CICERONE

”Man må bare vite at klimaendringer kan
skape flere og verre hendelser, og når vi ikke
klarer å takle slike nå, må vi reflektere over hva
vi egentlig gjør med klimaet.”
FEIL FOKUS. Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO mener vi burde
snakke om hvorvidt mennesker og samfunnet har kapasitet til å reagere på ekstreme hendelser
som for eksempel orkaner. Å legge vekt på vitenskapelig usikkerhet ved klimaendringer, trekker
oppmerksomheten vår bort fra hva som skaper sårbarhet og usikkerhet for mennesker.
O’Brien. – Det er viktig å være
klar over både at mennesker
kan påvirke klimaet og at vi
kanskje ikke kan takle effektene
på en bra måte. Poenget
er at om vi har problemer med
klimarelaterte konsekvenser i
dag, hvordan kan vi forvente å
ha bedre kapasitet til å reagere
og handle i framtiden? Det
er derfor en utfordring å gjøre
noe med klimaendringene og
samtidig være mer opptatt av
betydningen av klimaendringer
og løsninger. Det er ironisk at
vi i mange tilfeller reduserer
kapasiteten til å reagere, mens
vi på samme tid øker farten
og omfanget av endring. Situasjonen
bør bli snudd.
Foto: Kamran Karimi
Hvem er truet?
– Hva gjør vi feil – og hva er
det vi ikke gjør?
– Jeg tror ikke vi har debattert
de viktigste spørsmålene
– som handler om likestilling,
rettferdighet, sårbarhet
og maktbalanse. Vi har ikke
tenkt godt nok gjennom hva
klimaendringer virkelig betyr
for et samfunn som er i stor
endring. Vi må spørre oss hvem
det er som er truet av miljøendringer,
og i hvem sin interesse
det er å ikke gjøre noe.
Vi overdriver vitenskapelig
usikkerhet om klimaendringer
og legger for lite vekt på menneskelig
sikkerhet.
– Hvordan avgjør vi HVEM
som er truet? Er dette et
spørsmål om å ha økonomi
til å takle klimarelaterte hendelser,
eller er det et geografisk
spørsmål?
– Vi må forstå bedre hvem er
mest sårbare – og spesielt må
vi forstå hvorfor. De som ikke
har mulighet til å reagere på
en god måte på endringer og
ekstreme hendelser av ulike
typer, er de som kanskje er
”Debatten burde ikke handle
om hvorvidt for eksempel
orkanen Katrina hadde noe
med klimaendringer å gjøre.”
mest truet av klimaendringer.
Men om endringene er store og
uventede, kan grupper av sårbare
mennesker inkludere flere
som føler seg trygge og sikre i
dag. God økonomi er ikke nok
til å takle klimarelaterte hendelser
– man må blant annet
forstå truslene, prioritere bruk
av penger og planlegge. Det
kan være begrensninger for klimatilpasninger,
og å redusere
klimagassutslipp er en viktig
måte å reagere på når vi prioriterer
menneskelig sikkerhet.
Menneskelig bidrag til katastrofe
Katastrofen som rammet
New Orleans i fjor, er ifølge
O’Brien en god illustrasjon på
problemene knyttet til å definere
globale miljøendringer
til å dreie seg om vitenskap i
stedet for menneskelig sikkerhet
og trygghet. Bølgene som
orkanen Katrina skapte, traff
sørkysten av USA og ødela
flomvernet som skulle beskytte
New Orleans. Dette var ikke
bare en naturkatastrofe, det
var en katastrofe skapt av
påvirkninger på Mississippi-deltaet
takket være måten kysten
og flomvernet ble forvaltet på.
O’Brien viser til en artikkel i
Scientific American fra 2001
som påpeker at menneskelig
aktivitet langs Mississippi-elva
på en dramatisk måte har økt
risikoen og at bare nye tiltak
kunne ha beskyttet området fra
flomødeleggelser.
– Men mener du det ikke er
nødvendig å knytte denne hendelsen
til klimaendringer?
– Nei, det er ikke nødvendig.
Man må bare vite at klimaendringer
kan skape flere og
verre hendelser, og når vi ikke
klarer å takle slike nå, må vi
reflektere over hva vi egentlig
gjør med klimaet. Og vi vet at
klimaendringer skjer.
– På hvilken måte skulle forvalterne
av USAs sørøstkyst ha
forberedt seg på en hendelse
som orkanen Katrina?
– Der er mange måter å
forberede seg på en orkan på –
inkludert evakuering. Men det
er også viktig å tenke gjennom
på forhånd om et område er
spesielt utsatt for slike katastrofer,
og gjøre hva man kan for å
forhindre at det blir katastrofe.
Da Katrina herjet, var det farligst
å bo på akkurat de stedene
der de fattigste bodde.
– Still de interessante spørsmålene
– Du understreker at værhendelser
som Katrina ikke
rammer folk likt. Hvilke fagområder
er det aktuelt å inkludere
i en mer ”sikkerhetsrettet” klimaforskning?
– Det handler ikke så mye
om hvilke fagområder vi må
inkludere, men om hvilke
spørsmål vi skal stille. Når
vi stiller de interessante
spørsmålene, vil de riktige fagområdene
komme fram og
engasjere seg i klimaproblemet,
sier O’Brien. Hun tror forskningen
om klima og klimaeffekter
må bli mer omfattende og for
eksempel ta inn hvordan samfunnet
er organisert og strukturert,
hva vi legger vekt på
eller ikke og hva slags framtid vi
ønsker.
– Det betyr at flere samfunnsvitere
og filosofer må være
engasjert i klimaforskning, og
at samarbeid mellom naturvitere
og samfunnsvitere må bli
balansert (se også aktuell kommentar
side 23.)
Human Security
Network
Human Security Network er et nettverk
av utenriksmyndigheter i likesinnede
land fra ulike regioner på kloden.
Østerrike, Canada, Chile, Costa Rica,
Hellas, Irland, Jordan, Mali, Nederland,
Norge, Sveits og Thailand. Sør-Afrika er
observatør i nettverket.
I nordområdene innebærer Human
Security Network et samarbeid om
bærekraftig utvikling i forbindelse
med miljøpolitiske, samfunnsmessige,
helsemessige geopolitiske og
sikkerhetsmessige hensyn.
Cicerone 3/2006 • 7