CICERONE

Endringer i arealbruk som ødelegger eller
splitter opp artenes leveområder vil som
oftest være den viktigste årsaken til raske,
lokale forandringer for eksempel i utbredelsen
av enkelte arter. I et lengre perspektiv
kan imidlertid langsomme endringer på
grunn av klima være svært viktige.
Finner tegn til endringer
Det er innlysende at eventuelle effekter av
den globale oppvarmingen på planter og
dyr er et svært viktig tema i klimadebatten
som også kan komme til å påvirke politiske
beslutninger. Videre forskning på temaet
etter at IPCC-rapporten ble avsluttet i 2001
ble derfor gitt høy prioritet, og i løpet av
den siste tiden er det publisert interessante
resultater som kaster nytt lys på saken.
To oversiktsartikler i henholdvis Nature
og Science fra i fjor (Walther og medar
beidere 2002 og Stenseth og medarbeidere
2002) sammenfatter mye av den
eksisterende kunnskapen om økologiske
effekter av klimaendringer og klima -
svingninger. De konkluderer med at det
foreligger sterke bevis for at oppvarmingen
de siste 30 årene har påvirket tidspunktet
for biologiske hendelser som blomstring,
formering eller vandringer (slike endringer
i tidspunkt kalles fenologiske responser),
arters utbredelse, og sammensetning og
utvikling av biologiske samfunn. For
eksempel har vekstsesongen i deler av
Europa økt med 3,6 dager per tiår de
siste 50 årene. Men disse artiklene er
i stor grad en oppsummering av andres
arbeider som i det vesentlige er basert
på korrelasjonsanalyser, og bidrar derfor
med lite nytt til kontroversen som oppsto i
arbeidsgruppe II.
Ny metode
I det første nummer av Nature i år
er det imidlertid to artikler som begge
benytter såkalte “meta-analyser” for å belyse
problemstillingen. Det vil si at de benytter
data og resultater fra mange tidligere studier
som kombineres og analyseres på nytt
med spesielle statistiske metoder (Root og
medarbeidere 2003 og Parmesan og Yohe
2003). Metodikken har den fordel at den
kan gi ny innsikt på et overordnet nivå
om generelle trender som gjelder på tvers
av regioner og mellom vidt forskjellige
arter. Dette kan gi sikrere konklusjoner på
spørsmålet om endringer i økosystemene
skyldes klimaendring eller andre faktorer.
Artiklene ser i all hovedsak på endringer
i utbredelse, som har stor betydning for
endringer i det biologiske mangfoldet, og i
fenologiske responser.
Root og medarbeidere har sett på nesten
1500 arter som har endret seg over tid og
som har vært studert i minst 10 år. Av disse
har 81% endret seg slik en kunne forvente
ut fra klimautviklingen. For de omtrent
700 arter (eller grupper av arter) som
viser fenologisk endring, finner de at den
fenologiske faktoren (som tidspunkt for
Senere vår i nord – tidligere i sør
Fra Skandinavia foreligger relativt få undersøkelser som kobler fenologiske fenomener
og endringer i arters utbredelse med klimaendringer. Fra Russland er det imidlertid
systematisk samlet fenologiske data i de vernede områdene så langt tilbake som
1930-årene. I fjor ble det publisert data fra verneområdene på Kolahalvøya som
også bør være representative for de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland
(Kozlov og Berlina 2002). 1930-årene var varme i dette området og avsluttet en
oppvarmingsperiode som varte fra ca. 1900 til 1940.
I løpet av 1930-1998 ble antallet dager med snøfri bakke redusert med 20 dager, og
antall dager innsjøene var isfrie redusert med 15 dager. Altså motsatt av det en kunne
forvente etter en oppvarming. Årsaken er økt nedbør i form av snø kombinert med at
det ikke har vært noen temperaturendring i denne perioden. Dette har gitt seg utslag
i at antall dager med løv på bjørka ble redusert med 22 dager, og at tyttebæra modnet
10 dager seinere på 1990-tallet enn på 1930-tallet. For modning av multer var det
derimot ingen endring.
Figur 1. Endring i vekstsesong for vegetasjon basert på satellittbilder i perioden
1981-1998 (Høgda og medarbeidere 2001a).
> 4 uker lengre
2-4 uker lengre
< 2 uker
Stabilt
Kortere
Ved bruk av satellittbilder er det vist at våren (når det blir grønt) i de vestlige og
nordlige skandinaviske høyfjellene startet seinere på 1990-tallet enn på 1980-tallet, og
at vekstsesongen er redusert (Høgda og medarbeidere 2001a), se figur 1 og 2. Igjen er
årsaken mer vinternedbør i form av snø enn tidligere. I lavlandet derimot starter
våren opptil 4 uker tidligere enn for 20 år siden. Fordi snøen kommer seinere om
høsten har vekstsesongen økt over hele Skandinavia med opptil 6 uker i de sørligste
områdene i perioden 1982 til 1998. Dette kan bekreftes med data om konsentrasjoner
av bjørkepollen som er samlet inn for å varsle pollenastmatikere. I perioden 1977 til
2000 endret for eksempel datoen for når 2,5 % av vårens utslipp av total mengde
bjørkepollen seg fra 12. mai til 25. april i Danmark (Høgda og medarbeidere 2001b).
Det er god grunn til å anta at disse betydelige endringene i vekstsesongen har stor
innvirkning på sammensetning og tetthet av både planter og dyr i Skandinavia.
Figur 2. Endring i når våren begynner definert som når vegetasjonen blir grønn i
perioden 1981-1998 basert på satellittbilder (Høgda og medarbeidere 2001a).
> 2 uker tidligere
< 2 uker tidligere
Stabilt
Senere
Norut
Informasjonsteknologi
Norut
Informasjonsteknologi
Cicerone 1/2003 • 17