CICERONE

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Havnivåstigning
truer Cuba
Salt i drikkevannet. Tørke. Destruktive stormer. De fremtidige
utfordringene er mange for Cuba. Øysamfunnet trues av
havstigning som følge av klimaendringer.
Karen O’Brien og Linda Sygna
”På Cuba er klimaendringer et miljøproblem
som man i fremtiden hverken bør
overdrive betydningen av eller overse”.
Dette er en av konklusjonene fra debatten
på den tredje og siste konferansen i ”National
Workshop on Climate Change
Impact and Adaptations”, som ble holdt i
Havanna i slutten av november i 1999.
Den nøkterne konklusjonen til tross: Cuba
har den siste tiden intensivert
klimasatsningen, og president Fidel Castro
refererer stadig til klimaendringene som en
av de mest alvorlige truslene mot menneskeheten.
Nylig ble studien om klimaeffekter og
tilpasning på Cuba avsluttet. Dette er den
femte rapporten i en rekke av landstudier
initiert og finansiert av FN’s miljøprogram
(UNEP). CICERO har her vært teknisk
koordinator, og bl. a. supplert de ulike
prosjektene med ekspertise og annen assistanse.
Gjennom aktiv deltagelse i arbeid
med klimastudier for flere utviklingsland
og land med overgangsøkonomier har
CICERO kunnet analysere klimaendringer
i ulike perspektiver.
Effektene av klimaendringer i Norge
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
○
Prosjektet ”UNEP Country Studies on
Climate Change Impacts and Adaptation
Assessment” har hjulpet fem land til å analysere
effektene av klimaendringer i forskjellige
sektorer, og til å utforske muligheten
for tilpasning. Erfaringen fra disse
landsstudiene kan også være verdifull for
utviklede land som Norge. Som et rikt
land på nordlige breddegrader blir det ofte
antatt at en global oppvarming vil være
gunstig for Norge. Muligheten for en mildere
vinter og en varmere sommer underbygger
misforståelsen om at klimaendringen
vil være uproblematisk for
Norge, dersom da ikke de varme havstrømmene
i Nord Atlanteren endres. Det
er viktig å få frem at noen regioner og
noen sektorer innad i Norge vil være mer
sårbare overfor klimatiske endringer enn
andre. Siden denne sårbarheten blir sterkt
påvirket av de lokale, regionale og nasjonale
sosio-økonomiske forholdene er det
viktig å studere effektene av klimaendringer
både for dagens situasjon og mulige
fremtidige endringer i de sosio-økonomiske
forholdene.
FNs landstudier viser at det å se effektene
av klimaendringer i et integrert perspektiv
er verdt innsatsen. En integrert studie
inkluderer analyse av forskjellige sektorer
og hvilke koblinger det er mellom effektene.
Det å utforske effektene innenfor
sosio-økonomiske trender gjør det klart at
klimasårbarhet er et dynamisk fenomen og
at det ikke er tilstrekkelig å fokusere utelukkende
på biofysiske aspekter.
Hyppig tørke
For å kunne utvikle scenarier for fremtidige
klimaendringer på Cuba har en benyttet
globale klimamodeller. De siste 50
årene har temperaturen i snitt økt med 0.5
°C. Klimamodeller anslår at temperaturøkningen
på Cuba vil være mellom 1,6 °C
og 2,5°C innen 2100. Nedbørsmengden
har økt om vinteren. Dette skyldes muligens
økt hyppighet og styrke på El Niñohendelser.
Det er større usikkerhet forbundet
med estimatene for nedbør da noen
studier indikerer økte nedbørsmengder, og
andre reduserte nedbørsmengder. Det er
likevel slik at temperaturøkningen vil være
omfattende nok til å skape mangel på
vann og hyppige tilfeller av tørke. Modellene
har også estimert havnivåstigningen
på Cuba ved ulike utslippsscenarier. Den
er forventet å være mellom 20 og 90 cm
innen 2100.
Effekter av klimaendringer
I landstudien har en sett på effekter og tilpasning
i seks sektorer: Vannressurser,
kyststrøk, jordbruk og skogbruk, bosetning,
helse og biodiversitet.
• Vannressursene: Når det gjelder denne
sektoren forsøkte en å analysere hvordan
vannføringen ville endre seg over tid ved
ulike scenarier for klimaendring. Videre så
en på hvorvidt vannkvaliteten ville bli påvirket
av disse klimatiske endringene. Det
at saltvann trenger inn til grunnvannet ble
identifisert som en av de viktigste effektene
av klimaendringer på Cuba. Det meste av
aquiferene (vannførende lag i berggrunnen)
på Cuba er eksponert for åpen sjø og
er derfor svært sårbart overfor havnivåstigning.
• Kyststrøk og fiskerinæringen: Fiskeriressursene
og andre marine ressurser representerer
svært viktige næringer for
Cuba. Elvemunninger langs kysten, korallrev
og det åpne havområdet i Karibien er
habitat for mange fiskearter. Disse
fiskeressursene bidrar både til Cubas
biodiversitet og økonomi. Ekspertene i studien
analyserte effektene av stigende havnivå
og økte temperaturer på de marine
biotopene og strendene. En fant at den
mest alvorlige effekten trolig ville være
endringer i syklusen for reproduksjon og i
forekomsten av sykdommer. Bleking av
koraller, som følger av økt temperatur, vil
Cicerone 2/2000 • 3