11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

DEBATT<br />

være spesielt vanskelig å fremsette<br />

i Norge. Involverte forskere<br />

ser også ut til å reagere<br />

langt sterkere på kritikk her<br />

hjemme enn i utlandet der klimadebatten<br />

synes mer nyansert.<br />

Dette kan skyldes måten vi<br />

organiserer vår klimaforskning,<br />

sentralisert og institusjonalisert,<br />

og dermed utenom det vanlige i<br />

grunnforskningen. Det er ingen<br />

tidligere tradisjon i naturvitenskapene<br />

å kontant avvise alle<br />

interessante, men alternative,<br />

hypoteser uten en gjennomgripende<br />

vitenskapelig diskusjon og<br />

nøye undersøkelse.<br />

Det bør imidlertid bemerkes<br />

at Alfsen er mer forsiktig enn<br />

enkelte andre klimaforskere i<br />

sin artikkel og utelukker ikke at<br />

ny kunnskap kan gjøre at vi må<br />

revurdere Solens rolle i fremtiden.<br />

Dette er en positiv holdning<br />

som tilsier at det er meget<br />

viktig å forbedre vår kunnskap<br />

om Solen og hvordan den varierer<br />

i tid. Solen har vært, er,<br />

og vil bli en viktig årsak til klimaendringer<br />

på Jorden og bør<br />

derfor være en naturlig del av<br />

klimaforskningen. Vi må ikke<br />

la det bli slik at om en ikke<br />

forstår en mekanisme så eksisterer<br />

den ikke.<br />

Mens flere norske klimaforskere<br />

hevder at koblingen<br />

mellom kosmisk stråling og<br />

klima bare er spekulasjoner<br />

er mange av verdens ledende<br />

eksperter på skyer og areosoler<br />

av en helt annen oppfatning.<br />

Den 18-20 april i år arrangeres<br />

det en konferanse ved CERN<br />

der disse ekpertene skal<br />

diskutere dette temaet.<br />

Konferansen er sponset av the<br />

European Geophysical Society,<br />

the European Physical Society<br />

og European Science<br />

Foundation. En skal på møtet<br />

diskuterer hva vi i dag vet om<br />

koblingen mellom ioner, aerosoler<br />

og skyer samt solens innvirkning<br />

på disse prosessene.<br />

Her står også det foreslåtte<br />

CLOUD-prosjektet sentralt der<br />

en ønsker å eksperimentelt teste<br />

denne koblingen.<br />

Når en ser en slående god<br />

korrelasjon mellom solaktivitet<br />

og f.eks. mengden lave skyer<br />

uten at vi helt forstår de fysiske<br />

mekanismene, så er dette en<br />

inspirasjon til å løse mysteriet.<br />

Skulle det vise seg at hypotesen<br />

holder, er det fantastisk å tenke<br />

på at partikler som er dannet<br />

for millioner av år siden og som<br />

kommer fra fjerne deler av universet<br />

er med på å styre klimaet<br />

på jorden.<br />

Referanser:<br />

• Hansen J. E., 2000: The<br />

Sun’s role in long-term climate<br />

change. Space Sci. Rev., 94,<br />

349-356.<br />

• Marsh, N., og Svensmark, H.,<br />

2000a: Low cloud properties<br />

influenced by cosmic rays. Phys.<br />

Rev. Lett., 85, 5004-5007.<br />

• Marsh, N., og Svensmark, H.,<br />

2000b: Cosmic rays, clouds, and<br />

climate. Space Sci. Rev., 94,<br />

215-230.<br />

• Palle, E., Butler, C.J., 2000.<br />

Astronomy and Geophysics, 41,<br />

18-22.<br />

• Svensmark, H., 1998, Physical<br />

Review Letters, Volume 81,<br />

Issue 22, 5027<br />

• Svensmark, H., 2000: Cosmic<br />

rays and earth’s climate. Space<br />

Sci. Rev., 93, 175-185.<br />

• Yu, F., og Turco, R. P., 2000:<br />

Ultrafine aerosol formation via<br />

ion-mediated nucleation. Geophys.<br />

Res. Lett., 27, 883-886<br />

• Yu, F., og Turco, R. P., 2001:<br />

J. Geophys. Res. Vol.106, No. 5,<br />

4797<br />

Pål Brekke<br />

er forsker ved European<br />

Space Agency<br />

(pbrekke@esa.nascom.<br />

nasa.gov).<br />

Kunnskapen om drivhuseffekten står sterkt<br />

Det underlige er at det bare er den forskningen som støtter global<br />

oppvarming BI-forsker Per Anker-Nilssen er skeptisk til.<br />

Sigbjørn Grønås<br />

I sitt siste innlegg skriver<br />

Anker-Nilssen at kjernepunktet<br />

i vår uenighet gjelder synet<br />

på økt drivhuseffekt og global<br />

oppvarming. Jeg mener vi vet tilstrekkelig<br />

for å sette i gang med<br />

reduksjon i utslipp av klimagasser<br />

og for å intensivere studiet<br />

av virkninger av framtidige<br />

klimaendringer (se min artikkel<br />

om usikkerhet i Cicerone 6/00).<br />

Anker-Nilssen mener derimot<br />

at vi ikke kan kvantifisere noen<br />

som helst risiko for global<br />

oppvarming. Derfor mener han<br />

at prinsippet om ”føre var” må<br />

kunne brukes i motsatt retning.<br />

Således hevder han det er viktig<br />

å ikke la verdens klimaforskere<br />

lede politikere til å foreta gale<br />

prioriteringer om utslipp av<br />

klimagasser. Jeg er takknemlig<br />

for at Anker-Nilssen skrev dette<br />

såpass klart, og jeg slutter meg<br />

til hans beskrivelse av vår<br />

uenighet.<br />

Anker-Nilssen gir inntrykk<br />

av å være en skeptisk vitenskapsmann<br />

som mener det er<br />

svært usikkert om vi har en<br />

menneskeskapt drivhuseffekt og<br />

om den i så fall har noen betydning<br />

for vårt klima. Det underlige<br />

er at det bare er forskning<br />

som støtter global oppvarming<br />

han er skeptisk til. Svenmarkshypotesen,<br />

som bare foreligger<br />

som en hypotese om et mulig<br />

klimapådrag i tillegg til de mer<br />

klassiske pådragene, er han villig<br />

til å satse alt på.<br />

Vi vet at konsentrasjonene<br />

av menneskeskapte drivhusgasser<br />

øker fra år til år. Forskere<br />

som studerer kretsløpet for slike<br />

gasser er overbevist om at økningen<br />

for en stor del skyldes brenning<br />

av fossilt brensel. Dette<br />

kan hevdes selv om man ikke<br />

ennå kjenner alle sider ved karbonets<br />

kretsløp like godt. Vi vet<br />

med sikkerhet at klimagassene<br />

har en drivhuseffekt, og vi vet<br />

med stor sikkerhet hvor stort<br />

strålingspådriv drivhuseffekten<br />

gir. Vi har også brukbare estimat<br />

for hvor stor oppvarming en økt<br />

drivhuseffekt vil gi. Disse fakta<br />

danner en allment anerkjent del<br />

av basiskunnskapen i klimaforskningen.<br />

Ingen har til nå<br />

påvist feil i de målinger og<br />

fysiske beregningene som ligger<br />

til grunn for denne kunnskapen.<br />

Det er derfor direkte galt når<br />

Anker-Nilssen proklamerer at<br />

usikkerheten i disse spørsmål er<br />

stor. Før han kan gjøre dette, må<br />

han falsifisere denne etablerte<br />

kunnskapen.<br />

Usikkerheten er større når<br />

det gjelder kvantifisering av<br />

andre klimapådriv (for eksempel<br />

fra aerosoler og solaktivitet)<br />

og noen tilbakekoplinger<br />

på de ulike klimapådriv (for<br />

det meste skyenes betydning).<br />

Likevel, forskningen gjør fremskritt.<br />

Således gir noen klimamodeller<br />

- som beregner tilbakekoplinger<br />

fra klimasystemet<br />

på ulike strålingspådriv -<br />

forbausende realistiske simuleringer<br />

av klimasystemets variasjoner<br />

for de siste 100 år. Når<br />

det gjelder strålingspådriv, er det<br />

knyttet størst usikkerhet til skyenes<br />

indirekte effekt på aerosoler,<br />

en effekt som virker mot<br />

global oppvarming. Slik usikkerhet<br />

medfører at mer forskning<br />

er nødvendig, men gir<br />

ingen grunn til å hive over bord<br />

det vi vet om økt drivhuseffekt.<br />

Etter de opplysninger Anker-<br />

Nilssen gir, synes også Svensmarkshypotesen<br />

å være levende<br />

som en mulig ny type klimapådriv<br />

(se artikkel av Kristjansson<br />

i forrige utgave av Cicerone).<br />

Mer forskning er avgjort<br />

nødvendig for å vite om denne<br />

muligheten foreligger. Men<br />

mangel på kunnskap om dette<br />

rokker heller ikke ved vår<br />

grunnviten om drivhusgassene.<br />

Anker-Nilssen skriver at<br />

norske forskningsmidler ikke<br />

går med til å styrke forståelsen<br />

av de fundamentale drivkreftene<br />

i klimasystemet, men at<br />

pengene brukes til virkning og<br />

det han kaller virkemidler. Dette<br />

kan ikke være riktig. Norges forskningsråds<br />

program om klima<br />

og ozon (som nå går inn i en ny<br />

fase med nytt navn og nye folk)<br />

har de siste årene ikke bevilget<br />

ei krone til det vi kaller effektforskning.<br />

En del av forskningen<br />

i RegClim konsentrer seg om<br />

nedskalering av globale prognoser<br />

for å beregne klimascenarier<br />

for våre områder. Det er<br />

mulig at slik forskning omfattes<br />

av det han kaller virkemidler, i<br />

20 • Cicerone 2/2001

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!