CICERONE

KlimaProg
27
a) b)
Figur 3. Endring i nedbør p.g.a. antropogene aerosoler (%). a) Endring på grunn av direkte effekt. b) Endring på grunn av indirekte effekt.
volum), og det strømmer noe luft over fra
den sørlige halvkulen for å kompensere
for dette. Denne omfordelingen ser vi
i form av endringer i lufttrykket ved
bakken, siden dette er et mål på tyngden
av lufta over. Det er en generell økning av
lufttrykket på nordlige halvkule med noen
tiendedels hektopascal, og en tilsvarende
reduksjon på sørlige halvkule. Aller størst
økning i lufttrykket finner vi i Arktis,
og økningen er mest utpreget i høst- og
vintermånedene. Det som skjer her er at
den avkjølingen som forsterkes gjennom
endringer i havisutbredelse og snødekke,
fører til hyppigere, kraftigere høytrykk om
høsten og vinteren. Dette er en årstid hvor
det periodevis dannes grunne høytrykk i
Arktis i forbindelse med kalde luftmasser
som synker.
Forskyvninger av det tropiske regnbelte
(ITCZ)
Økningen i lufttrykket over indre deler av
Sørøst-Asia fører blant annet til at den
indiske monsunen svekkes, med redusert
sommernedbør som resultat (Figur 3b). En
mer dramatisk endring i nedbør finn er vi i
den tropiske maksimumssonen for nedbør
(ITCZ), som forskyves noen bredde grader
sørover i Stillehavet, Atlanter havet og
det Indiske hav. Denne forskyvningen
skyldes den generelle avkjølingen over
nordlige halvkule i forhold til den sørlige.
Vi beregner en tilsvarende forskyvning
på grunn av den direkte effekten, selv
om tallene er litt mindre i dette tilfellet
(Figur 3a). Våre resultater synes å støtte
en hypotese som nylig ble fremsatt av
Rotstayn og Lohmann [2002]. De fant en
forskyvning sørover av ITCZ på grunn av
indirekte effekt i sine modellsimuleringer
med den australske CSIRO-modellen,
og foreslo at dette kunne forklare nedbør
reduksjonen som har funnet sted
i Sahel-området i nordlige Afrika
siste 100 år. De viste at de simulerte
nedbørreduksjonene i dette området var
omtrent like store som de observerte.
I Sahel faller nesten all nedbøren om
sommeren, men da er det størst negativt
strålingspådriv fra de antropogene aerosolene.
Dette kan tenkes å svekke den
monsunsirkulasjon som er nødvendig for
å opprettholde sommernedbøren her (se
sidene 164-167 i Hartmann [1994]).
Også Williams og medarbeidere [2001]
ved Hadley-senteret i England fant en
forskyvning av ITCZ sørover på grunn av
indirekte effekt i beregninger med deres
klimamodell.
Redusert usikkerhet
Ifølge FNs klimapanel er antropogene
aerosolers betydning for klima beheftet
med store usikkerheter (Penner, 2001).
De nye metodene for beregning av
aerosolenes atmosfæriske fordeling, samt
fysiske og kjemiske egenskaper, utviklet
hittil i RegClim bidrar til redusert usikkerhet.
Allikevel er det mye som ennå ikke
er godt nok forstått, og særlig gjelder
dette de forskjellige vekselvirkningene
mellom aerosoler og skyer. Arbeidet med
ytterligere forbedringer er planlagt gjennom
ført i det nye koordinerte prosjektet
AerOzClim, mens neste fase av RegClim
vil være ansvarlig for simuleringer av
klimaeffektene av en forbedret aerosolfysikk.
Referanser:
• Cubasch, U. og Meehl, G. A.
(hovedredaktører). Kap. 9 i IPCC WG1,
525-582.
• Hartmann, D. L., 1994. Global
Physical Climatology. Academic Press,
411 sider.
Cicerone nr. 6/2002
• Iversen, T. og Seland, Ø., 2002. J.
Geophys. Res., 107,
10.1029/2001JD000885.
• Kirkevåg, A. og Iversen, T., 2002.
J. Geophys. Res., 107, (D20), 4433,
10.1029/2001JD000886.
• Kristjánsson, J. E., 2002. J. Geophys.
Res., 107, (D15), 4246,
10.1029/2001JD000887.
• Penner, J. E. (hovedredaktør), 2001.
Kap. 5 i IPCC WG1, 289-348.
• Rotstayn, L. D. og Lohmann, U., 2002.
J. Climate, 15, 2103-2116.
• Williams, K. D. og medarbeidere, 2001.
Climate Dyn., 17, 845-856.
Jón Egill Kristjánsson
er professor i meteorologi ved Institutt for
Geofysikk, UiO (jegill@ulrik.uio.no).
Trond Iversen
er professor i meteorologi ved Institutt for
Geofysikk, UiO (trondi@ulrik.uio.no).
Alf Kirkevåg
er forsker ved Institutt for Geofysikk, UiO
(kirkevag@ulrik.uio.no).
Øyvind Seland
forsker ved Institutt for Geofysikk, UiO
(oyvindse@ulrik.uio.no).
Jens Debernard
er forsker ved Meteorologisk Institutt
(jens.debernard@met.no).
Lars Petter Røed
er forsker ved Meteorologisk Institutt og
Professor II i oseanografi ved Institutt for
Geofysikk, UiO (larspetter.roed@met.no).