CICERONE

Mange vil ha Kyoto-kvoter fra skog
Fristen er nå ute for Kyoto-landene for rapportering av
elementene som må være på plass for å kunne delta i de
fleksible mekanismene under Kyoto-protokollen. Russland er
på listen over land som ikke har rapportert. Over halvparten
av landene velger å bruke skogskjøtsel for å nå Kyotoforpliktelsene.
Kristin Rypdal
Ifølge regelverket under Kyoto-protokollen
skal hvert land med utslippsforpliktelser
innen utgangen av 2006 ha rapportert
nasjonal utslippskvote for første
forpliktelsesperiode og dokumentere at
de har på plass et nasjonalt system for å
beregne utslipp og opptak av klimagasser
og et kvoteregister med oversikt over kvotetransaksjoner
og -beholdning. Først når
disse elementene er godkjent kan landet
delta i for eksempel internasjonal handel
med utslippskvoter. I skrivende stund har
ikke Russland, Canada, Romania og Bulgaria
sendt inn denne rapporten. Disse er
nødt til å sende inn rapporten innen 28.
mai. Imidlertid har Russlands klimagassregnskap
ikke hittil blitt revidert. Det er
derfor et åpent spørsmål hva slags kvalitet
det har.
SKOGKVOTER. Ifølge Kyoto-protokollen kan deltakerlandene møte deler av sine utslippsforpliktelser ved å plante eller skjøtte skog som
øker opptaket av CO 2.
Illustrasjonsfoto: Siri Eriksen
Kristin Rypdal
er forsker ved CICERO Senter for
klimaforskning (kristin.rypdal@cicero.uio.no).
Kvoter fra skog
Fristen er også ute for å melde om man
ønsker å bruke kreditter som følge av økt
opptak i vegetasjon, eller reduserte utslipp
fra vegetasjon, for å nå forpliktelsene
(artikkel 3.4 av Kyoto-protokollen). I
første forpliktelsesperiode omfatter dette
skogskjøtsel, det vil si økt opptak av
karbon i eksisterende skogareal (Forest
Management), skjøtsel av jordbruksmark
(Cropland Management), skjøtsel av gressog
beitemark (Grazing Land Management),
samt øking av annen vegetasjon
enn skog (Revegetation). Hele 19 land,
Norge inkludert, har valgt skogskjøtsel.
Miljøverndepartementet skriver imidlertid
i sin rapport til Klimakonvensjonen at
regjeringens politikk er at Norge skal nå
sine forpliktelser uten å bruke disse kredittene.
Det er satt et tak på kreditter fra
skogskjøtsel som for de 19 landene tilsvarer
80 millioner tonn CO 2
.
Små gevinster
Valg av andre aktiviteter enn skogskjøtsel
er ikke like populært. Danmark, Portugal
og Spania har valgt skjøtsel av jordbruksmark,
Island og Japan har valgt vegetasjonsøkning,
mens bare Danmark har valgt
skjøtsel av gress- og beitemark. Er valg av
andre aktiviteter enn skogskjøtsel lite populært
fordi disse er kilder til utslipp som er
vanskelige å redusere – det vil si lite gunstige
å velge? Regelverket under Kyotoprotokollen
inneholder ikke krav om at
man skal rapportere hvorfor man velger en
aktivitet – eller lar være å velge. En grunn
til ikke å velge kan være at overvåking i
henhold til kravene vil være dyrt i forhold
til gevinstene dersom disse er små. Storbritannia
angir dette som grunn til ikke å
velge. Andre land igjen kan ha problemer
med å argumentere for at opptaket av
karbon for eksempel i skog skyldes endret
skjøtsel og ikke naturlige variasjoner.
Fornybar energi
For de fleste land vil nok gevinstene av
å velge vegetasjonsøkning og skjøtsel av
gress- og beitemark være små. EU har lansert
en målsetting om store kutt i utslippene
innen 2050, og mer bruk av fornybar
energi vil være et viktig element for å nå
dette målet. Om de globale klimagassutslippene
skal kuttes ved å bruke mer
bioenergi fra skog eller dyrking av energivekster
er det viktig at dette ikke resulterer
i økte utslipp fra jordbruksmark og skog.
Mulighetene i Kyoto-protokollen til å velge
aktiviteter ”à la carte” uten noen nærmere
begrunnelse er derfor uheldig om man vil
sikre seg at disse utslippene ikke øker.
For en oversikt over hvert lands rapportering:
•http://unfccc.int/national_reports/initial_reports_under_the_kyoto_protocol/
items/3765.php
Cicerone 1/2007 • 7