11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KRONIKK<br />

"Kyoto-skogen" –<br />

et framskritt<br />

UTENFOR. Offshore oljeindustri vil veldig gjerne kjøpe utslippskvoter i stedet for å betale CO 2<br />

-avgift men får ikke være med i det tidlige norske kvotesystemet.<br />

ettersom det er vanskeligere for<br />

allmennheten å holde rede på<br />

hvilke aktører som berøres av<br />

de ulike virkemidlene, hvilke<br />

utslipp som koster hva, og hvem<br />

det er som fritas helt.<br />

Mindre lærerikt<br />

Kvoteloven gjelder kun for<br />

perioden 2005-2007, og skal<br />

blant annet gi nyttig erfaring<br />

og læring før Kyoto-perioden<br />

2008-2012. Den lave<br />

andelen av utslippene som vil<br />

bli kvotepliktige betyr at det<br />

tidlige kvotehandelssystemet<br />

blir mindre lærerikt for myndighetene<br />

og næringslivet enn<br />

det kunne blitt. Loven benytter<br />

ikke åpningen i EUs direktiv til<br />

å kunne auksjonere bort opp til<br />

fem prosent av kvotene. Hadde<br />

denne muligheten blitt utnyttet,<br />

kunne myndighetene og bedriftene<br />

fått verdifull erfaring med<br />

auksjonering av kvoter, og<br />

det ville blitt gitt et tydeligere<br />

signal om at utslipp skal koste<br />

på kort og lang sikt. I tillegg<br />

bryter vederlagsfri tildeling<br />

med det bærende prinsippet<br />

i miljøpolitikken om at forurenser<br />

skal betale for utslippene.<br />

Gjennom auksjonering<br />

av en andel av kvotene kunne<br />

man dessuten fått nyttige<br />

erfaringer med alternativer til<br />

statlige allokeringsprosesser.<br />

Kvotesystemet kunne da blitt<br />

mer fleksibelt og lettet overgangen<br />

til kvotehandel under<br />

Kyoto-protokollen. Derfor er<br />

det vanskelig å se gode grunner<br />

til at muligheten til auksjonering<br />

ikke benyttes.<br />

Ikke tilstrekkelig for Kyoto<br />

Norske myndigheter står<br />

overfor vanskelige klimapolitiske<br />

valg etter 2007. Det er<br />

høyst tvilsomt om det kompliserte<br />

systemet vi ser ut til<br />

å få for perioden 2005-07<br />

vil være tilstrekkelig til å nå<br />

Kyoto-målsettingen i 2012.<br />

Det burde allerede nå vært<br />

gitt klare signaler om hva som<br />

venter etter 2007 av hensyn<br />

til næringslivets behov for å<br />

ha langsiktige, forutsigbare<br />

rammebetingelser, og for å<br />

bedre muligheten til å kunne<br />

få et effektivt system operativt<br />

så raskt som mulig fra 2008.<br />

Norge var et foregangsland i<br />

klimasammenheng gjennom<br />

innføring av den tidlige CO 2<br />

-<br />

avgiften. Kyoto-protokollens<br />

system for kvotehandel og<br />

EUs kvotedirektiv stiller oss<br />

overfor et dilemma: hvor<br />

langt skal Norge gå i å gi opp<br />

CO 2<br />

-avgiften til fordel for et<br />

kvotesystem som sannsynligvis<br />

vil medføre lavere kostnader<br />

for utslipp fra norsk<br />

industri og dermed fare for<br />

økte utslipp? CO 2<br />

-avgiften er<br />

også mer enn klimapolitikk.<br />

Inntekten på nesten åtte milliarder<br />

kroner fra avgiften kan<br />

ikke uten videre erstattes i<br />

statsbudsjettet.<br />

Foto: Norsk Hydro<br />

Langsiktig mål<br />

Det langsiktige målet må<br />

være at alle får lik pris for<br />

utslipp av et tonn CO 2<br />

og<br />

andre klimagasser. Dette<br />

vil fordele innsatsen for å<br />

redusere utslippene slik at<br />

kostnaden for samfunnet<br />

blir minst mulig, være mest<br />

rettferdig, enklest å administrere,<br />

og dermed kunne<br />

oppnå sterkest politisk legitimitet.<br />

Selv om det ikke uten<br />

videre er innlysende hva som<br />

er korteste veien til dette<br />

målet, mener vi at et bredt<br />

kvotesystem på lang sikt er<br />

ønskelig og heller ikke kan<br />

unngås gitt de internasjonale<br />

forpliktelsene vi har påtatt<br />

oss. Spørsmålet er hvordan<br />

vi går fram for å komme fram<br />

til like priser i framtiden og<br />

hva dette prisnivået vil ligge<br />

på. Hvor fort man harmoniserer<br />

nivået mellom de ulike<br />

bransjene reiser en rekke<br />

utfordringer. Dersom harmoniseringen<br />

mot prisnivået<br />

i Kyoto-perioden går raskt<br />

kan vi risikere utslippsvekst i<br />

de bransjene som har et relativt<br />

høyt avgiftsnivå i dag, for<br />

eksempel. olje- og gassindustrien.<br />

Dessuten kan vi risikere<br />

at det meste av de norske<br />

utslippskuttene tas i andre<br />

land (gjennom kvotekjøp)<br />

stikk i strid med den uttalte<br />

politiske målsettingen om at<br />

en betydelig del av kuttene<br />

skal tas nasjonalt.<br />

Den norske delegasjonen sier<br />

seg etter Klimakonvensjonens<br />

tiende partsmøte i Buenos<br />

Aires fornøyd med at partene<br />

omsider har fått i havn<br />

regelverk for hvordan skog<br />

som klimatiltak skal kunne bli<br />

målbart.<br />

Artikkel 3.3 i Kyoto-protokollen<br />

slår fast at landene skal<br />

inkludere opptak og utslipp av<br />

klimagasser fra skogreising og<br />

avskoging i sine forpliktelser<br />

for 2008-12. Med basis i artikkel<br />

3.4. besluttet klimamøtet<br />

i Marrakesh i 2001 (COP 7)<br />

også å åpne for kreditering av<br />

opptak knyttet til blant annet<br />

skogskjøtsel og forvaltning<br />

av jordbruksland, gitt at dette<br />

opptaket er menneskeskapt<br />

og har funnet sted etter 1990.<br />

Når det gjelder skogskjøtsel<br />

er det satt en øvre ramme for<br />

hvor mye hvert enkelt land kan<br />

kreditere i første forpliktelsesperiode.<br />

Etter invitasjon fra Klimakonvensjonen<br />

har FNs klimapanel<br />

(IPCC) utarbeidet en<br />

såkalt god praksis (GPG) for<br />

hvordan landene kan kartlegge<br />

opptak og utslipp knyttet til<br />

artikkel 3.3. og 3.4. På COP 10<br />

ble partene enige om hvordan<br />

data skal rapporteres hvert år,<br />

og det ble besluttet av partene<br />

skal følge IPCCs GPG.<br />

– Det var imidlertid svært<br />

vanskelig å oppnå denne<br />

enigheten, fordi enkelte<br />

utviklingsland ønsket en<br />

identifisering av alle arealer i<br />

"Kyoto-skogen" ned til minste<br />

skogteig, sier Audun Rosland<br />

fra den norske delegasjonen til<br />

COP 10. Rosland er prosjektleder<br />

i Statens forurensnings<br />

tilsyns- seksjon for klima og<br />

energi.<br />

Rosland understreker at<br />

identifisering av alle arealer<br />

ville være i strid med IPCCs<br />

anbefalinger og utelukke bruk<br />

av statistiske metoder – såkalt<br />

sampling – som i dag brukes av<br />

de fleste industriland.<br />

– Heldigvis ble det til slutt<br />

oppnådd enighet om at også<br />

statistiske metoder skal kunne<br />

aksepteres, sier Rosland til<br />

Cicerone.<br />

Jorunn Gran<br />

Cicerone 1/2005 • 11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!