CICERONE

NORKLIMA
dynamikken i havet
og såleis lokal varmemengd.
Dette får
konsekvensar for
varmetransporten inn
i Barentshavet etter ei
transporttid på 1-2 år.
Referansar
• Comiso, J., 2002.
A rapidly declining
perennial sea ice
cover in the Arctic.
Geophysical Research
Letters 29(20) ,
1956,doi:10.1029/
2002GL015650.
• Kvingedal, B., 2005.
Sea-Ice Extent and
Variability in the
Nordic Seas, 1967-
2002. AGU Monograph
158. The
Nordic Seas: An Integrated
Perspective.
• Kvingedal, B. og
A. Sorteberg, 2005.
Atmospheric Forcing
on the Barents Sea
Winter Ice Extent.
Submitted to Journal
of Climate.
• Parkinson, C.L. og
D.J. Cavalieri, 2002.
A 21 year record of
Arctic sea-ice extents
and their regional,
seasonal and monthly
variability and trends.
Ann. Glaciol., 34,
441-446.
• Stroeve, J.C. , M.C.
Serreze, F. Fetterer,
T. Arbetter, W.
Meier, J. Maslanik
og K. Knowles, 2005.
Tracking the Arctic’s
shrinking ice cover:
Another extreme
September minimum
in 2004. Geophysical
Research Letters 32,
L04501, doi:10.1029/
2004GL021810.
Børge Kvingedal
(borge.kvingedal@
gfi.uib.no) tok
doktorgrad i sumar
ved Geofysisk institutt,
UiB og er forskar ved
Bjerknessenteret for
klimaforsking.
Nye nedskalerte
scenarier
Det er gjort nye empirisk statistisk nedskaleringer
for temperatur og nedbør
for Nord-Europa av en rekke nye klimasimuleringer
for IPCCs nye rapport (AR4).
Rasmus E. Benestad
De ferskeste resultatene fra klimamodellene som er kjørt
for den neste IPCC-rapport (AR4) i 2007 er blitt empirisk
nedskalert, både for månedstemperaturer og månedsnedbør.
Arbeidet er beskrevet i en artikkel nylig publisert i
Geophysical Research Letters (Benestad, 2005). Det viktigste
nye er at disse resultatene er basert på resultater
fra nye klimamodeller som i stor grad kjøres uten såkalt
flukskorreksjon – dvs. modeller hvor det ikke lenger
korrigeres for feil i utvekslingen av varme og fuktighet
mellom hav og atmosfære. En av årsakene til at flukskorreksjon
kan tas bort, er økt romlig oppløsning i havet,
noe som gir en mer realistisk varmetransport.
Nedskaleringen ble utført for klimasimuleringer fra 13
ulike klimamodeller. Flere av disse er blitt kjørt med ulike
utgangstilstander. Slik er 23 ulike simuleringer basert på
scenariet IPCC SRES A1b nedskalert for temperatur og
21 for nedbør. Modellresultatene for det 20. århundret
ble også nedskalert for å kunne sammenligne med
observasjoner. Ett minimumskriterium for klimascenarier
er at det man prøver å forutsi, dvs. trender, kan gjenskapes
for fortiden. Figur 1 og 2 viser nedskalerte og
tilsvarende observerte verdier, hvor grå skravering angir
nedskalering for det 20. århundret, mens blå gjengir nedskalerte
verdier basert på A1b scenariet. Det er årsverdier
som er vist, og de samme figurene er også gjengitt i Reg-
Clims siste brosjyre (regclim.met.no).
Resultatene viser at de nedskalerte temperaturene
stort sett stemmer med observasjonene – som er helt
uavhengige – både med hensyn til trend og år-til-år variasjoner.
Månedsnedbøren, derimot, blir ikke så godt gjengitt.
Men vi ser en svak oppadgående trend i nedbøren i
fremtidssenariet.
De nedskalerte verdiene fra de ulike modellene ble
vektet ut fra 9 kriterier som på ulike måter tillegger dem
en karakter etter hvor høy kvalitet disse resultatene anses
å ha. Vektede middelverdier for trender (etter Baeysisk
metode) ble så estimert for 114 steder i Nord-Europa
Figur 1. Tidsserier som viser årlig middeltemperatur for Oslo, Bergen og Tromsø. Sorte
punkter viser observerte verdier fra met.no, mens grå skravering viser nedskalerte
verdier for det 20. århundre og blå angir A1b scenariet. Mørk skravering angir 50 % og
lys skravering 90 % av spredningen fra de ulike modellene.
28 • Cicerone 5/2005