11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

KlimaProg<br />

29<br />

klimaparametre og deres regionale<br />

utbredelse, samt å vurdere underliggende<br />

mekanismer og tilbakekoplinger mellom<br />

hav-is-atmosfære. Aktiviteten bidrar til<br />

to av NOClims tre hovedmål, nemlig å<br />

styrke vår forståelse av tidligere hurtige<br />

endringer i havsirkulasjonen på nordlige<br />

breddegrader, og å forbedre vår forståelse<br />

av klimaprosesser og mekanismer relatert<br />

til havsirkulasjon og sjøis på nordlige<br />

breddegrader. Det internasjonale klimaprogrammet<br />

“Arctic–Subarctic Ocean<br />

Flux” (ASOF) har pekt på denne forskningen<br />

som særlig relevant i forhold til<br />

deres målsetninger.<br />

Her presenteres en oversikt over den<br />

delen av forskningen som tar for seg<br />

å samordne og analysere moderne<br />

observasjoner (ikke proksidata). Det som<br />

er nytt er ikke selve målingene, men heller<br />

et syntesearbeid som bedre enn tidligere<br />

benytter seg av relevante eksisterende<br />

data, for å gi et bedre helhetsbilde av<br />

klimavariasjoner i området. Datasettet<br />

som vi har samlet og samordnet, består<br />

av omlag 50 ulike tidsserier av meteorologiske<br />

(25) og oseanografiske (14)<br />

målinger, atmosfæriske sirkulasjonsindekser<br />

(5) og observasjoner av sjøis<br />

(8). Dataene strekker seg fra ca. 50 til<br />

250 år bakover uten vesentlige brudd.<br />

Dette sikrer kontinuitet, et krav for<br />

analysemetoder som spektralanalyse.<br />

Dess uten har datasettet god geografisk<br />

spredning rundt de Nordiske hav og<br />

tilstøtende områder (figur 1).<br />

Meteorologiske data og klimaindekser<br />

Meteorologiske data fra faste værstasjoner,<br />

som målinger av lufttemperatur<br />

og lufttrykk, er blant verdens lengste<br />

geofysiske måleserier. Noen steder i<br />

Europa strekker slike data seg mer<br />

enn to hundre år tilbake. Også rundt<br />

de Nordiske hav er både lengden og<br />

dekningen usedvanlig god, selv om få<br />

data går lengre enn hundre år tilbake.<br />

Datasettet til NOClim inneholder<br />

tidsserier for månedlig lufttemperatur ved<br />

overflaten (SAT, “surface air temperature”)<br />

fra 25 stasjoner over Nord-Europa og<br />

arktiske øyer (f. eks., Bjørnøya og Franz<br />

Josef Land), data som i noen tilfeller går<br />

tilbake mer enn 150 år (f. eks., Akureyri<br />

og Jakobshavn).<br />

Mellomdekadisk variabilitet er tydelig<br />

i SAT, med rask oppvarming fra ca. 1920<br />

til 1940, etterfølgende nedkjøling til ca.<br />

1970 og deretter en ny oppvarming som<br />

fortsatt er i gang. Disse variasjonene er<br />

også merkbare i den globale middeltemperatur,<br />

men er mer utpreget i våre<br />

nordområder. Derfor kalles variasjonene<br />

Den atlantiske mellomdekadiske oscill<br />

a sjon (AMO). Studier med numeriske<br />

modeller tyder på at AMO kan være<br />

forårsaket av variabilitet i havsirkulasjonen<br />

i Nord-Atlanteren, med en<br />

uregelmessig syklus mellom 50 og 75 år.<br />

Mellomårlige og dekadiske svingninger<br />

i lufttemperatur er også tydelige i de<br />

fleste lokaliteter i regionen. Disse er mest<br />

sannsynlig forårsaket av svingninger i den<br />

regionale atmosfæresirkulasjonen, som<br />

selv kan være koblet til variabilitet i havet<br />

på lignende tidsskalaer. Klimaindekser,<br />

basert på lufttrykk i troposfæren eller<br />

ved overflaten og som på en enkel måte<br />

generaliserer sirkulasjonen i atmosfæren,<br />

er mye brukt for å studere den regionale<br />

virkningen på SAT, sjøtemperatur og<br />

sjøvis. Datasettet i NOClim inneholder<br />

indeksene som har mest betydning for<br />

vårt område: Den arktiske oscillasjon<br />

(AO), Barentsoscillasjonen (BO) og Den<br />

nordatlantiske oscillasjon (NAO). En<br />

rekonstruksjon av NAO-indeksen tilbake<br />

til år 1500 er inkludert i datasettet, med<br />

sesongoppløselighet mellom 1500-1640<br />

og månedlige verdier etter 1640.<br />

NAO-indeksen er et mål på styrken<br />

til vestavinden i Nord-Atlanteren, vinder<br />

som driver vannmassene mot Norskehavet<br />

og påvirker sjøisen og SAT på begge<br />

sider av havet, særlig om vinteren (se<br />

artikkel av Grønås, Cicerone, 5/1999).<br />

Det er tydelig fra både korrelasjonsog<br />

spektralanalyse at NAO og SAT<br />

har mellomårsvariabilitet (~2,4 år) og<br />

dekadisk variabilitet (7-9 år). NAOindeksen<br />

er basert på normalisert<br />

trykkforskjell mellom Island og Azorene<br />

eller Iberia (Gibraltar eller Lisboa).<br />

Normaliseringen (som dividerer absolutte<br />

verdier med et standardavvik) nedsetter<br />

den reelle variabiliteten til Islandslavtrykket,<br />

som varierer langt mer enn sitt<br />

motstykke Azorerhøytrykket. Derfor kan<br />

man like gjerne fokusere på lufttrykksdata<br />

bare fra Island, hvor vi i samarbeid<br />

med Islands meteorologiske instituttet<br />

(Veðurstofa Islands) har utviklet og<br />

Sjøisutbredelse og NAO<br />

(normaliserte anomalier)<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

-2<br />

1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000<br />

År<br />

analysert en tidsserie på 177 år fra<br />

Reykjavík med daglige observasjoner<br />

(Jónsson & Miles, 2001). Vår analyse av<br />

denne tidsserien viser at årsvariasjonen<br />

inneholder bråe trykkfall/trykkhopp på<br />

bemerkelsesverdig faste tider tidlig om<br />

vinteren og om våren. Disse overgangene<br />

avgrenser perioden om vinteren med<br />

velutviklet Islandslavtrykk. Vinterindeksen<br />

av NAO (desember-mars) har<br />

økt uten opphold siden 1970. Et trekk<br />

ved økningen har vært en forlengelse<br />

av vinterperioden med sterk NAO fra<br />

februar til ut mars. Det vil si at den raske<br />

trykkstigningen, som tidligere pleide å<br />

skje ved slutten av februar, nå inntrer<br />

senere (figur 2) (se artikkel av Strand &<br />

Grønås, Cicerone, 5/2001, s. 29).<br />

Sjøtemperatur og sjøisutbredelse<br />

Oseanografiske måleserier lange nok for<br />

å studere mellomdekadiske svingninger,<br />

er langt færre enn meteorologiske serier.<br />

De lengste er tidsserier av sjøtemperatur<br />

ved overflaten (SST, “sea-surface<br />

temperature”) fra faste målestasjoner<br />

som fyr langs kysten, data som derfor<br />

gjerne reflekterer lokale forhold og fjord/<br />

kystvann istedenfor variasjoner i de<br />

atlantiske/arktiske vannmassene, som er<br />

vår hovedinteresse. NOClim analyserer<br />

noen utvalgte SST-måleserier på hundreårs<br />

skala fra kystområder ved Færøyene,<br />

Ísland, Nord-Norge (Skrova) og Vest-<br />

Norge (Ona) – de to førstenevnte kan<br />

gjenspeile storskala variabilitet knyttet til<br />

innstrømning av vann inn i de Nordiske<br />

hav. Det finnes også lange måleserier av<br />

sjøtemperatur ved 50-200 m dybde fra øst<br />

for New Foundland, vest for Grønland,<br />

nord for Island, i dyphavet vest for Nord-<br />

Norge (værskipet Polarfront, stasjon M)<br />

og nord for Kola-halvøya. ”Kolasnittet” er<br />

den lengste hydrografiske måleserie nord<br />

for polarsirkelen og viser innstrømming til<br />

Barentshavet, med månedlige oppløsning<br />

siden 1920. En NOClim-analyse av<br />

Figur 3. Anomalier<br />

(avvik fra<br />

gjennomsnittet<br />

1961-90,<br />

normaliserte for<br />

standardavvik) for<br />

isutbredelse i<br />

Østersjøen (sort) og<br />

Labradorhavet (grå)<br />

og Den<br />

nordatlantiske<br />

oscillasjon (NAO)<br />

(blå).<br />

Cicerone nr. 6/2002

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!