11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NORKLIMA<br />

Figur 1. Kart over Svalbard<br />

med Storfjorden. Området<br />

der polynyaen kan oppstå<br />

om vinteren er avmerka med<br />

kvit stipla linja og kvite piler.<br />

Lengda på polynyaen blir<br />

bestemt frå satelittbilete av<br />

isforholda i Storfjorden, og<br />

grensa blir sett der området<br />

med ope vatn og tynn is møter<br />

pakkis og fast is. Polynyaen<br />

kan til stunder dekke heile<br />

Storfjorden om vinteren.<br />

er viktig for å hindre smelting<br />

av isen i Arktis frå undersida.<br />

Danninga av tungt vatn hjelper<br />

òg til å oppretthalde den<br />

temperatur- og saltstyrte havsirkulasjonen<br />

(den termohaline<br />

sirkulasjonen). I prosjektet Pro-<br />

Clim er eit av delmåla å finna<br />

korleis dei arktiske polynyaene<br />

bidreg i klimasamanheng.<br />

Polynyaen i Storfjorden på<br />

Svalbard er valt som ”laboratorium”,<br />

hovudsakleg grunna<br />

lett tilkomst. Sjå artikkelen til<br />

R. Skogseth i Cicerone 1/2002<br />

for detaljar.<br />

Som eit ledd i ProClimarbeidet<br />

blei det utført to<br />

simuleringar for perioden 1.<br />

august til 1. desember 1998<br />

med den numeriske havmodellen<br />

Bergen Ocean Model<br />

(BOM, http://www.mi.uib.no/<br />

BOM). Heleysundet og<br />

Freemansundet var opne.<br />

Drivkrefter var vind og tidevatn,<br />

og start-og randfelt vart<br />

henta frå klimatologi. Den eine<br />

simuleringa hadde vinddrag frå<br />

grovskala NCEP reanalyser,<br />

den andre frå atmosfæremodellen<br />

MM5 med 4 km avstand<br />

mellom horisontale gitterpunkt.<br />

Ved å samanlikne fire månader<br />

med modellresultata frå BOM,<br />

ser ein tydeleg at finskala<br />

vindfelt er nødvendig for å<br />

oppnå eit realistisk sirkulasjons-<br />

a) b)<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

c) d)<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Figur 2. Eksempel på skilnaden mellom grov og finskala atmosfære pådrag. Midlare vindstress (interpolert til havmodellgitteret) for oktober 1998 for<br />

a) NCEP og b) MM5 og standardavvik for c) NCEP og d) MM5. Ein ser tydeleg den topografiske innverknaden av Svalbard i MM5 dataene, medan denne<br />

påverknaden ikkje er representert i NCEP dataene. Av standardavviket ser ein òg at MM5-dataene har stor variabilitet.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

32 • Cicerone 6/2004

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!