CICERONE

KJERNEKRAFT
Miljøorganisasjonene:
Bellona:
- Norge må være frampå
NU:
- Et absolutt
minstekrav
Daglig leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen
Bellona er glad for at miljøstatsråden
nå sier Norge tar klart avstand fra atomkraft
som CDM.
- Du verden! er Hauges første reaksjon.
- Det er bra at Norge nå har tatt et standpunkt.
Han sier han likevel ønsker seg en enda
mer offensiv holdning fra norsk hold ovenfor
andre lands myndigheter.
- Her må Norge være frampå i argumentasjonen,
og vise hva som skjer med
atominstallasjoner i urolige områder, sier
Hauge.
Mange frykter at atomkraftverk og
atomavfall kan gi terrorister et grusomt våpen
mot sivilbefolkningen, spesielt i ustabile
politiske situasjoner. Hauge mener
atomkraft som CDM er noe av det verste
man kan tenke seg:
- Man får overført atomkraftteknologi
til land som har en lav politisk og sosial
stabilitet. Vi har nylig sett hva som skjer
med atomkraftinstallasjoner på Kola, minner
han om, og påpeker: - Atomindustrien
bruker klimaforhandlingene desperat som
en siste sjanse til å overleve.
Bellona-lederen tror atomkraften er for
dyr til å kunne konkurrere med mange andre
kraftløsninger.
– Men mange land i tredje verden ønsker
atomkraft blant annet fordi det gir
prestisje, sier Hauge, og legger til: - Atomsikkerheten
kommer til å bli redusert når
man skal ha atomkraft i de fattige landene.
At mange u-land i dag utvinner kull, en
svært forurensende energikilde, anser han
ikke for å være et argument for å erstatte
det med atomkraft:
- Det er lettere å rense kullkraftverk enn
å ta vare på radioaktivt avfall, fastslår han.
Elin Lerum Boasson, nestleder i Natur
og Ungdom (NU), sier hun synes det er
pinlig at Norge ikke har vært klar på at
atomkraft skal holdes utenfor CDM tidligere.
- At Norge vil holde atomkraft utenfor
CDM er et absolutt minstekrav til
Norges posisjon på CDM under de internasjonale
klimaforhandlingene, tilføyer
hun.
Hun understreker at det fremdeles er
mange skjær i sjøen i forhandlingene om
CDM.
- Det er fint at Bjerke nå snur i saken,
men det er også mange andre problematiske
spørsmål i forhold til CDM. Både
skogplanting og hjelp til små forbedringer
på forurensende kullkraftverk er
problematisk å inkludere i CDM, påpeker
hun.
Kjernekraftverk
Det er vel 40 år siden atomkraft først ble brukt for
elektrisitetsproduksjon. Etter en rask vekst på 60- og
70-tallet, godt hjulpet av oljekrisen i 1973-74, ble utbyggingen
betraktelig redusert. Dette skyldtes til en
viss grad bekymringer over radioaktivt avfall og faren
for ulykker. Hvert år skjer det flere hundre mindre
uhell ved kjernekraftverk rundt omkring i verden. De
mest alvorlige skjedde på amerikanske Three Mile Island
i 1979 og i ukrainske Tsjernobyl i 1986. Flere
hundretusen mennesker risikerer å få kreft som følge
av Tsjernobyl-ulykken. I 1998 var det på verdensbasis
installert 353 GW atomkraft og produksjonen i
1997 var på vel 2400 TWh. I september 1997 var det
434 atomkraftverk, fordelt på 32 land, i verden. USA
topper med 106 kjernekraftverk. De største produsentene
USA, Frankrike, Japan og Tyskland stod for nesten
65 prosent av produksjonen, og OECD stod for vel 86
prosent. På verdensbasis utgjorde atomkraft 7% av den
totale primærtilgangen på energi i 1995 og 18 prosent
av den totale elektrisitetsproduksjonen i 1997. Et land
som Frankrike dekket 79 prosent av sin
elektrisitetsproduksjon i 1997 ved atomkraft. India og
Sør-Korea er de landene som satser sterkest på bygging
av nye anlegg. I 1997 hadde hver av dem seks nye
atomkraftverk under bygging. I Norge har vi en reaktor
i Halden, og en på Kjeller ved Lillestrøm. Begge er
forskningsreaktorer som drives av Institutt for Energiteknikk
(IFE).
De største problemene med kjernekraft er lagring av
radioaktivt avfall, mulighet for spredning av kjernevåpen
og ulykkesrisikoen. Disse problemene er forsterket
de siste årene som følge av at kjernekraftverk i mange
land har fått store økonomiske problemer.
Kjernekraftverk kan gi store mengder elektrisitet og
varme, men er økonomisk kostbare å bygge.
Avfallet fra kjernekraftverk avgir ikke CO 2
, sot, svovel
eller nitrogenforbindelser, men avfallet er derimot
svært skadelig for miljøet. Fram til i dag har ingen klart
å finne en fullgod løsning på avfallsproblemet.
Cicerone 5/2000 • 3