CICERONE

KlimaProg
25
Figur 2. Kart som viser dreneringsområdet til Vanndalsvatnet og den
delen av Spørteggbreen som i dag drenerer til Vanndalsvatnet.
nesten umulig å bevise dette vitenskapelig fordi ekstreme værhendelser
historisk sett er relativt sjeldne (se artikkel av S. Grønås og N.G. Kvamstø
i Cicerone 5/2002, 25-26).
Det er derfor viktig å få en vurdering av hvordan en mulig endring
i klimaet kan påvirke frekvensen av ulike skredtyper og ikke minst
lage rekonstruksjoner av hvordan ulike skredtyper (f.eks. snøskred og
jordskred) har variert i fortiden utover perioden med instrumentelle
målinger og skriftlige nedtegnelser (Figur 1). Det er dessuten viktig å
sammenholde denne kunnskapen med rekonstruksjoner av temperatur
og nedbør. Det har vist seg at tidsperioden fra midten av 1800-tallet,
da systematiske meteorologiske observasjoner ble igangsatt, og fram til
i dag er for kort til å fange opp den totale klimavariabiliteten. Det kan
derfor være hensiktsmessig å ha et tusenårs- og kanskje til og med et
titusenårs- (perioden etter siste istid) perspektiv for å
fange opp den naturlige variabiliteten til klimasystemet.
Fra begynnelsen av den industrielle revolusjonen
kan klimasystemet ha blitt påvirket av menneskeskapte
klimapådriv. For å lage pålitelige prognoser for
fremtidens klima og for å skille naturlige fra eventuelt
menneskeskapte klimapådriv, er det derfor viktig å
ha et lengre tidsperspektiv enn de meteorologiske og
historiske observasjonsseriene gir. For å få informasjon
om klimaendringer lenger tilbake i tid kan man benytte
seg av ulike klimaarkiver, som for eksempel treringer,
pollen, breer, havbunns- og innsjøsedimenter, som på
en indirekte måte kan si noe om hvordan klimaet har
variert i fortiden. Dette vil gjøre det mulig å studere
koblingen mellom vær/klima og skredhendelser som
følge av ekstremvær langt tilbake i tid.
I regi av det NFR-finansierte NORPAST-prosjektet
har det blitt utført en rekke undersøkelser i områder
der det i dag og i fortiden har gått skred for å studere
hvordan skredfrekvensen har variert gjennom de siste
11.500 årene, en periode kalt holosen (se artikkel av
L.H. Blikra og K. Sletten i Cicerone 1/2002, 27-30). I
Norge opptrer en rekke typer skred. Jordskred, leirskred,
fjellskred og snøskred setter ofte tydelige spor i
terrenget og disse kan kartlegges og dateres. Resultater
av undersøkelsene til Blikra og medarbeidere viser at
i første del av holosen, da temperaturene gjennomsnittlig
var 1,5-2 grader høyere enn nå, var det liten
snøskredaktivitet, men at snøskredaktiviteten økte i
siste halvdel av holosen.
Snøskred i Vanndalen
Her skal vi se nærmere på hvordan vi har rekonstruert
snøskredhistorien tilbake til slutten av siste istid i
Vanndalen, en sidedal til Jostedalen i Sogn og Fjordane
(Figur 2). På midten av 1980-tallet ble det tatt
tre sedimentkjerner fra Vanndalsvatnet for å studere
hvordan Spørteggbreen øst for Jostedalen hadde variert
i størrelse bakover i tid. Under analyse av disse
sedimentene fant man i enkelte lag økt konsentrasjon
av grus- og steinpartikler som var så store at de bare
Figur 3. Snøskred som har gått ut på islagt innsjø.
Figur 4. Snøskredtransporterte grus- og steinpartikler i to
sedimentkjerner fra Vanndalsvatnet (Jostedalen).
Cicerone nr. 5/2003