CICERONE

KOMMENTAR
Jordens miljø –
grunn til bekymring?
Boka ”The Skeptical Environmentalist” av danske Bjørn Lomborg
blir rost opp i skyene i noen aviser, mens fagtidsskrifter er svært
kritiske. Lomborg har rett i at media ofte tegner et for negativt
bilde av miljøtilstanden, men han undervurderer problemene vi
står overfor i fremtiden.
Hans Martin Seip og Haakon
Vennemo
Mange av oss har en nagende følelse av
at miljøet i verden blir verre. Vi kjenner
til drivhuseffekten og oppvarmingen av
kloden. Vi har hørt at Golfstrømmen kan
snu, at dyrearter forsvinner i raskt tempo
og at kjemikalier ødelegger helsen.
Dansken Bjørn Lomborg ved Universitetet
i Århus ville belegge alt dette i
form av overbevisende tall og statistikk.
Han kom imidlertid til motsatt konklusjon.
Miljøtilstanden har aldri vært bedre, og de
som tror noe annet, er forledet av kyniske
miljøorganisasjoner og en sensasjonssøkende
presse, hevder han. I 1998 utga
han på dansk boken “Jordens sande
tilstand” og nå har han kommet med en
Hans Martin Seip
er professor ved Kjemisk Insittutt,
UiO og professor (20 % stilling) ved
CICERO Senter for klimaforskning
(h.m.seip@cicero.uio.no) .
Haakon Vennemo
er forsker ved ECON Senter for
økonomisk analyse a.s.
(haakon.vennemo@econ.no)
utvidet versjon på engelsk, ”The Skeptical
Environmentalist. Measuring the Real State
of the World”. Boken har vakt oppsikt
og utløst en viktig debatt både i USA
og Storbritannia. Enkelte aviser omtaler
boken i svært rosende ordlag. Anmelderen
i Washington Post kaller den det mest
betydningsfulle verk om miljøet siden
Rachel Carsons Den tause våren i 1962.
The Economist mener den er “en av de
”En av de viktigste bøkene om
offentlig politikk – ikke bare
miljøpolitikk – som er skrevet de
siste ti år”
Anmeldelse i The Economist
viktigste bøkene om offentlig politikk –
ikke bare miljøpolitikk – som er skrevet
de siste ti år.” Anmeldelsen i Nature
er imidlertid sterkt kritisk. Der heter
det at boken minner om “en samling
semesteroppgaver fra en av disse klassene
fra helvetet der man må stryke alle
studentene. Den er en mengde dårlig
fordøyd materiale med store mangler i valg
av eksempler og analyse”. Også anmelderen
i Science er kritisk. Kommentarer fra kjente
forskere finnes på www.anti-lomborg.com
og Lomborg svarer på noe av kritikken på
www.lomborg.com.
Lomborg mener det har festet seg en
generell oppfatning om at:
• naturressursene tømmes
• folketallet vokser og vi får mindre og
mindre å spise
• luft og vann blir stadig mer
forurenset
• antallet arter som utryddes hvert år
er svært stort
Renere luft
Sannheten er, skriver Lomborg, at ingenting
av dette stemmer. Kjente ressurser av fossilt
brensel og metaller antas stort sett å rekke
lenger i dag enn man regnet med for noen
tiår siden. Befolkningsveksten synes å være
i ferd med å flate ut. Kaloriinntaket per
person går oppover i de fleste områder.
I industriland er utslipp av mange forurensninger
redusert. Luften i London er for
eksempel bedre enn noen gang på flere
hundre år.
Lomborg har rett i at overdrivelser og
ensidighet har preget mange utsagn om
jordens tilstand, og en nøktern vurdering
basert på vitenskapelige fakta tilsier at det
ikke er så galt fatt. Skremselsbilder finner
en imidlertid først og fremst i massemedia;
seriøse vitenskapelige tidsskrifter er adskillig
mer nøkterne. Det er i og for seg fortjeneste
fullt å korrigere overdrivelser som
har oppstått på veien fra vitenskap til
masse medier og publikum. Men det er vårt
klare inntrykk at Lomborg blir så ivrig
10 • Cicerone 1/2002