CICERONE

4
CICERONE nr. 4/99
Hva får temperaturen til å stige?
Temperaturmålinger viser at jordens
midlere overflatetemperatur
har økt med om lag 0,6 grader i
dette århundret. Temperaturøkningen
har imidlertid ikke vært
jevn, verken i tid eller rom.
Av Knut H. Alfsen
På global basis har økningen kommet
hovedsakelig i to perioder, fra ca. 1910 til
1940, og fra om lag 1970 og fram til i dag.
Økningen har også skjedd noe mer i rykk
og napp over den nordlige halvkule enn
den sørlige (se figuren).
Så er spørsmålet hva som har forårsaket
denne økningen. Det er grunn til å
tro at økt konsentrasjon av drivhusgasser
og små svovelpartikler spiller en rolle,
men også naturlige variasjoner i solinnstråling
og vulkanutslipp vil opplagt påvirke
temperaturutviklingen.
Variasjonen i temperaturutviklingen
over tid, kombinert med variasjoner i de
ulike drivkreftene, gjør det mulig statistisk
å bestemme hvilke drivkrefter som
best forklarer hele den observerte
temperaturutviklingen. Tett og kollegaer
ved Hadley Centre for Climate
Prediction and Research og Rutherford
Appleton-laboratoriet ved universitetet
i Oxford har i et nummer av det prestisjetunge
tidsskriftet Nature fra juni i år,
publisert en studie av nettopp dette problemet.
De har ved hjelp av en koplet atmosfære-havmodell
først beregnet hvilket
temperaturmønster i tid og rom en vil
forvente av hver av drivkreftene; endringer
i konsentrasjon av drivhusgasser,
partikler og endringer i solinnstråling.
Deretter har de, basert på rene statistiske
metoder og altså uavhengig av
klimamodellen, tilpasset en lineær kombinasjon
av disse temperaturresponsene
til det observerte temperaturmønsteret
på best mulig måte. Hvilke kombinasjoner
som gir best tilpasning vil så si noe om
hvilke drivkrefter som har vært viktige i
de ulike periodene.
I korte trekk finner de at tidlig i dette
århundret, nærmere bestemt fram
til1956, kan endringer i solinnstrålingen
ha bidratt til temperaturutviklingen, selv
om også en kombinasjon av naturlige og
TEMPERATURMÅLINGER: Temperaturavvik på nordlig- og sørlig halvkule,
samt global temperaturavvik, over perioden 1860 til mai 1999.
Kilde: Hadley Centre for Climate Prediction and Research
(www.meto.govt.uk/sec5/CR_div/Tempertr/pics/globnhsh_lsst_ann.gif).
menneskeskapte faktorer kan forklare
utviklingen. For perioden 1946-96 derimot,
finner de at de naturlige drivkreftene
ikke alene kan forklare temperaturutviklingen.
Tvertimot er det nå de
menneskeskapte drivkreftene som dominerer.
Utslippene av drivhusgasser har
virket oppvarmende, men er motvirket
av svovelutslipp i perioden fram til ca.
1970. Etter midten av 1970-tallet er det
hovedsakelig drivhusgassene som har
drevet temperaturøkningen.
Kilde
· Simon F. B. Tett, Peter A. Stott,
Myles R. Allen, William J. Ingram and
John F. B. Mitchell (1999): Causes of
twentieth-century temperature change
near the Earth’s surface, Nature 399 (10
June 1999), 569-572.
Knut H. Alfsen (knut.alfsen@cicero.uio.no)
er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.