CICERONE
11.05.2015 • Views
Share Embed Flag

CICERONE

ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
ciceroklima

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

20 <strong>CICERONE</strong> nr. 3/98<br />

konsulentfirmaer. Det er uklart for meg<br />

hvorfor denne løsningen er valgt framfor<br />

å la det statistiske sentralbyrået i Tyskland<br />

få oppgaven. Utslippsregnskapene<br />

settes opp av det tyske forurensningstilsynet<br />

(Umweltbundesamt – UBA) med<br />

sedvanlig tysk grundighet.<br />

Prosedyrene som benyttes avviker<br />

imidlertid en del fra de som er gitt av<br />

Klimapanelet (IPCC). Som regel er de<br />

tyske nasjonale prosedyrene mer nøyaktige<br />

enn de mer generelle anbefalinger<br />

fra IPCC. Det tas for eksempel i noen<br />

grad hensyn til variasjoner i sammensetningen<br />

av avfallsdeponier rundt omkring<br />

i Tyskland når utslipp av metan<br />

beregnes.<br />

Som en kuriositet kan<br />

det også nevnes at det var<br />

tyske myndigheter som<br />

først ”oppdaget” at flere bilprodusenter<br />

fyller sine bildekk<br />

med drivhusgassen<br />

svovelheksafluorid (SF 6<br />

).<br />

Dette er faktisk den største<br />

kilden til utslipp av<br />

denne gassen i Tyskland.<br />

Den nest største er isolerglass,<br />

hvor også SF 6<br />

brukes<br />

regelmessig.<br />

UBA rapporterer klimagassutslippene<br />

til Klimasekretariatet.<br />

Tyskland har<br />

imidlertid også en<br />

rapporteringsforpliktelse<br />

innen EU-systemet. Denne<br />

rapporteringen utføres av<br />

det sentrale statistiske kontoret<br />

i Wiesbaden. De benytter<br />

et noe annet grunnlagsmateriale<br />

enn UBA, med det resultat at rapporteringen<br />

av klimagassutslipp til EU og til<br />

Klimasekretariatet ikke er helt konsistent.<br />

Avviket er imidlertid ikke stort.<br />

Boliger<br />

15 %<br />

Industri<br />

14 %<br />

Politiske tiltak<br />

Godt over 100 konkrete politiske tiltak<br />

er listet opp i den tyske nasjonalrapporten.<br />

Noen tiltak er likevel langt viktigere andre<br />

og omfatter:<br />

• ”Frivillige” avtaler: De aller fleste store<br />

bransjeorganisasjonene i tysk industri har<br />

inngått såkalte ”frivillige” avtaler med<br />

myndighetene om begrensninger av CO 2<br />

-<br />

utslipp framover. Disse avtalene ble i<br />

første omgang kritisert fra miljøvernhold<br />

for å være for lite ambisiøse og dessuten<br />

vanskelige å kontrollere. Det at avtalene<br />

i utgangspunktet var utformet med mål<br />

om å redusere spesifikke utslipp, det vil si<br />

utslipp målt per en eller annen volumenhet<br />

(ofte produksjonen), gjorde det vanskelig<br />

å si noe om hvordan utslippsnivået<br />

ville utvikle seg. I starten var det heller<br />

ikke lagt opp til noe system for overvåkning<br />

av avtalene.<br />

Kritikken la grunnlaget for en<br />

reforhandling av avtalene i 1995, som nå<br />

i større grad relaterer seg til regulering<br />

av utslippsnivåer, og spesifiserer hvordan<br />

et uavhengig forskningsinstitutt,<br />

gjennom årlige rapporter, skal overvåke<br />

og informere allmennheten om avtalene<br />

faktisk overholdes.<br />

Den første rapporteringen har nå<br />

Annet<br />

10 %<br />

Transport<br />

19 %<br />

FIGUR 3: Tyske CO 2<br />

-utslipp fra ulike sektorer i 1995.<br />

funnet sted 5 og vil antakelig gi grunnlag<br />

for en ytterligere reforhandling av deler<br />

av avtalen. Dette skyldes at det er påvist<br />

at deler av industrien hadde oppfylt<br />

sine utslippsforpliktelser allerede før<br />

avtalen ble inngått. Avtalene er derfor<br />

dynamiske i sin natur, og har kanskje sin<br />

største rolle i å sikre kommunikasjonen<br />

mellom industri og myndigheter. Det er<br />

rimelig å tro at den vil bli utvidet til også<br />

å omfatte andre klimagasser enn CO 2<br />

og<br />

det arbeides fortløpende med å få avtalen<br />

til å omfatte hele den tyske industrien.<br />

Som motytelse for utslippsreduksjoner<br />

fra industrien har myndighetene<br />

lagt en rekke planer om konkrete<br />

reguleringer av industriutslipp ”tilbake<br />

i skuffen”. Det virker som det er en<br />

Energisektorer<br />

42 %<br />

gjensidig forståelse for at disse reguleringene<br />

vil bli satt i verk om avtalen ikke<br />

overholdes.<br />

Det var for øvrig interessant å høre<br />

industrirepresentantenes syn på avtalene.<br />

De så helt klart avtalene primært<br />

som et første steg i retning av et system<br />

med nasjonalt omsettbare utslippskvoter.<br />

Avtalene innebar sånn sett en forhandling<br />

om eierskap og fordeling av de initiale<br />

utslippsrettighetene.<br />

• En rekke tiltak gikk på bruk av subsidier<br />

og såkalte ”soft loans”, altså lån på<br />

særlig gunstige betingelser, for å fremme<br />

energisparingstiltak i boliger, i<br />

husholdningsutstyr og i industrien. Det<br />

var lite empirisk belegg for at disse tiltakene<br />

er særlig effektive og i<br />

anslagene over reduksjonsmulighetene<br />

var det systematisk<br />

sett bort fra såkalte<br />

tilbakeslagseffekter<br />

(”rebound effects”).<br />

Disse henspeiler på det<br />

faktum at når for eksempel<br />

husholdninger får offentlig<br />

støtte til å etterisolere boliger,<br />

så vil en del av den<br />

potensielle energisparingen<br />

tas ut i økt varmekomfort,<br />

det vil si høyere innetemperatur<br />

og oppvarming<br />

av større deler av boligene.<br />

• Bruk av fornybar<br />

energi blir oppmuntret<br />

gjennom spesiell prising av<br />

elektrisitet produsert på basis<br />

av slike energikilder.<br />

Vindkraftprodusenter er<br />

for eksempel garantert en pris tilsvarende<br />

den gjennomsnittlige kjøperprisen<br />

på elektrisitet (altså prisen hos forbruker<br />

inklusive skatter og avgifter) i Tyskland.<br />

Dette har ført til at Tyskland på kort tid<br />

er blitt den største vindkraftprodusenten<br />

i verden med en samlet kapasitet på over<br />

2000 MW.<br />

• Det var en påfallende negativ holdning<br />

til bruk av økonomiske virkemidler i<br />

klimapolitikken, både fra myndighetene<br />

og fra industrihold. Dette ble begrunnet<br />

med at Tyskland allerede har høye avgifter<br />

på energi i forhold til handelspartnerne<br />

i EU, og bekymring for tap av konkurranseevne<br />

internt i EU. Økonomiske virkemidler<br />

som skatter og avgifter var derfor<br />

bare sett på som aktuelle virkemidler<br />

innenfor en helhetlig EU-ramme.

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!