CICERONE

NORKLIMA
Global fordeling av
aerosoler sett fra satellitt
Aerosoler og skyer er av stor betydning for hvor sterk den globale oppvarmingen blir i
framtida. I Science er dette temaet nylig utpekt som et av ”top 25” forskningsområder som
krever fokus i de neste 25 år. I prosjektet AerOzClim bruker vi globale satellittdata til å
kvantifisere aerosolenes klimaeffekt, og vi arbeider med å forstå og redusere usikkerhetene i
satellittmålingene.
Frode Stordal, Gunnar Myhre og
Mona Johnsrud
Små partikler i atmosfæren, kalt aerosoler,
sprer og absorberer sollyset. Dette kan vi
observere med det blotte øyet som redusert
sikt, for eksempel i sterkt forurensede
områder, og ved høye konsentrasjoner av
støv i luften. Det påvirker også den globale
strålingsbalansen i atmosfæren og dermed
er aerosolene med på å påvirke klimaet på
jorden. I tillegg påvirker og endrer aerosolene
skyenes mengde og refleksjon på
en kompleks måte (Lohmann og Feichter,
2005). En del av aerosolene i atmosfæren
stammer fra menneskelig aktivitet.
Menneskeskapte klimaendinger forårsakes
derfor ikke bare av klimagasser,
men også av aerosoler. Det er viktig å
kjenne fordelingen og klimaeffekten også
av de naturlige aerosolene, slik det i alle
sammenhenger er nødvendig å forstå det
naturlige klimasystemet for å forstå og
forutsi menneskeskapte klimaendringer.
Ved Norsk institutt for luftforskning
(NILU) og Universitetet i Oslo har vi
samlet sammen og vurdert mange datasett
for global fordeling av aerosoler
(Myhre et al., 2004; 2005). Noen resultater
er vist i figur 1. Her vises resultater
bare over havområdene. Dette skyldes
at det av tekniske årsaker er vanskeligere
å bestemme aerosolmengden over
land enn over hav. Vi viser resultater fra
fem forskjellige instrumenter: AVHRR,
TOMS, SeaWifs, MODIS og MISR. De
tre førstnevnte måler aerosolene som
et biprodukt, fordi aerosolene påvirker
observasjonene av det som instrumentene
primært er konstruert til å måle (for
eksempel temperatur og ozon i atmosfæren
og plankton i havet). Likevel er målingene
av interesse, særlig fordi det finnes
Aerosoler reduserer sikten fordi de sprer og absorberer sollyset. Dette er også
grunnlaget for deres klimaeffekt. De to bildene er tatt fra fly over Venezia, Italia,
under aerosolkampanjen ADRIEX. Bildet øverst viser en dag med lite aerosoler , og
nederst en dag med mye aerosoler.
forholdsvis lange tidsserier. Det er bare de
to sistnevnte instrumentene som er spesielt
dedikert til å måle aerosoler.
Til tross for forskjeller mellom datasettene
er det en del hovedtrekk som trer
klart fram. Det er slående at aerosolene
er svært ujevnt fordelt globalt. Aerosolene
transporteres over betydelige avstander.
Men aerosolene oppholder seg i atmosfæren
bare noen dager før de regner ut
Foto: Gunnar Myhre
eller faller ned, og dette begrenser hvor
langt de transporteres. De høyeste konsentrasjonene
av aerosoler ses vest for Sahara,
der ørkenstøv transporteres ut over Atlanterhavet.
Figur 1 viser hvordan konsentrasjonen
avtar gradvis i løpet av transporten
over havet. Sør for dette beltet, fra ekvator
og sørover, ser vi en annen type aerosoler
som transporteres vestover på samme
måte, fra brenning av biomasse (særlig
26 • Cicerone 4/2005