CICERONE

RegClim Cicerone nr 4/2000
37
Figur 2. Tidsserier av observert vannstand siden 1700-tallet for en del vesteuropeiske havner. En tilfeldig konstant er blitt lagt til hver tidsserie
for å lette presentasjonen. Etter Woodworth.
med forskjellige scenarier for temperaturen
gjør det sannsynlig at mye av
Grønlandsisen smeltet over noen få tusen
år i den varmeste perioden.
Økning i havnivået under global
oppvarming
Tilbake til spørsmålet om noe lignende
kan skje som følge av den globale oppvarmingen.
På lang tidsskala har havnivået
steget med ca 0.5 m pr tusen år de
siste 6000 år og vel 0.1 m pr tusen år de
siste 3000 tusen årene [Fleming et al.,
1998, Lambeck et al., 2000]. Målinger av
tidevannet har vist en økning på ca 0.15
m gjennom det tjuende århundret. Lengre
måleserier viser at denne økningen
var større enn i århundret før [Woodworth
et al., Ekman et al., 1999] (se figur 2).
Antropogene (menneskeskapte) bidrag
er beregnet å utgjøre en stor del av økningen
gjennom det forrige hundreåret. Det
er ikke påvist noen akselererende økning
gjennom de siste tiårene.
Havets utvidelse pga høyere havtemperaturer
(termisk ekspansjon) er
beregnet å gi det største bidraget til de
endringer som er i gang. Dette er beregnet
til å utgjøre ca 0,1 m for forrige
århundre. Smelting av isbreer bidrar
også med litt og er den nest største kilden.
Iskappene over Grønland og Vest-
Antarktis bidro ingenting eller svært
lite gjennom denne perioden.
Endringer i havnivået i tiden som
kommer beregnes fra resultater av de
scenarier som klimamodellene gir
[Jackett et al., 2000, Gregory and
Lowe, 2000]. Vi vil gjengi resultater
fra Hadleysenteret [Gregory and Lowe,
2000 og www.meto.uk/sec5/CR_div/
CoP5], som ofte har vist seg å være i
nærheten av det IPCC har kalt sine
beste estimat. De har beregnet tre
scenarier for midlere økning i havnivået
(figur 3) etter tre ulike scenarier
for utslipp av CO 2
som er forklart i
figurteksten. Scenariet hvor CO 2
øker
jevnt hele tiden går fram til år 2100,
mens de to andre scenariene, hvor konsentrasjonene
av CO 2
dempes til et konstant
nivå, går helt fram til år 2250.
Stabiliseringen skjer gradvis til henholdsvis
750 ppmv fram til år 2225 og
550 ppmv fram til 2125. Effekten av
aerosoler er ikke tatt med i beregningene,
heller ikke eventuell smelting av
ismassene på Grønland og Vest-Antarktis.
Figur 3 viser således bidraget
fra termisk ekspansjon og smelting av
isbreer utenom Grønland og Vest-Antarktis.
På grunn av havets langsomme
respons på den globale oppvarmingen,
gir scenariene med demping bare kortere
utsettelser av økningen i havnivået.
Uten demping i utslippene gir beregningene
22 cm økning ved år 2050 i
forhold til perioden 1961-90. Med
demping til 550 og 750 ppmv blir
denne økningen forsinket med henholdsvis
15 og 20 år. En økning på 50
cm ved år 2100 for ”business as usual”
reduseres på samme måte med 35 og
55 år med dempningsscenariene.
Mens klimaendringer i atmosfæren
stabiliserer seg fort dersom CO 2
-nivået
stabiliserer seg, vil havnivået fortsette å
øke i flere hundre år etter en slik stabil-