11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

30<br />

KlimaProg<br />

i trykket driver så endringer i<br />

sirkulasjonen, slik at vestavindsbeltet<br />

på våre bredder øker i styrke<br />

når AO går inn i en såkalt positiv<br />

fase (lavt trykk i Arktis). En slik<br />

overgang skjedde i 1989 og AO<br />

holdt seg i samme positive fase det<br />

meste av 1990-årene (figur 1). Dette<br />

ga uvanlig mildt vær de fleste steder<br />

i nord og noe smelting av isen,<br />

samtidig som hovedtyngden av isen<br />

flyttet seg med den økte vinden.<br />

Det har de siste årene funnet<br />

sted en bred faglig debatt om AO<br />

og NAO. Mens NAO tradisjonelt<br />

har vært knyttet til styrken på<br />

Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket,<br />

har forkjempere for AO sett<br />

på NAO som en del av et ringformet<br />

mønster rundt hele kloden, et<br />

mønster som opptrer både på den<br />

nordlige og sørlige halvkule. Imidlertid<br />

har unektelig AO det sterkeste<br />

signalet over Nord-Atlanteren.<br />

Forskere ved Universitetet i Reading,<br />

England har nå foreslått en<br />

mekanisme som kan forklare<br />

AO/NAO som en veksel virkning<br />

mellom Islandslavtrykket og sirkulasjonen<br />

i stratosfæren (Ambaum &<br />

Hoskins 2002), som har en mye mer<br />

ringformet sirkulasjon enn i lavere<br />

nivåer av atmosfæren.<br />

Noe forenklet sier teorien at når<br />

Islandslavtrykket blir sterkere om<br />

vinteren, føres mer bølgeenergi opp<br />

i stratosfæren (såkalte Eliassen-<br />

Palm flukser etter professor Eliassen<br />

og professor Palm, begge ved<br />

Universitetet i Oslo). Dette styrker<br />

sirkulasjonen i stratosfæren. Den<br />

økte sirkulasjonen brer seg ned i<br />

troposfæren (se artikkel av Grønås<br />

i Cicerone 1/2002). Dette synes<br />

å skje ved at økt sirkulasjon i<br />

stratosfæren hever tropopausen,<br />

skille flaten mellom stratosfære og<br />

troposfære. En slik heving strekker<br />

luft massene vertikalt i troposfæren,<br />

noe som skaper økt syklonisk<br />

sirkulasjon, som igjen gir en impuls<br />

til ytterligere styrking av Islandslavtrykket.<br />

Denne mekanismen gir<br />

således en positiv tilbakekopling<br />

på Islandslavtrykket, som ytterligere<br />

styrker Eliasssen-Palmfluksene og<br />

sirkulasjonen i strato sfæren.<br />

Den foreslåtte mekanismen<br />

knytter sammen AO og NAO, men<br />

den svarer ikke på spørsmålet om<br />

hva som driver endringer i<br />

AO/NAO. Det ser ut som om<br />

mange ulike impulser kan påvirke<br />

AO/NAO. Fenomenet blir gjerne<br />

sett på som naturlig svingning, en<br />

egensvingning i atmosfæren, noe analogt<br />

med en tromme som gir mye den samme<br />

lyden samme hvordan en slår på den.<br />

Således synes AO/NAO å reagere på<br />

alle typer ytre pådriv på atmosfæren; økt<br />

drivhuseffekt, mindre ozon i stratosfæren,<br />

svovelpartikler i stratosfæren som følge av<br />

vulkan utbrudd og endringer i solstrålingen.<br />

I tillegg kommer interne pådriv i klimasystemet,<br />

som pådriv fra avvik i sjøtemperaturen,<br />

for eksempel impulser fra El<br />

Nino. Lengden på periodene bestemmes av<br />

pådrivene, deres styrke og deres tidskalaer.<br />

Når det gjelder smeltingen av isen i Arktis<br />

på 90-tallet, kan den ha vært forårsaket<br />

av en tilfeldig svinging i AO/NAO. Vi har<br />

likevel hatt en klar trend mot sterkere<br />

AO/NAO siden 1950 som trolig er knyttet<br />

til økt drivhuseffekt, og som trolig kan<br />

forklare noe av smeltingen som har funnet<br />

sted. Skal en gi sikrere svar, er det<br />

Kontroll mars<br />

2*CO 2<br />

mars<br />

nødvendig at de koplede klimamodellene gir<br />

tilfreds stillende simuleringer av AO/NAO.<br />

De fleste modeller reprodu serer mønstrene<br />

som inngår, men synes ikke å få fram den<br />

observerte trenden fra 1950 til nå.<br />

I scenarier for framtiden, reduserer alle<br />

klimamodeller utbredelsen av sjøis i Arktis<br />

i årene som kommer (et eksempel i figur<br />

2). Således er de modellerte framtidige<br />

klimaendringene størst i Arktis. Men det er<br />

store forskjeller mellom modellresultatene<br />

(Räisänen 2001). De mer nøkterne og trolig<br />

mer korrekte modellene åpner for passasjer<br />

for skip om sommeren etter år 2050 og holder<br />

på noe is også ved år 2100. Oppvarmingen i<br />

modellene følger et annet temperatur mønster<br />

enn det som er gitt av AO. I noen grad<br />

kan dette henge sammen med at AO ikke<br />

representeres tilfredsstillende, men trolig<br />

er det mer bestemt av ulike positive<br />

tilbakekoplingsmekanismer i området, slik<br />

Kontroll august<br />

2*CO 2<br />

august<br />

Figur 2. Is og sjøtemperatur i Bergen Climate Model. Øverst: fra en kontrollkjøring. Nederst: samme<br />

kart ved dobling av CO 2<br />

(fra såkalt CMIP2- kjøring). En dobling av CO 2<br />

kan inntreffe ved slutten av<br />

århundret.<br />

Cicerone nr. 5/2002

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!