CICERONE
11.05.2015 • Views
Share Embed Flag

CICERONE

ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
ciceroklima

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

NORKLIMA<br />

ØKOSYSTEM. Forskningen innenfor NESSAS<br />

skal gjennom analyse av data og gjennom<br />

modellberegninger bidra til forståelse av<br />

koplingen mellom endringer i for eksempel<br />

temperatur, saltinnhold, strømmer og<br />

blandingsforhold i Barentshavet og effekten<br />

på økosystemet – fra fytoplankton og<br />

dyreplankton til fisk.<br />

Figur: ACIA<br />

– Selv om vi ser på klimaeffektene,<br />

er det klart at også fiske<br />

vil spille en viktig – og noen<br />

ganger dominerende – rolle<br />

for fiskebestandene. Derfor er<br />

fiske en faktor vi må ta med.<br />

Vi vil også som en viktig del<br />

av NESSAS, bidra til å anslå<br />

de økonomiske effektene av<br />

endringene vi kan forvente i<br />

fiskebestandene når klimaet<br />

endrer seg, sier Drinkwater.<br />

havet.<br />

Ifølge prosjektleder Kenneth<br />

Drinkwater ved Havforskningsinstituttet<br />

er mye av arbeidet<br />

innenfor NESSAS-prosjektet<br />

forsinket. Tre artikler fra<br />

NESSAS vil imidlertid bli<br />

publisert i Progress in Oceanography.<br />

Én av artiklene – med<br />

seniorforsker Dag Slagstad ved<br />

Sintef som hovedforfatter –<br />

beskriver overvintring og utbredelse<br />

hos Calanus finmarchicus<br />

som er den dominerende<br />

dyreplanktonarten i Norskehavet.<br />

Forsker Einar Svendsen<br />

ved Havforskningsinstituttet<br />

vil i annen artikkel presentere<br />

resultater av beregninger for<br />

torskebestanden i Barentshavet.<br />

En tredje artikkel beskriver<br />

økosystemene i Barentshavet<br />

og Norskehavet, og er én av<br />

seks regionale vurderinger av<br />

subarktiske områdene.<br />

– Ikke alarmerende<br />

Einar Svendsens beregninger<br />

innenfor NESSAS-prosjektet<br />

indikerer et fall i rekrutteringen<br />

til torskebestanden i perioden<br />

2005 til 2006.<br />

– Vi tallfester rekrutteringen<br />

til tre år gammel torsk, altså<br />

hvor mange nye treåringer som<br />

kommer hvert år. Vi varsler<br />

også tre år fram i tid, sier Einar<br />

Svendsen. – Vi har utviklet<br />

gode numeriske modeller for å<br />

beskrive fysikk – temperatur,<br />

saltholdighet og turbulens – og<br />

for å beregne primærproduksjonen<br />

– eller algeproduksjonen<br />

– i våre havområder. Vi<br />

har en hypotese om at årsklassestyrken<br />

for torsk blir bestemt<br />

gjennom god eller dårlig overlevelse<br />

i løpet av det første<br />

leveåret. Vi har derfor sett på<br />

sammenhenger mellom fysikken<br />

og primærproduksjonen i<br />

løpet av torskens første leveår<br />

og observasjoner av antall<br />

treåringer. Det viser seg at vi<br />

ved dette kan forklare cirka 70<br />

prosent av variasjonen i rekrutteringen<br />

av treåringer. Larvenes<br />

overlevelse avhenger av mattilbudet,<br />

og de spiser dyreplankton.<br />

Vi har ennå ikke gode nok<br />

modeller for dyreplankton, så<br />

vi har brukt modell for plante-<br />

Subarktiske havområder:<br />

Foreløpige resultater<br />

Informasjon fra NESSAS<br />

om hvordan prosesser og<br />

mekanismer knytter sammen<br />

klima og respons i økosystemer,<br />

vil benyttes til å utvikle<br />

og forbedre eksisterende<br />

modeller. Deretter vil kvantitative<br />

framskrivninger knyttes<br />

til klimascenarier. Dette vil<br />

omfatte endringer i fiskebestander<br />

og bestander av virvelløse<br />

dyr. Blant de foreløpige<br />

resultatene fra NESSASprosjektet<br />

er en kartlegging av<br />

sesongbetont variabilitet og<br />

variabiliteten fra år til år i is og<br />

hav i Barentshavet. Variasjonene<br />

i tilførselen av varmt vann<br />

fra Atlanteren til Barentshavet<br />

dominerer temperatur og havis<br />

i området. Det er også vist at<br />

tilførselen av atlanterhavsvann<br />

nesten utelukkende avgjøres<br />

av vindfelt over Barentshavets<br />

inngang til Atlanteren. Disse<br />

funnene skal følges opp med<br />

en vurdering av effekten dette<br />

har på økosystemene i Barentsplankton<br />

– som dyreplankton<br />

lever av – og antar at god<br />

produksjon av planteplankton<br />

medfører god overlevelse og<br />

vekst av dyreplankton som<br />

igjen gir god overlevelse og<br />

vekst for torskelarvene som<br />

dermed er korrelert med antall<br />

treåringer.<br />

Svendsen påpeker at forskningen<br />

ikke har resultert i<br />

alarmerende resultater.<br />

- Vi har varslet en nedgang i<br />

antall treåringer fra cirka én<br />

milliard i 2005 til om lag 600<br />

millioner i 2006 og om lag 400<br />

millioner i 2007. Dette er ikke<br />

kritiske lave verdier i forhold<br />

til variasjoner de siste 20 år,<br />

Subarktiske havområder omfatter blant annet Barentshavet, sokkelen rundt Island, vestlige<br />

farvann på Grønland, Newfoundland og Labrador, Beringhavet, Oyashio-strømmen og<br />

Okhotskhavet. Disse havområdene er utgangspunktet for viktige marine ressurser som gir<br />

mat og velstand til lokalsamfunn. De subarktiske havområdene har mange fellestrekk som<br />

årstidsbetinget isdekke, ferskvann fra issmelting, store årstidsvariasjoner, redusert mengde<br />

sollys og begrenset biologisk mangfold.<br />

Cicerone 3/2006 • 39

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!