11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

KlimaProg<br />

17<br />

Tabell 1. Korrelasjoner mellom solaktivitet (solstråling ev. kosmisk stråling) og lavt skydekke<br />

fra ISCCP i tidsrommet 1983-1999. Kursiv indikerer 10 prosent signifikansnivå, mens uthevet<br />

betyr 5 prosent signifikansnivå, beregnet med Ebisuzaki (1997) sin metode.<br />

Kosmisk stråling Solstråling Kosmisk strål. og Solstråling og<br />

og IR-lave skyer og IR-lave skyer Dagtid-lave skyer Dagtid-lave skyer<br />

Rådata 0.21 -0.37 0.12 -0.33<br />

Uten årlig syklus 0.31 -0.57 0.12 -0.40<br />

Årsgjennomsnitt 0.46 -0.80 0.18 -0.61<br />

Lavfrekvent 0.40 -0.74 0.19 -0.54<br />

Høyfrekvent -0.15 0.027 -0.20 0.015<br />

nyhet i tabell 1 og figur 1 er at også<br />

variasjoner i innkommende solstråling<br />

målt ved atmosfærens yttergrense er<br />

korrelert med lavt skydekke. Interessant<br />

nok er denne korrelasjonen signifikant,<br />

mens korrelasjonen mellom lavt skydekke<br />

og kosmisk stråling ikke er det. Som<br />

det fremgår av tabell 1 gjelder dette<br />

spesielt for tidsskalaer større enn 1 år<br />

(”Lavfrekvent” og ”Årsgjennomsnitt”).<br />

Mulige mekanismer<br />

Svensmark (1998) foreslo at kosmisk<br />

stråling kunne påvirke skyer ved at<br />

den førte til dannelse av kondensa sjonskjerner.<br />

Om dette var riktig burde det være<br />

en rask responstid mellom variasjoner i<br />

kosmisk stråling og i lavt skydekke. Som<br />

tabell 1 viser, imidlertid, er det en negativ<br />

korrelasjon mellom disse to størrelsene<br />

på tidsskala 1-12 måneder.<br />

Haigh (1996) foreslo at variasjoner i<br />

solas utstråling blir forsterket i klimasys<br />

temet gjennom vekselvirkninger med<br />

ozonlaget i stratosfæren og de planetæriske<br />

bølgene i troposfæren. Dersom<br />

dette er riktig vil også de subtropiske<br />

høytrykkene bli påvirket, og dermed de<br />

store områdene med lave skyer utenfor<br />

kysten av California, Peru, Namibia og<br />

Kanariøyene (isolinjer i figur 2). Klein og<br />

Hartmann (1993) fant en sterk følsomhet<br />

av lavt skydekke i disse områdene for<br />

variasjoner i temperaturforskjellen<br />

mell om bakken og nedre troposfære<br />

(700 hPa). Skulle bakketemperaturen<br />

for eksempel øke med 0,3 grader fra<br />

minimum til maksimum i solsyklusen, vil<br />

dette tilsvare en 2 prosent-poeng reduksjon<br />

i lavt skydekke forutsatt at temperaturen<br />

i nedre troposfære ikke endres.<br />

Det er nettopp den amplituden vi ser<br />

i figur 1! Ifølge en omfattende analyse<br />

av White m. fl. (1997) viser den globale<br />

havtemperaturen et solsignal av størrelse<br />

0,1 – 0,3 grader, hvilket stemmer relativt<br />

Figur 1. Tidsvariasjon av globalt lavt skydekke (heltrukket, tykk linje), kosmisk stråling (stiplet)<br />

og solstråling (prikket).<br />

godt med dette resonnementet. Variasjonene<br />

i solstråling skjer noen måneder<br />

før endringene i lavt skydekke. For å<br />

sette den foreslåtte koplingen mellom<br />

solstråling, havtemperatur og skydekke<br />

på prøve har vi beregnet korrelasjoner<br />

mellom havtemperatur og lavt skydekke.<br />

Resul tatet er vist med gråtoner i figur<br />

2. Som vi ser er de to størrelsene i all<br />

hovedsak negativt korrelert i de aktuelle<br />

områdene.<br />

Vi har altså vist i figur 2 at når<br />

havtemperaturen øker, så avtar lavt<br />

skydekke. Vi har videre vist i figur 1<br />

at når solstrålingen øker så avtar lavt<br />

skydekke. Og, fra før vet vi (White m.<br />

fl., 1997) at når solstrålingen øker så<br />

øker havtemperaturen. Dermed er det<br />

nærliggende å foreslå følgende årsakssammenheng:<br />

Økt solstråling => Høyere<br />

havtemperatur => Mindre lavt<br />

skydekke<br />

Redusert solstråling => Lavere<br />

havtemperatur => Mer lavt skydekke<br />

Haigh (1996) sin mekanisme vil så<br />

kunne forsterke koplingen mellom<br />

solstråling og lavt skydekke i subtropene.<br />

Avsluttende kommentar<br />

Variasjonene i solas utstråling har vært<br />

målt med satellitt siden 1979, men er<br />

estimert lenger tilbake i tid, basert bl.a.<br />

på solflekkobservasjoner. Ifølge disse<br />

estimatene har ikke solas utstråling økt<br />

de siste 40-50 årene. Derfor kan ikke<br />

den foreslåtte mekanismen forklare den<br />

sterke oppvarmingen etter 1980. Men om<br />

den er riktig kan den delvis forklare noen<br />

av de observerte 11-års svingningene i<br />

klimasystemet.<br />

Referanser<br />

• Ebisuzaki, W., 1997. J. Climate, 10,<br />

2147-2153.<br />

• Haigh, J. D., 1996. Science, 272,<br />

981-984.<br />

• Klein, S., og Hartmann, D. L., 1993. J.<br />

Climate, 6, 1587-1606.<br />

• Kristjánsson, J. E., m. fl., 2002. Artikkel<br />

under trykking i Geophys. Res. Lett.<br />

• Marsh, N., og Svensmark, H., 2000.<br />

Phys. Rev. Lett., 85, 5004-5007.<br />

• Svensmark, H., og Friis-Christensen,<br />

E., 1997. J. Atmos. Solar-Terr. Phys., 59,<br />

1225-1232.<br />

• Svensmark, H., 1998. Phys. Rev. Lett.,<br />

81, 5027-5030.<br />

• White, W. B., m. fl., 1997. J. Geophys.<br />

Res., 102, 3255-3266.<br />

Forts. neste side<br />

Cicerone nr. 4/2002

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!