CICERONE

NORKLIMA
Hva er svart karbon?
Svart karbon er en annen betegnelse på sot. Kilder til utslipp av sot er
industri, trafikk, skogbranner, kullfyring og forbrenning av annet biologisk
materiale. Det betyr at en stor andel av verdens sotutslipp kan knyttes til
menneskelig aktivitet.
at transport for eksempel fra Europa til Arktis er mulig,
sier Terje Berntsen. – Selv om utbredelsen er forholdsvis
regional – strålingspådriv eller radiative forcing
er regional – blir energien som absorberes etter hvert
fordelt slik at klimaeffekten kan bli mer global. En
eventuell sammenheng mellom regionalt strålingspådriv
og regionale klimaendringer er fremdeles relativt
dårlig forstått. Klimamodellene gir ulike resultater.
Lokale beslutninger
Lokal politikk og vektlegging av partikkelutslipp
bestemmer om sotutslipp blir begrenset. I Kina bruker
for eksempel fortsatt mellom en halv og én milliard
mennesker kull og ved til oppvarming og matlaging
– og CICERO-forsker Kristin Aunan har konkludert
med at utslipp fra husholdninger i kinesiske provinser
utgjør en andel av de totale utslippene som ikke er ubetydelig.
I andre land er dieselbiler viktige utslippskilder.
De fleste nye dieselbiler som selges i Norge er for eksempel
ikke tillatt solgt i California – men stort sett tillatt
i USA for øvrig.
– Utslipp av sot er knyttet til politikk i og med at noen
kilder til utslipp er samfunnsøkonomisk viktige. Noen
ganger bidrar sterke pressgrupper – som for eksempel
bilister – til å gjøre overgang vanskelig. Andre ganger
er det sterkt påtrykk for å gjøre noe med lokal luftforurensning.
I utviklingsland er det et spørsmål om
hvorvidt det finnes alternativer til bruk av biomasse
i husholdningene, sier Berntsen. – For industrianlegg
vil ofte utslippene reduseres når ny teknologi innføres
gjennom mer fullstendig forbrenning som blir innført
for å redusere energiforbruket.
Tiltak
Hvilke tiltak eller muligheter for reduserte utslipp av
sot som forskerne bak prosjektet Klimaeffekter av
reduserte utslipp av svart karbon vil foreslå, kommer
ifølge prosjektlederen an på resultatene.
– Konkrete tiltak blir fort svært tekniske. Vårt første
mål er å tallfeste klimabidraget fra ulike prosesser og å
identifisere og tallfeste effekten av utslippene fra ulike
regioner. Deretter tar vi hensyn til kostnader ved tiltak
i de ulike regionene for å kunne si noe om hvor det er
størst kostnadseffektivitet i å redusere utslippene. Til
slutt vil vi vurdere det politiske handlingsrommet for å
få gjennomført de tiltakene vi har identifisert som mest
kostnadseffektive.
25 prosent
NASA Goddard konkluderte i 2003 med at sot fra ufullstendig forbrenning
av fossilt brensel og biobrensel kan være ansvarlig for 25 prosent av
observert global oppvarming siste 100 år fordi soten reduserer evnen snø
og is har til å reflektere sollys.
Kraftanstrengelse
klimarolle nærme
Prosjektene Norwegian Ocean Climate project (NOClim) og
project (ProClim) har bidratt til å legge grunnlag for bedre
sikrere klimascenarier for atmosfæren, for havisen og for fis
Lars H. Smedsrud
Forskningsprosjektene NOClim
og ProClim er tilknyttet forskningsprogrammet
NORKLIMA. Instituttleder
Peter Haugan ved geofysisk
institutt ved Universitetet i Bergen
har ledet både NOClim og Pro-
Clim, og prosjektene avsluttes i år.
– Hvordan har framdriften
i prosjektene vært, har det
vært mange overraskelser?
– Stort sett har det gått veldig
bra med få problemer, sier Peter
Haugan. – Men jeg er veldig glad
for at vi har hatt så lang prosjektperiode
som fire år. Spesielt med
feltarbeid kan det dukke opp
uforutsigbare problemer med vær
og andre forhold, og det er best
å kunne gjenta målingene for å
sikre at dataene er til å stole på.
Videre hadde vi nok avsatt litt for
lite ressurser til utvikling og bruk
av nye numeriske modeller. Vi har
fått gjort det vi lovet, men har ikke
rukket å utnytte det potensialet
som ligger der for videreutvikling
og bruk av innsikten som er
vunnet.
– Er du fornøyd med innsatsen
til forskerne i prosjektet?
– Ja, absolutt. Vi har hatt en god
blanding av seniorforskere og unge
doktorgradstudenter. Det er en fin
oppskrift for å få til et engasjerende
forskningsteam.
Haugan roser samarbeidet
mellom forskningsinstitusjoner
i Oslo, Bergen og Tromsø.
– Vi hadde en veldig fin tone
allerede under defineringen av
prosjektet i 2002. Alle aktørene viste
stor generøsitet og respekt for andres
faglige dyktighet når oppgaver skulle
fordeles, og dette har fortsatt. Det
har kanskje vært for få sampublikasjoner
med bidrag fra flere byer, men
noen har vi, og de fleste forskerne
har hatt stor glede av kollegenes
arbeid. Da vi slo sammen det nasjonale
koordinerte prosjektet NOClim
med polarklimaprosjektet ProClim,
fikk vi også med Longyearbyen som
egen forskningsby. Det har vært
veldig fruktbart å kople sammen
målestudier av arktiske fenomen i de
naturlige laboratoriene rundt Svalbard
med global klimamodellering og
teoretisk arbeid.
– Hvis du skal trekke fram det
resultatet som har størst interesse
for ”vanlige folk” , hva blir det?
– Klimavariasjoner i havet har nok
ikke like stor direkte interesse for
folk flest som endringer i vind og
nedbør, sier Haugan. – Hovednytten
av vår forskning er mer indirekte ved
at vi kan legge grunnlaget for bedre
klimamodeller og dermed sikrere klimascenarier
for blant annet atmosfæren,
havisen og fiskeriene. Vi
har bidratt til nettopp dette. Vi har
også påvist endringer i innstrømning
forbi Færøyene de siste 1000 år
og en kraftig opphopning av ferskvann
i Grønlandshavet de siste 50
år. Disse og andre studier viser hvor
unormal den pågående oppvarmingen
og isreduksjonen i Arktis faktisk
er. Det er viktig at dette settes
på et solid vitenskapelig grunnlag
og ikke forblir spekulasjoner.
– Et av utgangspunktene for
34 • Cicerone 5/2006