CICERONE

nybar energi, og dels at den nye
teknologien er mer effektiv enn
den gamle. Og siden anleggene
plasseres der strømmen skal
brukes, kan varmetapet fanges
opp og utnyttes. Det kan gi en
total termisk nyttevirkning på
80-90%. Til sammenligning er
30% det vanlige i dagens sentraliserte
kraftforsyning. Det
erkjennes imidlertid at mikrokraften
fortsatt er forholdsvis
dyr sammenlignet med konvensjonelle
generatorer, men prisen
vil trolig falle raskt etter
hvert som den nye teknologien
modnes og masseproduksjon
kan redusere kostnadene ytterligere.
Økt sysselsetting
Produksjon av alternativ energi
kan, i følge Worldwatch, også
skape sårt tiltrengte arbeidsplasser
i en verden der strukturell
arbeidsledighet dominerer.
Produsentene av fossil brensel
har i lang tid redusert sin arbeidsstyrke.
Økt satsing på alternativ
energi, som for eksempel
vindkraft, kan derimot generere
en mengde nye arbeidsplasser.
EU har som en grov
tommelfinger regel at én
megawatt installert vindkraftproduksjonskapasitet
skaper
15-19 arbeidsplasser under
de nåværende europeiske
markedsforholdene og kanskje
det dobbelte i land med høyere
arbeidskraftintensitet. Ettersom
det her er snakk om produksjon,
salg, installasjon, drift og
vedlikehold, vil det favne både
permanente og midlertidige arbeidsplasser.
Grønne skatter
Worldwatch snakker også
varmt om grønne skatter og om
muligheten for økt sysselsetting
ved reduksjoner av andre skatter
og av arbeidsgiveravgiften.
En økologisk basert skattereform
blir betraktet som nøkkelen
til både å ta hånd om utfordringen
med å skape tilstrekkelig
antall arbeidsplasser og å
beskytte miljøet. Litt avhengig
av hvordan de virker og omfanget
av dem, virker
økoavgifter lovende med flere
fordeler. En økologisk skattereform
kan bidra til å overføre de
økonomiske prioriteringene fra
økt arbeidskraftproduktivitet til
å øke energi- og materialproduktiviteten,
og er således
en viktig komponent i enhver
politikk som tar sikte på å sikre
seg mot nedleggelser av arbeidsplasser
og alvorlige miljøskader.
Viktig bidrag
Jordens Tilstand 2000 tar opp
en rekke miljøproblemer, med
forslag til hvordan de best kan
løses. Rapportene fra Worldwatch
Institute er fremdeles
viktige bidrag for å synliggjøre
miljøproblemer og plassere
dem på den politiske agenda.
En viss kritikk kan imidlertid
rettes mot mangelen på et etablert
vitenskapelig fundament
for en rekke av påstandene
som legges fram i boken. Det
viktigste poenget i denne utgaven
er imidlertid at tiden nå er
inne for et paradigmeskifte, der
sol- og hydrogenbaserte
økonomier erstatter en, i dobbelt
forstand, fossil energiøkonomi.
Det erkjennes at et
slikt skifte ikke vil foregå uten
problemer og må skje over tid.
På sikt vil et skifte imidlertid
være fordelaktig for økonomi
og sysselsetting, et faktum som
bør falle i god jord hos økonomer
og politikere.
Kilde:
Brown, Lester R. (red.) (2000),
Jordens Tilstand 2000, Aschehoug,
Oslo.
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
GASSKRAFT
I EIT DRIVHUS
Asbjørn Torvanger
Det er ikkje så rart om debatten
om gasskraft verkar
forvirrande. Den er ei blanding
av klimapolitikk, energipolitikk
og industripolitikk der
premissane er uklåre. Før ein
seier ja eller nei til å byggje
gasskraftverk, bør ein klare
opp i tre viktige spørsmål: Kva
rammevilkår bør styresmaktene
stille potensielle
investorar overfor for å sikre ei
god samfunnsøkonomisk løysing?
Er det lønsamt for private
investorar å byggje ut
gasskraft på kort sikt? Og kva
er effekten av gasskraft på
utsleppa av klimagassen karbondioksid?
Kva slags klimapolitikk?
Naturkraft (som er eigd av Statoil,
Norsk Hydro og Statkraft)
vart etablert i 1994 og la etter
kvart fram planar om å byggje
Det er neppe lønsamt å investere i gasskraft i dag. Kraftprisane er
forventa å vere lave i fleire år framover. Det er dessutan uklårt kva
rammevilkår kraftverka vil få før norsk klimapolitikk er på plass.
ut tre gasskraftverk på Vestlandet.
I 1999 søkte Industrikraft
Midt-Norge (som er eigd av
Elkem, Norske Skog, Statoil,
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
og Trondheim Energiverk)
om konsesjon for eit
gassbasert kraftvarmeverk i
Nord-Trøndelag. I utsleppsløyvet
til Naturkraft pålegg Statens
Forurensingstilsyn (SFT)
selskapet å redusere utsleppa
av karbondioksid med 90%.
Dette medfører at dei må ta i
bruk ny forureiningsfri
gasskraftteknologi når den blir
tilgjengeleg og konkurransedyktig
i pris, eller kjøpe kvotar
som svarar til 90% av utsleppa
etter at eit norsk og/eller internasjonalt
kvotesystem er oppretta
som eit ledd i gjennomføringa
av Kyotoprotokollen.
Arbeidarpartiet og Høgre
ynskjer å endre konsesjonsvilkåra
SFT har pålagt utbyggjarane,
slik at dei kan byggje ut
gasskraftverk med tradisjonell
teknologi dersom dei finn det
lønsamt. Utbyggjarane skal få
sleppe ut karbondioksid gratis
fram til eit kvotesystem blir
innført, på linje med rammevilkåra
for kraftprodusentar i
andre land som ikkje er blitt
pålagt ein kvoteplikt. Etter at
eit kvotesystem er innført,
venteleg i samband med gjennomføringa
av Kyotoprotokollen
frå 2008, må dei kjøpe
kvotar som svarar til 90% av
utsleppa av karbondioksid.
Det er uklårt kva klimapolitikk
Noreg vil føre og kva slag
rammevilkår gasskraftverka vil
få dersom Kyoto-protokollen
ikkje trer i kraft.
Rammevilkår avgjerande
Eit utgangspunkt for ein debatt
om gasskraft er at Noreg har
store ressursar av gass på kontinentalsokkelen
som vi
ynskjer å utvinne. Denne gassen
kan eksporterast til andre
land, brukast innanlands til
gasskraft, vere råvare for kje-
Cicerone 1/2000 • 5