CICERONE

Et urfolksperspektiv
Urfolk har mye å tilføre studier av klimaendringer. Den arktiske
klimautredningen ACIA har tatt i bruk mye slik informasjon.
Henry P. Huntington
Oversettelse ved Grete Hovelsrud-
Broda, CICERO
Det er to sider ved samarbeidet mellom
forskere og urfolk det er verdt å legge vekt
på. Først og fremst kan urfolksperspektivet
tilføre viktig informasjon. For det andre
kan urfolk hjelpe oss til å tenke over den
vitenskapelige forståelsen og de vurderingene
som ligger til grunn for utredninger
som ACIA.
La oss først se på hva vi har lært av å
se nærmere på urfolksperspektiver. En
hovedutfordring i miljøstudier er å oppdage
utviklingstrekk i et miljø som viser
store variasjoner. Mennesker som er nært
knyttet til sitt miljø har en stor fordel når
slike nyanserte endringer skal identifiseres.
En observasjon vi ofte har hørt nevnt i
hele det arktiske området, er at været ikke
lenger er forutsigbart. De eldre pleide å
være i stand til å forutsi været, noe de ikke
lenger kan. Dette dreier seg ikke om at ferdigheter
har gått tapt fra en generasjon til
den neste. Det er derimot ofte de samme
individene som ikke lenger kan forutsi
hvordan været vil komme til å bli. Ved å
studere værkartene nøye, ser en at noen
mønstre faktisk er i endring, som for eksempel
hyppigheten av stormer som bringer
relativt varm luft fra Beringstredet til det
nordlige Alaska om våren.
Henry P. Huntington
er en av hovedforfatterne i ”Arctic Climate
Impacts Assessment”.
Henry P. Huntington, Ph.D., 23834 The
Clearing Dr., Eagle River, Alaska 99577, USA;
hph@alaska.net.
ANERKJENNELSE. Bruken av urfolkskunnskap i ACIA-utredningen en anerkjennelse av at arktiske folk er en del av det arktiske
økosystemet, og at deres stemmer er viktige når vi ser på hvordan klimaet endrer seg og hva dette betyr.
Komplekse virkninger
Urfolksperspektivet er også verdifullt
når det gjelder å bedømme effektene av
endringene. Et konkret eksempel i ACIArapporten
tar for seg konsekvensene
av en sen høstfrost i Kotzebue, Alaska.
For omtrent hver eneste del av det menneskelige
og økologiske systemet er det
både fordeler og ulemper forbundet med
at vinteren kommer sent. For eksempel
har rødreven bedre tilgang på byttedyr,
men også mer konkurranse fra polarreven
som blir landfast før sjøisen formes. Folk
i Kotzebue kan fange mer hellefisk totalt
sett, men de eldste og yngste kan ikke
delta fordi de vanligvis fisker på isen nær
land. Når frosten kommer sent, vil ikke
Foto: Trym Ivar Bergsmo / Samfoto
isen ha lagt seg før fisken forlater området.
Det er derfor ikke mulig å si at endringene
er ”gode” eller ”dårlige”, ”positive” eller
”negative”. Effektene av endringene blir
derimot fort komplekse og sammensatte.
Sosiale og klimatiske endringer
Klimaendringer kan ikke vurderes isolert
fra andre samfunnsfaktorer. Samfunn er i
endring, ofte i rask endring, og med store
konsekvenser for mange sider ved livet i
Arktis. Ta for eksempel konsekvensene
av økt vinterregn i Finnmark. Vinterregn
fører til is på bakken som gjør det vanskelig
for reinen å beite. I tillegg forverres
effektene av beitingen fordi reinen drar
lav og mose opp av jorda i stedet for bare
12 • Cicerone 6/2004