11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NORKLIMA<br />

MÅLINGER. Et havmålingsinstrument blir sjøsatt fra det amerikanske forskningsskipet Peirce.<br />

Store klimatiske konsekvenser<br />

De nordiske hav (Norske-,<br />

Islands- og Grønlandshavet)<br />

spiller en kritisk rolle i denne<br />

omveltningen. Utvekslingen<br />

mellom De nordiske hav og<br />

Atlanterhavet over den undersjøiske<br />

ryggen mellom Grønland<br />

og Skotland bidrar til<br />

2/3 av Atlanterhavets totale<br />

omveltning. En forrykning av<br />

balansen mellom Golfstrømmens<br />

forlengelse i overflaten<br />

og den dypere returstrømmen<br />

over ryggen kan derfor ha<br />

store klimatiske konsekvenser.<br />

Et slikt klimaskifte kan for<br />

eksempel forventes dersom<br />

vesentlige deler av innlandsisen<br />

på Grønland smelter som<br />

en følge av en relativt sterk og<br />

langvarig oppvarming. Ferskvannstilskuddet<br />

reduserer da<br />

saltholdigheten i overflatelaget<br />

tilstrekkelig til at det “legges<br />

brakk”: Det blir så mye lettere<br />

enn de underliggende vannmassene<br />

at omformingen fra<br />

overflate- til dypvann i De nordiske<br />

hav stopper opp. Mange<br />

klimamodeller gir ved en slik<br />

nedsmelting et sterkt redusert<br />

eller kollapset Golfstrømsystem,<br />

og følgelig et 5 til 10 °C<br />

kaldere skandinavisk klima (se<br />

f.eks. Otterå m.fl. 2003).<br />

Sirkulasjonen i dypet av De nordiske<br />

hav<br />

Sirkulasjonen i de nordiske<br />

hav og utvekslingen med Nordatlanteren<br />

er skissert i figur<br />

1. Overstrømningen skjer<br />

gjennom ryggens to dypeste<br />

åpninger: Danmarkstredet<br />

mellom Grønland og Island,<br />

og Færøybankkanalen mellom<br />

Færøyene og Skotland.<br />

En ny studie (Eldevik m.fl.,<br />

2005) ser nærmere på hvordan<br />

dype vannmasser i De<br />

nordiske hav tar del i omveltningen.<br />

Arbeidet beskriver de<br />

ulike strømningsveiene gjennom<br />

bassenget og transporten<br />

over ryggen der vannet fra De<br />

nordiske hav ”eksporteres”<br />

til store dyp i Atlanterhavet.<br />

Sirkulasjonen som beskrives<br />

er hentet fra Nansensenterets<br />

høyoppløselige numeriske<br />

havmodell for området. Denne<br />

modellen gjenskaper tilgjengelige<br />

observasjonsdata godt<br />

(se Eldevik m.fl., 2005; Hatun<br />

m.fl., 2005; Olsson m.fl., 2005).<br />

Et av det vanligste mål for<br />

vårt regionale vinterklima er<br />

den såkalte NAO-indeksen,<br />

a) b)<br />

80 o N<br />

76 o N<br />

72 o N<br />

68 o N<br />

64 o N<br />

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E<br />

der NAO står for ”den nordatlantiske<br />

svingning”. Indeksen<br />

uttrykker forskjellen i lufttrykk<br />

mellom Island og Azorene.<br />

Denne trykkforskjellen gir<br />

styrken på vestavindsbeltet i<br />

Norskehavet og inn over vestkysten<br />

av Norge. For en positiv<br />

indeks er beltet sterkere enn<br />

vanlig, og for en negativ er det<br />

svakere. Figur 2 viser havets<br />

midlere sirkulasjon mellom<br />

500 og 1500 meters dyp for<br />

en periode med negativ NAO<br />

indeks (1962-1965) og en med<br />

positiv (1997-2000). Det er to<br />

forskjeller en spesielt merker<br />

seg. For det første er sirkulasjonen<br />

i De nordiske hav mye<br />

mer intens for den sistnevnte<br />

perioden. Dette er et resultat av<br />

at den vindrevne sirkulasjonen<br />

er sterkest for det sterkeste<br />

pådrivet (fra vestavindsbeltet).<br />

For det andre er de karakteristiske<br />

strømningsveiene fra høye<br />

breddegrader til Danmarkstredet<br />

og Færøybankkanalen<br />

høyst ulike for de to vindregimene.<br />

De involverte vannmassene<br />

er generelt antatt å følge<br />

den dypere delen av Østgrønlandsstrømmen,<br />

hvor det vannet<br />

som ikke går ut førstnevnte<br />

åpning fortsetter gjennom<br />

Islandshavet mot sistnevnte.<br />

Dette er også strømningsregimet<br />

i havmodellen for negativ<br />

NAO- indeks (figur 2a). Mønsteret<br />

for den positive indeksen<br />

er derimot svært forskjellig<br />

(figur 2b). Det er i dette tilfel-<br />

20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E<br />

Figur 2. Sirkulasjonen i De nordiske hav for årene med relativt svakt (a) og sterkt (b) vestavindsbelte. De røde pilene indikerer det dypere vannets vei<br />

mot Danmarkstredet, og de svarte veien mot Færøybankkanalen. Gråtonen angir dypet. Avstanden mellom strømlinjene svarer til en transport på<br />

0,2⋅10 6 m 3 s -1 (millioner kubikkmeter per sekund).[Den samlede vannføringen til verdens elver er i størrelsesorden 10 6 m 3 s -1 .]<br />

80 o N<br />

76 o N<br />

72 o N<br />

68 o N<br />

64 o N<br />

Foto: NOAA<br />

Cicerone 3/2005 • 23

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!