11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KlimaProg<br />

21<br />

Tabell 1. Oversikt over presisjon (± 1 standardavvik) i rekonstruksjon av klimaparametre<br />

gjennom bruk av overføringsfunksjoner for forskjellige klimaindikatorer (fossiler) (fra Birks, J. i<br />

Birks, J. og Larsen, E. 2001).<br />

Sommer Juli Vinter<br />

Årlig<br />

Juli<br />

Juli<br />

Havoverflate,<br />

T vann, T overflate, Ppmv<br />

Bunn-<br />

Hav-<br />

CO 2<br />

Klimaindikator<br />

N<br />

nedbør<br />

Salinitet<br />

ºC<br />

(mm)<br />

(ºC) (ºC)<br />

(‰)<br />

T (ºC)<br />

Pollen 304 1,0 341 - - - - -<br />

Chironomider 157 1,0 - - - - - -<br />

Marine diatomeer 139 - - 0,8 - 1,0 - -<br />

Poretetthet 49 - - - - - 21,9 -<br />

Bentiske<br />

foraminiferer<br />

260 - 1,05 - - 0,17<br />

N = antall moderne prøver<br />

Databaser om<br />

fortidens klima<br />

NORPAST-prosjektet har gitt en<br />

stor mengde data om fortidens<br />

klima. For å ta vare på dataene og<br />

gjøre dem tilgjengelige for forskere<br />

har vi opprettet to databaser, en<br />

klimadatabase og en bredatabase.<br />

Mer informa sjon om databasene<br />

og tilgang til dem finnes på:<br />

http://www.cicero.uio.no/<br />

cicerone/03/4/norpast.htm<br />

havbunnsedimenter, innsjøsedimenter,<br />

isbreer og dagbøker med innhøstingsdata<br />

fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning,<br />

har blitt benyttet til å gjenskape<br />

temperatur, vind og fordeling av høytrykk<br />

og lavtrykk tilbake til 1700-tallet.<br />

I 1860-årene ble det i Norge etablert<br />

et landsomfattende nett av pålitelige,<br />

meteorologiske observasjoner, slik at<br />

de siste 140 år utgjør en perioden med<br />

både instrumentelle data og paleoklimarekonstruksjoner.<br />

For denne perioden<br />

kan man direkte sammenlikne for eks-<br />

empel rekonstruerte temperaturer eller<br />

nedbør med det som er observert instrumentelt.<br />

En slik sammenlikning er viktig<br />

for å teste hvor gode rekonstruksjonene<br />

av fortidens klima er.<br />

Havbunnsdataene (isotoper målt på<br />

bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden)<br />

og gårdsdagbøker (Vestlandet,<br />

Trøndelag og sentrale Østlandet) har<br />

gitt paleo-temperaturkurver som viser<br />

en meget god overensstemmelse med<br />

instrumentelle temperaturserier. Klimaserien<br />

fra Malangen med sammen-<br />

likninger til instrumentelle klimaserier er<br />

gjengitt i figur 6. Videre viser disse studiene<br />

temperaturvariasjonene fra tiden da<br />

termometeret ennå var upålitelig, blant<br />

annet ved slutten av “Den lille istid.”<br />

Da var luft- og havtemperaturer generelt<br />

omkring 2 o C kaldere enn i dag.<br />

Et interessant trekk ved “Den lille<br />

istid” er at perioden med den største<br />

breveksten på Vestlandet ikke faller<br />

sammen med perioden med de laveste<br />

sommertemperaturene. I årene 1710 til<br />

1735 rykket Nigardsbreen fram 2800<br />

Figur 4. Eksempler<br />

på rekonstruksjoner<br />

av nedbør (A),<br />

temperatur (B-E) og<br />

solinnstråling (F) de<br />

siste 12,000 år. A:<br />

Nesje m.fl. (2001),<br />

B: Birks, J., Koç, N.<br />

(2002), C: Lauritzen,<br />

S.-E., Lundberg,<br />

J., (1999), D:<br />

Mikalsen G., Hald, M<br />

(upublisert), E: Birks,<br />

H.H., Birks, J. (2001)<br />

og F: Berger, A.,<br />

Loutre, M.F. (1991).<br />

Cicerone nr. 4/2003

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!