11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NORKLIMA<br />

Nye vinddata forbetrar<br />

havmodellar<br />

Vinddata frå atmosfæremodell med god oppløysing er viktig<br />

for simulering av detaljar i havsirkulasjonen. Dette viser<br />

studiar frå Storfjorden på Svalbard.<br />

Anne Dagrun Sandvik, Ragnheid<br />

Skogseth og Solfrid Sætre Hjøllo,<br />

ProClim<br />

På ein typisk dag blir det samla inn<br />

meteorologiske observasjonar frå omlag<br />

5000 bakkestasjonar, 600-1000 vertikale<br />

sonderingar, samt ei rekke målingar frå<br />

skip, bøyer, fly, radar og satellitt. Observasjonane<br />

blir nytta av operasjonelle<br />

varslingssentra til å produsere analysar<br />

av tilstanden til atmosfæren, data som<br />

vidare blir nytta som startfelt til atmosfæremodellane<br />

som produserer daglege vervarsel.<br />

I ettertid blir dei analyserte felta<br />

oppdatert/reanalysert (sjå faktaboks) og<br />

lagra i databasar.<br />

Dei analyserte og reanalyserte dataene<br />

har forholdsvis grov romleg oppløysing, og<br />

har såleis noko begrensa verdi for studie<br />

av fenomen på liten skala. Dette vil i stor<br />

grad gjelde atmosfære- og havsirkulasjon<br />

nær kystar og i fjordar. Atmosfærefelt<br />

med høgare romleg oppløysing kan<br />

produserast med varslingsmodellar på eit<br />

avgrensa geografisk område. Dersom ein<br />

nyttar reanalyserte felt som både startfelt<br />

og randfelt til dømes kvar 6. time, kan<br />

ein betrakte dette som dynamisk nedskalering<br />

av atmosfæren. Ein mykje nytta<br />

modell til vervarsling og nedskalering er<br />

den finskala atmosfæremodellen MM5,<br />

(http://www.mmm.ucar.udu/mm5/mm5-<br />

home.html). I forskningsprosjektet Polar<br />

Ocean Climate Processes (ProClim,<br />

www.gfi.uib.no/ProClim), koordinert av<br />

Bjerknessenteret i Bergen, vert vindfelt frå<br />

denne modellen mellom anna nytta for å<br />

studere vinddreven sirkulasjon i ein fjord<br />

på Svalbard.<br />

Vindfeltet i Storfjorden på Svalbard<br />

Storfjorden ligg mellom Spitsbergen, Edgeøya<br />

og Barentsøya på øygruppa Svalbard<br />

(figur 1). Fjorden er omkransa av forholdsvis<br />

kompleks topografi og mange stader<br />

er fjellsidene svært bratte. Newtontoppen<br />

er høgste punktet med 1717 moh. I store<br />

delar av året har atmosfæren høg statisk<br />

stabilitet, noko som betyr stor effekt av<br />

fjella på luftstraumane.<br />

Data for vinden sitt drag på havet<br />

(vindstress) henta frå reanalysar frå NCEP<br />

og midla for oktober månad 1998 er vist<br />

i figur 2a. Ein ser at feltet er tilnærma<br />

homogent i heile fjorden. Tilsvarande felt<br />

frå ein MM5-simulering med 4 km avstand<br />

mellom horisontale gitterpunkt (figur<br />

ATMOSFÆREFELT<br />

Analysar av atmosfærens tilstand ved eit tidspunkt byggjer<br />

på ulike observasjonar og informasjon som ligg i korte<br />

prognosar (gjerne 6 timar) med numerisk modell fram<br />

til tidspunktet. Prosessen blir kalla dataassimilasjon, og<br />

her inngår statistiske metodar for å minimalisere avvik<br />

mellom observasjonar og modellresultat. Over datarike<br />

område vil observasjonane dominere det analyserte feltet,<br />

medan resultata frå prognosen er viktige i område med lite<br />

observasjonar. Over tid endrar observasjonsgrunnlaget seg og<br />

assimilasjonsmetodane blir betre. I tillegg til daglege analysar<br />

2b) syner tydeleg korleis luftstraumen er<br />

påverka av fjella på Svalbard med topografisk<br />

forsterking, jettar (strålar med sterk<br />

vind) og leområde. Av standardavviket i<br />

figur 2d ser vi òg dei store variasjonane i<br />

finskalamodellen, variasjonar ein ikkje ser<br />

teikn til i NCEP dataene (figur 2c), som<br />

ikkje løyser opp fjella.<br />

Verknad av vind på fjordsirkulasjon<br />

I Arktis finn vi fleire polynyaområde, isfrie<br />

område i eit elles isdekt hav. Her skjer der<br />

ei stor varmeutveksling mellom hav og<br />

atmosfære. Er sjøvatnet på frysepunktet,<br />

vil is frysa kontinuerleg. Slik blir de danna<br />

tungt og saltrikt vatn. Dette er med på å<br />

oppretthalda lagdelinga i Polhavet, som<br />

for værvarsling har nokre få meteorologiske sentra produsert<br />

lange seriar med reanalysar, dvs analysar kvar 6. time over<br />

fleire tiår utført med ein oppdatert assimilasjonsmetode.<br />

Mest nytta er reanalysar frå NCEP/NCAR, som går frå 1948<br />

og fram til i dag. Horisontal avstand mellom gitterpunkta<br />

er her ca. 250 km, og dataene finst i 28 vertikale lag.<br />

ERA40 reanalyser fra ECMWF går frå 1957 og fram til i dag.<br />

Horisontal avstand mellom gitterpunkta er her omlag 125<br />

km, og dataene er lagra i 60 vertikale lag frå bakken og opp<br />

til 65 km.<br />

Cicerone 6/2004 • 31

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!