CICERONE

More documents

Recommendations

Info

Usikker kunnskap: Klimatiltak som forsikring? Erfaringer fra forsikringsbransjen og fra næringslivets arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan være et nyttig utgangspunkt for diskusjonen om klimatiltak. Øystein Dahle I en meget omtalt tale som ble holdt i Stanford, California våren 1998, sa konsernsjefen i British Petroleum, John Browne, at tidspunktet for å vurdere policykonsekvensene av klimaendringer ikke er når sammenhengen mellom drivhusgasser og klimaendringer er entydig bevist, men når muligheten ikke lenger kan utelukkes og dessuten tas alvorlig av det samfunn vi er en del av. Dette utsagnet representerte en dramatisk kursendring i oljeindustriens tenkning selv om det på det tidspunktet langt fra var representativt for denne industriens strategiske tilpasning til en komplisert og krevende miljøutfordring. Mens deler av oljeindustrien valgte å betrakte en mulig menneskeskapt destabilisering av klimaet som et startsignal til en storstilt kursendring i retning fornybare energialternativer, valgte ressurssterke konkurrenter å motarbeide ethvert tiltak for å redusere karbonutslipp med be grun n elsen manglende vitenskapelig forankring, både med hensyn til trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser av slike endringer. For både oljeindustrien og forsikringsindustrien kunne klimaproblema tikken karakteriseres som en potensielt eksistensiell problemstilling, for oljeindustrien som vesentlig karbonleverandør, for forsikringsindustrien på grunn av skade konsekvensene. En representant for konsernledelsen i Lloyd’s of London fanget utfordringen i et nøtteskall da han oppsummerte konklusjonen fra et møte mellom forsikringsindustrien og klima forskerne: De fortalte oss at de ikke kun ne bevise global oppvarming, men når de tekniske bevis var entydige ville forsikringsindustrien forlengst være be grav et i konsekvensene. Risiko Forsikringsindustriens profesjonelle styr ke og forretningsmessige rolle er nettopp å vurdere sannsynligheten for uheldige hendelser og potensielle konsekvenser dersom hendelsene finner sted. Kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens er den samlede vurdering som omtales som risiko. I internasjonal terminologi er begrepet ”risk management” et uttrykk for det vi på norsk kunne kalle risikostyring. I realiteten er risikostyring det nærmeste det synes å være mulig å komme ”føre-var prinsippet”. Føre-var prinsippets grunnleggende tanke er mobiliseringen av avbøtende tiltak før problemet har vokst seg stort og synlig. Denne tanken appellerer naturligvis til mange, og prinsippets logikk gjør at den fundamentale idé har mange tilhengere. Det paradoksale er imidlertid at dersom tilhengerne av tidlig handling i forhold til et problem vinner fram, ressurser settes inn for å hindre at problemet utvikler seg og problemet aldri kommer til syne, vil det faktum at problemet aldri ble synlig ikke være noen bekreftelse på at føre-var tilhengerne hadde rett. De som hele tiden har hevdet at problemet aldri ville oppstå, vil også innkassere seier, og dessuten påstå at føre-var tilhengernes ressursbruk var bortkastet, siden mer synlige problemer ble nedprioritert. Klimaproblemstillingen er et instruktivt eksempel på denne striden. Når det gjelder menneskeskapte klimaendringer har føre-var prinsippets besnærende resonnement møtt betydelig motstand og arbeidet videre synes best ivaretatt på risikostyringens arena. På denne arena forlanges ikke vitenskapelige bevis, men sannsynligheter og konsekvensvurderinger. Dessuten vil det antagelig være bortimot full enighet om at det er en reell risiko for uheldige konsekvenser av klimaendringer. De fleste mennesker i et moderne samfunn er villige til å påta seg økonomiske forpliktelser i forhold til en risiko. Fordi man fra tid til annen kan lese beretninger om at hus tar fyr og brenner ned, oppleves risikoen for slike hendelser som realistiske og folk flest er villige til å betale flere tusen kroner årlig for å kunne møte en slik situasjon. I tillegg er vi villige til å bidra med penger for at lokalsamfunnet kan bygge opp og drive et brannvesen, hvis hovedoppgave er å redusere konsekvensene dersom brann oppstår. Jeg bruker noen setninger på brann som risikoeksempel fordi vi er godt vant til å forholde oss til en slik potensiell problemstilling, og føler oss rimelig trygge for å kunne gjennomleve en slik katastrofal opplevelse. Vi forstår dessuten uten videre logikken i redusert forsikringspremie dersom vi påtar oss fore byggende tiltak som installasjon av røykvarslere eller tilsvarende. Sist, men ikke minst, ligger det en kontrollmulighet i forhold til økonomisk belastning og Øystein Dahle er rådgiver (20 % stilling) og ved CICERO Senter for klimaforskning og koordinator for KLIMAFORUM. ARTIKKELSERIE: Å handle ut fra usikker kunnskap Det er betydelig vitenskapelig usikkerhet rundt klimaproblemet. Likevel må politikere og andre beslutningstakere vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk. Cicerone vil i en serie artikler ta opp spørsmålet om hvordan man best handler ut fra usikker kunnskap. Dette er det første bidraget i serien. 6 • Cicerone 5/2001
Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbeid er en selvsagt del av moderne bedriftsledelse sann synlighet for hendelse i forsikrings selskapenes overskudd. Dersom over skudd et oppleves som urimelig er sannsynligheten for hendelse ikke så høy som vi belastes for. Brannforsikring, -og forsåvidt annen skadefor sikring-, er uproblematisk fordi vi har en kunnskapsbasert risikoforståelse. Vi vet av egen erfaring at hendelsene kan skje, vi vet hvorfor de skjer, men vi aksepterer at hendelsene likevel kan skje selv om vi aldri vil vite når eller om de skjer. Hvorfor kan ikke vårt private og forretningsmessige forhold til risiko overføres til klimatrusselen? Hvorfor er ikke bedrifter og enkeltmennesker villige til å betale forsikringspremien for at våre etterkommere skal være forskånet for de menneskeskapte klimakonsekvensene? Svaret er enkelt. Vi har ingen kunnskapsbasert risikoforstå else. Vi har heller ingen erfaringsbasert sammenheng mellom årsak og hendelse. Dessuten har vi mang lende evne til å se sumeffekter av våre individuelle adferdsmønstre. Vi har vel grunn til å hevde at hovedproblemet ikke er alt vi ikke vet, men at mye av det vi tror vi vet er faktisk feil. I tillegg har vi et vesentlig mo ment knyttet til risikoopplevelse, nemlig at vi som enkeltindivider synes å være villige til å akseptere en selvvalgt risiko i størrelsesorden 1000 ganger høyere enn det som må karakteriseres som en påtrykt risiko. Vi kjører bil, klatrer i fjell og driver risiko aktiviteter som er minst 1000 ganger mer risikable enn det vi ville vært villige til å leve med som en samfunnsrisiko som offentlig tran sport, forurensing eller matkvalitet. Langs aksen selvvalgt mot påtrykt risiko er det viktig å forstå hvor klimadestabilisering hører hjemme. Siden mye av klimagassutslippene er et uttrykk for livsstil og moderne adferd kan det tenkes at klimaproblematikken risikomessig aksepteres opp mot selvvalgt risikonivå. Selv et slikt risikonivå forsvarer imidlertid handling i dag, og representerer sannsynligheter som ikke trenger ytterligere vitenskapelig begrunn else. Sikkerhet I moderne bedriftsledelse er be grepet HMS, helse/miljø/ sikkerhet, ensbetydende med en ledelsesutfordring som tas mer og mer alvorlig. I risikosammenheng er det viktig å se helse,miljø og sikkerhet i sammen heng. I realiteten er risikobegrepet fellesnevneren for tre tilsynelatende forskjellige Foto: Pål R. Hansen / SCANPIX ut for dringer. I sikkerhetsarbeidet er risikovurderingen selvsagt, samtidig som det ikke er noen tidsforsinkelse mellom ledelsesengasjement og sikkerhetsstandard. Uhell er synlige bevis på bedriftsledelsens mangl ende forpliktende forhold til sikkerhetsarbeidet. Sagt på en ann en måte forutsetter et vel l ykket sikkerhetsarbeide at an svaret er integrert i organisa sjonen og forankret i toppledelsen. Etableringen av et vernekontor og en vernesjef er totalt utilstrekkelig for høy vernestandard dersom bedriften ikke samtidig har vern/sikkerhet som et høyprioritert oppmerksom hetsfelt i hele linjeledelsen. Sikkerhetsarbeid er primært holdningsskapende arbeid og der som bedriftsledelsen ikke demonstrerer kontinuerlig engasje ment vil resultatene utebli, og tilbakemeldingen blir spontan og brutal i form av uhell. Sikkerhetsarbeid er ikke enkelt, men relativt til de øvrige to komponenter i HMS konseptet, altså helse og miljø, er sikkerhetsarbeidet klart det enkleste. I helsearbeidet er sammenhengen mellom årsak og virkning vesentlig mindre synlig og konsekvensene vesentlig mer forsinket, mens i miljø arbeidet er sammenhenger ytterligere maskert og konsekvenser ytterligere forsinket. Mens risikostyring (risk manage ment) er et vanlig begrep i sikkerhetsarbeidet, er det mindre vanlig i helsearbeidet og uvanlig i miljøarbeidet. Menneskets manglende evne til å forutse kommende hen d- elser er forstått som en årsak til uhell, men ikke forstått på miljøsiden. Den moderne miljødebatt, -og helsedebatt for den saks skyld-, dreier seg i stor grad om menneskeskapte endringer i kompliserte systemer og et glemt hovedpoeng i føre-var resonnementene er at unnlatelsene har alle hand lingens konsekvenser. Miljøproblemstillingene og den tilknyttede risiko er knyttet til forståelse av naturens tålegrenser. På tilsvarende vis som naturens fornybare og ikkefornybare ressurser omhandles og beholdningene dimen sjoneres vil de naturlige systemers resipientkapasitet være en ressurs, og om denne ressursen (eller disse ressursene) vet vi mye mindre. Evnen til å ta imot forurensning uten at systemkapasiteten overskrides er vesentlig å forstå, -og vi forstår den ikke. Blant kjemikere snakker man om løsningers buffer kapasitet uten at svært mange har glede av dette begrepet. Kanskje et nyttig bilde kunne være et tak med snøbelastning. Økende snømengder har ingen påviselige konse kvenser før taket bryter sammen. I et slikt bilde er tålegrensen en diskontinuitet og risikovurderingen må knytte sammen konsekvensene av sammenbrudd og kostnader med toleransemarginer. Konklusjonen av disse reflek sjoner er at viktige miljøproblemstillinger som for eksempel klimadestabilisering, er menneskeskapte system - en dring er i uhyre kompliserte systemer der vitenskapelige ”bevis” i god tid før problemet blir synlig neppe kan forventes. En alternativ tilnærming gjenn om risikoanalyse og en kunn skaps basert risikoforståelse kan sannsynligvis gi bedre miljøpolitiske styringssignaler. Det kan til og med tenkes at kostnadsforskjellen mellom fossile energibærere og et alternativt energisystem basert på fornybare energibærere og energieffektive løsninger vil kunne oppfattes som en rimelig forsikringspremie knyttet til risikoen for menneskeskapt klimadestabilisering. Cicerone 5/2001 • 7
Page 1 and 2:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 3 and 4:
CICERONE nr. 2/98 3 Konsentrasjons-
Page 5 and 6:
CICERONE nr. 2/98 5 brennstoff som
Page 7 and 8:
CICERONE nr. 2/98 7 Varsler økt sa
Page 9 and 10:
CICERONE nr. 2/98 9 Mulige virkning
Page 11 and 12:
CICERONE nr. 2/98 11 Nytt fra klima
Page 13 and 14:
CICERONE nr. 2/98 13 Alternativ Ene
Page 15 and 16:
CICERONE nr. 2/98 15 statleg repres
Page 17 and 18:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 19 and 20:
CICERONE nr. 3/98 3 Har verden nok
Page 21 and 22:
CICERONE nr. 3/98 5 FIG
Page 23 and 24:
CICERONE nr. 3/98 7 Selskap Avgifts
Page 25 and 26:
CICERONE nr. 3/98 9 &XED 2 Areal: 1
Page 27 and 28:
CICERONE nr. 3/98 11 fiske, landbru
Page 29 and 30:
CICERONE nr. 3/98 13 HNYLYDOHQWHUPL
Page 31 and 32:
CICERONE nr. 3/98 15 Alaska og Asia
Page 33 and 34:
CICERONE nr. 3/98 17 metan (CH 4 )
Page 35 and 36:
CICERONE nr. 3/98 19 utpekt som det
Page 37 and 38:
CICERONE nr. 3/98 21 Framskrivninge
Page 39 and 40:
CICERONE nr. 3/98 23 ozonnedbrytend
Page 41 and 42:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 43 and 44:
1
Page 45 and 46:
1
Page 47 and 48:
1
Page 49 and 50:
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar
Page 51 and 52:
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar
Page 53 and 54:
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar
Page 55 and 56:
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar
Page 57 and 58:
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar
Page 59 and 60:
100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0
Page 61 and 62:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 63 and 64:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 65 and 66:
cUOLJÃDYYLN *OLGHQGHÃPLGGHO H U
Page 67 and 68:
cUOLJÃDYYLN *OLGHQGHÃPLGGHO H U
Page 69 and 70:
Atmosfæren 750 60 1,6 90 5,5 Globa
Page 71 and 72:
8ODQG ÃÈ
Page 73 and 74:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 75 and 76:
Utviklingsland Japan Australia/New
Page 77 and 78:
U OH U WLN D H WV K \ OÃQ WD Q $
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Solsykluslengde (år) 8.5 9 9.5 10
Page 85 and 86:
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
Page 87 and 88:
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
Page 89 and 90:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 91 and 92:
400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
IPCC (Fullt) Plenum Arbeidsgruppene
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 115 and 116:
Millioner tonn CO2-ekvivalenter r
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
NERSC D N M I Det norske meteorolog
Page 133 and 134:
*OREDOÃPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIU
Page 135 and 136:
cUVPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPL
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 143 and 144:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 145 and 146:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 147 and 148:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 149 and 150:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 151 and 152:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 153 and 154:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 155 and 156:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 157 and 158:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 159 and 160:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 161 and 162:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 163 and 164:
D N M I
Page 165 and 166:
1950 1960 1970 1980 1990 -0.95 -0.9
Page 167 and 168:
1950 1960 1970 1980 1990 -0.95 -0.9
Page 169 and 170:
2000 Correlation=0.73 (95% conf =0.
Page 171 and 172:
2000 Correlation=0.73 (95% conf =0.
Page 173 and 174:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 175 and 176:
CICERONE nr.3/99 3 PILOTPROSJEKT: P
Page 177 and 178:
CICERONE nr.3/99 5 Temperaturendrin
Page 179 and 180:
CICERONE nr.3/99 7 klimaprossessen
Page 181 and 182:
CICERONE nr.3/99 9 skapelig autonom
Page 183 and 184:
CICERONE nr.3/99 11 perioden og ikk
Page 185 and 186:
CICERONE nr.3/99 13 eksempel skal d
Page 187 and 188:
CICERONE nr.3/99 15 Utslippene fra
Page 189 and 190:
CICERONE nr.3/99 17 sjoner i utslip
Page 191 and 192:
CICERONE nr.3/99 19 nasjonale klima
Page 193 and 194:
CICERONE nr.3/99 21 botnar i ei ver
Page 195 and 196:
CICERONE nr.3/99 23 - Ynskjeleg med
Page 197 and 198:
CICERONE nr.3/99 25 medarbeidere hy
Page 199 and 200:
CICERONE nr.3/99 27 Andre og tredje
Page 201 and 202:
D N M I
Page 203 and 204:
D N M I
Page 205 and 206:
Transport (Sv) 6 5 4 3 2 Iceland-Fa
Page 207 and 208:
CICERONE nr.3/99 35 Små klimaskrit
Page 209 and 210:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 211 and 212:
CICERONE nr. 4/99 3 Denne typen str
Page 213 and 214:
CICERONE nr. 4/99 5 Økende utslipp
Page 215 and 216:
CICERONE nr. 4/99 7 FIGUR 2: Kumula
Page 217 and 218:
CICERONE nr. 4/99 9 Store kostnadsv
Page 219 and 220:
CICERONE nr. 4/99 11 energi, og ene
Page 221 and 222:
CICERONE nr. 4/99 13 tre forslaga f
Page 223 and 224:
CICERONE nr. 4/99 15 Grunnideen om
Page 225 and 226:
CICERONE nr. 4/99 17 ... men høyer
Page 227 and 228:
CICERONE nr. 4/99 19 sentrasjon om
Page 229 and 230:
CICERONE nr. 4/99 21 mill.kr. 20 15
Page 231 and 232:
D N M I
Page 233 and 234:
D N M I
Page 235 and 236:
D N M I
Page 237 and 238:
D N M I
Page 239 and 240:
CICERONE nr. 4/99 31 Alle faglige p
Page 241 and 242:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 243 and 244:
CICERONE nr. 5/99 3 kan likevel skj
Page 245 and 246:
CICERONE nr. 5/99 5 Referansescenar
Page 247 and 248:
CICERONE nr. 5/99 7 Scenario B: All
Page 249 and 250:
CICERONE nr. 5/99 9 Arbeidsmøte om
Page 251 and 252:
CICERONE nr. 5/99 11 FIGUR 2: Arkti
Page 253 and 254:
CICERONE nr. 5/99 13 Bindingsstrate
Page 255 and 256:
CICERONE nr. 5/99 15 CO 2 (Miljø-
Page 257 and 258:
CICERONE nr. 5/99 17 (1-3 måneder)
Page 259 and 260:
CICERONE nr. 5/99 19 Kartlegging av
Page 261 and 262:
CICERONE nr. 5/99 21 Mer langsiktig
Page 263 and 264:
Cicerone nr. 5 1999 Regionale klima
Page 265 and 266:
CICERONE nr. 5/99 RegClim 25 31 kli
Page 267 and 268:
CICERONE nr. 5/99 RegClim 27 på Is
Page 269 and 270:
CICERONE nr. 5/99 RegClim 29 skyer
Page 271 and 272:
CICERONE nr. 5/99 31 Kvotene bør a
Page 273 and 274:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 275 and 276:
CICERONE nr. 6/99 3 Dette indikerer
Page 277 and 278:
CICERONE nr. 6/99 5 Tidsfristen for
Page 279 and 280:
CICERONE nr. 6/99 7 større vekt p
Page 281 and 282:
CICERONE nr. 6/99 9 Intet tre vokse
Page 283 and 284:
CICERONE nr. 6/99 11 eksperter nomi
Page 285 and 286:
CICERONE nr. 6/99 13 Niño i 1998,
Page 287 and 288:
CICERONE nr. 6/99 15 18 16 14 12 10
Page 289 and 290:
CICERONE nr. 6/99 17 Bakkenært ozo
Page 291 and 292:
CICERONE nr. 6/99 19 For hvete kunn
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
CICERONE nr. 6/99 Område Sesong Ø
Page 297 and 298:
CICERONE nr. 6/99 RegClim Nye klima
Page 299 and 300:
CICERONE nr. 6/99 RegClim Jordens k
Page 301 and 302:
CICERONE nr. 6/99 RegClim 29 Korrel
Page 303 and 304:
XX CICERONE nr. 6/99 34 RegClim 31
Page 305 and 306:
Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl
Page 307 and 308:
Vær til besvær Dårlige nyheter f
Page 309 and 310:
nybar energi, og dels at den nye te
Page 311 and 312:
EU-forslag vil komplisere kvotehand
Page 313 and 314:
Tabell 2. Endrede produsentpriser p
Page 315 and 316:
Det er flere årsaker til dette. P
Page 317 and 318:
Anbefaler et bredest mulig kvotesys
Page 319 and 320:
GWP og misforstått ekvivalens: Kan
Page 321 and 322:
O Temperaturendring (grader C ) Fig
Page 323 and 324:
Vil finne bedre måleskala for klim
Page 325 and 326:
til klimagasser som fordeler seg uj
Page 327 and 328:
Cicerone-artikler 1992-1999 1/92
Page 329 and 330:
7/98 • Beretningen om et varslet
Page 331 and 332:
27 RegClim Cicerone nr. 1/2000 30 A
Page 333 and 334:
29 RegClim Sjøisen - et svakt punk
Page 335 and 336:
31 RegClim Cicerone nr. 1/2000 1,5
Page 337 and 338:
33 RegClim Cicerone nr. 1/2000 En r
Page 339 and 340:
35 34 40 RegClim Cicerone nr. 1/200
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 345 and 346:
endrede klimatiske forhold mindre p
Page 347 and 348:
Vestlandsværet etter siste istid:
Page 349 and 350:
vist både i iskjerner på Grønlan
Page 351 and 352:
feller kan medføre en betydelig ø
Page 353 and 354:
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Page 355 and 356:
nært ozon kan komme til å bli et
Page 357 and 358:
Figur 3. Endring i global middeltem
Page 359 and 360:
Cicerone nr 2 2000 Regionale klimae
Page 361 and 362:
RegClim Cicerone nr 2/2000 21 det f
Page 363 and 364:
RegClim Cicerone nr 2/2000 23 kalle
Page 365 and 366:
RegClim Cicerone nr 2/2000 25 minis
Page 367 and 368:
RegClim Cicerone nr 2/2000 27 pekte
Page 369 and 370:
O Anomaly ( C) RegClim Cicerone nr
Page 371 and 372:
RegClim Cicerone nr 2/2000 31 rekte
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
der på at endringer i tunfisket er
Page 377 and 378:
Arktisk offensiv mot klimaendringer
Page 379 and 380:
Russisk kvotesalg: Fritt salg av
Page 381 and 382:
de gir størst avkastning. Transpar
Page 383 and 384:
molekyler av en gass per 1 million
Page 385 and 386:
denne teknologien «like om hjørne
Page 387 and 388:
Virkninger av klimaendringer i Norg
Page 389 and 390:
Kvoter her og kvoter der At EU har
Page 391 and 392:
Cicerone nr 3 2000 Regionale klimae
Page 393 and 394:
RegClim Cicerone nr 3/2000 21 Stati
Page 395 and 396:
RegClim Cicerone nr 3/2000 23 skyde
Page 397 and 398:
RegClim Cicerone nr 3/2000 25 Om si
Page 399 and 400:
RegClim Cicerone nr 3/2000 27 Strø
Page 401 and 402:
RegClim Cicerone nr 3/2000 29 Resul
Page 403 and 404:
RegClim Cicerone nr 3/2000 31 fra t
Page 405 and 406:
Page 407 and 408:
Yi: Nå bør vi følge Kyotoprotoko
Page 409 and 410:
Den grønne utviklingsmekanismen ka
Page 411 and 412:
Figur 1. Luftkvalitet i byer i Shan
Page 413 and 414:
COP6 Eit steg vidare mot Haag Spesi
Page 415 and 416:
COP6 OPP I RØYK? Mange ønsker å
Page 417 and 418:
COP6 Om grønne skoger og norsk ind
Page 419 and 420:
Forfatteren antar at han om 50 år
Page 421 and 422:
Figur 2: Iskjernen analyseres hoved
Page 423 and 424:
Tusen års historie I motsetning ti
Page 425 and 426:
vinder, den såkalte intertropiske
Page 427 and 428:
DEBATT All russisk ’hot air’ vi
Page 429 and 430:
DEBATT Kommentar til Holtsmarks art
Page 431 and 432:
RegClim Cicerone nr 4/2000 27 Det u
Page 433 and 434:
RegClim Cicerone nr 4/2000 29 Sjeld
Page 435 and 436:
RegClim Cicerone nr 4/2000 31 Tabel
Page 437 and 438:
RegClim Cicerone nr 4/2000 33 Bereg
Page 439 and 440:
RegClim Cicerone nr 4/2000 35 nen v
Page 441 and 442:
RegClim Cicerone nr 4/2000 37 Figur
Page 443 and 444:
RegClim Cicerone nr 4/2000 39 Refer
Page 445 and 446:
Page 447 and 448:
KJERNEKRAFT Miljøorganisasjonene:
Page 449 and 450:
KJERNEKRAFT lagringssteder, men ogs
Page 451 and 452:
Ryker oljeformuen med Kyoto? Virkni
Page 453 and 454:
utslippsbanen til A1 godt over bane
Page 455 and 456:
Bellona: - Norge undergraver Kyotof
Page 457 and 458:
LIVSSTIL: USA står for rundt en fj
Page 459 and 460:
forutsigbare støtten fra miljøver
Page 461 and 462:
TIL PYNT: San Francisco er verdensb
Page 463 and 464:
Etikk og klimapolitikk: Forebygging
Page 465 and 466:
En mulig presisering av denne betin
Page 467 and 468:
DEBATT dinerte prosjekt under Norge
Page 469 and 470:
RegClim Cicerone nr 5/2000 25 tur,
Page 471 and 472:
Page 473 and 474:
RegClim Cicerone nr 5/2000 29 Varia
Page 475 and 476:
30 RegClim Cicerone nr 5/2000 31 90
Page 477 and 478:
Page 479 and 480:
RegClim Cicerone nr 5/2000 35 Envir
Page 481 and 482:
Page 483 and 484:
land, som argumenterte med at dette
Page 485 and 486:
Siri Bjerke etter Haag-havariet: -
Page 487 and 488:
middelbruk i form av avgifter, på
Page 489 and 490:
valent. De store eksportørene vil
Page 491 and 492:
Prosent i forhold til 1990 35 % 30
Page 493 and 494:
Canada på hell - fra pådriver til
Page 495 and 496:
elektrisitetsforbruket er i den abs
Page 497 and 498:
Global oppvarming raskere enn forve
Page 499 and 500:
mascenarier for våre områder. I f
Page 501 and 502:
Page 503 and 504:
RegClim Cicerone nr. 6/2000 23 Usik
Page 505 and 506:
RegClim Cicerone nr. 6/2000 25 Klim
Page 507 and 508:
RegClim Cicerone nr. 6/2000 27 for
Page 509 and 510:
RegClim Cicerone nr. 6/2000 29 a) N
Page 511 and 512:
RegClim Cicerone nr. 6/2000 31 om k
Page 513 and 514:
Page 515 and 516:
Ny IPCC-rapport Sikrere på klimaen
Page 517 and 518:
Været i år 2000: Varmt, vått og
Page 519 and 520:
Australia i februar. I sommer fikk
Page 521 and 522:
Vi vet for lite om karbonkretsløpe
Page 523 and 524:
ved resultatene er imidlertid overs
Page 525 and 526:
Temperaturtrender Knut H. Alfsen Ov
Page 527 and 528:
Atlanterhavet Stillehavet NORSK SEK
Page 529 and 530:
DEBATT modellene som brukes til å
Page 531 and 532:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 19 av d
Page 533 and 534:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 21 infr
Page 535 and 536:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 23 Om l
Page 537 and 538:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 25 blir
Page 539 and 540:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 27 tere
Page 541 and 542:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 29 Tabe
Page 543 and 544:
RegClim Cicerone nr. 1/2001 31 har
Page 545 and 546:
Populærvitenskapelig tidsskrift fr
Page 547 and 548:
Klimaavtale uten USA? Synspunkt Så
Page 549 and 550:
“For EU har det høyeste viktighe
Page 551 and 552:
ing representerer. Ett eksempel er
Page 553 and 554:
”Forskningen om virkninger av kli
Page 555 and 556:
Noe lavere klimagassutslipp i 2000
Page 557 and 558:
sjonspotensialet med en kostnad und
Page 559 and 560:
KOMMENTAR Klimatiltak på tvers - b
Page 561 and 562:
det verden å kutte utslippene? FNs
Page 563 and 564: DEBATT Solen kan bidra vesentlig ti
Page 565 and 566: så fall utgjør dette en liten del
Page 567 and 568: RegClim Cicerone nr. 2/2001 23 40 S
Page 569 and 570: RegClim Cicerone nr. 2/2001 25 Rask
Page 571 and 572: RegClim Cicerone nr. 2/2001 27 med
Page 573 and 574: 1.0 0.0 1.0 . RegClim Cicerone nr.
Page 575 and 576: RegClim Cicerone nr. 2/2001 31 rone
Page 577 and 578: Populærvitenskapelig tidsskrift fr
Page 579 and 580: Synspunkt Het klimasommer? Det tett
Page 581 and 582: Norske prosessutslipp kan reduseres
Page 583 and 584: kelige midler. Problemet forsterkes
Page 585 and 586: Rettferdig byrdefordeling avgjerand
Page 587 and 588: tisk mogeleg å bruke modellen og f
Page 589 and 590: Slum på en åsside over Rio de Jan
Page 591 and 592: Jeremy Bentham (1748-1832) omkring
Page 593 and 594: Artikkelen bygger på en lengre kom
Page 595 and 596: Kinesisk prisvinner: - Vil ikke kop
Page 597 and 598: Cicerone nr. 3 2001 Regionale klima
Page 599 and 600: RegClim Cicerone nr. 3/2001 23 Figu
Page 601 and 602: RegClim Cicerone nr. 3/2001 25 Økt
Page 603 and 604: RegClim Cicerone nr. 3/2001 27 i fi
Page 607 and 608: RegClim Cicerone nr. 3/2001 31 av e
Page 611 and 612: FNs klimapanel som rollemodell? Syn
Page 613: Antarktis i perioden september til
Page 617 and 618: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 619 and 620: Effekter av klimaendringer på det
Page 621 and 622: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 623 and 624: NOClim 4 3 7 2 Figur 1. Geografisk
Page 625 and 626: KLIMATEK Fremtidens energistasjoner
Page 627 and 628: NORPAST Fjordavsetninger som klima-
Page 629 and 630: NORPAST Figur 3. Sammenlikning mell
Page 631 and 632: Cicerone nr. 5 2001 Regionale klima
Page 633 and 634: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 635 and 636: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 643 and 644: Synspunkt - Klimaforhandlingene i h
Page 645 and 646: det siste særleg i samarbeid med C
Page 647 and 648: Norge vil ratifisere Kyotoprotokoll
Page 649 and 650: Sur nedbør og klimaendringer - hva
Page 651 and 652: i forbindelse med reduksjon av klim
Page 653 and 654: Ålesund er en av mange norske byer
Page 655 and 656: hvor høyt vannet stiger i de kraft
Page 657 and 658: KLIMATEK Prøver mange metoder SINT
Page 659 and 660: NORPAST Temperaturforhold langs Nor
Page 661 and 662: NORPAST Figur 4. Endringer i temper
Page 663 and 664: 6 NOClim 68 o N 4 Vøringplatået 2
Page 665 and 666:
Page 667 and 668:
28 Cicerone nr. 6/2001 RegClim vari
Page 669 and 670:
30 Cicerone nr. 6/2001 RegClim fyri
Page 671 and 672:
NOClim Kommentar: Hvor raskt stiger
Page 673 and 674:
Illustrasjonsfoto: Scanpix Tidsskri
Page 675 and 676:
Hva krever Kyotoprotokollen av Norg
Page 677 and 678:
til sitt eget næringsliv. Direktiv
Page 679 and 680:
Damprosjekter i utviklingsland kan
Page 681 and 682:
i utgangspunktet velger å imøteko
Page 683 and 684:
KOMMENTAR etter å gjøre akkurat d
Page 685 and 686:
Forkludring av vitenskapelig usikke
Page 687 and 688:
(Greenpeace og så videre). De to
Page 689 and 690:
Kyotoprotokollen reddet? Ikke rikti
Page 691 and 692:
DEBATT bekjempelse er der for en vi
Page 693 and 694:
KLIMATEK Foto: Ivar Areklett Inger
Page 695 and 696:
KlimaProg 23 Scenario (m) 14 12 10
Page 697 and 698:
KlimaProg 25 Danning av djupvatn i
Page 699 and 700:
KlimaProg 27 Mørk grå er varmt va
Page 701 and 702:
KlimaProg 29 dateres med C-14-metod
Page 703 and 704:
KlimaProg 31 Framdriftsrapport fra
Page 705 and 706:
KlimaProg 33 Kan sirkulasjonen i st
Page 707 and 708:
KlimaProg 35 både positive og nega
Page 709 and 710:
Tidsskrift fra CICERO Senter for kl
Page 711 and 712:
Kompliserte kvoter Synspunkt Kyotop
Page 713 and 714:
Hva skjer med isen i Vest-Antarktis
Page 715 and 716:
Norsk ønskeliste til EU Andreas Tj
Page 717 and 718:
KOMMENTAR Illustrasjon: Nils Axle K
Page 719 and 720:
Klimapolitikk: Usikkert hva som lø
Page 721 and 722:
i økonomiske analyser, ikke egner
Page 723 and 724:
KLIMATEK Utviklingsingeniør Trygve
Page 725 and 726:
KlimaProg 17 grader/100 år 1.1 0.9
Page 727 and 728:
KlimaProg 19 har et mønster med mi
Page 729 and 730:
KlimaProg 21 -34 Iskjernedata fra G
Page 731 and 732:
KlimaProg 23 Breenes klimatiske fø
Page 733 and 734:
KlimaProg 25 Massebalansen - breens
Page 735 and 736:
KlimaProg 27 paleomålinger. Moden
Page 737 and 738:
KlimaProg 29 Skyldes vårt milde vi
Page 739 and 740:
KlimaProg 31 Figur 2. a) Total varm
Page 741 and 742:
Page 743 and 744:
Uklare klimamål Synspunkt Etter pr
Page 745 and 746:
- Finnes det politisk vilje til å
Page 747 and 748:
Stortinget sa ja til Kyoto Storting
Page 749 and 750:
KJØR BIOLOGISK: Økt bruk av biobr
Page 751 and 752:
for samlede utslipp. For det andre
Page 753 and 754:
Partikler med usikker klimavirkning
Page 755 and 756:
KOMMENTAR klimatiltak vil kunne fø
Page 757 and 758:
3 The global mean radiative forcing
Page 759 and 760:
KLIMATEK - Neste mål er et demon s
Page 761 and 762:
KlimaProg 21 Figur 1. En oversikt o
Page 763 and 764:
KlimaProg 23 Variabelt klima siste
Page 765 and 766:
KlimaProg 25 Den nordatlantiske osc
Page 767 and 768:
KlimaProg 27 • Manley, G. 1974. Q
Page 769 and 770:
KlimaProg 29 CCM3 med sulfat og sot
Page 771 and 772:
KlimaProg 31 Tabell 1: Sammenliknin
Page 773 and 774:
KlimaProg 33 i atmosfæren, men den
Page 775 and 776:
KlimaProg 35 Figur 4. Adeliepingvin
Page 777 and 778:
Page 779 and 780:
Synspunkt En nasjonal utredning av
Page 781 and 782:
grense for perma frosten, unntatt s
Page 783 and 784:
Svalbard and Jan Mayen. DNMI rappor
Page 785 and 786:
Hvor blir det av CO 2 -utslippene?
Page 787 and 788:
myndighetene må vise hvordan de ha
Page 789 and 790:
- Stråling forklarer ikke oppvarmi
Page 791 and 792:
KLIMATEK lovgiving rundt lagring av
Page 793 and 794:
KlimaProg 17 Tabell 1. Korrelasjone
Page 795 and 796:
19 svalbardlh temperature reconstru
Page 797 and 798:
KlimaProg 21 mindre intense saltano
Page 799 and 800:
23 områder bestemt for hver vinter
Page 801 and 802:
KlimaProg 25 Mygg avslører fortide
Page 803 and 804:
KlimaProg 27 Framtidig utvikling I
Page 805 and 806:
Page 807 and 808:
En lang vei Synspunkt Etter alt å
Page 809 and 810:
Sot kan ha store klimavirkninger Ut
Page 811 and 812:
konsekven sene ved gradvis å innf
Page 813 and 814:
Lyspunkt i Johannesburg Løsninger
Page 815 and 816:
stilt seg helt utenfor Kyotoprotoko
Page 817 and 818:
Satellittbilder viser mer skog enn
Page 819 and 820:
Globalisering påvirker klimasårba
Page 821 and 822:
Samtidig vil en sammen ligning av k
Page 823 and 824:
KLIMATEK Ved hjelp av en supplybåt
Page 825 and 826:
KlimaProg 21 Figur 1. De store trek
Page 827 and 828:
KlimaProg 23 Variasjoner i Atlanter
Page 829 and 830:
25 til systematiske endringer i var
Page 831 and 832:
27 IPCC setter søkelys på ekstrem
Page 833 and 834:
KlimaProg 29 Mer is i Arktis enn ti
Page 835 and 836:
KlimaProg 31 som at mindre is og sn
Page 837 and 838:
Page 839 and 840:
Synspunkt Forby forskning? Fra min
Page 841 and 842:
Små partikler - store konsekvenser
Page 843 and 844:
EU-delegater under det sjuende part
Page 845 and 846:
der med høy økonomisk vekst. Dett
Page 847 and 848:
Det er helt klart at Brasils offent
Page 849 and 850:
nedbør. Det kan gi økt potensial
Page 851 and 852:
Klimaendringer kan gi mer ustabil g
Page 853 and 854:
Utslipp fra veitrafikken beregnes u
Page 855 and 856:
Bokanmeldelse Nytt lys over 1800-ta
Page 857 and 858:
KLIMATEK Oljeoperatøren BP har bes
Page 859 and 860:
0.20 1 3 3 6 6 6 KlimaProg 23 0.20
Page 861 and 862:
KlimaProg 25 Partikkelforurensninge
Page 863 and 864:
KlimaProg 27 a) b) Figur 3. Endring
Page 865 and 866:
KlimaProg 29 klimaparametre og dere
Page 867 and 868:
31 Figur1. Utbredelsen av de Eurasi
Page 869 and 870:
33 Nytt prosjekt skal studere parti
Page 871 and 872:
KlimaProg 35 δ 18 O ( VPDB) OO N.
Page 873 and 874:
Hvem har skylda? Veiskille for Kina
Page 875 and 876:
Hvem varmer opp jorda? Synspunkt Re
Page 877 and 878:
kunne bryte med den offisielle linj
Page 879 and 880:
prosent i forhold til utslipp ene i
Page 881 and 882:
Afrika/Latin-Amerika/ Midtøsten As
Page 883 and 884:
Matvarekriser skyldes ikke bare kli
Page 885 and 886:
Mer enn 1 million afrikanske skoleb
Page 887 and 888:
Tradisjonell økonomisk teori tilsi
Page 889 and 890:
Endringer i arealbruk som ødelegge
Page 891 and 892:
19 Forskningsprogram om klima og kl
Page 893 and 894:
KlimaProg 21 trasjoner av drivhusga
Page 895 and 896:
KlimaProg 23 vinden og vinternedbø
Page 897 and 898:
KlimaProg 25 Den kalde og tørre fo
Page 899 and 900:
KlimaProg 27 n (GS) North Atlantic
Page 901 and 902:
KlimaProg 29 si bruk av koplet mode
Page 903 and 904:
31 Figur 1. Satellittbaserte regist
Page 905 and 906:
Page 907 and 908:
Enten - eller? Synspunkt Dette tema
Page 909 and 910:
”Jeg tror man nærmer seg en fell
Page 911 and 912:
samt effekt av vulkanutbrudd kan ik
Page 913 and 914:
Det er særlig oppvarmingen de sist
Page 915 and 916:
snittstemperatur på Jorda på den
Page 917 and 918:
fullstendig bilde av variasjonene i
Page 919 and 920:
Menneskeskapte eller naturlige? Vi
Page 921 and 922:
Tørkeperioder koplet til temperatu
Page 923 and 924:
KlimaProg 17 Figur 2. Jordas bane r
Page 925 and 926:
KlimaProg 19 Solaktivitet og jordas
Page 927 and 928:
KlimaProg 21 nå ser som kan forkla
Page 929 and 930:
KlimaProg 23 Figur 1. Avvik i årli
Page 931 and 932:
KlimaProg 25 Kosmisk stråling, sky
Page 933 and 934:
27 ninger i overkant av visse lave
Page 935 and 936:
KLIMATEK sproduksjonen kommer fra k
Page 937 and 938:
Page 939 and 940:
Synspunkt Store forventninger Foran
Page 941 and 942:
etingelser. De vil bruke både mark
Page 943 and 944:
EU-parlamentet vil utvide kvotehand
Page 945 and 946:
De ulike utviklingsscenarienes virk
Page 947 and 948:
EKSTREME VÆRBEGIVENHETER: Under St
Page 949 and 950:
Virkningene av Kyoto-protokollen: K
Page 951 and 952:
Figur 2. Underskudd på kvoter. Mil
Page 953 and 954:
messig, presiserer Moe. Vetomakt FN
Page 955 and 956:
Statoil bruker sin erfaring med ski
Page 957 and 958:
KlimaProg 21 turisme, sykdommer Sam
Page 959 and 960:
KlimaProg 23 Klimamekanismer I vår
Page 961 and 962:
KlimaProg 25 i havet som kan smelte
Page 963 and 964:
KlimaProg 27 Figur 2. Sirkulasjonen
Page 965 and 966:
KlimaProg 29 Bilder av pollen fra b
Page 967 and 968:
KlimaProg Atlanterhavet er et gigan
Page 969 and 970:
Page 971 and 972:
Synspunkt Forskere i sommersol og s
Page 973 and 974:
modellen ble det lagt inn globale m
Page 975 and 976:
største svindelen som noen sinne e
Page 977 and 978:
størst betydning for opptak av CO
Page 979 and 980:
endringer det er relevant å trekke
Page 981 and 982:
• A1: Rask økonomisk vekst. Rik
Page 983 and 984:
Bokanmeldelser Fra hulemalerier til
Page 985 and 986:
samstemt “Under CDM har både de
Page 987 and 988:
KlimaProg 19 Figur 1. Kvantitative
Page 989 and 990:
KlimaProg 21 Tabell 1. Oversikt ove
Page 991 and 992:
KlimaProg 23 terrestrial records of
Page 993 and 994:
KlimaProg 25 Tilsig Med tilsig mene
Page 995 and 996:
KlimaProg 27 Mer pålitelige rekons
Page 997 and 998:
KlimaProg 29 Tidligere klimaendring
Page 999 and 1000:
KlimaProg 31 Figur 2. Proksidata fo
Page 1001 and 1002:
Page 1003 and 1004:
Synspunkt Kyoto kan kollapse Russer
Page 1005 and 1006:
Uklart om strøm til plattformer Ve
Page 1007 and 1008:
TIL VÅREN: Børge Brende varsler l
Page 1009 and 1010:
Tiltak mot luftforurensing gir bedr
Page 1011 and 1012:
EKSTREMT: Et hus ligger på kanten
Page 1013 and 1014:
KOMMENTAR Blir været mer ekstremt?
Page 1015 and 1016:
samstemt “Subsidier vil kunne ret
Page 1017 and 1018:
samstemt MINDRE SNØ: En rekke nors
Page 1019 and 1020:
samstemt Seminar for bærekraftig e
Page 1021 and 1022:
KlimaProg 21 a) b) c)
Page 1023 and 1024:
KlimaProg 23 Figur 3. Kombinerte st
Page 1025 and 1026:
KlimaProg 25 Figur 2. Kart som vise
Page 1027 and 1028:
KlimaProg 27 Da isdemningen brast E
Page 1029 and 1030:
KlimaProg 29 Hav og klima i samspil
Page 1031 and 1032:
KlimaProg 31 Figur 3. Tidsserier 15
Page 1033 and 1034:
Page 1035 and 1036:
Synspunkt Karbonfri kraft? Teknolog
Page 1037 and 1038:
Fossile brensler Fossile brensler e
Page 1039 and 1040:
ikke forårsaker utslipp i det hele
Page 1041 and 1042:
driften av HyNor. Ingen av selskape
Page 1043 and 1044:
17 17 Prosent 17 2 8 39 Andre forny
Page 1045 and 1046:
Politiske rammevilkår avgjør Matt
Page 1047 and 1048:
Vannkraft vil ikke dominere Æraen
Page 1049 and 1050:
Lagrer CO 2 på Sleipner Siden 1996
Page 1051 and 1052:
KLIMATEK lengre sikt og i stor skal
Page 1053 and 1054:
samstemt ”Det vil kanskje ta mer
Page 1055 and 1056:
KlimaProg 23 av de usikkerhetene so
Page 1057 and 1058:
KlimaProg 25 AerOzClim (Aerosols, O
Page 1059 and 1060:
KlimaProg 27 Store vassmengder i Pa
Page 1061 and 1062:
KlimaProg 29 endaa ligg i høgfjell
Page 1063 and 1064:
KlimaProg 31 er det generelt nyfrys
Page 1065 and 1066:
Page 1067 and 1068:
Synspunkt Nyheter og forskning Vil
Page 1069 and 1070:
Kvoter til salgs Selv om Kyotoproto
Page 1071 and 1072:
Klimaforskning i Nansens fotspor De
Page 1073 and 1074:
AVVISENDE. Utviklingslandene har ti
Page 1075 and 1076:
gylden tidsalder, eller til og med
Page 1077 and 1078:
Lokal klimasårbarhet og lokal klim
Page 1079 and 1080:
inkludere faktorer som spesifikt be
Page 1081 and 1082:
samstemt ADVARER. Samfunnsøkonomen
Page 1083 and 1084:
KLIMATEK Stasjonær forbrenning olj
Page 1085 and 1086:
KlimaProg 21 New records Record den
Page 1087 and 1088:
KlimaProg 23 samme gjennomsnitt (se
Page 1089 and 1090:
KlimaProg 25 Et fortidsperspektiv p
Page 1091 and 1092:
KlimaProg 27 av sult som skyldtes l
Page 1093 and 1094:
KlimaProg 29 færen. Dette påvirke
Page 1095 and 1096:
KlimaProg 31 KlimaProg-Forskningspr
Page 1097 and 1098:
Page 1099 and 1100:
Synspunkt Science eller fiction fra
Page 1101 and 1102:
- eller burde ha vært - integrert
Page 1103 and 1104:
Foto: NASA/Pioneer Venus Planeten V
Page 1105 and 1106:
Solens betydning for globale temper
Page 1107 and 1108:
Bokanmeldelse Petter Haugneland Kli
Page 1109 and 1110:
Usikkerheten knyttet til framtidige
Page 1111 and 1112:
KRONIKK Den norske atlanterhavsstr
Page 1113 and 1114:
samstemt Foto: Petter Haugneland -
Page 1115 and 1116:
KlimaProg 19 storstilte havsirkulas
Page 1117 and 1118:
KlimaProg 21 NORKLIMA - klimaforskn
Page 1119 and 1120:
KlimaProg 23 VILT VÆR. Global oppv
Page 1121 and 1122:
KlimaProg 25 Varmeste tiår i Europ
Page 1123 and 1124:
KlimaProg 27 Flomvarsel fra fortide
Page 1125 and 1126:
KlimaProg 29 Figur 3. Standardisert
Page 1127 and 1128:
KlimaProg 31 het er anslått til 0,
Page 1129 and 1130:
Page 1131 and 1132:
Synspunkt Hollywood putter New York
Page 1133 and 1134:
Norsk ambivalens På bakgrunn av in
Page 1135 and 1136:
Fra bredest mulig til EU-tilpasset
Page 1137 and 1138:
foran krav om klimatiltak. Den har
Page 1139 and 1140:
Bokanmeldelse High Tide - News from
Page 1141 and 1142:
spredd, og det finnes i dag ikke re
Page 1143 and 1144:
tene. Dermed må aktuelle prosjekte
Page 1145 and 1146:
samstemt Foto: SNF EFFEKTIV: - Pros
Page 1147 and 1148:
KlimaProg 19 Figur 1.
Page 1149 and 1150:
KlimaProg 21 Sporstoff avslører Gr
Page 1151 and 1152:
KlimaProg 23 kjernevann på omlag 5
Page 1153 and 1154:
KlimaProg 25 Kartlegger havstrømme
Page 1155 and 1156:
KlimaProg 27 kan numeriske simuleri
Page 1157 and 1158:
KlimaProg 29 Prosesser i ENSO Jacob
Page 1159 and 1160:
KlimaProg 31 Figur 3. Seks av det s
Page 1161 and 1162:
Page 1163 and 1164:
Synspunkt Når etikk blir butikk En
Page 1165 and 1166:
“Ingen miljøvernminister før me
Page 1167 and 1168:
utbarbeidet en offentlig rapport so
Page 1169 and 1170:
Beregningene som danner grunnlaget
Page 1171 and 1172:
Bokanmeldelse The Discovery of Glob
Page 1173 and 1174:
peke på nettopp usikkerheten. Dokt
Page 1175 and 1176:
Kommentar: Kvotelov og klimapolitik
Page 1177 and 1178:
albard “I prioritet kan ikke klim
Page 1179 and 1180:
Vannets kretsløp viktig for klima
Page 1181 and 1182:
samstemt FØR OG ETTER: I en nasjon
Page 1183 and 1184:
NORKLIMA 70 N O 60 N O 50 N Greenla
Page 1185 and 1186:
NORKLIMA Modeller Klimamodeller ber
Page 1187 and 1188:
NORKLIMA over Skandinavia. Figur 2
Page 1189 and 1190:
NORKLIMA
Page 1191 and 1192:
NORKLIMA dekket med toktvirksomhet,
Page 1193 and 1194:
Page 1195 and 1196:
Synspunkt Grønn handelsvare Kyoto-
Page 1197 and 1198:
Sverige klar for kjøp og salg Det
Page 1199 and 1200:
”Etter amerikansk målestokk er J
Page 1201 and 1202:
publisert en studie som viser at ko
Page 1203 and 1204:
Klimafølsomheten er trolig undervu
Page 1205 and 1206:
Mangelfull utslippsrapportering kan
Page 1207 and 1208:
Vanning påvirker klimaet Vanndamp
Page 1209 and 1210:
DELTAKELSE. For å sikre at utvikli
Page 1211 and 1212:
For å rendyrke virkningene av å h
Page 1213 and 1214:
GODE FORMÅL. Er det mulig å sette
Page 1215 and 1216:
samstemt Handelstiltak kan gi bedre
Page 1217 and 1218:
NORKLIMA Figur 1. Årlig nettobalan
Page 1219 and 1220:
NORKLIMA Kraftigere orkaner med glo
Page 1221 and 1222:
NORKLIMA Figur 1. Skjematisk framst
Page 1223 and 1224:
NORKLIMA Figur 1. Nederste kurve: R
Page 1225 and 1226:
NORKLIMA industriområder som danne
Page 1227 and 1228:
NORKLIMA Større temperaturvariasjo
Page 1229 and 1230:
Page 1231 and 1232:
Synspunkt For fire år siden bestil
Page 1233 and 1234:
med både fagfellevurderingen (peer
Page 1235 and 1236:
ARCTIC CLIMATE IMPACT ASSESSMENT (A
Page 1237 and 1238:
- Et annet mønster i Arktis enn p
Page 1239 and 1240:
Figur 2: Endring i utstrekkelse av
Page 1241 and 1242:
å spise toppene. For et par hundre
Page 1243 and 1244:
tallrike arten på Svalbard, og kan
Page 1245 and 1246:
Hva er permafrost? Permafrost er de
Page 1247 and 1248:
teren og sørlige vinder over Norsk
Page 1249 and 1250:
gjennom mer enn 100 år vært en be
Page 1251 and 1252:
- Det arktiske samarbeidet fortsett
Page 1253 and 1254:
Kommentar Tegning: Nils Axle Kanten
Page 1255 and 1256:
samstemt Figur 1. Norge ligger på
Page 1257 and 1258:
NORKLIMA sommer en. Gjennomsnittlig
Page 1259 and 1260:
NORKLIMA Nye vinddata forbetrar hav
Page 1261 and 1262:
NORKLIMA
Page 1263 and 1264:
NORKLIMA
Page 1265 and 1266:
NORKLIMA Svalbard, men er sterk ogs
Page 1267 and 1268:
NORKLIMA Tabell 1. Middelverdier (1
Page 1269 and 1270:
Page 1271 and 1272:
Synspunkt U-vær og U-balanse Det n
Page 1273 and 1274:
kjenning fra mange utviklingsland u
Page 1275 and 1276:
COP 10 i Buenos Aires: Klimaforhand
Page 1277 and 1278:
markedet og vil blant annet avhenge
Page 1279 and 1280:
KRONIKK "Kyoto-skogen" - et framskr
Page 1281 and 1282:
samtidig: både redusere globale kl
Page 1283 and 1284:
SOT. Nyere studier viser at den opp
Page 1285 and 1286:
SÅRBAR. Arktiske og alpine økosys
Page 1287 and 1288:
Bedre beregninger av klimavirkninge
Page 1289 and 1290:
ØKENDE TRAFIKK. selv om kinesiske
Page 1291 and 1292:
CICERO Senter for klimaforskning ve
Page 1293 and 1294:
NORKLIMA STORMFLO. Stormen “Inga
Page 1295 and 1296:
NORKLIMA Er havklimaet i Barentshav
Page 1297 and 1298:
NORKLIMA 1016 1018 1014 1010 1016 1
Page 1299 and 1300:
NORKLIMA Framtidige endringer i bø
Page 1301 and 1302:
NORKLIMA
Page 1303 and 1304:
NORKLIMA Hetebølgen over Europa 20
Page 1305 and 1306:
Page 1307 and 1308:
Synspunkt Om klima, ozon og sånn..
Page 1309 and 1310:
KORT LEVETID. Grønne sertifikater
Page 1311 and 1312:
NYE UTFORDRINGER. Økende energibeh
Page 1313 and 1314:
gang med utsatte klimatiltak - ders
Page 1315 and 1316:
Nytt undervisningsprogram om klima
Page 1317 and 1318:
Glacier length change observations
Page 1319 and 1320:
Karbonutslipp fra jord Raskere nedb
Page 1321 and 1322:
samtidig må man ikke overdimensjon
Page 1323 and 1324:
5. Områder hvor det er spesielt st
Page 1325 and 1326:
NORKLIMA Figur 1. Folgefonna sett f
Page 1327 and 1328:
NORKLIMA Figur 1. Simulert sesongut
Page 1329 and 1330:
NORKLIMA Siden disse skyene befinne
Page 1331 and 1332:
NORKLIMA Sommeren 2003 En slik epis
Page 1333 and 1334:
NORKLIMA USIKKERHET. Større sikker
Page 1335 and 1336:
NORKLIMA FUKTIGHET. Høyere sjøtem
Page 1337 and 1338:
Norsk tidsskrift for klimaforskning
Page 1339 and 1340:
Synspunkt Rop fra en syk planet Jor
Page 1341 and 1342:
25% 18% EU (Kommisjonen og medlemsl
Page 1343 and 1344:
tid få en lite ønsket effekt av C
Page 1345 and 1346:
Kvoter 25 000 000 20 000 000 15 000
Page 1347 and 1348:
OPPVARMING. Professor Richard Lindz
Page 1349 and 1350:
SOLTAK. Solfangere til varmtvannsfo
Page 1351 and 1352:
Nedskalering av klimascenarier til
Page 1353 and 1354:
ninger, blant annet planting av tr
Page 1355 and 1356:
RENERGI En solskinnshistorie Først
Page 1357 and 1358:
NORKLIMA Alder, år før 1950 0 100
Page 1359 and 1360:
NORKLIMA MÅLINGER. Et havmålingsi
Page 1361 and 1362:
NORKLIMA Vulkanutbrudd kjøler ned
Page 1363 and 1364:
NORKLIMA liv på Sumatra ble utrydd
Page 1365 and 1366:
NORKLIMA Store nedbørmengder på S
Page 1367 and 1368:
NORKLIMA Derfor har vi kystkonverge
Page 1369 and 1370:
Page 1371 and 1372:
Synspunkt Overtramp i klimadebatten
Page 1373 and 1374:
Det internasjonale polaråret Det i
Page 1375 and 1376:
Bor vi på et levende vesen? • Ja
Page 1377 and 1378:
empel gjør noe med fattigdommen i
Page 1379 and 1380:
20. århundre derfor ikke hadde væ
Page 1381 and 1382:
Utslipp av CO 2 gjør havet surere
Page 1383 and 1384:
En illustrasjon For å illustrere b
Page 1385 and 1386:
vi ikke ennå - og nettopp det er F
Page 1387 and 1388:
RENERGI TEKNOLOGISPREDNING. Ny tekn
Page 1389 and 1390:
NORKLIMA utslippscenarier for klima
Page 1391 and 1392:
NORKLIMA Temperaturforskjell skylde
Page 1393 and 1394:
NORKLIMA Luftforurensing kan sperre
Page 1395 and 1396:
NORKLIMA savanner). Tilsvarende uts
Page 1397 and 1398:
NORKLIMA A F orcing (W/m 2 ) 4 All
Page 1399 and 1400:
NORKLIMA Depth (m) Depth (m) 300 40
Page 1401 and 1402:
Page 1403 and 1404:
Synspunkt Kunnskap om kunnskap Klim
Page 1405 and 1406:
FRA KOMPLISERT TIL KONKRET. Den sve
Page 1407 and 1408:
Kreative forslag Ideene og forslage
Page 1409 and 1410:
punktet fra organisasjonen The Glob
Page 1411 and 1412:
med lavere kostnadsstrukturer. Fra
Page 1413 and 1414:
atmosfæren har vokst med omtrent 3
Page 1415 and 1416:
KRONIKK an gi tslipp agassutslipp?
Page 1417 and 1418:
RENERGI gassen blir gjort flytende
Page 1419 and 1420:
NORKLIMA år med kontinuerlige str
Page 1421 and 1422:
NORKLIMA ltes stor utstrømming av
Page 1423 and 1424:
NORKLIMA Tropiske orkaner kan bli m
Page 1425 and 1426:
NORKLIMA Figur 4. PDI-indeksen (sti
Page 1427 and 1428:
NORKLIMA Standardized ice extent 2.
Page 1429 and 1430:
NORKLIMA Figur 2. Samme som figur 1
Page 1431 and 1432:
NORKLIMA BERGEN. Kan hendelser som
Page 1433 and 1434:
Page 1435 and 1436:
Synspunkt Det store CO 2 -spillet S
Page 1437 and 1438:
plass for om lag 2 000 gigatonn CO
Page 1439 and 1440:
Beregninger av det økonomiske pote
Page 1441 and 1442:
GASSKRAFT. Det er i Norge bred tils
Page 1443 and 1444:
enselkostnader per produsert kWh el
Page 1445 and 1446:
Tank hydrogen På en hydrogenkonfer
Page 1447 and 1448:
KRONIKK Karbonlagring i petroleumsr
Page 1449 and 1450:
DEBATT nkning - ema
Page 1451 and 1452:
RENERGI KOSTER MER ENN DET SMAKER?
Page 1453 and 1454:
RENERGI BREDDE. Debattdeltakerne va
Page 1455 and 1456:
NORKLIMA blitt klart at nettopp den
Page 1457 and 1458:
NORKLIMA Kommentar: Den vanskelige
Page 1459 and 1460:
NORKLIMA Temperatursvingninger i At
Page 1461 and 1462:
NORKLIMA som må være tilstede for
Page 1463 and 1464:
NORKLIMA SJØIS. Forskere er i ferd
Page 1465 and 1466:
Page 1467 and 1468:
Synspunkt Det er håp i slikt Jeg f
Page 1469 and 1470:
- I hvilken grad er det mulig å gj
Page 1471 and 1472:
- Må være fleksible Jorunn Gran D
Page 1473 and 1474:
Kronikk ”For eksempel kan kombina
Page 1475 and 1476:
tester fra Finland og Østerrike, s
Page 1477 and 1478:
CICERO bidrar til at unge fra nordo
Page 1479 and 1480:
Planter slipper ut metan Ny forskni
Page 1481 and 1482:
10-year mean ice edge, N o 80 79 Au
Page 1483 and 1484:
CO 2 hvis ingen vil kjøpe - men hv
Page 1485 and 1486:
RENERGI ”Hvis man presser holdnin
Page 1487 and 1488:
NORKLIMA Briksdalsbreen høsten 200
Page 1489 and 1490:
NORKLIMA Isen på Grønland kan sme
Page 1491 and 1492:
NORKLIMA CO 2 . Med så stor oppvar
Page 1493 and 1494:
NORKLIMA NO2 (ppbv) AP INDEX 200 10
Page 1495 and 1496:
NORKLIMA Figur 1. Kart som viser pl
Page 1497 and 1498:
NORKLIMA LIA-simuleringen Både den
Page 1499 and 1500:
NORKLIMA Figur 5. Til venstre: Kjer
Page 1501 and 1502:
Page 1503 and 1504:
Synspunkt Dommedag og andre dager J
Page 1505 and 1506:
“Innføringen av europeisk kvoteh
Page 1507 and 1508:
Forventer mer dramatikk Avisa The G
Page 1509 and 1510:
vær. Så lenge det ikke kan påvis
Page 1511 and 1512:
uk utenfor Lavutslippsutvalgets man
Page 1513 and 1514:
DEBATT Grønlandsisen smelter ikke
Page 1515 and 1516:
HISTORISKE UTSLIPP. Dersom vi skal
Page 1517 and 1518:
sirkulasjonsmønstre som er avgjør
Page 1519 and 1520:
KRAFTPRODUSENT. Bioenergi-entusiast
Page 1521 and 1522:
EUs klimakampanje: - Skru ned, slå
Page 1523 and 1524:
RENERGI miljøvennlig hydrogenprodu
Page 1525 and 1526:
RENERGI “ Myndighetene kan for ek
Page 1527 and 1528:
NORKLIMA sen ikke kan påvirke den
Page 1529 and 1530:
NORKLIMA Vind påvirker havklimaet
Page 1531 and 1532:
NORKLIMA Drivhusgasser - observerte
Page 1533 and 1534:
NORKLIMA Referanser • British Pet
Page 1535 and 1536:
NORKLIMA 0,60 P(gå eller sykle) P(
Page 1537 and 1538:
Page 1539 and 1540:
Synspunkt Klimaturbo Petter Stordal
Page 1541 and 1542:
UTRYDDINGSTRUET. Isbjørnen ble nyl
Page 1543 and 1544:
”Man må bare vite at klimaendrin
Page 1545 and 1546:
”Bare å fokusere på sårbarhet
Page 1547 and 1548:
”USA og Canada har allerede begyn
Page 1549 and 1550:
kan det økte innholdet av CO 2 i a
Page 1551 and 1552:
ANTARKTIS. Innlandsisen i Antarktis
Page 1553 and 1554:
Froskearter truet av klimaendringer
Page 1555 and 1556:
”De ønsker dyre interiørløsnin
Page 1557 and 1558:
Lokal tilpasning og sårbarhet i Ar
Page 1559 and 1560:
Aktuell kommentar Klima og fattigdo
Page 1561 and 1562:
KRONIKK klimagassutslippene lokalt
Page 1563 and 1564:
Pris NORKLIMA PRISFALL. Den størst
Page 1565 and 1566:
NORKLIMA Figur 1. A) Variasjonen i
Page 1567 and 1568:
NORKLIMA Figur 3. Effekter av tørk
Page 1569 and 1570:
NORKLIMA GEOEXTREME: I verste fall:
Page 1571 and 1572:
NORKLIMA Mindre snø og kortere sn
Page 1573 and 1574:
NORKLIMA Store og raske endringer f
Page 1575 and 1576:
NORKLIMA ØKOSYSTEM. Forskningen in
Page 1577 and 1578:
Page 1579 and 1580:
Synspunkt Klimadesinformantene Så
Page 1581 and 1582:
time. Dette til tross for mange gra
Page 1583 and 1584:
350 Spot price 600 300 250 200 500
Page 1585 and 1586:
energisikkerhet, kan føre til at k
Page 1587 and 1588:
Vil lagre CO 2 i utviklingsland Jap
Page 1589 and 1590:
Fra boka: Om beredskap i forhold ti
Page 1591 and 1592:
Langsiktige utslippsmål Partene ti
Page 1593 and 1594:
Om klima, blomster og bier Samspill
Page 1595 and 1596:
DEBATT “Tilfellet med tyrihjelm o
Page 1597 and 1598:
KRONIKK Klima, ansvar og plikt I de
Page 1599 and 1600:
Nasjonal plan for klimaforskning I
Page 1601 and 1602:
Planområde Solheim/Brandsøyåsen
Page 1603 and 1604:
RENERGI må til for å få levert h
Page 1605 and 1606:
NORKLIMA Figur 1. Bildene er fra Do
Page 1607 and 1608:
NORKLIMA Aktiv klimapåvirkning fra
Page 1609 and 1610:
NORKLIMA 36 34 32 30 28 26 24 22 Ti
Page 1611 and 1612:
NORKLIMA blant annet ser på SARbil
Page 1613 and 1614:
NORKLIMA Nå får vi vente på nest
Page 1615 and 1616:
NORKLIMA I dette samspillet fra pri
Page 1617 and 1618:
Page 1619 and 1620:
Synspunkt Om skippertak og tak som
Page 1621 and 1622:
Lavutslippsutvalget og statsbudsjet
Page 1623 and 1624:
tenkningen. Dersom vi mener at klim
Page 1625 and 1626:
Lavutlippsliv og lære I 18 månede
Page 1627 and 1628:
Gassrørenes politikk Gassvirksomhe
Page 1629 and 1630:
Emission Reduction between Baseline
Page 1631 and 1632:
Californias utslippsmål USAs delst
Page 1633 and 1634:
Storbritannia: Kanskje klimalov - m
Page 1635 and 1636:
Iskjerner avslører klimahemmelighe
Page 1637 and 1638:
til bunnen av innlandsisen. Isen i
Page 1639 and 1640:
første val av sårbarheitstema og
Page 1641 and 1642:
DEBATT gar vil påverke ulike sekto
Page 1643 and 1644:
RENERGI For å få dette til etterl
Page 1645 and 1646:
NORKLIMA Figur 1. Fordeling av tors
Page 1647 and 1648:
NORKLIMA 30 års motmæle James E.
Page 1649 and 1650:
NORKLIMA Klimaeffekter av reduserte
Page 1651 and 1652:
NORKLIMA for havets r seg slutten
Page 1653 and 1654:
NORKLIMA ”Innlandsisen over Nord-
Page 1655 and 1656:
NORKLIMA Figur 1. Stratosfæreskyer
Page 1657 and 1658:
Page 1659 and 1660:
Synspunkt Klimaforhandlinger i stam
Page 1661 and 1662:
ment Facility) er en velegnet insti
Page 1663 and 1664:
nybare energikilder, kan ha økonom
Page 1665 and 1666:
Industriutslipp på flukt Kyoto-pro
Page 1667 and 1668:
1979 2003 Illustrasjon. NASA. PROBL
Page 1669 and 1670:
sene. Dager man beskriver som “fi
Page 1671 and 1672:
Overvintring i polarområdene under
Page 1673 and 1674:
MÅLINGER. Ulike målinger fra Arkt
Page 1675 and 1676:
DEBATT nst fra dieselbiler? ker reg
Page 1677 and 1678:
KRONIKK NATURRESSURSER. En stor del
Page 1679 and 1680:
RENERGI viktig motiv er at amerikan
Page 1681 and 1682:
NORKLIMA W/m2] TOA forcing [ 1.0 0.
Page 1683 and 1684:
NORKLIMA På sporet av en tapt isti
Page 1685 and 1686:
NORKLIMA 25 000 årene, og enkelte
Page 1687 and 1688:
NORKLIMA Feltarbeid i NORKLIMA-pros
Page 1689 and 1690:
NORKLIMA flere edle og nødvendige
Page 1691 and 1692:
NORKLIMA a) 75 b) Breddegrad 73 71
Page 1693 and 1694:
Page 1695 and 1696:
Synspunkt Folk er rare Jeg tror det
Page 1697 and 1698:
MENNESKESKAPT. FNs klimapnel karakt
Page 1699 and 1700:
Mange vil ha Kyoto-kvoter fra skog
Page 1701 and 1702:
AUKSJONARIUS? Finansminister Kristi
Page 1703 and 1704:
Halverte energi i ferdighus Nå kan
Page 1705 and 1706:
ENERGI OG KLIMA. EU-toppene Andris
Page 1707 and 1708:
FORNYBAR ENERGI. CDM-prosjektene in
Page 1709 and 1710:
FRAMTIDIGE GENERASJONER. Stern-rapp
Page 1711 and 1712:
DEBATT Synsing om klimaendringer og
Page 1713 and 1714:
KRONIKK FLOM. Menneskers tålegrens
Page 1715 and 1716:
RENERGI ”Norge har historisk sett
Page 1717 and 1718:
NORKLIMA A Temperaturstigning B Tem
Page 1719 and 1720:
NORKLIMA Havsirkulasjonsendringer i
Page 1721 and 1722:
NORKLIMA Juli solinnstråling (W/m
Page 1723 and 1724:
NORKLIMA skifte brått ved ferskvas
Page 1725 and 1726:
Dyp (m) Dyp (m) ‰ P.S.U. CTD bunn
Page 1727 and 1728:
Mg/Ca mmol/mol Cassidulina neoteret
Page 1729 and 1730:
Page 1731 and 1732:
Synspunkt Biffen og klimaendringene
Page 1733 and 1734:
AUKSJONERING. CICERO-forsker Asbjø
Page 1735 and 1736:
FORNYBAR. Mens aksepten for fornyba
Page 1737 and 1738:
fronten står i samme posisjon som
Page 1739 and 1740:
KRAFTVERKET. Dette kraftverket i Ho
Page 1741 and 1742:
politisk støtte. Men det vil komme
Page 1743 and 1744:
“Etter hvert som husholdningens
Page 1745 and 1746:
Avhengig av de økonomiske rammevil
Page 1747 and 1748:
DEBATT Gi lokalbefolkningen plass i
Page 1749 and 1750:
KRONIKK . Global Emissions (GtCO2e)
Page 1751 and 1752:
RENERGI FELLES KRAFTTAK. De fire no
Page 1753 and 1754:
NORKLIMA des vulkanutbrudd og solva
Page 1755 and 1756:
NORKLIMA Partikler gir mindre avkj
Page 1757 and 1758:
NORKLIMA Opptil én meter havstigni
Page 1759 and 1760:
NORKLIMA Tabell 1. Beregnet middelh
Page 1761 and 1762:
NORKLIMA MariClim: • Marine Ecosy
Page 1763 and 1764:
NORKLIMA Utslippsscenarier fra FNs
show all

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?