CICERONE

“Oppvarming skjer raskere enn forventet”, ifølge britiske forskere
(Cicerone 06/00). Disse resultatene har blitt tilbakevist.
Onar Åm
I Cicerone 6/2000 finner vi artikkelen
“Raskere oppvarming enn forventet” med
henvisning til artikkelen “Acceleration of
global warming due to carbon-cycle feedbacks
in a coupled climate model” i Nature.
Denne artikkelen har blitt tilbakevist i
samme tidsskrift (se referanser).
Cox et al. ved Hadley-senteret gjorde
følgende antakelse i deres klimamodeller:
CO 2 produksjonen fra bakterier øker eksponensielt
med temperaturen. Dermed får
Hadley-senteret planter til å se ut som den
største klimatrusselen menneskeheten har
stått ovenfor. Men heldigvis er det slik at
når man mater søppel inn i en datamaskin
så får man søppel ut. “Garbage in, garbage
out.” De to ovennevnte artiklene viser med
all mulig tydelighet at CO2-produksjon fra
bakterier ikke varierer med temperatur, og
dermed faller hele premisset for Hadleysenterets
modeller sammen. Med ett går
planter over fra å være en klimatrussel til
å bli en faktor som sterkt motvirker global
oppvarming, i tråd med den konvensjonelle
kunnskapen om planter og CO2-gjødsling.
(se figur)
Grunnen til at CO2-produksjon fra bakterier
ikke øker eksponensielt er, i likhet
med så mange andre biologiske systemer,
at det finnes andre begrensende faktorer
(næringsstoffer). Tradisjonelle laboratorieeksperimenter
har blitt utført over korte
perioder, og da får ikke bakteriene anledning
til å støte på disse andre begrensende
faktorer. I perioder som går over måneder,
år eller tiår vil dog disse begrensingene
inntreffe og CO2-produksjonen forblir den
samme.
Forøvrig er ikke dette første gangen — og
neppe siste gangen — at
tvilsomme modellresultater
blir slått stort opp i media.
Det er symptomatisk for
klimamodellørene at de
skyter fra hoften. I dette spesielle
tilfellet hadde saken
egentlig vært ganske opplagt
dersom de hadde sett på
de paleoklimatiske dataene.
For 6000 år siden var det
betydelig varmere på jorden
enn i dag. Det var da denne
mellomistiden var på sitt
aller varmeste, og dette er en
ypperlig anledning til å teste
hypotesen om eksponensiell
CO2-produksjon. Dersom
antakelsen er riktig burde
CO2-nivået for 6000 år siden ha vært på sitt
høyeste i hele mellomistiden, med unntak av
de siste 200 årene etter den industrielle revolusjonen.
Men er dette tilfelle? Nei! Tvert
i mot var CO2-nivået på sitt LAVESTE i
denne perioden. Siden den gang har temperaturen
gradvis gått ned og CO2-nivået
har gått opp. Saken blir ikke bedre av at for
en god del millioner år siden var temperaturen
på jorden 5-8 grader varmere enn
i dag, analogt med resultatene fra Hadleysenterets
modell, og da var CO2-nivået i
verden eksepsjonelt lavt, rundt 200 ppm!
Dette burde ha fått alarmklokkene til å
ringe hos Hadley-forskerne. Deres resultat
er rett og slett ikke i samsvar med virkeligheten.
Referanser:
· Giardina, C.P., og M.G. Ryan, 2000. Evidence
that decomposition rates of organic
carbon in the mineral soil do not vary with
temperature. Nature, 404, 858-861.
· Grace, J., og M. Rayment, 2000. Respiration
in the balance. Nature, 404, 819-820.
Onar Åm
DEBATT
Mindre oppvarming enn forventet?
er 28 år gammel, teknolog og gründer.
Han har i ca 5 år jobbet med klimaproblematikken
og brukt mye tid på
å diskutere med forskere i klimapanelet.
Hans spesialfelt er teknologi, spesielt
fremtidige energiteknologier.
Klimadebatten
på nye spor?
Klimadebatten blir ganske
absurd dersom man kun
fokuserer på usikkerheten
forbundet med klimakunnskapen,
og samtidig
kommer med bastante
påstander om hvordan
økonomien vil rammes av
føre-var tiltak, skriver Rasmus
E. Benestad i dette debattinnlegget
mot Per
Anker-Nilsen .
Rasmus E. Benestad
BI-forsker Per Anker-Nilssen (PAN) og
meteorolog Sigbjørn Grønås har hatt
gående en debatt om klimaendringer i
numrene 04/00, 05/00 og 06/00 av Cicerone.
PAN har argumentert for at norsk
klimaforskning er ensformig. Jeg tror han
mener klimadebatten, fordi han muligens
ikke kjenner så godt til klimaforskningen.
Jeg skal driste meg til
bryte ut av ”den typiske norske klimaforsknings
ensidighet” ved å rette
søkelyset mot de økonomiske argumentene
i klimadebatten. Jeg håper at PAN vil
sette pris på mitt forsøk på å øke klimaforskningens
”tverrfaglighet” ved at jeg,
som naturvitenskaplig forsker, plumper
inn med noen økonomiske betraktninger.
Til nå har nok de økonomiske sidene i
klimadebatten vært ”prisgitt økonomenes
tyranni”. Derfor vil jeg gjøre som PAN,
nemlig å ta på meg ”generalistens” rolle,
men skal likevel forsøke etter beste evne
å unngå feilaktige påstander.
PAN og noen andre har kommet med
bastante dommedagslignende profetier
(f.eks. Bergens Tidende 14/12 ”...unødig
ødeleggelse av verdensøkonomien”,
19/12 ”...økonomiske og sosiale kostnader
bli enorme”) for samfunnsøkonomien,
dersom CO 2
-utslippene
reduseres. Jeg skulle gjerne vite: Hvordan
kan de si noe så sikkert om fremtiden,
når ingen andre kan? Hvor blir de
modellene som disse økonomiske scenariene
bygger på diskutert og evaluert
på samme måte som klimamodellene?
Jeg vil gjøre PAN oppmerksom på at
de globale klimamodellene er basert
på dagens værmodeller (som ”testes”
og evalueres flere ganger daglig), og
er nesten identiske med sesongvarsling-
16 • Cicerone 1/2001