CICERONE

Synspunkt
Hollywood putter New York i fryseren
Det var ikke annet å vente: Hollywood har gjort menneskeskapte klimaendringer til underholdning.
Katastrofefilmen ”The Day after Tomorrow” viser superraske klimaendringer som omdanner New York til en
fryseboks i løpet av få dager, og skaper gigantiske tornadoer som legger Los Angeles i grus. I denne filmen
er effektene imponerende, overveldende og urealistiske. Samtidig er mangelen på realistisk skrekk og gru
som man finner i gode skrekkfilmer fraværende. Dette gjør at i alle fall jeg verken blir skremt eller særlig
engasjert. Til tross for at filmen er en gigantisk fiksjon, har den likevel for meg en underlig forankring i en
vitenskapelig virkelighet. Det mest realistiske ved hele filmen er kanskje hvordan den framstiller forskerne
og hva forskere sier .
Selskapet som har produsert filmen, sier de bare har vært ute etter
å lage god underholding for å tjene penger. Det er selvfølgelig
hovedformålet, men samtidig har filmen et klart budskap som
framsettes i all sin naive enkelhet. På begynnelsen av filmen opptrer
den amerikanske visepresidenten arrogant i de internasjonale klimaforhandlingene
(kanskje deltakelsen av en amerikansk politiker på
så høyt nivå i disse forhandlingen er filmens største fiksjon?). Han
latterliggjør filmens helt som er polar- og klimaforsker. I filmens
sluttfase holder han som president (presidenten omkommer under
evakueringen av Washington) en fjernsynstale til det amerikanske
folket der han innrømmer å ha tatt feil, og understreker hvor viktig det
”Til tross for at filmen er en
gigantisk fiksjon, har den
likevel for meg en underlig
forankring i en vitenskapelig
virkelighet.”
er at vi mennesker ikke tukler med naturen. Store deler av USAs befolkning er da evakuert til Mexico etter
at presidenten har slettet Latin-Amerikas utenlandsgjeld til USA.
Jeg innrømmer at det er fristende å trekke litt på smilebåndet, og det er sikkert mange forskere som vil
avskrive hele filmen som tull. Det vil i så fall være arrogant. God formidling som når mange mennesker
består av å forenkle. Klimaspørsmålet er uhyre komplisert og vanskelig å formidle. Skal vi nå fram med
kunnskap om hva dette dreier seg om må det forenkles. Jeg er overbevist om at de aller fleste som ser
denne filmen kan skille mellom fiksjon og virkelighet. Filmen vil utvilsomt nå et publikum som sjelden er
opptatt av, eller har innsikt i, klimaproblematikken. Det er tillatt å håpe at den kan stimulere til at flere av
disse får økt interesse for klimaspørsmål og klimapolitikk.
Forenkling og spissformulering karakteriserer gode formidlere. En av disse er utvilsomt den kjente,
danske miljøskeptikeren Bjørn Lomborg. Han kommenterer filmen ved å si at ”Hollywoods spesialeffekter
kan komme til å koste verden femten tusen milliarder dollar”. Lomborg erkjenner at utslipp av
klimagasser påvirker klimaet. Hans enkle, demagogiske mantra er at det vil være billigere å tilpasse seg
klimaendringene enn å bekjempe deres årsaker. Noe som altså i følge ham vil koste 15 000 milliarder
dollar. Gid vi hadde kommet så langt at vi kunne sette en prislapp på forskjellen mellom å redusere utslipp
av klimagasser og å tilpasse oss klimaendringene. Da hadde det selvfølgelig vært langt enklere å finne
politiske løsninger både nasjonalt og internasjonalt.
Pål Prestrud, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning
Cicerone 3/2004 • 3