11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NORKLIMA<br />

Standardized ice extent<br />

2.5<br />

2<br />

1.5<br />

1<br />

0.5<br />

0<br />

−0.5<br />

−1<br />

−1.5<br />

−2<br />

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005<br />

Year<br />

Figur 2. Standardisert isindeks for Barentshavet for vintrane 1967-2005.<br />

Kvingedal og Sorteberg (2005)<br />

er funne samanhengar mellom<br />

NAO-indeksen og tidspunktet<br />

for maksimal årleg utbreiing,<br />

ein høg NAO er knytt til tidleg<br />

smelting og vice versa.<br />

Variasjon i Barentshavet<br />

Området i Dei nordiske hav<br />

med størst variasjon i årleg<br />

sjøisdekke er Barentshavet.<br />

Dette havet har dei siste åra<br />

fått auka merksemd i klimaforskingsmiljøa<br />

og også innanfor<br />

fiskeri, olje- og gassindustrien.<br />

Kvingedal og Sorteberg (2005)<br />

har forsøkt å skildre og forklare<br />

mekanismane bak variasjonen i<br />

vinterisdekket i dette området.<br />

Dei konstruerte ein isindeks for<br />

vintrane 1967-2005 (figur 2), og<br />

studerte korleis denne indeksen<br />

for isdekket i Barentshavet varierer<br />

med lågtrykksaktiviteten<br />

på ulike tidsskalaer og i ulike<br />

områder. Isindeksen syner variasjonar<br />

på både mellomårleg og<br />

lengre tidsskala. Vinteren 1979<br />

utmerkar seg med eit maksimum<br />

i isareal, medan siste<br />

vinter var isdekket mindre enn<br />

nokon gong tidlegare observert<br />

(figur 2).<br />

Den sterkaste samvariasjonen<br />

med isen finn ein med<br />

lågtrykksaktivitet i området<br />

sørvest for Island og i området<br />

like sør for Barentshavet.<br />

Mekanismane bak, og tidskalaen<br />

på samvariasjonane er<br />

ulike for desse to områda. Det<br />

viser seg at stor lågtrykksaktivitet<br />

i den sørlege delen av Barentshavet<br />

gjev mykje is. Slik<br />

aktivitet fører med seg relativt<br />

sterke og kalde nord/nordaustlege<br />

vindar (figur 3) som<br />

aukar ismengda i området både<br />

gjennom å transportere (advektere)<br />

is sørover og ved å favorisere<br />

frysing av is. I tillegg til<br />

denne direkte koplinga vind-is,<br />

medfører lågtrykksaktiviteten<br />

nordaustlege vindar i området<br />

der den norske atlanterhavsstraum<br />

entrar Barentshavet,<br />

noko som kan modifisere<br />

og redusere varmefluksen inn<br />

i Barentshavet. Dette vil igjen<br />

påverke ismengda lokalt.<br />

Når det gjeldt samvariasjonen<br />

med lågtrykksaktiviteten<br />

i området sørvest for Island,<br />

er det andre fysiske mekanismar<br />

som styrer. Ved å splitte<br />

tidsseriane for is og lågtrykksaktivitet<br />

inn i ein dekadekomponent<br />

og ein mellomårleg<br />

komponent, har ein freista å<br />

skilje direkte vindeffektar frå det<br />

ein kan kalle haveffektar. Det<br />

syner seg at den mellomårlege<br />

komponenten – vindeffekten<br />

ved Island – ikkje samvarierer<br />

med den mellomårlege komponenten<br />

i isdekket. Dekadekomponenten<br />

– haveffekten<br />

– viser seg derimot å korrelere<br />

sterkt med isens dekadekomponent.<br />

Korrelasjonen vart endå<br />

større når ein såg på samvariasjonen<br />

på dekadeskala mellom<br />

lågtrykksaktiviteten og isdekket<br />

med eitt års forseinking.<br />

Varmetransporten i havet<br />

Vintrar med større lågtrykksaktivitet<br />

enn normalt sør for<br />

Island set opp eit anormalt<br />

vindfelt i området rundt (figur<br />

4), noko som gjev sørlege<br />

vindar over heile Norskehavet.<br />

Ein tenkjer seg at vindfeltet<br />

påverkar Den norske atlanterhavsstraumen<br />

og dermed<br />

varmetransporten i havet på to<br />

måtar. Den eine er å påverke<br />

dynamikken i havsirkulasjonen<br />

i Norskehavet gjennom å modulere<br />

straumen av atlanterhavsvatn<br />

inn til området, samt<br />

å påverke breidda og posisjonen<br />

til atlanterhavsstraumen.<br />

Den andre måten er gjennom<br />

endringar i varmluftsadveksjon<br />

over Norskehavet, noko<br />

som vil modifisere varmetapet<br />

frå havet og difor vere med å<br />

bestemme varmemengda som<br />

til slutt vert transportert inn i<br />

Barentshavet. Denne varmemengda<br />

vil påverke fryse- og<br />

smelteprosessar i området.<br />

Grunnen til den sterke<br />

samanhengen mellom lågtrykksaktiviteten<br />

rundt Island<br />

og isdekket i Barentshavet eit<br />

år seinare, er altså gjennom<br />

evna til lågtrykk å påverke<br />

90 o N<br />

90 o N<br />

84 o N<br />

1.5<br />

84 o N<br />

1.5<br />

78 o N<br />

1<br />

78 o N<br />

1<br />

0.5<br />

0.5<br />

72 o N<br />

0<br />

72 o N<br />

0<br />

−0.5<br />

−0.5<br />

66 o N<br />

−1<br />

66 o N<br />

−1<br />

−1.5<br />

−1.5<br />

60 o N<br />

60 o N<br />

25 o W 0 o 25 o E 50 o E 75 o E<br />

25 o W 0 o 25 o E 50 o E 75 o E<br />

Figur 3. Skilnad i vindretning (piler) og vindstyrke (farge) mellom vintrar med høg og låg<br />

lågtrykksaktivitet like sør for Barentshavet. Kvingedal og Sorteberg (2005).<br />

Figur 4. Skilnad i vindretning (piler) og vindstyrke (farge) mellom vintrar med høg og låg<br />

lågtrykksaktivitet i området sørvest for Island. Kvingedal og Sorteberg (2005).<br />

Cicerone 5/2005 • 27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!