11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

20 <strong>CICERONE</strong> nr. 3/98<br />

konsulentfirmaer. Det er uklart for meg<br />

hvorfor denne løsningen er valgt framfor<br />

å la det statistiske sentralbyrået i Tyskland<br />

få oppgaven. Utslippsregnskapene<br />

settes opp av det tyske forurensningstilsynet<br />

(Umweltbundesamt – UBA) med<br />

sedvanlig tysk grundighet.<br />

Prosedyrene som benyttes avviker<br />

imidlertid en del fra de som er gitt av<br />

Klimapanelet (IPCC). Som regel er de<br />

tyske nasjonale prosedyrene mer nøyaktige<br />

enn de mer generelle anbefalinger<br />

fra IPCC. Det tas for eksempel i noen<br />

grad hensyn til variasjoner i sammensetningen<br />

av avfallsdeponier rundt omkring<br />

i Tyskland når utslipp av metan<br />

beregnes.<br />

Som en kuriositet kan<br />

det også nevnes at det var<br />

tyske myndigheter som<br />

først ”oppdaget” at flere bilprodusenter<br />

fyller sine bildekk<br />

med drivhusgassen<br />

svovelheksafluorid (SF 6<br />

).<br />

Dette er faktisk den største<br />

kilden til utslipp av<br />

denne gassen i Tyskland.<br />

Den nest største er isolerglass,<br />

hvor også SF 6<br />

brukes<br />

regelmessig.<br />

UBA rapporterer klimagassutslippene<br />

til Klimasekretariatet.<br />

Tyskland har<br />

imidlertid også en<br />

rapporteringsforpliktelse<br />

innen EU-systemet. Denne<br />

rapporteringen utføres av<br />

det sentrale statistiske kontoret<br />

i Wiesbaden. De benytter<br />

et noe annet grunnlagsmateriale<br />

enn UBA, med det resultat at rapporteringen<br />

av klimagassutslipp til EU og til<br />

Klimasekretariatet ikke er helt konsistent.<br />

Avviket er imidlertid ikke stort.<br />

Boliger<br />

15 %<br />

Industri<br />

14 %<br />

Politiske tiltak<br />

Godt over 100 konkrete politiske tiltak<br />

er listet opp i den tyske nasjonalrapporten.<br />

Noen tiltak er likevel langt viktigere andre<br />

og omfatter:<br />

• ”Frivillige” avtaler: De aller fleste store<br />

bransjeorganisasjonene i tysk industri har<br />

inngått såkalte ”frivillige” avtaler med<br />

myndighetene om begrensninger av CO 2<br />

-<br />

utslipp framover. Disse avtalene ble i<br />

første omgang kritisert fra miljøvernhold<br />

for å være for lite ambisiøse og dessuten<br />

vanskelige å kontrollere. Det at avtalene<br />

i utgangspunktet var utformet med mål<br />

om å redusere spesifikke utslipp, det vil si<br />

utslipp målt per en eller annen volumenhet<br />

(ofte produksjonen), gjorde det vanskelig<br />

å si noe om hvordan utslippsnivået<br />

ville utvikle seg. I starten var det heller<br />

ikke lagt opp til noe system for overvåkning<br />

av avtalene.<br />

Kritikken la grunnlaget for en<br />

reforhandling av avtalene i 1995, som nå<br />

i større grad relaterer seg til regulering<br />

av utslippsnivåer, og spesifiserer hvordan<br />

et uavhengig forskningsinstitutt,<br />

gjennom årlige rapporter, skal overvåke<br />

og informere allmennheten om avtalene<br />

faktisk overholdes.<br />

Den første rapporteringen har nå<br />

Annet<br />

10 %<br />

Transport<br />

19 %<br />

FIGUR 3: Tyske CO 2<br />

-utslipp fra ulike sektorer i 1995.<br />

funnet sted 5 og vil antakelig gi grunnlag<br />

for en ytterligere reforhandling av deler<br />

av avtalen. Dette skyldes at det er påvist<br />

at deler av industrien hadde oppfylt<br />

sine utslippsforpliktelser allerede før<br />

avtalen ble inngått. Avtalene er derfor<br />

dynamiske i sin natur, og har kanskje sin<br />

største rolle i å sikre kommunikasjonen<br />

mellom industri og myndigheter. Det er<br />

rimelig å tro at den vil bli utvidet til også<br />

å omfatte andre klimagasser enn CO 2<br />

og<br />

det arbeides fortløpende med å få avtalen<br />

til å omfatte hele den tyske industrien.<br />

Som motytelse for utslippsreduksjoner<br />

fra industrien har myndighetene<br />

lagt en rekke planer om konkrete<br />

reguleringer av industriutslipp ”tilbake<br />

i skuffen”. Det virker som det er en<br />

Energisektorer<br />

42 %<br />

gjensidig forståelse for at disse reguleringene<br />

vil bli satt i verk om avtalen ikke<br />

overholdes.<br />

Det var for øvrig interessant å høre<br />

industrirepresentantenes syn på avtalene.<br />

De så helt klart avtalene primært<br />

som et første steg i retning av et system<br />

med nasjonalt omsettbare utslippskvoter.<br />

Avtalene innebar sånn sett en forhandling<br />

om eierskap og fordeling av de initiale<br />

utslippsrettighetene.<br />

• En rekke tiltak gikk på bruk av subsidier<br />

og såkalte ”soft loans”, altså lån på<br />

særlig gunstige betingelser, for å fremme<br />

energisparingstiltak i boliger, i<br />

husholdningsutstyr og i industrien. Det<br />

var lite empirisk belegg for at disse tiltakene<br />

er særlig effektive og i<br />

anslagene over reduksjonsmulighetene<br />

var det systematisk<br />

sett bort fra såkalte<br />

tilbakeslagseffekter<br />

(”rebound effects”).<br />

Disse henspeiler på det<br />

faktum at når for eksempel<br />

husholdninger får offentlig<br />

støtte til å etterisolere boliger,<br />

så vil en del av den<br />

potensielle energisparingen<br />

tas ut i økt varmekomfort,<br />

det vil si høyere innetemperatur<br />

og oppvarming<br />

av større deler av boligene.<br />

• Bruk av fornybar<br />

energi blir oppmuntret<br />

gjennom spesiell prising av<br />

elektrisitet produsert på basis<br />

av slike energikilder.<br />

Vindkraftprodusenter er<br />

for eksempel garantert en pris tilsvarende<br />

den gjennomsnittlige kjøperprisen<br />

på elektrisitet (altså prisen hos forbruker<br />

inklusive skatter og avgifter) i Tyskland.<br />

Dette har ført til at Tyskland på kort tid<br />

er blitt den største vindkraftprodusenten<br />

i verden med en samlet kapasitet på over<br />

2000 MW.<br />

• Det var en påfallende negativ holdning<br />

til bruk av økonomiske virkemidler i<br />

klimapolitikken, både fra myndighetene<br />

og fra industrihold. Dette ble begrunnet<br />

med at Tyskland allerede har høye avgifter<br />

på energi i forhold til handelspartnerne<br />

i EU, og bekymring for tap av konkurranseevne<br />

internt i EU. Økonomiske virkemidler<br />

som skatter og avgifter var derfor<br />

bare sett på som aktuelle virkemidler<br />

innenfor en helhetlig EU-ramme.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!