CICERONE

Uvær og forsikringer
I 2005 sendte Meteorologisk institutt ut uvanlig mange
varsler om ekstremt vær. Seks uvær – mot normalt ett til to
– ble navngitt fordi prognosene tilsa ekstrem nedbør og/eller
ekstrem vind. Jordras og flommer rammet flere områder med
tap av liv og materielle skader.
Pål Prestrud
Orkansesongen i Atlanterhavet i 2005 var
ekstrem. Antallet sykloner som ble navngitt
var så høy – over 20 – at man gikk tom for
navn og måtte gå over til å bruke det greske
alfabetet. Langt flere orkaner med høy
intensitet enn vanlig gjorde skader i USA
for anslagsvis 2-300 milliarder amerikanske
dollar (USD). Også 2004 ble ansett som en
uvanlig orkansesong. Den gang beløp skadene
seg til omtrent 60 milliarder USD.
Varmebølger fører også til skadeutbetalinger.
De best dokumenterte er varmebølgene
som rammet Midtvesten i USA i
1995 og Sentral- Europa i 2003, da overdødeligheten
var i størrelsesorden 30-35 000
mennesker og jordbruksskadene beløp seg
til flere titalls milliarder kroner.
Uvær truer forsikringsbransjen
Det antas at den globale forsikringsbransjen
vil integrere negative klimaeffekter
på tvers av alle økonomiske sektorer, og
at endringer i priser og vilkår vil reflektere
slike effekter. Forsikringsutbetalinger
kan derfor tenkes å være en indikator på
skader av klimaendringer.
Forsikringsbransjen er påstått å være
verdens største industrielle virksomhet
med 3-4 tusen milliarder USD i omsetning
per år. Endringer i omfang, antall og lokalisering
av naturkatastrofer er ifølge Mills
(2005) blant de alvorligste truslene mot
hele bransjen fordi kostnadene potensielt
kan være gigantiske. Dessuten er bransjen
dårlig forberedt fordi forutsigelser
om framtidige hendelser i alt for stor grad
baseres på erfaringer fra fortiden. Mange i
forsikringsbransjen har begynt å betrakte
klimaendringer som en viktig strategisk
faktor i framtiden (se for eksempel ”A
changing climate for insurance” – Associa-
tion for British insurers, London 2004).
Særlig etter orkansesongen i 2005 har
flere av de store forsikringsselskapene i
USA kommet mer aktivt på banen. Mills
spekulerer på om klimaendringer kan få
effekter på forsikringers tilgjengelighet og
pris, og derved at mer av de økonomiske
tapene kan komme til å bli skjøvet over på
enkeltindivider og myndigheter.
Det er ingen tvil om at forsikringsutbetalingene
etter værrelaterte naturkatastrofer
har økt kraftig de siste årene
(se figur 2). Utbetalingene har doblet seg
“Det er ingen tvil om at
forsikringsutbetalingene etter værrelaterte
naturkatastrofer har økt
kraftig de siste årene.”
omtrent hvert tiende år og lå fram til 2004
på rundt 50 milliarder USD per år. Dette
er mer enn de samlede utbetalingene etter
terroristangrepet i USA 11.september
2001. I 2004 og 2005 forventes utbetalingene
å øke kraftig, men oppgjørene og
statistikken er ikke klar ennå.
Mangelfull forsikringsstatistikk
I u-landene utgjør forsikringsutbetalinger
etter værrelaterte naturskader tre ganger
mer enn det som mottas i utviklingshjelp
(Mills 2005) selv om bare 12 prosent av de
totale premiene kommer fra dette markedet.
Den værrelaterte andelen av forsikrede
tap fra naturkatastrofer er ca. 90 prosent,
men utgjorde bare 75 prosent av de totale
tapene etter slike katastrofer (figur 1). I
perioden 1980-2004 var den forsikrede del
av de totale tapene ca.15 prosent i gjennomsnitt
(figur 1), men andelen har økt i
perioden og ligger nå nærmere 25-30 prosent
(40 prosent i USA).
Anslagene er omfattet med betydelig
usikkerhet blant annet fordi statlige
myndigheter i økende grad er inne og tar
en del av risikoen. I særlig grad gjelder
dette skader etter flommer og skader på
avlinger. Men det statistiske grunnlaget for
å sammenlikne over en så lang periode er
også dårlig fordi kvaliteten på datainnsamlingen
har bedret seg og fanger i følge Busk
m.fl. (2003) opp langt mer av utbetalingene
nå enn tidligere. Mills mener imidlertid at
tapene er systematisk underestimerte fordi
mindre hendelser som til sammen utgjør
store skadeutbetalinger ikke fanges opp
av statistikken. Statistikken over utbetalte
skadeerstatninger viser at 60 prosent av
hendelsene kan karakteriseres som små.
Det er altså ikke hendelsene som skaper de
store avisoverskriftene som bidrar mest til
de totale tapene.
Uenighet om årsaker til økte skadeutbetalinger
Selv om det er bred enighet om at skadeomfanget
av værrelaterte naturkatastrofer
har økt kraftig, er det ikke enighet om
årsakene. Den rådende oppfatning har
vært at det først og fremst er endringer i
sosioøkonomiske og demografiske variabler
som kan forklare økningen, og
bare i mindre grad endringer i ekstreme
værhendelser. Samfunnet eksponeres
i økende grad for værrelaterte tap som
følge av befolkningsvekst og økt urbanisering
i utsatte og sårbare områder, en
generell verdi- og velstandsøkning og økt
avhengighet av strømforsyning (Kunkel
m.fl. 1999; Dorland m.fl. 1999; Busk m.fl.
2003). Disse konklusjonene baserer seg
i stor grad på studier som sammenlikner
skadeutbetalinger og trender i ekstremt
8 • Cicerone 2/2006