11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NORKLIMA<br />

Utsetting av en Argobøye fra forskningsskipet “Johan Hjort”.<br />

Foto: Magnar Hagebø, Havforskningsinstituttet<br />

Argonavnet<br />

Navnet Argo har sitt<br />

opphav i gresk mytologi.<br />

Jason, en kongesønn fra<br />

Iolkos i Thessalia, brukte<br />

skipet Argo på sin leting<br />

etter det gylne skinn.<br />

Mannskapet ombord ble<br />

kalt Argonauter, og de ble<br />

utsatt for mange eventyr<br />

og prøvelser. Argobøyene<br />

seiler således i de 21-<br />

århundrenes verdenshav.<br />

Argoprosjektets viktigste<br />

samarbeidspartner er Jasonprosjektet,<br />

der man med<br />

JASON-1 satellitten måler<br />

endringer i havnivået. Ved<br />

å kombinere data fra Argo<br />

og Jason vil man kunne<br />

måle havstrømmer, transport<br />

av varme og salt i<br />

havet, og vannstandsstigning.<br />

pumpet fra et indre kammer og<br />

ut i en blære. Blæren utvider<br />

seg og øker bøyens volum.<br />

Siden massen er den samme<br />

vil tettheten avta og bøyen vil<br />

stige siden den blir lettere enn<br />

omgivelsene. Ved en nedsykning<br />

skjer det motsatte, oljen<br />

i blæren blir pumpet tilbake<br />

til kammeret. Argobøyene er<br />

sylinderformet, veier 40 kg og<br />

er 1,3 meter lang og 20 cm i<br />

diameter. De kan utplasseres<br />

i havet fra både skip og fly.<br />

En Argobøye kan sende data<br />

i 3-4 år. I tillegg til den informasjonen<br />

som fås gjennom<br />

oppstigningen, vil man også få<br />

dens posisjon hver gang den er<br />

i overflaten. Dermed får man<br />

informasjon om strømfeltet i<br />

referansedypet. Alle Argodataene<br />

kan i sanntid fritt lastes<br />

ned over internett. Kvalitetskontrollerte<br />

data vil være<br />

tilgjengelige noen måneder<br />

senere.<br />

100 000 temperaturprofiler i året<br />

Målsetningen i Argoprosjektet<br />

er å ha 3000 Argobøyer fordelt<br />

globalt. Med 3000 bøyer vil<br />

man årlig motta cirka 100 000<br />

temperatur- og saltholdighetsprofiler!<br />

Utsettingen av bøyene<br />

ble startet i år 2000, og til nå<br />

er det cirka 1300 bøyer i drift<br />

(Figur 2). Man forventer at<br />

målsetningen med 3000 bøyer<br />

vil være nådd i 2006. Til nå<br />

er det 18 land som har satt<br />

ut Argobøyer, med USA som<br />

største aktør. Utsettingen av<br />

Argobøyer vil være til nytte i<br />

operasjonell havvarsling. Det<br />

er i dag også flere vær- og<br />

klimasentre over hele verden<br />

som bruker dataene til å<br />

forstå hvordan havet påvirker<br />

klimaet. For eksempel blir<br />

Figur 1: Skjematisk oversikt<br />

over en syklus til en<br />

Argobøye. Bøyen driver fritt i<br />

et forhåndsbestemt dyp i 10<br />

dager, stiger så til overflaten,<br />

sender data og synker<br />

deretter ned til det valgte<br />

dypet igjen.<br />

<br />

dataene fra Argobøyene brukt<br />

til å initialisere klimamodeller<br />

for sesong og mellomårlige<br />

varslinger, forbedre varsling<br />

av større periodiske klimahendelser<br />

som El Niño osv.<br />

Våre farvann<br />

I De nordiske hav (Norskehavet,<br />

Grønlandshavet og<br />

Islandshavet) driver det i dag<br />

13 Argobøyer satt ut av insti-<br />

tusjoner i Norge, Danmark og<br />

England. I juni 2002 utplasserte<br />

Havforskningsinstituttet<br />

i Bergen først tre bøyer i<br />

Norskehavet og deretter seks<br />

nye bøyer i august 2003. Disse<br />

driver i 1500 meters dyp. Med<br />

disse bøyene kan vi forbedre<br />

overvåkingen av våre farvann,<br />

og særlig viktig er det at vi<br />

nå får regelmessige målinger<br />

fra områder som er dårlig<br />

30 • Cicerone 4/2004

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!