CICERONE

32
KlimaProg
Figur 3. Yngre dryas brevariasjoner, sommertemperatur, vinternedbør og vinterakkumulasjon
som snø i en botn på Kråkenes i Nordfjord. Etter Larsen og Stalsberg (i trykk).
er at de gir informasjon om variasjoner i
vinterakkumulasjonen og i noen tilfeller
vinternedbøren. Den type informasjon er
begrenset til tiden etter at innlandsisen
smeltet vekk. Vi er imidlertid ennå ikke
i stand til å kvantifisere usikkerhetene
i disse estimatene. Det er åpenbart at
platåbreer er mindre avhengig av lesideakkumulasjon
enn botnbreer, og dermed
er det hovedsakelig vinternedbør som
blir beregnet. Botnbreer er derimot svært
avhengig av lesideakkumulasjon i tillegg
til direkte vinternedbør. I beregningene
av vinternedbøren svarer lengden av
akkumulasjonssesongen til den for norske
breer i dag (7 måneder). Dette er selvsagt
en feilkilde idet en endring av likevektslinjen
vil føre til at lengde forholdet mellom
akkumulasjons- og ablasjonssesongen
endres.
varia sjoner (som variasjoner i
likevektslinjens høyde) gjennom tid, kan
vinterakkumulasjonen beregnes.
Dette har vært gjort for hele perioden
etter siste istid i området for Jostedalsbreen
ved å rekonstruere likevektslinjens variasjoner
ut fra randmorener og innsjøsedi
menter (Nesje m fl. 2001). Rekonstruksjonen
av vinternedbøren (figur 2),
som er i nær overensstemmelse med
den rekonstruerte vinternedbøren over
Hardangerjøkulen, viser at den har variert
svært mye gjennom de siste 10,000 år.
Perioden fra omkring 7400-6500 var den
fuktigste, mens den tørreste perioden var
for omkring 9000 år siden. Det er også
antatt at disse variasjonene i stor grad er
styrt av variasjoner i den Nord Atlantiske
Oscillasjon (NAO) gjennom tid (se flere
artikler i Cicerone av S. Grønås).
På Kråkenes helt ytterst i Nordfjord er
det gjort omfattende paleoøkologiske og
klimatiske rekonstruksjoner siden istiden
ved å studere sedimentene i et lite basseng.
Men rekonstruksjon av nedbøren er et
problem, og det er helt åpenbart at
den publiserte nedbørsrekonstruksjonen
(Birks m. fl. 2000) er kraftig underestimert
(H. Birks pers. medd. 2002). I yngre dryas
var det en botnbre som sendte smeltevann
ut i dette bassenget. Sedimentlagene i
bassenget er tredelt og kan relateres til
breens framrykks-, stillstand- og tilbaket
rekkingsfaser (Larsen og Stalsberg, i
trykk). Disse er styrt av variasjoner i
høyden på likevektslinjen til breen. Siden
vi dermed kjenner høydevariasjonene til
den lokale likevektslinje i yngre dryas og
den rekonstruerte sommertemperaturen,
kan vinterakkumulasjonen beregnes (figur
3). Ved å gjøre regionale betraktninger om
isbreen, kan også vinternedbør beregnes.
Det viser seg da at akkumulasjon på
lesiden om vinteren i botnen på Kråkenes
utgjør omlag 70 prosent av totalakkumulasjonen,
mens de resterende cirka 30
prosent faller direkte som snø.
Usikkerhet
Det viktigste bidraget fra de små breene
I yngre dryas lå det
en liten bre i botnen
på Kråkenes ytterst
i Nordfjord. Denne
avsatte moreneryggen
på bildet, og
smeltevann førte
breslam ut i
bassenget i
forgrunnen.
Referanser
• Alley, R.B., Marotzke, J., Nordhaus, W.,
Overpeck, J., Peteet, D., Pielke Jr., R.,
Pierrehumbert, R., Rhines, P., Stocker, T.,
Talley, L. og Wallace, J.M. 2002. National
Academy Press, Washington, D.C., 238s.
• Birks, H. H., Battarbee, R.W. og Birks,
H.J.B. 2000. Journal of Paleolimnology
23, 91-114.
• Dahl, S.O. og Nesje, A. 1996. The
Holocen 6, 381-398.
• Larsen, E., Lyså, A., Demidov, I., Funder,
S., Houmark-Nielsen, M., Kjær, K.H. og
Murray, A.S. 1999. Boreas 28, 115-132.
• Larsen, E. og Stalsberg, M.K. Journal of
Paleolimnology (i trykk).
• Nesje, A., Matthews, J.A., Dahl, S.O.,
Berrisford, M.S. og Andersson, C. 2001.
The Holocene 11, 267-280.
• Sejrup, H.P., Haflidason, H., Aarseth,
I., King, E., Forsberg, C.F., Long, D. og
Rokoengen, K. 1994. Boreas 23, 1-13.
• Svendsen, J.I., Astakhov, V.I.,
Bolshiyanov, D.Yu., Demidov, I.,
Dowdeswell, J.A., Gataullin,V., Hjort, C.,
Hubberten, H.W., Larsen, E., Mangerud,
J., Melles, M., Möller, P., Saarnisto, M. og
Siegert, M.J. 1999. Boreas 28, 234-242.
Eiliv Larsen
er seniorforsker ved Norges geologiske
undersøkelse og professor II ved
Geologisk institutt, UiB. Larsen er leder
av prosjektet NORPAST.
Atle Nesje
er professor i kvartærgeologi ved
Geologisk institutt, UiB. Nesje er leder av
paleogruppen ved Bjerknessenteret og
med i styringsgruppen i NORPAST.
Cicerone nr. 6/2002