CICERONE

26
Cicerone nr. 1/2001
RegClim
havnivå for perioden 1993-1999. Slik
beregningene i eksperimentene ble gjort,
kunne man ikke forvente at virvlene
ville bli posisjonert på riktig sted. En
variabilitet som var mer egnet å studere,
var intensiteten av virvler i sektorer med
en viss romlig utstrekning i Alaskagulfen.
Vi valgte derfor å dele inn dette området
i sektorer som ble bestemt av avstanden
til kystlinjen.
Undersøkelsen ble gjennomført ved å
beregne havnivåets standardavvik fra et
klimatologisk middel i hver sektor. (Det
klimatologiske middelet er en flate som
framkommer ved å beregne det midlere
havnivået for hvert beregningspunkt for
hver av årets dager. Årstidsvariasjoner
av disse flatene er blant annet knyttet
til årstidsvariasjoner i de storstilte
strømsystemene). Disse beregningene ble
gjort hvert tredje døgn for modellresultatene,
og en gang i døgnet for
satellittobservasjonene. Slik fikk vi én
tidsserie for hver sektor fra hvert av eksperimentene,
og tilsvarende tidsserier fra
observasjonene. Deretter ble tidsseriene
filtrert slik at vi stod igjen med den
mellomårlige variasjonen, og vi kunne
beregne korrelasjonen (samvariasjonen)
mellom tidsseriene fra eksperimentene
og observasjonsseriene. Resultatene av
denne analysen er gjengitt i tabellen. Disse
resultatene uttrykker graden av samsvar
mellom modellresultater og observasjoner
når det gjelder tidsvariasjoner
i virvelintensiteten (antallet virvler og
deres styrke).
Fra tabellen ser vi at modellresultatene
gjennomgående er bedre i samsvar med
observasjonene i kontrolleksperimentet
(med unntak for sektoren fra 100 til 200
km fra kysten). I likhet med tidligere
studier har vi funnet at fjernvirkninger
er av betydning for hvor intens virvelaktiviteten
er i Alaskagulfen. Videre fant
vi fjernvirkninger av kategori [2] er
av mindre betydning for virvelaktivitet
(opptil 30%) enn for vannstand langs
kysten (opptil 50%). Det må for øvrig
legges til at satellittmålingene trolig
er beheftet med større relative feil en
vannstandsmålingene langs kysten. Dette
har sin årsak i at variasjoner i havnivået
er mye mindre i det åpne havet enn ved
kontinentenes kyster.
Virvelaktiviteten i havet er blant annet
av stor betydning for hvor mye
næringssalter som er tilgjengelig for
havets biosystem. Avslutningsvis presen-
SSH (cm)
SSH (cm)
15
10
5
0
-5
Reduced domain
Observations
-10
1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998
15
10
5
0
-5
-10
year
Full domain
Observations
1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998
year
Figur 2. Her er den
mellomårlige variasjonen i
observasjoner angitt med
den sorte kurven, mens
modellberegninger som
ekskluderer fjernvirkninger i
havet er angitt med den grå
kurven. Vi legger merke til
at det er betydelig større
variasjoner i observasjonene
enn i disse modellresultatene.
Gode eksempler
på dette finner vi i
forbindelse med de to svært
kraftige El Niño-episodene i
1982-83 og 1997-98.
Figur 3. Her er den
mellomårlige variasjonen i
observasjoner angitt med
den sorte kurven, mens
modellberegninger som
innbefatter fjernvirkninger i
havet er angitt med den grå
kurven. Vi legger merke til
at det er en stor grad av
sammenfall av de to kurvene.
Vi ser også at det har funnet
sted betydelige
vannstandsøkninger i
forbindelse med de to svært
kraftige El Niño-episodene i
1982-83 og 1997-98. Vi ser
at det samme er tilfellet
for 1986-87 og 1991-92,
riktignok med noe mindre
utslag. Også i disse to
periodene inntreffer El Niñoepisoder
i det ekvatoriale
Stillehavet.
Figur 4. Intens virvelaktivitet
i Alaskagulfen etter den
seneste meget kraftige “El
Niño”-episoden i 1997-98.
Figuren viser
overflatehevning basert på
satellitt-observasjoner i mars
1998. Lyse gråtoner viser
områder hvor havnivået er
høyere enn normalt, mens
mørke toner indikerer lavt
havnivå. Vi har også markert
posisjonen til stasjonen Sitka
i Alaska, som vannstandsberegningene
i figur 2 og 3
ble gjort for.