11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>CICERONE</strong> nr.3/99 5<br />

Temperaturendringer<br />

Summen av strålingspådrivene danner<br />

input til beregninger av global middeltemperatur.<br />

Resultatene som er vist i<br />

figur 3, indikerer at utviklingen i B2 gir et<br />

høyere estimat for den globale temperaturen<br />

enn i IS92a helt fram mot slutten<br />

av neste århundre. Selv om differansen i<br />

strålingspådrivet fra SO 2<br />

mellom de to<br />

scenariene fortsatt er stor på dette tidspunktet,<br />

har de lavere CO 2<br />

-utslippene<br />

over tid i B2 oppveiet denne effekten og<br />

temperaturen i IS92a passerer utviklingen<br />

i B2-scenariet.<br />

Skader som følger av menneskeskapte<br />

klimaendringer avhenger ikke<br />

bare av nivået på temperaturendringene,<br />

men også av hastigheten på endringene.<br />

Ser vi nærmere på temperaturen, ser vi<br />

at B2 gir en hurtigere oppvarming fram til<br />

omkring midten av neste århundre. Senere<br />

er det IS92a som gir den raskeste<br />

temperaturøkningen.<br />

Modellen forenklet<br />

På grunn av manglende kunnskap om de<br />

prosessene som styrer klimaet, og<br />

forenklinger gjort i modellen, er det knyttet<br />

usikkerhet til resultatene. Mens<br />

mange klimagasser blandes godt i atmosfæren<br />

slik at effekten er uavhengig av<br />

hvor utslippet finner sted, er ikke dette<br />

tilfelle for SO 2<br />

. Utslipp av svoveldioksid<br />

virker først og fremst avkjølende i den<br />

regionen det slippes ut. Mulige geografiske<br />

omfordelinger av disse utslippene<br />

er ikke tatt hensyn til i beregningene.<br />

Til tross for begrensningene ved beregningene,<br />

kan vi med stor sikkerhet si<br />

at lavere framtidige svovelutslipp vil bidra<br />

til en sterkere global oppvarming.<br />

Odd Godal er prosjektassistent, Jan S.<br />

Fuglestvedt er forskningsleder og Terje Berntsen<br />

forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.<br />

CICEROs klimamodell<br />

CICEROs klimamodell beregner konsentrasjoner i atmosfæren og strålingspådriv<br />

(radiative forcing) for 35 komponenter som følge av utslipp av 29 ulike<br />

klimagasser. Videre beregnes endring i global middeltemperatur og havnivå<br />

basert på arbeid publisert av professor Michael Schlesinger. For mer informasjon<br />

om CICEROs klimamodell, se Cicerone nr. 2/99 eller<br />

http://www.cicero.uio.no/~ftp/publications/Workingpapers/wp1999-02.pdf<br />

FIGUR 2: Strålingspådriv<br />

fra ulike<br />

typer utslipp i IS92aog<br />

B2-scenariene.<br />

FIGUR 3: Endringer i<br />

global middeltemperatur<br />

i IS92a- og B2<br />

scenariene. Grader<br />

Celcius i forhold til<br />

nivået i 1990.<br />

Temperaturmålinger fra borehull i isen<br />

Dahl-Jensen og medarbeidere har målt<br />

temperaturprofilen i to brehull i Grønlandsisen<br />

(GRIP og DYE-3) med stor nøyaktighet.<br />

Siden overflatetemperaturen langsomt<br />

forplanter seg nedover med tiden, kan man<br />

fra temperaturmålingene på forskjellige dyp<br />

i hullene regne seg tilbake til overflatetemperaturen<br />

i tidligere tider helt tilbake<br />

til for 100.000 år siden.<br />

Strålingspådriv, (W/m 2 )<br />

Temperaturendring, (grader C)<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

-2<br />

2<br />

1,8<br />

1,6<br />

1,4<br />

1,2<br />

1<br />

0,8<br />

0,6<br />

0,4<br />

0,2<br />

0<br />

1990<br />

2000<br />

2010<br />

CO 2-IS92a<br />

CO 2-B2<br />

Andre-IS92a<br />

Andre-B2<br />

SO 2-B2<br />

SO 2-IS92a<br />

1990<br />

2000<br />

2010<br />

2020<br />

2030<br />

2040<br />

2050<br />

2060<br />

2070<br />

2080<br />

2090<br />

2100<br />

B2<br />

IS92a<br />

2020<br />

2030<br />

2040<br />

2050<br />

2060<br />

2070<br />

2080<br />

2090<br />

2100<br />

Tidsoppløsningen blir ikke veldig god,<br />

men likevel finner man klare signaler fra<br />

starten av siste istid. Resultatene viser at det<br />

på det kaldeste, for 25.000 år siden, var<br />

overflatetemperaturen på Grønland om lag<br />

23 grader C kaldere enn i dag. Rett etter siste<br />

istid, i perioden fra ca. 6000 til 3000 år f.kr.,<br />

steg temperaturen til et nivå ca. 2,5 grader C<br />

over dagens nivå. Deretter sank temperaturen<br />

til noe under dagens nivå, før den i<br />

middelalderen rundt 1000 år e.kr. nådde et<br />

nytt maksimum omtrent 1 grad C over dagens<br />

nivå. I de siste tiårene har temperaturen<br />

vist en nedadgående trend på Grønland.<br />

Kilde: Dahl-Jensen, D., K. Mosegaard,<br />

N. Gundestrup, G.D. Clow, S. J. Johnsen, A.<br />

W. Hansen and N. Balling (1998): Past<br />

temperatures directly from the Greenland<br />

ice sheet, Science 282 (9 October), 268-271.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!