11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>CICERONE</strong> nr. 4/99 11<br />

energi, og energi som innsatsfaktorer i<br />

produksjonen tilpasses prisendringer, raten<br />

av teknologisk endring og antakelser<br />

om vekstraten i produksjon av naturgass.<br />

Omtrentlige kurver for marginalkostnader<br />

ble konstruert ved å plotte estimerte<br />

karbonskatter mot prosentvise reduksjoner<br />

i karbonutslipp for de ulike<br />

handelsregimene. Dess brattere kurvene<br />

er, dess mer vil det koste å redusere<br />

utslippene med en gitt mengde. Helningen<br />

på kurven blir bestemt av referansebanene<br />

for utslipp, størrelsen på<br />

substitusjon – og etterspørselselastisiteter<br />

i modellen, og hvordan kapitalbeholdningens<br />

omløpstid og tilpasningen<br />

i etterspørsel etter energi er representert.<br />

Resultatene viser et tydelig spenn i<br />

modellenes estimerte marginalkostnader.<br />

Det viser seg at det er ikke bare<br />

størrelsen på marginalkostnaden som er<br />

ulik. Noen modeller framstiller marginalkostnaden<br />

som en lineær sammenheng<br />

mellom karbonskatt og utslippsreduksjon,<br />

mens andre har en kvadratisk<br />

eller enda brattere sammenheng.<br />

De reelle kostnadene av å oppfylle<br />

kravene i Kyotoprotokollen kan avvike<br />

fra det modellene har estimert. Med<br />

unntak av en modell, har makroøkonomiske<br />

tilpasningskostnader ved<br />

arbeidsledighet og finansmarkedet blitt<br />

utelatt. Disse kostnadene kan være signifikante,<br />

spesielt i stramme scenarier<br />

med liten fleksibilitet. Politikerne kan<br />

endre kostnadene ved å implementere<br />

mindre effektive og mer kostbare virkemidler<br />

enn karbonskattene som blir<br />

brukt i modellene. En siste faktor som<br />

kan bidra til andre kostnader er mindre<br />

eller mer effektiv resirkulering av<br />

karbonskattenes inntjening enn den direkte<br />

overføringen som de fleste modellene<br />

antar.<br />

Til tross for at resultatene er forbundet<br />

med stor grad av usikkerhet, kan<br />

flere konklusjoner gis på grunnlag av<br />

modellstudiene. Å oppfylle reduksjonskravene<br />

i Kyotoprotokollen vil utvilsomt<br />

koste, men det vil ikke være et signifikant<br />

hinder for den økonomiske veksten i<br />

verden. Det er mulig at land som vil selge<br />

utslippstillatelser kan utøve markedsmakt.<br />

Hvis en ikke forhindrer dette, vil<br />

kostnadene øke.<br />

Man finner også at land om ikke er<br />

del av Anneks B må ha begrensinger på<br />

sine utslipp hvis global handel med<br />

utslippstillatelser skal ha mening. Handel<br />

kan vanskelig gjennomføres hvis disse<br />

landene ikke måler og overvåker sine<br />

utslipp, noe som i utgangspunktet er vanskelig<br />

nok for Anneks B-land.<br />

Hans H. Kolshus (hako@cicero.uio.no) er<br />

forskningsassistent ved CICERO. Artikkelen<br />

er basert på rapporten: Weyant, J.P.<br />

(ed.), 1999. ”The Costs of the Kyoto Protocol<br />

– a Multi-model Evaluation”. A Special<br />

Issue of The Energy Journal.<br />

NHO: Kvotehandel er et sentralt virkemiddel<br />

Handel med utslippskvoter må bli det sentrale virkemiddelet for at<br />

Norge skal klare å nå målene i Kyotoprotokollen. Alle deler av<br />

samfunnet skal være med på å kutte utslipp av klimagasser. Til<br />

gjengjeld skal myndighetene dele ut gratiskvoter. Dessuten skal ikke<br />

et slikt system settes i verk før i 2008. Det er hovedpoengene i et<br />

notat fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Kvoteutvalget.<br />

.NHO mener kvotehandel bør omfatte<br />

flest mulige samfunnssektorer, alle<br />

klimagasser og karbonopptak (sluk).<br />

På denne måten mener organisasjonen<br />

at sikkerheten øker for at Norge<br />

oppfyller sine Kyoto-forpliktelser ved<br />

at bedriftene vil avveie tiltak på tvers<br />

av gasser og sektorer i Norge og andre<br />

land for å oppnå lavest mulig kostnader.<br />

NHO mener mellom 80 og 90 prosent<br />

av Norges totale utslipp bør omfattes<br />

av et kvotesystem. De foreslår<br />

at industriell virksomhet som i dag ikke<br />

er pålagt CO 2<br />

-avgift, samt treforedling<br />

og sildemelindustrien, får tildelt gratiskvoter.<br />

I Stortingets mandatet til kvoteutvalget<br />

står det at det er de industrielle<br />

virksomhetene som i dag er fritatt<br />

for CO 2<br />

-avgift som skal pålegges en<br />

utslippsreduksjon gjennom tildeling av<br />

kvoter. Målet for denne reduksjonen<br />

skal være i størrelsesorden 30 prosent i<br />

forhold til 1990-nivået.<br />

NHO og Prosessindustriens landsforening<br />

(PIL) mener bedriftene skal<br />

kunne velge mellom 1990 eller 1998 som<br />

basis for beregning av tildelt kvote. Systemet<br />

innebærer at alle bedrifter får om<br />

lag 84 prosent tildelte kvoter i forhold til<br />

sine utslipp i det valgte basisåret, noe<br />

som betyr en gjennomsnittlig reduksjon<br />

på 16 prosent. NHO og PIL mener likevel<br />

at det må gis åpning for justering av<br />

tildelingsprosenten ut i fra hvilke prinsipper<br />

eller tiltak som blir besluttet i<br />

bedriftenes konkurrentland.<br />

- Vårt system vil med stor sikkerhet<br />

gjøre at Norge klarer å nå klimaforpliktelsene<br />

i Kyoto-avtalen samtidig<br />

som vi langt på vei ivaretar konkurranseevnen,<br />

sier NHOs fagsjef Geir Høibye<br />

til Aftenposten.<br />

NHO mener det er viktig at<br />

offshorevirksomheten inkluderes i et<br />

norsk kvotesystem. På grunn av at virksomheten<br />

har vært pålagt CO 2<br />

-avgift i<br />

mange år, som har ført til reduserte<br />

utslipp, samtidig som de har opplevd<br />

svekket konkurranseevne i det siste,<br />

mener organisasjonen at isolert sett<br />

skulle hensynet til norsk sokkels framtid<br />

tilsi at også oljeindustrien bør tildeles<br />

gratiskvoter.<br />

Men i forståelse med Oljeindustriens<br />

landsforening (OLF), går NHO inn<br />

at for å utvikle et rasjonelt norsk system<br />

for kvotehandel ved at offshoreindustrien<br />

erverver kvoter for sine utslipp<br />

på markedsvilkår.<br />

En nødvendig forutsetning er likevel<br />

at det blir fri adgang til å utnytte<br />

Kyotomekanismene (felles gjennomføring,<br />

den grønne utviklingsmekanismen<br />

og kvotehandel) for å<br />

holde kvoteprisen nede på et nivå som<br />

ligger lavere enn dagens CO 2<br />

-avgift.<br />

NHO forutsetter også at dagens CO 2<br />

-<br />

avgift for andre bedrifter og bransjer<br />

erstattes med kvoteplikt.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!