11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

de gir størst avkastning. Transparens<br />

i statens finanser, som<br />

innebærer at man faktisk kan<br />

se hvordan pengene brukes, må<br />

også betraktes som en forutsetning<br />

for at internasjonal kvotehandel<br />

skal gi økonomisk optimale<br />

resultater. Ingen av disse<br />

forutsetningene er oppfylt i<br />

Russland idag, og det virker<br />

svært optimistisk å anta at bildet<br />

vil endres drastisk i den<br />

nærmeste fremtid.<br />

Felles gjennomføring mer<br />

oversiktlig<br />

Disse svakhetene i det<br />

institusjonelle mønster og det<br />

økonomiske systemet i Russland<br />

peker imidlertid i retning<br />

av felles gjennomføring som på<br />

mange måter en foretrukken<br />

mekanisme. Felles gjennomføring<br />

er tilsynelatende mer tungvint<br />

enn kvotehandel,<br />

men det er<br />

en mer oversiktlig<br />

mekanisme. De<br />

økonomiske overføringene<br />

blir<br />

knyttet helt klart<br />

til utslippsreduserende<br />

tiltak, tiltak<br />

som i nesten alle<br />

tilfeller vil ha effektivisering og<br />

modernisering som bi-effekt.<br />

For de fleste russiske aktører er<br />

det nok disse positive sekundær-effektene<br />

som er viktigst.<br />

Selv om kvotehandel teoretisk<br />

kan gi samme resultat som felles<br />

gjennomføring, er det en<br />

klar tendens til at aktører som<br />

ser seg selv som direkte deltagere<br />

i utslippsreduserende tiltak<br />

foretrekker felles gjennomføring,<br />

mens myndighetsorganer<br />

som har et overordnet<br />

ansvar for økonomisk politikk<br />

finner kvotehandel mest tiltrekkende.<br />

På denne bakgrunn<br />

tror vi at man fra russisk side<br />

vil velge en kombinasjon av felles<br />

gjennomføring og kvotehandel.<br />

Klimatiltak kan bli styringsmiddel<br />

Det neste spørsmål blir da<br />

hvilke aktører som vil bli direkte<br />

involvert i gjennomføringen<br />

av mekanismene. Dels vil<br />

svaret være betinget av den<br />

mer detaljerte utformingen av<br />

reglene internasjonalt, slik som<br />

krav til spesifikasjon av prosjekter<br />

såvel som anvarsregler.<br />

Men også ulike aktørerers forutsetninger<br />

internt i Russland<br />

vil spille en stor rolle. I havet<br />

av mulige utslippsreduserende<br />

tiltak som finnes i Russland er<br />

det mange som vil ha problemer<br />

med å omgjøres til troverdige<br />

prosjekter i forhold til felles<br />

gjennomføring såvel som<br />

kvotehandel.<br />

Gitt Russlands posisjon som<br />

en potensiell netto-mottager av<br />

økonomiske overføringer ved<br />

gjennomføring av Kyoto-mekanismene,<br />

skiller det interne<br />

spillet seg fra andre Annex I-<br />

lands interne prosess. I Russland<br />

dreier det seg i alt overveiende<br />

grad om fordeling av gevinster,<br />

og positive bi-effekter<br />

av mekanismene. I utgangspunktet<br />

er det grunn til å anta<br />

at svært mange aktører vil<br />

melde sin interesse for å delta i<br />

felles gjennomføringsprosjekter,<br />

såvel som kvotehandel<br />

basert på utslippsreduksjoner.<br />

« Mange økonomer som er opptatt av<br />

effektivisering av den russiske økonomien<br />

frykter at lettjente ’hot air’ inntekter vil bli<br />

skuslet bort på samme måte som de store<br />

oljeinntektene i sin tid ble»<br />

Man kan se for seg en slags intern<br />

konkurranse hvor myndighetene<br />

vil måtte foreta en utvalg<br />

for at ikke det totale ’markedet’<br />

for felles gjennomføringsprosjekter<br />

skal bli skadelidende.<br />

I denne prosessen vil<br />

noen aktører ha spesielle fortrinn:<br />

Informasjon om mulighetene,<br />

kapasitet til å håndtere<br />

store internasjonale prosjekter<br />

med utenlandske investorer,<br />

nært forhold til myndighetene.<br />

Gitt manglene ved det økonomiske<br />

systemet som ble nevnt<br />

ovenfor vil det bli umulig å etablere<br />

objektive kriterier for<br />

godkjennelse av prosjekter. Det<br />

virker rimelig å anta at godkjennelse<br />

av prosjekter vil<br />

inngå i et komplekst forhandlingsspill<br />

mellom føderale<br />

myndigheter, industrielle aktører<br />

og regioner. Fra før er<br />

skatteunntak og eksporttillatelser<br />

viktige brikker i dette<br />

spillet. Klimaprosjekter kan bli<br />

en ny brikke og dermed et<br />

styringsmiddel.<br />

Interessekonflikt<br />

Gitt Russlands spesielle situasjon<br />

kan kontroll over utslipp<br />

også betraktes som en viktig<br />

ressurs i dette spillet. Aktører<br />

som har mange og store muligheter<br />

for billige utslippsreduksjoner<br />

kan konvertere<br />

disse til interessante felles<br />

gjennomføringsprosjekter. Man<br />

kan se for seg prosjekter som<br />

kan gi en utenlandsk partner<br />

utslippsreduksjonsenheter til<br />

en fornuftig pris som dekker<br />

både investeringen i bedriftene<br />

med sine positive bi-effekter<br />

og en kompensasjon til staten.<br />

Russland er så stor i<br />

utslippskvotesammenheng at<br />

landet må betraktes som en<br />

’price-maker’. Det vil kunne bli<br />

strid internt om hvor mange<br />

prosjekter som kan tillates. Jo<br />

flere prosjekter som tillates,<br />

dess lavere vil prisen hver enkelt<br />

utenlandsk partner er villig<br />

til å betale bli. Russiske aktører<br />

som mener seg å få en spesielt<br />

begunstiget posisjon ved<br />

godkjenning av klimaprosjekter<br />

vil ønske å<br />

begrense antallet for å få<br />

en så høy pris som mulig.<br />

Det kan også tenkes<br />

en diskusjon om hva<br />

som maksimerer Russlands<br />

inntekter fra<br />

klimaregimet samlet sett<br />

(selv om det er meget<br />

tvilsomt å betrakte landet som<br />

en enhetlig aktør), mange prosjekter<br />

med lave enhetspriser,<br />

eller få med høye priser. Her<br />

ser vi også konturene av en interessekonflikt<br />

mellom russiske<br />

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○<br />

Felles gjennomføring<br />

Et land med utslippsforpliktelse, dvs. et i-land, kan under Kyoto-protokollen<br />

investere i et tiltak som reduserer netto-utslippene i et annet land med<br />

utslippsforpliktelse og selv få kreditt for reduksjonen. Begge land må godkjenne<br />

transaksjonen.<br />

Hot air<br />

aktører som ønsker å<br />

maksimere bi-effektene av de<br />

fleksible mekanismene, og dem<br />

som ønsker å maksimere<br />

utslippsreduksjon-ene. De sistnevnte<br />

vil formodentlig ønske<br />

seg så mange klimagassreduserende<br />

prosjekter i Russland som<br />

mulig.<br />

Ikke fritt salg<br />

Mye er fortsatt uklart om russisk<br />

implementering av Kyotoprotokollen.<br />

Som gjennomgangen<br />

over viser dreier det seg<br />

om langt mer enn ’hot air’.<br />

Men ’hot air’ er fortsatt et uløst<br />

spørsmål på den internasjonale<br />

klima-dagsordenen. Et fullstendig<br />

fritt salg av ’hot air’ kvoter<br />

virker vanskelig, men forbud<br />

mot alt ’hot air’ salg er uakseptabelt<br />

for såvel USA som Russland.<br />

Spørsmålet er om det kan<br />

lages mekanismer som sikrer at<br />

i hvertfall en betydelig del av<br />

inntektene fra salg av slike<br />

kvoter kan gå til klimareduserende<br />

tiltak. Uansett fremgansmåte<br />

vil de positive bi-effektene<br />

for Russland av Kyotomekanismene<br />

kunne bli formidable.<br />

Artikkelen er basert på prosjektet<br />

”Kyoto-avtalen og<br />

kvotehandel: Konsekvenser for<br />

energimarkedene”, finansiert<br />

av Norges forskningsråd<br />

(Petropol).<br />

Begrepet ”hot air”, eller varmluft, har oppstått fordi en del land, spesielt østeuropeiske,<br />

har redusert sine klimagassutslipp mye på grunn av store omlegginger<br />

i økonomien og nedleggelse av forurensende fabrikker på nititallet.<br />

Siden land som Russland og Ukraina får lov til å slippe ut like mye i 2008-<br />

20012 som i 1990, er det mulig at disse landene vil ha store kvoter å selge,<br />

uten at spesielle klimatiltak iverksettes. EU og andre ønsker regler som gjør at<br />

en ikke får lov til å handle med kvoter større enn det en har greid å redusere<br />

ved innenlandske tiltak.<br />

Cicerone 3/2000 • 9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!