CICERONE

NORKLIMA
Figur 2. Observerte frontendringer til breer i Europa de siste
hundreårene (Oerlemans, 2001).
Figur 3. Kumulativ nettobalanse på breer i ulike regioner i
Europa (Data: World Glacier Monitoring Service).
hendelser kan igjen påvirke
infrastruktur, som for eksempel
landsbyer, veier og jernbaner.
Når breer trekker seg tilbake
og kanskje forsvinner helt,
påvirker dette turistnæringen
og reduserer den totale opplevelsesverdien.
Endringer i
vannføringen i breelver kan
dessuten påvirke drikkevannsforsyningen,
tilgangen på vann
til irrigasjon og til vannkraftproduksjon.
Det er en del usikkerhet
med hensyn til fremtid
utvikling til breene i Skandinavia.
Dette skyldes at breer
ikke bare varierer som følge av
endringer i sommertemperatur,
men også av endringer i vinternedbør
(akkumulasjon av snø).
Innlandsbreene vil mest sannsynlig
fortsette å minke i takt
med den forventede økningen
i sommertemperatur. Utviklingen
til de kystnære breene, som
i stor grad er styrt av vinternedbør,
vil derfor være avhengig
av de fremtidige svingningene
til Den Nordatlantiske Oscillasjonen.
Referanser
• Bamber, J.L. og Payne, A.J.
(red.) 2004. Mass balance of
the cryosphere. Cambridge
University press, Cambridge.
644 s.
• Observations and modelling
contemporary and future
changes. Cambridge University
Press, Cambridge. 644 s.
• Haeberli, W. 2003. Spuren
des Hitzsommers 2003 im
Eis der Alpen. Submission
to the Parliament of Switzerland,
30. September 2003.
• Haeberli, W. og Beniston, M.
1998. Climate change and its
impact on glaciers and permafrost
in the Alps. Ambio
27, 258-265.
• Hock, R., Jansson, P. og
Braun, L. 2004. Modelling
the response of mountain
glacier discharge to climate
warming. I: Huber, U.M.,
Reasoner, M.A. og Bugmann,
• H.: Global Change and
Mountain Regions – A state
of knowledge overview.
Advances in Global Change
Series. Kluwer Academics.
Dordrecht.
• Hurrell, J.W. 1995. Decadal
trends in the North Atlantic
Oscillation: regional temperatures
and precipitation.
Science 269, 676-679.
• IPCC 2001. Climate change
2001: The scientific basis.
Cambridge University Press,
Cambridge, UK.
• Jones, P.D., Jonsson, T. og
Wheeler, D. 1997. Extension
to the North Atlantic oscillation
using early instrumental
pressure observations from
Gibraltar and South-west
Iceland. International Journal
of Climatology 17, 1433-
1450.
• Luterbacher, J., Dietrich, D.,
Xoplaki, E., Grosjean, H. og
Wanner, H. 2004. European
seasonal and annual temperature
variability, trends and
extremes since 1500. Science
303, 1499-1503.
• Maisch, M. and Haeberli,
W. 2003. Die rezente
Erwärmerung
der
Atmosphäre-Folgen für die
Schweizer Gletscher. Geographische
Rundschau 55,
Heft 2.
• Mann, M.E. 2002. The value
of multiple proxies. Science
297, 1481-1482.
• Nesje, A., Lie, Ø. og Dahl,
S.O. 2000. Is the North
Atlantic Oscillation reflected
in Scandinavian glacier mass
balance records? Journal of
Quaternary Science 15, 587-
601.
• Nordli, Ø., Lie, Ø., Nesje, A.
og Dahl, S.O. 2003. Spring
– summer temperature reconstruction
in western Norway
1734-2003: A data-synthesis
approach. International Journal
of Climatology 23, 1821-
1841.
• Nordli, Ø., Lie, Ø., Nesje, A.
og Dahl, S.O. 2004. Varmaste
vestlandssommar sidan 1734.
Cicerone nr. 3/2004, 18-20.
• Oerlemans, J. 2001. Glaciers
and Climate Change. A.A.
Balkema Publishers. 148 s.
Atle Nesje
professor i kvartærgeologi
ved Institutt for geovitenskap,
Universitetet i Bergen og tilknyttet
Bjerknessenteret for klimaforskning
(atle.nesje@geo.uib.no).
26 • Cicerone 5/2004