En viktig årsak til at 

han finner det økonomisk gunstig, er at 

han argumenterer for og benytter en lav 

diskonteringsrate for beregning av nåverdien 

av skade og nytte som inntreffer i 

fremtiden. Siden klimaskader i stor grad 

vil inntreffe om mange år, får dette stor 

betyding i beregningen av nytten av tiltak. 

Den optimale karbonavgift vil ifølge Cline 

i 2010 være hele 150 dollar/tonnC (ca. 41 


ekvivalent). 

En av opponentene, Robert Mendelsohn 

som er professor i økonomi ved 

Harvard University, har et svært avvikende 

syn. For det første er han uenig i Clines 

argumenter for bruk av lav diskonteringsrate. 

Han mener også at Cline benytter 

for høyt estimat over klimaskader og ikke 

tar nok hensyn til positive virkninger av 


GODE FORMÅL. Er det mulig å sette så vidt forskjellige tiltak som bekjempelse av AIDS og bekjempelse av klimaendringer opp mot hverandre, slik Bjørn Lomborg har gjort? 

Foto: Copenhagen Consensus 

klimaendringer. De positive 

virkningene vil oppveie de negative 

inntil den globale temperaturøkningen 

har nådd 2,5 ºC, 

mener han. Han foreslår derfor 

en karbonavgift på 2 dollar/ 

tonnC fra 2010 økende til 10 

dollar i 2050. 

The Economist (3. juni) 

skriver at det var enighet 

om å rangere klimatiltak på 

bunnen av listen blant de åtte 

økonomene i København. De 

har tydeligvis et helt annet 

syn enn Cline på hvordan en 

skal forholde seg til mulige 

fremtidige hendelser som kan 

få store konsekvenser, men det 

er stor usikkerhet om eller når 

de vil inntreffe. De foretrekker 

Mendelsohns forsiktige 

strategi som Cline mener er 

helt utilstrekkelig. Cline hevder 

det er uansvarlig ikke å gjøre 

noe nå, men overlate handling 

til fremtidige generasjoner. 

Grunnen er, sier han, at oppvarming 

ikke kan stoppes på et 

øyeblikk. Dagens utslipp vil ha 

virkninger lang tid fremover. 

Kraftverk og andre store kilder 

til utslipp av drivhusgasser som 

bygges i dag, vil ikke bli skiftet 

ut på noen titalls år. En kan vel 

legge til at forhandlinger om 

klimaavtaler også er en tidkrevende 

prosess. Cline er videre 

opptatt av hendelser med store 

konsekvenser, men lav sannsynlighet. 

Han skriver ”…det er 

noe fundamentalt urovekkende 

i det at samfunnet verdsetter 

penger så høyt at det forsikrer 

seg mot 95 prosentilen for 

skadelige hendelser i finanssektoren, 

men ikke er forberedt 

på å gjøre det samme når det 

gjelder virkninger på miljøet og 

fremtidige generasjoner”. 

Forsøk på kost-nytte analyser 

i forbindelse med tiltak 

mot klimaendringer har utvilsomt 

sin berettigelse, men en 

rekke forbehold er nødvendig. 

Hvilken diskonteringsrate som 

bør anvendes, synes økonomer 

aldri å bli enige om. Som nevnt 

er Cline og Mendelsohn også 

uenige om skadeomfanget. 

Det er ikke overraskende, det 

er svært usikkert hvor store 

skadene vil bli som følge av 

menneskers påvirkning av 

atmosfæren. Noen potensielle 

virkninger er dessuten svært 

vanskelige å verdsette, for 

eksempel at arter forsvinner 

i raskere tempo. Kostnadene 

ved de ulike strategier er også 

forbundet med stor usikkerhet. 

Det kan være verd å minne om 

at kostnadene ved å redusere 

utslippene av SO 2 

til luft i 

USA viste seg å bli mye lavere 

enn noen hadde beregnet på 

forhånd. 

Under slike betingelser bør 

en ikke ha for stor tiltro til 

ekspertvurderinger. Copenhagen 

Consensus-prosjektet 

var dessuten helt dominert av 

økonomer, ingen andre fagfelt 

var representert i København, 

og forfatterne av bakgrunnsmaterialet 

var også for det meste 

økonomer. Selv om økonomer 

utvilsomt kan gi viktige bidrag 

til en debatt om hvilke tiltak 

som bør prioriteres, ville større 

tverrfaglighet og en grundigere 

diskusjon gitt prosjektet større 

troverdighet. 

En annen innvendning mot 

”Copenhagen Consensus” er at 

panelet ble bedt om å fordele 

50 milliarder dollar over fem 

år. Dette er i denne sammenheng 

svært lite; det årlige 

beløpet er bare vel to prosent 

av USAs årlige militærbudsjett 

eller 0,03 prosent av den total 

inntekt til industrilandene. Vi 

burde ha råd til å gå løs på 

flere av verdens problemer 

samtidig, men det vil koste mer 

enn noen usle 100-dels prosent 

av den årlige inntekten til i- 

landene. 

Det kan imidlertid også stilles 

spørsmål ved om ikke Copenhagen 

Consensus-prosjektet 

er fundamentalt galt. Hvorfor 

bare rangere disse prosjektene? 

Her settes klimastrategier opp 

mot tiltak for å løse problemer 

som alle er enige om er uhyre 

viktige. Klimastrategiene bør 

vel også sammenliknes med 

andre formål samfunnet benytter 

(eller kaster bort) midler 

på. For å ta et aktuelt eksempel 

kan en stille spørsmål om hva 

som med minst konsekvenser 

kan utsettes, klimatiltak eller 

undersøkelser av Saturns ringer. 

Eller hva med en rangering av 

klimatiltak i forhold til å bruke 

mange titalls millioner dollar i 

året på utvikling av nye typer 

atomvåpen slik Bush-administrasjonen 

vil? 

http://www.copenhagenconsensus.com/ 


samstemt 

Lov og rett i Kyoto 

Kyoto-protokollen blir etter all sannsynlighet snart 

internasjonalt rettslig bindende. Hvor effektiv er egentlig 

avtalen når det gjelder å forhindre at enkelte land bryter den? 


Selv om Kyoto-protokollen ikke kan 

garantere at enkelte land ikke slipper ut 

mer klimagasser enn de har forpliktet seg 

til, er avtalen likevel unik i folkeretten. 

– De fleste internasjonale avtaler fokuserer 

på innholdet i forpliktelsene og ikke på 

hva som skjer hvis et land bryter avtalen. 

Kyoto-protokollen har derimot strenge 

straffer for land som ikke overholder sine 

forpliktelser, sier professor Geir Ulfstein 

ved Norsk senter for menneskerettigheter. 

Ulfstein har ledet et prosjekt støttet av 

forskningsprogrammet SAMSTEMT som 

ser på de juridiske sidene ved Kyoto-protokollen. 

Streng straff 

Kyoto-protokollen legger opp til at stater 

som bryter avtalen skal straffes hardt. 

I tillegg til å betale en strafferente på 30 

prosent, blir landet også fratatt muligheten 

til å selge utslippskvoter internasjonalt for 

en periode. 

– Slike harde straffemekanismer er 

nødvendige siden gjennomførelsen av 

Kyoto-forpliktelsene omfatter store økonomiske 

verdier. I tillegg vil begrensninger 

på utslipp av klimagasser få følger for vårt 

levesett, for eksempel hvor mye vi kan 

bruke bilen. Da kan det være svært fristende 

for mange land å bli gratispassasjer 

på andre lands bekostning, sier Ulfstein. 

Rettferdig prosess 

Selv om man har straffemekanismer, har 

man ikke noe internasjonalt politi som 

kan se til at avtalen blir overholdt. Det 

er derfor viktig at ”dommerne” oppfattes 

som objektive og at et land som blir straffet 

oppfatter straffen som rettferdig. Derfor 

skal man opprette et avansert system hvor 

uavhengige eksperter fra både utviklingsland 

og industriland tar stilling til om noen 

skal straffes for å slippe ut for mye. Disse 

ekspertene skal ikke representere sine 

respektive land når de tar sine avgjørelser. 

Man forsøker med andre ord å avpolitisere 

straffesystemet. 

Rettslig bindende 

Ifølge Ulfstein er det viktig for mange små 

stater å få internasjonale avtaler rettslig 

bindende for å prøve å hindre at de større 

statene gjør som de selv vil. 

– Det vil være en større belastning for et 

land å bryte en internasjonalt bindende 

avtale enn en ren politisk avtale. Selv om 

vi ikke vet dette sikkert, viser fokuseringen 

på dette i forhandlingene at statene i 

høyeste grad er opptatt av om avtalen er 

rettslig bindende eller ikke. Særlig USA 

har vært opptatt av dette, selv om det i 

UNIK. Kyoto-protokollen er unik i folkeretten, ifølge 

jussprofessor Geir Ulfstein. 


hovedsak var økonomiske hensyn som 

gjorde at landet trakk seg fra avtalen i 

2001, sier han. 

Ny godkjenningsrunde? 

Selv om Kyoto-protokollen endelig trer 

i kraft, kan spesielt én bestemmelse i 

protokollen skape problemer i framtiden. 

Artikkel 18 fastsetter at det på det første 

møtet etter at avtalen har trådt i kraft, skal 

bestemmes om eventuelle sanksjoner skal 

være rettslig bindende for statene. Hvis 

man blir enige om dette, kan man måtte gå 

igjennom en ny ratifiserings-prosess. 

– Potensielt kan blant annet Russland 

igjen sette seg på bakbeina hvis dette 

skulle skje, sier Ulfstein. 

samstemt 










samstemt 

Handelstiltak kan gi bedre klima 

Å straffe land som bryter eller holder seg utenfor Kyoto-protokollen 

med handelstiltak kan gjøre klimaregimet mer robust. 

– Overraskende nok ser det ut til at koblingen mellom handel og 

klima er et større tema i Verdens handelsorganisasjon (WTO) enn i 

FNs klimakonvensjon, sier statsviter Olav Schram Stokke ved Fridtjof 



– Handelstiltak er bare så vidt 

blitt tatt opp i forhandlingene 

under FNs klimakonvensjon. 

Man har trolig hatt så mange 

andre stridspunkter at man 

ikke har ønsket å bringe inn 

enda et i forhandlingene – og 

særlig ikke noe så splittende 

som handelshindringer. Det er 

heller ingen grunn til å tro at 

dette blir prioritert i klimaregimet 

i tiden framover, sier Olav 

Schram Stokke ved Fridtjof 


VERDENSØKONOMIEN. Begrensninger på klimagassutslipp kan ha stor effekt på energiintensive varer, som har veldig stor betydning for 

verdensøkonomien. Dette kan gjøre det vanskelig, men også tilsvarende interessant, å koble handel og klima. 

Bra for verdensøkonomien 

Handelstiltak er allerede i dag 

blitt brukt i begrenset grad på 

andre miljøområder som vern 

av truede arter og bekjemping 

av ozonnedbrytende stoffer. 

– Dette er områder som har 

ganske liten betydning for 

Unntak fra frihandel 

Stokke har mer tro på at WTO 

kan gi større rom for klimabegrunnede 

handelstiltak. 

– Handel og miljø er et større 

tema i WTO enn i FNs klimakonvensjon. 

Tvisteløsningsorganet 

i WTO har over tid 

tolket de såkalte ”miljøunntakene” 

i frihandelsavtalene 

stadig videre. I den pågående 

Doha-runden diskuterer man 

særlig tilfeller der miljøavtalene 

kan forplikte partene til å 

innføre handelstiltak, noe som 

ikke gjelder klimaregimet. 

Utfallet kan likevel gi en pekepinn 

på om WTO-medlemmene 

anser miljøhensyn som mer 

tungtveiende enn før, og utfallet 

er helt åpent, sier han. 

Siden WTO har straffemekanismer 

som er lettere å 

omsette i umiddelbare kostnader, 

kan det være interessant 

å se på koblingen mellom de to 

internasjonale regimene. Siden 

liberalisering er så viktig for 

mange land, har man vært villige 

til å avgi mer suverenitet 

til handelsregimet enn til klimaregimet. 

verdensøkonomien. Begrensninger 

på klimagassutslipp 

kan derimot ha stor effekt på 

energiintensive varer, som 

har veldig stor betydning for 

verdensøkonomien. Dette er 

nok en av grunnene til at det er 

så vanskelig å koble handel og 

klima, sier Stokke. 

– Likevel kan det fra et 

frihandelssynspunkt være 

ønskelig å hindre konkurransevridning 

ved at land uten 

begrensninger på klimagassutslipp 

kan få et konkurransefortrinn 

i forhold til land med 

slike begrensninger. Om alle 

industriland påtok seg utslippsbegrensninger 

ville det gi likere 

konkurransevilkår, sier Stokke. 

– Fra et miljøstandpunkt 

er det flere forhold som 

taler for en kobling mellom 

handel og klima. For det 

første kan frykten for å tape 

konkurranseevne hindre at 

land i det hele tatt innfører 

kostbare klimatiltak. For det 

andre vil man kunne redusere 

gratispassasjerproblemet ved å 

innføre handelssanksjoner mot 

land uten utslippsbegrensninger. 


Til slutt kan man forhindre 

produksjonslekkasjer hvor 

utslippsintensiv industri flyttes 

til land uten klimapolitikk. 

Prioritering 

Stokke tror det ville vært 

lettere å få aksept i WTOs 

tvisteløsningsorgan for handelstiltak 

begrunnet med hensyn 

til klimaet hvis FNs klimakonvensjon 

tydelig hadde sagt 

at klimatiltak er like viktig eller 

viktigere enn frihandel og om 

klimaregimet hadde hatt åpne 

bestemmelser om når slike 

tiltak kunne være aktuelle. 

– I dag sier FNs klimakonvensjon 

bare at klimatiltak i minst 

mulig grad bør hindre handel. 


NORKLIMA 

Breene i Europa minker 

Mellom 1850 og 1980 minket brearealet i Alpene med 1/3 og brevolumet ble halvert. Siden 

1980 har ytterligere 20-30 prosent av brevolumet i Alpene smeltet vekk. I Norge har kystnære 

breer økt i volum siden begynnelsen av 1960-tallet. Innlandsbreer i Skandinavia og på Svalbard 

har imidlertid minket i samme periode. Det er sannsynlig at flesteparten av breene i Europa vil 

fortsette å minke i takt med den forventede temperaturstigningen. 

Atle Nesje, 

NORPAST 

Breer er spesielt følsomme for globale 

og regionale klimaendringer fordi overflatetemperaturen 

ligger nær null grader. 

Endringer i breer over tid - i volum og 

utbredelse - gir noen av de klareste signalene 

i naturen på klimaendringer. Breer 

er derfor en nøkkelindikator for å fange 

opp globale og regionale klimaendringer 

(IPCC, 2001). 

Breene i Europa 

Omtrent 54 000 kvadratkilometer i 

Europa (Grønland er ikke inkludert) er 

dekket av breer. 68 prosent av det samlede 

brearealet finner vi på Svalbard, 21 

prosent på Island, 6 prosent i Skandinavia 

og 5 prosent i Alpene og Pyrinéene. 

Effekter av klimaendringer på kryosfæren 

(snø og is) er av stor betydning for 

menneskene på jorda (Bamber og Payne, 

2004), og breer er en viktig vannressurs 

som minker på verdensbasis som en følge 

av klimaendringer (Hock m fl. 2004). 

Analyser av en rekke klimaindikatorer 

Briksdalsbreen høsten 2004. I 1996/97 lå brefronten ved utløpet av Briksdalsbrevatnet. 

Avstanden mellom utløpet av vannet og dagens brefront er 230 meter. De 

lyse partiene på begge sider av breen viser breens utbredelse i 1996/97. 

Foto: Atle Nesje 

NORKLIMA 



de allerede pågående programmene KlimaProg - med de koordinerte prosjektene RegClim, NOClim, NORPAST og AerOzClim – KlimaEffekter og 





NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no), Øyvind Nordli, NORPAST (oyvind.nordli@met.no). 



NORKLIMA 

Figur 1. Årlig nettobalanse 

(Bn) på Ålfotbreen, 

Nigardsbreen (data: NVE) og 

Sarennes-breen i de franske 

alper (data: World Glacier 

Monitoring Service) plottet 

mot den årlige NAO-indeksen 

(data: Jones m fl. 1997 med 

senere oppdateringer). 

kan gjøre det mulig å skille 

naturlige klimavariasjoner fra 

de menneskeskapte. En rekke 

rekonstruksjoner er laget for 

jorda som helhet og separat 

for begge halvkulene (se Mann, 

2002), men disse gir sjelden 

eller aldri fullgod informasjon 

om regionale klimavariasjoner 

(Luterbacher m fl. 2004). 

Været avgjør 

Klimavariasjoner i den nordatlantiske 

regionen har trolig 

vært mer sammensatte enn 

de hemisfæriske og globale. 

Dette skyldes at dette området 

er sterkt påvirket av både 

endringer i luft- og havsirkulasjon. 

Spesielt er posisjonen 

til polarfronten viktig. På den 

nordlige halvkule nord for 

tropene er det to beslektede 

værsituasjoner som er med 

å bestemme temperatur og 

nedbør, spesielt i vinterhalvåret, 

nemlig Den Nordatlantiske 

Oscillasjonen (NAO) og Den 

Arktiske Oscillasjonen (AO). 

NAO er vanligvis definert ved 

en indeks basert på forskjellen 

i lufttrykket ved havnivå 

mellom Island og Azorene, et 

mål på styrken av vestavindsbeltet 

over Nord-Atlanteren 

mellom 40 o N og 60 o N (Hurrell, 

1995). Når NAO er i en positiv 

fase, er den meridionale trykkgradienten 

stor over Nord- 

Atlanteren. Dette gir milde og 

nedbørrike vintre (mye snø i 

fjellet og på breene) i vestlige 

deler av Skandinavia. Årlige 

variasjoner i massebalansen 

på breene i Vest-Norge følger 

i stor grad endringene i NAOindeksen 

(Nesje m fl. 2000), 

mens nettobalansen på breene 

i Alpene hovedsaklig er i antifase 

med NAO-indeksen (Figur 

1). Vi ser imidlertid i noen år, 

for eksempel 2002 og 2003, at 

nettobalansen på Ålfotbreen 

ytterst i Nordfjord ikke fulgte 

variasjoner i NAO-indeksen. 

Grunnen til dette er at disse 

somrene var spesielt varme, 

noe som førte til stor smelting 

(stor negativ sommerbalanse 

som førte til stor negativ nettobalanse). 

Noen år med lite 

vinternedbør (liten akkumulasjon) 

og høye sommertemperaturer 

(stor smelting) de siste 

årene, spesielt i august 2002, 

har ført til at breer med kort 

reaksjonstid (f.eks. Briksdalsbreen 

som har en reaksjonstid 

på 3-4 år) har begynt å trekke 

seg tilbake. Sommeren 2002 

var faktisk den varmeste i en 

serie tilbake til 1734 (Nordli 

m fl. 2003, 2004). Siden Briksdalsbreen 

nådde sin maksimale 

frontposisjon i 1997, har 

brefronten trukket seg tilbake 

omtrent 230 meter. Bare siste 

året (siden høsten 2003) har 

fronten smeltet tilbake hele 

130 meter. 

Tidligere brevariasjoner 

Breene i Europa har minket 

betydelig siden maksimum av 

“den lille istid” på 1700- og 

1800-tallet (Figur 2) og de 

fleste breene i Europa har 

minket i volum siden årlige 

massebalansemålinger startet 

opp på midten av 1900-tallet 

og utover (Figur 3). I Alpene 

ble brearealet redusert med 

1/3 og halvparten av brevolumet 

forsvant mellom 1850 og 

1980. Etter 1980 er det mye 

som tyder på at det har vært 

en akselererende trend mot økt 

bresmelting rundt om på jorda. 

Etter 1980 har for eksempel 

breene i Alpene mistet 20-30 

prosent av de gjenværende 

ismassene. Den varme sommeren 

i 2003, den varmeste 

etter 1500 (Luterbacher m fl. 

2004), førte til at 10 prosent 

av de gjenværende ismassene 

i Alpene smeltet (Haeberli, 

2003). Dagens tilbaketrekning 

av breene i Alpene er trolig 

den største i løpet av de siste 

5000 årene. 

De fleste breene i Skandinavia 

smeltet mye tilbake på 

1930- og 40-tallet hovedsakelig 

som et resultat av høye sommertemperaturer. 

Innlandsbreene 

i Skandinavia har minket mer 

eller mindre kontinuerlig siden 

årlige massebalansemålinger 

på flere breer startet tidlig på 

1960-tallet. Kystnære breer i 

Norge hadde imidlertid positiv 

nettobalanse, vesentlig som et 

resultat av økt vinternedbør, 

fra slutten av 1980-tallet og 

første halvdel av 1990-tallet. 

Volumøkningen på de kystnære 

breene siden begynnelsen 

av 1960-tallet tilsvarer et vannlag 

på omtrent 20 meter fordelt 

over hele brearealet. I samme 

tidsrom har imidlertid innlandsbreer 

i Skandinavia og Midtre 

Lovénbreen og Austre Brøggerbreen 

på Svalbard minket i 

volum tilsvarende et vannlag 

på omtrent 15 meter fordelt 

over hele brearealet (data fra 

World Glacier Monitoring Service 

og NVE). 

Fremtidig utvikling 

Breer og områder dekket av 

permafrost er blant de mest 

utsatte områdene for økt global 

oppvarming. Modellstudier av 

noen utvalgte breer indikerer 

en kontinuerlig og akselererende 

tilbakesmelting forårsaket 

av global oppvarming 

(Haeberli og Beniston, 1998). 

Hvis utviklingen fortsetter, kan 

halvparten av breene i Sveits 

være bortsmeltet i 2035 og hele 

75 prosent i 2050 (Maisch og 

Haeberli, 2003). 

Etter hvert som de mindre 

breene minker i volum, vil 

det årlige bidraget fra disse 

til elveavrenning og global 

havnivåstigning avta på lengre 

sikt. Når smeltingen skjer, vil 

det være økt fare for skader 

som følge av at breog morenedemte 

innsjøer tappes hurtig, 

og som følge av isras fra breer 

og jordskred. Slike ekstreme 


NORKLIMA 

Figur 2. Observerte frontendringer til breer i Europa de siste 

hundreårene (Oerlemans, 2001). 

Figur 3. Kumulativ nettobalanse på breer i ulike regioner i 

Europa (Data: World Glacier Monitoring Service). 

hendelser kan igjen påvirke 

infrastruktur, som for eksempel 

landsbyer, veier og jernbaner. 

Når breer trekker seg tilbake 

og kanskje forsvinner helt, 

påvirker dette turistnæringen 

og reduserer den totale opplevelsesverdien. 

Endringer i 

vannføringen i breelver kan 

dessuten påvirke drikkevannsforsyningen, 

tilgangen på vann 

til irrigasjon og til vannkraftproduksjon. 

Det er en del usikkerhet 

med hensyn til fremtid 

utvikling til breene i Skandinavia. 

Dette skyldes at breer 

ikke bare varierer som følge av 

endringer i sommertemperatur, 

men også av endringer i vinternedbør 

(akkumulasjon av snø). 

Innlandsbreene vil mest sannsynlig 

fortsette å minke i takt 

med den forventede økningen 

i sommertemperatur. Utviklingen 

til de kystnære breene, som 

i stor grad er styrt av vinternedbør, 

vil derfor være avhengig 

av de fremtidige svingningene 

til Den Nordatlantiske Oscillasjonen. 

Referanser 

• Bamber, J.L. og Payne, A.J. 

(red.) 2004. Mass balance of 

the cryosphere. Cambridge 

University press, Cambridge. 

644 s. 

• Observations and modelling 

contemporary and future 

changes. Cambridge University 

Press, Cambridge. 644 s. 

• Haeberli, W. 2003. Spuren 

des Hitzsommers 2003 im 

Eis der Alpen. Submission 

to the Parliament of Switzerland, 

30. September 2003. 

• Haeberli, W. og Beniston, M. 

1998. Climate change and its 

impact on glaciers and permafrost 

in the Alps. Ambio 

27, 258-265. 

• Hock, R., Jansson, P. og 

Braun, L. 2004. Modelling 

the response of mountain 

glacier discharge to climate 

warming. I: Huber, U.M., 

Reasoner, M.A. og Bugmann, 

• H.: Global Change and 

Mountain Regions – A state 

of knowledge overview. 

Advances in Global Change 

Series. Kluwer Academics. 

Dordrecht. 

• Hurrell, J.W. 1995. Decadal 

trends in the North Atlantic 

Oscillation: regional temperatures 

and precipitation. 

Science 269, 676-679. 

• IPCC 2001. Climate change 

2001: The scientific basis. 



• Jones, P.D., Jonsson, T. og 

Wheeler, D. 1997. Extension 

to the North Atlantic oscillation 

using early instrumental 

pressure observations from 

Gibraltar and South-west 

Iceland. International Journal 

of Climatology 17, 1433- 

1450. 

• Luterbacher, J., Dietrich, D., 

Xoplaki, E., Grosjean, H. og 

Wanner, H. 2004. European 

seasonal and annual temperature 

variability, trends and 

extremes since 1500. Science 

303, 1499-1503. 

• Maisch, M. and Haeberli, 

W. 2003. Die rezente 

Erwärmerung 

der 

Atmosphäre-Folgen für die 

Schweizer Gletscher. Geographische 

Rundschau 55, 

Heft 2. 

• Mann, M.E. 2002. The value 

of multiple proxies. Science 

297, 1481-1482. 

• Nesje, A., Lie, Ø. og Dahl, 

S.O. 2000. Is the North 

Atlantic Oscillation reflected 

in Scandinavian glacier mass 

balance records? Journal of 

Quaternary Science 15, 587- 

601. 

• Nordli, Ø., Lie, Ø., Nesje, A. 

og Dahl, S.O. 2003. Spring 

– summer temperature reconstruction 

in western Norway 

1734-2003: A data-synthesis 

approach. International Journal 

of Climatology 23, 1821- 

1841. 

• Nordli, Ø., Lie, Ø., Nesje, A. 

og Dahl, S.O. 2004. Varmaste 

vestlandssommar sidan 1734. 

Cicerone nr. 3/2004, 18-20. 

• Oerlemans, J. 2001. Glaciers 

and Climate Change. A.A. 

Balkema Publishers. 148 s. 

Atle Nesje 

professor i kvartærgeologi 

ved Institutt for geovitenskap, 





NORKLIMA 

Kraftigere orkaner med 


Høyere sjøtemperaturer og 

mer fuktighet i atmosfæren 

i et varmere klima vil 

sannsynligvis gi mer intense 

tropiske orkaner, men ikke 

nødvendigvis flere. 

Sigbjørn Grønås, Regclim 

og Jens Rytter 

Tropiske orkaners herjinger har i høst 

ofte vært i nyhetsbildet, spesielt de mange 

orkanene over De karibiske hav. Dette er 

sykloner som beveger seg fra øst og ofte 

kommer inn mot sørkysten av USA. Flest 

orkaner er det likevel i Stillehavet. Overalt 

hvor orkanene oppstår gir de uhyggelig 

sterk vind, enorme nedbørsmengder og 

stormflo (se boks). 

Tydeligvis har det vært spesielt mange 

orkaner over Karibia i år. Klimaforskere 

blir derfor spurt om økningen skyldes 

global oppvarming. Standardsvaret er, at 

det er ventet at global oppvarming vil gi 

høyere sjøtemperaturer i tropene, hvor 

disse syklonene oppstår, og at dette øker 

sjansene for sterke tropiske orkaner. Så 

legges det til at hyppigheten av slike hendelser 

har betydelige naturlige variasjoner 

fra tiår til tiår, og at det er vanskelig å 

skille naturlige variasjoner fra eventuelle 

effekter av global oppvarming. Derfor vet 

vi ennå ikke om noe av de store ødeleggelsene 

i orkanenes kjølvann kan tilskrives 


Et satellittbilde av orkanen Ivan fra NOAA. Områdene i sør er Venezuela. I nord sees Florida. 

Global oppvarming og tropiske stormer 

Det er ventet at global oppvarming vil gi 

høyere sjøtemperaturer i tropene. På den 

måten vil en av betingelsene for dannelse 

av tropiske sykloner, sjøtemperaturer 

tropiske sykloner øke. Men forskning viser 

at syklonutvikling i et varmere klima vil 

finne sted ved høyere terskler i sjøtemhøyere 

enn 26,5 °C, være oppfylt over 

større områder og over lengre tid av året. 

Det er nærliggende å tenke at da må antall 


NORKLIMA 

Tropiske sykloner 

Tropiske sykloner er blant de naturkatastrofer som krever 

flest menneskeliv og som forårsaker de største materielle 

ødeleggelsene. I USA tilsvarer tapene i gjennomsnitt 

5 milliarder US dollar i året. På Filippinene utgjør 

ødeleggelsene omring 5 prosent av nasjonalinntektene 

(Bengtsson 2001). I 1998 tok orkanen Mitch livet av minst 

10 000 mennesker i Mellom-Amerika. 

Når vindstyrkene er over 33 m/s, kalles syklonene orkaner i 

Nord-Atlanteren og nordøst i Stillehavet, tyfoner nordvest i 

Stillehavet og farlige tropiske sykloner i Det indiske hav og 

sørvest i Stillehavet. 

Orkaner er delt inn i 5 klasser etter styrken på vinden. 

Klassifiseringen beskriver også typiske ødeleggelser (se 

http://www.nhc.noaa.gov/aboutsshs.shtml). Hos oss 

brukes gjennomsnittet av vindstyrken over 10 minutter for 

å angi vinder i Beaufortskalaen (sustained wind speed). I 

USA brukes et gjennomsnitt over ett minutt (sustained 

wind speed), som gir betydelig sterkere styrker. Med slik 

vind blir klassene som følger: 

Klasse 1: 

Klasse 2: 

Klasse 3: 

Klasse 4: 

Klasse 5: 

vindstyrker 32 – 41 m/s eller 

119-153 km i timen 

42 – 47 m/s eller 154-177 km i timen 

48 – 56 m/s eller 178 – 209 km i timen 

57 – 67 m/s eller 210 – 249 km i timen 

mer enn 67 m/s eller 249 km i timen 

Orkan Mitch i 1998 var av klasse 5, mens orkanen Ivan i år 

var av klasse 4 da den kom inn over kysten av USA. 

peraturen, særlig når det gjelder intense 

forstyrrelser. Grunnen til dette er at også 

temperaturen i de øvre lag av troposfæren 

vil øke. En finner at denne økningen i en 

viss grad vil kompensere for effekten av et 

økt energipotensial på grunn av et varmere 

hav (Holland 1997). En venter derfor ikke 

nødvendigvis flere tropiske sykloner i et 

varmere klima. De geografiske områdene 

som utsettes for tropiske sykloner ventes 

heller ikke å endre seg noe særlig. Men 

selv om antall sykloner kanskje ikke vil 

øke, er det tenkelig at styrken på de mest 

farlige syklonene kan øke. Dersom en har 

optimale forhold for utvikling av tropiske 

sykloner i en varmere atmosfære, som 

potensielt kan inneholde betydelig mer 

latent kondensasjonsvarme enn i dagens 

klima, er det sannsynlig at det kan utvikles 

kraftigere sykloner enn dem vi kjenner 

i dag. Denne alvorlige konklusjonen er 

støttet av resultater med simuleringer i 

værvarslingsmodeller (Knutson m fl 1998) 

og av IPCC (2001). Sterkere tropiske orkaner 

står på den måten som et spøkelse 

knyttet til global oppvarming. Sikrere 

kunnskap om dette krever intens, vedvarende 

forskning. 

Sterke stormer i våre områder 

Nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1992 

(Bruaset 1992; Grønås 1995 a) er det 

nærmeste vi i vårt land kommer vindstyrker 

og ødeleggelser som minner om 

tropiske orkaner. De høyeste vindkastene 

som ble målt i dette lavtrykket var 62 m/s 

(223 km i timen). Bruker vi disse tallene, 

var orkanen tilsvarende en tropisk orkan 

av klasse 4 (se boks), det vil si samme 

klasse som årets orkan Ivan hadde da den 

nådde kysten av USA. Klasseinndelingen 

forutsetter vindstyrker midlet over ett 

minutt (se boks). Slik vind er svakere enn 

vindkast over sekunder. Kastene i Nyttårsorkanen 

ble målt på øyer på kysten. Det 

er grunn til å mene at topografien innenfor 

noen steder forårsaket sterkere vindkast 

enn på kysten. Derfor er det ikke usannsynlig 

at Nyttårsorkanen kan sammenlignes 

med en tropisk orkan av klasse 4. 

I orkaner på våre breddegrader er 

latent varme i fuktigheten energikilden 

for den intense fase av intensiveringen. 

Slik står frigjøring av latent varme for 

minst 50 prosent av utviklingen. Spesielt 

er frigjøring av latent varme årsaken til de 

sterke vindene (Grønås 1995 b). Vi kan 

ikke utelukke at et varmere klima, med 

potensielt mer fuktighet i lufta, kan gi flere 

orkaner som Nyttårsorkanen. 

Polare lavtrykk er en spesiell type lavtrykk 

med liten horisontal utstrekning, 

som oppstår i Barentshavet og Norskehavet. 

Noen ganger regnes de som en lillebror 

til tropiske sykloner, fordi det blir 

hevdet at mekanismen WISHE (se under) 

kan være aktiv i dannelsen (Rasmussen 

& Turner 2003). Som tropiske sykloner 

mister de intensiteten når de kommer inn 

over land. Transport av kalde luftmasser 

fra havisen i Arktis over varmt hav er 

viktig for dannelsen av polare lavtrykk 

(Grønås & Kvamstø 1995). Om isen trekker 

seg tilbake ved en global oppvarming, 

kan en vente at dannelsesområdene for 

polare lavtrykk følger etter. Trolig vil antall 

polare lavtrykk som når kysten av Norge 

da avta, men dette er ennå ikke undersøkt. 

Det er også kjent at det kan oppstå 

enkelte intense lavtrykk sent om sommeren 

over Nordsjøen og Østersjøen, lavtrykk 

som knyttes til høye sjøtemperaturer 

på denne årstiden. Tor Bergeron kalte dem 

utenomtropiske sommerorkaner (Bergeron 

1949). Vindstyrkene er gjerne full storm 

eller mer, og nedbørsmengdene er store. 

De synes ikke å opptre mer enn noen få 

ganger hvert tiår. Et eksempel er fra 1989 

(Grønås m fl 1994). Frigjøring av latent 

varme er igjen årsaken til den sterke 

vinden. Det er mulig at slike sommerlavtrykk 

vil kunne bli mer vanlige og bli enda 

mer intense i framtiden, men dette er ikke 

undersøkt. 

Hvordan oppstår tropiske sykloner? 

Tropiske sykloner er lavtrykk som dannes 

over hav i tropene, mens lavtrykk på våre 

bredder betegnes som utenomtropiske sykloner 

(ekstratropiske). Mekanismene for 

dannelsen av de to typene er forskjellige. 

Tropiske sykloner starter gjerne ut fra et 

svakt eksisterende lavtrykk, eller en annen 

forstyrrelse som gir sterkere vind over et 

begrenset område ved havoverflaten. Luftmassene 

er fuktige og har svak statisk stabilitet 

for vertikale forstyrrelser, noe som 

favoriserer bygedannelse (konveksjon). 

Den sterke vinden gir store overføringer 

(flukser; Watt per kvadratmeter) av varme 

fra havet – følbar varme og latent varme 

ved fordampning. Dette resulterer i en 

oppvarming av atmosfærens grenselag som 

destabiliserer lagene over. Slik blir det 

dannet byger. Frigjøring av latent varme 

ved kondensasjon av vanndamp i bygeskyene 

gir varmere luft enn i omgivelsene i 

dype lag av troposfæren. Dette gir lavere 

trykk og økt kinetisk energi, det vil si økt 

vind ved overflaten. Ved økt vind øker 

fluksene av varme fra havet ytterligere. 

Dette intensiverer bygedannelsen og kondensasjonen. 

Dermed blir lavtrykket enda 

kraftigere ved at mer latent varme frigjøres. 

Lavtrykket forsterkes inntil friksjonen mot 

overflaten balanserer utviklingen. 

Primært tar altså tropiske sykloner 

energien fra varmeflukser fra et hav som 

er varmere enn atmosfæren. Den latente 

varmen som frigjøres i bygeskyene, spinner 

opp lavtrykkene (syklonene) og gir på den 

måten økt kinetisk energi. En velutviklet 

syklon omdanner således varme fra havet 

til kinetisk energi, som i en varmemaskin 

(Carnotmaskin; Emanuel 1987). I utenomtropiske 

sykloner derimot, dannes kinetisk 

energi primært ved omfordeling av energien 

i luftmasser med ulike temperaturer. 

Når slike lavtrykk på høyere bredder først 

er dannet, vil kondensasjon av vanndamp 

i vertikalbevegelser også virke forsterkende 

på dem. 

Betingelser for dannelse 

Tropiske sykloner kan ikke eksistere uten 

jordens avbøyende kraft på bevegelser 

- Corioliskraften, som står vinkelrett på 

vindvektor og forsvinner ved ekvator. 

Derfor oppstår lavtrykkene bare i en viss 

avstand nord eller sør for ekvator. Erfaring 

med observasjoner av tropiske sykloner, 

og numeriske eksperimenter i værvarslingsmodeller 

med god oppløsning, tilsier at 

følgende tre betingelser må være tilstede 

for at tropiske sykloner skal oppstå: Sjøtemperaturen 

må være over 26,5 °C, fordi 

det kreves et minimum av fordampingsenergi 

fra havet. Det er her viktig å huske at 


NORKLIMA 

Figur 1. Skjematisk framstilling av strukturen 

i en velutviklet tropisk syklon. Pilene er baner 

for luftpartikler, grønne baner er luft som 

stiger opp og røde baner luft som synker ned. 

Flere sirkulære eller spiralformede bånd med 

bygeskyer er markert. Vinden i lavere lag er 

syklonisk (mot urviseren), mens vinden over 

skyene er antisyklonisk (med urviseren). Vinden 

er kraftigst litt over overflaten der friksjonen er 

mindre. Figuren er fra NOAA JetStream online 

Weather School (http://www.srh.noaa.gov/srh/ 

jetstream/tropics/tc_structure.htm) og skaffet 

til veie av Dennis Cain, National Weather 

Service, Texas, USA. 

latent varme i vanndamp i luft 

øker mer enn lineært (eksponentielt) 

med økende temperatur. 

Den andre betingelsen 

er at vinden ikke må variere 

mye med høyden i det sjiktet 

der syklonen dannes. Dette 

skyldes at konvektive skyer 

(bygeskyer), som gir energi til 

syklonen, trenger å opprettholde 

sin vertikale struktur, 

noe som motvirkes om vinden 

varierer mye. Den tredje betingelsen 

er en fuktig, svakt stabil 

eller ustabil vertikalsjiktning 

gjennom det meste av troposfæren, 

slik at konveksjon kan 

finne sted. 

Meteorologer kaller 

mekanismene som gir vekst 

til sykloner for instabiliteter, 

det vil si prosesser som vokser 

av seg selv når de først er satt 

i gang. Instabiliteten som er 

virksom i tropiske sykloner 

kalles Wind Induced Surface 

Heat Exchange (WISHE; 

Yanai & Emanuel 1991). Som 

nevnt starter tropiske sykloner 

fra en eksisterende forstyrrelse. 

Bare noen slike forstyrrelser 

vokser til en syklon. Slik er 

det noe tilfeldig om WISHE 

settes i gang eller ikke. Av de 

lavtrykkene som utvikler seg, 

er det bare noen som vokser 

til maksimal intensitet. Innblanding 

av tørr luft fra omgivelsene 

kan svekke utviklingen. 

Derfor kan ulik intensitet 

skyldes ulik inntrengning av 

tørr luft (Emanuel 1987). Det 

er de kraftigste syklonene, som 

når vindstyrker mer enn 50 

m/s, som forårsaker 80 til 90 

prosent av skadene, selv om de 

bare står for 20 prosent av syklonene 

som når kyster der folk 

bor (Bengtsson 2001). 

Variasjoner i hyppigheten 

I tropiske orkaner er vindstyrken 

ved overflaten 33 

m/s eller mer. I gjennomsnitt 

dannes det 45 slike orkaner 

hvert år (Bengtsson 2001). 

Goldberg m fl (2001) mener 

det er bevis for at det har 

funnet sted tiårsvariasjoner i 

antall orkaner over De karibiske 

hav. Et høyt nivå fra 

1920 til 1960 ble etterfulgt 

av en periode med mindre 

aktivitet fram til begynnelsen 

av 1990-åra. Siden da har vi 

igjen hatt en mer aktiv periode. 

Det kan også være store variasjoner 

i aktiviteten fra år til 

år. Noe av denne variasjonen 

styres av endringer i El Niño, 

som påvirker hvordan vindene 

endrer seg med høyden i de 

aktuelle syklonområdene. Slik 

får en økt vindvariasjon med 

høyden over De karibiske hav 

i år med en varm fase av El 

Niño. Dette demper utvikling 

av tropiske sykloner (Goldberg 

m fl 2001). 

Referanser 

• Bengtsson, L. 2001. Hurricane 

Threats. Science 293, 

440. 

• Bergeron, T. 1949. De tropiska 

orkanernas problem. 

Svenska Fysikersamfundets 

publikasjon Kosmos, band 

27, 123-160. 

• Bruaset O. 1992. Orkanen. 

Det norske samlaget, 191 

sider. 

• Emanuel, K.A. 1987. Nature 

326, 483. 

• Goldberg, S.B. med flere 

2001. Science 293, 474. 

• Grønås, S. med flere 1994, 

Tellus 46A, 635. 

• Grønås, S. 1995. Nyttårsorkanen. 

Vær og Klima, 

hefte 4, 159. Meteorologisk 

institutt 

• Grønås, S. 1995. Tellus 47A, 

733. 

• Grønås, S., N.G. Kvamstø 

1995. Tellus 47A, 797. 

• Holland, G. 1997. J. Atmos. 

Sci. 54, 2519. 

• IPCC 2001. Climate Change 

2000. Third Assessment 

Report, The Scientific Basis. 


881 s. 

• Knutson, T.R. med flere 

1998. Science 279, 1018. 

• Rasmussen, E.A., J. Turner 

2003. Polar Lows. 


612 sider. 

• Yanai, J-I., K. A. Emanuel 

1991. J. Atmos Sci., 48, 377. 





ledergruppen for RegClim. 

Jens Rytter 

(jens.rytter@gfi.uib.no) er 

cand. scient. i meteorologi og 

har undervisningsoppgaver 



NORKLIMA 

Ustabilt klima ved slutten 

av siste istid 

Havbunnsedimenter utenfor Andøya viser at klimaet var ekstremt ustabilt ved slutten av siste 

istid, med store og hyppige vekslinger i temperaturen ved havoverflaten. I perioder på 10-40 

år kom ikke temperaturen om sommeren over 3 °C. De kalde periodene ble brått avløst av 

varmere perioder med temperaturer på 10 °C. Denne vekslingen mellom varme eller kalde 

perioder pågikk i nesten 300 år. 

Morten Hald, 

NORPAST og 

Hanne Ebbesen, 

VISTA 

KLIMAHISTORIE. Havbunnen inneholder viktig informasjon om hvordan klimaet var for mange tusen år siden. Bildet er fra 

Kongsfjorden på Svalbard. 

Basert på studier av små fossiler, planktoniske 

foraminiferer, i en sedimentkjerne 

fra Andfjorden, har det vært mulig å 

rekonstruere sommertemperaturene i 

havoverflata for slutten av siste istid, det 

vil si perioden for mellom 13 000 og 11 

000 år siden (figur 1). Temperaturene for 

cirka 13 000 år siden var rundt 8 °C, det 

vil si noe kaldere enn i dag. Denne tida 

tilhører slutten av den såkalte Allerødperioden, 

en periode da klimaet i store deler 

av Europa var nesten like varmt som i dag. 

Den store innlandsisen over Norge hadde 

da smeltet tilbake innerst i fjordene. Den 

markerte nedkjølingen for omlag 12 800 

år siden er starten på den kjente perioden 

Yngre Dryas. Temperaturene i havet falt til 

3 °C. Langs kysten av Norge finner vi store 

randmorener som forteller at innlandsisen 

igjen rykket fram på denne tida. 

Det mest oppsiktsvekkende med de nye 

funnene fra Andfjorden er det som skjer 

mot slutten av Yngre Dryas, for 11800 år 

siden. Da startet en markert oppvarming. 

I løpet av noen få år økte sommertemperaturen 

i havet fra 3 til 10 °C. Men etter ca. 

10-40 år sank temperaturen tilbake til 3 

°C igjen. I de påfølgende 300 årene varierte 

temperaturene mellom 2 °C og 10 °C. 

Kalde perioder på 10-40 år vekslet med 

varme perioder av tilsvarende varighet. I 

dag må vi til østkysten av Grønland eller 

Polhavet for å finne så lave sommertemperaturer 

som 2 °C . En temperatur på 

10 °C er derimot nær det vi finner i Andfjorden 

en normal sommer. Derfor kan vi 

si at klimaet ved slutten av siste istid var 

ekstremt ustabilt og svingte frem og tilbake 

mellom et istidsklima og et klima tilsvarende 

dagens. For cirka 11 500 år siden 

ble det slutt på temperatursvingningene, 

Foto: Morten Hald. 

klimaet ble mer stabilt med temperaturer 

omtrent som i Andfjorden i dag, eller noe 

varmere. 

Mulig årsak til de ekstreme temperatursvingningene 

De senere år har det vært forsket mye på 

årsaken til raske naturlige klimaendringer. 

Yngre Dryas er en av de periodene som 


NORKLIMA 

Figur 1. Nederste 

kurve: Rekonstruert 

sommertemperatur i 

Andfjorden, Troms, for 

perioden 13 500 til 

10 500 år før nåtid (Fra 

Ebbesen og Hald, 2004). 

Øverste kurve: Endringer 

i overflatetemperatur 

i Nord-Atlanteren, 

grunnet en svekkelse 

av den thermohaline 

sirkulasjon 

(Modellforsøk av 

Manabe og Stouffer, 

2000). 

mange har vært opptatt av. 

Hva var årsaken til den raske 

nedkjølingen ved starten av 

Yngre Dryas? Hva var årsaken 

til oppvarmingen ved slutten av 

denne perioden? En teori som 

har vunnet innpass, er at både 

Yngre Dryas og andre raske 

nedkjølinger ble forårsaket av 

en reduksjon i den thermohaline 

sirkulasjon i Nord-Atlanteren. 

Golfstrømmen er en del 

av denne sirkulasjonen, der 

en nordlig innstrømming av 

varmt atlanterhavsvann, fraktet 

med Golfstrømmen, kjøles 

ned i nord og danner dypvann 

som i våre områder strømmer 

tilbake over Danmarkstredet 

og Færøy-Shetland-ryggen. 

Teorien går ut på at den thermohaline 

sirkulasjonen ble 

svekket som følge av en rask 

og stor tilførsel av ferskvann 

ut i Nord-Atlanteren, som igjen 

bidro til å svekke dypvannsdannelsen 

og Golfstrømmen i 

våre havområder. Tapping av 

store bredemte sjøer ved den 

store innlandsisen Laurentide 

over Nord-Amerika er foreslått 

som en mulig kilde for 

dette ferskvannet. Manabe og 

Stouffer (2000) har gjort modellforsøk 

som støtter denne 

teorien. Ved å simulere et 

utslipp på 0,1 Sv (1 Sv er definert 

som 1 million kubikkmeter 

per sekund) med ferskvann ut i 

Nord-Atlanteren mellom Island 

og Grønland over en periode 

på 500 år, viser de at det skjer 

markert nedkjøling etterfulgt 

av en periode med svært ustabile 

havtemperaturer (figur 1). 

Hittil har det vært vanskelig 

å bekrefte denne teorien med 

data fra sedimentkjerner i 

havet, men de nye resultatene 

fra Andfjorden, støtter opp om 

disse modellforsøkene. 

Sammenlikner vi havtemperaturene 

fra Andfjorden 

med temperaturene fra modellforsøket 

til Manabe og 

Stouffer (2000), ser vi mange 

likhetstrekk (figur 1). Begge 

viser en periode med lave 

temperaturer. Og begge viser at 

slutten av nedkjølingsperioden 

er karakterisert ved ekstreme 

svingninger i havtemperaturen. 

De raske temperatursvingningene 

forklares med en 

hurtig veksling mellom kaldt 

og varmt overflatevann. 

Tidligere rekonstruksjoner 

av havtemperaturer har ikke 

vist disse ekstreme svingningene. 

Årsaken kan enten 

være at tidsoppløsningen i sedimentkjernene 

ikke har vært 

god nok, det vil si at tidsintervallet 

mellom hver rekonstruert 

temperatur har vært for 

lang (over 30 år). I Andfjorden 

er tilførselen av sedimenter 

forholdsvis stor. Ved slutten 

av siste istid, for mellom 13 

000 og 11 000 år siden, ble 

det avsatt mer enn tre meter 

med sedimenter på havbunnen 

der. Denne store sedimenttilførselen 

har gjort det mulig å 

rekonstruere havtemperaturen 

i snitt for hver syvende år, 

noe som har vært en forutsetning 

for å kunne oppdage 

den ustabile perioden. En 

annen forklaring kan være at 

Andfjorden var mer følsom for 

klimaendringer på denne tida 

en andre deler av Nord-Atlanteren, 

ved at grensen mellom 

kaldt vann fra Polhavet og 

varmt vann fra Golfstrømmen 

lå nærmere Andfjorden. I 

dag finner vi denne grensen i 

Barentshavet. På slutten av 

istiden lå grensen lenger sør. 

Det er viktig å forstå hvorfor 

klimaet blir ustabilt for å 

kunne forebygge eller forsvare 

oss mot ”klimaoverraskelser” i 

fremtiden. 

Referanser 

• Ebbesen, H. and Hald, M., 

2004. Unstable Younger 

Dryas climate in the northeast 

North Atlantic. Geology 

32, 673-676. 

• Manabe, S. and Stouffer, 

R.J., 2000. Study of abrupt 

climatic change by a coupled 

ocean -atmosphere 

model. Quaternary Science 

Reviews, 19: 285-299. 

Morten Hald 

Professor i maringeologi og 

leder av Institutt for Geologi, 

Universitetet i Tromsø. Leder 

av forskningsprosjektet 

NORPAST-2, NFR-NORKLIMA 

(Morten.Hald@ig.uit.no). 

Dr. scient. Hanne Ebbesen 

Stipendiat ved Universitetet i 

Tromsø, finansiert over VISTAprogrammet 

”Klimaarkiv”(Statoil 

og Videnskapsakademiet) 

(hanne.ebbesen@ig.uit.no). 


NORKLIMA 

Bedre samsvar mellom 

temperaturen ved jordoverflaten 

og i troposfæren 

Langt mindre oppvarming av troposfæren enn jordoverflaten siden 

1979 har vært et av klimaskeptikeres sterkeste kort mot IPCCs 

konklusjoner om global oppvarming. Ny forskning viser mindre 

uoverensstemmelse, men debatten forstsetter. 


RegClim 


baserer sine anslag om global 

oppvarming først og fremst 

på meteorologiske målinger 

av lufttemperatur ved jordoverflaten 

og målinger av 

sjøtemperaturen i havoverflaten. 

Oppvarmingen bekreftes 

av en rekke uavhengige 

målinger og klimaindikasjoner: 

isbreer smelter, sjøisen 

i Arktis trekker seg tilbake 

og vekstsesongen blir lengre 

(Houghton m fl, IPCC 2001). 

Temperaturtrender siden 

1979 har spesiell interesse 

siden satellitter fra dette året 

har overvåket temperaturen i 

den frie atmosfære med MSUinstrumenter 

(se boks). Fra 

disse dataene har en beregnet 

temperaturtrender for troposfæren 

som viser langt mindre 

oppvarming enn for overflaten 

(se artikkel av Grønås, Cicerone 

2-1999). Samtidig viser 

klimamodellene like stor og 

større oppvarming for troposfæren 

enn for overflaten (f. eks. 

Douglass m fl 2004 a). Mindre 

oppvarming av troposfæren 

setter spørsmålstegn ved bakkeobservasjonenes 

egnethet til 

En TIROS-N satellitt. 

å påvise global oppvarming 

og klimamodellenes evne til å 

forutsi klimaendringer. Slik er 

denne uoverensstemmelsen et 

viktig tema i klimadebatten. 

Klimaskeptikere har hele 

tiden hevdet at forskjellen er et 

bevis for at oppvarmingen ved 

Foto: NOAA. 

overflaten ikke er reell, og at 

den tilsynelatende oppvarmingen 

ved overflaten skyldes for 

stor vekt på målinger i byer og 


NORKLIMA 

industriområder som danner varmeøyer i 

landskapet. Det fins mange nettsider som 

formidler slik skeptisisme, særlig i USA (f. 

eks. www.co2science.org). I Norge videreformidles 

disse tankene først og fremst av 

forskning.no. Det er vel kjent at storbyer 

og store industrianlegg er varmeøyer i 

landskapet, blant annet på grunn av lite 

vegetasjon og fordamping. Men forskningsgrupper 

som beregner global temperatur 

ved bakken, mener de tar hensyn til 

varmeøyer i beregninger av trender for 

global temperatur (IPCC 2001). 

Trender 1979-1998 

De første resultatene for troposfæren 

basert på MSU-data viste faktisk negative 

temperaturtrender (Spencer og Christy 

1990). Etter hvert ble det funnet flere 

feilkilder i dataene. Etter en del korreksjoner 

og kalibreringer (se boks) fant en 

positive trender også for troposfæren, 

men betydelig mindre enn ved overflaten. 

Debatten var spesielt livlig etter 

at trendene 1979-1998 ble offentliggjort. 

MSU-dataene viste da en positiv økning 

på 0,045 °C per tiår, mens observasjonene 

ved bakken viste 0,15 °C per tiår, altså mer 

enn tre ganger så stor oppvarming. 

Mange forskere forsøkte å gi forklaringer 

på forskjellen. Siden det har vist seg 

nødvendig å gjøre en rekke korreksjoner 

med satellittdataene, har en fryktet at det 

fremdeles kan være feil i dem. Den viktigste 

anken har vært at måleperioden har 

vært for kort for å få fram sikre trender 

(Hurrell og Trenberth 1998). Videre er det 

Avvik i global temperatur 

siden slutten av 1950-årene. 

Øverst: troposfæren og 

jordoverflaten, nederst: 

stratosfæren. Figuren er 

hentet fra en brosjyre 

fra Hadleysenteret, UK 

(www.metoffice.com/ 

research/hadleycentre/pubs/ 

brochures/2003/global.pdf). 

Deres beregninger viser 

ingen uoverensstemmelse 

mellom endringer ved 

bakken og endringer i 

troposfæren. 

blitt pekt på at de to dataseriene, for overflaten 

og troposfæren, har forskjellig global 

dekning og ikke er helt sammenlignbare 

(Santer m fl 2000). 

Like varmt? 

Det har også blitt reist spørsmål om lufta 

i troposfæren virkelig skal oppvarmes like 

mye som ved overflaten (Hurrell og Trenberth 

1998; Gaffen m fl 2000). Spesielt 

er det pekt på at troposfæren er dekoplet 

fra luftlaget nær bakken ved inversjoner 

(områder der temperaturen stiger med 

høyden over havet). Vi finner inversjoner 

over store deler av kloden, slik som over 

subtropiske høytrykk med passatvindene i 

tropene, og over land og is i polare strøk 

om vinteren. Vi vet også at inversjoner 

generelt er svært hyppige over land om 

natta. Dataene ved overflaten viser også 

størst oppvarming om natta. En mener 

derfor at inversjonene kan ha hindret utveksling 

til troposfæren (Hurrell og Trenberth 

1998). 

Vurderinger fra USAs forskningsråd 

Det nasjonale forskningsrådet i USA 

opprettet et ekspertpanel som vurderte 

de observerte temperaturtrendene (NRC 

2000). Panelet konkluderte med at 

oppvarmingen ved overflaten de siste 20 

årene har vært reell og at uoverensstemmelsen 

med troposfæren ikke endrer på 

denne konklusjonen. Panelet mente at forskjellen 

mellom trendene ved bakken og 

i troposfæren også har vært reell, og fant 

bevis som antyder at troposfæren har blitt 

langsommere oppvarmet både av naturlige 

MSU-data 

TIROS-N satellittene i polare baner rundt jorda har gitt 

data for værvarslingsmodeller siden desember 1978. Et 

av instrumentene om bord har vært de såkalte Microwave 

Sounding Units (MSU) som er passive radiometre som 

måler stråling fra atmosfæren som kan omregnes til 

temperatur. Instrumentene ble i 1998 erstattet med et 

mer avansert instrument, AMSU. Strålingen mottas i visse 

frekvensbånd som representerer temperaturen i visse 

sjikt av atmosfæren med vekter som har et maksimum 

i et visst nivå. Et av disse båndene, kanal 2, representerer 

temperatur fra bakken, gjennom troposfæren og opp i den 

lavere stratosfære med maksimum vekt ca 3,5 km over 

havet. Et annet bånd, kanal 4, representerer stratosfæren. 

Korreksjon av MSU-data 

Det har vist seg at dataene ikke kan brukes direkte til 

klimaovervåking, men må gjennomgå kompliserte 

kalibreringer og korreksjoner for ulike feil. Korreksjonene 

kan deles i to hovedtyper: Korreksjon for påvirkning 

fra stratosfæren: Temperaturen i stratosfæren påvirker 

dataene (ca 15 prosent av signalet). Dette er uheldig 

fordi stratosfæren avkjøles på grunn av mindre ozon 

og økt konsentrasjon av drivhusgasser. Korreksjoner er 

utført av Spencer og Christy (1992) og Wentz og Schabel 

(1998). Kalibrering for bruk av forskjellige satellitter. Data 

fra i alt 12 satellitter må kalibreres sammen for å få fram 

homogene data siden 1979. Dette er ingen enkel oppgave 

fordi hver satellitt har sine særegenheter. Kalibreringene 

omfatter temperaturfeil knyttet til døgnlig variasjon 

og lokal samplingstid, satellittenes endringer over tid, 

kalibrering av MSU og feil som skyldes endringer i 

satellittbanene (Christy og Spencer 1995; Christy og 

Spencer 1998; Wentz og Schabel 2000). Korreksjonene har 

ført til dataserien MSU2LT. Andre feil en prøver å korrigere 

er refleksjon med overflaten og skydråper. 

Reanalyser 

I tillegg til radiosondedata som måler temperaturen 

kontinuerlig med høyden over havet, er det blitt utført 

såkalte reanalyser av atmosfæren hver 6. time fra 

1950-årene. Dette er analyser av atmosfærens tilstand 

basert på alle tilgjengelige observasjoner, inkludert 

radiosondedata og satellittdata. Metodene er slik at 

analysene utføres som en vekting av observasjonene ved 

de aktuelle tidspunktene og den informasjonen som en 

værvarslingsmodell bringer med seg fra forrige tidspunkt. 

Reanalysene gir temperaturen overalt og i alle høyder. Det 

fins to serier, en fra NCEP, USA som går tilbake til 1948, og 

en med bedre romlig oppløsning fra ECMWF (European 

Centre for Medium Range Weather Forecasts) som går 

tilbake til 1958 (ERA40). 


NORKLIMA 

og antropogene årsaker. Panelet la spesielt 

vekt på at trender er usikre på så kort sikt 

som 20 år. For eksempel viste de til effekten 

av hendelser som El Niño i 1982 og 

1998 og vulkanutbruddet fra Pinatubo i 

1991. 

Nye forskningsresultater 

Analysene av MSU-dataene er inntil nylig 

bare blitt utført av en gruppe knyttet til 

Universitetet i Alabama under ledelse av 

John R. Christy og Roy W. Spencer. De 

samme dataene har nå blitt analysert av 

en uavhengig gruppe i California (Mears 

m fl 2003; Santer m fl 2003; Vinnikov 

og Grody 2003). Begge grupper har gitt 

anslag for global temperatur for troposfæren 

og stratosfæren. Analysene viser 

samsvarende avkjøling for stratosfæren, 

som avkjøles ved økte drivhusgasser og 

mindre ozon, og resultatene er funnet i 

overensstemmelse med modellberegninger. 

For troposfæren viste det nye anslaget en 

positiv trend i global temperatur på 0,1 ºC 

per tiår for perioden 1979 - 2001. Santer m 

fl fant denne trenden i samsvar med modellberegninger 

som tar med både naturlige og 

antropogene pådriv på klimasystemet. De 

konkluderte at den inkonsistensen som 

fortsatt synes å stå igjen, er godt innenfor 

usikkerheten i anslagene. 

Gruppen til Christy og Spencer har 

ikke godtatt resultatene og viser til sine 

beregninger som gir langt mindre trend for 

samme periode (Christy og Spencer 2003). 

Deres beste kort er at deres resultater stemmer 

overens med uavhengige data, først og 

fremst målinger fra radiosonderinger. Om 

en beregner trender basert på radiosonderinger 

fra 1950-årene, stemmer de bra 

med trender for overflaten (Gaffen m fl 

2000). Trolig demonstrerer dette hvor stor 

unøyaktighet det kan være i korte trender. 

Temperaturdataene fra sonderingene viser 

en interessant endring i temperaturens variasjon 

med høyden over havet. Etter 1978 har 

temperaturen avtatt mer med høyden enn i 

perioden før 1978. Dette betyr at trendene 

fra satellittdata er blitt beregnet i en periode 

da temperaturen har variert mindre i 

troposfæren enn ved jordoverflaten. Altså 

indikerer sondedataene at oppvarmingen 

skal være mindre i troposfæren enn for 

overflaten i den siste perioden. 

Fu m fl (2004) viste at temperaturtrendene 

fra MSU-dataene er små for troposfæren 

fordi dataene ikke er tilstrekkelig 

korrigert for innflytelser fra stratosfæren, 

som har vist en markant avkjøling. Disse 

forskerne brukte data fra MSU-kanal 4, 

som bare registrerer temperatur i stratosfæren, 

til å korrigere dataene fra kanal 2, 

som brukes for troposfæren, men som også 

i noen grad representerer stratosfæren. 

Resultatet gir korrigerte trender for perioden 

1979 – 2001 som stemmer overens 

med trender en finner for overflaten. 

For tropene finner de en oppvarming for 

troposfæren som er 1,6 ganger oppvarmingen 

ved overflaten, noe som stemmer 

med teoretiske betraktninger og modellresultater. 

34 • Cicerone 5/2004 

Gruppen til Christy og Spencer har ikke 

godtatt resultatene til Fu m fl., blant annet 

fordi reanalyser i tillegg til radiosonderinger 

(se boks) stemmer bedre med deres resultater 

(se nedenfor). Et nytt arbeid gir nye 

indikasjoner på at forskjellen er reell (Douglass 

m fl 2004 b). 

IPCC mener temperaturøkningen skyldes 

økt drivhuseffekt. To arbeider indikerer 

at noe av trendene også kan skyldes 

endringer i bruk av jordoverflaten, slik som 

industrialisering (Kalnay og Cai 2004; de 

Laat og Maurellis 2004). Et arbeid finner 

at reduksjon i antall målestasjoner ved 

overflaten kan forklare noe av de høye 

temperaturene i 1990-årene (McKitrick og 

Michaels 2004). 

Trender 1979-2002 

Til slutt presenteres trender fram til 2002, 

tatt fra et foredrag av Christy, Spence og 

Norris (www.ncdc.noaa.gov/oa/jrc.ppt). 

Deres trender basert på MSU-data er 

selvsagt uten de spesielle korreksjonene 

Fu m fl anvendte. 

“Trolig er det ennå slik at 

troposfæren viser mindre 

oppvarming enn overflaten for de 

siste tiårene, men at forskjellen 

kan forklares.” 

Når det gjelder overflaten, gir en gruppe 

i Storbritannia (HadCRU) og to grupper 

i USA (NCDC og GISS) trender siden 

1979 på henholdsvis 0,17, 0,16 og 0,15 °C 

per tiår. For troposfæren gir MSU-data og 

reanalyser (se boks) fra NCEP og ECMWF 

en oppvarming på henholdsvis 0,07, 0,08 

og 0,10 °C per tiår (den siste trenden er 

fram til 2001). Trendene for troposfæren 

er altså omtrent 50 prosent av trendene 

ved overflaten. Disse resultatene tyder på 

at det fortsatt er en uoverensstemmelse, 

men at den er blitt mindre ettersom trendene 

er beregnet over et lengre tidsrom. 

Større klarhet 

Å beregne globale temperaturer for troposfæren 

og jordoverflaten er ingen enkel 

oppgave. Spesielt er det vanskelig å kalibrere 

satellittmålinger. Det er viktig at det 

fins uavhengige grupper som arbeider med 

datasettene. Det er også fint at datasettene 

er tilgjenglige for alle slik at beregninger 

kan overprøves av andre. Forskningen har 

slik vært mangfoldig når det gjelder global 

temperatur og trender. Større klarhet er 

oppnådd siden Spencer og Christy kom 

med sine alarmerende negative trender 

for troposfæren i 1990. Trolig er det ennå 

slik at troposfæren viser mindre oppvarming 

enn overflaten for de siste tiårene, men 

at forskjellen kan forklares. Trendene fra 

MSU-data kan derfor ikke lenger brukes 

som bevis mot global oppvarming. Etter alt 

å dømme er økt drivhuseffekt den viktigste 

årsaken til oppvarmingen. 

Dagens klimamodeller klarer ikke å 

beskrive forskjellen mellom temperaturtrender 

i troposfæren og ved jordoverflaten. 

Dersom dette har sin årsak i at inversjoner 

hindrer spredning av signalet fra overflaten 

til troposfæren, er det viktig at klimamodellene 

forbedres når det gjelder inversjoner. 

Referanser 

• Christy, J. R., Spencer, R. W. & McNider, R. 

T. 1995. J. Clim. 8, 888–896. 

• Christy, J. R., Spencer, R. W. & Lobl, E. S. 

1998. J. Clim. 11, 2016–2041. 

• Christy, J. R. med flere. 2003. J. Atmos. 

Ocean. Technol. 20, 613–629. 

• Douglass, D.H. med flere 2004 a. Geoph. 

Res. Lett. Juli 2004. 

• Douglass, D.H. med flere 2004 b. Geoph. 

Res. Lett. Juli 2004. 

• Gaffen, D. J., Sargent, M. A., Habermann, 

R. E. & Lanzante, J. R. 2000. J. Clim. 13, 

1776–1796. 

• Houghton, J. T. med flere. in Climate Change 

2001: The Scientific Basis (Cambridge Univ. 

Press, London), 881 s. 

• Hurrell, J.W. & Trenberth, K. E. 1998. J. 

Clim. 11, 945–967. 

• Kalnay E., Cai M. 2003. Nature, 423, 528- 

531. 

• de Laat A.T., Maurellis A.N. 2004. 

Geophysical Research Letters, Vol. 31, 

L05204, doi: 10.1029/2003GL19024. 

• McKitrick R., Michaels P.J. 2004. Climate 

Research, Vol. 26 Nr. 2, 25. 

• Mears, C. A., Schabel, M. C. & Wentz, F. J. 

2003. J. Clim. 16, 3650–3664. 

• NRC – National Research Council 

2000. Reconciling observations of global 

temperature change. National Academy 

Press, Washington DC. 

• Santer, B.D. med flere. 2000. Science 287, 

1227–1232. 

• Santer, B. D. med flere. 2003. Science 300, 

1280–1284. 

• Spencer, R.W. & Christy, J. R. 1990. Science 

247, 1558–1662. 

• Spencer, R.W. & Christy, J. R. 1992. J. Clim. 

5, 858–866. 

• Vinnikov, K. Y. & Grody, N. C. 2003. Science 

302, 269–272. 

• Wentz, F. J. & Schabel, M. 1998. Nature 

394, 661–664. 

• Wentz, F. J. & Schabel, M. 2000. Nature 403, 

414–416. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB og 

med i styringsgruppa for RegClim.

NORKLIMA 

Større temperaturvariasjoner 

de siste 1000 år 

Ny forskning viser større temperaturvariasjoner for den nordlige 

halvkule de siste tusen år enn tidligere antatt. 


RegClim 

Det er gjort flere rekonstruksjoner 

av global eller hemisfærisk 

årlig gjennomsnittstemperatur 

for de siste tusen 

år. Anslagene for variasjoner 

på ti- og hundreårsskala bygger 

på ulike proksidata, som for 

eksempel treringer og iskjerner 

fra boringer i innlandsis. En 

rekonstruksjon fra Mann m fl 

(1998; 1999) er ofte referert. 

I Norge er resultatet i denne 

rekonstruksjonen gjerne uttrykt 

som Mannkurva, mens det i 

engelsktalende land ofte brukes 

uttrykket hockeykølla, fordi 

tidsforløpet av variasjonene har 

en form som en ishockeykølle. 

Det lange skaftet symboliserer 

små variasjoner fra år 1000 til 

cirka 1850, og den korte delen 

den store oppvarmingen som 

har funnet sted etter 1850. 

Klimaskeptikere 

FNs klimapanel (IPCC) la en 

viss vekt på Mannkurva i sin 

siste rapport (Houghton m 

fl 2001), da de vurderte temperaturvariasjoner 

for de siste 

hundre år - som er påvirket 

av økt menneskeskapt drivhuseffekt 

- mot tidligere naturlige 

temperaturvariasjoner. Flere 

har ment at Mannkurva viser 

for små variasjoner for utslag 

som den lille istid (ca 1400 

– 1850 AD) og den varme 

perioden i middelalderen (900- 

1200 AD). Variasjonene etter 

1850, som utelukkende bygger 

på målinger av temperatur, 

viser større variasjon over 

perioder på noen tiår. Andre 

rekonstruksjoner, som Esper m 

fl (2002), viser noe større variasjoner 

fram til 1850, men også 

her er utslagene større etter 

enn før 1850. Klimaskeptikere 

har anklaget IPCC for å legge 

for mye vekt på Mannkurva i 

utsagn som at 1990-årene var 

det varmeste tiåret og 1998 

det varmeste året globalt på de 

siste tusen år. 

For små variasjoner 

I en ny artikkel i Science av 

von Storch m fl (2004) blir 

empiriske metoder for å rekonstruere 


fra proksidata diskutert og 

kritisert. I metodene inngår 

det gjerne regresjonsanalyser 

mellom proksidata for temperatur 

og målt temperatur. Disse 

statistiske sammenhengene, 

basert på data for siste hundre 

år, blir så brukt til å gi temperaturvariasjoner 


Det påvises at slike metoder 

nødvendigvis må dempe variasjonene 

anslått fra proksidata. 

Spesielt kan variasjonene på 

hundreårsskala være for små. 

Hovedgrunnen til dette er at 

regresjonsmetodene er utviklet 

på for korte perioder med 

observasjoner for å få fram de 

lengste tidsskalaene. Osborne 

& Briffa (2004) skriver samme 

sted om perspektiver disse 

resultatene gir. 

Dobbelt så store 

Von Storch m fl analyserer 

data fra en simulering av klimavariasjoner 

for siste tusen 

år i en klimamodell. Klimapådrivene 

i modellen bygger 

på oppdatert kunnskap om 

store vulkanutbrudd i historien 

og variasjoner i solstrålingen. 

Resultatene viser større temperaturvariasjoner 

enn det 

Mannkurva gir, først og fremst 

for den lille istid, men også 

for den varme middelalderperioden. 

Forskerne bruker 

resultatene i simuleringen som 

uttrykk for ideelle proksidata. 

De degraderer så disse dataene 

ved å føye til statistisk støy. 

Så anvendes de samme statistiske 

metodene som brukt 

for reelle proksidata, på de 

ideelle dataene, for å se hvor 

godt resultatene stemmer 

med det som ble simulert. Fra 

deres analyse av resultatene 

konkluderer de at de virkelige 

variasjoner som har funnet 

sted, kan ha vært mer enn dobbelt 

så store som de en finner 

i empiriske rekonstruksjoner, 

slik som i Mannkurva. 

Referanser 

• Esper, J., E.R. Cook, F.H. 

Schweingruber 2002. Science 

295, 2250. 

• Houghton et al. 2001. Climate 

Change 2001: The 

scientific basis. Cambridge 


• Mann, M.E., R.S. Bradley, 

M.K. Hughes 1998. Nature 

392, 779. 

• Mann, M.E., R.S. Bradley, 

M.K. Hughes 1999. Geophys. 

Res. Lett., 26, 759. 

• Osborn, J.O. & K.T. Briffa 2004. 

www.scienceexpress.org/ 

30Setpember2004 

• Von Storch, H., m. fl. 2004. 

www.scienceexpress.org/ 

30Setpember2004 




institutt, UiB. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 


22.oktober 2004 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3800 












Røvik. 

ISSN 0804–0508 




Grete Hovelsrud-Broda (48) er tilsatt som 

forskningsleder på CICERO. Hovelsrud-Broda 

kommer fra stilling som generalsekretær 

ved North Atlantic Marine Mammal 

Commission (NAMMCO), og har doktorgrad i 

sosialantropologi fra Brandeis University i USA. 

Hovelsrud-Broda har blitt invitert til å være medlem av the International 

Polar Year Joint Committee, oppnevnt av the International Council for 

Science og the World Meteorological Organzation (WMO). Komiteen 

har ansvaret for planlegging av forskning, koordinering, rådgiving og 

det overordnede tilsynet med det internasjonale polaråret 2007/08. 

Komiteen består av 14 medlemmer fra 12 land. 


Reports 

2004:07: O’Brien, Karen, Heather Tompkins, Siri Eriksen and 

Pål Prestrud, Climate Vulnerability in the Barents Sea Ecoregion: A 

Multi-Stressor Approach. 


2004:09, Tjernshaugen, Andreas and Ho-Ching Lee, Shaming and 

Framing: Norwegian Nongovernmental Organizations in the Climate 

Change Negotiations. 

2004:08, Kallbekken, Steffen, The cost of sectoral differentiation: The 

case of the EU emissions trading scheme. 

Nytt på www.cicero.uio.no 

Påvirker agendaen i hjemlandet 

Norske miljøorganisasjoner og nettverkene deres bruker ikke 

internasjonale forhandlingsmøter til å gi politikere og byråkrater gode 

råd. I stedet konsentrerer de seg om å påvirke den politiske agendaen i 

hjemlandet, viser CICERO-forskere. 

Klimaendringer - eller bare uvær? 

Meteorolog og klimaforsker Terje Berntsen ved CICERO Senter for 

klimaforskning besvarer ofte stilte spørsmål om dårlig vær. 

Klimakalender 

CLIMATE CHANGE AND BUSINESS CONFERENCE AND 

EXPO 2004: 

3. - 5. november 2004. Auckland, New Zealand. 

http://www.climateandbusiness.com 

ACIA INTERNATIONAL SCIENTIFIC SYMPOSIUM ON 

CLIMATE CHANGE IN THE ARCTIC: 

9. - 12. november 2004. Reykjavik, Island. 

http://www.amap.no/MiscTempFiles/ACIA-Symp.htm 

TENTH CONFERENCE OF THE PARTIES TO THE UNFCCC: 

6. - 17. desember 2004. Buenos Aires, Argentina. 


INTERNATIONAL CONFERENCE ON ENERGY FOR 

DEVELOPMENT: 

12. - 14. desember 2004. Noordwijk, Nederland. 

http://www.energyfordevelopment.org 

RIO 05 CONGRESS – WORLD CLIMATE AND ENERGY 

EVENT: 

15. - 20. februar 2005. Rio de Janeiro og Fortaleza, Brazil. 

http://www.rio5.com 

THE 16TH GLOBAL WARMING INTERNATIONAL 

CONFERENCE 2005: 

19 - 21 April 2005. New York City, USA. 

www.globalwarming.net 


Putin godkjenner Kyoto-protokollen 

Internasjonale nyhetsbyråer melder nå at den russiske regjeringen med Putin i 

spissen har vedtatt å godkjenne Kyoto-protokollen. 

- Dette er en stor seier for de som tror på forpliktende internasjonalt 

samarbeid, sier direktør Pål Prestrud i CICERO Senter for klimaforskning. 

Gasskraftverk på Kårstø uten CO 2 

-lagring 

- Et gasskraftverk på Kårstø uten CO 2 

-lagring vil gjøre det atskilling 

vanskeligere for Norge å nå målene i Kyoto-avtalen, sier direktør Pål Prestrud 

ved CICERO Senter for klimaforskning.


ACIA - en oversikt 

Hovedfunn 

Annet mønster i Arktis 

Sårbarhet i 

Barentshavet 

Et urfolksperspektiv 

Isbjørnen truet 

Lite klimaskade på 

bygninger 

Miljøgifter i Arktis 

Fiskeressurser 

Fiskeri og oppdrett 

Arktisk samarbeid 

Kommentar: 

Europa og Bush 

Side 4 

Side 6 

Side 9 

Side10 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Side 20 

Side 22 

Side 23 

Side 24 

SAMSTEMT: 

Norge på jumboplass 

Side 26 

Temanummer: 

Et varmere Arktis 

NORKLIMA 

Framtidige klimaendringer i Arktis 

Ifølge forskningsrapporten ”Arctic Climate 

Impact Assessment” (ACIA) kan vi vente oss 

dobbelt så stor temperaturøkning og større 

nedbørøkning nord for 60 o N i forhold til resten 

av verden. Store naturlige klimavariasjoner og 

store variasjoner mellom klimamodellene gir 

imidlertid stor usikkerhet. 

Foto: Minden/SCANPIX 

Dette nummeret av Cicerone 

er viet ACIA-rapporten (Arctic 

Climate Impact Assessment) som 

ble offentliggjort i november. Vi 

presenterer hovedfunn og peker 

på konsekvenser for mennesker, 

dyr, fisk og infrastruktur når 

Arktis varmes opp og isen 

smelter. 

– Det som er forskjellig i Arktis 

i forhold til resten av kloden er 

at klimaendringer faktisk skjer 

akkurat nå, og de skjer i en 

størrelsesorden som vi ikke har 

sett i menneskets tid. Endringene 

skjer to til tre ganger raskere enn 

i resten av verden, sier Robert 

Corell, som har ledet den fireårige 

utredningen om klimaet i Arktis. 

Temperaturen på Svalbard dei 

siste hundre år 

Mykje er gjort for å samordne ulike mælingar 

av temperatur på Svalbard. Trendar sidan 

1911 viser statistisk sikker oppvarming, men 

ikkje for alle årstider. Mykje av variasjonane 

kan ha naturlege årsaker. 

Side 28 Side 36

Temperaturøkning i Arktis 

Temperaturer har økt jevnt over det meste av Arktis de 

siste tiårene, de fleste steder øker temperaturene spesielt i 

vinterhalvåret. Men temperaturendringene varierer. Mens 

enkelte områder faktisk har opplevd lavere temperaturer, 

har temperaturøkningen i Alaska og Canada vært 

omkring 3-4 °C i løpet av de siste 50 årene. 

ACIA-utredningen konkluderer med en gjennomsnittlig 

oppvarming i Arktis på 1-2 °C siden 1850. Dette er nesten 

to ganger mer enn den globale oppvarmingen. Forskerne 

forventer en global oppvarming på 1,4-6 °C de neste 100 

årene. 

ACIAs klimamodeller har ved hjelp av ulike utslippsscenarier 

forespeilet gjennomsnittlige temperaturøkninger 

i Arktis på om lag 4-7 °C innen 2100. Vinterstid er temperaturen 

forespeilet til å øke med opptil 10 °C over 

enkelte landområder. 

Arktis opplever raskere oppvarming enn andre regioner 

fordi: 

• Etter hvert som snø og is smelter, vil overflaten på hav 

og landområder absorbere mer solenergi. 

• Mindre varme brukes til fordamping av vann i Arktis 

enn i områder lengre sør. 

• Det laget i atmosfæren som må varmes opp for å gi 

oppvarming av luft nær jordoverflaten, er tynnere enn 

i tropiske strøk. 

• Med mindre havis, vil mer varme fra sola absorberes 

av havet sommerstid og denne varmen vil overføres til 

atmosfæren vinterstid. 

• Varme transporteres til Arktis via atmosfæren 

og i havstrømmene. Endret sirkulasjon kan øke 

oppvarmingen i Arktis ytterligere. 

Innhold 

Synspunkt ..................................................................................................... 3 

ACIA – en oversikt....................................................................................... 4 

Arctic Climate Impact Assessment - Hovedfunn ................................ 6 

- Et annet mønster i Arktis enn på resten av kloden......................... 9 

Sårbarhet i Barentshavet: sammenfallende stressfaktorer ......... 10 

Et urfolkspeerspektiv .............................................................................. 12 

Sjøpattedyr på Svalbard.......................................................................... 14 

Lite klimaskade på bygninger............................................................... 16 

Klimaendringer flytter miljøgifter ...................................................... 18 

Isbjørnen – truet fra flere kanter......................................................... 19 

Våre framtidige fiskeressurser.............................................................. 20 

Klimaendringer og fiskeriene ............................................................... 22 

- Det arktiske samarbeidet fortsetter................................................. 23 

Kommentar: Europa og Bush: Tre bud for et bedre klima ............. 24 

SAMSTEMT 

Norge på jumboplass i bruk av fjernvarme ....................................... 26 

Teknologi eller samfunnsforskning? Ja takk, begge deler............ 27 

NORKLIMA 

RegClim: Framtidige klimaendringer i Arktis .................................. 28 

ProClim: Nye vinddata forbetrar havmodellar ................................ 31 

RegClim: Store naturlige klimavariasjoner gir 

usikkerhet i Arktis ...................................................................................34 

NORPAST: Temperaturen på Svalbard dei siste hundre år ............. 36 

RegClim: Variasjoner i vekst- og fyringsforhold i 

nordisk Arktis ......................................................................................... 38 

Cicerone 6/04 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 

Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

For fire år siden bestilte utenriksministrene i Arktisk råd ”The Arctic Climate Impact Assessment” 

(ACIA). Hensikten var å framskaffe kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og 

klimavariabilitet for natur og mennesker i Arktis, og å gi anbefalinger om politisk oppfølging. Allerede 

fra begynnelsen var ledelsen av ACIA klar på at den vitenskapelige og den politiske prosessen 

skulle skilles. Vi fryktet at politiske vurderinger kunne påvirke forskningen eller i verste fall hindre at 

forskningsresultatene ble lagt fram. Derfor vedtok ministrene for fire år siden at det skulle utarbeides 

et eget selvstendig dokument med policy-anbefalinger basert på de vitenskapelige funnene. 

Resultatene fra ACIA foreligger denne høsten, og 

mediaoppmerksomheten har vært enorm, spesielt i 

USA. Det er flere grunner til dette. I sluttarbeidet med 

ACIA ble det laget en plan for å formidle resultatene, 

men denne ble ikke godkjent av det øverste 

byråkratiske nivået i Arktis råd fordi USA motsatte seg 

det. Men ingen plan kunne klart å skape en så gedigen 

medieinteresse for resultatene som det den klumsete 

amerikanske politiske behandlingen av ACIA gjorde. 

”Kombinasjonen lekkasjer av de 

vitenskapelige resultatene utover 

høsten og lekkasjer fra de besynderlige 

amerikanske manøvreringene i Arktisk 

råd var selvfølgelig uimotståelig for 

pressen.” 

Vingling er vel den rette betegnelsen. Først godkjenner 

amerikanerne en prosess for utarbeidelse av policy-dokumentet som stoppes etter noen få 

måneders arbeid (oktober 2003). Så sørger de for at arbeides tas opp igjen når det går opp for dem 

at det kanskje ville se rart ut uten politisk oppfølging av ACIA. Noen måneder senere (august 2004) 

stoppes arbeidet igjen, noe som skaper krisestemning i Arktisk råd. Samtidig hindret amerikanerne 

at de vitenskapelige resultatene fra ACIA ble lansert da de var klare fra forskernes side sommeren 

2004. Kombinasjonen lekkasjer av de vitenskapelige resultatene utover høsten og lekkasjer fra de 

besynderlige amerikanske manøvreringene i Arktisk råd var selvfølgelig uimotståelig for pressen. 

I dagene før ministerkonferansen i Arktisk råd løste også de politiske flokene seg opp. Vi fikk en 

ministererklæring og et policy-dokument som etter min mening er noe nær det optimale som kunne 

forventes gitt rammene rundt Arktisk råd og den vanskelige situasjonen i de internasjonale forhandlingene. 

Erklæringen fastslår at samordnet innsats er nødvendig for å adressere utslippene. Det er slett ikke dårlig at 

amerikanerne har gått med på en slik formulering. Det er all grunn til å tro at det var en kombinasjon av all 

medieoppmerksomheten, press fra aktive amerikanske senatorer, og sterkt engasjement fra urbefolkningene, 

som gjorde at den amerikanske administrasjonen ga seg på en rekke punkter. 

Men det var selvfølgelig ikke bare de amerikanske blunderne som skapte mediaoppmerksomheten. En annen 

viktig faktor var det klare budskapet fra ACIA, og ikke minst måten det ble framstilt på i Oversiktsrapporten. 

Oversiktsrapporten er laget med hensikt å gjøre de vitenskapelige funnene tilgjengelige for et bredt publikum. 

Det tror jeg vi har klart på en utmerket måte, men det har vært en utfordrende balansegang å ivareta den 

vitenskapelige integriteten samtidig. Hvor langt kan man egentlig gå i å forenkle vanskelig tilgjengelig stoff 

som det ofte er knyttet stor usikkerhet til og som kan fortolkes på flere forskjellige måter? Svaret er ikke gitt, og 

det er utvilsomt forskjellige syn også internt i ACIA på om vi har klart å balansere riktig. 



ACIA – en oversikt 

Utenriksministrene i Arktisk råd vedtok i 2000 å utrede 

effektene av klimaendringer i Arktis. Utredningen ble kalt ”The 

Arctic Climate Impact Assessment” (ACIA), og skulle leveres til 

ministermøtet i 2004. 

Pål Prestrud 

Arktisk råd er det formelle regjeringssamarbeidet 

mellom Canada, Danmark, 

Finland, Island, Norge, Russland, Sverige 

og USA. Bakgrunnen var at det utover på 

1990-tallet ble stadig mer klart at klimaet 

i deler av Arktis endret seg, og at dette 

hadde konsekvenser for befolkningen i 

enkelte områder. Det var spesielt amerikanske 

myndigheter som var pådrivere for 

å få utarbeidet en slik utredning. Dette 

må ses i lys av at den oppmerksomhet 

den markerte oppvarmingen i Alaska 

skapte, og at den daværende amerikanske 

administrasjonen (Clinton) etterspurte 

klarere dokumentasjon på pågående klimaendringer 

som kunne bidra til at det 

ble lettere å få tilslutning til en mer radikal 

klimapolitikk i Kongressen. 

Formelt ble ACIA gjennomført som et 

oppdrag til ”International Arctic Science 

Committee (IASC)” i samarbeide med to 

av de permanente arbeidsgruppene under 

Arktisk råd, ”The Arctic Monitoring and 

Assessment Programme (AMAP)”, og 

”Conservation of Arctic Flora and fauna” 

(CAFF). Sekretariatet ble lagt til universitetet 

i Fairbanks i Alaska. Mandatet for 

ACIA var todelt: 

1. Evaluere og syntetisere kunnskap om 

klimavariabilitet, klimaendringer, og 

økt UV stråling og deres konsekvenser 

Pål Prestrud 



2. Skaffe anvendbar og pålitelig informasjon 

til myndighetene, organisasjoner, 

og befolkningen i den arktiske 

regionen for å støtte beslutningsprosesser. 

Og det skulle leveres tre dokumenter til 

ministrene: 

1. En vitenskapelig rapport med full 

fagfellevurdering etter vanlige prinsipper 

for vitenskapelig publisering 

2. En oversiktsrapport basert på den 

vitenskapelige rapporten. Hensikten 

med denne skulle være å gjøre informasjonen 

og kunnskapene i den vitenskapelige 

rapporten lettere tilgjengelig 

for publikum og beslutningstakere. 

3. Et dokument med anbefalinger om 

politiske tiltak basert på de vitenskapelige 

funnene. 

En styringskomité med to representanter 

fra hver av organisasjonene IASC, AMAP 

og CAFF, og med hovedforfatterne av 

den vitenskapelige rapporten, har ledet 

arbeidet med rapportene. Rundt 300 

forskere og andre eksperter har deltatt i 

arbeidet. 

Urfolkene i Arktis har også hatt en aktiv 

rolle i ACIA. Det ble lagt stor vekt på å 

inkludere deres kunnskaper og oppfatninger 

om klimaendringer i utredningen 

slik at den kunne utfylle den vitenskapelige 

baserte kunnskapen, og sammen tilføre 

utredningen en ny dimensjon. Urfolkenes 

kunnskap og den vitenskapelig baserte 

kunnskap har vidt forskjellig karakter og 

opprinnelse. Det har vært en utfordring 

og forhåpentligvis en nyvinning å sidestille 

disse i det som i hovedsak er ment å være 

en vitenskapelig rapport. 

Når dette skrives (slutten av november) 

Figur 1. Øverst: Fargene indikerer endringer i temperaturen 

fra 1954 til 2003. Nederst: Fargene indikerer projisert endring 

i temperaturen fra 1990-tallet til 2090-tallet. Tallene er basert 

på gjennomsnittet fra fem ACIA klimamodeller som bruker et 

moderat scenario (B2) fra FNs klimapanel. 

er Oversiktsrapporten lansert, mens den 

vitenskapelige rapporten er blitt forsinket 

noen uker fordi omfanget av arbeidet 

Figur: ACIA 


med både fagfellevurderingen 

(peer-review) og den tekniske 

redigeringen ble undervurdert. 

Over 150 forskere og andre 

eksperter har vært involvert i 

fagfellevurderingen. Alle kommentarer 

og forslag fra disse 

er vurdert, og reaksjonen fra 

forfatterne er dokumentert 

skriftlig. Den vitenskapelige 

rapporten er tilgjengelig på 

www.acia.auf.edu. Den dekker 

de fleste tema og aktuelle samfunnssektorer 

i Arktis, bortsett 

fra reiseliv og energisektoren. 

ACIA er klart dominert av 

naturvitenskapelige tema. 

Konsekvensene for samfunnet 

har vært vanskeligere å 

dokumentere, spesielt innenfor 

det samfunnsøkonomiske 

området. Årsaken er først og 

fremst mangelen på vitenskapelig 

kunnskap. Det forventes 

at mye av det arbeidet 

som er gjort gjennom ACIA 

etter hvert vil bli publisert på 

vanlig måte i vitenskapelige 

tidsskrift. Kapittel 7 om arktisk 

tundra og polar ørken er for 

eksempel publisert i sin helhet 

i tidsskriftet AMBIO (vol. 33, 

7, 2004). 

Det er lagt ned et omfattende 

arbeide i å popularisere 

de vitenskapelige resultatene 

og å få dem framstilt på en 

entydig og forståelig måte i 

Oversiktsrapporten. Et såkalt 

”Assessment Integration Team”, 

som besto av ledelsen av styringskomiteen 

forsterket med 

et par av hovedforfatterne, ble 

opprettet for å lage denne rapporten. 

En person som har 

spesialisert seg på å popularisere 

forskning ble engasjert 

for å skrive tekstene. Alle 

hovedforfatterne av kapitlene 

i den vitenskapelige rapporten 

har skriftlig gått god for Oversiktsrapportens 

vitenskapelige 

innhold. Rapporten har også 

vært til høring blant andre 

eksperter som ikke har vært 

direkte involvert i utarbeidelsen 

av det vitenskapelige dokumentet. 

Oversiktsrapporten er 

det viktigste virkemiddel for å 

spre/kommunisere resultatene 

fra ACIA, og målgruppene har 

vært det interesserte/opplyste 

publikum, beslutningstakere, 

og mediene, men den har 

åpenbart også vakt stor interesse 

blant forskere. 

Policy-dokumentet som ble 

vedtatt gjennom den politiske 

erklæringen fra ministermøtet 

Figur 2. Endring i 

utbredelsen av havis om 

sommeren og tregrensen 

er projisert til å skje 

innen slutten av dette 

århundret. Endring i 

permafrostgrensen 

anslår at dagens 

områder med vekslende 

permafrost vil forsvinne 

i framtiden og dette er 

sannsynlig etter dette 

århundret. 

på Island 24. november hadde 

en vanskelig fødsel. Spesielt 

var amerikanerne skeptiske til 

at det skulle utarbeides et eget 

policy-dokument, og det var 

helt opp mot møtet uklart hva 

som ville skje med den politiske 

oppfølgingen. Gitt den 

politiske situasjonen i det internasjonale 

klimasamarbeidet og 

rammene for Arktis råd, er den 

politiske erklæringen trolig det 

vi optimalt kunne ha forventet. 

Ministererklæringen og policydokumentet 

er tilgjengelig på 

www.acia.auf.edu. 

Hovedkonklusjonen fra 

ACIA er at de pågående klimaendringene 

i Arktis er blant de 

raskeste og mest alvorlige på 

jorda. Over de neste hundre år 

er det forventet at klimaendringene 

vil akselerere og bidra til 

betydelige fysiske, økologiske, 

sosiale og økonomiske forandringer. 

Mange av disse har 

allerede begynt. Klimaendringene 

i Arktis vil også påvirke 

resten av verden gjennom økt 

global klimaendring. 

De viktigste funnene fra 

ACIA er framstilt i de ti nøkkelfunnene 

gjengitt på de neste 

sidene. Oppvarmingen i Arktis 

har gått nesten dobbelt så raskt 

som det globale gjennomsnitt 

og kan forventes å bli mer enn 

dobbelt så stor som den globale 

i fremtiden (figur 1). Men 

det er store forskjeller også 

innenfor den arktiske regionen 

– noen områder har hatt en 

avkjøling, mens andre områder 

har hatt en oppvarming på 3-4 

ºC i løpet av de siste tiårene. 

Det er innlysende at så store 

klimaendringer kan komme til 

å få betydelige konsekvenser 

for natur og menneskesamfunn. 

Om disse oppfattes som 

negative eller positive vil til 

en viss grad være avhengig av 

forskjellige verdivurderinger. 

Noen av de forventede endringene 

i vegetasjon, isdekke og 

permafrost er sammenfattet i 

figur 2. 

Den vitenskapelige ACIA 

rapporten vil forhåpentligvis 

skape debatt. Det er slik det må 

og skal være. Selv om mange 

forskere har deltatt i dette 

omfattende arbeidet er det ikke 

slik at ACIA har noen som 

helst enerett på kunnskapen, 

og det er selvfølgelig ikke slik 

at troverdig og holdbar vitenskapelig 

kunnskap oppstår ved 

flertallsvedtak blant forskere. 

For mer informasjon om ACIA, nedlasting og hvordan du kan bestille en 

trykt versjon av ACIA-rapporten: 

http://acia.cicero.uio.no/ og http://www.acia.auf.edu. 

Figur: ACIA 


ARCTIC CLIMATE IMPACT ASSESSMENT (ACIA) – HOVEDFUNN 

De viktigste funnene fra ACIA-utredningen er samlet i ti 

hovedfunn som er gjengitt på norsk i Cicerone: 

Funn 1: 

Klimaet i Arktis blir raskt varmere og 

mye større endringer er forventet i 

framtiden. 

• Gjennomsnittlig årstemperatur i 

Arktis har økt om lag dobbelt så mye 

som på lavere breddegrader de siste 

tiårene, med noen variasjoner innenfor 

regionen. 

• Ytterligere underbygging av at oppvarming 

skjer i Arktis, kommer i form av 

utstrakt smelting av isbreer og havis og 

en kortere snøsesong. 

• Økte globale konsentrasjoner av karbondioksid 

og andre klimagasser som 

skyldes menneskelig aktivitet, primært 

forbrenning av fossile brensler, er forespeilet 

å bidra til ytterligere 

arktisk oppvarming 

med 4-7 °C i løpet 

av de neste 100 årene. 

• Økt nedbørsmengde, 

kortere og varmere 

vintre og betraktelig 

reduksjon av snø og 

isdekke er blant de 

forespeilede endringene 

som meget sannsynlig 

kommer til å gjøre seg 

gjeldende i århundrer. 

• Uventede og større 

endringer og svingninger 

i klimaet er også 

mulig. 

Forespeilet arktisk overflatetemperatur 2000-2100 

De 10 kurvene viser lufttemperaturer fra 60° nord til Nordpolen ifølge 

fem framskrivninger i ACIA-utredningen. Hver framskrivning viser to ulike 

utslippsscenarier. ACIAs modellframskrivninger representerer ikke verken de mest 

moderate forespeilede temperaturendringene eller såkalte worst case-scenarier. 

Figur: ACIA 

Funn 2: 

Oppvarming i Arktis og 

konsekvensene av dette har 

virkninger over hele verden. 

• Smelting av arktisk snø og is med 

høy evne til å reflektere sol, avdekker 

mørkere land og havoverflate, noe 

som øker absorpsjonen av solvarme 

og bidrar til ytterligere oppvarming av 

planeten. 

• Økt smelting av isbreer og økt tilførsel 

av vann fra elver tilfører mer ferskvann 

til havet. Dette hever det globale 

havnivået og reduserer muligens sirkulasjonen 

i havet som sørger for å bringe 

varme fra tropene til polene. Dermed 

påvirkes klimaet både globalt og regionalt. 

• Oppvarming vil meget sannsynlig 

påvirke både frigjøring og opptak av 

klimagasser fra jord, vegetasjon og hav. 

• Endringer i arktisk klima vil ha konsekvenser 

for det biologiske mangfoldet 

i verden fordi arter som forflytter seg 

med sesongene er avhengige av å spise 

og forplante seg i områder i Arktis. 

Funn 3: 

Arktiske vegetasjonssoner forventes 

å endre seg, noe som vil ha flere 

typer av konsekvenser. 

• Tregrensen er forventet å bevege seg 

nordover og oppover, og skoger vil 

erstatte betydelige deler av det som nå 

er tundra. Tundraen vil igjen bevege seg 

inn i den polare ørkenen. 

• Mer produktiv vegetasjon vil sannsynligvis 

øke karbonopptaket, men 

samtidig vil redusert refleksjon fra jordoverflaten 

sannsynligvis oppveie karbonopptaket, 

noe som gir økt oppvarming. 

• Forstyrrelser som insektangrep og skogbranner 

kommer meget sannsynlig til 

å øke i antall, alvorlighet og varighet. 

Dette gjør det lettere for fremmede arter 

å innvandre. 

• Der jordsmonnet egner seg, vil jordbruket 

ha potensial til å utvide seg nordover 

på grunn av lengre og varmere 

vekstsesong og økt nedbørsmengde. 



Funn 4: 

Dyrearters mangfold og utbredelse 

vil endres. 

• Redusert mengde havis vil minske det 

marine leveområdet dramatisk for 

isbjørn, for sel som lever på is og for 

noen sjøfugler. Noen arter trues av 

utryddelse. 

• Reinsdyr og andre landdyr vil sannsynligvis 

oppleve økt klimastress på grunn 

av at oppvarming endrer tilgangen 

deres til beiteområder, hekkeområder 

og historiske ruter for forflytting. 

• Arter er forventet å bevege seg nordover 

både på land og i havet, noe som fører 

nye arter inn i Arktis, og dette vil igjen 

ha alvorlige følger for artene som i dag 

lever i Arktis. 

• Når nye arter flytter inn, vil sannsynligvis 

også dyresykdommer som kan overføres 

til mennesker følge med, noe som 

fører til økt helserisiko. Vestnilfeber er 

et eksempel på slik smitte. 

• Marine fiskerier i Arktis sørger for 

mat på verdensbasis og er viktige 

bidragsytere til økonomien i regionen. 

Noen av disse vil sannsynligvis bli mer 

produktive, mens ferskvannsfisket som 

Figur: ACIA 

DEN ARKTISKE 

NÆRINGSKJEDEN. 

Klimaendringer innebærer flere 

trusler for både marine pattedyr 

og fugl i Arktis. I tillegg til 

konkurranse fra innvandrende 

arter og trusselen om å miste 

leveområdet sitt, oppstår også 

faren for nye sykdommer og økt 

påvirkning fra forurensning når 

både større nedbørsmengder 

og økt tilførsel av vann fra elver 

bringer med seg forurensende 

stoffer nordover. Økt trafikk og 

menneskelig aktivitet vil også 

påvirke livet hos arktiske dyrearter. 

er viktige i lokalt kosthold, sannsynligvis 

kommer til å lide under klimaendringene. 

Funn 5: 

Mange kystsamfunn og -anlegg vil 

bli mer eksponert for stormer. 

• Omfattende erosjon langs kysten vil 

bli et økende problem etter hvert 

som havnivået øker. Samtidig tillater 

redusert havis større bølger å nå landområder 

ved kysten. 

• Langs deler av kysten i arktiske 

områder, vil permafrost som tiner, gjøre 

landområder ved kysten mindre stabile 

og mer sårbare. 

• Risikoen for flom i våtmarksområder 

nær kysten forventes å øke, med følger 

for samfunn og for naturlige øko- 

systemer. 

• I noen tilfeller er samfunn og industrianlegg 

i kystområder allerede truet eller 

tvunget til å flytte, mens andre kan forvente 

økt risiko og større kostnader. 

Funn 6: 

Redusert havis vil meget sannsynlig 

øke både transporten på havet og 

tilgangen til ressursene. 

• En fortsatt reduksjon av havisen, vil 

meget sannsynlig forlenge seilingssesongen 

og øke tilgangen til marine naturressurser 

i Arktis. 

• Sesongstyrt åpning av Nordøstpassasjen 

vil sannsynligvis gjøre transarktisk 

skipsfart i sommerhalvåret mulig innen 

noen tiår. Økt bevegelse av havisen i 

noen deler av Nordvestpassasjen kan til 

å begynne med gjøre skipsfart vanskeligere. 

• Redusert mengde havis vil sannsynligvis 

gi mulighet for økt utvinning av olje og 

gass, selv om økt bevegelse i havisen 

kan komme til å forhindre 

enkelte operasjoner. 

• Spørsmål vil melde seg 

omkring suverenitet, sikkerhet 

og trygghet - samtidig 

som sosiale, kulturelle 

og miljømessige hensyn må 

tas i forbindelse med den 

økte framkommeligheten 

på havet. 

SKIPSFART. Ismengden i Arktis 

minsker, og arktiske havområder vil 

i framtiden ha lengre sesong med 

isfrie perioder. Dette åpner for økt 

ferdsel via Nordvestpassasjen og 

Nordøstpassasjen. 

Figur: ACIA 



Funn 7: 

Grunn som tiner vil påvirke 

transport, bygninger og annen 


• Transport og industri på land, inkludert 

oljeog gassutvinning og skogbruk, vil 

bli påvirket av at periodene når frost 

tillater ferdsel på isveier og tundra, blir 

kortere. 

• Etter hvert som frossen grunn tiner, vil 

mange bygninger, veier, rørledninger, 

flyplasser og industrianlegg sannsynligvis 

bli mindre stabile, noe som krever 

betydelige ombygginger, vedlikehold og 

investeringer. 

• I framtiden vil utvikling kreve strukturer 

som tar høyde for den oppvarmingen 

som nå skjer, dette vil øke både 

konstruksjonskostnadene og kostnadene 

til vedlikehold. 

• Permafrost som trekker seg tilbake vil 

også påvirke naturlige økosystemer ved 

at overflaten kollapser, sjøer dreneres, 

våtmarker oppstår og trær velter i sårbare 

områder. 

Funn 8: 

Urfolk kommer til å merke omfattende 

økonomiske og kulturelle 

påvirkninger. 

• Mange urbefolkninger er avhengige av 

jakt på isbjørn, hvalross, sel og rein og 

av reindrift, fiske og sanking. Dette er 

ikke bare en måte å skaffe mat og støtte 

den lokale økonomien på, men også et 

grunnlag for kulturell og sosial identitet. 

• Endringer i artenes utbredelse og tilgjengeligheten 

til disse artene, mindre 

forutsigbart vær og mindre trygge reiseruter 

på grunn av vekslende isog 

værforhold, utgjør til sammen alvorlige 

utfordringer for både helse og tilgjengelighet 

av mat, og truer muligens til og 

med mange kulturers overlevelse. 

• Urbefolkningenes kunnskaper og observasjoner 

er en viktig kilde til informasjon 

om klimaendringer. Sammen 

med informasjon fra vitenskapelig forskning, 

indikerer denne kunnskapen at 

betydelige endringer allerede er skjedd. 

Funn 9: 

Økt ultrafiolett stråling vil påvirke 

mennesker, planter og dyr. 

• Det stratosfæriske ozonlaget over Arktis 

er ikke forventet å bli vesentlig forbedret 

i de neste tiårene, noe som for en 

stor del skyldes den effekten klimagasser 

har på temperaturene i stratosfæren. 

Ultrafiolett (UV) stråling i Arktis er 

dermed forventet å holde seg forhøyet i 

tiårene framover. 

• Som resultat av dette, vil dagens generasjon 

unge i Arktis sannsynligvis i 

løpet av livet motta en dose UV-stråling 

som er om lag 30 prosent høyere enn 

hos noen generasjon tidligere. Vi vet at 

økt UV-stråling kan forårsake hudkreft, 

grå stær og forstyrrelser i immunforsvaret 

hos mennesker. 

• Økt UV-stråling kan forstyrre fotosyntesen 

hos planter og har skadelige 

påvirkninger på fisk og amfibier i tidlige 

stadier. 

• Det er sannsynlig at enkelte arktiske 

økosystemer vil bli utsatt for risiko, da 

den største økningen i UV-strålingen 

inntreffer på våren når utsatte arter er 

mest sårbare. Når snø og is minsker 

på grunn av oppvarming, øker UVeksponeringen 

hos liv som vanligvis 

ville vært beskyttet av snø og is. 

Funn 10: 

Mange faktorer virker sammen og påvirker 

mennesker og økosystemer. 

• Klimaendringer skjer parallelt med påvirkninger som kjemisk 

forurensning, overfiske, endringer i bruk av landarealer, oppstykking 

av habitater, befolkningsøkning og kulturelle og økonomiske 

endringer. 

• Alle disse påvirkningene kan til sammen forsterke konsekvensene 

for menneskers og økosystemers helse og velvære. I 

mange tilfeller vil den totale effekten være større enn summen 

av de enkelte faktorene, slik vi ser ved effekten av forurensende 

kjemikalier, økt ultrafiolett stråling og varmere klima. 

• Unike omstendigheter i arktiske underregioner vil avgjøre hvilke 

påvirkninger som er viktigst og hvordan disse virker sammen. 

Foto: NOAA 


– Et annet mønster i Arktis 

enn på resten av kloden 

– Utgangspunktet for ACIA var at vi la merke til endringer 

i Arktis som ikke så ut til å passe inn i det mer langsomme 

mønsteret vi kunne se på resten av kloden, sier Robert Corell 

som har ledet den fireårige utredningen om klimaet i Arktis. 

Jorunn Gran 

ACIA-utredningen har helt klare mål: 

Forskerne som er engasjert i utredningen 

skal evaluere og sammenstille kunnskap 

om klimavariasjon, klimaendringer og 

økt UV-stråling og om konsekvensene 

av dette. I tillegg er det satt som mål at 

ACIA-arbeidet skal konkludere med nyttig 

og pålitelig informasjon til myndighetene, 

organisasjoner og befolkningen i Arktis. 

Forskningen skal danne grunnlag for 

støtte i beslutningsprosessene og til FNs 

klimapanel (IPCC) sitt videre arbeid med 

klimaendringsproblematikken. 

Bekymringsmeldinger fra urfolk 

Robert Corell er leder i styringsgruppen i 

ACIA-utredningen. Corell sitter der som 

representant for den internasjonale forskningskomiteen 

for Arktis (IASC). 

ACIA-utredningen blir av mange betegnet 

som unik fordi forskningen innenfor 

denne prosessen i så stor grad har lagt vekt 

på urfolks observasjoner og kunnskaper. 

– Urfolk i Arktis begynte å melde om at 

noe helt uvanlig foregikk på hjemstedene 

deres. De bemerket for eksempel at de 

ikke lenger kunne forutsi været på samme 

måte som tidligere, sier ACIA-leder Robert 

Corell. 

Klimaendringer akkurat nå 

Corell påpeker den viktige forskjellen 

mellom klimaendringer i Arktis og i resten 

av verden. 

Jorunn Gran 

er informasjonskonsulent ved CICERO Senter for 

klimaforskning (jorunn.gran@cicero.uio.no). 

– Det som er forskjellig i Arktis i forhold til 

på resten av kloden, er at klimaendringer 

faktisk skjer akkurat nå, og de skjer i 

en størrelsesorden som vi ikke har sett 

i menneskets tid. Endringene skjer to til 

tre ganger raskere enn i resten av verden, 

og vi snakker om en temperaturøkning på 

mellom fire og ti °C over det neste århundret. 

Dette er enorme temperaturøkninger, 

sier Corell. 

Havet stiger 

I forbindelse med publiseringen av 

hovedfunnene fra ACIA-utredningen har 

Robert Corell påpekt at Grønlandsisen 

kan komme til å spille en større rolle 

enn tidligere antatt i forhold til klodens 

havnivå. Modellberegninger tilsier at 

havnivået vil stige med mellom 10 og 90 

centimeter innen 2100. Smeltevann fra 

Grønlandsisen er tidligere beregnet til 

bare å bidra med om lag fire millimeter av 

det stigende havnivået. Nå sier imidlertid 

Corell at smeltevann fra Grønlandsisen 

alene kan bidra med 10 centimeter økning 

i havnivået det neste århundret. I tillegg vil 

smelting av arktiske isbreer bidra. 

– Grønlandsisen inneholder nok vann til å 

øke havnivået med sju meter. Det betyr at 

havet ifølge disse forespeilingene kan stige 

én meter hvert 50. til 100. år. Én meter er 

også et enormt stort tall. Bangladesh vil 

miste 40 prosent av landmassen sin. Stillehavsøyer 

som Tuvalu vil bli satt under 

vann, og mye av Florida og sørlige Miami 

vil bli oversvømt med én meter stigning. 

Da kan vi forestille oss hva sju meter over 

de neste århundrene kan bety, sier Corell. 

Isen smelter 

Betydelig mindre områder med islagt hav 

i Arktis er blant hovedfunnene i ACIAutredningen. 

Forskerne konkluderer med 

at sommerisen har krympet med 15-20 

ACIA-leder Robert Corell. 

Foto: Svein D. Mathiesen 

prosent de siste 30 årene. Dette er en 

utvikling som kommer til å akselerere, 

og smelting av havisen vil ha store konsekvenser 

for mennesker som er vant 

til å ferdes på isen og for dyr som lever 

store deler av livet ved eller på isen. For 

folk bosatt i arktiske kyststrøk vil redusert 

mengde havis også ha mer indirekte konsekvenser. 

– Hele Arktis blir varmere, og som en konsekvens 

er ikke isen som pleide å beskytte 

kysten fra sterke stormer der lenger. Noe 

sånt som flere enn 180 landsbyer med 

urfolk må flyttes bare i Alaska i løpet av 

de neste 10-20 årene – og det er bare fordi 

isen som pleide å være der og beskytte 

kysten, ikke er der lenger, påpeker Robert 

Corell. 


En ny verden 

Mindre vil bety økt framkommelighet. 

Mange øyner derfor håp om en gullalder 

i Nordområdene når tidligere islagte 

områder blir farbare sjøruter - samtidig som 

et minskende isdekke åpenbarer oljeog 

gassforekomster som hittil har vært utilgjengelige 

for oss. 25 prosent av verdens oljeog 

gassforekomster er ventet å befinne seg i 

arktiske områder. Store gassfelter ligger i 

nordvestlige russiske havområder. 

– Våre modeller foreslår at de arktiske 

havområdene vil bli isfrie opptil fire til seks 

måneder i året mot slutten av dette århundret 

og dette vil ha enorme konsekvenser. 

Vi snakker om åpning av sjøruter som 

aldri har eksistert. Vi kommer til å se skipsfart 

mellom Fjerne Østen og Europeiske 

markeder på en rute som er 45 prosent 

kortere enn å reise via Suez-kanalen. 

Dette vil ha enorme følger for den arktiske 

regionen. Landsbyer vil bli til småbyer, 

småbyer vil bli til byer når oljeog gassvirksomheten 

utvides, sier Robert Corell. 

Etter ACIA 

– Hva kommer til å bli konsekvensene av 

ACIA-utredningen? 

– Jeg tror at nå som rapporten som beskriver 

hovedfunnene i ACIA-utredningen er publisert 

og har fått mye oppmerksomhet, så 

opplever vi en gryende erkjennelse av at 

de globale utfordringene knyttet til klimaendringer 

må håndteres. Vi som arbeider i 

ACIA-prosjektet bør fortsette med å utvide 

innsikten vår i påvirkninger og konsekvenser 

av arktiske klimaendringer. Vi må 

også engasjere beslutningstakere i retning av 

å bringe kunnskap videre til handling. Det 

tiende partsmøtet i FNs klimakonvensjon 

blir én av mange arenaer som kan gi næring 

til den videre dialogen. Akkurat slik ministrene 

i Arktisk Råd har anmodet om, vil 

ACIA utvikle seg i retning av et mer permanent 

prosjekt som kan bidra til økt forskning, 

overvåking og vurdering av arktiske 


Økende engasjement 

– I hvilken grad vil konklusjonene fra 

ACIA-utredningen ha påvirkning på politikk 

og beslutningstakere? 

– De siste månedene har resultatene fra 

ACIA-utredningen i økt grad engasjert 

politikere og beslutningstaker i Arktis. Vi 

i ACIA-prosjektet har fått spørsmål om 

å møte parlamentsmedlemmer, representanter 

fra regjeringer og beslutningstakere 

på regionalt nivå. Det er mye som tyder på 

at prosessen kommer til å gå videre. Også 

næringslivet og industrien engasjerer seg 

nå i diskusjonen om hvordan kunnskapene 

om klimaendringer i Arktis kan videreføres 

til handling som kan begrense den globale 

oppvarmingen - en oppvarming som nå 

erkjennes å være en konsekvens av utslipp 

av drivhusgasser. Jeg er optimist i forhold til 

at denne trenden med økt engasjement vil 

fortsette, sier Robert Corell til Cicerone. 

Sårbarhet i Barentshavet: 

sammenfallende 

stressfaktorer 

Samspillet mellom en stor økning i skipstransport og 

klimaendringer kan virke gjensidig forsterkende i forhold til 

naturmiljøets sårbarhet viser en ny rapport fra CICERO. 

Siri Eriksen, Karen O’Brien og 


Det biologiske mangfoldet i nordområdene 

kan være enda mer truet enn vi 

hittil har trodd. De store naturmessige og 

samfunnsmessige endringene som pågår 

i Barentsregionen har sjelden blitt sett 

på i sammenheng. Potensiell reduksjon 

i sjøis, for eksempel, utgjør en trussel 

for arter og viktige økosystemprosesser. 

Samtidig gir redusert sjøis mulighet for 

økt tilgang til naturressurser og nye 

sjøtransportruter. 

CICERO-rapporten, som ble bestilt av 

WWFs klimaprogram, tar for seg Barents 

økoregion og prosesser som truer biologisk 

mangfold. Dette systemet er meget 

sensitivt overfor endringer i klima fordi 

næringskjeden er sterkt avhengig av bestanden 

av enkeltarter, for eksempel polartorsken. 

Den biologiske produksjonen 

foregår i all hovedsak langs iskanten 

der smeltevann og saltvann blandes. 

Endringer i isforhold har derfor stor 

betydning for økosystemet. Oppvarming 

på grunn av globale klimaendringer er 

forventet å bli spesielt stor i nordområdene, 

og er illustrert i figur 1. Dette 

Figur 1: Endring i temperatur innen 2050 med 1 prosent økning i CO 2 

per år sammenliknet med konstant CO 2 

konsentrasjon 

på 1995 nivå. Bergen Coupled Model er en koplet atmosfære-sjøis-sjø generell sirkulasjonsmodell, utført med IPCCs middels 

utslippsscenario (B2). 


Figur 2: Endring i utstrekkelse av is innen 2050, beregnet som i figur 1. 

Figur 3: Endring i tykkelse av is innen 2050, beregnet som i figur 1. 

kan bety at både utstrekkelse og tykkelse 

av isen blir mindre (se figur 2 og 3) og at 

iskanten trekker seg nordover (se artikkel 

av Inger Hanssen-Bauer). 

En annen stor endring i Barentsregionen 

er den dramatiske økningen i 

sjøtransport av olje fra Russland. Denne 

økningen har sammenheng med utbygging 

av havneanlegg og økt satsing på dette 

som eksportrute i stedet for jerntransport 

langs et gammelt og kapasitetssprengt 

jernbanenett østover (figur 4). Antallet 

tankskip fra russiske havner ventes å 

øke fra 166 i 2002 til minst 650 i 2015. 

Redusert sesongmessig isdekke er en viktig 

medvirkende faktor til økning i skipstrafikken. 

Reduksjonen i is er forventet 

å bli størst om vinteren og våren. Dermed 

blir den isfrie sesongen i sjøområdene og 

havnene i vest-Russland også lenger, og 

skipstransport av olje og gass fra russiske 

felt kan øke. 

Økt trafikk kan utgjøre en belastning på 

økosystemet. I tillegg til økt antall skip, blir 

skipene også større. Selv om redusert is 

minsker risikoen for ulykker og oljeutslipp, 

vil dette sannsynligvis bil oppveid av økt 

trafikk. Utslipp i forbindelse med ulykker 

og omlastning av olje fra små til store 

skip kan i første rekke true fuglelivet langs 

kysten, mens effekten av vannforurensing 

som utslipp av ballastvann med fremmede 

dyr og planter er mindre kjent. Spredning 

av fremmede arter gjennom ballastvann og 

skrog fra skip fra sørlige farvann forsterkes 

ved at økt havtemperatur gjør forholdene 

bedre for slike arter. Slike synergistiske 

(eller gjensidig forsterkende) effekter kan 

utgjøre en stor trussel for artsmangfoldet. 

Endringene i nordområdene er store. 

Studien fokuserer bare på to stressfaktorer, 

klimaendringer og økning i sjøtransport av 

olje, men det finnes mange flere stressfaktorer, 

for eksempel økning i UV-stråling, 

økning i miljøgifter og økt press på naturressurser 

fra menneskelige aktiviteter som 

fiske. Nåværende kunnskap om sammenhenger 

mellom stressfaktorer og hvordan 

de kan virke gjensidig forsterkende i 

nordområdene (og ellers i verden) er mer 

eller mindre ikke-eksisterende. Rapporten 

viser at totaleffekten er større enn summen 

enkelteffektene. Det er derfor viktig at 

slik forståelse økes, og at klimaendringer 

må tas hensyn til i forvaltningen i nordområdene. 

Ikke minst må det tas høyde for 

Figur 4: Sjøtransportruter og utvinning av olje og gass i Barentsregionen. 

store usikkerheter og synergistisk effekter 

der flere endringsprosesser virker sammen. 

Siri Eriksen og Karen O’Brien 

er forskere ved CICERO Senter for klimaforskning 

og fokuserer på samfunnets og natursystemers 

sårbarhet overfor klimaendringer, 


er forsker/uavhengig konsulent som fokuserer på 

klimaendringer, energi og miljøspørsmål. 


Et urfolksperspektiv 

Urfolk har mye å tilføre studier av klimaendringer. Den arktiske 

klimautredningen ACIA har tatt i bruk mye slik informasjon. 

Henry P. Huntington 

Oversettelse ved Grete Hovelsrud- 

Broda, CICERO 

Det er to sider ved samarbeidet mellom 

forskere og urfolk det er verdt å legge vekt 

på. Først og fremst kan urfolksperspektivet 

tilføre viktig informasjon. For det andre 

kan urfolk hjelpe oss til å tenke over den 

vitenskapelige forståelsen og de vurderingene 

som ligger til grunn for utredninger 

som ACIA. 

La oss først se på hva vi har lært av å 

se nærmere på urfolksperspektiver. En 

hovedutfordring i miljøstudier er å oppdage 

utviklingstrekk i et miljø som viser 

store variasjoner. Mennesker som er nært 

knyttet til sitt miljø har en stor fordel når 

slike nyanserte endringer skal identifiseres. 

En observasjon vi ofte har hørt nevnt i 

hele det arktiske området, er at været ikke 

lenger er forutsigbart. De eldre pleide å 

være i stand til å forutsi været, noe de ikke 

lenger kan. Dette dreier seg ikke om at ferdigheter 

har gått tapt fra en generasjon til 

den neste. Det er derimot ofte de samme 

individene som ikke lenger kan forutsi 

hvordan været vil komme til å bli. Ved å 

studere værkartene nøye, ser en at noen 

mønstre faktisk er i endring, som for eksempel 

hyppigheten av stormer som bringer 

relativt varm luft fra Beringstredet til det 

nordlige Alaska om våren. 

Henry P. Huntington 

er en av hovedforfatterne i ”Arctic Climate 

Impacts Assessment”. 

Henry P. Huntington, Ph.D., 23834 The 

Clearing Dr., Eagle River, Alaska 99577, USA; 

hph@alaska.net. 

ANERKJENNELSE. Bruken av urfolkskunnskap i ACIA-utredningen en anerkjennelse av at arktiske folk er en del av det arktiske 

økosystemet, og at deres stemmer er viktige når vi ser på hvordan klimaet endrer seg og hva dette betyr. 

Komplekse virkninger 

Urfolksperspektivet er også verdifullt 

når det gjelder å bedømme effektene av 

endringene. Et konkret eksempel i ACIArapporten 

tar for seg konsekvensene 

av en sen høstfrost i Kotzebue, Alaska. 

For omtrent hver eneste del av det menneskelige 

og økologiske systemet er det 

både fordeler og ulemper forbundet med 

at vinteren kommer sent. For eksempel 

har rødreven bedre tilgang på byttedyr, 

men også mer konkurranse fra polarreven 

som blir landfast før sjøisen formes. Folk 

i Kotzebue kan fange mer hellefisk totalt 

sett, men de eldste og yngste kan ikke 

delta fordi de vanligvis fisker på isen nær 

land. Når frosten kommer sent, vil ikke 

Foto: Trym Ivar Bergsmo / Samfoto 

isen ha lagt seg før fisken forlater området. 

Det er derfor ikke mulig å si at endringene 

er ”gode” eller ”dårlige”, ”positive” eller 

”negative”. Effektene av endringene blir 

derimot fort komplekse og sammensatte. 

Sosiale og klimatiske endringer 

Klimaendringer kan ikke vurderes isolert 

fra andre samfunnsfaktorer. Samfunn er i 

endring, ofte i rask endring, og med store 

konsekvenser for mange sider ved livet i 

Arktis. Ta for eksempel konsekvensene 

av økt vinterregn i Finnmark. Vinterregn 

fører til is på bakken som gjør det vanskelig 

for reinen å beite. I tillegg forverres 

effektene av beitingen fordi reinen drar 

lav og mose opp av jorda i stedet for bare 


å spise toppene. For et 

par hundre år siden ville 

antagelig en reineier hatt 

mulighet til å flytte flokken 

til et annet område 

for å unngå den islagte 

tundraen etter regn. I dag 

er dette vanskelig fordi 

tilgangen til beiteområder 

er redusert. Reineieren 

kan derfor ikke lenger ha 

mulighet til å flytte flokken 

til bedre områder. Hvis 

klimaendringer betyr at 

vinterregn blir mer vanlig, 

vil kombinasjonen av sosiale 

og klimatiske endringer 

samlet føre til større konsekvenser 

for reineieren, enn 

dersom vi betrakter en av 

endringene isolert sett. 

Vi kan forestille oss 

hvordan disse endringene 

kan påvirke menneskene. 

Ved å skrive ned historiene 

til de arktiske innbyggerne 

kan vi få en atskillig bedre 

forståelse for de omfattende 

konsekvensene klimaendringer 

kan ha på det 

personlige planet. 

Personlige historier 

Mennesker beskriver ofte 

klimaendringer i veldig personlige 

vendinger. For eksempel 

sier Vladimir Lifov, 

en reineier fra Lovozero på 

Kolahalvøya: 

”Inntekten vår blir 

selvfølgelig dramatisk 

redusert på grunn av 

klimaendringene. Til og 

med kona mi har sagt at 

vi må glemme reinen. Men 

jeg sier alltid til henne: 

”Tamara, vi er avhengige 

av reinen. Hvis det ikke er 

rein her, har vi heller ikke 

noe å gjøre her.” 

Vi kan høre en person 

som kraftig understreker 

sin identitet samtidig som 

han er på kanten av stupet. 

Et annet syn kommer fra 

George Noongwook, en 

hvalfanger fra Lawrence 

Øya, Alaska: 

”Vi kan ikke endre 

naturen, vår fortid, eller 

andre mennesker for den 

saks skyld. Men vi kan 

kontrollere våre egne 

tanker og handlinger og 

delta i en global innsats for 

å hanskes med disse globale 

klimaendringene. Det 

tror jeg er det viktigste vi 

kan gjøre som individer.” 

To tilnærmingsmåter 

La oss så se på hva urfolks 

og andre lokale perspektiver 

kan si oss om vitenskapelig 

forståelse og utredninger. 

Det er gjort mange 

fortolkninger av vitenskapens 

vesen og urfolks observasjoner. 

I denne sammenhengen 

er det viktig å legge 

vekt på hva de to tilnærmingsmåtene 

har til felles: 

med utgangspunkt i observasjoner 

av verden rundt 

oss har de begge styrke og 

evne til å forklare og forutsi. 

Terry Callaghans kapittel i 

ACIA-rapporten om landbaserte 

økosystemer bruker 

i stor utstrekning urfolks 

kunnskap som et tillegg til 

vitenskapelige feltstudier, 

eksperimenter, modellering 

og andre tilnærmingsmåter. 

På en måte er urfolkskunnskapen 

her enkelt og 

greit brukt som en kilde til 

informasjon om klimaet og 

miljøet. På en annen side er 

bruken av urfolkskunnskap 

her en anerkjennelse av at 

arktiske folk er en del av 

det arktiske økosystemet, 

og at deres stemmer er viktige 

når vi ser på hvordan 

klimaet endrer seg og hva 

dette betyr. 

Å utrede mulige effekter 

av klimaendringer i Arktis 

er en meget stor oppgave 

som er vel verdt å gjennomføre. 

Når vi gjør dette, er 

det viktig å være klar over 

at vi diskuterer hjemmene 

og livene til mange mennesker 

fra helt bestemte 

kulturer og tradisjoner. 

Deres framtid er allerede 

utfordret av en moderne 

verden, og de føler nå i tillegg 

presset fra et klima i 

sterk endring. Hvis ACIA 

hadde blitt utført som en 

tørr, akademisk øvelse 

ville den nok ha produsert 

gode vitenskapelige 

resultater, men den ville 

ikke ha fanget opp det 

dypt menneskelige rundt 

klimaendringer i Arktis på 

samme måten. Gjennom å 

inkludere urfolks perspektiver 

har forskningen blitt tilført 

vitalitet, alvor og kraft, 

og ACIA-rapporten har fått 

et resultat som vi håper er 

bedre enn hver enkelt tilnærming 

kunne klart alene. 

Reindrift i Norge i dag 

Kun en relativt liten andel av 

samene i Norge driver med 

rein i dag. Likevel regner vi 

reindriften for å være den mest 

typiske samiske næringen. 

Reinbeiteområdene hvor det 

drives samisk reindrift i Norge 

omfatter om lag 40 prosent av 

Norges landareal. Reintallet er 

om lag 200 000 dyr, men ugunstige 

beiteforhold vinterstid vil 

kunne forandre situasjonen 

dramatisk. 

Norske myndigheter påpeker 

for øvrig at reindriftsnæringen 

skal opprettholde samisk 

egenart og at kunnskaper fra 

reindriften skal være med på 

å ta vare på samisk levesett og 

språk. 

En tverrfaglig forskningsgruppe 

i ACIA-utredningen 

har drøftet blant annet samisk 

reindrift i Finnmark. Deres 

konklusjoner er at reindriftsnæringen 

i verden står overfor 

store utfordringer, både 

i forhold til klimaendringer, 

arealinngrep og tap til rovdyr. 

Beitearealene minsker også 

av andre årsaker enn klima- 

Lengre vekstsesonger 

Landbruk er en relativt 

liten næring i Arktis og den 

begrenses både av korte 

vekstsesonger og av momenter 

som begrenset infrastruktur, 

små befolkninger og lang 

avstand til markedene. De 

avlingene som i dag høstes i de 

nordlige regionene, begrenser 

seg til fôr, grønnsaker som tåler 

kaldt klima og noen kornsorter. 

Men klimaendringer vil bety 

lengre og varmere vekstsesong 

og mer nedbør. Dette vil gi 

landbruk i arktiske regioner 

mulighet for å utvide seg nordover. 

Likevel kan for eksempel 

vekselvis tining og frost 

få negative konsekvenser for 

flerårige planter. 

endringer, og forskningsgruppen 

i ACIA påpeker at det 

er behov for en politikk som 

sikrer at man unngår varige 

skadelige inngrep. Forskerne 

understreker også at nye og 

positive forvaltningsstrategier 

kan bli utviklet med utgangspunkt 

i reindriftens tradisjonelle 

kunnskaper, og etterlyser 

dokumentasjon på blant 

annet hvordan denne næringen 

gjennom tradisjonell kunnskap 

kan redusere reindriftens 

sårbarhet i forhold til klimaforandringer. 

Reindriftforvaltningen i 

Norge understreker at det 

er viktig å bringe reintallet i 

balanse med beiteressursene. 

På grunn av økende arealinngrep 

er det også stort behov 

for å bygge opp kunnskaper 

om hvordan man kan utvikle 

en økologisk og økonomisk 

robust næring som mestrer 

også klimaforandringene. Forskere 

understreker hvor viktig det 

er å likestille reineiernes tradisjonelle 

kunnskap med vestlig 

vitenskap. 

Våre naboer i sør – danskene 

– registrerer allerede at jordbruket 

på mange måter har fått 

bedre kår med økt temperatur. 

Mais dyrkes nå i stadig større 

del av Danmark. Samtidig har de 

tradisjonelle danske kornsortene 

som vinterbygg og vinterhvete 

fått bedre vekstvilkår. 

Bygg og lusern eller alfalfa er 

arter som framheves som klimavinnere. 

Norske kornbønder 

dyrket i 2003 i underkant av 600 

000 tonn bygg, og dette utgjorde 

om lag 45 prosent av den totale 

norske kornproduksjonen. I våre 

tre nordligste fylker foregår det 

i dag omtrent ikke kornproduksjon 

i kvanta som blir registrert i 

offentlige statistikker. 


Sjøpattedyr på Svalbard 

Klimaet i Arktis er i endring, og vi regner med at disse 

endringene vil foregå i økende tempo i årene framover. 

Kit M. Kovacs, Norsk Polarinstitutt, 

Oversettelse ved Tove Kolset, CICERO 

Beregninger som ble foretatt av FNs klimapanel 

(IPCC) på slutten av 1990-tallet 

antyder at signifikante endringer allerede 

har funnet sted i det globale klimasystemet, 

og IPCC advarte den gang at Arktis 

ville være utsatt for ekstreme og raske 

klimaendringer i tiden framover. Omfanget 

og graden av endringer som er forespeilet 

å finne sted i de arktiske systemene kan 

ikke sammenliknes med noe vi har sett 

tidligere. Når vi derfor skal bedømme hva 

som kan skje videre, må vi basere oss på 

kvalifiserte gjetninger og ikke på konkrete 

data. Det er imidlertid sikkert at biologiske 

forandringer vil finne sted selv om det 

skulle vise seg at kun enkelte av klimamodellene 

som er brukt i ACIA vil slå til 

i framtiden. 

Isbjørn truet 

Spesielt de større pattedyrene er utryddelsestruet 

dersom klimaet blir varmere. 

Mange av disse dyrene har utviklet seg i 

tråd med en global nedkjøling de siste vel 

fem millioner år. På grunn av hastigheten 

av klimaendringene som er forespeilet, er 

det mer sannsynlig at dyrene forflytter seg 

enn at de tilpasser seg de endrede betingelsene 

i Arktis. 

På Svalbard er faunaen av marine 

pattedyr mye rikere enn den vi finner på 

land. Om lag 19 arter forekommer jevnlig, 

av disse lever ni arter her hele tiden, 

Kit M. Kovacs 

er leder av forskningsprogrammet “Biodiversity 

Research Programme” ved Norsk Polarinstitutt 

(Kit.Kovacs@npolar.no). 

TRUET. Hvis sommerisen forsvinner helt, som er ett av scenariene i ACIA rapporten, vil den eneste muligheten for isbjørnen være et liv 

på land i sommermånedene. Men polareksperter tviler på om isbjørnen kan overleve dersom sjøisen forsvinner. 

mens andre migrerer avhengig av årstid. 

Isbjørnen er det viktigste rovdyret i dette 

systemet. Arten er nært knyttet til sjøisen 

og enhver endring i isens utbredelse eller 

sammensetning vil ha konsekvenser for 

isbjørnen. Den jakter på ringsel og andre 

isrelaterte selarter, og bruker iskorridorer 

for å bevege seg fra ett område til et annet. 

Drektige isbjørnbinner graver ut fødselshiene 

i et tykt snødekke på land, eller 

på sjøisen i enkelte områder. De må ha 

gode isforhold når de kommer ut av hiet 

om våren med ungene sine etter mange 

måneder uten mat. De første effektene 

av klimaendringer på isbjørn er allerede 

observert i de sydlige grensetraktene for 

utbredelse, for eksempel i James Bay og 

Hudson Bay i Canada hvor binnene er i 

Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, NPI 

dårligere form enn tidligere og føder færre 

unger. Hvis sommerisen forsvinner helt, 

som er ett av scenariene i ACIA rapporten, 

vil den eneste muligheten for isbjørnen 

være et liv på land i sommermånedene. 

Denne livsstilen kan sammenlignes med 

brunbjørnens, arten som isbjørnen har 

utviklet seg fra. Men polareksperter tviler 

på om isbjørnen kan overleve dersom 

sjøisen forsvinner. 

Sel på isen 

Sel som lever på isen er også svært avhengig 

av egenskapene til og utbredelsen av 

sjøisen. De er avhengige av isen når de 

føder unger, under hårskifte og for hvile. 

Mange selarter lever av byttedyr som er 

knyttet til isen. Ringselen er den mest 


tallrike arten på Svalbard, og kanskje også den som 

er mest sårbar for klimaendringer i Arktis fordi så 

mange sider ved selve livshistorien og utbredelsen 

er knyttet til sjøisen. Ringselen trenger også rikelig 

med snø for å lage små huler for å holde ungene 

sine varme, og sjøisen må være stabil lenge nok til å 

avvenne ungene. Ringselen legger seg vanligvis ikke 

på land, og det vil være en dramatisk adferdsendring 

for denne arten dersom den må begynne å gjøre det. 

Dersom ringselen skulle fø opp unger på land, ville 

ungene være svært utsatte for å bli bytte for andre 

dyr, selv i det best tenkelige scenariet. 

Utbredelse, tetthet og reproduksjon for de 

andre selartene som lever på isen, som hvalross og 

storkobbe, er også avhengig av egnede isforhold, 

ofte i grunne kystområder der bunndyr produserer 

nok mat for disse artene. I motsetning til ringselen 

kan begge disse artene legge seg på land i sommermånedene 

i visse områder, og kan muligens enklere 

tilpasse seg til å fø opp unger på land enn ringselen. 

Grønlandssel og klappmyss migrerer til Svalbard 

deler av året. Disse artene er fleksible når det gjelder 

sommeroppholdssted, men de drar til tradisjonelle 

farvann lenger sør for å kaste ungene sine. Her 

holder de sammen i store flokker i områder med 

pakkis. I år med dårlige isforhold dør svært mange 

av ungene til disse artene. Det er vanskelig å forutsi 

om disse artene vil endre området der de føder unger 

og har hårfeling på dersom isforholdene om våren 

endrer seg dramatisk i løpet av relativt kort tid. 

I motsetning til selene som er beskrevet ovenfor, 

vil et varmere klima sannsynligvis være positivt for 

den lille bestanden av steinkobbe som føder unger 

på Svalbard. Den er hovedsakelig en temperert art, 

og spiser et bredt utvalg byttedyr som gjør den i 

stand til å etablere seg på varmere steder selv under 

de rådende klimaforholdene i Arktis. 

Usikkert for hvalen 

Hver av de tre hvalartene som lever permanent på 

Svalbard tilpasser levestedet sitt til isdekket, istykkelsen 

og vanndybden. Grønlandshval er avhengig 

av små encellede organismer for føde, og forandringer 

i sjøisforholdene vil ha store konsekvenser 

for denne artens muligheter til å finne mat. Vi vet 

ikke om denne arten kan tilpasse seg isfrie farvann. 

Narhval og kvithval tilbringer også mye av tiden i 

isen, og er kjent for å finne mat i iskanten og i sprekker. 

Imidlertid finner vi disse to artene godt sør for 

sommerisen i Arktis, og på Svalbard ser vi at kvithval 

ofte finner maten sin langs brefrontene, spesielt 

om sommeren. Effekter av klimaendringer på disse 

artene vil være avhengig av endringer i sjøismønsteret 

og hvordan dette igjen påvirker de viktigste byttedyrene 

som hvalartene lever av. Spekkhoggeren vil 

antakelig øke sin fangst av byttedyr når isen avtar. 

Alle de andre hvalene som finnes på Svalbard 

unngår områder med isdekke, og utbredelsen av 

disse artene avhenger av tilgangen på byttedyr. Hvis 

produktiviteten i havet øker og sommerisen avtar er 

det sannsynlig at flere sjøpattedyrarter vil spre seg 

nordover fra tempererte farvann til Svalbard. 

Noen marine pattedyr vil antakelig ikke overleve 

i et varmere Arktis. Imidlertid vil et varmere Arktis 

føre til en lenger vekstsesong, noe som med all sannsynlighet 

vil føre til økt produktivitet som kan være 

en fordel for andre arter. I tillegg må vi ikke glemme 

at artene kan være svært tilpasningsdyktige, og vi 

må ikke undervurdere det store potensialet marine 

sjøpattedyr har for tilpasning til et nytt klimaregime 

i Arktis. 

Når snø og is smelter 

Størrelsen på snødekket i arktiske 

landområder har minsket 

med om lag 10 prosent de 

siste 30 årene. De mest synlige 

endringene er tidligere snøsmelting 

på våren, og modellberegninger 

anslår at arealet av 

arktisk snødekke kan komme 

til å minske med ytterligere 10- 

20 prosent innen 2070. 

Den mest merkbare forandringen 

i snødekket vil være 

en forkorting av snøsesongen 

i april og mai - og tidligere 

vårflom i elver med utløp i 

arktiske havområder. Men 

også endringer i snøkvaliteten 

kan få store konsekvenser. 

For eksempel vil episoder med 

tining og frost vinterstid skape 

et islag som gjør underlaget 

utilgjengelig for dyr på jakt 

etter mat eller etter beskyttelse. 

Både lemen, moskusokser og 

reinsdyr blir påvirket av dette, 

og dramatiske fall i bestander 

Arter flytter nordover 

Mange landdyr i Arktis - i 

tillegg til isbjørnen og selen - 

kommer sannsynligvis til å oppleve 

økt stress etter hvert som 

varmere klima endrer tilgangen 

deres på mat og begrenser de 

naturlige leveområdene deres. 

Sammenliknet med økosystemer 

i varmere regioner, har 

Arktis generelt færre arter med 

overlappende roller. Dette 

medfører at det kan ha viktige 

følger for én art dersom en 

annen art som er avhengig av 

denne, blir forflyttet eller forsvinner. 

Etter hvert som artene 

flytter leveområdene sine nordover, 

er arktiske landlevende 

arter i Nord-Norge, Sverige, 

Finland og Russland mest truet 

fordi de rett og slett ikke har 

noe sted å flytte til. Stripen 

med tundra mellom skogbeltet 

og havet er spesielt smal - og 

på grunn av islag som dannes på 

denne måten, er allerede rapportert. 

I den underregionen av 

Arktis som Norge tilhører, er det 

forhold som tyder på at varmere 

vintre og endrede snøforhold 

allerede har bidratt til kollaps i 

bestandene av lemen og reduksjonen 

av smågnagerbestander de 

siste tiårene. Dette fører igjen til 

reduserte bestander av fugler og 

andre dyr; de mest alvorlige følgene 

er forespeilet for kjøttetende 

dyr som polarrev og rovdyr som 

snøugler. 

ACIA-utredningen har presentert 

fem modellscenarier, og disse 

antyder en gjennomsnittlig temperaturøkning 

på 4-6 °C vinterstid. 

Denne forespeilede temperaturøkningen 

vil kunne resultere 

i flere vekslinger mellom 

smelting og frost. Inuitter i 

Nunavut i Canada rapporterer 

om at reinsdyrantallet minker i år 

med mange smelte-fryse-episoder. 

dermed er livet i disse områdene 

svært utsatt. 

Arktiske dyr på land omfatter 

små plantespisere som 

jordekorn, harer, lemen, markmus 

og store plantespisere som 

elg, reinsdyr og moskusokse. 

Kjøttspisere som røyskatt, jerv, 

ulv, rev, bjørn og rovfugl er en 

tredje gruppe. Også sjøpattedyr 

og vannfugl kommer sannsynligvis 

til å forflytte seg nordover 

med økt temperatur - og fugletrekk 

kan komme til å foregå 

tidligere på våren og senere på 

høsten hvis det blir varmt nok. 

Tilgang til mat og hekkeområder 

blir viktigste drivkraft for flyttemønsteret. 

Tining av permafrost 

kan skape nye eller større hekkeområder 

i form av nye våtmarksområder. 

Dette kan igjen 

føre til at ender og gjess trekker 

nordover tidligere på våren. 


Lite klimaskade på bygninger 

Oppvarming av permafrost de siste 20-30 år har i liten grad 

påvirket bygningsmassen i Arktis. 

Arne Instanes 

Det er populært å hevde at pågående 

oppvarming av permafrost har medført 

store skader på bygningsmassen i Sibir 

og andre fjerntliggende områder. Videre 

blir det hevdet at mye av bygningsmassen 

vil bli ødelagt i løpet av de neste 30 

år hvis ikke det gjøres betydelige tiltak de 

nærmeste årene. Disse utsagnene er misvisende 

og basert på utilstrekkelig kunnskap 

om hvordan konstruksjoner som er 

fundamentert på permafrost oppfører seg. 

Klimaendringer får ofte ”skylden for” 

skader på infrastruktur i permafrostområder. 

Det er imidlertid ikke mulig å 

påvise at observerte skader kan relateres 

direkte til den økningen i lufttemperatur 

som er observert de siste 20-30 årene over 

store deler av Arktis. 

Avanserte beregninger 

Fundamentering på permafrost forutsetter 

inngående kjennskap til permafrostens 

termiske og mekaniske egenskaper. Dette 

betyr at ingeniørene som arbeider i kalde 

strøk må ha kunnskap om dybde av aktivt 

lag (se faktaboks), maksimal temperatur 

som oppstår i grunnen i løpet av året og i 

løpet av konstruksjonens levetid. Fundamentering 

på permafrost innebærer avanserte 

beregninger av forventet maksimal 

tykkelse av aktivt lag og forventet maksimal 

permafrosttemperatur ned til en dybde 

av 10 til 15 meter under overflaten. Det er 

i denne sammenhengen viktig å huske på 

at ”levetiden” til en konstruksjon i permafrostområder 

vanligvis er 20-50 år. Etter 

denne ”design-levetiden” må betydelig 

vedlikehold påregnes for å opprettholde 

konstruksjonen på samme nivå som det 

Skader på infrastruktur i Sibir – ikke forårsaket av klimaendringer... 

var planlagt for. Ofte er det økonomisk 

fordelaktig å bygge nytt fremfor å vedlikeholde 

gamle bygninger og konstruksjoner. 

Det er dermed et stort potensial for å tilpasse 

bygningsmassen til et endret klima. 

Basert på beregningene av aktivt lag og 

permafrosttemperatur, beregnes bæreevnen 

til fundamentet, samt setninger og deformasjoner 

som vil oppstå i konstruksjonens 

levetid. Når en skade er oppstått på et 

bygg eller en konstruksjon er det mulig å 

bruke denne beregningsmetodikken for å 

Foto: Arne Instanes 

sjekke årsakene til at skaden har skjedd. 

På denne måten kan det undersøkes om 

det er mulig at den observerte økningen 

av lufttemperatur kan ha forårsaket så stor 

svekkelse av permafrostens mekaniske 

egenskaper at skaden kunne oppstå. Til 

nå er det ikke dokumentert denne type 

sammenhenger, verken i våre Arktiske 

områder eller i Sibir. Noe av årsaken 

til dette er at den varme perioden observert 

i Arktis 1920-1940 er ”bakt inn i” 

ingeniørenes beregningsmodeller, og i stor 


Hva er permafrost? 

Permafrost er definert som frost i bakken året rundt. Dersom sommervarmen i et område 

ikke greier å fjerne vinterkulden i bakken, vil det dannes permafrost på stedet. Om sommeren 

smelter det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget, som i dybde varierer i ulike 

områder fra 0,5 til 5 meter. Det aktive laget smelter og fryser hvert år. Om lag en firedel av 

jordas landoverflate har i dag permafrost. Den finnes først og fremst i polare strøk, men også i 

høyfjellsområder på lavere breddegrader. 

Ujevne setninger 

Ujevne setninger kan føre til at bygninger sprekker opp og at veier og rullebaner ikke 

er ”kjørbare”. Is-rike masser har et stort potensial for setninger når de smelter, på grunn 

av at isen omdannes til vann (volumendring cirka 10 prosent) og at vannet dreneres 

bort (konsolidering). Hvis en meter tykt lag med permafrost inneholder 30 cm is, vil 

”setningspotensialet” være 30 cm når isen forsvinner. Grunnen er ikke homogen, noe som 

fører til ujevne setninger ved tining. 

Foto: Arne Instanes 

grad dekker den oppvarmingen 

vi har observert de siste 20- 

30 år. I tillegg kan det svært 

ofte påvises at skadene er 

forårsaket av andre årsaker, se 

nedenfor. 

Svalbard om 50 år 

I forbindelse med ACIAprosjektet, 

har vi gjort beregninger 

for hvordan forskjellige 

konstruksjoner vil oppføre seg 

under påvirkning av fremtidige 

klimascenarier. Et eksempel 

på dette er Svalbard Lufthavn, 

Longyearbyen. Ujevne setninger 

(se faktaboks) av 

banelegemet har vært et problem 

siden åpningen i 1975. 

Dette var i hovedsak forårsaket 

av at rullebanen ble lagt 

lavt i terrenget slik at det ble 

nødvendig å fjerne naturlige 

masser og grave seg ned i terrenget 

isteden for å legge en 

fylling oppå terrenget, samt at 

detaljerte grunnundersøkelser 

og termiske analyser ikke ble 

utført (Instanes og Instanes, 

1998). Deler av banen 

ble isolert i 1989, noe som 

reduserte problemene. På 10 

meters dyp er det observert en 

temperaturøkning på cirka 0,5 

°C i perioden 1980-2000; fra 

cirka -5 °C til -4,5 °C. I perioden 

2000 til 2050 vil temperaturen 

kunne øke fra -4,5 °C 

til -2,0 °C, hvis oppvarmingen 

følger scenariet fra Meteorologisk 

institutt (Hanssen-Bauer 

et al., 2000). Beregningene 

viser imidlertid at det aktive 

laget ikke vil trenge ned i de isrike 

lagene med stort potensial 

for setninger i løpet av denne 

perioden. I 2050 vil rullebanen 

være 75 år og det må da 

uansett forventes at betydelig 

vedlikehold er nødvendig for å 

opprettholde eller utvide funksjonskravene 

til konstruksjonen. 

Årsaker til permafrostskader 

Generelt sett er skader på konstruksjoner, 

bygninger og fundamenter 

i permafrostområder 

forårsaket av at: 

- byggearbeidene og konstruksjonen 

endrer varmebalansen 

mellom jord og 

atmosfære, noe som vanligvis 

betyr tilført varme til 

grunnen, 

- dimensjoneringskriteriene 

ikke dekker naturkreftene 

konstruksjonen faktisk blir 

utsatt for (opptredende 

naturlaster; for eksempel 

bygninger som plasseres i 

flomutsatte områder eller at 

det ikke tas hensyn til historiske 

meteorologiske data 

i dimensjonering), 

- grunnforhold avviker fra 

antagelsene ved planlegging 

og bygging (for eksempel at 

det ikke blir tatt hensyn til 

saltinnhold i permafrosten), 

- utførselen er ikke i henhold 

til dimensjoneringskriteriene, 

- vedlikehold er ikke utført, 

- konstruksjonen brukes 

på en måte som ikke var 

forutsatt i planleggingen 

og utførelsen (for eksempel 

bygninger som var forutsatt 

kalde blir oppvarmet). 

Klimaendringer vil kunne 

akselerere problemer som 

allerede er oppstått på grunn 

av en eller flere av faktorene 

som er skissert ovenfor. 

Det som er viktig å klarlegge 

er hvordan forskjellige typer 

av konstruksjoner påvirkes av 

endret klima. Enkelte typer 

infrastruktur er ikke særlig 

følsom for klimaendringer eller 

de kan på enkel måte tilpasses 

endrede klimaforhold (for eksempel 

bygninger fundamenter 

på grunn som ikke endrer 

volum når det tiner (tinestabil) 

eller som ikke er utsatt for 

flom eller skred). Andre typer 

infrastruktur kan være svært 

følsomme for endrede forhold 

eller konsekvensene ved skade 

Dr.ing. Arne Instanes 

er svært høy (konstruksjoner 

nær kystsonen og havnivå, i 

flom- og skredutsatte områder, 

eller i is-rike diskontinuerlige 

permafrostområder). I slike 

tilfeller er det nødvendig med 

mer detaljerte analyser og spesielle 

tiltak for å hindre skader 

på bygningsmassen. 

Referanser 

• Hanssen-Bauer, I., Tveito, 

O. E. og Førland, E. 2000. 

Temperature scenarios 

for Norway: Empirical 

downscaling from the 

ECHAM4/OPYC3 GSDIO 

integration. DNMI Report no. 

24/00, Oslo, Norway. 

• Instanes, D. og Instanes, A. 

1998. Frozen ground temperature 

profiles at Svalbard airport, 

Spitsbergen. Proceedings 

of the International Conference 

on Permafrost and actions of 

natural and artificial cooling, 

Orsay, France, 21-23, October 

1998. pp. 229-237. 

er hovedforfatter for Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) kapittel 16 

Infrastruktur og leder for International Permafrost Association (IPA) Working 

Group on Permafrost Engineering. Instanes har bodd på Svalbard i 2 år og 

besøkt Alaska, Sibir og nordlige Canada flere ganger de siste 5 årene. De 

siste 15 årene har Instanes arbeidet med forskning og rådgivning knyttet til 

utbygningsprosjekter i polare strøk, de siste årene gjennom Instanes Svalbard 

AS rådgivende ingeniører. Han er ansatt i OPTICONSULT AS i Bergen. 


Klimaendringer flytter 

miljøgifter 

Forandringer i vær og vind har betydning for både 

frigjøring og distribusjon av miljøgifter. ACIA-utredningen 

konkluderer med at oppvarming svært sannsynlig vil øke 

mengden forurensning som transporteres til Arktis. 

Jorunn Gran 

Samtidig som tilførselen av uønskede 

kontaminanter blir større, vil økt nedbørsmengde 

svært sannsynlig øke mengden 

tungt nedbrytbare organiske miljøgifter 

– såkalte POPs – og kvikksølv som 

blir lagret i regionen. Hvordan de forurensende 

stoffende fordeler seg på jord, 

luft og hav, vil igjen henge sammen med 

temperaturen. 

Lagrede stoffer frigjøres 

Klimaendringer kan også gjøre noe med 

miljøgifter som allerede er lagret i Arktis. 

Etter hvert som temperaturen øker, vil 

smelting av snø og is frigjøre forurensning 

til smeltevannet, og tining av permafrost 

kan på liknende måte mobilisere forurensning. 

Dette betyr i praksis at varmere 

klima kan frigjøre uønskede stoffer som 

igjen kan ha toksisk effekt på planter 

og dyr i vannmiljøene. Og når miljøgiftnivåene 

stiger i arktiske miljøer, vil stoffene 

også komme inn i de arktiske næringskjedene 

- der de blir oppkonsentrert. 

Klimagasser har stor betydning 

Forskningsprogrammet Arctic Monitoring 

and Assessment Programme (AMAP) 

har som mål å skaffe pålitelig informasjon 

om miljøet i Arktis. AMAP måler nivåer 

av miljøgifter i regionen og vurderer 

effektene av menneskeskapte miljøtrusler. 

Deres rapport fra 2002 - Changing Pathways 

konkluderer med at belastningen i 

form av POPs, tungmetaller og radioaktiv 

forurensning i Arktis avhenger av mange 

faktorer. På lang sikt vil kanskje utslipp av 

gasser som påvirker klimaet ha vel så stor 

betydning som miljøgiftene – siden klima- 

18 • Cicerone 6/2004 

endringer er med på å avgjøre i hvilken 

grad miljøgiftene faktisk blir transportert 

til Arktis. 

Endret mønster – et eksempel 

AMAP påpeker et klimamønster på 90- 

tallet som var svært avvikende i forhold 

til tiårene før, men understreker at det er 

for tidlig å si om avvikende vindmønster 

og værtyper kan settes i sammenheng med 

global oppvarming. Likevel antyder AMAP 

Miljøgifter som blir sluppet ut fra 

industriområder i nordlige områder 

blir transportert til Arktis og kan bli 

oppkonsentrert når de beveger seg 

opp næringskjeden. Figur: ACIA 

at endringer som er observert i Arktis tidlig 

på 90-tallet gir oss et eksempel på hvordan 

klimaendringer kan komme til å endre 

transporten av kontaminanter. 

Pumper luft nordover 

Lavtrykkområder i nordlige Stillehavet og 

Nord-Atlanteren kombinert med høytrykk 

over kontinentene, pumper vinterstid 

luftstrømmer med miljøgifter til Arktis. 

Vestlige vinder over deler av Nord-Atlan-

teren og sørlige vinder over Norskehavet 

kan føre forurensning raskt fra 

østsiden av Nord-Amerika og Europa 

til høytliggende deler av Arktis. Sommerstid 

forsvinner imidlertid høytrykkområdene 

over kontinentene, og dermed 

blir lavtrykkområdene over hav svakere. 

Dermed reduseres også transporten av 

miljøgifter nordover. 

Fra Amerika til Norskehavet 

AMAP påpeker at når endringer i de 

atlantiske havstrømmene fører til at 

lavtrykket over Nord-Atlanteren - det 

såkalte Icelandic Low - forsterkes, vil 

vindtransporten øke både over Nord- 

Atlanteren, Barentshavet og havområder 

nord for Russland og over Europa mot 

Norskehavet. Resultatet er at Arktis får 

mer nærkontakt med industriregioner 

både i Nord-Amerika og Europa. Økt 

antall stormer medfører også at regn 

og snø kan vaske miljøgifter ut av lufta 

og føre uønskede stoffer til jord, is 

eller vann. Dette innebærer for eksempel 

at arktiske områder belastes med 

pesticider brukt i Nord-Amerika og 

Europa, og målinger av slike stoffer i 

Arktis vil samsvare med endringene i 

luftstrømmene. Også kontaminanter 

som frigjøres fra jord og vann i Nord- 

Amerika og Europa vil følge samme 

strøm. 

Luft til vann - og omvendt 

Tungt nedbrytbare organiske stoffer 

(POPs) er akkumulert i overflaten i 

arktiske havområder. Dette skyldes at de 

lave temperaturene i regionen reduserer 

disse stoffenes løselighet i luft og øker 

muligheten for å løses i vann. Alfa-HCH 

(alfaheksaklorsykloheksan) er et eksempel 

på en kontaminant som løses i vann 

i kalde områder. Redusert bruk av alfa- 

HCH i forbindelse med sprøytemidler 

har redusert luftkonsentrasjonen av 

forbindelsen drastisk. Resultatet er at 

konsentrasjonen nå er større i isdekkede 

områder i Arktis enn i lufta, og dersom 

isdekket smelter, vil områdene bli en 

utslippskilde for alfa-HCH. Andre miljøgifter 

– som PCB og toxafen – overføres 

fortsatt fra luft til hav i Arktis. Mindre 

isdekke vil dermed kunne føre til økt 

tilførsel av disse stoffene til havet. 

Kvikksølv vaskes ut 

Kull, søppelforbrenning og industri er 

de store globale kvikksølvkildene, og de 

stigende nivåene av kvikksølv vi finner 

i Arktis i dag kan utgjøre en helserisiko 

for mennesker og dyr i regionen. 

Kvikksølv er et stoff som følger mange 

ulike mønstre i Arktis. Høyere temperaturer 

kan føre til at det lagres mer 

kvikksølv i Arktis – samtidig som det 

frigjøres mer kvikksølv til atmosfæren. 

Summen kan bli at det lagres mindre 

kvikksølv i det marine miljøet. 

Kvikksølv gjennomgår for øvrig en 

prosess i Arktis som forskere ennå ikke 

har kunnet forklare helt. Fenomenet 

beskrives som en kvikksølvutvasking, der 

det ser ut til at kvikksølv i gassform reagerer 

med bromforbindelser og danner en 

reaktiv form for kvikksølv. Bromforbindelsene 

dannes når hull i ozonlaget tillater 

at ultrafiolett stråling fra sola reagerer med 

brom fra havvann, og det reaktive kvikksølvet 

fjernes fra atmosfæren og ender 

opp i snø og smeltevann. Når kvikksølvet 

følger smeltevannet, kan miljøgiften bli 

fanget under isen. 

ACIA bekrefter tidligere funn 

AMAP-direktør Lars Otto understreker at 

ACIA-utredningen har bidratt blant annet 

til å styrke funn som setter klimaendringer 

og distribusjon og lagring miljøgifter i 

sammenheng. 

– ACIA har vært med på å styrke oppdagelser 

som er gjort for eksempel om 

hvordan kvikksølv påvirkes av endringer i 

ozonlaget. Vi kan nå etter hvert begynne 

å dokumentere sammenhenger mellom 

klimaendringer og miljøgifter, sier Reiersen. 

– Miljøstatus Norge påpeker at det kan 

være vanskelig å oppdage og forstå effekter 

av forurensning i Arktis på grunn av at 

denne regionen har store naturlige variasjoner. 

Hva betyr dette utsagnet? 

– Variasjonen i Arktis ligger i klimaet. 

Problemet er ikke å forstå hvilke effekter 

forurensning har i Arktis, men vi har 

foreløpig for dårlig nettverk av observasjoner. 

Vi trenger å gjøre tilstrekkelig 

mange målinger fra tilstrekkelig mange 

målestasjoner, og i tillegg må vi søke etter 

nye komponenter. 

Arktis speiler verden 

– Hvilke målinger underbygger at miljøgifter 

faktisk blir transportert fra for 

eksempel nordamerikansk landbruk til 

Arktis? 

– Vi måler den atmosfæriske transporten 

og nivåer av miljøgifter i bakken og i 

dyr. Dette gjenspeiler langtransporten, og 

ved hjelp av spormetaller kan vi spore 

forurensningene helt tilbake til kilden. Vi 

har for eksempel sett at miljøgifter har 

brukt én uke fra Spania til Ny-Ålesund, 

sier Reiersen. 

Miljøgiftmålinger i Arktis avspeiler 

på mange måter utslipp av forurensende 

elementer i resten av verden. Bly-belastningen 

er ett eksempel på dette. 

– Vi begynner å se en nedgang i blykonsentrasjonene 

i Arktis som kan settes 

i sammenheng med overgangen til blyfri 

bensin. Men de tungt nedbrytbare organiske 

stoffer brytes enda langsommere ned 

i Arktis på grunn av kaldere klima og lite 

sollys, sier Reiersen. 

ISBJØRNEN - TRUET FRA 

FLERE KANTER 

• Isbjørnen rammes av miljøfaktorer 

på flere måter. Samtidig som 

klimaendringer er en trussel mot 

leveområdet til isbjørnen, er den 

også utsatt for belastning i form 

av miljøgifter. 

• På toppen av næringskjeden får 

isbjørnen i seg kontaminanter 

som er oppkonsentrert gjennom 

næringskjeden. 

• Høye nivåer av klorerte forbindelser 

og tungmetaller er funnet i 

isbjørn. I noen tilfeller er forurensning 

lagret i fettet på en slik måte 

at det ikke er akutt helsefare. Men 

når bjørnen taper vekt på grunn 

av forlengede fasteperioder som 

igjen skyldes tidligere smelting 

av vinterisen, vil fettvevet mobiliseres 

og kontaminanter frigjøres. 

I deler av Arktis har man de siste 

tiårene observert at isbjørnen har 

mindre fettreserver. Dette kan 

også påvirke isbjørnens evne til å 

reprodusere seg. 

• Sel og selspekk er viktig mat for 

isbjørnen. Dette gjør at isbjørnen 

vil få i seg fettløselige forurensninger 

som er lagret i spekket. 

Nivåene av PCB i isbjørn på 

Svalbard er høyere enn de som er 

målt i isbjørn i Canada og Alaska, 

og det ser ut til at isbjørn i det 

østlige Barentshavet og Karahavet 

er de mest forurensete i verden, 

med isbjørn på Svalbard like bak. 

• PCB-nivåene i isbjørn på Svalbard 

er så høye at vi må regne med at 

dyrene har eller vil få forstyrrelser 

i hormonsystemet, nedsatt immunforsvar, 

redusert formeringsevne, 

nedsatt levealder hos voksne eller 

høyere dødelighet hos avkommet. 

Dermed kan miljøgiftbelastning 

føre til redusert overlevelse eller 

nedgang i bestanden. Men det er 

foreløpig for tidlig å si noe sikkert 

om dette. Telling av isbjørn i russisk 

og norsk sone blir akkurat nå 

oppsummert. 

Kilder: Miljøstatus Norge, Arctic Climate 

Impact Assessment (ACIA), Arctic Monitoring 

and Assessment Programme (AMAP) 


Våre framtidige fiskeressurser 

Gjennom utallige oppslag i media har vi de siste årene fått 

innblikk i mange av de store og dramatiske endringene som er 

i ferd med å inntreffe i Arktis: ”isen i Arktis smelter bort”, ”Arktis 

smelter og blir grønnere”, ”permafrosten tiner og øker faren for 

jordras” og ”isbjørn og sel truet” er bare noen få eksempler på 

overskrifter i media den siste tiden. 

Harald Loeng og Tore Furevik 

For første gang er alle enkeltobservasjoner 

fra Arktis satt inn i en større sammenheng. 

Tirsdag 9. november ble den største og 

grundigste rapporten som noensinne er 

utarbeidet om klimaet og konsekvenser 

av klimaendringer i Arktis lagt frem på en 

stor klimakonferanse i Reykjavik. Arbeidet 

med “Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA)” rapporten har foregått over fire 

år, og har involvert mer enn 200 internasjonale 

eksperter i de åtte landene som 

grenser til Arktis, det vil si Norge, Sverige, 

Danmark (Færøyene og Grønland), Island, 

Finland, Russland, USA og Canada. Norge 

har deltatt aktivt i prosessen ved å ha 

hovedforfattere på tre av de 17 kapitlene 

som rapporten består av, samt en rekke 

bidragsytere til de andre kapitlene. 

Endringer i det marine klima 

Vi vil her se på noen av de endringene 

som vil kunne få store konsekvenser for 

Norge, nemlig endringene i de marine 

Harald Loeng 

er forskningsleder for oseanografi og klima 

divisjonen ved Havforskningsinstituttet i Bergen, 

og med i Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Han er hovedforfatter til kapittelet om marine 

system i ACIA rapporten 

Tore Furevik 

er førsteamanuensis i oseanografi ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen, og visedirektør 

ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han 

har vært medforfatter til kapittelet om marine 

system i ACIA rapporten. 

system. Dette arbeidet er ledet av en av 

artikkelforfatterne, med bidrag fra mer enn 

20 andre forskere fra innog utland. 

De fleste klimamodeller har få vansker 

med å simulere hovedtrekkene i de klimaendringene 

som er observert i Arktis, en 

temperaturøkning som har vært mer enn 

dobbelt så stor som den globale temperaturøkningen, 

og en sterk reduksjon i 

sjøisdekket, hovedsakelig om våren og 

sommeren. Vårt beste grunnlag til å si 

noe om klimaet i fremtiden, er de såkalte 

klimascenariene. Her er klimamodellene 

kjørt med en antatt økning i karbondioksidnivået 

i atmosfæren, der økningen 

enten er en videreføring av den observerte 

trenden, eller basert på prognoser for 

framtidig utslipp der befolkningsøkning, 

økonomisk vekst, og tilhørende energiforbruk 

er viktige parametre. Ser vi 50 

år fremover i tid, gir modellene en ytterligere 

økning i temperatur, mer nedbør og 

et Arktis som vil være nesten fullstendig 

fritt for is i sommerhalvåret. Endringene i 

vinterisdekket vil være langt mindre, slik 

at store områder vil ha åpent vann om 

sommeren og være tilfrosset om vinteren. 

Dette vil ha store konsekvenser for hele 

det marine miljøet tilknyttet iskanten, fra 

alger via fisk til sjøfugl, sel og isbjørn. 

Bergensmodellen 

En av de modellene som er blitt brukt til 

å simulere fremtidens klima er den såkalte 

Bergen Klimamodell, som blir kjørt ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning i 

Bergen. Modellen har sitt fokus i Arktis, 

og klarer derfor å gi et mye mer realistisk 

bilde av strømsystemene og fordelingen 

av de ulike vannmassene enn det de fleste 

andre klimamodeller kan oppnå. 

Et nokså forsiktig estimat for forventet 

økning i atmosfærens innhold av karbondioksid, 

er en fordobling frem mot 2080. 

Med denne endringen (i det atmosfæriske 

pådrivet) viser Bergen Klimamodell at 

temperaturene i Norskehavet og Barentshavet 

vil øke med en til to °C, med størst 

oppvarming i nord der isen trekker seg 

hurtig tilbake. Mer vind fra vest fører til 

en svak økning i vanntransporten langs 

våre kyster, til tross for at Golfstrømsystemet 

lengre sør i Atlanterhavet svekkes. 

Varmere luft og mer vind fører til mer 

nedbør, og sammen med økt avrenning 

fra kontinentene og smelting av breer 

fører dette til noe reduksjon av i saltinnholdet 

i havet. Dette vil føre til vannet 

nær overflaten blir lettere, noe som kan ha 

stor betydning for den biologiske produksjonen. 

Dette vil også virke inn på produksjonen 

av tungt vann i nordområdene – en 

av motorene for Golfstrømmen. 

Størst effekt vil en klimaendring kunne 

ha for isbjørn. Dersom isen om sommeren 

forsvinner, vil isbjørnen miste 

sitt leveområde. Den er ikke tilpasset et 

liv på land, og den vil som art bli truet. 

Også de selartene som er svært avhengig 

av isen, særlig i kasteperioden, vil kunne 

få problemer. Det ventes endringer i alle 

ledd i det marine økosystemet, og det er 

meget sannsynlig at den totale biologiske 

produksjonen i Arktis vil øke som følge av 

en klimaendring. 

Konsekvenser for fiskebestanden 

Selv om en økning i vanntemperaturen 

på en til to °C høres svært lite ut, vil det 

faktisk kunne ha stor betydning for ressursene 

i havet. For Norge har fiskeressursene 

alltid vært av stor betydning både 

som lokal fødevare og som eksportartikkel. 

Som en konsekvens av dette har det 


gjennom mer enn 100 år vært 

en betydelig forskningsaktivitet 

for å forstå hvilke faktorer som 

skaper de store variasjonene 

i fiskefangstene, der fisken 

enkelte år nærmest har vært 

fullstendig borte. Selv om samspillet 

mellom fiskeressurser, 

fangst, og klima er svært komplisert 

å studere, viser studier 

fra alle nordlige havområder en 

tydelig sammenheng mellom 

temperatur og vekst og overlevelsesprosenten 

til fiskelarver 

og yngel, der høyere temperaturer 

gir bedre betingelser for 

fiskebestanden. Også artenes 

utbredelsesområde og vandringsmønster 

påvirkes tydelig 

av endringer i temperaturen. 

Det er flere eksempler på dette 

i historiske data, og det finnes 

klare og gode eksempler når 

det gjelder både sild og torsk. 

Hva kan vi så si om endringene 

i fiskeresursene i fremtiden? 

De generelle trekkene 

er at vannet blir varmere, slik 

at vannmasser med en gitt temperatur 

i fremtiden vil befinne 

seg lenger nord i Norskehavet, 

eller lenger nord og øst i Barentshavet. 

Nye fiskeslag i nord 

På samme måte som faunaen 

på land vil respondere på klimaendringer 

med en langsom nordgående 

forflytning av de ulike 

vegetasjonstypene, vil de ulike 

artene som lever i havet gradvis 

bevege seg nordover når 

det blir mindre is og temperaturen 

øker. Dermed vil lodda, 

som er den viktigste arten på 

menyen til torskebestanden, 

kunne utvide sitt beiteområde 

og trekke lenger nordøst i Barentshavet, 

og torsken vil følge 

etter og sannsynligvis få bedre 

levevilkår som følge av utvidet 

beiteområde. I Norskehavet 

vil makrellen forflytte seg nordover 

langs kysten og kanskje 

blande seg inn i økosystemet 

i Barentshavet og silda vil 

kunne gjenoppta sin vandring 

til beite- og overvintringsområdene 

ved Island. Også 

i sør kan vi forvente at nye 

arter som ansjos og sardin vil 

melde sin ankomst i økosystemet 

i Nordsjøen og en art som 

makrellstørje kan igjen bli å 

finne i norske farvann. 

Selv om klimaendringene 

stort sett kan ha relativt liten 

betydning for den totale mengden 

av fisk i norske farvann, 

vil mange viktige fiskeresurser 

kunne komme til å krysse 

grenselinjer mellom ulike lands 

økonomiske soner, og dermed 

sette store krav til internasjonal 

fiskeripolitikk og lokal omstilling. 

Nye arter som kanskje 

har liten kommersiell verdi vil 

kunne erstatte andre, mer viktige 

arter, som tilfellet kan bli for 

Nordsjøen der torsk blir erstattet 

av ansjos, og lokal fiskeflåte blir 

tvunget til nytenkning. 

Kunnskapshull 

Til tross for at ACIA-rapporten 

trekker mange relativt sikre 

konklusjoner om effekten av 

klimaendringer både på økosystemene 

på land og i havet, 

så peker den også på mange 

FISKESLAG. Mulige endringer i utbredelsen av utvalgte fi skeslag i norske havområder dersom 

havtemperaturen øker med 1-2 °C. 

åpenbare hull i våre kunnskaper 

som trengs å tettes. 

Dette gjelder også for havet. 

Modellene må gi langt sikrere 

informasjon om endringer i 

strømforholdene, og spesielt 

om hva som vil skje med 

grenseområdene mellom de 

varme og kalde vannmassene. 

På den biologiske siden er 

kunnskapene mangelfulle om 

hva som skjer dersom nye arter 

gjør sin entré i et økosystem. 

Hvordan vil et etablert økosystem 

reagere dersom en ny 

Figur: ACIA 

art kommer inn og konkurrerer 

om oppholdsområde og 

mattilbud? I dag er tidspunktet 

for gytingen hos fisk tilpasset 

mattilgangen for larvene. 

Vil dette også fungere i framtiden 

dersom gytetidspunktet 

endres som følge av endringer 

i klimaet? Det er altså mange 

spørsmål som må besvares og 

mange oppgaver å ta fatt på. En 

av styrkene til ACIA-rapporten 

er det er internasjonal enighet 

om de kunnskapshullene som 

må tettes. 

Økt temperatur gir nye muligheter 

Havfiske i Arktis er en 

viktig del av den globale 

mattilførselen og bidrar til 

økonomien i regionen. Klimaendringer 

vil påvirke områder 

som er sterkt avhengige av 

fiske. Vi har allerede sett historisk 

at forflytting av fiskeslag 

har hatt store konsekvenser. 

For eksempel har skifte fra 

torskefiske til fangst av reker 

og krabber bidratt til å redusere 

behovet for arbeidskraft samtidig 

som verdien av fangsten 

har økt til om lag det dobbelte. 

Større leveområde for torsk og sild 

Det er vanskelig å si hvordan 

klimaendringer vil påvirke 

fisket. Det er en mulighet 

for at oppvarming vil føre 

til store forandringer i økosystemene 

noen steder – og 

at dette vil få konsekvenser 

for artsvariasjonen. Men 

om vi ikke får slike dramatiske 

forandringer, kommer 

en moderat oppvarming og 

redusert ismengde sannsynligvis 

til å bedre levevilkårene 

for viktige fiskebestander som 

torsk og sild. 

Færre reker 

Reker er en art som kan 

oppleve at leveområdet 

deres krymper som følge av 

oppvarming. Dermed kan den 

årlige Grønlands-fangsten på 

om lag 100 000 tonn reker 

bli kraftig redusert. Siden 

reker er viktig mat for torsk, 

kan redusert rekebestand 

igjen føre til en dårligere 

matsituasjon for en voksende 

torskestamme. Og rekefisket 

vil måtte vike for sikringen av 

det mer innbringende torskefisket. 


Klimaendringer og 

fiskeriene 

En moderat oppvarming av havtemperaturene kan være 

positivt for fiskeriog oppdrettsnæringen. 

Alf Håkon Hoel 

Norge er en havnasjon – vårt samlede 

havareale (2,2 millioner kvadratkilometer) 

er mer enn seks ganger landarealet. 

Disse havområdene og ressursene der er 

av stor betydning for vår velferd – fiskeriene, 

petroleumsvirksomheten og sjøveistransport 

bidrar med arbeidsplasser og 

inntekter som er grunnleggende for velstandsutviklingen 

i Norge, og vil fortsette 

å være det i fremtiden. Av den grunn er 

virkningene av klimaendringer på havene 

og ressursene der, og konsekvenser av 

dette for samfunn og næringsliv, av stor 

interesse i Norge. 

Hovedkonklusjonen i fiskerikapitlet i 

forskningsrapporten Arctic Climate Impact 

Assessment (ACIA) er at en god og effektiv 

ressursforvaltning er den faktor som har 

størst betydning for utviklingen i fiskebestandene 

de neste tiårene. Virkningene av 

endringer i havtemperaturen på fiskebestandene 

er kompliserte, men generelt 

kan det sies at en moderat oppvarming 

kan være positiv, blant annet fordi den vil 

medføre økt primærproduksjon i havet og 

slik øke økosystemets generelle bærekraft. 

En moderat oppvarming vil også kunne 

bedre de naturgitte forholdene for fiskeoppdrett 

lengst nord i landet, da høyere 

havtemperaturer gir høyere vekstrater for 

de aktuelle artene. 

Alf Håkon Hoel 

forsker på spørsmål rundt forvaltningen av 

marine ressurser. Det er særlig de internasjonale 

rammebetingelsene for ressursforvaltningen som 

opptar han, og han har skrevet mye om ressursog 

miljøorvaltning i nordområdene. Hoel er ansatt 

ved Universitet i Tromsø , men befinner seg i 

2004-2005 ved University of Washington i Seattle. 

Når det gjelder virkninger av klimaendringer 

på selve fisket og for samfunnene 

som er avhengige av det, er dette et 

svært komplisert spørsmål. Betydningen 

av ulike drivkrefter i samfunnsutviklingen 

er vanskelig å kvantifisere, men på kort 

sikt kommer klimaendringer langt ned på 

listen over ting som påvirker fiskeriene 

og fiskerisamfunnene. I løpet av de siste 

tiårene er norsk fiskerinæring dramatisk 

forandret: antallet fiskere er en brøkdel 

av hva det var, eksporten av fisk og fiskeprodukter 

er flerdoblet, antallet fiskefartøy 

er svært mye lavere enn det var, og antallet 

fiskeindustribedrifter er sterkt redusert. 

Dette er en utvikling som skyldes blant 

annet den generelle økonomiske utviklingen 

i samfunnet, globaliseringen av økonomien 

og utviklingen på eksportmarkedene, 

samt endringer i norsk fiskeripolitikk, for 

å nevne noe. Klimaendringer har neppe 

spilt noen særlig rolle i denne utviklingen, 

og vil neppe ha dramatisk innvirkning på 

næringen på kort sikt. 

Et område der klimaendringer kan vise 

seg å få stor betydning på lengre sikt, er 

dersom endringer i havtemperaturene 

medfører endringer i fiskebestandenes 

utbredelsesområde. Kyststatene “eier” 

ressursene som er innenfor en sone på 200 

nautiske mil (en såkalt “økonomisk sone”) 

fra land. Når en fiskebestand befinner seg i 

flere lands økonomiske soner, deler gjerne 

de impliserte landene bestanden etter 

bestemte prinsipper, så som bestandens 

relative andel i ulike soner, historisk andel 

i fisket, mm. For Norges vedkommende er 

dette en svært vanlig situasjon, langt de 

fleste fiskebestandene av betydning i Norge 

er delt med andre land, og da særlig Russland 

og EU. Endringer i havtemperaturene 

påvirker hvordan fiskebestander fordeler 

seg geografisk i havet. Dermed vil ulike 

lands andel i en bestand ut fra geografisk 

tilhørighet kunne endres, med påfølgende 

VELFERD. Våre havområder og ressursene der er av stor 

betydning for vår velferd. 

Foto: NOAA 

konflikt om fordeling av ressursen som 

resultat. Dette er ikke en ukjent situasjon: 

blant annet norsk-arktisk torsk og norsk 

vårgytende sild, to av de viktigste fiskebestandene 

i Nordøstatlanteren, har endret 

utbredelsesområde i de senere år, blant 

annet som følge av endringer i bestandsstørrelse 

og oseanografiske forhold. I 

begge tilfelle har en klart å forhandle frem 

løsninger mellom de impliserte landene. 

Slike løsninger er imidlertid ustabile, og 

kan lett bryte sammen dersom et eller flere 

land mener at det får for liten andel – slik 

tilfellet nå er med nork vårgytende sild. 

Kraftige endringer i havtemperaturene kan 

således skape nye fiskeri-relaterte konflikter 

med andre land. 


- Det arktiske samarbeidet 

fortsetter 

I november ble ble det såkalte policy-dokumentet 

tilknyttet ACIA-utredningen godkjent på Arktisk 

Råds ministermøte i Reykjavik. Det var en viktig 

milepæl i en lang prosess. Statssekretær Kim Traavik i 

Utenriksdepartementet har fulgt denne prosessen. 

Jorunn Gran 

- Hvor har de største konfliktene 

ligget i arbeidet med 

ACIA? 

- Arbeidet med den politiske 

oppfølgingen av funnene fra 

ACIA ble naturlig nok preget 

av landenes ulike posisjoner i 

klimapolitikken globalt, spesielt 

når det gjelder Kyotoprotokollen. 

Til tross for dette klarte 

vi å bli enige om viktige oppfølgingstiltak. 

De åtte arktiske 

landene klarte å samarbeide 

om et omfattende faktagrunnlag 

for status og virkninger av 

klimaendringene. Rapporten er 

enstemmig fra forskernes side 

og jeg har ikke hørt om alvorlige 

innvendinger fra noe hold. 

- Hvilken betydning mener 

du ACIA-utredningen vil ha i 

forhold til det videre klimaarbeidet 

- nasjonalt og internasjonalt? 

- ACIA-utredningen er et meget 

godt felles faglig faktagrunnlag 

for arbeidet med klimaspørsmålene 

i Arktis. Den viser 

at klimaendringene allerede er 

en realitet og at konsekvensene 

kan bli betydelige, ikke bare 

for miljø og samfunn i Arktis, 

men også for den globale klimautviklingen. 

Det er viktig at vi nå har fått 

en solid kartlegging av situasjonen 

og at alle arktiske land 

- også USA - har deltatt aktivt 

i arbeidet. Jeg håper og tror at 

rapporten vil få betydning for 

alle arktiske lands holdning 

i klimasaken. ACIA er utvilsomt 

et nyttig innspill til de 

globale klimaforhandlingene. 

- I hvilken grad har prosessen 

omkring ACIAutredningen 

vært påvirket av 

USAs administrasjons holdninger 

til begrepet menneskeskapte 


- ACIA-utredningen gjentar 

budskapet fra FNs klimapanel 

IPCC om at dagens klimaendringer 

er menneskeskapte. 

Viseutenriksminister Paula 

Dobriansky understreket i sitt 

innlegg i Arktisk Råd den 24. 

november at USAs politikk 

skal baseres på vitenskap. 

ACIA er utarbeidet av nesten 

300 forskere fra alle de åtte 

arktiske land, pluss Nederland 

og Storbritannia. Forskerne 

er enige om sine anbefalinger 

og jeg legger til grunn at disse 

anbefalingene er basert på 

vitenskapelige vurderinger. 

- I hvilken grad tror du at funn 

fra ACIA-utredningen kan 

bidra til å vekke amerikansk 

vilje til i større grad å delta 

i det internasjonale klimasamarbeidet? 

- USA har gjort det 

klart at de ikke vil 

ratifisere Kyotoprotokollen. 

Jeg regner 

likevel med at ACIAutredningen 

vil veie 

tungt også for USA. 

Jeg håper derfor at 

ACIA-utredningen og annen 

informasjon fra forskerne, 

sammen med jevnt påtrykk fra 

nære allierte, kan få USA til å 

bidra aktivt i arbeidet under 

FNs klimakonvensjon om hva 

som bør skje etter 2012, når 

Kyotoprokollens første periode 

er over. 

- Hva slags oppfølging av 

ACIA-utredningen er planlagt? 

- Forhandlingene om reduserte 

utslipp av klimagasser skjer 

globalt og gjennom FNs klimakonvensjon. 

Arktisk Råd vil 

imidlertid aktivt følge opp 

ACIA-rapporten og i Reykjavik 

var det enighet om en rekke 

tiltak. Det viktigste blir nok 

samarbeidet om tilpasning til 

klimaendring og fortsatt forskning 

og overvåkning. Man 

ble også enige om å vurdere 

behovet for en ny utredning 

etter neste hovedrapport fra 

FNs klimapanel og forskningssamarbeidet 

i det tredje internasjonale 

polaråret 2007-2008. 

- I hvilken grad får funnene 

i utredningen betydning for 

Statssekretær Kim Traavik, Utenriksdepartementet. 

Foto: UD 

norsk forvaltning og norske 

beslutningstakere? 

- ACIA-utredningen er helt 

klart et viktig innspill også til 

norsk klimapolitikk. Her er det 

Miljøverndepartementet som 

leder arbeidet. 

- I hvilken grad vil viljen til å 

beskytte det sårbare i miljøet i 

Arktis seire over utsiktene til 

en ny oljealder når smeltende 

is åpenbarer store oljeog gassressurser? 

- Regjeringen la våren 2002 

fram stortingsmeldingen ”Et 

rent og rikt hav”. Hovedtanken 

der er å ha en helhetlig politikk 

for havområdene, som 

tar hensyn til både miljø og 

næring. Fiske og havbruk er 

viktige næringer i nord. Samtidig 

har vi åpnet for en begrenset 

petroleumsvirksomhet, 

for eksempel Snøhvit. Norsk 

petroleumsvirksomhet i Nordsjøene 

er underlagt strenge 

miljøkrav. Samme høye krav 

gjelder for virksomheten i 

nord. 


Kommentar 

Europa og Bush: 

Tre bud for et bedre klima 

Det amerikanske folket har talt, og ønsket ikke Europas mann. 

Nå må vi velge hvordan vi vil samarbeide – eller krangle og 

konkurrere – med George W. Bushs Amerika. 


Et saksfelt som har fått en kanskje overraskende 

stor plass i diskusjonen mellom 

Europa og USA de siste fire årene er 

menneskeskapte klimaendringer. Faktisk 

legger statsledere som Tony Blair og Gerhard 

Schröder betydelig vekt på problemet 

i sine kommentarer til valget. Og Vladimir 

Putin, som ofte har støttet Bush, lot Russland 

ratifisere Kyotoprotokollen mens det 

amerikanske presidentvalget var under 

oppseiling. 

USA vil helt sikkert ikke slutte seg til 

avtalen som trer i kraft neste år. Heller 

ikke demokratene går inn for det lenger. 

Bushs klimapolitikk begrenser seg stort 

sett til forskning og oppfordringer om frivillige 

tiltak i industrien. Hva skal vi gjøre 

når amerikanerne, som står for en fjerdedel 

av verdens utslipp av klimagassen 

CO 2 

, nekter å samarbeide? Europeiske 

land bør forsøke å lede an ved å være 

gode forbilder, ved å la døra stå åpen for 

samarbeid i den grad amerikanerne er 

klare, og ved å legge press på amerikanske 

myndigheter. 





Første bud er å gjennomføre Kyotoprotokollen 

på en best mulig måte. Avtalen vil 

gi ytterst beskjeden reduksjon i verdens 

utslipp av klimagasser. Avtalen kan 

likevel være et politisk viktig skritt på 

vei mot større reduksjoner. EU og Norge 

innfører fra neste år utslippstillatelser for 

klimagasser som kan kjøpes og selges. 

Kvotehandelen skal sikre at de beskjedne 

målene i Kyotoprotokollen blir oppfylt – 

men peker også videre framover. Blir dette 

"Engasjement fra andre land kan ha 

stor betydning for å holde klimasaken 

varm i amerikanske medier og politiske 

organer." 

arbeidet vellykket, styrker det saken til 

amerikanske forkjempere for et tilsvarende 

kvotesystem. 

Samtidig som vi gjennomfører Kyotoprotokollen 

etter beste evne, må vi 

starte samtalene om hva som skjer når 

dens første målperiode løper ut i 2012. 

Forhandlingene skal starte neste år, og 

amerikanernes holdning skaper hodebry. 

EU, Japan, Canada, Norge og de 

andre Kyoto-partene bør ikke la Bush 

-administrasjonens motstand mot bindende 

utslippsmål for klimagasser stå i 

veien for å planlegge videreføring og utvidelse 

av Kyotoprotokollen, om nødvendig 

uten USA. Men hvis amerikanerne mot 

formodning er villige til å diskutere andre 

typer forpliktelser – for eksempel en avtale 

om standarder for energieffektivitet – bør 

de møtes med en fleksibel innstilling. Kanskje 

kan vi få avtaler som åpner for ulike 

typer deltakelse for forskjellige land. 

Samarbeid om teknologi 

Andre bud er å holde døra på gløtt for 

amerikanerne. I første omgang kan vi 

samarbeide om andre ting enn å regulere 

utslippene, slik som forskningsog 

utviklingsarbeid. Her viser Bushadministrasjonen 

en viss entusiasme, blant 

annet ved å invitere til internasjonalt 

samarbeid om teknologi for å rense og ta 

hånd om CO 2 

fra kull- og gasskraftverk. 

Men oppsiktsvekkende nok faller de 

samlede bevilgningene til energiforskning 

verden over. Mindre penger brukes på å 

utvikle morgendagens rene energikilder. 

Det er alvorlig, fordi vi risikerer at en 

verden som tørster etter billig energi vil 

foretrekke rimelig kull framfor renere, 

men dyrere alternativer. Hva om EU og 

Norge sammen utfordret amerikanerne til 

en vennlig konkurranse: For hver dollar 

dere øker bevilgningene til forskning på å 

rene energikilder, vil vi bevilge en dollar 

(eller til og med en euro!) til samme 

formål. Forskning alene er ikke nok til å 

begrense utslippene. Derfor må vi minne 

amerikanerne på at først når man gjør 

det kostbart eller forbudt å forurense, vil 

nærings-livet for alvor ta den teknologien 

som allerede finnes i bruk – og investere 


Kommentar 

Tegning: Nils Axle Kanten 

"Hva om Europa 

utfordret 

amerikanerne til en 

vennlig konkurranse: 

For hver dollar dere 

øker bevilgningene 

til forskning på rene 

energikilder, vil vi 

bevilge en euro til 

samme formål?" 

OLJE. Den tidligere oljedirektøren og Texas-guvernøren George W. Bush støtter forskning på CO 2 

-håndtering, men ikke regulering av utslippene. 

egne midler i teknologiutvikling. 

I løpet av noen år kan vi 

håpe at amerikanske forkjempere 

for en litt mer offensiv 

klimapolitikk vinner fram. I 

Senatet støtter demokrater som 

John Kerry og Hillary Clinton, 

og moderate republikanere som 

John McCain, lovforslag om 

et nasjonalt kvotesystem for 

klimagasser. Realistisk sett vil 

det nok ta noen år før forslaget 

eventuelt vinner flertall i Kongressen 

– valg utfallet gjorde 

ikke akkurat utsikt ene lysere. 

Myndighetene i flere delstater 

er utålmodige, og vil gjennomføre 

kvote systemer og andre 

klimatiltak for egen regning. 

Den dagen USA er klar til 

å gjennomføre en troverdig 

klima politikk, er det ikke 

sikkert det er klokt å ile til 

forhandlingsbordet. Mye taler 

for at amerikanerne først bør 

sluse en beskjeden, men politisk 

gjennomførbar tiltaksplan 

gjennom sitt eget politiske 

system før de forhandler om 

inter nasjonale forpliktelser. Det 

var oppskriften i det vellykkede 

arbeidet mot ozonnedbrytende 

stoffer. I Kyoto-prosessen 

skyldtes mange problemer 

at Clinton-administrasjonen 

deltok ivrig i forhandlingene, 

men med så dårlige utsikter 

til å få resultatet godkjent på 

hjemmebane at man ikke en 

gang fremmet forslag om det. 

Grunnloven krever nemlig 2/3 

flertall i Senatet for at USA 

kan bli part i en internasjonal 

avtale, noe som ofte har blokkert 

amerikansk deltakelse i 

internasjonalt samarbeid. 

Øke oppmerksomheten 

Tredje bud er å gjøre hva man 

kan for å øke oppmerksomheten 

om klimaproblemet i 

amerikansk offentlighet. Her 

kan vi lære av historien om 

svovelutslipp som skaper 

luftforurensing og sur nedbør. 

Mens norske statsministere 

dro til London for å klage på 

utslippene som drepte fisk 

på Sørlandet (og som mange 

trodde drepte skogen her i 

landet), og mens britiske og 

norske forskere debatterte og 

analyserte virkningene av langtransportert 

luftforurensning, 

drev Canada en minst like målrettet 

kampanje mot USA, som 

også sendte forurensning over 

grensen. Sammen med USAs 

egen miljøbevegelse, forskere 

og politikere i Kongressen 

bidro canadiske myndigheter 

til å holde saken varm. President 

Ronald Reagan tvilte på 

om problemet var særlig alvorlig, 

og anbefalte å vente på 

teknologiske løsninger som var 

underveis. I 1988 valgte hans 

visepresident – Bush senior 

– å gå til valg på et løfte om å 

regulere svovelutslippene. Bush 

sr. ville markere at han sto for 

“Kyoto-partene bør ikke la Bush-administrasjonens 

motstand stå i veien for å planlegge videreføring og 

utvidelse av Kyotoprotokollen." 

noe nytt og annerledes enn 

Reagans svært kontroversielle 

miljøpolitikk. Tiden var moden, 

og i 1990 vedtok Kongressen et 

kvotesystem for svovelutslipp 

fra kullkraftverkene. 

Håp om en annen kurs 

På lignende vis kan europeiske 

leder håpe at den passive klimapolitikken 

til George W. Bush 

etter hvert blir så kontroversiell 

at flere medlemmer 

av Kongressen – og kanskje 

til og med den republikanske 

presidentkandidaten i 2008, 

når Bush tropper av – støtter 

en annen kurs. Kanskje kan 

man også finne alternative 

samarbeidsformer i mellomtiden. 

Tony Blair har lovet å 

gjøre klimaproblemet til en 

hovedsak for møtene mellom 

G8-landene, hvor Storbritannia 

har lederskapet neste år. 

Samarbeidet i Arktisk Råd gir 

norske myndigheter en kanal 

for å ta opp klimaspørsmål (se 

Synspunkt side 3). 

Engasjement fra andre 

land kan ha stor betydning 

for å holde klimasaken varm 

i amerikanske medier og politiske 

organer, og det kan på 

sikt være viktig for det politiske 

utfallet. Men ingen bør 

ha illusjoner om at verdens ene 

supermakt lar seg styre utenfra. 

Når det kommer til stykket, må 

amerikanerne selv finne ut av 

hvor stor innsats i klimapolitikken 

som er i deres interesse. 


samstemt 

Norge på jumboplass i bruk 

av fjernvarme 

I forhold til de andre nordiske landene ligger Norge på 

sisteplass i bruk av fjernvarme til oppvarming. 


I forhold til resten av Norden er Norge det 

landet som brukes minst andel fjernvarme 

i oppvarmingsmarkedet (figur 1). Samtidig 

har vi etter Sverige størst potensial for ny 

fjernvarme. Norge kan bygge ut 10 TWh 

fjernvarme innen 2020, mens Sverige kan 

bygge ut det samme innen 2010. I Danmark 

og Finland er potensialet for videre 

utbygging lite. 

– Med dagens kraftunderskudd er det å 

bruke elektrisitet til oppvarming kanskje 

ikke det lureste man kan gjøre, sier Audun 

Fidje ved Institutt for energiteknikk (IFE). 

Importerer elektrisitet 

2004 blir et rekordår for import av 

elektrisk kraft. Hittil i år er det importert 

over 10 TWh kraft. Hvis importen 

fortsetter i samme takt frem til årsskiftet, 

blir det importrekord på over 12 TWh i 

2004. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av 

vårt totalforbruk. 

I et normalår går 40 prosent (22 TWh) 

av elforbruket i Norge til oppvarming. 

Når man ser på ulike energikilder som 

brukes til oppvarming av boliger ligger 

Norge på toppen i Norden i bruk av elektrisitet. 

Samtidig kommer vi på bunn i bruk 

av fjernvarme. 

– Norge har historisk hatt et overskudd av 

billig vannkraft slik at det ikke har vært 

noe behov for å se på alternative kilder. 

Dette er nok hovedgrunnen til at Norge 

ligger på jumboplass, tror Audun Fidje. 

FJERNVARME OG KYOTO. – Oppfølging av Kyoto-protokollen kan ikke baseres på utbygging av alternativ energi, sier Audun Fidje ved 

Institutt for energiteknikk (IFE). 

Kraftbalanse og utslipp 

Fidje har sett på hvordan utbygging av 

vannbåren varme kan bedre kraftbalansen 

og begrense utslippene av klimagasser. 

Han har også sett på hvilke virkemidler 

som best når disse målene ved hjelp av 

en modell som beskriver energimarkedet. 

Studien fokuserer på effekten av de 

virkemidlene myndighetene benytter for 

å påvirke energisystemet for å oppfylle de 

energipolitiske målene og de forpliktelsene 


Norge har gjennom Kyoto-protokollen. 

For å bidra til en omlegging av energibruken 

for å nå Kyoto-målet har myndighetene 

opprettet Energifondet som blir 

forvaltet av Enova. Enovas hovedmål er 

å bidra til at man leverer 10 TWh energi, 

spart eller produsert innen 2010. Inkludert 

i målet på 10 TWh til 2010 er Stortingets 

målsettinger om 3 TWh vindkraft og 4 

TWh vannbåren varme. 

samstemt 










samstemt 

Figur 1. Norge ligger på bunn i bruken av fjernvarme til oppvarming i Norden. 

 

 

 

 

Teknologi eller 

samfunnsforskning? 

Ja takk, begge deler 

 

 

 

Teknologer og samfunnsvitere skal samles i et nytt 

energiforskningsprogram. Blir det hard konkurranse 

eller nyttig samarbeid mellom fagene? 

Støtte og avgift 

Hovedkonklusjonen fra simuleringene fra energimarkedsmodellen 

er at målsetningene til Enova 

vil kunne realiseres med dagens støtteordninger. 

Hvis disse ordningene fjernes, vil utbyggingen av 

vannbåren varme og vindkraft kunne reduseres 

betraktelig. 

– Støtteordningene ser ut til å være viktige for vindkraft 

og vannbåren varme, men har liten effekt 

på CO 2 

-utslipp. Hovedgrunnen er at utbygging 

av alternative energikilder tar tid og monner ikke 

nok til å dekke framtidig energibehov i forhold til 

for eksempel gasskraftverk. I tillegg er ikke fjernvarme 

nødvendigvis utslippsfri. Det vil avhenge av 

energikilden som brukes til oppvarmingen. Olje 

og elektrisitet er i dag vanlig til vannbåren varme 

i mindre anlegg, mens biobrensel og søppel brukes 

mest i større anlegg. Andelen fjernvarme fra fornybare 

kilder er ganske stor hvis søppelforbrenning 

regnes som en fornybar energikilde, sier Fidje. 

Lite bidrag 

Effekten av de virkemidlene som er studert er altså 

ikke tilstrekkelig til å redusere CO 2 

-utslippene slik 

at forpliktelsene i Kyoto-protokollen blir oppfylt. 

Resultatene viser tydelig at subsidier til el- og 

varmeproduksjon kun gir et lite bidrag til reduksjon 

av CO 2 

-utslipp, mens CO 2 

-avgifter bidrar til å 

redusere utslippene vesentlig. 

– Oppfølging av Kyoto-protokollen kan ikke 

baseres på utbygging av alternativ energi, sier Fidje. 

Vannbåren varme 

Med vannbåren varme menes varme som overføres gjennom 

oppvarmet vann. Vannet kan varmes opp med både fossile og 

fornybare kilder før det fordeles rundt til mottakerne. Vannbåren 

varme leveres i dag fra oljekjeler, gasskjeler, elkjeler, biokjeler eller 

varmepumper, og kan utnytte flere energibærere som bioenergi, 

solenergi, geotermisk varme og fjernvarme. Med fjernvarme menes 

varme som produseres ett sted og deretter transporteres for å 

varme opp hus og bygninger et annet sted. Varmen som dannes fra 

avfallsforbrenning, er en type fjernvarme. 

Kilder: Enova og Enøkguiden 


I forbindelse med SAMSTEMTs 

avslutningsseminar i november ble 

det holdt en debatt om hvordan 

samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet 

energi og miljø skal videreføres 

i det store forskningsprogrammet 

RENERGI. Det nye programmet 

skal samle den grunnleggende, den 

anvendte teknologiske og den samfunnsmessige 

forskningen om fremtidens 

rene energikilder. 

RENERGI vil ha cirka 140 millioner 

kroner til disposisjon i 2005. 

Mesteparten av disse pengene er 

fordelt tidligere og vil gå til teknologisk 

forskning. Men det skal også 

være rom for den samfunnsfaglige 

energiog klimaforskningen. 

– Viljen til å inkludere samfunnsfagene 

i RENERGI er til stede, 

så vi får vente og se om dette skjer i 

praksis, sier Einar Hope, økonom fra 

Norges Handelshøyskole (NHH) og 

tidligere leder av SAMSTEMT. 

Einar Hope håper at RENERGI 

er i stand til å ivareta koblingen 

mellom samfunnsfagene og teknologispørsmålene 

slik han mener 

SAMSTEMT har klart. Han mener at 

SAMSTEMT har bidratt til et langt 

bedre kunnskapsgrunnlag for politiske 

beslutninger. 

– Teknologien må inkorporeres i en 

samfunnsvirkelighet, sier han. 

Sosiologen Margrethe Aune fra 

NTNU mener at teknologi og samfunnsfag 

passer godt i sammen. Hun 

har et håp, men også en bekymring, 

når samfunnsfagene skal inn under 

RENERGI sammen med teknologifagene. 

– Programplanen åpner for et 

fargerikt felleskap. Men RENERGI 

fører ikke automatisk til kontakt 

mellom fagene. Teknologi- og 

samfunnsfagene er såpass forskjellige 

at jeg tror det er et godt grunnlag for 

samarbeid. Håpet er at fordi vi representerer 

så forskjellige tilnærminger, 

så er det lettere å se at vi "trenger" 

hverandre. Bekymringen er at samfunnsfagene 

blir så små i RENERGI 

at de blir glemt eller oversett. En må 

uansett arbeide aktivt for den tverrfaglige 

forskningen selv om fagene nå 

er samlet i ett program, sier hun. 

Økonomen Jørgen Birk Mortensen 

fra Københavns universitet mener 

at mange forskningsmiljøer i 

SAMSTEMT har lykkes med å 

komme opp på et internasjonalt 

anerkjent nivå. Han mener det er 

krevende å vedlikeholde oppbygget 

kompetanse i nybygging. 

– Hvis samfunnsfagene blir avspist 

med utredningsoppdrag for teknologene, 

vil det ikke være mulig å 

beholde de mest talentfulle samfunnsviterne 

på dette forskningsfeltet, sier 

han. 

Erlend Broli fra Statkraft innrømmer 

at mesteparten av selskapets 

forskningsmidler går til teknologiutvikling. 

Samfunnsforskning blir 

gjerne utredninger om hvordan 

politikken vil påvirke bedriften. 

– Det man ikke vet, etterspør man 

heller ikke. RENERGI må omfatte 

både innovasjonsrettet forskning og 

den kritiske samfunnsforskningen, 

sier Broli. 

Direktør i Elkem, Svein Sundsbø, 

etterlyser en mer fandenivoldsk og 

mindre samstemt forskning. 

– Er det for eksempel mer miljøvennlig 

i et globalt perspektiv å bygge 

mange gasskraftverk og aluminiumsverk 

langs norskekysten i stedet for 

vindmølleparker?, spør han. 


NORKLIMA 

Framtidige klimaendringer i Arktis 

Ifølge forskningsrapporten ”Arctic Climate Impact 

Assessment” (ACIA) kan vi vente oss dobbelt så stor 

temperaturøkning og større nedbørøkning nord for 60 o N 

enn for resten av verden. Store naturlige klimavariasjoner og 

store forskjeller mellom klimamodellene gir imidlertid stor 

usikkerhet. 

Inger Hanssen-Bauer, 

Regclim 

Økte konsentrasjoner av drivhusgasser i 

atmosfæren vil ifølge IPCC (Intergovernmental 

Panel on Climate Change) sannsynligvis 

ha større innflytelse på klimaet i 

Arktis enn noe annet sted på kloden. For 

å anslå mulige framtidige klimaendringer 

benyttes fysisk baserte globale koplede 

klimamodeller for atmosfære, land og 

hav. Gitt en endring i konsentrasjonen 

av drivhusgasser, beregnes de resulterende 

endringer i klima. Såkalte ”utslippsscenarier” 

for drivhusgasser og aerosoler 

(partikler) i atmosfæren er anslått på 

bakgrunn av antagelser om framtidig 

demografisk, samfunnsøkonomisk og 

teknologisk utvikling. I regi av IPCC har et 

sett utslippsscenarier blitt utviklet. I ACIA 

valgte man å benytte to av disse; ”A2” og 

”B2”, med B2 som hovedscenarium. A2 

beskriver en raskere økning av konsentrasjonene 

av drivhusgasser enn B2, men 

begge ligger nær midten av IPCCs ulike 

utslippsscenarier. 

Bruk av flere globale klimamodeller 

anbefales for å kunne vurdere usikkerheten 

i modellresultatene. I ACIA benyttet 

man fem forskjellige modeller. Modellene 

ble valgt på bakgrunn av kvalitetskriterier 

og tilgjengelighet av modellresultater. Fra 

alle modellene er det hentet ut resultater 

for fire 20-års perioder: 1981-2000 representerer 

dagens klima, mens scenarieperiodene 

er 2011-30, 2041-60 og 2071- 

90. 

Dagens klima i Arktis 

Mulighetene for validering av klimamodeller 

over Arktis er begrenset av 

tilgangen på observasjoner i området. 

Arktis omfatter store vanskelig tilgjengelige 

områder med få observasjoner. 

I såkalte ”reanalyser” er observasjoner 

benyttet i kombinasjon med værvarslingsmodeller, 

slik at de gir konsistente og 

komplette datasett. Slike data egner seg 

godt til modellevaluering, men inneholder 

en del systematiske feil. Både reanalyser 

og observasjoner ble benyttet i valideringen 

av ACIA-modellene for perioden 

1981-2000. Valideringen viser meget store 

forskjeller mellom modellene regionalt, 

men noe mindre sprik for gjennomsnittsverdier 

over hele Arktis. Ingen av de fem 

modellene skiller seg ut som ”best” på alle 

vis. Oftest ligger gjennomsnittet mellom 

modellene nærmere observasjonene enn 

én enkelt modell. 

Både nivå og sesongvariasjon av 

gjennomsnittstemperaturen nær bakken 

i Arktis modelleres tilfredsstillende i 

gjennomsnitt, skjønt det er systematiske 

feil i visse områder. De fleste modellene 

gir i gjennomsnitt for mye nedbør i Arktis, 

særlig på vårparten. Gjennomsnittet 

mellom de fem modellene viser likevel 

en kvalitativt riktig sesongvariasjon i 

nedbør. Modellene gir i gjennomsnitt et 

nokså riktig mønster i trykket ved overflaten, 

men modellert lufttrykk sentralt 

over Polhavet er litt for høyt. Dette får 

konsekvenser for vindforhold og isdrift. 

Det er stort sprik mellom modellene når 

det gjelder skydekke, og selv om gjennomsnittet 

mellom modellene ligger nær det 

observerte gjennomsnittet på årsbasis, er 

sesongvariasjonen feil: Det modelleres 

for mye skyer om vinteren og for lite om 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

sommer en. Gjennomsnittlig 

utbredelse av sjøis varierer mye 

fra modell til modell, men i 

gjennomsnitt viser modellene 

nokså realistisk isutbredelse 

både sommer og vinter. 

Forskjeller mellom modellert og 

virkelig klima 

Delvis må forskjellene 

mellom modeller og virkelighet 

forklares ved feil og 

mangler i modellene. Grov 

romlig oppløsning i de globale 

modellene medfører både feil 

i beskrivelsen av topografi og 

fordeling mellom land og hav. 

Dette gjør at mange viktige 

prosesser ikke kan modelleres 

direkte, men må beskrives på 

forenklet vis. De forenklede 

prosessbeskrivelsene som 

Figur: ACIA 

FÅ OBSERVASJONER. Mulighetene 

for validering av klima modeller over 

Arktis er begrenset av tilgangen 

på observasjoner i området. 

Arktis omfatter store vanskelig 

tilgjengelige områder med få 


benyttes i klimamodellene er 

oftest utviklet ved lavere breddegrader, 

der klimaet er svært 

annerledes enn det er i Arktis. 

Både når det gjelder det bakkenære 

luftlag og skyforhold 

har Arktis særtrekk som gjør 

at forenklinger som er hensiktsmessig 

andre steder ikke 

nødvendigvis passer her. I tillegg 

er det flere viktige tilbake- 

koblingsmekanismer (knyttet 

til snø, is og havsirkulasjon) 

som har særlig stor betydning 

i Arktis. Slike mekanismer er 

ofte vanskelig å modellere. 

Modelleringen av arktisk 

klima kan ventelig forbedres 

ved bruk av finere romlig oppløsning 

både i hav og atmosfære, 

og ved mer spesifikke 

beskrivelser av prosesser knyttet 

til skyer, luftlaget nærmest 

bakken, is, snø og ferskvannsbudsjett. 

Modellfeil er likevel 

ikke den eneste kilden til 

forskjeller mellom observert 

og modellert klima. Naturlig 

klimavariasjon fører til store 

forskjeller i værforhold fra 

et år til et annet og fra et tiår 

til et annet. I Arktis er disse 

variasjonene spesielt store, og 

20-års perioder (som er benyttet 

i ACIA) er ikke lange nok til 

at de tilfeldige variasjonene 

jevnes ut. De store forskjellene 

(spesielt regionalt) mellom 

de fem modellene, og mellom 

modell ene og det virkelige klimaet, 

skyldes delvis slik naturlig 

klimavariasjon. Ved å sammenstille 

resultatet fra alle modellene 

sikrer man at bredden av 

den naturlige klimavariasjon 

blir bedre representert. Dette 

er noe av forklaringen på at 

dagens klima stort sett beskrives 

bedre ved gjennom snittet av 

alle modellene enn ved en 

enkelt modell. Det er også en av 

årsakene til at klimascenarier 

basert på flere modellkjøringer 

regnes som mer robuste enn 

scenarier basert på en enkelt 

klima simulering. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Middeltemperatur 2 meter over bakken ( o C) i området nord for 60 o N beregnet ved hjelp av 

de fem ACIA-modellene, samt middelverdi for alle modellene. Modellert temperatur er gitt for de 

fire 20-års periodene som ble utvalgt i ACIA, under utslippsscenariet B2. 

Figur 2. Gjennomsnittlig nedbør (mm per døgn) i området nord for 60 o N beregnet ved hjelp av 

de fem ACIA-modellene, samt middelverdi for alle modellene. Modellert nedbør er gitt for de fire 

20-års periodene som ble utvalgt i ACIA, under utslippsscenariet B2. 


NORKLIMA 

STORE VARIASJONER. Naturlig 

klimavariasjon fører til store 

forskjeller i værforhold fra et 

år til et annet og fra et tiår 

til et annet. I Arktis er disse 

variasjonene spesielt store. 

Foto: NOAA 

Klimaet i det 21. århundre 

Klimaprojeksjoner beregnet ved hjelp av 

de fem ACIA-modellene viser i gjennomsnitt 

en global oppvarming på 1,4 °C ved 

midten av det 21. århundre både for A2 

og B2 scenariet. Mot slutten av århundret 

gir A2 og B2 scenariene en globalt gjennomsnittlig 

oppvarming på henholdsvis 

3,5 °C og 2,5 °C. Nord for 60 °N beregnes 

i gjennomsnitt en oppvarming på 2,5 °C 

fram til midten av det 21. århundre både 

for A2 og B2, mens beregnet oppvarming 

frem til slutten av århundret er henholdsvis 

7 °C og 5 °C. Figur 1 viser beregnet 

middeltemperatur i Arktis under B2 for de 

forskjellige modellene og tidsperiodene som 

er benyttet. Det modelleres store regionale 

forskjeller i oppvarming. Ved slutten av 

århundret projiseres under B2 scenariet en 

gjennomsnittlig oppvarming på cirka 3 °C 

i Skandinavia og Øst-Grønland, ca 2 °C for 

Island og opp til 5 °C i det Kanadiske Arkipelag 

og Russisk Arktis. De fem modellenes 

gjennomsnittlige oppvarming over Polhavet 

er størst høst og vinter (opp til 9 °C ved 

slutten av det 21. århundre under B2), ettersom 

lufttemperaturen påvirkes sterkt av det 

reduserte isdekket. Om sommeren projiseres 

derimot en gjennomsnittlig oppvarming på 

under 1 °C i den samme perioden. Også i 

landområdene i Arktis gir modellene større 

oppvarming høst og vinter enn sommer, men 

forskjellen er ikke så stor som over Polhavet. 

Alle modellresultatene tyder på en betydelig 

mindre oppvarming over den nordlige Nord- 

Atlanteren enn i noen annen del av området. 

Ved slutten av det 21. århundret projiseres 

en gjennomsnittlig nedbørøkning 

nord for 60°N på ca 15 prosent under B2 

og nesten 20 prosent under A2. Figur 2 

viser beregnet nedbør i Arktis under B2 for 

de forskjellige modellene og tidsperiodene. 

Gjennomsnittlig nedbørøkning varierer fra 

under 10 prosent i deler av Atlantisk sektor 

til hele 35 prosent på visse høyarktiske 

lokaliteter. I likhet med temperaturøkningen, 

er også den projiserte nedbørøkningen 

størst høst og vinter og minst om sommeren. 

De modellerte endringene i skydekket 

“Projeksjonene som er presentert 

i ACIA-rapporten er basert på den 

beste kunnskap vi i dag har om 

klimaendringer.” 

over Arktis er små men systematiske: I 

perioden 2070–2090 gir 5-modell gjennomsnittet 

en økning i årsmidlet skydekke. For 

bakketrykket projiseres i gjennomsnitt en 

svak reduksjon i den polare regionen. Dette 

antyder en svak tendens mot mer positive 

faser av den Arktiske svingningen. 

ACIA-modellene gir også en betydelig 

reduksjon i utstrekningen av snø- og sjøisdekke 

over det meste av Arktis mot slutten 

av det 21. århundre. Størst reduksjon i sjøisdekket 

projiseres om sommeren, da ACIAmodellene 

i gjennomsnitt gir en reduksjon 

på mer enn 50 prosent, mens enkelte simuleringer 

åpner muligheten for isfri somre. 

Scenarier og usikkerhet 

Det kan virke selvmotsigende å på den 

ene side hevde at vi venter større klimaendringer 

i Arktis enn noe annet sted, 

og på den annen side påpeke at usikkerheten 

knyttet til klimaendringer i Arktis er 

særlig stor. Statistisk sett er det imidlertid 

slik at dersom det er mye ”støy”, kreves 

et sterkt ”signal” for å trenge igjennom 

støyen. I Arktis tilsier modellene at ”klimasignalet” 

vil bli sterkt. Samtidig er det 

sterk ”støy”, forårsaket både av naturlig 

klimavariasjon og av modellfeil. Støyen 

kan, særlig på kort sikt, maskere signalet. 

Arktis er derfor antagelig ikke den region 

der vi først vil finne det vi kaller ”statistisk 

sikre” bevis på at en menneskeskapt 

klimaendring faktisk har begynt. Likevel 

tilsier modellresultatene at vi bør være 

forberedt på store klimaendringer i Arktis. 

Rett nok kan vi aldri være sikre på at 

alle klimarelevante prosesser er inkludert 

i modellsimuleringene våre, og det vil 

fortsatt kunne forekomme overraskelser. 

Projeksjonene som er presentert i ACIArapporten 

er imidlertid basert på den beste 

kunnskap vi i dag har om klimaendringer. 


(i.hanssen-bauer@met.no) er seniorforsker ved 

Meteorologisk Institutt, og var medforfatter av 

ACIAs kapittel om klimascenarier. 


NORKLIMA 

Nye vinddata forbetrar 

havmodellar 

Vinddata frå atmosfæremodell med god oppløysing er viktig 

for simulering av detaljar i havsirkulasjonen. Dette viser 

studiar frå Storfjorden på Svalbard. 

Anne Dagrun Sandvik, Ragnheid 

Skogseth og Solfrid Sætre Hjøllo, 

ProClim 

På ein typisk dag blir det samla inn 

meteorologiske observasjonar frå omlag 

5000 bakkestasjonar, 600-1000 vertikale 

sonderingar, samt ei rekke målingar frå 

skip, bøyer, fly, radar og satellitt. Observasjonane 

blir nytta av operasjonelle 

varslingssentra til å produsere analysar 

av tilstanden til atmosfæren, data som 

vidare blir nytta som startfelt til atmosfæremodellane 

som produserer daglege vervarsel. 

I ettertid blir dei analyserte felta 

oppdatert/reanalysert (sjå faktaboks) og 

lagra i databasar. 

Dei analyserte og reanalyserte dataene 

har forholdsvis grov romleg oppløysing, og 

har såleis noko begrensa verdi for studie 

av fenomen på liten skala. Dette vil i stor 

grad gjelde atmosfære- og havsirkulasjon 

nær kystar og i fjordar. Atmosfærefelt 

med høgare romleg oppløysing kan 

produserast med varslingsmodellar på eit 

avgrensa geografisk område. Dersom ein 

nyttar reanalyserte felt som både startfelt 

og randfelt til dømes kvar 6. time, kan 

ein betrakte dette som dynamisk nedskalering 

av atmosfæren. Ein mykje nytta 

modell til vervarsling og nedskalering er 

den finskala atmosfæremodellen MM5, 

(http://www.mmm.ucar.udu/mm5/mm5- 

home.html). I forskningsprosjektet Polar 

Ocean Climate Processes (ProClim, 

www.gfi.uib.no/ProClim), koordinert av 

Bjerknessenteret i Bergen, vert vindfelt frå 

denne modellen mellom anna nytta for å 

studere vinddreven sirkulasjon i ein fjord 

på Svalbard. 

Vindfeltet i Storfjorden på Svalbard 

Storfjorden ligg mellom Spitsbergen, Edgeøya 

og Barentsøya på øygruppa Svalbard 

(figur 1). Fjorden er omkransa av forholdsvis 

kompleks topografi og mange stader 

er fjellsidene svært bratte. Newtontoppen 

er høgste punktet med 1717 moh. I store 

delar av året har atmosfæren høg statisk 

stabilitet, noko som betyr stor effekt av 

fjella på luftstraumane. 

Data for vinden sitt drag på havet 

(vindstress) henta frå reanalysar frå NCEP 

og midla for oktober månad 1998 er vist 

i figur 2a. Ein ser at feltet er tilnærma 

homogent i heile fjorden. Tilsvarande felt 

frå ein MM5-simulering med 4 km avstand 

mellom horisontale gitterpunkt (figur 

ATMOSFÆREFELT 

Analysar av atmosfærens tilstand ved eit tidspunkt byggjer 

på ulike observasjonar og informasjon som ligg i korte 

prognosar (gjerne 6 timar) med numerisk modell fram 

til tidspunktet. Prosessen blir kalla dataassimilasjon, og 

her inngår statistiske metodar for å minimalisere avvik 

mellom observasjonar og modellresultat. Over datarike 

område vil observasjonane dominere det analyserte feltet, 

medan resultata frå prognosen er viktige i område med lite 

observasjonar. Over tid endrar observasjonsgrunnlaget seg og 

assimilasjonsmetodane blir betre. I tillegg til daglege analysar 

2b) syner tydeleg korleis luftstraumen er 

påverka av fjella på Svalbard med topografisk 

forsterking, jettar (strålar med sterk 

vind) og leområde. Av standardavviket i 

figur 2d ser vi òg dei store variasjonane i 

finskalamodellen, variasjonar ein ikkje ser 

teikn til i NCEP dataene (figur 2c), som 

ikkje løyser opp fjella. 

Verknad av vind på fjordsirkulasjon 

I Arktis finn vi fleire polynyaområde, isfrie 

område i eit elles isdekt hav. Her skjer der 

ei stor varmeutveksling mellom hav og 

atmosfære. Er sjøvatnet på frysepunktet, 

vil is frysa kontinuerleg. Slik blir de danna 

tungt og saltrikt vatn. Dette er med på å 

oppretthalda lagdelinga i Polhavet, som 

for værvarsling har nokre få meteorologiske sentra produsert 

lange seriar med reanalysar, dvs analysar kvar 6. time over 

fleire tiår utført med ein oppdatert assimilasjonsmetode. 

Mest nytta er reanalysar frå NCEP/NCAR, som går frå 1948 

og fram til i dag. Horisontal avstand mellom gitterpunkta 

er her ca. 250 km, og dataene finst i 28 vertikale lag. 

ERA40 reanalyser fra ECMWF går frå 1957 og fram til i dag. 

Horisontal avstand mellom gitterpunkta er her omlag 125 

km, og dataene er lagra i 60 vertikale lag frå bakken og opp 

til 65 km. 


NORKLIMA 

Figur 1. Kart over Svalbard 

med Storfjorden. Området 

der polynyaen kan oppstå 

om vinteren er avmerka med 

kvit stipla linja og kvite piler. 

Lengda på polynyaen blir 

bestemt frå satelittbilete av 

isforholda i Storfjorden, og 

grensa blir sett der området 

med ope vatn og tynn is møter 

pakkis og fast is. Polynyaen 

kan til stunder dekke heile 

Storfjorden om vinteren. 

er viktig for å hindre smelting 

av isen i Arktis frå undersida. 

Danninga av tungt vatn hjelper 

òg til å oppretthalde den 

temperatur- og saltstyrte havsirkulasjonen 

(den termohaline 

sirkulasjonen). I prosjektet Pro- 

Clim er eit av delmåla å finna 

korleis dei arktiske polynyaene 

bidreg i klimasamanheng. 

Polynyaen i Storfjorden på 

Svalbard er valt som ”laboratorium”, 

hovudsakleg grunna 

lett tilkomst. Sjå artikkelen til 

R. Skogseth i Cicerone 1/2002 

for detaljar. 

Som eit ledd i ProClimarbeidet 

blei det utført to 

simuleringar for perioden 1. 

august til 1. desember 1998 

med den numeriske havmodellen 

Bergen Ocean Model 

(BOM, http://www.mi.uib.no/ 

BOM). Heleysundet og 

Freemansundet var opne. 

Drivkrefter var vind og tidevatn, 

og start-og randfelt vart 

henta frå klimatologi. Den eine 

simuleringa hadde vinddrag frå 

grovskala NCEP reanalyser, 

den andre frå atmosfæremodellen 

MM5 med 4 km avstand 

mellom horisontale gitterpunkt. 

Ved å samanlikne fire månader 

med modellresultata frå BOM, 

ser ein tydeleg at finskala 

vindfelt er nødvendig for å 

oppnå eit realistisk sirkulasjons- 

a) b) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

c) d) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2. Eksempel på skilnaden mellom grov og finskala atmosfære pådrag. Midlare vindstress (interpolert til havmodellgitteret) for oktober 1998 for 

a) NCEP og b) MM5 og standardavvik for c) NCEP og d) MM5. Ein ser tydeleg den topografiske innverknaden av Svalbard i MM5 dataene, medan denne 

påverknaden ikkje er representert i NCEP dataene. Av standardavviket ser ein òg at MM5-dataene har stor variabilitet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 3. Middelstraumen for oktober 1998 simulert med BOM med NCEP vinddrag (venstre) og MM5 vinddrag (høgre), representativ for heile vatnkolonna. Med MM5 vind ser vi den sykloniske 

kyststraumen og forsterka straum ved vindutsette stader, medan dette ikkje er til stades i simuleringa med NCEP vind. Tidevatnet er filtrert ut, men topografisk forsterking av tidevatn er tydeleg ved dei 

grunne områda sør for Edgeøya. 

mønster inne i Storfjorden. Eit eksempel er 

vist i figur 3, der det midlare sirkulasjonsmønsteret 

frå oktober 1998 med vinddrag 

frå NCEP og MM5 er presentert. Med finskala 

vinddrag får ein blant anna fram den 

sykloniske kyststraumen og auka straum 

gjennom Heleysundet og Freemansundet 

grunna topografisk forsterka vind gjennom 

sunda. Simuleringa med grovskala vinddrag 

frå NCEP gir eit straummønster som 

vi ikkje kjenner igjen frå observasjonar. 

Hydrografiske observasjonar viser at ein 

finn varmt, salt vatn utanfor Storfjorden. 

Dermed vil den underliggande sykloniske 

straumen i køyringa med finskala vind 

føre inn varmare og saltare vatn i aust, 

medan gradvis kaldare og ferskare vatn 

forlet Storfjorden på vestsida. Den forbetra 

sirkulasjonen med vindfeltet frå MM5 

gir då ein hydrografi meir i samsvar med 

observasjonar i Storfjorden (Skogseth m 

fl., 2004) enn vindfeltet frå NCEP. 

Vidare arbeid 

Resultata som er synt her indikerer at finskala 

atmosfæredata bør nyttast i område 

der det truleg eksisterer atmosfæriske 

fenomen på mindre skala som har relevant 

betydning for havsirkulasjonen. For modellstudiar 

av våre nærmaste havområde og 

fjordar ville det ha vore svært nyttig å få 

etablert ein database med meteorologiske 

data med høg oppløysing (10 km eller 

finare). Det trengs eit eige prosjekt for å få 

dette til. Slike data ville være særs viktige 

for mange ulike forskingsfelt, ikkje minst 

innan studiar av klimaeffektar. 

I ProClim vil vi utvide simulerings- 

perioden til mai 1999, slik at fryseperioden, 

som normalt går frå midten av 

november til midten av mai, blir inkludert. 

For å studere korleis havet blir påverka 

av isfrysing og polynyaaktivitet, vil varmefluksen 

til atmosfæren og saltfluksen 

til havet bli inkludert i polynyaområda. 

Basert på våre erfaringar så langt burde 

modellsystemet MM5 -> BOM vere i 

stand til å modellere den kalde og salte 

overstrøyminga av saltberika vatn frå 

Storfjorden til Storfjordrenna og vidare 

til Framstredet (Fer m fl., 2003; Fer m 

fl., 2004). Tilgjengelege observasjonar vil 

bli brukt til å validere modellresultata. 

Den modellerte responsen i Storfjorden 

på saltfluksen frå fryseprosessen og den 

resulterande tettleiksdrevne overstrøyminga 

vil auke kunnskapen vår om kjeldene 

til saltberika vatn og den kompenserande 

straumen til overstrøyminga. 

I ProClim planlegg ein òg å sette opp 

ein to vegs kopla hav-is-atmosfære modell 

for å studere hav og atmosfæreprossessar 

knytt til iskanten, der overgangen mellom 

isdekt og ope hav vil føre til betydelege 

endringar i det atmosfæriske grenselaget. 

Her vil den regionale havmodellen 

ROMS (http://www.ocean-modeling.org/) 

med ein havismodell bli kopla saman 

med atmosfæremodellen WRF (http: 

//www.wrf-model.org), som er arvtakaren 

til MM5. Dette vil gje oss eit særdeles 

kraftig verktøy som kan nyttast til studier 

av finskala prosessar både i havet og i 

atmosfæren. 

Referansar 

• Fer m fl., 2003; Fer, I., Skogseth, R., 

Haugan, P. M., og Jaccard, P. (2003), 

Observations of the Storfjorden overflow, 

Deep-Sea Res. I, 50, 1283-1303, doi: 

10.1016/S0967-0637(03)00124-9. 

• Fer m fl., 2004; Fer, I., Skogseth, R., 

og Haugan, P. M. (2004), Mixing of the 

Storfjorden overflow (Svalbard Archipelago) 

inferred from density overturns, J. 

Geophys. Res., 109, C01005, doi:10.1029/ 

2003JC001968. 

• Skogseth,R. Cicerone nr. 1/2002 

• Skogseth m fl., 2004; Skogseth, R., 

Haugan, P. M., og Jakobsson, M. (2004), 

Watermass transformations in Storfjorden, 

Cont. Shelf Res., in press. 

Anne Dagrun Sandvik 

(Anne.Sandvik@bjerknes.uib.no) er forskar 


og arbeider mellom anna med finskala 

atmosfæremodellering i ProClim. 


(Ragnheid.Skogseth@bjerknes.uib.no) er 

post.doc ved UNIS og arbeider i ProClim med 

blant anna sirkulasjon og vatnmassar i arktiske 

fjordar. 


(solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er forskar ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning, og arbeider 

mellom anna som prosjektkoordinator i ProClim. 


NORKLIMA 

Store naturlige klimavariasjoner 

gir usikkerhet i Arktis 

Klimamodellene viser størst framtidig oppvarming i Arktis. 

Men usikkerheten i anslagene er også størst her. Noe av 

usikkerheten skyldes større innflytelse av uforutsigbare 

naturlige klimavariasjoner enn på lavere breddegrader. 

Sigbjørn Grønås og Asgeir Sorteberg, 

Regclim 

I følge IPCC vil økt drivhuseffekt på grunn 

av menneskers utslipp av klimagasser, 

gi spesielt store utslag i Arktis. Temperaturene 

stiger allerede og utbredelsen av 

sjøis har minket betydelig over de siste 50 

år (se artikler i Cicerone av Smedsrud og 

Furevik, 2/2000; Grønås, 5/2002; Hanssen-Bauer, 

1/2003). Innen århundrets 

utgang venter en at svært mye av helårsisen 

vil forsvinne, det vil si den isen som 

varer hele året eller lengre (IPCCs tredje 

hovedrapport). Det er imidlertid knyttet 

spesielt stor usikkerhet til disse scenariene, 

fordi de ulike klimamodellene – det 

eneste redskap vi har for å for å forutsi 

klimaendringer – gir størst spredning i 

resultatene, det vil si størst usikkerhet, nettopp 

i Arktis (figur 1). En kan tenke seg to 

hovedgrunner for at usikkerheten er størst 

i Arktis: Spesielt store naturlige klimavariasjoner 

på høye nordlige breddegrader svekker 

signalet fra økt drivhuseffekt; spesielt 

store vansker i modellene med å beskrive 

klimavariasjoner i Arktis. 

Store naturlige klimavariasjoner i Arktis 

For Arktis har vi stort sett bare meteorologiske 

observasjoner fra de siste hundre 

år. De viser at klimaet på høye nordlige 

breddegrader er karakterisert ved store 

variasjoner fra år til år og store variasjoner 

på tiårsskala (ett eller flere tiår). Således 

gir tiårsvariasjonene i temperatur større 

utslag i Arktis enn på lavere breddegrader 

(figur 2). Som lenge kjent, viser figuren at 

det fant sted en oppvarming fra cirka 1910 

fram til 1940, en avkjøling deretter fram 

34 • Cicerone 6/2004 

til cirka 1970 og en oppvarming i tiden 

etter. På bredder sør for Norge var utslagene 

små for disse variasjonene (figur 2). 

Oppvarmingen de siste tiårene har derimot 

vært mer global, men igjen har utslagene 

vært størst i nord. 

Observasjoner gjenspeiler både interne 

klimaendringer, satt i gang av klimasystemet 

selv, og klimaendringer som har 

sin årsak i forandringen av ytre klimapådriv 

(strålingspådriv, se IPCCs tredje 

hovedrapport). Av ytre klimapådriv er 

noen naturlige (variasjoner i solstrålingen 

og aerosoler fra vulkanutbrudd) og noen 

menneskeskapte (økt drivhuseffekt og 

partikler fra utslipp av gasser som SO 2 

). 

Årsakene til den første oppvarmingen 

som fant sted i Arktis (1920-40) og den 

påfølgende avkjølingen er usikre, men det 

fins holdepunkter for at i det minste noe 

av disse variasjonene har vært interne 

(Delworth & Knutson, 2000; Bengtsson, 

Semenov & Johannessen, 2004; Johannessen 

m fl, 2004). På den andre side 

har IPCC konkludert med at den siste 

oppvarmingen i hovedsak har hatt sin 

årsak i økt menneskeskapt drivhuseffekt. 

Det eksisterer alltid ulike ytre klimapådriv 

som vil påvirke klimaet, og det er 

vanskelig å skille disse variasjonene fra 

interne variasjoner. Rene interne variasjoner 

kan lettest studeres i klimamodeller 

som kjøres uten ytre pådriv (såkalte kontrollkjøringer). 

En slik kontrollkjøring er 

utført ved Bjerknessenteret med Bergen 

Climate Model (BCM) over en periode 

på 300 år (se artikkel i Cicerone 2/2002 

av Sorteberg m fl). Resultatene viser økte 

Figur 1. Økning i middeltemperatur 

(ºC) ved jordoverflaten, midlet 

over breddesirkler, ved dobling 

av drivhuseffekten. Resultat fra 

19 såkalte CMIP-kjøringer hvor 

økningen er et middel fra år 61 til 80 

i kjøringene i forhold til resultater 

i kontrollkjøringer. Etter Räisänen 

(2001).

NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2. Avvik i årlig middeltemperatur (ºC) ved jordoverflaten, midlet over breddesirkler, fra 1890- 

2000. Etter Johannessen m fl (2004). 

temperaturutslag – både positive 

og negative – for Arktis 

for interne klimavariasjoner 

på tiårsskala. I så måte ligner 

variasjonene på den tidlige 

oppvarmingen i Arktis i forrige 

århundre og den påfølgende 

avkjølingen. Andre 

klimamodeller gir lignende 

utslag (Bengtsson, Semenov & 

Johannessen, 2004). På denne 

måten styrker resultatene fra 

kontrollkjøringer indikasjonene 

fra observasjoner om at 

klimavariasjoner på tiårsskala 

har større utslag i Arktis enn 

på lavere breddegrader. En 

årsak til dette regner en med 

er tilbakekopling fra endringer 

i albedo (forholdet mellom 

reflektert og total stråling fra 

sola ved overflaten) over is og 

snø, som forsterker en første 

endring i klimaet. 

år 80. Spredningen av resultatene 

mot Arktis skyldes både 

intern klimavariasjon og bruk 

av ulike modeller. Ved Bjerknessenteret 

har en kjørt et 

utvalg – et ensemble med seks 

kjøringer – av CMIP-eksperimenter 

med BCM. Spredningen 

i dette ensemblet skyldes 

utelukkende intern klimavariasjon. 

Ensemblet viser lignende 

spredning mot nord som i figur 

1, men utslagene er mindre. 

Figur 3 viser forholdet 

(prosent) mellom spredningen 

i BCM-ensemblet og spredningen 

når alle modellene er 

med. To perioder er tatt med: 

år 21-40 og 61-80. I den første 

perioden, når signalet fra økt 

drivhuseffekt er svakt, øker 

forholdet mot Arktis, der det 

er 100 prosent. Dette betyr at 

i nordområdene domineres 

variasjonene av interne variasjoner. 

I den siste perioden er 

signalet fra økt drivhuseffekt 

mye mer dominerende. Da er 

spredningen i ensemblet cirka 

30 prosent av spredningen 

for alle modellene, og denne 

prosentdelen varierer ikke 

mye med bredden på nordlige 

halvkule. Siden det nå er mye 

mindre sjøis, kan det være at 

mekanismene som gir store 

tiårsvariasjoner er dempet. I 

alle fall skyldes brorparten av 

den store spredningen mellom 

modellene i Arktis for år 61-80 

i figur 1 ulikheter i modellene. 

Har modellene spesielle vansker i Arktis? 

Det faktum at modellene 

spriker mest i Arktis kan 

imidlertid ikke bare tilskrives 

større problem med å simulere 

klimaet i Arktis enn andre 

steder på kloden. Også ved 


skyldes en 

betydelig del av sprikene at 

naturlige klimavariasjoner 

er større i Arktis enn andre 

steder. Modellene har systematiske 

feil over alt på kloden, 

og det er vanskelig å vite hva 

som betyr mest for Arktis. 

Likevel, det er grunn til å 

mene at mye av spriket mellom 

modellene skyldes forskjeller 

i hvordan sjøisen modelleres. 

Slik vil modeller med for tynn 

is i kontrollkjøringene, men 

realistisk utbredelse, gi større 

oppvarming i sentrale deler av 

Arktis enn modeller som har 

tykkere is og liten utbredelse. 

I kontrollkjøringen gir BCM 

litt tynnere sjøis enn observert, 

mens utbredelsen er realistisk. 

Dette kan være en indikasjon 

på at denne modellen gir for 

store utslag for framtidige 

klimaendringer over sentrale 

områder av Arktis (se for øvrig 

artikkel av Inger Hanssen- 

Bauer). 

Referanser 

• Bengtsson, L., V. Semenov, 

O.M. Johannessen 2004. J. of 

Climate, 17, 4045. 

• Delworth, T.L. og T.R. Knutson 

2000. Science 287, 2246-2250. 

• Johannessen, O.M., med flere 

2004. Tellus 56A, 328-341. 

• Räisänen, J. 2001. J. of Climate, 

14, 2088-2104. 



meteorologi ved Geofysisk institutt, 

UiB og med i ledergruppen for 

RegClim. 




klimaforskning og arbeider med 

framtidige klimascenarier og 

klimasystemets forutsigbarhet. 

Naturlig variasjon gir usikkerhet 

Figur 1 viser oppvarmingen 


uttrykt 

som gjennomsnitt langs 

breddesirklene (sonale gjennomsnitt). 

Modellkjøringene 

er såkalte CMIP-kjøringer 

der konsentrasjonen av CO 2 

øker med 1 prosent per år 

(se artikkel av Sorteberg og 

Grønås i Cicerone 4/2004). 

En fordobling av konsentrasjonen 

skjer etter 70 år, 

modellene kjøres til 80 år og 

i figuren er resultatene vist 

som gjennomsnitt fra år 61 til 

Figur 3. Spredning i temperatur i ensemblet med BCM i forhold til spredning i kjøringer med mange modeller. Spredningen er regnet i prosent basert 

på forholdet mellom standardavvik i de to gruppene. Beregningene er gjort for gjennomsnitt over breddesirkler for bånd over 2,5 º i bredden og for 

periodene år 21-40 og 61-80. Etter foredrag av Asgeir Sorteberg på ACIA-konferanse, Island, november 2004. 


NORKLIMA 

Temperaturen på Svalbard 

dei siste hundre år 

Mykje er gjort for å samordne ulike mælingar av temperatur 

på Svalbard. Trendar sidan 1911 viser statistisk sikker 

oppvarming, men ikkje for alle årstider. Mykje av variasjonane 

kan ha naturlege årsaker. 

Øyvind Nordli, 

NORPAST 

Den fyrste trådlause 

telegrafstasjonen 

vart grunnlagt 

på Finneset i 

Grønfjorden der 

også vêret vart 

observert for 

Meteorologisk 

institutt. Biletet er 

truleg frå 1920-talet 

(Polarinstituttet, 

ukjend fotograf). 

Dei fyrste vitskaplege ekspedisjonane til 

Svalbard gjorde meteorologiske observasjonar, 

men mælingane var sporadiske. 

Meteorologisk institutt såg ved inngangen 

til 1900-talet også eit potensial i fangstfolka 

som overvintra på øygruppa, og 

utstyrde dei med kalibrerte, meteorologiske 

instrument, stort sett av det slaget 

som vart brukt i det ordinære observasjonsnettet. 

Fangstfolka la hyttene sine 

der byttedyra var, og fylgde den regelen 

at dei ikkje la seg til på same staden to 

vintrar på rad. Dermed vart det mange 

hol i observasjonsrekkjene og dei let seg 

vanskeleg knyte saman til homogene 

seriar som kan vise svingingane i klimaet 

over tid. Derimot fekk instituttet ved dette 

ein viss informasjon om geografisk klimavariasjon 

på Svalbard. Såleis kunne den 

framståande, norske klimatologen Birkeland 

(1920) konkludere at temperaturen 

på Spitsbergen varierte langs ein akse 

sørvest/nordaust med den kaldaste polen 

i nordaust. 

God framgang fekk klimaforskinga 

på Svalbard etter 1911 då ein trådlaus 

telegrafstasjon vart grunnlagt på Finneset 

i Grønfjorden. Frå desember det året og 

fram til i dag har det vore samanhangande 

meteorologiske observasjonar på Spitsbergen 

når ein ser bort frå ein periode under 

andre verdskrigen, men ingen stasjon 

har gått heile perioden. Den noverande 

stasjonen, Svalbard lufthavn, starta fyrst 

mælingar då flyplassen vart grunnlagt i 

1975. Mæleserien er enno for stutt til å 

kunne gje god informasjon om dei langsiktige 

trendane og variasjonane i klimaet. 

Difor er også dei tidlegare rekkjene no digitaliserte, 

justerte til klimaet på lufthamna 

og skøytte saman til ei rekkje. Den utvida 

rekkja (figur 1) startar i 1911 med observasjonane 

på Finneset. Justeringa av rekkjene 

blir fastsett ved å studere geografisk 

variasjon i periodar med mælingar fleire 

stader. 

Eit forvitneleg trekk ved mæleserien er 

dei låge temperaturane i starten av rekkja. 

Dette overraska tydelegvis også Birkeland 

(1920). Like overraska må han ha vorte 

ti år seinare, for no finn Birkeland ei så 

sterk temperaturstigning at han tviler på 

om observasjonane kan vera rette. Han 

tek dette opp med styraren på Geofysisk 

institutt i Tromsø, Krognæs, som var den 

ansvarlege for stasjonen, men Krognæs 

går god for observasjonane. Det Birkeland 

(1930) her hadde oppdaga, var det som 

seinare har vorte kalla ”Den tidlege 1900- 

talsoppvarminga”. Ho gjorde seg særleg 

gjeldane på høge breiddegradar som på 


NORKLIMA 

Svalbard, men er sterk også elles i Noreg, 

særleg i Nord-Noreg. Ein kan også finne 

ho i alle sesongar, kanskje med unntak av 

våren (figur 1). Modellar tyder likevel på 

at oppvarminga ikkje var større enn at ho 

kan reknast til dei naturlege variasjonane i 

klimaet (Johannessen m. fl. 2004). 

Etter toppen på 1930-talet gjekk 

årsmiddeltemperaturen ned, men har sidan 

1980-talet igjen hatt ei sterk stigning. Ser 

vi på heile kurva under eitt, viser det seg 

at stigninga er statistisk sikker (sannsynet 

for at stigninga skulle kunne koma istand 

ved ein slumpetreff, er mindre enn 1 til 

20; etter Mann-Kendalls test). Stigninga 

om våren og sommaren er også statistisk 

sikker, men ikkje om hausten. Om vinteren 

kan vi ikkje registrere noka stigning. 

Den gjennomsnittlege temperaturauken er 

altså svært ulik mellom sesongane (tabell 

1). For årleg middeltemperatur tilsvarar 

stigninga 1,6 °C på 100 år. 

Sjølv om klimamodellane gjev dei 

største temperaturendringane i Arktis, 

kan endringane lett bli maskerte av store 

naturlege svingingar. Difor er det ikkje sikkert 

det er lettast å oppdage klimaendringar 

der dei er størst. Temperaturstigninga 

om sommaren på Svalbard er til dømes 

statistisk sikker (tabell 1), medan stigninga 

om hausten ikkje er statistisk sikker, 

jamvel om stigninga om hausten er nesten 

dobbelt så stor som om sommaren. Årsaka 

er dei store naturlege svingingane om 

hausten (figur 1). 

Frå iskjerneboringar på Lomonosovfonna 

1255 m o.h. på Spitsbergen 

(Isaksson m. fl. 2003) har det kome indirekte 

temperaturdata basert på oksygenisotopar. 

Samsvaret er stort sett godt 

med Svalbardrekkja. Iskjernedata viser 

også ei temperaturstigning opp mot 1930, 

men ikkje så brå oppvarming som observert. 

Ein viktig faktor, som kan forklare 

mykje av skilnaden, er lite skyer i åra føre 

oppvarminga sette inn (Nordli og Kohler 

2004). Det kan ha gjort lufta nær bakken 

ekstra kald, utan å ha så stor innverknad i 

høgare nivå. Dermed blir variasjonane nær 

bakken større enn i høgda. 

Referansar 

• Birkeland, B.J. 1920: Spitsbergens klima. 

Naturen, 278-288. 

• Birkeland, B.J. 1930: Temperaturvariationen 

auf Spitzbergen. Meteorologische 

Zeitschrift. 47, 234-236. 

Figur 1. Langtidsvariasjonar av temperatur for Svalbard lufthavn. 

• Isaksson, E., Hermanson, M., Hicks, 

S., Igarashi, M., Kamiyama, K., Moore, 

J., Motoyama, H., Muir, D., Pohjala, V., 

Vaikmäe, R., van de Val, R.S.W., Watanabe, 

O. 2003. Ice cores from Svalbard - useful 

archives of past climate and pollution 

history, Physics and Chemistry of the 

Earth, 28, 1217–1228. 

• Johannessen, O.M, L. Bengtsson, M.W. 

Miles, S.I. Kuzima, V.A. Semenov, G.V. 

Alekseev, A.P. Nagurnyi, V.F. Zakarov, 

L.P. Bobylev, L.H. Pettersson, K. 

Hasselmann, and H.P. Cattle. 2004: Artic 

climate change: observed and modelled 

temperature and sea-ice variability. Tellus, 

56A, 328-341. 

• Nordli, Ø. and J. Kohler. 2004: The early 

20th century warming. Daily observations 

at Grønfjorden and Longyearbyen on 

Spitsbergen (2 nd edition). DNMI/klima, 

report No. 12/03. 

Tabell 1. Svalbard lufthavn. Temperaturstigning ( o C) på 100 år. Statistisk sikre resultat er markerte med stjerne. 

Året Vinter Vår Sommar Haust 

1,6* 0,1 4,2* 0,7* 1,3 


(oyvind.nordli@met.no) er forskar ved 

Klimaavdelinga ved Meteorologisk institutt. 


NORKLIMA 

Variasjoner i vekst- og 

fyringsforhold i nordisk Arktis 

Temperaturvariasjonene i Arktis har stor betydning for 

naturen og menneskene. Blant annet kan lengden på vekstsesongen 

og behovet for oppvarming av boliger endres. 

Eirik J. Førland, 

RegClim 

Fra midten av 1960-årene har lufttemperaturen 

i Arktis steget markert, og klimascenariene 

for de neste 100 år tyder 

på en større oppvarming i Arktis enn for 

resten av jordkloden (ACIA, 2004, se også 

artikkel av Hanssen-Bauer). Moritz m. fl. 

(2002) slår fast at oppvarmingen i de siste 

tiår er korrelert med endringer i mange 

andre klimaog miljøelement i Arktis, 

slik som nedbør, sjøis, permafrost og vegetasjon. 

I denne artikkelen presenteres det 

hvordan endringer i lufttemperatur kan 

brukes til å forutsi endringer i vegetasjonsforhold 

og oppvarmingsbehov i boliger 

(Førland m. fl., 2004; Skaugen & Tveito, 

Cicerone, 6/2001). 

Analysene er primært utført for målesteder 

i nordisk Arktis (Figur 1), men for 

å sette disse verdiene i sammenheng ble 

det også tatt med data for hovedstedene i 

de nordiske land. Tabell 1 gjengir verdier 

for normalperioden (1961-90) for en del 

målesteder, samt projiserte endringer frem 

til 2021-2050. 

Temperaturvariasjoner 

Tabell 1 viser store forskjeller i normal 

årsmiddeltemperatur mellom målestedene 

for perioden 1961-90 (TN); fra -7 

°C ved Upernavik og Svalbard Lufthavn 

(Longyearbyen), til over +6 °C i Torshavn, 

Stockholm og København. I perioden 

1901-30 var årsmiddeltemperaturen lavere 

enn TN på alle stasjoner bortsett fra Karasjok. 

For perioden 1931-60 var årsverdien 

høyere enn TN på alle stasjoner i nordisk 

Arktis; - ved Tasilaq, Svalbard Lufthavn 

og Jan Mayen endog mer enn 1 °C høyere. 

De seneste tidsperiodene har vært varmere 

enn TN i det meste av regionen. For 

Karasjok, Bjørnøya, Svalbard Lufthavn 

og Jan Mayen var perioden 1991-2002 

således mer enn 1 °C varmere enn 1961- 

90. Ett viktig unntak er Vest-Grønland, 

hvor temperaturen ved alle stasjonene var 

lavere enn TN. Scenariene for 2021-2050 

(Tabell 1) indikerer temperaturøkning over 

hele regionen; med størst økning (over 4 

Utgangpunkt for beregningene 

Beregninger av indekser for vekst- og 

fyringssesong er vanligvis basert på døgnlige 

temperaturserier. Dessverre foreligger 

det fortsatt meget få digitaliserte langtidsserier 

av døgntemperatur for de nordiske 

land. På den annen side er det for de 

fleste land beregnet 30-års gjennomsnittlig 

måneds- og årstemperaturer for et stort 

antall stasjoner for de offisielle “standardnormal-periodene” 

(1901-30, 1931-60 

og 1961-90). Ved å tilpasse en utjevnet 

kurve til de 12 gjennomsnittlige månedstemperaturene, 

kan man få et anslag for 

hvordan gjennomsnittlig døgntemperatur 

varierer gjennom året. Denne teknikken 

gir en rask, enkel og robust metode som 

kan benyttes overalt hvor gjennomsnittlige 

månedstemperaturer er tilgjengelige. For å 

illustrere nåværende og fremtidige forhold 

ble det også foretatt beregninger basert på 

gjennomsnittlig månedstemperatur for to 

nylige tidsperioder (1976-2000 og 1990- 

2002) samt for en scenarieperiode (2021- 

2050). 

Temperaturscenariene er beregnet 

med empirisk nedskalering av en klimasimulering 

fra Max-Planck instituttet (Førland 

m.fl., 2004). 

Figur 1. Kart over målesteder. I tillegg til stasjonene som inngår i Tabell 1, er det foretatt beregninger for følgende stasjoner: Illullissat, 

Stykkisholmur, Teigarhorn, Vardø, Stensele, Jokkmokk, Kvikkjokk, Kuusamo og Karesuando. 


NORKLIMA 

Tabell 1. Middelverdier (1961-90) av årsmiddeltemperatur (TN, °C), lengde (døgn) av vekst- (LG) og fyringssesonger (LH), sum av vekst- (GDD) og 

fyringsgraddager (HDD), og differanser (∆) mellom projiserte verdier for 2021-2050 og observerte verdier 1961-90. 

TEMPERATUR VEKSTSESONG FYRINGSSESONG 

Stasjonsnavn TN ∆T LG ∆LG GDD ∆GDD LH ∆LH HDD ∆HDD% 

UPERnavik -7,3 1,6 36 38 12 167 365 0 8850 -7 

NUUK -1,4 1,2 68 32 83 138 365 0 6705 -6 

NARSarsuaq 1,0 1,3 129 19 445 172 335 -36 5640 -12 

TASIlaq -1,7 0,4 67 -2 76 23 365 0 6799 -2 

AKUReyri 3,3 2,0 140 24 522 348 314 -57 4654 -20 

REYKjavik 4,3 1,7 161 17 570 293 319 -34 4325 -16 

TORShavn 6,5 1,3 207 25 729 295 312 -29 3492 -15 

KARAsjok -2,4 3,6 119 28 620 229 300 -18 6751 -20 

TROMsø 2,5 2,3 134 32 577 218 305 -26 4933 -20 

BJØRNøya -2,4 4,4 0 68 0 87 365 0 7050 -23 

SVALbard Lufth. -6,7 4,8 43 23 34 53 365 0 8618 -21 

JAN Mayen -1,4 2,0 19 27 3 22 365 0 6711 -11 

ABISko -0,8 2,9 115 27 457 139 320 -11 6212 -17 

SODAnkylä -1,0 3,6 128 18 733 187 289 -14 6245 -21 

København 8,7 1,6 229 14 1780 354 204 -26 2708 -19 

Oslo-Blindern 5,7 2,5 188 29 1388 285 237 -18 3794 -21 

Helsinki 5,2 2,9 183 22 1380 310 239 -15 3972 -23 

Stockholm 6,6 2,2 196 29 1513 331 228 -18 3484 -20 

°C) på Bjørnøya og Svalbard 

Lufthavn og minst økning på 

Tasilaq på Øst-Grønland. 

Variasjoner i vekstforhold 

Lufttemperaturen er en begrensende 

faktor for plantevekst, 

og vekstsesongen er således 

temmelig kort på høye breddegrader. 

Ulike plantearter 

reagerer forskjellig på lufttemperatur. 

Noen er meget 

følsomme for lave temperaturer, 

mens andre er mer 

resistente mot kaldt klima. Det 

må imidlertid understrekes at 

plantevekst også avhenger av 

en rekke andre faktorer, både 

klimatiske (nedbør, snødekke, 

solstråling, vindforhold) så vel 

som jordsmonn, jordfuktighet, 

landskapstype og så videre. Det 

finnes en rekke ulike definisjoner 

på vekstsesong. Den 

termale vekstsesongen er her 

definert som perioden av året 

der døgnmiddeltemperaturen 

er over 5 °C. Graddagssummen 

(GDD), som et mål for 

energitilgang i vekstperioden, 

er beregnet som summen av 

differansene mellom aktuell 

døgnmiddel-temperatur og terskeltemperaturen 

på 5 °C. 

Lengden av vekstsesongen 

varierte i perioden 1961-90 

(LG) fra null dager på Bjørnøya 

til over 200 dager i Torshavn og 

København (Tabell 1). Graddagssummen 

i vekstsesongen 

var meget beskjeden både i 

Svalbardområdet, på Jan Mayen 

og de fleste stasjonene på Grønland. 

Ved Narsarsuaq på Vest- 

Grønland var imidlertid både 

lengde av vekstsesong og graddagssum 

på samme nivå som på 

Island og nordlige deler av Fennoskandia. 

Til tross for at Torshavn 

har en lang vekstsesong, 

er graddagssummen lavere enn 

for stasjoner i nordlige deler 

av Sverige og Finland, og bare 

40 prosent av nivået i København. 

I perioden 1901-30 var 

vekstsesongen kortere enn LG 

ved alle stasjoner bortsett fra 

Nuuk og Tasilaq. For 1931-60 

var vekstsesongen på samme 

nivå som LG i Fennoskandia, 

men 2-4 uker lenger på Færøyene 

og Island samt ved Nuuk og 

Tasilaq på Grønland. I perioden 

1990-2002 var den termale 

vekstsesongen 1-2 uker lenger 

enn LG for de fleste målestedene 

på Grønland, Island og 

Færøyene. 

Scenariene for 2021-2050 

indikerer at vekstsesongen 

vil vare 3-4 uker lenger enn 

LG ved de fleste målestedene. 

Et interessant trekk er at det 

projiseres en betydelig økning 

i lengde av vekstsesong i Svalbard-regionen 

og på Jan Mayen. 

På Bjørnøya viser tabell 1 at 

vekstsesongen vil øke til 68 

døgn i perioden 2021-2050, 

men det må påpekes at de lave 

graddagssummer tilsier meget 

magre plantevekstvilkår i Svalbard-regionen 

også femti år 

frem i tid. 

Variasjoner i fyringsforhold 

Fyringssesongen er den perioden av 

året da boliger trenger oppvarming. 

Summen av graddager i 

fyringssesongen har nær sammenheng 

med energibehovet 

for boligoppvarming. Energibehovet 

for oppvarming av 

boliger avhenger også av andre 

klimafaktorer (vindstyrke, solstråling), 

så vel som av faktorer 

knyttet til levestandard og boligstandard 

(volum av boliger, foretrukket 

innendørs temperatur, 

termisk isolasjon av bygninger 

og liknende). Fyringssesongen i 

Norge er definert som perioden 

av året hvor den utjevnede 

døgnmiddeltemperaturen er 

under 10 °C, mens fyringsgraddager 

(HDD) er summen av 

differansen mellom en basistemperatur 

(17 °C) og døgnmiddeltemperatur 

(Skaugen og 

Tveito, 2001). 

I perioden 1961-90 varte 

fyringssesongen (LH) hele året 

på flere stasjoner på Grønland, 

samt i Svalbardregionen og på 

Jan Mayen (Tabell 1). I Tromsø 

og Karasjok varte fyringssesongen 

cirka 10 måneder, og i 

Oslo cirka 8 måneder. Graddagssummen 

i fyringsperioden 

(HDD) var mer enn dobbelt 

så høy på de nordligste stasjonene 

som lenger sør i Fennoskandia. 

For perioden 1901-30 

var graddagssummen vesentlig 

høyere enn HDD på de fleste 

stasjonene i området, mens det 

i perioden 1931-60 var kortere 

fyringssesong og lavere graddagssum 

på samtlige stasjoner 

enn for normalperioden 1961- 

90. I de seneste tiårene har 

lengde og graddagssum i fyringsperioden 

vært betydelig lavere 

enn i perioden 1961-90 på de 

fleste stasjoner, med unntak 

av Vest-Grønland som hadde 

høyere fyringsverdier. 

Scenariene antyder at energibehovet 

for oppvarming av 

boliger vil bli betydelig redusert 

frem til 2021-2050. Graddagssummen 

vil bli redusert med 

cirka 20 prosent på de fleste 

stasjoner i Svalbard-regionen 

og i Fennoskandia, mens reduksjonen 

på Grønland blir noe 

mindre. De fåtallige innbyggerne 

på Bjørnøya må fortsatt 

regne med at fyringssesongen 

varer hele året, men kan se frem 

til å klare seg med færre vedkubber 

til peiskosen. Den reduserte 

graddagssummen vil føre til at 

innbyggerne i Tromsø i perioden 

2021-2050 vil ha om lag samme 

fyringsbehov som man hadde 

i Helsinki i perioden 1961-90, 

mens innbyggerne i den finske 

hovedstaden da vil nyte godt av 

samme graddagssum som man i 

1961-90 hadde i Stockholm. 

Det må til slutt presiseres 

at fremtidsutsiktene i denne 

artikkelen kun bygger på ett 

scenario, og at det nettopp i 

nordområdene er store forskjeller 

i simuleringene fra ulike 

klimamodeller (se artikkel av 

Hanssen-Bauer). 

Referanser 

• ACIA, 2004: Arctic Climate 

Impact Assessment. Cambridge 


• Moritz, E.R., Bitz, C. M., and 

Steig, E. J., 2002: Dynamics of 

recent climate change in the 

Arctic, Science, 297:1497-1502. 

• Skaugen, T.E., and Tveito, O. 

E., 2001: Endringer i fyringsperiode 

og vekst-sesong som 

følge av klimaendringer (Cicerone, 

6, 2001, 28-31). 

• Førland, E.J., Engen-Skaugen, 

T., Benestad, R.E., Hanssen- 

Bauer, I. og Tveito, O.E., 2005: 

Variations in thermal growing, 

heating and freezing indices in 

the Nordic Arctic, 1900-2050. 

Arctic, Antarctic and Alpine 

Research (under trykking). 


(eirik.forland@met.no) 

er fungerende leder for 

klimaavdelingen ved 

Meteorologisk institutt, og leder 

arbeidet med nedskalering av 

klimascenarier i RegClim. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 





Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3800 

Forskningsprogrammet NORKLIMA 

og SAMSTEMT disponerer egne 



Redaktør for NORKLIMA-sidene 


Redaktør for SAMSTEMTs sider er 

programstyremedlem Aarne Røvik. 

ISSN 0804–0508 




Working Paper 

Working Paper 2004:10, Torvanger, Asbjørn, Michelle Twena and Bård Romstad, 

Climate change impacts on agricultural productivity in Norway. 


COP 10 – med visshet om ikrafttredelse 

Det tiende partsmøtet i FNs klimakonvensjon starter i visshet om at Kyotoprotokollen 

kommer til å tre i kraft to måneder etter at konferansen er over. Både 

politikere og forskere forventer at de nylig publiserte funnene om oppvarming i 

Arktis vil få oppmerksomhet på konferansen. 

Ber Regjeringen kartlegge konsekvenser av klimaendringer 

Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang arbeid for å få oversikt over mulige 

konsekvenser av klimaendringer. Stortingsflertallet henviser til at forskning tyder 

på at klimaendringer i framtiden vil ha større konsekvenser for arbeidet med 

samfunnssikkerhet. 

Politisk enighet om oppfølging av klimaendringer 

Ministermøtet i Arktisk Råd har kommet fram til en felleserklæring som skisserer 

den politiske oppfølgingen av vitenskapelige funn omkring klimaendringer i 

Arktis. 

– Dette er gledelig. Ministermøtet er kommet mye lengre i å vedta politisk 

oppfølging enn vi hadde våget å håpe for et par uker siden, sier direktør Pål 

Prestrud i CICERO Senter for klimaforskning. 

Klimaforum om klimaendringer i Arktis 

I forbindelse med CICEROs faglige forum om klima vil blant annet CICEROdirektør 

Pål Prestrud presentere hovedfunn fra Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA). 

Kvotepliktige gasskraftverk i nytt lovforslag 

Regjeringen har lagt fram forslag til lov om kvoteplikt og handel med kvoter. 

– Forslag om kvoteplikt for gasskraftverk vil styrke norsk klimapolitikk, sier 

CICERO-forsker Asbjørn Torvanger. 

Arktis-rapport vekker oppsikt 

Norsk og internasjonal presse har tatt stafettpinnen fra ACIA-utredningen. Og 

sender den videre til politikerne. 

Klimaet i Arktis - en forsmak på framtiden 

Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den gjennomsnittlig 

årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader 

de siste tiårene, og vi ser klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting av 

isbreer og havis og en kortere snøsesong. 

Klimakalender 

SPECIALTY CONFERENCE ON THE 

INDIRECT EFFECTS OF AEROSOLS ON 

CLIMATE: 

5. – 7. januar 2005. Manchester, Storbritannia. 

http://www.al.noaa.gov/igac/ 

SUMMIT ON CLIMATE CHANGE RISKS & 

OPPORTUNITIES: LEARNING FROM THE 

LEADERS: 

13. – 14. januar 2005. New York, USA. 

http://www.climatechangenyc.org/ 

INTERNATIONAL WORKSHOP ON 

COMMUNITY LEVEL ADAPTATION TO 

CLIMATE CHANGE: 

16. – 18. januar 2005. Dhaka, Bangladesh. 

http://www.ihdp.uni-bonn.de/Pdf_files/ 

Dhaka2005.pdf 

WORLD CONFERENCE ON DISASTER 

REDUCTION: 

18. – 22. januar 2005. Kobe-Hyogo, Japan. 

http://www.unisdr.org/wcdr/ 

AVOIDING DANGEROUS CLIMATE CHANGE: 

A SCIENTIFIC SYMPOSIUM ON 

STABILIZATION OF GREENHOUSE GASES: 

1. – 3. februar 2005. Hadley Centre for Climate Research 

and Prediction (Met Office), Exeter, Storbritannia. 

http://www.stabilisation2005.com 

RIO 05 CONGRESS – WORLD CLIMATE 

AND ENERGY EVENT: 

15. – 20. februar 2005. Rio de Janeiro og Fortaleza, 

Brasil. 

http://www.rio5.com 

CARBON MARKET INSIGHTS EVENT 2005: 

1. – 3. mars 2005. Amsterdam, Nederland. 

http://www.pointcarbon.com/category.php?c 

ategoryID=286 

Kilde: http://www.iisd.ca/upcoming/


Lang vei 

Følsomt klima 

Imponerende 

byggverk 

Kort sikt 

Til salgs 

Smalt system 

Viktig bidrag 

Nye mekanismer 

Klimaflyktninger 

Klimaholdninger 

Kina etter 2012 

Følg USA 

Side 4 

Side 5 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 10 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Side 20 

Side 22 

Gratulerer Kyoto! 

16. februar feiret miljøvernminister Knut Arild Hareide at Kyoto-protokollen trådte i kraft . 

NORKLIMA 

Og regnet strømmet ned 

på jorden 

Hyppige nedbørrekorder og økende nedbør 

de siste tiårene samsvarer med en forventet 

menneskeskapt klimaendring. 

Foto: Anne Marte Blindheim/Dagbladet 


Cicerone ser vi på Kyotoavtalen 

i fortid, nåtid og 

framtid: 

”Kyoto-protokollen 

er ikke løsningen på 

klimaproblemet, men den 

er en god start. Den neste 

store utfordringen blir 

hvordan det internasjonale 

klimasamarbeidet skal 

videreføres etter 2012”, 

skriver CICERO-direktør Pål 

Prestrud i dette nummeret. 

Null-oppnåelsen på det 

tiende partsmøtet i Buenos 

Aires lover ikke godt for 

framtiden: 

”Uviljen til å diskutere de 

langsiktige utfordringer 

knyttet til klimaendringer 

var nok langt sterkere 

enn det jeg hadde 

håpet på forhånd”, 

sier avdelingsdirektør 

Harald Dovland, norsk 

delegasjonsleder, til 

Cicerone. 

Vanndamp som drivhusgass 

Satellittmålinger og nye beregninger gir oss 

sikrere anslag for skyenes og gassenes bidrag til 

drivhuseffekten. Vanndamp og skyer utgjør til 

sammen drøyt 2/3 av den totale drivhuseffekten, 

mens CO 2 

dominerer det menneskeskapte 

bidraget. 

Side 24 Side 29

Gassnova åpnet av statsministeren 

Gassnova ble offisielt åpnet av statsminister Kjell Magne 

Bondevik i Porsgrunn rådhus i slutten av januar. 

Gassnova skal koordinere statens satsing på utvikling 

av miljøvennlige, fremtidsrettede og kostnadseffektive gassteknologier. 

Som en del av dette arbeidet skal Gassnova 

delfinansiere prosjekter med et klart kommersielt potensial. 

Organets primære finansieringskilde vil være avkastningen fra 

et statlig fond på 2 milliarder kroner. 

Gassnova vil samarbeide nært med Norges forskningsråd, 

blant annet gjennom et nytt felles gassteknologiprogram. Virksomheten 

skal ledes av direktør Bjørn-Erik Haugan, og ha 

kontorer i Porsgrunn. 

– Gassnova vil være et hovedvirkemiddel i satsingen på 

utvikling av gasskraftverk med CO 2 

-håndtering. Gjennom 

denne etableringen og den økte satsingen på miljøvennlige 

gasskraftteknologier legger vi til rette for at norske miljøer 

fortsatt kan ligge langt framme i teknologiutviklingen, sier 

oljeog energiminister Thorhild Widvey. – Det er viktig at 

Gassnova nå gis ansvar og tid til å arbeide fram gode prosjekter 

sammen med aktørene på området. Jeg er ikke i tvil om at 

industrien tar denne utfordringen. 

Innhold 

Synspunkt: U-vær og U-balanse ............................................................. 3 

Veien til Kyoto-protokollen...................................................................... 4 

Sterkere oppvarming................................................................................. 5 

Aktuell kommentar: Av med hatten for Kyoto ................................... 6 

COP 10 i Buenos Aires: Klimaforhandlinger på kort sikt .................. 7 

Til salgs: Ett tonn CO 2 

................................................................................. 9 

Kronikk: Kvotehandel og norsk klimapolitikk .................................. 10 

Ozon og partikler i miljøavtaler............................................................ 12 

Nye menneskeskapte mekanismer som påvirker klimaet............ 14 

Klima og biologisk mangfold ................................................................ 16 

Varmere i stua, varmere på kloden ..................................................... 18 

Kina etter 2012: Kina må gå foran i utviklingen av 

karbonfri energi ........................................................................................ 20 

Organisert motstadn mot Kyoto-avtalen .......................................... 22 

Utslippene av klimagasser opp 9 prosent 

Utslippene av klimagasser har gått opp med 9 prosent siden 

1990. I 2003 økte utslippene med 1,3 millioner tonn eller 2,4 

prosent. CO 2 

-utslippene økte alene med 5 prosent dette året, 

mens de samlede utslippene av de andre klimagassene gikk 

tilbake. 

Samlet var klimagassutslippene i 2003 nesten 55 millioner 

tonn. Dette er en økning på drøye 9 prosent fra 1990. I 2003 

var økningen på 1,3 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter, noe som 

tilsvarer utslippene fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø. 

Det viser foreløpige beregninger som Statistisk sentralbyrå har 

gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. 

NORKLIMA 

RegClim: Og regnet strømmet ned på jorden.................................. 24 

NOClim: Er havklimaet i Barentshavet prisgitt Norskehavet?..... 27 

RegClim: Vanndamp som drivhusgass................................................29 

RegClim: Framtidige endringer i bølge- og stormfloklimaet....... 31 

Hetebølgen over Europa 2003 var menneskeskapt ........................ 35 

Cicerone 1/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 

Leserinnlegg 








Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

U-vær og U-balanse 

Det nye året fikk en brutal start. Med flodbølge og flom i Sørøst-Asia og orkaner i hjemlige farvann. Vi kom på fornavn 

med uværet da Hårek, Gudrun og Inga herjet langs strendene. Ekstremværet hadde rykket ubehagelig nær og det 

uunngåelige spørsmålet ble stilt: Hva er det som skjer? Hvem har skylda? Er det menneskeskapt? 

Journalistene spurte og forskerne svarte: Om tendenser som peker i retning av et varmere, våtere og villere klima. Og 

nei, vi kan ikke gi menneskeskapte klimaendringer skylda for en enkelt storm på Sør-Vestlandet. 

Vage svar gir rom for usikkerhet og for at enkeltpersoner og miljøer begjærlig 

kan bruke forskernes uttalelser som sovepute, eller som støtte for egen agenda. 

Er det slik at halvparten av klimaforskerne mener at klimaendringene er skapt av 

oss mennesker fordi vi slipper ut økende mengde klimagasser, først og fremst CO 2 

, 

og den andre halvparten mener at det vi ser er naturlige variasjoner? For folk flest 

som følger debatten, kan det være lett å få denne oppfatningen. Og når forskerne 

er uenige, er det sikkert ikke så farlig, er den nærliggende konklusjonen. Men 

majoriteten av klimaforskere over hele verden er enige om at endringene vi ser i 

klimaet er menneskeskapte. 

Det er viktig å slå dette fast, slik den britiske statsminister Tony Blair også gjør i 

tidsskriftet The Economist ved årsskiftet: ”Det er naturligvis sant at noen forskere 

fortsatt utfordrer årsaken til klimaforandringene. Men det vil være galt å si at den 

vitenskapelige oppfatning er likelig fordelt. Den overveldende majoriteten av 

eksperter mener i større eller mindre grad at klimaendringene er menneskeskapte, og at det vil bli verre dersom vi ikke 

gjør noe. I og med at dataene som støtter dette synet øker dag for dag, avtar antall skeptikere tilsvarende. Hele verden 

- fra Arnold Schwarzeneggers California til Ningxia-provinsen i Kina - tar klimaendringene på alvor.” 

Hvorfor skulle da noen ønske å framstille det som om vektskålene balanserer pro et contra i klimaspørsmålet? 

Et iøynefallende svar er selvsagt økonomiske interesser. Vi kan trekke paralleller mellom dagens klimadebatt og 

tobakksdebatten som startet på 1950-tallet. Forskere som samarbeidet med tobakksindustrien prøvde bevisst å så tvil 

om at tobakk var helseskadelig og at tobakksrøyking kunne føre til lungekreft. Selv etter at det var etablert medisinsk 

konsensus på dette området på 1960-tallet, fikk disse forskerne bred plass i media. 

Journalister vil gjerne fokusere på konflikt-temaer, og kan i sin framstilling av saken komme i skade for å legge like stor 

vekt på uttalelser som har ulik vitenskapelig støtte. Dette kan igjen føre til at oppstår en misforståelse hos folk flest om 

at det er stor uenighet blant forskere på områder der det er tilnærmet konsensus. Det er derfor viktig at klimaforskerne 

deltar i den offentlige debatten. Dette er blitt understreket i innlegg fra forskere i de tunge fagtidsskriftene Nature og 

Science den siste tiden. Nature hilser til og med på lederplass en ny internettside, en såkalt ”klima-blogg”, velkommen, 

og påpeker at det er viktig at klimaforskerne kommer på banen fordi debatten omkring global oppvarming i USA hittil 

har blitt preget av såkalte tenketanker med nær tilknytning til industrien. 

Men hva om flertallet klimaforskere tar feil? Hva om klimaendringene vi ser verken er skadelige for jorda, eller 

menneskeskapte? Verden har imidlertid ikke råd til å at journalister formidler et skjevt bilde av klimaproblemet, eller at 

politikere og folk flest gambler med at forskerne tar feil. Mens vi holder pusten for Jostein, får vi rydde opp etter Gudrun, 

Hårek og Inga, og gjøre vårt til formidle alvoret i de utfordringene vi står overfor. 

”Den overveldende 

majoriteten av eksperter 

mener i større eller mindre 

grad at klimaendringene er 

menneskeskapte, og at det vil 

bli verre dersom vi ikke gjør 

noe.” 

Tove Kolset, ansvarlig redaktør, CICERO Senter for klimaforskning 


Veien til Kyoto-protokollen 

Den 16. februar ble Kyoto-protokollen endelig rettslig bindende for 

de landene som har godkjent den. Men veien til et internasjonalt 

samarbeid om klimagassreduksjoner har vært lang. 


Når Kyoto-protokollen nå har 

trådt i kraft betyr det at blant 

annet Norge må begrense sine 

utslipp av klimagasser i peri o- 

den 2008 til 2012. Til tross for 

at Kyoto-protokollen bare går 

et lite steg i retning av å gjøre 

noe for å dempe klimaproblemet, 

har det tatt lang tid å 

komme fram til denne internasjonale 

klimaavtalen. 

Klimaproblemet får oppmerksomhet 

I 1990 kom FNs klimapanels 

(IPCC) første hovedrapport. 

Denne rapporten førte 

til stor oppmerksomhet om 

faren for menneskeskapte 

klima endringer. To år etter 

ble FNs rammekonvensjon 

om klimaendring (UNFCCC), 

populært kalt Klimakonvensjonen, 

undertegnet på Verdenskonferansen 

om jordas miljø 

og utvikling (Earth Summit) i 

Rio de Janeiro. Klimakonvensjonen 

slo blant annet fast at 

industrilandene måtte gå foran 

og redusere sine utslipp av 

klimagasser først, før det ville 





bli aktuelt med for pliktelser 

for utviklingslandene. I tillegg 

nedfelte Klima kon ven sjonen et 

langsiktig mål om å stabili sere 

konsentrasjonen av klima gasser 

i atmosfæren på et nivå som 

hindrer farlige menneske skapte 

klimaendringer. Konvensjonen 

er ikke rettslig bindende, men 

har fungert som et rammeverk 

for videre klimaforhandlinger. 

Partene til Klima kon ven sjonen 

(nesten alle medlemsland i FN) 

møttes for første gang til klimaforhandlinger 

i Berlin i 1995. 

Dette var det første partsmøtet 

under Klimakonvensjonen, 

forkortet COP 1 (Conference 

of the Parties). Siden 1995 har 

det vært et partsmøte hvert år 

utenom i 2001 da vanskelige 

forhand linger gjorde at man 

måtte avholde to partsmøter. 

I 1995 kom også FNs klimapanels 

andre hovedrapport. På 

det andre partsmøtet (COP 2) 

i Genève i 1996, gikk USA for 

første gang inn for en bindende 

avtale om klimatiltak. 

Signeres av USA 

Resultatene av forhandlingene 

som startet i Berlin ble til 

Kyoto-protokollen. I desember 

1997 signerte partene til Klimakonvensjonen, 

inkludert USA, 

avtalen som skulle begren se 

industrilandenes utslipp av 

klimagasser. Industrilandene 

skulle samlet sett redusere 

sine utslipp med 5 prosent i 

perioden 2008-2012 i forhold 

til utslippene de hadde i 1990. 

FEIRING. Kyoto-protokollen ble feiret med marsipankake i Oslo den 16. februar. 

Norge fikk innenfor dette lov 

til å øke sine utslipp med 1 

prosent. 

Men for at Kyoto-protokollen 

skulle bli rettslig 

Internasjonale forhandlinger 

bind ende, måtte den godkjennes 

av de ulike landenes 

nasjonal forsamlinger i minst 

55 parts land. Dette kravet ble 

fort innfridd på grunn av god- 

Siden slutten av 1980-årene har forskere, diplomater og statsledere diskutert internasjonalt 

samarbeid om å begrense utslippene av CO 2 

og andre klimagasser. Forhandlingene 

om politiske tiltak organiseres av FNs klimasekretariat i Bonn. De viktigste avtalene er 

Klimakonvensjonen fra 1992 og Kyoto-protokollen fra 1997. Et viktig vitenskapelig grunnlag 

for klimaforhandlingene legges av FNs klimapanel (IPCC) som ble opprettet i 1988. 



kjenning fra mange utviklingsland 

uten forpliktelser. I tillegg måtte 

avtalen godkjennes av industriland 

med utslippsfor pliktelser som til 

sammen sto for minst 55 prosent 

av utslipp ene i 1990. Dette kravet 

så ut til å bli vanskelig å innfri da 


i 2001 trakk landet fra Kyotoavtalen. 

Den eneste måten kravet 

kunne innfries på, var om Russland 

ratifiserte Kyoto-protokollen. Etter 

mye om og men bestemte Russland 

seg i fjor for å gjøre dette. Den 16. 

februar 2005 trådde Kyoto-protokollen 

offisielt i kraft. 

Partsmøtene hvert år etter 

1997 har for det meste gått med 

til å forhandle fram et praktisk 

regelverk for gjennomføringen av 

Kyoto-proto kollen. For å innfri 

sine forplikt elser mer effektivt kan 

landene under Kyoto-proto kollen 

bruke tre fleksible mekanismer (se 

”Til salgs: Ett tonn CO 2 

”). 

Disse mekanismene går i hovedsak 

ut på at et land eller en bedrift 

kan betale for utslippsreduk sjoner 

som er foretatt av andre. Siden 

denne formen for miljøtiltak er 

forholdsvis ny, har det krevd 

mye arbeid for å få reglene på 

plass. Først under COP 7 i den 

marokkanske byen Marrakesh 

i 2001 ble reglene for gjennom- 

føring, rapportering og evaluering 

av landenes utslippsreduksjoner 

ferdig. 

Etter Kyoto 

For å nå målet til Klimakonven 

sjonen om å forhindre 

farlige menneskeskapte klimaendringer 

må man i framtiden 


i mye større omfang enn 

det som legges opp til i Kyotoprotokollen. 

I Kyoto-protokollen 

stadfestes det at man skal 

starte forhand linger om hva 

som skal skje etter første forpliktelsesperiode, 

det vil si etter 

2012, i løpet av 2005. Blant 

annet EU og Norge har siden 

COP 8 i New Dehli prøvd å 

få i gang samtaler om nye 

forpliktelser etter Kyoto. 

Men utviklingslandene, 

med støtte fra USA, har 

til nå vært svært lunkne 

til å i det hele tatt snakke 

om bindende utslippsforpliktelser. 

Under det hittil 

siste partsmøtet COP 10 i 

Buenos Aires i fjor var en 

uforpliktende workshop 

om temaet det eneste 

man klarte å få til. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sterkere oppvarming? 


Klimafølsomheten, definert som 

endringen i global middel temperatur 

når CO 2 

-konsentrasjonen dobles, er 

viktig for beregninger av fremtidige 

temperaturer. FNs klimapanel (IPCC) 

har regnet med et intervall fra 1,5 °C 

til 4,5 °C uten å angi klart hvilken 

sannsynlighet det er for verdier utenfor 

inter vallet. I Cicerone 5-2004 ble 

det omtalt resultater som tyder på at 


er professor ved Kjemisk institutt, UiO og 

ved CICERO Senter for kliamforskning. 


verdien kan være høyere. Et nytt arbeid av 

Stainforth og medarbeidere i tidsskriftet 

Nature støtter dette. De har utført mer 

enn 2000 modellberegninger av endringen 

i den globale likevektstemperaturen ved 

en dobling av CO 2 

-konsentrasjonen med 

ulike antakelser. Dette er et mye større 

antall beregninger enn en har kunnet utføre 

tidligere. Dermed kan også sannsynligheten 

for svært høy klimafølsomhet kvantifiseres. 

De finner at en klimafølsomhet på rundt 3,4 

°C er mest sannsynlig, men at langt høyere 

verdier er mulige; for eksempel gir 4,2 

prosent av beregningene en klimafølsomhet 

større enn 8 °C. Derimot er det meget lite 

sannsynlig at verdien er mindre enn 2 °C. 

Som kjent angir IPCC at temperaturøkningen 

innen år 2100 vil ligge mellom 

1,4 °C og 5,8 °C. Dette anslaget avhenger 

av klimafølsomhet og scenarie utvalg. 

Siden det gitte intervall baserer seg på en 

klimafølsomhet fra 1,5 til 4,5 °C, vil tilsvarende 

beregninger med de nye verdiene gi en 

betydelig sannsynlighet for verdier høyere 

enn IPCCs øvre grense. Sannsynligheten for 

store temperaturendringer er svært viktig ved 

vurdering av tiltak for å begrense skadene 


Disse resultatene er oppnådd gjennom et 

interessant nettverk (climateprediction.net). 

Mange tusen personer deltar ved at deres 

PCer nyttes til klimaberegninger når de er 

slått på, men ikke nyttes fullt ut. 

Kilde: 

• Stainforth og medarbeidere, Uncertainty 

in predictions of the climate response to 

rising levels of greenhouse gases. Nature, 433 

(2005) 403-406. 


Aktuell kommentar 

Av med hatten for Kyoto 

Pål Prestrud, 

Direktør, CICERO 

“Mange har kritisert 

protokollen og det 

hevdes at den kan 

bli en klimapolitisk 

sovepute. En slik 

pessimisme er det ikke 

grunnlag for.“ 


Pål Prestrud 

Det var en viktig klimapolitisk seier og milepæl 

som kunne feires da Kyoto-protokollen (KP) 

trådte i kraft 16. februar og ble folkerettslig bindende 

for de landene som har sluttet seg til den. 

KP er et imponerende byggverk med kompliserte 

regler for internasjonale samarbeidsordninger 

og forpliktelser for de rike landene om 

utslippsreduksjoner av klimagasser. Uten denne 

avtalen ville vi kommet mye senere i gang med 

å tilegne oss praktiske erfaringer og lærdom om 

hva som kan fungere godt eller dårlig i det internasjonale 

klimasamarbeidet i framtiden. 

Viktig drivkraft 

I alt 37 land (de fleste vestlige rike land, unntatt 

Australia og USA) har påtatt seg forpliktelser til 

å redusere sine utslipp av klimagasser med totalt 

fem prosent innen 2012 sammenliknet med 

referanse året 1990. For å hjelpe disse landene 

med å overholde sine forpliktelser, er det 

utviklet tre internasjonale samarbeids ordninger 

i KP. Disse går i grove trekk ut på at man ved 

å betale utslippsreduserende tiltak i et annet 

land kan slippe ut tilsvar ende mer klimagasser 

selv. Men protokollen sier klart at disse internasjonale 

samarbeids ordningene kun skal være 

et supplement til nasjonale tiltak. Viss heten om 

at KP eksisterer er etter min oppfatning en viktig 

drivkraft i mange land både for å sette den klimapolitiske 

dagsorden og for å iverksette effektive 

nasjonale tiltak for å redusere utslippene. EU 

har for eksempel allerede før KP har trådt i kraft 

samlet redusert sine utslipp i forhold til 1990 

med et par prosent. 

Kvotekritikk 

Handel med kvoter av klimagasser er den av de 

tre internasjonale samarbeidsordningene i KP 

som har fått mest oppmerksomhet, men også 

mest kritikk. I all enkelthet er hensikten med 

denne ordningen å stimulere til kostnadseffektive 

tiltak for å redusere utslippene gjennom bruk av 

markedsmekanismen. Pengene skal brukes først 

der man får mest utslippsreduksjon igjen for 

dem. På denne måten oppnås kostnadseffektivitet, 

og det stimuleres til å ta i bruk eksisterende 

mer effektiv teknologi, og til teknologiutvikling. 

Kvotehandel er blitt kritisert blant annet fordi 

Russland og Ukraina allerede har oppnådd langt 

større utslippsreduksjoner i forhold til utslippene 

i 1990 enn de er forpliktet til. Årsaken er 

sammen bruddet i deres økonomi og industri 

etter Sovjet unionens fall. Dersom de store over- 

skuddskvotene fra disse landene legges ut på 

kvotemarkedet samtidig som etterspørselen er 

lav fordi USA ikke er med, vil prisen per tonn 

CO 2 

høyst sannsynlig bli svært lav. Det kan 

da bli fristende å kjøpe seg ut av problemene 

i stedet for å innføre nasjonale tiltak som kan 

redusere utslippene ytterligere. 

Langsiktig perspektiv 

Det kan godt være at kvoteprisen vil bli så lav 

til å begynne med at ordningen ikke vil føre til 

nye utslippsreduksjoner. Men det er hva man 

får til av politiske utslippsforpliktelser i et langsiktig 

perspektiv, og da snakker vi om både tjue 

og tretti år, som vil være avgjørende for KPs og 

kvotehandelens suksess. Klarer man gjennom 

nye inter nasjonale forpliktelser å stramme inn 

på utslippskvotene etter 2012, vil både etterspørselen 

i markedet kunne øke og tilbudet 

bli redusert. Dessuten vil overskuddskvotene 

til Russland og Ukraina reduseres etter hvert 

som det blir fart i deres økono mier igjen. På 

sikt kan en heller ikke se bort fra at USA i en 

eller annen form kan komme til å slutte seg til 

et kvotehandelssystem. Samlet sett vil dette øke 

etterspørselen og redusere tilbudet i markedet. 

Dette fører til at prisen per ett tonn klimagass 

vil øke, slik at det vil bli mer lønnsomt å 

investere i teknologi som reduserer egne utslipp, 

enn å kjøpe seg fri på et kvotemarked. 

Oppfølging etter 2012 

Kyoto-protokollen er ikke løsningen på klimaproblemet, 

men den er en god start. Den neste 

store utfordringen blir hvordan det internasjonale 

klimasamarbeidet skal videreføres etter 

2012. Skal USA og de store u-landene som 

Kina, India, Indonesia, og Brasil bli med i et 

forpliktende samarbeid, må det satses på et 

mangfold av forskjellige internasjonale samarbeidsordninger 

som kan fungere parallelt. En 

slags ”koalisjon av villige” med EU, Canada 

og Japan i spissen vil trolig være i stand til å 

videreføre en ”Kyoto-liknende avtale” etter 

2012, men det vil bli uhyre vanskelig å få USA 

og u-landene med på tilsvarende forpliktel ser. 

Andre regionale avtaler kan også tenkes. Et 

storstilt samarbeid om teknologiutvikling, og 

utvikling av internasjonale tekniske standarder 

for utslipp fra kraftverk, biler og liknende, kan 

være en annen vei å gå. 

På tross av KPs svakheter, er det dens styrker, 

overlevelsesevne og det gode utgangspunkt den 

gir for et framtidig styrket internasjonalt samarbeid 

jeg tar av meg hatten for og spretter en 

flaske sjampanje for.

COP 10 i Buenos Aires: 

Klimaforhandlinger 

på kort sikt 

Det tiende partsmøtet i FNs klimakonvensjon - COP 10 - startet med gladmeldingen om 

Russlands ratifisering av Kyoto-protokollen som bakteppe. Etter 11 dager i Buenos Aires var 

deltakere fra nærmere 170 land enige om å arrangere seminarer som har som mål ikke å lede til 

noe som helst. Langsiktige planer for internasjonalt klimaarbeid var et ikke-tema. 

Jorunn Gran 

Avdelingsdirektør Harald Dovland 

i Miljøverndepartementet er Norges 

delegasjonsleder i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Dovland vil ikke gi 

uttrykk for veldig store forventninger til 

seminaret som delegatene på COP 10 ble 

enige om å avholde denne våren i forkant 

av det 22. møtet i Klimakonvensjonens 

arbeidsgrupper - de såkalte Subsidiary 

Bodies. 

– Med utgangspunkt i de stridigheter det 

var omkring seminaret under diskusjonene 

i Buenos Aires, er mine forventninger til 

seminaret ganske små. Men vi kan jo håpe 

på at frontene blir mindre markante og at 

seminaret kan bli en uformell start på den 

dialogen vi har etterlyst, sier Harald Dovland 

til Cicerone. 

USA står på sitt 

Kyoto-protokollen slår fast at samtaler 

om videre forpliktelser etter Kyoto-protokollens 

virketid i 2008-2012 skal starte 

i 2005. Men USAs holdning i forhold 

til ikke å ville påta seg forpliktelser om 

utslippskutt, ble gjennomgangstema på 

klimakonferansen i Buenos Aires i desember. 

Amerikanernes delegasjonsleder 

benyttet flere anledninger til å understreke 

at COP 10 ikke skulle være arena 

for å diskutere forpliktelser etter 2012, og 

frustrasjonen var til tider meget stor blant 

delegatene. 

Blair som pådriver 

Etter konferansen setter nå mange sin lit 

til at Storbritannia skal kunne påvirke 

“Vi kan jo håpe på at frontene blir 

mindre markante og at seminaret 

kan bli en uformell start på den 

dialogen vi har etterlyst.” 

USA til å tenke nytt i forhold til klimaspørsmålene. 

Britene har nå formannsvervet 

i sammenslutningen av verdens 

rikeste land – G8. Og i høst overtar Storbritannia 

formannskapet i EU. 

– Jeg betrakter Storbritannia som pådriver 

når det gjelder langsiktig tenkning innenfor 

klimaspørsmål, sier Harald Dovland. 

– Statsminister Tony Blair har sagt at han 

vil sette klima på dagsorden i formannsperioden 

i G8. Jeg ser dette først og fremst 

som en interessant mulighet for å påvirke 

USAs holdning, som i neste omgang kan 

ha betydning for arbeidet under Konvensjonen. 

Uten Konvensjonen? 

Klimakonvensjonen ble undertegnet på 

verdenskonferansen i Rio i 1992, og er 

først og fremst et rammeverk for internasjonale 

forhandlinger som har som 

mål å redusere utslipp av klimagasser. 

Men på bakgrunn av de steile frontene 

i klimaforhandlingene – med USA og 

andre av de største oljeprodusentene på 

den ene siden – og EU-landene og deres 

likesinnede på den andre siden, lekes det 

med tanken på at FNs rammekonvensjon 

om klimaendringer (UNFCCC - Klimakonvensjonen) 

kanskje ikke er veien å gå 

for å motarbeide globale, menneskeskapte 


Norges forhandlingsleder mener imidlertid 

at fortsatte forhandlinger under Klimakonvensjonen 

er veien å gå. 

– Jeg ser dette som det mest realistiske 

fordi alternativene til Klimakonvensjonen 

som jeg kan se, bare vil fungere dersom 

USA og en del andre store land skifter 

posisjon, sier Dovland. 

– Kan du si noe om dine egne forventninger 

før COP 10 kontra de erfaringene 

du gjorde der? 

– Uviljen til å diskutere de langsiktige 

utfordringer knyttet til klimaendringer var 

nok langt sterkere enn det jeg hadde håpet 

på forhånd. 

Oppfordring vedtatt 

Klimakonvensjonens sekretariat framhever 

i sin oppsummerende kommentar til COP 

10 det såkalte Buenos Aires Program 

of Work on Adaptation and Response 

Measures. Avtalen ble godkjent av de 

167 partene i Klimakonvensjonen siste 

dag av forhandlingene i Buenos Aires, og 

den oppfordrer til videre vitenskapelig 

kartlegging av klimautviklingen og følgene 

av klimaendringer. Den oppfordrer også 

til å støtte utviklingslandenes tiltak for 

å tilpasse seg mulige følger av global 

oppvarming, og avtalen inngår som en 

del av de øvrige arbeidsinstrukser som blir 

utarbeidet på partsmøtene. 


Til salgs: Ett tonn CO 2 

I januar startet både EU og Norge opp med hvert sitt 

kvotemarked for CO 2 

-utslipp. Men hva er egentlig kvotehandel og 

hva er poenget? 


Når myndighetene ønsker å redusere 

utslipp av skadelige stoffer, pleier de 

normalt å innføre forbud, utslippsbegrensninger 

eller avgifter på utslippene. 

Siden 1991 har Norges hovedvirkemiddel 

i klimapolitikken vært en 

CO 2 

-avgift som skal redusere utslippene 

av klimagassen CO 2 

. 

Tradisjonelle miljøtiltak 

Problemet med tradisjonelle virkemidler 

som forbud og utslippsbegrensninger 

er at man ikke nødvendigvis 

reduserer utslippene i de bedriftene 

der det er billigst å gjøre dette. 

Tiltakene blir dermed mindre kostnadseffektive 

for samfunnet. Avgifter kan 

derimot gi en kostnadseffektiv løsning 

om avgiftssatsene settes likt for alle 

utslippskilder. Problemet med avgifter 

er at man ikke kan sikre et absolutt 

tak på totalutslippene. 

Mest miljø for pengene 

For å få mest miljø for pengene og ha 

kontroll på totalutslippene har man 

i den internasjonale klimapolitikken 

innført en ny type miljøtiltak som 

skal hjelpe til med å redusere utslippene 

billigst mulig. Dette gjøres ved 





KVOTEBØRS. For å komme i gang raskest mulig har EU og Norge bestemt seg for å innføre hvert sitt tidlige kvotesystem som skal gjelde for 

perioden 2005 til 2007. Aktiviteten blir neppe like høy på denne kvotebørsen som på aksjebørsen i New York med det første. 

å opprette et internasjonalt marked 

for handel med utslippstillatelser eller 

utslippskvoter fra 2008. EU og Norge har 

bestemt seg for å tyvstarte med hvert sitt 

”nasjonale” kvotemarked fra 2005. 

Tildeling av kvoter 

Et slikt nasjonalt kvotemarked går i 

enkelthet ut på at myndighetene setter 

en grense for hvor mye klimagasser hver 

bedrift som deltar i kvotemarkedet har lov til å 

slippe ut i en viss periode. Så fordeler myndighetene 

utslippskvoter tilsvarende det totale 

tillatte utslippsnivået. Utslippstillatelsene kan 

deles ut gratis etter hva hvert enkelt bedrift har 

sluppet ut før, eller gjennom auksjonering til 

høystbydende. 

Handel med kvoter 

Prisen på en utslippskvote blir avgjort av 

Foto: AP 


markedet og vil blant annet avhenge av hvor mange kvoter 

myndighetene deler ut og hvor billig de involverte bedriftene 

klarer å redusere utslippene. 

En bedrift som kan redusere utslipp billigere enn den 

gjeldene kvoteprisen vil gjøre dette. De utslippskvotene som 

bedriften da har til overs kan selges til en annen bedrift som 

ikke kan redusere utslippene like billig. På slutten av perioden 

må bedriftene levere inn utslippskvoter for utslippene 

sine. De som ikke har nok utslippskvoter, kan straffes med 

for eksempel bøter. 

Pilot-marked 

For å komme i gang raskest mulig har altså EU og Norge 

bestemt seg for å innføre hvert sitt tidlige kvotesystem som 

skal gjelde for perioden 2005 til 2007. Disse kvotesystemene 

er mindre omfattende enn hva man planlegger å innføre i 

Kyoto-protokollens virkeperiode fra 2008 til 2012. I Norge 

vil 28 bedrifter som står for rundt 10 prosent av klimagassutslippene 

bli omfattet av det tidlige kvotesystemet (se tabell). 

Disse bedriftene måtte søke om utslippskvoter innen 15. 

januar i år. Innen 15. mars skal Statens forurensingstilsyn 

(SFT) dele ut gratiskvoter til de kvotepliktige bedriftene for 


Internasjonalt marked fra 2008 

Det norske og europeiske kvotemarkedet er foreløpig ikke 

koblet sammen. Fra 2008 vil uansett Norges og EUs system 

bli indirekte koblet sammen gjennom internasjonal kvotehandel 

under Kyoto-protokollen. Da kan norske bedrifter 

handle med bedrifter og andre aktører i andre land. 

Grønne mekanismer 

I tillegg til internasjonal kvotehandel har man under Kyotoprotokollen 

to andre mekanismer (se faktaboks) som åpner 

for koblinger mellom ulike kvotesystemer og land som ikke 

har forpliktelser under klimaavtalen. Felles gjennomføring gir 

bedrifter i industriland mulighet til å investere i prosjekter i 

andre industriland, mens den grønne utviklingsmekanismen 

gjelder for utviklingsland. Det er meningen at utslippsreduksjoner 

som oppnås med slike prosjekter kan brukes i et internasjonalt 

kvotemarked. 

Les mer 


http://www.sft.no/kvoteregister/ 

Norske bedrifter som ventes å bli omfattet av kvotesystemet 

Bedrift og bransje 

Kvotepliktig CO 2 

-utslipp 

i 2000, 

tonn 

Annen metallproduksjon 

Fundia Armeringsstål A/S, Mo i Rana 55 000 

Rautaruukki Profiler AS, Mo i Rana 40 100 

Hydro Aluminium Rolled Products, Holmestrand 28 200 

Sement, leca, isolasjon, tegl 

Norcem A/S Brevik, Brevik 901 451 

Norcem A/S Kjøpsvik, Kjøpsvik 406 952 

Verdalskalk A/S, Verdal 49 584 

Glava AS Askim, Oslo 12 579 

Glava AS Stjørdal, Stjørdal 4 433 

Wienerberger AS Bratsberg Teglverk, Lunde 7 398 

PQ Norge Silicates, Lørenskog 6 300 

AS Optiroc Leca Rælingen, Fjerdingby 29 138 

AS Optiroc Leca Borge, Torp 26 366 

Mokado Mo kalk- og dolomittverk, Mo i Rana 53 800 

SMA-Magnesium AS, Porsgrunn Oppstart 2002 

Borgestad fabrikker, Porsgrunn 3 768 

AS Rockwool Moss, Moss 15 300 

AS Rockwool Trondheim, Trondheim 13 400 

Annen kjemisk industri 

Dynea ASA Lillestrøm, Lillestrøm 6 240 

Oleon Scandinavia AS, Sandefjord 28 000 

Oljeraffinerier 

Statoil ASA Mongstad, Mongstad 1 412 000 

Esso Norge AS Slagen raffineri, Tønsberg 352 632 

Gassraffinerier og ilandføringsanlegg 

Troll Gassanlegg Kollsnes, Haugesund 16 703 

Gassco Kårstø operatør: Gassco AS, Haugesund 686 000 

Hydro Stureterminalen, Bergen 73 973 

Petrokjemibedrifter 

Borealis AS Bamble, Stathelle 55 189 

Noretyl AS Rafnes, Stathelle 435 272 

Hydro Polymers Rafnes, Stathelle 103 803 

Statoil ASA Tjeldbergodden, Kjørsvikbugen 406 000 

I tillegg vil enkelte fjernvarmeanlegg med kapasitet over 20 megawatt og som bruker gass som 

energibærer bli omfattet av kvotesystemet. 

Kilde: SFT og PIL. 

Faktaboks: 

Avtalen fra Kyoto åpner for at landenes utslippsforpliktelser 

kan møtes på andre måter enn ved å redusere utslippene 

innenlands. Tre mekanismer skal redusere kostnadene ved å 

gjennomføre forpliktelsene: 

1. Internasjonal kvotehandel tillater myndighetene 

i et industriland (eller bedrifter som får tillatelse 

av staten) å kjøpe og/eller selge deler av den 

nasjonale utslippskvoten fastsatt i protokollen. 

Handelen begrenses til industrilandene. 

2. Felles gjennomføring (Joint Implementation - JI) 

innebærer at et industriland betaler for tiltak som 

reduserer utslippene i et annet land. Dette vil gi 

den som betaler rett til å slippe ut mer hjemme, 

mens vertslandet vil få anledning til å slippe ut 

tilsvarende mindre. 

3. Den grønne utviklingsmekanismen (Clean 

Development Mechanism - CDM) åpner 

for at industrilandene også kan sikre seg 

utslippskreditter (rett til å slippe ut klimagasser) 

ved å betale for klimatiltak i utviklingsland 

som ikke har fått fastsatt utslippskvoter. 

Samtidig forutsettes det at tiltakene skal bidra 

til bærekraftig utvikling i mottakerlandet. 

Det utarbeides et omfattende regelverk for å 

dokumentere disse klimatiltakene. 

Kilde: www.cicero.uio.no/abc 


KRONIKK 

Kvotehandel og norsk 

klimapolitikk 

I januar startet et norsk system for handel med CO 2 

-kvoter for perioden fram til 2007. 

Kvotehandel skal være et av de viktigste klimapolitiske virkemidlene for å få oppfylt våre 

forpliktelser i Kyoto-protokollen. Men kvotesystemet omfatter kun ti prosent av de norske 

utslippene, og mangler klare signaler om hvilke virkemidler som venter etter 2007. 

Pål Prestrud, Asbjørn Torvanger 

og Jonas Vevatne 

Norge står utvilsomt overfor en formidabel 

oppgave dersom forpliktelsene i Kyotoprotokollen 

skal overholdes. I perioden 

2008-2012 må de norske utslippene av 

klimagasser ned med åtte prosent i forhold 

til det de er nå. De siste årene har utslippene 

økt gradvis, og de vil ligge langt over 

Kyoto-forpliktelsen dersom det ikke gjennomføres 

effektive mottiltak snarest. 

Foreslo bredt system 

Kvoteutvalget (NOU 2000:1) foreslo at 90 

prosent av norske klimagassutslipp skulle 

omfattes av et kvotesystem. Fordelene med 

et slikt bredt kvotesystem er at det vil gi lik 

pris på utslipp av klimagasser og dermed 

være kostnadseffektivt, i tillegg til å være 

oversiktlig og forutsigbart. 

Bondevik II-regjeringens klimamelding 

(St.meld. 15 2001-2) gjorde det 

klart at CO 2 

-avgiften fra 1991 skulle 

opprettholdes og at det skulle etableres et 

”kvotesystem med kvoteplikt for perioden 

Pål Prestrud 






Jonas Vevatne 


(jonas.vevatne@cicero.uio.no). 

2005-2007 for utslippskilder som i dag 

ikke har CO 2 

-avgift der dette er praktisk 

gjennomførbart”. Dette systemet skulle 

også omfatte klimagassutslipp fra blant 

annet energiog utslippsintensiv industri. 

Regjeringspartienes (H, KrF og V) forlik 

med SV i Stortinget våren 2002 la opp 

til at 27 prosent av de norske utslippene 

skulle omfattes. 

Frykt for tap av konkurranseevne 

Stortingsflertallet ga klare føringer om at 

kvotesystemet skulle strekke seg langt for 

å imøtekomme prosessindustriens frykt 

“Den lave andelen av utslippene 

som vil bli kvotepliktige betyr at det 

tidlige kvotehandelssystemet blir 

mindre lærerikt for myndighetene og 

næringslivet enn det kunne blitt.” 

for tap av konkurranseevne. Dessuten ble 

det underveis klart at Norge måtte tilpasse 

seg EUs kvotesystem der det meste av 

prosessindustrien ikke har kvoteplikt. Det 

endelige lovforslaget gjelder derfor bare en 

liten del av den norske prosessindustrien, 

og bare 10 prosent av de totale norske 

klimagassutslippene. Til sammenligning 

omfattes 38 prosent av utslippene i EU 

av kvotedirektivet. I stedet for kvoteplikt 

har Prosessindustriens Landsforening 

(PIL) inngått en ikke-bindende ”overenskomst” 

med Miljøverndepartementet der 

denne industrien tar på seg å redusere sine 

utslipp på egenhånd. 

Billige kvoter 

CO 2 

-avgiften, som ble innført i 1991, skal 

fortsatt dekke om lag 2/3 av CO 2 

-utslippene 

(halvparten av de totale klimagassutslippene). 

Av hensyn til konkurranseevnen 

er imidlertid flere sektorer helt 

unntatt fra eller har redusert CO 2 

-avgift. 

I gjennomsnitt er satsen på knappe 200 


, men avhengig av 

sektor og brenseltype varierer den mellom 

86 og 328 kroner per tonn. De statlige 

inntektene for inneværende år er anslått 

til 7,8 milliarder kroner, der 3,6 milliarder 

stammer fra oljeog gassindustrien og de 

resterende fra forbruket av oljeprodukter. 

Til sammenlikning vil kvoteprisen 

anslagsvis bli på mellom 50 og 100 kroner 

per tonn, men kvotene skal tildeles gratis. 

Det innebærer at utslipp av klimagasser 

som omfattes av avgift vil bli langt dyrere 

enn utslipp som blir kvotepliktige. Videre 

er det høyst usikkert hva kostnadene vil 

bli for prosessindustrien som verken har 

kvoteplikt eller CO 2 

–avgift, men som på 

frivillig basis skal oppfylle en ikke-bindende 

overenskomst med departementet. 

Det meste av kuttene denne industrien har 

oppnådd de senere årene skyldes økonomisk 

effektivisering og ville trolig kommet 

uansett. 

Fragmentert system 

Det samlede resultatet er et fragmentert 

system av klimapolitiske virkemidler med 

svært ulike priser på utslippene slik at sektorene 

forskjellsbehandles, noe som høyst 

sannsynlig vil gi lav kostnadseffektivitet. 

Dessuten blir det dyrt og byråkratisk å 

administrere for både myndigheter, involverte 

bedrifter og andre aktører. Også fra 

et åpenhetsperspektiv er dette uheldig 


KRONIKK 

"Kyoto-skogen" – 

et framskritt 

UTENFOR. Offshore oljeindustri vil veldig gjerne kjøpe utslippskvoter i stedet for å betale CO 2 

-avgift men får ikke være med i det tidlige norske kvotesystemet. 

ettersom det er vanskeligere for 

allmennheten å holde rede på 

hvilke aktører som berøres av 

de ulike virkemidlene, hvilke 

utslipp som koster hva, og hvem 

det er som fritas helt. 

Mindre lærerikt 

Kvoteloven gjelder kun for 

perioden 2005-2007, og skal 

blant annet gi nyttig erfaring 

og læring før Kyoto-perioden 

2008-2012. Den lave 

andelen av utslippene som vil 

bli kvotepliktige betyr at det 

tidlige kvotehandelssystemet 

blir mindre lærerikt for myndighetene 

og næringslivet enn 

det kunne blitt. Loven benytter 

ikke åpningen i EUs direktiv til 

å kunne auksjonere bort opp til 

fem prosent av kvotene. Hadde 

denne muligheten blitt utnyttet, 

kunne myndighetene og bedriftene 

fått verdifull erfaring med 

auksjonering av kvoter, og 

det ville blitt gitt et tydeligere 

signal om at utslipp skal koste 

på kort og lang sikt. I tillegg 

bryter vederlagsfri tildeling 

med det bærende prinsippet 

i miljøpolitikken om at forurenser 

skal betale for utslippene. 

Gjennom auksjonering 

av en andel av kvotene kunne 

man dessuten fått nyttige 

erfaringer med alternativer til 

statlige allokeringsprosesser. 

Kvotesystemet kunne da blitt 

mer fleksibelt og lettet overgangen 

til kvotehandel under 

Kyoto-protokollen. Derfor er 

det vanskelig å se gode grunner 

til at muligheten til auksjonering 

ikke benyttes. 

Ikke tilstrekkelig for Kyoto 

Norske myndigheter står 

overfor vanskelige klimapolitiske 

valg etter 2007. Det er 

høyst tvilsomt om det kompliserte 

systemet vi ser ut til 

å få for perioden 2005-07 

vil være tilstrekkelig til å nå 

Kyoto-målsettingen i 2012. 

Det burde allerede nå vært 

gitt klare signaler om hva som 

venter etter 2007 av hensyn 

til næringslivets behov for å 

ha langsiktige, forutsigbare 

rammebetingelser, og for å 

bedre muligheten til å kunne 

få et effektivt system operativt 

så raskt som mulig fra 2008. 

Norge var et foregangsland i 

klimasammenheng gjennom 

innføring av den tidlige CO 2 

- 

avgiften. Kyoto-protokollens 

system for kvotehandel og 

EUs kvotedirektiv stiller oss 

overfor et dilemma: hvor 

langt skal Norge gå i å gi opp 

CO 2 

-avgiften til fordel for et 

kvotesystem som sannsynligvis 

vil medføre lavere kostnader 

for utslipp fra norsk 

industri og dermed fare for 

økte utslipp? CO 2 

-avgiften er 

også mer enn klimapolitikk. 

Inntekten på nesten åtte milliarder 

kroner fra avgiften kan 

ikke uten videre erstattes i 

statsbudsjettet. 

Foto: Norsk Hydro 

Langsiktig mål 

Det langsiktige målet må 

være at alle får lik pris for 


og 

andre klimagasser. Dette 

vil fordele innsatsen for å 

redusere utslippene slik at 

kostnaden for samfunnet 

blir minst mulig, være mest 

rettferdig, enklest å administrere, 

og dermed kunne 

oppnå sterkest politisk legitimitet. 

Selv om det ikke uten 

videre er innlysende hva som 

er korteste veien til dette 

målet, mener vi at et bredt 

kvotesystem på lang sikt er 

ønskelig og heller ikke kan 

unngås gitt de internasjonale 

forpliktelsene vi har påtatt 

oss. Spørsmålet er hvordan 

vi går fram for å komme fram 

til like priser i framtiden og 

hva dette prisnivået vil ligge 

på. Hvor fort man harmoniserer 

nivået mellom de ulike 

bransjene reiser en rekke 

utfordringer. Dersom harmoniseringen 

mot prisnivået 

i Kyoto-perioden går raskt 

kan vi risikere utslippsvekst i 

de bransjene som har et relativt 

høyt avgiftsnivå i dag, for 

eksempel. oljeog gassindustrien. 

Dessuten kan vi risikere 

at det meste av de norske 

utslippskuttene tas i andre 

land (gjennom kvotekjøp) 

stikk i strid med den uttalte 

politiske målsettingen om at 

en betydelig del av kuttene 

skal tas nasjonalt. 

Den norske delegasjonen sier 

seg etter Klimakonvensjonens 

tiende partsmøte i Buenos 

Aires fornøyd med at partene 

omsider har fått i havn 

regelverk for hvordan skog 

som klimatiltak skal kunne bli 

målbart. 

Artikkel 3.3 i Kyoto-protokollen 

slår fast at landene skal 

inkludere opptak og utslipp av 

klimagasser fra skogreising og 

avskoging i sine forpliktelser 

for 2008-12. Med basis i artikkel 

3.4. besluttet klimamøtet 

i Marrakesh i 2001 (COP 7) 

også å åpne for kreditering av 

opptak knyttet til blant annet 

skogskjøtsel og forvaltning 

av jordbruksland, gitt at dette 

opptaket er menneskeskapt 

og har funnet sted etter 1990. 

Når det gjelder skogskjøtsel 

er det satt en øvre ramme for 

hvor mye hvert enkelt land kan 

kreditere i første forpliktelsesperiode. 

Etter invitasjon fra Klimakonvensjonen 

har FNs klimapanel 

(IPCC) utarbeidet en 

såkalt god praksis (GPG) for 

hvordan landene kan kartlegge 

opptak og utslipp knyttet til 

artikkel 3.3. og 3.4. På COP 10 

ble partene enige om hvordan 

data skal rapporteres hvert år, 

og det ble besluttet av partene 

skal følge IPCCs GPG. 

– Det var imidlertid svært 

vanskelig å oppnå denne 

enigheten, fordi enkelte 

utviklingsland ønsket en 

identifisering av alle arealer i 

"Kyoto-skogen" ned til minste 

skogteig, sier Audun Rosland 

fra den norske delegasjonen til 

COP 10. Rosland er prosjektleder 

i Statens forurensnings 

tilsyns- seksjon for klima og 

energi. 

Rosland understreker at 

identifisering av alle arealer 

ville være i strid med IPCCs 

anbefalinger og utelukke bruk 

av statistiske metoder – såkalt 

sampling – som i dag brukes av 

de fleste industriland. 

– Heldigvis ble det til slutt 

oppnådd enighet om at også 

statistiske metoder skal kunne 

aksepteres, sier Rosland til 

Cicerone. 

Jorunn Gran 


Ozon og partikler i 

miljøavtaler 

Bør ozon og partikler reguleres i klima- eller 

luftkvalitetsavtaler? 

Kristin Rypdal og Jan S. Fuglestvedt 

Partikler og ozon spiller en viktig rolle 

i klimasystemet samtidig som de også 

bidrar til negative helseog miljøeffekter. 

Forskere ved CICERO og NILU har nylig 

publisert en artikkel hvor de konkluderer 

med at utslippene som fører til dannelse 

av ozon og partikler best kan reguleres 

gjennom regionale avtaler, og at forpliktelsene 

må sees i sammenheng med lokale og 

regionale helseog miljøproblemer. 

Viktig bidrag 

Kyotoavtalen regulerer utslipp av gasser 

med direkte oppvarmende effekt: karbondioksid 

(CO 2 


), lystgass 

(N 2 

O), perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner 

(HFK) og svovelhexafluorid 

(SF 6 

). Partikler (aerosoler) er ikke 

omfattet av denne avtalen til tross for at 

de har et viktig bidrag til menneskeskapt 

klimapådriv (Figur 1). Partikler omfatter 

blant annet sot (se ”Nye menneskeskapte 

mekanismer som påvirker klimaet”), 

som bidrar med en oppvarmende effekt, 

og sulfat og organiske karbon (OC). De 

to siste virker avkjølende. Utslipp av 


), organiske forbindelser 

(NMVOC) og karbonmonoksid 

(CO) danner ozon (O 3 

) i troposfæren. 

Ozon er en viktig klimagass og økningen i 





er forskningsleder ved CICERO Senter for 

klimaforskning (j.s.fuglestvedt@cicero.uio.no). 

troposfæren har medført en oppvarmende 

effekt (se Figur 1). NO x 

påvirker også klimaet 

ved å redusere konsentrasjonen av 

metan, noe som medfører avkjøling. På 

global skala balanserer den oppvarmende 

virkningen av ozondannelse fra utslipp av 

NO x 

den avkjølende effekten fra redusert 

konsentrasjon av metan. 

Partikler og ozon skiller seg på mange 

måter ut fra gassene som reguleres i 

Kyoto-protokollen hvor ett tonn har 

omtrent samme klimaeffekt uansett hvor 

på jorden kildene befinner seg. For det 

første blir ikke ozon og partikler (med 

“Partikler og ozon spiller en viktig 

rolle i klimasystemet samtidig som 

de også bidrar til negative helseog 

miljøeffekter.“ 

unntak av sot) sluppet ut direkte, men blir 

dannet fra andre forbindelser (”forløpere”) 

gjennom kjemiske og fysiske prosesser i 

atmosfæren. Dannelsen av ozon og partikler 

skjer i løpet av timer til dager og er 

for ozon avhengig av lysmengde og konsentrasjonene 

av CO, NOx og NMVOC. 

Tapsmekanismene for partikler og ozon 

er også raske og variable slik at konsentrasjonen 

ikke er lik overalt. Strålingspådrivet 

av partikler og ozon er derfor 

ikke jevnt fordelt rundt kloden. Partikler 

har i tillegg indirekte klimaeffekter (se 

”Nye menneskeskapte mekanismer som 

påvirker klimaet”). Konsekvensene av 

dette kan være sterkere regionale mønstre 

i klimaendringene, for eksempel gjennom 

endringer i vindsystemer og nedbør. Dette 

gjelder i særlig grad for partikler. 

Komplisert 

For effekten av CO og NMVOC på ozon 

er de regionale forskjellene mindre, og 

disse gassene har en global klimaeffekt 

som ligner noe mer på Kyoto-gassene. 

Virkningene av NO x 

-utslipp er komplisert 

fordi de som nevnt bidrar både til 

oppvarming og avkjøling. Det er et åpent 

spørsmål om disse effektene oppveier 

hverandre. I tillegg kommer det kompliserende 

forhold at klimaeffekten av ett 

tonn NO x 

varierer sterkt med hvor i 

verden utslippet finner sted. Dette skyldes 

forskjeller i forurensningsnivå samt ulike 

meteorologiske forhold. Sist men ikke 

minst er usikkerheten rundt klimaeffektene 

av ozon og partikler mye større enn 

for gassene inkludert i Kyoto-protokollen. 

Kostnadseffektivt 

Det er flere som har hevdet at det burde 

være større fokus på partikler og forløperne 

til ozon i internasjonal klimapolitikk 

(for eksempel Holloway m.fl. 2004 og 

Swart m.fl., 2005 ), og det har vært foreslått 

at utslippene bør reguleres gjennom 

internasjonale avtaler. Det er flere argumenter 

for at en klimaavtale som omfatter 

partikler og ozon-forløpere vil kunne være 

attraktiv. 

Ved å inkludere flere forbindelser vil 

det være større fleksibilitet med hensyn 

på valg av utslippsreduserende tiltak. 

Dermed vil kostnadseffektiviteten i klimapolitikken 

kunne øke. Partikler og 

ozon (og forløpere) bidrar også til helseog 

miljøskader. En del typer tiltak for å 

redusere utslippene av Kyoto-gasser som 


fører også til reduksjoner 

i utslipp av partikler og ozon-forløpere 

og reduserer slik sett kostnadene 

knyttet til å redusere luftforurensning. En 

avtale kan dermed brukes til å nå flere mål 


samtidig: både redusere globale 

klimaendringer og samtidig 

bekjempe regionale/lokale 

helseog miljøproblemer. Samtidig 

er det klart at en omfattende 

avtale kan være vanskelig 

å forhandle. Hvordan skal man 

kunne bli enige om utslippsforpliktelser 

for mange gasser 

når det delvis er motsetninger 

mellom luftkvalitetstiltak og 

klimatiltak? Særlig komplisert 

er håndteringen av gasser med 

en avkjølende effekt (for eksempel 

SO 2 

, organisk karbon 

og til dels NO x 

). En eventuell 

inkludering av avkjølende 

komponenter i klimaregimer 

innebærer en overgang fra det 

tradisjonelle perspektivet med 

fokus på global oppvarming 

til et fokus med mer vekt på 

klimaforstyrrelser og regionale 


Regionale avtaler 

Et viktig spørsmål er om en 

slik avtale bør være global 

eller regionalt basert. Utslipp 

av CO og NMVOC er egnet 

til å reguleres gjennom en 

global avtale slik som Kyotoprotokollen. 

Disse gassene kan 

tilordnes en global klimaeffekt 

(gitt ved Global Warming 

Potential, GWP), selv om kort 

atmosfærisk levetid gjør at det 

er vanskelig å sammenligne 

klimaeffekten med de mer 

langtlevende gassene som er 

inkludert i Kyoto-protokollen. 

For store U-land som India og 

Indonesia utgjør CO utslippene 

rundt 10 til 15 % av deres 

totale klimautslipp, og må 

derfor sies å gi et betydelig 

bidrag. 

Partikler og NO x 

som bidrar 

med regionale klimaeffekter og 

delvis har en avkjølende effekt 

er mest egnet til å reguleres 

gjennom regionale avtaler. 

Fordelen med regionale avtaler 

er at det er lettere å integrere 

hensynet til helse og miljø. 

Utslipp av ozon-forløperne er 

allerede regulert gjennom langtransportkonvensjonen 

under 

UNECE som inkluderer land 

i Europa og Nord-Amerika. 

Det er også planer om å 

regulere utslipp av partikler 

under denne konvensjonen. 

Forpliktelsene tar hensyn 

til helseog miljøeffekter av 

utslippene, men ikke klimaeffekten. 

Også CO og NMVOC 

kan være egnet til å reguleres 

gjennom regionale avtaler. Det 

Figur 1. Globalt gjennomsnittlig strålingspådriv for år 2000 relativt til 1750. 

er sterke argumenter for at 

regionale avtaler bør bygge på 

eksisterende institusjoner slik 

som LRTAP. På denne måten 

kan man ha målsettinger for 

utslippsreduksjoner som har 

hensyn til alle miljøeffekter. 

Sett i lys av manglende 

internasjonal oppslutning om 

Kyoto-protokollen slik den nå 

er utformet kan det hevdes 

at en forpliktende avtale som 

omfatter reduksjoner i ozonog 

partikkel-forløperne vil 

være mer attraktiv for flere 

land, for eksempel for USA og 

utviklingsland. For u-land kan 

CO reduksjoner være lettere 

å få til enn reduksjoner i CO 2 

- 

utslipp, og vil samtidig gi lokale 

og regionale miljøgevinster. 

Andre miljøtiltak 

Selv om det er en rekke argumenter 

for at en utvidet klimaavtale 

kan være attraktiv, er 

det også klart at mange vil 

kunne synes det er uheldig å 

skifte fokus i klimapolitikken 

fra CO 2 

, som tross alt er den 

“Sett i lys av manglende internasjonal oppslutning om 

Kyoto-protokollen slik den nå er utformet kan det hevdes at 

en forpliktende avtale som omfatter reduksjoner i ozonog 

partikkel-forløperne vil være mer attraktiv for flere land, for 

eksempel for USA og utviklingsland.” 

viktigste klimagassen i den 

industrialiserte del av verden, 

til ozon og partikler hvor en 

større andel av forløperne 

slippes ut av utviklingsland. 

Det kan også argumenteres for 

at disse utslippene uansett vil 

bli redusert som følge av luftkvalitetstiltak. 

Det er nødvendig med grundigere 

studier av de regionale 

og globale klimaeffektene av 

ozon og partikler, før vi kan 

konkludere med hva som vil 

Kilde: IPCC tredje hovedrapport (tilpasset av Prather). 

være en optimal politikk. Dette 

vil også øke forståelsen av 

hvem som bidrar til problemene 

og hvem som utsettes 

for konsekvensene. Bedre 

naturvitenskapelig, økonomisk 

og statsvitenskapelig kunnskap 

vil kunne bidra til en diskusjon 

om, og for hvem, regionale 

klimaavtaler vil kunne være 

attraktivt. 

Referanser 

• Holloway, Fiore, Hastings: 

Intercontinental Transport of 

Air Pollution: Will Emerging 

Science Lead to a New Hemispheric 

Treaty? Environmental 

Science and Policy, Vol. 37, No. 

20, 2003 

• Rypdal, Berntsen, Fuglestvedt, 

Torvanger, Frode Stordal, 

Pacyna and Nygaard, 2005. 

Tropospheric ozone and aerosols 

in climate agreements: scientific 

and political challenges. 

Environmental Science and 

Policy, 8 (1): pp. 29-43. 

• Swart, Amann, Raes, Tuinstra. 

A Good Climate for Clean 

Air: Linkages between Climate 

Change and Air Pollution. Climatic 

Change. 66, 263 - 269. 


Nye menneskeskapte mekanismer 

som påvirker klimaet 

Et av hovedproblemene i forståelsen av global oppvarming 

er at den er svært sammensatt som en følge av bidrag fra en 

rekke komponenter hvor noen virker oppvarmende og noen 

avkjølende. 

G. Myhre, C. E. L. Myhre og 

A. Myhre 

I dag vet vi at det er viktige bidrag fra 

drivhusgasser, partikler i atmosfæren og 

deres påvirkning på skyer og strålingsbalansen, 

endring i jordens overflaterefleksjon 

på grunn av vegetasjonsendringer 

og endringer i solaktivitet. Forrige 

rapport fra FNs klimapanel (IPCC) 

konkluderte med at vi mennesker påvirker 

klimaet på en rekke måter, og at økningen 

i konsentrasjonen av drivhusgasser i 

atmosfæren er den viktigste. Siden siste 

hovedrapport har det blitt foreslått flere 

mekanismer hvor menneskelige aktiviteter 

bidrar til klimaendringer. 

Vanndamp 

Boucher mfl. (2004) indikerer at vanning 

(irrigasjon) fører til økning av mengden 

vanndamp i troposfæren, den viktigste 

drivhusgassen i atmosfæren. Dette påvirker 

Gunnar Myhre 

er forsker ved Institutt for geofag, UiO, CICERO 

og NILU (gunnar.myhre@geo.uio.no). 

Cathrine E. Lund Myhre 

er forsker ved Kjemisk institutt, UiO 

(c.e.l.myhre@kjemi.uio.no). 

Arne Myhre 

er førstelektor ved Høgskolen i Telemark 

(arne.myhre@hit.no). 

både temperaturfordelingen i atmosfæren 

og den regionale temperaturfordelingen 

ved bakken (se Cicerone 5-2004). 

Observasjoner viser at mengden av 

vanndamp også øker i stratosfæren (det 

vil si den midtre delen av atmosfæren fra 

omkring 15 km til 50 km), og dette har en 

betydelig påvirkning på klimaet (Forster 

og Shine, 2002). Årsaken(e) til økningen 

i vanndampmengden i stratosfæren er 

usikker, men skyldes i noen grad menneskeskapte 

utslipp av metan som brytes 

ned i stratosfæren og gir vanndamp. Metanutslippene 

kan imidlertid bare til en viss 

grad forklare den observerte økningen 

i vanndampmengden i denne delen av 

atmosfæren. En rekke andre forklaringer 

har derfor blitt foreslått. Forster og Shine 

(2002) beregner at økningen i vanndampmengden 

i stratosfæren siden 1960 kan 

ha gitt et strålingspådriv (se faktaboks) 

globalt på om lag 0,6 Watt per kvadratmeter 

(W/m 2 ). Dette kan ha bidratt til en 

oppvarming ved bakken på 0,4 °C over 

denne tidsperioden. 

Sot 

Sot er atmosfæriske partikler som slippes 

ut ved industriell forbrenning og biomassebrenning, 

og partiklene blir transportert 

videre i atmosfæren avhengig av meteorologiske 

forhold. I troposfæren har sot en 

oppvarmende effekt. Partiklene absorberer 

solstråling. Nyere studier viser at den 

oppvarmende effekten fra sotpartikler i 

atmosfæren i noen tilfeller kan hindre skydannelse 

og øke fordampingen av eksisterende 

skyer, kalt den semi-direkte aerosol 

effekten (Ackerman mfl., 2000; Koren mfl., 

2004; Johnson mfl., 2004). En redusert 

skymengde vil gi en oppvarmende effekt. 

Imidlertid viser den siste av disse studiene 

at dersom de absorberende aerosolene 

ligger over skyene, vil skytykkelsen øke 

og den semi-direkte aerosol effekten være 

avkjølende. 

Hansen og Nazarenko (2004) publiserte 

nylig en oppsiktsvekkende studie 

hvor de foreslo at sot endrer refleksjonen 

til snø og sjøis. Sot kan enten avsettes 

direkte på snø og sjøis eller falle ned 

med snøkrystaller. Det er imidlertid stor 

usikkerhet når det gjelder mengden av sot 

i snø og sjøis, samt i hvor stor grad refleksjonen 

endres. Hansen og Nazarenko 

(2004) estimerte et globalt strålingspådriv 

på om lag 0,15 W/m 2 ut i fra forholdsvis 

forenklede antagelser om denne endringen 

i refleksjon. De fant en relativt stor global 

temperaturøkning på om lag 0,25 °C med 

endringer i Arktis stort sett over 1 °C. Sotpåvirkning 

av snø og sjøis kan dermed ha 

bidratt til den store temperaturøkningen 

som er observert i de arktiske områdene. 

Et annet punkt Hansen og Nazarenko 

(2004) legger vekt på, er at en har observert 

redusert isbreutbredelse i områder 

som ikke har hatt temperaturøkning, og 

at forklaringen kan ligge i lavere bakkerefleksjon 

på isbreene grunnet sot. Et nylig 

finansiert prosjekt fra Norges forskningsråd 

vil undersøke disse virkningene av sot 

videre. Prosjektet er et samarbeid mellom 

CICERO, Institutt for geofag ved Universitetet 

i Oslo og Norsk Polarinstitutt. 

Biomassebrenning 

Ved forbrenning av biomasse slippes det 

ut store mengder gasser og partikler til 


SOT. Nyere studier viser at den oppvarmende effekten fra sotpartikler i atmosfæren i noen tilfeller kan hindre skydannelse og øke fordampingen av eksisterende skyer, kalt den semi-direkte 

aerosoleffekten. 


atmosfæren. I tillegg endres 

bakkerefleksjon ved at det 

blir sorte brannmerker. Bakkens 

refleksjon er lavere for 

områder hvor det er sorte 

brannmerker sammenlignet 

med vanlig vegetasjon, og 

dette øker muligheten for mer 

absorpsjon av solstråling ved 

bakken. Myhre mfl. (2004) har 

beregnet strålingspådrivet av 

denne endringen i bakkerefleksjonen 

og funnet at den lokalt 

kan komme opp mot 10 W/m 2 , 

men globalt anslått til å være 

mindre enn 0,05 W/m 2 . 

Stratosfæriske partikler 

En har lenge vært klar over 

at mengden av sulfatpartikler 

i troposfæren har økt 

som en følge av menneskelig 

aktivi tet, og at dette har hatt 

en avkjølende effekt. Sulfatpartikler 

i stratosfæren har en 

derimot antatt kun har vært av 

naturlig opprinnelse. I perioder 


med lite utbrudd fra vulkaner 

har en antatt at karbonylsulfid 

OCS fra hovedsakelig naturlige 

kilder har vært hovedkilden 

til bakgrunnspartiklene en 

observerer i stratosfæren. En 

ny studie av Myhre mfl. (2004) 

viser at bidraget fra OCS er for 

lite til å forklare mengden av 

sulfatpartikler i stratosfæren, 

men at derimot menneskeskapte 

utslipp er hovedkilden 

til disse partiklene i denne 

delen av atmosfæren. I denne 

studien beregnes et strålingspådriv 

på -0,05 W/m 2 . Økningen 

i mengden av stratosfæriske 

sulfatpartikler har således en 

avkjølende effekt, liknende 

sulfat partikler i troposfæren, 

men svakere. 

Strålingspådriv betyr endring i balansen mellom stråling inn til og ut fra jorda. Strålingspådriv 

beregnes ved tropopausen, som er skillet mellom troposfæren (nederste 10-17 km av 

atmosfæren) og stratosfæren ovenfor. Det angis i Watt per kvadratmeter (W/m 2 ). 

Framtidens klima 

Mange av de klima meka n ismene 

som er skissert ovenfor, 

har relativt små strålingspådriv 

sammenlignet med for eksempel 

CO 2 

(ca. 1,5 W/m 2 ). For å 

forstå temperaturutviklingen 

både geografisk og over tid er 

det av stor betydning å ha med 

alle klimamekanismene. Mange 

av disse har hatt en ulik tidsutvikling 

og ulik regional betydning. 

En bedre forståelse av 

samtlige klimamekanismer er 

avgjørende for bedre prognoser 

for fremtidige klimaendringer. 

Dessuten er denne forståelsen 

viktig for å få iverksatt de mest 

hensiktsmessige tiltakene for 

å redusere klimaendringene. 

Men stadig gjenstår et viktig 

spørsmål: Har vi nå fått med 

alle mekanismene som forårsaker 

klimaendringer og som 

er viktige for kunnskapen om 

utviklingen av det fremtidige 

klimaet? 

Referanser 

• Ackerman, A. S., O. B. Toon, 

D. E. Stevens, A. J. Heymsfield, 

V. Ramanathan, og E. J. 

Welton, Reduction of tropical 

cloudiness by soot, Science, 

288, 1042-1047, 2000. 

• Boucher, O., G. Myhre, og A. 

Myhre, Direct human influence 

of irrigation on atmospheric 

water vapor and climate, 

Cli- 

mate Dynamics, 22, 597-603, 

2004. 

• Forster P.M.de F., og K.P. 

Shine, Assessing the climate 

impact of trends in stratos- 

pheric water vapor, Geophys. 

Res. Lett., 29, 1086, 2002. 

• Hansen, J., og L. Nazarenko, 

Soot climate forcing via snow 

and ice albedos, Proc. Natl. 

Acad. Sci. USA, 101, 423-428, 

2004. 

• Koren, I., Y.J. Kaufman, 

L.A. Remer, og J.V. Martins, 

Measurement of the effect of 

Amazon Smoke on inhibition 

of cloud formation, Science, 

303, 1342-1345, 2004. 

• Myhre, G., T.F. Berglen, 

C.E.L. Myhre, og I.S.A. Isaksen, 

The radiative effect of 

anthropogenic influence on 

the stratospheric sulfate aerosol 

layer, Tellus, 56B, 294-299 

2004. 

• Myhre, G., Y. Govaerts, J.M. 

Haywood, T.K. Berntsen, og A. 

Lattanzio, Radiative effect of 

biomass burning: A combined 

study of aerosol and surface 

albedo change, Manuskript 

som blir sendt til Geophys. Res. 

Lett., 2005. 

• Johnson, B.T., K.P. Shine og 

P.M. Forster, The semi-direct 

aerosol effect: Impact of 

absorbing aerosols on marine 

stratocumulus, Q. J. R. Meteorol. 

Soc., 130, 1407-1422, 2004. 


Klima og biologisk 

mangfold 

I et nytt lovforslag om bevaring av natur, landskap og biologisk 

mangfold framstår klimaendringer som en av de viktigste 

utfordringene. 

Dag O. Hessen, 

Biologisk Institutt, UiO 

Et utkast til en ny “Lov om bevaring av 

natur, landskap og biologisk mangfold” 

(Naturmangfoldloven) er nylig presentert 

i NOU 28. Det er et meget omfattende 

lovforslag. Klimaendring framstår som en 

av de overordnede utfordringer for beskyttelse 

og forvaltning av biologisk mangfold. 

Hvordan kan dette håndteres juridisk og 

praktisk? 

Irreversibelt tap 

Bevaring av natur i vid forstand, inkludert 

arter og genetisk variasjon innen 

artene, er et overordnet politisk siktemål, 

samtidig som ulike typer av menneskelig 

påvirkning bidrar til en stadig reduksjon 

av det vi ønsker å bevare. Dette er i stor 

grad et irreversibelt tap, og det haster 

med både juridiske og praktiske grep. På 

denne bakgrunn foreligger nå et forslag 

til en ny Naturmangfoldlov (Lov om 

bevaring av natur, landskap og biologisk 

Dag O. Hessen 

er professor i biologi ved UiO, med økologi og 

evolusjon som arbeidsfelt. Han er tilknyttet 

Center of Ecological and Evolutionary Synthesis 

(CEES) ved Biologisk Institutt hvor det arbeides 

med modeller som kobler klimamodeller til 

biologiske effekter. Hessen var medlem av 

utvalget som nylig la fram utkast til ny lov 

naturmangfold. (d.o.hessen@bio.uio.no). 

mangfold). Utredningen (NOU 28: 2004) 

som ble overrakt miljøminister Hareide 

7. desember var på 839 sider, angivelse 

den største NOU som hittil er trykket i 

Norge. Det gjenspeiler kompleksiteten i 

denne problemstillingen. Den vil erstatte 

nåværende naturvernlov, deler av viltloven 

og lakse- og innlandsfiskeloven, men ha et 

mye videre virkeområde. Loven skal gjelde 

bruk av all natur – også Norsk økonomisk 

sone til havs og i polarområder. Det er 

verdt å presisere at loven ikke bare skal 

“Globalt representerer klimaendringer, 

kombinert med reduksjon av 

leveområder, den største trussel mot 

biologisk mangfold.“ 

omfatte vern, men også bærekraftig bruk. 

Den omfatter også husdyr og matplanter 

og ikke minst utnyttelse av genressurser. 

Dette er ikke utkast til en ”museumslov” 

som tar sikte på å konservere naturen 

i en eller annen definert tilstand. En viktig 

erkjennelse er at naturen ikke statisk, og 

hovedtanken er at man skal sikre tilstrekkelig 

av økosystemer og genetiske grunnlag 

for en videre utvikling av livet, slik det 

har foregått i 4 milliarder år. Slik sett kan 

man si at det også dreier seg om bevaring 

for forandring. Vern av biologisk mangfold 

vil i svært mange sammenhenger berøre 

problemstillinger som verken har noen 

naturfaglig eller etisk fasit. Hva slags natur 

vil vi ha? Hvordan skal hensynet til ulike 

arter vektes i forhold til deres kompleksitet 

og nytteverdi – og i forhold menneskelige 

interesser? På tilstrekkelig lang sikt er det 

imidlertid grunn til å tro at de biosentriske 

og antroposentriske (menneskesentrerte) 

interesser er sammenfallende. 

Arealbruk og klimaendringer 

Arealbruk og klimaendringer framstår 

i dag som den største utfordring for 

biologisk mangfold, dels hver for seg, 

dels i samvirke. Ikke minst vil endrede 

økosystemer som følge av varmere klima 

representere en hovedutfordring. Juridisk 

tar man sikte på å regulere antropogene 

introduksjoner av arter, samtidig som man 

naturligvis ønsker en naturlig utvikling og 

dynamikk i naturen. Å skille en naturlig 

dynamikk fra en menneskeskapt er ikke 

enkelt, og endringstakten vil kunne variere 

mye; nye insekter kommer over natten, 

mens dynamikken i et skogskifte kan 

spenne over er århundre. Uansett vil et 

endret klima forventes å føre til en så rask 

endring i økosystemer at evolusjonære 

tilpasninger vil være umulig for de fleste 

arter. 

Globalt representerer klimaendringer, 

kombinert med reduksjon av leveområder, 

den største trussel mot biologisk 

mangfold. Et av de nyeste anslag over 

potensielt artstap som bygger på oppdaterte 

klimascenarier beregner at 15 – 37 

prosent av landlevende arter er direkte 

utrydningstruet innen 2050 (Thomas et 

al. 2004). Dette er mildt sagt dramatiske 

anslag, og noe av problemet ligger i at 

artene lever i fragmenterte områder hvor 

de mangler vandringskorridorer. Her 

foreligger få muligheter for å bli klima- 


SÅRBAR. Arktiske og alpine økosystemer er spesielt sårbare for klimaendringer. 

Foto: NOAA 

flyktninger. I Norge vil det 

først og fremst være arktiske 

og høyalpine arter som vil 

oppleve manglende tilfluktssteder. 

Lovteksten gir rimeligvis 

ingen direkte klimabeskyttelse, 

men “Kongen kan ved forskrift 

utpeke nærmere angitte arter 

som prioritert”. Dette hjemler 

for spesielle tiltak overfor arter 

som får problemer på grunn 

av klimaendringer, men det 

er vel allikevel tvilsomt om 

jussen i denne sammenheng 

kan gjøre så mye for fjellrev, 

snøugle eller isbjørn. Selv om 

et biologisk hovedfokus ved 

klimaendring er artstap, er det 

all grunn til å tro at det er økt 

artsmangfold som vil utgjøre 

den største endringen av norsk 

natur ved innvandring av 

”nye” (for landet) varmekjære 

arter. Artsforflytning innen 

landegrensene kan være et vel 

så stor utfordring. Her ser vi 

allerede mange eksempler på 

at arter responderer raskt ved å 

endre sitt utbredelsesområde. I 

hvilken grad nye arter virkelig 

representerer et problem kan 

diskuteres, alle våre nåværende 

arter er jo etablert i løpet av de 

siste 10 000 år og er slik sett 

mer eller mindre “nye”. Noen 

etisk eller naturfaglig fasit 

finnes ikke her, og det er altså 

ikke artene som sådan som 

representerer et problem, men 

den skade de kan forårsake 

på eksisterende flora og fauna 

enten ved direkte påvirkning 

eller ved å bringe inn parasitter 

eller andre sykdomsorganismer. 

Innførsel og innvandring 

Den nye Naturmangfoldloven. 

har i kapittel IV, (”Fremmede 

arter”) klare regler når det 

gjelder tilsiktet eller utilsiktet 

innførsel og utsetting av arter. 

”Viltlevende organismer 

– bortsett fra landlevende 

planter – kan bare innføres til 

Norge med tillatelse fra myndighet 

etter loven her”. Dette er 

også i tråd med et omfattende, 

internasjonalt regelverk. Det er 

også generelt forbud mot utsetting 

av arter som ikke finnes 

naturlig i Norge, eller innenfor 

landegrensene å sette ut arter 

som ikke fra før forekommer i 

distriktet. Dette er altså ingen 

bestemmelse om innvandring 

av arter. Derimot åpner kap. 

III (Artsforvaltning) for tiltak 

når det gjelder virveldyr for 

”å hindre at en art som ikke 

forekommer naturlig i Norge, 

etablerer seg her”. Dersom 

arter vandrer inn for egen 

maskin regnes det ikke som 

introduksjon, selv om artene 

er fremmede. Her sier ikke 

lovutkastet noe spesifikt om 

tiltak overfor slike arter, men 

fremmede arter er unntatt fra 

lovens generelle bevaringsmål 

og at det er muligheter for 

direkte tiltak mot organismer 

som representerer en trussel 

mot økosystemer: ”Kongen kan 

ved forskrift eller enkeltvedtak 

“Det definitivt viktigste virkemiddel mot en dramatisk 

endret natur vil naturligvis være å bekjempe 

årsakene til klimaendring.” 

tillate uttak av virveldyr for å 

beskytte naturlig flora og fauna 

og økosystemer” (§ 16). Dette 

vil da også kunne gjelde arter 

som etablerer seg som følge av 

endret klima. 

Det kan synes som et paradoks 

at en lov om biologisk 

mangfold ikke inneholder 

klarere bestemmelser om 

klimainduserte økosystemendringer, 

all den tid dette 

etter alle solemerker blir den 

viktigste påvirkningsfaktor for 

norsk natur framover. Utover 

direkte bekjempelse av visse 

arter, er det imidlertid umulig 

å opprettholde artsinventaret 

i økosystemer under et endret 

klima – om det er aldri så menneskeskapt. 

Det vil også av 

åpenbare grunner være umulig 

å bekjempe det store flertall av 

disse nye artene som hovedsakelig 

vil være insekter og 

mikroorganismer. Det viktigste 

en slik lov kan gjøre i så måte 

er, ved arealvern, å sikre størst 

mulig intakte områder som gir 

grunnlag for livsvilkår for de 

artene vi allerede har, samt å 

bidra til skjerpet aktsomhet 

slik at vi iallefall ikke fremmer 

introduksjon av nye arter. På 

dette området representerer 

loven er klar forbedring, og 

den åpner også et forskriftsapparat 

som kan være spesifikt 

avbøtende. Det definitivt 

viktigste virkemiddel mot en 

dramatisk endret natur vil 

naturligvis være å bekjempe 

årsakene til klimaendring. 

Litteratur: 

• NOU 28, 2004: Lov om bevaring 

av natur, landskap og 

biologisk mangfold. 839 s. 

• Thomas m. fl. 2004. Extinction 

risk from climate change. 

Nature 427: 145-148. 


Varmere i stua, varmere 

på kloden 

Utsiktene til å spare penger er den viktigste årsaken til å 

gjennomføre energisparende tiltak i norske hjem, viser en ny 

mastergradsoppgave fra Norges Landbrukshøgskole. Samtidig 

viser studien at informasjon om global oppvarming og 

effektene av energiforbruk kan endre energibruken i hjemmet 

i framtiden. 

Karen E. Hauge 

Energiforbruket i norske husholdninger 

er økende, selv om forbruket per person 

i Norge allerede er et av de høyeste i 

verden. Mulighetene for videre utbygging 

av vannkraft i Norge er begrenset. Import 

av kullkraft og bygging av gasskraftverk 

er aktuelle alternativer for å dekke 

etterspørselen etter kraft i Norge i dag. 

På denne måten fører energiforbruket i 

norske hjem til utslipp av klimagasser. Et 

av alternativene til import av forurensende 

kraft og bygging av forurensende kraftverk 

i Norge, er å redusere energiforbruket i 

norske husholdninger. 

Spørreundersøkelse 

Resultatene fra studien er basert på en 

spørreundersøkelse som ble gjennomført 

i mars 2004 blant 100 tilfeldig valgte husholdninger 

i Hedmark fylke, fordelt på to 

bykommuner og tre landkommuner. 

Av de 100 som ble intervjuet, hadde 95 

gjennomført ett eller flere tiltak (sparedusj, 

varmepumpe, isolering, skifte/forbedre 

vinduer og dører, tetting av vinduer og 

dører, tidsregulering av innetemperatur, 

lav innetemperatur og ikke varme opp alle 

rom om vinteren) for å redusere energiforbruket. 

Intervjuobjektene ble delt inn 

i fire grupper ut i fra hvor mye de vektla 

Karen E. Hauge 


klimaforskning (k.a.hauge@cicero.uio.no) 

henholdsvis å spare penger, å ikke sløse 

med ressurser og hensyn til miljøet som 

motivasjon for tiltakene. 

Motivet for energisparing 

En gruppe på 15 personer reduserte energiforbruket 

sitt kun for å spare penger. 

Denne gruppen vektla utelukkende den 

økonomiske gevinsten de selv fikk ved å 

redusere energiforbruket sitt. En annen 

gruppe (17 personer) vektla å ikke sløse 

med ressurser like mye som å spare 

penger. For denne gruppen kan det se ut 

som om nøkternhet er en viktig verdi uten 

at det er begrunnet i miljøhensyn. 

“Over 60 prosent sier at de på bakgrunn 

av ny informasjon om menneskers 

påvirkning på global oppvarming vil 

redusere energiforbruket sitt.“ 

Å ikke sløse med ressurser kan ha to 

betydninger. Den første betydningen er å 

ikke sløse med personlige knappe ressurser, 

mens den andre betydningen går på å 

spare samfunnets naturressurser til fordel 

for andre i dagens samfunn eller for kommende 

generasjoner. Flere av kommentarer 

underveis i intervjuene tydet på at det er 

det individuelle aspektet ved ressurssløsing 

som her ble lagt vekt på. Både for gruppen 

hvor økonomisk motivasjon var av 

betydning for gjennomføringen av energisparende 

tiltak, og gruppen hvor økonomisk 

motivasjon og sløsing ble vektlagt 

likt, ser det derfor ut som egeninteresse 

blir vektlagt høyere enn omtanken for 

samfunnet. 

Ingen av gruppene vektla miljøhensyn 

mer enn de andre årsakene. I den tredje og 

største gruppen (44 personer) ble imidlertid 

miljø tillagt like mye vekt som penger 

og sløsing. Den siste gruppen bestående 

av 19 personer oppgir at alle de oppgitte 

årsakene var uviktige. Det ser dermed ut 

som om den største motivasjonsfaktoren 

for å gjennomføre energisparende tiltak 

har vært egeninteresse. 

Energibruk og moralhensyn 

Selv om dagens energibruk synes å være 

motivert av egeninteresse, viser studien at 

for en stor andel av utvalget, kan andre 

argumenter spille en rolle for energiforbruk 

i fremtiden. Over 60 prosent sier at de på 

bakgrunn av ny informasjon om menneskers 

påvirkning på global oppvarming vil 

redusere energiforbruket sitt. Dette viser 

at over halvparten av utvalget er villige til 

å ta til seg ny informasjon om effektene av 

energiforbruk, og på bakgrunn av denne 

informasjonen revurdere energiforbruket 

sitt. 

Det er også over 60 prosent som vil 

redusere energiforbruket sitt dersom en stor 

andel av den norske befolkningen reduserer 

forbruket sitt. Når det gjelder begrunnelsen 

for å redusere forbruket dersom andre 

aktører reduserer forbruket sitt, oppgir 16 

personer i utvalget at årsaken er at det føles 

moralsk riktig. Siden de begrunner reduksjonen 

med at det føles moralsk riktig, 

tyder det på at det dreier seg om et etisk 

spørsmål for disse menneskene. Denne 

gruppen oppgir at de i denne situasjonen 


Bedre beregninger 

av klimavirkningen 

av CF 4 

sannsynligvis 

vil legge bånd på 

egen atferd av moralske hensyn. 35 

personer i utvalget sier de sannsynligvis vil 

redusere energiforbruket sitt dersom andre 

gjør det fordi det vil gi en eventuell positiv 

miljøeffekt dersom mange bidrar. Først når 

mange reduserer energiforbruket sitt, vil det 

eventuelt ha en positiv effekt på miljøet, 

og først da er det interessant for denne 

gruppen å redusere forbruket sitt. I tillegg 

er det 13 personer som oppgir at moralske 

hensyn og den positive miljøeffekten 

dersom mange bidrar, er like viktig for at de 

sannsynligvis vil redusere forbruket dersom 

andre reduserer forbruket sitt. 

Kunnskap og holdninger 

Studien ønsket også å få svar på om det er 

sammenheng mellom kunnskap og holdninger 

med hensyn til global oppvarming 

på den ene siden og energiatferd på den 

andre. Modellen som ble brukt kunne 

ikke vise en slik sammenheng. Derimot 

viste det seg at villigheten til å endre energiatferd 

var avhengig av boligtype, inntekt, 

hvor alvorlig global oppvarming oppfattes 

og sannsynligheten av å redusere energiforbruk 

med ny kunnskap om effektene 

av global oppvarming. Boligtype viste 

størst påvirkning på villigheten til å endre 

atferd. Dette kan reflektere at de som bor 

i enebolig og rekkehus har større energiutgifter 

og dermed mulighet til å spare mer 

penger ved reduksjon i energiforbruket. I 

tillegg kan det reflektere at denne gruppen 

mennesker har flere praktiske muligheter 

til å redusere energiforbruket sitt. Mennesker 

med høy inntekt hadde lavere 

Et av alternativene til import av 

forurensende kraft og bygging av 

forurensende kraftverk i Norge, 

er å redusere energiforbruket i 

norske husholdninger. 

villighet til å endre atferd, hvilket viser 

at de som har råd kan velge å la være 

å endre atferd. Villigheten til å endre 

energiatferd påvirkes altså av hvor alvorlig 

global oppvarming oppfattes og sannsynligheten 

av å redusere energiforbruk 

med ny kunnskap om effektene av global 

oppvarming. Undersøkelsen viser at noen 

vil oppleve et større ansvar i forhold til å 

redusere energiforbruket dersom effektene 

oppleves som mer alvorlige. 

Denne studien antyder at holdninger 

til, og kunnskap om miljø generelt og 

global oppvarming spesielt, ikke er 

utslagsgivende for dagens energibruk. 

Derimot antydes det at det kan være 

mulig å utløse energisparing ved å 

informere om effektene av energiforbruk 

og andre aktørers energibruk. Dersom 

myndighetene benytter gode argumenter 

og jobber med å øke kunnskapen og holdninger 

rundt effektene av energiforbruk, 

er det mulighet for at energiforbrukere 

selv tar ansvar for å redusere sitt bidrag 

til den global oppvarmingen gjennom 

endring i egen energiatferd. 

Kilder: 

• Hauge, Karen Evelyn (2004). ”Varmere 

i stua, varmere på kloden. En studie av 

energiforbrukeres holdninger til global 

oppvarming”. Masteroppgave, Institutt for 

økonomi og ressursforvaltning, Norges 

Landbrukshøgskole. 

Klimagassen karbontetrafluorid (CF 4 

) 

slippes blant annet ut fra aluminiumsindustrien. 

Den er en kraftig klimagass 

med svært lang levetid i atmosfæren, 

cirka 50 000 år. Selv om konsentrasjonen 

i atmosfæren er lav, har den 

derfor en viss betydning for menneskeskapt 

klimaendring. CF 4 

stod for rundt 

fem prosent av Norges utslipp av 

klimagasser i 1990 hvis man regner 

utifra en tidshorisont på 100 år (GWP, 

Global Warming Potential). Andelen er 

betydelig lavere nå på grunn av reduksjoner 

i CF 4 

utslipp samtidig som de 

norske totalutslippene av klimagasser 

har økt. 

Gassens betydning i klimasammenheng 

har vært forbundet med betydelig 

usikkerhet. Det henger særlig sammen 

med at det er vanskelig å måle absorpsjonen 

i det infrarøde området. Slike 

målinger er nødvendige for å beregne 

klimavirkningen (strålingspådriv og 

GWP). Nye undersøkelser publisert 

av Hurley og medarbeidere, viser at 

GWP (100 år) er cirka 7200. Dette er 

en økning på ca 26 prosent fra den 

verdien FNs klimapanel (IPCC) oppga 

i sin tredje hovedrapport (5700). Videre 

er strålingspådrivet fra førindustriell tid 

og frem til i dag litt høyere enn tidligere 

beregnet. Derimot gir beregninger fram 

til år 2100 en verdi som er noe lavere 

enn tidligere antatt. Grunnen er at 

virkningen for en gitt økning i CF 4 


avhenger av CF 4 

-nivået i 

utgangspunktet og av nivået av andre 

klimagasser, spesielt CH 4 

. 

Nye GWP tall for CF 4 

vil ikke påvirke 

rapporteringen under Kyoto-protokollen 

siden det her er avtalefestet at verdier 

fra IPCCs andre hovedrapport fra 1996 

vil bli brukt. 

Referanse 

M. D. Hurley og medarbeidere, IR spectrum 

and radioactive forcing of CF 4 

revisited. 

J. Geophys. Research, 110 (2005). 



ved CICERO Senter for kliamforskning. 



Kina etter 2012: 

Kina må gå foran i utviklingen 

av karbonfri energi 

Maya Papineau 

Oversatt av: Jorunn Gran 

Maya Papineau 

har praksisplass på CICERO, med stipend fra 

IISD (International Institute for Sustainable 

Development), Canada. 

(maya.papienau@cicero.uio.no). 

FNs klimapanels tiende partsmøte (COP 

10) som ble avholdt i Buenos Aires 

i Argentina i desember, var det siste 

partsmøtet før Kyoto-protokollens ikrafttredelse. 

Flere delegater understreket at 

dette derfor måtte være det første møtet i 

en ny æra viet til handling. 

I tiårene framover er det ikke noe sted 

handling vil være like viktig som i Kina. 

Selv om Kina har ratifisert Kyoto-protokollen, 

innebærer statusen som utviklingsland 

at Kina ikke har forpliktet seg til 

tallfestede restriksjoner for utslipp av 

drivhusgasser innenfor Kyoto-protokollens 

virkeperiode 2008-2012. Kineserne har 

tatt skritt i retning av å redusere forurensningen, 

men utslipp av klimagasser 

øker fortsatt raskt. Det er usikkert i 

hvilken grad Kina vil påta seg forpliktelser 

om utslippsmål etter 2012. 

Det er mulig at Kina kun vil påta seg 

utslippsrestriksjoner dersom de kan implementere 

ren energiteknologi som tillater 

fortsatt og uhindret økonomisk vekst. 

Men teknologioverføring fra industriland 

i en skala vi ikke tidligere har sett 

maken til, vil sannsynligvis være den 

eneste veien å gå for å få til en kombinasjon 

av begrensninger og økonomisk vekst. 

Med dette utgangspunktet ligger utfordringen 

hovedsakelig i at industrilandene 

må bli enige om et rammeverk som på en 

effektiv måte kan overføre teknologi for 

ren energi til utviklingslandene. 

Nåværende og framtidige utslipp 

Kinas utslipp av CO 2 

er forventet å øke 

med 65 prosent i perioden 2000-2010 

(Pan 2004). Kina har nå de nest høyeste 

CO2-utslippene i verden etter USA. De 

kinesiske utslippene er større enn EUs 

totale CO 2 

-utslipp (O’Connor et al. 2003), 

og utslippsøkningen mellom 2000 og 2020 

vil være større enn den globale økningen 

i utslipp i perioden 1990 til 2001 (Pan 

2004). Kina er allerede motoren i verdens 

“I tiårene framover er det ikke 

noe sted handling vil være like 

viktig som i Kina. “ 

økende etterspørsel etter olje, og to tredeler 

av Kinas energi kommer i dag fra 

kull. Kull frigjør nesten dobbelt så mye 

CO 2 

per energienhet ved forbrenning 

som naturgass. Men selv om kinesiske 

beslutningstakere har satt seg som mål å 

redusere bruken av kull, øker forurensningen 

fra andre kilder - som for eksempel 

transport. Økende inntekter og innpass i 

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) gjør 

biler mer tilgjengelige for et større antall 

kinesere med gjennomsnittlig lønn. Salget 

av biler økte for eksempel med 40 prosent 

de første fem månedene i 2002 sammenliknet 

med året før (Pew Center 2002). 

Med en inntekt per innbygger på bare 

om lag en åttendedel av i USA (sett i 

forhold til kjøpekraft) og en forventet 

vekst i BNP på om lag åtte prosent de 

kommende årene, er det lite sannsynlig 

at energibehovet kommer til å bli dempet 

med det første. 

Ren energi og energieffektivitet 

Kina har implementert strategier for å 

dempe forurensning siden sent på 80-tallet, 

og landet ratifiserte Klimakonvensjonen 

i 1992. Det har også blitt ført en politikk 

som skal fremme energiøkonomisering, en 

politikk som omfatter redusert og differensiert 

rentenivå, redusert skatt og rask 

avskrivning for investeringer i fornybar 

energi og omsetning av utstyr som bidrar 

til energieffektivitet. 

Disse positive incentivene har påvirket 

veksten innenfor området ren energi. 

Installert kapasitet av vannkraft økte 

gjennomsnittlig med 8,7 prosent i året fra 

1995 til 2000, og fra 1990 til 2000 ble små 

varmekraftverk med en kapasitet på 13,1 

GW etablert. 26 vindmølleparker er bygget 

og tilknyttet kraftnettet, og den utnyttede 

kapasiteten i vindkraften økte fra 30 MW 

i 1994 til 375 MW i 2000. Den totale 

kapasiteten i operative kjernekraftverk var 

i 2000 på 2,1 GW - med 6,6 GW under 

oppbygging. Til sammen tilsvarte den fornybare 

energien i 2000 34 millioner tonn 

kullekvivalenter (People’s Republic of 

China 2004). 

Energieffektiviteten i Kina er også 

kraftig forbedret. Fra 1980 til 2000 ble 

landets energiintensitet redusert med 5,3 

prosent årlig. Men dette kan gjøres bedre - 

fra 1990 til 2001 produserte EU tre ganger 

Kinas GDP med en netto økning i CO 2 

som bare var en åttendedel av Kinas. 

Utvikling og teknologioverføring 

Kinas viktigste prioritet akkurat nå er 

forståelig nok utvikling. Dette vil sannsynligvis 

begrense i hvilken grad forurensning 


ØKENDE TRAFIKK. selv om kinesiske beslutningstakere har satt seg som mål å redusere bruken av 

kull, øker forurensningen fra andre kilder - som for eksempel transport. 

kan dempes. Det er imidlertid 

én sektor hvor utvilkling og 

demping av forurensning har 

sammenfallende mål: forurensning 

fra husholdninger. En 

stor andel av husholdningene 

brenner kull og biomasse for 

å dekke energibehovet. Dette 

fører til en betydelig forurensning 

innendørs, og forårsaker 

et stort antall sykdomstilfeller, 

hovedsakelig lunge- og hjertesykdommer. 

Nøkkelen til å 

fjerne dette problemet som 

både fører til sykdom og bortfall 

av produktivitet, er å gjøre 

forandringer innenfor husholdningsenergisektoren. 

Fra å 

være basert på forbrenning av 

kull og biomasse i små ovner, 

må husholdningene i økt grad 

bruke kullbriketter, naturgass, 

elektrisitet og fornybar energi 

(Streets 2004). 

Siden nåværende og 

planlagte tiltak for å dempe 

forurensning både i industri 

og husholdninger vil ha liten 

påvirkning på veksten i utslipp, 


må teknologioverføring fra 

industrilandene øke kraftig 

dersom Kina skal redusere 

utslippene vesentlig uten at 

det skal gå på bekostning av 

målene om utvikling. Kina 

vil måtte bli en viktig aktør i 

forsøket på å få til en karbonfri 

utvikling (Pan 2004), og dette 

må skje gjennom teknologioverføring. 

Dette faktum ledet 

en kanadisk delegat på COP 

10 til å hevde at denne prosessen 

kommer til å trenge en 

”teknologirevolusjon” (IISD 

2004b). I tillegg må andre store 

utviklingsland - som India 

og Brasil - også bli partnere i 

denne utviklingen. 

På COP 10 kom det fram 

helt klare tegn på at kineserne 

vil gjøre alvor av å jobbe for 

teknologioverføring. Delegater 

fra Kina ønsket fond 

for teknologioverføring fra 

industriland, og ba partene på 

konferansen om å etablere en 

internasjonal mekanisme for 

teknologiinnovasjon. De tok 

også til orde for at det internasjonale 

klimasamarbeidet 

nå trenger å gå videre fra 

forhandlinger og regelmakeri 

til implementering og konkret 

handling (IISD 2004a). 

Klimaendringer i Kina 

Kinas ønske om handling kan 

ha noe å gjøre med Kinas første 

offisielle rapport om klimaendringer 

som ble presentert 

på COP 10. Dette dokumentet 

slår fast at 1990-årene var et 

av de varmeste tiårene i Kina i 

det 20. århundret. Dokumentet 

viser også at oppvarming de 

siste 100 årene har ført til at 

isbreer i fjell vest i Kina har 

krympet med 21 prosent og 

at følger i framtiden omfatter 

fortsatt reduksjon av isbreene. 

Samtidig kan deler av sørlige 

Kina komme under vann på 

grunn av høyere havnivå, og 

nettoutgiftene til landbruksproduksjon 

kan komme til å 

øke. 

Gitt et scenario der CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren 

dobles, kan avlinger i Kina 

bli redusert med 23 prosent, 

en reduksjon som vil ramme 

avlinger av både hvete, ris og 

mais (People’s Republic of 

China 2004). 

Alle disse mulighetene 

innebærer sosioøkonomisk 

risiko for et land som har vannressurser 

per innbygger på om 

lag en fjerdedel av verdensgjennomsnittet, 

dyrkbar mark 

per innbygger på en tredel av 

verdensgjennomsnittet og som 

i 2000 hadde et urbaniseringsnivå 

på over 36 prosent - med 

de største byene konsentrert i 

kystområdene. 

Muligheter etter 2012 

Storskala teknologioverføring 

i Kina vil muligens bare være 

mulig innenfor et rammeverk 

som blir gjort gyldig etter at 

den første forpliktelsesperioden 

i Kyoto-protokollen er over. 

Forhandlinger for denne 

perioden er ment å starte dette 

året, og disse forhandlingene 

vil mest sannsynlig bli fulle av 

stridigheter - fordi utviklingslandene 

ikke kommer til å 

ville gå inn på kompromisser 

i forhold til målene om 

utvikling. 

Noen muligheter for klimaregimer 

etter 2012 ble diskutert 

i Buenos Aires på et parallelt 

seminar arrangert av Fridtjof 

Nansens Institutt. Forslagene 

inkluderte mål innenfor sektorer 

i utviklingslandene, et 

utvidet definisjonsområde for 

prosjekter innenfor den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) 

og andre utvalgskriterier for 

vertsland for CDM-prosjekter 

(IISD 2004c). Et større fokus 

på CDM-prosjekter vil være 

velkomment fordi nye teknologier 

ofte er del av disse prosjektene. 

En framtidig avtale som 

knytter teknologioverføring til 

CDM kan også styrke forbindelsen 

mellom utvikling og ren 

energi. 

Referanser 

• IISD (International Institute 

for Sustainable Development) 

(2004a): “UNFCCC COP-10 

highlights: Thursday, 9 December 

2004”, Earth Negotiations 

Bulletin 12(253-254). 



(2004b): “UNFCCC COP-10 

highlights: Thursday, 9 December 

2004”, Earth Negotiations 

Bulletin 12(259). 



(2004c): “Options for a post- 

2012 global climate regime”, 

Earth Negotiations Bulletin on 

the side 15(10) 

• O’connor, David, Fan Zhai, 

Kristin Aunan, Terje Berntsen, 

and Haakon Vennemo (2003): 

“Agricultural and human health 

impacts of climate policy in 

China: a general equilibrium 

analysis with special reference 

to Guangdong”, OECD: Paris 

• Pan, Jiahua (2004): “China’s 

industrialization and reduction 

of greenhouse emissions”, 

China and the World Economy 

12(3). 

• Pew Center (2002): “Climate 

change mitigation in developing 

countries”. Washington, 

D.C. 

• People’s Republic of China 

2004: “The People’s Republic 

of China initial national communication 

on climate change”. 

Beijing, Oktober 2004. 

• Streets, David G. (2004): 

“Black smoke in China and its 

climate effects”. Paper prepared 

for the Asian Economic Panel 

Meeting, Columbia University, 

oktober 7-8, 2004. 


Organisert motstand mot 

Kyoto-avtalen 

En rapport fra International Policy Network (IPN) hevder 

at restriksjoner i utslipp av drivhusgasser i vestlige land vil 

hindre vekst i utviklingsland. Dette brukes som argument mot 

internasjonale avtaler om begrensning av utslipp. Rapporten 

kan betraktes som en oppfordring til Europa om å følge USAs 


Sigbjørn Grønås og Hans Martin 

Seip 

Klimakonvensjonens møte i Buenos Aires 

minnet oss om at klimapolitikk er et hett 

tema. Næringsliv knyttet til fossilt brensel 

som kull, olje og gass er bekymret for sin 

framtid og ser på krav om reduksjon av 

utslipp som en trussel. Denne mektige 

industrien er selvsagt ikke uvirksom i 

debatten. I USA har den oppnådd at president 

George W. Bush har sagt nei til Kyotoavtalen. 

I Buenos Aires gikk USA også inn 

for å blokkere forsøk på å legge basis for 

ytterligere reduksjoner når avtalen utgår i 

2012. Storbritannia, USAs allierte i mange 

sammenhenger, går derimot inn for mer 

omfattende reduksjoner etter 2012. 

Næringsliv som motsetter seg reduksjoner 

i utslipp, arbeider ofte gjennom 

institusjoner som organiserer motstand. Til 


er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet 

i Bergen (sigbjorn.gronas@gfi.uib.no) 





nå har slik motstand først og fremst funnet 

sted i USA. Men nylig har institusjonen 

International Policy Network (IPN), med 

kontor i Storbritannia, publisert en klimarapport. 

IPN har etter egne statutter edle 

mål om å oppfordre til respekt for folk og 

eiendom, forbedre helse og beskytte miljøet. 

Trass i fine ord, IPN er en institusjon som 

“Rapporten understreker med rette 

mange usikkerheter, men det ses 

stort sett bort fra usikre faktorer 

som trekker i retning av store 

klimaendringer.“ 

uhemmet hyller markedsliberalismen. 

På sin hjemmeside sier de blant annet at 

IPN mener markedet og dets tilhørende 

organisasjoner er det beste virkemiddel 

for å bekjempe fattigdom og tragedier som 

rammer mange mennesker. IPN skryter av 

at de ikke mottar midler fra myndigheter, 

men bare fra næringslivet og private givere. 

IPNs klimarapport, The impacts 

of climate change. An appraisal 

of the future, er tilgjengelig på 

http://www.policynetwork.net/ og har fått 

betydelig omtale blant annet i Guardian 

(Greenhouse effect ’may benefit man’, 28. 

november 2004). De viktigste kapitlene 

er de to første: en debatt om FNs klimapanels 

(IPCC) utslippscenarier og en 

diskusjon om effekter av klimaendringer. 

Rapporten understreker med rette mange 

usikkerheter, men det ses stort sett bort 

fra usikre faktorer som trekker i retning av 

store klimaendringer. Tiltroen til kostnadsberegningene 

synes å være stor, selv om 

det finnes mange eksempler på at kostnadene 

av viktige miljøtiltak blir lavere enn 

anslått på forhånd. 

I første kapitel sies det at vi ikke vet 

hvor følsomt klimasystemet er for en 

CO 2 

-økning. Som nylig påpekt i Nature 

er det nå gode grunner til å anta at klimafølsomheten 

er nær 3 °C for en dobling 


(se Cicerone 

5-2004). Det hevdes også at blant IPCCs 

mange scenarier er de med størst framtidig 

utslipp urealistiske. På den måten blir 

IPCCs øvre grenser for global oppvarming 

også urealistiske. Nyere forskning har vist 

at noe av kritikken mot scenariene er av 

liten betydning (Cicerone 3-2003), men vi 

er enige i at de mest pessimistiske scenariene 

er lite sannsynlige. 

I det andre kapitlet framheves markedsliberalistisk 

frihandel som det beste redskap 

til å styrke utviklingsland og gjøre 

dem i stand til å møte klimaendringer. Fri 

handel bremses av restriksjoner i utslipp, 

og på den måten hindres utviklingen 

i fattige land. Et hovedargument er at 

Kyotoavtalen er kostbar og vil bare ha 

marginal effekt på utviklingen. Dette er til 



ved Universitetet i Oslo har av ACIA Norge få t 

i oppdrag å utvikle en re ke formidlingstiltak i 

forbindelse med lanseringen av resultatene fra 

ACIA-arbeidet. Tiltakene er gjennomført med 

støtte fra Miljøverndepartementet. 

kontakt med CICEROs 

informasjonsavdeling, 

Følgende faktaark er en del av de norske 

formidlingstiltakene innenfor ACIAutredningen: 

farbarhet 

 

Vil du vite mer om 

ACIAs arbeid og 

om klimaendringer i 

arktiske områder, ta 

tlf. 22 85 87 50 

 



i oppdrag å utvikle en rekke formidlingstiltak i 



stø te fra Miljøverndepartementet. 



Følgende fakt ark er en del av de norske 


farbarhet 

 

 





tlf. 2 85 87 50 

 

 



isen. 

farbarhet 

 

 

 






tlf. 2 85 87 50 

 

 




 






tlf. 22 85 87 50 

 

 

 

stiger. 



farbarhet 

 






tlf. 22 85 87 50 

 

 

 


ved Universitetet i Oslo har av ACIA Norge fått 

i oppdrag å utvikle en rekke formidlingstiltak i 





Følgende faktaark er en del av de norske 


farbarhet 

 

 

 






tlf. 22 85 87 50 

 

 

“Dermed er rapporten 

kun et forsvar for 

markedsliberalisme 

og frie utslipp av 

klimagasser.” 

en viss grad riktig, selv om avtalen vil 

redusere sannsynligheten for de mest 

pessimistiske utslippsceneriene. Viktigere 

er det at avtalen forhåpentlig 

representerer begynnelsen på en 

prosess som leder til mer ambisiøse 

reduksjoner. For å gjøre en vri på 

Churchills kjente ord: Kyototavtalen 

er ikke slutten. Den er ikke engang 

begynnelsen på slutten. Men den er 

kanskje slutten på begynnelsen. 

Det er ventet at fattige land blir 

mest sårbare for klimaendringer 

fordi fattigdommen gjør det vanskelig 

å tilpasse seg endringer. Derfor 

hevder rapporten at det må være 

bedre å bruke penger på å bekjempe 

fattigdom og sykdommer direkte 

enn å bruke penger på å redusere 

klimautslipp. På samme måte som 

i Lomborgs prosjekt ”Copenhagen 

Consensus” (se Cicerone 4-2004), 

settes gode formål opp mot hverandre. 

Ingen er uenige i at det er 

viktig å bekjempe malaria, men slike 

bestrebelser trenger ikke stå i veien 

for å redusere utslipp. Det hevdes at 

tilpassing og redusert sårbarhet ”er 

overlegent i forhold til en ensidig jakt 

på reduserte klimaendringer”. Hvem 

ønsker en slik ensidighet? 

 

 

Arctic Climate Impact A se sment (ACIA) 

er en utredning der de å te arktiske landene 

- Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, 

Russland, Sverige og USA - har gjennomført 

en omfa tende vurdering og analyse av hvilke 

konsekvenser klimaendringer vil kunne ha 

for miljø og samfunn i Arktis. Det fire-årige 

prosjektet er gjennomført i regi av Arktisk 

Råd, og 250 forskere har delta t. 

Rapporten avviser ikke global 

oppvarming, men det legges liten vekt 

på viktige argumenter for å begrense 

utslipp, for eksempel at virkningene 

av klimagassutslipp varer i hundrevis 

av år, og at en ikke på sikt kan 

se bort fra overraskelser som raske, 

dramatiske klimaendringer. 

Vi er selvsagt enige i at fattigdom 

må bekjempes, og at velstand 

gjør det lettere å beskytte seg mot 

klimaendringer. Men vi må også 

redusere utslippene. Rapporten har 

ingen annen resept for hvordan fattigdom 

skal bekjempes enn ”business as 

usual”. Dermed er rapporten kun et 

forsvar for markedsliberalisme og frie 


 

 

· Hva skjer med klimaet? 

· Krise for dyr på isen 

· Landskapet endrer seg 

· Livsgrunnlaget er truet 

· Klimaendringer påvirker bygninger og 

· Økt temperatur gir nye muligheter 

 

 

Arctic Climate Impact Assessment (ACIA): 

Klimaet i Arktis – en forsmak 

på framtiden 

Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den 

gjennomsnittlige årstemperaturen i Arktis har økt om lag 

dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene, 

og vi ser klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting 

av isbreer og havis og en kortere snøsesong. 

– Oppvarmingen i Arktis er forventet å fortsette, og 

ytterligere arktisk oppvarming med 4-7 grader er sannsynlig 

de nesten 100 årene, sier direktør Pål Prestrud i CICERO Senter 

for klimaforskning. Prestrud er nestleder i den internasjonale 

utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA). 

Hovedfunnene fra ACIA ble offentliggjort i november 2004. 

CICERO Senter for klimaforskning har på oppdrag fra ACIAsekretariatet 

i Norge produsert følgende informasjonsmateriell 

som belyser hovedfunnene fra ACIA: 

- Norske faktaark: 

• Hva skjer med klimaet? 

• Krise for dyr på isen 

• Landskapet endrer seg 



– Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, 

Ru sland, Sverige og USA - har gjennomført 






 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 






· Øk temperatur gir nye muligheter 

Globale klimaendringer har ha t mer dramatiske 

utslag i Arktis enn i verden for øvrig. Gjennomsni 

tstemperaturen har økt nesten dobbelt så 

mye som på lavere breddegrader de siste tiårene. 

 


er en utredning der de åtte arktiske landene 


Russland, Sverige og USA - har gjennomført 






 

Resultatet er utstrakt smelting av isbreer og havis, og 

det som skjer i Arktisk kan være en tidlig indikasjon på 

betydningen av global oppvarming. 

 

 

 

 

 

 

 







Redusert havis vil begrense leveområdet for dyr 

som isbjørn, enkelte selarter, noen sjøfugl og 

mange andre arter som lever på undersiden av 






Flere klimamodeler antyder at sommerisen 

kan bli redusert med 50 prosent e ler mer innen 

slu ten av de te århundret. Noen beregninger 







en omfattende vurdering og analyse av hvilke 





sier at sommerisen kan forsvinne helt innenfor 

samme tidsramme. Dersom helårsisen 

forsvinner helt eller delvis i den delen av Arktis 

som Norge tilhører, er det vanskelig å se for seg 

at arter som isbjørn og sel som er avhengig av is, 

kan overleve. 

 

 

 

 

 











· Bygninger og farbarhet påvirkes av 


 

 

 

De viktigste vegetasjon sonene 

i Arktis er den polare ørkenen, 

tundraen og den nordlige 

barskogen. 

Den polare ørkenen er den 

nordligste arktiske sonen og 

utgjør en stor del av Arktis. 

Denne sonen karakteriseres 

av åpne områder med goldt 

landskap som har svært lite 

vegetasjon. 

Tundrasonen derimot, 

er karakterisert av små 

buskvekster og mer frodig 

vegetasjon. 

Varmere klima vil føre til 

at skogene utvider seg inn 

på den arktiske tundraen 

– og tundraen vil utvide seg i 

retning av den polare ørkenen. 

I dag utgjør tundraen i 

sommerhalvåret leveområdet 

fo reinsdyr og for mi lioner av 

trekkfugler. De te leveområdet 

vil bli kraftig redusert når 

skogene utvider seg i retning av 

tundraen samtidig som havet 

Arctic Climate Impact Asse sment (ACIA) 










 

 

 

 

 

 

 

 







Arktis er hjem for mange urfolk som har underveis. En levemåte som er te t kny tet 

en kultur og levemåte tilpa set det arktiske til omgivelsene, gjør at di se menneskene på 

miljøet. Lokalsamfunn med kultur kny te til en unik måte har kunnet observere, tolke og 

fangst i marine miljøer i Arktis, vil stå overfor forholde seg til miljøforandringer. Urfolks 

alvorlige økonomiske og kulture le følger av innsikt, perspektiver og kunnskaper er derfor 

klimaendringer. Di se folkegruppene har levd spesielt verdifu le når vi skal se te o s inn i 

i samsvar med miljøet gjennom generasjoner arktiske klimaendringer. 

- og de har justert den tradisjone le levemåten 








 

 

 

 

 

 

Ismengden i Arktis minsker, og arktiske 

havområder vil i framtiden ha lengre 

sesong med isfrie perioder. De te åpner 

- DVD-filmen Impacts of a Warming Arctic (engelsk) 

- Temautgave av tidsskriftet Cicerone 

• Livsgrunnlaget er truet 

• Klimaendringer påvirker bygninger og farbarhet 

• Økt temperatur gir nye muligheter 

for økt ferdsel via Nordvestpa sasjen 

og Nordøstpa sasjen. 

Ønsker du å få tilsendt informasjonsmateriell fra Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA), ta kontakt med CICEROs informasjonsavdeling: 

E-post: information@cicero.uio.no 

Telefon: 22 85 87 50 

Arctic Climate Impact Asse sment (ACIA) 

er en utredning der de åtte arktiske landene 







Råd, og 250 forskere har deltatt. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 






· Økt temperatur gir nye muligheter 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om ACIA: 

http://acia.cicero.uio.no 


NORKLIMA 

Og regnet strømmet 

ned på jorden 

Hyppige nedbørrekorder og økende nedbør de siste tiårene 

samsvarer med en forventet menneskeskapt klimaendring. 

Sigbjørn Grønås, RegClim 

Dag Kvamme og Roar Teigen 

Bergen har i høst levd opp til sin posisjon 

som den mest nedbørrike byen i Europa. 

For månedene november, desember 2004 

og januar 2005 falt det til sammen hele 

1389 mm. Til sammenligning falt det i 

perioden 1961-90 i gjennomsnitt 684 mm 

i de samme månedene (ofte kalt normalen 

for perioden; tall fra Meteorologisk institutts 

(MI) hjemmesider met.no). Gjennomsnittlig 

akkumulert nedbør over et år var 

2250 mm i samme periode. I de tre siste 

månedene falt det altså to ganger mer 

enn normalen og 61,7 prosent av normal 

årsnedbør. 

Nedbør i Bergen og på Vestlandet 

Nedbøren i Bergen er ganske representativ 

for nedbør på Vestlandet, der vi finner et 

belte med de største mengdene i midtre 

strøk i en avstand litt lengre fra kysten enn 

Bergen (Førland, 1979; Hanssen-Bauer m 

fl 1997). Nedbøren kan også brukes som 

en mer storstilt klimavariabel siden den 

er godt korrelert ved NAO-indeksen gitt 

med trykkforskjellen mellom Island og 

Azorene eller Portugal (Hurrell & van 

Loon, 1997). Det regner mye om høsten 

når høy sjøtemperatur gir mye fuktighet. 

Lavtrykksaktiviteten øker mot vinteren 

og er høyest i januar, men fuktighetsinnholdet 

avtar med synkende sjøtemperatur. 

Til sammen gir dette små endringer i 

nedbørmengdene fra september til og med 

januar. Om våren avtar nedbørmengdene, 

både på grunn av lavere sjøtemperatur og 

mindre lavtrykksaktivitet. I normalene 

for hver måned (1961-90) har september 

mest nedbør i Bergen med 283 mm og mai 

minst med 106 mm. Men tidligere normaler 

har maksimum i andre måneder. 

Det regner enda mer litt innenfor 

Bergen. Slik er årsnormalen for Samnanger 

(370 moh, cirka 20 km lengre fra 

kysten enn Bergen) 3442 mm. Brekke 

i Sogn (240 moh) måler mest nedbør i 

Norge med 3575 mm (1961-90). Samnanger 

og Brekke, som ligger noen hundre 

meter over havoverflaten, får ventelig noe 

mer nedbør enn stasjoner nær havoverflaten 

i samme området. Dette skyldes 

delvis mindre fordamping av dråpene som 

faller. 

Landskapet på Vestlandet har fjorder, 

daler og fjell på ulike skalaer og i ulike 

retninger. Dette gir store lokale variasjoner 

i nedbøren. Selv om Meteorologisk 

institutt (MI) har cirka 150 målestasjoner 

for nedbør i området, er dette alt for lite 

til å anslå nedbøren overalt. Spesielt er 

det få stasjoner som kan representere 

nedbør i fjellområder hvor vi vet at nedbørmengdene 

er store. 

Innenfor Bergen har Flesland, sørvest 

for Bergen sentrum, og en stasjon nær 

Gullfjellet (364 moh), cirka 15 km øst 

for Bergen sentrum, årsnormaler på 

henholdsvis 1815 og 3155 mm. For tiden 

har meteorologen Roar Inge Hansen på 

Storm i drift et midlertidig tett nett med 

nedbørstasjoner i Bergen. I en situasjon i 

høst med 66 mm på et døgn på MIs offisielle 

stasjon i Bergen sentrum, fant Hansen 

170 mm ved Gullfjellet. 

Hvorfor det regner på Vestlandet 

Nedbøren på Vestlandet skyldes fremherskende 

sørvestlig storstilt vind inn 

mot fjella som ikke er høyere enn at 

luftpartiklene, med litt vind, nesten alltid 

tvinges over. Dette betyr oppstigende 

luft, avkjøling, kondensasjon og nedbørdannelse. 

Vi meteorologer kaller dette 

orografisk forsterkning av nedbør. For 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

STORMFLO. Stormen “Inga” skapte oversvømmelser ved fisketorget i Bergen i januar. Ifølge RegClim vil en global oppvarming føre til økt nedbør på 

Vestlandet. 

Sør-Norge inntreffer forsterkningen 

både ved frontnedbør 

og ved byger inn fra havet. Litt 

forenklet er orografisk nedbør 

proporsjonal med fuktigheten i 

de nederste lagene over bakken 

og vertikalbevegelsen som luftpartiklene 

får når de løftes over 

fjell. Denne vertikalbevegelsen 

blir sterkere jo sterkere vinden 

er og jo mer terrenget heller 

opp mot vinden. Det tar litt tid 

å danne tunge nedbørdråper 

etter at kondensasjon finner 

sted, en tidsskala på 10-20 

minutter er blitt anslått. Dette 

betyr at for et fjell på liten 

skala - slik som for eksempel 

øya Stord med fjellhøyde 

cirka 600 m og typisk lengdeskala 

10 km - kan det regne 

mer på lesida av fjellet enn 

Foto: Marit Hommedal/SCANPIX 

på sida opp mot vinden. Om 

en uten å ta hensyn til dette 

forsøker å beregne nedbør ut 

fra kjennskap til topografi, 

fuktighet og vind, får en ikke 

best resultat om en bruker den 

lokale hellingen på fjella. Om 

en derimot bruker en helling 

i en utjevnet topografi, blir 

resultatet bedre (beregninger 

av Magne Lystad og Jan Ole 

Flæten, MI). I et slikt utjevnet 

fjell for Sør-Norge finner en 

de største hellingene i midtre 

strøk av Vestlandet. Derfor 

finner en maksimalt med 

nedbør her. Noen steder finner 

en også store hellinger lengre 

inne i landet. Et slikt område 

er Jostedalsbreen. Nedbørstasjonene 

her har lite nedbør, 

men de ligger nær havoverflata. 

Numeriske simuleringer med 

værvarslingsmodeller gir mer 

nedbør oppe i fjellet, og dette 

samsvarer med hydrologenes 

anslag. 

Ålfotbreen får mest 

Ved sørvestlige storstilte vinder 

øker vindstyrken gjerne nordover 

på Vestlandet mot Stad 

(Barstad & Grønås 2005). Det 

er også en viss tendens til at 

fjella reiser seg brattere inn fra 

kysten når en nærmer seg Stad. 

Forutsatt at fuktighetsforholdene 

er de samme, er det derfor 

grunn til å tro at maksimale 

nedbørmengder vil øke nordover 

mot Stad. Men målingene 

verifiserer ikke dette. Årsaken 

kan være at luftpartiklene i 

større grad går rundt fjella når 

en nærmer seg Stadhjørnet, 

eller at det kommer mindre 

nedbør i vinder fra sør i Fjordane. 

Det kan også være at 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Akkumulert nedbør for månedene november, desember og januar for stasjoner i Bergen 

sentrum fra 1861 til 2005 (for detaljer, se tekst til figur 2). Dataene er tilpasset en normalfordeling 

(Gausskurve) som viser sannsynlighetstettheten for nedbør. De sju største mengdene i 

måleperioden, akkumulert over samme måneder, er plottet som vertikale streker med årstall (for 

januar). Det er 15,87 prosent sannsynlighet for at nedbøren skal være større enn et standardavvik 

til høyre for middelet (gitt ved arealet under kurva på høyre side), 2,28 prosent og 0,13 prosent 

sjanse for verdier større enn henholdsvis to og tre standardavvik. 

Figur 2. Akkumulert nedbør gjennom månedene november, desember og januar basert på data fra 

nedbørtasjonene Florida (fra 1983), Fredriksberg (1904-1982) og Pleiestiftenelsen (1861-1903). 

Trender er vist for hele perioden (rød) og perioden 1960-2005 (grønn). Dataene er de samme som 

brukt i figur 1. Dataserien er homogenisert ved å utnytte overlappende observasjoner. Målingene 

på Fredriksberg er økt med 1,035 basert på offisielle målinger i 1983 og 1984 og private målinger 

1985-1990. Overlappende målinger på Pleiestiftelsen og Fredriksberg 1903-1926 er brukt for å 

korrigere disse målingene (hovedfagsoppgave av A. Salbu). 


NORKLIMA 

a) b) 

Figur 3. a) Trykket ved havoverflaten i gjennomsnitt for de tre månedene (1. nov 2004 – 20. januar 2005), b) tilsvarende gjennomsnitt for 


målingene i midtre strøk av Fjordane ikke 

er representative for maksimal nedbør. Slik 

har hydrologene anslått midlere årsnedbør 

over den kystenære Ålfotbreen til 5600 

mm for perioden 1961-90 (Lars Anders 

Roald, NVE). Det er grunn til å hevde at 

en her finner de største nedbørmengdene 

i Norge. 

En klimaendring er på gang 

Det blir spurt om de store nedbørmengdene 

i det siste er et tegn på en klimaendring 

som følge av global oppvarming. 

I følge RegClim vil en global oppvarming 

føre til økt nedbør på Vestlandet, 

opp til 20-30 prosent mer om høsten og 

vinteren for perioden 2031-2050 i forhold 

til perioden 1981-2000 (se RegClims brosjyrer 

på regclim.met.no). Om disse anslagene 

slår til, vil vi stadig oppleve flere perioder 

med mye nedbør i tiden som kommer 

og nye nedbørrekorder. 

Samlet nedbør i november, desember 

2004 og januar 2005 er rekord siden 

målingene startet i 1861. Ikke bare det, 

men rekorden representerer et hopp fra 

tidligere rekorder (figur 1). I figuren har 

vi tegnet inn de sju høyeste målingene. 

Bortsett fra en stor verdi i 1917/18 er alle 

de største mengdene fra de to siste tiårene. 

Om en tilpasser nedbørdataene til en 

normalfordeling (Gausskurve), ligger 

rekorden 3,65 standardavvik over gjennomsnittet 

(figur 1). Slik er det – om klimaet 

ikke har endret seg - bare 0,18 promille 

sjanse for at nedbøren skal bli så høy. 

Sagt med andre ord, vil en så stor nedbørmengde 

bare forventes en gang hvert 5555 

år. Liten sannsynlighet – i et uendret klima 

- for så store mengder som observert siste 

månedene, økende nedbør de siste tiårene 

(figur 2) og de hyppige rekordene de siste 

årene indikerer at en klimaendring er på 

gang. Trenden i økningen siden 1960 er 

langt større (6,0 mm per år) enn trenden 

over hele perioden (1,9 mm per år). Om 

den store trenden fortsetter, vil endringene 

fra 1990 til 2040 være 39 prosent. Dette er 

betydelig mer enn beregnet av RegClim. 

Det er grunn til å tro at noe av trenden 

siste 40 år er naturlige variasjoner. Det er 

likevel rimelig å konkludere med at i det 

minste noe av endringen de siste tiårene 

skyldes global oppvarming forårsaket av 

menneskers utslipp av klimagasser. 

Kan en forklare det uvanlige været? 

Klimaendringer kan bare påvises med 

lange måleserier. Store naturlige variasjoner 

på våre bredder fra år til år og fra 

tiår til tiår gjør at en ikke kan legge for 

mye vekt på en enkelt hendelse. Å finne 

de umiddelbare årsakene til det unormale 

været den siste tiden er en ytterst vanskelig 

oppgave. Meteorologene har svart 

journalister at de store nedbørmengdene 

er knyttet til uvanlig stor lavtrykksaktivitet 

inn i Barentshavet (figur 3). Men hvorfor 

har vi hatt en slik uvanlig sirkulasjon? 

For en stor del ligger svaret i atmosfærens 

kaotiske dynamikk, som får oss til å svare 

som Vidar Theisen: ”Det bare er sånn”. 

Forskere prøver å knytte ekstremt vær til 

hendelser i tropene eller til snøsituasjonen 

i Eurasia tidlig om høsten. Slik knytter 

Mel Shapiro, NCAR/NOAA, Boulder USA 

- medlem av Det norske vitenskapsakademi 

og flittig gjest i Bergen - ekstremt vær 

hos oss til påvirkning via såkalte Rossbybølger 

fra uvanlig stor bygeaktivitet i tro- 

pene (Madden-Julian-sirkulasjoner). Slike 

hendelser er naturlige, men kan påvirkes 

av økt drivhuseffekt. 

Referanser 

• Barstad, I. og S. Grønås 2005. 

Southwesterly flows over southern Norway 

– mesoscale sensitivity to large-scale wind 

direction and speed. Kommer i Tellus. 

• Førland, E.J. 1979: Nedbørens høydeavhengighet. 

Klima, Nr 2, 3-24, 

Meteorologisk institutt. 

• Hanssen-Bauer, I., E.J. Førland, O.E. 

Tveito and P.Ø.Nordli 1997: Estimating 

regional precipitation trends - comparison 

of two methods. Nordic Hydrology, 28, 

21-36. 

• Hurrell, J.W og H. van Loon 1997. 

Decadal trends in the North Atlantic 

Oscillation: Regional temperature and 

precipitation. Climate Change, 36, 301- 

326. 


(sigbjorn@gfi.uib.no)er professor i meteorologi 


Dag Kvamme 

(dag.kvamme@met.no) er statsmeteorolog 

ved Meteorologisk institutt, Vervarslinga på 

Vestlandet. 

Roar Teigen 

(rorar.teigen@gfi.uib.no) er masterstudent i 

meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB. 


NORKLIMA 

Er havklimaet i Barentshavet 

prisgitt Norskehavet? 

Nye resultater viser at det lokale vindfeltet har større betydning for 

havklimaet i Barentshavet enn tidligere antatt. 

Randi Ingvaldsen, 

NOClim 

Den norske atlanterhavsstrømmen 

transporterer varmt, salt 

vann nordover langs Norskekysten. 

I området vest for 

Barentshavet splittes strømmen 

i to grener; en fortsetter 

nordover i Framstredet 

vest for Svalbard, og en går 

inn i Barentshavet (figur 1). 

Havklimaet i Barentshavet er 

svært avhengig av denne tilførselen 

av varme og salt. På 

sin vei gjennom Barentshavet 

blir atlanterhavsvannets egenskaper 

endret på grunn av 

avkjøling og isfrysing, og det 

dannes tungt vann som senere 

synker ned i Polhavet. Variasjoner 

i havklimaet i Barentshavet 

påvirker derfor et stort 

område. 

Temperaturen i Barentshavet 

varierer med svingninger på 

tidsskalaer fra noen år til flere 

10-år (figur 2). 1990-årene var 

svært varme, men da det var 

like varmt både i 1930 og 1950- 

årene, kan nok i det minste en 

del av denne oppvarmningen 

tilskrives naturlig variasjon 

(Ingvaldsen med flere, 

2003). Hvilke prosesser som 

faktisk styrer den naturlige 

variasjonen i Barentshavet er 

ikke fullt ut forstått. Klimaet 

har sammenheng med variasjoner 

i varmefluksen i den 

norske atlanterhavsstrømmen 

i Norskehavet, men også med 

lokale forhold i Barentshavet 

og forhold i Arktis. I prinsippet 

er det fire punkter som bestemmer 

klimaet i Barentshavet: 

1. Temperaturen på det 

innstrømmende vannet 

2. Mengden vann som går 

inn 

3. Hvordan vannet fordeler 

seg inne i Barentshavet 

4. Varmetap og blanding 

inne i Barentshavet 

Det siste punktet, varmetap 

og blanding i Barentshavet, 

avhenger av forhold internt i 

Barentshavet. Men i hvilken 

grad er de tre første punktene 

bestemt av prosesser i Norskehavet? 

Prosesser i Norskehavet 

Allerede på begynnelsen av forrige 

århundre ble det foreslått 

at variasjonene i klima hovedsaklig 

var forårsaket av horisontal 

transport i havet, altså 

adveksjon. Hvis dette er tilfelle, 

skal man kunne se alle klimavariasjoner 

i Norskehavet før 

de observeres i Barentshavet. 

På sin vei nordover i Norskehavet 

har de varme vannmassene 

varierende varmetap 

og adveksjonshastighet, slik at 

et klimasignal (et temperaturavvik) 

kan svekkes eller økes. 

Vindpåvirkningen varierer 

fordi pådraget fra atmosfæren i 

Figur 1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Barentshavet. Røde piler: 

atlanterhavsvann. Blå piler: arktisk vann. Grønne piler: kystvann. Fugløya-Bjørnøya- snittet og 

Kolasnittet er også vist. 

Nord-Atlanteren varierer. Noe 

av vindvariasjonen kan om 

vinteren beskrives av indeksen 

for Den nordatlantiske oscillasjon 

(NAO), som gir et mål 

for styrken på de sørvestlige 

vindene i Norskehavet. 

Undersøkelser har vist at sterk 

positiv NAO-indeks (det vil si 

sterke sørvestlige vinder) fører 

til høyere temperaturer og en 

sterkere, men smalere strøm 

i Norskehavet. En sterkere, 

smalere strøm kan føre til et 

mindre varmetap, slik at et 

temperatursignal forsterkes på 

vei nordover. Når dette vannet 

så skal inn i Barentshavet, er 

det å forvente at man finner 

igjen de samme temperatursvingningene. 

Undersøkelser 

av lange temperaturserier har 

da også vist en forholdsvis 

klar samvariasjon mellom 

temperaturen i Norskehavet og 

temperaturen sørvest i Barents- 


NORKLIMA 

Figur 2. Årsmidlet temperatur i Kolasnittet. Den tykke linjen er 3 års middel. 

5 

4.5 

4 

3.5 

3 

2.5 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 

havet, men med en rimelig forsinkelse i tid 

(Furevik, 2001). Prosesser i Norskehavet 

vil derfor naturlig nok være avgjørende 

for det første punktet i listen over, det vil 

si temperaturen på det innstrømmende 

vannet. En sterkere strøm i Norskehavet 

kan også føre til mer vann inn i Barentshavet 

(altså også påvirke punkt 2), men 

som diskutert i neste avsnitt har trolig 

lokale effekter større virkning på dette 

punktet. 

Lokale prosesser 

Det er en rekke lokale prosesser som 

påvirker klimaet i Barentshavet, og bare 

de viktigste nevnes her. Om vinteren er 

varmetapet fra havet til atmosfæren stort 

og avkjøler vannet meget effektivt. Dessuten 

er prosesser knyttet til isfrysing og 

smelting svært viktig for klimaet. Disse 

prosessene er viktig både fordi de påvirker 

vannets temperatur direkte, men også 

fordi de kan modulere innstrømningen til 

Barentshavet. Avkjøling og isfrysing over 

de grunne bankene kan i kalde vintre 

produsere tungt bunnvann som fyller de 

dypere bassengene øst i Barentshavet. Når 

dette tunge vannet strømmer ut av Barentshavet 

og inn i Polhavet, må det på grunn 

av kontinuitet erstattes. På denne måten 

kan innstrømningen fra Norskehavet 

øke. Lokal avkjøling og isfrysing er svært 

viktig, spesielt i nordlige og østlige deler 

av Barentshavet, mens innstrømming av 

Figur 3. Øverst: den nordatlantiske oscillasjon-indeks (NAO). Midten: midlere temperaturavvik mellom 50 og 200 m og nederst: areal 

dekket av atlanterhavsvann i Fugløya-Bjørnøya snittet sørvest i Barentshavet. Den tykke linjen er 3 års middel. 

 

 

6 

4 

2 

0 

-2 

-4 

1.5 

1 

0.5 

0 

-0.5 

-1 

-1.5 

100 

80 

60 

40 

20 

 

 

 

0 

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

atlanterhavsvann er viktig i den sørvestlige 

delen (Loeng med flere, 1997). I både 

Norskehavet og Barentshavet vil sterkere 

sørvestlige vinder akselerere strømmen, 

mens nordøstlige vinder bremser den. 

Det er imidlertid undersøkelser som tyder 

på at den relative fordelingen av atlanterhavsvann 

mellom Barentshavet og Framstredet 

er avhengig av det lokale vindfeltet i 

innstrømningsområdet vest av Barentshavet. 

Dessuten har både strømmålerdata 

og numerisk modellering vist at det lokale 

vindfeltet mellom Norge og Svalbard er 

avgjørende for hvor sterk strømmen inn 

i Barentshavet er. En sterkere strøm i 

Norskehavet vil også gi en sterkere strøm 

inn i Barentshavet en stund senere, men 

effekten av den lokale vinden vil dominere. 

Det er altså et poeng her at selv om 

strømmen i Norskehavet og i Barentshavet 

kan variere noenlunde i takt, fordi begge 

påvirkes av et vindfelt, betyr det ikke at 

sterkere strøm i Norskehavet forårsaker 

sterkere strøm inn i Barentshavet. 

For å illustrere forskjellene mellom 

forholdene i Norskehavet og Barentshavet 

kan vi se på et eksempel. Undersøkelser 

av Blindheim med flere (2000) viste at 

ved høyere NAO-indeks vil den norske 

atlanterhavsstrømmen i Norskehavet blir 

varmere og smalere. I innløpet til Barentshavet 

vil imidlertid en høyere NAO-indeks 

gi en strøm som blir varmere og bredere 

(figur 3). Denne forskjellen mellom Norskehavet 

og Barentshavet oppstår fordi vindfeltet 

som er vanlig ved høy NAO-indeks 

er ulikt i de to områdene. I Norskehavet 

vil det være sterkere sørvestlige vinder 

over hele atlanterhavsstrømmen (figur 

4), noe som vi presse strømmen inn mot 

kontinentalsokkelen. Ved innløpet til 

Barentshavet vil den sørvestlige vinden 

i sør presse strømmen mot land (figur 4), 

mens den sørøstlige vinden i nordlige deler 

presser strømmen nordover. Fordi det ikke 

er et uniformt vindfelt over hele bredden 

på strømmen, vil den altså spres utover 

i bredden, i motsetning til i Norskehavet 

hvor den smalner. 

I tillegg til å være avgjørende for hvor 

mye vann som går inn i Barentshavet, 

er den lokale vinden viktig for hvordan 

atlanterhavsvannet fordeler seg i Barentshavet. 

Det har vist seg at styrken på de 

to hovedgrenene med atlanterhavsvann 

i Barentshavet (figur 1) avhenger av det 

lokale vindfeltet. Ved endringer i vindfeltet 

kan den relative styrken på disse to grenene 

endres. 

Også det Arktiske klimaet har betydning 

for havklimaet i Barentshavet. Først og 

fremst gjennom effekt på lufttemperaturen 

i Barentshavet, som påvirker varmetapet 

og isfrysingen, men også gjennom effekt 

på vindfeltet, da dette direkte påvirker 

innstrømningen. For eksempel er det slik 

at sterk nordavind i innstrømningsområdet 

snur strømmen og fører til utstrømning fra 

Barentshavet. 


NORKLIMA 

1016 

1018 

1014 

1010 

1016 

1014 

1012 

008 

1010 

1 

1006 

1004 

1002 

1010 

1008 

1006 

1002 

1004 

1006 

DJFM 

1010 

1008 

DJFM 

Figur 4. Midlere 

atmosfærisk trykk og 

vindfelt for desembermars 

i perioden 1997- 

2001. Dette vindfeltet 

vil være typisk for en 

situasjon med høy NAOindeks. 

layer cooling and freshening in 

the Norwegian Sea in relation to 

atmospheric forcing. Deep-Sea 

Res. I, 47(2000), 655-680. 

• Furevik, T. 2001. Annual and 

interannual variability of the 

Atlantic Water temperatures in 

the Norwegian and the Barents 

Seas: 1980-1996, Deep-Sea 

Res., I 48 (2001), 383-404. 

1004 

1000 

1006 

1004 

1002 

1001 1000 

1002 

1004 

1006 

1008 

1009 

1010 

1012 

• Ingvaldsen, R. m. fl. 2003. Climate 

variability in the Barents 

Sea during the 20 th century with 

a focus on the 1990s. ICES Mar. 

Sci. Symp., 219, 160-168. 

• Loeng, H. m. fl. 1997. Water 

fluxes through the Barents Sea. 

Avgjørende faktorer 

Med den kunnskapen vi har 

i dag vil jeg si at følgende 

faktorer er mest avgjørende for 

havklimaet i Barentshavet: 

• Temperaturen på det 

innstrømmende vannet, 

bestemt av prosesser i Nor- 

skehavet 

• Mengden vann som går inn 

og hvordan dette fordeler 

seg. Dette ser ut til å være 

mer bestemt av den lokale 

vinden enn prosesser i 

Norskehavet 

Det siste punktet kan være vel 

så viktig som punktet over, og 

i så fall kan man neppe si at 

havklimaet i Barentshavet er 

prisgitt Norskehavet. Forøvrig 

foretas det nå sammenligninger 

av strømmålerdata i Norskehavet 

og i innløpet til Barentshavet 

for å undersøke forholdene 

nærmere. 

Referanser 

• Blindheim, J. m. fl. 2000. Upper 

Randi Ingvaldsen 

(randi.ingvaldsen@imr.no) er forsker 

ved Havforskningsinstituttet og 

Bjerknessenteret, og arbeider 

med havklima i Barentshavet i 

prosjektene NOClim, ProClim, ECOBE 

og ASOF-N. 

Vanndamp som drivhusgass 

Satellittmålinger og beregninger gir oss sikrere anslag for skyenes 

og gassenes bidrag til drivhuseffekten. Vanndamp og skyer utgjør til 

sammen drøyt 2/3 av den totale drivhuseffekten, mens CO 2 bidrar med 

drøyt 1/5. 

Jón Egill Kristjánsson, 

RegClim 

Rundt 98 prosent av jordas 

atmosfære består av nitrogen 

(N 2 

) og oksygen (O 2 

) som 

slipper jordas varmestråling 

rett i gjennom. De gjenstående 

cirka 2 prosent består av skyer, 

vanndamp, karbondioksid, 

metan og andre gasser. Takket 

være disse er klimaet på jorda 

titalls grader varmere enn det 

ville vært uten dem. Denne 

evnen til å fange opp utgående 

varmestråling, for så å stråle 

energi tilbake til bakken, kalles 

atmosfærens drivhuseffekt, selv 

om analogien til et drivhus 

egentlig er tvilsom, ettersom 

drivhusets kanskje viktigste 

egenskap er å hindre turbulente 

luftbevegelser i å frakte 

vekk varmen. At vanndamp 

(H 2 

O), karbondioksid (CO 2 

), 

metan (CH 4 


O) 

er de viktigste drivhusgassene 

i jordas atmosfære, har vært 

kjent i mange tiår, likeledes at 

skyene også gir et viktig bidrag 

i dette regnestykket (se artikkel 

i Cicerone 5-1999 av Kvamstø 

og Skartveit). Derimot er det 

først i de siste år at pålitelige 

kvantitative estimater av disse 

forskjellige bidragene har foreligget. 

Resultatene som ble presentert 

av Kiehl og Trenberth 

i en artikkel i tidsskriftet Bulletin 

of the American Meteorological 

Society i 1997 kan 

fremdeles sies å representere 

vår beste viten om dette temaet 

i dag. 

Grunnen til at de nevnte 

gassene fungerer som drivhusgasser 

er å finne i kvantefysikken: 

Disse gassene består av 

molekyler hvis vibrasjons- og 

rotasjonsbevegelser har energinivåer 

som tilsvarer bølgelengder 

mellom 4 og 100 mikrometer 

(µm), hvilket tilsvarer 

jordas varmestråling (infrarød 

stråling). Aller mest effektiv er 

vanndamp, som har et kraftig 

absorpsjonsbånd ved 6,3 µm, i 

tillegg til sterk absorpsjon i mer 

eller mindre hele området 12 

– 100 µm (Figur 1). De andre 

gassene er mer selektive; CO 2 

har et meget kraftig absorpsjonsbånd 

ved 15 µm, i tillegg 

til et markert bånd ved 4,3 µm; 

metan absorberer i første rekke 

ved 7,6 µm, lystgass ved 4,5 µm, 

7,9 µm og ved 17 µm. Skyene 


NORKLIMA 

20 

Greenhouse Effect 

 

Longwave Cloud Forcing 

15 

H 2 

O 

O 3 

 

 

W m -2 micron -1 

10 

5 

H 2 

O 

CO 2 

H 2 

O 

 

 

 

 

 

0 

0.0 10 20 30 40 50 

Wavelength (microns) 

Figur 1. De viktigste gassenes bidrag til den totale drivhuseffekten, og variasjonen av dette med 

bølgelengde. [Fra Kiehl og Trenberth (1997).] 

 

 

 

Figur 2. Skyenes drivhuseffekt, og variasjonen av denne med bølgelengden. [Fra Kiehl og 

Trenberth (1997).] 

består av flytende eller frosset vann, fordelt 

på en mengde små dråper eller iskrystaller. 

De absorberer over hele det infrarøde 

spekteret, men har størst betydning i ”det 

atmosfæriske vinduet”, 8-12 µm, hvor gassenes 

absorpsjon er forholdsvis liten (Figur 

2). 

Det er viktig å skille mellom atmosfærens 

totale drivhuseffekt, som vi nå har 

diskutert, og det menneskelige bidrag til 

drivhuseffekten. I den allmenne debatten 

blir ofte den sistnevnte kalt ”drivhuseffekten”, 

og dette skaper unødig forvirring. 

Vi vil her kalle det menneskeskapte 

bidraget for den forsterkede drivhuseffekt, 

i tråd med Houghton (2002). Denne utgjør 

pr. i dag cirka 1,6 prosent av den totale 

drivhuseffekten, men andelen er stadig 

økende. 

Atmosfærens totale drivhuseffekt 

kan enkelt defineres som forskjellen i 

utgående infrarød stråling ved bakken 

og ved atmosfærens yttergrense. Den 

førstnevnte gir, siden globalmidlet bakketemperatur 

er +15°C, en utstråling som er 

lik 390 Watt per kvadratmeter (W/m 2 ) fra 

Stefan-Boltzmanns lov. Utstrålingen ved 

atmosfærens yttergrense er bestemt fra satellittmålinger 

og er på ca. 235 W/m 2 . Den 

totale drivhuseffekten er dermed +155 

W/m 2 . Bidrag fra de forskjellige gassene 

Tabell 1. Skyenes og de forskjellige gassenes bidrag til den 

totale drivhuseffekten. Enheter W/m 2 . Alle tallene er globale 

gjennomsnitt. [Fra Kiehl og Trenberth (1997).] 

Skyer 30 

Vanndamp (H 2 

O) 75 

Karbondioksid (CO 2 

) 32 

Ozon (O 3 

) 10 

Metan (CH 4 


O) 8 

Totalt 155 

bestemmes ved å fjerne én gass om gangen, 

og beregne strålingspådrivet. I denne sammenheng 

er det nødvendig å korrigere for 

overlapp mellom de forskjellige bidragene. 

For eksempel vil vanndampens utstråling 

til verdensrommet være mindre når en sky 

er tilstede enn når det er skyfritt, ettersom 

skyene absorberer en del av den strålingen 

som vanndampen emitterer. Nedenfor vil 

vi presentere tall fra Kiehl og Trenberth 

(1997), hvor det er korrigert for dette overlappet. 

Dermed vil alle bidrag summeres 

opp til + 155 W/m 2 . (I artikkelen av Kiehl 

og Trenberth er betydningen av overlapp 

ved forskjellige bølgelengder nærmere diskutert 

og kvantifisert.) 

Skyenes bidrag til drivhuseffekten har 

vært estimert i ERBE-programmet (Earth 

Radiation Budget Experiment) til å være 

ca. +30 W/m 2 . Dette estimatet ble funnet 

ved å sammenligne ”pixler” med og uten 

skyer, men under ellers like forhold. 

Således er skyer ansvarlige for 19 prosent 

av jordas drivhuseffekt. For de viktigste 

gassene er tallene som følger (Tabell 1): 

Vanndamp 75 W/m 2 , dvs. 48 prosent; 

CO 2 

32 W/m 2 , dvs. 21 prosent; ozon 10 

W/m 2 , dvs. 6,5 prosent; metan og lystgass 

8 W/m 2 , dvs. 5.2 prosent. Av dette følger 

at vann i forskjellige faser (gass, flytende, 

frosset) er direkte ansvarlig for 68 prosent 

av den totale drivhuseffekten, dvs. drøyt to 

tredeler (2/3), mens karbondioksid, metan 

og lystgass utgjør 26 prosent, dvs. drøyt en 

fjerdedel (1/4). 

Disse prosenttallene, i likhet med tallet 

155 W/m 2 , vil nødvendigvis endre seg 

ettersom atmosfærens sammensetning 

endres. Konsentrasjonen av CO 2 

er nå 36 

prosent over den førindustrielle verdien, 

for metan er økningen hele 150 prosent, 

mens lystgasskonsentrasjonen er nesten 20 

prosent over bakgrunnsnivået. Disse gassene, 

sammen med halokarboner, utgjør en 

forsterket drivhuseffekt, som nå er på ca. 

+2.5 W/m 2 (med bare liten usikkerhet), 

dvs. ca. 1/60 av den totale drivhuseffekten. 

Med dagens utslipp av disse gassene vil 

dette bidraget dobles i løpet av ca. 70 år. 

Vi har til nå bevisst fokusert på førsteordens 

strålingseffekter, for å holde diskusjonen 

enkel og oversiktlig. I virkeligheten 

skjer det hele tiden en vekselvirkning 

mellom strålingspådriv og klimarespons. 

For eksempel vil fordampningen fra 

havområdene øke i et varmere klima, 

og dermed øker vanndampkonsentrasjonen 

i atmosfæren. Da vil vanndampens 

enestående evne til å absorbere og emittere 

varmestråling øke den oppvarming 

som den forsterkede drivhuseffekten 

forårsaker. Videre vil vanning (irrigasjon) 

gi et direkte bidrag til den forsterkede 

drivhuseffekten (se omtale av Myhre og 

Myhre i Cicerone 5-2004). Aerosoler, som 

avkjøler bakken kan til gjengjeld svekke 

den hydrologiske syklus (se omtale av 

Seip i Cicerone 4-2004), og dermed dempe 

økningen i vanndampkonsentrasjon. 

Referanser: 

• Houghton, J., 2002: The physics of atmospheres. 

Third Edition. Cambridge University 

Press, 320 pp. 

• Kiehl, J. T., og Trenberth, K. E., 1997: 

Earth’s annual global mean energy budget. 

Bull. Am. Met. Soc., 78 (No.2), 197-208. 


(j.e.kristjansson.geo.uio.no) er professor i 

meteorologi ved Institutt for geofag, Universitetet 

i Oslo. Han deltar i arbeidet med modellering av 

aerosolers innvirkning på klima i RegClim, og 

leder COMBINE prosjektet. 


NORKLIMA 

Framtidige endringer i 

bølge- og stormfloklimaet 

Nye simuleringer av bølge- og stormfloklima om 100 år viser at vi i det 

store og hele ikke vil få store endringer. De største endringene er som 

før beregnet for Barentshavet og deler av Nordsjøen. 

Lars Petter Røed og Jens 

Debernard, 

Regclim 

Stormflo (vannstandendring 

som skyldes atmosfærisk vind 

og trykk) og bølgeforhold 

langs norskekysten fikk en økt 

oppmerksomhet nylig på grunn 

av de relativt sterke stormene 

som herjet langs norskekysten 

før og etter nyttårsskiftet 2004/ 

2005. Spørsmålet som melder 

seg er om dette er noe vi kan 

forvente som følge av en global 

oppvarming. I det nasjonale 

prosjektet RegClim er et av 

fokusområdene nettopp å se 

på mulige endringer i bølge- og 

stormfloklimaet som følge av 

klimaendringer. Ved met.no er 

det nå bygd opp en betydelig 

kompetanse på området gjennom 

varsling av bølge- og 

vannstandforhold med numeriske 

bølge- og stormflomodeller 

(http://met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi). 

De samme 

modellene benyttes også for å 

se på mulige endringer i bølgeog 

vannstandsklimaet. 

Ved met.no er nå gjennomført 

nye simuleringer vedrørende 

endringer i bølge- og 

vannstandsklimaet for periodene 

1961 – 1990 (dagens 

klima) og 2071 - 2100 (fremtidens 

klima) for to fremtidsscenarier. 

Tidligere resultater 

basert på kun ett enkelt globalt 

klimascenario er for eksempel 

rapportert i Cicerone (Reistad 

5-2001, Hackett 6-2001, 

Debernard og Røed 1-2002) 

og av Debernard et al. (2002) 

og Debernard og Sætra (2002). 

Til forskjell fra de gamle, som 

kun omfattet 20 årsperioder 

for dagens og morgendagens 

klima, er de nye resultatene 

basert på 30 årsperioder. De 

nye scenariene er også forskjellige 

fra de tidligere, og omfatter 

resultater fra to ulike globale 

klimamodeller. Totalt betyr 

dette at det ikke er helt enkelt 

å sammenlikne de nye resultatene 

med de gamle. 

Nedskalering av globale scenarier 

Metoden for å frembringe 

resultatene er som før. Først 

foretas en dynamisk nedskalering 

av resultatene (se Haugen 

og Nordeng, Cicerone 2-2001) 

basert på scenarier fra globale 

klimamodeller, en for dagens 

klima og en for morgendagens. 

For dette formål har RegClim 

hatt tilgang til resultater fra to 

globale scenariesimuleringer 

fra Hadleysenteret (HAD) (A2 

og B2), og ett fra Max-Planckinstituttet 

(MPI) (B2). De to 

utslippsscenariene er SRES 

scenariene A2 og B2 utviklet 

av IPCC (se f. eks. artikkel av 

Inger Hanssen-Bauer i Cicerone 

6-2004). 

De to ulike fremtidige scenarier 

fra HAD og det ene 

fra MPI gir totalt fem simuleringer: 

to for dagens klima 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. De 500 høyeste 

verdiene av signifikant 

bølgehøyde (SWH) 

(venstre bilde) og 

stormflo (SSH) (bildet 

til høyre) for Ekofisk 

for de tre scenariene 

(vertikal akse) 

mot dagens klima 

(horisontal akse). 

Tallene langs aksene er 

i meter. Blå stjerner er 

fra MPIB2, røde sirkler 

svarer til HADB2, mens 

grønne kryss svarer til 

HADA2. 

 

 

 

 

 

 


NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2. Som Figur 1, men kun bølgehøyde (SWH). Til venstre en stasjon øst i Barentshavet og til høyre Tromsøflaket. Legg merke til at HADB2 innholder en enkelt storm som gir en ekstrem SWH på opptil 13 

meter øst i Barentshavet og i overkant av 14 meter på Tromsøflaket. 

og tre som simulerer fremtidens klima. 

De siste betegnes HADA2, HADB2, og 

MPIB2. For hvert av dem lastes ned vind 

(fart og retning i 10 m) og overflatetrykk 

(mslp), som i sin tur brukes som pådrag i 

met.no’s bølge- og stormflomodeller. 

Omfattende analyse 

En omfattende analyse er foretatt. Nedenfor 

gjengis noen av resultatene. 

Hovedkonklusjonene er: 

• at endringen i bølge- og stormfloklimaet 

er i overensstemmelse med 

endringer i vindklimaet, 

• at det er betydelige forskjeller mellom 

de to globale modellene både når 

det gjelder dagens og morgendagens 

klima relatert til vind-, bølge og 

stormfloklimaet, 

• at det, overraskende nok, er små forskjeller 

mellom A2 og B2 scenariene 

basert på Hadleysenterets globale 

klimamodell, 

• at det er en betydelig endring i bølgeog 

stormfloklimaet i nordområdene 

og langs kysten i den sørøstre del av 

Nordsjøen sentrert om Tyskebukta, 

spesielt i MPIs B2 scenario (mer enn 

10% økning i vannstand), 

• at ekstremvindene i MPIs B2 scenario 

mer eller mindre er lik dagens 

klima, 

• og at alle scenariene gir en negativ 

endring i bølge- og vindklimaet i de 

åpne havområdene i Norskehavet. 

32 • Cicerone 1/2005 

Endringer i ekstremene 

For å studere ekstremverdier er de 500 

høyeste verdier fra hvert av de tre scenariene 

holdt opp mot de 500 høyeste 

verdiene for dagens klima. Vi legger merke 

til at for Ekofisk (Figur 1) gir alle scenariene 

en økning i ekstremene for signifikant 

bølgehøyde (SWH), men ikke dramatisk. 

Vi legger også merke til at begge Hadleyscenariene 

gir betydelig lavere ekstreme 

signifikante bølgehøyder enn MPI-scenariet, 

både når det gjelder dagens og morgendagens 

klima. Det er større forskjeller 

mellom de to modellene enn mellom de to 

scenariene basert på en og samme modell. 

Når det gjelder stormflo (vannstand 

over astronomisk tidevann), er tendensen 

motsatt (Figur 1 høyre). Her ligger ekstremene 

faktisk noe lavere enn dagens. 

Som for bølgehøyden har også MPIB2 

høyere ekstremvannstand enn både 

HADA2 og HADB2 (ca. 30-40 cm). Dette 

viser seg å være en gjennomgående tendens. 

Også for stormflo er det slik at det er 

større forskjell mellom resultatene basert 

på de to modellene enn det er mellom 

to ulike scenarier generert med samme 

modell. Dette indikerer i sin tur at vindklimaet 

generert med de to modellene også 

er svært forskjellige. 

Tar vi for oss SWH for stasjoner lenger 

nord, er bildet mer nyansert. For en stasjon 

øst i Barentshavet (Figur 2 venstre) ser 

vi at forskjellen mellom de to modellene 

ikke er så stor og at HADA2 er forskjellig 

fra HADB2. Faktisk tenderer HADB2 mot 

MPIB2. Vi legger også merke til HADB2 

inneholder en storm som gir en forskjell 

på bortimot 3 m i signifikant bølgehøyde. 

Den samme stormen i HADB2 er også 

fremtredene for Tromsøflaket (Figur 2 

høyre), men ellers synes verdiene her mer 

å reflektere det samme som for Ekofisk. 

Når det gjelder endring i ekstrem 

vannstand for de nordlige områdene, gir 

Figur 3 for Bjørnøya og Nordkapp enn 

pekepinn. Her ser vi ikke noe liknende 

når det gjelder ekstremstormen i HADB2. 

Dette skyldes at vannstand er mer følsom 

enn bølger for endringer i retningen og 

varigheten av vinden (Gjevik og Røed, 

1976, Martinsen et al., 1979). Dette tyder 

på at lavtrykksbanene er forskjellige fra 

dagens klima for HAD scenariene, slik at 

særlig vindretningen blir forskjellig. 

Gjennomsnittlig endring 

For å gi en pekepinn om størrelsen av 

eventuelle endringer, inneholder analysen 

beregninger av prosentvise endringer av 

årlige og sesongmessige gjennomsnitt av 

bølger og vindforhold i forhold til dagens 

klima. De største signifikante økningene i 

vindstyrken (Figur 4) er i Østersjøområdet, 

i nordområdene og øst for Grønland. 

Dette skyldes i hovedsak at i et varmere 

klima har isen trukket seg tilbake. Videre 

legger vi merke til at HADA2 og HADB2 

gir store negative endringer i de åpne 

havområdene i Norskehavet, noe som ikke 

er så utpreget for MPIB2. Den sesongmessige 

fordeling viser at de største endringene 

er om sommeren (ikke vist). 

Samme tendens finner vi for signifikant 

bølgehøyde (Figur 5). De største prosentvise 

økninger er i HADB2 i nordområdene 

(opptil 10-12 prosent) og i den sørøstre 

del av Nordsjøen i områdene sentrert om 

Tyskebukta (opptil 6 prosent). De største 

prosentvise nedgangene finner vi i de åpne

NORKLIMA 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 3. Som Figur 1, men kun for vannstand (stormflo). Til venstre stasjonen Bjørnøya og til høyre Nordkapp. 

 

 

havområdene i Norskehavet 

(ca. 10 prosent). Endringene 

i vindklimaet og endringer i 

bølge- og vannstandsklimaet 

henger altså nøye sammen. 

Små endringer i vente 

De nyeste beregningene tyder 

altså på at det i det store og 

hele er små endringer i vente. 

De største og mest dramatiske 

endringene finnes som før i 

nordområdene. I tillegg tyder 

de nye resultatene på at det 

også er klare, statistiske signifikante 

endringer i den sørøstre 

del av Nordsjøen, særlig i ett 

av scenariene basert på Hadleysenterets 

B2 scenario (se 

Figurene 5 og 6). Det er videre 

interessant å merke seg at det 

er betydelige forskjeller mellom 

de to B2 scenariene både når 

det gjelder dagens og morgend- 

agens klima relatert til vind-, 

bølge og stormfloklimaet, og at 

det, overraskende nok, er små 

forskjeller mellom A2 og B2 

scenariene basert på Hadleysenterets 

globale klimamodell. 

Dette kan peke på et fundamentalt 

problem, nemlig at det 

er større forskjeller mellom to 

like scenarier basert på ulike 

modeller, enn det er mellom 

to ulike scenarier basert på 

samme modell. Nærmere analyse 

av resultatene basert på 

de to ulike modellene viser at 

endringene basert på Hadleysenterets 

modell gir betydelig 

lavere ekstremverdier enn de 

tilsvarende fra Max-Planck 

instiuttet. Det tyder på at det 

er atskillig mer ”futt” i MPI 

modellen enn i HAD modellen 

både for dagens og morgendagens 

klima. Til slutt vil vi nevne 

Figur 4. Konturlinjene angir prosentvis endring fra dagens klima for årlig middelvind for hvert av de to scenariene A2 og B2 basert på HADA2 og HADB2 og MPIB2. Konturintervallet er 2 prosent. Blå kurver 

angir negative endringer (nedgang fra dagens), rød positive (økning) og sorte ingen endring (0 prosent). De hvite områdene angir områder hvor endringene er statistisk signifikante (95 prosent). 


NORKLIMA 

Figur 5. Som Figur 4, men for årlig middel av signifikant bølgehøyde (SWH). 

at det som før er knyttet store usikkerheter 

til de store endringene i nordområdene, 

mest på grunn av svakheter i modellering 

av klimautviklingen i Arktis. 

Referanser: 

• Debernard, J. og Ø. Sætra, 2002. 

Future wave and storm surge climate 

in Norwegian waters. Research Report 

No. 130. Meteorologisk institutt. Oslo, 

Norway, 30 s. 

• Debernard, J., Ø. Sætra og L. P. Røed, 

2002. Future wind, wave and storm surge 

climate in the Norwegian Seas. Climate 

Research,23, 39-49. 

• Gjevik, B, og L. P. Røed, 1976. Storm 

surges along the western coast of Norway. 

Tellus, 28, 166-182. 

• Martinsen, Eivind A.; Gjevik, Bjørn; 

Røed, Lars Petter, 1979. A numerical 

model for long barotropic waves and 

storm surges along the western coast of 

Norway. J. Phys. Oceanogr., 9, 1126-1138. 

Lars Petter Røed 

(larspetter.roed@met.no) er seniorforsker 

ved Meteorologisk institutt, og professor II i 

oseanografi ved UiO. 

Jens Debernard 

(jens.debernard@met.no) er forsker ved Meteorologisk 

institutt og arbeider blant annet med 

utvikling av koplede klimamodeller for Arktis. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 6. Som Figur 2, 

men for stasjonene 

Esbjerg (til venstre) 

og Oostende (til 

høyre). 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


NORKLIMA 

Hetebølgen over Europa 

2003 var menneskeskapt 

Ganske mye av hetebølgen over Europa i 2003 kan tilskrives 

menneskers utslipp av klimagasser. 


RegClim 

I en artikkel side 20 er det 

forsøkt å svare på om de store 

nedbørmengdene på Vestlandet 

i høst og vinter bare var en 

sjelden hendelse eller et glimt 

av klimaendringer som vil 

komme. Svaret er trolig både 

at hendelsen var sjelden og 

at den var påvirket av global 

oppvarming. Men er det mulig 

å gi et mer sikkert svar, eller 

sagt på en annen måte: går det 

an å kvantifisere menneskenes 

bidrag til hendelsen? 

Den varme sommeren over 

store deler av Europa i 2003 

var en enda sjeldnere hendelse 

enn de store nedbørmengdene 

på Vestlandet (Schär m fl 2004; 

se også artikkel av Grønås 

i Cicerone 1/2004). En har 

anslått følgene av varmebølgen. 

Særlig de to første ukene av 

august ga større dødelighet enn 

normalt. Røde kors har anslått 

overdødeligheten til mellom 

22000 og 35000 for disse 

ukene (www.ofrc.org/publicat/ 

w d r 2 0 0 4 / c h a p t e r 2 . a s p ) . 

For Frankrike økte dødeligheten 

med 54 prosent, og 

økningen var signifikant for 

alle aldersgrupper over 45 

år (www.ofrc.org/publicat/ 

wdr2004/chapter2.asp). Schär 

& Jendritzky (2004) skriver at 

avlingssvikt i jordbruket utgjorde 

12.4 milliarder US dollar, 

i tillegg kom skogskader i Portugal 

på 1,6 milliarder. Behovet 

for luftavkjøling ble stort og 

spotprisen på strøm økte til 

cirka en krone per kilowattime. 

Breene i Alpene smeltet mye. 

Der permafrost ble smeltet, 

oppsto mange steinras. 

Stott, Stone & Allen (2004) 

har som de første gjort et 

forsøk på å svare på hvor mye 

HETT. Hetebølgen i Sentral-Europa sommeren 2003 var ekstremt unormal. Mørk rød farge viser 

områder med opptil 10 grader varmere vær i juli 2003 i forhold til samme måned i 2001. Blåfargen 

viser kaldere områder enn i 2001. 

menneskeskapt (antropogen) 

oppvarming bidrog til hendelsen. 

De brukte en klimamodell 

for å anslå sannsynlighetsfordelingen 

for sommertemperatur 

over sentrale strøk av 

Europa i to sett med klimasimuleringer 

fra 1990. I første 

settet ble effekten av både 

naturlige (sol- og vulkanaktivitet) 

og antropogene klimapådriv 

foreskrevet. I andre 

settet ble bare de naturlige 

pådrivene tatt med. Ut fra sammenligninger 

mellom observert 

og simulert temperatur beregnet 

forfatterne endret risiko for 

ekstremt varme somre både på 

grunn av antropogen drivhuseffekt 

og naturlig variasjon. For 

et konfidensintervall på mer 

enn 90 prosent fant de at mer 

enn halvparten av risikoen 

i sentrale strøk av Europa 

kan tilskrives menneskeskapt 

påvirkning. 

Selv om beregningene er 

kompliserte, er tolkingen av 

resultatene enkel: Antropogen 

drivhuseffekt flytter den statistiske 

fordelingen for sommertemperatur 

mot varmere klima. 

Arbeidet er det første som på 

en overbevisende måte knytter 

ekstremt vær i en region 

direkte til antropogene klimaendringer. 

Referanser 

• Schär, C. m fl. 2004. Nature, 

427, 332-336. 

• Schär, C. & G. Jendritzky 

2004. Nature, 432, 559-560. 

• Stott, P.A., D.A. Stone & M.R. 

Allen 2004. Nature, 432,610- 

614. 


(sigbjorn@gfi.uib.no)er professor 



Foto: NASA 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Jorunn Gran 





Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3800 

Forskningsprogrammet NORKLIMA 




NORKLIMA-sidene er professor 

Sigbjørn Grønås. 

ISSN 0804–0508 




Gunnar Myhre (36) er tilsatt i 30% stilling som forsker ved 

CICERO Senter for klimaforskning. Myhre har doktorgrad innen 

feltet ‘radiative forcing of climate’ og er sterkt involvert i IPCC 

prosessen; først og fremst som Lead Author i IPCCs tredje og fjerde 

hovedrapport. Myhre er tilsatt som forsker ved Institutt for geofag 

ved UiO, når han ikke arbeider ved CICERO. 

Tobias Persson (30) er tilsatt i 50% stilling som forsker ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Persson er doktorgradsstipendiat ved avdeling for Fysisk Resursteori ved 

Chalmers Tekniska Högskola och Göteborgs Universitet når han ikke arbeider ved CICERO. 


Working Paper 

2004:12, Bang, Guri, Jonas Vevatne, Michelle Twena and Ho-Ching Lee, Meeting 

Kyoto Commitments: European Union Influence on Norway and Germany 

2004:11, Hagem, Cathrine and Hege Westskog, Dominant agents and intertemporal 

emissions trading 

Policy Note 

Policy Note 2005:01, Tjernshaugen, Andreas, United States participation in future climate 

agreements: An assessment 

2004:03, Holtsmark, Bjart and Knut H. Alfsen, The use of PPP or MER in the construction 

of emission scenarios is more than a question of “metrics” 

Reports 

2004:12, Sygna, Linda, Siri Eriksen, Karen O’Brien and Lars Otto Næss, Climate 

change in Norway: Analysis of economic and social impacts and adaptations 

2004:11, Næss, Lars Otto, Pål Prestrud, Karen O’Brien and Knut H. Alfsen 

Forstudie til klimatilpasningsstrategi for Norge 

2004:10, Askildsen, Thorkel C., Ekstremværsituasjoner og transporteffekter: Næringslivets 

transporttilpasninger til klimaendringer 


Kyoto-protokollen trer i kraft: - Viktig klimapolitisk seier 

- Kyoto-protokollen er ikke løsningen på klimaproblemet, men vi feirer en viktig 

klimapolitisk seier og milepæl når Kyoto-protokollen 16. februar trer i kraft og blir 

folkerettslig bindende for de 141 landene som har sluttet seg til den, sier CICEROdirektør 


Klimakalender 

CARBON MARKET INSIGHTS EVENT 

2005: 

1. – 3. mars 2005. Amsterdam, Nederland. 

http://www.pointcarbon.com/category.php 

?categoryID=286 

INTERNATIONAL SYMPOSIUM ON 

INTERFACES BETWEEN CLIMATE AND 

ECONOMIC DYNAMICS: 

3. – 4. mars 2005. Interlaken, Sveits. 

http://ecolu-info.unige.ch/~nccrwp4/ 

GEMINI-E3/Interlaken.htm 

CAIRO 9TH INTERNATIONAL CONFER- 

ENCE ON ENERGY & ENVIRONMENT 

(EE9): 

13. – 19. mars 2005. Cairo og Sharm El-Sheikh (Sinai 

Peninsula), Egypt. 

http://ee9.sat-eng.com/index.htm 

INTERNATIONAL ENERGY/ 

ENVIRONMENT MINISTERS ROUND- 

TABLE: 

15. – 16. mars 2005. London, Storbritannia. 

http://www.g8.gov.uk 

23RD SESSION OF THE INTERGOVERN- 

MENTAL PANEL ON CLIMATE CHANGE: 

8. april 2005. Addis Ababa, Etiopia. 

http://www.ipcc.ch/calendar2005.htm 

THIRD ANNUAL BRUSSELS CLIMATE 

CHANGE CONFERENCE: 

19. – 20. april 2005. Brussel, Belgia. 

http://www.euconferences.com/ 

climatechange05_intro.htm 

CARBON EXPO 2005: 

11. – 13. mai 2005. Cologne, Tyskland. 

http://www.carbonexpo.com/ 

22ND SESSIONS OF THE SUBSIDIARY 

BODIES TO THE UNFCCC: 

16. – 27. mai 2005. Bonn, Tyskland. 

http://www.unfccc.int


Grønne 

sertifikater 

Utslippsfri 

kjernekraft 

Sjansespill 

Samfunnsfaglig 


Klima for 

skoleelever 

Norges breer 


Det Grønne Hus 

Karbon i jord 

Kronikk: 

Nei til Kyoto 

RENERGI: 

Ren energi 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Side 11 

Side 12 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 18 

Alternativ kraft 

UFARLIG? En mann fisker tilsynelatende upåvirket av et kjernekraftverk som ligger like i 

nærheten. 

NORKLIMA 

Klimaindikatoren Folgefonna 

Iskappa på Folgefonna kan nyttast til å 

skaffe kunnskap om klimaet, ikkje berre 

lokalt i Hardanger, men i den nordatlantiske 

regionen. Gjennom grundige analysar og 

nye metodar har Folgefonna si historie vorte 

granska. 

Foto: SCANPIX 


Cicerone ser vi nærmere 

på kjernekraft som 

energikilde. 

Omdiskutert og 

fryktet, men i det siste 

også omtalt som ”ren 

kraft” av dem som 

mener kjernekraft kan 

være et alternativ til 

dagens klimafiendtlige 

energikilder. 

”Kjernekraft vil spille en 

viktig rolle i forhold til å 

bremse opp den globale 

oppvarmingen”, sa 

generalsekretær Donald 

Johnston i OECD nylig. 

Nye anslag for 


Side 6 

Nye amerikanske beregninger av framtidig 

økning i global temperatur og havnivå samsvarer 

med tidligere beregninger fra de antatt beste 


Side 20 Side 28

Sterkere oppvarming? 


Klimafølsomheten, definert som endringen i global middeltemperatur 

når CO 2 

-konsentrasjonen dobles, er viktig for 

beregninger av fremtidige temperaturer. FNs klimapanel 

(IPCC) har regnet med et intervall fra 1,5 °C til 4,5 °C uten 

å angi klart hvilken sannsynlighet det er for verdier utenfor 

intervallet. I Cicerone 5-2004 ble det omtalt resultater 

som tyder på at verdien kan være høyere. Et nytt arbeid 

av Stainforth og medarbeidere i tidsskriftet Nature støtter 

dette. De har utført mer enn 2000 modellberegninger 

av endringen i den globale likevektstemperaturen ved 


-konsentrasjonen med ulike antakelser. 

Dette er et mye større antall beregninger enn en har 

kunnet utføre tidligere. Dermed kan også sannsynligheten 

for svært høy klimafølsomhet kvantifiseres. De finner at en 

klimafølsomhet på rundt 3,4 °C er mest sannsynlig, men at 

langt høyere verdier er mulige; for eksempel gir 4,2 prosent 

av beregningene en klimafølsomhet større enn 8 °C. Derimot 

er det meget lite sannsynlig at verdien er mindre enn 

2 °C. 

Som kjent angir IPCC at temperaturøkningen innen 

år 2100 vil ligge mellom 1,4 °C og 5,8 °C. Dette anslaget 

avhenger av klimafølsomhet og scenarieutvalg. Siden det 

gitte intervall baserer seg på en klimafølsomhet fra 1,5 til 

4,5 °C, vil tilsvarende beregninger med de nye verdiene gi 

en betydelig sannsynlighet for verdier høyere enn IPCCs 

øvre grense. Sannsynligheten for store temperaturendringer 

er svært viktig ved vurdering av tiltak for å begrense skadene 


Disse resultatene er oppnådd gjennom et interessant 

nettverk (climateprediction.net). Mange tusen personer 

deltar ved at deres PCer nyttes til klimaberegninger når de 

er slått på, men ikke nyttes fullt ut. 

Innhold 

Synspunkt: Om klima, ozon og sånn... .................................................. 3 

Reaksjoner på grønne sertifikater ......................................................... 4 

Kjernekraft: Pent klimaregnskap, lav betalingsvilje ........................ 6 

Sjansespill å utsette klimatiltak ............................................................. 8 

Samfunnsfag lite verdsatt i NFR ........................................................... 10 

Nytt undervisningsprogram om klima ............................................... 11 

Store endrInger i Norges isbreer .......................................................... 12 

Bokanmeldelse: Rapport fra innsiden ............................................... 14 

Karbon fra jord .......................................................................................... 15 

Kyoto-avtalen – et feiltrinn? ................................................................. 16 

RENERGI 

Fremtidens rene energisystem ............................................................. 18 

Samfunnsfagene i RENERGI ................................................................... 19 

NORKLIMA 

NORPAST: Folgefonna, ein klimaindikator for den 

nordatlantiske regionen ......................................................................... 20 

Omfattende arbeid med bedre klimamodeller ................................ 22 

AerOzClim: Perlemorskyer kan være tegn på klimaendring .........24 

AerOzClim: Miniozonhull over Nord-Europa i 2003 ......................... 26 

Store historiske temperaturvariasjoner ............................................. 27 

RegClim: Nye anslag for global oppvarming ..................................... 28 

Hvordan istidene startet på nordlige halvkule ................................ 30 

Kilde: 

• Stainforth og medarbeidere, Uncertainty in predictions of 

the climate response to rising levels of greenhouse gases. 

Nature, 433 (2005) 403-406. 

Cicerone 2/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Bidrag til Cicerone 

Redaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning 

og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal normalt være ca 8 000 

tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg ca 2 000 tegn. 

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer 

nødvendigvis ikke synet til CICERO. 

Bidrag til Cicerone kan sendes med e-post til cicerone@cicero.uio.no. 



Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Om klima, ozon og sånn... 

I et av NRKs populære underholdningsprogram fredag kveld for et par uker siden avlivet programlederen et fiktivt insekt 

i studio med en sprayflaske. Programmet handlet om morsomme TV-reklamer. Programlederens kommentar gikk ut på at 

sprayboksene ødelegger ozonlaget og da bidrar vi til klimaendringer også. Et morsomt poeng kanskje, men dessverre galt. 

Det brukes ikke lenger ozonødeleggende gasser i sprayflasker i Norge og nedbrytning av ozonlaget er ikke et hovedtema i 

spørsmålet om klimaendringer. En bagatell? Ja muligens, men det illustrerer at behovet for kunnskap om klimaspørsmål er 

stort og at misforståelser og feiloppfatninger florerer. 

Verre blir det når ledende politikere også ser ut til å ha svikt i grunnleggende 

kunnskaper om klima. Tidligere i vinter påsto lederen for et av de største partiene 

i Norge at siden naturen står for omtrent 97 prosent av CO 2 

-utslippene kunne 

umulig menneskeskapte utslipp ha noe å si. Han mente dessuten at vi også skulle 

forsøke å kontrollere vulkanene for å hindre klimaendringer. Nå kan det godt 

hende at han snakket mot bedre vitende. I så fall gjorde han nok det i visshet om 

at kunnskapsnivået er såpass lavt blant ”folk flest” at han ville slippe unna med 

sine faktafeil. 

“Verre blir det når ledende 

politikere også ser ut til å 

ha svikt i grunnleggende 

kunnskaper om klima. ” 

Men når mangel på kunnskap også gir seg utslag i satsing på tiltak som virker som rene aprilsnarr, er vi på virkelig gale 

veier. I Rogaland har en oppfinner fått en million kroner eller to fra Innovasjon Norge for å utvikle et pulver som skal strøs 

på bakken for å øke refleksjonen av solstråler. På den måten skal bakketemperaturen reduseres, nedbrytningen av organisk 

materiale i jordsmonnet dempes, og klimaendringer motvirkes. Prosjektet har fått avisoppslag og omtale i Schrödingers 

katt i NRK og det markedsføres som et slags vidundermiddel som skal bidra til å hindre klimaendringer. Pulveret er i beste 

fall en fiksjon og har ingen ting å gjøre i en debatt om å bekjempe menneskeskapte klimaendringer. 

Klimaspørsmålet er uhyre komplisert og mangfoldig. Det er krevende selv for oss som jobber med dette til daglig å 

holde seg oppdatert. Men korrekt kunnskap er en grunnleggende forutsetning for befolkningens forståelse og holdning 

til klimaspørsmålet og dermed også for mulighetene for politisk handling. I Sverige gjennomførte myndighetene i fjor 

en informasjonskampanje til 30 millioner kroner for å bedre kunnskapsnivået om klima. I stor grad benyttet de seg av 

reklameliknende innslag på TV for å spre informasjon. Kunnskapsnivået i befolkningen ble målt før og etter kampanjen, 

og i gjennomsnitt økte det med 15 prosent. For eksempel kunne mer enn 15 prosent flere svensker forklare hva 

drivhuseffekten var etter kampanjen. 

Langtidseffekten av enkeltstående kampanjer er ofte nedslående. Likevel er det klart at vi må ta mange virkemidler 

og kanaler til hjelp i formidlingen av klimakunnskap. Massemedia – både på redaksjonell og betalt plass – er viktige 

formidlere. Men det aller viktigste for å øke kunnskapen på sikt, er at vi når fram til de viktigste målgruppene. Journalister 

og politikere har jeg allerede pekt på. Men barn og unge er desidert en av de viktigste mottakerne av kunnskap. Det 

lover derfor godt at både utdanningsminister Kristin Clemet og miljøvernminister Knut Arild Hareide stilte opp på Ullern 

videregående skole i Oslo her om dagen for å lansere et nytt interaktivt undervisningsprogram om klima som er utviklet 

ved CICERO og Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. 

Pål Prestrud, direktør, CICERO Senter for klimaforskning 


Reaksjoner på grønne 

sertifikater 

Et lovforslag om grønne sertifikater har nylig vært på 

høring. Synspunktene spriker om hvordan det fremtidige 

sertifikatsystemet i Norge bør utformes. 

Hans H. Kolshus og 


Tidligere utgaver av Cicerone (6-2003, 

1-2004 og 3-2004) har diskutert en mulig 

innføring av virkemiddelet grønne sertifikater 

(nå omtalt som elsertifikater) i 

Norge. Virkemiddelet skal stimulere elektrisitet 

fra fornybare energikilder, men kan 

være vanskelig å forstå. 

Forbrukerne betaler 

En forenklet fremstilling av lovforslaget 

fra Olje– og Energidepartementet (OED) 

sier at elsertifikater etter visse kriterier 

blir utstedt til utbyggere av vannkraft, 

vindkraft, solenergi, havenergi, bioenergi 

og geotermisk energi med byggestart etter 

1. januar 2004. Samtidig lovpålegges 

el-leverandører å kjøpe elsertifikater i 

forhold til sine kraftleveranser. Ordningen 

innebærer at utbyggere av fornybare energikilder 

får inntekter fra sertifikatsalg (et 

slags subsidium) i tillegg til kraftsalget. Den 

dyrere produksjonen av sertifisert kraft vil 

derved innbakes i den generelle strømregningen 

som går fra el-leverandørene til 

forbrukerne. 

Mangler klare målsettinger 

Mange institusjoner er generelt positive 




(gunnar.eskeland@cicero.uio.no) 




til satsningen på fornybare energikilder, 

men CICERO, Enova, Norsk Vindkraft 

Forum, Finansdepartementet, og Næringsog 

Handelsdepartementet er tvilende til 

at sertifikatordningen er et kostnadseffektivt 

virkemiddel. Det er en viss skuffelse 

over at lovforslaget fremmes uten at det 

klart defineres om målsetningen er energisikkerhet, 

klimaforpliktelser eller noe 

annet. CICERO, Statistisk sentralbyrå 

(SSB), Direktoratet for Naturforvaltning 

“Det er en viss skuffelse over at 

lovforslaget fremmes uten at det 

klart defineres om målsetningen er 

energisikkerhet, klimaforpliktelser 

eller noe annet.” 

(DN) og Norsk Vind Energi påpeker at 

elsertifikatsystemet vil gjøre lite for Norges 

leveringssikkerhet gitt vår avhengighet av 

nedbør og/eller at elsertifikatsystemet vil 

ha en underlig klimapolitisk rolle. 

CICERO, KanEnergi og Norsk Vindkraft 

Forum fremhever det tyske systemet 

som et mulig alternativ til elsertifikater. 

Systemet gir en forutsigbar tariffpremie til 

produsenter av kraft fra fornybare kilder, 

og erfaring tyder på at dette er et fleksibelt 

og anvendelig virkemiddel. Tyskland har 

på få år fått en høy andel kraft fra fornybare 

kilder. 

Omdiskutert nøytralitet 

Teknologinøytralitet er en mye diskutert 

side ved lovforslaget. Det vil si at ordningen 

ikke skiller mellom de sertifikatberettigede 

teknologiene. Lovforlaget følger i 

stor grad definisjonen av fornybare energikilder 

i EUs Fornybardirektiv fra 2001, 

noe som kan lette en eventuell framtidig 

EU integrasjon. Vannkraft er foreslått 

sertifiserbart kun ut fra byggedato. Mens 

Naturvernforbundet (NNV) og Natur og 

Ungdom (NU) vil ha all vannkraft ut av 

ordningen fordi vannkraftteknologiene er 

modne og ikke trenger/fortjener stimuli, 

vil ZERO ut ifra miljøhensyn ha en øvre 

grense i MW for størrelsen på vannkraftproduksjonen. 

OED derimot mener at 

miljøhensynet i tilstrekkelig grad ivaretas 

gjennom konsesjonsbehandlingen, og at en 

slik MW grense ikke er en god indikator 

på hvor miljøvennlige anlegg er. DN mener 

derimot at dagens konsesjonsprosess ikke 

ivaretar miljøhensyn godt nok. 

Ut med varme 

En annen teknologi som diskuteres er 

fornybar varme. ZERO, NNV, NU, Bellona, 

Norsk Bioenergiforening og Norsk 

Solenergiforening finner det uheldig at 

fornybar varme ikke er med i det foreslåtte 

elsertifikatsystemet. I St. meld nr. 9 (2003- 

2004) konkluderte OED med at varmemarkedet 

var vesentlig mer sammensatt 

enn elektrisitetsmarkedet, og at bare en 

liten del kunne omfattes av et sertifikatmarked 

i praksis. 

Dyrere teknologier 

En annen viktig problemstilling er at 

de billigste teknologiene vil bli utnyttet 

før (eller framfor) dyrere teknologier. 

Dette er selvsagt gunstig ut ifra et hensyn 

om kostnadseffektivitet, men lovforlaget 

fastslår at elsertifikatmarkedet må anses 

som et alternativ til dagens virkemidler. 

Hva med teknologier som er kostbare i 


KORT LEVETID. Grønne sertifikater skal gi mer 

ny fornybar elektrisitet i Norge og Sverige. 

Blant annet kort levetid på sertifikatene kan 

få strømprodusentene til å vegre seg for å 

satse på for eksempel vindmøller. 

dag, men som kanskje kan bli 

konkurransedyktige i framtiden? 

Slike teknologier vil 

ikke nødvendigvis dra nytte av 

elsertifikater. Enova, CICERO 

og ZERO påpeker derfor 

behovet for supplerende virkemidler 

for å fremme lovende 

teknologier. 

Teknologinøytraliteten sår 

også tvil om at vi vil nå den 

energipolitiske målsetningen 

om 3 TWh ekstra vindkraft 

i konkurranse med billigere 

vannkraft. 

Kort levetid og usikkerhet 

Det er liten tvil om at det 

er investeringsbeslutningen 

som må påvirkes for å øke 

produksjonen av elektrisitet 

fra fornybare energikilder. I 

lovforslaget legges det opp 

til en opptrappingsperiode 

av sertifikatplikten på 10 år 

fram til 2015, en nedtrappingsperiode 

av sertifikatplikten 

på 10 år fra 2016 og at anlegg 

vil få tildelt sertifikater i en 

periode på 10 år. Det blir fra 

mange hold (CICERO, SSB, 

Statkraft, Småkraftforeninga, 

Hydro, Norsk Vind Energi AS, 

NNV, NU og Bellona) påpekt 

at det foreslåtte elsertifikatsystemet 

ikke nødvendigvis vil 

kunne tilby investoren gode 

nok rammebetingelser. Dette 

er hovedsakelig på grunn av 

sertifikatenes korte levetid og 

at sertifikatprisen vil kunne 

være høyst usikker. Enkelte 

foreslår derfor å øke tildelingsperioden 

for sertifikater fra 10 

til 15-20 år for å gi investorene 

større forutsigbarhet og mindre 

risiko. Problemet med varierende 

premie for sertifikatene 

er nettopp motivasjonen for 

alternativet med innmatingstariffer 

som blir brukt i Tyskland. 

Innmatingstariffer kan gi 

langsiktige kontrakter, forutsigbarhet, 

og kan bestemmes gjennom 

auksjoner. 

Ambisjonsnivå 

Lovforslaget gir ingen detaljer 

om hvor stor andel ’grønn’ 

elektrisitet som skal kreves, 

men et forslag om ambisjonsnivået 

skal legges frem i en 

odelstingsproposisjon. Flere 

etterspør en kommende utredning 

av de økonomiske konsekvensene 

av lovforslaget og 

mer detaljer om ambisjonsnivået 

for bedre å kunne vurdere 

lovforslaget. En følge av 

integreringen med Sverige er at 

Norges og Sveriges ambisjonsnivå 

ikke vil bestemme hvor 

denne produksjonsøkningen 

fordeler seg mellom landene, 

men heller hvor mye hvert land 

finansierer. Mange refererer 

til rapport 11-2004 fra Norges 

vassdragsog energidirektorat 

(NVE) hvor 10 TWh anses som 

et minimum men hvor 20 TWh 

anses som mulig innen 2016. 

Kostnadsfordeling 

Lovforslaget skisserer to 

alternativer til hvordan 

leverandørene kan fordele 

kostnadene av elsertifikater på 

sluttbrukerne av elektrisitet. 

Alternativ 1 omfatter alt elektrisitetsforbruk. 

Alternativ 2 

unntar cirka 50 prosent av 

elektrisitetsforbruket, hvilket 

gir en tyngre byrde for de som 

omfattes. Unntaket gjelder i 

hovedsak industribrukere som 

i dag har redusert eller ingen 

elavgift. NNV, NU og Norsk 

Vindkraft Forum mener alternativ 

1 må følges, mens Prosessindustriens 

Landsforening og 

KS Bedrift mener alternativ 

2 må følges. Enova mener at 

alternativene bør analyseres 

i forhold til ambisjonsnivået, 

særlig med hensyn til hvordan 

virkningene av ambisjonsnivået 

vil bli fordelt. KanEnergi 

foretrekker alternativ 1, 

og mener at eventuelle særbe- 

Grønne sertifikater 

Grønne sertifikater er et instrument som skal bidra til å få større omfang av grønne 

teknologier inn i produksjon av energi. De som produserer energi fra grønne teknologier 

får tildelt et sertifikat. Det skapes så et marked for dette sertifikatet gjennom å pålegge 

forbrukerne av energi å kjøpe sertifikater i et visst forhold til omfanget av kjøp av ordinær 

energi. De grønne produsentene selger energien i det ordinære markedet og sertifikatet i det 

finansielle markedet som kjøpsplikten skaper. Samlet skal verdien av energien og verdien av 

sertifikatet tilsvare kostnaden ved å produsere grønn energi på marginen. 

Kilde: SSB 

Foto: Andrea Rojas Palma 

hov for industrielle sektorer 

må behandles særskilt. Energibedriftenes 

Landsforbund og 

Statkraft peker på den svenske 

definisjonen av sertifikatpliktig 

forbruk, som gir et større sertifikatpliktig 

forbruk enn under 

alternativ 2. 

Veien fremover 

En antagelse om at EU kanskje 

innfører elsertifikater ser 

ut til å ha motivert deler av 

lovforslaget, og konsistens og 

markedsstørrelse er riktignok 

viktig. Men det er usikkert om 

elsertifikater blir fremtredende 

i Europa, og også om det ville 

være det beste valget. Det er 

en mulighet å vente og se, men 

flere påpeker behovet for en 

snarlig avgjørelse fordi kraftforsyningsselskapene 

har utsatt 

investeringer i påvente av en 

avklaring om virkemiddelbruken. 

Vi må imidlertid smøre 

oss med tålmodighet fordi det 

fra svensk side tas sikte på å 

ha klart et felles marked først 

fra 1. januar 2007. Odelstingsproposisjonen 

som skulle være 

klar våren 2005 vil isteden bli 

lagt frem på et tidspunkt som 

er koordinert med beslutningene 

i Sverige. Tiden vil vise 

om viktige og toneangivende 

miljøers bekymringer blir tilstrekkelig 

vurdert. 


Kjernekraft: 

Pent klimaregnskap, 

lav betalingsvilje 

Femti år etter at kjernekraft ble tatt i bruk som energikilde. 19 år etter Tsjernobyl-ulykken. 

2005 er det året da Danmark skal bli kvitt sin mest upopulære nabo i nordøst. Men kjernekraften 

er på ingen måte død. Finlands nye reaktor står klar i 2009, og i Frankrike dekker 

kjernekraft fortsatt nesten 80 prosent av elektrisitetsproduksjonen. 

Jorunn Gran 

Om lag fem prosent av verdens energiproduksjon 

og 16 prosent av elektrisitetsproduksjonen 

foregår ved hjelp av 

kjernekraft. Dette er i utgangspunktet ren 

og relativt billig kraft når reaktoren først 

står der. Men til tross for at 438 reaktorer 

er operative omkring i verden, forblir 

kjernekraft en energiprodusent med 

bismak. 

31 prosent kjernestrøm i EU 

Da De Grønne i EU (Greens-EFA) i 

desember la fram sin statusrapport om 

verdens atomindustri for EU-parlamentet, 

tonet de ned kjernekraftens rolle i energiforsyningen. 

Rapporten understreker 

at selv om kjernekraften sørget for 31 

prosent av den kommersielle elektrisiteten 

i EU i 2003, så bidro denne energikilden 

bare med 15 prosent av den kommersielle 

energitilførselen. Men World Nuclear 

Association og International Atomic 

Energy Agency (IAEA) presenterer på sin 

side regnestykker som viser at kjernekraft 

sparer kloden for CO 2 

-utslipp på om lag 

600 millioner tonn i året. 

Tsjernobyl: En kraftig smell 

- Kjernekraften fikk seg en kraftig smell i 

den tragiske Tsjernobyl-ulykken. Denne 

Jorunn Gran 

er frilansjournalist (jorunng@online.no). 

smellen har kjernekraftindustrien aldri 

kommet seg helt etter, sa IAEA-leder 

Mohamed ElBaradei ved oppstarten av 

en kjernekraftkonferanse i Paris rett før 

påske. 

Kjernekraft for det 21. århundre var 

temaet for konferansen – og en erklæring 

underskrevet av nesten alle deltakerland 

på konferansen konstaterer at kjernekraft 

kan bli et viktig bidrag i forhold til verdens 

behov for energi og bærekraft i det 21. 

århundret. Erklæringen understreker at 

kjernekraft verken forurenser lufta eller 

slipper ut drivhusgasser, og bare en håndfull 

stater var ifølge nyhetsbyrået Reuters 

uenige i at kjernekraft kan få en nøkkelrolle 

i framtiden. 

Også Organisasjonen for økonomisk 

samarbeid og utvikling - OECD - 

ønsker å trekke blikkene våre i retning av 

kjernekraft med de globale klimaendringene 

som begrunnelse. 

- Kjernekraft vil spille en viktig rolle 

i forhold til å bremse den globale 

oppvarmingen, sa generalsekretær Donald 

Johnston i OECD nylig ifølge det kinesiske 

nyhetsbyrået Xinhua. Johnston ønsker 

en vurdering av hvorvidt kjernekraft kan 

være et bidrag til å reversere den globale 

oppvarmingen. 

Ingen penger – ingen reaktorer 

ElBaradei sa på Paris-konferansen i mars 

at alt tyder på at både økende energibehov, 

behov for forsyningssikkerhet 

og faren for klimaendringer fører til at 

enkelte nå tenker over hvorvidt det er på 

tide med økte investeringer i kjernekraft. 

Og stikkordet er investeringer. De fleste 

land konkluderer med at etablering av nye 

reaktorer blir for dyrt. Byggetid på åtte til 

ti år og en prislapp på minst tre milliarder 

euro per reaktor, gjør at private selskaper 

ikke tør satse. 

– Jeg kan ikke se hvordan nye reaktorer 

kan komme uten noen form for subsidier 

fra regjeringene, sier professor Geoffrey 

Hammon i avdelingen for kjernekraft ved 

University of Bath til Reuters. 

Analytikere konkluderer generelt med at 

forlenget levetid for eksisterende reaktorer 

blir et billigere alternativ. Både Tyskland, 

Storbritannia, Nederland og Sverige har 

tatt til orde for forlenget reaktor-levetid. 

Mot slutten 

Om lag 150 av de vel 430 reaktorene i 

verden befinner seg i Europa, og 58 av 

disse produserer strøm i Frankrike. Til 

franskmenn og til ”atomkraft nei takk”- 

naboer som Italia. Men de franske reaktorene 

nærmer seg slutten av antatt levetid, 

og beslutninger om veien videre har 

allerede vært etterlyst i mange år. Hendelser 

som Tsjernobyl-ulykken i 1986 og 

Tokaimura-ulykken i Japan i 1999 har 

bidratt til at Europa generelt har et stadig 

kjøligere forhold til kjernekraft som energikilde, 

og planlagte nye kraftverk er blitt 

skrinlagt. Både Sverige og Tyskland – 

med til sammen om lag 30 reaktorer – har 

besluttet å bygge ned kjernekraften. Disse 

landene har også gjennomført det som 

viser seg å være vanskelig i Frankrike: En 

økende satsing på fornybar energi. 

Ifølge en analyse publisert i avisen Le 

Figaro vil det koste om lag 1000 milliarder 

dollar å oppgradere den franske kjerne- 


NYE UTFORDRINGER. Økende 

energibehov, behov for 

forsyningssikkeret og faren 

for klimaendringer fører 

til at enkelte nå tenker 

over hvorvidt det er på tide 

med økte investeringer i 

kjernekraft. Finland har 

allerede planlagt sitt femte 

kjernekraftverk. 

Illustrasjon: TVO 

reaktorparken helt. I tider med 

overkommelige oljeog gasspriser, 

har denne kostnaden 

framstått som urealistisk. 

Særlig etter hvert som nye og 

mer effektive gassturbiner har 

kommet på banen. 

Eller en ny vår? 

Nylig besluttet Frankrike 

likevel å investere 150 milliarder 

dollar i atomreaktorer 

over en 30-årsperiode. Dermed 

tar de et solid skritt vekk fra 

fornybar-strategiene i nabolandene. 

Den franske regjeringen 

planlegger ifølge IPS å øremerke 

150 milliarder dollar 

over de neste 30 årene til 

atomkraftverk. Planene omfatter 

investeringer i fusjonsprosjektet 

International Thermonuclear 

Experimental Reactor 

(ITER) og bygging av en reaktor 

av typen European Pressurised 

Water Reactor (EPR). 

– EPR er en 1600 MWe reaktor 

av trykkvannstypen, denne 

reaktoren er et tysk-fransk 

samarbeid – og det er snakk 

om en reaktor som er mer 

moderne og større enn dagens 

franske og tyske reaktorer, sier 

atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. 

– Er EPR en slags videreutviklet 

atomreaktor som er 

mindre farlig enn de gamle 

fisjonsreaktorene? 

– EPR er stadig en fisjonsreaktor, 

den vil produsere avfall 

og det vil også være risko for 

ulykker, selv om en mer moderne 

reaktorer sannsynligvis 

er tryggere, sier Bøhmer. 

– Den største forskjellen på 

sovjetisk/russiske reaktorer 

og mer moderne reaktorer, er 

generelt at sovjetisk/russiske 

FAKTA om kjernekraft: 

Verden fikk sine første kjernekraftverk på slutten av 50-tallet. 

Storbritannia og USA var først ute, og Sovjetunionen og 

Canada fulgte opp. I perioder med høy oljepris har kjernekraft 

bidratt til å minske behovet for oljeimport. I dag – snart 20 

år etter Tsjernobyl-ulykken – er om lag 436 kjernereaktorer 

operative i verden. 

På verdensbasis har produksjonen av kjernekraft økt i takt med 

energiforbruket, men etter hvert som verdens kjernereaktorer 

nærmer seg slutten av antatt levetid, er det mye som tyder 

på at mange land ikke vil legge investeringene i denne 

energikilden i framtiden. 

Sterke krefter påpeker kjernekraftens fortreffelighet når 

det kommer til manglende CO 2 

-utslipp. Men andre krefter 

henviser til folkets frykt for radioaktive lekkasjer når de 

reaktorer mangler sikkerhetsinneslutning 

av betong rundt 

reaktoren. En slik inneslutning 

vil i teorien holde eventuelle 

radioaktive utslipp borte fra 

omgivelsene i tilfelle ulykke. 

Avallsproblem i 100.000 år 

Ifølge Nils Bøhmer vil det 

største problemet i overskuelig 

framtid være knyttet til atomavfallet. 

– Uansett hvordan du løser 

dette, så vil det være et problem 

som framtidige generasjoner 

må ta hensyn til. Finland 

er nærmest å løse problemet, 

de har valgt et lagringssted, og 

er snart klare til å grave hullet. 

Sikkerheten er avhengig av 

at framtidige generasjoner – i 

minst 100.000 år – holder seg 

borte fra deponiet. 

avviser kjernekraft som 

løsning på klimautfordringen. 

Likevel finner vi mange av 

kjernekraftens støttespillere 

nettopp i nærmiljøene omkring 

reaktorene. Spørreundersøkelser 

gjennomført i Sverige, viser for 

eksempel at da Barsebäck ble 

besluttet avviklet, sa seks av 

ti svensker ifølge avisa Sydsvenskan at de var motstandere av 

vedtaket. Tidligere meningsmålinger har vist at befolkningen 

bosatt nær Barsebäck har størst tillit til driften av Barsebäck. 

Opptil 91 prosent av de spurte i Skåne sa ifølge Demoskops 

opinionsundersøkelse fra 2002 at de heller ville ha fortsatt 

kjernekraft enn økte utslipp av drivhusgasser eller økt 

utbygging av vassdrag. 


Kjernekraft: 

Reaktor-debatten 

i Europa: 

Jorunn Gran 

Finland bygger nå en av verdens 

største atomreaktorer. Olkiluoto-3- 

reaktoren skal være ferdig i 2009, 

og den er den eneste reaktoren 

under etablering i Vest-Europa. 

EU-kommisjonen undersøker 

hvorvidt finnene har fått ulovlig 

pengestøtte til Olkiluoto-reaktoren. 

The European Renewable 

Energies Federation har hevdet 

at styresmaktene i Tyskland, 

Frankrike, Sverige og Finland har 

gått sammen om å gi kjernekraften 

nye muligheter i Finland. 

Slovakia prøver å overtale EU til 

å gå med på en utsatt stengning av 

reaktorene på Jaslovske Bohunicekraftverket. 

Den eldste reaktoren 

på Bonunice skal etter avtalen 

stenges i 2006, den andre Sovjetdesignede 

reaktoren skal stenges 

i 2008. Ett argument for å utsette 

stengning i 2006, er at det vil være 

en sikkerhetsrisiko å stenge en 

reaktor mens den andre fortsatt 

skal være i drift. 

Litauen har stengt sin ene Ignalina-reaktor. 

Den andre skal etter 

planen stenges innen 2009. 

Nederland vurderer å forlenge 

levetiden for sin eneste reaktor 

- men har droppet tanken på å 

bygge nye reaktorer fordi dette er 

for dyrt. 

Italia har antydet at de vurderer å 

revurdere atomkraft for å oppfylle 

Kyoto-forpliktelsene sine. Landet 

er avhengig av å importere kraft, 

men har i nærmere 20 år vært 

uttalte motstandere av kjernekraft - 

til tross for at mye av det italienske 

kraftbehovet dekkes av fransk 

kjernekraft. 

Sverige har 11 atomreaktorer. 

Den omdiskuterte Barsebäck 2- 

reaktoren stenges senest sommeren 

2005. I en folkeavstemning i 1980, 

gikk svenskene inn for en linje der 

kjernekraften skulle være avviklet 

i 2010. Fristen blir stadig forskjøvet, 

og seks av ti svensker er 

motstandere av beslutningen om 

å stenge Barsebäck. Halvparten 

vil gjerne fortsette med å bruke 

kjernekraft. 

Tyskland har vedtatt å avvikle 

alle kjernekraftverk gradvis i 

løpet av en 30-årsperiode. Likevel 

foreslår delstatslederen i Bayern 

nå økt satsing på tysk kjernekraft 

for å takle økende oljepriser og 

energibehov. Kristeligdemokratene 

håper på regimeskifte i delstaten, 

og sier Tyskland må bryte 

klimaforpliktelsene sine dersom 

fossile brensler blir foretrukket 

framfor kjernekraft. 

- Jeg tror at land som Tyskland i 

det minste kommer til å forlenge 

levetiden til reaktorene. Før det 

finnes alternativer, virker det 

meningsløst å oppi atomkraften, 

sier Frank Umbach i Tysklands 

utenrikspolitiske institutt. 

Umbach ser denne vurderingen i 

lys av det økende energiforbruket 

og samtidig minkende oljeog 

gassreserver i Nordsjøen. 

Storbritannia vurderer ifølge 

et oppslag i avisa Independent 

on Sunday mulighetene for å 

bygge ti nye kjernekraftverk 

dersom statsminister Tony Blair 

og Labour vinner neste valg. 

Dette avvises ifølge nyhetsbyrået 

Reuters av Blair, men det er en 

kjent sak at kjernekraft-lobbyen 

arbeider hard med tanke på å 

fremme kjernekraft som middel 

til å gjennomføre Storbritannias 

- og resten av Europas - forpliktelser 

i Kyoto-protokollen 

Kilder: 

Statkraft, International Atomic 

Energy Agency (www.iaea.org), 

World Nuclear Association 

(www.world-nuclear.org), Tierraamérica, 

Le Figaro, Reuters, 

Bellona, Greens-EFA (www. 

greens-efa.org), Point Carbon, 

Politiken. 

Sjansespill 

å utsette 

klimatiltak 

Hvis vi velger å utsette klimatiltak, 

gjør tregheten i klimasystemet at vi 

må gjennomføre dramatisk større 

utslippsreduksjoner senere. 


Hvis vi venter 20 år med å redusere utslippene, må 

de årlige utslippsreduksjonene være tre til sju ganger 

høyere når vi først setter i gang. Det er lite trolig at 

det er mulig å få til politisk enighet om så store årlige 

reduksjoner. 

I et prosjekt gjennomført ved CICERO har man 

undersøkt hva det betyr å utsette klimatiltak (Kallbekken 

og Rive 2005). Bakgrunnen er at mange mener 

det vil være fornuftig å innta en ”vent og se” holdning, 

blant annet fordi det er ventet at kostnadene knyttet til å 

redusere utslipp vil falle over tid. Prosjektet har fokusert 

på hvilke utslippsreduksjoner som er nødvendige, og 

mulige, dersom vi velger å vente 20 år med å iverksette 

klimatiltak, sammenlignet med det å videreføre Kyotoprotokollen. 

Tregheten i klimasystemet 

Hvis vi tenker oss at det i utgangspunktet er mulig å 

forlenge Kyoto-protokollen fram til år 2100, slik at 

utslippsreduksjonene blir fem prosent hvert tjuende år, 

viser beregninger gjort med CICEROs klimamodell at 

temperaturen i år 2100 vil være rundt 3 °C høyere enn 

i før-industriell tid. Denne utslippsbanen er vist som en 

blå linje i figur 1. 

Dersom vi i stedet venter 20 år med å iverksette 

klimatiltak, må vi gjennomføre mye større årlige 

utslippsreduksjoner om temperaturen i år 2100 ikke 

skal stige med mer enn 3 °C. Dette skyldes i første 

rekke tregheten i klimasystemet. For å forstå denne tregheten 

er det viktig å først være klar over at mange av 

de klimagassene vi slipper ut i dag vil bli i atmosfæren 





gang med utsatte klimatiltak - dersom 

klimaendringene ikke skal bli større. Det 

innebærer at om det skal være en fornuftig 

strategi å utsette klimatiltak, så må det 

være slik at den politiske villigheten til å 

redusere utslippene av klimagasser vil øke 

som en følge av utsettelsen selv. Denne 

understrekning er viktig, for dersom den 

politiske villigheten øker i alle tilfeller, 

vil vi redusere utslippene mer også med 

tidlige tiltak. Vi er med andre ord interessert 

i om det er sannsynlig at det gir 

en gevinst i form av politisk villighet å 

utsette klimatiltak. Det kan finnes en slik 

gevinst for eksempel hvis vi tenker oss at 

20-årsperioden blir brukt til å investere 

i grønn energiteknologi. Men samtidig 

vet vi at det ligger en stor læringseffekt i 

å gjennomføre utslippsreduksjoner, slik at 

ny teknologi vil vokse fram også i tilfellet 

med umiddelbare tiltak. 

VENT OG SE. USAs president George W. Bush ønsker å vente med klimatiltak til ny teknologi gjør det billigere å redusere utslipp. 

Det kan vise seg å bli dyrt. 

i opp til flere hundre år. I tillegg tar det en 

viss tid fra gassene slippes ut i atmosfæren 

til de gir sitt største bidrag til temperaturøkningen. 

Denne ”forsinkelsen” skyldes 

blant annet at det tar lang tid å varme opp 

de enorme mengdene vann som finnes i 

verdens hav og isbreer. 

35 prosent reduksjon 

Når vi tar hensyn til denne tregheten, 

innebærer en utsettelse på 20 år at vi må 

redusere utslippene med så mye som 35 

prosent hvert tjuende år om temperaturøkning 

i år 2100 ikke skal bli mer enn 

3 °C. En slik utslippsbane er vist med en 

rød linje i figur 1. 

Nøyaktig hvor stort behovet for sene 

utslippsreduksjoner blir, er avhengig av 

hvor store utslippene er i løpet av den 20 

år lange perioden før vi iverksetter klimatiltak. 

Tallet på 35 prosent forutsetter en 

relativt høy utslippsvekst i denne perioden. 

Dersom vi i stedet forutsetter en 

relativt lav vekst, er det tilstrekkelig med 

Årlige utslipp av klimagasser (GtCe) 

20 

15 

10 

5 

0 

Tidlige tiltak 

Utsatte tiltak 

2000 2050 2100 

År 

Foto: NATO 

utslippsreduksjoner på 15 prosent over 

tjue år. Dette er likevel fortsatt så mye som 

tre ganger høyere reduksjoner per år enn 

om vi ikke utsetter tiltakene. 

Hvor store utslippsreduksjoner 

er mulige? 

Hvilke mål det er ”mulig å nå”, i motsetning 

til hva som er nødvendig for å nå et 

bestemt temperaturmål, bestemmes av 

hva som er politisk gjennomførbart. Dette 

avhenger igjen blant annet av kostnadene 

knyttet til det å redusere utslipp. Når 

vi i utgangspunktet valgte å regne med 

utslippsreduksjoner på fem prosent hvert 

tjuende år, så var det fordi dette er de 

utslippskuttene de fleste rike land har sagt 

seg villige til å gå med på i Kyoto-protokollen 

(merk at dette kun gjelder noen 

rike land, USA og Australia trakk seg fordi 

de fant denne avtalen for dyr). 

På grunn av tregheten i klimasystemet 

er det nødvendig med dramatisk større 

utslippsreduksjoner når vi først setter i 

Figur 1. Utslippskurver med 

faste årlige utslippsreduksjoner 

(for CO 2 

, CH 4 

og N 2 

O) som gir 3 °C 

temperaturstigning i år 2100 (med 

klimafølsomhet 2XCO 2 

3.5 °C) 

Kapitalinvesteringer i kraftverk 

Den kanskje viktigste grunnen til å tro at 

det vil være vanskelig å gjennomføre de 

hurtige utslippsreduksjonene som er nødvendige 

med utsatte tiltak, er tregheten 

til det sosioøkonomiske systemet. Blant 

annet er det slik at store kapitalinvesteringer, 

som for eksempel kraftverk, har en 

økonomisk levetid på 30-40 år. Å stenge 

slike kraftverk før tiden for å redusere 

utslippene av klimagasser, innebærer et 

stort økonomisk tap. For å unngå slike tap 

er det fornuftig å starte tidlig med klimatiltak, 

og holde de årlige reduksjonene på 

et lavere nivå – slik at kullkraftverkene 

kan tas ut av drift etter hvert som de når 

enden av sin levetid (og ikke før). Dersom 

vi venter med klimatiltak kan det bli gjort 

store investeringer i kraftverk og annen 

energiinfrastruktur, som det vil være 

svært dyrt å kvitte seg med senere. Energiindustrien 

vil da yte større motstand mot å 

innføre klimatiltak siden de da har mer å 

tape på det. Hvis det å utsette klimatiltak 

både betyr at vi må gjennomføre større 

utslippsreduksjoner og at det blir sterkere 

politisk motstand mot slike tiltak, synes 

det å vente å være en lite fornuftig strategi. 

På denne bakgrunn hevder vi at det er 

et sjansespill å utsette klimatiltak: Det kan 

bare lønne seg dersom utsettelsen fører til 

en større politisk villighet til å redusere 

utslippene senere, noe som er lite trolig. 

En annen mulighet er dersom det skulle 

vise seg at klimaproblemet er langt mindre 

alvorlig enn vi tror i dag. Ellers vil det 

straffe seg dersom vi velger å utsette klimatiltak, 

og senere ikke makter å redusere 

utslippene så mye som da er nødvendig, 

siden det vil innebære høyere temperaturer 

og mer skadelige virkninger av klimaendringer. 

Kilde: 

• Kallbekken, S. og N. Rive, Why 

delaying climate action is a gamble, 

Avoiding Dangerous Climate 

Change, Exeter 1-3 februar 2005. 

www.stabilisation2005.com 


Samfunnsfag lite verdsatt i NFR 

Fire forskningsinstitutter har sendt en bekymringsmelding 

til Norges forskningsråd (NFR) etter fjorårets tildeling. 

Bekymringen gjelder manglende forskningsstøtte til anvendt 

samfunnsforskning. 

Tove Kolset 

Brevskriverne hevder at samfunnsforskningen 

må vike plassen for naturvitenskapelige 

og teknisk-industrielle prosjekter. 

Bak brevet står Samfunns- og Næringslivsforskning 

AS (SNF), Statistisk sentralbyrå 

(SSB), CICERO Senter for klimaforskning 

og Frischsenteret. 

– Vi har med bekymring registrert utfallet 

av søknadsbehandlingen i de to nye, store 

forskningsprogrammene NORKLIMA og 

RENERGI, sier adm. direktør Per Heum i 

SNF. 

I brevet peker gruppen på at under ti 

prosent av prosjektbevilgningene i REN- 

ERGI gikk til prosjekter som har utgangspunkt 

i samfunnsfagene. Enda mer nedslående 

var tildelingen fra NORKLIMA for 

2005 der ingen slike prosjekter ble støttet. 

Ønsker debatt 

Heum poengterer at brevskriverne først og 

fremst ønsker å komme i dialog med Forskningsrådet. 

NORKLIMA og RENERGI 

er nye programmer som ennå er i startgropa. 

Heum peker også på at den samfunnsfaglige 

forskningen er positivt omtalt 

i styringsdokumentene for programmene. 

– Vi reiser problemstillingen om sammenhengen 

mellom programerklæringer og 

praksis og håper den blir diskutert videre i 

Forskningsrådet, sier Heum. 

Han ønsker at det framskaffes mer 

helhetlig dokumentasjon om hvordan 

Forskningsrådets tildelinger fordeler seg 

på fag, innen programmene, den frie forskningen 

og hvordan Forskningsfondet disponeres. 

Tove Kolset 


klimaforskning (tove.kolset@cicero.uio.no) 

– Jeg synes det er viktig å få fram faktagrunnlaget 

for å få en god diskusjon, sier 

Heum. 

Kunnskap er ferskvare 

– Anvendt samfunnsforskning er av stor 

viktighet i seg selv, og ikke bare som et 

haleheng i forlengelsen av teknisk-naturvitenskapelige 

prosjekter, framhever 

Heum. 

Som grunnlag for politikkutforming 

innen klima, energi og næringsliv er 

anvendt samfunnsforskning viktig for 

Norge. I forbindelse med de næringspolitiske 

utfordringene som følger av 

kunnskapssamfunnet, med større vektlegging 

av overføring og utvikling av 

kompetanse i foretak, forenkling av 

arbeidsprosesser, design og merkevarebygging 

er også samfunnsfaglig kunnskap 

grunnleggende. 

– Vi ligger faktisk i forskningsfronten internasjonalt 

når det gjelder energiøkonomi 

og miljøregulering fordi Norge var tidlig 

ute når det gjelder liberalisering av elektrisitetsmarkedet 

og har hatt stor oppmerksomhet 

på miljøspørsmål, sier Heum. 

Men han slår fast at kunnskap er ferskvare 

og at den ekspertisen som er utviklet 

de siste 15 årene gjennom flere programmer 

i NFR raskt vil forvitre dersom 

fjorårets tildelingspraksis får fortsette. 

Flerfaglig forskning viktig 

Forskningsinstituttene poengterer i brevet at 

de i utgangspunktet er positive til etableringen 

av de nye store programmene. Programmene 

muliggjør samspill mellom grunnforskning 

og anvendt forskning og legger til 

rette for forskning og innovasjon på områder 

av stor nasjonal betydning på tvers av fag og 

sektorer. 

– Vårt poeng er derfor at praksisen som ble 

utøvd sist høst ikke evner å realisere intensjonene 

i programplanene, understreker 

Heum. 

Per Heum, SNF. 

Han er ikke redd for at samfunnsfagene 

skal forsvinne i store programmer. Store 

programmer gir helhetlige perspektiver som 

gir grunnlag for flerfaglig forskning. 

– Virkeligheten kjenner ingen disiplingrenser. 

Jeg kan vanskelig vekte den teknisknaturvitenskapelige 

forskningen mot den 

samfunnsvitenskapelige på objektivt grunnlag. 

Jeg vil svært gjerne svare ”ja takk, begge 

deler”, sier Heum. 

Administrativ kritikk 

Brevskriverne retter kritikk mot NFRs 

administrasjon av programmene og av programstyrene. 

De mener at programstyrene 

i for stor grad består av personer med 

teknisk eller naturvitenskapelig bakgrunn 

og at administrasjonen bevisst eller ubevisst 

har favorisert andre prosjekter enn de samfunnsvitenskapelige. 

Gruppen tar også opp 

hvordan samfunnsvitenskapelige prosjekter 

bedømmes, og skriver at det innenfor de 

naturvitenskapelige og teknisk-industrielle 

fagene er større tilbøyelighet til å vurdere 

noe som fremragende enn innenfor samfunnsfagene. 

– Det gjenstår å få tankene og visjonen i 

programplanene overført til praktisk arbeid 

i administrasjonen. Programstyret må gi retning 

til arbeidet i administrasjonen. Det må 

være sammensatt på en måte som reflekterer 

disiplinkompetansen på feltet og det 

må aldri bli et sandpåstrøingsorgan, avslutter 

Heum i SNF. Se også “Samfunnsfagene 

i RENERGI”, side 19. 


Nytt undervisningsprogram 

om klima 

Nylig åpnet statsrådene Knut Arild Hareide og Kristin Clemet Viten-programmet ”På tynn is”. 

Dette interaktive undervisningsprogrammet skal gi elever ved ungdomsskole og videregående 

skole bedre kunnskap om drivhuseffekten og global oppvarming. 


I Viten-programmet kan elevene ved hjelp 

av animasjoner og interaktive oppgaver 

lære om drivhuseffekten og hvordan forskere 

bruker klimamodeller for å forutsi 

hvordan klimaet kan bli i framtiden. De 

får også mulighet til å prøve ut en slik 

klima modell og på bakgrunn av dette se 

på hvordan klimaet i Arktis kan bli fram til 

2100. Elevene lærer senere i programmet 

om hvordan et varmere Arktis vil kunne 

påvirke mennesker og dyr i området. 

– Klimaendringer et alvorlig problem. 

Dette undervisningsprogrammet gir elevene 

muligheter for å få økt kunnskap om 

problemet på en ny og engasjerende måte, 

sa miljøvernminister Knut Arild Hareide 

under åpningen på Ullern videregående 

skole i Oslo. 

Dagsaktuelt 

– Viten-programmet ”På tynn is” tar opp 

et veldig viktig og dagsaktuelt tema som 

ungdom er opptatt av, sa Hareide. 

Elevene får innblikk i hva som er sikkert 

og usikkert i klimaforskningen i dag, 

særlig når det gjelder å anslå framtidens 

klima. 

”På tynn is” bruker Arktis som et eksempel 

på hvilke konsekvenser global 

ISSMELTING. Oppgave fra Viten-programmet om hva som skjer 

med havnivået når isen smelter i polområdene. 

LANSERING. Statsrådene Knut Arild Hareide og Kristin Clemet fikk demonstrert det nye undervisningsprogrammet om klima av 

elever i klasse 1 D på Ullern videregående skole. 

oppvarming kan få for dyr og mennesker 

i framtiden. 

Naturfag 

– Dette programmet er et viktig tilskudd 

til realfagsundervisningen. Det engasjerer 

åpenbart elevene, sa utdanningsminister 

Kristin Clemet. Statsråden var med å starte 

Naturfagsenteret som står bak Viten. 

Viten er et nettsted med undervisningsprogrammer 

i naturfag tilpasset ungdomsskole 

og videregående skole. Det første 

programmet kom i januar 2002 og siden 

den tid har nettstedet økt betraktelig. ”På 

tynn is” er program nummer 13. 

Viten er et forskningsog utviklingsprosjekt 

tilknyttet Naturfagsenteret, 

Universi tetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskaplige 

universitet. Forskningen er 

en viktig del av kvalitetssikringen og nyutviklingen 

på Viten. 

Stor interesse 

I 2004 ble Vitenprogrammene brukt av 

over 30 000 elever og 8 000 lærere. Vitenprogrammene 

er gratis å bruke. 

”På tynn is” ble lansert hos klasse 1 

D, studieretning for allmenne, økonomiske 

og administrative fag, ved Ullern 

videregående skole. Denne klassen prøvde 

ut en tidlig versjon av programmet før jul, 

og de har gitt viktige bidrag i utviklingen 

av programmet. De kom blant annet med 

mange gode forslag til aktiviteter og oppgaver 

som nå er inkludert i programmet. 

Klimaprogrammet er utviklet av Naturfagsenteret 

i samarbeid med CICERO 


Prøv ut programmet på 

www.viten.no/klima 



Store endringer i Norges 

isbreer 

Breene i Norge smeltet tilbake i forrige århundre som breer ellers i verden. På 1990-tallet rykket 

imidlertid mange norske breer fram som følge av en rekke nedbørrike vintre. De siste fire årene 

har norske breer igjen minket betydelig i volum og lengde. Flere år med lite vinternedbør og 

rekordvarme somre i 2002 og 2003 har tært kraftig på breene. 

Liss M. Andreassen, 

Hallgeir Elvehøy og 

Bjarne Kjøllmoen, 

Seksjon for bre og miljøhydrologi, 

NVE 

Isbreer dekker omlag 1 prosent 

av landarealet i Norge (ca. 

2600 km 2 ). I Norge kommer 

98 prosent av elektrisiteten fra 

vannkraft, og 15 prosent av 

utnyttet vannføring kommer 

fra vassdrag med breer. Breer 

er sensitive i forhold til klimaendringer 

og er av FNs klimapanel 

(IPCC) ansett som en 

nøkkelindikator for globale og 

regionale klimaendringer. 

Målinger av breendringer 

Systematiske målinger av 

breers frontposisjon og dermed 

breens lengdeendring startet 

rundt 1900 i mange breområder 

i Norge. Omfanget på 

måleprogrammet har variert, 

men ble revitalisert på 1990- 

tallet da mange breer startet å 

rykke fram (figur 1). Totalt har 

det vært gjort nærmere 2200 

lengdeobservasjoner fra 58 

breer. 

Den årlige massebalansen 

for en bre utgjøres av snøakkumulasjon 

om vinteren 

(vinterbalansen) og smelting 

av snø og is om sommeren 

(sommerbalansen). Forskjellen 

mellom disse kaller vi nettobalansen. 

Nærmere beskrivelse 

av metode kan fåes i Kjøllmoen 

(2004) eller Andreassen 

m.fl. (2005). De første massebalansemålingene 

i Norge ble 

igangsatt i 1949 på Storbreen 

i Jotunheimen (figur 2). Målingene 

på Storbreen foregår fortsatt, 

og denne måleserien 

er den nest lengste massebalanseserien 

i verden. Antallet 

observerte breer har variert fra 

år til år. Totalt har massebalansen 

blitt målt på 42 breer (til 

sammen 532 observasjonsår). 

I Sør-Norge har seks av breene 

blitt målt i 42 år eller mer. 

Disse breene utgjør et vest-øst 

profil fra den maritime Ålfotbreen 

i vest til den kontinentale 

Gråsubreen i øst. 

Breenes utbredelse minket 

Generelt smeltet norske breer 

tilbake på 1900-tallet. Den 

målte tilbakesmeltingen har 

vært opptil 2.5 km, men varierer 

mye fra bre til bre. Flere 

perioder med tilbakegang og 

framrykk har vært registrert 

siden lengdemålingene begynte 

rundt 1900 (figur 1). Breer i 

innlandet har med få unntak 

smeltet tilbake i hele perioden, 

mens mange maritime breer 

har hatt perioder med tilbake- 

VARME OG NEDBØR. 


med mer nedbør kan 

føre til at breene nær 

kysten berger seg bedre 

enn breene i innlandet. 

Bildet er fra Engabreen i 

Nordland fylke. 

Foto: Hallgeir Elvehøy 

trekning og framrykk. Fra 

1930 til 1990 smeltet de fleste 

breer tilbake. I 1990-årene 

begynte mange kystnære breer 

å rykke fram. Fra 2000 har 

det vært en markert skifte for 

breene i Norge, en rask tilbakesmelting 

har blitt observert ved 

de fleste breer (figur 3). 

Stor forskjell i masseomsetning 

Målte nettobalanseprofiler for 

ni av breene i perioden 1989- 

2003 viser både den store 

forskjellen i høydeutbredelse 

og variasjon i massebalansegradient 

og masseomsetning 


Glacier length change observations in Norway 1900-2004 

10 E 

50 

45 

40 

35 

retreat 

no change 

advance 

11 

No of glaciers 

30 

25 

20 

15 

10 

10 

5 

0 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 

64 N 

64 N 

Figur 1. Søylediagrammet viser det årlige antall breer i Norge som har blitt målt, og antall 

som har smeltet tilbake (< 2 m), ikke endret seg, eller hatt framrykk (> 2 m). 

1 

4 

6 

3 

2 

5 

7 8 9 

1 Ålfotbreen 

2 Nigardsbreen 

3 Austdalsbreen og Stegholtbreen 

4 Briksdalsbreen 

5 Rembesdalsskåka og Midtdalsbreen 

6 Buerbreen 

7 Storbreen 

8 Hellstugubreen 

9 Gråsubreen 

10 Engabreen 

11 Langfjordjøkelen 

10 E 

Figur 2. Lokaliseringskart over breene på figurene 3-5. 

av norske breer (figur 4). 

Omsetningen til Engabreen og 

Nigardsbreen er stor i forhold 

til de høytliggende breene i 

Jotunheimen (Storbreen, Hellstugubreen 

og Gråsubreen). 

Breene i vest har en langt 

større masseomsetning enn 

de kontinentale breene i øst. 

Ålfotbreen lengst i vest har den 

største vinterbalansen og sommerbalansen, 

middelverdiene 

for perioden 1963-2004 er henholdsvis 

3,7 og -3,5 meter vannekvivalenter 

(m v.e). Middelverdiene 

for Gråsubreen lengst 

i øst er mye mindre, vinterbalansen 

er bare en femdel 

(0,8 m v.e.), mens sommerbalansen 

er bare en tredel 

(-1,1 m v.e.) av verdiene målt 

for Ålfotbreen. For Ålfotbreen 

er vinterbalansen den viktigste 

faktoren for nettobalansen, 

mens breene i Jotunheimen 

er i større grad påvirket av 

endringer i sommerbalanse. 

Har breene øket eller minket? 

Figur 5 viser akumulert nettobalanse 

for seks breer i Sør- 

Norge. De maritime breene; 

Ålfotbreen og Nigardsbreen, 

har hatt et betydelig overskudd 

i perioden 1963-2000. 

Hardangerjøkulen hadde også 

overskudd i denne perioden, 

mens de kontinentale breene 

(Storbreen, Hellstugubreen og 

Gråsubreen) hadde et betydelig 

underskudd. Det store overskuddet 

skyldes snørike vintre i 

perioden 1989-1995 og understreker 

viktigheten av vinterbalanse 

for de norske breens 

massebalanse (særlig de kystnære). 

Også de kontinentale 

breene hadde et forbigående 

overskudd i denne perioden. 

I årene 2001-2003 har alle de 

målte breene i Norge hatt et 

betydelig underskudd. Denne 

nedsmeltingen skyldes en kombinasjon 

av snøfattige vintre og 

varme somre som ga rekordhøy 

bresmelting. Sommeren 

2002 var den varmeste som 

noen gang er målt i Norge, og 

sommeren 2003 var den fjerde 

varmeste sommeren siden 

målingene startet i 1876 (kilde: 

met.no). Den generelle trenden 

for breområder ellers i verden 

har vært minking av breer, og 

masseøkningen på de norske 

maritime breene har vært 

ganske unik i verdenssammenheng. 

Den seneste utviklingen 

av norske breer er dermed mer 

i tråd med hva som skjer med 

breene ellers i verden. 

Er den spesifikke nettobalansen 

en klimaindikator? 

Svaret på dette er både ja og 

nei. På kort sikt reflekterer den 

årlige balansen, vinterbalanse 

og sommerbalanse, værforholdene 

det året. Den spesifikke 

balansen forteller om breen 

mistet eller ble tilført masse 

det året. Resultatet av været 

vises direkte på breen. Ser man 

på en lang tidsserie må man 

være mer forsiktig fordi breens 

geometri og dynamikk endrer 

Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen 

Briksdalsbreen, Jostedalsbreen 

Nigardsbreen, Jostedalsbreen 

Buerbreen, Folgefonna 

Engabreen, Svartisen 

Stegholtbreen, Jostedalsbreen 

Hellstugubreen, Jotunheimen 

Figur 3. Endringer av utvalgte brefronter siden 1982. Se figur 2 for lokalisering. 

Net balance 1989-2003 - mean values 

Gråsubreen 

Hellstugubreen 

Storbreen 

Rembesdalskåka 

Austdalsbreen 

Nigardsbreen 

Ålfotbreen 

Engabreen 

Langfjordjøkelen 

0 

-12 -10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 

Balance (m w.e.) 

Frontposisjonendring 

1982 1986 1990 1994 1998 2002 

2400 

2200 

2000 

1800 

1600 

1400 

1200 

1000 

Figur 4. Midlere høydefordeling av nettobalanse for ni breer i Norge i perioden 1989- 

2003. Se figur 2 for lokalisering. 

Elevation (m a.s.l.) 

800 

600 

400 

200 

400 

300 

200 

100 

0 

-100 

-200 

Tilbake (meter) Fram 


Net balance (m w.e.) 

20 

15 

10 

5 

0 

-5 

-10 

-15 

Cumulative net balance 1963-2004 for glaciers in southern Norway 

Ålfotbreen 

Nigardsbreen 


Figur 5. Akumulert massebalanse for seks breer i Sør-Norge i perioden 1963-2004. De 

maritime breene hadde masseoverskudd i perioden 1963-2000, mens de kontinentale breene 

(Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) hadde et nesten like stort underskudd. Siden 2000 

har alle breene minket i volum. 

seg (Oerlemans, 2001). Når 

det gjelder brefrontendringer 

er dette ansett som et signal 

på klimaendringer (Hoelzle, 

2003). Hvor raskt endringer 

i breens masse vil vises ved 

fronten avhenger av hvor bratt 

Storbreen 


Gråsubreen 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 

Hva skjer med breene i framtiden? 

Breer er svært sensitive for klimaendringer 

og den globale 

oppvarmingen kan ha store konsekvenser 

for deres utbredelse. 

Breer som spenner over et lite 

høydeintervall som Gråsubreen 

og Ålfotbreen kan for svinne 

raskere enn breer som har akkumulasjonsområde 

høyt over 

dagens likevektslinje. Iskapper 

med flate akkumulasjonsområder 

som Hardangerjøkulen og 

Nigardsbreen er derfor ekstra 

sårbare hvis breens likevektslinje 

heves. For fremtiden spås 

global oppvarming, men også 

mer nedbør, spesielt for de kystnære 

breene. Dette kan føre til 

at breene nær kysten, berger seg 

bedre enn breene i innlandet, 

se også Nesje (2004). I skrivende 

stund ser det ut til at 2005 

blir et nedbørrikt år på breene i 

Norge, i motsetning til de foreog 

lang breen er og av breens 

massebalansegradient. Eksempelvis 

har Nigardsbreen hatt 

positiv massebalanse siden 

1963, men begynte først å 

rykke fram i 1987. Briksdalsbreen 

som er betydelig kortere 

20 

15 

10 

5 

0 

-5 

-10 

-15 

og brattere reagerte mye 

raskere på endringer og har 

hatt mange framstøt og tilbakesmeltinger 

i måleperioden. 

gående årene. Det kan derfor 

ligge an til et overskudd på de 

kystnære breene. 

Referanser 

• Andreassen, L.M., H. Elvehøy, 

B. Kjøllmoen, R.V. Engeset 

and N. Haakensen. 2005. Glacier 

mass balance and length 

variation in Norway. Annals 

of Glaciology, 42. Akseptert for 

publikasjon. 

• Hoelzle, M., W. Haeberli, 

M. Dischl, M. and W. Pescke, 

2003. Secular glacier mass balances 

derived from cumulative 

glacier length changes. Gl. 

Plan. Change, 36, 295-306. 

• Kjøllmoen, B., ed. 2004. Glaciological 

investigations in 

Norway in 2003. NVE Report 

4-2004. 

• Nesje, A. 2004. Breene i 

Europa minker. Cicerone 

5/2004, 24-26. 

• Oerlemans, 2001: Glaciers 

and climate change. A.A. 

Balkema Publishers. 

Bokanmeldelse 

Painting the White House Green. Rationalizing Environmental 

Policy Inside the Executive Office of the President 

Av Randall Lutter og Jason Shogren (red.) 

Washington, D.C.: Resources for the Future. 205 sider. 

Paperback. ISBN: 1891853724 

Rapport fra innsiden 


Her er en liten gullgruve for den 

som er interessert i utform ingen 

av USAs miljø politikk: En 

samling artikler som oppsummerer 

erfaringene til økonomer 

som har arbeidet som miljøpolitiske 

rådgivere i Det hvite 

hus. Bidragsyterne har vært 

ansatt ved presidentens Council 

of Economic Advisers under 

Clinton eller en av de to Bushadministrasjonene. 

Tittelen er 

egentlig misvisende: Forfatterne 

rapporterer ikke fra en felles 

dugnad for å gjøre amerikansk 

politikk grønnest mulig, men 

fra sitt arbeid for å utbre økonomisk 

tenkning som målestokk, 

og det krevende møtet med 

den politiske virkeligheten. De 

økono miske rådgiverne har 

argumentert for både strengere 

og mindre strenge miljøtiltak, 

men hele veien har de insistert 

på systematisk avveining av 

kostnader og nytte. 

Boka er interessant både 

som innblikk i hvordan amerikansk 

miljøpolitikk utformes i 

møtet mellom ulike interesser 

og institusjoner, og som studie i 

økonomiske eksperters spesi elle 

tilnærming til politikk. Tonen er 

ukuelig optimistisk med tanke 

på økonomifagets evne til å 

finne fram til gode løsninger 

på miljøproblemer – men til 

tider resignert når det gjelder 

utsiktene til å få politikerne til 

å lytte. En oppgitt Bill Clinton 

skal en gang ha kalt sine økonomiske 

rådgivere for ”lemon 

suckers” – folk som nyter å 

komme med dårlige nyheter. 

Flere artikler beskriver 

utformingen av amerikansk 

klima politikk i detalj. Økonomene 

har hatt stort gjennomslag 

når de har argumentert 

for at økonomiske insentiver er 

et hensiktsmessig virkemiddel i 

miljøpolitikken, skriver Michael 

A. Toman – et viktig resultat er 

bestemmelsene om kvotehandel 

i Kyoto-protokollen. Men ”i 

skarp kontrast har økonomisk 

analyse stort sett blitt ignorert 

og iblant til og med latterliggjort 

i forbindelse med å sette 

mål for kontroll av klimagas- 

ser”. Joseph E. Aldy gir sin versjon 

av striden om Kyoto-protokollen, 

og ikke minst Clintonadministrasjonens 

vanskelige 

manøvrering mellom Senatets 

krav om at u-landene måtte ta 

på seg bindende klimamål før 

USA kunne ratifisere Kyotoprotokollen, 

og u-landenes innbitte 

motvilje mot slike krav. 


er stipendiat ved CICERO Senter 

for klimaforskning (andreas. 

tjernshaugen@cicero.uio.no) 


Karbonutslipp fra jord 

Raskere nedbrytning av karbonforbindelser i jord kan forsterke 



For å beregne hva som vil 

skje med klimaet i fremtiden 

er det viktig å vite hvordan 

jord og vegetasjon reagerer på 

oppvarmingen (se Cicerone 1- 

2001). Globalt inneholder jord 

omtrent dobbelt så mye karbon 

som atmosfæren. Endringer 

i karbonstrømmene til og fra 

jord med temperaturen er 

derfor av stor betydning for 

atmosfærens konsentrasjon av 

CO 2 

og dermed for temperaturen. 

Hastigheten av kjemiske 

reaksjoner øker med temperaturen 

så en skulle vente at 

dette også gjelder for nedbrytningen 

av organisk materiale 

i jord. Enkelte studier, blant 

annet av Giardina og Ryan, 

har imidlertid konkludert 

med at det er liten eller ingen 

temperatureffekt. Disse studiene 

har gjerne regnet med at alt 

karbonmaterialet i jorda brytes 

ned med samme hastighet. 

Siden jord er svært heterogent, 

er dette en grov forenkling. I et 

nylig publisert arbeid hevder 

Knorr og medarbeidere at de 

har kommet frem til en modell 

som viser at oppvarming 

generelt fører til økt karbonstrøm 

fra jorda til atmosfæren. 

Modellen har tre karbonreservoarer 

med ulike størrelser og 

egenskaper. Den ble utarbeidet 


er professor ved Kjemisk institutt, 

UiO og ved CICERO Senter for 

klimaforskning. (h.m.seip@kjemi. 

uio.no) 

ved hjelp av resultater av eksperimenter 

med tropisk jord 

som ble holdt på temperaturer 

fra 15 til 45 °C i 24 uker. Nedbrytningen 

av organiske forbindelser 

i to av reservoarene er 

forholdsvis rask. I det største 

reservoaret (omtrent 95 prosent 

av den totale karbonmengden i 

deres jordprøver) er nedbrytningen 

mye langsommere, 

men reaksjonshastigheten øker 

raskere med temperaturen enn 

i de to andre reservoarene. De 

to karbonreservoarene med 

kort nedbrytningstid forsvinner 

etter noen uker eller måneder. 

Derfor vil eksperimenter som 

varer mindre enn omtrent et 

år, praktisk talt bare vise hva 

som skjer i de to karbonreservoarene 

med kort nedbrytningstid. 

En eventuell økning i CO 2 

-strømmen fra jordprøven med 

temperaturen vil raskt avta. 

Knorr og medarbeidere mener 

også at siden det store reservoaret 

med lang nedbrytningstid 

viser størst temperaturavhengighet, 

kan økningen i CO 2 

- 

strømmen fra jorda ved høyere 

temperatur bli større enn 

benyttet i de modeller som 

hittil har koplet klima med karbonkretsløpet. 

Det synes tvilsomt om det 

siste ord er sagt om dette 

temaet. I et annet nylig publisert 

arbeid av Fang og medarbeidere 

fant en også økning i 

nedbrytningshastigheten med 

temperaturen. I motsetning til 

Knorr og medarbeidere fant 

de imidlertid omtrent samme 

økning med temperaturen for 

raskt nedbrytbare og langsomt 

nedbrytbare karbonforbindelser. 

Fang og medarbeidere 

KARBONKRETSLØPET. Planter og jord er med på å bestemme CO 2 


atmosfæren. 

utførte målinger på jordprøver 

der temperaturen ble endret 

gradvis. De hevder at målinger 

på jordprøver holdt på ulik, 

men konstant temperatur, kan 

gi misvisende resultater. 

Det er dessuten vanskelig 

å se at Knorr og medarbeidere 

helt har forklart alle resultatene 

til Giardina og Ryan. Disse forskerne 

benyttet nemlig ikke 

bare korttidsstudier av jordprøver. 

De så også på jord fra 

82 steder der det har vært en 

endring i vegetasjonen. Ved 

å måle totalt karboninnhold 

og mengdeforholdet mellom 

karbonisotopene 

13 

C og 

12 

C, 

kunne de beregne nedbrytningshastigheten. 

Denne ble funnet å 

være nær uavhengig av temperaturen 

mellom 5 °C og 25 °C, og 

dette så ut til å gjelde uavhengig 

av tiden som var gått siden vegetasjonsendringen. 

De fant også 

Foto: USDA 

at tapet av organisk karbon som 

funksjon av tiden etter vegetasjonsendringen 

var uavhengig 

av temperaturen. Knorr og 

medarbeidere gir ingen grundig 

diskusjon av disse resultatene. 

Referanser 

• C. Fang og medarbeidere, 

Similar response of labile and 

resistant soil organic matter 

pools to changes in temperature. 

Nature, 433 (2005), 57-59. 

• C. P. Giardina og M. G. Ryan, 

Evidence that decomposition 

rates of organic carbon in mineral 

soil do not vary with temperature. 

Nature, 404 (2000), 

858-861. 

• W. Knorr og medarbeidere, 

Long-term sensitivity of soil 

carbon turnover to warming. 

Nature, 433 (2005), 298-301. 


Kronikk: 

Kyoto-avtalen - et feiltrinn? 

Etter mye usikkerhet trådte Kyoto-avtalen i kraft 16. februar i år, 

mer enn syv år etter partsmøtet i Kyoto. Denne begivenheten 

har blitt karakterisert som en viktig klimapolitisk seier og har 

avstedkommet få kritiske kommentarer. Vi mener imidlertid 

det er behov for å se nærmere på hva som faktisk er oppnådd, 

og hva som nå ligger foran oss av utfordringer. 

Knut H. Alfsen og Bjart Holtsmark 

Kyoto-avtalens grunnkonsept er nasjonale 

utslippskvoter for klimagasser, i denne 

runden for industriland for perioden 2008- 

2012. Disse kvotene setter imidlertid ikke 

absolutte grenser for utslippene i hvert 

industriland. Om ønskelig kan kravene 

innfris ved at industrilandene kjøper 

utslippstillatelser fra hverandre, ved å få 

kreditering for karbonlagring i skog og/ 

eller ved å erverve kvoter gjennom den 

prosjektbaserte grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) i land uten kvoter. Dersom et 

land ved utgangen av perioden har flere 

utslippstillatelser enn nødvendig, kan disse 

spares til eventuelle senere forpliktelsesperioder. 

Etter at Australia og USA trakk seg fra 

avtalen, har 36 land utslippsforpliktelser 

for perioden 2008-2012. Det er Bulgaria, 

Romania, EU-25, Canada, Russland, 

Japan, New Zealand og Ukraina, samt 

seks små vesteuropeiske stater, herunder 

Norge. Samlet sett står disse landene stå 

for rundt 30 prosent av de globale CO 2 

- 

utslippene. U-landene og USA/Australia 


er forskningssjef i Statistisk sentralbyrå og 

seniorrådgiver ved CICERO senter for klimaforskning 

(knut.alfsen@ssb.no). 


er forsker i Statistisk sentralbyrå (bjart. 

holtsmark@ssb.no) . 

160 

100 

40 

USA og 

Australia 

Tildelt i fht 1990-utslipp 

Tildelt i fht BAU 

Canada 

Vest-Europa 

Russland og 

Ukraina 

Øst-Europa 

- 

- 

Japan 

New Zealand 

Anneks B 

B 

Anneks B 

utenom 

USA/Australia 

Figur 1. Tildelte 

utslippskvoter i forhold 

til 1990-utslipp og 

forventet utslipp i 2010. 

Utslippskvotene i figuren 

inkluderer estimater av 

effekter av skogtiltak. 

Prosent. 

står for de øvrige 70 prosent av utslippene, 

utslipp som ikke blir begrenset gjennom 

Kyoto-avtalen. Til dette kommer at mens 

utslippene i de landene som er gjenstand 

for reguleringer viser svak vekst, er derimot 

utslippsveksten sterk i u-landene og 

USA. 

Figur 1 viser tildelte utslippskvoter 

i forhold til CO 2 

-utslippene i 1990 og i 

forhold til utslippene i et bussiness-as-usual 

(BAU) scenarie i 2010 (DOE 2004). Vi 

merker oss at summen av nasjonale kvoter 

er om lag lik kvotelandenes BAU-utslipp, 

se helt til høyre i figuren. De landene som 

har underskudd på kvoter vil derfor kunne 

kjøpe de kvotene de ønsker til en rimelig 

pris fra Russland og Ukraina. På kort sikt, 

det vil si i første forpliktelsesperiode 2008 

- 2012, er det derfor ikke grunn til å forvente 

vesentlige utslippsreduksjoner som 

følge av Kyoto-avtalen. 

Det sentrale spørsmålet er da om Kyotoavtalen 

vil legge grunnlag for nye avtaler 

med strengere kvoteforpliktelser. Vi er 

skeptiske til at dette vil skje og mener at 

Kyoto-avtalen er bygget rundt et konsept 

som med stor sannsynlighet vil resultere 

i avtaler med liten miljømessig virkning 

også i nye forhandlingsrunder (Holtsmark 

og Alfsen 2004). 

Avtalens forsvarere viser til at man 

har forhandlet frem et “imponerende” 

regelverk for avtalens ulike mekanismer 

og at man slik sett har lagt et viktig grunnlag 

for nye avtaler. Vi vil ikke underkjenne 

det solide “håndtverk” som er utført, og 

erkjenner at de ulike delene av avtalen 

representerer broer mellom ulike syn. Men 


samtidig må man ikke overdimensjonere 

hva man her har 

fått på plass. Det virkelig vanskelige 

konfliktstoffet ligger 

i liten grad i regelverket for 

kvotehandel, karbonlagring i 

skog og den grønne uviklingsmekanismen. 

Det ligger i 

fastsettelsen av de nasjonale 

kvotene. Og på det området 

har man ikke kommet i mål i 

den forstand at man har klart 

å forhandle frem kvoter som 

samlet sett vil føre til betydelige 

utslippsreduksjoner. I tillegg, til 

tross for at avtalen kan implementeres 

av partene uten 

betydelige kostnader, var det 

bare med en nødskrik at den 

trådte i kraft. Vi er redd dette 

ikke er tilfeldig, men at det forteller 

oss at man arbeider med 

et konsept som ikke er tilpasset 

klimaproblemets art og 

omfang. 

Spillet om kvotene 

Det begynner å bli ganske bred 

aksept for at klimaproblemet 

er alvorlig, og må møtes med 

en koordinert internasjonal 

innsats. Til tross for denne 

kunnskapen, må vi konstatere 

at USA og Australia trakk seg 

fra avtalen. Videre vet vi at 

sentrale utviklingsland med 

Kina og India i spissen ikke ser 

ut til å ville påta seg kvoteforpliktelser 

i overskuelig fremtid. 

Selv i Russland, i et land 

som vil kunne tjene betydelige 

summer på kvotesalg, var ratifikasjon 

av avtalen meget kontroversielt. 

For å kunne si noe om 

muligheter for å få på beina 

nye og strammere avtaler etter 

mønster av Kyoto-avtalen, 

med betydelige utslippsreduksjoner, 

må vi forstå hva som 

motiverer viktige aktører som 

USA, Kina, India og Russland. 

Er det sannsynlig at USA, Kina 

og India vil gjøre helomvending 

og ikke bare akseptere 

nasjonale kvoter, men enda 

til stramme kvoter? Er det 

sannsynlig at Russland vil bli 

med på en avtale som virkelig 

koster dette landet noe, når 

russerne nølte med å akseptere 

en avtale som kan komme til 

å gi dem en pen nettogevinst? 

Vi er skeptiske, og mener at 

mye taler for at man i nye 

forhandlingsrunder lett kan 

få en gjentakelse av historien 

om første forpliktelsesperiode, 

og at man dermed ikke får på 

plass de incentiver som er nødvendige 

for å generere nødvendig 

teknologiutvikling. Vi tror 

det sterke fokuset på nasjonale 

kvoter, som hele Kyoto-avtalen 

og dens omfattende regelverk 

er bygget rundt, nå bør suppleres 

med helt andre avtaletyper 

som er mer fristende for 

store utslippsland å ta del i. 

Alternativer til Kyoto-avtalen 

Verken vi eller noen andre 

har noen fasitsvar på hvordan 

klimaproblemet kan 

løses. Vi mener imidlertid 

at nye avtalekonsepter bør 

tilfredstille følgende krav: 

• Siden deltakelse i en 

internasjonal avtale med 

nødvendighet er frivillig, 

må oppfølging av avtalen 

være til fordel for alle 

parter. 

• Avtalen må ha troverdige 

verifikasjons- og sanksjonsmekanismer. 

• Store regioner må delta 

om reduksjonene skal bli 

store nok. Det betyr spesielt 

at EU, USA, Japan, og 

de såkalte BRIC-landene 

(Brasil, Russland, India 

og China) må delta. 

Hva er så gode alternativer 

eller supplementer til Kyotoavtalen? 

Det vil føre for langt 

å ta en uttømmende diskusjon 

av dette her, men vi kan notere 

at virkemidler som harmoniserte 

klimagassavgifter, direkte 

reguleringer ved innføring av 

internasjonale teknologistandarder, 

aktivt arbeid for fjerning 

av subsidier som medfører 

økte klimagassutslipp, etc. er 

ideer som det bør arbeides 

videre med. Vi mener likevel 

at klimautfordringen i hovedsak 

er knyttet til teknologiutvikling. 

Det vil derfor være 

mest fruktbart å arbeide med 

avtaler som gir direkte effekter 

på dette. Eksempler kan være 

“Helt siden klimaproblemet for alvor kom på dagsorden mot 

slutten av 1980-tallet, har fokus vært rettet mot nasjonale 

utslippskvoter. Vi er redd det har vært et blindspor.” 

avtaler der partnene forplikter 

seg til å ha et vist omfang av 

utviklings- og forskningsarbeid 

på relevante teknologier. 

Eiendomsretten til de teknologiske 

løsninger som utvikles 

kan så deles kollektivt mellom 

partene i avtalen. Som et helt 

sentralt element her ligger nødvendigheten 

av økt offentlig 

finansiering og satsing på 

teknologiorientert forskning. 

Her er det ikke bare snakk 

om penger, men også å få et 

nødvendig antall unge og dyktige 

mennesker til å utdanne 

seg til og arbeide med denne 

type problemstillinger over tid. 

Rammevilkårene for forskningsaktiviteten 

må derfor være stabile, 

troverdige og – ikke minst 

– langsiktige. 

Konklusjon 

Helt siden klimaproblemet 

for alvor kom på dagsorden 

mot slutten av 1980-tallet, har 

fokus vært rettet mot nasjonale 

utslippskvoter. Vi er redd 

det har vært et blindspor. I 

alle fall kan vi nå konstatere 

at Kyoto-avtalen ikke vil gi 

noen vesentlige utslippsreduksjoner 

og det virker lite trolig 

at man vil lykkes med å få til 

en oppfølgingsavtale fra 2013. 

“Nøkkelen til en løsning på klimaproblemet ligger åpenbart 

i teknologiutvikling på energisiden, inkludert innfanging og 

lagring av karbon fra fossile brensler samt å gjøre kjernekraft 

sosialt akseptabelt.” 

Tiden er derfor nå inne 

for å utrede mulighetene for 

andre typer avtaler enn det 

gjeldende konsept med forpliktelser 

knyttet til utslippsbegrensninger. 

Nøkkelen til en løsning 

på klimaproblemet ligger åpenbart 

i teknologiutvikling på 

energisiden, inkludert innfanging 

og lagring av karbon fra 

fossile brensler samt å gjøre 

kjernekraft sosialt akseptabelt. 

Avtaler som på ulike vis forplikter 

partslandene til å stimulere 

forskning på og utvikling 

av slike energiteknologier, er 

derfor kanskje på lang sikt 

både mer kostnadseffektivt og 

styringseffektivt enn Kyotoavtalen. 

Vi har ikke grunnlag for å 

trekke bastante konklusjoner 

omkring hva som vil være det 

beste avtalekonseptet. Det er 

også fullt mulig at man bør 

angripe problemet fra flere 

kanter samtidig gjennom et 

sett med ulike avtaler. Den 

amerikanske økonomen Scott 

Barrett, professor ved Johns 

Hopkins University, har for 

eksempel foreslått at man bør 

forhandle frem flere internasjonale 

avtaler som kan komme 

som tillegg til Kyoto-avtalens 

fokus på kvantitative nasjonale 

forpliktelser (Barrett 2003). 

Formålet med denne 

artikkelen er derfor ikke å 

argumentere for at Kyotoavtalen 

bør kastes på historiens 

skraphaug. Det er ingenting 

i veien for å gå videre med 

Kyoto-avtalen for å se hva 

som etter hvert kan komme 

ut av dette konseptet. Men vi 

mener det er behov for å være 

mer realistisk med hensyn til 

konseptets begrensninger og 

muligheter. Samtidig vil vi peke 

på at det sirkulerer forslag til 

alternative avtalekonsepter 

som bør tas på alvor og bli 

gjenstand for studier av kompetente 

forskere. 

Referanser 

• Barrett, Scott (2003) Environment 

and Statecraft. The Strategy 

of Environmental Treaty- 

Making. Oxford University 

Press. 

• DOE (2004) International 

Energy Outlook 2004. Washington 

D.C.: Energy Information 

Administration. US 

Department of Energy. 

• Holtsmark, Bjart og Knut H. 

Alfsen (2004) «Kyoto-avtalen 

– et mislykket prosjekt?» Internasjonal 

politikk 62 [3], 413- 

43..(http://www.ssb.no/vis/for- 

skning/foredrag/art-2005-03- 

16-01.html) 


RENERGI 

Framtidens rene energisystem 

Energinasjonen Norge satser stort på framtidens rene 

energisystem gjennom forskningsprogrammet RENERGI. 


Historisk har energiforskning vært viktig for 

utviklingen vi har hatt i Norge. Myndighetene 

satser på energiforskning for å skape 

nye muligheter i en sektor som har stor økonomisk 

og miljømessig betydning. Utnyttelsen 

av Norges energiressurser har gitt 

grunnlag for store inntekter og for utvikling 

av industri som bruker energi. 

Sektor i endring 

En rekke utviklingstrekk ved samfunnet 

kan påvirke energisektoren. Blant annet 

har man økende konkurranse og markedsåpning 

for internasjonale aktører. I tillegg 

har behovet for å begrense utslippene av 

klimagasser har gitt forsterket oppmerksomhet 

om miljøvennlige energisystemer. 

– Når man gjør systemendringer åpner dette 

for muligheter til næringsvekst ved eksport 

av systemer og løsninger. Dette er en viktig 

hensikt ved RENERGI, sier programkoordinator 

Hans Otto Haaland i Norges forskningsråd 

(NFR). 

Tre tidligere forskningsprogrammer om 

energi danner utgangspunktet for storsatsingen. 

Blant annet blir det tidligere samfunnsvitenskapelige 

programmet Samstemt en del 

av RENERGI. 

– Hovedhensikten med å koble samfunnsforskningen 

tettere til teknologiforskningen 

er å gjøre begge deler mer relevant 

for omgivelsene på tvers av teknologier. I 

RENERGI tenker vi kunnskapsutvikling i 

nettverket mellom forskere, politikere og 

næringslivet, sier Haaland. 

Prioritert område 

RENERGI er et av syv store forskningsprogrammer 

i NFR. 

– Siden rene energikilder er definert som 

et satsingsområde blir det prioritert budsjettmessig, 

sier Haaland. Han mener 

likevel at det er behov for å øke budsjettene. 

– I fjor fordelte vi 35 millioner kroner 

blant søknader som var støtteberettiget 

for 170 millioner kroner. Det er behov og 

kapasitet til å doble det årlige budsjettet. 

Forvalting av energiressurser 

Hovedmålet til RENERGI er å utvikle 

kunnskap og løsninger som grunnlag for 

miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning 

av landets energiressurser, høy 

forsyningssikkerhet og internasjonalt 

konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet 

energisektoren. 

Nødvendig å prioritere 

– Siden Norge er et lite land og ikke har 

ubegrensede midler til energiforskning er 

det viktig å prioritere de områdene vi er 

gode på. Både penger og forskerkapasitet 

vil være for små til å forsvare en innsats 

på alle områder hvor det er behov og 

muligheter, sier Haaland. 

RENERGI vil bidra med offentlig finansiering 

innenfor innsatsområdene ut fra en 

vurdering av behov og muligheter. Det er 

særlig fem forhold som gir grunn til spesielt 

fokus og innsats innenfor den offentlig 

finansierte forskningen: 

Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd. 

1. Områder hvor norske forskningsmiljøer 

har spesiell kompetanse 

og posisjon. 

2. Områder hvor norsk næringsliv og 

andre brukere har spesiell kompetanse 

til å ta imot forskningsresultater 

med tanke på norsk verdiskapning. 

3. Områder hvor norske energiressurser 

gir oss en spesiell posisjon 


4. Områder med spesielle norske 

forskningsbehov. 


RENERGI 

RENERGI - Fremtidens rene energisystem 

RENERGI er ett av Norges forskningsråds Store programmer. Hovedmålet til RENERGI er å utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for 

miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig 

næringsutvikling tilknyttet energisektoren. RENERGI samler både den grunnleggende forskningen, den anvendte teknologiske forskningen 

og den samfunnsfaglige forskningen. RENERGI vil informere om prosjekter i programmet på egne sider i Cicerone. Programkoordinator Hans 

Otto Haaland er ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra RENERGI. 

Mer om programmet: www.program.forskningsradet.no/renergi/ 


5. Områder hvor det er spesielt store 

miljøutfordringer. 

– Denne listen sier hva som er kriteriene 

for prioritering og hvor de offentlige 

midlene skal brukes, sier Haaland. 

I alt seks områder vil ifølge programplanen 

være utgangspunkt for prioriteringer 

innenfor RENERGI. 

Fornybare energikilder 

Innenfor fornybare energikilder er det et 

mangfold av teknologier og muligheter 

og man kan ikke plukke ut en vinnende 

teknologi på forhånd. Norske energiselskaper 

og forskningsmiljøer har en sterk posisjon på 

området vannkraft. Dette er et naturlig satsingsområde 

i tillegg til andre områder som 

for eksempel vind, der Norge har store fornybare 

energiressurser. Ressursene er store, 

så utfordringen er først og fremst å produsere 

til konkurransedyktige priser. I samspill med 

samfunnsvitenskapelig forskning kan man 

identifiser mardedsnisjer og mekanismer 

som gjør det mulig å utvikle nye teknologier 

og introdusere dem i markedet. 

Naturgass 

Innenlandsk bruk av naturgass er lite 

utbredt, selv om det er en av Norges største 

energiressurser. Ved at naturgass nå gjøres 

tilgjengelig i økende grad innenlands 

åpner det seg nye muligheter i skjæringsfeltet 

mellom denne energibæreren og ny 

teknologi. RENERGI vil i den forbindelse 

fokusere på nye muligheter for energiproduksjon 

og næringsutvikling. Gasskraft 

med CO 2 

-håndtering vil bli finansiert av 

forskningsprogrammet Climit. 

RENERGI 

Hydrogen 

Sammen med elektrisitet vil hydrogen 

etter all sannsynlighet spille en sentral 

rolle i et framtidig energisystem. Før man 

når ”hydrogensamfunnet” er det store 

utfordringer som må løses langs hele verdikjeden 

fra produksjon til lagring, transport 

og sluttbruk. Siden en vellykket bruk 

av hydrogen kan innebære store endringer 

i energisystemet, vil det også være viktig å 

bruke samfunnsfaglige metoder til å belyse 

framtidsmulighetene, forutsetningene for å 

ta i bruk teknologier og å forstå barrierer 

ved introduksjon av ny teknologi. 

Energisystem 

Det skjer en økende internasjonalisering av 

energimarkedene. Kraftmarkedet har lenge 

hatt et nordisk perspektiv, og i økende grad 

europeisk. Det er et sterkt miljø og tradisjon 

i Norge for kraftsystemplanlegging. Ved 

for eksempel etablering av et naturgassnett 

eller et fjernvarmenett vil dette påvirke den 

framtidige utnyttelsen av elektrisitetsnettet. 

Etablering av verktøy for å sikre et effektivt 

samspill mellom ulike energibærere og 

ulike teknologier vil bidra til at en sikrer at 

det resulterende energisystemet tilfredsstiller 

krav til forsyningssikkerhet, samtidig som 

en møter de langsiktige miljømålene. Vi må 

kunne håndtere elektrisitet, naturgass og 

varme samlet i modeller for systemanalyse. 

Energimarked 

På markedsområdet står man overfor 

store utfordringer i å legge til rette for 

at markedsmekanismene kan utnyttes 

for å oppfylle miljømål. Et eksempel er 

utformingen av et marked for grønne sertifikater. 

Likeså er det en utfordring å sørge 

for at markedet gir tilstrekkelige signaler 

til at det blir tatt langsiktige beslutninger 

for utbyggingskapasitet, og på samme måte 

at markedet stimulerer til effektiv bruk av 

energien. I dette programmet inngår også 

utfordringen med å tilrettelegge for innenlands 

gassomsetning. 

Energibruk 

Under energibruk er det mange utfordringer 

av teknisk, markeds- og atferdsmessig art. 

Ikke minst er det en sammenheng mellom 

for eksempel det tekniske og atferdsmessige 

ved at nye systemer ikke vil bli brukt hvis de 

ikke oppleves som nyttige og brukervennlige. 

Energien brukes i ulike samfunnssektorer, 

fra husholdninger, bygninger og industri til 

transport – og innen de fleste av disse sektorene 

har energibruk begrenset oppmerksomhet. 

Utfordringen blir derfor å utvikle 

kunnskap og systemer som kan stimulere til 

at det fattes, for samfunnet, økonomisk rasjonelle 

beslutninger gjennom informasjon, nye 

finansieringsmekanismer og ny teknologi. 

Energipolitikk og internasjonale avtaler 

Som nevnt er vektleggingen av konkurranse 

og markedsorientering som virkemiddel for 

effektivitet kommet inn både nasjonalt og i 

internasjonale avtaler. I tillegg har økende 

oppmerksomhet om klimaproblemet ført til 

internasjonale avtaler og omfattende aktivitet 

for å finne egnede virkemidler til å regulere 

utslippene effektivt og rettferdig. Energiproduksjon 

og energibruk er viktige kilder 

til utslipp av klimagasser. Med en stor del av 

det stasjonære energiforbruket fra vannkraft, 

som ikke gir utslipp til luft, er Norge i en 

særstilling i forhold til andre land. Samtidig 

berører de internasjonale miljøavtalene 

i sterk grad Norge som en produsent og 

eksportør av olje og gass og reiser spørsmål 

knyttet til bruk av norsk gass innenlands. 

Samfunnsfagene i RENERGI 

I fjor startet RENERGI opp med tildeling 

av midler til energiforskning. 

Av de prosjektene som fikk finansiering 

var andelen av samfunnsforskning 

liten. Dette har mange samfunnsfaglige 

miljøer fryktet (se ”Teknologi eller samfunnsforskning? 

Ja takk, begge deler” 

i Cicerone 6-2004). Nylig sendte også 

noen av disse et brev til Norges forskningsråd 

og utrykte bekymring for manglende 

finansiering av sin forskning (se 

”Samfunnsfag lite verdsatt i NFR” i 

dette nummeret av Cicerone). 

Eivind Hovden i Norges forskningsråd 

(NFR) er en av dem som har ansvaret 

for den samfunnsfaglige delen av 

RENERGI. Han innrømmer at listen 

over prosjekter som fikk finansiering i 

fjor isolert sett ser stygg ut for samfunnsforskerne. 

Men han er sterkt uenig i at 

de er oversett i denne tildeling. 

– Første tildeling i RENERGI var egentlig 

bare en videreføring av de gamle forskningsprogrammene. 

Hvis forskningsprogrammet 

Samstemt som finansierte samfunnsforskning 

hadde fortsatt, ville det ikke vært tildeling 

av midler fra dette programmet i det 

hele tatt i fjor. Alternativet til lite finansiering 

fra RENERGI ville vært ingenting fra 

Samstemt, sier han. 

Innenfor budsjettet skal 14 prosent av 

midlene gå til samfunnsfagene. 

– Fjorårets runde forandret ikke noe på 

forholdet mellom samfunnsfagene og 

teknologene i forhold til finansiering. Vi 

hadde et håp om en fornuftig økning i budsjettene 

fra myndighetene som ikke kom. 

Derfor var lite penger å fordele totalt sett i 

RENERGI, sier Hovden. 

En del av finansieringen fra RENERGI 

blir kanalisert gjennom brukerstyrte prosjekter 

hvor minst 20 prosent av totalbudsjettet 

må komme fra brukerne som er 

private bedrifter eller offentlig forvaltning. 

– Slike prosjekter utløser mer penger 

til forskning, og er derfor viktig for 

Forskningsrådet, sier Hovden 

Men resultater fra samfunnsfaglige 

forskningsprosjekter har ikke nødvendigvis 

kommersiell verdi slik som et teknologiprodukt. 

Mye av kunnskapen fra samfunnsfagene 

er av allmenngyldig karakter, 

og resultatene er viktigere for myndighetene 

enn for næringslivet. Bedrifter og forvaltning 

vil derfor ikke uten videre betale 

for slike prosjekter. 

– Brukerstyrte prosjekter er en ny mulighet 

for samfunnsfagene. Nesten 20 prosent av 

søknadene på samfunnsfag i fjor var på 

slike brukerstyrte prosjekter. Men vi forventer 

selvsagt ikke at de skal bli et dominerende 

virkemiddel, sier Hovden. 


NORKLIMA 

Folgefonna, ein klimaindikator 

for den 

nordatlantiske regionen 

Iskappa på Folgefonna kan nyttast til å skaffe kunnskap 

om klimaet, ikkje berre lokalt i Hardanger, men i den 

nordatlantiske regionen. Gjennom grundige analysar og nye 

metodar har Folgefonna si historie vorte granska. 

Jostein Bakke, 

NORPAST 

Sediment i innsjøar har i ei årrekkje vorte 

nytta til å lage kontinuerlege rekonstruksjonar 

av brevariasjonar. Tidlegare har 

ein nytta organisk innhald i smeltevatnet 

som ein indikator på breprodusert materiale 

transportert inn i innsjøar nedanfor 

breane. Denne metoden har svekka truverde 

i område med låg organisk produksjon. 

Lettare vert det ikkje av at ein i periodar 

kan få transportert organisk materiale 

via luft eller gjennom flaumar. Det 

har difor vorte gjort metodeutvikling for 

å forbetre analysane og tolkinga av sedimenta 

produsert av brear. Ved å undersøke 

ulike fysiske eigenskapar ved bresedimenta, 

kan ein lage rekonstruksjonar 

i område der ein tidlegare har mislukkast. 

Med fysiske sedimentanalysar meiner 

ein analysar av magnetiske eigenskapar, 

tettleik, vassinnhald og kornfordeling. Eit 

stadig problem er alderskontroll, då dette 

normalt vert gjort gjennom 14 C-datering på 

organisk materiale. 

God tidsoppløsning 

Folgefonna eroderer hardt på underlaget 

når den sakte sig frå fjellplatået og ned i 

dei kringliggjande dalane. Rørsla i breen 

gjer at bergartane under fonna gjennomgår 

prosessar som plukking, skuring og sliping. 

Fragment av bergartar vert frakta vidare 

med breelvane og sedimenterte i innsjøar. 

Resultata presenterte her er baserte 

på sedimenteigenskapar i slike innsjøar 

(Figur 1) (Bakke m. fl. 2005). Området 

nord for Norefonna har mange vatn som 

er påverka av sedimenttransport frå Folgefonna 

før breelva renn ut i Hardangerfjorden 

ved Jondal. Eit av vatna som peika 

seg ut som godt eigna er Dravladalsvatnet 

(cirka 1km 2 ). Dette har to basseng som er 

skilde frå einannan av ein grunn terskel. 

Dei einaste sedimenta som kjem inn i inste 

bassenget, er dei som greier å halde seg 

svevande i vassøyla over ei viss tid. Desse 

sedimenta vert gjerne kalla suspensjonssediment 

og består av finsand, silt og leir 

og har kornfraksjonar mindre enn 125 

µm (1µm er ein milliondels meter) . Den 

grunne terskelen gjer at sedimenta frå 

naturen si side er filterte, slik at til dømes 

flaumar og andre kortvarige ekstremhendingar 

ikkje har øydelagt sedimenta. 

I dette bassenget vart det i 2002 og 2003 

teke ei rekke sedimentkjernar. Gjennom 

grundige analysar og tidfesting ( 14 C-datering) 

av kjernane har ein greidd å rekonstruere 

Folgefonna si historie samanhengande 

fram til i dag. I Dravladalsvatnet 

vert det lagt att så tjukke lag at ein har fått 

eitt målepunkt for kvart sjuande år. Dette 

gjev svært god tidsoppløysing, faktisk kan 

ein lese Folgefonna si historie frå tiår til 

tiår. 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

Figur 1. Folgefonna 

sett frå lufta. 

Platåebreen til 

venstre i biletet er 

den nordlegaste av 

dei tre delane på 

Folgefonna og vert 

kalla Norefonna (24 

km 2 ). 

Folgefonna si historie 

Som ein kan sjå av Figur 2 

kom Folgefonna attende for 

omlag 5200 år sidan. Då hadde 

breen vore vekke i nesten 5000 

år. Dette er noko annleis enn 

det ein har sett frå andre brear 

i Sør-Noreg. Til dømes hadde 

Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen 

fleire større og mindre 

breframstøyt medan Folgefonna 

var vekke. Grunnen til dette er 

truleg at Folgefonna ligg i eit 

relativt lågt fjellområde. Både 

Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen 

ligg på fjell med høgder 

opp mot høvesvis 1850-2000 

meter over havet. Dei høgaste 

fjella ein kan ane under og 

kring Folgefonna går opp mot 

omlag 1500 meter. I perioden 

9000 – 6000 år før notid var 

sommartemperaturane kring 2 

o 

C varmare enn i dag. Vinternedbøren 

i området kom difor 

truleg meir som regn enn som 

snø, noko som førte til at breen 

ikkje kunne nydannast. Ein 

føresetnad for at ein bre skal 

kunne dannast er at det fell 

meir snø om vinteren enn det 

som smeltar gjennom sommaren. 

I byrjinga var breen 

svært liten og dekte truleg berre 

mindre delar av fjellområda på 

Folgefonnhalvøya. Fyrst for 

omlag 2000 år sidan vart breen 

på storleik med dagens bre. I 

lange periodar var breen større 

enn Folgefonna slik vi kjenner 

ho i dag. Store endringar i temperatur 

og nedbør førte til at 

arealet varierte monaleg frå tiår 

til tiår gjennom dei siste 2000 

åra. Den største utbreiinga 

hadde Folgefonna frå 1750 til 

1940 e. Kr. Dei brattaste bre- 

Figur 2. Den raude streken 

syner korleis likevektslinja på 

Folgefonna har variert dei siste 

6000 åra. Fyrst for 5200 år sidan 

vart likevektslinja senka så lågt 

at Folgefonna kunne eksistere. 

Dei grøne felta under syner 

korleis informasjon frå ulike 

stader ved Folgefonna har vorte 

knytte saman for å rekonstruere 

korleis Folgefonna har variert i 

storleik dei siste 5200 åra. 

armane som Bondhusbreen og 

Buarbreen hadde si maksimale 

utbreiing kring 1890 e. Kr., 

medan dei sørlege brearmane 

ned mot Sunnhordland og 

Åkrafjorden, Blomsterskardbreen 

og Sauabreen, hadde si 

maksimale utbreiing så seint 

som i 1940. 

Folgefonna og den generelle 

klimautviklinga i Nord-Atlanteren 

Tidsseriane frå Folgefonna har 

gjort det mogleg å kople brevariasjonar 

til andre klimaarkiv 

og til ulike klimapådriv, som 

til dømes solinnstråling. Full 

forståing av naturleg klimavariasjon 

er vanskeleg å lese 


NORKLIMA 

ut av relativt korte instrumentelle 

måleseriar (1 prosent 

av perioden). For å forstå 

kva som er naturlege og 

kva som er menneskeskapte 

klimaendringar, er det difor 

naudsynt med lange tidsseriar 

som går lenger attende enn 

tidsperioden der menneske har 

vore med å påverke det globale 

klimaet, til dømes gjennom 

utslepp av karbondioksid til 

atmosfæren. Ved å samanlikne 

brevariasjonskurva til Folgefonna 

med sommarinnstrålingskurva 

for 60 grader nord, ser 

ein at Folgefonna vart større 

etterkvart som solinnstrålinga 

vart mindre. Dette indikerer 

at dei grunnleggande rammevilkåra 

for Folgefonna sin 

eksistens ligg i koplinga mot 

sommarinnstrålinga. 

Også andre faktorar som 

gjer seg gjeldande når breen 

fyrst er på plass. Særleg i høve 

til den nordatlantiske oscillasjon 

er det interessante koplingar. 

Indeksen er ein vinterindeks 

som er avgjerande for 

vintervêret på Vestlandet og 

dermed for akkumulasjonen 

på breane i Sør-Noreg.; jamfør 

Briksdalsbreen sin framgang 

som følgje av snøvintrane på 

byrjinga av 1990 talet (Cicerone 

5-2004). Vidare kan ein 

samanlikne Folgefonna si historie 

med overflatetemperaturar 

i Norskehavet (Calvo m 

fl. 2002). Desse rekonstruksjonane 

byggjer på mikroorganismar 

der bestemte artar lever 

etter kva temperatur overflatevatnet 

held. Rekonstruksjonen 

frå Folgefonna syner stor grad 

av samsvar når det gjeld dei 

store trekka i utviklinga (Figur 

3). Dette indikerer at Folgefonna 

si utvikling heng nøye 

saman med havet vest for 

oss. Såleis speglar storleiken 

på Folgefonna variasjonar 

i luft- og havsirkulasjonen i 

den nordatlantiske regionen. 

Folgefonna si historie er difor 

viktig, ikkje berre for lokalbefolkninga 

i Hardanger, men 

for alle som forskar på klima 

og klimavariasjonar kring 


Referansar 

• Bakke, J., Lie, Ø., Nesje, 

A., Dahl, S.O. og Paasche, 

Ø.: Utilizing physical sediment 

variability in glacier-fed 

lakes for continuous glacier 

Figur 3. Samanlikning av likevektslinja på Folgefonna, overflatetemperatur i Norskehavet og 

solinnstråling om sommaren på 60 grader nord. Nedkjølinga i Norskehavet skjer samstundes som 

Folgefonna har vorte større. 

reconstructions during the 

Holocene, Northern Folgefonna, 

western Norway. The 

Holocene 15, 2, 161-176 . 

• Calvo, E., Grimalt, J. 

og Jansen, E. 2002: High 

resolution U k/37 

sea surface 

temperature reconstruction 

in the Norwegian 

Sea during the Holocene. 

Quaternary Science Reviews 21, 

1385-1394. 

Jostein Bakke 

er forskar på Bjerknessenteret for 

klimaforsking og førsteamanuensis ved 

Institutt for geografi ved Universitetet i 

Bergen (Jostein.Bakke@geog.uib.no). 

Omfattende arbeid med 

bedre klimamodeller 

Flere store klimasentra omkring i verden analyserer nå resultater fra omfattende kjøringer 

med forbedrede klimamodeller for framtidige utslippsscenarier spesifisert av FNs 

klimapanel (IPCC). Resultatene skal inngå i IPCCs fjerde rapport som trolig kommer i 2007. 

Helge Drange, Mats 

Bentsen, Frode Flatøy, 

Tore Furevik, Ina T. 

Kindem, Nils Gunnar 

Kvamstø, Asgeir Sorteberg 

Numeriske modeller som 

beskriver dynamikken og fysikken 

til atmosfæren, jordoverflaten, 

havis og havet er sentrale 

elementer når første utkast til 

den fjerde rapporten fra FNs 

klimapanel, Intergovernmental 

Panel on Climate Change 

(IPCC) utarbeides i disse dager. 

Den nye rapporten vil samle, 

sammenstille og kvalitetssikre 

all publisert informasjon om 

jordens klimasystem fram til 

dags dato, og skal etter planen 

lanseres i 2007. 

Fem grupper fra fire europeiske 

land bidrar med nye 

klimamodeller og nye klimasimuleringer 

som bakgrunn 

for den nye IPCC-rapporten. I 

tillegg bidrar grupper fra Australia, 

Japan, Kina og USA 

med klimasimuleringer. De 

europeiske gruppene er Det 

nasjonale meteorologisenteret 

og Pierre Simon Laplaceinstituttet 

i h.h.v. Toulouse og 

Paris, Max-Plankinstituttet 

for meteorologi i Hamburg, 

Hadleysenteret ved UK-Metoffice 

i Exeter, og Bjerknessenteret i 

Bergen. 

Bergen klimamodell 

Versjonen av Bjerknessenterets 

klimamodell – Bergen klimamodell 

(BCM) – som vil inngå i 

FNs fjerde klimarapport, er en 

videreutvikling av modellen som 

har vært utviklet ved Bjerknessenteret 

over de siste 5 år. Det 

er gjort flere endringer i BCM 


NORKLIMA 

Figur 1. Simulert sesongutbredelse av havis i Arktis (10 6 km 2 ) i kontrollkjøringen med BCM. I denne 

kjøringen er atmosfærens innhold av klimagasser og -partikler holdt fast på 1850-nivå slik at 

årsangivelsen er vilkårlig. 

Figur 2. Simulert utvikling av global overflatetemperatur (°C) i BCM for perioden 1850-2000. 

I denne kjøringen er atmosfærens innhold av klimagasser og -partikler foreskrevet i basert 

på observasjoner og estimerte verdier over perioden. Positivt temperaturavvik betyr høyere 

temperatur enn i en kontrollkjøring med 1850-nivå av klimagasser og -partikler. 

sammenlignet med den første 

versjonen av modellen. Den 

kanskje viktigste endringen er 

at den nye modellversjonen 

ikke benytter foreskrevet justering 

av varme- og ferskvannsutveksling 

mellom atmosfæren 

og havet for å sikre et klima 

som er nær opp til observert 

klima. Dette betyr at det simulerte 

klimaet i sin helhet blir 

styrt og bestemt av foreskrevet 

solinnstråling og innhold 

av klimagasser og -partikler i 

atmosfæren. Siden en modell 

som BCM kan betraktes som 

et laboratorium hvor en kan 

studere jordens klimasystem, 

er det viktig at eksperimentene 

som utføres ikke avhenger for 

mye av pålagte føringer. 

Omfattende omskriving 

En av grunnene til at den nye 

versjonen av BCM kan kjøres 

uten foreskrevet varme- og 

ferskvannsjustering er en 

meget omfattende omskriving 

av modellens havog haviskomponenter, 

i tillegg til økt 

horisontal og vertikal gitteroppløsning 

i havet. Til sammenligning 

er atmosfærekomponenten 

nær uforandret i forhold 

til første versjon av modellen. 

Den økte gitteroppløsningen i 

havmodulen er bestemt av hva 

som er praktisk gjennomførbart 

gitt de eksisterende tungregneressursene 

i Norge. For 

Norske- og Barentshavet har 

modellen en horisontal gitteravstand 

på 50-60 km. Dette er 

fremdeles halvparten av ønsket 

horisontal oppløslighet, men 

bedre enn gitteravstanden i de 

fleste eksisterende klimamodellkjøringer. 

Når det gjelder BCMs 

havkomponent er alle vertikale 

blandingsprosesser modifisert 

basert på eksisterende kunnskap 

om disse. Frysing og smelting 

av is, samt isens bevegelse, 

er også modifisert. I tillegg er 

det lagt ned et betydelig arbeid 

i å forbedre bevaringsegenskapene 

til modellen. Den nye 

modellversjonen er følgelig 

masse-, salt- og varmebevarende. 

Omfattende modellkjøring 

Omfattende modellkjøringer 

må foretas for å tilfredsstille 

IPCCs minimumskrav. Dette 

gjelder to 300 års kjøringer 

med fastholdt solinnstråling og 

atmosfæreinnhold av klimagasser 

og -partikler, såkalt kontrollkjøringer, 

en kjøring med 

foreskrevet solinnstråling og 

atmosfæreinnhold av klimagasser 

og -partikler for perioden 

1850-2000, og to klimascenarier 

for perioden 2000-2100. 

Idealiserte modellkjøringer 

med 1 prosent økning av 

atmosfærens CO 2 

-innhold per 

år inntil dobling og firedobling 

av CO 2 

-innholdet nås skal også 

gjennomføres. Alle kjøringene 

unntatt de to kontrollkjøringene 

skal i tillegg fortsettes i 

100 år med atmosfærens klimagasser 

og -partikler holdt fast 

på pådraget ved slutten av de 

respektive kjøringene. 

Utførlig analyse av de nye 

kjøringene med BCM er nå 

under utarbeidelse. I denne 

omgang presenterer vi tidsserier 

fra kontrollkjøringen 

som representerer førindustrielt 

klima, det vil si. en kjøring 

hvor atmosfærens innhold av 

klimagasser og -partikler er 

representative for 1850 (Figur 

1). Figuren viser tidsforløpet 

for global overflatetemperatur 

i havet (rød kurve) 

og isutbredelse i Arktis (svart 

kurve). Som det framgår av 

denne figuren er det bare en 

meget svak modelldrift mot 

lavere temperatur og økt isutbredelse 

i kontrollkjøringen. 

Den svake modelldriften er 

oppmuntrende, gitt at det 

ikke anvendes varme- eller 

ferskvannsjusteringen mellom 

atmosfæren og havet. Forøvrig 

er de simulerte verdiene for 

isutbredelse i Arktis og global 

havtemperatur nær opptil estimerte 

verdier av disse størrelsene 

for tiden rundt 1850. 

Videre viser figur 2 global 

temperaturutvikling for perioden 

1850-2000. I denne 

kjøringen er effekten av 

økende drivhusgass- og partikelkonsentrasjoner 

inkludert 

i modellsystemet. Det framgår 

av figuren at den globale overflatetemperaturen 

varier rundt 

kontrollkjøringen fram til cirka 

1975, men at den øker markant 

etter den tid. Den simulerte 

temperaturutviklingen har 

et noe annet forløp en observert 

temperaturutvikling fram 

til 1975, mens økningen på 

slutten av forrige århundre er 

i godt samsvar med observert 

temperaturutvikling. 

Helge Drange 

(helge.drange@nrsc.no) er knyttet 

til Nansensenter for miljø og 

fjernmåling, Bjerknessenter for 

klimaforskning, Geofysisk institutt, 

UiB og Nansen-Zhu internasjonale 

forskningssenter, Beijing. Han leder 

blant annet arbeidet med Bergen 

klimamodell. 

Mats Bentsen 

(mats.bentsen@nrsc.no) er forsker 

ved Bjerknessenter for klimaforskning 

og Nansensenter for miljø og 

fjernmåling. 

Frode Flatøy 

(frode.flatoy@bjerknes.uib.no) er 

forsker ved Bjerknessenter for klimaforskning. 

Tore Furevik 

(tore.furevik@gfi.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Geofysisk institutt 

og nestleder ved Bjerknessenter for 


Ina T. Kindem 

(ina.kindem@bjerknes.uib.no) er 

forsker ved Bjerknessenter for klimaforskning. 


(nilsg@gfi.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Geofysikk og tilknyttet 

Bjerknessenter for klimaforskning. 



er forsker ved Bjerknessentet for 



NORKLIMA 

Perlemorskyer kan være 

tegn på klimaendring 

Observasjoner av perlemorskyer er et tegn på en kald stratosfære. Høyere konsentrasjon av 

drivhusgasser i atmosfæren vil føre til høyere temperaturer nær bakken, men i stratosfæren 

venter man lavere temperaturer som følge av mer drivhusgasser. 

Geir O. Braathen, 

AerOzClim 

Vinteren 2005 har på mange måter vært 

en spesiell vinter. På Østlandet har det 

vært usedvanlig dårlig skiføre. Også på 

Svalbard har det vært temperaturer langt 

over normalen (se hhtp://met.no). 

Kald stratosfære og perlemorskyer 

I høyden derimot, har det vært en kald 

vinter her i nord. Med ”høyden” mener vi 

her skikkelig høyt oppe, nærmere bestemt 

i 20-25 km høyde. Dette er i stratosfæren, 

der vi finner ozonlaget. De lave temperaturene 

fører til dannelse av skyer i stratosfæren, 

såkalte polare stratosfæriske skyer. 

I stratosfæren er det veldig tørt, så 

normalt finnes det ikke skyer der. Men, 

hvis temperaturen blir lav nok, kan skyer 

dannes. Det finnes to hovedtyper av slike 

stratosfæriske skyer, type I og type II. 

Type I består av en blanding av salpetersyre 

og vann, og de dannes når temperaturen 

synker under 78 minusgrader. Type 

II består av iskrystaller, og her må temperaturen 

ned i cirka 85 minusgrader før de 

dannes. 

Perlemorskyer observert på Kjeller ved soloppgang den 5. januar 2005. 

Foto: Geir Braathen. 

Kalde luftstrømmer 

Man skiller også mellom såkalte synoptiske 

skyer og skyer som dannes i fjellbølger. 

Synoptiske skyer dannes fordi temperaturen 

over et større område blir så lav at 

skyer kan dannes. Fjellbølgeskyer dannes 

når allerede ganske kald luft strømmer 

med stor hastighet over en fjellkjede slik 

som fjella i Sør-Norge. Hvis vi har sterk 

vind – med noenlunde samme retning — fra 

bakken og opp i stratosfæren, vil det settes 

opp stående fjellbølger i atmosfæren. Luft 

som strømmer gjennom en slik bølge vil 

bevege seg opp og ned. Siden luftas tetthet 

er lav i stratosfæren, er gjerne utslagene 

større der enn nær overflaten hvor utslagene 

er lik fjellhøyden. Der lufta presses 

oppover, vil den avkjøles (adiabatisk, 

dvs. uten tilførsel av varme). Denne nedkjølingen 

kan bli ganske betydelig, kanskje 

10 grader eller mer. Hvis lufta allerede i 

utgangspunktet holder 75-80 minusgrader, 

vil det i disse bølgene kunne bli kaldt nok 

til at iskrystaller kan dannes. 

Skyer som iskrystaller vil dannes der 

lufta stiger opp og avkjøles, mens skyene 

vil fordampe der lufta går ned og varmes 

opp. På denne måten vil en stor mengde 

luft passere gjennom isskyene. Selve skyen 

ligger i ro, men lufta som passerer gjennom 

den gjør det med stor fart, gjerne 50 

– 80 m/s, det vil si det dobbelte av orkans 

styrke. 

Skyer som dannes i fjellbølger kalles 

perlemorskyer. De har fått dette navnet 

fordi de lyser i mange forskjellige farger, 

akkurat som perlemor. Fargespillet oppstår 

fordi sollyset avbøyes rundt de små ispartiklene 

(diffraksjon). 

For å få til et slikt fargespill må man ha 

mange partikler av samme størrelse, og det 

har man nettopp i en perlemorsky der nye 

partikler dannes hele tiden. Hvis man vil 

lese mer om slike skyer og deres optiske 

egenskaper, se lenke neste side. 


NORKLIMA 

Siden disse skyene befinner 

seg så høyt i atmosfæren, lyser 

de mye lenger utover ettermiddagen 

og kvelden enn vanlige 

troposfæriske skyer. Derfor er 

de også lette å få øye på. Folk 

stusser gjerne over hva de 

egentlig ser. Noen tror det er 

nordlys, andre tror det er UFOer, 

men det er altså ”bare” 

vakre skyer. 

Tegn på klimaendring 

Perlemorskyer er ikke så vanlige. 

Det er derfor litt spesielt at 

man har kunnet se dem så ofte 

i vinter. Hyppigere forekomst 

av perlemorskyer kan være et 

tegn på klimaendring. Høyere 

konsentrasjon av drivhusgasser 

i atmosfæren vil føre til høyere 

temperaturer nær bakken, 

men i stratosfæren venter man 

lavere temperaturer som følge 

av mer drivhusgasser. Dette 

skyldes at det blir flere molekyler 

som kan sende ut varmestråling 

til verdensrommet, 

med avkjøling som resultat. 

Man har da også observert 

en synkende trend de siste 

tiårene i temperaturene både 

i den arktiske og den antarktiske 

stratosfæren (Salawitch 

med flere 2004; Knutsen med 

flere 2004; WMO 2003). Fortsatt 

utslipp av drivhusgasser vil 

derfor kunne føre til økt hyppighet 

av perlemorskyer i fremtiden. 

Perlemorskyer og ozonlaget 

Perlemorskyene er vakre å 

se på, men de gir opphav til 

kjemiske reaksjoner som kan 

føre til nedbrytning av stratosfærens 

ozonlag. I stratosfæren 

finnes det cirka 3 ppb med 

klor (deler (parts) klor per en 

milliard (billion) deler luft), 

det aller meste fra KFK-gasser 

som vi mennesker har sluppet 

ut over de siste 70 år eller så. 

Det meste av dette forekommer 

som saltsyre (HCl) og 

klornitrat (ClONO 2 

). Disse to 

forbindelsene bryter ikke ned 

ozon. Men, på overflaten av de 

partiklene som stratosfæriske 

skyer består av, skjer det 

kjemiske reaksjoner der disse 

to forbindelsene omvandles til 

såkalte aktive former for klor 

som kan bryte ned ozon. Slik 

omvandling skjer ikke bare i 

perlemorskyer, men også i mer 

vanlige (synoptiske) stratosfæriske 

skyer. 

I vinter har det vært kaldt 

nok for dannelse av synoptiske 

skyer over et større område 

enn noen gang de siste 20 

år, og dette vil kunne føre til 

Lenker: 

Ozontap beregnet fra en kombinasjon av observasjoner og 

modellering: 

http://www.aerov.jussieu.fr/~fgoutail/O3Loss.html 

Modellresultater for ozontap og en rekke andre relevante 

parametere: 

http://www.env.leeds.ac.uk/~fengwh/winter0405.html 

Perlemorskyer og deres optiske egenskaper: 

http://www.sundog.clara.co.uk/highsky/nacr1.htm 

Perlemorskyer observert fra Kjeller etter solnedgang den 31. januar 2005. 

betydelig nedbrytning av ozon i 

Arktis. Perlemorskyene, som vi 

har kunnet observere ved flere 

anledninger over Østlandet 

denne vinteren, bidrar også til 

å omvandle passive klorkomponenter 

til aktive, og de er 

ganske effektive siden store 

mengder luft passerer gjennom 

dem. 

Hvordan går det med ozonlaget i 

vinter? 

Ved Norsk institutt for luftforskning 

(NILU) følger vi situasjonen 

fra dag til dag. Den verste 

kulda i stratosfæren har gitt seg, 

men det vil finnes aktivt klor en 

god stund til. Ut i mars måned 

begynte de ozonødeleggende 

prosessene å skyte fart. Årsaken 

er at disse prosessene trenger 

lys for å virke. Antall timer per 

døgn med sollys bestemmer, 

sammen med konsentrasjonen 

av aktivt klor, hvor mye ozon 

som brytes ned. Både modellberegninger 

og observasjoner 

viser at cirka 50 prosent av alt 

ozon i omtrent 18-20 km høyde 

var brutt ned ved inngangen til 

mars måned. Modellberegninger 

tyder på at det fortsatt er 

mellom 2 og 3 ppb med aktivt 

klor inne i polarvirvelen (vintersirkulasjonen 

i stratosfæren). 

Dette vil føre til ytterligere 

nedbrytning av ozon i ukene 

Foto: Geir Braathen. 

som kommer. Nederst er det to 

lenker til web-sider som inneholder 

oppdatert informasjon 

om situasjonen. 

Referanser: 

• Rex M, Salawitch RJ, von der 

Gathen P, Harris NRP, Chipperfield 

MP, Naujokat B, 

Arctic ozone loss and climate 

change, Geophysical Research 

Letters 31 (4): Art. No. L04116 

FEB 28 2004. 

• Knudsen BM, Harris NRP, 

Andersen SB, Christiansen B, 

Larsen N, Rex M, Naujokat 

B, Extrapolating future Arctic 

ozone losses, Atmospheric 

Chemistry and Physics 4: 1849- 

1856 SEP 13 2004. 

• WMO (World Meteorological 

Organization), Scientific 

Assessment of Ozone Depletion: 

2002, Global Ozone 

Research and Monitoring Project—Report 

No. 47, 498 pp., 

Geneva, 2003. Figurene 3.39 

og 3.40. 

Geir O. Braathen 

(geir@nilu.no) og er seniorforsker 

ved Norsk institutt for luftforsning 

(NILU). 


NORKLIMA 

Miniozonhull over 

Nord-Europa i 2003 

Samtidig med hetebølgen over Sentral-Europa i august 2003 

ble Nord-Europa rammet av en episode med uvanlig mye UVstråling 

på grunn av et minihull av ozon i stratosfæren. 

Yvan J. Orsolini, 

AerOzClim 

Tykkelsen på det livsviktige ozonlaget 

i stratosfæren – som beskytter oss mot 

skadelig ultrafiolett stråling (UV-stråling) 

- varierer fra dag til dag i takt med værsystemer 

som kommer og går (lavtrykk 

og høytrykk). Kunnskapen om at tykkelsen 

på ozonlaget varierer med været ble 

først oppdaget av den britiske forskeren 

G.M.B. Dobson på 1940-tallet. Tykkelsen 

på ozonlaget blir vanligvis målt som ozon 

summert over en søyle med luft fra bakken 

til yttergrensen for stratosfæren. Denne 

totalmengden angir tykkelsen på ozonlaget 

i dobsonenheter (DU Dobson units; 

tykkelsen av ozonlaget i hundredels millimeter 

uttrykt ved standard trykk og temperatur 

for jordoverflaten. 1 DU = 0,00001 

meter. En vanlig tykkelse på ozonlaget er 

3 mm = 300 DU). Selv om forurensinger 

kan gi ozon nær bakken, er det mest ozon 

i stratosfæren. Derfor er tykkelsen i en 

luftsøyle vanligvis et uttrykk for konsentrasjonen 

i stratosfæren. 

Figur 1. Høyden 

(geopotensiell høyde) av 

flaten for 250 hPa (typisk 

flate for stratosfæren) 

for 10. august i forhold 

til midlere høyde over 

mange år (dekameter). De 

minste bølgemønstrene 

er tatt bort for få fram de 

mønstre som varierer sent. 

Figuren viser høytrykk 

(store høyder) over 

Nordsjøen og Skandinavia, 

som en del av et bølgetog 

over nordlige halvkule. 

 

24 

20 

18 

12 

8 

4 

0 

-4 

-8 

-12 

-16 

-20 

Årsaken til miniozonhull 

Værsystemene knyttet til stratosfærisk 

ozon er mest intense langs lavtrykksbanene 

på våre breddegrader (stormbaner 

på de bredder vi kaller midlere breddegrader). 

Over høytrykk - som vanligvis 

merkes gjennom troposfæren og et stykke 

opp i stratosfæren – finner vi relativt små 

mengder ozon (tynt ozonlag), mens det er 

omvendt i lavtrykk. Dette henger sammen 

med at tropopausen - skilleflaten mellom 

troposfæren og stratosfæren - og stratosfæren 

buler oppover i høytrykk og når 

høyere opp enn normalt. I lavtrykk er det 

omvendt. På den måten fører høytrykk 

ozon oppover i atmosfæren og lavtrykk 

ozon nedover. I tillegg dannes høytrykkene 

som regel ved sørlige vinder som 

fører ozonfattig luft mot nord og oppover 

i atmosfæren. På den måten er det lite 

ozon over høytrykk. Spesielt sterke høytrykk, 

som gjerne holder seg nesten i ro i 

en uke eller flere, blir ofte referert til som 

miniozonhull (low ozon event; LOE). I 

slike værsituasjoner kommer det mer UVstråling 

ned til jordoverflaten enn normalt. 

Miniozonhull om sommeren 

Ny forskning viser at intense LOE-er på 

den nordlige halvkule ikke bare opptrer 

om vinteren, men også om sommeren 

(Orsolini med flere 2003). Normale doser 

for UV-stråling som mennesker utsettes for 

er høyest om sommeren. På den måten kan 

potensielle helseskader ved UV-stråling fra 

en LOE være større om sommeren enn om 

vinteren. En LOE i 2000 viste at potensielle 

UV-doser økte med 15 prosent. 

Om sommeren brytes ozon ned på en 

naturlig måte over Arktis ved kjemiske 

reaksjoner knyttet til sollyset og dets lange 

varighet gjennom døgnet. På den måten 

dannes det et område med lav ozon i stratosfæren 

over Arktis. Dette området kan 

noen ganger bevege seg litt bort fra Arktis 

og for eksempel komme inn over Skandinavia. 

Dersom en slik hendelse sammentreffer 

med et sterkt høytrykk, blir ozonlaget 

i stratosfæren spesielt tynt. Under 

slike forhold har en da en sterk LOE og 

sterk UV-stråling ved jordoverflaten. 


NORKLIMA 

Sommeren 2003 

En slik episode fant sted over 

Nord-Europa i august 2003 

(Orsolini and Nikulin 2005), 

samtidig som det meste av 

Europa opplevde en eksepsjonell 

hetebølge med varmerekorder. 

Som vi husker førte 

hetebølgen til store skader i 

landbruket - på avling og skog. 

Det ble også meldt om alvorlig 

overdødelighet (se artikkel 

av Grønås i Cicerone 1-2005). 

Over Sentral-Europa var værsituasjonen 

denne sommeren 

karakterisert av et sterkt høytrykk. 

Trykksystemet var en del 

av et bølgesystem i øvre lag av 

troposfæren og nedre del av 

stratosfæren over hele den nordlige 

halvkule, et mønster som 

ga uvanlig vær nesten overalt. 

Høytrykket, som blokkerte 

for lavtrykk, la grunnen for det 

varme været med lite skyer og 

mye solskinn. En annen viktig 

årsak til de høye temperaturene 

var at vedvarende tørke fra vår 

til sommer førte til liten fuktighet 

i jorda (Schär et al., 2004; 

Black et al., 2004). Høytrykket 

over Europa og Atlanterhavet 

påvirket stratosfæren opp til 20- 

25 km (figur 1). Uavhengig av 

dette var det bølger på stor skala 

i stratosfæren (planetariske 

bølger). Området med lav ozon 

i Arktis fikk en utløper over 

Nord-Europa og slik oppsto en 

sterk LOE i dette området. Den 

10. august, midt i verste hetebølgen, 

avtok total ozon til 276 

DU, som var minimum denne 

sommeren (figur 2). Det er verdt 

å merke at hetebølgen også ga 

mye ozon ved bakken, men den 

bidro ikke mye til total ozon. 

Referanser 

• Black, E., M. Blackburn, G. 

Harrison, B.J. Hoskins og J. 

Methven, Factors contributing 

to the Summer 2003 European 

Heatwave, Weather, 59, No 8, 

217-22, 2004. 

• Orsolini, Y.J., H. Eskes, G. 

Hansen, U-P. Hoppe, A. Kylling, 

E. Kyro, J. Notholt, R. 

Van der A. P. Von der Gathen, 

Summertime low ozone episodes 

over northern high latitudes, 

Quart. J. Royal Meteor. 

Soc.,129, 3265-3276, 2003. 

Dobson Units 

380 

350 

320 

290 

260 

JULY 

180 210 240 

day of year 2003 

• Orsolini, Y. J. og G. Nikulin, 

A low-ozone episode during 

the European heat wave of 

August 2003, submitted to the 

Quart. J. Royal Meteor. Soc., 

2005. 

AUGUST 

Figur 2. Totalozon (DU) 

for Oslo etter data fra 

satellittinstrumentet TOMS. 

Legg merke til minimumet den 

10. august (dag 222). Streket 

linje viser et standardavvik i 

forhold til et middel for denne 

sommeren (fra 21. juni til 30. 

august). 

• Schär, C. med flere, The role 

of increasing temperature variability 

in European summer 

heatwaves, Nature, 427, 332- 

336, 2004. 

Yvan Orsolini 

(orsolini@nilu.no) er seniorforsker 

ved Norsk institutt for 

luftforurensing (NILU). 

Store historiske 


Temperaturvariasjonene de siste par tusen årene er en av nøklene til å beregne hva vi kan 

forvente oss i tiden som kommer. Nylig kom et arbeid i tidsskriftet Nature som viser at 

temperaturen har variert mer enn tidligere antatt. Men 1990-årene framstår fortsatt som det 

varmeste tiåret i hele perioden. 

Solfrid Sætre Hjøllo og 


I det siste har ny forskning 

indikert at temperaturvariasjonene 

de siste par tusen år 

har vært større enn tidligere 

anslått av IPCC (2001) (se 

artikkel av Grønås i Cicerone 

1-2005). De nye resultatene 

skyldes blant annet innføring 

av bedre statistiske metoder 

for å slå sammen høyst ulike 

proksydata. Det fins nå en 

rekke høyst forskjellige proksydata 

for rekonstruksjon av historisk 

temperatur. Treringer gir 

god tidsoppløsning ved å speile 

årlig til tiårlig temperaturvariasjon. 

Siden trær kan tilpasse 

seg klimaendringer over lengre 

tidsskalaer, er det vanskeligere 

å bruke treringer til endringer 

over lengre tid. Andre typer 

proksydata, som borehullkjerner, 

pollen i sedimenter 

fra innsjøer, stalagmitter, 

iskjerner og konsentrasjon av 

dyreplankton i sediment, kan 

gi bedre indikasjoner på temperatursvigninger 

over lang 

tidsskala, typisk mange tiår 

eller hundreår. 

Rekonstruksjon 

I et nytt arbeid kombinerer 

Moberg m fl (2005) sju 

høyoppløselige datasett (treringer 

etc) med elleve lavoppløselige 

datasett (sediment 


NORKLIMA 

fra innsjøer og hav) for å rekonstruere 

temperaturvariasjoner for siste to tusen år. 

De benytter en såkalt waveletanalyse, som 

er spesielt egnet til ikke-stasjonære tidsserier 

der amplitude og fase endres raskt 

i tid eller rom. Metoden bidrar til at de 

ulike proksydata vektlegges mest på de 

tidskalaer de er best egnet for.Resultatene 

til Moberg og hans kollegaer viser en varm 

middelalderperiode rundt år 1000, en kald 

periode - den lille istid - rundt år 1600, 

og så stigende temperatur igjen fra ut på 

1800-tallet, se figur 1. I den lille istid var 

temperaturen ca 0,7 ºC under gjennomsnittet 

for 1961-90, mens i den varme 

perioden i middelalderen var temperaturen 

omtrent som i gjennomsnittet for 

1961-1990. 1990-årene hadde de høyeste 

temperaturene i hele perioden. 

Figur 1. Temperatur (fratrukket middeltemperatur for 1961-1990) rekonstruert fra i) høy- og lavoppløselige tidsserier (rød) ii) 

kun lavoppløselige tidsserier (blå) og iii) observasjoner (grønn). Det lyseblå området viser at effekten av å se bort fra enkeltvise 

lavoppløselige kurver (jack-knifed estimat) er ganske liten. Fra Moberg m fl 2005. 

Store variasjoner 

Gjennom perioden varierer temperaturen 

omtrent like mye som rekonstruksjoner av 

temperatur fra borehull viser, 0.8-1 grad. 

Dette er nesten dobbelt så stor variasjon 

som treringer viser alene. De store variasjonene 

støttes av modellsimuleringer, som 

viser enda større variasjon. 

Mobergs resultater gjelder for den nordlige 

halvkule, og kanskje vil vi snart få se 

tilsvarende kurver for sørlige halvkule. 

Når tilgjengeligheten av tidsserier blir stor 

nok, kan en etter hvert begynne å studere 

regionale temperaturvariasjoner på samme 

måte. Analyse av historiske tidsserier basert 

på ulike proksydata er komplisert. Tilsvarende 

tidligere arbeid har nå blitt grundig 

gjennomgått av forskere med ulik fagbakgrunn. 

Diskusjonene om hvilken statistisk 

metode som er best egnet til å få frem 

variasjonene, er til tider høylytte, både i og 

utenfor fagtidskrift. 

Referanse 

• Moberg, A. m fl 2005. Nature, vol 433, 

613-617. 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning, og 

arbeider som prosjektkoordinator i NoClim 

og ProClim. 



meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB, og 


Nye anslag for global 

oppvarming 

Nye amerikanske beregninger av framtidig økning i global temperatur og havnivå samsvarer 

med tidligere beregninger fra de antatt beste klimamodellene. 


RegClim 

Mange av de store klimasentrene i verden 

er nå ferdige med nye beregninger for 

framtidige klimaendringer. Resultatene 

vil inngå i FNs klimapanel IPCCs fjerde 

hovedrapport, som trolig kommer i 2007. 

I Science 18. mars ble noen av resultatene 

fra National Center for Atmospheric 

Research (NCAR), USA, publisert av 

Meehl med flere (2005). I samsvar med 

IPCCs krav til nye beregninger, har NCAR 

utført ensembler av kjøringer 200 år fram 

i tid etter bestemte scenarier for utslipp av 

klimagasser. 

NCAR har benyttet to forskjellige klimamodeller: 

PCM (Parallel Climate Model) 

og CCSM3 (Comunity Climate model version 

3). Av disse to er CCSM3 den mest 

avanserte og den med best romlig oppløsning. 

Begge modellene har tidligere vist en 

moderat temperaturøkning i kjøringer der 


er blitt økt med 

en prosent i året til en dobling etter 70 år 

(CMIP-kjøringer, se artikkel av Sorteberg 

og Grønås i Cicerone 4-2004). Temperaturøkningen 

for perioden 60 til 80 år i slike 

eksperiment kalles den transiente klima- 


NORKLIMA 

USIKKERHET. Større sikkerhet om hvor sensitivt klimaet er for våre utslipp vil gi mindre 

usikkerhet om framtidens klima. 

responsen (transient climate response, 

TCR). Men klimasystemet er ikke i balanse 

etter 80 år. Derfor vil temperaturen øke 

ytterligere om en kjører modellene videre 

med konstant CO 2 

mot et stabilt klima for 

doblet CO 2 

. Temperaturøkningen ved et 

slikt stabilt klima uttrykker klimasystemets 

sensitivitet for doblet CO 2 

. Ulike arbeider 

– observasjonsstudier, enkle og kompliserte 

modellberegninger - tyder på at 

sensitiviteten er omkring 3,0 ºC (Science, 

13. august 2004). NCARs modeller viser 

en sensitivitet på 2,1 ºC for PCM og 2,8 ºC 

for CCSM3. TCR er 1,3 og 1,5 ºC. Til sammenligning 

hadde modellene brukt i forrige 

IPCC-rapport en gjennomsnittlig TCR 

på 1,8 ºC. Bergen Climate Model har TCR 

på 1,7 ºC (se artikkel i Cicerone 4/2004 av 

Sorteberg og Grønås). 

De ulike scenariene for klimautslipp - 

spesifisert av IPCC - brukt av Meehl m fl 

(2005), er som følger (figur 1 A): Stabilisering 

på dagens nivå (år 2000) av konsentrasjonene 

av alle antropogene klimagasser. 

Et scenario uten restriksjoner på 

utslipp (A2), karakterisert som ”Business 

as usual”. Et grønt alternativ (B1) som 

stabiliserer utslippene på en dobling av 

CO 2 

(560 ppm) ved år 2100, og en mellom- 


ting mellom A2 og B1, 

kalt A1B, som stabiliserer 

ved nesten 700 

ppm. Det er verdt å 

merke seg at både B1 

og A1B vil kreve store 

reduksjoner i utslippene 

til langt under 

nivået i 1990. Dette 

må skje innenfor de 

neste få tiårene for 

B1 og innenfor neste 

hundre år for A1B. 

Resultatene for 

endringene av global 

temperatur og havnivå 

for de ulike utslippscenariene 

er gitt i figur 

1 B og C for de to 

modellene. Det er 

verdt å merke seg at 

begge modellversjonene 

gir gode anslag 

for observert oppvarming 

de siste hundre år. 

I samsvar med sensitivitetene 

gir CCSM3 

høyere anslag for klimaendringene 

enn 

PCM. Spredningen i 

resultatene mellom de 

ulike medlemmene i 

ensemblene er liten. 

En frysing av utslippene 

på dagens nivå 

gir en global oppvarming 

på mellom 0,4 

og 0,6 ºC for de to 

modellene ved år 

2100. Med det grønne 

scenariet B1 stabiliserer global temperatur 

seg fra begynnelsen av neste århundre. 

Temperaturøkningen er på henholdsvis 

1,1 og 1, 5 ºC ved år 2100. Med A2 er 

oppvarmingen ved år 2100 mellom 2,2 og 

3,5 ºC. Med mellomscenariet A1B fortsetter 

den globale oppvarmingen litt gjennom 

det neste århundret og stabiliserer seg mot 

år 2200. Ved år 2100 er oppvarmingen 

henholdsvis 1,9 og 2,6 ºC. 

På grunn av havets store varmekapasitet 

stabiliseres ikke økningen i havnivået - på 

grunn av ekspansjon ved oppvarming - 

innen år 2200. En frysing av utslippene på 

dagens nivå gir en økning i underkant av 

10 cm til år 2100, mens A2 gir en økning 

på henholdsvis 19 og 30 cm for de to 

modellene ved år 2100. Det grønneste scenariet 

B1 og mellomscenariet A1B ligger 

mellom disse to. Her er beregninger gjort 

til år 2200 da økningen er 28 og 32 cm 

for B1 og 36 og 48 cm for A1B for de to 

modellene. Siden smelting av isbreer ikke 

er med, er disse anslagene for økt havnivå 

å betrakte som minimumsanslag. 

Resultatene fra NCAR bekrefter 

tidligere resultater, men gir trolig mindre 

klimaendringer enn i de fleste andre 

modeller det senere vil komme lignende 

resultater fra. Modellene som ble benyttet 

i forrige rapport fra IPCC hadde store 

sprang i sensitiviteten. Jeg vil tro at modellene 

som blir med i neste rapport vil 

ha en sensitivitet som ligger tettere opp 

mot NCARs modell CCSM3. I så fall vil 

sprikene mellom modellene for framtidig 

global oppvarming bli mindre enn i resultatene 

som ble publisert i forrige rapport 

fra IPCC. Mindre sprik ville bety mindre 

usikkerhet om hvor stor den globale 

oppvarmingen vil bli. 

Referanser 

Meehl G.A. med flere 2005. How much 

more global warming and sea level rise? 

Science, 307, 1769-1772. 





Figur 1. A: Utslippscenarier for CO 2 

. B: Avvik i global 

temperatur (ºC) fra et gjennomsnitt for 1980-1999 for 

disse scenariene for ensembler beregnet med de to 

modellene PCM og CCSM3. C: Tilsvarende beregninger 

i økning av havnivået (cm) i forhold til det i 1999. Fra 

Meehl m fl (2005). 


NORKLIMA 

Hvordan istidene startet 

på nordlige halvkule 

For 2,7 millioner år siden fikk nordlige halvkule for første 

gang på 50 millioner år føling med istider. Baneparametrene 

for jordas bane rundt sola var slik at en skulle forvente 

kaldere klima som følge av mindre forskjell mellom årstidene. 

Sedimentdata fra nord i Stillehavet viser imidlertid høye 

sommertemperaturer. 

Sigbjørn Grønås og Solfrid Sætre 

Hjøllo 

Geologene får stadig fram ny klimainformasjon 

fra for eksempel borekjerner 

i isbreer og sediment på havbunnen. På 

forskjellige måter finner de at isbreer og 

istider på nordlige halvkule inntraff for 

første gang på 50 millioner år for 2,7 millioner 

år siden (figur 1). Slik gikk vår jord 

den gang inn i en periode som helt fram 

til nå har vært preget av istider og mellomistider. 

δ 1 8 O (‰ ) 

0 

2 

4 

Northern Hemisphere glaciation 

Antarctic glaciation 

Nye sedimentkjerner 

Forskning av Haug med flere, publisert i 

Nature (Haug med flere 2005), bidrar til 

en ny forklaring på hvorfor og hvordan 

dette skjedde. Disse forskerne finner sine 

klimadata fra borekjerner i sediment på 

havbunnen nord i Stillehavet. Ved statistiske 

analyser av planktonsammensetningen 

har de for eksempel beregnet temperatur 

i havoverflaten basert på forekomsten 

av ulike planktonarter i avleiringene (coccolithoforider, 

foraminiferer og diatomeer). 

Dette gjøres blant annet ved å analysere 

innholdet av stabile isotoper, sporelementer 

eller organiske komponenter i 

kalkskallrester. I beregningene utnytter en 

at forholdet mellom lette og tunge isotoper 

av oksygen og forholdet mellom spormetaller 

(magnesium og kalsium) som inngår 

i kalkskallene er temperaturavhengige. I 

tillegg har de studert avleiringer av materiale 

fra kontinenter som må skrive seg fra 

isfjell. 

6 

0 10 20 30 40 50 60 

Age (millions of years) 

Figur 1. Variasjoner i proksy (δ 18 O foraminiferal) for global temperatur for siste 60 millioner år. Det er stort sett en synkende trend 

i temperaturen gjennom hele perioden, og forskerne er enige om at trenden henger sammen med et synkende nivå på CO 2 

i 

atmosfæren. Antarktis har vært islagt i minst 35 millioner år. Rød pil viser tiden da en gikk inn i en istid på nordlige halvkule for 2,7 

millioner år siden. Haug m fl (2005) finner at høy sjøtemperatur sent på sommeren i nord i Stillehavet ga mer vinternedbør. Stjernen 

på kartet viser hvor disse forskerne tok sine sedimentkjerner i havet. Etter Billups (2005). 

Kaldere vintre og varmere somre 

Forskerne finner at for 2,7 millioner år 

siden ble temperaturkontrasten mellom 

sommer og vinter større for dette havområdet 

ved at somrene ble varmere og vintrene 

kaldere. De primære indikasjoner 

om en høyere sommertemperatur ble 

funnet fra avleiringer av coccolithoforider. 

Supplerende indikasjon ble funnet fra tradisjonelle 

anslag for δ 18 O (forholdet mellom 

isotopene 18 O/ 16 O) i foraminiferer. 

Indikasjoner om lavere vintertempera- 


NORKLIMA 

FUKTIGHET. Høyere sjøtemperatur 

tidlig på høsten gir et økt 

potensial for fuktighet i 

atmosfæren som kan bidra til 

økt vinternedbør. Slik kan høye 

sjøtemperaturer tidlig om høsten 

gi mer nedbør om vinteren og 

dermed større isbreer. 

Foto: NOAA 

tur for 2,7 millioner år siden 

fant de fra materialer fra isfjell 

og en annen nyttig indikator, 

δ 18 O i diatomeer. Det kan 

virke litt rart at δ 18 O i coccolithoforider 

og diatomeer 

indikerer motsatt temperaturforløp. 

Haug m fl forklarer at 

coccolithoforider foretrekker 

et varmt hav, slik en har det 

sent om sommeren og tidlig på 

høsten. Diatomeene som ble 

brukt i dette arbeidet opptrer 

sent på vinteren og om våren 

når havvannet er oksygenrikt 

og ”blomstringen” stor. 

Ikke samsvar med Milankovich 

Milankovitchs teori er at 

istider starter ved at forskjellene 

i temperaturen mellom 

årstidene blir mindre som følge 

av kjente endringer i jordas 

bane rundt sola. Når dette 

inntreffer, smelter ikke all snø 

og is fra vinteren om sommeren. 

Slik vokser breene fra år 

til år. For 2,7 millioner år siden 

var jordas baneparametre slik 

at en kunne forvente mindre 

forskjeller mellom årstidene 

og kaldere klima. Haug m fl 

finner det motsatte for sjøtemperaturen 

over det nordlige 

Stillehavet. Hvordan kan de da 

forklare inngangen til en istid? 

Og hvordan kan de forklare 

de varme somrene når baneparametrene 

tydet på det motsatte? 

Betydningen av økt fuktighet 

Deres svar på det første 

spørsmålet ligger i å legge mer 

vekt på fuktighetsforholdene 

enn i tidligere forklaringer. 

Kaldere vintre gir mer snø og 

is. Høyere sjøtemperatur tidlig 

på høsten gir et økt potensial 

for fuktighet i atmosfæren som 

kan bidra til økt vinternedbør. 

Slik gir høye sjøtemperaturer 

tidlig om høsten mer nedbør 

om vinteren, hevder de, og 

slik vokser breene over Nord- 

Amerika. 

Varme sensomre og havets 

sjiktning 

Teorien til Milankovitch 

tilsier kaldere somre globalt 

sett. Haug m fl mener at de 

finner svaret på den høye temperaturen 

på sensommeren i 

havets fysiske prosesser. Varmekapasiteten 

er som kjent stor. 

Hvor mye havet varmes opp 

om sommeren avhenger mye 

av hvor dype lag oppvarmingen 

ved overflaten fordeles over. 

De finner indikasjoner på at i 

tiden før 2,7 millioner år siden 

var lagene dype og oppvarmingen 

relativt lav. Dette mener 

de å se av høy akkumuleringsrate 

for diatomeer som tegn 

“Billups (2005): Dannelse av storstilte breer kom forholdsvis 

sent i gang på nordlige halvkule. Paradoksalt nok ser det ut 

som at hendelsen ble utløst av sesongmessing oppvarming 

av sjøoverflaten oppstrøms kontinentene.” 

på stor organisk produksjon 

i overflaten. Dette krever 

mye oksygen som igjen krever 

omrøring over dype lag. Derfor 

var temperaturen lav i overflaten. 

Siden avtok avleiringene 

som et tegn på mindre produksjon 

av plankton som følge av 

mindre omrøring og mindre 

oksygen. Slik kunne temperaturen 

øke sent om sommeren. 

Disse forklaringene virker 

plausible og ble verifisert ved 

numeriske beregninger i enkle 


Det står igjen å forklare 

hvorfor lagdelingen i havet 

endret seg for 2,7 millioner år 

siden. Det blir antydet at denne 

endringen i havets sjiktning var 

en lokal respons på storstilte 

klimaendringer som følge av 

endringer i jordas baneparametre. 

Referanser 

• Billups K. 2005. Snow maker 

for the ice ages. Nature, 433, 

809-810. 

• Haug G.H. med flere 2005. 

North Pacific seasonality 

and the glaciation of North 

America 2.7 million years ago. 

Nature, 433, 821-825. 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) er 

forsker ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning og arbeider 

som prosjektkoordinator i 

NOClim og ProClim. 




Geofysisk institutt, UiB, og med 

i styringsgruppen for RegClim. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 





18. april 2005 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3800 


og RENERGI disponerer egne sider 

i Cicerone etter avtale med CICERO 

Senter for klimaforskning. Redaktør 

for NORKLIMA-sidene er professor 

Sigbjørn Grønås. Hans Otto Haaland 

er ansvarlig for RENERGI-sidene. 

ISSN 0804–0508 




Sluttet 

Siri Eriksen (32) sluttet i sin stilling som forsker ved CICERO 1. februar. Hun er gåttt 

over til en stilling som postdoktor ved Institutt for sosologi og samfunnsgeografi, 



Reports 

2005:01, Aaheim, H. Asbjørn and Michelle Twena, Social exclusion and 

unemployment in the European Union: Current and future trends 

Lavutslippsutvalget 

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede scenarier for hvordan Norge kan 

bli et lavutslippssamfunn i løpet av en 50-års periode. Arbeidet skal presenteres i en 

NOU-rapport. Utvalget får en tidsramme på 18 måneder. 

Leder: Jørgen Randers, professor, BI 

Eli Arnstad, administrerende direktør, Enova 

Ola Flåten, professor, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø 

Alvhild Hedstein, direktør, Stiftelsen Miljømerking 

Lasse Nord, direktør, Norsk Hydro 

Hanne Lekva, direktør, Statoil ASA 

Sverre Aam, konserndirektør, SINTEF 

Sekretariatsleder: Knut H. Alfsen, forskningsdirektør, SSB og CICERO 

Medlemmer av sekretariatet: Kjell Arne Hagen (CICERO) og Hege Westskog 

(CICERO) 


Nytt undervisningsprogram om klima 

Mandag 11. april åpnet statsrådene Knut Arild Hareide og Kristin Clemet 

Viten-programmet ”På tynn is”. Dette interaktive undervisningsprogrammet 

skal gi elever ved ungdomsskole og videregående skole bedre kunnskap om 

drivhuseffekten og global oppvarming. 

Nytt klimaleksikon 

Et nytt klimaleksikon for elever i ungdomsskolen og videregående skole er 

utarbeidet av europeiske forskere med bakgrunn fra blant annet meteorologi, 

fysikk og pedagogikk. Leksikonet har åtte hovedemner og omhandler både 

naturfaglige og samfunnsfaglige sider ved klimaproblemet. Ansvarlig for 

prosjektet i Norge er CICERO. 

Den vitenskapelige rapporten til ACIA 

I fjor høst kom sammedragsrapporten fra ACIA-utredningen om 

klimaendringer i Arktis. Nå blir den fulle vitenskapelige rapporten snart utgitt. 

I mellomtiden kan du laste ned noen av kapitlene på ACIAs webside. 

Klimakalender 

CARBON EXPO 2005: 

11. – 13. mai 2005. Cologne, Tyskland. 


22ND SESSIONS OF THE SUBSIDIARY 

BODIES TO THE UNFCCC: 

16. – 27. mai 2005. Bonn, Tyskland. 


HUMAN SECURITY AND CLIMATE 

CHANGE: 

21. – 23. juni 2005. Oslo, Norge. 

http://www.cicero.uio.no/humsec/ 

2005 ANNUAL MEETING OF THE INTER- 

NATIONAL ENERGY WORKSHOP: 

5. – 7. juli 2005. Kyoto, Japan. 

http://www.iiasa.ac.at/Research/ECS/ 

IEW2005/index.html 

G8 GLENEAGLES 2005 SUMMIT: 

6. – 8. juli 2005. Gleneagles, Perthshire, 

Skotland. 

http://www.g8.gov.uk/ 

SOLAR WORLD CONGRESS 2005: 

6. – 12. august 2005. Orlando, Florida, 

USA. 

http://www.swc2005.org 

NORDIC BIOENERGY CONFERENCE: 

BIOENERGY 2005: 

25. – 27. oktober 2005. Trondheim, 

Norge. 

http://www.bioenergy2005.no 

FOURTH WORLD WIND ENERGY CON- 

FERENCE AND EXHIBITION: 

2. – 5. november 2005. Melbourne, 

Australia. 

http://www.wwec2005.com/ 

FIRST MEETING OF PARTIES TO THE 

KYOTO PROTOCOL AND ELEVENTH CON- 

FERENCE OF PARTIES TO THE UNFCCC: 

28. november – 9. desember 2005. 

Montreal, Canada. 

http://unfccc.int/meetings/unfccc_calendar/items/2655.php

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 3 juni 2005 • Årgang 14 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Norge ivrig med 

CO 2 

-rensing 

Side 4 

Skal det være et tonn CO 2 ? 

Økt kvotepris 

Vil lære kvotehandel 

51 kvotepliktige 

Små 

klimaproblemer 

Solenergi i India 

Økt 

algeoppblomstring 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 10 

Side 12 

Side 14 

Kvotesalget er i gang. 

Tusenvis av tonn CO 2 

selges daglig på børsen. 

”Nå er det fullt alvor”, sier 

administrerende direktør 

Torger Lien i Nord Pool, 

verdens første CO 2-børs, til 

Cicerone. 

Statoil var først ute på CO 2- 

børsen for å høste læring. 

”Dette er ett nytt marked 

hvor det eksisterer flere 

spørsmål enn svar”, sier 

informasjonssjef Rannveig 

S. Stangeland i Statoil. 


Økologisk kollaps 

RENERGI: 

Framtidsforskning 

Side 16 

Side 18 

KVOTEBØRS. Torger Lien i Nord Pool var først ute i verden med å tilby kjøp og salg av 

CO 2 

-kvoter. 

Foto: Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX 

I Norge har 51 

virksomheter blitt tildelt 

CO 2-kvoter for perioden 

2005-2007. 

Side 6-9 

NORKLIMA 

Havtemperatur utenfor norskekysten 

Norske forskere har gjenskapt temperaturen i 

havet utenfor Norge og Svalbard de siste 12 000 

år. Bortsett fra noen kortvarige kalde perioder var 

temperaturene forholdsvis stabile i sør og noe mer 

varierende i nord. 

Vulkanutbrudd kjøler ned jorda 

Partikler fra vulkanutbrudd som blir liggende 

i atmosfæren reflekterer sollys og demper 

temperaturen. Utbruddet fra Pinatubo på Filippinene 

i 1991 kjølte ned jorda med mellom 

0,5 og 0,7 ºC. 

Side 20 Side 25

Verdensturnerende klimautstilling i Oslo 

NORTHSOUTHEASTWEST: A 360º VIEW OF CLIMATE 

CHANGE er en stor utendørs fotoutstilling som ser på konsekvenser 

av klimaendringer og tiltak som blir innført rundt 

omkring i verden for å dempe problemet. 

Bildene kommer fra ti av verdens beste fotografer, mens tekstene 

kommer fra ti av de mest innflytelsesrike personene i 

verden i dag, inkludert Tony Blair, Kofi Annan og Leonardo 

DiCaprio. 

Utstillingen er en del av British Councils globale kampanje 

ZeroCarbonCity som har som mål å øke folks forståelse av klimaendringer 

ved å illustrere effekter rundt omkring i verden. 

Fotoutstillingen skal turnere i over 60 land. I Norge vil utstillingen 

stå på Rådhusplassen i Oslo fram til 14. juni. 

www.northsoutheastwest.org/ 

Innhold 

Synspunkt: Rop fra en syk planet ........................................................... 3 

CO 2 

-rensing: Norge er ivrigst .................................................................... 4 

Kvotebørsen har åpnet .............................................................................. 6 

15 prosent av Norges klimautslipp i kvotehandel ............................. 8 

- Liten grunn til å bekymre seg for klimaendringer ....................... 10 

KRONIKK: Klimadilemmaer og solenergi i India .............................. 12 

Større nitrogenbelastning på vassdrag og fjorder .......................... 14 

Bokanmeldelse: Kollaps: Hvordan samfunn velger å feile 

eller overleve ............................................................................................. 16 

Human Security and Climate Change ................................................. 17 

Rettelse til artikkel på side 14, Cicerone 2/2005 

Cicerone-redaksjonen beklager at feil figur ble satt inn på side 14 i artikkelen til Andreassen, Elvehøy 

og Kjøllmoen i forrige nummer av Cicerone. Den riktige figuren ser slik ut: 

Net balance (m w.e.) 

20 

15 

10 

5 

0 

-5 

Cumulative net balance 1963-2004 for glaciers in southern Norway 

Ålfotbreen 

Nigardsbreen 


Storbreen 


Gråsubreen 

20 

15 

10 

5 

0 

-5 

RENERGI 

Filosoferer om framtidas kraftkilder ................................................... 18 

NORKLIMA 

Havtemperatur utenfor norskekysten de siste 12 000 år .............. 20 

ProClim: Klimatiske veivalg i Norskehavet ........................................ 22 

RegClim: Vulkanutbrudd kjøler ned jorda .........................................25 

Store nedbørmengder på Sørlandskysten ......................................... 29 

-10 

-15 

-10 

-15 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 

Figur 5. Akumulert massebalanse for seks breer i Sør-Norge i perioden 1963-2004. De maritime 

breene hadde masseoverskudd i perioden 1963-2000, mens de kontinentale breene (Storbreen, 

Hellstugubreen og Gråsubreen) hadde et nesten like stort underskudd. Siden 2000 har alle 

breene minket i volum. 

Cicerone 3/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 








Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke 

nødvendigvis synet til CICERO. 




Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Rop fra en syk planet 

Jorda er syk og jordgudinnen Gaia slynger ut sitt raseri mot mennesket og vil straffe vår sivilisasjon. Omtrent slik lyder 

det når 86-årige James Lovelock møter sitt publikum med mildt blikk og lavmælt stemme. Den vennlige framtoningen 

gjør det vanskelig å fatte det krasse budskapet. Etter hvert siger det likevel inn over oss vel 30 tilhørere som har reist til 

Krokskogen for å høre ham denne vakre maidagen. 

Lovelock er professoren bak Gaia-teorien fra slutten av 60-tallet om 

at jorda er en levende superorganisme som hele tiden prøver å regulere 

seg selv. Men det finnes grenser for jordas tåleevne. Nå er jorda 

alvorlig syk. Global oppvarming er som en dødelig febersykdom. 

Sykdommen er ute av vår og jordas kontroll fordi vår kunnskap om 

sykdommen – la oss kalle den klimafeber – er begrenset og fragmentarisk. 

Lovelock sammenligner kunnskapen til dagens klimaforskere 

med legevitenskapen på 1800-tallet. 

”Lovelock sier ikke det som er 

politisk riktig, men det han mener 

er politisk nødvendig” 

Vi kan allerede være forbi ”point of no return” for vår sivilisasjon. Selv om vi skulle kunne stoppe alle klimagass-utslipp 

med øyeblikkelig virkning vil det likevel ta jorda over 1000 år å restituere seg – hvis den i det hele tatt ville klare det, 

hevder Lovelock. 

Derfor er det meningsløst å bruke begrepet bærekraftig utvikling framover. Vi må heller snakke om en bærekraftige 

retrettmuligheter. 

Og hva er så Lovelocks medisin for klimafeberen? Stikkordene er befolkningskontroll, teknologi, kunnskap og 

kjernekraft. Dette lyder i sannhet lite politisk korrekt fra en mann som også regner seg som miljøverner. Men Lovelock 

sier ikke det som er politisk riktig, men det han mener er politisk nødvendig. 

Men hvorfor ikke satse på utvikling av fornybar energi – i tråd med Gaia-teoriens grunnprinsipper? Vi har ikke tid til det, 

svarer han. Derfor taler han atomkraftens sak. Atomkraft er en enkel og helt ufarlig bandasje, sier Lovelock. 

Atomkraft er en svært farlig pille, svarer andre. Det er bare en måned siden Sellafield-anlegget hadde en stor lekkasje 

av svært radioaktivt avfall. Britiske myndigheter erkjenner at de må rydde opp i gamle atomsynder og har bevilget 25 

milliarder kroner det første året. Myndighetene regner med at arbeidet med å gå gjennom alle atomreaktorer, gjenvinningsanlegg, 

lagre og laboratorier vil ta 50 til 100 år og koste ufattelige 600 milliarder kroner. 

Industrien står ikke akkurat i kø for å investere i atomanlegg. De vil heller bruke skattebetalernes penger, sier den 

engelske miljørådgiveren Tom Burke til avisa The Guardian. Han var også i Oslo nylig og debatterte med den amerikanske 

klimaskeptikeren Richard Lindzen. Du kan lese mer om dette møtet i dette nummeret av Cicerone. 

I dette nummeret kan du også lese om hvilke energiframtidsbilder en gruppe engasjerte mennesker fra forskning og 

samfunnsliv mante fram på invitasjon fra Norges forskningsråd. Ikke overraskende dukket kjernekraft opp som en mulig 

løsning i flere av scenariene. Men du kan også lese om solenergi i India og karbonlagring i dette nummeret. 

Lovelock har ikke tid til å vente på utvikling av nye energikilder. Og han har ikke tid til å pakke inn budskapet. Men Gaia 

krever både klar tale og kreativ handling. 

Tove Kolset, informasjonsleder, CICERO Senter for klimaforskning 


CO 2 

-rensing: Norge er ivrigst 

Norske myndigheter er ivrigst i klassen når det gjelder 

teknologi for CO 2 

-håndtering. Sett i forhold til størrelsen på 

økonomien bruker vi flere ganger så mange offentlige kroner 

på denne typen teknologiutvikling som noe annet land i 

Europa eller Nord-Amerika. 


Hvis politiske erklæringer styrte utviklingen 

av ny teknologi, ville CO 2 

-håndtering 

hatt en lysende framtid. I USA konkurrerte 

presidentkandidatene Bush og Kerry 

nylig om å skryte høyest av utsiktene for 

rene kullkraftverk (”clean coal”) med minimal 

forurensning – inkludert utslipp av 

CO 2 

, som kan skilles ut ved utslippsstedet 

og lagres i undergrunnen. I Norge har gasskraftverk 

med slik CO 2 

-håndtering hatt 

en høy politisk stjerne i hvert fall siden 

daværende statsminister Torbjørn Jagland 

tok til orde for storstilt offentlig støtte til 

teknologiutvikling og prøveprosjekter på 

LO-kongressen i 1997. Senere har ikke 

minst gasskraftmotstanderne i KrF markert 

seg som pådrivere for slik støtte. 

Det mellomstatlige organet Carbon 

Sequestration Leadership Forum (CSLF) 

ble opprettet på initiativ fra USA i 2003, 

med Norge blant deltakerne. Erklæringen 

fra forumets andre ministermøte i Australia 

i fjor høst viste til ”klare tegn på den 

voksende interessen globalt for fangst, 

transport og lagring av CO 2 

som et middel 

til å motvirke utslipp av klimagasser”. 

ØKT OLJEUTVINNING. Oljedirektoratets direktør Gunnar Berge overrekker en rapport om CO 2 

-injesering og økt oljeutvinning til 

Olje- og energiminister Thorhild Widvey under en konferanse om temaet i april. Konklusjonen fra rapporten er at CO 2 

-injeksjon 

ikke framstår som et kommersielt alternativ for økt oljeutvinning på norsk sokkel i dag. 





Rask vekst 

Men i hvilken grad følges de store ordene 

opp med bevilgninger? Et pågående 

forskningsprosjekt ved CICERO undersøker 

omfanget av den offentlig finansierte 

satsingen på teknologi for utskilling, 

transport og lagring av CO 2 

i forskjellige 

land. Bevilgningene har skutt i været 

mange steder. I USA har for eksempel den 

offentlige støtten til forskning, utvikling og 

demonstrasjon av CO 2 

-håndtering (særlig 

knyttet til kullkraft) økt fra et sted rundt 

en million dollar i 1997 til 63 millioner for 

inneværende år. Dette omfatter 18 millioner 

dollar til det store demonstrasjonsprosjektet 

FutureGen som etter planen 

skal produsere både hydrogen og elektrisitet 

fra kull – uten CO 2 

-utslipp. 

I Norge har samlede offentlige bevilgninger 

til å utvikle gasskraft med CO 2 

- 

håndtering i samme tidsrom økt fra under 

8 millioner kroner til mer enn 150 millioner 

årlig. Den norske satsingen er fordelt 

på bevilgninger til forskning og utvikling 

gjennom Norges Forskningsråd som i flere 

år har ligget rundt 50 millioner kroner 

årlig, og en nyopprettet støtteordning for 

demonstrasjonsprosjekter. Demonstrasjonsmidlene 

på inntil 96 millioner kroner er 

utlyst av Gassnova, et nyopprettet statlig 

senter for miljøvennlig gassteknologi. I til- 


25% 

18% 

EU (Kommisjonen 

og medlemsland)* 

Canada 

USA 

CO 2 

-frie gasskraftverk? 

All forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) danner klimagassen karbondioksid, CO 2 

. Det 

er mulig å fange opp CO 2 

-gassen og lagre denne for å unngå utslipp til atmosfæren. Utskilling av 

CO 2 

fra kull- og gasskraftverk er i dag teknisk gjennomførbart, men det er dyrt. Forsknings- og 

utviklingsarbeid og utprøving i demonstrasjonsanlegg kan redusere kostnadene, og dokumentere 

mest mulig sikre metoder for transport og lagring. 

12% 

45% 

Norge 

Det finnes mange metoder for å fange CO 2 

. Den mest utprøvde løsningen er å skille ut CO 2 

fra 

røykgassen etter forbrenning i store renseanlegg. En mer avansert løsning er å la naturgass gå 

gjennom en prosess som skiller ut ren CO 2 

og en hydrogenrik brenngass før forbrenning. Selv om 

kull- og gasskraftverk med CO 2 

-håndtering ofte omtales som ”CO 2 

-frie”, er det lite trolig at man vil 

rense mer enn rundt 90 prosent av utslippene. Det er i praksis ikke mulig å fange opp CO 2 

fra mobile 

kilder som biler og fly. 

Figur 1. Offentlige bevilgninger til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO 2 

- 

håndtering i EU, Norge og Nord-Amerika. Totalt ca. 140 millioner amerikanske dollar. *På grunn 

av ufullstendig informasjon fra noen av EUs medlemsland er andelen for EU usikker. Hoveddelen 

av bevilgningene i EU-området kommer imidlertid fra Kommisjonen. Bortsett fra Nederland 

bevilger alle EU-land mindre andeler av sitt BNP enn USA. 

CO 2 

-gassen må ofte fraktes et stykke i rør eller i skip til en lagringsplass. CO 2 

kan deretter brukes som 

et middel for å utvinne mer olje fra gamle felt, og deretter lagres i de tomme reservoarene. CO 2 

- 

gassen kan også lagres i vannførende steinlag (akviferer), slik Statoil i dag gjør på Sleipner-feltet i 

Nordsjøen. 

legg er det satt av 6,5 millioner 

kroner på statsbudsjettet til 

administrasjon av Gassnova. 

Prosjektmidlene fra Gassnova 

og Forskningsrådet utgjør til 

sammen programmet Climit 

for utvikling av miljøvennlig 

gasskraft. 

Mye penger? 

Samlet bruker EU-landene, 

Norge, USA og Canada rundt 

140 millioner amerikanske 

dollar (cirka 860 millioner 

kroner årlig) på forskning, 

utvikling og demonstrasjon 

av CO 2 

-håndtering, viser tall 

innhentet fra nasjonale myndigheter 

og EU-kommisjonen. 

Fordelingen mellom landene 

vises i figur 1. Utenfor Europa 

og Nord-Amerika er det først 

og fremst Australia og Japan 

som bruker penger på denne 

teknologien, men disse inngår 

ikke i undersøkelsen. 

Er 140 millioner dollar et 

stort beløp? Det er selvsagt 

snakk om mange penger, men 

beløpet er ikke overveldende 

hvis vi for eksempel sammenligner 

med de rundt 8 

milliardene dollar som årlig 

brukes av medlemslandene i 

Det internasjonale energibyrået 

(IEA) på alle former for 

forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter 

på energifeltet. 

Hvis vi ser på amerikanske 

myndigheters bidrag til 

energiforskning, brukes fortsatt 

omtrent like mye på forskning 

på hver av de fornybare kategoriene 

solenergi, vindkraft eller 

bioenergi som på CO 2 

-håndtering. 

Foreløpig tyder altså ikke 

nivået på bevilgningene på 

at landene ser utvikling av 


-utvikling 

som så viktig at det får lov til å 

overskygge andre formål. 

Norge ivrigst 

Ser vi bevilgningene i forhold 

til størrelsen på landenes brutto 

nasjonalprodukt er det mest 

slående trekket at Norge satser 

flere ganger så mye som noe 

annet land, i forhold til økonomiens 

størrelse. Det henger 

blant annet sammen med kombinasjonen 

av forholdsvis høye 

ambisjoner i klimapolitikken, 

EU (Kommisjonen og 

medlemslandene)* 

en uvanlig stor oljeog gassektor 

med voksende utslipp, 

og sterk politisk støtte til økt 

innenlands bruk av naturgass. 

Myndighetene håper ny 

teknologi som gir billigere CO 2 

- 

håndtering kan tillate gasskraft 

uten noe stort CO 2 

-problem, 

gjerne i kombinasjon med bruk 

av CO 2 

til meroljeutvinning i 

Nordsjøen. Andre land som 

er forholdsvis sterkt engasjert 

er Canada, Nederland og 

USA. Men selv nummer to på 

lista, Canada, satser bare en 

brøkdel så sterkt som Norge 

sett i forhold til landets brutto 

nasjonalprodukt. 

Mens de fleste EU-land 

ikke selv bevilger penger til 

USA Nederland Canada Norge 

dette formålet, er EU-kommisjonen 

som nevnt en betydelig 

bidragsyter. Ved siden av Nederland 

finnes det et nasjonalt 

finansieringsprogram også i 

Tyskland, og franske og italienske 

myndigheter har et visst 

engasjement. Det er noe overraskende 

at verken Danmark 

eller Storbritannia har nevneverdige 

bevilgninger til formålet, 

selv om begge landene 

har store andeler kraft fra 

fossile brensler, relevant kompetanse 

i næringslivet, og ligger 

nær potensielle lagringsplasser 

under havbunnen i Nordsjøen. 

Figur 2. Offentlige 

bevilgninger som andel 

av brutto nasjonalprodukt 

(BNP). 

* På grunn av ufullstendig 

informasjon fra noen 

av medlemslandene er 

andelen for EU usikker. 


Kvotebørsen har åpnet 

Først fra 2008 skal forpliktelsene i Kyoto-protokollen innfris. 

Men allerede nå selges tusenvis av tonn CO 2 

daglig. 

Jorunn Gran 

Kvotehandel er én av tre mekanismer som 

skal gjøre det mulig for blant annet Norge 

å overholde forpliktelsene under Kyotoprotokollen. 

Og et tidlig system for kvotehandel 

er lovfestet i perioden 2005-2007. 

I Statens forurensningstilsyns register står 

nå 51 bedrifter oppført som kvotepliktige. 

20,5 millioner kvoter delt ut 

Totalt søkte de 51 kvotepliktige virksomhetene 

om kvoter tilsvarende et CO 2 

- 

utslipp på 22,6 millioner tonn for perioden 

2005-2007. De har fått tildelt 20,5 

millioner kvoter - formulert som ”særskilt 

tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO 2 

”. 

Statoils anlegg på Mongstad har fått den 

største kvotetildelingen. 4,68 millioner 

tonn CO 2 

får raffineri, prosessanlegg og 

råoljeterminalen på Mongstad slippe ut i 

perioden 2005 til 2007. Gassco AS sitt gassprosesseringsanlegg 

på Kårstø kan slippe 

ut 3,94 millioner tonn. Men de kan også la 

være å slippe ut så mye som de ”får lov til” 

– og dermed prøve ut Kyoto-proto kollens 

kvotehandelmekanisme i praksis. 

PRISØKNING. Kvoteprisen har økt fra sju euro i utgangspunktet til nesten 20 euro på Nord Pools kvotebørs. 

- Fullt alvor 

– Er dette tidlige kvotesystemet bare en 

øvelse? 

– Nei, dette er fullt alvor nå. Hvis dette 

hadde vært en øvelse, ville det vært en 

kostbar øvelse, sier administrerende direktør 

Torger Lien i Nord Pool. – Store, tunge 

aktører er inne her, utslippskvotene prissettes 

hele tiden - og hver dag handles 

mange tusen tonn CO 2 

på børsen. 

Nord Pool åpnet verdens første børs 

med omsetning av utslippsrettigheter noen 

Jorunn Gran 

er frilansjournalist (jorunng@online.no). 

dager før Kyoto-protokollen trådte i kraft i 

februar i år. 45 medlemmer er registrert på 

Nord Pools liste over selskaper som kan 

handle med CO 2 

. 

Kraftbransjen inne 

Nord Pools rolle i kvotehandelen er å formidle 

forpliktelser til å levere eller motta 

CO 2 

-kvoter. Den typen bedrifter som EU 

har utpekt som kvotepliktige, danner også 

rammen for den norske kvotehandelen. 

– Hvorfor interesserer norske kraftleverandører 

seg for CO 2 

-kvoter - de har jo 

ingen utslipp? 

– Pris på kraft påvirkes av CO 2 

-kvoteprisene. 

Dersom forurensende kraftproduksjon 

– som kullkraft – får en ekstra 

kostnad for CO 2 

, blir denne lagt på toppen 

av kraftprisen. Dette vil også påvirke kraftprisene 

i Norge. Ingen vil selge jordbær på 

torget til fem kroner kurven, dersom alle 

andre selger til 25 kroner, sier Torger Lien. 

Kvoteknapphet 

Mye kan tyde på at kvotemekanismen kan 

komme til å fungere. 

– Kvoteprisen har steget fra sju euro i 

utgangspunktet til nesten 20 euro (mai 

2005), dette tilsier en knapphet på kvoter. 

Dersom kullkraftleverandørene ikke 

kjøper kvoter, kan resultatet bli at de 

velger å redusere utslippene sine og selger 

kvoter, sier Lien. – Men uten at det norske 

systemet knyttes opp mot EUs system, blir 

dette bare tull. 

Norske kraftforbrukere kan imidler- 


tid få en lite ønsket effekt av CO 2 

-kvotene. 

Siden kraftpris og kvotepris er knyttet opp mot 

hverandre, vil norske vannkraftleverandører å 

sette opp kraftprisen i takt med kostnadene 

som mer forurensende kraftleverandører får på 

toppen av sin produksjon. 

– Dette er et vanskelig og spennende spørsmål. 

Vi kan se for oss økte kostnader for en kullkraftprodusent 

i størrelsesorden 12-14 øre, men i 

hvilken grad dette slår igjennom i kraftprisen 

gjenstår å se. 

– Vil høste læring 

Aktørene er få, men Statoil handler CO 2 

-kvoter på alvor. 

– Må bli globalt 

Lien understreker at ikke bare Europa, men 

hele verden må inn i kvotehandelen. 

– Dersom selskaper med kvoteplikt skal 

konkurrere på et globalt marked med selskaper 

uten CO 2 

-kostnad på kraft, kommer løsningen 

til å bli enten å gi fra seg markedsandeler eller 

å flytte produksjonen. Før blant annet Asia 

kommer inn i systemet, kommer altså resultatet 

til å være eksport av europeisk industri. Og 

på lengre sikt et svekket europeisk næringsliv. 

Men noen må begynne. Spørsmålet er bare hvor 

lenge europeiske politikere vil gå foran dersom 

ingen følger etter. 

Hva er kvotemarkedet? 

Kyoto-protokollen er nå rettslig bindende. Og i perioden 2008 til 2012 skal 

forpliktelsene innfris av de landene som har påtatt seg å redusere CO 2 

- 

utslippene sine. 

I et nasjonalt kvotemarked setter miljøforvaltningen et tak på hvor mye CO 2 

en kvotepliktig bedrift får lov til å slippe ut over en periode. 

Kvotene deles ut gratis - men man kan også velge å auksjonere kvotene. 

Selskapene som i Norge er definert som kvotepliktige, er innenfor sektorene 

fjernvarme, gasskraft, treforedling, fiskemel/fiskeolje, petrokjemi, energianlegg, 

gassprosessering, raffinerier, stålproduksjon og mineralsk produksjon. 

I Norge har SFT delt ut CO 2 

-kvoter tilsvarende utslipp på totalt 20,5 millioner 

tonn for perioden 2005-2007. Dette betyr at om lag 15 prosent av de norske 

utslippene er inkludert av systemet. 

EUs kvotehandelsystem (ETS) omfatter 25 land, 13 000 installasjoner og 6000 

selskaper. Et totalt CO 2 

-utslipp på 2,2 milliarder tonn er fordelt på disse. 

Lenker: 

Kvoteloven: 

http://www.lovdata.no/all/hl-20041217-099. 

html 

Kvoteforskrift: 

http://www.lovdata.no/for/sf/md/md- 

20041223-1851.html 

Mer om registeret: 

http://sft.no/kvoteregister/ 

Jorunn Gran 

Statoil var først på torget da kvotehandelen 

startet i februar. 

– For oss har vært viktig å 

komme tidlig i gang med kvotehandel 

slik at vi får erfaring med 

dette markedet. Dette er et ledd i å 

sikre at Statoil er helt i front på gode 

miljøløsninger, sier informasjonssjef 

Rannveig S. Stangeland hos Statoil. 

– Vi har en egen kvotehandelsenhet. 

Med vår tunge tradingerfaring har 

vi et konkurransefortrinn i handel 

med CO 2 

-kvoter, men nå har vi 

entret et nytt og spennende marked 

og er opptatt av å høste læring. 

– Volumet øker 

Stangeland bekrefter Nord Pools 

erfaringer med at omsetningen av 

CO 2 

-kvoter er i gang for alvor. 

- Handelen med CO 2 

-kvoter i aller 

høyeste grad i full gang, og volumet 

i dette markedet øker fra dag til dag, 

sier Rannveig S. Stangeland. Hun 

påpeker at handelen henger sammen 

med innføringen av EUs tidlige kvotesystem 

- men understreker samtidig at 

antallet aktive aktører i CO 2 

-markedet 

foreløpig er lite. 

– Dette er imidlertid ventet å forandre 

seg når vi får register og flere systemer 

knyttet til handelen på beina, 

sier Stangeland. 

– Flere spørsmål enn svar 

– Hvordan oppfatter dere i Statoil 

at regelverket for kvotehandel fungerer? 

– Dette er ett nytt marked hvor det 

eksisterer flere spørsmål enn svar. Det 

er usikkerhet rundt både regnskapsprinsipper 

og register. I Norge er det 

ikke et elektronisk register og det er 

fortsatt usikkert om Norge skal knytte 

seg opp til EU direkte, eller om vi 

skal ha et uavhengig norsk system 

(NO ETS) som skal linkes til det 

europeiske kvotehandelssystemet 

(EU ETS), sier Stangeland. 

– Den store testen på hvordan 

regelverket fungerer, vil være 

om landene og bedriftene i hvert 

enkelt land oppfyller påleggene. 

En foreløpig test har jo vært hvordan 

EU har behandlet de nasjonale 

allokeringsplanene og faktisk har satt 

foten ned i tilfeller hvor enkelte land 

har hatt for lite stramhet i disse planene. 

Og straffen er ... 

Straffen for å slippe ut mer CO 2 

enn tildelte 

kvoter tilsier, er 40 euro per tonn. 

I tillegg må bedriften ifølge Rannveig 

S. Stangeland skaffe til veie de kvotene 

bedriften manglet. 

– Første desember overføres kvoter fra 

bedrift A sin konto i et kvoteregister 

til bedrift B sin konto – altså en fysisk 

levering av en kontrakt hvor prisen er 

avtalt på ett tidligere tidspunkt. Den 

magiske datoen er 30. april hvert år, 

men spesielt i 2008, når bedriftens 

utslipp skal være lik beholdningen av 

utslippsrettigheter, sier Stangeland. 

– Prisen på utslippsrettigheter vil 

bestemme brensel-miksen, så i teorien 

vi det ikke bli underskudd på kvoter. 

Er kvotene dyre, vil det for eksempel 

bli et insentiv for bedrifter å skifte 

brensel fra kull til gass for å redusere 

sine CO 2 

-utslipp. 

Miljøvennlig kan bli lønnsomt 

– Men er det noen grunn til å tro at 

store energiaktører vil velge å redusere 

produksjonen framfor å kjøpe kvoter? 

– Utslipp av CO 2 

og andre klimagasser 

er en global utfordring. Fordelen 

med et kvotemarked er at det settes en 

pris på klimagassutslipp. Dermed har 

energiaktørene mulighet til å vurdere 

om det er økonomisk å redusere sin 

aktivitet, kjøpe kvoter eller investere 

i miljøfremmende tiltak i utlandet. 

I EU forventes det at det skjer en tilstramning 

over tid og at knappheten 

og dermed prisen på CO 2 

-kvoter stiger. 

Det er ventet at det igjen kan bidra til 

å gjøre det mer lønnsomt å gå over til 

brensel som er mer miljøvennlig enn 

for eksempel kull, eller at tiltak for å 

rense CO 2 

-utslipp ved energiproduksjon 

blir økonomisk attraktivt, sier 

Stangeland. 


15 prosent av Norges 

klimautslipp i kvotehandel 

I mars i år ble 51 virksomheter tildelt kvoter i henhold til den 

nye norske klimakvoteloven. Samlet tildeling var 20,5 millioner 

tonn CO 2 

for perioden 2005-2007. 

Audun Rosland, SFT 

Lov om kvoteplikt og handel med kvoter 

for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) 

trådte i kraft 1. januar 2005. 

Klimakvoteloven innfører et nasjonalt 

kvotesystem for perioden 2005-2007 der 

kvotepliktige virksomheter måtte søke om 

utslippstillatelse og CO 2 

-kvoter innen 15. 

januar 2005. 

Hvem er kvotepliktig? 

Klimakvoteloven angir hvilke utslipp som 

omfattes av kvoteplikten og følger i hovedsak 

EUs kvotehandelsdirektiv, det vil si: 

• Forbrenningsanlegg større enn 20 MW 

• Raffinering av mineralolje 

• Koksproduksjon 

• Røsting og sintring av jernmalm 

og produksjon av støpejern og stål 

• Sement og kalkproduksjon 

• Glass, glassfiber og keramiske 

produkter 

Utslipp fra forbrenning av fossilt brensel 

belagt med CO 2 

-avgift er unntatt kvoteplikt. 

Det samme gjelder CO 2 

-utslipp fra 

brenning av kommunalt avfall når det 

betales sluttbehandlingsavgift og farlig 

avfall brent i energianlegg. Utslipp fra 

brenning av fossilbasert avfall innen for 

eksempel sement, kalk og stålproduksjon, 

skal imidlertid inkluderes. 

Audun Rosland 

er seniorrådgiver ved klimaog 

energiseksjonen i Statens forurensingstilsyn 

(SFT). 

Hvor mye ble tildelt? 

51 virksomheter ble gitt særskilt tillatelse 

til kvotepliktig CO 2 

-utslipp og tildelt 

kvoter for perioden 2005-2007. For to av 

disse virksomhetene – gasskraftverket til 

Naturkraft på Kårstø og gasskraftverket 

CO 2 

-Norway på Sola – ble vedtaket om 

tildeling av kvoter fattet av Miljøverndepartementet. 

For de øvrige 49 virksomhetene 

ble vedtakene fattet av Statens 

forurensingstilsyn (SFT). 

Vedtaket om tildeling av kvoter gjelder 

for alle tre år fra 2005 til 2007. Utdelingen 

av de tildelte kvotene skjer hvert år til de 

kvotepliktiges konto i Det norske register 

for klimakvoter (kvoteregisteret). Den 

årlige utdelingen forutsetter at den kvotepliktige 

har betalt et gebyr på 33 øre per 

kvote. 

Tildelingsvedtaket kan omgjøres med 

virkning for utdelingen av kvoter for 2006 

og 2007 dersom forutsetningene lagt til 

grunn i vedtaket endres vesentlig. En slik 

omgjøring kan imidlertid bare redusere 

antallet kvoter, ikke øke mengden kvoter. 

Samlet ble det tildelt 20,5 millioner 

kvoter for perioden 2005-2007, mens 

omsøkt kvotemengde var 22,6 millioner 

kvoter (se figur 1). Tildelt kvotemengde 

er i overensstemmelse med den samlede 

kvotemengden fastsatt av Kongen i begynnelsen 

av mars 2005. Det er lagt til grunn 

for denne beslutningen at de kvotepliktige 

virksomhetene skal tildeles kvoter tilsvarende 

95 prosent av kvotebehovet. Årsaken 

til at det er tildelt mindre enn 95 prosent 

av omsøkt kvotemengde, er at det i noen 

tilfeller er foretatt en justering av bedriftenes 

beregningsgrunnlag. 

Om lag 67 prosent av den samlede 

kvotemengden for årene 2005-2006 er 

knyttet til petroleumsrelatert industri, det 

vil si. gasskraftverk, gassterminaler, raffinerier 

og petrokjemisk industri. Mineralsk 

industri utgjør 26 prosent av kvotemengden. 

Figur 2 viser at det samlet sett forventes 

en økning i kvotepliktig utslipp fra 

cirka 6 millioner i 2005 til i underkant 

av 8 millioner tonn i 2007. Denne økningen 

er særlig knyttet til etablering av gasskraftverket 

på Kårstø i 2007, overgang fra 

olje til gass innen treforedlings- og fjernvarmesektoren, 

økt produksjon på gassterminalene 

og økt produksjon av kalk. 

Kriterier for tildelingen 

Klimakvoteloven fastlegger som en 

hovedregel at kvoter skal tildeles på bakgrunn 

av virksomhetens gjennomsnittlige 

kvotepliktige utslipp av CO 2 

i årene fra 

1998 til 2001 (basisperioden). Loven åpner 

imidlertid for at enkeltår i basisperioden 

kan utelates dersom virksomheter hadde 

en atypisk utslippssituasjon. 

Loven åpner også for at tildeling av 

kvoter kan økes eller reduseres i forhold 

til basisperioden dersom det har skjedd 

eller forventes å skje vesentlig endring i 

virksomhetens art eller omfang i perioden 

2001-2007. For nyetableringer vil tildelingen 

ta utgangspunkt prognosert kvotepliktige 

CO 2 

-utslipp for årene 2005-2007. 

Må rapportere til SFT 

De kvotepliktige skal rapportere sine CO 2 

- 

utslipp til SFT innen 1. mars året etter at 

utslippene har funnet sted. Utslippsrapportene 

skal brukes til å fastslå hvor mange 

kvoter de kvotepliktige skal levere til oppgjør 

det enkelte året. 

Med hjemmel i klimakvoteloven er det 


Kvoter 

25 000 000 

20 000 000 

15 000 000 

10 000 000 

5 000 000 

0 

Omsøkt 

mengde 

Tildelt 

Fjernvarme 

Gasskraftverk 

Stålproduksjon 

Raffinerier 

Annen industri m/ 

energianlegg 

Gassterminaler 

Petrokjemi 

Fiskeolje og -mel 

Treforedling 

Sement 

Annen mineralsk 

Kvoter 

9 000 000 

8 000 000 

7 000 000 

6 000 000 

5 000 000 

4 000 000 

3 000 000 

2 000 000 

1 000 000 

0 

2005 2006 2007 

Fjernvarme 

Gasskraftverk 

Treforedling 

Fiskeolje og -mel 

Petrokjemi 

Gassterminaler 

Annen industri m/ 

energianlegg 

Raffinerier 

Stålproduksjon 

Annen mineralsk 

Sement 

Figur 1. Omsøkt og tildelt kvotemengde for 2005-2006. Samlet ble det tildelt 20,5 millioner 

kvoter for perioden 2005-2007, mens omsøkt kvotemengde var 22,6 millioner kvoter . 

Figur 2. Samlet kvotemengde fordelt etter bransje og år. Samlet sett forventes en økning i 

kvotepliktig utslipp fra cirka 6 millioner i 2005 til i underkant av 8 millioner tonn i 2007. 

utarbeidet en forskrift, som gir 

detaljerte regler for hvordan 

de kvotepliktige skal beregne 

sine utslipp, og hvordan de 

skal rapporteres til SFT. Disse 

reglene er i overensstemmelse 

med Klimakonvensjonens retningslinjer 

for kartlegging av 

klimagassutslipp. De er også 

konsistente med overvåkningsog 

rapporteringsregler i EUs 

kvotedirektiv, men er tilpasset 

norske forhold. 

Klimakvoteforskriften angir 

en standard beregningsmetodikk 

som skal følges med 

mindre bedriftene kan dokumentere 

at utslippene kan 

beregnes eller måles på en 

mer nøyaktig måte. I de fleste 

tilfellene vil en bedriftsspesifikk 

tilnærming gi de sikreste 

utslippstallene, noe forskriften 

tar høyde for. 

SFT kontrollerer utslippene 

SFT har ansvaret for å kontrollere 

om utslippsrapportene 

oppfyller klimakvoteforskriftens 

krav. Denne kontrollen skal 

være sluttført innen 1. april, 

slik også EUs kvotedirektivet 

legger opp til. Dersom SFT per 

1. april ikke finner at rapporteringen 

tilfredsstiller forskriftens 

krav, vil den kvotepliktige 

suspenderes fra adgangen til å 

overføre kvoter til andre inntil 

det ulovlige forholdet er rettet. 

SFT kan også bruke tvangsmulkt 

for å framtvinge en etterlevelse 

av rapporteringsplikten. 

Klimakvoteloven åpner for 

at SFT i særlige tilfeller kan 

kreve tredjepartsverifikasjon av 

utslippsrapporten før innsendelse. 

En obligatorisk tredjepartsverifikasjon 

vil lett kunne 

innebære at en bygger opp et 

system som er for omfattende 

i forhold til behovet. For større 

bedrifter med flere ulike og 

kompliserte prosesser kan det 

imidlertid være ønskelig med 

en grundigere gjennomgang av 

rapportene før SFT foretar sin 

kontroll. 

I tråd med EUs kvotedirektiv 

skal kvoteplikten årlig 

avregnes senest 30. april, ved 

at kvotepliktige bedrifter overfører 

kvoter svarende siste års 

utslipp til en oppgjørskonto 

i kvoteregisteret. De kvotene 

som er levert til oppgjør for 

hvert av årene i perioden 2005- 

2007, vil bli slettet. 

SFT vil foreta den endelige 

avstemming av utslippstallene 

mot det antallet kvoter som 

er overført til oppgjørskonto i 

registeret. Kvotepliktige som 

viser seg å ha innlevert for 

få kvoter vil bli ilagt et overtredelsesgebyr 

på 40 euro per 

kvote. De manglende innleverte 

kvotene («kvotegjelden») skal 

innleveres i tilknytning til 

oppgjøret for det påfølgende 

utslippsåret. 

Hvordan fungerer kvoteregisteret? 

Kyotoprotokollen og EUs 

kvotedirektiv krever at landene 

har et elektronisk register for 

klimakvoter. Registeret skal 

fungere som en nettbank med 

ulike konti, som brukes når 

“51 virksomheter ble gitt særskilt tillatelse til 

kvotepliktig CO 2 

-utslipp og tildelt kvoter for 

perioden 2005-2007.” 

aktører overfører en kvote 

til en annen aktør og når de 

aktuelle bedriftene skal gjøre 

opp sin kvoteplikt. Registeret 

skal kunne kommunisere med 

andre lands nasjonale registre 

og de internasjonale sentrale 

transaksjonsloggene (EUs 

CITL og Kyotoprotokollens 

ITL). Alle kvotepliktige må ha 

konto i kvoteregisteret. I tillegg 

har alle privatpersoner 

og organisasjoner rett til å få 

opprettet konto. 

Kvoteregisteret er ingen børs 

og skal derfor ikke overvåke 

kvotemarkedet. Det skal bare 

holde oversikt over alle gjennomførte 

transaksjoner. 

SFT har fått ansvaret for 

etablering og driftingen av det 

norske kvoteregisteret. Vi har 

tatt utgangspunkt i en programvare 

som er utviklet av det bristiske 

miljøverndepartementet 

(DEFRA). SFT arbeider nå 

med å tilpasse dette registeret 

til norske brukere og vil teste 

vårt system mot EUs transaksjonslog 

så snart det er avklart 

hvordan Norges kvotesystem 

skal kobles til EUs kvotesystem. 

Inntil kvoteregisteret kobles 

til EUs transaksjonslogg og 

til registeret for Den grønne 

utviklingsmekanismen, vil det 

bare være mulig å overføre 

kvoter mellom kontoinnehavere 

i Det norske registeret 

for klimakvoter. EU-kvoter og 

sertifiserte utslippsenheter fra 


vil likevel kunne brukes til 

oppgjør for kvoteplikten. 

For å møte behovet i denne 

mellomperioden har SFT 

opprettet et midlertidig norsk 

kvoteregister. I dette registeret 

vil overføring av kvoter til en 

annen konto skje ved at kontoinnehaver 

sender en skriftlig 

anmodning til SFT. 


– Liten grunn til å bekymre 

seg for klimaendringer 

Den amerikanske professoren Richard Lindzen mener 

det er liten grunn til å bekymre seg for klimaendringer. 

Klimaskeptikeren besøkte nylig Norge for å debattere mot 

Tom Burke som har vært spesialrådgiver for fem britiske 

miljøvernministre. 


– Klimamodeller og klimascenarier er 

svært usikre og denne usikkerheten 

kommer sjelden fram i media, sier Richard 

Lindzen til Cicerone. 

Han tipper at det er 60 prosent sjanse 

for at det blir litt varmere de neste 40 år 

og 40 prosent sjanse for at det blir litt kaldere. 

Usikkerhet 

Tom Burke er enig at klimaproblemet er 

forbundet med mye usikkerhet, men han 

er ikke enig i at man dermed ikke trenger 

å gjøre noe. 

– Selv om man ikke har full kunnskap 

betyr ikke det at man ikke kan gjøre noe. 

Politikere tar beslutninger hver dag basert 

på usikre modeller, som for eksempel i 

økonomiske spørsmål, sier Burke. 

Richard Lindzen og Tom Burke besøkte 

nylig Norge i forbindelse med den britiske 

kampanjen ZeroCarbonCity. British Council 

i Norge arrangerte en debatt i Oslo 

rådhus om global oppvarming. Lindzen 



for klimaforskning (petter.haugneland@cicero. 

uio.no) 

er professor i meteorologi ved MIT i USA 

og er en av verdens mest kjente forskere 

på atmosfærens dynamikk. Tom Burke 

har tidligere vært spesialrådgiver for fem 

britiske miljøvernministre. 

Kritiserer IPCC 

Richard Lindzen var bidragsyter til FNs 

klimapanels (IPCC) tredje hovedrapport 

som kom i 2001. Senere har han kritisert 

forskningspanelet for å bli for politisert. 

– Jeg er enig med klimaforskerne i IPCC 

om den grunnleggende vitenskapen rundt 

”Politikere må prioritere faktiske 

problemer hvor kostnaden ved å løse 

problemet er mindre enn skaden 

man unngår.” 

Richard Lindzen 

drivhuseffekten og global oppvarming. 

Drivhuseffekten er et faktum og jorden 

har blitt litt varmere de siste hundre årene. 

Men vi er uenige om dette er et problem 

og om noe må gjøres. En dobling av CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren vil bare øke 

den totale drivhuseffekten med to prosent. 

Dette er fordi det meste av drivhuseffekten 

skyldes skyer og vanndamp, sier Lindzen. 

Mange årsaker 

– Selv om vi både har en oppvarming på 

0,6 °C og en økt konsentrasjon av CO 2 

i 

atmosfæren som skyldes menneskelige 

aktiviteter, betyr ikke dette automatisk at 

vi mennesker har skyld i den observerte 

oppvarmingen. Oppvarmingen kan skyldes 

oss mennesker, endring i solaktiviteten, 

andre mekanismer som vi ikke kjenner til 

ennå eller aller mest sannsynlig, en kombinasjon 

av flere mekanismer. Klimasystemet 

er ekstremt komplisert og det er for enkelt 

å si at en endring bare skyldes det ene eller 

det andre, fortsetter Lindzen. 

En av grunnene til at han ikke tror på 

en stadig større oppvarming i framtiden 

er at effekten av økende utslipp ikke er 

lineær. Jo høyere CO 2 


er i atmosfæren, jo mindre oppvarmende 

effekt vil nye utslipp ha. 

– Det er som å male over et vindu. Første 

strøk vil stenge ute mye sollys. Andre malingsstrøk 

vil stenge ut litt mer, mens tredje 

strøk ikke vil ha noen effekt, sier han. 

Klimasystem i ubalanse? 

Lindzen tror heller ikke at en liten 

oppvarming kan presse klimasystemet 

ut av balanse. Han mener at en eventuell 

oppvarming vil tilpasses naturlig gjennom 

varmetransport mellom polområdene og 

ekvator. 


OPPVARMING. Professor Richard 

Lindzen besøkte nylig Norge for 

å delta i en debatt om global 

oppvarming. Før debatten fikk 

han varmet opp i en samtale med 

miljøvernminister Knut Arild 

Hareide. 


– Det er mye snakk om at den 

termohaline sirkulasjonen 

(Golfstrømmen) som blant 

annet fører varme opp langs 

norskekysten, kan stoppe opp. 

Det som det ikke snakkes så 

mye om at mesteparten av 

varmen kommer med luftstrømmer 

og ikke med havstrømmer, 

sier Lindzen. 

Risikovurdering 

Tom Burke er mer opptatt av 

risikoen man tar ved å ikke 

gjøre noe hvis global oppvarming 

viser seg å virkelig bli et 

stort problem i framtiden. 

– Hvis jeg tar feil og global 

oppvarming ikke blir noe problem, 

vil vi ha brukt litt penger 

for å dempe utslippene av 

drivhusgasser i tillegg til å ha 

utviklet ny teknologi som har 

løst mange andre problemer. 

Hvis Richard Lindzen tar feil 

blir konsekvensene mye større. 

Vi kan ikke løse dette problemet 

ved læring slik vi har 

gjort med andre problemer, 


Vi kan med andre ord ikke 

bare slutte å slippe ut drivhusgasser 

om vi en gang i framtiden 

finner ut at det er et 

stort problem. Grunnen er at 

drivhusgasser vi slipper ut i dag 

vil ligge i atmosfæren i lang tid 

og fortsette å varme opp jorden. 

Andre miljøødeleggende stoffer 

går det raskere å stoppe skadeeffekten 

av. 

Burke tror heller ikke at 

nødvendige utslippsreduksjoner 

”Hvis jeg tar feil og global oppvarming ikke blir noe 

problem, vil vi ha brukt litt penger for å dempe utslippene 

av drivhusgasser i tillegg til å ha utviklet ny teknologi som 

har løst mange andre problemer.” 

Tom Burke 

vil koste all verden. 

– Problemet er heller at man vil 

omfordele rikdommen når man 

faser ut karbonøkonomien. 

Land med store olje-, gassog 

kullressurser vil tape på en 

slik omlegging, mens land med 

store fornybare ressurser vil bli 

vinnerne, sier han. 

Begge kritiske til Kyoto 

– Politikere må prioritere faktiske 

problemer hvor kostnadene 

ved å løse problemet 

er mindre enn skaden man 

unngår, sier Lindzen. Han 

mener at problemet global 

oppvarming og tiltak nedfelt 

i Kyoto-protokollen ikke oppfyller 

disse kravene. Kyotoprotokollen 

koster mye penger 

uten å gjøre noe for å dempe 

oppvarmingen. Han sier at 

USA har gjort mer for klimaet 

enn EU ved å kutte utslippene 

av metan som er en kraftigere, 

men mer kortvarig drivhusgass. 

– Storbritannia og Tyskland 

har redusert sine utslipp fordi 

de har lagt om energisystemet 

og gått over fra kull til gass. 

Dette ville ha skjedd uansett 

om Kyoto-protokollen hadde 

eksistert eller ikke. USA som 

står utenfor Kyoto har gjort 

mer for å dempe den faktiske 

klimapåvirkningen ved hjelp av 

kutt i metanutslipp, sier Lindzen. 

Tom Burke er heller ikke 

fornøyd med Kyoto-protokollen, 

og han har liten tro 

på å gå små gradvise steg mot 

strengere utslippsforpliktelser 

for stadig flere land. 

– Innenfor Kyoto-regimet vil 

det bli lenge til USA vil forplikte 

seg til utslippsreduksjoner 

og viktige utviklingsland som 

Kina og India kommer ikke 

til å bli med før USA forplikter 

seg. Jeg tror vi må slutte å 

tenke på internasjonale avtaler. 

EU må heller gå foran med en 

bilateral energiavtale med Kina 

om teknologiutvikling på ren 

kullkraft og investering i fornybar 

energi. I en konkurransesituasjon 

kan ikke USA lenger 

sitte på gjerdet, sier Burke. 


Klimadilemmaer og 

solenergi i India 

India gjør en respektabel innsats for å ta i bruk nye fornybare 

energikilder på tross av motstand mot restriksjoner på 

klimagassutslipp. Solenergi er foreløpig lite brukt, men har det 

største potensialet for framtiden. 

Kirsten Ulsrud 

India er ett av landene som kjemper mot 

fremtidige forpliktelser til å begrense klimautslipp. 

Sammen med Kina og en rekke 

andre store utviklingsland har India høy 

økonomisk vekst og sterkt økende CO 2 

- 

utslipp. Det er lett å forstå motstanden 

mot begrensninger av utslipp. Det gjennomsnittlige 

forbruket av kommersiell 

energi per person i India er så lavt som 

fem prosent av gjennomsnittet i USA! 

Under det indiske gjennomsnittet skjuler 

det seg imidlertid store forskjeller, fordi de 

rikeste og den raskt voksende middelklassen 

har økonomi til å ta i bruk stadig flere 

elektriske apparater og luftkjølingsanlegg, 

samtidig som flere hundre millioner mennesker 

ikke har tilgang til elektrisitet i det 

hele tatt. 

Krevende for myndighetene 

Indiske myndigheter skal klare å skaffe 

nok elektrisitet, helst uten å øke avhengigheten 

av å kjøpe olje, kull og gass fra 

utlandet og helst uten å få stor vekst i 

lokale forurensningsproblemer. I tillegg vet 

man at landet kan få alvorlige problemer 

på grunn av klimaendringer og at Indias 

bidrag til videre økning av karboninnholdet 

i atmosfæren vil bli vesentlig. Store 

kullreserver gjør at kullkraft vil være en 

viktig del av energiforsyningen Landet 

Kirsten Ulsrud 

er nyutdannet samfunnsgeograf fra Universitetet 

i Oslo og skrev masteroppgaven ”Solenergi 

i utviklingsland: Hvilke faktorer hemmer 

og fremmer bruk av solenergi i India?” 

bygger ut noe vannkraft og satser nå på 

utbygging av atomkraft. 

På tross av motstanden mot å bli med i 

en klimaavtale, gjør India i tillegg en respektabel 

innsats for å ta i bruk nye fornybare 

energikilder, som sol-, vindog bioenergi 

og småskala vannkraft. Solenergi 

er foreløpig den minste av disse, men har 

det største potensialet for fremtiden For 

solcelleteknologi er potensialet beregnet til 

20 megawatt per kvadratkilometer, av det 

indiske departementet for nye fornybare 

”På tross av mange utfordringer er det 

god vekst i bruk av solenergianlegg på 

en rekke bruksområder, men solenergi 

utgjør fortsatt en svært liten del av 

Indias energiforsyning.” 

energikilder. Man regner med at potensialet 

for bruk av solfangere i India er 140 

ganger så stort som dagens bruk, som er 

på en million kvadratmeter. 

India har stor aktivitet og mange dyktige 

aktører på solenergifeltet. Erfaringer 

fra solenergiarbeidet i India til nå gir kunnskap 

om hva som skal til for å fremme 

renere energiproduksjon i utviklingsland. 

Gode erfaringer 

Indiske erfaringer viser at solenergi egner 

seg godt på en rekke bruksområder, både 

innenfor og utenfor elektrisitetsnettet. 

Eksempler på dette er vannpumping i 

jordbruket, telekommunikasjon, internettkiosker, 

gatelys og jernbanesignaler. En del 

mennesker på landsbygda har fått tilgang 

til felles solcelledrevne vannpumpeanlegg, 

fjernsyn, telefoner, lys og solkokeranlegg i 

forsamlingshus og skoler, samt kjøleskap 

til vaksiner, lys og utstyr til små lokale 

sykehus. En lovende modell for bruk av 

solceller på landsbygda i India er små solcellekraftverk. 

Modellen gir entusiasme 

blant aktører som arbeider med solenergi 

i India. 

Ikke bare solceller men også solvarmeteknologi 

gir mange muligheter, ikke minst 

i byer, der solenergiarkitektur og solfangere 

i private og offentlige bygninger kan 

gi store besparelser av olje, kull og elektrisitet. 

Videre er det gode erfaringer fra 

India med å bruke solfangere i industri 

som bruker varm luft og varmt vann. 

Mange hindringer for ung teknologi 

Innarbeidet teknologi har oppnådd en 

gjensidig tilpasning med samfunnet. Ny 

teknologi derimot, møter en stor treghet 

som kommer av rådende tenkemåter om 

hvordan blant annet teknologi, økonomi, 

produksjon og levemåter bør være. 

I India er det for eksempel mangel 

på samarbeid mellom myndigheter for 

vann, elektrisitet, øvrig energiforsyning og 

næringsutvikling. Det hindrer utviklingen 

innen bruk av solenergi. Lover må dessuten 

forandres for å skape bedre betingelser for 

levering av elektrisitet fra solceller og vindmøller 

inn på nettet. Mange steder har delstatsmyndigheter 

og lokale myndigheter lite 

kjennskap til teknologien, og gjør derfor 

lite for å legge forholdene til rette. De gir 

store subsidier på konvensjonelle energikilder, 

ofte til beste for velstående grupper. 

Og de delene av befolkningen som har 

penger til å gjøre noe for solenergibruk eller 

ta i bruk solenergi selv, mangler i stor grad 

interesse og engasjement for økonomisk 


SOLTAK. Solfangere til varmtvannsforsyning på hovedkvarteret til miljø- og utviklingsorganisasjonen 

All India Women Conference i New Delhi. 

Solenergi 

KOSTNADER VED BRUK AV SOLENERGI: Et kjennetegn ved 

solenergiteknologi er at investeringen i anlegg utgjør den største kostnaden, 

mens driftskostnadene er lave. 

Solvarmeanlegg, som solfangere, betaler seg på et visst antall år, fordi man 

sparer energiutgifter. Antall år for inntjening varierer ettersom hvilken 

breddegrad man er på og hva annen energiforsyning koster. Solfangere er 

lønnsomme også i Norge, og kan gi et betydelig bidrag til oppvarming av 

vann og boliger. 

Solvarmekraftverk i solrike ørkenstrøk, som har et stort potensial for 

elektrisitetsproduksjon, har et stykke igjen å gå før de kan konkurrere med 

andre kraftverk. 

Solceller er et konkurransedyktig alternativ i områder uten elektrisitetsnett, 

samt i Japan, der elektrisiteten koster rundt kr. 1,50 per kWh. I solrike strøk 

kan solceller tilknyttet nettet levere elektrisitet ned mot kr. 1,40 per kWh. 

Foto: Kirsten Ulsrud 

og sosial utvikling på landsbygda 

eller miljøspørsmål, et lignende 

fenomen som vi ser i rike 

industriland. 

I tillegg er det en stor oppgave 

å få på plass ordninger 

for opplæring og oppfølging av 

brukere, finansieringsmuligheter 

lokalt, samt tilgjengelighet til 

solenergiutstyr i stor utstrekning. 

Selv om solenergi i mange 

tilfeller er et kostnadseffektivt 

alternativ, er mangel på penger 

et problem som hindrer folk 

fra å ta den i bruk. Prisene har 

imidlertid gått nedover i flere 

tiår, og denne utviklingen vil 

sannsynligvis fortsette. 

På tross av mange utfordringer 

er det god vekst i bruk 

av solenergianlegg på en rekke 

bruksområder, men solenergi 

utgjør fortsatt en svært liten 

del av Indias energiforsyning. 

Den elektrisiteten som 

produseres av landets solcelleanlegg 

er foreløpig mindre 

enn en promille av den totale 

elektrisitetsforsyningen. I tillegg 

kommer den energimengden 

solvarmeanleggene gir. 

Støtte til satsing 

Det er viktig at det internasjonale 

samfunnet støtter bedre 

opp om forsøkene på økt bruk 

av renere energiteknologier. 

For India har det vært nyttig at 

deres samarbeidsland USA og 

Tyskland har hatt interesse for 

solenergi og andre nye fornybare 

energikilder gjennom flere 

tiår. 

Kostnadene blir høyere jo mindre solinnstrålingen er, og batterier gir 

ekstra kostnader. 

Prisen på solceller forventes å fortsette å synke, men kan flate ut 

midlertidig på grunn av at forsyningen av renset silisium til produksjon 

av solceller ikke holder helt tritt med den raskt voksende etterspørselen. 

I 2004 økte installering av solceller i verden med hele 62 prosent. 

Silisium er jordas vanligste grunnstoff, men det er behov for bedre 

måter å utvinne og rense det på. 

MILJØPÅVIRKNING: Verken solvarme- eller solcelleteknologi gir 

utslipp ved bruk. Solvarmeteknologi er blant de mest miljøvennlige 

energiteknologier som finnes, inkludert hele livsløpet, med produksjon, 

bruk og kassering eller resirkulering. Produksjon og rensing av silisium 

til solceller er energikrevende, men etter 3-4 år har solcellene produsert 

samme energimengden som gikk med til produksjonen, mens de har 

en levetid på 25 år eller mer. 

Kyoto-forhandlingene ga 

optimisme til at det skulle 

komme penger til nye fornybare 

energikilder i India gjennom 



Mechanism, CDM). Den lar 

rike industriland gjøre noen av 

sine utslippsreduksjoner ved å 

betale for tiltak som reduserer 

utslipp i utviklingsland. Etter 

at USA trakk seg fra klimaavtalen 

ble optimismen og 

engasjementet svekket hos en 

del solenergiaktører i India. 

Dessuten gir de uttrykk for 

at Den grønne utviklingsmekanismen 

ikke passer så godt 

til solenergiprosjekter og andre 

miljøvennlige energiteknologier. 

Den må bli bedre tilpasset 

små prosjekter, og kostnadene 

ved å delta i ordningen må 

bli mindre. 

Verdensbanken har gitt lån 

til solenergisatsning i India, 

men fokuserer sterkt på konvensjonelle 

energikilder. Samtidig 

som støtte og lån til solenergi 

og andre alternativer 

i utviklingsland bør trappes 

kraftig opp, bør tilsvarende 

støtte til konvensjonelle energiprosjekter 

trappes ned. Det 

må imidlertid ikke gjøres så 

raskt at det gir sjokkbehandling 

på utviklingslands økonomi. 

Miljøjournalisten Kushal 

Singh Yadaw fra India sier det 

slik: ”Fornybare energikilder 

er og blir vår fremtid, men det 

betyr ikke at utviklingsland 

skal holdes som gissel ved å 

si at man ikke vil finansiere 

fossile energiprosjekter mer. 

Klimaproblemene tilhører hele 

planeten, så hvorfor skulle 

bare utviklingslandene betale 

for ”utviklingsorgien” til rike 

industriland som USA, som 

egenhendig har fått Kyotoprosessen 

av sporet?” 

Vesten har bidratt til å overføre 

sitt produksjons- og forbruksmønster 

til stadig større 

deler av verden, i stor grad ut 

fra egne økonomiske interesser, 

og dermed vært med på 

å gjøre utviklingsland avhengige 

av å fortsette å øke sine 

utslipp dramatisk i tiårene som 

kommer. Dersom vi skal få 

utviklingsland med på internasjonale 

klimaavtaler, må rike 

industriland vise at de mener 

alvor både med å redusere egne 

utslipp og med å støtte arbeidet 

for økt bruk av rene energiteknologier 

i utviklingsland. 


Større nitrogenbelastning 

på vassdrag og fjorder 

Simuleringer foretatt med fire vassdrag- og fjordmodeller 

viser at effekter av klimaendringer vil kunne forsterkes når de 

forplantes gjennom hydrologiske, vannkjemiske og biologiske 

systemer. Et eksempel på dette er frigjøring og transport av 

nitrogen fra vassdrag til hav. 

Øyvind Kaste og Torill 

Engen-Skaugen 

ALGEOPPBLOMSTRING. Klimaendringer kan gi økt frigjøring og transport av nitrogen fra vassdrag til hav. Nitrogen gjødsler havet og 

kan gi økt algeoppblomstring. 

Foto: Frode Kroglund. 

Øyvind Kaste 

(oeyvind.kaste@niva.no) er forsker ved 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og 

arbeider blant annet med klimaeffekter på 

vannkvalitet i innsjøer og elver. 

Torill Engen-Skaugen 

(torill.engen.skaugen@met.no) er forsker ved 

Meteorologisk Institutt (met.no) og arbeider 

blant annet med tilrettelegging av regionale 

klimascenarier for lokale forhold. 

Basert på globale klimamodeller med 

utslippsscenarier utarbeidet av FNs Klimapanel 

(IPCC) kan det forventes økt lufttemperatur 

og betydelige endringer i nedbørmønsteret 

i våre områder de neste 50- 

100 årene (Cubasch m.fl. 2001). I og med 

at klimatiske parametre som temperatur, 

nedbør og vind påvirker fysiske, kjemiske 

og biologiske forhold både i vassdrag 

og marine områder, forventer en også 

miljømessige endringer i disse systemene. 

For å studere mulige endringer i vannforekomstene 

av ulike scenarier for 

klimautvikling, støttet Norges forskningsråd 

i perioden 2002-2004 et Strategisk 

Instituttprogram (SIP) ved NIVA om 

”Virkninger av klimaendringer på vassdrag 

og fjorder” (Kaste m.fl. 2005). Hovedmålet 

med prosjektet var å koble sammen fire 

ulike hydrologiske og hydrokjemiske modeller 

for å simulere mulige effekter av fremtidige 

endringer i klima, med hovedvekt på 

nitrogentransport i vassdrag og fjorder. 

Kobling av modeller 

Mulige virkninger av klimaendringer 

på vassdrag og fjorder ble analysert ved 

samkjøring av fire eksisterende vassdrags- 

og fjordmodeller. Modellkjeden 

bestod av HBV-modellen (hydrologi), 

MAGIC (vannkvalitet, forsuring), INCA 

(omsetning og transport av nitrogen) og 

NIVAs Fjordmodell (vannutskifting og 

vannkvalitet i fjorder). Alle modellene ble 

kalibrert til dagens miljøforhold og deretter 

brukt til å lage prognoser for fremtidig 

vannføringsmønster og vannkvalitet basert 

på to globale klimamodeller kjørt med 

hvert sitt klimascenario. Studiet ble lagt 

til Bjerkreimsvassdraget (685 km 2 ) og det 

utenforliggende fjordområdet ved Egersund 

i Rogaland. 


Nedskalering av klimascenarier til 

lokalt nivå 

Modellering av et fremtidig 

klima involverer stor grad av 

usikkerhet da forståelsen av det 

totale klimasystemet med alle 

relevante prosesser fremdeles 

er ufullstendig. Videre er det 

umulig at en klimamodell med 

en forholdsvis grov oppløsning 

kan ta hensyn til alle prosesser 

ned til lokal skala. I tillegg er 

det store usikkerheter knyttet 

til startbetingelsene for modellen 

og ikke minst representativiteten 

til tidsvinduene 

som velges for kontrollperiode 

(dagens klima) og scenarioperiode 

(fremtidig klima). 

De regionale klimascenariene 

som er benyttet er dynamisk 

nedskalert ved hjelp av en 

værvarslingsmodell ved Meteorologisk 

Institutt (met.no) 

(Cicerone 1-2002, s.22). For 

at disse skal kunne benyttes 

lokalt må imidlertid den statistiske 

fordelingen av modellerte 

data for kontrollperioden (i 

dette tilfellet 1980-1999) vise 

tilfredsstillende overensstemmelse 

med observerte data for 

den samme perioden. For å 

oppnå dette må det gjøres en 

tilpassning (Engen-Skaugen, 

2004), spesielt i våre områder 

da kompleks topografi ikke 

blir fullstendig ivaretatt i værvarslingsmodellen 

(Figur 1). 

Det er nødvendig at denne tilpasningen 

gjøres både på data 

som representerer dagens klima 

og på fremtidens klima. 

To scenarier med to ulike 

tidsperioder er benyttet; det 

relativt moderate IS92a scenariet 

(2030-2049) og det mer 

dramatiske A2 scenariet (2081- 

2100). For den første perioden 

er en global klimamodell 

fra Max-Planck instituttet 

(MPI) i Hamburg benyttet som 

utgangspunkt, mens en global 

klimamodell fra Hadley-senteret 

i England er benyttet 

for den andre perioden. Scenariene 

viser at temperaturen 

vil øke i alle sesonger. Om 

vinteren vil spesielt de laveste 

temperaturene bli høyere, og 

oppvarmingen er sterkest i den 

siste perioden (2081-2100). 

Når det gjelder nedbør viser 

det første scenariet (2030- 

2049) en økning høst, vinter 

og sommer. For den andre 

scenarioperioden (2081-2100) 

er det beregnet økt vinternedbør, 

ingen eller liten endring 

vår og høst, mens sommeren 

ser ut til å få mindre nedbør 

(Figur 1). 

Effekter på hydrologi og vannkvalitet 

Simuleringer foretatt med 

HBV-modellen viser at begge 

scenarier vil gi mindre snøakkumulering 

i nedbørfeltet 

til Bjerkreimselva og dermed 

økt vannføring i vinterhalvåret 

samt mindre tydelig snøsmeltingsflom. 

Med Hadley-scenariet 

(2081-2100) vil det bli 

betydelig mindre vannføring 

i Bjerkreimselva om sommeren 

og tidlig på høsten, som 

følge av høyere lufttemperatur 

og økt fordamping. De 

to vannkvalitetsmodellene 

simulerer økt konsentrasjon 

og transport av nitrogen i vassdraget, 

særlig med Hadleyscenariet 

som vil kunne gi en 

40-50% økning i transporten 

av nitrat fra elva til fjordområdet 

(Figur 2). Dette gir en 

gjødslingseffekt med fare for 

økt begroing i elva og algevekst 

i fjorden. I følge Fjordmodellen 

vil en slik økning i nitrogentransporten 

kunne gi en 

15-20 % økning i algemengden 

i fjordområdet utenfor, kun 

som en effekt av endringene 

i Bjerkreimselva. Dersom en 

inkluderer lignende effekter i 

vassdrag som ligger oppstrøms 

i kyststrømmen, vil den samlede 

effekten på fjordområdet 

kunne bli enda større. 

Nitrat-konsentrasjon, µg N L -1 

Nitrat-konsentrasjon, µg N L -1 

800 

600 

400 

200 

0 

800 

600 

400 

200 

0 

MPI 1980-99 MPI 2030-49 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 

Måned 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 

Måned 

mm/sesong 

C 

HAD 1980-99 HAD 2080-2099 

O 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

20 

15 

10 

5 

0 

Vinter 

Vinter 

Figur 1. Nedbørsum (øverst) og midlere temperatur (nederst) for lokale meteorologiske stasjoner. 

Figuren viser ujusterte, justerte og observerte data for kontrollperioden (1980-99) samt de to 

scenariene som er benyttet. 

Klimaeffektene kan forsterkes 

Vassdrag inkluderer økosystemer 

både på land og i vann. 

Systemene påvirkes både 

direkte gjennom endringer i 

temperatur og nedbør, men 

også indirekte gjennom endret 

snøakkumulering, islegging, 

vannføring og vannkjemiske 

forhold. Et viktig resultat 


Figur 2. Konsentrasjoner og transport av nitrat (månedsmidler) ved utløpet av Bjerkreimselva simulert med INCA-modellen. Basert på kontrollperioden 

1980-99 og scenarieperiodene 2030-49 (øverst) og 2081-2100 (nederst). 

Nitrat transport, tonn år -1 

Nitrat-transport, tonn år -1 

43450 Helleland 

Vår 

43500 Ualand 

Vår 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

Sommer 

Sommer 

Høst 

Høst 

MPI 1980-99 MPI 2030-49 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 

Måned 

HAD 1980-99 HAD 2080-2099 

Scenario (2081-2100) 

Scenario (2030-2049) 

Observert 

Justert 

Ujustert 

Scenario (2081-2100) 

Scenario (2030-2049) 

Observert 

Justert 

Ujustert 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 

Måned 


fra modellsimuleringene er at 

klimaeffektene kan forsterkes 

etter hvert som en beveger seg 

langs effektkjeden fra klima, via 

hydrologi til vannkjemi og biologi. 

Et eksempel på dette er den kraftige 

økingen i konsentrasjonen av 

nitrat i elva som ble simulert ved 

Hadley-scenariet. Økningen skyldes 

samvirkning mellom flere faktorer: 

Gradvis akkumulering av 

nitrogen i nedbørfeltet på grunn 

av atmosfæriske avsetninger, økt 

nedbrytning av nitrogenholdig 

organisk materiale på grunn 

av økt temperatur, og redusert 

resipient kapasitet i elva på grunn 

av lavere sommervannføring. 

Store usikkerheter 

Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet 

til klimascenariene, og kjøring 

av ulike globale klimamodeller 

kan gi svært forskjellige resultater. 

Usikkerheten i klimascenariene 

vil forplante seg videre gjennom 

klimaeffekt-kjeden, og en viktig 

oppgave framover blir dermed 

å kvantifisere denne usikkerheten, 

både knyttet til selve klimascenariene 

og til effektmodellene 

som brukes. I denne fasen vil det 

være nyttig å inkludere et bredt 

spekter av klima scenarier i effektmodelleringen 

for å synliggjøre 

den store variasjonen i projeksjon 

ene. Dette arbeidet krever et 

utstrakt samarbeid mellom klimaforskere 

og klimaeffektforskere 

innefor ulike fagområder. 

Referanser 

• Cubasch, U., Meehl, G. A., Boer, 

G. J. and Stouffer, R. J. 2001. 

Projec tions of future climate 

change, p. 525-582. In Houghton, 

J. T., Ding, Y., Griggs, D. 

J., Noguer, M., van der Linden, 

P. J., Dai, X., Maskell, K. and 

Johnson, C. A. [eds.], Climate 

Change 2001: the Scientific Basis. 


• Engen-Skaugen, T. 2004 Refinement 

of dynamically downscaled 

precipitation and temperature scenarios, 

met.no Report No 15/04, 

20 pp. 

• Kaste, Ø., Wright, R.F., Barkved, 

L. J., Bjerkeng, B., Engen-Skaugen, 

T., Magnusson, J. and Sælthun, N. 

R. 2005. Linked models to assess 

the impacts of climate change on 

a Norwegian river basin and fjord 

system. NIVA-report 4949-2005, 

60 pp. 

Bokanmeldelse 

Collapse 

Av Jared Diamond 

Publisher: Viking Adult 

592 sider 

ISBN: 0670033375 


Kollaps: Hvordan samfunn 

velger å feile eller overleve 

Hva bestemmer om et samfunn 

endrer kurs når en økologisk 

katastrofe er i emning? Forfatteren Jared 

Diamond har store ambisjoner med boka Collapse. 

Men han tar seg vann over hodet. Boka anbefales likevel 

for en kritisk leser. Den stiller deg spørsmål og gir deg 

kunnskap du vil arbeide med lenge. 

Jared Diamonds forrige bok Guns, germs and 

steel (kanoner, basiller og stål) vakte stor interesse 

og respekt. Hvorfor var det span jolene 

som banket opp søramerikanerne og ikke 

omvendt? Tittelen på boka gir det overflatiske 

svaret. Det dypere spørsmålet, lagt i munnen 

på en høvdingsønn fra Stillehavsøyene, er 

hvorfor Vesten har oppnådd så mye i form av 

makt og rikdom. 

Diamond, mikrobiolog og geograf, har et 

fabelaktig utgangspunkt. Med 25 års erfaring 

fra Stillehavsøyene, argumenterer han for at 

stammefolkene som han kjenner meget godt, 

er overlegne med hensyn til intelligens og listighet. 

Europeere som er selektert for motstandsdyktighet 

mot byenes sykdommer og 

epidemier ligger i beste fall litt bak intelligensmessig. 



klimaforskning (eske@cicero.uio.no). 

Kunnskap og utvikling 

I ”Guns” tar Diamond på seg å forklare 

menneskenes historie de siste 13 000 år. Et 

enkelt argument illustrerer hans originalitet: 

Det er bedre for kunnskap og uvikling å bo 

på et kontinent som er langstrakt langs breddegradene 

enn langs lengdegradene. Landbruk 

begynte omtrent samtidig i Sentral-Asia 

og Sentral-Amerika. På det Eurasiatiske kontinent 

kunne teknologien og kunnskapen (og 

befolkningskonsentrasjonen) spre seg østover 

og vestover, mens ifra Sentralamerika kan den 

ikke spre seg uten å krysse økologiske soner. 

Derfor var det Iberia som invaderte Amerika, 

og ikke omvendt! Diamond fører oss overbevisende 

inn i områder rike på kunnskap: 

Temming av dyr, utvikling av artene vi kultiverer, 

og samfunnsorganisering. 

Økologiske grenser er økonomiske grenser 

Også i ”Collapse” bruker Diamond historiske 

eksempler, men med en mer fremadskuende 

agenda. Han forsøker å følge sin analytiske 

oppskrift. Men boka bærer preg av at de 

eksemplene han ikke kjenner godt gir mest 

slående støtte for hans konklusjoner. Verst er 

nok eksemplet med den norrøne bosetning 

på Grønland. Diamond bruker Grønlandseksempelet 

til å støtte sin konklusjon om at 

hierarkiske og lagdelte samfunn er dårlige til 

å tilpasse seg. Men analysen er for overfladisk 

til å bli overbevisende, og dermed lykkes ikke 

boka så godt i å underbygge forfatterens syn 

på viktige og interessante spørsmål. 

Bærekraftige stillehavsøyer 

Bokas styrke illustreres best i behandlingen av 

Stillehavsøyene. Menneskeskapte økologiske 

kollaps, som Påskeøya, er vel kjent. På enkelte 

andre tett befolkede øyer, som Ny Guinea, tok 

landbruket opp i seg viktige økologiske tilpas- 


ninger, blant annet planting av 

trær med nitrogenfikserende 

egenskaper. Diamond og Kirch 

– en antropolog – sammenligner 

øyer av forskjellig størrelse. 

To er bærekraftige etter 

3000 år med befolkning (Tikopia, 

5 km 2 og Tonga 185 km 2 ). 

Den mellomstore (Mangaia, 70 

km 2 ) undergikk økologisk kollaps 

på linje med Påskeøya. 

Diamond og Kirsch hevder at 

den lille er bærekraftig med et 

styringssystem nedenfra og opp, 

og den største med et ovenfra 

og ned system. Men dessverre 

passer ingen av disse styringssystemene 

for den mellomstore 

øya, hevder Diamond. På dette 

planet er analysen opplagt for 

lettvint og litt symptomatisk for 

Diamonds hang til konklusjoner 

malt med bred pensel. 

Jorden: To store spørsmål 

Diamond er vel vitende at det 

store spørsmålet er om menneskesamfunnet 

kan møte økologiske 

styringsproblemer på den 

store ”øya” som heter Jorden. 

Det er en uttalt ambisjon å 

bruke de mindre eksemplene 

(som inkluderer Australia, Kina 

og Montana) til å trekke slutninger 

om hvorvidt menneskene 

skal rekke å legge om kursen 

før vi rammes hardt, for eksempel 

av klimaendringer. Han 

forsøker å bruke eksemplene 

til å underbygge to posisjoner. 

Den ene er at mennesker kan 

leve innenfor sine økologiske 

rammebetingelser hvis de kan 

underkaste seg fellesskapets 

interesser og sette opportunisme 

og individualisme til side. Dette 

er jo uten tvil riktig på ett plan, 

men det er også et synspunkt 

som er blindt for den skapende 

kraften som ligger i individuell 

kreativitet og opportunisme. 

Den andre posisjonen han 

tar, er at samfunn med store 

forskjeller i makt og rikdom har 

vanskeligheter med dynamikk, 

læring og tilpasning. Det er ikke 

vanskelig å si seg enig i at et 

hierarkisk samfunn kan forsøke 

å holde en uholdbar kurs for å 

berge eliten, mens et egalitært 

samfunn tidligere må legge om 

kursen. Men Diamond kommer 

ikke med mye nytt for den som 

er interessert i dette fundamentalt 

interessante spørsmålet. 

Vikingene på Grønland 

Diamond er overbevist om at de 

såkalte vikingene på Grønland 

døde en langsom død på grunn 

”Trolig må i-landene tilby u-landene en 

mulighet til å bli rike for å få global tilslutning 

om et klimaregime” 

av en elitistisk kultur og et hierarkisk 

samfunnssystem som 

gjorde dem uegnet til å lære av 

erfaring og til å forandre seg. 

Han bruker sin grønlandsanalyse 

på en bærende måte i boka, 

og han kan ha mer rett enn jeg 

tror, men for meg var den ikke 

overbevisende. Island ligger på 

veien til Grønland, ble befolket 

av omtrent de samme menneskene, 

og ser bærekraftig ut 

trass i at læring fra inuitter ikke 

har vært aktuelt. 

Samarbeidets utfordringer 

Diamond kan godt ha rett i 

sine hovedteser: Individer må 

underkastes fellesskapet, og 

klasseskiller kan stå i veien for 

fornuftig institusjonsutvikling. 

Det er vel liten tvil om at for 

klimaregimet – for å ta et eksempel 

– vil ulikhet mellom 

nasjoner representere en stor 

utfordring. Evnen påvirker 

lysten, og interesseforskjeller 

gjør forhandlinger mer krevende. 

Trolig må i-landene tilby 

u-landene en mulighet til å bli 

rike for å få global tilslutning 

om et klimaregime. I spørsmålet 

om vi kan klare utfordringene 

viser Diamond balanse når han 

avslutningsvis går igjennom 

både pessimistenes og optimistenes 

argumenter. Jeg anbefaler 

bøkene fordi de er originale 

og kunnskapsrike. Svakhetene 

gjør at det kreves litt av 

leseren. 

Human Security and Climate Change 

Internasjonal forskningskonferanse, Holmen fjordhotell, Asker, 22. - 23. juni 2005 

CICERO Senter for klimaforskning og Senter 

for borgerkrigsstudier ved PRIO arrangerer i 

juni en internasjonal forskningskonferanse 

om klimaendringer og menneskelig sikkerhet. 

Konferansen vil samle rundt 50 forskere 

fra hele verden og vil fungere som et forum 

for å formulere en agenda for forskning på 

dette feltet. En viktig målsetning er å utvide 

det globale nettverket av forskere som 

arbeider innenfor ulike deler av problemstillingen. 

Menneskelig sikkerhet kan forstås som 

kapasitet til å unngå væpnet konflikt, overkomme 

sårbarhet og respondere positivt 

på klimaog miljøendringer. Hensikten med 

konferansen er å bringe klimaspørsmålet 

inn i debatten rundt menneskelig sikkerhet. 

Konferansen har tre hovedtemaer: 

• Hvordan påvirker klimaendringer 

sårbarhet og dermed menneskelig 

sikkerhet? 

• Hvilken rolle spiller klimaendringer 

for viktige faktorer som påvirker og 

bestemmer menneskelig sikkerhet? 

• Hvordan kan klimaendringer direkte 

eller indirekte påvirke konflikt og 

samarbeid? 

Eventuelle årsakssammenhenger fra klimaendringer 

til virkninger på menneskelig 

sikkerhet er lange, komplekse og preget av 

stor usikkerhet. Konferansen søker å bidra 

signifikant til å belyse de mangesidige 

elementene i denne kjeden fra mange ulike 

perspektiver og forskningsvinkler. 

Konferansen organiseres i samarbeid 

med Global Environmental Change and 

Human Security (GECHS)-prosjektet til 

FNs International Human Dimensions of 

Global Environmental Change Programme 

(IHDP), og mottar også støtte fra Norges 

forskningsråd, Utenriksdepartementet og 

FNs miljøprogram (UNEP). 

Se konferansens hjemmeside for program 

og papers/artikler: 

www.cicero.uio.no/humsec/ 


RENERGI 

Filosoferer om framtidas 

kraftkilder 

En gruppe norske energiengasjerte mennesker har filosofert 

over hvordan energisituasjonen vil være i Norge og resten av 

verden i framtida. 

– Prosjektgruppen har sett på i alt seks mer eller mindre 

sannsynlige scenarier, sier Monica Havskjold ved Norges 

Forskningsråd (NFR). 


– Disse scenariene har stort sett til felles 

at bruk av fossile energibærere med CO 2 

- 

håndtering, fornybare energiressurser, 

hydrogen og kjernekraft er en viktig del 

av framtidas energiforsyning i verden, 

fortsetter Havskjold. 

Energi Norge 2020+ 

Forskningsrådet har fått en gruppe mennesker 

fra forskningsmiljøene, industri 

og næringsliv, myndigheter og andre 

interesserte til å filosofere over hvordan 

verdens energiforsyning vil se ut fra 2020 

og framover og hvilken betydning dette 

har for Norge. Snaut hundre personer 

har deltatt på i alt fire samlinger hvor 

man har jobbet i grupper og diskutert 

ulike utgangspunkt for energiutviklingen. 

Resultatene og anbefalinger fra Energi 

Norge 2020+ ble nylig presentert på konferansen 

Veivalg21 arrangert av NFR. 

– Vi ønsker at forskningsutfordringene 

som ble uthevet i denne prosessen skal 

brukes av både myndigheter og næringsliv. 

Uansett vil resultatene brukes som et 

underlag for styret i RENERGI når kursen 

for forskningsprogrammet skal stakes ut, 

sier Monica Havskjold som er ansvarlig for 

samfunnsfaglige prosjekter i programmet. 

Tankeprosess på muligheter 

Prosjektgruppen har tatt for seg seks 

hovedscenarier og sett på muligheter, 

utfordringer og kommet med anbefalinger 

til norske myndigheter. Scenariene er 

ikke utarbeidet gjennom grundig analytisk 

arbeid, slik scenarier vanligvis utarbeides. 

Det er mer en tankeprosess på hva som er 

mulig i framtida uten at det nødvendigvis 

er veldig sannsynlig. 

– Enkelte elementer i de ulike scenariene 

har vært låst slik at scenariene ikke 

skulle utvikle seg til å bli helt like. Derfor 

framstår enkelte av scenariene som relativt 

pessimistiske både med tanke på teknologiutvikling 

og muligheter for Norge, sier 

Havskjold. Dessuten har man fått mye 

fokus på kjernekraft i mange av scenariene 

selv om det ikke er noen anbefaling om å 

starte opp med dette i Norge. Kjernekraft 

kommer opp som en mulig løsning på den 

globale utfordringen knyttet til utslipp av 

klimagasser. 

CO 2 

-håndtering og hydrogen 

I flere av scenariene forventes det at CO 2 

- 

håndtering, enten knyttet til produksjon av 

kraft eller hydrogen fra fossile energibærere, 

blir tilgjengelig. Dette sammenfaller med 

de ambisjoner som ligger til grunn for den 

norske satsingen på dette området i dag (se 

”CO 2 

-rensing: Norge er ivrigst” i dette nummeret 

av Cicerone). Betydningen av CO 2 

- 

håndtering øker ved at den også forventes å 

omfatte utnyttelsen av kull. 

– Norge har kompetanse på hydrogen og 

CO 2 

-håndtering som i dag er internasjonalt 

ledende, og vi har store gassreserver. Derfor 

tror jeg Norge har potensial til å være en 

ledende energinasjon også etter at oljebrønnene 

går tomme, sier Havskjold. 

Prosjektgruppen har sett på hvor 

bærekraftig scenariene er, hvilke teknologier 

som blir dominerende og hvilke muligheter 

for verdiskapning Norge har i disse scenariene. 

RENERGI 









RENERGI 

En solskinnshistorie 

Første scenario tar for seg 

en solskinnshistorie der teknologiske 

nyvinninger løser 

alle problemer med å få nok 

energi uten å miljøødeleggende 

utslipp. Blant annet får man 

utviklet teknologi for sikker og 

ren produksjon av hydrogen. 

Her er Norge tungt involvert i 

CO 2 

-håndtering. I tillegg har 

atomkraftverk og håndteringen 

av radioaktivt avfall blitt så 

sikkert at kjernekraft igjen har 

vokst til en viktig energikilde. 

Situasjonen preges i stor grad 

av betydelig satsing på forskning 

og utvikling (FoU), og fra 

norsk side er det en relativt 

sett høy innsats med midler fra 

oljeformuen. 

– Nesten alle scenariene 

begrunner omleggingen 

av energiproduksjonen 

med konsekvenser av 

global oppvarming, 

sier Monica Havskjold 

som har vært involvert i 

framtidsforskningen ved 

Norges Forskningsråd. 

Bærekraft og økonomisk tilbakegang 

I det andre scenariet har 

det internasjonale samfunnet 

erkjent at konsekvensene 

av global oppvarming er så 

katastrofal at man er enige 

om at bærekraft er det viktigste 

hensynet i alle beslutninger 

som tas. På grunn av moderat 

satsing på FoU med manglende 

resultater får man en situasjon 

med velferdsreduksjon 

og økonomisk tilbakegang. 

Dette er på grunn av strenge 

reguleringer av fossil energibruk, 

varetransport og andre 

aktiviteter med klimagassutslipp. 

Et slikt regime vil øke 

etterspørselen etter fornybare 

energikilder og teknologier for 

energieffektivisering. Samtidig 

vil etterspørselen etter olje og 

gass reduseres, noe som har 

stor negativ virkning på norsk 

velferd. I dette scenariet anbefales 

det at oljeselskaper og 

myndigheter satser sterkt på 

produksjon av elektrisitet og 

hydrogen med håndtering av 

CO 2 

. I tillegg må norsk kompetanse 

på kjernekraft økes. 

Full gass for Norge 

Dette scenariet er en form for 

business-as-usual med hensyn 

til holdninger til energibruk og 

ressurser. Trådløs overføring 

av energi og problemfri fisjonskraft 

realiseres og fører til tilgjengelige 

ressurser i lang tid. 

Begrepet bærekraft er endret 

og innebærer evne til å tilpasse 

seg – ikke bevare. Scenariet 

tilkjennegir en aksept 

av klimaendringene, med de 

skadevirkninger de medfører. I 

dette ligger det utfordringer (og 

muligheter) knyttet til reparasjonsteknologi. 

En grunnholdning 

som fokuserer på reparasjon 

fremfor forebygging åpner 

i realiteten for et helt nytt 

teknologiområde. 

Framtiden i andres hender 

I det fjerde scenariet har man 

internasjonalt kommet langt i 

teknologiutvikling som sikrer 

en bærekraftig utvikling. 

Norge har derimot ikke klart å 

følge med i denne utviklingen. 

Teknologier som hydrogenbiler, 

solceller, vindog bølgekraft 

har blitt kommersielt 

levedyktige. I tillegg fører tapsfri 

overføring av elektrisitet til 

god tilgang. Det hele er skjedd 

etter en global dugnadsinnsats 

etter store klimakatastrofer 

omkring 2010. Det sørgelige i 

scenariet er at norske aktører 

i liten grad har vært med på 

dugnaden. Dette skyldes til dels 

manglende kompetanse som 

følge av dårlige kår for natur– 

og realfagene og den teknisk 

naturvitenskapelige forskningen. 

Den store utfordringen 

som ligger i scenariet er ikke 

knyttet til miljøutfordringer, 

bærekraft eller teknologiske 

barrierer, men til fraværet av 

norsk naturvitenskapelig og 

teknisk kompetanse. 

Framover steg for steg 

Dette scenariet likner litt på 

det tredje scenariet men er 

litt mer optimistisk til miljøaspektet. 

Energiforsyningen er 

gradvis forbedret med hensyn 

på leveringssikkerhet, energimiksen 

er omtrent som nå, 

ingen ”nye” energikilder har 

fått gjennombrudd. CO 2 

-rensing 

og deponering er imidlertid 

på plass, drevet frem av enorme 

økningen i etterspørselen etter 

elektrisitet, i sær i Kina og India 

der økningen i levestandarden 

driver etterspørselen sterkt. Til 

tross for at scenariet ikke har 

i seg de store skiftene, gir det 

mange muligheter relatert til 

teknologiutvikling og velstandsutvikling 

basert på norske 

ressurser. Grønne sertifikatmarkeder 

gjør de norske 

fornybare energiressursene 

enda mer verdifulle. Dette 

gjelder vannkraften, de store 

vindressursene og bioenergiressursene. 

Norge sovner i timen 

Det siste scenariet er pessimistisk 

på Norges vegne. Man har 

en situasjon der det har vært 

liten grad av teknologiskift, 

høy grad av bærekraft og liten 

norsk innflytelse. Dette betyr 

at norske aktører i liten grad 

Foresight og framtidsforskning er 

forholdsvis nye begreper. Å klarlegge 

hva framtiden vil bringe har alltid vært 

et aktuelt tema, fra spåkjerringer til 

orakelet i Delfi. I dag velger man i økende 

grad å trekke disse emnene inn under 

et forskningsfelt. I motsetning til de 

tradisjonelle spåmenn (som også finnes 

i dag) er framtidsforskere nøye med å 

påpeke at vi slettes ikke kan spå, men 

vi kan avdekke hva som kan skje ut i 

fra utviklingstrekk som er synlige i dag. 

Foresight og framtidsforskning er ikke det 

samme som planlegging. Fagfeltet har 

imidlertid en sentral posisjon i forhold til 

moderne planlegging som en metodisk og 

utprøvd måte å skaffe til veie et grunnlag 

for å legge gode planer eller strategier. 

Kilde: Foresight.no 

har vært med på de innovasjoner 

som er gjort. Det begrunnes 

implisitt med at Norge 

har ”sovnet hen” på inntektene 

fra oljeog gassvirksomheten. 

Til tross for at verdens forbruk 

av fossile ressurser ikke har 

økt særlig mye, skjer det en 

betydelig global klimaendring 

som en konsekvens av gamle 

synder. Situasjonen preges 

i liten grad av de åpenbare 

mulighetene. Norge leverer 

energiressurser, men er basert 

på utenlandsk kompetanse. 

Kjernekraft 

– Nesten alle scenariene 

begrunner omleggingen av 

energiproduksjonen med konsekvenser 

av global oppvarming. 

Både kjernekraft og CO 2 

- 

håndtering er viktig globalt, selv 

om bare sistnevnte er aktuelt 

for Norge. Mange vil vurdere 

kjernekraft der avfallet kan 

nøytraliseres raskt og effektivt 

som like attraktivt som 

full satsing på fornybare løsninger, 

i forhold til kostnader 

og til omfanget av inngrep. 

Fra et norsk synspunkt vil det 

imidlertid være viktig å satse på 

løsninger der vi i størst mulig 

grad får utnyttet verdien av vår 

foreliggende kompetanse og 

våre naturressurser, oppsummerer 

Havskjold. 

Last ned et notat som sammenfatter prosessen fra Energi Norge 2020+ på 

http://program.forskningsradet.no/renergi/foresight/Energi_foresightnotat.pdf 


NORKLIMA 

Havtemperatur utenfor 

norskekysten de siste 12 000 år 

Forskere har gjenskapt temperaturen i havet utenfor Norge 

og Svalbard de siste 12 000 år. Etter en rask oppvarming ved 

slutten av siste istid, fikk vi temperaturer tilsvarende eller 

noe varmere enn dagens. Bortsett fra noen kortvarige kalde 

perioder var temperaturene forholdsvis stabile i sør og noe 

mer varierende i nord. 

Morten Hald, Carin Andersson, 

Hanne Ebbesen, Eystein Jansen, 

Dorthe Klitgaard-Kristensen, Bjørg 

Risebrobakken, Gaute R. Salomonsen, 

Hans Petter Sejrup og 

Richard Telford 

Det er viktig å studere fortidens klima for 

å en bedre forståelse av naturlig klimavariasjoner. 

De få instrumentelle observasjonene 

går ikke lenger tilbake enn de siste 

cirka 150 år, og fanger derfor ikke opp 

ytterpunktene i naturlige klimasvingninger. 

Ved paleoklimatiske studier er det mulig 

å gjenskape temperaturer mange tusen år 

bakover i tid. I denne artikkelen sammenlikner 

vi temperaturutviklingen i havoverflaten 

utenfor Norge og Svalbard de siste 

12000 år fra seks forskjellige lokaliteter 

som dekker området fra Nordsjøen (60 

ºN) i sør til kontinentalsokkelen utenfor 

Vest-Spitsbergen (76 ºN) i nord. 

Hvordan gjenskape havtemperatur? 

Temperaturene er gjenskapt ved studier av 

fossile planktoniske foraminiferer. Disse 

fossilene er skall etter små dyr som levde 

i de øvre cirka 150 meter av vannsøylen. 

Etter hvert som dyrene døde, sank skallene 

ned på havbunnen og ble begravd i sedimentene. 

Vi har studert den fossile foraminiferfaunaen 

i sedimentkjerner fra hver 

av de seks lokalitetene. Studier av levende 

planktoniske foraminiferer viser at de er 

svært følsomme for temperaturen i havet. 

Sammenhengen mellom foraminiferfauna 

og havtemperatur er basert på kjennskapet 

til dagens utbredelse og temperaturkrav 

hos denne dyregruppen. Vi kan uttrykke 

denne sammenhengen med en likning vi 

kaller transferfunksjon. Transfer, betyr å 

overføre. I denne sammenheng så har vi 

overført en bestemt fossil foraminiferfauna 

til en havtemperatur. 

De store trekk i temperaturutviklingen 

Alle temperaturkurvene viser en rask temperaturstigning 

for cirka 11 500 år siden. 

Dette representerer oppvarmingen ved 

slutten av siste istid, fra den kalde perioden 

Yngre Dryas og inn til dagens mellomistid, 

Holocene. I løpet av mindre 

enn 100 år endret havtemperaturene seg 

fra et istidsklima til forhold tilsvarende 

eller varmere enn dagens. Etter denne 

raske oppvarmingen viser de tre sørligste 

lokalitetene forholdsvis stabile, eller svakt 

økende temperaturer helt fram til vår tid. 

De tre nordligste lokalitetene viser noe 

mer variable forhold. Blant annet er perioden 

mellom 11 000 og 9 000 år siden 

varmere enn i dag. På denne tiden var for- 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

Alder, år før 1950 

0 

1000 

2000 

3000 

4000 

5000 

6000 

7000 

8000 

9000 

10000 

11000 

12000 

NORDSJØEN 

Troll 8903/28-03 

2 4 6 8 10 12 14 

VØRINGPLATÅET 

MD95-2011 

JM97-948/2A 

HAVTEMPERATUR o C 

2 4 6 8 10 12 

ANDFJORDEN 

T7951-2 

BARENTS- 

HAVET S T88-2 

2 4 6 8 10 12 2 4 6 8 10 12 

BARENTS- 

HAVET N 

23258 

2 4 6 8 10 12 

SVALBARD V 

MD99-2304 

2 4 6 8 10 12 

• K. 2003. A high-resolution 

study of Holocene paleoclimatic 

and paleoceanographic 

changes in the Nordic Seas. 

Paleoceanography 18: 1- 14. 

• Sarnthein, M., Van Kreveld, 

S., Erlenkeuser, H., Grootes, 

P. M., Kucera, M., Pflaumann, 

U. & Schulz, M. 2003. Centennial-to-millennial-scale 

periodicities 

of Holocene climate 

and sediment injections off the 

western Barents shelf, 75 o N. 

Boreas 32, 448-461. 

Forfatterne er maringeologer 

som forsker på fortidens klima. 

De arbeider sammen i det 

nasjonalt koordinerte forskningsprosjektet 

NORPAST-2 

under NORKLIMA. 

Figur 1. Gjenskapte temperaturer (paleotemperatur) for havoverflaten utenfor Norge og Svalbard de siste 12 000 år. 

skjellen i temperatur mellom 

nordligste og sørligste lokalitet 

bare 4 ºC, mot 8 ºC i dag. De 

varme temperaturene i tidlig 

Holocene kom samtidlig med 

at solinnstrålingen var cirka 10 

prosent høyere enn i dag om 

sommeren. 

Raske klimaendringer 

Etter den raske oppvarmingen 

etter siste istid er det også 

enkelte raske og kortvarige 

endringer i temperaturene. 

Generelt viser lokalitetene i 

nord større variasjon og flere 

kortvarige varme og kalde 

perioder. Perioden mellom 11 

500 og 10 000 år siden viser 

raske svingninger i temperaturen 

og kalles den Preborale 

oscillasjon. De to sørligste 

kjernene viser også en kortvarig 

nedkjøling for 8 200 år 

siden. Denne kortvarige nedkjølingen 

er kjent fra tidligere, 

blant annet fra iskjerner på 

Grønland. Våre data viser at 

den skjedde ved slutten av 

en lengre nedkjølingsperiode 

som vi finner i de to nordligste 

lokalitetene. Flere av kurvene 

viser også en nedkjøling for 

omkring 3000 år siden. 

Årsaker til raske endringer 

Årsakene til de raske temperaturendringene 

kan ha mange 

forklaringer. Hendelsen for 

8200 og den Preborale oscillasjon 

er av flere antatt å være 

forårsaket ved at varmetransporten 

med Golfstrømmen 

ble bremset opp på grunn av 

stor tilførsel av smeltevann til 

havet. Nedkjølingen for 3000 

år siden faller samtidig med et 

minimum i solintensiteten og 

kan være forårsaket av dette. 

Finner vi svaret på de 

naturlige temperaturvariasjonene, 

er vi et viktig skritt 

nærmere for å kunne skille 

mellom menneskeskapt og 

naturlig klima. En annen viktig 

oppgave for paleoklimatologer 

er å studere effekten av et 

varmere klima enn dagens, for 

eksempel slik vi hadde det for 

10 000 år siden. Det kan gi 

nyttig kunnskap for planleggingen 

av en fremtidig varmere 

verden. 

Referanser 

• Andersson, C. and B. Risebrobakken, 

Jansen, E. Dahl, S.O. 

(2003). ”Late Holocene surface 

ocean conditions of the Norwegian 

Sea (Vøring Plateau).” Paleoceanography 

18: 22-1 - 22-13. 

• Ebbesen, H., Hald, M. & 

Lie-Andreassen, T., in prep: 

Sea-surface conditions during 

Younger Dryas and the Holocene 

in the western Barents 

Sea. (Dr. scient oppgave) 

• Hald, M., Ebbesen, H., Forwick, 

M., Godtliebsen, F., Khomenko, 

L., Korsun, S., Ringstad 

Olsen, L. & Vorren, T. O. 

(2004). Holocene paleoceanography 

and glacial history of the 

West Spitsbergen area, Euro- 

Arctic margin. Quaternary Science 

Reviews 23, 2075-2088. 

• Hald M, Dokken T, Hagen 

S. 1996. Palaeoceanography 

on the European arctic margin 

during the last deglaciation. 

From Andrews JT, Austin 

WEN, Bergsten H, Jennings 

AE. (eds). 1996. Late QuaternaryPalaeoceanography 

of the 

North Atlantic Margins. Geological 

Society Special Publication 

111: 275-287. 

• Klitgaard-Kristensen D, Sejrup 

HP, Haflidason H. 2001. The 

last 18 kyr fluctuations in Norwegian 

Sea surface conditions 

and implications for the magnitude 

of climatic change. Paleoceanography 

16:455-467. 

• Risebrobakken B, Jansen E, 

Andersson C, Mjelde E, Hevrøy 

Morten Hald 

(Morten.Hald@ig.uit.no) ved 

Institutt for Geologi, Universitetet 

i Tromsø. 

Carin Andersson, 

Bjerknes senter for 


Hanne Ebbesen 

Institutt for geologi, Universitetet 

i Tromsø. 


Bjerknes senter for 

klimaforskning, Universitetet i 

Bergen. 

Dorthe Klitgaard-Kristensen, 

Norsk Polarinstitutt, Tromsø. 

Bjørg Risebrobakken 

Bjerknes Senter for 


Gaute R. Salomonsen 

Institutt for geologi, Universitetet 

i Tromsø 

Hans Petter Sejrup 

Institutt for geovitenskap, 


Richard Telford 

Bjerknes senter for klimaforskning. 


NORKLIMA 

Klimatiske veivalg i 

Norskehavet 

Klimaet vårt er sterkt knyttet til sirkulasjonen i Atlanterhavet. 

De lokale forholdene i Norskehavet spiller her en helt sentral 

rolle. 

Tor Eldevik, 

ProClim 

Golfstrømmen og dens forlengelse inn 

i Norskehavet er en del av en dyp og 

storstilt omveltning i Atlanterhavet. I 

omveltningen følges den nordgående 

strømmen i overflatelaget av en kaldere 

returstrøm sydover i dypet. Dens klimatiske 

virkemåte kan kort beskrives som 

følger: Omveltningen frakter med seg store 

mengder varme fra tropiske farvann som 

avgis til atmosfæren her i nord, og dermed 

tempereres de nærliggende landområdene. 

I deler av Nordatlanteren, De nordiske 

hav og Arktis finner det sted en omdannelse 

av vannmassene som er avgjørende 

for klimasystemets stabilitet. Overflatelaget 

blir disse stedene tidvis så sterkt nedkjølt 

at det blir tyngre enn vannet under, 

og det skjer en blanding av vannmassene. 

Den dype returstrømmen består av dette 

”nyblandete” vannet. Blandingen må 

følgelig skje med en rate som svarer til 

omveltningens styrke. I motsatt fall endres 

omveltningens egenskaper. 

Figur 1. Skisse av sirkulasjonen i De nordiske hav. De rød og lyseblå pilene er overflatestrømmen av henholdsvis atlantiske og polare vannmasser. De mørkeblå pilene er sirkulasjonen i dypet. De rød og 

mørkeblå strømningsveiene indikerer samtidig omveltningens øvre og dype grein. 


NORKLIMA 

MÅLINGER. Et havmålingsinstrument blir sjøsatt fra det amerikanske forskningsskipet Peirce. 

Store klimatiske konsekvenser 

De nordiske hav (Norske-, 

Islands- og Grønlandshavet) 

spiller en kritisk rolle i denne 

omveltningen. Utvekslingen 

mellom De nordiske hav og 

Atlanterhavet over den undersjøiske 

ryggen mellom Grønland 

og Skotland bidrar til 

2/3 av Atlanterhavets totale 

omveltning. En forrykning av 

balansen mellom Golfstrømmens 

forlengelse i overflaten 

og den dypere returstrømmen 

over ryggen kan derfor ha 

store klimatiske konsekvenser. 

Et slikt klimaskifte kan for 

eksempel forventes dersom 

vesentlige deler av innlandsisen 

på Grønland smelter som 

en følge av en relativt sterk og 

langvarig oppvarming. Ferskvannstilskuddet 

reduserer da 

saltholdigheten i overflatelaget 

tilstrekkelig til at det “legges 

brakk”: Det blir så mye lettere 

enn de underliggende vannmassene 

at omformingen fra 

overflate- til dypvann i De nordiske 

hav stopper opp. Mange 

klimamodeller gir ved en slik 

nedsmelting et sterkt redusert 

eller kollapset Golfstrømsystem, 

og følgelig et 5 til 10 °C 

kaldere skandinavisk klima (se 

f.eks. Otterå m.fl. 2003). 

Sirkulasjonen i dypet av De nordiske 

hav 

Sirkulasjonen i de nordiske 

hav og utvekslingen med Nordatlanteren 

er skissert i figur 

1. Overstrømningen skjer 

gjennom ryggens to dypeste 

åpninger: Danmarkstredet 

mellom Grønland og Island, 

og Færøybankkanalen mellom 

Færøyene og Skotland. 

En ny studie (Eldevik m.fl., 

2005) ser nærmere på hvordan 

dype vannmasser i De 

nordiske hav tar del i omveltningen. 

Arbeidet beskriver de 

ulike strømningsveiene gjennom 

bassenget og transporten 

over ryggen der vannet fra De 

nordiske hav ”eksporteres” 

til store dyp i Atlanterhavet. 

Sirkulasjonen som beskrives 

er hentet fra Nansensenterets 

høyoppløselige numeriske 

havmodell for området. Denne 

modellen gjenskaper tilgjengelige 

observasjonsdata godt 

(se Eldevik m.fl., 2005; Hatun 

m.fl., 2005; Olsson m.fl., 2005). 

Et av det vanligste mål for 

vårt regionale vinterklima er 

den såkalte NAO-indeksen, 

a) b) 

80 o N 

76 o N 

72 o N 

68 o N 

64 o N 

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 

der NAO står for ”den nordatlantiske 

svingning”. Indeksen 

uttrykker forskjellen i lufttrykk 

mellom Island og Azorene. 

Denne trykkforskjellen gir 

styrken på vestavindsbeltet i 

Norskehavet og inn over vestkysten 

av Norge. For en positiv 

indeks er beltet sterkere enn 

vanlig, og for en negativ er det 

svakere. Figur 2 viser havets 

midlere sirkulasjon mellom 

500 og 1500 meters dyp for 

en periode med negativ NAO 

indeks (1962-1965) og en med 

positiv (1997-2000). Det er to 

forskjeller en spesielt merker 

seg. For det første er sirkulasjonen 

i De nordiske hav mye 

mer intens for den sistnevnte 

perioden. Dette er et resultat av 

at den vindrevne sirkulasjonen 

er sterkest for det sterkeste 

pådrivet (fra vestavindsbeltet). 

For det andre er de karakteristiske 

strømningsveiene fra høye 

breddegrader til Danmarkstredet 

og Færøybankkanalen 

høyst ulike for de to vindregimene. 

De involverte vannmassene 

er generelt antatt å følge 

den dypere delen av Østgrønlandsstrømmen, 

hvor det vannet 

som ikke går ut førstnevnte 

åpning fortsetter gjennom 

Islandshavet mot sistnevnte. 

Dette er også strømningsregimet 

i havmodellen for negativ 

NAO- indeks (figur 2a). Mønsteret 

for den positive indeksen 

er derimot svært forskjellig 

(figur 2b). Det er i dette tilfel- 

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 

Figur 2. Sirkulasjonen i De nordiske hav for årene med relativt svakt (a) og sterkt (b) vestavindsbelte. De røde pilene indikerer det dypere vannets vei 

mot Danmarkstredet, og de svarte veien mot Færøybankkanalen. Gråtonen angir dypet. Avstanden mellom strømlinjene svarer til en transport på 

0,2⋅10 6 m 3 s -1 (millioner kubikkmeter per sekund).[Den samlede vannføringen til verdens elver er i størrelsesorden 10 6 m 3 s -1 .] 

80 o N 

76 o N 

72 o N 

68 o N 

64 o N 

Foto: NOAA 


NORKLIMA 

a) b) 

80 o N 

76 o N 

72 o N 

68 o N 

64 o N 

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 

80 o N 

76 o N 

72 o N 

68 o N 

64 o N 

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 

Figur 3. Fordelingen av en årgang av dypvann fra Grønlandshavet etter 5 år for årene med relativt svakt (a) og sterkt (b) 

vestavindsbelte. 

Series, American Geophysical Union. I 

trykken. 

• Hatun, H., A.B. Sandø, Drange, H. og 

Bentsen, M., 2005: Seasonal to decadal 

variations in the Faroe-Shetland inflow 

waters. The Nordic Seas: An integrated 

perspective, H. Drange, T.M. Dokken, T. 

Furevik, R. Gerdes, og W. Berger, Red., 

Geophysical Monograph Series, American 

Geophysical Union. I trykken. 

• Olsson, K.A., E. Jeansson, L.G. Anderson, 

B. Hansen, T. Eldevik, R. Kristiansen, M.- 

J. Messias, T. Johannessen og A.J. Watson, 

2005: Intermediate water from the Greenland 

Sea in the Faroe Bank Channel: 

spreading of released sulphur hexafluoride. 

Deep Sea Res. I, 52, 279-294. 

• Otterå O.H., H. Drange, M. Bentsen, 

N.G. Kvamstø og D. Jiang, 2003: The sensitivity 

of the present-day Atlantic meridional 

overturning circulation to freshwater 

forcing, Geophys. Res. Let., 30, 1898, 

doi:10.1029/2003GL017578. 

let en tydelig og direkte vei fra det sentrale 

Grønlandshav til Færøybankkanalen rett 

syd gjennom Norskehavet. Denne store 

forskjellen både i styrke og mønster betyr 

at det er store klimatiske variasjoner i den 

dypere sirkulasjonen i De nordiske hav 

generelt, og i den påviste ”snarveien” øst 

av Jan Mayen spesielt. 

Referanser: 

• Eldevik, T., F. Straneo, A.B. Sandø og T. 

Furevik, 2005: Ventilation and spreading 

of Greenland Sea Water. The Nordic Seas: 

An integrated perspective, H. Drange, 

T.M. Dokken, T. Furevik, R. Gerdes, og 

W. Berger, Red., Geophysical Monograph 

Tor Eldevik 

(tor.eldevik@nersc.no) er forsker ved Nansensenteret 

og forskningsleder for feltet 

”Marine klimaprosesser” ved Bjerknessenteret 


Veivalg med følger 

Det sentrale Grønlandshav er et av 

områdene knyttet til dannelsen av 

dypvann, og Eldevik m.fl. (2005) bruker 

dette som sitt eksempel. Figurene 3 a og 

b viser hvordan en ”årgang” av dypvann 

etter fem år er spredd med den dypere 

sirkulasjonen i henholdsvis figur 2 a og b. 

I det første tilfellet ser en klart hvordan 

det dominerende veivalget er Østgrønlandsstrømmen, 

mens snarveien gjennom 

Norskehavet har den største konsentrasjonen 

av dypvann i det andre. Følgene 

for eksporten av dypvann til Atlanterhavet 

er illustrert i figur 4. For årene med 

svakt vindpådriv går i praksis alt vannet 

fra Grønlandshavet ut Danmarkstredet, 

og konsentrasjonen av den gitte årgangen 

har en klar topp først ni år senere. Sterkt 

vindpådriv gir en mye raskere transport 

gjennom De nordiske hav. Signalet når 

stredene mye tidligere, og nå med Færøybankkanalen 

i en dominerende rolle. 

Vannet som eksporteres til Atlanterhavets 

dype omveltning fra De nordiske hav har 

altså en sammensetning og forhistorie som 

varierer sterkt med de klimatiske forhold. 

Vestavindsbeltets bidrag til sirkulasjonen i 

dypet av de De nordiske hav er avgjørende 

for hvordan en endring i dypvannets kilde 

(stor eller liten) påvirker omveltningen og 

dermed vårt tempererte klima. 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0 

0 2 4 6 8 10 

Figur 4. Tidsutviklingen i eksport av dypvannet fra Grønlandshavet gjennom Danmarkstredet (grønne kurver) og Færøybankkanalen 

(svart) for årene med svakt (stiplete kurver) og sterkt vindpådriv (heltrukne). Enheten langs vertikalaksen er prosentvis andel i 

overstrømningen av den gitte årgangen dypvann, og horisontalaksens enhet er år. 


NORKLIMA 

Vulkanutbrudd kjøler 

ned jorda 

En opererer med åtte ulike styrkegrader på vulkanutbrudd. Det største 

utbruddet siste 250 år hadde styrke 7. Utbrudd med styrke 8 fra 

supervulkaner vil kunne gi et livsutslettende askelag over store deler 

av jorda og mye kaldere klima. 


RegClim 

Tsunamien 2. juledag har 

minnet oss om at uforutsigbare 

hendelser i naturen kan forandre 

historien. I ettertid har 

en pekt på behovet for varsling 

av tsunamier. Mye kan gjøres 

like i etterkant av et undersjøisk 

jordskjelv, men selve 

skjelvet kan neppe noen gang 

varsles. I klimasammenheng 

er det store vulkanutbrudd 

som står for det uforutsigbare. 

Som kjent kan disse kjøle ned 

atmosfæren i noen år. Når et 

stort vulkanutbrudd er skjedd, 

og vi har gode anslag for utslippene 

til atmosfæren, kan en 

med rimelig sikkerhet anslå 

klimaendringene som vil følge. 

Året uten sommer 

Vulkanutbruddet fra Tambora 

på øya Sumbawa i Indonesia 

i april 1815 er det største 

i moderne tid. Den britiske 

guvernøren på Java skrev at 

et område med en omkrets på 

over 1600 km ble dekket med 

aske. Lyden var uutholdelig, 

og virvelvinder tok med seg 

folk og fe opp i lufta. Etter tre 

måneder med utbrudd var Tambora 

blitt hele 1300 m lavere. 

Toppen hadde forsvunnet i en 

sky av lava og fin aske som steg 

høyt opp i atmosfæren. 

Sommeren 1816 gikk inn 

i historien som ”året uten 

sommer”. Spesielt ble Europa 

og østkysten av Nord-Amerika 

rammet av uvanlig vær. I England 

var gjennomsnittlig sommertemperatur 

mellom 2,3 og 

4,6 ºC kaldere enn normalt. 

Det ble svikt i avlingene de 

fleste steder, innhøstingen var 

den laveste på svært lang tid. 

Prisen på brød og korn ble 

rekordhøy. I Frankrike var 

avlingene bare halvparten av et 

normalår. Nordvest i Frankrike 

ble ikke druene modne. Sørlige 

Tyskland opplevde katastrofe 

i landbruket, neste vinter ble 

det hungersnød for mange. I 

Sveits ble året etter kalt ”tiggernes 

år”. I Irland antar en 

at 65 000 døde som følge av 

matmangel. Høye matpriser og 

arbeidsløshet førte til mye oppstand 

mange steder rundt om 

i Europa, og militære styrker 

måtte settes inn for å holde 

orden. 

Over østkysten av USA (Ny- 

England) kom våren sent med 

frost til ut i midten av mai. 

Det ble plantet korn, poteter 

og grønsaker, men mye ble 

ødelagt da det igjen kom kaldt 

vær fra begynnelsen av juni. 

Mellom 5. og 10. juni falt det 

fra 8 til 15 cm med snø over 

de nordligste områdene. De 

fleste måtte plante på nytt. En 

måned senere kom det en ny 

Vulkanutbrudd fra St. Helens. Foto fra USGS tatt 18. mai 1980 av Austin Post. 


NORKLIMA 

Figur 1. Klimapåvirkning av et stort vulkanutbrudd (prinsippskisse). 

UARS MLS Measurements of SO2 from the Pinatubo Volcano 

21 Sep 1991 2 Oct 

3.00 4.00 5.00 6.00 7.00 8.00 9.00 10.00 11.00 12.00 

3.00 4.00 5.00 6.00 7.00 8.00 9.00 10.00 11.00 12.00 

16 Oct 1991 17 Nov 

3.00 4.00 5.00 6.00 7.00 8.00 9.00 10.00 11.00 12.00 3.00 4.00 5.00 6.00 7.00 8.00 9.00 10.00 11.00 12.00 

Figur 2. Forskningssatellitter for øvre atmosfære (UARS) overvåket spredningen av SO 2 

fra Pinatobo. Figuren viser SO 2 

i 22 km høyde for ulike datoer 

(skala ppb: deler per en milliard deler luft). Figuren er laget av Joe Waters og Bill Read, Jet Propulsion Laboratory, USA. 

periode med kaldt vær, og det 

ble observert frost i Maine. 

Igjen ble avlingene ødelagt 

mange steder og noen plantet 

for tredje gang. Bedre vær i 

august førte likevel til brukbare 

potetavlinger. I New Haven 

regner en at vekstsesongen 

normalt varer 155 dager. Dette 

året var den hele 55 dager 

kortere. 

Styrke på utbrudd 

Vulkanforskere har datert 

mer enn 5500 vulkanutbrudd 

siden istiden. Siden utbruddet 

på Tambora har det funnet 

sted mange store utbrudd, men 

ingen så store som det. Styrken 

på utbruddene anslås med 

Volcanic Explosivity Index 

(VEI, en slags logaritmisk 

skala slik som Richters skala 

for jordskjelv). I en liste over 

de største utbruddene siste 

250 år er utbruddet fra Tambora 

det sterkeste med VEI=7. 

De mest kjente av de andre 

utbruddene er det fra Krakatau 

i Indonesia i 1883 (VEI=6), St. 

Helens, USA 1980 (VEI=5), 

El Chichon 1982 (VEI=5) og 

Pinatubo, Filippinene 1991 

(VEI=6). I klimasammenheng 

er det først og fremst mengden 

av svovelforbindelser til 

atmosfæren som teller. Vulkanologene 

anslår svovelmengden 

som tilføres atmosfæren 

i megatonn (1 Mt: en million 

tonn). Det er anslått at Tamborautbruddet 

ga 130 Mt svoveldioksid 

(SO 2 

) til atmosfæren, 

Krakatu 32, St. Helens 1, El 

Chichon 7 og Pinatubo 17 Mt. 

En har beregnet at i gjennomsnitt 

over mange år står vulkanene 

for cirka 14 prosent av 

alle svovelutslipp, mens menneskenes 

utslipp utgjør hele 

2/3. 

Store utbrudd i historien 

Utbruddet fra Santorini i Egeerhavet 

1450 år før Kristus har 

interessert mange og knyttes 

til legenden om Atlantis. En 

tror utbruddet kan sammenlignes 

med Tamborautbruddet i 

styrke. Det aller største utbruddet 

siste to millioner år kom fra 

vulkanen Toba på Indonesia 

for omtrent 75 000 år siden. 

Utbruddet førte kanskje så 

mye som 6000 Mt svovelholdige 

gasser opp i atmosfæren. 

Men usikkerheten i anslagene 

er store. En regner med at alt 


NORKLIMA 

liv på Sumatra ble utryddet og 

at askelaget var betydelig over 

Kina og India. En har anslått at 

utbruddet førte til en reduksjon 

i global temperatur på 4-5 ºC 

over noen år (innen en istid). 

Askelaget og klimaeffekten 

førte til utryddelse av mye biologisk 

mangfold på jorden. 

Hans Amundsen holdt i april 

et interessant foredrag på P2- 

akademiet, NRK, kalt ”Yellowstone 

på vent”. Her beskriver 

han utbrudd med VEI=8 fra 

såkalte supervulkaner, spesielt 

et enormt utbrudd fra Yellowstone 

for 10 millioner år 

siden som var over 100 ganger 

kraftigere enn andre utbrudd 

man vet om. Store deler av 

Nord-Amerika ble dekket av 

et 2 m tykt lag med aske, og 

mye liv på jorden ble utryddet. 

Sulfatpartikler 

De svovelholdige utslippene 

utgjør fra to til 35% av volumet 

i vulkanske utslipp. Den dominerende 

svovelkomponentene er 

SO 2 

. En annen svovelkomponent 

er hydrogensylfid (H 2 

S), som 

vanligvis blir omdannet til SO 2 

i 

atmosfæren innen et par dager. 

I store vulkanutbrudd føres 

svovelforbindelsene opp i 

stratosfæren (laget over troposfæren, 

som er blandingslaget 

nærmest jordoverflaten), 

hvor de kan spres over det 

meste av jordoverflaten. SO 2 

omdannes til sulfatpartikler 

(aerosoler) ved kjemiske reaksjoner. 

Observasjoner og modelleksperiment 

har vist at det tar 

cirka tre måneder å bygge opp 

et maksimum med sulfataerosoler 

i stratosfæren etter et stort 

“Aerosolene påvirker klimasystemets strålingsbalanse 

både ved å reflektere solstråling og ved å absorbere 

langbølget stråling fra jorda.“ 

Utbruddene fra Yellowstone 

har kommet med cirka 600 000 

års mellomrom. Supervulkanen 

har igjen begynt å røre på seg, 

omtrent 600 000 år siden det 

siste utbruddet. 

På Island kom det et uvanlig 

stort utbrudd fra vulkanen 

Laki i 1783. Det var ikke så 

eksplosivt (VEI=4), men varte i 

et halvt år og førte hele 100 Mt 

svovelforbindelser opp i atmosfæren. 

Utbruddet dekket store 

deler av Island med aske og 

førte til svært vanskelige levekår 

på øya. Antall innbyggere 

sank til et minimum, og det ble 

alvorlig diskutert å flytte resten 

av befolkningen til Jylland. 

Vinteren 1783/84 observerte 

Benjamin Franklin, som 

da var ambassadør i Paris, 

en vedvarende tørr tåkedis 

(dis uten skydråper) som han 

antok skrev seg fra Laki. Han 

formulerte en hypotese i en 

vitenskapelig artikkel om at det 

kalde været over den nordlige 

halvkule dette året hadde sammenheng 

med den tørre disen. 

Franklin mente at partiklene 

reduserte solstrålingen til jordoverflaten, 

og at det kalde 

været var en følge av dette. 

vulkanutbrudd med mye SO 2 

. 

Økte mengder med aerosoler 

kan observeres i omtrent fire 

år. I troposfæren er oppholdstiden 

mindre enn tre uker. 

Pådriv fra aerosoler 

Aerosolene påvirker klimasystemets 

strålingsbalanse både 

ved å reflektere solstråling og 

ved å absorbere langbølget 

stråling fra jorda (se figur 1). 

Klimasystemets albedo er 

forholdet mellom reflektert 

kortbølget solstråling og total 

innstråling. Satellittmålinger fra 

1970-årene gir en global årlig 

albedo på 0,29. Dette betyr 

at 29% av innstrålingen blir 

spredt tilbake til verdensrommet. 

Midlere innstråling er 341 

Watt per kvadratmeter (W/m 2 ). 

Et stort vulkanutbrudd øker 

albedoen. Denne endringen 

gir et negativt strålingspådriv 

(målt i W/m 2 ) som bidrar til å 

redusere temperaturen ved jordoverflata 

så lenge partiklene 

holder stand. Men stratosfæren 

varmes opp på grunn av at partiklene 

absorberer langbølget 

stråling fra jordoverflaten. 

Et mål for aerosolenes effekt 

på solstrålinga er optisk tyk- 

Figur 3. Figuren viser to fotografier av atmosfæren tatt av astronauter i romskip fra NASA. 

Det øverste er fra før utbruddet fra Pinatubo og viser en klar stratosfære over bygeskyer i 

troposfæren. Det andre er tre uker etter utbruddet. Her ser en et grått og rødgrått lag med aske og 

svovelpartikler over tordenskyer (over Sør-Amerika). Det blå laget øverst på bildene er et resultat av 

molekylær spredning av solstråling. Siste bilde er tatt fra romskipet Atlantis (STS-43), NASA. 

Figur 4. Strålingspådriv etter utbruddet fra Pinatubo. Avvik i absorbert kortbølget (øverst) og 

utstrålt langbølget (nederst) stråling ved toppen av atmosfæren fra observasjoner og modellert 

i klimamodell. De observerte avvikene er i forhold til gjennomsnitt 1984-1990. Modellavvik er 

differansen mellom kjøringer med og uten utslipp fra Pinatubo. Etter B.J. Soden med flere 2002. 


NORKLIMA 

underordnet. 

Den regionale effekten av utbruddet 

på nordlige halvkule er også blitt studert. 

Interessant nok finner en størst respons 

mot kaldere vær om sommeren. Slik fikk 

både Europa og mye av Nord-Amerika 

en kald sommer i 1992. Mønsteret synes 

å stemme overens med temperaturendringene 

i 1816, året uten sommer etter 

utbruddet på Tambora. Men etter det vi 

vet om styrken på de to utbruddene, var 

nok utslagene i 1816 betraktelig større enn 

i 1992. 

Figur 5. Respons i global temperatur i lavere troposfære fra utbruddet fra Pinatubo. Svart: observasjoner fra satellitt; prikket svart: 

observasjoner, men effekten av ENSO eliminert; blått: standardkjøring klimamodell; grønt: klimamodell uten tilbakekopling fra 

vanndamp. Etter B.J. Soden med flere 2002. 

kelse. Denne tykkelsen kan normaliseres 

til et tall mellom null og en og øker etter 

hvor ugjennomskinnlig atmosfæren er. 

Etter som den optiske tykkelsen øker, 

spres mer av solstrålinga ut i verdensrommet. 

Dette er det direkte klimapådrivet 

fra aerosoler. Sett fra verdensrommet gir 

mer aerosoler en lysere jord, mens sett fra 

jordoverflaten blir himmelen mindre klar 

(dimming). Aerosoler tjener som kjerner 

for kondensasjon til vanndråper, dvs. 

kondensasjonskjerner. Slik kan aerosoler 

også påvirke skyenes strålingsbalanse. 

Dette utgjør det indirekte pådrivet fra 

aerosoler. Siden skyene stort sett er i troposfæren, 

har vulkanutbrudd vanligvis ikke 

stor betydning for dette pådrivet. 

I klimasimuleringer for å gjenskape fortidens 

klima er det viktig å ta med effekten 

av vulkanutbrudd. I kjøringer over 

siste 1000 år er vulkanutbrudd like viktige 

som pådriv fra variasjoner i solflekker 

(Ulrich Cubasch, personlig meddelelse). 

Nye kjøringer av Hansen m. fl. (2005) for 

siste hundre år gir mye bedre resultater 

enn tidligere for global temperatur. Bedre 

anslag for pådriv fra vulkaner er nok en 

viktig årsak. 

Pinatubo 

Utbruddet fra Pinatubo ble overvåket nøye 

med målinger av aerosoler (figur 2, se 

også foto av stratosfæren tatt fra romskip 

i figur 3) og stråling på toppen av atmosfæren 

(se figur 4) og ved overflaten. Klimasystemets 

respons på ble også nøye studert 

fra meteorologiske observasjoner og ved 

modellstudier. Maksimal økning i albedo 

var 0,007 i august 1991, som svarer til et 

strålingspådriv på -2,7 W/m 2 . Oppvarmingen 

av stratosfæren var opp til 2-3 ºC 4- 

5 måneder etter utbruddet. Mønsteret for 

oppvarmingen samsvarte med den optiske 

tykkelsen på aerosolskya. Global temperatur 

ved jordoverflaten avtok med mellom 

0,5 og 0,7 ºC på nordlige halvkule med 

størst utslag i september 1991 (figur 5). 

Simuleringer i klimamodeller, der aerosolene 

foreskrives, samsvarer med observerte 

variasjoner i temperatur - både for 

lagene nær overflaten og i stratosfæren. 

Dette gir muligheter for interessante eksperiment 

med modellene for å studere 

tilbakekopling fra endringer i fuktigheten 

og for å anslå klimasystemets sensitivitet 

for et pådriv (figur 5). Som kjent er fuktigheten 

den viktigste drivhusgassen. Det 

ble observert at fuktigheten avtok i samsvar 

med temperaturen. En har funnet at 

tilbakekoplingen fra reduksjon i fuktighet 

utgjorde cirka 60% av avkjølingen ved 

overflaten. Dette samsvarer svært godt 

med teoretiske betraktninger. Den korte 

klimaimpulsen ga naturlig nok ikke data 

for å anslå tilbakekopling på grunn av 

endring i isog snødekke. 

Vi snakker ofte om klimasensitivitet for 

doblet CO 2 

(se artikkel av Sorteberg og 

Grønås i Cicerone 4/2004). Den uttrykkes 

i den økning dette vil gi i global temperatur. 

Flere studier viser at sensitiviteten er 

cirka 3 ºC. Sensitiviteten fra klimavariasjonene 

fra utbruddet på Pinatubo gir 

også 3,0 ºC. Dette er et viktig resultat som 

indikerer at klimasystemet svarer noenlunde 

likt på et globalt strålingspådriv. Om 

det skriver seg fra økt drivhuseffekt eller 

en reduksjon i solstrålingen synes å være 

Litteratur 

• Fagan, B. 2000. Little Ice Age. Basic 

Books. 02-465-02272-3. 

• Hansen, J. med flere 2005. Earth’s Energy 

Imbalance: Confirmation and Implications. 

/ www.sciencexpress.org / 28 April 

2005 /. 

• McCormick, M.P. 1995. Atmospheric 

effects of the Mt. Pinatubo eruption. 

Nature, 373, 399-404. 

• Kerr. R.A. 2004. Three Degrees Consensus. 

Science, 305, 932-934. 

• Kircher, I. med flere 1999. Climate 

modell simulation of winter warming and 

summer cooling following the 1991 Mount 

Pinatubo volcanic eruption. J. Geophys. 

Res. 104, 19,039-19,055. 

• Robock, A. 2003. Mount Pinatubo as a 

Test of Climate Feedback Mechanisms. In 

Volcanism and the Earth’s Atmosphere, 

Geophysical Monograph 139, AGU. 

• Soden B.J. med flere 2002. Global Cooling 

After the Eruption of Mount Pinatubo: 

A Test of Climate Feedback by Water 

Vapor. Science, 296, 727-730. 

• Stenchikov, G,L. med flere 1998. Radiative 

Forcing from the 1991 Mount 

Pinatubo volcanic eruption. J. Geophys. 

Res. 103(D12), 13837-13857. 

• Textor. C., H-F. Graf, C. Timmreck, A. 

Robock. Emission from vulcanos. In Emission 

of chemical compound and in the 

atmosphere. Kluwer, Dortrecht, http://climate.envsci.rutgers.edu/pdf/emissions_ 

0207.pdf 

• http://en.wikipedia.org/wiki/Volcano 






NORKLIMA 

Store nedbørmengder på 

Sørlandskysten 

I Norge får vi vanligvis mest nedbør noen få titalls kilometer inn fra 

kysten. På Sørlandet kommer det imidlertid fra tid til annen store 

nedbørmengder på selve kysten. Hvorfor er det først og fremst på 

Sørlandet vi finner dette fenomenet? 

Camilla Holmebakken og 


Ved en eksamen i meteorologi 

ble det stilt følgende tilleggsspørsmål: 

Hvor har togtrafikken 

størst problemer med 

snøbrøyting, på Bergensbanen 

eller på Sørlandsbanen? Dette 

skjedde på en tid da vintrene 

var kaldere med større innslag 

av sørøstlig storstilt vind og 

snø på Sørlandet. Eksaminator 

tenkte nok på mekanismer 

som forsterker nedbør over 

Sør-Norge og ville ha forklaring 

på hvorfor vi kan ha store 

nedbørmengder på kysten av 

Sørlandet, mens vi andre steder 

i landet nesten alltid får mest 

nedbør i midtre strøk. 

Strøm over fjell forsterker nedbøren 

Prosesser som danner nedbør 

omfatter lengdeskalaer for 

lavtrykk ned til kondensasjonskjerner 

for danning av 

skydråper. Numeriske værvarslingsmodeller 

må ta hensyn 

til alle skalaer for å varsle skyer 

og nedbør. Potensielt innhold 

av fuktighet i luften øker mer 

enn proporsjonalt med økende 

lufttemperatur (eksponensiell 

vekst). Siden det er varmest 

ved jordoverflaten, betyr dette 

at det meste av fuktigheten 

befinner seg i luftlagene nær 

overflaten. For å danne nedbør 

KYSTKONVERGENS. I fjor pøste regnet ned og forvandlet Quartfestivalen i Kristiansand til en kald og våt opplevelse for publikum. Mye regnvær på 

sørlandskysten skyldes såkalt kystkonvergens. 

trenger en derfor oppstigende 

luft nær bakken, noe som gir 

avkjøling og kondensasjon. 

Fronter har en vertikalsirkulasjon 

som gir slik oppstigende 

luft. I byger heves luftpartiklene 

på grunn av vertikal omrøring i 

bygeskyer. 

Store nedbørmengder i 

Norge skyldes svært ofte forsterkning 

av nedbøren når luft 

strømmer over fjella. Luftmasser 

over Norge er vanligvis 

fuktige og fjellhøyden er ikke 

større enn at luftpartiklene vanligvis 

blir løftet over (Barstad 

og Grønås 2005). Strøm over 

Foto: Heiko Junge/SCANPIX 

våre fjell gir derfor oppstigning 

av fuktig luft på losiden, 

skyer og nedbør når forholdene 

ligger til rette for dråpevekst. 

Hevningen av luften er 

størst der hellingen av terrenget 

er størst opp mot luftstrømmen. 

Når en først har nedbør i 


NORKLIMA 

a) 

b) 

Figur 1. Skisser av 

mekanismer for forsterkning 

av nedbør ved strøm over 

fjell. A) tvungen hevning 

når luftpartikler strømmer 

over fjell. B) Det samme, 

men eksisterende nedbør 

fra for eksempel en front 

legger forholdene til rette 

for utløsing av nedbøren. 

Tvungen hevning mater 

fuktighet inn i skysystemet. 

C) Kystkonvergens gir 

oppstigende luft, skyer og 

nedbør på kysten. 

c) 

fronter og byger, mates skyene 

med fuktig luft nedenfra der 

luften tvinges over fjell. Slik 

får vi mest nedbør i midtre 

strøk der hellingen av terrenget 

er størst. Vi kaller denne 

mekanismen tvunget (orografisk) 

hevning (figur 1). Vi 

finner tydelige spor av denne 

mekanismen over alt i Norge. 

Dens motsats er oppløsning av 

skyene på lesiden av fjellet når 

luften synker og varmes opp. 

Til sammen gir strøm over fjell 

store variasjoner i nedbørmengdene, 

fra anslått årlig nedbør 

på 5,6 meter på Ålfotbreen til 

noen få hundre millimeter i 

dalstrøk øverst i Oppland. 

Kystkonvergens 

På Sørlandet kommer det noen 

ganger store nedbørmengder 

på kysten der tvungen hevning 

ikke kan gjøre seg gjeldende. 

Tor Bergeron, en kjent svensk 

meteorolog fra Bergensskolen i 

meteorologi, forklarte kystnedbør 

med kystkonvergens. 

Friksjon ved jordoverflaten 

bremser opp luften og dreier 

vinden mot klokken ned mot 

overflaten. Typisk reduseres 

vindstyrken med 50 prosent av 

vinden i 1000 meters høyde og 

dreies 30 grader. Friksjonen er 

større over land enn over hav. 

Derfor blir vindreduksjonen og 

dreiingen størst der. Når land 

er til høyre for vindretningen, 

kan dette gi ”luft som tar igjen 

luft” (konvergens) på kysten 

og oppstigning. Dette er kystkonvergens, 

som kan gi nedbør 

(figur 1). Mange steder i verden 

forsterkes nedbøren på kysten 

eller like innenfor ved kystkonvergens. 

Men få steder kan det 

komme så store mengder som 

på kysten av Sørlandet. 

Simuleringer av mye nedbør på 

Sørlandet 

Camilla Holmebakken har i en 

masteroppgave simulert lignede 

tilfeller som Tor Bergeron studerte 

for Sørlandet (figur 2, 

Bergeron 1949) i en numerisk 

modell med ned til 3 km gitteravstand 

horisontalt (Holmebakken 

2005). Nedbøren var 

knyttet til fronter i retning 

øst/vest som kom inn til kysten 

fra Skagerrak. De store nedbørmengdene 

på kysten (cirka 

100 mm på 24 timer) ble realistisk 

simulert (figur 3). Men på 

grunn av en systematisk feil 

Figur 2. Nedbørfordelingen, vind, trykk og temperatur i den sørvestlige delen av Skandinavia i 

perioden 24.-27. mars 1927. Figuren viser et maksimum i nedbør på kysten av Sørlandet, grunnet 

kystkonvergens. Grimstad, som fikk 201 mm nedbør i løpet av denne perioden, ligger like nordvest 

for G’en på kartet. Hentet fra Bergeron (1949). 

i modellen kom maksimum 

nedbør like innenfor kysten. 

Når en slik har en realistisk 

simulert nedbørfordeling, kan 

en gjøre eksperimenter med 

modellen for å forklare hvorfor 

nedbøren kom på kysten. 

Når fjellet ble fjernet slik at 

en bare hadde en ru, flat overflate 

for Sør-Norge, ble det 

langt mindre nedbør på kysten. 

Frontene bevegde seg raskt 

videre nordover, og vinden ble 

sør- og sørøstlig. Holmebakken 

viste at fjella i disse tilfellene 

endret luftstrømmen radikalt i 

de laveste nivåene. Mye luft ble 

tvunget rundt fjellet, og på Sørlandet 

fikk en nordøstlig vind, 

dvs. langs kysten, mens den var 

sørøstlig i Skagerrak. Dette ga 

stor kystkonvergens og mye 

nedbør. Frontene, som ofte er 

nødvendige for å utløse nedbør, 

stoppet opp ved kysten. 

Får vi mye nedbør på kysten andre 

steder i Norge? 

Kyst har vi overalt i vårt langstrakte 

land, i tillegg har vi mye 

vind fra retninger slik at land 

er til høyre for vindretningen. 


NORKLIMA 

Derfor har vi kystkonvergens 

overalt. Men fører den til store 

nedbørsmengder slik som på 

Sørlandet? En finner lite om 

dette i faglitteraturen. Der hvor 

fjorder og øyer gjør kysten 

komplisert og mindre ”rettlinjet” 

enn på Sørlandet, kan 

en tenke seg at konvergensen 

blir mindre effektiv. Derfor vil 

kanskje ikke kystkonvergens 

bety så mye for nedbør nord 

for Jæren. Andersen (1973) 

viste økende nedbør på kysten 

og like innenfor på Vestlandet 

opp mot Stad i sørvestlig 

storstilt vind, men årsaken 

kan være tvungen hevning. 

Kysten er rettest og best definert 

fra Sørlandet og opp mot 

Boknafjorden. Knudsen (1957) 

nevner et eksempel på kystkonvergens 

og mye nedbør på 

Jæren. Holmebakken undersøkte 

i sin masteroppgave 

nedbør på alle meteorologiske 

stasjoner på kysten fra Oslofjorden 

til Karmøy, samt stasjoner 

i midtre strøk for å finne 

ut hvor de største nedbørmengdene 

kommer. Store nedbørmengder 

i midtre strøk finner 

en både på Sørlandet og sørlige 

del av Vestlandet. Men hun 

fant markant færre tilfeller med 

store nedbørmengder på kysten 

nord for Lista enn på Sørlandskysten. 

Figur 3. Simulert nedbør over Sørlandet for perioden 06 UTC 22.10.2002 til 06 UTC 24.10.2002. Det ble observert opp til 126,8 mm på kysten av 

Sørlandet (Lyngør fyr). Etter Holmebakken (2005). 

En forklaring 

Hvorfor har vi så færre tilfeller 

med store nedbørmengder 

på kysten av Jæren når gunstige 

storstilte vindforhold for 

kystkonvergens trolig opptrer 

oftere der enn på Sørlandet? 

Forklaringen ligger i hvordan 

fjellene i Sør-Norge modifiserer 

luftstrømmene (Barstad 

og Grønås 2005). På grunn 

av jordrotasjons avbøyende 

kraft er strøm over Sør-Norge 

asymmetrisk med et vindmaksimum 

på venstre side og et 

vindminimum på høyre side av 

fjella. Ved sørvestlig vind får vi 

en forsterkning av vinden langs 

Vestlandet opp mot Stad og et 

minimum over Sørlandet og 

opp mot Boknafjorden. Dette 

svekker kystkonvergensen på 

kysten av Jæren. Virkningen av 

jordens avbøyende kraft gir et 

relativt ”smalt fjell” for denne 

retningen, et fjell som lett 

forseres. Når storstilt vind er 

sørøstlig, fører den avbøyende 

kraften til at luftstrømmen 

føler et ”bredere fjell” som er 

vanskeligere å passere (Barstad 

og Grønås 2005). Dette fører 

til sterk nordaustlig vind på 

kysten av Sørlandet og gunstige 

forhold for kystkonvergens. 

Mildere vintre har allerede 

gitt mindre problem med 

snøbrøyting på Sørlandskysten 

enn tidligere. Men det er 

vanskelig å vurdere om antall 

tilfeller med mye nedbør på 

kysten vil endre seg ved global 

oppvarming. Et av RegClims 

scenarier for framtiden gir litt 

mer sørøstlig storstilt vind, et 

annet mer sørvestlig vind. Vi vil 

tro at store nedbørmengder på 

Sørlandet vil dukke opp igjen 

omtrent like ofte som tidligere, 

men litt høyere temperaturer 

gir et potensial for mer fuktighet 

og mer ekstrem nedbør 

når hendelsene først oppstår. 

Referanser: 

• Andersen, P. (1973): The 

distribution of Monthly Precipitation 

in Southern Norway 

in Relation to Prevailing H. 

Johansen Weather Types. 

Årbok for Universitetet i 

Bergen, Mat.-Naturv. Serie, 1- 

20. 

• Barstad, I., S. Grønås (2005): 

Southwesterly flows over 

southern Norway – mesoscale 

sensitivity to large-scale wind 

direction and speed. Tellus 

57A,136-152. 

• Bergeron, T. (1949): ”The 

Problem of Artificial Control of 

Rainfall on the Globe” Tellus 

1, 15-32. 

• Holmebakken, C. (2005): 

Store nedbørmengder på 

kysten av Sørlandet. Hovedfagsoppgave 

i meteorologi, Geofysisk 

Institutt, Universitetet i 

Bergen 

• Knutsen, J. (1957): Aviation 

Meteorology of Sola Airport, 

Stavanger. Metetorologiske 

Annaler Bd. 4(9): 159-202. 

Camilla Holmebakken 

(camilla.holmebakken@storm. 

no) er Cand. Scient. i meteorologi 

og arbeider som 

varslingsmeteorolog ved Storm 

Weather Center, Bergen. 






A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 





2. juni 2005 



Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3900 








ISSN 0804–0508 




Slutter 

Karen Evelyn Hauge (26) slutter i sin stilling som 

forskningsassistent ved CICERO Senter for klimaforskning. Hauge 

går over til stipendiatstillling ved Økonomisk Institutt, UiO/ 

Stiftelsen Frischsenteret. 

Karen O’Brien (42) slutter i sin stilling som forsker ved CICERO 

Senter for klimaforskning. O’Brien går over i stilling som Chair of 

the Global Environmental Change and Human Security (GECHS) 

ved Institutt for Sosiologi og Sammfunnsgeografi, Universitetet 

i Oslo. 

Odd Godal (34) slutter i sin deltidsstilling ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Ansettelser 

Sjur Kasa (44) er tilsatt i full stilling som forsker ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Kasa har de siste årene jobbet som forsker ved TIK og deltid på 

CICERO. 

Ragnhild Bieltvedt Skeie (23) er tilsatt i 50% stilling som forskningsassistent 

og tiltrer 16. juni. Skeie har utdannelse innen meteorologi fra Institutt for geofag, 



Verdensturnerende klimautstilling i Oslo 

Fredag 20. mai åpnet miljøvernminister Knut 

Arild Hareide en verdensturnerende fotoutstilling 

på Rådhusplassen i Oslo om klimaendringer og 

tiltak for å dempe problemet. 

Jorda i ubalanse 

Tidsskriftet Science publiserte nylig en artikkel 

fra en amerikansk forskningsgruppe som viser at 

klimasystemet ikke er i likevekt. Jorda absorberer 

mer energi fra sola enn den sender tilbake til 

atmosfæren, hevder forskerne. 

Klimakalender 

HUMAN SECURITY AND CLIMATE 

CHANGE: 

21. – 23. juni 2005. Oslo, Norge. 

http://www.cicero.uio.no/humsec/ 

2005 ANNUAL MEETING OF THE 

INTERNATIONAL ENERGY WORK- 

SHOP: 

5. – 7. juli 2005. Kyoto, Japan. 

http://www.iiasa.ac.at/Research/ECS/ 

IEW2005/index.html 

G8 GLENEAGLES 2005 SUMMIT: 

6. – 8. juli 2005. Gleneagles, Perthshire, 

Skotland. 

http://www.g8.gov.uk/ 

SOLAR WORLD CONGRESS 2005: 

6. – 12. august 2005. Orlando, 

Florida, USA. 

http://www.swc2005.org 




Norge. 


FOURTH WORLD WIND ENERGY 

CONFERENCE AND EXHIBITION: 


Australia. 



KYOTO PROTOCOL AND ELEVENTH 

CONFERENCE OF PARTIES TO THE 

UNFCCC: 



http://unfccc.int/meetings/unfccc_calendar/items/2655.php 


Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 4 september 2005 • Årgang 14 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Gigantisk 

sammensvergelse? 

Tidlig advarsel 

Må bruke atomkraft 

Lavutslippssamfunnet 

Nytt miljøsenter 

Hockeykøllegrafen 

CO 2 

-opptak i skog 

Surere hav 

Billigere utslippskutt 

Utslippsscenarier 

Kronikk: FrP og klima 

Teknologi og 

karbonlekkasje 

Side 3 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Side 12 

Side 13 

Side 13 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Mer teknologi takk 

HYBRID. Hybridbiler vil på sikt trolig bli like billige som vanlige bensinbiler. Dette er Toyota 

Prius, verdens første serieproduserte hybridbil. 

NORKLIMA 

Norges klima om hundre år 

Foto: Reuters 

Lederen av lavutslippsutvalget 

Jørgen Randers, sier til Cicerone at 

med ny teknologi blir det verken 

vanskelig eller dyrt å kutte norske 

CO 2 

-utslipp med to tredjedeler 

innen 2050. 

Flere artikler i dette nummeret av 

Cicerone peker på teknologiske 

løsninger. Forskeren og miljøverneren 

James Lovelock vil ha mer 

atomkraft. Forsker Rolf Golombek 

ved Frischsenteret mener at 

teknologispredning vil gjøre det 

billigere å redusere utslippene i 

alle land. 

Inuit-lederen Sheila Watt-Cloutier, 

tar derimot utgangspunkt i 

mennesket og ikke i teknologien. 

”Verdenssamfunnet bør kikke 

mer mot vår verden for å finne 

løsninger”, sier hun til Cicerone. 

Temperaturforskjell skyldes målefeil 

Forskere har samlet det man vet om hvordan 

Norges klima kan bli om hundre år i en ny 

brosjyre. Brosjyren gir tall og kart for endringer 

i temperatur, nedbør og vind og gir eksempler 

på virkninger av endringene. 

Et av klimaskeptikernes beste kort har vært at 

satellittdata har vist lavere temperatur i troposfæren 

enn ved bakken. Nå viser det seg at 

temperaturforskjellen skyldes målefeil. 

Side 20 Side 23

Nye arbeider viser tydelig 

nødvendigheten av raske klimatiltak 

Klimasystemet reagerer langsomt på endringer i kreftene 

som påvirker det, for eksempel økt absorpsjon av stråling fra 

jorda på grunn av mer drivhusgasser. 

For vurdering av tiltak mot menneskeskapte klimaendringer er det 

viktig å vite hvor stor denne termiske tregheten er. Dette er belyst i 

nylig publiserte artikler av James Hansen og medarbeidere. 

Den termiske tregheten henger først og fremst sammen med 

langsom varmeoverføring mellom øvre og dypere lag i havet. Dette 

gir seg utslag i en ubalanse mellom energistrømmer til og fra jorda. 

James Hansen og medarbeidere benyttet en avansert klimamodell 

som gir god overensstemmelse med observert global temperatur 

siden 1880, til å beregne denne ubalansen. De fant at jorda nå 

mottar 0,85 ±0,15 watt per kvadratmeter mer energi fra sola enn den 

sender ut til verdensrommet. Beregningene stemmer godt med observert 

økning i havets varmeinnhold de siste 10 år. Forfatterne mener 

deres arbeid bekrefter at klimasystemet endrer seg i lang tid etter at 

kreftene som påvirker det, har endret seg. Jordas middeltemperatur 

vil øke med 0,6 °C selv om atmosfærens sammensetning ikke endres 

ytterligere. 

Resultatene tyder også på at faren for raskere smelting av isbreer 

og raskere økning av havnivået er større en angitt i FNs klimapanels 

(IPCC) hovedrapport fra 2001. Dette er i overensstemmelse med et 

annet arbeid James Hansen nylig har publisert. Der argumenterer 

han for at en kan få en økning i havnivået på to meter eller mer i 

løpet av omtrent hundre år. 

Disse resultatene styrker tidligere konklusjoner om at må vi vente 

betydelige klimaendringer i årene fremover selv om vi stanser utslippene 

av drivhusgasser, og at hvis det ikke settes inn kraftige tiltak for 

å begrense utslippene, vil det være vanskelig eller umulig å unngå 

dramatiske endringer. 

Referanser 

• J. Hansen og medarbeidere. Earth’s energy imbalance: confirmation 

and implications. Science, 308 (2005), 1431 -1435. 

• J. Hansen. A slippery slope: how much global warming constitutes 

“dangerous anthropogenic interference”? Climatic Change, 

68 (2005), 269 - 279. 

Innhold 

Synspunkt: Overtramp i klimadebatten ............................................... 3 

– Klimaendringer er hverdagen vår ...................................................... 4 

Det internasjonale polaråret ................................................................... 5 

Foreslår atomkraft som medisin for syk klode ................................... 6 

– Lett å bli lavutslippssamfunn .............................................................. 8 

Nytt forskningssenter for miljø og samfunn i Oslo ........................... 9 

Står hockeykøllegrafen for fall? ........................................................... 10 

Store CO 2 

-opptak i norsk skog .............................................................. 12 


gjør havet surere ............................................................ 13 

Ikke alltid dyrt å redusere forurensningsutslipp ............................. 13 

Metodefeil gir ikke oppblåste utslippstall ......................................... 14 

Kronikk: Om politikk, tryllepulver og sånn... .................................... 16 

RENERGI 

Teknologi kan hindre karbonlekkasje ................................................. 18 

NORKLIMA 

Norges klima om hundre år - usikkerheter og risiko ...................... 20 

Brev til forargelse ..................................................................................... 22 

Temperaturforskjell skyldes målefeil .................................................23 

Global dimming ......................................................................................... 24 

Global fordeling av aerosoler sett fra satelitt ................................... 26 

Hvor gode er klimamodellene? ............................................................. 28 

Seismikk avslører indre bølger i havet ............................................... 30 


Cicerone 4/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 













Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Overtramp i klimadebatten 

Det går hardt for seg i klimaforskningen om dagen. Den intense politiske dragkampen som pågår utfordrer i flere tilfeller 

forskernes integritet og uavhengighet, og det skjer stadige overtramp. Et grelt eksempel er den direkte innblandingen i 

tolkningen av forskningsresultater fra ledende amerikanske kongresspolitikere som har skjedd i sommer (se artiklene ”Brev 

til forargelse” av Grønås og Benestad og ”Står hockeykøllegrafen for fall?” av Prestrud i dette nummeret av Cicerone). I brevs 

form har disse politikerne bedt tre forskere om svar på konkrete faglige spørsmål som de høyst sannsynlig ikke har noen 

forutsetning for å forstå noe av. De blander seg direkte inn i en pågående forskningsfaglig debatt og under ligger åpenbart 

ønsket om å få tatt forskere som står bak et forskningsresultat de ikke liker. Kontroversen knyttes direkte opp til det som i 

brevet kalles ”the quality and transparency of federally funded research and of the IPCC review process.” Det kan virke som om 

enkelte politikere mener det foreligger en gigantisk sammensvergelse mellom forskere og miljøaktivister i klimaspørsmålet. 

Det hele får et lett komisk preg når det som grunnlag for at saken reises 

henvises til at det er publisert kritiske innvendinger i vitenskapelige artikler 

til de tre forskernes resultater. Nettopp slik er det forskningen fungerer. 

Forskningsresultater skal testes, kunne reproduseres, og angripes med nye 

innfalsvinkler. Det er på denne måten kunnskapen utvikler seg og etter 

hvert blir mer robust, pålitelig og får bredere tilslutning. Uten en slik prosess 

kan det heller ikke kalles forskning. Det forekommer nesten aldri at ett 

forskningsresultat umiddelbart får gjennomslag og tilslutning. 

”Det kan virke som om enkelte 

politikere mener det foreligger 

en gigantisk sammensvergelse 

mellom forskere og miljøaktivister i 

klimaspørsmålet.” 

Og slik fungerer også klimaforskningen. Jeg hadde nær sagt selvfølgelig. 

Det finnes sikkert de som trikser og mikser med data og produserer falske resultater blant klimaforskere også, men over tid 

er det utenkelig at et feilaktig resultat som er framkommet gjennom fusk og fanteri skal bli stående. Til det er prosessen for 

robust. 

Følger man med i klimadebatten får en lett inntrykk av at det er to polariserte forskergrupper som står mot hverandre og 

nærmest forsker med det formål å belegge sine fastlåste standpunkter med nye argumenter. Det er langt fra virkeligheten. 

Riktignok foregår en del av denne forskningen og tilknyttet offentlig debatt under mye mediestøy og med enkeltforskere 

som bruser med fjærene, men den store hop av klimaforskere befinner seg mer langs en akse mellom dommedagsforskere og 

bagatelliserende forskere. Her foregår det en kontinuerlig, kritisk testing av kunnskapen uten at støynivået blir så høyt at det 

når fram til mediene. 

Et eksempel på høyt støynivå er de kritiske synspunktene forskeren John Christy har hatt til de globale temperaturmålingene. 

Han har i en årrekke ment at satellittmålingene av temperatur i luftlaget 2-3000 meter over bakken (troposfæren) ikke 

samsvarer med bakkemålingene. Hans innvendinger er flittig brukt av dem som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. 

Som et resultat av samarbeidsprosesser igangsatt under den amerikanske strategien for klimaforskning, ble det i sommer 

publisert tre artikler i Science som nærmest legger debatten om temperaturmålingene død. Christy har innrømmet at 

målingene av troposfæretemperatur har vært feil (se artikkelen ”Temperaturforskjell skyldes målefeil” av Grønås og Benestad 

i dette nummeret av Cicerone). Vårt hjemlige forskning.no kommenterer 29. august det som har skjedd, og påpeker lett 

triumferende at eksempelet viser at også klimaforskningen kan fungere som sunn vitenskap. Underforstått: klimaforskningen 

er ikke særlig sunn. At forskning.no framfører slike synspunkter viser at de har manglende innsikt i hvordan klimaforskningen 

foregår. De har latt seg blende av en støyende debatt innenfor et begrenset område av klimaforskningen som når mediene. 

Tilsvarende prosesser pågår kontinuerlig innen hele klimaforskningen for å styrke kunnskapen uten at mediene viser noen 

særlig interesse for dem. 



– Klimaendringer er 

hverdagen vår 

– Klimaendringer er ikke bare et spørsmål om karbonlagring, klimapolitikk, drivhusgasser og 

utslipp, men om mennesker, familier og barn, sier inuit-politikeren og miljøaktivisten Sheila 

Watt-Cloutier til Cicerone. 


Sheila Watt-Cloutier mottok 

nylig Sofieprisen 2005 for 

sin lange innsats for miljøet i 

Arktis. 

Hun er født inn i jaktkulturen 

til inuittene i Canada og 

dette ledet henne inn i politikken 

og kampen mot global 

oppvarming. 

– Jeg har sett nødvendigheten 

av å gjøre noe med global 

oppvarming som påvirker 

hverdagen vår og som skjer så 

raskt. For oss er ikke dette teori 

i framtiden, men en virkelighet 

som gjelder i dag. Isen smelter 

og reglene endres, sier hun. 

Prisvinneren er leder for 

inuittenes samarbeidsorganisasjon, 

Inuit Circumpolar Conference 

(ICC), en organisasjon 

som samler 150 000 inuitter 

i Canada, Alaska, Russland 

og Grønland. I tillegg deltar 

hun aktivt i arbeidet med 

bærekraftig utvikling i Arktis 

under Arktisk Råd. 

Tidlig advarsel fra nord 

– Vi er den tidlige advarselen 

til resten av verden. Det er et 

spørsmål om virkelig å prøve å 

fortelle verden at det snart vil 

hende for alle. Klimaendringer 

er ikke bare et spørsmål om 

karbonlagring, klimapolitikk, 





drivhusgasser og utslipp, men 

om mennesker, familier og 

barn. Det handler om samfunn 

og hele menneskeheten. I 

mitt arbeid prøver jeg å få folk 

til å forstå at det de gjør i sitt 

daglige liv, enten det er å kjøre 

bil eller støtte forurensende 

industri, har konsekvenser for 

inuittene. Verden er mindre 

enn vi tror, sier hun. 

– Kulturen lenger sør er ikke 

vant med og ikke avhengig av 

at det er kaldt og snø. Derfor 

kan mange si at det ikke er så 

ille om det blir litt varmere. Det 

er kanskje ikke så ille å gå med 

t-skjorte om høsten og dyrke 

i hagen litt lenger. Mange ser 

fordelene, men for inuittene 

som er avhengige av snø og is 

er det mange ulemper. Jegerne 

går gjennom isen og drukner, 

kyststrekninger forsvinner og 

hele samfunn må flyttes. Reinsdyrene 

er tynne og insektene er 

flere og påvirker reinen. Vi står 

overfor dette allerede i dag. 

Bruk urbefolkningens kunnskap 

Ifølge utredningen Arctic Climate 

Impact Assessment (ACIA) 

er det mange vitenskapelige 

data som støtter hva inuittene 

har sett i mange år. ACIA-utredningen 

har vært banebrytende 

ved å kombinere vestlig vitenskap 

og tradisjonell kunnskap 

fra urbefolkningen i Arktis. 

– Myndighetene i alle land 

må jobbe i samarbeid med sin 

urbefolkning, høre hva de har å 

si og respektere kulturen deres. 

Vi er ikke bare en gruppe 

mennesker som er en byrde for 

myndighetene. Vi er fortsatt 

KONSEKVENSER. – I mitt arbeid prøver jeg å få folk til å forstå at det de gjør i sitt daglige liv, enten 

det er å kjøre bil eller støtte forurensende industri, har konsekvenser for inuittene, sier Sheila 

Watt-Cloutier, som nylig mottok Sofieprisen 2005. 

veldig knyttet til vår kulturelle 

arv som er basert på visdom 

som kan overføres. Vi har levd 

i tusenvis av år og vi har litt 

erfaring med bærekraft. Vi er 

en kunnskapsrikt folk som kan 

”Vi er den tidlige advarselen 

til resten av verden” 

tilby løsninger til bærekraft. Vi 

har ennå ikke utryddet noen 

arter. Verdenssamfunnet bør 

kikke mer mot vår verden for å 

finne løsninger, sier hun. 

Løsning i visdom fra jaktsamfunnet 

Klimaendringer er ifølge Watt- 

Cloutier en av de største utfordringene 

for inuittene. Kulturen 

har lenge blitt truet av raske 

endringer som globalisering og 

forurensing. Nå kommer klimaendringer 

i tillegg. 

Selv om inuittene har den 

høyeste selvmordsraten i Nord- 

Amerika, er Watt-Cloutier forsiktig 

optimist. 

– Mye av løsningen på våre 

problemer ligger i visdommen 

fra inuittkulturen. Kraften i jaktsamfunnet. 

Vår jaktkultur dreier 

seg ikke bare å drepe dyr, men 

også å lære ungdom de ferdighetene 

de trenger for å overleve. Å 

være modig under press, å tåle 

stress, være tålmodig, å opparbeide 

seg kunnskap for å foreta 

fornuftige vurderinger. Dette er 

ikke bare relatert til jakt men til 

livet som helhet, sier hun. 


Det internasjonale 

polaråret 

Det internasjonale polaråret (IPY) skal organisere og koordinere 

en intens periode med internasjonal, tverrfaglig forskning og 

observasjon på nordog sydpolen. 

Grete Hovelsrud-Broda 

International Council for Science 

(ICSU) og World Meteorological 

Organization (WMO) star bak 

polaråret. Det er fjerde gang 

polaråret går av stabelen. Det 

første fant sted i 1882/83, det 

andre i 1932/33, og det tredje i 

1957/58, også betegnet som det 

internasjonale geofysiske år. Det 

tredje internasjonale polaråret 

resulterte i Antarktis-traktaten 

og en formalisering av det internasjonale 

forskningssamarbeidet i 

Antarktis (SCAR). 

Felles for tidligere internasjonale 

polarår har vært et utpreget fokus 

på geofysiske problemstillinger og 

innsamling av data om vær, is og 

breer. Norge har deltatt i alle de 

tidligere polarårene, og opprettet 

stasjoner både i Arktis og Antarktis 

som en del av programvirksomheten. 

I motsetning til det 

kommende polaråret var ikke 

samfunnsvitenskap en del av de 

tidligere programmene. 

Trenger vi et internasjonalt polarår? 

Den internasjonale koordineringen 

gjør det mulig å delta i 

forskning om polare prosesser i 

et omfang som ikke er mulig å få 

til på nasjonalt nivå. Det er stor 

Grete Hovelsrud-Broda 


Senter for klimaforskning, og medlem 

av IPY Joint Committee 

(grete.hovelsrud-broda@cicero.uio.no) 

aktivitet og endring i de polare 

områdene, og områdene er viktige 

for forståelsen av fysiske, 

atmosfæriske og sosiale prosesser 

både i regionene og andre 

steder på kloden. Ved å samle 

forskningen, observasjonene 

og målingene i en kort intensiv 

periode, vil vi få mer kunnskap 

og forståelse for de ulike 

prosessene. I tillegg vil et slikt 

”snap-shot” gjøre det enklere 

for oss å måle og forstå framtidige 

endringer. IPY 2007 - 

2008 går over to år for å dekke 

alle sesongene på begge polene. 

Målet til IPY er å øke 

forståelsen, kunnskapen og 

interessen for polarområdene. 

IPY skal forbedre observasjonssystemer, 

infrastruktur, fasiliteter 

og forskningsnettverk, 

og gi full tilgjengelighet til alle 

data som framkommer i IPY til 

verdens forskere. IPY har også 

som mål å gi inspirasjon til en 

ny generasjon polarforskere og 

ingeniører 

I tillegg skal IPY skape interesse 

for de polare områdene og 

polarforskningen blant innbyggere 

i polare strøk, befolkningen 

generelt, elever, studenter og 

beslutningstakere lokalt og 

globalt. IPY legger stor vekt 

på formidlingen av forskningsresultater 

og observasjoner. 

Tverrfaglig utfordring 

Samfunnsvitenskapelige elementer 

er, i tillegg til å dominere i tema 

6 (se boks), også integrert i de 

andre temaene. Dette polaråret 

er det første i rekken der 

samfunnsvitenskapene 

er inkludert og fullt integrert 

i programmet. Samfunnsvitere 

har derfor en 

unik mulighet til, og en 

stor utfordring i, å utvikle 

internasjonalt koordinerte 

samarbeidsprosjekter av 

stor interesse og verdi for 

hele det polare området. 

F o r s k n i n g s m i l j ø e n e 

verden over er nå i gang 

med å utvikle tverrfaglige 

prosjekter som vil bli vurdert 

av en internasjonal 

komité (IPY Joint Committee). 

Det endelige IPYprogrammet, 

basert på 

forskningsprosjekter av 

høy kvalitet og koordinert 

av forskere på høyt 

internasjonalt nivå, vil bli 

annonsert i mars 2006. 

Det er imidlertid ingen 

midler til forskning i 

selve IPY-programmet, så 

prosjektene må finansieres 

av de landene som deltar. 

Det kan virke som et paradoks 

at IPY-konseptet er 

tuftet på internasjonalt, 

tverrfaglig samarbeid samtidig 

som midlene kommer 

fra forskningsrådene i de 

enkelte deltakerland. Forskningsrådene 

har ofte liten 

erfaring med tverrfaglighet, 

og får dermed en litt spesiell 

utfordring i forbindelse 

med behandlingen av IPYsøknader. 

Seks fokusområder 

Polaråret skal fokusere virksomheten rundt 

seks hovedtemaer: 

1. Status: Beskrive dagens miljøstatus på 

begge polene. 

2. Endringer: Øke forståelsen for 

endringer før og nå i miljø og samfunn, 

samt forbedre metoder for framskrivning 

av data om morgendagens endringer. 

3. Globale sammenhenger: Øke 

forståelsen for hvordan prosesser og 

fenomener i polarområdene kan ha 

sammenheng med hverandre og med 

hendelser og fenomener andre steder på 

kloden. 

4. Nye og ukjente områder: Undersøke 

nye og ukjente forskningsområder i 

polare strøk. 

5. Observasjonsplattform: Utnytte 

de unike mulighetene som ligger i 

polarområdene for observasjoner av 

jordas indre, sola og kosmos. 

6. Den menneskelige dimensjonen: 

Undersøke de kulturelle, historiske og 

sosiale prosessene som gir bærekraftige 

samfunn i polare strøk, og hvordan disse 

samfunnene spiller en unik rolle i et 

globalt kulturelt mangfold. 


Foreslår atomkraft 

som medisin for syk klode 

Livet på en planet vil søke å opprettholde betingelsene for liv. 

Så enkelt kan det i utgangspunktet ha vært. Dersom den britiske 

forskeren James Lovelock (86) har rett. 

Professor James Lovelock er overbevist om at jorda egentlig regulerer seg selv. - Men vi 

oppdaget for sent at denne reguleringen er i ferd med å svikte. Da jorda var ung og sterk, var den 

motstandsdyktig. Nå kan den være eldre og mindre motstandsdyktig. sier Lovelock. 

Foto: Jon Bjartnes, Miljøjournalen. 

Jorunn Gran 

– Hvis vi ikke tar vare på 

jorda, vil den ta vare på seg 

selv ved ikke å gjøre oss velkomne 

der lenger! 

Ikke akkurat et optimistisk 

budskap fra en hyllet og 

omstridt vitenskapsmann på 

norgesbesøk. En vitenskapsmann 

som for om lag 40 år 

siden lanserte den såkalte 

Gaia-teorien om jordklodens 

livsbetingelser. En hypotese 

som i korthet handler om at 

jordas klima og sammensetning 

alltid vil etterstrebe det som er 

optimalt for de som lever her. 

Skulle påvise liv 

James Lovelock — britisk 

ekspert på atmosfæriske gasser 

— ble tidlig på 60-tallet engasjert 

av NASA. Målet var å 

finne en metode som kunne 

påvise liv på planeten Mars, 

og Lovelock startet prosjektet 

med å slå fast hva det er ved 

jordas atmosfære som - sett 

fra utsiden — kan fortelle at liv 

eksisterer her. Unormalt mye 

oksygen var svaret. Unormalt 

mye i forhold til læreboka i 

kjemi. Lovelock brukte denne 

konklusjonen som bakgrunn 

for å foreslå at både jordas 

atmosfære og temperatur 

kunne forklares med en iboende 

reguleringsmekanisme. 

Dermed var Gaia-teorien født, 

og Lovelock selv formulerte 

den slik: 

”De fysiske og kjemiske forholdene 

på jordas overflate, i 

atmosfæren og i havet er blitt 

og blir aktivt tilpasset livet på 

jorda. Dette står i kontrast til 

tradisjonell kunnskap om at liv 

har tilpasset seg til forholdene 

på planeten.” 

Atomkraft nå 

I takt med en økende pessimisme 

på vegne av verdens 

miljø, øker også interessen 

for både politiske og teknologiske 

løsninger - og for røster 

som kan vekke vår omsorg 

for kloden. Professor James 

Lovelock er nettopp en slik 

røst. Denne mannen påpeker 

de enorme miljøproblemene 

og den akselererende globale 

oppvarmingen — og understreker 

at mennesket har seg 

selv å takke. Samtidig peker 

han på en omstridt løsning: 

atomkraft. 

— Det er altfor sent for en 

bærekraftig utvikling. Det 

vi trenger er en bærekraftig 

tilbaketrekking. Sivilisasjonen 

er i fare og vi MÅ bruke atomkraft 

nå. 

Lovelock sier ikke at atomkraft 

er den langsiktige løsningen. 

— Hitech road er den eneste 

veien å gå. Vi må bruke 

teknologi slik at jorda får 

hvile. Jeg anbefaler atomkraft 

bare som effektiv pleie. Jorda 

trenger denne medisinen fram 

til ren energi er på plass. Vi 


Bor vi på et levende vesen? 

• James Lovelock presenterte sin teori om Gaia i 1968. Men 

han var ikke først til å beskrive Moder Jord som en levende 

organisme. 

• Allerede på 1700-tallet beskrev geolog James Hutton 

jordkloden som en super-organisme. Hutton skildret 

utvekslingen av næringsstoffer gjennom jordsmonn, planter og 

dyr og tilbake til jordsmonnet som en parallell til menneskets 

blodsirkulasjon. Om lag hundre år senere, beskrev den russiske 

forskeren Krelenoko det samme. 

• Flere ser på jordkloden som en pasient som trenger 

behandling for sykdommer mennesket har påført kloden. 

– Jorda er syk, den lider under økende mangel på orden takket 

være aktiviteter hos mennesker som ikke lever i økologisk 

balanse, sier David Haenke i en artikkel om økologisk økonomi. 

• Colombias U-wa-befolkning har i en årrekke kjempet mot 

oljeutvinning i området der de bor. 

– Olje er Moder Jords blod. Den hører til i grunnen der den 

opprettholder livet. Her oppe forårsaker den bare vold og død, 

sier U’wa-leder Luis Cabellero, vice president of the Traditional 

U’wa Authority. 

• Også journalist og forfatter Beth Winegarner beskriver i boka 

Sacred Sonoma jorda som et levende vesen. 

- Enten vi ser på jorda som et levende vesen eller som et 

komplekst system av samvirkende organismer, kan vi ikke 

benekte at jorda er i live, skriver Winegarner. Hun beskriver 

hvordan ulike folkegrupper som for eksempel hevder at 

gullgraving er en aktivitet som ødelegger Moder Jords 

fruktbarhet, og sammenfatter slik: 

– Budskapet fra alle disse ulike kulturene er det samme: Uansett 

hvordan vi lever livene våre, må det gjøres i harmoni med andre 

energier, krefter og levende vesener som også er her. Når vi 

bygger, reiser eller graver i jorda, kan vi ha å gjøre med krefter vi 

som medlemmer av den moderne verden ikke forstår fullt ut. 

Kilder: Thirdworldtraveler, Oilwatch, Spiritual-endeavors, 

Revolutionary Democracy, Maan ystävät, The Neahtawanta 

Center, Sunday Herald m.fl. 

må planlegge - og dette krever 

en sikker energikilde. Vi kan 

ikke skru av den motoren som 

er avhengig av fossilt brensel. 

Vi trenger en myk landing, sier 

Lovelock. 

Klimatrusselen er reell 

— Vi står overfor muligheten 

for katastrofal, global oppvarming. 

Aldri i min tid som vitenskapsmann 

har jeg kjent til 

et tema det har vært så stor 

enighet om. Framtidsutsiktene 

er stygge. Sivilisasjonen er i 

fare. Og sjansene for at skeptikerne 

har rett, er minimale. 

Lovelock understreker at vi 

kun har to muligheter: 

— Vi må handle nå, eller vi kan 

la utviklingen fortsette. Global 

oppvarming var kjent allerede 

i 1988, men mange oppfører 

seg fortsatt som om jorda er en 

stor, privat eiendom. Hvorfor 

er vi så trege til å se trusselen 

vi møter som kan komme til å 

fjerne liv fra jorda? 

Som en krigstrussel 

Gaia-teoriens far bruker krigsmetaforer 

når han beskriver 

den situasjonen jordas befolkning 

nå befinner seg i. 

— Vi har erklært krig mot 

Gaia ved å endre miljøet. Men 

responsen er som rett før 2. 

verdenskrig. Gaia er fanget 

i en positiv feedback. Alle 

virkninger av økt oppvarming 

forsterker oppvarmingen 

ytterligere, og vi har nesten 

ingen tid tilbake. Nå trenger vi 

den tankegangen som kommer 

til en befolkning som sanser 

virkelig fare. Kanskje har vi 

allerede passert terskelen for 

irreversibel forandring, sier 

Lovelock. 

Løsningene 

Et panel av personer med 

tilknytning til ulike grener av 

klimaforskningen og miljødebatten 

diskuterte under 

Lovelocks norgesbesøk hvordan 

klimaproblemene best kan 

gripes an. Lovelocks løsning 

som omfatter sterk satsing på 

atomkraft, møter ikke uventet 

en viss motstand. 

”Aldri i min tid som vitenskapsmann har jeg kjent til et tema 

det har vært så stor enighet om. Sjansene for at skeptikerne 

har rett, er minimale” 

Mens Lovelock mener at 

atomkraft i dag er ”nesten latterlig 

trygg” og tror at frykten 

for atomkraft har røtter i den 

kalde krigen og frykten for 

atombomben og utryddelsen, 

påpeker SV-politiker Heidi 

Sørensen at atomkraft er et ferdigdiskutert 

tema i Norge. 

Professor Hans Martin Seip 

ved Universitetet i Oslo framhever 

faren for atomulykker 

som skyldes faktorer utenfor 

selve atomkraftverkene. 

— Hva om for eksempel Bosnia 

hadde hatt atomkraftverk da 

krigen startet på Balkan? spør 

Seip. 

Forskningsleder Knut H. 

Alfsen ved Statistisk sentralbyrå 

påpeker imidlertid problemstillingen 

med at energibehovet 

øker samtidig som 

utslippene av klimagasser må 

reduseres. 

— Vi trenger energikilder som 

atomkraft og kull, sier Alfsen. 

Veien om markedskreftene 

Professor Dag Olav Hessen ved 

Universitetet i Oslo etterlyser 

en holistisk tanketang i forhold 

til klimaproblemene. 

- Forskere er ikke veldig åpne 

om dette, det fleste forskere er 

mer opptatt av usikkerhet, sier 

Hessen. 

Avdelingsdirektør Arild Moe 

ved Fridtjof Nansens Institutt 

påpeker at vi må utnytte 

markedskreftene til økologiske 

formål. Han får støtte av SVs 

Heidi Sørensen. 

— SV er ikke redd for å bruke 

markedsmekanismene for å nå 

miljømål. Kyoto-protokollen 

handler mer om handel enn 

om teknologi, sier Sørensen. 

Også Norges Naturvernforbunds 

leder Lars Haltbrekken 

kan være med på å bruke 

markedskreftene til å tøyle 

klimautfordringen. 

— Dersom markedsmekanismene 

kan hjelpe oss, skal vi 

bruke dem. Norge skryter av en 

høy CO 2 

-avgift, men utslippene 

øker fortsatt. Likevel er det 

ingen tvil om at økningen ville 

vært større uten CO 2 

-avgiften. 

Vi trenger en blanding av fornybare 

energikilder som vindmøller 

og bioenergi, redusert 

energiforbruk både i private 

husholdninger og industri og 

CO 2 

-fangst og -deponering, sier 

Haltbrekken. 

Vert for klimadebatten før 

sommeren var Knut Kloster Jr - 

eier av Kleivstua kurs- og konferansesenter 

på Krokskogen. 

Også han har tro på markedskreftenes 

betydning i forhold til 

å takle den globale oppvarmingen. 

— Vi kan ikke snakke om gradvis 

reduksjon av utslipp. Vi må 

ha en drastisk reduksjon - og vi 

må bruke markedskreftene, sier 

Kloster som foreslår en bensinpris 

på 30 kroner literen. 

— Pris er en ekstremt effektiv 

måte å få folk til å reagere på. 

Jorunn Gran 

er frilansjournalist 

(jorunng@online.no) 


– Lett å bli lavutslippssamfunn 

– Norge kan lett kutte klimagassutslippene med to tredjedeler 

innen 2050. Det trenger heller ikke å bli dyrt om vi starter med 

en gang og reduserer utslippene gradvis, sier Jørgen Randers, 

leder av Lavutslippsutvalget. 


Lavutslippsutvalget, som professor Jørgen 

Randers ved BI leder, ble oppnevnt i 

statsråd 11. mars 2005. Oppgaven til 

utvalget er å finne ut hvordan Norge kan 

redusere sine utslipp av klimagasser med 

50-80 prosent innen 2050. 

– Dette en et svær utfordring, men i 

høyeste grad mulig å løse, sier han. – Det 

er så mye vi kan gjøre allerede i dag, og i 

tillegg kommer framtiden med løsninger vi 

ikke kjenner til ennå. 

Hybridbilen et godt eksempel 

Randers trekker fram hybridbilen som 

et eksempel på at Norge kan bli et lavutslippssamfunn 

uten for store kostnader, 

bare man starter tidlig og innfører tiltaket 

gradvis. 

– På sikt vil en masseprodusert hybridbil 

koste like mye som en bensinbil. Hvis alle 

biler skulle blitt byttet ut i dag, ville det bli 

fryktelig dyrt. Men det vil ikke koste noe 

som helst hvis hver enkelt venter til man 

skal kjøpe en ny bil uansett. Derfor er det 

så viktig å starte tidlig og innføre lavutslippssamfunnet 

gradvis, sier Randers. 

Innspill og debatt på nett 

I utvalget har Randers med seg, ifølge ham 

selv, et ekspertpanel som både er engasjerte 

og kunnskapsrike i klimaog energispørsmål. 

Utvalgsmedlemmene kommer 

blant annet fra de store norske energibedriftene, 

-organisasjonene og -forskningsinstituttene. 

– Vi er genuint opptatt av å få innspill fra 

andre. Vi skal blant annet ha fire åpne 

høringer rundt omkring i landet. Alle kan i 





LAVUTSLIPP. Leder i 

Lavutslippsutvalget, 

BI-professor Jørgen 

Randers, ønsker innspill 

fra alle om hvordan 

Norge kan bli et 

lavutslippssamfunn. 

tillegg delta i debatten om hvordan Norge 

kan bli et lavutslippssamfunn på våre 

hjemmesider www.lavutslipp.no, sier han. 

Om drøyt ett år skal utvalget levere en 

”Vi har mange andre problemer, men 

global oppvarming er etter min mening 

det største på lang sikt” 

rapport som skal beskrive hvordan Norge 

kan kutte utslippene med to tredjedeler i 

forhold til dagens utslippsnivå. Rapporten 

vil inneholde en liste over hvilke tiltak 

som er mest aktuelle for det norske samfunnet 

for å nå målet og hvordan disse 

tiltakene kan settes ut i livet Det er viktig 

for utvalget at tiltakene i Norge ikke fører 


til tilsvarende utslippsøkninger i utlandet, 

for eksempel ved at den utslippsintensive 

delen av industrien flytter ut av landet. 

– Vi vil fokusere spesielt på tiltak som 

virkelig monner, som for eksempel CO 2 

- 

håndtering og hybridbiler. Men det er også 

viktig å få med de mange småbidragene 

som til sammen gjør at man kan nå målet 

med drastiske kutt, sier Randers. 

– Nødvendig med drastiske kutt 

Utvalgslederen mener det er nødvendig 

å gjøre drastiske kutt i utslippene fordi 

klimaproblemet er den største utfordringen 

menneskeheten står ovenfor i dag. 

– Vi har mange andre problemer, men 

global oppvarming er etter min mening 

det største på lang sikt. Klimaproblemet 

er nært koblet til andre utfordringer som 

fattigdom og biodiversitet. Hvis vi for eks- 


empel gjør noe med fattigdommen 

i verden, men ingenting med klima 

vil vi kunne få fattigdomsproblemet 

tilbake på grunn av klimaendringer. 

– I tillegg har vi det etiske problemet 

om å utsette de neste generasjoner 

for klimaendringer på 

grunn av våre klimagassutslipp. Vi 

kan gjøre noe nå og betale litt i det 

korte løp. Eller vi kan vente til vi 

blir tvunget til å handle og dermed 

betale en høy pris, sier han. 

Norges troverdighet i 

klimaforhand lingene 

– For Norges del kan tidlig handling 

føre til troverdighet som pådriver 

i de internasjonale klimaforhandlingene, 

inspirasjon for andre til 

å gjøre det samme og til utvikling 

av ny teknologi som kan selges på 

verdensmarkedet. Hvis ikke Norge, 

som et av verdens rikeste land, kan 

bidra til å unngå klimaendringer, 

hvem i all verden skal da gjøre det? 

Randers tror det kan bli vanskelig 

å løse utfordringen administrativt 

med innføring av lover og regler 

alene. Som økonom har han mer 

tro på markedskreftene og bruk av 

prismekanismer. 

– Nordmenn er ufattelig følsomme 

for pris. Hvis vi bare gjør det dyrere 

å forbruke varer som er utslippsintensive, 

vil det ikke ta lang tid 

før vi har kuttet utslippene drastisk 

i Norge. Hvis prisen på energi blir 

økt, vil det bli utviklet så mange 

utslippseffektive løsninger at vi vil 

kunne leve med omtrent samme 

levestandard som i dag, tror Randers. 

Nødvendig med høyere pris 

– Men det er ikke lett å innføre 

høyere bensinpriser. Den politiske 

støtten for dette er ikke akkurat 

stor. Den høye bensinprisen vi har 

i dag på grunn av oljeknappheten 

har som alltid ført til høye protester 

fra bilist ene. Men vi har også i det 

siste sett et lite innslag av kreative 

løsninger for å redusere utgiftene til 

bensin, og dermed også utslippene 

av CO 2 

. Det er dette vi vil ha mer 

av i framtiden. Prisen på utslippsintensive 

varer må opp hvis vi skal 

nå målet om drastiske kutt i Norges 


Finn ut mer om 


og delta i debatten på 

www.lavutslipp.no 

Nytt forskningssenter for 

miljø og samfunn i Oslo 

Gravearbeidene er i full gang i Forskningsparken i 

Gaustadbekkdalen. Det nye forsknings senteret for miljø 

og samfunn (CIENS) skal stå ferdig høsten 2006. Åtte 

forskningsinstitusjoner står klare til å flytte inn. 

Tove Kolset 

600 medarbeidere fra Meteorologisk 

institutt, NIBR, 

NILU, NINA, NIVA, TØI, 

UiO og CICERO kommer 

til å ha sine arbeidsplasser i 

det nye senteret. Forskningsinstitusjonene 

skal flytte 

hele eller deler av virksomheten 

sin til CIENS. 

– Vi gleder oss til å få mange 

av samarbeidspartnerne 

våre rett utenfor døren. 

Senteret vil gi muligheter 

for et bredt samarbeid og 

forskere med ulik kompetanse 

kommer nærmere 

hverandre. Dette kan gi grobunn 

for nye problemstillinger 

og spennende ideer, 

sier CICERO-direktør Pål 

Prestrud. 

På kryss og tvers 

CIENS skal stimulere til 

tverr- og flerfaglig utvikling 

og nytenkning. Senteret 

skal være en brobygger 

mellom grunnforskning og 

anvendt forskning, og skal 

drive tverrfaglig forskning 

innen natur-, samfunnsog 

ingeniørvitenskapene. Senterets 

visjon er å bli et av 

verdens ledende kraftsentre 

innen forskning på miljø og 

bærekraftig utvikling. 

Tove Kolset 



(tove.kolset@cicero.uio.no) 

CIENS. Det nye forskningssenteret CIENC nedenfor Forskningsparken skal huse 600 

medarbeidere. 

– Styrken i CIENS ligger i 

tverrfagligheten. Vi har gode 

tradisjoner for tverr- og flerfaglig 

samarbeid i Oslo-miljøet, 

og dette vil bli ytterligere styrket, 


Forskerne arbeider nå med 

å utvikle fagprogrammet som 

skal ligge i bunnen for den 

forsk ningsfaglige virksomheten 

ved senteret. 

– Et viktig insentiv for 

samarbeidet er jo også at 

det kommer friske penger til 

forsk ningsprogrammet fra 

Norges forskningsråd (NFR). 

Men vi har ikke fått noe forpliktende 

tilsagn om støtte 

verken fra utdannings- og 

forsknings departementet eller 

miljøverndepartementet, 

Prestrud. 

sier 

Vilje til formidling 

Forskningsresultatene fra de 

Modell og foto: Niels Torp AS Arkitekter MNAL 

valgte tematiske satsningene 

skal formidles til næringslivet, 

politikere og forvaltningen. 

Målet er å bedre kunnskapsog 

beslutningsgrunnlaget for 

disse målgruppene. I tillegg 

er studenter, elever og media 

viktige målgrupper for formidlingen. 

Det skal etableres 

en egen stiftelse (CIENS fagsenter) 

som blant annet skal 

være et faglig møtested med 

muligheter for formidling og 

utadrettet virksomhet. Det er 

også satt av plass til utstillinger 

og andre formidlingsaktiviteter 

i inngangspartiet til 

CIENS. 

– NFR har bevilget 15 millioner 

til CIENS fagsenter, 

og det viser at det er vilje til 

å tenke forskningsformidling, 



Står hockeykøllegrafen for fall? 

Striden om den såkalte hockeykøllegrafen har utviklet seg til å 

bli et av de store stridstemaene i klimadebatten. 

Pål Prestrud 

Den utkjempes med stor intensitet både 

innenfor forskningsmiljøene og de politiske 

systemene. I særlig grad er det klimaskeptikerne 

som værer blod og som har 

gjort dette til en av sine store kampsaker. 

Det framstilles som om spørsmålet om 

menneskeskapte klimaendringer står og 

faller med grafen. 

Mange ulike kilder 

Hockeykøllegrafen ble første gang publisert 

i Nature (Mann m.fl. 1998), fig 1. I 

korthet framstiller den endringene i 

klimaet på den nordlige halvkule gjennom 

de siste 1000 år ved å sammenstille data 

fra en rekke forskjellige kilder (treringer, 

iskjerner og lignende). Grafen viser en 

sakte nedkjøling på cirka én kvart grad fra 

varmeperioden i Middelalderen for 1000 

år siden til slutten av 1800-tallet. Deretter 

stiger temperaturen raskt da de systematiske 

målingene begynte for cirka 150 år 

siden. Formen på kurven ser ut som en 

liggende ishockeykølle – derav navnet. I 

fagmiljøene skapte disse resultatene debatt, 

blant annet ble grafen kritisert fordi den 

ikke gjenskapte den ”lille istid” - en kald 

periode for 2-300 år siden. Flere mente 

også at Middelalderen var varmere enn det 

som framkommer av kurven. Mann antyder 

imidlertid at den ”lille istid” og den 

varme Middelalderen var fenomen som 

først og fremst var knyttet til det nordlige 

Atlanterhavet og som ikke var typiske for 

hele den nordlige halvkule. 

Resultatene til Mann og hans kolleger 

utgjorde sammen med resultater fra 

andre uavhengige forskere grunnlaget for 

at FNs klimapanel (IPCC) konkluderte 

med at ”økningen i temperaturen i det 

Pål Prestrud 



Temperature Reconstruction for the Past1000 Years 

Last 200 Years 

Figur 1.Rekonstruksjon av temperaturutviklingen de siste 1000 år fra Mann m.fl. 1998. Grafen viser en sakte nedkjøling på cirka én 

kvart grad fra varmeperioden i Middelalderen for 1000 år siden til slutten av 1800-tallet. Deretter stiger temperaturen raskt da de 

systematiske målingene begynte for cirka 150 år siden. 

20. århundre sannsynligvis har vært den 

største i noe århundre de siste 1000 år”, 

og at ”1990-årene var det varmeste tiåret 

de siste 1000 år”. Hockeykøllegrafen er 

pedagogisk god. Den illustrerer poenget 

med en rask temperaturstigning samtidig 

med økningen i utslipp av klimagasser 

på en overbevisende måte som folk flest 

kan forstå. Det er trolig derfor den er mye 

brukt i formidlingen av resultatene fra 

den 3. hovedrapporten til FNs klimapanel 

(2001). 

Kampsak for klimaskeptikerne 

Det er nok derfor det er blitt en kampsak 

for klimaskeptikerne å få undergravet 

grafen. Rabalderet begynte da to astrofysikere 

(Soon og Baliunas 2003) med god 

støtte fra konservative amerikanske tankesmier, 

og delvis finansiert av det amerikanske 

petroleumsinstituttet, gikk til frontalangrep 

på Manns resultater. I en artikkel 

i tidsskriftet Climate Research som ikke 

inneholdt original forskning, konkluderte 

de med at det 20. århundre ikke utmerker 

seg ved å være spesielt varm i forhold til 

andre århundrer de siste 1000 år. Tre medlemmer 

av redaktørkomiteen i Climate 

Research protesterte og krevde at artikkelen 

skulle trekkes tilbake og at tidsskriftet måtte 

beklage. I likhet med fagfellebedømmelsene 

mente de at artikkelen ikke var vitenskapelig 

holdbar. Sjefsredaktøren godtok 

ikke kravet og de tre fagredaktørene gikk av 

i protest. 

Medieoppstyret dette skapte vakte interessen 

til de to kanadiske klimaskeptikerne 

McIntyre og McKitric. De prøvde å rekonstruere 

hockeykøllegrafen med bruk av 

de samme data og prosedyrer som Mann 

og hans kolleger hadde brukt. Deres reanalyser 

ga som resultat at temperaturen 

på 14-1500-tallet var en god del høyere 

enn det hockeykøllegrafen viste og at det 


20. århundre derfor ikke hadde vært spesielt 

varmt de siste 1000 år (se figur 2 som 

viser forskjellen mellom hockeykøllegrafen 

og re-analysen). De utfordret altså en av 

hovedkonklusjonene til IPCC. Årsaken til 

avviket var i følge dem at det var feil i data, 

at Mann hadde behandlet data galt, og dessuten 

brukt feil statistikk (se: http://www. 

climateaudit.org/ eller http://www.uoguelph. 

ca/~rmckitri/research/trc.html). 

Intens debatt på nettet og i mediene 

Da brakte virkelig rabalderet løs og debatten 

har siden vært intens, først og fremst 

på nettet og i mediene. McIntyre og McKitiric 

(2003) har gått sterkt ut på nettet og 

mediene mer grove anklager mot Mann 

og medarbeidere. De publiserte sine resultater 

i tidsskriftet Energy and Environment, 

et tidsskrift med lav status der redaktøren 

har en uttrykt skeptisk agenda til 

menneskeskapte klimaendringer. De ble 

derfor ikke tatt særlig seriøst i fagmiljøene 

til å begynne med. Siden prøvde de seg i 

Nature, men ble refusert. Det resulterte i 

beskyldninger og nye debatter om sensur 

for forskere med resultater som avviker 

fra den alminnelige oppfatning i klimaspørsmålet. 

Til slutt fikk McIntyre og 

McKitric (2005) publisert sine viktigste 

innvendninger mot hockeykøllegrafen i 

det anerkjente tidsskriftet Geophysical 

Research Letters. Flere og flere forskere 

har begynt å ta deres innvendinger alvorlig. 

Måtte korrigere og innrømme feil 

Michael Mann har stort sett ført sitt forsvar 

på blogger og på sin hjemmeside (se 

http://www.realclimate.org), men har 

også sammen med flere andre debattert 

i Eos – den ukentlige nyhetsavisen til den 

amerikanske geofysiske unionen. Etter 

press måtte Mann m.fl. (2004) gå til det 

oppsiktsvekkende skritt i Nature å korrigere 

og innrømme feil i data, men hevdet 

at disse feilene ikke påvirket resultatene. 

Etter McIntyre og McKitrics (2005) artikkel 

i tidsskriftet Geophysical Research Letters 

har Mann neppe noe annet valg enn å 

gå ut i den vitenskapelige litteraturen med 

sitt forsvar, dersom hockeykøllegrafen skal 

bli stående. 

Dette indikeres også av en artikkel i 

Science av den anerkjente klimaforskeren 

Hans von Storch som var en av redaktørene 

som gikk av i protest i tidsskriftet Climate 

Research (se over). Han lot en global klimamodell 

simulere klimaet de siste 1000 år 

og utsatte disse data for samme metode 

som Mann m.fl. (1998) brukte. Resultatet 

var at Manns metode gjenskaper temperaturen 

dårligere og dårligere jo lenger en går 

tilbake i tid, og at variabiliteten i temperaturen 

var to ganger større enn det hockeykøllegrafen 

viser. På denne bakgrunn har 

Storch m.fl. (2004) alvorlige innvendninger 

mot metodikken Mann og medarbeidere 

har brukt. I et intervju der Storch blir spurt 

om hvordan han klarte å få publisert en 

Figur 2. Forskjellen i 

temperaturkurve som 

Mann m.fl. (1998) kom 

fram til (MBH98) og 

McIntyre og McKitric kom 

fram til. 

Temperature Index (deg C) 

0.4 

0.0 

-0.4 

kritisk artikkel i et av de mest anerkjente 

tidsskriftene svarer han lett sarkastisk ”This 

time it was easy, because for once we didn’t 

have Mann as a referee”. Uttalelsen illustrerer 

godt hvor bitter denne konflikten er. 

Overdrevet betydning av hockeykølle-grafen 

Betydningen av hockeykølle-grafen er 

overdrevet. Det har gått så langt at for eksempel 

den amerikanske senator Inhofe, 

en av de mest kritiske politikerne i USA 

til at klimaendringer er menneskeskapte, 

har omtalt Manns arbeide som ”primary 

scientific data on which the IPCC’s 2001 

conclusions were based”. Det er selvfølgelig 

tøv. Teorien om menneskeskapte 

klimaendringer står og faller ikke med ett 

vitenskapelig resultat. Den er et solid byggverk 

som underbygges av en stor mengde 

vitenskapelige resultater og kunnskap 

innenfor mange fagområder. Men klimaskeptikerne 

bruker konflikten rundt 

hockeykøllegrafen for alt den er verd. 

McIntyre har selv uttalt at hans resultater 

diskrediterer hele IPCC-prosessen, og det 

er åpenbart at den brukes nettopp i denne 

hensikt. Slik sett kan konflikten få konsekvenser 

for IPCCs troverdighet. 

Varmere på 1400-1500-tallet? 

Men heller ikke konklusjonene til IPCC 

om at det 20. århundre var det varmeste 

århundre de siste 1000 år ser ut til å falle 

dersom hockeykøllegrafen faller. Det er 

minst 6-7 andre uavhengige resultater 

som indikerer det samme (se Prestrud og 

Jansen 2003. Om klimaendring og tåkelegging. 

forskning.no). Ingen av disse undersøkelsene 

tyder på at det var varmere på 

14-1500-tallet slik McIntyre og McKitiric 

mener de finner når de bruker Manns 

metode og data. Senest i en artikkel i 

Nature tidligere i år (Moberg et al. 2005, 

se figur i artikkel av Hjøllo og Grønås i 

forrige nr. av Cicerone) bekreftes det at vi 

er inne i en usedvanlig varm periode sammenliknet 

med de siste 2000 år. I tråd med 

Storch m.fl. (2004) konkluderer imidlertid 

denne artikkelen med at den naturlige 

variabiliteten mellom århundrene er større 

Recalculated 

MBH98 

1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 

enn det Mann m.fl. har fått med seg i 

hockeykøllegrafen. 

I løpet av sommeren har konflikten 

om hockeykøllegrafen tatt en ny vending. 

Lederne i energikomiteen i Kongressen 

har i brevs form stilt kritiske spørsmål og 

bedt om en redegjørelse fra hver av forfatterne 

av Mann m.fl. (1998) (se ”Brev til forargelse” 

i dette nummeret av Cicerone). En 

uavhengig forskergruppe har gått nærmere 

inn i konflikten og konkluderer med at 

resultatene og innvendningene til McIntyre 

og McKitric ”have no scientific merits”. 

Det som er helt sikkert er at denne 

debatten vil rase videre. I mellomtiden ser 

vi med spenning fram til hvordan kapittelet 

som omhandler historisk klima i den 

nye IPCC-rapporten som kommer om et 

par år vil behandle denne debatten. 

Referanser 

• Mann, M. et al. 2004. Corrigendum: 

Global-scale temperature patterns and climate 

forcing over the past six centuries. 

Nature 430:105. 

• Mann, M. et al. 1998. Global-scale temperature 

patterns and climate forcing over 

the past six centuries. Nature 393:779-787 

McIntyre, S. and McKitric R. 2005. Hockeysticks, 

principal components and spurgious 

significance. Geophysical Research 

Letters 32. 

• McIntyre, S. and McKitric R. 2003. Corrections 

to the Mann et al. (1998) proxy 

database and northern hemisphere average 

temperature series. Energy and Environment 

14:751-771. 

• Moberg, et al. 2005. Highly variable northern 

hemisphere temperatures reconstructed 

from low- and high-resolution proxy data. 

Nature 433:613-617. 

• Soon, W. and Baliunas, S. 2003. Proxy climatic 

and environmental changes of the 

past 1000 years. Climate Research 23:89- 

110. 

• Storch et al. 2004. Reconstructing past climate 

from noisy data. Science 306: 679-682 


Store CO 2 -opptak i norsk skog 

Norsk skog binder årlig CO 2 

tilsvarende 40 prosent av Norges utslipp 

av klimagasser, ifølge en ny rapport. Hvorfor binder skogen så mye CO 2 

og kan dette regnes med som tiltak under Kyoto-protokollen? 


Tallene for hvor mye CO 2 

Norsk skog binder fremgår av 

en ny rapport fra Norsk institutt 

for jord- og skogkartlegging 

(NIJOS), Statistisk sentralbyrå 

og CICERO. 

Menneskelig aktivitet påvirker 

bruken av arealer. 

Utbygging av veier og nye boligområder 

skjer på bekostning 

av jordbruks- og skogarealer. 

Redusert beite i utmark har 

ført til tilgroing og etter hvert 

større skogarealer. Jordbruksarealer 

endrer produksjonsform 

eller legges ned. Karbon lagres 

i jord og i stamme, grener og 

røtter i trærne. Endring i arealbruk 

fører derfor til endring i 

karbonlagre og derfor indirekte 

til utslipp og opptak av CO 2 

. 

Opptak av CO 2 

i Norge som 

skyldes endringer i arealbruk 

er imidlertid forholdsvis små i 

forhold til binding i eksisterende 

skog og er dessuten vanskelig å 

kartlegge. Endringer i skogskjøtsel, 

særlig lavere avvirkning, 

har ført til en økning i stammevolum 

og karbon lagret i jord 

i eksisterende skogarealer. Det 

er dette som bidrar til mesteparten 

av bindingen av karbon. 

Klimaendringer (høyere temperatur) 

og tilførsel av nitrogen 

bidrar også til å øke stammevolum 

og skogarealer, men det 

er ikke mulig å si hvor mye av 

bindingen av karbon som skyldes 

disse faktorene i forhold til 





12 • Cicerone 4/2005 

endringene i skogskjøtsel. Figur 

1 viser klimagassregnskapet 

for skog og annen arealbruk i 

Norge for 2003. Den største 

utslippskilden er oppdyrket myr 

som slipper ut 2 millioner tonn 

CO 2 

årlig. 

Opptaket, som tilsvarer 21 


per år, 

kan ikke fullt ut krediteres i 

Kyoto-protokollen. Protokollen 

forplikter landene til å 

inkludere opptak og utslipp av 

klimagasser fra skogreising på 

nye arealer og avskogning i forpliktelsesperioden 

2008-2012. 

Dette er aktiviteter som ikke 

forventet å utgjøre et særlig 

stort netto opptak av CO 2 

for 

Norge. Men protokollen åpner 

også for at landene kan godskrive 

CO 2 

-opptak fra skogskjøteselstiltak 

på eksisterende 

skogarealer gitt at skogen har 

vært forvaltet etter 1990. Protokollen 

åpner for at Norge kan 

kreditere inntil 1.5 millioner 

tonn per år i perioden 2008- 

2012, tilsvarende tre prosent 

av utslippsnivået i 1990, fra 

slike arealer. Partene kan også 

få kreditter for tiltak for å øke 

opptak eller minske utslippene 

i jordbruksjord og annen vegetasjon. 

Av tilleggsmeldingen 

(St.meld. nr. 15, 2001-2002) 

går det fram at Regjeringen 

Bondevik ikke ønsker å benytte 

seg av muligheten til å godskrive 

opptak pga. vanlig skogskjøtsel. 

Den tar ikke stilling 

til om den ønsker å inkludere 

jordbruksjord eller annen vegetasjon. 

Regjeringen må i løpet 

av neste år fatte den endelige 

beslutningen om de ønsker 

kreditter for slike skogskjøtselstiltak, 

samt tiltak i jordbruk 

eller andre arealer og meddele 

Klimakonvensjonen denne 

beslutningen innen utgangen av 

2006. 

Det har vært diskusjon om 

i hvilken grad opptak av CO 2 

i skog kan verifiseres godt nok 

for å kunne regnes som et godt 

klimatiltak. For Norge er estimatene 

i stor grad basert på 

data fra Landskogtakseringen 

som utføres av NIJOS. Økningen 

i opptak i eksisterende 

skogarealer er derfor kartlagt 

med stor sikkerhet, og bruk av 

data fra Landskogtakseringen 

sikrer at karbon lagret i skog 

kan følges over tid og dermed 

overvåke om det opptaket 

Norge får kreditt for er permanent. 

Det er derimot knyttet 

større usikkerhet til endringer 

i karbon i jordbruks- og skogsjord 

fordi det er utført færre 

målinger av karbon i jord og 

modeller er dårlig utviklet. 

Landskogtakseringen klarer 

heller ikke alltid å fange opp 

arealbruksendringer i mindre 

skala, for eksempel ved veiutbygginger 

og utbygging av 

5000 

0 

-5000 

-10000 

-15000 

-20000 

-25000 

Dyrket myr 

Bebyggelse 

Kalking 

mindre boligfelt. Videre dekker 

ikke Landskogtakseringen i 

dag områder rundt tregrensen 

og i Finnmark. Dette betyr at 

økt opptak i disse områdene 

ikke fanges opp i beregningene. 

Rapporten fra NIJOS, 

SSB og CICERO konkluderer 

med at de største mengdene av 

utslipp og opptak kan rapporteres 

med god sikkerhet for 

Norge, men at det er behov for 

videreutvikling av datainnsamlingen 

for å fullt ut tilfredsstille 

kravene til rapportering og 

redusere usikkerheten. 

Referanse 

• CICERO, NIJOS and Statistics 

Norway. (Stein Tomter, 

Terje Gobakken, Harald Aalde, 

Ketil Flugsrud, Vilni Verner 

Holst Bloch, Britta Hoem og 

Kristin Rypdal). Emissions and 

removals of GHG from land use 

land-use change and forestry 

in Norway. NIJOS-rapport 11. 

ISBN 82-7464-352-6 

Skogsjord 

Skog - biomasse 

Annet 

Figur 1. Utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer i Norge. 2003. Gg 

CO 2 

-ekvivalenter (negativt fortegn er opptak, positivt fortegn er utslipp).

Utslipp av CO 2 gjør havet surere 

Enda en grunn til å redusere CO 2 

-utslippene hevder en ny rapport fra The Royal Society. 



er professor ved Kjemisk Institutt, 

UiO og CICERO Senter for klimaforskning 




øker ikke bare temperaturen på 

jorda, de påvirker også direkte 

havets sammensetning. Hittil har 

havet tatt opp nesten halvparten 

av de menneskeskapte CO 2 

- 

utslippene siden den industrielle 

revolusjon. Løst i vann gir CO 2 

karbonsyre (H 2 

CO 3 

) som spaltes 

til H + - ioner og bikarbonationer 

(HCO 3- 

). Konsentrasjonen av 

H + - ionene bestemmer vannets 

surhet. Oftest måles denne i pHenheter; 

dersom pH avtar med 

en enhet, øker H + -konsentrasjonen 

med en faktor på 10. Nøytralt 

vann har pH 7. I sjøvann er 

pH litt over 8, så vannet er svakt 

alkalisk (se figur). 

Det britiske vitenskapsakademi, 

The Royal Society, 

har nylig utgitt en rapport om 

virkningen på havet av økte 

CO 2 

utslipp. Når CO 2 


i atmosfæren øker, vil 

mer tas opp i havet og pH avtar. 

Riktignok har havet en betydelig 

evne til å motstå pH endringer, 

men noen av reaksjonene er 

langsomme. Rapporten gjengir 

beregnede pH-verdier for ulike 

utslippsscenerier benyttet av FNs 

klimapanel. 

Det relativt optimistiske B1- 

scenariet vil pH i år 2100 bli vel 

0,3 enheter lavere enn i førindustriell 

tid. Med det noe pessimistiske 

A2 scenariet, beregnes 

det at pH vil avta med cirka 0,5, 

noe som betyr en tredobling av 

H + -konsentrasjonen. Havet har 

sannsynligvis ikke vært så surt på 

hundretusener av år, og det vil ta 

titusener av år før havets pH vil 

kunne være tilbake på nivået i 

førindustriell tid om de menneskeskapte 

utslippene skulle stoppe. 

I rapporten hevdes det at mens 

havets pH for et gitt scenario kan 

beregnes ganske nøyaktig, er det 

mye større usikkerhet knyttet til 

virkningene på livet i havet. Det 

er imidlertid sannsynlig at de vil 

være betydelige. Korallrev er noe 

av det som er mest utsatt. Det er 

store usikkerheter om virkning 

på fisk. Rapporten slår også fast 

at den eneste måten å unngå forsurning 

av havet og virkningene 

av dette er å redusere CO 2 

-utslippene. 

Manipulering, for eksempel 

kjemikalietilsetning, vil i beste 

fall bare kunne bedre forholdene 

rent lokalt og vil kunne ha 

uforutsette skadelige virkninger. 

Surhet (pH) i 

overflatevann midlet 

over breddegraden. De to 

øverste kurvene viser pH 

i år 2000 og beregnet for 

førindustriell tid. De fire 

nederste kurvene viser 

beregnete verdier for 2100 

for ulike utslippsscenarier. 

pH 

8.4 

8.3 

8.2 

8.1 

8.0 

7.9 

7.8 

7.7 

7.6 

Rapporten konkluderer blant 

annet med at virkningene av 

havforsurning kommer i tillegg 

til, og kan forsterke, virkningene 

av klimaendringer og er en viktig 

grunn til å redusere CO 2 

-utslippene. 

Referanse 

• The Royal Society, Ocean acidification 

due to increasing atmospheric 

carbon dioxide. Policy 

Document 12/05, June 2005. 

http://www.royalsoc.ac.uk/displaypagedoc.asp?id=13314 

pre-industrial 

B1 

year 2000 

A1B 

B2 

A2 

Ω Calcit e 

60˚ S 30˚ S EQ 30˚ N 60˚ N 60˚ S 3 

Latitude 

Ikke alltid dyrt å redusere forurensningsutslipp 


Det er for dyrt, er en vanlig 

innvending mot gjennomføring 

av miljøtiltak. Men de reelle 

kostnadene er ofte mye lavere 

enn anslått på forhånd og nytten 

større enn kostnadene. 

Som beskrevet tidligere i 

Cicerone (6-2001), viste det 

seg at den store reduksjonen 

av svovelutslipp til luft i USA 

rundt 1990 ble atskillig billigere 

enn beregnet på forhånd. Det er 

ikke urimelig å anta at for høye 

kostnadsberegninger snarere er 

regelen enn unntaket. En viktig 

grunn til dette er at ved forhåndsberegning 

av kostnadene får en 

sjelden med alle tiltak som kan 

bidra til å redusere utslippene. 

En nylig publisert rapport av 

Watkiss og medarbeidere støtter 

opp om denne antakelsen. 

De har sett på kostnader og 

nytte ved tiltak som begrenser 

luftforurensninger (svovel- og 

nitrogenoksider og partikler) i 

Storbritannia og Nord-Irland 

(UK) innen elektrisitetssektoren 

og transportsektoren for perioden 

1990 til 2001. De har også 

anslått nytten frem til 2010. Viktige 

resultater er vist i figur 1. 

Forfatterne understreker 

at det er vanskelig å beregne 

virkelige kostnader slik at resultatene 

blir direkte sammenliknbare 

med de forhåndsberegnede. 

Likevel synes det klart at de 

forhåndsberegnede kostnadene 

er for høye, til dels altfor høye. 

Nytten i form av helsegevinster 

innen UK ser ut til å være 

større enn de virkelige kostnadene. 

I beregningene er ikke 

helseskader av ozon tatt med. I 

tillegg kommer dessuten verdien 

av redusert skade på vegetasjon 

og materialer samt reduserte 

skader i andre land på grunn av 

reduserte utslipp i UK. 

Million £ 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

10000 

0 

Forhåndber. 

kostnad 

Virkelig 

kostnad 

Elektrisitetsektoren 

Nytte 

Forhåndber. 

Kostnad 

Virkelig 

kostnad 

Transportsektoren 

Figur 1. Beregnede kostnader og nytte av tiltak for begrensning av luftforurensninger for perioden 1990 

- 2001. Der rapporten angir lavt og høyt estimat, viser høyden av den mørkfargete delen av stolpen det lave 

estimatet, hele stolpehøyden det høye estimatet. Nytte begrenser seg til helsegevinster i UK frem til 2001. 

Referanse 

• P. Watkiss og medarbeidere, An Evaluation of the Air Quality Strategy, 

AEA Technology, December 2004. http://www.defra.gov.uk/ 

environment/airquality/strategy/evaluation/pdf/exec-summary.pdf 

Nytte 


Metodefeil gir ikke 

oppblåste utslippstall 

FNs klimapanels utslippsscenarier (SRES) har blitt kritisert 

for en metodefeil som angivelig skulle har ført til oppblåste 

utslippsfremskrivninger og dermed også overdrivelser av de 

klimaendringene som kommer. Men kritikerne innser nå at 

metodefeil ikke har hatt slike konsekvenser. 


I sin siste hovedrapport fra 2001 anslår 



klimagassutslipp kan komme til å 

bli på mellom 1,4 og 5,8 grader Celsius fra 

1990 til 2100. Til grunn for dette anslaget 

ligger IPCCs egne scenarier for utslippsvekst 

frem til 2100, scenarier som ble publisert 

i 2000 (Special Report on Emissions 

Scenarios, SRES, IPCC, 2000). SRES 

er altså et viktig dokument for alle klimainteresserte. 

Siden 2002 har imidlertid SRES-scenariene 

blitt kritisert av økonomene Ian Castles 

og David Henderson (C&H), henholdsvis 

tidligere sjef ved Australias nasjonale 

statistiske byrå og tidligere sjefsøkonom i 

OECD, jf. Castles og Henderson (2003a,b) 

og Castles (2004). Denne kritikken har 

tidligere vært omtalt i Cicerone nummer 3- 

2003. Et hovedpoeng i kritikken fra C&H 

er at IPCC har brukt valutakurser som 

konverteringsfaktor ved sammenligning av 

ulike lands bruttonasjonalprodukt (BNP). 

Denne metoden fører galt av sted fordi 

prisnivået gjennomgående er flere ganger 

høyere i rike land sammenlignet med fattige. 

Dermed fremstår de fattige landene 

som vesentlig fattigere enn de egentlig er. 

Inntektsgapet mellom fattige og rike land 

er sentralt i scenariene, fordi IPCC legger 

til grunn at en drivkraft i den økonomiske 

vekstprosessen i de fattige delene av 

FRAMTIDIGE UTSLIPP. FNs klimapanel legger til grunn sine 

egne utslippsscenarier for anslaget om at den globale 

oppvarmingen kan øke med mellom 1,4 og 5,8 ºC fra 1990 til 

2100. Utslippene vil utvikle seg avhengig av i hvilken retning 

verdenssamfunnet går. 

Figur: FNs klimapanel (IPCC) 


er forsker i Forskningsavdelingen, Statistisk 

sentralbyrå (bjart.holtsmark@ssb.no) 

verden er en gradvis innhenting av de rike 

landenes forsprang. Men når man lukker 

et inntektsgap som i utgangspunktet er 

kraftig overdrevet, overdriver man også i 

betydelig grad den økonomiske veksten i 

de fattige landene. 


En illustrasjon 

For å illustrere betydningen av 

korrigering for prisforskjeller, 

kan vi ta utgangspunkt i bruttonasjonalinntekten 

for Kina 

i 2002. I henhold til Verdensbanken 

var denne på 7949 

yuan pr. innbygger. Vekslingskursen 

var 8,28 yuan for én 

US$. Legger vi denne kursen 

til grunn, hadde gjennomsnittskineseren 

en inntekt på 960 

US$ i 2002. Men dollarens 

kjøpekraft i Kina var i 2002 

4,7 ganger høyere enn dollarens 

kjøpekraft i USA. For å få 

et sant bilde av gjennomsnittskineserens 

kjøpekraft angitt i 

US$, må vi derfor multiplisere 

960 med 4,7. Da får vi at gjennomsnittskineseren 

hadde en 

kjøpekraftskorrigert inntekt på 

4520 US$ i 2002. 

Anta videre at inntektsnivået 

pr. innbygger i USA, 

som i 2002 var på 35 400 

US$, kommer til å vokse med 

0,5 prosent hvert år. Da vil 

gjennomsnittsamerikaneren i 

2100 ha en inntekt på nesten 

58 000 US$. Anta så at Kina 

i løpet av århundret innhenter 

amerikanernes forsprang. 

Legger vi kjøpekraftskorrigert 

inntektsnivå til grunn, krever 

det en årlig vekst i inntektsnivået 

i Kina på 2,6 prosent. Tar vi 

derimot det ukorrigerte utgangspunktet, 

må veksten i Kina 

ligge på 4,3 prosent årlig. Forskjellen 

mellom en vekstrate på 

2,6 og 4,3 er dramatisk. Over 

98 år er det spørsmål om gjennomsnittsinntekten 

i Kina skal 

multipliseres med 12 eller 60. 

Men overdrives utslippsveksten? 

Det er altså ikke tvil om at 

IPCC-økonomene må tåle 

kritikk for sitt valg av metode 

her. Spørsmålet er imidlertid 

om man ved å overdrive den 

økonomiske veksten i de fattige 

landene også overdriver 

utslippsveksten. Her har C&H 

på sin side vært altfor raske 

i sine slutninger (Holtsmark 

og Alfsen 2004 og 2005a,b), 

og det innrømmer nå David 

Henderson i to nye artikler 

(Henderson, 2005b og c), der 

han går tilbake på påstanden 

om at de hadde grunnlag for å 

påstå at IPCC overdrev fremtidige 

utslipp. Som Henderson 

nå selv peker på, overså de 

nemlig at det er naturlig å anta 

at utslippsintensitetene (utslipp 

per produsert enhet) i de fattige 

delene av verden vil nærme seg 

utslippsintensiteten i de rike 

landene. Utslipp per produsert 

enhet skal altså konvergere. 

Vi må her huske på at BNP 

ikke bare er et inntektsmål, 

men også et produksjonsmål. 

Utslippsintensiteten måles 

som utslipp/BNP. Følgelig 

fører bruken av ukorrigert, og 

dermed underestimert BNP, til 

at man overdriver utslippsintensiteten 

i de fattige landene, 

og dermed også potensialet for 

utslippsreduksjoner her. 

Igjen kan vi illustrere poenget 

med tall. I 2002 var CO 2 

- 

utslippene i Kina og USA på 

henholdsvis 2,4 og 19,8 tonn 

CO 2 

pr. innbygger. Enkel regning 

med valutakursbasert 

BNP gir oss da utslippsintensiteter 

på 2,5 og 0,6 kg/USD 

for henholdsvis Kina og USA. 

Dersom vi ikke kjøpekraftskorrigerer, 

får vi altså at den 

kinesiske økonomien er 4,4 

ganger så utslippsintensiv som 

USAs økonomi. Men i virkeligheten 

er disse to økonomiene 

omtrent like utslippsintensive. 

Når vi oppjusterer 

størrelsen på den kinesiske 

produksjonen ved å kjøpekraftkorrigere, 

ser vi at Kinas 

økonomi faktisk er mindre 

utslippsintensiv enn USAs ved 

at utslippintensiteten i Kina 

faller til 0,5 kg CO 2 

/USD. 

La oss nå igjen gjøre det 

tankeeksperiment at kineserne 

i løpet av århundret blir 

så rike som amerikanerne 

“Spørsmålet er imidlertid om man ved å 

overdrive den økonomiske veksten i de fattige 

landene også overdriver utslippsveksten.” 

ville blitt om de får en årlig 

gjennomsnittsvekst på 0,5 

prosent. Det betyr at gjennomsnittsinntekten 

i Kina øker til 

58 000 USD. Samtidig antar 

vi at utslippsintensiteten i Kina 

endres til dagens amerikanske 

nivå, det vil si til 0,6 kg CO 2 

/ 

USD. Uansett om man kjøpekraftkorrigerer 

eller ikke, blir 

da anslaget på kinesiske utslipp 

32 tonn CO 2 

pr. innbygger i 

2100. 

“Nå gjenstår det at The Economist og andre som har 

gitt stor oppmerksomhet til denne påstanden, også 

gir oppmerksomhet til det faktum at den ser ut til å 

ha vært basert på for raske slutninger.” 

For raske slutninger 

Det er viktig å understreke at 

kritikken fra C&H mot IPCC 

inneholdt en rekke elementer 

som kritikerne står fast ved, 

men som det ikke er plass til 

å komme inn på her (for en 

sammenfatning av kritikken, 

se Henderson (2005 a) som er 

enkel å ”google”). Men samtidig 

er nå i hvert fall David 

Henderson, som et godt eksempel 

på akademisk ryddighet 

og redelighet, klar på at deres 

argumentasjon ikke var holdbar 

når de hevdet at SRES 

presenterte oppblåste fremtidige 

utslipp. Nå gjenstår det 

at The Economist og andre 

som har gitt stor oppmerksomhet 

til denne påstanden, 

også gir oppmerksomhet til det 

faktum at den ser ut til å ha 

vært basert på for raske slutninger. 

Men samtidig står det 

ved lag at det er avdekket elementære 

metodiske svakheter 

ved SRES-arbeidet som IPCC 

må trekke lærdom av i det 

videre arbeidet. 

Referanser 

• Alfsen, K.H., B. Holtsmark, B. 

Romstad and K. Rypdal, 2003. 

Har IPCC overdrevet fremtidig 

temperatursøkning? Cicerone 

3, 2003, 8-9. 

• Castles I., and D. Henderson, 

2003a: The IPCC Emission 

Scenarios: An Economic- 

Statistical Critique, Energy & 

Environment 14 2-3, pp. 159- 

185. 

• Castles I., and D. Henderson, 

2003b: Economics, Emissions 

Scenarios and the Work of the 

IPCC, Energy & Environment 

14 4, pp. 415-435. 

• Castles, I., 2004: The role of 

the IPCC is to assess climate 

change not advocate Kyoto. 

Energy & Environment 15 3, 

pp 369-373. 

• Henderson, D., 2005a: Evidence 

to the House of Lords 

25 January 2005(http://www. 

publications.parliament.uk/pa/ 

ld/lduncorr/econ2501p.pdf). 

• Henderson, D., 2005b The 

Treatment of Economic Issues 

by The Intergovernmental 


Energy & Environment 16, pp 

321-326. 

• Henderson, D., 2005c SRES, 

IPCC and member governments: 

the treatment of economic 

issues. Forthcoming 

in Royal Economic Society’s 

Newsletter. 

• Holtsmark, B. and K. H. 

Alfsen, 2004. The use of PPP 

or MER in the construction 

of emission scenarios is more 

than a question of “metrics”, 

Climate Policy 4 2, pp 205-216 


Alfsen, 2005a. PPP Correction 

of the IPCC Emission Scenarios: 

Does It Matter? Climatic 

Change 68 1, pp 11-19 


Alfsen, 2005b. Misleading critique 

of the Intergovernmental 


Royal Economic Society’s 

Newsletter April 2005. 

• IPCC (2000): Special Report 

on Emissions Scenarios, Working 

Group III, Intergovernmental 

Panel on Climate Change 

(IPCC), Cambridge University 

Press, Cambridge, 595 pp. 

http://www.grida.no/climate/ 

ipcc/emission/index.htm 


KRONIKK 

Om politikk, 

tryllepulver og sånn… 

I Cicerone 2-2005 etterlyser Pål Prestrud økt kunnskap om 

klimaspørsmålet. Jeg deler selvsagt hans intensjoner, men dessverre 

stikker Prestrud kjepper i egne hjul ved sin manglende kunnskap om 

dem han kritiserer. 

Øyvind Korsberg, 

stortingsrepresentant, FrP 

Vi i FrP blir indirekte fremstilt 

som at vi har ”svikt i grunnleggende 

kunnskaper om 

klima”, Carl I Hagen blir fremstilt 

som om han vil drive med 

vulkantemming og en stakkars 

oppfinner blir avfeid for å drive 

med fiksjoner. Meg bekjent 

har Prestrud ikke engang vært 

i kontakt med oppfinneren 

vedrørende hans produkt, men 

jeg skal la være å dømme Prestrud 

og hans sviktende kunnskapsgrunnlag 

i den saken. 

Verden ikke sort/hvit 

Derimot så ønsker jeg å benytte 

sjansen til å nyansere Prestruds 

fremstilling av FrP. Verden er 

ikke sort/hvit, selv om Prestrud 

kanskje ynder å kategorisere 

de politiske partier slik. Bakgrunnen 

for hans innlegg er 

muligens at SV og FrP inviterte 

flere forskere til Stortinget for 

å diskutere klimaendringene. 

Pål Prestrud var en av disse. 

Aftenpostens Geir Salvesen 

kommenterte ”klimaseminaret” 

med følgende ord: ” Hva 

vi ellers lærte? At forskere er 

uenige og at de kan bruke de 

samme temperaturmålinger 

til forskjellige konklusjoner.” 

Kanskje det var fraværet av en 

åpenbar seier for CICERO og 

avfeielse av kritiske røster, som 

gjorde at Prestrud følte behov 

for sine sleivspark mot FrP? 

16 • Cicerone 4/2005 

Det er liten hensikt i å ta en 

gjennomgang av hele klimadebatten, 

men la meg bruke 

Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA) for å illustrere 

FrPs syn. På nevnte klimaseminar 

på Stortinget ble ACIA 

brukt som sannhetsvitne for 

CICEROs syn på klimaendringene. 

Andre forskere mente 

ACIA ikke bekreftet noe som 

helst. Jeg skal ikke forsøke å 

slå bena under ACIA rapporten, 

men jeg kan vise til noen 

artikler fra samme perioden. I 

“The Scotsman” 09.03.05 står 

det: ”Scottish researchers have 

suggested the warming of the 

polar ice cap could be a natural, 

cyclical event and not the 

fault of global warming.” 

I Die Welt 6. mars 2005 

omtales Duncan Wingham, 

Professor of Climate Physics 

ved University College 

London: “In total, however, 

the ice masses of the continent 

(Antarktis), which hold about 

70 per cent of the world’s fresh 

water resources, seem to be 

growing. This conclusion was 

reported at the Earth Observation 

summit in Brussels in 

the middle of February by 

Antarctic researcher Duncan 

Wingham (University College 

London). Wingham presented 

new satellite data which show 

that the Antarctic ice cover is 

getting thicker. “To claim that 

the ice sheets are melting is 

rather daring,” Wingham said 

Stortingsrepresentant for FrP Øyvind Korsberg etterlyser mer nøytral klimaforskning. 

in an interview with Die Welt.” 

Disse to artiklene henviser 

til forskning som hinter om 

konklusjoner som ikke drar i 

samme retning som ACIA rapporten. 

Hvem har rett? Det vet

vi ikke ennå – og nettopp det 

er FrPs poeng i klimadebatten. 

Nyanser i klimadebatten 

De fleste forskere jeg møter er 

meget nyanserte i sine syn på 

klimadebatten, men nekter å 

kaste seg inn i mediesirkuset. 

I stedet tester de argumenter 

og teorier opp mot hverandre, 

og understreker usikkerhetsmomentene 

i klimadebatten. 

Mange politikere, miljøvernere 

og aviskommentatorer derimot, 

stripper bort tvilen, skremmer 

med at Bangladesh kan blir 

slukt av havet og konkluderer 

med at det nå må fremmes 

tiltak. Når jeg ser det gapet i 

realiteter mellom vitenskapen 

og politikken, så blir jeg skeptisk 

til de politikerne som 

bruker klimaet for å skape 

legitimitet for sine mange 

innfall. 

Miljøvernminister Hareide 

og andre har til det kjedsommelige 

advart mot at klimaendringer 

innebærer et varmere, 

villere og våtere vær. Kan 

det underbygges vitenskaplig? 

Dr Chris Landsea, en ledende 

orkanforsker, trakk seg i år fra 

FNs Klimapanel, hvor han har 

deltatt siden 1995. Begrunnelsen? 

Han mener prosessen 

har blitt politisert og uvitenskapelig, 

eller som han skriver 

”Personlig kan jeg ikke i god 

tro fortsette å bidra til en prosess 

som jeg vurderer som motivert 

av forutinntatte agendaer, 

og som vitenskapelig uholdbar.” 

Bakgrunnen for dette er 

at hans overordnede i Klimapanelet 

kom med påstander i 

media om at de mange orkanene 

i 2004 var forårsaket 

av menneskeskapt global 

oppvarming, til tross for at det 

ikke finnes vitenskaplig bevis 

for det. 

Landsea er ikke den eneste i 

FNs klimapanel som er kritisk. 

Universitet i Oslo fikk nylig 

besøk av Dr. Richard S. Lindzen, 

professor ved the Massachusetts 

Institute of Technology 

og en av verdens ledende 

forskere på atmosfærens 

dynamikk. Han kritiserer blant 

annet FNs klimapanel for å 

lage et sammendrag av klimarapporten 

som ikke representerer 

det vitenskapsmennene 

faktisk sier. Han illustrerer det 

ved å vise til sitt 35 sider lange 

bidrag til rapporten fra FNs 

klimapanel. I sammendraget er 

bidraget redusert til en setning 

som på ingen måte representerte 

budskapet i hans forskning. 

Roger Pielke Jr., leder ved 

the University of Colorado’s 

Center for Science and Technology 

Policy Research sier at 

”klimaforskning i dag er fullstendig 

politisert” (Wall Street 

Journal 14.02.05). 

Mangelfull klimakunnskap 

Det pågår en omfattende 

debatt i en rekke magasiner, 

aviser og journaler om en 

sentral premissleverandør til 

klimarapporten – nemlig Dr. 

Michael Manns ”hockeykølle” 

teori. Manns påstand var at 

temperaturen på den nordlige 

halvkule var bortimot konstant 

inntil 1900; deretter forårsaket 

menneskelig aktivitet en dramatisk 

oppvarming, spesielt i siste 

halvdel av århundret. Illustrert 

som en graf så lignet dette på 

en liggende hockeykølle. De 

Canadiske forskerne Mr. Steven 

McIntyre og Dr. Ross McKitrick, 

har funnet mange feil med 

det statiske arbeidet til Manns 

hockeykølle, og flere forskere 

stiller nå åpent spørsmålstegn 

ved Manns arbeid og påstand. 

Dette gjelder blant annet Harvard 

astrofysikerne Dr. Willie 

Soon og Dr. Sallie Baliunas, 

hvis studier undergraver Manns 

konklusjon at klimaet i det 20. 

århundre er uvanlig sammenlignet 

med klimaet de siste 

1000 år. 

Nå ber jeg Prestrud og 

skribentene i miljøvernorganisasjonene 

og media tenke seg 

om to sekunder før de massivt 

angriper meg for å drive strutsepolitikk 

og ikke akseptere klimatrusselen. 

Jeg lever ikke i en 

sort/hvit verden. Eksemplene 

KRONIKK 

ovenfor er selvsagt ikke noe 

bevis på at FNs klimapanel tar 

feil, ei heller et argument for at 

man skal se bort fra arbeidet 

som FNs klimapanel gjør. Men, 

de eksemplene jeg har nevnt, 

illustrerer noe man sjelden tar 

med i den norske, politiserte 

klimadebatten – nemlig at usikkerhetene 

fortsatt er store og 

våre kunnskaper mangelfulle. 

I kampen om å virke mest 

miljøvennlig i klimapolitikken, 

så frykter jeg at det blir 

og vil bli tatt dårlige beslutninger, 

hvor man sløser bort 

betydelige ressurser uten at 

dette har virkning på de klimatiske 

prosessene. Jeg aksepterer 

ikke at man skal kunne bruke 

penger ukritisk bare fordi man 

påroper seg et føre-var-prinsipp 

for sin sak. Det er jo unektelig 

“Jeg aksepterer ikke at man skal kunne 

bruke penger ukritisk bare fordi man 

påroper seg et føre-var-prinsipp for sin sak. “ 

påfallende hvor lite behov man 

har for å konsekvensutrede 

kostnader og effekter av klimatiltak. 

Kronikken ”Kyotoavtalen 

– et feiltrinn?” i Cicerone 

2-2005 illustrerer dette 

godt. Det viktigste er å vise 

handlekraft, ikke å vite om det 

faktisk har noen effekt. 

Kamp mot mulige klimaendringer 

(som vi ikke vet 

omfanget eller konsekvensene 

av) er estimert å koste rundt 

150 milliarder dollar pr år. Se 

dette i forhold til at FN har 

estimert at 75 milliarder dollar 

pr. år er nok til å sikre rent 

drikkevann, sanitærforhold, 

grunnleggende helsetjenester 

og utdanning til hver enkelt 

person i hele verden. Burde 

man ikke tatt en diskusjon 

om prioriteringene her? Vi vet 

altså hva vi kan få for 75 milliarder 

dollar. Vi vet ikke effektene 

av tiltakene vi gjør for 150 

milliarder dollar. 

Overambisiøse miljøtiltak 

Fremfor å haste med å iverksette 

kostbare og samfunnsgjennomgripende 

tiltak, så mener 

FrP at det er langt viktigere 

med mer nøytral forskning 

omkring eventuelle årsaker, 

samt fysiske, biologiske, sosiale 

og økonomiske konsekvenser 

av en eventuell klimaendring. 

Da vil vi være bedre i stand 

både til å forstå hva som forårsaker 

de klimaendringene vi nå 

angivelig opplever, endringenes 

varighet og eventuelt hva vi 

kan innføre av tiltak for å bøte 

på skader, redusere effektene 

eller tilpasse oss et annet klima. 

I motsetning til kravene om 

grundige og omfattende konsekvensutredninger 

når andre 

store prosjekter skal gjennomføres 

på andre samfunnsområder, 

så implementeres den 

”gigantiske” Kyoto-avtalen 

uten betenkeligheter. 

Derfor er jeg kritisk til 

dagens særnorske tiltak i klimapolitikken 

– og jeg mener de 

vil ha betydelige uante konsekvenser. 

Stortingsflertallet 

oppfører seg dessverre som 

om Norge er isolert fra resten 

av verden. Stortingets overambisiøse 

miljøtiltak setter 

selv den mest miljøvennlige 

næringslivsaktør i en tap/tapsituasjon. 

En særnorsk progressivitet 

i miljøkravene sikrer 

kun en stadig forverret konkurransesituasjon 

mot utlandet. 

Særnorske og urimelig strenge 

miljøkrav vil over tid skremme 

bort industri fra Norge. Miljøeffekten 

blir dog negativ, da 

denne industrien ikke forsvinner, 

men bare flytter. Da den 

globale etterspørselen av varer 

og tjenester ikke påvirkes av 

norsk miljølovgivning, vil det 

i praksis bety at produksjonen 

av varer flyttes fra Norge til 

land som med stor sannsynlighet 

står utenfor Kyoto-regimet. 

Derfor har FrP stemt mot 

ratifiseringen av Kyoto-avtalen, 

og vi var negative til å innføre 

et særnorsk kvoteregime i forkant 

av Kyoto-avtalens implementering 

i 2008. Etter min 

mening bør Norge ta en kritisk 

gjennomgang av sin klimapolitikk, 

skjønt jeg regner ikke med 

å få Prestruds støtte til det. 


RENERGI 

Teknologi kan forhindre 

karbonlekkasje 

– Klimatiltak i ett land øker nødvendigvis ikke utslippene i et 

annet land gjennom såkalt karbonlekkasje, slik som man har 

trodd tidligere, sier Rolf Golombek ved Frischsenteret. 


Grunnen er at ny teknologi spres og gjør 

det billigere å redusere utslippene for alle 

land. 

– En klimaavtale som omhandler 

teknologiutvikling kan derfor forhindre 

at reduserte utslipp i ett land fører til tilsvarende 

større utslipp i andre land, sier 

Golombek. 

Kyoto-avtalen 

Økonomen leder et prosjekt som ser 

på ulike typer klimaavtaler og hvordan 

disse kan påvirke utslipp og utvikling av 

utslippsfri teknologi. Forskergruppen har 

blant annet sett på en type avtale hvor bare 

enkelte land forplikter seg til å redusere 

sine utslipp, ikke ulik Kyoto-avtalen. 

– I en gruppe med land som gjennomfører 

klimatiltak på grunn av en klimaavtale vil 

man ha en større satsing på forskning og 

utvikling (FoU) av ny teknologi. Denne 

satsingen vil igjen ha betydning for den 

teknologiske kompetansen i de landene 

som ikke har en klimapolitikk. Vi spør 

hvordan klimatiltak i en gruppe land vil 

påvirke utslippene i landene uten klimapolitikk. 

Karbonlekkasje 

Tidligere har det vært vanlig å anta at hvis 

et land gjennomfører tiltak som reduserer 

dette landets utslipp, så vil det være ulike 

typer mekanismer som fører til at utslippene 

i andre land øker. Dette kan for eksempel 

være via internasjonale priser på 

fossile brensler: De landene som gjennomfører 

tiltak kan legge skatter på fossile 

brensler slik at etterspørselen etter fossile 

brensler reduseres. Da faller prisene og 

andre land vil dermed øke sitt forbruk av 

disse brenslene. 

– De tradisjonelle mekanismene er fortsatt 

gjeldende, men teknologisk utvikling 

vil trekke i motsatt retning. Vi studerer en 

gruppe land som ønsker å redusere sine 

utslipp. Dette kan de gjøre ved å rense mer 

eller gjennomføre forskning og utvikling 

som gjør det billigere å rense. Men hvis 

de først gjennomfører FoU som gjør det 

billigere å rense, så vil også noe av denne 

kompetansen spres til andre land slik at 

det også blir billigere å rense for andre 

land. Og den mekanismen vil i noen tilfeller 

føre til at utslippene i andre land 

ikke øker, sier Golombek. 

KLIMAAVTALER. Rolf Golombek ved Frischsenteret leder et 

prosjekt som ser på ulike typer klimaavtaler og hvordan disse 

kan påvirke utslipp og utvikling av utslippsfri teknologi. 

Inkluderer teknologi 

Normalt når økonomer studerer effekten 

av ulike typer klimaavtaler, forutsetter 

de at den teknologiske utviklingen ikke 

påvirkes av restriksjoner på utslipp. Dette 

blir gjort som en forenkling. Golombek og 

hans kolleger går et steg videre og inkluderer 

teknologi i analysene. 

– En internasjonal klimaavtale vil 

påvirke prisen på fossile brensler både 

i dag og i framtiden. Dette vil igjen 

påvirke hvor lønnsomt det er å utvikle ny 

teknologi. Typisk vil tiltak for å redusere 


gjøre det mer lønnsomt 

RENERGI 









RENERGI 

TEKNOLOGISPREDNING. Ny teknologi spres 

og gjør det billigere å redusere utslippene 

for andre land. Bildet er av et soldrevet 

vannrensingssystem som for eksempel kan 

dempe utslippsveksten i utviklingsland. 

å ha en ny teknologi som er 

utslippsfri eller har lavere 

utslipp enn nåværende teknologier. 

Insentivet til å utvikle 

ny teknologi vil med andre 

ord være påvirket av en klimaavtale. 

En klimaavtale vil også 

påvirke omfang og type av ny 

teknologi som utvikles, sier 

Golombek. 

Avgifter eller kvotehandel? 

Forskergruppen har også studert 

hva som er best av avgifter 

eller kvotehandel når man 

tar hensyn til virkningen på 

teknologisk utvikling. Hvis en 

ser bort ifra denne effekten vil 

begge typer virkemidler (kvoter 

og skatt) kunne være like gode. 

–I vår forskning tar vi hensyn 

til teknologispredning og studerer 

hvordan klimaavtalen 

påvirker insentivet til å utvikle 

ny teknologi. Avtalene vi ser 

på regulerer imidlertid ikke 

teknologisk utvikling direkte, 

i likhet med Kyoto-avtalen. 

Det blir derfor opp til hvert 

enkelt land å bestemme hvor 

mye som skal satses på FoU. 

Med en slik avtale klarer man 

ikke med skatt eller kvoter å 

få til det samfunnsmessig optimale. 

En avtale med omsettbare 

kvoter vil typisk gi høyere 

FoU og mer rensing (omlegging 

til mindre utslippsintensive 

aktiviteter) enn en avtale 

med felles utslippsskatt. Selv 

om en kvoteavtale faktisk kan 

gi høyere FoU enn det som er 

samfunnsøkonomisk optimalt, 

tyder våre resultater likevel på 

at en avtale basert på omsettbare 

kvoter tross alt er bedre 

enn en felles utslippsskatt, sier 

Golombek. 

– Hvordan kan vi da oppnå et 

optimalt nivå på teknologisatsingen? 

– En internasjonal klimaavtale 

vil påvirke både utslipp og 

teknologiutvikling. Et lands 


vil påvirke 

skadekostnaden også i andre 

land. I tillegg vil teknologisk 

utvikling gi en gevinst til andre 

land. Økonomisk teori sier 

at om man skal korrigere for 

to (eksterne) effekter, så må 

man også ha to virkemidler 

for å oppnå det optimale: Ett 

virkemiddel for utslipp og ett 

for teknologi. I dag har Kyotoavtalen 

bare virkemidler for 

utslipp, og omhandler ikke 

teknologiutvikling overhodet. 

– Og hvordan skal man kunne 

ta med teknologiutvikling i 

en klimaavtale helt konkret? 

Gjennom for eksempel et minimumsnivå 

på finansiering av 

FoU på mindre forurensende 

teknologi? 

– Vi planlegger å studere 

nærmere hvordan en 

klimaavtale kan omhandle 

teknologiutvikling. Ett problem 

med et minimumsnivå 

på forskning og utvikling av 

ny teknologi er at det er veldig 

vanskelig å sjekke at alle 

landene overholder sine forpliktelser. 

Er det finansiering 

som kommer i tillegg, eller har 

man bare flyttet på eksisterende 

penger? Et aktuelt eksempel 

er den nye avtalen mellom 

USA, Kina, Australia og India 

hvor man skal samarbeide om 

teknologiutvikling. Men denne 

avtalen er neppe forpliktende 

slik som Kyoto-avtalen. 

– Generelt er det ikke slik at 

alle teknologiavtaler er gode 

avtaler. Man kan tenke seg 

mange typer teknologiavtaler 

som ikke er samfunnsmessig 

optimale. Også her må kostnadseffektivitet 

være et tema. 

Man kan få til nesten hva 

som helst innenfor utvikling 

og spredning av miljøvennlig 

teknologi bare man betaler 

nok. Men da kan det fort bli 

unødig dyrt å nå et mål. Man 

må skille mellom gode og dårlige 

teknologiavtaler. Vi tror at 

en god klimaavtale må inneholde 

teknologielementer, kanskje 

supplert med mer tradisjonelle 

virkemidler. 

Teknologispredning 

Det er samfunnsmessig lønnsomt 

for myndigheter å gi subsidier til 

teknologiutvikling fordi markedet alene 

ikke klarer å oppnå det samfunnsoptimale 

nivået. Normalt vil en bedrift som utvikler 

ny teknologi ha størst gevinst ved denne 

teknologien. Men den nye teknologien vil 

også gi gevinster til andre bedrifter, også 

bedrifter i andre land. Ulike typer nettverk 

og læringsprosesser gjennom bruk av 

teknologien vil spre teknologien, enten 

bedriften liker det eller ikke. 

Bedriftene tilpasser teknologisatsingen 

til hvilken gevinst de selv får og ikke 

gevinsten andre bedrifter får. For 

samfunnet som helhet må derimot alle 

gevinster regnes med, og da vil hver enkel 

bedrift bruke for lite ressurser på FoU i 

forhold til hva som er samfunnsmessig 

lønnsomt. 

Den samme teknologispredningen som 

skjer mellom bedrifter i et land vil også 

skje mellom land. Derfor kan det være 

smart å inngå en internasjonal avtale om 

teknologiutvikling for å øke forskning og 

utvikling til et optimalt nivå. 


NORKLIMA 

Norges klima om hundre år 

– usikkerheter og risiko 

RegClim gir ut en ny brosjyre med oppdaterte scenarier for 

klimaendringer i våre områder. 


Et av de viktigste målene for Forskningsrådets 

koordinerte prosjekt RegClim er 

å utvikle regionale scenarier for klima i 

Norge, nære havområder og i Arktis som 

følge av økt menneskeskapt drivhuseffekt. 

Prosjektet bidrar både med dette og med 

resultater fra annen forskning på prosesser 

i klimasystemet til FNs klimapanel 

(IPCC). Prosjektets resultater fra regionaliserte 

klimascenarier legger til rette for 

studier av virkninger og konsekvenser 

av klimaendringer. Prosjektet har siden 

starten i 1997 også lagt vekt på formidling 

til det norske folk om mulighetene for forestående 

klimaendringer og tilhørende 

faglige utfordringer. Prosjektet startet 

samarbeid med CICERO om regelmessig 

publisering av populærvitenskapelige 

artikler. Dette er siden fulgt opp i større 

bredde av Forskningsrådets komiteer for 

klimaforskning. En svært viktig del av Reg- 

Clims formidling har likevel vært i form av 

omfattende brosjyrer som har vært mangfoldiggjort 

og fordelt til myndigheter, faginstitusjoner, 

videregående skoler, media 

og presse, og ”folk flest”. 

Tidlig i september kommer den tredje 

brosjyren, bl.a. med oppdaterte resultater 

for vår regions klima de neste hundre år 

(http://regclim.met.no/). Mens de forrige 

brosjyrene var på åtte sider, teller den 

siste 12 tette sider. Resultatene bygger på 

betydelig mer egen forskning enn tidligere 

og gir bedre uttrykk for ekstremt vær, usikkerhet 

og risiko. Mens det tidligere het 

”varmere, våtere, villere”, har en nå dempet 

dette med ”villere” vær, og da er det vind 

man har i tankene. ”Villere” var for øvrig 

et ord som journalister ønsket å bruke 

etter den første brosjyren i mai 2000. 

Klimasensitivitet 

Brosjyren gir tall og kart for endringer i 

temperatur, nedbør og vind og gir eksempler 

på virkninger av endringene. Innledningsvis 

legges det stor vekt på å forklare 

hva som ligger bak resultatene. Relativt 

kompliserte begrep fra klimaforskningen 

gjøres tilgjengelige på en kort og konsis 

måte. Således gis det innføring i klimamodeller 

og kunnskap knyttet til sentrale 

klimabegrep som strålingspådriv, klimasystemets 

tilbakekopling, klimascenarier m.m. 

Spesielt er det lagt stor vekt på nye 

resultater for klimasensitivitet, både fra 

Trond Iversen er prosjektleder i RegClim og har vært primus 

motor i arbeidet med RegClims nye brosjyre. 

RegClim selv, men også internasjonalt. 

I denne sammenheng framheves de 

betydelige kildene til usikkerhet som 

finnes i klimaforskningen, slik som tilfeldige 

klimavariasjoner og muligheter for feil 

i klimamodellene. 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

utslippscenarier for klima gasser 

og aerosoler med to klimamodeller: 

modellen fra Max 

Planck-instituttet i Tyskland 

og Hadleysenteret i Storbritannia. 

I tillegg kommer resultater 

basert på empirisk nedskalering 

basert på nye resultater fra 

en rekke modeller. 

RegClim studerer transport 

og blanding i havet, og 

utstrek ning av is i Arktis. På 

grunnlag av denne forskningen 

gis det en vurdering av framtidige 

endringer i isdekket og 

havstrømmene i Nord-Atlanteren. 

Faren for endringer i 

”Golfstrømmen” som følge av 

global oppvarming, neddramatiseres. 

Et annet viktig forskningsområde 

i RegClim er klimaeffekten 

av menneskeskapte 

svevende partikler og dråper 

(aerosoler) som dannes ved 

forbrenning av fossilt brensel 

(kull, olje etc.) og biomasse 

(særlig skog). Effekten av 

aerosoler er trolig den mest 

usikre faktoren ved fram tidige 

klimaendringer. Aerosoler 

reflekterer og absorberer solstråling, 

og påvirker antallet og 

størrelsen av skydråper. Beregninger 

viser at menneskeskapte aerosoler virker avkjølende globalt, 

spesielt nær bakken. Endringene oppveier mye av effekten 

av økte drivhusgasser og gir store regionale forskjeller. Uten menneskeskapte 

aerosoler ville oppvarmingen og nedbørendringene 

vært betydelig større. Forskning i RegClim kvantifiserer betydningen 

av aerosoler for klimautviklingen og dens regionale variasjon. 

Vår region 

Klimaendringene sammenfattes i relativt enkle kurver, tabeller og 

sammenfattes i tekst. Her gjengis oppsummeringen for perioden 

2070-2100: 

Norges klima om 100 år 

Usikkerheter og risiko 

MILDERE. Den nye brosjyren fra RegClim viser blant annet at vintrene i Norge blir 

mildere om hundre år. 

Klimasensitiviteten uttrykkes 

gjerne som et tall for hvor mye 

global temperatur vil øke når 


fordobles 

og klimaet har funnet 

en ny likevekt. Eksperter anslo 

tidlig sannsynlige verdier for 

dette, som senere stort sett er 

bekreftet av de klimamodellene 

som IPCC har benyttet, og 

mest sannsynlig verdi er rundt 

3 – 3,5 ºC. Nye beregninger 

viser at sannsynligheten er 

svært liten for at den er mindre 

enn 2 ºC, men ganske stor for 

at den er betydelig større enn 

3 ºC. Således har en funnet 

hele 25 prosent sannsynlighet 

for mer enn 5 ºC (se www. 

climateprediction.net). I brosjyren 

angis hva ulike verdier 

for jordas klimasensitivitet kan 

ha å si for vår regions klima. 

Skulle forskning vise at høy 

sensitivitet er realistisk, må 

anslagene for klimaendringer 

i vår region justeres mot 

betydelig større endringer. 

RegClims resultater 

De konkrete resultatene for 

våre områder bygger i første 

rekke på nedskaleringer av 

klimasimuleringer for to ulike 

13 

Temperatur 

• Avhengig av landsdel stiger den årlige gjennomsnittstemperaturen 

med mellom 2,5 °C og 3,5 °C. Temperaturen stiger mest 

i innlandet og i nord. 

• Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5 - 4 °C 

over dagens nivå, mest i Finnmark. 

• Sommerens maksimum stiger med 2 - 3 °C, mest på Sørlandet. 

• Antall mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 

0 °C) øker i lavlandet og i Arktis. 

• Varme sommerdager (maksimumstemperatur over 20 °C) blir 

vanligere i sørøst. 

Nedbør 

• Avhengig av landsdel øker den årlige nedbørmengde med 

mellom 5 og 20 %. Størst blir økningen langs kysten i sørvest 

og helt i nord. 

• Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge 

og i Nord-Norge øker den med over 20 %. 

• På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15 - 20 %. 

• Sommeren blir tørrere på Østlandet og Sørlandet med opptil 

15 % mindre nedbør. 

• Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med over 20 mm 

nedbør. Andre landsdeler får vesentlig mindre økning. 

• Døgn uten nedbør blir litt sjeldnere i alle landsdeler vest for 

vannskillet. På Østlandet og Sørlandet blir det ca. 10 flere 

døgn med oppholdsvær per år, og det er 5 - 10 % økning. 

• I hele Norge vil årets maksimale nedbørmengde opptre oftere. 

Langs kysten av Troms og Finnmark vil mengder tilsvarende 

nåværende årsmaksimum forekomme 2,5 - 3 ganger per år. 

Vind 

• Årlig beregnes små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale 

vindstyrke. Størst endring beregnes i Skagerrak med 

opptil 0,5 m/s økning. 

• Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjellene, 

med opptil 0,5 m/s for gjennomsnittsdøgnets maksimale vind. 

• I hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind 

enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling. I Skagerrak og Nordsjøen 

beregnes inntil 8 flere døgn per år med slik vind, som er 

en økning på rundt 20 %. 

Brosjyren distribueres vidt, blant annet til alle landets 

videregående skoler, og kan lastes ned fra http://regclim.met.no/. 

Den kan også bli tilsendt ved forespørsel. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, 

UiB, og med i styringsgruppen for RegClim. 


NORKLIMA 

Brev til forargelse 

Et brev fra komiteen for energi i den amerikanske Kongressen 

til forskerne bak den såkalte hockeykøllefiguren om 

klimavariasjoner siste 1000 år, har gitt skarpe reaksjoner. 

Sigbjørn Grønås og Rasmus Benestad 

Det er ikke nytt at resultater fra klimaforskningen 

fører til politisk aktivitet. 

Særlig er dette tilfelle i USA hvor motstanden 

mot FNs klimapanel (IPCC) er 

systematisert. Ny forskning som viser 

større temperaturvariasjon siste 1000 år 

enn uttrykt ved den såkalte hockeykølla 

brukt av IPCC (se figur og artikkel i Cicerone 

5-2004 av Grønås), har satt ny fart 

i debatten. Det har vakt spesiell oppsikt 

at lederen for komiteen for energi og 

næringsvirksomhet i Representantenes hus 

i Kongressen, Joe Barton, har sendt brev 

til de tre forskerne som publiserte ”hockeykølla” 

i to artikler (Mann m. fl. 1998 og 

1999) og bedt om forklaring og mer informasjon 

om deres arbeid. Prinsipielt virker 

slik interesse oppmuntrende, men tonen 

og innholdet i brevene har alarmert mange 

forskere og forskerorganisasjoner verden 

over. Slik har mange reagert på at brevene 

gir mer inntrykk av søken etter påskudd 

for å sette forskernes arbeid i miskreditt 

enn å forstå deres arbeid. 

På nettstedet RealClimate, et diskusjonsforum 

ledet av klimaforskere, har Gavin 

Schmidt og Stefan Rahmstorf laget en side 

med linker til brevene, svar fra forskerne 

og fra forskerorganisasjoner (www.realclimate.org/index.php?=172). 

Den europeiske 

geofysiske union (EGU) skriver 

blant annet: Vi ser ikke på personlig 

inkvisisjon av individuelle forskere som en 

passende måte å teste holdbarheten i generelle 

vitenskapelige utsagn i IPCCs tredje 

vurderingsrapport, som uttrykker dagens 

klimakunnskap, og som er støttet av de 

fleste vitenskapelige akademier rundt om i 

verden og de fleste klimaforskere og undersøkelser 

dokumentert i den vitenskapelige 

(peer-reviewed) litteratur. De ber komiteen 

trekke brevet og i stedet arrangere 

en høring av en representativ gruppe av 

eksperter. 

D epartures in temperature ( ° C ) 

from the 1961 to 1990 average 

AAAS (American 

Association for the 

Advancement of Science), 

verdens største 

vitenskapelige selskap 

og utgiver av Science, 

har en lignende reaksjon 

og skriver i tillegg: 

Det er sant at det etter 

hvert er blitt publisert 

studier som utfordrer 

resultatene til Mann m. 

fl. så vel som studier 

som støtter resultatene. 

Denne prosessen med 

synspunkt for og imot 

er hvordan vitenskapen 

vanligvis utvikler seg. 

Det er ingenting i måten 

dette skjer på i dette tilfellet 

som bør gi bekymring 

i Kongressen om 

statlig støttet klimaforskning 

eller klimaforskning generelt. Den 

vitenskapelige litteraturen vil igjen bli vurdert 

i IPCCs neste rapport i 2007. 

Svarene fra de tre forskerne, Michael 

Mann, Ray Bradley og Malcolm Hughes, 

understreker to hovedpunkter: For det 

første fins det ingen grunn til å tvile på 

den vitenskapelige verdi og integritet i 

disse studiene. De har blitt gjentatt av 

andre, og alle data og beregningsprogram 

har blitt gjort allment tilgjengelig. Mange 

andre vitenskapelige artikler har kommet 

til lignende resultat: at det er sannsynlig at 

det 20. århundret var det varmeste de siste 

tusen år. Det andre hovedpunktet er at 

studiene bare representerer en liten del av 

argumentene for at menneskene nå endrer 

klimaet. Dette faktum står fast selv uten 

deres resultater. 

Gavin Schmidt og Stefan Rahmstorf 

skriver at spørsmålet er ikke lenger om 

menneskene endrer klimaet eller ikke. 

Vitenskapelige resultater om dette er 

0.5 

0.0 

−0.5 

−1.0 

(b) the past 1,000 years 

NORTHERN HEMISPHERE 

Data from thermometers (red) and from tree rings, 

corals, ice cores and historical records (blue). 

1000 1200 1400 1600 1800 2000 

Year 

Figur 1. Hockeykøllefiguren slik den ble presentert i IPCC TAR (www.ipcc.ch). 

tydelige, årtier med forskning har kulminert 

i vitenskapelig enighet på dette 

punktet. Denne komiteen i Kongressen, 

opptatt av energi, burde bli og skulle ha 

vært en nøkkelspiller i å finne politiske 

alternativer for å takle trusselen om global 

oppvarming. De håper at forskernes svar 

til Kongressen vil bidra til en ny start i så 

måte. 



meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB 

og med i styringsgruppen for prosjektet 

RegClim. 


(rasmus.benestad@met.no) er forsker på 

Meteorologisk institutt og arbeider med 

nedskalering i prosjektet RegClim. 


NORKLIMA 

Temperaturforskjell 

skyldes målefeil 

Ny forskning viser at kalibreringsfeil i satellittdata har vært årsaken 

til ulike temperaturtrender i troposfæren og ved jordoverflaten siden 

1979. 



Et av klimaskeptikeres beste 

kort har vært at satellittdata 

som representerer troposfæren 

(MSU-data) har vist langt 

mindre oppvarming siden 1979 

enn observasjoner ved bakken 

(se artikkel i Cicerone 5-2004 

av Grønås). Samsvar mellom 

satellittdata og data fra rutinemessige 

radiosonderinger 

av atmosfæren har blitt sett på 

som et klart bevis på forskjellen. 

Fysiske argumenter og simuleringer 

i klimamodeller tilsier at 

oppvarmingen bør være minst 

like stor i lagene over bakken 

som ved bakken. Det har til stadighet 

kommet til ny forskning 

som har dempet uoverensstemmelsen, 

men den har likevel 

hele tiden vært der som et 

uforståelig problem. Klimaskeptikere 

har trodd på mulige feil 

i dataene for overflaten, andre 

har pekt på mulige problemer 

med kalibrering av satellittdataene, 

systematiske feil i radiosondemålinger 

og effekten av 

ujevn geografisk fordeling. I Science 

Express, 11. august, finner 

en hele tre artikler med nye 

resultater som nærmest fjerner 

problemet. 

MSU-data 

Det har vært to grupper i USA 

som har kalibrert MSU-data fra 

ulike satellitter. Den ene gruppa, 

forkortet UAH, har vært ledet 

av John Christy og Roy Spencer, 

den andre, kalt RSS, av Carl 

Wentz, Frank Mears og kolleger. 

Satellittene måler stråling i visse 

SATELITTMÅLINGER. Et av klimaskeptikeres beste kort har vært at satellittdata har vist lavere temperatur i troposfæren enn ved bakken. Nå viser 

det seg at temperaturforskjellen skyldes målefeil. Bildet er av International Space Station (ISS). 

bånd – kanaler - som hver for 

seg representerer visse lag av 

atmosfæren. Trender fra kanal 

MSU-4, som representerer stratosfæren, 

har hele tiden stemt 

godt med resultater fra klimamodeller. 

MSU-2 representerer 

troposfæren, men også i 

betydelig grad stratosfæren. Den 

tredje serien, MSU-2LT, er data 

der har prøvd å eliminere innflytelsen 

fra stratosfæren i MSU-2. 

Slik er de ment å representere et 

lavere lag av troposfæren. Det er 

disse MSU-2LT-dataene som har 

vist markert mindre oppvarming 

enn direkte observasjoner for 

overflaten. 

Korrigerte data 

Den første artikkelen av Mears 

m. fl. viser at en av flere ulike 

kalibreringer av dataene er blitt 

brukt feil i UAH MSU-2LT. UAHgruppa 

er enig og har nå rettet 

sine data. Feilen har hatt størst 

betydning i tropene og spesielt 

for data fra en av satellittene. I 

en tidligere artikkel tok Fu & 

Johansen (2005) bort data fra 

denne satellitten og så bort fra 

den nevnte korreksjonen. Dette 

ga 50 % økning i trendene fra 

UAH fra 0,086 til 0,12 ºC per tiår. 

RSS-versjonen av MSU-2LT viste 

en enda høyere trend, 0,19 ºC per 

tiår mot 0,15 ºC for overflaten. 

Foto: NASA 

I den andre artikkelen viser 

Santer m. fl. at de nye MSU-2LTdata 

fra RSS stemmer godt med 

modelldata for tropene, mens de 

gamle UAH-dataene ikke gjør 

det. På den måten blir det påvist 

at de nye dataene er langt mer 

fysisk konsistente enn de gamle. 

Radiosonderinger 

Alt dette virker overbevisende, 

men hvordan har det seg at 

trender fra de gamle UAHdataene 

stemmer godt med 

trender basert på data fra radiosonder 

(Christy m. fl. 2003)? 

Radiosondedata blir jo ofte sett 

på som basisdata som andre 


NORKLIMA 

data kalibreres mot. For eksempel gjelder dette tredimensjonale 

reanalyser fra værvarslingssentrene 

NCEP og ECMWF. Det har imidlertid lenge vært 

kjent at dataene, som blir samlet for værvarsling, 

kan ha systematiske feil. Dessuten har en ikke brukt 

nøyaktig de samme instrumentene opp gjennom 

årene. Kalibrert i laboratorier har temperaturmålinger 

i radiosonder små feil. I virkeligheten kan feil være 

mye større, spesielt om ballongene går gjennom skyer. 

Den tredje artikkelen i Science Express av Sherwood 

m. fl. tar for seg feilkilden som skyldes direkte solstråling 

på termistoren som måler temperatur. Svært 

mange sonder har blitt produsert av det finske firmaet 

Vaisala. De har utarbeidet korreksjoner for slik 

stråling som trekkes fra måleverdiene. Men korreksjonene 

har ikke alltid blitt brukt på riktig måte. En 

viss type amerikanske sonder har også vært vanlige. 

Her har en prøvd å isolere termistoren, men uten å 

hindre all soloppvarming. 

Sherwood m. fl. har korrigert for slike strålingsfeil, 

dels ved å skille mellom sonderinger tatt om natten 

og om dagen. Deres korreksjoner gir langt bedre 

samsvar mellom radiosondemålinger og målinger 

ved overflaten. Effekten er naturlig nok størst i tropene. 

De oppnår imidlertid ikke en helt perfekt overensstemmelse 

med bakkedataene. Men det som står 

igjen er innenfor feil fra andre kilder og effekten av 

mangefull måledekning. Sherwood diskuterer selv 

sine resultater på RealClimate.org. 

De nye resultatene presentert i de tre artiklene er 

svært viktige i forskningen omkring global oppvarming. 

De viser ikke bare at temperaturen i troposfæren 

økes på omtrent samme måte som ved bakken, men 

også resultater som stemmer med hva en kan forvente 

ut fra fysisk tenkning og simuleringer i klimamodeller. 

Referanser: 

• Christy, J.R., m.fl. 2003. Error estimates of version 

5.0 of MSU–AMSU bulk atmospheric temperatures. 

J. of Atmos. and Ocean. Techn., 20, 613–629. 

• Fu, Q og C. M. Johanson 2005.Satellite-derived 

vertical dependence of tropical tropospheric temperature 

trends. Geoph. Res. Lett. 32, L10703, 

doi:10.1029/2004GL022266. 

• Mears, C.A. og F. J. Wentz 2005. The Effect of 

Diurnal Correction on Satellite-Derived Lower 

Tropospheric Temperature. Published online August 

11 2005; 10.1126/science.1114772. Science Express. 

• Santer, B.D. m.fl. 2005. Amplification of Surface 

Temperature Trends and Variability in the Tropical 

Atmosphere. Published online August 11 2005; 

10.1126/science.1114867. Science Express. 

• Sherwood S., J. Lanzante, og C. Meyer 2005. 

Radiosonde Daytime Biases and Late-20th Century 

Warming. Published online August 11 2005; 

10.1126/science.1115640. Science Express. 


(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, UiB og med i styringsgruppen for 



(rasmus.benestad@met.no) er forsker på Meteorologisk 

institutt og arbeider med nedskalering i prosjektet 

RegClim. 

Global dimming 

Nyare resultat viser at den globale svekkinga i 

solstråling - global dimming - har avteke og jamvel 

snudd til ein global auke. Kan denne tendensen også 

finnast i norske solstrålingsdata? 


Mange stader på jorda har ein i fleire 

tiår systematisk målt både langbølgja 

atmosfærisk stråling og kortbølgja 

stråling frå sola. Solstrålinga på ei 

horisontalflate, eller globalstrålinga, 

består av direkte stråling frå sola og 

diffus stråling som er spreidd i atmosfæren. 

I Bergen har Geofysisk institutt 

gjort slike målingar kontinuerleg 

sidan 1965, og vi har såleis timevise 

verdiar gjennom 40 år. Målingane i 

Bergen er av høg kvalitet med hyppig 

ettersyn og årviss kalibrering av 

instrumenta. 

Global dimming 

Det har lenge vore rapportert om ein 

avtakande trend i målt globalstråling 

frå 1960-åra, ein trend som kan skuldast 

ein auke både i skymengde/tjukkelse 

og i lokal luftforureining. Studiar 

av klarverssituasjonar kan gje 

svar på kor stor rolle luftforureiningane 

spelar. I det siste er det oppnådd 

semje om at trenden har global karakter 

og global dimming - eit engelsk 

uttrykk som også har relevant tyding 

på norsk utan oversetjing - er innført 

som eit omgrep og fenomen. 

Klimaeffekten av aerosolar som 

skriv seg frå luftforureiningar har 

lenge vore grundig diskutert, ikkje 

minst av FN sitt klimapanel (IPCC), 

som har presentert data om aerosolar 

i atmosfæren og diskutert kva 

klimapådriv dei gjev. Det er enno 

usikkert kor store pådriva er, men vi 

veit at dei verkar i motsett retning av 

auka drivhuseffekt. Mange finn at dei 

nesten veg opp for denne effekten. 

Det nye omgrepet global dimming 

knyter seg direkte til strålingsmålingar, 

enten ved bakken eller frå satellittar. 

Såleis kan dimminga overvakast 

direkte ved målingar mykje 

på same måte som temperatur. 

Nyare resultat 

I følgje tidlegare arbeid er det funne 

at globalstrålinga som når overflata 

minka med 4 til 6 prosent mellom 

1960 og 1990. To studiar i Science 

– Wild m. fl. (2005) og Pinker m. 

fl. (2005) – finn at den globale 

dimminga frå tidleg i sekstiåra har 

endra karakter til ei global lysning 

dei siste ti åra. Gruppa til Wild har 

samla og analysert data frå hundrevis 

av bakkestasjonar rundt om 

i verda. Dei har funne at trenden 

har snudd, slik at det etter 1990 

har vore ein auke i globalstrålinga, 

og at dette hovudsakleg skuldast 

reinare luft. Men det er enno ein 

del igjen før ein når nivået i 1960. 

Resultata blir støtta av Pinker m. 

fl. som finn liknande, men mindre 

trendar frå satellittdata. 

I følgje disse arbeida er atmosfæren 

altså blitt reinare og meir 

gjennomskinnleg sidan 1990. Dette 

skuldast avtalar om reduksjon av til 

dømes utslepp av svovel og svekking 

av økonomien i Aust-Europa 

då regima fall. Det må leggjast til at 

dimminga aukar framleis over land 

som India, der skyer frå luftforureining 

gjer himmelen stadig mørkare. 

Det overraskande er at ein ikkje 

finn ein liknande auke i Kina, noko 

som kan tyde på aukande bruk av 

teknologi for reining i dette landet. 

Den globale dimminga og årsakene 

til denne påverkar jorda sin 

refleksjon (albedo), ein fundamen- 


NORKLIMA 

Luftforurensing kan sperre for solstråling og motvirke oppvarming. Dersom lufta blir reinare, kan den globale oppvarminga bli sterkare. Frå strålingslaboratoriet 

på Geofysisk institutt, UiB. 

tal parameter for den globale 

strålingsbalansen. Albedoen 

er forholdet mellom reflektert 

stråling til verdenssrommet og 

total innkommande stråling. 

Målingar frå satellittar sidan 

syttitalet viser at den er 0,29 

som eit årleg globalt middel. I 

middel er innkomande stråling 

341 W/m 2 . Slik representerer 

ei endring i albedo på 0,01 ei 

endring i energibalansen på 

3,4 W/m 2 . Dette er nesten like 

mykje som strålingspådrivet 

ved ein dobling av CO 2 

. Det 

er ikkje sikkert kor mykje den 

globale dimminga har påvirka 

albedoen, då vi berre har satellittmålinger 

frå nokre få år 

(Wielicki m.fl. 2005). Endringar 

i skydekket vil forutan å ha 

effekt på albedoen også verke 

inn på den infraraude strålinga 

til verdensrommet. 

Foto: Endre Skår. 

I Bergen 

Kva seier så målingane i 

Bergen? Har vi ei dimming 

eller har vi hatt ei dimming 

som har endra seg til ei lysning? 

Figur 1 viser årsmiddel 

av globalstråling for perioden 

1966-2004. Middelverdien for 

heile perioden var 7,63 MJ/m 2 

per dag og lineær regresjon 

gir ein minke på 2 prosent i 

løpet av heile perioden. Har 

denne trenden så vore like 

sterk gjennom heile perioden? 

Figur 2 viser at dette ikkje er 

tilfelle. Tendensen for glidande 

30-års periodar viser at den 

store minken på opp mot 4,5 

prosent i dei første periodane 

gradvis har avteke og i den 

siste perioden (1975-2004) er 

der ingen trend. Dette viser 

seg også i Figur 1, der endringa 

i perioden 1992-2002, som 

var perioden gruppa til Wild 

analyserte, var ein auke på 1,3 

prosent i Bergen. Det ser derfor 

ut til at det lysnar litt på våre 

kantar også. 

Referansar 

• Pinker, R.T., B. Zhang and 

E.G. Dutton 2005. Do Satellites 

Detect Trends in Surface 

Solar Radiation? Science 308, 

850. 

• Wild, M., H. Gilgen, A. 

Roesch, A. Ohmura, C.N. 

Long, E.G. Dutton, B. Forgan, 

A. Kallis, V. Russak, and A. 

Tsvetkov 2005. From Dimming 

to Brightening: Decadal 

Changes in Solar Radiation at 

Earth’s Surface. Science 308, 

847. 

• Wielicki, B.A., T. Wong, N. 

Loeb, P. Minnis, K. Priestley 

and R. Kandel 2005. Changes 

in Earth’s Albedo Measured by 

Satellite. Science 308, 825. 


(jan.asle.olseth@gfi.uib.no) er 

1. amanuensis i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, Universitetet i 

Bergen. 

Figur 1. Årsmiddel av globalstråling for perioden 1966-2004 i Bergen. Blå linje/tekst: lineær regresjon 

på heile 39-års perioden. Raud linje/tekst: lineær regresjon på 11-års perioden 1992 – 2002. 

Glo b al r a di a tion 

(MJ m-2 day-1) 

8.5 

8.0 

7.5 

7.0 

1966 - 2004 

Average value 7.63 

Total change - 2.0 % 

Figur 2. Prosentvis endring i årleg globalstråling for Bergen for glidande 30-års periodar. Periode 1 

er tidsrommet 1966-1995, medan periode 10 er tidsrommet 1975-2004. 

C hange ( %) 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

Average change - 3 % 

6.5 

1992 - 2002 

Average value 7.58 

Total change + 1.3 % 

1970 1980 1990 2000 

-5 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 

Number of 30-year periode 


NORKLIMA 

Global fordeling av 

aerosoler sett fra satellitt 

Aerosoler og skyer er av stor betydning for hvor sterk den globale oppvarmingen blir i 

framtida. I Science er dette temaet nylig utpekt som et av ”top 25” forskningsområder som 

krever fokus i de neste 25 år. I prosjektet AerOzClim bruker vi globale satellittdata til å 

kvantifisere aerosolenes klimaeffekt, og vi arbeider med å forstå og redusere usikkerhetene i 

satellittmålingene. 

Frode Stordal, Gunnar Myhre og 

Mona Johnsrud 

Små partikler i atmosfæren, kalt aerosoler, 

sprer og absorberer sollyset. Dette kan vi 

observere med det blotte øyet som redusert 

sikt, for eksempel i sterkt forurensede 

områder, og ved høye konsentrasjoner av 

støv i luften. Det påvirker også den globale 

strålingsbalansen i atmosfæren og dermed 

er aerosolene med på å påvirke klimaet på 

jorden. I tillegg påvirker og endrer aerosolene 

skyenes mengde og refleksjon på 

en kompleks måte (Lohmann og Feichter, 

2005). En del av aerosolene i atmosfæren 

stammer fra menneskelig aktivitet. 

Menneskeskapte klimaendinger forårsakes 

derfor ikke bare av klimagasser, 

men også av aerosoler. Det er viktig å 

kjenne fordelingen og klimaeffekten også 

av de naturlige aerosolene, slik det i alle 

sammenhenger er nødvendig å forstå det 

naturlige klimasystemet for å forstå og 

forutsi menneskeskapte klimaendringer. 

Ved Norsk institutt for luftforskning 

(NILU) og Universitetet i Oslo har vi 

samlet sammen og vurdert mange datasett 

for global fordeling av aerosoler 

(Myhre et al., 2004; 2005). Noen resultater 

er vist i figur 1. Her vises resultater 

bare over havområdene. Dette skyldes 

at det av tekniske årsaker er vanskeligere 

å bestemme aerosolmengden over 

land enn over hav. Vi viser resultater fra 

fem forskjellige instrumenter: AVHRR, 

TOMS, SeaWifs, MODIS og MISR. De 

tre førstnevnte måler aerosolene som 

et biprodukt, fordi aerosolene påvirker 

observasjonene av det som instrumentene 

primært er konstruert til å måle (for 

eksempel temperatur og ozon i atmosfæren 

og plankton i havet). Likevel er målingene 

av interesse, særlig fordi det finnes 

Aerosoler reduserer sikten fordi de sprer og absorberer sollyset. Dette er også 

grunnlaget for deres klimaeffekt. De to bildene er tatt fra fly over Venezia, Italia, 

under aerosolkampanjen ADRIEX. Bildet øverst viser en dag med lite aerosoler , og 

nederst en dag med mye aerosoler. 

forholdsvis lange tidsserier. Det er bare de 

to sistnevnte instrumentene som er spesielt 

dedikert til å måle aerosoler. 

Til tross for forskjeller mellom datasettene 

er det en del hovedtrekk som trer 

klart fram. Det er slående at aerosolene 

er svært ujevnt fordelt globalt. Aerosolene 

transporteres over betydelige avstander. 

Men aerosolene oppholder seg i atmosfæren 

bare noen dager før de regner ut 

Foto: Gunnar Myhre 

eller faller ned, og dette begrenser hvor 

langt de transporteres. De høyeste konsentrasjonene 

av aerosoler ses vest for Sahara, 

der ørkenstøv transporteres ut over Atlanterhavet. 

Figur 1 viser hvordan konsentrasjonen 

avtar gradvis i løpet av transporten 

over havet. Sør for dette beltet, fra ekvator 

og sørover, ser vi en annen type aerosoler 

som transporteres vestover på samme 

måte, fra brenning av biomasse (særlig 


NORKLIMA 

savanner). Tilsvarende utslipp 

har vi også andre steder, særlig 

i Sør-Amerika (ikke synlig i 

figur 1, fordi aerosolene transporteres 

i mindre grad bort 

fra dette kontinentet). Vi ser 

også aerosoler som stammer 

fra menneskelig aktivitet, 

som sulfat, nitrat og organiske 

partikler. På figuren ses disse 

tydeligst i kystområdene nær 

Europa og øst for Kina. Over 

det Indiske hav er det også vesentlige 

mengder med aerosoler 

som i stor grad skyldes menneskelig 

aktivitet, men det er 

også ikke ubetydelige mengder 

med naturlige aerosoler. 

En viktig del av arbeidet 

i AerOzClim er å påvise og 

gjerne forklare ulikheter 

mellom ulike datasett. Det er 

mange årsaker til forskjellene. 

Av de viktigste er problemene 

med å skille aerosolene fra 

skyer som sprer sollys på tilsvarende 

måte. Dessuten kreves 

det antagelser om form og størrelsesfordelig 

av aerosolene, 

parametere som også er befengt 

med betydelige usikkerheter. 

Alle disse forholdene fører til 

usikkerheter i dataene og i vår 

kunnskap om fordelingen av 

aerosoler i atmosfæren. 

Science hadde i juli i år en 

gjennomgang av store og viktige 

spørsmål som vil kreve 

vitenskapelig innsats i det neste 

25 år. På ”top 25”-listen var 

det ett klimatema som nådde 

opp, nemlig ”Hvor varmt vil 

drivhuset bli?” (Kerr, 2005). 

Spørsmålet det her dreier seg 

om er klimasystemets sensitivitet 

– hvor stor blir temperaturøkningen 

for et gitt 

strålingspådriv. Det sikreste 

svaret på dette spørsmålet kan 

finnes ved å se på strålingspådriv 

og temperaturendringer i 

fortiden. Bakgrunnen for lanseringen 

av dette som et viktig forskningstema 

i Science er bl.a. 

artikler av Hansen m.fl.. (2005) 

og Andreae m.fl. (2005) som 

begge påpeker at jo større den 

avkjølende effekten p.g.a. aerosoler 

og skyer har vært frem 

til i dag, desto sterkere vil den 

globale oppvarming bli grunnet 

økningen i drivhusgassene. 

Alle arbeidene referert i denne 

artikkelen påpeker hvor stor 

usikkerhet det er i vår kunnskap 

om aerosolenes avkjøling. 

Det er derfor viktig å fokusere 

på dette i årene som kommer. 

Satellittdata vil være en 

Figur 1. AOD (Aerosol Optical Depth, 550 nm) over hav for perioden mars til desember 2000 fra fem satellittinstrumenter (seks analyser). 

naturlig hjørnestein i jakten 

på det mest nøyaktige svaret. 

Vi har lært mye om fordelingen 

av aerosolene fra satellittdata 

i løpet av noen få år, 

men usikkerheten er fremdeles 

betydelig. 

Referanser 

• Andreae, M.O., C.D. Jones, 

og P.M. Cox, 2005, Strong 

present-day aerosol cooling 

implies a hot future. Nature, 

435, 1187-1190. 

• Hansen, J. m. fl., 2005, Earth’s 

energy imbalance: Confirmation 

and implications. Science, 

308, 1431-1435. 

• Kerr, R.A., 2005, How hot 

will the greenhouse be? 

Science, 309, 100. 

• Lohmann, U. og J. Feichter, 

2005, Global indirect aerosol 

effects: a review, Atmos. Chem. 

Phys., 5, 715-737, SRef-ID: 

1680-7324/acp/2005-5-715. 

• Myhre, G., F. Stordal, M. 

Johnsrud, A. Ignatov, M.I. 

Mishchenko, I.V. Geogdzhayev, 

D. Tanré, J.L. Deuzé, 

P. Goloub, T. Nakajima, A. 

Higurashi, O. Torres, og B. N. 

Holben, 2004, Intercomparison 

of satellite retrieved aerosol 

optical depth over ocean. J. 

Atmos. Sci., 61, 499-513. 

• Myhre , G., F. Stordal, M. 

Johnsrud, D. J. Diner, I. V. 

Geogdzhayev, J. M. Haywood, 

B. Holben, T. Holzer- 

Popp, A. Ignatov, R. Kahn, Y. 

J. Kaufman, N. Loeb, J. Martonchik, 

M. I. Mishchenko, 

N. R. Nalli, L. A. Remer, M. 

Schroedter-Homscheidt , D. 

Tanré, O. Torres og M. Wang, 

2005, Intercomparison of satellite 

retrieved aerosol optical 

depth over ocean during 

the period September 1997 to 

December 2000. Atmos. Chem. 

Phys., 5, 1697-1719, SRef-ID: 

1680-7324/acp-2005-5-1697. 

Forskerne deltar i prosjektet 

AerOzClim. 

Frode Stordal 

er professor ved Institutt for 

Geofag, UiO og NILU (frode. 

stordal@geo.uio.no). 

Gunnar Myhre 

er forsker ved Institutt for 

Geofag, UiO, CICERO Senter 

for klimaforskning og NILU 

(gunnar.myhre@geo.uio.no). 

Mona Johnsrud 

er forsker i AerOzClim ved NILU 

(mona.johnsrud@nilu.no). 


NORKLIMA 

Hvor gode er klimamodellene? 

Klimamodeller blir testet ved å sammenligne observert og 

simulert klimavariasjon gjennom de siste hundre år. Nye 

resultater bygger på bedre anslag for ulik klimapåvirkning og 

viser bedre samsvar med observasjoner. Resultatene tilsier at 

ved dobling av konsentrasjonene av CO 2 

øker temperaturen 

med 3 Ο C. 


Det er stor enighet om at det foregår en 

menneskeskapt global oppvarming. De 

store spørsmålene er nå hvor stor den vil 

bli og hvordan den vil arte seg rundt om 

i verden. For å svare på slike spørsmål er 

klimamodeller et helt nødvendig redskap 

(se boks). De er også nødvendige for å 

forklare årsakene til klimavariasjoner i fortiden. 

Klimamodellene videreutvikles til stadighet, 

men hvor gode er dagens modeller? 

I England sier de: The proof of the pudding 

lies in the eating. Omsatt til klimamodeller 

betyr dette at svaret ligger i hvor godt 

de simulerer observerte klimavariasjoner. 

Vi har rimelig bra med meteorologiske 

observasjoner gjennom litt mer enn hundre 

år som kan brukes til å sjekke modellene. I 

tillegg har en for denne perioden data for å 

anslå ulike strålingspådriv, både naturlige, 

slik som variasjon i solstrålingen, og menneskeskapte 

(antropogene), slik som økt 

konsentrasjon av drivhusgasser som CO 2 

. 

Mange klimasentra i verden har nå 

levert nye resultater til IPCCs neste vurderingsrapport 

som vil komme i 2007. Alle 

modellene er kjørt for de siste 150 år og 

resultatene sammenlignes som regel med 

observasjoner for perioden 1880 og nesten 

fram til nå. Resultatene begynner nå å bli 

publisert. Her henvises til resultater fra 

GISS-modellen ved Goddard Institute 

for Space Studies, NASA, publisert nylig i 

Science av James Hansen og hans kolleger 

(Hansen m. fl. 2005). 

Klimapådriv i 2003 i forhold til 1880 

I simuleringene med denne modellen har 

en tatt hensyn til følgende pådriv (figur 

1 A): menneskeskapte drivhusgasser, 

endringer i solstrålingen, endring i refleksjon 

fra snø (modellen tar direkte med 

28 • Cicerone 4/2005 

effekten av endringer i refleksjon fra is, 

men har ikke med smelting av isbreer over 

land), sot i atmosfæren, partikler i stratosfæren 

etter vulkanutbrudd, refleksjon 

av solstråling fra partikler i troposfæren 

(direkte pådriv fra aerosoler), det indirekte 

pådrivet av aerosoler og endringer i 

bruken av jordoverflata. 

Anslagene fra økt drivhuseffekt er 

ganske sikre, størst usikkerhet er knyttet 

til anslag for indirekte pådriv fra aerosoler. 

I forhold til 1880 er pådrivet fra økte 

drivhusgasser +3,05 Watt per kvadratmeter 

(W/m 2 ) i 2003 når en tar med CO 2 

, CH 4 

, 

N 2 

O, CFCs, Ozon og stratosfærisk H 2 

O 

fra oksidasjon fra økende CH 4 

. Anslått feil 

i det totale pådrivet fra drivhusgasser er 

cirka 15 prosent. 

Pådrivene i et par år etter store vulkanutbrudd 

er store og når noen ganger -3 

W/m 2 (figur 1 A). To perioder skiller seg ut 

med mange utbrudd: tiden fra 1880-1910 

og tiden fra 1960-1991. Usikkerheten i 

disse pådrivene er cirka 15 prosent for vulkanutbruddet 

Pinatubo i 1991, men øker 

bakover i tid til 50 prosent for Krakatau i 

1883. 

Både direkte og indirekte pådriv fra 

aerosoler i troposfæren har vært betydelige 

etter siste verdenskrigen og økte fram til 

1990. I GISS-modellen er disse pådrivene 

bestemt ut fra anslag om antropogene 

svovelutslipp gjennom disse årene. Den 

vanskelige indirekte effekten er begrenset 

til -1 W/m 2 ut fra erfaring og antatt kunnskap. 

Det effektive pådrivet fra aerosoler 

var -1,38 W/m 2 i 2003 i forhold til 1880 

når en tar med det positive bidraget fra 

sot. Et subjektivt anslag for usikkerheten 

er 50 prosent. 

Endringer i bruk av jordoverflaten (f. 

eks. dyrking av jord) og endring i refleksjon 

(albedo) gir små pådriv med en 

usikkerhet på 50 prosent. 

Pådrivet forårsaket av endringer i solflekker 

er satt til 0,22 W/m 2 mellom 1880 

og 2003. Også her er usikkerheten anslått 

til 50 prosent. Om en summerer sammen 

alle pådrivene, får en et effektivt pådriv på 

+1,8 W/m 2 i 2003 med en usikkerhet på 

± 0,85 W/m 2 . Det aller meste av usikkerheten 

skyldes aerosoler. 

Resultater fra fem simuleringer 

NASA-forskerne kjørte et ensemble på fem 

kjøringer, det vil si fem like simuleringer 

fra fem ulike starttilstander. Variasjonene 

fra år til år i global temperatur (figur 

1 B) stemmer ikke med observasjoner, 

fordi slike variasjoner regnes som tilfeldige 

på grunn av klimasystemets kaotiske 

dynamikk. Klimaendringene over flere 

dekader stemmer imidlertid forbausende 

godt med observasjonene. Oppvarmingen 

fram til 1940, avkjølingen fra 1940 

til cirka 1970 og den kraftige oppvarmingen 

de siste tiårene er godt simulert. I 

tidligere kjøringer har bare oppvarmingen 

de siste tiårene kommet godt fram. 

En årsak til at også de andre variasjonene 

nå blir godt simulert , kan ligge i bedre 

anslag i pådrivene. Virkningen av de store 

vulkanutbruddene kommer godt fram som 

kortvarige avkjølinger. En har fundert 

mye på hvorfor det ble kaldere fra 1940 til 

1970. En forklaring kan være økende effekt 

av aerosoler som følge av oppbyggingen av 

industri etter krigen og effekten av et stort 

vulkanutbrudd i 1962. Det kan også ha 

vært en tilfeldig variasjon, men da burde 

den trolig ikke opptre i alle simuleringene. 

Etter 1970 har pådrivet fra drivhuseffekten 

økt kraftig, men oppvarmingen er betydelig 

dempet av effekten fra aerosoler. 

Når en sammenligner resultatene med 

observasjoner regionalt, er det stor forskjell 

mellom de fem kjøringene. Modellen 

er litt for varm i tropene og litt for

NORKLIMA 

A 

F orcing (W/m 2 ) 

4 All Greenhouse Gases 

Black Carbon (BC) 

3 Solar Irradiance 

Snow Albedo (BC effect) 

2 Stratospheric Aerosols 

Reflective Tropospheric Aerosols 

1 Aerosol Indirect Effect 

Land Use 

0 

-1 

-2 

-3 

Global Climate Forcings 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

Klimamodeller 

Modellene starter fra en starttilstand for hav og atmosfære som ikke er kjent, men som er 

tatt fra kontrollkjøringer med modellene der ytre strålingspådriv ikke er endret. En tilstand 

gir en fullstendig beskrivelse av havets og atmosfærens sirkulasjon overalt på kloden, i alle 

lag. En ny tilstand beregnes fra den forrige ved å løse kjente fysiske likninger som uttrykker 

endringer i tilstanden. Slik beregnes nye tilstander time for time, dag for dag, år for år. Den 

eneste informasjon som føyes til underveis er endringer i strålingspådrivene, enten direkte 

som for solstråling eller ved å endre konsentrasjoner av gasser og aerosoler. 

B 

∆ T (°C ) 

.5 

0. 

-.5 

Surface Temperature Change 

Observations 

Run 1 

Run 2 

Run 3 

Run 4 

Run 5 

5 Run Mean 

Mange tror at modellene blir justert slik at de resultatene stemmer best mulig med 

observasjonene. Dette er ikke helt riktig. Beregningene er så kompliserte at det praktisk 

talt er umulig å gjøre dette ved å justere på fysiske konstanter som inngår i modellene. 

Likevel, observasjoner brukes for å teste ut prosesser i modellen. En kan f. eks. teste ut et 

skjema for skyer og stråling ved å sammenligne resultatet med observasjoner. Om avvik 

til observasjoner er store, kan en prøve å forbedre skjemaet slik at resultatene stemmer 

bedre med det som observeres. Men det er mange prosesser og mange formuleringer som 

kan endres på. Modellutviklere formulerer prosessene i samsvar med tilgjengelig fysisk 

kunnskap om prosessene. Ufysiske relasjoner tillates ikke. 

C 

F lux (W/m 2 ) 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

1 

0 

Net Radiation at the Top of the Atmosphere 

-1 

Run 1 

Run 2 

-2 

Run 3 

Run 4 

Run 5 

5 Run Mean 

-3 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

Figur 1. A: Klimapådriv brukt for å drive de globale simuleringene. B: Simulert og observert 

temperaturendring fra 1880 til 2003. C: Netto stråling ved toppen av atmosfæren i 

klimasimuleringene. Resultatene bygger på fem simuleringer som er like bortsett fra ulik 

starttilstand. Etter Hansen m.fl. (2005). 

I noen modeller driver klimaet sakte bort fra et realistisk klima. For eksempel kan global 

temperatur endre seg over ett eller flere hundreår selv uten ytre klimapådriv. Den vanligste 

årsaken til dette er at utilstrekkelig oppløsning av havstrømmene gir for liten transport 

av varme mot polene. En fører da inn en kunstig korreksjon – flukskorreksjon – basert 

på simuleringer uten ytre pådriv (kontrollkjøringer). En antar at disse korreksjonene ikke 

endrer seg i et endret klima. 

Modellene prøver altså å simulere hele klimasystemet og dets endringer, dvs. de beregner 

sirkulasjon i atmosfære og hav og deres endringer fra år til år fra tiår til tiår. Målet med 

modellene er således svært ambisiøst. Uten å justere resultatene underveis mot målinger, 

forsøker en å gjenskape de observerte variasjonene, f. eks. gjennom de siste hundre år. 

Modellene påvirkes underveis med den kunnskap en har om endringer i strålingspådrivene. 

En forutsetning for godt resultat er at disse er kjent med tilstrekkelig nøyaktighet. Et viktig 

teoretisk spørsmål er hvorvidt klimaendringer er forutsigbare eller ikke. 

kald på midlere bredder. For 

tropene kan årsaken ligge i at 

modellen ikke simulerer variasjoner 

i ENSO (El Niño). For 

midlere bredder kan årsaken 

være knyttet til usikkerhet i 

anslag for pådriv fra aerosoler. 

De store variasjonene mellom 

de enkelte kjøringene regionalt 

kan også være knyttet til 

mangel på teoretisk forutsigbarhet 

for slike variasjoner. 

En ubalanse i stråling til/fra verdensrommet 

Observert global oppvarming 

mellom 1880 og 2003 er 

0,6-0,7 ºC. Fordi tilpasning 

til klimapådriv tar lang tid, 

beregner Hansen og medarbeidere 

naturlig nok mindre 

utstråling fra klimasystemet 

enn innstråling fra sola 

(figur 1 C). Denne ubalansen 

- innstråling minus utstråling 

- har økt de siste tiårene, i 

2003 var den hele 0,85 W/m 2 . 

Hovedgrunnen til dette er at 

oppvarmingen av havet henger 

etter. Dersom vi trekker denne 

ubalansen fra netto strålingspådriv 

på +1,8 W/m 2 , står vi igjen 

med cirka +1,0 W/m 2 . Dette 

betyr at oppvarmingen på 0,6- 

0,7 ºC siden 1880 er forårsaket 

av et netto pådriv på 1 W/m 2 . 

Dette resultatet kan brukes til 

å estimere klimasensitiviteten, 

som uttrykker hvor mye global 

temperatur endrer seg ved et 

visst strålingspådriv. Ganger vi 

med fire for å få sensitivitet tilsvarende 


– et 

pådriv på cirka 4 W/m 2 – blir 

denne 2,7 ºC. Dagens simulerte 

ubalanse vil i følge dette gi en 

ytterligere global oppvarming 

på cirka 0,6 ºC i tiårene som 

kommer uten ytterligere økning 

i konsentrasjonen av drivhusgassene. 

Ubalansen i innog 

utstråling skyldes først og 

fremst at dype lag av havet har 

mottatt varme fra overflaten. 

Dette har en bekreftet ved å 

anslå fra observasjoner varmen 

dype lag av havet har mottatt 

de siste tiårene. Levitus m. fl. 

(2001) fant at varmeinnholdet 

har økt med omtrent 10 Watt 

over et år per kvadratmeter 

(Wår/m 2 ), over alle hav fra 

1958 til 1998. Dette er omtrent 

som beregnet i klimamodellen, 

men den viser ikke samme 

dekadevariasjoner som observert. 

Gjennom de siste ti år 

har en bedre målinger av temperatur 

i havet. Samtidig er det 

nesten bare drivhuseffekt som 

har økt i denne tiden (med 0,85 

± 0,15 W/m 2 ). I modellkjøringene 

økte varmeopptaket i de 

øvre 750 m av havet med 6,0 ± 

0,95 Wår/m 2 i denne perioden. 

Observert oppvarming var 6 ± 

1 Wår/m 2 . Beregninger viser 

samsvar mellom observert og 

modellert vertikal fordeling av 

varmen, men det er betydelig 

variasjon mellom de fem 

kjøringene. Bidraget fra havet 

tilsvarer cirka 0,6 W/m 2 per år 


NORKLIMA 

for de øverste 750 m. Dette er litt 

mindre enn ubalansen på 0,75 

W/m 2 . Grunnen til dette er at 

noe varme også er blitt tilført dyp 

under 750 m. Det er derfor godt 

samsvar mellom varmeopptaket 

i havet og ubalansen i innog 

utstråling i modellen. 

Følger av ubalansen 

Et strålingspådriv på én Watt 

per kvadratmeter høres lite ut, 

men utgjør mye varme om kilden 

får stå lenge på. Om det hadde 

stått på i 10 000 år (tilsvarende 

holosen), ville det være nok til 

å smelte et islag over jorda på 1 

km (om det fantes). Tilsvarende 

er varmen nok til å øke temperaturen 

i havets øverste lag (ned til 

termoklinen) med 100 ºC. Ut fra 

dette er det tydelig at planeten 

har vært i energibalanse til og fra 

verdensrommet i lang tid innenfor 

en brøkdel av 1 W/m 2 . 

Ubalansen på nesten én W/m 2 

er nå konsistent med veksten i 

strålingspådrivene gjennom siste 

hundre år og andre resultater 

om sensitiviteten for dobling av 

CO 2 

. Dette gir sterk støtte til at 

årsaken til økt temperatur er et 

positivt antropogent klimapådriv. 

Resultatene fra GISS-modellen 

virker imponerende selv om 

modelles romlige oppløsning er 

relativt grov og den bruker flukskorreksjon 

(se boks). Styrken 

med modellen synes å være 

behandlingen av ulike strålingspådriv. 

Vi kan vente oss flere 

resultater fra andre modeller 

med det første. Det blir spesielt 

interessant å se hvor godt modellene 

får fram observerte regionale 

klimavariasjoner. Spesielt 

gjelder dette resultater med modeller 

som har bedre oppløsning 

enn GISS-modellen og som gir 

bedre simulering av klimavariasjoner 

som ENSO. Bergen Climate 

Modell er en slik modell. 

Referanser 

• Hansen, J. m.fl. 2005. Earth’s 

Energy Imbalance: Confirmation 

and Implications. Science 308, 

1431-1435. 

• Levitus, S. m.fl. 2001. Science 

292, 267. 




UiB og med i styringsgruppen for 


Seismikk avslører 

indre bølger i havet 

Blanding i havet er viktig for å opprettholde varmefordelingen i 

verdenshavene, og indre bølger antas å være en kilde til denne 

blandingen. En helt ny metode benytter seismiske bilder for å 

beregne energifordelingen i havet. 

Ilker Fer og W. Steven Holbrook 

Boks 1: Indre bølger 

Havet, innsjøer og atmosfæren er typisk stabilt lagdelt med 

potensiell tetthet som avtar med distanse fra bunnen. Når en 

væskepartikkel (i en lagdelt væske) forflyttes fra sitt likevektsdyp, 

gir partikkelens oppdrift en kraft tilbake mot likevekten og en 

indre bølge er resultatet. I havet vil bølgens frekvenser ligge 

mellom treghetsfrekvensen f (enhet 1/s) og oppdriftsfrekvensen 

N. Forholdet N/f er typisk 10 eller større. 

Bølger som forplanter seg på havoverflaten 

kjenner alle til, men også i havets indre finnes 

det bølger. Bølgelignende vertikalstruktur i 

temperatur- og saltholdighetssnitt ble oppdaget 

av Helland-Hansen og Nansen i flere 

ekspedisjoner på begynnelsen av forrige 

århundre. Disse svingningene knyttet til bølgebevegelser 

på grenseflater mellom ulike vannmasser 

kalles indre bølger (se boks 1). Indre 

bølger i havet er nesten alltid til stede og kan 

forplante seg vertikalt, i motsetning til overflatebølger. 

De forårsaker blant annet turbulens 

og blanding, omfordeler næringssalter og 

biomasse, og spiller en viktig rolle i havene. 

De indre bølgene får sin energi hovedsaklig fra 

tidevann og vind. På det åpne havet, langt fra 

faste begrensninger, har energien bemerkelsesverdig 

enhetlig frekvens og bølgenummer 

(energispektrum). Målinger av dette energispektrumet 

utføres ved hjelp av instrumenter 

fastmonterte på en rigg eller tauet etter en 

båt. Dette er både krevende og kostbart. I det 

siste er imidlertid seismiske bilder tatt i bruk, 

og nye muligheter ser ut til å åpne seg for 

havforskere. 

Marin seismikk (Boks 2) er tidligere brukt 

til å produsere detaljerte bilder av termohalin 

struktur i havet (Holbrook m. fl., 2003; 

Nandi m fl., 2004). Nandi m fl. (2004) viste 

at seismikksnitt over den norske kontinentalskråningen 

faktisk kunne benyttes til å identifisere 

grensen mellom det varme, salte atlanterhavsvannet 

i den norske Atlanterhavstrømmen 

og det underliggende kalde norske 

dypvannet. Grensesonen var finstrukturert, 

og dette kan være et tegn på indre bølger. 

Indre bølger viser seg som kvasi-sinusoidale 

(bølgeformede) mønstre i refleksjonshorisonten 

med bølgelengder på 10-1000 meter 

og bølgehøyder på titalls meter (figur 1). Den 

vertikale forskyvningen av grenseflaten, som 

kan sammenlignes med en tetthetsflate, kan 

benyttes til å beregne det horisontale bølgetallsspekteret. 

Holbrook og Fer (2005) viser at de observerte 

svingningene representerer deformasjon 

av finskalastruktur ved det indre bølgefelt. I 

et forsøk på å kvantifisere refleksjonsbildene, 

klassifiseres snittene i to typer: åpent hav 

ikke påvirket av bunn, og nær sokkelkanten 

innenfor 10 km fra den kontinentale skråningen. 

De resulterende spektraene viser en 

bemerkelsesverdig samsvar med et bølgespekter 

kalt Garrett-Munks (GM) modellspektrum, 

som er beregnet fra store mengder 


NORKLIMA 

Depth (m) 

Depth (m) 

300 

400 

500 

600 

700 

800 

900 

300 

400 

500 

600 

700 

800 

900 

105 

a 

95 100 105 110 115 120 125 130 135 

Distance (km) 

b 

100 

observasjoner (figur 2). For 

tilfellet på åpent hav (blå firkanter) 

blir energinivået likt 

GM for bølgelengder større enn 

300 m og ligger innenfor en 

faktor 2 av GM for bølgelengder 

ned til ~30 m. Dette samsvaret 

med GM-modellen støtter 

sterkt argumentet om at seismikken 

virkelig viser det indre 

bølgefelt. Begge observerte 

spektra flater ut på omkring 30 

sykluser pr. km [cp km -1 ], hvor 

støy begynner å dominere. Nær 

den kontinentale skråningen 

viser bildene en forandring fra 

glatt, kontinuerlig bølgebevegelse 

til mer usammenhengende, 

krapp finskalastruktur (figur 1), 

som gjenspeiler større bølgebe- 

95 

Boks 2: Marin seismikk 

90 

vegelser. Disse forandringene 

ses i bølgenummerspekteret 

(røde sirkler i figur 2) som 

høyere energi sammenlignet 

med GM-spekteret, sannsynligvis 

knyttet til vekselvirkning 

mellom indre bølger og den 

skrånende bunnen. I området 

3-300 cpkm -1 følger de røde 

sirklene tilnærmet en rett linje 

med stigningstall -5/3 (stiplet). 

Dette er typisk for turbulent 

blanding, der energi overføres 

til kortere skalaer. Disse observasjonene 

viser at seismiske 

refleksjonsbilder kan gi viktige 

kvantitative opplysninger om 

prosesser som turbulens og 

blanding. 

Akustiske signal produserer bilder av havbunnen. De seismiske signalene, lydbølger, lages 

vanligvis av “luftkanoner” som taues bak fartøyet på cirka 5 meters dyp. Mens fartøyet kjører 

i sakte fart (vanligvis ca 5 knop eller 2,5 m/s), avfyrer luftkanonen komprimert luft hver 25-50 

meter. Når lydbølgene treffer grenser mellom lag som har litt forskjellige akustiske egenskaper 

(f.eks. havbunnen eller lag av vann med litt forskjellig temperatur eller saltholdighet), 

reflekteres en liten porsjon av lyden tilbake mot skipet. ”Streamers”, ca 3 km lange kabler 

med hydrofoner som taues bak fartøyet), mottar ekkoene som returnerer til sjøoverflaten. 

Refleksjonene fra flerfoldige skudd lagres og kombineres til et tverrsnitt ved hjelp av 

datamaskiner. 

85 

Distance (km) 

80 

75 

70 

65 

Figur 1. To representative seismikksnitt fra den norske kontinentalskråningen. Gule linjer er 

refleksjonshorisonter digitalisert for spektralanalyse som vist i figur 2. Røde og blå linjer viser 

bølgetopper og bølgedaler i vannsøylen, grå og svart tilvarende i jordskorpen. Begge snittene viser 

en klar endring mot skråningen fra glatt, kontinuerlig finskalastruktur (innlegg venstre side) til 

diskontinuerlig finskalastruktur (innlegg til høyre). (Fra Holbrook og Fer, 2005). 

Refleksjonsseismologi gir 

bilder av finskalastruktur og 

estimat på indre bølgers energi 

med stor romlig oppløsning. 

Likheten mellom refleksjonsavledet 

bølgespekter og GMmodellen 

støtter teorien om at 

seismikken virkelig identifiserer 

vertikale forskyvninger av det 

indre bølgefelt. Marin seismikk 

er derfor et viktig nytt fjernmålingsredskap 

for kvantifisering 

av det indre bølgefelt over 

store områder. Teknikken supplerer 

oseanografiske målinger, 

og gir svært høy romlig oppløsning 

(ned til 10 meter), dekker 

full havdybde og gir også tidsserier. 

Ved å utnytte allerede 

eksisterende seismikkdatabaser, 

har denne nye metoden 

et potensial for å effektivisere 

vår forståelse av global fordeling 

av indre bølgeenergi. 

Referanser: 

• Holbrook, W.S., og I. Fer, 

Ocean internal wave spectra 

inferred from seismic reflection 

transects. Geophys. Res. Lett., 

32, L15604, doi: 10.1029/ 

2005GL023733. 2005. 

N Φ ζ 

(k x 

) (m 3 /h) 

10 6 

10 4 

-5/3 

10 2 

• Holbrook, W.S., P. Páramo, 

S. Pearse, og R.W. Schmitt, 

Thermohaline fine structure in 

an oceanographic front from 

seismic reflection profiling, Science, 

301, 821-824, 2003. 

• Nandi, P., W.S. Holbrook, 

S. Pearse, P. Páramo, og R.W. 

Schmitt, Seismic reflection 

imaging of water mass boundaries 

in the Norwegian Sea, Geophys. 

Res. Lett., 31, L23311, 

doi:10.1029/2004GL021325, 

2004. 

Redigert av Solfrid Sætre 

Hjøllo. 

Ilker Fer 

(Ilker.Fer@gfi.uib.no) er forsker 

ved Bjerknessenteret/Geofysisk 

Institutt, og arbeider i prosjektet 

ProClim med småskalaprosesser. 

W.Steven Holbrock 

(steveh@uwyo.edu) er professor 

ved Dept. of Geology and Geosciences, 

Universitetet i Wyoming, 

Lamie, USA. 

Open ocean 

Near slope 

GM76-Tow 

10 0 

10 -1 10 0 10 1 10 2 

k (cpkm) x 

Figur 2. Horisontalt bølgetallsspektra (kan forståes som mengde energi for hver enkelt 

bølgelengde) for vertikal forskyvning av grenseflaten på åpent hav (kvadrater), nær sokkelkanten 

(sirkler) og Garret-Munk modell (grått) for observerte verdier av N. Enhet på x-aksen er bølgetall; 

bølgetall 3cpkm tilsvarer 333 m bølgelengde. Vertikale linjer viser 95% konfidensintervall. Fordi 

de vertikale forskyvningene forårsaket av indre bølger er avhengig av oppdriftsfrekvensen N, 

er spektraene skalert mot dette. Den stiplede linjen er en rett linje med stigningstall –5/3, for 

sammenligning. (Fra Holbrook og Fer, 2005). 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 








Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 3900 








ISSN 0804–0508 




Reports 

2005:02, Torvanger, Asbjørn, Guri Bang, Hans H. Kolshus and Jonas Vevatne, 

Broadening the climate regime: Design and feasibility of multi-stage climate agreements. 

2005:03, Gan, Lin, Gunnar S. Eskeland, Hans H. Kolshus, Harald Birkeland, Sascha van 

Rooijen and Mark van Wees, Green Electricity Market Development: Lessons from Europe 

and the U.S. and Implications for Norway. 

2005:04, Tjernshaugen, Andreas and Guri Bang, ACIA og IPCC - en sammenligning av 

mottakelsen i amerikansk offentlighet. 

2005:05, Aaheim, H. Asbjørn and Nathan Rive, A Model for Global Responses to 

Anthropogenic Changes in the Environment (GRACE). 


Økt orkanaktivitet 

Igjen forårsaker en ny og svært kraftig orkan enorme 

materielle skader i USA. – Forskningen kan ikke med 

sikkerhet slå fast at økningen i antall orkaner skyldes 

menneskeskapt global oppvarming, sier CICEROdirektør 


http://www.cicero.uio.no/webnews.asp?id=10513 

Nytt nettsted om lavutslippssamfunnet 

Lavutslippsutvalget skal utrede hvordan vi i Norge kan 

gjøre drastiske kutt i våre klimagassutslipp. I dag åpner 

nettstedet www.lavutslipp.no, hvor utvalget søker hjelp 

fra befolkningen i form av innspill og debatt om hvordan 

Norge kan bli et lavutslippssamfunn. 


Klimanytt som RSS 

Nå kan du få nyhetstjenesten Klimanytt som RSS-feed. 

CICERO klipper daglig nyheter fra norsk og internasjonal 

klimaforskning og klimapolitikk. (14/08/05). 


– Bush satser for lite på teknologiutvikling 

I forbindelse med G8-møtet i Storbritannia snakket 

USAs president George W. Bush varmt om å satse på 

teknologiutvikling for å dempe global oppvarming. Samtidig 

kutter han i forskningsbudsjettene for utvikling av 

ny og ren teknologi på hjemmebane. 


USAs mottakelse av klimaforskning 

En ny rapport fra CICERO sammenligner mottakelsen 

av to vitenskapelige utredninger om klimaendringer 

i amerikansk offentlighet og politisk liv: Arctic 

Climate Impact Assessment (ACIA) og Den tredje hovedrapporten 

fra FNs klimapanel (IPCC). 


Klimakalender 

FIFTH ANNUAL WORKSHOP OF GREEN- 

HOUSE GAS EMISSION TRADING: 

27. – 28. september 2005. Paris, 

Frankrike. 

http://www.iea.org/ 

A SHARED RESOURCE – CARBON CAP- 

TURE AND STORGAE IN THE NORTH SEA: 

12. oktober 2005. Bergen. 

http://www.britain.no 




Norge. 


ENERGI OG MILJØ: 

JA TAKK, BEGGE DELER: 

1. november 2005. Hotel Bristol, Oslo 


renergi 

FOURTH WORLD WIND ENERGY CONFER- 

ENCE AND EXHIBITION: 


Australia. 


BEIJING 2005 INTERNATIONAL 

CONFERENCE ON RENEWABLE ENERGY 

DEVELOPMENT: 

7. – 8. november 2005. Beijing, Kina. 

http://www.birec2005.cn 

NÆRINGSUTVIKLING MED NY ENERGI- 

TEKNOLOGI 2005: 

24. - 25. november. Oslo Kongressenter. 


renergi 


KYOTO PROTOCOL AND ELEVENTH CON- 

FERENCE OF PARTIES TO THE UNFCCC: 



http://unfccc.int/meetings/unfccc_calendar/items/2655.php

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 5 oktober 2005 • Årgang 14 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Kunnskap og myter 

Klima for dummies 

Høring om lavustlipp 

Rettferdige kvoter 

Forbrukeransvar 

Klimamerking 

Klimamyter 

Økte utslipp med 

ENØK? 

RENERGI: 

Teknologistøtte 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Side 11 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

KLIMAKAMPANJE. Svenskene tok utfordringen og formidlet kunnskap om drivhuseffekten for folk flest. 

(Fra Naturvårdsverkets brosjyre). 

Klimaproblemet 

er omfattende og 

komplisert. Hvordan 

kan vi snakke enkelt 

om et så vanskelig 

tema? Les hva 

svenskene gjorde i 

sin klimakampanje i 

dette nummeret av 

Cicerone. 

Mange har meninger 

om klimaspørsmål, 

men hva er rett og 

galt? 

CICERO-stipendiat 


gjør et forsøk 

på opprydding i 

artikkelen Ti myter 

om klima. 

NORKLIMA 

Stabiliteten til Golfstrømsystemet 

Er Golfstrømmen friskmeldt, i ferd med å 

stoppe opp eller blir den varmere og svakere? 

Sommerens avisoppslag refererer til ny forskning 

der stabiliteten enten svekkes som følge 

av ferskvann fra Arktis eller økes på grunn av 

saltere innstrømming fra Atlanterhavet. 

Varsling av nedbør, ras og flom 

Etter den siste ekstremned børen og på grunnlag 

av resultata frå RegClim meiner forskere at tida 

er inne for å gjere ei offentleg utgreiing om ekstrem 

nedbør som omfattar målingar, utvikling av 

modellar, varsling av flom og ras og rutiner for 

formidling av slik informasjon. 

Side 20 Side 30

Ny rapport om CO 2 

-håndtering 

FNs klimapanel kom nylig ut med en spesialrapport om CO 2 

- 

håndtering. Rapporten er skrevet av over hundre eksperter 

fra hele verden. Rapporten gir en oversikt over hvordan man 

kan fange, transportere og lagre CO 2 

, så vel som kostnader og 

potensialet virkemiddelet har for å dempe global oppvarming. 

Rapporten diskuterer også hvilke risikoer CO 2 

-lagring kan ha, 

og om slik lagring er lovlig i henhold til nåværende internasjonale 

lovverk. 

Sammendraget av rapporten ble godkjent over en tredagers 

prosess som involverte over hundre regjeringer i verden. 

Høydepunkter fra sammendraget inkluderer: 

• Fanging og lagring av CO 2 

(CCS) har et potensiale til å 

redusere kostnadene ved utslippsreduksjon og øke fleksibiliteten 

i forhold til å oppnå slike reduksjoner. 

• Bruk av CCS for storskala kraftverk har ennå ikke blitt 

prøvd. 

• CCS muliggjør kontroll over CO 2 

-utslipp fra produksjon av 

elektrisitet eller hydrogen basert på fossile brensler. Dette 

kan på lengre sikt også redusere utslippene fra blant annet 

transport. 

• Mesteparten av de økonomiske modellene som er vurdert i 

denne rapporten antyder at systemer for CCS vil begynne å 

bli brukt i stor skala når prisene på CO 2 

når 25 til 30 dollar 

per tonn. 

• Tilgjengelig kunnskap antyder at det er et teknisk potensiale 

på verdensbasis til å lagre minst 2 000 gigatonn CO 2 

i 

geologiske formasjoner. Dette vil trolig være nok til å dekke 

lagringsbehovet i dette århundret. 

• CCS vil øke produksjonskostnadene for elektrisitet med 0,01 

til 0,05 dollar avhengig av type fanging og lagring. 

Innhold 

Synspunkt: Kunnskap om kunnskap ..................................................... 3 

Sveriges klimakampanje: 

Kunsten å forenkle drivhuseffekten ...................................................... 4 

Mange ville høres i Stavanger ................................................................. 6 

Rettferdig kvotefordeling ........................................................................ 8 

Forbrukerens ansvar for utslipp ............................................................ 10 

Miljømerking kan påvirke klimaet ...................................................... 11 

Ti myter om klima ..................................................................................... 12 

KRONIKK: Energisparing kan gi økte klimagassutslipp ................. 14 

RENERGI 

– Lite effektiv klimapolitikk ....................................................16 

NORKLIMA 

Golfstrømmen er blitt varmere og svakere de siste 10 år ............. 18 

Stabiliteten til Golfstrømsystemet ...................................................... 20 

Tropiske orkaner kan bli mer ødeleggende ......................................23 

Variasjoner i isdekket i Barentshavet ................................................. 26 

Nye nedskalerte scenarier ...................................................................... 28 

Debatt: Varsling av nedbør, ras og flom .............................................. 30 

Rapporten kan lastes ned på www.ipcc.ch/activity/srccs/ 

Neste nummer av Cicerone blir et temanummer om 

CO 2 

-håndtering og hydrogen. Da kommer det en 

nærmere presentasjon av rapporten. 

Cicerone 5/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 













Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 




Synspunkt 

Kunnskap om kunnskap 

Klimaendringer har vært på dagsorden i alle medier denne høsten. Tropiske orkaner har stått i kø i 

Atlanterhavet med tap av liv, eiendom og eksistensgrunnlag som fryktelige konsekvenser. Og med 

jordraset i Bergen rykket spørsmålet geografisk nærmere: Skyldes naturkatastrofene klimaendringer? Er de 

menneskeskapte? Er det vår skyld det som skjer? 

Den tyske miljøvernministeren satte en støkk i oss da han gikk langt i å gi USA 

- som verdens største utslippsnasjon av klimagasser – skylden for orkanene. 

De aller fleste forskere vil ikke være enige i at vi kan koble enkeltfenomener til 

klimaendringer på denne måten. 

Klimadebatten setter sinnene i kok hos leg og lærd. Det er ikke lett for oss å 

vite hva som er allment akseptert kunnskap, hva som er teorier, påstander og 

rene myter. Verken programledere på TV, avisjournalister eller debattanter har 

fullgodt kunnskapsgrunnlag. En av CICEROs doktorgradsstipendiater ble så 

engasjert etter å ha sett debattprogrammet Holmgang på TV2 tidligere i høst 

at han satte seg rett ned og skrev artikkelen Ti myter om klima, som du kan 

lese i dette nummeret av Cicerone. 

”En hovedutfordring for 

alle som arbeider med 

formidling av klimaspørsmål 

er at vi vet for lite om hvilke 

kunnskaper, holdninger og 

hvilken endringsvillighet 

som finnes i den norske 

befolkningen.” 

Hva kan vi gjøre for å få bedre kunnskap om klimaspørsmål? Det finnes flere internasjonale undersøkelser 

som avdekker at elever og også lærerskolestudenter har manglende kunnskaper og feilaktige oppfatninger 

om klimaproblemet. Først og fremst gjelder dette fordi den naturvitenskapelige forståelsen er lav. Vi må bare 

erkjenne at klimaproblemet er komplisert. Mange elever får sine klimakunnskaper gjennom media og ikke 

via skolen, viser de samme undersøkelsene. Prisverdig er det derfor at CICERO nylig ble invitert til kurs for 

lærere i videregående skole i Oppland der tema klima og ekstremvær var satt på dagsorden. Klimaspørsmål 

må inn i lærerutdanning og etterutdanning. Og CICERO ønsker å bidra til å utarbeide gode hjelpemidler i 

undervisningen. 

En hovedutfordring for alle som arbeider med formidling av klimaspørsmål er at vi vet for lite om hvilke 

kunnskaper, holdninger og hvilken endringsvillighet som finnes i den norske befolkningen. Svenske 

myndigheter har nylig gjennomført en stor klimakampanje over to år til 60 millioner svenske kroner. I bunnen 

for kampanjen lå en undersøkelse om svenskenes kunnskaper om og syn på drivhuseffekten. Du kan lese mer 

om denne kampanjen i dette nummeret av Cicerone. 

Vi trenger altså mer kunnskap om hvilken kunnskap som finnes der ute. Jeg har mange ganger undret meg 

på hvordan myndighetene kan klare seg med et så dårlig kunnskapsgrunnlag når de skal ta beslutninger om 

hvordan vi kan redusere våre klimagassutslipp og endre våre energipreferanser i retning av nye fornybare 

energikilder. Eller er vi så opptatt med de store internasjonale spørsmål i klimapolitikken at vi glemmer ”de 

nære ting”? 

Kunnskap om folks kunnskap om helse er grunnleggende for utforming av norsk helsepolitikk. Det er like 

viktig når myndighetene skal utforme klimapolitiske virkemidler og forhåpentligvis snart sette i gang 

kunnskapsbaserte formidlingstiltak i Norge. 



Sveriges klimakampanje: 

Kunsten å forenkle 

drivhuseffekten 

Sverige har brukt 60 millioner på å gjøre klimaspørsmålet 

til noe som angår enkeltindividet. - Vi har presentert 

drivhuseffekten som et stort problem med mange enkle 

løsninger, sier kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar hos 

Naturvårdsverket. 

Jorunn Gran 

Den svenske regjeringens proposisjon 

2001/02:55 Sveriges klimatstrategi fra 

2001 la opp til en satsing på klimainformasjon 

i 2002 og 2003. Naturvårdsverket 

ble som regjeringens sentrale miljømyndighet 

servert 30 årlige millioner. Betingelsene 

var at Naturvårdsverket skulle 

gjennomføre en informasjonskampanje om 

klima i samarbeid med andre myndigheter, 

kommuner, skoler, næringsliv og frivillige 

organisasjoner. 

Stor målgruppe - mange samarbeidspartnere 

- Målgruppen var hele det svenske folket, 

sier kampanjeleder Jessica Cederberg 

Wodmar. 

- Vi skulle øke allmennhetens og virksomheters 

kunnskaper og drivhuseffekt, årsaker 

og virkninger. Samtidig skulle vi øke 

kunnskapene om individers mulighet til å 

påvirke og vi skulle høyne akseptansen for 

omstilling. 

Naturvårdsverket inviterte aktører fra 

blant andre veimyndighetene, forsikringsselskapene, 

energimyndighetene, forbrukerrådet 

og kirken til å være med i 

kampanjen. 

- Vi laget en plattform, tilbød denne til 

aktørene og delte ut penger. Det var tidkrevende 

med mange samarbeidspartnere, 

men det ga kampanjen økt troverdighet, 

sier Cederberg Wodmar. 

Jorunn Gran 

er frilansjournalist (jorunngr@online.no) 


Allmennheten - helt ny målgruppe 

Kampanjelederne tittet på hva land som 

Storbritannia, Tyskland og Nederland har 

gjort for å spre informasjon om klima. 

Konklusjonen var at Sveriges prosjekt med 

å sørge for at ni millioner svensker fikk 

bedre kunnskaper om klima, var unikt. 

- Naturvårdsverket hadde aldri hatt allmennheten 

som målgruppe tidligere. 

Naturvårdsverket sikter vanligvis på eliten 

- og ville vanligvis siktet med hagl for å nå 

flest mulig. Men denne gangen ville vi sikte 

med kule direkte på målgruppen. Etter en 

målgruppeanalyse, endte vi opp med ”fem 

millioner slumrende samfunnsaktivister”. 

Da hadde vi fjernet grupper som forskere 

og klimakyndige fra målgruppen, sier Cederberg 

Wodmar. 

Ikke skremselskampanje 

Reduserte utslipp av CO 2 

var ikke mål 

for kampanjen - heller ikke ønsket 

Naturvårdsverket å skremme befolkningen. 

- Vi ønsket at trusselbildet skulle koples 

til løsning, sier Cederberg Wodmar. - Vi 

hadde å gjøre med en kompleks problemstilling 

som er vanskelig forstå og som 

det er knyttet usikkerhet til. Mange andre 

trusler ligger mye nærmere - og selv om 

klimaspørsmålet oppleves som viktig, er 

mange negative i forhold til å gjøre noe 

personlig. 

Kampanjens hovedoverskrift ble 

”Drivhuseffekten påvirker deg. Hvordan 

påvirker du den?” Kampanjelederne 

hadde som kommunikasjonsmål å gå fra 

noe komplisert til noe som berører den 

enkelte personlig. 

- Spørsmålet vi stilte oss, var ”hvordan kan 

LØSNINGSORIENTERT. Kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar 

ønsket ikke å skremme befolkningen, men å kople trusselen til 

løsning. 

“Regeringens bedömning: En 

informationssatsning 

ska genomföras i bred samverkan 

med myndigheter, kommuner, skolor/ 

utbildningsinstitutioner, näringsliv och 

frivilliga organisationer. För år 2002 

har regeringen avsatt 30 miljoner 

kronor och motsvarande belopp 

beräknas för åren 2003 och 2004.” 

Prop. 2001/02:55 Sveriges klimatstrategi

FRA KOMPLISERT TIL KONKRET. Den svenske klimakampanjen hadde som 

kommunikasjonsmål å gå fra noe komplisert til noe som berører den enkelte personlig. 

man forenkle?”. Vi skulle 

signalisere vitenskapelig 

enighet på en engasjerende, 

løsningsorientert og troverdig 

måte, og det var viktig 

å understreke at internasjonale 

klimarapporter også 

bygger på innspill fra skeptikere. 

Vi ville presentere 

drivhuseffekten som et stort 

problem med mange enkle 

løsninger. På den måten la vi 

ikke hele klimaspørsmålet i 

fanget på enkeltpersoner. 

Meteorologer på turné 

I Sverige - som i Norge - er 

det vanskelig å få ekspertene 

med på kraftige forenklinger. 

Og Jessica Cederberg Wodmar 

understreker at det var en stor 

utfordring å utdanne alle i 

kommunikasjonsteamet til å 

være på samme nivå. 

Klimakampanjen valgte 

meteorologer som samarbeidsgruppe. 

- Kjente tv-meteorologer 

reiste rundt på skoler på 

dagtid og snakket med allmennheten 

på kveldstid. De 

holdt foredrag om vær og 

klima. Dette var så vellykket 

at også EU kommer til 

å benytte meteorologer for 

å informere om klima, sier 

Cederberg Wodmar. 

Naturvårdsverket utarbeidet 

fakta om drivhuseffekten 

og presenterte dette 

for blant andre TV4-programmet 

Äntligen hemma 

og forbrukermagasinet 

Råd & Rön. Kampanjen 

omfattet også produksjon 

av flere oppsiktsvekkende 

kortfilmer om klimaendringer. 

- Vi presenterte en plattform 

og lot journalistene 

gjøre som de ville med 

materialet. I tillegg sendte 

vi 6500 eksemplarer av 

en cd med ”Vivaldis To 

årstider” til myndigheter 

og til ledere. 

Vi ønsket ikke å være 

moraliserende, og hadde 

en aksjon der vi delte ut 

matpakker til syklister 

under overskriften ”takk 

for at du sykler”. 

Mediene signaliserte fifty-fifty 

I svenske medier var situasjonen 

i 2002 at journalistene 

ga uttrykk for at det 

var stor uenighet om klimaendringer. 

- Inntrykket media ga, var 

at det var 50 prosent som 

trodde på menneskeskapte 

klimaendringer og 50 

prosent som ikke trodde på 

det. Media ga også inntrykk 

av at klimaspørsmålet var 

noe man måtte forholde 

seg til langt fram i tid. Før 

kampanjen startet gjorde vi 

en undersøkelse for å finne 

ut hvilke kunnskaper folk 

hadde og hva de mente om 

drivhuseffekten. Undersøkelsen 

avdekket at folk 

mente problemet var viktig, 

at de ikke var berørt av 

det her og nå og at de ikke 

kunne gjøre noe med problemet. 

Økte kunnskaper 

Etter at kampanjen var 

avsluttet i 2003, undersøkte 

Naturvårdsverket 

hvorvidt svenskene hadde 

lært noe av kampanjen. 

Undersøkelsen viste at 

andelen som hadde kunnskaper 

om årsak til klimaendringer 

var økt fra 57 

prosent til 67 prosent. Også 

kunnskaper om virkninger 

av klimaendringer var økt 

med ti prosentpoeng. 

Hvordan gjør de det i 

Sverige? 

Sveriges klimastrategi ble etablert 

i 2002 med tallfestede mål for 

begrensning av klimapåvirkningen. 

Svenskene har også laget et 

tiltaks- og handlingsprogram for 

klimapolitikken fram mot 2010. 

Klimastrategien i Sverige er 

en videreutvikling av de virkemidlene 

som gradvis ble innført 

på 90-tallet. Hovedsakelig handler 

dette om beskatning av energi 

og CO 2 

fra 1991 og virkemidler 

innenfor det energipolitiske 

omstillingsprogrammet i perioden 

1997-2002. Dette programmet 

omfatter for eksempel støtte 

til utbygging av fjernvarme, 

varmepumper, biobrenselfyring 

og solvarme. 

Tiltak og virkemidler: 

• Grønne skatter, økt CO 2 

- 

avgift kombinert med redusert 

inntektsskatt 

• Skattelette for miljøbiler og 

biodrivstoff 

• Stimulering av strømproduksjon 

fra fornybare energikilder 

ved hjelp av sertifikater 

• Støtteordninger for klimainvesteringsprogram 

i kommuner 

og bedrifter 

• Informasjon med tanke på 

å øke allmennhetens kunnskaper 

om klimaproblemet 

• Innsats for å utvikle bruken 

av de fleksible mekanismene i 


• Kvotehandel innenfor EUs 

kvotehandelsystem (ETS) 

• Utslipp og effekten av vedtatte 

klimatiltak skal følges opp med 

jevnlige vurderinger av behov 

for ytterligere tiltak. 

• En ny klimapolitisk proposisjon 

er forventet i 2005, og i 

2008 skal mål og handlingsprogram 

revurderes. Mona 

Sahlin har signalisert at den 

svenske regjeringen setter seg 

mål om å bryte avhengigheten 

av olje innen 2020. Målet skal 

nås med avgiftskutt, støtteordninger 

og strømsertifikater 

Kilder: www.regjeringen.se, 

Naturvårdsverket. 


Mange ville 

høres i Stavanger 

Organisasjoner og enkeltpersoner benyttet anledningen til 

å komme med forslag til hvordan Norge minst kan halvere 

klimagassutslippene innen 2050 da Lavutslippsutvalget 

inviterte til åpen høring i Stavanger. 

Tove Kolset 

– Vi ønsker å høre hva dere mener. Gode 

ideer er velkomne og de betyr mye for oss 

i arbeidet vårt, understreket lederen for 

utvalget, professor Jørgen Randers ved 

Handelshøyskolen BI, da han ønsket velkommen 

til høringen. Randers mener det 

verken er umulig eller økonomisk urealistisk 

å kutte klimagassutslippene med 50 

til 80 prosent innen 2050. 

– Vi har teknologien på plass. Det vil 

selvsagt koste, men mindre om vi kommer 

i gang så snart som mulig, sa Randers. 

Demokratisk prosess 

Høringen var annonsert i dagspressen og 

utvalget hadde sendt invitasjoner til en 

rekke bedrifter, offentlige etater og organisasjoner, 

samt ulike interesseorganisasjoner. 

Mange hadde derfor funnet veien til 

Universitetet i Stavanger 24. oktober. 

– Det er ikke vanlig at et offentlig 

utvalg arrangerer slike høringer. Men 

Miljøverndepartementet ønsker en åpen 

og demokratisk prosess, kommenterte 

sekretariatsleder for utvalget Knut H. 

Alfsen, forskningsleder i SSB, i tilknytning 

til høringen. 

Oljeindustrien, Oljedirektoratet og 

Oljeindustriens Landsforening (OLF) var 

godt representert. 

CO 2 

som ressurs 

Førstemann på talerlisten var sjefingeniør 

Rolf Wiborg i Oljedirektoratet. Han viste 

til mulighetene for å anvende CO 2 

gass som 

trykkstøtte for å ta ut mer olje fra de feltene 

som går mot slutten av levetiden. 

– Vi tar ut cirka 46 prosent av oljen, 

men det betyr at mer enn halvparten blir 

liggende igjen med dagens teknologi, 

påpekte Wiborg. 


Utvalget har som hovedoppgave å utrede hvordan Norge kan oppnå 

betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser 

på lengre sikt. Utvalget skal skissere scenarier hvor de nasjonale 

utslippene reduseres med 50 – 80 prosent innen 2050. 

Hovedfokus skal være på mulighetene som ligger i å utvikle og ta i 

bruk ny teknologi. Sentrale utviklingstrekk i samfunnet må vurderes 

ut fra hvilke muligheter de gir for å skape et lavutslippssamfunn. I 

tillegg bør utvalget så langt som mulig vurdere kostnader og andre 

konsekvenser knyttet til de ulike scenariene. Arbeidet krever bred 

kontakt med det sivile samfunn og alle relevante fagmiljøer må 

aktivt inkluderes i prosessen. Det kan skje gjennom debattmøter, 

offentlige høringer og internett-konsultasjoner. 

Sluttproduktet av utvalgets arbeid skal presenteres i en NOU-rapport 

som skal være ferdig 19. oktober 2006. 

Oljedirektoratet mener at CO 2 

injisering 

for å vinne ut mer olje – såkalt EOR – kan 

være aktuelt for mange norske oljefelt, ikke 

minst Gullfaks. 

– Problemet er at EOR ikke er økonomisk 

lønnsomt for lisenshaverne på sokkelen i 

dag. De trenger drahjelp for å få dette til, 

hevdet Wiborg. 

OLF pekte i sitt innlegg på muligheten 

for å øremerke CO 2 

-avgiften til energiutviklingstiltak. 

– Å bruke CO 2 

til økt utvinning vil bidra 

positivt, også etter Kyoto-periodens slutt 

i 2012, sa Ingvild Skare fra OLF. Hun 

mente Bellona-rapporten som kom i september 

var et godt initiativ, og sa at OLF 

skulle gå nøye gjennom forutsetningene i 

rapporten. 

Skare trakk også fram at offshorevirksomheten 

i dag ikke omfattes av handel 

med CO 2 

kvoter på grunn av at industrien 

er pålagt CO 2 

avgift. 

– Offshoreindustrien ønsker å komme inn 

under kvotesystemet. Hvis industrien får 

frikvoter for 80 til 90 prosent av utslippene, 

så skal industrien dekke resten, sa Skare. 

Hun mente kostnadene ikke ville bli 

lavere for bedriftene med et kvotesystem 

enn med dagens CO 2 

avgift. 

Utvalget: 

Leder: 

• Jørgen Randers, professor, 

Handelshøyskolen BI 

Medlemmer: 

• Eli Arnstad, administrerende direktør, Enova 

• Ola Flåten, professor, Norges Fiskerihøgskole, 


• Alvhild Hedstein, direktør, Stiftelsen 

Miljømerking 

• Lasse Nord, direktør, Norsk Hydro 

• Hanne Lekva, direktør, Statoil ASA 

• Sverre Aam, konserndirektør, SINTEF 

Les mer: 

www.lavutslipp.no 


Kreative forslag 

Ideene og forslagene som kom fram under høringen var mange og varierte. Cicerone snakket med fire entusiastiske forslagsstillere: 

Støre Nordgård fra Hommersåk er 

student i petroleumsteknologi 

ved Universitetet i Stavanger. 

– Oljenæringen forurenser 

mye og har et stort ansvar. 

Jeg vil slå et slag for at CO 2 

deponeres som hydrater. 

Det tar mye mindre plass å 

oppbevare og er sikrere når 

det gjelder lekkasjer i forbindelse 

med blant annet jordskjelv, 

sier Nordgård. 

Hydrater er ”frossen gass” 

som ser ut som snø, forklarer 

Nordgård. Han er også 

opptatt av hydrogen og naturgass 

som drivstoff. 

– Hydrogen er framtida. Vi 

må bruke hydrogen i busser 

og andre kollektive transportmidler. 

I dag bruker en fami 

lie på fire personer like mye 

energi på en flytur til Syden 

som et helt års forbruk av 

energi i huset, sier Nordgård. 

Han spør seg om det er 

oljen som gjør at Norge ikke 

er opptatt av å utvikle ny 

teknologi. 

– Biodiesel og bensin som er 

blandet med etanol er produkter 

som finnes i storskala i 

Sverige og ikke i det hele tatt 

i Norge - med unntak av biodiesel 

i Trønderlag. 

Nordgård mener også prisdifferensiering 

er et viktig 

tiltak: 

– Bensin og diesel skal koste 

mer enn biodiesel. 

Jone Erland er talsmann på vegne 

av en gruppe ungdommer fra 

Natur og Ungdom i Stavanger. 

Han mener det er et offentlig 

ansvar å bevilge mer penger til 

å forske på alternativ energi. 

– Vi må forske på hvordan vi 

kan utnytte biobrensel som 

alternativ til olje i biler. I 

Sverige har de hydrogenbusser, 

men i Norge satser vi ikke, sier 

Erland. 

Han mener Norge er en sløsenasjon. 

– Se på Danmark. Der slukker 

de lyset når de går. I kommunale 

bygg i Stavanger står 

lyset på hele natta. Norge er et 

bortskjemt land, sier Erland. 

Erland trekker også fram 

at vi burde bytte ut olje med 

biobrensel i offentlige bygg. 

- Potensialet for å bytte ut 

forurensende olje med bi o- 

brensel er stort, sier Erland. 

Robijne Verstegen, daglig leder 

i Skogselskapet i Rogaland 

hevder at vi trenger mer 

kunnskap om bioenergi. 

– Undervisning om utnyttelse 

av bioenergi må inn i flere 

utdanninger, blant annet må 

arkitekter og rørleggere lære 

om dette, sier Verstegen. 

Skogselskapet er også 

opptatt av at skogen forynges 

tilfredsstillene etter hogst. 

- Krattskogen i Rogaland har 

økt med 70 prosent de siste 30 

årene. Norge gror igjen med 

skog som ikke er økonomisk 

drivverdig. Det er vi ikke tjent 

med, sier Verstegen. 

Hun vil gjerne også slå et 

slag for kortreiste produkter, 

og viser til anbefalingene 

til organisasjonen Grønn 

Hverdag. 

– Det foregår mye unødvendig 

småtransport av trevirke 

på grunn av flaskehalser i 

vegnettet. Langs kysten er det 

bedre å bruke båt enn trailer, 

mener Verstegen. 

Skogselskapet har kommet 

med høringsuttalelser til Nasjonal 

handlingsplan for vannbåren 

varme og Nasjonal 

handlingsplan for bærekraftig 

utvikling. 

Salgsleder Svein Henrik Vormedal 

fra det tekniske entreprenørfirmaet 

HABI AS i Stavanger 

snakker varmt for bruk av 

varmepumper som nyttiggjør 

solenergien mer direkte enn 

vindmøller og vannkraft. 

– Hvis du installerer en 

varmepumpe kan de fleste 

spare 6000 kW/h årlig i en 

bolig. Det er det samme som 

at du reduserer utslippene 

av CO 2 

tilsvarende bruk av 

2000 liter bensin pr år, sier 

Vormedal. 

Vormedal er opptatt av at 

Lavutslippsutvalget må finne 

barrierene som gjør at vi ikke 

tar i bruk mer miljøvennlig 

teknologi. 

– Det kan være langt viktigere 

å finne barrierene mot vellykkete 

eksisterende teknologier 

enn å finne nye alternative 

teknologier. Mange E-verk i 

Norge har en høy barriere mot 

bruk av miljøvennlige teknologier 

dersom disse vil redusere 

E-verkenes inntekter på 

linjeleien, sier Vormedal. 

Har råder også utvalget 

til å se på hvordan kunnskap 

om reduksjon av klimagassutslipp 

kan formidles til befolkningen. 

– Gjør reduksjon i klimagassutslipp 

om til liter 

bensin. Det er en målestokk 

folk forstår, sier Vormedal. 

Utvalgsleder Jørgen Randers var 

imponert over kreativiteten i forsamlingen. 

– Nå har jeg en liste på tretti 

konkrete forslag til tiltak og virkemidler 

foran meg. I tillegg har vi 

fått mange gode forslag til hvordan 

vi skal snakke om disse vanskelige 

temaene på en forståelig måte, sa 

en fornøyd Randers ved avslutningen 

av høringen. 

Høringen i Stavanger er den 

første av fire i rekken. Tromsø, 

Trondheim og Oslo står for tur 

utover høsten og vinteren. 

Kommende høringer i Lavutslippsutvalget: 

• 21. november 2005 i Tromsø 

• 19. januar 2006 i Trondheim 

• 17. februar 2006 i Oslo 


Rettferdig kvotefordeling 

Det er på tide å gjøre opp regningen etter mange år med høye 

CO 2 

-utslipp. Men hvem skal egentlig betale? 

Anne Therese Gullberg 

Det er først nå den jevne nordmann for 

alvor vil oppdage kostnadene ved Kyotoavtalen. 

Mediene har i den senere tid 

meldt at norske forbrukere må betale 

gjennom blant annet strømregningen. Det 

er fristende å spørre hvem andre enn vi 

nordmenn selv som burde betale regningen 

etter mange år med høye CO 2 

-utslipp 

i Norge (se også “Forbrukerens ansvar for 

utslipp” i dette nummeret av Cicerone). 

Men først og fremst er diskusjonen om 

hvem som bør betale regningen interessant 

fordi den retter søkelyset mot rettferdighetsbetraktninger. 

Hvordan skal vi gjøre 

opp for CO 2 

-utslipp frem til i dag – og ikke 

minst, hvordan skal vi fordele rettighetene 

til framtidige utslipp? 

Spørsmålet om rettferdighet står sentralt 

i de internasjonale klimaforhandlingene 

som starter i slutten av november i 

Montreal. Klimakonvensjonen av 1992 

nevner spesielt rettferdighet, felles, men 

ulikt ansvar og ulike muligheter som prinsipper 

som bør tas med i betraktningen 

når man skal bestemme hvilke tiltak partene 

skal gjennomføre for å bidra til løse 

klimaproblemene. I denne artikkelen ser 

jeg nærmere på prinsippene om historisk 

ansvar, fordeling av utslippskvoter etter 

prinsippet ”en mann, en kvote” og fordeling 

av kvoter etter ulike muligheter til å 

redusere utslipp. 


er stipendiat ved CICERO Senter for 

klimaforskning (a.t.gullberg@cicero.uio.no) 

FORURENSEREN BETALER. Er det rettferdig at de som ikke kan betale heller ikke har rett til å slippe ut CO 2 

? 

Historisk ansvar: Forurenseren betaler 

Et velkjent prinsipp innenfor miljøpolitikken 

er at forurenseren skal betale 

for skadene. Forurenseren betaler-prinsippet 

innebærer i klimapolitikken at landene 

som historisk sett har bidratt til størst 

utslipp av klimagasser også må ta ansvar 

for å redusere utslippene mest. Kyoto-protokollen 

anerkjenner i stor grad de industrialiserte 

landenes historiske ansvar, ettersom 

det kun er de industrialiserte landene 

som har påtatt seg konkrete forpliktelser 

til å redusere utslippene sine. 

Man kan allikevel stille spørsmål ved 

hvor rettferdig forurenseren betalerprinsippet 

egentlig er. For er det da slik at 

de som ikke kan betale, heller ikke har rett 

til å slippe ut CO 2 

eller andre klimagasser? 

Forurenseren betaler-prinsippet kan være 

rettferdig i samfunn hvor også betalingsevnen 

er rettferdig fordelt. Det er ikke tilfelle 

i verden i dag. 


Det er også viktig å være klar over at 

historisk ansvar som kriterium for fordeling 

av utslippsrettigheter ikke nødvendigvis 

vil være gunstig for alle u-land. 

Industrilandene står bare for 55 prosent av 

de historiske utslippene fra 1890 og frem 

til år 2000 – de resterende 45 prosent er 

u-landene ansvarlig for. Forskjellen mellom 

u-landene er imidlertid store. 

En mann, en kvote 

Man kan også se for seg en mann, 

en kvote. Hvert land får da utdelt 

utslippskvoter basert på antall innbyggere. 

Dette prinsippet ligger til grunn for en 

mulig måte å fordele kvoter mellom land 

i framtida – forslaget om ”kontraksjon 

og konvergens”. Forslaget kom i utgangs- 


punktet fra organisasjonen 

The Global Commons Insitute, 

men også forskningsmiljøene 

har fattet interesse for ideen. 

Her er målet gradvis å innskrenke 

de totale utslippene i 

verden, men samtidig utjevne 

forskjellene mellom ulike lands 

totale utslipp. Tidsperspektivet 

er langsiktig, og på et gitt tidspunkt 

i framtida er målet at 

alle mennesker ha samme 

utslippskvote. 

Ulike muligheter 

Ulike land har ulike muligheter 

til å redusere utslippene sine. 

Ettersom Norge får mye strøm 

fra vannkraft, er mulighetene 

for å redusere utslippene fra 

denne fronten relativt små. 

Land som fremdeles har kull 

som viktigste kilde til oppvarming 

vil da ha større potensial for 

å redusere sine utslipp. Både 

USA og u-landene har vist 

interesse for en byrdefordeling 

basert på karbonintensitet 

i økonomien. Problemet er 

imidlertid at en avtale basert på 

karbonintensitet kan innebære 

at utslippene fortsetter å øke i 

perioder med økonomisk vekst 

– selv om selve karbonintensiteten 

går ned. 

Kombinasjon av prinsippene 

Det er kommet mange ulike 

forslag på bordet om hvordan 

klimaproblemene bør løses; 

hvordan man skal rydde opp 

i tidligere utslipp og hvordan 

rettighetene til framtidige 

utslipp skal fordeles. Forslagene 

kommer fra partene selv, 

forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner 

som følger 

forhandlingene. Ingen av løsningene 

kan tilfredsstille alle 

krav til rettferdighet. Det er 

imidlertid mulig å kombinere 

flere av prinsippene. 

Miljøorganisasjonene har 

vist interesse for et alternativ 

der man bruker likhetsprinsippet 

i kombinasjon med prinsippet 

om historisk ansvar til 

å fordele kvoter både i fortid 

og framtid – slik at innbyggere 

i land som har historisk 

høye utslipp får lavere kvoter 

i framtida. Slik vil man kunne 

oppfylle i alle fall noen krav til 

rettferdighet. Dette er imidlertid 

fremdeles bare på idéstadiet, 

og miljøorganisasjonene 

har etterlyst flere analyser på 

dette (CAN 2003). 

RETTFERDIGE UTSLIPP. Hvordan skal vi gjøre opp for CO 2 

-utslipp frem til i dag – og ikke minst, hvordan skal vi fordele rettighetene til framtidige utslipp? 

Figuren viser CO 2 

-utslipp fra industri og mindre opptak av CO 2 

på grunn av arealbruksendringer. 

Politisk gjennomførbarhet 

Men en framtidig klimaavtale 

bør ikke bare tilfredsstille viktige 

rettferdighetsprinsipper. En 

rettferdig avtale er ingenting 

verdt, hvis den ikke er politisk 

gjennomførbar. 

Ifølge Kyoto-protokollen skal 

forhandlingene om partenes 

videre forpliktelser i avtaleperioden 

fra 2012 starte i løpet 

av 2005. Her vil rettferdighetsbetraktninger 

spille en viktig 

rolle. Utviklingslandene er 

nemlig enige om ett svært viktig 

punkt – prinsippet om historisk 

ansvar må tas alvorlig. G77- 

gruppen som koordinerer 132 

utviklingsland i klimaforhandlingene 

er krystallklare i sitt 

standpunkt; de vil ikke forhandle 

om utslippsforpliktelser før 

industrilandene har vist vilje til 

å gjøre opp for sine historiske 

utslipp ved å redusere utslippene 

i henhold til Kyoto-protokollen. 

Det som gjør situasjonen 

nærmest umulig, er at en av 

grunnene USAs president 

George W. Bush fremførte for 

å trekke USA ut av Kyotoforhandlingene 

i 2001 var 

u-landene ikke har påtatt seg 

utslippsforpliktelser. Dermed er 

situasjonen fastlåst. 

Men også USA anerkjenner 

rettferdighetsbetraktninger som 

et argument i forhandlingene, 

Bush-administrasjonen har 

bare et annet syn på hva som 

er rettferdig. Under partskonferansen 

for Klimakonvensjonen 

i Buenos Aires i 2004 uttrykte 

USA støtte til de som mener 

“Miljøorganisasjonene har vist interesse for et alternativ der 

man bruker likhetsprinsippet i kombinasjon med prinsippet om 

historisk ansvar til å fordele kvoter både i fortid og framtid...” 

at utviklingslandene ikke bør 

pålegges konkrete utslippsforpliktelser 

i nærmeste framtid. 

Begrunnelsen var at u-landene 

må få mulighet til industrialisering 

på like vilkår som 

landene som allerede er industrialisert. 

Problemet med USAs 

rettferdighetsbetraktninger er 

at konsekvensen er at man i 

rettferdighetens navn ikke bør 

begrense klimagassutslippene 

overhodet. Denne løsningen 

er imidlertid svært urettferdig 

overfor u-land som er spesielt 

sårbare for klimaendringer 

– som de lavereliggende øystatene. 

Det er vanskelig å finne en 

Figur: GRID Arendal 

rettferdig fordeling av regningen 

for tidligere CO 2 

-utslipp og 

rettighetene til utslipp i framtida, 

men rettferdighetsbetraktninger 

vil stå sentralt i forhandlingene 

fremover. Under den 

11. partskonferansen til Klimakonvensjonen 

i Montreal 

starter i november, må partene 

bli enige om hvor veien skal 

gå videre. Det er imidlertid 

liten tvil om at uansett hvilke 

rettferdighetsprinsipper vi legger 

til grunn, vil de rike, industrialiserte 

landene måtte ta en stor 

del av regningen. 

Kilder: 

• Climate Action Network 

2003. A Viable Global Framework 

for Preventing Dangerous 

Climate Change. CAN Discussion 

Paper. Milan. COP 9. 

• Gullberg, A.T, J. Hovi og J. 

Vevatne 2005. ”U-landsdeltakelse 

i klimaregimet – muligheter 

og barrierer.” Under arbeid. 

• Romstad, B. J. Fuglestvedt og 

T. Berntsen 2003. ”Hvem har 

skylden for klimaendringene?”, 

Cicerone 1-2003. 

• Torvanger, Asbjørn, Michelle 

Twena og Jonas Vevatne 2004. 

“Climate Policy Beyond 2012 

– A survey of long-term targets 

and future framework”, 

CICERO Report 2004:2, Oslo. 


Forbrukerens ansvar for utslipp 

I miljøpolitikken plasseres ansvaret for å redusere klimautslipp 

på produsenten av utslippene. Likevel er det konsumenten, 

gjennom å etterspørre varer og tjenester, som er den 

egentlige årsaken til miljøpåvirkningene. Kan en dreining 

mot konsumentansvar føre til mer effektive tiltak mot 

klimautslipp? 

Glen Peters, Program for 

industriell økologi, NTNU 

Oversettelse ved Christian Solli 

Utslippsintensiv produksjon av varer for 

eksport dominerer de norske drivhusgassutslippene 

(Figur 1). Den enkleste måten for 

Norge å oppfylle sine forpliktelser i Kyotoavtalen 

på, vil derfor være å redusere eksporten 

eller å erstatte innenlands produksjon 

av varer med importerte varer. Hvis 

Norge reduserer sin eksport kan det få 

store konsekvenser for den økonomiske 

veksten og velferden. Ved å øke andelen av 

importerte varer, flyttes simpelthen Norges 

utslipp til andre land. Disse betraktningene 

understreker noen av svakhetene i utslippsforpliktelsene 

i Kyoto-avtalen. 

Kyoto-protokollen baseres på utslipp 

som skjer innenfor Norges geografiske 

grenser. Dette er sannsynligvis den letteste 

måten å regne ut de totale utslippene 

på, men er også årsaken til mye av kritikken 

mot Kyoto-avtalen. For det første kan 

Norge redusere sine utslipp ved å øke 

andelen importerte varer, noe som fører 

til såkalt karbonlekkasje. For det andre 

kan norsk industri flytte produksjonen til 

regioner med svakere miljølovgivning. For 

det tredje; land som har utslippsintensiv 

eksport på grunn av sin ressursbetingede 

næringsstruktur kan få store problemer 

med å opprettholde økonomisk vekst. 

Tilslutt; utslipp fra internasjonal transport 

blir ikke allokert til noe land, siden de ikke 

skjer innenfor noe lands juridiske grenser. 

Mange nye forslag til hvordan man kan 

fordele utslippsforpliktelser har blitt foreslått. 

En lovende tilnærming er å regne 

ut utslippsforpliktelser basert på forbruk 

og ikke geografi eller produksjon. Forbruksbaserte 

tilnærminger har fått liten 

oppmerksomhet i klimadebatten, selv om 

UTSLIPPSHANDEL. Det gir mange fordeler at utslippene av klimagasser følger varen og at de som faktisk forbruker en vare får 

ansvaret for klimagassutslippene og ikke produsenten. Man kan unngå karbonlekkasje og utslippsfordelingen blir også mer 

rettferdig. 

det har vært en bredere interesse i mindre 

fora (Se anbefalt litteratur). Dette kan skyldes 

en oppfatning om at forbrukstilnærminger 

er for kompliserte (Fermann, 1997). 

Nyere studier viser imidlertid at dette ikke 

nødvendigvis stemmer; utslipp basert på et 

konsumperspektiv kan beregnes ved hjelp 

av enkle metoder. 

Den forbruksbaserte tilnærmingen til å 

beregne utslipp vil baseres på hva Norge 

konsumerer, og ikke hva Norge produserer. 

De norske utslippsforpliktelsene vil regnes 

ut fra utslippene fra norsk produksjon, 

minus de utslippene forbundet med å produsere 

varer for eksport, pluss de utslippene 

som er knyttet til å produsere importerte 

varer. Utslippene fra Norges eksport 

Foto: EU 

allokeres til landene som forbruker varene. 

Land som kjøper norsk olje vil da belastes 

med de utslippene som er forbundet med å 

produsere oljen i Norge. En annen fordel 

er at utslipp fra internasjonal transport kan 

inkluderes, siden disse er allokert i nasjonalregnskapet. 

En prinsipiell fordel med forbruksperspektivet 

er at det forsøker å skifte det 

komparative fokus fra å minimere kostnader 

til å minimere utslipp. Den norske 

aluminiumsindustrien er et godt eksempel. 

Norske aluminiumsprodusenter konkurrerer 

i dag på verdensmarkedet med 

aktører fra andre land. Som en konsekvens 

er det et konstant trykk på norske bedrifter 

for å flytte produksjon ut av landet til land 


med lavere kostnadsstrukturer. Fra et 

miljømessig perspektiv bør imidlertid 

aluminiumsproduksjon i Norge oppmuntres 

på grunn av Norges høye andel 

av ren vannkraft i elektrisitetsproduksjon. 

Konsumentperspektivet vil føre til 

nettopp dette siden man endrer hvordan 

man teller utslipp fra produksjon av 

eksportvarer. 

En annen fordel med forbrukerperspektivet 

er muligheten til å inkludere 

utslipp som er ”innbakt” i importerte 

varer; dvs. utslipp i andre land i forbindelse 

med å produsere varen. Slik 

Kyoto-protokollen virker i dag kan et 

land drastisk redusere sine utslipp ved 

å redusere innenlands 

produksjon 

til fordel 

for en høyere 

import av enkelte 

varer. Gjennom 

konsumentperspektivet 

vil utslipp 

som er ”innbakt” 

i importerte 

varer bli 

allokert til landet 

som importerer dem. For eksempel vil 

utslippene forbundet med å produsere 

en bil eller en PC, bli allokert til den 

norske forbrukeren og ikke landet hvor 

varene blir produsert. En slik allokering 

reduserer også avhengigheten av en 

bred internasjonal deltakelse i klimapolitikken. 

Forbruksperspektivet kan også være 

fordelaktig for utviklingsland. Siden 

utslipp forbundet med produksjon av 

varer for eksport blir allokert til forbrukslandene, 

kan utviklingslandene konsentrere 

seg om å løse andre miljøproblem, 

som for eksempel tilgang til ren energi i 

husholdningene. Videre vil utenlandske 

firmaer som ønsker å benytte billig 

arbeidskraft i utviklingsland få incentiv 

til å bruke ren teknologi for å forbli 

konkurransedyktige, siden utslippene 

blir allokert til kundene deres. 

Forbrukerperspektivet erkjenner fullt 

ut klimautslippenes globale dimensjon. 

Alle klimagassutslipp kommer som 

Figur 1. Hovedkildene 

til innenlands sluttforbruk 

(venstre) 

og hovedkildene til 

innenlands drivhusgassutslipp 

(høyre). 

Investeringer har 

blitt internalisert og 

eksportutslipp inkluderer 

internasjonal shipping. 

“Kyoto-protokollen baseres på utslipp 

som skjer innenfor Norges geografiske 

grenser. Dette er sannsynligvis den 

letteste måten å regne ut de totale 

utslippene på, men er også årsaken til 

mye av kritikken mot Kyoto-avtalen.“ 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

følge av et eller annet sluttforbruk. Ved 

å benytte et forbruksperspektiv kan 

man spore utslippene tilbake gjennom 

produksjonsnettverket og identifisere 

hvor og hvorfor de oppstår. En slik 

type analyse er et kraftig verktøy for å 

identifisere områder det bør fokuseres 

på i klimapolitikken for å oppnå mest 

mulig kostnadseffektiv reduksjon i 

utslippene. 

Alt i alt tilbyr forbruksperspektivet 

en større fleksibilitet i hvordan å 

redusere utslippene. Innenrikspolitikken 

kan fremdeles fokusere på innenlands 

utslipp, men for globale forurensinger 

bør også utslipp som skjer 

i andre land tas i 

betraktning, spesielt 

i utviklingsland. 

Det globale perspektivet 

kan legge forholdene 

til rette for 

teknologioverføring 

fra industriland 

til utviklingsland. 

Videre vil ikke land 

som har naturressurser 

som er 

etterspurt globalt belastes alle utslipp 

som kreves for å produsere ressursen; 

brukerne vil dele denne belastningen. 

Anbefalt lesning 

• Ahmad and Wyckoff (2003) OECD 

document DSTI/DOC(2003)15. 

• Bastianoni et al. (2004) Ecological 

Economics 49. 

• Eder and Narodoslawsky (1999) 

Ecological Economics 29. 

• Fermann (1997) in “International 

Politics of Climate Change: Key Issues 

and Critical Actors”. 

• Kondo and Moriguchi (1998) 

Applied Energy 59. 

• Peters and Hertwich (2005) In 

review: glen.peters@ntnu.no. 

• Peters and Hertwich (2006) Journal 

of Industrial Ecology 10(2). 

Eksport 

Offentlig 

Husholdninger 

Miljømerking 

kan påvirke 

klimaet 

Jorunn Gran 

Lars Haltbrekken - nå leder i Norges 

Naturvernforbund - har vurdert hvorvidt 

miljømerking egner seg som klimapolitisk 

virkemiddel. Haltbrekken understreker 

at mange av Svanens krav er velegnede 

som klimavirkemidler. Dette gjelder blant 

annet kravene til transport og energieffektivitet. 

- Svanen fungerer stort sett som et veldig 

bra virkemiddel for å begrense utslipp, 

men mangler fokus på klima som problem 

- noe som kunne bevisstgjøre både forbrukere 

og produsenter, sier Haltbrekken 

i en kommentar til rapporten. - I tillegg 

må produsentene påvirkes til å ta enda 

sterkere hensyn til klima 

Noen av hovedkonklusjonene i rapporten: 

- Mange av Svanemerkets kriterier har 

stor relevans for utslipp av klimagasser, 

blant annet kriterier for transport, energibruk/energieffektivitet 

og kriterier for 

utskifting av ozon-ødeleggende stoffer. 

- De kriteriene som stilles og som har relevans, 

er ofte gode og stiller strenge krav. 

- Forbrukerne har stor vilje til å redusere 

energiforbruket og til å velge energigjerrige 

og miljøvennlige produkter. Svanemerket 

kan spille en svært viktig rolle i 

forhold til å gjøre forbrukerne klar over 

hvilke produkter de bør velge. 

- Miljømerking har en utfordring i forhold 

til å bevisstgjøre produsentene på klimatrusselen. 

- Nye produktgrupper som har innvirkning 

på klimaet, bør få utformet 

kriterier innenfor miljømerkingsordningen. 

Det fellesnordiske styremøtet for Nordisk 

Miljømerking har nå vedtatt en strategi 

som går ut på at samtlige miljøkrav for 

Svanen blir “klimavasket” - det vil si at 

klimafaktoren skal ivaretas hele veien 

i arbeidet. Miljømerking ønsker at de 

produktene som tar mest hensyn til 

klimaet, skal være svanemerket. 

0 % 

Sluttforbruk 

Drivhusgassutslipp 


Ti myter om klima 

I den offentlige debatten om menneskeskapte klimaendringer 

er det noen argumenter som blir brukt ofte og som bygger på 

feiloppfatninger. Det er viktig å rydde opp i mytene for å få til 

en konstruktiv debatt om klimapolitikk. 


1. Forskerne er uenige om hvorvidt klimaendringene 

er menneskeskapte 

FNs klimapanel vurderer all vitenskapelig 

kunnskap om de faktorene som påvirker 

klimaet – og ikke bare de menneskeskapte 

faktorene. I sin tredje hovedrapport i 2001 

konkluderte panelet at “mesteparten av 

oppvarmingen observert over de siste 50 

årene kan tilskrives menneskelige aktiviteter.” 

Konklusjonen har fått tilslutning 

fra mange uavhengige 

forskningsorganisasjoner. 

Den viktigste 

“Mesteparten av 

oppvarmingen 

observert over 

de siste 50 årene 

kan tilskrives 

menneskelige 

aktiviteter” 

FNs klimapanel 2001 

innvendingen fra 

minoriteten som ikke 

er enig er at naturlige 

faktorer kan spille en 

større rolle enn panelet 

mener. Så godt 

som ingen forskere 

benekter at mennesket 

kan påvirke klimaet. 

Dekningen av 

klimadebatten i media 

kan derimot gi et 

feilaktig inntrykk av 

hvor stor uenighet er. For eksempel viste 

en amerikansk undersøkelse at 53 prosent 

av artiklene i de største avisene ga omtrent 

like stor plass til synet at mennesker bidrar 

til globale klimaendringer som til synet at 

klimaendringer er et resultat av naturlige 

variasjoner. 

2. Klimagassene utgjør bare 0,04 prosent 

av atmosfæren og kan derfor ikke forårsake 

klimaproblemer 

Det er riktig at konsentrasjonen av CO 2 

i atmosfæren ikke er mer enn rundt 0,04 

prosent. Derimot er det feil å tro at det 

skulle bety at CO 2 

(og de andre klimagassene) 

ikke kan ha betydning for klimaet. 

Det er nemlig disse gassene som er 

avgjørende hvor mye mer av varmestrålingen 

fra jordoverflata som blir tatt opp 

og sendt ut igjen, og dermed bidrar til å 

varme opp jorda. En enkel illustrasjon er 

at du ville neppe ha drukket en halvliter 

vann som var tilsatt kun 0,2 gram arsenikk 

(dvs. en konsentrasjon på 0,04 prosent 

arsenikk). Et stoff kan være virkningsfullt 

selv om konsentrasjonen er liten. Dette er 

det full vitenskapelig enighet om. 

LEVER LENGE: Hvert år blir rundt 

halvparten av våre utslipp værende 

igjen i atmosfæren og hoper seg opp 

fra år til år. 

3. De menneskeskapte utslippene av CO 2 

tilsvarer 

bare fem prosent av de naturlige utslippene og 

kan derfor ikke forårsake klimaproblemer 

Igjen er tallene riktige, men betydningen 

de tillegges er feil på grunn av et ufullstendig 

perspektiv. Naturen slipper hvert 

år ut rundt tjue ganger så mye CO 2 

som 

det vi gjør. Disse naturlige utslippene 

stammer for det meste fra utånding fra 

planter og dyr, og fra havene. Det som 

er avgjørende er at de naturlige utslippene 

også blir tatt opp igjen i naturen. De 

inngår i et naturlig kretsløp. De menneskeskapte 

utslippene kommer på toppen av 

de naturlige, og naturen klarer ikke å ta 

opp alle våre utslipp. Hvert år blir derfor 

rundt halvparten av våre utslipp værende 

igjen i atmosfæren, og hoper seg opp fra 

år til år. Følgen er at innholdet av CO 2 

i 





atmosfæren har vokst med omtrent 35 

prosent på rundt 150 år. En god sammenligning 

er hva som skjer med et statsbudsjett 

i ubalanse. Hvis du har 100 milliarder 

i inntekter og 100 milliarder i utgifter er 

budsjettet i balanse. Hvis du øker utgiftene 

med bare fem milliarder høres det 

kanskje ikke så mye ut. Men du vil få et 

stort problem hvis utgiftene er fem milliarder 

høyere enn inntektene hvert eneste 

år i lang tid. 

4. Forskerne kan ikke en gang fortelle oss hvordan 

været blir i morgen – hvordan kan de da 

fortelle oss hvordan det vil bli om hundre år? 

Det er stor forskjell på hva vi kan si med 

sikkerhet om været på kort sikt og været 

på lang sikt (som er det vi kaller klima). 

“Vi vet at det 

økte innholdet 

av klimagasser i 

atmosfæren vil 

føre til at mer av 

varmestrålingen som 

går ut fra jorda vil bli 

tatt opp og sendt ut 

igjen i atmosfæren, 

og da vil jorda bli 

varmere.” 

For eksempel 

ville du kanskje 

ikke våget å satse 

penger på at det 

vil bli varmere i 

morgen enn det 

er i dag. Derimot 

ville du kanskje 

vært villig til å 

sette tusen kroner 

på at temperaturen 

i Oslo vil 

være høyere 15. 

juli enn 15. januar 

neste år? Forskjellen 

er at mens 

været kan variere mye fra dag til dag, har 

det likevel regelmessige sesongvariasjoner 

over lengre tidsrom. Disse variasjonene 

bestemmes av strålingen inn til jorda. Vi 

vet at det økte innholdet av klimagasser 

i atmosfæren vil føre til at mer av varmestrålingen 

som går ut fra jorda vil bli tatt 

opp og sendt ut igjen i atmosfæren, og da 

vil jorda bli varmere. 

5. De ødeleggende orkanene vi har sett den siste 

tiden skyldes menneskeskapte klimaendringer 

Det er sannsynlig at orkaner vil bli 

sterkere som en følge av klimaendringer. 

Det er mulig, men noe mer usikkert om 

det vil bli flere orkaner. Men, siden orkaner 

er et naturlig fenomen gir dette 

likevel ikke grunnlag for å hevde at en 

bestemt orkan skyldes menneskeskapte 

klimaendringer. Det er ikke mulig å skille 

mellom de orkanene som ville funnet sted 

uansett og de som eventuelt kommer i tillegg 

eller er sterkere som en følge av menneskets 

påvirkning på klima. Det vi kan 

si noe om er trender. Hvis vi observerer 

flere og sterkere orkaner over tid kan 

det være grunnlag for å knytte økningen 

til menneskeskapte klimaendringer. 

Denne forskjellen mellom hva vi kan si 

om enkelthendelser og hva vi kan si om 

trender gjelder ikke bare for orkaner, 

men også mer generelt for andre værfenomener 

som ekstrem nedbør, hetebølger 

og tørke. 

IRREVERSIBLE. Det er for sent å gjøre noe når alvorlige klimaendringer viser seg. 

6. Menneskeskapte klimaendringer er kanskje et 

problem, men det er et problem vi ikke trenger å 

bekymre oss for på lang tid 

Klimaendringene vil riktignok være mer 

alvorlige jo lengre fram i tid vi ser, men 

de finner sted allerede. Den globale gjennomsnittstemperaturen 

har steget med 

0,6 grader de siste 150 år. Temperaturen i 

Arktis har steget nesten dobbelt så raskt. 

Endringene kan komme til å skje betydelig 

raskere i framtida, og de vil være irreversible. 

Det er i tillegg viktig å være klar 

over at klimagassene vi slipper ut i dag vil 

forbli i atmosfæren i opp til flere hundre 

år, og at klimaet vil fortsette å endre seg 

lenge etter vi har kuttet utslippene. Derfor 

er det for sent med tiltak når alvorlige klimaendringer 

viser seg. 

7. Klimaet har alltid endret seg, og siden 

variasjoner er naturlige trenger vi ikke 

bekymre oss for dem 

Det er riktig at klimaet alltid har endret 

seg. Vi vet også mye om hva som har 

forårsaket disse endringene (blant annet 

regelmessige variasjoner i jordas avstand 

fra sola). Men at det tidligere har skjedd 

store naturlige klimaendringer betyr 

ikke at vi ikke trenger å bekymre oss for 

menneskeskapte klimaendinger. For det 

første hadde også fortidens naturlige 

klimaendringer store og alvorlige konsekvenser. 

For eksempel er det trolig at 

Mayaindianernes sivilisasjon gikk under 

på grunn av klimaendringer (tørke). For 

det andre er vi tilpasset det klimaet vi har 

levd i de siste århundrene. Klimaendringer 

vil kunne medføre smertefulle og kostbare 

tilpasninger, og vil også kunne ha 

store konsekvenser for jordas økosystemer. 

Naturlige endringer kan vi selvsagt 

ikke gjøre annet enn å akseptere og lære 

å leve med - men menneskeskapte klimaendringer 

kan vi redusere. 

8. Varmere vær er da bare positivt for kalde Norge 

Klimaendringer kan føre med seg visse 

fordeler for Norge. Jordbruket kan bli mer 

produktivt, og vi vil få flere varme somre. 

Men klimaendringene vil høyst sannsynlig 

ikke gi oss en jevn økning i temperatur 

eller nedbør. Den ekstra energien i 

klimasystemet vil også kunne gi sterkere 

stormer, og kraftigere nedbør som kan gi 

flom. Norge ville likevel være godt rustet 

til å møte moderate klimaendringer. Det 

“Norge ville 

likevel være 

godt rustet til å 

møte moderate 

klimaendringer. “ 


viktigste poenget er 

derfor at mens Norge 

isolert sett kan oppleve 

noen fordeler 

med klimaendringer, 

kan størsteparten av 

verdens befolkning 

komme til å oppleve 

langt mer negative konsekvenser 

– og det har konsekvenser for oss økonomisk, 

politisk og moralsk. De negative 

konsekvensene kan bli større i andre 

land både fordi mange land er mer utsatt 

for havnivåstigning, hetebølger, tørke og 

flom, og fordi mange land kan ha dårligere 

muligheter til å tilpasse seg endringene. 

Det er også en viss risiko for at klimaendringene 

vil bli større og ha mer dramatiske 

konsekvenser for Norge enn det vi i 

dag regner for å være mest sannsynlig. 

9. Det er for dyrt å gjøre noe med klimaproblemene 

– og det finnes bedre ting vi kan bruke 

pengene på. 

Det finnes mange billige klimatiltak. Statens 

forurensingstilsyn har for eksempel 

beregnet at det er samfunnsøkonomisk 

lønnsomt å kutte norske utslipp med 

nesten ti millioner tonn CO 2 

ved å fange 

CO 2 

-utslippene fra gasskraftverk, og bruke 

gassen til økt oljeutvinning. Når vi tar i 

bruk klimavennlige løsninger, og de som 

slipper ut klimagasser blir nødt til å betale 


Energisparing k 

økte klimagassu 

Fører energieffektivisering til mer eller mindre klim 

overraskende: Vi vet ikke! Mens det britiske overhu 

artikkelforfatteren at en klok politikk bør satse på e 

CO 2 

-LAGRING. Det finnes mange billige klimatiltak og ifølge SFT kan det lønne seg for Norge å 

bruke ti millioner tonn CO 2 

gass til meroljeutvinning i stedet for å slippe den ut i atmosfæren. 

for det, vil kunnskapen om og investeringene i klimavennlig 

teknologi øke. Det vil gjøre det billigere å kutte utslippene i 

neste omgang. Slike tiltak kan også by på nye økonomiske 

muligheter og skape arbeidsplasser. Selvsagt finnes det også 

mange andre gode formål vi kan bruke pengene på. Men det 

er ikke alltid en motsetning mellom å bruke penger på klimatiltak 

og på andre gode tiltak: For eksempel kan vi unngå at 

fattigdommen blir forverret dersom vi reduserer klimaendringene 

– siden vi da kan unngå at økt tørke og flom ødelegger 

avlinger, og resulterer i tapte inntekter for allerede fattige 

mennesker. Det er heller ikke riktig å framstille det som om 

vi må velge mellom å bruke penger på klima eller på andre 

tiltak. Vi har råd til å håndtere flere problemer samtidig. 

10. Norge slipper ut bare to promille av klimagassene i verden og vi kan 

derfor ikke løse klimaproblemet. 

Det er riktig at Norge står for en veldig liten del av verdens 

samlede utslipp av klimagasser. Men siden vi også utgjør 

bare en veldig liten del av verdens befolkning, er utslippene 

per innbygger dobbelt så høye som verdensgjennomsnittet. 

Med høye utslipp, en stor oljeog gassektor, og en solid økonomi 

mener mange at vi har både et større ansvar for klimaproblemet 

og bedre muligheter enn de fleste andre land til 

å gjøre noe med det. Likevel er det riktig at det hjelper lite 

om Norge kutter sine utslipp alene. Vi må ha internasjonale 

avtaler dersom vi skal klare å løse klimaproblemet. Men før 

vi har klart å få med alle andre land kan Norge og andre rike 

land gå foran og både sette et godt eksempel ved å vise at det 

er mulig å kutte utslippene, og utvikle klimavennlig teknologi 

som også andre land kan nyte godt av. Det kan gjøre det lettere 

for dem å gå med på å redusere sine egne utslipp. 

Illustrasjon: Alligator Film/BUG 

Edgar Hertwich, NTNU 

Både den europeiske og den 

norske klimapolitikken satser 

på energieffektivisering som en 

viktig mekanisme for å redusere 

utslipp av karbondioksid. CO 2 

- 

utslipp fra forbrenning av olje, 

kull og gass er den viktigste 

årsaken til globale klimaendringer, 

og skal begrenses 

gjennom Kyoto-protokollen. 

Engelske lorder usikre 

Norge har en avgift på bruk av 

elektrisitet på 1 øre per kilowattime 

som går til et energifond 

for å støtte opp om 

energieffektivisering og ny fornybar 

energi. ENOVA i Trondheim 

forvalter dette energifondet. 

Norges klimapolitikk 

inkluderer avtaler mellom 

regjeringen og industrien om 

klimagassreduksjoner basert 

på energieffektivisering i prosessindustrien. 

Den europeiske 

kommisjonen har nå publisert 

en viktig rapport (Green 

Paper) om energieffektivisering 

med tittelen ”Å gjøre mer med 

mindre”. Det var imidlertid 

ikke EUs melding om energieffektivisering 

som fikk oppmerksomhet 

i internasjonal presse. 

Det britiske overhuset (”House 

of Lords”) stjal showet med sin 

egen utredning. Utredningen 

påstår blant annet at vi ikke vet 

om energieffektivisering i det 

hele tatt bidrar til en reduksjon 

av energibruk og dermed 

klimagassutslipp. Så lenge dette 

er usikkert kan regjeringen(e) 

ikke bruke energieffektivisering 

som et viktig element i klimapolitikken, 

mener New Scientist 

på lederplass. Hvordan kan 

energieffektivisering bidra til 

økt energibruk? Og hvis dette 

er riktig, burde ikke ENOVA 

stoppe sitt arbeid? 

Mindre effekt enn antatt 

Energieffektivisering oppnås 

blant annet gjennom bruk av 

ny teknologi og organisatoriske 

forbedringer. Det er to mulige 

effekter som kan ødelegge 

energieffektiviseringens bidrag 

til utslippsreduksjoner; tilbakevirkningseffekter 

og vekststimulering. 

Energieffektivisering 

fører på den ene siden til en 

reduksjon av energiutgifter for 

Professor Edgar Hertwich 

leder NTNUs Program for industriell økologi. Innlegget er basert på 

artikkel ”Consumption and the Rebound Effect: An Industrial Ecology 

Perspective” Journal of Industrial Ecology 9:85-98 (2005), som er fritt 

tilgjenglig på internett under http://mitpress.mit.edu/JIE/consumption. 


KRONIKK 

an gi 

tslipp 

agassutslipp? Svaret er 

set krever en avklaring, mener 

nergieffektivisering uansett. 

forbrukerne. Dermed har forbrukere mer 

penger til å bruke på andre ting som også 

forårsaker energibruk. I tillegg gjør energieffektivisering 

energitjenester billigere, og 

dermed er det sannsynlig at forbrukere øker 

sin etterspørsel etter energitjenester framfor 

andre konsumvarer. Disse mekanismene 

fører til at energieffektivisering reduserer 

den totale energibruken mindre enn det som 

ingeniørøkonomiske beregninger forespeiler 

(m.a.o. effektivitetsgevinsten). Dette kalles 

tilbakevirkningseffekt. 

I tillegg representerer energieffektivisering 

teknisk-organisatoriske framskritt som øker 

våre muligheter til å bruke ressurser på en 

mer effektiv måte. Dette stimulerer antageligvis 

til vekst, men vi vet ikke hvor mye. 

Økt velferd betyr økt forbruk som innebærer 

økt energibruk. Noen energiøkonomer tror 

at vekststimuleringen er så stor at energieffektivisering 

faktisk vil føre til en netto 

økning i energiforbruket. Den britiske økonomen 

Leonard Brooks, en av teoriens bakmenn, 

har opptrådt som vitne i det britiske 

overhuset, slik at det ikke er overraskende 

at teorien også diskuteres i rapporten deres. 

Fornyet interesse 

Teoriene førte til heftige energiøkonomiske 

debatter på 1980-tallet og har fått 

økt oppmerksomhet igjen i den senere tid 

pga. klimadebatten og stigende interesse 

for bærekraftig forbruk. Det vitenskapelige 

arbeidet på området inneholder både 

empiriske undersøkelser og modellberegninger. 

En empirisk studie vil for eksempel 

kunne undersøke hvordan etterisolering 

av en bygning påvirker energiforbruk til 

oppvarming. Økt romtemperatur, mer lufting 

og oppvarming av flere rom vil kunne tolkes 

som tilbakevirkningseffekt. Empiriske studier 

viser at økt etterspørsel etter energitjenester 

vil spise opp mellom 

null til femti prosent av 

effektivitetsgevinsten, hvor 

50 prosent gjelder for klimatisering 

av rom. Stort sett 

ligger tilbakevirkningseffekten 

på under 30 prosent. 

Det er tydelig at tilbakevirkningseffekten 

er viktig, 

og at den bør regnes med i 

vurdering av tiltak for energieffektivisering. 

Effekten er 

vanligvis ikke så stor at det 

taler mot å bruke energieffektivisering 

som klimapolitisk 

tiltak. 

EUs rapport Å gjøre mer 

med mindre understreker 

de positive bidrag til økonomisk 

vekst som kan 

realiseres gjennom energieffektivisering. 

Det er derfor 

viktig å vite om dette kan 

ødelegge miljøgevinsten fra 

effektiviseringen. Det er 

vanskelig å bevise eller motbevise 

teorien om økt vekst 

som følge av energieffektivisering 

gjennom empiriske 

studier. Beregninger med 

makroøkonomiske vekstmodeller 

gir ikke entydige 

svar; resultatet er avhengig 

av abstrakte antagelser 

som ikke kan overprøves. 

Empiriske undersøkelser 

viser at økt velstand ofte 

medfører økt energibruk. 

Veksten i energibruk er 

imidlertid ikke like stor som den økonomiske 

veksten. Det er en sterk korrelasjon 

mellom nyttiggjort energi (arbeid i fysisk 

forstand, som er energi multiplisert med 

energieffektivitet) og verdiskapning. 

Effekter av energieffektivisering 

Bob Ayres, professor på handelshøyskolen 

INSEAD i Frankrike, hevder at økning i 

nyttiggjort energi kan forklare 60 prosent 

av den økonomiske veksten i USA de siste 

100 årene, mens økt innsats av kapital og 

arbeid bare forklarer 40 prosent. Hvis det 

er riktig, og også er gyldig for framtidig 

vekst, kan vi gå ut fra at økt energieffektivisering 

fører til sterk økonomisk vekst. Det 

vil gjøre det sannsynlig at det også fører til 

økt energibruk og økte klimagassutslipp. En 

korrelasjon er imidlertid ikke noe bevis for 

en sammenheng mellom forhold. Teknologiske 

framskritt kan være årsaken til både 

energieffektivisering og vekst. I tillegg vet 

vi ikke om økonomisk vekst forårsaket av 

energieffektivisering fører til økt energibruk 

i samme grad som vekst forårsaket av økt 

bruk av innsatsfaktorer. Kyoto-avtalen og 

sin implementering gjennom nasjonale eller 

regionale CO 2 

-kvotemarkeder innebærer 

en begrensning for utslipp. Dette forandrer 

forutsetninger for økonomisk utvikling. Vi 

kan vi gå ut fra at systemet vil tilpasse seg 

SPARTE PENGER. Energieffektivisering fører på den ene siden til en reduksjon 

av energiutgifter for forbrukerne. Dermed har forbrukere mer penger til å 

bruke på andre ting som også forårsaker energibruk. 

slik at økt vekst ikke fører til økt utslipp. 

Energiøkonomer som støtter veksteffekten 

foreslår akkurat faste utslippsbegrensninger, 

for eksempel gjennom CO 2 

kvoter. 

Jeg er derfor uenig med New Scientists 

leder. Tilbakevirkningseffekten er grundig 

studert og kan inkluderes i evalueringer 

av energieffektivisering. Vekstteorien er 

vanskelig å overprøve, og utslippsbegrensninger 

vil sikre at økt energieffektivitet ikke 

fører til økte utslipp. Dermed er det bare 

å fortsette med energieffektivisering. Kanskje 

kan vi tjene mer på det enn forventet. 

Hvem kommer til å klage på det da? 

Konkret eksempel 

NTNUs Program for industriell økologi har undersøkt 

tiltak for å endre transportmønster bort fra bruk av bil. En 

gjennomsnittlig familie i Trondheim vil kunne spare 15 000 

Kr/år gjennom bruk av buss og bildeling i stedet for bruk 

av egen bil. Dette gir en miljøgevinst på 1 900 kg CO 2 

. Hvis 

familien bruker de sparte 15 000 Kr på gjennomsnittlig 

innkjøp av varer, så forårsaker produksjon av varene utslipp 

av 500 kg CO 2 

. Netto miljøgevinst er bare 1400 kg fordi 500 

kg er tapt gjennom ”tilbakevirkningseffekten.” 


RENERGI 

– Lite effektiv klimapolitikk 

– Dagens klimapolitikk stimulerer ikke til å ta i bruk ny 

teknologi som for eksempel CO 2 

-håndtering, sier Knut Einar 

Rosendahl i Statistisk sentralbyrå (SSB). 


Rosendahl og hans kolleger skal i et nytt 

forskningsprosjekt se på sammenhengen 

mellom energimarked, klimapolitikk og 

teknologiutvikling. 

– Teknologiutvikling er veldig viktig både 

for utviklingen i energimarkedene og for 

takling av klimaproblemet, sier han. Vi 

er opptatt av hvordan ulike typer politikk 

kan påvirke teknologiutviklingen og hvordan 

dette videre påvirker energimarkedene 

under ulike klimamålsettinger. I tillegg skal 

vi se hvordan internasjonal klimapolitikk 

kan påvirke energimarkedene og klimagassutslippene 

i Norge. 

– Når vi studerer klimapolitikk ser vi både 

på CO 2 

-avgiften eller et kvotemarked for 

CO 2 

og politikk rettet inn mot å støtte for 

eksempel forskning og utvikling av nye 

teknologier. Klimapolitikk er en kombinasjon 

av ren klimapolitikk og teknologieller 

innovasjonspolitikk. 

Teknologisk utvikling 

I prosjektet skal de utvikle en ny økonomisk 

modell som ser på hva satsing 

på teknologiutvikling fra myndighetenes 

side vil bety for den norske økonomien 

(se boks). Tradisjonelle modeller har tatt 

teknologisk utvikling som gitt. 

– Nå ønsker vi å modellere teknologisk 

utvikling som en egen aktivitet i modellen, 

slik at en støtte til den type aktivitet vil 

øke den teknologiske utviklingen. Da vil vi 

spesielt fokusere på CO 2 

-håndtering som 

er en veldig aktuell aktivitet i Norge. Etter 

hvert vil vi også se på andre typer energiteknologier, 

sier Rosendahl. 

”CO 2 

-håndtering i forhold til 

gasskraftverk kan påvirke prisen 

på norsk gass og dermed gi en 

tilleggsgevinst.” 

Aktiv innovasjonspolitikk 

Økonomene ønsker å studere innovasjonspolitikk 

nærmere fordi markedet i seg 

selv i mange tilfeller ikke satser nok på 

ny teknologi i forhold til det som er samfunnsmessig 

optimalt. 

– Et typisk eksempel på dette er at gevinsten 

av ny kunnskap og teknologi ofte 

også kommer andre bedrifter enn den som 

satser på forskning og utvikling til gode. 

Bedriftene vil dermed satse mindre på 

teknologiutvikling enn det som er best for 

samfunnet. Et annet eksempel er at innovasjoner 

gjerne skjer i markeder med få 

aktører og begrenset konkurranse. I slike 

markeder blir gjerne prisene høyere og 

utviklingen av nye teknologier mindre enn 

det som er samfunnsøkonomisk optimalt, 

forklarer økonomen. 

Men det er ikke nok å gi støtte til 

teknologiutvikling for å gjøre store kutt i 

Norges utslipp av klimagasser. 

– I tillegg må klimapolitikken i seg selv 

stimulere til å ta i bruk rene teknologier, 

noe den etter min mening ikke gjør i dag. 

Verdien av norsk gass 

I prosjektet skal forskerne videre se på 

hvordan teknologiutvikling og klimapolitikk 

kan påvirke etterspørselen og dermed 

prisen på norsk gass. 

– I gassmarkedet er det flere nye teknologier 

som kan påvirke utviklingen og 

prisene på norsk gass. For eksempel 


-håndtering fra gasskraftverk 

som kan påvirke etterspørselen. Dette 

kan bli spesielt viktig hvis det blir en tøff 

klimapolitikk framover, sier Rosendahl. 

I tillegg vil ulike teknologier for frakt av 

gass påvirke etterspørselen. Dette gjelder 

spesielt den såkalte LNG-teknologien, der 

www.program.forskningsradet.no/renergi/ 

RENERGI – Fremtidens rene energisystem 

RENERGIs Nyhetsbrev kan bestilles på www.program.forskningsradet.no/renergi/ 

RENERGI er ett av Norges forskningsråds Store programmer. 

Hovedmålet til RENERGI er å utvikle kunnskap og løsninger som 

grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av 

landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt 

konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. 

RENERGI samler både den grunnleggende forskningen, den 

anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsfaglige 

forskningen. RENERGI vil informere om prosjekter i programmet på 

egne sider i Cicerone. Programkoordinator Hans Otto Haaland er 

ansvarlig for sidene, som blir utarbeidet av CICERO på oppdrag fra 

RENERGI. 


RENERGI 

gassen blir gjort flytende og 

fraktes med skip. 

– De siste årene har det vært 

en del kostnadsreduksjoner ved 

frakt av gass. Dette påvirker 

gassmarkedet og gjør det 

mer globalt. Det blir lettere å 

frakte gass mellom kontinenter 

og dette påvirker dermed 

lønnsomheten for norsk gass, 

forklarer han. 


Lenger fram vil teknologiutvikling 

innenfor produksjon 

av hydrogen også påvirke 

prisen på norsk gass. Produksjon 

av hydrogen vil trolig i 

første omgang komme fra gass. 

Også dette vil påvirke energimarkedene 

og spesielt gassmarkedet. 

– Per i dag er denne teknologien 

ganske langt fram, men 

det kan likevel være interessant 

å se på hvordan økt bruk 

av hydrogen kan påvirke norsk 

økonomi og energibruk. 

I prosjektet skal SSB-forskerne 

også gjøre analyser av 

et transportsystem basert på 

hydrogen. 

Hydrogenbiler og stasjoner 

– I dag har man et transportsystem 

basert på bensin og 

diesel med et stort distribusjonsnett 

av bensinstasjoner hvor 

man kan fylle opp tanken 

fortløpende. Hvis man skal 

kjøpe en hydrogenbil i dag 

har man et problem fordi det 

nesten ikke finnes fyllestasjoner. 

Selv om det fantes en 

hydrogenbil som var bra og 

ikke altfor dyr hjelper det lite 

om drivstoffet ikke er lett tilgjengelig. 

På samme måte 

tenker de som kunne tenke seg 

å levere hydrogen; det finnes 

ingen hydrogenbiler og det er 

derfor ikke lønnsomt å bygge 

hydrogenstasjoner. 

– Det er et problem at kostnadene 

ved å ta i bruk hydrogenteknologien 

i transportsektoren 

vil være veldig høye for de 

første bilene og de første stasjonene. 

Men dersom det er 

mange nok som kjøper hydrogenbiler 

og mange nok stasjoner 

blir bygd så kan det 

tenkes at det vil lønne seg for 

samfunnet å ha et transportsystem 

basert på hydrogen. 

– I prosjektet vil vi se på hva 

som må til for at et transportsystem 

basert på hydrogen 

kan bli realisert. Vi vil først 

se på om en slik ny likevekt i 

det hele tatt kan være mulig. 

Hvor lave må kostnadene 

bli for at folk ønsker å kjøpe 

hydrogenbiler og bensinstasjonene 

ønsker å tilby hydrogen? 

Foreløpig er nok teknologiutviklingen 

kommet for kort til 


TEKNOLOGISTØTTE. Økonomen 

Knut Einar Rosendahl og hans 

kolleger skal de neste årene finne 

ut hvordan norsk satsing på blant 

annet CO 2 

-håndtering kan gi utslag 

på den norske økonomien og norske 


at et transportsystem basert på 

hydrogen er bedre enn det vi 

har i dag. Men dette kan endre 

seg på lengre sikt. 

– Deretter vil vi se på hva 

som må til for å komme over 

i denne nye likevekten. Hvor 

mange nye biler må til og 

hvilke tiltak må det offentlige 

sette i gang for realisere 

hydrogensamfunnet? Det er 

vanskelig å komme over i en 

ny likevekt uten at man får 

et løft fra myndighetene, sier 

økonomen. 

Støtte til bruk av ny teknologi 

Selv om det kan være 

lønnsomt for samfunnet at 

myndighetene går inn og støtter 

forskning og utvikling av 

ny teknologi gjelder dette ikke 

Økonomiske modeller 

Økonomer bruker datamodeller som 

beskriver et lands økonomi eller hele 

verdensøkonomien. Man forenkler enkelte 

deler og legger vekt på de delene av 

økonomien som man mener er viktig for den 

problemstillingen som studeres. 

I dette forskningsprosjektet går man 

mer detaljert inn på energinæringen og 

nødvendigvis på alle områder. 

– På andre typer teknologi 

som vindkraft lønner det seg 

kanskje ikke å satse veldig mye 

på teknologiutvikling. Det er 

hard konkurranse internasjonalt 

og Norges bidrag ville 

uansett vært lite. Men Norge 

har antageligvis de beste vindforholdene 

for bruk av vindkraft 

i Europa. Dette kan gi et 

argument for å i hvert fall drive 

med forskning på å ta i bruk 

disse teknologiene i Norge, sier 

han. 

– Et beslektet eksempel er vindkraftteknologien 

i Danmark. 

Den blir ofte framstilt som en 

suksesshistorie. Men det er 

også en del studier som tyder 

på at kostnadene ved å støtte 

denne industrien fra danske 

myndigheters side kan ha vært 

enda større enn gevinstene 

man har fått. Det er ikke gitt 

at det har vært en lønnsom 

strategi selv om man nå har 

stor eksport av vindkraftanlegg. 

Danmark er på mange måter 

lik Norge ved at begge er små 

og åpne økonomier. Norge har 

imidlertid en helt annen energiproduksjon 

og energibruk enn 

Danmark, og har dermed andre 

utfordringer. Mens Danmark 

har fokusert på vindkraft så 

har Norge sterk fokus på CO 2 

- 

håndtering. 

–Når det gjelder CO 2 

-håndtering, 

kan Norge ha en nisje 

selv om det er stor satsing på 

dette også i blant annet USA. 

Norges bidrag utgjør ganske 

mye internasjonalt, slik at 

norske rammebetingelser kan 

påvirke teknologiutvikling og 

priser på denne teknologien. 

I tillegg kan CO 2 

-håndtering 

i forhold til gasskraftverk 

påvirke prisen på norsk gass 

og dermed gi en tilleggsgevinst, 

sier Rosendahl. 

fokuserer i første omgang på forskning og 

utvikling (FoU) av CO 2 

-håndtering. Man kan 

dermed se på om en økning i støtten til FoU 

innenfor CO 2 

-håndtering for eksempel vil gå 

på bekostning av annen FoU i økonomien 

og hvordan dette eventuelt får andre 

konsekvenser i norsk økonomi. 


NORKLIMA 

Golfstrømmen er blitt varmere 

og svakere de siste 10 år 

Målinger viser en ekstraordinær temperaturøkning i kjernen av 

strømmen vest av Stad på 1 o C, mens strømmens hastighet har en 

avtagende trend på 12 prosent. Den kraftige temperaturøkningen og 

hastighetsreduksjonen kompenserer, slik at vi får nærmest konstant 

varmetransport over de siste 10 år som resultat. 

Kjell Arild Orvik og 


Den norske atlanterhavsstrøm 

(DNA) er den nordøstlige forlengelsen 

av det vi kjenner 

som Golfstrømmen, en storstilt 

transport av varmt og salt 

vann fra ekvator i sør til Nord- 

Atlanteren og Norskehavet i 

nord (figur1). Målinger viser 

at DNA har to hovedgreiner 

gjennom Norskehavet (Orvik 

og Niiler, 2002) med en total 

transport på omkring 8 Sverdrup 

(million kubikkmeter 

vann per sekund); tilsvarende 

80 ganger vannmengden i 

verdens største elv Amazonas 

(Orvik m. fl., 2001). Den 

indre greina er hovedgreina; en 

stabil strøm som styres langs 

eggakanten utenfor Norskekysten 

fra vest av Shetland og 

inn i Arktis, enten gjennom 

Barentshavet eller Framstredet 

vest av Svalbard. Den mer 

ustabile ytre greina er en frontjet 

i forlengelse av strømmen 

langs fronten mellom Island 

og Færøyene og følger polarfronten 

nordover fra Færøyene 

og inn i de sentrale delene av 

Norskehavet mot Framstredet. 

Den indre greina av DNA 

har vært overvåket ved kontinuerlige 

strøm- og temperaturmålinger 

i et måleprogram i 

Svinøysnittet nordvest av Stad 

(62 o N) siden 1995. Gjennom 

dette måleprogrammet har vi 

vist at de storstilte variasjonen 

i strømmen svinger nærmest 

i takt langs hele strømmen fra 

Irland i sør til Svalbard i nord 

(Skagseth m. fl., 2003). Disse 

variasjonene er drevet av vindfeltet 

over Nord – Atlanteren 

og Norskehavet, både som en 

nær direkte respons (Orvik 

m. fl., 2001; Skagseth m.fl., 

2004) og med en 15 måneders 

forsinkelse (Orvik og Skagseth, 

2003), noe som gir muligheter 

for varsling av de storstilte 

variasjonen i strømmen 15 

måneder på forhånd. 

I 2005 har vi altså gjennom 

måleprogrammet i Svinøysnittet, 

nådd en milepæl på 10 

Figur 1. Skjematisk kart som viser overflatestrømmen i Nord-Atlanteren og Norskehavet (fra 

1014 SVP Lagrange driftere). Fargene viser overflatetemperaturen fra satellittmålinger i mars. 

Svinøysnittet med strømmålerposisjoner i indre grein, er vist som en rett linje vest av Stad på 62 o N. 

(Fra Orvik and Niiler, 2002). 

NORKLIMA 











NORKLIMA 

år med kontinuerlige strøm- og 

temperaturmålinger i DNA. 

Selv om 10 år er en kort periode 

i klimasammenheng, er 

dette selv i verdenssammenheng 

en sjelden lang tidsserie 

av direkte strømmålinger. I 

et nylig arbeid i tidsskriftet 

Geophysical Research Letters 

(Orvik og Skagseth, 2005) 

har forskere ved Geofysisk 

Institutt og Bjerknessenteret 

for klimaforsking nå publisert 

disse 10 år lange tidsseriene. 

Motivert av en ekstraordinær 

temperaturøkning på 1 o C i 

kjernen av strømmen over de 

siste 10 år, er variasjonen i 

varmetransporten studert. 

Metode og resultat 

Variasjonen i varmetransport 

vil være bestemt av variasjon 

i strømhastighet v (vanntransporten) 

og temperatur T gjennom 

produktet vT. Ved å splitte 

v, T og vT i 10-års middel og 

variasjon, kan bidraget fra 

variasjon i temperatur (T) og 

strømhastighet (v) bestemmes. 

10-års middel som T, v og vT, 

samt variasjonene som T´, v´ 

og (vT)´ er presentert i figur 2; 

etter at timesregistreringene er 

filtrert med 3 – og 12 måneders 

glidende middel for å fjerne 

raskere svingninger. I figur 3 er 

så de enkelte bidrag fra variasjon 

i v og T presentert. 

Strømmen i kjernen av DNA 

viser 10-års midlere hastighet på 

33,1 cm/s og transport på 4,2 

Sv. Det er sterk sesongvariasjon 

på 3-måneders tidsskala i intervallet 

(-10,12) cm/s og en år-tilår 

variasjon i intervallet (-4, 5) 

cm/s. Også temperaturmålingene 

viser sesongvariasjon med 

amplitude på 0,5 o C omkring 

et 10-års middel på 7,8 o C. Det 

mest framtredende trekket i temperaturmålingene, 

er imidlertid 

en ekstrem temperaturøkning 

på 1 o C over 10-årsperioden. 

Målingene viser ingen sammenheng 

mellom variasjon i strøm 

og temperatur, som avspeiles 

i en korrelasjonskoeffisient på 

0,29. Variasjonen i varmetransporten 

imidlertid, har en korrelasjon 

på 0,88 mot strøm- og 

kun 0,37 mot temperaturvariasjoner. 

Dette viser at variasjonen 

i varmetransport som er 

ca 25 prosent rundt en midlere 

verdi på 133TW (Tera=10 12 ) er 

styrt av styrken på strømmen, 

mens temperaturvariasjonen 

synes å ha en mindre effekt. 

Dette gir som vist i figur 2, 

størst varmetransport om vinteren 

når strømmen er sterkest. 

Ved å splitte variasjonen 

i varmetransport knyttet til 

variasjon i temperatur og strømhastighet, 

blir bildet imidlertid 

mer nyansert og sammensatt, 

som vist i figur 3. Figur 3 viser 

nemlig at både sesongvariasjonen 

og år-til-år variasjonen 

i varmetransporten er dominert 

av variasjonen i strømmen, 

mens variasjonen i temperatur 

gir betydelig bidrag på lengre 

tidsskala. Dette positive bidraget 

kompenserer for en svekkelse 

av strømmen på 12 prosent 

over 10-årsperioden, slik at 

varmetransporten er nærmest 

konstant. 

Konklusjon 

Resultatene viser at både 

sesong- og år-til-år variasjonen 

av varmetransporten i DNA er 

styrt av variasjonen i strømstyrken. 

Sesongvariasjonen er 

nærmest en direkte respons på 

det storskala vindfeltet (Skagseth 

m. fl, 2004), mens år-til-år 

variasjonen er knyttet til storskala 

vind i Nord-Atlanteren 

15 måneder tidligere. Studien 

dokumenterer en dominerende 

effekt av strømstyrkens 

og følgelig vindfeltet betydning 

på variasjonen i varmetransporten 

i DNA. Den ekstreme 

temperaturøkningen på 

1 o C synes imidlertid å være 

uavhengig av strømstyrken. 

En framtidig utfordring vil her 

være å finne årsaken til denne 

kraftige oppvarmingen. For å 

avdekke om utviklingen over 

de siste 10 år er en trend i 

Golfstrømmens utvikling eller 

kun en hendelse, vil det være 

viktig å opprettholde denne 

unike tidsserien ut over 10 år. 

Referanser 

• Orvik, K.A, Ø. Skagseth og M. 

Mork (2001), Atlantic inflow 

to the Nordic Seas. Current 

structure and volume fluxes 

from moored current meters, 

VM-ADCP and SeaSoar-CTD 

observations, Deep-Sea Res.I, 

48, 937-957. 

• Orvik, K. A. og P. Niiler 

(2002), Major pathways of 

Atlantic water in the northern 

North Atlantic and the Nordic 

Seas toward the Arctic, Geophys. 

Res. Lett., 29(19), 1896, 

doi:10.1029/2002GL015002. 

v [cms −1 ] 

1.5/−15 

T[ o C] 

15 

10 

5 

0 

−5 

−10 

1 

0. 5 

0 

−0.5 

−1 

100/−1. 5 

vT [cms −1 o C] 

50 

0 

Mean=33.1 STD=2.1 Max=38.6 Min=29.6 

Mean=7.8 STD=0.3 Max=8.3 Min=7.2 

Mean=257 STD=16.5 Max=290 Min=223 

a) 

Seasonal 

Annual 

b) 

Seasonal 

Annual 

−50 

Seasonal 

Annual 

−100 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Time [yyyy] 

Figur 2. Tidsserier av variasjonen i temperatur (T), strøm (v) og varmetransport (vT) for perioden 

1995-2005. Times-registringer er filtrert med 3- og 12 måneders glidende middel for å fjerne 

raskere svingninger. [middel, min, maks] verdier og standard avvik er presentert for hver variable. 


100 

50 

0 

−50 

100/−100 


50 

0 

(vT)’: individual contrib. 

a) 

c) 

(vT)’ 

v mean 

T’ 

v’T mean 

v’T’ 

(vT)’ 

−50 

v mean 

T’ 

v’T mean 

v’T’ 

−100 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Time [yyyy] 

Figur 3. Tidsserier som viser variasjonen i total varmetransport (vT)’ sammenlignet med 

variasjoner knyttet til strømhastighet (v´T ) og temperatur (vT´) for perioden 1995-2005. Hver 

komponent er presentert i sammenheng med total variasjon i form av 3 (a) og 12 (b) måneders 

filtrerte tidsseries. 

b) 


NORKLIMA 

• Orvik, K.A. og Ø. Skagseth (2003), The 

impact of the wind stress curl in the North 

Atlantic on the Atlantic inflow to the Norwegian 

Sea toward the Arctic, Geophys. 

Res. Lett., 30(17), 1884, doi:10.1029/ 

2003GL017932. 

• Skagseth Ø., K. A. Orvik og T. Furevik 

(2004), Coherent variability of the Norwegian 

Atlantic Slope Current derived from 

TOPEX/ERS altimeter data, Geophys. 

Res. Lett., 31, L14304, doi:10.1029/ 

2004GL020057. 

• Orvik, K.A. og Ø. Skagseth (2005), 

Heat flux variations in the eastern 

Norwegian Atlantic Current toward 

the Arctic from moored instruments, 

1995-2005, Geophys. Res. Lett., 32, 

L14610, doi:10.1029/2005GL023487. 

Kjell Arild Orvik 

(kjell.arild.orvik@gfi.uib.no) er førsteamanuensis i 

fysisk oseanografi ved Geofysisk institutt, UiB, og 

er tilknyttet NOClim. 


(oystein.skagseth@imr.no) er Golfstrømforsker 

ved Havforskningsinstituttet i Bergen og 

Bjerknessenteret. 

Stabiliteten til 

Golfstrømsystemet 

Er Golfstrømmen friskmeldt, i ferd med å stoppe opp eller 

blir den varmere og svakere? Sommerens avisoppslag 

refererer til ny forskning der stabiliteten enten svekkes som 

følge av ferskvann fra Arktis, eller økes på grunn av saltere 

innstrømming fra Atlanterhavet. 

Tor Gammelsrød og Solfrid Sætre 

Hjøllo 

To artikler med vesentlige bidrag av norske 

klimaforskere har blitt publisert i det 

prestisjetunge tidsskriftet Science i løpet 

av sommeren. Begge diskuterer stabiliteten 

til Golfstrømmen. En gren av denne, kjent 

som den Norske Atlanterhavstrømmen 

(figur 1) er varm og sørger for et behagelig 

klima hos oss. Den er også salt, og det 

er saltholdigheten som er i fokus i disse 

arbeidene. Salt vann er tungt, og sjøl om 

det er varmt (høy temperatur gjør det lettere) 

er det rikelig anledning til å få kjølt 

vannet ned på høyere bredder slik at tungt 

vann kan dannes. Det tunge vannet synker 

mot bunn og strømmer sørover igjen som 

en kald bunnstrøm. Dette er en av drivkreftene 

for den såkalte termohaline 

sirkulasjon (THC). Hvis saltholdigheten 

i de Nordiske hav skulle avta, kan dette 

være et varsel om at THC vil svekkes fordi 

mindre dypvann dannes. I klimadebatten 

har det ofte vært pekt på at med et varmere 

klima med økt nedbør, vil THC avta 

og oppvarmingen på våre breddegrader vil 

bli redusert. 

Figur 1 viser ei grov skisse av sirkulasjonsmønsteret 

i den nordlige Atlanteren 

med forskjellige grener av innstrømmingen 

av Atlantisk vann til de Nordiske hav, 

samt to store sirkulasjonsceller, en Subpolar 

(SPG) og en Subtropisk (STG). 

“Med nåværende tendenser i 

ferskvannstilførselen vil det ta hundre 

år før vesentlige endringer skjer.“ 

”I ferd med å stoppe opp” 

Curry og Mauritzen (2005), heretter kalt 

C&M, benytter et arkiv av saltprofiler i 

de Nordiske hav og det subpolare basseng 

nord for 50°N (figur 1). De beregner 

fersk-vannsinnholdet i begge basseng i 5 

års intervaller og hvor store ferskvannsflukser 

som skal til for å forklare endringen 

fra epoke til epoke (figur 2). Vi ser at 

i 60-åra var det lite ferskvann, altså mye 

salt, som kan tyde på en sterk termohalin 

sirkulasjon. Men i årene 70 – 75 ble det en 

total omveltning av situasjonen, og store 

mengder ferskvann hopet seg opp både i 

de nordiske hav og det subpolare basseng. 

Denne tendensen fortsatte helt til 1990. 

Fra 1990 til 1995 begynte saltholdigheten 

å øke i det subpolare basseng, mens den 

fortsatte å minke i de nordiske hav. Fra 

1995 begynte saltholdigheten å øke også 

i de nordiske hav, men det er fremdeles 

store ferskvannsmengder lagret i disse bassengene 

sammenliknet med på 1960 tallet. 

C&M viser også at tettheten av vannet i 

Islandshavet på 550 meters dyp, som tilsvarer 

terskeldypet i Danmarkstredet, er i 

ferd med å avta. Dette vil redusere utstrømningen 

av kaldt vann fra de nordiske hav 

og dermed THC. Liknende målinger og 

beregninger er gjort for utstrømmingen 

gjennom den dypeste kanalen mellom 

Grønland og Skottland, nemlig Færøybankkanalen 

(Hansen m.fl. 2004). Den 

store ferskvannsforstyrrelsen (the Great 

Salinity Anomaly, GSA) rundt 1970 sky- 


NORKLIMA 

ltes stor utstrømming av is fra 

Arktis. C&M har funnet ut at 

GSA bidro med ca 9000 km 3 

ferskvann, og stiller spørsmålet 

om hvor mange GSA systemet 

vil tåle før THC blir redusert 

eller stopper opp. De beregner 

at hvis man fordelte 1 GSA 

i de øverste 1000 meter i de 

Nordiske hav, ville vi få en 

kraftig reduksjon, mens 2 GSA 

vil gjøre at THC stopper opp. 

Heldigvis har bare ca ¼ av det 

tilførte ferskvannet fra sekstiårene 

og frem til i dag blitt 

værende i de Nordiske hav, 

resten fordelte seg i det subpolare 

basseng. Med nåværende 

tendenser i ferskvannstilførselen 

vil det ta hundre år 

før vesentlige endringer skjer. 

C&M utelukker ikke at dette 

kan skje mye hurtigere hvis den 

globale oppvarmingen fører til 

økt smelting av innlandsisen på 

Grønland. 

”Golfstrømmen er friskmeldt” 

Hátún m.fl (heretter kalt 

H&CO) konsenterer seg om å 

Figur 1. Topografisk 

kart over de nordiske 

hav og nordlige Nord- 

Atlanteren, og skjematisk 

overflatesirkulasjon 

angitt med fargede piler. 

Øverst til venstre vises 

de to bassengene omtalt 

i Curry og Mauritzens 

arbeide. Fra Curry og 

Mauritzen, 2005. 

studere variasjonen i saltholdigheten 

av det Atlantiske vannet 

som strømmer inn til de Nordiske 

hav gjennom Rockallkanalen 

(R) via Færøystrømmen 

(F) og Irmingerstrømmen (I) 

vest av Island, se figur 1. Figur 

3A viser variasjonen i saltholdigheten 

i disse strømmene fra 

1992 – 2004, mens en forlenget 

tidsserie som starter i 1960 

er vist i figur 3B. De forsøker 

en rekke forklaringsmodeller 

for de observerte saltholdighetene: 

de studerer variasjonen 

Figur 2. Ferskvannsinnhold og tilførselsrate. 

Kurvene viser ferskvannsinnhold (relativt 

1955-59-nivå) i km 3 (skala på høyre akse) 

for de nordiske hav (grønn), det subpolare 

basseng (rød) og summen av disse (lilla). 

Verdiene er midlet i 5-årige intervall. Stolpene 

viser netto ferskvannsfluks (forskjellen i 

ferskvannsinnholdet mellom 5 årsperiodene). 

Blå stolper er for de Nordiske Hav, hvite stolper 

for begge bassengene. (Fra Curry og Mauritzen, 

2005). 

i i) nedbør, ii) saltholdigheten 

i STG, iii) saltholdighten i 

SPG, og iv) relativt bidrag 

fra SPG og STG til innstrømmingen. 

Man går systematisk 

gjennom modellene, og ender 

opp med at det er prosess iv, 

relativt bidrag fra SPG og STG, 

som best forklarer de observerte 

saltvariasjonene. Relativt 

bidrag fra SPG og STG, eller 

blandingsforholdet mellom 

de to vannmassene, er avhengig 

av hvor sterke de to virvlene 

er, særlig den subpolare. 

For å studere intensiteten av 

SPG etablerer de en indeks 

ved hjelp av altimeterdata, 

som er tilgjengelig fra satelittmålinger 

siden 1992, figur 

3A. Ved å bruke en numerisk 

modell (MICOM) forlenger de 

tidsserien for denne indeksen 

til 1960 (Fig3B). Figur 3 viser 

at det er en klar sammenheng 

mellom sirkulasjonsindeksen 

og saltholdigheten: intens SPG 

sirkulasjon gir lav saltholdighet, 

og en svak sirkulasjon gir 

høy saltholdighet (legg merke 

til at sirkuasjonsindeksen er 

reversert i figur 3). H&CO 

viser at grunnen til dette er at 

når SPG sirkulasjonen er svak, 

trekker den seg også mot vest 

og gir rom for at mer av det 

saltere vannet fra STG slipper 

inn i de nordiske hav. Av 

figur 3 ser vi at vi har hatt to 

episoder med kraftig SPG 

sirkulasjon og tilhørende lav 

saltholdighet i 1975 og 1995, 

mens rundt 1965 var situasjonen 

motsatt. Den svakeste 

indeksen og høyeste saltholdigheten 

for hele tidsserien var 

observert i 2004, og dette vil 

bidra til å stabilisere THC 

Målingene som er foretatt på 

Værskipet Polarfront på stasjon 

MIKE (66°N, 2°E) viser også at 

saltholdigheten i Atlanterhavsvannet 

er den høyeste siden 

målingene begynte i 1948, se 

figur 4. Når vi nå sammenlikner 

tidsseriene av ferskvannsinnhold 

(figur 2), saltholdigheten til det 

innstrømmende vann og SPG 

indeksen (figur 3) og saltholdigheten 

i Atlanterhavsvannet 

på MIKE (figur 4) er det noen 

interessante likheter, men også 

forskjeller. Lav indeks i 1965 

og høy saltholdighet i R og I 

sammenfaller med et minimum 

av ferskvannsinnhold i de nordiske 

hav og det subpolare 

basseng, og noen år etter med 

en periode med høy salthold- 


NORKLIMA 

anomaly 

Salinity 

anomaly 

Salinity 

0.10 

0.06 

0.02 

0 

-0.02 

-0.06 

0.10 

0.06 

0.02 

0 

-0.02 

A 

1.5 

1.0 

0.5 

-0.5 

-1.0 

-1.5 

Gyre Index: 

Obs 

model 

Salinity: 

I 

F 

R 

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 

B 

-15 

-10 

-5 

0 

5 

10 

-5 

0 

5 

Gyre index (cm) 

Gyre index (cm) 

hvilken effekt dette vil ha på 

mengden dypvann som dannes 

i de Nordiske hav er ikke klar. 

Disse studiene viser hvor 

fruktbart det er å kombinere 

modellering og observasjoner 

i klimastudier og hvor 

avgjørende det er at man har 

lange tidsserier tilgjengelige. I 

et fremtidig endret klima forventes 

økt nedbør og issmelting 

i nord, og derved ferskere 

vannmasser, mens lengre sør 

vil økt fordampning gi saltere 

vann. Vi kan si at kampen 

“Bidragene belyser storskalaprosessene i Nord-Atlanteren 

og dets betydning for klimaet på en utmerket 

måte, men illustrerer også hvor 

komplisert dette er. “ 

-0.06 

-0.10 

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Figur 3. Saltholdighet i Irmingerhavet (grønn), nordøst av Færøyene (blå) og i Rockall-dypet (rød) 

sammenlignet med intensiteten (reversert) i den subpolare virvelen beregnet fra observasjoner 

(heltrukken svart linje) og simulert med MICOM (stiplet svart). Øverste figur viser perioden 

1992-2003, nederste figur 1960-2004. Øverst til venstre vises den første EOF-moden av modellens 

overflatehøyde. Den svarte stiplede linjen viser denne modens tidsutvikling. Observasjonene er 

forskjøvet ett (blå og rød) eller to (grønn) år tilbake i tid. (Fra Hátún m.fl, 2005). 

Saltholdighet 

35.3 

35.25 

35.2 

35.15 

35.1 

35.05 

Saltholdigheten i Atlanterhavsvann på MIKE 

35 

1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 

År 

Figur 4. Saltholdighet på stasjon MIKE (66°N, 2°E) midlet mellom 50 og 150 meter dyp som tilsvarer 

kjernen til Atlanterhavsvannet. 

10 

ighet på MIKE. Rundt 1975 

var indeksen høy, samtidig 

som vi hadde GSA som den 

store begivenheten. Minimum 

saltholdighet ser vi også snart 

etter på MIKE. Tjue år senere, 

i 1995, har vi den sterkeste 

SPG indeksen for hele tidsserien, 

men nå bare en moderat 

økning av ferskvannsinnholdet 

i de nordiske hav, men med 

markerte lave saltholdigheter 

på MIKE (egentlig før 1995). 

SPG indeksen ser derfor ut til å 

forklare noe av variasjon i ferskvannsinnholdet 

i de nordiske 

hav, men figur 2 og 3 viser at 

GSA kom før indeksen nådde 

maksimum rundt 1975, og at 

amplityden var mye større enn 

indeksen skulle tilsi sammenlignet 

med 1995-episoden. 

Uvisst utfall 

Bidragene til C&M og H&CO 

belyser storskalaprosessene 

i Nord-Atlanteren og dets 

betydning for klimaet på en 

utmerket måte, men illustrerer 

også hvor komplisert dette 

er. Modellene og observasjonene 

til H&CO synes å kunne 

forklare årsaken til variasjonene 

i saltholdigheten av det 

vannet som strømmer inn i 

de Nordiske hav, men som 

figur 2 viser, det er fremdeles 

enorme ferskvannsmengder 

lagret i den nordlige Atlanteren. 

Vi hadde størst økning 

av saltholdigheten i dette 

området på slutten av 1950 

– tallet, men sjøl med en slik 

vekstrate vil det ta ti til tjue år 

før vi er tilbake til forholdene 

før GSA. En ny studie av Orvik 

og Skagseth i dette nummeret 

viser at varmetransporten i den 

nordlige grenen av Atlanterhavsstrømmen 

er proporsjonal 

med strømmens styrke. Selv 

om innstrømmingen de siste 

ti årene har blitt varmere, har 

strømmens hastighet gått noe 

ned slik at netto varmetransport 

er uendret. Dette vil også 

gjelde for salttransport, men 

mellom det ferske vannet i nord 

og det salte fra sør blir ytterligere 

tilspisset, og foreløpig vet 

ingen noe sikkert om utfallet. 

Referanser 

• Curry, R., C. Mauritzen, 2005. 

Dilution of the northern North 

Atlantic Ocean in recent decades. 

Science 308, 1772-1774 , 

17 June 2005. 

• Hátún,H., Sandø,A.B., Drange, H. 

, Hansen,B. and Valdimarsson,H, 

2005.: Influence of the Atlantic 

Subpolar Gyre on the Thermohaline 

Circulation. Science Sept 

16 2005. 

• Hansen Bogi, S. Østerhus, D. 

Quadfasel and W. R. Turrell. 

2004. Already the Day After 

Tomorrow? Science, Vol 305, 

953-954. 

Tor Gammelsrød 

(torg@gfi.uib.no) er professor 

i oseanografi ved Geofysisk 

Institutt, Universitetet i Bergen. 


(Solfrid.Hjollo@bjerknes.uib.no) 


i Bergen og tilknyttet NOClim. 


NORKLIMA 

Tropiske orkaner kan bli 

mer ødeleggende 

Ny forskning viser at antall sterke tropiske 

orkaner har økt de siste 35 år. Samtidig har 

sjøtemperaturen økt der slike orkaner dannes. 

Mange frykter derfor at forventet økende 

sjøtemperatur under global oppvarming vil 

kunne gi enda kraftigere orkaner. 


Nok en hektisk orkansesong 

går mot slutten i De karibiske 

hav, nordlige deler av Stillehavet 

og Det indiske hav. Spesielt 

husker vi ødeleggelsene 

i New Orleans fra orkanen 

Katrina og spenningen knyttet 

til hvor orkanen Rita skulle 

nå land på sørkysten av USA. 

Begge lavtrykkene nådde på 

et tidspunkt høyeste orkankategori, 

dvs. kategori fem 

med vindstyrker over 250 km 

per time (km/time, se boks). 

Orkaner i denne kategori 

karakteriseres som ekstremt 

farlige og gir vidstrakte ødeleggelser 

som følge av ekstrem 

vind, stormflo og nedbør. 

strøm av energi – energifluks 

– fra hav til luft, uttrykt i Watt 

per kvadratmeter (W/m 2 ). 

Vanndampfluksene er viktigst. 

Dampen representerer latent 

varme som frigjøres ved kondensasjon. 

Denne frigjøringen 

skjer i skyene, dvs. i en viss 

avstand fra havoverflata. Under 

visse betingelser vil slik energi 

spinne opp en syklon. Når 

dette skjer, øker vinden, noe 

som igjen øker varmefluksene 

fra havet. Slik kan sykloner 

forsterkes inntil lavtrykkets 

intensitet balanseres av friksjon 

med overflaten (se artikkel av 

Grønås i Cicerone 5-2004 og 

referanser i denne artikkelen). 

Vanndamptrykket for luft 

WILMA. Ødeleggelser i Key West, Florida, morgenen 24. oktober 2005 etter orkanen Wilma. 

Foto: NOAA 

mettet med fuktighet øker mer 

enn lineært med økende temperatur 

(eksponensiell vekst). 

Innholdet med fuktighet 

uttrykkes gjerne i relativ fuktighet, 

dvs. i prosent slik at den er 

100 prosent når lufta er mettet 

av fuktighet. Over havet er 

relativ fuktighet som regel høy, 

rundt 80 prosent. Forskning 

Varme fra havet gir energien 

Intensiteten i de nevnte lavtrykkene 

(syklonene) økte da 

de kom over varmere hav og 

avtok da de senere gikk over 

kaldere hav eller kom inn over 

land. Dette stemmer med teoretisk 

kunnskap om slike sykloner: 

Når de først er dannet, 

øker intensiteten med økende 

sjøtemperatur. Dette henger 

sammen med at lavtrykkene tar 

energien fra havet, som avgir 

to typer energi, direkte følbar 

varme og vanndamp. Begge 

former kan uttrykkes som en 

Figur 1. Årlige avvik i SST relativt 

til 1961-90 for perioden 1870- 

2004 midlet over den tropiske 

del av Nord-Atlanteren (10 til 20 

ºN, bortsett fra De karibiske hav 

vest for 80 ºW; øverst) og for 

området nord for tropene i samme 

hav (30 til 65 ºC; nederst). 

Trenberth (2005). 

(°C ) 

Temperature 

0.5 

0.0 

–0.5 

0.5 

0.0 

–0.5 

1880 

10°N–20°N 

30°N–65°N 

1910 1940 

Year 

1970 2000 


NORKLIMA 

(C ) 

temperature 

S ea-s urfac e 

30.0 

29.5 

29.0 

28.5 

28.0 

27.5 

5-year running averages 

SPAC 

Summer SST by Ocean Basin 

WPAC 

NIO 

27.0 

70 75 80 85 90 95 00 05 

Year 

NATL 

Figur 2. Glidende femårsmidler av SST gjennom orkansesongen for ulike tropiske 

havområder. NATL: Nord-Atlanteren; WPAC: vestlige Stillehavet; EPAC: østlige Stillehavet; 

SPAC: sørvestlige Stillehavet; NIO: nordlige Indiske hav; SIO: sørlige Indiske hav. Webster 

m.fl. (2005). 

Dannelse av tropiske sykloner 

Det danner seg tropiske lavtrykk – sykloner – i 

tropene mellom cirka 10 og 20 O N og S. Lavtrykkene 

har forskjellige navn i de ulike hav. I Atlanterhavet 

kalles de orkaner når vindstyrken overstiger 

grensen for orkan. I Stillehavet kalles lavtrykkene 

vanligvis tyfoner. I Det indiske hav og på sørlige 

halvkule kalles de sykloner. Alle lavtrykk er sykloner 

(angir retningen på sirkulasjonen). Lavtrykk 

på våre bredder kaller vi på fagspråket for utenomtropiske 

sykloner. 

Fem orkankategorier 

SIO 

EPAC 

Saffir-Simpsons skala (SS) for tropiske orkaner 

angir fem orkankategorier etter maksimal vindstyrke. 

Kategori en er den svakeste og kategori fem 

den sterkeste. Mens vindstyrken i våre områder 

angis som et gjennomsnitt over 10 minutt, brukes 

det i SS vind midlet over ett minutt. Meteorologiske 

stasjoner i Norge oppgir vindkast i tillegg 

til middelvind over 10 minutt. Om en bruker vindkast 

i stedet for vindstyrke midlet over ett minutt 

i rangeringen av kategorier, blir kategori fire vindkast 

mellom 225 og 279 km/timen og kategori 

fem vindkast fra 280 km/timen. Høyeste vindkast 

målt under Nyttårsorkanen i 1992 var til sammenligning 

223 km/time, dvs. like under grensen for 

kategori fire. Etter omfanget av ødeleggelser synes 

det likevel rimelig å hevde at intensiteten i Nyttårsorkanen 

kan sammenlignes med en tropisk orkan 

kategori fire. 

viser at gjennomsnittlig relativ 

fuktighet over tropiske hav ikke 

endrer seg om sjøtemperaturen 

øker (Trenberth 2005 og referanser 

i denne artikkelen). Dette 

betyr at økt sjøtemperatur gir økt 

fuktighet, og at økningen i fuktigheten 

er forholdsvis større enn i 

temperaturen. Dette betyr igjen 

at når sjøtemperaturen øker i 

områder der sykloner dannes som 

følge av klimaendringer, skjer det 

en økning i tilgjengelig energi for 

å spinne opp sykloner når de først 

er dannet. Med god grunn frykter 

derfor mange at tropiske orkaner 

kan bli mer intense ettersom sjøtemperaturen 

øker under global 

oppvarming. 

Ødeleggelsene øker mye 

med økende vindstyrke 

Vindens kinetiske energi er proporsjonal 

med kvadratet av vindhastigheten. 

Effekten måles i 

Watt, og en definerer energitetthet 

som W/m 2 . Dobles vindstyrken, 

øker energitettheten åtte ganger. 

Potensielle ødeleggelser som følge 

av vind øker med energitettheten, 

som er proporsjonal med vinden 

i tredje potens. Dette betyr med 

andre ord at ødeleggelsene er 

svært avhengige av vindstyrken. 

Sjøtemperaturen har økt 

En viktig betingelse for at tropiske 

orkaner skal dannes er at sjøtemperaturen 

(sea surface temperature; 

SST) må overstige 26,5 Ο C 

over store havområder. Slike 

høye temperaturer finner en bare 

i tropene, spesielt på den halvkula 

som har sommer eller høst. Lavtrykkene 

dannes bare noe nord 

median) 

(% of 

AC E 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

eller sør for ekvator der effekten av 

jordrotasjonen er tilstrekkelig stor. 

Dette betyr at på nordlige halvkule 

dannes lavtrykkene sent på sommeren 

og høsten mellom 10 og 20 ºN. 

Sjøtemperaturen varierer betydelig 

fra år til år som følge av variasjoner 

i storstilt sirkulasjon i atmosfære og 

hav (figur 1). I tillegg kommer variasjoner 

fra tiår til tiår, som i Atlanterhavet 

knyttes til variasjoner i havsirkulasjonen. 

Men overlagret variasjoner 

fra år til år og fra tiår til tiår 

viser temperaturen en økende trend 

gjennom de siste 100 år, og særlig 

de siste 20 – 30 årene. Trenden for 

gjennomsnittlig årlig temperatur er 

likevel ikke større enn cirka vel en 

halv grad på hundre år. Etter 1970 

gir satellittdata bedre datadekning 

for SST. Figur 2 viser oppvarming 

gjennom orkansesongen de siste 

tiårene i de forskjellige dannelsesområdene 

for tropiske sykloner. I 

middel for alle områdene har sjøtemperaturen 

økt med en halv grad 

de siste 35 år. Vi merker oss at et par 

av områdene har høyere temperaturer 

enn de andre. Høyest SST er 

det over nordlige Indiske hav hvor 

temperaturene varierer rundt 29,5 

ºC. 

Intensiteten i orkanene har økt 

Det fins gode data for tropiske 

sykloner fra cirka 1950. På grunnlag 

av disse dataene er det blitt 

definert indekser som gjenspeiler 

orkanaktiviteten hver sesong. En 

slik indeks er ACE (Accumulated 

Cyclone Energy) som reflekterer syklonenes 

intensitet og varighet. Figur 

3 viser ACE for hvert år siden 1950. 

Variasjonene har vært store fra år 

til år og fra tiår til tiår. Siden cirka 

1950 1960 1970 1980 1990 2000 200 4 

Yea r ( A.D .) 

Figur 3. ACE-indeksen fra 1950 til 2004. Verdiene er gitt i prosent av medianen fra 1951-2000. Det lyse båndet 

angir normale tilstander, det blå mindre enn normal aktivitet og det rosa båndet høyere aktivitet enn vanlig. 

Trenberth (2005). 


NORKLIMA 

Figur 4. PDI-indeksen (stiplet kurve) fra 1950-2004 og SST fra juli til ut november (hel linje) fra 

1932-2004 i den tropiske del av Nord-Atlanteren mellom 5 og 15 ºN, 20-60 ºV. En konstant er trukket 

fra SST slik at y-aksen viser avvik i SST i ºC. PDI-indeksen er ganget opp med en konstant for å passe 

med denne skalaen. PDI har økt med 75 prosent gjennom de siste 30 år. Emanuel (2005). 

1970 har ACE økt betraktelig, 

men indeksen var like stor på 

50-tallet som i de siste ti år. 

Variasjonene i ACE gir derfor 

ingen grunn til å hevde at syklonaktiviteten 

har økt over 

hele perioden. 

Emanuel (2005) laget en 

alternativ indeks som i større 

grad reflekterer potensiell 

ødeleggende kraft i syklonene. 

Han formulerte sin 

indeks (PDI; Power Dissipation 

Index) fra en teoretisk 

likning som uttrykker kraften 

i en syklon integrert over 

dens utstrekning og varighet. 

Dette uttrykket innholder 

vindstyrken i tredje potens. 

Siden de andre parametrene 

i likningen ikke varierer på 

langt nær så mye som tredjepotensen 

av vinden, forenklet 

han indeksen til å omfatte et 

integral av bare denne vindfaktoren 

over hver syklon i 

hver sesong. Figur 4 viser resultatet 

for Nord-Atlanteren siden 

1950 (stiplet kurve). PDI har 

økt markant de siste 25 åra, 

cirka 75 prosent i Atlanterhavet 

og nesten 100 prosent for 

alle hav (figur ikke vist). Figur 

4 viser også SST over orkansesongen 

siden 1932. Vi ser at 

økningen i PDI følger en tilsvarende 

økning i sjøtemperaturen. 

Emanuel konkluderer 

med at den ødeleggende kraft i 

tropiske orkaner har økt både 

i Atlanterhavet og Stillehavet, 

sannsynligvis som følge av økt 

sjøtemperatur. 

I september publiserte Webster 

m.fl. orkanstatistikk for 

siste 35 år, dvs. perioden med 

satellittdata. Forskerne finner 

ingen økning i totalt antall 

orkaner i denne perioden. 

Imidlertid finner de en markant 

økning i antall orkaner i 

de to sterkeste kategoriene (4 

og 5; figur 5); fra 40 orkaner 

per tiår totalt for alle områder 

til 90 orkaner. Figur 5 A viser 

A 

hurric anes /c ategory 

of 

Number 

120 

100 

80 

60 

Number of intense hurricanes 

cat: 1 

maximum wind speed 

cats: 2+3 

cats: 4+5 

40 

70/74 75/79 80/84 85/89 90/94 94/99 00/04 

pentad 

også en kurve for den sterkeste 

målte vindstyrken hvert år. Den 

har ikke variert mye, men holdt 

seg nær 80 m/s hele tiden (288 

km/time). 

Andre ytre betingelser viktige 

I tillegg til høy sjøtemperatur 

må en rekke andre betingelser 

være oppfylt for å få dannet tropiske 

sykloner. Forholdene må 

ligge til rette for bygedannelse, 

det vi kaller dyp konveksjon 

gjennom troposfæren. Dannelse 

av sykloner kan bli sett 

på som en organisering av dyp 

konveksjon over et tilstrekkelig 

stort område. Trykkforstyrrelser 

i form av lavtrykkstråg er nødvendige 

for å få startet en slik 

organisert konveksjon. Dersom 

vinden varierer for mye med 

høyden, hindres dannelsen. Over 

De karibiske hav kontrollerer 

El Niño/La Niña (ENSO) slike 

vindvariasjoner i betydelig grad. 

I år med El Niño, som 1997 

og 2002, hindres dannelsen av 

sykloner i disse havområdene 

(se figur 3). De ytre meteorologiske 

forholdene varierer mye 

mellom de ulike havområdene. 

Siden sjøtemperaturen er mye 

høyere i enkelte av havområdene 

(se figur 2), skulle en tro at 

mulighetene for ekstreme orkaner 

er størst her. Når orkanene 

trolig likevel ikke blir sterkere i 

disse områdene, tyder dette på 

at de ytre meteorologiske forholdene 

har betydelig innflytelse 

på hvor kraftige orkanene kan 

bli. 

100 

m/s 

50 




Geofysisk institutt, UIB og med i 


Figur 5. Endring i hyppighet over perioder på fem år de siste 35 år av orkaner i ulike kategorier over alle orkanområder. A. blå kurve: kategori 1, grønn 

kurve: kategori 2 og 3 og rød kurve: kategori 4 og 5. De stiplede horisontale linjene viser gjennomsnitt for perioden 1970-2004. Den svarte kurva viser 

maksimum målt vindhastighet hvert år. B. Samme som A, men hyppighet i prosent av totalt antall sykloner i hver kategori. Webster m.fl. (2005). 

B 

hurric anes s /c ategory 

total 

Perc ent 

50 

40 

30 

20 

10 

Vi mangler sikker kunnskap 

om hvordan de ytre forholdene 

(utenom høy sjøtemperatur) 

vil endre seg under global 

oppvarming. Grunnen til dette 

er at vi ikke vet hvor godt klimamodellene 

simulerer disse 

forholdene. For eksempel er det 

usikkert hva som vil skje med El 

Niño under global oppvarming. 

Derfor vet vi ikke om vi får flere 

tropiske sykloner selv om det er 

svært sannsynlig at sjøtemperaturen 

vil øke. Likevel, når en 

tropisk syklon først er dannet, 

vil høyere sjøtemperatur og mer 

fuktighet gi potensial for kraftigere 

sykloner. Det er en viktig 

forskningsoppgave å finne mer 

ut om samspillet mellom sjøtemperatur, 

ytre meteorologiske 

forhold og mulig intensitet i 

tropiske sykloner. Ødeleggende 

kraft kan vise seg å være langt 

viktigere enn antall sykloner. 

Referanser 

• Trenberth, K. 2005. Science, 

17 juni 2005. 

• Emanuel, K. 2005. Nature, 31. 

juli 2005. 

• Webster, P.J. med flere 2005. 

Science, 16. september 2005. 

Percentage of intense hurricanes 

cats: 2+3 

cat: 1 

cats: 4+5 

70/74 75/79 80/84 85/89 90/94 94/99 00/04 

pentad 


NORKLIMA 

Variasjoner i isdekket i 

Barentshavet 

Isdata frå Meteorologisk institutt sidan 1967 viser at isarealet i Dei nordiske hav 

minkar med 4 prosent per tiår. Variasjon frå år til år i isarealet i Barentshavet 

vert i stor grad styrd av lågtrykksaktivitet i Barentshavet og ved Island. 

Børge Kvingedal 

Sjøisen i dei arktiske strok 

spelar ei viktig rolle for klimaet 

både lokalt og globalt. 

Isdekket reflekterer mykje solstråling 

(høg albedo), i tillegg 

isolerar isen det relativt varme 

vatnet frå den svært kalde arktiske 

lufta over. Desse og fleire 

mekanismar fører til at sjøisen 

er ein særs sensitiv komponent 

i det polare klimaet, der endringar 

i isdekket kan initiere 

tilbakekoplingsmekanismar på 


Isdekket i Arktis 

Kunnskap om variasjonar i 

sjøisdekket kan hjelpa oss å 

betre forstå arktisk klima og 

klimaendringar. Dei fleste 

studier som omhandlar trendar 

og variasjonar i isdekket 

nyttar målingar tekne frå 

Figur 1. Sjøtemperatur (SST) og isgrensa i Barentshavet den 20. September 2005. Kilde: Istjenesten - met.no. 

satellittar. Slike målingar vart 

først tilgjengeleg mot slutten 

av 70-talet. Sidan dess er arealet 

av isdekket i heile Arktis 

redusert med om lag 3 prosent 

per tiår (Parkinson and Cavalieri, 

2002). Fleirårsisen (is som 

har overlevd minst ein smeltesesong) 

har minka over dobbelt 

så mykje (Comiso, 2002). 

Dei siste tre åra (2002-2004) 

er det observert ekstremt lite 

is i Arktis i september (Stroeve 

m. fl., 2005), månaden i året 

med minst is. 

Også i våre nære område, 

Dei nordiske hav, minkar 

utbreiinga av sjøis dramatisk. 

Ved å studere iskart produsert 

kvar veke av istjenesten til 

Meteorologisk institutt (met. 

no) sidan 1967, fann Kvingedal 

(2005) at isarealet reduserast 

med over 4 prosent per tiår 

(1967-2002) i desse hav. Det 

vart peika på at reduksjonen 

er mest dramatisk om hausten 

med nærmare 6 prosent 

reduksjon per tiår. Ved å legge 

haustsesongane 2003 og 2004 

til tidsserien, finn ein at smeltinga 

akselererer. I tillegg syner 

iskart for september i år at det 

går mot endå eit nytt minimum. 

Heile Franz Josef Land 

og havområda nord for desse 

øyene er isfrie pr. 20.09.2005 

(figur 1), noko som aldri før er 

observert. På nettsida http:// 

met.no/kyst_og_hav/iskart. 

html vert daglege iskart lagt ut. 

Isdekket i vinterhalvåret 

minkar også, men målt i 

prosentar er reduksjonen 

mindre i forhold til sumarhalvåret. 

Datasettet Kvingedal 

(2005) studerte, syner at smeltinga 

om våren no startar tidlegare 

enn før. Smeltesesongen 

har i løpet av perioden 1967- 

2004 vorte om lag 4-5 veker 

lengre. Det er i hovudsak 

smeltinga som startar tidlegare, 

medan tidspunktet for 

den årlege frysinga startar om 

lag på same tid på året gjennom 

heile tidsperioden. Det 


NORKLIMA 

Standardized ice extent 

2.5 

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

−0.5 

−1 

−1.5 

−2 

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Year 

Figur 2. Standardisert isindeks for Barentshavet for vintrane 1967-2005. 

Kvingedal og Sorteberg (2005) 

er funne samanhengar mellom 

NAO-indeksen og tidspunktet 

for maksimal årleg utbreiing, 

ein høg NAO er knytt til tidleg 

smelting og vice versa. 

Variasjon i Barentshavet 

Området i Dei nordiske hav 

med størst variasjon i årleg 

sjøisdekke er Barentshavet. 

Dette havet har dei siste åra 

fått auka merksemd i klimaforskingsmiljøa 

og også innanfor 

fiskeri, oljeog gassindustrien. 

Kvingedal og Sorteberg (2005) 

har forsøkt å skildre og forklare 

mekanismane bak variasjonen i 

vinterisdekket i dette området. 

Dei konstruerte ein isindeks for 

vintrane 1967-2005 (figur 2), og 

studerte korleis denne indeksen 

for isdekket i Barentshavet varierer 

med lågtrykksaktiviteten 

på ulike tidsskalaer og i ulike 

områder. Isindeksen syner variasjonar 

på både mellomårleg og 

lengre tidsskala. Vinteren 1979 

utmerkar seg med eit maksimum 

i isareal, medan siste 

vinter var isdekket mindre enn 

nokon gong tidlegare observert 

(figur 2). 

Den sterkaste samvariasjonen 

med isen finn ein med 

lågtrykksaktivitet i området 

sørvest for Island og i området 

like sør for Barentshavet. 

Mekanismane bak, og tidskalaen 

på samvariasjonane er 

ulike for desse to områda. Det 

viser seg at stor lågtrykksaktivitet 

i den sørlege delen av Barentshavet 

gjev mykje is. Slik 

aktivitet fører med seg relativt 

sterke og kalde nord/nordaustlege 

vindar (figur 3) som 

aukar ismengda i området både 

gjennom å transportere (advektere) 

is sørover og ved å favorisere 

frysing av is. I tillegg til 

denne direkte koplinga vind-is, 

medfører lågtrykksaktiviteten 

nordaustlege vindar i området 

der den norske atlanterhavsstraum 

entrar Barentshavet, 

noko som kan modifisere 

og redusere varmefluksen inn 

i Barentshavet. Dette vil igjen 

påverke ismengda lokalt. 

Når det gjeldt samvariasjonen 

med lågtrykksaktiviteten 

i området sørvest for Island, 

er det andre fysiske mekanismar 

som styrer. Ved å splitte 

tidsseriane for is og lågtrykksaktivitet 

inn i ein dekadekomponent 

og ein mellomårleg 

komponent, har ein freista å 

skilje direkte vindeffektar frå det 

ein kan kalle haveffektar. Det 

syner seg at den mellomårlege 

komponenten – vindeffekten 

ved Island – ikkje samvarierer 

med den mellomårlege komponenten 

i isdekket. Dekadekomponenten 

– haveffekten 

– viser seg derimot å korrelere 

sterkt med isens dekadekomponent. 

Korrelasjonen vart endå 

større når ein såg på samvariasjonen 

på dekadeskala mellom 

lågtrykksaktiviteten og isdekket 

med eitt års forseinking. 

Varmetransporten i havet 

Vintrar med større lågtrykksaktivitet 

enn normalt sør for 

Island set opp eit anormalt 

vindfelt i området rundt (figur 

4), noko som gjev sørlege 

vindar over heile Norskehavet. 

Ein tenkjer seg at vindfeltet 

påverkar Den norske atlanterhavsstraumen 

og dermed 

varmetransporten i havet på to 

måtar. Den eine er å påverke 

dynamikken i havsirkulasjonen 

i Norskehavet gjennom å modulere 

straumen av atlanterhavsvatn 

inn til området, samt 

å påverke breidda og posisjonen 

til atlanterhavsstraumen. 

Den andre måten er gjennom 

endringar i varmluftsadveksjon 

over Norskehavet, noko 

som vil modifisere varmetapet 

frå havet og difor vere med å 

bestemme varmemengda som 

til slutt vert transportert inn i 

Barentshavet. Denne varmemengda 

vil påverke fryse- og 

smelteprosessar i området. 

Grunnen til den sterke 

samanhengen mellom lågtrykksaktiviteten 

rundt Island 

og isdekket i Barentshavet eit 

år seinare, er altså gjennom 

evna til lågtrykk å påverke 

90 o N 

90 o N 

84 o N 

1.5 

84 o N 

1.5 

78 o N 

1 

78 o N 

1 

0.5 

0.5 

72 o N 

0 

72 o N 

0 

−0.5 

−0.5 

66 o N 

−1 

66 o N 

−1 

−1.5 

−1.5 

60 o N 

60 o N 

25 o W 0 o 25 o E 50 o E 75 o E 

25 o W 0 o 25 o E 50 o E 75 o E 

Figur 3. Skilnad i vindretning (piler) og vindstyrke (farge) mellom vintrar med høg og låg 

lågtrykksaktivitet like sør for Barentshavet. Kvingedal og Sorteberg (2005). 

Figur 4. Skilnad i vindretning (piler) og vindstyrke (farge) mellom vintrar med høg og låg 

lågtrykksaktivitet i området sørvest for Island. Kvingedal og Sorteberg (2005). 


NORKLIMA 

dynamikken i havet 

og såleis lokal varmemengd. 

Dette får 

konsekvensar for 

varmetransporten inn 

i Barentshavet etter ei 

transporttid på 1-2 år. 

Referansar 

• Comiso, J., 2002. 

A rapidly declining 

perennial sea ice 

cover in the Arctic. 

Geophysical Research 

Letters 29(20) , 

1956,doi:10.1029/ 

2002GL015650. 

• Kvingedal, B., 2005. 

Sea-Ice Extent and 

Variability in the 

Nordic Seas, 1967- 

2002. AGU Monograph 

158. The 

Nordic Seas: An Integrated 

Perspective. 

• Kvingedal, B. og 

A. Sorteberg, 2005. 

Atmospheric Forcing 

on the Barents Sea 

Winter Ice Extent. 

Submitted to Journal 

of Climate. 

• Parkinson, C.L. og 

D.J. Cavalieri, 2002. 

A 21 year record of 

Arctic sea-ice extents 

and their regional, 

seasonal and monthly 

variability and trends. 

Ann. Glaciol., 34, 

441-446. 

• Stroeve, J.C. , M.C. 

Serreze, F. Fetterer, 

T. Arbetter, W. 

Meier, J. Maslanik 

og K. Knowles, 2005. 

Tracking the Arctic’s 

shrinking ice cover: 

Another extreme 

September minimum 

in 2004. Geophysical 

Research Letters 32, 

L04501, doi:10.1029/ 

2004GL021810. 

Børge Kvingedal 

(borge.kvingedal@ 

gfi.uib.no) tok 

doktorgrad i sumar 

ved Geofysisk institutt, 

UiB og er forskar ved 

Bjerknessenteret for 

klimaforsking. 

Nye nedskalerte 

scenarier 

Det er gjort nye empirisk statistisk nedskaleringer 

for temperatur og nedbør 

for Nord-Europa av en rekke nye klimasimuleringer 

for IPCCs nye rapport (AR4). 


De ferskeste resultatene fra klimamodellene som er kjørt 

for den neste IPCC-rapport (AR4) i 2007 er blitt empirisk 

nedskalert, både for månedstemperaturer og månedsnedbør. 

Arbeidet er beskrevet i en artikkel nylig publisert i 

Geophysical Research Letters (Benestad, 2005). Det viktigste 

nye er at disse resultatene er basert på resultater 

fra nye klimamodeller som i stor grad kjøres uten såkalt 

flukskorreksjon – dvs. modeller hvor det ikke lenger 

korrigeres for feil i utvekslingen av varme og fuktighet 

mellom hav og atmosfære. En av årsakene til at flukskorreksjon 

kan tas bort, er økt romlig oppløsning i havet, 

noe som gir en mer realistisk varmetransport. 

Nedskaleringen ble utført for klimasimuleringer fra 13 

ulike klimamodeller. Flere av disse er blitt kjørt med ulike 

utgangstilstander. Slik er 23 ulike simuleringer basert på 

scenariet IPCC SRES A1b nedskalert for temperatur og 

21 for nedbør. Modellresultatene for det 20. århundret 

ble også nedskalert for å kunne sammenligne med 

observasjoner. Ett minimumskriterium for klimascenarier 

er at det man prøver å forutsi, dvs. trender, kan gjenskapes 

for fortiden. Figur 1 og 2 viser nedskalerte og 

tilsvarende observerte verdier, hvor grå skravering angir 

nedskalering for det 20. århundret, mens blå gjengir nedskalerte 

verdier basert på A1b scenariet. Det er årsverdier 

som er vist, og de samme figurene er også gjengitt i Reg- 

Clims siste brosjyre (regclim.met.no). 

Resultatene viser at de nedskalerte temperaturene 

stort sett stemmer med observasjonene – som er helt 

uavhengige – både med hensyn til trend og år-til-år variasjoner. 

Månedsnedbøren, derimot, blir ikke så godt gjengitt. 

Men vi ser en svak oppadgående trend i nedbøren i 

fremtidssenariet. 

De nedskalerte verdiene fra de ulike modellene ble 

vektet ut fra 9 kriterier som på ulike måter tillegger dem 

en karakter etter hvor høy kvalitet disse resultatene anses 

å ha. Vektede middelverdier for trender (etter Baeysisk 

metode) ble så estimert for 114 steder i Nord-Europa 

Figur 1. Tidsserier som viser årlig middeltemperatur for Oslo, Bergen og Tromsø. Sorte 

punkter viser observerte verdier fra met.no, mens grå skravering viser nedskalerte 

verdier for det 20. århundre og blå angir A1b scenariet. Mørk skravering angir 50 % og 

lys skravering 90 % av spredningen fra de ulike modellene. 


NORKLIMA 

Figur 2. Samme som figur 1, men for årsnedbør. Enhet: mm/måned 

for temperatur og 124 for nedbør 

(Disse vektede årlige trendene 

er tilgjengelige på ftp://ftp.agu. 

org/apend/gl/2005GL023401). 

Siden ulike datasett ble brukt for 

stasjonsverdier, er det noe overlapp 

mellom disse stedene, så faktiske 

lokaliteter er noe mindre. 

En geografisk analyse (multippel 

regresjon) ble utført for disse 

estimerte lokale trendene, hvor 

temperaturstigningens størrelsesorden 

ble satt i sammenheng med 

beliggenhet. Nord-sør og øst-vest 

lokalitet, høyde over havet og 

avstand fra kyst hadde en betydning 

(66 prosent av den romlige 

variansen). For nedbør viste det 

seg at helning nord-sør, helning 

øst-vest hadde en betydning i tillegg 

til lengdeog breddegrad (33 

prosent av den romlige variansen). 

Figur 3 & 4 viser kart for både 

temperatur- og nedbøranalysen, 

hvor den delen av trenden som 

ikke kunne forklares av den geografiske 

modellen er lagt til i form 

av kriging (residual kriging). 

Referanse 

• Benestad, R.E. (2005) ‘Climate 

change scenarios for northern 

Europe from multi-model IPCC 

AR4 climate simulations’, Geoph. 

Res. Lett.,32, doi:10.1029/ 

2005GL023401 No. 17, L17704. 

http://www.agu.org/pubs/ 

crossref/2005/2005GL023401. 

shtml. 

Figur 3. Trender for 

oppvarming i det 21. 

århundret basert på 

en analyse av en rekke 

projeksjoner med 

klimamodeller etter 

utslippsscenariet A1b. 

En multippel regresjon 

er utført mellom 

temperaturtrend og 

(i) avstand nord-sør, 

(ii) avstand øst-vest, 

(iii) høyde over havet, 

og (iv) avstand fra 

kysten. Restleddet 

ble lagt til gjennom 

kriginganalyse. 

Figur 4. Samme som 

Fig. 3, men for årig 

middelnedbør (mm/ 

måned per dekade). 

Her ble regresjonen 

gjort overfor (i) 

avstand nord-sør, (ii) 

avstand øst-vest, (iii) 

nord-sør helning, og 

(iv) øst-vest helning. 



er forsker ved Meteorologisk 

institutt og arbeider med empirisk 

nedskalering i prosjektet RegClim. 


NORKLIMA 

Debatt: 

Varsling av nedbør, ras og flom 

Det er no på tide å forbetre lokalvarsling av ekstremt vêr, ras og flom. 

Vi kjem her med framlegg om ei offentleg utgreiing for å prioritere 

tiltak for å tilpasse oss klimaendringar i framtida. 



Ekstremvêr, slik som dei store 

nedbørmengdene på Vestlandet 

natt til 14. september, set i 

gong tankar om betre varsling 

av nedbør, ras og flom og om 

kartlegging av lokale klimavariasjonar. 

Same dag i september 

kom Forskingsrådet 

sitt prosjekt RegClim med nye 

resultat om at slikt ekstremvêr 

blir meir vanleg mange stader i 

landet i framtida (regclim.met. 

no), slik at nye rekordar truleg 

vil inntreffe relativt ofte. Denne 

gongen blei det på 24 timar 

målt 179,5 mm på Opstveit, 

Kvinnherad og 156,5 mm ved 

Vêrvarslinga, Bergen (VpV). 

Men målingane er få, og vi har 

manglande kunnskap om korleis 

nedbøren varierte frå kyst 

til fjell, i dei ulike fjordar og 

Figur 1. Måling av 

nedbør på Geofysisk 

institutt, Bergen, 

kvar 10. minutt over 

24 timar fram til 

morgonen den 14. 


Nedbørintensitet 13.09.2005-14.09.2005 

Nedbørsum 




Geofysisk institutt, UiB og med 

i styringsgruppa for prosjektet 

RegClim. 


(jan.asle.olseth@gfi.uib.no) er 

førsteamanuensis i 

meteorologi ved Geofysisk 


dalar. Offisielle nedbørmålingar 

blir berre tekne ein eller to 

gongar i døgnet. Derfor veit vi 

nesten ingen ting om korleis 

nedbøren varierte i tid, dvs. kor 

intens den var. 

Varsling av nedbør 

Denne gongen var dei storstilte 

varsla relativt gode, men tidlegare 

i september blei det målt 

nesten like store nedbørmengder 

i Fjordane, og dei 

var ikkje særleg godt varsla. 

Prognosemodellane for vêrvarsling 

har på det beste om 

lag 10 km mellom gitterpunkta 

og beskriv topografien og gir 

varsel av nedbør i et slikt nett. 

Modellane viser heile tida store 

variasjonar i nedbøren i fjellterreng, 

men vi veit ikkje kor 

godt dette slår til på grunn av 

mangel på målingar i fjellet. 

Denne gongen gav modellane 

maksimalmengder opp mot 

200 mm på 24 timar og mest 

i fjellet. Vanlegvis gir modellane 

nedbørmengder akkumulert 

over 1 eller 3 timar, men vi 

har ikkje måledata for å finne 

ut kor godt dei varslar tidsutviklinga. 

Met.no sine målingar 

Målenettet til Meteorologisk 

institutt (met.no) for nedbør 

har typisk 15 km mellom 

målestasjonane. Det viser mest 

nedbør i midtre strøk på Vestlandet, 

men mange store lokale 

variasjonar kjem ikkje fram. 


NORKLIMA 

BERGEN. Kan hendelser som jordraset i Bergen i år, unngås med bedre varsling? 

Met.no sine målingar blir utført 

der folk bur, som regel betyr 

det nær havoverflata. Vi veit 

at som regel regnar det mest i 

fjellet. Såleis fins det overslag 

over årsnedbøren på Ålfotbreen 

på 5,5 meter i gjennomsnitt 

for perioden 1961-90 (Lars 

Roald, NVE), medan målingar 

for Bergen sentrum viser 2,2 

meter for same periode. 

I Europa sin regnby nummer 

ein, Bergen, har met.no målt 

nedbør kvar dag sidan 1861. 

Målestaden er flytta; først blei 

det målt på Pleistiftelsen, så i 

mange år på Fredriksberg og 

sidan 1983 på Florida (VpV). 

Det er utført homogenitetstestar 

for å korrigere for ulike 

målestader. Slik har vi ein 

måleserie med døgnlege målingar 

frå 1861 som representerer 

dagens målestad, Florida. 

Målingane stadfester ein sterk 

auke av nedbøren dei siste 

tiåra, ein auke som RegClim 

finn vil halde fram. 

Målingar av nedbørsintensitet 

Det er relativt enkelt å måle 

nedbøren gjennom eit døgn om 

det ikkje bles for mykje og om 

nedbøren kjem som regn. Vi 

kan alle kjøpe ein enkel målar 

som vi er godt tent med i dei 

fleste tilfelle. Slike målingar kan 

for eksempel med hell utførast 

av skuleklasser i kortare periodar. 

I USA er det vanleg at 

skular har eigne vêrstasjonar 

med meir profesjonelt utstyr. 

Å måle intensiteten i nedbøren 

på ein automatisk måte 

er langt vanskelegare. Regnbyen 

Bergen har faktisk ikkje 

hatt slike målingar før i det 

aller siste. Geofysisk institutt 

har no, i samarbeid med Aanderaa 

Instruments, sett opp ein 

målar som gir målingar kvart 

10. minutt (sjå nettstaden web. 

gfi.uib.no/veret). Det siste 

ekstremvêret var den første 

verkelege testen på det nye 

instrumentet (figur 1). 

Det regna stort sett jamnt 

over 18 timar, men figuren viser 

fleire svingingar i nedbøren 

med periode på omlag 4 timar. 

Slike variasjonar har vi aldri 

målt tidlegare, og vi undrar på 

kva som var årsaka til desse 

svingingane. Ei gjetting er at det 

er ein ustabilitet knytt til skarpe 

frontar. Vi spør oss om vi kan 

få stadfesta dette, og om variasjonane 

eventuelt kan varslast. 

Fleire målingar og 

modellutvikling for lokalvarsling 

Nedbørmålingar og varsling av 

nedbør og temperatur er heilt 

nødvendig for å kunne varsle 

ulike typar ras og flom i vassdrag. 

Kartlegging av nedbørsklima, 

nedbørsintensitet gjev 

på same måte viktige data for 

all arealplanlegging og sikring 

“Etter flommen på Austlandet fekk vi ei offentleg 

utgreiing. Den kom fram med nye tiltak for å regulere 

vatn i vassdraga, men tok ikkje opp hovedproblemet med 

varsling av nedbør og smelting av snø.” 

Foto: Heiko Junge / SCANPIX 

av bygningar og vegar. I eit fjellandskap 

som vårt, treng vi å 

kartlegge dei store variasjonane 

i lokalklimaet. Situasjonen no, 

med føreståande klimaendringar, 

gjer tida moden for å starte 

opp med dette. 

Oppgåva krev først og 

fremst fleire målingar, der spesielt 

intensiteten i nedbøren 

må målast. Samstundes må vi 

vidareutvikle prognosemodellane 

slik at dei kan simulere 

nedbøren i fjellandskap. Dette 

tyder at vi må utvikle modellar 

som varslar korleis lufta strøymer 

over terrenget til ei kvar 

tid, korleis skyene blir danna 

og korleis nedbør blir utløyst 

og fell til bakken. Utsiktene for 

å få dette til er no store. Når 

ein lukkast med slik modellutvikling, 

vil lokalvêret kunne 

varslast og klimaet kunne 

kartleggast ved å kombinere 

målingar og simuleringar. I 

første omgang kan det opprettast 

tette målenett for kortare 

periodar, for eksempel over 

Bergenshalvøya, for å lære 

meir om lokale variasjonar og 

for å teste og utvikle prognosemodellane. 

Utgreiing nødvendig 

Det er alltid slik at samfunnet 

prøver å lære av hendingar 

med ekstremt vær. Slik kan vi 

stå betre rusta neste gong dei 

oppstår. Det spesielle med den 

siste nedbørssituasjonen er at 

liknande situasjonar vil bli meir 

vanleg, og at ekstremnedbør vil 

bli verre. Det er no svært gode 

grunnar til å greie ut kva slags 

tiltak som bør settast i verk for 

å gardere oss mot følgjene av 

ekstremnedbør. 

Nyttårsorkanen i 1992 er 

den største vêrkatastrofen vi har 

hatt i dette landet i moderne 

tid, deretter kjem flommen over 

Austlandet i 1995. Undersøkingane 

etter nyttårsorkanen var 

heller få. Nokre bygningsstandardar 

blei endra og Meteorologisk 

institutt fekk nye rutiner 

for varsling av ekstremvêr, men 

berre når det gjaldt formidling 

til folket. Etter flommen på 

Austlandet fekk vi ei offentleg 

utgreiing. Den kom fram med 

nye tiltak for å regulere vatn i 

vassdraga, men tok ikkje opp 

hovedproblemet med varsling 

av nedbør og smelting av snø. 

Etter den siste ekstremnedbøren 

og på grunnlag av 

resultata frå RegClim meiner 

vi tida er inne for å gjere ei 

offentleg utgreiing om ekstrem 

nedbør som omfattar målingar, 

utvikling av modellar, varsling 

av flom og ras og rutiner for 

formidling av slik informasjon. 

I ei slik utgreiing bør ein ta 

opp det spesielle problemet vi 

har i Norge ved at vêrvarsling, 

hydrologi og rasvarsling er skilt 

mellom ulike institusjonar som 

soknar til ulike departement. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 


Redaksjon: 


Pål Prestrud 










2005:01, Sygna, Linda, Climate vulnerability in Cuba: The role of social 

networks 

Reports 

2005:06, Vevatne, Jonas, Hege Westskog and Karen Evelyn 

Hauge, Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial 

og barrierer 

2005:05, Aaheim, H. Asbjørn and Nathan Rive, A Model for Global 

Responses to Anthropogenic Changes in the Environment (GRACE) 

Ansettelser 

Synne Putri Solstad (28) er tilsatt i et vikariat som 

kontorsekretær ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Solstad har tidligere jobbet som sekretær i Norges 

Fredsråd, og som kontorleder ved IGNIS. 

Line Sunniva Flottorp (25) er tilsatt som 

forskningsassistent ved CICERO Senter for 

klimaforskning. Flottorp har Master i Økonomi og 

Ressursforvaltning fra Universitetet for Miljø- og 

Biovitenskap (UMB), juni 2005. 

Klimakalender 

ÅPEN HØRING I TROMSØ MED LAVUTSLIPPSUTVALGET: 

21. november 2005. Tromsø, Teorifagbygget - Hus 1, 

4.etg rom 1425 

http://www.lavutslipp.no 

KONFERANSE OM MILJØTEKNOLOGI: 23. november 2005. Oslo 

http://www.miljoteknologi.no 

NÆRINGSUTVIKLING MED NY ENERGITEKNOLOGI 2005: 

24. - 25. november 2005. Oslo Kongressenter. 

http://www.forskningsradet.no/renergi 

INTERNATIONAL YOUTH SUMMIT: “BEYOND KYOTO – IT’S US!”: 

24. – 28. november 2005. Montreal, Canada. 

http://www.beyondkyoto.org 

FIRST MEETING OF PARTIES TO THE KYOTO PROTOCOL AND ELEV- 

ENTH CONFERENCE OF PARTIES TO THE UNFCCC: 28. november – 

9. desember 2005. Montreal, Canada. 


HYDROGEN FOR TRANSPORT I NORGE: 30. november – 

1. desember 2005. Clarion Hotell, Stavanger. 

http://www.hynor.no 

CARBON MARKET INSIGHTS 2006 EVENT: 28. februar – 2. mars 

2006. København, Danmark 


8TH INTERNATIONAL CONFERENCE ON GREENHOUSE GAS CONTROL 

TECHNOLOGIES: 19. – 23. juni 2006. Trondheim 

http://www.ghgt-8.no 

Arkiv: 


Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 4300 








ISSN 0804–0508 




Sosiale nettverk viktig for å dempe klimasårbarhet 

Cuba representerer en unik mulighet til å undersøke dynamikken innenfor klimasårbarhet. 

Et nytt arbeidsnotat fra CICERO tar for seg nylige økonomiske og sosiale endringer på Cuba, 

og hvordan disse påvirker fordelingen av sårbarhet mellom mennesker. 

Ny rapport om CO 2 

-håndtering 

FNs klimapanel kom nylig ut med en ny spesialrapport om CO 2 

-håndtering. Rapporten er 

skrevet av over hundre eksperter fra hele verden. Rapporten gir en oversikt over hvordan 

man kan fange, transportere og lagre CO 2 

, så vel som kostnader og potensialet virkemiddelet 

har for å dempe global oppvarming. 

Kommunene sentrale for å redusere klimagassutslipp 

– Kommunene er viktige for at Norge skal nå langsiktige klimamål. Men i dag er kommunens 

rolle uklar, sier forsker Hege Westskog ved CICERO Senter for klimaforskning. Westskog 

har ledet arbeidet med å se på muligheter og barrierer for norske kommuner når det gjelder 

utforming av lokal klimapolitikk. 

Isfjell på Forskningstorget 

CICERO deltok på Forskningstorget med blant annet en tippekonkurranse om hvor lang tid 

det ville ta før et lite isfjell smeltet bort.

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 6 desember 2005 • Årgang 14 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Spill om CO 2 

Side 3 

Hva er 

CO 2 -håndtering? 

Side 4 

FN gransker 

CO 2 -lagring 

Utslippsfri 

gasskraft 

Side 6 

Side 8 

Teknologien bak 

CO 2 -håndtering 

Side 10 

Hydrogenvei 

Hydrogenbiler 

Kronikk: 

CO 2 og økt 

oljeutvinning 

Debatt: 

Langsiktig 

tenkning 

RENERGI: 


og økonomi 

Mangfold er 

løsningen 

Side 13 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 18 

Side 20 

Tema: CO 2 -håndtering 

GASSKRAFTVERK. Kanskje vil det med tiden strømme CO 2 gjennom disse rørene? 

Stoltenberg-regjeringen foreslo nylig å bevilge 20 millioner til arbeidet med å skape en verdikjede 

for CO 2 ved blant annet det kommende gasskraftverket på Kårstø. 

NORKLIMA – Klimaendringer og konsekvenser for Norge 

Fossiler avslører fortidens klima på Andøya 

Gjennom å studere fossile 

planteog dyrerester funnet i 

sedimentavsetninger på bunnen 

av myrer, innsjøer og tjern er 

det mulig å rekonstruere fortidens 

vegetasjon og klima. 

Foto: Statoil 

På Andøya i Nordland finnes 

fersk- og saltvannsavsetninger 

som strekker seg fra vel 21 000 

år tilbake i tid og fram til i dag. 

Side 22 

CO 2 


hovedtemaet i dette 

nummeret av Cicerone. 

”Norge er sannsynligvis 

det landet i verden der 

CO 2 -håndtering står 

høyest på den politiske 

agendaen”, skriver NTNUforskerne 

Nils A. Røkke 

og Ola Maurstad i sin 

artikkel om teknologier 

for fangst, rensing og 

lagring av CO 2 . 

FNs klimapanel slår fast 

at vi har teknologiene 

som trengs, og Gassnovadirektør 

Bjørn-Erik 

Haugan sitter på 

risikovillig kapital. 

Da er det vel bare å sette 

i gang, eller? 


0,2 mm 0,2 mm 

0,2 mm 

0,2 mm 

1 mm 

Innhold 

Synspunkt: Det store CO 2 -spillet ................. 3 

En innføring i CO 2 -håndtering ..................... 4 

4 

RENERGI 

Er norsk storsatsing på CO 2 -håndtering 

effektiv klimapolitikk? ........................................... 18 

Pilottesting av CO 2 -håndtering i 2007 ...... 5 

Løsningen på klimaproblemet er mangfold .... 20 

18 

FNs klimapanel gransker CO 2 -lagring ....... 6 

30.000 

20.000 

Utslipp til atmosfæren 

Teknologi som drivkraft i 

10.000 

klimapolitikken ............................................... 8 

tslipp (millioner tonn CO 2 per år U ) 

90.000 

80.000 

70.000 

60.000 

50.000 

40.000 

MiniCAM 

200 5 202 0 203 5 205 0 206 5 208 0 2095 

90.000 

80.000 

70.000 

60.000 

50.000 

40.000 

30.000 

20.000 

10.000 

MESSAGE 


200 5 202 0 203 5 205 0 206 5 208 0 2095 

Energi-sparing og 

-effektivisering 


Atomkraft 

Overgang fra kull 

til gass 


6 

NORKLIMA 

Fossiler avslører fortidens klima på Andøya .... 22 

A 

B 

C 

Teknologier fro CO 2 -håndtering 

– hvor er vi? ............................................... 10 

Hva skjedde med solen? ......................................... 24 

Kommentar. Den vanskelige vindkraften ......... 25 

D 

E 

23 

5 cm F 

Tank hydrogen ............................................... 13 

Tiltroen til klimamodellene styrket ................... 26 

Teknologien bak hydrogenbiler .................. 14 

KRONIKK: Karbonlagring i petroleumsreservoarer 

– en sikker vinner? .................. 13 

13 

Temperatursvingninger i Atlanterhavet 

knyttes til klimaendringer .................................... 27 

Moderate endringer i vindklima ......................... 28 

30 

DEBATT: Langsiktig tenking 

– et vanskelig tema ........................................ 17 

15 

Detaljerte modellresultater av Sjøisen 

ved Svalbard ........................................................ 30 

Cicerone 6/05 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Formgivning: 

Tone Veiby 

Redaksjonen avsluttet: 


Forskningsprogrammene 


disponerer egne sider 

i Cicerone etter avtale 

med CICERO Senter for 

klimaforskning. Redaktør 

for NORKLIMA-sidene er 

professor Sigbjørn Grønås. 

Hans Otto Haaland er 

ansvarlig for RENERGI-sidene. 


Redaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og 

debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. 

Artikler og kronikker skal normalt være ca 8 000 tegn 

inkludert mellomrom og debattinnlegg ca 2 000 tegn. 

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og 

representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. 

Bidrag til Cicerone kan sendes med e-post til 





Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Det store CO 2 -spillet 

Statoil har gjort det, OD har gjort det, NVE har gjort det, SFT har gjort det, IPCC har gjort det, IEA har gjort det, Bellona 

har gjort det, GassTek har gjort det, mange forskningsinstitusjoner har vært involvert i det, og det er sikkert mange 

jeg ikke kjenner til som også har gjort det. Gjort hva? I løpet av de siste 1-2 årene har de forsket på, eller utredet 

mulighetene for å lagre CO 2 under havbunnen eller i bakken. Alle konkluderer med at det er mulig å kvitte seg med 

store mengder CO2 på denne måten, men det er variasjoner i anslag over lønnsomheten. 

Det er demonstrert at teknologien virker. Den har vært i bruk i minst 30 år i USA for å 

øke oljeutvinningen fra oljebrønner i Texas. Drevet fram av karbonavgiften har Statoil de 

siste årene kvittet seg med omtrent en million tonn CO 2 per år på Sleipnerfeltet ved å 

sende den tilbake til reservoiret. Tilsvarende skal gjøres på Snøhvitfeltet. Med all denne 

kunnskap og praktiske erfaring skulle man tro at det er grunnlag for å fatte beslutninger 

om satsing på CO 2 -lagring som klimapolitisk virkemiddel. Men beslutningen sitter 

langt inne. Grunnen er at det synes å foregå et Svarteper-spill om hvem som skal betale 

regninga og ta risikoen. 

”Det synes å foregå 

et Svarteper-spill 

om hvem som skal 

betale regninga og ta 

risikoen. ” 

Både Bellona og GassTek (sammen med PIL og ZERO) påstår at CO 2 -lagring utviklet 

som en verdikjede fra utslippskilde til oljebrønn vil være lønnsomt dersom det er nok CO 2 tilgjengelig til å utnytte 

potensialet for økt oljeutvinning. CO 2 brukt som trykkstøtte kan øke oljeutvinningen med opptil 10-12 % avhengig av 

geologiske forhold i brønnen. Med en oljepris på 30 USD, en CO 2 -kvotepris på rundt 20 EUR/tonn, og en kostnad på å 

rense CO 2 på rundt 250 kr/tonn, vil lagring i følge disse utredningene være lønnsomt. Men da må det produseres mer 

CO 2 ; les: bygges flere gasskraftverk. Ganske så utrolig! Bellona og GasTek påstår at det produseres for lite CO 2 i Norge 

til å redusere utslippene. 

La gå at utredningene fra Bellona og GasTek må saumfares og etterprøves, og at det er behov for enda grundigere 

vurderinger/utredninger. Men jeg hadde likevel ventet at kommentarene fra lederne av de to store oljeselskapene i 

Norge var noe mer ydmyke enn de vi har sett i mediene den siste tiden. Mitt spørsmål er: hvorfor er det ikke norske 

industriselskaper eller norske myndighetsorganer som har lansert ideen om en CO 2 -verdikjede? For alle som ville se 

lå utfordringen klar til å gripes fatt i. Jeg savner mer engasjement og offensiv vilje til å ta fatt i denne type utfordringer 

fra de som har makt og myndighet. Her har mange hatt anledning til å vise ”corporate social responsibility”. 

Vattenfall, BP, og amerikanske selskaper utvikler for tiden kullkraft- eller gasskraftverk med CO 2 -håndtering. De gjør 

det neppe fordi det er økonomisk lønnsomt nå. Hvor er norske industriselskaper? 

Det vi trenger nå er konkret handling og demonstrasjonsprosjekter - ikke flere utredninger ! La det gigantiske 

prosjektet som Bellona, GasTek og andre har skissert være en visjon, det kan uansett ikke planlegges og vedtas i detalj 

nå. Begynn i det små med Kårstø og andre gasskraftverk med CO 2 -håndtering. La oss først se om det kan fungere før 

vi går videre, så får vi utrede og vurdere underveis. Det er åpenbart at staten må inn for å ta risiko og dekke en del av 

utgiftene. Like åpenbart burde det være at også industrien tar sin del av ansvaret. 

Skal dette lykkes må vi ha tro på at klimaproblemet vil eksistere lenge og ta innover oss at utslippene må reduseres 

med mer enn 50 % i løpet av de neste tiårene. I et slikt perspektivet skal det mye til for at CO 2 -lagring ikke skal bli 

lønnsomt for samfunnet – også uten økt oljeutvinning. Det er derfor både IPCC, IEA og SFT anbefaler at dette er 

noe å satse på. Og det er det eneste tiltaket jeg kan se der Norge virkelig kan ha noe å bidra med internasjonalt i 

bekjempelsen av globale utslipp. 

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR ! 



En innføring i CO 2 -håndtering 

CO 2 

-håndtering er hyppig nevnt som løsningen på 

klimaproblemet. Men hva er egentlig CO 2 

-fangst, CO 2 

-frakt og 

CO 2 

-lagring? 


Ved å fange CO 2 

fra fossile brensler som 

kull, olje og gass og lagre det i bakken 

eller i havet, kan man unngå at utslippene 

går direkte opp i atmosfæren og 

øker drivhuseffekten. På denne måten 

kan vi fortsette å utnytte tilgjengelige fossile 

brensler, uten å bidra til den globale 

oppvarmingen. 

Men det finnes også en rekke ulemper 

med dette klimatiltaket. For eksempel 

koster det mer å fange, frakte og lagre CO 2 

i forhold til å slippe klimagassen rett ut i 

atmosfæren. Man risikerer også at noe kan 

lekke ut fra lagringsplassen. Hvem skal ha 

ansvaret for slike lekkasjer? 

Men først skal vi ta en nærmere titt på 

kjeden fra fangst via frakt til lagring av 

CO 2 

. 

CO 2 

-fangst 

Når man skal håndtere CO 2 

, må man først 

fange klimagassen fra kilden. Dette kan 

gjøres før eller etter man brenner kullet, 

oljen eller gassen for å generere elektrisk 

kraft og varme (se blant annet artikkelen 

Teknologier for CO 2 

-håndtering – hvor er 

vi? s. 10). 

Det enkleste og mest aktuelle i forhold 

til CO 2 

-håndtering er å fange CO 2 

fra store 

kull- eller gasskraftverk. Man kan også 

bygge hydrogenfabrikker som produserer 

drivstoff til biler, siden det ikke er særlig 

aktuelt å fange CO 2 

fra hver eksospotte. 

Så lenge framstillingen av hydrogen ikke 

fører til utslipp av CO 2 

til atmosfæren, kan 

vi på denne måten få tilnærmet utslippsfri 

veitransport. 

Å fange CO 2 

gir en ekstra kostnad fordi 

man må bygge og drive et renseanlegg. I 

tillegg vil rensingen kreve energi. Et kraftverk 

vil typisk bruke mellom 10 til 40 

prosent mer energi for å rense avgassene. 

RESSURS. British Petroleum (BP) har foreslått et anlegg for å skille ut CO 2 

fra et gasskraftverk og pumpe klimagassen ned i en 

oljebrønn ved Millerfeltet. 

Selv om et kraftverk ikke er helt utslippsfritt, 

vil det likevel være mulig å redusere 

utslippene med 80 til 90 prosent i forhold 

til et anlegg uten CO 2 

-håndtering hvis man 

regner med energitapet. 

CO 2 

-frakt 

Fanget CO 2 

må fraktes ut til et passende 

lagringssted. Først må man klargjøre 

gassen for frakt, og det vil i de fleste tilfeller 

være å kjøle den ned slik at den blir 

flytende. Den mest aktuelle formen for 

CO 2 

-frakt er å bruke rørledninger, og jo 

nærmere CO 2 

-kilden er lagringsstedet, jo 

Illustrasjon: BP 

billigere blir fraktkostnadene. I en startfase 

og for mindre kilder kan det også være 

aktuelt å bruke skip til frakt. Da slipper 

man de store investeringene som rørledninger 

medfører, og man kan samle opp 

CO 2 

fra mange kilder som ligger spredt. 

CO 2 

-lagring 

Siste steg i håndteringen av CO 2 

er å lagre 

den på et trygt sted. I dag er det mest 

aktuelt å lagre CO 2 

i tomme oljebrønner, 

eller i geologiske formasjoner enten under 

vann eller på land. FNs klimapanel har 

anslått at det på verdensbasis er lagrings- 


plass for om lag 2 000 gigatonn CO 2 

(se artikkelen FNs klimapanel gransker 

CO 2 

-lagring s. 6). Dette vil kunne dekke 

behovet for lagring fram til 2100. Problemet 

er at lagringsstedene ikke nødvendigvis 

ligger i nærheten av utslippskildene, 

og da vil fraktkostnadene kunne bli store. 

I tillegg er det viktig at lagringen skjer 

på lokaliteter som har stabile geologiske 

forhold, for eksempel med tanke på jordskjelv. 

For å redusere kostnadene ved CO 2 

- 

lagring kan det være aktuelt å pumpe ned 

CO 2 

som trykkstøtte i oljefelt og dermed 

øke utvinningen av olje samtidig som man 

blir kvitt CO 2 

. Men det er ikke mange nok 

oljefelt på verdensbasis til at dette tiltaket 

bidrar vesentlig til å redusere de globale 

utslippene. Det er også usikkert om hvor 

store utslippsreduksjoner man faktisk 

oppnår så lenge den økte oljeutvinningen 

også fører til økte utslipp. 

Det største potensialet for lagring av 

CO 2 

finnes i havet. Havet tar allerede opp 

halvparten av våre utslipp når naturen 

prøver å balansere CO 2 


atmosfæren og havet. Hvis vi pumper CO 2 

ut i havet vil det kunne holdes borte fra 

atmosfæren i mange hundre år, avhengig 

hvor dypt utslippet skjer. Men vi har ikke 

kommet langt i forskningen på hvor lenge 

“Prisen på utslipp av CO 2 

må være 

så høy at det lønner seg å rense. “ 

utslippene vil bli værende i havet og ikke 

minst hvilke konsekvenser det vil ha på 

livet i havet. Mer CO 2 

i havet vil påvirke 

pH-balansen og gjøre det surere, noe som 

kan ha alvorlige konsekvenser for mange 

dyrearter. En lagringstid på noen hundre 

år er ikke tilstrekkelig til å gjøre havlagring 

til et godt klimatiltak. 

En annen løsning på lagring av CO 2 

er å omdanne det til fast stoff i form av 

karbonater, eller fryse det inn i form av 

hydrater. Da vil man ikke risikere lekkasjer 

ved for eksempel jordskjelv. Men 

denne teknikken er foreløpig lite utviklet 

og veldig dyr og det er usikkert hvor permanent 

lagringen i form av hydrater vil 

være. 

Løsningen på klimaproblemet? 

Framtidsscenarier vurdert av FNs klimapanel 

antyder at det innen 2050 er teknisk 

mulig å fange mellom 20 og 40 prosent 

av de globale CO 2 

-utslippene fra fossile 

brensler. Hva som er økonomisk mulig 

vil være avhengig av prisen på CO 2 

- 

håndtering og prisen myndigheter eller 

markedet setter på CO 2 

-utslipp. Prisen 


må være så høy at det 

lønner seg å rense. FNs klimapanel anslår 

at prisen må opp på mellom 25 til 30 dollar 

per tonn CO 2 

før renseanlegg blir bygd i 

stor skala. I dag er prisen på CO 2 

-utslipp 

i EU rundt 21 Euro for de utslippskildene 

som er inkludert i EUs kvotemarked. 

Pilottesting av CO 2 -håndtering i 2007 

Det internasjonale samarbeidet CO 2 

Capture Project skal legge til rette for pilottesting av 

teknologier for CO 2 

-håndtering innen utgangen av 2007. 


CO 2 

Capture Project har som oppgave 

å utvikle teknikker for oppfanging og 

geologisk lagring av CO 2 

fra bruk av 

energi basert på fossilt brensel. 

I første fase av CO 2 

Capture Project 

ble 50 millioner amerikanske dollar 

brukt på å utvikle ulike teknologier som 

kan redusere kostnadene ved å fange 

opp CO 2 

og sikre at det er mulig å få 

til en sikker geologisk lagring av CO 2 

. 

Åtte selskaper har sammen med statlige 

myndigheter i USA, EU og Norge 

samarbeidet om styringen og finansieringen 

av denne teknologiutviklingen. 

Andre fase i prosjektet har nå startet. 

På bakgrunn av resultatene fra 

første fase skal det legges til rette for 

ulike typer teknologier som kan være 

klare til pilottesting innen utgangen av 

2007. Andre fase skal også etter planen 

demonstrere at geologisk lagring av 

CO 2 

er trygt, og at det kan gi gode 

muligheter til reduserte klimagassutslipp. 

Selskapene som deltar i andre fase 

av prosjektet er BP, ChevronTexaco, 

ConocoPhillips, Eni, Hydro, Petrobras, 

Shell og Suncor. I første fase var også 

norske Statoil med i prosjektet. 

– CO 2 

Capture Project har ført til mer 

avansert teknologi for å fange opp CO 2 

, 

og har vist at det er mulig å redusere 

kostnaden pr. tonn oppfanget CO 2 

med mer enn 50 prosent. Prosjektet 

har høy anseelse 

internasjonalt og 

har fått rosende 

omtale fra ulike 

finansieringsinstitusjoner, 

sier Lars 

Ingolf Eide. Han 

er sjefingeniør for Lars Ingolf Eide fra Hydro 

gass og kraftteknologi 

ved Hydros 

forskningspark i Porsgrunn og representerer 

Hydro i prosjektets styre. 

Les mer om prosjektet på: 

www.co2captureproject.org 


FNs klimapanel gransker 

CO 2 

-lagring 

Kan lagring av CO 2 

bli et viktig bidrag til å løse verdens 

klimaproblem? FNs klimapanel (IPCC) har vurdert saken, og 

mener slik lagring kan komme til å utgjøre opptil halvparten 

av utslippskuttene i århundret som kommer. 


Hvis CO 2 

-håndtering skal bli et betydelig 

bidrag til å løse verdens klimaproblem må 

tre krav oppfylles: For det første trengs 

det solid dokumentasjon av at lagringsstedene 

er trygge og permanente. For det 

andre må metoden anerkjennes som et 

verdifullt miljøtiltak av opinionen og av 

politiske myndigheter, og nasjonalt og 

internasjonalt lovverk må tillate lagringen 

og klarlegge rettigheter og ansvar. For det 

tredje må kostnadene ved rensing av CO 2 

fra kraftverk og andre store utslippskilder 

være akseptable og helst lavere enn alternative 

løsninger for å unngå CO 2 

-utslipp, 

slik som å erstatte fossile brensler med 

fornybar energi. Den nye spesialrapporten 

om CO 2 

-håndtering fra FNs klimapanel 

(IPCC) som ble endelig godkjent i slutten 

av september vil få stor betydning 

for kommende diskusjoner om alle disse 

spørsmålene. 

Trygt og permanent? 

I Norge er det få tegn til bekymring for 

lekkasje fra lagrene under Nordsjøen. Det 

kan delvis skyldes stor tiltro til petroleumsgeologenes 

og oljebransjens kunnskap om 

grunnforholdene på kontinentalsokkelen. 

Skepsisen i miljøbevegelsen er mindre i 

Andreas Tjernhaugen 

er doktogradssstipendiat ved CICERO Senter 



Norge enn i mange andre land, selv om 

meningene er delte. Dessuten ligger de 

aktuelle lagringsplassene langt fra der folk 

bor. Vi har derfor lett for å undervurdere 

hvilken betydning spørsmålene om sikker 

og permanent lagring vil spille i andre 

deler av verden. 

Klimapanelets liste over tenkelige lokale 

konsekvenser forklarer hvorfor lagring i 

bakken under bebygde områder for eksempel 

i Tyskland eller USA fort kan bli 

kontroversielt: Økt trykk på grunn av gass 

“Rapporten slår fast at hele CO 2 - 

håndteringssystemet fra rensing til 

lagring kan settes sammen av kjente 

teknologier som allerede brukes i 

industrien. “ 

som injiseres kan utløse små, lokale jordskjelv. 

Skulle store mengder CO 2 

(mot formodning) 

brått frigjøres fra rørledninger 

eller lagre, kan det føre til at mennesker 

og dyr i nærheten kveles av oksygenmangel. 

CO 2 

som lekker gradvis fra geologiske 

lagre kan forurense grunnvannet og ta livet 

av planter og av dyr som lever nede i jorda. 

IPCC-rapporten nevner disse mulighetene, 

men legger samtidig vekt på at risikoene er 

sammenlignbare med dem man støter på 

for eksempel ved rørtransport og lagring av 

naturgass, transport av CO 2 

, eller deponering 

av svovelholdig gass dypt i undergrunnen 

for å unngå luftforurensning. Erfaring 

fra disse aktivitetene kan derfor tjene som 

grunnlag for å håndtere slik risiko. 

Det andre problemet ved eventuelle 

lekkasjer er selvsagt at CO 2 

-gassen likevel 

frigjøres til atmosfæren og dermed bidrar 

til forsterket drivhuseffekt. Ved geologisk 

CO 2 

-lagring i en skala som monner for 

jordas klima, vil selv en langsom lekkasje 

få betydelige konsekvenser over tid. IPCC 

konkluderer med at hvis lagringen utføres 

på forsvarlig måte er det svært sannsynlig 

(90-99 prosent) at mer enn 99 prosent av 

lagret CO 2 

fortsatt er på plass etter hundre 

år. Etter 1000 år er det sannsynlig (66-90 

prosent) at mer enn 99 prosent fortsatt er 

på plass. Det aller meste vil forbli i lagrene 

i overskuelig framtid så sant lagrene er 

riktig utvalgt og behandlet. IPCC trekker 

ingen konklusjon om hvilken grad av lekkasje 

eller risiko som er akseptabel. 

Gammel og ny teknologi 

Rapporten slår fast at hele CO 2 

- 

håndteringssystemet fra rensing til lagring 

kan settes sammen av kjente teknologier 

som allerede brukes i industrien. Det 

finnes likevel ingen erfaring med å fange 


fra kraftverk med 

sikte på å unngå utslipp til atmosfæren, 

og dette betyr at de første anleggene kan 

få betydelige ekstrakostnader før man 

lærer hvordan man best designer og driver 

slike systemer. Klimapanelet graderer den 

teknologiske utviklingen til komponentene 

i fire nivåer: Teknologier i forskningsfasen, 

teknologier i demonstrasjonsfasen, 

teknologier som er ”økonomisk gjennomførbare 

under bestemte forhold” og modne 

teknologier som allerede har et betydelig 

marked. Storstilt fangst av CO 2 

i kraftverk 

før eller etter forbrenning (se artikkelen 


Beregninger av det økonomiske 

potensialet for CO2-håndtering 90 år 

fram i tid. Figurene er hentet fra IPCCs 

spesialrapport, og viser beregninger 

med to forskjellige analysemodeller. 

Det grå feltet nederst viser uviklingen 

i utslipp til atmosfæren, de fargede 

feltene viser bidraget ulike tiltak og 

teknologier gir til å redusere utslippene. 

Disse eksemplene forutsetter en aktiv 

klimapolitikk, og viser bare to av en 

rekke forskjellige utviklingsbaner som 

vurderes som mulige av IPCC. 

U tslipp (millioner tonn CO 2 per år ) 

90.000 

MiniCAM 

80.000 

70.000 

60.000 

50.000 

40.000 

30.000 

20.000 


10.000 

200 5 202 0 203 5 205 0 206 5 208 0 2095 

90.000 

MESSAGE 

80.000 

70.000 

60.000 

50.000 

40.000 

30.000 

20.000 


10.000 

200 5 202 0 203 5 205 0 206 5 208 0 2095 

Energi-sparing og 

-effektivisering 


Atomkraft 

Overgang fra kull 

til gass 


Teknologier for CO 2 

-håndtering 

– hvor er vi? s. 10) regnes som 

”økonomisk gjennomførbart 

under bestemte forhold”, selv 

om teknologi for utskilling 

av CO 2 

i mindre mengder til 

industriell bruk i seg selv er 

brukt i stor utstrekning. En 

tredje renseteknologi, oxy-fuel, 

er fortsatt i demonstrasjonsfasen. 

Rørtransport av CO 2 

og 

CO 2 

brukt i meroljeutvinning 

er modne teknologier, mens 

geologisk lagring i tomme oljeog 

gassreservoarer eller vannførende 

steinlag (akviferer) 

regnes som ”økonomisk gjennomførbare 

under bestemte 

forhold”. Et eksempel på 

forhold som kan gjøre slik 

lagring økonomisk gjennomførbar 

er CO 2 

-avgiften på norsk 

sokkel, som har fått Statoil til 

å satse på slik lagring av CO 2 

i en akvifer ved Sleipner-feltet. 

Lagring i havet er fortsatt i 

forskningsfasen, og de mulige 

konsekvensene for livet i havet 

gir grunn til bekymring. 

Kroner og øre 

Diskusjonen om pris dreier seg 

særlig om renseteknologier. 

Det er nemlig utskillingen av 

CO 2 

som koster mest i de fleste 

CO 2 

-håndteringssystemer. IPCC 

har vurdert kostnadene ved å 

bygge og drive kraftverk med 

dagens teknologi for CO 2 

-fangst 

og geologisk lagring. Å unngå 



fra et gasskraftverk kan 

til sammen koste rundt 40-90 

amerikanske dollar, antar IPCC. 

Hvis CO 2 

-gassen kan brukes til 

meroljeutvinning, mener IPCC 

at inntektene fra salg av olje 

kan redusere nettokostnaden til 

et sted mellom 20 og 70 dollar. 

Dette er basert på en oljepris 

på 15-20 dollar fatet, som i dag 

framstår som et lavt anslag for 

framtidig oljepris. Høyere oljepris 

vil gi langt bedre lønnsomhet 

for meroljeutvinning og 

dermed lavere samlede kostnader. 

IPCC påpeker selv at 

rapporten ikke har rukket å ta 

hensyn til den siste tidens stigning 

i oljeprisen. 

Hvis utgangspunktet er 

kullkraftverk kan kostnadene 

ved å unngå CO 2 

-utslipp 

til atmosfæren bli betydelig 

lavere. I kombinasjon med 

meroljeutvinning (fortsatt 

forutsatt 15-20 dollar oljepris) 

kan kostnaden ved å unngå 

CO 2 

-utslipp komme helt ned 

mot null hvis man erstatter et 

standard kullkraftverk med et 

høyteknologisk kullkraftverk 

som gjør kullet om til gass 


før CO 2 

-rensing og forbrenning. 

Det samme gjelder om 

man erstatter kullkraftverket 

med et gasskraftverk med 

CO 2 

-håndtering. I noen få tilfeller 

tror IPCC CO 2 

-fangst 

for økt oljeutvinning kan bli 

direkte lønnsomt selv med den 

forutsatte oljeprisen, uten at 

man regner med en innspart 

“IPCC anslår det tekniske potensialet for lagring 

i ulike typer geologiske formasjoner til minst 

2000 milliarder tonn CO 2 

, men åpner for at det i 

virkeligheten kan være langt høyere.” 

utslippskostnad (avgift eller 

kvotepris). Klimapanelet antar 

likevel at CO 2 

-håndtering i 

stort omfang forutsetter politisk 

bestemte begrensninger 


, i form av 

avgifter, kvoter eller andre 

lovbestemmelser. 

Rapporten sier ikke så mye 

om utsiktene til reduksjon i 

kostnadene på grunn av læring 

og teknologisk utvikling, men 

FNs klimapanel (IPCC) skal være et bindeledd mellom forskning og politiske beslutninger 

omkring menneskeskapte klimaendringer. Klimapanelet setter ned grupper av fagfolk som 

vurderer og oppsummerer publiserte forskningsarbeider på ulike felter. Deres rapporter 

godkjennes av utsendinger fra medlemslandene, som også vedtar korte sammendrag av 

funnene. 

IPCC første hovedrapport kom i 1990, og klimapanelet arbeider nå med sin fjerde hovedrapport. 

Hovedrapportene tar for seg årsaker til, virkninger av og mulige tiltak mot klimaendringer. 

Disse vies stor oppmerksomhet i mange land, og danner et viktig grunnlag for de politiske 

forhandlingene under Klimakonvensjonen. Mellom hovedrapportene utgis spesialrapporter 

om utvalgte emner som er viktige for det internasjonale klimasamarbeidet. Den nye 

spesialrapporten vil få stor betydning i diskusjonene om CO 2 

-håndtering som klimatiltak. 

fastslår at usikkerheten er stor. 

Det antydes at forbedring av 

eksisterende teknologier kan gi 

minst 20-30 prosent kostnadsreduksjon, 

mens nye teknologier 

under utvikling kanskje 

kan gi enda større reduksjoner. 

Kan bli stort 

IPCC anslår det tekniske 

potensialet for lagring i ulike 

typer geologiske formasjoner 

til minst 2000 milliarder tonn 

CO 2 

, men åpner for at det i 

virkeligheten kan være langt 

høyere. Til sammenligning er 

de globale utslippene av CO 2 

fra fossile brensler og sementproduksjon 

i dag på 27 milliarder 

tonn CO 2 

årlig. Det er 

lite trolig at hele det tekniske 

potensialet blir utnyttet. I 

mange tilfeller vil andre løsninger 

for å unngå CO 2 

-utslipp 

være mer praktiske og mindre 

kostbare. Økonomiske modellstudier 

av hvordan verden billigst 

mulig kan oppfylle mål 

om stabilisering av mengden 

CO 2 

i atmosfæren antyder at 

CO 2 

-håndtering kan komme 

til å utgjøre fra 15-55 prosent 

av hele innsatsen for å kutte 

utslippene (se figur). Det utgjør 

nesten ufattelige mengder CO 2 

som skal pumpes ned i bakken. 

Men den aller første forutsetningen 

er selvfølgelig at myndighetene 

setter forpliktende 

mål om å kutte utslippene. 

For selv om det finnes unntakstilfeller 

der merutvinning av 

olje (eller gass) kan betale for 

CO 2 

-rensing, er det meste av 

lagringspotensialet i geologiske 

formasjoner som ikke 

inneholder utvinnbar petroleum, 

slik at lagring vil representere 

en kostnad og ikke en 

inntektskilde. 


Teknologi som drivkraft i 


Med det nyopprettede Gassnova gir norske myndigheter sitt 

bidrag med risikovillig kapital, spisskompetanse og initiativ til 

utviklingssamarbeid i forbindelse med gasskraftverk med 

CO 2 

-håndtering. 

Bjørn-Erik Haugan 

Ny teknologi som utvikles, prøves ut 

og implementeres i stor skala vil være 

ett viktig bidrag til løsning av klimautfordringene. 

Dette kan bare gjøres ved at 

industrien tar lederskap og viser felles vilje 

til å satse i samarbeid med nasjonale myndigheter. 

Økt bruk av gass i Norge 

Det er i Norge bred tilslutning om ønsket 

om økt innenlands bruk av naturgass. 

Dette vil styrke verdiskapningen og kraftbalansen. 

Norges Kyoto-forpliktelser er 

imidlertid en utfordring fordi utslippene 

allerede er høyere enn forpliktelsene. De 

sektorene som er mest krevende er samferdsel, 

oljeutvinning og mulige utslipp fra 

nye gasskraftverk. NVE anslår at Norge 

trenger ca 10% økning av kraftproduksjonen 

de neste ti år. En slik økning 

innebærer etter alt å dømme en satsing på 

gasskraftverk med håndtering av CO 2. 

Regjeringen etablerte 1.januar 2005 

innovasjonsselskapet Gassnova som 

den statlige spydspissen i en satsing på 

utvikling av teknologi for gasskraft med 

håndtering av klimagasser. Gassnova 

og Norges forskningsråd har i samarbeid 

etablert Climit-programmet som 

dekker hele innovasjonskjeden fra forskning 

via teknologi-utvikling til pilot- og 

demonstrasjonsprosjekter. Climit-programmet 

forvalter årlig cirka 150 millioner 

kroner til bruk på teknologiprosjekter. I 

Bjørn-Erik Haugan 

er direktør i Gassnova. 

samfinansiering med industrien kan dette 

gi håp om et aktivitetsnivå på over 400 

millioner pr. år i Norge. Dette er ambisiøst. 

Norge spiller en offensiv rolle 

I strategier i land med store punktutslipp 

fra kraftproduksjon, blant annet i EU og 

USA, ser man på CO 2 

-fangst og lagring 

som ett av flere langsiktige tiltak for å 

redusere utslippene av klimagasser. Tidsperspektivet 

for CO 2 

fangstog lagringsprosjekter 

er gjerne oppstart først etter 

2020. Norge har valgt å innta en mer 

offensiv rolle i disse spørsmålene, og har 

på visse områder også spesielle forutsetninger 

for å være en pioner: 

• Motivasjon: Klimaspørsmål 

og CO 2 

-problematikk har bred 

aksept og oppmerksomhet i norsk 

opinion, forskning, næringsliv og 

forvaltning. 

• Erfaring: Injeksjon av CO 2 

i Utsiraformasjonen 

ved Sleipnerfeltet er 

det mest omfattende offshore CO 2 

- 

lagringsprosjektet i verden. 

• Inntektspotensial: Mulighet for å 

bruke injisert CO 2 

til å øke oljeutvinningsgraden 

(EOR) gir oss en 

mulighet som ikke alle land har for 

å skape inntekter og kanskje danne 

lønnsomme verdikjeder. 

• Teknologimiljøer: Vi har i 

kraft- og oljeindustrien sterke 

teknologimiljøer som har stor 

erfaring med implementering av ny, 

avansert teknologi. 

Samtidig har vi noen utfordringer: Kraftteknologi 

er en internasjonal bransje, 

Norge er et lite marked og har en liten 

leverandørindustri. 

Hvor langt er teknologien kommet? 

Generelt er teknologimodenheten lav over 

hele CO 2 

kjeden; både når det gjelder 

fangst av CO 2, 

geologisk lagring og injeksjon 

for å øke oljeutvinning. Med den 

betydelige utviklingsinnsats som er på 

trappene internasjonalt kan vi etterhånden 

ha håp om betydelig reduksjon i kostnader 

og bedring i prosessytelser. Men 

utvikling og modning av teknologi for 

klimagasshåndtering kan bare lykkes gjennom 

målrettet innsats over lang tid. Det er 

grunn til å moderere håp om raske ”gjennombrudd”. 

Dette gjelder spesielt forventninger 

om umiddelbart store reduksjoner 

av kostnadene for fangst av CO 2 

. 

Fangst 

Teknologi for fangst av CO 2 

vil først og 

fremst anvendes på store punktkilder, 

for eksempel kraftproduksjon og industriutslipp 

fra sement- og metallproduksjon, 

samt fra petrokjemisk industri. 

Renseteknologi finnes, men er ikke utprøvd 

i stor skala på den type avgass-strømmer 

man får fra gasskraftverk. Utviklingen av 

et bredt spekter av renseteknologier skjer 

allerede internasjonalt, og også i Norge 

arbeides det med meget interessante konsepter. 

Vi forventer at større anlegg for demonstrasjon 

av CO 2 

-fangst fra gasskraftverk 

kan påbegynnes relativt raskt (anslagsvis 

3-4 år) med betydelig grad av sikkerhet 

i kostnader og ytelse. Lavere kostnader 

og bedre ytelse kan komme med prosessforbedringer 

og med andre teknologikonsepter 

i fremtiden. På enda lengre sikt 


GASSKRAFT. Det er i Norge bred tilslutning om økt innenlands bruk av naturgass. For å oppnå dette 

samtidig som utslippene av CO 2 ikke økes, kan løsningen være gasskraftverk med håndtering av CO 2 

. 

(ti år og mer) er det forventet 

at det finnes et antall avanserte 

teknologier som kan gi 

ytterligere forbedringer. Vi må 

altså satse på bred front innen 

teknologiutviklingen og i nært 

samspill med utviklingen internasjonalt. 

Geologisk lagring 

Statoil har i over ti år injisert 

cirka 1 million tonn CO 2 

pr år i den såkalte Utsiraformasjonen 

på Sleipner-feltet. 

Dette pioner-programmet har 

vært gjenstand for omfattende 

forskningsinnsats og fått meget 

stor internasjonal oppmerksomhet. 

De erfaringene man 

har høstet har bidratt til at man 

har fått økt tiltro til at geologisk 

lagring i stor skala kan 

være et godt egnet virkemiddel 

for å håndtere CO 2 

- problemet. 

Ettersom CO 2 

nødvendigvis 

må lagres trygt over uhyre lang 

tid, er det behov for ytterligere 

utvikling av internasjonalt 

akseptert metodikk for kvantitativ 

beskrivelse av geologiske 

reservoirer med tanke 

på lagring, utvikling over tid, 

overvåkingsmetodikk og tiltaksplaner 

for uhellsscenarier. 

Statoil starter i 2006 injeksjon 

av CO 2 

under Snøhvitfeltet 

i Barentshavet. Dette 

blir et viktig skritt på vår nasjonale 

lærekurve frem mot en 

slik akseptert metodikk for 

CO 2 

- håndtering. 

CO 2 

for økt oljeutvinning (EOR) 

Vi har så langt ingen teknisk, 

kommersiell eller operasjonell 

erfaring med denne metoden 

på norsk sokkel eller andre 

steder offshore. Igjen må en 

gå helt feltspesifikt til verks 

for reservoarstudier, og dessuten 

avstemme mot feltenes 

livsfase og andre mulige EOR 

tiltak. Dette vil i hvert tilfelle 

innebære komplekse vurderinger. 

Dessuten må en stille 

seg slik at et EOR-system i stor 

skala også har buffertevne, 

ettersom CO 2 

-produksjon og 

anvendelse til EOR ikke kan 

synkroniseres. Vi må derfor 

ha løpende avsetning for CO 2 

- 

produksjonen selvom EORbehovet 

skulle ligge nede. 

Etablering av infrastruktur for 

CO 2 

-logistikkjeden vil bli en 

stor finansiell utfordring, ikke 

minst dersom en forventer at 

investeringer fullt ut skal bæres 

av det/de felt som først tar CO 2 

i bruk til EOR. 

Utvikling av ny kraftteknologi 

– noen observasjoner 

Det er få aktører i dette markedet. 

Kraftteknologi er et svært 

kostbart og avansert teknologiområde 

der et fåtall store selskaper 

er de ledende globale 

leverandørene. Disse har stor 

teknologisk innovasjonsevne 

og sterke finansielle ressurser 

som de setter inn mot anvendelser 

der de ser et omfattende 

marked. I dag finnes disse 

vekstmarkedene i land der 

klimaperspektivet og CO 2 

så 

langt har vært sekundært i 

forhold til ønsket om rask økonomisk 

vekst. 

Teknologien har lang utviklings- 

og levetid. Moderne gasskraftverk 

har forbedret sin virkningsgrad 

med så lite som et par tre 

prosentpoeng over de siste ti 

årene, og det etter investeringer 

på flere hundre millioner dollar. 

Når så et kraftverk er bygget, er 

det en investering som skal vare 

over mange tiår. 

Kravet til trygghet i 

teknologivalg er kritisk for 

kundene. Leverandørene av 

nye kraftverk må stille omfattende 

økonomiske garantier for 

ytelse og driftssikkerhet. Slik 

trygghet kan leverandørene 

bare tilby etter omfattende og 

tidkrevende verifikasjon og 

driftserfaring på ny teknologi. 

Ikke bare teknologi 

Spørsmålet om håndtering av 

CO 2 

etter utskillelse i kraftanlegg 

eller i industrien er 

også økonomisk utfordrende. 

Verdikjedene rundt olje/gassproduksjon, 

-distribusjon, kraft- 

“EOR-behovet skulle ligge nede. Etablering av infrastruktur 

for CO 2 

-logistikkjeden vil bli en stor finansiell utfordring, 

ikke minst dersom en forventer at investeringer fullt ut skal 

bæres av det/de felt som først tar CO 2 

i bruk til EOR.” 

produksjon og CO 2 

-håndtering 

er lange og komplekse, og krysser 

tradisjonelle bransje- og forvaltningsgrenser. 

Beslutningsmekanismene 

blir kompliserte, 

investeringsbehovet er stort og 

mange er bekymret for risiko. 

Klimadebatten er ofte sentrert 

rundt Kyoto-forpliktelsene 

og oppfyllelse av avtalens 

formelle krav. Kvoteregimet 

som er etablert for å sikre oppfyllelsen 

av avtalen kan være 

kraftfull. Likevel er tidsperspektivet 

(2008-12) etter vårt syn 

altfor kort for å gi tilstrekkelig 

insentiv for teknologiutvikling 

og investeringsbeslutninger for 

nye anlegg. Arbeidet med å 

etablere langsiktige og forutsigbare 

virkemidler i verdikjeden 

må fortsette. 

Hvordan ser framtiden ut? 

Etter vår mening vil det være 

fornuftig å prioritere: 

• Trinnvis implementering 

av ny teknologi for 

CO 2 

-fangst gjennom 

støtte til demonstrasjonsanlegg. 

På kort sikt 

(2-7 år) er det behov for 

oppskalering av såkalt 

aminrensing, forbedring 

av virkningsgrad og 

reduksjon av kostnader. 

• Teknologiutvikling – på 

lengre sikt kan andre 

teknologier vise seg 

mer optimale. Teknologistrategien 

må derfor 

være bred: ingen enkeltteknologi 

peker seg i 

dag ut som enerådende. 

Gassnova ønsker derfor 

å satse på flere parallelle 

teknologikonsepter 

med ulik risikoprofil og 

modningsgrad. 

• Utvikling av bedre 

metodikk for karakterisering 

av geologisk 

lagring, særlig fysisk 

sikkerhet, lekkasjesikkerhet, 

prognostisering 

av reservoarenes 

utvikling og overvåkning. 

• Utvikling av infrastruktur 

for geologisk lagring 

av CO 2 

. 

• Bedre metoder for å 

feltspesifikt å verdisette 

EOR, samt bedømme 

risikoelementer. 

Gjennomføring av disse tiltakene 

forutsetter at industrien tar 

utfordringen i samarbeid med 

offentlige myndigheter. 

For mer om Gassnova – 

www.gassnova.no 


Teknologier for CO 2 - 

håndtering – hvor er vi? 

I norsk sammenheng kan gasskraftverk med CO 2 

-håndtering 

bidra til å redusere våre klimagassutslipp, bedre kraftbalansen 

og potensielt skaffe til veie miljøvennlig strøm til Europa og 

elektrifisering av sokkelen. Internasjonalt har den samme 

teknologien et stort potensial anvendt på kullkraftverk. Hvor langt 

er vi kommet i dag når det gjelder innfanging og lagring av CO 2 

? 

Nils A. Røkke og Ola Maurstad 

Norge er sannsynligvis det landet i verden 

der CO 2 

-håndtering står høyest på den 

politiske agendaen. Moderne gasskraftverk 

som slipper ut CO 2 

omtales her til lands 

som gammeldags teknologi til tross for 

at de representerer høyteknologi på romfartsnivå. 

Selv om slike kraftverk vil bidra 

til å redusere utslippene i mange land, vil 

de i det vannkraftdominerte Norge bidra 

til økte klimagassutslipp. Med regjeringens 

Soria Moria-erklæring ser det ut til at 

den norske gasskraftdebatten finner sin 

løsning gjennom et statlig engasjement for 


-håndtering. For 

miljøet som Gassteknisk senter NTNU- 

SINTEF representerer er det spennende 

å forske på en teknologi som kan bidra til 

at Norge møter sine Kyoto-forpliktelser 

gjennom handling – og ikke bare gjennom 

kjøp av kvoter. På kortere sikt kan fanget 

CO 2 

brukes som trykkstøtte og ”smøring” 

i oljefelt og dermed øke oljeutvinningen 

(EOR – Enhanced Oil Recovery) og bedre 

lønnsomheten (se kronikken Karbonlagring 

i petroleumsreservoar - en sikker 

Nils A. Røkke 

er leder for Gassteknisk Senter NTNU- 

SINTEF og Direktør Gassteknologi SINTEF. 

Ola Maurstad 

er postdoktor ved Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet (NTNU). 

vinner? s.13). På lengre sikt ser vi for oss 

en lagringsløsning i geologiske strukturer 

under havbunnen. 

Veksten i den globale energibruken har 

hovedsakelig vært dekket gjennom økt forbruk 

av fossile brensler slik som kull, olje 

og gass. Forbrenning av fossile brensler 

medfører at karbonet i brenslet reagerer 

“Moderne gasskraftverk som slipper ut CO 2 

omtales her til lands som gammeldags 

teknologi til tross for at de representerer 

høyteknologi på romfartsnivå.” 

med oksygen fra luften slik at klimagassen 

CO 2 

dannes og varme frigjøres for omsetning 

til kraft. Teknologier for CO 2 

-håndtering 

er en fascinerende løsning ettersom 

de tillater fortsatt bruk av fossil energi, 

men med sterkt reduserte utslipp. Typisk 

vil man rense ut 80-90 prosent av dannet 

CO 2 

. Denne teknologien kan spille en helt 

sentral rolle på veien mot mer bærekraftige 

energisystemer og bør ses i sammenheng 

med energieffektivisering/moderasjon og 

økt produksjon av fornybar energi. 

Anvendelsesområder 

Teknologien kan enklest anvendes på store 

punktkilder av utslipp fra forbrenning av 

kull, olje og gass, samt biomasse. Som en 

kuriositet kan det nevnes at biomasse er 

”CO 2 

-nøytralt” dersom uttaket blir kompensert 

av ny vekst. Man vil i dette tilfellet 

faktisk netto bidra til å fjerne CO 2 

fra atmosfæren (negative utslipp). Internasjonalt 

fokuserer imidlertid forskningen 

hovedsaklig på kullkraftverk, mens den 

i Norge fokuserer på gasskraftverk. Dette 

kan nok forklares med utgangspunkt i de 

ulike landenes ressurssituasjon. Til tross 

for at kraftproduksjon representerer et 

større potensial for utslippsreduksjoner, 

kan utslipp fra ulike industriprosesser som 

for eksempel sementproduksjon representere 

såkalt ”lavthengende frukt” (lave 

innfangingskostnader) for CO 2 

-håndtering. 

Her kan prosesstrømmer med høy konsentrasjon 

av CO 2 

ofte føre til en enkel og 

billig CO 2 

-fangst. 

Hvorfor er ikke teknologien realisert? 

Til tross for betydelig omtale og lanseringer 

av mange nye teknologiske løsninger, 

er ingen kraftverk med CO 2 

-håndtering av 

noen størrelse foreløpig realisert. Dette 

gjelder både gasskraftverk og kullkraftverk, 

både i Norge og internasjonalt. Når 

tekniske løsninger basert på kommersielt 

tilgjengelige komponenter foreligger, hva er 

så grunnen til at kraftverkene likevel ikke 

bygges? Hovedgrunnen er kostnadsbildet 

og den tilknyttede finansielle risiko. Fangst 

av CO 2 

krever betydelige merinvesteringer. 

For et gasskraftverk på 400 MW (megawatt) 

i elektrisk effekt vil et renseanlegg for 

eksosgassen i dag kunne doble investeringskostnaden. 

Videre vil fangst og kompresjon 

av CO 2 

for transport medføre et 

økt forbruk av naturgass, og dermed økte 


enselkostnader per produsert 

kWh el (kilowattime elektrisitet). 

For å transportere CO 2 

fra kraftverket til lagringsplassen 

eller EOR-anvendelsen, 

kreves også en infrastruktur 

med for eksempel rørledninger. 

Flere tall verserer blant ulike 

aktører når det gjelder kostnadene 

ved CO 2 

-håndtering. 

Ettersom vi ikke har erfaring 

fra realiserte storskala anlegg, 

er alle disse beheftet med usikkerhet. 

Dette illustreres i den 

ferske rapporten ”Carbon 

dioxide capture and storage” 

der IPCC antyder en kostnad 

i området 20-70 US$ per tonn 

CO 2 

-utslipp som unngås. 

El-kraft 

El-kraft 

Generator 

Generator 

Dampturbin 

Damp ved 

lavt trykk 

Naturgass inn 

Luft inn 

Varmeveksler – 

damp blir til vann 

Brennkammer 

Gassturbinen driver 

en generator 

Høytrykksdamp 

Turbin 

Pumpe 

Vann pumpes opp 

til eksoskjel 

Varm eksos 

varmer opp 

vann 

Kald eksos 

inneholder 

3% CO 2 

Kjemisk 

rensing av 

røykgass 

Renset eksos 

CO 2 til 

deponi 

Hvor står teknologien i dag? 

Teknologi for CO 2 

-håndtering 

fra gasskraftverk og kullkraftverk 

inndeles i tre hovedkategorier. 

Vi har valgt å bruke 

de rådende internasjonale 

begrepene for disse: a) postcombustion, 

b) pre-combustion 

og c) oxy-fuel. Post-combustion 

innebærer at CO 2 

innfanges i et 

eksosgassrenseanlegg etter forbrenning. 

Denne teknologien 

er mest teknologisk moden, 

og kan i prinsippet ”hektes” 

på kraftverket uten tett integrasjon 

med dette. Pre-combustion 

teknologien konverterer 

naturgass/kull til en hydrogenrik 

gass samtidig som CO 2 

innfanges. Den hydrogenrike 

gassen brukes deretter som 

brensel i et gasskraftverk slik 

at eksosen inneholder svært 

lite CO 2 

. Denne teknologien 

vurderes som noe mer kompleks, 

men som moden med 

kommersielt tilgjengelige komponenter. 

Internasjonalt er 

det mye fokus på IGCC (Integrated 

gasification combined 

cycle) som en miljøvennlig 

måte å utnytte kull og det 

finnes flere demonstrasjonsanlegg. 

Her gassifiseres kull 

til en hydrogenrik blanding 

som forbrennes i et gasskraftverk 

der CO 2 

potensielt kan 

fjernes fra brenselstrømmen 

slik at man får en eksos som 

inneholder svært lite CO 2 

. For 

teknologien oxy-fuel skjer forbrenningen 

med rent oksygen 

istedenfor med luft (der store 

mengder nitrogen blandes inn 

og kompliserer fangst av CO 2 

fra eksosen) slik at eksosen 

kun består av vanndamp og 

CO 2 

som enkelt kan separeres 

ved nedkjøling og er billig. 

Figur 1. Gasskraftverk med eksosgassrensing (teknologien post-combustion) 

-Selve kraftverket er her i prinsippet uforandret i forhold til et konvensjonelt gasskraftverk. Elektrisitet produseres i generatorer som drives av både en 

gassturbin og en dampturbin. Naturgassen tilføres brennkammeret og den frigjorte brenselsenergien driver gassturbinen. Videre benyttes den varme 

eksosen til å produsere varm damp som så driver dampturbinen. Til slutt renses den relativt kjølige eksosen for CO 2 

i et eget renseanlegg ved bruk av en 

væskeløsning basert på aminer. 

Imidlertid krever oksygenproduksjonen 

et dyrt og energikrevende 

luftseparasjonsanlegg. 

Teknologien oxy-fuel er mer 

moden for kull enn for naturgass. 

Dette skyldes at for kull 

kan forbrenningen skje i en 

kjel, mens for et naturgassfyrt 

gasskraftverk vil de endrede 

prosessbetingelsene gjøre at 

dagens gassturbiner får uakseptabel 

dårlig ytelse. Dermed 

kreves det i naturgasstilfellet 

at en ny gassturbin utvikles. 

Ettersom det er en dyr prosess 

som kan ta en årrekke, må gassturbinprodusentene 

være overbevist 

om et betydelig marked 

før de satser. Det arbeides også 

med en rekke andre kraftverkskonsepter 

med CO 2 

-håndtering 

som ikke passer direkte inn i 

disse tre kategoriene. For eksempel 

inngår membraner og 

brenselsceller i flere av disse 

konseptene som dermed krever 

Figur 2. Gasskraftverk med 

CO 2 

-innfanging før forbrenning 

(teknologien pre-combustion) 

Gjennom en såkalt reformeringsprosess 

og konverteres naturgassen til en 

hydrogenrik gassblanding. Videre 

behandling av gassblandingen sørger 

for at karbonet fanges som CO 2 

. 

Det nye brenslet, som så brukes i et 

gasskraftverk, inneholder svært lite 

karbon og er således ”dekarbonisert”. 

Ettersom det hydrogenrike brenslet har 

andre egenskaper enn naturgass kreves 

noen modifikasjoner i gassturbinen. 

gjennombrudd innen materialteknologi. 

I USA brukes CO 2 

fra 

naturlige kilder i grunnen som 

trykkstøtte for meroljeutvinning 

(EOR) på kommersiell 

basis. Her har en også erfaring 

med transport av CO 2 

i rør. 

Skipstransport av flytende CO 2 

kan også være en mulighet. 

Når det gjelder lagring er det 

norske Sleipner-prosjektet 

verdens første og største. Her 


Som regel vil en økt investering kunne 

gi en høyere virkningsgrad, imidlertid 

ønsker et energiselskap ikke å maksimere 

virkningsgraden, men å minimalisere 

produksjonskostnaden for elektrisitet. 

Høye gasspriser og økte kvotepriser for 

CO 2 

er imidlertid faktorer som vil favorisere 

en høy virkningsgrad. 

Vårt miljø i Trondheim har evaluert 

en rekke ulike gasskraftverk med CO 2 

- 

innfanging. Figur 4 viser virkningsgraden 

fra termodynamiske beregninger vi har 

gjort for flere kraftprosesser. Det viktigste 

å merke seg ved figuren er at en rekke 

forskjellige teknologier er foreslått og at 

CO 2 

-fangst medfører redusert virkningsgrad. 

Imidlertid har fremtidige gasskraftverk 

basert på komponenter som membranreaktorer 

og brenselceller et stort 

potensial for forbedringer på lengre sikt. 

Figur 3. Gasskraftverk der forbrenningen skjer med oksygen (teknologien oxy-fuel) 

Ved å fjerne nitrogenet fra forbrenningsluften til gassturbinen, oppnår man at eksosen fra gassturbinen i prinsippet bare inneholder 

CO 2 

og vanndamp. Ettersom forbrenning med rent oksygen medfører svært høye temperaturer, er det av materialtekniske grunner 

nødvendig med en resirkulasjon av CO 2 

for å kjøle ned turbinen. Utfordringen for et slikt gasskraftverk er imidlertid at nye 

gassturbiner må utvikles. Grunnen er at dagens turbiner ikke egner seg for de gassblandingene som her strømmer gjennom turbinen. 

Virkningsgrad 

Efficiency 

70.0% 

65.0% 

60.0% 

55.0% 

50.0% 

45.0% 

40.0% 

35.0% 

Gasskraftverk 

uten innfanging 

57 % 

CC base case 

Amine 

Relativt modne 

teknologier 

(post/precombustion) 

48 % 

47 % 47 % 

ATR 

Oxyfuel 

CC 

Teknologier basert på 

forbrenning med 

oksygen (oxy-fuel) 

45 % 

Figur 4. Virkningsgraden til ulike gasskraftverksteknologier med CO 2 

-innfanging under gitte forutsetninger. 

skilles CO 2 

fra en brønnstrøm med naturgass 

(fordi kundene i Europa ikke ønsker 

for mye CO 2 

i naturgassen) og sendes 

ned i salte grunnvannsreservoarer under 

havbunnen. 

Betydningen av virkningsgrad 

Virkningsgraden til et gasskraftverk er et 

mål på hvor effektivt energien i naturgassen 

utnyttes. Den er definert som produsert 

WC 

49 % 

Graz 

51 % 

CLC 

Teknologier basert på 

membraner og 

brenselceller 

MSR-H2 

50 % 50 % 

AZE P100% 

53 % 

AZEP8 5% 

67 % 

SOFC/GT 

Kvamsdal et al., GHGT-7, Vancouver, 2004 

elektrisk kraft levert til nettet dividert med 

naturgassens nedre brennverdi (et mål 

på den kjemiske energien i naturgassen). 

Virkningsgraden avgjør naturgassforbruket 

og også hvor mye CO 2 

som dannes 

per kWh elektrisitet produsert. En økt 

virkningsgrad betyr lavere gassforbruk, 

mindre dannelse av CO 2 

(mindre som må 

fanges), og normalt også lavere utslipp 

av NO x 

og andre forurensende gasser. 

Videre forskning ikke til hinder for handling 

Som allerede nevnt, er det nødvendig 

med merinvesteringer for å gjennomføre 

CO 2 

-håndtering. Et annet kjennetegn 

ved dagens teknologi er en reduksjon 

i virkningsgraden (på omtrent 10 

prosentpoeng). Dette tilsvarer et økt 

brenselforbruk på over 20 prosent. Det 

er altså god grunn til å søke etter forbedringer 

av hensyn til både kostnader og 

gassressurser. En videre satsning på 

forskning bør likevel ikke bli til hinder 

for de mulighetene vi nå ser med bruk 

av dagens teknologi. På inntektssiden 

er det mulig for Norge å bruke CO 2 

til 

trykkstøtte og meroljeutvinning i Nordsjøen. 

Her kan betydelige verdier skapes. 

Likeså er det slik at for hvert tonn CO 2 

vi selv fjerner, sparer vi kvotekostnader 

på anslagsvis 20-25 euro. Totalt sett kan 

CO 2 

-håndtering vise seg å være en god 

og framtidsrettet løsning med muligheter 

for at vi som nasjon kan tjene penger på 

dette. Det er mer framtidsrettet av oss å 

gjennomføre hele CO 2 

-kjeden i Norge 

enn å kjøpe kvoter. Dette innebærer økt 

norsk verdiskapning ved at vi selv videreforedler 

vår naturgass til miljøvennlig 

kraft som kan selges til utlandet. Hadde 

vi hatt samme verdiskapningen av å selge 

tømmeret fra Norge som å foredle det 

til papir? Det samme gjelder for gassen. 

Vi vil imidlertid understreke at noen 

strategiske grep må tas for å få realisert 

CO 2 

-håndtering. Noen må ta risiko i 

verdikjeden og starte opp, og den eneste 

naturlige aktøren som kan gjøre det i en 

markedsorientert økonomi er staten. Det 

kan virke som om vår nye regjering har 

innsett dette i Soria Moria-erklæringen: 

”Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne 

av gasskraft om anlegg for CO 2 

- 

fangst, og bidra økonomisk til at dette 

kan gjennomføres så snart som mulig.” 

Vi vil spent følge og gjerne bidra med vår 

kunnskap til at regjeringen lykkes i disse 

målsetningene. 


Tank hydrogen 

På en hydrogenkonferanse i Stavanger 

ble den nye hydrogen- og el-bilen Think 

Hydrogen presentert. Denne bilen skal til 

neste år trafikkere i Stavanger som er et av 

knutepunktene til Hydrogenveien i Norge 

(HyNor). 

HYBRID HYDROGENBIL. 

Den nye Think Hydrogen har 

en toppfart på 100 km/t 

og en rekkevidde på om lag 

250 km med full 

hydrogentank 

og fulladet 

batteri. 


I løpet av 2006 skal HyNor 

etablere fyllestasjoner for hydrogen 

i Stavanger, Porsgrunn og 

kanskje Drammen. 

– Vi står ovenfor et krevende år, 

sa styreleder i HyNor, Christoffer 

Kloed i åpningen av konferansen. 

Videre skal det innen 2008 

være fyllestasjoner i Oslo, Grimstad 

og Lyngdal slik at man kan 

kjøre og tanke hydrogen mellom 

Oslo og Stavanger (se Hydrogen 

på Tanken i Cicerone 6-2003). 

Think og Toyota Prius 

Den nye Think Hydrogen, som 

vil få en rekkevidde på om 

lag 250 km med både batteri 

og hydrogentank, skal trafikkere 

i Stavanger sammen med 

fem ombygde versjoner av 

hybridbilen Toyota Prius. Det 

amerikanske selskapet Quantum 

Technology skal bygge om 

Priusene slik at forbrenningsmotoren 

drives med hydrogen i 

stedet for bensin. 

– Å få tak i kjøretøy har vist seg 

å bli vanskeligere enn mange 

trodde. HyNor vil i første 

omgang få tilgang til rundt 

femten ombygde Toyota Priuser, 

forteller Einar Håndlykken som 

sitter i sekretariatet til HyNor. 

– Hydrogenbilene er fortsatt litt 

langt fram for folk flest. Men 

med disse demonstrasjonsbilene 

vil hydrogenbiler være noe folk 

vet om og snakker om, fortsetter 

han. 

– Bilindustrien satser mye på 

hydrogen i forhold til usikkerheten 

i markedet. Utviklingen 

vil gå sin gang, men hvis 

vi ønsker fortgang i utviklingen 

må myndighetene inn å 

gi støtte, sier Tor O. Sætre ved 

Høyskolen i Agder og leder for 

knutepunktet til HyNor i Grimstad. 

Ingen lovnader fra regjeringen 

Erik Lahnstein, politisk rådgiver 

i samferdselsdepartementet 

ville ikke gi noen lovnader om 

økt støtte under konferansen i 

Stavanger. 

– Når vi skal prioritere er vi ikke 

opptatt av først og fremst hydrogen. 

Hydrogen er et virkemiddel 

for å gjøre noe med klima og 

industribygging, sa han. 

Han ville heller ikke gi noe 

svar på om hydrogenbiler vil få 

avgiftsfritak på lik linje med elbiler. 

– Regjeringen har en gjennomgang 

av avgiftsregimet og andre 

virkemidler for å fremme hydrogen, 

sa han. 

Erik Lahnstein la til at det 

i nærmeste framtid opprettes 

et strategisk råd av forskere og 

bransjefolk som skal gi anbefalinger 

til hva regjeringen bør gjøre 

i forhold til utvikling av hydrogenteknologier. 


Norge tungt med i EUs hydrogenforskning 

Norske forskningsmiljøer får 

derimot mange forskningsmidler 

fra EU. 

– EU jobber mye med hydrogen 

og har puttet mye penger inn i 

hydrogenforskning. I EUs sjette 

rammeprogram (FP6) støttet EU 

hydrogenforskning og utvikling 

med 28 millioner Euro. I neste 

rammeprogram ønsker Kommisjonen 

å doble dette beløpet. 

Blant annet planlegger EU 

store demonstrasjonsprosjekter 

som skal vise hvilket potensiale 

hydrogen har, sa Line A. Hagen 

i Norges forskningsråd. 

Foreløpig har Norge vært 

”Med hydrogenbiler vil storbyene 

få et helt annet preg.” 

Tor O. Sætre 

med på alle de viktigste hydrogen-prosjektene 

støttet av EU. 

– Norge gjør det nesten pinlig 

godt i EUs FP6, sa Hagen. 

Men det er ikke bare EU som 

satser stort på hydrogen. Det 

internasjonale energibyrået har 

organisert et internasjonalt samarbeid 

og nettverk for forskning 

på hydrogenteknologi i mer enn 

25 år. I 2003 ble International 

Partnership for Hydrogen Economy 

(IPHE) startet av USA. 

Canada er et land som har 

utmerket seg på hydrogenfronten 

med blant annet brenselcelleprodusenten 

Ballard. 

– Canada har investert i 215 

millioner dollar i hydrogensamfunnet 

for 2003-2007, fortalte 

John Winterbourne ved 

Canadas ambassade i Norge. 

Stor miljøeffekt 

Satsingen på hydrogen skyldes 

et håp om å kunne stoppe 

klimagass- og partikkelutslippene 

fra biltrafikken. Hydrogenbiler 

som Think Hydrogen vil 

bare slippe ut vanndamp. Hvis 

hydrogenet blir framstilt fra fornybare 

kilder som sol- og vindkraft 

eller fra fossile kilder med 

CO 2 

-håndtering, vil trafikken 

heller ikke føre til utslipp av 

klimagasser. 

– Tenk på ideen om biler som 

ikke forurenser, oppfordrer Tor 

O. Sætre. – Tenk om vi kan få 

samme luftkvalitet i en storby 

som vi har i skogen? Brenselcellebiler 

har miljøeffekt både 

på klima, luftforurensing og støy. 

Med hydrogenbiler vil storbyene 

få et helt annet preg, sier han. 

Hydrogenveien i Norge 

www.hynor.no 

Statusrapport om hydrogen 

www.zero.no 


Teknologien bak hydrogenbiler 

Hydrogenbiler bruker hydrogen som drivstoff. Hydrogen 

fungerer godt som drivstoff både i kjøretøy med 

forbrenningsmotor og i kjøretøy med brenselsceller, men 

miljøeffektene er ulike. 

Rolf Hagman 

I en forbrenningsmotor blir energiforbruket 

i selve bilen på samme nivå som 

for kjøretøy med bensinmotor. Selv om 

hydrogenet er produsert med hjelp av best 

mulig tilgjengelig teknologi fra naturgass 

blir utslippene av CO 2 

i et livsløpsperspektiv 

allikevel høyere enn for tilsvarende bil 

med bensinmotor. Brenselcellebilen på 

sin side er kandidat til å bli fremtidens 

miljøkjøretøy. 

Forbrenningsmotor og hydrogen 

BMW har utviklet og eksperimentert med 

forbrenningsmotorer som kan gå på hydrogen 

i tillegg til bensin siden midten av 1970- 

tallet. Et eksempel er en stor BMW 745h, 

som er utstyrt med en 8 sylindret V-motor 

og yter 135 kW med hydrogen som drivstoff. 

Med bensin som drivstoff er ytelsen 

på over 200 kW. Den reduserte ytelsen 

antas å skyldes at motoren opprinnelig ikke 

er bygget for hydrogen, og at man ønsker å 

holde utslippene av NO x 

lave. 

I tillegg til forbrenningsmotoren har 

BMW installert en liten 5 kW brenselscelle 

for strømforsyning i noen av sine limousiner 

av 7-serien. Brenselscellen får drivstoff 

fra tanken med hydrogen og dekker 

behovet som bilen har for elektrisk energi. 

Klimaanlegg, lys, musikkanlegg og andre 

elektriske funksjoner får energi fra brenselscellen. 

BMW har kunnskaper og ressurser 

for å bygge sikre hydrogenbiler. Uten 

BMWs omfattende motorkompetanse og 

erfaring ville trolig risikoen for utilsiktede 

eksplosjoner og ”back fire” i motoren være 

betydelige. 

Rolf Hagman 

er forsker ved Transportøkonomisk institutt. 

Brenselcellebiler i 2010 

Alle verdens store bilkonsern har utviklet 

demonstrasjonsbiler med brenselsceller. 

Hydrogen er den ideelle energibæreren 

for brenselsceller. GM med utviklingssjef 

Larry Burns synes å være det bilkonsernet 

som offisielt er mest optimistisk når det 

gjelder kommersiell introduksjon av 

brenselscellebiler. 

Larry Burns snakker om konkurransedyktige 

brenselscellebiler i løpet av 2010. 

Andre bilkonsern og andre representanter 

fra GM er mer skeptiske. Bærekraftig 

hydrogenproduksjon fra fornybar energi 

vurderes av mange som en forutsetning for 

at brenselscellebiler skal kunne bli attraktive. 

Det er først når hydrogenet kan produseres 

med fornybar energi, eller med CO 2 

håndtering, at det i et livsløpsperspektiv er 

mulig med vesentlige reduksjoner i utslipp 

av klimagasser. I et livsløpsperspektiv kan 

energiforbruket (målt i energienhet per 

kilometer) med hydrogen fra naturgass og 

CO 2 

-håndtering bli en utfordring. 

Brenselscellebiler er rene nullutslippsbiler 

og slipper ikke ut noe som helst av 

lokalt forurensende avgasser som NO x 

og 

partikler. Dette argumentet til fordel for 

brenselscellebiler er godt. Men med tiden 

og med strengere avgasskrav vil argumentet 

få mindre betydning. Avgassutslippene 

fra kjøretøy vil som følge av planlagte 

og ytterligere skjerpede krav bli så lave, 

at de sannsynligvis får liten helsemessig 

betydning. 

Brenselsceller er i seg selv helt stillegående 

og problemer med støy fra vifter 

som presser luft og hydrogen gjennom 

brenselscellen kan høyst sannsynlig løses. 

DaimlerChrysler AG har fra tidlig på 

1990-tallet demonstrert brenselscellebiler. 

Necar-serien, basert på Mercedes A-klasse, 

er kommet i flere generasjoner. Energibæreren 

har vært metanol, flytende og 

komprimert hydrogen. 

For store visjoner 

Visjonen om hydrogenbiler og hydrogensamfunnet 

tok fart da Daimler-Crysler, 

Ford og Ballard på slutten av 1990-tallet 

inngikk et nært samarbeid for å utvikle 

konkurransedyktige brenselscellesystemer. 

Daimler-Crysler lovet 40 000 brenselscellebiler 

i 2004 og siden en dobling hvert år. 

Realiteten ble en annen. 

Hva som er teknisk mulig er ofte ikke 

det samme som hva som er sannsynlig 

på kort sikt. Det er stor usikkerhet 

knyttet til flere faktorer når det gjelder 

brenselscelleteknologi for kjøretøy. Brenselcellenes 

kostnader, levetid og toleranse for 

ekstremt klima er store utfordringer: 

• Produksjonskostnadene må 

reduseres med minst 95 prosent 

• Levetid må forbedres med over 90 

prosent 

• Brenselscellesystemene må tåle 

kuldegrader ned til -20 ºC uten å 

fryse i stykker 

Teknisk mulig 

Teknisk er det mulig å produsere brenselscellebiler 

med hydrogen som drivstoff. 

Innen bilindustrien holdes det som har 

økonomisk verdi hemmelig, men det går 

rykter om løsninger på kuldeproblematikken. 

Utviklingsingeniører hos Toyota 

håper å få frem en kommersiell brenselscellebil 

i løpet av 2015. Hybridteknologi 

kan med batterier bidra til redusert størrelse 

av stakken med brenselsceller og som 

i Toyota Prius gjøre det mulig med gjenvinning 

av bremseenergi. 

Kostnader, behovet for oppbygging av 

infrastruktur og manglende driftsikkerhet 

vil dog medføre at en kommersialisering 

ikke er sannsynlig i løpet av de nærmeste 

10-15 årene. Så får vi se hvordan det går 

med materialkostnader, kuldeegenskaper 

og andre utfordringer. 


KRONIKK 

Karbonlagring i petroleumsreservoar 

– en sikker vinner? 

Bruk av CO 2 

til økt oljeutvinning kan hjelpe Norge med å innfri 

sine forpliktelser i internasjonale klimaavtaler. Men de globale 

utslippene vil neppe reduseres noe særlig på grunn av økt 

oljeeksport. 


Det er sjelden at en utredning fra en 

miljøorganisasjon får så stor oppmerksomhet 

som den som ble Bellona til del 

nylig. Grunnen var at de la fram sin rapport 

om hvordan en kunne få til storstilt 


i oljeog gassreservoarer i 

Nordsjøen, og hvorfor en bør satse på det. 

Det er kanskje heller ikke så rart. Lagring 

av CO 2 

i berggrunnen kan fjerne den 

store motstanden mot gasskraftverk, det 

vil kunne sikre kraftforsyningen i Norge 

i lang tid framover og dermed løse den 

kanskje største interne floka som regjeringen 

har i fanget. Bellona ser dessuten ut 

til å ha gjort en grundig og god jobb. CO 2 

som trykkstøtte i oljeog gassreservoarene 

kan være mirakelmedisinen for våre egne 

dilemmaer i klimapolitikken. Vurdert 

som klimatiltak knytter det seg imidlertid 

usikkerhet til det. Det kan bli dyrt, 

og bidrar bare i liten grad til å redusere 


Trenger mye CO 2 

Forutsetningene for at Bellonas idé skal 

kunne gjennomføres er at injisering av 

CO 2 

gir tilstrekkelig økning i utvinnbare 

oljeog gassreserver. For å få det til må det 

blant annet investeres i infrastruktur som 

krever store investeringer. Det nytter ikke 

å sette i gang i liten skala. Selv bekymrer 

Bellona seg for at det kan bli vanskelig å 

skaffe til veie nok CO 2 

fordi en ikke har 

mange nok store punktutslipp i Norge. 

Dette kan åpenbart true den økonomiske 

lønnsomheten, men er lite å bekymre seg 




(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no) 

ØKT OLJEUTVINNING. Statfjord-feltet kan være aktuelt for bruk av CO 2 

for økt oljeutvinning (EOR). 

for dersom en først og fremst er opptatt av 

å redusere CO 2 

-utslippene. 

Bellona baserer beregningene sine på 

moderate antakelser, for eksempel på 

prisen for CO 2 

-kvoter eller oljepriser, men 

det er ikke gitt hvordan dette slår ut. En 

lav CO 2 

-pris betyr at en unngår å overdrive 

lønnsomheten av å lagre. På den annen 

side betyr det også at gasskraftverkene 

som skal kvitte seg med CO 2 

fremstår som 

Foto: Statoil 

mer lønnsomme enn de kanskje vil bli. Det 

kan imidlertid hende at høy pris på olje gir 

lav etterspørsel etter olje og dermed vil 

føre til lave kvotepriser, slik at prosjektets 

lønnsomhet stabiliseres. Men det ville 

være lite klokt å basere seg på antakelser 

om hvordan oljepris og pris på CO 2 

-kvoter 

henger sammen. Det sikreste er å anta at 

begge prisene vil være svært usikre, også i 

overskuelig framtid. 


KRONIKK 

Usikre kostnader 

Utover den usikkerheten som 

knytter seg til prisene, er det 

vanskelig å danne seg noen klar 

mening om anslagene for prosjektets 

kostnader. Dette gjelder 

generelt når en gjør forhåndsberegninger 

av store investeringer. 

Erfaringene på dette 

området, ikke minst fra oljeog 

gassvirksomheten, er stort sett 

dårlige. Problemet trenger ikke 

ligge i inkompetanse eller bevisst 

manipulering fra dem som gjør 

beregningene. Det kan like gjerne 

skyldes ubevisste valg. Man skal 

holde oversikt over et mylder av 

usikre faktorer, og da kan det 

være naturlig å velge ut fra det 

ståsted man har. Det kan hende 

at beregningene Bellona har gjort 

ikke bærer preg av dette, men det 

motsatte kan også 

være tilfellet. Poenget 

er at de som skal ta 

den endelige beslutningen 

ikke vet. 

Et godt råd når 

usikkerheten er 

stor, er å gå forsiktig 

fram, og sikre seg en 

mulighet for å endre 

strategi underveis. I 

dette tilfellet betyr det 

at en starter med små 

prosjekter, og bygger 

dem ut etter hvert dersom det går 

bra. En slik strategi ser imidlertid 

ikke ut til å være mulig. Man må 

binde seg til storsatsing fra begynnelsen, 

og det er det offentlige 

som må bære risikoen. Det i seg 

selv bør tenne et blått lys, men 

betyr ikke automatisk tommelen 

ned. Dersom lønnsomheten i 

form av mer oljeutvinning er 

stor nok, eller miljøgevinsten er 

betydelig, så er ikke usikkerhet i 

seg selv et argument for å legge 

prosjektet bort. 

Miljøgevinsten avhengig av 

øynene som ser 

Det ser ut til at Bellona har overbevist 

mange om at lønnsomheten 

ved CO 2 

-injisering kan 

være lønnsomt. Miljøgevinsten 

har vi hørt mindre om, men det 

skyldes nok at den synes å være 

åpenbar: Norske CO 2 

-utslipp 

reduseres slik at det blir lettere 

å nå utslippsmål som vi måtte 

forplikte oss til gjennom internasjonale 

avtaler. Dersom en skal 

gjøre alvor av å redusere utslipp 

så mye at klimaendringene i 

overskuelig framtid bare blir 

moderate, kan det snart bli snakk 

om betydelige kutt i utslippene. I 

“Et godt råd når 

usikkerheten er stor, 

er å gå forsiktig 

fram, og sikre seg en 

mulighet for å endre 

strategi underveis.” 

den sammenheng må injiseringsprosjektet 

vurderes som svært 

interessant, til tross for usikkerheten. 

I dette tilfellet er det imidlertid 

stor forskjell mellom å 

redusere norske utslipp og bidra 

til å redusere klimaproblemet, for 

CO 2 

skal jo brukes til å produsere 

mer olje, og det gir større utslipp 

enn om en ikke hadde injisert. I 

standardberegninger antar en at 

1 tonn CO 2 

kan øke oljeutvinningen 

med litt over ¼ tonn, som 

gir i overkant av 0,8 tonn utslipp 

av CO 2 

. Nettogevinsten er altså 

liten: Norge unngår å slippe ut 

CO 2 

, men i utlandet tas dette 

langt på vei igjen. 

Anslag på denne nettoeffekten 

er selvfølgelig også usikkert. Hvor 

mye gass som skal til for å få ut 

et ekstra tonn olje 

avhenger av geologien 

i reservoarene. 

Dessuten krever 

fangst av CO 2 

i seg 

selv mye energi, som 

gir nye utslipp. På 

den annen side kan 

det også hende at 

prosjektet vil utvikle 

teknologi som gjør 

det billigere å lagre 

CO 2 

i geologiske 

strukturer der det 

ikke er olje og gass fra før, og 

der all den CO 2 

som lagres betyr 

reduserte utslipp. Dersom man 

erstatter vann med CO 2 

i felt der 

det injiseres vann fra før, som for 

eksempel på Ekofisk, vil også all 

CO 2 

som lagres kunne regnes 

som reduksjon i globale utslipp. 

Videre kan en tenke seg at eksport 

av gasskraft fra Norge vil 

erstatte kullkraft i andre land, 

og dermed øke nettoeffekten av 

CO 2 

-lagring i norske felt. 

Forutsetningen for at lagring 

av CO 2 

i oljeog gassreservoarer 

skal være lønnsomt avhenger av 

om en kun er opptatt av norske 

utslipp, eller om en vurderer tiltaket 

i en global sammenheng. Det 

kan være gode grunner til å bare 

konsentrere seg om Norge, fordi 

klimaavtaler også i fremtiden 

mest sannsynlig vil være basert 

på at landene enes om å feie for 

egen dør. Men det er også grunn 

til stille spørsmålstegn ved om 

CO 2 

-lagring i oljeog gassreservoarer 

kan sidestilles med andre 

utslippsreduserende tiltak dersom 

et tonn lagret CO 2 

i Norge bare 

svarer til en reduksjon i utslipp 

av klimagasser på 0,2 tonn. 

Langsiktig te 

et vanskelig t 

For den som ikke ønsker å leve etter den frans 

kommer syndefloden, er det grunn til bekymr 

kompetanse i tvil og bruker uenigheten innen 

se bort i fra et viktig anliggende som CO 2 

- uts 

Hanne Christensen 

Det er forskningens natur at man ikke alltid har entydige 

konklusjoner. Men man må som folkevalgt politiker faktisk 

være så oppegående at man følger konklusjonene til 

flertallet forskere. Skal alle opponenter til de 90 prosent 

som er enige lyttes til, får man aldri gjort noe. Effekten 

av en miljøendring er ofte sammensatt og ikke alltid 

forutsigbar. Forskerne kan være uenige om effekter og 

alvoret i øyeblikket, men de fleste forteller oss at trenden 

ikke kan fortsette stort lenger uten at det får konsekvenser. 

Hvis vi ser bort ifra de faglige argumentene fra 

klimaforskningen som tilsier at vi må få redusert CO 2 

- 

utslippene, så er det flere andre argumenter for at vi må 

fokusere på langsiktig tenkning når det gjelder klodens 

helsetilstand. For de av oss som ønsker at kloden skal 

være levelig for våre etterkommere spiller det faktisk 

ingen rolle om klimaendringene skyldes menneskeskapte 

eller naturlige prosesser. En økning i CO 2 

-nivået 

vil uansett skape utrivelige forhold på kloden, som har 

gjennomgått mange naturkatastrofer og utryddelser 

gjennom tidene. En annen side er at karbonsyklusen er 

en hårfin balanse som lett forstyrres av menneskeskapte 

ekstratilførsler av CO 2 

og lett vil kunne bikke over til et 

”naturlig” masseutslipp av klimagassen. 

Korsberg kritisk 

Fremskrittpartiets stortingsrepresentant Øyvind Korsberg 

er politiker og stiller seg kritisk til de fremste klima- 

Dr.scient. Hanne Christensen 

For tiden lærer ved Asker videregående. Hun har tidligere 

drevet forskning på effekter av PCB i marine pattedyr 

(oter), med radiomerking av gaupe i Setesdal og med 

forvaltningsplaner for store rovdyr og villrein. 


DEBATT 

nkning – 

ema 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ke solkongens motto: Etter meg 

ing når politikere trekker forskeres 

forskningen som argument for å 

lipp. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Faksimile fra Cicerone 4-2005 hvor Stortingsrepresentant for FrP, Øyvind 

Korsberg, etterlyser mer nøytral klimaforskning. 

 

 

 

 

 

forskerne i Norge som sier vi må handle nå 

(Kronikk, Cicerone 4-2005). Jeg lurer på 

om han også er like kritisk til evolusjonistene 

som sier følgende: 

Mennesket er selektert for å reprodusere 

seg og være effektive ressursbrukere. 

Ressursbruken skjer 

til fordel for en selv, familie, slekt, 

venner og allierte samarbeidspartnere 

på kort sikt og på bekostning 

av konkurrenter og langsiktige 

hensyn. Våre forgjengere var sannsynligvis 

mest opptatt av å få tak 

i nok mat til å forsørge familier, 

finne seg en partner, og opprettholde 

tilfredsstillende og stabile 

vennskap. Det å forutsi effekten 

av våre handlinger tiår inn i fremtiden 

har sannsynligvis aldri hatt 

noen prioritet. Menneskene var få 

og teknologien begrenset slik at vi 

bare fikk lokalt begrenset slitasje 

på miljøet. Vi har altså en medfødt 

tilbøyelighet til å tenke mer på det 

kortsiktige enn på det langsiktige 

og til å tilgodese oss selv, familie, 

venner og samarbeidspartnere. 

Ref: Dr. philos Iver Mysterud 2003 

Det er viktig at politikerne i større 

grad lytter til majoriteten av forskernes 

konklusjoner og handler ut i fra ekspertisens 

råd. Hvis en ikke gjør det, vil vi 

overlate velferdssamfunnet og den økonomiske 

utviklingen til rene markedskrefter, 

privatisering og individuell valgfrihet, noe 

som vil føre til den sterkestes rett, til store 

klasseskiller, masseforbruk av energi og 

ukontrollerte utslipp av CO 2 

. Og tilgi min 

ufine måte å vinkle det på, men jeg håper 

da ikke dette er Fremskrittpartiets politikk? 

Kollektivt ansvar 

I en global verden må vi tenke mer kollektivt. 

Etter min mening må staten sørge for 

en rettferdig og sosial fordeling av ressurser 

og ha styring på bruken av fellesgodene. 

Staten må også ta ansvar når det 

gjelder klodens helsetilstand som er en 

konsekvens av enkeltindividenes økonomiske 

vekst og energiforbruk. Økonomisk 

upopulære tiltak er av og til nødvendig 

“Øyvind Korsberg bør 

ikke arbeide imot 


En så oppegående mann 

bør heller som folkevalgt 

lytte til majoriteten av forskerne.” 

skal man tenke langsiktig og bærekraftig. 

Mange vil sikkert kunne være enige i at 

fred, fattigdomsbekjempelse og miljøvern 

er de viktigste kollektive globale utfordringene 

verden står overfor. Avhengig av 

vårt ståsted vil vi rangere viktigheten av de 

tre utfordringene ulikt. De fleste vil mene 

at å bekjempe den globale oppvarmingen 

av jorda er det viktigste anliggende vi står 

overfor. Men de mange koplingene mellom 

de tre utfordringene må bli klarere for oss. 

Alle de tre har blant annet det felles trekk 

at vi må tenke langsiktig uten å ha fått 100 

prosent bevis for effekten av å unnlate å 

handle. 

Når det gjelder fattigdomsbekjempelse: 

Vår klode er ikke overbefolket, men den 

globale fordelingspolitikken må endres. Ti 

milliarder mennesker kan ikke ha samme 

forbruk som det den vestlige verden har i 

dag. Spørsmålet er hvorvidt landene i den 

vestlige verden er villige til å redusere sitt 

forbruk og dele med andre. Vil vi tillate 

andre land samme økonomiske og teknologiske 

vekst som oss selv (med til svarende 

utslipp av fossilt brensel), hindre andre 

land i denne økonomiske utviklingen eller 

løse problemet rundt energiforbruket som 

økonomisk vekst innebærer på annen måte 

(for eksempel ved miljøvennlig teknologi)? 

Økonomisk vekst og energiforbruk 

henger nøye sammen. Derfor er fattigdomsbekjempelse 

og klimaproblematikk et 

fellesanliggende, selv om hvert enkelt land 

må gå i seg selv og gjøre sitt. Vi er ikke 

tjent med å sitte på ressurser og holde 

andre nede i det lange løp. Det er blodig 

urettferdig og kan føre til aggresjon og 

terror virksomhet fra de undertrykte sin 

side. 

Øyvind Korsberg (Cicerone 4-2005) 

bør ikke arbeide imot utslippsreduksjoner. 

En så oppegående mann bør heller som 

folkevalgt lytte til majoriteten av forskerne 

og stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi 

både sørge for fred, økonomisk vekst i den 

tredje verden og reduksjon av CO 2 

-utslipp 

samtidig? 


RENERGI 

Er norsk storsatsing på 

CO 2 -håndtering effektiv 

klimapolitikk? 

Samfunnsøkonomen Brita Bye ved Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker mer edruelighet i 

debatten om hvor mye Norge skal satse på utvikling av teknologier for CO 2 

-håndtering. 

– Vi må ikke pøse på med penger uten at vi vet hvilke effekter satsingen vil ha på 

klimagassutslipp og den norske økonomien som helhet, sier hun. 


Norge er et lite land med en åpen økonomi. 

Dette tilsier at Norge ikke nødvendigvis 

bør satse penger på å utvikle nye 

teknologier på egen hånd. Det kan gi mer 

valuta for pengene å støtte innføring av 

ren teknologi som andre har utviklet, og 

som allerede har vist seg å fungere. 

– En storsatsing på utvikling av ny 

teknologi koster, og gevinstene er ikke 

nødvendigvis veldig store. Vi ønsker å gi 

politikerne og andre et edruelig forhold til 

satsing på CO 2 

-håndtering, sier Bye. 

Til en viss grad kan det likevel være 

ønskelig å støtte forskning og utvikling 

(FoU) av ny teknologi. Grunnen er at 

markedet i følge standard økonomisk teori 

ikke vil bruke like mye penger på dette 

som det som er ønskelig utifra et samfunnsøkonomisk 

synspunkt (se artikkelen Lite 

effektiv klimapolitikk i forrige nummer av 

Cicerone). Dette kan skyldes at en privat 

bedrift ikke tar hensyn til at egen FoUvirksomhet 

kan gi positive effekter for 

andre private bedrifter i form av teknologispredning 

og større utbytte av egen FoU. 

Økonomiens evne til å tilpasse seg ny 

teknologi fra utlandet vil også kunne være 

bedre om det drives egen FoU-virksomhet. 

Samfunnet vil derfor tjene på å bruke mer 

penger på FoU og derfor bør myndighetene 

støtte slik aktivitet. 

”Ny teknologi kan gi store utslag på 

utslipp, selv om effektene på den 

norske økonomien er liten” 

Norge i forskningsfronten 

Hva er så tilfellet for CO 2 

-håndtering og 

hydrogen, hvor Norge foreløpig er en del 

av forskningsfronten? Bye og hennes kolleger 

er allerede i gang med å se på hvilke 

effekter økte bevilgninger til utviklingen 

av nye energiteknologier kan ha på 

den norske økonomien, og for norske 

klimagassutslipp. Gruppen ser på om 

støtte til utvikling av nye rene teknologier 

kan være bedre klimapolitikk enn skatter 

og avgifter for et lite land som Norge. 

Til dette bruker forskerne en datamodell 

som simulerer den norske økonomien for 

å se på om det er fornuftig av norske myndigheter 

å støtte utvikling av ren teknologi 

og eventuelt hvor mye. I tillegg vil de se på 

hvordan FoU bør kombineres med subsidier 

til innføring av eksisterende teknologier 

og tradisjonelle virkemidler som 

skatter og kvotehandel. 

Subsidier bedre enn skatt? 

– Foreløpige resultater fra en pilotmodell 

antyder at subsidier av forskning og 

utvikling (FoU) av ny teknologi kan gi en 

positiv effekt for norsk økonomi, mens en 

skatt på energibruk gir en negativ effekt, 

sier Bye. I disse foreløpige beregningene er 

det imidlertid ikke tatt hensyn til at andre 

skatter eller avgifter må øke for å kunne 

finansiere et FoU-subsidie over offentlige 

budsjetter. Tilsvarende vil de økt skatteinntektene 

som følger av en energiskatt 

kunne brukes til å redusere andre skat- 

RENERG I – Fremtidens rene energisystem 

Store programmer 

RENERGI (2004–2014) er et av Norges forskningsråds 

«Store programmer». Hovedmålet til RENERGI er å utvikle 

kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, 

økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, 

høy forsyningssikkerhet og internasjonalt 


RENERGI samler både den grunnleggende 

forskningen, den anvendte teknologiske forskningen 

og den samfunnsfaglige forskningen. 

www.forskningsradet.no/renergi 


RENERGI 

KOSTER MER ENN DET SMAKER? 

Brita Bye ved Statistisk 

sentralbyrå er i ferd med å regne 

ut hva det vil bety for Norge å 

satse på CO 2-håndtering. 

Modellbygging 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har de siste 

årene fått penger av Forskningsrådet 

til å utvikle en økonomisk modell 

som ser på sammenhenger mellom 

forskning og utvikling (FoU) av 

rene teknologier, en CO 2 

-skatt eller 

kvotehandel, og utslipp av CO 2 

. 


klimasammenheng likevel 

interessant å studere effekter av 

innenlandsk FoU. Dette fordi 

ny teknologi kan gi store utslag 

på utslipp, selv om effektene på 

den norske økonomien er liten, 

sier hun. 

Men utslippskuttene kommer 

uansett ikke over natten. 

– Vi er opptatt av effekter 

av politikk på lengre sikt. Man 

må ha et langt tidsperspektiv 

når man studerer effekter av 

forskning og utvikling. I våre 

modeller opererer vi med en 

tidshorisont på 30 til 50 år. 

ter. Den samlede effekten på 

økonomien av et slikt tiltak er 

derfor usikker. 

I pilotmodellen har forskerne 

studert et lite utslippskutt 

som oppnås med en subsidie 

på 100 millioner kroner 

eller en skatt som gir tilsvarende 

utslippskutt. Ved å holde 

utslippsnivået konstant kan 

de se den isolerte effekten av 

enten en subsidie eller en skatt. 

– Selv om vi her har sett på 

et lite støttebeløp til FoU er det 

ikke sikkert at det lønner seg 

å øke støtten så mye mer. Alle 

ressurser har en alternativ bruk 

som kan gi høyere gevinster for 

samfunnet, sier Bye. 

Andre gode formål 

Støtte til rene teknologier vil 

ha indirekte effekter på den 

norske økonomien som helhet, 

som kanskje ikke er så lette å 

se i utgangspunktet. Det mest 

innlysende er at ressursene 

som brukes til dette formålet 

vil gå på bekostning av andre 

gode formål som kanskje gir 

mer velferd for samfunnet. 

Det er heller ikke så lett å vite 

hvilke teknologier man skal 

støtte. Myndighetene risikerer 

å satse alle pengene på en hest, 

i stedet for støtte innføring av 

teknologier som allerede har 

vist seg å fungere. 

Grunner til at CO 2 

-håndtering 

og hydrogen kan være 

to viktige satsingsområder for 

Norge, er at vi har store gassresurser 

og mye kompetanse 

på disse områdene. Hvis vi får 

utviklet teknologi for produksjon 

av CO 2 

-fri elektrisitet fra 

et gasskraftverk eller hydrogen 

fra gass med CO 2 

-håndtering, 

kan dette gi eksportmuligheter. 

Både ved økt verdi på våre 

gassressurser og ved eksport av 

teknologien i seg selv, hvis vi 

klarer å være konkurransedyktige. 

På den andre siden kan 

utviklingen av slik teknologi 

vise seg å være svært dyrt, og 

kostnadene kan lett overstige 

de potensielle inntektene. 

”En storsatsing på utvikling av ny teknologi koster, og 

gevinstene er ikke nødvendigvis veldig store” 

Kan gi store utslag på utslipp 

Selv om Bye i utgangspunktet 

har en avventende holdning til 

at Norge satser stort på CO 2 

- 

håndtering, mener hun at FoU 

har en viktig rolle i kampen 

mot klimaendringer globalt 

sett. 

– Selv om effektene av 

innenlandsk FoU generelt er 

små i en liten, åpen økonomi 

som den norske, er det i en 

Vanskelig med drastiske kutt i Norge 

Bye tror uansett at det blir 

vanskelig å gjøre drastiske kutt 

i Norge selv med et forholdsvis 

langt tidsperspektiv. Målet som 

Lavutslippsutvalget skal utrede 

om å kutte norske utslipp av 

klimagasser med 50-80 prosent 

innen 2050 ser hun på som 

veldig vanskelig å oppnå. 

– I 2050 vil vi trolig ha 

mange gasskraftverk for å 

dekke etterspørselen etter 

kraft. Uten CO 2 

-håndtering vil 

dette målet bli nærmest umulig. 

Hvis vi skal gjøre alle kuttene i 

Norge må vi legge ned prosessindustrien 

og innføre en ny 

utslippsfri teknologi for transportsektoren 

og andre områder 

som har utslipp i dag. Det vil 

koste veldig mye, sier Bye. 

– Hvis vi legger ned prosessindustrien 

i Norge vil produksjonen 

flyttes til andre land og 

dermed blir ikke de globale 

utslippene redusert. Hvis vi 

ikke bygger gasskraftverk vil 

vi risikere å importere kraft fra 

fossile brensler fra Europa. Vi 

må se på dette i en sammenheng 

med andre land, sier hun. 


RENERGI 

Løsningen på klimaproblemet 

er mangfold 

I forbindelse med RENERGI-konferansen ”Energi og miljø: 

Ja takk, begge deler” den 1. november, ble det avholdt en 

paneldebatt om vi løser klimautfordringene med teknologi 

eller atferdsendring. 


Teknologen Johan Hustad fra NTNU 

mente at verdenssamfunnet først måtte 

bestemme seg for et langsiktig mål for 



– Allerede med dagens teknologi kan vi 

redusere utslippene med syv gigatonn CO 2 

per år. Disse teknologiene omfatter enøk, 

fornybar energi, CO 2 

-håndtering, hydrogen 

og overgang fra kull til gass, sa Hustad. 

Rask teknologiutvikling 

Han påpekte også at kostnadene ved disse 

teknologiene kan reduseres i nær framtid 

og viste til en studie fra Statoil som antydet 

at det var mulig å halvere kostnadene ved 

CO 2 

-håndtering innen 2014. Hustad viste 

også til at bruken av solkraft har økt mye 

mer enn det man trodde tidligere. Selv om 

solkraft har en liten andel av kraftmarkedet, 

har ingen andre teknologier i energibransjen 

økt mer. 

Videre mente teknologen at det også er 

et potensiale for å øke oljeutvinningen ved 

å bruke CO 2 

som trykkstøtte, men at studien 

til Bellona er overoptimistisk. 

– Men infrastrukturen for frakt av CO 2 

fra kilden til lagringsstedet må være et 

offentlig ansvar, akkurat som for eksempel 

utbyggingen av vannkraft var det tidligere. 

Teknologiske revolusjoner kan ha en rask 

vekst hvis man sørger for støtte i startfasen. 

Vi har et investeringsproblem, men 

politiske løsninger er mulig. Dette vil kreve 

en offentlig investering. Historisk har vi 

hatt teknologiske revolusjoner hvert 30-60 

år, men vil det omfatte energiteknologi og 

bruk?, spurte Hustad. 

Økonomen Karine Nyborg ved Frischsenteret 

tok utgangspunkt i atferdsendringer 

og spurte hvilke endringer i 

atferd vi kan oppnå uten å ta i bruk ny 

teknologi. 

– Det er ikke sikkert at det er mulig å gjøre 

mye med bare atferdsendring. Men hvis ny 

teknologi skal gis oss svaret, hvordan skal 

vi framskaffe og ta den i bruk?, spurte 

hun. 

“Frivillig innsats kommer til kort 

når det personlige offeret er 

stort eller bidraget er lite synlig 

for andre.” 

Karine Nyborg 

Ikke nok med frivillig innsats 

Nyborg mente at sosiale normer og moral 

kunne få oss til å gjøre noe med klimaproblemet 

til en viss grad. En motivasjon 

kan være at vi vil gjøre noe for ikke å 

ødelegge vårt selvbilde som miljøbevisste 

medborgere. Men hvis handling blir for 

dyrt, vil vi finne billigere måter. Som for 

eksempel å endre holdning til hva som er 

rett og galt og hvem som har ansvaret for 

problemet. 

– Frivillig innsats kommer til kort når det 

personlige offeret er stort eller bidraget er 

lite synlig for andre, sa hun. 

Hun mente at løsningen på lav deltakelse 

i kampen mot klimaproblemet må 

være offentlig regulering for å unngå 

koordineringsproblemer og gratispassasjerer. 

Men noen må også ofre noen goder 

for det felles beste. 

Problemet med å bruke markedet for 

å ta i bruk ny teknologi er at det er to 

virkninger som ikke prises i markedet 

i forhold til miljøteknologi – teknologigevinster 

og miljøkostnader. 

– Dette tilsier en subsidie til forskning og 

utvikling av ny teknologi, kombinert med 

avgifter på utslipp, sa Nyborg. 

Mørke framtidsutsikter 

Sosiologen Knut H. Sørensen ved NTNU 

startet med at framtiden ikke ser lys ut. 

– Se for eksempel på rapporten ”Energi 

2020+” hvor Norges forskningsråd setter 

opp ulike scenarier for hvordan energisituasjonen 

i Norge kan bli framover. I mange 

av scenariene ser vi at verken politikere 

eller befolkningen gjør noe, og teknologien 

hjelper heller ikke i stor grad. Blir det 

verken atferdsendring eller teknologiendring 

i det hele tatt?, spurte Sørensen. 

For å gjøre framtidsutsiktene enda 

mørkere påpekte han at ny teknologi 

som løser et problem ofte skaper nye 

problemer, og at atferdsendring er så godt 

som umulig å få til. 

For å løse problemet med forurensende 


RENERGI 

BREDDE. Debattdeltakerne var enige om at ingen enkelttiltak eller teknologi kan løse klimaproblemet. Fra venstre: Knut H. Sørensen (NTNU), Karine Nyborg 

(Frischsenteret), Johan Hustad (NTNU) og Jørgen Randers (BI/Lavutslippsutvalget). 


energi må man ifølge Sørensen 

velge mellom fire ulike samfunn 

hvor ingen er særlig 

attraktive: 

• Pekefingersamfunnet. 

• Avgiftssamfunnet 

• Reguleringssamfunnet 

• High-tech samfunnet 

Etter å ha revet ned stemningen 

i salen, bygde Sørensen 

den til en viss grad opp igjen 

med noen svar som kan hjelpe 

på situasjonen. 

– I forhold til teknologiutvikling 

må vi tenke på en annen måte. 

Vi skal ikke velge mellom den 

ene eller den andre teknologien. 

Vi trenger et teknologisk 

mangfold. Det er for tidlig å 

gifte seg med én teknologi. Det 

må satses på bred front, sa han. 

Dyrk mangfoldet 

– I forhold til folks atferd 

trenger vi en demokratisk 

dialog der behovet for lave 

utslipp blir forstått. Vi må også 

dyrke livsstilsmangfoldet og 

redefinere vår definisjon av 

komfort. 

– Til slutt behøver vi å fokusere 

på det positive og ikke bare 

snakke om energisparing og 

nøkternhet. Nå har det gått 

en periode uten at vi har bygd 

Norge. Det er på tide å bygge 

Norge igjen, avsluttet Sørensen. 

BI-professor og leder av Lavutslippsutvalget, 

Jørgen Randers 

mener det er mulig å løse 

klimaproblemet med teknologi. 

Men det er utrolig vanskelig å få 

folk til å satse på ny teknologi. 

– Etter å ha jobbet med dette 

i over 30 år er min erfaring at 

folks reaksjon aldri kommer i 

forkant av et problem, og etter 

at man starter går prosessen 

utrolig tregt, sa Randers. 

Klimaproblemet løst om hundre år 

Men Randers påpekte at det 

ikke skal store atferdsendringer 

til for å redusere utslippene av 


– I løpet av hundre år har menneskeheten 

endret kraftkilde 

fra fossilt til solenergi. Om 

hundre år er problemet løst, sa 

han. 

Hindringen for at dette 

ikke skjer i dag er at solenergi 

foreløpig er dyrere enn energi 

basert på fossile brensler. 

Tidligere skifte i energikilder 

har gått fra dyrere til billigere. 

Nå er det omvendt, fra billigere 

til dyrere. Dette gjør det ifølge 

Randers vanskelig, men ikke 

umulig å gå over til det nye. 

– Man må gå inn for å gjøre 

fossile brensler så dyre som 

mulig og fornybare kilder så 

billig som mulig. Når fornybare 

kilder blir billigere, vil skiftet 

gå fort, sa han. 

Fra salen ble det påpekt at et 

slikt skifte ville senke prisene 

på olje og gass, og dermed 

“Det er for tidlig å gifte seg med én teknologi. 

Det må satses på bred front” 

Knut H. Sørensen 

verdien på Norges oljeformue. 

Randers mente at denne 

hypotesen var svært usikker og 

at det er like sannsynlig at man 

vil finne nye bruksområder for 

olje og gass som gjør at prisene 

ikke synker. 

Løpende dialog med befolkningen 

Videre pekte Randers på at 

man også må se på den praktiske 

gjennomføringen av 

tiltak og ha en løpende dialog 

med befolkningen, slik Lavut- 

slippsutvalget prøver å gjøre 

gjennom blant annet åpne 

høringer og debatt på utvalgets 

nettsider. 

– Forskningen tenker i for stor 

grad på en løsning som senere 

skal innføres. Vi trenger en 

løpende dialog med publikum 

som gir forståelse for problemet 

som skal løses. Holdningen 

til folk har forhåpentligvis 

blitt litt bedre, og vi må spille 

på lag med denne holdningen, 

ikke mot den. 

Dette var CICEROs direktør 

Pål Prestrud enig i. 

– Det er en skrikende mangel 

på kunnskap om hva klimaproblemet 

er. Vi må få fram at 

løsningene ikke behøver å forringe 

folks liv, sa han. 

– Det kan være farlig å gjøre 

tidlige valg, men valgene må 

gjøres nå. Vi trenger forskningen 

for å få plass CO 2 

-håndtering, 

varmepumper og effektive 

biler, mindre utslipp fra fly og 

reduserte marine utslipp. Det er 

nødvendig med en frisk blanding 

av tekniske og samfunnsvitenskapelige 

løsninger, sa 

Randers avslutningsvis. 


NORKLIMA 

Fossiler avslører 

fortidens klima på Andøya 

Gjennom å studere fossile planteog dyrerester funnet i sedimentavsetninger 

på bunnen av myrer, innsjøer og tjern er det mulig å 

rekonstruere fortidens vegetasjon og klima. På Andøya i Nordland finnes 

fersk- og saltvannsavsetninger som strekker seg fra vel 21 000 år tilbake i 

tid og fram til i dag. 

Ellen Elverland, Karl-Dag 

Vorren, Tore O. Vorren, 

Torbjørn Alm og Anne 

Karin Hufthammer 

Makrofossiler er planteog dyrefossiler 

som kan ses med det 

blotte øyet. En undersøkelse av 

slike makrofossiler i avsetninger 

fra Andøya i Nordland kan dateres 

til perioden mellom cirka 

21 000 til 12 000 kalenderår før 

nåtid og gir oss grunnlag for å 

trekke sammenlikninger med 

vegetasjonen og klimaet på deler 

av dagens Svalbard. 

Det er tidligere utført omfattende 

paleoklimatiske undersøkelser 

blant annet ved hjelp av 

fossilt blomsterstøv (pollen) på 

nordre Andøya. Makrofossiler er 

i dette arbeidet viktige redskap 

for å kunne forstå og tolke den 

lokale vegetasjonen og det lokale 

dyrelivet i et område. 

Det er kjent at pollen finnes i 

store mengder i lufta rundt oss og 

at det lett sedimenteres og oppbevares 

i myr- og innsjøsedimenter. 

Siden pollenkorn er svært små 

(0,02 til 0,2 millimeter) og kan 

transporteres langt, gir analyse av 

fossilt pollen derfor ofte informasjon 

om vegetasjonen i et større 

område. Langtransportert pollen 

kan i tillegg forstyrre vegetasjonssignalene 

som det lokale pollenet 

gir. Det kan også være vanskelig 

å artsbestemme hvert enkelt pollenkorn. 

Ofte må derfor en pollenanalyse 

nøye seg med bestemmelser 

på slekts- eller gruppenivå. 

Makrofossiler er tyngre og 

spres ikke langt med vinden, og 

om en finner et bestemt makrofossil, 

er det ganske sikkert at 

planten må ha vokst i nærheten 

av funnstedet. Det er mulig å 

bestemme mange makrofossiler 

til artsnivå, det være seg frø, 

blader eller stengelrester. Siden 

vi vet at alle plantearter lever 

innenfor visse temperatur-, nedbørs- 

og jordbunnsforhold og til 

sammen danner bestemte klimatisk 

betingede vegetasjonstyper, 

kan man ved funn av fossiler av 

bestemte arter få et innsyn i fortidens 

klimaog jordsmonn i et 

område. 

300 

200 

100 

I 

Strandlinje 

Strandlinjeavsetninger 

Endemorene 

Endletvatn 

Nedre Æråsvatn 

Øvre Æråsvatn 

Kjerneuttak 

100 

200 

300 

Figur 1. Kart over nordspissen av Andøya. Noen morenerygger og andre geologiske strukturer er 

inkludert i figuren. 

Paleobotanisk undersøkelse 

med vekt på makrofossiler 

Nordspissen av Andøya i Nordland 

har i de siste 30 år vært 

II 

III 

400 

300 

200 

100 

III 

II 

300 

I 

KJØLHAUG M. 

MORENE 

EN DLETEN 

ANDENES 

2 km 

gjenstand for mange undersøkelser 

av kvartærgeologisk 

og paleobotanisk art. Gjennom 

denne forskninga er det 

N 



NORKLIMA (2004–2013) er en nasjonal satsing på klima - 

forskning og er et av Norges forskningsråds «Store programmer». 

Klimaforskningen vil bidra med kunnskap til 

internasjonalt samarbeid om klimaproblematikken, og til 

alle samfunnssektorer og næringer i Norge som forventes 

å bli betydelig berørt av klimaendringer. Utfordringene 

fremover er å stimulere til økt satsing på effektforskning, 

økt tverrfaglighet i forskningsprosjektene, kobling mellom 

grunnforskning og anvendt forskning, samt god dialog og 

samarbeid med aktuelle samfunnssektorer og næringer. 

www.forskningsradet.no/norklima 


NORKLIMA 

blitt klart at nettopp denne lille utposten 

av Norge må ha vært isfri lenge før resten 

av Skandinavia ble befridd fra ismassene. 

Grunnen til dette er nærheten til Eggakanten, 

der innlandsisen brakk av uten å 

bygge seg opp. 

Fra den overgrodde sørøstenden av 

Endletvatnet ble det høsten 2002 og 

2003 samlet inn fire parallelle sedimentborkjerner 

innenfor et område på cirka 20 

meter. Sedimentene ble før makrofossilundersøkelsen 

startet, undersøkt med henblikk 

på tetthet, magnetisk susceptibilitet, 

vanninnhold og glødetap. Disse fysiske 

parametrene gjorde det lett å korrelere 

borkjernene med hverandre. 


Som det fremgår av makrofossildiagrammet 

i Figur 2, var vegetasjonen i perioden 

mellom cirka 21 000-14 500 kalenderår før 

nåtid dominert av gras, hovedsakelig saltgras 

(Puccinellia), valmuer (Papaver) og 

rublom-type (små korsblomstrede vekster: 

Draba-type). Denne vegetasjonstypen må ha 

holdt seg relativt uforandret fram til cirka 

14 500 kalenderår før nåtid. Da ble den 

avløst av en vegetasjonstype dominert av 

vier (Salix), særlig polarvier (Salix polaris), 

sildrer (Saxifraga), fjellsyre (Oxyria digyna), 

gras (Poaceae) og rublom (Draba-type). 

Et lag med den marine brunalgen 

kjerringhår (Desmarestia aculeata), datert 

til mellom 20 500 og 20 000 kalenderår før 

nåtid avslører at havet i en liten periode må 

ha steget over terskelen som demmet opp 

Endletvatnet. Kanskje var dette en følge 

av et varmere klima med storstilt bresmelting 

og en påfølgende kortvarig havstandsøkning. 

Rundt cirka 17 900 og 15 100 kalenderår 

før nåtid er det også funnet fuglebein i 

sedimentene. De fleste av fuglebeinene 

er bestemt til alkekonge (Alle alle). Alkekongen 

har høyarktisk utbredelse og 

hekker i fjellsider og urer langs kysten. 

Siden alkekongen i dag hovedsaklig lever 

og hekker i arktiske miljøer, er det sannsynlig 

at de bratte fjellene med steinurer på 

Andøya har vært godt egnede hekkeplasser 

for store kolonier av alkekonger i senglasial 

tid. Men også tidligere under istiden var 

alkekongen vanlig ved norskekysten. I 

36 000-28 000 14 C-år gamle avsetninger fra 

Skjonghelleren og Hamnsundhelleren på 

Sunnmøre er det funnet store mengder bein. 

Undersøkelser har vist at alkekonge var 

den vanligste arten i disse funnene. Svært 

mange av alkekongebeina er av ungfugl 

eller kyllinger og det tyder på at arten den 

gang hekket i Vest-Norge. Figur 3 viser 

bilder av utvalgte og godt bevarte makrofossiler 

funnet i sedimentene som ble avsatt 

i Endletvatnet for mellom cirka 21 000 til 

12 000 kalenderår siden. 

Den vegetasjonstypen som dominerer 

i tidsrommet fra cirka 21 000 til 14 500 

kalenderår før nåtid kan ha en parallell i 

dagens polarørkenlandskap, for eksempel 

Figur 2. Forenkla makrofossildiagram fra Endletvatnet. De forskjellige artene er her presentert bare med tilstedeværelse. Hver vertikale 

centimeter i profilet ble undersøkt for innhold av botaniske makrofossiler. Dybdeskalaen viser centimeter under jordoverflata. 

10570±80 

12290±98 

12730±95 

15130±110 

17725±190 

14C-alder før nåtid 

14C-dateringer før nåtid 

10000 

11000 

12000 

13000 

14000 

15000 

16000 

17000 

18000 

12000 

13000 

14000 

15000 

16000 

17000 

18000 

19000 

20000 

21000 

800 

850 

900 

950 

1000 

1050 

1100 

1150 

1200 

1250 

1300 

Dybde (cm) 

Kalenderår før nåtid 

Vanntap 

20 40 60 80 

Glødetap 

på Sjuøyene og deler av Nordaustlandet på 

Svalbard. Her er julimiddeltemperaturen 1,7 

ºC (målt på Phippsøya, den største av Sjuøyene, 

1981-1987). 

Vegetasjonen i perioden mellom cirka 

14 500 og 12 000 kalenderår før nåtid kan 

vise fellestrekk med den vegetasjonen en 

finner på det nordvestre Spitsbergen, hvor 

julimiddeltemperaturen ligger på 4,9 ºC, og 

årsnedbøren på 355 mm (normaler for Ny- 

Ålesund, 1961-1990). 

Det er imidlertid viktig å påpeke at det 

klimaomslaget som makrofossilene viser 

ved cirka 14 500 kalenderår før nåtid – kan 

ha kommet tidigere. Glødetapskurven som 

viser produksjon av organisk materiale 

har en markert oppgang omkring 15 300 

20 40 

Poaceae 

Papaver 

lvalmue ( ) 

Draba 

Botaniske planterester Marin 

Sagina 

Silene 

( Saxifraga oppositifolia) 

ix polaris ) 

Oxyria digyna 

I 

( Desmarestia aculeat a) 

Gras ( ) 

Fjel 

Rublom-type ( ) 

Småarve ( ) 

Smeller ( ) 

Rødsildre-type 

Polarvier (Sa l 

Fjellsyre ( ) 

Alkekonge (fjær og bein) 

Kjerringhår 

Skjel 

kalenderår før nåtid. Kanskje kan dette 

forklares med at det har tatt noen hundre 

år for plantene å vandre inn i området etter 

klimaforandringen. 

Relevant litteratur 

• Alm, T. & Birks, H.H. (1991). Late Weichselian 

flora and vegetation of Andøya, 

Northern Norway – macrofossil (seed 

and fruit) evidence from Nedre Æråsvatn. 

Nordic Journal of Botany 11: 465-476. 

• Valen, V., Mangerud, J., Larsen, E., & 

Hufthammer, A.K., (1996). Sedimentology 

and stratigraphy in the cave Hamnsundhelleren, 

western Norway. Journal of 

Quaternary Science 11: 185-201. 

Figur 3. Bilder av noen utvalgte makrofossiler fra sedimentprofilene henta i Endletvatnet. A: Grasfrø (Poaceae), B: Valmuefrø (Papaver), 

C: Rublom-type frø (Draba-type), D: Rødsildrefrø (Saxifraga oppositifolia), E: Bein fra alkekonge, F: Polarvierblad (Salix polaris). 

3 

1 

2 

1 


NORKLIMA 

• Vorren, K.-D. (1978). 

Late and middle 

Weichselian stratigraphy 

of Andøya, 

North Norway. Boreas 

7: 19-38. 

• Vorren, T.O. & Plassen, 

L. (2002). Deglaciation 

and palaeoclimate 

of the Andfjord-Vågsfjord 

area, North 

Norway. Boreas 31: 97- 

125. 

Hva skjedde med solen? 

Sammenhengen mellom lengden på solflekksyklus og temperaturklima er 

estimert med en ny metode. Resultatene gir grunn til å være skeptisk til om 

en slik sammenheng overhode eksisterer. 

• Vorren, T.O., Vorren. 

K.-D. Alm, T, Gulliksen, 

S. & Løvlie, R. (1988). 

The last deglaciation 

(20 000 to 10 000 B.P.) 

on Andøya, northern 

Norway. Boreas 17: 41-77. 

Ellen Elverland 

(ellen.elverland@tmu. 

uit.no) er stipendiat ved 

fagenhet for botanikk 

på Tromsø museum, 

Universitetet i Tromsø. 

Karl-Dag Vorren 

(Karl-Dag.Vorren@ib. 

uit.no) er professor ved 

faggruppe for økologisk 

botanikk på Institutt for 

Biologi, Universitetet i 

Tromsø. 

Tore O. Vorren 

(Tore.Vorren@ig. 

uit.no) er professor 

ved Institutt for 

Geologi, Universitetet 

i Tromsø og Dekan 

ved det matematisknaturvitenskapelige 

fakultet. 

Torbjørn Alm 

(Torbjorn.Alm@tmu.uit. 

no) er førstekonservator 

ved fagenhet for 

botanikk på Tromsø 

museum, Universitetet i 

Tromsø. 

Anne Karin 

Hufthammer 

(anne. 

hufthammer@zmb.uib. 

no) er førsteamanuensis 

ved Zoologisk avdeling 

ved Bergen Museum, 



Spekulasjoner rundt spørsmålet om solflekker 

kan relateres til vær og klima på 

vår klode har eksistert i flere århundrer. 

Men det var først etter at et par danske 

forskere publiserte resultater i Science 

(Friis-Christensen & Lassen, 1991, Science, 

254) at oppmerksomheten rundt 

disse spørsmål har økt. De viste figurer 

med tilsynelatende godt samsvar 

mellom lengden på solflekksyklus (SCL 

– ’solar cycle length’ som er cirka 11 år, 

men varierer litt fra epoke til epoke) og 

temperaturendringer på jorden. Disse 

kurvene har siden vært gjenstand for 

mye debatt og blitt kritiser fra flere 

hold. Over tid har det også vist seg at 

disse kurvene ikke har vært robuste, 

og at nye data har medført betydelige 

endringer i SCL-kurven. 

Selv har jeg vært svært kritisk til 

kurvene og måten de er blitt filtrert på 

– de filtrerte verdiene har ingen likhet 

med de originale verdiene. Jeg har i 

det siste begynt å bruke en ny metode 

for å estimere derivasjoner i numerisk 

analyse, basert på en kombinasjon 

av regresjon og vanlig algebra. Denne 

metoden er matematisk solid, men 

likevel enkel. Kort sagt går den ut på 

å tilpasse en Fourierserie til data ved 

hjelp av multippel regresjon. Koeffisientene 

gitt fra regresjonen, kan da benyttes 

i en analytisk formel for gradienten. 

Når man har den førstederiverte, er det 

ingen sak å finne lokale maksima og 

minima, siden disse forekommer der 

den deriverte krysser nullpunktet. Man 

kan repetere analysen for å estimere 

den andrederiverte, og dermed kan 

man også angi om punktene er lokale 

maksima eller minima. 

En slik analyse er blitt utført for 

serien med solflekkdata og publisert 

(Benestad, 2005). Hovedbudskapet fra 

denne studien kan formidles av figur 

1 som viser tidsvariasjonen for SCL 

siden 1750. Vi ser at det var kraftige 

variasjoner i SCL før 1900, men at 

SCL så har stabilisert seg. Vi ser også 

indikasjoner på det samme i verdier fra 

SCL estimert på tradisjonell måte, dvs. 

Figur 1. Estimat på hvordan solsykluslengden har variert over tid. Mørkeblå sirkler angir SCL 

estimert mellom maksima, mens lyseblå viser SCL mellom minima. Siste verdi er kunstig høy pga at 

tidsserien slutter før minima ble nådd. Åpne ruter angir SCL fra mer tradisjonell metode. 

SCL (år) 

0 5 10 15 20 

1750 1800 1850 1900 1950 2000 

at også andre undersøkelser 

rundt SCL viser kraftige variasjoner 

før 1900. Spørsmålet er da 

om disse endringene er reelle, 

eller om de kun er en kunstig 

variasjon som skyldes dårligere 

kvalitet på dataene før 1900? 

En reduksjon i kvaliteten på 

solflekkdataene kan ha betydning 

for anslag for tidligere 

tiders solintensitet. Hadde SCL 

hatt en så nær sammenheng 

med temperaturene på jorden 

som Science-artikkelen av 1991 

ga inntrykk for, ville man forvente 

at temperaturene hadde 

svingt mer på 1800-tallet. Det 

er derimot ingen antydninger 

til motsvarende temperatursvingninger. 

Det finnes 

heller ingen grundige fysiske 

forklaringer for hvorfor SCL 

Solsyklus−lengde 

^ 

^ 

^ v 

^ v 

v 

^ 

v 

v 

^ 

^ ^ ^ v ^ 

^ 

^ 

^ 

v ^ 

^ 

v 

^ ^ ^ ^ ^ ^ 

v v 

v v 

v 

^ 

^ 

^ 

^ ^ 

^ 

^ v ^ 

^ ^ 

^ v 

v 

v v v v 

v v v v 

v 

v v v 

v 

v v v 

^ 

v 

v 

v 

v 

^ 

^ 

^ 

^ 

^ ^ 

^ 

^ 

^ 

v 

v 

v 

v 

Dato 

+ 

− 

^ 

RFC(maks.−maks.) 

RFC(min.−min.) 

N 

skulle kunne påvirke jordens 

temperaturklima. 

Referanse 

• Benestad, R.E (2005). A 

review of the solar cycle 

length estimates. Geoph. 

Res. Lett., 32, L15714, 

doi:10.1029/2005GL023621, 

August 13. http://www.agu. 

org/pubs/crossref/2 005.../ 

2005GL023621.shtml. 




institutt og arbeider med 

empirisk nedskalering i 



NORKLIMA 

Kommentar: 

Den vanskelige vindkraften 

De beste områdene for produksjon av vindkraft er ytterst på kysten i 

flatt terreng og til havs. Mange områder fra Lista og nordover egner 

seg. Kupert terreng er mindre gunstig, ikke minst når det gjelder 

turbulensforhold. Utbygging til havs har mange miljøfordeler. 


Det er ingen tvil om at det må 

satses på fornybare energikilder 

for å redusere utslipp av klimagasser 

som CO 2 

. I Norge 

utbygges for tiden vindkraft. 

Erfaringsgrunnlaget kommer 

fra Danmark og Sverige som 

alt lenge har bygd vindmøller 

i stor stil. Men med totalt forskjellig 

topografi og langt 

større mangfold i naturen, er 

det flere hensyn å ta i Norge 

enn i Danmark. Spesielt kreves 

det en balansert avveining 

mellom behovet for utbygging 

og behovet for å verne natur. 

I denne artikkelen advares 

det mot å bygge ut vindkraft i 

kupert terreng hvor turbulens 

og ujevne vindforhold kan bli 

et problem. En foreslår heller å 

bygge ut i flate områder ytterst 

på kysten og til havs der vindforholdene 

er gunstigere. 

Figur 1. Simulert vind – vindvektor og vindstyrke i meter per sekund (m/s) - for Sør-Norge 100 m over bakken for to storstilte vindretninger: sørvest 

(230 grader) til venstre; sørsørøst (170 grader) til høyre. Det er koter for vindstyrken for hver 4. m/s. Vindstyrker fra 12 m/s og over er gitt ved heletrukne 

linjer og vindstyrker mindre enn 12 m/s ved stiplede linjer. De sterkeste vindstyrkene (vindstyrker større enn 16 m/s) er farget oransje og de svakeste 

(styrker mindre enn 4 m/s) er farget blå. Etter Barstad & Grønås (2005). 

Stor forskjell fra dansk vindklima 

Den som har syklet i Danmark 

vet at det blåser overalt. På 

utsatte strøk i Norge kan det 

blåse enda mer, men de fleste 

steder i landet vårt blåser det 

langt mindre enn i Danmark. 

På våre bredder bestemmes den 

storstilte vinden av lavtrykk og 

høytrykk i vestavindsbeltet. 

Det storstilte vindklimaet dette 

gir er tilnærmet likt over store 

deler av Skandinavia. Fjell og 

landskap modifiserer vinden 

og kan gi store lokale variasjoner. 

For Danmark og Sør- 

Sverige er denne påvirkningen 

relativt enkel og bestemmes 

hovedsakelig av friksjon mot 

jordoverflaten. En glatt overflate 

som hav (liten ruhet) gir 

liten friksjon. Vindstyrken blir 

da stor og turbulensen liten 

(relativt små vindkast). Landjorda 

bremser lufta mer og gir 

mer turbulens. Skog og byer 

gir gjerne mest turbulens og 

svakest gjennomsnittlig vind. 

I Norge er forholdene langt 

mer kompliserte. Her kommer 

effekter av fjell, daler og fjorder 

i tillegg. Dessuten er overflaten 

som regel langt mer knudret, 

noe som gir mer turbulens 

enn i Danmark. Vindklimaet 

i Norge er derfor langt mer 

komplisert og variert enn i våre 

naboland. 

Vindvariasjoner på ulik horisontalskala 

Påvirkningen av våre fjell på 

luftstrømmene kan vi dele i to: 

effekten av de storstilte fjell, 

som fjella i Sør-Norge, med 

en typisk horisontal lengdeskala 

på 150 km; og effekten 

av lokale fjell, daler og fjorder 

med lendeskala fra 1 til 50 km. 

Om en typisk storstilt sørvestlig 

luftstrøm passerer Danmark 

med vindhastighet 15 m/s, 

målt 100 meter over terrenget, 

vil de lokale vindvariasjonene 

være små (trolig innenfor 

2 m/s i denne høyden). Om 

samme strømmen passerer Sør- 

Norge, vil vinden typisk variere 

mellom 2 og 21 m/s som følge 

av vindvariasjoner satt opp av 

de storstilte fjella (se figur 1 

og 2; Barstad & Grønås 2005; 

2006). Vinden vil være sterk- 

est på venstre side og svakest 

på høyre side av fjella. På den 

måten får vi et vindmaksimum 

– en jet - opp mot Stad og over 

havet nord for Stad. På Sørlandet 

og Østlandet blir vinden 

svak. På kysten nord for Stad 

får vi en vindskygge opp til 

Trøndelag. Dreier den storstilte 

vinden litt mer mot vest, vil 

den slå inn på Mørekysten og 

bli spesielt sterk der. I tillegg 

kommer effekten av lokale 

fjell, fjorder, daler og til sist 

kommer effekten av ruheten i 

overflaten. 

Nord-Norge har andre, men 

lignende effekter av fjell på stor 

skala. På grunn av mye kald 

luft nær overflaten om vinteren, 

kan effekten av fjell noen 


NORKLIMA 

Figur 2. Simulert vind fra sørvest (230 grader) over Sør-Norge cirka 100 m over bakken – vindvektor og vindstyrke dividert med konstant storstilt 

vindstyrke over grenselaget (speed-up). Til venstre er storstilt vindstyrke stor (22.5 m/s) og til høyre er den liten (10 m/s). Det er koter for speed-up på 

0,2. Speed-up fra 1,0 og over er gitt ved heletrukne linjer og speed-up lavere enn 1.0 ved stiplede linjer. De sterkeste vindene (speed-up større enn 1,4) 

er farget oransje og de svakeste (speed-up mindre 0,4) er farget blå. Etter Barstad & Grønås (2005). 

ganger bli dobbelt så stor som 

under vanlige atmosfæriske 

forhold. Når den storstilte 

vinden er svak, er vinden 

bestemt av lokale sirkulasjoner 

mellom varme og kalde flater. I 

nord er temperaturforskjellene 

mellom hav og land spesielt 

store. Om vinteren gir dette 

ofte vind ut fjordene og nordover 

langs kysten. I fjorder som 

Balsfjorden sør for Tromsø, 

står det gjerne vind utover 

fjorden gjennom store deler av 

vinteren. 

De som bygger ut vindkraft 

vil ha så jevne vindforhold som 

mulig. Potensialet for vindkraft 

øker sterkt med økende vindstyrke 

(vindkraften som produseres 

er proporsjonal med 

vinden ganget med seg selv 

tre ganger). Stødig sterk vind 

kan noen steder i Norge gi 

mer kraft per mølle enn i Danmark. 

Men visse storstilte vindretninger 

vil de fleste steder 

periodevis kunne gi vindskygger. 

Derfor må en som regel 

regne med store variasjoner i 

vinden over tid. Ekstrem vind 

vil typisk være 1,5 ganger 

sterkere på utsatte strøk i 

Norge enn i Danmark. Derfor 

må vindmøllene tåle større 

påkjenninger. 

Turbulensforhold 

Vindmøller bør ikke utsettes for 

mye turbulens i lufta over lang 

tid. En grunn til det er at turbulens 

kan redusere levetiden 

til møllene. I Norge gir strøm 

over fjell og småstilt topografi 

en kilde til turbulens som en 

ikke har i Danmark. Turbulensforholdene 

varierer derfor 

mye mer. Det blåser mest 

ytterst på kysten og i fjellet. I 

lavlandet avtar vindstyrkene 

som regel svært mye rett innenfor 

kysten. Om en for eksempel 

tar for seg øya Sotra utenfor 

Bergen, kan en vurdere å sette 

opp mølleparker på utsiden, 

helst over hav. På innsiden av 

Sotra ville trolig ingen sette 

opp møller fordi vindstyrken 

er mye svakere og turbulensen 

sterkere. En kunne vurdere å 

sette møller på høydedrag over 

øya der vinden gjerne er sterk. 

Men turbulensen ville lett bli 

vesentlig større enn over hav. 

Derfor må en fraråde vindmøller 

i slikt terreng. 

Danskene setter helst vindmøller 

over hav, der vinden er 

sterkest og turbulensen minst. I 

Norge bør vi gjøre det samme 

og satse på flatt kystterreng. 

Planene til Hydro om å vindmøller 

til havs er en utmerket 

løsning både for miljø og 

for å få ut maksimal kraft av 

vinden. Jæren og vestlandskysten 

opp mot Stad vil kunne 

egne seg noen steder for tradisjonell 

vindkraft, men det beste 

området er trolig den flate 

skjærgården i Trøndelag og 

Helgeland. Lengre nord vil det 

trolig være færre steder som 

egner seg, blant annet fordi 

kystområdene ofte er preget av 

øyer med bratte, høye fjell som 

gir mye turbulens. Langt mot 

nord og til fjells kan også få 

problemer med ising. 

Nasjonal plan 

Øyene på kysten av Trøndelag 

og Helgeland er naturperler med 

rikt fugleliv. En bør likevel bygge 

ut vindkraft i disse områdene. 

Men spørsmålet er hva som kan 

gjøres for å verne så mye som 

mulig av naturen. En mulighet 

er oppretting av naturparker 

i visse områder. Til nå har 

planleggingen vært alt for tilfeldig. 

Videre utbygging av vindkraft 

krever en sterkere nasjonal 

ledelse og en nasjonal plan. 

Referanser 

• Barstad I. & S. Grønås 2005. 

Southwesterly flows over southern 

Norway – mesoscale sensitivity 

to large-scale wind direction 

and speed. Tellus 57A, 136- 

152. 

• Barstad I. & S. Grønås 2006. 

Dynamical structures for southwesterly 

airflow over southern 

Norway – Sensitivity to dissipation. 

Kommer i Tellus i januar. 



professor i meteorologi på 



Tiltroen til klimamodellene styrket 

Mye av usikkerhetene i klimamodellene 

knytter seg til tilbakekoplingsmekanismer, 

det vil si endringer på grunn av temperaturøkning 

som igjen påvirker temperaturen. 

En av de viktigste er endring 

i vanndampinnholdet i troposfæren ved 

endring av temperaturen (se artikkel av 

Kristjánsson, Cicerone 1-2005). 

Alle benyttede klimamodeller gir 

en økning i vannmengden i troposfæren 

med økende temperatur. Siden 

vanndamp er en viktig klimagass, bidrar 

dette til ytterligere temperaturøkning 

(positiv tilbakekopling). Det har imidlertid 

vært vanskelig å bekrefte en slik 

økning i den øvre troposfæren ved observasjoner. 

Klimaskeptikeren Richard Lindzen 

(se Cicerone 3-2005) har til og med 

hevdet at vanndampmengden i denne 

delen av troposfæren kan avta i et varmere 

klima. 

Ved å benytte satellittobservasjoner av 

infrarød stråling har nå Soden og medarbeidere 

funnet hvordan mengden har 

variert i den øvre troposfære fra 1982 til 

2004. De så på perioder med klar himmel 

siden strålingen påvirkes sterkt av skyer. 

De finner at observasjonene viser økning 

i vanndampmengden i meget god overensstemmelse 

med modellberegninger. 

Referanse: 

• Soden, J. B. og medarbeidere, The radiative 

signature of upper tropospheric 

moistening. Science 310, 841-944. 



NORKLIMA 

Temperatursvingninger 

i Atlanterhavet 

Variasjon i temperatur i Atlanterhavet blir knyttet til forekomsten 

av Sahel-tørken i Afrika, det nordamerikanske klimaet, europeiske 

hetebølger og også mot hyppigheten av tropiske sykloner i 

Atlanterhavet. 


Den atlantiske multi-dekadiske 

svingningen (Atlantic Multidecadal 

Oscillation, AMO) 

er en langsom (over flere tiår) 

variasjon i observert overflatetemperatur 

i Nord-Atlanteren. 

Svingningen blir dokumentert 

av Delworth og Mann (2000), 

selv om det har vært kjent 

lenge før dette at temperaturen 

i Atlanterhavet svinger. AMO 

har vært knyttet til forekomsten 

av Sahel-tørken i Afrika, 

det nordamerikanske klimaet 

og europeiske hetebølger 

(Sutton og Hodson, 2005), og 

også mot hyppigheten av tropiske 

sykloner i Atlanterhavet. 

AMO beregnes fra globale, 

månedlige overflatetemperaturfelt 

(SST-sea surface temperature), 

korrigert for is, fra rundt 

år 1870, da termometeret kom 

i bruk. Is- og SST-dataene 

kommer i 1° x 1° romlig 

oppløsning fra det engelske 

værvarslingskontoret (Hadleysenteret), 

og har derfor fått det 

beskrivende navnet HadISST1. 

Variasjonene i SST beskrives 

ved den såkalte AMO-indeksen 

(figur 1, øverst), som er den 

tidsvarierende delen av et representativt 

SST-mønster i hele 

Atlanterhavet (figur 1, nederst). 

Varme perioder er karakterisert 

av positiv indeks, kalder 

perioder av negativ indeks. I 

begynnelsen av forrige århundre 

var Atlanterhavet kaldt, 

mens vi nå ser ut til å være 

nær en topp i AMO-indeksen, 

altså med varmt overflatevann 

i Nord-Atlanteren. I figur 1b 

viser de mørke fargene at nordlige 

Nord-Atlanteren utmerker 

seg med store utslag, slik at selv 

om AMO-indeksen har global 

utbredelse har den særlig klare 

signal i disse områdene. Det 

ser ut som om AMO har en 

periode på cirka 65 år, men 

siden tidsserien er kort, er det 

vanskelig å slå fast om disse 

svingningene virkelig gjentar 

seg. Ved å benytte palaeoklimatiske 

avledede data (blant 

annet treringer og iskjerner) 

og modellsimuleringer som går 

lengre tilbake i tid, har en fått 

bekreftet at AMO virkelig er en 

naturlig klimasvingning med 

periode på 65-100 år. 

AMO har blitt knyttet til 

variasjoner i den termohaline 

sirkulasjonen (THC), siden 

THC bringer med seg så mye 

varme at temperaturen i nordområdene 

kan endres med 

flere grader. Redusert THC 

vil gi et kaldere (men saltere) 

hav i nord. Knight m fl (GRL, 

2005), benytter en 1400 år lang 

modellsimulering med konstant 

nivå på drivhusgassutslippene 

(for å isolere intern variasjon 

fra menneskepåførte). De 

finner at AMO og THC svinger 

i takt, og siden vi nå er nesten 

på topp i en AMO-syklus kan 

vi i løpet av et tiår forvente oss 

en gradvis reduksjon i THC. 

AMO er i tillegg knyttet til 

A 

B 

A) AMO-indeksen: Avviket fra middeltilstanden i årlige SST-verdier for området 0-60grad N, 75-7.5 

grad W for perioden 1871-2003. Tidsserien er glattet. Enhet på vertikalaksen er grad C. 

B) Det romlige mønster av SST-varisjoner forbundet med AMO-indeksen i A). Enhet er grad C pr 

standardavvik. Fra Sutton og Hodson, 2005. 

THC slik at om lag 50 år etter 

en topp i THC, som vi har i 

dag, kan vi statistisk sett oppleve 

en kald AMO-fase. 

Det er foreslått flere sammenhenger 

mellom THC og AMO 

som kan gi en syklus med positive/negative 

faser. Sterk THC 

bringer mye varme mot nord 

(AMO positiv) men reduserer 

samtidig andre salte havstrømmer 

slik at nedsynkingen i nord 

reduseres og vi får en svekkelse 

av THC etter en stund. Da blir 

havet kaldere (AMO negativ), 

men de salte strømmene gjenopptar 

sine baner og THC tar 

seg opp igjen. Det er også foreslått 

at den reduserte saltholdigheten 

etter en sterk THC-situasjon 

(positiv AMO-fase) skyldes 

forsterket vestavindsbelte 

og redusert fordampning. 

I et nylig utkommet arbeid 

(Jacobs m fl, 2005) vises det at 

redusert THC forårsaker for- 


NORKLIMA 

sterket marin påvirkning 

og mer snø over Europa. 

Vanligvis tenker vi at marin 

påvirkning gjør klimaet 

mildere og våtere, men når 

havets temperatur er lav på 

grunn av redusert THC blir 

det altså kaldere. Kald luft 

holder dårligere på fuktighet 

enn varm luft, slik at 

luften blir tørrere, og deler 

av nedbøren faller som snø. 

Snødekke reflekterer mye 

av solinnstrålingen, og har 

derfor en selvforsterkende 

effekt: det blir enda kaldere. 

De fleste klimamodeller 

viser redusert THC i et 

fremtidig klima påvirket av 

økt drivhusgassutslipp. Det 

er imidlertid ikke enkelt å 

skille fra hverandre global 

oppvarming og nedkjølingseffekten 

av redusert THC. 

Da vil det være nyttig å 

vite hvordan THC henger 

sammen med AMO, som 

er enklere å forutsi. 

Referanser: 

• Delworth og Mann, 2000: 

Observed and simulated 

multidecadal variability in 

the Northern Hemisphere. 

Clim. Dyn. (2000) 16, pp 

661-676 

• Jacobs et al, 2005: Slowdown 

of the thermohaline 

circulation causes 

enhanced maritime climate 

influence and snow cover 

over Europe. Geoph. Res. 

Letters vol 32, 2005 

• Knight et al, 2005: A signature 

of persistent natural 

thermohaline circulation 

cycles in observed climate. 

Geoph. Res. Letters vol 32, 

2005 

• Sutton og Hodson, 2005: 

Atlantic Ocean Forcing of 

North American and European 

Summer Climate. 

Science vol 309, 1.july 

2005 


(Solfrid.Hjollo@gfi.uib.no) 


i Bergen, og arbeider 

i NOClim med studier av 

atlantisk innstrømming til 

de Nordiske Hav. 

Moderate endringer 

i vindklima 

I en ny brosjyre anslår forskningsprogrammet RegClim kun små 

endringer i vindklima for våre områder fram til år 2100. Er det noen 

motsetning mellom dette og at antall stormer har økt på våre 

bredder de siste tiårene? Vil mer fuktighet i en varmere atmosfære gi 

muligheter for flere orkaner? 


RegClim angir i sin nye brosjyre 

(regclim.met.no) moderate 

endringer i framtidig vindklima 

for våre kyster og havområder 

som grenser opp mot Norge. 

Resultatene kan illustreres av 

figur 1, som viser et scenario 

for endringer i antall tilfeller 

per år med vindstyrker over 15 

m/s (nesten sterk kuling) for 

perioden 2071-2100 i forhold til 

1961-1990. Oppover i Norskehavet 

avtar antall tilfeller med 

sterk vind eller holder seg uforandret. 

Unntaket er store deler 

av Nordsjøen som får en økning 

på over fire tilfeller per år; opp 

mot åtte flere tilfeller i Skagerrak 

(økning på 20 prosent). De 

heller små endringene er kanskje 

overraskende siden antall 

tilfeller med sterk vind har økt 

i våre områder de siste tiårene. 

Således har vi hatt flere orkaner 

enn tidligere inn over Nord- 

Europa de siste tiårene. Flere 

har gått inn i Nordsjøen, men 

stormaktiviteten har også vært 

stor i nord opp mot Barentshavet. 

Den beste statistikken 

om økende vind har en trolig 

fra Storbritannia. Gjennomsnittlig 

antall stormer (gales) per år 

for perioden 1961-1990 var her 

12,5, og trenden i økningen de 

siste 40 år har vært på cirka 

fem stormer per år (Hulme m.fl. 

2002). Sammenligner en med 

RegClims resultater i figur 1, ser 

vi at økningen de siste 40 år er 

større enn for framtidig økning 

for kystene rundt Storbritannia. 

For nordvestkysten av 

Skottland gir RegClim således 

nesten ingen endring i antall 

tilfeller med sterk vind. 

Figur 1. Antall flere 

døgn med per år med 

vind sterkere enn 15 

m/s. Resultater fra 

RegClim for perioden 

2071-2100 for B2- 

scenariet i forhold til 

perioden 1961-1990 

(se RegClims brosjyre, 

regclim.met.no). 

Frigjøring av latent varme 

kan gi sterk vind 

Vi vet at over halvparten av 

utviklingen av de sterkeste lavtrykkene 

i våre områder skyldes 

frigjøring av latent varme 

når vanndamp kondenserer 

(Grønås 1995; Uccellini m. 

fl. 1999). Spesielt er den mest 

intense delen i kraftige lavtrykk 

forårsaket av frigjort kondensasjonsvarme 

(Hauge 2000). Det 

frigjøres mye latent varme i alle 

lavtrykk, men det er bare noen 

få som omsetter varmen til en 

sirkulasjon som øker vinden til 

orkans styrke. Vi har mangelfull 

kunnskap om ytre vilkår 


NORKLIMA 

som må være tilstede for at 

dette skal skje, men et vilkår er 

en sterk jetstrøm i høyden som 

et resultat av sterke horisontale 

temperaturgradienter. En 

vet ennå ikke så mye om hvordan 

slike ytre forhold vil endre 

seg i framtiden, men det synes 

rimelig at jetstrømmene kan 

bli litt svakere. Dette resulterer 

trolig i litt færre og svakere lavtrykk 

i Norskehavet. 

Det er grunn til å hevde 

at relativ fuktighet over hav 

ikke vil endre seg i en varmere 

atmosfære (Trenberth 2005). 

Dette betyr at høyere sjøtemperaturer 

i framtiden vil gi mer 

latent varme tilgjengelig for å 

spinne opp den mest intense 

delen av kraftige lavtrykk. 

Derfor er det grunn til å tro 

at økt fuktighet kan gi enkelte 

spesielt sterke orkaner i framtiden 

når forholdene ligger 

til rette for å omsette latent 

varme til sirkulasjon. Et viktig 

spørsmål blir hvor ofte slike 

ytre meteorologiske forhold 

vil opptre. Denne argumentasjonen 

ligner på den som føres 

for hvorfor tropiske sykloner 

kan bli sterkere under global 

oppvarming (se artikkel av 

Grønås i Cicerone 05-2005). 

Økt sjøtemperatur og mer 

fuktighet vil gi et økt potensial 

for kraftigere tropiske sykloner, 

men vi vet ikke hvordan andre 

nødvendige meteorologiske 

forhold vil endre seg. Det er 

god grunn til å studere slike 

spørsmål nærmere både for tropiske 

og utenomtropiske sykloner. 

Lavtrykk på våre bredder 

utgjør den viktigste mekanismen 

for å transportere varme 

fra tropene mot polene for å 

opprettholde et stabilt klima på 

jorda. I en varmere og fuktigere 

atmosfære kan lavtrykkene 

bli mer effektive i å transportere 

latent varme mot polene. 

Da kan det tenkes at det ikke 

trengs fullt så mange lavtrykk 

for å opprettholde et stabilt 

klima. Det er mulig at dette kan 

forklare hvorfor det blir færre 

lavtrykk i Norskehavet ved 

slutten av århundret (figur 1). 

Når antall stormer har økt mer 

i våre områder de siste tiårene 

enn endringer i RegClims scenarier 

for framtiden, kan dette 

skyldes naturlige dekadevariasjoner 

eller at global oppvarming 

kanskje vil gi flere stormer i 

en overgangstid mot et varmere 

klima. 

Figur 2. Lavtrykk over Danmark 22-23. oktober 1921. I a) er lavtrykket bare måtelig utviklet, mens i b), 24 timer senere, er det svært dypt og vinden har 

økt til storm og orkan rundt senteret. Et eksempel på en sommerorkan etter Bergeron (1949). 

Utenomtropiske sommerorkaner 

Tropiske sykloner oppstår på 

sensommeren og høsten da sjøtemperaturene 

og fuktigheten i 

atmosfæren er på det høyeste. 

Antall lavtrykk i våre områder 

blir (litt forenklet) bestemt av 

hvor sterke jetstrømmene er og 

etter hvor mye fuktighet som er 

tilgjengelig som latent varme. 

I desember, januar har vi flest 

lavtrykk og sterkest vind. På 

denne tiden er jetstrømmene 

sterke og tilgjengelig fuktighet 

er ennå relativt stor. Senere 

avtar både jetstrømmene og 

fuktigheten i atmosfæren og 

styrken på lavtrykkene avtar til 

et minimum i juni og juli. Sent 

på sommeren og om høsten er 

fuktigheten høyest, men jetstrømmene 

ennå ikke så kraftige. 

Men mye fuktighet resulterer 

i betydelig sterkere vind 

om høsten sammenlignet med 

sent på vinteren og våren. 

Det fins en del eksempler 

på svært sterke lavtrykk i Nordsjøen 

og Østersjøen sent på 

sommeren og om høsten (figur 

2), og i disse er frigjøring av 

latent varme den viktigste energikilden 

(Grønås m.fl. 1994). 

Den kjente meteorologen Tor 

Bergeron fra Bergensskolen 

i meteorologi, kalte disse 

stormene for utenomtropiske 

sommerorkaner (selv om vindstyrken 

ikke nødvendigvis når 

orkan). Bergeron nevner cirka 

10 tilfeller fra 1890 til 1950. I 

de siste tiårene har vi hatt noen 

få tilfeller i juli og august. Vi 

har et tilfelle fra Østersjøen i 

“Økt sjøtemperatur og mer fuktighet vil gi et økt 

potensial for kraftigere tropiske sykloner, men vi vet ikke 

hvordan andre nødvendige meteorologiske 

forhold vil endre seg. “ 

1985 (Ölandsstormen; Kristjansson 

1990) og et tilfelle over 

Nord-Tyskland i 1989 (Grønås 

m.fl. 1994). 

Ut av mange hundre lavtrykk 

om sommeren og høsten er det 

bare noen få som kan karakteriseres 

som sommerorkaner. Vi 

vet ikke mye om betingelsene 

for at de skal dannes, dvs. de 

ytre meteorologiske forholdene 

som legger til rette for sterk 

sirkulasjon fra den frigjorte 

varmen. Når de dannes, blir de 

farlige, kanskje særlig på den 

tiden da mange fritidsbåter er 

i bruk. I RegClim har en ikke 

undersøkt spesielt om hyppigheten 

av sommersykloner vil 

endre seg i framtiden. 

Referanser 

• Bergeron, T. 1949. De tropiska 

orkanernas problem. Svenska 

Fysikersamfundets publikasjon 

Kosmos, band 27, 123-160. 

• Grønås, S., N.G. Kvamstø, E. 

Raustein 1994, Tellus 46A, 635. 

• Grønås, S. 1995. Tellus 47A, 

733. 

• Hauge G. 2000. Hovedfagsoppgave 

i meteorologi, Geofysisk 


• Hulme M. med flere 2002. 

Climate Change Scenariors 

for the United Kingdom. The 

UKCIP02 Scientific Report. 

University of East Anglia, Norwich, 

UK. 120pp. 

• Kristjansson. J.E. 1990. Tellus 

42A, 78-91. 

• Trenberth, K. 2005. Science, 

17 juni 2005. 

• Uccellini L.W, P.J Kocin og 

J.M. Sienkiewicz 1999. In The 

Life Cycles of Extratropical 

Cyclones, Eds M. Shapiro og 

S. Grønås, American Meteorological 

Society, Boston. 




Geofysisk institutt, UiB og 

med i styringsgruppen for 

RegClim. 


NORKLIMA 

Detaljerte modellresultater av 

sjøisen ved Svalbard 

Sjøisen i Arktis er en viktig del av klimasystemet, men dagens 

klimamodeller avspeiler sjøisens fysiske prosesser dårlig. 

Resultater fra Storfjorden viser at vi nå er på god vei til å 

simulere essensielle prosesser i isen. 

Lars H. Smedsrud, W. Paul 

Budgell, Alastair D. Jenkins og 


Isen i Arktis er en utfordring for forskere 

på mange måter. Det er først og fremst 

vanskelig å gjøre målinger av sjøisen, 

spesielt fordi norske forskningsmiljø ikke 

har en skikkelig isbryter. Det er også vanskelig 

å simulere sjøisen i datamaskiner. 

Det finnes mange numeriske modeller 

som simulerer havet, men det er ganske få 

som også kan simulere at havet fryser, og 

at man får dannet sjøis. Nå er akkurat de 

første resultatene med en modell for sjøis, 

som simulerer naturen med 2 km oppløsning, 

klare. Samme modell er tidligere 

brukt med en grovere oppløsning for hele 

Nord- Atlanteren (Budgell 2005). 

Vanskelig å måle i isen om vinteren 

Vi vet lite om hvor raskt åpninger i den arktiske 

havisen fryser igjen, og hva som skjer i 

havet under isen mens det fryser. Den mest 

effektive frysingen skjer om vinteren når 

det er helt svart polarnatt, svært kaldt og 

vanskelig å jobbe i Arktis. Derfor er det så 

viktig å beregne disse prosessene, og se om 

de stemmer med de målingene som tross alt 

finnes. Storfjorden på Svalbard er et viktig 

studieområde siden det er områder midt i 

fjorden som er helt eller delvis uten is selv 

om vinteren. Dette kalles en polynya. En 

fin oversikt over feltaktiviteten i Storfjorden 

ble gitt i Cicerone 01-2002; 

”Danning av djupvatn i ein fjord på Svalbard”. 

De første detaljerte resultatene er klare 

I prosjektet Polar Ocean Climate Processes 

(ProClim) er vi nå i ferd med å 

forbedre datamodellen ROMS slik at den 

kan simulere sirkulasjon og dannelse av 

sjøis i en fjord på Svalbard (figur 1). De 

første resultatene fra 1. august 1999 og et 

år framover er nå klare, og viser at modellen 

egner seg godt for slike studier. 

I Storfjorden la den første isen seg sent 

i oktober 1999, og det ble ikke isfritt før i 

slutten av juni 2000. Figur 2 viser hvordan 

ROMS beregner at sjøisen var i februar 

2000. Det er vist gjennomsnittlig sjøistykkelse, 

som er et produkt av isdekket areal 

og tjukkelsen til den isen som er i dette 

arealet. Det vil med andre ord være en 

varierende del av cellene i modellen på 

2*2 km som er åpent vann. I polynyaen er 

isdekket areal 5-60 prosent, mens det på 

andre siden av fjorden er over 90 prosent. 

Sjøisen øker på samme måte i tjukkelse 

Figur 1. Øygruppa Svalbard 

består blant annet av øyene 

Spitsbergen og Edgeøya. Det 

fargede området viser dybde 

i området hvor de detaljerte 

beregningene av sjøisen er 

gjort. Storfjorden er litt over 

200 meter dyp, og den innerste 

firkanten viser området vi har 

valgt å vise resultater fra her. 

opp mot 2-3 meter et stykke fra polynyaen. 

Validering av resultatene 

Det er ikke helt enkelt å finne ut hvor gode 

resultatene i figur 2 er. De målingene det er 

lettest å sammenlikne med er satellittdata 

av isarealet med en oppløsning på 25 km, 

og i forhold til disse stemmer resultatene 

ganske bra. Det er også tatt noen få andre 

bilder av isforholdene, og i forhold til disse 

ser det ut til at polynya-området er ganske 

likt som i bildet, men at polynya åpningen 

skulle vært mer i nord-sør retning istedenfor 

øst-vest som i ROMS simuleringene. 

I forhold til de feltmålingene som finnes 

fra polynyaen (Smedsrud og Skogseth 

2005) stemmer også resultatene kvalitativt 


NORKLIMA 

SJØIS. Forskere er i ferd med å forbedre en klimamodell slik at den kan simulere sirkulasjon og 

dannelse av sjøis i en fjord på Svalbard. 

ganske godt, men det er fortsatt 

langt igjen til at modellen kan 

beregne observerte variasjoner 

over 20-30 meter på 0,1 – 0,4 

meter tjukk is. 

Åpen område i isen gjennom vinteren 

Figur 3 viser bredde på polynyaen 

gjennom vinteren, dette 

er et gjennomsnitt på den 

måten at polynya-arealet er delt 

på en gjennomsnittlig lengde 

av 48 km. Polynya-arealet er 

arealet med mindre enn 0,3 m 

tykk is, og som vist i Figur 2 er 

det to små polynyaer i tillegg 

Illustrasjonsfoto: NOAA. 

til den store midt på Edgeøya 

(Figur 1). Polynabredden fra 

modellen kan sammenlignes 

med en enklere modell som 

bare bruker observerte vindmålinger 

(Skogseth m.fl. 2004), 

og stemmer også ganske bra. 

I tillegg har vi nå beregninger 

av hvor tykkk isen er, og hvor 

raskt det fryser i polynyaen 

gjennom året. 

De neste forbedringene i modellen 

De neste skrittene blir nå å 

forbedre ROMS simuleringene 

ved at tidevannet også taes 

med. Tidevannet kan være 

svært effektivt til å flytte isen 

fram og tilbake, og dermed 

øke frysingen. Etter det er det 

viktig at vi øker oppløsningen 

på vindfeltet som driver sjøis 

og havmodellen slik det ble 

beskrevet i Cicerone 06-2004; 

”Nye vinddata forbetrar havmodellar”. 

Storfjorden er nå 

altså også blitt et numerisk 

laboratorium hvor det er mulig 

å undersøke mange av de viktige 

sjøisprosessene i Arktis. 

Referanser: 

• Budgell, P. (2005) Numerical 

simulation of ice-ocean 

variability in the Barents Sea 

region, towards dynamical 

downscaling, Ocean Dynamics, 

doi: 10.1007/s10236-005-0008- 

3. 

• Skogseth, R. and Haugan, P. 

M. and Haarpaintner, J.(2004) 

Ice and brine production in 

Storfjorden from four winters 

of satellite and in situ observations 

and modeling, Journal 

of Geophysical Research, 

109, C10008, doi:10.1029/ 

2004JC002384. 

• Smedsrud, L. H. and Skogseth, 

R., (2005), Field measurements 

of Arctic grease ice properties 

and processes, sendt inn 

til Cold Regions Science and 

Technology. 

Lars Henrik Smedsrud 

(larsh@gfi.uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret og Geofysisk 

Institutt, Universitet i Bergen og 

arbeider med sjøis i ProClim. 

W.Paul Budgell 

(Paul.Budgell@imr.no) er forsker 

ved Havforskningsinstituttet, 

Bergen og tilknyttet ProClim og 

RegClim, der han arbeider med 

havmodeller. 

Alastair Jenkins 

(Alastair.Jenkins@bjerknes. 

uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret og arbeider i 

ProClim med småskalaprosesser 

og kobling av atmosfære-hav. 


(bjorn@imr.no) er forsker 

ved Havforskningsinstituttet, 

Bergen og tilknyttet ProClim og 

RegClim, der han arbeider med 

havmodeller. 

Relevante linker: 

ProClim prosjektet 

www.gfi.uib.no/ProClim/ 

Bjerknes Senteret 

www.bjerknes.uib.no 

Rapport fra feltarbeidet 

http://www.gfi.uib.no/~larsh/storfjorden/Report_2004.htm 

Regional Ocean Modeling System 

(ROMS) 

http://marine.rutgers.edu/po/index. 

php?model=roms 

Figur 2. Gjennomsnittlig 

sjøistjukkelse i Storfjorden i 

februar 2000, fargeskalaen 

er i meter. Pilene angir 

gjennomsnittlig fart 

på sjøisen, og pilen på 

Edgeøya angir skalaen på 

0,1 m/s. Den svarte tjukke 

rette streken angir en 

gjennomsnittlig bredde 

på polynyaen på 20 km. 

Den ytre streken angir 

område som betegnes som 

Storfjorden, og den tynnere 

stiplede streken angir 

området vi har beregnet 

polynya bredden i gjennom 

vinterperioden i Figur 3. 

Figur 3. Bredden på polynyaen i Storfjorden fra 1. desember 1999 til 30. april 2000. Det er her brukt 

en polynya-lengde på 48 km, så totalt polynya areal kan beregnes ved å multiplisere med denne 

lengden. Arealet er beregnet innenfor den stiplede linjen i figur 2. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 4300 

ISSN 0804–0508 



Reports 

2005:8, Bang, Guri, Gørild Heggelund and Jonas Vevatne, Shifting strategies in the global 

climate negotiations 

2005:7, Aaheim, H. Asbjørn and Karen Evelyn Hauge, Impacts of climate change on travel 

habits: A national assessment based on individual choices 

Working Paper 

2005:01, Sygna, Linda, Climate vulnerability in Cuba: The role of social networks 


Gir klimaendringene et ansikt 

- Jeg ble født i en igloo. Vi tilbragte all tid utendørs bortsett fra 

når vi sov. Når man lever slik, vet man mye om klimaet, sier 

Jose A. Kusugak, leder for Inuit Tapiriit Kanatami. Inuit-jegere 

i nordlige Canada har gitt klimaendringene et ansikt på klimakonferansen 

i Montreal. 


Debatt: Tvilen avblåst? 

Det har i det siste fremkommet en del påstander i Cicerone 

(og andre steder) som viser at det fremdeles er en 

del misforståelser som er ute og går med hensyn til klimaproblematikken. 

Både FrP-politiker Korsberg og produsenten 

av ”Dommedag avblåst”, Lars Mortensen, har fremmet en 

rekke påstander som er feil, skriver Rasmus E. Benestad i 

denne artikkelen. 


Klimaforhandlinger i Montreal: – Hva gjør vi med USA? 

USAs delegasjon er ikke kommet til klimaforhandlinger i 

Montreal for å diskutere forpliktelser etter Kyoto-protokollens 

virkeperiode 2008-2012. 


Utdyper kritikk av klimadokumentar 

Lars Oxfeldt Mortensen gir meg en ypperlig anledning til å gå 

litt mer grundig til verks mot filmens faglige grunnlag, skriver 



Produsent svarer på kritikk av klimadokumentar 

Produsenten bak den danske dokumentaren ”Dommedag 

er avblåst”, Lars Oxfeldt Mortensen svarer på kritikken fra 

CICERO-direktør Pål Prestrud. 


– Pinlig dokumentar om klima på NRK 

Nylig sendte NRK den danske dokumentaren ”Dommedag 

er avblåst” som kritiserer noen av FNs klimapanels 

(IPCC) konklusjoner. – Problemet med denne filmen er 

at den sprer desinformasjon og at den i stor grad tar opp 

forskningsspørsmål som det ikke lenger er debatt om, sier 



Klimakalender 

ÅPEN HØRING MED 

LAVUTSLIPPSUTVALGET: 

19. januar 2006. Trondheim. 

http://www.lavutslipp.no/ 

“GREEN POWER 5” 

INTERNATIONAL CONFERENCE 

AND EXHIBITION ON 

SUSTAINABLE POWER 

DEVELOPMENT: 2. – 3. februar 

2006. New Dehli, India. 

http://www.indiacore.com/ 

ic-conf/12-feb06-green-power/ 

ÅPEN HØRING MED 

LAVUTSLIPPSUTVALGET: 

17. februar 2006. Oslo. 

http://www.lavutslipp.no/ 

CARBON MARKET INSIGHTS 

2006 EVENT: 

28. februar – 2. mars 2006. 

København, Danmark. 


CONFERENCE ON CLIMATE 

CHANGE TECHNOLOGY: 

ENGINEERING CHALLENGES 

AND SOLUTIONS IN THE 21ST 

CENTURY: 

9. – 12. mai 2006. Ottawa, 

Canada. 

http://www.CCC2006.ca/ 

EIGHTH INTERNATIONAL 

CONFERENCE ON GREENHOUSE 

GAS CONTROL TECHNOLOGIES: 

19. – 23. juni 2006. Trondheim. 

http://www.ghgt8.no/

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 1 februar 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Lover handlekraft 

Ørlite skritt 

Fleksible løsninger 

Kronikk: 

Stillehavspakten 

Side 4 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Gir klima et ansikt 

Klimakonflikt i EU 

Side 10 

Arktisk bærekraft 

Fjærskyer 

Metanoverraskelse 

Varmere Arktis 

CO2-gjødsling 

Side 12 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 17 

Illustrasjonsfoto: Corel 

I dette nummeret av Cicerone 

oppsummerer delegasjonsleder 

Harald Dovland de viktigste 

resultatene fra FNs klimaforhandlinger 

i Montreal i 

desember 2005. Det er håp i 

vedtatte paragrafer og fortsatt vilje 

til dialog. 

Men det største inntrykket gjorde Inuit- 

lederne som ga klimaendringene et 

menneske lig ansikt under konferansen. 

I dette nummeret kan du lese hva gjestestudent 

ved CICERO Meghan McKenna 

fra Nunavut i Nordøst-Canada tenker om 

utfordringene for morgendagens ledere i 

Arktis. 

Bellona-rapporten 

Side 18 


RealClimate 

RENERGI: 

Klimakampanje 

Side 19 

Side 20 

Dramatisk for norske isbreer i framtiden 

Nye klimascenarier fra forskningsprogrammet RegClim 

antyder dramatiske følger for breene i Norge. Innen år 2100 

kan 98 prosent av de norske breene være vekksmeltet. 

Side 22 


Innhold 

Synspunkt: Det er håp i slikt ........................ 3 

Skogvekst ved mer CO 2 i atmosfæren 

kan bremse drivhuseffekten ....................... 17 

Konkret klimapolitikk: 

CO 2 -fangst på Kårstø ...................................... 4 

4 

Etterlyser mer samfunnsøkonomi 

i Bellona-rapport ........................................... 18 

18 

– Ørlite skritt i riktig retning ....................... 6 

Nettstedet RealClimate fyller ett år ......... 19 

– Må være fleksible ........................................ 7 

Stillehavspakten: Politisk fikenblad 

eller alternativ til Kyoto-protokollen? ...... 8 

6 

RENERGI 

Små skritt med klimakampanje .......................... 20 

20 

Kampen om klimapolitikken i EU ............... 10 

Lærer om arktisk bærekraft hos CICERO ... 12 

10 

NORKLIMA 

Dramatisk for norske isbreer i framtiden .......... 22 

22 

CICERO bidrar til at unge fra nordområdene 

får økte kunnskaper om Arktis ................... 13 

Flytrafikk skaper skyer .................................. 14 

13 

Isen på Grønland kan smelte 

fortere enn antatt ......................................... 25 

Når sola bryter ned ozonlaget i store høyder .... 28 

29 

Planter slipper ut metan .............................. 15 

Ekstremnedbør i tidligere tider ........................... 29 

Hvorfor stiger temperaturen i Arktis? ....... 16 

15 

Klimavariasjoner i Østersjøen 

de siste 1000 år ........................................................ 32 

32 

Cicerone 1/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 















debattinnlegg om klima forskning og klimapolitikk. 










Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Det er håp i slikt 

Jeg fikk et brev til jul. Det skilte seg ut – ikke på grunn av utseendet – det var PC-produsert som de fleste andre jeg 

får. Det var innholdet som bet seg fast. Brevet var fra et norsk vennepar som i en årrekke har bodd og arbeidet i New 

Orleans. Det var et annerledes julebrev: Et brev om angst, ødeleggelse og tap, men også om håp og framtidstro. 

Våre venner mistet mye – livene deres vil være preget av orkanene Katrinas og 

Ritas herjinger i overskuelig framtid. Men de har bestemt seg for å bli, og har håp 

om at hjem og diker, arbeidsplasser, sykehus og universiteter skal bygges opp 

igjen. De håper at det kan være bruk for deres erfaringer i tiden framover. Jeg 

synes det er flott! For dem ville det kanskje vært enklere å stikke halen mellom 

beina og vende hjem til Norge. Men de ønsker å bli for å bidra med sine erfaringer 

og kunnskap. 

For urfolk som blir utsatt for naturkatastrofer og effekter av klimaendringer er det 

ingen lettvint vei ut. Dessuten ønsker de også å bli. 

”Vi trengte å bli minnet 

om at klimaendringer 

handler om mennesker 

i forhandlinger som 

på fagnivå preges av 

paragraftekster og de 

ørsmå bevegelser.” 

På FNs klimakonferanse i Montreal i Canada i desember 2005, satte urfolk 

et menneskelig preg på klimadrøftingene. Vi trengte å bli minnet om at 

klimaendringer handler om mennesker i forhandlinger som på fagnivå preges av paragraftekster og de ørsmå 

bevegelser. Den norske delegasjonslederen Harald Dovland oppsummerer forhandlingene i dette nummeret av 

Cicerone. Han ønsker å fokusere på det positive. Beslutning om fortsatt dialog mellom nasjoner gir håp! 

På rekke og rad sto Inuit-ledere og eldste fram i Montreal og fortalte om hvordan de ikke lenger kan bo i igloer, 

hvordan fangst og fiske har endret seg og hvordan de møter daglige utfordringer i et varmere klima. 

”Vi kan tilpasse oss. Vi hadde ikke greid å overleve i Arktis hvis vi ikke hadde tilpasset oss. Men vi ønsker at våre 

erfaringer og vår kunnskap skal høres”, sier Inuit-lederne. 

Det er dette det gjelder for dagens og morgendagens unge ledere i Arktis: ”Moderne forskning må kombineres 

med Inuit Qaujimajatuqangit – tradisjonelle kunnskaper – i undersøkelser, planlegging og kartlegging av miljøet 

– og ved utvinning av naturressurser”, sier gjestestudent ved CICERO Meghan McKenna til Cicerone. Hun deltar i 

utvekslingsprogrammet for unge ledere i Arktis. 

Vi tar det beste av vår kunnskap og erfaring videre inn i framtiden. Ny teknologi åpner også muligheter for dialog, 

og gir nytt håp. Se bare på nyskapningen, den såkalte bloggen på Internett. Klima-bloggen RealClimate har nettopp 

fylt ett år. Den har allerede fått mye positiv omtale og oppmerksomhet. Du kan lese mer om denne bloggen i dette 

nummeret av Cicerone. Men at blogger også kan være nyttige i katastrofer, hadde jeg ikke tenkt på før jeg fikk 

julebrevet fra New Orleans. Vår venn har gjennom flere år bygd opp et medisinsk senter i denne byen. Senteret 

forsvant i orkanen, men medarbeiderne som Katrina spredte over seks sørstater, ble lokalisert og kontakten 

opprettholdt via bloggen. Det er håp i slikt. 



Konkret klimapolitikk: 

CO 2 -fangst på Kårstø 

Hun lover handlekraft og konkret 

klimapolitikk. Og hun vil at Norge skal 

leve videre etter oljeeventyret. 

– Jeg er ikke en politiker som er ute 

etter kortsiktig, politisk gevinst, sier 

miljøvernminister Helen Bjørnøy. 

Jorunn Gran 

Norges nye miljøvernstatsråd har bakgrunn som prest, høyskolelektor 

og generalsekretær i Kirkens Bymisjon. I Buskerud 

SV har hun hatt lederverv siden 1993 og i perioden 

1997-1998 satt Bjørnøy (52) i SVs landsstyre. Nå skal hun 

styre miljøpolitikken i en rød-grønn flertallsregjering som 

gjentatte ganger har lovet å gå fra ord til handling – blant 

annet i klimapolitikken. 

Action i vente 

– Hva legger regjeringen i utsagnet ”vi skal gå fra ord til 

handling i klimapolitikken”? 

– I den setningen ligger en retning. Vi må handle på veldig 

mange områder, og når vi skal handle, må vi bryte ned det 

retoriske innholdet til det konkrete. For eksempel gjelder 

dette for CO 2 

-rensing: Helt konkret er vi nå i gang med å 

prosjektere bygging av renseanlegg på Kårstø. Dette skal stå 

ferdig i 2009, sier Helen Bjørnøy. 

Bjørnøy viser også til sektorvise klimahandlingsplaner 

som eksempler på konkret klimapolitikk – og ser for seg 

at for eksempel samferdselsektoren kan sette et mål for 

hydrogendrevne eller alternative biler. Hun vil også gå løs 

på hva byggeforskriftene sier om valg av brensel. 

– Vi skal så vurdere det opp mot skatte- og avgiftspolitikken. 

Vi trenger en politikk som både skattlegger forurensning 

og stimulerer til miljøvennlig adferd, sier miljøvernministeren. 

Miljø i flere departementer 

Den rød-grønne regjeringen har signalisert at de vil ”klimavaske” 

det norske lovverket. 

PERSPEKTIV. – Vi må forvalte ressursene slik at vi har inne et langsiktig perspektiv, sier miljøvernminister 

Helen Bjørnøy. 

Foto: Miljøverndepartementet. 

Jorunn Gran 

er informasjonskonsulent ved CICERO Senter for klimaforskning 

(jorunn.gran@cicero.uio.no) 

– Hvordan skal dere gå fram for 

å få til dette? 

– Klimavask av lovverket er 

et prosjekt som er i gang for å 

avdekke om det er regler som 

hindrer oss i å ta gode beslutninger. 

Plan- og bygningsloven er 

for eksempel undervurdert som 

redskap for planlegging i byer og 

tettsteder, sier Bjørnøy. 


– I hvilken grad er det mulig 

å gjøre miljø til en faktor som 

veier tungt i andre departementer 

enn Miljøverndepartementet? 

– Det er enhver statsråds 

ansvar å få til en forsvarlig 

politikk på vegne av regjeringen. 

Det står uttrykkelig i 

Soria Moria-erklæringen at 

vi skal gjenreise Norge som 

miljønasjon. Kårstø er et 

eksempel på dette – det er 

et gedigent miljøprosjekt. Og 

det hjelper å ha en finansminister 

som er veldig opptatt 

av miljø. Miljø skal dessuten 

inn i bistandsprosjekter. Vi 

vet at mange av de store 

miljøproblemene rammer fattige 

områder. 

– Kan vi også forvente oss en 

grønnere avgiftspolitikk? 

– Det kan jeg love! 

Behøver ikke være vanskelig 

Den forrige regjeringen oppnevnte 


for snart et år siden. Dette 

utvalget skal utrede hvordan 

Norge kan kutte de nasjonale 

utslippene av klimagasser 

med 50 til 80 prosent innen 

2050. Helen Bjørnøy roser 

utvalgsleder Jørgen Randers 

for at han legger vekt på at 

oppgaven med å kutte utslippene 

ikke er umulig. 

– Jørgen Randers sier at det 

ikke er så vanskelig å få til 

utslippskutt – og at det heller 

ikke behøver å være så veldig 

dyrt. Denne typen holdning 

liker jeg. Det er helt nødvendig 

å gjøre en del konkret, 

men det er ikke nødvendig 

å gjøre det vanskeligere enn 

det er. Kanskje er det faktisk 

mulig for eksempel å øke 

antallet miljøvennlige biler på 

ikke så lang tid. 

– Skal nå Kyoto-målene 

Norge har store forpliktelser 

innenfor Kyoto-protokollen. 

I perioden 2008 til 2012 

– som er Kyoto-protokollens 

forpliktelsesperiode – skal 

Norge sørge for at de nasjonale 

utslippene av klimagasser 

ikke overstiger en 

økning på én prosent sammenliknet 

med utslippene 

i 1990. Men de nasjonale 

utslippene har faktisk økt 

med 10 prosent siden 1990 

– og det norske Kyoto-målet 

er derfor i dag å redusere 

utslippene med fem millioner 

tonn CO 2 

-ekvivalenter innen 

2012 årlig. 

– Hvordan skal Norge 

klare å kutte utslippene av 

klimagasser så mye som 

vi er forpliktet til gjennom 

Kyoto-protokollen – og 

hvor stor andel av utslippskuttene 

skal gjøres i Norge? 

– Vi skal gjøre betydelige kutt 

hjemme, og regjeringen skal 

klare å oppnå Kyoto-forpliktelsene, 

sier Bjørnøy – som 

blant annet har store forventninger 

til Lavutslippsutvalget 

som er satt til å komme opp 

med realistiske scenarier for 

Norges klimagasskutt. 

– De har et veldig konkret 

mandat, sier miljøvernministeren. 

“Det står uttrykkelig i Soria 

Moria-erklæringen at vi 

skal gjenreise Norge som 

miljønasjon.” 

Bruke ressurser – og ta vare 

på ressurser 

Miljøvernminister Bjørnøy 

snakket i november til på 

en nasjonal konferanse om 

bedriftenes samfunnsansvar. 

– Vi har forurenset atmosfæren 

med klimagasser. Vi har tært 

på grunnvannsreserver og lagt 

press på skoger og naturlandskap. 

Vi har forurenset havområder 

og latt arter spre seg 

til regioner der de ikke hører 

hjemme. Dette viser at jorda 

trenger hjelp, var Bjørnøys 

budskap til konferansen. 

– Hva legger statsråden i 

utsagnet ”vi må sikre en 

bærekraftig forvaltning av 

naturressursene og det biologiske 

mangfoldet” – og hva 

betyr det i praksis å ta hensyn 

til både miljø og ressurser – 

for eksempel ved tildeling av 

arealer i nordområdene? 

– Vi må forvalte ressursene 

slik at vi har inne et langsiktig 

perspektiv. For eksempel kan 

vi se på næringene fiske og 

oljevirksomhet. Vi har fisket 

langs norskekysten i tusenvis 

av år. Oljen varer kanskje bare 

i 50 år, sier Bjørnøy. 

Hvem skal betale? 

Lønnsomhet og finansiering er 

kjente størrelser for dem som 

prøver å få gjennomslag for 

miljøvennlige teknologier. 

– Hvordan vil regjeringen gå 

fram for å gjøre det økonomisk 

lønnsomt for bedrifter 

og forbrukere å ta miljøhensyn? 

– Det skal lønne seg å være 

miljøvennlig. Men vi må ikke 

gjøre det til et økonomisk 

prosjekt. Dette handler om 

politikk, framtid og moral – 

og det handler om at vi skal 

overlevere en klode til barna 

og barnebarna våre. 

– I hvilken grad skal for 

eksempel CO 2 

-fangst og 

- deponering være økonomisk 

lønnsomt fra starten 

av? 

– Vi har satt av et antall 

kroner til et forprosjekt. 

Målet er at det skal stå ferdig 

i 2009. Vi har definert prosessen 

– og oppdraget er gitt. 

Fordelingen av kostnadene 

er ikke ferdig diskutert, men 

dette er samhandling mellom 

næringsliv og myndigheter. 

Bjørnøy tror vi kommer til 

å se en sterkere satsning 

på teknologi som er miljøvennlig. 

– For eksempel skal vi ikke 

utelukke at teknologien som 

blir tatt i bruk på Kårstø, 

vil bli lønnsom dersom den 

lykkes. 

Framtidens forbrukere – trendy 

miljøvernere 

Det er gått noen år siden 

Norge kunne beskyldes for 

å være på en bølge av miljøbevissthet. 

I stedet er vi storforbrukere 

av både ressurser 

og penger. Men Bjørnøy har 

omtanke for framtidens forbrukere. 

– Det handler om bærekraft. 

Vi må skikke oss slik at vi 

kan tenke oss at ressursene 

skal tåle forbruket vårt i 

1000 år til og mer. Jorda 

vil ikke tåle at alle kommer 

opp på vårt forbruk. Men 

jeg tror den miljøvennlige 

trenden kommer. Jeg tror 

det neste som vil komme, 

er en mer miljøbevisst forbruker 

som krever lettere 

tilgjengelig informasjon om 

innholdet i varer. Og jeg 

håper for eksempel at det 

blir trendy å kjøre miljøbiler, 

sier miljøvernminister 


Dette kan du 

forvente av 

miljøstatsråden 

... på sokkelen 

”Regjeringen vil trappe opp 

innsatsen for å redusere CO 2 

- 

utslippene fra norsk sokkel, 

blant annet gjennom økt energieffektivitet, 

elektrifisering og 

CO 2 

-deponering.” 

(Fra Helen Bjørnøys innlegg 

om miljøutfordringene i nordområdene 

på Oljeindustriens 

landsforenings årskonferanse, 

november 2005) 

... om lønnsomhet 

”Den gamle ”myten” om konflikt 

mellom miljø og lønnsomhet 

står for fall. Miljøtiltak sparer 

ikke bare miljøet. Miljøtiltak 

kan også spare kostnader.” 

(Fra Helen Bjørnøys innlegg på 

den nasjonale konferansen om 

bedriftenes samfunnsansvar, 

november 2005) 

... i luftfarten 

”I dag er flytrafikk unndratt fra 

Kyoto-avtalen. Det er en viktig 

diskusjon om en skal arbeide for 

å få det inn.” 

(Helen Bjørnøy i Vårt Land, 

januar 2006) 

... innen fornybar energi 

”Arbeidet med å utnytte fornybare 

energikilder vil fortsette. 

Ny energi skal ikke bli konkurrert 

ut på grunn av gasskraftverk 

med CO 2 

-håndtering.” 

(Helen Bjørnøy på Natur og 

Ungdoms landsmøte, januar 

2006) 

... i det internasjonale klimaarbeidet 

“- Vi vil ha mer ambisiøse forpliktelser. 

Vi er klar til å ta vår 

andel. Nye forpliktelser bør 

være vedtatt innen 2008.” 

(Helen Bjørnøy i Miljøjournalen 

under klimakonferansen i Montreal, 

desember 2005) 

... om ettermælet 

”Denne regjeringen vil bli husket 

for at miljøperspektivet gjennomsyret 

det vi holder på med.” 

(Helen Bjørnøy i Stavanger 

Aftenblad, januar 2006) 


COP11 og COP/MOP1 i Montreal: 

– Ørlite skritt i riktig retning 

De landene som allerede har ratifisert Kyoto-protokollen, ble under klimaforhandlingene i 

Montreal i Canada i november og desember enige om at videre og strengere forpliktelser er 

nødvendige etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008 - 2012. USA gikk på overtid med på å 

vurdere en dialog om framtidige strategier. – Avgjørelsen om en dialog er et ørlite skritt i riktig 

retning, sier Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland. 

Jorunn Gran 

Bare om lag 40 industriland har forpliktet 

seg til utslippsreduksjoner i perioden 

2008 til 2012 – og store forurensere 

som USA og Australia står på utsiden av 

Kyoto-protokollen. Det betyr at mange 

flere må være med på utslippskuttene 

for at det internasjonale klimaarbeidet 

skal få de tiltenkte resultatene. Men både 

USA og Australia understreket sterkt 

under den ellevte partskonferansen under 

Klimakonvensjonen (COP 11) at verken 

tallfestede utslippsreduksjoner eller tidsskjemaer 

for utslippskutt var aktuelt. 

– Vi har en arena 

USA ønsket under partsmøtet i Montreal 

heller ikke noen ny prosess under Klimakonvensjonen. 

Likevel klarte forhandlerne 

på overtid å få USA med på en erklæring 

om videre samtaler i en erklæring som 

ikke innebærer forpliktelser om verken 

handling eller rammeverk. 

– Under normale forhold er ikke ”dialog” 

et stort skritt. Men i lys av situasjonen er 

avgjørelsen om en dialog et ørlite skritt i 

riktig retning. Vi kommer til å få en serie 

med workshops. Og disse skal rapportere 

til COP 12 og COP 13, sier Norges 

delegasjonsleder til klimamøtet i Montreal 

Harald Dovland. Han ønsker å fokusere 

på det positive. 

– Framskrittet ligger i at vi har en arena. 

Og samtalene kan omfatte andre temaer 

enn ytterligere forpliktelser for Annex B- 

landene. 

Det såkalte Annex B i Kyoto-protokollen 

omfatter 38 industriland og deres 

nasjonale utslippskvoter for perioden 

2008 - 2012. 

– Finnes det noen uttalte eller vedtatte 


strategier i forhold til å få med USA 

og Australia på tid- og tallfestede forpliktelser? 

– Nei. Det er ikke noe forum hvor man 

kan vedta slikt, men jeg har inntrykk av 

at alle på industrilandsiden er villige til 

å strekke seg langt for å få med USA og 

Australia, seir Dovland. 

Sør-Afrika – et brohode 

USA har flere argumenter for ikke å gå 

inn på Kyoto-samarbeidet. For det første 

påpeker amerikanerne at økonomien vil 

påvirkes negativt av forpliktelser. Dessuten 

ønsker USA at også utviklingslandene 

påtar seg forpliktelser. Blant de som er 

ønsket blant landene med forpliktelser om 

utslippskutt, er India og Kina – land i rask 

vekst med økende utslipp. 

“ Under normale forhold er ikke 

”dialog” et stort skritt. Men i lys av 

situasjonen er avgjørelsen om en 

dialog et ørlite skritt i riktig retning.” 

– Er det realistisk å regne med at land som 

India og Kina vil gå inn i mer forpliktende 

forhandlinger? 

– Ja, det er det – men vi vet ikke når. 

Kina har vært mindre negative i det siste. 

De begynner å se at de må inn på noe 

bindende, men ikke utslippsreduksjoner. 

Men kanskje kan vi se for oss et mål om 

reduserte utslipp på kraftproduksjon. India 

er vanskeligere å få med, sier Dovland. 

– Jeg er redd for at det kommer til å ta tid. 

Dovland ser imidlertid positivt på signalene 

fra Sør-Afrika. 

– Sør-Afrika kan bli et brohode. De er 

mest progressive i industrilandsperspektiv. 

Sør-Afrika er lojale mot G7-landene, men 

er villige til å se på dette på en annen 

måte. De har sett litt på andre alternativer, 

for eksempel en sektorvis tilnærming. 

Dette er ikke et fattig utviklingsland. De er 

med på å søke løsninger, kanskje en form 

for forpliktelser. På seminaret i Bonn i mai 

2005 gikk Sør-Afrika klart ut med den 

holdningen. 

Milepæler 

Mange har rost resultatene som partsmøtet 

under Klimakonvensjonen (COP11) og 

partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/ 

MOP 1) oppnådde i Montreal. Enighet om 

videre forpliktelser etter at Kyoto-protokollens 

virkeperiode 2008 - 2012 utløper, er 

det ene konkrete resultatet fra Montreal. 

Avtalen om en dialog videre der også USA 

deltar, er også blitt beskrevet som historisk. 

– Hva definerer dere i den norske delegasjonen 

som det faktiske resultatet av Montreal-forhandlingene? 

– Vi er mest tilfredse med tre ting: Vi 

fikk vedtatt hele pakken av beslutninger 

som gjør det mulig å gjennomføre 

Kyoto-protokollen. Vi får en dialog 

under Klimakonvensjonen om framtidig 

samarbeid - og vi fikk en grei beslutning 

under Kyoto-protokollens artikkel 3.9 

– om hva som skal skje innenfor Kyotoprotokollen 

etter 2012, sier Dovland. 

Han framhever også Papua New Guineas 

innspill som åpner for mulighet til 

å snakke om hvordan vi kan forhindre 

avskoging i utviklingsland, som et positivt 

resultat. Han tror imidlertid ikke vi 

kommer til å få nye tall om forpliktende

– Må være fleksible 

Jorunn Gran 

DELEGASJONSLEDEREN. Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland 

mener Norge i stor grad fikk til sitt mandat under møtene i Montreal. – Jeg ønsker 

å tro at vi spilte en konstruktiv rolle og var med på å bevege prosessen en liten 

millimeter, sier Dovland. 

utslippskutt med det første. 

– I hvilken grad vil ikkebindende 

mål i utviklingsland 

kunne ”formaliseres” 

med tanke på framtidige 

forpliktende mål for disse 

landene? 

– Det er godt mulig at det 

kan være en løsning. Men 

dersom vi setter mål uten 

forpliktelser er det heller 

ikke mulighet for ”straff” 

dersom målene ikke 

blir nådd, sier Dovland. 

– Likevel, dersom dette 

er noe som kan hjelpe oss 

til å gjøre noe med klimaspørsmålet 

– så gjør vi det. 

To spor videre 

Under forhandlingene i 

Montreal ble et parallelt 

spor framover diskutert: 

Ett som øker forpliktelsene 

om utslippskutt hos de 

nasjonene som har ratifisert 


– og ett som sikrer at både 

utviklingsland og store 

industriland som USA og 

Australia er med videre i 

arbeidet for reduksjon av 

klimagassutslippene. 

– I hvilken grad snakker vi 

fra og med COP11 og COP/ 

MOP 1 om to parallelle scenarier 

- altså adskilte prosesser 

under Klimakonvensjonen 

og mellom partene 


som har ratifisert Kyotoprotokollen? 

– I COP/MOP 1 er ikke 

USA og Australia med 

på å bestemme resultatet. 

Innenfor Konvensjonen 

er alle med. Dette betyr 

at det er mulighet for mer 

bindende samtaler i COP/ 

MOP 1. Det såkalte Konvensjonssporet 

medfører 

at det skal rapporteres 

tilbake til COP, sier Dovland. 

Han understreker at det 

foreløpig ikke er klart hva 

som blir temaene under 

arbeidsmøtene, de såkalte 

workshopene, som skal 

arrangeres innenfor Klimakonvensjonen, 

men tror 

klimaforskningsmiljøene 

kan være med på å spille 

en rolle videre i de internasjonale 

klimaprosessene. 

– Forskningsmiljøene er 

opptatt av det framtidige 

klimaarbeidet – og det er 

nå vi har mulighet til å 

trekke dette inn i forhandlingene. 

Vi har for eksempel 

mulighet for å trekke 

forskningsmiljøene inn i 

arbeidsmøtene som skal 

arrangeres. Dersom vi kan 

få med en håndfull av de 

beste der, vil det skape et 

godt grunnlag. 

USA slipper ut mest klimagasser 

– og vil ikke forplikte seg til å 

redusere utslippene. CICEROdirektør 

Pål Prestrud tror likevel 

det må være mulig å få amerikanerne 

med videre. Løsningen 

kan være svært fleksible – og kanskje 

til og med frivillige – løsninger 

parallelt med FN-prosessene. 

Den samlede pakken med regler 

som partene i Klimakonvensjonen 

først ble enige om i Marrakesh i 

2001, ble formelt vedtatt under 

klimakonferansen i Montreal i 

november og desember. Direktør 

Pål Prestrud ved CICERO 

Senter for klimaforskning er svært 

fornøyd med at møtene i Montreal 

avsluttet meget kompliserte prosesser 

og vedtok reglene for etterlevelse 

av Kyoto-protokollen. 

– Vi fikk også til en avtale for 

videre samtaler mellom de landene 

som har utslippsforpliktelser i 

Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode 

og beslutning om en 

dialog under Klimakonvensjonen, 

sier Prestrud. – Selv om jeg ikke 

vil betegne det som et framskritt at 

USA aksepterte å være med på en 

dialog uten føringer for framtidige 

forhandlinger eller forpliktelser, er 

det positivt og det gir håp. 

Norge og EU var blant de delegasjonene 

som understreket at 

de er klare for nye og strengere 

forpliktelser i en videreføring av 

Kyoto-protokollen. Mens både 

USA og Australia avviste slike forpliktelser. 

– USA kom dårlig ut i første 

forpliktelsesperiode og har argumentert 

med at forpliktende 

utslippskutt vil gå utover økonomien. 

Men det må være mulig å 

vise veier ut av dette som ikke går 

for alvorlig utover økonomien, sier 

Pål Prestrud. – Det er gjort forskning 

som viser at forpliktelser 

innenfor Kyoto-protokollen ikke 

vil skade verken verdensøkonomien 

eller USAs økonomi alvorlig. 

Prestrud understreker videre at 

det må gå an å få amerikanerne 

med på andre former for samarbeid. 

– Vi bør være fleksible, det er 

viktig at USA ikke blir stående 

utenfor. Da må det ikke bare 

handle om utslippsmål og kvoter 

– i stedet kan det kanskje være 

SYNDEBUKKEN. USAs delegasjonsleder Harlan Watson 

var et av Montreal-konferansens mest ettertraktede 

intervjuobjekter. – Vi tror ikke på tallfestede mål og 

tidstabeller og kan ikke svare på hvorfor de andre er 

uenige med oss, var Watsons melding. 

mulig å knytte seg opp mot de 

systemene som opprettes innenfor 

Kyoto-protokollen på frivillig basis. 

Vi ser nå eksempler på at grupper 

av amerikanske stater ønsker å 

delta i kvotehandel på frivillig basis, 


CICERO-direktøren ser ikke bort 

fra at mange veier kan føre til målet 

om utslippsreduksjoner. 

– Det må gå parallelle prosesser 

i tillegg til de store, tunge FNforhandlingene. 

Det må være andre 

typer samarbeid – bilateralt og nasjonalt 

– i tillegg. Vi må ikke vente på 

FN-prosessen, det kan bli en sovepute, 

sier Prestrud. – Gitt at vi tar 

klimaendringene på alvor, skal det 

kuttes 60 til 70 prosent i utslippene 

av klimagasser på noen tiår. Jo 

lenger vi venter, desto vanskeligere 

blir det å få dette til. 

HÅPER: Målet er kraftig reduserte utslipp. CICEROdirektør 

Pål Prestrud håper at flere veier kan føre 

til målet. 

Foto: Tove Kolset Foto: IISD 


Kronikk 

Stillehavspakten: Politisk 

fikenblad eller alternativ til 

Kyoto-protokollen? 

I midten av januar 2006 ble det første toppmøtet innenfor The 

Asia-Pacific Partnership on Clean Development and Climate 

avholdt i Australia. Representerer dette et første skritt i retning 

av å bygge opp et alternativ til Kyoto-protokollen, kan det bli 

et nyttig supplement, eller er dette kun et politisk fikenblad for 

industrien og USA? 

Steinar Andresen 

Vurderingene av dette tiltaket er ulike. 

De fleste synes imidlertid å mene at 

dette neppe vil bidra vesentlig til å styrke 

det internasjonale samfunns evne til 

å håndtere klimaproblemet. Etter min 

mening må imidlertid dette initiativet sees 

i lys av hva man har oppnådd de 15 årene 

som nå er gått siden forhandlingene om en 

Klimakonvensjon startet i 1991. 

Synkende ambisjoner 

Optimismen var stor blant de mange 

”klimapådriverne”, inkludert Gro Harlem 

Brundtland, som deltok på Toronto-konferansen 

for snart 18 år siden. Ambisjonen 

var 20 prosent reduksjon av utslipp av CO 2 

innen år 2005. Realismen økte imidlertid 

raskt når statene tok kontroll over prosessen 

og forhandlingene begynte. I 1992 

i Rio ble det enighet om – ikke bindende 

– stabilisering av utslipp innen år 2000. 

Sett i ettertidens klare lys, er det nok 

likevel mange, ikke minst Norge, som kan 

være glade for at den forpliktelsen ikke var 

bindende. Mange så Kyoto-protokollen i 

1997 som et framskritt fordi man her ble 

enige om cirka fem prosent bindende 

utslippsreduksjoner for i-land innen 2008 - 

Steinar Andresen 

er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. 

2012. Tiden etter Kyoto bar imidlertid preg 

av sterk utvanning av disse forpliktelsene. 

Etter USAs exit i 2001 dukket nye sinker 

opp: ”Firerbanden” bestående av Russland, 

Japan, Canada og Australia. EU 

framsto som den fremste pådriver for å få 

protokollen i havn, og lyktes også til slutt, 

men prisen var ettergivelse overfor ”Firerbanden”. 

Mini-regime 

Det tiende partsmøtet til Klimakonvensjonen 

(COP 10) i Buenos Aires i 2004 kan 

vel best beskrives som berget som fødte 

en mus. Man ble enige om å arrangere en 

såkalt ekspertkonferanse for å diskutere 

”Faktum er at Kyoto-protokollen er 

et ”mini-regime” når det gjelder 

forpliktende utslippsreduksjoner som 

følge av protokollen – uansett hvor 

globalt det synes å være.” 

implementering og framtidig handling. 

Noen mener at man kom litt lenger på den 

siste partskonferansen i Montreal i 2005 

fordi USA etter internt og ekstert press 

aksepterte å delta i en ”ikke forpliktende 

dialog” de neste to årene. Det er mer enn 

ingenting, men så var da heller ikke forventingene 

veldig høye. 

Sett i forhold til kunnskapsoppbygning 

og institusjonsutforming har man utvilsomt 

oppnådd en del. For eksempel har 

den markedsbaserte tilnærming fått økende 

aksept, og blir nå også prøvd ut av flere 

aktører – ikke minst EU. Atferdsendringer 

i kjølvannet av klimaregimet er imidlertid 

meget beskjedne. 

Faktum er at Kyoto-protokollen er et 

”mini-regime” når det gjelder forpliktende 

utslippsreduksjoner som følge av protokollen 

– uansett hvor globalt det synes å være. 

U-landene har ingen begrensninger. På 

grunn av gunstige omstendigheter rammes 

heller ikke landene i Øst-Europa med 

såkalt overgangsøkonomi, og det samme 

er tilfelle med mange andre i-land for 

eksempel innenfor EU. Det er kun et fåtall 

land, inkludert Norge, som blir direkte 

berørt av protokollen i dette henseende. 

Sett i forhold til effekten på miljøet er 

resultatet enda mindre imponerende, de 

globale utslipp stiger kraftig, og alt tyder 

på at dette vil fortsette. Kort sagt, noe er 

oppnådd innenfor dette regimet på 15 år, 

men de konkrete resultatene er få. 

Teknologi løsningen? 

Sett på denne bakgrunn er det selvsagt 

ikke grunn til å forvente at dette nye initiativet 

skal ha mye å vise til etter sitt første 

møte. Noen politiske og økonomiske 

kjensgjerninger som særpreger gruppen 

er imidlertid viktige. Den består av USA, 

Kina, India, Japan, Sør-Korea og Australia. 

Det innebærer at fire av de fem største 

bidragsyterne til klimaproblemet er med, 

kun Russland mangler. Landene er også 

politiske og økonomiske tungvektere i de 


Kronikk 

”For eksempel kan 

kombinasjonen av den sterke 

vektleggingen av teknologi 

innenfor Stillehavspakten og 

handel med kvoter innenfor 

Kyoto-protokollen åpne nye 

muligheter…” 

TEKNOLOGIOVERFØRING. På møtet i The Asia-Pacific Partnership on Clean Development and Climate i januar 2006, bevilget USA og Australia 128 

millioner dollar til utvikling av fornybar energi som solkraft. 

fleste henseende. Gruppen har 

ellers ingen entydig front mot 

Kyoto-protokollen siden det 

kun er USA og Australia som 

ikke er med der. De to største 

u-landene og nøkkelland som 

Japan og Sør-Korea har med 

andre ord valgt å ha en fot i 

begge leire. Møtet fant sted 

på ministernivå med 400 deltagere, 

og også industrien var 

representert. 

Hvordan vil så dette forumet 

håndtere klimaproblemet? 

Svaret er: ”Technology, stupid!” 

Teknologi og teknologioverføring, 

spesielt relatert til kullproduksjon, 

sees som den beste 

måten å håndtere problemet 

på. Få vil bestride at dette er 

et viktig virkemiddel, ikke 

minst i relasjon til u-landenes 

mangeårige kamp om teknologioverføring. 

Dette er en kamp 

som de har utkjempet på svært 

mange arenaer, men så langt 

med lite hell. USA og Australia 

bevilget 128 millioner dollar til 

teknologiutvikling på møtet. 

Kritisk til kullpakt 

Som nevnt er imidlertid de 

fleste observatører kritiske. 

Noen viser til forskningsrapporter 

som viser at selv 

med ”best case scenarier” 

vil teknologi kun bidra til å 

redusere veksten i utslipp – en 

reduksjon fra dagens nivå er 

ikke mulig. Ikke overraskende 

er miljøgrupper blant de mest 

kritiske til denne ”kullpakten”. 

De ser dette dels som et forsøk 

på å få sentrale u-land bort fra 

Kyoto-protokollen gjennom 

vage løfter om assistanse, dels 

som et politisk fikenblad for 

USA og industrien. USA vil 

skape et forum uten forpliktelser, 

åpenhet og innsyn for å gi 

inntrykk av at de tar problemet 

på alvor, mens det kun er et 

prateforum og en avledningsmanøver 

for å svekke Kyotoprotokollen. 

Mer nøytrale 

observatører er også kritiske. 

The Economist (14. januar 

2006) skriver for eksempel 

under tittelen ”More hot air” 

at det er vanskelig å tenke seg 

teknologiutvikling uten finansielle 

eller regulative incentiver. 

Det er ikke vanskelig å si seg 

enig i denne kritikken. Problemet 

er bare at en en god del 

av kritikken også gjelder for det 

mer politisk korrekte klimaregimet. 

Det er ikke tvil om at 

”hot air” også er en bærebjelke 

i klimaregimet, og teknologiutviklingen 

har så langt ikke vært 

imponerende. Det er heller 

intet i Kyoto-protokollen som 

peker mot reell reduksjon av 

utslipp. Det viktigste resultatene 

så langt er de markedsbaserte 

mekanismene, men 

her er det et tankekors at det 

”Teknologi og teknologioverføring, spesielt relatert til 

kullproduksjon, sees som den beste måten å håndtere 

problemet på.” 

var USA som utarbeidet disse 

– mot alle gode grønne krefter, 

inkludert EU. 

EU pådriver – USA nytenkende 

I forhandlingsprosessen har 

EU oftest vært pådriveren 

med hensyn til ambisjoner, 

men USA har scoret høyt 

på kreativitet og innovasjon. 

Basert på erfaringer så langt, 

er det derfor ikke gitt at EU 

alene er i stand til å lede prosessen 

framover. Det er også 

viktig å ha klart for seg at USA 

på ingen måte er en enhetlig 

aktør på dette området. Det er 

sterke krefter både i Kongressen, 

innenfor industrien og på 

delstatsnivå som ønsker en 

mer aktiv klimapolitikk enn 

den nåværende administrasjonen. 

Etter min mening kan 

man godt mislike både USAs 

politikk og den nye pakten. 

Mange vil reagere på landenes 

sterke understrekning av at 

utslippsreduksjoner ikke må gå 

på bekostning av fortsatt økonomisk 

vekst. Basert på erfaringer 

så langt er det imidlertid 

lite som tyder på at det er noe 

land som i praksis er villig til 

å forsake økonomisk vekst for 

å redusere klimaproblemet. 

Trolig bør man innta en åpen 

og pragmatisk holdning til 

dette tiltaket fordi man uansett 

ikke kan overse USA, eller de 

største u-landene, dersom disse 

også søker andre veier enn det 

tradisjonelle klimaregimet. For 

eksempel kan kombinasjonen 

av den sterke vektleggingen 

av teknologi innenfor Stillehavspakten 

og handel med 

kvoter innenfor Kyoto-protokollen 

åpne nye muligheter 

– dersom Stillehavspakten blir 

mer enn en politisk døgnflue. 

Svar på de spørsmål jeg stilte 

innledningsvis blir derfor at 

pakten definitivt ikke er noe 

alternativ til den etablerte prosessen. 

Det kan komme til å bli 

et supplement på sikt, og den 

har utvilomt også elementer 

av fikenblad-hypotesen. Uansett 

er det neppe innenfor noen 

av disse foraene som klimaets 

skjebne vil bli avgjort. Det 

er ikke til å komme forbi at 

klima for de aller fleste sentrale 

aktører blir ”lillebror” sammenlignet 

med tunge spørsmål 

knyttet til energi, sikkerhet, 

økonomisk vekst og handel. 


Kampen om 

klimapolitikken i EU 

Konfliktnivået i klimapolitikken øker i Den europeiske union 

(EU). Konflikten gjelder både hvordan EU skal oppfylle 

Kyoto-forpliktelsene og hvilke målsettinger EU skal jobbe 

for i de internasjonale klimaforhandlingene. Men stridens 

kjerne er den samme: økonomi og konkurranseevne står mot 

miljøpolitiske mål. 


I løpet av den første Kyoto-perioden fra 

2008 til 2012 har EU forpliktet seg til å 

redusere sine samlede utslipp av klimagasser 

med åtte prosent i forhold til 1990- 

nivå. Kommissær for miljø, Stavros Dimas 

(Hellas), erklærte under FNs klimakonferanse 

i Montreal i desember 2005, at EU 

skal nå målet allerede i 2010. I desember 

2005 rapporterte imidlertid European 

Environmental Agency at EU ligger an til 

å redusere utslippene med bare 2,5 prosent 

– om de ikke legger om kursen. 

Lisboa-strategien 

Det er imidlertid ikke bare den første 

Kyoto-perioden som nærmer seg. Det gjør 

også 2010 – året hvor den såkalte ”Lisboastrategien” 

skal ha gjort EU til den best 

utviklede kunnskapsbaserte økonomien i 

verden. 

Kommisjonens president José Manuell Barroso 

(Portugal), har vært spesielt opptatt 

av økonomisk framgang i EU, og gjort 

Lisboa-strategien til hovedsatsning for 

EU i tiden framover. Lisboa-strategien ble 

vedtatt på EU-toppmøtet i år 2000. Målet 

var å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige 

økonomi i løpet av ti år. Det 



klimaforskning (a.t.gullberg@cicero.uio.no) 

er motsetningen mellom Lisboa-strategien 

og klimapolitiske målsetninger som gjør 

2006 til et avgjørende punkt i utviklingen 

av EUs klimapolitikk. 

Strid i kommisjonen 

Offisielt legger kommisjonen vekt på at 

konkurranseevne og miljøhensyn kan 

forenes. Den siste tiden er det imidlertid 

blitt klart at det er strid innad i kommisjonen 

om nettopp dette spørsmålet. Flere 

“Striden i kommisjonen dreier seg 

først og fremst om EUs oppfølging 

av dagens utslippsforpliktelser, men 

det er også uenighet innad i EU om 

de internasjonale forhandlingene om 

klimaregimet etter 2012. “ 

av de ”tunge” kommissærene mener at 

klimapolitikk er et hinder for EUs konkurranseevne 

og økonomiske vekst. Det er 

først og fremst kommissærene for næringsliv, 

Günter Verheugen (Tyskland), og for 

det indre marked og tjenester, Charlie 

McCreevy (Irland), som ser på klimapolitikk 

som et hinder. Kommissærene for 

energi, Andris Piebalgs (Latvia), og for 

miljø, Dimas, ser også muligheter i en mer 

offensiv miljø- og klimapolitikk (Se Eur- 

Active). Dimas har eksempelvis vist til den 

store veksten i miljøteknologisk industri 

sammenlignet med tradisjonell industri. 

Global løsning 

Striden i kommisjonen dreier seg først 

og fremst om EUs oppfølging av dagens 

utslippsforpliktelser, men det er også 

uenighet innad i EU om de internasjonale 

forhandlingene om klimaregimet etter 

2012. 

En global løsning står helt sentralt når 

framtidens klimaregime skal utformes. 


gjenspeiler i stor grad u-landenes 

krav om at de industrialiserte landene 

må ta ansvar for å rydde opp i sine egne 

utslipp. Når man nå skal diskutere klimaregimet 

etter den første Kyoto-perioden 

er det bred enighet også i EU om at vi 

trenger en global løsning. Striden står om 

hvordan vi best når dette målet. 

EU-landenes utslipp av klimagasser vil i 

løpet av de neste tiårene krype godt under 

ti prosent av verdens totale utslipp. Det 

betyr at selv om EU reduserer sine utslipp 

med 80 prosent, vil dette langt fra være 

nok til å oppfylle EUs målsetting om en 

økning i den globale middeltemperaturen 

på maksimalt 2 ºC over førindustrielt nivå. 

Til dette er u-landenes andel av utslippene 

i for rask vekst. Dette er fakta både europeisk 

næringsliv og miljøbevegelse kan 

enes om. Konklusjonene de trekker er 

imidlertid svært forskjellige. 

Bindende forpliktelser 

De store næringslivsorganisasjonene mener 

at EU ikke bør gjennomføre en ensidig 

utslippsreduksjon fordi dette fører til tap 

av konkurranseevne uten nevneverdig 

miljøgevinst. Miljøorganisasjonene mener 

derimot at den beste måten å oppnå bred 


tester fra Finland og Østerrike, som ikke 

kunne akseptere miljøvernministrenes 

beslutning. 

EU har lenge hatt rollen som pådriver 

i internasjonale klimaspørsmål, men også 

her står økonomi og konkurranseevne mot 

miljø- og klimapolitiske mål. EUs framtidige 

rolle i de internasjonale forhandlingene 

vil dessuten avhenge av hvorvidt 

medlemslandene er i stand til å oppfylle 

Kyoto-forpliktelsene. Det holder ikke å ta 

på seg ambisiøse forpliktelser – de må også 

oppfylles dersom EU skal kunne forsvare 

sitt ry som en forkjemper i klimapolitikken. 

Kilder: 

• Aftenposten 2005. EU skal prioritere 

jobber og vekst. 02/03/05. 

FESTTALE? EUs kommissær for miljø, Stavros Dimas, erklærte under FNs klimakonferanse i Montreal i desember 2005 at EU skal nå 

Kyoto-målet på åtte prosent reduksjon av klimagassutslippene allerede i 2010. I desember 2005 rapporterte imidlertid European 

Environmental Agency at EU ligger an til å redusere utslippene med bare 2,5 prosent – om de ikke legger om kursen. 

Foto: Reuters 

• EurActive 2005a. Crunch time for EU 

environmental policies. 16/12/05 

• EurActive 2005b. Interview with Environment 

Commissioner Stavros Dimas. 

10/05/05 

• European Commission 2005a. Competitiveness 

Council. 11/10/05. 

deltakelse i klimaregimet på, er at EU og de 

andre industrialiserte landene viser vilje til 

å redusere sine utslipp gjennom ambisiøse 

og bindende utslippsforpliktelser slik 

u-landene krever. Også i spørsmålet om 

framtidige forpliktelser er det med andre 

ord konkurranseevne som står mot klimapolitiske 

mål. 

I spørsmålet om en internasjonal avtale 

etter den første Kyoto-perioden, den såkalte 

post-2012 perioden, er det ikke først og 

fremst innad i kommisjonen striden står, 

men mellom Det europeiske råd og Europaparlamentet. 

Det europeiske råd – som 

består av medlemslandenes statsoverhoder 

– har under britisk presidentskap i 

annen halvdel av 2005 lagt seg på en langt 

mindre klimapolitisk ambisiøs linje enn 

Europaparlamentet – EUs eneste direkte 

folkevalgte organ – i spørsmålet om framtidige 

forpliktelser. Stridens kjerne er hvorvidt 

man bør satse på bindende utslippsforpliktelser 

også etter den første Kyotoperioden. 

Etter 2012 

EU har de siste årene blitt betraktet som 

en helt sentral pådriver i de internasjonale 

klimaforhandlingene. EU-landene 

har støttet bindende utslippsmål som løsningen 

på klimaproblemene. USA har på 

den annen side blitt utsatt for massiv internasjonal 

kritikk etter at de trakk seg fra 

forhandlingene og pekte på teknologi som 

den mest farbare veien mot en klimapolitisk 

løsning. EU har vært en av de fremste 

kritikerne. 

I løpet av annen halvdel av 2005 skapte 

den britiske statsministeren Tony Blair 

usikkerhet om EUs kurs. Blair benyttet 

Storbritannias formannskap i EU til å 

komme med flere uttalelser hvor han nedtonet 

betydningen av bindende utslippsmål. 

Etter G8- og G20-møtene (se faktaboks) 

i november sa statsminister Blair at han 

tvilte på om man gjennom de internasjonale 

forhandlingene ville kunne enes om 

nye, bindende utslippsreduksjoner. Han 

ga uttrykk for forståelse for at u-landene 

oppfattet slike reduksjoner som et hinder 

for økonomisk vekst og utvikling. 

Men statsminister Blairs posisjon har 

langt fra full oppslutning. Europaparlamentet 

vedtok i november - med 450 mot 

bare 66 stemmer - en resolusjon hvor de 

legger vekt på at EU i de internasjonale 

klimaforhandlingene må basere seg på 

Kyoto-målene. Parlamentet legger blant 

annet stor vekt på betydningen av bindende 

forpliktelser. Videre setter den folkevalgte 

forsamlingen ambisiøse utslippsmål 

for EU – som et ledd i omfattende globale 


Ambisiøse mål 

På mellomlang sikt ser Europaparlamentet 

for seg en utslippsreduksjon på 30 

prosent i forhold til 1990-nivå før 2020. 

Innen 2050 fastslår parlamentet at utslippene 

bør reduseres med mellom 60 og 80 

prosent sammenlignet med utslippene i 

1990. Dette er de samme utslippsmålene 

som EUs miljøvernministere ble enige 

om i mars 2005, og som miljøbevegelsen 

betegnet som en milepæl i EUs klimapolitikk. 

Langtidsmålet ble senere fjernet 

av Det europeiske råd – bestående av alle 

statsoverhodene - på grunn av sterke pro- 

• European Commission 2005b. “Roadmaps 

for the transition to a secure and 

sustainable energy future. Dialogue on climate 

change, clean energy and sustainable 

development. London 1 November 2005. 

Speech/05/671. 

• European Commission 2006. “Climate 

Change: Montréal and beyond”. Speech 

by Stavros Dimas, European Parliament 

Debate, Strasbourg, 16 January. Speech 

06/9. 

• European Parliament 2005. “Winning the 

Battle Against Global Climate Change” 

(2005/2049(INI)). Resolution. 

G8 og G20 

G8-gruppen består av verdens økonomiske 

stormakter: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, 

Russland, Storbritannia og USA. I tillegg møter EU. 

G20 består i tillegg til G8-landene av ledende 

utviklingsland som Argentina, Brasil, Kina og 

India. Medlemslandene i gruppen representerer 

rundt 90 prosent av BNP i verden, 80 prosent av 

verdenshandelen og to tredeler av verdens befolkning. 


Lærer om arktisk 

bærekraft hos CICERO 

Meghan McKenna er gjestestudent hos CICERO gjennom The Circumpolar Young Leader’s 

Program. Hun understreker at CICEROs tverrfaglige tilnærming til klimaforskningen er 

glimrende for et besøk som gjestestudent. 

Jorunn Gran 

– Leder Sheila Watt-Cloutier 

i Inuit Circumpolar Conference 

har inspirert meg til å bli 

engasjert i bærekraftig utvikling 

og sirkumpolar politikk. Men 

mine egne erfaringer fra oppveksten 

i Nunavut-territoriet 

nordøst i Canada har også 

bidratt til dette engasjementet, 

sier forskningsassistent Meghan 

McKenna hos CICERO. 

– Enkelte snakker om Arktis 

som goldt, kaldt og mørkt, men 

min erfaring er at regionen er 

full av liv og muligheter. 

Opptatt av urfolks kunnskaper 

Meghan McKenna har vært 

med på leiropphold i Pangnirtung 

og har representert Nunavut 

på seiltur langs kysten av 

USA. Hun har bodd i New 

Zealand og i Sveits – og startet 

studiene ved universitetet 

i Halifax, Nova Scotia ett år 

etter high school. På Dalhousie 

University studerte hun deretter 

miljø og klimaendringer i 

Nunavut. 

– Jeg var spesielt interessert i 

å lære mer om hvilken rolle 

urfolks kjennskap til økologi 

spiller for å løse problemer i 

Nunavut. Dette gjorde at jeg 

skrev min semesteroppgave 

om klimaendringer i Arktis 

og om myndighetene i Nunavut 

sin arbeidsmåte. Her blir 

moderne forskning kombinert 

med Inuit Qaujimajatuqangit 

– tradisjonelle kunnskaper – i 

12 • Cicerone 1/2006 

undersøkelser, planlegging og 

kartlegging av miljøet – og ved 

utvinning av naturressurser. 

Innblikk lokalt og globalt 

Arbeidet med oppgaven om 

Nunavut satte Meghan 

McKenna i kontakt med The 

Circumpolar Young Leader’s 

Program (CYLP). Hun var på 

jakt etter et prosjekt som kunne 

hjelpe henne med både å få 

ytterligere innblikk i arktiske 

forhold og samtidig en mulighet 

til å sette seg inn i klimaendringer 

globalt. 

– Jeg håper at CYLP i framtiden 

kommer til å bidra til 

bærekraftig utvikling i Arktis 

ved å øke vektleggingen av 

urfolks kunnskaper og ved 

å involvere befolkningen i 

utformingen av programmet, 

sier Mckenna. 

Planlegger feltarbeid i Nunavut 

– Gjennom mitt frivillige 

arbeid ved CICERO har jeg 

studert tilpasning, sårbarhet 

og tåleevne i forhold til raske 

og kumulative klimaendringer 

i Arktis. CICERO har en tverrfaglig 

tilnærming til forskning 

på klimaendringer, derfor er 

senteret en ideell vert for en 

frivillig forskningsmedarbeider 

fra CYLP. I Arktis lever vi med 

konstante endringer og tilpasninger. 

Jeg håper jeg har evnen 

til å tilnærme meg et problem 

både fra et sosialt og fra et 

vitenskapelig perspektiv når 

jeg senere skal gjøre feltarbeid i 

Nunavut. For øvrig har jeg fått 

ARKTIS. – Jeg vil forske på den menneskelige siden av klimaendringer, med hovedvekt på 

sårbarhet og tilpasninger til klimaendringer i Arktis og i små øystater, sier Canadiske Meghan 

McKenna som er gjestestudent hos CICERO. 

styrket kunnskapene om hvordan 

det som skjer i Arktis samvirker 

med endringer i andre 

regioner gjennom CICEROs 

engasjement i både nasjonal og 

internasjonal klimaforskning. 

I mars avslutter McKenna 

sitt engasjement som forskningsassistent 

hos CICERO. 

Hun skal da jobbe i Iqaluit, 

Foto: Line Sunniva Flottorp 

Nunavut, og håper å fortsette 

studiene ved University of 

Guelph. 

– Jeg vil forske på den 

menneskelige siden av klimaendringer, 

med hovedvekt 

på sårbarhet og tilpasninger 

til klimaendringer i Arktis og 

i små øystater, sier Meghan 

McKenna.

CICERO bidrar til at unge fra nordområdene 

får økte kunnskaper om Arktis 

Meghan McKenna 

Oversettelse: Jorunn Gran 

The Circumpolar Young Leader’s Program 

CYLP var opprinnelig et initiativ fra Arktisk 

råd. Programmet ble etablert i 2000 

som et pilotprosjekt i samarbeid med 

The International Institute of Sustainable 

Development (IISD). Prosjektet 

ble opprettet for å sette fokus på de spesielle 

behovene unge mennesker i nord 

har, deriblant for økt kunnskap – og for 

å styrke båndene mellom arktiske land. 

Gjennom seks måneders utplassering som 

gjestestudenter i Arktis, kan CYLP styrke 

lokalsamfunnene ved å øke framtidens 

arktiske ledere sin interesse for saker 

som handler om bærekraftig utvikling i 

nordområdene. Gjestestudentene får også 

betydelig opplæring og arbeidserfaring 

hos en ledende institusjon på området 

bærekraftig utvikling. Dette sikrer at den 

neste generasjonen arktiske ledere har 

kjennskap til – og kunnskaper om – hvordan 

bærekraftig utvikling skal håndteres 

både på internasjonalt nivå og på de 

enkeltes hjemsted. 

Bærekraftig utvikling i Arktis 

Klimaendringer er en viktig utfordring for 

bærekraften i Arktis. Klimaendringene 

påvirker miljøet, lokale økonomier og 

helse og velvære hos befolkningen. For 

eksempel forandrer klimaendringene 

forflyttingsmønsteret hos marine dyr og 

landdyr i kanadisk Arktis. Som et resultat 

av dette blir det stadig vanskeligere 

for jegere å opprettholde levesettet og 

jaktkulturen. Selv om dette er et lokalt 

problem, oppstår årsakene til klimaendringene 

langt unna Arktis. Ifølge studien 

Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA, 2004) vil klimaendringene akselerere 

utover i dette århundret på grunn 

av økt konsentrasjon av drivhusgasser 

i jordas atmosfære; drivhusgasser som 

ikke hovedsakelig slippes ut i Arktis. For 

å beskytte lokale miljøer og levemåter, 

er det derfor viktig at ledere fra Arktis 

spiller en rolle globalt – og samarbeider 

både med land som slipper ut klimagasser 

og land som opplever konsekvensene 

av klimaendringer. Leder Sheila Watt- 

Cloutier i Inuit Circumpolar Conference 

er kanskje den som sterkest har understreket 

forbindelsen mellom Arktis og 

resten av verden ved å påpeke at mens 

Arktis smelter, noe som truer eksistensen 

til folk i nord, er levesettet hos folk på 

små øystater truet av stigende havnivå. 

Sheila Watt-Cloutier har et sterkt engasjement 

i arbeidet med å skape en effektiv 

politikk i forhold til klimaendringer og 

bærekraftig utvikling i nordområdene. 

Selv om Sheila Watt-Cloutier er 

verdenskjent som en politisk representant 

for Inuit-befolkningen, en kvinne som 

taler den bærekraftige utviklingens sak og 

gir klimaendringene et ansikt, er hun også 

en inspirator for naboer og borgere i Iqaluit 

i Nunavut-territoriet. Nunavut er et sted der 

folket legger vekt på den tradisjonelle respekten 

for landområder og miljø. Her blir også 

beslutninger og tiltak forankret i prinsippet 

om ansvarlig, bærekraftig utvikling. Dette 

skyldes at Inuit-kulturen og levesettet har 

røtter i – og forståelse for – miljøet. Gjennom 

lokal Inuit-kunnskap, såkalt Inuit 

Qaujimajatuqangit, erkjenner Nunavut at 

den økonomiske utviklingen er avhengig av 

landjorda, og at et sunt miljø har tatt vare 

på Inuit i tusener av år. 

For mer informasjon: 

Dersom du vil finne ut mer om The Circumpolar Young 

Leader’s Program, kan du finne nyheter, informasjon og 

beskrivelse av The Future of Children and Youth Initiative og The 

Circumpolar Internship Program i publikasjonen Arctic Future 

som gis ut fire ganger i året. 

Du kan også finne mer informasjon og søknadsskjemaer på 

The Circumpolar Young Leader’s Program sine hjemmesider: 

www.iisd.org/interns/arctic 


ARKTISK DAG. Inuit-kultur og inuit-kunnskap var sterkt representert under FNs klimakonferanse i Montreal i desmber 2005. 


Flytrafikk skaper skyer 

Vi har alle sett kondensstriper som dannes etter fly. Stripene kan utvikle seg til såkalte 

cirrusskyer. Et nylig publisert arbeid basert på satellittobservasjoner har vist at det har vært en 

markert økning i forekomsten av cirrus i områder med stor flytrafikk. 

Frode Stordal, Gunnar Myhre og 

Eivind J.G. Stordal 

Du ligger på et svaberg eller rusler i naturen, 

og du løfter blikket mot en blå himmel. Et fly 

passerer, og du ser en hvit kondensstripe bak 

flyet. Noen ganger forsvinner stripen etter 

noen få sekunder eller minutter. Men ofte 

er temperatur- og fuktighetsforholdene der 

flyet befinner seg slik at stripen holder seg i 

lengre tid. Da vil den vide seg ut og gradvis 

utvikles til en fjærsky (cirrus), som består 

av iskrystaller, slik vi kan se på bildet. Dette 

fenomenet har vært kjent lenge, men først de 

siste årene har forskere forsøkt å kvantifisere 

det (Boucher, 1999). 

I EU-prosjektet TRADEOFF (koordinert 

av Ivar Isaksen, UiO) har vi studert trender 

i cirrus observert fra satellitter gjennom en 

periode på 16 år (Stordal m.fl., 2005). Disse 

dataene har vi sammenholdt med trafikkdata 

for fly. Ved hjelp av en statistisk analyse 

fant vi at det har vært en økning i cirrus i 

områder med stor flytrafikk. I områder i 

Europa med stor trafikk fant vi at opp mot 

halvparten av cirrus-dekket i dag skyldes flytrafikk. 

Effekten er svakere i Norge med en 

flytrafikk som er langt mindre tett enn over 

deler av kontinentet. Likevel hender det ikke 

sjelden at cirrus blokkerer for solstrålene på 

en ellers skyfri dag. 

I våre områder betrakter vi ofte solskinn 

som et gode som vi nødig vil unnvære og 

flytrafikken er altså med på å redusere 

dette godet. Vårt fokus i arbeidet er likevel 

i hovedsak knyttet til klimaendringer. Når 

cirrus reduserer innstrålingen av sollys 

fører det til en avkjøling. Men cirrus har 

Frode Stordal 

er professor ved Institutt for geofag, UiO og 

seniorforsker ved NILU. 

Gunnar Myhre 

er forsker ved Institutt for geofag, UiO, NILU 

og CICERO Senter for klimaforskning 

Eivind J.G. Stordal 

har vært tilsatt som forskningsassistent ved 

NILU. 

også en oppvarmende drivhuseffekt i likhet 

med drivhusgasser, ved at de fanger en del 

av jordstrålingen (infrarød stråling) som 

ellers unnslipper til verdensrommet. Av de 

to effektene er drivhuseffekten mest effektiv 

for cirrus, slik at vi sammenlagt får en 

oppvarming. Cirrusskyene som stammer fra 

flytrafikken gir dermed nok et menneskeskapt 

bidrag til den globale oppvarmingen. 

Flytrafikken påvirker klimaet også på 

andre måter. Flyutslipp påvirker konsentrasjonen 

av drivhusgasser (CO 2 

, ozon, 

vanndamp og metan) og aerosoler (sot og 

sulfat). I tillegg kommer en oppvarming på 

grunn av kondensstripene selv, før de rekker 

å danne cirrus, og fra cirrusskyene som 

dannes av stripene. Totalt sett er oppvarmingen 

sterkere enn avkjølingen, slik at flytrafikken 

bidrar til den globale oppvarmingen 

(IPCC, 1999; Sausen m.fl. 2005). 

I vårt arbeid fant vi at cirrus utgjør det 

største enkeltbidraget, omtrent 1/3 av den 

totale oppvarmingen som skyldes flytrafikk. 

Det skal understrekes at trendene i satellittobservasjonene 

av cirrus er noe usikre, slik 

at beregningen av klimaeffekten av cirrus 

også blir usikker. Jakten på et nøyaktigere 

resultat vil fortsette, dels ved hjelp av satellittdata 

og dels ved hjelp av modeller. 

Referanser 

• Boucher, O. (1999). Air traffic may increase 

cirrus cloudiness, Nature, 397, 30–31. 

FJÆRSSKY. Bildet 

viser kondensstriper i 

ulike utviklingstrinn. 

Langt nede på bildet 

er et fly på vei mot 

høyre med en fersk 

kondensstripe etter 

seg. Parallelt og noe 

lenger opp har en 

stripe kommet langt 

i utviklingen mot en 

fjærsky (cirrus). 

Foto: Frode Stordal. 

• Machta, L. og T. Carpenter (1971). Trends 

in high cloudiness in Denver and Salt Lake 

City, in Man’s Impact on Climate, eds. W. H. 

Matthews, W. W. Kellogg, and G. D. Robinson, 

MIT Press, Cambridge, Massachusetts, 

and London, England. 

• Chagnon, S.A. (1981). Midwestern cloud, 

sunshine and temperature trends since 1901- 

Possible evidence of jet contrail effects, J. 

Appl. Meteorol., 20, 496-508. 

• IPCC (1999). Aviation and the Global 

Atmosphere, A Special Report of IPCC 

(Intergovernmental Panel on Climate 

Change), Penner, J.E., Lister, D.H., Griggs, 

D.J., Dokken, D.,J., and McFarland, M. 

(Eds), 373 pp., Cambridge University Press, 


• Stordal, F. , Myhre, G., Arlander, W., 

Svendby, T., Stordal, E. J. G., Rossow, W. 

B. og Lee, D. S. (2005). Is there a trend in 

cirrus cloud cover due to aircraft traffic? 

Atmos. Chem. Phys., Vol. 5, pp 2155-2162, 

SRef-ID: 1680-7324/acp/2005-5-2155. 

• Sausen, R., I.S.A. Isaksen, V. Grewe, D. 

Hauglustainei, D.S. Lee, G. Myhre, M.O. 

Köhler, G. Pitari, U. Schumann, F. Stordal og 

C. Zerefos (2005). Aviation Radiative Forcing 

in 2000: An Update on IPCC (1999). 

Meteorol. Zeitschrift, 14, 555-561. 


Planter slipper ut metan 

Ny forskning viser at store mengder metan produseres av planter. Metan står for det nest største 

bidraget til økt drivhuseffekt, bare karbondioksid har større betydning. 


Metan dannes under forhold der det er 

mangel på oksygen som i våtmarker, 

inkludert rismarker, søppelfyllinger og i 

fordøyelsessystemet hos drøvtyggere. Selv 

om en har vært klar over at anslagene 

over utslipp har vært usikre, har en antatt 

at de viktigste kildene var kjent. Da Frankenberg 

og medarbeidere i fjor rapporterte 

om uforklarlig høye metankonsentrasjoner 

over tropisk skog, fikk en imidlertid 

en indikasjon på at noe kunne være 

galt. Resultatene presentert av Keppler og 

medarbeidere i Nature nylig kom likevel 

som en stor overraskelse. De viser at store 

mengder metan produseres av planter 

under vanlige forhold, altså med tilgang 

på oksygen. Det er uklart hvorfor plantene 

produserer metan og hvordan dette foregår. 

Det er kjent at noen planter danner 

andre flyktige organiske forbindelser ved 

reaksjoner katalysert av spesielle enzymer, 

men siden produksjonen av metan øker 

med temperaturen helt opp til 70°C, er det 

lite trolig at enzymer spiller noen rolle. 

Den store økningen i metanutslippene fra 

vegetasjonen med temperaturen gir grunn 

til bekymring for økte utslipp i en varmere 

verden. 

Metanutslippene fra planter ble bestemt 

både i laboratoriet og i felt. Ulike plantearter 

og avrevne blader (både friske og 

tørkete) ble undersøkt. Metanutslipp ble 

funnet i alle tilfellene, men hele planter 

produserte langt mer metan enn bladene. 

Resultatene er benyttet til å anslå de globale 

utslipp. Dette er selvsagt vanskelig. 

En må anta at målingene er representative 

og kan skaleres opp basert på årlig netto 

primærproduksjon i ulike områdetyper. 

De kommer fram til at utslippene utgjør 

mellom 10 og 30 prosent av de totale globale 

metanutslippene. Tropiske områder, 

særlig skog, men også områder med gress 


er professor ved CICERO Senter for klimaforskning 

og ved Kjemisk Institutt, UiO 


og savanner, har langt de største utslippene. 

Det kan virke underlig at en har oversett 

en kilde som kan utgjør opptil 30 

prosent av de totale utslipp. Det er imidlertid 

ikke lett å bestemme disse utslippene, 

blant annet fordi lufta inneholder metan. 

REGNSKOG. Utslippene av metan fra blant annet regnskog 

kan utgjøre mellom 10 og 30 prosent av de globale 

metanutslippene. Likevel vil nytten av skogplanting som 

klimatiltak bare reduseres med fra 1 til 4 prosent på grunn av 

økt opptak av CO 2 

som er den viktigste klimagassen. 


Keppler og medarbeidere gjorde derfor 

eksperimenter i luft renset for metan. De 

kunne også vise at det ikke var forstyrrende 

bidrag fra mikrobiologiske prosesser 

siden resultatene ble det samme for sterilisert 

og usterilisert bladmateriale. 

Dersom disse resultatene er riktige, 

vil det få en rekke konsekvenser, omtalt i 

artikkelen av Keppler og medarbeidere og 

i kommentarene av Lowe og Schiermeier 

i samme nummer av Nature. En må blant 

annet se om utslipp fra andre kilder er 

mindre enn antatt. Redusert tropisk biomasse 

og dermed mindre metanutslipp, 

kan bidra til å forklare hvorfor økningen 

i metankonsentrasjonen i atmosfæren har 

avtatt i senere år. Resultatene er også viktige 

for å forstå endringer i metanutslipp 

i før-industriell tid. Utslipp over de siste 

2000 år ble nylig diskutert av Ferretti og 

medarbeidere som fant uventete forandringer 

i forholdet mellom mengdene av 

de stabile karbonisotopene ( 13 C og 12 C) i 

metan i en iskjerne fra Antarktis. 

Resultatene er også viktige for videre 

diskusjoner om tiltak mot global oppvarming. 

Planting av trær bidrar til økt CO 2 

opptak og vil dermed redusere oppvarmingen, 

men økt metanutslipp fra trærne vil 

motvirke dette. Ifølge Science and Development 

Network, som bringer et intervju 

med Keppler, vil imidlertid nytten av skogplanting 

som klimatiltak bare reduseres 

med fra 1 til 4 prosent på grunn av metanutslippet. 

Det har også vært foreslått at 

en kunne redusere metanutslipp fra rismarker 

ved å la risen vokse under tørrere 

forhold. Men hvis metanutslipp fra selve 

risplanten er av stor betydning, vil klimaeffekten 

reduseres, men det foreligger det 

ikke kvantitative beregninger over dette. 

Referanser 

• Ferretti, D.F. og medarbeidere. Unexpected 

changes to the global methane 

budget over the past 2000 years. Science, 

309 (2005), 1714-1717. 

• Frankenberg, C. og medarbeidere. Assessing 

methane emissions from global space 

borne observations. Science, 308 (2005), 

1010-1014. 

• Keppler, F. og medarbeidere. Methane 

emissions from terrestrial plants under 

aerobic conditions. Nature, 439 (2006), 

187-191. 

• Lowe, D.C., A green source of surprise. 

Nature, 439 (2006), 148-149. 

• Schiermeier, Q., Methane findings baffles 

scientists. Nature, 439 (2006), 128. 

• Science and Development Network 

Global warming: plants are not to blame, 

SciDev.Net 10. januar 2006. 


Hvorfor stiger 

temperaturen i Arktis? 

Observasjoner tyder på at redusert isdekke og økende opptak av 

solvarme gjør at temperaturen i Polhavet nå nærmer seg et nivå som 

ikke har vært observert på nesten 300 år. 

Torgny Vinje 

Det er endringen i overflatens 

refleksjonsevne som er mest 

avgjørende for temperaturendringer. 

På grunn av reduksjonen 

i isdekket har de økende 

isfrie havområdene i nord 

absorbert en økende mengde 

solvarme over en periode på 

200 til 300 år. 

Perioden 1600 - 2000 

Variasjonen i solstrålingen 

(figur 1) korresponderer positivt 

med variasjonen i temperaturen 

(figur 2) og negativt med 

variasjonen i isen (figur 3). 

Solstrålingen var lavest under 

det såkalte Maunders strålingsminimum 

i siste halvdel av det 

16. århundre (Lean m fl 2002). 

Det mindre og kortere Dalton 

strålingsminimum rundt år 

1800 faller sammen med lave 

temperaturer og maksimal 

sydlig isgrense (76 grader) i 

Barentshavet. Mellom disse 

minimumsperiodene er det 

et strålingsmaksimum i siste 

halvdel av 1700-tallet som 

Torgny Vinje 

er pensjonist og har vært ansatt 

i Polarinstituttet i 40 år hvor han 

arbeidet med is og stråling i 

begge polarområdene. 

faller sammen med forhøyede 

temperaturer og en nordligere 

isgrense. 

Figur 3 viser at når augustisen 

reduseres, vil den påfølgende 

tilfrysing begynne ut fra 

et redusert isareal og føre til 

et redusert isdekke i april året 

etter. Ettersom utvidelsen av 

isdekket i mørketiden i vesentlig 

grad skyldes isdannelse på 

grunn av varmestråling fra 

overflaten, vil ikke Dalton solstrålingsminimum 

rundt år 

1800 være merkbart i aprilisen. 

Der isen forsvinner, vil 

refleksjonen av solstrålingen 

avta fra 80 til 90 prosent til 

10 til 20 prosent. Det betyr at 

absorpsjonen av varme fra sola 

vil stige med rundt 70 prosent. 

Dette medfører en betydelig 

forstørrende effekt av solstrålingen. 

Perioden 1900 - 2000 

I det 20. århundre stiger temperaturen 

rekordaktig mye til 

å begynne med, for så å falle 

markert etter 1940 (figur 2, 

Polyakov m fl 2002, temperaturen 

fra iskjerner på Svalbard, 

Isaksson m fl 2005 og 

på Grønland, Dahl-Jensen m 

fl 1998). Det betyr at den globale 

oppvarmingen i vesentlig 

grad må ha foregått utenfor 

Polhavet i siste halvdel av det 

20. århundre. Walsh og Shapman 

(2002) viser at isdekket 

om sommeren for hele Arktis 

W/m*2 

Figur 1. Avvik fra 1931-1990 midlere solstråling på 1368 watt per kvadratmeter. Beregningene er 

gjort av Lean m fl (2002) basert på antall solflekker. 

o 

C 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-18,0 

-19,0 

-20,0 

-21,0 

-22,0 

-23,0 

-24,0 

1600 1700 1800 1900 2000 

1725 

1755 

1800 

1825 

Figur 2. Temperaturer bestemt fra iskjerner på Severnaya Zemlya nær den sentrale del av Polhavet. 

(Etter figur 7 i Fritzsche m fl 2005). 

varierte lite i utstrekning fra 

1900 (da serien startet) og 

utover til rundt 1950. Deretter 

har isdekket i hele Arktis, 

1850 

1890 

1930 

1945 

1960 

1990 

og også i Barentshavet isolert 

sett, avtatt med litt over 30 

prosent. Polyakov (2004) viser 

at i løpet av de siste 100 årene 


10-year mean ice edge, N 

o 

80 

79 

August 

78 

77 

76 

75 

April 

74 

73 

72 

1740 

1760 

1780 

1800 

1820 

1840 

1860 

1880 

1900 

1920 

1940 

1960 

1980 

Figur 3. Breddegrad og isgrense for august og april i det vestlige Barentshavet. 

2000 

Skogvekst ved mer CO 2 i 

atmosfæren kan bremse 

drivhuseffekten 

Forsøk har vist at økt mengde CO2 i 

atmosfæren, såkalt CO 2 -gjødsling, kan 

bidra til økt plantevekst. 

har temperaturen i atlanterhavsvannet 

som strømmer inn 

i Polhavet variert i takt med 

lufttemperaturen som måles 

på landstasjoner rundt Polhavet 

(Polyakov m fl 2002) og 

fra brekjerner på Severnaya 

Zemlya (figur 2). 

Isdata fra selfangere 

Svend Foyn startet i 1853 

årlig selfangst ut fra Sandefjord. 

Fangsten ble etter hvert 

overtatt av båter fra Brandal 

og Tromsø og foregikk langs 

isgrensen mellom Island og 

Novaya Zemlya fra mars til 

august. Otto Sverdrup samlet 

inn de gamle skipsloggene i 

1922, og deretter ble ismeldinger 

samlet inn av Adolf Hoel 

og av Norsk Polarinstitutt 

etter 1948. I 1966 kom satellittene, 

og ukentlige iskart ble 

tegnet ved Meteorologiske 

Institutt. Rapporter fra nederlandske 

og engelske hval- og 

selfangere og fra kystobservasjoner 

i Island ble samlet 

inn for perioden fram til 1853. 

De tidligere observasjonene er 

tildels sporadiske og mangelfulle, 

og seriene bygger derfor 

mye på korrelasjonsanalyse av 

isforholdene i de forskjellige 

havområdene for den tidligere 

perioden. Rundt 1200 iskart 

med beskrivelse finnes på 

http://acsys.npolar.no/ahica/ 

intro.htm. 

Perioden 1975 - 2005 

I de senere årene har tilbakesmeltingen 

av is bredt seg nordover 

fra Stillehavs-siden med 

stor fart og isdekket i Polhavet 

var rekordlavt i 2002 (Serreze 

m fl 2003). Mellom 1975 og 

2000 har isdekket i hele Arktis 

vist en jevnt avtagende trend 

for alle årstider med et rekordfall 

i sommerisen på 15 til 20 

prosent (Walsh og Chapman 

2002). Samtidig med reduksjonen 

i isen, stiger temperaturen 

igjen (figur 2, Polyakov m 

fl 2002) og nærmer seg maksimumet 

som ble observert rundt 

1940. Dette skjer sammen med 

en markert økning i lavtrykksaktiviteten 

i Polhavet (Walsh m 

fl 1996) noe som øker spredning 

av isdekket. Samtidig 

øker temperaturen i de enorme 

vannmassene som strømmer 

inn fra Norskehavet øst og 

vest for Svalbard (Polyakov 

m fl 2004). Etter 1975 ser det 

altså ut til at isen i Polhavet 

angripes fra flere kanter med 

påfølgende økning i absorpsjon 

av solvarme og stigende 

temperatur. 

Referanser 

• Dahl-Jensen m fl 1998: 

Sceince 282 

• Fritsche, D. m fl 2005: http:// 

acsys.npolar.no/ahica/intro. 

htm. 

• Isaksson, E. D. m fl 2005: 

Geografiska Annaler, 87. 

• Lean, J. m fl 2002: Geophys. 

Res. Lett., 29. 

• Overpeck, J. m fl 1997: 

Science 278. 

• Polyakov, I. m fl 2004: 

J. Clim., 17. 

• Polyakov, I. m fl 2002: 

Geophys. Res. Lett., 29. 

• Walsh, J. E. m fl 1996: J. 

Clim., 9. 

• Walsh, J. E. og W. L. Chapman 

2002: Annals of Glaciology, 

33. 


Den globale netto primærproduksjonen 

(NPP) øker, 

det vil si at en får større 

netto fiksering av karbon 

som organisk materiale i 

plantene. Siden økt opptak 

fjerner CO 2 

fra atmosfæren, 

vil dette kunne dempe veksten 

i CO 2 

konsentrasjonen 

(vi får en negativ tilbakekopling). 

Det er imidlertid 

vanskelig å kvantifisere 

økningen. Størrelsen på 

effekten er viktig for modellering 

av fremtidig utvikling 

i CO 2 

konsentrasjonen. 

Spesielt er skogøkosystemer 

viktige da de står for 

en stor del av den globale 

netto primærproduksjonen, 

og nettopp for skog har 

det vært særlig vanskelig å 

bestemme virkningen av økt 

CO 2 

konsentrasjon. Det må 

gjøres i store feltforsøk og 

over lang tid. 

Nå har Norby og medarbeidere 

publisert resultater 

som bedrer noe på 

situasjonen. Det er utviklet 

teknikker som gjør det mulig 

å øke CO 2 

konsentrasjonen 

i luft i feltforsøk og holde 

den på et temmelig konstant 

nivå. Norby og medarbeidere 

beskriver resultater 

fra fire slike forsøk med ulik 

type skog og jordsmonn. 

Hvert av dem omfatter flere 

ulike delforsøk. Dataseriene 

varierte i lengde, fra 1 til 6 

år. Norby og medarbeidere 

sammenliknet NPP for trær 

i luft med forhøyet CO 2 

konsentrasjon med kontrollforsøk 

der det ikke var tilsatt 

CO 2 

. Gjennomsnittlige 

CO 2 

-konsentrasjoner var 

henholdsvis 550 ppm og 376 

ppm. Økningen i NPP som 

følge av CO 2 

økningen, var 

overraskende lik for disse 

ganske forskjellige skogsystemene 

(gjennomsnittlig 

23 prosent). Det var imidlertid 

større spredning når en 

så på de ulike delforsøkene. 

Alle problemer er ikke 

løst med dette. En mangler 

fortsatt data for viktige 

skogtyper, spesielt tropisk 

skog. NPP-økningen er også 

avhengig av andre faktorer 

enn CO 2 


Resultatene tyder på at 

vekstøkningen ved økt CO 2 

konsentrasjon vil bli mindre 

hvis plantene har liten tilgang 

på nitrogen, og lange 

tørkeperioder vil også kunne 

ha en slik effekt. For bruk i 

modeller er det også viktig 

å vite hvor i planten det 

ekstra karbonet lagres. Noe 

karbon vil raskt resirkuleres 

til atmosfæren. Resultatene 

tyder på at andelen av dette 

kan variere mye. Likevel vil 

disse studiene være svært 

nyttige for å komme frem 

bedre forståelse av karbonbudsjettet 

og dermed bedre 


Referanse 

• R. J. Norby og medarbeidere, 

Forest response to 

elevated CO 2 

is conserved 

across a broad range of productivity. 

Proceedings of the 

National Academy of Sciences 

of the United States of 

America, 102 (2005), 18052- 

18056. 


Etterlyser mer samfunnsøkonomi 

i Bellona-rapport 

– CO 2 

-håndtering må sees i en større klimapolitisk sammenheng 

– ikke hovedsakelig i en energiog industripolitisk 

sammenheng, sier CICERO-forskerne Asbjørn Torvanger og 

Gunnar S. Eskeland i et innspill til Bellonas rapport om CO 2 

til 

meroljeutvinning på norsk sokkel. 

Jorunn Gran 

CICERO-forskerne Asbjørn Torvanger 

og Gunnar Eskeland påpeker at Bellonas 

rapport har bidratt til at debatten omkring 

CO 2 

-håndtering, meroljeutvinning og klima 

er kommet videre. 

CICERO-forskernes innspill til Bellona 

dreier seg hovedsakelig om følgende punkter: 

• Behov for en samfunnsøkonomisk 

analyse - ikke bare en finansiell 

analyse 

• Behov for mer opplysninger om forutsetningene 

bak kostnadsestimater 

• Bellona legger mer vekt på meroljeutvinning 

koblet til CO 2 

-fangst og - 

lagring enn verdien i en klimapolitisk 

sammenheng 

• Bellona presenterer organiseringen av 

CO 2 

-håndteringen med for sterk vekt 

på statlig engasjement. 

– I en samfunnsøkonomisk analyse av 

en stor satsing på CO 2 

til meroljeutvinning, 

er konsekvensene for landet det viktige 

- ikke hvordan inntektene fordeler 

seg mellom ulike parter, sier Torvanger. 

– Vi er helt enige at det kunne vært gjort 

en samfunnsøkonomisk analyse også, men 

en finansiell analyse var et bevisst valg hos 

Bellona. Samfunnsøkonomiske analyser 

møter ofte skepsis, mens lønnsomhet handler 

om hard cash – og dette er ofte mer 

Jorunn Gran 



18 • Cicerone 1/2006 

overbevisende. Dessuten mener vi at når 

noe er økonomisk lønnsomt i alle ledd og 

ikke har eksterne negative effekter, skal det 

mye til at det ikke også er samfunnsøkonomisk 

lønnsomt, sier rådgiver Marius Holm i 

Bellona til Cicerone. 

Statlig koordinering 

Forskerne påpeker overfor Bellona at for 

den norske stats engasjement er en samfunnsøkonomisk 

nytte-kostads-analyse 

det relevante. Viktige elementer i en slik 

analyse er investeringer i anlegg for fangst, 

“Bellona opererer med en fangstkostnad 

på vel 200 kroner per tonn CO2. Dette er 

en kostnad på bare omkring halvparten 

av kostnaden i de fleste tidligere 

analyser.” 

Foto: Bellona 

BEDRIFTSØKONOMI. Bellona har gjort en finansiell analyse av 

mulighetene for å bruke CO 2 til meroljeutvinning på norsk 

sokkel. Rådgiver Marius Holm påpeker at lønnsomhet ofte er mer 

overbevisende enn samfunnsøkonomi. 

transport, komprimering og lagring, og forventede 

årlige inntekter. I en samfunnsøkonomisk 

analyse er avgifter for å skaffe 

inntekter til staten irrelevante, uttaler Eskeland 

og Torvanger. Da blir det ifølge forskerne 

ikke noe argument at skatteforhold 

vil gjøre en omfattende satsing på CO 2 

til 

meroljeutvinning lønnsom for staten selv 

om den ikke er lønnsom for bedriftene. 

En viktig utfordring er at investeringen 

krever koordinering av mange private 

aktører. Det kan godt hende at private 

aktører med dagens rammevilkår har for 

svake insentiver til å engasjere seg, sier 

Torvanger og Eskeland. 

Øvrige argumenter er at staten kan 

– og bør – tenke mer langsiktig enn private, 

av hensyn til både klimautfordringen 

og god utnyttelse av oljeog gassfelt. 

Staten kan også ha andre forventninger 

til klimaverdien av CO 2 

-håndtering 

på lang sikt enn private aktører. 

– CO 2 

-fangst er ren industrivirksomhet. 

Vårt foreslåtte statlige aksjeselskap kunne 

like gjerne være et privat selskap. Men i 

og med at verdikjeden for CO 2 

ikke er på 

plass, er det nærliggende at staten oppretter 

et AS. Ingen bygger fangstanlegg for

CO 2 

hvis ingen vil kjøpe – men 

hvis staten vil kjøpe, vil private 

bygge fangstanlegg, sier Marius 

Holm i Bellona. – Næringspolitisk 

er det helt klart ønskelig 

at det opprettes en forretning 

omkring dette. 

Framstår som subsidiering av 

gasskraftverk 

– Bellona opererer med en 

fangstkostnad på vel 200 kroner 

per tonn CO 2 

. Dette er en kostnad 

på bare omkring halvparten 

av kostnaden i de fleste tidligere 

analyser, sier Torvanger og 

Eskeland, og anslaget er viktig 

for konklusjonene. I Bellonarapporten 

er renseavgiften for 

CO 2 

satt til 10-20 kroner per 

tonn. Dette er en langt lavere 

pris enn for eksempel i EUs 

kvotesystem. Dermed blir 

lønnsomheten til gasskraftverk 

overvurdert. 

– CO 2 

-håndtering må sees i 

en større klimapolitisk sammenheng 

- ikke hovedsakelig 

i en energiog industripolitisk 

sammenheng. Derfor blir det 

inkonsekvent å la norsk gasskraft 

konkurrere under de forholdene 

Bellona foreslår. Alt i 

alt framstår dette som en subsidiering 

av gasskraftverk, og 

gjennom dette blir det også et 

subsidium til CO 2 

-håndtering, 

sier Torvanger og Eskeland. 

– Vi ønsket å tilbakevise at 

CO 2 

-deponering ikke er god 

butikk – slik en rapport fra Oljedirektoratet 

har konkludert. Vår 

analyse er en finansiell analyse 

– og er ikke Bellonas klimapolitikk. 

Men vi tar til etterretning 

at vi skulle laget en mer 

transparent analyse, og jobber 

nå med en revidert versjon av 

rapporten, sier Bellonas Marius 

Holm. 

På kort sikt: kvoter 

Forskerne framhever for øvrig 

at rapporten legger mye vekt 

på meroljeutvinning og mindre 

vekt på klimaverdien av CO 2 

- 

fangst og -lagring. 

– Både i norsk og global sammenheng 

kan kun en liten 

del av det geologiske lagringspotensialet 

kombineres med mer 

oljeutvinning. For en langsiktig 

og effektiv politikk er det viktig 

å se på klimaeffekt og meroljeutvinning 

i sammenheng når vi 

vurderer CO 2 

-fangst og -lagring, 

sier Torvanger og Eskeland. 

– I et kortsiktig perspektiv 

fram til 2012 bør Norge velge 

kvotekjøp dersom det er billigere 

enn CO 2 

-håndtering. Men den 

norske stat kan ha et mer langsiktig 

perspektiv der utvikling 

av teknologi for CO 2 

-fangst og 

-lagring er viktig. Norsk kompetanse 

på dette området kan bli 

et viktig bidrag i den globale 

klimainnsatsen. Dette vil i så 

fall også være et argument for at 

staten støtter en satsing på CO 2 

- 

fangst og -lagring, sier Torvanger 

og Eskeland. 

Også privat risiko 

Bellona foreslår å opprette to 

statlige institusjoner for CO 2 

- 

gjenvinning og kjøp, transport 

og leveranse av CO 2 

, der private 

interessenter kan bli med i det 

ene selskapet. 

Ifølge CICERO-forskerne er 

ikke dette den beste organiseringen, 

fordi et sterkere privat 

engasjement er nødvendig når 

investeringene skal motiveres av 

merutvinning. Forskerne foreslår 

en kombinasjon av generelle 

klimapolitiske og energipolitiske 

virkemidler – som 

for eksempel et kvotesystem 

- og et visst statlig engasjement. 

Dermed tar private aktører på 

seg en del av risikoen ved satsing 

på CO 2 

-håndtering. Dersom 

staten avgjør at dette er viktig, 

kan staten for eksempel gi en 

prisgaranti for CO 2 

-fangst, 

– transport og -lagring, foreslår 

Asbjørn Torvanger og Gunnar 

Eskeland ved CICERO Senter 

for klimaforskning. Da ville 

staten utfylle et gap i klimaregimet, 

slik at forutsetningene 

for samfunnsøkonomisk fornuftige 

investeringer er på plass. 

Nettstedet RealClimate fyller ett år 

På ett år har nettstedet, eller bloggen, RealClimate publisert mer enn 

100 artikler i tillegg til en mengde kommentarer fra interesserte lesere. 

Antall treff til nå er over 600.000. 



er forsker ved 

Meteorolgisk Institutt 


Målsettingen med RealClimate 

(www.RealClimate.org) er å 

forklare ulike spørsmål forbundet 

med klimaforskning for 

interesserte lekpersoner og journalister. 

Bloggen gir oppdaterte 

kommentarer til klimarelaterte 

saker i nyhetsbildet. Diskusjonen 

på RealClimate begrenser 

seg til naturvitenskaplige aspekter 

og omfatter ikke politiske 

eller økonomiske klimaspørsmål. 

Et Google-søk på «RealClimate» 

gir cirka 300.000 treff. En 

leder i Nature («Welcome climate 

bloggers») ga RealClimate 

en svært positiv mottagelse, men 

også Science hadde en nyhetsnotis 

om bloggen. 

RealClimate fikk en pris fra 

Scientific American med følgende 

begrunnelse: En forfriskende 

motsats til den politiske 

og økonomiske fokuseringen 

som vanligvis gir et misvisende 

bilde og setter preg på nyhetsreportasjer 

forbundet med 

drivhuseffekten, luftkvalitet, 

naturlige katastrofer og global 

oppvarming. RealClimate er en 

objektiv blogg drevet at forskere 

og som har den velutdannede 

delen av befolkningen 

som målgruppe. 

RealClimates bloggere, 

som er meteorologer, 

geofysikere og osenografer, 

gir en presis og 

tidsriktig kommentar 

til nyhetere som er forbundet 

med klima, fra smelting av tropiske 

isbreer til tvil om vårens 

ankomst.” 

I høst ble RealClimate også 

nominert for Best of the Blogs 

(BOB) av Deutsche Welle. 

Hva er en blogg? 

I følge Wickipedia er: ”En 

weblog (fra eng. web (vev) og 

log (logg), i kortform en blog 

eller blogg, på norsk også vevlogg 

er en betegnelse på en oppdatert 

internettside hvor én eller 

flere forfattere ytrer synspunkter 

og forteller omverdenen om det 

som skjer. Innleggene dateres 

som oftest i omvendt kronologisk 

rekkefølge, og det nyeste 

innlegget legges da automatisk 

øverst på siden. Mens noen 

weblogger er rene dagbøker 

for bloggskribenten, er andre 

mer tematisk, profesjonelt, 

eller kunstnerisk vinklet. Blogger 

gjør også ofte ivrig bruk av 

pekere til andre nettsteder og 

ikke minst andre weblogger.” 


RENERGI 

Små skritt med 

klimakampanje 

Holdnings- og informasjonskampanjer kan være et av de små 

skrittene for å redusere utslippene av klimagasser, men neppe 

et av de store, sier Karine Nyborg ved Frischsenteret. 


Karine Nyborg har i en årrekke studert 

hva som driver folks frivillige innsats for 

miljøvern. 

– Å tro at slike kampanjer for eksempel 

kan få folk flest til frivillig å slutte å kjøre 

bil, er urealistisk. Holdningskampanjer er 

et virkemiddel som egner seg til enkle og 

rimelige atferdsendringer, sier hun. 

Vi løper i flokk 

For å få en bedre forståelse av hva som 

motiverer til slik frivillig innsats, har 

Nyborg og hennes kolleger blant annet 

studert intervjudata om husholdningenes 

kildesortering av glass. 

– Foreløpige analyser av intervjuene tyder 

på at husholdningene kildesorterer mer 

glass jo vanligere de tror at dette er blant 

venner og kjente. Dette gjelder selv om 

man tar hensyn til effekten av rapportert 

frykt for hva andre vil si hvis man ikke 

sorterer. At atferden påvirkes av hva man 

tror andre gjør, er kjent også fra tidligere 

studier. Reklame eller holdningskampanjer 

kan endre folks oppfatning av hvor 

vanlig en bestemt atferd er, og slik bidra 

til atferdsendring. Ofte vil atferden bare 

endres midlertidig, men hvis den sosiale 

påvirkningen er spesielt sterk, kan 

holdningskampanjer til og med gi store og 

varige atferdsendringer, sier Nyborg. 

Pliktfølelse og altruisme 

Holdningskampanjer kan også påvirke 

oppfatningen av hva som er vår personlige 

plikt. 

”Holdningskampanjer er et virkemiddel 

som egner seg til enkle og rimelige 

atferdsendringer.” 

– Intervjuene viser også at kildesorteringsaktiviteten 

er høyere blant de som opplever 

kildesortering som et personlig 

ansvar. Hvis du tror at venner og kjente 

kildesorterer mye, øker sannsynligheten 

for at du føler et slikt personlig ansvar. Vi 

former med andre ord vårt bilde av hva 

som er vår plikt, ved å se på hva andre 

gjør. 

I økonomisk litteratur antas det gjerne 

at miljøvern er motivert ut fra et ønske om 

å gjøre noe nyttig for andre – det som ofte 

kalles altruisme - uten at man føler noen 

spesiell plikt til dette. Nyborg og hennes 

kolleger har studert pliktbasert motivasjon, 

hvor folk føler at de ”bør” gjøre noe. 

– Det høres kanskje rart ut at det skal 

gjøre noen forskjell i forhold til holdningskampanjer 

om folk føler plikt eller ikke. 

Men folk som er sterkt motivert av pliktog 

ansvarsfølelse kan prøve å unngå 

situasjoner der de forventer å føle et stort 

ansvar. I praktisk politikk kan dette være 

viktig å ta hensyn til, sier Nyborg. 

En holdningskampanje kan derfor 

ha svært ulik effekt ut fra hvilken type 

motivasjon folk har. Altruister vil gjerne 

oppsøke informasjon selv og bidra til 

reduserte utslipp uten at det er nødvendig 

med kampanjer. Pliktoppfyllende menne- 














RENERGI 

”Hvis man presser holdningskampanjene for langt, 

risikerer man at folk bestemmer seg for at dette med 

miljø umulig kan være så farlig likevel.” 

HOLDNINGSKAMPANJER. Karine Nyborg ved Frischsenteret har studert hvordan folk reagerer på 

holdningskampanjer og om dette kan endre folks miljøatferd. 

sker kan derimot tenkes å 

unngå informasjon som gir 

dem en pliktfølelse. Holdningsog 

informasjonskampanjer 

kan dermed ha en effekt ved 

å ”pådytte” dem informasjon 

som de ellers ville ha forsøkt 

å unngå, eller i alle fall ikke 

aktivt ville oppsøkt. Pliktorienterte 

individer vil nemlig ha 

en tendens til å bidra til fellesgoder 

dersom de faktisk får slik 

informasjon. 

– Holdningskampanjer kan 

forventes å ha en viss effekt 

overfor slike personer, så lenge 

kostnaden en ber dem om å 

påta seg ikke er for stor, sier 

Nyborg. 

– Men det å føle ansvar for 

noe, er i seg selv en byrde. Selv 

om skyldfølelse i og for seg 

er gratis målt i penger, er det 

derfor ikke uten videre gitt at 

slike kampanjer er bedre enn 

tradisjonelle virkemidler som 

skatter og avgifter. Dessuten 

er det vanligvis begrenset hvor 

store endringer en kan oppnå 

via holdningskampanjer. Holdningskampanjer 

er antagelig 

mest nyttig der det av en eller 

annen grunn er lite hensiktsmessig 

å bruke tradisjonelle 

virkemidler, fortsetter hun. 


Mer politisk spiselig 

– Holdningskampanjer kan for 

eksempel være mer politisk 

spiselig enn økte avgifter. Men 

dette gjelder bare til en viss 

grense. Med sterke holdningskampanjer 

hvor man for eksempel 

ønsker å få folk til å slutte å 

kjøre bil, vil man neppe oppnå 

den ønskede effekten. I verste 

fall kan det oppstå en motsatt 

reaksjon. Sosialpsykologene er 

opptatt av at hvis folk føler seg 

presset mot et ideal som er for 

vanskelig å oppnå, så begynner 

de fort å endre idealene sine. 

Hvis man presser holdningskampanjene 

for langt, risikerer 

man at folk bestemmer seg 

for at dette med miljø umulig 

kan være så farlig likevel, sier 

Nyborg. 

Informasjonskampanjer kan 

også være aktuelt når myndighetene 

av praktiske årsaker 

ikke kan regulere utslipp med 

skatter, avgifter eller forbud. 

Dette kan for eksempel være 

fordi det i enkelte tilfeller er 

vanskelig å måle og overvåke 

faktiske utslipp. 

Bedrifters samfunnsansvar 

I en annen del av forskningsprosjektet 

har Karine Nyborg 

og Kjell Arne Brekke studert 

hvordan bedrifter som er 

miljøvennlige kan tiltrekke 

seg mer effektive og billigere 

medarbeidere og dermed ikke 

tape i konkurransen med 

bedrifter uten miljøkostnader. 

– Hvis man går inn og ser på 

nettsidene til store internasjonale 

bedrifter, vil man ofte 

se at de legger stor vekt på å 

markedsføre seg med en viss 

type verdier. Mange bedrifter 

er veldig opptatt av å kommunisere 

at de tar samfunnsansvar, 

for eksempel på miljøområdet. 

Tidligere har man forklart 

bedrifters ønske om å framstå 

som samfunnsansvarlige med 

at kundene er villige til å betale 

mer for en vare hvis de tror 

den er produsert på en ansvarlig 

måte. Samfunnsansvar kan 

også lette kapitaltilgangen ved 

at flere ønsker å investere i 

etiske bedrifter, og ikke minst 

kan bedriftene forsøke å unngå 

strengere reguleringer fra 

myndighetene. 

”Hvis den sosiale påvirkningen er spesielt sterk, kan 

holdningskampanjer til og med gi store og varige 

atferdsendringer.” 

Grønne medarbeidere 

– Jeg tror at alle disse forklaringene 

er relevante. Vi har sett 

på en tilleggsforklaring som det 

hittil har vært lite fokus på i 

økonomisk litteratur, nemlig 

motivasjonen til de ansatte i 

bedriften, sier Nyborg. 

Nyborg og Brekke har antatt 

at folk ønsker å kunne betrakte 

seg selv som sosialt ansvarlige 

individer. De føler seg mer 

sosialt ansvarlige jo bedre det 

ville gått med samfunnet ”hvis 

alle handlet som meg”. Men 

noen er mer villige til å påta 

seg kostnader for å være sosialt 

ansvarlig enn andre. Disse 

antakelsene innebærer at de 

arbeiderne som er mest villige 

til å gå ned i lønn for å jobbe i 

en grønn bedrift, er de samme 

som jobber hardest og sluntrer 

minst unna. Grønne bedrifter 

kan derfor tilby litt lavere lønn 

enn de brune, men likevel 

trekke til seg de mest effektive 

arbeiderne. Dermed vil grønne 

bedrifter med rensekostnader 

kunne overleve i konkurransen 

med forurensende bedrifter. 

– Vi håper å kunne teste om 

disse hypotesene har rot i 

virkeligheten om ikke lenge, 

sier Nyborg. 

Myndighetenes rolle 

I tilfellene der bedrifter ønsker 

å framstå som miljøvennlige 

av rekrutteringshensyn, kan 

myndighetene ha en rolle i å 

kvalitetssikre opplysningene 

bedriftene gir. 

– Bedrifter kan prøve å framstå 

som grønne selv om de ikke er 

det, sier Nyborg 

Også i forhold til forbrukerne 

kan myndighetene 

på samme måte kvalitetssikre 

og verifisere at informasjon om 

produkter er korrekte. 

Tverrfaglig oversettelsesarbeid 

Nyborg og hennes kolleger har 

med disse bidragene forsøkt 

å gi dette svært tverrfaglige 

temaet et formspråk som passer 

inn i økonomisk teori. 

– Senere vil det være mulig 

å teste teoriene empirisk, og 

analysere temaet videre med 

det ryddige verktøyet som 

økonomisk teori tross alt 

er. Noe av dette er egentlig 

oversettelsesarbeid, for å bidra 

til at samfunnsdebattanter og 

forskere med ulik fagbakgrunn 

i større grad kan forstå og dra 

nytte av hverandres kompetanse, 

sier Nyborg. 


NORKLIMA 

Dramatisk for norske 

isbreer i framtiden 

Nye klimascenarier fra forskningsprogrammet RegClim antyder 

dramatiske følger for breene i Norge. 

Atle Nesje, Jostein Bakke, 

Øyvind Lie og Svein Olaf 

Dahl 

”Langtidsvarselet” for Vest- 

Norge viser en heving av 

sommertemperaturen på 2,3 

grader og en økning i nedbøren 

i breenes akkumulasjonssesong 

på omtrent 16 prosent for perioden 

fra 1961-1990 til 2070- 

2100. Akkumulasjonssesongen, 

det vil si når på året nedbøren 

vanligvis faller som snø på 

norske breer, beregnes fra begynnelsen 

av oktober til slutten av 

april det påfølgende år. Dersom 

dette scenariet slår til, kan det 

føre til at 98 prosent av alle 

breene i Norge smelter vekk og 

at 30-40 prosent av brearealet 

forsvinner innen 2100. 

Breer blir ofte omtalt 

som ”kanarifuglene” i klimasystemet. 

Dette uttrykket er 

lånt fra gruvearbeid i gamle 

dager, der kanarifugler i bur 

ble tatt med inn i gruver fordi 

de har dårligere toleranse for 

kullos enn mennesker. Når 

kanarifuglene døde, fikk gruvearbeiderne 

et forvarsel om at de 

måtte evakuere gruva. Breene 

er blitt brukt på lignende måte, 

blant annet i FNs klimarapport 

fra 2001. Den sterke avsmeltingen 

som man har observert globalt 

de siste tiårene kan være 

et forvarsel på effektene av den 


Med noen få unntak er alle 

de norske breene blitt mindre 

siden midten av 1700-tallet. 

Noen vokste litt i begynnelsen 

av 1900-tallet, men siden 

1930 har de fleste breene hatt 

en meget rask avsmelting. 

På mange breer kulminerte 

den raske tilbakesmeltingen 

omkring 1960. De siste 40 

årene har breene i innlandet 

minket langsomt, mens mange 

av de kystnære breene – de 

som får mye nedbør om vinteren 

– har vokst, noe som har 

ført til at mange av brefrontene 

gikk fram igjen på 1990-tallet. 

I perioden 1989-1995 var 

vinternedbøren spesielt stor på 

Vestlandet. Dette resulterte i at 

breene vokste i dette området. 

I perioden 2001-2004 var det 

masseunderskudd på breene i 

Norge. Dette skyldes både lav 

vinternedbør (i 2001 og 2003) 

og stor sommersmelting (2002 

og 2003) (Andreassen mfl., 

2005). 

Breens nettobalanse, eller 

materialbudsjett, er avhengig 

av hvor mye snø som faller på 

breen i løpet av vinteren (vinterbalansen), 

og hvor mye snø 

og is som smelter vekk i løpet 

av den påfølgende sommeren 

(sommerbalansen). Nettobalansen 

er vinterbalanse minus 

sommerbalanse. En positiv nettobalanse 

betyr at breen vokser 

i volum og at breen har holdt 

igjen en del av den nedbøren 

som falt. Omvendt betyr en 

negativ nettobalanse at breen 

minker i volum, og at den har 

gitt fra seg mer vann til vassdraget 

nedenfor enn det som 

kom som nedbør. Endringer i 

brefrontenes posisjon ser man 

først noen år etter, avhenging 

av hvor lang reaksjonstid den 

enkelte bre har. Korte og bratte 

breer har en reaksjonstid på 

3-4 år,slik som Briksdalsbreen 

(se bilde), mens lange og slake 

breer kan ha en reaksjonstid 

på 20-30 år. 

Dagens norske breer 

Det er i alt 1627 breer i Norge, 

fordelt på 714 i Sør-Norge og 

913 i Nord-Norge (Østrem m 

fl., 1988). Breene har et samlet 

areal på 2609 km 2 , fordelt på 

1592 km 2 i Sør-Norge og 1017 

km 2 i Nord-Norge. Det totale 

brevolumet i Norge er grovt 

beregnet til 164 km 3 , fordelt på 















NORKLIMA 

Briksdalsbreen høsten 

2005. Bildet viser tydelig 

hvor mye is som har 

smeltet siden breen lå 

ved utløpet av vannet 

i 1997. Avstanden fra 

utløpet av vannet til 

brefronten er omtrent 

250 meter. 

Foto: Kurt Erik Nesje. 

100 km 3 i Sør-Norge og 64 km 3 

i Nord-Norge. De 34 største 

breene (to prosent av det totale 

antallet breer i Norge) dekker 

et areal på 1800 km 2 (68 

prosent av det totale arealet) og 

utgjør et brevolum på 114 km 3 . 

Klima-scenarier 

RegClim presenterte i 2005 

scenarier for klimautviklingen 

– temperatur og nedbør – fra 

perioden 1961–1990 til 2070– 

2100 for ulike sesonger og for 

hele året for ulike regioner i 

Norge. ”Langtidsvarselet” for 

Vestlandet viser en heving av 

sommertemperaturen på 2,3 

grader og en økning i nedbøren 

i breenes akkumulasjonssesong 

(høst–vår) på 16 prosent fra 

perioden 1961–1990 til 2070– 

2100. 

Massebalanse 

En heving av sommertemperaturen 

på 2,3 grader og en 

økning i vinternedbøren på 

16 prosent fra perioden 1961- 

1990 til 2070-2100 på Vestlandet 

(RegClim, 2005) kan 

føre til at det innen år 2100 

smelter et brevolum i Sør- 

Norge som tilsvarer et vannlag 

som er i størrelsesorden 

140 meter tykt. Siden denne 

smeltingen ikke skjer over hele 

breen – men mest nederst på 

bretungene – betyr det at randsonene 

til breene vil smelte 

mer enn dette, og dermed også 

føre til en ekstra reduksjon av 

brearealet. 

Likevektslinjen 

Likevektslinjen på en bre er 

det området eller sonen på 

breen der nettobalansen er null 

ved slutten av smeltesesongen 

på høsten. Etter en vinter med 

mye nedbør i form av snø etterfulgt 

av en kjølig sommer, vil 

“Innen år 2100 kan 98% av de norske breene 

være vekksmeltet” 

likevektslinjen ligge langt nede 

på breen. I motsatt fall, etter 

en vinter med lite snø etterfulgt 

av en varm sommer vil 

likevektslinjen ligge høyt oppe 

på breen, i enkelte år til og 

med høyere enn breen. Man vil 

da kunne observere blåis eller 

fjorårets snø også helt øverst på 

breen. En heving av sommertemperaturen 

på 2,3 grader og 

en økning i vinternedbøren på 

16 prosent fra perioden 1961- 

1990 til 2070-2100 kan føre 

til at likevektslinjen på breer i 

Sør-Norge stiger med omtrent 

260 meter innen år 2100. En 

temperaturstigning på 2,3 

grader fører alene til en heving 

av likevektslinjen på 350 meter. 

Differansen på 90 meter skyldes 

senkning av likevektslinjen 

på grunn av økt vinternedbør. 

Vi har ikke tatt med økningen 

i temperatur om høsten og 

våren. Dette betyr at sesongen 

når vinternedbøren faller som 

snø og dermed bidrar til vinterbalansen, 

blir kraftig forkortet. 

Det er dermed sannsynlig at 

endringene blir mer dramatiske 

enn skissert her. 

Antall breer 

En heving av likevektslinjen på 

260 pluss/minus 50 meter kan 

trolig føre til at mellom fire 

og 11 av de 34 største norske 

breene (over 8 km 2 ) forsvinner 

innen år 2100. Siden så mange 

av de store breene forsvinner, 

vil trolig også alle eller de fleste 

mindre breer forvinne. Antallet 

breer kan dermed trolig bli 

redusert fra 1627 (Østrem mfl., 

1988) til cirka 28, en reduksjon 

på hele 98 prosent, innen 

år 2100. 

Breareal 

Brearealet kan bli redusert 

med rundt 884 (~837-939) 


NORKLIMA 

km 2 , eller 34 prosent, innen år 2100, fra 

2609 km 2 (Østrem mfl., 1988) til cirka 1725 

(~1670-1772) km 2 . En reduksjon i brearealet 

på 885 km 2 , eller 34 prosent, tilsvarer 

omtrent 2,4 ganger arealet til Mjøsa (362 

km 2 ). 

Brevolum 

Det er beregnet at det er anslagsvis 164 

km 3 med breis i Norge – beregnet fra en 

figur som viser forholdet mellom breareal 

og brevolum (Østrem mfl., 1988). Dette 

tilsvarer omtrent tre ganger vannvolumet 

i Mjøsa (56,24 km 3 ), og en gjennomsnittlig 

bretykkelse på alle breene i Norge 

på vel 60 meter. Hvis alle breene i Norge 

smeltet, ville det føre til en heving av det 

globale havnivået med rundt 0,34 mm. 

Det er beregnet at brevolumet i Norge kan 

bli redusert med rundt 56 km 3 til cirka 

108 km 3 innen år 2100. En reduksjon av 

brevolumet med om lag 56 km 3 tilsvarer 

nøyaktig vannvolumet i Mjøsa. De gjenværende 

cirka 108 km 3 med breis tilsvarer 

omtrent 1,9 ganger vannvolumet i Mjøsa. 

Brevariasjoner gjennom de siste 10 000 år 

Gjennom flere forskningsprosjekter de siste 

15-20 årene er mange av de største breene 

i Norge blitt undersøkt og rekonstruert 

gjennom de siste 10 000 år. Denne informasjonen 

gjør det mulig å teste hvilke klimaendringer 

breer tåler før de forsvinner. I 

perioden fra cirka 8000 til 4000 år før nåtid 

var de fleste, og kanskje alle, breer i Norge 

smeltet vekk minst én gang. Sommer-temperaturen 

var da cirka 1 til 2 ºC høyere 

enn i dag. Hovedårsaken til at sommertempertemperaturen 

var 1–2 ºC høyere i 

de første tusenårene etter siste istid, var at 

solinnstrålingen om sommeren var omtrent 

ti prosent høyere enn i dag fordi jorda den 

gang var nærmest sola om sommeren. I 

våre dager, derimot, er jorda nærmest sola 

om vinteren. 

Nedenfor følger en oppsummering av klimaet da 

de største breene forsvant: 

• Jostedalsbreen smeltet vekk for omtrent 

7600 år siden. Sommertemperaturen 

var på den tid cirka 0,7 ºC varmere enn 

i dag og vinternedbøren omtrent som i 

dag. 

• Hardangerjøkulen smeltet vekk for 

omtrent 8000 år siden. Sommertemperaturen 

var omtrent én grad høyere enn 

i dag og vinternedbøren redusert til 80 

prosent av dagens (1961–1990). 

• Folgefonna smeltet vekk for 9700 år 

siden i en periode da sommertemperaturen 

var omtrent som i dag og vinternedbøren 

redusert til 70 prosent av 

dagens (1961-1990). 

• Svartisen smeltet vekk for omtrent 9800 

år siden. Sommertemperaturen var da 

omtrent én grad varmere enn i dag og 

vinternedbøren redusert til 50 prosent 

av dagens (1961-1990). 

Rekonstruksjonene av brefluktuasjoner 

i Skandinavia gjennom de siste 10 000 

år viser at det slett ikke er et urealistisk 

scenario at breene kan smelte eller bli 

mye mindre om bare 100 år. Studier av 

innsjøsedimenter nedstrøms fra breer viser 

store endringer i brestørrelse over korte 

tidsrom (Nesje mfl., 2005). For eksempel 

gikk Folgefonna fra å være større enn 

i dag til å forsvinne helt på under hundre 

år. I nyere tid smeltet Briksdalsbreen tilbake 

omtrent 250 meter i perioden 1997– 

2005 (åtte år). I dette tidsrommet smeltet 

omtrent seks millioner kubikkmeter (tilsvarer 

700 000 lastebillass) med is nederst 

på bretunga (se bilde). 

Konsekvenser for vassdragene 

At så mange breer smelter vekk, vil få 

store konsekvenser for avrenningsmønster, 

vanntemperatur og sedimenttransport fra 

nåværende brevassdrag. Dette vil berøre 

blant annet kraftproduksjon, turisme, ferskvannsfiske 

og jordbruk. I Norge kommer 98 

prosent av elektrisiteten fra vannkraft og 15 

prosent av utnyttet vannføring kommer fra 

vassdrag med breer i nedbørfeltet. Fordi en 

stor del av avrenningen i brevassdragene 

skyldes smelting, skjer det meste av avrenningen 

– opp til 80 prosent – om sommeren. 

I tørre og varme år opprettholder 

bresmeltingen stor vannføring. Sommeren 

2002 var det uvanlig høy temperatur og stor 

avsmelting på breene. Middeltemperaturen 

for hele landet i sommersesongen mai til 

september (i breenes smeltesesong) var 2,1 

ºC over normalen for perioden 1961–1990, 

og er den høyeste sommertemperaturen 

siden midten av 1700-tallet. Dette året kan 

derfor brukes som en mulig analog for hva 

som kan bli det “normale” i framtiden. Data 

fra Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) viser at i Sør-Norge var bresmeltingen 

mellom 50 og 100 prosent større 

enn normalt. Breene i Jotunheimen hadde 

spesielt stor avsmelting. Den varme og 

tørre sommeren førte til uvanlig liten vannføring 

i elver uten breer i nedslagsfeltet. 

De høye temperaturene førte imidlertid til 

stor avrenning fra breene. Nigardsbreelva 

i Jostedalen, der 75 prosent av nedbørfeltet 

er dekket av bre, hadde for eksempel vannføring 

opp mot middelflom i store deler av 

august. Stor vannføring i breelver fører også 

vanligvis til stor sedimenttransport. I ett av 

elveløpene fra breen var den gjennomsnittlige 

konsentrasjonen av suspendert materiale 

– svevende i vannmassen – 254 mg/l 

for hele sommersesongen (data fra NVE). 

I de to forutgående årene var konsentrasjonen 

henholdsvis 1/5 og 1/3 av dette. 

Konsentrasjonen av suspendert materiale 

var på det meste mer enn 2500 mg/l. I 2002 

viser målinger utført av NVE at det ble 

pålagret cirka 23 000 tonn med materiale 

på deltaet ved innløpet til Nigardsbrevatnet. 

Dette er omtrent dobbelt så mye som i et 

gjennomsnittsår. 

Når breene smelter kraftig i varme somre, 

vil dette gi ekstra tilskudd til avrenningen. 

Når breene forsvinner fra et nedslagsfelt, vil 

alt eller det meste av vinterens snø smelte 

i løpet av sommeren, slik at årsavrenningen 

blir tilnærmet avhengig av årsnedbøren. 

Når breene smelter hurtig tilbake, kan det 

lokalt bli dannet vannansamlinger som kan 

tappes hurtig ved at lokale løsmasse- eller 

isdemninger brister. Dette kan føre til større 

og mindre jøkulhlaup, slik som ved Søndre 

Folgefonna høsten 2002 og ved Flatbreen i 

Fjærland våren 2004. 

Referanser 

• Andreassen, L. M., Elvehøy, H. og Kjøllmoen, 

B. 2005: Store endringer i Norges 

isbreer. Cicerone 2/2005, 12-14. 

• Nesje, A., Jansen, E., Birks, H.J.B., Bjune, 

A.E., Bakke, J., Andersson, C., Dahl, S.O., 

Klitgaard-Kristensen, D., Lauritzen, S.-E., 

Lie, Ø., Risebrobakken, B. og Svendsen, 

J.-I. 2005: Holocene climate variability 

in the Northern North Atlantic Region: 

A review of terrestrial and marine evidence. 

I: Drange, H., Dokken, T., Furevik, 

T., Gerdes, R. and Berger, W. (red.): The 

Nordic Seas: An Integrated Perspective. 

Geophysical Monograph Series 158, 289- 

322. 

• RegClim 2005: Norges klima om 100 år. 

Usikkerheter og risiko. 

• Østrem, G., Dale Selvig, K. og Tandberg, 

K. 1988: Atlas over breer i Sør-Norge 

(Atlas of glaciers in south Norway). Meddelelse 

nr. 61 fra Hydrologisk avdeling 

1988, Norges vassdragsog energiverk, 

Vassdragsdirektoratet. 248 s. 

Bidrag fra det koordinerte prosjektet NORPAST.-2 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor ved 

Institutt for geovitenskap, Universitetet i 

Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for 


Jostein Bakke 

(jostein.bakke@geog.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Institutt for geografi og 

forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Øyvind Lie 

(oyvind.lie@bjerknes.uib.no) er forsker ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning. 


(svein.dahl@geog.uib.no) er førsteamanuensis 

ved Institutt for geografi, 




NORKLIMA 

Isen på Grønland kan 

smelte fortere enn antatt 

FNs klimapanel IPCC hevdet i sin siste rapport at det trolig 

tar minst et par tusen år å smelte iskapper som isen over 

Grønland – som inneholder vannmengder som tilsvarer 6-7 

meter i havets nivå. Den kjente amerikanske klimaforskeren 

James E. Hansen hevder nå at global oppvarming kan smelte 

store deler av Grønlandsisen og noe av isen i Antarktis i løpet 

av bare noen få hundre år. 


En viktig del av klimaforskningen omfatter 

risiko for ulike klimaspøkelser under den 

globale oppvarmingen, slik som at Golfstrømmen 

kan endres og gi kaldere klima 

over Europa og at tropiske sykloner kan 

bli sterkere. Markert høyere vannstand 

har lenge vært et slikt spøkelse, spesielt 

med tanke på oversvømmelse av flate 

kystområder som Bengalbukta og en del 

sydhavsøyer. Oppvarming av havet gir en 

langsom, moderat heving av havets nivå. 

Men det store spøkelse ligger i risiko for at 

betydelige deler av isen over Grønland og 

Antarktis kan smelte. Glasiologene vet at 

isen på Grønland representerer nærmere 

sju meter i havets nivå. I Antarktis finnes 

vannmengder tilsvarende hele 70 meter. 

Selv om det meste av dette ikke vil bli 

berørt av an global oppvarming, inneholder 

iskapper på Grønland og Vest-Antarktis en 

vannmengde tilsvarende cirka 10 meter i 

havet som potensielt kan smelte. 

Figur 1. Prinsippskisse for hvordan isen over Grønland og deler av Antarktis kan smelte som følge av global oppvarming. Det stråler for 

tiden cirka 1 Watt per kvadratmeter mer inn i klimasystemet enn ut til verdensrommet. Primært brukes denne energien til å varme 

opp havet og smelte is. Dersom hele varmen gikk med til å smelte is, ville smeltingen tilsvare en stigning i havet på en meter på 12 

år. Til nå har det meste av varmen gått med til å varme opp havet. Men ettersom havet blir varmere og atmosfæren blir fuktigere, vil 

mer av varmen smelte isen. Dette skjer ved dannelse av isfjell og en mer effektiv transportert av latent varme til isen. Ettersom det 

blir flere isfjell som transporteres over varmere hav, øker smeltingen. Dette hindrer oppvarming av havet, noe som igjen opprettholder 

ubalansen i strålingen. Etter Hansen (2005a). 

Mean Planetary Energy Imbalance ~ 1W/M2 

Resultater for de neste hundreårene 

FNs klimapanel IPCCs tredje rapport 

(IPCC 2001) har en grundig diskusjon om 

havnivået med anslag for hvor mye havet 

vil heves de kommende hundreårene. 

Basert på simuleringer fra Hadley-senteret 

i Storbritannia – med IPCCs scenarier A1B 

og B2 – har RegClim i sin siste brosjyre 

anslått en hevning i havnivået på nesten 30 

centimeter ved slutten av århundret, som et 

middel over alle hav. Denne økningen skyldes 

primært ekspansjon av havet ettersom 

det varmes opp, men har også bidrag fra 

smelting av isbreer på midlere og lave bredder. 

Hevingen vil fortsette i mange hundre 

år selv om blandingsforholdene av drivhusgasser 

som CO 2 

stabiliseres på et konstant 


NORKLIMA 

HAVNIVÅSTIGNING. Skal en unngå at havet stiger radikalt en gang i framtiden på grunn av blant annet issmelting på Grønland, må utslippene av klimagasser reduseres kraftig allerede de nærmeste tiårene. 

Foto: Scanpix 

nivå i framtiden. Innen 4–500 

år kan økningen nå opp i over 

én meter. 

I beregningene er bidragene 

ubetydelige fra smelting 

av iskapper over Grønland og 

Antarktis. En nyere simulering 

av iskappene for neste hundre 

år viser således voksende is 

både på Grønland og i Antarktis 

for et IPCC-scenario med 

store utslipp (A1; Wild m.fl. 

2003), altså bidrag til å senke 

havnivået. En annen simulering 

(Huybrects m.fl. 2004) gir 

et tap av is på Grønland og en 

tilvekst i Antarktis slik at nettoeffekten 

blir liten. 

Finnes det likevel risiko for 

at deler av isen på Grønland 

og i Antarktis kan smelte på 

lengre sikt? IPCC (2001) vurderte 

forskningen om dette og 

fant argumenter for at deler 

av iskappene på Grønland og 

i Antarktis kan smelte dersom 

den globale oppvarmingen blir 

tilstrekkelig stor, men klimapanelet 

hevdet at tidsskalaen 

for en eventuell smelting er 

minst to tusen år. 

Maksimal vannstand i fortiden 

Paleoklimatologene mener 

at global temperatur i forrige 

mellomistid, kalt Eem, 

var omtrent 1°C varmere enn 

dagens mellomistid som et 

globalt middel, med temperaturer 

ved polene som trolig var 

2 °C varmere (Petit m.fl. 1999). 

En har funnet at store mengder 

av Grønlandsisen smeltet i 

Eem, tilsvarende en hevning av 

havnivået på 4-5 meter (Cuffey 

& Marshall 2000). For alle 

mellomistidene de siste 500 000 

år anslår forskerne at havnivået 

på sitt høyeste har vært cirka 

fem meter over dagens nivå 

(Droxler m.fl. 2002). Går en 

tilbake til pliosen for cirka tre 

millioner år siden, var global 

temperatur cirka 3 °C høyere 

enn i vår tid og havnivået 25 

pluss/minus 10 meter høyere 

(Barret m.fl. 1992; Dwyer m.fl. 

1995). 

“For cirka tre millioner år siden var global temperatur cirka 

3 O C høyere enn i vår tid og havnivået 25 pluss/minus 10 

meter høyere.” 

Raske endringer 

Store endringer i volumet av 

de store iskappene inntreffer 

noen tusen år etter endringer 

i global temperatur (Mudelsee 

2001). Slike langsiktige klimaendringer 

i fortiden har vært 

en respons på svake strålingspådriv 

som har stått tilsvarende 

lenge på. De langsomme 

endringene har vært i samsvar 

med Milankovics teori gjennom 

klimamekanismer som 

endret sammensetningen av 

drivhusgasser i atmosfæren og 

jordoverflatens strålingsegenskaper. 

I tillegg til de langsomme 

endringene har paleoklimatologene 

funnet eksempler på at 

isvolumet har endret seg mye 

raskere i perioder ved utgangen 

av istider. Ved utgangen av 

siste istid steg således havet 

20 meter på 400 år – én meter 

på 20 år! – under den såkalte 

Smeltevannpuls 1A, som stort 

sett faller sammen med perioden 

Bølling (Kienast m.fl. 

2003). Også andre lignende 

store endringer i havnivået på 

relativt korte perioder er blitt 

påvist. 

James E. Hansen tror 

isen kan smelte fort 

Strålingspådrivene i IPCCs 

scenarier, særlig de som betegnes 

A1FI, A2 og A1B, er langt 

mye større enn pådriv som har 

gitt istider og mellomistider. 

Disse scenariene gir en økning 

på cirka 3 °C i global temperatur 

ved år 2100 for modeller 

som har en klimasensitivitet 

på cirka 3 °C for en dobling av 


NORKLIMA 

CO 2 

. Med så stor oppvarming ventes det 

betydelig større smelting av is om sommeren 

enn i dag. 

Bevis for hurtig smelting av iskapper i 

fortiden og den raske globale oppvarmingen 

har fått den kjente klimaforskeren 

James E. Hansen til å hevde at iskapper 

som den på Grønland, kan smelte over en 

tidskala på bare noen hundre år (Hansen 

2005 a, b; se også Hansen m.fl 2005 og 

Hansen m.fl. 2006). Selv en stigning i 

havets nivå på en meter eller to over et par 

hundre år, vil kunne karakteriseres som et 

klimaspøkelse. 

Mer transport av isfjell 

Ut fra observasjoner om heving av havet 

siste hundre år, finner Hansen at i høyden 

fem til til prosent av ubalansen mellom 

innog utstråling som har vokst seg opp de 

siste hundre år, har gått med til å smelte is. 

Men han mener at en større del av denne 

ubalansen vil gå med til å smelte is i framtiden. 

Etter som troposfæren varmes opp, 

vil smeltesesongen vare lenger. Således 

viser satellittdata at smelteområdene på 

Grønland allerede har økt siden 1979 

(Abdalati & Steffen 2001, se også Johannessen 

m.fl. 2005). Mer smelting om 

sommeren i forhold til tilvekst om vinteren 

bidrar direkte til heving av havnivået. 

Men dersom smeltevannet trenger ned i 

groper og sprekker i isen og bidrar til at 

isen sprekkes opp, beveger seg mot havet 

og danner flytende isfjell, gir dette en viktigere 

effekt. 

Isfjell gir raskere smelting 

Økt drivhuseffekt varmer opp havets øverste 

lag – blandingslaget. Noe av denne 

varmen vil nå iskappene i polområdene. 

Dette skjer gjennom drift og smelting av 

isfjell, en varmefluks som vil øke i den 

grad isfjell dannes. Varme i havet blir altså 

ikke ført direkte til isen, men ved at vinden 

sprer isfjellene over store områder hvor de 

smelter og drar varme fra havet. Denne 

spredningsmekanismen via isfjell som 

spres over et stort område, kan gi mange 

ganger raskere smelting enn om smeltevann 

bare renner ut i havet om sommeren 

(figur 1). Etter som isen smelter, kjøles 

havet som slik vil gi fra seg mindre latent 

og følbar varme (negativ tilbakekopling). 

På den måten bidrar dette til å opprettholde 

ubalansen i strålingen, noe som 

bidrar til mer smelting. 

Hansen peker også på to andre 

mekanismer som vil øke smeltingen (figur 

1). Den ene gjelder økt transport av latent 

varme. Høyere sjøtemperatur på lave 

og midlere bredder gir mer nedbør over 

breene. Mer nedbør om sommeren vil 

gi flere episoder med mye regn som kan 

gjøre isen bløtere og påskynde bevegelsen 

nedover mot havet og bidra til at isen løses 

opp. Den andre mekanismen gjelder forurensing, 

spesielt sot, som gir større absorpsjon 

av solenergi over isen. 

Heinrichhendelser og modeller 

Hansen hevder at isfjellmekanismen kan 

forklare den raske oppvarmingen en 

observerer i Heinrich-hendelser under 

istidene og Bond-sykler gjennom holosen 

(Bond m.fl. 1997; 2001; Hulbe m.fl. 2004). 

I disse hendelsene skjer det en markant 

temperaturøkning over kanskje bare et 

par tiår etter at en armada av isfjell har 

drevet bort fra områdene i nord, spesielt 

Nord-Amerika, over Nord-Atlanteren 

mot Europa. Hansen hevder at modellene 

for iskapper ikke kan brukes med tiltro 

for å vurdere havets nivå før de demonstrerer 

evne til å gjenskape reduksjon av 

is slik som i Heinrich-hendelser. Når slike 

modeller er utviklet, blir det interessant å 

undersøke responsen på iskappene med 

den antropogene ubalanse i strålingsenergien 

som forventes under global oppvarming. 

“Bevis for hurtig smelting av iskapper 

i fortiden og den raske globale 

oppvarmingen har fått den kjente 

klimaforskeren James E. Hansen 

til å hevde at iskapper som den 

på Grønland, kan smelte over en 

tidsskala på bare noen hundre år.” 

Kan vi unngå at isen smelter? 

Etter hvert som iskappene synker, vil dette 

gi en positiv tilbakekopling. Også dette 

bidrar til risiko for en ikkelineær-prosess 

som kan komme ut av kontroll og smelte 

ned Grønlandsisen. Spørsmålet er, mener 

Hansen, om den store ubalansen i strålingen 

vil stå på lenge nok. Hansen prøver 

å svare på hvor lang tid ”lenge nok” er. 

Det vil føre for langt å ta opp denne diskusjonen 

her. En del av svaret han gir, går 

ut på å konstruere et alternativt scenario 

for utslipp som bare gir 1 °C oppvarming 

innen 100 år. Dette er mindre oppvarming 

enn i alle IPCCs scenarier. Hansen 

hevder at skal en unngå at havet stiger 

radikalt en gang i framtiden, må utslippene 

av klimagasser reduseres så mye at 

temperaturstigningen ikke blir høyere enn 

i dette scenariet. Dette krever radikale 

reduksjoner i utslippene allerede de neste 

10 og 20 år. 

Referanser 

• Abdalati, W. og Steffen, K. 2001. J. Geophys. 

Res. 106, 33983–33988. 

• Barrett, P.J., C.J. Adams, W.C. McIntosh, 

C.C. Swisher og G.S. Wilson 1992. Nature, 

359, 816-818. 

• Bond, G. m.fl. 1997, Science 278, 1257- 

1266. 

• Bond, G. m.fl. 2001, Science 294, 2130- 

2136. 

• Cuffey, K.M. and Marshall, S.J. 2000. 

Nature, 404, 591-594. 

• Droxler, A.W., R.B. Alley, W.R. Howard, 

R.Z. Poore og L.H. Burkle 2002. I Earth’s 

Climate and Orbital Eccentricity, A.W. 

Droxler, R.Z. Poore og L.H. Burkle (eds.), 

Geophys. Mono. 137, AGU, Washington, 

DC, pp. 1-14. 

• Dwyer, G.S., T.M. Cronin, P.A. Baker, M.E. 

Raymo, J.S. Buzas og T. Correge 1995. Science, 

270, 1347-1351. 

• Hansen, J. 2005a. Clim. Change, 68, 269- 

279. 

• Hansen, J. 2005b. http://www.columbia. 

edu/~jeh1/ 

• Hansen, J. m.fl. 2005. J. Geophys. Res., 

110, D18104, doi:10.1029/2005JD005776. 

• Hansen, J. m.fl. 2006. http://pubs.giss. 

nasa.gov/abstracts/submitted/Hansen_etal_ 

1.html. 

• Hulbe, C.L. m.fl. 2004. Paleooceanography, 

19, PA1004, doi: 10.1029/2003PA000890. 

• Huybrechts, P., J. Gregory, I. Janssens, og 

M. Wild 2004. Global Planet. Change, 42, 

83-105. 

• IPCC 2001. I Houghton m.fl. Climate 

Change 2001. The Scientific Basis, Cambridge 

University Press, Cambridge, U.K. 

• Johannessen, O.M. m.fl. 2005. Science, 310, 

1013-1016. 

• Kienast, M., Hanebuth, T. J. J., Pelejero, C. 

og Steinke, S. 2003. Geology 31, 67–70. 

• Mudelsee, M. 2001. Quat. Sci.Rev., 20, 

583-589. 

• Petit, J. R. m.fl. 1999. Nature 399, 429– 

436. 

• Wild, M., Calanca, P., Scherer, S. C. og 

Ohmura, A. 2003. J. Geophys. Res. 108(D5), 

4165, doi:10.1029/2002JD002451. 



meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB 

og representerer Bjerknessenteret for 

klimaforskning i styringsgruppen for RegClim. 


NORKLIMA 

Når sola bryter ned 

ozonlaget i store høyder 

Solvind høsten 2003 førte til nedbrytning av ozon i øvre 

stratosfære våren 2004. Nedbrytningen betyr lite for totalt 

ozon, men gjør det vanskeligere å overvåke en forventet 

”friskmelding” av ozonlaget. 

Yvan J. Orsolini 

Våren 2004 observerte vi den største 

ozonnedbrytningen som noensinne er blitt 

målt i den øvre stratosfære over den nordlige 

halvkulen, med ozonreduksjoner opp 

til 60 prosent som følge av ekstremt høye 

konsentrasjoner av nitrogenoksider (NOx). 

Denne uventete kraftige nedbrytningen 

kom etter flere måneders intens solaktivitet. 

Store mengder partikler fra sola (solvind) 

– for det meste protoner – trengte 

inn i jordas atmosfære, spesielt under den 

usedvanlig sterke solstormen kalt Halloween 

i slutten av oktober 2003 (Randall 

m.fl., 2005). 

Figur 1. På 28.oktober 2003 ble det observert et spektakulært masseutbrudd på solens overflate, det nest største som noen gang 

har blitt observert av SOHO satellitten. Den største utsendelsen av røntgenstråling som noensinne har blitt målt fulgte bare kort tid 

etterpå, den 4.november 2003. Opphav: NASA og ESA. 

Haloween-stormen 

Effekten av kraftige utbrudd av solare 

protoner på den nitrogendominerte ozonkjemien 

i store høyder i atmosfæren, har 

vært kjent i lang tid (Crutzen m.fl., 1973). 

Effekten av de nevnte solstormene kunne 

imidlertid måles mer nøyaktig enn før ved 

hjelp hele sju satellitter som nå går i bane 

rundt jorda. Instrumentet MIPAS ombord 

på den europeiske satellitten ENVISAT, 

har vært spesielt nyttig når det gjelder 

observasjoner av nitrogenoksider under 

den polare mørketiden. 

I dagene etter Halloween-stormen ble 

det observert store utslag i stratosfærens 

kjemi med kortvarige avvik for mange 

kjemiske komponenter – og en enorm 

økning i NOx som varte fram til midten 

av desember. Interessant nok viste målingene 

også et unormalt lag av salpetersyre i 

gassform (HNO 3 

) nær stratopausen (50 

kilometer) i ukene som fulgte. Over en 

periode på to til tre måneder sank dette 

laget ned til de nedre lag av stratosfæren. 

Slike unormale lag antas å bli dannet gjennom 

heterogen kjemi som foregår på samlinger 

av hydrationer når konsentrasjonen 

av NOx er høy. 

Opphav: NASA og ESA. 

NO x 

og ozonnedbryting 

Mens nitrogenholdige gasser ble dannet i 

den øvre atmosfære – i mesosfæren ovenfor 

50 kilometer – som følge av energet- 


NORKLIMA 

NO2 (ppbv) 

AP INDEX 

200 

100 

80 

60 

40 

20 

100 

NOV 6 

Figur 2. NO 2 

nær stratopausen (50 km) i perioden Nov 2003 til Jan 2004. Målingene ble gjort av 

MIPAS om natten, og er midlet over polare områder. Nedenfor vises den astrofysiske indeksen (Ap), 

som er et mål på geomagnetisk aktivitet. 

NOV 22 

0 

−70 −60 −50 −40 −30 −20 −10 0 10 

DAYS FROM JAN 1, 2004 

iske partikler fra sola, er det 

de uvanlige meteorologiske 

forhold i stratosfæren vinteren 

og våren 2004 som ligger til 

grunn for at slike anomalier 

lett kunne forplante seg ned i 

stratosfæren. I februar og mars 

2004 var den polare virvelen 

på rekordnivå og stengte NOxrik 

luft inne på høye og fremdeles 

mørke breddegrader. 

Det er ennå uklart hvordan 

ozonnedbrytningen om 

våren henger sammen med 

økning av NOx i mesosfæren 

og Halloween-solstormene 

noen måneder tidligere. I et 

nylig arbeid (Renard m.fl., 

2006) er det blitt foreslått at en 

sekundær puls i mesosfærisk 

NOx ble dannet i januar 2004 

som følge av et intenst nedslag 

av energetiske elektroner fra 

store høyder i magnetosfæren 

(dvs. området rundt jorden 

som kontrolleres av planetens 

og ikke av solens magnetfelt). 

Sammenlignet med den velkjente 

ozonnedbrytningen i den 

nedre stratosfære som følge av 

halogener, har nedbrytningen 

i store høyder forholdsvis lite 

å si for den totale mengden av 

ozon og vil trolig heller ikke 

påvirke atmosfærens sirkulasjon 

og klimaet i særlig grad. 

Likevel viser disse studiene 

at de første små tegn på en 

“helbredelse” av ozonlaget 

kan bli skjult av virkningen av 

energetiske partikler fra sola, 

en prosess som vi ennå ikke 

fullt forstår. 

Referanser: 

• Crutzen, P.J., I.S.A. Isaksen, 

og G.C. Reid, Solar proton 

events: stratospheric sources of 

nitric oxide, Science, 189, 457- 

458, 1975. 

• Renard, J-B., P.-L. Blelly, 

Q. Bourgeois, M. Chartier, F. 

Goutail, og Y. Orsolini, Origin 

of the January-April 2004 

increase in stratospheric NO2 

observed in the northern polar 

latitudes, innsendt til Geophys. 

Res. Letters, desember 2005. 

• Orsolini, Y. J. , C.E. Randall, 

G.L. Manney og M. 

Santee, An upper stratospheric 

layer of enhanced 

HNO 3 

following exceptional 

solar storms, Geophys, 

Res. Lett., 32, 12, L12S01, 

1 0 . 1 0 2 9 / 2 0 0 4 G L 0 2 1 5 8 8 , 

2005. 

• Randall, C.E., V.L. Harvey, 

G.L. Manney, Y. J. Orsolini, M. 

Codrescu, C. Sioris, S. Brohede 

and C. Haley, L.L. Gordley, 

J.M. Zawodny og J.M. Russell 

III, Stratospheric effects 

of energetic particle precipitation 

in 2003-2004, Geophys. 

Res. Lett., 32, 5, L05802, 

doi:10.1029/2004GL022003, 

2005. 

Artikkelen er oversatt fra engelsk av Michael 

Gauss. 

Yvan J. Orsolini 

(orsolini@nilu.no) er 

seniorforsker på NILU og med i 

prosjektet AerOzClim. 

Ekstremnedbør i tidligere tider 

Gjennom å kombinere geologiske og biologiske metoder er det mulig 

å rekonstruere tidligere tiders vinternedbør. Resultatene viser at de 

siste 11 500 år har vært preget av flere perioder med mer ekstrem 

nedbør på Vestlandet enn høsten 2005. 

Anne E. Bjune, Jostein 

Bakke, Atle Nesje og 

H. John B. Birks 

Paleoøkologiske data – data 

om fortidens økosystemer 

– har vært mye brukt til å si 

noe om fortidens klima. Ut 

fra endringer i artssammensetningen 

av planter og dyr kan 

man si noe om de klimatiske 

forhold som har vært gjeldende 

til enhver tid. I denne artikkelen 

fokuserer vi på bruk av 

planterester som pollen og 

makrofossiler i innsjøsedimenter 

til rekonstruksjon av 

fortidens julitemperatur (se 

Bjune m.fl., Cicerone 3/2003). 

Disse temperaturdataene har 

vi koblet sammen med geologiske 

data som forteller oss 

hvor store isbreene har vært 

(se Bakke, Cicerone 2/2005). 

Denne informasjonen hentes 

fra sedimenter i innsjøer der 

breene avsetter slam. Som vi 

vet er breens størrelse avhengig 

av både sommertemperatur og 

vinternedbør. Når både sommertemperatur 

og breens størrelse 

tilbake i tid er kjent, kan 

fortidens vinternedbør rekonstrueres. 

Metoden er basert 

på et eksponentielt forhold 

mellom sommertemperatur og 

vinternedbør målt på ti norske 

breer (Liestøl i Sissons, 1979). 

I denne artikkelen presenteres 

rekonstruksjoner av julitemperatur 

og vinternedbør 

fra Folgefonnhalvøya de siste 

11 500 år – perioden som 

kalles holosen – basert på 

biologiske data fra Vestre Øykjamyrtjørn 

cirka 45 kilometer 

sørvest for Nordre Folgefonna, 


NORKLIMA 

VERRE FØR. Perioden med maksimum vinternedbør ser ut til å ha vært for mellom 5200 og 4700 år siden, med verdier på opptil 190 prosent av dagens vinternedbør. Denne nedbøren i Bergen ville tilsvare 

nesten 5000 millimeter i året, og alle vår tids nedbørsrekorder ville blitt slått. På bildet vader Roar Hansen, meteorolog i Storm Weather Center under stormfloen i Bergen i desember 2005. 

Foto: Hallgeir Vågenes /Scanpix 

og geologiske data fra innsjøene Vetlavatn, 

Vassdalsvatn og Dravladalsvatn på 

nordsiden av Nordre Folgefonna (Figur 

1) (Bjune m.fl., 2005). Alle resultatene er 

datert med 14 C-metoden og korrigert for 

isostatisk landhevning. 

Miljø- og klimaendringer de siste 11 500 år 

De klimatiske endringene som fremgår av 

våre resultater kan deles inn i tre hovedperioder; 

1. Tidlig-holosen fra 11 500 til 8000 

før nåtid (forholdsvis kaldt og tørt), 

2. Midtre-holosen fra ca. 8000 til ca. 

4000 før nåtid (varmere og våtere), og 

3. Sen-holosen fra ca. 4000 før nåtid 

fram til i dag (kaldere og tørrere). 

Vegetasjonen rundt Vestre Øykjamyrtjørn 

for cirka 11 500 år siden var først 

dominert av en åpen buskvegetasjon som 

raskt ble erstattet av skog av bjørk (Betula 

pubesecens). Etter en relativt kort periode 

var forholdene så gode at også furu (Pinus 

sylvestris) som krever en julitemperatur på 

12 °C, fant gode vekstvilkår rundt vannet. 

Julitemperaturen (Figur 2A) lå i starten 

av denne perioden rundt 7,5 °C og steg 

til 12 °C for cirka 8000 år siden. Høyere 

solinnstråling på den nordlige halvkule 

om sommeren enn det vi har i dag, er en 

mulig forklaring på de høye temperaturene 

(Berger, 1978). Små topper sees i den 

rekonstruerte julitemperaturen for 9850, 

8900 og 8300 år siden, mens et fall i temperaturen 

fant sted for mellom 11 300 og 

“Perioden med maksimum vinter 

nedbør ser ut til å ha vært for mellom 

5200 og 4700 år siden, med verdier på 

opptil 190 prosent av dagens vinternedbør. 

Denne nedbøren i Bergen ville 

tilsvare nesten 5000 millimeter i året og 

alle vår tids nedbørsrekorder ville blitt 

slått.” 

11 130 år siden. I den samme perioden 

varierte Folgefonnas likevektslinje mye, 

og var på det meste 240 meter lavere for 

11 200 år siden. For cirka 10 600 år siden 

og fra 10 000 til 9850 år før vår tid sees 

også lave likevektslinjer, mens rundt 9600 

år siden var den høyere enn 1585 moh. i 

en periode da breen var borte. I denne 

perioden var julitemperaturene cirka 2 ºC 

høyere enn i dag og vinternedbøren kom 

trolig mer som regn enn snø, noe som 

førte til at breen ikke ble nydannet. Ut fra 

disse data om likevektslinje og julitemperaturer 

rekonstrueres datidens vinternedbør. 

Figur 2B viser at vinternedbøren økte fra 

11 500 år før nåtid og hadde en skarp 

topp rundt 9800 år før nåtid med mer 

enn 100 prosent mer vinternedbør enn i 

dag (=100 prosent). Etter denne toppen 

er vinternedbøren noe lavere i resten av 

denne perioden, men to små topper kan 

sees rundt 8900 og 8300 år før nåtid. Disse 

estimatene er maksimumsestimater, da mer 

nedbør ville ført til at Folgefonna ville blitt 

nydannet. Fram til 9800 før nåtid sees også 

flere framstøt av Nordlige Folgefonna, noe 

som trolig skyldes kortere perioder med 

lavere sommertemperatur kombinert med 

økt vinternedbør. 

I den midtre del av holosen har furuskogen 

sin største utbredelse rundt Vestre 

Øykjamyrtjørn, og de rekonstruerte julitemperaturene 

er også de høyeste rekonstruert 

for hele holosen, med julitemperatur 

over 12 °C. De pollenbaserte rekonstruksjonene 

av julitemperatur er blitt 

bekreftet av tilstedeværelsen av furunåler 


NORKLIMA 

Figur 1. Kart som viser plasseringen av de undersøkte innsjøene i 

forhold til Folgefonna. 

A 

Juli temperatur 

o C 

6 8 10 12 14 

6 8 10 12 14 

o C 

0 

500 

1000 

1500 

2000 

2500 

3000 

3500 

4000 

4500 

5000 

5500 

6000 

6500 

7000 

7500 

8000 

8500 

9000 

9500 

10000 

10500 

11000 

11500 

Alder før nåtid 

B 

Vinter nedbør 

i sedimentene, som viser at 

furu må ha vokst rundt vannet 

og temperaturen må dermed 

ha vært over 12 °C slik furuen 

krever. Den maksimale temperaturen 

som er rekonstruert 

gjennom hele holosen er 

14 °C, noe som er 1,4 °C over 

dagens temperatur. Rekonstruksjonene 

er i tråd med tidligere 

beregninger og skyldes trolig 

høyere solinnstråling og 

sterkere vestavindsbelte enn i 

dag (COHMAP, 1988). Folgefonnas 

likevektslinje var over 

de høyeste fjellene fra 9700 

til 5200 år før nåtid, noe som 

førte til at breen var borte i 

hele perioden. For cirka 5200 

år siden ble breen dannet igjen 

etter å ha vært borte i nesten 

5000 år (Bakke, Cicerone 

2/2005), og høyden på likevektslinjens 

sank. I perioden da 

Folgefonna var borte, var det 

bare sedimentasjon av organisk 

materiale i innsjøene nedstrøms 

for breen. Trolig falt mye av 

nedbøren som regn siden breen 

ikke ble nydannet. Perioden 

med maksimum vinternedbør 

ser ut til å ha vært for mellom 

5200 og 4700 år siden, med 

verdier på opptil 190 prosent 

av dagens vinternedbør. Denne 

nedbøren i Bergen ville tilsvare 

nesten 5000 millimeter i året og 

alle vår tids nedbørsrekorder 

ville blitt slått. 

I løpet av de siste 4000 

årene har julitemperaturen 

ligget rundt 12-13 °C, noe 

som gjorde det mulig for furu 

å vokse rundt vannet frem til 

for cirka 700 år siden. Senere 

ble den erstattet av bjørkeskog, 

mens buskvegetasjon og lynghei 

vegetasjonen nå finnes i de 

åpne områdene rundt vannet. I 

dag blir vegetasjonen påvirket 

og formet av beitende dyr og 

menneskelig aktivitet i tillegg 

til de klimatiske forholdene. 

Høyden på Folgefonnas likevektslinje 

har variert mye de siste 

4000 år med raske endringer 

fra stor til liten bre. Først for 

cirka 2000 år siden ble Folgefonna 

på størrelse med dagens 

bre. Likevektslinjen var på sitt 

laveste og dermed var breen 

stor under Lille Istid fra cirka 

1750 til 1940 e.Kr., som følge av 

økt vinternedbør og lavere julitemperatur. 

Sett under ett viser 

rekonstruksjonen av vinternedbør 

store fluktuasjoner i 

løpet av disse 4000 årene. 

Referanser 

• Berger, A.L. 1978. Long-term 

variations of caloric insolation 

resulting from the Earths’s 

orbital elements. Quaternary 

Research, 9, 139-167. 

• Bjune, A.E., Bakke, J., Nesje, 

A. and Birks, H.J.B. 2005. 

Holocene mean July temperature 

and winter precipitation in 

western Norway inferred from 

palynological and glaciological 

lake-sediment proxies. The 

Holocene, 15, 2, 177-189. 

• COHMAP Members 1988. 

Climatic changes of the last 18 

000 years: Observations and 

model simulations. Science, 

241, 1043-1052. 

• Sissons, J.B. 1979. Paleoclimatic 

inferences from former 

glaciers in Scotland and the 

Lake District. Nature, 278, 518- 

521. 

Vinter nebør, % 

0 50 100 150 200 250 

0 

500 

1000 

1500 

2000 

2500 

3000 

3500 

4000 

4500 

5000 

5500 

Figur 2. Rekonstruerte klimadata for Folgefonnhalvøya. A. Julitemperatur fra 11 500 år før nåtid fram 

til i dag. Temperaturkravet for etablering av furu, 12 °C, er markert med en linje i diagrammet. B. 

Vinternedbør fra 11 500 år før nåtid fram til i dag, rekonstruert ut fra julitemperatur og geologiske 

data. 100 % angir dagens vinternedbør. Den blå streken over tidsaksen viser perioden da Nordre 

Folgefonna ikke eksisterte. 

6000 

6500 

Alder før nåtid 

Anne Elisabeth Bjune 

(anne.bjune@bio.uib.no) er forsker på Bjerknessenteret for klimaforskning 

ved Universitetet i Bergen og tilknyttet prosjektet NORPAST. 

Jostein Bakke 

(jostein.bakke@geog.uib.no) er forsker på Bjerknessenteret for 

klimaforskning og førsteamanuensis ved Institutt for Geografi ved 

Universitetet i Bergen. Er tilknyttet prosjektet NORPAST. 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er professor i kvartærgeologi ved Institutt for 

Geovitenskap ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret 

for klimaforskning. Er tilknyttet prosjektet NORPAST. 

H. John B. Birks 

(john.birks@bio.uib.no) er professor ved Institutt for Biologi ved 

Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Er involvert i prosjektet NORPAST. 

7000 

7500 

8000 

8500 

9000 

9500 

10000 

10500 

11000 

11500 

0 50 100 150 200 250 

Vinter nebør, % 


NORKLIMA 

Klimavariasjoner i 

Østersjøen de siste 1000 år 

Det tyske klimaforskningsprogrammet DEKLIM med 

totalbudsjett på 310 millioner kroner består av over 100 

prosjekter. Et av dem er IBSEN-prosjektet, som har benyttet 

sedimentdata fra Østersjøen til kunnskap om klimavariasjoner 

siste tusen år. 

Joachim W. Dippner 

”Integrated Baltic Sea Environmental 

Study” (IBSEN)s hovedmål er å analysere 

og simulere hydrologisk og økologisk variasjon 

i Østersjøen de siste 1000 år, med 

fokus på to spesielle tidsperioder: varmeperioden 

i Middelalderen (MWP), 1150- 

1190 A.D. og Den lille istid (LIA) under 

solflekksyklusens Late Maunder Minimum 

(LMM) (1670-1710 A.D.). Disse periodene 

ble sammenlignet med dagens klima, dvs. 

de siste 40 årene i det 20. århundre, som 

dekker den kalde perioden i 1960-årene 

og de varme 1990-årene. 

Hele perioden 1000-2000 A.D. er 

simulert med en global klimamodell. Fra 

denne globale simuleringen blir dagens 

klima, LIA og MWB brukt som initial- og 

grenseflatebetingelser i en regional klimamodell 

for Europa. Resultatene fra denne 

regionale modellen blir brukt til å drive en 

finskala sirkulasjonsmodell med innebygd 

økosystemmodul for Østersjøen. Resultatene 

fra simuleringene for dagens klima er 

sammenlignet med fysiske, kjemiske og 

biologiske observasjoner fra overvåkingsprogrammet 

HELCOM og med proksidata 

fra sedimenter. IBSEN ble avsluttet 

i juli 2004, og vi vil her presentere utvalgte 

resultater: LIA-simuleringen; en rekonstruksjon 

av temperatur fra sedimentprøver; og 

(watts/m2) 

Constant 

Solar 

Effective 

1370 

1360 

1350 

1340 

en beskrivelse av mekanismene som forårsaker 

oppblomstring av cyanobakterier. 

1500 1550 1600 1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 

values 

norm. 

4 

0 

SOLAR 

CH4 

CO2 

global mean temperature 

NAO Index 

NAO - 

1671-1684 

Time (years) 

NAO + 

1685-1708 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

340 

320 

300 

280 

(ppb) 

[CH4] 

(ppm) 

[CO2] 

Joachim W. Dippner 

(dippner@io_warnemuende.de) er 

fysisk oseanograf ved Institut für 

Ostseeforschung i Warnemünde. I tillegg 

til økosystemteori og -modellering er hans 

hovedforskningsområde identifiseringen av 

klimasignaler i lange biologiske tidsserier. 

-4 

1550 1600 1650 1700 1750 1800 

Figur 1. Øverst: Tidsutvikling i klimapådrag (solinnstråling, metan og karbondioksyd). De store utslagene i solinnstrålingen skyldes 

støv i atmosfæren på grunn av vulkanutbrudd. Nederst: NAO-indeksen, som representerer styrken på vestlige vinder (svart) og 

modellert global middeltemperatur ved bakken. Fra Fisher-Bruns m.fl (2002). 

year 

LMM 


NORKLIMA 

LIA-simuleringen 

Både den globale modellen 

ECHO (figur 1) og den 

regionale modellen REMO 

reproduserer godt LIA. 

Solflekkminimum under 

LMM i kombinasjon med 

vulkansk aktivitet fører til 

en avkjøling av jorden og 

en reduksjon av den sonale 

atmosfæresirkulasjonen, 

som igjen forårsaker reduksjon 

i styrken på Golfstrømmen 

(figur 2). Den globale 

temperaturen nær overflaten 

viser en større variasjon 

enn i kontrollkjøringen. To 

tydelige minima, ved slutten 

av 17. århundre og ved 

begynnelsen av 19. århundre, 

ble simulert. Disse 

minima skjer nesten samtidig 

med kjente minima 

i solaktiviteten, respektivt 

LMM og Dalton minimumet 

rundt år 1820. Under første 

halvdelen av LMM er Den 

nordatlantiske svingningen 

(NAO) i negativ fase, slik at 

kaldluft fra Sibir trenger dypt 

inn over Europa. Under den 

andre halvdelen går NAO 

over i positiv fase, slik at den 

bidrar til oppvarmingen som 

markerer slutten av LMM 

(Fischer-Bruns m.fl. 2002). 

Denne simulerte hendelsen 

er et globalt fenomen. 

Rekonstruering av 

temperaturhistorien 

I dag kan man bestemme 

temperaturen i havets overflate 

ved hjelp av for eksempel 

satelittmålinger, men for 

langt tilbake i tid må man 

benytte avledede metoder. 

Ved bruk av 60 overflatesedimentprøver 

langs 

saltholdighetsgradienten fra 

Skagerrak til Arkonabassenget 

ved inngangen til 

Østersjøen er havets overflatetemperatur 

(SST) rekonstruert 

under algeoppblomstringen 

– som vanligvis 

skjer i mai. Figur 3 viser at 

det er god overensstemmelse 

mellom rekonstruerte SST, 

satellittmålinger fra mai 

2000 og modellresultater 

for mai 1989/1990. Disse 

resultatene viser at algeoppblomstring 

er en god proksi 

for SST i mai. 

Lignende analyser ble 

utført for den bentiske foraminifersammensetningen, 

slik at man også kunne 

rekonstruere bunntemperaturen. 

110 forskjellige arter ble gruppert 

i tre bentiske foraminiferensembler. 

Konsentrasjonen av 

isotopen 14 C i algene ble brukt 

til datering. Sammensetningen 

av stabile oksygenisotoper i 

algen M. barleanum kan brukes 

til å beregne temperaturen i 

bunnvannet. Beregnet temperatur 

på 7-8 °C i de nyeste sedimentprøvene 

er i samsvar med 

dagens bunnvannstemperatur i 

Skagerrakområdet (Stabell m.fl. 

1985; Brückner, i forberedelse), 

og dette kan brukes til å bekrefte 

metodens gyldighet. 

Oppblomstring av cyanobakterier 

Cyanobakterier, også kjent som 

blågrønnalger, er en gruppe 

bakterier som er utbredt over 

hele kloden i jord, luft og vann. 

Noen arter av cyanobakteriene 

kan produsere toksiner 

(giftstoffer). Atmosfæriske og 

hydrografiske forhold på sensommeren 

påvirker utviklingen 

av cyanobakterienes (CB) oppblomstring. 

Værforhold med sol 

og vindstille fører bl.a. til en høy 

overflatetemperatur i havet, som 

legger forholdene til rette for 

massive CB-oppblomstringer. 

Slike sterke oppblomstringer har 

også funnet sted under varme 

MWP-somre i det 12. århundre 

(Dippner & Voss 2004). De 

varierende miljøforholdene om 

sommeren kan imidlertid ikke 

forklare den sterke mellomårlige 

variasjonen i CB. Det kommer i 

tillegg en påvirkning fra forhold 

om vinteren, et halvt år før 

oppblomstringen. 

Planteplanktonoppblomstringen 

begynner hvert år i mars i den 

sydlige Østersjøen, og benytter 

næringssaltene som er blandet 

opp i overflatelagene i løpet av 

vinteren. Store deler av Østersjøbassenget 

og Finlandsbukten 

er nitrogenbegrenset og 

legger igjen et fosforoverskudd 

i overflatelaget om sensommeren. 

Dette fosforoverskuddet 

er nødvendig for CB-oppblomstringene, 

og CB-oppblomstringspotensialet 

kan beregnes basert 

på kunnskapen om næringssaltinnholdet 

i overflatelaget. Med 

andre ord kan man si at potensialet 

for en CB-oppblomstring 

på sensommeren avgjøres av 

fosforoverskuddet i overflatelaget 

så tidlig som i februar. 

Simulering med den tredimensjonale 

koblete fysisk-biogeokjemiske 

modellen ERGOM 

DEKLIM 

ÅR 

Figur 2. Øverst: Den romlige variasjonen av styrken på den vestlige grensestrømmen i 100 m dyp 

(den første EOF-moden til Golfstrømstyrkens avvik fra gjennomsnittsverdien 1550-1850). Nederst 

det romlige feltets variasjon i tiden (rød kurve). Den svarte kurven viser intensiteten på den 

antisykloniske virvlingen i atmosfæresirkulasjonen. Fra Zorita m.fl. (2004). 

Siden 2001 har Det tyske departementet for utdanning og forskning (BMBF) sponset Det tyske 

klimaforskningsprogrammet (DEKLIM) med totalbudsjett på 39 millioner euro. I tillegg til 

spesifisert støtte til yngre forskere er DEKLIMs hovedmål: 

- en forbedret forståelse av klimasystemet og den menneskelige påvirkningen 

- reduksjon av analyse- og forutsigbarhetsusikkerhetene 

- å utlede tiltaksplan i forbindelse med klimaendringer (mottiltak og adaptering) 

DEKLIM består av over 100 prosjekter som organiseres i 37 samarbeidsprosjekter. Disse 

samarbeidsprosjektene deles i fire forskningsområder: 1. paleoklima; 2. klimavariabilitet og 

forutsigbarhet; 3. regionale prosesser i Østersjøen; og 4. forskning på klimaeffekter. 


NORKLIMA 

Figur 3. Til venstre: Overflatetemperatur (SST) i mai 2000 i Skagerrak-Kattegatområdet fra NOAA AVHRR (Datakilde: BSH; bildebehandling: Siegel IOW). Til høyre: SST beregnet fra alkenoner i 

overflatesedimenter (Blanz, under forberedelse). 

(Neumann 2002) ble utført for 

årene 1979-1993. CB-oppblomstringens 

mellomårlige variasjon 

kan forklares gjennom 

følgende årsakskjede: høyt 

vindstress/mindre isdekke ⇒ 

dypt blandingslag ⇒stort fofatoverskudd⇒ 

stort potensiale 

for CB-oppblomstringer, og 

vice versa. Figur 4 viser denne 

årsakskjeden. Vindstresset er 

relatert til NAO-indeksen. 

1000 år i 60 cm 

Det er ofte vanskelig å identifisere 

biologiske systemers 

direkte reaksjon på klimavariabiliteten. 

Forstyrrelser fra 

biologiske vekselvirkninger, 

Figur 4. Tidsserie av NAO-vinterindeks (NAOWI), vindstress, dypet på blandingslaget, fosfatoverskuddet, SST og cyanobakteriebiomassen simulert med 

dagens klimakjøring (fra Janssen m.fl. 2004). Gjennomsnittsverdien over modelldomenet vises for alle variable unntatt NAOWI. 

antropogeniske påvirkninger 

som eutrofisering, forurensing 

og fiskeriaktivitet, kan alle 

maskere virkningene av klimasignaler. 

Et fundamentalt 

spørsmål er derfor i hvilken 

grad biologisk variasjon i 

lukkede, regionale sjøområder 

som Østersjøen skyldes klimavariasjon. 

I så måte skulle en 

sedimentkjerneprøve fra sentrale 

Østersjøen vise seg å bli 

meget nyttig. De øverste 60 

cm i denne prøven dekket de 

siste 1000 årene (figur 5). I 

kjerneprøven kan man identifisere 

klimavariasjonene i det 

siste årtusenet. I den lavere 

delen representerer det svarte 

laminære laget MWP-perioden. 

I denne perioden var 

det høy produktivitet. Den 

høye saltholdigheten i bunnvannet 

og sterke sjiktningen 

sammen med lange perioder 

med stillestående bunnvann 

danner oksygenfattige vannmasser 

og laminære sedimenter. 

Den høye produktiviteten 

under MWP ble også 

påvist i en multiproksianalyse 

på en annen sedimentkjerne 

fra sentrale deler av Østersjøen 

(Dippner & Voss 2004). Den 

samme laminære strukturen 

kan ses ved toppen av kjernen, 

som tilsvarer dagens klima. 


NORKLIMA 

Figur 5. Til venstre: Kjerne nr. 

257100 fra Gotlandsbassenget 

tatt i juni 2003. Denne 60 cm 

lange sedimentkjernen dekker 

de siste 1000 år. Tre lag er 

synlige: et svart laminært lag 

ved bunnen som representerer 

MWP; et grått homogent lag i 

midtpartiet som representerer 

LIA; og et svart laminært lag 

ved toppen som representerer 

dagens klima. Til høyre: 

Tidsutvikling i vertikalfordeling 

av saltholdighet og surstoff i 

Gotlandsbassenget, simulert 

med modellhierarkiet for 

dagens klima(øverst), LIA 

(midten) og MWP(nederst). 

Også under dagens klimaforhold 

er det en sammenheng 

mellom høy produktivitet, 

høy bunnvannsaltholdighet, 

sterk sjiktning, og stillestående 

vann med oksygenfattige vannmasser 

og laminære sedimenter. 

En stor andel av den 

høye produktiviteten kan skyldes 

cyanobakterier. Hvordan 

mellomårlige variasjoner i 

cyanobakterier blir influert av 

klimavariabilitet er diskutert 

av Janssen m.fl. (2004). I midtparten 

av sedimentkjernen kan 

man se et lysgrått ustrukturert 

lag som tilsvarer LIA. I denne 

perioden var produktiviteten 

lav. Den lave saltholdigheten 

forårsaket godt blandete vannmasser 

med høyere oksygeninnhold 

ved havbunnen. 

Likeledes var det levende 

organismer ved bunnen, f.eks. 

bentiske foraminifere, som ved 

biologisk aktivitet forhindret 

lagdeling av sedimentet. 

I figur 5 vises på høyre side 

vertikalfordelingen av salt 

og oksygen i Gotlandsjøen, 

simulert med modellsystemet 

for de tre periodene. Under 

MWP minker saltholdigheten, 

og man får vedvarende anoksiske 

forhold ved bunnen. 

LIA karakteriseres av lav 

saltholdighet, med økning av 

godt blandete vannmasser med 

oksygeninnhold ved bunnen. 

For dagens klima er derimot 

saltholdigheten kun svakt 

redusert, med økning i oksygenfattige 

forhold. Denne direkte 

sammenligningen av klimatiske 

hendelser fra førindustrielle 

perioder med dagens klima vil 

bidra er forventet å bidra til en 

forbedret forståelse av Østersjøsystemet 

i fremtiden. 

Referanser 

• Dippner J.W., Voss M. (2004): 

Baltica, 17, 5-16. 

• Fischer-Bruns I., Cubasch U., 

von Storch H., Zorita E., Gonzales-Rouco 

J.F., Luterbacher 

J. (2002): CLIVAR Exchanges 

No. 25. 

• Janssen F., Neumann T., 

Schmidt M. (2004): Mar. Ecol. 

Prog. Ser., 275, 59-68. 

• Labracherie M., Labeyrie 

L.D., Duprat J., Bard E., Arnold 

M., Pichon J.-J., Duplessy, J.-C., 

(1989): Paleoceanography 4, 

629-638. 

• Neumann, T. (2000): J. Mar. 

Syst., 25, 405-419. 

• Stabell B., Thiede J., (1985): 

Paleobathymetry and paleo- 

geography, Norsk Geologisk 

Tidsskrift 65, 19-22. 

• Stuiver M., Reimer P.J., Bard 

E., Beck W., Burr G.S., Hughen 

K.A., Kromer B., McCormac 

G., van der Plicht J., Spurk, M. 

(1998): Radiocarbon 40, 1041- 

1083. 

• Zorita, E., H. von Storch, F. 

González-Rouco, U. Cubasch, 

J. Luterbacher, S. Legutke, 

I. Fischer-Bruns, Schlese U. 

(2004): Meteorologische Zeitschrift 

13, 271. 

Nærmere opplysninger: 

Om DEKLIM: http://www.deklim.de 

Om IBSEN http://www.io-warnemuende.de/projects/ibsenweb/en_index.html 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 4300 

ISSN 0804–0508 





2005:02, Kolshus, Hans H. and Asbjørn Torvanger, Analysis of EU member states’ national 

allocation plans 

Report 

2005:09, Eskeland, Gunnar S., Sjur Kasa and Steffen Kallbekken, Klimapolitiske virkemidler 

overfor petroleumsindustrien: En analyse av alternativer 


CICERO bidrar i stor britisk klimarapport 

Den britiske rapporten ”Avoiding Dangerous Climate 

Change” med bidrag fra CICERO-forskerne Steffen 

Kallbekken og Nathan Rive høster internasjonal 

oppmerksomhet. 


Lær mer om klima! 

Du kan lære deg det grunnleggende om klima - eller gå i 

dybden om emnet på den norske versjonen av det internasjonale 

klimaleksikonet ESPERE. Bruk CICEROs stikkordliste 

for å finne temaet du vil vite mer om! 


Bør Noreg satse på lagring av CO 2 

? 

I norsk offentleg debatt om fangst og geologisk lagring av 

CO 2 

er det blitt lagt vekt på meiroljeutvinning, men for lite 

vekt på klimaperspektivet, skriv to CICERO-forskarar i ein 

kronikk i Dagsavisen. 


Klimakalender 

CARBON MARKET INSIGHTS 

2006 EVENT: 

28. februar – 2. mars 2006. 

København, Danmark. 


CONFERENCE ON CLIMATE 

CHANGE TECHNOLOGY: 

ENGINEERING CHALLENGES 

AND SOLUTIONS IN THE 21ST 

CENTURY: 

9. – 12. mai 2006. Ottawa, 

Canada. 


POWER, POVERTY AND 

SUSTAINABILITY – THE ROLE 

OF IMPACT ASSESSMENT: 

Stavanger 23.- 26. mai 2006. 

http://www.iaia.org/ 

EIGHTH INTERNATIONAL 

CONFERENCE ON GREENHOUSE 

GAS CONTROL TECHNOLOGIES: 

19. – 23. juni 2006. Trondheim. 

http://www.ghgt8.no/ 

Kilde: http://www.iisd. 

ca/upcoming/ 

Frivillig CO 2 

-flyskatt i Norge 

Snart får du mulighet til frivillig å betale for klimagassutslippene 

som er forbundet med dine flyreiser. I begynnelsen av mars lanserer 

Framtiden i våre hender nettsiden www.mittklima.no hvor du kan 

regne ut hvor store utslippene har vært for en flyreise og betale for 

dette. 

Prisen per tonn CO 2 

vil ligge mellom 180 og 200 kroner. For eksempel 

vil en tur/retur til Montreal i Canada koste 415 kroner. 80 prosent 

av disse pengene blir investert i prosjekter for fornybar energi og 

energisparing i utviklingsland som India og Burkina Faso. Prosjektene 

vil være i tråd med regelverket for den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) under Kyoto-protokollen eller WWFs Gullstandard. 

Både privatpersoner og bedrifter kan betale for sine utslipp forbundet 

med enkeltreiser, forretningsreiser i løpet av et år, eller reiser forbundet 

med for eksempel en konferanse.

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 2 april 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Dommedag 

Eksplosivt 

kvotemarked 

IPCC på norgesbesøk 

Uvær og forsikring 

Folket har talt 

Debatt 

Hvem har skylda? 

Spår ragnarok 

Tid for biovarme 

U-landenes dilemma 

RENERGI: 

Nytt hydrogensenter 

Begraver grønne 

sertifikater 

Side 3 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Side 13 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Side 20 

Side 22 

Side 24 

CO 2 -kutt uten hensikt? 

Foto: SCANPIX 


Partikkelforurensninger maskerer 

den globale oppvarmingen 

Menneskeskapte partikler i lufta har til nå dempet temperaturstigningen 

fra økt drivhus effekt. De neste 100 år vil signalet fra 

økt drivhuseffekt bli tydeligere på grunn av tiltak for å redusere 

forurensningsproblemer i enkelte regioner. Scenariene for 

utslipp av partikler tilsier en overgang fra å dempe global oppvarming 

til å forsterke den. 

Side 26 

Klimapessimisten James 

Lovelock er ute med ny 

bok. Professor Dag Hessen 

kommenterer Lovelocks 

dystre spådommer. 

Men flere ser mer 

optimistisk på framtiden 

– både globalt og lokalt: 

Henrik Hasselknippe i Point 

Carbon hevder at det nye 

karbonmarkedet er best 

egnet for overgang til en 

mindre karbonintensiv 

global økonomi. Les også 

den kreative forslagslista 

for lokale klimatiltak 

fra det norske folk til 

Lavutslippsutvalget i dette 

nummeret av Cicerone. 


Innhold 

Synspunkt: Dommedag og andre dager ... 3 

RENERGI 

Karbonmarkedet handler for milliarder .. 4 

IPCC-leder Pachauri i Norge:Spår store 

problemer også med små 

temperaturendringer .................................... 6 

4 

Nytt hydrogensenter i Trondheim ....................... 22 

Sørger ikke over grønne sertifikater .................. 24 

24 

Uvær og forsikringer ...................................... 8 

Folket har talt til Lavutslippsutvalget ...... 10 

6 

NORKLIMA 

Partikkelforurensninger maskerer den 

globale oppvarmingen ........................................... 26 

Vind påvirker havklimaet i Norskehavet ........... 29 

31 

DEBATT: Grønlandsisen smelter ikke ......... 13 

DEBATT: Kritikk av Bellona-kritikk ............. 13 


global oppvarming? ...................................... 14 

10 

Drivhusgasser – observerte 

trender mot scenarier ................................... 31 

Vil klimaendringer forandre reisevanene? ....... 33 

33 

Hvor ille kan det bli? ...................................... 16 

Norge inn i biovarmen ................................... 18 

16 

U-landenes dilemma: 

Klimafokus eller økonomisk vekst ............. 20 

– Skru ned, slå av, gjennvinn, gå! ............... 21 

20 

Cicerone 2/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 


6. april 2006 























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Dommedag og andre dager 

Jeg innrømmer at jeg blir litt matt av dommedagsforkynnerne. Før 

dette århundre er omme, vil ifølge disse milliarder av mennesker dø av 

klimaendringer, og det er allerede i seineste laget å stoppe utviklingen. 

Homo sapiens skal visstnok være en så seiglivet art at jordens befolkning 

likevel vil utgjøre en milliard mot slutten av dette århundre. Det er omtrent 

den bærekraften Moder Jord har for en så destruktiv art som oss. Ordene 

stammer fra James Lovelock, en svært seriøs og anerkjent vitenskapsmann, 

og opphavsmannen til GAIA-teorien. De siste ukene har han fått 

voldsomme medieoppslag på tilsvarende utsagn etter at han lanserte sin 

siste bok ”The Revenge of Gaia” som også omtales i dette nummeret av 

Cicerone (side 16). Spør du meg, er prognosene til Lovelock absolutt ”worst 

case” og ikke særlig godt vitenskapelig funderte, eller egnet til å skape 

forståelse. 

”Spør du meg, 

er prognosene til 

Lovelock absolutt 

”worst case” og 

ikke særlig godt 

vitenskapelig funderte, 

eller egnet til å skape 

forståelse. ” 

Det minner meg om en vits jeg hørte forleden: to planeter møttes i rommet etter at de ikke hadde sett 

hverandre på noen millioner år. Den ene var grå og gusten med dype arr og virket svært så syk. Den andre 

planeten spurte med en bekymret mine om hva som hadde skjedd. Den første svarte at den var rammet 

av en forferdelig sykdom kalt ”Homo sapiens”. Den andre planeten trakk likegyldig på skuldrene og svarte: 

ingen grunn til bekymring, kompis, det varer ikke særlig lenge. 

Det interessante spørsmålet som reiser seg er om vi først vil ta klimaspørsmålet på alvor når folk flest er 

vettskremte og krisen vi står overfor er åpenbar for enhver? Problemet er jo at den dagen er det med all 

sannsynlighet for sent å gjøre noe. De prosessene som da er igangsatt, er irreversible. Eller klarer vi å ta 

kloke beslutninger på grunnlag av kunnskap som aldri vil kunne si noe helt sikkert om den framtidige 

klimautviklingen – før tegnene har vist seg på at dommedag nærmer seg? Er det nødvendig å skremme livet 

av folk før det kan skapes et politisk handlingsrom? 

Jeg håper ikke det. Tvert i mot frykter jeg at dommedagsforestillingene som Lovelock gir uttrykk for, bidrar 

til å immunisere folk mot påvirkning som kan skape rasjonell handling. Fuglevirus, radikal islamisme, 

E.coli, Irak-krig og mer til – det er nok av både fjerne og nære trusler å forholde seg til. Å ta innover seg så 

dramatiske hendelser som Lovelock kategorisk varsler, i kombinasjon med hans uttrykte skepsis til at vi 

klarer å handle, kan bli i meste laget for de fleste. Beskyttelsesmekanismen blir fort at man distanserer seg fra 

hele komplekset. 

I min muligens naive tro på at det rasjonelle mennesket skal finne en løsning på klimaproblemet, er det 

en forutsetning at det skapes mer forskingsbasert kunnskap, og at denne kunnskapen kommuniseres 

på en hederlig og realistisk måte. Ikke minst vil det være viktig å få forståelse for at det nytter å hindre de 

menneskeskapte klimaendringene uten at vi verken må tilbake til steinalderstadiet eller de bekymringsfrie 

1960-årene. Vi har kapital nok til å klare oss godt, både den menneskelige i form av kunnskap og 

kompetanse, og den økonomiske. 



Karbonmarkedet 

handler for milliarder 

Det internasjonale markedet for klimakvoter omsatte for over 

75 millarder kroner i fjor. Totalt ble det kjøpt og solgt kvoter 

tilsvarende 800 millioner tonn CO 2 

, tilsvarende omtrent 15 

ganger årlige norske klimagassutslipp. I hvilken grad klarer 

markedet å levere utslippsreduksjonene vi trenger for å nå 

Kyoto-forpliktelsene? 

Henrik Hasselknippe 

Kyoto-protokollen innførte muligheten 

for handel med utslippskvoter som et 

virkemiddel for at landene mer kostnadseffektivt 

kan nå sine målsetninger. I tillegg 

til bilateral handel mellom to land 

med utslippsforpliktelser åpner protokollen 

for investeringer i utslippsreduserende 

prosjekter i u-land gjennom den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM), eller prosjekter 

for felles gjennomføring (JI) med 

land med utslippsforpliktelser. Videre 

har EU innført et system for handel med 

utslippskvoter (EU ETS), samtidig som det 

finnes operasjonelle og planlagte nasjonale 

systemer i mange land, for eksempel 

i Norge. 

Henrik Hasselknippe 

(hha@pointcarbon.com) er Senioranalytiker 

i Point Carbon, en uavhengig leverandør av 

analyse, prognoser, markedsrapportering og 

nyheter for kraft, gass og utslippsmarkedene. 

Point Carbons tjenester leveres til mer enn 

14.000 abonnenter i over 150 land og blir 

oversatt til japansk, kinesisk, portugisisk, 

tysk, fransk, spansk og russisk. Selskapet har 

over 60 ansatte, med hovedkontor i Oslo 

og øvrige kontorer i London, Kiev, Brüssel, 

Hamburg og Tokyo. 

“Det har vært en enorm vekst i 

karbonmarkedet, og det forventes 

også at denne veksten fortsetter i 

2006. “ 

Rekordverdier i 2005 

Selskapet Point Carbon overvåker det 

internasjonale karbonmarkedet og rapporterte 

nylig at 799 millioner tonn CO 2 

ble 

omsatt i 2005, tilsvarende 9,4 milliarder 

euro. Til sammenlikning omsatte markedet 

i 2004 kun 94 millioner tonn, verdt 377 

millioner euro. 

Den største delen av den finansielle 

omsetningen var på det europeiske markedet 

i fjor, tilsvarende 7,2 millarder euro, 

men ble kun nest størst i volum med sine 


. Mesteparten 

av kvotene ble omsatt gjennom meklere 

eller på børs. The European Climate 

Exchange er den aller største klimabørsen 

(63 prosent av børsvolumene) mens Nord 

Pool på Lysaker også så store volum (24 

prosent) av klimakvoter gjennom året. 

De fleste kvotene blir likevel handlet 

gjennom prosjekter, og da spesielt gjennom 

CDM-investeringer i u-land. I 2005 

ble det kontraktert utslippsreduserende 

prosjekter som vil levere 397 millioner tonn 

CO 2 

-reduksjoner fra u-land i perioden fram 

til og med 2012. Prisene i dette markedssegmentet 

er prosjektavhengig, men beregnes 

til en verdi på nesten to milliarder euro 

i fjor. De resterende sju prosent i prosjektmarkedet 

kommer gjennom JI, hovedsakelig 

i Sentral- og Øst-Europa, hvor det ble 

kontraktert 28 millioner tonn CO 2 

, tilsvarende 

96 millioner euro. 

Vi ser altså at det har vært en enorm 

vekst i karbonmarkedet, og det forventes 

også at denne veksten fortsetter i 2006. Point 

Carbon anslår at markedet i inneværende år 

vil omsette dobbelt så mye CO 2 

som i fjor, 

noe som med dagens priser vil tilsi at karbonmarkedet 

i 2006 kan bli verdt over 216 milliarder 

norske kroner (27 milliarder euro). 

Dette er mye mer enn de fleste markedsobservatører 

trodde for kun et år siden, og 

viser at Kyoto-protokollen har resultert i et 

marked av substansiell størrelse. 

Er markedet en suksess? 

Karbonmarkedet vokser med stor hastighet 

og setter nye finansielle rekorder, 

men betyr det at systemet fungerer og at 

det fører til utslippsreduksjoner? Point 

Carbon finner at markedet nå fungerer 

effektivt, med troverdig prisdannelse og 

økt omsetning. Videre ser vi at innføringen 

av europeisk kvotehandel fører til at privat 

sektor i økende grad nå kompenserer for 

sine klimagassutslipp gjennom internasjonale 

prosjekter, og da spesielt CDM. 

Et viktig element ved karbonmarkedet, 

og da spesielt EU ETS, er samspillet 

mellom kraftpriser og karbonprisen. I 

hovedsak lar dette seg forklare med at 


“Innføringen av europeisk kvotehandel 

fører til at privat sektor i økende grad nå 

kompenserer for sine klimagassutslipp 

gjennom internasjonale prosjekter, og da 

spesielt CDM.” 

DELTAKELSE FRA U-LAND. Senioranalytiker Henrik Hasselknippe i Point Carbon mener at markedsaktiviteten 

allerede nå tilsier at u-land deltar på en fornuftig måte og at prosjektinvesteringer i disse 

landene kommer til å medføre store utslippsreduksjoner i Kyoto-perioden. 

det er de samme driverne som 

påvirker begge markedene. 

Ved økt kraftetterspørsel vil 

også klimagassutslippene gå 

opp, hvor mye avhenger av forskjellen 

på prisen på gass og 

kull. CO 2 

-kostnaden på kull 

vil være relativt høyere enn 

for gass, noe som ved stigende 

karbonpriser vil medføre at 

kraftprodusenter i Europa vil 

velge å bruke gass i stedet for 

kull, dersom mulig. Likevel har 

de høye gassprisene i Europa 

det siste året medført at det har 

vært lite substituering av kull 

med gass. Slik sett har EU ETS 

ført til mindre reduksjoner i 


utslipp enn man kanskje hadde 

håpet på i utgangspunktet. 

Det virker likevel som om 

de fleste av markedsdeltakerene 

mener at det nå går rette 

veien. Point Carbon har nylig 

gjennomført verdens største 

markedsundersøkelse i karbonmarkedet, 

hvor 800 personer 

deltok gjennom internett og 

nærmere 70 av de sentrale 

aktørene i karbonmarkedet 

ble intervjuet på telefon. I alt 

mente 45 prosent av de vi 

spurte at EU ETS var en suksess, 

mens kun 22 prosent 

mente det samme gjaldt for 

CDM- og JI-markedet. 54 

prosent var enige i at EU ETS 

førte til utslippsreduksjoner, 

og 47 prosent mente at europeisk 

kvotehandel var den 

mest kostnadseffektive måten 

å redusere klimagassutslipp på. 

Det var likevel kun en håndfull 

som anså karbonmarkedene 

for å være modne markeder, 

kun ti prosent for EU ETS og 

sju prosent for CDM/JI. 

U-land deltar aktivt i klimasamarbeidet 

Et argument Kyoto-motstandere 

ofte trekker fram er at 

utviklingsland ikke deltar 

i tilstrekkelig grad i klimasamarbeidet. 

Dette argumentet 

bør snarest anses som dødt og 

begravet. Vi mener at markedsaktiviteten 

allerede nå tilsier 

at u-land deltar på en fornuftig 

måte og at prosjektinvesteringer 

i disse landene kommer til å 

medføre store utslippsreduksjoner 

i Kyoto-perioden. Point 

Carbon har verdens største 

database for CDM- og JI-prosjekter, 

hvor det i mars 2006 

var registrert 2351 prosjekter 

i utviklingsland. 867 av disse 

hadde nådd et modent nivå 

(fullført dokumentasjon for 

prosjektdesign) og er anslått 

til å resultere i mer enn 1 200 

milloner tonn CO 2 

-reduksjoner 

til og med 2012. Privat sektor i 

den industrialiserte verden vil 

i de kommende år investere 

flerfoldige millarder av kroner 

i energiprosjekter i utviklingsland, 

noe som vil føre til 

utslippsreduksjoner og andre 

fordeler for samfunnet i vertslandet. 

Med bakgrunn i den 

aktiviteten som nå foreligger, 

anslår Point Carbon at prosjektinvesteringer 

vil føre til mer 

enn 2000 millioner tonn CO 2 

reduksjoner som kan brukes 

i Kyoto perioden, hvorav 88 

prosent vil komme fra u-land. 

Men reduksjonene i de 

industraliserte land vil nok 

ikke la vente på seg så altfor 

lenge. Innføringen av en prislapp 

for klimagassutslipp og en 

verdi for reduksjoner medfører 

at privat sektor nå inkluderer 

karbonkostnader i sine kalkyler. 

I alt sa 40 prosent av 

deltakerne i vår undersøkelse 

at prisen på klimakvoter var 

veldig viktig når de vurderte 

nye investeringer. Mens det er 

klart at teknologisamarbeid vil 

være viktig dersom man skal nå 

de langsiktige klimamålene, er 

det i økende grad nødvendig at 

industrien får langsiktige prissignaler 

som de kan bruke for 

sine strategier og investeringer 

for ny teknologi. Karbonmarkedet 

er den løsningen vi har per 

i dag som er best plassert til å 

gjennomføre denne overgangen 

til en mindre karbonintensiv 

global økonomi. 

Figur 1. Karbonmarkedet mot nye høyder? Omsatt volum i de ulike markedssegmenter 2003-2005, 


. 

Figur 2. Store prisforskjeller. Daglig utvikling av karbonpris og markedsvolum i EU ETS i 2005, 

i Euro/tonn CO 2 

og tonn omsatt. 


IPCC-leder Pachauri i Norge: 

Spår store problemer også med 

små temperaturøkninger 

FNs klimapanels fjerde hovedrapport er ventet neste år. Panelet er ikke kjent for dramatiske 

spådommer. Nå blir det imidlertid antydet at Klimapanelet kommer til å konkludere med at det 

er umulig å fastsette en pålitelig øvre grense for hvor raskt atmosfæren vil varmes opp etter 

hvert som CO 2 

-nivåene øker. 

– Dette er en lang og streng prosess, understreker Klimapanelets leder Dr Rajendra K Pachauri 

– som ikke vil forskuttere neste hovedrapport. 

Jorunn Gran 

Den britiske avisa The Guardian kunne 

nylig fortelle at neste hovedrapport fra FNs 

klimapanel (IPCC) vil åpne for at jordas 

temperatur vil øke godt over det taket som 

tidligere er antydet. Ifølge The Guardian vil 

et slikt resultat ha alvorlige konsekvenser 

– som nedsmelting av Grønlandsisen og 

forstyrrelser i Golfstrømmen. 

Justerer opp effekten av CO 2 

At IPCC eventuelt vil fjerne det øvre 

anslaget for temperaturøkning, skal bygge 

på nye forespeilinger om hvordan atmosfæren 

vil reagere på karbonteppet som 

dekker den. De tre tidligere rapportene fra 

IPCC tok utgangspunkt i at en dobling av 

CO 2 i atmosfæren ville øke gjennomsnittlig 

global temperatur med mellom 1,5 og 

4, 5 °C. Siden den gang har modellberegninger 

forespeilet økninger så høye som 11 

°C – og noen forskere skal derfor ha ønsket 

at IPCC skal øke øvre ende av temperaturskalaen 

sin. Andre forskere hevder ifølge 

The Guardian at et slikt grep ville være 

misvisende og alarmerende. 

– Ikke redde for å skremme folk 

Overfor NRK sier IPCC-leder Pachauri at 

fjerde hovedrapport fra IPCC kan komme 

til å by på ”skarpere resultater” enn 

tidligere vurderinger fra klimapanelet. Men 

han holder for øvrig kortene tett til brystet. 

– Det er veldig vanskelig å si noe på dette 

stadiet – det ville være ganske prematurt, 

sier Pachauri til NRK. Han avviser samtidig 

at FNs klimapanel er redde for å virke for 

ekstreme. 

– Vi er ikke redde. Men vårt mandat er å 

lage en vurdering utfra fagfellevurderte 

forskningsartikler. Vi vurderer bare det som 

forskningsmiljøene produserer, og dersom 

de produserer noe som skremmer verden, 

vil ikke vi være redde for å nevne det. Men 

det må ligge robust vitenskap til grunn. Og 

vi må se på alle typer studier som kommer 

fram. 

– Enormt i historisk perspektiv 

Dersom neste vurdering fra klimapanelet 

skulle komme til å konkludere med en 

maksimal temperaturøkning lik den i forrige 

hovedrapport, kan vi forvente maksimal 

global temperaturøkning på 5,8 °C. Det 

er heller ikke udramatisk ifølge Pachauri. 

– Da er vi i ganske store problemer. Følgene 

av klimaendringer vil bli veldig alvorlige 

fordi vi snakker om en oppvarming som er 

enorm sammenliknet med historiske registreringer. 

Jeg tror det nødvendigvis kommer 

til å føre til store forstyrrelser. 

Pachauri påpeker at dramatikken allerede 

er virkelighet i noen samfunn. 

– Hvis du snakker med folk på små 

øystater, vil de si at den farlige grensen 

allerede er nådd fordi bare noen få centimeter 

havstigning forårsaker problemer i 

disse samfunnene. Frykten for at landjorda 

skal bli dekket av sjø er dessuten bare én 

side av saken – en annen sak er det at for 

eksempel sykloner kan bli mer intense på 

grunn av klimaendringene. 

– Klimaendringene vil fortsette 

Dr Rajendra K. Pachauri besøkte nylig 

Norge i forbindelse med forskningsfellesskapet 

CIENS sin fagdag på Universitet 

i Oslo. IPCC-lederens hovedbudskap til 

CIENS-dagen var at selv en relativt begrenset 

global oppvarming vil ha alvorlige følger. 

– Hva vi enn gjør i dag, vil klimaendringene 

fortsette. Det betyr at vi må tilpasse 

oss. Tiltak for å lindre effektene av klimaendringer 

blir nødvendig – men vi må tilpasse 

oss. Dette gjelder spesielt i forhold til 

stigende havnivå, sier Pachauri. 

Han understreker at klimaet ikke vil 

varmes opp likt over hele verden. 

– Vi kan forvente alle typer merkelige klimaendringer 

– og klimaendringene kommer 

til å øke konsekvensene av værfenomener 

vi allerede har. For eksempel vil sykloner 

og stormfloer ha større virkning hvis havet 

stiger. Dessuten vil klimaendringer påvirke 

helsen til alle levende vesener. Og landbruket 

vil påvirkes alvorlig. 

Pachauri henviser til utviklingen i Kina 

der økonomisk vekst og endrede klimabetingelser 

nå får alvorlige følger for landbruket. 

Omfattende prosess 

• Klimapanelets rapporter er resultat av innspill fra 

tusenvis av forskere og tilbakemeldinger underveis 

fra både forskere og politikere i de 192 landene som 

er medlemmer av IPCC. Medlemslandene utpeker en 

gruppe eksperter – og deretter blir en gruppe forfattere 

valgt til å forberede første utkast av hovedrapporten. 

• Utkastet skal så gjennomgå en såkalt ekspertvurdering 

før forfatterne forbereder andre utkast som skal 

diskuteres både av eksperter og av regjeringene i de 192 


• Etter denne runden med tilbakemeldinger, lages en 

endelig versjon av hovedrapporten – samt et såkalt 

policy-dokument som regjeringene i medlemslandene og 

arbeidsgruppene i IPCC skal godkjenne. 


Forventer mer 

dramatikk 

Avisa The Guardian har vært blant dem 

som påberoper seg å kjenne til innholdet 

i første utkast til fjerde hovedrapport 

fra Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPPC). Dette skal være noen av 

konklusjonene: 

NORGESBESØK. Pachauri ankom et nedsnødd Europa og hadde full forståelse for at årets hvite senvinter kan få folk til å sette spørsmålstegn ved den 

varslede globale oppvarmingen. – Det er vanskelig å snakke om global oppvarming når det er snø på bakken i mars. Men vi må huske på at oppvarming 

er en trigger i klimaendringene. Det betyr ikke at klimaet varmes opp likte over det hele. Vi kan forvente alle typer merkelige klimaendringer, sa 

Pachauri da han besøkte forskningsfellesskapet CIENS sin fagdag. 

– Den økonomiske veksten 

har ført til at folk spiser mer 

kjøtt – noe som igjen fører til at 

behovet for matkorn øker, men 

samtidig reduseres avlingene. 

– Realistisk økonomisk vekst 

IPCC har måttet tåle kritikk for 

sine metoder når det gjelder å 

forespeile økonomisk vekst i 

utviklingslandene. Den australske 

statistikeren Ian Castles 

og David Henderson, tidligere 

sjefsøkonom i OECD har etter 

forrige hovedrapport fra FNs 

klimapanel hevdet at IPCC har 

bygget forespeilingene sine om 

konsekvenser av klimaendringer 

på absurd høye tall for økonomisk 

vekst i utviklingslandene. 

Diskusjonen har gått omkring 

hvorvidt såkalt kjøpekraftsparitet 

(Purchasing Power 

Parity – PPP) burde vært brukt 

som utgangspunkt i stedet for 

brutto nasjonalprodukt i såkalte 

Market Exchange Rates som 

IPCC bruker som grunnlag 

for videre beregninger. Ifølge 

Castles og Henderson kan metoden 

IPCC har brukt, gi svært 

overdrevne framtidsscenarier. 

Pachauri har hele veien tilbakevist 

disse innvendingene 

fra Castles og Henderson, og 

han benyttet Oslo-besøket til å 

understreke dette. 

– Scenariene våre for økonomisk 

vekst er ikke lissom-scenarier. 

De er ganske sannsynlige, 

sier Pachauri. – Utviklingsland 

kommer til å oppleve 

en voldsom vekst. India ble 

tidligere betraktet som et håpløst 

tilfelle. Nå vokser landet 

med 8 prosent årlig. Men økt 

vekst behøver ikke å bety økte 

utslipp. 

“Det blir ofte argumentert 

med at reduksjon i 

klimautslippene blir dyrt 

– men sannheten er at det 

ikke er veldig dyrt. “ 

Snur Golfstrømmen? 

Plutselige, store forandringer er 

de mest skremmende scenariene 

knyttet til klimaendringer. 

Ifølge Klimapanelets leder kan 

vi ikke se bort fra nettopp slike 

forandringer. 

– Det er mulig at vi vil oppleve 

plutselige klimaendringer, 

for eksempel dersom golfstrømmen 

snur. Hvis den bryter 

sammen, vil det påvirke klimaet 

i hele Vest-Europa. Slike hendelser 

kan skje over kort tid og de 

kan ha overveldende effekt, sier 


Pachauri. – De fleste modeller 

forespeiler redusert havsirkulasjon. 

IPCC-lederen understreker 

at det er viktig å bringe verden 

i balanse – og han avviser at 

utslippsreduksjoner behøver å 

være et uoverkommelig økonomisk 

løft. 

– Det er viktig å stabilisere 

nivåene av klimagasser i atmosfæren. 

Dette er et ansvar vi har 

overfor våre etterkommere, våre 

barn og barnebarn. Det blir 

ofte argumentert med at reduksjon 

i klimautslippene blir dyrt 

– men sannheten er at det ikke 

er veldig dyrt. Å stabilisere C0 2 

- 

konsentrasjonen på 450 ppm vil 

koste tilsvarende 4 prosent av 

brutto nasjonalprodukt i 2050. 

Pachauri ser heller ikke bort 

fra at teknologi kan komme 

til å bli utviklet så raskt at vi 

kan oppnå reduksjoner i klimautslipp 

raskere og billigere. 

Han sier også at den menneskelige 

responsen på klimaendringer 

kan også akselerere. 

– Verden må ikke gjøre mye for 

å nå det nødvendige nivået for 

energiintensitet. Derfor må vi 

bevege oss i retning av fornybar 

energi, og jeg tror det er mulig 

for forskere å komme opp med 

løsninger som kan redusere 

karbonintensiteten, sier IPCCs 

leder. 

• Forskere klarer ikke å fastsette en 

pålitelig øvre grense for hvor raskt 

atmosfæren vil varmes opp etter 

hvert som CO 2-nivåene øker. Dette 

underbygges med nye forespeilinger 

for hvordan atmosfæren vil reagere på 

økt CO 2. 

• Jordas temperatur kan øke godt over 

det taket som tidligere er antydet. 

Et slikt resultat vil ha alvorlige 

konsekvenser – som nedsmelting 

av Grønlandsisen og forstyrrelser i 

Golfstrømmen. 

• En dobling av CO 2-nivået i atmosfæren 

vil sannsynligvis føre til en 

temperaturøkning på mellom to og 4,5 

°C - men større temperaturøkning er 

mulig. 

• Atmosfæren kan være mye mer 

sensitiv i forhold til drivhusgasser enn 

forskere tidligere har trodd. 

• Dersom vi fortsetter med å forbrenne 

fossile brensel i nåværende mengder, 

vil CO 2 -nivåene i atmosfæren nå 550 

ppm innen om lag 2050. Dette er en 

dobling i forhold til førindustriell tid. 

IPCCs til nå nyeste rapport ble publisert i 

2001. Denne rapporten sa at en dobling 

av CO 2-nivået ville føre til en global 

temperaturøkning på mellom 1,4 og 5,8 

°C innen 2100 og en økning av havnivået 

på mellom 0,09 og 0,88 meter. 

Regjeringene i IPCCs 192 medlemsland 

har fram til juni på å kommentere på det 

utkastet til hovedrapport fra Klimapanelet 

som nå foreligger. Deretter vil forskere 

samles i Bergen for å forberede en endelig 

versjon av rapporten. 


Uvær og forsikringer 

I 2005 sendte Meteorologisk institutt ut uvanlig mange 

varsler om ekstremt vær. Seks uvær – mot normalt ett til to 

– ble navngitt fordi prognosene tilsa ekstrem nedbør og/eller 

ekstrem vind. Jordras og flommer rammet flere områder med 

tap av liv og materielle skader. 

Pål Prestrud 

Orkansesongen i Atlanterhavet i 2005 var 

ekstrem. Antallet sykloner som ble navngitt 

var så høy – over 20 – at man gikk tom for 

navn og måtte gå over til å bruke det greske 

alfabetet. Langt flere orkaner med høy 

intensitet enn vanlig gjorde skader i USA 

for anslagsvis 2-300 milliarder amerikanske 

dollar (USD). Også 2004 ble ansett som en 

uvanlig orkansesong. Den gang beløp skadene 

seg til omtrent 60 milliarder USD. 

Varmebølger fører også til skadeutbetalinger. 

De best dokumenterte er varmebølgene 

som rammet Midtvesten i USA i 

1995 og Sentral- Europa i 2003, da overdødeligheten 

var i størrelsesorden 30-35 000 

mennesker og jordbruksskadene beløp seg 

til flere titalls milliarder kroner. 

Uvær truer forsikringsbransjen 

Det antas at den globale forsikringsbransjen 

vil integrere negative klimaeffekter 

på tvers av alle økonomiske sektorer, og 

at endringer i priser og vilkår vil reflektere 

slike effekter. Forsikringsutbetalinger 

kan derfor tenkes å være en indikator på 

skader av klimaendringer. 

Forsikringsbransjen er påstått å være 

verdens største industrielle virksomhet 

med 3-4 tusen milliarder USD i omsetning 

per år. Endringer i omfang, antall og lokalisering 

av naturkatastrofer er ifølge Mills 

(2005) blant de alvorligste truslene mot 

hele bransjen fordi kostnadene potensielt 

kan være gigantiske. Dessuten er bransjen 

dårlig forberedt fordi forutsigelser 

om framtidige hendelser i alt for stor grad 

baseres på erfaringer fra fortiden. Mange i 

forsikringsbransjen har begynt å betrakte 

klimaendringer som en viktig strategisk 

faktor i framtiden (se for eksempel ”A 

changing climate for insurance” – Associa- 

tion for British insurers, London 2004). 

Særlig etter orkansesongen i 2005 har 

flere av de store forsikringsselskapene i 

USA kommet mer aktivt på banen. Mills 

spekulerer på om klimaendringer kan få 

effekter på forsikringers tilgjengelighet og 

pris, og derved at mer av de økonomiske 

tapene kan komme til å bli skjøvet over på 

enkeltindivider og myndigheter. 

Det er ingen tvil om at forsikringsutbetalingene 

etter værrelaterte naturkatastrofer 

har økt kraftig de siste årene 

(se figur 2). Utbetalingene har doblet seg 

“Det er ingen tvil om at 

forsikringsutbetalingene etter værrelaterte 

naturkatastrofer har økt 

kraftig de siste årene.” 

omtrent hvert tiende år og lå fram til 2004 

på rundt 50 milliarder USD per år. Dette 

er mer enn de samlede utbetalingene etter 

terroristangrepet i USA 11.september 

2001. I 2004 og 2005 forventes utbetalingene 

å øke kraftig, men oppgjørene og 

statistikken er ikke klar ennå. 

Mangelfull forsikringsstatistikk 

I u-landene utgjør forsikringsutbetalinger 

etter værrelaterte naturskader tre ganger 

mer enn det som mottas i utviklingshjelp 

(Mills 2005) selv om bare 12 prosent av de 

totale premiene kommer fra dette markedet. 

Den værrelaterte andelen av forsikrede 

tap fra naturkatastrofer er ca. 90 prosent, 

men utgjorde bare 75 prosent av de totale 

tapene etter slike katastrofer (figur 1). I 

perioden 1980-2004 var den forsikrede del 

av de totale tapene ca.15 prosent i gjennomsnitt 

(figur 1), men andelen har økt i 

perioden og ligger nå nærmere 25-30 prosent 

(40 prosent i USA). 

Anslagene er omfattet med betydelig 

usikkerhet blant annet fordi statlige 

myndigheter i økende grad er inne og tar 

en del av risikoen. I særlig grad gjelder 

dette skader etter flommer og skader på 

avlinger. Men det statistiske grunnlaget for 

å sammenlikne over en så lang periode er 

også dårlig fordi kvaliteten på datainnsamlingen 

har bedret seg og fanger i følge Busk 

m.fl. (2003) opp langt mer av utbetalingene 

nå enn tidligere. Mills mener imidlertid at 

tapene er systematisk underestimerte fordi 

mindre hendelser som til sammen utgjør 

store skadeutbetalinger ikke fanges opp 

av statistikken. Statistikken over utbetalte 

skadeerstatninger viser at 60 prosent av 

hendelsene kan karakteriseres som små. 

Det er altså ikke hendelsene som skaper de 

store avisoverskriftene som bidrar mest til 

de totale tapene. 

Uenighet om årsaker til økte skadeutbetalinger 

Selv om det er bred enighet om at skadeomfanget 

av værrelaterte naturkatastrofer 

har økt kraftig, er det ikke enighet om 

årsakene. Den rådende oppfatning har 

vært at det først og fremst er endringer i 

sosioøkonomiske og demografiske variabler 

som kan forklare økningen, og 

bare i mindre grad endringer i ekstreme 

værhendelser. Samfunnet eksponeres 

i økende grad for værrelaterte tap som 

følge av befolkningsvekst og økt urbanisering 

i utsatte og sårbare områder, en 

generell verdi- og velstandsøkning og økt 

avhengighet av strømforsyning (Kunkel 

m.fl. 1999; Dorland m.fl. 1999; Busk m.fl. 

2003). Disse konklusjonene baserer seg 

i stor grad på studier som sammenlikner 

skadeutbetalinger og trender i ekstremt 


vær. Så lenge det ikke kan påvises 

sammenhenger mellom disse faktorene, 

trekkes det slutninger om at 

det først og fremst er endringene i 

sosioøkonomiske og demografiske 

variabler som er årsaken, men det 

er bare i liten grad gjort forsøk på å 

dokumentere om dette er tilfelle. 

IPCC 2001 (Arbeidsgruppe 2, 

kap. 8) konkluderte med at den 

økende trenden i skadeutbetalinger 

delvis skyldes endringer i sosioøkonomiske 

og demografiske variabler 

og delvis endringer i klimaet. Forfatterne 

påpeker at det er svært 

komplisert å tilskrive årsaken til 

den ene eller den andre faktoren, 

blant annet fordi dette vil variere 

geografisk og med type ekstremt 

vær. Mills slår fast at de sosioøkonomiske 

og demografiske trendene 

er viktige og at de sannsynligvis er 

de dominante faktorene bak økningen 

i skadeutbetalingene. Han 

viser imidlertid at værrelaterte tap 

har økt mye raskere 

enn befolkningen, 

inflasjonen, og forsikringsandelen 

(figur 

2). Spesielt interessant 

er det at tap 

som ikke har noen 

sammenheng med 

været har økt mye 

saktere enn de værrelaterte 

tapene (figur 

2). Det indikerer at 

de sosioøkonomiske 

og demografiske variablene kanskje 

ikke har så stor betydning som man 

tidligere har trodd i forhold til de 

værrelaterte. Noen estimater antyder 

at de værrelaterte tapene har 

økt med en faktor på to etter at det 

er justert for endringer i sosioøkonomiske 

og demografiske variabler og 

for at tettheten av forsikrede verdier 

har økt. 

Skadeutbetalinger øker mindre i Norge 

I Norge er risikoen for tap ved naturkatastrofer 

delt mellom forsikringsselskapene 

og det offentlige. Naturskadeforsikringsloven 

av 1989 sikrer 

at alle materielle verdier som er 

brannforsikret også er forsikret mot 

naturskader. Forsikringsselskaper 

som tilbyr brannforsikring i Norge 

må være medlemmer av en felles 

Naturskadepool, og 0,02 prosent av 

alle brannforsikringer går til Naturskadepoolen. 

I utgangspunktet 

omfattes alt som det ikke er mulig å 

forsikre, eksempelvis avlinger, skog, 

og private veier, av Statens naturskadefond 

som forvaltes av Statens 

landbruksforvaltning. Som det 

framgår av figur 3 har utbetalingene 

de siste årene variert betydelig. I stor 

“Selv om det er 

bred enighet om at 

skadeomfanget av værrelaterte 

naturkatastrofer 

har økt kraftig, er det ikke 

enighet om årsakene.” 

grad skyldes dette nyttårsorkanen på 

Vestlandet i 1992 og storflommen på 

Østlandet i 1995 som har gitt store 

utslag på utbetalingene. Det må også 

legges til at forsikringsbransjen selv 

mener ordningene var dårlig kjente 

og lite benyttet til å begynne med, og 

at dette bidrar til de lave utbetalingene 

før 1985. Egenandelene og 

det selskapene tar på egen kappe 

kommer ikke fram i statistikken, men 

utgjør i størrelsesorden 10 prosent av 

de totale utbetalingene. 

Det kan spekuleres i hvorfor skadeutbetalingene 

på langt nær har økt 

like kraftig i Norge som i andre deler 

av verden. Også i våre naboland har 

skadeutbetalingene økt etter spesielt 

sterke stormer de senere årene som 

Norge har sluppet unna. Selv om 

vi fra mediene kan få inntrykk av 

at uværene har stått i kø de senere 

årene, har vi ikke hatt noen entydig 

økning i sterk vind, som er den faktoren 

som erfaringsmessig gjør mest 

skade. Norge er fra 

naturens side antatt 

å være ganske robust 

mot klimaendringer, 

og vi er vant med 

å takle dårlig vær. 

Det kan også hende 

at vi har unngått 

økt eksponering for 

værrelaterte skader 

fordi vi har unngått 

endringer på samme 

måte i de sosioøkonomiske 

og demografiske faktorene 

som har hatt stor betydning 

for skadeomfanget andre steder. Men 

det kan også skyldes tilfeldigheter, 

Befolkningstettheten og konsentrasjonen 

av materielle verdier har økt 

betydelig i området rundt Oslo-fjorden 

de siste tiårene, Rammes dette 

området av tilsvarende stormer som 

en har sett i Danmark og Sverige, 

er det sannsynlig at de økonomiske 

tapene vil bli betydelige. 

Litteratur 

• Busk, R., Wrang, K., and Strandsbjerg 

Perdersen, J. 2003. Globale 

økonomiske tab ved vejrkatastrofer. 

Årsager til stigende tabsomkostninger 

i det 20. århundrede. Rapport fra 

Institutt for miljøvurderinger, København. 

• Dorland, C., Tol, R.S.J., and Palutikok, 

P. 1999. Vulnerability of the 

Netherlands and Northwest Europe 

to storm damage under climate 

change. A model approach based on 

storm damage in theNetherlands. Climatic 

Change 43: 513-535. 

• Kunkel, K.E., Pielke, P.A. , and Changnon, 

S.A. 1999. Temporal fluctuations 

100% 

90% 

80% 

70% 

60% 

50% 

40% 

30% 

20% 

10% 

0% 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

N=14,216 N=1,049,006 

Antall 

hendelser 

Ikke væravhengig 

Andre 

værrelaterte 

Flom 

Storm 

Dødsfall 

$1 825 mrd. $374 mrd. 

Total skade 

på eiendom 

Totale vær-relaterte tap (nominell USD) 

Forsikrede vær-relaterte tap (nominell USD) 

Totale ikke vær-relaterte tap (nominell USD) 

Forsikringspremier for eiendom (nominell USD) 

BNP 

Befolkning 

Total skade, 

forsikret 

eiendom 

Figur 1. Global økonomisk betydning av naturskader 1980-2004. Stormer 

dominerer forsikringstap både fordi det foretrekkes av forsikringstakerne og fordi 

flommer og avlingsskader i større grad dekkes av det offentlige. Økonomiske 

verdier inflasjonsjustert til 2004 nivåer (Mills, 2005). 

2000 

1800 

1600 

1400 

1200 

1000 

Totalkostnader og sosioøkonomiske drivere indeks: 1980 = 100 

0 

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 

Figur 2. Trender i økonomiske konsekvenser av naturkatastrofer og sosioøkonomiske 

drivere 1980-2004 (Mills, 2005). 

Mill. NOK. justert i 2001-kroneverdi 

800 

600 

400 

200 

Naturskadepool 

Naturskadefondet 

0 

1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 

Figur 3. Utbetalinger fra Naturskadepoolen og Statens naturskadefond justert til 

2002-kroner 1962-2004. 

in weather and climate extremes that cause economic 

and human health impacts: a review. Bulletin of the 

American Meteorological Society 80:1076-1098. 

• Mills, E. 2005. Insurance in a climate of change. Science 

309:1040-1044 


Folket har talt til 


Vil det regjeringsoppnevnte utvalget som skal foreslå 

tiltak for å kutte Norges utslipp av klimagasser med to 

tredeler innen 2050, lytte til folket? 

Jorunn Gran 

Lavutslippsutvalget har arrangert fire åpne 

høringer – i Stavanger, Tromsø, Trondheim 

og Oslo. Nå skal utvalget konkludere – og 

innen 28. september presenterer utvalget 

sine forslag til tiltak for klimagasskutt for 

regjeringen. 

– Alle blir hørt 

– Folket har talt - kommer dere til å lytte? 

– Ja, innenfor mandatet – som er å finne 

fram til én mulig pakke av tiltak som 

reduserer utslippene med 50-80 prosent, 

sier utvalgsleder Jørgen Randers som er 

professor ved Handelshøyskolen BI. 

Lavutslippsutvalgets mandat er å utrede 

hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp 

av klimagasser med 50-80 prosent innen 

2050. Utvalgets arbeid skal resultere i 

konkrete scenarier for hvordan utslippene 

skal reduseres – og de åpne høringene ble 

arrangert for at alle som ønsker å bidra til 

å skape realistiske scenarier for reduserte 

utslipp av klimagasser, skulle få komme til 

orde. 

– I hvilken grad spiller befolkningens 

innspill noen rolle – sammenliknet med 

innspill fra pressgrupper, industri og forskningsmiljøer? 

– Samme rolle: Alle gir ideer som vi så 

siler gjennom våre kriterier, sier Jørgen 

Randers. 

Jorunn Gran 



UNNGÅ NYE UTSLIPP. Lavutslippsutvalgets siste åpne høring ble holdt i Oslo 17. februar. Og Oslo-borgerne tok til orde for å 

erstatte olje med alternativ energi - både i fyrkjeler og biler. Strømmen skal komme fra fornybare kilder. Men først og fremst skal 

vi sørge for ikke å skape nye utslipp. 


Robuste, realiserbare scenarier 

– På hvilken måte vil Lavutslippsutvalget 

gå fram for å vurdere forslagene som har 

kommet fram i de åpne høringene? 

– Vi vil prøve å velge tiltak som er robuste 

overfor ulike framtidsutviklinger, basert på 

relativt kjent teknologi, få og store, samt 

politisk realiserbare. 

– Utvalget skal foreslå scenarier – hva 

ligger i begrepet scenarier? 

– At vi vil ta utgangspunkt i en referansebane, 

det vil si utviklingen fram til 

2050 dersom ingen gjør noe spesielt på 

utslippsfronten. Og at vi vil konstruere en 

lavutslippsbane som vil resultere dersom 

man setter ut i livet vår pakke av tiltak 

– vår helhetsløsning. 

Virkemidler eller tiltak? 

– Mange av forslagene fra befolkningen 

kan defineres som virkemidler til å oppnå 

utslippskutt – ligger forslag til virkemiddel- 


uk utenfor Lavutslippsutvalgets 

mandat? 

– Formelt sett ja, men det er vanskelig 

å unngå å komme inn på virkemidler. 

– Dersom Lavutslippsutvalget kun 

skal foreslå overordnede tiltak – hvor 

konkrete kan disse forslagene bli? 

– Så konkrete som vi kan bli enige 

om. 

– Hvilke signaler har utvalget fått fra 

Regjeringen om hvordan rapporten vil 

bli brukt videre? 

– Ingen direkte, men det er all grunn 

til å tro at den vil bli brukt hvis vi 

klarer å komme med omforente 

forslag om tiltak på kort sikt. 

– Høyst gjørbar oppgave 

Randers vil ikke uttale seg om hvilke 

konflikter som tegner seg når det 

bredt sammensatte Lavutslippsutvalget 

skal komme til enighet. Han forsikrer 

imidlertid om at utvalgets arbeid 

får foregå uten innblanding fra norsk 

energiog miljøforvaltning. 

– Er det fare for at Lavutslippsutvalgets 

arbeid – og endelig rapport 

– kun er et spill for galleriet – for å 

etablere en image som en nasjon 

som tar klimaoppgavene på alvor? 

– Jeg håper inderlig ikke det, og vil 

bidra til å unngå det ved å vise at 

oppgaven er høyst gjørbar. 

Mange av forslagene som kommer 

til Lavutslippsutvalget – fra næringsliv, 

organisasjoner og privatpersoner 

– krever at avgifter og prispolitikk 

skal være med på å styre Norges vei 

mot lavutslippssamfunnet. 

– Har Lavutslippsutvalget rom for å 

foreslå økonomiske virkemidler som 

for eksempel grønne avgifter eller 

gratis kollektivtransport? 

– Vi vil snakke om virkemidler i den 

grad vi blir enige om slike. 

Hva er Lavutslippsutvalget? 

Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd 11. mars 2005. Utvalget 

skal utrede hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser 

med 50-80 prosent innen 2050. Målet er å komme fram til ulike 

scenarier som kan resultere i utslippskutt, og arbeidet skal munne ut 

i en rapport som skal leveres i september 2006. Kostnadene knyttet 

til de ulike scenariene skal vurderes, og arbeidet med scenariene skal 

omfatte kontakt med ulike deler av samfunnet. 

Utvalgsleder er professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI. De 

øvrige medlemmene er administrerende direktør Eli Arnstad i Enova, 

professor Ola Flåten ved Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i 

Tromsø, direktør Alvhild Hedstein i Stiftelsen Miljømerking, direktør 

Lasse Nord i Norsk Hydro, direktør Hanne Lekva i Statoil ASA og 

konserndirektør Sverre Aam i SINTEF. 

Her er forslagene: 

Cicerone har sammenfattet folkets forslag til Lavutslippsutvalget. Dette er beskjedene fra 

fire åpne høringer i Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo. Du finner referat fra alle de åpne 

høringene på www.lavutslipp.no. 

Olje og gass: 

• Redusert oljeutvinning 

- oljesparing til 

senere generasjoner 

• CO 2 

-lagring og CO 2 

til meroljeutvinning 

• Oljenæringen inn i 

kvotehandelssystemet 

• Petroleumsfrie soner 

i Barentshavet og i 

Lofoten 

• Elektrifisering av sokkelen 

• Etablering av fossilfrie områder 

• Gasskraftverk med CO 2 

-fangst og 

-lagring 

• Eksport av ren gasskraft 

• Gasskraftverk på plattform 

• Like konkurransevilkår – krav om 

CO 2 

-fangst og -lagring i hele Europa 

samtidig 

• Nasjonal politikk for bruk av naturgass 

– unngå mange små punktutslipp 

• Sørge for at gass ikke utkonkurrerer 

bioenergi 

• Unngå distribusjonsnett for gass 

• Biokjel som grunnlast og olje som 

topplast 

• Forby fossilt brensel i faste installasjoner 

og for eksempel i trucker, busser, 

bydrosjer, postbiler og ferger 

Fornybar energi/enøk: 

• Fylle gapet mellom tilgangen på bioenergi 

og strømetterspørselen med 

CO 2 

-fri fossil kraft 

• Satse på fornybar energi 

• Tidevannskraftverk 

• Utvikle kombinerte vindog bølgekraftverk 

• Vindkraft 

• Storstilt satsing på teknologiutvikling 

for offshore vindkraft 

• Bygge ut mer vannkraft og bedre 

kraftutnyttelse i eksisterende anlegg og 

redusere overføringstapet i strømnettet. 

• Tilstrekkelig overføringskapasitet til 

utlandet for å få samme kraftpris i 

Norge som i Europa 

• Energiøkonomisering 

• Utbygging av infrastruktur for hydrogen 

• Brenn heller avfall enn olje 

• Vannbåren varme i nye kommunale 

bygg 

• Bruke kunnskaper fra oljeindustrien til 

å utnytte jordvarme 

• Øke bruken av biodrivstoff og biobrensel, 

sette krav til kvaliteten på biodrivstoff, 

lage biodrivstoff fra trevirke 

• Reservere tømmer for papir, ikke 

biodiesel 

Utslippskutt: 

• Erstatte kull med trekull i smelteverkene 

• Fange klimagasser fra avfallsdeponier, 

gjødsel- og sementproduksjon 

• Benytte seg av internasjonalt varebytte 

med CO 2 

- store punktutslipp i utlandet 

også aktuelle 

• Utvide mulighetene for å inkludere 


i skog innenfor Kyotoprotokollen. 

• Øke karbonlagringen ved å øke bruken 

av papp og plank 

• Inkludere utenriks skipsfart, luftfart og 

norsk turisme i utlandet i de utslippskategoriene 

som utvalget vurderer 


• Forhindre økte utslipp i utlandet med de 

tiltakene som settes inn 

• La barskogen vokse inntil vi får maksimal 


• Sette krav til maksimum utslipp per kilo 

transport og passasjerkilometer 

• Satse på lavutslippsteknologi innen 

fiskeri 

Kraft/oppvarming/bygg: 

• Legge om til bruk av 

bioenergi til oppvarming 

• Fjerne barrierer mot å 

ta i bruk varmepumper 

i privatboliger 

• Endre plan- og bygningsloven 

• Energieffektive bygg 

– innføre krav og 

stimuleringstiltak 

• Bruke elektrisitet og olje kun der det er 

uunnværlig 

• Mer energisparende byggematerialer 

• Bruke trevirke i bygg og eksportere 

norsk byggeskikk med trematerialer 

• Satse på øyeblikksoppvarming av rom 

og vann 

• Utfase alle oljekjeler gjennom vrakpant 

og økt bruk av biokjeler 

• Vedfyrte fjernvarmeanlegg og fjernvarmeutbygging 

i samtlige tettsteder i 

Norge 

• Reservere elektrisitet til mer høyverdige 

formål enn boligoppvarming 

• Halvere energibruken i nye bygg ved 

passive løsninger og redusere energibruk 

i eksisterende bygg 

• Videreutvikle konseptet med boligen 

som energileverandør (plusshus) 

• Sertifikater for lavutslippsbygg 

• Forby panelovner 

• Bygge ut private vindmøller kombinert 

med solceller slik at boliger blir selvforsynte 

Økonomiske virkemidler: 

• Øremerke CO 2 

-avgiften til klimatiltak 

• CO 2 

-avgift på flytrafikk – øremerket fattigdomsbekjempelse 

• Inkludere de som er fritatt for CO 2 

- 

avgift i avgiftssystemet 

• Høyere pris på elektrisitet og olje 

• Sette av 30 milliarder kroner per år til 

løsning av problemet 

• Internalisere de eksterne kostnadene av 

fossil energi 

• Ha likebehandling av biodiesel og 

bioetanol i avgiftssystemet 

• Innføre grønne sertifikater på biodrivstoff 

og etablere marked for grønn kraft 

• Sørge for at det utvikles et varmemarked 

i Norge 

• Øke tilskuddet til skogplanting 

• Unngå rask økning i avgifter på olje 

• Innføre grønne sertifikater for elektrisitet 

og varme 

• Innføre CO 2 

-avgift på gass 

• Fond for enøk-investeringer utover 

Enovas nåværende 

• Sørge for at klimakostnader blir tatt 

med i samfunnsøkonomiske beregninger 

• Investere i alternativ energi i utlandet 

gjennom Petroleumsfondet 

• Investere i fornybar energi, ikke fossil 

• Ikke gi gratiskvoter 

• Gi støtte til vindkraft i samme størrelsesorden 

som i Storbritannia 

• Subsidiere drivstoff i kollektivtrafikken 

ved overskuddet fra høy oljepris 

• Vri skattesystemet – fra bil til sykkel 

• Gi støtte til fleksimotorer 

• Revidere bilavgiftssystemet – legg 

avgiften på bruken 

• Styrke kollektivtilbudet gjennom veiprising 

• Ha permanente avgiftsfritak for biodrivstoff 

– og innføre krav om omsetning 

av biodrivstoff 

• Vise vei internasjonalt når det gjelder 

CO 2 

-rensing finansiert av staten 

• Mer midler til miljøtiltak og forskning 

– finansiert av miljøavgifter 

• Skattefritak for gratis busskort fra 

arbeidsgiver 

• Vri forskningsbudsjettene fra satsing på 

forskning innenfor oljeog gassektoren 

til forskning på løsning av klimaproblemet. 

• Endre avfallsavgiften slik at eksport av 

avfall unngås 

Folkeopplysning: 

• Omregne energi til 

bensinekvivalenter for 

å øke forståelse hos 

folk 

• Sørge for at folk 

engasjerer seg i klimaspørsmålet, 

rette 

opp misoppfatninger i 

samfunnet 

• Bevisstgjøring av befolkningen gjennom 

informasjon og kommunale holdningskampanjer 

– også om transport 

• Klimarådgivere i skolen 

• Bruke eksemplets makt – politikere må 

gå foran 

• Opprette et "Livskvalitetsråd” med 

positivt budskap 

Transport: 

• Øke bruk av sykkel, gå mer og etablere 

bilfrie dager 

• Mer satsing på kollektivtransport 

– bedre, billigere, hyppigere avganger, 

bussfiler og hydrogenbusser, samt 

etablere konkrete mål for kollektivandel 

• Satse på hydrogenbiler og hybridbiler 

• Høyhastighetstog 

• Kompiskjøring 

• Endre ferievaner vekk fra flyreiser 

• Stoppe langpendling 

• Fremme kortreist 

mat, mer selvforsynte 

lokalsamfunn 

• Fjerne transportflaskehalser 

i tømmertransporten 

og unødig 

krysstransport av trevirke 

• Bruke byplanlegging for å redusere 

transportbehov 

• Gi flere fiskekvoter til kystfiskere på 

bekostning av trålflåten 

• Ikke bygge veier 

• Innføre rushtidsavgift, forby parkering og 

bygge ut tilbud for ”park and ride” 

Andre forslag: 

• Bedre rammevilkårene 

til 

skogindustrien 

slik at den blir 

værende i Norge 

• En helhetlig 

virkemiddelpolitikk 

• Klare konsesjonsregler for nye fornybare 

energikilder 

• Utbygging av energieffektiv infrastruktur 

• Tenke globalt, handle lokalt - legge 

Fredrikstad-erklæringen til grunn i kommunene 

• Satse på lokale og nasjonale fortrinn – for 

eksempel utvikling av fiskebåtmotorer 

• Ta jordbruksavtalen i bruk 

• Miljøsertifisering av universitet, skoler og 

kommunal virksomhet 

• Optimalisere tildeling av barnehageplasser 

med hensyn til hvor folk bor 

• Energieffektivitet som en del av arkitektutdannelsen, 

økte stillingsressurser til 

energiog klimaarbeid i lokal forvaltning, 

flere NTNU-sivilingeniører i arbeid med 

klimaproblemstillinger, flere jobber i fornybar 

energi og energisparende teknologi 

• Kontinuitet i satsingen på kommunalt 

klimaarbeid fra sentralt hold 

• Skape et tungt kommersielt miljø med 

lavutslipp som fokus 

• Få opp farta i Norge når det gjelder implementering 

av EU-direktivene 

• Sørge for at strukturendringer er klimavennlige 

• Klimavaske alle offentlige planer 

• Beregne kostnadene ved ikke å gjøre noe 

• Slå hull på myten om at alt må være kostnadseffektivt 

• Klargjøre rammebetingelsene for private 

institusjoner som vil satse på fornybar 

energi. 

• Ta fram gamle forslag fra for eksempel 

LA21-arbeidet 

• Økt gjenvinning av returpapir, redusert 

avfallsmengde og utsortering av våtorganisk 

avfall 

• Vri forbruket fra ting til opplevelser 

• Konkurransefortrinn å være miljøvennlig 

• Senke forbruket og stoppe forbruksveksten 

• Kopiere britiske Carbon Trust 

• Ikke forutsette enorm vekst i energiforbruket 

• Kopiere Danmarks suksess med vindmøller 

– utvikle teknologi og forretningskonsepter 

innen lavutslipp med sentralt 

initiativ og kommersiell oppfølging 

• Benytte et globalt perspektiv i utvalgets 

arbeid – gå vekk fra Kyoto-tilnærmingen 


DEBATT 

Grønlandsisen smelter ikke 

Dag Malnes, dr.ing. 

Hvis noen er bekymret for at Grønlandsisen 

skal smelte og havet skal stige, kan de trøste 

seg med at temperaturen for 7.000 år siden 

var 2,5 grader varmere enn nå, og under forrige 

mellomistid 5,0 grader varmere enn nå, 

uten at isen smeltet. 

De siste 2,5 millioner år har vi hatt 

regelmessige istider. De første 1,5 millioner 

år var det en ny istid ca. hvert 30.000 år. De 

siste 1 millioner år har vi hatt istider i 90.000 

år og mellomistider i 10.000-15.000 år. 

Disse svingningene skyldes naturlige forskjeller 

i oppvarmingen av jorda på grunn 

av variasjoner i jordbanens eksentrisitet med 

periode på ca. 100.000 år, rotasjonsaksens 

vinkel med baneplanet med periode på ca. 

41.000 år og hvilken tid på året jorda står 

nærmest sola med periode på ca. 23.000 år. 

I dag er vi på slutten av en mellomistid 

som har vart i ca. 15.000 år. Dette var tilstrekkelig 

til å gi oss jordbruk og det globale 

samfunn som vi kjenner i dag. Vi vet ikke 

om det vil ta 100 eller 1.000 år før vi får en 

ny istid. Den eneste måten å unngå en ny 

istid er å slippe ut tilstrekkelig med CO 2 

. 

Om vi har tid nok til å slippe ut de nødvendige 

mengder CO 2 

for å hindre en ny 

istid er det ingen som vet. Vi får håpe at klimaforskerne 

i tide finner ut hvor mye som 

må slippes ut for å unngå nye 90.000 år med 

istid og sammenbrudd av vår sivilisasjon. 

Kritikk av Bellona-kritikk 

Edgar Hertwich 

Cicerone 1-2006 presenterer kritikken fra 

CICERO-forskerne Asbjørn Torvanger og 

Gunnar S. Eskeland av Bellonas rapport 

om CO 2 

til meroljeutvinning. Jeg mener at 

artikkelen i Cicerone er ubalansert og at en 

del av kritikken er søkt. Bellona har levert 

et viktig bidrag til diskusjonen gjennom å 

belyse det at organisering av en verdikjede 

for CO 2 

, samt håndtering av finansiell risiko, 

er viktige forutsetninger for å realisere CO 2 

- 

håndtering som klimatiltak. Bellonas bidrag 

er prisverdig. 

Torvanger og Eskeland kritiserer Bellona 

for å ikke presentere en samfunnsøkonomisk 

analyse. Samtidig hevder forskerne at økte 

skatteinntekter til staten fra meroljeutvinning 

er irrelevant i en samfunnsøkonomisk 

analyse. Det må være noe jeg misforstår 

her; jeg mener at forskjellen i beskatning av 

oljeutvinning og annen økonomisk aktivitet 

må være et viktig element i en samfunnsøkonomisk 

analyse. Et slikt skatteregime fører 

til for lite investering i meroljeutvinning 

sammenlignet med det som vil være samfunnsøkonomisk 

optimalt. Uten å være en 

økonom selv mener jeg at tiltak for å minske 

virkningen til et slik skatteregime, må være 

noe samfunnsøkonomer vil anbefale. 

Jeg er enig i at Bellonas antakelser om 

kostnader til CO 2 

-håndtering er optimistiske 

og at en ensidig fokus på gasskraftverk 

i Norge som CO 2 

-kilde er problematisk. Det 

er viktig å være åpen og kritisk i et videre 

arbeid med CO 2 

-håndtering som klimatiltak. 

Bellona har imidlertid hjulpet med å sette 

diskusjonen i Norge på riktig spor, uansett 

om detaljene i rapporten er helt korrekte 

eller om alle aspekter er belyst. Det skal de 

har takk for! 

Professor Edgar Hertwich 

er leder av Program for industriell økologi 

ved NTNU. 

Temperaturtall fra 500 målesteder i verden 

Nå kan du finne temperaturtall fra 

500 målesteder på rimfrost.no. De 

fleste målestedene i Norge er inkludert 

i tillegg til en rekke steder i resten 

av verden. Til og med sydpolen i 

Antarktis er med. Ved hjelp av en 

norskutviklet nettjeneste kan man 

hente ut grafer og tabeller med middeltemperaturer 

og gjennomsnitt for 

ulike måneder og årstider. Det går også 

an å sammenlikne flere målesteder og 

perioder. 

Rimfrost er et nettsted som er ment å 

skulle gi eksperter og legfolk mest mulig 

pålitelig informasjon om hvordan klimaet 

utvikler seg i de enkelte land 

og regioner og i globalt perspektiv. 

Systemet trekker ingen konklusjoner 

og peker ikke på noen årsaker, men 

synliggjør nøkternt hvordan temperaturen 

på de respektive målesteder har 

variert i måleperioden. 

www.rimfrost.no 



global oppvarming? 

Hvis vi tar med CO 2 

-utslipp fra avskoging og metanutslipp 

fra rismarker når vi beregner landenes bidrag til global 

oppvarming, vil utviklingslandenes rolle øke betydelig. 

Jan S. Fuglestvedt og Bård Romstad 

Under forhandlingene som ledet opp til 

Kyoto-protokollen, fremmet den brasilianske 

delegasjonen et forslag om at industrilandenes 

utslippsforpliktelser skulle 

baseres på deres historiske bidrag til 

global oppvarming (”Brazilian Proposal”). 

Land som hadde bidratt mye til klimaendringer, 

skulle dermed pålegges større 

utslippsreduksjoner enn de med mindre 

bidrag. Denne tilnærmingen til fordeling 

av utslippsbegrensninger vil være krevende, 

både metodisk og politisk. For eksempel 

er det ikke uproblematisk å fordele 

ansvaret for utslipp som våre forfedre 

skapte før vi visste at dette kunne medføre 

klimaendringer. Forslaget ble ikke vedtatt 

i Kyoto, men partene ble enige om at det 

skulle studeres nærmere i regi av Klimakonvensjonens 

(UNFCCC) vitenskapelige 

og tekniske rådgivningsgruppe (SBSTA). 



klimaforskning (j.s.fuglestvedt@cicero.uio.no) 

Bård Romstad 

er stipendiat ved Institutt for geofag, UiO, og er 

tilknyttet CICERO Senter for klimaforskning 

(bard.romstad@geo.uio.no) 

“For eksempel er det ikke uproblematisk 

å fordele ansvaret for 

utslipp som våre forfedre skapte 

før vi visste at dette kunne medføre 

klimaendringer.” 

Vitenskapelige og politiske valg 

I mars 2002 inviterte UNFCCC flere 

forskningsmiljøer – inkludert CICERO 

– til å teste ut det brasilianske forslaget ved 

hjelp av sine klimamodeller. Resultatene 

ble lagt frem på SBSTA-møtet i New Delhi 

høsten 2002. Da ble ballen sendt tilbake til 

forskermiljøene – og det ble satt i gang en 

internasjonal vitenskapelig prosess med deltakere 

fra en rekke land (MATCH – Modelling 

and Assessment of Contributions to 

Climate Change; se http://www.match-info. 

net/). Betydningen av valg av utslippsdata, 

modeller, hvilke utslippskilder, gasser og 

partikler som inkluderes og valg av klimaindikatorer 

(f. eks. strålingspådriv, temperatur, 

havnivå) ble studert. Videre undersøkte 

man betydningen av utslippsperiode og 

evalueringsår (dvs valgte år for beregning 

av bidrag) for effekten på valgte indikator. 

Foreløpig har dette arbeidet resultert i en 

felles internasjonal artikkel: ”Analysing 

countries’ contribution to climate change: 

scientific and policy-related choices” av 

den Elzen og medarbeidere, 2005. Her har 

deltagerne brukt sine ulike klimamodeller 

til å gjøre en felles default beregning for å 

teste resultatenes robusthet og til å undersøke 

effekten av ulike metodiske og policyrelaterte 

valg. 

Avskogning og rismarker 

Hvis vi velger endring i global gjennomsnittstemperatur 

i år 2000 som måleindikator, 

1890-2000 som periode for ”ansvarsbelagte” 

utslipp, og dersom vi inkluderer 

alle menneskeskapte utslippskilder 

(inkludert avskogning) for alle ”Kyoto-gassene” 

(CO 2 

, CH 4 

, N 2 

O, SF 6 

, HFC og PFC) 

viser CICEROs beregninger at OECDlandene 

er ansvarlig for 38 prosent av 

oppvarmingen, Øst-Europa og tidligere 

Sovjetunionen står for 14 prosent, Asia 

er ansvarlig for 26 prosent og Afrika og 

Latin-Amerika har ansvaret for 22 prosent. 

Den nevnte artikkelen av den Elzen et al. 

viste at dette bildet er robust på tvers av 

modeller og metoder. 

OECDs bidrag var lavere enn hva som 

fremkommer når man kun ser på akkumulerte 


fra fossile brensler. 

At vi nå har inkludert CO 2 

fra avskogning, 

metan – med sine sterke utslipp 

fra rismarker i Asia – og at vi har brukt 

temperatur som måleindikator – gjør at 

det tradisjonelle bildet av bidragsytere til 

global oppvarming er endret. 

I eksemplet ovenfor ble verden delt i 

fire regioner. Med en finere inndeling får 

vi et bilde der USA, Øst-Asia (hovedsakelig 

Kina), Latin-Amerika, tidligere Sovjet 

og Vest-Europa utmerker seg som store 

bidragsytere (se figur). 


HISTORISKE UTSLIPP. Dersom vi skal 

fordele forpliktelser om utslippskutt 

basert på hvem som har bidratt mest 

til den globale oppvarmingen, blir 

det avgjørende hvilke utslipp som skal 

inn i regnskapet og hvilken historisk 

utslippsperiode som velges. 

Foto: Scanpix 

Vanskelige valg 

En hovedmotivasjon for det internasjonale 

prosjektet var å teste resultatenes 

følsomhet for vitenskapelige og policyrelaterte 

valg. En fant at valg av periode 

for ”skyldbelagte” utslipp samt hvilke 

gasser og kilder som skulle tas med, 

hadde størst effekt på resultatene. Hvis 

man velger å kun inkludere CO 2 

fra fossile 

brensler, øker OECD-landenes andel 

til nesten 60 prosent – mens bidragene fra 

Afrika og Latin-Amerika synker til omlag 

åtte prosent. Hvis effekten av avkjølende 

partikler (for eksempel sulfatpartikler) 

Bidrag til global oppvarming 

i år 2000 basert på utslipp av 

”Kyotogassene” i perioden 

1890 - 2000. 

Latin-Amerika 13 % 

Afrika 7 % 

Sør-Asia 8 % 

trekkes inn vil flere land komme ut med 

sterke reduksjoner i beregnede bidrag til 

oppvarmingen. 

Disse eksemplene illustrerer betydningen 

av en del vanskelige valg som må 

tas, og man kan lett tenke seg hvor komplisert 

det kan bli å forhandle seg fram til 

hvordan slike beregninger skal gjøres og 

anvendes. Det er derfor grunn til å anse 

det som lite realistisk at slike beregninger 

alene kan ligge til grunn for fordeling av 

utslippskvoter i internasjonale avtaler. 

CICERO har arbeidet videre med hvordan 

prinsipper fra det brasilianske forslaget, 

Midtøsten 2 % 

Canada 2 % 

USA 19 % 

Japan 2 % 

Vest-Europa 13 % 

der beregnet bidrag oppdateres over tid 

(etter hvert som tiltak iverksettes), kan 

brukes i fremtidige klimaavtaler (Rive et 

al., 2006). Beregningene viser at en fort 

kommer i situasjoner der utviklingsland 

pålegges utslippsreduksjoner og kostnader 

som overstiger deres økonomisk 

evne. Videre har valg av gasser og utslippsperiode 

stor betydning for kostnadene. 

Dermed blir det store politiske interesser 

knyttet til hvordan bidrag til global 

oppvarmning skal beregnes og anvendelse 

av dette byrdefordelingsprinsippet alene 

blir fort for komplisert og kontroversielt. 

Men å inkorporere bidragsberegninger 

som ett av flere elementer i et opplegg 

for byrdefordeling kan være en mer 

farbar vei. Uansett gir slike beregninger 

bakgrunnskunnskap som kan være nyttig 

ved utforming av internasjonal klimapolitikk. 

Referanser 

• den Elzen, Michel, Jan S. Fuglestvedt, 

Niklas Höhne, Cathy Trudinger, Jason 

Lowe, Ben Matthews, Bård Romstad, 

Christiano Pires de Campos and Natalia 

Andronova, 2005. Analysing countries’ 

contribution to climate change: Scientific 

and policy-related choices. Environmental 

Science and Policy, 8 (6): pp. 614-636. 

Sørøst-Asia 6 % 

Øst-Asia11 % 

Øst-Europa 4 % 

Oseania 2 % 

Tidligere Sovjet 11 % 

• Rive, Nathan, Asbjørn Torvanger and Jan 

S. Fuglestvedt, 2006. Climate agreements 

based on responsibility for global warming: 

periodic updating, policy choices, 

and regional costs. Global Environmental 

Change (In Press). 


Hvor ille kan det bli? 

Biogeokjemiske og fysiske selvforsterkende mekanismer kan 

komme til å overstyre den menneskeskapte klimautvikling 

og gi en akselererende oppvarming til et nivå kloden ikke har 

opplevd de siste 55 millioner år, hevder James Lovelock, Gaiateoriens 

far. 

Dag O. Hessen 

Klimaet vil løpe løpsk ved om lag 500 ppm 

CO 2 

(500 CO 2 

-molekyler per million luftmolekyler). 

I dag er CO 2 


i atmosfæren om lag 380 ppm. Effektene 

blir katastrofale for alt liv, og menneskeheten 

vil bare overleve ved polområdene. 

Gaias hevn 

I vinter utkom James Lovelocks nye 

bok The Revenge of Gaia. Den britiske 

storavisen Independent spanderte 16. 

januar hele forsiden, samt to helsider, på 

presentasjonen av Lovelocks dystre spådommer; 

oppvarmingen er i ferd med å 

løpe løpsk, temperaturøkningene – og 

ikke minst effektene av disse – vil bli mildt 

sagt dramatiske, store deler av kloden blir 

ubeboelig og milliarder av mennesker vil 

omkomme som direkte og indirekte konsekvens 

av klimaeffektene. Dette er, ifølge 

Lovelock, ikke science fiction, som for 

eksempel katastrofefilmen ”The day after 

tomorrow”. Han mener virkelig at dette er 

Dag O. Hessen 

er professor i biologi ved Biologisk Institutt, 

Center of Ecological and Evolutionary Synthesis 

(CEES), ved UiO. Arbeider spesielt med 

vannrelaterte spørsmål innen økologi og 

evolusjon, men har også i stor grad arbeidet 

med klimaeffekter og endringer av biogeokjemiske 

kretsløp. Leder nå det tverrfaglige 

Norklima-prosjektet Biogeochemistry 

in Northern Watersheds, a reactor in global 

change. 

mulige – sågar sannsynlige – scenarier, og 

han bruker den plutselige oppvarmingen i 

Eocen-tiden, for 55 millioner år siden, som 

analog. Den gangen økte temperaturen relativt 

raskt med mellom fem og åtte grader 

med dramatiske effekter på øko systemene, 

og det tok over 200 000 år før systemet var 

tilbake til ”normaltilstand”. 

Lovelock er ingen dilletant i denne 

sammenheng. Sine mange faglige meritter 

til tross, er han mest kjent som Gaia-teoriens 

far. Gaia-teorien er en faglig hypotese 

“Økte CO 2 

-utslipp er en lek med 

ilden, og faren for akselererende 

oppvarming er absolutt til stede.” 

om jordas evne til klimatisk selvregulering. 

Bakgrunnen for Lovelocks Gaia-hypotese 

var en henvendelse fra NASA, som 

spurte om han var interessert i å delta i en 

gruppe med forskere som skulle utforske 

overflaten til Mars. Lovelock ble interessert 

i planetenes gassammensetning – som 

kan studeres fra Jorda. Det førte til at han 

gjorde beregninger som han la fram for 

NASA, og som viste at det ikke hadde 

noen hensikt å sende en ekspedisjon til 

Mars for å lete etter liv. Atmosfæren på 

Mars hadde en gass-sammensetning som 

viste med all tydelighet at dette var en død 

planet med en atmosfære i kjemisk likevekt. 

Jorda har derimot en ustabil atmosfære 

som, overlatt 

til “seg selv” og uten 

liv, raskt ville gå i 

retning av en marslignende 

atmosfære 

på grunn 

av fotokjemiske 

prosess er. Det er 

altså i stor grad 

livet selv som 

skaper livsvilkår. 

Jordas balanse 

I 1965 hadde 

Lovelocks teorier på dette området modnet 

til en hypotese om et reguler ende helhetsprinsipp 

for jord kloden. Gaia (navnet ble 

forøvrig foreslått av William Golding) ble 

her et slags termostatregulert system hvor 

termostaten var levende (i praksis effektsummen 

av alle levende organismer, hvor 

spesielt mikro organismers aktivitet er 

avgjørende). Teorien er i sitt utgangspunkt 

rent viten skapelig begrunnet, men den har 

også gitt opphav til en new age-inspirert 

”Moder Jord” kultus som Lovelock godt 

kunne ha distansert seg tydeligere fra. 

Biogeokjemiske mekanismer står 

sen tralt i den langsiktige, globale klimareguleringen. 

For eksempel vil tilførsel av 

næringssalter som fosfor og silisium styres 

av forvitringsprosesser på land som i stor 

grad påvirkes av topografi, nedbør og vegetasjon. 

Mer forvitring gir større marin karbonbinding 

(cf. Lenton & Watson 2000, 

Lenton 2002). På lang sikt har evolusjon 

av karplanter og deres koloni sering av land 

hatt stor betydning for forvitringsraten 

av fosfor. Økt tilgang på fosfor stimu lerte 

planteproduksjon på land og i hav (gener- 


sirkulasjonsmønstre som er avgjørende 

for havets rolle som CO 2 

-sluk, og 

redusert snø og isdekke globalt vil gi 

redusert varmerefleksjon og bidra til økt 

temperatur. 

• Utslipp av aerosolpartiklene i atmosfæren 

bidrar i dag til en nedkjøling. 

Redusert konsentrasjon av disse partiklene 

vil bidra sterkt til den globale 

temperaturøkning. 

RAGNAROK. Britiske James Lovelock hevder at faren for at klimaet løper løpsk ikke er science fiction som for eksempel 

katastrofefilmen “The day after tomorrow”. 

elt vil et atom fosfor kunne binde mer enn 

hundre karbonatomer i plantebiomasse). 

Dette førte til økt oksygeninnhold i atmosfæren 

til det nivå vi har hatt omlag de siste 

300 millioner år - ganske nær 21 prosent, 

hvilket er “akkurat passe”. Stort mer oksygen 

ville ha økt faren for skogbranner 

betraktelig – ved 25 prosent atmosfærisk 

oksygen ville neppe veksten av skog ha 

holdt tritt med de stadige branner. Samtidig 

ville vårt cellemaskineri vært utsatt 

for et betydelig økt stress på grunn av 

oksidantskader. Vesentlig lavere oksygen 

ville bokstavelig talt medført åndenød, vår 

ånding (respirasjon) er innstilt på en oksygenkonsentrasjon 

på rundt 25 prosent. 

Allerede ved 17–18 prosent oksygen begynner 

det å bli vanskelig å få trevirke til 

å brenne. I ytterkantene av disse levelige 

oksygenkonsentrasjonene vil den biologiske 

produksjonen avta – en negativ tilbakekoblingsmekanisme. 

Dette er bare ett eksempel på hvordan 

biogeokjemiske mekanismer i stor grad 

styrer klimautvikling på lang sikt, og selve 

grunntanken i Gaia-hypotesen bygger på 

relativt anerkjente geokjemiske og biologiske 

prosesser. Opprinnelig ble Lovelocks 

ideer tatt til inntekt for at kloden faktisk 

kunne tåle det meste, selv etter betydelige 

påvirkninger ville kloden gjennom biologiske, 

selvforsterkende tilbakekoblingsmekanismer 

kunne ”hente seg inn”. Det lå 

altså et lyst og optimistisk skjær over den 

unge Gaia-hypotesen. Hva er det da som 

gjør at Lovelock (nå 86 år gammel) i sin 

siste bok presenterer et så ytterliggående 

dystopisk syn? Er det bare slik at pessimisme 

og misantropi tiltar med alderen? 

Nye tilstander 

Kort fortalt poengterer Lovelock et 

fenomen som er vel kjent fra økosystemstudier; 

et system kan ”flippe over” fra 

en tilstand til en annen – slik man antar 

skjedde med Sahara for drøyt 5000 år 

siden og slik det kan skje med Amazonas 

dersom den gjenværende regnskogen 

når under en kritisk størrelse. Lovelock 

mener dette kan skje på globalt nivå, 

mye på grunn av en rekke selvforsterkende 

tilbakekoblingsmekanismer. Solas 

intensitet har økt med anslagsvis 25 

prosent siden solsystemets opprinnelse, 

og denne langsiktige økningen i strålingspådriv 

er en av grunnene til at den 

aldrende Gaia er mindre robust mot ytre 

stress enn vår klode var for noen hundre 

millioner år siden. De andre grunnene 

er en serie tilbakekoblingsmekanismer 

som gradvis vil overta etterhvert som 

CO 2 

-nivået stiger og temperaturen øker: 

• Redusert snø- og isdekke vil gi redusert 

albedo og dermed redusert varmerefleksjon. 

Mer av innstrålt varme vil 

akkumuleres. 

• Økt atmosfærisk CO 2 

vil gi forsuring 

av overflatelagene i havet som skader 

korallrev og kalkflagellater, og med det 

gir redusert biologisk opptak av CO 2 

• Opptining av permafrost vil gi økt frigivelse 

av klimagasser; spesielt vil frigivelse 

av metan bundet i iskrystaller 

(klathrater) kunne gi dramatisk tilbakekobling. 

• Økt avsmelting av is vil endre ferskvannstilførselen 

til hav og endre 

Illustrasjon: Fox. 

Klimatisk ragnarokk 

Et viktig poeng i denne sammenheng er 

naturligvis at naturens egne klimagassutslipp 

er så dominerende, og karbonreservoarene 

i jord, sediment og biomasse 

så store, at selv en beskjeden påvirkning av 

balansen mellom naturlig produksjon og 

opptak av CO 2 

kan få store konsekvenser. 

Det som er klart er at biogeokjemi og tilbakekoblinger 

av den typen Lovelock 

beskriver er viktige og trolig sterkt underestimerte 

i klimamodellene. Det som er 

mindre klart er hvordan de ulike tilbakekoblingsmekanismene 

virker og om det 

holder stikk at et klimatisk ragnarokk er 

uunngåelig idet vi krysser det magiske 

grense ved 500 ppm CO 2 

. 

Risiko er som kjent produktet av sannsynlighet 

og konsekvens, og selv med 

lav sannsynlighet må man si risikoen 

er formidabel om man følger Lovelocks 

resonnement. Hans spådommer er atskillig 

dystrere enn IPCCs (FNs klimapanel), og 

de er egnet til å skremme. I verste fall kan 

de føre til ren apati fordi konklusjonen 

fort kan bli at ”det nytter ikke likevel”. 

Prinsipielt reiser dette spørsmål om hvor 

langt man skal gå i retning av dommedagsprofetier 

på usikkert grunnlag. Lovelock 

gir liten plass for denne usikkerheten, han 

synes overbevist i sin argumentasjon. De 

færreste vil føle seg like overbevist, men 

hans poeng er likevel klart; økte CO 2 

- 

utslipp er en lek med ilden, og faren for 

akselererende oppvarming er absolutt til 

stede. 

Referanser 

• Timothy M. Lenton, 2002. Testing Gaia: 

The Effect of Life on Earth’s Habitability 

and Regulation. Climate Change 52: 409- 

422. 

• Timothy M. Lenton & Andrew J. Watson, 

2000. Redfield revisited, 1, Regulation 

of nitrate, phosphate, and oxygen in the 

ocean. Global Biochemical Cycles 14: 

225-248 

• James Lovelock, 1979. Gaia: A new look 

at life on Earth, Oxford University Press. 

• James Lovelock, 2000. Homage to Gaia. 

Oxford University Press. 

• James Lovelock, 2006. The revenge of 

Gaia. Penguin. Allan Lane. 


Norge inn i biovarmen 

Sverige slår Norge ned i støvlene på biobrensel, men Norge 

begynner å reise seg. 

– Forholdene ligger mye bedre til rette for bruk av biobrensel 

i Norge nå, selv om rammebetingelsene fortsatt ikke er 

de samme som i Sverige, sier Arnold Martinsen i Norsk 

Bioenergiforening (NoBio). 

Tekst og foto: Petter Haugneland 

I slutten av mars arrangerte NoBio en 

studietur om produksjon av biobrensel og 

leveranse av ferdigvarme. Reisen startet 

i østlandsområdet i Norge og gikk over 

til Sverige. Turen gikk først forbi Gardermoen 

flyplass som varmer opp store deler 

BIOENERGI. I dette biobrenselanlegget i Sør-Odal kommune i 

Hedmark fyrer man med flis og sender varmtvann til blant annet 

flere skoler, et idrettsanlegg og aldershjem i området gjennom 

et fjernvarmenett. 

av lokalene med flis. Karl Holm i Glåmdal 

Bioenergi har jobbet med biobrensler 

siden begynnelsen av nittitallet. Han var 

en av initiativtakerne til varmeanlegget på 

Gardermoen og var med som velkvalifisert 

guide på turen. 

– Dette anlegget er et fyrtårnsprosjekt for 

biobrensel i Norge, men det er relativt lite 

kjent for nordmenn flest, sier Holm. 

Krise i skogindustrien 

Karl Holm startet som ingeniør i Kværner 

og har også blant annet jobbet i Norsk 

Hydro før han gikk tilbake til jord- og 

skogbruk på hjemgården på Galterud i 

Sør-Odal kommune i Hedmark. Interessen 

for bioenergi fikk han da skogindustrien 

var i en krise tidlig på nittitallet da det ble 

slutt på bleking av cellulose med klor til 

papirproduksjon. Dette satte større krav til 

trekvaliteten og medførte at en større andel 

av trevirket ble betraktet som ubrukelig til 

papirproduksjon. 

– Jeg mente at veien ut av krisen for 

skogindustrien var bioenergi, og har jobbet 

med dette siden da, forteller Holm. 

Hjemme på gården har Holm et biobrenselanlegg 

som forsyner to hus og driftshuset 

med varme. Han henter brenselet 

fra egen skog som han hogger opp til flis 

og lagrer i en silo før det automatisk blir 

matet inn i biokjelen. 

Varme til skoler 

I 2001 startet Holm og partnere i Glåmdal 

Bioenergi opp Korsmo Varmenett på 

Skarnes i hjemkommunen. Dette er et 

biobrenselanlegg som leverer varme til 

den lokale barneskolen, ungdomsskolen, 

videregående skolen, idrettshallen, aldershjemmet 

og helsesenteret som ligger i 

nærheten av hverandre. Varmen som 

TREFLIS. Tømmer som ikke er av bra nok kvalitet til annen bruk , 

kuttes opp til treflis og blir til brensel. 

PELLETS. Trepelletsen fra Norsk Pellets Vestmarka AS er 

produsert på en spesiell måte slik at den tåler mer fuktighet og 

ikke så lett går i oppløsning. Denne pelletsen er svanemerket. 

produseres, blir levert til kundene som 

varmtvann gjennom rør som er gravd ned 

i bakken. 

Selve biobrenselanlegget ble levert som 

en komplett containerløsning fra svenske 


KRAFTPRODUSENT. Bioenergi-entusiasten Karl Holm har bygget sitt eget biobrenselanlegg på 

hjemgården i Sør-Odal kommune i Hedmark. Han er også deleier i og driftsansvarlig for Korsmo 

Varmenett som leverer biovarme til kommunale bygg i området. 

Järnfossen. Anlegget blir fyrt 

med flis fra oppkappet tre virke 

fra lokale skogbrukere. Tre 

containere med flis står ved 

siden av forbrenningsanlegget 

og brenselet blir matet automatisk 

inn i ovnen. På kalde dager 

blir innholdet i de tre containerne 

brent opp i løpet av et 

par dager. Utenom utbyttingen 

av containere med flis, foregår 

styringen av anlegget automatisk. 

Hvis noe skulle gå galt, vil 

Holm, som også har ansvaret 

for driften, få beskjed om dette 

på mobiltelefonen. Samtidig 

vil en oljefyrt ovn ved siden av 

biokjelen starte opp for å sikre 

at kundene får den varmen de 

trenger. 

– I fjor brukte vi olje til bare 

to prosent av varmeproduksjonen, 

så biokjelen har vært 

veldig fleksibel og driftsikker, 

sier Holm. 

Første stopp i Sverige var 

fjernvarmeanlegget i Charlottenberg 

som fyrer med pellets 

og forsyner om lag 50 store og 

små kunder med varme. Mesteparten 

av dette er kommunale 

bygg. 

– I fjor sparte kommunen 

2,6 millioner i fyringsutgifter 

ved å kjøpe fjernvarme hos 

oss, forteller Johan Andersson i 

Charlottenberg Energi AB. 

I familiebedriften Molkom 

Biovarme AB leveres fjernvarme 

til en rekke offentlige 

bygninger og rundt 50 bolighus. 

Varmeanlegget har to ovner 

som fyres med flis, og den 

eldste er 13 år. Flisen kuttes 

opp på stedet fra rundtømmer 

som har for dårlig kvalitet til 

å kunne brukes til andre ting. 

Lars Ericsson driver varmeanlegget 

sammen med sine sønner 

og er godt fornøyd med økonomien 

i bedriften. 

– Ingen tjener store penger, 

men vi får betalt for innsatsen, 

sier han. 

Bedre lønnsomhet i Sverige 

I Sverige er markedet for bio - 

brensel mye større enn i Norge. 

I Norge kommer hele 70 prosent 

av oppvarmingen fra elektrisitet. 

Aasulv Løvdal i Norsk Biobrensel 

var med på studieturen 

og mener at Norge og Sverige er 

to vidt forskjellige verdener. 


SIKRINGSSKAP. Når varmtvannet kommer fra produsenten til kunden, går den gjennom en varmeveksler 

som måler energimengden som blir levert. 

Norsk Bioenergiforening (NoBio) 

NoBio ble startet i 1985 og er en bransjeforening som skal fremme økt produksjon 

og bruk av bioenergi i Norge. www.nobio.no 

FULL TANK. Pellets blir fylt opp fra en tankbil på fjernvarmeanlegget i Charlottenberg i Sverige. 


U-landenes dilemma: 

Klimafokus eller 

økonomisk vekst 

FYR OG FLAMME. Inne i denne ovnen er det rundt 1100 ºC. 

– I Sverige har man opptil tre ganger 

høyere avgift på olje, gass og elektrisitet, 

og da blir lønnsomheten i bioenergi mye 

bedre, sier han. 

I tillegg har Sverige fordelen med å ha 

flere tettbebygde strøk slik at det blir billigere 

å bygge ut et fjernvarmenett. Det er 

også mange eldre fjernvarmeanlegg som 

kan bytte ut kraftproduksjonen fra olje til 

biobrensel. 

Selv om Norge henger etter, mener 

Arnold Martinsen i NoBio at man er godt i 

gang også her i landet. 

– Forholdene ligger tross alt mye bedre til 

rette nå, selv om rammebetingelsene fortsatt 

ikke er de samme som i Sverige, sier 

han. 

Statoil satser på pelletsovner 

Jan Magnusson var en av de første i 

Europa som begynte å se på pellets som 

energikilde. 

– Jeg så på biobrensel som svenskenes svar 

på nordmenns olje, smiler han. 

Magnusson kontaktet først produsenter 

av andre typer brensel i Sverige, men de 

ville ikke satse fordi det ikke fantes en 

pelletsovn. Produsenter av ovner ville ikke 

satse fordi det ikke fantes pellets å fylle 

ovnene med. 

– Derfor bygget jeg i 1986 min første 

pelletsovn. Siden jeg ikke hadde noen bakgrunn 

for å gjøre dette selv, valgte jeg en 

unik løsning som i etterkant har vist seg 

å fungere veldig bra. Denne løsningen var 

basert på min uvitenhet, forteller Magnusson. 

Ovnene som er bygget med Magnussons 

system, har lave utslipp luftforurensende 

partikler og utnytter pelletsen meget godt 

med tanke på energieffektivitet. 

I dag jobber Magnusson i Statoil Färdig 

Värme som monterer og driver en rekke 

pelletsovner i Sverige. En av disse står på 

Lillerud videregående skole og gir varme 

til 300 elever, hvorav to tredjedeler bor på 

internatet på skolen. 

– Jeg har regnet på hva som er mest økonomisk 

av sol, varmepumpe, flis og pellets. 

På slike mindre anlegg blir pellets alltid 

billigst, sier Magnusson. 

Utviklingslandene er en sammensatt gruppe med ulike 

interesser. For lavereliggende øystater i Stillehavet har 

klimaproblemet førsteprioritet. Men for mange av de minst 

utviklede landene i Afrika sør for Sahara står økonomisk vekst 

og utvikling høyere på dagsorden. 


I politikken kan det oppstå uventede 

sakskoplinger. Høsten 2005 ble 

oljeutvinning i Barentshavet koplet til 

spørsmålet om utviklingslandenes rett til 

utvikling av daværende oljeog energiminister 

Thorild Widvey. Ministeren 

argumenterte for at Norge måtte øke 

oljeutvinningen for å bidra til å dekke 

utviklingslandenes økende energibehov 

og på denne måten bidra til utvikling 

i den tredje verden. SVs klimapolitiske 

talsmann på Stortinget, Hallgeir 

Langeland, argumenterte for at økte 

klimagassutslipp er usolidarisk. Det er 

imidlertid viktig å være oppmerksom på 

at utviklingslandene ikke er en ensartet 

gruppe med sammenfallende interesser 

når økonomisk vekst settes opp mot 

klima. 



klimaforskning (a.t.gullberg@cicero.uio.no). 

G77 i klimaforhandlingene 

G77-gruppen koordinerer utviklingslandenes 

forhandlingsposisjoner i klimaforhandlingene. 

Utviklingslandene har 

i klimaforhandlingene lagt stor vekt på 

at de ikke kan pålegges å begrense sine 

utslipp av klimagasser fordi dette også vil 

begrense økonomisk vekst og utvikling. 

Dilemmaet springer ut av den sterke 

sammenhengen som finnes mellom økonomisk 

vekst, energibruk og klimagassutslipp. 

Forhandlingsposisjonene preges av 

at G77-gruppen er en løs koalisjon av over 

130 utviklingsland. Posisjonene er generelle, 

og de enkelte medlemmene har stor 

frihet til å fremme egne interesser. 

En mangfoldig gruppe 

Alliansen av små øystater (AOSIS) representerer 

land med svært høy sårbarhet 

for klimaendringer. Landenes økonomi 

varierer. Flere øystater i det Karibiske hav 

– som Bahamas og Barbados - har høyt 

brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger, 

mens mange av øystatene i Stillehavet 

– for eksempel Salomonøyene og 

Fiji - tilhører gruppen av lavinntektsland. 

Også klimagassutslippene varierer mellom 

AOSIS-landene. De aller fleste landene har 

lave utslipp, men enkelte AOSIS-land har 

høyere utslipp enn verdensgjennomsnittet 

på 6,5 tonn CO 2 

ekvivalenter per innbygger. 

AOSIS-medlemmene har imidlertid til 

felles en høy bevissthet om egen sårbarhet. 

Stigende havnivå gjør mange områder mer 

flomutsatt, og øystater i Stillehavet har 

allerede begynt å evakuere sine innbyggere 

fra de mest utsatte områdene. 

De minst utviklede landene, de såkalte 

MUL-landene, er lavinntektsland med lave 

klimagassutslipp per innbygger og høy sårbarhet. 

Landene har generelt liten kunnskap 

om egen sårbarhet, og i den grad slik 

kunnskap finnes, mangler landene i stor 

grad ressurser – økonomiske og administrative 

– til å håndtere omfattende klimaendringer. 

Til sist finner vi også oljeproduserende 

utviklingsland. 11 av disse er organisert i 

Organisasjonen av oljeproduserende stater 

(OPEC). Blant OPEC-medlemmene finnes 


EUs klimakampanje: 

– Skru ned, 

slå av, gjenvinn, 

gå! 

SÅRBARE. De minst utviklede landene er lavinntektsland med lave klimagassutslipp per innbygger og høy sårbarhet. 

lavinntektslandet Nigeria som også 

har lave klimagassutslipp per innbygger, 

men også høyinntektslandene 

Saudi-Arabia og De forente arabiske 

emirater som har store utslipp av 

klimagasser per innbygger. 

Ulike interesser 

AOSIS-landene har siden klimaforhandlingenes 

spede begynnelse ønsket 

strengere utslippsforpliktelser – ikke 

bare for de industrialiserte landene 

– men også for utviklingslandene. 

Ettersom disse landene er svært sårbare, 

vil klimaendringer føre til at 

øyene deres blir ubeboelige – eller rett 

og slett forsvinner i havet. Klimaproblemet 

har derfor svært høy prioritet. 

På den annen side finner vi MULlandene 

som legger stor vekt på 

behovet for økonomisk vekst og 

utvikling. Dette er land som opplever 

fattigdom som et mer prekært problem 

enn klimaendringer – som de 

betrakter som en mer langsiktig utfordring. 

Høye oljepriser er en svært 

stor belastning for de minst utviklede 

landene, og det er økonomisk vekst 

som står høyest på dagsorden. 

OPEC-landene, med Saudi-Arabia 

i spissen, er først og fremst bekymret 

for å tape oljeinntekter hvis verdenssamfunnet 

skulle komme fram til 

en effektiv klimaavtale. Deres interesser 

går med andre ord på tvers av 

AOSIS-landene. Saudi-Arabia har i 

stor grad forsøkt å bremse de internasjonale 

klimaforhandlingene. 

Det er med andre ord ikke slik at 

u-landene har sammenfallende 

interesser. Mens mange utviklingsland 

prioriterer økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, 

har klimaproblemet 

høyest prioritet for andre utviklingsland. 

Kilder: 

• Aftenposten 2005. - Oljeutvinning gir 

rettferdig verden. 08/09/2005. 

• Gullberg, Anne Therese, Jon Hovi 

and Jonas Vevatne, 2006. U-landsdeltakelse 

i klimaregimet – muligheter og 

barrierer. (Submitted). 

• Kasa, Sjur and Anne Therese Gullberg, 

2006. The Group of 77 in international 

climate negotiations: Can its 

cohesion be maintained in the future? 

(Under arbeid). 

• Small Island Developing States Network 

2006. Pacific: Global warming 

already affects low-lying islands. www. 

sidsnet.org 

Faktaboks: G77-gruppen 

Gruppen av 77 ble dannet i 1964 for å fremme 

utviklingslandenes interesser i FN-forhandlingene 

om handel og utvikling. Gruppen besto den gangen 

av 77 medlemmer – derav navnet. G77-gruppen har 

i dag 132 medlemmer. G77-gruppen har koordinert 

utviklingslandenes deltakelse i klimaforhandlingene 

siden begynnelsen av 1990-tallet. 

Foto: Bernard Owuor/Amwatta Mullah 

Jorunn Gran 

Nå skal borgere i samtlige 25 EU-land lære 

om klima. På Verdens miljødag 5. juni går startskuddet 

for EUs klimakampanje – en kampanje 

som skal oppmuntre EU-borgerne til å motarbeide 

klimaendringene gjennom hverdagslige 

gjøremål. 

EU-kommisjonen er fast bestemt på at EU 

skal ivareta en ledende rolle i den internasjonale 

klimaprosessen, og miljøkomissær Stavros 

Dimas understreket nylig i en tale at han anså 

EUs vel 450 millioner enkeltindivider som viktige 

i klimaarbeidet. 

– Vi investerer nå 4, 7 millioner euro i en holdningskampanje 

som kommer til å legge vekt på 

hvilken rolle hver enkelt borger kan gjøre for å 

motarbeide klimaendringer, sa Dimas. 

Den planlagte klimakampanjen skal gjennomføres 

innenfor Finlands formannskapsperiode i 

EU, og kampanjens viktigste målgruppe er husholdninger 

og familier som har god mulighet 

til å endre både energiforbruk og andre forbruksvaner. 

Spesielt skal folk i byene vekkes av 

kampanjen. Ungdomsskoler og videregående 

skoler er også viktige målgrupper, og EUkommisjonen 

håper at kampanjen vil øke folks 

forståelse av klimaendringer og at den vil motivere 

til små endringer i dagliglivet. Kommisjonen 

legger vekt på at EUs husholdninger bidrar til 

om lag en femtedel av unionens energirelaterte 

CO 2 

-utslipp gjennom oppvarming, varmtvann og 

belysning. 

– Grunnideen med kampanjen er å føre klimaendringene 

nærmere menneskers hverdag. Vi 

skal fortelle hvordan hver og én gjennom egne 

valg kan påvirke hjemme, på arbeidet og ved 

fritidsaktiviteter. Også små handlinger er viktige, 

sier industriråd Sirkka Vilkamo ved Finlands 

Ministerium for handel og industri. 

En nettside blir opprettet for EUs klimakampanje 

innen 5. juni – og publikum vil møte 

informasjon om klimaendringer både i massemedier 

og i skolene. Kommisjonen har håp om 

at kampanjen skal bidra til at de som allerede er 

litt miljøbevisste, skal bli overbevist om at det de 

gjør, har en betydning. Dermed vil de bli enda 

mer miljøbevisste – og de vil være gode eksempler 

for de øvrige EU-borgerne. 


RENERGI 

Nytt hydrogensenter 

i Trondheim 

I mai neste år vil hydrogensenteret Hytrec åpne på Tyholt i Trondheim. 

– På senteret skal vi teste ut løsninger for produksjon og bruk av hydrogen. I tillegg skal 

publikum få se og lære mer om hydrogen som energibærer, sier prosjektleder for Statkrafts 

hydrogensatsning, Ragne Hildrum. 


Besøkssenteret skal inneholde utstillinger, 

modeller og informasjon som beskriver 

ulike aspekter ved hydrogen som energibærer. 

Hydrogenanlegget vil bestå av to 

separate produksjonsmetoder for hydrogen. 

Dette er dels et reformeringsanlegg 

som kjemisk omdanner naturgass til 

hydrogen og dels et elektrolyseanlegg som 

benytter elektrisk strøm til å spalte vann 

til hydrogen og oksygen. En høytemperatur 

brenselcelle skal produsere deler av 

varmen og elektrisiteten som brukes i 

lokalene til Hytrec. I tillegg skal hydrogen 

i gassform brukes i en fyllestasjon på 

området som i første omgang skal forsyne 

to ombygde Toyota Prius hybridbiler med 

hydrogen. 

Hydrogen fra fornybare kilder 

Hytrec er et samarbeid mellom Statkraft, 

Statoil og Det Norske Veritas (DNV) som 

også er støttet av forskningsprogrammet 

RENERGI og Samferdselsdepartementet. 

Statkraft vil i forskningsarbeidet på senteret 

blant annet se på kostnadseffektive 

løsninger for produksjon av hydrogen fra 

fornybare kilder som vindkraft. 

HYDROGENSENTER. Statkraft, Statoil og Det Norske Veritas planlegger å etablere et forskningsog demonstrasjonssenter for hydrogen 

på Tyholt i Trondheim. Senteret vil inneholde forskningsfasiliteter, et besøkssenter og praktisk demonstrasjon av hydrogenbruk i 

transportsektoren og til elektrisitet og varme. 

– På senteret skal vi ha en såkalt vindemulator 

som kan simulere ulike vindforhold 

og ulike type vindmøller. Med simulatoren 

kan vi studere hvordan produksjonssystemene 

bør designes og drives for å 

Illustrasjon: Hytrec 

få en optimal produksjon av hydrogen fra 

vindkraft, sier Jørgen Thon ved Statkraft. 

– Grunnen til at vi ser spesielt på vindkraft 

i dette prosjektet, er at det på verdensbasis, 

og spesielt i Norge, er et stort potensial for 














RENERGI 

miljøvennlig hydrogenproduksjon 

fra vindenergi. Ved å bruke 

overskuddskraft til å produsere 

hydrogen, kan denne lagres 

til dager når det er lite vind 

og forbruket er større enn 

produksjonen. Da kan hydrogen 

omdannes til elektrisitet og 

overføres til strømnettet eller 

selges som drivstoff i transportsektoren, 

sier Thon. 

I tillegg vil en doktorstudent 

ved NTNU se på hvordan 

produksjonssystemene for hydrogen 

bedre kan tilpasses behovet 

til brukerne. 

Hydrogen fra naturgass 

Statoil vil jobbe med nye og 

lovende teknologier for produksjon 

av hydrogen fra naturgass 

hvor CO 2 

skal skilles ut. Selv 

om det finnes teknologier for 

dette som allerede er tilgjengelig 

i større skala, er disse 

generelt kostbare og energikrevende. 

Statoil vil derfor 

bruke prosessanlegget til å teste 

ut nye og lovende teknologier 

for å fange CO 2 

, slik at hydrogen 

kan produseres fra naturgass 

uten utslipp av CO 2 

på en 

billig måte. 

– Vi satser på å få et fleksibelt 

anlegg for produksjon og bruk 

av hydrogen. På denne måten 

kan vi teste ut mange ulike 

sider ved hydrogen, sier Ragne 

Hildrum. 

Det Norske Veritas planlegger 

å utvikle og kvalifisere 

sikker og pålitelig teknologi 

samt tjenester innen rådgivning, 

kvalifisering og sertifisering 

på basis av aktivitetene ved 

teknologisenteret. 

– Vi ser en økt pågang i 

markedet, og vi bygger opp vår 

hydrogenkompetanse gjennom 

prosjektdeltagelse. Vi forventer 

en bevegelse i energimarkedet 

mot alternativ og fornybar 

energi, sier Ståle Selmer-Olsen, 

prosjektansvarlig hos DNV 

og medlem Hytrecs styringskomité. 

Tunge forskningsmiljøer 

Med Hytrec ønsker de tre selskapene 

å posisjonere seg på 

hydrogenfeltet og få et nærmere 

samarbeid med aktuelle forskningsmiljøer. 

At hydrogensenteret 

er plassert i Trondheim, er 

ikke tilfeldig. 

– Trondheim er teknologihovedstaden 

i Norge med blant annet 

tunge forskningsmiljøer som 

SINTEF, NTNU og forskningsavdelingen 

til Statoil, sier Hildrum. 

Hydrogen er et langsiktig 

satsingsområde for de tre selskapene 

og Hytrec er et viktig 

bidrag i denne satsingen. 

– Hydrogen er et naturlig satsingsfelt 

blant annet fordi energibæreren 

gir en utrolig fleksibilitet 

i valg av energikilder. 

Hydrogen kan produseres lokalt 

fra for eksempel vindmøller og 

småkraftverk eller i større skala 

fra for eksempel naturgass. 

Samtidig kan hydrogen benyttes 

i både transport- og stasjonær 

sektor. En større integrasjon 

mellom disse sektorene kan føre 

til en mer robust energiforsyning, 

sier Hildrum. 

FLEKSIBEL OG MILJØVENNLIG. Ragne Hildrum og Jørgen Thon ved Statkraft har tro på hydrogen 

som en fleksibel og miljøvennlig energibærer. 

Fokus på miljøgevinst 

– Det er viktig å få fram at 

teknologiene vi jobber med 

faktisk skal gi en miljøgevinst. 

Vi fokuserer først og fremst på 

bedre miljø og livskvalitet. For 

eksempel vil CO 2 

som skilles ut 

fra naturgass ved hydrogensenteret 

bli brukt slik at det ikke 

slippes ut i atmosfæren. Men 

mengden CO 2 

er selvsagt for 

liten til at den for eksempel 

skal lagres i undergrunnen i 

Nordsjøen, slik som kan være 

aktuelt for større anlegg, sier 

Hildrum. 

Også myndighetene har 

troen på hydrogen som framtidens 

energibærer. I en pressemelding 

26. august 2005 skriver 

Samferdselsdepartementet 


at ”Transportsektoren står i 

dag for over 25 prosent av de 

norske utslippene av klimagasser. 

For å oppfylle Kyotoavtalen 

og Norges internasjonale 

miljøforpliktelser er det 

nødvendig med en overgang 

fra bruk av fossilt drivstoff til 

alternative og mer miljøvennlige 

drivstoff, spesielt hydrogen 

og andre nullutslippsløsninger. 

Samferdselsdepartementet vil 

derfor sammen med Olje- og 

energidepartementet samordne 

og styrke satsingen på forskning 

og utvikling av alternative 

drivstoff og miljøvennlig 

teknologi, med særlig vekt på 

teknologi som er nødvendig 

for å ta i bruk hydrogen som 

energibærer.” 

Strategisk råd for hydrogen i Norge 

Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet oppnevnte nylig et 

strategisk råd for myndighetenes satsing på hydrogen. Rådet skal gi faglige innspill til 

den videre nasjonale satsingen på hydrogen som energibærer. 

Rådet består av representanter fra universiteter og høyskoler, institutter, næringsliv, 

interesseorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og direktorater. Rådets 

sammensetning sikrer en kompetent og bred deltakelse innenfor de fagområder som 

er relevante for en satsing på hydrogen. Rådets kompetanse dekker både forskning og 

teknologi, informasjon og opplæring, internasjonalt samarbeid, sikkerhet, standarder, 

regelverk og miljøhensyn. 

Hydrogenrådet, som ledes av Steffen Møller-Holst ved NTNU/SINTEF, skal blant annet 

utarbeide en overordnet handlingsplan som skal danne grunnlaget for det videre 

arbeidet med hydrogen i Norge. 

Hva er hydrogen? 

Hydrogen framstilt med miljøvennlig energi forventes å få en viktig rolle som fremtidens energibærer. 

Som brensel har hydrogen ingen andre lokale utslipp enn vann, og hydrogen kan benyttes både i 

kjøretøyer og i kombinerte kraft- og varmeløsninger. 

Hydrogen kan produseres ved kjemisk omforming av naturgass eller fra vann ved hjelp av elektrisk 

strøm. Når produksjonen fra naturgass gjøres med CO 2 

-håndtering og elektrisiteten produseres med 

fornybar energi, vil hydrogen som energibærer representere null utslipp av klimagasser og andre 

miljøskadelige gasser. 

• Hydrogen er en fargeløs og ugiftig gass ved normalt trykk og temperatur 

• Hydrogen finnes bundet i vann og organiske materialer som planter og fossile brensler 

• Hydrogen finnes ikke naturlig, men kan framstilles fra for eksempel naturgass 

og ved spalting av vann 

• Hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde 

• Hydrogen er brennbart og kan derfor brukes som drivstoff 

Kilde: www.hytrec.no 


RENERGI 

Sørger ikke over 

grønne sertifikater 

Nylig opplyste regjeringen at de har stoppet den planlagte 

innføringen av et felles norsk-svensk sertifikatmarked for 

elektrisitet. Forskere som har studert virkninger av et slikt 

marked sørger ikke over dets død. 


”Siden januar har regjeringen hatt drøftinger 

med svenske myndigheter om deltakelse i et 

felles elsertifikatmarked (marked for såkalte 

grønne sertifikater for produksjon av elektrisitet 

fra miljøvennlige energikilder, red. 

anm.). Etter disse drøftingene har regjeringen 

kommet fram til at et felles elsertifikatmarked 

med Sverige ikke lar seg realisere. 

Hovedårsaken til at drøftingene ikke førte 

fram var at et norsk-svensk elsertifikatmarked 

ville ha blitt en for dyr ordning 

for norske forbrukere og norsk næringsliv. 

Regjeringen vil i stedet satse enda sterkere 

på de allerede etablerte virkemidlene. Dette 

vil også sikre at satsingen på biovarme og 

energieffektivisering blir styrket på lik linje 

med fornybar kraftproduksjon”, skriver 

Olje- og energidepartemenentet i en pressemelding 

27. februar. 

Virkemidler som er bedre 

Samfunnsøkonom Rolf Golombek er 

ikke skuffet over at det ikke blir noe av 

det norsk-svenske sertifikatmarkedet. 

I fjor skrev han sammen med kollega 

Michael Hoel en rapport om grønne sertifikater 

som konkluderer med at dette virkemiddelet 

ikke er en kostnadseffektiv måte 

å nå ulike mål på. 

– Først og fremst bør regjeringen bestemme 

seg for hva målsettingen er. Er det å dempe 

utslippene av klimagasser, så er kvoter 

eller avgifter på utslipp et bedre virkemiddel. 

Også i forhold til forsyningssikkerhet 

finnes det tiltak som virker bedre. Til og 

med i de tilfellene hvor det ikke er politisk 

mulig å innføre de tiltakene som 

virker best, er det fortsatt virkemidler 

som er bedre enn grønne sertifikater, sier 

Golombek. 

De fleste miljøorganisasjonene har kritisert 

regjeringens avgjørelse og blant annet 

pekt på at forutsigbarheten for utbyggere 

av grønn kraft er blitt svekket. Golombek 

er ikke enig i denne kritikken. 

– Det er en myte at grønne sertifikater gir 

”Mange ville trolig stilt seg undrende 

til at man skal betale ekstra for å få 

miljøvennlig kraft når de har kraft fra 

før som de oppfatter som miljøvennlig.” 

stor forutsigbarhet for utbyggerne av fornybar 

kraftproduksjon. Grønne sertifikater er 

ikke spesielt forutsigbare. Mye ville fortsatt 

blitt bestemt politisk, blant annet hvor stor 

andelen grønn kraft skal være og hvilke 

kraftkilder som skal få grønne sertifikater. 

Miljøorganisasjonene har også pekt på 

de positive erfaringene svenskene har med 

sitt sertifikatmarked som ble startet i 2003. 

– Erfaringene fra Sverige er ikke udelt positive. 

Det vil avhenge av hvem man spør, 

sier Golombek. 

Troverdighetsproblem 

Knut Holtan Sørensen er professor i sosiologi 

ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier 

ved NTNU. Han mener at et grønt 

sertifikatmarked ville hatt et troverdighetsproblem 

i Norge. 

– Norske forbrukere oppfatter elektrisiteten 

som miljøvennlig. Siden mesteparten 

av elektrisiteten i Norge kommer fra 

vannkraft, er dette en korrekt oppfatning. 

Mange ville trolig stilt seg undrende til at 

man skal betale ekstra for å få miljøvennlig 

kraft når de har kraft fra før som de 

oppfatter som miljøvennlig. Grønne sertifikater 

gir ikke samme mening i Norge som 

i resten av Europa, der mye av el-produksjonen 

kommer fra forurensende kull- og 

gasskraftverk. I Norge burde man heller 

argumentert for et sertifikatmarked med 

tanke på økt produksjonskapasitet, sier 

Sørensen. 

Han tror skepsisen til et grønt sertifikatmarked 

i det norske forskningsmiljøet kan 

ha vært medvirkende, men ikke avgjørende 

for at regjeringen nå avlyser planene 

om en felles norsk-svensk løsning. 

– Jeg tror det var regjeringens uformelle 

kjennskap til Statoil og Shells planer om 

CO 2 

-håndtering på Tjeldbergodden som 

ble spikeren i kista for grønne sertifikater. 

Det koster for mye å satse penger på begge 

tiltakene. Derfor tror jeg regjeringen har 

valgt å satse på CO 2 

-håndtering siden store 

gasskraftverk passer bedre inn i det norske 

energisystemet enn små vindmøller. Diskusjonen 

om grønne sertifikater i Norge er 

nå død og begravet for lange tider, sier 

Sørensen. 


RENERGI 

“ Myndighetene kan 

for eksempel gi en 

støttesats per kWh i 20 

år for de som bygger ut 

mer kraftproduksjon til 

en billigst mulig pris.“ 

STOPPET. Et grønt sertifikatmarked skulle gi mer elektrisitet fra fornybare energikilder. Regjeringen stoppet nylig innføringen, men lover gode 

alternativer. 

Dårlig forberedt 

– Grønne sertifikater er ikke 

nødvendigvis en dårlig idé, 

men det skal lite til før den 

blir veldig dårlig. Forslaget til 

utformingen av det svensknorske 

markedet var heller 

ikke godt forberedt, og man må 

undres hvorfor faglige råd ikke 

nådde frem. Her har man brukt 

masse tid på å love en politikk, 

masse tid på å forberede 

et forslag, og så styrter det. 

Da har man rett og slett gjort 

en dårlig jobb, sier Gunnar S. 

Eskeland, forskningsleder ved 

CICERO. 

Han trekker fram at myndighetene 

ikke hadde klart for 

seg hvorfor de ønsket å innføre 

et grønt sertifikatmarked i 

Norge. Dermed glemte de å se 

på hvilke effekter dette virkemiddelet 

ville ha i samspill med 

andre tiltak som for eksempel 

kvotemarkedet for handel med 

utslippstillatelser for CO 2 

. 

Heller ikke et felles marked 

med Sverige har vært særlig 

gjennomtenkt. En sertifikatordning 

har ifølge Eskeland 

to naturlige formål. Dette er å 

sikre energiforsyningen og å 


fra kraftproduksjon. 

Begge disse formålene passer 

dårlig med en kopling til 

Sverige. 

– Man så seg trolig blinde på at 

et norsk sertifikatmarked ville 

blitt for lite, og da ble løsningen 

å knytte seg til det svenske 

markedet. Men en konsekvens 

av dette er at Norge ikke bryr 

seg om hvorvidt tilleggskraften 

kommer fra Sverige eller 

Norge. Dermed ville tiltaket 

ikke ha hjulpet Norge å nå sine 

forpliktelser under Kyoto-protokollen, 

siden markedet kan føre 

til at tilleggskraften produseres 

i Sverige, sier Eskeland. 

Trenger troverdige alternativer 

Selv om Eskeland er kritisk til 

et grønt sertifikatmarked, er 

han ikke nødvendigvis glad for 

at innføringen av tiltaket nå er 

stoppet. 

– Gjennom arbeidet med sertifikatmarkedet 

har myndighetene 

skapt en forventning om 

bedre konkurransevilkår for 

fornybare energikilder, og 

dette har ført til kostbare tilpasninger. 

Med andre ord skal 

et forslag som har vært lovet i 

lang tid, være veldig dårlig for 

at det bør forkastes. Med denne 

snuoperasjonen settes det et 

spørsmålstegn ved myndighetenes 

troverdighet, og dette 

svekker myndighetenes evne til 

å gi strategiske føringer i andre 

sammenhenger også. På dette 

feltet er det ikke mye annet 

som betyr noe enn å gi investorer 

stabile rammebetingelser. 

Myndighetene har derfor nå 

et valg, men må handle raskt 

og med tyngde. Enten må 

man signalisere at vi ikke får 

et sertifikatmarked, men vi får 

noe som ligner, eller så må man 

forklare godt hvorfor forventningene 

nå skal snus helt på 

hodet. Uansett må man gjøre 

et godt forarbeid slik at politisk 

støtte gir troverdighet og stødighet 

herfra og fremover, sier 

han. 

Eskeland foreslår å auksjonere 

bort langsiktig støtte til 

Dette er grønne sertifikater 

utbyggere av tilleggskraft. 

– Myndighetene kan for eksempel 

gi en støttesats per kWh i 

20 år for de som bygger ut mer 

kraftproduksjon til en billigst 

mulig pris. Hvis man på grunn 

av klimapolitikken bare ønsker 

utbygging av ren energi, kan 

auksjonen bare gjelde utbygging 

av fornybare energikilder. Hvis 

man ønsker bedre energisikkerhet 

i for eksempel midt-Norge, 

kan auksjonen gjelde i dette 

området uansett kraftkilde, 

foreslår Eskeland. 

• Et grønt sertifikatmarked er et støttesystem for å fremme fornybar produksjon av 

elektrisitet fra for eksempel vind, biobrensler, bølgekraft og vannkraft. 

• Forbrukerne blir pålagt å kjøpe en viss andel fornybar elektrisitet. 

• Leverandørene av strøm kjøper sertifikater fra produsenter av fornybar elektrisitet på 

vegne av forbrukerne og tar betalt for dette gjennom strømprisen. 

• Produsentene av fornybar energi får utdelt sertifikater etter hvor mye godkjent kraft de 

produserer. 


NORKLIMA 

Partikkelforurensninger maskerer 

den globale oppvarmingen 

Menneskeskapte partikler i lufta har til nå dempet temperaturstigningen 

fra økt drivhuseffekt. De neste 100 år vil signalet fra 

økt drivhuseffekt bli tydeligere på grunn av tiltak for å redusere 

forurensningsproblemer i enkelte regioner. Scenariene for utslipp 

av partikler tilsier en overgang fra å dempe global oppvarming til å 

forsterke den. 

Alf Kirkevåg, Trond 

Iversen, Jón Egill 

Kristjánsson, Øyvind 

Seland og Jens Boldingh 

Debernard 

dråper – siden dråper dannes 

når vanndamp avsettes på 

vannløselige partikler. Dermed 

kan skyenes refleksjonsevne 

øke. En annen mulig indirekte 

effekt er forlengelse av skyenes 

levetid og økt skydekning, ved 

at nedbørutløsningen reduseres 

når skydråpene blir mindre. 

Partikler oppholder seg typisk 

noen få dager til en uke i atmosfæren 

før de avsettes på bakken. 

I motsetning til drivhusgasser 

som har levetider på noen få år 

til tusener av år, avtegner aerosolenes 

fordeling i atmosfæren 

den geografisk sterkt ujevne 

fordeling av utslipp. I gjennomsnitt 

beregnes aerosolene til å 

virke avkjølende globalt, men 

på grunn av den geografisk 

ujevne fordelingen, er det 

betydelige regionale forskjeller, 

og i enkelte områder virker 

de oppvarmende på grunn av 

at absorpsjon i sot dominerer. 

Det er derfor svært viktig å gi 

gode overslag over effektene 

av partikkelforurensninger, og 

i hvilken grad de dels kan mot- 

Effekter av aerosoler er en usikker 

faktor i klimascenarier. 

Aerosoler er svevende, mikroskopiske 

partikler i luft, 

enten i fast eller flytende form. 

Naturlige aerosoler er for eksempel 

sjøsalt, jordstøv, pollen 

og annet biologisk materiale, 

samt partikler som dannes ved 

kjemiske prosesser i lufta. Menneskeskapte 

aerosoler dannes 

særlig ved forbrenning av fossilt 

brensel og biomasse – inkludert 

brann i vegetasjon – og 

utslipp fra prosessindustri. Partiklene 

påvirker strålingsbalansen 

– altså energibudsjettet 

for stråling – direkte ved å 

øke atmosfærens refleksjon og 

absorpsjon av sollys. De kan 

også endre energibudsjettet 

indirekte ved å øke antallet 

og redusere størrelsen på skyvirke 

oppvarmingen fra økt 

drivhuseffekt og dels forsterke 

den. 

Klimamodellen CCM-Oslo 

Basert på en metode for beregning 

av aerosolers direkte og 

indirekte effekter på klima 

utviklet i forskningsprosjektene 

RegClim og AerOzClim, har vi 

gjort simuleringer med klimamodellen 

CCM-Oslo av aerosolers 

effekt på jordas klima 

med dagens CO 2 

-nivå, og på et 

klima med doblet konsentrasjon 

av CO 2 

. Metoden tar hensyn til 

at sulfat og sotpartikler blandes 

med allerede eksisterende aerosoler. 

Beskrivelse av metode, 

modellverktøy og anslåtte 

aerosolers direkte og indirekte 

bidrag til klimaendringene fra 

førindustriell tid til våre dager, 

er presentert i Cicerone tidligere 

(Seland 3-2002, Kirkevåg 5- 

2000, og Kristjánsson m.fl. 

6-2002). Nå ser vi på direkte 

og indirekte effekter under 

ett, med full tilbakekopling i 

klimasystemet. Samtidig tar 

vi hensyn til mulige menneskeskapte 

endringer i drivhusgasser. 

Dermed kan vi si mer 

om hvordan aerosoler bidrar 

til klimaendringene under en 

global oppvarming. Ikke minst 

er dette interessant på regionalt 

nivå. Noen av resultatene er 

tidligere blitt presentert i Reg- 

Clim-brosjyren fra september 

2005. For empirisk nedskalering 

av klimasimuleringene, se 

Benestad m.fl. (2005). 

Simuleringer 

Partiklenes effekt på klima med 

drivhusgasser på dagens nivå 

og for et scenario for cirka 100 

år fram i tid, er simulert med 

CCM-Oslo (Iversen og Seland 

2002; Kirkevåg og Iversen 2002; 

Kristjánsson 2002) koplet til en 

forenklet havmodell (Kristjánsson 

m.fl., 2005). Denne havmodellen 

tar hensyn til at temperaturen 

i havets øverste sjikt 

påvirkes av endringer i atmosfæren, 

mens havstrømmer og 

havets storstilte sirkulasjon ikke 

påvirkes. Det vil si at respon- 















NORKLIMA 

sen ikke kan påvirke den horisontale 

varmetransporten i 

havstrømmene, slik som for 

eksempel Golfstrøm-systemet, 

og vil domineres av atmosfærens 

dynamikk. Hver simulering 

går over 50 år hvorav de 40 

siste brukes til statistisk analyse. 

Menneskeskapte aerosoler 

er sulfat og sot, som inneholder 

svart kull – såkalt black carbon 

(BC). 90 prosent av BC-utslippene 

fra biomassebrenning er 

antatt å være menneskeskapte. 

Tabell 1 gir en oversikt over 

simuleringene. Simulering 1 

kjøres med naturlige aerosolutslipp 

og med blandingsforhold 

for CO 2 

på 355 ppm som er 

dagens nivå. Simulering 2 har 

utslipp fra år 2000 for aerosoler 

og CO 2 

på dagens nivå. I 

simuleringene nummer 3 til 5 

bruker vi dobbel CO 2 

-konsentrasjon, 

det vil si 710 ppm, for 

å simulere effekten av en mulig 

økning i drivhusgasser omlag 

100 år fram i tid. Simulering 3 

er med naturlige aerosolutslipp, 

nummer 4 er med 2000-utslipp, 

og nummer 5 har aerosolutslipp 

basert på et IPCC-scenario for 

år 2100 (SRES A2). 

De naturlige aerosolnivåene 

antas å representere førindustriell 

tid, selv om det da også 

var menneskeskapte partikler 

fra brenning av biomasse. 

Effekten på klima av aerosoler 

fra førindustriell tid fram til i 

dag anslås derfor som forskjellen 

mellom simuleringene 2 

og 1 (simulering 2-1), mens 

simulering 5-3 (evt. 5-4) gir et 

estimat av aerosolbidraget fra 

førindustriell tid – eller eventuelt 

fra i dag – til 2100. Effekten 

av doblet CO 2 

fås enten fra 

simulering 3-1 eller simulering 

4-2, som gir noe ulikt svar 

regionalt, men bare små globale 

forskjeller. 

Forskyvning av det tropiske regnbeltet 

Figur 1a viser at det sterkeste 

klimasignalet fra antropogene 

aerosoler fra førindustriell tid 

til år 2100 (simulering 5-3) er 

en signifikant forskyvning av 

det tropiske regnbeltet sørover, 

se også Kristjánsson m.fl., Cicerone 

6-2002. Dette følger av 

en overvekt av antropogene 

aerosolkonsentrasjoner på 

den nordlige halvkule, som gir 

seg utslag i en større avkjøling 

(1,4 °C) enn på den sørlige 

halvkule (0,84 °C), se Figur 

1b. Nedbøren avtar på grunn 

av aerosolene med hele 11 

prosent på nordlige halvkule, 

mens den øker med 2,7 prosent 

på sørlige halvkule. Vi finner 

også en systematisk økning 

i nedbør over subtropiske 

havområder og i Sør-Europa. 

Disse signalene ses enda tydeligere 

i partiklenes effekt på 

dagens klima i simuleringene 

4-3 eller 2-1. I 2100-scenariet 

er det nemlig en forskyving 

i sulfatutslippene mot den 

sørlige halvkule i forhold til 

2000, samtidig som utslippene 

av BC øker betydelig i forhold 

til sulfat på begge hemisfærer. 

Tabell 1. Oversikt med navnekoder for hver av de fem simuleringene, med atmosfæriske konsentrasjoner 

av drivhusgasser og utslipp for aerosoler angitt. Simuleringer av dagens klima og vår 

projeksjon for år 2100 er kalt tot1xCO2 og fut2xCO2, henholdsvis. 

Simulering Aerosol-utslipp Drivhusgass-konsentrasjoner 

1. nat1xCO 2 Naturlige aerosoler Dagens verdier (355ppm for CO 2 

) 

2. tot1xCO 2 Naturlige + antropogene for år 2000 Dagens verdier (355ppm for CO 2 

) 

3. nat2xCO 2 Naturlige aerosoler Doblet CO 2 

-nivå (710ppm) 

4. tot2xCO 2 Naturlige + antropogene for år 2000 Doblet CO 2 


5. fut2xCO 2 Naturlige + antropogene for år 2100 Doblet CO 2 


Dermed vil skjevheten i såkalt 

strålingspådriv – altså endring 

i netto vertikal innstråling 

– mellom den sørlige og den 

nordlige halvkule avta mot 

år 2100 (Kirkevåg og Iversen 

2002; Kristjánsson 2002). En 

følge av endringene i aerosolutslipp 

alene fra 2000 til 2100 

“Vi kan ikke konkludere med at effekten av aerosoler demper 

klimaresponsen fra drivhusgasser over alt, selv om det er 

tilfelle i gjennomsnitt globalt.” 

(i simulering 5-4) er en temperaturstigning 

på 0,44 °C på den 

nordlige halvkule og 0,20 °C 

på den sørlige. De gir altså et 

bidrag til økt oppvarming sammenliknet 

med om aerosolutslippene 

holdes uforandret. For 

nedbør gir de samme aerosolforandringene 

en svak forskyvning 

av det tropiske regnbeltet 

tilbake mot nord igjen, slik at 

nedbøren øker med cirka en 

prosent på nordlige halvkule 

og avtar like mye på sørlige 

halvkule. 

Virkninger av økt drivhuseffekt 

og endra aerosolutslipp 

I figur 2 ser vi den kombinerte 

effekten av doblet CO 2 

og 

endrede aerosolutslipp fra i 

dag til 2100 (simulering 5-2). 

Dette scenariet gir en temperaturstigning 

på 3,1 °C for nordlige 

halvkule og 2,7 for sørlige 

halvkule, og hele 3,5 til 4 °C i 

Sentral- og Sør-Europa. Den 

økte drivhuseffekten dominerer 

over aerosolenes avkjølende 

effekt. I det varmere klimaet 

øker også nedbøren, med 5,8 

prosent og 4,1 prosent for henholdsvis 

nordlige og sørlige 

halvkule, og opp til hele 20 

prosent i Nord- og Øst-Europa. 

I Sør-Europa, derimot, gir 

modellen en betydelig reduksjon 

i nedbør over kontinentet, 

et signal som også kommer 

tydelig fram i plott av responsen 

for en dobling av CO 2 

og 

uendrede aerosolutslipp. For 

mer om virkningen av økt CO 2 

på klima i våre områder, se for 

eksempel Sorteberg m.fl., Cicerone 

3-2002. 

Det er interessant å sammenligne 

den rene aerosoleffekten 

a) b) 

Figur 1. Beregnet endring av årsmidlet nedbør (%) til venstre og temperatur nær bakken (°C) til høyre, som følge av antropogene aerosoler (fut2xCO2-nat2xCO2). Hvite felter angir områder med liten 

statistisk signifikans. 


NORKLIMA 

a) b) 

Figur 2. Beregnet endring av årsmidlet nedbør (%) til venstre og temperatur nær bakken (°C) til høyre, som følge av dobla CO2-konsentrasjoner og et antatt IPCC scenario for aerosoler ved 2100 (fut2xCO2- 

tot1xCO2). Hvite felter angir områder med liten statistisk signifikans. 

i figur 1 med den kombinerte 

effekten av aerosoler 

og drivhusgasser i figur 2. I 

høy grad er de geografiske 

mønstrene de samme, men 

de har motsatt fortegn. Det 

innebærer at aerosolene tenderer 

til å avkjøle eller tørke 

ut der drivhusgassene tenderer 

til å varme opp eller øke nedbøren. 

Dette skyldes at det 

i høy grad er atmosfærens 

interne dynamikk som bestemmer 

responsen til strålingspådrivene. 

Dette tyder på at 

partikkelforurensninger fra 

førindustriell tid fram til i dag 

langt på vei har dempet de 

menneskeskapte drivhusgassenes 

effekt på klima. Basert på 

det ovenstående, kan det være 

fristende å argumentere for 

økte partikkelutslipp som et 

tiltak for å dempe den globale 

oppvarmingen. Formuleringer 

som ”tiltak for å rense luften 

kan få den globale oppvarmingen 

til å skyte fart” har vært å se i 

aviser verden rundt i vinter. 

Men fravær av slike tiltak vil 

ha ugunstige effekter både 

på folks helse og på andre 

miljøfaktorer (forsuring osv.). 

Oppslagene har fulgt i 

kjølvannet av blant annet 

en studie av Bellouin m.fl. 

i Nature (2005), basert på 

aerosolmålinger fra satellitter, 

som konkluderer med at 

avkjølingen fra den direkte 

effekten kan være dobbelt så 

stor som tidligere beregnet. I 

en oppfølgerartikkel av Coakley 

i samme utgave av Nature 

påpekes det at aerosolers indirekte 

effekt er veldig usikker, 

men at den kan utgjøre en enda 

større motvekt til drivhusgassene 

enn den direkte effekten. 

I simuleringene med CCM- 

Oslo er det også den indirekte 

effekten som gir desidert størst 

bidrag til klimaendringene. 

Andreae m.fl. var ute med en 

artikkel i Nature (2005) noen 

måneder før arbeidene nevnt 

over. Hovedbudskapet deres var 

at dersom den avkjølende effekten 

av aerosoler i dagens klima 

er stor nok, kan den framtidige 

globale oppvarmingen i verste 

fall tenkes å overgå de mest 

ekstreme klimaprojeksjonene til 

IPCC, siden avkjøling fra aerosoler 

forventes å avta relativt 

til drivhusgassers oppvarming 

(som også vår simulering 5-4 

viser). 

Virker aerosoler og økt drivhuseffekt 

i motsatt retning overalt? 

For å svare på om aerosoler og 

drivhusgasser virker i motsatt 

retning overalt, kan vi igjen 

sammenligne figur 1 og 2. Riktig 

nok er temperaturstigningen i 

figur 2 størst på høye bredder og 

minst i tropene, det samme som 

temperaturreduksjonen i figur 

1. Men for nedbør er ikke sammenhengen 

like entydig. Det 

er store regionale utslag, og vi 

finner områder med nedbør som 

enten avtar eller øker betydelig 

i begge figurene. For eksempel 

store deler av Afrika sør for 

Sahel, og mindre områder i Sørog 

Øst-Asia, hvor aerosoler og 

drivhusgasser til sammen gir et 

tørrere klima. Sentrale deler av 

Sør-Amerika får på den andre 

siden et våtere klima. Vi kan 

med andre ord ikke konkludere 

med at effekten av aerosoler 

demper klimaresponsen fra 

drivhusgasser over alt, selv om 

det er tilfelle i gjennomsnitt globalt. 

Utslippene av aerosoler har 

gått ned i USA og Europa siden 

1990, men på grunn av den 

økende industrialiseringen i Asia 

har den likevel økt på verdensbasis. 

Med en forventet forbedring 

av luftkvaliteten på lengre 

sikt, men med fortsatt høye konsentrasjoner 

av drivhusgasser, 

slutter vi oss til at det framtidige 

klima kan bli varmere enn det 

signalene på klimaendringer så 

langt kan tyde på. Det ser også 

ut til å bli våtere i store deler 

av verden, men tørrere i viktige 

regioner. 

Grundigere studier skal gjøres 

av sesongvariasjoner og, så langt 

som mulig, statistikk for ekstremt 

vær som langvarig tørke, 

sterk nedbør eller vind. Det siste 

vil bedre la seg gjøre når vi i 

RegClim får resultater nedskalert 

til høyere romlig oppløsning, og 

med bedre tidsoppløsning. Dette 

skal gjøres i løpet av året basert 

på en forbedret modell for aerosoler 

(CAM-Oslo) utarbeidet i 

samarbeidsprosjektet AerOz- 

Clim. Denne modellen har en 

mer sofistikert livssyklus for 

naturlige aerosoler, og organisk 

karbon (OC) er tatt med i tillegg 

til sulfat og BC. 

Referanser 

• Andreae, M.O., Jones, C.D. & 

Cox, P.M. (2005) Nature 435, 

1187-1190. 

• Bellouin, N., Boucher, O., Haywood, 

J. & Reddy, M.S. (2005) 

Nature 438, 1038-1141. 

• Benestad, R.E., Kirkevåg, A. & 

Førland, E. (2005) met.no report 

No.19/2005 Climate, Norwegian 

Meteorological Institute, Oslo, 

Norway. 

• Coakley, J. (2005) Nature 438, 

1091-1092. 

• Iversen, T. & Seland, Ø. (2002) 

J. of Geophys. Res. 107(D), 

doi:10.1029/2001JD000885. 

• Kirkevåg, A. & Iversen, T. 

(2002) J. Geophys. Res. 107, 

10.1029/2001JD000886. 

• Kristjánsson, J. E. (2002) J. 

Geophys. Res. 107, (D15), 4246, 

doi:10.1029/2001JD000887. 

• Kristjánsson, J.E., Iversen, 

T., Kirkevåg, A., Seland, Ø. & 

Debernard, J. (2005) J. Geophys. 

Res. 110, D24206, doi:10.1029/ 

2005JD006299. 

Alf Kirkevåg 

er forsker ved institutt for geofag, 

UiO (alf.kirkevag@geo.uio.no). 

Trond Iversen 

er forsker med Meteorologisk 

institutt, prosjektleder i RegClim 

og professor II i meteorologi ved 

institutt for geofag, UiO 

(trond.iversen@met.no/trond. 

iversen@geo.uio.no). 


er professor i meteorologi 

ved institutt for geofag, UiO 

(j.e.kristjansson@geo.uio.no). 


er forsker ved institutt for geofag, 

UiO (oyvind.seland@geo.uio.no). 

Jens Boldingh Debernard 


institutt (jens.debernard@met.no). 


NORKLIMA 

Vind påvirker 

havklimaet i Norskehavet 

Vindfeltet styrer fordelingen av varmt, salt atlanterhavsvann i 

Norskehavet. I Lofoten-bassenget kan derimot ikke temperatur og vind 

knyttes direkte til hverandre. 


I Norskehavet karakteriseres 

de øvre vannlag av arktisk og 

atlantisk vann. Endringer i 

de storstilte vindfeltene betyr 

mye for variasjon i havklimaet 

i dette havområdet. Ikke bare 

påvirker vinden innstrømning 

av atlanterhavsvann inn 

i Norskehavet, men også den 

interne sirkulasjonen i de nordiske 

hav – Norskehavet, Grønlandshavet 

og Islandshavet 

– blir påvirket. 

Trykkvariasjon 

De forskjellige havstrømmene i 

det nordiske hav transporterer 

vann med forskjellige egenskaper 

– som for eksempel arktiske 

og atlantiske vannmasser 

(se figur 1). Variasjoner i 

styrken til disse strømmene er 

dermed av stor viktighet for 

havklimaet. 

Det er gjort flere forskningsarbeider 

på sammenhenger 

mellom vind og havklima i 

de nordiske hav (Blindheim 

m.fl. 2000, Furevik og Nilsen, 

2005, blant andre). Blindheim 

m.fl. (2000) viste at det er en 

sammenheng mellom den 

storstilte atmosfæriske trykkfordelingen 

i nordlige Atlanterhavet 

og den arktiske fronten 

som skiller atlantisk og arktisk 

vann i det sørlige Norskehavet. 

Denne trykkvariasjonen er 

kjent som Den nordatlantiske 

oscillasjon (NAO). Ved kraftige 

sørvestlige vinder medfører 

trykkvariasjonen at fronten får 

Figur 1. Dybdeforhold (1000 og 3000 meter) og 

de dominerende havstrømmene i de nordiske 

hav. Røde piler: atlantisk vann, blå piler: arktisk 

vann, grønne piler: kystvann. Gimsøysnittet 

med de ytterste stasjonene er avmerket. 

en mer østlig posisjon enn normalt. 

Atlanterhavsvannet vil da 

ha en mindre vestlig utbredelse 

og det sørvestlige Norskehavet 

vil være mer påvirket av det 

kaldere og ferskere arktiske 

vannet. 

Variasjoner av vind og saltholdighet 

i Lofoten-bassenget 

I et nyere forskningsarbeid 

(Mork 2005) er endringer 

i vind sammenliknet med 

hydrografiske observasjoner – 

observasjoner av saltholdighet 

og temperatur – i Lofoten-bassenget 

(figur 1). Fra hydrografiske 

stasjoner ytterst på 

Gimsøysnittet utenfor Lofoten 

– et av standardsnittene som 

Havforskningsinstituttet overvåker 

– er det laget tidsserier 

av temperatur, saltholdighet og 

tetthet. Stasjonene ligger utenfor 

den indre grenen av den 

norske atlanterhavsstrømmen 

som går langs kontinentalskråningen. 

Disse stasjonene 

er dermed ikke direkte påvirket 

av denne strømmen (se fig.1.) 

– og de representerer forholdene 

i det indre av Lofotenbassenget. 

Figur 2 viser tidsserier 

av saltholdigheten i 100 

meters dyp og meridionalt 

vindstress, midlet over Lofoten-bassenget. 

Kurvene følger 

hverandre ganske godt, og 

viser at det er en sammenheng 

mellom saltholdighet og vind. 

Tidsserien for saltholdighet er i 

denne figuren forskjøvet tre år 

fram i tid, det vil si at vinden 

ligger omtrent tre år foran i tid. 

I tillegg har variasjonene i tid 

en dekadisk – tiårig – skala. En 

Norskehavsbassenget 

NORSKE- 

HAVET 

Lofotenbassenget 

Gimsøysnittet 

nærmere undersøkelse viser at 

den dominerende perioden for 

begge tidsseriene er på rundt 

17 år. Figuren viser at i perioder 

med nordlige vinder vil 

saltholdigheten være relativ 

høy. I periodene 1965-1972, 

1982-1990, 2000-2004 var det 

nordlig vind og høye saltverdier, 

mens i periodene 1975-1980 og 

1993-1998 var det sørlig vind 

og lave saltholdighetsverdier. 


-1 

0 

-0.1 

NORKLIMA 

2.5 

2 

V−windstress 

Salinity 

a 

75 o N 

1.5 

0 

-0.5 

1 

1 

70 o N 

0.5 

0.5 

0.5 

Normalized value 

0 

−0.5 

65 o N 

1 

1.5 

1 

0.5 

−1 

−1.5 

10 o W 

0.5 

0 o 

10 o E 

20 o E 

−2 

−2.5 

b 

75 o N 

0 

1970 1980 1990 2000 

Figur 2. Tidsserier av saltholdighet i 100 meter dyp, ytterst på Gimsøysnittet, og nordlig vindstress over Lofotenbassenget. 

Begge tidsseriene er normalisert, det vil si at verdiene er antall standardavvik fra middelverdi. Tidsserien for 

saltholdigheten er flyttet tre år fram i tid for å bedre vise sammenhengen med tidsserien for vind. Positive verdier for 

vind indikerer nordlige vinder, altså sørlig rettet. 

70 o N 

0.05 

0.05 

0.1 

0.1 

0 

0.05 

-0.05 

-0.15 

65 o N 

0.1 

0.05 

-0.2 

Temperatur, saltholdighet 

og vind i Norskehavet 

Havforskningsinstituttet utfører hvert 

år et økosystemtokt fra slutten av april 

til begynnelsen av juni. Toktet dekker 

nesten hele Norskehavet. På toktene 

blir det gjort hydrografiske observasjoner 

og det tas mange biologiske 

prøver. Fra hydrografidataene er de 

hydrografiske forholdene delt i to perioder: 

nordavindsperioden 2000-2004 

og sønnavindsperioden 1993-1997. 

Figur 3 viser differansen mellom de to 

periodene for temperatur og saltholdighet, 

midlet mellom 50 meter og 200 

meters dyp, og vindstress i Norskehavet. 

Nordlige vinder indikerer at i 

perioden 2000-2004 var det relativt 

mer nordlig, eller mindre sørlig, vind 

enn i perioden 1993-1997. I perioder 

med nordlig vind blir store deler av 

Norskehavets øvre 200 meter, unntatt 

nær sokkelområdene, varmere og saltere. 

Forklaringen til dette er at sterk 

sørlig vind gir økt tilførsel av kaldt og 

ferskt arktisk vann fra Islandshavet. 

Med svak sørlig vind vil derimot det 

vestlige Norskehavet i stedet ha mer 

av det varme og saltere Atlanterhavsvannet. 

De største differansene av temperatur 

og saltholdighet er i området 

hvor den vestlige grenen av den norske 

Atlanterhavsstrømmen går. 

Sammenlikner vi temperatur og 

vind i Lofoten-bassenget, finner vi 

derimot ikke tilsvarende variabilitet 

og sammenheng som figur 2 viser for 

saltholdighet og vind. Dette skyldes 

vekselvirking med atmosfæren. I løpet 

av de tre årene det tar før vannmasser 

med temperaturavvik transporteres fra 

det sørlige Norskehavet til ytterst på 

Gimsøsnittet, blir de modifisert underveis 

ved påvirkning av varmefluksene 

mellom hav og atmosfære. Relative 

nordlige vinder vil blant annet også 

gi større varmetap til atmosfæren og 

avkjøling av vannmassene, som gir 

motsatt effekt enn et mindre påtrykk 

av arktiske vannmasser fra vest. 

Referanser 

• Blindheim med flere 2000: Upper 

layer cooling and freshening in the 

Norwegian Sea in relation to atmospheric 

forcing. Deep-Sea Research, 47, 

655-680. 

• Furevik og Nilsen 2005: Large-Scale 

Atmospheric Circulation Variability 

and Its Impacts on the Nordic Seas 

Ocean Climate – A Review. I Climate 

Variability in the Nordic Seas, editor: 

Furevik med flere, Geophysical Monograph 

Series, AGU. 

• Mork 2005: Decadal climate variability 

in the Norwegian Sea based on 

observations and theory. Innsendt til 

J. Geoph. Res. 

60 o N 

10 o W 

30 o W 

65 o N 

c 

70 o N 

75 o N 

20 o W 

0 o 

0 

-0.05 

10 o W 

10 o E 

Figur 3. Anomalier av a) temperatur og b) saltholdighet, midlet over 50-200 

meter dyp, og c) vind. Anomalier er differansen mellom hhv temperatur-, 

saltholdighets-, og vindverdier for perioden 2000-2004 og 

1993-1997 (fra slutten av april og begynnelsen av juni). Områder med 

positive anomalier av temperatur og saltholdighet indikerer at havet var 

varmere og saltere i perioden 2000-2004 enn i perioden 1994-1997. 


0 o 

10o E 

20 o E 

(kjell.arne.mork@imr.no) er forsker ved Havforskningsinstituttet 

og Bjerknessenteret, og medarbeider i 

NOClim. 

20 o E 


NORKLIMA 

Drivhusgasser – observerte 

trender mot scenarier 

Økningen i verdens utslipp av CO 2 

er nå cirka to prosent per år. Dette 

gir en økning av blandingsforholdet for CO 2 

i atmosfæren på nesten 

2 parter per million (ppm) per år. Vurderinger fra klimasenteret GISS i 

USA bekrefter at utslippene må reduseres radikalt innen et tiår eller to 

for å unngå hva de definerer som farlige klimaendringer. 


FNs klimapanel IPCC har som 

kjent mange scenarier for framtidig 

økning av konsentrasjonene 

av drivhusgasser som CO 2 

– basert på tanker om politisk 

og teknologisk utvikling. Scenariene 

gjelder perioden 2000– 

2100, eventuelt med stabiliseringsnivåer 

fra 2100 til 2200. 

IPCCs neste rapport i 2007 

vil naturlig nok vurdere hvor 

realistiske scenariene er, blant 

annet ut fra trender i målinger 

av gassenes blandingsforhold 

og data om utslipp. 

NASAs klimasenter GISS 

har i tillegg definert et eget 

alternativt scenario der en i 

stedet for å anslå utslipp, setter 

mål om en global temperaturøkning 

på 1 ºC frå nå og til 

2100 (figur 1). Scenariet legger 

til grunn en klimasensitivitet 

på 3 ºC for en dobling av konsentrasjonene 

av CO 2 


Som en ser av figuren, 

ligger det alternative scenariet 

under alle IPCCs scenarier for 

blandingsforholdet av CO 2 

. 

Resultater fra GISS 

GISS har nå skrevet en omfattende 

rapport om resultatene 

fra deres forskning knyttet til 

klimasimuleringer for IPCCs 

neste rapport (Hansen m.fl. 

TEMPERATURMÅL. NASAs klimasenter GISS har definert et eget alternativt scenario der en i stedet for å anslå utslipp, setter mål om en global 

temperaturøkning på 1 ºC frå nå og til 2100. 

2006). Her føres det argumenter 

for at større menneskeskapte 

klimaendringer enn 

det alternative scenariet kan 

få farlige følger for livet på 

jorda (se også Hansen m.fl. 

2005; Hansen 2005 a, b). 

Bekymringen er først og fremst 

knyttet til risiko for at iskapper 

som Grønlandsisen kan smelte 

på sikt (se artikkel av Grønås 

i Cicerone 1/2006). Rapporten 

diskuterer blant annet 

mulighetene for å virkeliggjøre 

det alternative scenariet slik 

at dette klimaspøkelset kan 

unngås. 

Drivhusgasser – trender siste tiår 

GISS vurderer trender i observerte 

blandingsforhold for de 

ulike klimagassene de siste årene 

mot scenariene. Økningen i CO 2 

stemmer godt med alle scenariene 

– som er ganske like de 

første årene. Observert økning 

fra et år til det neste (ppm per 


NORKLIMA 

CO 2 

(ppm) 

1000 

800 

600 

400 

Global CO 2 

Abundances 

IPCC (2001) Range 

2 O Scenario 

Alternative Scenario 

Observations 

1850 1900 1950 2000 2050 2100 

CO 2 

in 2100 

970 ppm (A1F1) 

856 ppm (A2) 

717 ppm (A1B) 

560 ppm 

549 ppm (B1) 

475 ppm 

Figur 1. Blandingsforhold (ppm; parts per million) for CO 2 

i ulike scenarier fra IPCC og et alternative scenario fra GISS som gir en global 

oppvarming på 1 O C innen 2100. Det er også vist et tilsvarende scenario med en oppvarming på 2 O C. Etter Hansen 2005b. 

.8 

.6 

.4 

(c) GHG Forcings (W/m 2 ) 

Observations 

B1 

A1B 

.2 

IPCC 

2 O C Scenario 

Alternative Scenario 

0 

1990 1995 2000 2005 2010 

Figur 3. Strålingspådriv (Watt per kvadratmeter), basert på 

målinger av ulike klimagasser siden 1990, i forhold til IPCCs 

scenarier, alternativt scenario fra GISS og scenariet kalt 2 °C. Etter 

Hansen m.fl. 2006. 

Figur 2. Observert årlig økning i CO 2 

(ppm/per år) i forhold til scenarier fra IPCC og alternativt scenario fra GISS. Etter J. Hansen 

(http://www.columbia.edu/~jeh1/newschool_text_and_slides.pdf). 

år) varierer mye (figur 2). Men trender over 

tiår viser en klar økning fra under 1 ppm 

per år rundt 1960 til cirka 2 ppm de siste 

årene. De fleste av IPCCs scenarier forutsetter 

en fortsatt vekst mot omkring 3 ppm per 

år fram til 2050. Det laveste scenariet (B1) 

forutsetter bare en svak økning de første 

dekadene (figur 2). Det alternative scenariet 

til GISS krever en klar reduksjon i veksten 

fra år til år. 

Observerte konsentrasjoner for andre 

drivhusgasser ligger lavere enn i IPCC-scenariene, 

spesielt gjelder dette metan (CH 4 

). 

Strålingspådrivet for alle drivhusgassene til 

sammen ligger derfor litt under IPCCs scenarier, 

men over det alternative scenariet 

(figur 3). 

I de siste dekadene har økningen av CO 2 

i atmosfæren, midlet over flere år, svart til 

cirka 60 prosent av utslippene av CO 2 

. Modeller 

for kretsløpet for CO 2 

antyder at denne 

prosentdelen ikke vil avta i dette århundret 

om utslippene øker. Det er derfor også mulig 

å studere trender for blandingsforholdet i 

atmosfæren ut fra kunnskap om utslipp av 

CO 2 

. 

Trender i utslipp av CO 2 

Hansen m. fl. (2006) har brukt tilgjengelig 

statistikk for uslipp (Marland m.fl. 2006 og 

British Petroleum 2005) og sammenfattet 

resultatene (figur 4). Opp til 1973 vokste 

uslippene av CO 2 

med 4 prosent i året, 

senere ble veksten redusert til 1,6 prosent, 

men gjennom siste tiår har veksten igjen 

økt til 2 prosent. Økningen i IPCC-scenariene 

B1, A1B, A2 og A1FI forutsetter 

en nær konstant årlig vekstrate i utslippene 

for de neste 50 år på henholdsvis 1,02 

prosent, 1,70 prosent, 1,76 prosent og 2,45 

prosent. En økning på 1,6 prosent i året gir 

en dobling av utslippene innen 44 år og er 

svært nær IPCCs scenario A1. 

Akkumulert fram til 2004 har kull 

stått for 50 prosent av utslippene, olje 

37 prosent og gass 13 prosent. De siste 

tiårene har olje bidratt mer enn kull, men 

økt bruk av kull de siste årene gjør at 

utslippene i 2004 var nesten like store for 

olje og kull. Figur 4 viser også fordelingen 

av utslippene fra ulike industriland 

og resten av verden. Vekstratene for totale 

utslipp går i stor grad i takt med veksten 

for USA. Dette skyldes nok at USA har 

vært ledende i økonomisk utvikling og 

teknologi. Utslippene i Europa med Russland 

inkludert, har avtatt siden 1990. Etter 

oljekrisa i 1973 har utslippene i Japan 

flatet seg ut. Det er verdt å merke seg at 

dette har skjedd samtidig med stor økonomisk 

vekst. Økningen er for tiden sterkest 

i Kina, India og det som i figuren blir kalt 

resten av verden. Bidrag fra disse land utgjorde 

46 prosent av alle utslipp i 2004. 

Kan vi unngå større oppvarming enn 1 ºC? 

Dagens utslipp av CO 2 

gir altså en økning 

av blandingsforholdet av CO 2 

med nesten 

2 ppm per år som et middel over noen år. 

Det alternative scenariet til GISS tillater 

en økning på 75 ppm de første 50 årene i 

samsvar med et strålingspådriv på 1 Watt 

per kvadratmeter (W/m 2 ). Dette kunne for 

eksempel oppnås ved å redusere veksten 

til 1,3 ppm per år til midten av hundreåret. 

Større verdier enn 1 W/m 2 kunne tenkes 

å bli balansert ved en reduksjon i utslippene 

av andre drivhusgasser. Men det skal 

mye til før dette monner og ansees ikke 

som realistisk. Derfor konkluderer Hansen 

m. fl. at om dagens økning i utslippene av 

CO 2 

på 2 prosent per år fortsetter for bare 

et tiår eller to, vil det være praktisk umulig 

å oppnå kravene i det alternative scenariet. 

De mest destruktive tiltakene er gjennomføring 

av planer i Kina, India og USA om 

nye kullbaserte kraftverk uten håndtering 

av CO 2 

. Det forskes på metoder for å rense 

slike utslipp, men ny, effektiv renseteknikk 

vil trolig bare bli demonstrert i løpet av de 

neste 10 år. Hansen m.fl. (2006) mener 

at skal farlige klimaendringer unngås, 

krever dette en langt større satsing på 

fornybar energi og forbedret effektivitet i 

energiproduksjonen for å møte behovet for 

energi. 


NORKLIMA 

Referanser 

• British Petroleum 2005. Putting energy in the spotlight. 

BP Statistical Review of World Energy, June 

2005. 

• Hansen, J. 2005a. A slippery slope: how much global 

warming constitutes “dangerous anthropogenic interference”?, 

Clim.Change, 68, 269-279. 

• Hansen, J. 2005b. Is there still time to avoid ‘dangerous 

anthropogenic interference’ with global climate? 

A tribute to Charles David Keeling, Amer. Geophys. 

Union, U23D-01, Dec. 6, available http://www.columbia.edu/~jeh1/. 

• Hansen, J. m.fl. 2005. Efficacy of climate forcings, 

J. Geophys. Res., 110, D18104, doi:10.1029/ 

2005JD005776. 

• Hansen J. m.fl. 2006. Dangerous human-made interference 

with climate: a GISS modelE study. http:// 

pubs.giss.nasa.gov/abstracts/submitted/Hansen_etal_ 

1.html. 

• Marland, G., T.A. Boden og R.J. Andres 2005. Global, 

regional and national CO 2 

emissions. In Trends: Compendium 

of Data of Global Change. Carbon Dioxide 

Information Analysis Center, Oak Ridge National 

Laboratory, U.S. Dept. Energy. 

Figur 4. Utslipp av CO 2 

(10 9 kg Karbon per år) globalt og for ulike land. Etter Hansen m. fl. 2006. 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 


Global 

USA 

China 

Russia 

India 

Japan 

Europe - Russia 

Rest of World 

0 

1850 1900 1950 2000 

(sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB 

og representant for Bjerknessenteret for klimaforskning i styringsgruppen for 

RegClim. 

Vil klimaendringer 

forandre reisevanene? 

Vil klimaendringer føre til tydelige endringer i transportmønsteret? 

Flere velger buss og bil og færre går eller sykler når det regner, mens det 

er omvendt når temperaturen stiger. Det ventes at klimaendringer vil gi 

mer nedbør og høyere temperatur i Norge, og de samlede virkningene 

for transportmønsteret vil derfor bli små, selv om endringene kan bli 

merkbare i noen byer. 


Fører mer regn til at folk tar 

bilen i stedet for buss – eller er 

det omvendt? Og er det stort 

sett bare de som pleier å gå til 

fots som skifter transportmiddel 

når det regner? Hvor mange tar 

fram sykkelen når det blir varmere 

i været, og hvem lar den 

stå når det kommer en skur? 

Hva kan de samfunnsøkonomiske 

virkningene bli dersom 

klimaendringer forandrer reisevanene? 

Ikke særlig dramatisk 

Vi vet i dag lite om hvorvidt 

forventede klimaendringer 

vil påvirke reisevanene våre. 

Én av grunnene til dette, er 

kanskje at det ikke fremstår 

som særlig dramatisk dersom 

klimaendringer fører til at folk 

endrer reisevanene litt. På den 

andre siden kan virkningene 

på nasjonalt nivå bli betydelige 

dersom mange nok endrer 

sin atferd, om enn bare i liten 

grad. Hvis for eksempel privat 

transport øker som følge av 

klimaendringer, vil det bli mer 

vanskelig eller kostbart å gjennomføre 

reduksjoner i utslipp 

som en del av klimapolitikken. 

Hvem reiser hvor, hvordan og når? 

De største norske byene gjennomfører 

med jevne mellomrom 

reisevaneundersøkelser. 

Disse undersøkelsene forteller 

hvem som reiser omtrent hvor, 

når, hvordan, og hvorfor. Hvis 

vi også kjenner til værforholdene 

når reisene foretas, kan 

vi finne ut noe om hvordan 

endringer i været påvirker reisevanene. 

Med dette for øye har 


NORKLIMA 

MINDRE GÅING OG SYKLING? 

Hvis privat transport 

øker som følge av 

klimaendringer, vil det bli 

mer vanskelig eller kostbart 

å gjennomføre reduksjoner 

i utslipp som en del av 


Foto: Scanpix 

data for over 16 000 reiser fra reisevaneundersøkelsen 

i Bergen fra perioden 15. 

mars til 31. mai i 2000 blitt koplet mot 

daglige værobservasjoner av vind, temperatur 

og nedbør. Mer spesielt undersøkte 

vi i hvilken grad været var bestemmende 

for hvordan reisen ble foretatt: Til fots 

eller med sykkel, med privatbil eller med 

kollektivtransport. 

Gjennomgang av dataene gir noe av 

svaret på hvorfor vi vet så lite om sammenhengen 

mellom vær og reiseatferd. Til tross 

for et detaljert data materiale, kan det være 

mang ler som gjør det vanskelig å finne systematikk 

i materialet. Blant annet er informasjonen 

om hvor de reisende starter og 

ender opp mangelfull. Dessuten gjelder 

værobservasjonene kun for hele døgn, 

mens været kan endre seg fort, særlig i 

Bergen. Den som reiser kjennetegnes for 

øvrig kun ved kjønn og alder. I noen grad 

har man søkt å avhjelpe disse svakhetene 

ved hjelp av noen generelle antakelser, 

men dataene har fortsatt betydelige mangler. 

De estimerte sammenhengene mellom 

valg av transportmiddel og vær som presenteres 

nedenfor, er derfor forholdsvis 

usikre. 

Formål avgjør reisemønster 

Valg av transportmiddel avhenger blant 

annet av kollektivtilbudet. For å reflektere 

noe av dette, ble reisene delt inn etter om 

de startet i sentrumsregionen eller i en ytre 

region. Også formålet for reisen kan være 

viktig. Det viste seg å være klare likhetstrekk 

mellom reiser til arbeid og skole og 

reiser med fritidsformål. Reiser for daglige 

ærender – som handleturer til butikken 

– har et noe annet mønster. Figurene 1 og 

2 viser hvordan arbeids- og fritidsreiser 

som startet i Bergen sentrum, varierte med 

nedbør og temperatur. 

Som vi kan vente fører mer nedbør til at 

folk i mindre grad går eller bruker sykkel 

til jobb eller når de skal dra et sted i fritiden. 

Både bilbruk og kollektivtransport 

øker, men kollektivtransport øker noe mer 

enn bruk av bil. Ved temperaturendring er 

mønsteret også intuitivt rimelig: Høyere 

temperatur gjør at flere går og sykler, mens 

færre bruker bil eller kollektiv transport. 

Hvis intervallene som de to figurene 

dekker er rimelige for hvordan nedbør og 

temperatur varierer i Bergen, ser vi også at 

valget mellom transportmidler er noe mer 

følsomt for nedbør enn for temperatur. 

Dette mønsteret endrer seg noe om vi 

ser på reiser som starter i ytre region, og 

er også ganske forskjellig for reiser for 

daglige ærender. Én av de viktigste grunnene 

til det er at været også virker inn på 

hvor lange reiser vi gjør. Særlig for daglige 

ærend fører mer nedbør til kortere reiser. 

Figur 1. Valg mellom 

transportmiddel for 

arbeids- og fritidsreiser 

fra Bergen sentrum ved 

varierende nedbør. Andeler. 

Andeler 

0,60 

0,50 

0,40 

0,30 

0,20 

0,10 

0,00 

0 

3 

6 

Kortere reiser gjør at flere går eller tar 

sykkel, og noen flere reiser kollektivt. 

Dette gjør at mer regn kan føre til at flere 

går og sykler. Det som skjer er altså at 

man går til butikken over gata heller enn 

å kjøre til nærmeste shoppingsenter. Dette 

bidrar til at virkningene av reiser til ulike 

formål og i ulike regioner i noen grad 

oppveier hverandre. 

Mer nedbør og høyere temperatur 

Virkninger av forventede klimaendringer 

på reisemåter er beregnet ved å kople 

de estimerte sammenhengene og klimascenarier 

utarbeidet i RegClim (Førland 

og Nordeng, 1999). Scenariene gir mer 

nedbør og høyere temperatur i Bergen fram 

mot midten av dette århundret. Andelen 

som går og sykler i sentrumsregionen, øker 

dermed med i underkant av ett prosentpoeng. 

Privat bilbruk reduseres med i over- 

9 

12 

15 

18 

21 

24 

27 

30 

33 

36 

39 

42 

45 

48 

mm pr døgn 

P(gå eller sykle) 

P(privat) 

P(offentlig) 


NORKLIMA 

0,60 

P(gå eller sykle) P(privat) P(offentlig) 

20 

Billetter Bomavgifter Drivstoff 

0,50 

10 

Andeler 

0,40 

0,30 

0,20 


0 

-10 

-20 

-30 

0,10 

-40 

-50 

0,00 

-10 

-7 

-4 

-1 

2 

5 

8 

11 

14 

17 

20 

23 

26 

29 

-60 

Direkte 

Makroøkonomiske 

Grader Celcius 

Figur 2. Valg mellom transportmiddel for arbeids- og fritidsreiser fra Bergen sentrum ved varierende 

temperatur. Andeler. 

Figur 3. Endringer i direkte og makroøkonomiske kostnader for daglige reiser som følge av 

klimaendringer i 2050. 

kant av ett prosentpoeng – og 

bruk av kollektivtransport øker 

noe. For den ytre regionen er 

responsen i noen grad motsatt. 

Færre går og sykler, mens noen 

flere bruker bilen. For kollektivtransport 

er endringene i 

ytre region små. 

For å generalisere resultatene 

fra Bergen til større 

deler av landet, ble det antatt 

at folk som bor i de 12 største 

norske byene responderer på 

endringer i været på samme 

måte som bergensere gjør. 

Konsekvensen av klimascenariet 

i disse byene avhenger også 

av hvordan reisemønsteret 

i disse byene er, og hvordan 

klimaendringene ventes å bli. 

Virkningen for Norge regnes 

som endringer i kostnader ved 

å foreta reisene. Drivstoff til 

privatbil og billettutgifter ved 

kollektiv transport utgjør mesteparten 

av disse kostnadene, 

men endringer i bompengeavgifter 

er også tatt med. 

Husholdningene sparer 38 millioner 

De samfunnsøkonomiske konsekvensene 

ble beregnet på to 

måter, som vist i figur 3. De 

direkte kostnadene er summen 

av det husholdningene i alle 

byene sparer ved at bruken av 

privatbil går ned mens kollektivreiser 

stiger noe. Samlet sparer 

husholdningene 38 milli oner 

kroner målt i dagens pengeverdi. 

Denne innsparingen skyldes 

først og fremst at flere går 

eller tar sykkel. 

Denne direkte innsparingen 

gir imidlertid ringvirkninger 

i økonomien. Delvis vil drivstofforbruket 

øke igjen når 

kollektivtransporten øker, og 

delvis vil de pengene vi sparer 

bli brukt til andre formål. For 

å ta med disse virkningene, er 

det endrede forbruksmønsteret 

lagt inn i en enkel makroøkonomisk 

modell. De endelige 

innsparingene reduseres da 

med nesten 15 prosent, som 

vist i figur 3. De pengene man 

sparer på å gå eller sykle, øker 

forbruket av andre varer, og 

alt i alt fører klimaendringen 

til at brutto nasjonalprodukt 

øker med noe over 17 millioner 

kroner. Dette er mindre enn 

halvparten så mye som den 

direkte innsparingen på 38 millioner 

kroner. 

Det er altså liten grunn til 

å hevde at klimaendringer vil 

føre til endringer i reisevanene 

som vil gi betydelige nasjonale 

konse kvenser. Dette skyldes 

delvis at utgifter til daglige 

reiser tross alt utgjør en liten 

del av konsumet, cirka to 

prosent, men også at endringer 

i nedbør eller temperatur ikke 

gjør at alle reagerer på samme 

måte. Klimaendringer ventes 

dessuten å gi høyere temperatur 

og mer nedbør de fleste 

steder i Norge, og disse to 

effektene trekker vanligvis i 

hver sin retning når det gjelder 

valg mellom transportmidler. 

Beregningene viser imidlertid 

at endringene kan bli merkbare 

“Klimaendringer ventes å gi høyere temperatur og mer 

nedbør i de fleste steder i Norge, og disse to effektene 

trekker vanligvis i hver sin retning når det gjelder valg av 

transportmidler.” 

innenfor noen områder. For 

eksempel er de økonomiske 

konsekvensene for arbeidsreiser 

i Oslo og Bergen sentrum 

større enn de samlede 

virkningene for Norge sett 

under ett. Videre har vi vist at 

de samlede samfunnsøkonomiske 

konse kvensene ikke lar 

seg beregne på noen god måte 

ved bare å summere opp de 

direkte effektene, fordi vi da 

overser indirekte virkninger av 

at etterspørselen etter transporttjenester 

endres. Dette er også 

viktig kunnskap å ta med seg i 

det videre arbeidet med effekter 


Referanser 

• Aaheim, H.A. og K.E. 

Hauge: ”Impacts of climate 

change on travel habits. A 

national assessment based 

on individual choices”, 

Report 2005:7, CICERO. 

• Bergen Fylkeskommune, 

2000: Reisevaner i Bergensområdet 

i 2000 med utviklingstrekk 

fra 1992, Bergen kommune, 

Statens Vegvesen 

Hordaland og Hordaland fylkeskommune. 

• Førland og Nordeng, 1999: 

”Framtidig klimautvikling i 

Norge” Cicerone nr. 6, 1999. 


(asbjorn.aaheim@cicero.uio. 

no) er økonom og seniorforsker 

ved CICERO Senter 

for klimaforskning. I denne 

artikkelen omtales resultater 

fra prosjektet Climate change 

and associated trade patterns 

- impacts for of the Norwegian 

economy (CATRINE) 

som ble avsluttet i 2005, og 

var finansiert av NORKLIMA. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 4900 

ISSN 0804–0508 




Klimaproblemet kan løses 

Den kompetanse, kunnskap og økonomiske 

ressurser vi rår over i dag tilsier at 

det er mulig å løse klimaproblemet uten 

at det forringer vår velferd og livskvalitet i 

særlig grad, skriver CICERO-direktør Pål 

Prestrud i Dagbladet. 


CICERO har fått nye nettsider 

CICERO har frisket opp sine nettsider for 

å gjøre det enklere for brukerne å finne 

fram til relevant informasjon om klimaspørsmål. 


Sterkere oppvarming enn tidligere antatt 

Jordas temperatur kan øke mye mer enn 

tidligere antatt, ifølge lekkasjer fra FNs 

klimapanels fjerde hovedrapport som 

offentliggjøres neste år. 


Lederen av FNs klimapanel til Oslo 

I forbindelse med CIENS Forskningssenter 

for miljø og samfunns fagdag 6. 

mars kommer lederen av FNs klimapanel 

(IPCC) , Dr R.K. Pachauri, til Oslo for 

å fortelle om globale klimaendringer og 

arbeidet i klimapanelet. 


CICERO har fått nytt styre 

Miljøverndepartementet har nå oppnevnt 

CICEROs nye styre. Ny styreleder er Silje 

Schei Tveitdal fra Norsk Bioenergiforening 

(NoBio). 

http://www.cicero.uio.no/about/board.html 

Klimakalender 

CONFERENCE ON CLIMATE CHANGE 

TECHNOLOGY: ENGINEERING 

CHALLENGES AND SOLUTIONS IN THE 

21ST CENTURY: 9. – 12. mai 2006. 

Ottawa, Canada. 


KLIMAFORSKNING OG KLIMAPOLITIKK 

– GJØR NORGE NOEN FORSKJELL?: 

2. mai, Oslo Plaza, Norge. 

http://www.forskningsradet.no/norklima/ 

THIRD ANNUAL CARBON EXPO 2006: 

10. – 12. mai 2006. 

Cologne, Tyskland. 


WORKSHOP ON REDUCING EMISSIONS 

FROM DEFORESTATION IN DEVELOPING 

COUNTRIES: 10. – 12. mai 2006. Bad 

Blumau, Østerrike. 

http://www.joanneum.at/REDD/ 

POWER, POVERTY AND SUSTAINABILITY 

– THE ROLE OF IMPACT ASSESSMENT: 

Stavanger 23. – 26. mai 2006. 

http://www.iaia.org/ 

EIGHTH INTERNATIONAL CONFER- 

ENCE ON GREENHOUSE GAS CONTROL 

TECHNOLOGIES: 19. – 23. juni 2006. 

Trondheim. 


LIVING WITH CLIMATE VARIABILITY 

AND CHANGE: UNDERSTANDING THE 

UNCERTAINTIES AND MANAGING THE 

RISKS: 17. – 21. juli 2006. 

Espoo, Finland. 

http://www.livingwithclimate.fi 

TWELFTH CONFERENCE OF THE PARTIES 

TO THE UNFCCC AND SECOND 

MEETING OF THE PARTIES TO THE KYOTO 

PROTOCOL: 6. – 17. november 2006. 

Nairobi, Kenya. 



Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 3 mai 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Krise på isen 

Feil klimafokus 

Dårlig lokal 

klimapolitikk 

Klimaråd til 

kommunene 

Lov og rett i Arktis 

Selvforsterkende 


Isbreene smelter 

Tropiske frosker 

truet 

Ferdighus og klima 

Dårligere vin 

Lokal tilpasning 

Arktisk økonomi 

Kommentar: 

Klima og fattigdom 

Kronikk: 

Ta klima på alvor 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Side 12 

Side 14 

Side 17 

Side 18 

Side 20 

Side 21 

Side 22 

Side 23 

Side 24 

Debatt: 

Dommedag i Cicerone 

Side 25 

Tema: Klimaeffekter 

Foto: AP/Scanpix 

KATRINA. En kvinne flykter fra vannmassene da orkanen Katrina rammet den amerikanske 

byen New Orleans høsten 2005. 


Mer skogskader ved klimaendring? 

Med klimaendringer kan vi vente flere skogskader – som 

økt vinterog vårfrost, sommertørke, storm felling og 

økte skader av soppsykdommer og insektangrep. Men 

varmere klima kan også ha positiv effekt for skogproduksjonen. 

I dette nummeret av Cicerone ser vi 

på konsekvenser av klimaendringer 

– lokalt og globalt. Forsker Karen 

O´Brien ved Universitetet i Oslo 

mener klimadebatten har kommet 

inn på feil spor. Vi må stille viktige 

spørsmål om likestilling, rettferdighet, 

sårbarhet og maktbalanse, sier 

O´Brien. Det er viktigere enn å 

diskutere om orkanen Katrina (bildet) 

hadde noe med klimaendringer å 

gjøre, mener hun. 

Men klimaeffekter handler også 

om lokale tiltak, tilpasning og 

klimapolitikk. Carlo Aall ved 

Vestlandsforskning hevder norske 

kommuner er dårlig forberedt 

på klimaendringer, og mener de 

må ta tak i problemet både av 

egeninteresse og for å blåse liv i 

klimadebatten. 

Side 26 


Innhold 

Synspunkt: Klimaturbo ................................. 3 

Krise på isen ............................................... 4 

Vil omdefinere klimaspøsmålet ................. 6 

4 

Aktuell kommentar: Klima og fattigdom må 

sees i sammenheng ................................................. 23 

Kronikk: Gode og dårlige nyhter 

fra klimafronten ....................................................... 24 

Debatt: Dommedag i Cicerone ............................. 25 

24 

Norske kommuner dårlig forberedt .......... 8 

Skal gi kommunene klimaråd ..................... 9 

Lov og rett i Arktis ........................................... 10 

12 

NORKLIMA 

Tåler norske ferdighus mer 

storm og regn? ............................................... 12 

Klimaendringer og vinkvalitet .................... 14 

14 

Usikker økonomisk gevinst av økt skogareal ... 26 

Overbevisende klimamodell ................................. 29 

Mer skogskader ved klimaendring? ................ 31 

26 

Froskearter truet av klimaendringer ........ 15 

I verste fall: Skred og flom ..................................... 33 

Observerer klimaendringer i Arktis ........... 15 

Mindre snø og kortere 

snøsesong i framtiden .................................... 35 

Forsterkende og dempende klimaeffekter 16 

15 

Store og raske endringer for sjøisen i Arktis .... 37 

33 

Isbreene smelter - havnivået stiger .......... 18 

Tallfester klimapåvirkningen i 

subarktiske havområder ................................ 38 

Utslippskutt eller tilpasning ................................. 20 

Lokal tilpasning og sårbarhet i Arktis ................ 22 

22 

Cicerone 3/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 


24. mai 2006 























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Klimaturbo 

Petter Stordalen har kjøpt Norges første hydrogenbil, kunne vi lese i Dagbladet her om dagen. Men 

Stordalen demonstrerte jo også i Sellafield og innførte røykfrie hoteller lenge før røykeloven, så han har jo 

ikke en typisk norsk lederstil, for å si det forsiktig. Stordalen er en trendsetter – og nå også en klimaturbo. 

Og det er bra. Kjente personer kan være viktige rollemodeller – som Al Gore. Den tidligere amerikanske 

visepresidenten gjorde mer enn å kaste glans under filmfestivalen i Cannes. Han presenterte sin nye 

dokumentarfilm om global oppvarming – ”An Inconvenient Truth”. 

Filmen hans tar opp samme tema som dette nummeret av Cicerone: 

Effekter av klimaendringer. 

Men Gore vet bedre enn de fleste at klimainformasjon – uansett 

innpakning – nytter lite uten politisk vilje til handling. Og det er her det 

butter. Ta eksempelet med bilen. Vi vet vi må redusere CO 2 

-utslippene, og 

mange av oss vil gjerne bidra. Men hvor blir det av miljøbilene? 

Det er ikke mange måneder siden norske myndighetspersoner uttalte 

at det ikke var særlig etterspørsel i det norske markedet etter biler som 

bruker hydrogen eller biodrivstoff. Jeg har en mistanke om at norsk 

oljeindustri har gjort et formidabelt lobbyarbeid for å få dette synet på 

”Tilgjengelighet, 

brukervennlighet og 

kostnader for hybridbiler, 

hydrogenbiler og biler som 

kjører på biodrivstoff må ned 

på et nivå som vi – som ikke 

har Stordalens økonomisk 

ryggrad – kan makte.” 

plass. For det er jo ikke korrekt! En fersk undersøkelse som forsikringsselskapet Vesta har gjennomført, viser 

at over 90 prosent av norske bilister ønsker å kjøre miljøvennlig dersom drivstoffet er like tilgjengelig som 

bensin eller diesel. Og viktigere: over 50 prosent sier at de vil kjøre miljøvennlig – selv om dette drivstoffet 

koster en krone mer per liter enn det de bruker nå. 

Så hva nøler politikerne etter? Det gjelder å få fart på utviklingen av CO 2 

-utslippsfrie biler. Det er et paradoks 

at norske Hydro og Statoil har biodrivstoff i pumpene på sine bensinstasjoner i Sverige – mens Norge, ja, 

nettopp, er en energisinke – som Sveriges frittalende minister Mona Sahlin nylig kalte oss. Sverige har ikke 

olje, og Sahlin har satt et djervt mål om å bli oljeuavhengig i 2020. Sverige har derimot en viktig bilindustri 

– som skal utvikle seg oljeløst i årene som kommer. Og svenske politikere legger rammevilkårene på plass. 

I Norge er situasjonen en annen. Politikerne skal både forvalte miljøet og oljen. Få kunne i 1987 tenke seg 

hvor sterkt målet i Brundtlandkommisjonens rapport ”Vår felles framtid” om å redusere CO 2 


transportsektoren skulle utfordres av en innflytelsesrik, norsk oljeindustri. 

Stordalen og jeg har noe felles: Vi vil begge kjøre bensinløst. Det betyr at tilgjengelighet, brukervennlighet 

og kostnader for hybridbiler, hydrogenbiler og biler som kjører på biodrivstoff må ned på et nivå som 

vi – som ikke har Stordalens økonomisk ryggrad – kan makte. I mellomtiden steller jeg godt med den 

gamle Saaben min. Den må jo holde et par år til – for lengre tid kan det ikke ta før jeg kan kjøpe den nye 

miljøfolkevogna. 



Krise på isen 

Sjøpattedyra i Arktis trues fra alle kanter. Klimaet endrer seg og 

dyra må dele territoriet sitt med oljeplattformer. Hva skjer med 

de tradisjonsrike fangstsamfunnene når isen forsvinner? 

Grete K. Hovelsrud og 


Isbjørnen er antakelig det arktiske dyret 

de fleste tenker på i forbindelse med at 

jorda blir varmere og at isen smelter i 

nordområdene. Isbjørnen brukes ofte til 

å illustrere effektene av klimaendringer 

på klimafølsomme arktiske dyrearter. Vi 

ser for oss en isbjørn som klamrer seg til 

et lite isflak på jakt etter en stadig mindre 

tilgjengelig sel. Men mange andre arter 

sjøpattedyr i Arktis er også er følsomme 

for klimaendringer fordi de er isavhengige 

og avhengige av mat som lever i og rundt 

iskanten. 

Varmere hav og mindre is 

Isbjørn, ringsel, hvalross, narhval, hvithval 

– beluga – og grønlandshval regner vi som 

rene arktiske arter. I tillegg fanges storkobbe, 

grønlandssel, klappmyss, vågehval, 

finhval, gråhval og noen delfinarter i de 

arktiske områdene. 

Varmere havtemperatur vil sannsynligvis 

påvirke vandringsmønsteret til disse 

sjøpattedyrene, noe som vil ha konsekvenser 

for de ulike samfunnene som 

fanger dem. 

De fleste arktiske lokalsamfunn har et 

forhold til sel og hval, enten direkte gjennom 

fangst eller fiske, eller mer indirekte 

Grete K. Hovelsrud 

er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning 

(g.k.hovelsrud@cicero.uio.no). 


har vært gjestestudent fra IISD ved CICERO 


GRØNLANDSSEL. Klimaendringer som fører til endrede isforhold vil sannsynligvis ha negative virkninger på dyrenes helse, 

forplantningsevne og antall. 

gjennom annen aktivitet på sjøen som 

skipstrafikk og oljeog gassaktiviteter i 

områder hvor sjøpattedyr ferdes. Noen av 

disse arktiske sjøpattedyrene er avhengige 

av at det er forholdsvis stabile sjøisforhold 

for at de skal finne mat og for å føde 

unger. 

Klimaendringer som fører til endrede 

isforhold ved at maksimumsgrensen for 

is reduseres, ved at isen blir tynnere eller 

dårligere, og ved at isen dannes senere 

på sesongen enn vanlig, vil sannsynligvis 

ha negative virkninger på dyrenes 

helse, forplantningsevne og antall. Dette 

vil igjen få kulturelle og sosioøkonomiske 

konsekvenser for de samfunnene som er 

avhengig av å fangst på disse dyrene. 

Fangst er tradisjonskunnskap 

Urfolkssamfunn som aktivt driver med 

fangst av sjøpattedyr finnes i hele den 

arktiske regionen: fra inuitter i Grønland 

og Nunavut og Northwest Territories 

i Canada, Yup’iit og Inupiat i Alaska. 

USA til Chukchi i Chukotka, Russland. 

Felles for disse folkegruppene er at artene 

de fanger er sjøisavhengige og at fangstmetodene 

er basert på solid tradisjonskunnskap 

om isforhold. Klimaendringer 

som fører til endrede isforhold, påvirker 

dermed både byttedyrene og fangstmetodene. 

Ringselen fanges gjerne når den ligger 

og soler seg på sjøisen, gjennom sitt pustehull 

i isen, eller i vann fra båt. Klappmyss, 

storkobbe og grønlandssel finner vi ofte på 

store isflak som beveger seg langs kysten. I 

slike tilfeller skyter fangstmennene dyrene 

fra båt. Hvalrossen fanges oftest på isflak 

og i pakkisens iskant hvor fangstmennene 


UTRYDDINGSTRUET. Isbjørnen ble nylig inkludert på 

lista over dyr som står i fare for å bli utryddet. 

går i land på naboflaket for å 

velge seg ut byttet sitt. Under 

fangst av grønlandshval er fastisen 

viktig for fangstmennenes 

suksess og sikkerhet. Beluga og 

narhval beiter gjerne i iskanten 

og harpuneres fra båt eller fra 

isen. 

Nye utfordringer 

Spesialisert kunnskap er nødvendig 

for å bo, jakte og ferdes 

i sjøisforhold. Urfolk har 

utviklet denne kunnskapen 

gjennom årtusener. De har 

også like lang erfaring med å 

tilpasse seg ulike forhold. Men 

selv om tilpasningskapasiteten 

er meget stor, får disse samfunnene 

nye og uforutsette 

utfordringer når endringer 

i isforholdene er slik at de 

faller utenfor det nåværende 

kunnskapsspekteret. Urfolks 

observasjoner av nye og ukjente 

isforhold er mange, og inkluderer 

blant annet en reduksjon 

i isavhengige arter, endret vindretning 

som påvirker hvordan 

iskanten fester seg til land, 

tynnere is, senere isdannelse, 

endret vandringsmønster for 

dyrearter og generelle økosystemendringer. 

Disse endringene 

betyr at urfolk ikke lenger kan 

ferdes på samme måte som før 

i sine tradisjonelle fangstområder. 

I tillegg til at sjøpattedyr er 

en viktig og næringsrik kilde 

til mat, brukes produktene i 

kunsthåndverk, som utgjør 

FANGST. I tillegg til at sjøpattedyr er en viktig og næringsrik kilde til mat, brukes 

produktene i kunsthåndverk, som utgjør en viktig inntektskilde for urfolk i Arktis. 

en viktig inntektskilde. Med 

redusert tilgang til sjøpattedyr 

vil folk måtte kjøpe mat 

i butikken, som ofte koster 

mer og ikke er så næringsrik 

og sunn som det tradisjonelle 

kostholdet. 

Alvorlige konsekvenser 

Det er liten tvil om at klimaendringer 

vil påvirke sjøpattedyrenes 

leveområde, noe som 

vil få konsekvenser for den 

menneskelige aktiviteten. De 

sammenlagte effektene kan bli 

store, selv om vi ennå ikke kjenner 

omfanget av økt menneskelig 

aktivitet som følge av at isen 

trekker seg tilbake, og hvilke 

konsekvenser dette vil få for 

sjøpattedyrene. 

Det er tre hovedområder 

med menneskelig aktivitet 

som har en mulig påvirkning 

på sjøpattedyr: skipstransport, 

fangst og oljeog gassaktiviteter. 

Ved redusert og tynnere 

sjøis er det stor sannsynlighet 

for at skipstransporten i Nordvestpassasjen 

og den nordlige 

sjørute mot øst vil øke. Dette 

vil føre til en økt risiko for forurensning 

og en økt forstyrrelse 

av områdene hvor tettheten av 

sjøpattedyr er stor. 

Endrede og mer uberegnelige 

isog værforhold, endringer i 

distribusjon og antall av sjøpattedyr, 

introduksjon av nye arter, 

økt havtemperatur, og endringer 

i sjøpattedyras helse og forplantningsevne 

vil også føre til 

endringer i fangstforhold. Vi 

kan forvente at fangstsesongen 

“Det vil likevel være vanskelig å etablere effektive 

metoder for forvaltning av sjøpattedyr i forhold til det 

kombinerte presset på sjøpattedyr fra klimaendringer, 

industriell utvikling og fortsatt fangst.” 

flytter seg i takt med issesongen. 

Vi kan også forvente fokus 

på nye arter, mer selektiv fangst, 

behov for mer fleksible fangstmetoder 

og annen teknologi, 

økt fare for fangstmennene, 

mindre fokus på lokal kunnskap, 

mulige sosioøkonomiske 

endringer og en mulig reduksjon 

i fangstaktivitetene. For 

sjøpattedyr kan dette føre til at 

presset fra én art flyttes til en 

annen art, at det blir mindre 

fangst på isavhengige arter og 

økt press på de artene som er 

tilgjengelige. 

Taper kampen mot oljen? 

Når isen flytter seg nordover, 

kan vi vente økt oljeog gassaktivitet 

i stadig større områder. 

Redusert sjøis fører også med 

seg økt bølge- og vindaktivitet 

og flere isfjell i de aktuelle 

områdene. Dette vil kreve 

utvikling av stadig ny og bedre 

teknologi for å takle de nye 

forholdene til sjøs. Produksjonssesongen 

for olje og gass vil 

være lengre i noen områder. 

Økt skipstransport og mer infrastruktur 

vil bli et resultat. Økt 

offshoreaktivitet vil igjen øke 

risikoen for forurensning og forstyrrelser 

og dermed konkurransen 

om viktige områder for både 

sjøpattedyr og offshore aktivitet. 

De ulike effektene av klimaendringer 

på sjøpattedyr må 

tas med i forvaltningsplanene av 

disse dyrene for å sikre at alle 

typer påvirkninger er med i regnestykket. 

Dette gjelder særlig 

de artene av sjøpattedyr det 

fangstes aktivt på. 

Selv om arktiske samfunn 

historisk har vist seg å være 

dynamiske og i stand til å takle 

endringer, vil klimaendringer og 

virkninger knyttet til endringene 

presentere nye utfordringer for 

tilpasningskapasiteten. Nettoeffektene 

av klimaendringer på 

samspillet mellom sjøpattedyr 

og mennesker er vanskelig å 

vurdere, men mange av effektene 

ser ut til å bli negative. 

Økt skipstrafikk og oljeog gassaktivitet 

vil øke forurensning, 

støy og påkjørsler – og dermed 

øke interaksjonen mellom mennesker 

og sjøpattedyr. Disse 

aktivitetene vil antakelig endre 

distribusjonen av sjøpattedyr og 

dermed påvirke fangstsamfunnene. 

Det å finne ut av trendene 

i sjøpattedyrenes distribusjon og 

bestandsnivå og samtidig skjelne 

mellom lokal påvirkning og 

større miljøendringer – som kanskje 

finner sted i en helt annen 

verdensdel – vil kreve et storstilt 

overvåkningsprogram. Det vil 

likevel være vanskelig å etablere 

effektive metoder for forvaltning 

av sjøpattedyr i forhold til det 

kombinerte presset på sjøpattedyr 

fra klimaendringer, industriell 

utvikling og fortsatt fangst. 

Men skal vi fortsatt skal ha 

arktiske sjøpattedyr, en fortsatt 

fangst og en opprettholdelse av 

fangstkulturer må denne utfordringen 

tas på alvor. 


Vil omdefinere 

klimaspørsmålet 

Forsker Karen O’Brien vil omdefinere klimadebatten. Nå må 

vi stille spørsmål om likestilling, rettferdighet, sårbarhet og 

maktbalanse, mener hun. 

Jorunn Gran 

Dersom vi ikke takler klimaeffekter i dag, 

hvordan kan vi da takle effektene i et 

endret klima? Forsker Karen O’Brien ved 

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 

ved Universitetet i Oslo mener at klima er 

et spørsmål om menneskelig sikkerhet, og 

ikke bare et vitenskapelig spørsmål. Hun 

påpeker i en lederartikkel i tidsskriftet 

Global Environmental Change at begrepet 

menneskelig sikkerhet omfatter mer enn 

den tradisjonelle tolkningen av begrepet. 

Frihet fra frykt 

– Hva legger du i begrepet menneskelig 

sikkerhet når du bruker det i tilknytning 

til håndtering av klimaendringer? 

– Menneskelig sikkerhet er et begrep som 

dukker opp mer og mer i internasjonale 

sammenhenger. Og faktisk har Norge 

bidratt til å få begrepet kjent via utvikling 

av det såkalte Human Security Network. 

Menneskelig sikkerhet inneholder 

ideer som frihet fra frykt og dekking av 

menneskelige behov – og også mulighet 

til å reagere på risikofylte og gjennomgripende 

trusler, som klimaendringer faktisk 

er, sier Karen O’Brien. 

Jorunn Gran 



(jorunn.gran@cicero.uio.no) 

Nye spørsmål 

O’Brien understreker at det å fokusere på 

menneskelig sikkerhet, gjør at vi må stille 

mange andre spørsmål om klimaendringer 

enn vi ellers gjør. Klimadebatten har til nå 

i stor grad foregått omkring spørsmålet ”Er 

dette klimaendringer, og er de menneskeskapte?” 

Media har i stor grad presentert 

menneskeskapte klimaendringer som et 

fenomen det hersker stor uenighet om. 

”Blant annet politikk, makt, likestilling 

og etiske synspunkter må bli inkludert i 

klimaforskningen.” 

– Når vi snakker om menneskelig sikkerhet, 

må vi spørre oss ”Har vi mulighet 

og evne til å reagere på klimaendringer 

– enten ved å redusere sårbarheten eller 

ved å utfordre påvirkningsfaktorene?” Det 

åpner for forskning om hvordan klima 

samhandler med andre prosesser i samfunnet 

for å skape eller redusere sårbarhet, 

for å begrense eller bygge opp tilpasningsevne 

og for å hindre eller fremme klimatiltak 

som kan redusere utslipp. Det betyr 

at blant annet politikk, makt, likestilling 

og etiske synspunkter må bli inkludert i 

klimaforskningen, sier O’Brien. 

Klimaendringer har lenge har vært et 

naturvitenskapelig spørsmål og problemstillingene 

omkring klimaendringer har 

handlet lite om hvordan mennesket evner 

å overleve og beskytte seg i et miljø preget 


– Dermed har heller ikke økte kunnskaper 

om klimaendringer ført til at samfunnet 

har endret seg på måter som sikrer 

overlevelse og bærekraft i et miljø som 

merker følgene av global oppvarming, sier 

O’Brien. 

Dramatiske hendelser 

Dramatiske endringer inntreffer over 

hele kloden. Endringene vil ha alvorlige 

følger for menneskers sikkerhet, og Karen 

O’Brien bruker orkanen Katrina som 

rammet kysten omkring New Orleans i 

august 2005, som eksempel på at vi ikke 

er godt nok forberedt på følgene av slike 

dramatiske hendelser. Det samme gjelder 

hetebølgen i Sør-Europa sommeren 2003, 

ekstrem tørke i Afrika og intense regnskyll 

i India, og O’Brien påpeker at det er lite 

som tyder på at vår evne til å takle slike 

hendelser er god nok. Forskeren sier i sin 

artikkel i Global Environmental Change at 

debatten ikke burde handle om hvorvidt 

for eksempel orkanen Katrina hadde noe 

med klimaendringer å gjøre. I stedet burde 

vi snakke om hvorvidt mennesker og samfunnet 

har kapasitet til å reagere på slike 

hendelser, siden det å legge vekt på vitenskapelig 

usikkerhet trekker oppmerksomheten 

vår bort fra hva som skaper sårbarhet 

og usikkerhet for mennesker. 

– Skal vi tolke deg slik at det ikke egentlig 

spiller noen rolle HVA som forandrer 

klimaet og livsvilkårene, og at forskning i 

stedet bør dreies i retning av HVORDAN 

skal vi overleve endringene? 

– Nei, det mener jeg ikke, understreker 


”Man må bare vite at klimaendringer kan 

skape flere og verre hendelser, og når vi ikke 

klarer å takle slike nå, må vi reflektere over hva 

vi egentlig gjør med klimaet.” 

FEIL FOKUS. Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO mener vi burde 

snakke om hvorvidt mennesker og samfunnet har kapasitet til å reagere på ekstreme hendelser 

som for eksempel orkaner. Å legge vekt på vitenskapelig usikkerhet ved klimaendringer, trekker 

oppmerksomheten vår bort fra hva som skaper sårbarhet og usikkerhet for mennesker. 

O’Brien. – Det er viktig å være 

klar over både at mennesker 

kan påvirke klimaet og at vi 

kanskje ikke kan takle effektene 

på en bra måte. Poenget 

er at om vi har problemer med 

klimarelaterte konsekvenser i 

dag, hvordan kan vi forvente å 

ha bedre kapasitet til å reagere 

og handle i framtiden? Det 

er derfor en utfordring å gjøre 

noe med klimaendringene og 

samtidig være mer opptatt av 

betydningen av klimaendringer 

og løsninger. Det er ironisk at 

vi i mange tilfeller reduserer 

kapasiteten til å reagere, mens 

vi på samme tid øker farten 

og omfanget av endring. Situasjonen 

bør bli snudd. 

Foto: Kamran Karimi 

Hvem er truet? 

– Hva gjør vi feil – og hva er 

det vi ikke gjør? 

– Jeg tror ikke vi har debattert 

de viktigste spørsmålene 

– som handler om likestilling, 

rettferdighet, sårbarhet 

og maktbalanse. Vi har ikke 

tenkt godt nok gjennom hva 

klimaendringer virkelig betyr 

for et samfunn som er i stor 

endring. Vi må spørre oss hvem 

det er som er truet av miljøendringer, 

og i hvem sin interesse 

det er å ikke gjøre noe. 

Vi overdriver vitenskapelig 

usikkerhet om klimaendringer 

og legger for lite vekt på menneskelig 

sikkerhet. 

– Hvordan avgjør vi HVEM 

som er truet? Er dette et 

spørsmål om å ha økonomi 

til å takle klimarelaterte hendelser, 

eller er det et geografisk 

spørsmål? 

– Vi må forstå bedre hvem er 

mest sårbare – og spesielt må 

vi forstå hvorfor. De som ikke 

har mulighet til å reagere på 

en god måte på endringer og 

ekstreme hendelser av ulike 

typer, er de som kanskje er 

”Debatten burde ikke handle 

om hvorvidt for eksempel 

orkanen Katrina hadde noe 

med klimaendringer å gjøre.” 

mest truet av klimaendringer. 

Men om endringene er store og 

uventede, kan grupper av sårbare 

mennesker inkludere flere 

som føler seg trygge og sikre i 

dag. God økonomi er ikke nok 

til å takle klimarelaterte hendelser 

– man må blant annet 

forstå truslene, prioritere bruk 

av penger og planlegge. Det 

kan være begrensninger for klimatilpasninger, 

og å redusere 

klimagassutslipp er en viktig 

måte å reagere på når vi prioriterer 

menneskelig sikkerhet. 

Menneskelig bidrag til katastrofe 

Katastrofen som rammet 

New Orleans i fjor, er ifølge 

O’Brien en god illustrasjon på 

problemene knyttet til å definere 

globale miljøendringer 

til å dreie seg om vitenskap i 

stedet for menneskelig sikkerhet 

og trygghet. Bølgene som 

orkanen Katrina skapte, traff 

sørkysten av USA og ødela 

flomvernet som skulle beskytte 

New Orleans. Dette var ikke 

bare en naturkatastrofe, det 

var en katastrofe skapt av 

påvirkninger på Mississippi-deltaet 

takket være måten kysten 

og flomvernet ble forvaltet på. 

O’Brien viser til en artikkel i 

Scientific American fra 2001 

som påpeker at menneskelig 

aktivitet langs Mississippi-elva 

på en dramatisk måte har økt 

risikoen og at bare nye tiltak 

kunne ha beskyttet området fra 

flomødeleggelser. 

– Men mener du det ikke er 

nødvendig å knytte denne hendelsen 

til klimaendringer? 

– Nei, det er ikke nødvendig. 

Man må bare vite at klimaendringer 

kan skape flere og 

verre hendelser, og når vi ikke 

klarer å takle slike nå, må vi 

reflektere over hva vi egentlig 

gjør med klimaet. Og vi vet at 

klimaendringer skjer. 

– På hvilken måte skulle forvalterne 

av USAs sørøstkyst ha 

forberedt seg på en hendelse 

som orkanen Katrina? 

– Der er mange måter å 

forberede seg på en orkan på – 

inkludert evakuering. Men det 

er også viktig å tenke gjennom 

på forhånd om et område er 

spesielt utsatt for slike katastrofer, 

og gjøre hva man kan for å 

forhindre at det blir katastrofe. 

Da Katrina herjet, var det farligst 

å bo på akkurat de stedene 

der de fattigste bodde. 

– Still de interessante spørsmålene 

– Du understreker at værhendelser 

som Katrina ikke 

rammer folk likt. Hvilke fagområder 

er det aktuelt å inkludere 

i en mer ”sikkerhetsrettet” klimaforskning? 

– Det handler ikke så mye 

om hvilke fagområder vi må 

inkludere, men om hvilke 

spørsmål vi skal stille. Når 

vi stiller de interessante 

spørsmålene, vil de riktige fagområdene 

komme fram og 

engasjere seg i klimaproblemet, 

sier O’Brien. Hun tror forskningen 

om klima og klimaeffekter 

må bli mer omfattende og for 

eksempel ta inn hvordan samfunnet 

er organisert og strukturert, 

hva vi legger vekt på 

eller ikke og hva slags framtid vi 

ønsker. 

– Det betyr at flere samfunnsvitere 

og filosofer må være 

engasjert i klimaforskning, og 

at samarbeid mellom naturvitere 

og samfunnsvitere må bli 

balansert (se også aktuell kommentar 

side 23.) 

Human Security 

Network 

Human Security Network er et nettverk 

av utenriksmyndigheter i likesinnede 

land fra ulike regioner på kloden. 

Østerrike, Canada, Chile, Costa Rica, 

Hellas, Irland, Jordan, Mali, Nederland, 

Norge, Sveits og Thailand. Sør-Afrika er 

observatør i nettverket. 

I nordområdene innebærer Human 

Security Network et samarbeid om 

bærekraftig utvikling i forbindelse 

med miljøpolitiske, samfunnsmessige, 

helsemessige geopolitiske og 

sikkerhetsmessige hensyn. 


Norske kommuner 

dårlig forberedt 

Carlo Aall ved Vestlandsforskning hevder norske kommuner er 

dårlig forberedt på klimaendringer. Han mener at kommunene 

bør ta tak i dette problemet både av egeninteresse og for å få 

liv i klimadebatten. 


– Jordskredet i Bergen i fjor høst viser at 

klimaendringer kan ta liv også her i Norge, 

selv om nordmenn neppe vil dø i noe 

større omfang på grunn av klimaendringer 

slik det kan bli i andre land, sier forskningsleder 

Carlo Aall ved Vestlandsforskning. 

Aall hevder at selv om det vil være stor 

variasjon i hvordan norske kommuner blir 

påvirket, er det viktig for alle å kartlegge 

sin sårbarhet for både klimaendringer og 


– Noen samfunn vil tjene og noen vil tape 

på klimaendringer. Andre igjen vil totalt 

sett ikke bli påvirket i det hele tatt, sier 

Carlo Aall. 

Han påpeker at noen kommuner kan 

bli påvirket av klimaendringer, for eksempel 

kommuner med stor sysselsetting 

i landbruk, fiskeri eller vinterturisme. 

På den andre siden kan kommuner med 

såkalt utslippsintensiv industri eller som 

er direkte avhengig av mye fly- og privatbiltransport 

bli rammet av strenge krav om 

utslippskutt. 

Globalt problem med lokal fokus 

– Hvis kommunene fokuserer på egen 

sårbarhet, vil folk få en større nærhet til 

utfordringen med klimaendringer. Dette 

kan øke bevisstheten om klima totalt sett 

og også hjelpe til med å løfte opp debatten 

om global oppvarming og hvordan 

man kan redusere utslipp av klimagasser 

SÅRBARHET. Ved å kartlegge sin egen sårbarhet for klimaendringer kan kommunene unngå episoder som jordskredet i Bergen i fjor 

høst, samtidig som man får et mer lokalt engasjement i klimadebatten. 

”Globale miljøproblemer må 

oversettes til lokale forhold.” 

Foto: Scanpix 

gi større sjanse for at folk engasjerer seg i 

klimadebatten og dermed gjør det enklere 

også å redusere utslippene. 

Carlo Aall mener også at forskningen 

har gitt nok kunnskap om konsekvensene 

av klimaendringer til at kommunene kan 

begynne å handle. 

– Bare å fokusere på sårbarhet basert på 

dagens klima er en god start, sier han. 





på lokalt nivå. Globale miljøproblemer må 

oversettes til lokale forhold, sier han. 

Aall mener at miljøbevegelsen har 

bidratt til at det har vært lite fokus på tilpasning 

til klimaendringer av frykt for at 

dette vil ta bort forsøk på å dempe utslippene 


– Men i dagens situasjon må vi gjøre 

begge deler. Jeg tror at lokal tilpasning vil 

Samarbeid med Flora kommune 

Flora kommune ligger helt ute ved kysten 

av Sogn og Fjordane fylke. Kommunen 

kan være ekstra sårbar for klimaendringer 

på grunn av høy sysselsetting i havbruk 

og fiske. I tillegg gjør mye nedbør kom- 


”Bare å fokusere på sårbarhet basert 

på dagens klima er en god start.” 

munen sårbar for blant annet jordskred 

og springflo. Plansjef Øyvind Bang Olsen 

påpeker at kommunen har et ansvar for 

infrastruktur og bygg som kan bli skadet 

av klimaendringer. I tillegg er bærekraftig 

utvikling et viktig tema i kommunen. 

– I forbindelse med Lokal Agenda 21 

har vi jobbet med en del prosjekter for 

bærekraftig utvikling uten at vi har fått 

det helt til. I 2004 hadde vi et fellesmøte 

med næringslivet hvor Vestlandsforskning 

fortalte om klimaendringer og presenterte 

sine klimasårbarhetsanalyser. Vi samarbeider 

nå med Vestlandsforskning om en 

sårbarhetsanalyse for vår kommune, sier 

Bang Olsen. 

Skal gi kommunene 

klimaråd 

CICERO leder et forskningsprosjekt som skal gi kommunene 

råd om hvordan de kan takle ekstremt vær som følge av 

klimaendringer. Hva er gode tilpasningstiltak, og hvordan kan 

kommunene gjennomføre tiltakene? 

Involverer skolene 

I arbeidet med sårbarhetsanalysen har 

også Vestlandsforskning involvert skolene 

i kommunen. Ungdomsskoleelever skal 

intervjue foreldre og besteforeldre om 

tidligere ekstreme værhendelser og 

kartlegge disse. Elever ved videregående 

skole skal intervjue bedrifter i kommunen 

og måle hvor bevisste disse er på konsekvenser 


– På denne måten håper vi å engasjere 

ungdom i temaet og samtidig få inn noen 

nyttige data, sier Carlo Aall ved Vestlandsforskning. 

Arbeidet inngår i klimaplanleggingen 

som tar for seg både tilpasning til klimaendringer 

og lokale tiltak for å redusere 

utslipp av klimagasser. Carlo Aall peker 

på at dette er første gang en norsk kommune 

jobber med planlegging som kombinerer 

utslippsreduksjoner og klimatilpasning. 

Bang Olsen mener at klima bør være 

et punkt som legges inn ved godkjenning 

av bygg og utarbeiding av reguleringsplaner 

så langt dette er mulig. 

– Normalt blir det utarbeidet en nasjonal 

strategi som blir innført på lokalt nivå, 

men dette finnes ennå ikke på klima, sier 

plansjefen. 

Les mer: 

• Klimatilpasning: Lærdom fra tidligere 

flommer – Cicerone 2-2004 

• Lokal klimasårbarhet og lokal 

klimapolitikk – Cicerone 1-2004 

• Sårbare distriktskommuner – Cicerone 

5-2003 

• Klimatilpasninger lar vente på seg 

– Cicerone 3-2003 

• Kommunene sentrale for å redusere 

klimagassutslipp – CICERO 


Forsker Hege Westskog ved CICERO 

leder arbeidet som akkurat har startet opp 

og skal gå fram til 2010. 

– Vi skal blant annet lage en oppskrift for 

hvordan kommuner kan forberede seg på 

ekstremt vær som følge av klimaendringer, 

sier Westskog. 

Med ekstremt vær mener forskerne 

perioder med mye nedbør og flom. Først 

skal forskerne se på hvordan ekstremt 

vær kan påvirke kvaliteten på drikkevannskilder, 

kulturminner og -landskap, 

samt naturressurser. De skal også se på 

hvordan ny kunnskap om slike hendelser 

– for eksempel et nytt kart over utsatte 

flomområder – blir oppfattet og behandlet 

i kommunene. Med bakgrunn i disse 

første studiene skal Westskog og hennes 

kolleger komme med anbefalinger for hva 

som er gode tilpasningstiltak, og hvordan 

kommunene kan gjennomføre disse. 

Formidling av klimakunnskap 

En viktig del av tilpasningsstrategien er 

ifølge Westskog utforming og formidling 

av klimakunnskap. Er kunnskapen om 

klimaendringer god nok på lokalnivå? 

Og mener beslutningstakerne at klimaendringer 

er et alvorlig problem? 

Synet på hvor usikker denne kunnskapen 

er, kan også påvirke hvor mye 

som blir gjort. 

– Usikkerheten om konsekvenser av framtidige 

klimaendringer er stor på lokalnivå, 

men regionale scenarier som vi har tilgang 

til, kan si oss mye om det generelle bildet 

for enkeltregioner. Dette kan dermed 

gi en viktig pekepinn hvordan forholdene 

for kommuner i denne regionen kan 

utvikle seg framover, og scenariene kan 

benyttes som et utgangspunkt for studiene. 

Studiene vil ha et lokalt fokus, men 

vil også involvere statlige instanser som 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap og Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE). 

– Hvordan kunnskap formidles fra forskere 

til forvaltning og gjennom ulike forvaltningsnivåer, 

og hva som formidles av 

den kunnskapen som finnes, er viktig for 

hvordan kommunene velger å tilpasse seg, 

sier Westskog. 

– Hvordan blir for eksempel de flomsonekartene 

som NVE utarbeider benyttet i 

kommunenes planlegging, og hadde andre 

måter å formidle denne kunnskapen på 

påvirket den planleggingen som foregår i 

kommunene? Dette er ting vi skal finne ut 

av i prosjektet, sier prosjektlederen. 

Tilpasning til ekstremt 

vær i kommuner: Hva, 

hvordan og hvorfor 

Prosjektet ”Adapting to extreme weather in 

municipalities: what, how and why” har som hovedmål 

å lage en manual som gir norske kommuner råd 

om hvordan de kan takle ekstremt vær på grunn av 

klimaendringer. Instituttene som deltar i prosjektet er 

CICERO Senter for klimaforskning (koordinator), Bioforsk, 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Norsk 

institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt 

for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning 

(NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 


Lov og rett i Arktis 

Mer trafikk, større uttak av naturressurser og flere hender 

på varene kan bli resultatet dersom modellberegninger for 

issmeltingen i Arktis slår til. Men er lovens lange arm lang nok 

for en slik utfordring? 

Jorunn Gran 

Fram til nå har det ikke vært stor aktivitet 

i å regulere i Arktis – men man forventer 

at klimaendringer kommer til å forandre 

på situasjonen. Den britiske avisa The 

Guardian forespeilet oss nylig at både 

oljegiganter, rederier og turoperatører vil 

strømme nordover for å tjene penger på 

naturressursene som åpenbarer seg under 

isen. Avisa siterer analytiker Bruce Evers 

hos Investec som sier at de store selskapene 

ikke kommer til å ha noe valg – de må 

til Arktis. 

– Hvis vi får et arktisk Klondike, vil alle 

være der. De har ikke råd til å sitte stille 

og se på at andre utforsker området og 

kommer tilbake med store funn, sier Evers. 

Bare må ha det 

Den amerikanske kongressen har avvist 

oljedrilling i et nasjonalparkområde 

i Alaska, men ifølge The Guardian 

snuser mange oljeselskaper mer og mer 

nærgående på oljeressursene i Arktis. 

Blant disse er BP Amoco med utnyttelsen 

av verdens første offshore oljefelt i Arktis 

– Northstar – og Statoil med utvinning av 

gassfeltet Snøhvit nord for Hammerfest. 

Men toppen på den arktiske kransekaka 

skal være Shtokman-feltet i Barentshavet 

– om lag 50 mil utenfor den russiske 

grensen. Dette feltet er ti ganger så stort 

som Snøhvit og er verdens største gassdeponi. 

Hydro og Statoil er blant de selskapene 

som har varslet at de vil samarbeide 

med Gazprom om utvinning på Shtokman-feltet. 

Men hvem eier egentlig oljen i 

Arktis? 

– Dette er komplisert, men vi har tre 

hovedtyper av situasjoner: På land tilhører 

ressursene den angjeldende stat. På kyststatenes 

kontinentalsokler, tilhører det 

kyststatene. På dyphavsbunnen i polhavet 

tilhører ressursene det internasjonale 

samfunn, sier førsteamanuensis Alf Håkon 

Hoel ved Samfunnsvitenskapelig fakultet 

ved Universitetet i Tromsø. 

– Hvilke internasjonale avtaler regulerer 

ressursene i Arktis og bruken av områdene 

omkring Nordpolen? 

– Dette er et svært omfattende spørsmål, 

men generelt er dette i stor grad opp til 

statene. De må i sin tur forholde seg til de 

internasjonale avtalene de har gått inn i. 

Bestemmer over land og sokler 

Ifølge Hoel skal den angjeldende stat ta 

beslutninger om oljeressurser på land eller 

på kyststatenes kontinentalsokler. Og 

statene eier petroleumsressursene innenfor 

200 nautiske mil og soklene utenfor 200 

nautiske mil. 

– For dyphavsbunnen i polhavet vil International 

Seabed Authority spille en rolle, 

sier Hoel. 

Ikke uventet har soklene tilsynelatende 

begynt å vokse i takt med utsiktene 

til å ta ut ressurser i Arktis. Norsk sokkel 

rekker omtrent til 800 nautiske mil nord 

for Svalbard, og sammen med både Russland, 

USA, Canada, Danmark, Sverige, 

Finland og Island er Norge forventet å 

melde sin interesse etter hvert som ressursene 

i Arktis blir mer tilgjengelige. USA 

og Canada har allerede begynt diskusjonen 

om retten til skipsfart gjennom Nordvestpassasjen 

(se figur). På samme måte sig- 

Havrettskonvensjonen av 1982 har regler som omfatter alle havområder, luftrommet 

over disse, havbunnen og dens undergrunn. Den regulerer statenes rettigheter og plikter i disse 

områdene og gir regler om fiske og fangst, skipsfart, oljevirksomhet, miljøvern, vitenskapelig 

havforskning og teknologioverføring. Konvensjonen etablerer tre nye internasjonale organer: Den 

internasjonale havrettsdomstolen i Hamburg, Den internasjonale havbunnsmyndighet i Jamaica 

(The International Seabed Authority) og Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser som 

utfører hoveddelen av sin virksomhet i New York. 

Havrettskonvensjonen av 1982 bekrefter kyststatens eksklusive og suverene rettigheter over 

kontinentalsokkelen. Land med kontinentalsokkel utover 200 nautiske mil, herunder Norge, har 

også mulighet til å utnytte rettigheter knyttet til ressursene på sokkelen utenfor 200 nautiske mil. 

The International Seabed Authority er en internasjonal enhet som er etablert for å 

organisere og kontrollere all aktivitet knyttet til mineraler på internasjonal sjøbunn der disse går 

utenfor nasjonal jurisdiksjon - noe som gjelder de fleste av verdens havområder. 

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer Norge suvereniteten over Svalbard. 

Avtalen er ratifisert av blant andre Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, 

Sverige, Norge, Japan, Russland og Canada. Rettsforholdene rundt Svalbardsokkelen er 

omdiskutert. Norge påberoper seg retten til en sammenhengende kontinentalsokkel fra 

fastlandet via Svalbard og langt nord i Polhavet. I en undersøkelse gjennomført av avisa Ny Tid 

avsløres det imidlertid at ingen av de 39 landene som har underskrevet Svalbardtraktaten, støtter 

norsk politikk og norske ambisjoner i dette området. 


”USA og Canada har allerede begynt 

diskusjonen om retten til skipsfart gjennom 

Nordvestpassasjen. På samme måte signaliserer 

Norge og Russland at de har planer for 

Barentshavet. Danmark har på sin side ytret 

tanker om at de ønsker å eie selve Nordpolen.” 

naliserer Norge og Russland at de 

har planer for Barentshavet. Danmark 

har på sin side ytret tanker om 

at de ønsker å eie selve Nordpolen. 

Det ønsket deler de med russerne, 

og både Russland og Danmark vil 

kreve eierrettigheter til havbunn 

helt frem til selve polpunktet. 

Fangstbeslutninger 

De levende ressursene i Arktis er 

heller ikke ubetydelige. 

– Hvem eier ressursene i Arktis? 

– I forhold til marine ressurser er 

det Havrettskonvensjonen av 1982 

som er det overordnede regelverket. 

Innenfor 200 nautiske mil fra land 

eier statene de marine ressursene, 

sier Alf Håkon Hoel. 

”Problemene må 

gjerne manifestere 

seg før det blir 

politikk av det.” 

Utredningen Arctic 

Climate Impact Assessment 

(ACIA) som ble 

publisert i 2004, framhevet 

at avtaler om 

fangstkvoter – som 

den Norge, Russland, 

Island, Færøyene og 

EU kom fram til i 1996 – kommer 

til å bli helt avgjørende når klimaet 

endrer seg og påvirker bestandenes 

størrelse og utbredelse. 

– Hvordan kan man gjennom 

avtaler gå fram for å sikre at resultatene 

av betydelige klimaendringer 

ikke blir dramatiske for bestandene 

i havet? 

– Ett av hovedpoengene i kapitlet 

om fiskeri i ACIA-utredningen er at 

relativt sett er fiskeriforvaltningen 

langt viktigere for utviklingen av 

fiskebestandene enn klimaendringene. 

I det store bildet er det ikke 

mangel på regler og avtaler. Utfordringen 

er å få iverksatt de reglene 

som allerede finnes. 

– Vil det bli aktuelt å forhandle 

fram helt nye avtaler som følge av 

registrerte klimaendringer – og er 

det tatt initiativ til konkrete, nye 

avtaler? 

– Det er vanskelig å si, men dersom 

for eksempel fiskebestander endrer 

vandringsmønster, kan det bli 

nødvendig å justere eksisterende 

avtaler. Jeg er ikke kjent med noen 

nye initiativer. Problemene må 

gjerne manifestere seg før det blir 

politikk av det, sier Alf Håkon 

Hoel. 

Ut på tur? 

Lette navigeringsforhold i Arktis vil 

være perioder når konsentrasjonen 

av havis er under 50 prosent. Navigeringssesongen 

på Nordøstpassasjen 

er ifølge utredningen Arctic 

Climate Impact Assessment 

(ACIA), forespeilet 

å øke fra nåværende 20 

til 30 dager i året til 90 

til 100 dager innen 2080. 

Det er mulig å passere 

for isbrytere i hav 

med opptil 75 prosent 

iskonsentrasjon. Dette 

antyder at navigeringssesongen for 

isbrytere vil være 150 dager i året 

innen 2080. For skip som seiler fra 

nordlige Europa til nordøstlige Asia 

eller den nordvestlige kysten av 

Nord-Amerika, innebærer Nordøstpassasjen 

opptil 40 prosent i spart 

distanse i forhold til passasje via 

Suez eller Panama. Det russiske 

skipet Akademik Fyodorov var i 

vinter først ute med å nå Nordpolen 

uten isbryter. Og i sommer 

planlegger russiske isbrytere å tjene 

penger på å frakte folk nordover. 

Det viser at det slett ikke er utenkelig 

at krympende isdekke vil resultere 

i at trafikken i området øker 

ved at både cruiseskip, containerskip 

og oljetankere legger ruta via 

polpunktet. 

På toppen av konfliktene 

Et Arktis i 

forandring: 

MINDRE IS: Observasjoner de siste 50 

årene avslører at ismengden i Arktis minsker 

i alle årstider. Klimamodeller forespeiler en 

akselerasjon av trenden – der perioder med 

stor nedsmelting strekker seg inn i vår- og 

høstsesongen. Modellberegninger anslår at 

havisen på sommeren kommer til å trekke 

seg lengre og lengre vekk fra de fleste arktiske 

landområder, noe som vil åpne for nye skipsruter, 

lengre seilingssesong og økt tilgang til 

naturressurser. 

Den mest merkbare tilbakegangen i isdekket 

i Arktis er i sommerhalvåret. Nyere studier 

anslår reduksjonen i ismengde i Arktis til 

å være om lag fem til ti prosent de siste 50 

årene, mens tykkelsen er redusert med ti til 15 

prosent de siste tiårene. Målinger gjort med 

ubåt og sonar i sentrale arktiske havområder, 

avslørte 40 prosent reduksjon av tykkelsen 

på isen i dette området. Til sammen presenterer 

disse trendene et arktisk havområde 

der sesongen med mindre isdekke er lengre 

og der isdekket generelt er tynnere. Dette 

varsler igjen bedre framkommelighet for skip i 

utkanten av polhavet. Men den bedrede framkommeligheten 

blir ikke nødvendigvis den 

samme over hele regionen. 

SKIPSFART. Ismengden i Arktis minsker, og arktiske havområder vil i 

framtiden ha lengre sesong med isfrie perioder. Dette åpner for økt 

ferdsel via Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen. 

mellom mennesker som vil 

benytte seg av økt framkommelighet 

og tilgjengelighet, 

kommer de marine 

Illustrasjon/figur: ACIA 

pattedyrene som også vil 

ønske å forflytte seg via 

isfrie havruter. 


Forsterkende og dempende 

klimaeffekter 

Tilbakekoplingsmekanismer kan både forsterke og dempe de 

menneskeskapte klimaendringene. Dette er av stor betydning 

for hvor store klimaendringene vil bli. Samtidig er det knyttet 

usikkerhet til vår forståelse av dem. 


Utslipp av klimagasser til atmosfæren 

fører til klimaendringer ved at gassene 

absorberer utgående varmestråling fra 

jorda, og sender noe av denne strålingen 

tilbake til jordoverflata. Imidlertid er denne 

umiddelbare effekten trolig ansvarlig for 

mindre enn halvparten av oppvarmingen. 

Det finnes ulike mekanismer som kan 

forsterke eller svekke virkningen av 

klimagassutslipp på klimaet. Disse kalles 

tilbakekoplingsmekanismer. Det er viktig å 

lære mer om disse både fordi de har stor 

virkning på hvor raskt temperaturen kan 

komme til å stige, og fordi mye av den 

gjenværende usikkerheten i vår forståelse 

av klimasystemet knytter seg nettopp til 

disse mekanismene. 

Endringer i atmosfæren 

Vanndamp er den viktigste klimagassen 

for den naturlige drivhuseffekten. Når 

temperaturen stiger (for eksempel som 

en følge av en menneskeskapt temperaturøkning) 

vil innholdet av vanndamp i 

atmosfæren øke. Det skyldes at atmosfærens 

evne til å holde på vanndamp øker 

med temperaturen. FNs klimapanel anslår 

at den globale oppvarmingen er omtrent 

dobbelt så stor med denne tilbakekoplingen 

som den ville vært uten. 

Endringer i skydekket er trolig den 

tilbakekoplingsmekanismen som det knytter 

seg størst usikkerhet til. Skyer kan både 



(steffen.kallbekken@ciecro.uio.no). 

SMELTET PERMAFROST. Våtmark i områder som tidligere var permafrost kan dramatisk øke utslippene av CO2 og metan. En 

oppvarming som fører til at permafrost smelter vil dermed ha en forsterkende effekt som øker oppvarmingen. 

forsterke og dempe oppvarmingen avhengig 

av skyenes egenskaper, og det knytter 

seg usikkerhet til hvordan klimaendringer 

vil påvirke skydannelsen. Skyer forsterker 

oppvarmingen ved å absorbere varmestråling 

fra jorda, og de demper den ved 

å reflektere solstråling. Hvorvidt endringer 

i skydekket vil forsterke eller dempe 

oppvarmingen, avhenger av skyenes egenskaper 

— som høyde, tykkelse, partikkelstørrelse, 

form og utbredelse. Usikkerheten 

Foto: Scanpix 

knytter seg til at vi ikke vet sikkert hvilken 

type skyer som vil endre seg når temperaturen 

øker. For eksempel ville en økning 

i skyer høyt i atmosfæren føre til mer 

oppvarming, mens flere lave skyer ville 

dempe oppvarmingen. 

Endringer på landjorda 

På samme måte som endringer i skydekket 

kan vegetasjonsendringer både forsterke 

og dempe oppvarmingen. For eksempel 


kan det økte innholdet av CO 2 

i atmosfæren føre til at planter 

tar opp mer CO 2 

— såkalt 

CO 2 

-gjødsling) — og dermed 

redusere de menneskeskapte 

klimaendringene. Men, dersom 

klimaendringer for eksempel 

fører til at skoger dør ut, eller 

brenner oftere, kan det derimot 

føre til økte utslipp av CO 2 

, og 

dermed større klimaendringer. 

Reduksjon i isog snødekket 

har en såkalt positiv, eller 

forsterkende, tilbakekoplingseffekt. 

Flater som er dekket 

av is eller snø er blanke, og de 

reflekterer en 

stor del av solstrålingen. 

En 

av følgene av 

stigende temperaturer 

er 

at områdene 

som er dekket 

av is og snø 

vil minske i 

omfang. Det 

fører igjen til 

at mindre av 

solstrålingen vil bli reflektert 

– siden andre overflater reflekterer 

mindre av solstrålingen. 

Da vil mer energi bli absorbert 

ved jordoverflata, og temperaturen 

vil stige ytterligere. 

En kompliserende faktor er 

spørsmålet om hva som erstatter 

snø og is. Dersom det er 

skog, vil skogen binde opp 


, noe som i 

seg selv vil dempe oppvarmingen, 

men nettoeffekten kan 

likevel være økt oppvarming. 

Det er ikke bare frosten 

over bakken som er viktig. 

Det ligger store mengder CO 2 

og metan, som er en kraftfull 

klimagass, lagret i jord 

med permafrost. Metanet er 

bundet i iskrystaller. Dersom 

klimaendringer fører til at permafrosten 

tiner, kan det derfor 

føre til en dramatisk økning i 

utslippene av metan og CO 2 

fra 

områder med permafrost. Det 

blir videre produsert metan 

når plantemateriale brytes ned 

under våte forhold, og en tining 

av permafrosten som gir nye 

store våtområder kan derfor 

føre til en ytterligere økning i 

utslippene av metan. 

“Noen vil forsterke 

oppvarmingen, og de 

er ventet å være de 

viktigste, mens andre 

vil dempe den.” 

Endringer i verdenshavene 

Det er to viktige mekanismer 

i verdenshavene som kan forsterke 

klimaendringene. CO 2 

er den viktigste bidragsyteren 

til de menneskeskapte klimaendringene, 

og en stor del av 

de menneskeskapte utslippene 

av gassen blir fanget opp av 

verdenshavene. Dermed bidrar 

havene til å redusere økningen 

av konsentrasjonen av 

CO 2 

i atmosfæren som en følge 

av menneskeskapte utslipp. 

Havets evne til å ta opp CO 2 

avtar imidlertid med økende 

temperatur, og en større andel 

av CO 2 

-utslippene blir dermed 

værende igjen i atmosfæren 

etter hvert som temperaturen 

stiger. I tillegg til denne fysiske 

responsen, er det også en 

kjemisk respons 

med en lignende 

effekt: Når innholdet 

av CO 2 

i atmosfæren 

stiger vil havene 

bli surere fordi 

CO 2 

danner 

karbonsyre når 

gassen løser 

seg i vann. Når 

havet blir surere 

avtar evnen til å 

ta opp CO 2 

. Begge disse effektene 

fører til at en større andel 

av CO 2 

-utslippene blir værende 

igjen i atmosfæren etter hvert 

som temperaturen og CO 2 

-innholdet 

i atmosfæren stiger – og 

da stiger temperaturen enda 

raskere. 

Hva er den samlede effekten av 

tilbakekoplingsmekanismene? 

Det finnes flere tilbakekoplingsmekanismer 

enn de som 

er omtalt her, blant annet 

endringer i havsirkulasjonen 

og kjemiske endringer i atmosfæren. 

Til sammen er tilbakekoplingsmekanismene 

helt 

avgjørende for hvordan klimaet 

vil reagere på de menneskeskapte 

utslippene av klimagasser. 

Noen vil forsterke 

oppvarmingen, og de er ventet 

å være de viktigste, mens andre 

vil dempe den. I tillegg til at vi 

ikke kan vite sikkert hvor store 

de menneskeskapte utslippene 

av klimagasser vil bli i 

framtida, er det usikkerheten 

knyttet til tilbakekoplingsmekanismene 

som forklarer det 

meste av spriket i projeksjoner 

av framtidige temperaturer. 

Den tredje hovedrapporten til 

FNs klimapanel utpekte derfor 

tilbakekoplingsmekanismene 

som et av de åtte viktigste 

områdene der vi trenger større 

vitenskapelig forståelse. 

Hva vil skje hvis verden 

blir 3 °C varmere? 

Den britiske forskeren 

David King sier at hvis 

den globale middeltemperaturen 

øker med 3 °C 

vil halvparten av verdens 

ville dyreliv og korallrev forsvinne, 

de tropiske skogene 

vil tørke opp og en milliard 

mennesker vil muligens 

sulte. Verden vil med 

andre ord bli en helt annen 

med en temperaturøkning 

som ligger midt mellom 

ytterpunktene for hva FNs 

klimapanel (IPCC) regner 

med temperaturen kan bli 

om hundre år. (Kilde: The 

Guardian) 

Isbjørn på truet dyreartliste 

Isbjørnen har for første 

gang kommet på lista fra 

World Conservation Union 

over dyr som står i fare for 

å bli utryddet. Siden global 

oppvarming påvirker de 

kalde leveområdene til 

isbjørnen, ble arten nylig 

klassifisert som sårbar. 

Isbjørnen er avhengig av 

havis for å fange sel, og 

isen kan bli sterkt redusert 

i framtiden. Ifølge beregninger 

kan 30 prosent av 

isbjørnene forsvinne de 

neste 45 årene. 

Klimaendringer kan 

drepe millioner i Afrika 

Sykdom spredt på grunn 

av global oppvarming kan 

drepe 185 millioner flere 

mennesker i Afrika innen 

slutten av dette århundret 

hvis man ikke raskt 

reduserer utslippene av 

Norge slutter seg til 

EUs klimamål 

klimagasser, ifølge en ny 

rapport fra Christian Aid. 

Last ned rapporten ”The 

climate of poverty: facts 

fears and hope” på www. 

christianaid.org. 

Norge slutter seg til EUs 

målsetting om at klimaendringene 

ikke må føre til 

temperaturøkning på mer 

enn 2 °C. 

– Å unngå en global 

oppvarming på 2 °C vil 

være meget krevende, og 

kraftige reduksjoner i globale 

klimagassutslipp må 

til. Selv om vi skulle klare 

det, vet vi samtidig at konsekvensene 

av en global 

oppvarming på 2 °C vil bli 

alvorlige i store deler av 

verden, sier Helen Bjørnøy 

i en pressemelding fra 

Miljøverndepartementet. 


Isbreene smelter – 

havnivået stiger 

Økt bresmelting fører til høyere havnivå. Den raske 

avsmeltingen som skjer på Grønland kan tyde på at 

havnivåstigningen blir større enn tidligere antatt. 

Atle Nesje 

De fleste isbreene rundt om på jorda 

minker, og mange mindre breer har enten 

smeltet vekk eller står i fare for å forsvinne 

i nærmeste framtid. Vi kan derfor stille 

oss følgende spørsmål: Kan innlandsisen 

på Grønland og i Antarktis smelte vekk 

og hvor raskt kan eventuelt dette skje? 

Vil de mindre isbreene på jorda forsvinne 

og eventuelt når? Hvor mye vil havnivået 

stige som et resultat av økt bresmelting? 

Isbreene smelter 

I Alpene er brearealet redusert med 50 

prosent siden 1850. I løpet av den varme 

sommeren i Europa i 2003 forsvant 10 

prosent av breene i Alpene, og hele 75 

prosent av breene i Alpene kan forsvinne 

innen år 2050. Himalaya har den største 

konsentrasjonen av isbreer utenfor de 

polare områdene og de har derfor blitt kalt 

«vanntårnet» i Himalaya. Breene fører vann 

ut i sju av de største elvene i Himalaya og 

de forsyner derfor millioner av mennesker 

i denne regionen. Rundt 70 prosent av 

breene i Himalaya er i rask tilbakesmelting. 

Dette har og vil få store konsekvenser for 

vannføring i elvene, vannforsyning til jordbruket, 

danning av morene-demte innsjøer 

som kan føre til katastrofetapninger og 

flom. Dette vil medføre store endringer 

for jordbruk, helse, sykdommer, planteog 

dyreliv. 

De større breene i Glacier National 

Park på vestkysten av Amerika på grensen 

mellom USA og Canada er nå omtrent en 

tredel av deres størrelse i 1850 og mange 

breer har smeltet vekk. Mellom 1850 

og 1993 ble brearealet redusert med 73 

prosent. Bare 27 kvadratkilometer er igjen 

av et totalt breareal på rundt 100 kvadratkilometer. 

I Norge kan 98 prosent av alle 

breene og 34 prosent av brearealet forsvinne 

innen år 2100. 

Når isbreer trekker seg raskt tilbake, kan 

dette utløse flodbølger over landsbyer nedstrøms 

i nedslagsfeltet, og fjellsider risikerer 

å rase ut. Selv jordskjelv kan det bli flere av 

når breene smelter. I Alaska har man nylig 

undersøkt en rekke jordskjelv og funnet at 

mange av dem blir utløst av isbreer som 

smelter og at smeltende eller kalvende 

isbreer på Grønland utløser mindre jordskjelv. 

Nyere undersøkelser viser en dobling 

av slike brerelaterte jordskjelv i sørlige 

områder på Grønland etter 2002. 

Figur 1. Dagens landheving 

i mm/år i Skandinavia (små 

tall). De store tallene viser 

antatt netto havnivåstigning 

i cm om hundre år hvis 

vi tar utgangspunkt i en 

havnivåstigning på 50 cm som 

antydet i FNs klimarapport fra 

2001 og korrigert for dagens 

landhevingsrate i ulike deler 

av Skandinavia. I Bergen vil 

havnivåstigningen bli omtrent 

50 cm på grunn av at dagens 

landheving er 0, mens i 

Bottenviken vil det bli en netto 

landhevning på omtrent 40 

cm fordi landmassen hever 

seg raskere (9 mm/år) enn den 

antatte havnivåstigningen. 

Havnivået stiger 

Millioner av mennesker og deres infrastruktur 

er konsentrert nær kystlinjer og 

er derfor utsatte for stigning av havnivået. 

Mest usatt er lavtliggende øyer i Stillehavet 

og lavlandsområdene i Bangladesh. 

Det er imidlertid viktig å være klar over at 

det ikke er sjøis som smelter som fører til 

havnivåstigning, men smeltende is på land. 

Da innlandsisene var på sitt største under 

siste istid for omtrent 20.000 år siden, var 

det globale havnivået 120 meter lavere enn 

i dag på grunn av at store vannmengder 

var bundet i de store isdekkene, hoved- 


ANTARKTIS. Innlandsisen i Antarktis dekker et areal på 12,3 millioner kvadratkilometer og 

isvolumet er 24,7 millioner kubikkilometer. Innlandsisen i Antarktis utgjør 85,8 prosent av all is på 

jorda. Hvis hele antarktisisen smelter, vil havnivået stige omtrent 57 meter. 

Satellittbilde: NASA World Wind. 

ARKTIS. Innlandsisen på Grønland dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer og isvolumet 

er 2,9 millioner kubikkilometer. Grønlandsisen utgjør 7,3 prosent av all is på jorda. Hvis hele 

grønlandsisen smelter, vil havnivået stige omtrent 7 meter. 

Satellittbilde: NASA World Wind. 

saklig over Nord-Amerika og 

i Eurasia. I FNs klimarapport 

fra 2001 ble det antydet en 

hevning av havnivået på 9 til 

88 centimeter innen år 2100, 

med de mest sannsynlige anslagene 

rundt 50 centimeter. Nye 

beregninger tyder på at disse 

tallene må oppjusteres. Den 

raske avsmeltingen som skjer 

på Grønland kan tyde på at 

havnivåstigningen blir større 

enn tidligere beregninger. 

Ismassene i Antarktis og 

på Grønland 

Det globale havnivået stiger 

med 2 millimeter i året vesentlig 

på grunn av at landbaserte 

breer smelter. Ismassene 

i Antarktis og på Grønland 

representerer den største usikkerheten 

når det gjelder hva 

som vil skje med det globale 

havnivået i framtiden. Ismassene 

på jorda minket med omlag 

150 kubikk-kilometer i året, fra 

2002 til 2005, noe som tilsvarer 

0,4 millimeter havnivåstiging 

per år. Det største bidraget 

kommer fra Vest-Antarktis. 

Målinger i Vest-Antarktis viser 

at lokale breer årlig fører 250 

kubikk-kilometer med is ut i 

havet, nesten 60 prosent mer 

enn det som akkumuleres i 

nedslagsfeltene. Målingene 

viser også at breene nær kysten 

tynnes mer enn før. Dette 

bidrar med en havnivåstigning 

på 0,2 millimeter i året. 

Smelting av mindre breer i 

fjellområdene på jorda medførte 

en stigning i havnivået 

på omtrent 0,5 millimeter i 

året mellom 1961 og 2003. I 

perioden 1993 til 2003 økte 

bidraget til omtrent 0,8 millimeter 

i året. Bidraget til den 

globale havnivåstigningen fra 

mindre breer på jorda kan bli 

i størrelsesorden 15-37 centimeter. 

Bidraget fra de norske 

breene kan, hvis alle smelter, 

bli beskjedne 0,34 mm. 

Grønlandsisen får tilført 

masse gjennom snøfall og taper 

masse ved smelting og kalving 

av isfjell. Forskjellen mellom 

tilførsel og minking av masse 

gir massebalansen. Når massebalansen 

er negativ, fører det til 

heving av det globale havnivået, 

og motsatt. Grønlandsisen 

dekker et areal på 1,7 millioner 

kvadratkilometer og er opptil 

3000 meter tykk. Hvis hele 

innlandsisen smelter, vil det 

globale havnivået stige omtrent 

sju meter. Dette kan ta fra 

tusen til flere tusen år avhengig 

av hvor mye temperaturen 

stiger. Hvis ismassene både i 

Vest- og Øst-Antarktis smelter, 

vil det globale havnivået stige 

omtrent 57 meter, men dette 

vil eventuelt ta mange tusen år. 

Noe som imidlertid har vakt 

umiddelbar bekymring, er nye 

observasjoner fra Grønland, 

vesentlig fra satellitter, av at 

hastigheten på utløpsbreer fra 

innlandisen som når ned til 

havet har doblet seg og beveger 

seg nå mer enn 12 km i året. 

“I Alpene er brearealet redusert med 50 prosent siden 1850. 

I løpet av den varme sommeren i Europa i 2003 forsvant 10 

prosent av breene i Alpene og hele 75 prosent av breene i 

Alpene kan forsvinne innen år 2050.” 

Dette tilsvarer i størrelsesorden 

30 meter i snitt per dag. I 

tillegg har smeltingen på overflaten 

blitt større og i 2005 var 

den større enn noen gang siden 

systematiske målinger startet 

i 1979. Begge disse faktorene 

fører til større massetap 

fra isdekket. Dette fører til at 

tidligere beregninger av global 

havnivåstigning om cirka 100 

år på rundt 0,5 meter må revurderes. 

Hurtigstrømmende breer 

Omtrent halvparten av dre- 

neringen av innlandsisen på 

Grønland skjer gjennom 12 

hurtigstrømmende isbreer, 

såkalte isstrømmer. De fleste er 

10-20 kilometer brede i fronten 

og hver av den får tilførsel fra 

50.000-100.000 kvadratkilometer 

store områder i sentrale 

deler av grønlandsisen. Massebalansen 

til innlandsisen på 

Grønland er dermed sterkt 

avhengig av hva som skjer med 

disse isstrømmene. To forhold 

har endret seg de siste årene. 

For det første har flytende bretunger, 

noen flere hundre meter 

tykke, begynt å brekke opp. For 

det andre viser satellittmålinger 

at hastigheten til breene har 

blitt omtrent dobbelt så stor 

over de siste fem årene. Effekten 

har blitt en kraftig økning 

i smeltingen fra innlandsisen, 

fra litt over 50 kubikkilometer 

i året til mer en 150 kubikkilometer 

per år. 

En av brestrømmene som 

har blitt fulgt nøye er Jacobshavn 

Isbræ på vestkysten av 

Grønland. I 2002 og 2005 

var det rekordstor smelting 

sammenlignet med målinger de 

siste 27 årene. Satellittmålinger 

viste at en isstrøm på østkysten 

av Grønland i 2005 strømmet 

med en fart på 14 kilometer 

i året, eller i snitt nesten 40 

meter i døgnet! I 2005 smeltet 

fronten på den samme breen 

tilbake 5 kilometer, et snitt på 

14 meter per døgn. Smeltingen 

tilsvarer en økning i havnivået 

på 0,15 millimeter i året. Økt 


esmelting fører til at mer smeltevann 

trenger ned gjennom ismassen og ned til 

undersiden av breen, noe som igjen fører 

til mindre friksjon mellom isen og underlaget 

og dermed økt hastighet i breen. 

Denne mekanismen fører også til at de flytende 

bretungene brekker av. 

Volumendringer til innlandsisen på Grønland 

Satellittmålinger er også blitt brukt til å 

måle endringer i breoverflatens høyde 

og dermed massebalansen eller volumendringer 

på grønlandsisen. Over 2000 

meter over havet, på et areal som tilsvarer 

70 prosent av arealet på innlandisen, økte 

høyden med gjennomsnittlig 5 til 6 centimeter 

i året i perioden 1992-2003. Mønsteret 

viste imidlertid regionale forskjeller, 

med en vekst på 10 til 20 centimeter i året 

i sørvest og i noen områder på den østlige 

delen av innlandsisen. I noen områder, 

spesielt i lavereliggende områder i vest, ble 

imidlertid breoverflaten 25 til 30 centimeter 

lavere i snitt per år. Langs ytterkanten 

av innlandsisen, hovedsaklig på isstrømmer 

langs kysten, ble imidlertid isoverflaten 

i snitt mer enn én meter lavere per 

år. Dette skyldtes en kombinasjon av økt 

brehastighet og økt smelting. Deler av den 

sørlige delen av grønlandsisen, også nær 

kysten, synes imidlertid å bli tykkere, trolig 

som et resultat av økt vinternedbør. 

Er det lurt å bygge i strandkanten? 

Når man tar hensyn til de nye dataene 

fra Grønland, bidrar grønlandsisen 

med 0,5 millimeter i året til den globale 

havnivåstigningen. Av dette bidrar økt 

“I FNs klimarapport fra 2001 ble det 

antydet en heving av havnivået på 9 

til 88 cm innen år 2100, med de mest 

sannsynlige anslagene rundt 50 cm. Nye 

beregninger tyder på at disse tallene 

må oppjusteres.” 

brehastighet med over totredeler, noe som 

fører til en dobling av tidligere estimater 

av global havnivåstigning. Det er derfor 

nødvendig at man følger nøye med i hva 

som skjer på Grønland, både med hensyn 

til endringer i isvolum og brehastighet. 

I Skandinavia stiger fremdeles landmassen, 

mest i Bottenviken (9 mm/år) og 

minst langs vestkysten av Norge (figur 1). 

Dagens landheving i Oslo, Bergen, Trondheim 

og Tromsø er henholdsvis omtrent 

4 mm/år, 0 mm/år, 3 mm/år og 1 mm/år. 

Hvis man tar utgangspunkt i at den globale 

havnivået kan bli 50 centimeter høyere om 

hundre år, vil det i Oslo, Bergen, Trondheim 

og Tromsø bli en netto havnivåstigning 

på henholdsvis ~10, ~50, ~20 og ~40 

centimeter. I Bottenviken vil det imidlertid 

bli en netto landheving på 40 centimeter 

fordi landhevingen er større enn den 

antatte havnivåstigningen (figur 1). Til slutt 

kan man derfor spørre seg hvor de som 

bygger hus og hytter i strandkanten og de 

som har bestemt plasseringen av operaen i 

Bjørvika har vært i geografitimene. 

Atle Nesje 



for klimaforskning. (atle.nesje@geo. 

uib.no). 

Utslippskutt eller tilpasning? 

CICERO deltar i EU-prosjektet Adaptation and Mitigation strategies: supporting European climate policy 

(ADAM) som skal se på hva som er best av å begrense den globale oppvarmingen til maksimum 2 °C eller å 

tilpasse seg klimaendringer på opp til 5 °C. 

Asbjørn H. Aaheim 

Den 1. mars startet EU-prosjektet ADAM om EUs valg 

av strategi for å tilpasse seg eller bidra til å dempe klimaendringer. 

Prosjektet er finansiert over EUs sjette rammeprogram. 

Målsettingen med prosjektet er å sammenlikne 

konsekvensene for EU av å delta i en avtale med resten av 

verden for å begrense den globale oppvarmingen til maksimum 

2 °C eller å tilpasse seg klimaendringer på opp til 5 °C. 

Videre skal det utvikles et verktøy som skal kunne brukes 

til å utarbeide strategier for klimapolitikk både på nasjonalt 

nivå og på EU-nivå. 

Arbeidet er delt inn i fire hovedaktiviteter. For det første 

skal det utarbeides scenarier for global oppvarming på henholdsvis 

2 °C og 5 °C. For det andre skal det gjøres detaljerte 

studier av tiltak som er nødvendige for å redusere utslipp 

slik at målsettingen om 2 °C nås, både for Europa og for 

verden for øvrig. For det tredje skal en studere sannsynlige 

virkninger av at gjennomsnittstemperaturen øker med 5 °C, 

og hvilken tilpasning det krever. Endelig skal en studere det 

politiske mulighetsrommet for de to scenariene, og etablere 

et verktøy for å sammenlikne alternative strategier. Ï dette 

arbeidet vil en se på både mulig institusjonelle forutsetninger 

og barrierer, og på mer praktiske utfordringer gjennom 

eksempelstudier. 

CICERO har ansvaret for ett av eksempelstudiene. Det 

skal ta for seg framtidens elektrisitetsforsyning og energibruk 

i husholdninger. Vi deltar også med store ressurser i arbeidet 

med å studere virkninger av klimaendringer og mulige tilpasningsstrategier. 

Dette arbeidet er nært knyttet til tilsvarende 

prosjekter i Norge, som finansieres av NORKLIMA i Norges 

Forskningsråd. 

Prosjektet vil gå over tre år, og koordineres av Tyndall 

Centre i Storbritannia. Det er deltakere fra 24 institusjoner i 

13 EU-land. I tillegg vil prosjektet involvere forskningsinstitutter 

fra India og Kina. 


Froskearter truet av 


Pål Prestrud 

Froskene i tropisk Amerika er 

kjent for sine sterke og iøynefallende 

farger. Mange av dem 

er også dødelig giftige. I løpet 

av de siste tiårene har nær 70 

prosent av de 110 artene som tilhører 

en av de vanligste slektene 

(Atelopus sp.) dødd ut. Ifølge 

Pounds et al. 2006 er årsaken 

klimaendringer. Amfibier er 

den klassen av ryggradsdyr 

som er mest utsatt for utryddelse. 

Årsakene er komplekse, 

og ødeleggelse av leveområde, 

såkalt habitat, har vært antatt å 

være en viktig årsak. Mange av 

de tropiske amerikanske artene 

har imidlertid vært utbredt i 

områder som ikke har vært 

utsatt for avskogning og det har 

lenge vært ansett som et mysterium 

hvorfor de dør ut. 

Det er godt vitenskapelig 

dokumentert at det globale 

artsmangfoldet endres som følge 

av klimaendringer (se omtaler 

av Prestrud, Cicerone 4-2004 

og Prestrud og Seip, Cicerone 

1-2003). Artenes utbredelsesområder, 

fenologi – klimaets 

innflytelse på periodiske forandringer 

hos planter og dyr – og 

produktivitet er under endring 

i stor skala. Det har også vært 

spekulert og antatt at klimaendringer 

kan påvirke arter 

gjennom å stimulere deres patogener, 

såkalte sykdomsframkallende 

organismer, men det har 

vært sparsomt med vitenskapelig 

dokumentasjon på at dette er tilfelle. 

Hovedårsaken til at de tropiske 

froskeartene i Amerika dør 

ut ser ut til å være at de i økende 

grad angripes av en dødelig 

sopp. Pounds og medarbeidere 

2006 viser at vekstoptimum 

til denne soppen er nådd som 

følge av oppvarming, og at det 

er en klar sammenheng mellom 

tidspunktet artene har dødd ut 

og når dette vekstoptimum er 

Foto: Minden/scanpix 

“Hovedårsaken 

til at de tropiske 

froskeartene i 

Amerika, dør ut 

ser ut til å være at 

de i økende grad 

angripes av en 

dødelig sopp.” 

nådd. De konkluderer med at 

det er svært høy sannsynlighet, 

ifølge IPCC terminologi, for at 

klimaendringer er nøkkelfaktoren 

i utryddelsen av disse froskeartene. 

Referanse 

• Pounds, J.A. et al. 2006. Widespread 

amphibian extinctions from 

epidemic disease driven by global 

warming. Nature 439: 161-167. 

Observerer klimaendringer i Arktis 

CICERO deltar i det europeiske forskningsprosjektet DAMOCLES som skal observere, modellere og vurdere 

konsekvenser av klimaendringer i Arktis. Målet er å redusere usikkerheten knyttet til vår forståelse av 

klimaendringer og konsekvenser i Arktis. 


Arktis har opplevd en kraftig 

oppvarming de siste tiårene og 

havisen har minket betraktelig 

i den samme perioden. 

Det store forskningsprosjektet 

Developing Arctic Modelling 

and Observing Capabilities 

for Longterm Environmental 

Studies (DAMOCLES) 

vil spesielt se på farene ved 

et sterkt redusert havisdekke 

i framtiden og hvilke konsekvenser 

dette kan ha for 

natur og mennesker, både 

regionalt og globalt. 

DAMOCLES skal samle 

observasjoner av atmosfæren, 

isen og havet i Arktis ved 

hjelp av blant annet satellitter 

og havbøyer. De samlede 

analysene av disse dataene og 

modellsimuleringer skal etter 

planen resultere i et effektivt 

system for observasjon og 

værvarsler i Arktis. 

DAMOCLES er et av de 

største forskningsprogrammene 

EU noen gang har 

finansiert og norske forskningsmiljøer 

er sterkt involvert. 

Prosjektet samler de 

fleste europeiske ekspertene 

på polarforskning fra 45 institutter 

i 12 europeiske land. 

Storsatsingen er et av EUs 

bidrag til det internasjonale 

polaråret. 

CICEROs bidrag til prosjektet 

er studier av menneskelig 

sårbarhet og tilpasning 

i regionen, samt ansvaret for 

nettsidene til DAMOCLES. 

www.damocles-eu.org 


Tåler norske ferdighus mer 

storm og regn? 

Ferdighus er populært blant nordmenn, og en ny undersøkelse 

viser at ferdighusbransjen til en viss grad tar hensyn til 

klimavariasjoner. Men norske huskjøpere er ofte mer opptatt 

av dyre kjøkkenløsninger enn at taket er tett. 

Anders Underthun, Cecilie Flyen 

Øyen, Siri Eriksen, Sjur Kasa og 


Skadene etter den heftige Vestlandsstormen 

i 1992, og det voldsomme regnet i 

Bergen sommeren 2005, er eksempler som 

illustrerer sårbarhet ved ekstreme klimahendelser 

i Norge. I en intervjuundersøkelse 

gjennomført i 2005, har Institutt 

for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, 

SINTEF Byggforsk og CICERO kartlagt 

hvordan ferdighusprodusenter tilpasser 

seg et mer ekstremt klima. Bransjen kan 

illustrere hvordan tilpasning til klimaendringer 

kan arte seg i praksis i Norge 

fordi den allerede i dag må ta høyde for 

store nasjonale klimatiske variasjoner. 

Norge har de institusjonelle, økonomiske 

og teknologiske ressursene som ofte er 

forbundet med god kapasitet til å tilpasse 

seg klimaendringer, men omfanget av byggskader 

kan tyde på at norske bygninger 

likevel er sårbare. Hva slags tilpasninger 

til lokalt klima velges ved bygging av hus? 

Hvilke faktorer fremmer og begrenser slike 

tilpasninger? 

Ferdighusbransjen 

Det er stor variasjon i ferdighusprodusentenes 

organisering. Noen produsenter har 

standardiserte distriktskontorer, andre er 

organisert som løsere organiserte kjeder 

der medlemsbedriftene har stor frihet. 

Standardiserte tegninger og beskrivelser 

blir fulgt av byggmestere i medlemsbedrifter 

eller distriktskontorer. I tillegg 

finnes rent lokalt baserte ferdighusfirma. 

Vi så på fire produsenter med varierende 

grad av sentral styring. 

Et geografisk spredt utvalg av hovedkontorer 

og medlemsbedrifter ble intervjuet 

for å undersøke erfaringer fra steder 

med ulike klimautfordringer (se kart over 

ulike klimasoner), og hvordan ulik organisering 

påvirket klimatilpasninger. 

Utfordringer og tilpasninger til klima 

Studien viste at klimautfordringene og løsningene 

produsentene valgte, varierte mye 

mellom landsdelene. De viktigste utfordringene 

er vind, nedbør og fuktproblemer, 

temperatur og snølast. Vindkreftene er en 

typisk bekymring langs kysten av Vestlandet 

og Nord-Norge. Dobbel vindsperre, 

bedre forankring av bygningen og spikring 

av takstein er eksempler på tilpasninger 

som gjøres på grunn av dette. De samme 

regionene har problemstillinger knyttet 

til nedbør, noe som stiller strenge krav 

til både vegger og tak, samt lufting for å 

unngå fuktproblemer. Temperaturrelaterte 

Klima 2000 

SINTEF Byggforsks forskningsprogram Klima 2000 (2000- 

2007) retter søkelyset mot klimatilpasning av bygninger 

og konstruksjoner under strengere ytre klimabelastninger. 

Programmets hovedmål er å utvikle løsninger som gir 

økt bestandighet ved klimapåkjenninger, samt kartlegge 

virkninger av klimaendringer på det bygde miljø. 

problemer som kondens ved kulde setter 

større krav til isolasjon i innlandsstrøk 

som Østlandet og deler av Trøndelag, 

men også i Nord-Norge. Kondens kan 

lett føre til fuktproblemer. En løsning som 

gjør bygg robuste mot inndriv av nedbør i 

områder med mye vind, kan dermed være 

en ulempe andre steder fordi den gir for 

lite lufting. 

Informasjonsflyt 

Hva påvirker lokal tilpasning til disse 

utfordringene? Lokale byggeskikker 

har tradisjonelt vært preget av lokalt 

klima. Informasjonsflyten oppover til 

hovedkontorene der prosjektering og 

design bestemmes, er helt avgjørende 

for i hvilken grad lokal kunnskap faktisk 

brukes. Samtidig kan spredning av sentralisert 

kunnskap om materialer, design 

og organisasjonsprinsipper føre til raskere 

innarbeidelse av nye løsninger og bedre 

kunnskap om formelle krav. 

Programmet ledes av SINTEF Byggforsk og 

gjennomføres i samarbeid med Norges forskningsråd, 

Forsvarsbygg, Husbanken, Statsbygg, Finansnæringens 

Hovedorganisasjon (FNH), Undervisningsbygg Oslo KF, 

Statens bygningstekniske etat og NTNU, samt en rekke 

andre fagmiljøer og sentrale aktører i byggenæringen. 


”De ønsker dyre 

interiørløsninger, men 

ofte på bekostning av 

klimatilpasning og enøk.” 

FUNKIS. Bygging i værhardt klima (Longyearbyen, Svalbard). 

Undersøkelsen påviste en 

generell tendens til at høy grad 

av sentralisering førte til at 

informasjonsflyten av lokale 

erfaringer oppover i organisasjonen 

ble begrenset. Den mest 

sentraliserte organisasjonen 

med rene distriktskontorer 

hadde en sterkt sentralisert 

informasjonsflyt med stor grad 

av standardløsninger uavhengig 

av geografisk lokalisering og 

lokale klimaforhold. Distriktskontorene 

har liten innflytelse 

på design, prosjektering og 

gjennomføring. Byggingen er 

basert på standardiserte løsninger 

som gir lite rom for lokal 

tilpasning.. Dersom man velger 

andre detaljer enn de standardiserte 

vil dette være i strid med 

reglene selv om løsningen er 

bedre enn den prosjekterte, for 

eksempel i forhold til lokalt 

klima. Til sammenlikning viste 

en lokal ferdighusprodusent 

som verken er en kjede eller 

medlemsbedrift, god åpenhet 

for informasjonsstrømmer både 

oppover og nedover mellom 

nivåene. På grunn av denne 

åpenheten er også villigheten 

større til å ta i bruk nye løsninger, 

for eksempel gjennom 

anvisninger gitt i Byggforskserien 

til SINTEF Byggforsk. 

Markedspåvirkning på klimatilpasning 

Alle ferdighusprodusentene 

opplevde økende etterspørsel, 

blant annet på grunn av lavt 

rentenivå. Samtidig er det store 

forskjeller i forhold til hvordan 

oppgangen påvirker etterspørselen 

etter tilpasninger og 

generell kvalitet. De velstående 

kundene aksepterer gjerne 

forslag uten å stille spørsmål 

ved kostnaden. I tillegg til dyre 

interiørløsninger, ønsker disse 

kundene komfort på alle vis. 

Bedre varmeisolasjon, ventilasjon 

og vannbåren varme 

fra varmepumper er velkomne 

tiltak her. Slik fører lav rente 

til kjøp av bedre klimaog 

enøk-løsninger hos disse kundene. 

Trenden hos de mindre 

velstående kundene er motsatt. 

De ønsker dyre interiørløsninger, 

men ofte på bekostning 

av klimatilpasning og enøk. 

Design påvirker også klimatilpasning. 

Funkistrenden 

med store vinduer og flate tak 

dominerer særlig områdene 

rundt Stavanger. På Vestlandet 

er vestvendte hus utsatte for 

vind og horisontalt regn, og 

funkisarkitekturen med store 

vinduer er ikke tilpasset disse 

belastningene. De flate takene 

skaper også problemer med 

vann og snø. Sørvestlandet har 

vært skånet for de kraftigste 

vindene og nedbørsmengdene, 

noe som kan forklare hvorfor 

denne trenden er tydeligst her. 

Foto: Cecilie Flyen Øyen 

Samtidig kan klimaendringer 

i dette området gjøre husene 

ekstra sårbare. Alle ferdighusaktørene 

mener markedet ikke 

tar høyde for slike scenarier. 

Enkelte av ferdighusprodusentene 

ser på sterk konkurranse 

om pris og tid med 

bekymring, med tanke på 

generell huskvalitet og klimatilpasning. 

De mener prisene blir 

presset av billigere materialer, 

stordrift og standardisering. At 

det private markedet er opptatt 

av pris er lite overraskende. 

Det er imidlertid interessant 

at prisen i sterkest grad ligger 

til grunn for offentlige anskaffelser 

slik som skolebygg. 

Prinsippet om lik konkurranse 

gjør ofte at billigste alternativ 

velges, uavhengig av lokal 

klimakunnskap. En informant 

mente at dette svekker klimarobustheten. 

Tid er også en 

konkurransefaktor; da kundene 

ønsker raskere ferdigstilling. 

Materialene får derfor ofte ikke 

nok tid til å tørke, noe som kan 

bety innlukking av byggfukt i 

konstruksjonene og problemer 

senere i byggenes levetid. 

Institusjonelle forhold 

Ved reformen av Plan- og 

byggesaksloven i 1997 ble 

ansvar for det som prosjekteres 

og bygges overlatt til aktørene 

selv, noe som kan ha redusert 

insentivene for klimatilpasning. 

Aktørene er nå rettslig ansvarlige 

for at det de produserer 

KLIMASONER. Kartet viser hvordan stedene er lokalisert i forhold til Köppens inndeling av klimatiske 

soner, og er utarbeidet av Meteorologisk institutt. Klimadata for normalperioden 1961-1990. 


har riktig kvalitet. Kommunen kontrollerer 

ikke lenger det tekniske innholdet, og det 

er i realiteten bare estetikk som blir faglig 

kontrollert i byggesaksprosessen. 

Lovverket er lite spesifikt i forhold til å 

unngå skader forårsaket av klima. Gjennom 

bruk av funksjonsbaserte forskrifter 

settes krav til ytelse, men ikke til konkrete 

løsninger. Dermed reduseres spillerommet 

for lokale variasjoner. Byggesaksprosessen 

er redusert til kontroll av aktørenes kvalifikasjoner. 

Det synes dermed viktigere at 

de offentlige rammene er mer utfyllende 

enn før, og at viktigheten av eksempelsamlinger 

med preaksepterte løsninger 

øker. Likevel har det vært små endringer 

i lovverk og kommunale bestemmelser 

rundt klimahensyn, og frem til de siste 

års ekstremhendelser har dette vært lite 

påaktet i kommunene. 

Konklusjon 

Sammenfattende kan vi si at undersøkelsen 

har gitt innsikt i tre grupper 

av faktorer som påvirker sårbarhet for 

klimaendringer i norske ferdighus. For 

det første er organiseringen av bedriftene 

viktig. Lokale, uavhengige produsenter var 

de som best utnyttet lokale erfaringer. På 

dette området var det store, sentralstyrte 

organisasjonene svakere. For det andre ser 

det bare ut til at det er de mest velstående 

kundene som benytter seg av det lave rentenivået 

til å velge gode løsninger for enøk 

og klimatilpasning. Og for det tredje ser 

desentraliseringen av prosjekteringsansvar 

som fant sted med Plan- og byggesaksloven 

i 1997 ut til å ha ført til et svakere 

grunnlag for innarbeiding av lokale klimahensyn, 

siden prosjekteringsansvaret er 

sentralisert. 

Kilder: 

• Eriksen, S., Øyen, C.F., Underthun, A., 

Lisø, K.R. and Kasa, S., 2005: Adaptation 

to climate change: the case of the housing 

sector in Norway, 6th Open Meeting of the 

Human Dimensions of Global Environmental 

Change Research Community, University 

of Bonn, Germany, 9-13 October 

2005 

• Lisø, K.R., Kvande, T., 2004: Klima 2000 

- Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner 

- Program 2000 - 2006, Programbeskrivelse, 

NBI-rapport O 10210-99, rev. 

dato 13.03.2004, Norges byggforskningsinstitutt, 

Oslo 

• Øyen C.F., Eriksen, S.E.H., Lisø, K.R. and 

Kvande, T. 2005: Adaptation to climate 

change in the construction industry. Local 

adaptation in the pre-fab housing industry, 

Proceedings of the 7th symposium on 

Building physics in the Nordic Countries, 

The Icelandic Building Research Institute, 

Reykjavik Iceland 2005. 


og vinkvalitet 

Pål Prestrud 

Det burde ikke forundre noen at været har stor innvirkning 

på kvaliteten på vin. I stor grad er det jo 

variasjoner i soltimer, temperatur og nedbør ulike 

år som er avgjørende for årgangens renommé. I 

de fleste vindistriktene har temperaturen økt de 

siste 50 årene. Vinkvaliteten har også økt betydelig 

i denne perioden. Samtidig har variasjonene i 

kvalitet mellom årgangene blitt dempet. Det er først 

og fremst forbedrete produksjonsmetoder og kunnskap 

om vinproduksjon som er årsaken til dette, 

men klimaendringer har også hatt stor betydning. 

I Europa finnes det data på tidspunkt for modning 

av vindruer helt tilbake til middelalderen. 

Dette er blitt forsøkt brukt som en såkalt proxy, et 

indirekte mål, for å etablere en lang tidsserie på historisk 

klimaendring. Det har imidlertid ikke kunnet 

påvises noen entydige trender i slike data. 

Jones og medarbeidere (2006) har undersøkt 

effekten av klimaendringer de siste 50 år på 

vinkvalitet i vindistrikter i Frankrike, Spania, vestkysten 

av USA, Chile, Sør-Afrika og Australia. 

Effekten av klimaendringer var ikke entydig i alle 

vindistriktene. Det er de kaldeste vindistriktene 

som naturlig nok først og fremst har nytt godt av 

et varmere klima. Vindistriktene i Spania og sør 

i Frankrike har i økende grad fått problemer med 

å få den rette balansen i modningen av druene. 

Jones og medarbeidere (2006) mener at temperaturen 

i flere kjente vindistrikter (for eksempel Bordeaux) 

i disse landene nå er i ferd med å passere 

et optimum i forholdet til vinproduksjon. Fortsatt 

temperaturøkning vil redusere vinkvaliteten og 

disse distriktenes nåværende viktige betydning for 

produksjon av kvalitetsvin. 

Dersom FNs klimapanels prognoser slår til i 

dette århundre, må vinproduksjonen flyttes nordover. 

Riktignok er det vanskelig å se for seg det flate 

slettelandet nord i Tyskland, i Polen og i Danmark 

som gode vindistrikter. Venter vi lenge nok er det 

kanskje lokale stedsnavn i Setesdalen og i åsryggene 

rundt Oslofjorden som kommer til å klinge godt i 

vinelskernes ører. 

Referanse 

• Jones, G.V. 2006. Climate change and the global 

quality of wine. Climatic Change 73:319-343 

“Dersom FNs 

klimapanels prognoser 

slår til i dette århundre, 

må vinproduksjonen 

flyttes nordover.” 


Lokal tilpasning og 

sårbarhet i Arktis 

Forskere fra de åtte arktiske landene skal finne ut hva som 

gjør folk og samfunn i Arktis sårbare overfor klimaog andre 

relaterte endringer, og hva slags tilpasningsbehov disse 

samfunnene vil få i framtiden. 


ACIA og det internasjonale polaråret (IPY 

2007/2008) har samlet forskere som er 

opptatt av tilpasning og sårbarhet av lokalsamfunn 

i Arktis. ACIA-prosessen viste 

oss tydelig at det er behov for en bredere 

forståelse av hvordan folk og samfunn tilpasser 

seg endringer i miljø og sosiale 

forhold. Hva som gjør folk og samfunn 

sårbare overfor klimaog andre relaterte 

endringer, og hva slags tilpasningsbehov 

disse samfunnene vil få i framtiden, er 

problemstillinger som ACIA-prosessen viste 

at vi vet svært lite om. Disse spørsmålene er 

nå tatt med videre i ulike prosjekter under 

IPY. Ett resultat av det uttrykte behovet 

for slik forståelse er det nyetablerte sirkumpolare 

konsortiet med det velklingende 

navnet CAVIAR – Community Adaptation 

and Vulnerability in the Arctic Regions – 

lokal tilpasning og sårbarhet i den arktiske 

regionen. 

Åtte arktiske land 

CAVIAR konsortiet er sammensatt av forskere 

fra ulike disipliner i alle de åtte arktiske 

landene (Norge, Canada, Finland, 

Sverige, Grønland (Danmark), Russland 

og USA). En av tankene bak CAVIAR er 

at sammenlignende studier av tilpasning og 

sårbarhet innenfor og mellom ulike samfunn 

i ulike land i hele den arktiske regionen 

vil gi et mer helhetlig bilde av hvordan 

samfunn er sårbare for klimarelaterte 

endringer, hvordan klimaendringer henger 

sammen med andre samfunnsmessige og 



klimaforskning (g.k.hovelsrud@cicero.uio.no). 

USTABILT. Når isen endrer seg er det vanskeligere for urfolkene i Arktis å vite hvor det er trygt å ferdes. 

miljømessige endringer, og på hvilken måte 

tilpasningskapasiteten kan økes. 

Tilpasning på lokalt nivå 

CAVIAR tar utgangspunkt i at tilpasning 

skjer på lokalt nivå. De særegne miljøforholdene 

som samfunn er følsomme overfor 

har ikke blitt dokumentert tidligere. Strategiene 

vi trenger for å takle større endringer 

i sirkumpolare samfunn – og hvor effektive 

disse er – har heller ikke blitt studert 

eller utredet. Videre er ikke forholdene som 

hjelper eller hemmer tilpasningskapasiteten 

i arktiske samfunn blitt beskrevet. Den 

store, verdifulle mengden av lokal-, urfolkseller 

tradisjonskunnskap har ikke blitt tatt 

i bruk verken i forståelsen av endringer, 

eller integrert i vitenskapelig studier. Slik 

kunnskap vil øke vår forståelse av hvilke 

muligheter som finnes til å håndtere 

endring. Forståelsen av følsomheten, sårbarheten 

eller motstandskraften i samfunn har 

ikke tidligere blitt sammenlignet på tvers 

av de arktiske samfunnene. CAVIAR har 

som bred målsetting å styrke de teoretiske 

fundamentene for sårbarhets- og tilpasningsstudier, 

den empiriske forståelsen for 

og den praktiske anvendelsen av de prosessene 

som former sårbarhet og tilpasning 

i hele den arktiske regionen. Målet med 

CAVIAR er mer enn datainnsamling eller 

overvåking av endring. CAVIAR legger opp 

til samarbeid med lokale partnere. For å få 

en best mulig forståelse av virkningene av 

klimarelaterte endringer på lokalt nivå må 

lokalsamfunnene kobles inn i utviklingen 

av forskningsprosjektene i de ulike samfunn. 

I CAVIAR kobles det lokale mot det 

regionale og internasjonale. CAVIAR ivaretar 

et uttrykt mål i polaråret om å øke vår 

forståelse for den samfunnsmessige dimensjonen 

i et tverrfaglig perspektiv. 


Endringer i arktisk 

økonomi får globale følger 

Klimaendringene er en utfordring for folk som lever og arbeider i 

Arktis. Et nytt forskningsprosjekt skal se nærmere på hvordan et 

varmere klima vil påvirke økonomi og handel i regionen. 

Line Sunniva Flottorp 

Forskningsprosjektet The Economy 

of the North (ECONOR) 

har som mål å beskrive den 

økonomiske aktiviteten i Arktis 

og hvordan klimaendringene 

kan påvirke økonomisk 

utvikling i området – spesielt 

strømmen av varer og tjenester 

inn og ut av den arktiske 

regionen. Den regionale økonomien 

er i stor grad bygget 

på naturbaserte næringsveier. 

ECONOR-prosjektet har skilt 

ut fiske, jord-, skog- og landbruk, 

gruvedrift, oljeog gassutvinning, 

vannkraft og turisme 

som naturbaserte næringer som 

blir studert nærmere. Forskningen 

i ECONOR fokuserer 

på hva forandringen i aktivitet 

kan bety for de økonomiske 

systemene – og vil analysere 

og dokumentere i hvilken grad 

endringer i Arktis har betydning 

for resten av verden. 

ACIA-oppfølging 

ECONOR-prosjektet er en 

oppfølging av Arctic Climate 

Impact Assessment (ACIA) 

som ble publisert i 2004. 

Målet er å bidra til en grundigere, 

tallfestet og systematisk 

forståelse av markedsbasert, 




(l.s.flottorp@cicero.uio.no). 

økonomisk aktivitet i Arktis, og 

av båndene med verdensøkonomien 

for øvrig. Forskningen 

vil omfatte status for arktisk 

økonomi, studier av koplingene 

til verdens økonomi, samt 

utvikling av scenarier bygget på 

ulike forespeilinger om framtidig 

klima. Prosjektet drives som 

et samarbeidsprosjekt mellom 

Statistikkbyråer i de arktiske 

land og enkelte forskningsinstitusjoner, 

som CICERO Senter 

for klimaforskning. ECONOR 

har finansiering fra Utenriksdepartementet 

og Nordisk 

ministerråd, og har nylig fått 

godkjenning som et internasjonalt 

polarårprosjekt fra styringsgruppen 

i det internasjonale 

polaråret (IPY). 

Skal studere effekter 

Effektene klimaforandringer 

vil ha på de globale økonomiske 

systemene vil variere fra 

næring til næring, og avhenger 

av hvor tilpasningsdyktig det 

globale samfunnet er. Naturbaserte 

næringer vil bli påvirket 

av klimaforandringer. I 

noen tilfeller vil endret klima 

gi direkte oppsving i lønnsomheten, 

som for eksempel gjennom 

økt vekst til fiskebestandene 

fordi havtemperaturen 

stiger, eller gjennom reduserte 

kostnader på grunn av mindre 

is. I andre tilfeller vil lønnsomheten 

bli negativt påvirket ved 

at fiskebestander forsvinner, 

forflytter seg til andre områder, 

eller utkonkurreres av mindre 

verdifulle arter. Dyrere transport 

og annen infrastruktur 

FISKEBESTANDER. En sannsynlig effekt av klimaendringer vil være forandringer i fiskebestander 

på grunn av temperaturforandringer i havet. Dette gi store positive eller negative økonomiske 

effekter for fiskerinæringen. 

kan også påvirke økonomien 

negativt. Turisme er en viktig 

næring i de fleste arktiske 

områdene, og den attraktive 

sommersesongen er forventet 

å bli lengre. Samtidig er 

næringen veldig avhengig av 

været, som kan bli mer uforutsigbart. 

I tillegg er turistnæringen 

avhengig av naturbaserte 

aktiviteter, så en forstyrrelse 

av dyreog plantelivet kan ha 

stor innvirkning på aktiviteten 

i næringen. 

Økt skipsfart 

ACIA- rapporten framhever at 

økt temperatur i Arktis vil gi 

Foto: Per Eide Studio/Eksportutvalget for fisk 

nye muligheter. Mindre is kan 

bety isfrie havner, økt ferdsel 

og økt tilgang til ressurser. 

Men økt ferdsel vil bety økte 

offentlige utgifter, for eksempel 

på grunn av utbygging av 

havner og annen infrastruktur. 

Økt trafikk vil også kreve økt 

beredskap for å forhindre negative 

konsekvenser for miljøet, 

og økt tilgang til ressurser betyr 

økte kostnader til oppsyn og 

forvaltning. På denne måten 

vil enhver forandring i Arktis 

representere økt etterspørsel på 

myndighetsutøvelse og institusjonsbygging. 


Aktuell kommentar 

Klima og fattigdom må sees i sammenheng 

Jennifer West, forskningsassistent, 


En ny rapport fra 

Christian Aid viser at 

klimaendringer truer 

utviklingsmål for 

milliarder av verdens 

fattigste og at nylig 

oppnådde resultater av 

fattigdomsbekjempelse 

kan bli snudd de neste 

tiårene. Det vil kreve 

nytenking å finne gode 

måter å koble klima 

med andre globale 

problemer. 

23 • Cicerone 1/2005 

Jennifer West 

Den globale erkjennelsen av behovet for å redusere 

utslipp av klimagasser og lage en plan for tilpasning 

til klimaendringer har økt. Til tross for dette er det 

stor avstand mellom internasjonale diskusjoner og 

hverdagen og oppfatningene til mennesker som blir 

direkte påvirket av klimaendringer. 

For eksempel er det bred enighet om at klimaendringer 

vil påføre de fattige i utviklingsland 

en ekstra byrde. Særlig gjelder dette individer og 

samfunn som i stor grad er avhengig av naturressurser 

for sin eksistens og inntekt. Likevel er klimaendringer 

ofte sett på som et mindre viktig tema 

som rangerer lavt på listen over prioriterte saker for 

utviklingsland når det blir satt opp mot behov som 

helsevesen, utdanning, mat, arbeid, menneskerettigheter 

og demokrati. 

Klima og utviklingsmål 

Men klimaendringer truer grunnleggende behov 

som vannforsyning, matsikkerhet, helse, naturressurser 

og beskyttelse mot naturkatastrofer. Derfor 

er klimaendringer helt klart like relevant i et 

utviklingsperspektiv som det er i miljø eller teknologisk 

perspektiv. En økende mengde forskning og 

pratisk feltarbeid på tilsynelatende ulike områder 

som forvaltning av naturressurser, bistand og tiltak 

mot naturkatastrofer, understreker at fokus på 

sårbarhet og tilpasning til klimaendringer er nødvendig 

for å oppnå grunnleggende utviklingsmål. 

For eksempel er antallet mennesker som er 

utsatt for ekstreme klimavariasjoner økende i 

Afrika sør for Sahara og i Asia. Grunnen er at ekstreme 

hendelser har blitt kraftigere i tillegg til at de 

kommer oftere, noe som økende grad blir tilegnet 

global oppvarming. Når regnet uteblir i to eller 

flere regnsesonger på rad, noe som skjedde i store 

deler av fra før tørre Øst-Afrika i 2004 og 2005, 

kan resultatet bli katastrofalt for bøndene i området. 

Det internasjonale samfunnet behandler dette 

tradisjonelt som isolerte kriser og flyr inn nødhjelp 

til områdene som er rammet. Lite er gjort for 

å ta ondet ved roten – nemlig fattigdommen som 

underbygger sårbarheten for klimaendringer i første 

omgang. Det blir heller ikke gitt mye oppmerksomhet 

til potensialet for å øke tilpasningskapasitet og 

-fleksibilitet med tanke på dagens og morgendagens 

antatte klimaendringer. 

Felles mål 

Investering i tiltak som fremmer tilpasning og 

reduserer sårbarhet til klimaendringer kan også 

sees på som indirekte investeringer for å oppnå 

utviklingsmål; og omvendt. Dette er ikke overraskende 

siden politikk som er rettet mot fattigdomsbekjempelse, 

katastrofeberedskap og tilpasning til 

klimaendringer deler et felles mål om å redusere 

sårbarhet og fremme folks fleksibilitet til dagens og 

morgendagens utfordringer. Heldigvis er det økende 

erkjennelse av, både i Norge og internasjonalt, at 

politikk og finansiering av tiltak som slår sammen 

miljø-, utviklings- og humanitære mål er nødvendig. 

Lokale løsninger 

Et praktisk eksempel på hvordan forbedret tilpasning 

til klimaendring, fattigdomsbekjempelse og 

katastrofeberedskap kan bli integrert, er gjennom 

endring av innkjøpsrutinene for såkorn som blir delt 

ut til bønder som er rammet av tørke. Forskning de 

siste årene har vist at vanlige typer såkorn normalt 

er tilgjengelig i tørkerammede samfunn og regioner, 

men at bønder ofte mangler ressurser til å kjøpe 

disse. Å bruke lokalt såkorn som gir avlinger som er 

mer robuste for tørke etter ekstreme tørkeperioder 

kan redusere avhengigheten av ekstern bistand. Det 

kan også bidra til lokalt artsmangfold i landbruket, 

fremme matforsyningssikkerhet i husholdningene 

og minske landbrukssamfunns sårbarhet for framtidige 

tørkeperioder. En rekke bistandsorganisasjoner 

i Afrika prøver nå ut og vurderer utdeling av såkorn 

som gir bønder tilgang til korn fra lokale avlinger 

ved hjelp av tildelte verdikort. 

Eksemplet ovenfor understreker at å forbedre 

muligheten til klimatilpasning i utviklingsland i dag 

og i framtiden vil kreve større vilje til forskning på 

områder som tradisjonelt ikke har blitt sett på som 

klimaforskning. Det vil kreve nytenking å finne 

gode måter å koble klimatilpasning med andre globale 

problemer. Samtidig må man utforme klimatiltak 

på en måte som tar hensyn til folks hverdag 

slik at klimatilpasning blir et begrep med praktisk 

betydning. 

Referanser 

• Christian Aid: 2006. The climate of poverty: facts 

fears and hope. www.christianaid.org.uk/indepth/ 

605caweek/ 

• Eriksen, S. & L.O. Næss. 2003. Pro-Poor Climate 

Adaptation. Norwegian development co-operation 

and climate change adaptation: an assessment 

of issues, strategies and potential entry points. 

CICERO Report 2003:2. 

• IDS Bulletin Volume 36, Number 4, October 2005. 

Vulnerability, Adaptation and Climate Disasters. 

• F. Sperling & F. Szekely. 2005. Disaster Risk Management 

in a Changing Climate. Informal Discussion 

Paper prepared for the World Conference on 

Disaster Reduction on behalf of the Vulnerability 

and Resource Adaptation Group (VARV). 

Oversatt av Petter Haugneland

KRONIKK 

Gode og dårlige nyheter fra 

klimafronten 

For klimaforskere og andre som følger med på hva som skjer innen 

klimaforskning og -politikk er det aldri en kjedelig dag - dessverre. 


Etter noen tiår med stor og nesten daglig 

medieoppmerksomhet om klimaproblemet 

har vi her i landet sammen med mange 

andre land bygd opp en forskningsaktivitet 

knyttet til å forstå klimasystemet bedre, 

forstå hva som driver våre klimagassutslipp 

stadig høyere, pønske ut tiltak som 

kan redusere utslippene om vi skulle 

ønske det, og - ikke minst - forberede oss 

på hva vi har i vente om vi ikke legger om 

den kursen som gir stadig økende utslipp. 

Denne aktiviteten bringer daglig ferske 

nyheter til torgs, noen ganger ganske overraskende, 

og sørger for at hverdagen i 

hvert fall ikke blir kjedelig for en som er 

opptatt av klimaproblemet! 

Hva er så innholdet i disse nyhetene - 

hvor fører økt kunnskap oss hen? Jeg er 

redd det er mest dårlige nyheter: Signalene 

er at vi er i ferd med å kjøre klima et i 

grøften på en måte og med en grundighet 

som menneskelig sivilisasjon ikke har 

opplevd før. Ja, jeg vil våge påstanden 

at vi nå, i vår tid, med relativt åpne øyne 

(men med fokus på helt andre sider av tilværelsen), 

er i ferd med å ødelegge, i det 

minste forringe kraftig, det miljøet vår 

sivilisasjon er fundamentalt avhengig av. 

”Apokalypse nå” ser ut til å være slag ordet 

som styrer oss. Hva bygger jeg et så alarmistisk 

syn på? 

Rekordhøy konsentrasjon av klimagasser 

Først noen gamle, velkjente ”nyheter”. 

Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren 

er nå høyere enn den har vært på 

millioner av år. Temperaturen følger etter, 

og vi setter stadig nye varmerekorder sett i 


er forskningssjef i Statistisk sentralbyrå 

(knut.alfsen@ssb.no) 

”Det er svært få 

tegn på at vi i 

Norge faktisk tar 

klimaproblemet 

på alvor.” 

et historisk perspektiv. Hva verre er; det 

skjer i et dramatisk hurtig tempo. Det er 

velkjent at klimasystemet er komplekst 

med mange ikke-lineære sammenhenger, 

det vil si sammenhenger der effekten av 

en endring langt kan overskride størrelsen 

på det som påvirker systemet. Sannsynligheten 

for voldsomme utfall i form av 

uønskede klimaendringer øker med stor 

sannsynlighet med takten av endringer 

vi pådytter klimasystemet. Raskt økende 

utslipp og dermed konsentrasjon av klimagasser 

er dårlig nytt i denne sammenheng. 

”Stadig flere studier åpner for 

muligheten at klimafølsomheten er 

høyere enn 4,5 ºC. Dette er mildest talt 

dårlig nytt!” 

Temperaturen stiger mer 

På toppen av dette kommer så noen ”nye 

nyheter”. I klimasammenheng er klimafølsomheten 

en viktig parameter. Dette er et 

tall som angir hvor mye den globale temperaturen 

vil øke med en fordobling av 

klimagasskonsentrasjon i atmosfæren. FNs 

klimapanel har i over et tiår sagt at dette 

tallet høyst sannsynlig ligger i intervallet 

1,5 - 4,5 ºC. Nyere forskning bekrefter 

av 1,5 ºC er en sannsynlig nedre grense 

for klimafølsomheten, men sår sterk tvil 

om den øvre grensen. Stadig flere studier 

åpner for muligheten at klimafølsomheten 

er høyere enn 4,5 ºC. Dette er mildest 

talt dårlig nytt! Det innebærer for eksempel 

at EUs klimamålsetting om at den 

globale middeltemperaturen ikke bør 

øke med mer enn 2 ºC over førindustrielt 

nivå i praksis er umulig å oppnå. Meinshausen 

ved National Center for Atmospheric 

Research i USA med kollegaer 

har for eksempel vist at for å begrense 

den globale oppvarming en til under 2 ºC 

med en sannsynlighet som er større enn 

50 prosent, kreves det en stabilisering av 

klimagasskonsentrasjonen på rundt 400 

ppm (part per million). Dette er basert på 

ny kunnskap om klimafølsomheten. I dag 

måler vi en CO 2 

konsentrasjon i atmosfæren 

på rundt 380 ppm. Regner vi med 

de andre klimagassene som metan, lystgass 

og så videre, så har vi allerede i dag 

en samlet klimagasskonsentrasjon på 

godt over 400 ppm (målt i CO 2 

-ekvivalenter). 

Vi er med andre ord ”over kanten 

av stupet” hva gjelder EUs målsetting. Og 

dette var opprinnelig oppfattet å være en 

relativt svak målsetting, i den forstand at 

den var et kompromiss mellom de skadene 

en slik oppvarming vil kunne medføre, og 

mulighetene for faktisk å kunne nå dette 

målet. 

Isen smelter raskere 

Som om ikke dette er nok, så kommer 

nyheter om at Grønlandsisen kanskje ikke 

tåler så stor oppvarming som vi har trodd. 

Dannelse av elveleier under isen som følge 

av smelting ser ut til å ”smøre” breene på 

en måte som øker avrenningen, og dermed 

kan havnivået øke fortere og mer enn vi 

tidligere har tenkt oss. 

Så kan vi se oss rundt: Hva skjer med 


KRONIKK 

klimagassutslippene lokalt og globalt? Jo 

de øker gjennomgående, til tross for over 

ti år med høy medieoppmerksomhet, internasjonale 

forhandlinger og avtaler, politikernes 

retorikk og så videre. Det er svært få 

tegn på at vi i Norge faktisk tar klimaproblemet 

på alvor. Sånn sett er det kanskje 

symptomatisk at landets nest største – og 

til tider største – politiske parti benekter 

at vi har et klimaproblem overhodet. Klimaproblemet 

blir i all hovedsak oppfattet 

som noe miljøaktivister og liknende er 

opptatt av, og som ikke ”folk flest” behøver 

å bry seg med. Gjett om ”folk flest” vil bli 

overrasket! 

Globalt sett er det ikke bedre. USA, 

verdens største kilde til utslipp av klimagasser 

(som står for cirka 25 prosent av de 

globale utslippene) har en administrasjon 

som etter beste evne saboterer internasjonale 

forhandlinger som prøver å gjøre 

noe med klimaproblemet. Den i og for 

seg gode og nødvendige nyheten at meget 

store folkegrupper opplever økonomisk 

framgang i land som India og Kina, har 

den ulempenat utslippene av klimagasser 

fra disse landene øker. Fortsatt har 

nesten to milliarder mennesker (neste 1/3 

av klodens befolkning) ikke tilgang til 

elektrisitet i dagens verden. Dette vil de 

uvegerlig prøve å gjøre noe med, med de 

konsekvenser dette kan få for framtidige 

utslipp. 

Håp i håpløsheten? 

Det ser med andre ord ganske håpløst ut 

for klimaet, og dermed for de økosystemer 

som er avhengig av en noenlunde 

stabilt klima, og de livsformer (deriblant 

”Om vi pessimistisk likevel antar 

at alle norske klimagassutslipp 

kan fjernes til denne kostnaden, vil 

de påføre hver nordmann en årlig 

merkostnad på cirka 4 800 kr.” 

vår egen) som bygger sin eksistens på at 

økosystemene i hvert fall sånn noenlunde 

fungerer. Dette er bakgrunnen for at noen 

av oss våger å trekke fram kjernekraft som 

en mulig klimavennlig kilde til energi. De 

fleste erkjenner problemene knyttet til 

kjernekraft, problemet er at så få erkjenner 

problemene knyttet til klimaendringer. 

Er det så ingen lyspunkter i dette truende 

mørke? Jo, heldigvis. La meg først 

igjen presentere en gammel nyhet av litt 

blandet karakter. Norges klimagassutslipp 

er nå om lag 54 millioner tonn CO 2 

- 

ekvivalenter, ca. 9 prosent høyere enn 

utslippet i 1990, og svarende til om lag 12 

tonn CO 2 

-ekvivalenter pr. innbygger. Dette 

er sånn omtrent midt på treet hva gjelder 

industrialiserte land, men 2,5 gang over 

det globale gjennomsnittet. Vi kan gjøre 

mye for å redusere dette utslippet, og noe 

av det dyreste vi kan gjøre er å forsøke å 

fange og lagre CO 2 

fra gasskraftverk om 

de skulle komme, eller fra prosessindustrien, 

og deponere CO 2 

-en under havbunnen. 

Ved å elektrifisere sokkelen med slik 

DEBATT 

CO 2 

-fri elektrisitet kan vi også få redusert 

klimagassutslippene fra petroleumssektoren 

mye. Da er det meste av de stasjonære 

utslippene fjernet. Kostnaden ved CO 2 

fangst og lagring er i dag anslått til å være 

av størrelsesorden 400 kr./tonn CO 2 

. 

Transportutslippene våre kan reduseres 

ved bruk at biodrivstoff, eller innføring 

av lav- og nullutslippskjøretøy, igjen til 

en merkostnad, som imidlertid sannsynligvis 

er under 400 kr./tonn CO 2 

. Om vi 

pessimistisk likevel antar at alle norske 

klimagassutslipp kan fjernes til denne 

kostnaden, vil de påføre hver nordmann 

en årlig merkostnad på cirka 4 800 kr. 

Dette er i nærheten av hva det koster 

å ha ett barn i barnehagen per måned, å 

kjøre kollektivt i noen måneder, eller det 

en gjennomsnittshusholdning bruker på 

personlig pleie (frisør etc) i løpet av et år. 

Det skal med andre ord ikke mye til for å 

”redde klimaet”, selv med slike svært pessimistiske 

anslag over kostnader. Problemet 

er at ingen vil gjøre noe, hvis ikke andre 

gjør noe først. 

Den gode nyheten i denne sammenheng 

er signalene fra Lavutslippsutvalget, 

som skal levere sin innstilling om hvordan 

Norge kan redusere sine klimagassutslipp 

med fra 50 til 80 prosent innen 2050 

til høsten. De hevder at dette er teknisk 

fullt mulig å gjøre, og til langt lavere kostnader; 

under én prosent av brutto nasjonalprodukt 

er blitt antydet. Så her i Norge 

kan vi, hvis vi vil. Hvorvidt dette er nok 

til å redde verden er vel tvilsomt, men om 

ikke vi forsøker - hvem ellers? Og et sted 

må vi jo begynne. 

Dommedag i Cicerone 

Torgeir Havik 

Jeg blir matt av at et seriøst norsk tidskrift 

for klimaforskning på lederplass karakteriserer 

James Lovelock som dommedagsforkynner. 

Lovelock er en anerkjent 

forsker med en mer variert og krevende 

CV enn de fleste andre klimaforskere. I 

en alder av 86 år finner han det påkrevd 

å fortelle at klimaperspektivene er dramatiske. 

Å spå om været til neste uke er vanskelig, 

men å forutsi hvordan klimaet vil 

endre seg de kommende tiår er fullt mulig, 

hevder Lovelock. Det er en oppgave for 

dagens aktive klimaforskere, og dere har 

gjort en slett jobb hvis det er negative 

karakteristikker om andre forskere som 

blir resultatet. 

Betegnelsen ”dommedagspredikant” ble 

også feilaktig knyttet til Jørgen Randers 

i 1970 på grunn av hans deltakelse i prosjektet 

Limits to Growth. I dag er han som 

kjent leder for det regjeringsoppnevnte 

Lavutslippsutvalget. 

Jeg hadde forventet informasjon om 

hva det er ved Lovelocks analyser og vurderinger 

som ikke er vitenskapelig fundert. 

Det ville bidratt til økt kunnskap for en 

ikke fagmann. Heller det enn vitser om 

et tema som allerede er dødelig seriøst 

for alt for mange. Det er ikke snakk om å 

skremme, men om å være sannferdig. Jeg 

tror dessverre at det er en generell tendens 

at forskere er maktlojale og av den grunn 

ikke gir regjeringene forskningsresultater 

som regjeringene helst ikke vil høre. Som 

kjent er de 1600 forskerne i FNs klimapanel 

regjeringsoppnevnte, i tillegg til at deres 

arbeidsmåte bygger på konsensusprinsipp. 

Det skjerper ikke utsagnene. Likevel tyder 

lekkasjene på at neste fagrapport fra klimapanelet 

vil bli dramatisk nok, og da er det 

et legitimt spørsmål om CICERO er et 

fagorgan som har gitt den norske regjering 

gode nok miljøråd. 

For å avklare et viktig tema: Er Prestrud 

enig i Lovelocks og andre forskeres modellforsøk 

som viser at et CO 2 

-nivå på 500 

ppm medfører et sammenbrudd i algenes 

produksjon av dimetylsufid (DMS), og 

at dette medfører forstyrrelser i balansen 

mellom atmosfærens sammensetting, skysystemene, 

svovelgassproduksjonen og 

temperaturen, og som igjen medfører en 

temperaturstigning på 6 til 8 ºC? Dette 

sier noe om en avgjørende atmosfærisk 

grenseverdi som i tilfelle den er sannsynlig, 

trenger sterk kommunikasjon til sentrale 

politikere! 


NORKLIMA 

Usikker økonomisk gevinst 

av økt skogareal 

Mye tyder på at klimaet i Norge vil bli varmere og fuktigere i framtiden. 

Dette vil sannsynligvis gi økt skogareal. Det høres ut som gode nyheter 

for et land med mye skogbruk og skogrelatert industri. Men bare en 

del av det økte skogarealet vil kunne drives med økonomisk utbytte, 

og konkurransen fra andre deler av verden kan bli større. Det er lite 

trolig at inntektene fra skogbruket vil øke. 

Asbjørn Aaheim og 

Nathan Rive 

Det er anslått at arealet vil øke 

med nesten 18 prosent ved en 

temperaturøkning på én grad 

celsius, og mellom 25 og 30 

prosent ved to grader. Den 

økonomiske gevinsten av et økt 

skogareal er imidlertid usikker. 

For det første gir ikke alltid 

større kvantum større gevinst: 

Vinprodusenter ser for eksempel 

gjerne lyst på år med lite 

druer, dersom de druene som 

gror gir ekstra god vin og høye 

priser. For det andre vil skogen 

i andre land også påvirkes av 

klimaendringer. Hvis veksten i 

andre deler av verden blir like 

stor eller større enn i Norge, er 

det naturlig å anta at virkningene 

av mer skog i Norge blir 

oppveid, og kanskje vel så det, 

gjennom handelsvirkningene. 

Det finnes mange studier 

av hvordan klimaendringer 

virker på skog, men få har sett 

på økonomisk tilpasning og 

handelseffekter i sammenheng. 

Den økonomiske tilpasningen i 

enkeltregioner blir gjerne belyst 

med detaljerte skogmodeller 

uten at en tar med virkninger 

av klimaendringer i andre 

regioner gjennom handelseffekter 

i full bredde. Til å studere 

handelseffekter brukes gjerne 

globale likevektsmodeller. Da 

er den økonomiske tilpasningen 

i skogbruket og relatert industri 

behandlet svært summarisk. I 

studien som presenteres her, 

ses imidlertid disse to faktorene 

i sammenheng. 

GRACE-modellen 

Studien er gjort med den generelle 

likevektsmodellen Global 

Responses to Anthropogenic 

Changes in the Environment 

(GRACE). Den økonomiske 

virksomheten i skog er modellert 

etter mønster fra økonomiske 

lærebøker om høsting 

av fornybare ressurser, som 

for eksempel i Dasgupta and 

Heal (1979). I korte trekk går 

det ut på at veksten i biomassen 

avhenger av tettheten i 

bestående skogareal, og at det 

finnes en størrelse på tettheten 

der veksten er maksimal, såkalt 

maximum sustainable yield. 

Uttaket bestemmes slik at det 

er det samme for skogeieren 

om han velger å la ”det siste 

treet” stå, eller hogger det og 

investerer inntekten i noe annet 

som gir en avkastning på linje 

med andre investeringer, det vil 

si markedsrenten. 

I GRACE avhenger avveiningen 

mellom å hogge eller å 

vente av grensekostnaden ved 

å høste, samt eventuell verdi 

av skog utover tømmerverdien. 

I tillegg er det tatt hensyn til at 

ikke all skog er økonomisk nyttbar. 

For å gjøre skogen nyttbar, 

må det lønne seg å investere i 

en infrastruktur som gjør drift 

mulig. Endringer i økonomiske 

forutsetninger kan med andre 

ord føre til endringer i det nyttbare 

skogarealet. Skogeierne 

vil nemlig investere i infrastruktur 

inntil grensekostnaden 

for disse investeringene er lik 

ressursrenten for den sist solgte 

tømmerstokken. 

Scenariene 

Analysen er gjort ved å sammenlikne 

to scenarier der klimaendring 

har virkning på skog 

med et referansescenario, der 

en kan tenke seg at alle andre 

virkninger av klimaendringer er 

tatt med. Det er altså utelukkende 

virkninger på skog som 

skiller de tre scenariene. 

Referansescenariet baserer seg 

på IPCCs B2 scenario fra 2001. 















Pris 

NORKLIMA 

PRISFALL. Den største effekten av et varmere klima på treprodukter er på prisene, som vil gå ned. 

Derfor vil inntektene til skogeierne også gå ned. 

Foto: Masterfile/Scanpix 

I alternativ 1 får klimaendringer 

virkninger på 

produktiviteten av skog bare i 

de nordlige regionene i modellen. 

Disse er Nord-Amerika, 

Europa utenom EFTA-landene, 

EFTA-landene Norge, Island og 

Lichtenstein, samt Russland. I 

disse regionene øker produktiviteten 

i skogen med 15 prosent i 

2100 i forhold til referansealternativet. 

For de andre regionene, 

Kina, India, Latin-Amerika og 

resten av verden, antas det at 

vekstforholdene i skogen er 

optimale i utgangspunktet og at 

klimaendringer ikke virker inn 

på produktiviteten. I alternativ 

2 øker produktiviteten av skogarealet 

i alle verdensregioner 

med 15 prosent i 2100. 

Økningen i skogens produktivitet 

gir et positivt skift i tilbudet 

av tømmer som i første 

rekke reduserer produktprisene 

og øker omsatt kvantum. I det 

første alternativet reduseres 

prisene med mellom 10 og 20 

prosent i de nordlige regionene 

i 2100, mens prisene i sørlige 

regioner med tropisk og subtropisk 

skog er nærmest uforandret. 

Avvirkningen øker med 

mellom 0,5 og 1,8 prosent i 

nord, og den største økningen 

finner sted i Norge. Det skyldes 

at en relativt stor andel norsk 

tømmer brukes i Norge, særlig i 

trevareindustrien, noe som begrenser 

handelseffekten av klimavirkningene 

i andre regioner. 

I alle de sørlige regioner går 

avvirkningen noe ned. 

I det andre alternativet 

reduseres prisene mellom 

20 og 30 prosent i de sørlige 

regionene, mens prisene i nord 

reduseres med ytterligere noen 

prosent i forhold til alternativ 1. 

Avvirkningen øker med opptil 

0,6 prosent i forhold til referansealternativet 

i regionene i 

sør, mens den går ned de nordlige 

regionene, med unntak av 

Norge. Økningen i avvirkning i 

Norge er 0,8 prosent. 

Priseffekten av klimaendringene 

på skog er altså betydelig, 

mens kvantumseffekten er 

relativt liten. Dette tyder på at 

etterspørselskurven etter trevirke 

er forholdsvis bratt på 

verdensbasis, siden det samlede 

omsatte kvantum er nesten 

uendret etter at tilbudet skifter, 

slik det er illustrert i figur 1. 

Foruten helningen på etterspørselskurven 

er to faktorer 

avgjørende for virkningene av 

skiftet i tilbudet. 

For det første avhenger 

det av hvor ”stort” skriftet er. 

Dette bestemmes delvis av de 

biologiske effektene, og delvis 

av hvor mye skog en ønsker 

å utnytte. Siden priseffekten 

av klimaendringen er større 

en kvantumseffekten blir en 

mindre del av skogen i alle 

regioner utnyttet. Kostnadene 

knyttet til infrastruktur 

reduseres til om lag en tredjedel 

i 2100 i alle de regionene 

der det er virkninger på skogens 

produktivitet. 

For det andre avhenger 

fordeling av gevinsten av hvordan 

helningen på tilbudskurven 

endrer seg. Generelt vil 

den bli slakere fordi alt virket 

kan drives fra mer produktiv 

skog etter klimaendring. Men 

det har også noe å si hvor stor 

importen fra andre regioner 

er. Stor import fører til at 

brukerne står ovenfor et mer 

fleksibelt tilbud. Dette bidrar til 

å redusere ressursrenten, som 

er angitt med det lyse arealet 

før klimaendring og det mørke 

arealet etterpå i figur 1. Hvis 

effekten av at tilbudskurven 

flater ut er større enn effekten 

av at det omsettes et større 

kvantum, vil større skogareal 

føre til at ressursrenten gå ned. 

Som det går fram av figur 2 går 

ressursrenten mest ned i de 

regionene der det er virkninger 

på skogens produktivitet, selv 

Kvantum 

Figur 1. Tilbud og etterspørsel etter tømmer før og etter klimaendring. 

GRACE-modellen 

Studien er gjort med den generelle 

likevektsmodellen Global Responses 

to Anthropogenic Changes in the 

Environment (GRACE). Med unntak av 

en modul for skogbruket i hver region, er 

GRACE bygget opp på tradisjonelt vis, der 

produksjonsteknologien er karakterisert 

ved gitte elastitisiteter for substitusjon 

mellom innsatsfaktorer. Modellen bruker 

data fra Global Trade Analysis Project 

(GTAP), og består av 9 regioner og 11 

sektorer/varer. Den er nærmere beskrevet 

i Aaheim and Rive (2005). 

Ressursrente 

Verdiskapning regnes normalt som 

avkastning på arbeid og kapital. I 

næringer som baserer seg på utnyttelse 

av naturressurser, vil man også kunne 

oppnå en avkastning på naturressursen 

dersom det er økonomisk knapphet 

på ressusbeholdningen. Denne 

avkasningen kalles gjerne ressursrente. 

om ressursrenten i Norge er 

relativt sett mindre følsom. Det 

skyldes igjen bruken av norsk 

tømmer i Norge. Likevel tjener 

altså ikke skogeierne noe på 

klimaendringen. 

Tilbud før klimaendring 

Tilbud etter klimaendring 

Etterspørsel 


NORKLIMA 

Figur 2. Prosentvis endring i samlet ressursrente for skog etter region . 

Alt. 1 

Alt. 2 

Kina 

India 

Russland 

Resten av Asia 

NAFTA landene 

Latin-Amerika 

Overbevisende 

klimamodell 

EU 

-15 -12 -9 -6 -3 0 

Prosent 

Resten av verden 

Norge 

Virkninger på velferd 

Velferdsgevinsten kommer i stedet til syne gjennom lavere 

priser på produktene som stammer fra avvirkning i skogen. 

I modellen kommer dette til uttrykk først og fremst ved at 

realinntekten går opp, det vil si at man får mer for pengene. 

Endringene er imidlertid meget små siden skog utgjør en 

liten del av den samlede økonomiske aktiviteten. Gevinsten 

kommer også regionene i sør til gode i alternativ 1. 

Unntaket er Kina, som opplever et velferdstap. Det skyldes 

en kombinasjon av at forholdsvis mange jobber i skogbruket, 

og at skogbruket er svært arbeidsintensivt sammenliknet 

med andre regioner. Når skogens produktivitet øker, 

blir avvirkningen mindre arbeidsintensiv. Dermed reduseres 

etterspørselen etter arbeidskraft og lønnsinntektene går ned. 

Den realinntektsøkningen som følger av lavere priser på 

skogrelaterte produkter, strekker ikke til for å kompensere 

inntektstapet fra lønnsreduksjonen. 

En sammenlikning mellom den opprinnelige klimavirkningen 

på skogens produktivitet og resultatene i denne 

studien illustrerer betydningen av å se virkninger av klimaendring 

i et globalt perspektiv. En økt vekst i skogens 

produktivitet på 15 prosent betyr for Norges vedkommende 

en økning i avvirkningen på henholdsvis 1,8 og 0,7 prosent 

i de to alternativene. Den største effekten er på prisene, som 

vil gå ned. Derfor vil inntektene til skogeierne også gå ned. 

Men vi vil nyte godt av et lavere prisnivå. Da er det også i 

Norge en fordel dersom produktivitetsøkning i skog finner 

sted i mange regioner. 

Litteratur 

• Aaheim, H.A. and N. Rive (2005): ”A Model for Global 

Responsees to Anthropogenic Changes in the Environment”, 

Report 2005:5. CICERO. Oslo. 

• Dasgupta, P.S. and G.M. Heal (1979): Economic Theory of 

Exhaustible Resources. James Nisbet & Co Ltd/Cambridge 

University Press. Welwyn/Cambridge. 

• Intergovernmental Panel of Climate Change (IPCC) (2001): 

Special Report on Emission scenarios. Cambridge University 

Press. Cambridge. 


er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning 

(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no). Han har ledet prosjektet 

CATRINE som ble finansiert av NORKLIMA. 

Nathan Rive 


(n.a.rive@cicero.uio.no). 

En klimamodell fra NASA Goddard Institute for 

Space Studies gir overbevisende simuleringer av 

observerte klimavariasjoner siden 1880. Dette 

gir håp om sikrere anslag for framtidig global 

oppvarming. 


FNs klimapanel (IPCC) arbeider 

nå intenst for å få sin fjerde 

hovedrapport ferdig til begynnelsen 

av 2007. En viktig del av 

det vitenskapelige grunnlaget 

for rapporten vil omfatte resultater 

fra klimasimuleringer for 

perioden 1880 fram til nå – med 

projeksjoner fram til 2200 for 

ulike utslippsscenarier spesifisert 

av IPCC. Resultatene fra simuleringene 

fra 1880 og fram til nå 

gir oss oppdatert kunnskap om 

hvor gode klimamodellene er 

og ny innsikt i betydningen av 

ulike såkalte strålingspådriv i 

denne perioden – altså naturlige 

og menneskeskapte påvirkninger 

på klimasystemet (se faktaboks). 

Slik får vi status om dagens 

forutsigbarhet for klimaendringer 

både globalt og regionalt. 

GISS-modellen 

NASA Goddard Institute for 

Space Studies (GISS) har 

sammenfattet sine resultater i 

en lang rapport (Hansen m.fl. 

2006) som trolig vil få betydelig 

plass i IPCCs fjerde hovedrapport. 

Klimamodellen som GISS 

bruker, har relativt grov romlig 

oppløsning, men synes avansert 

i behandlingen av de ulike 

strålingspådriv. Modellen bruker 

såkalt flukskorreksjon for å 

hindre langsiktig drift i klimaet 

og gir en klimasensitivitet på 2,7 

grader celsius for en dobling av 

CO 2 

(se faktaboks). Hansen m.fl. 

fører argumenter for at sensitiviteten 

kan være i minste laget. 

Som for de fleste andre klimamodeller 

er responsen på et konstant 

pådriv – på grunn av havets 

store varmekapasitet – slik at 50 

prosent av den oppnås de første 

25 årene, cirka 75 prosent etter 

100 år og ny strålingslikevekt 

etter flere hundre år. 

Ulike strålingspådriv – global respons 

Forskerne har gjort utstrakt 

arbeid for å anslå størrelsen på 

de ulike pådrivene og hvordan 

de har endret seg over perioden 

(figur 1 A). De gir også tall for 

usikkerheten i anslagene, men i 

simuleringene har de bare brukt 

det mest sannsynlige forløpet. 

Det største pådrivet skriver 

seg fra menneskers utslipp av 

drivhusgasser som har lang 

levetid i atmosfæren og er godt 

blandet. Pådrivet relativt til 1880 

var i 2003 2,71 watt per kvadratmeter 

med en usikkerhet på 15 

prosent. Åtte andre pådriv er vurdert 

i Hansen m.fl. 2006: menneskeskapte 

endringer i ozon, 

stratosfærisk H 2 

O, sot, direkte 

aerosolpådriv i form av refleksjon 

av solstråling fra aerosoler, 

aerosolers indirekte pådriv gjennom 

deres påvirkning på skyene, 

endringer i bruk av jordover- 


NORKLIMA 

Figur 1. A) Variasjonen i de 

ulike strålingspådrivene i 

modellen fra GISS fra 1880 

til 2003. B) Endringer i 

global temperatur i fem 

kjøringer der alle pådriv har 

vært med. 


og klimasensitivitet 

Klimamodellene er i strålingsbalanse 

ved starttidspunktet, det vil si 

kortbølget innstråling fra sola og 

langbølget utstråling fra klimasystemet 

er like store midlet over hele kloden 

over et år. Endringer i stråling fra sola 

og økt drivhuseffekt på grunn av 

menneskers utslipp av klimagasser er 

eksempler på prosesser som forstyrrer 

strålingsbalansen. Ubalansen kalles et 

strålingspådriv som måles i watt per 

kvadratmeter midlet over jordoverflaten 

og over et år. Et positivt pådriv bidrar til 

varmere klima og et negativt pådriv til 

kaldere klima. 

flaten og to naturlige pådriv 

fra endringer i solstrålingen og 

aerosoler i stratosfæren etter 

vulkanutbrudd (se figur 1 A). 

Til sammen gir de menneskeskapte 

aerosolene et pådriv på 

minus 1,37 watt per kvadratmeter 

og bidrar slik betydelig 

til å oppveie økt drivhuseffekt. 

Pådriv fra store vulkanutbrudd 

når opp i minus tre watt per 

kvadratmeter, men varer bare 

et par år. De første tiårene etter 

1880 og perioden fra 1960 

fram til utbruddet fra Pinatubo 

i 1991 hadde større vulkanaktivitet 

enn perioden fra 1920 til 

1960. 

Til sammen er nettopådrivet 

i 2003 1,85 pluss/minus én 

watt per kvadratmeter. Den 

store usikkerheten skyldes først 

og fremt usikkerhet i pådriv 

fra aerosoler. Forskerne finner 

at én watt per kvadratmeter 

av nettopådrivet er gått med 

til å øke global temperatur 

med 0,7 grader celsius. Dette 

gir en sensitivitet fire ganger 

så stor. For tiden finner de en 

ubalanse mellom innstråling 

og utstråling på 0,85 watt per 

kvadratmeter, en ubalanse som 

vil gi en oppvarming framover 

på 0,6 grader celsius uten nye 


Gode resultater for global temperatur 

Trenden i global temperatur 

i simuleringene er i underkant 

av observert trend på 0,7 

grader celsius (figur 1 B). Klimamodellen 

får godt fram de 

observerte dekadevariasjonene, 

men for to perioder er det 

betydelige avvik. Den første er 

perioden etter vulkanutbruddet 

fra Krakatau i 1883, som 

gir en større avkjøling i simuleringene 

enn observert. Det 

intern variasjon i klimasystemet. 

I såkalte kontrollkjøringer 

uten ytre strålingspådriv – det 

vil si konstant stråling fra 

sola og gasskonsentrasjoner i 

atmosfæren – øker slike variasjoner 

mot polene på samme 

måte som observert i perioden 

rundt 1940. 

Det er tydelig at stor vulkanaktivitet 

etter 1960 og økende 

effekt av aerosoler har motvirket 

noe av effekten av økt 

“Resultatene fra simuleringene fra 1880 og fram til nå gir oss 

oppdatert kunnskap om hvor gode klimamodellene er og ny 

innsikt i betydningen av ulike såkalte strålingspådriv i denne 

perioden – altså naturlige og menneskeskapte påvirkninger 

på klimasystemet.” 

blir ført argumenter for at dette 

kan skyldes mangelfulle observasjoner 

over hav. Bruker en 

bare observasjoner over land, 

blir resultatet mye bedre. Den 

andre er den varme perioden 

rundt 1940 som ikke fullt ut 

kommer med i simuleringene. 

Forfatterne mener at denne 

variasjonen, som hadde størst 

utslag nord for 60 grader nord, 

delvis kan ha vært en tilfeldig 

variasjon som ikke kan knyttes 

til bestemte pådriv, altså en 

drivhuseffekt. Siden omkring 

1980 fins det god datadekning 

for temperatur fra satellitter. 

Hansen og hans medarbeidere 

finner god overensstemmelse 

mellom simulerte og observerte 

temperaturtrender i troposfæren 

og stratosfæren basert på 

disse dataene. 

Betydningen av de ulike pådrivene 

Forskerne ved GISS har 

undersøkt betydningen av de 

ni pådrivene beskrevet oven- 

Klimasensitiviteten forteller oss 

hvor mye global temperatur ved 

overflaten må endre seg som følge 

av et strålingspådriv for å oppnå en 

ny strålingsbalanse. En dobling av 

blandingsforholdet i atmosfæren for 

CO 2 

gir et strålingspådriv på litt under 

4 watt per kvadratmeter. I moderne 

klimaforskning er sensitiviteten 

økningen i global temperatur, målt i 

grader celsius, som et slikt pådriv vil 

gi når ny strålingsbalanse er oppnådd. 

I de fleste undersøkelser varierer 

sensitiviteten mellom 2,0 og 4, 5 grader. 

for hver for seg. Det betyr at 

de har kjørt et lite utvalg av 

simuleringer for hvert pådriv 

alene. Bare følgende fire 

pådriv gir betydelige bidrag 

til de observerte endringene: 

menneskeskapt drivhuseffekt, 

direkte og indirekte effekt av 

antropogene aerosoler og vulkanutbrudd. 

Alene gir drivhusgassene 

en oppvarming på én 

grad celsius i global overflatetemperatur 

med en økende 

trend siden 1960. Til sammen 

gir de to aerosoleffektene en 

avkjøling på cirka 0,55 grader 

celsius over hele perioden. Vulkanutbrudd 

gir en virkning på 

ned til minus 0,5 grader celsius 

etter de store utbruddene fra 

Krakatau i 1883 og fra Pina- 


NORKLIMA 

tubo i 1991. For perioden 1920 til 

1960 er utslagene små. Det gode 

samsvaret mellom simuleringer og 

observasjoner når alle pådriv er 

med (figur 1 B), betyr at en kan 

forklare det meste av de globale 

variasjonene som har funnet sted. I 

tillegg til avkjøling fra aerosoler, er 

det tydelig at store vulkanutbrudd, 

samt variasjon på dekadeskala av 

slik aktivitet, har hatt betydelig 

innvirkning. Variasjon i innstråling 

fra sola har hatt mindre betydning 

for klimavariasjonene de siste 

hundre år. 

Regionale variasjoner 


har også vurdert hvordan simuleringene 

med alle pådriv stemmer 

regionalt. De finner brukbar samsvar 

med observasjoner når det 

gjelder at kontinentene varmes mer 

opp enn havet og at endringene de 

siste tiårene har vært store i Arktis. 

Over Europa er oppvarmingen 

over sentrale områder for liten for 

de siste dekadene. Denne feilen 

tilskriver de at det ikke er tatt tilstrekkelig 

hensyn til reduksjoner i 

utslipp av svovelgass i dette området. 

Det er likevel mange regionale 

variasjoner på dekadeskala 

som ikke gjengis i GISS-modellen. 

Dette kan være et tegn på at 

forutsigbarheten ennå er moderat 

for regionale variasjoner på tidsskala 

over noen få dekader. For 

eksempel er modellen svak når det 

gjelder økningen i den nordatlantiske 

oscillasjon (NAO) siste 50 år, 

en endring som har gitt sterkere 

vinder fra vest og sørvest i våre 

områder og mildere vintre. Dette 

kan bety at det ennå er betydelig 

usikkerhet i framtidige scenarier 

for klimaendringer i våre områder. 

Referanse 

• Hansen J. m.fl. 2006. Dangerous 

human-made interference 

with climate: a GISS modelE 

study. http://pubs.giss.nasa.gov/ 

abstracts/submitted/Hansen_etal_ 

1.html 

Mer skogskader 

ved klimaendring? 

Med klimaendringer kan vi vente flere skogskader – som økt 

vinterog vårfrost, sommertørke, stormfelling og økte skader av 

soppsykdommer og insektangrep. Men varmere klima kan også 

ha positiv effekt for skogproduksjonen. 

Svein Solberg 

Vi er i ferd med å skape et klima for 

skogen omtrent som i et drivhus, med 

økninger i CO 2 

-konsentrasjonen, temperatur 

og nedbør. Samtidig overrisles skogen 

i det sørlige Norge med nitrogenholdig 

nedbør. Disse faktorene vil bidra til økt 

tilvekst og økt skogareal i Norge. Men 

samtidig kan omfanget av skogskader øke. 

Spørsmålet blir hvor stor økning vi kan få 

av dette, særlig når det gjelder katastrofepregede 

skader. Vi har hørt at klimaet skal 

bli våtere, varmere og kanskje ”villere”. 

Kan det tenkes at tilveksten kan komme 

til å avta fordi disse negative effektene blir 

sterkere enn de positive? Det finnes to 

eksempler på dette fra Nord-Amerika. På 

hvitgran – Picea glauca – i Alaska er det 

vist at temperaturøkning om sommeren gir 

Figur 1. Furu med klimatisk 

vinterskade. Denne type frostskade 

kan komme til å øke som følge av 


mer negative enn positive effekter på tilvekst, 

fordi tørkestresset øker. Og på en annen granart 

– Picea rubens – har økt vintertemperatur 

ført til en nedgang i tilvekst de siste ti årene på 

grunn av mer vinterskader. Det er stor usikkerhet 

knyttet til dette. Usikkerhet oppstår når 

en går over fra å vurdere virkning av temperaturøkning 

alene til å vurdere samlet virkning 

av et nytt klima. Usikkerheten øker ytterligere 

når de globale scenariene nedskaleres til 

regionalt nivå og med stor tidsoppløsning (jfr. 

RegClim), både fordi det hefter stor usikkerhet 

ved disse scenariene og fordi den samlede 

effekten på skogens helsetilstand er vanskelig 

å forutsi. Med et forbehold om denne usikkerheten, 

gis her en oversikt over typer av skogskader 

som kan ventes å øke i omfang i Norge. 

Det pekes også på mulige metoder for å overvåke 

skadeomfanget. 




UiB. Han representerer Bjerknessenteret 

for klimaforskning i styringsgruppen 

for RegClim. 

Foto: S. Solberg 


NORKLIMA 

Figur 3. Effekter av tørkestress på gran. Gulning av eldre barnåler i indre og nedre del av 

krona er første tegn på en kommende nålefelling og utglisning av krona (venstre). Sterkt 

tørkestressede trær utsettes ofte for angrep av dobbeltøyet barkbille, som dreper toppen 

av, eller hele treet (høyre). 

Foto: S. Solberg. 

Figur 2. Klimatisk vinterskade på gran, Østfold, 1993. Kan forårsakes av vintre med uvanlig mildt 

vær. Omfanget kan øke ved global oppvarming. 

Frost 

Paradoksalt nok kan økende 

temperatur føre til en økning 

i en type frostskader, nemlig 

vinterog vårfrostskader 

(figur 1). Det er særlig om 

vinteren vi kan vente en temperaturøkning, 

og trærnes 

naturlige årsrytme vil gradvis 

komme mer i utakt med stedets 

klima. Høyere vintertemperatur 

vil redusere herdigheten og føre 

til tidligere vekststart. Trærnes 

mekanismer for å unngå slike 

skader synes ikke å kunne 

forhindre dette. For det første 

kan trærne få problemer med 

såkalt avherding i mildværsperioder 

og frostskader i påfølgende 

kuldeperioder. Særlig 

uheldig er vekslinger mellom 

pluss- og minusgrader for trær 

som er tilpasset et kontinentalt 

klima. I Nord-Amerika har 

det vært et svært omfattende 

Foto: S. Solberg 

og økende problem med slike 

skader gjennom flere tiår, parallelt 

med en gradvis økende 

temperatur. Dette gjelder 

fenomenene Birch Decline 

– bjørkereduksjonen – og Red 

Spruce Decline – reduksjon 

av rødgran – i området ved de 

store sjøene og i fjellområdene 

i det nordøstlige USA. 

Det kan også ventes en 

økning i klimatiske vinterskader 

på gran i kyststrøkene i 

Sørøst-Norge (figur 2). Dette er 

skader hvor årsaksforholdene 

ikke er helt klarlagt, men som 

oppstår i vintre med uvanlig 

mildt vær. Årsaken kan være 

høy fordunstning ved mildvær 

og vind mens vannopptaket er 

lavt sammen med frostskader. 

Tørke 

Det er sannsynlig at vi vil få 

økt omfang av tørkestress og 

tørkeskader på gran i lavlandet 

på Sørlandet og Østlandet med 

en klimaendring. Det ventes 

ifølge forskningsprogrammet 

RegClim et tørrere sommerklima 

her. Nedbørmengde 

om sommeren ventes i deler 

av dette området å avta med 

mer enn 15 prosent, i motsetning 

til den generelle nedbørøkningen 

som ventes for 

“Paradoksalt nok kan økende temperatur føre til en økning i 

en type frostskader, nemlig vinterog vårfrostskade”. 

landet og året som helhet. 

Og Østlandet er den landsdel 

hvor det ventes størst temperaturøkning 

om sommeren. 

Vanntilgang er allerede en begrensende 

faktor for skogens 

tilvekst her, og vi har tørkeskader 

år om annet i denne 

delen av landet. Tørke fører til 

en rekke skader på gran, men 

i første rekke en utglisning av 

trekrona på grunn av sterkt 

nålefall. Tørkestressede trær 

er utsatt for angrep av barkbiller 

og angrep av råtesopper 

på røttene. Sterke skader etter 

tørke og barkbilleangrep hadde 

vi på Østlandet på 1970-tallet, 

den såkalte barkbillekatastrofen. 

Samlet for perioden 1972 

til 80 drepte granbarkbillen 

grantrær med et stammevolum 

på fire millioner kubikkmeter, 

det vil si omkring halvparten 

av en vanlig årsavvirkning av 

tømmer i Norge i dag. Barkbilleskader 

er utbredt i dag i 

Nord-Amerika, hvor uvanlig 

omfattende skader er registrert 

som følge av varme og tørre 

somre. 

Stormskader 

Vi kan vente en økning i 

omfanget av stormskader, 

særlig høst og vinter. Det er 

ikke først og fremst en økning 

i vindstyrke som er årsaken 

til dette. Frekvensen av sterk 

vind ventes bare å øke bare 

svakt. Årets sterkeste vind i 

dag ventes å opptre omkring 

1,5 ganger per år om 100 år. 

Men økt temperatur og økt 

nedbørmengde høst og vinter 

vil gi dårligere rotfeste på 

grunn av mindre tele og våt 

jord. Nedbøren vil også forsterke 

vindkreftene på trærne. 

Og særlig kan kombinasjonen 

av våt, tung snø i trekronene 


NORKLIMA 

Figur 4. Utsnitt av et område i Åsnes, Hedmark, hvor masseangrep 

av rød furubarveps i 2005 ga sterke skader på skogen. Skadene 

er kartlagt med flybåren laserskanning og vist med 10x10 m 

oppløsning. Området med sterke skader har oransje og rød farge. 

og vind føre til økning i skadeomfanget. 

Det er gran som er mest utsatt for vindfelling, 

med sin store og tette krone og sitt 

beskjedne og relativt grunne rotsystem. 

Vindfelling er også en vanlig utløsende 

faktor for angrep av granbarkbillen, fordi 

billene oppformerer seg i vindfallene. 

Den siste store orkanen i Norge hadde 

vi 1. januar 1992 på Nordvestlandet og i 

Trøndelag da tre millioner kubikkmeter 

virke ble vindfelt eller fikk stammebrekk. 

Erstatningsutbetalingene til skogeierne var 

på 250 millioner kroner. Sverige hadde 

i januar 2005 stormen Gudrun, da 70 

millioner kubikkmeter virke blåste ned 

– tilsvarende ett års avvirkning. Mildvær 

og regn i desember og januar hadde gjort 

trærnes rotfeste svært svakt. 

Som nevnt over, kan omfanget av 

soppsykdommer og insektskader – såkalte 

biotiske skader – øke som en følge av 

direkte klimaskader. Slike biotiske skader 

kan også øke som en følge av at sopp og 

insekter blir mer aktive i et varmere og 

fuktigere klima. Vi har de siste årene i 

Norge hatt uvanlig sterke angrep av tre 

soppsykdommer den sørøstlige delen av 

landet. Det er furuas knopp- og greintørkesopp 

med angrep i 2001, bjørkerustsoppen 

med angrep i fjellskogen i 2002 og granrustsoppen 

med angrep i flere år. 

Overvåking av skogskader 

Satellittbasert fjernmåling er en aktuell 

metode for å overvåke skadeomfanget. 

Dette kan gi landsdekkende oversikter 

over skadesituasjonen, og vil være et 

supplement til tradisjonelle metoder for 

diagnostisering av årsaker. Fly- og satellittbaserte 

metoder for skadeovervåking 

Figur 5. Skogskader på Internett, 

Skogforsks Internettbaserte 

database for skogskader. 

Her finnes informasjon 

om skadetyper, oversikt 

over rapporter, samt en 

rapporteringsfunksjon. 

brukes i dag i en del land for spesielle skadetyper, 

særlig for skogbrann og masseangrep 

av insekter. Som eksempel er vist 

kartlegging av skader av rød furubarveps i 

Åsnes, Hedmark, i 2005 ved hjelp av flybåren 

laserskanning (figur 4). 

Ny teknologi åpner også for andre, nye 

typer overvåking, det vil si automatiske 

målestasjoner og DNA-baserte metoder. 

Overvåking av skogskadesituasjonen pågår 

i Norge i dag hovedsakelig ved hjelp av 

rutineregistreringer på faste overvåkingsfelt, 

og ved diagnostisering og samling av 

skadeobservasjoner på en Internett-basert 

database; Skogskader på Internett (figur 

5). 

Litteratur 

• Andreassen, K., Solberg, S., Tveito, O. E., 

Lystad, S. L. 2006. Regional differences 

in climatic responses of Norway spruce 

(Picea abies L. Karst) growth in Norway. 

Forest Ecology and Management 222(1- 

3):211-221. 

• Broadmeadow, M. 2000. Climate change 

- implications for forestry in Britain. Forestry 

Commission. Bulletin 125. Information 

Note 031: 1-189. 

• Saxe, H., Cannell, M.G.R., Johnsen, Ø, 

Ryan, M.G., Vourlitis, G. 2001. Tree and 

forest functioning in response to global 

warming. NEW PHYTOLOGIST 149 (3): 

369-399 MAR 2001. 

• Solberg, S. 2004. Summer drought, - a 

driver for crown condition and mortality 

of Norway spruce in Norway. Forest 

pathology 34: 93–104. 

• Solberg, S.; Solheim, H.; Venn, K.; 

Aamlid, D., 1994: Tilfeller av skogskader 

i Norge i 1992 og 1993. Cases of forest 

damage in Norway 1992 and 1993. Rapp. 

Skogforsk 24/94, 1-35. 

• UN-FAO 2006. Global forest resources 

assessments 2005. FAO forestry paper 147. 

www.fao.org/forestry/site/fra2005/en 

• Les mer om Skogforsks aktiviteter 

på dette området: http://www.skogforsk. 

no 

• Skogskader på Internett: http://www. 

skogforsk.no/skogskade/ 

Svein Solberg 

(Svein.Solberg@skogforsk.no) er seniorforsker 

ved SKOGFORSK, avd. Økologi og Miljø, Norsk 

institutt for skogforskning, Ås. 


NORKLIMA 

GEOEXTREME: 

I verste fall: Skred og flom 

Hvilke dramatiske følger kan klimaendringer få i norsk natur? 

Forskerne i prosjektet GeoExtreme skal se nærmere på om 

klimaendringer kan føre til økt skredfare. 

Jorunn Gran 

I Norge knyttes de største 

naturkatastrofene til skred og 

flom. Flere enn 2000 personer 

har omkommet i ulike typer 

skred i Norge de siste 150 

årene. Flere enn 1500 av disse 

har omkommet i snøskred, 

mens fjellskredene har ført til 

de største enkeltkatastrofene. 

Enorme kostnader 

Selv om de samfunnsøkonomiske 

konsekvensene av forskjellige 

naturkatastrofer kan bli 

store, er det få som har forsøkt 

å gjøre beregninger av omfanget, 

enten for lokalsamfunn 

eller for nasjonen som helhet. 

Forskerne innenfor GeoExtreme-prosjektet 

skal blant 

annet forsøke å bøte på dette 

ved å anslå de samfunnsøkonomiske 

konsekvensene av skred. 

For øvrig samarbeider fem institutter 

om prosjektet GeoExtreme 

– et arbeid som omfatter 

en historisk skreddatabase som 

utvikles av Norges Geotekniske 

Institutt (NGI) og Meteorologisk 

institutt (Modul A). Norges 

geologiske undersøkelse (NGU) 

kartlegger fire skredutsatte 

områder (Modul C). Bjerknessenteret 

(BCCR) utvikler nye 

klimascenarier for ekstremvær 

(Modul B) og CICERO 

Senter for klimaforskning ser 

på de samfunnsøkonomiske 

STORE VERDIER: Et leirras på Rissa i Sør-Trøndelag i 1978 feide med seg 8-9 gårder. Verdier på over 10 mill. kroner gikk tapt og flere hundre dyr omkom i raset. 

konsekvensene av ekstremhendelser 

(Modul D). 

Illustrerer klimaendringer 

Samfunnsøkonomiske beregninger 

for såkalte geohazards 

kan ha flere formål. I tillegg til 

at beregninger kan anslå hvilke 

ressurser som kan bli aktuelle, 

sier forskerne bak GeoExtreme 

at det å peke på samfunnsmessige 

konsekvenser av for eksempel 

skred eller flommer er 

viktig for å illustrere effekten 

av klimaendringer og øke bevisstheten 

om endringene. 

Ifølge forsker Asbjørn 

Aaheim ved CICERO Senter 

for klimaforskning som bidrar 

til de samfunnsøkonomiske 

Foto: Erik Thorberg NTB / Scanpix 

analysene i GeoExtreme, kan 

de direkte kostnadene som 

knytter seg til skred og flom 

deles i materielle ødeleggelser 

og eventuell driftsstans som for 

eksempel skyldes reparasjoner. 

– Dette er kostnader som det 

finnes kompensasjonsordninger 

for, sier Aaheim. – For eksempel 

er man forsikret mot slike 


NORKLIMA 

“Ifølge forskerne bak GeoExtreme-prosjektet 

kan vi forvente ti større katastrofer i Norge de 

neste 50 til 100 årene – med betydelige tap 

av menneskeliv dersom ikke nødvendige tiltak 

iverksettes.” 

naturskader på bolig gjennom 

brannforsikringen. Dersom 

sannsynligheten for skred og 

flom i bestemte områder øker, 

er det imidlertid rimelig å tro at 

de som er utsatt i tillegg påføres 

en kostnad som er knyttet til 

verdier de har investert i: Hvis 

du eier et hus som viser seg å 

bli skredutsatt uten å ha vært 

det tidligere, så vil antakelig 

verdien av huset synke. Skulle 

det bli så dramatisk at du ikke 

tør bo der, så finner du kanskje 

ingen andre som tør det heller. 

Da kan tapet bli ganske stort. 

Dette er det vanskeligere å forsikre 

seg mot, og det representerer 

kanskje en stor kostnad 

– men vi vet lite, og det vil vi 

derfor se nærmere på i dette 

prosjektet. 

Kartlegger utsatte områder 

Forskningen innenfor Geo- 

Extreme skal ta utgangspunkt i de 

geografiske områdene Lyngen 

og Tromsø-området, Otta i 

Gudbrandsdalen, Stryn, og 

Oslo-området. På grunn av 

manglende oversikt over fareområder, 

må prosjektet bruke 

store ressurser på en første 

skredfarekartlegging. Norges 

geologiske undersøkelse (NGU) 

rapporterte høsten 2005 

om at en god del bebyggelse 

– også nye boliger – ligger i 

fareområder for steinsprang, 

jordskred og snøskred. Ifølge 

forskerne bak GeoExtreme-prosjektet 

kan vi forvente ti større 

katastrofer i Norge de neste 50 

til 100 årene – med betydelige 

tap av menneskeliv dersom 

ikke nødvendige tiltak iverksettes. 

Skreddatabase og 

historiske målinger 

Prosjektet GeoExtreme skal 

lære av historien. Data om historiske 

hendelser og meteorologiske 

data knyttet til disse 

hendelsene skal brukes til å 

bygge opp en database som 

skal gi kunnskap om årsaker 

til utløsning av skred. I et 

Dette er prosjektet GeoExtreme: 

Forskningsprosjektet GeoExtreme skal vurdere sammenheng mellom vær og 

forskjellige typer skred, lage nye klimascenarier, vurdere skredpotensialet i fire ulike 

område for de neste 50 årene og vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av 

skred. 

Forskningen innenfor GeoExtreme-prosjektet omfatter en historisk skreddatabase som 

utvikles av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Meteorologisk institutt (Modul A). 

Bjerknessenteret (BCCR) utvikler nye klimascenarier for ekstremvær (Modul B). Norges 

geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger fire skredutsatte områder (Modul C) – og 

CICERO Senter for klimaforskning ser på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av 

ekstremhendelser (Modul D). 

GeoExtreme startet sitt arbeid i 2005. Prosjektet skal gå over fire år og er finansiert av 

Norges Forskningsråd (NFR). International Centre for Geohazards (ICG) står ansvarlig for 

prosjektet. 

samarbeid mellom Meteorologisk 

institutt og Norges Geotekniske 

Institutt (NGI) koples 

data fra 20.000 skred som har 

gått i Norge, til meteorologiske 

data om blant annet nedbør og 

temperaturer. Målet er å finne 

ut hvilke meteorologiske faktorer 

som utløser skredene. 

Foreløpige resultater viser 

ulike utløsningsfaktorer i ulike 

deler av landet. Første rapport 

fra dette arbeidet kommer på 

sensommeren 2006. 

Klimascenarier 

Bjerknessenteret (BCCR) utvikler 

klimascenarier sammen 

med forskere i programmet 

RegClim. Globale scenarier 

for hvordan klimaet vil endre 

seg i framtiden er beregnet 

med Bergen Climate Modell 

(BCM). De globale scenariene 

blir en del av FNs klimapanels 

fjerde rapport som publiseres 

i 2007, og er også grunnlag for 

regionale scenarier som brukes 

i Geo-Extreme. Det vil bli laget 

nye, nedskalerte scenarier i 

prosjektet fordi det ennå ikke 

er noen som har forsøkt å lage 

scenarier der en beskriver værsituasjoner 

som er typiske for 

utløsning av skred – som for 

eksempel intens nedbør over 

en viss periode i et strengt 

avgrenset område. 

Føre var? 

Det er vanskelig å forhindre skred, derfor dreier forebygging seg i hovedsak om å finne måter å gjøre 

skaden minst mulig på når ulykken først er ute. 

Både Veidirektoratet og Jernbaneverket 

bruker årlig mye 

penger på sikring av vei og 

jernbane – men behovet for 

sikring er større enn hva 

dagens innsats bidrar til. 

Ifølge leder Per Ivar Harila 

i Vegvesenets rasforum fører 

ras til om lag 500 stengningsdøgn 

årlig på norske veier. 

Harila påpeker at vi har 900 

skredutsatte veistrekninger 

på det norske riks- og fylkesveinettet. 

– Rassikring av veinettet 

i Norge vil koste mellom 15 

og 17 milliarder kroner. I 

framtiden vil det nok bli flere 

stengte veier i områder der 

det kan forventes at det kan 

gå ras, sier Harila til avisa 

Nationen. 

Andre former for forebyggende 

arbeid består i å ta 

skredfare inn som en faktor 

i planleggingsfasen, ved å 

unngå skredfarlige områder 

når man bestemmer hvor en 

skal legge vei, jernbanelinje 

eller boligfelt. 

Kontrollerte snøskred 

som veimyndighetene utløser 

under sikrede forhold, er en 

annen forebyggende aktivitet 

i forhold til ekstremhendelser. 


NORKLIMA 

Mindre snø og kortere 

snøsesong i framtiden 

Beregninger med utgangspunkt i klimascenarier fra prosjektet 

RegClim tyder på at det blir dårligere forhold for norske 

skientusiaster i fremtiden. Endringene blir minst i høyfjellet i 

Sør-Norge og i indre områder i Nord-Norge – men vi får mindre 

snø og kortere sesonger. 

Dagrun Vikhamar-Schuler, Stein 

Beldring, Eirik J. Førland, Lars A. 

Roald og Torill Engen-Skaugen 

I et samarbeidsprosjekt mellom Norges 

vassdragsog energidirektorat (NVE) og 

Meteorologisk institutt (met.no) er mulige 

fremtidige endringer i snømengder og 

snøsesong undersøkt. Arbeidet er dels 

utført for NORKLIMAs prosjekt RegClim 

og dels på oppdrag fra Energibedriftenes 

landsforening (EBL Kompetanse AS), og 

er nylig publisert i en rapport ved met.no 

(Vikhamar-Schuler m.fl., 2006). I dette 

arbeidet er det benyttet dynamisk nedskalerte 

døgnverdier av temperatur og 

nedbør fra to klimamodeller (HadAm3 og 

ECHAM4/OPYC3) med B2 utslippsscenariet 

– et relativt moderat scenario. Disse 

dataene er videre tilpasset lokalklimaet 

ved en del værstasjoner i Norge (Engen- 

Skaugen, 2004), før de er benyttet i en 

vannbalansemodell (HBV-modellen). 

Reduserte snømengder i (nesten) hele landet 

Figur 1a viser projiserte relative endringer 

(i prosent) i snømengde for hele landet for 

perioden 2071–2100 sammenlignet med 

kontrollperioden 1961–1990. Det fremgår 

av kartet at den årlige maksimale snømengden 

ser ut til å minke i mesteparten 

av landet. Den største relative endringen 

forekommer i de ytre kyst- og fjordområder 

på Vestlandet og ytterst på kysten 

av Nordland (80-100 % minkning). Disse 

områdene er snøfattige også i dagens 

klima – og små endringer i snømengde kan 

derfor føre til stor relativ endring. Minst 

relativ endring i snømengder (0-20 prosent 

reduksjon) forespeiles for høyfjellsområder 

i Sør-Norge og i indre områder av Nord- 

Norge, som for eksempel på Finnmarksvidda. 

Redusert varighet av snøsesongen 

Det er ikke bare snømengdene som kan 

minke, men også varigheten av sesongen 

med snø på bakken. Figur 1b tyder på at 

snøsesongen kan bli kortere i mesteparten 

av landet. Med økende høyde over havet 

og økende avstand til kysten er endringen 

generelt minst. Endringene er størst i 

midtre deler av Agder, Vestlandet og langs 

kysten i Nord-Norge (mer enn 70 dager 

kortere sesong). Ved å studere 12 utvalgte 

nedbørfelt (se eksempel i figur 2) ble det 

utarbeidet statistikk for både endring i 

varighet, start og slutt på snøsesongen. 

For disse områdene forespeiles starten på 

snøsesongen inntil 3-4 uker senere enn i 

dagens klima. Tilsvarende forespeiles det 

en tidligere start på smeltesesongen, noe 

som fører til en inntil sju uker tidligere 

slutt på hele snøsesongen. Tidspunkt for 

maksimal snømengde endres samtidig fra 

perioden april–mai til perioden mars–april 

– altså inntil fire uker tidligere. 

Store årlige variasjoner 

Selv om gjennomsnittsverdiene viser en 

generell reduksjon i både snømengder og 

snøsesongens varighet, vil variasjonene fra 

år til år fortsatt være store. I ekstreme år 

Vannbalansemodell 

HBV-modellen er en enkel modell for å beregne 

avrenning fra et nedbørfelt. Den er svært mye brukt i 

Norden. HBV-modellen kan brukes på to måter: for et 

nedbørfelt og for et rutenett (GWB-modell; Beldring 

m.fl., 2002). HBV-modellen ble dels kjørt med rutenett 

(1 km × 1 km) for hele landet, og dels for 12 utvalgte 

nedbørfelt. I hver rute eller hvert nedbørfelt beregnes 

en rekke hydrologiske variabler. Snøens vannekvivalent 

– altså vannmengden i snøen tilsvarende millimeter 

nedbør – som beskrives i dette studiet, er bare én av 

variablene som beregnes. 

HBV-modellen ble kjørt med døgnlige data for 

temperatur og nedbør for kontrollperioden 1961–1990 

og for scenarieperioden 2071–2100. Det er i denne 

artikkelen valgt å fokusere på projiserte endringer i årlig 

maksimalverdi for snøens vannekvivalent og antall dager 

per år med snødekke. 

kan maksimale snømengder for enkelte 

nedbørfelt i høyfjellet faktisk overstige 

dagens maksimale snømengde (se eksem- 


NORKLIMA 

a) b) 

Figur 1. a) Endring (%) 

i gjennomsnittlig årlig 

maksimumsverdi for snøens 

vannekvivalent, b) Endring i 

gjennomsnittlig antall dager 

per år med mer enn 50 prosent 

snødekning på bakken. Kartene er 

beregnet som en differanse mellom 

en kontrollperiode (1961-1990) 

og en scenarieperiode (2071- 

2100) med data fra den globale 

klimamodellen ECHAM4/OPYC3 og 

utslippsscenariet B2. 

pel i Figur 2). 

Samfunnsøkonomiske konsekvenser 

Scenariene tyder på dårligere 

forhold for skientusiaster i 

fremtiden. Men det vil fortsatt 

være snø vinterstid over store 

deler av Norge, og fortsatt 

vil det være store forskjeller 

fra år til år. Det er viktig å 

være klar over at endringene 

i snøforhold også vil 

ha betydelige samfunnsøkonomiske 

konsekvenser, blant 

annet for vannkraftproduksjon 

og for snøsmeltingsflommer 

i vassdragene våre. 

Undersøkelser om fremtidige 

endringer i vannføring og flommer 

for perioden 2071 til 2100 

er nylig publisert av Roald m.fl. 

(2006). 

Referanser 

• Beldring, S., Roald, L. A., og 

Voksø, A. (2002). Avrenningskart 

for Norge. Årsmiddelverdier 

for avrenning. NVE- 

Dokument Nr. 2-2002. 

• Engen-Skaugen, T. (2004). 

Refinement of dynamically 

downscaled precipitation and 

temperature scenarios. met.no 

rapport nr. 15, Meteorologisk 

institutt. 

• Roald, L. A., Beldring, S., 

Engen-Skaugen, T., Førland, 

E. J., og Benestad, R. (2006). 

Climate change impacts on 

streamflow in Norway. NVE 

Oppdragsrapport A nr 1-2006. 

• Vikhamar-Schuler, D., Beldring, 

S., Førland, E. J., Roald, 

L. A., og Engen-Skaugen, T. 

(2006). Snow cover and snow 

water equivalent in Norway: 

-current conditions (1961- 

1990) and scenarios for the 

future (2071-2100). met.no 

rapport nr. 1, Meteorologisk 

institutt. http://met.no/english/ 

r_and_d_activities/publications/2006/01_2006/abstract_ 

01_2006.html 

Dagrun Vikhamar-Schuler 

(dagrun@met.no) er forsker 

ved Seksjon for klimaforskning, 

Klimadivisjonen, 

Meteorologisk institutt og er 

tilknyttet prosjektet RegClim. 

Stein Beldring 

(sbe@nve.no) er forsker ved 

Norges Vassdrags og Energidirektorat 

(NVE). 


(eirik.forland@met.no) er 

leder for Seksjon for klimaforskning, 

Klimadivisjonen, 

Meteorologisk institutt og 

tilknyttet prosjektet RegClim. 

Lars A. Roald 

(lar@nve.no) er forsker ved 

Norges Vassdrags og Energidirektorat 

(NVE). 

Torill Engen-Skaugen 

(torill.engen.skaugen@met. 

no) er forsker ved Seksjon 

for klimaforskning, Klimadivisjonen, 

Meteorologisk 

institutt og er tilknyttet 


Figur 2. Tidsutvikling av snømengder for et nedbørfelt i høyfjellet (Sjodalsvatn) for kontrollperioden 

(1961-1990) og scenarieperioden (2071-2100). 


NORKLIMA 

Store og raske endringer 

for sjøisen i Arktis 

Sjøisen i Arktis er betydelig redusert, og flere selvforsterkende 

klimamekanismer bidrar nå til at isen ikke kan ventes å svinge 

tilbake til sin tidligere tilstand. 


Beringstredet ligger mellom Sibir og 

Alaska. Her har det i de siste årene vært 

en meget sterk reduksjon i havisdekket. Så 

langt tilbake som vi har pålitelige satellittmålinger, 

har det hvert år i september vært 

en iskonsentrasjon på 60 til 80 prosent i 

et stort havområde nord for Point Barrow 

i Alaska ut mot den såkalte Northwind 

Ridge. Men på bare tre år, fra 1996 til 1998, 

falt konsentrasjonen brått til mellom 15 og 

30 prosent og den har holdt seg så lav helt 

siden da (Shimada m.fl., 2006). Spørsmålet 

nå er om endringen er så stor at en ny 

likevekt har inntrådt slik at isdekket ikke 

vil kunne gjenvinne sin tidligere tilstand. 

Endret isdekke endrer den lokale 

strålingsbalansen, men kan også føre til 

andre effekter. Et løst og spredt isdekke 

medfører blant annet at vinden får mye 

større virkning på havet. Tidligere gjorde 

det kraftige isdekket motstand mot vinddrevet 

bevegelse og hadde støtte mot land. 

Men nå får vinden tak på havet enten 

direkte over åpent vann eller via vinddrevet 

isdrift. Shimada og medarbeidere påpeker 

at den store isreduksjonen har skjedd 

i et område hvor relativt varmt vann fra 

Stillehavet strømmer inn og sprer seg like 

under det øvre kalde blandingslaget som 

isen flyter på. Med liten eller ingen vindpåvirkning 

vil det varme stillehavsvannet 

normalt strømme østover langs kontinentalsokkelskråningen 

som en tetthetsdrevet 

strøm. Det dominerende vindsystemet i 

området gir imidlertid en rotasjon med 

urviseren, den velkjente Beauforthav-sirkulasjonen 

av is og de øvre vannlag. Det nye 

er at også det varme vannet trekkes med i 

denne sirkulasjonen. Dermed kommer mer 

varme ut i dyphavet og reduserer isen i en 

selvforsterkende tilbakekopling. 

Mekanismen som Shimada m.fl. foreslår, 

er ikke den eneste som kan være virksom. 

Starten på den store isreduksjonen var 

trolig drevet av atmosfærisk oppvarming 

om våren. Hvordan skyforholdene endrer 

seg ved redusert isdekke er vesentlig for 

strålingsbalansen. Atmosfæriske trykkmønstre 

som styrer vinden, spiller også en rolle, 

men det har ikke vært noen systematisk 

endring i atmosfæretrykk som kan forklare 

den dramatiske endringen i is. 

Observasjonene blir kanskje spesielt 

interessante i lys av publikasjoner som har 

foreslått at det arktiske isdekket har gjennomgått 

en tilstandsendring. Lindsay og 

Zhang (2005) gjorde en omfattende analyse 

av utviklingen av is i hele Arktis. De brukte 

en atmosfæredrevet modell for is og hav. 

Modellen ble startet i 1948, og assimilerte 

observasjoner av iskonsentrasjon og istykkelse 

etter hvert som slike data ble tilgjengelige 

fra satellitter og drivende bøyer. Slik 

kombinasjon av modell og observasjoner 

er vanlig i værvarslingsmodeller, men er 

ganske nytt for modeller for is og hav. Man 

legger betydelig vekt på observasjonene. 

Modellfeltene som man får ut, tillater en 

dypere analyse av hva som faktisk skjer enn 

observasjonene alene. 

Lindsay og Zhang finner at: 

1. Gradvis økning av høst-, vinterog vårtemperaturer 

over en 50-årsperiode 

har gitt tynnere førsteårsis ved start av 

smeltesesongen (prekondisjonering). 

2. En kortvarig endring av atmosfæretilstanden 

med start i 1989 førte til eksport 

av mye gammel, tykk is og ga mer 

åpent vann om sommeren (trigger). 

3. Mer åpent vann om sommeren gir mer 

absorpsjon av solstråling, issmelting, 

varmt vann, og tynnere førsteårsis som 

gjerne smelter helt om sommeren (tilbakekopling). 

Den siste av disse er en intern 

mekanisme (is–albedo tilbakekopling) 

som kan ha virkning over lang tid uten å 

kreve kontinuerlig ytre pådrag. Lindsay 

og Zhang foreslår derfor at det arktiske 

isdekket har gjort et tilstandssprang som 

er selvforsterkende, og at det kanskje ikke 

vender tilbake til sin tidligere tilstand uten 

unormale og uventede variasjoner i pådrag 

– for eksempel sterk avkjøling i atmosfæren. 

Studien er grundig, men alle slike 

resultater har usikkerhet. Det er begrensninger 

både i datagrunnlag og prosessforståelse. 

Likevel er dette en sterk indikasjon 

på at brå tilstandsendringer kan 

skje i polområdene, ikke bare på grunn av 

omlegging av den nordatlantiske havsirkulasjon 

som er mye diskutert, men også på 

grunn av særegne polare prosesser knyttet 

til havis. Dette kan ha store konsekvenser 

for vår forståelse av hele klimasystemet, 

inkludert effekter i Norge. 

Referanser 

• Lindsay, R.W. og J. Zhang 2005. The Thinning 

of Arctic Sea Ice, 1988-2003: Have 

We Passed a Tipping Point? J. Climate 18, 

4879-4894. 

• Shimada, K., T. Kamoshida, M. Itoh, S. 

Nishino, E. Carmack, F. McLaughlin, S. 

Zimmermann og A. Proshutinsky 2006. 

Pacific Ocean inflow: Influence on catastrophic 

reduction of sea ice cover in the 

Arctic Ocean. Geophysical Research Letters 

33, L08605, doi:10.1029/2005GL025624. 


(peter.haugan@gfi.uib.no) er professor i 

oseanografi og instituttleder ved Geofysisk 

institutt, UiB. Han er også tilknyttet Bjerknessenteret 

og leder NORKLIMA-prosjektet 

NOClim. 


NORKLIMA 

NESSAS: 

Tallfester klimapåvirkningen 

i subarktiske havområder 

Tallfesting av blant annet dyreplankton og torskeyngel 

skal forberede oss på hvordan klimaendringer vil virke på 

økosystemene i Barentshavet. 

Jorunn Gran 

Nordlige regioner blir varmere, og 

scenarier forespeiler at oppvarmingen 

vil øke. De senere årene er det observert 

endringer i antall og utbredelse hos arter 

i flere marine økosystemer i subarktiske 

havområder – endringer som ser ut til å 

sammenfalle med endringer i det fysiske 

miljøet. Dette reiser spørsmål om hvilken 

effekt et varmere klima vil ha for økosystemer 

og mennesker. 

Fysisk miljø og fiskebestander 

Forskningsprogrammet Norwegian Ecosystem 

Studies of Sub-Arctic Seas – 

NESSAS – har som mål å tallfeste hvilken 

påvirkning klimaendringer har på struktur 

og funksjon hos marine økosystemer i Barentshavet. 

NESSAS er et av Norges hovedbidrag 

til forskningsprogrammet Ecosystem 

Studies of Sub-Arctic Seas (ESSAS) 

innenfor det regionale forskningsprogrammet 

GLOBEC. Oseanograf Kenneth 

Drinkwater ved Havforskningsinstituttet 

er leder for NESSAS. 

– Forskningen innenfor NESSAS skal 

gjennom analyse av data og gjennom 

modellberegninger bidra til forståelse av 

koplingen mellom endringer i for eksempel 

temperatur, saltinnhold, strømmer og 

blandingsforhold i Barentshavet og effekten 

på økosystemet – fra fytoplankton og 

dyreplankton til fisk. 

– Er dette arbeidet initiert av trender i 

fiskeriene? 

– Noen nylige trender i fiskeriene som i 

hvert fall delvis skyldes klimaet, bidro til å 

initiere prosjektene NESSAS og det større 

GLOBEC-programmet ESSAS – men 

dette var ikke den eneste årsaken. Like 

viktig var bekymringen for hva som vil 

skje med framtidige klimaendringer, sier 

Drinkwater. Han nevner noen eksempler 

på endringer i fiskeriene vi har sett de 

siste årene: kollaps i torskebestanden 

i Atlanteren utenfor Labrador og 

Newfoundland tidlig på 90-tallet; den store 

økningen av pollock i Beringhavet de 

senere årene; norsk, vårgytende sild som 

trekker vestover; torsk i Barentshavet som 

beveger seg lengre nord for å gyte – og blå 

hvitting som nå beveger seg så langt som 

til Barentshavets østlige inngang. 

NESSAS (Norwegian Component of Ecosystem Studies sier Svendsen. of Sub-Arctic Seas) 

NESSAS er et fireårig prosjekt som ble startet 2005 og har 

som mål å tallfeste og forutsi effekten av endret klima på 

økosystemet i Barentshavet. NESSAS er planlagt som et 

prosjekt for analyse og modellering. Mange av modellene som 

skal brukes i forskningsprogrammet Norwegian Ecosystem 

Studies of Sub-Arctic Seas er blitt utviklet i forbindelse med 

tidligere prosjekter. Disse vil når det er nødvendig, tilpasses de 

spesifikke problemstillingene innenfor NESSAS. NESSAS er et 

av Norges hovedbidrag til forskningsprogrammet Ecosystem 

Studies of Sub-Arctic Seas (ESSAS) innenfor det regionale 

forskningsprogrammet GLOBEC. 

Eventuelt feltarbeid med tilknytning til NESSAS-forskningen 

kan komme til å foregå som del av aktivitetene innenfor 

International Polar Year. 

Forskningen innenfor NESSAS har følgende hovedmål: 

• Bedre forståelse av koplingen mellom klima og fysisk 

oseanografi i Barentshavet 

• Tallfesting av økosystemets biologiske respons på 

klimavariabilitet 

• Forespeiling av økosystemets respons på framtidige 


• Undersøkelse av hvilke økonomiske effekter 

klimaendringer kan få for fiskebestandene 

• Vurdering av hvordan Barentshavets økosystemer reagerer 

på klimavariabilitet sammenliknet med hvordan andre 

subarktiske havområder reagerer. 

Deler av resultatet fra forskningen innenfor NESSAS vil bli 

brukt i det norsk-kanadiske forskningssamarbeidet NORCAN. 

Dette arbeidet skal sammenlikne Barentshavet og norske 

havområder med områdene rundt Labrador og Newfoundland. 


NORKLIMA 

ØKOSYSTEM. Forskningen innenfor NESSAS 

skal gjennom analyse av data og gjennom 

modellberegninger bidra til forståelse av 

koplingen mellom endringer i for eksempel 

temperatur, saltinnhold, strømmer og 

blandingsforhold i Barentshavet og effekten 

på økosystemet – fra fytoplankton og 

dyreplankton til fisk. 

Figur: ACIA 

– Selv om vi ser på klimaeffektene, 

er det klart at også fiske 

vil spille en viktig – og noen 

ganger dominerende – rolle 

for fiskebestandene. Derfor er 

fiske en faktor vi må ta med. 

Vi vil også som en viktig del 

av NESSAS, bidra til å anslå 

de økonomiske effektene av 

endringene vi kan forvente i 

fiskebestandene når klimaet 

endrer seg, sier Drinkwater. 

havet. 

Ifølge prosjektleder Kenneth 

Drinkwater ved Havforskningsinstituttet 

er mye av arbeidet 

innenfor NESSAS-prosjektet 

forsinket. Tre artikler fra 

NESSAS vil imidlertid bli 

publisert i Progress in Oceanography. 

Én av artiklene – med 

seniorforsker Dag Slagstad ved 

Sintef som hovedforfatter – 

beskriver overvintring og utbredelse 

hos Calanus finmarchicus 

som er den dominerende 

dyreplanktonarten i Norskehavet. 

Forsker Einar Svendsen 

ved Havforskningsinstituttet 

vil i annen artikkel presentere 

resultater av beregninger for 

torskebestanden i Barentshavet. 

En tredje artikkel beskriver 

økosystemene i Barentshavet 

og Norskehavet, og er én av 

seks regionale vurderinger av 

subarktiske områdene. 

– Ikke alarmerende 

Einar Svendsens beregninger 

innenfor NESSAS-prosjektet 

indikerer et fall i rekrutteringen 

til torskebestanden i perioden 

2005 til 2006. 

– Vi tallfester rekrutteringen 

til tre år gammel torsk, altså 

hvor mange nye treåringer som 

kommer hvert år. Vi varsler 

også tre år fram i tid, sier Einar 

Svendsen. – Vi har utviklet 

gode numeriske modeller for å 

beskrive fysikk – temperatur, 

saltholdighet og turbulens – og 

for å beregne primærproduksjonen 

– eller algeproduksjonen 

– i våre havområder. Vi 

har en hypotese om at årsklassestyrken 

for torsk blir bestemt 

gjennom god eller dårlig overlevelse 

i løpet av det første 

leveåret. Vi har derfor sett på 

sammenhenger mellom fysikken 

og primærproduksjonen i 

løpet av torskens første leveår 

og observasjoner av antall 

treåringer. Det viser seg at vi 

ved dette kan forklare cirka 70 

prosent av variasjonen i rekrutteringen 

av treåringer. Larvenes 

overlevelse avhenger av mattilbudet, 

og de spiser dyreplankton. 

Vi har ennå ikke gode nok 

modeller for dyreplankton, så 

vi har brukt modell for plante- 

Subarktiske havområder: 


Informasjon fra NESSAS 

om hvordan prosesser og 

mekanismer knytter sammen 

klima og respons i økosystemer, 

vil benyttes til å utvikle 

og forbedre eksisterende 

modeller. Deretter vil kvantitative 

framskrivninger knyttes 

til klimascenarier. Dette vil 

omfatte endringer i fiskebestander 

og bestander av virvelløse 

dyr. Blant de foreløpige 

resultatene fra NESSASprosjektet 

er en kartlegging av 

sesongbetont variabilitet og 

variabiliteten fra år til år i is og 

hav i Barentshavet. Variasjonene 

i tilførselen av varmt vann 

fra Atlanteren til Barentshavet 

dominerer temperatur og havis 

i området. Det er også vist at 

tilførselen av atlanterhavsvann 

nesten utelukkende avgjøres 

av vindfelt over Barentshavets 

inngang til Atlanteren. Disse 

funnene skal følges opp med 

en vurdering av effekten dette 

har på økosystemene i Barentsplankton 

– som dyreplankton 

lever av – og antar at god 

produksjon av planteplankton 

medfører god overlevelse og 

vekst av dyreplankton som 

igjen gir god overlevelse og 

vekst for torskelarvene som 

dermed er korrelert med antall 

treåringer. 

Svendsen påpeker at forskningen 

ikke har resultert i 

alarmerende resultater. 

- Vi har varslet en nedgang i 

antall treåringer fra cirka én 

milliard i 2005 til om lag 600 

millioner i 2006 og om lag 400 

millioner i 2007. Dette er ikke 

kritiske lave verdier i forhold 

til variasjoner de siste 20 år, 

Subarktiske havområder omfatter blant annet Barentshavet, sokkelen rundt Island, vestlige 

farvann på Grønland, Newfoundland og Labrador, Beringhavet, Oyashio-strømmen og 

Okhotskhavet. Disse havområdene er utgangspunktet for viktige marine ressurser som gir 

mat og velstand til lokalsamfunn. De subarktiske havområdene har mange fellestrekk som 

årstidsbetinget isdekke, ferskvann fra issmelting, store årstidsvariasjoner, redusert mengde 

sollys og begrenset biologisk mangfold. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 5050 

ISSN 0804–0508 



Tilsatte 

Marianne Aasen (28) er tilsatt som forskningsassistent ved 

CICERO Senter for klimaforskning. Aasen har Master i miljø- og 

utviklingsøkonomi fra UMB. 

Helene Amundsen (25) er tilsatt som forskningsassistent ved 

CICERO Senter for klimaforskning. Helene Amundsen. Amundsen 

har tidligerer jobbet som Research Associate i på Tyndall Centre for 

Climate Change Research, England. 

Publiseringer 

Working Paper 

2006:03, Kallbekken, Steffen, Line Sunniva Flottorp and Nathan Rive, CDM 

baseline methodologies and carbon leakage 

2006:02: Steffen Kallbekken, Why the CDM can reduce carbon leakage 

2006:01, Tweena, Michelle, Nuclear Energy: Rise, Fall and Resurrection 

Report 

2006:01, Eriksen, Siri, B. Owuor, Elvin Nyukuri and Victor Orindi, Vulnerability to climate 

stress – local and regional perspectiv 


Hva skjer med kvotehandel? 

EUs marked for handel med klimagassutslipp har for 

mange kvoter og prisen sank nylig til årets laveste. 

På denne nettsiden har CICERO samlet bakgrunnsinformasjon 

og viktige nyheter om kvotehandel i 

Norge og Europa. 


Klimakalender 

EIGHTH INTERNATIONAL CONFER- 

ENCE ON GREENHOUSE GAS CONTROL 

TECHNOLOGIES: 19. – 23. juni 2006. 

Trondheim. 


LIVING WITH CLIMATE VARIABILITY AND 

CHANGE: UNDERSTANDING THE 

UNCERTAINTIES AND MANAGING THE 

RISKS: 

17. – 21. juli 2006. 

Espoo, Finland. 

http://www.livingwithclimate.fi 

CONFERENCE ON HOW TO MAKE MAR- 

KETS WORK FOR CLIMATE: 

16. – 17. oktober 2006. Amsterdam, 

Nederland. 

http://www.vrom.nl/makemarketswork 

TWELFTH CONFERENCE OF THE PARTIES 

TO THE UNFCCC AND SECOND MEETING 

OF THE PARTIES TO THE KYOTO PROTO- 

COL: 

6. – 17. november 2006. Nairobi, 

Kenya. 



Årsrapport 2005 

Last ned PDF-fil: 

http://www.cicero.uio.no/publications/annualreports/ 

Bestill papirkopi: 


Tlf: 22 85 87 50 

e-post: admin@cicero.uio.no

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 4 september 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Ubehagelig sannhet 

Høye kraftpriser 

EU og energisikkerhet 

Billige utslippskutt 

Klimabok 

Kvotejakt 

Kvotepriser 

Blomster og bier 

Debatt: 

Feil om Kyoto 

Kronikk: 

Dommedagsprofet? 

Nasjonal klimaplan 

Klimatilpasning 

RENERGI: Hydrogenstasjon 

i Stavanger 

Side 4 

Side 6 

Side 8 

Side 10 

Side 12 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

Side 19 

Side 21 

Side 23 

Side 24 

Side 26 

Været og strømprisene 

Side 23 


Antarktis kan påvirke 

klimaet i nord 

Klimaendringer ved Antarktis kan ha effekter 

både på den nordlige halvkule og ved ekvator. 

Side 31 

Foto: Scanpix 

... er temaer som opptar 

oss nordmenn. Og i høst 

i særlig grad. Det var 

lite snø i fjellet i vinter 

og strømprisene farer 

til himmels. Men kan vi 

sette likhetstegn mellom 

tomme vannmagasiner 

og høye strømpriser? 

Eller har høye priser på 

CO 2 -kvoter skylden? 

Cicerone har bedt 

forskningssjef i Statistisk 

sentralbyrå Torstein Bye 

svare på spørsmålet 

”Hva bestemmer 

kraftprisene?” 


Innhold 

Synspunkt: Klimadesinformantene ........... 3 

RENERGI 

En ubehagelig sannhet ................................. 4 

4 

Hydrogen på tanken i Stavanger ......................... 26 

24 

Hva bestemmer kraftprisene? .................... 6 

Energisikkerhet og klima i EU ..................... 8 

Reduksjon av CO 2-utslipp koster lite ......... 10 

Vil lagre CO 2 i utviklingsland ........................ 10 

Viktig informasjon: Verden blir varmere .. 12 

8 

NORKLIMA 

Kald is, varm is og klima ......................................... 28 

Aktiv klimapåvirkning fra polområdene ........... 31 

Stormen Narve – naturlig ekstremvær ........... 32 

26 

Ut å skaffe kvoter ............................................ 14 

Utslippsutvikling og kvotepriser ................ 15 

12 

Debatten om hockeykølla nok en gang ............. 33 

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger 

på marine økosystemer ........................................... 37 

Om klima, blomster og bier ......................... 17 

37 

Debatt: Feilinformasjon om Kyoto ............. 20 

15 

Kronikk: Klima, ansvar og plikt ................... 21 

Nasjonal plan for klimaforskning ........................ 23 

Klimatilpassing i bustadssektoren ..................... 24 

24 

Cicerone 4/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 

























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Klimadesinformantene 

Så er også den intense striden om den såkalte hockeykøllegrafen i ferd med å stilne (se Prestrud i Cicerone 4-2005 og Grønås i 

dette nummeret side 35 for en oppdatering). En av klimaskeptikernes virkelig store fanesaker er i ferd med å smuldre opp på lik 

linje med tilsvarende fanesaker vi har sett fra dette hold de siste årene. Tilsynelatende har de betraktet striden om hockeygrafen 

som et avgjørende slag mot ideen om at store deler av den globale oppvarmingen er menneskeskapt. 

Striden om hocekykøllegrafen illustrerer godt hvordan først og fremst de amerikanske klimaskeptikerne kjører fram 

sakene sine: Et fåtall forskere med høy sigarføring og sterke meninger, ofte uten tidligere erfaring fra klimaforskning, går til 

frontalangrep på enkeltstående vitenskapelige resultater. Godt backet av amerikanske konservative tenketanker og sterke 

økonomiske interesser spres budskapet med stor pressedekning. Det framstilles som om hele ideen om en menneskeskapt 

klimaendring står og faller med det ene vitenskapelige resultatet. Tilsiktet skapes det forvirring og usikkerhet om 

klimaproblemet. Jeg vil kalle det klimadesinformasjon. 

Sjelden ser man toppolitikere, som lederen av energikomiteen i den amerikanske Kongressen, sende brev til forfattere 

av vitenskapelige artikler i Nature med kritiske spørsmål som oser av mistillit. Men det skjedde altså sist vinter med de 

amerikanske forskerne som forfattet artiklene der det vitenskapelige grunnlaget for hockeykøllegrafen ble publisert. Heldigvis 

for disse politikerne vil jeg si, endte denne direkte innblandingen i forskningen med at Kongressen oppnevnte en uavhengig 

vitenskapelig komité for å vurdere kritikken mot grafen. Komiteen konkluderte i juni med at det var mye riktig, noe galt og noe 

uklart i de vitenskapelige publikasjonene der hockeykøllegrafen ble presentert (se Grønås side 35). 

Slikt skjer ofte når vitenskapelige resultater vurderes i ettertid. Men heller ikke uavhengige komiteer oppnevnt av 

Kongressen er sannhetsvitner i vitenskapelige kontroverser. Den vitenskapelige debatten om klimaendringene de siste 

tusen år som hockeykøllegrafen beskrev, vil uansett fortsette. Og her er vi ved det sentrale poenget: Selvfølgelig skapte 

publikasjonene med hockeykølla debatt i de miljøene som forsker på historisk klima, og den pågår fortsatt. Uhyre sjelden 

vil en publikasjon umiddelbart bli antatt som sikker kunnskap. Vanligvis skal det en omfattende vitenskapelig debatt og 

mange forskningsresultater til før kunnskapen betraktes som solid eller eventuelt forkastes. Inntil videre ser det ut til at 

hovedbudskapet i hockeykøllegrafen står ved lag fordi det understøttes av flere andre vitenskapelige resultater: Det er 

sannsynligvis varmere nå enn det har vært noen gang de siste tusen år. 

I Norge er det noen få populærvitenskapelige medier som har vært de ivrigste til å formidle klimaskeptikernes budskap. I 

ytringsfrihetens navn har jeg ikke noe imot at slik informasjon trykkes, men jeg reagerer på omfanget. Det skapes et inntrykk 

av at den sentrale vitenskapelige klimadebatten går mellom de såkalte skeptikerne på den ene siden og de forskerne som 

tror på menneskeskapt klimaendring på den andre. Så feil kan man ta. På den vitenskapelige arenaen, som består av de 

vitenskapelige tidsskriftene og fagkonferansene, er som oftest klimaskeptikerne marginale. Selvfølgelig foregår det en livlig 

debatt på denne arenaen som uttrykker uenighet, men den har disse mediene ikke evnet å formidle. Feilen man har begått er 

å tro at klimaskeptikerne alene representerer den siden i klimaforskningen som står mot alle de andre som er enige. Uansett er 

skeptiker en hedersbetegnelse i forskningen, uten skepsis – ingen god forskning. Begrepet klimaskeptiker slik det brukes nå, 

burde derfor begraves for godt. 

I dette nummeret av Cicerone (side 12) omtaler vi en av de få norske bøkene om klimaendringer, forfattet av Nina Dessau. Etter 

min oppfatning er den beste delen av boka den som beskriver hvordan motkreftene arbeider for å spre desinformasjon og 

bevisst skape usikkerhet om klimaforskningen. Kanskje det kunne være en idé for norske forskningsjournalister å grave videre i 

dette fenomenet? 



En ubehagelig sannhet 

I disse dager har klimafilmen ”En ubehagelig sannhet” 

premiere i Norge. USAs tidligere visepresident Al Gore står 

bak dokumentaren. Vil filmen få amerikanerne til å snu i 

klimapolitikken? 


Klimadokumentaren ”En ubehagelig sannhet” 

tar utgangspunkt i et foredrag om 

global oppvarming som Al Gore har reist 

rundt i hele verden med i en årrekke. Den 

tidligere presidentkandidaten har også skrevet 

en bok med samme tittel. 

Filmen tar seerne med på en global 

rundtur og viser at global oppvarming 

allerede setter sine spor. Blant annet til 

Arktis hvor isen smelter i stor fart, og til 

en rekke isbreer rundt i verden som er 

i ferd med å forsvinne. Også orkanen 

Katrina, som herjet USA i 2005, får mye 

oppmerksomhet i filmen. Filmen hevder 

ikke direkte at denne orkanen skyldes 

menneskeskapte klimaendringer, filmskaperne 

bruker orkanen mer som et eksempel 

på hva vi kan vente oss i framtiden hvis 

vi ikke gjør noe for å dempe den globale 

oppvarmingen. 

”Filmen er en bra 

gjennomgang av 

klimaproblemet, 

men kunne gjerne 

gitt litt mer 

oppmerksomhet 

til de spørsmålene 

som det fremdeles 

er knyttet usikkerhet 

til.” 

JORDOMSEILING. Al Gore tar seerne med på en global rundtur og viser at global oppvarming 

allerede setter sine spor. 

Engasjert Gore 

I hovedsak er filmen et opptak av Al Gores 

foredrag. Han viser et stort engasjement for 

klimaspørsmålet som en av menneskehetens 

største utfordringer. Seerne blir bombardert 

med grafiske framstillinger av hvordan 

temperaturen og konsentrasjonen av 

klimagasser har økt gjennom tidene. 

Men dette er ikke en ny katastrofefilm 

som ”The Day After Tomorrow” fra 2004. 

De som ønsker action og tanketom underholdning 

fra Hollywood, bør styre unna 

” En ubehagelig sannhet”. 

I likhet med mange internasjonale klimaeksperter 

som går god for filmen, mener 

CICERO-forsker Steffen Kallbekken at 

påstandene som blir presentert av Al Gore, 

er veldokumenterte. Kallbekken er mer 

kritisk til argumentasjonen til den tidligere 

presidentkandidaten. 


– Filmen er en bra gjennomgang av 

klimaproblemet, men kunne gjerne gitt litt 

mer oppmerksomhet til de spørsmålene 

som det fremdeles er knyttet usikkerhet til, 

sier Kallbekken. 

– Så vidt jeg vet, kan alle påstandene i 

filmen dokumenteres, men Gore er ganske 

selektiv med valget av fakta. For eksempel 

forteller Gore at om Grønlandsisen smelter, 

vil havet stige med sju meter. Men han sier 

ikke at dette kanskje vil ta flere tusen år, 


Alt i alt mener Kallbekken likevel at 

klimadokumentaren er en pedagogisk god 

film som han vil anbefale for de som ønsker 

å få en grundig innføring i klimaspørsmålet 

og konsekvenser av klimaendringer. 

– Al Gore er flink til å legge fram informasjonen 

om global oppvarming på en 

forståelig måte. Dette er den mest lettforståelige 

klimadokumentaren jeg har sett. 

Problemet er at den kanskje blir litt for 

enkel, sier Kallbekken. 

Fanger oppmerksomheten 

Andreas Tjernshaugen ved CICERO, som 

skriver sin doktorgradsavhandling om 

amerikansk klimapolitikk, har også sett 

filmen. 

– Jeg syns denne filmen er imponerende 

godt laget med tanke på at den klarer å 

holde på oppmerksomheten i halvannen

time. Dette til tross for mange 

grafer og opptak fra et foredrag, 

sier Tjerns haugen. 

Spørsmålet er likevel hvem 

som vil komme seg 

til kinoen eller videobutikken 

for å få 

med seg filmen. 

– De som kommer 

til å se den er 

antakelig folk som 

allerede har en 

oppfatning om at 


er et problem. 

Filmen kan styrke 

engasjementet og 

overbevisningen 

til dem som er 

bekymret for klima endringer 

og ønsker å gjøre noe med det. 

Medieomtalen vil nok nå litt 

bredere ut. 

I USA har Al Gores bok 

”An Inconvenient Truth” blitt 

”De som kommer til 

å se den er antakelig 

folk som allerede 

har en oppfatning 

om at global 

oppvarming er et 

problem.” 

en bestselger og filmen har fått 

bra omtale. Tjernshaugen tror 

likevel ikke Al Gores film vil 

føre til at USA snur i klimapolitikken. 

– Klimaspørsmålet 

er blitt diskutert 

lenge. Jeg tviler 

på at en enkelt 

begivenhet eller en 

film vil endre opinion 

en. Et tydelig 

flertall i USA 

mener allerede at 

k l i m a e n d r i n g e r 

er et prob lem og 

ønsker å gjøre 

noe med det. Men 

blant politikerne 

er det andre spørsmål som blir 

prioritert. Filmen kan kanskje 

øke oppmerksomheten og gjøre 

saken litt viktigere for folk og 

dermed også for politikerne, sier 

Tjernshaugen. 

Les mer 

• Filmens offisielle hjemmeside: www.climatecrisis.net 

• Filmomtale på norsk: www.filmweb.no 

• Hva mener amerikanske filmkritikere om filmen?: 

www.rottentomatoes.com 

CICERO deltar på 

Forskningstorget 

Som i fjor deltar CICERO på Forskningstorget på Universitetsplassen 

i Oslo fredag 22. og lørdag 23. september. Arrangementet 

er en del av den nasjonale festivalen Forskningsdagene 

der alle typer forskningsog kunnskapsbaserte institusjoner 

inviteres til å vise fram sin virksomhet for folk flest. 

Arrangementene favner alt fra foredrag, demonstrasjoner, 

debatter og åpent hus til revyer, torgboder og konkurranser. 

CICERO vil ha en bod hvor publikum kan lære om konsekvenser 

av klimaendringer i Arktis og hva de selv kan gjøre 

for å dempe global oppvarming. 

www.forskningsdagene.no 

Spør en klimaforsker 

Nå kan du spørre en klimaforsker ved CICERO om alt du 

måtte lure på tilknyttet klimaspørsmålet. Kan CO 2 

-lagring 

redde verden fra global oppvarming, eller vil USA endre sin 

skepsis til å redusere utslipp av klimagasser? Ingen spørsmål 

er for dumme, og alle vil få svar. 

Spørsmål og svar blir publisert på www.cicero.uio.no/sporsmal/ sammen 

med nyttige lenker knyttet til spørsmålet. 

Skepsis til CO2-lagring 

CO 2 

-lagring som klimaløsning 

er i økende grad 

miljøverneres og teknologers 

store drøm. Tanken er at 

CO 2 

som frigjøres ved fossil 

forbrenning, skal fanges opp 

og forvares i undergrunnen 

for trygg og varig lagring. 

Også FNs klimapanel har 

tatt til orde for at slike drastiske 

tiltak må til for å dempe 

verdens utslipp av klimagasser. 

Men midt i entusiasmen 

kommer forbeholdene – i 

forhold til både jussen, sikkerheten 

og økonomien. 

Nordsjøen kan være et 

enormt lagringssted for CO 2 

som er fanget opp ved fossil 

energiproduksjon. På konferansen 

Offshore Northern Sea 

(ONS) sa Norges energiminister 

Odd Roger Enoksen at 

all CO 2 

fra Vest-Europa kan 

samles og lagres på norsk 

kontinentalsokkel. Tidligere 

i år sa Enoksen i forbindelse 

med en CO 2 

-konferanse i 

Trondheim at Olje- og energidepartementet 

nå studerer 

de juridiske hindringene mot 

å lagre CO 2 

under hav dypet. 

Han framhevet blant annet 

London-konvensjonen fra 

1972 om bekjempelse av 

havforurensning – men var 

ifølge et intervju med Reuters 

sikker på at hindring ene ville 

overvinnes. 

De juridiske bestemmelsene 

er imidlertid bare 

én av innvendingene mot å 

iverksette storstilt lagring av 

CO 2 

i geologiske forma sjoner 

i undergrunnen. Blant andre 

New Scientist har rapportert 

om at CO 2 

-injeksjoner i Frioformasjonen 

utenfor Texas 

har ført til at mineralene i 

berg veggene har løst seg opp 

i blandingen av CO 2 

og saltvann. 

Yousif Kharaka i US 

Geological Survey sier at 

injiseringen av CO 2 

endret 

surheten i mineralene. Hun 

sier videre at CO 2 

på denne 

måten muligens kan finne 

veien til bake til atmosfæren. 

Det er kjent at lekkasjer 

av naturlig lagret CO 2 

fra undergrunnen tidligere 

har hatt katastrofale følger. 

Den alvorligste hendelsen 

skjedde i Kamerun i 1986 da 

1,2 million er tonn CO 2 

ble 

frigjort fra bunnen av Lake 

Nyos. 1700 mennesker døde 

etter lekkasjen. En liknende 

lekkasje i 1984 kostet 37 

mennesker livet. 


Hva bestemmer kraftprisene? 

Hvordan fastsettes kraftprisen, og hvordan kan vi forklare 

den langsiktige og kortsiktige utviklingen? Det enkle svaret 

er i skjæringen mellom tilbud og etterspørsel. Etterspørselen 

stiger jevnt over tid, men hva bestemmer tilbudet? 

Torstein Bye 

Siden Norge deregulerte sitt kraftmarked 

i 1991, og dette ble fulgt opp av Sverige i 

1996, Finland i 1997 og flere andre europeiske 

land rundt årtusenskiftet, viste 

kraftprisene først en nedadgående trend 

for deretter å øke (målt i faste priser), se 

figur 1. Den siste tiden har prisen steget 

kraftig. Av figur 2 ser vi også at det har 

vært til dels store svingninger i kraftprisen 

gjennom denne perioden. 

Kostnadene ved ny kapasitet 

Svaret på det langsiktige spørsmålet er at 

prisen må følge en utvikling tilsvarende 

kostnaden ved å bygge ut ny kapasitet. 

Dette innebærer at prisen i hele markedet 

må forsvare kostnaden ved nye verk før 

det vil bli foretatt nye investeringer. Enhver 

kraftprodusent vil selvsagt selge der han 

får mest for kraften, på samme måte som 

en aluminiumsprodusent vil selge der han 

får mest for aluminiumen. I prinsippet er 

dette altså enkelt. Alle mulige teknologier 

rangeres etter stigende enhetskostnad, og 

utbygginger foretas etter denne stigende 

kostnadskurven. I et regime med internasjonal 

handel bygger de landene som 

har de billigste teknologiene ut først, og 

elektrisitet eksporteres fra overskudds- til 

underskuddsland. I et blandet system som 

det europeiske vil altså ikke vannkraft bli 

bygget ut om dette er dyrere enn termiske 

verk – som gass og kull – eller andre fornybare 

teknologier. 

Imperfekte markeder 

I praksis er imidlertid kostnadsbildet mye 

mer komplisert. Arbeidskostnader, kapital- 

Torstein Bye 


(tab@ssb.no). 

KOMPLISERT MARKED. Prisfastsettelsen i kraftmarkedet er komplisert. Mange faktorer påvirker prisen til enhver tid; 

driftskostnader, vanntilgang og kapasitetsbegrensninger for både produksjon og overføring av kraft mellom regioner og 

energiog miljøpolitikken. 

kostnader, primære energikostnader, 

som kull, gass og olje, og miljøkostnader 

(utslipp, natur etc) inngår i kostnadene for 

kraftproduksjon. I perfekte markeder skal 

prisen på arbeid, kapital og primære energibærere 

være tilnærmet like i alle land. 

Men markedene er ikke perfekte. For eksempel 

er det ikke fri konkurranse i gassmarkedene, 

og skatte- og avgiftspolitikken 

varierer mellom land. I noen tilfeller er de 

teoretiske miljøkostnadene like, for eksempel 

kostnaden ved klimagassutslipp. I praksis 

er disse kostnadene ulike fordi landene 

implementerer miljøkostnadene ulikt blant 

annet i form av avgifter, kvoter, unntak, og 

reguleringer av totalnivå på utslippene. Det 

samme gjelder miljøkostnader ved såkalt 

fornybare energikilder, som vannkraft og 

vindkraft. Noen land ser bort fra disse, 

mens andre regulerer nivået. Et ytterligere 

kompliserende element er utbyggingen av 

overføringskapasitet. Generelt vil det være 

optimalt å bygge ut overføringskapasiteten 

mellom ulike områder av en viss størrelse, 

for å jevne ut prisforskjeller. Noen prisforskjeller 

skal det være på kort sikt, det er 

dette som finansierer kablene, men i gjennomsnitt 

– handel går begge veier – skal 

prisforskjellene være små. Noen land tillater 

at kraftprodusenter slår seg sammen 

og blir så store at de kan utnytte markedsmakt 

til å sette prisen høyere enn kostnaden. 

Når politikerne klager på dette kan 

de egentlig skylde på seg selv fordi det er 

de som har tillatt slik fusjoner, ofte på tvers 

av anbefalinger fra konkurransetilsynene i 

de enkelte landene. 


350 Spot price 

600 

300 

250 

200 

500 

400 

300 

200 

150 

100 

100 

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 

Figur 1. Årlig spotpris Nordpool. Øre/kWh i 2005 priser. 1993-2005 

2002 

2003 

2004 

2005 

0 

Januar 

1993 

April Juli Oktober Januar 

1998 

Figur 2. Løpende spotpris Nordpool. Øre/KWh. 1993-2006 

April Juli Oktober Januar 

2003 

April 

Juli 


Generelt er kraftproduksjonsinvesteringer 

langsiktige. Beslutninger 

om utbygging foretas 

under usikkerhet om prisutvikling, 

ikke bare på kraft, 

men også på de andre innsatsfaktorene 

nevnt ovenfor. Et 

godt eksempel på dette er den 

utviklingen i gasspriser vi har 

sett de siste par årene. Gassprisen 

er tredoblet i løpet av 

kort tid. Dette har økt utbyggingskostnaden 

fra 20 øre per 

kilowattime i 2000 til 45 øre 

per kilowattime i dag. Det er 

høyst usikkert om gassprisen 

vil falle igjen, eller fortsette å 

vokse. Hvis denne kostnaden 

kan veltes over i kraftprisen, 

er betydningen av usikkerheten 

redusert. Hvis derimot 

kostnaden medfører at andre 

teknologier blir lønnsomme, så 

kan ikke kostnaden veltes over. 

Usikkerheten vil da bidra til 

høyere priser, siden en investor 

vanligvis vil kreve høyere 

avkastning hvis kostnadene er 

usikre. Økende politisk usikkerhet 

omkring implementeringen 

av miljøkostnader, ved 

for eksempel klimagassutslipp, 

og rammebetingelser for fornybare 

teknologier vil også trekke 

investeringene ned og bidra til 

høyere kraftpriser. 

Kortsiktige kostnader 

På kort og mellomlang sikt 

gjelder imidlertid et annet 

prinsipp. Prisen vil følge den 

kortsiktige grensekostnaden. 

Det betyr at enhver teknologi 

vil produsere dersom den får 

et positivt dekningsbidrag til 

de variable kostnadene. Det 

betyr at man ikke nødvendigvis 

vil få dekket alle kapitalkostnader. 

Gjort er gjort og spist er 

spist. Dette elementet er svært 

viktig for å forstå utviklingen 

de første ti-femten årene 

etter dereguleringen av kraftmarkedet. 

Da var det betydelig 

overkapasitet i det europeiske 

kraftmarkedet. Siden produksjon 

og priser ikke lenger var 

regulerte, konkurrerte all kapasitet 

mot hverandre, prisen falt 

og avkastningen av kapitalen 

ble svært lav. Det forklarer 

hvorfor investeringene i ny 

produksjonskapasitet har vært 

svært lave de siste 15 årene, og 

mye lavere enn investeringer 

i annen virksomhet, se Bye og 

Hope (2005) for en mer utfyllende 

beskrivelse. 

Variasjoner i tilbudet av vannkraft 

Så langt har vi sett bort fra 

betydningen av variasjoner 

i vannkraften. I de nordiske 

landene utgjør vannkraft om 

lag halvparten av kraftproduksjonen 

i et normalår, i Norge om 

lag 98 prosent. Tilsig til magasinene 

kan variere med pluss/ 

minus 25 prosent. Det vil si at 

variasjonen er cirka 50 prosent 

av normalproduksjonen fra 

vannkraft. Med en begrenset 

fleksibilitet i etterspørselen 

og en begrenset linjekapasitet 

mellom vannkraftregioner 

i Norden og landene ellers 

i Europa vil prisen dermed 

kunne øke sterkt ved nedbørmangel 

som i 2002-2003 og 

i 2006, alternativt falle sterkt 

ved stor nedbør som i 2000. 

På kort sikt er driftskostnadene 

i et vannkraftverk svært 

små. Verdien av produksjonen 

på et tidspunkt vil avhenge 

av forventet verdi senere 

– vannet kan lagres til prisene 

eventuelt er høyere. I utgangspunktet 

betyr det at prisen i 

“Brorparten av kraft prisens fordobling de siste par-tre 

årene kan tilskrives økte kullpriser, økte gass priser og 

økte kvotepriser på klima gasser.” 

et vannkraftsystem skal være 

lik i alle perioder. Vi utjevner 

prisene gjennom å holde lager 

av vann. Men slik er det ikke. 

Grunnene kan være flere: 

For det første er det grenser 

for hvor mye vann som kan 

lagres til enhver tid. Det er 

også begrens ninger i generatorkapasiteten 

i et hvert kraftverk. 

For det andre er det alltid usikkert 

hvor mye vann som vil 

komme til i magasinene, for 

eksempel gjennom snøsmeltingen 

og høstregnet. Muligheten 

for store tilsig som bare flyter 

over magasinene uten å kunne 

utnyttes og påfølgende tap 

av inntekter vil også påvirke 

prisen mellom perioder. Ved 

stor snøsmelting om våren 

kan ikke alt vann lagres, og 

mye av vannet kommer i rene 

elvekraftverk. Disse må da 

produsere kraft av alt vannet, 

ellers er det rent tap. Prisen vil 

da typisk være lavere om våren 

enn om høsten. Disse momentene 

er viktige for prisfastsettingen 

i et vannkraftsystem når 

dette er isolert ved kapasiteten 

i overføringsledningene er fullt 

utnyttet. Dette var typisk for 

høsten og vinteren 2002-2003. 

Når det er ledig overføringskapasitet 

vil utlandet sette 

prisen. Men selv da må de 

ovenstående betraktninger om 

optimal vannlagring tas hensyn 

til. Ytterligere kompliserende er 

at da må en også ta hensyn til 

mulige framtidige flaskehalser 

i overføringen. Her er det altså 

en mengde usikre momenter. 

Igjen er det viktig at markedet 

har mange aktører som samlet 

bidrar til god informasjon 

om slike forhold når pris og 

produksjon fastsettes. 

Økte priser framover? 

Etter hvert vil etterspørselen 

etter elektrisitet øke med økonomisk 

aktivitet. Med gitt kapasitet 

vil da kraftprisen stige, og 

den vil fortsette å stige til den 

når kostnaden ved å bygge ut 

ny kapasitet. De første ti årene 

etter dereguleringen i Norge var 

kapasiteten veldig romslig. Etter 

hvert har etterspørselen begynt 

å nå igjen kapasiteten. Dermed 

kan noe av prisutviklingen de 

sist årene sies å være en kapasitetsavgift 

– kraftverkene begynner 

å få en bedre avkastning 

av investeringene. 

Betyr dette at investeringene 

i ny produksjonskapasitet nå vil 

ta av? Nei – ikke uten videre. 



Brorparten av kraftprisens fordobling 

de siste par-tre årene kan tilskrives 

økte kullpriser, økte gasspriser og økte 

kvotepriser på klimagasser. Dette vil 

ikke påvirke investeringene isolert sett. 

Kostnadene stiger like mye som prisen. 

Til en viss grad vil investeringer i fornybare 

teknologier som ikke får denne 

kostnadstigningen bli påvirket. Det har 

imidlertid vist seg at kostnadene ved 

slike teknologier har vært høyere enn 

tidligere optimistisk anslått. Dessuten 

har det blitt økt miljøfokus også på slike 

teknologier, som vindkraft. Så langt i 

2006 er kraftprisen på Nordpool om 

lag 38 øre per kilowattime. Kostnaden 

ved gasskraft er 45 øre per kilowattime. 

Selv om fornybare teknologier kan bidra 

noe vil det europeiske markedet måtte 

få utbygging av gasskraft. Da må den 

gjennomsnittlige årsprisen videre opp. 

Dagens pris er mellom 50-60 øre per 

kilowattime. Når nedbørsituasjonen er 

normal vil den falle til underkant av 40 

øre per kilowattime for deretter å stige 

opp mot utbyggingskostnaden igjen. 

Energisikkerhet 

og klima i EU 

Den Europeiske Union har satt seg ambisiøse langtidsmål 

i klimapolitikken, men ligger foreløpig langt bak Kyotomålet. 

Det storpolitiske spillet om knappe energiressurser 

og økt fokus på energisikkerhet kan bidra til å fremme EUs 

klimapolitiske målsettinger. 

Paradokser og prioriteringer 

Prisfastsettelsen i kraftmarkedet er komplisert. 

Mange faktorer påvirker prisen 

til enhver tid; driftskostnader, vanntilgang 

og kapasitetsbegrensninger for 

både produksjon og overføring av kraft 

mellom regioner og energiog miljøpolitikken. 

Det er knyttet stor usikkerhet til 

mange av disse faktorene – ikke minst 

er det stor politisk usikkerhet knyttet til 

investeringsbeslutningene for ny kapasitet. 

Så langt synes det som det deregulerte 

markedet har håndtert disse utfordringene 

på en god måte. Et stort paradoks 

i diskusjonen av kraftmarkedet er 

ønsket om lavere priser og samtidig mer 

kraft. Optimal utbygging av kapasiteten 

tilsier at prisene må øke – og enda 

mer om de primære energikostnadene, 

miljøkostnadene og reguleringene øker. 

Den eneste måten å oppnå både økt 

utbygging og lavere priser er å subsidiere 

ny kapasitet – enten ved ny subsidiert 

utbygging, eller ved subsidiert sparing 

på etterspørselssiden. Da oppstår et nytt 

paradoks: Storforbrukere subsidieres av 

dem som bruker mindre energi. Utbyggingskostnaden 

blir ikke borte om en 

subsidierer – det skjer bare en omfordeling. 

Hvis ikke dette er poenget, kan 

energien enklest betales direkte av forbrukerne 

– ikke via statsbudsjettet. Det 

vil være interessant å se hvor lang tid 

det tar før diskusjonen kommer om hva 

slike subsidier går på bekostning av. Skal 

de gå på bekostning av framtidige pensjoner 

(evt skattlegging), gjennom pensjonsfondet 

eller sykehus, barnehager 

eller bedre veier når handlingsregelen 

for finanspolitikken skal følges? 


EU-15 - EUs medlemsland før siste utvidelse 

- har i Kyoto-protokollen forpliktet 

seg til å redusere utslippene av klimagasser 

med åtte prosent samlet sett i forhold til 

1990-nivå. EU ble under forhandlingene 

om Kyoto-protokollen enige om en fordeling 

seg imellom av utslippsreduksjoner 

der land som Tyskland påtok seg omfattende 

utslippsforpliktelser, mens land som 

Spania, Portugal og Hellas fikk mulighet til 

å øke sine klimagassutslipp. Dette er den 

såkalte EU-boblen (se Kyoto-protokollens 

artikkel 4). 

De langsiktige målene er langt mer 

ambisiøse: På mellomlang sikt mener 

Europaparlamentet at EU skal redusere 

utslippene med 30 prosent i forhold til 

1990-nivå. Innen 2050 fastslår Parlamentet 

at utslippene bør reduseres med 

mellom 60 og 80 prosent (se ”Kampen om 

klimapolitikken i EU” i Cicerone 1-2006). 


er doktorgradsstipendiat ved CICERO Senter 

for klimaforskning (a.t.gullberg@cicero.uio.no). 

Sterkere på retorikk enn handling 

EUs utslippsreduksjoner er imidlertid til 

nå svært begrensede: EU lå i 2005 bare 

0,9 prosent under 1990-nivå, og de to siste 

årene har CO 2 

-utslippene fra EU faktisk 

økt. I mai 2006 ble det dessuten klart at 

EUs kvotehandelssystem ikke fungerte 

som planlagt. EU-landene hadde simpelthen 

delt ut langt flere utslippskvoter 

til de kvotepliktige bedriftene enn nødvendig 

i 2005, og dermed uteblir også 

utslippsreduksjonene. EU er dessuten 

forsinket i arbeidet med å fordele utslippene 

i den første Kyoto-perioden (2008- 

2012). 30. juni i år skulle de 25 nasjonale 

allokeringsplanene (NAP) for utslippsfordelingen 

være inne hos Kommisjonen 

- i slutten av juli manglet fremdeles bidragene 

fra 18 land. Kevin Anderson, direktør 

for energiprogrammet ved Tyndall Centre 

for Climate Change Research i England, 

sier i følge Reuters at EU og Storbritannia 

er ”retorisk sterke, men at politikken er 

fullstendig utilstrekkelig”. 

Kollektiv handling 

Klimapolitikk har i stor grad vært preget 

av et kollektivt handlingsproblem. Hvert 

enkelt lands bidrag i form av utslippsreduksjoner 

er bare ett av mange som må til for 

at de samlede utslippsreduksjonene faktisk 

skal gjøre en forskjell. Resultatene – i form 

av reduserte klimaendringer – kan imidlertid 

alle land nyte godt av, uansett om de 

selv har vært med å bidra til utslippsreduksjonene 

eller ikke. Det vil derfor være fristende 

å være ”gratispassasjer” på bekostning 

av de andre landene. Klimapolitikk 

karakteriseres dessuten av at kostnadene 

ved å bidra må tas nå, mens gevinstene av 

en effektiv klimapolitikk er antatt å finnes 

langt fram i tid. 

Kamp om knappe energiressurser 

Kampen om knappe energiressurser har 

hardnet til de siste årene, og EU er i en 

utsatt posisjon ettersom EU må konkurrere 

ikke bare med USA, men også med økonomier 

i vekst, som Kina og India, i energimarkedet. 

Kina er på offensiven i kampen 

om Afrikas oljeressurser, og har dessuten 

inngått langsiktige avtaler om oljeleveranser 

med land som Iran, Angola og Venezuela. 


energisikkerhet, kan føre til at 

koplingen mellom klimaog 

energipolitikk endres – slik at 

energipolitikk faktisk fremmer 

klimapolitiske mål. God klimapolitikk 

– i form av satsing på 

fornybarenergi og energieffektivisering 

- kan så å si bli en sideeffekt 

av arbeidet for å fremme 

energisikkerhet. 

KNAPPE ENERGIRESSURSER. EUs kommissær for energi Andris Piebalgs (Latvia) sier til Aftenposten 13. juli at klimaproblemet er blitt overskygget av 

debatten rundt forsyningssikkerhet. 

Også India er i dialog med Iran. 

Indias president A.P.J. Abdul 

Kalam erklærte tidligere i år at 

Indias mål er å være ”energiuavhengig” 

i 2030 (The New 

York Times). 

Russland er svært bevisst 

sin rolle som stor eksportør av 

petroleum, og har vist vilje til å 

utnytte denne rollen. Verdens 

største gasselskap, det russiske 

statskontrollerte Gazprom, truet 

i april i år EU med å eksportere 

gass til Nord-Amerika og Kina 

istedenfor EU – hvis EU ikke 

åpnet for at Gazprom kunne 

kjøpe seg inn i vesteuropeiske 

selskaper. 

Betydningen av energisikkerhet 

ble tydelig for hele Europa 

under priskrigen mellom Gazprom 

og Ukraina ved årsskiftet 

da Russland stengte gasskranene. 

80 prosent av EUs energibruk 

dekkes av olje, gass og kull, og i 

2006 vil 50 prosent av all energi 

i EU være importert. Hvis EU 

ikke endrer politisk kurs, vil 

avhengigheten til importert 

energi øke til 70 prosent i 2030, 

og det i et verdensmarked hvor 

etterspørselen etter energi stadig 

øker og hvor det er stor usikkerhet 

om størrelsen på verdens 

gjenstående oljereserver. Det 

er ikke bare avhengigheten av 

energiimport i seg selv som 

gjør EU sårbar. Størstedelen 

av verdens kjente gjenværende 

oljereserver finnes i politisk ustabile 

regioner som Midtøsten 

og Russland. Det gjør den globale 

energisituasjonen mer 

ustabil. EU er dessuten avhengig 

av energi fra et lite knippe 

land – og dette øker selvfølgelig 

sårbarheten. EU er eksempelvis 

avhengig av gass fra bare 

tre land; Russland, Algerie og 

Norge. 

Grønnbok om energi 

I mars 2006 la EU-kommisjonen 

frem en såkalt grønnbok om 

bærekraftig, konkurransedyktig 

og sikker energi. Her fokuserer 

kommisjonen på behovet for et 

mangfold av energikilder, for 

å øke energisikkerheten. Det 

innebærer at EU må satse på 

blant annet fornybare energikilder. 

Klimapolitikk har tradisjonelt 

sett vært nært koplet til energipolitikk 

ettersom klimagassutslipp 

i stor grad er en følge av 

forbrenning av fossile brensler. 

Økonomisk vekst og høyt energiforbruk 

har vært et viktig 

hinder for en effektiv klimapolitikk. 

I grønnboken legger Kommisjonen 

videre vekt på å bryte 

sammenhengen mellom økonomisk 

vekst og økende energibruk. 

Her vil energieffektivisering 

stå sentralt, men også her 

er fornybar energi et sentralt 

virkemiddel. Målet er å doble 

“I grønnboken legger Kommisjonen vekt på å bryte 

sammenhengen mellom økonomisk vekst og økende 

energibruk.” 

Foto: EU 

andelen fornybar energi innen 

2010. 

Når klimapolitikk settes 

opp mot næringslivets konkurranseevne, 

hvor gevinstene er 

å finne på kort sikt, har klimapolitikk 

tradisjonelt tapt. Nå 

kan det imidlertid synes som 

om energisikkerhet kan gi klimapolitikk 

en ny dimensjon. 

EUs kommissær for energi 

Andris Piebalgs (Latvia) sier til 

Aftenposten 13. juli at klimaproblemet 

er blitt overskygget 

av debatten rundt forsyningssikkerhet. 

Men økt fokus på 

knappe energiressurser og 

Kilder: 

• Aftenposten 2006. ”Spår dyr 

olje i lang tid”. 13. juli. 

• BBC 2006. ”Gazprom warns 

EU to let it grow.” April 20. 

http://news.bbc.co.uk/2/hi/ 

business/4925682.stm 

• European Environmental 

Agency (EEA) 2006. Press 

release: “EU greenhouse gas 

emissions increase for second 

year in a row”, June 22. 

• Euractive 2006. “CO 2 

quota 

plans: EU threatens legal action 

against latecomers.” 27. juli. 

http://www.euractiv.com/en/ 

sustainability/co2-quota-planseu-threatens-legal-action-latecomers/article-157019 

• Gullberg, Anne Therese 2006. 

”Kampen om klimapolitikken i 

EU.” i Cicerone nr 1. 

• Gullberg, Anne Therese, Jon 

Hovi, Jonas Vevatne 2006. ”Uland 

og klima: Muligheter og 

barrierer”, i Internasjonal politikk 

64, nr 2, 147-172. 

• Noreng, Øystein 2006. ”USA, 

Midtøstens olje og Kina”, i Internasjonal 

politikk 64, nr 1, 95- 

122. 

• Reuters 2006. EU lagging climate 

goal, action needed. 17. 

august. http://go.reuters.com/ 

newsArticle.jhtml?type=science 

News&storyID=13218596&src 

=rss/scienceNews 

• The New York Times 2006. 

“India, Oil and Nuclear Weapons”. 

February 19. http://www. 

nytimes.com/2 0 0 6 / 0 2 / 1 9 / 

opinion/19sun1.html?ex=12980 

05200&en=5ac789ab01285615 

&ei=5088&partner=rssnyt&em 

c=rss 

• Tønnesson, Stein 2006. ”Regionale 

stormakters globale rolle. 

Kina, India, Brasil og Sør- 

Afrika”, i Internasjonal politikk 

64, nr 1, 75-94. 

• Udgaard, Nils Morten 2006. 

“Russisk gasstrussel uroer 

nervøs verden”, i Aftenposten 

25. april. 


Reduksjon av CO 2 -utslipp 

koster lite 

Nye modellberegninger gir svært lave kostnader for 

å stabilisere CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren på et 

bærekraftig nivå. Grunnen er at krav om reduksjon i utslipp vil 

kunne få fram nye teknologiske løsninger. 



er professor ved Institutt for kjemi, UiO 


(h.m.siep@kjemi.uio.no). 

Kostnader ved reduksjon 

av CO 2 utslipp. Figuren 

viser tap i samlet brutto 

verdensprodukt for perioden 

2000 til 2100 (for modellene 

DnE21+ og GET-LFL er 

kostnadene framstilt noe 

annerledes). 

Det har festet seg et inntrykk av at det 

ville være vel og bra å redusere utslipp 

av drivhusgasser, men at det vil være 

ødeleggende for økonomien. Nå har en 

større studie The Innovation Modeling 

Comparison Project, der en har benyttet 11 

ulike modeller, vist at dette ikke nødvendigvis 

er riktig. Resultater av modellberegningene 

er beskrevet og sammenliknet i 

en nylig utgave av The Energy Journal. En 

syntese med en oversikt over resultatene 

er skrevet av Ottmar Edenhofer ved Potsdam 

Institute for Climate Impact Research 

og medarbeidere. Studien er også nylig 

omtalt i tidsskriftet Nature. 

Forskerne har sett på kostnadene ved 

å begrense utslippene slik at CO 2 


stabiliserer seg på 450, 500, 

eller 550 ppm, stigninger på omtrent 18, 

32 og 45 prosent fra dagens nivå. Dersom 

vi greier å holde CO 2 

-nivået på 450 ppm 

eller lavere, regner en med at dette ikke 

vil medføre drastiske klimaendringer. 

Modellene tar på ulikt vis inn framtidige 

teknologiske endringer utløst av kravet om 

reduksjoner, men er også kjørt uten disse 

endringene. 

Figuren viser at de fleste modellene gir 

lave kostnader selv ved det mest ambisiøse 

kravet; det samlede brutto verdensproduktet 

blir bare redusert med omtrent 0,5 

prosent eller enda mindre. To modeller 

gir til og med gevinst ved at kravet til 

utslippsreduksjoner stimulerer til så mye 

nytenkning at vi får en vinn-vinn situasjon. 

Michael Grubb ved Imperial College, 

London, en sentral person i prosjektet, sier 

til Nature: Hvis vi forbereder oss skikkelig 

og aksepterer at karbon må begrenses, vil 

det bli relativt billig. Men bare hvis vi gjør 

de rette tingene. 

Disse resultatene må selvsagt tas med 

en klype salt. Det må gjøres usikre antakelser 

om framtidig utvikling. Som påpekt 

i omtalen i Nature, er noen økonomer 

naturligvis skeptiske. Konklu sjonen er 

imidlertid i overensstemmelse med erfaringen 

fra andre miljøproblemer. Det blir 

oftest billigere å redusere utslipp enn 

(a) Mitigation costs with ITC 

(b) Mitigation costswithoutITC 

antatt, sannsynligvis fordi en utvikler 

metoder for å redusere utslippene som 

ikke var med i forhåndsberegningene. 

Referanser 

• O. Edenhofer, K. Lessmann, C. Kemfert, 

M. Grubb and J. Kohler, 2006. Induced 

Technological Change: Exploring its Implications 

for the Economics of Atmospheric 

Stabilization: Synthesis Report from the 

Innovation Modeling Comparison Proj- 

c) Difference of mitigationcosts with ITC andwithoutITC 

ect, The Energy Journal, 27 (Special Issue: 

Endogenous Technological Change and 

the Economics of Atmospheric Stabilization), 

57-122. 

• J. Giles, 2006. Economists claim carbon 

cuts won’t break the world’s bank. Nature 

441, 264-265. 


Vil lagre CO 2 i utviklingsland 

Japanske selskaper vurderer å satse stort på CO 2 

-lagring 

i asiatiske utviklingsland hvis de blir belønnet med 

utslippskvoter. 


BONN: Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) er en viktig del av Kyoto-protokollen. 

Denne spesielle ordningen gir 

investorer i industriland ekstra utslippstillatelser 

for klimagasser som belønning 

for at de finansierer u-landsprosjekter 

som både reduserer utslipp og fremmer 

bærekraftig utvikling. Nå har styret for 

CDM fått to søknader om en ny type prosjekt 

på bordet: Prosjekter for underjordisk 


fra kraftverk og andre 

industrianlegg i u-land. Potensialet er stort, 

men forslaget om å belønne slike prosjekter 

med utslippskvoter er omstridt. 


er doktorgradsstipendiat ved CICERO 



“Spørsmålet om CO 2 -lagring som 

CDM-prosjekt kan være politisk 

kontroversielt” 

Vietnam og Malaysia 

Japanske selskaper er pådrivere for å få 

godkjent CO 2 

-lagring som CDM-prosjekter. 

To store prosjekter er foreslått og ligger til 

behandling hos CDM-styret. I Vietnam har 

de japanske selskapene Mitsubishi Heavy 

Industries og Marubeni gått sammen med 

det russisk-vietnamesiske oljeselskapet 

Vietsovpetro. Planen er å fjerne CO 2 

fra 

avgassen til flere store gasskraftverk. CO 2 

- 

gassen brukes til å øke utvinningsgraden 

og levetiden til oljefeltet White Tiger utenfor 

kysten av Vietnam, og lagres deretter 

permanent nede i reservoaret. Prosjektet 

skal være i drift fra 2010-2016, og på det 

meste skal det lagres 7,7 millioner tonn 

CO 2 

årlig. Opplegget ligner i grove trekk 

Statoil og Shells planer for et gasskraftverk 

med CO 2 

-rensing på Tjeldbergodden, med 

bruk av CO 2 

til meroljeutvinning i Draugen-feltet. 

I Malaysia har japanske JGC Corporation 

slått seg sammen med det statseide 

oljeselskapet Petronas. Her er CO 2 

-kilden 

et stort anlegg for produksjon av flytende 

naturgass (LNG) som Petronas driver på 

Borneo. Som i Statoils CO 2 

-lagringsprosjekter 

på Sleipner og Snøhvit er det snakk 

om å lagre CO 2 

som uansett må fjernes fra 

naturgassen når den klargjøres for salg. 

Prosjektet omfatter ikke meroljeutvinning. 

Ifølge søknadsdokumentene skal prosjektet 

være i drift i perioden 2011-2018, og 

lagre vel tre millioner tonn CO 2 

årlig. 

Uenighet 

Reglene for CDM sier at de som vil foreslå 

en ny type prosjekt også må foreslå 

en metode for å anslå og kontrollere 

utslippsreduksjonene. Derfor må CDMstyret 

behandle nye metoder i forbindelse 

med hvert av de foreslåtte prosjektene. 

Spørsmålet om CO 2 

-lagring som CDMprosjekt 

kan være politisk kontroversielt, 

og skal behandles av miljøvernministere 

fra hele verden på neste partsmøte for FNs 

klimakonvensjon og Kyoto-protokollen i 

Kenyas hovedstad Nairobi i begynnelsen 

av november. CDM-styret vil neppe ta 

stilling til søknadene før den avklaringen 

er på plass. 

Som en forberedelse til forhandlingene 

i Nairobi ble det holdt et åpent diskusjonsog 

arbeidsmøte i Tyskland i mai. Her gikk 

diskusjonen høyt mellom representanter 

for ulike lands myndigheter og ikke minst 

industrigrupper og miljøvernorganisasjoner. 

Det vanskeligste spørsmålet er 

nok hvordan regelverket skal utformes 

for å sikre at lagringen er forsvarlig utført 

slik at CO 2 

-gassen ikke siver ut igjen, og 

hvem som skal ha ansvaret hvis slik lekkasje 

forekommer etter at prosjektet er 

avsluttet. Hvis reglene gjøres strenge kan 

det redusere interessen for å investere i 

slike prosjekter. Er de for svake kan det 

skape politisk motstand mot å belønne 

slike prosjekter med kvoter. 

Mer olje 

Et annet punkt som skapte debatt var olje 

som utvinnes ved hjelp av CO 2 

i forbindelse 

med et CDM-prosjekt, og deretter 

selges på markedet. Skal man ta hensyn 

til CO 2 

-utslippene fra forbrenning av oljen 

som gjerne skjer i et annet land når man 

beregner utslippsreduksjonen fra CDMprosjektet? 

Miljøorganisasjonene WWF 

og Greenpeace var bekymret for at mer 

olje på markedet kan gi mer utslipp og 

dermed oppveie miljøgevinsten av lagringen. 

Talspersoner for oljeselskapene tvilte 

på at meroljeutvinning ved hjelp av CO 2 

ville øke det samlede forbruket merkbart. 

Videre hevdet de at CDM-styret allerede 

har avklart dette gjennom behandlingen 

av et beslektet spørsmål, nemlig prosjekter 

for å redusere fakling, det vil si brenning 

av overskuddsgass. Her har CDMstyret 

fastslått at selv om redusert fakling 

gir mer naturgass som kan selges, behøver 

man ikke å ta hensyn til CO 2 


bruk av naturgassen for eksempel i kraftverk 

eller husholdninger. Mange land var 

forsiktige med å ta stilling i denne diskusjonen, 

en representant for EU hevdet for 

eksempel at spørsmålet burde vurderes i 

hvert enkelt tilfelle. 


Viktig informasjon: 

Verden blir varmere 

Det er ikke nødvendig å ty til konspirasjonsteorier for å fortelle 

historien om hvordan enkelte amerikanske oljeselskaper 

og høyreorienterte såkalte tenketanker spiller for hvordan 

makthavere og samfunnet for øvrig forholder seg til 

fenomenet klimaendringer og global oppvarming. 

Jorunn Gran 

– Konspirasjonsteorier har som resultat 

at folk blir litt redde samtidig som de 

ikke tar det alvorlig, sier forfatter Nina 

Dessau. Hun har skrevet boka Den globale 

oppvarmingen – og sier selv hun har lagt 

vekt på å være nøktern. Likevel er det ikke 

vanskelig å ane hvem som er skurkene i 

klimadebatten. 

Mektig motstand 

Dessau viser i boka Den globale 

oppvarmingen til hvordan verden i økende 

grad må forholde seg til et varmere klima. 

Hun beskriver hvordan øystaten Tuvalu 

som første nasjon planlegger sin egen 

avvikling på grunn av stigende hav. Videre 

beskriver hun en forventet strøm av klimaflyktninger 

mot nordlige områder – og 

hvordan ørkendannelse og tømte vannreserver 

i store områder allerede i dag gir 

oss en forsmak på framtidens virkelige 

katastrofe: dramatisk vannmangel. Parallelt 

med de allerede merkbare klimaendringene, 

har det foregått en systematisk 

manipulering av informasjon og fakta om 

klimaendringer. Nina Dessau viser blant 

annet til opprettelsen av Global Climate 

Coalition – en koalisjon av sentrale konserner 

i amerikansk storindustri som ble 

stiftet rett etter opprettelsen av FNs klimapanel 

– Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPCC). Global Climate 

Coalition har siden 2002 vært definert som 

en ”sovende” sammenslutning – men i 13 

år var koalisjonen svært aktive i å arbeide 

mot tiltak som kunne bremse økningen i 

utslipp av drivhusgasser. 

”Listen over Global Climate Coalitions 

medlemmer lignet ved første øyekast på 

Fortune’s liste over verdens største selskaper: 

Amoco, Shell, Texaco, Chevron, 

Chrysler, ExxonMobil, General Motors, 

Ford, Union Carbide, Hoecht, Goodyear 

tire & Rubber Co., McDonnell-Douglas 

med flere”, skriver Dessau i sin bok. 

“Derfor skrev jeg boka i ren 

frustrasjon over mangelen på 

informasjon og debatt om disse 

spørsmålene.” 

Åpne kilder 

Dessau viser også til hvordan mange av 

Global Climate Coalitions mektigste medlemmer 

opererte også på egen hånd gjennom 

sponsing av en rekke institutter, individuelle 

debattanter og små konservative 

organisasjoner som hadde til felles at de 

benektet at det var det minste behov for å 

foreta seg noe i forhold til utslippene. 

”År etter år med forvirringsstrategier, 

uthaling og sabotering av internasjonale 

avtaler har gitt resultater: For hvert år som 

går vil trenden bli tyngre å snu, og til slutt 

kan prisen bli uoverkommelig.” 

– Mange av de som var med i Global 

Climate Coalition fortsetter med å motarbeide 

faktainformasjon om klima gjennom 

ulike institutter og kanaler, sier Dessau. 

Informasjon i Dessaus bok om hvordan 

FNs klimadokumentasjon og arbeidet med 

å informere om menneskeskapte klimaendringer 

blir motarbeidet, kommer fra 

helt åpne kilder. 

– Jeg beskriver det som er synlig og 

tilgjengelig for alle. Alt jeg sier om oljeselskapene 

og tenketankene, er hentet fra 

kildenes egne kilder og uttalelser. Jeg har 

dessuten basert meg ganske systematisk på 

ulike FN-organisasjoner, Verdensbanken 

og Røde kors. Jeg har lagt vekt på å bruke 

kilder som er pålitelige. 

Om forfatteren: 

Nina Dessau er utdannet i sosialøkonomi og 

statsvitenskap med vekt på emner som politisk 

vitenskap og energipolitikk. Dessau var også først 

ute med å skrive hovedoppgave om avfall ved 

et fransk universitet. I Norge har Dessau jobbet 

mye med informasjon og kommunikasjon. I dag 

er hun frilansskribent og foredragsholder – med 

klimaspørsmål som et av sine hovedområder. 


Fra boka: 

Om beredskap i forhold til 

klimaendringer, England: 

”Det som nok mest har preget den kollektive 

bevisstheten om klimaendringene, er nok flommene 

som har rammet svært mange, både i England og 

Skottland, de siste fem årene. (...) I flommene i 2000 

var fire av ti overflommede hus ikke overflommet 

av elv eller hav, men av dreneringssystemer som 

var blitt utilstrekkelige og flommet over, eller av 

grunnvann. 

Om klimaskepsis: 

”Å legge beslag på ordet ”skeptiker” som en 

betegnelse for de som glatt ignorerer den enorme 

mengden av forskning om global oppvarming 

for å tviholde på sine påstander, er en genistrek. 

Dogmatikere hadde imidlertid vært et riktigere ord. 

KLIMABOK. Jeg har basert meg ganske systematisk på ulike FN-organisasjoner, Verdensbanken og Røde kors. Jeg har brukt kilder 

som er pålitelige. Og der jeg har omtalt oljeselskapenes rolle, har jeg gått rett til kilden – jeg siterer oljefolkene selv, sier forfatter 

Nina Dessau. 

Hvorfor en bok om global oppvarming? 

Jakten på en bok om global oppvarming 

utløste Dessaus skriveprosjekt. 

– Global oppvarming er menneskehetens 

viktigste politiske og sosiale problem. 

Likevel er mesteparten av informasjonen 

om global oppvarming rent vitenskapelig 

– og det som blir 

gjengitt i pressen 

“Dersom vitenskapelige funn 

og rasjonalitet drev oss, hadde 

vi begynt å informere om 

global oppvarming på 

80-tallet. “ 

er ofte litt forvirrende. 

Dessuten 

blir informasjon om 

klimaendringer og 


automatisk plassert 

som stoff for spesielt 

interesserte, men jeg 

mener det er viktig 

informasjon at klimaet kommer til å forandre 

seg, sier Nina Dessau. – Derfor skrev 

jeg boka i ren frustrasjon over mangelen 

på informasjon og debatt om disse 


Forsker Karen O’Brien etterlyste i forrige 

utgave av Cicerone en omdefinering 

av klimaspørsmålet. Også Nina Dessau 

ønsker flere på banen i klimadebatten. 

Foto: Jorunn Gran 

– Dersom vitenskapelige funn og rasjonalitet 

drev oss, hadde vi begynt å informere 

om global oppvarming på 80-tallet. 

Når vi heller ikke i dag setter alle kluter 

til, er det politiske og sosiale årsaker til 

dette. Jeg håper at samfunnsvitere, sosiologer, 

antropologer, psykologer og kunstnere 

vil engasjere seg i 

denne saken. Ingen fag 

kan gi hele svaret alene. 

Alle samfunnsfag har noe 

å bidra med her. Det er 

mangfoldige grunner til 

at vi er på en så farlig vei. 

Vi trenger antropologer 

som studerer hvorfor 

mennesket handler som 

det gjør. Vi trenger også 

krisepsykologer – fordi folk kommer til å 

måtte forholde seg til en traumatiserende 

virkelighet. 

– Lov å være sint 

Dessau mener dessuten vi trenger sinte 

mennesker. 

–Vi skal ikke moralisere – men vi 

har lov til å være sinte over at folk skal 

Om bevisbyrden i klimadebatten: 

”Vi burde be oljedogmatikerne om å forklare 

hvordan det er mulig å anta at en dobling av 

drivhusgassene ikke får følger for klimaet, når 

svært små mengder sikrer en levelig temperatur for 

menneskene. 

Om motstanden: 

”I 1988 samlet FN eminente klimaforskere fra alle 

land i FNs klimapanel (Intergovernmental Panel 

on Climate Change – IPCC). Rett etter dette stiftet 

sentrale konserner i amerikanske storindustri Global 

Climate Coalition, som i tretten år framover ble den 

mest synlige og pågående industrielle gruppen 

som arbeidet mot ethvert tiltak som kunne 

bremse økningen i utslipp av drivhusgasser. Ikke 

overraskende var det oljeog kullindustrien som 

førte an. 

ødelegge framtiden vår. Folk snakker som 

om vi ikke kommer til å oppleve klimaendringer 

innen 2050. De har en idé om 

at det ikke kommer til å skje akkurat der 

de bor selv. 

Forfatteren overlater til å leseren å 

trekke egne konklusjoner. 

– Jeg synes selv at boka er nøktern. Jeg 

har valgt å legge fram fakta og deretter 

la folk finne sine egne konklusjoner. Jeg 

prøver ikke å skremme – men jeg mener 

vi må tørre å konfrontere redselen. Når 

vi er redde, vil vi gjøre maksimalt fra vårt 

ståsted. En god del står ikke i boka. Jeg 

skriver for eksempel lite om muligheten 

for brå klimaendringer. Jeg har også skrevet 

veldig lite om helseeffekter knyttet til 

klimaendringer. Jeg ville skrive om det der 

debatten er viktigst. 


Ut å skaffe kvoter 

Om de tildelte utslippskvotene ikke strekker 

til for å nå et lands forpliktelser i Kyotoprotokollen, 

kan landet benytte seg av de 

såkalte Kyoto-mekanismene. Hva er disse 

mekanismene, og kan de brukes fritt i stedet 

for å redusere klimagassutslippene med 

nasjonale tiltak? 


I løpet av 2006 må landene som har 

ratifisert Kyoto-protokollen og som har 

utslippsforpliktelser, de såkalte Annex- 

I-landene, rapportere utslippene i 1990, 

eller et annet godkjent basisår, til Klimakonvensjonen. 

Når denne rapporteringen 

er revidert og godkjent – og korrigert for 

eventuelle mangler avdekket i revisjonen 

– er det klart hvor store utslipp som tillates 

i første forpliktelsesperiode av Kyoto-protokollen 

(2008-2012). Dette danner grunnlaget 

for tildeling av utslippskvoter. For å 

kunne benytte seg av Kyoto-mekanismene 

må man også ha på plass et tilfredsstilende 

nasjonalt kvoteregister og et godkjent 

system for å rapportere utslippene i påfølgende 

år. Et land kan også bli nektet å 

handle kvoter hvis utslippene som rapporteres 

ikke har en akseptabel kvalitet. 




FOSSIL ERSTATNING. Prosjekter 

som erstatter behovet for fossile 

brensler, for eksempel utnytting 

av solenergi i utviklingsland, kan 

få tildelt utslippstillatelser som 

kan selges på et kvotemarked. 

Kjøp og salg av kvoter 

Om de tildelte kvotene ikke strekker til, 

er det flere måter å skaffe flere kvoter på. 

Kjøp av utslippskvoter fra Annex-I-land 

med rett til å handle er en mulighet. Slik 

handel kan utføres av landet selv, bedrifter 

eller andre aktører. I EUs kvotesystem 

vil det være begrensninger for hvilke 

kilder som kan inkluderes i slik handel, 

og det er krav til målinger og verifikasjon 

av utslippene fra bedrifter som deltar. Viktige 

utslippskilder i Europa, som kraftverk 

og industrinæringer, vil være inkludert i 

systemet. En annen måte å skaffe kvoter 

på, er å investere i utslippsreduserende 

prosjekter i utviklingsland gjennom den 

grønne utviklingsmekanismen (CDM) og 

i andre Annex I-land gjennom felles gjennomføring 

(JI). Det forutsetter at disse 

prosjektene er godkjent ifølge regelverket 

og at de overvåkes på en tilfredsstillende 

måte. I tillegg til Kyoto-mekanismene 

gir netto opptak i skog som følge av økt 

skogareal i eget land, ekstra kvoter. Det er 

også mulig å velge å få kreditt for opptak, 

eller reduserte utslipp, som følge av tiltak 

eller endret aktivitet på andre arealer, for 

eksempel jordbruksmark, eksisterende 

skogarealer eller områder som gror til. 

Dette valget må tas i 2006 og forplikter 

kartlegging og rapportering av opptak og 

utslipp fra disse arealene også i påfølgende 

forpliktelsesperioder. 

Ved siden av å selge kvoter kan et land 

miste kvoter ved sletting. Slettede kvoter 

forsvinner ut av systemet og kan ikke 

brukes til å nå forpliktelsene eller selges. 

Kvoter kan bli slettet av flere grunner, 

blant annet som følge av netto utslipp fra 

skog. Kvoter kan også slettes frivillig – for 

eksempel kan en miljøorganisasjon kjøpe 

kvoter og slette dem. Etter forpliktelsesperioden 

blir kvoter trukket tilbake som 

oppgjør for det som er sluppet ut i perioden. 

Siden utslippene ikke vil være kjent 

før to år etter den første avtaleperioden 

går ut i 2012, vil det være en periode hvor 

landene kan handle med kvoter for å gjøre 

dem i stand til å oppfylle forpliktelsene, 

eller bli kvitt ekstra kvoter. Sitter man igjen 

med kvoter etter dette, kan man overføre 

disse til en eventuell neste forpliktelsesperiode. 

Det er imidlertid begrensninger 

på overføring av kvoter ervervet ved prosjekter 

og fra opptak i skog. 


Langsiktige utslippsmål 

Partene til Kyoto-protokollen er blitt 

enige om et omfattende regelverk for 

bruk av Kyoto-mekanismene og for tildeling 

av kvoter og sletting av kvoter fra 

skog og annen arealbruk. Det tekniske 

regelverket legger altså i seg selv visse 

begrensninger på hvor lett det er å skaffe 

kvoter – fordi man vil sikre seg at kreditter 

kun blir gitt for reelle, kvantifiserbare 

og permanente reduksjoner i utslipp, eller 

økt opptak. Spørsmålet er om Norge kan 

kjøpe så mange kvoter vi vil bare vi følger 

det tekniske regelverket. Partene har 

vedtatt at nasjonale tiltak – og ikke bruk 

av Kyoto-mekanismene – skal utgjøre et 

viktig bidrag til å nå forpliktelsene under 

Kyoto-protokollen, og at mekanismene 

skal komme i tillegg til nasjonale tiltak. 

Det er likevel ikke satt noe formelt tak på 

bruk av mekanismene – og et absolutt tak 

ville kanskje være vanskelig å kvantifisere 

siden utslippene uten tiltak ikke er lett å 

definere. Men alle land må gjøre rede for 

at bruken av mekanismene kommer i tillegg 

til nasjonale tiltak. Denne informasjonen 

vil inngå som en del av evalueringen 

av hvordan forpliktelsene er innfridd. 

Det siste, og kanskje viktigste, spørsmålet 

er om det er klokt å innfri forpliktelsene 

ved å benytte seg av Kyoto-mekanismene 

i utstrakt grad framfor å gjennomføre flere 

nasjonale tiltak. Det vanlige argumentet 

er at det ikke spiller noen rolle for klimaet 

om utslippene skjer i Norge eller i 

andre land fordi taket på utslippene under 

Kyoto-protokollen uansett er gitt. Fra et 

kortsiktig økonomisk synspunkt er det da 

kun et spørsmål om hvorvidt det er billigst 

å bruke mekanismene eller å gjennomføre 

nasjonale tiltak for å nå forpliktelsene i 

2012. Intensjonen med Kyoto-protokollen 

er imidlertid at den skal følges opp med 

KVOTEHJULET. Tilgjengelige kvoter kan økes ved å bruke Kyoto-mekanismene eller ved å øke karbonopptaket i jord og skog. Noen land 

ønsker færre kvoter og vil selge. Kvoter kan også bli slettet. Etter forpliktelsesperioden blir tilgjengelige kvoter trukket tilbake som 

oppgjør for utslipp og et eventuelt overskudd kan overføres til neste periode. 

Opptak i skog og 

andre arealer 

Prosjekter 

i U-land 

Kvotehandel 

Prosjekter i Annex I-land 

Tildelte utslippskvoter 

strengere forpliktelser etter 2012. Det gjør 

at det kan være fornuftig også å ta hensyn 

til mer langsiktige utslippsmål når man 

skal beslutte om man skal kjøpe kvoter 

eller gjennomføre nasjonale tiltak for å 

nå forpliktelsene i 2012. Dersom nasjonale 

tiltak medfører mer utvikling av og 

investeringer i ny klimavennlig teknologi 

enn kvotekjøp i andre land, kan en lengre 

tidshorisont enn 2012 bety at det vil lønne 

Overføring til neste forpliktelsesperiode 

Slettede kvoter 

Oppgjør for utslipp i 

forpliktelsesperioden 

seg å gjennomføre nasjonale tiltak selv om 

det gjør oppfyllingen av Kyoto-protokollen 

dyrere. 

Vil du lese mer om regelverket 

for bruk av Kyoto-mekanismene: 

http://unfccc.int/kyoto_mechanisms/items/ 

1673.php 

Utslippsutvikling og kvotepriser 

Den første forpliktelsesperioden for Kyoto-protokollen nærmer seg. Utslippsutviklingen i 

de landene som har tallfestede utslippsforpliktelser kan både gi en pekepinn om hvor høye 

kvoteprisene kommer til å bli og i hvilken grad avtalen vil framtvinge utslippsreduksjoner. 


EU og Norge innførte kvoteplikt med 

omsettelige kvoter for deler av industrien 

i 2005. I dette markedet har prisen på 

utslippsrettigheter variert betydelig, men 

i skrivende stund ligger prisen i området 

120 til 160 kroner per tonn CO 2 

. 

Utslippskreditter for levering i selve Kyotoperioden 

omsettes til priser i øvre del av 

nevnte prisintervall. Dette er et prisnivå 

som ligger betydelig over de fleste anslag 

for prisen på utslippsrettigheter i Kyotoperioden, 

jamfør for eksempel Springer og 

Varilek (2004), som anslår at Kyoto-kvoter 

i alle fall vil ligge under ti amerikanske 


. Betyr dette at vi må 

justere opp våre prisforventninger for 


Tabell 1.Historiske og framtidige klimagassutslipp i land med Kyoto-kvote. Underskudd/overskudd på utslippskreditter. 

Milliarder tonn CO 2 


Utslipp 

i 1990 

Utslipp 

i 2003 

Nasjonal kvote ift. 

1990-utslipp 

(%) 

Grovt 

anslått 

nasjonal kvote 

Grovt 

anslått 

utslipp i 2010 

Grovt anslått 

netto etterspørsel 

i kvote-markedet 

Russland 3,047 1,873 4,0 3,167 2,100 -1,067 

Ukraina 0,979 0,527 0,4 0,983 0,509 -0,474 

EU-15 4,240 4,181 -7,7 3,914 4,061 0,146 

10 nye EU-land i 2004 1,091 0,720 -5,7 1,028 0,695 -0,333 

Bulgaria og Romania 0,404 0,212 -6,7 0,377 0,263 -0,114 

Canada 0,596 0,740 1,4 0,604 0,809 0,205 

Japan 1,187 1,339 -2,0 1,164 1,317 0,153 

Norge 0,050 0,055 3,9 0,052 0,063 0,011 

Andre 0,149 0,161 -1,9 0,146 0,179 0,032 

EU-27* 5,734 5,113 -7,2 5,319 5,019 -0,300 

Alle land med kvoter 11,742 9,807 -2,6 11,436 9,996 -1,439 

* EU-27 består av EU-25 pluss Bulgaria og Romania, som ligger an til å bli nye EU-medlemmer. 

Kilde: FNs klimasekretariat. 

G tCO 2 

Figur 1. Utviklingen i klimagassutslipp globalt og regionalt. 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

Utslipp av drivhusgasser 

Land uten Kyoto-kvote 

(Utviklingsland, USA og 

Australia) 

Land med Kyoto-kvote 


Tidligere kommuniststater med Kyoto-kvote 

0 

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 

Kilde: FNs klimasekretariat 

Kyoto-kvoter og dermed også den forventede 

miljøeffekten av avtalen? Jeg vil være 

forsiktig med å gi noen klare svar. Prisdannelsen 

i EU-markedet er en gåte – samtidig 

som det ser ut som om det er utstedt 

et betydelig overskudd av utslippskreditter, 

holder prisen seg på et høyt nivå. Prisdannelsen 

i Kyoto-markedet kan bli minst like 

ugjennomskuelig. 

Utslippsutviklingen 

Figur 1 gir et bilde av utslippsutviklingen 

globalt og i de landene som har nasjonale 

kvoter i Kyoto-protokollen. Utviklingen 

er preget av fallet i utslipp fra de tidligere 

kommunistlandene i Øst-Europa i forbindelse 

med regimeskiftene rundt 1990. I 

disse landene er fortsatt utslippene svært 

høye i forhold til deres forbruks- og 

produksjonsnivå. Vi kan derfor forvente 

meget svak utslippsutvikling her selv om 

disse landene skulle oppleve sterk økonomisk 

framgang i årene som kommer. Samtidig 

opplever flere store utviklingsland 

en voldsom økonomisk framgang. Dette 

medfører en sterk vekst i disse landenes 

klimagassutslipp, ikke minst fordi Kina 

satser tungt på kull som energikilde. Også 

i USA er det fortsatt betydelig vekst i 


Tabell 1 gir et nærmere bilde av 

utslippsutviklingen i Kyoto-landene. I 

2003 var utslippene i de landene som har 

kvoter i protokollen samlet sett på 84 

prosent av 1990-utslippene. Ifølge disse 

landenes egne prognoser, vil disse utslippene 

ligge omtrent på sammen nivå midt i 

Kyoto-perioden. Landenes samlede kvote 

er bare 2,6 prosent lavere enn 1990-utslippene 

når vi inkluderer Bonn/Marrakeshutvidelsene. 

Hvis utslippsprognosene gir 

et rimelig bilde av utviklingen, ligger det 

an til at det blir et betydelig overskudd av 

utslippskreditter. Det kan også se ut som 

om EU blir selvforsynt med utslippskreditter. 

Vi må dessuten huske på at det er 

ventet et betydelig tilfang av utslippskreditter 

fra den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM). 

“Vi må kunne fastslå at de 

ferskeste utslipps tall tyder på at 

Kyoto-avtalen ikke vil innebære noen 

effektiv skranke for 

Kyoto-landenes utslipp.“ 

Kyoto - en ineffektiv avtale 

Vi må kunne fastslå at de ferskeste utslippstall 

tyder på at Kyoto-avtalen ikke vil 

innebære noen effektiv skranke for Kyotolandenes 

utslipp. EU kan komme til å bli 

selvforsynt med utslippskreditter uten å 

iverksette ytterligere utslippsreduserende 

tiltak. Norge kan da, sammen med Japan, 

Canada New Zealand med flere, bli alene 

om å kjøpe utslippskreditter fra Russland 

og Ukraina. I og med at kjøperne kan 

spille de to selgerlandene ut mot hverandre, 

kan det bli vanskelig for selgerlandene 

å presse prisen særlig høyt opp. Samtidig 

ser det allerede nå ut til å bli et stort tilfang 

av utslippsrettigheter gjennom CDM. 

Samlet sett tyder dette på at de lave prisestimatene 

som er nevnt innledningsvis, 

foreløpig ikke kan forkastes som urimelige, 

kanskje heller tvert imot. Incentivene til 

utslippsreduksjoner blir i så fall også små. 

Noen vil kanskje her innvende at 

jeg overser kravet om at bruk at Kyotomekanismene 

kun skal være et supplement 

til utslippsreduksjoner hjemme, og 

at Kyoto-protokollen derfor er effektiv. 

Her må vi imidlertid huske på at et ikketallfestet 

krav om å iverksette utslippsreduserende 

tiltak allerede var på plass i 

Klimakonvensjonen fra 1992 (artikkel 2). 

Kyoto-protokollens bidrag skulle være 

tallfestede forpliktelser slik at man kunne 

framtvinge mer enn marginale tiltak. Det 

ser det altså ikke ut til at Kyoto-protokollen 

vil gjøre. 

Referanser 

• Springer, U. og M. Varilek (2004): Estimating 

the price of tradable permits for 

greenhouse gas emissions in 2008-12. 

Energy Policy 32, 611-621. 


er forsker ved Forskningsavdelingen, Statistisk 

sentralbyrå (bjart.holtsmark@ssb.no). 


Om klima, blomster og bier 

Samspillet mellom planter og insekter som sprer deres pollen er sterkt 

påvirket av klimatiske forhold. Klimaendringer kan påvirke det fine 

samspillet, og evolusjonære tilpasninger som har skjedd over millioner 

av år, kan dermed bli forstyrret. 

Ørjan Totland 

Pollinering, det vil si overføringen 

av pollenkorn fra 

støvknapper til arr i blomster, 

er en essensiell økosystemprosess. 

Den danner grunnlaget 

for frøproduksjon til svært 

mange viltvoksende blomsterplanter, 

og har stor økonomisk 

betydning (Losey and Vaughan 

2006). Den viktigste vektoren 

for denne transporten i nordlige 

økosystemer er insekter, 

spesielt humler, bier, fluer, 

sommerfugler og biller. 

Selv om både plantene og 

insektene som sprer pollen fra 

disse plantene, såkalte pollinatorer, 

har gjensidige fordeler 

av dette samspillet, er frøproduksjonen 

til mange plantearter 

ofte begrenset av tilgangen 

på pollen. Dette kan tyde 

Ørjan Totland 


naturforvaltning, Universitetet 

for miljø- og biovitenskap. 

Har leder en rekke prosjekter 

innen pollineringsøkologi, og 

er også involvert i forsking 

som undersøker mulige 

effekter av klimaendringer på 

planters populasjonsdynamikk 

og plantesamfunns 

artssammensetning. 

på at pollinatorer er i undertall 

i forhold til alle blomster som 

trenger besøk fra pollinerende 

insekter (Ashman et al 2004). 

Pollinatorbegrensing på frøproduksjon 

er teoretisk sett 

et naturlig fenomen (Ashman 

et al. 2004), men nyere forskning 

tyder på at situasjonen 

for plantenes reproduksjon er 

i ferd med å forverres; antall 

pollinatorarter og deres populasjonstetthet 

synker, hovedsakelig 

fordi menneskelige 

inngrep i naturen ødelegger 

deres levesteder og fjerner 

matgrunnlaget deres. På 

toppen av disse lokale truslene 

mot plante-pollinator interaksjoner, 

kan globale endringer 

i miljøforhold, som for eksempel 

klimaforandring, ytterligere 

forrykke balansen i dette samspillet. 

Utbredelse og aktivitetsperiode 

Det er hovedsakelig to egenskaper 

ved planter og pollinatorer 

som forventes å bli 

endret ved klimaforandring; 

deres utbredelse og deres 

aktivitetsperiode – det vil si 

tidspunktet for næringsopptak 

for pollinatorer og blomstringstidspunkt 

for planter. I tillegg 

kan populasjonstettheten av 

både planter og pollinatorer 

endres, både som en direkte 

og en indirekte følge av klimaforandring. 

Uansett hvilke endringer 

ØKOSYSTEM. Pollinering er en essensiell økosystemprosess. Den viktigste vektoren for denne 

transporten i nordlige økosystemer er insekter, spesielt humler, bier, fluer, sommerfugler og biller. 

Illustrasjonsfoto: Tone Veiby 

som inntreffer, vil det for plantenes 

del potensielt kunne 

påvirke deres forplantning, 

med ytterligere konsekvenser 

for deres rekrutteringspotensial 

og dermed populasjonstettheter. 

Pollenbærende 

insekter vil i hovedsak oppleve 

endringer i mattilgang, i form 

av pollen og nektar, noe som 

vil ha konsekvenser for deres 

overlevelses- og reproduksjonsevne, 

og dermed også populasjonstettheter. 

En forskningsgruppe 

ved Universitetet for 

miljø- og biovitenskap på Ås 

har nylig startet et prosjekt 

som fokuserer på hvordan 

en eksperimentell endring av 

pollinatorsamfunnets funksjonelle 

sammensetning – det relative 

antallet av humler i forhold 

til mindre pollinatorer som for 

eksempel fluer og bier – har 


på plantepopulasjoners reproduksjonsevne, 

populasjonsdynamikk og plantesamfunnets 

artssammensetning i et alpint 

og et lavlandsområde. Dette prosjektet 

er relevant for klima-effektforskningen 

fordi klimaforandringer kan bidra til slike 

endringer i pollinatorsamfunnets funksjonelle 

sammensetning. 

Klimaeffekter på blomster 

En del studier viser at planters blomstringstidspunkt 

vil endres under klimaforandring. 

For eksempel har arter på de 

britiske øyer endret sine blomstringstidspunkt 

som følge av klimaforandring i løpet 

av de siste 40 år (Fitter and Fitter 2002). 

Denne studien viser at det spesielt er arter 

som blomstrer tidlig på våren som reagerer 

sterkest. Mange slike arter er avhengige av 

pollinerende insekter som er spesialisert 

til å starte sin aktivitetsperiode tidlig. Frøproduksjonen 

til slike tidligblomstrende 

plantearter kan antas å være spesielt sårbar 

hvis klimaforandringer fører til en endret 

blomstringstidspunkt i forhold til aktivitetsperioden 

til deres pollinatorer. Den samme 

effekten kan gjøre seg gjeldende for plantearter 

som blomstrer spesielt seint på sommeren, 

for eksempel hvis høyere temperaturer 

fører til at pollinatorer generelt blir 

ferdige med sin reproduksjonsaktivitet før 

disse plantene starter sin blomstring. 

Det finnes få data på hvorvidt aktivitetsperioden 

til pollinerende insekter har 

endret seg som følge av nylig klimaforandring. 

En studie fra Spania (Gordo and 

Sanz 2005) tyder imidlertid på at selv om 

både planter og pollinatorer har startet sin 

aktivitetsperiode tidligere i løpet av de siste 

30 år, så har aktivitetsperioden til pollinatorer 

blitt mer framskutt enn blomstringstidspunkt 

for planter, slik at aktivitetsperioden 

til planter og pollinatorer er blitt mer 

asynkron. På Hokkaido i Japan ble blomstringen 

til fire studerte arter fremskyndet 

med 7-17 dager i løpet av en usedvanlig 

varm vår (2002). Målinger av reproduksjon 

viste at arter som er spesialisert til å bli 

pollinert av humler ble drastisk redusert, 

mens frøproduksjon til flue-pollinerte arter 

var upåvirket av den tidligere blomstringen 

(Kudo et al. 2004). Vi vet foreløpig lite 

om hvilke faktorer assosiert med klimaforandring 

som kan føre til en asynkronisering 

av blomstringstidspunkt til planter og 

aktivitetsperioden til deres pollinatorer. 

Tilgjengelige data tyder imidlertid på at 

klimaforandring kan føre til en slik asynkronisering, 

og at dette kan påvirke frøproduksjonen 

til plantearter, spesielt de 

som blomstrer tidlig på våren og som er 

spesialiserte i sin pollinering. 

EKSPERIMENT. Utsnitt av et eksperiment på Ryghsetra ved Mjøndalen hvor semi-permeable bur reduserer antallet pollinatorbesøk til 

blomster inni buret i forhold til blomster utenfor. 

Endringer i utbredelse og omfang 

Mange plantearter i den norske flora 

er relativt spesialiserte i forhold til pollinering. 

For eksempel er de fleste arter 

innenfor store familier som erteblomstfamilien, 

maskeblomstfamilien og leppeblomstfamilien 

svært avhengige av humlebesøk 

til deres blomster for suksessfull 

pollinering. Tyrihjelm er en slik planteart. 

Den er nesten utelukkende pollinert av 

den lang-snablede lushatthumlen. Denne 

humlen er på sin side svært avhengig av 

tyrihjelm som fødeplante, hvilket betyr at 

utbredelsen til lushatthumlen er begrenset 

av hvor tyrihjelm finnes. Hvis klimaforandring 

påvirker utbredelsen til spesialiserte 

“Vi vet ikke hvor store konsekvensene 

kan bli, og kan dermed risikere 

at endringer i denne viktige 

økosystemprosessen skjer 

uten at vi ser dem.” 

planter og pollinatorer forskjellig, kan 

dette føre til at planter mister sine pollinatorer 

og at pollinatorer mister sine fødeplanter. 

Tilfellet med tyrihjelm og lushatthumle 

er et ekstremt eksempel i forhold 

til gjensidig avhengighet. De aller fleste 

plantearter, selv om de er spesialiserte, blir 

som oftest pollinert av flere insektarter, 

og de aller fleste insektarter besøker flere 

blomsterarter. Derfor er det lite sannsynlig 

at tap av partner (plante eller pollinator) 

blir et utbredt fenomen under 

klimaforandring, selv om det i England 

er observert en økning i den nordlige og 

Foto: Ørjan Totland. 

reduksjon i den sørlige utbredelsen til en 

del humlearter (Benson 2006). Endringer 

i tilgjengelighet av partner kan imidlertid 

bli vanlig. En rekke eksperimentelle studier 

tyder på at planters populasjonstetthet 

og tilstedeværelse i et samfunn er direkte 

påvirket av klimatiske faktorer. Videre kan 

nye plantespisende insekter, såkalte herbivorer, 

vandre nordover som følge av klimaforandring, 

og dermed redusere populasjonstettheten 

til planter, noe som videre 

kan redusere mattilgangen for pollinatorer. 

Innførte insekt-pollinerte plantearter kan 

med økt sannsynlighet spres ut i naturlige 

økosystemer, og dermed påvirke interaksjoner 

mellom naturlig forekommende 

planter og pollinatorer. Nye sykdommer 

og parasitter på pollinatorer kan komme 

inn under et varmere klima, noe som kan 

redusere tilgangen på pollinatorer for 

planter, og dermed bidra til en reduksjon 

i deres frøproduksjon. På denne måten 

kan klimaendringer – og andre menneskeskapte 

endringer – initiere negative 

spiraler i tetthet av planter og deres pollinatorer. 

Klimaendring reduserer direkte 

eller indirekte tettheten av planter og deres 

blomsterproduksjon, mattilgang til pollinatorer, 

og overlevelse og reproduksjon til 

pollinatorer. Videre vil færre pollinatorer 

føre til dårligere pollinering og dårligere 

pollinering vil igjen føre til færre frø og så 

videre. 

Er det grunn til bekymring? 

Dagens kunnskapsgrunnlag omkring effekter 

av klimaforandring på plante-pollinator 

interaksjoner, og konsekvensene av 


DEBATT 

“Tilfellet med tyrihjelm og lushatthumle 

er et ekstremt eksempel i 

forhold til gjensidig avhengighet.” 

Feilinformasjon om 


slike interaksjoner for populasjonstetthet og artsrikdom 

til partnerne er svært tynt, og det er nettopp 

dette som gir grunnlag for bekymring. Vi vet ikke 

hvor store konsekvensene kan bli, og kan dermed 

risikere at endringer i denne viktige økosystemprosessen 

skjer uten at vi ser dem. På bakgrunn av det 

vi vet om plante-pollinator interaksjoner generelt, 

kan vi imidlertid spekulere omkring mulige effekter 

av klimaforandring på samspillet mellom insekter 

og planter. Trolig vil spesialistene i slike interaksjoner 

bli mest berørt av klimaforandring. Dette er 

planter eller pollinatorer som er aktive spesielt tidlig 

på våren eller seint på sommeren. I tillegg vil plantespesialister 

som bare kan pollineres av et fåtall spesialiserte 

insekter også være i fare fordi pollinatortilgjengeligheten 

hurtig kan endres. 

Likeledes vil spesialiserte pollinatorer være sårbare 

for hurtige endringer i tetthet til disse insektenes 

få fødeplanter. Planter og pollinatorer er knyttet 

sammen i såkalte diffuse interaksjonsnettverk, hvor 

endringer i tetthet av en komponent kan utløse en 

kaskade av ringvirkninger på andre komponenter i 

nettverket. Mye forskning gjenstår for å forstå hvordan 

slike kaskader av ringvirkninger brer seg gjennom 

et nettverk og hvor sterke ringvirkningene vil 

være. Det er mulig at indirekte konsekvenser av 

klimaforandring, som for eksempel nye herbivorer, 

patogener, parasitter og konkurrenter, vil bli mer 

utslagsgivende for stabiliteten til plante-pollinator 

interaksjoner, enn de endringene som er direkte 

klimarelaterte. En formidabel forskningsinnsats er 

påkrevd for å kunne forutsi om plante-pollinatorinteraksjoner 

vil kollapse, eller i beste fall hvordan 

de vil endres, under klimaforandring. 

Referanser 

• Ashman, T.-L., Knight, T.M., Steets, J.A., Amarasekare, 

P., Burd, M., Campbell, D.R., Dudash, M.R., 

Johnston, M.O., Mazer, S.J., Mitchell, R.J., Morgan, 

M.T., and Wilson, W.G. 2004. Pollen limitation of 

plant reproduction: ecological and evolutionary 

causes and consequences. Ecology, 85, 2408-2421. 

• Benson, T. 2006. Bumblebees. Collins, London, 

UK. 

• Fitter, A.H., and Fitter, R.S.R. 2002. Rapid changes 

in flowering times in British plants. Science, 296: 

1689-1691. 

• Gordo, O. and Sanz, J.J. 2005. Phenology and climate 

change: a long-term study in a Mediterranean 

locality. Oecologia, 146: 484-495. 

• Kudo, G., Nishikawa, Y., Kasagi, T., and Kosuge, 

S. 2004. Does seed production of spring ephemerals 

decrease when spring comes early? Ecological Research, 

19: 255-259. 

• Losey, J.E. and Vaughan, M. 2006. The economic 

value of ecological services provided by insects. Bioscience, 

56: 311-323. 

Norge har ikke et absolutt utslippstak ifølge Kyotoprotokollen, 

men norske miljømyndigheter gir 

inntrykk av at protokollen setter et slikt tak, hevder 

Bjart Holtsmark. 


Mekanismene for handel med 

utslippsrettigheter over landegrensene 

er sentrale i Kyoto-protokollen. 

Som følge av disse mekanismene 

har ikke noe land, heller ikke Norge, 

et absolutt utslippstak. Men av en 

eller annen grunn er norske miljømyndigheter 

likevel konsekvente i å 

benytte formuleringer 

som sprer den misforståelsen 

at protokollen 

setter et slikt absolutt 

tak for hvor høye 

norske utslipp av klimagasser 

kan være. 

Norges utslipp 

I St.prp. nr. 49 (2001- 

2002) Om samtykke til ratifikasjon 

av Kyotoprotokollen heter det for 

eksempel (side 6-7): 

Norge vil etter Kyotoprotokollen være 

forpliktet til å sørge for at de totale 

klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 

ikke er mer enn 1 prosent 

høyere enn i 1990, da utslippene var 

[49,8] millioner tonn CO 2 


Norges utslipp skal derfor 

gjennomsnittlig ikke overstige [50,3] 


-ekvivalenter per 

år i perioden 2008-2012. Dette betyr 


er forsker ved Forskningsavdelingen, 


(bjart.holtsmark@ssb.no) 

“Forpliktelsen 

kan like gjerne 

oppfylles i felleskap 

med andre land.“ 

at Norge må redusere utslippene med 

om lag 3,7 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

i forhold til nivået i 1999, og 

med drøye 13,3 millioner tonn CO 2 

- 

ekvivalenter i forhold til forventede 

utslipp uten nye tiltak (og med utbygging 

av tre gasskraftverk) i 2010. 

I proposisjonen står det at utslippene 

i 1990 var 52,1 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter. Jeg holder meg 

her til de reviderte og 

endelige utslippstallene 

for 1990. 

Brudd på Kyoto-avtalen 

Denne teksten kan ikke 

leses på annen måte 

enn at Norge bryter 

med forpliktelsene i 

Kyoto-avtalen dersom 

norske klimagassutslipp i Kyoto-perioden 

overstiger 5x50,3 = 251,5 millioner 

tonn CO 2 

-ekvivalenter. Selv 

om det nok er velkjent for de fleste 

av Cicerones lesere, er det behov for 

å peke på at dette ikke er korrekt. 

Det faktiske forhold er at protokollen 

gir Norge en nasjonal utslippskvote 

– i protokollen betegnet assigned 

amount – for den fem år lange Kyotoperioden 

som utgjør 505 prosent av 

Norges utslipp av klimagasser i 1990, 

altså 251,5 mill. tonn. I den grad de 

samlede norske utslippene i Kyotoperioden 

blir høyere enn den nasjonale 

kvoten på 251,5 mill. tonn, må 

norske myndigheter sørge for at man 

erverver ytterligere utslippsrettigheter 

gjennom Kyoto-mekanismene. Slik 

handel med utslippsrettigheter er 

selve kvintessensen i Kyoto-proto- 


DEBATT 

KVOTEKJØP. Statsminister Jens 

Stoltenberg og miljøvernminister Helen 

Bjørnøy kan fullstendig uproblematisk 

innfri forpliktelsene i Kyoto-avtalen ved 

å kjøpe utslippsrettigheter fra andre 

land, mener artikkelforfatteren. Bildet 

er fra USAs tidligere visepresident, Al 

Gores besøk i Norge for å promotere 

filmen “En ubehagelig sannhet”. 

Foto: Scanpix 

kollen, og jeg vil nedenfor peke 

på hvordan det skaper forvirring 

at forpliktelsene framstilles 

feil. Men først litt nærmere om 

hva avtalen faktisk sier. 

Oppfyllelse i felleskap 

I protokollens artikkel 3, paragraf 

1, heter det: 

“The Parties included in Annex 

I shall, individually or jointly, 

ensure that their aggregate 

anthropogenic carbon dioxide 

equivalent emissions of 

the greenhouse gases listed in 

Annex A do not exceed their 

assigned amounts […].” 

Ved å inkludere i felleskap 

(jointly), blir det klart at 

ikke noe land er tvunget til å 

begrense utslippene til størrelsen 

på landets nasjonale 

kvote (assigned amount) 

enkeltvis, heller ikke Norge. 

Forpliktelsen kan like gjerne 

oppfylles i felleskap med andre 

land. Protokollens artikkel 4, 

6, 12 og 17 presiserer nærmere 

hvordan landene kan oppfylle 

forpliktelsene i felleskap. 

I artikkel 4 er det bestemmelser 

om at grupper av land 

kan inngå avtaler om omfordeling 

av deres nasjonale kvoter 

allerede i forkant av ratifikasjonen. 

EU-15-landene har 

inngått en slik avtale. Videre 

åpner artikkel 17 for handel 

med utslippsrettigheter mellom 

land. Slik handel gir mulighet 

for å innfri forpliktelsene i 

felleskap uten å inngå avtaler 

mellom land, slik artikkel 4 

legger opp til, fordi handel med 

utslippsrettigheter kan skje via 

en børs eller andre former for 

mellomledd. Endelig åpner 

artikkel 6 og 12 for å erverve 

utslipprettigheter gjennom felles 

gjennomføring og den grønne 


For meg er det uklart hvorfor 

norske miljømyndigheter formulerer 

seg som de gjør. Men 

Bokstavelig tolkning 

Men her må man heve blikket 

og ikke lese avtalen som fanden 

leser bibelen. Hvis ikke artikkel 

3 hadde inkludert ordet jointly, 

ville det vært en uoverensstemmelse 

mellom artikkel 3 på den 

ene side og artiklene 6, 12 og 17 

på den andre. Noen slik uoverensstemmelse 

er det ikke. Følgelig 

har verken Norge eller noe 

annet industriland et absolutt 

tak på utslippene av klimagasser 

i Kyoto-perioden. 

“De feilaktige formuleringene bidrar altså til å skape 

misforståelser både om Norges forhold til en viktig 

internasjonal avtale og om norske politikeres evne og vilje til 

å innfri landets internasjonale forpliktelser. “ 

det har blitt argumentert med at 

jointly i artikkel 3 kun bereder 

grunnen for bestemmelsene i 

artikkel 4. Muligens bygger man 

her på at det kun er artikkel 

4 som har en direkte henvisning 

til bruken av ordet jointly 

i artikkel 3. Ettersom artikkel 

4 ikke er relevant for Norge, 

mener man derfor at norske 

myndigheters formuleringer er 

korrekte. 

Feilaktige formuleringer 

Problemet med de feilaktige formuleringene 

i offisielle norske 

dokumenter og web-sider, er 

at de, naturlig nok, blir tatt 

alvorlig. Et eksempel finner vi i 

Aftenposten 3. desember i fjor, 

der journalist Ole Mathismoen 

skrev: Norges utslipp av klimagasser 

er i dag vel 11 prosent 

høyere enn de var i 1990. Ifølge 

Kyoto-protokollen kan vi i 

2008/2012 slippe ut én prosent 

mer enn i 1990, og konkluderer 

naturlig nok med at norske politikere 

gir blaffen i våre internasjonale 

forpliktelser. 

Man kan ikke bebreide 

Mathismoen for disse formuleringene. 

Mathismoen og andre 

journalister må forutsette at en 

ratifikasjonsproposisjon holder 

et høyt presisjonsnivå og er 

korrekt. Men ettersom presisjonsnivået 

her ikke er særlig 

høyt, spres den fundamentale 

misforståelse at det er så krevende 

for norske myndigheter 

å innfri forpliktelsene i Kyotoavtalen, 

at de allerede har gitt 

opp. Det faktiske forhold er 

imidlertid at det vil være fullstendig 

uproblematisk for norske 

myndigheter å innfri forpliktelsene 

i Kyoto-avtalen ettersom 

det vil bli anledning til å kjøpe 

utslippsrettigheter fra andre land 

når disse blir lagt ut for salg. De 

feilaktige formuleringene bidrar 

altså til å skape misforståelser 

både om Norges forhold til en 

viktig internasjonal avtale og om 

norske politikeres evne og vilje 

til å innfri landets internasjonale 

forpliktelser. Slik sett vil 

det være en fordel om offisielle 

norske dokumenter heretter 

formulerer seg korrekt om disse 



KRONIKK 

Klima, ansvar og plikt 

I de fem siste årene er klimaendringenes dramatikk 

og sannsynlighet blitt vesentlig sterkere. Resultater av 

oppvarmingene meldes daglig og forskernes konsensus blir 

sterkere. Den 86 år gamle James Lovelock har i sin bok ”The 

revenge of Gaia” gitt en overbevisende dokumentasjon om 

utviklingen. 

Torgeir Havik, 

Sivilarkitekt MNAL 

James Lovelocks mest skremmende dokumentasjon 

er referat av de modellforsøk 

som han i 1994 utførte sammen med den 

amerikanske forskeren Kump. I disse 

modellforsøkene endres parametrene 

temperatur og CO 2 

-innhold i atmosfæren 

over havområder med algevekst og det 

påvises at ved et CO 2 

-nivå over 500 parts 

per million (ppm) skjer det et kvalitativt 

sprang i algeproduksjonen og derved 

blir algevekstens modererende kraft i å 

redusere temperatur dramatisk endret. Det 

er en intrikat sammenheng mellom algevekst, 

svovelgassproduksjon, atmosfærens 

kjemiske sammenheng, skysystemer og 

temperatur. Et sammenbrudd i algeveksten 

vil kunne bidra til en rask temperaturøking 

med åtte grader celsius i klodens 

tempererte sonene og fem grader celsius i 

de arktiske strøk. Dette skaper katastrofale 

forhold for hele kloden og den tidligere 

så optimistiske opphavsmann for Gaiateoriene 

roper ut en sterk advarsel. Hans 

konklusjon er at de nødvendige tiltak må 

iverksettes straks og at det ikke er tid til 

å vente på neste fagrapport fra FNs klimapanel 

som kommer i 2007. Lekkasjene fra 

det pågående vitenskapelige arbeid i IPCC 

tyder på at også de regjeringsoppnevnte 

spesialistene vil komme med tilsvarende 

sterke advarsler. 

Skjør balanse 

Lovelocks livslange forskergjerning har 

inkludert samarbeid med den verdenskjente 

marinzoologen Rachel Carson 

som skrev den banebrytende boka ”Den 

tause våren” som bidro til fokus på konsekvensene 

av sprøytemidler og giftbruk på 

biologisk liv og derved også mennesk e ne. 

Hun talte giganten Monsanto midt imot. 

Lovelock har også jobbet for NASA og 

har bidratt til en klargjøring av hvorfor 

atmosfærens sammensetting rundt Mars 

og Venus ikke ga grunnlag til liv på disse 

klodene. Senere utviklet han Gaia-hypotesen 

som hevder at livet på jorda startet 

for 3-4 milliarder år siden og at evolusjonen 

utviklet et samvirke mellom atmosfære 

og biologisk produksjon i havområder 

og på land og som har gitt grunnlag 

for et mangfold som det vi har i dag. Det 

er en skjør balanse mellom solenergi og 

biologiske prosesser. Den dynamiske likevekt 

som eksisterer mellom fotosyntese og 

respirasjon innebærer en global symbiose 

som mennesket burde ha større respekt for. 

Menneskehetens forstyrrelser av de økologiske 

systemer setter Gaias helse i fare, 

og James Lovelock, som også er utdannet 

lege, benytter medisinske termer i sin 

diagno stikk av Gaia: Han ser nå at kloden 

er tilført en sykelig feber og han frykter at 

det ender i en komalignende tilstand. 

Atmosfæren er en søppelpass 

Gaias mest virile periode er ved istider. 

Når havet har en temperatur på ti grader 

celsius gir havet en algeproduksjon som 

gir opphav til fem ganger dagens mengder 

av dimetylsulfid (DMS). De pågående temperaturøkinger 

bidrar til redusert omrøring 

i sjøen. De svekker kraften i Golfstrømmen, 

men de øker kraften i vindsystemene 

tilknyttet ekvatoriske områder eksempelvis 

i Karibien. Temperaturøkningene 

påvirker også produksjonen av DMS, men 

resul terer ikke i et sammenbrudd slik som 

et CO 2 

-innhold på over 500 ppm i luftmassene 

gjør. 

Stratosfære og troposfære har i mange 

år vært benyttet som menneskehetens søppelplass. 

Atmosfæren er tilført en uendelig 

mengde syntetiske og organiske gasser. 

Dagens praksis tyder på at det fortsatt er 

små motforestillinger til dette. ”Ut av øye 

ut av sinn” synes å være retnings givende 

for våre forurensningsmyndigheter. Dagens 

transportsystem bidrar sterkt til at CO 2 

- 

innholdet i atmosfæren nå er over dobbelt 

så høgt som ved siste istid (180 ppm). Ved 

industrialiseringens start i 1780 var nivået 

280 ppm, i dag er det 382. Siste års økning 

var på hele 2,5 ppm. Mens vi venter på 

at politikerne innser sitt ansvar, kan vi 

telle oss opp til den endelige og brutale 

grenseverdi på 500 ppm. Lovelock gir oss 

imidlertid ikke mulighet til å kalkulere 

mekanisk opp til 500 fordi det oppdages 

stadig nye selvforsterkende effekter av den 

utviklingen som allerede er i gang. Det kan 

nevnes noen av disse: 

• Isfjell og breer smelter og albedoeffekten 

avtar 

• Havtemperaturen stiger og med- 


KRONIKK 

Tabell 1. Globalt CO 2 

-nivå i atmosfæren 

Tidsperiode 

Enhet ppm (parts per million) 

Carbontid 180 

1780 280 

1930 315 

1975 330 

1990 360 

2006 382, siste års økning 2,5 

Sammenbrudd i algeproduksjon i havet 500 

2050 550 

fører mer næringsfattig 

vann som igjen bidrar til 

ørkenlignende forhold i 

havet 

• Økt temperatur på land 

reduserer regnskogsarealene 

og skader Gaias 

lungefunksjon 

• Borealskogene i Canada 

og Sibir øker, de er mørke 

og absorberer ytterligere 

varmemengder 

• Død skog og alger tilfører 

atmosfæren mer CO 2 

og 

metan 

• Iskrystaller i permafrostområder 

inneholder metan. 

Disse er stabile under 

trykk og i frosset tilstand. 

Ved oppvarming frigir 

de metan og metan har 

en klimaeffekt som er 21 

ganger sterkere enn CO 2 

• Max Planck-instituttet i 

Tyskland har nylig oppdaget 

at barskogen også 

avgir metan i sin daglige 

produksjon. Dette viser 

at de naturvitenskapelige 

kunnskaper fortsatt er 

mangelfulle. 

Jorda i koma 

Dette er bakgrunnen for at 

James Lovelock konkluderer 

med at vi kan ende opp med 

en atmosfære som er like forurenset 

med CO 2 

og metan som 

Gaia var for 55 millioner år 

siden. Den perioden varte i 

200 000 år – en geologisk periode 

som benevnes Eocene 

og som er omhandlet blant 

annet av den norske forskeren 

Henrik Svensen. Jordsystemet 

Gaia i en komalignende tilstand 

i 200 000 år er katastrofalt 

for menneskeheten. 

James Lovelock er en 

seriøs, uavhengig, anerkjent og 

22 • Cicerone 4/2006 

ansvarsfull forsker. Han har 

mottatt mange utmerkelser, 

utgitt flere bøker og bidratt 

til at Gaia-hypotesene er blitt 

aksepterte teorier. Advarslene 

om klimatrusselen kom fra 

mange andre forskere for 30 år 

siden, men uten at de ble tatt 

alvorlig. Mest oppmerksomhet 

hadde temaet i begynnelsen av 

1990-tallet. 

Clintons visepresident Al 

Gore forfattet en bok i 1994 

”The Earth on the balance” 

hvor temaet ble omtalt. Nå har 

han bidratt til en filmversjon 

om klimatrusselen som vil sette 

temaet kraftig på dagsorden i 

klimaverstingenes hjemland. 

Mange politikere omtaler 

klimatrusselen som sivilisasjonens 

største miljøutfordring. 

Tyske Klaus Tøpfer som 

var leder for FNs miljøprogram 

UNEP har karakterisert 

klimatrusselen som vår 

tids masseødeleggelsesvåpen. 

Også i siste årsrapporten for 

2005 fra den engelske forskerorganisasjonen 

Royal Society, 

heter det at ”Klimaendringenes 

følger kan sammenlignes 

med masseødeleggelsesvåpen”. 

Betegnelsen er naturlig fordi 

den rike del av verden forårsaker 

det menneskeskapte gassutslipp 

til atmosfæren som bidrar 

til at uskyldige mennesker i 

Sahelområdet i Afrika, New 

Orleans i USA, inuit-befolkningen 

i Alaska, eldre mennesker 

i Sør-Europa og kommende 

generasjoner drepes og tvinges 

til et liv som flyktninger. 

Dagens realiteter er åpenbare, 

og noen har et spesielt ansvar 

for dette. 

Politikernes ansvar 

Kunnskapen forventes kjent 

av den norske regjerings miljørådgivere. 

Opprettholdelsen av 

norsk oljeog gassproduksjon 

SERIØS FORSKER. James Lovelock er en seriøs, uavhengig, anerkjent og ansvarsfull forsker. 

uttrykker en villet og kalkulert 

utvikling. De som står i spissen 

for ”business as usual” bærer 

et ansvar som vedgår svært 

mange. Norske politikere har 

ansvaret for de norske klimautslippene, 

samt et delansvar 

for utslippene som følge av eksporten 

av landets råstoff som 

olje, kull og gass. 

Norge har nylig vedtatt 

”business as usual” i Norges 

nordområder. Det innebærer 

en videreføring av en utvikling 

som medfører katastrofer og 

død på intetanende og uskyldige 

ofre i andre land. Norge 

fikk sin dose fra atomkraftverket 

i Tsjernobyl for 20 år 

siden og syntes det var urett- 

Foto: Jon Bjartnes, Miljøjournalen. 

ferdig. Vi sitter nå i høysetet 

for en utvikling som er fossil og 

som andre land søker seg ut av. 

Jeg håper at den omtalte 

utviklingen er overdrevet, 

ulogisk og usannsynlig: Dette 

er imidlertid ikke et spørsmål 

om tro. Jeg har barn og barnebarn, 

og krever at statsminister 

Jens Stoltenberg gjennom sin 

konsekvensanalyse for oljeog 

gassutviklingen i Norge kan 

garantere at sannsynlighet og 

alvorlighetsgrad av ”business 

as usual” ikke er dramatisk 

for vår klodes nære framtid. Å 

bruke masseødeleggelsesvåpen 

er en grov forbrytelse og kan 

ende med tiltale.

Nasjonal plan for 


I 2005 ble det brukt vel en milliard kroner til norsk klimaforskning. 

Det er ikke nok konkluderer klimaforskningsutvalget, som spesielt vil 

ha mer penger til samfunnsvitenskapelig klimaforskning. 

Tove Kolset 

I slutten av august var nasjonal 

handlingsplan for klimaforskning 

ferdig. Planen er utarbeidet 

av et utvalg nedsatt av 

Norges forskningsråd (NFR) på 

oppdrag av Miljøverndepartementet. 

Målene for planen er blant 

annet å bidra til at Norge kan 

møte klimaendringene med en 

gjennomarbeidet forskningsstrategi, 

analysere om forskningsinnsatsen 

dekker forskningsbehovene 

og avdekke eventuelle 

kunnskapshull. 

Utvalget har arbeidet ut fra 

en bred forståelse av at klimaforskning 

omfatter alle sider 

ved klimaproblematikken – fra 

forskning på klimasystemet til 

effekter for mennesker og samfunn. 

Klimaforskningen omfatter 

naturvitenskapelig, teknologisk 

og samfunnsvitenskapelig 

forskning. 

I Norge ble det i alt utført 

klimaforskning for vel en milliard 

kroner i 2005. Halvparten 

av midlene ble brukt til naturvitenskapelig 

forskning, mens 

Elever lærer om klimaendringer 

Det nettbaserte undervisningsprogrammet ”På tynn is” som 

ble lansert våren 2005, er til nå blitt brukt av hele 7000 

elever. I dette Viten-programmet kan elever ved hjelp av 

animasjoner og interaktive oppgaver lære om drivhuseffekten 

og hvordan klimaendringer kan påvirke dyr og mennesker 

i Arktis. Klimaprogrammet ble utviklet av Naturfagsenteret 

ved universitetet i Oslo i samarbeid med CICERO. 

Prøv programmet på www.viten.no/klima/ 

– Flere departementer må på banen for å få økt forskningsmidlene og næringslivets engasjement 

er for snevert, påpeker CICERO-direktør Pål Prestrud, som har ledet klimaforskningsutvalget.. 

kun seks prosent ble brukt til 

samfunnsvitenskapelig forskning. 

Utvalget bak planen for 

klimaforskning anser at satsningen 

på naturvitenskapelig 

klimaforskning har vært vellykket, 

men peker på at den 

samfunnsvitenskapelige delen 

trenger en generell styrking, økt 

engasjement og kompetanse- 

Foto: Lillian Jonassen 

Medlemmer av 

klimaforskningsutvalget: 

• Pål Prestrud, direktør ved CICERO 

Senter for klimaforskning (leder) 

• Harald Dovland, avdelingsdirektør i 

Miljøverndepartementet 

• Trude Sundset, sjefforsker i Statoil 

• Eli Arnstad, direktør i ENOVA 

• Tora Skodvin, forsker ved CICERO 


• Torstein Bye, forskningssjef ved 


• Helge Drange, forskningsleder ved 

Nansensenteret 

Sekretær for utvalget har vært 

spesialrådgiver Karine Hertzberg, Divisjon 

for store satsinger i Norges forskningsråd 

oppbygging. Utvalget konkluderer 

at klimaforskningen generelt 

er underfinansiert i forhold 

til behovene. 

– Et overraskende funn var 

at næringslivet finansierte så 

mye som 26 prosent av klimaforskningen, 

og at halvparten 

av den statlige bevilgningen går 

utenom forskningsrådet, sier 

CICERO-direktør Pål Prestrud, 

som har ledet utvalget. 

En kartlegging som NIFU 

STEP utførte på vegne av 

utvalget viste at næringslivet 

finansierte nesten halvparten 

av den teknologiske forskningen 

i 2005. Det offentlige sto for 

63 prosent av finansieringen av 

norsk klimaforskning og utenlandske 

finansieringskilder – 

inkludert EU-midler – utgjorde 

sju prosent. 

Videre sier utvalget at NFR i 

dag ikke ivaretar de sektorovergripende 

behovene i klimaforskningen 

godt nok og at kunnskapen 

om og formidlingen av 

klimaforskning er for fragmentert 

til at den bidrar til konstruktiv 

samfunnsdebatt. 

– Flere departementer må 

på banen for å få økt forskningsmidlene 

og næringslivets 

engasjement er for snevert, 

påpeker CICERO-direktør Pål 

Prestrud, som har ledet klimaforskningsutvalget. 

Utvalget foreslår derfor at det 

oppnevnes en permanent ordning 

for å samordne og koordinere 

departementenes innsats, 

og at dette arbeidet ledes fra 

Kunnskapsdepartementet. 


Klimatilpassing i 

bustadsektoren 

Det er dagens planleggarar og bygningsbransje som langt 

på veg bestemmer kor sårbare bustadene våre blir for 

klimaendringar i framtida. På oppdrag frå Husbanken har 

Vestlandsforsking utgreidd korleis kommunane kan bidra til 

meir klimarobust bustadbygging. 

Kyrre Groven og Carlo Aall 


Prosjektet om klimasårbarheit og bustadplanlegging 

(Groven 2005) er gjennomført 

som ein casestudie med utgangspunkt i 

Flora kommune i Sogn og Fjordane. 

I ein artikkel som samanliknar debattane 

om klimatilpassing og sivil beredskap 

peikar Thomalla og medarbeidarar 

(2006) på at klimatilpassingsdebatten 

gjerne føreset at om vi klarar å spå meir 

presist om framtidige klimaendringar, vil 

vi også kunne tilpasse oss klimaendringane 

betre. Thomalla lanserer ei alternativ 

tilnærming som går ut på at dersom vi 

blir betre til å tilpasse oss dagens klima, 

vil vi også vere betre i stand til å tilpasse 

oss framtidas klima. Det er ei liknande tilnærming 

som ligg til grunn for prosjektet 

vårt. Kor sårbar bustadsektoren vil vere 

i eit endra klima vil avhenge både av klimaet 

og husa, det vil si både korleis framtidas 

klimaregime vil arte seg lokalt og kor 

godt eigna bustadstrukturane er til å tole 

Kyrre Groven 

er forskar ved Vestlandsforsking 

(kyrre.groven@Vestlandsforsking.no). 

Carlo Aall 

er forskningsleiar ved Vestlandsforsking 

(carlo.all@Vestlandsforsking.no). 

endra klimatilhøve. Medan det alltid vil 

hefte uvisse ved klimamodellane, har vi eit 

betre kunnskapsgrunnlag for kartlegging 

av kor klimasårbare bustadene er. Og det 

er i denne enden vi må starte for å gjere 

bustadene meir robuste. 

Det finst ingen god dokumentasjon på 

kor stort byggskadeomfanget er, verken 

“Kor sårbar bustadsektoren vil vere 

i eit endra klima vil avhenge både 

av klimaet og husa, det vil si både 

korleis framtidas klimaregime vil 

arte seg lokalt og kor godt eigna 

bustadstrukturane er til å tole endra 

klimatilhøve.“ 

på nasjonalt nivå eller i Flora kommune. 

SINTEF Byggforsk (tidlegare NBI) har 

estimert kostnadene ved byggskadar 

på ferdige hus knytt til feil i prosjektering, 

bygging eller utbetring til om lag fem 

prosent av årlege investeringar i nybygging, 

medan kostnadene ved oppretting 

av feil under byggeprosessen ligg på same 

nivå (Ingvaldsen 1994, 2001). Det svarer 

til skadar for meir enn ti milliardar kroner 

per år i Noreg og 20 millionar kroner per 

år i Flora. I tillegg kjem store skadar knytt 

til overbelastning, feil bruk og forsømt vedlikehald. 

Fukt viktigaste skadeårsak 

Analysar av skadearkivet til SINTEF Byggforsk 

tydar på at om lag 75 prosent av alle 

byggskadar dreier seg om fuktskadar (Lisø 

mfl. 2005). Regn (særleg slagregn), vatn i 

grunnen, byggefukt, flaum og stormflo er 

alle direkte årsaker til fuktskadar. Vind, 

snølast og skred kan skade konstruksjonar 

og bane vegen for sekundære fuktskadar, 

medan frostnedbryting av porøse byggematerial 

og ròte krev eit fuktig miljø for 

å oppstå. Flora er ein av dei mest nedbørrike 

kommunane i landet, og her er det 

sett fleire Noregsrekordar i nedbørsintensitet. 

Intens nedbør kombinert med sterk 

vind gir slagregn, som er ei viktig årsak til 

fuktskade ved at vatn driv inn på vegg og 

trenger gjennom svake punkt. Slagregnkart 

vil vere ein viktig reiskap for kartlegging 

av klimasårbarheit og for prosjektering 

av bygg i utsette område. SINTEF Byggforsk 

har nyleg utvikla ein metode for 

framstilling av meir detaljerte slagregnkart 

(Rydock mfl. 2005) og planlegg å gjere 

detaljert slagregninformasjon tilgjengeleg 

på internett. RegClim-data tydar på at 

store delar av kysten i løpet av dette hundreåret 

vil få meir slagregn enn i dag, men 

gir ikkje haldepunkt for å seie at vindmønsteret 

vil endre seg. For Flora sin del betyr 

det at ein må bu seg på enda meir slagregn 

frå sør. 

Svak kommunal bygningskontroll 

Før byggesaksreformen, som vart sett 

i verk i 1997, var tilsyn med bygningar 

knytt til offentleg bygningskontroll. Sjølv 

om denne ikkje fungerte optimalt, var 

bygningskontrollen ein opplagt inngang 


Planområde Solheim/Brandsøyåsen 

Kart over eit planområde i Solheim/Brandsøyåsen, Flora kommune som viser to særleg 

vindeksponerte hus. Kartet er henta frå Nasjonal vegdatabase (www.visveg.no), framstilt 

av Geodata AS. 

Foto: Kyrre Groven. 

Fase 3 

Fase 2 

Særlig 

eksponerte hus 

til sikring av byggkvalitet og 

jamleg dialog mellom kommunen 

og byggebransjen. Etter 

1997 er det ansvarleg prosjekterande 

og utførande føretak 

som skal kontrollere kvaliteten 

gjennom heile prosjekteringsog 

byggeprosessen. Samstundes 

som den tradisjonelle kommunale 

bygningskontrollen vart 

avvikla, fekk kommunen plikt 

til å føre tilsyn med at byggesaksreglane 

og den godkjente 

kontrollplanen blir følgt. Snart 

eit tiår etter at den offentlege 

bygningskontrollen vart avskaffa 

har ein enno ikkje fått på 

plass eit velfungerande tilsyn i 

fleirtalet av norske kommunar 

(Nørve 2005), mellom dei også 

Flora kommune. Dermed veit 

vi heller ikkje i kva grad byggebransjen 

sin eigenkontroll fungerer 

etter intensjonen. Våre 

funn tydar på at kontrollen er 

svak i alle fall i delar av bransjen. 

Det trengst eit nasjonalt 

krafttak for å få eit reelt tilsyn 

på plass for at intensjonane i 

byggesaksreformen skal kunne 

bli innfridd. Rolla kommunane 

i dag spelar i byggesakshandsaminga 

inneber vidare at 

ein står i fare for å misse byggteknisk 

ekspertise. Det kan i 

sin tur redusere sjansane kommunen 

har til å fungere som 

rettleiar overfor byggebransjen. 

Fase 1 

Arealplanlegging som 

klimaverkemiddel 

Gjennom arealplanlegging, først 

og fremst i arealdelen til kommuneplanen, 

styrer kommunen 

kor utbygging til bustadformål 

skal finne stad. Gjennom regulerings- 

eller utbyggingsplan kan 

kommunen stille meir detaljerte 

plankrav til innpassing av bygg 

i terrenget og til at hus blir 

utforma på ein måte som tar 

omsyn til lokale klimatiske 

forhold, men dette verkemiddelet 

blir på langt nær utnytta 

fullt ut i dag. Det er først og 

fremst politisk uvilje mot å 

gripe styrande inn i disposisjonane 

til privatpersonar og 

næringsliv som hindrar ein meir 

aktiv bruk av plan- og bygningsloven 

(pbl) for å styre plassering 

og utforming av bygningar. 

Ei gransking av eit planområde 

i Flora (Solheim/Brandsøyåsen) 

viser korleis det med utgangspunkt 

i dårlege erfaringar i 

“Gjennom arealplanlegging, først og fremst i arealdelen 

til kommuneplanen, styrer kommunen kor utbygging til 

bustadformål skal finne stad. “ 

starten av utbygginga har vore 

vilje til betre visuell tilpassing 

av bygg, og at det har skjedd 

ei viss læring om ein ser utbygginga 

under eitt (sjå figur). Vi 

fann at det er klare parallellar 

mellom krav til estetisk utforming, 

mellom anna uttrykt i 

”skjønnhetsparagrafen” pbl § 

74.2, og det som vil vere ei optimal 

plassering av bustader med 

tanke på redusert klimapåkjenning. 

Planerfaringar frå Flora 

stør funn hos Øyen mfl. (2005) 

om at det er ein viss aksept i 

opinionen for at kommunen 

skal ivareta estetiske omsyn i 

byggesaker. Det taler for at estetisk 

tilpassing av bygg kan vere 

ei tilnærming for kommunen i 

arbeidet for meir klimarobuste 

bustader. 

Med bakgrunn i prosjektet 

gjennomført i Flora kommune 

arbeider Vestlandsforsking no 

for Husbanken med å utvikle 

ein internettbasert rettleiar 

overfor kommunane om korleis 

dei kan bidra til ein meir 

klimarobust bustadsektor. 

Kjelder 

• Groven, K., 2005: Klimasårbarheit 

i bustadsektoren. Lokal 

sårbarheitskartlegging og klimatilpassing. 

VF-rapport 1/05. 

Sogndal: Vestlandsforsking 

• Ingvaldsen, T., 1994: Byggskadeomfanget 

i Norge. Utbedringskostnader 

i norsk bygge-/eiendomsbransje 

– og erfaringer fra 

andre land. NBI prosjektrapport 

163. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 

• Ingvaldsen, T., 2001: Skader 

på bygg. Grunnlag for systematisk 

måling. NBI prosjektrapport 


• Lisø, K.R., Kvande, T. and 

Thue, J.V., 2005: The robustness 

of the Norwegian Building Stock 

– a Review of Process Induced 

Building Defects. Paper presented 

at the 7th Nordic Building 

Physics Symposium, Reykjavik, 

Iceland, June 13-15. 

• Nørve, S., 2005: Bedre kontroll 

over byggevirksomheten? 

En evaluering av kommunal 

iverksetting og byggeforetakenes 

endrede kontrollpraksis. 

NBI prosjektrapport 390. Oslo: 

Norges byggforskningsinstitutt. 

• Rydock, J.P., Lisø, K.R., Førland, 

E.J., Nore, K. and Thue, 

J.V., 2005: A driving rain exposure 

index for Norway, in E. 

Mathews (ed.) Building and 

Environment (in press). 

• Thomalla, F., Downing, T., 

Spanger-Siegfried, G.H., Rockström, 

J. (2006): Reducing 

hazard vulnerability: towards 

a common approach between 

disaster risk reduction and climate 

adaptation. Disaster, 30 

(I): 39-48. 

• Øyen, C.F., Jerkø, S. og Ovesen, 

H., 2005: Forsterket fokus på 

estetikk? En evaluering av forvaltningsmyndighetenes 

og foretakenes 

praksis. NBI prosjektrapport 



RENERGI 


i Stavanger 

Norges første hydrogenstasjon åpnet på 

Statoilstasjonen på Forus i Stavanger 

23. august. Fyllestasjonen ble høytidelig 

åpnet av samferdselsminister Liv Signe 

Navarsete og Statoils konsersjef Helge Lund. 


– Dette prosjektet er et godt 

eksempel på samarbeid mellom 

myndigheter, organisasjoner, 

forskningsmiljø og næringsliv, 

sa samferdselsminister 

Liv Signe Navarsete under 

åpningen. 

Statoil er en av bedriftene 

som har bidratt til realiseringen 

av hydrogenstasjonen. 

– Vi ønsker å være ledende 

innen teknologi- og industriutvikling, 

og ser fram til praktisk 

erfaring med hydrogen, sa 

konsernsjef Helge Lund. 

Fra Stavanger til Oslo 

Hydrogenstasjonen i Stavanger 

er en del av prosjektet Hydrogenveien 

i Norge (HyNor). 

– Dette er en historisk dag 

og jeg er veldig glad og stolt, 

sier Einar Håndlykken i miljøorganisasjonen 

Zero som har 

tatt initiativ til HyNor. – Målet 

vårt er at dette blir starten på 

noe stort og at man snart skal 

kunne kjøre hydrogenbiler hele 

veien fra Stavanger til Oslo og 

tanke hydrogen underveis. 

De ulike stasjonene skal 

produsere hydrogen fra ulike 

energikilder og i Stavanger skal 

man framstille drivstoffet fra 

naturgass med CO 2 

-håndtering. 

– Foreløpig får vi levert hydrogen 

fra Aga. Neste fase er å få 

på plass produksjon av hydrogen 

fra naturgass med CO 2 

- 

håndtering, sier Anders Hermansen 

i Statoil. 

– Til nå har vi konsentrert oss 

mest om å få på plass alt som 

FULL TANK. Anders Hermansen i Statoil viser samferdselsminister Liv Signe Navarsete hvordan 

man fyller drivstoff ved Norges første hydrogenstasjon som ble åpnet i slutten av august 2006 i 

Stavanger. 















RENERGI 

må til for å få levert hydrogen 

til bilene. 

Dette inkluderer et anlegg 

for trykksetting og sikker 

lagring av hydrogen, samt 

sikkerhet rundt tanking av 

hydrogen. Hydrogen er lett 

antennelig, men er i utgangspunktet 

ikke farligere enn 

tradisjonelt drivstoff. Man må 

bare være klar over at hydrogen 

har andre egenskaper 

enn bensin. Hydrogen er lett 

antennelig, men samtidig 

sprer gasssen seg fort fordi 

den er lettere enn luft. 

Som en helt vanlig bil 

Fire ombygde versjoner av 

hybridbilen Toyota Prius skal i 

første omgang kjøre på hydrogen 

i Stavanger-området. 

Disse er kjøpt av Statoil, Lyse 

og Rogaland fylkeskommune. 

Børge R. Sivertsen i Statoil 

har allerede rukket å kjøre 

drøyt 300 kilometer med en 

av Statoils hydrogenbiler. 

Han syns bilen er god å kjøre, 

akkurat som en helt vanlig 

bil. 

– Den eneste forskjellen er at 

bilen ikke har eksosrør, siden 

det nesten bare kommer ut 

vanndamp når motoren forbrenner 

hydrogenet, sier han. 

På stasjonen på Forus 

selges hydrogen med både 

350 og 700 bars trykk slik at 

både dagens og morgendagens 

hydrogenbiler kan fylle på 

stasjonen. Jo høyere trykk 

man har, desto mer drivstoff 

får man plass til i tanken, og 

desto lenger blir rekkevidden 

mellom hver fylling. Dagens 

hydrogenbiler har normalt 

tanker med trykk på 350 bar, 

men i framtiden vil det bli 

mer vanlig med dobbelt så 

høyt trykk. 

Hydrogenbilene 

På åpningen av hydrogenstasjonen i 

Stavanger fikk publikum anledning til 

å ta en nærmere titt på en rekke ulike 

hydrogenkjøretøy. 

Toyota Prius hydrogen 

Disse ombygde hybridbilene går på hydrogen og 

elektrisitet i stedet for bensin og elektrisitet. Fire biler skal 

i første omgang kjøre i Stavanger-området og tanke på 

hydrogenstasjonen på Forus. Hydrogenet forbrennes i en 

vanlig forbrenningsmotor og er dermed ikke like effektiv og 

stillegående som hydrogenbiler med brenselceller. Bilene har 

en lagringskapasitet på 1,6 kg hydrogen som tar ett minutt å 

fylle og gir en rekkevidde på 130 kilometer. 

Hvorfor hydrogen? 

Hvorfor er så mange opptatt av 

hydrogen som energibærer? De fire 

viktigste argumentene i prioritert 

rekkefølge er: 

1. Energisikkerhet er det viktigste argumentet for å bruke hydrogen 

som energibærer. Hydrogen kan bli produsert fra alle typer energikilder, både 

fornybare som sol- og vindkraft og tradisjonelle energikilder som atom-, gassog 

kullkraft. Dermed blir ikke transportsektoren avhengig av bare olje som 

energikilde. 

2. Lokalmiljø er viktig for mange storbyer som sliter med luftforurensing og 

støy. Hydrogenbiler med brenselsceller slipper bare ut rent vann og bråker ikke 

mer enn elbiler. 

3. Globale utslipp av CO 2 

kan reduseres hvis man produserer hydrogen ved 

hjelp av fornybare energikilder, atomkraft eller ved CO 2 

-håndtering på kull- og 

gasskraftverk. 

4. Næringsutvikling kan oppnås de fleste steder fordi hydrogen for 

eksempel kan produseres lokalt fra en rekke ulike energikilder. Innføringen av et 

distribusjonsnett for det nye drivstoffet vil gi store forretningsmuligheter, både 

i form av teknologiutvikling og i utbygging. Foreløpig er det Canada og Japan 

som har hatt størst interesse i å utnytte denne forretningsmuligheten. 

Mazda RX-8 Hydrogen RE 

Prototype sportsbil som for første gang ble vist utenfor Japan 

i forbindelse med åpningen av hydrogenstasjonen i Stavanger. 

Bilen går på både bensin og hydrogen, noe som kan være 

viktig fram til et distribusjonsnett for hydrogen er godt nok 

utbygd. Rekkevidden er 100 kilometer på hydrogentanken og 

50 kilometer på bensintanken. 

Think Hydrogen 

Hydrogenbilen fra Think har en elmotor med batteri som 

lades av brenselceller med hydrogen. I tillegg er det mulig 

å lade bilen via en stikkontakt som en vanlig elbil. Bilen 

har dermed ingen utslipp utenom rent vann og ingen støy 

fra elmotoren. Fordelen med å bruke hydrogen i forhold til 

batteri er rekkevidde og påfyllings- og ladetid. 

FYK 

Den norskutviklede konseptbilen FYK går på en blanding av 

naturgass og hydrogen (Hytan). Tanken bak bilen er å vise at 

det går an å være opptatt av raske og tøffe biler og samtidig 

være miljøvennlig. Naturgass gir lavere utslipp enn bensinog 

dieselbiler, men har dårligere effekt. Ved å blande inn åtte 

prosent hydrogen i naturgassen, økes effekten og utslippene 

reduseres ytterligere. 

ENV Bike 

Hydrogen-motorsykkel som drives av en brenselcelle. 

Motorsykkelen er designet for å kjøre i både urbane strøk 

og i terreng og er utviklet av Intelligent Energy. Nyvinningen 

ble vist for første gang i Norge under åpningen av 

hydrogenstasjonen i Stavanger. 


NORKLIMA 

Kald is, varm is og klima 

Breer har vært viktige i utformingen av det 

norske landskapet. Feltstudier viser at klimaet 

breene ble dannet i og eksisterte i, avgjorde 

hvordan de påvirket landskapet. 

Svein Olaf Dahl og 

Henriette Linge 

Såkalt kalde breer er fastfrosset 

til bakken og bidrar ikke til 

erosjon – mens såkalt varme 

breer eroderer effektivt ved at 

bresålen glir over underlaget. 

For om lag 25 år siden kom 

det første arbeidet som antydet 

at den siste innlandsisen i sentrale 

Skandinavia var frosset 

fast til underlaget, og dermed 

ikke var erosiv. En slik kald 

– eller polar – bre er, i motsetning 

til en såkalt varm – eller 

temperert – bre, ikke på trykksmeltepunktet. 

At en bre er på 

trykksmeltepunktet indikerer at 

det er en tynn vannfilm under 

breen som gjør erosjon mulig 

gjennom glidning mellom den 

såkalte bresålen og underlaget. 

Hypotesen om kalde isdekker 

i sentrale deler av Skandinavia 

er siden blitt allment akseptert. 

Men hvorfor har én bre erodert 

ut karakteristiske U-daler og 

overfordypede trau, mens en 

annen ikke en gang har fjernet 

lett eroderbare terrasser 

bestående av løsmasser eksponert 

midt i en åpen U-dal? I 

denne artikkelen vil vi se på 

hvordan dette paradokset kan 

forklares ved å koble sammen 

kald is, varm is og klima, hvordan 

istykkelsen spiller inn 

– og hvordan et tidligere kaldt 

isdekke kan identifiseres i felt 

og ved hjelp av dateringer. 

En framsatt hypotese er at 

den siste store innlandsisen i 

Skandinavia først var temperert 

(varm) og siden ble polar 

(kald). Teoretisk er dette mulig, 

men funn av for eksempel flyttblokker 

oppå deltaflater uten 

at disse er ødelagt, viser at 

isoppbyggingen som avsatte 

flyttblokken, må ha skjedd 

mens bresålen var kald og fastfrosset 

til underlaget (figur 1). 

Spor etter en kald innlandsis 

er primært knyttet til sentrale 

deler av Skandinavia. 

Disse strøkene har i hovedsak 

et kontinentalt klima, og var 

antakelig enda tørrere i forkant 

av en større isoppbygging. 

En viktig forutsetning for å få 

En varm bre har en tynn vannfilm under breen. Dette gjør erosjon mulig. 

kalde breer, er at ingen eller 

svært liten smelting finner sted 

på breoverflaten. Temperaturen 

Foto: Scanpix 

i smeltesesongen til breene 

må altså ha vært svært lav, og 

trolig har selv varmeste måned 















NORKLIMA 

Figur 1. Bildene er fra Dovrefjell, og viser et oversiktbilde av en terrasse med en stor blokk 

oppå. Terrassen er bygd opp av vannavsatte sedimenter, og må ha blitt dannet i forbindelse 

med at breen har smeltet helt bort. En ny kald isoppbygging med bresålen fastfrosset til 

underlaget har så funnet sted, og blokken er kommet på plass når denne breen smeltet vekk. 

Graver man i terrassen, finner man fin sand som egner seg til datering ved hjelp av optisk 

stimulert luminescens (OSL) datering, mens kvarts på blokken kan dateres ved hjelp av 

eksponeringsdatering. OSL-dateringer fra slike terrasser gir typisk aldre fra om lag 22.000 til 

30.000 år før nåtid, mens tilsvarende blokker på terrasser gir eksponeringsaldre fra 12.000- 

10.000 år før nåtid. Forskjellen i alder viser hvor lenge terrassen kan ha vært dekket av en kald 

bre. 

– hos oss juli – hatt en middeltemperatur 

under null grader celsius. 

Liestøl-forholdet 

I figur 2 er det såkalte Liestøl-forholdet 

ved norske breer framstilt grafisk. Liestølforholdet 

indikerer at det er et ikkelineært 

forhold mellom gjennomsnittstemperaturen 

i smeltesesongen – perioden fra 

1. mai til 30. september – og den årlige 

nedbøren i form av snø omgjort til vann 

ved likevektslinjen til ti norske breer som 

eksisterer i ulike klimaregimer. I figur 2 er 

ytterpunktene navngitt. Ålfotbreen i ytre 

Nordfjord eksisterer i et maritimt klima 

med mye nedbør og relativt kjølige somre. 

Siden Ålfotbreen gjennom året får svært 

store nedbørsmengder i form av snø ved 

likevektslinjen – nær fire meter som vann 

– klarer den seg gjennom smeltesesongen 

med en middeltemperatur på nesten 

fire grader celsius. I den andre enden av 

Liestøl-forholdet befinner Gråsubreen i det 

kontinentale Øst-Jotunheimen seg. I snitt 

faller det kun 0,7–0,8 meter snø omregnet 

til vann ved likevektslinjen til denne breen. 

For at Gråsubreen skal klare seg, kan 

derfor ikke middeltemperaturen gjennom 

smeltesesongen overstige minus én grad. 

Tentativt er det i figur 2 gjort en kopling 

mellom Liestøl-forholdet og temperaturen 

ved bresålen til breer i den tidlige 

oppbyggingsfasen. Er det svært tørt og 

kaldt, ender en opp med en polar ørken 

uten bre slik det er i Dry Valleys i Antarktis 

eller på nordspissen av Grønland i dag. 

Har temperaturen i den varmeste måneden 

av smeltesesongen i snitt vært null grader 

eller kaldere, og med en nedbør i form 

av snø som overstiger den lille smeltingen, 

kan en kald breoppbygging finne 

sted. Er temperaturen gjennom hele 

smeltesesongen – 1. mai til 30. september 

– null grader eller kaldere, og varmeste 

måned har en middeltemperatur over null 

grader, indikerer figur 2 at vi får subpolare 

breer. Dette er såkalte overgangsbreer 

FAKTABOKS: 

To dateringsmetoder har vist seg godt egnet for å 

identifisere hvor, når og hvor lenge kald is dekket det indre av 

Skandinavia: optisk stimulert luminescens (OSL) datering og 

eksponeringsdatering. 

OSL-datering 

OSL er en dateringsmetode som brukes til å bestemme når sand 

ble transportert og avsatt i vann. Sand som transporteres i en 

elv eller som vaskes fram og tilbake på en strand, utsettes for 

sollys. Når sanden avsettes og begraves av mer sand, utsettes 

den for naturlig radioaktivitet fra omgivelsene – berggrunnen 

og sandkornene. Med tiden vil energi fra strålingen lagres i 

krystallgitteret i de enkelte sandkornene. Dersom sanden igjen 

utsettes for sollys, vil den opplagrede energien frigjøres. Energien 

i sandkornene er bestemt av hvor lenge de har vært skjermet for 

sollys og den naturlige radioaktiviteten (dosen). I laboratoriet 

kan man frigjøre og måle den oppsamlede energien under 

kontrollerte forhold, og også måle dosen i sedimentet. På denne 

måten kan man beregne alderen på sedimentavsetningen. 

Eksponeringsdatering 

Jorda utsettes hele tiden for kosmisk stråling fra sola og 

verdensrommet, og strålingen består av partikler med svært 

høy energi. Når disse kolliderer med partikler og molekyler i 

atmosfæren, vil de kosmiske partiklene miste energi. Nordlys 

oppstår når energirike partikler fra sola kolliderer med 

luftmolekyler høyt oppe i atmosfæren. I kollisjonen frigjøres 

energi som sendes ut som lys. Partikler fra verdensrommet 

kan imidlertid ha så høy energi at de treffer jordas overflate. 

Små mengder såkalte kosmogene nuklider dannes i de øvre to 

meter av en bergoverflate som et resultat av disse kollisjonene. 

I mineralet kvarts får man for eksempel produsert sjeldne 

isotoper av beryllium ( 10 Be), aluminium ( 26 Al) og karbon ( 14 C). 

Disse isotopene finnes i så lave konsentrasjoner at de kun kan 

måles ved hjelp av akselerator massespektrometri (AMS), et 

instrument som kan skille mellom atomer med forskjellig masse 

og også telle hvor mange atomer det finnes av ulike nuklider. 

I en kvartsprøve fra en fjelltopp kan man altså måle innholdet 

av én eller flere kosmogene nuklider. Gjennom eksperimenter 

vet man hvor mange atomer som dannes av en gitt nuklide per 

år per gram kvarts. Deler man den målte konsentrasjonen på 

dannelsesraten, får man hvor mange år kvartsen har vært utsatt 

for kosmisk stråling. Man bestemmer altså i realiteten hvor lenge 

en landoverflate har vært eksponert, derav metodebetegnelsen 

eksponeringsdatering. 

Først og fremst brukes eksponeringsdatering til å bestemme 

når isbreer smeltet bort og blottla berggrunnen. Dersom en 

varm isbre fjerner to meter eller mer av bergoverflaten, vil det 

ikke være mulig å påvise kosmogene nuklider i berggrunnen 

like etter at isen smelter bort (Figur 3A). Dersom erosjonen 

under et isdekke er liten eller fraværende (kald is), vil den totale 

nuklidekonsentrasjonen vi måler være produsert i løpet av flere 

isfrie perioder (Figur 3B) og en eksponeringsalder kan ikke 

beregnes, men må modelleres. 


NORKLIMA 

Figur 2. Illustrasjonen viser en grafisk framstilling av det 

nære forholdet mellom årlig snømengde målt som vann 

og middeltemperaturen gjennom smeltesesongen ved 

likevektslinjen til norske breer (”Liestøl-forholdet”). Den mest 

maritime breen, Ålfotbreen, og den mest kontinentale breen, 

Gråsubreen, er navngitt. Tentativt kan Liestøl-forholdet videre 

koples til hvorvidt oppbyggingen av en bre starter som kald 

(polar), subpolar (polytermal) eller varm (temperert). 

Figur 3. I isfrie perioder produseres kosmogene nuklider i mineraler og bergarter på jordens overflate. Sedimenter transporteres og 

avsettes i elver og vann. Forskjellen i erosjonspotensial mellom kald og varm is avsløres av landskapsformene: 

A) Dersom området dekkes av en varm bre, vil berggrunn og sedimenter eroderes. Når isen smelter bort er landskapet endret. 

Sedimenter og berg med kosmogene nuklider fra forrige isfrie periode er fjernet. 

B) Dersom området dekkes av kald, ikke-erosiv is, skjermes berggrunnen for kosmisk stråling. Produksjonen av kosmogene nuklider 

stopper opp, og nuklidene som ble dannet før istiden brytes delvis ned fordi de er radioaktive. Når isen smelter bort finner man kun få 

spor etter istiden. Men blant de sporene en finner er for eksempel flyttblokker på terrasseflater. Sedimentene er eldre enn istiden, og 

berggrunnen har et høyere innhold av kosmogene nuklider enn flyttblokkene. 

der akkumulasjonssonen til breen er på 

trykksmeltepunket – altså varm – mens 

smeltesonen er frosset fast til underlaget. 

Subpolare breer er vanlige på Svalbard, 

men finnes kun i høytliggende og kontinentale 

deler av Skandinavia. Overstiger 

middeltemperaturen gjennom hele smeltesesongen 

null grader celsius ved likevektslinjen, 

blir breen tentativt varm. Siden 

kald luft har dårligere evne til å holde på 

fuktighet enn varm luft, er mye vinternedbør 

i form av snø ved likevektslinjen til 

maritime breer nært knyttet opp mot de 

milde vintrene langs kysten. Blir imidlertid 

middeltemperaturen gjennom vinteren 

for høy, vil mer av nedbøren komme som 

regn, og smeltesesongen forlenges slik 

at en generell økning i akkumulasjonen 

”spises opp” av økt smelting. Dette kan 

reflekteres i høyere middeltemperatur 

gjennom smeltesesongen, og Liestøl-forholdet 

indikerer at ved en middeltemperatur 

over om lag seks til sju grader celsius 

ved likevektslinjen vil breene forsvinne. 

Temperaturen i atmosfæren synker 

i snitt med 0,6 grader celsius for hver 

100 meter stigning, mens temperaturen 

i moderne innlandsiser i snitt stiger med 

om lag 1,8 grader celsius for hver hundre 

meter ned i isen en kommer. Etter hvert 

som breen vokser i høyde vil derfor 

lufttemperaturen på overflaten synke, 

men samtidig stiger den indre temperaturen 

nedover i isen relativt sett mer. Disse 

to temperaturgradientene virker derfor 

mot hverandre, og selv om en innlandsis 

var kald i en tidlig oppbyggingsfase, vil 

bresålen etter en gitt tid avhengig av faktorer 

som geotermal varme, årsmiddeltemperatur 

på overflaten, temperatur når snø 

akkumulerer, akkumulasjonsrater og tid 

ende på trykksmeltepunktet (bli varm). 

Både i Antarktis og i det indre av Grønland 

er isen på trykksmeltepunktet bare en 

kommer dypt nok. 

Sannsynligvis har alle innlandsiser i 

sentrale deler av Skandinavia startet som 

kalde. Grunnen til at noen har utformet 

U-daler, mens andre har latt lett eroderbare 

og eksponerte vannavsatte terrasser 

i de samme dalene bli stående, er derfor i 

hovedregel et spørsmål om hvor lang tid 

med et gunstig klima de ulike innlandsisene 

hadde på å bygge seg opp. 

I hvilken grad breer har utformet det 

norske landskapet må derfor nyanseres 

i forhold til hvor, når og hvor lenge det 

opprinnelige landskapet fra før istidene har 

vært utsatt for henholdsvis varme – erosive 

– breer og kalde – ikke-erosive – breer. 


er tilknyttet Institutt for geografi og Bjerknessenteret 

for klimaforskning ved Universitetet 

i Bergen. Dahl er tilknyttet NORPAST- 

2 og flere andre prosjekter, og har i flere 

år arbeidet med å rekonstruere klima og 

istidshistorien i sentrale deler av Sør-Norge 

(svein.dahl@geog.uib.no). 

Henriette Linge 

er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning 

ved Universitetet i Bergen. Linge 

har i flere år arbeidet med eksponeringsdateringer 

i Norge og Russland, blant annet 

rekonstruksjon av klima og istidshistorien 

i sentrale deler av Sør-Norge (henriette. 

linge@geo.uib.no). 


NORKLIMA 

Aktiv klimapåvirkning 

fra polområdene 

Klimaendringer ved Antarktis kan ha effekter både på den nordlige 

halvkule og ved ekvator. 


Polområdene utgjør en liten del 

av jordoverflaten. Opphav til 

klimavariasjoner nær polområdene 

og for eksempel i Norge, 

søkes ofte nær ekvator der 

utvekslingen mellom atmosfære 

og hav er spesielt intens. 

Ny forskning viser imidlertid 

at variasjoner i klimatilstand 

i havoverflaten ved Antarktis 

kan forplante seg raskt både til 

det ekvatorielle Stillehavet og 

til den nordlige halvkule. Via 

atmosfæren tar det bare cirka 

en måned fra høye sydlige til 

høye nordlige bredder, og via 

bølgebevegelser i dyphavet tar 

det bare én til seks måneder 

til det ekvatorielle Stillehavet. 

Dette betyr at når man finner 

statistiske sammenhenger mellom 

for eksempel El Niño og 

isutbredelse, kan det tenkes at 

prosessene omkring isvariasjonene 

har en aktiv rolle, og 

ikke bare er en passiv respons 

til klimasignaler i de mye større 

ekvatorielle områdene. 

Blaker m.fl. (2006) har 

brukt en koplet atmosfære–hav 

modell hvor det er lagt inn en 

kunstig forstyrrelse med økt saltinnhold 

i havoverflaten i Weddellhavet. 

Dette fører til økt 

blanding mellom overflaten og 

dyphavet og en lokal reduksjon 

i havnivået, som igjen setter opp 

raske bølgebevegelser, såkalte 

Kelvinbølger og Rossbybølger. 

Slike bølger er velkjente og 

forståtte fenomen. De forekommer 

imidlertid i mange forskjellige 

former. Denne studien viser 

blant annet hvordan topografien 

styrer noen av bølgene slik 

at resultatet til slutt blir store 

utslag i det ekvatorielle Stillehavet 

med mulighet for å generere 

El Niño. Atmosfæren reagerer 

også direkte på endringene i 

overflatetemperatur som følge 

av vertikalblanding i Weddellhavet. 

I atmosfæren er det en 

annen type Rossbybølge, denne 

gang i den øvre troposfæren, 

som er mekanismen for signalforplantning. 

Dette signalet går 

direkte til den nordlige halvkule 

der det ”slår ned” og gir utslag 

i overflatetemperaturen på høye 

breddegrader. Altså har vi to 

fjernfeltmekanismer som gjør 

at variasjoner i Antarktis kan 

påvirke klima hos oss: den ene 

direkte i atmosfæren, den andre 

gjennom havet og El Niño. 

Forstyrrelsen som Blaker 

m.fl. har påtrykt i modellen, 

er ganske stor i oseanografisk 

målestokk, fra litt under 35 

og opp til 36 tusendeler i saltinnhold. 

Men den varer bare 

en måned, og det refereres til 

andre studier som indikerer at 

effekten blir liknende med en 

svakere forstyrrelse over lengre 

tid. En saltøkning er valgt for 

å stimulere økt vertikalblanding 

eller konveksjon i havet. 

Vi vet at det er sterke naturlige 

variasjoner i konveksjon fra år 

til år i forbindelse med varierende 

havisdekke i dette området. 

Blant annet var det en stor 

åpning i isdekket på 1970-tallet, 

HAVIS. Ny forskning viser at variasjoner i klimatilstand i havoverflaten ved Antarktis kan forplante 

seg raskt både til det ekvatorielle Stillehavet og til den nordlige halvkule. 

den såkalte Weddellpolynya. 

Da avga havet så mye varme til 

atmosfæren at det tok mange år 

å nå tilbake til normaltilstand 

(Smedsrud, 2006). 

Vertikal konveksjon i 

Weddellhavet kan igjen avhenge 

av en tilsynelatende spissfindig 

egenskap ved sjøvann som 

opptrer når temperaturen blir 

lav, såkalt termobarisitet. Dette 

betyr at tettheten avhenger av 

trykk og temperatur på en ikkelineær 

måte. Interesserte kan se 

på http://www.oc.nps.navy.mil/ 

~stanton/thermo/ for en god 

forklaring av denne effekten. 

Websiden har også informasjon 

om prosjektet MaudNESS som 

gjennomførte felteksperiment 

i området i sydvinteren 2005. 

Termobare effekter er ikke med 

i alle klimamodeller. 

Referanser 

• Blaker, A.T., B. Sinha, V.O. 

Ivchenko, N.C. Wells and V.B. 

Zalesny 2006. Identifying the 

roles of the ocean and atmosphere 

in creating a rapid equatorial 

response to a Southern 

Ocean anomaly. Geophysical 

Research Letters 33, L06720, 

doi:10.1029/2005GL025474. 

• Smedsrud, L.H. 2005. Warming 

of deep water in the Weddell Sea 

along the Greenwich meridian: 

1977-2001. Deep-Sea Research I 

52, 241-258. 


er professor i oseanografi og 

instituttleder ved Geofysisk 

institutt, UiB. Han er også tilknyttet 

Bjerknessenteret og leder 

NORKLIMA-prosjektet NOClim 

(peter.haugan@gfi.uib.no). 


NORKLIMA 

Stormen Narve – naturlig 

ekstremvær 

Minus 20 grader celsius i sterk kuling og liten storm er 

ekstremvær. Men uværet over Nord-Norge i februar 2006 som 

fikk kallenavnet Narve, var en smak av 60-årenes vintervær og 

kan ikke forklares med klimaendringer. 

Sigbjørn Grønås, Gard Hauge og 

Eirik Mikal Samuelsen 

I hele fem dager – fra 17. til 22. januar 2006 

– blåste det storm omkring sør og sørøst 

over store deler av Nord-Norge. Samtidig 

var det kaldt, i Finnmark ble det i perioder 

målt minus 20 grader celsius i sterk 

kuling og liten storm. Flyplasser, veier og 

skoler ble stengt, tak blåste av bygninger 

og småbåter sank. Det ble umulig å utføre 

utearbeid på grunn av stor avkjøling. 

Stormen ble erklært som ekstremvær av 

Meteorologisk institutt. Ekstremværet fikk 

navnet Narve, og uværet medførte at myndighetene 

satte inn visse former for beredskap, 

blant annet hyppige værrapporter 

over NRK. 

Det har vært flere ødeleggende stormer 

over Nord-Norge de siste tiårene, det spesielle 

med Narve var den lange varigheten, 

fralandsvinden og de lave temperaturene. 

Hendelsen var den første ekstremsituasjonen 

av denne typen siden ordningen 

med å klassifisere ekstremvær for sterk 

vind eller for store nedbørsmengder ble 

opprettet av Meteorologisk institutt en tid 

etter Nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 

1992. 

Værsituasjonen 

Værsituasjonen som resulterte i ekstremværet 

Narve er velkjent for varslingsmeteorologer. 

Situasjonen var karakterisert 

ved et kaldt høytrykk over Nordkalotten 

– som en utløper av Sibirhøytrykket, og 

lavtrykksaktivitet sør i Norskehavet (figur 

1). Skyfritt vær ga stor utstråling av varme 

og temperaturer under minus 30 grader 

celsius over Finnmarksvidda og store 

deler av Nord-Sverige og Finland. De lave 

temperaturene og nedsynkende luft, som 

en har i høytrykk, resulterte i en såkalt 

EKSTREMVÆR. Uværet Narve var en værsituasjon knyttet til ekstrem kulde. Her ser vi sørgående hurtigrute Richard With runder 

Melkøya under uværet. 

temperaturinversjon – en konstant eller 

økende temperatur med høyden – som 

nådde mer enn 3000 meter over bakken 

”De sterke vindene under Narve var 

ikke knyttet til ekstreme lavtrykk, men 

til trykkgradienter som holdt seg over 

lang tid.” 

ifølge data fra ballongsonder fra Sodankylä 

i Nord-Finland. Dette er langt over de 

høyeste fjelltoppene. Lavtrykksaktiviteten i 

Norskehavet satte opp trykkgradienter mot 

Foto: Scanpix 

høytrykket (figur 1). Dette ga storstilt vind 

omkring sør og sørøst over hele Nord- 

Norge. Den kalde lufta i øst ble ført over 

fjellene mot kysten og ut over havet hvor 

den ble varmet kraftig opp. I Finnmark ble 

lufta ført ned fra Vidda mot fjordene. De 

fleste steder ble det observert sterk, kald 

vind ned dalene, ut fjordene og langt ut fra 

kysten. 

Lokal vind og storstilt vind 

Figur 2 viser vind og temperatur for 

hver time gjennom stormen for Berlevåg 

lufthavn. Vi ser at lokalvinden var oppe 

i 27 meter per sekund – full storm – målt 

som et gjennomsnitt over ti minutter. Sam- 


NORKLIMA 

36 

34 

32 

30 

28 

26 

24 

22 

Timesobservasjoner for Berlevåg lufthavn 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

Vindstyrke (m/s) 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

Geostrofisk vind hver 3.time mellom Tromsø og Vadsø lufthavn 

2 

Vindobservasjoner for Berlevåg lufthavn 

Temperaturobservasjoner for Berlevåg lufthavn 

0 

16.00Z 16.12Z 17.00Z 17.12Z 18.00Z 18.12Z 19.00Z 19.12Z 20.00Z 20.12Z 21.00Z 21.12Z 22.00Z 22.12Z 23.00Z 23.12Z 

Dato og klokkeslett i januar 2006 

0 

−2 

−4 

−6 

−8 

−10 

−12 

−14 

−16 

−18 

−20 

Temperatur (°C) 

Figur 2. Vindstyrke (m/s) og temperatur (°C) hver time for Berlevåg lufthavn gjennom stormen Narve. Rød kurve viser 

storstilt geostrofisk vindstyrke (m/s) basert på trykkmålinger hver tredje time fra Vadsø og Tromsø. 

Figur 1. Øverst: Gjennomsnitt av trykket redusert til havets nivå for perioden 

17. til 22. januar 2006 (isobarer hver 5 hektopascal). Nederst: Gjennomsnitt av 

temperaturen ved overflaten i samme periode (de kaldeste lokale områdene 

ikke med). Fra NCEP/NCAR reanalyser. 

tidig med den sterkeste vinden var temperaturen ned 

i minus 15 grader celsius. Så sterk vind måles relativt 

ofte over hav og ytterst på kysten, men sjelden over 

land slik som over en flyplass. Vinden var sterkest i 

to perioder: ettermiddagen den 18. og påfølgende 

natt, og mot slutten av perioden, den 22. januar. Vi 

merker oss at vinden varierte mye fra dag til dag og 

fra time til time. 

Figuren viser også trykkdifferansen hver tredje 

time mellom Tromsø og Vadsø, tolket som en storstilt 

vind – såkalt geostrofisk vind – normalt på retningen 

mellom de to stasjonene med høyt trykk til høyre 

(sørlig vind). Denne storstilte vinden kan som regel 

oppfattes som vind noen hundre meter over topografien 

der innflytelsen av friksjon mot overflaten er 

liten. Vanligvis er vindstyrken ved overflaten bare 

halvparten av geostrofisk vindstyrke over land og 

noe sterkere over hav. Figuren viser at den storstilte 

vinden – eller rettere en komponent av denne vinden 

– holdt seg over 30 meter per sekund disse fem 

dagene med mindre variasjoner. 

De fleste stormer i Norge kan knyttes til kraftige 

lavtrykk som farer forbi mot øst og nordøst – og til 

kortvarige polare lavtrykk. De sterkeste stormene er 

gjerne knyttet til lavtrykk som beveger seg spesielt 

raskt. Derfor varer den sterke vinden som regel bare 

en kort tid lokalt, typisk en time eller to. De sterke 

vindene under Narve var ikke knyttet til ekstreme 

lavtrykk, men til trykkgradienter som 

holdt seg over lang tid. Maksimal 

geostrofisk vindstyrke målt under 

Narve var bare halvparten av hva 

den kan være i de sterkeste lavtrykkene. 

Hvordan kunne vinden likevel 

bli så sterk? Det er flere prosesser 

”Det er ingen grunn til å tro 

at ekstremværet Narve hadde 

noe med global oppvarming 

å gjøre. Tvert imot, det var en 

værsituasjon knyttet til ekstrem 

kulde og mer vanlig i kaldere 

perioder, som på 1960-tallet.” 

som bidrar til dette: forsterkning 

av vinden på lesiden av fjell, dype 

temperaturinversjoner over Nord- 

Sverige og Finnmarksvidda som forsterker 

effekten av fjellene og store 

temperaturgradienter mellom lave 

temperaturer i innlandet og varm luft 

over hav, gradienter som forsterker 

vinden fra land mot hav. 

Vind fra kaldt land til varmt hav 

Selv uten storstilte trykkgradienter 

blåser det vanligvis fra land 

om vinteren. Dette skyldes at store 

temperaturforskjeller mellom land 

og hav setter opp en lokal trykkgradient 

som gir vind ned dalene og 

ut fjordene. Vinden dreier mot høyre 

på kysten – med land på høyre side. 

I dalene kan vinden stagnere over de 

kaldeste områdene, men det blåser i 

høyden og i fjordene hvor vindstyrken 

lett kan gå opp i ti meter per sekund. 

Undersøkelser fra Målselvområdet 

i slike tilfeller viser at i områdene 

omkring Bardufoss stagnerer lufta 

og danner en kaldluftsjø (Eidsvik, 

Grønås og Joranger, Forsvarets forskningsinstitutt, 

1970). Men hundre 

meter over bakken, i fjellet og ved 

Målselvfjorden blåser det mot kysten. 

I fjordbunnen er vindstyrken typisk 

fire meter per sekund men lenger ute i 

fjorden blir vinden sterkere. I Tromsø 

observeres hva som kalles Balsfjordvind. 

Effekten av storstilt vind kommer i 

tillegg. Likevel, effekten av de lokale 

vindene er så stor at dominerende 

vindretning om vinteren er ned daler, 

ut fjorder og langs kysten med land 

på høyre side. Undersøkelsene fra 

Målselvområdet viste vind ut Målselvfjorden 

i over 90 prosent av tilfellene 

om vinteren. Om sommeren er land 

varmere enn hav og vi får solgangsbris 

som gir dominerende vindretning 

langs kysten med land til venstre, vind 

inn fjordene og opp dalene. Petter 

Dass var klar over denne vekslingen 

mellom vinter og sommer og skriver: 


NORKLIMA 

”Thi hvorsomhelst Fiordene strekke sig 

ind, Der haves om Aaret kun tvende slags 

Vind”(Nordlands Horizont, Elementer og 

Veyrlig). 

Sterk levind 

Vindfordelingen om vinteren på typiske 

kyststasjoner i Nord-Norge viser et stort 

innslag av sørøstlig vind. Denne vinden 

skriver seg i betydelig grad fra sørlig 

storstilt vind som gir overstrømning av luft 

fra svenskesiden av Kjølen. Petter Dass 

kalte denne vinden Landsønning, en farlig 

vind for ferdsel på sjøen. 

Det er velkjent at slik strøm over fjell 

kan gi sterk levind ved at det dannes 

såkalte fjellbølger. Formen på fjellet har 

stor betydning. Når lesiden er brattere 

enn losiden, slik som for fjellene i Nord- 

Norge for storstilt vind med en komponent 

fra øst, øker levinden. Fjellbølgene 

kan trolig bryte i høyden, noe som gir mye 

turbulens og store vindvariasjoner over tid. 

Fjellbølgene gir et tilleggstrykk på svenskesiden 

og en trykkreduksjon på lesiden som 

gir en ekstra trykkraft over fjellet. Denne 

kraften gir forsterket vind nedstrøms der 

lufta kommer til i daler og fjorder. Amerikanerne 

kaller slik vind gap-wind – forsterket 

vind i naturlige utløp i terrenget. Der 

vinden kommer til, kan den stå som stråler 

langt til havs. Slik vind kan identifiseres 

ved satellittbildene SAR som baseres seg 

på signaler tatt fra radar fra satellitt som 

sender og mottar signaler til og fra kapillarbølger 

over hav. Oppløsningen går helt 

ned i 25 meter mellom informasjonspunktene. 

For Narve har vi funnet et interessant 

SAR-bilde fra Finnmark der den kalde lufta 

over Vidda blir ført ut fjordene (figur 3 fra 

18. januar kl 09). Vinden gjenspeiles som 

striper på havet. De lyseste strålene indikerer 

den sterkeste vinden og de mørkeste 

feltene indikerer områder med svakere 

vind og vindskygge. Bildet viser sterk vind 

ut fjordene og videre langt til havs. Andre 

steder finner vi vindskygger som også 

merkes over lange avstander nedstrøms. I 

tillegg ser vi forstyrrelser mer parallelt med 

kysten som indikasjon på indre bølger i 

atmosfæren generert av fjell. 

Vanligvis avtar temperaturen vertikalt 

med rundt 0,6 grader celsius per 100 

meter. Dersom temperaturen avtar mindre 

eller øker med høyden, blir effekten av 

fjell større, noe som betyr at fjellet gir en 

virkning som et høyere fjell under vanlige 

forhold. Inversjoner gir typisk en dobling 

av den effektive fjellhøyden. Under Narve 

bidro inversjonen over Nordkalotten til å 

forsterke levinden. Den sterke vinden var 

slik et resultat av overstrømning av kalde 

luftmasser fra øst. I tillegg kom effekten av 

økende temperatur mot kysten. 

Numeriske prognoser 

Værvarsling skjer på grunnlag av værvarslingsmodeller 

som beregner nye tilstander 

i atmosfæren – skritt for skritt på 

noen minutter – fra analyser av tilstander 

basert på observasjoner. Figur 4 viser en 

kortsiktig prognose for Nordland under 

Narve med en modell som har 12 kilometer 

mellom gitterpunktene og som beskriver 

fjellene med samme oppløsning. Den sterke 

vinden ved overflaten på kysten av Helgeland 

går langt til havs. Vi merker oss også 

at vinden er relativt svak i Vesterålen og 

deler av Troms. Vi ser også spesielt sterk 

vind på lesiden av fjell som Svartisen. Den 

sterke levinden her kommer godt fram i et 

snitt fra sørøst til nordvest (figur 4). Snittet 

Figur 3. SAR-bilde fra ESA for Finnmark 18. Januar 2006 kl 0901. 

Bildet er gjort tilgjengelig av Nansensenteret, Bergen. 

viser vind over 40 meter per sekund i le litt 

over bakken. 

Sammenlikning av prognosen med de 

få vindobservasjonene som finnes, tyder 

på at prognosen er realistisk, men selvsagt 

er oppløsningen for grov til å få fram alle 

detaljer. Eksperimenter viser at høyere 

oppløsning og dermed bedre beskrivelse 

av terrenget, er viktig for å kunne representere 

de komplekse vindmønstrene vi 

Figur 4. Venstre: 

Kortsiktig numerisk 

prognose av trykket 

redusert til havets 

nivå (isobarer hver 

5 hektopascal) 

og vindstyrke 

ved overflaten 

(m/s) gjeldende for 

20. januar kl 1200 

UTC. Høyre: Potensiell 

temperatur (farger) 

som viser fjellbølger, 

og vindstyrke (m/s) i 

et snitt over Nordland 

vist i figur til venstre. 


NORKLIMA 

blant annet ser på SARbilder. 

Det arbeides nå 

med å øke oppløsningen 

i de operasjonelle modellene 

til under én kilometer 

mellom beregningspunktene. 

På sikt vil en kunne 

varsle flere detaljer i 

vinden, trolig noe av slike 

detaljer som vist i SARbildet 

i figur 3, bilder som 

også kan omsettes til vindstyrke. 

Debatten om hockeykølla 

nok en gang 

Varsling av ekstremvær 

Det er ingen grunn til 

å tro at ekstremværet 

Narve hadde noe med 

global oppvarming å 

gjøre. Tvert imot, det var 

en værsituasjon knyttet 

til ekstrem kulde og mer 

vanlig i kaldere perioder, 

som på 1960-tallet. Samfunnet 

må på flere måter 

ta hensyn til ekstremvær, 

både i planlegging 

og med tiltak når hendelsene 

oppstår. Vi tror 

tiden er moden for å vurdere 

erfaringene Meteorologisk 

institutt har med 

varsling og formidling av 

ekstremvær – og samfunnets 

rutiner for tiltak 

i slike tilfeller. Mye kan 

gjøres uavhengig av den 

globale oppvarmingen, 

men det må tas hensyn 

til eksisterende kunnskap 

om endringer i ekstremvær 

i framtida. 



professor i meteorologi 

ved Geofysisk institutt, UiB 

og representant for Bjerknessenteret 


i styringsgruppen 

for RegClim. 

Gard Hauge 

(gard@storm.no) er stipendiat 

i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, UiB og 

jobber til daglig på Storm 

Weather Center. 

Eirik Mikal Samuelsen 

(eirik.samuelsen@student. 

uib.no) er mastergradsstudent 

i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, UiB. 


De siste årene er temperaturvariasjoner 

for den nordlige 

halvkule gjennom siste tusen år 

kommentert mange ganger og 

på mange måter. Spesielt har 

den såkalte hockeykøllefiguren 

fått oppmerksomhet. Den 

skriver seg fra en rekonstruksjon 

av årlig middeltemperatur 

for nordlige halvkule fra 

Mann m.fl. (1998, 1999). Temperaturforløpet 

har her form 

av en hockeykølle der små 

temperaturvariasjoner fram 

til 1850 utgjør skaftet og den 

markerte globale oppvarmingen 

i tida etter den korte slagdelen 

av kølla. FNs klimapanel 

(IPCC) brukte disse resultatene 

sammen med annen forskning 

i sin tredje hovedrapport Climate 

Change 2001 som belegg 

for at det siste hundreåret var 

det varmeste hundreåret i perioden. 

Mann og hans kolleger 

fant det også sannsynlig at 

1990-årene var det varmeste 

tiåret og 1998 det varmeste året 

i tusenårsperioden. Også disse 

konklusjonene ble videreført i 

Climate Change 2001. 

Innvendinger til hockeykølla 

McIntyre og McKitrick (2003) 

mente å kunne påvise feil i 

rekonstruksjonen til Mann 

En liggende hockeykølle som i flere år har 

illustrert temperaturvariasjonene de siste 

1000 årene, er blitt kritisert. En ny rapport 

finner at usikkerheten i data om den varme 

middelalderperioden er for stor for sikre 

utsagn om at 1990-årene var varmest. 

m.fl. og korrigerte klimastatistikken 

på en måte som ga en 

svært varm periode i tida før 

den lille istid. Forfatterne var 

ikke klimaforskere, og resultatene 

ble ikke publisert i et 

“Temperaturforløpet har her 

form av en hockeykølle der 

små temperaturvariasjoner 

fram til 1850 utgjør skaftet 

og den markerte globale 

oppvarmingen i tida etter 

den korte slagdelen av 

kølla.” 

naturvitenskapelig tidsskrift. 

De prøvde imidlertid å få publisert 

essensen av resultatene i 

Nature som et innlegg under 

såkalte Brief Communications. 

Innlegget ble refusert, men 

artikkelen og kritikken den 

fikk av Natures vitenskapelige 

konsulenter, ble publisert på 

internett og lagt merke til. 

Mann og hans kolleger svarte 

på innvendingene og mente å 

påvise at deres resultater var 

robuste og lite følsomme for 

feilen av matematisk art som 

McIntyre og McKitrick pekte 

på. Videre viste de at korreksjonen 

som ble innført, var helt 

meningsløs statistisk sett. Mann 

og hans kollegaer publiserte en 

kort rettelse i Nature som en 

korreksjon til den detaljerte 

beskrivelsen som fulgte deres 

artikkel i samme tidsskrift i 

1998 – en rettelse som altså 

ikke hadde betydning for selve 

resultatene. Påstandene til 

McIntyre og McKitrick ble 

senere miskreditert på samme 

måte i en vitenskapelig artikkel 

av Rutherford og kolleger 

(Rutherford m.fl. 2005). 

Likevel, det ble en stor 

offentlig debatt om hockeykølla 

– mest i USA, men også i 

Norge – der spesielt nettstedet 

forskning.no viste stor tiltro til 

McIntyre og McKitrick. Det 

ble hevdet at naturlige klimaendringer 

i tidligere tider har 

vært så store at oppvarmingen 

den siste tida godt kan være 

en naturlig variasjon. Feilaktig 

ble det også gitt inntrykk av at 

hockeykølla var IPCCs viktigste 

belegg for menneskeskapte 

klimaendringer. Denne debatten 

medførte at folk blant annet 

i de politiske miljøene ble 

skeptiske til IPCCs rapporter 

og til hvordan anerkjente 


NORKLIMA 

Figur 1. Storstilt overflatetemperatur (rekonstruksjoner for 

nordlige hemisfære eller globalt gjennomsnitt) fra seks 

forskjellige forskningsgrupper. Hver kurve gir noe forskjellig 

variasjon og har forskjellig usikkerhet som generelt vokser 

når en går bakover i tid (angitt med gråskravering av figuren). 

Kvalitativt sett viser rekonstruksjonene et konsistent bilde av 

temperaturendringene de siste 1100 år, spesielt for de siste 400 

år. Fra rapporten kalt NAS. 

tidsskrifter som Nature og Science publiserer 

resultater fra klimaforskningen. Det 

ble oftere hevdet at klimaforskere helst 

publiserer resultater som stemmer med 

IPCCs konklusjoner, at på den måten er 

det lettest å sikre midler til fortsatt forskning 

og at forskning knyttet til alternative 

hypoteser sjeldent blir finansiert. Institusjoner 

som driver desinformasjon om 

global oppvarming hadde en god periode. 

Motstanden mot klimaforskningen toppet 

seg ved at lederen for komiteen for energi 

og næringsvirksomhet i Representantenes 

hus i Kongressen, Joe Barton, sendte brev 

til de tre forskerne som opprinnelig presenterte 

temperaturforløpet som en hockeykølle, 

og ba om forklaring og mer informasjon 

om deres arbeid. Prinsipielt kunne 

slik interesse virke oppmuntrende, men 

tonen og innholdet i brevene alarmerte 

mange forskere og forskerorganisasjoner 

verden over. Dette er tidligere beskrevet i 

Cicerone 4/2005. 

Ny status for forskningen 

Etter hvert er det blitt publisert flere nye 

arbeider med rekonstruksjoner av temperatur 

for siste tusen eller par tusen år basert 

på tilgjengelige proksidata, samt direkte 

målinger for siste 150 år. Flere av dem gir 

større temperaturvariasjoner enn i hockeykølla 

(se figur 1 og referanser der, samt 

artikkel av Grønås i Cicerone 5/2004). 

Arbeidene har gitt nytt grunnlag for videreføring 

av den offentlige debatten. For å 

summere opp kunnskapen oppnevnte Det 

nasjonale vitenskapsakademiet i USA en 

komité av kjente klimaforskere. De har 

nå levert en rapport på 155 sider: Surface 

Temperature Reconstructions for the Last 

2000 Years. Rapporten går også under 

navnet National Academies Synthesis 

Report (NAS). 

Før den industrielle revolusjon finnes 

det bare proksidata for temperatur, slik 

som treringer som gir indikasjoner om 

36 • Cicerone 4/2006 

temperatur gjennom vekstsesongen, 

iskjerner fra toppen av Grønland og sediment 

på havbunnen, hvor for eksempel 

skall fra kiselalger kan gi indikasjoner om 

temperatur i havoverflaten. NAS legger 

vekt på å vurdere usikkerheten i proksidata 

og anslag av gjennomsnittlig temperatur 

over store områder som nordlige 

halvkule. NAS skiller mellom tiden før 

og etter år 1600 og finner at tiltroen til 

rekonstruksjoner før 1600 er langt lavere 

enn for perioden etter. Hovedgrunnen til 

dette er få proksidata med presis datering 

“Det ble hevdet at naturlige klimaendringer 

i tidligere tider har vært 

så store at oppvarmingen den siste 

tida godt kan være en naturlig 

variasjon. “ 

så langt tilbake i tid. NAS peker også på 

det faktum at proksidata kan være influert 

av andre klimavariabler enn temperatur 

og muligheten for at sammenhengen 

mellom proksidata og lokal temperatur 

kan variere over tid, for eksempel data 

fra treringer. I tillegg kommer generelle 

problemer med å få fram kvantitative 

sammenhenger mellom temperatur og for 

eksempel treringer (kalibrering) og vanskeligheter 

med å konstruere gjennomsnitt 

over store områder med data fra bare noen 

få steder. Vi har bare begrenset kunnskap 

om klimavariasjonene i tidligere tider. For 

øvrig påpeker NAS vansker med å tallfeste 

usikkerheten i de anslag vi har av gjennomsnittlig 

temperatur. 

På grunnlag av den siste forskningen 

konkluderer Surface Temperature Reconstructions 

for the Last 2000 Years litt 

forsiktigere enn IPPCs tredje hovedrapport 

fra 2001. NAS finner det svært sikkert 

at overflatetemperaturen gjennom 

de siste tiårene av det tjuende århundret 

var høyere enn i noen tilsvarende periode 

siden 1600-tallet. På de ulike lokalitetene 

der proksidata finnes, har temperaturen 

de siste 25 år også vært høyere enn i noen 

annen periode før 1600. Imidlertid gjelder 

ikke dette alle projeksjoner for alle steder 

med data. Usikkerheten i dataene er for 

stor som grunnlag for sikrere utsagn. 

Likevel er det ifølge NAS sannsynlig at de 

siste tiårene av det tjuende århundret var 

den varmeste perioden siste tusen år. Her 

bruker NAS det engelske ordet ”plausible” 

– og ikke ”likely” som IPCC brukte. 

NAS vurderer spesielt konklusjonene 

til Mann m.fl. som vi nevnte innledningsvis. 

De peker på at konklusjonen om at 

tjuende århundret var det varmeste siste 

1000 år, er blitt bekreftet i de fleste senere 

rekonstruksjoner. Men igjen er det slik 

at ikke alle rekonstruksjoner viser dette 

for alle stedene med data. Det uttrykkes 

mindre tiltro til utsagnet om at 1990-årene 

var det varmeste tiår og 1998 det varmeste 

året. Grunnen er for lite data om så 

korte perioder for den varmeste perioden 

i middelalderen. RealClimate.org kritiserer 

rapporten på blant annet dette punktet og 

finner den for forsiktig i vurderingen av 

tiltro til proksidataene. 

En rekke andre funn enn temperaturvariasjonene 

siste 1000 år underbygger at 

det finner sted en global oppvarming som 

respons på menneskelig aktivitet. At de 

siste tiårene av det tjuende århundret med 

stor sikkerhet var den varmeste tilsvarende 

periode siste 400 år, og sannsynligvis den 

varmeste siste 1000 år, er bare ett av flere 

belegg. Komiteen utnevnt av Det nasjonale 

vitenskapsakademiet i USA legger vekt 

på å få fram dette i sine konklusjoner og 

understreker at flere andre funn teller mer 

enn temperaturvariasjonene siste 1000 år.

NORKLIMA 

Nå får vi vente på neste IPCCrapport 

som kommer tidlig 

neste år. Her vil vi få en ny og 

enda grundigere vurdering om 

tidligere tiders temperaturvariasjoner. 

Referanser 

• Esper, J, E.R. Cook, og F.H. 

Schweingruber 2002. Low-frequency 

signals in long tree-ring 

chronologies for reconstructing 

past temperature variability. Science, 

295, 2050-2053. 

• Hegerl, G.C., T.C. Crowley, 

W.T. Hyde, og D.J. Frame 2006. 

Climate sensitivity constrained 

by temperature reconstructions 

over the past seven centuries. 

Nature, 440, 1029-1032. 

• Huang, S.P., H.N. Pollack, og 

P.-Y. Shen 2000. Temperature 

trends over the past five centuries 

reconstructed from borehole 

temperatures. Nature, 403, 

756-758. 

• IPCC 2001. I. Houghton m.fl. 

Climate Change 2001. The Scientific 

Basis, Cambridge University 

Press, Cambridge, U.K. 

• Mann, M.E., R.S. Bradley, og 

M.K. Hughes 1998. Globalscale 

temperature patterns and 

climate forcing over the past six 

centuries. Nature, 392, 779-787. 

• Mann, M.E., R.S. Bradley, og 

M.K. Hughes 1999. Northern 

hemisphere temperatures during 

the past millennium: Inferences, 

uncertainties, and limitations. 

Geoph. Res. Lett., 26, 759-762. 

• Mann, M.E., og P.D. Jones 

2003. Global surface temperatures 

over the past two millennia. 

Geoph. Res. Lett., 30 (15), 

1820. 

• McIntyre, S., og R. McKitrick 

2003. Corrections to the Mann 

et al. (1998) data base and 

Northern Hemisphere average 

temperature series. Energy & 

Environment, 14(6), 751-771. 

• Moberg, A., D.M. Sonechkin, 

K. Holmgren, N.M. Datsenko, 

og W. Karlen 2005. Highly variable 

Northern Hemisphere temperatures 

reconstructed from 

low- and high-resolution proxy 

data. Nature, 433, 613-617. 

• Orlemans, J. 2005. Extracting 

a climate signal from 169 glacier 

records. Science, 308, 675-677. 

• Rutherford, S., Mann, M.E., 

Osborn, T.J., Bradley, R.S., 

Briffa, K.R., Hughes, M.K., 

Jones, P.D. 2005. Proxy-based 

Northern Hemisphere surface 

temperature reconstructions: 

Sensitivity to methodology, predictor 

network, target season 

and target domain. Journal of 

Climate, 18, 2308-2329. 




Geofysisk institutt, UiB. Han 

representerer Bjerknessenteret 

for klimaforskning i 


Klimavariasjoner, klimaendringer og 

virkninger på marine økosystemer 

I dag har vi metoder for å forstå mekanismene bak hvordan vekslinger i 

vær og klima påvirker livet i havet. Dette er en viktig forutsetning for å 

kunne forutsi virkningene av globale klimaendringer på fiskeressurser 

og marine økosystemer. 

Svein Sundby 

Svingninger i naturen fra år til 

år har til alle tider vært sterkt 

tilstede i menneskets bevissthet. 

Vi kjenner det fra Første 

Mosebok hvor Josef tydet 

Farao sine drømmer om de sju 

gode og de sju magre kuene til 

å symbolisere sju gode år og 

sju magre og tørre år, i en tid 

ikke langt fra den karakteristiske 

svingeperioden på den 

Nordatlantiske svingningen 

(NAO) som nettopp gir svingninger 

på dekadisk tidsskala 

mellom tørre og fuktige år i 

Middelhavsområdet. I Nord- 

Europa manifesterer dette værfenomenet 

seg som svingninger 

mellom varme og fuktige vintre 

mot kalde og tørre, og det er 

ikke bare markens grøde som 

blir påvirket av slike klimasvingninger. 

Produksjonen i 

havet er kanskje i enda sterkere 

grad enn produksjonen på 

landjorda påvirket av klimasvingningene, 

særlig i arktiske 

marine økosystemer. 

Kystfolket i Norge har til alle 

tider hatt nært inn på livet vekslingene 

mellom rike og magre 

årsklasser for fisk, og selv om 

Peder Claussøn Friis i sitt skrift 

”Om Diur, Fiske, Fugle og Trær 

udi Norrig” tidlig på 1600-tallet 

mente at uår i fiskeriene var 

Guds straffedom til fiskerne 

for ”udugelighet, tyveri og utroskap, 

drikking og slagsmål”, 

var allmennheten tidlig klar 

over at variasjonene i klimaet 

kunne være vel så viktig for 

vekslingene i fiskeressursene. 

I 1880-årene brukte de mest 

velstående fiskeskipperne kostbare 

dypvannstermometre som 

hjelpmiddel for å finne skreien 

under Lofotfisket. 

Gjennombrudd for vitenskapen 

Den virkelige store vitenskapelige 

satsingen på klima 

og vekslingene i fiskeressursene 

kom med etableringen 

av Fiskeridirektoratet i år 

1900 med Johan Hjort som 

direktør og med etableringen 

av Det internasjonale rådet for 

havforskning (ICES) samme 

år hvor Hjort også spilte en 

sentral rolle. Han var opptatt 

av planktonets og fysikkens 

rolle for svingningene i fiskeressursene. 

Og snart kom 

viktige internasjonale bidrag 

på dette området fra Fridtjof 

Nansen og Bjørn Helland- 

Hansen. Fram til første verdenskrig 

ble dette en gullalder for 

norsk fiskeriforskning hvor 


NORKLIMA 

MER FISK. Temperaturen har en helt klar virkning på 

rekruttering til fiskebestandene, men mekanismene bak denne 

sammenhengen er uklare. 

38 • Cicerone 4/2006 

Foto: Scanpix 

man markerte seg sterkt internasjonalt. 

Men med reduksjon i den offentlige finansieringen 

– som også medførte at man 

mistet det store havgående forskningsfartøyet 

”Michael Sars” – kom også faglig 

segregering og tilbakegang for tverrfaglige 

forskning. Først på tidlig på 1970-tallet 

begynner en ny æra for samarbeid på tvers 

innen marin forskning og havklimaets 

betydning for livet i havet. I 1970 ble nye 

Sars sjøsatt, den gang ansett som verdens 

mest avanserte havforskningsfartøy, og 

utover i 1970-årene kom flere store nasjonale 

forskningsprogrammer i gang som 

involverte havforskere på tvers av de fleste 

disipliner, i særlig grad innen Det norske 

kyststrømprosjektet. Dette ga nye kontakter 

og nye ideer og dannet grunnlaget for 

ny bred satsing. 

Utover 1980-tallet tok norske havforskere 

opp tråden fra russiske havforskere 

som allerede fra tidlig på 1960- 

tallet hadde studert virkningene av mellomårlige 

temperatursvingninger på 

fiskeressursene i arktiske farvann og hadde 

konstatert at det var motsatte svingninger 

i sjøtemperaturen i de arktiske delene av 

Nordvest-Atlanteren og Nordøst-Atlanteren. 

Det ble vist at høy sjøtemperatur 

i arktiske økosystemer var positivt for 

rekrutteringen til fiskebestandene, mens 

kalde år alltid ga dårlig rekruttering. Det 

kom etter hvert en stor økning i publikasjoner 

som viste mer eller mindre sterke 

korrelasjoner mellom sjøtemperatur og 

ulike typer mål for produksjon på forskjellige 

nivåer i den marine næringskjeden. 

Og selv om temperatur helt klart har en 

direkte virkning på vekst av organismer i 

havet, er mekanismene bak slike korrelasjoner 

svært ofte uklare. Fra tidlig på 1990- 

tallet kom det en eksponentiell økning i 

fokuset på virkningene av den Nordatlantiske 

svingningen (NAO) på marine og 

terrestriske økosystemer. NAO-indeksen 

– som enkelt kan sies å være et mål for 

intensiteten i lavtrykket ved Island – har 

vist seg å ha gjennomgripende virkninger 

både på marine økosystemer, idet man får 

klare positive eller negative korrelasjoner 

mellom NAO–indeksen og mengden av 

organismer på ulike nivåer i den marine 

næringskjeden. Men i enda større grad 

enn for sjøtemperaturen er mekanismene 

bak NAO-korrelasjonene uklare. Så lenge 

vi ikke forstår mekanismene bak korrelasjonene 

er det en risikosport å bruke 

slike korrelasjoner i prediktive øyemed, 

og vurderingene av hva som vil skje under 

klimaendringer blir usikre. Derfor må 

korrelasjonsanalysene følges opp med 

prosesstudier og dynamisk økosystemmodellering 

som kan belyse slike sammenhenger. 

Marine økosystemer og klima 

Hva kan man så si om mulige mekanismer 

bak variasjoner i havklimavariable og variasjoner 

i marine økosystemer? La oss se 

litt på de grunnleggende sammenhengene 

i det marine økosystemet. Det består 

ikke bare av organismer på ulike nivåer i 

næringskjeden. Havfysikken og havkjemien 

er integrerte deler av det marine øksosystemet 

og det er i særlig grad de første nivåene, 

de planktoniske nivåene, fra planteplankton 

til dyreplankton og fiskelarver 

som påvirkes her. Figur 1 viser konseptuelt 

interaksjonene i det marine økosystemet. 

På nivå 1 har vi planteplankton, primærprodusentene, 

som gjennom fotosyntese 

fikserer karbon (CO 2 

) og inorganiske 

næringssalter – nitrat, fosfat og silikat – i 

sjøvannet til plantemateriale. Planteplanktonet 

blir spist av det herbivore – planteetende 

– dyreplanktonet på nivå 2 og således 

overfører energi fra nivå 1 til nivå 2. 

I tillegg har vi den mikrobielle løkka hvor 

energistrømmen til dyreplanktonet kan 

resirkuleres tilbake til planteplanktonet 

via nedbrytningsprosesser fra bakterier og 

virus. Videre oppover i næringskjeden blir 

det herbivore dyreplanktonet spist av det 

carnivore – kjøttetende – dyreplankton og 

fiskelarver som igjen blir spist av planktonspisende 

fisk som sild, makrell, brisling, 

kolmule og lodde. Planktonspisende fisk 

blir igjen spist av større fisk som torsk og 

hyse. På toppen av næringskjeden finner vi 

sjøfugl, sjøpattedyr og, ikke minst, mennesket 

som høster fra flere av nivåene lavere 

ned i næringskjeden.

NORKLIMA 

I dette samspillet fra primærprodusenter 

til toppredatorer 

påvirker havklimavariable økosystemet 

dels på individnivå 

og dels på populasjonsnivå, og 

det er viktig å skille mellom 

disse to virkningene. På den 

ene siden har vi temperatur, 

lys, turbulens og saltinnhold. 

Dette er havklimavariable som 

påvirker adferd, næringsopptak, 

metabolisme og vekst hos 

de marine organismene og er 

følgelig variable som påvirker 

dem på individnivå. Gjennom 

eksperimentelle laboratorie- 

og feltunder søkelser kan 

vi kontrollert måle virkningene 

av endringer i disse fire 

ulike havklimavariablene, og 

på den måten utvikle modeller, 

individbaserte modeller, 

som kvantifiserer de biologiske 

virkningene av endringer i slike 

variable. På den andre siden 

har vi virkningene av strømsystemene 

i havet som transport 

eller adveksjon, spredning 

og vertikal blanding. Dette er 

havklimavariable som på virker 

den romlige fordelingen av 

organismene og følgelig påvirker 

dem på populasjonsnivå, 

og det er i særlig grad planktonet, 

organismene som driver 

fritt med strømmen, som påvirkes 

av disse prosessene. Vi kan 

lage numeriske havmodeller 

for å kvantifisere virkningene 

av transport og spredning på 

fordelingen av organismene. 

Siden vi er interesserte i å 

beskrive fordelingen av organismene 

slik som de påvirkes av 

temperatur, lys, turbulens og 

saltinnhold, må vi kombinere 

de individbaserte modellene 

med de numeriske havmodellene. 

Havmodellen gir så inngangsdata 

for klimavariablene 

til de individbaserte modellene. 

Slik kan vi simulere vekst og 

overleving mens organismene 

driver med strømmen. 

SALINITET 

TEMPERATUR 

LYS 

TURBULENS 

HAV- 

Individer 

Havklima og vekst i fiskebestand 

Som det framgår av Figur 1 er 

det prinsipielt mange mulige 

sammenhenger mellom sjøtemperatur 

og vekst i en fiskebestand. 

Virkningen kan være 

en direkte effekt til den voksne 

bestanden, men det kan også 

være flere indirekte veier 

gjennom næringskjeden: via 

fiskelarver, via dyreplankton 

og fiskelarver, og via planteplankton, 

dyreplankton og 

fiske larver. I prinsippet er det 

også mulig at en temperatureffekt 

på en fiskebestand kan 

gå indirekte via høyere nivåer 

i næringskjeden. I tillegg vet 

vi at havklimavariablene ikke 

nødvendigvis er uavhengige. 

Eksempelvis henger varme 

vintre i våre nordlige økosystemer 

sammen med sterkere 

Den mikrobielle 

løkka 

Sjøfugl og 

sjøpattedyr 

Større fisk 

Planktonspisende fisk, 

yngel og fiskelarver 

Dyreplankton 

Planteplankton 

KLIMA 

KARBON og NÆRINGSSALTER 

lavtrykksaktivitet med økt vind 

fra sørvest (økt NAO-indeks) 

som gir økt transport av Atlantisk 

vann med en annen planktonsammensetning 

og økt vindindusert 

vertikalblanding, turbulens 

og økt nedbør. Også lysforholdene 

kan være korrelert 

med slike endringer. Dessuten 

vil også endringene i havklimavariablene 

påvirke tilgangen 

på næringssalter og således 

produksjonen planteplankton. 

På denne måten kan i prinsippet 

en signifikant korrelasjon 

mellom sjøtemperatur og en 

fiskebestand – eller NAOindeksen 

og en fiskebestand 

– ha flere titalls årsakssammenhenger. 

Ved å kople individbaserte 

modeller over flere 

nivåer i næringskjeden med 

havsirkulasjonsmodeller, slik 

som beskrevet over, kan man 

kjøre sensitivitetsanalyser og 

således utforske mekanismene 

bak observerte korrelasjoner. 

Prosjektet ECOBE 

I det NFR-støttede prosjektet 

ECOBE (Effects of Atlantic 

Climate Variability on the Barents 

Sea Ecosystem) arbeider 

vi med å utvikle et slikt koplet 

fysisk-biologisk modellapparat, 

kjøre modellene med 

ulike klimascenarier og teste 

modellresultatene mot tidsserier 

for fiskebestander i Barentshavet. 

I senere utgaver 

av Cicerone vil vi presentere 

noen av resultatene fra 

ADVEKSJON 

SPREDNING 

VERTIKAL 

BLANDING 

Populasjoner 

Figur 1. Energistrømmen i det marine økosystemet er et resultat av samspillet mellom havfysikk, havkjemi og marine organismer. 

“I tillegg vet vi at havklimavariablene ikke nødvendigvis er 

uavhengige. Eksempelvis henger varme vintre i våre nordlige 

øko systemer sammen med sterkere lavtrykksaktivitet med 

økt vind fra sørvest” 

prosjektet, fra virkninger av 

havklima på eggproduksjon for 

gytende fisk, sammenhenger 

mellom havklima, dyreplankton 

og re kruttering på fisk, 

samt modell ering av hvordan 

havklimaet på virker vekst og 

transport av de frittdrivende 

fiskelarvene. Videre vil vi se 

på hvordan klima endringer 

gir dramatisk forskjellig utslag 

på økosystemene i Barentshavet 

og i Nord sjøen. Til sist 

vil vi presentere hvordan multidekadiske 


gjennom det 20. århundre 

påvirket fiske bestander i hele 

Nord-Atlanteren, og hva vi kan 

lære av dette når det gjelder 


inn i det 21. århundret. 

Svein Sundby 

er forsk nings leder ved Bjerknessenteret 

og Havforskningsinstituttet 

og tilknyttet Geofysisk 

institutt, UiB som professor 

II. Sundby leder prosjektet 

ECOBE under NORKLIMA 

(svein.sundby@imr.no) . 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 



Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 5050 

ISSN 0804–0508 



Tilsatte 

Stine Aakre (29) er tilsatt som forskningsassistent 

i en midlertidig stilling ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Aakre har master i 

statsvitenskap fra UiO. 

Lars Hein (37) er tilsatt som forsker ved 

CICERO Senter for klimaforskning. Hein har 

jobbet som ass. professor ved universitet i 

Wageningen, Nederland. Hein tok doktograden 

ved samme universitet, og disputerte i januar 

2005 (PhD in Environmental System Analysis) 


Klimakalender 

CONFERENCE ON HOW TO MAKE MARKETS 

WORK FOR CLIMATE: 

16. – 17. oktober 2006. Amsterdam, Nederland. 

http://www.vrom.nl/makemarketswork 

TWELFTH CONFERENCE OF THE PARTIES TO THE UNFCCC 

AND SECOND MEETING OF THE PARTIES TO THE KYOTO 

PROTOCOL: 

6. – 17. november 2006. Nairobi, Kenya. 


INTERNATIONAL SYMPOSIUM: TIME TO ADAPT – CLIMATE 

CHANGE AND THE EUROPEAN WATER DIMENSION: 

12. – 14. februar 2007. Berlin, Tyskland. 

http://www.climate-water-adaptation-berlin2007.org/ 


Al Gore til Norge for å vise klimadokumentar 

Klimadokumentaren ”En ubehagelig sannhet” har premiere i Norge 8. september. Noen dager før 

kommer USAs tidligere visepresident Al Gore til Norge for å promotere filmen. 


Kronikk: Koster ikke skjorta 

Vi har allerede teknologi til å redusere klimautslippene, og vi har potensial til å skaffe ny – uten at 

det koster skjorta. Men sterke politiske barrierer og økonomiske interesser gjør at vi ikke tar den i 

bruk, skriver CICERO-direktør Pål Prestrud i Dagens Næringsliv. 



Lurer du på om CO 2 

-lagring kan redde verden fra global oppvarming, eller om USA kommer til å 

endre sin skepsis til å redusere utslipp av klimagasser? Spør en klimaforsker ved CICERO! 

http://www.cicero.uio.no/sporsmal/ 

Skyldes hetebølgen global oppvarming? 

Etter en rekordvarm sommer i 2003, strømmer nok en gang varmen over Europa. Selv om mange 

nyter varmen, har den også negative konsekvenser for blant annet helse og landbruk. Skyldes 

hetebølgen menneskeskapt global oppvarming? 


Sverige innen 2020: Ingen sektor avhengig av olje 

Den svenske oljekommisjonen har lagt fram forslag til hvordan Sverige skal gå fram for å bryte 

avhengigheten av olje. 

– Vi kommer ikke til å være kvitt oljen i 2020. Men vi skal ikke være avhengige av olje i noen 

sektor, sier statsminister Göran Persson som har ledet kommisjonens arbeid. 


Hvor mye koster bilen deg? 

Bensinprisene øker, men drivstoffet utgjør bare en liten del av totalkostnaden for å eie og bruke en 

bil. Tør du regne ut hvor mye bilen koster deg? Og hvilke alternativer finnes? 

http://www.cicero.uio.no/webnews.asp?id=10686

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 5 november 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Klimaforhandlinger 

i Nairobi 

Lavutslippsbudsjett? 

Bred tilslutning 

Fem i utvalget 

Vil senke 

temperaturen 

Side 4 

Side 5 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Et klimavennlig Norge? 


kom med fasiten i 

begynnelsen av oktober 

og statsbudsjettet 

fulgte hakk i hel. 

Cicerone har sett på om 

Norge vil bevege seg i 

lavutslippsretning i 2007. 

Gi gass 

Bærekraftig 

energiframtid 

Lavutslipp i 

California 

Side 11 

Side 12 

Side 14 

Og hvor beveger verden 

seg? Cicerone gir en 

kort oppsummering av 

utfordringene knyttet til 

Klimaforhandlingene i 

Nairobi i forbindelse med 

det 12. partsmøtet under 

FNs klimakonvensjon. 

Storm om orkaner 

Utslippskutt i Europa 

Satellitter måler 

jordas is 

Iskjerner avslører 

klima 

Sårbare kommuner 

Debatt: Skepsis til 

CO 2 

-lagring 

RENERGI: Biodrivstoff 

i Norge 


Side 15 

Side 16 

Side 18 

Side 19 

Side 22 

Side 25 

Side 26 

Side 23 

BJØRNØY TIL NAIROBI. Videreutvikling av systemet under Kyoto-protokollen er en av 

Lavutslippsutvalgets anbefalinger for å redusere klimagassutslippene. 


Knapp tid til å unngå 

katastrofale klimaendringer 

De totale utslippene av CO 2 

til atmosfæren øker nå med to 

prosent i året. Dersom denne øknings-takten fortsetter bare 

noen tiår, vil økt drivhuseffekt gi katastrofale klimaendringer 

på sikt, hevder en forskningsgruppe ledet av James E. Hansen. 

For å redusere risiko for katastrofale klimaendringer, må vi 

snu økningen i klimautslippene til en betydelig årlig reduksjon 

i løpet av ti år. 

Side 30 

Foto: Petter Haugneland

Innhold 

Synspunkt: Om skippertak og tak 

som virker ............................................... 3 

Iskjernen avslører klimahemmeligheter ........ 19 

Klimasamtaler i flere spor ............................ 4 

Får Norge et lavutslippsbudsjett i 2007? ... 5 

5 

Nordnorske kommuner i hardt ver ................. 22 

Debatt: Skepsis til CO 2-lagring 

i Cicerone nr 4/2006 ...................................... 25 

22 

Lavutslippsutvalget får bred tilslutning .. 8 

Velge m iljøvennlig drivstoff dersom 

prisen er den sam m e som for 

bensin 

Kjøre bil på en m åte som reduserer 

drivstofforbruket 

Senke strøm forbruket i hjem m et 

Kjøre sam m en til jobb, skole og 

fritidssysler 

84 

68 

66 

65 

7 14 

15 6 6 

18 6 9 

15 7 9 

ja helt sikkert 

Nei, helt sikkert ikke 

Ja kanskje 

Vet ikke 

Nei neppe 

RENERGI 

Lavutslippsliv og lære .................................... 9 

Senke tem peraturen innendørs m ed 

1grad Celsius 

63 

14 

8 

14 

10 

0 20 40 60 80 100 

Veikart for biodrivstoff .................................. 26 

Nordmenn klare for å senke 

innetemperaturen .......................................... 10 

Gassrørenes politikk ....................................... 11 

NORKLIMA 

26 

En bærekraftig energiframtid er mulig .... 12 

Metanoverraskelse ......................................... 13 

12 

Tapere og vinnere blant atlantiske 

torskebestander under klimaendringer ......... 28 

Knapp til til å unngå katastrofale 

klimaendringer ........................................................ 30 

Bunntemperatur ( O C) 

Bunntemperatur 

Labrador 

Irskesjøen 

Georges Bank 

Nova Scotia 

28 

Barentshavet 

og Grand Bank 

Lønnsomme utslippskutt i California ........ 14 

Klimaeffekter av reduserte utslipp av sot ........ 33 

Storm om orkaner ........................................... 15 

14 

Kraftanstrengelse for havets klimarolle 

nærmer seg slutten ................................................. 34 

Lavere klimagassutslipp: 

Hva skjer i Europa? ................................ 16 

Naturlige variasjoner i Irmingerstrømmen 

gjennom de siste 11 000 år .............................. 36 

33 

Ny satelittmetode måler ismasser ................. 18 

16 

Fjernkontroll av ozonnedbrytningen i Arktis? ... 38 

Cicerone 5/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 


1. november 2006 























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Om skippertak og tak som virker 

Ordet kampanje kommer opprinnelig fra fransk ”campagne” som betyr åpent landskap. Begrepet har et militært tilsnitt, og 

betyr i den sammenhengen krigshandlinger i et åpent landskap med et definert formål. I vanlig språkbruk betyr ordet et 

sett handlinger eller tiltak med et klart mål. 

Felles for kampanjer er at de ofte har en relativt begrenset tidshorisont. Er det et kort og 

intenst klima-”stunt” vi trenger – skal vi utkjempe slaget om klimaet? Jeg misliker ordet 

kampanje nettopp fordi det gir slike assosiasjoner. Nordmenn er flinke til brette opp 

ermene og ta et skippertak – best når det gjelder liksom. Men tiltakene er ofte tilfeldige 

og uten langsiktige effekter. Hvis effektene i det hele tatt blir vurdert eller målt. Det Norge 

trenger nå, er en helhetlig klimastrategi. Satsing på kunnskapsbasert klimainformasjon og 

holdningsskapende arbeid over tid, en såkalt klimaintervensjon, må inngå for å nå målet. 

“Tanken er god, men 

bevilgningen er 

puslete. Hva får vi for 

seks millioner? “ 

Med litt velvilje kan vi kalle Lavutslippsutvalgets rapport ”Et klimavennlig Norge” som kom i oktober, en klimastrategi. 

Rapporten peker på konkrete tiltak som Norge må gjennomføre for å redusere CO 2 

-utslippene med minst to tredeler innen 

2050. Dersom vi studerer tiltakene som utvalget mener må gjennomføres i innværende stortingsperiode, ser vi at de fleste 

er teknologiorienterte – noen forebyggende og andre reparerende, for å bruke helseterminologi. 

Ett tiltak skiller seg klart ut: forslaget om en klimavettkampanje rettet mot befolkningen. Utvalget mener at ”en langsiktig 

nasjonal innsats for å informere om klimaproblemet” er ett av to grunnleggende tiltak som må ligge i bunnen for de andre 

tiltakene. Regjeringen har støttet utvalgets tankegang, og bevilget vel seks millioner til en klimakampanje i forslag til 

statsbudsjett for 2007. 

Tanken er god, men bevilgningen er puslete. Hva får vi for seks millioner? Til sammenlikning brukte Sverige 60 millioner 

kroner over vel to år på sin kampanje i 2002 og 2003. Sverige hadde en klimastrategi i bunnen, men kampanjeperioden 

deres ble altfor kort. Vi burde snakke ti år og ikke to! Her kan Norge ta lærdom og gjøre det bedre. Men selvsagt, 

svenskene gikk til oppgaven med sedvanlig grundighet. De gjennomførte ikke mindre enn 15 ulike undersøkelser og 

analyser før en eneste annonse eller TV-spot så dagens lys. En av de viktigste var en såkalt nullpunktsanalyse, som fortalte 

Naturvårdsverket hvilke kunnskaper og holdninger svenskene hadde til klimaproblemet i forkant av intervensjonen. 

Denne undersøkelsen var også viktig fordi de samme spørsmålene ble stilt etter kampanjeperioden for å kunne måle og 

evaluere effekter og endringer i befolkningens kunnskaper og holdninger. 

Hvordan kan miljøvernminister Helen Bjørnøy få de seks millionene til å rekke til alt dette? Det er i alle fall viktig å få 

til et godt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor, både for å skape bred oppslutning om tiltakene og 

for å øke ressursene. Hvor mye har for eksempel ikke Statoils annonser med en Soria Moria-liknende oljeplattform 

brettet ut over to helsider i aviser og magasiner kostet? Vi snakker eventyrlige, sekssifrede beløp per innrykk. Statoil 

og andre næringslivsaktører som tar sitt samfunnsansvar alvorlig, kan bidra både med ressurser og kunnskap om 

budskapsutforming inn i klimakampanjen. 

Vi i forskningsmiljøene skal selvsagt bidra med vår kunnskap. Både med bred kunnskap om klimaproblemet og med 

kunnskap om hvordan vi kan utforme intervensjoner som endrer holdninger og atferd. Vi har god kunnskap fra sosial- og 

miljøpsykologi som vi kan bruke til å utforme tiltak som har effekt. Her kan Bjørnøy lære av kollega Brustad i Helse- og 

omsorgsdepartementet. Dette departementet har i mange år i samarbeid med forskningsmiljøer, næringslivet og offentlig 

og frivillig sektor utarbeidet forebyggende helseintervensjoner med dokumenterte resultater. En ny undersøkelse fra 

Høgskolen i Hedmark viser at vi har en rekke gode eksempler på holdningsskapende arbeid i skoleverket som har 

dokumentert effekt. 

Vi kan altså bygge på de beste erfaringene fra innog utland når vi nå skal gjennomføre en landsomfattende 

klimakampanje. Men vi kan også velge å handle kunnskapsløst og kaste de seks millionene etter tilfeldige 

tiltak i det åpne landskapet. Men det har vi ikke råd til når vi skal vinne – ikke bare ett enkelt slag – men hele 

klimakrigen. Så general Bjørnøy: Vi regner med at de seks millionene bare er begynnelsen. 

Tove Kolset , informasjonsleder, CICERO Senter for klimaforskning 


Klimasamtaler i flere spor 

Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det 

andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) 

arrangeres i Nairobi i Kenya i november. Samtalene om videre 

forpliktelser om utslippskutt fortsetter – selv om ingen 

forventer noe gjennombrudd. 

Jonas Vevatne 

Møtene i Nairobi 6. – 17. november skal 

følge opp viktige prosesser om det framtidige 

klimaarbeidet som startet opp på FNs 

klimakonferanse, COP 11 og COP/MOP 

1, i Montreal i fjor. 

To spor i forhandlingene 

I Montreal startet forhandlingene om nye 

forpliktelser for de 35 industrilandene som 

har forpliktelser under Kyoto-protokollen, 

de såkalte Anneks-I-landene. Møtene i 

arbeidsgruppen vil fortsette på partsmøtet 

i Nairobi, men noe gjennombrudd er ikke 

ventet. Michael Zammit Cutajar, delegat 

fra Malta, leder forhandlingene i arbeidsgruppen. 

Han uttrykte nylig at gruppen 

neppe blir ferdig som planlagt innen 2008, 

men kanskje snarere i 2009. Cutajar åpnet 

faktisk for 2010 dersom man så for seg en 

rolle for USA etter at presidentperioden til 

George W. Bush er over (Doyle 2006). 

Det er et dilemma at samtalene om videre 

forpliktelser ikke inkluderer USA og Australia, 

som begge har valgt å stå utenfor 

Kyoto-protokollen. Dermed vil samtalene 

heller ikke lede til utslippsforpliktelser for 

store utviklingsland med kraftig vekst i 

klimagassutslippene. På overtid i Montreal 

ble USA likevel med på å starte det de 

kalte en dialog om det langsiktige samarbeidet 

under klimakonvensjonen. Dette 

samarbeidet vil foregå ved at industrilandene 

– inkludert USA – og utviklingslandene 

drøfter klimautfordringen i fellesskap. 

Dette andre sporet involverer alle 

189 parter til klimakonvensjonen, men 

det er forutsatt at dialogen ikke skal være 

Jonas Vevatne 



bindende eller åpne for forhandlinger som 

kan lede til nye forpliktelser. 

Et tredje spor? 

På det forrige partsmøtet i Montreal startet 

forhandlinger i henhold til Kyoto-protokollens 

artikkel 3.9 om en ny forpliktelsesperiode. 

Ifølge artikkel 9 skal partene 

foreta en revisjon av Kyoto-protokollen på 

det andre partsmøtet (COP/MOP 2). Det 

er usikkert hvordan en slik revisjon vil 

foregå. Men det er en svært sjelden anledning 

til å diskutere utslippsforpliktelser for 

de såkalte ikke-anneks I-landene – land 

“Det er et dilemma at samtalene om 

videre forpliktelser ikke inkluderer 

USA og Australia, som begge har valgt 

å stå utenfor Kyoto-protokollen.” 

som ikke har forpliktet seg til utslippskutt. 

En utvidelse av antallet land som påtar seg 

utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen 

må skje gjennom revisjon av hvilke 

land som listes i Anneks I til klimakonvensjonen. 

Derfor forventes det at G77-grupperingen 

ønsker å gjøre seg fort ferdig med 

denne revisjonen – gjerne allerede i Nairobi. 

Derimot vil en rekke Anneks I-land 

at dette skal behandles i arbeidsgruppen 

omtalt ovenfor og ses i sammenheng med 

artikkel 3.9-forhandlingene om den neste 

forpliktelsesperioden. 

Et mulig kompromiss er at det blir en 

liten revisjon nå og en større revisjon om 

et par år. Men med en slik usikker kopling 

mot artikkel 3.9-forhandlingene, risikerer 

en å miste muligheten til å kunne bruke 

artikkel 9 til å gradvis utvide Kyoto-protokollen 

til en bred avtale. Sannsynligheten 

for at det blir et tredje forhandlingsspor 

er liten, fordi det overlapper for mye med 

de andre prosessene og fordi det vil være 

praktisk vanskelig å gjennomføre i Nairobi. 

Vertskapet 

Mens det forrige vertskapet, Canada, la 

ned et stort forarbeid og satt de tre I-er 

som ramme for partsmøtet – Implementation, 

Improvement og Innovation – vil 

utviklingslandsspørsmål bli sterkt vektlagt 

i Nairobi. Særlig vil afrikanerne ha store 

forhåpninger til det femårige handlingsprogrammet 

for tilpasning til klimaendringer, 

som opprinnelig ble vedtatt på COP10 

i Buenos Aires. Forhandlingene om 

konkretisering av programmet har derimot 

vist seg vanskelig. På møtene i Klimakonvensjonens 

underorgan (SBSTA) i mai, 

brøt disse forhandlingene sammen grunnet 

misforståelser og motstridende interesser 

mellom sør og nord. 

Demonstrerbar framgang 

Andre interessante saker å følge i Nairobi 

vil bli Anneks I-landenes rapporteringer 

av demonstrerbar framgang. Innen fristen 

første januar 2006 hadde kun åtte parter 

rapportert. Og til maimøtene i konvensjonens 

underorgan for implementering 

(SBI) hadde land som Canada, Frankrike, 

Tyskland, Italia, Polen, Russland og Østerrike 

fortsatt ikke levert. G77-landene med 

Kina og Brasil i spissen har kraftig kritisert 

denne manglende overholdelsen 

av protokollens forpliktelser. Til tross for 

kritikken ble det lagt fram en omforent 

tekst som bemerket framgangen til en 

rekke land med deres etablering av systemer 

for effektiv implementering av Kyotoprotokollen, 

men også med bekymring 

for økende utslipp fra noen av Anneks 

I-landene. Russland hindret at dette ble 

vedtatt i plenum, og Sør-Afrika, på vegne 

av G77, anmeldte de nevnte landene for 

manglende overholdelse. Derfor kommer 

saken opp på ny, men komiteen som 

behandler saken har vært delt på midten 

og har ikke kunnet levere en innstilling. 


Lavutslippsutvalget og statsbudsjettet 

Får Norge et lavutslippsbudsjett 

i 2007? 

Lavutslippsutvalget la fram sin rapport ”Et klimavennlig Norge” 

4. oktober. Utvalget presenterte en liste på 11 tiltak som må 

igangsettes i inneværende stortingsperiode hvis Norge skal redusere 

klimagassutslippene med to tredjedeler innen 2050. To dager senere 

forelå regjeringens svar i statsbudsjettet for 2007. 

Tove Kolset 

Miljøvernminister Helen Bjørnøy 

roste utvalget for å ha klart 

å kombinere langsiktig tenkning 

med klare anbefalinger 

om tiltak her og nå, da hun fikk 

overrakt rapporten ”Et klimavennlig 

Norge” (NOU 2006:18) 

fra utvalgsleder Jørgen Randers 

4. oktober. 

– Modige valg er nødvendige 

i klimapolitikken, sa Bjørnøy 

under pressekonferansen i forbindelse 

med overrekkelsen. 

Bjørnøy framhevet at utvalget 

hadde skapt et bredt klimaengasjement 


den 18 måneder lange utvalgsprosessen. 

Hun trakk blant 

annet fram at utvalget hadde 

vært flinke til å formidle underveis, 

og hadde hatt en god 

dialog med målgruppene – blant 

annet gjennom åpne høringer. 

– Mange av anbefalingene 

til uvalget er basert på kjent 

teknologi. Vi er midt i mange av 

debattene og må ta noen tøffe 

politiske valg, kommenterte 

Bjørnøy. 

Hun lovte å studere rapporten 

nøye, og sa at den ville 

danne grunnlaget for politikken 

som regjeringen skal føre 

videre. 

Mulig og billig 

Utvalgsleder Jørgen Randers 

mener det er fullt mulig for 

Norge å nå målsettingen om å 

redusere klimagassutslippene 

med to tredjedeler innen 2050. 

– Det er ikke bare mulig, 

men også billig for Norge å 

gjennomføre tiltakene, sier 

Randers. 

Han viser til at forslagene 

utvalget kommer med ikke vil 

slå negativt ut for folks levestandard 

og livskvalitet. Når det 

gjelder brutto nasjonalprodukt, 

viser beregninger som Statistisk 

sentralbyrå har gjort basert 

på innspill fra utvalget at det 

er kun små forskjeller mellom 

utviklingen for den såkalte 

referansebanen – det vil si den 

økonomiske utviklingen uten 

spesielle tiltak – og den såkalte 

lavutslippsbanen – som tar 

hensyn til utvalgets foreslåtte 

tiltak fram mot 2050. 

Utvalget har listet opp totalt 

15 langsiktige tiltak innen transport, 

oppvarming, jordbruk og 

avfallshåndtering, prosessindustri, 

oljevirksomhet, elektrisitetsproduksjon 

og kraftdistribusjon 

i tillegg til grunnleggende 

tiltak innen klimainformasjon 

og teknologiutvikling som vil 


fra 54 millioner tonn CO 2 

i 2005 til 19 millioner tonn CO 2 

i 2050. 

Utvalget har prioritert 

11 konkrete tiltak som må 

gjennomføres allerede i 

inneværende stortingsperiode, 

det vil si innen 2009. 

OPTIMISTISK RAPPORT. Lavutslippsutvalgets leder Jørgen Randers mener at Miljøvernminister Helen 

Bjørnøy kan redusere Norges utslipp av klimagasser kraftig uten at det koster mye på lang sikt. 

Langsiktige informasjonstiltak 

Utvalget mener staten må finansiere 

langsiktige informasjonstiltak 

og klimaproblemet og 

om hvordan enkeltmennesker 

kan bidra til å redusere utslipp 

av klimagasser uten å gi slipp 


på sin livskvalitet. Utvalget 

kaller tiltaket en ”klimavettkampanje”. 

I forslaget til 

statsbudsjett for 2007 bevilger 

Miljøverndepartementet 6,6 

millioner kroner for ”å styrke 

miljøinteressen i befolkningen”. 


Dette utgjør 1 krone og 40 øre per nordmann. 

Til sammenlikning brukte svenske 

myndigheter ti ganger mer – 60 millioner 

kroner – på en klimakampanje i 2002 og 

2003. 

– Jeg er skuffet over at det ikke ble avsatt 

større midler i budsjettet for 2007. Skal vi 

drive effektiv massekommunikasjon og i 

tillegg skape lokalt engasjement, kreves det 

midler i en helt annen størrelsesorden, sier 

Jørgen Randers. 

Han peker også på at informasjonstiltakene 

må fokusere på klimaspørsmål, 

og at departementet ikke må bli fristet å 

ta inn alle viktige miljøspørsmål i én og 

samme kampanje. 

– Dersom fokus og budskap blir uklart, 

er jeg redd for at kampanjen vil miste sin 

slagkraft, sier Randers. 

Teknologipakken 

Lavutslippsutvalget har satt sammen 

en teknologipakke der utvalget oppfordrer 

regjeringen til å støtte utvikling av 

teknologier innen CO 2 

-fangst og -lagring, 

havgående vindmølleparker, pellets- og 

rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, 

hydrogenteknologier, varmepumper og 

lavutslippsfartøy. I tillegg betoner utvalget 

viktigheten av at det satses på undervisning 

i grunnskolen og i videregående 

skole, forskningsog utviklingsarbeid, 

blant annet i tråd med anbefalingene som 

kom fram i rapporten fra Norges forskningsråds 

klimaforskningsutvalg som ble 

lagt fram tidligere i høst. 

I budsjettet foreslår regjeringen å bevilge 

totalt 860 millioner kroner til forskning, 

teknologiutvikling og fangst og lagring av 

CO 2 

fra gasskraftverket på Kårstø. Det 

skal videre etableres et grunnfond for fornybar 

energi og energieffektivitet med ti 

milliarder kroner. Regjeringen vil også 

legge en avgift på innenlands bruk av gass 

til oppvarming slik at gass ikke utkonkurrerer 

mer miljøvennlige oppvarmingsalternativer. 

Bortsett fra en øremerket bevilgning 

til arktisk klimaforskning i forbindelse 

med det internasjonale polaråret, er 

ikke klimaforskningen blitt tilgodesett med 

ekstra midler i statsbudsjettet. 

– Uten en fordobling av forskningsmidlene 

i løpet av ett til fire år, klarer vi ikke å 

redusere klimagassutslippene med to tredjedeler, 

sier direktør Arvid Hallén i Norges 

forskningsråd til Aftenposten i forbindelse 

med regjeringens budsjett. 

Ifølge Hallén har Forskningsrådet i dag 

200 millioner kroner til rådighet for denne 

typen forskning, og de må økes til 400 

millioner i løpet av en fireårsperiode. 

– Hvis Stortinget ser viktigheten av penger 

til dette formålet, er det fortsatt et håp om 

økte bevilgninger. Det er både i regjeringens 

og det norske folks interesse. Klimaendringene 

er her nå og vi er nødt til å 

redusere utslippene, sier Hallén. 

- Høy teknologikompetanse er nødvendig 

for å løse klimaproblemet, men er også 

MtCO 2 -ekv. 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

Referansebanen 

Lavutslippsbanen 

0 

1990 2005 2020 2035 2050 

nyttig mer generelt for samfunnet. Det 

er derfor god og framtidsrettet politikk å 

bygge opp og støtte langsiktig klimateknologisk 

forskning innen felter der Norge har 

spesielle fortrinn, sier Randers. 

CO 2 

-fangst og -lagring 

Utvalget mener det må settes i gang arbeid 

med pilotprosjekter for innsamling av CO 2 

fra gasskraftverk. I tillegg mener utvalget at 

det må etableres infrastruktur for transport 

og lagring av CO 2 

– også med sikte på å ta 

imot CO 2 

fra andre land enn Norge. 

Bevilgningen i statsbudsjettet til CO 2 

-fangst og -lagring kan ses på som en 

startinvestering til CO 2 

-håndtering på gasskraftverket 

som er under planlegging på 

Kårstø. Dette skal etter planen stå ferdig i 

2009. En snau uke etter at statsbudsjettet 

ble lagt fram, ble også avtalen mellom 

staten og Statoil om bygging av varmekraftverk 

på Mongstad undertegnet. Det 

blir ikke fullskalarensing fra første dag på 

Mongstad. Avtalen innebærer at det første 

trinnet i CO 2 

-håndteringen – et såkalt 

CO 2 -fangst og -lagring fra gasskraftverk, 

ny fornybar kraft 

Elektrifisering av sokkelen 

CO 2 -fangst og -lagring fra industri, 

prosessforbedringer 

Biodrivstoff, lav- og nullutslippskjøretøy 

og -fartøy 

Energieffektivisering og biobrensel 

Metangassinnsamling 

HELHETSLØSNING. Årlige utslipp av klimagasser historisk, i Lavutslippsutvalgets referansebane og i den foreslåtte lavutslippsbanen 

1990-2050. 

“I budsjettet foreslår regjeringen å 

bevilge totalt 860 millioner kroner 

til forskning, teknologiutvikling 

og fangst og lagring av CO 2 

fra 

gasskraftverket på Kårstø.” 

pilotprosjekt – skal være på plass ved oppstart 

av gasskraftverket i 2010, og at det vil 

være fullskalarensing av alle CO 2 

-utslipp 

først i 2014. Det skal også opprettes et 

teknologiselskap på Mongstad. Selskapet 

skal teste, kvalifisere og videreutvikle ulike 

CO 2 

-fangstteknologier. 

Miljøvernorganisasjonene er kritiske til 

at det går så lang tid før det blir fullskalarensing. 

– 4. oktober la Lavutslippsutvalget fram 

sin rapport som viser at det er fullt mulig 

for Norge å ta klimatrusselen på alvor. 

Bare en drøy uke etterpå skrur regjeringen 

opp farten i stikk motsatt retning, uttaler 

lederen i Norges Naturvernforbund Lars 

Haltbrekken. 

Kjøp av CO 2 

-kvoter 

Regjeringen har lagt inn 100 millioner 

kroner til kjøp av CO 2 

-kvoter i forslag til 

statsbudsjett. Norge vil trolig måtte kjøpe 

kvoter for utslipp av ni millioner tonn CO 2 

årlig i Kyoto-perioden. 

Ni millioner tonn med en kvotepris på 

cirka 100 kroner – tilsvarende en kvotepris 

i EU på cirka 12 Euro – utgjør 900 

millioner kroner per år. 100 millioner i det 

foreslåtte budsjettet dekker altså bare en 

nidel av behovet. 

– Rimelige CDM-kreditter vil strekke disse 

pengene litt lenger, kommenterer forsker 

Asbjørn Torvanger ved CICERO. 

Dersom Mongstad-kraftverket blir realisert 

uten rensing i fire år, må Statoil kjøpe 

ytterligere CO 2 

-kvoter for å kompensere 

utslippene. Det kan fort bli meget dyrt 

dersom kvoteprisene – som mange antar 

– vil stige framover. 

– Den virkeligheten må inn i scenario- 


tenkningen. Dersom vi mener 

at klimaproblemene forsterkes, 

og samtidig at viljen til 

å gjøre noe øker, betyr det at 

kvoteprisene også vil stige, sier 


– Med en kvotepris som 

for eksempel ligger fire til fem 

ganger høyere enn den gjør nå, 

vil investeringene i et fangstog 

renseanlegg kunne bli lønnsomme 

selv uten å bruke CO 2 

til økt oljeog gassutvinning, 


– Det er selvsagt greit å 

kjøpe kvoter i utlandet og 

viktig å bidra til et effektivt 

internasjonalt kvotemarked, 

men en god del av innsatsen 

for å redusere CO 2 

-utslippene 

må vi ta innenlands. Vi har et 

moralsk ansvar som rik nasjon, 

samtidig som utvikling av renseteknologi 

vil være næringspolitisk 

viktig for Norge. Her 

må vi ha to tanker i hodet samtidig, 

sier Randers. 

CO 2 

-utslipp fra biler 

Lavutslippsutvalget foreslår å 

innfase lav- og nullutslippskjøretøy 

ved å innføre mer miljøtilpassede 

bilavgifter, statlig 

innkjøp og statlig pålegg om 

omsetning av biodrivstoff der 

minst fem prosent av omsetningen 

skal være biodrivstoff innen 

2009. 

Statens forurensningstilsyn 

har tidligere kommet med 

klare anbefalinger om at det 

stilles krav til oljeselskapene 

om at en viss prosent av omsetningen 

skal være biodrivstoff. 

Regjeringen har ikke fulgt dette 

opp i forslaget til budsjett, men 

vurderer å komme tilbake med 

en slikt forslag: ”Det er viktig 

at selskapene allerede nå får 

et insitament til å blande inn 

biodrivstoff”, sies det i budsjettframlegget 

fra Miljøverndepartementet. 

Det er imidlertid Finansdepartementet 

som står for de 

største endringene. Omleggingen 

av bilavgiftene skal i 

første omgang skje ved at CO 2 

- 

utslipp erstatter slagvolum 

som beregningsgrunnlag i 

engangsavgiften ved kjøp av ny 

bil. Omleggingen av engangsavgiften 

vil blant annet føre 

til at dieselbiler blir billigere. 

Muligens kan også brukte 

dieselbiler – for eksempel 

importerte – bli billigere av 

samme grunn. Finansdepartementet 

er imidlertid klar over 

at dette ikke oppleves som 

spesielt miljøvennlig, og skriver 

følgende i sin pressemelding: 

”Samtidig vet vi at de lokale 

utslippene til luft er høyere 

for dieselbiler enn bensinbiler. 

Denne avgiftsstimulansen til 

kjøp av flere dieselbiler kan 

delvis motvirkes ved å innføre 

miljødifferensiert årsavgift.” 

Regjeringen vurderer å innføre 

en slik avgift i 2008. 

Det framlagte statsbudsjettet 

gir imidlertid ingen nye avgiftsfordeler 

til såkalte miljøbiler 

som går på bensin/strøm eller 

bensin/bioetanol – såkalt fleksifuel. 

I budsjettet fritas bioetanol 

for CO 2 

-avgift når den blandes 

i bensin. Fra før er såkalt E85- 

biobrensel fritatt for avgifter. 

Imidlertid selges dette drivstoffet 

svært få steder i Norge i 

dag. 

– Biodrivstoff er på full fart 

inn i Europa. Her må Norge 

på banen. Regjeringen har ikke 

vært offensiv på dette området 

i forslaget til budsjett. Jeg 

forventer økt innsats på dette 

området, sier Randers. 

Andre tiltak 

Regjeringen sier i statsbudsjettet 

at på bakgrunn av konklusjonene 

til Lavutslippsutvalget 

vil ”regjeringen vurdere 

langsiktige nasjonale mål for 

reduksjon i klimagassutslipp.” 

Miljøverndepartementet vil 

blant annet legge fram en 

stortingsmelding om sektorvise 

klimahandlingsplaner i 2007 i 

tråd med uvalgets forslag. 

Et annet av Lavutslippsutvalgets 

forslag til tiltak er å øke 

satsningen på energieffektivisering 

– gjennom å skjerpe bygningsstandardene 

for energiforbruk 

i bygg. Regjeringen sier i 

statsbudsjettet at Kommunal- og 

regionaldepartementet arbeider 

med nye energikrav til bygninger, 

blant annet gjennom et 

forslag som ble sendt på høring 

i mai 2006 som innebærer en 

skjerping av energikravet med 

30 prosent i forhold til dagens 

nivå. 

– Statsbudsjettet er oppløftende 

i den forstand at det tar en 

del skritt i riktig retning. Det er 

imidlertid langt igjen til at budsjettet 

kan sies å være et budsjett 

for et klimavennlig Norge. 

Særlig den svake og ufokuserte 

satsingen på informasjonstiltak 

trengs å rettes opp raskt, avslutter 

Randers. 

Utvalgets helhetsløsning: 

Grunnleggende tiltak 

• Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en 

vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om 

klimaproblemet og hva som kan gjøres. 

• Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil 

støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt 

på teknologier for CO 2 

-fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og 

rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og 

lavutslippsfartøy. 

Transport 

• Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og 

brenselcellebiler. 

• Innfasing av CO 2 

-nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. 

• Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. 

• Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. 

Oppvarming 

• Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og 

støtteordninger. 

• Overgang til CO 2 

-nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av 

solvarme, varmepumper, o.l. 

Jordbruk og avfallsdeponier 

• Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av 

gassen til energiformål. 

Prosessindustri 

• Iverksetting av CO 2 

-fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. 

• Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri. 

Petroleumsvirksomhet 

• Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land. 

Elektrisitetsproduksjon 

• Utbygging av mer ”ny fornybar” kraft gjennom utbygging av vindog småkraft. 

• Iverksetting av CO 2 

-fangst og -lagring fra gassog kullkraftverk. 

• Opprustning og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre 

kraftverk lettere tilgang. 

FANGST OG LAGRING. Lavutslippsutvalget ser på fangst og lagring av CO2 som et av 

de tiltakene som kan gi størst utslippsreduksjoner. 

Foto: Statoil 



får bred tilslutning 

Lavutslippsutvalgets rapport ”Et klimavennlig 

Norge” fikk bred tilslutning fra både miljøvernere 

og industri på en konferanse arrangert av 

miljøorganisasjonen Zero. 


Thomas Palm i Zero ønsket rapporten fra 

Lavutslippsutvalget velkommen, men var 

ikke like optimistisk når det gjaldt regjeringens 

handlekraft. 

− Vi er glade for rapporten fra utvalget, 

men det er jo ikke slik at elektrifisering av 

sokkelen eller CO 2 

-håndtering er noe nytt. 

Disse tiltakene har siden de ble introdusert 

blitt motarbeidet av industrien. Først var 

det ikke teknisk mulig, dernest ikke økonomisk 

og til slutt ikke politisk mulig, sa 

Palm. 

Lavutslippsutvalgets konklusjoner viser 

at store utslippskutt vil ha små samfunnsmessige 

kostnader på lang sikt. Men på 

kortere sikt vil man måtte investere noen 

milliarder for å høste gevinster lengre 

fram. 

− Utslippskutt vil ha en kostnad på kort 

sikt, og noen vil kjempe imot disse kostnadene. 

Selv om Randers mener at noen 

milliarder ikke er så mye penger, så er det 

åpenbart at noen vil sette dette opp mot 

andre gode tiltak, fortsatte Palm. 

Staten må fram med sjekkheftet 

Ann Kristin Sjøtveit i Norsk Hydro er enig 

i de mulighetene for norske kutt i utslippene 

av klimagasser som utvalget skisserer 

i rapporten. Hun er også enig i at det er 

fornuftig å revurdere målet om to tredjedels 

kutt innen 2050 om tjue år, siden det 

er knyttet mye usikkerhet til hva norske 

utslipp – og potensialet for utslippskutt 

– vil bli så langt fram. 

Også Norsk Hydro ser på fangst og 


som et av hovedtiltakene 

for utslippskutt som monner. 

− Norge har et ansvar i forhold til CO 2 

- 

håndtering. Vi produserer mye olje og 

GOD MOTTAKELSE. 

Lavutslippsutvalgets leder Jørgen 

Randers fikk mye skryt for sin 

helhetsløsning på hvordan Norge 

kan kutte utslippene av klimagasser 

med to tredjedeler innen 2050. 

gass på norsk sokkel og har lagringssteder 

i Nordsjøen. Men for å få dette på plass, 

krever det et betydelig krafttak og finansiering 

som kan gi nye arbeidsplasser og 

teknologiområder for Norge. Nå må staten 

ta fram sjekkheftet, sa Sjøtveit. 

Industrien er løsningen 

Ronald Fagernes i Norsk Industri slutter 

seg til støtteerklæringene til Lavutslippsutvalget. 

− Det er nødvendig å gjøre noe med klimaproblemet. 

Så langt ser vi ikke på 

kvotehandel som en suksess. Kvotehandel 

har vært en tilnærmet katastrofe for 

prosessindustrien fordi den har slått over 

på elektrisitetsprisen, sa han. 

– Lavutslippsutvalget har levert en veldig 

god rapport med et begrenset antall kjente 

tiltak. Utvalget aksepterer verden som den 

er. Forslagene er ikke industrifiendtlige, de 

kan tvert imot bidra til industriutvikling. 

Industrien er løsningen og ikke problemet, 

sa Fagernes. 

Kommunikasjonsutfordring 

Siri Kalvig i Storm Weather Center synes 

det er veldig bra at utvalget har hatt en 

så åpen prosess og lyttet til alle som har 

hatt meninger om temaet gjennom åpne 

høringer, debatt på www.lavutslipp.no og 

liknende. 


− Rapporten fra Lavutslippsutvalget har 

slått hull på mange myter og det bør nå bli 

enklere å få ting gjort, sa hun. 

Siri Kalvig har også sansen for forslaget 

om en langvarig klimavettkampanje. 

− I klimautfordringen ligger det en enorm 

kommunikasjonsutfordring. Jeg er genuint 

opptatt av atmosfæren, men klimarapporter 

blir veldig ofte mye tall og kjedelig 

lesning. Vi må løfte blikket og ha litt 

romvesen-perspektiv på klimaproblemet 

slik som Al Gore har gjort, sier hun. 

Lavutslippsutvalget har liten tiltro til 

at atferdsendringer hos hver enkelt, som 

mindre bilkjøring, økt kollektivbruk og 

energisparing, kan gi store reduksjoner 

i utslippene av klimagasser. Siri Kalvig 

mener derimot at hver familie må bidra 

hvis målet skal nås, og har en rekke forslag 

til hvordan dette kan oppnås. 

− La det gå sport i å spare energi. Jeg skal 

nå konkurrere med faren min som alltid 

har vært bevisst på energiforbruket for 

å spare penger. Tenåringene står for det 

største energiforbruket i familien. Hva med 

å få dem til å spare og at de får pengene 

som spares? I stedet for vektklubben i VG, 

hva med energispareklubb? Hva om lille 

Norge ble et miljølaboratorium? Det har 

vi ressurser til å klare, sier Kalvig. 

− Å ikke gjøre noe vil være folkemord, 

avslutter hun. 


Lavutlippsliv og lære 

I 18 måneder har Lavutslippsutvalgets sju medlemmer arbeidet med 

å samle kunnskap og forslag til hvordan vi skal gjennomføre et norsk 

lavutslippssamfunn. Har arbeidet i utvalget påvirket atferden deres? 

Jorunn Gran 

Vi stilte noen av Lavutslippsvalgets medlemmer følgende 

spørsmål: 

• Hva mener du er den viktigste konklusjonen i 

Lavutslippsutvalgets anbefalinger? 

• På hvilke måter kommer erfaringene fra arbeidet i 

utvalget til å påvirke din atferd framover? 

– At det er teknisk gjørbart og overraskende billig å 

redusere Norges klimautslipp med to tredeler innen 

2050, er den viktigste konklusjonen. 

– Jeg kommer til å kjøpe en hybrid- eller multifuelbil 

når jeg skal skifte bil. Jeg skal også installere 

vannbåren varme i huset, men har ikke avgjort om 

jeg vil bruke pellets eller varmepumpe. Jeg vil fortsette med å 

kjøpe offsets for mye av mine flyreiser. 

Professor Jørgen Randers, Handelshøyskolen BI 

– Jeg mener at det viktigste er utvalgets hovedkonklusjon 

om at det er nødvendig, gjørbart og ikke 

umulig dyrt å redusere utslippene med to tredeler og 

at Norge bør etablere dette som en målsetting. 

– Erfaringene fra arbeidet i utvalget kommer ikke til 

å påvirke atferden min framover i noen særlig grad, 

jeg har jobbet mye med klimaproblematikk over så lang tid at deltakelsen 

i Lavutslippsutvalget ikke har gitt meg ytterligere innsikt 

som påvirker min atferd. 

Direktør Lasse Nord, Norsk Hydro 

– Generelt er den viktigste konklusjonen at det er 

helt nødvendig og mulig å redusere utslippene med 

minst to tredeler innen 2005 – under forutsetning 

av at man starter nå. Mer spesifikt er jeg svært glad 

for utvalgets klare standpunkt om at det ikke må 

etableres nye utslippskilder som for eksempel gasskraft 

uten CO 2 

-rensing, eller satsing på gass til 

oppvarming, samtidig som dagens utslippskilder må reduseres 

kraftig. Tiltakene innenfor transport er nok de politisk mest krevende 

å realisere og derfor blant de aller viktigste. 

– Hjemme hos meg har vi allerede for flere år siden kastet ut 

panelovnene og investert i vannbåren varme basert på pellets, 

og sykkelen er mer i bruk enn bilen. Når det kommer etanolbruktbiler 

på markedet, vil nok den gamle passaten skiftes ut 

med en E85-bil siden vi er så heldige å bo rett ved Storo i Oslo 

der den eneste etanolpumpen er. Ellers venter jeg på nullutslippsbilen 

med plass til fire og rekkevidde på minst 20 mil. 

Direktør Alvhild Hedstein, Miljømerking 

– Jeg mener den viktigste konklusjonen i Lavutslippsutvalgets 

anbefalinger er at vi har mulighet 

til å gjøre noe med klimautslippene og at teknologier 

allerede finnes. 

– Dersom Lavutslippsutvalgets forslag skal bli 

realitet, må jeg og andre i vår egen hverdag og 

i vår yrkesaktivitet og organisasjonsaktivitet bidra til at det 

gjøres konkrete valg som fremmer lavutslippssamfunnet. Det 

vil si energieffektive løsninger i apparater, lys og utstyr hjemme 

og på jobb oppvarming fyrt med biomasse og varmepumper, 

og at vi som krevende forbrukere fremmer lavenergiboliger 

og mer bruk av fornybar kraft. Det er ikke mangelen på 

muligheter som er den største barrieren, det er at vi begynner 

å velge nytt. 

Direktør Eli Arnstad, Enova 

– Jeg mener at den viktigste konklusjonen 

til Lavutslippsutvalget er at det er gjørbart å 

redusere utslippene med to tredeler innen 2050. 

Selv om beregninger viser at de samfunnsøkonomiske 

kostnadene på lang sikt ikke vil være 

urimelig store, vil det være nødvendig å gjøre 

store investeringer i dag som vi vil nyte godt av 

på sikt. Det krever derfor beslutningsmessig mot i dag for å 

realisere utslippsreduksjonene. 

– Løsningen Lavutslippsutvalget legger opp til vil ikke kreve 

store endringer i levestandard. Personlig har jeg blitt mer 

bevisst på de utslippsmessige konsekvensene av min atferd. Jeg 

bruker derfor utslippsfaktoren som vurderingsgrunnlag i større 

grad enn tidligere. 

Direktør Hanne Lekva, Statoil ASA 


Nordmenn klare for å 

senke innetemperaturen 

I en landsdekkende undersøkelse sier to tredeler at de 

vil redusere strømforbruket sitt. Flertallet av de spurte vil 

senke innetemperaturen med én grad, for å bremse de 

menneskeskapte klimaendringene. 

Jorunn Gran 

Når folk blir spurt om hvorvidt de 

helt sikkert, kanskje, neppe eller helt 

sikkert ikke kan tenke seg å senke strømforbruket 

sitt for å minske utslippene av 

karbondioksid og bremse klimaendringene 

ved å redusere strømforbruket, 

svarer 66 prosent ”ja, helt sikkert” og 18 

prosent svarer ”ja, kanskje”. De spurte er 

også i stor grad villige til å ha det kaldere 

innendørs. Hele 63 prosent vil senke temperaturen 

med én grad. 38 prosent kan 

også være med på å senke innetemperaturen 

med to grader. 

Velge m iljøvennlig drivstoff dersom 

prisen er den sam m e som for 

bensin 

Kjøre bil på en m åte som reduserer 

drivstofforbruket 

Senke strøm forbruket i hjem m et 

Kjøre sam m en til jobb, skole og 

fritidssysler 

Senke tem peraturen innendørs m ed 

1grad Celsius 

68 

66 

65 

63 

84 

15 

14 

15 

18 

8 

7 

7 14 

6 6 

6 

9 

9 

14 

0 20 40 60 80 100 

ja helt sikkert 

Nei, helt sikkert ikke 

Ja kanskje 

Vet ikke 

Nei neppe 

Skal foreslå tiltak 

Spørreundersøkelsen er gjennomført 

av Research Partner på vegne av Lavutslippsutvalget. 

Befolkningsundersøkelsen 

er gjennomført for å få bedre 

kjennskap til befolkningens kunnskaper 

om klima endringer og holdningene til 

tiltak som kan være med på å redusere 

Norges CO 2 

-utslipp. 

Høy bevissthet om klimaendringer 

Bare 16 prosent av de spurte i Lavutslippsutvalgets 

undersøkelse mener at klimaendringer 

kommer til å påvirke oss svært 

lite eller ikke i det hele tatt. Et stort flertall 

av befolkningen – to tredeler – ser helt 

klart virkninger for Norge de neste 20 

årene ved utslipp av klimagasser. Og folk 

er positive til å endre atferd for å bidra 

til reduserte CO 2 

-utslipp. Men det må 

ikke koste for mye. For eksempel sier 80 

prosent av de spurte at de ikke ønsker 

høyere avgifter på strøm og bensin. Det 

er geografiske variasjoner her: Befolkningen 

i Oslo er ifølge undersøkelsen 

Spørsmålet svarene henviser til, er “Kunne du tenke deg å gjøre følgende endringer for å redusere utslippene av karbondioksid og 

bremse klimaendringene?” 

mer positive til generell avgiftsøkning 

på varer, tjenester, bensin og strøm. 

Vil kjøre klimavennlig 

47 prosent av de spurte i Lavutslippsutvalgets 

undersøkelse sier de vil kjøre tog 

i stedet for fly, men 74 prosent sier de ikke 

vil støtte en lov som begrenser antall flyreiser 

til for eksempel maksimum fire reiser 

årlig. 45 prosent vil imidlertid reise mer 

kollektivt og 32 prosent vil kjøre mindre 

bil for å bidra til å senke de norske utslippene 

av klimagasser. Dersom årlig kostnad 

er 20.000 høyere, vil likevel 30 prosent 

helt sikkert velge en mer miljøvennlig bil. 

22 prosent vil kanskje velge miljøbil med 

20.000 kroner i ekstra kostnader. Vel 

halvparten vil også støtte en lov som påbyr 

lavutslippsbiler – selv om prisen blir ti 

prosent høyere enn for andre biler. 

Klimavennlig oppvarming 

Selv om nordmenn ifølge Lavutslippsutvalgets 

befolkningsundersøkelse er positive 

til å senke innetemperaturen, er de 

ikke positive til et forbud mot oljefyring. 

Men uten lovregulering kan 41 prosent 

likevel helt sikkert tenke seg å erstatte 

oljefyren med klimavennlig oppvarming 

selv om det innebærer en éngangskostnad 

på 30.000 kroner. Ytterligere 24 

prosent av de spurte vil kanskje skifte ut 

oljefyren med klimavennlig oppvarming. 

Ja til miljøvennlige produkter 

Intervjuene i Lavutslippsutvalgets undersøkelse 

ble gjennomført i juni i år. Da svarte 

43 prosent at de vil velge et miljøvennlig 

produkt selv om det er ti prosent dyrere. 45 

prosent mener også at myndighetene bør 

legge ekstra skatter og avgifter på varer og 

tjenester som ikke er miljøvennlige. 


Gassrørenes politikk 

Gassvirksomheten på norsk sokkel har ført til mange og 

sterke regionale initiativ for industriell utnyttelse av gassen. 

Et særlig fokus for disse initiativene har vært å få til offentlig 

delfinansiering til utbygging av rørledninger for frakt av gass 

til bestemte regioner. 

Sjur Kasa 

Å forstå den politiske dynamikken bak 

beslutningene i flere av disse sakene er 

fokuset for et prosjekt CICERO skal delta 

i sammen med forskere ved IRIS i Stavanger 

og NTNU i Trondheim. Prosjektet er 

finansiert av Norges Forskningsråd over 

programmet DEMOSREG (Demokrati, 

Styring og Regionalitet) og ledes av 

førsteamanuensis Marit Reitan ved NTNU. 

“I alle de tre tilfellene ser vi at de 

drivende kreftene består i varierende 

grad av institusjonaliserte nettverk av 

offentlige og private aktører både på 

lokalt og regionalt nivå.” 

Sjur Kasa, CICERO Senter for klimaforskning 

Sjur Kasa 


klimaforskning (sjur.kasa@cicero.uio.no). 

Grenland, Skogn og Nord-Jæren 

I prosjektet tar vi for oss tre regioner der 

det har vært mye aktivitet for å få etablert 

rørledninger for innenlandsk bruk av gass. 

Både i Grenland og Skogn i Nord-Trøndelag 

har det vært betydelig aktivitet for 

å få etablert rørledninger for forskjellige 

former for kommersiell utnyttelse av gass. 

I Grenland og Skogn har det vært et særlig 

fokus på å få til statlig samfinansiering av 

rørledninger til industrielle formål, mens 

man på Nord-Jæren allerede har hatt en 

lokalt finansiert utbygging av gassrør gjennom 

Lyse Energi og Gasscos nett til industri 

og boliger. 

Selv om det er forskjeller mellom disse 

gassrørprosjektene, er det en viktig likhet 

at prosjektene ser ut til å komme i stand 

som konsekvens av aktiviteter innenfor 

forskjellige varianter av nettverk som 

organiserer både offentlige og private 

interesser i arbeidet for å finansiere og 

implementere prosjektet. 

Telemark Gassforum, som involverer 

både private bedrifter, organisasjonene 

NHO-Telemark, LO-Telemark og offentlige 

aktører som kommunene i Grenlandsområdet 

og fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune, 

er et hovedeksempel (jfr Telemark 

Gassforums hjemmeside: www.vig. 

no/site/nettverk/telemark_gassforum). 

Fokus for dette nettverket har særlig 

vært å få til statlig delfinansiering av en 

gassledning fra ilandsføringsanlegget for 

gass ved Kårstø til industrien i Grenlandsområdet. 

Arbeidet både i Telemark og i 

Skogn ser ut til å gi resultater: I begge tilfelle 

har Stortinget fattet beslutninger om å 

delfinansiere prosjektene. 

Disse beslutningene er interessante 

både i klimaog innovasjonspolitisk perspektiv 

fordi de representerer implisitte 

føringer både på norsk innovasjons- og 

klimapolitikk. Offentlige investeringer er 

knappe goder som leder innovasjonspolitikken 

og utviklingen av industristrukturen 

i bestemte retninger og kan ha omfattende 

konsekvenser for utviklingen av utslippene 

av klimagasser framover. 

Lokale og regionale nettverk 

Det interessante ved alle de tre regionene 

vi ser på er likevel oppbyggingen av de 

aktørene som fremmer rørledningene politisk. 

I alle de tre tilfellene ser vi at de drivende 

kreftene består i varierende grad av 

institusjonaliserte nettverk av offentlige og 

private aktører både på lokalt og regionalt 

nivå. Nye fora som Telemark Gassforum 

og Tjeldbergodden-utvalget er aktive 

i tilrettelegging av rørledningsprosjekter 

og i lobbyvirksomhet for å sikre offentlig 

delfinansiering. Mange av disse nettverkene 

og flere fylkeskommuner er i tillegg 

medlemmer av det landsomfattende 

Norsk Gassforum (www.gassforum.com) 

der tidligere næringsminister Odd Eriksen 

er styreleder. Det er i liten grad analysert 

i hvilken grad disse nettverkene virkelig 

utgjør noe kvalitativt nytt som mønster 

for organisering av regional næringsvirksomhet, 

og hvilken rolle de har spilt både 

regionalt og i forhold til staten i forbindelse 

med arbeidet for å sikre statlig støtte 

til infrastruktur for gass. 

Mens vi ofte finner liknende former for 

nettverksorganisering i andre europeiske 

land, kan likevel de norske nettverkene se 

ut til å være unike fordi de i så stor grad 

er fokusert på en så velstående stat. Eller 

omvendt – nettverksorganisering som 

regional styringsform ofte har vært knyttet 

til den økonomiske svekkelsen av moderne 

europeiske stater er noe som også 

opptrer i velstående stater som Norge. I tillegg 

vil vi gjennom undersøkelser av hvert 

enkelt case og sammenlikninger forsøke 

å avdekke hvilke konsekvenser denne 

formen for nettverksorganisering på tvers 

av politiske nivå – ofte kalt flernivåstyring 

– kan ha for næringspolitikk, klimapolitikk 

og mulighetene for den enkelte borgers 

demokratiske deltakelse i beslutninger 

på disse områdene. 


Globale energimarkeder fram til 2050 

En bærekraftig 

energiframtid er mulig 

Den kraftige veksten i verdens CO 2 

-utslipp kan snus. Ved å ta i bruk renere og mer effektiv 

energiteknologi, kan de globale utslippene returneres tilbake til dagens nivå innen 2050. Økt 

energieffektivitet kan halvere den forventede veksten i verdens oljeog elektrisitetsforbruk 

– og mengden fornybar energi kan firedobles. 

Fridtjof Unander 

Det internasjonale energibyrået (IEA) lanserte 

i sommer den omfattende publikasjonen 

Energy Technology Perspectives: 

Scenarios and Strategies to 2050. Studien 

viser at med dagens politikk vil verdens 

energiforbruk og CO 2 

-utslipp mer enn 

dobles fra dagens nivå innen 2050. Men 

gjennom en rekke scenarier som presenteres 

i boka, viser IEA at en bærekraftig 

energiframtid er mulig gjennom bruk av 

energiteknologier som er tilgjengelige i dag, 

eller som kan gjøres tilgjengelige over de 

neste ti til 20 år. Med bruk av disse teknologiene 

kan verdens CO 2 

-utslipp reduseres 

tilbake til dagens nivå innen 2050 – og 

veksten i både oljeog elektrisitetsforbruk 

kan halveres. IEAs teknologiscenarier 

Fridtjof Unander 

Sivilingeniør Fridtjof Unander har bakgrunn 

fra Institutt for energiteknikk og fra 

Lawrence Berkeley National Laboratory i 

California. Unander har de siste ni årene 

hatt ulike posisjoner i International Energy 

Agency (IEA). Han har hatt ansvaret for 

en rekke IEA-studier, deriblant Energy 

Technology Perspectives: Scenarios and 

Strategies to 2050 som ble publisert 

i juni i år. Han ble i august tilsatt som 

viseadministrerende direktør i Enova. 

viser at OECD-landenes utslipp i 2050 kan 

reduseres til 32 prosent under dagens nivå. 

G8-respons 

Studien er en del av IEAs respons til G8- 

lederne, som under sitt toppmøte i Gleneagles 

i fjor sommer ba IEA om å gi råd 

gjennom å utvikle scenarier og strategier 

for en bærekraftig energiframtid – på 

engelsk omtalt som ”a clean, clever and 

competitive energy future”. Studien fra 

IEA ble publisert rett før G8-ledernes 

møte i St. Petersburg sommeren 2006. 

Energy Technology Perspectives: Scenarios 

and Strategies to 2050 viser til at verden 

har et enormt potensial for å ta i bruk mer 

energieffektiv teknologi i bygninger, industri 

og transport. For eksempel viser IEA at 

det er mulig å redusere drivstofforbruk for 

biler med opptil 50 prosent over de neste 

to-tre tiårene uten å endre bilstørrelse eller 

motorytelse. 

Utvikling mulig med CO 2 

-håndterering 

IEA poengterer at CO 2 

-håndterering er en 

meget viktig teknologi for en bærekraftig 

energiframtid. CO 2 

-håndtering vil gjøre 

det mulig for utviklingsland som Kina og 

India å utnytte sine store kullreserver til 

å møte raskt voksende etterspørsel etter 

elektrisitet med begrensede CO 2 

-utslipp. 

Skal verden lykkes med CO 2 

-håndtering, 

må det imidlertid settes i gang omfattende 

aktiviteter for å demonstrere og utvikle 

teknologiløsninger. 

IEA peker videre på at samarbeid 

ENERGITEKNOLOGI. Fridtjof Unander har hatt ansvaret for 

IEA-rapporten “Energy Technology Perspectives: Scenarios and 

Strategies to 2050”. 

mellom OECD-land og utviklingsland er 

essensielt for å få til en mer bærekraftig 

utvikling. IEA forventer at CO 2 

-utslippene 

fra utviklingsland vil mer enn tredobles 

fram til 2050, mens forventet vekst innen 

OECD-regionen er 65 prosent. 

Teknologi og energieffektivitet 

Rapporten understreker at en bærekraftig 

energiframtid er mulig – men bare dersom 


Emission Reduction between Baseline Scenario and 

Accelerated Technology Scenario by Technology Area 

End-use 

efficiency 

Power 

generation 

Coal to gas 

Nuclear 

Fossil fuel generation 

efficiency 

CCS 

Metanoverraskelse 

Hydropower 

Biofuels in transport 

Fuel mix in buildings 

and industry 

CCS in industry 

CCS in fuel 

transformation 

Improved energy efficiency most important contributor to 

reduced emissions 

Energieffektivitet er det viktigste bidraget til reduserte utslipp. Figuren viser at dersom kombinasjonen av ulike energikilder - både 

INTERNATIONAL ENERGY AGENCY AGENCE INTERNATIONALE DE L’ENERGIE 

til sluttforbruk og kraftproduksjon. ikke hadde endret seg siden 1973, og dersom ingen energisparing var blitt gjennomført, hadde 

utslippene vokst med omtrent samme hastighet før og etter 1990. 

vi handler raskt og besluttsomt og utvikler 

og introduserer en rekke energiteknologier. 

Dette omfatter mer energieffektive 

teknologier, CO 2 

-fangst og -lagring, fornybare 

energikilder og – der dette er akseptabelt 

– kjernekraft. 

IEA påpeker at høyere energieffektivitet 

er en svært nødvendig del av framtidens 

energipolitikk – og bedret energieffektivitet 

er gjennomførbart allerede nå. Energieffektiviseringstiltak 

kan alene redusere 

verdens energibehov innen 2050 med tilsvarende 

halvparten av dagens globale energiforbruk. 

Dette krever imidlertid at både 

land både innenfor og utenfor OECD-land 

må være villige til å innføre tiltak som 

oppmuntrer investering i energieffektive 

teknologier. 

Nøkkelteknologi 

IEA-rapporten framhever fangst og lagring 

av CO 2 

(Carbon capture and storage – 

CCS) fra kraftproduksjon og industri som 

nøkkelteknologi på veien til en bærekraftig 

energiframtid. Og energibyrået påpeker at 

demonstrasjonsprosjekter for CO 2 

-fangst 

og -lagring i full skala må prioriteres. 

IEA advarer om at dersom vi ikke lykkes 

med å ta i bruk CO 2 

-fangst og -lagring, vil 

kostnadene ved å dempe CO 2 

-utslippene 

bli mye høyere. Fangst og lagring av CO 2 

kan sammen med fornybare energikilder, 

kjernekraft og mer effektiv bruk av 

naturgass og kull, føre til en betydelig 

avkarbonisering av den globale elektrisitetsproduksjonen 

innen 2050. 

International Energy 

Agency – IEA 

Det internasjonale energibyrået (IEA) har base i 

Paris. IEA ble opprettet i 1974 som respons på den 

daværende oljekrisen og ble organisert som en del av 

OECD (Organisation for Economic Co-operation and 

Development). IEAs hovedformål er å bidra til økt energiforsyningssikkerhet 

og til reduserte miljøkonsekvenser 

av energiproduksjon og forbruk. IEA produserer hvert 

år omfattende statistikk og analyser som dekker det 

globale oljeog energimarkedet. 

G8 

Biomass 

Other renewables 

G8-landene er en sammenslutning med de sju ledende 

industrinasjonene i verden og Russland. G8 består av 

Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, 

USA og Russland. 

Gruppen hadde betegnelsen G7 før Russland offisielt 

ble medlem i juni 2002. G8 regnes for å være en svært 

mektig sammenslutning av industriland – med stor 

innflytelse på internasjonale finansielle systemer. 

Kilde: IEA 


Nest etter karbondioksid, er metan 

den viktigste drivhusgassen. Metan har 

mange kilder, både menneskeskapte og 

naturlige. Blant de naturlige er særlig 

utslipp fra våtmarker viktige; i noe 

mindre grad også brenning av biomasse. 

Metan fjernes hovedsakelig ved reaksjoner 

med hydroksylradikaler i atmosfæren. 

Endringer i metankonsentrasjonen 

kan derfor ha mange årsaker. Siden 

metan har forholdsvis kort oppholdstid i 

atmosfæren, omtrent 11 år, vil for eksempel 

reduksjon i menneskeskapte utslipp 

raskt kunne føre til lavere konsentrasjon. 

Mens metankonsentrasjonen i atmosfæren 

økte raskt inntil omkring 1990 

– har økningen etter denne tid vært mye 

mindre. Dette har gitt grunnlag for en 

viss optimisme når det gjelder å redusere 

virkningen av metan på klimaet. 

Bousquet og medarbeidere har 

studert årsaken til disse endringene i 

mer detalj. De finner at den lave veksten 

i 1990-årene hang sammen med 

reduserte menneskeskapte utslipp. Men 

en skuffende overraskelse var at fra 1999 

ser det ut til at de menneskeskapte utslippene 

igjen har økt; noe de mener kan ha 

sammenheng med den raske økningen i 

kinesisk økonomi. Når dette ikke gir en 

tilsvarende økning i metankonsentrasjonen, 

henger det sammen med at utslippene 

fra våtmarker har avtatt i denne 

perioden på grunn av tørre forhold i en 

del nordlige områder. De konkluderer 

med at den lave veksten i metankonsentrasjonen 

godt kan være midlertidig, 

og at den igjen vil øke dersom ikke de 

menneskeskapte utslippene reduseres. 

I en kommentarartikkel understreker 

Jos Lelieveld at blant annet på grunn av 

metans korte oppholdstid i atmosfæren 

bør tiltak som reduserer metanutslipp, 

gis høy prioritet. 

Referanser 

• P. Bousquet og medarbeidere, Contribution 

of anthropogenic and natural 

sources to atmospheric methane variability. 

Nature 443 (2006), 439-443. 

• J. Lelieveld, A nasty surprise in the 

greenhouse, Nature 443 (2006) 405-406. 


Lønnsomme utslippskutt 

i California 

Nylig underskrev Californias guvernør Arnold Schwarzenegger 

en lov som forplikter delstaten til å kutte utslippene av 

klimagasser ned til 1990-nivå innen 2020 og ytterligere 80 

prosent innen 2050. En tidligere studie tyder på dette er mulig 

å få til med økonomisk gevinst for delstaten. 


Tidligere i år kom Climate Action Team 

(CAT) i California ut med en rapport 

som har mange av de samme konklusjonene 

som Lavutslippsutvalget her i Norge. 

Hovedkonklusjonen i rapporten fra CAT 

er at Schwarzeneggers utslippsmålsettinger 

er mulig å oppnå med økonomisk gevinst 

for delstaten. Dette står i sterk kontrast 

til påstanden til USAs president George 

W. Bush om at utslippskutt vil ødelegge 

landets økonomi. 

CAT, som ble dannet i 2005, er en 

gruppe med representanter fra ulike myndighetsorganer 

innen landbruk, transport, 

energi og avfall. 

Nye jobber og økt inntekt 

Foreløpige økonomiske analyser tyder på 

at CATs anbefalte virkemidler kan resultere 

i 83 000 nye arbeidsplasser og en økning i 

inntekt på fire milliarder dollar for California 

innen 2020. Imidlertid erkjenner utvalget 

at det er utfordrende å redusere utslipp 

av klimagasser. En avgjørende forutsetning 

for suksess er ifølge CAT et fortsatt sterkt 

lederskap samt koordinert innsats fra de 

ulike myndighetsorganene. 

I motsetning til det norske Lavutslippsutvalget 

som fokuserer på store tiltak 

som kan bidra til store utslippskutt, har 

CAT fokusert på hvilke virkemidler som 

kan bidra til å innfri målsettingene. Et 

virkemiddel er innføring av rammevilkår 

fra myndighetene som for eksempel en 

skatt på elektrisitet. Dette får andre til å 

sette i gang tiltak som for eksempel å spare 

strøm. 

KLIMALOV. Guvernør Schwarzenegger signerte en ny lov den 27. september, som har som målsetning å redusere klimagassutslippene 

ned til 1990-nivå innen 2020. 

Informasjonskampanje 

Som en forutsetning for å oppnå målene 

har begge utvalgene uttrykt viktigheten 

av en bred informasjonskampanje om 

klimaendringer for å skape forståelse for 

hvorfor det er nødvendig med utslippskutt. 

I transportsektoren har begge utvalgene 

fokus på biodrivstoff, mens CAT har tydeligere 

fokus på hydrogen enn Lavutslippsutvalget. 

I California har de også bevaring og 

riktig forvaltning av skog, metanfangst fra 

søppelfyllinger og effektiv vannforsyning 

på sin liste, noe som kan være mindre viktige 

områder for Norge. 

Foto: Scanpix 

Press på George W. Bush 

Nylig besøkte Arnold Schwarzenegger 

New York for å diskutere Californias klimapolitikk 

med andre republikanere. Det 

er ventet at delstatens progressive klimapolitikk 

kan inspirere andre delstater og 

tvinge president George Bush til å innføre 

bindende utslippsforpliktelser for hele 

USA. California har i flere andre miljøsaker 

– som luftforurensning og blyfri bensin 

– vært en foregangsstat i USA for å få 

innført ny lovgivning. 


Californias utslippsmål 

USAs delstat California er verdens tolvte største 

utslipper av klimagasser i verden. I juni 2005 satte 

guvernør Arnold Schwarzenegger ulike utslippsmål 

for California: 

• Klimagassutslipp på 2000-nivå innen 2010 

• Klimagassutslipp på 1990-nivå innen 2020 

• Klimagassutslipp på 80 prosent under 1990-nivå 

innen 2050 

I tillegg har delstaten fra før et mål om at 20 prosent av 

kraftforbruket komme fra fornybare kilder innen 2010. 

Listen over virkemidler 

Gruppen Climate Action Team kommer med følgende 

anbefalinger for virkemidler som kan virkeliggjøre 

Californias guvernør Arnold Schwarzeneggers 

målsettinger. 

1. Et bredt, markedsbasert kvotesystem som bruker 

økonomiske insentiver for å redusere kostnader, 

ivareta fortsatt økonomisk vekst og fremme 

innovasjon. Det skal også undersøkes muligheter for 

et felles kvotemarked med andre delstater. 

2. Obligatorisk rapportering av utslippstall fra store 

utslippskilder som petroleums- og kraftindustri. 

3. En bred informasjonskampanje for å informere 

publikum om klimaendringer og hvordan man kan 

redusere utslipp og tilpasse seg konsekvenser av 


4. En oppdatert makroøkonomisk analyse over 

kostnadseffektive klimatiltak. 

5. En storsatsing på biodrivstoff skal vurderes. 

6. Krav om at utbygging av ny elektrisitetskapasitet 

må komme fra kraftverk som har mindre eller like 

klimagassutslipp som et kombinert varme- og 

elektrisitetsgasskraftverk. 

7. Alle offentlige bygg skal ha samme mål for 

energiforbruk som private bygg. 

8. Utvikle utslippsrapportering fra lokale myndigheter. 

9. Langsiktig finansiering av forskning og utvikling av 

utslippsreduserende teknologier. 

Storm om orkaner 

Nye forskningsresultater som antyder en sammenheng 

mellom menneskeskapt global oppvarming og kraftigere 

orkaner, skaper sterk debatt i USA. 


De siste par årene er det blitt publisert 

en rekke artikler om mulig sammenheng 

mellom økt orkanintensitet og global 

oppvarming. For eksempel mente Webster 

og medarbeidere å kunne påvise en 

økning i antallet av de kraftigste orkaner 

(såkalt klasse 4 og 5), mens Landsea 

og medarbeidere hevdet at datagrunnlaget 

var for dårlig til å trekke en 

slik konklusjon. Emanuel definerte en 

såkalt ødeleggelsesindeks (index of the 

potential destructiveness of hurricanes) 

avhengig blant annet av vindhastighet og 

orkanens levetid, og fant en klar økning i 

denne siden 1970-årene. 

Dette er et følsomt politisk tema på 

grunn av de store ødeleggelser de kraftige 

orkanene, som Katrina, kan medføre. 

I en nylig utgave av forskningstidsskriftet 

Nature skriver Jim Giles om politisk 

press på forskere i USA som ikke forkaster 

en mulig sammenheng mellom 

global oppvarming og orkanaktivitet. 

Ved National Oceanic and Atmospheric 

Administration (NOAA), som hører inn 

under Handelsdepartementet, ble det 

tidligere i år utarbeidet en rapport om 

temaet. Et utkast som Nature har fått 

adgang til, konkluderer med at global 

oppvarming kan bidra til økt orkanintensitet, 

og at dette må klargjøres. 

Dette synes å falle departementet tungt 

for brystet, og lederen for panelet som 

utarbeidet rapporten, fikk beskjed fra 

departementet om at rapporten ikke 

måtte offentliggjøres. Den offisielle 

begrunnelsen var at rapporten måtte 

gjøres mindre teknisk. 

Nature rapporterer også at forskere 

som mener at global oppvarming kan 

påvirke orkanaktiviteten, har vanskeligheter 

med å få fram sitt syn i amerikanske 

medier. Selv om det visstnok 

skal ha blitt noe lettere i det siste, skriver 

Nature at NOAAs pressemeldinger må 

innom Handelsdepartementet som en del 

av en 13 trinns godkjenningsprosess. 

Kilder: 

• K. Emanuel, Increasing destructiveness 

of tropical cyclones over the past 

30 years, Nature, 436 (2005), 686-688. 

• J. Giles. Is US hurricane report being 

quashed? Nature 443 (2006) 378. 

• C. W. Landsea og medarbeidere. 

Can we detect trends in extreme tropical 

cyclones? Science 313 (2006), 452 

– 454. 

• P. J. Webster og medarbeidere. Changes 

in Tropical Cyclone Number, Duration, 

and Intensity in a Warming Environment, 

Science, 309 (2005), 1855-1846. 

Last ned hele rapporten på www.climatechange.ca.gov 

KATRINA. Orkanen Katrina herjet USA høsten 2005 og satte global oppvarming på dagsorden. Foto: NASA 


Lavere klimagassutslipp: 

Hva skjer i Europa? 

Sverige: 

Ingen sektor 

avhengig av olje 

Sverige kan i henhold til EUs 

fordeling av unionens Kyoto-forpliktelser 

om utslippskutt øke CO 2 

- 

utslippene sine med fire prosent i 

perioden 1990 til 2012. Likevel 

har svenskene pålagt seg selv å 

redusere utslippene i samme periode 

med fire prosent. 

Den svenske oljekommisjonen 

la sommeren 2006 fram forslag til 

hvordan Sverige skal gå fram for 

å bryte avhengigheten av olje. 

Kommisjonen mot oljeavhengighet 

ble nedsatt på slutten av 

2005, og var sammensatt av 

representanter fra næringsliv, 

forskning, jord- og skogbruk og 

energibransjen. Ifølge TV4 lovet 

rapporten sommeren 2006 store 

endringer dersom de foreslåtte 

strategiene blir gjennomført. Aller 

størst blir forandringene innenfor 

transportsektoren. 97 prosent 

av dagens transport i Sverige 

bruker fossilt drivstoff. I 2020 

bruker bare 40-50 prosent oljebasert 

drivstoff. Energiforbruket 

totalt sett skal reduseres med 20 

prosent, industrien skal redusere 

bruk av olje med inntil 40 prosent 

og boliger og næringslokaler skal 

varmes opp uten olje. 

Kommisjonsleder Göran Persson 

forsikret ved presentasjonen 

BIOBRENSEL. Svensk jord- og skogbruk skal ifølge oljekommisjonen dyrke biobrensel i framtiden. 

av oljekommisjonens arbeid at det er helt 

rimelig å nå kommisjonens mål i løpet av de 

neste 15 årene. Hvorvidt den nye regjeringen 

vil legge vekt på kommisjonens arbeid, gjenstår 

å se. Person lovet at effektivisering skulle 

ha førsteprioritet og at fortløpende evaluering 

skulle sikre at oljekommisjonens foreslåtte 

tiltak ikke skulle bli å sammenlikne med det 

Persson kalte en udisiplinert slankekur. 

Svensk jord- og skogbruk skal ifølge 

oljekommisjonen dyrke biobrensel i framtiden. 

Ifølge kommisjonen kan det være snakk om 


en halv million hektar som kan brukes til å 

dyrke avlinger som skal gi energi. Økt tilvekst 

i svensk skog skal bli resultatet av mer effektiv 

skogsdrift. Oljekommisjonen bedyrer likevel at 

økt effektivisering ikke skal gå på bekostning 

av dyreog planteliv. 

Omleggingen til redusert oljeavhengighet 

kan komme til å bety store investeringer i 

næringsliv og samfunn – men oljekommisjonen 

la ikke fram regnestykker for dette. 


Storbritannia: 

Kanskje klimalov – men ikke 

tallfestede delmål 

Den britiske regjeringen har satt seg mål om 

å redusere utslippene av klimagasser med 60 

prosent innen 2050 for å unngå en temperaturøkning 

på to grader innen 2050. Dette 

målet blir av mange ansett som svært urealistisk 

– selv med forsiktige vekstscenarier 

– og rapporten Predict and Decide: Aviation, 

Climate Change and Policy fra Oxford 

University’s Environmental Change Institute 

påpekte i oktober 2006 at flytrafikk vil stå 

for 25 prosent av landets utslipp innen 2050 

dersom ikke ny politikk kommer på plass. 

Oxford University’s Environmental Change 

Institute hevder at regjeringen i stedet for å 

gjøre noe med saken, aktivt støtter utvidelse 

av luftfarten – noe som kan gi mer enn en 

dobling av antall passasjerer til 470 millioner 

årlig allerede i 2030. 

I september presenterte Tyndall Centre 

for Climate Change Research en rapport 

laget på oppdrag fra Friends of the Earth og 

The Cooperative Bank. Rapporten sammenfattet 

hva husholdninger, selskaper og det 

offentlige må gjøre for å kutte klimagassutslippene, 

og konkluderte med at 90 prosent 

kutt er nødvendig innen 2050. 

Om lag halvparten av de spurte i en britisk 

undersøkelse i september 2006 sa at de 

regner klimaendringer for å være en større 

trussel for verden enn terrorisme. 70 prosent 

ØKONOMISK LØNNSOMT. Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern, presenterte i slutten av oktober sin rapport Stern 

Review on the Economics of Climate change. Tony Blair og hans regjering sier også at Storbritannia ønsker en lederrolle i den 

internasjonale kampen mot klimaendringene. 

av de spurte sa også at de personlig har 

merket følgene av klimaendringene. Én 

måned senere kunne britiske nyhetsbyråer 

fortelle at den britiske regjeringen 

planlegger å ta med bremsing av klimaendringer 

i ny lovgivning. Regjeringen 

skal imidlertid ikke ha noe ønske 

om å sette mål for årlige utslippskutt. 

Men et flertall av de britiske parlamentsmedlemmene 

støtter slike årlige mål. 

Storbritannias forpliktende mål innenfor 

EU-systemet er å kutte utslippene av 

klimagasser med vel ti prosent i perioden 

1990 til 2012. 

Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, 

Nicholas Stern, presenterte 

i slutten av oktober sin rapport Stern 

Review on the Economics of Climate 

Foto: Scanpix 

change. 

Rapporten påpeker at det å handle raskt 

i forhold til klimaendringer kan hjelpe oss 

til å spare 16000 milliarder kroner sammenliknet 

med å ikke gjøre noe i det hele 

tatt. Etter at rapporten ble lagt fram, har 

den britiske regjeringen gjentatt målet 

sitt om 60 prosent kutt i klimagassutslippene 

innen 2050. Blair og hans regjering 

sier også at Storbritannia ønsker en lederrolle 

i den internasjonale kampen mot 

klimaendringene. Samtidig tar den britiske 

regjeringen til orde for et EU-mål om 

utslippskutt på 30 prosent innen 2020 og 

60 prosent innen 2050 - og en utvidelse av 

kvotehandelsystemet til å dekke mer enn 

halvparten av utslippene. 

EU: 

Etter skjema – men vil være best 

Globalt er målet å kutte utslippene 

av CO 2 

og andre klimagasser 

med 5,2 prosent innen 

2012 sammenliknet med 1990- 

utslippene. EU har samlet forpliktet 

seg til et kutt på åtte 

prosent innen 2012 – et kutt 

som er ujevnt fordelt i de ulike 


I desember i 2005 rapporterte 

European Environmental 

Agency om at EU ligger an 

til å redusere utslippene med 

bare 2,5 prosent – og om lag 

ett år senere signaliserer EUs 

miljøministre at det er nødvendig 

å kutte utslippene 

med 25 til 50 prosent innen 

2050. EU-kommisjonen 

refset i oktober i år medlemslandenes 

utslippsplaner 

for perioden 2008 til 2012. 

– Dersom medlemsland gir 

tillatelse til større utslipp 

enn det som er nødvendig 

for å dekke faktiske utslipp, 

blir fordelingen helt meningsløs, 

sa EUs miljøkommisær 

Dimas i forbindelse med EUmiljøministrenes 

møte. 

EU-kommisjonen lanserte 

i juni 2006 en kampanje som 

skal oppmuntre vanlige forbrukere 

til å gi sitt bidrag til 

KRITIKK. EUs kommissær for miljø, Stavros Dimas, kritiserer medlemslandene for å dele ut for 

mange utslippskvoter. Her sammen med Østerrikes miljøvernminister Josef Pröll. 

unionens utslippskutt. Det ønskede resultatet av kampanjen skal 

være at EU-borgerne sykler og går, skrur ned innetemperatur, 

skrur av lys og elektriske apparater de ikke trenger og at de gjenvinner 

forbruksprodukter. Dette skal ifølge miljøkomissær Dimas 

bidra til å gi EU en ledende rolle i internasjonalt klimaarbeid. 

Cicerone 5/2006 • 

Kilder: Regjeringen.se, The Guardian, BBC, CICERO, SSB. 

17 

Foto: eu2006.at

Ny satellittmetode 

måler ismasser 

Med satellittmålinger som viser endringer i jordas gravitasjon kan vi beregne hvor mye 

den totale ismassen i Arktis og Antarktis endres. Selv om den nåværende reduksjonen 

av Grønlandsisen er liten i forhold til den totale ismassen, kan nye resultater tyde på at 

hastigheten isen smelter med har økt med 250 prosent på tre år. 

Pål Prestrud 

Det er innlysende at det er vanskelig 

å måle endringer i de 

store ismassene på Grønland 

og i Antarktis. Særlig når en 

ønsker å måle endringene med 

en nøyaktighet ned på tideler 

eller hundredeler av en promille 

av de totale ismassene. Grønlandsisen 

dekker omtrent 1,8 

millioner kvadratmeter og har 

et volum på omtrent 2,8 millioner 

kubikkilometer, mens 

isen i Antarktis dekker om lag 

14 millioner kvadratkilometer 

og inneholder nærmere 30 millioner 

kubikkilometer is. 

Tradisjonelle metoder 

Over så store områder sier det 

seg selv at isen kan avta, tilta 

eller være stabil på flere forskjellige 

steder samtidig. Da 

nytter det lite med tradisjonelle 

målemetoder som blant annet 

brukes på småbreene i Norge 

og andre steder. Optiske instrumenter 

(fotoapparater), laser og 

radarer om bord på satellitter 

har siden midten av 1990-tallet 

vært tilgjengelige for å måle 

endringer i de store isbreene på 

kloden. Selv om disse metodene 

har sine svakheter, er de stadig 

blitt forbedret, og den rådende 

oppfatningen er at Grønlandsisen 

avtar, mens isen i Antarktis 

stort sett er i balanse. 

Endringer i jordas gravitasjon 

I løpet av 2006 har de første 

resultatene kommet fra anvendelsen 

av en helt ny metodikk, 

det såkalte GRACE (Gravity 

Recovery and Climate Experiment). 

GRACE består av to 

satellitter som ble skutt opp av 

NASA og den tyske romfartsorganisasjonen 

for fire år siden. 

Satellittene går med om lag 200 

kilometers mellomrom. GRACE 

måler endringer i jordas gravitasjonsfelt 

forårsaket av endringer i 

fordelingen av masse på jordas 

overflate. Enkelt sagt betyr dette 

at avstanden mellom satellittene 

endres når gravitasjonsfeltet 

endres. Denne avstanden kan 

måles med milliondels nøyaktighet. 

Hastigheten på smelting øker 

De første resultatene som ble 

publisert fra GRACE, viser at 

ismassene både i Antarktis og 

Grønland nå avtar med henholdsvis 

150 og 240 kubikkilometer 

is per år (Velicogna 

and Wahr 2006; Chen et al. 

2006; Velicogna et al. 2006). 

Med denne hastigheten vil det 

ta omtrent 10 000 år før Grønland 

er bart land, eller cirka 

1300 år før vi får en meter 

havnivåstigning fra den smeltende 

Grønlandsisen. Det som 

imidlertid er mest illevarslende 

er at hastigheten som Grønlandsisen 

smelter med ser ut til 

å ha økt med 250 prosent på tre 

år. Disse raske endringene ser vi 

også på satellittbilder fordi hastighetene 

på isstrømmene ut fra 

innlandsisen har økt betydelig. 

Nylig publiserte data fra bruk av 

radarer og såkalt interferometri 

for måling av hastigheten av 

disse isstrømmene i, bekrefter 

resultatene fra GRACE (Rignot 

and Kanagaratman 2006). Det 

betyr at det meste av istapet nå 

skyldes at is kalver og brekker 

av til havet. Noen av disse glasiale 

kalvingene er så store at de 

også kan registreres på det globale 

nettverket for jordskjelvregistreringer. 

De siste fem årene er 

antallet slike glasiale jordskjelv 

tre- til firedoblet (se figur). 

Men GRACE har også sine 

svakheter. Oppløsningen er 

relativt dårlig og metoden kan 

derfor bare brukes til å måle de 

aller største ismassene. Forskerne 

spekulerer på om signaler 

fra isbreer i nærheten av 

Grønland og jordas respons på 

issmelting fra den siste istiden 

kan påvirke resultatene. I slutten 

av oktober i år ble det publisert 

nye resultater fra GRACE 

som indikerer at reduksjonen 

i ismassene er mindre enn 

tidligere antatt (cirka 100 kubikkilometer 

per år), men de bekreftet 

at økningen i reduksjonen 

de siste årene har vært stor 

(Lutcke et al. 2006). 

Kilder: 

• Chen et al. 2006. Satellite Gravity 

Measurements Confirm Accelerated 

Melting of Greenland Ice Sheet. 

Science 313: 1958-1960 

• Ekstrom, G. et al. 2006. Seasonality 

and Increasing Frequency of 

Greenland Glacial Earthquakes. 

Science 311: 1756-1757. 

• Luthcke, S.B et al. 2006. Recent 

Greenland Ice Mass Loss by Drainage 

System from Satellite Gravity 

Observations. Science Express 

19.oktober 2006 (www.scienceexoress.org) 

• Rignot, E. and Kanagaratnam, 

P. 2006. Changes in the Velocity 

Structure of the Greenland Ice 

Sheet. Science 311: 986-990. 

• Velicogna, I. et al. 2006. Measurements 

of Time-Variable Gravity 

Show Mass Loss in Antarctica. Science 

311: 1754-1756 

• Velicogna, I. and Wahr, j. 2006. 

Acceleration of Greenland ice mass 

loss in spring 2004. Nature 443: 

329-332. 

ISKALVING. Noen 

glasiale kalvinger 

er så store at de kan 

registreres på det 

globale nettverket 

for jordskjelvregistreringer. 

De siste 

fem årene er antallet 

glasiale jordskjelv 

tre- til firedoblet. 


Iskjerner avslører 

klimahemmeligheter 

Iskjerner er et unikt arkiv for klimaendringer og atmosfærens 

sammensetning i fortiden. De kan også fortelle oss at det er lite 

sannsynlig at det blir en ny istid med det første. 

Atle Nesje 

Den 23. januar 2006 avsluttet 

japanske forskere boringen av 

en 3029 meter lang iskjerne 

på Dome Fuji på det høyeste 

punktet i Øst-Antarktis. Isen 

i bunnen av borehullet er 

omtrent en million år gammel. 

Dette er den eldste isen man 

noen gang har tatt prøver av. 

Prøvene vil gi detaljert informasjon 

om klimaog miljøendringer 

på jorda gjennom 

tidene. Iskjerner som har blitt 

tatt tidligere på Grønland og 

i Antarktis (figur 1) har gitt 

helt unik informasjon om klimaendringer 

og atmosfærens 

sammensetning i fortiden. 

Innlandsisene på Grønland 

og i Antarktis er bygget opp 

av snø som har falt gjennom 

tidene. Nær overflaten er årslagene 

i isen relativt tykke, mens 

lenger nede i isen blir årslagene 

mer sammenpresset og dermed 

tynnere (figur 2). Isen og luftbobler 

mellom iskrystallene 

kan brukes til å studere kontinuerlige 

endringer i lufttemperatur 

og drivhusgasser, som 

karbondioksid og metan, langt 


Atle Nesje 


geovitenskap, Universitetet i 

Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret 



ELDST. En million år gammel is fra bunnen av et borehull på Dome Fuji i Antarktis. 

nom siste istid, såkalte ’Dansgaard-Oeschger 

events’, navngitt 

etter to av pionerene innen 

iskjerneforskning, og kvantitative 

rekonstruksjoner av konsentrasjoner 

av drivhusgassene 

fra luftbobler i iskjernene, er to 

av de mest banebrytende resultatene. 

Iskjerner har som andre 

klimaarkiver, som for eksempel 

havbunns- og innsjøsedimenter, 

treringer og koraller, 

høy tidsoppløsning kombinert 

med at de går langt tilbake i 

tid. De dekker dermed flere 

Foto: REUTERS/SCANPIX. 

Iskjernestudier 

Iskjernestudier er en relativt 

ung vitenskap. Det begynte 

egentlig på 1960-tallet da 

amerikanske, danske og sveitsiske 

forskere tok de første 

dype kjerneprøvene fra Camp 

Century på Nordvest-Grønland. 

Siden har det vært mange 

nasjonale og internasjonale 

studier som har forandret vår 

kunnskap om jordas klimasystem. 

Dokumentasjonen 

fra grønlandsisen av en serie 

hurtige klimaendringer gjenistids- 

og mellomistidssykler. 

Kombinasjonen av den høye 

tidsoppløsningen og de mange 

klimaparametrene og data over 

atmosfærens sammensetning 

fra de samme iskjernene gjør 

iskjerner ekstremt verdifulle 

som klimaarkiv. For eksempel 

viser iskjerneprøver at klimavariasjonene 

og endringer 

i drivhusgassene har variert i 

takt med hverandre så langt 

tilbake man har data, dvs. de 

siste om lag 800 000 årene. 


Figur 1. De røde prikkene viser områder der det har blitt tatt iskjerneprøver. Kartet er fra PAGES 

News 14(1), april 2006. 

Figur 2. Skisse av oppbygningen av en innlandsis. Det gunstigste stedet å ta iskjerneprøver er 

vanligvis på midten av innlandsisen. Årslagene blir tynnere med økende dyp. Fra Schwander (2006). 

C O 2 [ ppm v ] δ 1 8 O b enthi c [°/ ° ° 

] 

3. 0 

4. 0 

5. 0 

320 

280 

240 

200 

Vostok 

Figur 3. Øverst: Oksygenisotopdata fra bunnlevende, marine mikro-organismer (foraminiferer), 

som gjenspeiler det globale isvolumet, viser endringen fra 40.000 til 100.000-årssykler for rundt 

900.000 år siden. I midten: Endringer i deuterium (stabil isotop) som viser temperaturutviklingen 

over innlandsisen i Antarktis over de siste ~800.000 år. Nederst: Variasjoner i karbondioksidinnholdet 

i Vostok-iskjernen i Øst-Antarktis. For lokalisering, se figur 1. Fra Brook m fl. (2006). 

Varm mellomistid 

Vi lever i en varm mellomistid 

i en serie av kalde og varme 

Ice Core Science 

EPICA Dome C 

EPICA Dome C 

δ 18 O stack 

160 

0 250 500 750 1000 12 50 1500 

age [kyr before present] 

-350 

-380 

-410 

-440 

-470 

° ° 

] 

δ D [° / 

perioder. De varme mellomistidene 

opptrer omtrent hvert 

100 000 år. Resultater fra 

iskjerner boret i Antarktis 

viser at gjennom de siste 650 

000 årene har karbondioksid 

og andre drivhusgasser fulgt 

disse klimasyklusene (figur 

3). Man mangler imidlertid 

en forståelse for den naturlige 

reguleringen av karbondioksid 

og forsterkningen som 

gjør at klimasystemet blir så 

sensitivt. Disse faktorene er 

viktig å få bedre forståelse for 

når man skal lage prognoser 

for klimaet i framtiden. 

Iskjerner fra Øst-Antarktis 

Gjennom de siste 25 årene 

har tre boringer på den russiske 

Vostok-stasjonen i 

Øst-Antarktis (figur 1) gitt 

detaljert informasjon om 

tidligere klimaog miljøendringer. 

På dette stedet er 

innlandsisen 3750 m tykk 

og akkumulasjonen gjennomsnittlig 

bare 3-4 cm i 

året. I januar 1998 ble et 

samarbeidsprosjekt mellom 

Russland, Frankrike og USA 

i stand til å bore hull 5G på 

Vostok. Denne iskjernen er 

den lengste som noen gang 

er boret og nådde et dyp på 

3623 meter. Boringen stoppet 

130 meter over en stor innsjø 

under innlandsisen kalt Lake 

Vostok. Denne iskjernen kan 

deles i tre distinkte sekvenser. 

De øvre 3310 meterne er en 

uforstyrret sekvens av islag. 

Analyser av denne delen 

resulterte i rekonstruksjon 

av klimaet og innholdet av 

drivhusgasser gjennom fire 

glasiale/interglasiale (istider/ 

mellomistider) sykluser tilbake 

420 000 år før nåtid. 

Mellom 3310 og 3539 

meter er det indikasjoner 

på at isen har blitt utsatt 

for deformasjon, og dermed 

forstyrrelser av den opprinnelige 

lagdelingen som skyldes 

bevegelser i isen. Under 

3539 meter består kjernen 

av is som er påfrosset fra 

den underliggende Vostokinnsjøen. 

Figur 4 viser utvalgte 

parametre som har blitt 

målt i Vostok-iskjernen. 

Dataene viser at klimaet har 

vært i stadig endring. Temperaturforskjellen 

på overflaten 

av Antarktis-isen har 

vært i størrelsesorden 12 

grader. Sagtakk-mønsteret 

i isotopkurven som gjenspeiler 

temperaturutviklingen 

(kurven nest øverst) viser 

store likheter med den globale 

havnivåkurven rekonstruert fra 

havbunnsdata (nederst). Det 

høyere støvinnholdet når innlands-isen 

var på sitt største 

henger sammen med større 

vegetasjonsfrie områder, mer 

kontinentale forhold (lavere 

havnivå) og trolig mer intense 

vinder. Den nære sammenhengen 

mellom klima, karbondioksid 

og metan gjennom 

fire glasiale sykluser støtter 

hypotesen om at drivhusgasser 

er forsterkere av jordbaneparametrene 

– såkalte orbitale 

parametre (jordbanens form, 

jordaksens helningsvinkel og 

når på året jorda er nærmest 

sola). 

Ny istid? 

EPICA (European Project 

for Ice Coring in Antarctica)- 

iskjernen fra Dome C (figur 1) 

viser at de øverste 2770 meterne 

med is tilsvarer perioden som 

ble prøvetatt i Vostok-iskjernen 

og at det er nesten 500 meter 

med eldre is under (EPICAcommunity 

members, 2004). 

Iskjernedataene fra Vostok og 

EPICA viser klimautviklingen 

og innholdet av drivhusgasser i 

atmosfæren gjennom åtte glasiale 

sykler i løpet av de siste 740 

000 år (figur 5). Temperaturvariasjonene 

er karakterisert 

av hundretusenårs-sykluser. 

Klimasyklusene før 400 000 år 

er imidlertid forskjellige fra de 

senere. Mellomistidene hadde 

mye lavere utslag før 450 000 

år siden, men synes å ha vart 

noe lenger innen hver syklus. 

Isotopstadium 11 (MIS11, 

figur 5) har blitt sett på som 

en mulig analog – men uten 

menneskelig påvirkning – for 

den mellomistiden vi lever i 

nå på grunn av samme orbitale 

pådriv. Isotopstadium 11 var 

en svært lang mellomistid, hele 

28 000 år. Til sammenligning 

har dagens mellomistid så 

langt vart i omtrent 11 500 år. 

Vi trenger derfor trolig ikke 

bekymre oss for en ny istid 

med det første, med mindre de 

menneskeskapte klimaendringene 

overstyrer de naturlige 

klimavaria-sjonene. 

Planterester i isen 

På Grønland avsluttet 

man i 2003 boringen av en 

kontinuerlig, 3090 meter 

lang iskjerneprøve (kalt 

NorthGRIP, figur 1) ned 


til bunnen av innlandsisen. Isen i bunnen var 

123 000 år gammel. Årslagene nær overflaten var 19 cm tykke, 

mens årslagene nær bunnen var omtrent 1 cm tykke. Isen på 

undersiden av isen ved NorthGRIP-borehullet smelter omtrent 

7 mm i året. Da man nådde ned til fjellet, strømmet smeltevann 

45 meter opp i borehullet på grunn av trykket. I nedre 

deler av iskjernen fant man planterester. Ett av fragmentene 

er identifisert som vier (selje), mens noen ørsmå fragmenter er 

enten gran eller lerk. Planterestene er mest sannsynlig fra perioden 

før innlandsisen på Grønland ble dannet for over 120 

000 år siden. Dagens mellomistid, holosen, dekker de siste 11 

703 årene og går fra overflaten og 1490 meter nedover i isen. 

Siste istid er representert med 1600 meter med is og går tilbake 

til 115 000 år før nåtid, mens de nederste 90 meterne 

med is dekker siste mellomistid, kalt eem. 

Framtidige iskjernestudier 

Det er planlagt et program for dype iskjerneboringer i Antarktis 

med kjerner som går tilbake minst 900 000 år og som 

dermed vil dekke perioden da klimaet gikk over fra 40 000 til 

100 000-års sykluser. Ved å studere samspillet mellom klima 

og biogeokjemiske parametre før og etter denne overgangen, 

håper man å få en bedre forståelse for den naturlige klimavariabiliteten 

som førte til dagens klimamønster. Videre er det 

planlagt en boring på Grønland som dekker hele siste mellomistid. 

Det er også et mål å etablere et nettverk av iskjernedata 

fra begge halvkuler som dekker de siste 40 000 år og et 

globalt nettverk som dekker de siste 2000 år. 

climate relationship during the late Pleistocene. Science 310, 

1313-1317. 

• Schwander, J. 2006: Dating ice cores. Pages News 14(1), 21-22. 

• Wolff, E. 2006: European Project for Ice Coring in Antarctica 

(EPICA). Pages News 14(1), 31-33. 

δ D ( ‰ ) 

C H 4 (p.p.b.v. ) 

-420 

-440 

-460 

-480 

700 

600 

500 

400 

11.3 

9 . 3 

7 . 5 

400 300 200 100 0 

Age (kyr BP) 

Figur 4. Utvalgte parametre (støv, deuterium, karbondioksid, metan) som har blitt målt i Vostokiskjernen. 

Kurven nederst viser variasjoner i det globale havnivået. Etter Raynaud m fl. (2005). 

5 . 5 

0 

0.5 

1 

1.5 

280 

240 

200 

160 

0 

-50 

-100 

(p.p.m.) 

Dust 

C O 2 (p.p.m.v. ) 

S ea level (m ) 

Referanser 

• Brook, E.J., Wolff, E., Dahl-Jensen, D., Fischer, H., Steig, E., 

on behalf of the IPICS Steering Committee 2006: The future 

of ice coring: International Partnerships in Ice Core Sciences 

(IPICS). Pages News 14(1), 6-10. 

• Dahl-Jensen, D. 2006: NGRIP ice core reveals detailed climatic 

history 123 kyrs back in time. Pages News 14(1),15-16. 

• EPICA-community members 2004: Eight glacial cycles from 

an Antarctic ice core. Nature 429, 623-628. 

• NGRIP Members 2004: High resolution records of northern 

Hemisphere climate extending to the last interglacial period. 

Nature 431, 147-151. 

• Raynaud, D., Barnola, J.M., Souchez, R., Lorrain, R., Petit, 

J.R., Duval, P. og Lipenkov. V.Y. 2005: The record for marine 

isotope stage 11. Nature 436, 39-40. 

• Siegenthaler, U., Stocker, T.F., Monnin, E., Lüthi, D., Schwander, 

J., Stauffer, B., Raynaud, D., Barnola, J.-M., Fischer, H., 

Masson-Delmotte, V. og Jouzel, J. 2005: Stable carbon cycle- 

C O 2 [ ppmv ] 

δ 1 8 O S W [°/ ° ° 

] 

2.0 

3.0 

4.0 

5.0 

320 

280 

240 

200 

160 

MIS 5.5 

Vostok 

Vostok 

δ 18 O SW stack 

MIS11.3 

EPICA Dome C 

EPICA Dome C 

EPICA Dome C 

-350 

-380 

-410 

-440 

-470 

900 

750 

° ° 

] 

δ D [° / 

2000 

600 

450 

C H 4 [ppbv ] 

Rettelse: 

Cicerone 4-2006 beskrev eksempler på lekkasjer av naturlig lagret CO 2. 

Slike 

lekkasjer har skjedd fra innsjøer i vulkanske områder flere steder i verden. 

Lekkasjen som drepte 1700 personer i 1986, kom fra innsjøen Lake Nyos i det 

afrikanske landet Kamerun. En annen stor lekkasje av naturlig lagret CO 2 

og 

hydrogensulfid skjedde i Dieng-platået i Indonesia i 1979. Cicerone beklager 

sammenblandingen av geografiske betegnelser! 

[ppb] 

mass 

dust 

1500 

1000 

500 

EPICA Dome C 

0 

0 200 400 600 800 

age [kyr before present] 

Figur 5. Iskjerneparametre gjennom de siste 740.000 år fra Vostok og EPICA sammenholdt med 

oksygenisotopdata fra bunnlevende, marine mikro-organismer (foraminiferer), som gjenspeiler 

variasjoner i det globale isvolumet (øverst). Fra Wolff (2006). 

300 


Nordnorske kommunar 

i hardt vêr 

Sårbarheit for klimaendringar varierer frå kommune til kommune. 

Med utgangspunkt i alle dei 89 nordnorske kommunane har 

Vestlandsforsking prøvd ut ein indikator-modell som tar sikte på å 

vise denne regionale variasjonen. Arbeidet kan danne grunnlag for 

klimatilpassing på lokalt nivå. 

Carlo Aall, Kyrre Groven 

og Hogne Sataøen 

I Norge blir debatten om klimatilpassing 

drive fram langs tre 

aksar: Den tyngste er forskingsaksen, 

med ei stor overvekt 

av naturvitskapleg forsking 

om verknader (i naturen) av 

klimaendringar. Forskingsprogrammet 

NORKLIMA er den 

viktigaste drivkrafta her. Så 

er det ein såkalla ” top-down” 

forvaltningsakse, som gjeld 

utforming av ein nasjonal klimatilpassingsstrategi. 

Direktoratet 

for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) står for 

dette arbeidet i samarbeid med 

Miljøverndepartementet. Til 

sist er det ein” bottom-up” for- 

Carlo Aall 

er forskningsleiar ved 

Vestlandsforsking (carlo. 

all@vestlandsforsking.no). 

Kyrre Groven 

er forskar 

Vestlandsforsking (kyrre. 

groven@vestlandsforsking.no). 

Hogne Sataøen 

er trainee ved 

Vestlandsforsking (kyrre. 

groven@vestlandsforsking.no). 

STORM I NORD. Fjøset hadde stått i over 100 år, men høsten 2000 ble stormkastene for sterke. Anna Mygland Eilertsen fra Kjøpstad i Gildeskål i 

Nordland plukker opp svigermorens mattefiller. 

valtningsakse som gjeld lokal 

klimatilpassing, med kommunane 

som drivkraft. Vi vil her 

rapportere resultat frå eit prosjekt 

som prøver å kombinere 

alle desse tre aksane. 

Lokal klimasårbarheit i Nord-Norge 

Ideelt sett skulle vi ha framstilt 

eit kart som viser den samla 

klimasårbarheita, der vi veg 

saman dei ulike tema og indikatorane, 

for dermed å ende 

opp med ei samla rangering 

av dei mest sårbare kommunane. 

Sjølv om det er vanskeleg 

å vege saman så ulike 

dimensjonar som det model- 

Illustrasjonsfoto: Scanpix 

len vår opererer med, er det 

største problemet at vi manglar 

data for fleire tema og indikatorar. 

Vi har derfor vurdert 

det som rett å avgrense oss til 

å framstille dei samla resultata 

utan bruk av kart. Tabell 

1 samanstiller resultata frå 

granskinga. Han viser for det 


første val av sårbarheitstema og -indikatorar, 

inklusive ei markering av dei indikatorane der 

kunnskapsgrunnlaget er for dårleg til å gjere 

konkrete vurderingar av sårbarheit. Vidare 

inneheld tabellen ei opplisting av kommunane 

som står fram som dei mest utsette i høve til 

den enkelte indikatoren. Med to unntak er 

kommunane rangert innbyrdes. Tabell 2 viser 

dei fire nordnorske kommunane som gjennom 

bruk av modellen står fram som dei potensielt 

mest sårbare. Det gjeld Loppa i Finnmark, 

Målselv i Troms og Moskenes og Grane i 

Nordland. Alle desse kom ut blant dei ”antatt 

mest utsette” i høve til fire eller fem av indikatorane. 

Denne førebelse kartlegginga inneheld 

ikkje vurderingar av om skadeforebyggande 

tiltak lokalt kan ha gjort den einskilde kommunen 

mindre sårbar for klimaendringar. 

Vidareutvikling av indikatormodellen, betre 

datagrunnlag og ny innsikt i samanhengane 

rundt klimasårbarheit vil seinare kunne føre 

til ei endra rangering av kommunane. 

Metodiske utfordringar 

Ei samanstilling av sårbarheitsindikatorane 

som vi har gjort her kan etter vår meining 

vere ein god måte å plukke ut kommunar 

for vidare sårbarheitsanalysar på lokalt nivå. 

Enkeltindikatorar kan vere meir eller mindre 

robuste, og det er all grunn til å handtere eit 

slikt materiale med varsemd. Vi kan ikkje på 

dette grunnlaget felle nokon endeleg dom over 

kva nordnorske kommunar som er dei mest 

klimasårbare, og ein slik grov analyse på overordna 

nivå kan ikkje erstatte meir djuptpløyande 

lokale sårbarheitsanalysar. Vi meiner 

likevel metoden er veleigna til det formålet 

han var utvikla for: å plukke ut kommunar 

som det kan vere særleg grunn til å studere 

meir inngåande. 

Det er likevel nokre grunnleggande 

metodiske utfordringar hefta ved modellen, 

og det gjeld korleis vi kan lage relevante 

framskrivingar. Skal det vere mogleg å lage 

lokale klimatilpassingsstrategiar må vi kome 

bort frå ein situasjon med stor grad av 

statiske framskrivingar – slik situasjonen er 

i dag og slik analysen vår er nok eit eksempel 

på – og til ein situasjon med dynamiske 

framskrivingar. Meir presist inneber dette 

tre utfordringar som vil gjelde i ulik grad 

for ulike sårbarheitstema og indikatorar: 

1. Styrke kunnskapen om korleis klimaendringane 

kan påverke utviklinga for 

gitte tema og i gitte sektorar 

2. Ta i bruk eksisterande kunnskap frå 

forskningsprosjektet RegClim for å analysere 

korleis klimaendringar kan påverke 

utviklinga lokalt i gitte sektorar 

3. Ta i bruk kjente metodar for også å ta 

omsyn til endringar i samfunnsøkonomiske 

rammevilkår, som t.d. den regionale 

analysemodellen PANDA (Plan- og 

analysesystem for Næringsliv, Demografi 

og Arbeidsmarknad), som er eigd av 

fylkeskommunane og Miljøverndepartementet. 

“Ideelt sett skulle vi ha framstilt eit kart som viser den samla 

klimasårbarheita, der vi veg saman dei ulike tema og indikatorane, 

for dermed å ende opp med ei samla rangering av 

dei mest sårbare kommunane.” 

Tabell 1. Dei antatt mest sårbare blant alle 89 nordnorske kommunar i høve til dei einskilde sårbarheitstema og indikatorar. 

Sårbarheitstema Indikator Antatt mest utsette kommunar 

Naturlig sårbarheit 

Flaum km vassdragsstrekning prioritert for 

flaumsonekartlegging 

Ekstremt høg vasstand 

Andel vegar / hamner som ligg inntil x 

meter over høgste astronomiske tidevatn 

1. Alta 

2. Nordreisa 

3. Målselv 

4. Grane 

5. Kárásjohka/Karasjok 

6. Vefsn 

Saltdal 

7. Hattfjelldal 

Manglar grunnlag 

Leirskred Tal historiske skadeskred 1. Målselv 

2. Vefsn 

3. Hemnes 

Tørrsnøskred Tal historiske skadeskred 1. Karlsøy 

2. Vestvågøy 

3. Tromsø 

Lyngen 

4. Loppa 

Jordskred Tal historiske skadeskred 1. Skjerstad 

2. Balsfjord 

Skred generelt 

Erosjon 

Vinterskade på eng 

Samfunnsøkonomisk sårbarheit 

Andel av riks- og fylkesvegane gjennom 

potensielt skredfarlig område 

Tettstadareal innafor potensielt skredfarlig 

område 

Andel dyrka mark med stor/svært stor 

erosjonsrisiko ved haustpløying 

Fare for isbrann (indikator er ikkje ferdig 

utvikla av NIJOS) 

1. Torsken 

2. Loppa 

3. Gáivuotna/Kåfjord 

4. Moskenes 

5. Flakstad 

1. Tromsø 

2. Fauske 

3. Loppa 

4. Rana 

5. Nordkapp 

8. Hemnes 

9. Beiarn 

10. Deatnu Tana 

11. Guovdageaidnu/Kautokeino 

12. Rana 

Sør-Varanger 

13. Bodø 

4. Bardu 

Rana 

Nesna 

Porsanger 

5. Hammerfest 

Nordkapp 

6. Alta 

7. Lenvik 

3. Vestvågøy 

Narvik 

6. Berg 

7. Skjervøy 

8. Ibestad 

Tysfjord 

6. Meløy 

Torsken 

7. Sortland 

8. Vågan 

Manglar grunnlag. Dessutan lite aktuelt for Nord-Norge i dagens situasjon 

Manglar grunnlag 

Næringsverksemd Andel sysselsette innan risikonæringar 1. Vevelstad 

2. Moskenes 

3. Flakstad 

4. Dønna 

5. Steigen 

Infrastruktur: transport Klimagassutslepp frå transport per 

innbyggar 

Infratruktur: leidningar 

1. Avløps- og vassleidningar per innbyggar 

2. Brot i kraftforsyninga 

1. Grane 

2. Kvalsund 

3. Nesseby 

4. Hamarøy 

5. Sørfold 

Infrastruktur: bygningar Kommunalt byggetilsyn Manglar grunnlag 

Energi Energiforbruk per innbyggr 1. Tysfjord 

2. Lenvik 

3. Meløy 

4. Evenes 

5. Grane 

6. Vega 

7. Træna 

8. Værøy 

9. Sømna 

10. Røst 

6. Storfjord 

7. Evenes 

8. Balsfjord 

9. Målselv 

10. Gratangen 

Manglar grunnlag pga. svak rapportering i KOSTRA (1) , og lite feil- og 

avbrotsstatistikk på kommunenivå (2) 

6. Kvalsund 

7. Bjarkøy 

8. Nesseby 

9. Målselv 

10. Hamarøy 

Tabell 1 forstetter på neste side 


Tabell 1 forts. Dei antatt mest sårbare blant alle 89 nordnorske kommunar i høve til dei einskilde sårbarheitstema 

og indikatorar. 

Sårbarheitstema Indikator Antatt mest utsette kommunar 

Institusjonell sårbarheit 

Økonomiske ressursar 

Kompetanse 

SSB si gruppering etter økonomisk evne. 

Kommunar i kategoriane ”høge bundne 

kostnader per innbyggar, samt middels/ 

låge frie disponible inntekter ” 

Lønsutgifter til fysisk planlegging, 

kulturminnevern, natur og nærmiljø per 

innbyggar 

Leirfjord 

Grane 

Nesna 

Lurøy 

Proaktiv evne Alder for kommuneplanen sin arealdel 1. Bø 

2. Evenes 

3. Skjervøy 

4. Sørreisa 

5. Vadsø 

Reaktiv evne 1. Status ROS-analyse 1 Moskenes 

Kvæfjord 

Torsken 

Kåfjord 

2. Status plan for kommunal kriseleiing 1. Herøy 

2. Rødøy 

Gildeskål 

Lødingen 

Ballangen 

”Levande lokalsamfunn” 1. Folketalsprognosar 1. Bjarkøy 

2. Loppa 

3. Beiarn 

4. Hasvik 

5. Tjeldsund 

2. Arbeidsløyse 1. Båtsfjord 

2. Loppa 

3. Vardø 

4. Nordkapp 

5. Guovdageaidnu/ 

Kautokeino 

Rødøy 

Gildeskål 

Tjeldsund 

Manglar grunnlag pga svak rapportering i KOSTRA (55 % av dei 

aktuelle kommunane manglar) 

6. Hammerfest 

7. Lavangen 

8. Dyrøy 

9. Kvænangen 

Hasvik 

Nesna 

Deatnu/Tana 

Flakstad 

Gratangen 

Sørreisa 

3. Lyngen 

6. Moskenes 

7. Hamarøy 

8. Vevelstad 

9. Gamvik 

10. Sørfold 

6. Måsøy 

7. Lebesby 

8. Gamvik 

9. Værøy 

10. Bø 

1 

For ”status ROS-analyse” fører vi opp dei kommunane som har fått desse merknadene 

frå fylkesmannen: ”ingen plan, ikkje starta, usikker, ikkje utarbeidd. Samanlikning på 

tvers av fylka kan vere problematisk her pga. ulik rapportering. 

Tabell 2. Kommunar som kjem ut med høg sårbarheit på flest indikatorar; aktuelle sårbarheitsindikatorar og rangering 

innafor desse 

Kommune Tal forekomstar 

Treff på desse sårbarheitsindikatorane (rangering): 

Loppa 5 - Tørrsnøskred: Tal historiske skadeskred (5) 

- Skred generelt: Del av riks- og fylkesvegane gjennom potensielt 

skredfarlig område (2) 

- Skred generelt: Tettstadareal innafor potensielt skredfarlig område (3) 

- ”Levande lokalsamfunn”: Folketalsprognosar (2) 

- ”Levande lokalsamfunn”: Arbeidsløyse (2) 

Målselv 4 - Flaum: km vassdragsstrekning prioritert for flaumsonekartlegging (3) 

- Leirskred: Tal historiske skadeskred (1) 

- Transport: Klimagassutslepp frå transport per innbyggar (9) 

- Energi: Energiforbruk per innbyggar (9) 

Grane 4 - Flaum: km vassdragsstrekning prioritert for flaumsonekartlegging (4) 

- Transport: Klimagassutslepp frå transport per innbyggar (1) 

- Energi: Energiforbruk per innbyggar (5) 

- Økonomiske ressursar: SSB si gruppering etter økonomisk evne (inga rangering) 

Moskenes 4 - Skred generelt: Del av riks- og fylkesvegane gjennom potensielt skredfarlig område (4) 

- Næringsverksemd: Del sysselsette innan risikonæringar (2) 

- Reaktiv evne: Status ROS-analyse (inga rangering) 

- ”Levande lokalsamfunn”: Folketalsprognosar (6) 

Regional klimasårbarheitsanalyse 

for Nord-Norge 

Prosjektet ”Regional klimasårbarheits-analyse for Nord- 

Norge” er utført på oppdrag frå Norsk Polarinstitutt som del 

av prosjektet ”Norsk oppfølging av Arctic Climate Impact 

Assessment” (NorACIA, tidlegare ACIA2). Vi har gjort ein 

regional klimasårbarheitsanalyse for Nord-Norge med 

kommunen som nivå for dataoppløysing (Groven m.fl, 2006). 

Prosjektet er definert som modul 1. Seinare modular vil vere 

(2) å gjennomføre ein lokal klimasårbarheitsanalyse og (3) 

utarbeide ein lokal klimatilpassingsstrategi i eit avgrensa tal 

forsøkskommunar. CICERO, Met.no og Vestlandsforsking har i vår 

sendt ein søknad til NORKLIMA om å gjennomføre modul 2 og 3. 

I prosjektet har vi vidareutvikla og prøvd ut ein indikatormodell 

for vurdering av lokal klimasårbarheit som er ei vidareutvikling 

av ein modell utvikla i samarbeid mellom CICERO, ProSus og 

Vestlandsforsking. Modellen opererer med indikatorar for tre 

typar sårbarheit: naturlig, institusjonell og samfunnsøkonomisk 

sårbarheit. 

1. Med naturlig sårbarheit forstår vi sårbarheit overfor naturlige 

prosessar som er gjenstand for påverknad av klimaendringar. 

2. Med samfunnsøkonomisk sårbarheit forstår vi 

samfunnsmessige eigenskapar og prosessar som påverkar den 

lokale sårbarheita overfor klimaendringar. I dette ligg også 

endringar i klimapolitikken som t.d. innføring av avgifter på 

utslepp. 

3. Institusjonell sårbarheit heng saman med kapasiteten 

ved lokale institusjonar til å gjennomføre tiltak for å tilpasse 

lokalsamfunnet til klimaendringar. 

Kommunar som er sårbare innanfor alle desse 

sårbarheitskategoriane står dårlegast rusta til å møte framtidige 

klimaendringar. 

Den første utfordringa gjeld særleg for 

spørsmålet om dei økologiske konsekvensane 

av klimaendringar. Vi har etter kvart mykje 

kunnskap om effektane i høve til dei såkalla 

abiotiske forholda, som skred og flaum, men 

for dei biotiske forholda (økosystemkonsekvensar) 

er det i hovudsak utvikla indikatorar 

på at det er klimatiske endringar, og få 

indikatorar på økosystemkonsekvensar av dei 

same endringane. 

Den andre utfordringa gjeld korleis ein 

skal gjere kunnskapen frå RegClim operativ i 

forhold til ulike samfunnssektorar. Den vanlege 

tilnærminga i sektorvise klimaeffektvurderingar 

– noko som også gjeld i vår analyse 

– er å gjere statiske framskrivingar basert 

på ulike former for ”harde” dataanalysar, og 

så supplere med meir lauslege (”mjuke”) vurderingar 

av korleis framtidige klimaendringar, 

slik desse vert omtalt i RegClim, vil kunne slå 

ut. Utfordringa er å få til ei meir systematisk 

vurdering av korleis framtidige klimaendrin- 


DEBATT 

gar vil påverke ulike sektorar. 

Den tredje utfordringa dreier 

seg for det første om å innlemme 

den samfunnsøkonomiske sårbarheita 

i vurderinga av den 

samla klimasårbarheita. Dette 

er forhold som ofte ikkje er med 

i analysar av klimasårbarheit. 

Vidare er det viktig også her å få 

inn det dynamiske elementet. I 

motsetning til det som er tilfelle 

når det gjeld innverknad frå klimaet, 

finst det her verktøy som 

gjer instrumentelle koplingar 

mellom endring i samfunnsøkonomiske 

føresetnader og korleis 

dette kan slå ut for ulike faktorar 

(indikatorar). Eit slik verktøy 

er analysemodellen PANDA, 

ein analysemodell som først 

og fremst kan nyttast til å gjere 

framskrivingar av befolknings- og 

sysselsettingsutviklinga regionalt 

og for einskildkommunar. 

Frå regionale til lokale analysar 

Den analysen som er gjort her er 

tenkt å bli følgd opp med lokale 

analysar. Som vist over er det 

ikkje mogleg å lage ei fullgod 

rangering av kommunane på 

grunn av uvisse i kunnskapsgrunnlaget 

og/eller avgrensingar 

i datagrunnlag for nokre av indikatorane. 

Metodiske svakheiter 

når det gjeld å lage dynamiske 

framskrivingar av utviklinga 

er også ei viktig avgrensing. Vi 

meiner likevel å ha vist at det 

er mogleg å få etablert ein slik 

metode. 

Referansar 

• Groven, K., Sataøen, H., Aall, 

C. (2006): Regional klimasårbarheitsanalyse 

for Nord-Norge. 

Norsk oppfølging av Arctic Climate 

Impact Assessment (NorA- 

CIA). VF-rapport 4/06. Sogndal: 


• Næss. L.O., Norland, I.T., Lafferty, 

W.M., Aall, C. (2006): Data 

and processes linking vulnerability 

assessment to adaptation 

decision-making on climate 

change in Norway. Global Environmental 

Change, 16:221–233. 

• O’Brien, K., Sygna, L., Haugen, 

J.E. (2004) : Vulnerable or resilient? 

A Multi-scale assessment of 

climate impacts and vulnerability 

in Norway. Climatic Change 64 

(1–2), 193–225. 

• Aall, C., Norland, I.T. (2003): 

Indikatorer for vurdering av 

lokal klimasårbarhet. VF-rapport 

15/2003. Sogndal/Oslo: 

Vestlandsforsking/ProSus. 

Skepsis til CO 2 lagring i 

Cicerone nr 4-2006 

Svein Staal Eggen 

Artikkelen har basis i 

forskningsresultater fra et 

CO 2 

-injeksjonspilotprosjekt i 

USA der man har injisert en 

mengde på 1600 tonn CO 2 

og studert hvordan denne 

har fordelt seg i et dypt 

liggende sandsteinsreservoar, 

samt studert endringer i den 

kjemiske sammensetning til 

formasjonsvæsken. Omtalen 

som disse resultatene 

har fått i blant annet i New 

Scientist viser hvor farlig det 

er for en artikkelforfatter å 

spekulere utover det man 

egentlig har belegg for. I 

dette tilfellet har en setning 

som lyder ” could ultimately 

create pathways in the rock 

seals or well cements for 

CO 2 

and brine leakage” 

blitt videreformidlet på en 

slik måte at det tegnes et 

bilde av CO 2 

som ”spiser seg 

vei gjennom bergartene” og 

lekker ut på overflaten. Utsagnet 

i artikkelen er ikke 

begrunnet i noen forsøk på 

å kvantifisering av de effektene 

det refereres til. Det 

faktum at CO 2 

løses i vann 

og dermed endrer pH og vil 

løse opp noen mineraler er 

velkjente. Konsekvenser av 

karbonatoppløsning som det 

vises til i Frio sandsteinen, 

vil sterkt avhenge av den 

mineralogiske sammensetning 

til reservoaret og er for 

eksempel helt uproblematisk 

i et reservoar som Utsira formasjonen 

på Sleipner feltet 

(der Statoil lagrer 1million 

tonn CO 2 

per år) der det 

bare er noen få prosent karbonat. 

Cicerones videre kobling 

av dette mot CO 2 

-utslippet 

i lake Nyos i Kamerun 

er videre med på å gi et 

inntrykk av at en lekkasje fra 

et dyptliggende reservoar vil 

kunne få katastrofale følger. 

Lake Nyos er en innsjø 

som får tilført CO 2 

fra vulkansk 

aktivitet i området. 

CO 2 

ble her sluppet løs ved 

at vannmassene i innsjøen 

blir ”invertert” og oppløst 

CO 2 

frigies. Dette er en ”setting” 

som er svært forskjellig 

fra det man tenker seg 

ved såkalt geologisk lagring 

av CO 2 

. Denne vil foregå i 

stabile geologiske provinser 

– som i Nordsjøen – der tykke 

overleiringer av leire og skifer 

vil hindre lekkasje. Om lekkasje 

ut av reservoaret skulle 

skje vil det i verste fall være 

snakk om at CO 2 

vil kunne 

piple opp i overliggende 

bergarter. Dette vil være en 

langsom prosess slik at man 

vil ha tid til å intervenere om 

dette skulle skje. Det foregår 

i dag flere store injeksjonsprosjekter 

i verden der hensikten 

er å studere lagring av CO 2 

. 

At geologisk lagring av CO 2 

er 

en sikker metode underbygges 

av at ingen av disse prosjektene 

har vist lekkasje av CO 2 

samt at det finnes et utall 

naturlige ansamlinger av CO 2 

der gassen har vært lagret i 

millioner av år. 

Problemstillingen rundt 

det å oppdage og kvantifisere 

eventuelle små lekkasjer 

av CO 2 

fra et lager for å 

kunne intervenere i tide vil 

bli adressert i et prosjekt som 

Sintef planlegger sammen 

med åtte forskningsinstitutter 

i Norge. Her tenker man seg 

å etablere et felt-laboratorium 

på land for nettopp å studere 

hvordan man kan detektere 

“Omtalen som disse 

resultatene har fått i blant 

annet i New Scientist 

viser hvor farlig det er 

for en artikkelforfatter å 

spekulere utover det man 

egentlig har belegg for.” 

kontrollerte mengder med 

CO 2 

i en porøs bergart. 

Ved å utvikle slik overvåkningsmetodikk 

kan 

man være i forkant av hendelsen 

og sikre at CO 2 

ikke 

vil slippe ut fra et lager 

selv om en lekkasje skulle 

oppstå. Gassnova som finansierer 

dette forprosjektet, er 

opptatt av at det blir utviklet 

metoder som kan bidra til 

at geologisk lagring av CO 2 

blir en metode som er sikker 

både for klimaet og for folk 

og dyr. 

Svein Staal Eggen 

er seniorrådgiver i Gassnova 

(se@gassnove.no) 


RENERGI 

Veikart for biodrivstoff 

Norges eksperter på biodrivstoff var nylig samlet i Trondheim for å 

lage et veikart for innføring av det miljøvennlige drivstoffet i Norge. 

Blant annet ble det diskutert hvordan man kan utnytte den store 

tilveksten av skog til biodrivstoff og hvordan norske myndigheter kan 

legge til rette for en gradvis innføring av biodrivstoff. 


I samarbeid med NoBio, Transportøkonomisk 

Institutt (TØI), 

Papir- og Fiberinstituttet (PFI) 

og Forskningsrådet arrangerte 

miljøorganisasjonen ZERO 

workshopen ”Biodrivstoff: 

norske muligheter og utfordringer” 

i Trondheim 30 - 31. 

august 2006. 

Representanter for hele 

verdikjeden for biodrivstoff var 

samlet for å utarbeide et veikart 

for en samlet og koordinert 

norsk biodrivstoffsatsning: Fra 

leverandørene av biomasse fra 

skog- og landbruk, via produsenter 

av biodrivstoff fra forskningsmiljøer 

og næringsliv til 

distributører av drivstoff fra 

oljeselskapene. 

Reduserte CO 2 

-utslipp fra veitrafikken 

Den viktigste motivasjonen 

for å øke andelen biodrivstoff i 

Norge er å redusere utslippene 

av klimagassen CO 2 

. Rundt 20 

prosent av Norges klimagassutslipp 

kommer i dag fra veitrafikken. 

Mange ser på biodrivstoff 

som én av få måter å redusere 

disse utslippene på kort 

sikt uten å måtte gjøre store 

endringer i infrastruktur eller 

kjøretøy slik som for eksempel 

innføring av hydrogen krever. 

Selv om CO 2 

slippes ut når 

biodrivstoffet forbrennes i en 

motor, vil bilkjøringen være 

CO 2 

-nøytral så lenge trærne 

eller plantene som brukes til 

biodrivstoffet erstattes med nye 

planter og trær. Grunnen er at 

biomassen dermed inngår i det 

naturlige karbonkretsløpet der 

like mye CO 2 

tas opp av levende 

planter og trær som slippes ut 

når de blir utnyttet til energiformål. 

− Biomasse er størknet solenergi, 

sier Petter Heyerdahl ved 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB). 

Økt etterspørsel av biodrivstoff 

Heyerdahl har jobbet med biodrivstoff 

i en årrekke og merker 

at det nå virkelig begynner å bli 

interesse for dette drivstoffet. 

− Markedet for biodrivstoff har 

gått fra å måtte pushe det på 

“Selv om CO 2 

slippes ut når biodrivstoffet forbrennes 

i en motor, vil bilkjøringen være CO 2 

-nøytral så lenge 

trærne eller plantene som brukes til biodrivstoffet 

erstattes med nye planter og trær. “ 

forbrukerne til at det har blitt 

etterspørsel etter det, sier han. 

EU har som mål å erstatte 20 

prosent av forbruket av fossile 

drivstoff med biodrivstoff innen 

2020. Heyerdahl mener at dette 

også kan være et godt langsiktig 

mål for Norge. I Norge tilsvarer 

denne andelen en markedsverdi 

på tolv milliarder kroner 

hvis prisen er 11 kroner per 

liter biodrivstoff. I forhold til 

markedspotensialet bør Norge 

derfor ifølge Heyerdahl satse 

rundt 100 millioner kroner 

per år i fem år på forskning og 

utvikling. 

Finansieringen bør støtte 

innføringen av biodrivstoff som 

allerede er kommersiell i andre 

land. Samtidig må man satse 

på forskning og utvikling av 

andre generasjons teknologier 

som kan øke råvaretilgangen, 

minske behovet for dyrkingsareal 

og bedre potensialet for 

utslippsreduksjoner av CO2. 

Harald Rikheim i Norges 

forskningsråd kan ikke love 100 

millioner kroner, men er enig i 

at budsjettene for biodrivstoff 

bør økes. I 2006 støtter Norges 

forskningsråds RENERGI-program 

biodrivstoff med 4,2 millioner 

i året. 

− Vi kan lene oss tilbake 

og la utenlandske aktører 

utvikle teknologi eller utnytte 

markedspotensialet i Norge 

selv, sier han. 














RENERGI 

For å få dette til etterlyser 

Rikheim et prioriteringsgrunnlag 

for satsing på biodrivstoff i 

Norge, noe som møtet i Trondheim 

skal være starten på. 

Biodrivstoff fra trevirke 

Ifølge representanter for 

norsk skogbruk er det et stort 

potensiale for å utnytte tilveksten 

i norske skoger til både 

drivstoff og oppvarming. Bare 

en tredjedel av skogveksten 

blir i dag utnyttet fordi prisene 

på trevirke har sunket betraktelig 

slik at det ikke har vært 

lønnsomt å utnytte ressursen. 

Ole Lauglo i Allskog ser 

muligheter for økte inntekter 

ved å levere trevirke til energiproduksjon 

i tillegg til de 

tradisjonelle bruksområdene 

som er trelast og papir. 

Vi har fra skogbrukets side 

så langt viet for lite oppmerksomhet 

til energipotensialet, 

sier han. 

Men Lauglo advarer samtidig 

om at man ikke uten 

videre kan ta i bruk norsk 

trevirke til produksjon av 

biodrivstoff i stor skala. Han 

anslår at norsk skogbruk kan 

levere mellom to og fire millioner 

kubikkmeter trevirke 

til biodrivstoff per år, noe 

som er betydelig mindre enn 

det teoretiske potensialet. 

Anslaget tilsvarer biodrivstoff 

som erstatter fem prosent av 

det totale drivstofforbruket i 

Norge. 

Andre generasjons teknologi 

Å produsere biodrivstoff fra 

trevirke krever en teknologi 

som foreløpig bare er i preindustriell 

fase. Hydro har i 

samarbeid med Norske skog 

sett på mulighetene for å 

utnytte skogen til å produsere 

flytende drivstoff. Ifølge Helle 

Mostad i Hydro kan teknologien 

innføres i industriell skala 

rundt 2012. 

Fordelen med denne teknologien 

er at man kan utnytte 

nær sagt all biomasse som er 

tilgjengelig, inkludert avfall til 

biodrivstoffproduksjon. Første 

generasjons teknologi som 

er utbredt i dag, kan bare ta i 

bruk enkelte plantesorter og 

ikke hele planten. Med andre 

generasjons teknologi får man 

dermed et større potensiale 

for reduksjon av CO2 i tillegg 

til at behovet for dyrkingsareal 

blir mindre. I tillegg blir 

tilgangen på råstoff større og 

kvaliteten på drivstoffet bedre. 

− Denne teknologien kan gi 

et av fremtidens drivstoff som 

følge av en stor råstoffbase og 

sine overlegne drivstoffegenskaper. 

Andre generasjons biodrivstoff 

har potensial for opp 

mot 90 prosent reduksjon av 

CO 2 

, sier Mostad. 

Innføring av dagens biodrivstoff 

For å starte tidlig, mener 

mange at man må starte med 

innføringen av biodrivstoff 

allerede nå og ikke vente til 

framtidens teknologi er klar. 

En gradvis innføring kan gjøre 

at folk blir vant med biodrivstoff 

og er klar til å ta det i bruk 

i større omfang når produksjonen 

øker. Mange taler for et 

kortsiktig mål på fire prosent 

biodrivstoff i Norge innen 

2010. 

Anne Martory i Statoil 

påpeker at utfordringene til 

første generasjons biodrivstoff, 

som kuldeegenskaper og begrenset 

lagringstid, medfører en 

omlegging av logistikken og 

betydelige kostnader i startfasen 

for å nå et mål om fire 

prosent biodrivstoff. Likevel 

mener hun det er mulig å få 

dette til i løpet av noen år. 

Deretter er det mulig å gå 

videre til 10 prosent ganske 

raskt etterpå uten like store 

kostnader. 

BIOETANOL. CICERO-forsker Hege Westskog fyller bioetanol (E85) på Norges eneste fyllestasjon for 

biodrivstoff i Oslo. 

Kundene krever samme pris, 

tilgjengelighet og kvalitet 

Men denne innføringen vil 

ikke gå av seg selv. 

− Våre undersøkelser viser at 

kundene er positive til biodrivstoff 

men forventer samme 

pris, tilgjengelighet og kvalitet, 

sier hun. 

Foreløpig har de ifølge Martory 

ingen av delene. Det er 

derfor nødvendig med incentiver 

for å kjøpe og bruke 

biodrivstoff som for eksempel 

avgiftsfritak og gratis parkering. 

I tillegg er det i starten 

viktig med informasjon om det 

nye drivstoffet. Hva gjør for 

eksempel fem prosent innblanding 

av biodrivstoff i bensinen 

eller diesel med bilen? Alle 

biler kan i dag kjøre med fem 

prosent biodrivstoff i tanken 

uten at dette skader bilen. 

Nyere biler tåler ti prosent og 

enkelte nye biler går bedre på 

opptil 30 prosent biodrivstoff. 

Med et krav om å at en 

viss andel av drivstoffomsetningen 

skal være biodrivstoff, vil 

man i starten regne med at mesteparten 

blir importert fra andre 

land. Dette skjedde også i Sverige 

som har kommet mye lenger 

enn Norge på biodrivstoff. Men 

da investorene fikk stabile rammevilkår 

i form av et påbud, tok 

det ikke lang tid før man fikk i 

gang en stor produksjon av biodrivstoff 

også i Sverige. 

Johannes Fjell Hojem i ZERO 

påpeker at et mål om 20 prosent 

biodrivstoff innen 2020 ikke bare 

er mulig men også nødvendig 

på grunn av trusselen fra global 

oppvarming. 

− Vi må begynne med påbud for 

å få i gang et marked. Da blir det 

kanskje nødvendig med import 

i begynnelsen slik som i Sverige, 

sier han. 

Forslag til veikart 

I arbeidet med veikartet for 

innføring av biodrivstoff i Norge 

kom blant annet disse forslagene 

fra deltakerne på workshopen: 

• Avgiftsfritak på biodrivstoff 

må bli langsiktig og ikke måtte 

vedtas hvert år slik som i dag. 

• Tilgjengeligheten av biodrivstoff 

må sikres gjennom et omsettingskrav 

til oljeselskapene. 

• Det må skapes et marked og 

da vil produksjonen komme av 

seg selv. 

• Det offentlige bør kreve bruk 

av biodrivstoff i anbud for blant 

annet kollektivruter og transport 

for å skape et marked. 


• Ikke nødvendig med produksjonsstøtte 

eller tollbarrierer 

så lenge det finnes et marked 

for biodrivstoff. 

• Implementer EU-direktivet 

om biodrivstoff fra 2003 som 

er det eneste direktivet som 

Norge ikke har innført. 

• Standarder for biodrivstoff 

må harmoniseres med EU. 

• Brukerne må få informasjon 

om biodrivstoff og hvorfor 

man innfører det. 

Hva er biodrivstoff? 

• Biodrivstoff er en samlebetegnelse 

på drivstoff som 

bioetanol, biodiesel og biogass 

fra biomasse som sukkerrør, 

korn, soyabønner og 

trevirke. 

• Første generasjons biodrivstoff 

blir produsert på stor 

skala i blant annet Brasil fra 

sukkerrør. 

• Dagens biodrivstoff har begrensninger 

på grunn av behov 

for stort dyrkingsareal, kunstgjødsel 

og dårligere drivstoffegenskaper 

som kuldeegenskaper 

og kort lagringstid. 

• Andre generasjons biodrivstoff 

kan produseres av alle 

typer biomasse og avfall, men 

er i dag ikke kommersielt tilgjengelig. 

• Framtidens biodrivstoff 

har stort potensiale for å 

utslippsreduksjoner av CO 2 

på grunn av mindre behov 

for dyrkingsareal og kunstgjødsel. 


NORKLIMA 

Tapere og vinnere blant 

atlantiske torskebestander 

under klimaendringer 

I Nord-Atlanteren finnes det flere enn et tjuetalls bestander av 

atlantisk torsk, fra den varme Irskesjøen i sør til det kalde Barentshavet 

og Labradorsjøen i nord. De observerte endringene i disse bestandene 

gjennom det 20. århundret under vekslende klima kan fortelle oss 

noe om hva vi kan forvente av endringer i Nord-Atlanterens marine 

økosystemer som følge av klimaendringene som vil komme i det 21. 

århundret. 

Kenneth Drinkwater og 

Svein Sundby 

Våre globale klimamodeller 

viser en betydelig temperaturøkning 

med en videre 

økning i konsentrasjonen av 

drivhusgasser i atmosfæren. 

Utslaget blir spesielt høyt i 

arktiske og subarktiske strøk, 

og med endringene i atmosfæren 

følger innvirkning på 

havvannets egenskaper og 

havstrømmene som igjen innvirker 

på havets planter og dyr. 

Det er egentlig et utall potensielle 

mekanismer bak virkningene 

av endringer i havklimaet 

på det marine økosystemet (se 

artikkel i Cicerone 4/06 av 

Svein Sundby), og dette har 

gjort at mange havforskere 

vegrer seg mot å spå virkningene 

av klimaendringene så 

lenge vi ikke har utviklet et 

gjennomprøvd modellapparat 

som samlet beskriver nøkkelprosessene 

og tilbakekoplingene 

i den marine næringskjeden. 

Torsken som indikatororganisme 

Men vi er ikke helt på bar 

bakke når det gjelder å kunne 

si noe om virkninger på dyreplankton 

og enkelte andre 

viktige fiskearter i Nord-Atlanteren. 

Atlantisk torsk er verdens 

”For de atlantiske torskebestandene i de nordlige områdene 

betyr det økende bestander og økende individuell vekst– og 

den vil også innta nye områder lenger nord og øst på de 

arktiske kontinentalsoklene. I de sørligste områdene vil 

torskebestandene forsvinne.” 

best studerte marine fiskeart, 

ikke minst på grunn av norsk 

forskning gjennom nærmere 

150 år. Det var zoologen Georg 

Ossian Sars som startet det 

hele i 1860-årene da han som 

fiskerikonsulent for ”Departementet 

for det indre” fikk i oppdrag 

å undersøke årsakene til 

de store endringene fra år til år 

i Lofotfisket etter skrei. Skreien, 

eller norsk-arktisk torsk, er én 

av et tjuetalls torskebestander 

som befinner seg på kontinentalsoklene 

rundt den nordlige 

delen av Nord-Atlanteren (Figur 

1). På vestsiden finner vi torskebestander 

fra Georges Bank 

utenfor Massachusetts i sør til 

Labrador i nord. På østsiden 

finner bestander fra Irskesjøen 

og Nordsjøen i sør til Barentshavet 

i nord. Således finnes 

torskebestandene i ganske ulike 

havklimaregimer over et temperaturspektrum 

fra 14 grader 

celsius og ned mot én grad celsius 

i årsmiddel. 

Selv om de ulike torskebestandene 

til dels har tilpasset 

seg de særegne temperaturforholdene 

i de enkelte 

områdene, er de genetisk sett 

forbausende like; det er bare 

østersjøtorsken som skiller 

seg ut i større grad. Denne 

likheten mellom bestandene 

gjør at de også responderer 















NORKLIMA 

Figur 1. Fordeling av torskebestandene i Nord-Atlanteren (Lys grønn: utbredelse av beiteområder. Mørk grønn: gyteområder) og 

årsmiddel for sjøtemperaturen i 100 meter dyp. 

ganske likt på endringer i temperaturen. 

De direkte virkningene av økende temperatur 

på torsken er raskere vekst og tidligere 

kjønnsmodning. Derfor blir torsken i Irskesjøen 

mye raskere stor enn torsken i det 

kalde Labrador og Barentshavet. Figur 2 

viser den relative forskjellen i størrelsen 

på fire år gammel torsk mellom et utvalg 

av bestandene. Likeledes er temperaturens 

virkning på kjønnsmodningen dramatisk. 

Når temperaturen øker med to grader celsius 

reduseres alder ved kjønnsmodning 

med ett år. Eksempelvis resulterer det i at 

torsken i Barentshavet gyter første gang 

i en alder av omtrent sju år, mens i Nordsjøen 

gyter den etter to år. 

Betydningen av dyreplanktonet raudåte 

Også rekrutteringen av nye årsklasser til 

de atlantiske torskebestandene varierer 

med temperaturen, men her er sammenhengene 

mer kompliserte, dels fordi temperaturen 

også virker indirekte gjennom 

lavere nivåer i næringskjeden og dels fordi 

rekrutteringsmekanismene i sterk grad 

påvirkes av mange andre klimavariable 

som vind, lys og havstrømmer. Årsaken til 

denne mer kompliserte temperaturresponsen 

er at det er beiteforholdene for de små 

torskelarvene som egentlig er den kritske 

faktoren og ikke temperaturen i seg selv. 

Dette resulterer i at torskebestandene som 

befinner seg i de kaldeste havområdene, i 

Barentshavet, ved Grønland og i Labradorsjøen, 

har økende vekst og overleving 

for de små torskelarvene når temperaturen 

i disse havområdene øker, fordi det øker 

produksjonen av åte i form av plankton, 

mens i de varmeste havområdene som i 

Irskesjøen og Nordsjøen er det motsatt. 

Der svikter rekrutteringen når temperaturen 

øker fordi åteproduksjonen her avtar 

med økende temperatur. For mange av 

torskebestandene i Nord-Atlanteren er det 

lille krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) 

hovednæringen for fiskelarver og 

yngel, og denne organismen har altså en 

Bunntemperatur ( O C) 

Bunntemperatur 

annen temperaturtilpasning enn torsken. 

Lærdom fra de langperiodiske klimavariasjoner 

I tillegg til store mellomårlige temperaturvariasjoner 

har havklimaet i Nord-Atlanteren 

gjennomgått langperiodiske klimavariasjoner 

gjennom det 20. århundret, 

og vi kjenner tildels hvordan det marine 

økosystemet reagerte på disse endringene, 

spesielt når det gjelder torskebestandene. 

Dette kan vi bruke til å si noe om hva som 

kan forventes av kommende menneskeskapte 

klimaendringer i det 21. århundret. 

I tillegg til klare dekadiske havklimasvingninger 

(rød kurve i Figur 3) viser 

sjøtemperaturmålinger i hele Nord-Atlanteren 

generelt og i Barentshavet spesielt 

to kalde og to varme faser som antyder en 

langperiodisk klimasvingning på ca. 60 år 

(grønn kurve i Figur 3). Fra 1900 til 1920 

var havet kaldt, så økte temperaturen fram 

to 1930-tallet, og den holdt seg høy fram 

mot 1950-tallet. Under temperaturøkningen 

økte torskebestanden ved Vest-Grønland 

kraftig. Fra å ha vært en liten bestand 

med marginal utbredelse omkring sørspissen 

av Grønland bredte den seg i løpet av 

1920- og 1930-tallet nordover langs Vest- 

Grønland til Davisstredet. For skreien i 

våre farvann ble gytefeltene forflyttet nordover 

kysten, og beitevandringen skjedde 

lenger nord i Barentshavet og størrelsen 

på bestanden økte. I 1960-og 1970-årene 

ble det igjen kaldt, og enkelte av disse 

årene var de kaldeste i det 20.århundret. 

Skreibestanden i Barentshavet ble redusert 

og gytefeltene langs Norskekysten forflyttet 

seg sørover igjen. Nordsjøtorsken 

fikk et kraftig oppsving. ”The great gadoid 

outburst” betegnet engelskmennene denne 

kalde perioden i Nordsjøen. Fra midten av 

1980-tallet startet den nye serien av varme 

år i Nord-Atlanteren, og vi fikk noen nye 

kraftige årsklasser av skrei i Barentshavet. 

Skreien har igjen forflyttet gytefeltene 

nordover Norskekysten. Nordsjøtorsken, 

Irskesjøen 

Georges Bank 

Nova Scotia 

Barentshavet 

Labrador og Grand Bank 

Figur 2. Relativ størrelse 

av fire år gammel torsk 

for bestander under 

ulike temperaturer. 

Torsk i kalde havområder 

vokser mye 

langsommere enn torsk 

i varme havområder. 


NORKLIMA 

Te m p e ra ture [ C] 

o 

5 

4.5 

4 

3.5 

3 

2.5 

1900 

1910 

1920 

1930 

1940 

1950 

1960 

1970 

1980 

1990 

2000 

Figur 3. Utviklingen av sjøtemperaturen i Barentshavet gjennom det 20. århundret. Den blå kurven viser årsmiddeltemperatur. Den 

røde kurven viser tre års løpende midling av årsmiddeltemperaturen, på den måten trer de dekadiske temperatursvingningene 

klarere fram. Den grønne kurven representerer midling over en lengre periode ved hjelp av et såkalt lavpass-filter. På den måten trer 

den langperiodiske svingningen klarere fram. Dataene er fra det hydrografiske snittet Kola i det østlige Barentshavet og er stilt til 

disposisjon fra det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. 

har vi allerede observert at også store pelagiske 

fiskebestander – fiskebestander med 

de øvre vannlag som leveområde – som 

makrell og kolmule trekker nordover helt 

inn i Barentshavet på sommerbeite. På den 

andre siden vil de sørlige torskebestandene 

forventes å få dårligere vekstbetingelser til 

tross for at temperaturen i seg selv også 

her vil øke veksthastighetene. Og det skyldes 

altså at næringsforholdene gjennom 

produksjonen lengre ned i næringskjeden 

vil bli mindre gunstige for torsken. Derimot 

vil det kunne forventes at forekomstene 

av mer tempererte fiskearter som er 

tilpasset beiting på andre og mer tempererte 

planktonarter, vil øke i antall. Det 

gjelder først og fremst arter som sardin 

og ansjos. Men vi vil også forvente i Nordsjøen 

økte besøk av enkeltindivider fra 

eksotiske arter i tropene. 

derimot, har det gått kraftig tilbake med. 

I dagens varme havklima er ikke bare 

bestanden av torsk kritisk lav i Nordsjøen, 

også en rekke andre av de fiskbare bestandene 

i Nordsjøen er i krise. I Barentshavet 

derimot er bestanden av torsk på en brukbart 

nivå til tross for et dokumentert overfiske. 

Prognoser for virkningene av klimaendringer 

Klimasimuleringer utført av norske klimaforskere 

antyder en økning i årsmiddel av 

sjøtemperaturen i Nord-Atlanteren på én 

til to grader celsius, inkludert en forholdsvis 

stor avsmeltning på sommeren av isen i 

Arktis, i løpet av 70 år. Med utgangspunkt 

i erfaringene vi har fra de to varme periodene 

i det 20. århundret, samt hva vet om 

den sentrale planktonorganismen raudåte, 

kan det forventes bedrede forhold for 

produksjonen av raudåte i Arktis og i den 

nordlige delen av Nord-Atlanteren. Lenger 

sør vil raudåteproduksjonen reduseres. For 

de atlantiske torskebestandene i de nordlige 

områdene betyr det økende bestander 

og økende individuell vekst – og den vil 

også innta nye områder lenger nord og øst 

på de arktiske kontinentalsoklene. Videre 

Kenneth Drinkwater 

er seniorforsker ved Bjerknessenteret og 


(ken.drinkwater@imr.no). 

Svein Sundby 

er forskningsleder ved Bjerknessenteret 

og Havforskningsinstituttet og er tilknyttet 

Geofysisk institutt, UiB, som professor II 

(svein.sundby@imr.no) 

Begge forfatterne er ledere i prosjektet 

ECOBE under forskningsporgrammet NOR- 

KLIMA. 

Knapp tid til å unngå 

katastrofale klimaendringer 

De totale utslippene av CO 2 

til atmosfæren øker nå med to prosent i året. Dersom denne økningstakten 

fortsetter bare noen tiår, vil økt drivhuseffekt gi katastrofale klimaendringer på sikt, hevder 

en forskningsgruppe ledet av James E. Hansen. For å redusere risiko for katastrofale klimaendringer, 

må vi snu økningen i klimautslippene til en betydelig årlig reduksjon i løpet av ti år. 


26. september i år publiserte forsker James 

E. Hansen og hans medarbeidere ved 

NASA Goddard Institute for Space Science 

(GISS) artikkelen Global temperature 

change (Hansen m.fl. 2006) som en 

oppsummering av forskningsresultater 

ved GISS så langt. Denne relativt korte 

rapporten kan sannsynligvis rydde veien 

for FNs klimapanels nye rapport som 

kommer på nyåret – en rapport som trolig 

vil komme med liknende advarsler om farlige 


Temperaturstigning de siste tiårene 

GISS er en av tre forskningsinstitusjoner 

i verden som analyserer global gjennomsnittstemperatur 

– basert på meteorologiske 

observasjoner over land, satellittdata 

for sjøtemperatur (SST) siden 

1982, og direkte målinger av SST før den 

tid. Deres resultat for årlig global temperatur 

er gjengitt i figur 1 A. Anslag for 

feil i den globale temperaturen avtar fra 

0,1 grader celsius i begynnelsen av forrige 


NORKLIMA 

30 års motmæle 

James E. Hansen er ledende forsker og direktør for klimavirksomheten ved NASA 

Goddard Institute for Space Science (GISS). Hansen har i nærmere 30 år advart om 

menneskeskapt global oppvarming og har vunnet respekt i sin kamp mot USAs mange 

såkalte klimaskeptikere. James E. Hanen har for eksempel tatt grundig til motmæle mot 

Richard Lindzens kontroversielle uttalelser om global oppvarming. Hansen blir husket 

for djerve uttalelser i en klimahøring i Senatet i 1998. I det kjente TV-programmet 

60 minutes uttalte han nylig at Det hvite hus systematisk endrer pressemeldinger fra 

føderale forskningsinstitusjoner for å gjøre global oppvarming mindre truende enn hva 

forskningen kommer fram til. Den øverste politiske ledelsen i NASA har lenge prøvd å hindre 

Hansens formidling av forskningsresultater, særlig gjelder dette forskning om hvordan 

klimautslippene må reduseres for å unngå en farlig klimautvikling. Sammen med forskere 

ved GISS var Hansen den første som utførte simuleringer med klimamodell direkte for siste 

hundre år og videre framover i tid etter ulike scenarier for uslipp av klimagasser (Hansen m.fl. 

1988). I 2004 kom Michael Crichtons bok State of Fear, et forsøk på å motbevise den globale 

oppvarmingen. Her påstås det at Hansen tok feil med 300 prosent i sine anslag fra 1988 om 

den globale oppvarmingen. 

århundret til 0,05 grader de 

siste tiårene. Forrige år – 2005 

– var det varmeste, ikke minst 

fordi det var spesielt varmt i 

Arktis. Uavhengige analyser fra 

National Climate Data Center, 

USA har også 2005 som det 

varmeste året, mens analyser 

fra Hadleysenteret i England 

har 2005 noen hundredels 

grader kaldere enn 1998. 

En merker seg at mens de 

høye temperaturene i 1998 for 

en del skyldtes et stort utslag av 

El Niño, var ikke dette tilfelle i 

2005. Figur 1 B viser geografisk 

fordeling av temperaturavviket 

for årene 2000 til 2005 i 

forhold til et temperaturmiddel 

fra 1951 til 1980. Oppvarmingen 

er klart størst over land og 

større på nordlige enn på sørlige 

halvkule. Temperaturstigningen 

siste 30 år er 0,6 grader – 

slik at den globale oppvarmingen 

nå er hele 0,2 grader per 

tiår. Forskerne fører gode argumenter 

for at deres tall er svært 

pålitelige. De legger vekt på at 

mønsteret på økningen (figur 

1 B) de siste tiårene er som 

forventet når økt drivhuseffekt 

er det dominerende klimapådrivet. 

Scenarier fra 1988 

Hansen m.fl. (2006) evaluerer 

Hansens modellresultater 

fra 1988 mot observasjoner 

fram til nå. Simuleringene ble 

den gang gjort for tre utslippsscenarier 

A, B, C, hvor A ble 

betraktet å være på den øvre 

siden av virkelige klimautslipp. 

C forutsatte en større reduksjon 

i utslippene enn hva en 

kunne regne med, mens B ble 

beskrevet som det mest realistiske 

scenariet. Modellert 

global oppvarming for perioden 

1988 til 2005 var 0,35, 0,19 

og 0,24 grader per tiår for de 

tre scenariene A, B, C. Observert 

oppvarming var imidlertid 

altså 0,2 grader. Uoverensstemmelsen 

mellom simuleringene 

og observasjoner er langt fra 

300 prosent slik som Crichton 

hevdet (se faktaboks). Men 


skriver likevel at modellen de 

brukte den gang hadde høyere 

sensitivitet for økt drivhuseffekt 

enn den modellen de bruker i 

dag. 

Bare én grad fra den varmeste 

perioden siste én million år 

Hansen m.fl. sammenlikner 

dagens globale oppvarming 

med anslag for klimavariasjoner 

hundretusenvis av år tilbake 

i tid basert på paleoklimatologiske 

data (paleo- er gresk 

forstavelse som betyr fra 

gammel tid). Spesielt bruker de 

proksi for sjøtemperatur (SST) 

basert på analyser av havsediment 

i borehull ved ekvator. 

Nøyaktigheten i slike temperaturer 

anslås til cirka én grad. 

Etter en justering av dataene 

mot moderne temperaturobservasjoner 

som gir litt høyere 

paleotemperaturer, presenteres 

figur 2 som viser SST for 

en posisjon vest i Stillehavet 

hele 1,35 millioner år tilbake 

i tid. Til sammenlikning vises 

også et middel for observert 

SST for periodene 2001 til 

2005 og 1870 til 1900. Det er 

verdt å merke seg at tidsoppløsningen 

på kurven varierer 

og at paleodataene har en tidsoppløsning 

på cirka 1000 år. 

Forskerne legger vekt på at 

dagens temperatur er mindre 

enn én grad lavere enn den 

høyeste temperatur – utjevnet i 

tid – som paleodataene gir for 

hele perioden. 

Farlige klimaendringer 

Hansen m.fl. definerer egne 

kriterier for hva som kan 

karakteriseres som farlige 

klimaendringer i framtiden. 

De fokuserer på endringer i 

havets nivå og tap av biologisk 

mangfold som indikatorer for 

potensielt tragiske og irreversible 

klimaendringer – og knytter 

disse forholdene til global 

temperatur. I sine vurderinger 

legger de til grunn at klimasystemets 

sensitivitet for en 

dobling av konsentrasjonen av 

CO 2 

i atmosfæren er tre grader, 

med en nøyaktighet på pluss/ 

minus en grad. De velger to 

scenarier for framtidige klimautslipp: 

Business as Usual 

(BAU) og et alternativt scenario 

(AS). BAU forutsetter at dagens 

vekst i utslippene av CO 2 

– to prosent i året – fortsetter 

fram til 2050 med tilsvarende 

økning for andre klimagasser. 

Den globale oppvarmingen ved 

scenariet BAU kan forventes 

Figur 1. Avvik i bakketemperatur 

relativt til 

1951 til 1980 basert 

på observasjoner av 

lufttemperatur ved 

meteorologiske stasjoner 

og SST fra skip og 

satellitter. (A) Global årlig 

middeltemperatur. Grønne 

stolper angir nøyaktighet. 

(B) Temperaturavvik for 

perioden 2000 til 2005. 


NORKLIMA 

Figur 2. Moderne SST for en 

posisjon vest i Stillehavet (Rayner 

m.fl. 2003) sammenliknet med 

paleoklimatologiske proksidata 

(Medina-Elizade 2005). Moderne 

data er femårlige glidende 

midler, mens paleodatene har en 

tidsoppløsning på cirka 1000 år. 

å bli minst to til tre grader ved år 2100 i 

forhold til 2000. Det alternative scenariet 

(AS) innebærer derimot en minking i 

klimautslippene slik at oppvarmingen ikke 

vil overstige én grad innen 2100 i forhold 

til 2000. 

Havnivået for de to scenariene vurderes 

ved det langsiktige likevektsnivået for 

havet, det vil si den totale stigningen langt 

fram i tid. I tillegg vurderes responstid for 

smelting av store iskapper som isen over 

Grønland og Vest-Antarktis. En oppvarming 

på mindre enn én grad, slik som ved 

det alternative scenariet (AS), gir framtidig 

global temperatur nært opp til maksimum 

global temperatur gjennom de siste 

én million år. Paleoklimatologer finner at 

havnivået har vært noen få meter høyere 

enn i dag i noen varme perioder i fortiden 

(IPCC 2001). Men tre millioner år tilbake 

var havets nivå 25 til 35 meter høyere 

enn i dag samtidig som global temperatur 

var to til tre grader høyere (Dowsett m.fl. 

1994). Responstiden for smelting prøver 

en å anslå ut fra paleodata, men unøyaktig 

tidfesting setter begrensninger. I noen 

perioder kom issmeltingen flere tusen år 

etter en oppvarming i tropene, mens i den 

store smeltingen for 14000 år siden (såkalt 

smeltepuls 1A) kom oppvarmingen i tropene 

og smeltingen av iskappene nesten 

samtidig. FNs klimapanel (IPCC) regner i 

sin rapport fra 2001 ikke med noe særlig 

bidrag fra smelting av iskapper som Grønland 

for økning i havnivået fram til år 

2100, men Hansen setter spørsmålstegn 

ved holdbarheten i dette (Hansen 2005a, b; 

se artikkel av Grønås i Cicerone 3/2006). 

På bakgrunn av paleoklimatologiske 

data og kunnskap om klimasystemets sensitivitet 

for økning i klimagasser, konkluderer 

forskerne ved GISS med at hevingen 

av havnivået kan bli ganske stor selv ved 

deres alternative scenario (AS). Kanskje 

kan havnivået stige med én meter per 

hundreår, og på den måten gi store problem 

for mange kystområder. Likevel er 

dette lite i forhold til mulige katastrofale 

endringer ved scenariet Business as Usual 

(BAU) – som kan gi flere meter stigning 

per hundreår, nok til å forandre kystlinjene 

radikalt over hele jorda. Forskernes 

vurderinger av tap av biologisk mangfold 

blir ikke tatt opp her. 

Langsiktige tilbakekoplinger 

På lengre sikt enn hundre år kan endringer 

i vegetasjonen og andre forhold i biosfæren 

gi nye klimapådriv og tilbakekoplinger, 

forhold som ennå ikke er tatt med i klimamodeller. 

Dette er mekanismer som har 

forårsaket overganger mellom istider og 

mellomistider der økning i CO 2 

nesten 

alene har stått for store, men langsomme 

“Scenariet Business as Usual (BAU) 

kan gi flere meter stigning av 

havnivået per hundreår, nok til å 

forandre kystlinjene radikalt over 

hele jorda.” 

klimaendringer – ved tilbakekopling på 

pådriv som skyldes endringer i jordas bane 

rundt sola. Vegetasjonen brer seg allerede 

mot nord på den nordlige halvkule. Videre 

får en positive tilbakekoplinger etter som 

store mengder av drivhusgasser utløses, 

slik som ved smelting av permafrost. 

Noen av de største temperaturøkningene i 

tidligere tider – med store tap av biologisk 

mangfold – er knyttet til slik utløsning av 

drivhusgasser (Archer 2006). 

Strakstiltak nødvendige 

Skal en hindre farlige klimakatastrofer, 

må klimautslippene reduseres slik at de 

samsvarer med utslippene i det alternative 

scenariet (AS) fra Hansen og hans medarbeidere. 

Dette krever svære reduksjoner 

i utslipp av CO 2 

og andre drivhusgasser. 

Dagens økning i utslippene av CO 2 

på to 

prosent i året stemmer overens med scenariet 

Business as Usual (BAU). Om denne 

økningen fortsetter i bare ti år, vil utslippene 

allerede da ligge 40 prosent over de 

som forutsettes i alternativt scenario (AS). 

Det alvorlige budskapet er derfor at verden 

har svært kort tid på seg for å snu utviklingen 

slik at den globale oppvarmingen kan 

holdes noenlunde i sjakk. 

Referanser 

• Archer D. 2006. Rev. Geophys., under 

trykking. 

• Dowsett H., Thompson R., Barron J., 

Cronin T., Fleming F., Ishman S., Poore 

R., Willard D., Holtz T. 1994. Global Plan 

Change 9:169-195. 

• Medina-Elizade M. & Lea D.W. 2005. 

Science 310:1009-1012. 

• Hansen J., Fung I., Lacis A., Rind D., 

Lebedef S., Ruedy R., Russel G, Stone P 

1988. J. Geophys. Res. 93:9341-9364. 

• Hansen J. 2005a. Am. Geophys. Union 

U23D-01. 

• Hansen J. 2005b. Climate Change 

68:269-279. 

• Hansen J., Sato M., Ruedy R., Lo K., Lea 

D.W., Medina-Elizade M. 2006. PNAS 

September 26, vol. 103, no. 39, 14288– 

14293; www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/ 

pnas.0606291103. 

• IPCC 2001. I. Houghton m.fl. Climate 

Change 2001. The Scientific Basis, Cambridge 

University Press, Cambridge, U.K. 

• Rayner N., Parker D., Horton E., Folland 

C., Alexander L., Rowell D., Kent E., 

Kaplan A. 2003. J. Geophys. Res., 108:10.1 

029/2002JD002670. 




representerer Bjerknessenteret i NORKLIMAs 

prosjekt RegClim. 


NORKLIMA 

Klimaeffekter av reduserte 

utslipp av sot 

Husholdninger som fyrer med ved og kull og biler som kjører på 

diesel, er viktige kilder til utslipp av sot. Denne soten påvirker 

klimaet ved at den reduserer snøens evne til å reflektere sollys. 

Men vil det være et effektivt klimatiltak å redusere sotutslippene? 

Jorunn Gran 

Prosesser som gir utslipp av partikler 

av såkalt svart karbon – eller 

sot – kjennetegnes av ufullstendig 

forbrenning. Utslippene fra slik forbrenning 

påvirker klimaet gjennom 

flere mekanismer. For eksempel 

kan sotpartikler absorbere sollyset 

direkte. Partiklene kan også ha en 

indirekte effekt via skyer. Og de kan 

legge seg på snø og is og endre overflatens 

albedo – eller evne til å reflektere 

sollys. Prosesser som har utslipp 

av svart karbon, kan også påvirke 

klimaet gjennom andre utslipp. 

Sot på snø og is 

Prosjektet Klimaeffekter av reduserte 

utslipp av svart karbon skal studere 

nettoeffekten av å redusere utslippene 

av sotpartikler. Studien vil omfatte 

naturvitenskapelige effekter, samt 

økonomiske og politiske muligheter 

for utslippsreduksjoner. Utgangspunktet 

for prosjektet er at forskere skal se 

på refleksjon fra overflaten av snø og 

is, og samtidig måle og analysere innholdet 

av sot i snø og is ved Svalbard 

og på Grønlandshavet. Denne informasjon 

om innhold av sot i havisen 

skal settes i sammenheng med andre 

observasjoner, modellberegninger for 

transport av karbon (CTM) og beregninger 

for avsetning av svart karbon i 

andre regioner. Og en generell modell 

for sirkulasjon (GCM) skal brukes 

for å tallfeste den globale klimapåvirkningen. 

Langtransportert klimapåvirkning 

Forsker Terje Koren Berntsen ved 


Forsker Terje Berntsen, CICERO Senter for klimaforskning 

er leder for prosjektet Klimaeffekter 

av reduserte utslipp av svart karbon. 

Berntsen vil i samarbeid med 

CICERO-forsker Ragnhild Bieltvedt 

Skeie beregne transport og avsetning 

av sot på snø. Disse beregningene 

skal Universitetet i Oslo bruke 

videre i en klimamodell for å se på 

nettoeffekten på klima.. 

– I hvilken grad bidrar utslipp av 

svart karbon til å påvirke klimaet 

globalt – sot høres veldig lokalt ut? 

– Dette er veldig små partikler 

– mindre enn en tusendels millimeter 

– som derfor følger luftens 

bevegelser og transporteres vekk 

fra utslippsstedet. Etter hvert blir 

de vannløselige og felles ut med 

nedbør. Gjennomsnittlig oppholdstid 

i atmosfæren er på om lag fem 

dager, men under gunstige forhold 

kan den være betydelig lengre, slik 

Climate effects of reducing 

black carbon emissions: 

Meteorolog Terje Koren Berntsen, CICERO Senter for klimaforskning er 

leder for NORKLIMA-prosjektet Climate effects of reducing black carbon 

emissions. De øvrige forskerne i prosjektet er tilknyttet CICERO, Norsk 

Polarinstitutt, Universitetet i Oslo og Stockholms Universitet. Prosjektet 

avsluttes sommeren 2009. 

Forskerne bak prosjektet vil samarbeide med to europeiske 

forskergrupper om å gjennomføre kalkuleringer og vurderinger av i 

hvilken grad reduserte utslipp av sot kan ha klimaeffekter. Tre scenarier 

for utslipp skal etableres: Ett scenario med rent naturvitenskapelig 

perspektiv, ett scenario som trekker inn det økonomiske perspektivet ved 

å velge den mest kostnadseffektive utslippsreduksjonen og ett scenario 

som legger vekt på politisk gjennomførbarhet. Det tredje scenariet 

bygger på de to andre scenariene. 

Climate effects of reducing black carbon emissions skal blant 

annet bidra til å: 

• Tallfeste hvilken påvirkning svart karbon har på overflaterefleksjon 

• Peke ut viktige kilder til utslipp av svart karbon 

• Peke ut muligheter for reduserte utslipp av både svart karbon og 

relaterte utslipp 

• Tallfeste endringer i fordeling og avsetning av svart karbon med 

reduserte utslipp 

• Tallfeste strålingspådriv ved reduserte utslipp 

• Peke ut andre miljøfaktorer som påvirkes av reduserte sotutslipp 

• Tallfeste kostnader knyttet til alternative muligheter for utslippskutt 

• Tallfeste politiske hindringer og muligheter for utslippskutt 


NORKLIMA 

Hva er svart karbon? 

Svart karbon er en annen betegnelse på sot. Kilder til utslipp av sot er 

industri, trafikk, skogbranner, kullfyring og forbrenning av annet biologisk 

materiale. Det betyr at en stor andel av verdens sotutslipp kan knyttes til 

menneskelig aktivitet. 

at transport for eksempel fra Europa til Arktis er mulig, 

sier Terje Berntsen. – Selv om utbredelsen er forholdsvis 

regional – strålingspådriv eller radiative forcing 

er regional – blir energien som absorberes etter hvert 

fordelt slik at klimaeffekten kan bli mer global. En 

eventuell sammenheng mellom regionalt strålingspådriv 

og regionale klimaendringer er fremdeles relativt 

dårlig forstått. Klimamodellene gir ulike resultater. 

Lokale beslutninger 

Lokal politikk og vektlegging av partikkelutslipp 

bestemmer om sotutslipp blir begrenset. I Kina bruker 

for eksempel fortsatt mellom en halv og én milliard 

mennesker kull og ved til oppvarming og matlaging 

– og CICERO-forsker Kristin Aunan har konkludert 

med at utslipp fra husholdninger i kinesiske provinser 

utgjør en andel av de totale utslippene som ikke er ubetydelig. 

I andre land er dieselbiler viktige utslippskilder. 

De fleste nye dieselbiler som selges i Norge er for eksempel 

ikke tillatt solgt i California – men stort sett tillatt 

i USA for øvrig. 

– Utslipp av sot er knyttet til politikk i og med at noen 

kilder til utslipp er samfunnsøkonomisk viktige. Noen 

ganger bidrar sterke pressgrupper – som for eksempel 

bilister – til å gjøre overgang vanskelig. Andre ganger 

er det sterkt påtrykk for å gjøre noe med lokal luftforurensning. 

I utviklingsland er det et spørsmål om 

hvorvidt det finnes alternativer til bruk av biomasse 

i husholdningene, sier Berntsen. – For industrianlegg 

vil ofte utslippene reduseres når ny teknologi innføres 

gjennom mer fullstendig forbrenning som blir innført 

for å redusere energiforbruket. 

Tiltak 

Hvilke tiltak eller muligheter for reduserte utslipp av 

sot som forskerne bak prosjektet Klimaeffekter av 

reduserte utslipp av svart karbon vil foreslå, kommer 

ifølge prosjektlederen an på resultatene. 

– Konkrete tiltak blir fort svært tekniske. Vårt første 

mål er å tallfeste klimabidraget fra ulike prosesser og å 

identifisere og tallfeste effekten av utslippene fra ulike 

regioner. Deretter tar vi hensyn til kostnader ved tiltak 

i de ulike regionene for å kunne si noe om hvor det er 

størst kostnadseffektivitet i å redusere utslippene. Til 

slutt vil vi vurdere det politiske handlingsrommet for å 

få gjennomført de tiltakene vi har identifisert som mest 

kostnadseffektive. 

25 prosent 

NASA Goddard konkluderte i 2003 med at sot fra ufullstendig forbrenning 

av fossilt brensel og biobrensel kan være ansvarlig for 25 prosent av 

observert global oppvarming siste 100 år fordi soten reduserer evnen snø 

og is har til å reflektere sollys. 

Kraftanstrengelse 

klimarolle nærme 

Prosjektene Norwegian Ocean Climate project (NOClim) og 

project (ProClim) har bidratt til å legge grunnlag for bedre 

sikrere klimascenarier for atmosfæren, for havisen og for fis 

Lars H. Smedsrud 

Forskningsprosjektene NOClim 

og ProClim er tilknyttet forskningsprogrammet 

NORKLIMA. Instituttleder 

Peter Haugan ved geofysisk 

institutt ved Universitetet i Bergen 

har ledet både NOClim og Pro- 

Clim, og prosjektene avsluttes i år. 

– Hvordan har framdriften 

i prosjektene vært, har det 

vært mange overraskelser? 

– Stort sett har det gått veldig 

bra med få problemer, sier Peter 

Haugan. – Men jeg er veldig glad 

for at vi har hatt så lang prosjektperiode 

som fire år. Spesielt med 

feltarbeid kan det dukke opp 

uforutsigbare problemer med vær 

og andre forhold, og det er best 

å kunne gjenta målingene for å 

sikre at dataene er til å stole på. 

Videre hadde vi nok avsatt litt for 

lite ressurser til utvikling og bruk 

av nye numeriske modeller. Vi har 

fått gjort det vi lovet, men har ikke 

rukket å utnytte det potensialet 

som ligger der for videreutvikling 

og bruk av innsikten som er 

vunnet. 

– Er du fornøyd med innsatsen 

til forskerne i prosjektet? 

– Ja, absolutt. Vi har hatt en god 

blanding av seniorforskere og unge 

doktorgradstudenter. Det er en fin 

oppskrift for å få til et engasjerende 

forskningsteam. 

Haugan roser samarbeidet 

mellom forskningsinstitusjoner 

i Oslo, Bergen og Tromsø. 

– Vi hadde en veldig fin tone 

allerede under defineringen av 

prosjektet i 2002. Alle aktørene viste 

stor generøsitet og respekt for andres 

faglige dyktighet når oppgaver skulle 

fordeles, og dette har fortsatt. Det 

har kanskje vært for få sampublikasjoner 

med bidrag fra flere byer, men 

noen har vi, og de fleste forskerne 

har hatt stor glede av kollegenes 

arbeid. Da vi slo sammen det nasjonale 

koordinerte prosjektet NOClim 

med polarklimaprosjektet ProClim, 

fikk vi også med Longyearbyen som 

egen forskningsby. Det har vært 

veldig fruktbart å kople sammen 

målestudier av arktiske fenomen i de 

naturlige laboratoriene rundt Svalbard 

med global klimamodellering og 

teoretisk arbeid. 

– Hvis du skal trekke fram det 

resultatet som har størst interesse 

for ”vanlige folk” , hva blir det? 

– Klimavariasjoner i havet har nok 

ikke like stor direkte interesse for 

folk flest som endringer i vind og 

nedbør, sier Haugan. – Hovednytten 

av vår forskning er mer indirekte ved 

at vi kan legge grunnlaget for bedre 

klimamodeller og dermed sikrere klimascenarier 

for blant annet atmosfæren, 

havisen og fiskeriene. Vi 

har bidratt til nettopp dette. Vi har 

også påvist endringer i innstrømning 

forbi Færøyene de siste 1000 år 

og en kraftig opphopning av ferskvann 

i Grønlandshavet de siste 50 

år. Disse og andre studier viser hvor 

unormal den pågående oppvarmingen 

og isreduksjonen i Arktis faktisk 

er. Det er viktig at dette settes 

på et solid vitenskapelig grunnlag 

og ikke forblir spekulasjoner. 

– Et av utgangspunktene for 


NORKLIMA 

for havets 

r seg slutten 

”Disse og andre studier viser 

hvor unormal den pågående 

oppvarmingen og isreduksjonen 

i Arktis faktisk er. Det er viktig 

at dette settes på et solid 

vitenskapelig grunnlag og ikke forblir 

spekulasjoner.” 

Polar Ocean Climate 

klimamodeller som kan gi 

keriene. 

prosjektene var at en stor 

del variasjonen på mellomårlig 

tidsskala ble styrt 

av havet. Er denne antakelsen 

blitt styrket eller svekket 

gjennom disse fire årene? 

– Det er påvist at havets 

treghet og ”hukommelse” fra år 

til år er en avgjørende faktor i 

klimavariasjon. Men samtidig 

er havet drevet av atmosfæren. 

Vi har blant annet påvist at år 

til år-variasjon av isfrysing og 

dannelse av tungt, kaldt og salt 

vann ved Svalbard primært er 

drevet av vinden. I dette tilfellet 

er det den lokale vinden 

som blåser nyfrosset is bort og 

holder vannet åpent inn mot 

land. I slike kystnære systemer 

er havets hukommelse bare 

om lag ett år, men de store 

vannmassene i dyphavet har 

allerede lagret varme som vil 

påvirke atmosfæren i mange 

tiår fremover. Det vet vi nå 

med større sikkerhet enn før. 

– På hvilken måte har 

prosjektene endret ditt 

syn angående hvor stabil 

innstrømningen av atlantisk 

vann er til våre havområder? 

– Kanskje det mest overraskende 

har vært påvisningen av 

at vindfeltet relativt langt sør 

for våre områder kan være 

med på å bestemme styrken 

på innstrømningen. Vi visste at 

vindfeltet lokalt i våre områder 

kan ha betydning for variasjonen 

fra år til år, og tenkte at 

avkjøling av vannet og isfrysing 

i nord stabiliserer systemet 

på lang sikt så lenge global 

oppvarming ikke blir for sterk. 

Dette er fortsatt en brukbar 

hypotese, men strømningen 

bestemmes altså av et samspill 

av flere krefter over store 

områder. At man har kunnet 

utvikle en forbedret teoretisk 

forståelse for disse observerte 

mekanismene, er noe av det 

som har gledet meg mest, sier 

Peter Haugan. 

Lars Henrik Smedsrud 

(larsh@gfi.uib.no) er oseanograf 

og forsker ved Bjerkessenteret 


Peter Haugan 

(prosjektleder) 

(peter.haugan@gfi.uib.no) er 

leder for Geofysisk institutt, 

UiB og professor i oseanografi. 

NOClim og ProClim 

NOClim fokuserer på å forstå fundamentale prosesser 

i tilstrømmingen av Atlantisk vann mot De nordiske 

hav. ProClim-prosjektets hovedmål er å kvantifisere og 

forstå klimaprosesser i polare og omkringliggende hav. 

Blandingsprosesser både i åpent hav og på sokler, samt 

vannmassedannelse står sentralt. 

Foredrag fra møtet på Geilo er tilgjengelig på engelsk 

via nettsidene til NOClim – www.noclim.org – under 

”Activities”: 

Mer om ProClim finner du på 

www.gfi.uib.no/ProClim 

Deltakere i NOClim og ProClim prosjektene samlet på Geilo 4-6. september 2006. Bak fra venstre Kjell Arne Mork, Ragnheid 

Skogseth, Trond Dokken, Florian Geyer, Nalan Koc, Arne Melsom, Kjell Arild Orvik, Ben Marzeion, Svein Østerhus, Alastair Jenkins, 

Peter Haugan, Dorotea Iovino, Ole Anders Nøst, Birgitte Nyland, og Jan Even Nilsen. Sittende foran fra venstre: Frank Nilsen, 

Signe Aaboe, Bjørn Ådlandsvik, Yoshie Kasajima, Øystein Skagseth, Tor Eldevik, Ilker Fer, Lars H. Smedsrud og Helge Drange. 


NORKLIMA 

Naturlige variasjoner i Irmingerstrømmen 

gjennom de siste 

11000 år 

En rekke nedkjølingsepisoder over noen tiår er observert 

gjennom hele perioden etter siste istid på Reykjanesryggen 

sørvest for Island. Selv om noen av disse episodene kan 

settes i sammenheng med stor drift av isfjell og sjøis, er ikke 

sammenhengen klar. 

Kari Sire Berner og Nalân Koç 

Golfstrømmen frakter varmt og salt vann 

fra ekvator i sør til Nord-Atlanteren og 

Norskehavet i nord (Orvik og Skagseth, 

2005). I Nord-Atlanteren forgrener Golfstrømmen 

seg i to hovedstrømmer, den 

Norske Atlanterhavstrømmen og Irmingerstrømmen 

(Figur 1). Den Norske Atlanterhavstrømmen 

fortsetter nordover langs 

Norskekysten, mens Irmingerstrømmen 

svinger av vestover og krysser Reykjanesryggen 

sør for Island. Det meste av 

Irmingerstrømmen fortsetter sørvestover, 

mens en liten gren går nordover og rundt 

Island. De oseanografiske forholdene på 

Reykjanesryggen er preget av den varme 

Irmingerstrømmen, men området er også 

sensitivt for smeltevanntilførsel og den 

kalde Østgrønlandstrømmen fra nord. Det 

er påvist endringer i dette systemet i dag, 

og hensikten med undersøkelser av marine 

kjerner fra Reykjanesryggen er å utvide de 

moderne tidsseriene fra dette området tilbake 

i tid for å dokumentere de naturlige 

variasjonene i Irmingerstrømmen gjennom 

tidsepoken holosen – som betegner tiden 

etter siste istid, det vil si de siste 11000 

årene. Studien er gjennomført under det 

nasjonalt koordinerte NFR-prosjektet 

NORPAST-2 og EU-finansierte prosjektet 

PACLIVA. 

Materiale og metoder 

En sedimentkjerne fra Reykjanesryggen sør 

for Island (figur 1) er analysert for plante 

planktonrester av diatomeer – kiselalger. 

Denne lokaliteten har høy avleiringshastighet 

av sedimenter. Hele 6,5 meter er 

avsatt i løpet av de siste 11000 år, og hver 

andre centimeter av kjernen er analysert 

for diatomeer. Dette gir en tidsoppløselighet 

på cirka ti til 50 år, og alderskontrollen 

er basert på 40 datering med 

radioaktivt karbon (AMS 14 C-dateringer) 

fra små kalkskall av zooplanktonet Globigerina 

bulloides. Diatomeer lever i den 

såkalt fotiske sonen – som er den sonen 

der sollyset slipper til i havet (null til 50 

meter), og de viser høy artsrikdom i kaldt 

vann. Sammensetningen av diatoméartene 

gjenspeiler dagens forhold i vannmassene 

i Nord-Atlanteren. Variasjoner 

i artssammensetningen i de analyserte 

prøvene kan dermed indikere variasjoner 

i de vannmassene gjennom tid (Andersen 

et al., 2004). Diatomeer er et nyttig verktøy 

for å rekonstruere fortidas klima og vannmasser 

i Nord-Atlanteren (Koç, Karpuz og 

Schrader, 1990). I denne analysen er kvantitative 

sommertemperaturer ved havoverflaten 

(SSST) rekonstruert ved bruk av tre 

forskjellige statistiske metoder. I tillegg er 

statistiske metoder benyttet for å dokumentere 

variasjoner i temperaturene over tid. 

Havoverflatetemperaturer 

De tre statistiske metodene som er benyttet 

i denne analysen, viser veldig lik SSSTrekonstruksjon 

gjennom de siste 11000 

årene – eller holosen, men det er observert 

noe avvik i absolutte SSST-verdier 

– pluss eller minus én grad. På bakgrunn 

av de rekonstruerte sommertemperaturene 

60 O W 50 O W 40 O W 30 O W 20 O W 10 O W 0 O 10 O E 20 O E 

Figur 1. Kart over Nord-Atlanteren med de viktigste overflatestrømmene og plassering av kjerne LO09-14. NAD, Golfstrømmen; 

NwAC, Norske Atlanterhavstrømmen; IC, Irmingerstrømmen; EIC, Øst-Grønlandstrømmen; EIC, Østislandstrømmen; WGC, Vest- 

Grønlandstrømmen; LC, Labradorstrømmen og SAF, Subarktiske front. 


NORKLIMA 

”Innlandsisen over Nord-Amerika 

opphørte for 7000 år siden. Dette 

har trolig resultert i dramatiske 

endringer av vannmassene og 

sirkulasjonsmønsteret i Nord- 

Atlanteren, noe som har hatt 

innvirkning på det regionale klimaet.” 

kan holosen deles inn i tre perioder (figur 2). 

Tidlige holosen – fra for 11000 til for 7000 

siden viser relativt kalde og ustabile temperaturer 

med endringer på én til tre grader celsius. 

I periodene fra for 10000 til for 9400 

siden og fra for 8000 til for 7000 siden er to 

signifikante nedkjølinger observert, mens signifikante 

oppvarminger er dokumentert fra 

periodene fra for 11000 til 10000 år siden, 

for 9400 år siden og for 8000 år siden. Fra for 

7000 år siden til for 5000 år siden ble temperaturene 

i havoverflaten høyere, og denne 

perioden blir referert til som holosens klimaoptimum 

(HCO). HCO er også preget av 

ustabile temperaturer med endringer på én til 

tre grader celsius, og to brå nedkjølinger er 

observert for 5900 og 5300 år BP. Den siste 

perioden, fra 5000 år BP til nåtid, viser kaldere 

og mer stabile temperaturer med vannmasser 

som liknet på dagens forhold. 

Rekonstruksjonene viser at den generelle 

klimautviklingen på Reykjanesryggen var 

sterkt preget av smeltevanntilførsel fra innlandsisen 

over Nord-Amerika som begynte 

å smelte etter siste istid. Denne smeltevanntilførselen 

har trolig ført til en forsinket 

utvikling av HCO på Reykjanesryggen sammenlignet 

med Norskehavet der HCO er 

dokumentert til mellom cirka 9000 til 6000 år 

BP. 

I tillegg til den generelle klimautviklingen 

på Reykjanesryggen, er det observert en serie 

med høyfrekvente temperatursvingninger gjennom 

holosen med nedkjøling på om lag to til 

tre grader celsius. Disse klimatiske svingningene 

forekommer med periodisitet – regelmessig 

repetisjon – på 600 til 1000, 1500 og 

2500 år (figur 3). Vi kan påvise at de forskjellige 

periodisiteter forekommer i bestemte tidsperioder. 

Fra for 11000 år siden til for 5000 år 

siden dominerte variasjonene i havoverflaten 

med periodisiteter på 2500 og cirka 1500 år. 

For vel 5000 år siden forandret variasjonene 

seg med periodisitet på 900 og 1000 til 1500 

år. Disse forskjellene før og etter tiden for 

om lag 5000 år siden er trolig knyttet til både 

avsmeltningen av innlandsisen over Nord- 

Amerika og variasjoner i solinnstrålingen. 

Innlandsisen over Nord-Amerika opphørte for 

7000 år siden. Dette har trolig resultert i dramatiske 

endringer av vannmassene og sirkulasjonsmønsteret 

i Nord-Atlanteren, noe som 

har hatt innvirkning på det regionale klimaet. 

Figur 2. Sommerhavoverflatetemperatur (˚C) for kjerne LO09-14 (I&K, Imbrie og Kipp; WA-PLS, Weighted averaging partial least 

square og ML, Maximum likelihood). 

Figur 3. Wavelet power spectra basert på I&K og WA-PLS SSST datasett. 

I tillegg var nordre halvkule preget av 

høyere solinnstråling gjennom tidlige 

holosen, som trolig har resultert i forskjellige 

atmosfæriske sirkulasjonssystemer 

sammenlignet med sene holosen. 

En rekke nedkjølingsepisoder over 

noen tiår er observert gjennom hele 

holosen på Reykjanesryggen. Noen av 

disse episodene kan korreleres med 

episoder med stor drift av isfjell og sjøis 

som ifølge Bond m.fl. (1997) forekom 

hvert 1500 år. Men det er ingen klar 

sammenheng til våre data gjennom 

hele holosen. I de tilfellene hvor det er 

en sammenheng, viser imidlertid våre 

resultater en nedkjøling av havoverflaten 

på to til tre grader celsius. De 

fleste av nedkjølingene synes å være 

i fase med indikasjoner på redusert 

solintensitet. Slik redusert solintensitet 

kan være årsaken til disse signifikante 

klimatiske nedkjølingene. I tillegg viser 

nedkjølingene god sammenheng med 

variasjoner i dypvannsstrømmene i Nord- 

Atlanteren (Bianchi and McCave, 1999; 

Oppo et al., 2003; Hall et al, 2004), som 

er en viktig drivkraft for varmetransporten 

nordover. Disse sammenlikningene 

tyder på en sterk kopling mellom 

de atmosfæriske variasjonene gjennom 

holosen med variasjoner i dyp- og overflatevannet 

i Nord-Atlanteren. 

Referanser 

• Andersen, C., N. Koç, A. Jennings 

and J.T. Andrews (2004), Nonuniform 

response to the major surface currents 

in the Nordic Seas to insolation forcing: 

Implications for the Holocene climate 

variability, Paleoceanography, 19, 

doi:10.1029/2002PA000873. 

• Dyke, A. S. and V. K. Prest (1987), Late 

Wisconsinan and Holocene history of the 


NORKLIMA 

Laurentide Ice Sheet. Geographi Physique et 

Quarternarie, 41, 237-263. 

• Koç-Karpuz, N. and H. Schrader (1990), 

Surface sediment diatom distribution and 

Holocene paleo-temperature variations in 

the Greenland, Iceland and Norwegian Seas 

through the last 14 ka based on diatoms, 

Quaternary Science Reviews, 12, 115-140. 

• Orvik, K. A. og Ø. Skagseth (2005), Golfstrømmen 

er blitt varmere og svakere 

de siste 10 år, Cicerone, 5, 18-20. 

• Solignac, S., A. de Vernal and C. Hillaire-Marcel 

(2003), Holocene sea-surface 

conditions in the North Atlantic 

– contrasted trend and regimes in the 

western and eastern sectors (Labrador 

Sea vs. Icelandic Basin), Quaternary 

Science Reviews, 23, 319-334. 

Kari Sire Berner 

er geolog hos Chevron Norge AS 

(kari@npolar.no) 

Nalân Koç 

er leder for forskningsprogram hos Norsk 

Polarinstitutt (nalan.koc@npolar.no). 

Fjernkontroll av 

ozonnedbrytningen i Arktis? 

Undersøkelser av de siste 50 vintrene indikerer at temperaturen i stratosfæren – og dermed 

ozonnedbrytningen– i stor grad avhenger av solas aktivitetsnivå og vindregimet i den tropiske 

stratosfæren. I så fall må vi vente en stabil og kald stratosfære vinteren 2006/07 og muligens 

betydelig ozonnedbrytning våren 2007. 

Georg H. Hansen 

Stratosfærevinteren 2005/2006 ble ganske 

spesiell og ulik tidligere vintre. Den polare 

stratosfæriske virvelen – over områder der 

luften kjøles ned slik at det kan danne seg 

polare stratosfæriske skyer – etablerte seg 

tidlig denne vinteren og det ble svært kaldt 

allerede tidlig i desember 2005. Siden ozon 

kan brytes effektivt ned i polare stratosfæriske 

skyer når sollyset kommer tilbake 

etter mørketiden, kunne en frykte massiv 

nedbrytning av ozon på vårparten. 

Målinger ved ALOMAR, Andøya forrige vinter 

De første stratosfæriske skyene ble observert 

med lidarinstrumentene – laser-radar 

– på ALOMAR-observatoriet på Andøya 

rundt 5. desember. Skyene var imidlertid 

nokså svake og forble slik til 20. desember. 

Så begynte ting å skje: Det ble stadig kaldere 

i et stadig dypere sjikt og skyene ble 

tykkere og mer intense. I første januaruke 

nådde signalene fra skyene en styrke som 

er blitt observert bare én gang før, i rekordvinteren 

1995/96. Etter temperaturfeltene 

38 • Cicerone 5/2006 

fra den europeiske værsentralen ECMWF 

å dømme, hadde skyene også stor geografisk 

utstrekning og dekket mesteparten av 

Nord-Atlanteren og Skandinavia. Figur 1 

viser middagshimmelen i Tromsø midt i 

mørketiden som er sterkt lyst opp av slike 

skyer. I form og farge er disse skyene veldig 

forskjellige fra den mest kjente formen av 

stratosfæreskyer, nemlig perlemorskyer. 

En plutselig endring i sirkulasjonen 

Men da den midlere stratosfære var på sitt 

kaldeste, rundt 6. januar, avtegnet det seg 

en massiv oppvarming høyere opp i stratosfæren 

og ti dager senere hadde temperaturen 

i 25 kilometer høyde steget fra minus 

90 grader celsius til minus 70 grader, mens 

den i 40 kilometer høyde nådde pluss 30 

grader. Dette betegnes som en ”major midwinter 

warming”. Stratosfæreskyene forsvant 

bokstavelig talt som dugg for solen 

– og februar ble en av de aller varmeste i 

stratosfæren i nord på minst 20 år. Selv om 

det var veldig tidlig i sesongen enda, klarte 

polarvirvelen aldri å reetablere seg, og 

dermed var ozonnedbrytingsspøkelset over 

i denne omgang. Figur 2 viser utviklingen 

av totalozonmengden over Andøya, målt 

med forskjellige instrumenter, og sammenliknet 

med månedsmidler fra Tromsø 

for perioden 1950-1972, det vil si tiden før 

menneskelige utslipp av KFK-gasser begynte 

å påvirke ozonlaget merkbart. 

Sammenheng med QBO 

For stratosfæredynamikerne kom utviklingen 

ikke som en stor overraskelse, og det 

skyldes kombinasjonen av to faktorer som 

har vist seg å ha en vesentlig innflytelse 

på stabiliteten til den arktiske stratosfærevirvelen: 

den kvasi-toårige svingningen 

– Quasibiennal Oscillation (QBO, se faktaboks) 

– og solas aktivitet gjennom en solsyklus 

på 11 år (se faktaboks). 

QBO er et tropisk fenomen. Dermed kan 

man ikke forvente en direkte innflytelse 

på dynamikken i den polare stratosfæren. 

Dynamikken på den nordlige halvkulen er 

imidlertid også sterkt influert av storstilte 

bølger – Rossby-bølger – forårsaket av 

topografien. Disse forstyrrer den arktiske 

stratosfærevirvelen og vekselvirker samtidig 

med QBO, slik at man får en indirekte 

innvirkning av QBO på den arktiske

NORKLIMA 

Figur 1. Stratosfæreskyer over Tromsø 9. januar 2006 (fotografert av G. Hansen) og måling med ALOMAR-ozonlidaren samme dag som indikerer en varm 

stratosfære. 

Kald stratosfære kommende vinter 

Når man anvender Labitzkes 

empiriske sammenheng på den 

siste vinteren, kunne man forvente 

en varmere arktisk stratosfære 

enn gjennomsnittet 

fordi solaktiviteten var på et 

minimum og QBO befant seg 

i østfasen. I år har imidlertid 

QBO kommet i vestfase, samtidig 

som vi fortsatt befinner oss 

i et minimum av solsyklusen. 

Dermed er det duket for en 

kaldere stratosfære kommende 

vinter 2006/2007. Professor 

Labitzke har faktisk nylig konstatert 

at det aldri siden 1957 

har vært en varm stratosfære 

under forholdene for QBO og 

solaktivitet som vi forventer den 

kommende vinteren. Så gjenstår 

det å se om naturen vil oppføre 

seg som statistisk forventet – 

eller om vi får det berømmelige 

unntaket fra regelen. 

virvelen. Dette ser man da også 

i mer eller mindre signifikante 

korrelasjoner mellom QBO og 

totalozonverdier fra høye nordlige 

breddegrader. 

Stratosfæresirkulasjon og QBO 

Fordi ozonlaget i polområdene 

stort sett er bestemt av transport 

fra produksjonsområdene 

nær ekvator (se faktaboks om 

solaktivitet og ozon), venter 

man ikke å finne noen spor etter 

solas 11-årssyklus i det polare 

ozonlaget. Men i 1987 publiserte 

Professor Karin Labitzke 

fra Freie Universität Berlin en 

uventet og nokså innfløkt sammenheng 

mellom temperaturen i 

den arktiske stratosfæren, QBO 

og solaktiviteten. Basert på en 

statistikk fra 30 arktiske vintre 

fant Labitzke ut at dersom man 

sorterte stratosfærevintrene 

i nord etter QBO-fasen, fikk 

man en sterk positiv korrelasjon 

mellom stratosfæretemperaturen 

og solaktiviteten når QBO 

var i vestfase. Korrelasjonen var 

imidlertid noe svakere – dog signifikant 

– og negativ når QBO 

var i østfase. Med andre ord: i 

vestfasen av QBO opptrer de 

kaldeste stratosfærevintrene i et 

solminimum, mens stratosfæren 

er heller varm i denne fasen av 

solsyklusen i østfasen av QBO. 

Årsaken til denne sammenhengen 

er fortsatt ikke forstått, 

men henger nok sammen med 

energitilførselen fra solar UVstråling 

til den øvre stratosfære 

med etterfølgende konsekvenser 

for dynamikken i denne høyden, 

noe som i sin tur vekselvirker 

med QBO og forstyrrelsene fra 

storstilte bølger. 

Georg H. Hansen 

(ghh@nilu.no) er 

atmosfæreforsker ved Norsk 

institutt for luftforskning, 

Tromsø, og aktiv i NORKLIMAs 

prosjekt AerOzClim. 

Quasi-biennal Oscillation (QBO) 

QBO er en spesiell variasjon av vindfeltet i stratosfæren over tropene. Det svinger mellom 

øst- og vestretning med en periode på 28 ± 8 måneder. Utslagene til QBO brer seg fra 

de øverste nivåene og nedover, og det tar mellom ett og to år før en endring i cirka 30 

kilometer høyde når ned til 18 til 20 kilometer. Det største utslaget finner man ved cirka 

28 kilometer, hvor den maksimale vindstyrken når cirka 30 meter per sekund i vestfase og 

15 meter per sekund i østfase. Mekanismen som gir opphav til denne svingningen er ikke 

nøyaktig forstått, men det antas at den oppstår gjennom en komplisert kopling mellom 

bakgrunnsstrømningen og oppdriftsbølger i den tropiske atmosfæren. 

Solaktivitet og ozonlaget 

Figur 2. Totalozonmengde målt på Andøya mellom 20. september 2005 og 10. april 2006 med 

forskjellige teknikker og sammenliknet med langtidsmiddelet mellom 1950 og 1972 for Tromsø. 

Solas UV-stråling er selve generatoren av ozon i atmosfæren. Dette skjer i tropene, mellom 

30 og 50 kilometer over bakken, fordi solinnstrålingen er sterkest der. Samtidig med 

ozondannelsen varmes atmosfæren opp. Både produksjonen og oppvarmingen varierer 

med solas 11-år-syklus, fordi solas UV-stråling varierer i denne rytmen. Fra tropiske strøk 

transporteres ozon til polområdene via den såkalte Dobson-Brewer-sirkulasjonen, en 

vertikal sirkulasjon om vinteren i den midlere atmosfære fra ekvator til polområdene. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 


CIENS/Forskningsparken 

Gaustadalléen 21, 0349 OSLO 

Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 5050 

ISSN 0804–0508 




Paneldebatt om medias dekning av klimaendringer 

CICERO arrangerer paneldebatten “Communicating 

climate change” under FNs klimakonferanse i Nairobi 

i november. 

Grønn rapport til Blair 

Storbritannias statsminister Tony Blair sier global 

oppvarming er blant det største truslene i vår tid. 

Men britene etterlyser ambisiøse planer fra statsministeren. 

Avisa The Independent har presentert sitt 

eget manifest som forteller hvordan Storbritannia 

kan gå fram for å takle klimaendringene. 

Unge filmskapere lager klimafilm 

Med utgangspunkt i miljøet omkring unge filmskapere 

i Tromsø, inviterer NUFF Global ungdom med 

interesse for film til å delta i en internasjonal filmkonkurranse 

med slagordet ”Make a movie that matters”. 

Klima ikke het valgkampsak i USA 

USA: Mellomvalget i USA er bare tre uker unna 

og det er lite som tyder på at trusselen om global 

oppvarming vil nå opp mot terrorisme, krigen i Irak, 

og økonomien som avgjørende for hvordan amerikanerne 

stemmer. 

CICERO flytter til CIENS 

CICERO flytter til CIENS Forskningssenter for miljø 

og samfunn den 9. oktober. CIENS er et strategisk 

forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter 

og Universitetet i Oslo. 500 medarbeidere 

flytter sammen i et miljøvennlig bygg i Forskningsparken. 


Lurer du på om CO 2 

-lagring kan redde verden fra 

global oppvarming, eller om USA kommer til å 

endre sin skepsis til å redusere utslipp av klimagasser? 

Spør en klimaforsker ved CICERO! 

California presser Bush 

USA: Både fra guvernør-kontoret og kongressen 

presser California på for å få innført lovgivning med 

påbudte klimagassreduksjoner på nasjonalt nivå i 

USA. 

Ordkrig om klimaendringer i Senatet 

USA: I en høring om det Bush-initierte internasjonale 

samarbeidet ”Asia-Pacific Partnership on Clean 

Development and Climate” (APP) i Senatets ”Committee 

on Environment and Public Works” den 

20. september kom det klart fram at USAs politikere 

fremdeles debatterer friskt om global temperaturøkning 

og klimaendringer skyldes menneskeskapte 

utslipp eller ikke. 

Klimakalender 

TWELFTH CONFERENCE OF THE PARTIES TO THE 

UNFCCC AND SECOND MEETING OF THE PARTIES TO 

THE KYOTO PROTOCOL: 

6. – 17. november 2006. Nairobi, Kenya. 


SAMFUNNSVITENSKAPELIG RENERGI-KONFERANSE: 

28. november 2006. Oslo 


NORGE SOM LAVUTSLIPPSLAND I 2050: 

29. November 2006. Oslo 


INTERNATIONAL SYMPOSIUM: TIME TO ADAPT 

– CLIMATE CHANGE AND THE EUROPEAN WATER 

DIMENSION: 


http://www.climate-water-adaptation-berlin2007. 

org/ 

CARBON MARKET INSIGHTS 2007: 

13. – 15. mars 2007. København, Danmark. 


RENERGI-konferanse 

og seminar om 

lavutslippssamfunnet 

Den 28. november arrangerer forskningsprogrammet 

RENERGI en samfunnsfaglig 

konferanse hvor temaene er klimapolitikk 

og bioenergi. Dagen etter kan du få med 

deg et seminar om lavutslippssamfunnet. 

Program og påmelding på 

www.forskningsradet.no/renergi/

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 6 desember 2006 • Årgang 15 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Millimeter 

framover 

Side 4 

Ny polar kunnskap 

FN ikke løsningen 

USAs oljeforbruk 

Side 6 

Side 7 

CDM hindrer utflagging 

Side 9 

Forstår ikke 


Side 10 

Vår oppfatning av været 

Side 12 

Polarforskningens 

historie 

Under isen 

Side 14 

Side 16 

Debatt: Forurense 

for å redde klimaet? 

Side 18 

Foto: NOAA 

Neste år starter det 

internasjonale polaråret 

(IPY) som skal gi et løft 

til forskningen i Arktis og 

Antarktis. Storsatsingen 

forventes blant annet å gi 

bedre klimamodeller. I dette 

nummeret av Cicerone kan 

du lese om historien til IPY 

som har vært avholdt tre 

ganger tidligere med femti 

års mellomrom. 

EUs flaggskip under IPY 

er forskningsprogrammet 

DAMOCLES som norske 

klimaforskere deltar 

tungt i. Se fotoreportasje fra 

noen av forskningstoktene 

i Arktis. 

Side 14 - 17 

Bedre klima med 

diesel? 

Side 19 


Kronikk: Afrika er mest 

sårbar 

Side 20 

På sporet av en tapt istid 

RENERGI: Noen 

få land kan løse 


Side 22 

Den nåværende mellomistiden har 

allerede vart i 11700 år, og det store 

spørsmålet er selvfølgelig: Når slutter 

den? Eller har den kanskje allerede 

gjort det? 

Side 27 

Foto: Scanpix 


Innhold 

Synspunkt: Klimaforhandlinger i stampe 3 

RENERGI 

Blandete inntrykk fra 

klimaforhandlingene ................................ 4 

6 

En håndfull land kan løse klimaproblemet ...... 22 

22 

FN løser ikke klimaproblemet ....................... 6 

Oppfølging av Lavutslippsutvalget .................... 23 

Oljeforbruket i USA fortsatt på 

verdenstoppen ............................................... 7 

Industriutslipp på flukt ................................. 9 

Klimaproblemet må oversettes .................. 10 

7 

NORKLIMA 

Hvordan påvirker aerosolene jordas klima? .... 24 

På sporet av en tapt istid ....................................... 27 

26 

Hvordan oppfatter vi været? ....................... 12 

På vei mot et norsk karbonbudsjett .................. 30 

Historisk satsning på polarforskning ........ 14 

Fra kjempetorsk på Møre til dverger langs 

Finnmarkskysten? .................................................... 32 

Tar tempen på Arktis ...................................... 16 

19 

Torskens tilpasning til klima og havstrømmer ... 34 

28 

Ondt skal ondt fordrive ................................. 18 

Klimagevinst fra dieselbiler ......................... 19 

Kronikk: Klimaendringer i Afrika ................ 20 

20 

Cicerone 6/06 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Jorunn Gran 



Formgivning: 

Tone Veiby 

























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Klimaforhandlinger i stampe 

Personlig ble jeg ikke særlig skuffet over utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi i november. 

Når forventningene i utgangspunktet var lave, var det heller ingen grunn til å bli skuffet. Under de siste 

forhandlingene var det ikke en gang et ørlite håp om det store gjennombruddet. Gjennombrudd sto rett og slett 

ikke på dagsorden. På flere områder oppnådde imidlertid forhandlerne mer enn forventet. 

Situasjonen er fastlåst og nøkkelen har USA, uansett om man liker Kyoto-protokollen 

eller ikke. G77 – verdens fattige land – påpeker at de ikke vil inngå noen avtale om 

forpliktende utslippreduksjoner før de rike landene viser at problemet tas på alvor. 

EU strever med å oppfylle utslippsforpliktelsene, men har likevel kommet atskillig 

lenger enn de landene som bare fortsetter som før. Næringslivet presser imidlertid 

europeiske politikere hardt for å unngå at de går for langt i sine klimatiltak slik at 

industriens konkurransevilkår forverres. Derfor tror jeg det er høyst tvilsomt om EU 

ensidig vil forplikte seg til de omfattende utslippereduksjoner som er nødvendige 

når Kyoto-protokollen utløper i 2012. 

”Situasjonen er fastlåst 

og nøkkelen har USA, 

uansett om man liker 


eller ikke. ” 

Og litt på sidelinjen står USA. I Nairobi var de merkelig stille. Det kunne virke som resultatet av det nylig 

avholdte kongressvalget hadde seget inn hos forhandlerne og at det hadde gått opp for dem at deres posisjon 

i forhandlingene neppe hadde samme tilslutning hos de folkevalgte som tidligere. Mye skjer på klimafronten 

på delstatsnivå, i det private næringslivet og i den amerikanske opinionen. Snart er det bare det føderale nivået 

som henger etter. Det er derfor godt håp om at et gjennombrudd vil kunne komme etter det amerikanske 

presidentvalget om to år. 

Det er utvilsomt manglende vilje som er årsaken til at verden ikke får det forpliktende samarbeidet om 

utslippsreduksjoner som er nødvendig. Jeg ser at enkelte mener at Kyoto-protokollen og måten forhandlingene 

foregår på bidrar til å gjøre det vanskelig å finne en løsning. Det er ikke min oppfatning. Forhandlingene under 

klimakonvensjonen og det man har oppnådd der til nå, burde være et godt fundament for å gå videre den dagen 

gjennombruddet forhåpentligvis kommer. Alternativet ville jo være å begynne på bar bakke. Forhandlingene 

dreier seg først og fremst om å bli enige om et globalt system for å legge en kostnad på utslippene av 

drivhusgasser. Det er vanskelig å se hvordan vi skal kunne komme over i en karbonvennlig økonomi raskt nok 

uten at det blir dyrere å bruke olje, gass og kull. 

Hva skal vi så gjøre mens vi venter på det internasjonale gjennombruddet? Mitt råd vil være å ”la de tusen 

blomster blomstre”. Det er mange frivillige samarbeidskonstellasjoner og –ordninger som er aktuelle og som bør 

støttes, men de kan neppe erstatte den type nødvendige forpliktende samarbeid som ligger i Kyoto-protokollen. 

Selv om en velfungerende mekanisme for å sette en global kostnad på utslipp av drivhusgasser vil stimulere 

til økt bruk av eksisterende lavkarbonteknologi og teknologiutvikling, vil det i tillegg være helt avgjørende 

med et omfattende samarbeid om teknologiutvikling for å komme i havn. Dette synspunktet er forankret i 

solid forskning. Samarbeidet om teknologiutvikling kan styrkes selv om man sliter med forhandlingene under 

Klimakonvensjonen. Det Internasjonale energibyrået har vist at verdens rikeste land ikke brukte mer 

offentlige midler på energiteknologisk FoU i 2002 enn de gjorde midt på 1970-tallet. En dobling av 

offentlige midler til denne typen FoU i kombinasjon med utstrakt samarbeid mellom verdens rikeste 

land og en mekanisme for teknologioverføring til verdens fattigste land, vil være påkrevd for å nå 

målsettingene om kraftige globale kutt i utslippene. 



Blandede inntrykk fra 

klimaforhandlingene 

Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets 

klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at 

partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny 

klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen. 

Jorunn Gran og Petter Haugneland 

– Vår primære forventning var en 

arbeidsplan for videre forpliktelser etter 

2012 under Kyoto-protokollen, og dette 

fikk vi til, sier Norges forhandlingsleder 

Harald Dovland. 

Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon 

(COP 12) og det andre partsmøtet 

under Kyoto-protokollen (COP/MOP 

2) ble avsluttet 17. november. FNs generalsekretær 

Kofi Annan innledet 15. 

november de såkalte høynivåsamtalene 

under klimakonferansen. Felles for ministrenes 

påfølgende taler var at de så på 

klimaendringer som en svært viktig problem 

som alle må samarbeide om å løse. 

Evaluering av Kyoto-protokollen 

Kontrasten i Nairobi var stor fra festtalene 

i plenumsalen til samtalene i møterommene. 

Siste dag av klimamøtet var samtalene 

konsentrert om å finne kompromisser 

på de viktigste forhandlingspunktene 

for å i det hele tatt komme i mål. 

Dette gjaldt særlig evaluering av Kyotoprotokollen 

– under protokollens artikkel 

9. Både Norge og EU er blant de som 

har sett på denne evalueringen som en 

mulighet til å ta opp videre forpliktelser 

fordi Kyoto-protokollen ikke er tilstrekkelig 

for å hindre farlige klimaendringer. 

– Denne evalueringen var en av de sterkeste 

nedturene i Nairobi – da vi ble vitne 

til den enorme gleden folk finner i å tolke 

betydningen av teksten i Kyoto-protokollen 

uten å ta hensyn til at våre kunnskaper 

om klimaendringer er mye bedre i dag enn 

for ti år siden da protokollen ble skrevet, 

sier avdelingsdirektør Harald Dovland i 

Miljøverndepartementet som er Norges 

forhandlingsleder under FNs klimamøter. 

Mange utviklingsland frykter at de kan 

bli ”lurt” inn i forpliktende utslippsbegrensninger. 

De ønsket å stenge for denne 

muligheten i artikkel 9 ved å bare ta en 

rask vurdering av Kyoto-protokollen under 

årets partsmøte. Flere av delegatene tolket 

protokollen slik at evalueringen skulle 

gjennomføres på det andre partsmøtet 

under Kyoto-protokollen. Evalueringen 

ble dermed gjennomført ved at delegater i 

en liten sal kunne si hva de ville. 

– Den andre evalueringen av Kyotoprotokollen 

skal skje på partsmøtet i 2008, 

og det ble besluttet at mål og innhold for 

denne evalueringen skal vurderes på det 

tredje partsmøtet i 2007, sier Dovland. 

“ Mest skuffende er det at det er 

umulig å få store land med på 

diskusjonen om framtiden.“ 

Etter Kyoto 

– Mest skuffende er det at det er umulig å 

få store land med på diskusjonen om framtiden, 

sier Norges forhandlingsleder. 

Tidsplanen for en videreføring av Kyotoprotokollen 

ble også i år utsatt. Her har 

partene bare bekreftet at det ikke skal 

være noe gap mellom Kyoto-protokollens 

virkeperiode som slutter i 2012 og neste 

klimaavtale. 

– Vi fikk ingen tidsfrist for dette arbeidet, 

men målet om ikke å få et gap mellom 

Kyoto-protokollens første virkeperiode 

og en videreføring, står fast. Vi bør være 

ferdig med dette i 2009 for å unngå et gap 

mellom Kyoto-protokollens første og andre 

periode, sier Harald Dovland. 

Tilpasningsprogram 

Et arbeidsprogram for tilpasning var blant 

de temaene som ble ferdigdiskutert i Nairobi 

– etter å ha blitt besluttet opprettet i 

Buenos Aires i 2004. 

– Vi er i mål med Nairobi Work Program 

on Impacts, Vulnerability and Adaptation. 

Dette skal være til hjelp for alle land, sier 

Harald Dovland. 

Under arbeidsprogrammet ligger ulike 

aktiviteter som workshops og ekspertmøter 

som for eksempel skal gjøre det lettere for 

partene å vurdere sårbarhet og gi et grunnlag 

for beslutninger om tilpasning. 

Tilpasningsfondet 

Også beslutninger tatt i Nairobi om tilpasningsfondet 

blir framhevet som viktige 

etter årets klimamøte. Tilpasningsfondet 

er finansiert gjennom en prosentandel 

av prosjektene innenfor den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM-prosjekter). 

Delegatene i Nairobi ble enige om prinsipper 

som skal styre fondet. Fondet skal 

hjelpe utviklingsland som er sårbare, og 

det er ventet at fondet skal være på beina 

innen utgangen av 2007. Beslutningsprosesser 

i fondet skal baseres på at hvert 

land har én stemme. Administrasjonen av 

fondet vil diskuteres på klimamøtene i mai 

2007 

– Norge mener GEF (The Global Environ- 


ment Facility) er en velegnet 

institusjon for å administrere 

tilpasningsfondet, sier Harald 

Dovland. 


Nairobi-møtet konstaterte 

at bruken av den grønne 

utviklingsmekanismen har økt 

betydelig det siste året, men at 

det er for få CDM-prosjekter 

i Afrika. I alt er 450 CDMprosjekter 

satt i gang, og 1200 

aktuelle prosjekter er under 

utvikling. 

– CDM må kunne karakteriseres 

som en suksess. Norge 

er opptatt av hvorvidt CO 2 

- 

fangst og -lagring også kan bli 

en del av CDM-prosjektene. Vi 

har problemer med å forstå at 

dette skulle være en prinsipielt 

vanskelig sak, sier Dovland. 

– Det ble besluttet en toårig 

prosess med sikte på endelig 

beslutning på partsmøtet i 

2008. Det betyr at saken ikke 

er endelig på plass, men den er 

heller ikke stoppet. 

– Jeg tror resultatene fra Nairobi var 

omtrent som forventet, vi beveget 

oss noen millimeter framover, sier 

Norges forhandlingsleder Harald 

Dovland, avdelingsdirektør i 

Miljøverndepartementet. 

Frivillige forpliktelser 

Under møtene i Nairobi var 

det vanskelig å få til samtaler 

om det russiske forslaget om 

“ CDM må kunne karakteriseres som en suksess. Norge er 

opptatt av hvorvidt CO 2 -fangst og -lagring også kan bli en 

del av CDM-prosjektene. Vi har problemer med å forstå at 

dette skulle være en prinsipielt vanskelig sak.” 


prosedyrer for hvordan land 

kan påta seg frivillige forpliktelser. 

Russland har jobbet med 

dette forslaget siden partsmøtet 

i Montreal i fjor, men forsøk på 

å få inn forslaget på agendaen 

i Nairobi var ikke vellykkede. 

Utviklingslandene sier nei til 

forslaget, og en workshop i 

Bonn i 2007 skal klargjøre hva 

russerne egentlig er ute etter. 

– Frivillige forpliktelser har en 

forhistorie fra Kyoto, der flere 

hadde ønske om å få inn en 

artikkel i Kyoto-protokollen 

om slike frivillige forpliktelser, 

sier Harald Dovland. – Det var 

et av de mest intense øyeblikkene 

i klimaforhandlingene da 

forslaget om en slik artikkel falt 

i Kyoto. Det er derfor mange 

sterke følelser til denne saken, 

som en i utgangspunktet skulle 

tro var ganske enkel. 

Finnes det alternativer? 

De femten største utslippslandene 

står for 80 prosent av 

de globale utslippene. 

– Dersom disse kunne bli enige 

om framtidige reduksjoner, vil 

FNs klimakonvensjon være 

overflødig med tanke på å 

redde klimaet. Men en slik 

sammenslutning er svært lite 

sannsynlig i dag, sier Harald 

Dovland. – Vi ser ikke tegn på 

vilje til forpliktende samarbeid 

mellom disse landene. 

Den norske forhandlingslederen 

understreker at det er 

en kjerne av land som det er 

viktig å få med i det forpliktende 

klimaarbeidet. 

– USA, Kina, India, Brasil og 

Mexico er land vi i dag savner 

fullstendig i diskusjonene om 

utslippsforpliktelser. Og disse 

må være med i et forpliktende 

samarbeid, ikke bare ulike 

partnerskap slik USA har 

snakket mye om. 

GEF - The Global 

Environment Facility 

GEF er en uavhengig 

finansinstitusjon som gir tilskudd 

til miljøprosjekter som bidrar 

til bærekraftige samfunn i 

utviklingsland. 

GEF ble etablert i 1991. 

G77 - The Group of 77 

G77 ble etablert i 1964 av 77 

utviklingland. Gruppen har i dag 

131 medlemsland og bidrar til at 

utviklingsland kan stå sammen 

om felles økonomiske interesser i 

internasjonale sammenhenger. 

Møter innenfor FNs 

klimakonvensjon og 

Kyoto-protokollen: 

COP - Conference of the Parties to 

the Convention 

Årlig partskonferanse under 


COP/MOP - Conference of the Parties to the 

Convention/Meeting of the Parties to the Kyoto 

Protocol 

Årlig partskonferanse under Klimakonvensjonen/Partsmøte under Kyotoprotokollen. 

Det første partsmøtet under Kyoto-protokollen ble avholdt 

i 2005. Kun de landene som har ratifisert protokollen har anledning til å 

være med på beslutninger på partsmøtet. 

Den 12. partskonferansen (COP12) og det andre partsmøtet (MOP2) 

bla arrangert i Nairobi i Kenya 6-17. november 2006. Omkring 6000 

delegater deltok. 


FN løser ikke klimaproblemet 

FNs klimakonvensjon er med på å forme debatten rundt 

klimaendringer, sette fokus på klimaproblemet og på å bidra 

til nasjonale tiltak. Men konvensjonen er ikke nok i seg selv til 

å inspirere landene til å løse selve klimaproblemet. 

Helene Amundsen 

Mye arbeid legges ned på internasjonalt 

nivå i forbindelse med forhandlingene 

om Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, 

men det er uvisst hvordan dette 

engasjementet manifesterer seg i de ulike 

landene. Delegater og observatører mener 

at endringer har funnet sted på nasjonalt 

nivå, og at Klimakonvensjonen har ført til 

at klimaproblemet står på den politiske 

dagsordenen i deres respektive land. Men 

de mener også at mange av endringene 

blir gjort enten som del av annen politikk, 

eller for å oppfylle forpliktelsene i Klimakonvensjonen 

– uten at dette får noen 

større ringvirkninger innad i landet. 

Effekt av konvensjonen på nasjonale tiltak 

I en spørreundersøkelse (se ramme) spurte 

forskere ved Tyndall Centre for Climate 

Change Research om hvilken prioritet 

klimaproblemet har i de respektive landene. 

Representanter fra de såkalte Anneks 

II landene – land som har forpliktelser om 

utslippskutt innenfor Kyoto-protokollen 

– svarte ikke uventet at klimaendringer 

har høy prioritet i deres land, men også 

land som ikke har forpliktelser under 

Kyoto-protokollen, setter klimaendring på 

agendaen. Dette gjelder spesielt land som 

har høy risiko for å bli rammet av klimaog 

værhendelser. Andre grunner til fokus 

på klimaendring er økonomiske muligheter 

eller høy bevissthet om miljø og klimaendringer 

blant befolkningen. Lav prioritet er 

gjerne begrunnet med at andre problemer 

Helene Amundsen 


klimaforskning (helene.amundsen@cicero.uio.no). 

INTERNASJONALT KLIMA. En spørreundersøkelse blant delegatene på et av FNs årlige klimamøter ga ingen indikasjon på at 

Klimakonvensjonen fører til en løsning på klimaproblemet. Bildet er fra FNs Generalekretær Kofi Annans tale til årets klimakonferanse 

i Nairobi. 

– som for eksempel fattigdomsproblemer 

– blir sett på som mer pressende. 

Deltakerne i spørreundersøkelsen ble 

spurt om hvilken påvirkning de mente 

Klimakonvensjonen har på regjeringens 

politikk og hvilke tiltak som er blitt tatt i 

bruk. Mange svarte at prosessen med å 

rapportere sin nasjonale klimapolitikk og 

utslipp til Klimakonvensjonen hadde vært 

med på å øke kunnskapsnivået innen statene 

og hjulpet til med å sette fokus på 

håndtering av klimautfordringene. 

Fire typer virkemidler ble nevnt som 

eksempler på politiske tiltak som er 

kommet i gang: strategier, økonomiske 

virkemidler, regulering og frivillige avtaler. 

Av virkemidlene var det økonomiske insentiver, 

som for eksempel avgift på utslipp, 

som ble brukt oftest. Respondentene sa de 

vanskelig kunne trekke direkte sammenheng 

mellom Klimakonvensjonen og disse 

tiltakene. Andre faktorer som har bidratt 

til at tiltak har blitt satt i verk, er press 

Foto: IISD 

fra befolkningen samt sosiale og økonomiske 

hensyn. For eksempel er hensynet 

til luftkvalitet i storbyer en pådriver for 

å oppmuntre bruk av gass som brensel i 

stedet for kull, noe som samtidig reduserer 


Utløsende drivere og effekter 

Mange faktorer påvirker politikk på nasjonalt 

nivå og bare noen blir trukket frem 

her. På spørsmål om hvordan Klimakonvensjonen, 

samt andre faktorer, har 

vært drivere for å utforme politiske tiltak, 

svarte flere at deres respektive land føler 

et moralsk ansvar for å oppfylle de internasjonale 

avtalene de har sluttet seg til, i 

tillegg til et internasjonalt press på å føye 

seg etter forpliktelsene. Mange land ser 

fordeler for den nasjonale økonomien 

ved å bruke mekanismene under Kyotoprotokollen, 

som for eksempel såkalt 

felles gjennomføring (JI). Utvikling av ny 

teknologi, for eksempel utnytting av for- 


nybare energikilder, kan ha økonomiske gevinster 

for næringslivet og de kan bidra til å innfri forpliktelsene. 

I tillegg til politiske og økonomiske hensyn 

oppga respondenter at en viktig pådriver er observerte 

endringer i klimaet og å det oppleve ekstremværhendelser. 

For respondenter fra land tilsluttet 

Alliance of Small Island States (AOSIS) var dette 

en spesielt relevant problemstilling. I disse landene 

skaper orkaner og stigende havnivå store problemer, 

og er pådriver for politisk handling. 

Flertallet av de som ble intervjuet svarte at konvensjonen 

har ført til endringer i landet deres gjennom: 

• rapportering av nasjonal politikk og utslipp 

av klimagassutslipp, 

• utvikling av organisasjonsstruktur som kan 

stå for gjennomføring av forpliktelsene 

• årlige konvensjonskonferanser og IPCC rapporter 

øker profileringen av temaet 

• plikt til å innordne seg forpliktelsene i Klimakonvensjonen 

Klimakonvensjonen leder både direkte og indirekte 

til endringer på nasjonalt nivå. Forpliktelser 

gjennom konvensjonen har ført til nye regler, nye 

organisasjoner og til at nasjonal handling finner 

sted. Indirekte bidrar Klimakonvensjonen til å forme 

debatten rundt klimaendringer og til å opprettholde 

den høye profilen til temaet. Konvensjonen er altså 

med på å sette i gang prosesser rundt klimaendringer, 

men det finnes ingen indikasjon på at konvensjonen 

fører til en løsning på klimaproblemet. 

Les mer: 

• Tompkins, E., & Amundsen, H. (2006). Perceptions 

of the effectiveness of the United Nations Framework 

Convention on Climate Change in prompting behavioural 

change: Tyndall Centre for Climate Change 

Research, Working Paper 92. 

Intervju av parter til FNs 

klimakonvensjon 

I en spørreundersøkelse under det 8. partsmøtet til FNs klimakonvensjon i 

New Delhi i 2002 ble 29 delegater og representanter fra organisasjoner og 

næringsliv intervjuet om deres syn på hvilken effekt klimakonvensjonen 

har hatt i deres hjemland. Alle de forskjellige forhandlingsgruppering 

ene (som G77 og Kina, OPEC, EU, AOSIS) som eksiterte dette året, var 

representert blant intervjuobjektene. 

To områder ble belyst i intervjuene. Først, effekten av Klimakonvensjonen 

på nasjonale tiltak og handlinger i forhold til klimaendring. Og for det 

andre, faktorer som motiverer og utløser respons til klimaendring innen 

forskjellige land. Intervjuguiden var utformet med åpne spørsmål for 

å tillate diskusjon rundt temaet. Svarene som ble gitt, representerer 

meninger og holdninger til de spurte. Og respondentene ble spurt om 

endringer de har sett i forhold til nasjonal politikk, næringslivet og 

individuell atferd og livsstil, og de ble bedt om å beskrive hva som utløser 

disse endringene. 

Oljeforbruket i 

USA fortsatt på 

verdenstoppen 

Nye tall fra EU viser at klimagassutslippene fra USA 

vil øke i årene som kommer og at Kina ikke vil ta igjen 

USAs forbruk av olje innen 2030. 


Media og miljøorganisasjoner, så vel 

som beslutningstakere, har utpekt 

den store økningen i utviklingslandenes 

forbruk av fossile brensler 

som den største utfordringen når klimaproblemet 

skal håndteres i tiden 

framover. 

Eksempelet Kina 

Allerede i 1996 trakk daværende 

miljøvernminister Thorbjørn Berntsen 

fram eksempelet Kina: ”Et vel så 

alvorlig tankekors er dette: Om kort 

tid vil Kina gå forbi USA som den 

største kilden til utslipp av klimagasser. 

Og så kommer kanskje India 

etter hvert, og flere asiatiske land og 

kanskje om en tid også noen afrikanske 

land.” Siden den tid har fokuset 

på Kina spesielt, men også de store 

utviklingslandene mer generelt, bare 

økt. 

EU la for eksempel i sitt arbeid med 

en framtidig klimastrategi stor vekt 

på utviklingslandenes stadig økende 

energibruk – og dermed økende 

klimagassutslipp i de neste tiårene 

(EU-kommisjonen 2005). EU viser til 


er doktorgradsstipendiat ved 


(a.t.gullberg@cicero.uio.no). 

at mens unionens utslipp av klimagasser 

vil synke fra 14 prosent av 

verdens totale utslipp i 2000 til åtte 

prosent i 2050, vil utslippene i store 

land i Asia – som Kina og India 

– øke. Også media peker på økonomisk 

vekst i India, Kina og Brasil 

som en vesentlig årsak til den sterke 

globale utslippsveksten. 

Kina dobler energiforbruket 

Prognoser for framtidig vekst i 

energiforbruket er et viktig grunnlag 

for enhver analyse av energiog 

klimapolitikk i årene framover. 

I Kina venter man at det totale 

energiforbruket skal dobles fra 

2002 til 2030 – hvorav nærmere 90 

prosent av økningen kommer fra 

fossile energikilder. I India venter 

man at energiforbruket vil øke med 

90 prosent innen 2030 – hvorav 80 

prosent vil komme fra fossile energikilder. 

Den forventede økningen 

energiforbruket i OECD-landene 

er langt mindre spektakulær – 30 

prosent innen 2030. Disse tallene 

underbygger den tradisjonelle analysen 

– at utfordringen nummer én 

er utslippsøkningene i Kina. 

Et annerledes bilde 

I arbeidet med EUs energi-strategi 

gis en annen framstilling av energisituasjonen 

i verden enn den vi 

vanligvis får presentert. Bildet 

av økningen i energiforbruk ser 

nemlig helt annerledes ut om man 


“Den prosentvise økningen i Kinas 

oljeforbruk er altså ventet å bli svært høy. 

Den absolutte økningen i oljeforbruk vil 

imidlertid bli nesten like høy i USA som i 

Kina.” 

tar utgangspunkt i økningen i 

det absolutte totale energiforbruket. 

Den prosentvise økningen 

i Kinas oljeforbruk er altså 

ventet å bli svært høy. Den 

absolutte økningen i oljeforbruk 

vil imidlertid bli nesten 

like høy i USA som i Kina (se 

tabellen). Mens Kina vil øke 

sitt forbruk av olje per dag fra 

2002 til 2030 med 7,8 millioner 

fat, vil den tilsvarende økningen 

i USA være på 6,6 millioner 

fat. Økningen i USAs 

totale oljeforbruk per dag er 

faktisk dobbelt så høy som 

økningen i India – som øker 

med tre millioner fat daglig. 

Mens den prosentvise økningen 

i oljeforbruket i USA fram 

til 2030 er relativt moderat, 

står med andre ord landet for 

en stor del av verdens samlede 

økning i oljeforbruk. 

Et politisk problem 

De store u-landene vil spille en 

sentral rolle i forhandlingene 

om et klimaregime etter den 

første Kyoto-perioden som går 

fra 2008 til 2012. Utviklingslandene 

har ingen utslippsfor- 

Totalt oljeforbruk 

Million fat per dag 2002-2030 

2002 2030 Differanse % endring 

USA/Canada 19,7 26,3 6,6 34 % 

EU-25 13,0 14,9 1,9 15 % 

Japan/Korea 7,1 7,9 0,8 11 % 

Kina 4,9 12,7 7,8 157 % 

India 2,4 5,3 3,0 124 % 

Saudi-Arabia 1,6 3,2 1,6 98 % 

Kilde: Kommisjonen 2006:6 

OLJE. Hvis USAs oljeforbruk - og dermed utslipp av klimagasser -fortsetter å øke blir det svært 

vanskelig å få med utviklingslandene i et forpliktende internasjonalt klimasamarbeid. 

pliktelser under Kyoto-protokollen. 

Til nå har utviklingslandene 

hatt ett ufravikelig 

krav i klimaforhandlingene; 

før utviklingslandene tar på 

seg utslippsreduksjoner, må 

industrilandene redusere sine 

utslipp. EU-landene satser på å 

gjøre nettopp det, og har et mål 

om å redusere sine utslipp med 

mellom 20 og 30 prosent fram 

mot 2020. 

Det er ingen tvil om at 

utslippsøkningene i utviklingslandene 

er en stor utfordring 

– ikke minst i lengre tidsperspektiv. 

Men utviklingen i USA 

er også helt sentral. Økningen 

i USAs oljeforbruk så vel 

som klimagass-utslipp fram 

mot 2030, er ikke bare av stor 

betydning i seg selv. Økningen 

er ikke minst et politisk problem. 

Både utviklingslandene 

og USA må med i det internasjonale 

klimaregimet hvis en 

framtidig internasjonal klimaavtale 

skal bli mer effektiv. Det 

er vanskelig å se at utviklingslandene 

vil forplikte seg til å 

stabilisere eller redusere sine 

utslipp, hvis USA – med et av 

verdens høyeste klimagassutslipp 

per innbygger – ikke bare 

nekter å redusere utslippene 

sine, men faktisk fortsetter å 

øke utslippene. 

Kilder: 

•Aftenposten 2006. Utslipp 

øker igjen. 13/11/2006. http:// 

www.aftenposten.no/nyheter/ 

uriks/article1530123.ece 

• Berntsen, Thorbjørn 1996. 

‘Miljøvern – felles utfordring, 

felles ansvar.’ Tale til Forsvarets 

høgskole 27.08.96. 

ttp://www.odin.no/odinarkiv/norsk/brundtlandIII/md/ 

taler/022005-090087/dokbn.html 

• Gullberg, Anne Therese, Jon 

Hovi and Jonas Vevatne, 2006. 

U-landsdeltakelse i klimaregimet 

– muligheter og barrierer. 

Internasjonal politikk, 64 (2): 

pp. 147-172. 

• Kommisjonen 2005. ‘Winning 

the battle against climate 

change’, Commission staff 

working paper. Background 

paper. http://europa.eu/press_ 

room/presspacks/climate/ 

staff_work_paper_sec_2005_ 

180_3.pdf 

• Kommisjonen 2006. Annex to 

the Green Paper A European 

Strategy for Sustainable, Competitive 

and Secure Energy. 

What is at stake – Background 

document. COM(2006) 105 

final. http://ec.europa.eu/ 

energy/green-paper-energy/ 

doc/2006_03_08_gp_working_ 

document_en.pdf 


Industriutslipp på flukt 

Kyoto-protokollen setter et tak for klimagassutslipp i landene som 

har signert avtalen, og prisen på klimagassutslipp i disse landene 

øker. Ett uønsket resultat kan bli såkalt karbonlekkasje, det vil si at 

klimagassutslipp blir flyttet til land som ikke er regulert av protokollen. 


Kyoto-protokollen pålegger 

de industrialiserte landene å 

redusere sine utslipp av klimagasser, 

men utviklingslandene 

har ingen slike begrensninger. 

De industrialiserte landene har 

innført skatter og avgifter, samt 

kvotehandel for å redusere 

klimagassutslippene for å møte 

målene i Kyoto-avtalen. Slik 

får CO 2 

-utslipp en pris i Norge, 

mens utslipp i utviklingsland 

fremdeles vil være gratis. Dette 

kan føre til at CO 2 

-utslipp blir 

flyttet til landene uten utslippsbegrensninger. 

Dette kalles 

karbonlekkasje – som vi kan 

se på som en miljøvariant av 

skatteflukt eller utflagging av 

industri. 

Mulig å redusere karbonlekkasje? 

Et av de store spørsmålene 

er om Kyoto-avtalen vil føre 

til at klimagassutslippene blir 

redusert, eller om utslippene 

bare flyttes. I flere studier har 

forskerne prøvd å tallfeste 

størrelsen på den forventete 




(l.s.flottorp@cicero.uio.no). 

karbonlekkasjen. De fleste 

studiene har beregnet at den 

globale karbonlekkasjen vil tilsvare 

mellom 5 og 20 prosent 

av de utslippsreduksjonene som 

skal gjennomføres i de industrialiserte 

landene for å møte 

Kyoto-målene. Et spørsmål 

er om det er mulig å redusere 

denne lekkasjen? 

I prinsippet vil enhver aktivitet 

som reduserer forskjellen 

mellom kostnaden på utslipp i 

land med utslippsbegrensninger 

og land uten slike begrensninger 

redusere størrelsen på 

karbonlekkasjen. Kyoto-avtalen 

åpner for tre fleksible mekanismer 

som kan redusere kostnadene 

av å møte utslippsmålene: 

- Kvotehandel 

- Felles gjennomføring (JI) 

- Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) 

CDM representerer et 

stort potensial for å kunne 

redusere karbonlekkasjen. 

Mekanismen gir myndigheter 

og bedrifter mulighet til å 

investere i prosjekter som 

reduserer klimagassutslipp i 

utviklingsland og som gevinst 

få kvoter for reduksjonen 

som kan brukes for å nå egne 

utslippsmål eller selges på 

kvotemarkedet. 

“Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) 

representerer et stort 

potensial for å kunne 

redusere karbonlekkasjen. “ 


CDM stopper halvparten 

Ved å bruke en økonomisk 

likevektsmodell, hvor betydningen 

av investeringer i klimaprosjekter 

ved bruk av den 


er inkludert, kan vi se at prisen 

på klimakvoter blir kraftig 

redusert når flere utviklingsland 

deltar i CDM. Det betyr 

at når andelen CDM prosjekter 

går opp, vil den internasjonale 

prisen på utslippskvoter gå 

ned siden utslippsreduksjoner 

i utviklingsland generelt er 

billigere enn i industrialiserte 

land. Det blir dermed mindre 

lønnsomt å flytte produksjonen 

til utviklingsland – og karbonlekkasjen 

reduseres. Tar vi 

utgangspunkt i hva som er en 

sannsynlig andel som deltar i 

CDM i utviklingsland, beregnet 

ut fra kvoter som prosjektene 

utløser, kan karbonlekkasjen 

bli redusert med mer enn 

halvparten av hva karbonlekkasjen 

ville vært uten CDM 

i Kyoto-avtalen. Derfor bør 

både myndigheter og bedrifter 

på banen og investere i CDMprosjekter. 

Les mer: 

• Kallbekken, Steffen, Line 

Sunniva Flottorp and Nathan 

Rive, 2006. CDM baseline 

methodologies and carbon 

leakage. CICERO Working 

Paper 2006:03. 

• Kallbekken, Steffen, 2006. 

Why the CDM can reduce 

carbon leakage. CICERO Working 

Paper 2006:02 


Klimaproblemet 

må oversettes 

Klimaproblemet er diffust og abstrakt og problemet må 

oversettes til et språk som politikere og andre styringsorganer 

kan forstå. 

Gard Lindseth 

Finnes klimaproblemet? Er det fysisk 

reelt at menneskelig aktivitet bidrar til 

global oppvarming? Noen mener at 

klimaproblemet er en bløff – skapt av 

media med liten basis i objektiv vitenskap. 

Men, for at klimaproblemet skal oppfattes 

som viktig, holder det ikke med vitenskaplige 

bevis. Klimaproblemet blir ikke 

aktualisert selv om for eksempel polene 

smelter. Det blir først reelt i det øyeblikket 

noen definerer at smeltingen er alvorlig, og 

at det dermed skapes oppmerksomhet om 

problemet. Klimaproblemet, som andre 

miljøproblemer, er avhengig av at noen 

omdanner empiriske hendelser og vitenskaplige 

bevis til menneskelige bekymringer 

og utfordringer. 

Sosialt konstruert problem 

Klimaproblemet er sosialt konstruert i 

den forstand at det finnes en rekke ulike 

måter å definere problemet på; i forhold 

til dets årsaker, konsekvenser og løsningsalternativer. 

I min avhandling (se ramme) 

forstår jeg problemets konstruksjon 

som en forhandling mellom geografiske 

skalaer: Er klimaproblemet globalt, nasjonalt 

eller lokalt? Jeg argumenterer for at 

kampen om å definere problemet langs 

disse ulike geografiske skalaene, kan ses 

som en kamp mellom ulike diskurser. Jeg 

Gard Lindseth 

er rådgiver i internasjonale spørsmål i 

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Han 

er tidligere forsker ved Vestlandsforskning og 

ProSus/SUM. 

bruker begrepet diskurs som en betegnelse 

på en bestemt måte å snakke om og 

forstå klimaproblemet på. Jeg forsøker å 

vise hvordan det i klimapolitikken utvikles 

bestemte skaladiskurser; den klimapolitiske 

debatten preges av at det er noen 

som argumenterer for at problemet bør ses 

og løses lokalt eller nasjonalt, mens andre 

argumenterer for at det bør ses globalt og 

løses globalt. 

Det å studere diskurser er å studere 

hvordan språket vårt, våre oppfatninger 

”Klimaproblemet er avhengig av at 

noen omdanner empiriske hendelser 

og vitenskaplige bevis til menneskelige 

bekymringer og utfordringer.” 

og ideer er strukturert i forskjellige 

mønstre, som våre utsagn følger når vi 

opptrer innenfor ulike felt. Diskursperspektivet 

vektlegger språkets makt. Diskurser 

virker strukturerende på oss: De 

begrenser handling – det er for eksempel 

vanskelig å snakke om miljø, hvis det er 

en forbrukerdiskurs som råder i debatten 

– og de muliggjør handling. Er det en 

forbrukerdiskurs som råder, er det lettere å 

snakke om lavere strømpriser enn behovet 

for strømsparing. Når vi argumenterer ut 

ifra en bestemt diskurs, presenterer vi en 

bestemt type virkelighetsforståelse. Jeg 

forsøker i avhandlingen å sannsynliggjøre 

at diskurser er viktige i forhold til hvordan 

vi forstår verden – og at de preger politikkens 

utfall. 

Geografisk skala som diskurs 

Ved å kople diskursbegrepet sammen med 

begrepet geografisk skala, vil jeg vise at 

skala ikke bare kan forstås som en bestemt 

og avgrensbar geografisk enhet, som for 

eksempel en elv, en kommune eller et økosystem. 

Selv om statsvitere tradisjonelt ser 

skala som et område hvor politikken finner 

sted, finnes det alternative forståelser av 

skala i samfunnsvitenskapen. Samfunnsgeografer 

har vist oss hvordan skala er et 

flytende begrep, gjenstand for sosial konstruksjon: 

Skalaer kan defineres og omdefineres, 

de kan omorganiseres og omgrupperes. 

I min avhandling hevder jeg at klimaproblemet 

i utgangspunktet verken er 

globalt, lokalt eller nasjonalt. Premisset i 

avhandlingen er at det foregår en forhandling 

om hvor problemet hører til. Ikke 

bare foregår det en forhandling mellom 

styringsnivåer om hvor problemet hører 

hjemme – det vil si at lokale aktører kan si 

at problemet er lokalt, mens aktører på det 

globale nivået, sier at det er globalt. Denne 

forhandlingen foregår også innad på hvert 

styringsnivå. Aktører på det lokale, nasjonale 

og globale nivå kan diskutere om 

problemet er globalt eller lokalt. 

Det å definere hvilken skala klimaproblemet 

skal ses i forhold til, får konsekvenser 

for hvordan politikken blir seende 

ut. Skaleringen av klimaproblemet bestemmer 

hvem som er forpliktet til å gjøre 

hva på hvilke styringsnivåer. På denne 

måten blir skala et redskap som aktører 

kan benytte seg av i klimapolitikken. 

Aktører kan velge å forstå problemet som 

et globalt, nasjonalt eller lokalt problem. I 

avhandlingen har jeg konsentrert meg om 

å studere to ulike skaladiskurser. Den ene 

konstruerer problemet som globalt, den 


1979 2003 

Illustrasjon. NASA. 

PROBLEM? For at klimaproblemet skal oppfattes som viktig, holder det ikke med vitenskaplige bevis. Klimaproblemet blir ikke aktualisert selv om for eksempel polene smelter. Det blir først reelt i det 

øyeblikket noen definerer at smeltingen er alvorlig, og at det dermed skapes oppmerksomhet om problemet. 

andre konstruerer det nasjonalt/lokalt. 

Nasjonal eller lokal handling 

Denne diskursen ser klimapolitikk 

først og fremst som et 

nasjonalt ansvar som krever 

nasjonale og lokale planer og 

strategier for å redusere utslipp 

skapt på egne territorier – men 

dette gjøres som en del av å 

oppfylle et internasjonalt felles 

ansvar for klimautviklingen. 

Diskursen har sin opprinnelse 

i fra 1989 og 1990. I 

disse årene vedtok Stortinget 

et mål om at norske klimagassutslipp 

skulle stabiliseres på 

1989-nivå innen 2000. I 1990 

vedtok Stortinget også en egen 

norsk CO 2 

-avgift. Ideen var at 

Norge skulle være et miljøpolitisk 

foregangsland som viste vei 

i klimapolitikken 

Gasskraftsaken ble den 

store symbolsaken for miljøbevegelsen 

utover 90-tallet. 

Motstanden mot å bygge gasskraft 

samlet bred støtte, og den 

var i stor grad fundert på diskursen 

om nasjonal handling: 

Norge har en nasjonal klimaforpliktelse 

vi ikke kan løpe 

fra. For dem som vil ha mer 

nasjonal handling, representerer 

petroleumsproduksjon 

dermed et problem for klimapolitikken. 

Tenke globalt-diskursen 

Denne diskursen ser klimapolitikk 

først og fremst som 

et globalt eller internasjonalt 

ansvar hvor det vektlegges at 

en internasjonalt skal sikre 

de mest kostnadseffektive 

utslippsreduksjoner. Et sterkt 

fokus på kostnadseffektive løsninger 

begrenser behovet for 

hjemlige reduksjoner. Poenget 

er å sørge for at de globale 

utslippene er så lave som 

mulig og redusert til den lavest 

mulige pris. 

I Norge har denne diskursen 

dreid seg om hvordan Norge 

kan bidra til å redusere de 

globale utslippene ved å eksportere 

olje og gass til utlandet 

slik at mer forurensende fossile 

brensel – kull – kan bli 

erstattet. For dem som tenker 

globalt, er petroleumsproduksjon 

en form for klimapolitikk. 

Enten det gjelder direkte eksport 

av olje og gass, eksport av 

gasskraft eller bruk av gasskraft 

hjemme, har norske næringslivsaktører 

og politikere helt 

fra begynnelsen av 90-tallet 

og fram til i dag formulert sine 

argumenter ut i fra diskursen 

om å tenke globalt: Siden norsk 

petroleum er relativt ren, så er 

norsk oljeog gassproduksjon 

god klimapolitikk globalt. 

Denne diskursen – denne 

spesielle måten å tenke, snakke 

om og behandle klimaproblemet 

ut fra, er gradvis blitt den 

dominerende i norsk klimapolitikk. 

Effektiv styring av klimaproblemet 

Gjennom begrepene diskurs 

og geografisk skala forsøker 

jeg i avhandlingen å utvikle 

noen nye analytiske redskap 

som kan anvendes til å diskutere 

hva som er effektiv styring 

av klimaproblemet. Passer 

konstruksjon av problemet 

til en effektiv styring av problemet? 

Jeg tvilsetter ikke alle 

aktørene og deres motiver, i 

politikken eller i næringslivet, 

når det argumenteres ut ifra 

Tenke globalt-diskursen. Klimaproblemet 

er et problem hvor 

alle styringsnivåer, fra det mest 

lokale til det globale, har et 

ansvar. Her vil det å tenke globalt 

også kunne være viktig. 

To anliggende i forhold til 

klimaproblemets konstruksjon 

som et globalt problem 

bør imidlertid diskuteres nærmere. 

For det første: Hvordan 

skal det skapes oppmerksomhet 

og bygges politisk vilje på 

nasjonalt og lokalt nivå hvis 

klimaproblemet skal løses globalt? 

For det andre: Kyotoprotokollen 

er ennå ikke noe 

effektivt redskap for å bidra 

til å løse klimaproblemet. Er 

ideen om å tenke globalt kun 

et vikarierende argument for å 

slippe å redusere klimautslippene? 

Aktørene som tenker 

globalt om norsk klimapolitikk 

har bevisbyrden på sin side. De 

må vise hvorvidt og på hvilken 

måte deres måte å tenke på vil 

være et mer effektivt bidrag 

enn den nasjonale handlingsdiskursen 

i kampen mot den 


Klimaproblemets geografiske 

konstruksjon og demokratisk styring 

I Gard Lindseths avhandling ”Political Discourse and Climate Change: The Challenge of 

Reconciling Scale of Impact with Level of Governance” studeres det lokale og nasjonale 

styringsnivåets arbeid med klimapolitikk i Norge. Utgangspunktet i avhandlingen er at 

klimaproblemet er et diffust og abstrakt problem som må ”oversettes” til et språk som 

politikere og andre styringsagenter kan forstå. Avhandlingen undersøker og diskuterer hvordan 

klimaproblemet er blitt ”oversatt” og gjort relevant i lokale kontekster – og de politiske og 

styringsmessige konsekvenser som følger av problemets saksinnramming. 


Hvordan oppfatter vi været? 

Mens meteorologiske data gir oss objektiv informasjon om 

enkeltstående værhendelser, er effektene for samfunnet 

fortsatt preget av hvordan vi subjektivt oppfatter vær og 

klima. 


Våre oppfatninger av vær og klima får oss 

til å ta med en kåpe eller paraply selv om 

det ikke regner i øyeblikket, bestille neste 

sommerferie i Middelhavet midt på vinteren, 

eller vanne hagen selv om værmeldingen 

forteller at nedbør er på vei. 

Måten vi oppfatter våre omgivelser på 

reflekterer våre erfaringer med verden 

rundt oss, gjennom en prosess hvor sensorisk 

stimulering blir overført til en organisert 

erfaring (Lindsay & Norman, 1977). 

Disse påvirkningene er bare relevante når 

de fører til en beslutning eller handling. 

Oppfatningen av klima er sammensatt 

av direkte opplevelse av været gjennom 

våre sanser og indirekte erfaringer gjennom 

medier og uformelle samtaler med 

venner eller naboer. Forventninger, kultur, 

religion, utdannelse, erfaring, verdier og 

holdninger har en betydning for hvordan 

vi oppfatter klimaet. Tidsmessig 

kan oppfatningen være relatert til dager, 

årstider eller ”manns minne”. 

Været som tema har stor oppmerksomhet 

i media. Gjennom måten mediene 

beskriver klimaet, påvirker media måten 

samfunnet som en helhet oppfatter den 

aktuelle klimasituasjonen (Ungar 1999). 

Ved å bruke nyheter om været som en 

analogi for å forstå befolkningens oppfatning 

av vær og klimaforhold kan vi bedre 

forstå måten folk ser på mer ekstreme 

værforhold og hvordan disse forholdene 

påvirker samfunnet. Dette er spesielt interessant 

når været – slik det oppfattes – kan 

knyttes til målbare værforhold. 


har levert doktoravhandling om klima 

og samfunn ved institutt for geografi, 


I BERGEN. Se her, her går den siste bergenseren! 

Bergensere er opptatt av været 

Bergen er ikke bare Europas mest nedbørrike 

by, men regionavisen Bergens Tidende 

har gjennomsnittlig vær- og klimarelatert 

nyhetsstoff på første siden hver fjerde 

eller femte dag. Mangfoldet av sammenhenger 

hvor vær og klima er nevnt har 

nesten ingen grenser. Gjennom mer enn 

800 førstesideartikler i tiårsperioden fra 

1994 til 2003 lar Bergens Tidende sine 

lesere oppleve årets gang. Artikler om 

høst og vinter forekommer nesten dobbelt 

så ofte som artikler relatert til vår og 

sommer. I tillegg har avisen mer temabaserte 

beretninger om ulykker forårsaket 

av været, ekstremvær, diskusjoner om 

klimaforandringer og økonomi i tillegg 

til kuriositeter som isklatring, jordbærblomstring 

i oktober og forventninger om 

hvit jul. Dikt og melankolske følelser om 

Med takk til Hetlands Atelier, Bergen for tillatelse til bruk. 

ødelagte paraplyer, bryllup i høststormer 

eller motorsyklister på sin første vårtur er 

også typisk førstesidestoff. 

Værklisjeer – hva er godt og dårlig vær? 

I Bergen er nyheter om godt vær minst like 

fremtredende som nyheter om dårlig vær. 

Selv om sensasjonseffekten er mer framtredende 

for godt vær, fatter også nyheter 

om dårlig vær lesernes interesse på grunn 

av påvirkning av dagligliv, ødeleggelse og 

ulykker. For å forstå hva som oppfattes 

som godt og dårlig vær er disse værbeskrivelsene 

blitt sammenlignet med meteorologiske 

data. I Bergen virker det som om 

journalister kan beskrive regnet på like 

mange måter som Inuit-folk kan beskrive 

snøforhold. Likevel er det mulig at det 

forenklede inntrykket av godt eller dårlig 

vær blir igjen i minnet, og ikke alle nyan- 


sene. Dager man beskriver som 

“fine, stekende sol, strålende, 

vakre eller rekordvarme” kom 

med i kategorien ’god’ mens 

dager beskrevet som “våte, med 

pøsregn og nedbørsrekord” ble 

regnet som ’dårlig’ vær. Til hver 

av disse dagene ble det knyttet 

meteorologiske variabler som 

solskinn, temperatur og nedbørsmengde. 

Ved å sammenligne 

beskrivelser av godt og 

dårlig vær med meteorologiske 

data, kom det tydelig fram at 

samme vær oppfattes forskjellig 

avhengig av årstiden. 

Figur 1(a) viser at sol er viktigst 

for at en vinterdag skal 

oppfattes som vakker. Den relative 

mengden av sol (i prosent 

av mulig solmengde) må være 

minst 43 prosent for at en vinterdag 

skal oppfattes som god. 

Lav temperatur er ofte bare en 

indikator på at man har høytrykk 

om vinteren, noe som 

betyr at været er pent. 

Om våren er situasjonen 

ikke så tydelig. Avisen bruker 

betegnelse godt vær for et temperaturintervall 

mellom 6 og 

20 grader. Selv om det er kaldt 

og relativt lite solskinn, minst 

37 prosent av mulig solmengde, 

kan overskriften være ”vakker 

vårdag”. Det kan være at man 

etter en lang og mørk vinter 

venter på de første vårtegnene 

med spenning. Påskeferien er 

i tillegg viktig for mange, og 

hvis solen titter frem en kort 

stund på en søn- eller helligdag 

skal det ikke mye til før folk er 

fornøyd med været. 

Hva er en fin sommerdag? 

For å bli beskrevet som en fin 

sommerdag, må temperaturen 

være mellom 18 og 30 grader. 

Terskelen for solskinn er lavest, 

det er nok med 12 prosent 

solskinn av mulig total solmengde 

for at en sommerdag 

ska oppfattes som fin. Det ser 

derfor ut til at media gir leseren 

en sommerfølelse bare vi kan 

ha på T-skjorte – uansett hvor 

skyet det er. 

Dårlig vær gir mange forsidenyheter 

selv om regn er vanlig. 

I Figur 1 (d) er alle artikler om 

dårlig vær blitt rangert etter 

nedbørsmengde den dagen. Det 

ser ut til at det ikke er nedbørsmengden 

alene som skaper 

overskriftene, siden journalistene 

skriver om dårlig vær både 

når det er fire millimeter regn 

og når det er 71,6 millimeter i 

solmengde 

Relativ 

solmengde 

Relativ 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

100 

9 

8 

70 

6 

50 

4 

30 

2 

10 

0 

Gode dager VINTER 

Hvert punkt utgjør en artikkel 

-12 -10 -8 -6 -4 -2 0 2 

(a) Minimum temperatur 

Gode dager SOMMER 


0 5 10 15 20 25 30 

(c) Maksimum temperatur 

løpet av en 24 timers periode. 

Slike historier må derfor sees 

i sammenheng med varighet, 

intensitet, en ulykke eller perioden 

før regnværet satte inn. 

Første regndag etter en uke 

med sol får gjerne en plass på 

forsiden – på samme måten 

som første soldag etter en lang 

periode med regn får det. 

To realiteter – den målte og den 

oppfattede 

Hvordan vi oppfatter værforhold 

kan ikke leses på samme 

måte som et termometer eller 

en målesylinder 

for nedbør. 

Likevel kan 

den subjektive 

oppfatningen 

av været 

være en god 

tilleggsinformasjon 

og ha 

verdi i seg selv. 

For å kunne 

forstå hvordan mennesker vil 

oppfatte framtidige klimaforandringer 

er det behov for å 

øke kunnskapen om hvordan 

vi oppfatter været til daglig og 

under ekstreme værsituasjoner. 

Hvis klimaet forandrer seg 

og ingen oppfatter dette som 

virkelig eller relevant, vil ingen 

reagere. Det motsatte kan også 

være tilfelle: Folk føler at det er 

klimaforandringer på gang uten 

at meteorologiske data viser 

dette tydelig nok. Folk vil reagere 

på dette og konsekvensene 

kommer uten at man har en 

solmengde 

Relativ 

Artikler rangert nr. etter (ranked) nedbørsmengde 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

”I Bergen virker det 

som om journalister 

kan beskrive regnet på 

like mange måter som 

Inuit-folk kan beskrive 

snøforhold.” 

0 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

0 5 10 15 20 25 30 

0 

(b) Maksimum temperatur 

20 40 60 80 

(d) nedbør (mm/dag) 

vitenskapelig basis. I slike tilfeller 

kan det være andre miljøeller 

samfunnsforandringer som 

forårsaker denne oppfatningen 

(Meze-Hausken 2004). 

Informasjon om hvordan 

klimaet oppfattes kan fungere 

som en bunnlinje for samfunnets 

respons og som et middel 

til å måle resultatene i modeller 

som viser konsekvensene av 

klimaforandring. Forventninger 

til vær og klima spiller en 

viktig rolle når vi definerer en 

dag som god eller dårlig. Slike 

forventninger har innvirkning 

på hvordan folk 

i Bergen og på 

Vestlandet for 

eksempel vil 

føle en eventuell 

økning i årlig 

nedbør (se ”Den 

kalde og tørre 

f o r v i n t e r e n ”, 

Cicerone 1-2003 

og ”Og regnet 

strømmet ned på jorden”, Cicerone 

1-2005 ). 

Til slutt kan terskelen for 

hva vi definerer som en god 

dag forandre seg slik at forventningene 

om høy temperatur 

om sommeren – eller antall 

soltimer året rundt – bli lavere. 

En dag med noe nedbør og i 

det minste korte perioder med 

sol vil fortsatt regnes som en 

fin dag. Dersom antall dager 

med dårlig vær blir vanligere 

vil disse dagene muligens få 

mindre oppmerksomhet i mediene 

i framtiden. Samtidig kan 

Gode dager VÅR 


Dårlige dager HELE ÅRET 


Figur 1(a-d). Klimatiske 

forhold for dager som har 

vært beskrevet som gode 

når det gjelder solforhold 

og temperatur på Bergens 

Tidende sine forsider (a-c), 

og som dårlige når det 

gjelder nedbørsmengde 

(d). Solmengde i prosent 

av mulig antall soltimer. 

Informasjonen er basert på 

artikler fra Bergens-området 

og værbeskrivelser for en 

bestemt dag. 

mediene få større oppmerksomhet 

fra leserne når de 

beskriver hyppigere forekomster 

av ekstremvær. Etter hvert 

som samfunnet blir mer vant 

med et slikt repeterende mønster 

kan man undre seg om 

de vil oppfatte dette som en 

ny normalitet, og ikke som et 

resultat av klimaforandringer. 

Referanser 

• Lindsay P.H. & Norman D. 

A. (1977) Human information 

processing: An introduction to 

psychology (2d ed.) Academic 

Press, New York. 

• Grønås S., Furevik T., Foerland 

E. (2003) Den kalde og 

tørre forvinteren. Cicerone 

1-2003. 

• Grønås S., Kvamme D., Teigen 

R. (2005) Og regnet strømmet 

ned på jorden. Cicerone 1-2005. 

• Meze-Hausken (2004) Contrasting 

climate variability and 

meteorological drought with 

perceived drought and climte 

change in northern Ethiopia. 

Climate Research 27: 19-31 

• Meze-Hausken (2006) Seasons 

in the Sun – Weather and 

climate front-page stories in 

Europe’s rainest city, Bergen, 

Norway. International Journal 

of Biometeorology, forthcoming. 

• Ungar, S (1999) Is strange 

weather in the air? Climatic 

Change 42: 133-150. 


Historisk satsing på 

polarforskning 

Det Internasjonale Polaråret (IPY) er en stor begivenhet for 

all forskning som har tilknytning til polarstrøkene, inklusive 

den globale klimaforskningen. Nå er det nesten femti år siden 

forrige gang, og om et halvt år er det internasjonale polaråret 

her igjen. Det er planlagt en betydelig norsk innsats, som blant 

annet forventes å resultere i bedre klimamodeller og bedre 

værmeldinger. 

Knut Yngve Børsheim 

Hva denne begivenheten dreier seg om, 

kan best illustreres ved et tilbakeblikk på 

de tre første polarårene. 

Det første polaråret (1882/1883) 

Opphavsmannen til ideen om et internasjonalt 

polarår var den østerrikske 

forskeren Karl Weyprecht. Han innså at 

internasjonal koordinering av forskning 

i verdens minst gjestmilde strøk ville gi 

langt større utbytte enn sporadiske nasjonale 

eller private ekspedisjoner som stort 

sett var interessert i oppdagelse av nytt 

land eller fangst og fiskeressurser. Ideen 

ble godt mottatt av internasjonale vitenskapelige 

komiteer, og etter et par år med 

planlegging ble man enige om at meteorologi, 

jordas magnetiske felt, samt nordog 

sydlyset (aurora borealis og aurora 

australis) var de viktigste temaene for en 

internasjonalt koordinert innsats på dette 

tidspunktet. 

Det ble opprettet et nett av stasjoner i 

polarområdene, med 12 lokaliteter rundt 

Polhavet og samt Kapp Horn og Sør Georgia 

i syd. Prosedyrer og utstyr ble nøye 

spesifisert slik at målingene skulle være 

direkte sammenlignbare. Overvintring i 

Dr. philos. Knut Yngve Børsheim 

er forsker ved Gruppe for oseanografi og 

klima ved Havforskningsinstituttet i Bergen. 

polarområdene var på denne tiden ingen 

enkel øvelse, radioen var ikke oppfunnet 

og de fleste stasjonene var fullstendig 

isolert hele vinteren. Flere ekspedisjoner 

ble utsatt for sterke prøvelser og tragedier. 

Særlig ille gikk det med en amerikansk 

ekspedisjon til Lady Franklin Bay helt 

nord ved Polhavet vest av Grønland. Av 

25 medlemmer overlevde bare sju. 

Nederlenderne hadde planlagt å 

opprette en stasjon helt nord i Sibir ved 

Karahavet øst for Novoja Semlja, men 

ble stoppet av is før de kom så langt. De 

“Flere ekspedisjoner ble utsatt for 

sterke prøvelser og tragedier.” 

opprettet stasjonen på isflak, hvor de 

gjorde sine observasjoner mens skuta langsomt 

ble knust av isen og sank. Da våren 

kom, satte de kursen sydover med sleder 

og småbåter og kom seg til Norge og deretter 

hjem. 

Norge var blant de første fire landene 

som forpliktet seg til deltagelse i det første 

polaråret, og opprettet stasjon i Bossekop 

ved utløpet av Altafjorda. Dette var et 

samfunn med både post og telegraf, og 

overvintringen var nok en lystreise i 

forhold mange av de andre ekspedisjonene. 

Nordlysobservasjonen ble beriket av 

et privat initiativ som opprettet samtidige 

observasjoner i Kautokeino 100 mil unna, 

slik at sammenhengen i nordlyset kunne 

dokumenteres over dette området. 

Resultatene fra det første polaråret ble 

et sett av observasjoner innen de sentrale 

temaene. Materialet var unikt fordi mange 

stasjoner dekket et stort og lite tilgjengelig 

geografisk område i et felles tidsrom. I tillegg 

til kjerneområdene meteorologi, jordmagnetisme 

og aurora ble det gjennomført 

oseanografiske undersøkelser fra skipene 

som brakte ekspedisjonene til sine respektive 

stasjoner. Disse undersøkelsene 

bidro til kjennskap om havstrømmer og 

bunnforhold, og i tillegg ble det utført 

kartlegging av landområder, samt studier 

av biologi og geologi. 

Det andre polaråret (1932/1933) 

Finansieringen av det andre polaråret ble 

problematisk på grunn av den økomiske 

depresjonen i 30-årene, og sterke røster 

talte for å avlyse eller utsette innsatsen. 

Mot disse odds ble det likevel gjennomført 

med deltagelse fra ikke mindre enn 44 

land. Antallet stasjoner nord for 60 grader 

nord ble utvidet til 30 i forhold til 12 under 

første polarår, og programmet ble utvidet 

med observasjonsprogram også langs 

ekvator. Det var denne gangen stasjoner i 

Kappstaden i Sør-Afrika og Puntas Arenas 

i Sør-Amerika. Norge bidro med stasjonen 

Jonsbu på østkysten av Grønland. 

Problemstillingene som ble studert 

var ikke betydelig forandret i forhold det 

første polaråret, men tekniske nyvinninger 

som radio og fly representerte betydelige 

metodiske fremskritt. Meteorologien var 

ikke lenger bare basert på bakkemålinger – 


Overvintring i polarområdene under det første polaråret var ingen enkel øvelse, radioen var ikke oppfunnet og de fleste stasjonene var fullstendig 

isolert hele vinteren. 

værballonger med radiosonder 

bidro til studier av høyere luftlag. 

Distribusjonen av observasjonsmaterialet 

fra det andre 

polaråret ble sterkt hemmet på 

grunn av den andre verdenskrig. 

Det var først etter krigen 

at arkivet med resultatene var 

komplett samlet i København, 

men noe av materialet gikk rett 

og slett tapt. 

Det tredje polaråret, eller IGY 

(1957/1958) 

Mye ny teknologi var blitt 

utviklet under krigen, og 

tanken om et nytt polarår 

utviklet seg til et verdensomspennende 

prosjekt som fikk 

navnet IGY (the International 

Geophysical Year). Det var forventet 

stor aktivitet av solflekker 

med påfølgende solvind og 

kosmisk stråling i 1957/58, og 

variasjonene i disse fenomenene 

er av betydning både i 

radiokommunikasjon og for 

aurora. Studieobjektet skulle 

være hele kloden og påvirkning 

fra solsystemet, og arbeidsformen 

fra polarårene skulle 

beholdes. De viktigste elementene 

i denne organiseringen var 

at tidsplan og metodikk skulle 

koordineres, og at resultatene 

skulle være tilgjengelige for 

alle parter i en fri og upolitisk 

prosess. Til tross for den kalde 

krigen klarte man å ha et godt 

internasjonalt samarbeid som 

også inkluderte Sovjetunionen. 

Kina isolerte seg imidlertid 

under avviklingen av selve 

måleprogrammet på grunn av 

det betente Taiwan-spørsmålet. 

Innen meteorologien hadde 

man nå mulighet til å sende 

opp utstyr med raketter og 

frakte utstyr mye høyere enn 

det som var mulig med ballonger. 

Langtrekkende raketter var 

så godt utviklet at USA tidlig 

annonserte at de hadde til hensikt 

å plassere kunstige satellitter 

i bane rundt jorda under 

IGY. Sovjetunionen var ikke 

like åpenhjertig når det gjaldt 

sine planer, og overrasket en 

hel verden da de sendte opp 

den første kunstige satellitten 

i bane rundt jorda 4. oktober 

1957. Satellitten Sputnik markerte 

starten på utforskingen 

av verdensrommet, og en lang 

rekke oppskytninger fulgte i 

løpet av IGY. 

IGY har satt dype spor i 

forståelsen av jorda og solsystemet. 

Geologiske undersøkelser 

omkring jordskorpen ga bedre 

innsikt i jordskjelvsonene. Man 

bekreftet teorien som sier at de 

nåværende kontinentene har 

opphav i et felles kontinent 

som ble brutt opp for ca 180 

millioner år siden og at kontinentene 

fremdeles driver fra 

“Til tross for den kalde krigen klarte man å ha et 

godt internasjonalt samarbeid som også inkluderte 

Sovjetunionen.” 

Foto: IPY 

hverandre. Store geologiske 

undersøkelser ble også foretatt 

i Antarktis. Her opprettet man 

en rekke overvintringsbaser, og 

seismiske undersøkelser avslørte 

dimensjonene på iskappen 

som tynger ned landmassene 

under isen i så stor grad at en 

del av landet presses under det 

nåværende havnivået. Aktiviteten 

i Antarktis inneholdt 

også de tradisjonelle temaene 

meteorologi, jordmagnetisme 

og aurora. Kartlegging var også 

et viktig tema – fly var et viktig 

redskap og bakketransport med 

beltevogner gjorde helt nye 

områder tilgjengelige. Aktiviteten 

i Antarktis hadde viktige 

politiske dimensjoner. Kontinentet 

var da som nå et ingenmannsland, 

men mange nasjoner, 

inkludert Norge, gjorde 

krav på territorier. Flere av 

overvintringsbasene utvekslet 

personell, og både USA og 

Sovjet utvekslet forskere 

mellom sine respektive baser. 

De personlige kontaktene som 

ble bygd var avgjørende for 

den tradisjonen av tillit som til 

nå har preget forvaltningen av 

Antarktis. 

Seismikk, det vil si bruk 

av utstyr til å følge sjokkbølger 

i jordskorpen var en viktig 

metode for å kartlegge isen i 

Antarktis og stressonene i jordskorpen 

andre steder. I det hele 

var man ganske rause når gjaldt 

sprengstoff. USA sprengte for 

eksempel tre hydrogenbomber 

i omtrent 500 kilometers høyde 

som en del av IGY. Dette 

skulle bidra til utforskingen av 

Van Allen beltene, som er skyer 

av elektrisk ladede partikler 

fanget inn av jordas magnetfelt 

i høyder opp til 65 000 km 

fra jordoverflaten.Van Allen 

beltene har praktisk betydning 

for satellitt- og telekommunikasjon, 

samt for dannelsen av 

aurora rundt polarområdene. 

Vi står foran det fjerde 

polaråret, og venter i spenning 

på om resultatene kan leve opp 

til funnene fra de tre første. 

Litteratur 

• Barr, William (1985) The 

expeditions of the first International 

Polar Year. Technical 

paper (Arctic Institute of North 

America) ISBN 0-919034-59-4 

• Corby, G.A. (1982) The 

First International Polar Year 

(1882/83). World Meteorological 

Organization Bulletin 

31(3):197-214 

• Laursen, Viggo (1982) The 

Second International Polar 

Year 1932/33). World Meteorological 

Organization Bulletin 

31(3):214-222 

• Sullivan, Walter (1961) 

Assault on the unknown. 

McGraw-Hill Book Company, 

Inc. New York Toronto 

London. 460 pp. 


Tar tempen på Arktis 

Det store europeiske forskningsprogrammet DAMOCLES har siden 

oppstarten i fjor planlagt og gjennomført forskningstokter i Arktis 

for bedre å forstå endringene som skjer i nordområdene. Fra neste år 

planlegges en rekke flere turer for å ta målinger over, på og under isen. 

Disse målingene brukes i klimamodeller for å gjøre bedre beregninger av 

framtidens klima i Arktis. 

Mer om DAMOCLES på www.damocles-eu.org 

ISFRITT i 2080? Ifølge forsk 

Foto: Eric Brossier 

NORDLYS. Forskningsbåten 

Vagabond overnatter under 

nordlyset på isen. 


HAVBØYER. DAMOCLES samler observasjoner av atmosfæren, isen og havet i Arktis ved hjelp 

av blant annet satellitter og havbøyer. 

Foto: Anna Drapella 


16 •• Cicerone 6/2006

MÅLINGER. Ulike 

målinger fra 

Arktis skal bidra 

til å lage bedre 


Foto: Ilona Goszczko 

ere ved DAMOCLES kan havisen på Nordpolen forsvinne om sommeren innen 2080. 

TEST. Prosjektleder Jean-Claude Gascard og France Pinczon du Sel tester ut en 

havbøye som skal brukes av DAMOCLES. 


OCEANIA. Forskningsskipet Oceania fra Polen deltar i DAMOCLES. 


Cicerone 6/2006 •• 17

DEBATT 

Ondt skal ondt 

fordrive 

Kan vi hindre global oppvarming ved å sende forurensninger 

opp i atmosfæren? Kjente klimaforskere mener dette kan bli 

nødvendig. 

Klimagevi 

For å redusere CO 2 

-utslippene øns 

lavere drivstofforbruk. Det kan der 

reduserte CO 2 

-utslipp vil dette me 

Dermed kan avgiftsomleggingen g 

oppvarming på kort sikt. På lang s 


Det er et paradoks at vi ved å slippe ut 

mindre svoveloksider og partikler til 

atmosfæren, har redusert skadelige helseeffekter 

og sur nedbør, men har bidratt 

til å øke den globale oppvarmingen. 

Allerede på 1970-tallet var den russiske 

forskeren Mikhail Budyko inne på at en 

kunne få en kunstig avkjøling ved å sende 

reflekterende partikler opp i stratosfæren, 

men det har ikke vært noen seriøs diskusjon 

om slike tiltak for å begrense den 

pågående oppvarmingen. Nå kan dette ha 

endret seg. Det var nok uventet at kjente 

klimaforskere som Tom Wigley og nobelprisvinneren 

Paul Crutzen skulle hente 

fram denne idéen. 

Utgangspunktet er velkjent. Ved vulkanutbrudd 

slynges store mengder svoveldioksid 

opp i stratosfæren der det omdannes 

til sulfatpartikler. Ved utbruddet av Pinatubo 

på Filippinene i 1991 ble omtrent 10 

millioner tonn svovel tilført stratosfæren. 

Dette medførte en global avkjøling på 

omtrent en halv grad året etter. Wigley har 

benyttet en forholdsvis enkel modell til å 

anslå hvor mye svovel en må sende opp 

som gass eller partikler for at den globale 

temperaturen ikke skal endre seg vesentlig. 

Dette avhenger selvsagt av utslipp av 

drivhusgasser. Med et scenario som gir en 

maksimal CO 2 

konsentrasjon omtrent 40 

prosent høyere enn dagens nivå ved slutten 

av dette århundret, finner Wigley at 

det blir liten endring i global temperatur 

dersom det hvert annet år sendes opp en 


er professor ved Institutt for kjemi, UiO 


(h.m.siep@kjemi.uio.no). 

mengde svovel til stratosfæren svarende 

til et Pinatubo-utslipp. Wigley hevder at 

det ikke var vesentlige uheldige virkninger 

på klimaet etter Pinatubo-utbruddet, noe 

han mener tyder på at kunstig tilførsel av 

svovel til stratosfæren heller ikke vil ha 

det. Han hevder også at påvirkningen av 

det stratosfæriske ozonlaget sannsynligvis 

vil være liten. Bidraget til sur nedbør blir 

også beskjedent, spesielt hvis en benytter 

nøytrale partikler istedenfor sure gasser. 

Crutzen ser på en slik løsning som en 

siste utvei, men er pessimistisk med hensyn 

til å få redusert utslippene av drivhusgasser 

tilstrekkelig. Denne pessimismen er 

høyst forstålig. Idéen har imidlertid mange 

skremmende aspekter. Kan vi virkelig 

være sikre på at selv de beste modellberegninger 

kan sikre oss mot uventete uheldige 

konsekvenser av å sende opp slike 

mengder partikler eller gasser i hundre år 

eller mer fremover? Wigley mener en kan 

stoppe eksperimentet hvis skadelige effekter 

observeres, men er det sikkert dette er 

tidsnok? Det vil også være store praktiske 

problemer og kostnader med å få stoffene 

opp i stratosfæren enten det nå vil være 

med ballonger, store kanoner eller kjempefly. 

Det er også svært uheldig at idéen kan 

bli brukt som argument for at det ikke er 

nødvendig å gjøre så mye for å redusere 


Referanser 

• P. Crutzen, Albedo enhancement by 

stratospheric sulfur injections: a contribution 

to resolve a policy dilemma. Climatic 

Change, 77 (20069, 211-219. 

• T.M. L. Wigley, A combined mitigation/ 

geoengineering approach to climate stabilization. 

Science, 314 (2006) 452-454. 

• R. A, Kerr, Pollute the planet for climate’s 

sake? Science, 314, 401-403. 

Kristin Rypdal og Jan Fuglestvedt 

Det har den senere tid pågått en diskusjon 

i flere media om endringen av 

engangsavgiften på personbiler som vil 

favorisere energieffektive biler. Dieselbiler 

har lavere drivstofforbruk enn bensinbiler 

og denne avgiftsomleggingen vil 

følgelig ikke bare favorisere mer effektive 

bensinbiler, men også dieselbiler. Siden 

dieselbiler har større utslipp av partikler 

og nitrogenoksider (NO x 

), hevder mange 

at denne avgiftsomleggingen vil bidra til 

å forverre luftkvaliteten. Flere av utslippene 

som bidrar til luftforurensning, blant 

annet NOx og sot, har også klimaeffekter. 

En omlegging av avgifter i en retning som 

favoriserer dieselbiler er derfor ikke nødvendigvis 

noen god klimapolitikk til tross 

for en vesentlig reduksjon i CO 2 

-utslippene. 

De siste ti årene har andelen dieseldrevene 

biler på norske veier økt betraktelig. 

I fjor gikk over 16 prosent av personbilene 

på diesel, mot seks prosent i 

1998, og antallet dieselpersonbiler ble 

tredoblet fra 1998 til 2006. Siden dieselbiler 

i gjennomsnitt bruker 20 prosent 

mindre drivstoff per kilometer enn bensinbiler, 

er den foreslåtte avgiftsomleggingen 

ventet å gi et ytterligere bidrag til å 

redusere Norges CO 2 

-utslipp. Dieselbiler 

bidrar i større grad til luftforurensning 

enn bensinbiler, og utslippene per kjørte 

kilometer av både svoveldioksid (SO 2 

), 

NOx og partikler er betydelig høyere. På 





er forskingsleder ved CICERO Senter for 

klimaforskning (j.s.fuglestvedt@cicero.uio.no). 


DEBATT 

nst fra dieselbiler? 

ker regjeringen å senke avgiftene for biler med 

med bli flere dieselbiler på veiene. I tillegg til 

dføre høyere utslipp av sot og nitrogenoksider. 

i både økt lokal forurensing og sterkere 

ikt derimot bidrar den til svakere oppvarming. 

DIESEL. En omlegging av avgifter i en retning som favoriserer dieselbiler er ikke nødvendigvis noen god klimapolitikk til tross for en vesentlig 

reduksjon i CO 2 

-utslippene. 

selmotorer gi en oppvarmende 

effekt på grunn av absorpsjon av 

solstråling. Men i motsetning til 

CO 2 

har partikler en kort levetid 

i atmosfæren, og sot som slippes 

ut i dag vil derfor ha vesentlig 

mindre klimaeffekt enn CO 2 

om 

hundre år. 

Forløpere til ozon og partikler 

dekkes ikke av Kyoto-protokollen 

selv om oppvarmingen 

fra troposfærisk ozon utgjør 

den tredje største oppvarmingseffekten 

etter CO 2 

og metan. 

Lavutslippsutvalget, i likhet 

med andre klimatiltaksanalyser, 

ser bort ifra andre klimagasser 

enn de såkalte Kyoto-gassene. 

Dette kan i noen tilfeller resultere 

i anbefalinger av klimatiltak 

som i liten eller ingen grad har 

noen gevinst. Mark Jacobsen 

Foto: Scanpix 

den andre siden er utslippene 

av hydrokarboner og karbonmonoksid 

(CO, kullos) lavere 

når man kjører en dieselbil. 

Utslipp av luftforurensninger 

som nitrogenoksider bidrar til 

dannelse av ozon som er en 

klimagass, men vil også via 

kjemiske reaksjoner i atmosfæren 

redusere effekten av 

klimagassen metan. Nettoeffekten 

varierer med hvor utslippene 

finner sted og hva slags 

endringer man samtidig har i 

andre utslipp. Siden overgang til 

diesel gir lavere utslipp av CO 

og hydrokarboner, kan nettoeffekten 

av NOx, CO og hydrokarboner 

bli negativ; det vil si 

at disse utslippene kan ha en 

avkjølende effekt. På den annen 

siden vil sotpartikler fra dieog 

medarbeidere ved det amerikanske 

Stanford University har 

beregnet at selv moderne dieselbiler 

er verre for klimaet enn 

personbiler når man tar hensyn 

til alle gasser og sotpartikler 

som slippes ut. Det er imidlertid 

ikke opplagt hvordan man 

skal sammenlikne klimavirkningen 

av gasser og partikler med 

kort levetid med CO 2 

. Utslipp 

av CO 2 

i dag vil ha effekter på 

klimasystemet i flere århundrer, 

og ser vi på bidraget fra 

dagens utslipp til klimaendringene 

flere tiår framover når 

skadevirkingene forventes å bli 

betydelige, har utslippene av 

klimagasser med lang oppholdstid 

størst betydning. Problemene 

med utslipp av kortlivede gasser 

og partikler er slik sett enklere å 

løse – når det blir strengere krav 

til utslipp fra biler av for eksempel 

partikler, vil dette ha en 

rask effekt på både luftkvalitet 

og klima. Hovedinnvendingen 

til konklusjonen til Jacobsen om 

at dieselbiler er verre for klima 

enn bensinbiler, er at han ikke 

tar høyde for forventede framtidige 

reduksjoner i utslippene av 

partikler utover vedtatte avgasskrav. 

Gitt effektene av andre 

utslipp enn CO 2 

fra diesel – som 

NOx og sot – på klimaet, er det 

derfor ikke åpenbart om denne 

avgiftsomleggingen med dagens 

avgasskrav til biler vil bidra 

til å redusere global oppvarming 

på kort sikt. Men ønsker vi 

å ta hensyn til langsiktige klimaeffekter 

og tenke på framtidige 

generasjoner, er det riktig 

å legge størst vekt på reduksjonen 

i CO 2 

-utslipp og slik sett 

er denne avgiftsomleggingen et 

godt virkemiddel. 

Mange forskere argumenterer 

for at Kyoto-protokollen eller en 

annen internasjonal klimaavtale 

bør ta hensyn til klimaeffekten 

av sotpartikler og ozon. Det 

er noen utfordringer knyttet 

til dette. I tillegg til at det er 

en utfordring å beregne klimaeffekten 

av reduserte utslipp av 

partikler, nitrogenoksider og 

andre luftforurensninger, er det 

en meget vanskelig vurdering 

å veie kortsiktige klimaeffekter 

for eksempel fra sot mot verdien 

av langsiktige effekter av CO 2 

. I 

motsetning til utslipp av Kyotogassene 

vil klimagevinsten av 

reduksjoner i sot og NOx være 

avhengig av hvor tiltakene gjennomføres 

og hvilke andre tiltak 

som gjennomføres samtidig. På 

den andre siden vil mange land 

kunne se på dette som klimatiltak 

som er enkle å gjennomføre 

og som samtidig gir tilleggsnytte 

i form av renere luft. 

Uansett bør tradisjonelle klimatiltaksanalyser 

suppleres med 

vurderinger av utslipp av luftforurensinger 

– med tanke på 

både luftforurensningene i seg 

selv og klimaeffektene av disse. 

Referanser 

• Mark Z Jacobson, Control 

of fossil-fuel particulate black 

carbon and organic matter, possibly 

the most effective method 

of slowing global warming. 

J. Geophysical Research., 

107(D19), 4410, doi:10.1029/ 

2001JD001376, 2002. 


KRONIKK 

Klimaendringer i Afrika 

Tidsskriftet The Economist publiserte i desember 2004 et 

brev fra Tony Blair. I brevet utpekte Blair klimaendringer og 

bekjempelse av fattigdom i Afrika som de to viktigste sakene 

verden må forholde seg til i dag. 

Lars Hein 

Tidsskriftet The Economist publiserte i 

desember 2004 et brev fra Tony Blair. I 

brevet utpekte Blair klimaendringer og 

bekjempelse av fattigdom i Afrika som de 

to viktigste sakene verden må forholde seg 

til i dag. Brevet påpekte ikke at Afrika også 

er det kontinentet som er mest sårbart for 

klimaendringer og at klimaendringer vil 

ha dramatisk påvirkning på afrikanernes 

levesett i tiårene som kommer. Likevel vier 

fagmiljøene innenfor både forskning og 

utvikling lite oppmerksomhet til å analysere 

følgene av klimaendringer i Afrika og 

mulighetene for tilpasning. 

Afrikas sårbarhet overfor klimaendringer 

Sammenliknet med alle andre kontinenter 

er Afrika spesielt sårbar overfor klimaendringer 

av fire grunner. For det første 

lever de fleste afrikanere sør for Sahara i 

tørre eller såkalt subhumide landbruks- og 

skogområder. Nyere klimamodelleringer 

viser at klimaendringer vil påvirke nedbørsmønsteret 

i disse sonene. Redusert 

mengde regn er varslet for økosystemene 

på savannene i Sahel, Øst-Afrika og på 

Afrikas Horn. For eksempel er gjennomsnittlig 

nedbørsvarsling for vestlige Sahel 

i seks modellberegninger av typen GCM 

15 prosent reduksjon i regnmengden de 

neste 50 årene. Lav og upålitelig nedbørsmengde 

i disse regionene legger allerede 

store begrensninger på produksjonen i 

landbruket og husdyrholdet. Ytterligere 

nedbørsreduksjon vil ha alvorlige følger 

både for jordbruk og husdyrhold. 

For det andre er en stor del av Afrika 

avhengig av naturressurser både til mat 

Lars Hein 

er seniorforsker i CICEROs program for 

klimaeffekter, sårbarhet og tilpasning. Hein har 

bakgrunn som ass. professor ved Wageningenuniversitetet 

i Nederland der han fullførte sin 

doktorgrad i miljøøkonomi. 

og som inntekt, spesielt gjelder dette i 

Afrika sør for Sahara. Mens gjennomsnittlig 

bidrag til nasjonalprodukt fra landbruk 

i verden for øvrig bare er på 4,5 prosent, 

bidrar landbrukssektoren med 30 prosent 

av nasjonalproduktet i Afrika sør for 

Sahara. I tillegg lever over 65 prosent av 

befolkningen på landsbygda – og om lag 

90 prosent av befolkningen på landsbygda 

er direkte avhengig av landbruk med 

naturlig tilførsel av vann for inntekter og 

matvaresikkerhet. Der nedbørsmengden 

blir lavere, vil disse menneskenes livsgrunnlag 

være direkte truet. 

For det tredje, på grunn av fattigdom og 

“Sammenliknet med alle andre 

kontinenter er Afrika spesielt 

sårbar...” 

et allerede høyt press på Afrikas naturressurser, 

har folk svært liten kapasitet til å 

tilpasse seg til klimaendringer. For eksempel 

lever omkring 65 prosent av befolkningen 

i Burkina Faso og Niger under fattigdomsgrensen. 

Presset på dyrkbar mark er 

høyt over hele kontinentet – og de fleste 

bøndene har ikke mulighet til å øke landbruksarealet 

sitt dersom avlingene svikter. 

På grunn av utilstrekkelige muligheter for 

å finne arbeid utenfor landbruket, har bøndene 

svært få alternative muligheter for å 

skaffe mat og inntekter. 

Til sist er Afrika svært sårbart overfor 

klimaendringer fordi utarmingen av 

naturressursene som pågår i dag allerede 

reduserer mulighetene for at naturlige 

mekanismer skal kunne bidra til tilpasning 

til endringer i temperatur og nedbør. Det 

pågår helt spesifikt en progressiv utarming 

av landbruksområder, skoger og savanner 

takket være ressursforvaltning som ikke 

er bærekraftig. Utredningen The Global 

Assessment of Human Induced Soil Degradation 

(GLASOD) har vist at signifikant 

degradering av land foregår i omtrent 67 

prosent av landområdene i Afrika sør for 

Sahara. En viktig årsak til denne utarmingen 

av landbruksarealer er mangel på 

næringsstoffer i jordsmonnet på grunn av 

utilstrekkelig bruk av organisk eller mineralholdig 

gjødsel. I tillegg er avskogingen 

stor, spesielt gjelder dette i tettbefolkede 

områder i Vest-Afrika. FAOs Global Forest 

Resources Assessment fra 2005 viste at 

skog i Afrika sør for Sahara i dag bare 

dekker 530 millioner hektar, sammenliknet 

med 710 millioner hektar i 1975. 

Denne pågående utarmingen av naturressurser 

reduserer landbrukets og skogbrukets 

muligheter til å ta seg inn igjen 

etter tørke, noe som underminerer kontinentets 

framtidige kapasitet til å håndtere 

klimaendringer ytterligere. Ikke på noe 

annet kontinent er disse fire årsakene til 

sårbarhet tydelige på samme måte som i 

Afrika. 

Mulige følger av klimaendringer i Afrika 

Akkurat nå er det altså stor mangel på 

informasjon om mulige følger av klimaendringer 

i Afrika. Det er fortsatt betraktelig 

usikkerhet omkring hvordan lokalt 

klima i ulike afrikanske landbruks- og 

skogbrukssoner vil påvirkes av endringer 

i de globale klimasystemene. Modellberegninger 

for Sahel i Vest-Afrika gir resultater 

fra 15 prosent økning i nedbøren til 

50 prosent reduksjon, avhengig av hvilket 

scenario man velger. Enda større usikkerhet 

har vi omkring forekomst av ekstremvær, 

selv om noen tidlige indikasjoner sier 

at klimavariabiliteten kan øke, spesielt i 

tørre områder i Afrika. 

I tillegg er det vanskelig å analysere 

effekten av klimaendringer adskilt fra 

effekten av den utarmingen som skyldes 

ikke bærekraftig forvaltning av naturressursene. 

Nylig har forskning vist hvordan 

forvaltning av naturressurser og 

klimaendringer samvirker som pådrivere 

i endringer av økosystemer. For eksempel 

kan økt beitepress på landområder 

endre artssammensetningen i beiteområ- 


KRONIKK 

NATURRESSURSER. En stor del av Afrika 

er avhengig av naturressurser både til 

mat og som inntekt. 


det og dermed redusere mengden 

flerårig gress i forhold 

til ettårige gressarter. I år 

med normal nedbørsmengde 

påvirker ikke dette lokalt husdyrhold, 

ettersom produktiviteten 

til de to typene av gress 

er sammenliknbare med normale 

nedbørsmengder. Men 

effektene merkes i tørre år, 

når flerårige gressarter greier å 

utnytte den lave nedbørsmengden 

mer effektivt og tærer på 

næringsstoffene lagret i røttene. 

I tørre år produserer flerårige 

gressarter fortsatt et minimum 

av biomasse til å holde liv i 

lokale husdyr – mens ettårige 

gressarter kan bomme totalt. 

Dermed avgjør ressursforvaltningen 

hvordan plantelivet reagerer 

på klimaendringer. Samtidig 

kan tørke føre til varige 

endringer i vegetasjonens 

utbredelse og produktivitet. 

For eksempel kan en endring 

fra vegetasjon dominert av 

flerårige arter til vegetasjon 

dominert av ettårige gressarter, 

komme som resultat av tørke. 

Dermed blir det vanskelig å 

presentere en total indikasjon 

på hvordan klimaendringer vil 

påvirke Afrika. Effektene av 

tidligere tørkeperioder i Afrika 

gir noe innsikt i de mulige 

konsekvensene av tørkeperioder 

Disse kan inntreffe oftere 

som resultat av klimaendringer. 

Tørkeperiodene i 1973 og 1983 

resulterte i at store masser av 

husdyr sultet og ti millioner 

mennesker ble rammet av 

hungersnød. Den lokale tørken 

som rammet Niger i 2005, 

resulterte i sult i de områdene 

som ble rammet, og viste at 

lokale økonomier fortsatt ikke 

kan håndtere alvorlige tørkeepisoder. 

Det finnes også noen 

tidlige resultater fra forskning, 

for eksempel en utredning av 

følgene av redusert nedbørsmengde 

i vestafrikanske Sahel. 

Ved å bruke en tilpasset, enkel 

modell til å kople nedbør til 

produksjon av gress og husdyr 

nord i Senegal, er det vist at en 

15 prosent reduksjon i gjennomsnittlig 

årlig regnmengde vil 

redusere mulighetene til å fore 

husdyr med om lag 25 prosent 

med dagens forvaltningsregime. 

Dette betyr at omkring 25 

prosent av befolkningen ikke 

lenger ville være i stand til å 

forsørge seg med husdyrhold i 

området, de ville bli nødt til å 

flytte til en by for å lete blant 

de svært sparsomme mulighetene 

for alternative inntekter. 

Det er viktig å merke seg at 

de mulige effektene av klimaendringer 

sammen med den 

“Akkurat nå er det altså stor mangel på informasjon om 

mulige følger av klimaendringer i Afrika. Det er fortsatt 

betraktelig usikkerhet omkring hvordan lokalt klima i ulike 

afrikanske landbruks- og skogbrukssoner vil påvirkes av 

endringer i de globale klimasystemene. “ 

progressive utarmingen av 

Afrikas naturressurser ikke 

kan ses isolert fra befolkningsmessige 

trender. I dag øker 

befolkningen over hele Afrika 

med 2,1 prosent årlig. Dagens 

befolkningstall for Afrika sør 

for Sahara er 750 millioner, 

men det passere én milliard 

innen 2020. Det er imidlertid 

signifikante variasjoner 

innenfor kontinentet. Det sørlige 

Afrika er hardest rammet 

av hiv og aids – og de fleste 

landene her har en befolkning- 

søkning på null til én prosent. 

Vestlige, østlige og nordlige 

Afrika – der presset på dyrkbar 

mark og naturressurser allerede 

er mye høyere enn i sørlige 

Afrika – har befolkningsvekst 

på to til 3,5 prosent årlig. I 

enkelte vestafrikanske land, 

som Senegal og Burkina Faso, 

vil befolkningen dobles innen 

25 år. Så høye fødselsrater 

fører til økt fattigdom, spesielt 

fordi presset på landområder 

og naturressurser allerede er så 

høyt at områdene kun kan gi 

livsgrunnlag for noen få flere. 

Veien videre? 

Videre forskning er nødvendig 

for å forstå hvordan afrikanske 

områder for landbruk og 

skogbruk vil reagere på klimaendringer, 

hvordan levekårene 

vil bli påvirket og hvordan 

tilpasning kan foregå. Det er 

imidlertid klart at støtten til 

utvikling ikke kan vente på 

forskningsresultatene. Økonomisk 

utvikling, mer bærekraftig 

ressursforvaltning og dempet 

befolkningsvekst vil bidra til å 

redusere fattigdom og til å øke 

de mulighetene Afrika har til å 

håndtere klimaendringer. 

Oversatt av Jorunn Gran 


RENERGI 

En håndfull land kan løse 


– Hvis de åtte til ti største landene i verden blir enige om 

effektive klimatiltak, er problemet langt på vei løst, sier 

professor Jon Hovi. 


På en klimaforskningskonferanse arrangert 

av forskningsprogrammet RENERGI 

var temaet blant annet hvordan vi kan få 

til en effektiv internasjonal klimaavtale. 

Professor i statsvitenskap Jon Hovi ved 

Universitetet i Oslo og CICERO Senter 

for klimaforskning har studert temaet i en 

årrekke. Han ser mange hindringer for at 

det internasjonale samfunnet skal klare 

å dempe klimaproblemet, men har også 

noen forslag til mulige løsninger. 

Videreføre Kyoto-protokollen? 

Hovi er tvilende til at en avtale basert på 

Kyoto-protokollen er veien å gå for å få til 

et mer effektivt klimasamarbeid. 

– Kyoto-protokollen har blitt omtalt som en 

forsiktig start hvor flere land vil slutte seg til 

etter hvert. Men viktige land som USA og 

Kina har få insentiver til å slutte seg til en 

internasjonal klimaavtale basert på Kyotoprotokollen, 

sier Hovi. 

Et forslag for å løse problemet med 

Kyoto-protokollen har vært å koble klima 

til andre samarbeidsområder som teknologi, 

handel eller bistand. Men Hovi tror ikke at 

en slik kobling vil være troverdig. For eksempel 

er det neppe i Kyoto-landenes interesse 

å undergrave Verdens handelsorganisasjon 

(WTO) ved å innføre handelsrestriksjoner 

mot land som ikke deltar i Kyoto 

– for eksempel USA. WTOs prinsipp om 

ikke-diskriminering gjør det dessuten vanskelig 

å innføre handelsrestriksjoner mot 

USA og Australia, men ikke mot u-landene 

“Supplert med avtaler 

om teknologiutvikling og 

teknologioverføring kan en avtale om 

bruk av utslippsreduserende teknologi 

sette teknologistandarder i system 

på en måte som gjør at alle land har 

interesse av å delta.” 

– som heller ikke er forpliktet til å redusere 

sine utslipp. 

– Dessuten viser historien at en supermakt 

som USA sjelden gir etter for press, sier 

Hovi. 

En annen hindring er at utviklingslandene 

prioriterer egen økonomisk 

utvikling. Uansett vil de ikke delta i et 


forpliktende samarbeid før også USA 

reduserer sine klimagassutslipp. Også USA 

vektlegger økonomiske argumenter sterkt 

og ønsker ikke å delta i en internasjonal 

avtale der utviklingslandene ikke er med. Et 














RENERGI 

viktig motiv er at amerikansk 

næringsliv ikke skal miste 

konkurransekraft. 

– For å dempe denne hindringen 

bør man satse på 

klimatiltak som ikke bremser 

økonomisk utvikling, råder 

Hovi. 

Amerikanerne er også 

skeptiske til FN-systemet og 

Hovi mener at en alternativ 

internasjonal klimaavtale 

ikke nødvendigvis bør bygges 

innenfor FN, slik Kyoto-protokollen 

gjør. 

Utgangspunkt i amerikansk 

klimapolitikk? 

Hovi tror en mulig løsning 

for å få med USA på sikt 

kan være å ta utgangspunkt 

i amerikanernes egen klimapolitikk. 

– USA er ofte mer villig til å 

samarbeide når de allerede 

har en nasjonal politikk. For 

eksempel representerte Montreal-protokollen 

om beskyttelse 

av ozonlaget på mange 

måter en internasjonal forlengelse 

av reguleringstiltak som 

allerede fantes i USA. Dermed 

ble amerikansk næringsliv en 

pådriver i stedet for en bremsekloss 

i arbeidet med å få til 

en internasjonal avtale. 

Men problemet med denne 

løsningen er at en nasjonal 

amerikansk klimapolitikk 

foreløpig ikke finnes. En slik 

politikk kan i beste fall sies å 

være i støpeskjeen. 

Kyoto-protokollens forpliktelser 

er kostbare å gjennomføre. 

Kyoto er derfor avhengig 

av effektiv håndheving. 

Håndhevingssystemet som ble 

innført gjennom Marrakeshavtalen 

er primært basert på 

at land som ikke overholder 

sine forpliktelser i første avtaleperiode 

skal straffe seg selv 

ved å redusere utslippene 

mer enn ellers i andre periode. 

Problemet er at det ikke 

er noe som hindrer landet i å 

utsette straffen – kanskje til 

evig tid. Dessuten vil uskyldige 

tredjeparter tape på at 

straffen gjennomføres. Som 

potensiell kjøper av kvoter 

og stor eksportør av fossile 

brensler vil Norge bli særlig 

hardt rammet. 

Hovi mener at det internasjonalt 

er politisk vanskelig 

å få til effektive håndhevingsordninger. 

Av denne grunn 

kan være fornuftig å satse på 

en avtale som ikke trenger 

håndheving. 

Avtale som alle ønsker å delta i? 

Mange alternativer til Kyoto 

som tidligere er foreslått er 

alle avhengige av håndheving. 

Dette gjelder regionale 

klimaavtaler, avtaler basert 

på intensitetsmål og avtaler 

basert på harmoniserte karbonavgifter. 

En avtaletype 

som ikke er avhengig av 

håndheving er en avtale der 

partene forplikter seg til å 

bruke utslippsreduserende 

teknologi. 

Supplert med avtaler 


teknologioverføring kan en 

avtale om bruk av utslippsreduserende 

teknologi sette 

teknologistandarder i system 

på en måte som gjør at alle 

land har interesse av å delta. 

Dersom det eksisterer nettverkseksternaliteter 

– det vil 

si at nytten eller kostnadene 

avhenger av om andre land 

også velger samme teknologi 

– vil hvert land ønske å 

bruke samme teknologi som 

andre land. En avtale kan 

gjøre det mulig å få mange, 

eller alle land, til å skifte 

til teknologi med mindre 

klimautslipp. Grunnen er at 

jo flere som bruker en viss 

teknologi, desto mer attraktiv 

blir den for andre. 

– Det vil dermed være i 

landenes interesse å slutte 

seg til en slik avtale når 

deltakelsen overstiger et 

”vippepunkt”. Dermed vil 

behovet for håndheving avta 

med flere deltakere, sier 

Hovi. I Kyoto er situasjonen 

omvendt: Jo flere land som 

blir med, og jo mer omfattende 

forpliktelser deltakerne 

har, desto sterkere blir 

behovet for håndheving. 

Problemet med en avtale 

om teknologistandarder 

er at teknologi som gir 

betydelige utslippsreduksjoner 

ikke finnes i dag. 

Slik teknologi må derfor 

først utvikles. En avtale om 

teknologistandarder må 

derfor suppleres med avtaler 


teknologioverføring. 

– Teknologiavtaler er uansett 

et svært lovende konsept, 

konkluderer Hovi. 

Oppfølging av 



Tidligere i høst kom lavutslippsutvalget 

med konklusjonen 

om at det er fullt mulig 

og ikke veldig dyrt for Norge 

å redusere utslippene av 

klimagasser med to tredjedeler 

innen 2050. På et seminar 

arrangert av forskningsprogrammet 

RENERGI ble 

det diskutert hvordan norske 

myndigheter kan følge opp 

konklusjonene fra Lavutslippsutvalget. 

Naiv tiltro til teknologi 

Sosiolog Knut Holtan 

Sørensen ved NTNU syns 

at Lavutslippsutvalgets tiltro 

til mulighetene for massive 

utslippskutt er en smule naiv. 

– Basert på historisk erfaring 

bør vi være skeptiske til at et 

teknologisk løft slik Lavutslippsutvalget 

skisserer vil skje 

uten videre, sier han. 

– For å få til dette må lavutslippssamfunnet 

eller hydrogensamfunnet 

bli noe vi 

ønsker oss. Vi må gå bort fra 

å framstille dagens samfunn 

som et attraktivt samfunn som 

vi bare må fikse litt på. 

– Lavutslippsutvalgets tiltakspakke 

er for snever. Vi må 

diskutere samfunnsutviklingen. 

Politikken må komme tilbake, 

sier Holtan Sørensen. 

Tverrpolitisk enighet er en nøkkel 

Statsviter Tora Skodvin ved 


er enig i at Lavutslippsutvalget 

har tatt for lite 

hensyn til politiske realiteter. 

Hun tror bred tverrpolitisk 

enighet om klimatiltak 

avgjørende for å få til en 

effektiv klimapolitikk. 

– Trenger vi politikere med 

veldig høye ambisjoner i klimapolitikken? 

Det kan være 

minst like viktig å inngå 

kompromisser med politiske 

motstandere som sikrer stabile 

rammebetingelser slik 

at klimapolitikken ikke går i 

bølgedaler ved hvert valg, sier 

hun. 

Trenger vi holdningskampanjer? 

For å få gjennomslag for 

klimatiltak i befolkningen 

foreslår Lavutslippsutvalget 

en langvarig opplysningskampanje 

om klima. Sosialpsykolog 

Einar Strumse ved Høgskolen 

i Lillehammer sier at 

mye tyder på at folk er ganske 

miljøvennlig innstilt allerede. 

– Holdningskampanjer kan 

øke folks bevissthet og endre 

holdninger, men fører sjelden 

til atferdsendring. Grunnen 

er at slike kampanjer bare 

fjerner informasjonsrelaterte 

barrierer, men ikke ytre barrierer 

som for eksempel de 

økonomiske, sier Strumse. 

For å få en effekt anbefaler 

Strumse at myndighetene 

jobber parallelt med de ytre 

barrierene. Et enkelt eksempel 

kan være at det ikke 

hjelper å ha en kampanje for 

å kjøre mer kollektivt hvis 

det ikke finnes et godt kollektivtilbud. 

Da vil de ytre barrierene 

bli for store til at kampanjen 

får noen effekt. 

Bjørnøy ber om innspill til ”Et klimavennlig Norge” 

Miljøvernminister Helen Bjørnøy inviterer til en offentlig 

høring av Lavutslippsutvalgets innstilling, Et klimavennlig 

Norge. Høringsfristen er 27. februar 2007. 


NORKLIMA 

Hvordan påvirker 

aerosolene jordas klima? 

Blant de mest usikre komponentene i dagens klimamodeller er 

vekselvirkninger mellom aerosolpartikler, skyer og stråling. Ved 

Universitetet i Oslo er det forsket på dette de siste ti årene, blant annet 

gjennom et bredt internasjonalt samarbeid som kalles AeroCom. 

Trond Iversen og Gunnar 

Myhre 

Luft som inneholder faste og 

flytende partikler som svever 

kalles en aerosol. Slike partikler 

omfatter normalt ikke 

skydråper, skyis eller nedbør. 

Skyfri luft som er disig, virker 

skitten eller er støvete, kan 

være typisk for aerosoler. 

Partiklenes størrelse kan variere 

fra omkring en nanometer 

– en milliondels millimeter – til 

et titals mikrometer i diameter. 

Så små partikler kan holde 

seg svevende i luft fra noen 

timer til mange dager. Dette er 

veldig kort sammenliknet med 

levetiden til de fleste drivhusgassene, 

og partiklene rekker 

aldri å bli jevnt blandet gjennom 

troposfæren. Partiklene 

kan bestå av jordstøv, sjøsalt, 

biologisk materiale – som 

pollen, virus eller bakterier 

– og en rekke forbrenningsprodukter. 

De største partiklene faller 

fortest og avsettes på bakken, 

og de blir også effektivt vasket 

ut av regnvær. De minste har 

også kort levetid som enkeltpartikler, 

fordi de vokser ved 

å smelte sammen med større 

partikler eller ved at gasser 

kondenseres på dem. Partiklene 

som holder seg lengst svevende 

i lufta har typisk diameter på 

mellom 0,2 og 0,8 mikrometer. 

Slike partikler påvirker sollyset 

svært effektivt fordi bølgelengden 

til størsteparten av sollyset 

er nær denne diameteren. 

Direkte effekt 

Avhengig av den kjemiske 

sammensetningen til partiklene, 

kan de bidra til at sollyset 

absorberes eller spres 

i atmosfæren. Det er særlig 

sot og enkelte typer jordstøv 

som bidrar til absorpsjon av 

sollys. Sjøsalt, sulfat, nitrat, og 

en rekke organiske partikler 

gir hovedsakelig spredning av 

lyset. 

Den direkte påvirkning av 

aerosoler på jordas strålingsbalanse 

avhenger derfor av partiklenes 

sammensetning, og dessuten 

av underlagets naturlige 

evne til å reflektere lys. Partikler 

som inneholder sot gir et 

spesielt stort positivt bidrag til 

jordas energitilførsel over lyse 

overflater som snø, is, enkelte 

ørkenområder og over skyer. 

Partikler som domineres av for 

eksempel sjøsalt eller sulfat gir 

et spesielt stort negativt bidrag 

over mørke overflater som vegetasjon 

og åpent hav. Når aerosolene 

– og dermed deres evne 

til å påvirke sollyset – dessuten 

er ujevnt fordelt i atmosfæren, 

blir den direkte virkning på 

jordas strålingsbalanse mye mer 

brokete enn drivhusgassenes. 

Usikkerhetene i den direkte 

effekten er fremdeles betydelig, 

men den er redusert på grunn 

av sterkere internasjonalt 

samarbeid om målinger og 

en opptrappet aktivitet innen 

global modellering. 

Indirekte effekt 

Det finnes også mulige indirekte 

effekter av partikler via 

endringer i skyers egenskaper. 

Disse effektene regnes for å 

være svært usikre, men potensielt 

er de meget betydelige. 

Partikler som tar opp vann fra 

luftas vanndamp medvirker 

effektivt til å danne skydråper 

– de er effektive skykondensasjonskjerner. 

Skydråpenes 

antall og størrelse blir dermed 

påvirket av aerosolpartiklenes 

størrelse og sammensetning. 

En sky med mange små dråper 

reflekterer sollys bedre enn en 

sky med samme vanninnhold, 

men med færre og større dråper. 

Samtidig utløses nedbør mindre 















NORKLIMA 

W/m2] 

TOA forcing [ 

1.0 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 

-0.2 

-0.4 

-0.6 

-0.8 

-1.0 

Total 

SO4 

POM 

BC 

UMI 

UIO_CTM 

LOA 

LSCE 

MPI_HAM 

GISS 

UIO_GCM 

SPRINTARS 

ULAQ 

AEROCOM 

Figur1. Optisk dyp av menneskeskapte aerosoler integrert over hele atmosfærekolonnen. 

Gjennomsnitt for de 9 modellene i eksperimentet. 

Figur 2. Globale strålingspådriv av den direkte effekten av menneskeskapte aerosoler siden 1750 

for de 9 modellene. (SO4 er sulfat, POM er organiske partikler, og BC er sot). 

effektivt i en sky med små dråper, slik at 

skya kan leve lenger og øker det generelle 

skydekket. 

Menneskers påvirkning 

Atmosfæren inneholder naturlig store 

mengder aerosoler, men en rekke partikkeltyper 

stammer også fra mennesker. Særlig 

gjelder dette sot, sulfat, nitrat og organiske 

forbindelser fra forbrenning. Store 

bidrag fra fossile brensler kommer fra 

Nord-Amerika, Europa og Sørøst-Asia. I 

tropene er det store utslipp fra brenning 

av biomasse. Beregninger hittil viser at 

menneskeskapte aerosoler samlet fører til 

at mer sollys reflekteres tilbake til verdensrommet 

(se f. eks. Kirkevåg m.fl., Cicerone, 

2/2006). Dette bidrar til å dempe 

oppvarmingen fra den menneskeskapte 

økningen i drivhusgassene. 

At usikkerhetene er store ble sterkt 

understreket av en artikkel i Science fra 

1. juni 2005, der vekselvirkninger mellom 

aerosoler, skyer og klima listes blant de 25 

viktigste vitenskapelige utfordringene de 

neste 20 årene. Viktige aktiviteter i Norge 

vil fortsette å bidra til denne forskningen. 

De fleste av bidragsyterne vil være med 

i CIENS – Forskningssenter for miljø 

og samfunn – i Forskningsparken ved 


AeroCom-prosjektet 

Aerosol Model Intercomparison Initiative 

(AeroCom) er et bredt sammenlikningsprosjekt 

for globale modeller som i denne 

sammenheng beregner klimaeffekter 

av aerosoler (Kinne m.fl., 2006; Atmos. 

Chem. Phys., 6, 1815-1834; Textor m.fl., 

2006; Atm. Chem. Phys., 6, 1777-1813). 

Hittil har prosjektet inkludert 16 modeller 

fra en rekke land i Europa og Nord- 

Amerika og fra Japan. Tre av modellene er 

atmosfæriske generelle sirkulasjonsmodeller 

(GCM) som også beregner meteorologiske 

forhold. De andre er kjemi-transport 

modeller (CTM) der meteorologiske 

forhold angis og kun de rene aerosolprosessene 

beregnes. Universitetet i Oslo har 

deltatt med én modell i hver kategori: 

modellene UIO_GCM og UIO_CTM. 

”Partikler som inneholder sot gir et 

spesielt stort positivt bidrag til jordas 

energitilførsel over lyse overflater 

som snø, is, enkelte ørkenområder og 

over skyer.” 

UIO_GCM er en utvidelse av klimamodellen 

som brukes ved National Center 

for Atmospheric Research (NCAR) i 

USA. Alle modellene behandler de fem 

viktige aerosoltypene sjøsalt, jordstøv, 

sulfat, organiske partikler og sot. De to 

AeroCom på internett: 

Du finner mer informasjon om prosjektet AeroCom på Institut 

Pierre Simon Laplace sine nettsider. Gå til internettadressen: 

http://nansen.ipsl.jussieu.fr/AEROCOM 

førstnevnte aerosoltypene kommer fra 

naturlige utslipp, mens de tre siste også har 

store utslipp fra menneskers virksomhet. 

Et stort utvalg av modellresultater om 

aerosoler er samlet inn og publisert på 

AeroCom-prosjektets internettsider (se 

faktaboks). Resultatene ligger åpent og 

interesserte kan studere dataene for de 

ulike modellene og for modellene samlet. 

Modellresultatene er sammenliknet med 

direkte målinger på bakken og med fjernmålinger 

fra bakken og fra satellitter. Av 

de 16 globale aerosolmodellene er det for 

ni av modellene blitt beregnet strålingspådriv, 

men bare for den direkte effekten 

av aerosoler (Schulz m.fl., 2006; Atmos. 

Chem. Phys., 6, 5225–5246). Resultatene 

viser store forskjeller, og det viser at 

strålingspådrivet beregnet med en enkelt 

modell ikke gir et tilstrekkelig bilde av de 

mulige klimapåvirkningene av aerosoler. 

Dette skyldes de store usikkerhetene i fastsettelse 

av utslipp og aerosolprosesser i 

atmosfæren. 

Det er også gjort et eget modelleksperiment 

med indirekte effekter av aerosoler 

(Penner, m.fl., 2006; Atm. Chem. Phys., 6, 

3391-3405). Bare tre modeller er med på 

dette (en av dem er– UIO_GCM), og det 

skyldes at få er i nærheten av noen realistisk 

beskrivelse av de mulige prosessene 

som kan påvirke resultatene. 

Eksempler på resultater 

Resultatene fra AeroCom er sentrale i den 

fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC) som kommer i februar 2007. Vi 

skal her se på et lite utvalg som omhandler 

den direkte effekten. 

AeroCom har utført tre eksperimenter 

ut fra alternative utslippsfordelinger for 

aerosoler og gasser som omdannes til 

aerosoler i atmosfæren. Disse utslipps- 


NORKLIMA 

alternativene kalles A, B og PRE, der A 

går ut fra utslippstall for cirka år 2000 

bestemt av hver modellgruppe, B er 

felles utslippstall for samme år brukt i 

alle modellene og PRE er felles utslippstall 

for antatte preindustrielle forhold 

omkring år 1750 (Dentener, m.fl., 2006; 

Atm. Chem. Phys., 6, 4321-4344). Analysene 

viser at forskjellen i aerosolenes 

fordeling i liten grad skyldes ulikheter 

i utslipp, og i større grad forskjeller 

knyttet til prosesser i modellene. Ni av 

modellene har levert strålingspådriv 

for den direkte effekten av menneskeskapte 

aerosoler. Dette er beregnet 

som forskjellen i aerosolenes strålingspådriv 

mellom eksperimentene B og 

PRE. Blant disse ni er begge de norske 

modellene. 

Figur 1 viser optisk dyp av menneskeskapte 

aerosoler samlet for de ni 

modellene. Kartet viser 

store verdier i industrialiserte 

områder, 

særlig på den nordlige 

halvkule. På lave bredder 

finnes store verdier 

i områder med brenning 

av biomasse. Dette mønsteret 

reflekterer regionene 

med store utslipp. 

Figuren viser også at det 

er betydelig transport 

vekk fra kildeområdene, 

og da særlig over hav 

på den nordlige halvkule og til arktiske 

områder. 

Figur 2 viser globale strålingspådriv 

i watt per horisontal kvadratmeter av 

den direkte effekten av menneskeskapte 

aerosoler for de ni modellene. Sot – 

eller black carbon (BC) – virker oppvarmende 

ved at disse aerosolene effektivt 

absorberer en del sollys. Organisk 

karbon (POM) og sulfat (SO 4 

) reflekterer 

sollys og har en avkjølende effekt. 

Det totale direkte aerosolpådrivet er 

vist i rødt og varierer svært mye. Til og 

med fortegnet varierer mellom modellene, 

men for åtte av modellene er det 

negativt. 

Den geografiske fordelingen av det 

direkte strålingspådrivet av menneskeskapte 

aerosoler siden 1750 er vist i figur 

3. Som eksempel på usikkerheten vises 

resultatene fra de to norske modellene 

sammen med gjennomsnittet for alle ni. 

Fra figur 2 ses at UIO_GCM har nær 

null netto pådriv, mens UIO_CTM har 

et betydelig negativt pådriv. Dette gjenspeiles 

i den geografiske fordelingen, 

der UIO_GCM har betydelige større 

positive verdier over Arktis og i ørkenområder. 

Kilder til usikkerheter 

Det er ikke her plass til en uttømmende 

analyse av alle kilder til usikkerheter i 

modellberegninger av aerosoler, men 

”De største partiklene 

faller fortest og avsettes 

på bakken, og de blir også 

effektivt vasket ut av 

regnvær.” 

noen viktige vil vi nevne. Andre analyser 

vi har gjort viser særlig at prosesser 

som involverer skyer bidrar til ulike 

fordelinger av menneskeskapte aerosoler. 

I skyer dannes nye partikler gjennom 

kjemiske prosesser i skydråper, partikler 

øker i størrelse gjennom kollisjon med 

skydråper som siden fordamper, partikler 

vaskes ut med nedbøren, og partikler og 

gasser som er forløpere til partikler, kan 

transporteres vertikalt i kraftige vertikale 

luftstrømmer gjennom skyene. 

Det er store forskjeller mellom modellenes 

beregnede fordeling av aerosoler 

vertikalt og i retning nord-syd. En annen 

vesentlig kilde til usikkerhet i modellenes 

resultater er antakelser om partiklenes 

størrelsesfordeling idet de slippes 

ut i atmosfæren. Dette påvirker hvor 

raskt modellene får dannet partikler med 

diameter 0.2-0.8 mikrometer, og i neste 

omgang hvordan ulike 

partikkeltyper blander 

seg med hverandre. Både 

størrelse og sammensetning 

betyr mye for hvor 

effektivt partikler sprer 

kontra absorberer sollys 

og om de bidrar til å 

danne nye skydråper. 

Hva bør gjøres? 

Det er ikke enkelt å raskt 

redusere usikkerhetene 

knyttet til aerosoler og 

klima. Mye av observasjonsgrunnlaget er 

blitt bedre de senere år, særlig gjennom 

fjernmålte data fra bakken ved hjelp av 

AeroNet og lidarer og ikke minst fra satellitter. 

Det kreves ytterligere observasjoner 

og laboratoriestudier på mikrofysikknivå 

for å bestemme prosessene som ligger 

bak partikkelstørrelse og sammensetning. 

På makroskala er det særlig informasjon 

om partiklenes vertikalfordeling som bør 

observeres. På bakken bør observasjonsnettverket 

for andre kjemiske komponenter 

enn sulfat økes. 

På modellsiden bør man forsette og 

utvide samarbeid som AeroCom for blant 

annet å få kartlagt betydningene av usikkerhetene, 

samt for å bedre prioriteringen 

av forskningen videre. I så måte er det på 

høy tid at modellene inkluderer nitrat og 

biologiske partikler. 

Det norske bidraget til AeroCom er gjort 

mulig ved utrettelig innsats av Øyvind 

Seland, Alf Kirkevåg, Trude Storelvmo, 

Jon Egill Kristjansson, Tore F. Berglen, 

Terje Berntsen, Alf Grini og Ivar Isaksen 

ved UiO. Arbeidet er spesielt gjort i 

de koordinerte prosjektene AerOzClim og 

RegClim, og til dels Combine, finansiert 

av NORKLIMA i Norges forskningsråd. 

Tungregneressurser er stilt til rådighet 

gjennom tungregneprogrammet i Norges 

forskningsråd. 

Figur 3. Geografisk fordeling av strålingspådrivet av den direkte 

effekten av menneskeskapte aerosoler siden 1750 for UIO_CTM 

(øverst), UIO_GCM (midten) og gjennomsnittet av de 9 modellene 

(nederst). 

Trond Iversen 

Trond Iversen er professor ved Meteorologisk 

institutt og Institutt for geofag, UiO (trond. 

iversen@met.no/trond.iversen@geo.uio.no). 

Gunnar Myhre 

er forsker ved Institutt for geofag, UiO (gunnar. 

myhre@geo.uio.no), og ved CICERO Senter for 



NORKLIMA 

På sporet av en tapt istid 

I 1972 advarte to anerkjente paleoklimatologer president Nixon om at det relativt varme klimaet 

som kjennetegner mellomistider var på vei mot slutten, en ny istid stod for tur. Nixon fikk som kjent 

sparken kort tid etter og den nye istiden lot vente på seg. Men hvorfor kom den ikke? Svaret på det 

spørsmålet er, ifølge den amerikanske maringeologen Bill Ruddiman, mennesket. Nærmere bestemt 

de som levde for 8000 til 5000 år siden. 

Øyvind Paasche og Kerim H. 

Nisancioglu 

Ønsket om å finne mønster i naturen som 

gjentar seg periodisk, er gjennomgående i 

de fleste harde vitenskaper, kanskje spesielt 

innen klimaforskning. Men det er få forunt 

å påvise slike systemer. Det var nok også 

serberen Milutin Milankovitch klar over 

da han i 1941 publiserte sitt opus magnum 

om hvordan variasjoner i jordas bane 

rundt sola, så vel som variasjoner i jordas 

rotasjon – til sammen orbitale parametre – 

bestemte fordelingen av solinnstråling over 

lengre tidsintervaller (Milankovitch, 1941). 

Det var tre sykluser som gikk igjen (23-41- 

100 tusen år), og det virket sannsynlig at 

det var disse som kontrollerte fordelingen 

av istid og mellomistid (figur 1). Det gikk 

14 år før Cesare Emiliani kunne demonstrere 

at rekonstruerte globale havtemperaturer 

gjennom nesten en halv million 

år reproduserte disse periodene, og da spesielt 

syklusen 41 ka (Emiliani, 1955). Det 

var midlertidig James Hays, John Imbrie 

og Nicholas Shackleton som stod for det 

– endelige – gjennombruddet . I et arbeid 

fra 1976, som siden er blitt en av de mest 

siterte artiklene innenfor paleoklimatisk 

forskning – der forstavelsen paleo står 

for langt tilbake i tid – dokumenterte de 

hvordan istidene hadde kommet og gått i 

samsvar med endringer i de orbitale parameterne 

slik Milankovitch hadde anslått 

(Hays m.fl., 1976). 

I løpet av de siste 50 årene har interessen 

vært økende for hva som forklarer 

klimaendringer, og selv om de orbitale 

parameterne har blitt grundig dokumentert 

i et bredt spekter av paleoklimatiske arkiv, 

eksisterer det fremdeles uenighet omkring 

deres innflytelse på jordas klima, ikke 

minst hvordan de – i kombinasjon med 

drivhusgassene – vil være med på å styre 

framtidens klima. 

Den nåværende mellomistiden har allerede vart i 11700 år, og det store spørsmålet er selvfølgelig: Når slutter den? Eller har den 

kanskje allerede gjort det? 

Foto: Scanpix 

Mellomistidene kortere enn istidene 

Det er istidene som har dominert klimaet 

på jorda de siste tre millioner år 

– kalt kvartær i den geologiske tidsskala. 

Hvis vi ser på data fra iskjerner 

fra Antarktis som går nærmere en million 

år tilbake i tid, er det klart at 

mellomistider – med et relativt varmt 

globalt klima – er korte, mens istidene 

er lange (EPICA, 2004). Det samme 

mønsteret finner vi også i sedimentkjerner 

tatt fra havet. Med et forholdstall 

på omkring én til åtte kan vi gå så langt 

som å si at de varme periodene er avvik, 

mens istidsklimaet er normalen (figur 2). 

Den nåværende mellomistiden – holosen 

– har allerede vart i 11700 år, og det store 

spørsmålet er selvfølgelig: Når slutter den? 

Eller har den kanskje allerede gjort det? 

Dagens mellomistid burde vært over 

For tre år siden utløste den amerikanske geologen 

Bill Ruddimann en voldsom diskusjon 

om hvorvidt jorda hadde vært på vei mot 


NORKLIMA 

Figur 2. Målinger av oksygenisotop fra en sedimentkjerne 

fra bunnen av Nord-Atlanteren som angir globalt isvolum og 

temperatur de siste 600 tusen år før nåtid (Raymo et al., 1989). 

I de tidsperiodene der verdiene ligger over den røde linja, 

hadde vi mellomistider med lite is slik som i dag og et relativt 

varmt klima, resten av tiden var jorda inne i en istid. Slutten 

på de siste fire mellomistidene er markert (MIS: Marine Isotop 

Stadier 5, 7, 9, og 11) med en pil. 

en ny istid for 5000 år siden (Ruddiman, 

2003). Han sammenliknet innstrålingsforholdene 

på jorda den gangen med de 

siste tre mellomistidene (såkalte marine 

Figur 1. Jordas bane rundt solen varier litt over tid og de tre 

viktigste syklusene som bestemmer solinnstråling er eksentrisitet 

(med en periode av 100 og 400 tusen år), aksehelling (41 tusen 

år), og presesjon (omtrent 21 tusen år): A) Eksentrisitet angir hvor 

ulik jordas bane er fra en sirkel og har liten direkte innflytelse på 

solinnstråling. B) Jordas aksehelling i forhold til jordbanen varier 

fra 22.1º til 24.5º og regulerer styrken på årstidene. C) Presesjon 

angir hvor på jordbanen vi har sommer, høst, vinter, og vår. Hvis 

jorda er nærmest sola om sommeren, får vi relativt varme somre 

og kalde vintre. Effekten av dette avhenger av eksentrisiteten. 

isotopstadier (MIS) som vist i figur 2). Ved 

å bruke disse som analog til dagens klima, 

konkluderte han med at den neste istiden 

burde ha begynt for 5000 år siden, men at 

noe måtte ha forhindret det (figur 3). Løsningen 

han fant – langt på vei det mest 

kontroversielle ved hypotesen – var at 

det var menneskene som ved å modifisere 

naturen gjennom for eksempel landrydding 

og kultivering av rismarker hadde endret 

den naturlige balansen av CO 2 

i atmosfæren 

med cirka 20 til 40 parts per million 

(ppm). Han åpnet dermed en bakdør til 

klimadebatten og den rådende forståelsen 

av global oppvarming: Fordi menneskene 

hadde modifisert naturen for over 5000 år 

siden, hadde de samtidig sikret vårt framtidige 

samfunn . 

Rudimanns teori har 

sitt utspill i en gåtefull 

økning i det atmosfæriske 

nivået av CO 2 

som begynte for 8000 år 

siden (figur 3). Fram til 

den industrielle revolusjonen 

– før menneskeskapte 

utslipp var kjent å 

spille en rolle – utgjorde denne en økning 

på cirka 20 ppm. En slik naturlig økning 

i nivået for CO 2 

inne i en mellomistid er 

ukjent – og har ingen analog i tidligere 

mellomistider. Tvert imot, fra iskjernedata 

er det kjent at nivået av CO 2 

har vært på 

vei ned på samme tid i alle de siste mellomistidene. 

Dette betyr at det mangler en forklaring 

på, ikke bare den observerte økningen 

i CO 2 

på 20 ppm, men også en forventet 

naturlig reduksjon anslått til omtrent 

20 ppm (se figur 3). 

Kan det bli en ny istid 

med et framtidig globalt 

nivå av CO 2 på over 500 

parts per million? 

Påvirket tidlige tiders mennesker klimaet? 

Spørsmålet vi sitter igjen med, er om det 

overhodet er mulig at vi mennesker kunne 

ha endret vegetasjonen på jordoverflaten 

så drastisk i løpet av de siste 8000 år? En 

økning på 40 ppm i atmosfærisk CO 2 

er 

mye selv i forhold til dagens utslipp. Til 

sammenlikning tilsvarer 40 ppm den totale 

økningen av atmosfærisk CO 2 

i perioden 

1960 til 1990 på omkring 700 000 000 000 

tonn – 700 gigatonn med karbon, og ville 

betydd at menneskene fjernet nesten 50 

prosent av all skog som eksisterte for 8000 

år siden. Den påståtte enorme endringen 

i atmosfærisk CO 2 

er langt på vei tilbakevist 

av sveitseren Fortunat Joos, som 

har demonstrert at 40 ppm grunnet menneskelig 

aktivitet langt på vei er umulig 

(Joos m.fl., 2004). Dette har Ruddiman tatt 

til etterretning, men framholder likevel at 

det menneskelige pådrivet – under 10 ppm 

var nok til å utsette en ny istid (Ruddiman, 

2006). 

Hva sier klimamodellene? 

For å teste denne hypotesen har Ruddiman 

og kolleger brukt en global klimamodell 

og redusert nivået for CO 2 

i atmosfæren 

til det de antar burde ha vært det naturlige 

nivået i dag på 240 ppm uten menneskelig 

aktivitet (Ruddiman m.fl., 2005). Modellklimaet 

de får, har en global temperatur 

to grader celsius kjøligere 

enn i dag, som er omtrent 

en tredjedel av veien til en 

full istid, og deler av Nord- 

Canada har snø året rundt. 

Dette tar de som bevis på 

at jorda ville ha vært på 

god vei inn i en ny istid i 

dag hvis ikke menneskene 

hadde blandet seg inn. To 

andre modelleringsgrupper som har gjort 

det samme eksperimentet, får ikke alltid i 

gang en ny istid med lavere CO 2 

, men de 

klarer heller ikke å simulere den observerte 

økningen i CO 2 

de siste 8000 år kun 

med naturlige endringer i vegetasjonen 

(Crucifix m.fl., 2005; Claussen m.fl., 2005). 

Spørsmålet om hvorvidt vi burde vært i en 

istid i dag, forblir derfor åpent. Utfordringen 

til Ruddiman og andre blir å forklare 

hvilke sterke vekselvirkninger som har 

vært involvert, slik at direkte utslipp av ni 

til 10 ppm CO 2 

fra menneskelig aktivitet 

over de siste 8000 år kunne ha forårsaket 

en total økning på oppimot 40 ppm. 

Er en ny istid umulig? 

Det er mange jokere som lurer i framtidens 

klima. Dagens høye nivå for CO 2 

på 380 ppm, 200 ppm over nivået fra siste 

istid, kan føre til irreversible endringer i 

overskuelig framtid. Kan det bli en ny istid 

med et framtidig globalt nivå av CO 2 

på 

over 500 ppm? Solinnstrålingen vil variere 

relativt lite i løpet av de neste 100000 

årene. Ved 65 grader nord, i juni, vil variasjoner 

i solinnstråling være mindre enn 

fem prosent av dagens i løpet av de neste 


NORKLIMA 

25 000 årene, og enkelte hevder 

at en ny istid ligger kanskje så 

langt som 50000 år fram i tid 

(Berger & Loutre, 2002). Men 

det kan vise seg at dette faktisk 

er et minimumsestimat. Fordi 

CO 2 

har en relativt lang levetid 

i atmosfæren, vil de høye menneskeskapte 

utslippene som er 

forventet – opptil 5000 gigatonn 

– fortsette å prege klimaet 

i lang tid framover. Dette kan i 

kombinasjon med den anslåtte 

innstråling bety at vi ikke får 

en ny istid på flere hundre 

tusen år (Archer & Ganopolski, 

2005). Da vil den naturlige 

rytmen mellom istider og mellomistider 

som har eksistert de 

siste tre millioner år være brutt, 

og en ny epoke styrt av andre 

mekanismer vil stå for tur. 

Referanser 

• Archer, D. Ganopolski, A. 

(2005). A movable trigger: 

Fossil fuel CO 2 

and the onset of 

the next glaciation. Geochemistry 

Geophysics Geosystems 6. 

• EPICA-Community-members. 

(2004). Eight glacial cycles 

from an Antarctic ice core. 

Nature 429, 623-628. 

• Berger, A. Loutre, M. F. 

(2002). An exceptionally long 

interglacial ahead? Science 

297, 1287-1288. 

• Claussen, M., Brovkin, V., 

Calov, R., Ganopolski, A. 

” Den nåværende mellomistiden – holosen – har 

allerede vart i 11700 år, og det store spørsmålet er 

selvfølgelig: Når slutter den? Eller har den kanskje 

allerede gjort det? 

Kubatzki, C. (2005). Did 

humankind prevent a Holocene 

glaciation? Climatic 

Change 69, 409-417. 

• Crucifix, M., Loutre, M. F. 

Berger, A. (2005). Commentary 

on «The anthropogenic greenhouse 

era began thousands of 

years ago». Climatic Change 

69, 419-426. 

• Emiliani, C. (1955). Pleistocene 

Temperatures. Journal of 

Geology 63, 538-578. 

• Hays, J. D., Imbrie, J. Shackleton, 

N. J. (1976). Variations 

in Earths Orbit - Pacemaker 

of Ice Ages. Science 194, 1121- 

1132. 

• Joos, F., Gerber, S., Prentice, I. 

C., Otto-Bliesner, B. L. Valdes, 

P. J. (2004). Transient simulations 

of Holocene atmospheric 

carbon dioxide and terrestrial 

carbon since the Last Glacial 

Maximum. Global Biogeochemical 

Cycles 18. 

• Milankovitch, M. (1941). 

Kanon der Erdbestrahlung und 

seine Andwendung auf das Eiszeitenproblem. 

Royal Serbian 

Academy Special Publication 

133, 1-633. 

• Monnin, E., Steig, E. J., Siegenthaler, 

U., Kawamura, K., 

Schwander, J., Stauffer, B., Stocker, 

T. F., Morse, D. L., Barnola, 

J. M., Bellier, B., Raynaud, 

D. Fischer, H. (2004). Evidence 

for substantial accumulation 

rate variability in Antarctica 

during the Holocene, through 

synchronization of CO2 in the 

Taylor Dome, Dome C and 

DML ice cores. Earth and 

Planetary Science Letters 224, 

45-54. 

• Raymo, M. E., Ruddiman, W. 

F., Backman, J., Clemens, S. M. 

Martinson, D. G. (1989). Late 

Pliocene variation in northern 

hemisphere ice sheets and 

North Atlantic deep water circulation. 

Paleoceanography 4, 

413-446. 

• Ruddiman, W. F. (2003). The 

anthropogenic greenhouse era 

began thousands of years ago. 


• Ruddiman, W. F. (2006). On 

„The Holocene CO2 Rise: 

Anthropogenic or Natural?“ 

EOS 87. 

• Ruddiman, W. F., Vavrus, 

S. J. Kutzbach, J. E. (2005). A 

test of the overdue-glaciation 

hypothesis. Quaternary Science 

Reviews 24, 1-10. 

• Zachos, J., Pagani, M., Sloan, 

L., Thomas, E. Billups, K. 

(2001). Trends, rhythms, and 

aberrations in global climate 

65 Ma to present. Science 292, 

686-693. 

Øyvind Paasche 



raske klimaendringer i tidligere 

tider. (oyvind.paasche@ 

bjerknes.uib.no). 

Kerim H. Nisancioglu 



raske klimaendringer i tidligere tider 

(Kerim@bjerknes.uib.no) . 

Figur 3. CO 2 

-målinger fra iskjerner på Antarktis de siste 22000 årene 

og opp til preindustriell tid (ca 1770) viser signifikante endringer 

når en går fra istid til mellomistid (Monnin m.fl., 2004), og er her vist 

sammen med solinnstråling på 65 ºN som nådde en topp for 10000 år 

siden. Ifølge Ruddiman burde den nye istiden ha inntruffet for cirka 

5000 år siden når solinnstrålingen var begynt å bli svakere, samtidig 

med at CO 2 

-nivået i atmosfæren var på vei ned, men fordi menneskene 

i tilstrekkelig grad hadde endret på naturen, begynte nivået for CO 2 

i 

atmosfæren å stige og forhindret dermed igangsetting av en ny istid. 

Befolkningstallet på jorda for 5000 år siden er estimert til å ha vært 

rundt fem millioner (skjematisk illustrert i de grønne trappene). 


NORKLIMA 

På vei mot et 

norsk karbonbudsjett 

Ferskvannsmiljøer blir påvirket av klimaendringer og påvirker 

klimaendringer gjennom lagring og frigivelse av karbon. 

Jorunn Gran 

Karbonomsetning på land og i ferskvann 

er tett sammenkoplet, og endringer i 

karbonbudsjettet på land påvirker i stor 

grad vannkvaliteten. Temperatur, nedbør 

og vegetasjonsforhold styrer opptak og 

omsetning av karbon, og det gjør det mulig 

å lage enkle modeller for effekter av endret 

klima på karbonomsetning på land og i 

ferskvann. 

Naturlige prosesser 

Det tverrfaglige NORKLIMA-prosjektet 

Biogeokjemi i nordlige nedbørsfelter – en 

drivkraft for globale forandringer skal i 

hovedsak ta for seg naturlige prosesser på 

land – og har som mål å lage en sammenkoplet 

modell for effekter av temperatur 

og nedbør på karbonomsetning på land og 

i ferskvann, og et grovt karbonbudsjett for 

fastlands-Norge. 

– Mye klimaforskning er knyttet til hav og 

atmosfære, vi skal se på karbonbinding og 

karbonlagring uten å inkludere påvirkning 

fra hav og offshore-virksomhet, sier professor 

Dag O. Hessen ved Biologisk institutt, 

Universitetet i Oslo som er leder for prosjektet 

om biogeokjemi i nedbørsfelter. 

Forskere fra Universitetet i Oslo, Norsk 

institutt for vannforskning, Universitetet 

for miljø- og biovitenskap og Norsk vassdrags- 

og energidirektorat skal i prosjektet 

se nærmere på lagring av karbon i jord og 

avrenning til ferskvann, samt produksjon 

og utslipp av metan fra vann og jord. 

– Vi studerer naturlige prosesser for 

karbonopptak, karbonfrigivelse på land og 

– I et framtidig våtere og 

varmere klima vil mer karbon 

renne av fra nedbørsfeltene, 

sier professor Dag O. Hessen 

ved Biologisk institutt, 

Universitetet i Oslo. Et 

prosjekt om biogeokjemi i 

nedbørsfelter kan allerede 

beskrive karbonavrenning 

som funksjon av nedbør og 

temperatur. 

karbonavgivelse til vann. Tall på karboninnhold 

i skog kjenner vi grovt. Vi kjenner 

også tilveksten, og dette gir omtrentlige tall 

på årlig karbonbinding, sier Hessen. 

Ikke bare karbon 

Mennesket påvirker ikke bare karbonkretsløpet 

med sin adferd. Også de naturlige 

kretsløpene for eksempel for nitrogen 

og fosfor arbeider med å skape balanse 

under menneskets påvirkning på miljøet. 

Den menneskelige bindingen eller 

omdanningen av atmosfærens nitrogen blir 

anslått til å være større enn naturens egen. 

Resultatet er en storskala gjødsling av økosystemer. 

Forskerne bak prosjektet om 

nordlige nedbørsfelt vil kople funnene for 

karbon mot fosfor- og nitrogenkretsløpet. 

– Disse kretsløpene styrer i stor grad karbonkretsløpet. 

I tillegg vil vi se på faktorer 

som styrer metandannelse og -frigivelse, 

sier Dag O. Hessen. – Hele landet inngår 

i en stor database som inkluderer 1500 

innsjøer og deres nedbørsfelter. Vi ser på 

hvordan temperatur, nedbør og arealbruk 

påvirker karbonavrenning. Vi vil også se 


NORKLIMA 

Feltarbeid i NORKLIMA-prosjektet om nordlige 

nedbørsfelter gjennomføres ved Langtjern i 

Hallingdal. 

stor avrenningen vil bli dersom 

store masser med permafrost 

tiner. I et nylig avsluttet 

prosjekt estimerte Hessen og 

andre at de russiske elvene Ob 

og Jenisej alene transporterer 

om lag åtte millioner tonn 

karbon til havet årlig. 

Hva vil skje når permafrost 

tiner? Trolig vil både avrenning 

og mineralisering til CO 2 

øke. 

Karbon fra permafrost, sammen 

med metan, kan fort bli et betydelig 

tillegg til de menneskelige 

utslippene. Da får vi utbalanse 

mellom frigiving og opptak. 

på hvordan nitrogennedfall 

og karbonavrenning er koplet 

sammen, og hvordan de er 

styrt av vegetasjon, temperatur 

og nedbør. 

RegClim-data og etterprøving i felt 

Et videre siktemål med prosjektet 

er å kople estimater for 

karbon- og nitrogenavrenning 

mot for eksempel Regional 

Climate Development Under 

Global Warming (RegClim) for 

å framskrive karbonavrenning 

i nedbørsfeltene i framtiden. 

Nedbørsfelt 

Et nedbørsfelt er definert som et 

avgrenset landareal der alt vann 

som faller ned, og ikke fordamper, 

renner av til ett sted. For eksempel 

vil alt vann som ender i Mjøsa 

komme fra Mjøsas nedbørfelt. 

Biogeokjemi 

Biogeokjemi omfatter både de 

biologiske, de geologiske og de 

kjemiske prosessene som styrer de 

store kretsløpene til for eksempel 

karbon og nitrogen. 

RegClim konkluderer med at 

årsmiddeltemperaturen i ulike 

deler av Norge vil øke med 0,2 

til 0,5 grader celsius per tiår. 

Årsnedbøren vil ifølge RegClim 

øke de fleste steder i Norge, og 

i gjennomsnitt cirka ti prosent 

for hele landet. NORKLIMAprosjektet 

om biogeokjemi i 

nedbørsfelter omfatter også mer 

grunnleggende prosesstudier i 

et spesifikt område, nedbørsfeltet 

til sjøen Langtjern i Hallingdal. 

Forskerne studerer prosesser 

i skog, jord og vann i detalj 

– og bruker i tillegg fjernmåling 

fra fly. Deretter estimerer de 

årlig karbonbinding. 

– Vår første tilnærming er å 

samle storskala karbondata 

for Norge. Her inkluderer vi 

tall fra satellittmålinger. Neste 

tilnærming er en feltbasert 

etterprøving der vi etterprøver 

prosessene i detalj. Vi måler 

detaljert hvor mye som renner 

av til vann via prøver i innløpsbekk. 

Vi måler ikke atmosfærekomponenter, 

men bruker data 

fra Sverige og Finland for å få 

bedre tall på CO 2 

-frigivelse fra 

skogen. 

Mer regn – større karbonavrenning 

Naturen selv står for 95 prosent 

av utslippene – og 100 prosent 

av opptakene av karbon. 

Mengden karbon som er 

lagret i jord er enormt mye 

større enn mengden karbon 

i atmosfæren. Forskningen 

i nordlige nedbørsfelter kan 

allerede beskrive karbonavrenning 

som funksjon 

av nedbør og temperatur. 

– I et framtidig våtere og varmere 

klima vil mer karbon 

renne av fra nedbørsfeltene. 

Et tørrere klima vil derimot 

føre til mer avgassing av CO 2 

til atmosfæren. Jo mer tropeliknende 

klima, desto mer 

avgassing av karbon. Dersom 

dette kombineres med at havet 

får nedsatt evne til å ta opp 

karbon, blir dette en viktig tilbakekoplingsmekanisme, 

sier 

Hessen. 

Mer ferskvann til havene 

Ferskvannsavrenningen til 

havet øker over hele verden, 

og dette skjer uavhengig av 

bresmeltingen. Hessen viser til 

en teori om at økt CO 2 

-nivå i 

atmosfæren gjør at plantene får 

mindre spalteåpninger. Dermed 

slipper de ut mindre vann – og 

har altså mindre behov for å 

ta opp vann fra omgivelsene. 

– Dette er sannsynligvis 

én av forklaringene til 

økt ferskvannsavrenning til 

havet. Vi ser dette uavhengig 

av nedbør, sier Hessen. 

Forskere undres nå over hvor 

Biogeochemistry 

in Northern 

Watersheds, a 

Reactor in Global 

Change: 

Institusjoner som deltar: 

• Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, 

• Geologisk institutt, Universitetet i Oslo, 

• Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB) 

• Norsk institutt for vannforskning 

(NIVA) 

• Norsk vassdrags og energidirektorat 

(NVE) 

Prosjektansvarlig: 

• Dag O. Hessen, Biologisk institutt, 


Prosjektperiode: 

mars 2005 – desember 2008 

Forskningsprogram: 

• limaendringer og konsekvenser for 

Norge (NORKLIMA) 


NORKLIMA 

Fra kjempetorsk på Møre til 

dverger langs Finnmarkskysten? 

Langvarig og intenst fiske har resultert i at fisken er mindre enn tidligere. Størrelse er viktig i 

havet – blant annet er det mer kostbart for liten fisk å svømme enn det er for stor fisk. Dermed 

kan klimaendringer ha konsekvenser for gytevandringen fra nord mot sør hos for eksempel 

skrei, og det er ikke sikkert en robust bestand kan opprettholdes i framtidens klima. 

Christian Jørgensen og Øyvind Fiksen 

For noen tiår siden, før de riktig store torskene ble fisket opp, var 

det vanlig å finne skrei så langt sør som langs Mørekysten. Det 

er en beundringsverdig svømmetur, først motstrøms fra Barentshavet 

til Møre og deretter nordover igjen. I evolusjonær forstand 

peker en slik investering av både tid og energi på at larvene som 

ble gytt her, hadde viktige fordeler. Om ikke lenge vil kanskje 

videre modellering av larvenes drift og vekst kunne gi oss svar 

på hvilke fordeler det er snakk om, og om fordelene alltid er der, 

eller om de varierer med havklima og sirkulasjon. 

I mellomtiden kan vi stoppe opp og undre litt på et annet 

og beslektet spørsmål: Hvis det var fordelaktig å gyte på Mørekysten, 

hvorfor gjør ikke all skreien det? Noe av svaret ligger 

gjemt i kroppsstørrelse; den skreien en fant lengst sør var av det 

digre slaget. Men, hva betyr størrelse for en fisk? Og har fisk av 

forskjellig størrelse de samme valgmulighetene? Slike spørsmål 

kan vi belyse ved å studere energiregnskapet til enkeltindivider. 

Energi kan bare brukes én gang 

Tenk deg en torsk som har en enorm vekstrate, den kjønnsmodner 

bare noen dager gammel og gyter kontinuerlig, samtidig som 

den fortsetter å vokse raskt. Den har et så sterkt immunsystem 

at den aldri blir syk, og den er også en så god svømmer at den 

aldri blir fanget. En slik torsk finnes selvfølgelig ikke. Tankeeksperimentet 

beskriver det som ofte blir kalt en Darwinsk 

demon – en organisme som er fritatt for de begrensninger som 

vanligvis gjelder i naturen. Den Darwinske demonen tvinger oss 

til å tenke gjennom hvilke spilleregler som gjelder i biologien. 

Hvorfor finnes den ikke? 

Vår første innvending kan kanskje være at demonen ikke 

synes å være energibegrenset. Den kan både reprodusere og 

vokse maksimalt samtidig. Ved å sette opp et regnskap der en 

begrenset mengde energi må fordeles, oppstår avveiinger mellom 

Framtiden kan komme til å by på storfangst på Mørekysten og mindre eksemplarer i garnet i 

Nord-Norge. Her ser vi fisker Egil Hoff fra Ellingsøy på Sunnmøre med en møretorsk på 20 kilo. 


NORKLIMA 

flere edle og nødvendige formål. Dersom 

en torsk kunne vokse seg større, kunne 

den kanskje bli mindre sårbar og bedre 

til å jakte bytte, men den samme energien 

skulle jo gjerne vært brukt til å produsere 

avkom også. Samtidig. Hvordan skal man 

velge? 

Gode strategier blir vanlige 

Livshistorieteori forsøker å fortolke vekst, 

kjønnsmodning, reproduksjon og overlevelse 

i et evolusjonært perspektiv. Ved 

hjelp av modeller kan en finne strategier 

som fører til at en torsk får mange avkom. 

Det er rimelig å anta egenskaper som 

blant annet vekstrate, alder og størrelse 

ved kjønnsmodning, og gyteintensitet har 

en genetisk basis. Dermed kan vi bruke 

Darwins gamle lærdom: De strategiene 

som får mange avkom vil være godt representert 

i neste generasjon, og slik vil 

evolusjonen ta vare på de beste livshistoriestrategiene, 

mens de dårligste gradvis vil 

forsvinne. 

Hvordan kan dette forklare de store 

fiskene langs Mørekysten? For små fisk 

er svømmekostnadene høye – det koster 

mer energi å forflytte én kilo liten fisk én 

kilometer enn det gjør å forflytte en større 

fisk. Dette er delvis forbundet med fysikk 

– friksjon og treghet gjør at en supertanker 

er mer effektiv enn ei sørlandssnekke – og 

delvis fordi små fisk har høyere metabolisme 

(forbrenning). Hvis en liten fisk skal 

svømme samme strekning som en stor fisk, 

må den altså bruke mer energi i forhold til 

sin egen størrelse. Hvis vi i tillegg legger til 

begrensninger på hvor mye energi torsken 

kan lagre som fett i leveren og hvor tykk 

den kan bli, kan vi regne ut at en torsk på 

60 centimeter må bruke nesten halvparten 

av den energien den maksimalt kan lagre 

for gytevandringa fra Barentshavet til 

Lofoten. Til sammenlikning trenger en 

torsk som er 100 centimeter lang bare 

å bruke 30 prosent av energilageret sitt. 

Dette betyr at en liten fisk må være i toppform 

for å ha energi nok til å produsere 

gyteprodukter, mens en større fisk enten 

kan klare en lengre gytevandring, eller den 

kan gyte også i år hvor forholdene ikke 

er helt på topp. Og nettopp her kommer 

klimaet inn. 

Er små fisk sårbare for klimasvingninger? 

Torsken er nemlig blitt mindre gjennom 

siste århundrer. Delvis skyldes det at de 

store fiskene er blitt fisket opp: Den fisken 

som er igjen i havene, er for det meste 

ung og liten. I tillegg har de fiskene som 

kjønnsmodner i ung alder, rukket å gyte 

– mens fisk som kjønnsmodner seint i 

livet, stort sett har vært fiska opp før de 

skulle gytt. Tidlig kjønnsmodnende fisk er 

dermed blitt vanligere for hver generasjon, 

og gjennomsnittlig kjønnsmodningsalder 

for skrei har falt fra over ti år i 1930 til 

mellom seks og sju år nå. Sammen gjør 

disse effektene at skreien er mye mindre 

Hvordan framtiden blir for torsken i Nord-Norge vil komme an på hvor godt egg som er gytt langs kysten av Nord-Norge gjør det. 

nå enn tidligere. 

Siden skreien er blitt mindre i løpet av 

de siste hundre årene, og siden det delvis 

skyldes at arten har utviklet seg, kommer 

den nok til å forbli mindre i overskuelig 

framtid. Kroppstørrelsen som var nødvendig 

for å vandre helt til Mørekysten er blitt 

sjelden, men enn så lenge klarer skreien 

fint vandringen til Lofoten. Derimot er 

”Tidlig kjønnsmodnende fisk er blitt 

vanligere for hver generasjon, og 

gjennomsnittlig kjønnsmodningsalder 

for skrei har falt fra over ti år i 1930 

til mellom seks og sju år nå. Sammen 

gjør disse effektene at skreien er mye 

mindre nå enn tidligere. “ 

det ikke sikkert at skreien vil opprettholde 

en robust populasjon dersom klimaet 

skulle endre seg. I Cicerone 5-2006 skrev 

Kenneth Drinkwater og Svein Sundby 

om temperatursykler i Kolasnittet – en 

langtidsserie som er svært representativ for 

havklimaet i Barentshavet. Dersom trenden 

fortsetter, går det mot kaldere klima i 

disse områdene de neste tiårene. Dermed 

kan det kan godt tenkes at rekrutteringen 

vil være mer følsom for havklimaet 

i det enkelte år enn den var mens fisken 

var større. På samme tid vil den globale 

oppvarming kanskje kompensere noe for 

denne trenden ved at havklimaet i Nord- 

Atlanteren er forventet å bli varmere med 

tiden. 

Mer gyting langs Finnmarkskysten? 

Hvilke mulige utfall kan vi forvente oss 

for torsken? Noe skrei har alltid gytt langs 

Finnmarkskysten, og det har vært vanligst 

i varme år, men vil denne andelen øke? 

Det kommer igjen an på hvor godt egg 

som er gytt langs Finnmark gjør det. Siden 

det meste av skreien har tatt kostnadene 

ved å vandre til Lofoten eller lengre er 

det nok et dårligere alternativ. I hvilken 

forstand det er dårligere, gjenstår å se 

– det kan være knyttet både til larvenes 

overlevelse og utvikling, som kan gi generelt 

mindre rekruttering til bestanden, eller 

gyting her kan variere mer med det faktiske 

klimaet i hvert enkelt år, som vil gi 

større svingninger i populasjonsstørrelsen. 

Uansett årsak kan det virke som om 

påvirkningene gjennom fisket har endret 

arten på en slik måte at vekst og rekruttering 

blir mer avhengig av havklimaet, og at 

den store kroppstørrelsen som gjorde arten 

mer robust for miljøvariasjoner, dessverre 

tilhører historien. 

Christian Jørgensen 

er postdoktor ved Institutt for Biologi 

ved Universitetet i Bergen (christian. 

jorgensen@bio.uib.no). 

Øyvind Fiksen 

er førsteamanuensis ved samme institutt 

(oyvind.fiksen@bio.uib.no). Sammen jobber 

de blant annet med å modellere de evolusjonære 

virkningene kommersielt fiske har 

på fiskebestandene våre, og samvirkningen 

mellom miljø og individ gjennom hele 

livsløpet fra egg til gytemoden fisk. 

Foto: Per Eide Studio/Eksportutvalget for fisk 


NORKLIMA 

Torskens tilpasning til 

klima og havstrømmer 

En suksessfull fiskelarve må vokse, overleve og 

ende opp i et gunstig oppvekstområde. Den 

rådende oppfatning har vært at skjebnen til 

den enkelte larve er fullstendig overlatt til de 

omliggende vannmassene. Modellering viser 

imidlertid at larvens atferd kan være viktig for 

transport og utbredelse. 

o 80°N 

o 

78°N 

o 

76°N 

76 

Svalbard 

Overvintringsområde 

(4 år og eldre) 

Beiteområder 

(4 år og eldre) 

Oppvekstområde 

(1-3 år) 

Gyteplasser 

o 

74°N 

74 

Barentshavet 

Frode Vikebø og Øyvind Fiksen 

o 

72°N 

72 

Norskehavet 

Våre største og viktigste fiskebestander legger sine egg mange 

hundre kilometer unna beiteområdene sine, og lar havstrømmene 

frakte egg og larver den lange veien tilbake fra gyteplassene. 

Dette er strategier som har hatt stor suksess gjennom historien. 

Eksempelvis kombinerer torsk og sild effektiv beiting med omfattende 

gytevandringer for å sørge for at avkommet får en gunstig 

start i livet. Men hva skjer dersom havmiljøet endrer seg? Hvilke 

strategier vil da bli mest gunstige? Hvilke effekter har klimavariasjon 

for rekruttering til bestandene? For å besvare disse 

spørsmålene, trenger vi en god blanding av fysisk og biologisk 

oseanografi, samt evolusjonær økologi. 

Havklima og rekruttering av fisk 

Klimavariasjon innebærer blant annet endringer i havets temperatur 

og sirkulasjon. For fiskebestandene vil konsekvensene være 

avhengig av hvor fleksible de er i forhold til miljøsvingninger. 

Bestander med stor grad av naturlig klimavariasjon innen sitt 

habitat vil typisk rekruttere middels godt over en rekke klimatilstander, 

så lenge de er innenfor naturlig variasjon. Til sammenlikning 

vil en bestand som opplever liten klimavariasjon i habitatet, 

typisk ha høy rekruttering innenfor naturlig variasjon. Men 

bestanden vil til gjengjeld være spesielt sårbar når klimaet varierer 

utover dette. 

Gyteområdene til torsk er spredd langs norskekysten (figur 

1). Variasjon i havklimaet gjør at ulike gyteområder har ulik suksess 

fra år til år, noe som fører til at bestanden har et bredt spekter 

av strategier for å klare seg. Det er langt og energikrevende 

for torskemødrene å vandre til de sørligste gyteområdene, men 

for avkommet kan det være gunstig i forhold til den påfølgende 

miljøeksponering og drivbane. Vi har kombinert drift i en finskala 

havmodell med biologiske modeller for vekst og dødelighet hos 

torskelarver for å forstå fordelen ved å gyte på ulike steder ved 

ulike klimatilstander og hvilken evne larvene har til å påvirke sin 

egen driftbane. I denne artikkelen vil vi imidlertid begrense oss 

til å belyse betydningen av organismenes egenbevegelse. 

o 

70°N 

70 

o 

68°N 

68 

o 

66°N 

66 

o 

64°N 

64 

Arktisk vann 

Atlantisk vann 

Kystvann 

o 

62°N 

0° O 

10°EO 

20°EO 

30°EO 

40°EO 

50°EO 

60°EO 

0 

10 

Norge 

20 30 40 50 60 

Figur 1. Gyte- og oppvekstområder for torsk i Barentshavet sammen med de dominerende 

vannmassene og havstrømmer. 

Kan larver påvirke sin skjebne? 

Vi ble overrasket over hvor stor rolle fiskelarvene sin svømmeadferd 

og dybdevalg spiller for det driftmønsteret de får, og hvor de 

ender opp. Fiskemødrene sørger for at avkommet blir gytt til rett 

tid på et gunstig sted, men larvene kan faktisk påvirke sin egen 

skjebne gjennom å plassere seg i dyp som til enhver tid gir dem 

gode vekst- og overlevelsesvilkår, og i tillegg leder dem inn i gode 

oppvekstområder. Den rådende oppfatning har vært at skjebnen 

til den enkelte larve er fullstendig overlatt til de omliggende vannmasser. 

Modellstudier har imidlertid vist hvordan små endringer 

i individenes vertikale og horisontale posisjonering kan gi dramatiske 

endringer i drift, vekst og overlevelse. 

Hvordan avgjør en fiskelarve hvorvidt den skal bevege seg opp 

eller ned i vannsøylen, og hvorvidt den skal bevege seg horisontalt 

i en bestemt retning? Intuitivt er ikke dette alltid like lett å 

forstå. Larvene tenker seg ikke godt om og veier ikke for og imot 

før de velger romlig habitat. Men adferdstrekk og enkle responser 

har en arvbar komponent som er utviklet gjennom generasjoner 

med naturlig seleksjon. En suksessfull larve må vokse, overleve 

og ende opp i et gunstig oppvekstområde. Dersom foreldrene 

klarer det, vil larver som arver foreldrenes adferd sannsynligvis 

også klare det. 


NORKLIMA 

a) 75 

b) 

Breddegrad 

73 

71 

69 

67 

5 10 15 20 25 30 35 

Lengdegrad 

Dyp 

0 

−10 

−20 

−30 

−40 

−50 

−60 

−70 

−80 

−90 

−100 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 

Dager 

Figur 2. Modellert (a) drift og 

(b) døgnmidlet dyp for tre 

larver fra Moskenesgrunnen 

med ulik respons på 

miljøstimuli. I dette tilfellet 

har de tre larvene forskjellig 

preferanse for lys; grønn larve 

foretrekker et lyst miljø, rød 

larve foretrekker det mørke 

og blå larve velger noe i 

mellom (intermediært nivå). 

Den tynne blå kurven angir 

timemidlet vertikal plassering 

for larven som foretrekker et 

intermediært lysnivå. 

Lys svekkes raskt med dypet. 

Følgelig vil larver med ulik 

respons på miljøstimuli – som 

også inkluderer blant annet 

byttedyrs- og predatortetthet, 

temperatur og turbulens – ende 

opp i forskjellige dyp. Øverst 

oppe vil det være tilstrekkelig 

lys for larvene til å beite på 

dyreplankton, men samtidig er 

de lett synlige for predatorer. 

Lenger nede i vannsøylen kan 

larvene leve i skjul for predatorer, 

men i mørket er det vanskelig 

å skaffe seg nok mat. 

Siden lyset varierer med tid på 

døgnet, tid på året, breddegrad, 

vannets klarhet og dyp, vil den 

enkelte larve vandre vertikalt i 

vannsøylen for å optimalisere 

miljøet i henhold til sin preferanse 

for vekst og overlevelse. 

Studier med koplede havmodeller 

og individbaserte 

modeller (IBM) har vist hvordan 

larver som driver i faste 

dyp noen titalls meter fra 

hverandre, kan ende opp i vidt 

forskjellige oppvekstområder 

fordi strømretning og styrke 

varierer med dypet. Med andre 

ord vil miljøstimuli påvirke larvenes 

habitatsvalg og dermed 

driftbaner og miljøeksponering 

(figur 2). Også horisontale 

bevegelser, selv om de er svært 

langsomme, har potensial til 

dramatisk å endre banene til 

larver som stammer fra samme 

gytebanke (figur 3). 

Evolusjonært sett vil den 

av disse virtuelle larvene med 

størst ”suksess” ha størst sjanse 

for å reprodusere og dermed 

dominere framtidige populasjoner. 

I et langsiktig klimasce- 

nario vil det å forstå hvordan 

naturlig seleksjon kan føre til 

nye tilpasninger, være sentralt 

for å forstå effekter av klimaendringer. 

Hvilken preferanse for lys 

og andre miljøstimuli er det 

best for larvene å ha? Dette 

må sees i forhold til et suksesskriterium 

som er relatert til 

evolusjonære mekanismer, for 

“I et langsiktig klimascenario vil det å forstå hvordan 

naturlig seleksjon kan føre til nye tilpasninger, være sentralt 

for å forstå effekter av klimaendringer.” 

eksempel en kombinasjon av 

overlevelse, vekst og kvalitet på 

oppvekstområde. For å rangere 

hvilken adferd som er best, 

har vi studert modellert vekst, 

overlevelse og posisjon ved 

bunnslåing på postlarvestadiet 

– cirka tre måneder gammel 

torsk – for forskjellige preferanser. 

Gytetidspunkt, gyteplass 

og miljøvariasjon påvirker suksessen 

for ulike adferdstrekk 

og det er et omfattende arbeid 

å komme fram til et sett med 

adferdsregler som er robust. Et 

slikt sett med adferdsregler blir 

imidlertid sentralt i det videre 

arbeidet med å studere betydningen 

av de ulike gyteplassene 

i et varierende klima. 

Frode Vikebø 

(Frode.vikebo@bio.uib.no) er 

postdoktor ved modellgruppen 

på Biologisk institutt, UIB. 

Øyvind Fiksen 

(Oyvind.Fiksen@bio.uib.no) er 

1-amanuensis på modellgruppen 

på Biologisk institutt, UIB. 

Begge er tilknyttet prosjektet 

ECOBE under NORKLIMA. 

a) b) 

0 

0 

−5 

−5 

−10 

−10 

Dyp 

−15 

Dyp 

−15 

−20 

−20 

−25 

−25 

−30 

78 

76 

74 

72 

Breddegrad 

70 

68 

66 

5 

10 

15 

20 

Lengdegrad 

25 

30 

−30 

78 

76 

74 

72 

Breddegrad 

70 

68 

66 

5 

10 

15 

20 

Lengdegrad 

25 

30 

Figur 3. Baner for virtuelle larver som transporteres i simulerte strømfelter i fikserte dyp. Larvene svømmer vinkelrett på strømretning med en kroppslengde per sekund, henholdsvis til (a) venstre og (b) 

høyre. De grunneste larvene driver i større grad nordvestover langs sokkelkanten, mens de dypere larvene driver nordøstover i Barentshavet. Dersom larvene svømmer med en kroppslengde per sekund 

vinkelrett på strømretningen, har dette mye å si både for miljøeksponering og for sluttposisjonen. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 




Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 5300 

ISSN 0804–0508 




Klimaendringer – hva vet vi og hva bør vi gjøre? 

Klimaendringer vil påvirke livsgrunnlaget for folk 

i hele verden - adgang til vann, matproduksjon, 

helse, og miljø, skriver professor Hans Martin 

Seip. 

Hjelp oss å gjøre CICEROs nettsider bedre 

CICERO Senter for klimaforskning ønsker å 

forbedre sine nettsider etter råd fra våre brukere. 

Vi ber deg om å svare på 10 enkle spørsmål som 

vil ta under 5 minutter. De som svarer vil bli med i 

trekningen av fem gavekort på kino. 

Fokus på klimapolitikk etter mellomvalget i USA 

USA: Demokratenes valgseier den 7. november 

vil føre til mer fokus på klimapolitikk når den 

nye Kongressen starter arbeidet sitt i januar. Sentrale 

politikere vil jobbe for å få innført en lov 

om klimagassreduksjoner innen 2008, men det er 

mange hinder å komme over. 

Debatt om klima i mediene 

NAIROBI: CICERO arrangerte nylig en paneldebatt 

under klimaforhandlingene i Nairobi om 

hvordan klimaproblemet blir framstilt i media. Se 

hva IPCC-leder Rajendra K. Pachauri og de andre 

paneldeltakerne sa i sitt åpningsinnlegg. 

Kofi Annan etterlyser lederskap 

– Klimakonferansen i Nairobi må sende et klart 

budskap om at det internasjonale samfunnet tar 

klimaendringer alvorlig, sa FNs generalsekretær 

Kofi Annan under åpningen av høynivådelen av 

klimaforhandlingene i Nairobi. 

Ungdom viser vei på klimakonferanse 

NAIROBI: Over 100 ungdommer fra hele verden 

er i Nairobi for å vise hvordan delegatene ved FNs 

klimakonferanse kan redde framtiden deres. 

Liten framdrift i klimaforhandlingene 

NAIROBI: I dag starter klimaforhandlingene i 

Nairobi på sin andre uke, og foreløpig har lite eller 

ingenting skjedd på de viktigste forhandlingspunktene. 

Klimakalender 

INTERNATIONAL SYMPOSIUM: TIME TO ADAPT – 

CLIMATE CHANGE AND THE EUROPEAN WATER 

DIMENSION: 


http://www.climate-water-adaptation-berlin2007. 

org/ 




26TH SESSION OF THE INTERGOVERNMENTAL 

PANEL ON CLIMATE CHANGE: 

4. mai 2007. Bangkok, Thailand. 

http://www.ipcc.ch/ 

Afrika taper kampen om klimaprosjekter 

NAIROBI: Mange EU-land forbereder kjøp 

av utslippskvoter i utviklingsland gjennom de 

såkalte Kyoto-mekanismene. Større prosjekter 

i Kina og India dominerer og små prosjekter i 

Afrika går glipp av et marked som foreløpig er 

verdt i underkant av tre milliarder Euro. 

Kåring av fossiler i Nairobi 

NAIROBI: Hver dag under klimakonferansen i 

Nairobi kårer Climate Action Network (CAN) 

landene de mener utmerker seg som klimaverstinger 

under forhandlingene. USA har vært en 

gjenganger i en årrekke, men i Nairobi er det 

foreløpig Australia og Canada som utmerker seg 

med flest priser. 

CIENS er åpnet 

Kronprins Haakon åpnet torsdag CIENS 

Forsknings senter for miljø og samfunn. 

- En visjon er blitt realitet, sa kronprinsen. 

Vi ønsker våre lesere god jul 

og et godt nytt år!

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 1 februar 2007 • Årgang 16 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Mindre usikkerhet 

Side 4 

Kyoto-skog 

Side 7 

Kvoteauksjon 

Side 8 

Smart miljødesign 

Side 10 

Svanemerket hus 

Side 11 

Maktkamp i EU 

Side 12 

CDM-prosjekter i Afrika 

Side 14 

Kritikk av Stern 

Side 16 

Thorium 

Side 18 

Debatt: Synsing om 

klima i Afrika 

Side 19 

Kronikk: Hva er farlige 


Side 20 

RENERGI: Potensiale for 

bioenergi 

Side 22 

Mennesket har skylda 

FNs klimapanel går langt i å 

redusere tvil om at den globale 

oppvarmingen de siste 50 år 

er menneskeskapt. I den første 

delrapporten, som kom 2. februar, 

sier IPCC-forskerne: 

”Det er meget sannsynlig at 

menneskets utslipp av klimagasser 

har forårsaket mesteparten 

av den observerte globale 

temperaturøkningen siden midten 

av 1900-tallet.” 

En av de fem norske forfatterne 

som har deltatt i skrivingen av den 

første delrapporten, Terje Berntsen, 

sier det slik: 

”Når forskarar karakteriserer det 

som 90 prosent sannsynleg at 

mesteparten av klimaendringane 

er menneskeskapte, er dei omtrent 

så sikre som ein kan rekne med at 

forskarar nokon gong blir.” 

Les mer om hovedfunn i IPCCrapporten 

på side 4, 5 og 6 


Foto: EU 

Ti år med forskning på Norges klima 

Etter nesten ti års virksomhet er klimaprosjektet RegClim nå 

avsluttet. Mye av arbeidet tas videre i det nye prosjektet NorClim 

sammen med andre deler av norsk klimaforskning. 

Side 24 


Innhold 

Synspunkt: Folk er rare .......................... 3 

RENERGI 

FNs klimapanel minskar klimauvisse ......... 4 

7 

Bruk av bioenergi kan dobles ............................... 22 

22 

Mange vil ha Kyoto-kvoter fra skog ............. 7 

Klimakvoter må under hammeren ............ 8 

NORKLIMA 

Designer smarte miljøløsninger ................. 10 

Halverer energiforbruket i ferdighus ........ 11 

7 

Ti år med forskning på Norges klima .............. 24 

Havsirkulasjonsendringer i Arktis gjennom 

nåværende mellomistid ........................................ 27 

26 

Klimapolitikk i EU: 

Interessegruppenes rolle .............................. 12 

Smeltevatn og svekka havsirkulasjon ............... 30 

Rekonstruerer havstrømmer ................................ 32 

32 

Afrika taper kampen om klimaprosjekter .. 14 

Stern-rapporten tallfester 

klimautfordringen .......................................... 16 

11 

Spørsmål om thorium .................................... 18 

Debatt: Nobels fredspris og politikerne ... 18 

Debatt: Synsing om klimaendringer og 

miljødegradering i Afrika ............................. 19 

20 

Kronikk: Tålegrenser for klimaendringer ... 20 

Cicerone 1/07 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 


Silje Iren Pileberg 



Formgivning: 

Tone Veiby 

























Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Folk er rare 

Jeg tror det ikke før jeg får se det! Det ordner seg nok. Den norske skepsisen er dypt rotfestet. En overlevelsesstrategi for 

vanskelige tanker og tider. 

Det er mye som er vanskelig. Pensjoner for eksempel. En ny undersøkelse viser at bare en av ti nordmenn vet hva vi får i 

pensjonsinntekt. Selv ikke en direktør i et forsikringsselskap greidde å gi et klart svar på hva han selv ville få utbetalt som 

pensjonist. De fleste av oss er ikke i nærheten en gang. Flere undersøkelser har slått fast at massiv medieoppmerksomhet 

ikke har løftet folks kunnskaper det minste grann. Og det etter et år da myndighetene og bransjen selv har spyttet inn et 

tresifret millionbeløp på å informere om pensjon. 

Hvorfor er pensjon så vanskelig? Det er fjernt i tid for de fleste av oss, og det er komplisert. Selv bransjen innrømmer at 

mye av den lovpålagte informasjonen er mer misvisende enn informerende. Men, det ordner seg nok til jeg skal gå av! 

Klima er også vanskelig. Og årsaker, konsekvenser og tiltak er kompliserte for de fleste 

av oss. Vi behøver ikke tenke på det nå! Ikke før vinteren blir grønn og gåsungene og 

juleneket slåss om plassen i januar. Da sier vi i kor: Dette skyldes global oppvarming. 

Klimaendringene må være menneskeskapte. Vi må gjøre noe! Nei, det gjør vi forresten 

ikke. Noen av oss sier det. Kvinner for eksempel. Men nesten halvparten av mennene 

mente i en undersøkelse foretatt av Aftenposten at den milde høsten 2006 skyldtes 

naturlige årsaker. Og i en enda ferskere undersøkelse gjennomført av AC Nielsen 

sier en tredjedel av nordmenn av de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. 

Undersøkelsen, som er en del av en internasjonal studie, viser at vi er mer skeptiske enn 

europeere flest. Jeg tror det ikke før jeg får se det – og kanskje ikke da heller. 

”Klima er også vanskelig. Og 

årsaker, konsekvenser og tiltak 

er kompliserte for de fleste av 

oss. Vi behøver ikke tenke på det 

nå! Ikke før vinteren blir grønn 

og gåsungene og juleneket slåss 

om plassen i januar. ” 

Og dessuten har det begynt å snø. Hva var det jeg sa? Det ordner seg. Og CO 2 

utslippene kan vi jo slett ikke se. De skjer 

nok alle andre steder enn i Norge – i Kina for eksempel. Vi bor jo i et av verdens reneste land – til tross for at Norge 

er nummer 38 på statistikken over CO 2 

utslipp per innbygger, med 8,3 tonn CO 2 

per år. Kina slipper ut tre tonn per 

innbygger. Men det vet de fleste av oss ikke. 

To NTNU-forskere har nylig spurt 70 personer om klima. Forskerne slår fast at kunnskapsnivået blant folk flest er lavt. 

De fleste vil ha mer informasjon. Det er stort behov for fakta, og folk vil vite hva de selv kan gjøre for å redusere 

klimagassutslippene. Undersøkelsen viser også at de fleste får sin kunnskap via media. 

Men dersom vi antar at klima er minst like komplisert som pensjoner er vi ille ute. Media skriver og skriver, men vi blir 

ikke klokere. Hvordan skal vi bli klokere? Ja, for mange av oss vil jo virkelig det. Da er ikke kunnskap via media nok. Det 

har jo til og med blitt påvist i flere studier at i sin iver etter å være balanserte, har media formidlet et skjevt bilde av 


Nå har verdens klimaforskere talt: Det er meget sannsynlig at av den globale oppvarmingen de siste 50 årene skyldes 

menneskets utslipp av klimagasser. Nå må forskernes funn – blant annet i FNs klimapanel – omsettes til vanlig prosa for 

folk flest. Til det trengs det penger. Tenk om vi hadde en brøkdel av det som ble brukt til informasjon om pensjoner. Jeg 

er sikker på at vi skulle brukt pengene godt! Og forhåpentligvis snakket enklere enn aktuarene i forsikringsbransjen. Vi 

har mange viktige formidlingskanaler. Cicerone er en av dem. Og vi har mange formidlere. Du kan høre idrettsutøvere 

som er glade i snø engasjere seg i aksjonen ”Hvit vinter”. Du ser klimaengasjerte besteforeldre som skriver brev til 

statsministeren og kjendiser som Al Gore som reiser verden rundt med klimabudskapet. Liv Arnesen skal gå til 

Nordpolen og sprer klimakunnskap via Internett i samarbeid med klimaforskere. Barn, ungdom og voksne ønsker 

klimafakta og de vil vite hva de skal gjøre - nå. 

Ballen ligger hos politikerne. Dere har handlingsrommet og informasjonsressursene. Best å smi mens jernet 

er varmt. Vi er klare. Det er ikke sikkert høsten blir like mild og jula grønn dette året. 



FNs klimapanel minskar 

klimauvisse 

Gunnar Myhre og Terje Berntsen er to av forfattarane bak FNs 

klimapanels siste rapport. Dei er glade for at klimadebatten no 

kan ta eit steg vidare. 

Silje Pileberg 

Klimaforskarane har ant det i mange år: 

Store delar av den globale oppvarminga er 

menneskeskapt. Men kritiske røyster har 

protestert. 

– Skeptikarane har fått altfor mykje plass i 

media i forhold til kor få dei faktisk er og 

kor dårleg grunnlag mange har for kritikken. 

Men media har ofte ønska ei framstilling 

der begge sider får komme til orde, og 

dette har forstyrra biletet, meiner Gunnar 

Myhre. 

Ved FNs klimapanels tredje rapport, 

som kom i 2001, vart det karakterisert som 

60 prosent sannsynleg at klimaendringane 

dei siste femti åra er menneskeskapte. I 

panelets fjerde rapport som vart lagt fram 

2. februar, var sannsynet over 90 prosent. 

– Når forskarar karakteriserer det som 

90 prosent sannsynleg at mesteparten av 

klimaendringane er menneskeskapte, er 

dei omtrent så sikre som ein kan rekne 

med at forskarar nokon gong blir, slår Terje 

Berntsen fast. 

– No kan vi gå bort frå den diskusjonen, 

og heller diskutere kva vi skal gjere med 

problemet, seier Gunnar Myhre. 

Varmare enn før 

Berntsen og Myhre er begge meteorologar 

og tilsette ved CICERO Senter for klimaforskning 

og Universitetet i Oslo. Dei er to 

av fem norske forskarar som var forfattarar 



for klimaforskning (s.i.pileberg@cicero.uio.no). 

Forskjell i ºC fra 1961 - 1990 

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 

-0.2 

-0.4 

-0.6 

-0.8 

Middeltemperatur 

Lineær økning i periode: 

150 år 

100 år 

50 år 

25 år 

1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

Global middeltemperatur 

Global middeltemperatur (ºC) 

14.6 

Kilde: FNs klimapanel, 2007 

Global middeltemperatur. Aksen til høyre viser global middeltemperatur basert på målinger. Aksen til venstre viser temperaturavvik 

sammenlignet med gjennomsnittet fra 1961 til 1990. Lineære trender er vist for de siste 25 (grønn), 50 (lys blå), 100 (beige) 

og 150 år (mørk blå). Disse trendene illustrerer at global oppvarming skjer stadig hurtigere. (Kilde: IPCC-delrapport 1, figuren er 

forenklet av SFT). 

14.4 

14.2 

14.0 

13.8 

13.6 

13.4 

13.2 

av første delrapport av FNs klimapanels 

fjerde rapport. Sidan 2004 har dei jobba 

med kapittel to i rapporten, som omhandlar 

endringar i samansetninga i atmosfæren 

og strålingspådriv. Strålingspådriv 

er ei endring i netto vertikal stråling og 

uttrykkast i Watt per kvadratmeter. Måleeininga 

viser oppvarmingseffekten til ulike 

klimafaktorar, både naturlege og menneskeskapte. 

Konsentrasjonar av drivhusgassar 

er ein klimafaktor som har positivt 

strålingspådriv, altså ein oppvarmande 

effekt. 

Gunnar Myhre peikar på at CO 2 

- 

strålingspådrivet auka sidan FNs klimapanels 

tredje rapport, som kom i 2001. 

Pådrivet har auka med 0,2 Watt per 

kvadratmeter og er no oppe i 1,7. Det betyr 

at det er meir CO 2 

i atmosfæren enn før og 

at dette fører til ei auka oppvarming. 

Tidsperspektiv 

Forskarane har gått gjennom forsking som 

er blitt publisert på feltet med eit kritisk 

blikk. 

– Forsking på dette er ikkje uproblematisk. 

Ein må sjå på kor mykje infraraud stråling 

kvart molekyl i ein gass absorberer. Men 

for å finne ut kor stor oppvarming ein 

gass medfører, må ein må også studere 


MENNESKESKAPT. FNs klimapnel karakteriserer det som over 90 prosent sannsynleg at oppvarminga dei siste femti åra er menneskeskapte. 

kor lenge gassen blir verande i 

atmosfæren. Kva tidsperspektiv 

ein ønskjer, blir derfor veldig 

viktig, seier Terje Berntsen. 

Dei to forskarane har sett på 

forsking som gir grunnlag for 

å revidere dei såkalla globale 

oppvarmingspotensiala (GWP). 

GWP-verdiane angir akkumulert 

oppvarmingseffekt i forhold 

til karbondioksid over eit valt 

tidsrom. Det er store skilnader 

på gassane. Metan er til dømes 

ein kraftigare gass enn karbondioksid. 


baserer seg på at eitt kilogram 

metan tilsvarer 21 kilogram 

CO 2 

. I den nye rapporten tilsvarer 

eitt kilogram metan derimot 

25 kilogram CO 2 

. 

Mindre skepsis 

– Kva er det viktigaste som 

har kome fram i den nye rapporten? 

– Ein veldig viktig konklusjon 

er at naturen i eit varmare 

klima ser ut til å ta opp mindre 

CO 2. 

Dette kan forsterke CO 2 

- 

mengda i atmosfæren, seier 

Myhre. 

Så peikar han på at forskarane 

også er blitt meir sikre: 

– Vi har no fleire, betre og 

sikrare observasjonar som viser 

at det skjer ei oppvarming i 

heile klimasystemet. Dette er 

med på å gjere oss langt sikrare 

på at menneskeleg aktivitet 

står bak klimaendringane, seier 

Gunnar Myhre. 

I etterkant av 2001-rapporten 

var mange vitskapsfolk 

skeptiske til funna som 

var gjort. Myhre poengterer at 

mange av dei spørsmåla som 

var usikre då, no er løyste. Til 

dømes viste bakkemålingar ei 

oppvarming, medan satellittmålingar 

frå 5-10 kilometer 

over bakken ikkje viste det 

same. Klimamodellar viste 

derimot ei oppvarming begge 

stader. Dette gjorde at nokon 

klimaskeptikarar hevda at 

modellane var lite truverdige. 

– I åra etter er data blitt betre 

analyserte, og korrigerte 

for manglar og feil. I dag er 

modellar og observasjonar i 

stor grad samstemte. Det skjer 

ein minst like stor oppvarming 

i atmosfæren som på bakken. 

Mange av argumenta til skeptikarane 

har difor falle bort, seier 

Gunnar Myhre. 

Terje Berntsen peikar på det 

same: 

– Når vi ser på alle dei observasjonane 

vi har på endringar 

i klimabarometera – temperaturar, 

issmelting og så vidare 

– ser ein at dei fleste observasjonane 

stemmer med korleis 

modellane seier at ting skal 

vere. 

At skepsisen er i ferd med å 

stilne, meiner Berntsen at ein 

også kan merke på næringslivet. 

– Same dag som rapporten 

kom, var næringslivsmannen 

Jens Ulltveit-Moe 

intervjua i Aftenposten. Han 

sa at det for næringslivet no 

ikkje er vits i å vurdere kor 

vidt den globale oppvarminga 

er reell. Dette er sant, og dette 

vil komme, og her ligg det også 

sjansar til å tene pengar. Verda 

VIL komme til å gjere noko 

med desse problema, seier Terje 

Berntsen. 


FNs klimapanel (Intergovernmental 

Panel on Climate Change, IPCC): 

Etablert av World Meteorological Organization (WMO) og United Nations 

Environment Programme (UNEP) i 1988. Panelet er ope for alle medlemmer av FN 

og WMO. 

FNs klimapanel skal vurdere og bringe vidare vitskapleg, teknisk og sosioøkonomisk 

informasjon som medverkar til å forstå menneskeskapte klimaendringar. Panelet 

baserer rapportane sine på forsking som er blitt publisert tidlegare. 

FNs klimapanel har tidlegare kome med tre rapportar; i 1990, 1995 og 2001. Første 

del av den fjerde rapporten kom 2. februar i år. 

Kjelder: IPCC og Wikipedia 

“No kan vi gå bort frå den 

diskusjonen, og heller 

diskutere kva vi skal gjere 

med problemet.“ 

Gunnar Myhre 

“Verda VIL komme til å 

gjere noko med desse 

problema” 



Viktige funn i IPCC-rapporten 

Observerte klimaendringar: 

Oppvarming i heile klimasystemet 

• Den globale gjennomsnittstemperaturen 

held fram med å auke. 11 av de 12 siste 

åra er blant dei 12 varmaste åra sidan 

målingane starta i 1850. Arktis varmast 

opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet. 

• Det er meget sannsynleg at gjennomsnittstemperaturen 

på den nordlege halvkula var 

høgare i andre halvdel av 1900-talet enn i 

nokon annan femtiårsperiode dei siste 500 

åra. Det er sannsynleg at denne perioden 

var den varmaste dei siste 1300 åra. 

• Gjennomsnittstemperaturen i havet har 

auka signifikant dei siste 50 åra. 

• Havnivået steig frå det 19. til det 20. 

hundreår, og havet stig stadig raskare. Den 

gjennomsnittlege havnivåstiginga utgjorde 

omlag 20 centimeter i løpet av det 20. 

hundreåret. Både issmelting og auka havtemperatur 

medverkar til dette. 

• Sidan slutten av det 19. hundreåret har 

det vore utstrekt nedsmelting av isbrear i 

mange fjellområde, og utbreiinga av sjøis 

har minka tydeleg. 

• Kraftig nedbør førekjem meir hyppig og 

har auka i takt med stigande temperaturar 

og auke i vassdamp i atmosfæren. 

• Store endringar i ekstreme temperaturar 

er blitt observerte i løpet av de siste 50 åra. 

Årsaker til klimaendringar: 

Stor menneskelig påverknad dei siste 50 åra 

• Det er meget sannsynleg at menneskets utslepp av klimagassar har 

forårsaka mesteparten av den globale temperaturauken dei siste 50 

åra. 

• Konsentrasjonane av karbondioksid og metan er no langt høgare 

enn i nokon annan periode i løpet av dei siste 650 000 åra. Auken 

sidan 1750 skyldast hovudsakeleg utslepp ved bruk av fossilt brensel 

(kol, olje etc.), jordbruk og endringar i arealbruk. 

• Det er sannsynleg at drivhusgassane åleine ville ha stått for ein 

større temperaturauke enn den som er observert fordi utslepp av 

små partiklar, såkalla aerosolar, medverkar til å redusere temperaturen 

(maskering). 

• Det er sannsynleg at menneskelige årsaker har medverka til 

endringar i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren, med innverknad på 

stormar, vind og temperatur, inkludert ekstreme temperaturar. 

Framtidas klimaendringar: 

Konsekvensane blir store 

• Utslepp av klimagassar på noverande 

eller høgare nivå vil føre til ytterlegare 

oppvarming og mange endringar i det globale 

klimasystemet. Sannsynet er meget 

stort for at klimaendringane vil vere større 

enn dei som blei observerte i løpet av førre 

hundreår. 

• Den gjennomsnittlige globale temperaturauken 

i det 21. hundreår vil ifølgje 

ulike scenaria liggje mellom 1,1 og 6,4 ºC. 

• Auken i havnivå i det 21. hundreåret vil 

vere mellom 20 og 60 centimeter. Mesteparten 

av denne stiginga kjem som resultat 

av at havet oppvarmast og dermed utvidast. 

• Det er svært sannsynleg at den termohaline 

sirkulasjonen (djupvassdelen av 

Golfstraumen) vil svekkast i løpet av dette 

hundreåret. 

• Snø- og isdekket vil reduserast ytterlegare 

ifølgje alle scenaria. Arktis kan vere 

isfri om sommaren ved slutten av det 21. 

hundreåret. 

• Det er svært sannsynleg at ekstremvarme, 

varmebølgjer og intense nedbørepisodar 

vil skje oftare. 

• Det er meget sannsynleg at det blir meir 

nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis 

mindre i Sør-Europa. 

• Talet på tropiske syklonar per år vil 

truleg reduserast, men intensiteten er forventa 

å auke, med større vindstyrke og 

meir nedbør. 

• Stormbanene vil truleg halde fram med 

å flytte seg mot polane, noko som inneber 

endringar i vind, nedbør og temperaturmønster 

i ikkje-tropiske strøk. 

Grad av sannsyn: 

• nesten sikkert (> 99 % sannsynlig) 

• svært sannsynleg (> 95 %) 

• meget sannsynleg (> 90 %) 

• sannsynleg (> 66 %) 

• meget usannsynlig (< 10 %) 

• svært usannsynleg (

Mange vil ha Kyoto-kvoter fra skog 

Fristen er nå ute for Kyoto-landene for rapportering av 

elementene som må være på plass for å kunne delta i de 

fleksible mekanismene under Kyoto-protokollen. Russland er 

på listen over land som ikke har rapportert. Over halvparten 

av landene velger å bruke skogskjøtsel for å nå Kyotoforpliktelsene. 


Ifølge regelverket under Kyoto-protokollen 

skal hvert land med utslippsforpliktelser 

innen utgangen av 2006 ha rapportert 

nasjonal utslippskvote for første 

forpliktelsesperiode og dokumentere at 

de har på plass et nasjonalt system for å 

beregne utslipp og opptak av klimagasser 

og et kvoteregister med oversikt over kvotetransaksjoner 

og -beholdning. Først når 

disse elementene er godkjent kan landet 

delta i for eksempel internasjonal handel 

med utslippskvoter. I skrivende stund har 

ikke Russland, Canada, Romania og Bulgaria 

sendt inn denne rapporten. Disse er 

nødt til å sende inn rapporten innen 28. 

mai. Imidlertid har Russlands klimagassregnskap 

ikke hittil blitt revidert. Det er 

derfor et åpent spørsmål hva slags kvalitet 

det har. 

SKOGKVOTER. Ifølge Kyoto-protokollen kan deltakerlandene møte deler av sine utslippsforpliktelser ved å plante eller skjøtte skog som 

øker opptaket av CO 2. 

Illustrasjonsfoto: Siri Eriksen 



klimaforskning (kristin.rypdal@cicero.uio.no). 

Kvoter fra skog 

Fristen er også ute for å melde om man 

ønsker å bruke kreditter som følge av økt 

opptak i vegetasjon, eller reduserte utslipp 

fra vegetasjon, for å nå forpliktelsene 

(artikkel 3.4 av Kyoto-protokollen). I 

første forpliktelsesperiode omfatter dette 

skogskjøtsel, det vil si økt opptak av 

karbon i eksisterende skogareal (Forest 

Management), skjøtsel av jordbruksmark 

(Cropland Management), skjøtsel av gressog 

beitemark (Grazing Land Management), 

samt øking av annen vegetasjon 

enn skog (Revegetation). Hele 19 land, 

Norge inkludert, har valgt skogskjøtsel. 

Miljøverndepartementet skriver imidlertid 

i sin rapport til Klimakonvensjonen at 

regjeringens politikk er at Norge skal nå 

sine forpliktelser uten å bruke disse kredittene. 

Det er satt et tak på kreditter fra 

skogskjøtsel som for de 19 landene tilsvarer 


. 

Små gevinster 

Valg av andre aktiviteter enn skogskjøtsel 

er ikke like populært. Danmark, Portugal 

og Spania har valgt skjøtsel av jordbruksmark, 

Island og Japan har valgt vegetasjonsøkning, 

mens bare Danmark har valgt 

skjøtsel av gressog beitemark. Er valg av 

andre aktiviteter enn skogskjøtsel lite populært 

fordi disse er kilder til utslipp som er 

vanskelige å redusere – det vil si lite gunstige 

å velge? Regelverket under Kyotoprotokollen 

inneholder ikke krav om at 

man skal rapportere hvorfor man velger en 

aktivitet – eller lar være å velge. En grunn 

til ikke å velge kan være at overvåking i 

henhold til kravene vil være dyrt i forhold 

til gevinstene dersom disse er små. Storbritannia 

angir dette som grunn til ikke å 

velge. Andre land igjen kan ha problemer 

med å argumentere for at opptaket av 

karbon for eksempel i skog skyldes endret 

skjøtsel og ikke naturlige variasjoner. 


For de fleste land vil nok gevinstene av 

å velge vegetasjonsøkning og skjøtsel av 

gressog beitemark være små. EU har lansert 

en målsetting om store kutt i utslippene 

innen 2050, og mer bruk av fornybar 

energi vil være et viktig element for å nå 

dette målet. Om de globale klimagassutslippene 

skal kuttes ved å bruke mer 

bioenergi fra skog eller dyrking av energivekster 

er det viktig at dette ikke resulterer 

i økte utslipp fra jordbruksmark og skog. 

Mulighetene i Kyoto-protokollen til å velge 

aktiviteter ”à la carte” uten noen nærmere 

begrunnelse er derfor uheldig om man vil 

sikre seg at disse utslippene ikke øker. 

For en oversikt over hvert lands rapportering: 

•http://unfccc.int/national_reports/initial_reports_under_the_kyoto_protocol/ 

items/3765.php 


Klimakvoter 

må under hammeren 

Høsten 2006 fikk vi en fornyet debatt om auksjonering versus 

gratis tildeling av klimakvoter. Bakgrunnen er at regjeringen 

arbeider med planer om å presentere et revidert opplegg for 

kvotehandel i Norge fra 2008. Auksjonerte kvoter skal være en 

viktig del av systemet. 

Torstein Bye, Bjart Holtsmark og 

Knut Einar Rosendahl, SSB 

Dette er ingen ny debatt. Samfunnsøkonomer 

har i mange år argumentert for at 

nasjonale markeder for klimagasskvoter 

bør baseres på auksjonering og ikke på 

gratiskvoter. På tross av disse faglige 

rådene innførte både EU og Norge i 2005 

kvotesystemer der kvotene ble delt ut 

gratis. Men systemet skal revideres fra 

2008, og norske myndigheter har fått klarsignal 

fra EU-kommisjonen om at alle kvotene 

kan auksjoneres. Etter vår mening gir 

dette Norge en sjelden mulighet til å vise 

verden hvordan virkemidler mot klimagassutslipp 

kan utformes på en effektiv måte. 

Her kan vi være foregangsland og da vil 

det bare være spørsmål om tid før mange 

andre land kommer etter. 

I denne artikkelen vil vi forsøke å 

forklare hva som er hovedproblemene med 

gratiskvoter og hvorfor man bør gå over til 

auksjonerte kvoter. 

Torstein Bye 


(torstein.arne.bye@ssb.no). 


er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå 

(bjart.holtsmark@ssb.no). 


er forsker i Statistisk sentralbyrå (knut.einar. 

rosendahl@ssb.no). 

Hvordan dele ut kvoter? 

Det første spørsmålet som melder seg ved 

gratiskvoter er hvordan kvotene skal deles 

ut. Her er det naturlig å skille mellom 

ubetinget og betinget tildeling. Ved ubetinget 

tildeling, gjerne basert på historiske 

utslipp, vil bedriftene også kunne legges 

ned uten at kvotene inndras – bedriftseierne 

mottar altså gratiskvoter (en formue) 

så lenge kvotesystemet består. I dette tilfellet 

vil et kvotesystem med gratis tildeling 

”På tross av disse faglige rådene 

innførte både EU og Norge i 2005 

kvotesystemer der kvotene ble delt ut 

gratis. ” 

være kostnadseffektivt, og antall nedlagte 

bedrifter vil være det samme som ved auksjonering. 

Dersom det lønner seg å legge 

ned en bedrift ved auksjonering, vil det 

også lønne seg ved gratis tildeling. 

Myndighetene i Norge og EU har ikke 

ønsket dette, og har derfor ikke valgt ubetinget 

tildeling. I første fase har Norge valgt 

betinget tildeling, det vil si å dele ut kvoter 

basert på historiske utslipp for bedrifter 

som har relativt uendret aktivitetsnivå. 

Bedrifter som vil øke eller redusere aktiviteten 

betydelig, får tildelt flere eller færre 

kvoter i tråd med bedriftenes planer. Det 

samme gjelder nye bedrifter. 

Er gratiskvoter kostnadseffektivt? 

Hva er så problemet med betinget tildeling? 

Et kvotesystem med betinget gratis 

tildeling er ikke kostnadseffektivt. Det 

stimulerer ikke til utslippsreduksjoner på 

samme måte som auksjonering. 

La oss forklare nærmere: Poenget med 

markedsbaserte virkemidler i miljøpolitikken 

er nettopp at man skal sette en pris på 

forurensning. Da vil markedet selv sikre at 

man får størst mulig utslippsreduksjon til 

minst mulig kostnad, enten det er snakk 

om renere teknologier eller omstilling av 

næringslivet. Hvis man derimot legger 

hindringer i veien for markedsmekanismen 

ved å innføre betinget tildeling av kvoter 

vil investerings- og driftsbeslutningene 

være direkte påvirket av selve tildelingen. 

Da har man ikke lenger et kostnadseffektivt 

system, som jo var hele formålet med å 

innføre markedsbaserte virkemidler. 

Omstilling av næringslivet er et viktig 

element i et samfunnsøkonomisk fornuftig 

opplegg for utslippsreduksjoner. Det trengs 

både teknologiske løsninger og et skifte 

fra CO 2 

-intensive varer og tjenester til 

mer miljøvennlige. Da må man ikke fjerne 

insentiver til å redusere produksjonen av 

CO 2 

-intensive varer. Det skjer når bedrifter 

som produserer slike varer får inndratt 

kvoter ved redusert aktivitet, og til og med 

får tilbudt flere kvoter når de øker sin 

forurensende produksjon. Dagens kvotesystem 

er med på å holde kunstig liv i bedrifter 

som ikke har livets rett i en verden 

der CO 2 

-utslipp har en pris. 

Det mest kritikkverdige med det norske 

kvotesystemet er kanskje tildelingen av 

kvoter til nye bedrifter. Et sentralt poeng 

når man setter en pris på CO 2 

, er å få 

investorer til å kalkulere inn CO 2 

-prisen 

når de skal investere i ny virksomhet. På 

den måten vrir man næringsstrukturen 

over i en mindre CO 2 

-intensiv retning. 

I det norske systemet er det imidlertid 


AUKSJONARIUS? Finansminister Kristin 

Halvorsen og resten av regjeringen har 

en sjelden mulighet til å vise verden 

hvordan virkemidler mot klimagassutslipp 

kan utformes på en effektiv måte med 

auksjonering av klimakvoter i stedet for gratis 

utdeling. 

slik at nye bedrifter søker om 

gratiskvoter på grunnlag av 

deres forventede aktivitet og 

tilhørende utslipp. 

Teknologiutvikling 

Et kvotesystem med betinget 

tildeling bidrar altså ikke til å 

vri produksjonen i retning av 

miljøvennlige varer. Imidlertid 

kan det vel bidra til å redusere 

utslippene per produsert enhet 

ved at nye teknologier utvikles 

og tas i bruk? En bedrift som 

ikke bruker den reneste tilgjengelige 

teknologien, kan tjene 

på å bytte teknologi og selge 

kvoter i markedet. Ofte vil 

den reneste teknologien også 

være den mest effektive, fordi 

CO 2 

-utslippene henger nært 

sammen med bruken av energi 

som i seg selv er dyrt, og blir 

dyrere gjennom kvotemarkedet. 

Å utvikle en enda renere 

teknologi kan imidlertid være 

et tveegget sverd. I første 

omgang vil bedriften kunne 

selge flere kvoter og tjene på 

det. På sikt er det imidlertid 

grunn til å forvente at myndighetene 

vil forholde seg til 

den nye teknologien, og tildele 

kvoter basert på denne 

i stedet for den gamle – i alle 

fall dersom bedriften utvider 

produksjonen. Gevinsten av å 

utvikle teknologien blir dermed 

mindre enn om alle kvotene 

måtte kjøpes via auksjon. 

Framtidig tildeling 

Dessverre kan dagens uklare 

situasjon omkring framtidige 

tildelingsregler føre til at bedriftene 

er tilbakeholdne med 

å foreta utslippsreduksjoner. 

Usikkerhet gir mindre investeringer 

med risikoaverse investorer. 

Bedriftseierne regner 

med at det kommer nye runder 

med gratis tildeling, men er 

usikre på hvilke kriterier som 

vil bli lagt til grunn i framtida. 

Kanskje vil tildelingen av 

kvoter i 2013 blir basert på historiske 

utslipp i 2007? 

Det er også mange andre 

problemer med gratiskvoter. 

Blant annet vil gratis tildeling 

knyttet til videre drift måtte bli 

skjønnsmessig, der myndighetene 

må stole på opplysninger 

de får fra bedriftene – et typisk 

asymmetrisk informasjonsproblem. 

Det gir stort rom for lobbyvirksomhet 

for å skaffe egne 

fordeler, såkalt rentseeking. 

Den mye omtalte Sternrapporten 

tar blant annet for 

”Dagens kvotesystem er med på å holde kunstig liv i 

bedrifter som ikke har livets rett i en verden der CO 2 

-utslipp 

har en pris.” 

Foto: Scanpix 

seg kvotehandel, og peker på 

mange av de samme problemene 

med gratis tildeling 

som vi har påpekt. Den legger 

vekt på at gratiskvoter gir 

skjeve insentiver, og anbefaler 

at EU går over til å auksjonere 

kvotene. Rapporten gir rom for 

at gratis tildeling kan spille en 

viss rolle i en overgangsperiode 

på grunn av konkurransesituasjonen 

mot andre land. I 

så fall er det viktig at reglene 

er gjennomtenkte og midlertidige. 

For eksempel er det 

liten grunn til at nye industribedrifter 

og nye og eksisterende 

kraftprodusenter skal motta 

gratiskvoter, mens gradvis 

nedtrapping av gratiskvoter til 

eksisterende industribedrifter 

i en overgangsperiode kan forsvares 

på grunn av omstillingskostnader. 

Skattekilen er fortsatt høy 

Et annet viktig argument for 

auksjonerte kvoter er at det 

vil gi staten inntekter. Disse 

inntektene kan i sin tur gi 

grunnlag for å redusere andre 

skatter og avgifter, for eksempel 

skatt på arbeid, som i 

dag gir effektivitetstap. Effektiv 

marginalskatt på arbeid i 

Norge er på sitt høyeste 54,2 

prosent. Når man tar hensyn 

til at det er 25 prosent merverdiavgift, 

vil mange lønnsmottakere 

i Norge i praksis sitte 

igjen med bare 37 prosent av 

de verdiene de skaper. Vi har 

altså fortsatt svært store skattekiler 

som gir store effekter på 

arbeidsmarkedet også i Norge. 

I den grad miljøpolitikken kan 

generere skatteinntekter vil det 

kunne gi rom for å redusere 

denne skattekilen, og dermed 

alt i alt redusere de samfunnsøkonomiske 

kostnadene 

ved miljøpolitikken i betydelig 

grad. 

Fra 2008 skal et revidert 

kvotehandelssystem innføres. 

Da kan man gå over til et 

system der staten auksjonerer 

kvotene til de bedriftene som 

er pålagt kvoteplikt, i stedet 

for å dele dem ut gratis. Hele 

dagens regelverk for tildeling 

og inndragning av kvoter, som 

har en så ødeleggende virkning 

på effektiviteten i systemet, kan 

dermed fjernes. Her har Norge 

muligheten til å bli et foregangsland 

på utforming av en 

effektiv klimapolitikk. Vi håper 

regjeringen griper denne sjansen. 


Designer smarte miljøløsninger 

I en hel uke har ungdomsskoleelever i Oslo jobbet med å 

designe løsninger som kan redusere behovet for kraft og 

dermed bidra til å dempe den globale oppvarmingen. 


På første dag av prosjektuka var elevene 

på besøk hos CICERO for å høre om 

klimaendringer og få tips om hva de kan 

gjøre for å redusere utslippene av klimagasser. 

De fikk også se på Norges største 

solcellepark som ligger på taket av Forskningsparken 

hvor CICERO holder hus. 

Nyskapende design 

Inspirert av dette jobbet elevene resten 

av uka med å lage en nyskapende designløsning 

som reduserer behovet for energi 

for dem selv, for familien eller for skolen. 

Fredag 15. januar var tiden kommet for 

å presentere løsningene elevene hadde 

utviklet for dommere og publikum på 

Hersleb skole. 

Kristoffer, Ellen, Helga og Carsten i 

klasse 8a på Ris ungdomsskole syns det 

har vært veldig gøy og annerledes å jobbe 

med dette prosjektet. 

– Det er fint at vi kan bruke noe som 

ellers blir sløst bort, til noe nyttig, sier de 

om oppfinnelsen sin TurbinZ 360° som 

produserer strøm fra avløpsvannet. 

Urbant vannkraftverk 

Klassekameratene Odin, Oda, Benedicte, 

Nora og Jon har også laget et kraftverk 

basert på fornybar energi. Deres 

oppfinnelse produserer elektrisitet fra regnvannet 

som havner på taket av boligblokker. 

– Vi har lært mye om vannkraft og blitt 

mer bevisst på strømsparing, sier de. 

– Jeg har sagt til faren min at han må skru 

av lyset når han ikke er i rommet, legger 

Benedicte til. 



for klimaforskning (petter.haugneland@cicero. 

uio.no). 

AVLØPSTURBIN. Kristoffer 

(f.v.), Ellen, Helga og 

Carsten i klasse 8a ved 

Ris ungdomsskole har 

funnet opp TurbinZ 360° 

som produserer strøm 

fra avløpsvannet før det 

renner ut i sjøen. 

REGNVANNTURBIN. Odin 

(f.v.), Oda, Benedicte, 

Nora og Jon i klasse 8a 

ved Ris ungdomsskole har 

funnet opp et kraftverk 

som utnytter regnvannet 

som havner på taket på 

boligblokker. 

Blir tatt på alvor 

Gustav Weiberg-Aurdal ved Ungt Entreprenørskap 

Oslo har hatt ansvaret for 

prosjektet Gründercamp som har aktivisert 

29 grupper ved fire Oslo-skoler. 

– Vårt mål har vært å motivere elever 

innen entreprenørskap, design og tekno- 

logi ved å gi dem oppgaver som skal løse 

en reell situasjon. Dette har vi gjort ved å 

samarbeide med ulike bedrifter, deriblant 

CICERO. Jeg tror dette gir elevene en unik 

motivasjon og læring. De blir tatt på alvor, 

sier Weiberg-Aurdal. 

Les mer om Gründercamp på www.ue.no/index.lasso?sect=fylke&id=03&nid=3848&side=nyhet_detalj 


Halverte energi i ferdighus 

Nå kan du kjøpe et svanemerket ferdighus som halverer 

energiforbruket til oppvarming. De to norske husprodusentene 

Skanska og Mesterhus har fått svanemerket mange 

lavenergiversjoner av sine mest populære ferdighus. 


Skanska og Mesterhus ligger 

i forkant av hva myndighetene 

krever av byggebransjen. 

I slutten av januar presenterte 

kommunal- og regionalminister 

Åslaug Haga nye byggeforskrifter 

som skal redusere 

behovet for oppvarming i nye 

bygg med 25 prosent. 

– Bolig- og byggsektoren står 

for hele 40 prosent av energibruken 

i samfunnet. Å redusere 

denne energibruken er derfor 

et viktig miljø- og klimapolitisk 

mål, både nasjonalt og internasjonalt, 

sa Haga. 

De to husprodusentene 

Skanska og Mesterhus selger 

til sammen 3000 hus i året, 

og håper at mange vil velge 

de miljøvennlige alternativene 

nå som de har denne valgmuligheten. 

De mener byggebransjen 

har et viktig miljøansvar 

og ser på svanemerkingen som 

sitt bidrag til å bedre miljøet. I 

tillegg vil de bruke svanemerket 

som et konkurransefortrinn. 

Mesterhus bygger nå Norges 

første svanemerkede hus i 

Lommedalen utenfor Oslo. 

Lønner seg fra dag én 

– Våre hus vil bli mellom 

75 000 og 100 000 kroner 

dyrere med en lavenergiløsning. 

Men denne ekstrautgiften 

kompenseres ved en lavere 

strømregning. Det lønner seg 

med andre ord å velge denne 

DANSK DESIGN. Uniqhus fra husprodusenten Skanska leveres nå i en miljømerket versjon som blant annet halverer behovet for energi. 

løsningen fra dag én, sier Lars 

Myhre i Mesterhus. 

I tillegg kvalifiserer svanemerkede 

hus til gunstig Husbanklån. 

Lavenergihusene til Mesterhus 

og Skanska krever mindre 

energi til oppvarming på grunn 

av ekstra isolasjon, bedre vinduer, 

bedre varmegjenvinning 

og ventilasjon. I tillegg må de 

for å få svanemerket dokumentere 

at det ikke brukes 

miljøgifter gjennom hele byggeprosessen. 

Lars Myhre tror folk 

kommer til å bli mer og mer 

oppmerksom på energiforbruket 

i huset sitt med økende 

strømpriser. 

Foto: Skanska. 

– Foreløpig har våre lavenergiløsninger 

fått mest oppmerksomhet 

fra myndigheter og 

media. Det tar tid før alle er 

klar over at de har valgmuligheter. 

Men jeg tror dette er 

en ball som kommer til å rulle 

stadig fortere, sier han. 


Klimapolitikk i EU: 

Interessegruppenes rolle 

Mange interessegrupper deltar aktivt i utformingen av politikk 

i EU. Industriorganisasjoner står mot miljøbevegelsen når 

framtidens klimapolitikk i EU skal utformes. 


I november 2005 vedtok Europaparlamentet 

resolusjonen ”Winning the Battle 

Against Climate Change”. Med dette vedtaket 

hadde EU lagt rammene for klimapolitikken 

etter 2012 – når den første 

Kyoto-perioden avsluttes. Denne artikkelen 

ser nærmere på hvilke standpunkter 

viktige interesseorganisasjoner fremmet i 

debatten om utformingen av EUs klimapolitikk 

etter at Kyoto-protokollen utløper i 

2012. 

Bred deltakelse 

Høsten 2004 inviterte EU-kommisjonen 

akademikere, miljøorganisasjoner, offentlige 

myndigheter, industri og privatpersoner 

til å komme med innspill til EUs 

klimapolitikk etter 2012. Innspillene ble 

brukt i kommisjonens arbeid med å lage 

en rapport til EUs ministerråd. Denne ble 

lagt frem våren 2005. 

Fra industrien ble det sendt inn 78 

høringsuttalelser; hvorav en fjerdedel 

kom fra energiog elektrisitetsindustrien, 

en sjettedel fra næringsorganisasjoner og 

nok en sjettedel fra energi-intensiv industri. 

Kjemisk industri sto for en åttedel av 

høringsuttalelsene. Såkalt ”grønn” industri 

kom med totalt seks høringsuttalelser. På 


er doktorgradsstipendiat ved CICERO Senter 

for klimaforskning (a.t.gullberg@cicero.uio.no). 

den annen side sendte miljøorganisasjonene 

inn til sammen 30 høringsuttalelser. 

”Høsten 2004 inviterte EUkommisjonen 

akademikere, 

miljøorganisasjoner, offentlige 

myndigheter, industri og privatpersoner 

til å komme med innspill til EUs 

klimapolitikk etter 2012. ” 

Veien framover 

EU-kommisjonen (DG Miljø) stilte sju 

spørsmål til interessegruppene: Er det 

viktig for EU å vise fortsatt lederskap i 

klimapørsmål? Hvilke mål bør EU sette 

for EUs egen og den globale miljøpolitikken 

– gitt EUs langtidsmål om at den globale 

middeltemperaturen skal øke med 

maksimalt 2 ºC over førindustrielt nivå? 

Her ble organisasjonene bedt om å kommentere 

utslippsmål og tidsrammer. Hvordan 

skal framtidens klimaregime inkludere 

i-land og u-land og hvordan skal EU 

bidra? Hvilke teknologiske løsninger skal 

være prioritert? Her ble organisasjonene 

bedt om å ta stilling til fornybar energi, 

atomenergi, CO 2 

-opptak, -fangst, og 

-lagring. Bør framtidens klimaregime bygge 

videre på de tre Kyoto-mekanismene; felles 

gjennomføring, kvotehandel og den grønne 

utviklingsmekanismen? Hva er kostnadene 

ved å gjennomføre klimatiltak – inkludert 

effekten på EUs konkurranseevne? Til sist 

ble organisasjonene bedt om å uttale seg 

om fordelene og ulempene ved klimatiltak. 

Global løsning 

Industriorganisasjonene var nærmest unisone 

i kravet om en såkalt ”global løsning” 

av hensyn til konkurranseevnen til 

EUs næringsliv. Dette innebærer at det 

internasjonale klimaregimet pålegger både 

industriland og utviklingsland utslippsforpliktelser. 

Industrien er skeptisk til at EU 

skal ta på seg en lederrolle i klimapolitikken 

– med mindre dette innebærer at EU 

klarer å engasjere USA, Kina og India – i 

tillegg til u-landsgruppen G77. 

Miljøorganisasjonene mener derimot 

at EU må vise lederskap ved å redusere 

sine utslipp. Miljøbevegelsen peker først 

og fremst på at EU må dra med USA i det 

videre arbeidet, mens flere av organisasjonene 

taler for at utviklingslandene bør 

få muligheten til en gradvis innlemmelse i 

det forpliktende klimaregimet. Blant annet 

Greenpeace argumenterer med historisk 

ansvar; EU ligger på verdenstoppen i 

klimagassutslipp og må også ta ansvar for 

sine historiske utslipp. 

EUs målsettinger 

Mens miljøorganisasjonene sto samlet om 

at økningen i den globale middeltemperaturen 

bør være på maksimalt 2 ºC, mener 

en rekke deltakere fra industrien at man 

kan stille spørsmål ved dette målet. Blant 

annet argumenterer næringslivsorganisasjonen 

UNICE – NHOs paraplyorganisasjon 

i Europa – med at målet om 2 ºC 

ikke har global aksept innenfor FNs klimaregime. 


ENERGI OG KLIMA. EU-toppene Andris Piebalgs 

(t.v.), José Manuel Barroso og Stavros Dimas 

presenterte nylig unionens integrerte energiog 

klimapakke . 

Foto: EU 

Den energi-intensive industrien 

la vekt på at EU ikke 

skulle sette noen konkrete 

utslippsmål før man hadde 

forhandlet seg fram til en 

global avtale hvor alle verdens 

land forpliktet seg til å redusere 

utslippene sine. Bilprodusentenes 

organisasjon ACEA mente 

at EU kun skal sette mål som 

ikke undergraver EUs industrielle 

konkurranseevne, og 

skriver eksplisitt at EU ikke 

må sette seg mer ambisiøse mål 

enn EUs konkurrenter. 

Miljøorganisasjonene foreslår 

på sin side 1 ºC, og peker 

på at 2 ºC må være den maksimale 

økningen. Videre legger 

miljøbevegelsen vekt på at EU 

må redusere sine klimagassutslipp 

med 80 prosent innen 

2050 for å oppfylle denne målsettingen. 

CO 2 

-fangst og -lagring i 

EU blir først og fremst sett på 

som en mulighet til å redusere 

CO 2 

-utslippene fra kull- og 

EUs energisatsing 

Miljøorganisasjonene er imot 

bruk av atomenergi – og viser 

til at atomenergi har alvorlige 

miljøeffekter på andre områder 

enn klima. Industriorganisasjonene 

er gjennomgående positive 

til å vurdere atomenergi på 

linje med andre mulige teknologiske 

løsninger. Atomindustrien 

mener ikke overraskende 

at atomenergi vil være 

helt essensielt for at EU skal nå 

målet om reduserte klimagassutslipp. 

gasskraftverkene. Industriorganisasjonene 

betrakter CO 2 

- 

håndtering som en av flere 

mulige teknologiske løsninger 

på klimaproblemet. Blant 

miljøorganisasjonene er det 

derimot ikke enighet. Greenpeace 

avviser CO 2 

-håndtering, 

og mener det er en uakseptabel 

løsning. Miljøorganisasjonen 

Climate Action Network 

Europe mener at CO 2 

-fangst 

og -lagring kun bør tas i bruk 

hvis man kan garantere at det 

ikke vil finne sted CO 2 

-lekkasjer, 

og viser også til at fornybar 

energi og energieffektivisering 

vil være langt billigere alternativer. 

Bellona mener derimot at 

CO 2 

-fangst og -lagring bør være 

en viktig del av EUs framtidige 


Kompromiss mellom miljø og industri 

Miljøorganisasjonene har 

vunnet kampen om de langsiktige 

klimamålene. EU har 

beholdt målsettingen om at den 

globale middeltemperaturen 

ikke skal øke med mer enn 2 

ºC over førindustrielt nivå, til 

tross for at industrien sådde tvil 

om det vitenskapelige grunnlaget 

for dette målet. Videre 

vil EU redusere CO 2 

-utslippene 

med 20 prosent innen 

2020, 35 prosent innen 2030 

og 50 prosent innen 2050. 

Dette er noe mindre ambisiøse 

mål enn miljøorganisasjonene 

“Miljøorganisasjonene har vunnet kampen om 

de langsiktige klimamålene. “ 

hadde ønsket seg, men mer 

ambisiøse mål enn industrien 

ønsket. Når det gjelder CO 2 

- 

fangst og -lagring ble det i 

januar 2007 klart at dette blir 

et viktig satsningsområde for 

EU. Dette ble av den norske 

miljøorganisasjonen Bellona 

feiret som en viktig seier, men 

her er altså den europeiske 

miljøbevegelsen splittet. 

Miljøbevegelsen bør likevel 

kunne si seg godt fornøyd med 

målene for EUs framtidige 

klimapolitikk. EU har imidlertid 

et langt stykke igjen å gå 

når det gjelder å oppfylle sine 

ambisiøse mål. EU-15, det vi 

l si de opprinnelige medlemslandene 

i EU, har i Kyotoprotokollen 

forpliktet seg til å 


med åtte prosent samlet 

sett i forhold til 1990-nivå. 

Høsten 2006 meldte European 

Environment Agency at 

bare Storbritannia og Sverige 

lå an til å oppfylle Kyoto-forpliktelsene 

sine, og at EU-15 

med dagens politikk ligger an 

til å redusere utslippene med 

0,6 prosent innen 2010. Derfra 

er veien lang til 20 prosents 

reduksjon innen 2020. 

Kilder: 

• EU Commission 2004a. Summary 

of online submissions: 

Industry. [cited 22 January 

2007] Available from: http:// 

ec.europa.eu/environment/ 

climat/pdf/stakeholders/consultation/industry.pdf 

• EU Commission 2004b. Summary 

of online submissions: 

Environmental NGOs [cited 22 

January 2007] Available from: 

http://ec.europa.eu/environment/climat/pdf/stakeholders/ 

consultation/ngo.pdf 

• Euractiv 2006. EU off-track 

from Kyoto targets, says EEA. 

[cited 22 January 2007] Available 

from: http://www.euractiv.com/en/sustainability/eutrack-kyoto-targets-eea/article- 

159246 


Afrika taper 

kampen om klimaprosjekter 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) tiltrekker seg 

stadig flere interesserte klimaprosjektutviklere. Likevel var 

det stor bekymring under klimaforhandlingene i Nairobi om 

regional spredning av CDM-prosjekter. India og Brasil har flest 

interesserte investorer, mens Afrika taper kampen om CDMprosjektene. 


Den grønne utviklingsmekanismen under 

Kyoto-protokollen lar industriland og 

enkeltbedrifter investere i bærekraftige 

klimaprosjekter i utviklingsland som har 

underskrevet Kyoto-protokollen, men som 

selv ikke er pålagt å kutte sine utslipp. De 

klimakuttene som oppnås gjennom CDMprosjektet, 

kan så godskrives industrilandets 

eller bedriftens klimaregnskap ved 

at de mottar klimakvoter, certified emission 

reductions (CERs), hvor hver kvote 

tilsvarer ett tonn CO 2 

-ekvivalent. 

Fra å ha registrert fem CDM-prosjekter 

i mai 2005, er nå hele 489 prosjekter 

godkjent som CDM-prosjekter. I tillegg 

er 1510 prosjekter i forstadier til registreringen. 

Prosjektene inkluderer alt fra vindkraft-, 

solkraft-, og vannkraftutbygging, 

energieffektivisering, bruk av biomasseenergi, 

landbruks- og jordbruksprosjekter, 

utnyttelse av søppeldeponigasser, fossil 

drivstoffomstilling, samt utvikling av flere 

andre typer klimaprosjekter. Hvis alle 

CDM-prosjektene som er i forstadier til 

registrering blir registrert, vil mengden tilgjengelige 

klimakvoter fra CDM-prosjekter 

i 2012 overstige 1500 millioner CO 2 

- 

ekvivalenter. Til sammenligning har Statens 

forurensingstilsyn estimert at Norges 


var ansatt som forskningsassistent ved 

CICERO Senter for klimaforskning frem til 

januar 2007. Artikkelen ble skrevet mens hun 

var ansatt på CICERO. Flottorp arbeider nå i 

OED. 

utslippskvote for hele Kyoto-perioden 

tilsvarer 251,5 millioner tonn CO 2- 


CDM-risiko 

En investor vil vurdere flere faktorer før 

han beslutter å investere i CDM-prosjektutvikling. 

Spesielt har kravet om at et 

CDM-prosjekt kommer i tillegg til andre 

tiltak vært omdiskutert. CDM-prosjektet 

må bevise at prosjektet resulterer i reelle 

utslippsreduksjoner; det vil si at utslippene 

må være påviselig redusert i forhold 

”Fra å ha registrert fem CDM-prosjekter 

i mai 2005, er nå hele 489 prosjekter 

godkjent som CDM-prosjekter. ” 

til en ”business-as-usual”-situasjon. Dette 

kravet er også svært viktig for en investor 

ettersom mengden kvoter et CDM-prosjekt 

vil motta er avhengig av hvor stor 

utslippsreduksjon som kan godskrives ved 

implementering av prosjektet. 

Andre faktorer en investor vil tenke 

gjennom før han satser på et CDM-prosjekt 

er åpenhet i offentlig sektor og korrupsjonsnivået 

i landet generelt. Når det 

gjelder korrupsjon kommer afrikanske 

land dårlig ut på Transparency International’s 

årlige korrupsjonsindeks. Uganda, 

Sudan og Mosambik er eksempler på land 

som scorer svært dårlig på indeksen som 

viser hvor utbredt korrupsjon er i landene. 

En annen viktig faktor for en CDMinvestor 

vil være om prosjektet greier å 

levere estimert antall kvoter til markedet. 

Det er grunn til å anta at kjøpere av 

CDM-kvoter priser CDM-kvotene etter 

oppfattet leveringsrisiko, hvor prisen vil 

gjenspeile sannsynligheten for at kvotene 

blir realisert mot kostnaden ved fiasko. 

Systemet for CDM-mekanismen har 

blitt kritisert av mange for å være for 

komplisert og ha for omfattende godkjenningskrav 

slik at terskelen blir høy for 

CDM-registrering. Både risiko forbundet 

med sertifisering, vertsland og kvoter kan 

gjøre at et prosjekt blir svært forsinket. Alt 

i alt vil mange av disse forsinkelsene og 

hindrene gjøre en investor uinteressert i å 

investere i CDM. 

Regional fordeling 

CDM er en markedsbasert utviklingsmekanisme 

og næringslivet orienterer seg mot 

områder og prosjekter med lav risiko og 

store utviklingsmuligheter. Derfor var den 

regionale fordelingen av CDM-prosjekter 

et tema under klimaforhandlingene i Nairobi 

før jul. Under klimaforhandlingene 

fortalte lederen av CDM-systemet, José 

Domingos Gonzalez Miguez, at bruken 

av CDM har økt betraktelig det siste året. 

De fleste CDM-prosjektene som hittil har 

blitt registrert og implementert befinner 

seg i Latin-Amerika, spesielt i Brasil og 

Mexico, samt i Asia, hovedsakelig i India, 

men også i Kina. Afrika er på sisteplass. I 

Afrika er 36 prosjekter i forstadier til registrering 

eller allerede registrert, hvorav 17 

av prosjektene er å finne i Sør-Afrika. De 

afrikanske CDM-prosjektene utgjør om lag 

fem prosent av total mengde CDM-kvoter 

som er forventet å være tilgjengelig for salg 

i 2012. Mange land mener at prosjektene 


FORNYBAR ENERGI. CDM-prosjektene 

inkluderer alt fra vindkraft-, solkraft- og 

vannkraftutbygging, energieffektivisering, 

bruk av biomasse-energi, landbruks- og 

jordbruksprosjekter og utnyttelse av 

søppeldeponigasser. 

må fordeles mer likt geografisk, 

særlig for Afrikas del. 

For utviklingsland som går 

glipp av CDM-investeringer 

betyr det i utgangspunktet 

tap av muligheten til å motta 

teknologioverføring, tilstrømming 

av finansielle ressurser 

og medvirkning til bærekraftig 

utvikling. 

Hvorfor taper Afrika? 

Utvikling av grønne utviklingsprosjekter 

er komplisert, og 

involverer en rekke prosesser 

i tillegg til de tradisjonelle 

investeringsbeslutningene. Hvorfor 

Afrika har kommet skjevere 

ut enn andre verdensdeler blir 

ofte forklart med at afrikanske 

myndigheter har vært dårligere 

til å legge til rette for utenlandske 

investeringer. Rettslige og 

finansielle institusjoner er svakt 

utviklet, sammenliknet med 

både Asia og Latin-Amerika, 

og tilsvarende er infrastrukturen 

relativt svak i verdensdelen. 

Svake institusjoner og 

administrasjonskapasitet relatert 

til utviklingen av CDMprosjekter 

svekker muligheten 

til investorer å sette i gang 

CDM-prosjekter, samt at kapasitetsutfordringer 

relatert til 

mangel på erfaring i relevante 

sektorer, investeringsvilkår og 

CDM-prosjektstørrelse forsinker 

investeringsprosessen. I 

tillegg er det generelt knyttet 

usikkerhet i markedet til rollen 

til CDM etter 2012, da Kyotoprotokollen 

utløper. 

Flere hevder at de vanlige 

svarene på hvorfor Afrika ikke 

har en større tilstrømming av 

CDM-prosjekter ikke stemmer 

overens med virkeligheten. 

Helse, utdanning, vann, sanitærforhold 

og infrastruktur 

har hatt et svært viktig fokus 

i Afrika i den senere tid, og 

dette kan ha svekket fokuset 

til offentlige myndigheter til 

å delta i CDM-programmet 

– tilsvarende har næringslivets 

interesse også blitt oversett. 

En av mulighetene for å øke 

CDM-investeringer i Afrika 

kan være kapasitetsbygging, 

slik at landene lettere kan orientere 

seg i det kompliserte 

regelverket og nå fram med 

flere prosjekter. På denne 

måten kan CDM-prosjekter 

være et bidrag til bærekraftig 

utvikling og bidra til å redusere 


Les mer: 

• CDM: www.unfccc.int/cdm 

• UNEP Risø sin statistikk over 

CDM prosjekter: www.cd4cdm. 

org/Publications/CDMpipeline.xls 

•Korrupsjon: http://www.transparency.org/ 

• Norges regnskap for klimagasser: 

http://www.sft.no/artikkel____38507.aspx 

REGIONAL FORDELING. Oversikt over 

fordelingen av registrerte CDM-prosjekt, 

hvor farge på markør antyder størrelse og 

beliggenhet på prosjektet. 

(www.unfccc.int/cdm) 

Storskala CDM-prosjekt, lokalisert ett sted 

Storskala CDM-prosjekt, lokalisert flere steder 

Småskala CDM-prosjekt, lokalisert ett sted 

Småskala CDM-prosjekt, lokalisert flere steder 


Stern-rapporten tallfester 

klimautfordringen 

Vi har lagt bak oss et år med et jevnt tilsig av dystre 

værrekorder. Alvoret ved klimaproblemet ble ytterligere 

underbygget da Stern-rapporten om de økonomiske sidene 

ved klimaproblemet ble publisert i oktober 2006. Økonomen 

Nicolas Stern mener klimaendringene vil koste langt mer enn 



Rapporten er skrevet på oppdrag fra den 

britiske statsministeren Tony Blair, og 

har fått navn etter rapportarbeidets leder, 

Nicholas Stern. Han er en meget anerkjent 

britisk økonom, med fartstid blant annet 

fra London School of Economics, Massachusetts 

Institute of Technology, Universitetet 

i Oxford og som sjeføkonom i 

Verdensbanken. 

I Stern-rapporten hevdes det at kostnadene 

ved klimaendringer er langt større 

enn man før har trodd. Uten betydelige 

tiltak i nær framtid kan velferdstapet 

innen år 2100 komme opp i 20 prosent av 

brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til 

en framtid uten klimaendringer. Tidligere 

beregninger bygger på anslag på 0,5 – 1,5 

prosent. Det vil koste 1 – 2 prosent av 

BNP å redusere utslipp slik at en del 

av disse endringene unngås. Men andre 

ord, mens tidligere økonomiske analyser 

bare underbygger moderat innsats for å 

redusere utslippene, argumenterer Sternrapporten 

for riktig kraftig lut. 

Tre grunner til større kostnader 

Stern peker på tre grunner til at klimaendringer 

vil koste mer enn hva andre 

økonomer har beregnet. For det første kan 

det synes som om klimaendringene vil bli 

større enn tidligere antatt, både fordi den 



(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no). 

globale middeltemperaturen vil øke mer 

og fordi økosystemene kan synes mer følsomme 

enn man har trodd før. For det 

andre knytter det seg store velferdstap til 

endringer i såkalte ikke-økonomiske størrelser, 

som for eksempel miljø og helse. 

Disse er det mange som ser bort fra. For 

det tredje rammes fattige hardere enn rike, 

”Mens tidligere økonomiske 

analyser bare underbygger moderat 

innsats for å redusere utslippene, 

argumenterer Stern-rapporten for 

riktig kraftig lut.” 

og det argumenteres – godt – for at disse 

tapene bør veie tyngre enn det de gjør når 

en bare ser på gjennomsnittsverdier. 

Stern-rapporten understreker, i likhet 

med alle andre som har regnet på dette, 

at tallene er meget usikre. Likevel avviker 

resultatene så mye fra det andre har gjort 

at hvis de er riktige, så er det et ganske 

alvorlig skudd for baugen for tradisjonelle 

økonomiske analyser. Spørsmålet er egentlig 

hvem som er på jordet: Stern eller alle 

de andre. 

Kritikk av Stern 

Mange økonomer sier at det er Stern som 

er på jordet. Richard Tol, en mye sitert 

økonom, har pekt på at selv om det ikke 

er lett å finne direkte feil i rapporten, så 

kan den kritiseres for å velge selektivt fra 

litteraturen. Han finner eksempler på at 

kostnadsanslag for skader beregnes uten at 

en bruker tilgjengelige anslag over tilpasningstiltak 

som kan redusere kostnadene 

betydelig. I andre tilfeller er det plukket ut 

resultater som gir de sterkeste virkningene 

og de største kostnadene. 

I mange tilfeller bygger også anslagene 

når det gjelder konsekvenser av 

klimaendringer mer på intuisjon enn på 

logikk. Rapporten konkluderer at landene 

i nord kan ventes å tjene på moderate 

klimaendringer fordi naturgrunnlaget for 

landbruket bedres, uten tanke for at landbruket 

er kostbart nettopp i disse landene, 

og utgjør en svært liten del av økonomien. 

Tilpasningsproblemene for fattige land 

forblir like store – til tross for at det forventes 

høy økonomisk vekst i en del av 

disse landene vil de fortsatt være fattige. 

Dette er imidlertid ikke alvorlig kritikk, 

for kunnskapen om virkningene av klimaendringer 

er mangelfull. 

Det er verre at rapporten nesten konsekvent 

refererer til gjennomsnittskostnader 

ved vurdering av utslippsreduksjoner. 

Det er som kjent marginalkostnadene 

som avgjør hvilke tiltak som bør 

settes i verk, og de kan avvike betydelig fra 

gjennomsnittet. På dette området er også 

kunnskapen langt bedre. 

Vektlegger neste generasjon 

Den viktigste årsaken til de store forskjellene 

er imidlertid at Stern-rapporten, i 

motsetning til andre studier, antar at kostnader 

og inntekter betyr nesten det samme 

for velferden, uavhengig av når de påløper. 

Dette begrunnes med at det er etisk uforsvarlig 

å tillegge vår egen generasjons velferd 

større vekt enn velferden til fram- 


FRAMTIDIGE GENERASJONER. Stern-rapporten 

vektlegger framtidige generasjoner ved å 

verdsette dagens konsum likt med framtidens 

konsum. 

tidens generasjoner, slik det 

er vanlig å gjøre i økonomiske 

analyser. Det er lett å være enig 

i dette, men saken er at denne 

forutsetningen ikke dreier seg 

om hvordan generasjoners velferd 

vektlegges. Den er snarere 

et uttrykk for hvor lenge vi 

tåler å utsette konsumet, slik 

at vi i stedet kan investere og 

konsumere mer senere. Når 

man, som i Stern-rapporten, 

omtrent velger å se bort fra en 

smule utålmodighet, så betyr 

det altså at vi er likeglade med 

om konsumet skjer nå, om 100 

eller om 200 år. 

Dette bryter radikalt med 

det vi observerer. En annen 

kjent økonom, Partha Dasgupta, 

peker på at hvis vi tar 

Stern-rapportens antakelse om 

at nytten av konsumet diskonteres 

med bare 0,1 prosent pr år 

på alvor, så vil det lønne seg å 

spare 97,5 prosent av inntekten 

dersom avkastningen på kapital 

er fire prosent, omtrent som 

i mange land i dag. Da ville de 

fleste av oss sulte i hjel. Den 

observerte spareraten ligger på 

mellom 10 og 20 prosent i de 

fleste vestlige land. Men Sternrapporten 

er taus om dette. 

Nok en kapasitet på 

området, Bill Nordhaus, peker 

på at andre økonomiske analyser 

ikke hevder at betydelige 

kutt i utslipp er ulønnsomt, 

men fordi vi kan investere og 

få mer igjen etter ikke alt for 

lang tid er det lurt å vente litt 

med å sette dem i verk. Vi har 

altså ennå tid til å tilpasse oss 

klimaendringene på en fornuftig 

måte, selv om vi må leve 

med at klimaet vil forandre seg. 

Det er ikke sikkert forskjellene 

mellom Stern-rapporten 

og andre økonomiske analyser 

gir så forskjellig svar på hvor 

vi skal være om 100 eller 200 

år. Forskjellen ligger først og 

fremst i hva vi skal gjøre i de 

nærmeste årene. 

Ikke skrevet for økonomer 

I lys av denne kritikken må 

man spørre seg om hvorfor 

Nicolas Stern setter sitt gode 

navn og rykte på spill ved å 

overse helt sentrale økonomiske 

sammenhenger. Svaret 

er nok at Stern-rapporten 

ikke er skrevet for økonomer. 

Den er ment om en vekker, og 

som et politisk dokument som 

skal underbygge Blairs svar på 

Kennedys visjon om en månelanding, 

om man vil, nemlig 

at verden må komme i gang 

med å løse klimaproblemet. I 

så måte har dokumentet gjort 

“Svaret er nok at Stern-rapporten ikke er skrevet for 

økonomer. Den er ment om en vekker, og som et 

politisk dokument ...” 

Illustrasjonsfoto: Sandra Barbosa\Stock.xchng 

jobben, og vel så det. Ser man 

bort fra såkalte klimaskeptikere, 

samt økonomene, har 

mottakelsen vært overveldende 

positiv. 

Sett i lys av den skepsisen 

økonomiske analyser av klimaproblemet 

normalt møtes med, 

kan man like gjerne spørre 

seg om det ikke er vi økonomer 

som har et problem med 

å formidle budskapet vårt. 

Det hjelper ikke om faglige 

innvendinger holder vann 

dersom ingen bryr seg om dem. 

Så hvorfor når det ikke fram, 

og hva er egentlig budskapet? 

En grunn er at økonomiske 

analyser ikke så lett underbygger 

kraftige utslippsreduksjoner 

i dag. Det tolkes ofte som 

et forsvar for ikke å gjøre noe. 

Budskapet er imidlertid at det 

vil være lønnsomt med kraftige 

tiltak i forholdsvis nær framtid, 

det vil si 20 til 30 år. Det er 

ganske kort tid når en tenker 

på hva som skal til for å få til 

en felles forståelse av problemet 

i alle land, slik at også 

u-land i sterk vekst bidrar med 

betydelige reduksjoner. For det 

andre forutsetter det at det vil 

bli utviklet teknologier som tillater 

en svært ”utslippsgjerrig” 

framtid. Dette utviklingsarbeidet 

kan utmerket godt være 

lønnsomt i dag. Med andre ord, 

det er på høy tid å forberede 

seg, men vi kan leve med at 

utslippene øker enda noen år. 

Ikke så mye nytt 

Det andre problemet er at det 

høres så urimelig ut å tillegge 

vår egen generasjons konsum 

større vekt enn framtidens. 

Men dette er altså ikke ment 

som et prinsipp for inntektsfordeling 

mellom generasjoner. 

Hadde det vært det kan man jo 

spørre hvorfor Stern-rapporten 

tillater at framtidige generasjoner 

blir så mye rikere enn 

vår egen generasjon, som tross 

alt rommer en enorm mengde 

fattige mennesker. Dessuten 

mener vel de færreste av oss 

at våre besteforeldre burde ha 

spart mer, slik at vi kunne vært 

enda rikere. Poenget med å 

diskontere verdien av framtidskonsumet 

er at vi ikke vil vente 

uendelig lenge før en investering, 

verken i vareproduksjon, 

helse eller klimatiltak, kaster 

noe av seg. Alt i alt er det 

derfor ikke så mye nytt i Sternrapporten 

– utover at også de 

som bekymrer seg for klimaproblemet 

har lånt et øre til 

noe en økonom har sagt. 


Spørsmål om thorium 

På CICEROS hjemmesider kan du stille spørsmål til en 

klimaforsker. Mange har lurt på om thorium kan være en 

ny energikilde i Norge. Her er svaret fra CICERO-direktør 

Pål Prestrud: 

Spørsmål: Vil vi måtte gi opp størsteparten 

av fossil energi og satse mer på 

kjernefysikk? Kjernefysikk virker jo 

helt klart som eneste logiske alternativ 

mtp mengden av energi vår sivilisasjon 

trenger. En bærekraftig utvikling høres 

jo vel og bra ut, men har vi tid nok til å 

vente på teknologien? Jeg leste at India 

har begynt å bygge en thorium reaktor, 

hvorfor vil ikke Norge, som framstår 

som så miljøvennlig, bevilge penger for 

å få en selv, når vi faktisk har verdens 

fjerde største forekomst av thorium. Og 

hva er deres syn på dette? 

Svar: Jeg tror nok at kjernekraft vil 

være en del av den framtidige globale 

løsningen for å komme over i en mer 

klimavennlig økonomi. Løsningen vil 

bestå av mange små og mellomstore 

løsninger som til sammen gir de reduksjoner 

i utslippene som er nødvendige. I 

en slik sammenheng vil kjernekraft høyst 

sannsynlig bli viktig enten vi snakker om 

Utvalg skal se nærmere på bruk av 

thorium til energiproduksjon 

Olje- og energidepartementet (OED) 

ønsker en utredning knyttet til bruk 

av thorium til energiproduksjon. Selve 

utredningen skal utføres av et utvalg 

nedsatt av Norges Forskningsråd i 

samarbeid med OED. Bakgrunnen er økt 

interesse for å se på mulighetene til å ta 

i bruk de store thoriumforekomstene vi 

har i Norge til produksjon av energi. Det 

tas sikte på at utredningen skal ferdigstilles 

innen utløpet av 2007. 

-Utvalget som opprettes skal gjennomføre 

en utredning for å etablere et best 

mulig faktagrunnlag i forhold til både 

muligheter og risiko ved bruk av thorium 

til energiproduksjon på lang sikt, 

sier oljeog energiminister Odd Roger 

Enoksen. 

Thorium er et grunnstoff som 

Norge har mye av sammenlignet med 

fisjons-, fusjons-, eller thoriumreaktorer. 

Noe av problemet er at det trolig vil ta 

for lang tid før kjernekraft basert på thorium 

eller fusjon kan få et tilstrekkelig 

omfang til at den kan erstatte kraftverk 

basert på kull – om det da i det hele tatt 

er mulig å utvikle disse energiformene. 

Norge flommer over av energi og vi kan 

bidra med teknologisk utvikling i de globale 

bestrebelsene etter å få ned utslippene. 

Men vi er et lite land og kan ikke 

satse på alt. Utvikling av thoriumreaktorer 

tror jeg ikke bør være et satsingsfelt 

for Norge, først og fremst fordi vi har lite 

kompetanse på kjernekraft i Norge selv 

om vi har et par forskningsreaktorer. Da 

er det mer nærliggende med en skikkelig 

satsing på karbon fangst og lagring, eller 


-håndtering som 

det kalles. 

Flere spørsmål og svar på www.cicero.uio. 

no/sporsmal/ 

verden for øvrig. Thorium kan brukes 

som brensel i kjernekraftverk og har 

enkelte interessante egenskaper som 

skiller det fra uran som brukes i dagens 

kjernekraftverk. Utredningen skal gjennomføres 

som et mulighetsstudium 

basert på en gjennomgang av de norske 

thoriumressursene og status for de sentrale 

teknologiske forhold. Den skal vurdere 

aktuelle teknologier for anvendelse 

av thorium til energiproduksjon og vurdere 

dette opp mot annen kjernekraftproduksjon. 

Utredningen skal videre 

omfatte hvilke utfordringer utviklingen 

av de sentrale teknologier står overfor, 

belyse den internasjonale interessen for 

utvikling av thorium som energikilde og 

gi en vurdering av hvilke forutsetninger 

Norge har for å delta i en eventuell 

utvikling av thorium som energikilde. 

Nobels 

fredspris og 

politikerne 

Børge Brende og Heidi 

Sørensen nominerer Al 

Gore til Nobels Fredspris 

og går til pressen med det. 

De soler seg i glansen av 

seg selv. Slikt gjør man 

bare ikke. 

Harald N. Røstvik, Sivilarkitekt 

At miljøvern er verdig en fredspris 

er det ingen tvil om. Desto tristere er 

det at den norske oljestatsoppnevnte 

Nobelkomiteen, som i hovedsak består 

av politikere, år etter år avdekker at 

de ikke tør ta avgjørelser som går til 

kjernen av miljøproblemet, nemlig den 

store bruken av fossil energi. Nobelkomiteen 

burde ha belønnet de som 

arbeider med erstatningen av fossil 

energi med en pris eller to. I stedet 

har de gitt prisen til et hyggelig men 

tvilsomt tiltak som treplanting i Afrika 

og til IAEA (Atomenergibyrået), den 

fremste forkjemper for atomkraft. Det 

kan se ut som om Nobelkomiteen ikke 

tør ta skrittet fullt ut og peke på for 

eksempel forkjempere for et mer energieffektivt 

globalt samfunn og for ny 

fornybar energi. 

Det er pussig av at politikere som 

Brende/Sørensen peker på politikerkolleger 

som Al Gore. Intet vondt sagt 

om Al Gore, men han har bare pakket 

inn og presentert det grunnlagsmaterialet 

andre har slitt fram, blitt latterliggjort 

og stigmatisert for under utarbeidelsen 

over årtier. At denne utmerkede 

innpakkeren skulle belønnes er 

som om Nobelprisen i fysikk skulle gå 

til et forlag som utga et banebrytende 

verk av en forsker, eller til bokhandlerkjeden 

som videresolgte det. Al Gores 

kilder er lette å spore. Man forventer 

derfor at Nobelkomiteen denne gang 

går inn i kjernen og finner substans og 

ikke bare skraper overflaten og belønner 

opportunister. Verden trenger substans 

og handling nå. Honnørord og 

overfladiske betraktninger har vi nok 

av. 


DEBATT 

Synsing om klimaendringer og miljødegradering 

i Afrika 

Tor A. Benjaminsen, Noragric, Universitetet 

for miljø og biovitenskap 

Lars Hein har i Cicerone 6-2006 en tvilsom 

kronikk om klimaendringer og miljødegradering 

i Afrika som trenger en 

kommentar. Argumentet hans er at Afrika 

er svært sårbart overfor klimaendinger, 

fordi det ”pågår helt spesifikt en progressiv 

utarming av landbruksområder, skoger 

og savanner takket være ressursforvaltning 

som ikke er bærekraftig.” For å underbygge 

denne påstanden henviser han til den 

såkalte GLASOD-studien som ble publisert 

i 1990. Ifølge Hein har denne studien ”vist 

at signifikant degradering av land foregår i 

omtrent 67 prosent av landarealene i Afrika 

sør for Sahara”. Problemet er imidlertid at 

GLASOD ikke baserte seg på primærdata, 

men istedet på estimater og gjetninger. Studien 

bestod av en sammensetning av synspunktene 

til omkring 250 ulike ”eksperter” 

og kan snarere beskrives som kvantifisering 

av synsing. GLASOD-studien er siden 

blitt mye kritisert av forskere. New Scientist 

konkluderte for eksempel i en artikkel 

i 1992 med at resultatene fra GLASOD 

”are an order-of-magnitude best guess. The 

“Den slags synsing ser fullstendig bort 

fra omfattende forskning foretatt i Afrika 

de siste 20 årene som stiller spørsmål 

ved slike overforenklede fremstillinger av 

forholdet mellom befolkning og miljø.“ 

real figure could be ten times greater or ten 

times less”. 

Den påståtte “progressive utarmingen 

av Afrikas naturressurser” knytter så Hein 

direkte til befolkningsveksten. De høye 

fødselsratene i land som Senegal og Burkina 

Faso ”fører til økt fattigdom” er hans 

påstand uten noen videre form for dokumentasjon, 

fordi ”presset på landområder og 

naturressurser allerede er så høyt at områdene 

kun kan gi livsgrunnlag for noen få 

flere.” Den slags synsing ser fullstendig bort 

fra omfattende forskning foretatt i Afrika de 

siste 20 årene som stiller spørsmål ved slike 

overforenklede fremstillinger av forholdet 

mellom befolkning og miljø. En like løst 

dokumentert påstand, men også like gyldig, 

kunne for eksempel være at landbygda i 

Vest-Afrika snarere er ”underbefolket” og at 

en tettere befolkning vil kunne bidra til den 

jordbruksintensiveringen som Afrika så sårt 

trenger. Det er viktig med forskning på klimaendringer 

i Afrika og fattige bønders og 

gjeteres muligheter for å tilpasse seg disse 

endringene. En nedbørsreduksjon i tørre 

områder på kontinentet vil som Hein påpeker 

opplagt ha alvorlige følger for jordbruk 

og husdyrhold. Men en slik forskning bør 

bygge på en nøktern vurdering av hva vi vet 

og ikke vet, og ikke på synsing og tendensiøs 

kildebruk. 

Tilsvar fra Lars Hein 

Lars Hein 

Artikkelen min var ment å 

skape en diskusjon om klimaendringer 

i Afrika, og jeg vil 

takke Tor Benjaminsen for 

hans svar. Imidlertid tror jeg 

at Benjaminsen har misforstått 

tanken bak artikkelen. En rask 

oppklaring: Hovedpoenget med 

artikkelen er at Afrika er svært 

sårbar for klimaendringer, og 

at dette, fram til nå, har vært 

undervurdert. Kritikken fra 

Benjaminsen fokuserer bare 

på to av mine argumenter uten 

å analysere hva de betyr for 

hovedargumentet. I tillegg er 

mye av Benjaminsens kritikk, 

som fokuserer på utarming 

av jord og befolkningsvekst, 

feilaktig: 

Utarming av jord 

Jeg er enig i at GLASOD-databasen 

er mangelfull og at den 

er blitt kritisert (og ikke bare 

i ’New Scientist’), men dessverre 

er det fortsatt den beste 

referansebasen som finnes 

på kontinental skala. Også 

mange andre studier indikerer 

omfattende utarming av jord i 

Afrika, for eksempel studiene 

til FAO/Verdensbankens Soil 

Fertility Initiative. Selv om 

GLASOD-databasen til en viss 

grad er unøyaktig, blir hovedargumentet; 

at det pågår en 

omfattende utarming av jord, 

derfor stående. 

Befolkningsvekst 

For det første sa jeg ikke at 

befolkningsvekst er den eneste 

drivkraften bak utarming av 

naturressurser. Jeg er fullt og 

helt klar over at det finnes 

mange andre årsaker. For det 

andre er jeg enig i at det er 

usikkerhet om hvordan høy 

befolkningsvekst påvirker 

jordbruket i Afrika. Enkelte 

småskalastudier har pekt på at 

befolkningsvekst kan forårsake 

en mer bærekraftig jordbrukspraksis 

lokalt. Men selv om 

befolkningspress kan forårsake 

mer bærekraftig styring av jord, 

vil ikke dette skje uten et passende 

institusjonelt miljø, for 

eksempel rettigheter til jord. 

Det vil heller ikke skje hvis 

ikke lønnsomme, bærekraftige 

jordbruksmetoder er utbredt på 

stor skala blant bønder. Erfaringene 

fra de siste 30 årene 

med utviklingsprosjekter viser 

at dette er en lang, tungvint og 

ikke alltid suksessfull prosess. 

I mellomtiden fører progressiv 

utarming til at det blir mer vanskelig 

å intensivere jordbrukspraksiser. 

For eksempel, tap 

av organisk materiale i jorden 

reduserer effektiv opptak av 

kunstgjødsel. Derfor er det 

“Hovedpoenget 

med artikkelen er at 

Afrika er svært sårbar 

for klimaendringer, og 

at dette, fram til nå, har 

vært undervurdert.“ 

ingen tilfeldighet at de tettest 

befolkede områdene i Afrika 

også er de områdene hvor man 

også finner den største andelen 

utarmet jord. 

På bakgrunn av dette konkluderer 

jeg med at argumentet 

mitt fremdeles gjelder: Klimaendringer 

vil ha stor effekt på 

livsvilkårene i Afrika. 


KRONIKK 

Tålegrenser for klimaendringer 

Menneskelige tålegrenser for klima har mange aspekter 

og er dynamiske. Politiske krav om å utlede en universell 

akseptert tålegrense for klimaforandringer, eller ett nivå som 

kan defineres som farlig, er derfor urealistisk og i seg selv 

verdimessig ladet. 


I Cicerone 4-2003 tok Næss og Rypdal 

opp en generell diskusjon om hvilke klimaendringer 

som er farlige. Det overordnede 

formålet med klimakonvensjonen fra 

1992 er å forhindre skadelige virkninger. 

I denne kronikken tar jeg en mer nøytral 

innfallsvinkel, nemlig å spesifisere hvilke 

klimastimuli som bidrar til å starte eller 

avslutte en bestemt menneskelig handling. 

Gjennom historien har vær og klima utløst 

farlige situasjoner eller åpnet for slike 

muligheter. Her belyses forhold som kan 

utløse en respons generelt, ikke bare farlige 

eller uakseptable effekter. Dette må defineres 

gjennom tålegrenser, i noen tilfeller 

kvantitativt, men like ofte deskriptivt. 


har levert doktoravhandling om klima 

og samfunn ved institutt for geografi, 


Tålegrenser for klima 

Det er to grunnleggende måter å formulere 

spørsmålet på: 

(1) Kan klimatålegrenser som gjelder 

samfunnet måles eller defineres? 

(2) Kan menneskelige tålegrenser for 

klima måles eller defineres? 

Selv om dette kan se ut som en lek med 

ord, er formuleringen avgjørende for formålet. 

Mens klimatålegrenser henviser 

eksplisitt til en klimavariabel som forårsaker 

forandringer i samfunn eller hos individer 

(for eksempel temperaturekstremer – 

helseskader), refererer menneskelige tålegrenser 

for klima til samfunnsforhold som 

gjør at samfunnet reagerer på en klimastimulus 

(for eksempel fattigdom og dermed 

liten evne til å takle klimaekstremer). 

Viktige klimavariabler som spiller en 

rolle for menneskers levekår er temperatur, 

nedbør, fuktighet og vindhastighet. 

Hetebølger eller kuldeperioder kan direkte 

forårsake dødsfall, mens nedbørsforhold 

kan forårsake mer indirekte skade gjennom 

flom, tørke eller ødelagt drikkevann. 

”Viktige klimavariabler som spiller en 

rolle for menneskers levekår er 

temperatur, nedbør, fuktighet og 

vindhastighet. ” 

Tålegrense for vindhastighet kan spesifiseres 

gjennom bygningsstandarder eller 

kommunal arealplanlegging. I mange 

tilfeller er det ikke en enkel klimavariabel, 

men summen av flere som utgjør 

påvirkningen. Flere eksempler nedenfor 

viser at det ikke er så lett å skille ut enkeltfaktorer. 

Fysiologiske faktorer 

Fysiologer har prøvd å etablere terskler for 

menneskelig temperaturtoleranse, som for 

eksempel en temperatur over 32-40°C hvor 

varmeproduksjon og varmetap kommer ut 

av balanse. Spennvidden er stor, og denne 

verdien er avhengig av flere faktorer. Det 

er heller ikke temperaturen i seg selv som 

forårsaker varmerelaterte hjerte- eller 

lungeproblemer fordi menneskelig tilpasning 

til temperaturekstremer i løpet av året 

modifiserer kroppens følsomhet. Hetebølger 

tidlig om våren påvirker dødeligheten 

mer enn senere på sommeren fordi kroppen 

blir vant til et bestemt temperaturregime. 

En kuldeperiode med temperaturer 

under null grader forårsaker flere ofre i 

Middelhavet enn i Russland eller Skandinavia. 

Dette er nok delvis på grunn av 

ulike muligheter for tilpasning gjennom 

klær, oppvarming, isolasjon og økonomisk 

velstand. 

Psykiske faktorer bidrar også til å 

avgjøre menneskelige tålegrenser for temperatur. 

Allerede forventingen om at man 

snart skal i skyggen bidrar til at man ved 

hardt fysisk arbeid i varmen øker den 

temperaturmessige komforten. Kulturelle 

aspekter har kanskje mest å si for temperaturtåleevnen. 

På denne måten bidrar 

siestakulturen i middelhavslandene til å 

redusere anstrengelsene når det er varmest 

på dagen. Isolasjon av eldre mennesker i 

det moderne samfunnet gjør dem mer sårbare 

for hetebølger. Alene hjemme har de 

mindre evne til å takle varmen gjennom 

økt væskeinntak, eller gjennom å sette 

på klimaanlegg, noe som bidro til at flere 

tusen eldre døde i Frankrike og Spania 

sommeren 2003. 

Reiseliv 

Innen reiselivsforskningen har man hatt 

mange studier på ”det optimale turistværet” 

som er en kombinasjon av temperatur, 

bioklima, variabilitet og estetikk – 

for eksempel solskinn og skyer. Terskelen 

for optimalt klima for en turist er definert 

av balansen mellom attraktivitet og risiko. 

Gjennomsnittsklimaet for årstiden kan 

avgjøre valg av reisemål, tidspunktet for 


KRONIKK 

FLOM. Menneskers tålegrense for 

klimaendringer vil avhenge av fysiske, 

psykiske, kulturelle, sosioøkonomiske og 

teknologiske faktorer. Bildet er fra flommen i 

Indonesia i februar 2007. 

reisen og valg av aktiviteter på 

reisemålet. På grunn av dette 

vil behovet for optimalt turistklima 

variere avhengig av 

forventningene vi har. Mens 

en økning i temperaturen forlenger 

badesesongen på nordlige 

breddegrader, eller muliggjør 

bading i det hele tatt, og 

på denne måten bidrar til at 

man passerer terskelen for 

komfortabel badetemperatur, 

kan terskelen for å reise til Sør- 

Europa bli høyere på grunn av 

den kombinerte effekten av 

ekstrem varme, vannmangel 

og skogbranner. Forandringer 

i markedsføringsstrategier kan 

bidra til å forandre den optimale 

turisttemperaturen og 

dermed terskeltemperaturen. 

Mens vintersport er begrenset 

til temperaturer under frysepunktet, 

kan markedsføring 

av fjellvandring til fots eller 

innendørs underholdning 

forandre terskelen for hva 

som er subjektivt ønskelig hos 

vinterturister. 

Migrasjon 

Hvis man skal finne ut hvilke 

klimatiske forhold som kan 

utløse migrasjon må man skille 

mellom frivillig og tvungen 

migrasjon. Helsemessige årsaker 

og velstand har bidratt til at 

millioner av eldre amerikanere 

har flyttet til sydligere deler 

av USA, og nordeuropeere til 

middelhavsområdet. Større 

kjøpekraft og teknologiske 

muligheter som for eksempel 

aircondition og bekjempelse 

av tropiske sykdommer gjorde 

dette mulig. Det gjennomsnittlige 

befolkningstyngdepunket i 

USA ble forskjøvet 120 kilometer 

mot sør i løpet av de siste 

50 år, noe som økte den gjennomsnittlige 

opplevde februartemperaturen 

fra 1,44 til 2,7 

°C. Etablering av en tålegrense 

som utløser denne type migrasjon 

er bare indirekte mulig 

gjennom psykonometriske 

studier og økonomiske indikatorer 

som betalingsvillighet på 

boligmarkedet eller inntekt i et 

område. 

Når det gjelder tvungen 

migrasjon der mennesker er 

blitt drevet fra hjemmene sine 

på grunn av plutselige klimatiske 

hendelser ser situasjonen 

annerledes ut. Det er 

relativt enkelt å bestemme 

ingeniørmessige terskler for 

når en bestemt elv vil gå over 

sine bredder ved å finne nedbørsmengden 

som skal til for 

at dette kan skje. Når man 

imidlertid skal se på sårbarheten 

til menneskene som bor i 

et slikt område, må man ta med 

faktorer som byggeteknikk, 

arealplanlegging og naturlig 

”Det er viktig å studere klimaterskler når klimaet oppfører 

seg annerledes enn forventet på grunn av reaksjonene 

som utløses for eksempel heteslag, dehydrering, beslutninger 

ved en turistdestinasjon eller migrasjon. ” 

Foto: Scanpix 

avrenning. 

Situasjonen er enda mer 

komplisert når man skal forstå 

forholdet mellom tørke og 

migrasjon, noe som er mye 

nevnt i sammenheng med 

klimaeffekter i land sør for 

Sahara. Når man opplever 

slike langsomme forandringer 

som oftest henger sammen 

med en generell forverring av 

miljøet, er klimaet bare en av 

mange variabler som definerer 

terskelen. Fattigdom, politiske 

forhold, fordeling av velstand, 

ønsker og behov vil ha stor 

betydning for hvilke klimastimuli 

som til slutt vil utløse 

eller bidra til migrasjon. 

Det er mange veksel- 

virkninger å ta hensyn til 

når man studerer klimaets 

påvirkning av mennesker 

– fysiske, psykiske, kulturelle, 

sosioøkonomiske og teknologiske. 

Og oftest er det de individuelle 

behov, ønsker, forventinger 

og erfaringer som 

bidrar til å definere en klimabestemt 

terskel. Risikoforskere 

har jobbet mye med å kartlegge 

oppfatning av risiko, for eksempel 

hva som er en farlig glatt 

vei. 

Dynamisk tålegrense 

Det er viktig å studere klimaterskler 

når klimaet oppfører 

seg annerledes enn forventet 

på grunn av reaksjonene 

som utløses for eksempel 

heteslag, dehydrering, beslutninger 

ved en turistdestinasjon 

eller migrasjon. Menneskelige 

tålegrenser for klima 

har mange aspekter og er 

veldig dynamiske. Politiske 

krav om å utlede en universell 

akseptert tålegrense for 

klimaforandringer eller ett 

nivå som kan defineres som 

farlig, er derfor urealistisk og 

i seg selv verdimessig ladet. 

Problemet må studeres fra forskjellige 

innfallsvinkler og i 

en lokal- og situasjonsbetinget 

kontekst. Dette krever enda 

tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene 

som fokuserer på 

fysiske og fysiologiske effekter 

av klimaet og de som forsker 

på menneskelig psykologi 

og subjektivitet, kultur og 

utvikling. Forskningsmiljøet, 

og etter hvert også politikere, 

har erkjent farepotensial for 

ulike typer klimaforandringer 

og klimaekstremer og behov 

for tilpasning for å avverge de 

største negative konsekvensene. 

Likevel er det viktig å huske 

at å krysse en klimaterskel 

kan også gi oss nye positive 

muligheter. 


RENERGI 

Bruk av bioenergi kan dobles 

Markedet for bioenergi kan dobles innen 2015 hvis kraftprisene 

fortsetter på høyt nivå. Men usikkerhet knyttet til utviklingen i 

kraftprisene kan hindre de nødvendige investeringene. 


– En garantert minstepris for 

bioenergi bør vurderes som et 

alternativ til, eller et tillegg til, 

investeringsstøtte, sier Birger 

Solberg ved Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB). 

Solberg leder et prosjekt 

som har sett på potensialet 

for bioenergi fra skogbruket 

og hvordan ulike virkemidler 

vil påvirke bruken av denne 

klimavennlige energikilden. 

Arbeidet er uført sammen med 

forskerne Erik Trømborg og 

Torjus Bolkesjø. 

– Resultatene fra prosjektet 

viser at det norske bioenergimarkedet 

er ved et vendepunkt 

når det gjelder lønnsomhet 

og at bioenergi kan spille en 

betydningsfull rolle i det norske 

energimarkedet framover. 

Liten andel i Norge 

I dag er netto energiproduksjon 

fra bioenergi i Norge cirka 12 

terrawattimer (TWh), noe som 

tilsvarer omtrent sju prosent av 

vårt stasjonære energiforbruk. 

Til sammenlikning er årlig 

produksjon fra vannkraftverk 

cirka 120 TWh. En terrawattime 

tilsvarer omtrent det årlige 

forbruket for 50 000 norske 

husholdninger. 

– Norge har historisk sett hatt 

lave kraftpriser på grunn av 

mye vannkraft og derfor liten 

etterspørsel etter andre fornybare 

energikilder. Sverige og 

Finland ligger langt foran oss på 

bioenergi blant annet på grunn 

av tidligere utbygd varmenettverk 

i Sverige og billig tilgang 

til råstoff i Finland. 

Men i Norge fortsetter 

kraftforbruket å øke samtidig 

som det er det slutt på nye 

store utbygginger av vannkraftverk. 

Det norske energiforbruket 

har vokst med 40 

prosent de siste 30 årene. I det 

siste har dette gitt økt fokus på 

”I Norge støttes slik produksjon med 10 øre per KWh. I 

kombinasjon med relativt lave el-priser, gir dette 

svært liten effekt.” 

fornybare energikilder som kan 

dempe energimangelen uten at 

dette fører til økte utslipp av 

klimagasser. 

– Vi har regnet på det fysiske 

og økonomiske potensialet for 

bioenergi i Norge og kommet 

til at dagens produksjon nesten 

kan dobles innen 2015, for- 

teller Solberg. 

Solberg mener at det viktigste 

potensialet ligger i eksisterende 

vannbåren varme, 

vedovner og pelletskaminer. 

Bioenergien vil i første rekke 

erstatte bruk av olje og dermed 

i liten grad dempe etterspørselen 

etter elektrisitet. Økt 

bruk av ved og pelletsovn kan 

samlet redusere elektrisitetsforbruket 

med 3-4 prosent. 

For å bruke skogbasert biobrensel 

til elektrisitetsproduksjon 

i større skala kreves det 

vesentlige endringer i rammevilkårene. 

– Elektrisitetsproduksjon i stor 

skala fra biologisk materiale 

krever gratis tilgang til råstoffet 

eller mye høyere strømpriser 

for å være lønnsomt. I de 

fleste europeiske land gis det 

en betydelig statlig støtte til 

slik produksjon. I Tyskland gir 

myndighetene en støtte på 0,60 

til 1,80 kroner per kilowatttime 

(KWh). I Norge støttes 














RENERGI 

”Norge har historisk sett hatt lave kraftpriser 

på grunn av mye vannkraft og derfor 

liten etterspørsel etter andre fornybare 

energikilder.” 

ENERGIKILDE. Treflis og annet biologisk materiale kan utnyttes til energiproduksjon i Norge i 

større grad enn det gjøres i dag. 

slik produksjon med ti øre per 

KWh. I kombinasjon med relativt 

lave strømpriser gir dette 

svært liten effekt. 

Hva må til for å øke bruken av bio? 

– Prisen på elektrisitet og 

Birger Solberg (til venstre) og Erik Trømborg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). 


andre energikilder som brukes 

til oppvarming må øke. Våre 

beregninger viser en dobling 

av bioenergiprodusjonen i 

2015 ved en økning i prisen fra 

0,50 kr/KWh til 0,70 kr/KWh. 

Dagens kraftmarked tilsier at 

vi må forvente fortsatt økning i 

kraftprisene, sier Solberg. 

Et virkemiddel som myndighetene 

kan ta i bruk er for 

eksempel støtte til utbytting 

av oljekjeler med biokjeler og 

sette krav om vannbåren varme 

i nye bygg. Det bygges fortsatt 

store boligkomplekser i Norge 

hvor panelovner er eneste 

oppvarmingskilde. 

– En vesentlig usikkerhet for 

bioenergi er utviklingen i energiprisene. 

Bioenergi til varmeproduksjon 

er lønnsomt med 

dagens priser, men usikkerhet 

om prisutviklingen skaper 

treghet i investeringene, sier 

Solberg. 

Biodiversitet og lokal forurensing 

Hovedankepunktene mot 

utstrakt bruk av bioenergi har 

foruten pris, vært at stort uttak 

av trevirke kan ødelegge det 

biologiske mangfoldet i skogen. 

I tillegg kan forbrenning av 

biologisk materiale gi økt luftforurensing. 

– Vi har tatt hensyn til biodiversitet 

i våre beregninger slik 

at uttaket har holdt seg innenfor 

en bærekraftig utnyttelse 

av skogressursene. Når det 

gjelder luftforurensing har nye 

vedovner og pelletsovner så 

effektiv forbrenning at det blir 

lite utslipp av sot og partikler. 

Men hvis man bruker gamle 

vedovner kan dette selvfølgelig 

være et problem i tettbygde 

strøk, sier Solberg. 

Les mer 

• Norge inn i biovarmen, Cicerone 

2006-2 

• Brenner for flis, Cicerone 

2003-6 

• Bolkesjø. T.F., Trømborg, E. 

& Solberg B. 2006. Bioenergy 

from the forest sector: Eco- 

nomic potential and interactions 

with timber and forest 

products markets in Norway. 

Scandinavian Journal of Forest 

Research, 21: 175-185. 

• Flere resultater fra prosjektet 

vil bli lagt ut på www.umb.no/ 

ina i løpet av våren 

Fakta om 

bioenergi 

Alt biologisk materiale kan 

i utgangspunktet brukes til 

energiproduksjon. Spennvidden går 

fra skogsflis til slakteavfall og fra halm 

til husdyrgjødsel. Biomasse brukt som 

brensel kalles biobrensel. 

Boligoppvarming ved bruk av bioenergi 

deles gjerne inn i punktvarme eller 

sentralvarme. Punktvarmeløsninger er 

ved bruk av pelletskamin eller vedovn. 

Sentralvarmeløsninger er mulig om 

man har et vannbåren system i boligen. 

Aktuelle løsninger er da pelletskjel, 

vedkjel eller fliskjel i større boliger. 

Biobrensel inngår i et naturlig kretsløp og 

er derfor klimavennlig eller klimanøytralt. 

Når vi brenner for eksempel ved vil det 

vokse nye trær der veden ble hugget, 

og disse fanger opp CO 2 

gjennom 

fotosyntesen. 

Kilde: Nobio 


NORKLIMA 

Ti år med forskning på 

Norges klima 

Etter nesten ti års virksomhet er klimaprosjektet RegClim nå avsluttet. 

Mye av arbeidet tas videre i det nye prosjektet NorClim sammen med 

andre deler av norsk klimaforskning. 

Sigbjørn Grønås, Trond 

Iversen, Eivind Martinsen 

For noen år tilbake presenterte 

Forskningsrådet en tenkt 

hendelse for en dag i 2030 da 

man blant annet så for seg at 

RegClim ville publisere nye 

uttalelser om klimaendringer i 

våre områder. Siden RegClim 

ble finansiert av Forskningsrådet, 

tok noen av oss dette 

- spøkefullt - som en garanti 

for at prosjektet ville bli usedvanlig 

langsiktig! Men der tok 

vi feil. Sammen med andre 

koordinerte prosjekt under 

Forskningsrådets program for 

klimaforskning - NORKLIMA - 

med mål å forbedre grunnlaget 

for vår viten om klimaendringer 

- ble RegClim avsluttet ved 

årsskiftet. Dette betyr ikke at 

NORKLIMA nedprioriterer 

denne viktige delen av klimaforskningen. 

I stedet opprettes 

det et nytt koordinert prosjekt 

som for en stor del skal erstatte 

de gamle prosjektene RegClim 

og NOClim, og til dels AerOz- 

Clim. 

NorClim 

Det nye prosjektet heter Nor- 

Clim, har en ramme på 15 millioner 

per år, og prosjektleder 

er professor Helge Drange ved 

Bjerknessenteret. Forskningsoppgavene 

i RegClim, med 

hovedmål å anslå framtidige 

klimascenarier for våre 

områder, går inn som den viktigste 

delen i det nye prosjektet. 

Mens RegClim formelt ble 

ledet av Meteorologisk institutt, 

ledes det nye prosjektet formelt 

av Bjerknessenteret, men 

ligger samtidig under det nasjonale 

samarbeidet om naturvitenskapelig 


som bærer navnet Norsk kli- 

“Prosjektet var større enn dette fra starten av, før 

de andre koordinerte prosjektene ble etablert. 

Prosjektet omfattet i begynnelsen det meste av klimaforskningen 

i Norge som utvikler og bruker numeriske 

klimamodeller.” 

masenter. Dette samarbeidet 

omfatter for tiden institusjoner 

i Bergen, Oslo og Tromsø. 

Starten i 1997 

RegClim startet midtveis i 1997 

med Trond Iversen, nå professor 

ved Meteorologisk institutt 

og Institutt for geofag, UiO, 

som prosjektleder. I tillegg 

ble det dannet en ledergruppe 

bestående av prosjektlederen, 

Eivind Martinsen - seniorforsker 

ved Meteorologisk institutt 

- og Sigbjørn Grønås, professor 

ved Geofysisk Institutt, 

UiB, som representerte klimaforskningen 

i Bergen. RegClim 

har de siste årene hatt et budsjett 

på vel 5 millioner i året. 

Prosjektet var større enn dette 

fra starten av, før de andre 

koordinerte prosjektene ble 

etablert. Prosjektet omfattet 

i begynnelsen det meste av 

klimaforskningen i Norge som 

utvikler og bruker numeriske 

klimamodeller. Antall forskere 

knyttet til prosjektet har variert 

mellom ca. 25 og 35. 

Usikkerhet knyttet til havstrømmer 

og partikkelforurensinger 

En viktig føring for prosjektet 

var at utslagene av globale 















NORKLIMA 

A Temperaturstigning B Temperatur, usikkerhet C Nedbørøkning D Nedbør, usikkerhet 

0 1 2 3 4 -1 -0.8 -0.6 -0.4 -0.2 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 

-30 -20 -10 0 10 20 30 -15 -10 -5 0 5 10 15 

Kilde: RegClim 

Klimaendringer beregnet med Bergen Climate Modell for CMIP2-scenariet når CO2 -mengden er doblet (TCR). Regionalt utsnitt, ikke nedskalert.Temperaturstigning (°C) og nedbørøkning (%) for 

eksperimentet med størst regional temperaturstigning vises i hhv. (A) og (C). Forskjellen mellom eksperimentene med hhv. størst og minst regional temperaturstigning vises for temperatur (B) og nedbør 

(D). For temperatur er signalet og forskjellen mindre i Skandinavia enn ellers i Europa. For nedbør er både signalet og forskjellen stor i Skandinavia og ellers i Europa. 

klimaendringers skulle beregnes for Norge 

med nok geografiske detaljer for deretter å 

kunne vurdere konsekvenser for natur og 

samfunn. Samtidig var det klart at klimaet 

i våre områder er unikt ved at klimaet er 

vesentlig varmere enn ved tilsvarende 

breddegrader andre steder på nordlige 

halvkule. Da RegClim startet, fryktet man 

at de varme havstrømmene i Atlanterhavet, 

som gir oss disse unike forholdene, 

kunne være svært følsomme for økt 

nedbør over De nordiske hav og økt tilrenning 

fra land som følge av global oppvarming. 

RegClim kunne ikke levere detaljerte 

klimabergninger for Norge uten å undersøke 

denne usikkerheten nærmere. En 

annen usikkerhet som RegClim har forsket 

på, er hvordan menneskeskapte partikkelforurensninger 

kan endre klimaet gjennom 

påvirkning av solstråling og skyer. Norges 

plass mellom det forurensede Europa og 

det relativt rene Arktis gjør at disse prosessene 

kan være viktig for Norges klima. 

modellene, men kun for et begrenset geografisk 

område. Denne metoden, som blir 

kalt dynamisk nedskalering, bruker data 

for sjøtemperatur, isutbredelse og for de 

åpne rendene til det geografiske området 

“RegClim utarbeidet ganske raskt 

detaljerte scenarier for Norge, våre nære 

havområder og Svalbard mot midten av 

det 21. århundret.” 

fra scenarier beregnet i de globale modellene. 

RegClim har også utviklet og benyttet 

en helt annen metode basert på statistiske 

relasjoner mellom storskala værmønstre 

og lokalt vær. Dette kalles empirisk nedskalering. 

I de senere faser har RegClim 

også utviklet og anvendt modeller med 

høy geografisk oppløsning for begrensede 

havområder, slik som Nordsjøen, til nedskalering 

av scenarier for havklimaet. 

Utvikling av klimamodeller 

Da RegClim startet, fantes det nesten ingen 

aktivitet med klimamodeller i Norge, men 

en betydelig erfaring med værvarslingsmodeller 

gjorde at modellvirksomheten 

kom fort i gang. Utvikling av klimamodeller 

sto derfor sentralt i RegClim. I tillegg 

til en modell for dynamisk nedskalering, 

ble det utviklet en egen global klimamodell 

ved miljøene i Bergen. Denne modellen 

kalles Bergen Climate Model (BCM) 

og består av en global havmodell utviklet 

i USA og en global atmosfæremodell 

Detaljerte klimascenarier 

RegClim utarbeidet ganske raskt detaljerte 

scenarier for Norge, våre nære havområder 

og Svalbard mot midten av det 21. århundret. 

Som grunnlag for scenariene ble det 

brukt resultater fra grovoppløste globale 

klimamodeller fra Max Planck’s Instituttet 

for meteorologi i Hamburg (MPI). Senere 

er beregningene komplettert med scenarier 

fra Hadleysenteret i Storbritannia (HAD) 

og MPI for slutten av hundreåret. For å 

regionalisere disse globale beregningne har 

RegClim utviklet og anvendt en regional 

klimamodell for atmosfæren med bedre 

geografisk oppløsning enn de globale 


Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen 

Trond Iversen, 

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo 

Eivind Martinsen, 

Meteorologisk institutt 


NORKLIMA 

utviklet i Frankrike. Det meste av egenutviklingen 

har bestått i koblingen mellom 

atmosfære og hav, havdelen og en modul 

for havis. På universitetet i Oslo ble klimamodellen 

ved NCAR, USA, videreutviklet 

til å inkludere prognostiske likninger 

for aerosoler og vekselvirkning mellom 

skyer og aerosoler (CAM-Oslo). BCM og 

CAM-Oslo er blitt brukt til å studere de to 

nevnte store kildene til usikkerhet i klimascenarier 

for vår region og mange andre 

regioner på jorda. 

Resultater 

Mange av RegClims resultater og vitenskapelige 

funn er beskrevet i artikler i Cicerone, 

og i tre enkeltstående brosjyrer. Den 

siste brosjyren fra høsten 2005 representerer 

ennå dagens kunnskap om klimaendringer 

i våre områder og tjener på 

mange måter som offisiell norsk kunnskap 

på området. Resultatene fra dynamiske 

nedskaleringer er også gjort tilgjengelige 

for andre forskningsprosjekter som studerer 

følgene de fysiske klimaendringene 

kan få for natur og samfunn. 

Ubeskjedent mener vi at det ikke er 

tvil om at RegClim har løftet norsk klimaforskning 

til en internasjonal standard når 

det gjelder den viktigste delen av denne 

forskningen: å anslå hvilke klimaendringer 

vi kan få under forutsetninger om økt 

innhold av drivhusgasser og partikler 

i atmosfæren. Det er publisert mange 

artikler i internasjonale vitenskapelige 

tidsskrifter, og prosjektet har bidratt med 

betydelige resultater både til IPCCs forrige 

rapport fra 2001 og til den nye som kom 

i begynnelsen av februar. Prosjektet har 

“Resultatene fra dynamiske 

nedskaleringer er også 

gjort tilgjengelige for andre 

forskningsprosjekter som studerer 

følgene de fysiske klimaendringene 

kan få for natur og samfunn.” 

bygd opp viktig infrastruktur, særlig i form 

av modeller for klimaberegninger og for 

avansert statistisk analyse. 

Formidling 

I tillegg til vitenskapelige resultater har 

RegClim lagt betydelig vekt på formidling 

til det norske folk. Brosjyrene er nevnt, 

som ikke minst har hatt betydning for 

undervisning om klimaendringer i den 

videregående skole. Mange avis kronikker 

og debattinnlegg er skrevet, men hovedtyngden 

av RegClims formidling har skjedd 

gjennom artiklene i Cicerone. De første 

årene hadde RegClim egne sider. Senere 

fikk vi sider i Cicerone merket Klima Prog, 

med bidrag også fra andre koordinerte 

prosjekt under Forskningsrådet. Til sist 

kom det nye klimaprogrammet NOR- 

KLIMA, og det ble sider med dette navnet 

i Cicerone. Antall sider har variert, de 

siste årene har NORKLIMA hatt 12 sider 

i hvert nummer. RegClim har ikke bare 

skrevet om egne resultater, men i betydelig 

grad også formidlet viktige milepæler i 

internasjonal forskning. 

NorClim overtar 

Med litt vemod må vi konstatere at pionerprosjektet 

RegClim er avsluttet. NorClim 

vil helt sikkert bli en flott arvtaker, som 

dels med nye folk og metoder og dels 

basert på kompetanse opparbeidet i Reg- 

Clim vil fortsette det gode arbeidet. Vi tror 

derfor at NorClim blir et nytt løft for norsk 

klimaforskning. Vi som var i ledelsen for 

RegClim takker for entusiastisk innsats fra 

samtlige medarbeidere. Videre takker vi 

fort fin respons på vår formidling. 

Takk for oss! 


NORKLIMA 

Havsirkulasjonsendringer i 

Arktis gjennom nåværende 

mellomistid 

Borekjerner fra havet omkring Spitsbergen viser store naturlige 

variasjoner i klimaet for Arktis gjennom de siste 10 000 år. 

Dorthe Klitgaard Kristensen og 

Nalân Koç, Tine Rasmussen, 

Marta Slubowska-Woldengen 

Instrumentelle observasjoner viser at 

Arktis har opplevd en kraftig oppvarming 

de siste tiårene og at sjøisen har 

minket betraktelig i den samme perioden 

(Cicerone 6-2004). Men instrumentelle 

observasjoner av oseanografiske 

forhold fra Arktis dekker kun en 

meget kort periode – om lag 50 år – og 

kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av 

mulige naturlige endringer i havsirkulasjonen. 

Et av spørsmålene som paleoklimaforskere 

stiller seg, er derfor hvordan 

fortidens havsirkulasjon i Arktis har 

endret seg under forhold kun påvirket 

av naturlige klimapådrivere. 

Sedimentkjerner fra havbunn utenfor 

Svalbard 

Transport av varme til Arktis skjer 

via atmosfæren og med havstrømmer. 

Vest-Spitsbergenstrømmen (figur 1) 

er en fortsettelse av Norskestrømmen, 

og en hovedbidragsyter til transport 

av varmt vann til Arktis. Det varme 

vannet stryker tett forbi Svalbards vestside 

før det dukker under det kalde 

overflatevannet i Polhavet og fortsetter 

som en strøm under overflatevannet på 

cirka 100 til 600 meters dyp. For å få 

kjennskap til fortidens havsirkulasjonsendringer 

har vi gjort detaljstudier av 

havbunnskjerner hentet fra de kystnære 

områder utenfor Svalbard (figur 1). 

Øygruppen har en kritisk beliggenhet 

i forhold til innstrømningen av varmt 

vann via Vest-Spitsbergenstrømmen 

KORTE TIDSSERIER. Instrumentelle observasjoner av oseanografiske forhold fra Arktis dekker kun en meget kort periode – om lag 50 år 

– og kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av mulige naturlige endringer i havsirkulasjonen. 

og er et nøkkelområde når det gjelder å 

kartlegge transporten av varmt vann til 

Arktis. Kjernene dekker den nåværende 

mellomistid og strekker seg cirka 11500 

kalenderår tilbake i tid (figur 2). Forskningsresultatene 

er nylig publisert i 

internasjonale tidsskrifter (blant annet 

lubowska m.fl., 2005) og gir den første 

pekepinn om havsirkulasjonsendringer 

rundt Svalbard de siste cirka 11500 

kalenderår. 

Forskningsresultatene som presenteres 

her, er oppnådd gjennom et samarbeidsprosjekt 

mellom Norsk Polarinstitutt, Institutt for 

Geologi ved Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret 

på Svalbard over de senere 

år. Samarbeidet vil fortsette under forskningsprosjektet 

‘SciencePub’ – som er ett av tre 

faneprosjekter for International Polar Year 

(IPY) i forskningsrådet. 

Foto: NOAA 


NORKLIMA 

Proksidata 

Rekonstruksjon av fortidens havsirkulasjon 

er basert på såkalte proksidata, og er 

tidligere beskrevet gjennom flere artikler i 

Cicerone (blant annet Sejrup m.fl., 2001; 

Hald m.fl., 2005). Proksidata er indirekte 

bestemmelser av fortidens miljøforhold, for 

eksempel temperatur og saltholdighet. De 

bygger på analyser av innholdet av ulike 

typer mikrofossiler eller deres geokjemiske 

sammensetning. For å gjenskape fortidens 

miljø, brukes kunnskap om de marine 

organismers utbredelse i dag og miljøforholdene 

de lever under i dag. Proksiene 

som vi har analysert i sedimentkjernene 

fra Svalbard, er faunavariasjoner av foraminiferer, 

både bunnlevende – bentiske – 

og gruppen som lever i de øvre vannmasser 

– planktoniske, samt stabile oksygenog 

karbonisotoper i skallene på foraminiferer. 

Især bunnlevende foraminiferer er viktige 

fordi de reflekterer endringer i den varme 

Vest-Spitsbergenstrømmen som strømmer 

langs havbunnen like vest for Svalbard. 

Figur 1. Figuren viser lokalisering 

av kjerner (svart firkant) i 

Hinlopenrenna (NP94-51) og 

Bellsundhola (JM02-440) ved 

Svalbard. Grå pil viser Vest- 

Spitsbergenstrømmen, som 

transporterer varmt vann inn i 

Polhavet. 

76 o N 

77 o N 

78 o N 

79 o N 

80 o N 

81 o N 

3000 

0 o 5 o E 

1500 

2000 

10 o E 

Polhavet 

0 

500 

Vest-Spitsbergen strømmen 

Hinlopenrenna 

NP94-51 

Bellsundhola 

JM02-440 

Van Mijenfjorden 

15 o E 

Svalbard 

200 

20 o E 25 o E 

Regionale endringer i havsirkulasjonen 

rundt Svalbard 

Vi har undersøkt to havbunnskjerner, én 

kjerne fra Hinlopenrenna som ligger nord 

for Spitsbergen, og en kjerne fra Bellsundhola, 

tatt fra et trau på kontinentalhyllen 

utenfor Van Miijenfjorden (Figur 1). 

Proksidataene fra begge havbunnskjernene 

er variasjoner i foraminiferarter, 

oksygenisotopsammensetning og innhold 

av materiale droppet fra isfjell. Figur 2c 

viser prosentinnhold av den bunnlevende 

foraminiferarten Elphidium excavatum 

som er analysert i begge kjerner og plottet 

mot tid i kalenderår før nåtid. De to kjernene 

viser generelt et veldig likt forløp over 

de siste cirka 11500 kalenderår. Likheten 

mellom de to kjernene betyr også at vi 

kan konkludere med at variasjonene vi 

observerer i kjernene, reflekterer endringer 

i den regionale havsirkulasjon rundt Svalbard. 

Hva betyr endringene i proksidataene? 

Foraminiferen Elphidium excavatum har 

i dag høy forekomst i Arktis, knyttet til 

områder hvor det er mye sjøis og lavere 

saltholdighet, det vil si i arktiske eller 

polare vannmasser. Den trives også nær 

breutløp hvor det er høyt innhold av finkornet 

materiale – breslam – i vannet. 

Våre data fra Svalbard viser at påvirkningen 

fra breene på Svalbard var på et minimum 

i perioden mellom 11 000 og 7000 

kalenderår før vår tid, siden Elphidium 

excavatum nesten ikke finnes i kjernene i 

denne perioden (Figur 2c). Arter som derimot 

forekommer i kjernene, antyder at 

både saltholdigheten og temperaturen var 

høyere den gang enn i dag, noe som sannsynligvis 

skyldes sterkere innstrømning av 

varmt atlantisk vann til Svalbard og Polhavet. 

For cirka 7000 år siden ble forholdene 

forverret. Dette antydes av den gradvise 

prosentstigningen i Elphidium excavatum 

fram til cirka 4500 kalenderår før vår 

tid. Etter cirka 4500 år før nåtid og fram 

til i dag er prosentinnholdet av Elphidium 

excavatum høyt sammenliknet med perioden 

før. Faunaendringene reflekter en 

gradvis avkjøling, som for cirka 5000 år 

siden nådde temperaturer som kan sammenliknes 

med situasjonen vi har i dag 

”Våre data fra Svalbard viser at 

påvirkningen fra breene på Svalbard 

var på et minimum i perioden 

mellom 11 000 og 7000 kalenderår 

før vår tid.” 

rundt Svalbard. Resultatene fra de marine 

kjernene kan sammenliknes med studier 

foretatt på land, som viser at breene på 

Svalbard var betydelig mindre enn i dag i 

perioden fra cirka 10000 til 6000 år siden, 

det vil si omtrent i samme periode som 

havvannet var varmere. Breene begynte å 

vokse igjen for cirka 5000 år siden, kort 

tid etter at havtemperaturen begynte å 

avta. 

Studier av havbunnskjerner viser også 

at mengden av is-droppet materiale har 

økt både i Hinlopenrenna og i Bellsundområdet 

de siste cirka 5000 kalenderår. 

Dette stemmer overens med en samtidig 

vekst i breene på Svalbard gjennom den 

samme perioden. 

Hva skyldes endringene i havsirkulasjonen? 

I tidlig holosen, for omkring 9000 år 

siden, var solinnstrålingen om sommeren 

åtte prosent høyere ved 80 grader nord 

sammenliknet med i dag (Berger, 1978) 

(Figur 2a), og sommertemperaturen i 

Arktis var cirka to grader celsius høyere 

enn i dag (Kutzbach and Guetter, 1986). 

Langs norskekysten viser andre proksidata 

fra marine sedimentkjerner at perioden i 

tidlig holosen var kjennetegnet av bedre 

klimatiske forhold. Basert på forskjellige 

typer data fra ulike kjerner, er det beregnet 

at overflatetemperaturen i Norskehavet 

om sommeren var cirka fire til to 

grader høyere enn i dag i tidlig holosen 

(bl.a. Andersen m.fl., 2004). Figur 2b viser 

et eksempel på beregning av sommeroverflatetemperaturer 

fra Vøringplatået (67 

grader nord) (Andersen m.fl., 2004) og 

viser høyere temperaturer i tidlig holosen 

fulgt av en gradvis avkjøling fram til cirka 

4000 kalenderår før nåtid, hvoretter temperaturen 

har ligget omtrent på dagens 

nivå. I motsetning til disse dataene, viser 

proksidata (foraminifer) kalde temperaturer 

i overflatevannet i kystnære områder 

langs den vestlige og nordlige del av Svalbard, 

mens bunnforholdene langs Svalbards 

vestlige (Bellsund) og nordlige (Hinlopenrenna) 

kystnære områder var under 

sterk innflytelse av atlantisk vann. Resultatene 

antyder dermed at oppvarmingen 


NORKLIMA 

Juli solinnstråling 

(W/m 2 ) 

August SST 

(ºC) 

500 

490 

480 

470 

460 

450 

440 

16 

14 

12 

A 

B 

sen holosen 

maksimum 

Vøringplatå kjerne 

HOLOSEN = nåværende mellomistid 

tidlig holosen 

gradvis 

stigning 

minimum 

E. excavatum 

perioder 

80ºN 

Figur 2. 

A: Varierende solinnstråling ved 80° (nordlige 

Svalbard) gjennom de siste 12 000 år (fra Berger 

1978). 

B: Overflatetemperatur for sommeren fra 

Vøringplatået, Norskehavet. Rekonstruksjon for siste 

12 000 år, basert på kiselalger (diatomeer, se bilde; 

svart strek = 0,01 mm) i havbunnskjerne. Pilene 

(rød og blå) indikerer temperaturendringer. 

C: Prosentinnhold av den bunnlevende 

foraminifer Elphidium excavatum, plottet mot 

alder, i to havbunnskjerner; fra Hinlopenrenna og 

Bellsundhola. Bilde av foraminifer ved siden av 

kurvene, hvit strek tilsvarer 0,1 mm. 

10 

8 

50 

C 

Hinlopenrenna kjerne 

% E. excavatum 

40 

30 

20 

10 

Bellsundhola kjerne 

0 

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 

Nåtid 

Alder, kalender år før nåtid 

av overflatevannet i Norskehavet 

og bunnvannet i grunnere 

områder av Polhavet i 

tidlig holosen kunne skje som 

en konsekvens av både høyere 

solinnstråling og sterkere 

innstrømning av atlantisk vann. 

Data fra havbunnskjernene 

viser, i tillegg til langtidsendringer, 

også indikasjoner 

på raske og kortvarige klimaendringer 

av tusen til hundreårs 

varighet. Noen av disse raske 

og kortvarige endringene i tidlig 

holosen er allerede kjent både 

fra Svalbard og andre marine 

klimaarkiver fra Norskehavet. 

Men ennå gjenstår å få bedre 

kartlagt og dokumentert disse 

gjennom resten av holosen i 

havbunnskjerner fra Svalbard. 

Nettopp disse endringene er 

spesielt viktige for å få innblikk 

i raske og kortvarige naturlige 

klimaendringer i Arktis som 

har skjedd før industriell, menneskelig 

påvirkning. 

Referanser 

• Andersen, C., Koc, N., Jennings, 

A. E. and Andrews, J. T. 

2004. Non-uniform response 

to the major surface currents 

in the Nordic Seas to insolation 

forcing: Implications for 

the Holocene climate variability. 

Paleoceanography, 19, doi: 

10.1029/2002PA000873. 

• Berger, A. L., 1978. Long-term 

variations of caloric insolation 

resulting from Earth’s orbital 

elements. Quaternary Research 

9 (2), 139-167. 

• Cicerone (temanummer) 

2004. Et varmere arktisk. Cicerone, 

6, 39 pp.. 

• Hald, M., Andersson, C., 

Ebbesen, H., Jansen, E., Klitgaard-Kristensen, 

D., Risebrobakkken, 

B., Salomonsen, 

G. R., Sejrup H. P. og Telford, 

R. 2005. Havtemperatur 

utenfor norskekysten de siste 

12 000 år. Cicerone, (3): pp.21- 

21. 

• Sejrup, H. P., Kristensen, D. 

K., Birks, J., Berstad, I., Bryn, 

P., Grøsfjeld, K, Haflidason, 

H., Mikalsen, G., Nordli, Ø. og 

Vikebø, J. 2001. Temperaturforhold 

langs Norskekysten gjennom 

de siste 400 år. Cicerone 

(NORPAST), (6): pp.19-21. 

• Kutzbach, J.E., Guetter, P.J., 

1986. The influence of changing 

orbital parameters and 

surface boundary conditions 

on climate simulations for the 

past 18 000 years. Journal of 

Atmospheric Science 43, 1726- 

1759. 

• Slubowska, M.A., Koç, N., 

Rasmussen, T.L., Klitgaard- 

Kristensen, D., 2005. Changes 

in the flow of Atlantic water 

into the Arctic Ocean since 

the last deglaciation: Evidence 

from the northern Svalbard 

continental margin, 80° N. 

Paleoceanography 20, PA4014, 

doi:10.1029/2005PA001141. 

Dorthe Klitgaard Kristensen 

(Dorthe@npolar.no) er forsker 

i maringeologi ved Norsk 

Polarinstitutt og har deltatt i 

NORPAST-2. 

Nâlan Koç 

(nalan.koc@npolar.no) er 

forsker i maringeologi ved 

Norsk Polarinstitutt og har deltatt 

i NORPAST-2. Nâlan er også 

leder av Polarklima gruppen 

ved Norsk Polarinstitutt. 

Tine L. Rasmussen 

(Tine.Rasmussen@ig.uit.no) er 

professor i maringeologi ved 

Institutt for Geologi, Universitetet 

i Tromsø. 

Marta Slubowska-Woldengen 

(marta.woldengen@npd.no) 

har vært stipendiat på UNIS, 

Svalbard og studert marine 

kjerner fra Svalbard. Hun jobber 

nå på Oljedirektoratet, Harstad. 

Alle tre er involvert i IPY 

prosjektet ’SciencePub’. 


NORKLIMA 

Smeltevatn og svekka 

havsirkulasjon 

Djupvassdanninga i dei nordiske hav vart dramatisk redusert 

ved fleire høve under siste istid, med globale klimatiske 

konsekvensar. Ny forsking tyder på at desse variasjonane har 

vore kopla til is og smeltevatn frå dei nordeuropeiske isdekka. 

Atle Nygård, Hans Petter Sejrup og 

Wim Lekens 

At Golfstraumen, som er ein del av den 

vertikale sirkulasjonen i verdshava, 

er viktig for klimaet vårt her i nord er 

velkjent. Vi veit òg at havområda våre 

er ein sentral lekk i dette globale sirkulasjonssystemet. 

Det er her det salthaldige 

vatnet frå Golfstraumen søkk etter at det 

er kjølt ned gjennom reisa nordover, og 

vert til nordatlantisk djupvatn som strøymer 

sørover att som ein understraum. 

Golfstraumen og djupvassdanninga spelar 

såleis inn på jordas varmebalanse og 

klima, sidan den vertikale sirkulasjonen 

(ofte kalla termohalin sirkulasjon) fraktar 

varme bort frå ekvator og mot polane. 

Endringar i sirkulasjonen i våre område 

kan difor endre det regionale og truleg òg 

det globale klimaet. Sjølv om Golfstraumsystemet 

er relativt stabilt i mellomistida 

vi lever i no, vert det vakta nøye av di dei 

klimatiske konsekvensane kan verte store 

med berre mindre endringar i intensiteten 

(sjå til dømes artikkel av Gammelsrød og 

Hjøllo i Cicerone 5-2005). 

GOLFSTRØMSYSTEMET. Endringar i sirkulasjonen i våre område kan endre det regionale og truleg òg det globale klimaet. 

Sirkulasjonssvikt i fortida 

Studiet av fortidas klima (paleoklima) 

har vist at det har vore raske og store klimaendringar 

i Nord-Atlanteren, endringar 

som er tett kopla mot endringar i 

djupvassdanninga. Under såkalla Heinrichhendingar 

gjennom delar av siste istid 

vart djupvassdanninga sterkt redusert. 

Desse hendingane hang saman med ein 

delvis kollaps av det nordamerikanske 

isdekket, som førte ein straum av isfjell ut 

i Nord-Atlanteren. At mengda isfjell var 

formidabel og truleg har fylt store delar av 

Nord-Atlanteren, kan ein lese ut frå sedimentkjerner 

henta frå havbotnen i området. 

Der finn ein avsett store mengder 

materiale som smelta ut frå isfjella i Heinrichperiodane 

(såkalla Ice Rafted Detritus 

eller IRD). Isfjella hadde sjølvsagt ei nedkjølande 

effekt, og smeltinga av isfjella 

tynna ut saltinnhaldet i overflatevatnet 

slik at det vart lettare og difor ikkje lenger 

kunne søkke. Dermed fuska djupvassdanninga, 

motoren i den termohaline sirkulasjonen, 

og varmt vatn slutta å strøyme 

nordover. Tilsynelatande enkelt, men forsking 

har også vist at store pulsar av smeltevatn 

frå det nordamerikanske isdekket 

har vorte tilført Golfstraumsystemet utan 

at ein har sett klimaeffektar som samsvarar 

med tilførselen. Ein stor smeltvasspuls 

for kring 14000 år sidan, som førte 

til ein global havnivåauke på 20 meter, er 

eit eksempel på dette. Der trur ein at ein 

del av vatnet som kom frå nedsmeltinga 

av det nordamerikanske isdekket, vart 

ført via Mississippi ut i Mexicogolfen, rett 

inn i kjernen til Golfstraumen. Det synes 

som eit paradoks at slike mengder smeltevatn 

ikkje fekk dramatiske konsekvensar 

for Golfstraumen, og i forlenginga av den 

– den termohaline sirkulasjon. Svaret kan 

liggje i at det ikkje er nok å tilføre mykje 

ferskvatn til Golfstraumen for å påverke 

han, kor vatnet vert tilført er óg viktig. 

Modellar støttar observasjonar 

At plasseringa er viktig for effekten har 

matematiske klimamodellar gått langt i å 

bekrefte. Dei syner at havsirkulasjonen kan 


NORKLIMA 

skifte brått ved ferskvasstilførsel, 

og den er spesielt kjenslevar 

for tilførsel i Nord-Atlanteren 

og Dei nordiske hav. Dette er 

”hovudbrytar”-prinsippet (sjå 

Dokken og Jansen sin artikkel 

i Cicerone 2-2002), når påtrykket 

passerer ein terskelverdi 

i desse kjerneområda vippar 

brytaren over og sirkulasjonsmønsteret 

endrar seg. Rimelegvis 

er dette eit forenkla bilete, 

tilbakekoplingsmekanismar 

kan auke eller minke effekten 

av ferskvasstilførsel, til dømes 

er auka førekomst av havis ein 

joker i denne rekneskapen. 

Paleoklimatisk forsking sikta 

mot å identifisere tilførsel av 

is og smeltevatn til havområda 

i nord har vorte meir aktuell 

ut frå kunnskapen vunne 

i modellforsøka. Ein har til 

dømes analysert materiale frå 

isfjell (IRD) i sedimentkjernar 

henta frå heile regionen, med 

mellom anna tilførselen av 

sediment til Nord-Atlanteren 

frå nord-amerikanske isfjell 

under Heinrichhendingane 

som inspirasjon. Ein finn IRD, 

men signalet med opphav i dei 

europeiske isdekka har vist 

seg å vere vanskelegare å tyde 

enn signalet frå Amerika. Dette 

kan vere av di dei europeiske 

isdekka ikkje kollapsa på same 

måte som det amerikanske, 

eller at isdekka var for små til å 

skape liknande mengder isfjell. 

Figur 1. Kart over Dei nordiske hava som viser tidsrom og utbreiing for dei største avvika i oksygenisotopar (δ 18 O), avvik som tyder på tilførsel 

av smeltevatn. Avviket er kalkulert som skilnaden mellom δ 18 O- verdien før hendinga tek til, til den største δ 18 O-verdien under hendinga. H2 

– H4 er Heinrichhendingar, då djupvassdanninga var sterkt redusert. Alder i 1000 år (ka) før notid. Pilene indikerer store dreneringsvegar for dei 

omkringliggande isdekka. Opne og lukka sirklar indikerer kjerner som har gått inn i grunnlaget for utrekning av avvika. Figuren er tilpassa frå Lekens 

m.fl., 2006. 

Oksygenisotopar indikerer 

smeltevatn 

Ein studie nyleg publisert frå 

Universitetet i Bergen (Lekens 

m. fl., 2006) synes å ha kome 

vidare med å identifisere tilførsel 

av smeltevatn under høgda 

av siste istid. Forskarane har 

granska kalkskalrestar frå foraminiferar 

(planktoniske organismar) 

funne i sedimentkjerner 

frå Dei nordiske hav. Når 

planktoniske organismar lagar 

skala sine, hentar dei byggjesteinar 

frå sjøvatnet dei lever i, og 

skalet si oppbygging gjenspeglar 

vatnet sin kjemi. Oksygen er 

bunde i skala, og forskarane 

analyserte forholdet mellom 

lette og tunge oksygenisotopar 

(mellom isotopane 16 O og 18 O). 

Forholdet mellom desse isotopane 

vert påverka av fleire 

faktorar. Blandinga i havet 

vert påverka av kor mykje vatn 

som er bunde opp i is på jorda 

og samansetninga i skalet vert 

påverka av sjøtemperaturen 

der organismen lagar skalet sitt. 

Forskingsarbeidet nyttar ein 

tredje effekt, som baserer seg på 

stor punkttilførsel av ferskvatn. 

Den lette oksygenisotopen ( 16 O) 

fordampar lettare frå havet enn 

18 

O, og nedbør er difor rikare 

på 16 O enn 18 O samanlikna 

med blandinga ein finn i havet. 

Denne ubalansen følgjer vatnet 

gjennom krinslaupet heilt til 

det vert blanda attende i havet. 

Arbeidshypotesen er at det 

vert eit lokalt utslag i overflatevatnet 

sin balanse av 16 O/ 18 O 

når mykje ferskvatn vert tilført 

eit havområde. Ferskvatnet 

(smeltevatnet) gjer at sjøvatnet 

inneheldt meir av den lette 16 O 

isotopen. Data frå Norskehavet 

stilt saman med tidligare publiserte 

data frå heile regionen 

viser lokaliserte lettisotopiske 

utslag/hendingar i visse periodar, 

som vist på Figur 1. Dei 

største lettisotopiske hendingane 

på den europeiske sida 

er lokalisert i den sørlege og 

nordaustlege delen av Norskehavet. 

Smeltevatn frå isdekka 

Ein omfattande del av det skandinaviske 

isdekket drenerte 

ut Norskerenna og munna ut i 

det sørlege Norskehavet, mens 

Barentshavsisdekket drenerte 

svært mykje is vestover, 

ut Bjørnøyrenna og inn i det 

nordaustlege Norskehavet. Ei 

mogleg tolking av resultata til 

Lekens er at dette er smelting 

av is som kom ut i havet etter 

desse rutene, gjerne med kollapsliknande 

ratar. Samstundes 

veit vi at isdekket strekte seg 

langt utover kontinentalhylla, 

noko som vil ha gjort det sårbart 

for rask utkalving dersom 

havnivået steig brått. Med ein 

slik forklaringsmodell ville ein 

forvente ein auke i IRD i dei 

same periodane, men dette er 

ikkje alltid tilfelle. Ei alternativ 

tolking som kan vere med 

å forklare manglande IRD, 

er at dette signaliserer tapping 

av bredemde sjøar. Slike 

bresjøkandidatar fanst truleg. 

For Nordsjøen sin del veit vi 

frå tidlegare granskingar at det 

skandinaviske og det britiske 

isdekket hang saman i Nordsjøen 

mellom Sørvest-Noreg 

og Skottland under siste istids 

maksimum. Ein konsekvens av 

dette er at dei store europeiske 

elvane som rann ut i Nordsjøbassenget, 

laga ein sjø sør for 

isdemninga, med overløp gjennom 

Den engelske kanalen. Når 

demninga gjekk sund, vil tappinga 

av bresjøen nordover ha 

ført store mengder ferskvatn ut 

i området der vi finn dei største 

lettisotopiske utslaga. Til no er 

prova for bredemde sjøar i Nordsjøen 

indirekte, tidskontrollen 

er usikker, men dei observerte 

lettisotopiske hendingane kan 

vere brikker i puslespelet. 


NORKLIMA 

Lett-isotopiske hendingar og den termohaline 

sirkulasjonen 

Dei lettisotopiske hendingane som indikerer 

ferskvatn er relativt tydlege, og dei 

er lokalisert i eller svært nær kjerneområdet 

for djupvassdanninga, nettopp der 

matematiske modellar seier at den termohaline 

sirkulasjonen har eit ømt punkt. 

Kan vi gå ut frå at dei dermed påverka 

djupvassdanninga? Som ein kan sjå på 

Figur 1, opptrer fleire av smeltevasspulsane 

under Heinrichhendingar (H2 – H4), 

då vi veit at djupvassdanninga var sterkt 

redusert. Det er mogleg at smeltevatnet 

kom ut i eit hav der sirkulasjonen allereie 

var kraftig bremsa, og dermed ikkje hadde 

særleg effekt. Ein annan hypotese er at 

smeltevatnet var med å lage oppbremsinga 

som påviseleg fann stad i desse periodane. 

Dei pulsane som ikkje fall saman med 

Heinrichhendingane har moglegvis større 

potensiale for å gje empiriske prov for 

at smeltevatn ført rett inn i Dei nordiske 

hava kan påverke sirkulasjonen. Desse 

spørsmåla er framleis utan svar, men som 

det vert arbeidd aktivt med, mellom anna 

ved Universitetet i Bergen gjennom programmet 

RAPID (Rapid Climate Change) 

som har støtte frå forskingsråda i Noreg og 

Storbritannia. 

Kjelder: 

• Lekens, W.A.H., Sejrup, H.P., Haflidason, 

H., Knies, J., and Richter, T., 2006, Meltwater 

and ice rafting in the southern Norwegian 

Sea between 20 and 40 cal. ka BP: 

implications for Fennoscandian Heinrich 

events: Paleoceanography 21, PA3013, 

doi:10.1029/2005PA001228. 

• Rahmstorf, S., 2002, Ocean circulation 

and climate during the past 120,000 years: 

Nature 419, 207-214. 

Rekonstruerer 

havstrømmer 

Rekonstruksjon av variasjoner i havsirkulasjonen langt 

tilbake i tid gir interessant informasjon om naturlige 

klimaendringer. Her presenteres en lovende metode basert 

på analyser av kalkskallet til organismer i sedimenter fra 

borekjerner. Metoden kan få betydning for studier av raske 

klimaendringer i fortiden. 

Birgitte F. Nyland, Trond Dokken 

og Svein Østerhus 

Lange observasjonstidsserier er av 

avgjørende betydning for klimaforskning. 

Det er kun gjennom analyser av lange 

tidsserier at man kan få bedre innsikt i 

naturlige klimavariasjoner. Slik kan en 

bedre forstå hvilke faktorer som virker 

inn på klimasystemet. Det fins imidlertid 

svært få lange klimatidsserier. Meteorologiske 

måleserier strekker seg over 

de siste 100 år, og svært få serier fra havet 

går særlig utover siste 50 år. Innenfor 

NORKLIMA har man i det koordinerte 

prosjektet NOClim jobbet med å forlenge 

etablerte tidsserier tilbake i tid ved å ta i 

bruk ulike metoder for å rekonstruere 

innstrømning av atlantisk vann til De nordiske 

hav. 

Strøm mellom Færøyene og Island 

Vi har sett nærmere på en av tre forgreininger 

som strømmer inn til De nor- 

• Stanford, J.D., Rohling, E.J., Hunter, S.E., 

Roberts, A.P., Rasmussen, S.O., Bard, E., 

McManus, J., and Fairbanks, R.G., 2006, 

Timing of meltwater pulse 1a and climate 

responses to meltwater injections: Paleoceanography, 

v. 21, PA4103. 

F 

N 

Atle Nygård 

(Atle.Nygard@geo.uib.no) er postdoc ved 

Institutt for geovitenskap, Universitetet i 

Bergen. 

Hans Petter Sejrup 

(Sejrup@geo.uib.no) er professor ved Institutt 

for geovitenskap, Universitetet i Bergen. 

Wim Lekens 

(Wim.Lekens@shell.ncom) er no geolog i 

Norske Shell, men var før stipendiat ved Institutt 

for geovitenskap, Universitetet i Bergen. 

GS04-138-17 

HM03-133-12 

GS04-138-21 

Alle forfattarane har vore knytt til prosjektet 

NORPAST-2. 

Figur 1. Liten boks: Oversiktskart over de tre innstrømningsgreinene av atlantisk vann til De nordiske hav (fra Østerhus m.fl., 2005). 

Stor figur viser forenklet skisse av atlantisk og arktisk vann i et profil fra kontinentalsokkelen nord for Færøyene. Gule sirkler 

symboliserer kjerneposisjoner. Bokser viser områder som blir nærmere studert ved bruk av paleodata. 


Dyp (m) 

Dyp (m) 

‰ P.S.U. 

CTD bunntemperatur (°C) 

Temperatur (°C) 

Mg/Ca temperatur (°C) 

NORKLIMA 

diske hav, nærmere bestemt den forgreining 

som strømmer nordover mellom Færøyene og 

Island (figur 1). Vannet knyttet til denne delen 

utgjør vel 40 prosent av det totale volumet av 

atlantisk vann som strømmer inn i De nordiske 

hav. Sedimentkjerner er hentet fra ulike 

dyp på kontinentalsokkelen nord for Færøyene. 

Kjernene er tatt i et snitt – eller profil 

– som er definert ved etablerte instrumentelle 

stasjoner (Østerhus m.fl., 2005). Dette profilet 

dekker utbredelsen av varmt atlantisk vann, 

både på havbunnen og i overflaten. Nord for 

Færøyene møter det varme og salte atlantiske 

vannet den kaldere og ferskere Østislandske 

strøm. På grunn av tetthetsforskjell og jordrotasjonens 

avbøyende kraft snur forgreiningen 

av det varme vannet seg østover for deretter 

å strømme nordover langs Norskekysten. 

Dette resulterer i at atlantisk vann får form 

som en kile over arktisk (intermediært) vann 

på skrå nordover opp mot overflaten (figur 

1). Der disse to vannmassene møter hverandre 

i overflaten, defineres et frontsystem – et 

skarpt skille i vannmassene - som blir kalt 

Island-Færøy fronten. Det er kjent at økende 

innstrømning av varmt atlantisk vann vil 

resultere i en brattere vinkel på grenseflaten 

mellom vannmassene: atlantisk vann vil da 

trenge dypere ned på kontinentalsokkelen 

ved Færøyene og/eller Island-Færøy fronten 

vil bevege seg sørover. Klarer vi å rekonstruere 

endringer i grenseflaten ved bunnen og 

i overflaten, har vi mulighet til å si noe om 

fortidens endringer i transport av innstrømmende 

vann og dets fysiske egenskaper. Vi vil 

i denne artikkelen vise hvordan vi kan bruke 

paleodata (data fra langt tilbake i tid) til å 

rekonstruere disse forholdene tilbake i tid. 

Varmt og kaldt vann ved bunnen 

Grenseflaten mellom varmt atlantisk vann og 

kaldt arktisk vann på kontinentalsokkelen 

kan bestemmes ved geokjemiske analyser av 

kalkskallet til mikroorganismer som lever der 

(bentiske foraminiferer). Forholdet mellom 

magnesium og kalsium (Mg/Ca) reflekterer 

temperatur i det omkringliggende vannet der 

disse organismene en gang dannet sitt skall. 

Temperaturforskjellen mellom arktisk og 

atlantisk vann er relativt stor - over 5 grader 

celsius. Overgangen fra kaldt arktisk vann til 

overliggende atlantisk vann er derfor tydelig 

reflektert i Mg/Ca i kalkskallet til organismene 

som lever på havbunnen (figur 2b). 

Analyser av Mg/Ca i kalkskall fra sedimentkjerner 

som i dag ligger i arktisk vann vil gi 

svar på om atlantisk vann tidligere har beveget 

seg dypere ned på kontinentalsokkelen. 

I dag ligger grensen mellom de to vannmassene 

på omtrent 300 meter. Resultater fra 

kjerner tatt på henholdsvis 500 og 650 meter 

viser relativt stabile konsentrasjoner med små 

variasjoner. Dette indikerer at disse lokalitetene 

ikke har vært influert av varmere atlantisk 

vann i et gitt tidsintervall (figur 3). En 

kjerne tatt fra et grunnere dyp på 450 meter 

viser derimot høyere variasjon i konsentrasjonene 

av Mg/Ca. Dette indikerer at atlantisk 

vann i større grad har vært i kontakt 

A 

B 

Mg/Ca mmol/mol 

C 

% Planktonisk foram 

D 

3,5 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,5 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

2 

1 

N01 N02 N03 N04 N05 N06 N07 N08 N09 N10 N11 N12 N13 N14 

1 

62,5 63 63,5 64 64,5 

1 

2 

62,5 63 63,5 64 64,5 

N01 N02 N03 N04 N05 N06 N07 N08 N09 N10 N11 N12 N13 N14 

2 

1 

Breddegrader 

3 

3 

3 

3 

C. lobatulus 

C. wuellerstorfi 

C. neoteretis 

O. umbonatus 

M. barleeanus 

N. pachyderma (dex.) 

N. pachyderma (sin.) 

T. quinqueloba 

G. bulloides 

Andre arter 

- - Mg/Ca N. pachyderma (dex.) 

Mg/Ca N. pachyderma (sin.) 

Figur 2. Instrumentelle data og paleodata hentet fra profilet nord for Færøyene. Boksen mellom figurer indikerer 

posisjonen til standard CTD stasjoner (N01-N14). 

a) Instrumentelle temperaturdata fra juni 1999. b) Mg/Ca i kalkskall i organismer på bunnen hentet fra overflateprøver 

ved hver stasjon i profilet. Økende Mg/Ca indikerer varmere temperatur. Heltrukken linje symboliserer CTD 

bunnvannstemperaturer tatt samtidig som prøvetaking. c) Fordeling av arter av kalkskallplankton i overflateprøvene 

fra ulike dyp på kontinentalsokkelen nord for Færøyene. Mg/Ca konsentrasjoner er omgjort til temperatur ved bruk av 

temperaturligninger fra Elderfield og Ganssen (2000) og von Langen m.fl. (2005) d) Instrumentelle saltdata fra juni 

1999. 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

-2 

12 

10 

8 

6 

4 


NORKLIMA 

TERMOMETER. Skallrestene av plankton blir brukt av klimaforskere for å studere hvordan havstrømmene varierte i fortiden. 

Foto: Scanpix 

med dette dypet. Resultatene fra denne 

kjernen indikerer en temperaturvariasjon 

på 3-4 grader (figur 3). Det er urealistisk 

at temperaturen ved bunnen i arktisk vann 

varierer med mer enn cirka en grad. En 

så stor variasjon kan derfor bare forklares 

ved innflytelse av atlantisk vann. Dypet for 

atlantisk vann varierer lite, dvs. bestemt 

av høyden på ryggen mellom Island og 

Færøyene på rundt 400 meter. Innstrømmende 

atlantisk vann er derfor i stor grad 

låst til dette vanndypet, noe som også våre 

paleodata bekrefter. 

Variasjoner ved overflaten 

Grensen mellom atlantisk og arktisk vann 

vil skrå oppover mot nord, og Island- 

Færøy fronten vil fremtre ved overflaten. 

Her observerer vi større variasjon tilbake i 

tid. Hver vannmasse har en karakteristisk 

sammensetning av ulike arter kalkskallige 

plankton (planktoniske foraminiferer, 

lever i de øvre 50-200 meter). Disse forskjellige 

artene har ulike preferanser når 

det gjelder næring, varmt/kaldt og saltere/ 

ferskere vann. Analyser av artsammensetningen 

i kjerner kan derfor si noe om hva 

slags vann som har dominert ved overflaten. 

I figur 2c er andelen av en art som 

lever i varmt vann ved cirka 50 meters dyp 

(rød kurve) dramatisk avtakende nord for 

stasjon 4, samtidig som andel av en typisk 

34 • Cicerone 1/2007 

kaldlevende art (blå kurve) øker. Dette 

gjenspeiler overgangen fra varmt atlantisk 

vann til kaldt arktisk vann fra sør mot 

nord (figur 2c). Også Mg/Ca i disse artene 

reflekterer dette mønsteret. Artene som 

lever ved omtrent 50 og 100 meter, viser 

en temperaturnedgang på henholdsvis 4 og 

2 grader nord for stasjon 4. Dette bildet 

er også tydelig illustrert i de instrumentelle 

dataene (figur 2a og 2d). 

“Hver vannmasse har en 

karakteristisk sammensetning av 

ulike arter kalkskallige plankton.” 

Fordelingen av en annen art (grønn 

kurve figur 2c) er knyttet til arktisk vann 

og kan relateres til Island-Færøy front 

posisjonen. Høy andel av denne arten vil 

derfor indikere nærvær av dette frontsystemet. 

Figur 2c viser en kraftig økning 

av denne arten nord for stasjon 9 (N09) 

og markerer posisjonen til Island-Færøy 

fronten. Også dette stemmer godt overens 

med hvor den er observert i instrumentelle 

data i dag. Fordeling av denne arten 

nedover i en kjerne vil kunne gi informasjon 

om endringer i posisjonen til Island- 

Færøy fronten tilbake i tid. I teorien vil 

altså endringer i innstrømningen av atlantisk 

vann resultere i endring av vannmassens 

tverrsnitt og i posisjonen av Island- 

Færøy fronten. Figur 4 viser utbredelse av 

denne arten i to kjerner som er plassert 

under frontposisjonen i dag (stasjon N08 

og N09 i figur 2). Kurvene følger samme 

mønster med en typisk variasjon over et til 

flere tiår (figur 4). Instrumentelle observasjoner 

av denne strømmen nord for Færøyene 

dekker kun de siste 15 årene. En modellkjøring 

av volumfluks i havstrømmen 

over Island-Færøy ryggen basert på instrumentelle 

observasjoner viser stor variasjon 

fra år til år gjennom de siste 50 år med 

lik trend som vi finner i signalet fra paleodataene. 

Lovende metode 

Den atlantiske multidekadiske oscillasjon 

(AMO) er en interessant variasjon som 

uttrykkes ved sjøtemperaturen i overflaten 

(SST) om sommeren nord i Atlanteren 

(Sutton og Hodson, 2005; figur 4). Svingningen 

er knyttet til variasjoner i den totale 

omvelting av vannmasser i Nord-Atlanteren, 

ofte kalt den termohaline sirkulasjon. 

Variasjonen av AMO er funnet ut 

fra instrumentelle data de siste 150 år og 

dekker da bare et begrenset antall sykluser.


Cassidulina neoteretis 

NORKLIMA 

Den gode korrelasjon mellom 

våre paleodata for Island- 

Færøy fronten og AMO 

indikerer at frontposisjon 

og innstrømmende atlantisk 

vann kan knyttes til variasjoner 

i SST og den thermohaline 

sirkulasjon (figur 4). 

Så langt viser våre resultater 

et stort potensial for 

å rekonstruere endringer 

i atlantisk vann langt tilbake 

i tid, både for styrken i 

innstrømningen og for egenskapene 

til vannet. Å rekonstruere 

posisjonen til Island- 

Færøy fronten kan hjelpe oss 

til å få en bedre forståelse 

for mekanismene som ligger 

bak innstrømning av atlantisk 

vann og om raske klimaendringer 

bakover i tid 

er knyttet til endringer i den 

termohaline sirkulasjon. 

Referanser: 

• Elderfield og Ganssen, Past 

temperature and d18O of 

surface ocean waters inferred 

from foraminiferal Mg/Ca 

ratios. Nature, 401, 458-461, 

2000. 

• Sutton, R.W. og Hodson, 

D.L.R., Atlantic Ocean Forcing 

of North American and 

European Summer Climate. 

Science, 309, 2005. 

• von Langen, P., Pak, P., 

Spero, H. og Lea, D., Effects 

of temperature on Mg/Ca in 

neogloboquadrined shells 

determined by live culturing. 

Geochem. Geosphys. Geosyst. 

doi:10.1029/2005GC000989, 

2005. 

• Østerhus, S., Turell, W.R., 

Jónsson, S. og Hansen, B., 

Measured volume, heat and 

salt fluxes from the Atlantic 

to the Arctic Mediterranean. 

Geophysical Research Letters, 

Vol. 32, doi:10.1029/ 

2004GL022188, 2005. 


Melonis barleeanus 

1,4 

1,3 

1,2 

1,1 

1 

0,9 

0,8 

Dyp (cm) i GS04-138-17 

0 10 20 30 40 50 

GS04-138-17 

HM03-133-12 

GS04-138-21 

1ºC 

0 5 10 15 20 

I dag 

1900 

Dyp (cm) i 

År 

GS04-138-21 og HM03-133-12 

Figur 3. Mg/Ca i kalkskallet til organismer på havbunnen fra tre kjerner fra henholdsvis 465 (GS04-138-17), 540 (HM03-133-12) og 652 (GS04-138-21) 

meter vanndyp. Mg/Ca resultatene i kjerne GS04-13-21 og HM03-133-12 er basert på Melonis barleeanus, mens Mg/Ca data i kjerne GS04-138-17 er 

hentet fra Cassidulina neoteretis. Artene har ulik temperatursensitivitet og er derfor plottet på ulike akser. Kurvene er plottet mot hverandre slik at de 

viser lik temperaturvariasjon (pil indikerer 1 grad celsius). Plassering av disse kjernene i forhold til grensen mellom atlantisk og arktisk vann er illustrert 

i figur 1. 

Figur 4. Fordeling av en 

planktonart som er knyttet 

til arktisk vann og Island- 

Færøy fronten (Turborotalita 

quinqueloba) i kjerner 

fra stasjon NO8 (oransje 

kurve, HM03-133-09) og 

stasjon N09 (rød kurve, 

HM03-133-10). AMO-indeks 

er plottet med blå kurve. 

Indeksen er gjennomsnittet 

av indeksverdi fra mai til 

september glattet med 5 år. 

1,26 

1,2 

1,14 

1,08 

1,02 

0,96 

0,9 

Birgitte F. Nyland 

(Birgitte.Nyland@bjerknes.uib.no) er stipendiat 

ved Bjerknessenteret for klimaforskning og 

Institutt for geovitenskap ved UiB og arbeider 

med rekonstruksjoner av klimaserier. Har deltatt 

i prosjektet NOClim under NORKLIMA. 

Trond Dokken 

(Trond.Dokken@bjerknes.uib.no) er seniorforsker 

ved Bjerknessenteret og arbeider 

blant annet med raske klimaendringer i fortiden. 

Har deltatt i prosjektet NOClim under 

NORKLIMA. 

Svein Østerhus 

(Svein.Osterhus@bjerknes.uib.no) er seniorforsker 


og arbeider blant annet med variasjoner i havsirkulasjonen 

i Nord-Atlanteren. Har deltatt i 

prosjektet NOClim under NORKLIMA. 


A-Blad 



Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 




Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 5500 

ISSN 0804–0508 



Lær mer om klima på 


CICERO Senter for klimaforskning tilbyr 

en rekke ressurser for deg som vil lære 

mer om klima eller holde seg oppdatert på 

fagområdet. 


Nå kan du spørre en klimaforsker ved 

CICERO Senter for klimaforskning om 

alt du måtte lure på om klimaspørsmålet. 

Kan CO 2 

-lagring redde verden fra global 

oppvarming, eller vil USA endre sin skepsis 

til å redusere utslipp av klimagasser? 

Allerede har over hundre personer fått 

svar på sine spørsmål. 

www.cicero.uio.no/sporsmal/ 

Nyhetsbrev om klima 

CICEROs nyhetsbrev på epost kan være 

nyttig for lærere som ønsker å holde seg 

oppdatert om nasjonal og internasjonal 

klimaforskning og 


Nyhetsbrevet gir en oversikt over norske 

og utenlandske nettavisers daglige dekning 

av klimaspørsmål. Abonnement er gratis 

og nyhetsbrevet sendes ut et par ganger i 

uka. 

www.cicero.uio.no/whatsnew/ 

Temasider: 

Hva er klimaproblemet? 

På disse sidene finner du en kort innføring 

i klimaproblemet: Hvorfor endrer klimaet 

seg, hva blir konsekvensene, og hva kan 

vi gjøre? Her finnes dessuten lenker til 

ytterligere informasjon hvis du vil vite mer 

om et spesielt område. 

www.cicero.uio.no/abc/ 

Klimaleksikon 

Du kan lære deg det grunnleggende om 

klima - eller gå i dybden om emnet på den 

norske versjonen av det internasjonale 

klimaleksikonet ESPERE. Bruk CICEROs 

stikkordliste for å finne temaet du vil vite 

mer om! 

www.cicero.uio.no/webnews.asp?id=10597 

Klimakalender 




MEETING ON TACKLING CLIMATE CHANGE: AN APPRAISAL OF 

THE KYOTO PROTOCOL AND OPTIONS FOR THE FUTURE: 

30. - 31. mars 2007. Haag, Nederland. 

http://www.eel.nl 

26TH SESSION OF THE INTERGOVERNMENTAL 


4. mai 2007. Bangkok, Thailand. 


EWEC 2007 EUROPEAN WIND ENERGY CONFERENCE 

AND EXHIBITION: 

7. - 10. mai 2007. Milano, Italia. 

http://www2.ewea.org/ 

THIRTEENTH CONFERENCE OF THE PARTIES TO THE UNFCCC 

AND SECOND MEETING OF THE PARTIES TO THE KYOTO 

PROTOCOL: 

3. - 14. desember 2007. Sted ikke bestemt. 



Sikkert og bevist 

CICERO-forskarane Gunnar Myhre og Terje Berntsen 

er to av forfattarane bak andre kapittel i FNs 

klimapanels siste rapport. 

- Rapporten har bekrefta det dei fremste klimaforskarane 

har visst i tjue år, seier Gunnar Myhre. 


Hovedfunn fra FNs klimapanel 

Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av 

klimagasser har forårsaket mesteparten av den 

globale temperaturøkningen de siste 50 årene. Det 

konkluderer FNs klimapanels (IPCC) med i sin 

fjerde hovedrapport om observerte og framtidige 



Markant skifte i klimadebatten i USA 

Etter at demokratene overtok flertallet i Kongressen 

har fokuset på global oppvarming økt markant. 

Demokratene har satt utslippskutt på sin liste over 

prioriterte oppgaver for Kongressen de neste to 

årene, skriver CICERO-forsker Guri Bang i USA. 

http://www.cicero.uio.no/webnews.asp?id=10767

Norsk tidsskrift for klimaforskning • Nr 2 april 2007 • Årgang 16 • CICERO Senter for klimaforskning • www.cicero.uio.no 

Komplisert 

kvotesystem 

EU-borgere lite 

opptatt av klima 

Norges isbreer 

minker kraftig 

Grønn strøm 

i India 

Bioenergi i Kina 

Inneluft som 

dreper 

Bio avhengig 

av rammevilkår 

Få orkaner i 2006 

Debatt: 

Arktisk forskning 

Kronikk: 

Myndighetene 

må på banen 

Side 4 

Side 6 

Side8 

Side 10 

RENERGI: 

Sammen for energi 

Side 12 

Side 14 

Side 16 

Side 18 

Side 19 

Side 22 

Side 20 

Grønn framtid med 

bioenergi 


Mindre usikkerhet – 

også om naturlige pådriv 

Første delrapport i FNs klimapanels fjerde hovedrapport er 

klar. Konklusjonene er preget av mindre usikkerhet og bedre 

observasjoner, metoder, modeller og forståelse. Og naturens 

eget bidrag til den globale oppvarmingen er mindre enn 

menneskets. 

Side 24 

Foto: Scanpix 

Både India og Kina har 

satt bruk av ny fornybar 

energi på dagsorden. Den 

kinesiske regjeringen 

har gitt utvikling av 

bioenergi topprioritet. 

Også India satser på 

utviklingsprosjekter der 

miljøvennlig strøm gir et 

velkomment bidrag til den 

lokale energiforsyningen. 

Biomasse er ikke bare 

viktig for utviklingsland. 

UMB-forsker Erik Trømborg 

og medforfattere skriver 

at klimaeffekter og Kyotoforpliktelser 

vil tvinge fram 

økt satsing på fornybar 

energi i Norge. 


Innhold 

Synspunkt: Biffen og klimaendringene .. 3 

Vil gi bort klimakvotar ............................... 4 

Nytt nettsted om fornybar energi ............... 5 

6 

RENERGI 

Lærer energi av hverandre .................................... 22 

22 

Energi- og miljøspøsrmål lite viktig 

for EU-borgere ............................................... 6 

Norges isbreer minket kraftig i 2006 ........ 8 

NORKLIMA 

Grønn strøm til landsbygda i India ............ 10 

6 

Mindre usikkerhet – også om 

naturlige pådriv ............................................ 24 

26 

Kina må tenke stort, og handle smått ...... 12 

Nye modeller med mulighet for detaljer .......... 25 

Inneluften i Kina dreper ............................... 14 

Politikerne avgjør utviklingen av 

bioenergi i Norge ............................................ 16 

Hvor ble det av orkanene? ........................... 18 

14 

Har studert fortidens klima i Norge ................... 26 

Partikler gir mindre avkjøling enn 

tidligere antatt ........................................................ 27 

Opptil én meter havstigning langs Norskekysten 

innen år 2010 .......................................................... 29 

29 

DEBATT: Gi lokalbefolkningen plass 

i arktisk forskning ........................................... 19 

Klimaendringer påvirker marine økosystemer ... 32 

Hvor gode er framskrivningene av klimaet? .... 34 

32 

KRONIKKK: – Myndighetene må på banen .. 20 

18 

Cicerone 2/07 

Redaksjon: 


Pål Prestrud 




Formgivning: 

Tone Veiby 


2. april 2007 







for NORKLIMA-sidene 

er forskningssjef Knut H. 

Alfsen. Hans Otto Haaland er 














Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 





Synspunkt 

Biffen og klimaendringene 

Biffen har fått en framtredende plass i norsk klimadebatt. Nærmest på lik linje med ”Carbon Capture and Storage”, eller 


-håndtering som det er blitt kalt på norsk, er mindre biffspising av flere framhevet som et viktig 

utslippsreduserende tiltak. Det kan trygt kalles et særnorsk fenomen. I hvert fall har ikke jeg som prøver å følge med på 

hva som skjer på klimafronten internasjonalt fått med meg at mindre biffspising skaper problemer for forhandlingene om 

videreføring av Kyoto-protokollen, eller er et tema i den intense pågående klimadebatten i USA. 

Her forleden dristet jeg meg til å ta VGs klimatest, som er utarbeidet i samarbeid med 

Vestlandsforskning og Grønn Hverdag. Med lett skrekkblandet fryd satte jeg meg foran 

PCen. Nå skulle det endelig avgjøres på objektivt vitenskapelig grunnlag om jeg var en 

klimaversting eller en klimabesting. Det første spørsmålet lød: Hvor ofte spiser du kjøtt til 

middag? Tenkte jeg det ikke! Det var kjøtt generelt og ikke bare biffen som var problemet. 

Med et snev av dårlig samvittighet tenkte jeg på salamibrødskiven jeg hadde liggende 

i matpakken i sykkelvesken. I kjent Gilde-stil besto den nok av lite kjøtt og mye fett. Var 

animalsk fett også et problem for klimaet, og ikke bare for mine blodårer og min helse? 

Tenk om det var tilfelle, da kunne vi slå to fluer i en smekk: mindre fett og kjøtt bedrer 

helsen og redder klimaet. Kosthold, livsstil, slanking og miljø på en gang! 

“Det personlige ansvaret 

må først og fremst komme 

til uttrykk gjennom å 

bidra til å skape et politisk 

handlingsrom for bruk av 

virkemidler som vi vet vil 

monne.” 

Men egentlig var det jo middager VG-testen spurte om. Som ivrig jeger fyller jeg opp fryseboksen med hjortekjøtt om 

høsten. Det blir det mange kjøttmiddager av. Ville testen vise at jeg var en klimaversting av den grunn? Riktignok hadde 

jeg kjørt langt med bil for å hente hjortekjøttet på Hitra, og selv om hjortene av og til sniker seg ut for en godbit på jorder 

gjødslet med kunstgjødsel og annen styggedom, kan de da umulig bidra mye til klimaproblemet. Eller hva med den 

saueskrotten jeg av og til kjøper med meg når jeg jakter på Hitra? Er den et problem også? Noe må man jo spise. 

Fisk kan jo ikke være et klimavennlig alternativ. I følge en ny undersøkelse har en stor andel av fisken som selges i 

butikkene i Tromsø vært en flytur innom Kina på veien fra Barentshavet til frysedisken i Tromsø. Kanskje løsningen er å bli 

vegetarianer? Men da må vi for all del unngå drivhusdyrkede norske tidlig-tomater, for ikke å snakke om ris (rismarker er 

en av de største utslippskildene av den sterke klimagassen metan) som er transportert halve jordkloden rundt. Ja, hva er 

egentlig klimavennlig mat? Det aner meg at forvirringen og frustrasjonen med påfølgende apati og handlingslammelse er 

like rundt hjørnet. 

Et budskap som til stadighet har vært fremme i klimadebatten i Norge den siste tiden er at det er din atferd og ditt eget 

personlige ansvar å redde klimaet. Ikke spis kjøtt, parker bilen i garasjen for godt, og tilbring sommerferiene på altanen 

din, eller i hagen din. Du og miljøet blir hva du selv gjør det til. Klimaproblemet løses av summen av alle de personlige 

valgene du selv og andre har ansvaret for å ta. En slags ultra liberalistisk holdning. Dersom dette alene er strategien 

er jeg redd det går med klimaproblemet som med fedmeproblemet i den vestlige verden: det bare øker på tross av 

alle gode råd vi overøses med. Det burde være innlysende at det er andre virkemidler og tiltak som skal til for å oppnå 

det store omfanget på utslippsreduksjonene som er nødvendig, og som det trolig er lettere å få på plass, enn å legge 

ansvaret hos sluttbrukeren. All heder og ære til dem som reduserer sitt forbruk etter personlige valg, de er viktige som 

modeller og påvirkere, men man skal være passe naivt anlagt dersom man tror at det vil være mulig å få til betydelige 

utslippsreduksjoner på den måten. Det personlige ansvaret må først og fremst komme til uttrykk gjennom å bidra til å 

skape et politisk handlingsrom for bruk av virkemidler som vi vet vil monne. 

Hvordan gikk det så med min VG-test? Jeg endte opp som en klimamidling – det vi si sånn midt på treet. Jeg 

må selge min bensinslukende Caravelle dersom jeg skal klatre på listen mot klimabesting. Heldigvis 

husket jeg på at jeg hadde syklet den dagen jeg tok testen, og at det sannsynligvis oppveide for de ekstra 

klimagassutslippene de to skivene med salami i matpakken min hadde bidratt til. Da kunne jeg spise dem 

med god samvittighet likevel - så lenge jeg bare tenkte på klimaet og ikke på vekta og helsen da. 



Vil gi bort klimakvotar 

Regjeringa la i mars fram eit forslag til nytt kvotesystem. 

– Forslaget er eit forsøk på å balansere kostnadseffektivitet 

med konkurranseevne, og det er komplisert, meiner CICEROforskar 



Regjeringa ønskjer at 92 prosent av 

klimakvotane til eksisterande, landbasert 

industri skal delast ut gratis. Prosentdelen 

baserer seg på utsleppa frå 1998 

til 2001. Dei resterande åtte prosentane 

må industrien betale for, viss ein ikkje 

reduserer utsleppa tilsvarande. Dersom 

EØS-avtalen tillet det, vil ein fjerne CO 2 

- 

avgifta for kvotepliktig landbasert industri. 

Petroleumsindustrien må derimot finne 

seg i å betale for utsleppa sine sjølv. Den 

samla utsleppskostnaden skal vidareførast 

på tilnærma dagens nivå – men med 

kvotar, og ei justering av dagens CO 2 

- 

avgift. 

Konkurranseevne 

– Ideelt sett burde kvotetildelinga vere 

basert på auksjon, styrt av eit statleg organ. 

Slik ville alle betale for utsleppa sine, og 

gjennom handel med kvotar ville dette gi 

ei effektiv løysing. Prisen ville reflektere 

marginalkostnaden ved utsleppsreduksjon, 

altså kostnaden ved å redusere utsleppa 

med ein ekstra eining, seier Asbjørn Torvanger. 

Men hadde regjeringa vedtatt ei slik 

løysing, ville norsk produksjon blitt dyrare 

enn i dag. 

– Regjeringa foreslår ikkje dette fordi ein 

er redd for å tape konkurranseevne, sidan 

EU opererer med gratiskvotar. Andre 

handelspartnarar har berre ei svak eller 

inga klimaregulering av industrien. 



for klimaforskning (s.i.pileberg@cicero.uio.no). 

Ny industri som blir etablert i Noreg, vil 

ikkje få tildelt gratiskvotar, ifølgje regjeringas 

forslag. Eksisterande verksemder vil 

derfor ha eit konkurranseføretrinn. Unntaket 

blir for gasskraftverk: Det skal setjast 

av ein gratiskvotereserve som blir tilgjengeleg 

for gasskraftverk som baserer seg på 

reinsing. 

Etter 2012 

Tanken ved gratiskvotesystem er som 

regel at verksemder blir tildelt færre 

kvoter enn dei treng for å dekke utsleppa 

sine. Dermed må dei anten gjennomføre 

utsleppsreduserande tiltak i eiga verksemd, 

eller dei må kjøpe kvotar på marknaden. 

Dersom dei kuttar i utsleppa slik at dei 

får kvotar til overs, kan dei selje desse til 

andre. 

Dersom regjeringas forslag blir vedtatt, 

vil det gjelde frå 2008 til 2012. Torvanger 

påpeikar at kor effektivt systemet blir, også 

er avhengig av vedtaka som blir gjort for 

perioden etter 2012. 

Dersom ein vedtar at omfanget av 

gratiskvotar då skal basere seg på utslepp 

mellom 2008 og 2012, er dette problematisk. 

– Viss ei verksemd trur at dette vil bli tilfelle, 

vil verksemda sine insentiv til å 

redusere utsleppa mellom 2008 og 2012 

vere mindre enn elles. Då vil jo relativt 

større utslepp i denne perioden gjere at 

ein får lov til å sleppe ut meir gratis i neste 

omgang. 

– Best for dei verste 

Asbjørn Aaheim, også han forskar ved 

CICERO, problematiserer regjeringas 

forslag fordi det gir fordelar til dei verksemdene 

som har tenkt lite på miljøet 

tidlegare. All landbasert industri får 

gratiskvotar basert på utsleppa sine 

mellom 1998 og 2001, og dei som sleppte 

Kvoteforslaget 

• Eit norsk kvotesystem vart innført 

i januar 2005. Kvotesystemet skulle 

gjelde i perioden 2005-2007, som 

også er første periode i EU sitt 

kvotesystem. Regjeringa la tidleg i 

mars fram eit forslag til fordeling av 

kvotar i andre periode av kvotesystemet, 

som fell saman med Kyotoperioden 

2008-2012. 

• I forslaget skal 92 prosent av klimakvotane 

delast ut gratis til landbasert 

industri. Prosentdelen er basert 

på utsleppa i perioden 1998-2001. 

Oljesektoren og ny industri får ikkje 

gratiskvotar. Unntaket er nye gasskraftverk 

som baserer seg på reinsing. 

• Forslaget er no ute på høyring. 1. 

juli skal det framleggast ein tildelingsplan, 

Nasjonal allokeringsplan 

(NAP), som fastlegg den samla 

kvotemengda Noreg vil tilføre EUs 

kvotemarknad når vi koplar oss opp 

mot EUs system. 

ut mest, får flest kvotar. 

– Forslaget er mest gunstig for dei som har 

forureina mest til no. Dei som har vore 

flinke til å tenke på miljøet tidlegare, får 

ein mindre sjanse til å tene pengar enn 

andre, seier Aaheim. 

Likevel meiner han at forureinande 

industri ikkje kan klandrast fordi industrien 

berre har halde seg til gjeldande lover 

og reglar. 

Han trur ikkje regjeringa ville turt å 

basere ordninga på utrekningar om kor 


AUKSJONERING. CICERO-forsker Asbjørn Torvanger mener at utslippskvotene ideelt sett burde vært auksjonert bort og ikke 

delt ut gratis til forurensende industri. 

mykje kvar enkelt verksemd burde sleppe 

ut. 

– Om dei skulle prøve på dette, ville 

dei vandre ut i ei stor smørje, og dei ville 

møte store protestar frå industrien. Det er 

vanskeleg å samanlikne bedrifter på den 

måten, seier Aaheim. 

Kraftbransjen 

Asbjørn Torvanger peikar på ein annan 

type forskjellsbehandling som gratiskvotar 

kan føre til: 

Den delen av europeisk kraftbransje 

som bruker fossilt brennstoff i produksjonen, 

for eksempel kolkraftverka, nyt 

godt av ei slik løysing. Når CO 2 

-utslepp får 

ein pris, stig marginalkostnaden i produksjonen, 

altså kostnaden ved å produsere 

ein ekstra eining. Marginalkostnaden er 

uavhengig av om bransjen får gratiskvotar 

eller ikkje. I kraftmarknaden vil ein auke i 

verksemdene sine marginalkostnader føre 

til at kraftprisen går opp. 

Når bransjen så blir tildelt gratiskvotar, 

kjem dette inn som ei ekstra inntekt. Sjølv 

om gratiskvotane ikkje endrar marginalkostnaden 

i ei verksemd, kompenserer 

dei likevel for auka kostnader. Verksemda 

blir sitjande att med ein stor gevinst som 

andre næringar ikkje får. Dette kallast 

”windfall profits”. 

Konkurranseutsett industri må, på 

den andre sida, halde seg til eit prisnivå 

bestemt på verdsmarknaden, og kan ikkje 

velte kostnaden over på forbrukarane. 

– Annan industri ser det som urettferdig 

at gratiskvotesystemet skal ha ein så sterk 

omfordelingseffekt, seier Torvanger. 

Auksjonering 

Han kan ikkje seie kor store utsleppsreduksjonar 

den norske regjeringas forslag vil gi. 


– Dette vil krevje modellanalyse. 

Kyoto-protokollen har lagt eit tak for 

kor store utslepp EU og Noreg kan ha. 

Utsleppa frå det norske kvotesystemet 

vil avhenge av kvoteprisen som blir 

realisert i marknaden og marginal 

reinsekostnad i kvar bedrift, seier forskaren. 

– Er der noko regjeringa kunne gjort 

annleis, slik du ser det? 

– Dei kunne ha lagt opp til auksjonering 

av ein viss del av kvotane. Dette 

blir ikkje gjort i dag. I tillegg kunne 

dei ha inkludert fleire bransjar i kvotesystemet. 

Oljebransjen kunne ha blitt 

inkludert fullt ut. 

Likt EU 

Systemet den norske regjeringa har 

foreslått, er nokså likt EUs kvotesystem. 

Det norske er noko strammare, 

men til gjengjeld har utsleppa i Noreg 

sidan 1990 auka meir enn i EU. 

Ein annan skilnad er at medan 

Noreg baserer omfanget gratiskvotar på 

tidlegare utslepp, har EU basert seg på 

prognoser for framtidas utslepp. 

Velkomsten det norske forslaget 

har fått, har vore blanda: Norsk Industri 

var fornøgde, men påpeika at det 

vil bli vanskeleg for nye verksemder å 

etablere seg. SVs Ingvild Vaggen Malvik 

har karakterisert miljøvernministerens 

kvotesystem som syltynt, medan 

Norges Naturvernforbund meiner verksemder 

bør betale for kvotene. Norske 

Skog er skuffa over at forslaget ikkje 

omfattar treforedlingsindustrien, og 

Oljeindustriens Landsforening (OLF) 

er misfornøgd med ikkje fullt ut å bli 

inkludert i kvotesystemet. 

Nytt nettsted 

om fornybar 

energi 

Det nye nettstedet 

fornybar.no skal bidra til økt 

kunnskap om fornybar energi 

og innholdet er forklart så 

enkelt at nettstedet kan 

brukes av alle. 

Nettstedet er et samarbeidsprosjekt 

mellom Forskningsrådet, Innovasjon 

Norge, Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) og statsforetaket Enova. Alle 

samarbeidspartnerne bak fornybar.no er 

enige i at satsingen på fornybar energi bør 

få større oppmerksomhet i samfunnsdebatten. 

– Regjeringens klimapolitikk og satsing 

på miljøvennlig energi forutsetter god 

kunnskap i befolkningen. Med fornybar. 

no og den trykte utgaven i bokform ”Fornybar 

Energi 2007” har vi lagt et solid 

faglig grunnlag for undervisning, politikk 

og samfunnsdebatt, sier avdelingdirektør 

Marit Lundteigen Fossdal i NVE. 

– Ikke minst er ny kunnskap viktig for å 

få ned kostnadene. Norge må satse mer 

på teknologiutvikling, pilottesting og kommersialisering 

av nye miljøvennlige energiløsninger, 

sier avdelingsdirektør Kirsten 

Broch Mathisen i Norges forskningsråd. 

Forskningsrådet mener innsatsen på energiforskning 

og utvikling av fornybar energi 

og energieffektivisering bør fordobles. 

– Fornybar energi effektivt brukt er viktigste 

kriterium i en miljøvennlig energiomlegging. 

I så måte er boken og nettstedet 

viktige elementer i oppbyggingen av kunnskap 

om fornybar energi, sier administrerende 

direktør Eli Arnstad i Enova. De som 

besøker fornybar.no vil se at det allerede 

finnes løsninger som er effektive og kan 

tas i bruk i dag. 

– Gjennom fornybar.no har vi nå en unik, 

oppdatert oversikt om relevant energiteknologi, 

markedet og aktører. Vi ser spennende 

vekstmuligheter for norsk næringsliv 

innenfor denne sektoren, sier divisjonsdirektør 

Hans Martin Vikdal i Innovasjon 

Norge, som understreker at når den engelske 

versjonen foreligger vil den bli et spesielt 

viktig verktøy for Innovasjon Norges 

internasjonale kontorer i deres arbeide med 

å profilere norske aktører på dette området. 

Kilde: www.fornybar.no 


Energi- og miljøspørsmål 

lite viktig for EU-borgerne 

Nye tall fra EU viser at energiog miljøspørsmål fremdeles 

står langt nede på listen over saker innbyggerne i EUs 

medlemsland betrakter som viktige. Men tallene viser også at 

de har stor aksept for fornybar energi. 


I januar 2007 offentliggjorde EU et såkalt 

Eurobarometer – en undersøkelse av 

EU-borgernes holdninger – der temaet 

var energi. Eurobarometeret studerer 

befolkningens holdninger til og kunnskaper 

om energi og energiteknologi. 

Sammen med et Eurobarometer fra 

november 2006 på energispørsmål generelt 

og et på miljøspørsmål fra 2005, gir undersøkelsen 

et godt bilde av EU-borgernes syn 

på viktige energiog miljøspørsmål. 

Arbeidsløshet viktigere enn energi og miljø 

Energi og miljø står langt fra øverst på 

listen over sakene EU-borgerne regner som 

viktige. Arbeidsløshet blir betraktet som 

den viktigste utfordringen av 64 prosent av 

befolkningen. Energispørsmål, som energipriser 

og energiknapphet, blir sett på som 

den viktigste utfordringen av 14 prosent, 

mens miljøvern regnes som den viktigste 

utfordringen av 12 prosent av europeerne. 

Klimaendringer bekymrer de gamle 

medlemslandene 

Denne siste undersøkelsen ser ikke på 

europeernes holdninger til klimapolitikk. 

Det gjør imidlertid et Eurobarometer 

fra 2005, hvor innbyggerne ble spurt om 

hvilke fire miljøproblemer de er mest 


er tilsatt som doktorgradsstipendiat 

ved CICERO Senter for klimaforskning 

(a.t.gullberg@cicero.uio.no). 

”Arbeidsløshet blir betraktet som den 

viktigste utfordringen av 64 prosent av 

befolkningen.” 

bekymret for. Svaret var vannforurensning, 

miljøkatastrofer som oljelekkasjer, klimaendring 

og luftforurensning – som alle 

hadde en oppslutning på rundt 45 prosent. 

Det er klare forskjeller mellom de 

nye medlemslandene og de opprinnelige 

15 EU-landene (EU-15) når det 

gjelder klimaendringer. Mens 47 prosent 

av befolkningen i EU-15 er bekymret for 

klimaendringer, er det tilsvarende tallet 

i de nye medlemslandene 34 prosent. 

Dette betyr at klimaendringer blir betraktet 

som det alvorligste miljøproblemet av 

befolkningen i de opprinnelige medlemslandene. 

Klimaendringer gir størst bekymring 

i Sverige (68 prosent), Luxemburg (58 

prosent), Tyskland (57 prosent), og Nederland 

og Finland (begge 53 prosent). 

Nei til atomkraft, ja til fornybar energi 

Fornybar energi har stor aksept blant 

europeerne. 80 prosent av innbyggerne 

er eksempelvis for bruk av solenergi, 71 

prosent for vindenergi og 65 prosent for 

vannkraft. EU-borgerne tror dessuten at 

sol- og vindenergi i løpet av de neste 30 

årene kommer til å erstatte fossile brensler 

– spesielt olje. 

Kull, olje og gass ligger nederst på listen 

over aksepterte energikilder sammen med 

den klare taperen atomenergi. Bare 20 

prosent av EU-borgerne aksepterer bruk 

av atomenergi – og dette er dessuten den 

energiformen flest tar et klart standpunkt 

mot. 37 prosent er mot bruk av atomenergi. 

Motstanden er størst i Østerrike 

(80 prosent mot), Helles (73 prosent mot) 

og på Kypros (70 prosent mot). 

Men også i Danmark er motstanden 

stor med 65 prosent. Bare 10 prosent av 

danskene er for bruk av atomenergi. Dette 

står i sterk kontrast til svenskenes holdninger 

til atomenergi. 

Det er i Sverige aksepten av atomenergi 

er høyest i EU. 41 prosent av svenskene er 

for bruk av atomenergi, bare 20 prosent er 

mot. Dette henger sammen med at nesten 

halvparten av landets energi kommer fra 

atomkraft. Også befolkningen i Slovakia 

og Litauen er langt mer positive enn EUgjennomsnittet 

til atomenergi (begge med 

37 prosent aksept). Begge landene får 

størstedelen av sin energi fra atomkraft. 

Liten betalingsvilje for fornybar energi 

Mens aksepten for fornybar energi er stor, 

er imidlertid bare en tredjedel av EUborgerne 

villige til å betale mer for fornybar 

energi. Tre fjerdedeler av disse (24 

prosent av det totale utvalget) aksepterer 

en prisøkning på opp til fem prosent, mens 

en fjerdedel av de betalingsvillige (åtte 

prosent av det totale utvalget) aksepterer 

en prisøkning på opp til ti prosent. Et klart 

flertall på 59 prosent sier seg imidlertid 

ikke villige til å betale mer for fornybar 

energi. 

Det er klare forskjeller mellom de 

nye medlemslandene og EU-15. Hele 70 

prosent av innbyggerne i de nye medlemslandene 

sier nei til å betale mer. Tilsvarende 

tall for EU-15 er 56 prosent. Men 

også innad i EU-15 finner vi store for- 


FORNYBAR. Mens aksepten for fornybar energi er stor, er imidlertid bare en tredjedel av EU-borgerne villige til å betale mer for fornybar energi. 

Illustrasjonsfoto: EU 

skjeller. Det er først og fremst 

i Nord-Europa befolkningen 

utmerker seg med stor betalingsvilje 

for fornybar energi; i 

Danmark, Luxemburg, Storbritannia 

og Finland vil om 

lag halvparten av befolkningen 

betale ekstra for fornybar 

energi. 

En annen viktig faktor som 

slår kraftig ut er utdanning. 

Blant folk med høy utdanning 

(over 20 års skolegang) er 

nesten halvparten villige til å 

betale mer for fornybar energi. 

Målene med energipolitikken 

EU-borgerne ble også spurt 

om hva som bør være de to 

viktigste målene med energipolitikken. 

Svaret var klart; 

45 prosent mener at lave 

energipriser er viktigst, stabil 

energiforsyning kommer som 

nummer to med 35 prosent og 

miljøvern kommer på en tredjeplass 

med 29 prosent oppslutning. 

Bare 13 prosent mener 

at bekjempelse av global 

oppvarming bør prioriteres. 

Enda færre – sju prosent 

– mener at energipolitikken 

bør utformes for å sikre industriens 

konkurranseevne. I Danmark, 

Frankrike og Sverige blir 

imidlertid miljøvern betraktet 

som en av de to høyest priorterte 

målene i energipolitikken. 

Tillit til forskere og miljøorganisasjoner 

Forskere og miljøorganisasjoner 

nyter stor tillit i energiog 

miljøspørsmål blant EUborgerne. 

Når EU-borgerne 

blir spurt om hvilke informasjonskilder 

de stoler på, svarer 

71 prosent at stoler på informasjon 

fra forskere, mens 64 

prosent stoler på informasjon 

fra miljø- eller forbrukerorganisasjoner. 

På tredjeplass finner 

vi EU som får tillit fra 44 

”45 prosent mener at lave energipriser er viktigst, stabil 

energiforsyning kommer som nummer to med 35 

prosent og miljøvern kommer på en tredjeplass med 29 

prosent oppslutning. ” 

prosent av europeerne. I dette 

spørsmålet finner vi igjen et 

skille mellom EU-15 og de nye 

medlemslandene. Blant innbyggerne 

i EU-15 har 41 prosent 

tillit til informasjon fra EU, i 

de nye medlemslandene har 56 

prosent av innbyggerne tillit til 

informasjon gitt av EU. 

I Eurobarometeret konkluderes 

det med at EU-borgerne 

stoler på forskere og organisasjoner 

som ikke har direkte 

interesser i energipolitikken 

– verken kommersielt eller 

politisk. I undersøkelsen av 

EU-borgernes holdninger til 

miljøspørsmål fra 2005 viser 

imidlertid at EU-borgerne 

også i miljøspørsmål har størst 

tillit til miljøorganisasjoner og 

forskere. Helt på bunnen av 

denne listen finner vi bedrifter 

og fagforeninger. 

Kilder: 

• EU 2005. The attitudes 

of European citizens 

towards environment. Special 

Eurobarometer.DG Environment. 

• EU 2006. Energy Issues. Special 

Eurobarometer.DG Communication. 

• EU 2007. Energy Technologies: 

Knowledge, Perception, 

Measures. Special Eurobarometer. 

DG Research. 


Norges isbreer 

minket kraftig i 2006 

NVEs massebalansedata viser rekordstor minking av norske 

breer i 2006. En kombinasjon av lite snø om vinteren og 

en varm sommer og høst førte til store underskudd på alle 

breene. Mange av breene fikk det største underskuddet som er 

målt noensinne. 

Liss M. Andreassen, Hallgeir 

Elvehøy og Bjarne Kjøllmoen 

Flere år med massetap og stor avsmelting 

fører til at brefronter i hele landet trekker 

seg tilbake. Ikke siden 1940-tallet har det 

blitt målt større tilbakegang av brefronter 

i Norge. 

Nøkkelindikator 

Breer er sensitive i forhold til klimaendringer 

og er av FNs klimapanel (IPCC) 

ansett som en nøkkelindikator for globale 

og regionale klimaendringer. Norske breer 

er del av et verdensomspennende nettverk 

av bremålinger, og de lange norske seriene 

av massebalanse og brefrontendringer 

(se oversikt i Andreassen m.fl. 2005 og 

Kjøllmoen m.fl. 2006) er av stor verdi for 

klimaforskere. De norske bremålingene 

rapporteres jevnlig til World Glacier Monitoring 

Service (www.wgms.ch) som er 

opprettet innenfor FN-systemet. 

MÅTTE STENGE. Lite snø om vinteren og en varm sommer førte til at skisenteret ved Juvasshytta måtte stenge. Allerede tidlig i 

august var det snøfritt på breen. 

Foto: Liss M. Andreassen. 

Stor minking av breenes masse 

Vinteren 2005/2006 var mild og snøfattig 

for breene over hele landet. NVEs 

målinger i april og mai viste at snømengdene 

på breene var langt under det normale, 

i gjennomsnitt bare drøyt 60 prosent 

av det normale. Sommeren 2006 ble den 

Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy og 

Bjarne Kjøllmoen 

er alle ansatt ved Seksjon for bre og 

miljøhydrologi, Norges vassdragsog 

energidirektorat (NVE) 

fjerde varmeste sommeren som er registrert 

for Norge (kilde: met.no). Den varme 

sommeren førte til stor smelting av snø og 

is. På mange breer hadde all vintersnøen 

smeltet vekk tidlig på sommeren, noe 

som førte til at sommerskisentrene måtte 

stenge. Høsten 2006 var også varm, spesielt 

i Sør-Norge, og medførte en forlenget 

smeltesesong. Det ble registrert betydelig 

mer smelting enn normalt på alle de 12 

breene som måles i Norge. Kombinasjonen 

av lite snø og mye smelting førte til 

store underskudd på alle de målte breene 

(figur 1). Det gjennomsnittlige massetapet 

for de tolv breene tilsvarer et vannlag 

på drøyt to meter jevnt fordelt over hele 

breen. På mange av breene er dette det 

største underskuddet som er målt noensinne. 

Både på Ålfotbreen og Nigardsbreen 

i vest, Hellstugubreen og Gråsubreen i 

øst, Hardangerjøkulen i sør og Langfjordjøkelen 

i nord ble det målt rekordunderskudd. 

Brefrontene smeltet også tilbake 

I 2006 ble det målt frontposisjonendring 

ved 28 breer (fire i Nord-Norge og 24 i 

Sør-Norge). Hele 26 av breene hadde tilbakegang. 

Gjennomsnittet for alle breene 

var 43 meter (figur 2). De største endringene 

ble målt for brearmene fra Jostedalsbreen, 

11 breer trakk seg i gjennomsnitt 

70 meter tilbake. Ved Briksdalsbreen er nå 

nesten hele Briksdalsvatnet isfritt, og bre- 


fronten står i samme posisjon som rundt 1950. 

I Jotunheimen og i Troms og Finnmark fortsetter 

den jevne tilbakegangen. 

Er 2006 et unntak? 

Er 2006 et unntak eller et eksempel på hva vi 

har i vente? I Cicerone 2-2005 oppsummerte 

vi endringene av norske breer fram til og med 

2004 (Andreassen, Elvehøy og Kjøllmoen, 

2005). I perioden 2001-2004 minket de norske 

breene betydelig i volum og lengde. Flere år 

med lite vinternedbør, og rekordvarme somre i 

2002 og 2003 tærte kraftig på breene. I 2005 

derimot, var det en liten masseøkning av de 

kystnære breene på grunn av mye vinternedbør 

og en normal sommer, mens de kontinentale 

breene minket litt. Masseunderskuddet i 

2006 førte til at overskuddet fra foregående 

år forsvant og vel så det. For fremtiden er det 

ventet økt temperatur som både vil føre til mer 

sommersmelting og forlenget smeltesesong (og 

dermed kortere vintersesong), men også mer 

vinternedbør. I 2007 ser det ut til å bli mye 

vinter nedbør på breene. Dersom sommeren blir 

normal kan breene unngå underskudd i år, det 

trenger de! 

Referanser 

• Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, 

2005. Store endringer i Norges isbreer. Cicerone 

2/2005, s 12-14. 

• Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, 

R. V. Engeset and N. Haakensen, 2005. Glacier 

mass balance and length variation in Norway. 

Annals of Glaciology, 42, 317-325 . 

• Kjøllmoen, B. L. M. Andreassen, R. V. Engeset, 

H. Elvehøy, M. Jackson and R. H. Giesen, 

2006. Glaciological investigations in Norway 

2005. NVE Report 2-2006, 91 s + app. 

(m v.ekv.) 

Balanse 

Figur 1. Massebalanse for 12 breer i Norge i 2006. Breene er sortert fra vest (Ålfotbreen) mot øst (Gråsubreen) i Sør-Norge, 

og deretter kommer Engabren og Langfjordjøkelen i Nord-Norge. Alle de målte breene hadde et betydelig underskudd (dvs. 

negativ nettobalanse). 

Endring (m) 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

-6 

-7 

20 

0 

-20 

-40 

-60 

-80 

-100 

-120 

-140 

-160 

-180 

Austerdalsbreen 

Ålfotbreen 

Bergsetbreen 

Brenndalsbreen 

Hansebreen 

Briksdalsbreen 

Bødalsbreen 

M assebalansen for breer i Norge i 2006 

B reidablikkbrea 

Fåbergstølsbreen 

Kjenndalsbreen 

Gråfjellsbrea 

Nigardsbreen 

Stegholtbreen 

Nigardsbreen 

Store Supphellebre 

Bøyabreen 

Bondhusbrea 

A u stdalsbreen 

Botnabrea 

Figur 2. Resultatet av brefrontmålinger i 2006. Endringen i brefrontposisjon er fra høsten 2005 til høsten 2006. De 28 

breene smeltet tilbake i gjennomsnitt 43 m. 

Breidablikkbrea 

Rembesdalsskåka 

Vinterbalanse 

Sommerbalanse 

Nettobalanse 

Buerbreen 

Gråfjellsbrea 

Storbreen 

Midtdalsbreen 

Rembesdalsskåka 


Bøverbreen 


Leirbreen 

Gråsubreen 

Storbreen 

Storgjuvbreen 

Engabreen 

Styggedalsbreen 

Engabreen 


Koppangsbreen 

Steindalsbreen 


JOTUNHEIMEN. Hellstugubreen er en dalbre i Jotunheimen. I 2006 hadde breen det største massetapet som er 

målt siden målingene startet i 1962 (tilsvarende en 2 m vannsøyle smeltet bort over hele breen). Brefronten 

smeltet tilbake 15 m i 2006. Siden målingene startet i 1902 har breen smeltet tilbake over 1 km (i gjennomsnitt 

ca. 10 m/år). 

Foto: Liss M. Andreassen. 

RASK ENDRING. Briksdalsbreen er en kort og bratt utløper fra Jostedalsbreen 

som reagerer raskt på endring i massebalansen. I 2006 

opphørte breføringen på breen pga. den raske tilbakesmeltingen av 

tunga de siste årene. Breen har siden 2001 smeltet tilbake ca. 300 m.Fra 

2005 til 2006 smeltet den tilbake 120 m. 

Foto: Bjarne Kjøllmoen. 


Grønn strøm 

til landsbygda i India 

Langt inne i hjertet av Karnataka i India, i det såkalte Indian 

Silicon Valley, ligger et gnistrende eksempel på at ingeniørene 

i denne delstaten kan mer enn softwareutvikling. 

Marianne Aasen 

En rundt to timers kjøretur ut på landsbygda 

fra Bangalore, litt avhengig av hvor 

mange kuer som står i veien, ligger ett av 

flere resultater av fellesprosjektet Biomass 

Energy for Rural India (BERI). Det lille 

kraftverket i landsbyen Hoshahalli har 

blitt til ved at landsbybeboere, et statlig 

nettselskap, FN-institusjoner og ingeniører 

sammen har brukt hoder og fysiske krefter 

for å bedre energitilgangen på landsbygda 

i India. 

Indias energiforbruk baseres først og 

fremst på fossile brensler og ved (cirka 

2/3 fossilt og 1/3 biomasse), der over 

halvparten blir brukt til kraftproduksjon. 

I India bor ca 70 prosent av befolkningen 

på landet, og disse innbyggerne står for 

langt under halvparten av landets totale 

energiforbruk. Selv om strømnettet når 

85 prosent av landsbyene, har mindre enn 

en tredjedel av husholdningene i disse 

strøkene tilgang på strøm. Der folk har 

tilgang på strøm er den ofte ustabil. Tradisjonell 

bruk av biomasse er derfor den 

dominerende energikilden på landsbygda 

i India, noe som skaper press på skogressursene 

og har negative helseeffekter. 

Pionerprosjekt 

To av Indias offentlig uttalte utviklingsmål er 

- å øke skogarealet fra 25 prosent i 2007 til 

33 prosent i 2012 

- å elektrifisere 62 000 landsbyer innen 

2007, gjennom desentraliserte ikke-konvensjonelle 

kilder som biomasse, vind og sol 

I Karnataka så vi konkrete tiltak for 

å nå disse målene. Gjennom pionerprosjektet 

BERI blir teknologi for energiproduksjon 

basert på biomasse testet ut 

gjennom å utvikle tilgang på miljøvennlig 

strøm til rurale områder. Tjuefire landsbyer 

i Tumkur District i Karnataka stat er 

involvert. Prosjektet ble startet i 2002 og 

varer til desember 2007. Totale utgifter for 

prosjektet er rundt åtte millioner dollar, 

der Global Environmental Facility (GEF) 

finansierer cirka halvparten, resten står 

delstaten Karnataka og India stat for. 

Prosjektet har som ett av flere mål å 

generere 2,5 millioner enheter med elektrisitet. 

Av disse vil 0,7 millioner enheter 

bli konsumert av husholdningene i 

deltagerlandsbyene, som nå får mulighet 

til å pumpe opp rent drikkevann, drive 

vanningssystemer og å lyse opp sine enkle 

KVINNER SOM BÆRER KVIST. 

Tradisjonell bruk av biomasse i India 

skaper press på skogressursene. 

Marianne Aasen 


klimaforskning (marianne.aasen@cicero.uio. 

no). 

Foto: Marianne Aasen 


KRAFTVERKET. Dette kraftverket 

i Hoshahalli er ett av flere 

kraftverk bygget i regi av 

BERI-prosjektet. 

SAG: Biomassen som brukes må være ca 60x20x20 

millimeter, med et maksimum fuktighetsinnhold 

på 15 prosent. Ved denne kuttemaskinen har 

flere av landsbybeboerne i Hoshahalli fått 

muligheten til betalt arbeid. 



boliger. Resten blir solgt til 

BESCOM (Bangalore Electricity 

Supply Company) til 

markedsprisen for elektrisitet, 

og er en kilde til inntekt for 

innbyggerne i landsbyene og 

et bidrag til den ellers energisultne 

Karnataka. 

Betalingsvillighet for grønn strøm? 

Et entreprenørfirma som skal 

bygge boliger i Tumkur District 

har vist interesse for 

elektrisiteten fra dette prosjektet. 

De mener det finnes 

en betalingsvillighet for grønn 

strøm hos boligkjøpere, og har 

antydet villighet til å betale 

mer for å få denne grønne 

strømmen direkte, enn prisen 

de betaler for strøm levert over 

statsnettet. I så fall kan det i 

framtiden være muligheter for 

å tjene mer på denne strømmen 

enn det landsbybeboerne 

får gjennom salg til BESCOM, 

dersom de ikke sender all 

strømmen ut på det statlige 

nettet. 

Global Environmental Facility (GEF) 

Global Environmental Facility (GEF) ble etablert i 1991, 

og hjelper utvikingsland med finansiering til miljøforbedrende 

prosjekter på områdene biodiversitet, klimaendringer, 

internasjonale havområder, land degradering, ozonlaget og 

organiske miljøgifter. De såkalte Implementing Agencies 

under GEF blir koordinert av et sekretariat i Washington 

og består av FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken 

og FNs miljøprogram (UNEP). Executive Agencies 

består av fire regionale utviklingsbanker og tre FN-organisasjoner 

(FAO, IFAD, UNIDO). Siden 1991 har GEF 

sørget for 6,8 billioner dollar i tilskudd og generert over 24 

billioner dollar i delfinansiering fra andre kilder til å støtte 

1 900 prosjekter som produserer miljøgoder i mer enn 160 

utviklingsland og såkalte transisjonsland. GEFs fond er 

bygget opp av donorland. I 2006 forpliktet 32 donorland 

seg for til sammen å bidra med 3,13 billioner dollar til å 

finansiere prosjekter i fire år framover. 

Biodiversitet og klimagassreduksjon 

Et unikt aspekt ved BERIprosjektet 

er at det involverer 

landsbysamfunnene i treplanting 

av 28 forskjellige lokale 

tresorter, på til sammen 3000 

hektar privat og offentlig grunn 

som er satt av til formålet. Innbyggerne 

har fått opplæring i 

skogplanting og drift av kraftverk, 

og har vært deltagende 

i utformingen av prosjektet. 

Mange fattige bønder i dette 

området har ikke mulighet til 

å drive og vedlikeholde plan- 

Elektrisitet fra 

bioenergi 

Teknologien som 

benyttes er gassutvikling 

fra biomasse, en prosess 

der biomasse omdannes 

til brennbar gass i en 

reaktor. Gassen kjøles 

ned og renses før den 

brennes i en intern 

forbrenningsmotor 

for kraftproduksjon. 

Gassgeneratoren er 

designet og utviklet ved 

Combustion Gasification 

and Propulsion Laboratory, 

ved Indian Institute 

of Science i Bangalore. 

tasjer med tresorter til tømmer 

og treprodukter. Plantasjer 

med arter som kan brukes i 

energiproduksjonen gir raskere 

avkastning, og er derfor mulig 

for bøndene å investere i. 

Når det er fullstendig implementert, 

forventes prosjektet 

å ha bidratt til å redusere 


med 1 200 

tonn årlig, sammenlignet med 

om fossile brensler skulle blitt 

brukt til samme formål. I tillegg 

er plantasjene av hurtigvoksende 

arter på forventet å lagre 

5 000 tonn karbondioksid. 

Derfor arbeides det med å få 

prosjektet godkjent under den 


(CDM) i Kyoto-avtalen, som 

kan være en finansieringskilde 

i tillegg til inntektene fra solgt 

strøm. Fra slutten av dette året 

skal prosjektet stå på egne ben, 

og da vil vi se om dette er verdt 

å satse på for andre områder 

av India, og i andre utviklingsland. 

Kilder/les mer: 

• UNDP India 

http://www.undp.org.in/ 

• BERI: 

http://nitpu3.kar.nic.in/bioenergyindia/ 

• GEF: 

http://www.gefweb.org/ 

• NETPRO: 

http://www.desipower.com/ 

technology/netpro_gas.htm 


Bioenergi i Kina: 

Kina må tenke stort og 

handle smått 

Den kinesiske regjeringen har gitt utvikling av bioenergi 

topprioritet. Men regjeringen må ikke bare bygge kraftverk. 

Moderne ovner i husholdningene kan gi store gevinster. 

Lin Gan og Yu Juan 

Utvikling av bioenergi er blitt en topprioritet 

på den kinesiske regjeringens agenda 

etter at en lov om fornybar energi begynte 

å bli implementert i januar 2006. Regjeringen 

har satt som et langsiktig mål at kraftproduksjonskapasiteten 

fra biomasse skal 

være 30 milliarder watt (gigawatt) i 2020, 

noe som vil kreve milliarder av dollar i 

investeringer. I dag baserer Kina seg i stor 

grad på kullenergi. 

Det nåværende fokuset er på å produsere 

elektrisitet av jordbruksavfall. Årlig 

har landet et overskudd av slikt avfall på 

rundt 200 millioner tonn. Det er også en 

stigende interesse for utvikling av biobrensel, 

for eksempel biodiesel og etanol. 

Intensjonen er å erstatte importert olje, 

som i dag utgjør over 40 prosent av den 

totale oljeforsyningen. 

Men strategien er for smalt definert. 

Den oppfyller ikke behovene for de fattige 

og vanskeligstilte sosiale gruppene. Nye 

biobrenselbaserte elektriske kraftstasjoner 

kunne være gode nyheter for dem som 

bor i fjerntliggende områder uten tilgang 

til elektrisitet. Desentralisert kraftproduksjon 

kunne bidra til å forbedre deres 

Lin Gan 


klimaforskning (lin.gan@cicero.uio.no). 

Yu Juan 

er utdannet miljøøkonom ved UiO, 2006 

og er nå doktorgradsstipendiat ved Fudan 

University, Kina (yujuanjuan@gmail.com). 

livskvalitet. Men den nåværende planen 

er å bygge dusinvis av demonstrasjonsprosjekter 

hovedsakelig i økonomisk utviklede 

regioner, for eksempel i provinsene Jiangsu 

og Shandong. 

Effektive moderne ovner 

Innbyggere på landsbygda kan bare ha 

nytte av utvikling av bioenergi hvis det 

skjer der de bor og deres daglige behov blir 

ivaretatt. De fleste bønder bruker fortsatt 

tradisjonelle matlagings- og oppvarmingsmetoder, 

særlig i fattige og fjerntliggende 

regioner. Ovnene som brukes har en effektivitetsrate 

på bare tre til fem prosent. En 

gjennomsnittlig familie på landsbygda i 

den fjerntliggende nordvestlige Yunnanprovinsen 

bruker for eksempel mellom 

14 og 16 tonn brenselsved årlig. Dette er 

svært ødeleggende for skogene. 

Når velstanden øker, velger mange 

bønder å gå over til brenning av kull i 

stedet for biomasse. Dette påvirker bøndenes 

helse i svært stor grad. I Guizhouprovinsen 

er fluorforgiftning et vanlig 

helseproblem. Rundt 19 millioner bønder 

er rammet, særlig kvinner, barn og eldre. 

Moderne ovner for biomasse er 

langt mer effektive enn de tradisjonelle. 

Effektivitetsraten kan være på hele 30-40 

prosent. En implementering av slike ovner 

ville være positivt for det globale miljøet, 

det ville spare ressurser og øke avkastningen 

til rurale virksomheter. 

Må finne alternative løsninger 

Det nåværende fokuset på råmaterialer og 

fossilt brensel til industrien kan ikke gjøre 

bønder rike. I stedet forårsaker det forurensning, 

jordødeleggelser og, aller viktigst, 

det fratar bøndene deres livsgrunnlag. 

Den kinesiske regjeringen har innsett 

at den raskt må lete etter alternative løsninger. 

Under fanen av et såkalt ”harmonisert 

samfunn” ser regjeringen på nye 

muligheter, nemlig en bærekraftig utvikling 

av landsbygda. Dette skal oppnås ved en 

mer effektiv ressursbruk og ved å prioritere 

nye og fornybare energikilder med bredere 

markedsanvendelser. Med sitt store territorium 

og sine varierte geografiske regioner, 

har Kina store lagre med biomasse fra 

jordbruk og skogavfall. Landet har også 

store områder ødeland som potensielt kan 

brukes for dyrking av vekster som kan gi 

energi. 

I sin strategi for å utvikle landsbygda 

på en bærekraftig måte, må Kina gå over 

fra tradisjonell bruk av biomasse til moderne 

bruk. En slik overgang vil kreve 

Langsiktige mål 

• Den kinesiske regjeringen har satt som et langsiktig 

mål at kraftproduksjonskapasiteten fra biomasse skal 

være 30 milliarder watt i 2020. Intensjonen er å erstatte 

importert olje, som i dag utgjør over 40 prosent av den 

totale oljeforsyningen. I 2010 kan andelen ha steget til 50 

prosent. 

• Dette er årsaken til at Kina har annonsert at landet 

årlig vil importere en million tonn etanol fra Brasil. 

Disse annonseringene vil rydde vei for nye muligheter i 

næringslivet, både i Kina og internasjonalt. 


politisk støtte. Men det vil 

komme bønder til gode ved 

redusert bruk av fossilt brensel, 

forbedringer i levestandard 

og helse, nye arbeidsplasser, 

inntektsmuligheter og så videre. 

I dag blir mesteparten av jordbruksavfallet 

brent på jordene, 

noe som forurenser luften og 

sløser med energi. 

Høy pris 

Kina gjennomgår i dag en 

hurtig overgangsprosess mot 

industrialisering og integrering 

i verdensøkonomien. 

Men utviklingen har hatt en 

høy pris, særlig for miljøet, 

og den har lagt tungt press på 

lokale energiressurser og økosystemer. 

I tillegg har forskjellene 

i inntekt og levestandard 

økt, både mellom urbane og 

rurale strøk, og mellom østlige 

og vestlige regioner i Kina. 

Arbeidsledigheten er stigende, 

og mange er bekymret for at 

Foto: stock.xchng 

MATLAGING. De fleste 

kinesiske bønder bruker 

fortsatt tradisjonelle 

matlagings- og 

oppvarmingsmetoder. 

Ovnene som brukes har 

lav effektivitetsgrad og 

bruker mye brenselved 

eller kull som er 

skadelig for skogene og 

kinesernes helse. 

landets velstand på lang sikt 

vil bli skadet av disse sosiale 

ulikhetene. Det er estimert at 

100 millioner mennesker vil 

være arbeidsledige innen 2010, 

og det meste av ledigheten vil 

være i fattige vestlige regioner, 

hvor bønder desperat prøver å 

overleve og skape et bedre liv 

for familiene sine. 

De fleste av migrasjonsarbeiderne 

fra jordbrukssektoren 

kommer til byene av økonomiske 

årsaker: De har mistet 

jorden sin på grunn av urbanisering, 

de har opplevd økt 

mekanisering av jordbrukssektoren 

og lav inntekt ved salg 

av jordbruksprodukter. Særlig 

i vestlige regioner finnes 

det store utfordringer for en 

bærekraftig rural utvikling. 

Disse regionene har flere 

alvorlige problemer: Bønders 

inntekter henger etter inntektene 

i kystregionene. Økosystemene 

er sårbare. Fattigdom 

er fremdeles et sosialt problem. 

Bønder benytter tradisjonelle 

og lite effektive metoder for 

oppvarming og matlaging. 

Kina er helt klart nødt til å 

se etter alternative løsninger 

for å utvikle jordbrukssektoren 

sin; en sektor som 900 millioner 

bønder er avhengige av. 

Ikke nok oppmerksomhet 

Dersom man satser på husholdningsbasert 

bruk av biomasse, i 

tillegg til utvikling av kraftstasjoner, 

vil dette ha både sosiale 

og miljømessige gevinster. Det 

vil også være kostnadseffektivt 

(se faktaboks). 

Inntil nå har ikke de kinesiske 

myndighetene viet nok 

oppmerksomhet til disse 

spørsmålene. De har fokusert 

særlig lite på hvordan man 

kan utnytte biomasse på en 

effektiv og bærekraftig måte. 

Myndighetene burde tilrettelegge 

forholdene slik at investorer, 

innovatører og små virksomheter 

får intensiver til å 

involvere seg i den sosiale og 

teknologiske overgangen til en 

bærekraftig rural utvikling. Ved 

å gjøre dette, kunne presset 

på den raske urbane utviklingen 

avta, og en harmonisering 

mellom urbane og rurale samfunn 

vil kunne oppnås. 

Internasjonalt er bioenergi 

blitt en dynamisk drivkraft 

med mange medspillere. Både 

regjeringer, industrier, internasjonale 

organisasjoner og 

i stadig større grad private 

investorer ønsker å utnytte de 

mulighetene som vil oppstå i 

Kina som en følge av denne 

overgangen. En slik overgang 

vil gjøre det mulig å kombinere 

ny teknologi, utslippsreduksjoner 

og en bærekraftig rural 

energiutvikling i Kina. Dette 

vil også bli en verdifull erfaring 

for andre utviklingsland 

som er rike på biomasse. Kinas 

utvikling kan bidra til at også 

de når sine mål som kombinerer 

sosial utvikling og vern 

av miljøet. 

Oversatt av Silje Pileberg 

Økonomiske gevinster 

Den kinesiske regjeringen planlegger å investere 38,4 milliarder dollar i kraftstasjoner. Lin Gan har 

regnet ut hva gevinsten blir dersom bare halvparten av disse pengene investeres i kraftstasjoner, 

mens den andre halvparten investeres i biomasseovner til husholdninger. 

Dette er noen eksempler: 

Biomasseovner 

Kraftstasjoner 

Nedgang i CO 2 -utslipp: 55,3 – 106 megatonn 10, 5 megatonn 

Arbeidsplasser: 3,8 – 7 millioner 0,7 millioner 

Inntekter som følge av nye arbeidsplasser: 19,6-32,8 milliarder dollar 0,6 milliarder dollar 

OPPVARMING. Moderne ovner for biomasse er langt mer effektive enn de tradisjonelle. 

Foto: Lin Gan 


Inneluften i Kina dreper 

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at om lag 

420 000 kinesere årlig mister livet som følge av bruk av 

kull og ved i hjemmene. Disse tallene er trolig for lave. Ny 

forskning fra CICERO anslår at mellom 800 000 og 3,5 millioner 

kinesere dør for tidlig hvert år som følge av husholdningenes 

energibruk. 

Heidi Elizabeth Staff Mestl 

To tredjedeler av Kinas befolkning er i dag 

avhengige av kull og ved til matlagning og 

oppvarming. Det er kun i de mer utviklede 

byene at andre og renere energiformer 

som gass og fjernvarme har fått fotfeste. 

Husholdningenes valg av energikilde er 

i stor grad avhengig av husholdningens 

økonomi og kan betraktes som en energistige. 

Etter hvert som husholdningens 

økonomi bedres vil familien klatre opp 

stigen og velge mindre arbeidskrevende 

energiformer. Den laveste energiformen er 

typisk småkvist og kumøkk, etterfulgt av 

ved, deretter kommer kull og til slutt gass, 

elektrisitet og fjernvarme. Småkvist, møkk 

og ved er alle biobrensler, og forutsatt 

miljøvennlig produksjon og håndtering 

vil bruken av disse være klimanøytral, det 

betyr at opptak og utslipp av klimagasser 

er en del av det naturlige kretsløpet. Per i 

dag bruker ca 45 prosent av husholdningene 

i Kina biobrensler. Det er tvilsomt om 

bruken er klimanøytral, men her mangler 

vi kunnskap. Kull, gass, elektrisitet og 

fjernvarme er, eller har i stor grad opphav 

i fossile brensler. Disse gir netto CO 2 

- 

utslipp når de forbrennes. I Kina ser man 

i dag en dreining i retning økt bruk av kull 

i husholdningene. Befolkningen er i ferd 

med å bevege seg oppover energistigen. 

Dårlige ovner 

Et vidt spekter av ovner/løsninger for forbrenning 

av biomasse og kull i er å finne 

i Kina i dag. Man finner løsninger fra 

åpne bål på kjøkkenet til relativt avanserte 

ovner, og gjerne en kombinasjon av disse. I 

store deler av Kina er det svært vanlig med 

bærbare kullovner. De er billige i innkjøp 

og oppleves som praktiske fordi de kan 

flyttes rundt i huset etter behov. De ser ut 

som malingsspann og har ingen skorstein. 

Den tradisjonelle kangen er også å finne i 

mange hjem. Dette er en ovn i forbindelse 

med en sengeplattform av leire/murstein. 

Røykgassen ledes i hulrom under sengeplattformen 

for å varme opp denne, i stor 

grad etter samme prinsipp som våre hjemlige 

kakkelovner. I enkelte områder av 

Kina er det vanlig å tørke mat på loftet. 

Da slippes røykgassen ut på loftet, men 

fordi de bare har et kvistdekke mellom 

oppholdsrom og loft siver røyken ned 

igjen. Fellesnevneren for alle disse løsningene 

er dårlig forbrenning og høye utslipp, 

med en typisk energiutnyttelse på rundt 10 

prosent av brenselets varmeinnhold. 

Bruk av kull og biomasse gir betydelige 

utslipp av blant annet partikler som sot og 

organisk karbon når forbrenningen skjer i 

dårlig ventilerte ovner. Når de da i tillegg 

ikke bruker skorstein gir dette høye konsentrasjoner 

av svevestøv innendørs, typisk 

20 til 40 ganger over hva som regnes som 

svært forurenset i Norge. 

Noen studier har vist at observert 

økning i flom i Sør-Kina og økt tørke 

i Nord-Kina skyldes regionale klimaendringer 

med opphav i disse partikkelutslippene. 

Store partikkelutslipp har også 

en helsemessig side og på CICERO jobber 

vi blant annet med å besvare spørsmål 

som: Hvor store doser utsettes befolknin- 

SOT. Bruk av kull 

til matlagning i et 

kjøkken i Datong i det 

nordlige Kina. Røyken 

fra kullforbrenningen 

blander seg med os 

fra woken. Veggen i 

bakgrunnen er svertet 

av sot. 

Heidi Elizabeth Staff Mestl 


(h.e.mestl@cicero.uio.no). 

Foto: Kristin Aunan. 


“Etter hvert som 

husholdningens 

økonomi bedres vil 

familien klatre opp 

stigen og velge mindre 

arbeidskrevende 

energiformer.” 

MATLAGING. To tredjedeler av Kinas befolkning er i dag avhengige av kull og ved til matlagning og oppvarming. 

Foto: Haakon Vennemo 

gen for? Hva er helseeffekten 

av denne eksponeringen, hvem 

er mest utsatt, hva er mulige 

tiltak og hvilken klimaeffekt vil 

det ha? 

Vi har beregnet eksponering 

på grunnlag av publiserte 

målinger av konsentrasjoner i 

forskjellige inne og utemiljøer 

kombinert med tidsbruken til 

kineserne. På denne måten kan 

vi dele opp befolkningen etter 

hvor i landet de bor, alder, 

kjønn og energibruk i husholdningene. 

Dette gir opphav til 

en rekke interessante konklusjoner: 

Biomasse er verst 

Våre beregninger viser at 

befolkningen som bruker 

biomasse er utsatt for den 

høyeste eksponeringen, etterfulgt 

av kullbrukere og til slutt 

gassbrukere. Dette betyr at det 

helsemessig kan være en fordel 

om befolkningen går oppover 

energistigen fra biomasse til 

kull. Sett fra et klimaperspektiv 

er det ikke det, og også 

helsemessig er det uklart. Det 

er sannsynlig at røykgass fra 

kull og biomasse har forskjellig 

innvirkning på helsen, men 

hva forskjellene består i og 

hvilke konsekvenser et bytte 

av brensler vil ha, vet vi ikke i 

dag. 

Selv om kinesiske byer er 

kjent for å være svært forurenset 

er det landsbybefolkningen 

som er utsatt for 

den høyeste eksponeringen. 

Dette skyldes i stor grad at 

bybefolkningen har tilgang 

til renere brensler og bedre 

ovner enn folk på landsbygda. 

Hoveddelen av eksponeringen 

skjer innendørs – fordi folk tilbringer 

mesteparten av tiden 

der – også på landsbygda i 

Kina. 

Små kjønnsforskjeller 

Det er generelt akseptert at 

kvinner i u-land er mer utsatt 

for eksponering til røykgass 

enn menn fordi det er de som 

lager mat. Våre beregninger 

viser at det ikke er signifikante 

kjønnsforskjeller i Kina. 

Dette skyldes at vi fant små 

forskjeller i svevestøv konsentrasjoner 

mellom kjøkken og 

oppholdsrom for de forskjellige 

brenselskategoriene. Forskjellen 

i tidsbruk for menn og 

kvinner er hovedsakelig hvilket 

rom de oppholder seg i, de er 

omtrent like mye innendørs 

og dermed blir eksponeringen 

omtrent lik. 

Virker tiltakene? 

Over en tiårsperiode fra midten 

av 80-tallet gjennomførte kinesiske 

myndigheter et storstilet 

program for å bytte ut husholdningenes 

tradisjonelle 

vedovner til nyere og bedre. 

Formålet med programmet var 

å bremse den observerte avskogingen 

ved å gi befolkningen 

mer energieffektive ovner. Programmet 

ble lenge regnet som 

en suksess fordi de klarte å 

bytte ut mer enn 130 millioner 

ovner i husholdningene. Nyere 

forskning har imidlertid vist at 

de nye ovnene ikke er så mye 

bedre enn de gamle, med et 

gjennomsnittlig energiutbytte 

på 13 prosent, mot 9 prosent 

i de tradisjonelle ovnene. Det 

har også vist seg at befolkningen 

har fortsatt å bruke tradisjonelle 

fyringsmåter i tillegg 

til de nye ovnene, så effekten 

på innemiljøet har vært begrenset. 

I og med at formålet med 

programmet var å hindre 

avskoging var det liten eller 

ingen fokus på kullovner. 

Høye dødstall 

Våre beregninger av helseeffekten 

av husholdningenes 

energiforbruk viser at tidligere 

estimater fra WHO kan være 

noe lave. Vi kommer frem til 

at et sted mellom 800 000 og 

3.5 millioner dødsfall skjer for 

tidlig hvert år i Kina på grunn 

av innendørs luftforurensning. 

Av disse er det ca. 200 000 barn 

under 5 år. 

Da WHO gjorde sine 

beregninger, benyttet de en 

metode der befolkningen klassifiseres 

som enten eksponert 

eller ikke eksponert avhengig 

av om de benytter ved/kull eller 

ikke. Det medførte blant annet 

at de antok at programmet for 

utskiftning av ovner hadde vært 

vellykket og at kun en firedel 

av barna i husholdninger med 

vedbruk var utsatt for helseskadelige 

konsentrasjoner. For 

voksne antok de høyere risiko 

for kvinner enn menn. Hvis 

vi bruker WHOs beregningsmetode, 

men antar at alle som 

bruker kull og biomasse er 

eksponert for helseskadelige 

konsentrasjoner, finner vi at ca 

200 000 barn dør for tidlig av 

akutte luftveisinfeksjoner hvert 

år. Dette er i overensstemmelse 

med våre beregninger. Vi finner 

også ved deres metode at 1,1 

millioner voksne dør for tidlig 

hvert år, også dette tallet innenfor 

spennvidden ved våre beregninger. 

At vi beregner høyere 

antall dødsfall blant voksne 

enn WHO skyldes ikke bare 

forskjellige metoder, men også 

at våre beregninger inkluderer 

alle mulige dødsårsaker, mens 

WHOs beregninger er begrenset 

til KOLS og lungekreft. 

En viktig dødsårsak i forbindelse 

med svevestøv er hjerteog 

kar-sykdommer, så denne 

forskjellen utgjør nok mye av 

differansen. Det faktiske antall 

for tidlige dødsfall ligger nok i 

nedre ende av våre beregninger, 

men det er også svært sannsynlig 

at WHOs beregninger er 

for lave og at innendørs luftforurensning 

i utviklingsland 

er et større helseproblem enn 



Politikerne avgjør utviklingen 

av bioenergi i Norge 

Økt energiforbruk og stor variasjon i innenlands kraftproduksjon 

skaper behov for økt kraftproduksjon i Norge. Samtidig vil 

klimaeffekter og Kyoto-forpliktelser gi behov for en økt satsing på 

fornybar energi. Bioenergi kan bli en viktig energikilde i Norge. 

Erik Trømborg, Torjus 

Bolkesjø, Arild Olsbu og 

Birger Solberg 

Fortsatt økning i energiprisene 

vil gjøre det mulig å øke 

produksjonen av bioenergi fra 

dagens cirka 12 TWh til om lag 

20 TWh nyttiggjort bioenergi 

i Norge innen år 2015, tilsvarende 

12 til 14 prosent av det 

stasjonære energiforbruket. På 

kort sikt kan bioenergi i første 

rekke erstatte olje til oppvarming. 

Men produksjon av elektrisitet 

basert på biomasse 

krever en langt mer offensiv 

satsing en det som er tilfellet i 

Norge i dag. 

Behov for mer fornybar energiproduksjon 

Det norske energiforbruket har 

vokst med 40 prosent i løpet av 

de siste 30 årene. Elektrisitet 

utgjør nesten 80 prosent av 

Erik Trømborg og Birger Solberg 

er hhv forsker og professor ved 

Institutt for naturforvaltning, 

Universitetet for miljø- og 

biovitenskap (UMB). 

Torjus F. Bolkesjø 

er senioranalytiker i Point Carbon 

Arild Olsbu 

er avdelingsleder i Nettkonsult AS. 

det stasjonære energiforbruket, 

fossile brensler ca 13 prosent 

og bioenergi ca 7 prosent. 

Økningen i energiforbruket 

skaper behov for økt innenlandsk 

produksjonskapasitet. 

Samtidig tilsier klimaeffektene 

og Kyoto-forpliktelsene 

at energiproduksjonen må gi 

lavere klimagassutslipp. Bioenergi 

er basert på fornybare 

ressurser og er CO 2 

nøytral 

hvis produksjonen inngår i det 

biologiske kretsløpet. 

Vi har beregnet det tekniskøkonomiske 

potensialet for 

bioenergi til oppvarming og 

kraftproduksjon i Norge. 

Beregningene er basert på 

statistikk for energibruk, 

bolig- og befolkningsstruktur, 

råstofftilgang og produksjonskostnader. 

I tillegg har vi også 

analysert hvilke økonomiske 

forutsetninger som må være 

tilstede dersom bioenergi skal 

kunne få en viktigere plass i 

det norske energimarkedet. 

Det er anvendt en økonomisk 

analysemodell som tar hensyn 

til transportkostnader, konkurranse 

om råstoffet fra skogindustrien, 

samt at økt etterspørsel 

etter råstoff gir økning i 

råstoffprisen. 

Potensiale for bioenergi i Norge 

Nyttiggjort energi basert på 

biobrensel utgjorde ca 11,6 

TWh i 2003. Av dette utgjorde 

avfall i fjernvarmeanlegg ca 1 

TWh. Vedovner i husholdningene 

og forbrenning av restprodukter 

i skogindustrien er 

DEN NYE OLJE? Bruken av bioenergi til oppvarming kan øke betraktelig i Norge med de rette 

rammevilkårene. 

de viktigste kildene for bioenergi 

i Norge. Rimelig elektrisk 

kraft i flere ti-år har gjort at 

det finnes begrenset med vannbårne 

oppvarmingsystemer i 

Norge. Installering av vannbåren 

varme i eksisterende bygninger 

er kostbart og sjeldent 

lønnsomt med de kraftprisene 

og de begrensede støtteordningene 

som finnes i Norge. 

Potensialet for bioenergi til 

oppvarming begrenses derfor 

i praksis til punktoppvarming 

med vedovner og pelletskaminer 

og bruk av bioenergi i 

eksisterende vannbårne systemer 

som i dag fyres med olje 

eller elektrisitet, samt til nye 


bygg. Figur 1 viser hvordan 

nyttiggjort energi og potensialet 

for bioenergi til oppvarming 

fordeler seg på hovedteknologiene 

for bioenergi til oppvarming. 

Samlet potensiale for bioenergi 

til oppvarming basert 

på ved, pelletskamin og eksisterende 

vannbåren varme eller 

vannbåren varme i nye bygg 

er omlag 24 TWh inkludert 

dagens produksjon i skogindustri 

og avfallsanlegg. Dette 

gir en mulig økning på ca 12 

TWh, og vil kreve en råstofftilgang 

tilsvarende ca seks millioner 

kubikkmeter tømmer, 

eller om lag halvparten av årlig 

tømmeravvirkning i Norge. 


Avhengig av de økonomiske 

rammevilkårene 

Enkelte konsumenter velger bioenergi 

ut fra spesielle preferanser, 

men økt bruk av bioenergi er 

avhengig av at det er lønnsomt for 

den enkelte kunde. Vi har beregnet 

produksjonen av bioenergi i 

ulike teknologier og med ulike 

forutsetninger om utviklingen i 

energiprisen. Analysene er gjort i 

en modell som tar hensyn til transportkostnader, 

konkurransen om 

råstoffet fra skogindustrien, samt 

at økt etterspørsel etter råstoff gir 

økning i råstoffprisen. 

Figur 2 viser sannsynlig nettoproduksjon 

av bioenergi til 

oppvarming utenom dagens bioenergiproduksjon 

i skogindustrien. 

Analysene viser at energiprisene 

har nådd et nivå som gjør konvertering 

av oljebaserte sentralvarmeanlegg 

til biobrensel og nye 

fjernvarmeanlegg basert på sentralvarme 

lønnsomt. Pga rimelig kraft 

og olje vil bioenergi få svært liten 

betydning i industrien, bortsett fra 

i skogindustrien som bruker egne 

restprodukter til varmeproduksjon. 

Støtte til bioenergi? 

Usikkerheten når det gjelder 

utviklingen i energiprisene kan 

være et hinder for at lønnsomme 

investeringer i ny teknologi finner 

sted. Dersom samfunnet trenger 

mer fornybar energi, kan det være 

riktig å gi støtte til slike investeringer. 

Basisscenariet viste at fjernvarme 

i mange tilfeller er økonomisk 

lønnsomt ved en varmepris 

på 0,55 kr/kWh + mva og 

sju prosent avkastingskrav. Ved 

en varmepris på 0,50 kr/kWh + 

mva vil en investeringsstøtte på 

20 prosent gjøre mange eksisterende 

vannbåren varmesystemer i 

sentrale strøk lønnsom for fjernvarme. 

Installering av fjernvarme 

i nye bygninger er lønnsom ved 

en varmepris på omlag 0,65 kr/ 

kWh dersom det gis en investeringsstøtte 

på 50 prosent. Elproduksjon 

basert på skogråstoff i 

varmekraftverk (CHP) vil kreve 50 

prosent investeringsstøtte og salg 

av kraft til ca 1 kr/kWh for være 

lønnsomt. Ordningen med grønne 

sertifikater gir i Sverige et tillegg 

på markedsprisen som per februar 

2007 er på NOK 0,19/kWh. Dette 

ville alene ikke være tilstrekkelig 

for å gjøre el-produksjon basert 

på skogråstoff lønnsomt i Norge. 

Varmeleveranser til industri som 

treforedling eller store fjernvarmeanlegg, 

høye varmepriser, 

for eksempel i konkurranse med 

olje/gass og/eller lave brenselskostnader 

gjennom egne ressurser eller 

ressurser med lav alternativ verdi, 

er forutsetninger for lønnsom elproduksjon 

basert på biomasse. 

Ellers i Europa støttes varmeproduksjon 

basert på biomasse 

med investeringstøtte i størrelsesorden 

20-40 prosent, om lag som i 

Norge. For kraftproduksjon basert 

på biomasse er det i 75 prosent 

av medlemslandene i EU etablert 

”feed-in ordninger” som gir produsentene 

en ekstra inntekt på 

markedsprisen. Figur 3 viser omfanget 

på denne støtten i en del 

land. Som det fremgår av figuren, 

er støtten til kraftproduksjon basert 

på biomasse i Norge svært lav sammenlignet 

med andre europeiske 

land. Lavt støttenivå vil i kombinasjon 

med lave og usikre kraftpriser 

gi en ubetydelig kraftproduksjon 

basert på bioenergi i Norge. 

Bioenergi vil bli en viktigere del av 

energiforsyningen 

Utviklingen i energiprisene og 

dagens virkemiddelpolitikk vil gjøre 

det mulig å øke produksjonen av 

bioenergi fra dagens ca 13 TWh til 

om lag 20 TWh nyttiggjort energi 

i Norge innen år 2015. Dette vil 

innebære at 12 til 14 prosent av det 

stasjonære energiforbruket kommer 

fra bioenergi dersom forbruket 

fortsetter å øke med dagens takt. 

I Norge kan bioenergi i første 

rekke erstatte bruk av olje i bygg 

med vannbåren varme og vil derfor 

i liten grad dempe etterspørselen 

etter elektrisitet. Økt bruk av vedog 

pelletsovn kan samlet redusere 

elektrisitetsforbruket med tre til 

fire prosent. Med fortsatt økning 

i el-prisene, teknologisk utvikling 

og sterkere politisk vilje til å legge 

premissene fra Kyoto til grunn i 

virkemiddelpolitikken, kan imidlertid 

kombinert varme- og el-produksjon 

basert på biomasse på sikt bli 

lønnsomt i Norge. 

Usikkerhet om utviklingen i 

energiprisene og den lange tidshorisonten 

ved investeringene er 

hovedutfordringene for økt satsing 

på bioenergi. Dagens virkemiddelpolitikk 

reduserer i begrenset grad 

usikkerheten knyttet til investeringene. 

Skal bioenergi utgjøre en 

viktig del av norsk energiforsyning, 

trengs en mer offensiv virkemiddelpolitikk, 

offentlig bevissthet i form 

av konsesjoner og krav, og mer 

kompetanse på området. 

Last ned rapporten på www.umb.no/ina/ 

publikasjoner/ 

Nyttiggjort bioenergi 2003 

Vedovn 

Pelletskamin 

Biokjel i eneboliger 

Sentral-fjernvarme 

Biokjel i industrien 

Skogindustrien 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 

GWh 

Figur 1. Teknisk-økonomiske potensiale for ulike bioenergi teknologier til 

oppvarming. 

GWh 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

Fjernvame 

Sentralvarme 

Vedovner og pelletskaminer 

Varmepris (Kr/kWh ekskl. mva) 

Kilde: Institute for Energy and Environment, Leipzig 2006. 

Nytt potensiale 2006 

Figur 2. Estimert nettoproduksjon av bioenergi i år 2015 under ulike 

energiprisscenarier. Prisen er levert forbruker eksklusiv mva. Bioenergiproduksjonen 

i skogindustrien (ca 5,3 TWh) er ikke inkludert i figuren. 

Analysen er basert på et avkastningskrav på sju prosent (realrente). 

Norge 

Belgia 

Tyskland 

Frankrike 

Luxenburg 

Nederland 

Østerrike 

Polen 

Estland 

Lithauen 

0,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0,7 0,75 0,8 

Min 

Maks 

0 50 100 150 200 

øre/kWh 

Figur 3. Nivået for ”feed-in” tariffer (subsidie per produsert kWh) for 

produksjon av elektrisitet basert på biomasse i utvalgte europeiske land. 


Hvor ble det av orkanene? 


Orkanene i Karibia og det 

østlige USA forårsaket store 

ødeleggelser i 2005. Spesielt 

gjorde orkanen Katrina stor 

skade. På forsommeren 2006 

var det mange tegn på at en 

kunne få en ny sesong med 

ødeleggende orkaner i samme 

området. Overflate-temperaturen 

i havet var høyere enn 

normalt. Det var heller ikke 

noe tegn til El Niño som med 

tre til sju års mellomrom gir 

varmere vann på vestkysten av 

Sør-Amerika. Dette medfører 

endret atmosfærisk sirkulasjon 

i Atlanteren som kan motvirke 

orkanutvikling der. Men de 

skremmende prognosene slo 

ikke til. Sesongen var normal 

uten orkaner i de områdene 

som ble så hardt rammet året 

før. 

Sand fra Sahara 

Forskerne William K-M Lau 

(NASA Goddard Space Flight 


er professor ved Kjemisk institutt, 

UiO og ved CICERO Senter for 

klimaforskning (h.m.seip@cicero. 

uio.no). 

FÆRRE ENN FORVENTET. I 2006 ble det færre orkaner enn forskerne regnet med. En teori er at sand fra Sahara reduserte antallet orkaner. 

Center) and Kyu-Myong Kim 

(Goddard Earth Sciences and 

Technology Center) har ved å 

studere ulike satellittmålinger 

nylig kommet med en mulig 

forklaring på hvorfor orkansesongen 

2006 ikke ble som 

forventet. Riktignok dukket 

El Niño effekten uventet opp 

i begynnelsen av august, men 

Lau og Kim mener at støv fra 

Sahara som vinden fraktet 

over Atlanterhavet, var den 

avgjørende faktoren. Støvet 

førte til en avkjøling i store 

deler av det nordlige Atlanterhavet, 

noe som igjen førte til 

at det ikke dannet seg tropiske 

stormer eller orkaner i det 

vestlige Atlanterhavet eller i 

Karibia, mener Lau og Kim. 

Ifølge Kerrs kommentarartikkel 

i Science er ikke alle 

forskere innen feltet overbevist 

om at det er en årsakssammenheng 

mellom støvet fra Sahara 

og den dårlige overensstemmelsen 

mellom orkanprognosene 

og virkeligheten selv 

om de finner hypotesen interessant. 

Men er det riktig at støv 

betyr så mye, vil utsiktene til 

pålitelige langtidsprognoser for 

orkaner ikke være gode. Det vil 

Foto: NASA 

neppe være mulig i overskuelig 

fremtid å forutsi for måneder 

fremover hvor store støvmengder 

fra Sahara som vil spres 

over Atlanteren. 

Referanser 

• R. A. Kerr, A dose of dust that 

quieted an entire hurricane 

season? Science, 315 (2007), 

1351. 

• W. K-M. Lau and K-M Kim, 

2007. How nature foiled the 

2006 hurricane forecasts. EOS 

Trans. American Geophysical 

Union, 88, No 9, 27 Feb. 2007. 

Klart for klimaløftet 

Miljøvernminister Helen 

Bjørnøy nylig kampanjen 

Klimaløftet. CICERO er en 

av samarbeidspartnerne som 

skal gi faktakunnskap om klimaproblematikken 

i forbindelse 

med kampanjen. 

- Vi skal løfte sammen for 

et bedre klima og vi skal forplikte 

oss til å redusere utslippene. 

Kampanjen er viktig for 

å gi informasjon om hvordan 

vi skal gå frem, sier miljøvernminister 


Klimaløftet skal rette seg 

mot husholdninger, bedrifter, 

kommuner og offentlig etater. 

Kampanjen skal bidra til økt 

forståelse, engasjement og 

motivasjon til å være med og 

redusere klimautslippene. Eksempler 

er foredragsturneen 

”Himmel og Hav” som Siri 

Kalvig skal holde sammen med 

andre fra Storm og Meteorologisk 

institutt, skreddersydde 

foredragspakker, et handling- 

sprogram for næringslivet og 

en fotokonkurranse ved navn 

”Se klima!”. 

www.klimaloftet.no/ 


DEBATT 

Gi lokalbefolkningen plass 

i arktisk forskning 

Forskning er et nyttig verktøy når man ønsker å forstå hvordan 

klimaendringer påvirker Arktis. Men det er viktig at lokalbefolkningen 

inkluderes i forskningen. 

Sean Doherty 

Det internasjonale polaråret 

starter 1. mars i år. Dette blir 

en spennende tid for forskning 

på miljø og klimaendringer i 

Arktis. Mange prosjekter vektlegger 

å inkludere dem som 

bor i området og har interesser 

der. Et slikt fokus blir i stadig 

større grad, med suksess, brukt 

i forskning på klimaendringer 

i Arktis og annen arktisk forskning. 

Med denne stigende 

interessen for dem som har 

interesser i området – innbyggerne, 

gruppene og lokalt 

næringsliv som vil blir påvirket 

av endringen i miljøet – er 

det viktig at dette ikke blir tatt 

lett på. Det er viktig at ord 

som omtaler denne delen av 

forskningen ikke tas med i 

søknader og artikler bare fordi 

de virker relevante eller kan gi 

økt pengestøtte. Argumentet 

for å inkludere lokalbefolkningen 

i forskningsprosessen 

virker åpenbart for noen og 

lite overbevisende for andre. 

Det er viktig å tenke gjennom 

hvorfor lokalsamfunn må være 

involvert i forskningen, særlig 

Sean Doherty 

var gjestestudent på CICERO fra 

IISD ( Young Circumpolar Leaders 

Program 2006-07). 

når man dokumenterer klimaendringer. 

Man må tenke gjennom 

hvorfor dette er en nødvendig 

og verdifull strategi for 

å utføre troverdig forskning. 

“Argumentet for å inkludere lokalbefolkningen i 

forskningsprosessen virker åpenbart for noen og lite 

overbevisende for andre. “ 

Ikke i et vakuum 

Mange har tillit til forskning 

og tenker at den gir objektiv 

informasjon. Men realiteten er 

at ingenting, heller ikke forskning, 

eksisterer i et vakuum. 

Forskning blir formet av holdningene 

i samfunnet der den 

blir gjort. Verdigrunnlaget 

i et samfunn påvirker forskningen, 

noe som får konsekvenser. 

Man trenger bare 

å ta en rask kikk på historien 

for å bli minnet på at forskning 

er blitt misbrukt. For ikke så 

lenge siden var kraniometri, 

en disiplin som feilaktig pekte 

på forskjeller i størrelser på 

hodeskaller mellom raser, sett 

på som legitim forskning og 

brukt som et ”bevis” på hierarki 

mellom raser. Forskningen 

bidro til å legitimere slaveri og 

andre urettferdige samfunnsordninger 

på den tiden. Det er 

kanskje ikke riktig å sammenligne 

dagens forskning på klimaendringer 

med kraniometri, 

men eksempelet belyser at forskning 

lett kan påvirkes både 

av hegemoniet i et samfunn og 

av perspektivene til dem som 

utfører forskningen – uansett 

om dette er intensjonen eller 

ikke. Fordi ett perspektiv ikke 

kan belyse hele virkeligheten, 

kan nytten av forskning økes 

dramatisk ved å inkludere perspektivene 

til dem som blir 

mest påvirket av forandringer 

i miljøet. Altfor ofte blir forskning 

gjort uten å ta hensyn til 

perspektivene og behovene til 

sluttbrukerne, særlig når dette 

er marginaliserte grupper. 

Når man ser på denne delen 

av forskningens historie, og 

samtidig vet at menneskene 

i Arktis lenge er blitt marginalisert, 

blir det enda mer klart 

at det er nødvendig å inkludere 

lokalbefolkningen i forskningen 

som blir gjort. Dette er 

spesielt viktig hvis man jobber 

med folks reaksjoner på klimaendringer. 

Like mye som forskning 

blir drevet av nysgjerrigheten 

til forskere, må den 

basere seg på behovene til dem 

forskningen angår. 

Styrker forskningen 

Lokalbefolkningen bør inkluderes 

for å gjøre forskningen 

mer demokratisk. Men den 

bør også inkluderes fordi man 

da kan dra nytte av all kunnskapen 

lokalbefolkningen sitter 

med. Denne kunnskapen kan 

løfte forskningen til et høyere 

nivå. Vi kan kalle kunnskapen 

tradisjonell, økologisk, innfødt 

eller lokal, men uansett er det 

en legitim og dynamisk kunnskap 

som er blitt utviklet gjennom 

systematisk observasjon 

og et liv i lokalmiljøet over lang 

tid. Forskning krever observasjoner, 

og ofte kan arktisk 

forskning bare gjøre observasjoner 

over korte og usammenhengende 

tidsperioder. Da kan 

lokal kunnskap være svært verdifull 

fordi den gir en langsiktig 

og detaljert forståelse av området. 

Lokal kunnskap kan bli 

brukt direkte i undersøkelser 

av observerte endringer. Ved 

å bruke slik kunnskap i vitenskapelig 

forskning, kan forskernes 

fokus bli vridd mot de 

aspektene som er viktige for 

lokalbefolkningen. 

Mennesker i Arktis må ikke 

få en passiv rolle i forskningen. 

Forskerverdenen må anse dem 

som potensielle medforskere, 

med store økologiske kunnskaper 

om sine samfunn. De 

er sluttbrukere som stoler på 

at forskningsresultatene blir 

tilgjengelige og relevante. Når 

forskningen inkluderer lokalbefolkningen, 

kan den både bli 

mer solid og mer nyttig. 



KRONIKK 

– Myndighetene må på banen 

De forventede gevinstene for private investorer ved utvikling 

av klimavennlig teknologi er ikke overbevisende. For å sikre 

forskning og utvikling må myndighetene derfor betale, 

mener Knut H. Alfsen, som i denne artikkelen også foreslår en 

internasjonal teknologiavtale. 


Vi har nettopp fått den fjerde rapporten 

fra Arbeidsgruppe 1 i FNs klimapanel som 

bekrefter at klimaendringene skjer, at de er 

overveiende menneskeskapte, og at de er 

bekymringsfulle. Stern-rapporten som kom 

i fjor høst poengterte at følgene av en temperaturøkning 

på over 2-3 grader vil være 

dramatiske. 


varer fra 2008 til 2012, men denne 

protokollen vil alene gjøre lite for å bremse 

utslippene av drivhusgasser. Man risikerer 

til og med at den ikke engang vil oppfylle 

de beskjedne målsettingene den har. EUs 

mål om å unngå en temperaturøkning som 

er høyere enn 2 grader fra før-industrielt 

nivå er derfor sannsynligvis allerede utenfor 

rekkevidde. 

Ny teknologi 

Hvis vi skal bremse utslippene slik at vi 

unngår en større temperaturøkning enn 

2-3 grader, vil en moderat omlegning av 

dagens livsstil langt fra være nok. Det 

trengs en storstilt teknologiomlegging til 

nær utslippsfrie løsninger, særlig i energiog 

transportsektorene, og dette bør skje 

raskt. Gitt fortsatt vekst i land som Kina 

og India vil det, i de kommende tiårene, 

bli bygget mer infrastruktur i byer enn det 

noen gang har blitt bygget i menneskets 

historie. Det samme vil sannsynligvis 

gjelde for kraftstasjoner og biler. Hvordan 

denne infrastrukturen blir bygget, kommer 

til å ha stor betydning for framtidige 



(knut.alfsen@ssb.no) 

KÅRSTØ. Statsminister Jens Stoltenberg og informasjonsdierektør Geir Fuglset i Naturkraft (t.h.) under et besøk på Kårstø-anlegget i 

Nord-Rogaland som er aktuelt for å teste ut ny teknologi for å håndtere utslipp av CO 2 

. 

klimagassutslipp og kostnadene ved å 

redusere disse utslippene i tiårene framover. 

For at Kina og India skal implementere 

klimavennlig teknologi, må vi gjøre slik 

teknologi relativt billig. Til dette trengs det 

forskning og utvikling i stor skala, både for 

å finne helt nye løsninger og for å forbedre 

de løsningene som finnes slik at utviklingsland 

har råd til dem. Når disse løsningene 

er utviklet, må man så gå i gang med 

å sikre at de bli implementert. Nå vil det 

være slik at uansett hvor mye forskning og 

utvikling som blir gjennomført, vil disse 

løsningene koste mer enn eksisterende 

løsninger basert på fossile brensler. Derfor 

trenger man rammevilkår (kvotehandel 

Foto: Scanpix 

eller utslippsavgifter) som kan sikre at de 

mest klimavennlige løsningene blir brukt. 

Kyoto-protokollen kan kanskje bli sett på 

som et lite steg i denne retningen. Men 

denne protokollen og andre slike avtaler 

er ikke tilstrekkelige for å sikre utviklingen 

av ny teknologi. 

Store kostnader 

Private investeringer i forskning og utvikling 

er motivert av hvilke prisforventninger man 

har til teknologien når den har nådd et 

kommersielt stadium. Et stort problem her 

er at det er regjeringer som vil kontrollere 

prisen på utslippene. Dette skjer enten ved 

at man bestemmer et antall kvoter under et 

kvotehandelsregime, eller mer direkte ved 


KRONIKK 

. 

Global Emissions (GtCO2e) 

100.00 

80.00 

60.00 

40.00 

20.00 

non-Annex I 

Annex I Emissions 

BAU 

550ppm CO2e 

500ppm CO2e (falling to 450ppm) 

450ppm CO2e 

Annex I: 60% Cut from 1990 levels 2050 by 

0.00 

2000 2010 2020 2030 2040 2050 

at man bestemmer et avgiftsnivå 

på utslipp. Uansett vil myndighetene 

sannsynligvis balansere 

kostnadene ved utslippsreduksjoner 

med de forventede 

gevinstene det vil innebære. 

Hvis (og det er et stort hvis) 

myndighetene kan få private 

investorer til å ta på seg investeringskostnadene 

ved å utvikle 

ny klimavennlig teknologi ved, 

for eksempel, å love en høy 

pris på klimagassutslipp i framtida, 

vil myndighetene likevel 

ha alle insentiver til å senke 

utslippsprisen når den nye teknologien 

er gjort tilgjengelig. 

Det er nemlig normalt mye 

billigere å ta i bruk teknologi 

som er utviklet enn å utvikle 

slik teknologi. Vi har derfor 

det man noen ganger kaller en 

”dynamisk inkonsistens” mellom 

private investeringskostnader og 

myndighetenes kontroll over 

tilbakebetalingen til investorene 

(Montgomery og Smith, 2005). 

Private aktører vil derfor ikke 

stole på myndighetenes løfter og 

vil derfor være svært forsiktige 

med å gjøre store investeringer 

basert på disse. 

Løsningen på dette dilemmaet 

er enkel: Myndighetene 

må selv betale for den nødvendige 

forskningen og utviklingen. 

Når det gjelder å sikre 

implementeringen av allerede 

eksisterende teknologi, endres 

imidlertid myndighetenes rolle. 

Normalt bør de ikke subsidiere 

driftskostnadene av klimavennlig 

teknologi. I stedet 

bør de innføre et rammeverk, 

550ppm CO2e 

500ppm CO2e 

450ppm CO2e 

Non-Annex I change from 

1990 levels: 

550ppm - 25% growth 

500ppm - 35% cut 

450ppm - 70% cut 

for eksempel i form av et 

kvotehandelssystem, eller ved 

å introdusere klimagassavgifter, 

slik at de foretrukne 

teknologiske løsningene er lønnsomme 

alternativer i markedet. 

Lavthengende frukt 

Teknologiutvikling er dyrt, og 

argumentet vi noen ganger 

hører er at vi i industrialiserte 

land bør vente, og i stedet 

konsentrere oss om ”å plukke 

lavthengende frukt”, altså først 

gjennomføre de utslippsreduksjonene 

som koster minst. Dette 

vil sannsynligvis bety kjøp av 

CDM-kvoter fra utviklingsland. 

Argumentet om lavthengende 

frukt er svakt, av to grunner: 

Den første er at vi har hastverk. 

Hvis vi venter for lenge med å 

utvikle løsninger som man har 

råd til å gjennomføre, vil det bli 

langt dyrere å redusere framtidige 

utslipp. 

Den andre årsaken er at 

vi, metaforisk sagt, vil måtte 

komme til å plukke alle 

fruktene. For å nå annen frukt 

enn den som henger lavt vil vi 

trenge en stige, og denne tar det 

tid å bygge. For at vi skal kunne 

begynne å plukke den høythengende 

frukten når den lavthengende 

er blitt plukket, må vi 

Figuren er hentet fra Stern-rapporten 

(Stern, 2007) og viser hvilke utslippsreduksjoner 

det vil innebære, for 

rike og fattige land, hvis man skal 

stabilisere konsentrasjonen på 550 

ppm CO 2 

-eq. eller lavere ved midten 

av dette århundret. Stern anbefalte 

en stabilisering på dette nivået, 

fordi man da kan unngå de farligste 

klimaendringene. Dagens nivå er 

rundt 450 ppm CO 2 

-eq. 

Den øverste linjen viser utslippene 

hvis man fortsetter som i dag (BAU 

– Business As Usual). 

Venstre akse viser gigatonn 

CO 2 –ekvivalenter, det vil si utslipp fra 

alle klimagasser omregnet til CO i 2 utslippsverdi. 

begynne å bygge stigen nå. 

Todelt oppgave 

Vi har to utfordringer: Vi må 

utvikle ny teknologi, og vi må 

sørge for at den blir implementert. 

Dette vil kreve to 

typer verktøy: Offentlig støtte 

til forskning og utvikling, og 

en ”riktig pris” på klimagassutslipp. 

Denne todeltheten bør 

også, ideelt sett, bli gjenspeilet 

”Hvis vi venter for lenge med å utvikle løsninger 

som man har råd til å gjennomføre, vil det bli langt 

dyrere å redusere framtidige utslipp. ” 

i internasjonal klimapolitikk. 

Når Kyoto-perioden avsluttes 

i 2012, bør et kvotehandelsregime 

slik det er introdusert 

i Kyoto-protokollen bli supplert 

med en teknologiavtale 

for de som ønsker det. Tidshorisonten 

bør være lang (kanskje 

20 år). Finansiering og 

andre mål i avtalen bør være 

kontrollerbare, og kanskje 

kan det være en idé å opprette 

et ”sentralt forskningsråd” 

eller et Verdensbankliknende 

organ i denne forbindelsen. 

Partene til avtalen kan bringe 

ressurser til ”rådet”, som så 

kvalitetssikrer og koordinerer 

forslag til prosjekter. Deltakerne 

kan få en proporsjonell 

andel av ressursene tilbake i 

form av forskningskontrakter, 

testfasiliteter etc. Forsknings- og 

utviklingsgruppene bør likevel 

være internasjonalt sammensatt 

slik at en sikrer overføringer av 

kunnskap og teknologi mellom 

partene. 

Teknologiavtalen bør sikre 

langsiktig offentlig finansiering 

av forskning, utvikling og 

testing av nøkkelteknologier, 

med fokus på deltakerlandenes 

ønsker og komparative fortrinn. 

Jeg tror at en slik forskningsog 

utviklingsbasert avtale skulle 

ha gode sjanser til å være selvforsterkende. 

Den ville også 

sannsynligvis være attraktiv for 

land som ikke er blant kjernen 

av de industrialiserte landene. 

Et slikt samarbeid vil kunne 

trekke til seg deltakere som er 

interesserte i a) energisikkerhet 

og klimafordeler, b) et 

samarbeid om forskning og 

teknologi, og c) økt konkurransedyktighet 

og handelstilgang 

innen et fremtidig 

klimamarked. 

For å oppsummere: En 

viktig del av løsningen på 

klimaproblemet er å erkjenne 

at offentlige midler er svært 

viktige: Disse vil måtte finansiere 

en stor del av forskningen 

og utviklingen av ny klimavennlig 

teknologi. Årsaken til 

dette er at myndighetene, som 

bestemmer framtidige priser på 

klimagassutslipp, vanskelig kan 

overbevise private investorers 

om at de vil få tilstrekkelig 

tilbakebetalt for eventuelle 

investeringer i ny klimateknologi. 

Offentlige subsidier 

til teknologiutvikling, samt 

lovfestede teknologistandarder 

og utslippsmål for framtida, er 

derfor nødvendige tillegg til et 

kvotehandelsregime. 


Kronikken er skrevet med bakgrunn i den nylig utgitte rapporten “A broader 

palette: The role of technology in climate policy” av Knut H. Alfsen og Gunnar 

S. Eskeland på oppdrag fra det svenske finansdepartementet. 

http://www.expertgruppenformiljostudier.se/uploads/files/48.pdf 


RENERGI 

Lærer energi av hverandre 

Sverige, Danmark, Finland og Norge har i dag svært ulik 

energipolitikk. Et nordisk energiprosjekt skal gjøre det lettere 

for landene å lære av hverandre. 


Norge har fossefall. Sverige har atomenergi, 

Finland og Danmark har fossilt brensel. 

De fire naboene har ulike naturressurser 

og har historisk satset forskjellig, og de har 

mye å lære av hverandre, mener hjernene 

bak prosjektet Nordic Energy Perspectives, 

som samler svensker, dansker, finner og 

nordmenn rundt samme bord. – Prosjektet 

skaper et verdifullt møtested. Summen av 

erfaringer som landene har er større enn det 

ett land har erfart på egen hånd, sier talskvinne 

Monica Havskjold. 

Kulturforskjeller 

Havskjold peker på at det også finnes kulturforskjeller 

mellom de fire nabolandene. 

– Jeg tror det er historien som gjør at vi 

har litt ulik tilnærming til problemstillingene, 

og disse ulikhetene har vi stor nytte av. 

Vi nordmenn er for eksempel svært opptatt 

av omlegging av energisystemet, mens de 

øvrige i større grad er opptatt av EU-reguleringer, 

sier hun. 

I tillegg til å være et møtested for ulike 

nasjonaliteter, samler Nordic Energy Perspectives 

næringsliv, myndigheter, universiteter 

og konsulenter. 

– Vanligvis sitter disse på hver sin tue. Ved å 

samle folk fra ulike bransjer på seminar, kan 

de enkelte aktørene presentere de utfordringene 

de står overfor. Forskerne kan forske 

på det som er mest nyttig for dem som skal 

ta resultatene i bruk, sier Monica Havskjold. 

”Det er et felles trekk for alle landenes 

energipolitikk at de har ”fullt fokus 

på alt”… Vi ser et klart behov for en 

prioritering av målsettingene.” 

Monica Havskjold 

Annerledesvann 

Da staten Norge kjøpte sin første foss i 

1895 startet en annerledes energihistorie 

enn i nabolandene. Kraftverk ble bygd ut 

over hele landet og nå er 98,5 prosent av 

vår innenlands kraftproduksjon vannkraft. 

Norge skiller seg i dag fra resten av verden 

fordi landet har en stor grad av direkte 

elektrisk oppvarming. Slike systemer gir 

ingen fleksibilitet for brukeren med hensyn 

til valg av energikilde. 

– Norge er et annerledesland. Vi har basert 

oppvarmingen vår på direkte elektrisitet og 

står overfor en stor omlegging. Norge må 

bygge ut en infrastruktur i retning av det de 

andre landene allerede har, men ikke nødvendigvis 

i samme omfang, sier Havskjold. 

Hun sikter til infrastrukturen for vannbåren 

varme. Sverige og Finland har de 

siste årene i stadig større grad brukt biobrensel 

i oppvarmingen av husstander. 

Dette har vært en enkel omlegging fordi 

infrastrukturen har vært på plass: Land som 

tradisjonelt har erfaring med oljefyring, har 

allerede radiatorsystemer. Det eneste som 

må endres, er selve tilførselen av varme. 

Vannbåren varme velges i dag i 45 

prosent av nye eneboliger i Norge. Ifølge 

Monica Havskjold er vi heldige som kan 

rette brilleglassene østover. 

– Vi står overfor en omlegging som andre 

land er ferdig med. Selv om Norges utgangspunkt 

er forskjellig, er det mye vi kan lære, 

sier hun. 

Felles utfordringer 

Men det er ikke bare Norge som kan lære 

av gode naboer. De kan også lære av oss, 

påpeker hun. 

– Norge var svært tidlig ute med deregulering 

av kraftmarkedet. Vi valgte å skille 

distribusjon og produksjon og konkurranseutsette 

kraftproduksjonen. Dette gir 

Norge en erfaring andre land, for eksempel 

EU-land, vil kunne ha nytte av, sier Havskjold. 

– Men kunne ikke landene lært av hverandre 

også uten et prosjekt som dette? 














RENERGI 

FELLES KRAFTTAK. De fire nordiske landene har et felles kraftmarked der de utveksler energi, og de har fysisk nærhet til hverandre. I tillegg har de like 

utfordringer på forsyningssikkerhet, bærekraftighet og kostnadseffektive løsninger. 

– Det blir en ekstra gevinst ved 

at forskerne faktisk sitter rundt 

samme bord og diskuterer problemstillinger 

og angrepsmåter, 

til forskjell fra at vi jobber med 

hver våre problemstillinger og 

møtes for å presentere løsninger 

for hverandre. På samme måte 

er det svært viktig å samle myndigheter 

og industri fra ulike 

land for å presentere sine problemstillinger 

både for forskere 

og for hverandre. 

Havskjold peker på at selv 

om Norge, Sverige, Finland og 

Danmark har ulike erfaringer, 

har de også mye til felles. 

– De fire landene har et felles 

kraftmarked der de utveksler 

energi, og de har fysisk nærhet 

til hverandre. I tillegg har de 

like utfordringer, sier hun og 

viser til at prosjektet bygger på 

tre ”bein”, som også er sentrale 

for landenes energipolitikk: 

– Vi setter fokus på forsyningssikkerhet, 

bærekraftighet 

og kostnadseffektive løsninger. 

Utslippsreduksjon viktig 

Å redusere landenes CO 2 

- 

utslipp beskriver hun som en 

svært viktig målsetting. 

– Vi har et veldig fokus 

på virkemidler for å redusere 

klimagassutslippene og utvikle 

satsingen på fornybar energi. 

Prosjektet ønsker å synliggjøre 

Norden som en foregangsregion 

på fornybar energi, poengterer 

Havskjold. 

Også markedet for CO 2 

- 

kvoter er blitt grundig studert 

i Nordic Energy Perspectives. 

Vurderingene gjøres av teknologer, 

økonomer og jurister fra de 

ulike landene. 

– I første fase av prosjektet 

så vi på kvotehandelsregimet 

til EU og forsøkte å trekke 

erfaringer fra dette i forhold til 

videreutvikling av virkemidler. 

Vi studerte også hvordan det 

påvirket energipolitikken. På 

samme måte har vi sett på det 

Prosjektet 

• Nordic Energy Perspectives er et 

tverrfaglig prosjekt med et nordisk 

energiperspektiv. Rundt 20 forskere 

deltar, både teknologer, økonomer, 

samfunnsvitere og jurister. 

• Prosjektet vektlegger formidling 

av forskning og dialog mellom forskere, 

myndigheter og bransje. Det 

arrangeres workshops og konferanser 

i alle deltagende land. 

• 20 aktører har bidratt finansielt, 

blant annet Norges Forskningsråd 

(RENERGI), Enova, Energibedriftenes 

landsforening (EBL) og 

Statoil. 

• Første fase av prosjektet varte 

fra april 2005 til september 2006. 

Andre fase starter i april 2007 og 

vil vare fram til prosjektet avsluttes 

i 2009. 

Kilde: Nordic Energy Perspectives 

svenske markedet for grønne 

sertifikater. Det er viktig å vurdere 

ulike virkemidler for å 

finne de løsningene som mest 

kostnadseffektivt 

Foto: EU 

reduserer 


– Hva har dere funnet? 

– Det er et felles trekk for alle 

landenes energipolitikk at de 

har ”fullt fokus på alt”. Dette 

har resultert i mange ulike 

virkemidler, som det er vanskelig 

å forutse den samlede 

effekten av. Vi ser et klart behov 

for en prioritering av målsettingene. 

Variert respons 

Monica Havskjold forteller at 

den responsen prosjektet har 

fått fra myndighetene, varierer 

fra land til land. 

– I utgangspunktet har de 

svenske myndighetene vist mest 

interesse. Prosjektet har i første 

fase hatt sitt tyngdepunkt rent 

finansielt i Sverige. Det har vært 

litt mer utfordrende å få Norges 

vassdragsog energiverk på 

banen. Men Enova er med, forsikrer 

hun. 

Styreleder for prosjektet er 

Thomas Korsfeldt, generaldirektør 

i Statens Energimyndighet i 

Sverige. 

– Hvilken respons har dere 

møtt fra de andre aktørene? 

– Responsen har vært positiv, 

det har vært god deltagelse fra 

både store og små energiselskaper 

på arrangementene våre, 

med gode innspill i diskusjonene. 

De bidrar dessuten med 

finansiering, både via Energibedriftenes 

landsforening og 

direkte. Vi skulle gjerne hatt 

større involvering fra fjernvarmesiden, 

fra gasselskaper og 

fra bioenergisektoren, men dette 

jobber vi med, avslutter Monica 

Havskjold. 

Nordisk energiproduksjon 

• I Norge er elektrisitetsproduksjon totalt dominert 

av vannkraft. 

• I Sverige er 40-45 prosent av elektrisitetsproduksjonen 

basert på kjernekraft, i tillegg er 

det en mindre andel på mellom 5-10 prosent 

med oljeog biobrenselbasert kraftproduksjon. 

Vannkraft utgjør rundt halvparten av svensk 

elektrisitetsproduksjon. 

• I Danmark er det et stort innslag av varmekraft 

i kraftproduksjonen. I varmekraftverkene 

benyttes for det meste kull, men også gass og 

biobrensel bidrar. Elektrisitetsproduksjon basert 

på fornybare energiressurser, i all hovedsak vindkraft, 

utgjør om lag 20 prosent av den samlede 

elektrisitetsproduksjonen. 

• I Finland produseres omtrent halvparten av 

elektrisiteten i kull- og oljebaserte kraftverk. 

Kjernekraft utgjør rundt en tredel av den samlede 

produksjonen. I tillegg er det noe vannkraft. 

Kilde: Norges vassdragsog energiverk (NVE) 


NORKLIMA 

Mindre usikkerhet – også 

om naturlige pådriv 

Første delrapport i FNs klimapanels fjerde hovedrapport er klar. 

Konklusjonene er preget av mindre usikkerhet og bedre observasjoner, 

metoder, modeller og forståelse. Og naturens eget bidrag til den 

globale oppvarmingen er mindre enn menneskets. 

Jorunn Gran 

Professor Eystein Jansen ved 


er en av de norske 

forskerne som har deltatt i 

arbeidet med FNs klimapanel 

(IPCC) sin fjerde hovedrapport. 

Jansen presenterte hovedkonklusjonene 

på NORKLI- 

MAs forskerkonferanse på 

Lillehammer i februar 2007. 

Professor Eystein 

Jansen (til høyre) i 

samtale med CICERO 

forskerne Terje 

Berntsen (til venstre) 

og Gunnar Myhre (i 

midten). 

Bedre forståelse av pådrivene 

– også de naturlige 

Jorda varmes opp og tempoet 

er økende. Mesteparten av 

oppvarmingen vi har hatt 

de siste 50 årene er menneskeskapt, 

konkluderer FNs 

klimapanel (IPCC) i det vitenskapelige 

grunnlaget i sin fjerde 

hovedrapport. 

Eystein Jansen ved Bjerknessenteret 


påpeker at funnene i IPCCs 

fjerde hovedrapport bidrar 

til bedre forståelse av både 

menneskeskapte og naturlige 

drivkrefter. Klimaforskerne 

har blant annet gjort ny rekonstruksjon 

av endringene i 

solinnstråling, og det mulige 

bidraget solinnstrålingen gir til 

den globale oppvarmingen er 

revidert. Mindre enn en femtedel 

av temperaturutviklingen 

kan forklares med endringer 

i solinnstråling – og uten 

menneskeskapte utslipp, hadde 

vi opplevd en svak avkjøling de 

siste 100 årene. 

Likevel usikkerhet 

Selv om IPCC konkluderer 

med at klimapådrivet som skyl- 















NORKLIMA 

des vulkanutbrudd og solvariasjoner 

er mindre viktig, 

gjenstår fortsatt usikker heter. 

Usikkerhetsmomentene i 

IPCCs konklusjoner er blant 

annet om hvilken effekt 

skydannelse og aerosoler vil 

ha på fremtidig klimautvikling 

(se artikkel av Storelvmo 

og Kristjánsson i dette nummeret 

av Cicerone). Det er 

vanskelig å si hvorvidt skyer 

demper eller akselererer 

oppvarmingen i atmosfæren. 

Også naturens evne til å ta 

opp karbon er et usikkerhetsmoment; 

dersom havets evne 

til å absorbere CO 2 

reduseres, 

er det usikkert hvilken effekt 

vi vil ha av reduserte utslipp 

av klimagasser. Endringer i 

havsirkulasjonen – spesielt i 

Nord-Atlanteren – er et annet 

usikkerhetsmoment i IPCCs 

fjerde hovedrapport. Klimapanelet 

konkluderer imidlertid 

med at det er meget 

usannsynlig at golfstrømsystemet 

vil kollapse i dette århundret. 

Det er imidlertid svært 

sannsynlig at den såkalte 

termohaline sirkulasjonen 

vil svekkes i samme tidsrom. 

Forespeilingene om havnivåstigning 

er endret i den siste 

IPCC-rapporten. Forskerne 

understreker imidler tid at 

det nye anslaget – som tilsier 

en havstigning på minimum 

50 centimeter dette århundret 

– er et mindre usikkert 

anslag sammen liknet med det 

tidligere anslaget som var på 

mellom 10 og 90 centimeter i 

samme tidsrom. 

Naturlige pådriv 

Forskere på NORKLIMAs 

forskerkonferanse i febru ar 

påpekte at naturlig variabili 

tet ikke har fått stor 

oppmerksom het i den siste 

IPCC-rapporten. Eystein 

Jansen sier imidlertid at 

disse faktorene er grundigere 

behandlet enn noensinne 

tidligere. 

– Det er vanskelig å finne 

naturlige pådriv som forklarer 

de globale klimaendringene, 

sier Jansen. – De siste 50 

årene er det vanskelig å finne 

andre årsaker til globale 

klima endringer enn de menneskeskapte. 

Lenger tilbake 

finner vi store regionale forskjeller, 

men i stor skala har 

man ingen annen forklaring. 

Nye modeller med 

mulighet for detaljer 

NORKLIMA-forskere etterlyser klimadata og klimamodeller med bedre 

oppløsning i tid og rom for å ha et forbedret utgangspunkt for å 

forutsi effekter av klimaendringer i Norge. 

Jorunn Gran 

Det nye store NORKLIMA-prosjektet Climate 

of Norway and the Arctic in the 21st Century 

(NORCLIM) vil involvere ti forskningspartnere 

og skal blant annet resultere i en nytt 

klima modelleringssystem innen sommeren 

2009. På NORKLIMAs forskerkonferanse i 

februar 2007 presenterte effektforskere sine 

forventninger til det nye koordinerte prosjektet. 

Korte avstander – stor variasjon 

Professor Bernt-Erik Sæther ved Institutt for 

biologi ved NTNU understreker at Norge har 

en variert topografi som gjør at vi har stor 

klima variasjon over korte avstander. 

– De økologiske effektene kan dermed også 

variere over korte avstander, sier Sæther. 

– For mange økologiske prosesser betyr variasjon 

mer enn gjennomsnitt. Det er viktig å være 

ærlige om det man forutsier og å håndtere utsikkerheten 

i prediksjoner på en ordentlig måte: Vi 

må separere den variabiliteten som skyldes usikkerhet 

i modellene, fra usikkerheten i inngangsparametrene. 

Sæther ønsker seg prediksjoner av flere klimavariabler 

enn temperatur – som nedbør og snø. 

Dette fordi blant annet snø har viktig økologisk 

betydning for flere økosystemer. Sæther etterlyser 

også bedre kopling mellom lokale og regionale 

modeller fordi lokale klima variasjoner har stor 

betydning for det vi observerer i norske økosystemer. 

Flere detaljer 

Seniorforsker Kenneth Drinkwater ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning påpeker at det er 

paralleller mellom landlivet og marine systemer. 

Også han ønsker seg mer detaljert informasjon. 

– Vi har behov for klimapåvirkningsstudier med 

høy oppløsning, og trenger bedre forståelse av 

SENORGE. På nettsiden seNorge 

kan man se hvordan dagens 

klimamodeller beregner framtidens 

klima i Norge. 


NORKLIMA 

Climate of Norway and 

the Arctic in the 21st 

Century – NORCLIM 

Formål: Prosjektet skal gi nye og 

mer nøyaktige klimascenarier for 

Norge og for Arktis. Målet er å 

kunne si noe om klimaet i Norge 

fram til 2100 – dette skal gjøres gjennom 

utvikling av mer detaljerte og 

presise modeller. 

Prosjektleder: Helge Drange, 

Nansen senter for miljø og fjernmåling 

Partnere i NORCLIM: Universitetet 

i Bergen, Norsk institutt for luftforskning, 

Bjerknessenteret for klimaforskning, 

Norges vassdragsog 

energidirektorat, Nansen senter for 

miljø og fjernmåling, Meteorologisk 

institutt, CICERO Senter for klimaforskning, 

Norsk Polarinstitutt, Universitetet 

i Oslo og Havforskningsinstituttet. 

Tidsramme: 4 år 

koplingen mellom klimaet og marine økosystemer, 

sier Drinkwater. 

Drinkwater etterlyser mer kunnskap 

om både gjennomsnitt, ekstremer og variabilitet. 

Hva skal vi tilpasse oss til? 

Forsker Karen O’Brien ved Institutt for 

sosiologi og samfunnsgeografi ved Uni- 

En global klimamodell? 

versitetet i Oslo sier det nye prosjektet er 

lovende og kan være til nytte for samfunnsfaglig 

forskning. 

– Vi kan tilpasse oss. Men hva må vi tilpasse 

oss til? spør O’Brien. Hun mener 

det forrige store koordinerte prosjektet 

RegClim skapte et godt utgangspunkt og 

at det nye prosjektet bør ta utgangspunkt 

i usikkerheten. 

– Hvilke konsekvenser vil vi få fra smelting 

av havis i Arktis, hva vil lengre sesong 

bety for skipsfart, frakt og utvinning av 

olje, gass og mineraler? spør O’Brien. 

Hvordan endres rasparametrene? 

Anders Solheim ved Norges Geotekniske 

Instititutt (NGI) sier god oppløsning i tid 

og rom er helt avgjørende. 

– Det er ikke bra nok å snakke om Vestlandet 

eller Nord-Norge. Vi trenger dessuten 

reduserte og tallfestede usikkerheter, 

sier Solheim. 

Solheim er koordinator i forskningsprosjektet 

GeoExtreme på vegne av NGI. 

Med utgangspunkt i GeoExtreme sine 

funn om værparametre for skred, har han 

flere problemstillinger han ønsker svar på 

fra det nye, store forskningsprosjektet: 

– Endres framherskende nedbørsførende 

vindretninger? Hvordan endres nedbør og 

snømengde i forskjellige høyder? Påvirkes 

frekvensen av ekstreme værhendelser – og 

hvordan endres frekvensen av brå snøsmeltningshendelser 

sammen med kraftige 

regnskyll? spør Solheim. 

Jorunn Gran 

er journalist. Gran har tidligere jobbet 

som informasjonskonsulent ved CICERO 

(jorunngr@online.no).. 

Utvikling av en global klimamodell – Earth System Model (ESM) – blir presentert 

som ett mål fra det nye prosjektet Climate of Norway and the Arctic in the 21st 

Century (NORCLIM). 

Prosjektleder Helge Drange ved Nansen senter for miljø og fjernmåling mener 

det ikke er å ha for høyt ambisjonsnivå når NORCLIM ønsker å komme opp med 

en global klimamodell. 

– Norge er et rikt land, vi vet hvorfor vi har et spesielt ansvar. En global klimamodell 

vil gjøre Norge bedre rustet til å tolke resultater utenfra inn i norske 

forhold, sier Drange. 

Har studert 

fortidens 

klima i 

Norge 

Prosjektet NORPAST-2 er 

ett av fire store NORKLIMAprosjekter 

som nå avsluttes. 

NORPAST-2 har hatt som 

mål å få bedre kunnskap 

om mønster, variabilitet og 

påvirkningsfaktorer ved 

tidligere klimaendringer 

i Norge og i norske kystområder. 

Jorunn Gran 

Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt 

har ledet den modulen innenfor NOR- 

PAST-2-prosjektet som har observert 

klimavariabilitet over tiår og hundreår 

i Den Norske Atlanterhavsstrømmen 

– og hvilken påvirkning endringene 

har hatt på norsk klima i perioder vi 

ikke har konkrete målinger for. Målet 

har vært å skaffe data som kan bidra 

til å kvalitetssikre klimamodeller, og 

Koc kan blant annet vise til at det var 

fire til fem grader varmere utenfor 

Norge i det holosene klimaoptimum 

for 7000 til 10000 år siden enn i dag. 

– Mer solenergi på høyere breddegrader 

er en veldig naturlig forklaring 

på temperaturen, sier Nalan Koc. 

Koc påpeker også at den naturlige 

variabiliteten i Norskestrømmen har 

vært på én til to grader de siste 3000 

årene, mens variabiliteten i Øst-Grønlandstrømmen 

har vært på en halv til 

én grad. 

– Det er godt samsvar mellom det vi 

ser i havet og temperaturen på land, 

og breene i Norge var helt nedsmeltet 

i tidligholosen. 


NORKLIMA 

Partikler gir mindre avkjøling 

enn tidligere antatt 

Menneskeskapte utslipp av partikler (aerosoler) innvirker 

på klimaet blant annet gjennom deres påvirkning på skyer. 

Dette har til nå vært en av de største kildene til usikkerhet i 

beregninger av framtidens klima. 

Trude Storelvmo og Jón Egill 

Kristjánsson 

Ifølge enkelte modellstudier har 

denne effekten en tilnærmet like stor 

avkjølende virkning på dagens klima som 


utslipp av drivhusgasser. Dette er 

tilsynelatende et dilemma, da det ikke 

harmonerer med den observerte globale 

temperaturøkningen det siste århundret. 

Klimamodeller kraftig forbedret 

De siste årene har imidlertid behandlingen 

av aerosolers effekter på skyer i numeriske 

modeller blitt kraftig forbedret, hvilket har 

resultert i at de estimerte effektene har 

blitt gradvis mindre. I tillegg har tilgjengelige 

satellittobservasjoner økt i mengde 

og kvalitet, og disse indikerer at aerosolers 

effekt på skyer tidligere har vært overestimert 

i mange modeller (Quaas m.fl., 

2006; Storelvmo m.fl., 2006a). 

Aerosolers innvirkning på skyer refereres 

ofte til som den indirekte effekten 

av aerosoler på klima (”Aerosol Indirect 

Effect, AIE”). Den indirekte effekten har 

tradisjonelt vært delt inn i to hovedkomponenter, 

ofte kalt første og andre indirekte 

effekt av aerosoler. Begge effekter 

bidrar til en avkjøling av jord-atmosfære 

systemet ved at de øker skyenes refleksjon 

av solstråling tilbake til universet. Når 

vannskyer dannes i atmosfæren, skjer dette 

alltid ved at vann kondenserer på såkalte 

kondensasjonskjerner. 

Skyene reflekter mer sollys 

Kondensasjonskjernene er vannløselige 

aerosoler, som for eksempel sjøsaltpartikler, 

enkelte typer organiske partikler 

og sulfatpartikler. En stor andel av atmosfærens 

konsentrasjon av de to sistnevnte 

partikkeltypene er i dag menneskeskapt, 

INDIREKTE EFFEKT. Aerosolers innvirkning på skyer refereres ofte til som den indirekte effekten av aerosoler på klima. 

hvilket altså betyr at menneskelig aktivitet 

har ført til at konsentrasjonen av kondensasjonskjerner 

i atmosfæren har økt siden 

den industrielle revolusjon. Dermed er det 

også sannsynlig at en gjennomsnittlig skydråpe 

i dag er mindre enn den var for 250 

år siden, hvilket medfører at skyene reflekterer 

mer solstråling nå enn da. Dette har 

isolert sett en avkjølende effekt på dagens 

klima og refereres til som første indirekte 

effekt. Når skydråper krymper på grunn av 

forurensing avtar også sannsynligheten for 

nedbør fra varme skyer (skyer ved temperaturer 

høyere enn 0ºC, som utelukkende 

består av vanndråper og ikke snø- eller 

ispartikler). Den andre indirekte effekt 

refererer til denne antatte reduksjonen i 

nedbør og den økte levetiden og utbredelsen 

av skyer forbundet med dette. 

I tillegg til de to effektene diskutert 

ovenfor finnes det mange hypoteser som 


omhandler andre prosesser hvor aerosoler 

kan vekselvirke med skyer, men forståelsen 

av disse prosessene er ennå ikke god nok 

til at de foreløpig har blitt tatt hensyn til i 

beregninger av vårt fremtidige klima. 

Klimamodell fra Oslo 

CAM-Oslo er en global atmosfæremodell 

som bygger på National Center for 

Atmospheric Research (NCAR) Community 

Atmosphere Model (CAM). NCAR 

CAM har blitt utvidet med moduler for 

beregninger av aerosolers påvirkning av 

klima, både direkte og ved de indirekte 

effektene. Disse modulene er utviklet av 

en forskningsgruppe ved universitetet i 

Oslo (Seland, Cicerone 3-2002; Kirkevåg, 

Cicerone 5-2000; Kristjánsson m.fl., Cicerone 

6-2002; Storelvmo m.fl., 2006b), og 

representerer sammen med NCAR-CAM i 

dag et redskap som er velegnet for bereg- 


NORKLIMA 

Figur 1. Beregnet årsmidlet indirekte effekt som skyldes endringer i dråperadius og endringer i 

skyenes levetid. Enheter: W/m 2 ved toppen av atmosfæren. 

AIE (W/m2) 

0.0 

−1.0 

−2.0 

Aerosol Indirect Effect vs. Time 

Kaufmann & Chou 

Jones 

Boucher&Lohmann 

Chuang et al.(1) 

Lohmann&Feichter 

Rotstayn 

Kiehl 

Lohmann et al. 

Ghan et al. 

Rotstayn&Penner 

Chuang et al.(2) 

Kristjansson 

Menon et al. 

Rotstayn&Liu 

Takemura et al. 

Quaas et al. 

Storelvmo et al. 

−3.0 

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 

Year 

Figur 2. Modellestimater av indirekte effekt av aerosoler på varme skyer de siste 15 år. Pådrivet 

er for toppen av atmosfæren. Linjen representer beste tilpasning til data punktene basert på 10. 

ordens polynom. Kvadrater representerer estimater av bare den første indirekte effekt, mens sirkler 

representerer både første og andre indirekte effekt. I arbeider som resulterte i mer enn et estimat 

og hvor ingen av dem ble karakterisert som det beste, er et gjennomsnitt av alle estimatene i 

studiet gitt. 

sjonen av kondensasjonskjerner 

ikke nødvendigvis gir flere skydråper 

fordi enhver aerosol må 

konkurrere med andre aerosoler 

om vanndampen som er 

tilgjengelig for kondensasjon. 

Det er blant annet denne effekten 

og det at man nå tar hensyn 

til ulike tapsprosesser for skydråper 

som har ført til at den 

indirekte effekten av aerosoler 

er kraftig redusert i CAM-Oslo 

sammenliknet med tidligere 

modell-estimater. I CAM-Oslo 

representerer første og andre 

indirekte effekt av aerosoler 

sammenlagt en avkjøling på 

ninger av fremtidig klima. 

Særlig er det en fordel at man 

for beregninger av aerosolers 

innvirkning på skyer nå har 

en beskrivelse av skydråper, 

utviklet i NORKLIMA-prosjektet 

COMBINE (http://www. 

uio.no/~jegill/combine.html), 

hvor kilder (blant annet fra 

menneskeskapte aerosoler) og 

sluk (for eksempel på grunn av 

nedbør eller fordampning) blir 

beregnet eksplisitt i modellen. 

I kilde-leddet blir det også 

tatt hensyn til den såkalte 

konkurranse-effekten, som innebærer 

at en økning i konsentramellom 

-0.13W/m 2 og -0.72W/ 

m 2 , estimert for toppen av 

atmosfæren (Storelvmo m.fl., 

2006b), avhengig av antagelser 

om bl.a. mineralpartiklers vannoppløselighet. 

Figur 1 viser 

den geografiske fordelingen av 

denne avkjølingen, hvor blant 

annet østlige Asia, Europa og 

østkysten av USA trer tydelig 

frem. 

Stemmer med satellittmålinger 

De nye, lave estimatene av 

første og andre indirekte 

effekt av aerosoler er i god 

overensstemmelse med nye 

satellitt-baserte estimater av 

disse to effektene ifølge Quaas 

og medarbeidere (personlig 

meddelelse), og er en størrelsesorden 

lavere enn mange 

tidligere estimater. Dette er 

illustrert i Figur 2, som viser 

ulike modell-estimater av den 


som funksjon av publiseringsår. 

De tidligste estimatene var 

sannsynligvis lave fordi de 

bare inkluderte den første indirekte 

effekt av aerosoler. Etter 

hvert som både første og andre 

indirekte effekt av aerosoler 

ble tatt hensyn til, økte modellestimatene 

i absoluttverdi 

til en avkjøling på mer enn -2 

W/m 2 . Til sammenlikning er 

den oppvarmende effekten av 

samtlige drivhusgasser estimert 

til +2,64 W/m 2 i den nylig 

utkomne ”Summary for Policymakers” 

fra FNs klimapanel 

(IPCC). De seneste årene har 

imidlertid estimatene av den 


blitt kraftig redusert, ettersom 

forståelsen av aerosolers 

påvirkning på skyer har økt og 

modellbeskrivelsene av disse 

prosessene har blitt kraftig 

forbedret. Dermed kan man 

altså foreløpig konkludere med 

at bedre modellering av vekselvirkningene 

mellom aerosoler 

og skyer ser ut til å gi mindre 

avkjøling en tidligere antatt. 

Mange spørsmål gjenstår 

Men selv om forståelsen av 

første og andre indirekte effekt 

av aerosoler har blitt bedre de 

siste tiårene, gjenstår likevel 

mange ubesvarte spørsmål. 

Enkelte aerosoltyper, for eksempel 

sot, absorberer solstråling 

effektivt og har dermed 

en oppvarmende effekt i de 

nivåene av atmosfæren hvor 

de befinner seg. Dette kan 

igjen påvirke skyenes dannelse, 

tykkelse, utbredelse og levetid. 

Hvordan denne oppvarmingen 

vil påvirke skyene avhenger 

imidlertid av flere faktorer, 

blant annet atmosfærens stabilitet 

og hvor sot-partiklene 

befinner seg i forhold til 

skyene. I tillegg har man fortsatt 

svært liten forståelse av 

hvordan aerosoler påvirker 

kalde skyer, det vil si skyer ved 

temperaturer lavere enn 0°C. 

Noen pionèr-studier har nylig 

fokusert på denne problemstillingen 

(Lohmann og Diehl, 

2006), men ennå er usikkerheten 

stor. Særlig mangler gode 

observasjoner av kalde skyers 

mikrofysikk som kan brukes til 

å sjekke modellresultatene. 

Referanser 

• Lohmann, U. & K. Diehl, 

2006: Sensitivity Studies of the 

Importance of Dust Ice Nuclei 

for the Indirect Aerosol Effect 

on Stratiform Mixed-Phase 

Clouds, J. Atmos. Sci., 63, 968- 

982. 

• Quaas, J., O. Boucher & U. 

Lohmann, 2005: Constraining 

the total aerosol indirect effect 

in the LMDZ and ECHAM4 

GCMs using MODIS satellite 

data, Atm. Chem. Phys., 5, 

9669-9690. 

• Storelvmo, T, J. E. Kristjánsson, 

G. Myhre, M. Johnsrud & 

F. Stordahl, 2006a: Combined 

observational and modeling 

based study of the aerosol indirect 

effect, Atm. Chem. Phys., 

6, 3583-3601. 

• Storelvmo, T., J. E. Kristjánsson, 

S. J. Ghan, A. Kirkevåg, 

Ø.Seland & T. Iversen, 2006b: 

Predicting cloud droplet 

number concentration in CAM- 

Oslo, J. Geophys. Res., 111, 

doi:10.1029/2005JD006300. 

Trude Storelvmo 

(trude.storelvmo@geo.uio.no) 

er Post Doc ved Institutt for 

Geofag, Universitetet i Oslo, og 

tok sin doktorgrad innenfor 

COMBINE-prosjektet. 


(j.e.kristjansson@geo.uio.no) 


Geofag, Universitetet i Oslo, og 

har ledet COMBINE-prosjektet. 


NORKLIMA 

Opptil én meter havstigning langs 

Norskekysten innen år 2100 

Havet stiger. Grunnen er økende havtemperatur og smelting 

av is på land. Dette fører til at havet kan stå opptil én meter 

høyere langs hele norskekysten mot slutten av dette 

hundreåret. 

Helge Drange, Ben Marzeion, Atle 

Nesje og Asgeir Sorteberg 

Det er fremdeles noe usikkerhet når det 

gjelder framtidig stigning av havnivået. 

Men dette betyr ikke at en kan se bort 

fra denne siden av menneskeskapt klimaendring, 

tvert imot: Vi vet at det globale 

havnivået har økt med 17 cm siste hundre 

år. Likefullt vet vi at stigningen i havnivået 

har akselerert siden tidlig på 1990-tallet. 

Etter 1993 viser målinger fra satellitt at 

havnivåøkningen nå er på vel 3 mm i året, 

eller dobbelt så rask stigning som middeløkningen 

over de siste hundre år. Vi vet 

også at havet vil stige i lang tid framover, 

også hundrevis av år etter at menneskeheten 

får kontroll på utslippene av klimagasser. 

Det vil derfor være nødvendig å 

tilpasse seg de endringene som kommer, 

og å planlegge slik at en unngår framtidige 

overraskelser grunnet høyere havnivå. 

Framtidsscenarier 

I den nye rapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC 2007) er det presentert flere 

framskrivninger av global havstigning. 

Framskrivningene er blant annet basert 

på tre standard utslippsscenarier av klimagasser 

og partikler, nemlig scenario B1, 

A1B og A2 (se faktaboks). For disse tre 

utslippsscenariene forventer klimapanelet 

en global havnivåøkning på mellom 18 

og 51 cm mot slutten av dette hundreåret 

relativt til perioden 1980-1999. Klimarapporten 

understreker at havnivåøkningen 

kan bli 10-20 cm høyere enn dette 

blant annet grunnet økende issmelting 

langs kysten av Grønland og i Antarktis. 

Det er derfor sannsynlig at framskrivningene 

gitt av FNs klimapanel representerer 

en nedre grense for framtidig havstigning. 

En ny studie i tidsskriftet Science 

(Rahmstorf 2007) påviser en sammenheng 

mellom global temperaturøkning og global 

havstigning for perioden fra 1880 og fram 

til i dag. Ved å bruke Rahmstorfs modell på 

IPCCs framskrivinger av den globale overflatetemperaturen 

får vi at havnivået kan 

øke med mellom 55 og 110 cm relativt til 

havnivået i år 2000 (se figur 1). Rahmstorfs 

modell er særdeles enkel i det den bare tar 

hensyn til en sammenheng mellom global 

temperatur- og havnivåendring. Men gitt 

at oppvarming av verdenshavene og smelting 

av breer og iskapper fortsetter som i 

dag, er det grunn til å forvente at Rahmstorfs 

modell gir et representativt anslag 

for framtidig havstigning. 

Det er også verdt å nevne at for perioden 

1891 til 1990 har havstigningen 

langs norskekysten vært på rundt 14 cm 

når en ser bort fra effekten av landheving 

(Vestøl 2006). Denne stigningen er i tråd 

med Rahmstorfs modell som gir 14.3 cm 

stigning for samme periode. Rahmstorfs 

modell beskriver derfor observert havstigning 

langs Norskekysten på en god måte. 


Scenario B1: Globale løsninger på økonomisk og sosial bærekraftighet. 

Raske endringer i økonomiske strukturer og introduksjon 

av rene teknologier. 7 milliarder mennesker i 2100. Atmosfærens 

CO 2 

-innhold er på 540 ppm i 2100, mot 380 ppm i dag (ppm er 

”parts per million”). 

Scenario A1B: Rask økonomisk vekst. Rik verden, men ujevnt 

fordelt. 7 milliarder mennesker i 2100. Teknologiske endringer 

fører til balanse mellom fossil og ikke-fossil energiteknologi. 

Atmosfærens CO 2 

-innhold er på 703 ppm i 2100. 

Scenario A2: Delt verden med høy befolkningsvekst og mindre 

bekymring for rask økonomisk utvikling. 15 milliarder mennesker i 

2100. Atmosfærens CO 2 

-innhold er på 836 ppm i 2100. 

Tidevann: Periodiske svingninger av havnivået som i 

hovedsak skyldes månens tiltrekningskraft. 

Flo og fjære (høyvann og lavvann): Når tidevannet 

er på det høyeste og laveste. Forekommer ca. hver 

12. time. 

Springflo: Når jorden, månen og solen står på en 

linje, det vil si ved hver fullmåne og nymåne, er tiltrekningskraften 

ekstra sterk. Dette gir ekstra høy flo. 

Forekommer ca. hver 14. dag. 

Stormflo: Når lavtrykk og sterk vind stuver vann opp 

langs kysten og dette faller sammen med springflo. 


NORKLIMA 

Høyere havnivå i norske farvann 

I tillegg til den globale 

havnivåendringen på 55 til 110 

cm, vil Norges nærområder 

få en ekstra havnivåøkning 

på rundt 10 cm. Grunnen 

til at havstigningen ikke er 

jevnt fordelt skyldes at noen 

havområder har et mer effektivt 

varmeopptak enn andre 

områder. Dessuten påvirkes 

havnivået av framtidig endring 

i havsirkulasjonen. De ekstra 

10 cm angitt over er en middelverdi 

fra de klimamodellene 

som er benyttet i IPCC (2007). 

Med dette ekstrabidraget er vi 

oppe i framtidig havnivåøkning 

for norske farvann på mellom 

65 og 120 cm. 

Siden Skandinavia var tynget 

av en tykk iskappe under siste 

istid, løfter landet seg fremdeles. 

I løpet av dette hundreåret 

vil landhevningen være 

på rundt én meter innerst i 

Figur 1. Modellert global 

havnivåøkning (i cm 

relativt år 2000) basert 

på Rahmstorf (2007) for 

klimascenariene A2 (rød 

kurve), A1B (grøn kurve) 

og B1 (blå kurve). Den 

vesle figuren viser global 

temperaturøkning fra 

klimamodellene som 

inngår i IPCC (2007). 

Middelverdi og spredning 

i år 2100 er gitt til høyre 

for de to grafene. 

”Det er derfor sannsynlig at framskrivningene gitt av 

FNs klimapanel representerer en nedre grense 

for framtidig havstigning.” 

Bottenviken og nær null ytterst 

på Sør- og Vestlandskysten. 

Derfor kommer innerste deler 

av Oslo- og Trondheimsfjorden 

best ut når det gjelder framtidig 

havstigning; her vil landet løfte 

seg med rundt halvmeteren 

i løpet av dette hundreåret. 

Dårligst ut kommer kyststrekningen 

på Sørvestlandet; her 

vil det bare bli ca. 10 cm landhevning 

for samme periode. 

Setter vi sammen bidraget 

av global vannstandsøkning 

basert på Rahmstorfs modell, 

pluss 10 cm grunnet økt havstigning 

hos oss, minus bidraget av 

landhevningen langs kysten, 

får vi tallene som gitt i tabell 1 

for de tre klimascenariene A2, 

Figur 2. Midlere vannstandsøkning (i cm) langs norskekysten i år 2100 relativt år 2000 for scenario A2. Som en referanse representerer de lyse sylindrene 

en vannstandsøkning på 100 cm. Inkluderer en usikkerhet i havstigning og landhevning kan vannstanden øke med vel 30 cm i tillegg til det vist her (se 

tabell 1). 

A1B og B1. Tallene i tabellen 

er middelverdier; inkluderer vi 

usikkerhetene kan vannstandsøkningen 

bli vel 30 cm høyere 

for scenario A1B og A2 mot 

slutten av dette århundre. 

Selv om det er usikkerheter 

i disse anslagene viser tabellen 

i klartekst at planlagte byggeog 

prosjekteringsaktiviteter 

langs kysten må ta høyde for at 

havnivået kan komme til å stå 

fra en halv til én meter høyere 

mot slutten av dette århundre. 

Dette er illustrert i figur 2. 

I tillegg vil det være nødvendig 

å tilpasse seg stigende 

havnivå for eksisterende infrastruktur 

for de fleste av byene 

og tettstedene langs norskekysten. 

Noen steder vil få særdeles 

store utfordringer. Som et eksempel 

må Bryggen i Bergen 

også ta høyde for at grunnmassene 

vil sige 60-80 cm i løpet 

av dette hundreåret. Med synkende 

grunn og stigende hav er 

det derfor å forvente at enhver 

flo vil gå inn på Bryggen fra 

rundt 2050. 

Stormflo 

Havstigningen beskrevet over 

gjelder for både flo og fjære sjø. 

Men den største utfordringen 

vil framtidig stormflo representere. 

Ved stormflo blir vannet 

langs kysten stuet opp mot land 

grunnet lavtrykk og sterk vind, 

og dette kommer da i tillegg 

til havnivået ved flo sjø. For 

våre nærområder viser klimamodellene 

bare en svak økning 

av styrken til stormene i et 

framtidig klima. Dette vil si at 

høyden ved framtidig stormflo 

vil være gitt når havnivåøkningen 

i tabell 1 legges til høyden 

for dagens stormflo, pluss kanskje 

10 cm grunnet noe kraftigere 

stormer fra vest (Lowe og 

Gregory 2005, og Woth m.fl. 

2006). Dette gir stormflo som 

vist i figur 3. 

Det er også verdt å merke 

seg at selv om forskjellene 

mellom framskrivningene av 

temperatur for scenario A2, 

A1B og B1 er betydelige (se 

den vesle grafen i figur 1), så er 

forskjellen i midlere havstigning 

for de tre scenariene på 

bare 14 cm. Det er flere grunner 

til dette: Vann har en meget 

høy varmekapasitet, så verdenshavene 

kan lagre store varmemengder. 

Siden havstigningen 

er gitt ved akkumulert temperaturstigning 

fra begynnelsen 


NORKLIMA 

Tabell 1. Beregnet middelhavstigning (i cm) for norske kystbyer i år 2050 og 2100 relativt til år 2000. Angitt landhevning (i cm) 

er inkludert i tallene for havstigningen. For år 2050 er estimert usikkerhet i midlere havstigning -6 til +8 cm for B1, -7 til +12 cm 

for A1B og -6 til +12 cm for A2. For år 2100 er usikkerhetene -17 til +18 cm for B1, -20 til +35 cm for A1B og -16 til +31 cm for A2. 

Dette betyr at havstigningen kan bli 114 cm i Haugesund og 107 cm i Bergen og Kristiansand i år 2100. For steder ikke angitt i 

tabellen, kan nærmeste kystby benyttes. Tallene for landhevning er fra Vestøl (2006). 

År 2050 År 2100 

By 

Landheving 

(cm) 

Midlere havstigning (cm) 

Landheving 

(cm) A2 A1B 

Midlere havstigning (cm) 

A2 A1B B1 B1 

Figur 3. Mulig stormflo (i cm) i år 2100 relativt kote null (NN1954, 

se http://vannstand.statkart.no/main.php). Høydene er framkommet 

med å ta høyeste stormflo som er observert fram til i dag, legge til 

80 cm fra scenario A2 (se figur 1), pluss 10 cm høyere havnivå hos oss, 

pluss 10 cm for økt stormaktivitet, minus landheving fra tabell 1. 

av 1800-tallet, utgjør ikke forskjellen mellom 

de tre scenariene så mye for havnivået. Så 

selv om vi skulle klare å redusere de globale 

klimagassutslippene med 50 prosent, som vil 

være nødvendig for å kunne nå scenario B1, 

vil havstigningen bli betydelig i dette hundreåret. 

I tillegg er den vertikale blandingen 

i havet en langsom prosess. Det er det siste 

som gjør at havet vil stige i hundrevis av år 

etter at vi har fått kontroll på utslippene av 


Avslutningsvis er det verdt å huske på at 

selv om alvoret er absolutt og utfordringene 

mange for kyst-Norge, vil en rekke øysamfunn 

i Stillehavet og lavtliggende land i for 

eksempel India, Bangladesh og Indonesia få 

dramatisk større problemer enn de vi får. Det 

Helge Drange 

(helge.drange@nersc.no) er tilsatt ved G. C. 

Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen, 

Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen, 

Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og 

Nansen-Zhu internasjonale forskningssenter, 

Beijing. 

Ben Marzeion 

(ben.marzeion@nersc.no) er tilsatt ved 

Nansensenteret, Bergen og ved Bjerknessenteret 

for klimaforskning, Bergen. 

Atle Nesje 

(atle.nesje@geo.uib.no) er tilsatt ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen, og 

ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i 

Bergen. 


(asgeir.sorteberg@bjerknes.uib.no) er tilsatt ved 

Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen. 

Arendal 12 19 21 19 24 66 64 52 

Bergen 8 23 25 23 17 73 72 60 

Bodø 18 14 15 13 36 54 53 41 

Drammen 22 10 11 9 43 46 45 33 

Drøbak 22 9 11 9 44 46 44 32 

Eigersund 5 27 28 26 10 80 79 67 

Florø 10 22 23 21 20 70 68 56 

Fredrikstad 19 13 14 12 38 52 50 38 

Grimstad 11 21 22 20 22 68 66 54 

Haugesund 5 27 28 26 9 80 79 67 

Høyanger 12 20 21 19 23 67 65 53 

Kirkenes 15 16 18 16 30 60 58 46 

Kristiansand 8 23 25 23 16 74 72 60 

Kristiansund 13 18 20 18 27 63 62 50 

Larvik 16 16 17 15 32 58 57 45 

Måløy 9 22 24 22 19 71 70 57 

Mandal 6 25 27 25 13 77 76 64 

Molde 12 20 21 19 23 67 65 53 

Mosjøen 23 9 10 8 46 44 42 30 

Moss 19 12 14 12 39 51 50 38 

Namsos 23 9 10 8 46 44 43 30 

Narvik 23 8 10 8 47 43 42 30 

Ørsta 9 22 24 22 19 71 70 58 

Oslo 24 7 9 7 49 41 40 27 

Øvre Årdal 15 17 18 16 30 60 59 47 

Porsgrunn 16 16 17 15 32 58 57 44 

Sandefjord 17 15 16 14 34 56 55 42 

Sandnessjøen 22 9 11 9 44 45 44 32 

Sarpsborg 21 11 12 10 42 48 47 35 

Sogndal 8 24 25 23 16 74 72 60 

Stavanger 6 26 27 25 12 78 77 65 

Svolvær 13 18 20 18 27 63 62 50 

Tønsberg 19 13 14 12 37 53 51 39 

Tromsø 13 18 20 18 27 63 62 50 

Trondheim 24 7 9 7 48 41 40 28 

Vadsø 13 19 20 18 26 64 63 50 

Ålesund 9 22 24 22 19 71 70 58 

Åndalsnes 13 18 20 18 26 64 62 50 

er også slik at disse samfunnene vil ha 

vansker med å tilpasse seg klimaendringene 

da de ofte rår over små økonomiske 

resurser. 

Referanser 

• IPCC (2007), Climate change 2007: 

The physical science basis, se http:// 

www.ipcc.ch/SPM2feb07.pdf 

• Lowe, J. A. og J. M. Gregory (2005), 

The effects of climate change on storm 

surges around the United Kingdom, Phil. 

Trans. R. Soc., 363, 1313-1328 

• Rahmstorf, S. (2007), A semi-empirical 

approach to projecting future sea-level 

rise, Science, 315, 368-370 

• Vestøl, O. (2006), Determination of 

postglacial land uplift in Fennoscandia 

from leveling, tide-gauges and continuous 

GPS stations using least squares collocation, 

Journal of Geodesy, 80, 248-258 

• Woth, K., R. Weisse og H. Von Storch 

(2006), Climate change and North Sea 

storme surge extremes: an ensemble study 

of storm surge extremes expeceted in a 

changed climate projected by four different 

climate models, Ocean Dynamics, 56, 

3-15 


NORKLIMA 

MariClim: 

Klimaendringer påvirker 

marine økosystemer 

Klimaendringer forventes å føre til endringer i vannmassene 

vest for Svalbard, og dermed å påvirke fordelingen av plankton i 

sjøen. Hvilke konsekvenser har dette for sjøfugl som beiter i disse 

områdene? Forskere fra 6 fagdisipliner i 7 land samarbeider for å finne 

sammenhengene. 

Karin Totland 

Klimaendringer fører til 

oppvarming av havmasser i 

Arktis og økt tilførsel av atlantisk 

vann i de nordiske hav. 

Det er grunn til å forvente at 

dette påvirker strømningsforholdene 

mellom arktiske og 

atlantiske vannmasser i området 

vest for Svalbard. Når disse 

strømningsforholdene forskyver 

seg, kan dette føre til en endret 

fordeling av dyreplankton i 

sjøen, som igjen kan resultere i 

endrede levevilkår for sjøfugler 

i disse områdene. 

Kongsfjorden som mini-økosystem 

I det store koordinerte prosjektet 

MariClim samarbeider 

forskere fra 7 land for å forstå 

disse komplekse sammenhengene 

i et avgrenset geografisk 

område, nærmere bestemt 

Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund 

med tilstøtende sokkelområde. 

– Vi har mye tidligere innsamlede 

data fra dette området, 

forklarer prosjektleder 

Geir Wing Gabrielsen fra 

Norsk Polarinstitutt. Studier er 

blitt gjort her innenfor oseanografi, 

havis, marin økologi og 

sjøfugler. – Blant annet finnes 

det tidsserier for fordelingen 

av dyreplankton i fjorden, presiserer 

han. Gabrielsen har selv 

studert sjøfugl i området siden 

1980-tallet. 

I tillegg til de historiske 

dataene gjøres det nå 

eksperimenter som skal kaste 

lys over sammenhengene slik 

Prosjektleder Geir Wing Gabrielsen. 

Foto: Ingrid Gabrielsen 

de observeres i dag. Prosjektet 

består av seks delprosjekter, 

som ser på forholdene knyttet til 

henholdsvis hav, havis, planteog 

dyreplankton, fisk og sjøfugl. 

Hvert delprosjekt skal lage en 

delrapport over sine konklusjoner, 

som til slutt skal sammenfattes 

til en syntese. 

– Dette er et komplekst system 

med mange innbyrdes sammenhenger, 

sier Gabrielsen. Ved 

å avgrense det geografiske 

området og konsentrere oss 

om to sjøfuglarter, håper vi å 

begrense systemet slik at vi 

kan påvise hvordan endringer 

i havstrømmene påvirker overlevelse 

hos sjøfuglene. 

MariClim ble startet høsten 

2005 som ett av NORKLIMAs 

koordinerte prosjekter på effekter 

av klimaendringer. Prosjektet 

har midler ut 2008. 

– Det er ganske unikt at forskere 

fra så mange ulike fagdisipliner 

har et så tett samarbeid, 

bemerker Gabrielsen. 

NORKLIMAs mål med slike 

Foto: Geir Wing Gabrielsen 

De atlantiske vannmassene inneholder næring med mindre energi, 

og dette innebærer at sjøfuglene må spise desto mer for å overleve. 

I 2006, som var et spesielt varmt år, produserte krykkja færre 

unger per kull. 


Forskerne tror at alkekongen vil reduseres i antall i et varmt 

klimascenario. 

Foto: Ann Harding 


NORKLIMA 

MariClim: 

• Marine Ecosystem consequences 

of climate induced changes in 

water masses off West-Spitsbergen 

• Prosjektperiode: 2005-2008 

• Prosjektleder: Geir Wing 

Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt 

Prosjektledelsesgruppe: 

• Haakon Hop (Norsk Polarinstitutt) 

og Harald Svendsen 

(Universitetet i Bergen). 

Institusjoner i prosjektet: 

• Norsk Polarinstitutt 

• Norges Teknisk Naturvitenskapelig 

Universitet (NTNU) 


• Universitetet i Bergen 

• Universitetssenteret på Svalbard 

(UNIS) 

• Alfred Wegner Institute, Tyskland 

• Scottish Association of Marine 

Science 

• Institute of Oceanology - Polish 

Academy of Science 

• Pomona University 

store koordinerte prosjekter er nettopp å 

få til denne type koblinger. 

Innstrømning av to havmasser 

Kongsfjorden ligger slik at det er innstrømning 

fra både arktiske og atlantiske 

havmasser. Dette gir gode muligheter til 

å studere hvordan fysiske og biologiske 

forhold i havstrømmene endrer seg med 

klimaet. Forskerne i MariClim prøver nå 

å påvise hvordan klimaendringer påvirker 

strømnings- og utvekslingsforholdene 

mellom vannmassene ved sokkelskråningen 

og i det indre av fjorden. 

Det siste tiåret er det blitt observert varmere 

lufttemperaturer i middel på Svalbard, 

og dermed også mindre atmosfærisk 

avkjøling i havet. Samtidig har det vært 

innstrømning av varmere atlantisk vann i 

de nordiske hav. 

– Vi undersøker om dette resulterer i at 

mer atlantisk vann kommer inn i fjordene 

på Svalbard, forklarer oseanograf Vigdis 

Tverberg ved Norsk Polarinstitutt. - Med 

økt innstrømning av atlantisk vann får 

man et varmere klima i fjorden, legger hun 

til. 

2006 var et spesielt varmt år, med høye 

lufttemperaturer og laveste målte istykkelse 

og isutbredelse i Kongsfjorden. 

– Dermed fikk vi tilgang til data som vi 

ikke hadde tidligere, sier Tverberg. 

Forskerne oppsøker sjøfuglene på hekkeplassene sine og 

individmerker dem. 


I fronten der de to havmassene møtes, 

er det flere muligheter for hva som kan 

skje. Blandingsmekanismene er styrt 

av flere faktorer, slik som atmosfærisk 

avkjøling, vind, og strømmen sin tendens 

til å følge bunnkonturer. Målingene viser at 

Kongsfjorden veksler mellom tre tilstander, 

som avhenger av samspillet mellom disse 

faktorene. I den ene ytterligheten er fjorden 

isolert fra atlantisk innstrømning, og i 

den andre ytterligheten får den en brå tilførsel 

av store mengder atlantisk vann. 

– Det mest vanlige er en mellomtilstand, 

med innstrømning av atlantisk vann 

i dypere deler av fjorden, sier Tverberg. 

Sjøfuglenes tilgang til mat 

Forskerne tror at strømningsforholdene 

i fjorden har en direkte innvirkning 

på fordelingen av dyreplankton og fisk i 

området, som igjen forventes å påvirke 

levevilkårene til sjøfuglene. For å påvise 

dette, blir det gjort feltarbeid for å måle 

forekomster av dyreplankton og fisk på 

bestemte steder i fjorden. I tillegg samles 

prøver for å bestemme lipidinnhold og 

energi til ulike byttedyrarter. 

– Generelt har det vært antatt at det arktiske 

vannet er best for fuglene, forklarer 

Gabrielsen. – Sjøfuglene trenger store 

mengder energirik dyreplankton og fisk 

for å kunne mate sine unger. De atlantiske 

vannmassene inneholder næring med 

mindre energi, og dette innebærer at sjøfuglene 

må spise desto mer for å overleve, 

sier han. 

En viktig matkilde for flere sjøfugler 

i området er polartorsk, som finnes i de 

arktiske havmassene. I det marine laboratoriet 

i Ny-Ålesund gjør MariClim-forskere 

studier som skal gi kunnskap om hvordan 

temperaturendringer påvirker polartorsken. 

Overvåking av sjøfugler 

Parallelt med disse studiene studerer 

Gabrielsens team bestandene til to 

sjøfuglarter, nemlig alkekonge og krykkje. 

De ønsker å påvise sammenhenger 

mellom endringer av byttedyr i fjorden og 

endringer i disse fuglebestandene. Totalt 

finnes det om lag 15 000 par av sjøfugler 

i Kongsfjord området. Mattilførselen til 

disse to artene befinner seg på ulikt nivå 

i næringskjeden, og det kan derfor forventes 

at de blir påvirket på ulik måte av 

endringer av byttedyr i fjorden. 

Alkekongen er avhengig av dyreplankton 

med høyt lipidinnhold. Forskerne 

tror at denne arten vil reduseres i antall i 

et varmt klimascenario. For eksempel må 

alkekongen spise tre ganger så mye når tilgangen 

på raudåte endres fra hyberboreus/ 

glacialis med mye energi til finmarkikus, 

som inneholder mindre energi. 

Krykkja vil antakelig også påvirkes, 

men denne spiser også polartorsk og 

andre arter av dyreplankton, og effekten 

kan derfor bli mindre dramatisk. Det 

er derfor viktig å forstå rovdyr-bytte relasjonene 

mellom polartorsken og de ulike 

dyreplankton artene. På denne måten 

håper forskerne å påvise sammenhenger 

mellom klimaendringer og mattilførsel for 

sjøfuglene. 

– Vi oppsøker sjøfuglene på hekkeplassene 

sine og individmerker dem, forteller 

Gabrielsen. - I tillegg kan vi måle energiforbruket 

og matinntaket til enkelte fugler 

ved å injisere merket vann som består av 

hydrogen (tritium) eller oksygen (oksygen-18), 

forklarer han. Etter to døgn 

fanges fuglene inn igjen, og sporene av 

det merkede hydrogenet og oksygenet gir 

informasjon om hvor mye energi fuglen 

har brukt og hvor mye mat den har spist. 

Det er for tidlig å konkludere om effekter 

på bestandene på de to fugleartene. 

Men observasjoner i 2006, som var et 

spesielt varmt år, viste noen endringer 

i forhold til det vanlige mønsteret. Alkekongen 

hekket 14 dager tidligere enn normalt. 

Krykkja hekket som normalt, men 

produserte færre unger pr kull. - Krykkja 

har normalt 1-3 egg i reiret, men i år med 

dårlig mattilførsel klarer ikke foreldrene å 

fø opp alle ungene, forklarer Gabrielsen. 

Koordinering gir muligheter 

Prosjektleder Gabrielsen har siden midten 

av 1980 tallet studert sjøfuglers fysiologi 

og økologi. I 1994 avsluttet han sin dr. 


NORKLIMA 

grad knyttet til sjøfuglers energetikk. Siden 

begynnelsen av 1990-tallet har han jobbet 

med kartlegging og effekter av organiske 

miljøgifter i Arktis. MariClim prosjektet 

har gitt Gabrielsen en mulighet til å koble 

forskningen sin opp mot oseanografi, havis 

og marin økologi. 

Nå får Gabrielsen muligheten til å 

knytte kontakten mellom forskningen i 

MariClim og sine studier knyttet til miljøgifter, 

gjennom et nylig innvilget prosjekt 

innenfor det Internasjonale Polaråret. I 

prosjektet ”COPOL” skal forskerne studere 

sammenhengen mellom klimaendringer og 

forurensninger i polarområdene. Vil klimaendringer 

føre til økt transport av forurensning 

til Arktis? ”COPOL” er et stort 

internasjonalt prosjekt der Norge deltar 

sammen med 11 andre land. I dette prosjektet 

samarbeider Norsk Polarinstitutt 

med de fleste institusjoner i Polarmiljøsenteret 

(NINA, NILU og Akvaplan-niva) 

med CIENS-senteret i Oslo, samt med 

NIVA i Oslo og NTNU i Trondheim. 

– Det er spennende å kunne koble vår 

forskning knyttet til miljøgifter mot 

den forskningen vi gjør i MariClim, sier 

Gabrielsen. – Det er mange ting som 

Med økt innstrømning av atlantisk vann får man et varmere klimascenario i Kongsfjorden. 

henger sammen her, og gjennom 

koordineringen i MariClim har vi 

en mulighet til å gå litt grundig til 

verks for å prøve å forstå sammenhenger. 

Utfordringen blir å koble de 

ulike delresultatene sammen til slutt, 

avslutter han. 

Karin Totland 

er kommunikasjonsrådgiver i Norges forskningsråd, 

med kommunikasjons-ansvar for blant annet 

NORKLIMA, og medlem av NORKLIMAs Ciceroneredaksjon 

(kt@forskningsradet.no). 


Hvor gode er 

framskrivningene av klimaet? 

I et kort innlegg i tidsskriftet Science nylig sammenlikner Stefan Rahmstorf og medarbeidere 

observerte endringer av CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren, global middeltemperatur og 

havnivåstigning siden 1990 med tidligere framskrivninger av de samme størrelsene (Rahmstorf 

et al, 2007). Framskrivningene har tildels undervurdert faktiske endringer fram til i dag. 


Framskrivningene er tatt fra FNs klimapanels 

tredje hovedrapport fra 2001 (IPCC, 

2001) og ble i hovedsak laget på slutten 

av 1990-tallet. På grunn av tregheter i innsamling 

og publisering av observasjoner, 

kan man anta at modellframskrivningene 

ble gjort uavhengig av de observerte data. 

Sammenlikningen mellom observasjoner 

og framskrivninger er derfor en sammenlikning 

av uavhengige størrelser. 

Dessverre er perioden med sammenlikning 

kort, fra 1990 og til 2006. Det gjør 

det vanskelig å trekke bastante konklusjoner 

siden observerte trender lett vil 

kunne domineres av naturlige og stokastiske 

variasjoner over en så kort tidshorisont. 

Med slike forbehold kan likevel 

“Dessverre er perioden med sammenlikning 

kort, fra 1990 og til 2006. “ 

sammenlikningen si oss noe om hvorvidt 

klimamodellene fra starten av dette århundre 

faktisk klarte å beregne klimautviklingen. 

Den relativt kompliserte Figur 1 sammenfatter 

resultatene i tre paneler som 

omhandler henholdsvis CO 2 

-konsentrasjon, 

temperatur og havnivåstigning. 

Utviklingen i CO 2 

-konsentrasjon fra 

1973 og frem til i dag (månedsmiddel og 

tilhørende trendverdier) sammenliknes 

med framskrivninger av CO 2 


i henhold til fem utslippsscenarier utviklet 

av FNs klimapanel (IPCC, 2000), se egen 

boks. I store trekk finner vi godt samsvar 

mellom observasjoner og framskrivninger, 

særlig for scenariene med størst utslipp. 

I den midtre delen av figuren sammenliknes 

global årlig middeltemperatur fra to 

ulike rapporteringer av slike observasjoner 

og tilhørende trender med framskrivninger. 

Det grå feltet angir spredningen på 


NORKLIMA 

Utslippsscenarier fra FNs klimapanel 

(IPCC) 

FNs klimapanel (IPCC, 2000) utviklet rundt årtusenskiftet 

et sett med om lag 40 scenarier som viste mulige 

forløp av klimagassutslipp de neste hundre år under 

forutsetning om at det ikke settes inn tiltak mot slike 

utslipp. Scenariene ble grupper i fire såkalte scenariofamilier: 

Familie A1: En globalisert verden der det legges mest 

vekt på å sikre økonomisk vekst. Denne familien er 

videre delt i underfamilier i henhold til valg av energiteknologi: 

A1FI: En fossilt basert familie 

A1T: En familie basert på klimavennlig teknologi 

(inkludert satsing på kjernekraft) 

A1B: En balansert versjon av A1FI og A1T 

Familie A2: En verden som fragmenteres og der det 

legges stor vekt på lokale løsninger for å sikre økonomisk 

vekst. 

Familie B1: En globalisert verden der kultur og miljø 

vektlegges i større grad enn i A-scenariene. 

Familie B2: En fragmentert verden der lokal kultur og 

det lokale miljøet settes høyest. 

Det øverste panelet viser utviklingen i månedsmidlet CO 2 

-konsentrasjon, som målt på 

Mauna Loa, Hawaii, sammen med tilhørende trendverdier (heltrukne kurver). Stiplete 

linjer er framskrivninger i henhold til fem utslippsscenarier utviklet av FNs klimapanel. 

Midtre panel viser global årlig middeltemperatur fra to ulike rapporteringer av slike 

observasjoner samt trendene i disse: Den røde er fra NASA/GISS, den blå er fra Hadley 

Centre, Climate Research Unit. De stiplete kurvene er framskrivninger der en har antatt en 

klimafølsomhet på 3 grader C. Det grå skyggefeltet viser hvordan framskrivningene endres 

når klimafølsomheten varierer mellom 1,7 og 4,2 grader C. I den nederste delen av figuren 

vises havnivåstigning målt ved tidevannsmålere (rød kurve) og ved hjelp av satellitter 

(blå kurve). Framskrivningene er vist dels som stiplete kurver og dels som et grått felt (når 

klimafølsomheten varierer). 

framskrivningene når klimafølsomheten 

i framskrivningene 

varierer mellom 1,7 og 4,2 

grader C. Vi ser at de observerte 

temperaturene ligger i øvre del 

av det grå feltet, det vil si høyt 

i forhold til framskrivningene. 

Dette kan ha flere årsaker. Det 

kan skyldes naturlige, stokastiske 

variasjoner i klimaet. En 

annen forklaring er at utslipp 

av partikler og gasser, som 

virker avkjølende på klimaet, 

har avtatt raskere enn det som 

er antatt i framskrivningene. 

En tredje forklaring er at den 

antatte klimafølsomheten i 

klimamodellene er for lav. Det 

vil si at klimaet er mer følsomt 

for utslipp av klimagasser enn 

det vi til nå har antatt. 

I den nederste delen av figuren 

vises havnivåstigning 

målt ved tidevannsmålere (rød 

kurve) og ved hjelp av satellitter 

(blå kurve). Igjen viser 

de heltrukne kurvene trenden 

i utviklingen og det grå feltet 

angir framskrivninger når 

klimafølsomheten varierer. Det 

går klart frem at den observerte 

havnivåstigningen er vesentlig 

større enn fremskrivningene. 

Mens målt havnivåstigning de 

siste 15 år er på 3,3 mm/år, er 

beste anslag fra framskrivningene 

på bare 2 mm/år. 

Selv om sammenlikning 

av observasjoner og modellframskrivninger 

over en så kort 

periode som det er snakk om 

her nødvendigvis gir begrenset 

informasjon, er det likevel 

grunn til å frykte at klimamodellene 

faktisk i noen grad 

undervurderer hvor fort og 

hvor mye klimaet kommer til å 

endre seg framover. 

Referanser 

• IPCC (2000): Special Report 

on Emission Scenarios. Cambridge 

University Press, Cambridge. 

• IPCC (2001): Climate Change 

2001: The Scientific Basis. 


Cambridge. 

• Rahmstorf, Stefan, Anny 

Cazenave, John A. Church, 

James E. Hansen, Ralph F. 

Keeling, David E. Parker and 

Richard C. J. Somervillee 

(2007): Recent Climate Observations 

Compared to Projections, 

Science, Published online 

2 February 2007; 10.1126/science.1136843 


(knut.alfsen@ssb.no) er 

forskningssjef i Statistisk 

sentralbyrå, og redaktør for 

NORKLIMAs bidrag til Cicerone. 




A PostAbonnement 

Returadresse: 



0318 OSLO 

Postadresse: 


0318 Oslo 




Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 




Arkiv: 


Trykk: 

GAN Grafisk 

Opplag: 6000 

ISSN 0804–0508 




Kartlegger kommuners sårbarhet for klimaendringer 

Framtidige klimaendringer kan by på mange utfordringer for norske 

kommuner. Blant annet vil kommuner måtte forholde seg til en risiko 

for endringer i havnivå og stormflo, mer intens nedbør, endring i flomforhold 

og snømengder, og flere episoder med kraftig vind. 


Vil ha statsstøttet teknologiutvikling 

– Vi trenger en storstilt teknologiendring for å møte klimautfordringen, 

sier forskningssjef Knut H. Alfsen i Statistisk sentralbyrå. Han mener 

staten må betale. 


Høring om Lavutslippsutvalgets rapport 

Les CICEROs høringsuttalelse om Lavutslippsutvalgets rapport 

“Et klimavennlig Norge”. 


Lær av Sveriges klimadugnad 

Fem klimapolitiske utfordringer til den rødgrønne regjeringen fra TØIforsker 

Tore Leite og CICERO-forsker Jonas Vevatne. 


Energi for det 21. århundre 

Hva skal Norge prioritere av forskning og utvikling på energisektoren 

i dette århundret? Regjeringens strategigruppe Energi21 skal ha svaret 

klart 1. februar 2008. Gruppen kjører en åpen prosess og ønsker innspill, 

kommentarer og debatt på www.energi21.no. 

Nettstedet lanseres 12. april. 

Cicerone blir KLIMA 

Cicerone feirer 15 års jubileum i år. Det som startet som 

et nyhetsbrev fra CICERO Senter for klimaforskning har 

utviklet seg til et norsk tidsskrift for populærvitenskapelig 

klimaforskning. I løpet av 2006 fikk vi 1 000 nye abonnenter, 

og vi satser på å nå stadig nye lesergrupper. Både 

innhold og form har endret seg i årenes løp, og tiden er nå 

moden for å gå et grafisk steg videre. 

Klimakalender 

26TH SESSION OF THE 

INTERGOVERNMENTAL 


4. mai 2007. Bangkok, 

Thailand. 


EWEC 2007 EUROPEAN WIND 

ENERGY CONFERENCE AND 

EXHIBITION: 

7. - 10. mai 2007. Milano, 

Italia. 

http://www2.ewea.org/ 

THIRTEENTH CONFERENCE OF 

THE PARTIES TO THE UNFCCC 

AND SECOND MEETING OF 

THE PARTIES TO THE KYOTO 

PROTOCOL: 

3. - 14. desember 2007. Sted 

ikke bestemt. 


Kilde: www.iisd.org/ 

calendar/ 

Neste nummer vil du derfor møte det nye Cicerone, som vi 

har valgt å kalle KLIMA – vi ønsker at navn og innhold 

skal gå hånd i hånd. Vi har også valgt en moderne magasinlayout 

som vi håper vil falle i smak. Men innholdet vil fortsatt 

være det samme – artikler med godt faglig innhold i en 

lettfattelig form. 

Redaksjonen 

Illustrasjonen viser et eksempel på hvordan en 

forside kan se ut i ny grafisk design.

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?