11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

DELTAKELSE. For å sikre at utviklingsland som India deltar i framtidige klimaavtaler, kan et fleksibelt system som tar hensyn til landenes<br />

utviklingsnivå, teknologi, energisystem, økonomistruktur og ressursgrunnlag og liknende være en løsning.<br />

måloppnåelse. Det kan også<br />

bidra til å fremme teknologisk<br />

utvikling og å mobilisere samfunnet<br />

om klimautfordringen.<br />

Slike mål kan uttrykkes som en<br />

grense for temperatur stigning<br />

eller på konsentrasjonen av<br />

klimagasser i atmosfæren.<br />

Alternativt kan de uttrykkes<br />

som grenser for konsekvenser<br />

av klimaendringer på økosystem<br />

og samfunn. Langsiktige<br />

mål basert på konsentrasjon<br />

og temperatur synes å være<br />

bedre egnet enn mål basert<br />

på effekter av klimaendringer.<br />

For hva slags indikatorer for<br />

klimaeffekter skal en velge og<br />

hvordan kan en sammenligne<br />

effekten på ulike indikatorer og<br />

mellom land og regioner? Men<br />

bedre kunnskap om fordeling<br />

av effekter fra et klimascenario<br />

over tid og rom vil være et<br />

verdi fullt tilskudd til utforming<br />

av utslipps-, konsentrasjons- og<br />

temperaturbaserte mål.<br />

Vil det kunne være enklere<br />

å komme til enighet om en<br />

global forpliktende klimaavtale<br />

dersom vi ser tilstrekkelig langt<br />

fram i tid? Kan man på det<br />

viset løfte blikket fra nærsynte<br />

egeninteresser og i stedet jobbe<br />

mot vårt felles ansvar – å<br />

bevare globale fellesgoder for<br />

framtiden? Tony Blair foreslo<br />

nylig et langtidsmål, men møter<br />

motbør hos en rekke eksperter.<br />

De er redd forhandlinger om<br />

et slikt langtidsmål kan virke<br />

mot sin hensikt og resultere i<br />

en endeløs diskusjon om hva<br />

som er det riktige langtidsmålet<br />

framfor å diskutere hva som<br />

kan gjøres nå (Giles 2004).<br />

En mer aktuell tilnærming<br />

enn Kyotoprotokollens trinnvise<br />

og korte tidsperspektiv<br />

og et slikt ”fjernt” langtidsmål,<br />

kan være å utvikle mål på mellomlang<br />

sikt som har som viktigste<br />

formål å unngå irreversible<br />

klimaendringer og holde<br />

framtidige muligheter åpne.<br />

Den politiske utfordringen blir<br />

da å utvikle avtaler som er tilstrekkelig<br />

strenge og som alle<br />

har åpning for å nå ulike framtidige<br />

konsentrasjonsnivå tross<br />

ulike utslippsbaner. Inntil man<br />

har mer kunnskap, kan man på<br />

den måten utsette avgjørelsen<br />

om hvilket framtidig konsentrasjonsnivå<br />

som vil være i<br />

tråd med Konvensjonens mål.<br />

Det viktigste formålet blir å<br />

opprettholde det langsiktige<br />

handlingsrommet og unngå en<br />

irreversibel klimautvikling.<br />

Utforming av klimaavtaler<br />

Et annet sentralt tema for<br />

diskusjonen om post 2012-<br />

spørsmål, er selve utformingen<br />

av fremtidige klimaavtaler.<br />

Framtidige klimatiltak kan<br />

bygge på ulike rammeverk. Skal<br />

rammene helt eller delvis være<br />

basert på Kyotoproto kollen?<br />

Er det mest hensiktsmessig om<br />

koordineringsnivået er globalt,<br />

regionalt, nasjonalt, eller sektorbasert?<br />

En koali sjon av de<br />

mest villige nasjonene kan også<br />

være et interessant supplement<br />

til globale konsensus baserte<br />

prosesser i FN-regi (se s. 18)<br />

Man kan også tenke seg en<br />

hel meny av ulike deltakelsesog<br />

forpliktelsesmåter på grunn<br />

av store forskjeller i landenes<br />

utviklingsnivå, teknologi,<br />

energi system, økonomistruktur<br />

og ressursgrunnlag. Et slikt<br />

hetero gent system kan gjøre<br />

det enklere å delta og påta seg<br />

forpliktelser. En kan også tenke<br />

seg ulike grader av forpliktelse.<br />

Eksempelvis kan u-land delta<br />

uten bindende forpliktelser.<br />

Kyotoprotokollen har absolutte<br />

utslippstak, men alternativt kan<br />

de indekseres etter landenes<br />

karbonintensitet, befolkning,<br />

energiforbruk osv. Slike mål<br />

kan kombineres med betingelser<br />

om deltakelse dersom et<br />

land overstiger et visst antall<br />

tonn CO 2<br />

per innbygger.<br />

Referanser:<br />

• Giles, Jim (2004): “Blair<br />

to seek consensus on safe<br />

greenhouse-gas levels”,<br />

Nature 431:619.<br />

• Torvanger, Asbjørn, Michelle<br />

Twena og Jonas Vevatne<br />

(2004): Climate policy<br />

beyond 2012: A survey of<br />

long-term targets and future<br />

frameworks. Report 2004:<br />

02. CICERO, Oslo.<br />

• World Resources Institute<br />

(2004): Climate Analysis<br />

Indicators Tool (CAIT), database.<br />

http://cait.wri.org/.<br />

Figur 1. Utslippene fra de 36 gjenværende partene som har utslippsforpliktelser til Kyoto -<br />

protokollen, er redusert (absolutt og relativt) fra 1990 til 2000. Utslippstallene er basert på<br />

protokollens seks klimagasser, men landskapsendringer er ikke inkludert. Kilde: WRI 2004.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Foto: Petter Haugneland.<br />

<br />

<br />

Cicerone 5/2004 • 17

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!