CICERONE

En mulig presisering av denne betingelsen
er å si at prosjektet må innebære en
Pareto-forbedring. Dette betyr i så fall at
noen må komme bedre ut som følge av
prosjektet, samtidig som ingen må tape på
det. Et alternativ er å nøye seg med å kreve
at prosjektet må innebære en potensiell
Pareto-forbedring. Det siste betyr at noen
tillates å tape på prosjektet, forutsatt at
disses tap mer enn oppveies av gevinster
for andre. Hvis denne betingelsen er oppfylt,
vil en nemlig – i hvert fall i prinsippet
– gjennom omfordeling kunne sørge for at
ingen alt i alt kommer dårligere ut enn om
prosjektet ikke hadde blitt gjennomført.
Det er imidlertid flere problemer forbundet
med begge disse kriteriene i praksis.
Ett problem er hva eller hvem (f.eks.
stater, grupper, individer, fremtidige generasjoner)
som skal inkluderes i en slik vurdering.
Et annet er hvilket sammenlikningsgrunnlag
en skal ta utgangspunkt i
(f.eks. situasjonen før prosjektet eller en
tenkt situasjon der prosjektet ikke gjennomføres).
Et tredje spørsmål er om det er
nok at eventuelle tapere kan kompenseres,
dersom dette ikke skjer i praksis. Listen
kunne lett vært forlenget.
Den fjerde og siste av Jamiesons betingelser
er at gjennomføring av prosjektet
ikke må bryte på noen alvorlig og systematisk
måte med sentrale og velfunderte
etiske prinsipper. Aktuelle prinsipper i
denne forbindelse er blant annet at beslutningsprosessen
bør være demokratisk, at
irreversible miljøendringer bør unngås, at
vi bør lære å leve med naturen og at gjeldende
folkerett bør respekteres.
Ikke stenge døren
Det er ikke lett å se at storstilte prosjekter
basert på geoingeniørvirksomhet lar seg
forene med de etiske kravene. I den grad
en aksepterer Jamiesons betingelser, er
slike prosjekter således ikke lett å forsvare
etisk. Dette er imidlertid en konklusjon
som kan bli annerledes en gang i fremtiden.
Det kan tenkes at konsekvensene av
den menneskeskapte oppvarmingen før eller
siden blir så alvorlige at vi ikke lenger
har noe reelt alternativ til geoingeniørvirksomhet.
Vi bør derfor ikke helt stenge
døren for denne typen ideer og forskning.
Litteratur
• Hovi, J. 2000. ”Etikk og klimapolitiske
strategier”, Upublisert manuskript.
• Hurka, T. 1993. ”Ethical Principles”, i H.
Coward & T. Hurka (red.), Ethics and
Climate Change: The Greenhouse Effect.
Waterloo, Ontario: Wilfried Laurier University
Press.
• Jamieson, D. 1996. ”Ethics and
Intentional Climate Change”, Climatic
Change 33:323-336.
• Paterson, M. 1996. ”International Justice
and Global Warming”, i B. Holden, The
Ethical Dimensions of Global Change.
London: Mac
Liten grunn til å frykte
hjernemalaria i nord
Kristin Aunan
En rekke tidligere studier har forsøkt å
modellere hvordan framtidige klimaendringer
kan påvirke utbredelsen av malaria.
Disse studiene indikerer en netto økning i
risikoområdet for malaria. Den største
endringen i risikoområdet er forventet for
vivax malaria (den mildere formen for malaria).
Mens enkelte av disse studiene har
konkludert med at nye potensielle områder
for falciparum malaria (dødelig hjernemalaria)
er begrenset til tropiske strøk (se
Cicerone 4, 1998), har andre studier advart
mot faren for at også denne formen
for malaria kan spre deg til nordlige breddegrader,
inkludert Europa og store deler
av USA. En ny studie, publisert i Science,
konkluderer nå med at det er liten grunn
til å frykte en slik økning i utbredelsen av
falciparum malaria.
De tidligere studiene var basert på ulike
typer av biologiske modeller, hvor
Kristin Aunan
er forsker ved CICERO Senter for
klimaforskning
(kristin.aunan@cicero.uio.no)
temperaturavhengigheten hos viktige faktorer
i forbindelse med overføring av malaria
var avgjørende for resultatene. Slike
temperaturavhengige faktorer er f.eks.
malariamyggens levetid og hvor hyppig
den suger blod, samt hvor lang tid det tar
for malariaparasitten å utvikle seg inne i
myggen. Forfatterne av den nye studien
mener at disse biologiske modellene ikke
gir pålitelige resultater, bl.a. fordi de på
grunn av manglende kvantitative data for
viktige parametre er basert på
tilnærminger som ikke er tilfredsstillende.
Som alternativ til de biologiske modellene
har de utviklet en ren statistisk metode,
der temperatur, nedbør og en indikator for
luftfuktighet inngår som uavhengige parametre
i beregning av malariautbredelse.
Ifølge studien gir denne modellen en bedre
overensstemmelse med dagens faktiske utbredelse
enn de biologiske baserte, og er
dermed mer pålitelig som modell for beregninger
av framtidig forekomst. Ved å kjøre
modellen for et utvalg av klimascenarier
fra klimamodellen ved Hadleysenteret i
Storbritannia, konkluderer forfatterne med
at selv under mer ekstreme klimaendringer,
vil endringen i utbredelsen av
falciparum malaria være beskjeden.
Kilde:
•Rogers, D.J., and Randolph, S.E., 2000.
The global spread of malaria in a future,
warmer world. Science 289, 1763-1766.
Flyutslipp til himmels
Flybruken tar av, viser europeiske
prognoser. Innen 2015 vil passasjertallene
være doblet.
Bak rapporten «European Air
Traffic Forecast 1985-2015» står Air
Traffic Action Group (ATAG), en
sammenslutning av flyselskaper og
luftfartsorganisasjoner. Rapporten
varsler en kraftig vekst i flytrafikken i
Europa de neste 15 årene. Antallet
flypassasjerer vil trolig være 1,1 milliarder
i 2015, mot 541 millioner i
1998.
Professor Ivar Isaksen ved
CICERO Senter for klimaforskning
sier til bladet Folkevett at han er
overrasket over tallene fra ATAG.
Isaksen er en av hovedforfatterne bak
en spesialrapport om flyutslipp som
FNs klimapanel (IPCC) publiserte i
1998. - IPCC legger også til grunn at
flytrafikken vil øke i framtiden. Men
prognosene fra ATAG varsler en raskere
vekst enn det vi la til grunn for
IPCC-rapporten, konstaterer Isaksen.
I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen
legge moms på kollektivreiser,
men ikke på flyreiser.
Flyene slipper ut vanndamp, karbondioksid
(CO 2
), svoveldioksid
(SO 2 ) nitrogenoksider (NOx) og partikler.
Drivhusgassene fører til direkte
oppvarming av atmosfæren. Partiklene
påvirker strålingen fra sola, og
kan endre skydannelsen. Og i stor
høyde kan kondensstriper fra
flymotorene utvikle seg til slørskyer.
Cicerone 5/2000 • 21