11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NORKLIMA<br />

Figur 3. Til venstre: Overflatetemperatur (SST) i mai 2000 i Skagerrak-Kattegatområdet fra NOAA AVHRR (Datakilde: BSH; bildebehandling: Siegel IOW). Til høyre: SST beregnet fra alkenoner i<br />

overflatesedimenter (Blanz, under forberedelse).<br />

(Neumann 2002) ble utført for<br />

årene 1979-1993. CB-oppblomstringens<br />

mellomårlige variasjon<br />

kan forklares gjennom<br />

følgende årsakskjede: høyt<br />

vindstress/mindre isdekke ⇒<br />

dypt blandingslag ⇒stort fofatoverskudd⇒<br />

stort potensiale<br />

for CB-oppblomstringer, og<br />

vice versa. Figur 4 viser denne<br />

årsakskjeden. Vindstresset er<br />

relatert til NAO-indeksen.<br />

1000 år i 60 cm<br />

Det er ofte vanskelig å identifisere<br />

biologiske systemers<br />

direkte reaksjon på klimavariabiliteten.<br />

Forstyrrelser fra<br />

biologiske vekselvirkninger,<br />

Figur 4. Tidsserie av NAO-vinterindeks (NAOWI), vindstress, dypet på blandingslaget, fosfatoverskuddet, SST og cyanobakteriebiomassen simulert med<br />

dagens klimakjøring (fra Janssen m.fl. 2004). Gjennomsnittsverdien over modelldomenet vises for alle variable unntatt NAOWI.<br />

antropogeniske påvirkninger<br />

som eutrofisering, forurensing<br />

og fiskeriaktivitet, kan alle<br />

maskere virkningene av klimasignaler.<br />

Et fundamentalt<br />

spørsmål er derfor i hvilken<br />

grad biologisk variasjon i<br />

lukkede, regionale sjøområder<br />

som Østersjøen skyldes klimavariasjon.<br />

I så måte skulle en<br />

sedimentkjerneprøve fra sentrale<br />

Østersjøen vise seg å bli<br />

meget nyttig. De øverste 60<br />

cm i denne prøven dekket de<br />

siste 1000 årene (figur 5). I<br />

kjerneprøven kan man identifisere<br />

klimavariasjonene i det<br />

siste årtusenet. I den lavere<br />

delen representerer det svarte<br />

laminære laget MWP-perioden.<br />

I denne perioden var<br />

det høy produktivitet. Den<br />

høye saltholdigheten i bunnvannet<br />

og sterke sjiktningen<br />

sammen med lange perioder<br />

med stillestående bunnvann<br />

danner oksygenfattige vannmasser<br />

og laminære sedimenter.<br />

Den høye produktiviteten<br />

under MWP ble også<br />

påvist i en multiproksianalyse<br />

på en annen sedimentkjerne<br />

fra sentrale deler av Østersjøen<br />

(Dippner & Voss 2004). Den<br />

samme laminære strukturen<br />

kan ses ved toppen av kjernen,<br />

som tilsvarer dagens klima.<br />

34 • Cicerone 1/2006

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!