11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NORKLIMA<br />

MER FISK. Temperaturen har en helt klar virkning på<br />

rekruttering til fiskebestandene, men mekanismene bak denne<br />

sammenhengen er uklare.<br />

38 • Cicerone 4/2006<br />

Foto: Scanpix<br />

man markerte seg sterkt internasjonalt.<br />

Men med reduksjon i den offentlige finansieringen<br />

– som også medførte at man<br />

mistet det store havgående forskningsfartøyet<br />

”Michael Sars” – kom også faglig<br />

segregering og tilbakegang for tverrfaglige<br />

forskning. Først på tidlig på 1970-tallet<br />

begynner en ny æra for samarbeid på tvers<br />

innen marin forskning og havklimaets<br />

betydning for livet i havet. I 1970 ble nye<br />

Sars sjøsatt, den gang ansett som verdens<br />

mest avanserte havforskningsfartøy, og<br />

utover i 1970-årene kom flere store nasjonale<br />

forskningsprogrammer i gang som<br />

involverte havforskere på tvers av de fleste<br />

disipliner, i særlig grad innen Det norske<br />

kyststrømprosjektet. Dette ga nye kontakter<br />

og nye ideer og dannet grunnlaget for<br />

ny bred satsing.<br />

Utover 1980-tallet tok norske havforskere<br />

opp tråden fra russiske havforskere<br />

som allerede fra tidlig på 1960-<br />

tallet hadde studert virkningene av mellomårlige<br />

temperatursvingninger på<br />

fiskeressursene i arktiske farvann og hadde<br />

konstatert at det var motsatte svingninger<br />

i sjøtemperaturen i de arktiske delene av<br />

Nordvest-Atlanteren og Nordøst-Atlanteren.<br />

Det ble vist at høy sjøtemperatur<br />

i arktiske økosystemer var positivt for<br />

rekrutteringen til fiskebestandene, mens<br />

kalde år alltid ga dårlig rekruttering. Det<br />

kom etter hvert en stor økning i publikasjoner<br />

som viste mer eller mindre sterke<br />

korrelasjoner mellom sjøtemperatur og<br />

ulike typer mål for produksjon på forskjellige<br />

nivåer i den marine næringskjeden.<br />

Og selv om temperatur helt klart har en<br />

direkte virkning på vekst av organismer i<br />

havet, er mekanismene bak slike korrelasjoner<br />

svært ofte uklare. Fra tidlig på 1990-<br />

tallet kom det en eksponentiell økning i<br />

fokuset på virkningene av den Nordatlantiske<br />

svingningen (NAO) på marine og<br />

terrestriske økosystemer. NAO-indeksen<br />

– som enkelt kan sies å være et mål for<br />

intensiteten i lavtrykket ved Island – har<br />

vist seg å ha gjennomgripende virkninger<br />

både på marine økosystemer, idet man får<br />

klare positive eller negative korrelasjoner<br />

mellom NAO–indeksen og mengden av<br />

organismer på ulike nivåer i den marine<br />

næringskjeden. Men i enda større grad<br />

enn for sjøtemperaturen er mekanismene<br />

bak NAO-korrelasjonene uklare. Så lenge<br />

vi ikke forstår mekanismene bak korrelasjonene<br />

er det en risikosport å bruke<br />

slike korrelasjoner i prediktive øyemed,<br />

og vurderingene av hva som vil skje under<br />

klimaendringer blir usikre. Derfor må<br />

korrelasjonsanalysene følges opp med<br />

prosesstudier og dynamisk økosystemmodellering<br />

som kan belyse slike sammenhenger.<br />

Marine økosystemer og klima<br />

Hva kan man så si om mulige mekanismer<br />

bak variasjoner i havklimavariable og variasjoner<br />

i marine økosystemer? La oss se<br />

litt på de grunnleggende sammenhengene<br />

i det marine økosystemet. Det består<br />

ikke bare av organismer på ulike nivåer i<br />

næringskjeden. Havfysikken og havkjemien<br />

er integrerte deler av det marine øksosystemet<br />

og det er i særlig grad de første nivåene,<br />

de planktoniske nivåene, fra planteplankton<br />

til dyreplankton og fiskelarver<br />

som påvirkes her. Figur 1 viser konseptuelt<br />

interaksjonene i det marine økosystemet.<br />

På nivå 1 har vi planteplankton, primærprodusentene,<br />

som gjennom fotosyntese<br />

fikserer karbon (CO 2<br />

) og inorganiske<br />

næringssalter – nitrat, fosfat og silikat – i<br />

sjøvannet til plantemateriale. Planteplanktonet<br />

blir spist av det herbivore – planteetende<br />

– dyreplanktonet på nivå 2 og således<br />

overfører energi fra nivå 1 til nivå 2.<br />

I tillegg har vi den mikrobielle løkka hvor<br />

energistrømmen til dyreplanktonet kan<br />

resirkuleres tilbake til planteplanktonet<br />

via nedbrytningsprosesser fra bakterier og<br />

virus. Videre oppover i næringskjeden blir<br />

det herbivore dyreplanktonet spist av det<br />

carnivore – kjøttetende – dyreplankton og<br />

fiskelarver som igjen blir spist av planktonspisende<br />

fisk som sild, makrell, brisling,<br />

kolmule og lodde. Planktonspisende fisk<br />

blir igjen spist av større fisk som torsk og<br />

hyse. På toppen av næringskjeden finner vi<br />

sjøfugl, sjøpattedyr og, ikke minst, mennesket<br />

som høster fra flere av nivåene lavere<br />

ned i næringskjeden.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!