CICERONE

Klimaproblemet
må oversettes
Klimaproblemet er diffust og abstrakt og problemet må
oversettes til et språk som politikere og andre styringsorganer
kan forstå.
Gard Lindseth
Finnes klimaproblemet? Er det fysisk
reelt at menneskelig aktivitet bidrar til
global oppvarming? Noen mener at
klimaproblemet er en bløff – skapt av
media med liten basis i objektiv vitenskap.
Men, for at klimaproblemet skal oppfattes
som viktig, holder det ikke med vitenskaplige
bevis. Klimaproblemet blir ikke
aktualisert selv om for eksempel polene
smelter. Det blir først reelt i det øyeblikket
noen definerer at smeltingen er alvorlig, og
at det dermed skapes oppmerksomhet om
problemet. Klimaproblemet, som andre
miljøproblemer, er avhengig av at noen
omdanner empiriske hendelser og vitenskaplige
bevis til menneskelige bekymringer
og utfordringer.
Sosialt konstruert problem
Klimaproblemet er sosialt konstruert i
den forstand at det finnes en rekke ulike
måter å definere problemet på; i forhold
til dets årsaker, konsekvenser og løsningsalternativer.
I min avhandling (se ramme)
forstår jeg problemets konstruksjon
som en forhandling mellom geografiske
skalaer: Er klimaproblemet globalt, nasjonalt
eller lokalt? Jeg argumenterer for at
kampen om å definere problemet langs
disse ulike geografiske skalaene, kan ses
som en kamp mellom ulike diskurser. Jeg
Gard Lindseth
er rådgiver i internasjonale spørsmål i
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Han
er tidligere forsker ved Vestlandsforskning og
ProSus/SUM.
bruker begrepet diskurs som en betegnelse
på en bestemt måte å snakke om og
forstå klimaproblemet på. Jeg forsøker å
vise hvordan det i klimapolitikken utvikles
bestemte skaladiskurser; den klimapolitiske
debatten preges av at det er noen
som argumenterer for at problemet bør ses
og løses lokalt eller nasjonalt, mens andre
argumenterer for at det bør ses globalt og
løses globalt.
Det å studere diskurser er å studere
hvordan språket vårt, våre oppfatninger
”Klimaproblemet er avhengig av at
noen omdanner empiriske hendelser
og vitenskaplige bevis til menneskelige
bekymringer og utfordringer.”
og ideer er strukturert i forskjellige
mønstre, som våre utsagn følger når vi
opptrer innenfor ulike felt. Diskursperspektivet
vektlegger språkets makt. Diskurser
virker strukturerende på oss: De
begrenser handling – det er for eksempel
vanskelig å snakke om miljø, hvis det er
en forbrukerdiskurs som råder i debatten
– og de muliggjør handling. Er det en
forbrukerdiskurs som råder, er det lettere å
snakke om lavere strømpriser enn behovet
for strømsparing. Når vi argumenterer ut
ifra en bestemt diskurs, presenterer vi en
bestemt type virkelighetsforståelse. Jeg
forsøker i avhandlingen å sannsynliggjøre
at diskurser er viktige i forhold til hvordan
vi forstår verden – og at de preger politikkens
utfall.
Geografisk skala som diskurs
Ved å kople diskursbegrepet sammen med
begrepet geografisk skala, vil jeg vise at
skala ikke bare kan forstås som en bestemt
og avgrensbar geografisk enhet, som for
eksempel en elv, en kommune eller et økosystem.
Selv om statsvitere tradisjonelt ser
skala som et område hvor politikken finner
sted, finnes det alternative forståelser av
skala i samfunnsvitenskapen. Samfunnsgeografer
har vist oss hvordan skala er et
flytende begrep, gjenstand for sosial konstruksjon:
Skalaer kan defineres og omdefineres,
de kan omorganiseres og omgrupperes.
I min avhandling hevder jeg at klimaproblemet
i utgangspunktet verken er
globalt, lokalt eller nasjonalt. Premisset i
avhandlingen er at det foregår en forhandling
om hvor problemet hører til. Ikke
bare foregår det en forhandling mellom
styringsnivåer om hvor problemet hører
hjemme – det vil si at lokale aktører kan si
at problemet er lokalt, mens aktører på det
globale nivået, sier at det er globalt. Denne
forhandlingen foregår også innad på hvert
styringsnivå. Aktører på det lokale, nasjonale
og globale nivå kan diskutere om
problemet er globalt eller lokalt.
Det å definere hvilken skala klimaproblemet
skal ses i forhold til, får konsekvenser
for hvordan politikken blir seende
ut. Skaleringen av klimaproblemet bestemmer
hvem som er forpliktet til å gjøre
hva på hvilke styringsnivåer. På denne
måten blir skala et redskap som aktører
kan benytte seg av i klimapolitikken.
Aktører kan velge å forstå problemet som
et globalt, nasjonalt eller lokalt problem. I
avhandlingen har jeg konsentrert meg om
å studere to ulike skaladiskurser. Den ene
konstruerer problemet som globalt, den
10 • Cicerone 6/2006