11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Det er særlig oppvarmingen de siste 30 år som forklares med menneskers påvirkning i den siste rapporten til FNs klimapanel (IPCC). Naturlige faktorer<br />

kan ha spilt en større rolle for oppvarmingen første halvdel av 1900-tallet, mener klimapanelet.<br />

Figur: GRIDA<br />

mengden CO 2<br />

i atmosfæren<br />

øker, og vi har gode data for<br />

hvordan mengdene CO 2<br />

(og<br />

flere andre klimagasser) faktisk<br />

har utviklet seg i nyere tid. For<br />

de siste par tiårene har vi også<br />

presise data for hvordan energien<br />

fra Sola har endret seg, og<br />

vi vet at dette har en direkte<br />

virkning på Jordas klima. Derimot<br />

er det større usikkerhet<br />

rundt endringene i sollyset<br />

over lengre tidsrom og virkningen<br />

av partikler. Men enda<br />

viktigere er usikkerheten rundt<br />

tilbakekoplingsmekanismene i<br />

klimasystemet, og mulige indirekte<br />

effekter av aktiviteten til<br />

Sola.<br />

dringer i Solas magnetfelt som<br />

blant annet synes som mørkere<br />

solflekker og lysbluss – kan<br />

også endre energiutstrålingen<br />

fra Sola (se side 11). I løpet av<br />

solflekksyklusene på omtrent<br />

11 år utgjør ikke variasjonen<br />

i sollyset mer enn 0,1 prosent.<br />

Belysningen per kvadratmeter<br />

av jordoverflaten endres altså<br />

med langt mindre enn styrken<br />

på en lommelyktpære. Når det<br />

gjelder variasjon i solstrålingen<br />

over lengre tidsrom, er usikkerheten<br />

stor. Det er bare for<br />

de siste 20 årene vi har direkte<br />

satellittmålinger av styrken på<br />

sollyset. Før den tid må man<br />

bygge på data som observasjoner<br />

av Solas utseende, eller<br />

kjemiske spor etter solaktiviteten<br />

her på Jorda.<br />

FNs klimapanel (IPCC)<br />

anslo i 2001 at den gjennomsnittlige<br />

styrken på sollyset kan<br />

ha endret seg med rundt 0,3<br />

W/m 2 siden 1750. På side 13<br />

vises det til andre beregninger<br />

som anslår at økningen kan<br />

ha vært betydelig større. Den<br />

direkte virkningen av variasjon<br />

i solstrålingen har antakelig<br />

bidratt til klimaendringene vi<br />

har sett de siste 150 årene, men<br />

det er enighet om at den er for<br />

liten til alene å forklare hele<br />

oppvarmingen som har funnet<br />

sted. Over de siste 30 årene<br />

har det vært liten endring i solintensiteten.<br />

Et viktig spørsmål<br />

er derfor om Sola har andre<br />

typer virkninger på Jordas<br />

klima, som vi kommer tilbake<br />

til nedenfor.<br />

Økt drivhuseffekt<br />

Når det blir mer av klimagassene<br />

i atmosfæren, blir<br />

drivhus effekten sterkere. Studerer<br />

vi data bakover til istidene<br />

ser vi at mengden klimagasser<br />

i atmosfæren har fulgt de store<br />

klimasvingningene. Dette er<br />

antakelig en av mekanismene<br />

som har forsterket virkningen<br />

av endringer i Jordas bane<br />

rundt Sola. I nyere tid har<br />

konsentrasjonen av CO 2<br />

steget<br />

fra rundt 280 til 370 liter per<br />

millioner liter luft (ppmv) siden<br />

den industrielle revolusjonen<br />

tok til midt på 1700-tallet. Så<br />

mye CO 2<br />

har det ikke vært i<br />

atmosfæren på minst 400 000<br />

år. Antakelig er det flere millioner<br />

år siden sist.<br />

IPCC anslår at økningen i<br />

mengden klimagasser i atmosfæren<br />

på grunn av menneskeskapte<br />

utslipp hittil har ført<br />

til en ekstra drivhuseffekt på<br />

omtrent 2,5 W/m 2 . På toppen<br />

av sollyset og den naturlige<br />

drivhuseffekten kommer altså<br />

energien fra en liten lommelyktpære<br />

på 2,5 watt for hver<br />

kvadratmeter av planeten.<br />

I tillegg virker andre<br />

fak torer inn på klimaet. Et<br />

eksempel er partikler i atmosfæren<br />

(såkalte aerosoler) fra<br />

naturlige kilder som vulkaner<br />

og sandstormer, og fra forurensning.<br />

Disse reflekterer eller<br />

absorberer sollys avhengig av<br />

type. Ved vulkanutbrudd slynges<br />

store mengder partikler<br />

opp i atmosfæren. Etter spesielt<br />

store utbrudd følger gjerne en<br />

periode på et par år med lavere<br />

global temperatur. Endringer i<br />

jordoverflatens refleksjonsevne<br />

(f.eks. ved oppdyrking av nye<br />

områder) spiller også en rolle.<br />

Slike faktorer er det betydelig<br />

usikkerhet rundt, men det er<br />

neppe snakk om bidrag ut over<br />

størrelsesordenen en W/m 2<br />

over de siste 150 år.<br />

Legg merke til at vi har<br />

god kunnskap om flere av<br />

de drivkreftene vi hittil har<br />

beskrevet. Vi vet hvor mye<br />

drivhuseffekten forsterkes når<br />

Sola gir mer enn lys<br />

Forsterkende mekanismer<br />

Det kan virke rart at små<br />

endringer i strålingsbalansen<br />

som svarer til en lommelyktpære<br />

per kvadratmeter eller<br />

enda mindre kan ha noen<br />

betydning for klimaet. Men<br />

husk at endringene i drivhuseffekten<br />

eller i sollyset kan<br />

vedvare over lang tid – se<br />

for deg et badekar hvor det<br />

stadig fylles i ørlite grann mer<br />

vann enn det tappes ut. I tillegg<br />

inneholder klimasystemet<br />

forsterkende meka n ismer. En<br />

liten oppvarming av Jorda<br />

på grunn av mer sollys eller<br />

forsterket drivhus effekt vil<br />

Diskusjonen om Solas virkning på klimaet handler om mer enn det synlige sollyset.<br />

Lys. Det meste av energien fra Sola kommer i form av synlig lys. Styrken på lyset fra sola er<br />

rundt 1366 Watt per kvadratmeter (W/m 2 ) målt på en rett flate som vender mot Sola. Siden<br />

Jorda er kuleformet er det gjennomsnittlig en fjerdedel så mye lys som kommer inn øverst i<br />

atmosfæren for hver kvadratmeter av planeten.<br />

Annen elektromagnetisk stråling. Strålingen fra Sola spenner over en stor<br />

del av det elektromagnetiske spekteret, fra kortbølget gammastråling, røntgenstråling og<br />

ultrafiolett stråling, via synlig lys og infrarød stråling til langbølget radiostråling.<br />

Solvind. I tillegg sender Sola ut den såkalte solvinden. Solvinden er en strøm av ladde<br />

partikler, hovedsaklig protoner og elektroner, som følger Solas magnetfelt og fyller rommet<br />

mellom planetene i solsystemet. Solvinden er opphav til nordlyset.<br />

Kosmisk stråling. Kosmisk stråling består for det meste av protoner med høy<br />

energi skapt av supernovaer og andre kilder i vår galakse. Når strålene kommer inn i øvre<br />

del av atmosfæren, bøyes ladet stråling av et magnetisk felt dannet av solvinden og jordens<br />

magnetfelt. Derfor varierer mengden kosmisk stråling i Jordas atmosfære med styrken på<br />

solvinden.<br />

Cicerone 2/2003 • 9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!