CICERONE

Synspunkt
Når etikk blir butikk
En fersk rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) konkluderer med at selskaper som ikke viser miljø- og samfunnsansvar,
såkalt Corporate Social Responsibility (CSR), vil bli straffet på pengepungen i form av fallende aksjekurser. Spesielt
luftfart, forsikringsbransjen, olje- og gassektoren samt kraftprodusentene må forholde seg til finansielle aspekter ved
klimaspørsmål, skriver Storebrand på sine hjemmesider.
Presset på næringslivet øker fra mange kanter: fra myndigheter, fra miljøorganisasjoner og forskere, fra bekymrede
privatpersoner – og nå også fra aksjonærene. Altså gjelder det for industrien å stille seg i best mulig lys for å møte
problemene samtidig som inntjeningen økes. Skal vi tro på et oljeselskap som bedyrer sin interesse for utvikling av
alternativ energi? Eller er dette smarte triks fra kommunikasjonsekspertene som utvikler CRS-programmene?
Statoil har i store annonser denne sommeren fortalt oss hvor fremtidsrettet
og miljøvennlig gassen er som energikilde. Det har fått Natur og Ungdom til å
tenne. De mener Statoil lyver på seg et miljøstempel i sin reklamekampanje, og
har anmeldt selskapet til Forbrukerombudet for feilaktig informasjon.
Like før sommeren annonserte Esso, som eies av den amerikanske oljegiganten
ExxonMobil, at de skal sette i gang en verdensomspennende kampanje i TV og
aviser for å pynte på imaget sitt. Kampanjen er en del av Essos CSR-program.
Målet er å kommunisere at Esso bryr seg om energisparing og utvikling av
alternative energikilder.
“Skal vi tro på et
oljeselskap som bedyrer sin
interesse for utvikling av
alternativ energi?”
Bak den polerte fasaden finner vi realitetene: ExxonMobils effektive bearbeiding av den amerikanske kongressen var
en medvirkende årsak til at USA ikke ratifiserte Kyoto-protokollen. Selskapet var en aktiv partner i lobbyorganisasjonen
Global Climate Coalition (GCC). President George W Bush erklærte at han ikke ville ratifisere Kyoto-protokollen i 2001. GCC
ble nedlagt i 2002: Mission accomplished!
Før nedleggelsen ble imidlertid organisasjonen splittet fordi de europeiske oljeselskapene valgte å trekke seg ut – med
Shell i spissen. Shell hadde blitt utsatt for omfattende forbrukerboikott, og var nødt til å legge om stilen. Shell hevder nå
at de støtter Kyoto-protokollen og kravene om utslippsreduksjoner.
Likevel satte vel noen og enhver i oljeindustrien og andre steder morgenkaffen i strupen da den engelske avisa The
Guardian midt i juni kunne melde at Shells styreleder Ron Oxburgh var sterkt bekymret for planeten vår som følge av
klimatrusselen. Hans løsningsforslag var CO 2 lagring: ”Lagring er vanskelig, men dersom vi ikke får det til, ser jeg lite håp
for verden”, uttalte han til The Guardian.
Er Oxburghs utspill nok en kløktig manøver i Shells program for samfunnsansvar, eller kan vi tro at deler av oljeindustrien
faktisk setter etikk framfor butikk?
Tove Kolset, Informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning
Cicerone 4/2004 • 3