11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Dyp (m)<br />

Dyp (m)<br />

‰ P.S.U.<br />

CTD bunntemperatur (°C)<br />

Temperatur (°C)<br />

Mg/Ca temperatur (°C)<br />

NORKLIMA<br />

diske hav, nærmere bestemt den forgreining<br />

som strømmer nordover mellom Færøyene og<br />

Island (figur 1). Vannet knyttet til denne delen<br />

utgjør vel 40 prosent av det totale volumet av<br />

atlantisk vann som strømmer inn i De nordiske<br />

hav. Sedimentkjerner er hentet fra ulike<br />

dyp på kontinentalsokkelen nord for Færøyene.<br />

Kjernene er tatt i et snitt – eller profil<br />

– som er definert ved etablerte instrumentelle<br />

stasjoner (Østerhus m.fl., 2005). Dette profilet<br />

dekker utbredelsen av varmt atlantisk vann,<br />

både på havbunnen og i overflaten. Nord for<br />

Færøyene møter det varme og salte atlantiske<br />

vannet den kaldere og ferskere Østislandske<br />

strøm. På grunn av tetthetsforskjell og jordrotasjonens<br />

avbøyende kraft snur forgreiningen<br />

av det varme vannet seg østover for deretter<br />

å strømme nordover langs Norskekysten.<br />

Dette resulterer i at atlantisk vann får form<br />

som en kile over arktisk (intermediært) vann<br />

på skrå nordover opp mot overflaten (figur<br />

1). Der disse to vannmassene møter hverandre<br />

i overflaten, defineres et frontsystem – et<br />

skarpt skille i vannmassene - som blir kalt<br />

Island-Færøy fronten. Det er kjent at økende<br />

innstrømning av varmt atlantisk vann vil<br />

resultere i en brattere vinkel på grenseflaten<br />

mellom vannmassene: atlantisk vann vil da<br />

trenge dypere ned på kontinentalsokkelen<br />

ved Færøyene og/eller Island-Færøy fronten<br />

vil bevege seg sørover. Klarer vi å rekonstruere<br />

endringer i grenseflaten ved bunnen og<br />

i overflaten, har vi mulighet til å si noe om<br />

fortidens endringer i transport av innstrømmende<br />

vann og dets fysiske egenskaper. Vi vil<br />

i denne artikkelen vise hvordan vi kan bruke<br />

paleodata (data fra langt tilbake i tid) til å<br />

rekonstruere disse forholdene tilbake i tid.<br />

Varmt og kaldt vann ved bunnen<br />

Grenseflaten mellom varmt atlantisk vann og<br />

kaldt arktisk vann på kontinentalsokkelen<br />

kan bestemmes ved geokjemiske analyser av<br />

kalkskallet til mikroorganismer som lever der<br />

(bentiske foraminiferer). Forholdet mellom<br />

magnesium og kalsium (Mg/Ca) reflekterer<br />

temperatur i det omkringliggende vannet der<br />

disse organismene en gang dannet sitt skall.<br />

Temperaturforskjellen mellom arktisk og<br />

atlantisk vann er relativt stor - over 5 grader<br />

celsius. Overgangen fra kaldt arktisk vann til<br />

overliggende atlantisk vann er derfor tydelig<br />

reflektert i Mg/Ca i kalkskallet til organismene<br />

som lever på havbunnen (figur 2b).<br />

Analyser av Mg/Ca i kalkskall fra sedimentkjerner<br />

som i dag ligger i arktisk vann vil gi<br />

svar på om atlantisk vann tidligere har beveget<br />

seg dypere ned på kontinentalsokkelen.<br />

I dag ligger grensen mellom de to vannmassene<br />

på omtrent 300 meter. Resultater fra<br />

kjerner tatt på henholdsvis 500 og 650 meter<br />

viser relativt stabile konsentrasjoner med små<br />

variasjoner. Dette indikerer at disse lokalitetene<br />

ikke har vært influert av varmere atlantisk<br />

vann i et gitt tidsintervall (figur 3). En<br />

kjerne tatt fra et grunnere dyp på 450 meter<br />

viser derimot høyere variasjon i konsentrasjonene<br />

av Mg/Ca. Dette indikerer at atlantisk<br />

vann i større grad har vært i kontakt<br />

A<br />

B<br />

Mg/Ca mmol/mol<br />

C<br />

% Planktonisk foram<br />

D<br />

3,5<br />

3<br />

2,5<br />

2<br />

1,5<br />

1<br />

0,5<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

2<br />

1<br />

N01 N02 N03 N04 N05 N06 N07 N08 N09 N10 N11 N12 N13 N14<br />

1<br />

62,5 63 63,5 64 64,5<br />

1<br />

2<br />

62,5 63 63,5 64 64,5<br />

N01 N02 N03 N04 N05 N06 N07 N08 N09 N10 N11 N12 N13 N14<br />

2<br />

1<br />

Breddegrader<br />

3<br />

3<br />

3<br />

3<br />

C. lobatulus<br />

C. wuellerstorfi<br />

C. neoteretis<br />

O. umbonatus<br />

M. barleeanus<br />

N. pachyderma (dex.)<br />

N. pachyderma (sin.)<br />

T. quinqueloba<br />

G. bulloides<br />

Andre arter<br />

- - Mg/Ca N. pachyderma (dex.)<br />

Mg/Ca N. pachyderma (sin.)<br />

Figur 2. Instrumentelle data og paleodata hentet fra profilet nord for Færøyene. Boksen mellom figurer indikerer<br />

posisjonen til standard CTD stasjoner (N01-N14).<br />

a) Instrumentelle temperaturdata fra juni 1999. b) Mg/Ca i kalkskall i organismer på bunnen hentet fra overflateprøver<br />

ved hver stasjon i profilet. Økende Mg/Ca indikerer varmere temperatur. Heltrukken linje symboliserer CTD<br />

bunnvannstemperaturer tatt samtidig som prøvetaking. c) Fordeling av arter av kalkskallplankton i overflateprøvene<br />

fra ulike dyp på kontinentalsokkelen nord for Færøyene. Mg/Ca konsentrasjoner er omgjort til temperatur ved bruk av<br />

temperaturligninger fra Elderfield og Ganssen (2000) og von Langen m.fl. (2005) d) Instrumentelle saltdata fra juni<br />

1999.<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

2<br />

0<br />

-2<br />

12<br />

10<br />

8<br />

6<br />

4<br />

Cicerone 1/2007 • 33

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!