CICERONE

– Et annet mønster i Arktis
enn på resten av kloden
– Utgangspunktet for ACIA var at vi la merke til endringer
i Arktis som ikke så ut til å passe inn i det mer langsomme
mønsteret vi kunne se på resten av kloden, sier Robert Corell
som har ledet den fireårige utredningen om klimaet i Arktis.
Jorunn Gran
ACIA-utredningen har helt klare mål:
Forskerne som er engasjert i utredningen
skal evaluere og sammenstille kunnskap
om klimavariasjon, klimaendringer og
økt UV-stråling og om konsekvensene
av dette. I tillegg er det satt som mål at
ACIA-arbeidet skal konkludere med nyttig
og pålitelig informasjon til myndighetene,
organisasjoner og befolkningen i Arktis.
Forskningen skal danne grunnlag for
støtte i beslutningsprosessene og til FNs
klimapanel (IPCC) sitt videre arbeid med
klimaendringsproblematikken.
Bekymringsmeldinger fra urfolk
Robert Corell er leder i styringsgruppen i
ACIA-utredningen. Corell sitter der som
representant for den internasjonale forskningskomiteen
for Arktis (IASC).
ACIA-utredningen blir av mange betegnet
som unik fordi forskningen innenfor
denne prosessen i så stor grad har lagt vekt
på urfolks observasjoner og kunnskaper.
– Urfolk i Arktis begynte å melde om at
noe helt uvanlig foregikk på hjemstedene
deres. De bemerket for eksempel at de
ikke lenger kunne forutsi været på samme
måte som tidligere, sier ACIA-leder Robert
Corell.
Klimaendringer akkurat nå
Corell påpeker den viktige forskjellen
mellom klimaendringer i Arktis og i resten
av verden.
Jorunn Gran
er informasjonskonsulent ved CICERO Senter for
klimaforskning (jorunn.gran@cicero.uio.no).
– Det som er forskjellig i Arktis i forhold til
på resten av kloden, er at klimaendringer
faktisk skjer akkurat nå, og de skjer i
en størrelsesorden som vi ikke har sett
i menneskets tid. Endringene skjer to til
tre ganger raskere enn i resten av verden,
og vi snakker om en temperaturøkning på
mellom fire og ti °C over det neste århundret.
Dette er enorme temperaturøkninger,
sier Corell.
Havet stiger
I forbindelse med publiseringen av
hovedfunnene fra ACIA-utredningen har
Robert Corell påpekt at Grønlandsisen
kan komme til å spille en større rolle
enn tidligere antatt i forhold til klodens
havnivå. Modellberegninger tilsier at
havnivået vil stige med mellom 10 og 90
centimeter innen 2100. Smeltevann fra
Grønlandsisen er tidligere beregnet til
bare å bidra med om lag fire millimeter av
det stigende havnivået. Nå sier imidlertid
Corell at smeltevann fra Grønlandsisen
alene kan bidra med 10 centimeter økning
i havnivået det neste århundret. I tillegg vil
smelting av arktiske isbreer bidra.
– Grønlandsisen inneholder nok vann til å
øke havnivået med sju meter. Det betyr at
havet ifølge disse forespeilingene kan stige
én meter hvert 50. til 100. år. Én meter er
også et enormt stort tall. Bangladesh vil
miste 40 prosent av landmassen sin. Stillehavsøyer
som Tuvalu vil bli satt under
vann, og mye av Florida og sørlige Miami
vil bli oversvømt med én meter stigning.
Da kan vi forestille oss hva sju meter over
de neste århundrene kan bety, sier Corell.
Isen smelter
Betydelig mindre områder med islagt hav
i Arktis er blant hovedfunnene i ACIAutredningen.
Forskerne konkluderer med
at sommerisen har krympet med 15-20
ACIA-leder Robert Corell.
Foto: Svein D. Mathiesen
prosent de siste 30 årene. Dette er en
utvikling som kommer til å akselerere,
og smelting av havisen vil ha store konsekvenser
for mennesker som er vant
til å ferdes på isen og for dyr som lever
store deler av livet ved eller på isen. For
folk bosatt i arktiske kyststrøk vil redusert
mengde havis også ha mer indirekte konsekvenser.
– Hele Arktis blir varmere, og som en konsekvens
er ikke isen som pleide å beskytte
kysten fra sterke stormer der lenger. Noe
sånt som flere enn 180 landsbyer med
urfolk må flyttes bare i Alaska i løpet av
de neste 10-20 årene – og det er bare fordi
isen som pleide å være der og beskytte
kysten, ikke er der lenger, påpeker Robert
Corell.
Cicerone 6/2004 • 9