11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Usikkerheten knyttet til<br />

framtidige klimagassutslipp<br />

og klimasystemets respons på<br />

dette gjør det også vanskelig å<br />

definere et langsiktig klimamål.<br />

Årsakskjeden som ligger bak<br />

klimaendringene er velkjent;<br />

økonomisk utvikling fører<br />

gjerne til økte utslipp, som<br />

igjen fører til økte konsentrasjoner<br />

av klimagasser i atmosfæren.<br />

Dette påvirker strålingsbalansen,<br />

noe som igjen fører<br />

til global temperaturøkning og<br />

havnivåstigning. Det er imidlertid<br />

vitenskapelig usikkerhet<br />

knyttet til alle disse leddene, og<br />

disse usikkerhetene øker langs<br />

årsakskjeden; vi har sikrere<br />

kunnskap om utslippene av<br />

klimagasser enn om den resulterende<br />

temperaturøkningen. Et<br />

annet problem er også at gjennomsnittlig<br />

temperaturøkning i<br />

seg selv ikke nødvendigvis er en<br />

god indikator på hvor skadelige<br />

klimaendringene er. Tempoet<br />

i endringene vil bety mye, og<br />

endringer i ekstermvær kan<br />

være vel så viktig som økningen<br />

i global middeltemperatur.<br />

Her er imidlertid sammenhengene<br />

svært usikre.<br />

Det ligger en viktig avveining<br />

mellom vitenskapelig usikkerhet<br />

og politisk relevans i valget<br />

av type klimamål. De virkningene<br />

som er mest interessante<br />

politisk, slik som temperaturøkning<br />

og havnivåstigning, er<br />

det vanskeligere å si noe sikkert<br />

om sammenlignet med for<br />

eksempel framtidige konsentrasjoner<br />

av CO 2<br />

i atmosfæren.<br />

Vitenskapen kan med større<br />

sikkerhet fortelle oss hvordan<br />

vi kan oppnå et mål om<br />

å begrense den atmosfæriske<br />

konsentrasjonen av CO 2<br />

til 500<br />

ppm (deler per million), enn<br />

den kan fortelle oss hvordan vi<br />

unngår en havnivåstigning på 1<br />

meter. Samtidig betyr en konsentrasjon<br />

på 500 ppm svært<br />

lite for innbyggerne på en stillehavsøy<br />

hvis det innebærer at<br />

de blir skylt bort av et stigende<br />

havnivå.<br />

Studier av temperaturmål<br />

Det er litt overraskende at de<br />

tre nevnte studiene foreslår<br />

såpass like klimamål som de<br />

gjør. Det kan gi inntrykk av<br />

at vi burde ha tiltro til et mål<br />

om en temperaturstigning på<br />

maksimalt 2-2,5 ºC. En nøyere<br />

gjennomgang av studiene viser<br />

imidlertid flere store svakheter<br />

i deres metoder.<br />

Det tyske klimarådet undersøkte<br />

temperaturvariasjoner<br />

siden siste istid (for om lag ti<br />

tusen år siden). De fant at den<br />

globale middeltemperaturen<br />

har variert mellom 9,9 ºC og<br />

16,6 ºC i denne perioden.<br />

Dagens globale middeltempertur<br />

på 15,3 ºC er dermed i<br />

øvre ende av dette intervallet.<br />

Klimarådet argumenterer for at<br />

det å bevege seg betydelig utenfor<br />

dette intervallet ville kunne<br />

forårsake dramatiske endringer<br />

i dagens økosystemer. De inntar<br />

derfor en føre-var holdning, og<br />

foreslår at vi burde begrense<br />

temperaturøkningen til 2 ºC i<br />

2100 dersom vi skal beskytte<br />

dagens økosystemer. Men det<br />

kan argumenteres for at denne<br />

tilbakeskuende metoden er<br />

basert på en feilaktig argumentasjon.<br />

Å påstå at framtidas<br />

klima skal være begrenset av<br />

fortida er å trekke føre-var<br />

prinsippet svært langt. Økosystemene<br />

og våre samfunn er<br />

robuste og kan i noen grad tilpasse<br />

seg endringer i sitt miljø.<br />

Målet med klimakonvensjonen<br />

er å unngå farlige menneskeskapte<br />

klimaendinger, ikke å<br />

unngå alle endringer.<br />

Studiet av O’Neill og<br />

Oppenheimer er mer i tråd<br />

med klimakonvensjonens<br />

formål. De velger noen viktige<br />

virkninger av klimaendringer<br />

som indikatorer på hva som<br />

er en farlig oppvarming. Mer<br />

konkret velger de å ta hensyn<br />

til smelting av den Vest-Antarktiske<br />

isbreen, ødeleggelse<br />

av korallrev, og stans i den<br />

globale termohaline sirkulasjonen<br />

(havstrømninger drevet<br />

av forskjeller i temperatur og<br />

saltinnhold). Basert på kunnskap<br />

fra andre studier kan de<br />

sette følgende klimamål for år<br />

2100: En temperaturøkning på<br />

maksimalt 1,5 ºC vil forhindre<br />

store ødeleggelser av korallrev,<br />

en økning på 2,5 ºC er<br />

tilstrekkelig til å unngå at isen<br />

i Vest-Antarktis smelter, og en<br />

temperaturøkning på under 3,5<br />

ºC vil sikre at den termohaline<br />

sirkulasjonen ikke stanser. De<br />

konkluderer med at det ikke vil<br />

være mulig å beskytte korallrevene<br />

– gitt de klimaendringene<br />

som allerede er på vei.<br />

O’Neill og Oppenheimer foreslår<br />

derfor et mål om en temperaturøkning<br />

på maksimalt<br />

2,5 ºC. Et slikt mål vil beskytte<br />

både isen i Vest-Antarktis og<br />

den globale termohaline sirkulasjonen.<br />

De ser imidlertid bare<br />

på noen få av mange mulige<br />

virkninger av klimaendringer.<br />

De tre som ble valgt er kanskje<br />

ikke de viktigste for de<br />

menneskene som blir berørt av<br />

klimaendinger. Økt forekomst<br />

av ekstrem tørke eller flom er<br />

kanskje viktigere. Andre økosystemer<br />

enn korallrev spiller<br />

også en større rolle for menneskers<br />

velferd. Dersom andre<br />

virkninger også ble vurdert,<br />

ville de trolig foreslå et annet<br />

klimamål for år 2100.<br />

Nordhaus og Boyer bruker<br />

en integrert klima- og økonomimodell<br />

som er basert på en<br />

mer overordnet tilnærming til<br />

klimaendringer. ”Skader” på<br />

økonomien blir modellert som<br />

et spektrum av mulige effekter,<br />

inkludert havnivåstigning,<br />

“Det er avgjørende å ha et langsiktig klimamål for å sikre at<br />

mer kortsiktige klimaavtaler er miljømessig effektive”.<br />

sykdom og død, og avlingsskader.<br />

Hvis vi reduserer utslippene<br />

av klimagasser, oppnår<br />

vi en gevinst (nytte) i den<br />

forstand at vi unngår skader<br />

som ellers ville ha funnet sted.<br />

Ved å balansere denne gevinsten<br />

mot kostnadene knyttet<br />

til å redusere utslipp finner<br />

modellen et optimalt klimamål.<br />

Argumentasjonen til Nordhaus<br />

og Boyer er at mens vi burde<br />

gjennomføre utslippsreduksjoner,<br />

burde vi ikke gjennomføre<br />

dyre reduksjoner som har<br />

liten positiv virkning. Beregningene<br />

viser at hvis denne<br />

balanseringen av kostnad og<br />

nytte blir gjennomført fram til<br />

år 2100, blir temperaturøkningen<br />

2,5 ºC. Nordhaus og<br />

Boyers metode er avhengig av<br />

at en verdsetter alle effekter<br />

av klimaendringer i kroner og<br />

øre. Det vil si at virkninger som<br />

havnivåstining og sykdom blir<br />

målt i pengeverdier. Mens dette<br />

gjør det enkelt å sammenligne<br />

nytten med kostnadene knyttet<br />

til utslippsreduksjoner, argumenterer<br />

kritikere for at det er<br />

uetisk å sette en pengeverdi på<br />

miljøet og menneskelig helse.<br />

De er ganske enkelt for verdifulle.<br />

Derfor blir konklusjonene<br />

til Nordhaus og Boyer møtt<br />

med skepsis fra enkelte hold.<br />

Framtidige klimaavtaler<br />

Det er usikkert hvilken rolle<br />

langsiktige klimamål vil spille i<br />

framtidige klimaavtaler. Det er<br />

likevel avgjørende å ha et slikt<br />

langsiktig klimamål for å sikre<br />

at mer kortsiktige klimaavtaler<br />

er miljømessig effektive. EU<br />

vedtok i 1996 forslaget fra<br />

det tyske klimarådet om en<br />

temperaturstigning på maksimalt<br />

2 ºC i år 2100. Hittil har<br />

ingen andre land vedtatt lignende<br />

mål.<br />

Fra et vitenskapelig synspunkt<br />

vil vi, etter hvert som<br />

vi lærer mer om årsaker og<br />

virkninger i klimasystemet,<br />

bli bedre i stand til å beregne<br />

klimaendringer på lang sikt.<br />

Dette vil gjøre at vi med større<br />

sikkerhet vil kunne sette<br />

egnede mål for å begrense de<br />

mest skadelige virkningene<br />

av klimaendringer. Slike mål<br />

vil likevel måtte basere seg på<br />

etiske vurderinger som det kan<br />

være vanskeligere å bli enige<br />

om.<br />

Det er derfor mest trolig<br />

at framtidige klimaavtaler<br />

vil inneholde en eller annen<br />

kompromissløsning. Kanskje<br />

vil det være mulig å bli enige<br />

om et ”mykt” mål – basert på<br />

global konsensus, men med en<br />

erkjennelse av at et slikt mål<br />

må endres etter hvert som vår<br />

kunnskap øker.<br />

Kilder<br />

• IPCC, 2001, Climate Change<br />

2001: The Scientific Basis. Contribution<br />

of Working Group I to<br />

the Third Assessment Report,<br />

Cambridge University Press,<br />

Cambridge.<br />

• O’Neill, B.C. and M. Oppenheimer,<br />

2002, Dangerous climate<br />

impacts and the Kyoto<br />

Protocol, Science, 296 (5575):<br />

1971-1972.<br />

• Nordhaus, W.D. and J. Boyer,<br />

2000, Warming the world: economic<br />

models of global warming,<br />

The MIT Press, Cambridge,<br />

Mass.<br />

• German Advisory Council on<br />

Global Change (WBGU), 1995,<br />

Scenarios for the derivation of<br />

global CO 2<br />

reduction targets<br />

and implementation Strategies,<br />

Bremerhaven, Germany.<br />

Cicerone 2/2004 • 13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!