CICERONE

hvor høyt vannet stiger
i de kraftigste stormfloepisodene,
• antall topper over en
terskelverdi, som er et
mål på hyppigheten av
betydelige
stormflobegivenheter.
Det første resultat en bør
legge merke til er at kontrollkjøringen
(”Control”) gjen -
speil er dagens klima (”Hindcast”)
nokså bra, men med
litt for lave ekstremer og
underestimering i Kattegat, samt
vesentlig lavere hyppighet av
stormflo begiven heter. Dette
skyldes hovedsaklig glattere og
litt svakere vindfelter fra
atmos fære modell kjøringene
sammenlignet med Hindcastvindene.
Den statistiske fordeling
en av vindstyrke og -retning
blir noe annerledes og fører
spesi elt til et stort utslag i
stormflohyppighet. Merk også
at modell resultatene for ”Control”
passer relativt bra med
de få observerte serier som er
tilgjengelige. Det kan konkluderes
at stormflo modell en
drev et av ECHAM4 vind og
trykk gir tilstrekkelig realistiske
vannstand simuler inger, og at
modellens respons til de to
ECHAM-simuleringene bør gi
et troverdig bilde av de klimaendringer
som ligger i atmosfære
feltene.
En sammenligning av ”Control”
og ”Scenario” i figur 2,
sammen med lignende figurer
for hver sesong, viser at:
1) Middelvannstanden
øker med 2-4 cm langs
kysten, delvis på grunn
av en minking av midlere
lufttrykk og delvis på
grunn av en økning av
vinder som favoriserer
stormflo. Endringen
kommer i vinterhalvåret.
2) Den generelle
variabiliteten øker i Vest-
Jylland (hovedsaklig i
vinter halvåret) og Nord-
Norge (vinter og vår).
3) Ekstremene øker også,
mest i Vest-Jylland (~20
cm) og Nord-Norge (~10
cm) i vinterhalvåret.
Tendensen som man ser
i 99,99-prosentilen, basert
på kontinuerlige
times verdier, går igjen i en
ekstrem verdianalyse av de
500 største
stormflobegiven heter i
hver 30-års serie.
4) Det blir flere stormflotilfeller
som overstiger en
gitt terskelhøyde i scenario
kjøringen. Omtrent
halvparten av økningen
skyldes økningen i middelvannstand,
mens resten
skyldes økt variabili tet.
ECHAM4-simuleringene
be skriv er en fremtidig atmosfære
der lavtrykkene blir dypere
og mer intense, samtidig som
de tar en litt mer nordlig rute
om vinteren. I den grad dette
er et troverdig bilde av fremtiden,
viser disse resultatene at
stormflosesongen blir noe lengre
(starter tidligere om høsten og
Middelvannstand (m)
Standardavvik (m)
99.99%ile (m)
Topper over terskel
0,1
0,05
0
0,35
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
3
2,5
2
1,5
1
0,5
10
8
6
4
2
Alle timesverdier (30 år)
Sk O K St B S N
Sk O K St B S N
Sk O K St B S N
Sk O K St B S N
0
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Gitterpunkt langs kysten
Control Scenario Hindcast Observations
Figur 2. Vannstandstatistikk langs den skandinaviske kyst. Rammene viser (fra øverst): 1 -
middelvannstand, 2 - standardavvik, 3 – 99,99 prosentil, 4 - antall topper som overskrider en
terskelverdi. 1-3 er basert på timesverdier over 30 år; 4 er basert på de 500 høyeste stormflo
i hver serie. Horisontalaksen er gitterpunkt langs kysten, fra Esbjerg (til venstre) til Senja
(til høyre), når en har kysten til høyre. Vertikalstrekene tilsvarer sirkelmerkene i figur 1:
Sk=Skagen, O=Oslofjord, K=Kristiansand, St=Stadt, B=Bodø. De 3 punktene helt til høyre
(NS) er Ekofisk, Frigg og Statfjord. Kurver for 3 modellkjøringer (se tegnforklaring i ramme 2)
samt noen observerte verdier (*) er vist.
varer lenger ut på våren) og
de sterkeste utslagene blir enda
kraftigere. I tallene overfor er
ikke effekten av breissmelting
og sjøvannets termiske utvidelse
tatt med. Dette bidraget til
økning i middelvannstand, som
det britiske Hadley-senteret har
anslått til rundt 30 cm over
de neste 80 år, må legges
til verdiene for middel og
ekstremene i figur 2.
Kalde tropehav kan ha vært målefeil
Studier av temperatur og karbondioksid-konsentrasjoner i
tidligere tider er nyttige for å forstå klimasammenhenger. Noen
tidligere undersøkelse konkluderte med at havet i tropene var
betydelig kaldere enn i dag selv i perioder med høyt CO 2
-nivå
og høye temperaturer i andre områder. Nye resultater tyder på
metodiske feil i disse undersøkelsene.
Paleoklimatologiske metoder har gitt mye informasjon om
klimaet i tidligere tider (se også s. 19). Forholdet mell om
oksygenisotoper i skallet av døde mikroorganismer i bunnsedimenter
har vært benyttet til å anslå havtemperaturen i ulike
perioder. Omdanning av skallene etter at de har havnet i
sedimentene vil imidlertid kunne føre til feil resultater. Dette
har man vært klar over og forsøkt å ta hensyn til. I en artikkel
i Nature i oktober hevder imidlertid Pearson og medarbeidere
at korreksjonene ikke har vært gode nok. De har plukket
ut foraminifer-skall som er spesielt godt bevart fra to varme
perioder i jordens historie (Eocen, ca 50 millioner år siden og
siste del av Krittiden, ca 70 millioner år siden). Ved å benytte
skall som ikke viser tegn til omdanning, kommer de til at
overflatetemperaturen i havet i tropene var 28 -32ºC i disse
periodene, mens tidligere studier av foraminiferer har gitt
havtemperaturer på bare 15 - 23 ºC. Til sammenlikning er
dagens havtemperatur i disse områdene 25-27ºC.
Referanser
• P. N. Pearson og medarbeidere. Warm tropical sea surface
temperatures in the Late Creaceous and Eocene epochs.
Nature, 413, 481-487 (2001)
• L.R. Kump, Chill taken out of the tropics. Nature, 413,
470-471 (2001).
Hans M. Seip
Cicerone 6/2001 • 15